United States Army Aviation Branch. United States Army Aviation Branch er navnet på enheten i US Army som har ansvaret for hærens flyvemaskiner. Den ble opprettet i 1983. Grunnen for opprettelsen var lærdommer fra Koreakrigen, og spesielt fra Vietnamkrigen, hvor man så hvor viktig helikopter var for hærtroppene, både med tanke på transport, men også på nær-støtte-angrep. Da US Airforce ble opprettet i 1947 var ikke dette aktuelle problemstillinger, rett og slett fordi teknologien og helikoptere ikke var i bruk. De eneste luftfartøyene US Army beholdt etter den omorganiseringen var L-2 observasjonsfly som ble brukt for innstilling av artilleriet (Artilleriobservasjonsfly). Hovedtreningsstedet er Fort Rucker. Gaute og Gullit. Gaute og Gullit var en norsk barne-tvserie, spilt inn i 1991. Serien ble produsert av NRK Sogn og Fjordane. Vi møter 7 år gamle Gaute som får en geit i presang av familien. Geita kaller han opp etter sitt store forbilde Ruud Gullit og geita blir derfor kalt Gullit. Vi følger Gaute og Gullit på steder som sirkus, på første skoledag, på butikken og ellers i hverdagen. Serien er spilt inn på diverse steder i Sogn og Fjordane, men i hovedsak På Åsane i Førde og bærer preg av at Gaute bor på en bondegård. Musikk hadde en viktig rolle i serien, og hver episode hadde et musikkinnslag fremført av personer i omgangskretsen rundt Gaute. Serien fikk svært god kritikk og ble sett på som viktig for å styrke nynorsken for barn i fjernsynsbildet. Notto Normann Thelle. Notto Normann Thelle (født 1901, død 1990) var en norsk kinamisjonær. Han var en nær medarbeider til misjonæren Karl Ludvig Reichelt fra 1922, og etterfulgte ham som superintendent for den buddhistmisjon de bedrev blant kinesere. I 1926 hadde Reichelt stiftet "Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon" (eller Den nordiske Østasia-misjon, senere Areopagos), og dens arbeid var konsentrert om en institusjon nær Nanjing, ved navn "Ching Fong Shan" («Den lysende vinds berg»). I 1927 ble denne misjonsstasjonen rasert under et opprør, og Reichelt og Thelle måtte rømme byen. I to år arbeidet de så i Shanghai. I 1929 kom Reichelt til Hongkong, og opprettet Tao Fong Shan. Fra 1952 til 1971 var han generalsekretær for Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Han var far till Notto Reidar Thelle. Alice av Battenberg. Prinsesse Andreas av Hellas og Danmark Prinsesse Alice av Battenberg, senere Prinsesse Andreas av Hellas og Danmark (Victoria Alice Elizabeth Julia Marie; født 25. februar 1885 – død 5. desember 1969) var mor til prins Philip, hertug av Edinburgh (gemalen til Dronning Elisabeth II). Hun led av medfødt hørselstap, og vokste opp i Tyskland, England og Middelhavet. Etter at hun giftet seg med prins Andreas av Hellas og Danmark i 1903, bodde hun i Hellas frem til store deler av den greske kongefamiliens eksil i 1917. Da hun returnerte til et par år senere, ble hennes ektemann delvis klandret for Hellas sitt nederlag i den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922, og familien ble på ny tvunget i eksil frem til gjenreisingen av det greske monarkiet i 1935. I 1930 ble hun diagnostisert som schizofrenisk, og begynte raskt med behandling. Deretter levde hun atskilt fra sin ektemann. Da behandlingen var ferdig viet hun mesteparten av sine gjenværende år til veldedighet i Hellas. Hun ble i Athen under andre verdenskrig, hvor hun beskyttet jødiske flyktninger, og ble dermed anerkjent som «rettferdig blant folkene» ved Yad Vashem. Etter at Kong Konstantin II av Hellas falt og innføringen av militærdiktatur i Hellas i 1967, ble hun invitert av sin sønn og svigerdatter til å bo på Buckingham Palace i London, hvor hun døde to år senere. Asiatiske flekkede småkatter. Asiatiske flekkede småkatter ("Prionailurus" og "Otocolobus") består av arter som hører hjemme i gruppen med mindre kattedyr. Dette er små rovpattedyr som hører hjemme i Asia, der i blant verdens minste katteart – rustflekkatten. Nyere forskning viser at slekten "Otocolobus" er en søsterslekt til slekten "Prionailurus". Samlet refereres disse kattene gjerne til som leopardkattlinjen. Arter. Det er fire arter i denne gruppen. Iriomotekatten regnes ikke som en egen art, men som en underart av leopardkatten. Fylogeni. Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006. Kanpur. Kanpur (hindi, urdu), også skrevet Cawnpore frem til 1948, er den tiende mest folkerike byen i India og den største i delstaten Uttar Pradesh. Kanpur ligger 70 km sørvest for Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh. Kanpur hadde 2 823 249 innbyggere i 2005. Kanpur er et viktig handels- og kommunikasjonssentrum. Byen har også stor tekstil-, sko-, kjemisk- og metallindustri. Byen var bare en landsby da den ble avstått til Storbritannia i 1801. Byen vokste opp under britenes styre på begynnelsen av 1800-tallet. I 1857 ble alle britene i byen drept under Sepoy-opprøret. Land Rover Defender Wolf. Defender Wolf eller Defender XD (for "Extra Duty") er en militær versjon av Land Rover Defender. Den må ikke forveksles med en militær utgave av Mercedes-Benz Geländewagen, også kalt "Wolf". Kjøretøyet er i tjeneste med den britiske hæren og det nederlandske marinekorpset. Navnet "Wolf" er ikke offisielt – programmet het opprinnelig «Higher Specification» eller «Extra Duty». I britisk tjeneste heter kjøretøyet Truck Utility Light eller Truck Utility Medium (TUL/TUM) alt etter hvilken variant det er snakk om. Varianter inkluderer ambulanse (kalt «Pulse»). Wolf Otto von Emmich. Albert Theodor Otto von Emmich (1848–1915) var en tysk general som kjempet på vestfonten under første verdenskrig. von Emmich gikk inn i det tyske militære i 1866. I 1909 oppnådde han generals grad i infanteriet og ble gitt kommandoen over det tiende armékorpset i Hannover. I begynnelsen av første verdenskrig beleiret han byen Liège, som han deretter inntok 7. august 1914. General von Emmich døde av åreforkalkning i 1915. Sergej Zaljotin. Sergej Viktorovitsj Zaljotin (russisk: Сергей Викторович Залётин;)over 83 i verdensrommet på 2 ulike romferder og har også utført en romvandring på over 5 timer. Zaljotin har vært på både den russiske romstasjonen Mir og Den internasjonale romstasjonen. Han og Alexandr Kaleri ble de to siste beboerene ombord på Mir. Plesiochronous Digital Hierarchy. Plesiochronous Digital Hierarchy (PDH) er en teknologi som brukes i telekommunikasjon for å overføre store mengder data over digitalt transport kanaler, som f.eks. fiberoptikk. Ordet Plesiokront kan oversettes til "nesten synkront". Da PDH ble utviklet bestod telenettet av analoge telefonsentraler som ikke trengte klokketakt for å fungere. PCM-strekningen mellom sentralene kunne derfor følge hver sin takt. Det var altså mange uavhengige klokker i telenettet. Etter hvert som det kom digitale sentraler, som hadde behov for å jobbe i samme takt, ble Synchronous Digital Hierarchy (SDH) utviklet. STS-100. STS-100 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Endeavour. Høydepunkter fra ferden. Ferdens viktigste mål var montasjen og aktiveringen av Canadarm2. En endelig komponent til Canadarm2 ble montet på STS-111. En annen viktig nyttelast med på romferden var MPLM "Raffaello". En overførte også kommunikasjons-antenner, andre typer forsyninger og vann, samt nye eksperimenter til romstasjonen. Endeavour brukte sine rakettmotorer til å løfte romstasjonens bane mens den var tilkoblet, og etter frakobling ble romstasjonen filmet med et IMAX-kamera fra lasterommet på romfergen. Romvandringer. To romvandringer (EVA) ble gjennomført mens Endeavour var koblet sammen med ISS Alphonse Juin. Staven til en marskalk av Frankrike Alphonse Pierre Juin (født 16. desember 1888, død 27. januar 1967) var den siste Marskalk av Frankrike. Under andre verdenskrig kommanderte han det franske ekspedisjonskorps i den femte amerikanske armé som brøt gjennom Gustavslinjen under slaget om Monte Cassino i 1944. Han tjenestegjorde fra 1912 til 1962. Comino. Comino er ei av de bebodde øyene som Malta består av, og den ligger midt imellom Gozo og Malta. Comino er bare 2,6 km2 stor og har bare seks fastboende mennesker. Det går både ferger fra Malta og Gozo hit hver dag, men man kan også dra dit med egen båt. Comino er blant annet kjent for «Den Blå Lagune» og «Comino Caves» som er et av Maltas flotteste grotter. KV «Eigun». KV «Eigun» var mellom 2001 og 2008 et norsk kystvaktfartøy som opererte i ytre kystvakt sør. Skipet hadde base ved Haakonsvern i Bergen. Fartøyet ble bygget i 1959 i Rotterdam og var opprinnelig en hvalbåt med navnet «Thomas W Vinkel». Skipet hadde gjennomgått flere ombygginger før det ble overført til Kystvakten i 2001. I løpet av sine seks år som kystvaktfartøy, tilbakela KV «Eigun» 276 721 nautiske mil og gjennomførte 1421 inspeksjoner. Mercedes-Benz 123. Mercedes-Benz 123 er en modellserie av personbiler fra Mercedes-Benz som var i produksjon fra 1975 til 1986. Den offisielle presentasjonen fant sted 28. januar 1976, men produksjonen var allerede i gang i 1975 med totalt 1608 biler. Alle disse var sedan-modeller. Av disse hadde 1583 bensin- og 25 dieselmotor. Mercedes-Benz W123 ble i den aktuelle perioden produsert i totalt 2 696 915 eksemplarer, 1 280 496 med bensin- og 1 416 419 med dieselmotor. Det største produksjonsvolumet kom i 1982 med 348.602 eksemplarer, som tilsvarer 955 biler per dag. Siste produksjonsår, 1986, var antallet kun 63 eksemplarer, derav 50 biler levert med bensin- og 13 med dieselmotor. Alle disse var T-modell (s123). Flest produserte 123. Den motoren som ble benyttet i flest av enhetene i 123-serien totalt, er 240D (OM616). Motoren ble brukt i 7 biler i 1975 og 1897 biler det siste året den ble benyttet, 1985. Totalt ble 454.780 enheter utstyrt med 240D. Færrest produserte 123. 280C er benyttet i det lavest antallet enheter, med 3704 stk. I perioden 1976-1980. 2 stk første året og 125 det siste. (M110) Modellbetegnelsen. Det ble benyttet en bokstav som prefiks, for å gjøre det lettere å skille de ulike modellene Søvnforstyrrelse. Søvnforstyrrelser er medisinske eller psykiske lidelser som forårsaker dårlig søvn. Det kan være problemer med å få sovne, å få opprettholde søvn eller å få sove til sosialt akseptable tider. Søvnen kan være av utilfredsstillende kvalitet som målt ved, for eksempel, polysomnografi, eller som opplevd av personen som sover dårlig. Forskjellige kombinasjoner av disse problemstillingene kan foreligge. Primære søvnforstyrrelser påvirker direkte søvnen eller disponerer for slik påvirkning. Søvnforstyrrelser kan også forekomme sekundært til ulike sykdommer eller andre forstyrrelser. Søvnforstyrrelser kan føre til betydelig forringet livskvalitet, både fysisk, mentalt og emosjonelt. Forskning viser at så mye som 40% av den voksne befolkningen periodevis eller kronisk sliter med søvnforstyrrelser. Klassifisering av søvnforstyrrelser. WHO (Verdens helseorganisasjon) har utviklet ICD-10 (International Classification of Diseases) som er tilgjengelig på norsk: "Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer". Utviklerne av dette og andre diagnosesystem arbeider mot enighet om kategorier for å klassifisere blant annet søvnforstyrrelser. Norske sykehus setter somatiske og psykiatriske diagnoser etter ICD-10 systemet. Flere av diagnose-betegnelsene finnes i begge gruppene, alt etter om de regnes å være av organisk opphav eller ikke. Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser. Gruppen F51, Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser, inneholder både "dyssomnier" og "parasomnier." "Dyssomniene" er lidelser som fører til klager om søvnmengden eller søvnkvaliteten, eller lite fleksibilitet med hensyn til hvilken tid på døgnet man sover. Disse inkluderer søvnløshet, hypersomni (som innebærer at man sover overdrevent mye), visse forstyrrelser av døgnrytmen og "dyssomni uten nærmere spesifikasjon". "Parasomniene" fører ikke primært til klager om søvnmengden men er hendelser som skjer under søvn eller i overgangene mellom søvn og våkenhet. De representerer aktivering av fysiologiske eller kognitive system på unormale tidspunkt og kan oppstå i sammenheng med stress. Eksempler er søvngjengeri (søvnambulisme), tanngnissing, natteskrekk (natt-terror), mareritt, RLS (urolige bein, periodiske leggbevegelser) og det å spise, snakke, ha sex og aktivt leve ut sine drømmer i søvne. Noen av parasomniene er vanligere hos barn enn hos voksne. De primære organiske sykdommene. Gruppen G47, Søvnforstyrrelser ekskl. ikke-organiske søvnforstyrrelser, inneholder sykdommer i nervesystemet som primært er søvnforstyrrelser. De er dyssomnier. Både søvnløshet og hypersomni figurerer også her. De kroniske døgnrytmeforstyrrelsene, som "forsinket søvnfasesyndrom" og "irregulært søvn-våken-mønster" er i denne gruppen i likhet med obstruktiv og sentral søvnapné, narkolepsi og katapleksi, Kleine-Levins syndrom og andre spesifiserte og uspesifiserte søvnforstyrrelser. Søvnforstyrrelser sekundært til medisinsk/psykiatrisk tilstand. Mange psykiske lidelser, som angst, psykoser som schizofreni, depresjon, affektive lidelser så vel som alkoholisme, kan føre med seg søvnforstyrrelser. Det kan også fysiske sykdommer, bl.a. kronisk smerte. Nyere forskning viser også det motsatte. Søvnmangel påvirker den delen av hjernen, "amygdalaen", som forteller oss at vi er truet, noe som kan føre til irrasjonelle reaksjonsmønstre. Sovesyke. Såkalt sovesyke er en alvorlig sykdom forårsaket av smitte fra tsetsefluen, som kun finnes i Afrika. Den regnes ikke først og fremst som en søvnforstyrrelse. Behandling. Behandlingen vil være avhengig av årsaken til forstyrrelsen. Generelt er det to hovedtyper for behandling av de fleste søvnforstyrrelser, og de to kan være kombinerte: psykologiske tiltak (søvnhygienisk rådgivning eller kognitiv-atferdsmessig) og medikamentelle / farmakologiske tiltak. I situasjoner med akutte plager, som ved sorgreaksjon, kan farmakologiske tiltak være mest aktuelle. Ved primær insomni bør initiell innsats være psykologisk basert. I forhold til langvarige dyssomnier vil det ved medikamentell behandling for flere søvnmedikamenter være problematisk at pasienten utvikler økt toleranse, og i noen tilfeller avhengighet, for søvnmedikamentet. Andre spesifikke behandlingsformer kreves for noen av lidelsene. De med søvnapné, "snorkesyken", kan ha behov for maske og luftpumpe for å holde åpne luftveiene. Kroniske døgnrytmeforstyrrelser behandles med lysterapi og hormonet melatonin. Man kan søke hjelp for søvnvansker hos fastlege, eventuelt psykolog, psykiater eller nevrolog. Ved alvorlige eller langvarige dyssomnier som ikke lar seg behandle effektivt i vanlig hjelpeapparat kan man søke hjelp ved spesialiserte søvnklinikker. Søvnforstyrrende faktorer. Nedenfor nevnes flere forhold som sees i forbindelse med søvnforstyrrelse. Snorking. I noen befolkninger er det registrert at 30 til 50 % av individene snorker. Prosenten er noe høyere med økende alder. Snorking oppstår vanligvis som en ubevisst handling under søvn, men kan selvfølgelig også genereres frivillig. De som snorker og er trette om dagen, bør utredes med henblikk på mulig snorkesyke (obstruktivt søvnapnesyndrom). Glossop North End AFC. Glossop North End Association Football Club er en engelsk fotballklubb som holder til i Derbyshire. Klubben ble stiftet i 1886. i 1890 ble klubben medlem av "North Cheshire League" før de i 1890 ble profesjonelle og ble med i "The Combination". De ble valgt inn til 2. divisjon i The Football League i 1898. I 2007 holder laget til i "North West Counties Football League" som er divisjon nummer 10 i landet. Proton (rakett). Proton-raketten (russisk: Прото́н) (formell designasjon: UR-500) er en rakett som brukes både til kommersielle og russiske offisielle oppskytinger. Den første Proton-raketten ble skutt opp i 1965, og stort sett det samme systemet er i bruk i 2011, noe som gjør raketten til en av de mest suksessfulle i romfartshistorien. Alle Proton-rakettene er bygget på Khrunitsjev-fabrikken i Moskva. De er transportert til Baikonur for oppskyting Navnet "Proton" kommer fra en serie med store vitenskapelige Proton-satellitter, som var blant rakettens første nyttelaster. Oppskytingskapasitet til lav jord-bane er ca 22 tonn. Interplanetarisk kapasitet er på ca 5 tonn. Kommersielle oppskytinger selges av selskapet International Launch Services (ILS). Delta IV - Atlas V - Ariane 5 - Chang Zheng 5 - Angara - Falcon 9 Deltagelse i byggingen av ISS. Proton-raketten ble brukt til å skyte opp Zarja-modulen, den første delen til Den internasjonale romstasjonen. Modulen ble skutt opp med Proton-raketten fra Bajkonur kosmodrom, Kasakhstan den 20. november 1998. En senere modul [Zvezda], ble skutt opp med en Proton-rakett 12. juli 2000 og ble koblet sammen med Zarja-modulen 26. juli samme år. Raketten var en av de første som hadde reklame på seg, det var dekorert med logoen til restaurantkjeden «Pizza Hut», som selskapet betalte 1 millioner dollar for. Det er planlagt at modulen MLM skal skytes opp med en Proton-rakett for tilkobling til ISS i desember 2008. George Graham. George Graham (født 30. november 1944 i Bargeddie, Lanarkshire) er en tidligere skotsk fotballspiller og manager. Han er mest kjent for sin suksess i Arsenal som spiller og manager. Spilleren. På tross av at han er skotsk, så har han kun spilt for klubber i England. Han signerte for Aston Villa i 1961, 17 år gammel. Han var i Birmingham-klubben i tre år, men spilte bare åtte kamper, en av dem var ligacupfinalen i 1963 med tap mot Birmingham City. Chelsea signerte ham for £ 5 000 i juli 1964. Graham lagde 35 mål i sine 72 kamper for Chelsea, og vant et ligacupmesterskap, men sammen med flere andre Chelsea-spillere så hadde han flere sammenstøt med den hissige manageren Tommy Docherty. Dette endte med at Graham og syv andre spillere ble sendt hjem og «straffet» av Docherty for å bryte lagets «portforbud» før en kamp i 1965. Han ble solgt til Bertie Mees Arsenal ett år senere for £ 75 000 pluss spilleren Tommy Baldwin som ble byttet til Chelsea. Graham hadde først posisjonen som fremste angriper (centre forward), men ble senere flyttet til en posisjon som «tilbaketrukket» angriper (inside forward). Graham var en viktig brikke på laget som vant «the Double» i 1971, der han lagde det første målet i FA-cupfinalen mot Liverpool. Ankomsten til Alan Ball skjøv Graham ut av laget, og han flyttet til Manchester United i desember 1972, for £ 120 000. Han var i United i to år, og var kaptein på laget som rykket ned til andre divisjon. Han avsluttet sin aktive karrière i Portsmouth og i Crystal Palace. Sommeren 1978 spilte han for det amerikanske laget California Surf. Manageren. Etter å ha lagt opp som aktiv, ble han først trener i Crystal Palace og senere i QPR. 6. desember 1982 ble Graham utnevnt som manager i Millwall som da var på bunnen av den gamle 3. divisjon. Laget unngikk nedrykk den sesongen, og i 1985 rykket laget opp til 2. divisjon. Graham ble utnevnt som manager i sin gamle klubb Arsenal, 14. mai 1986. Arsenal hadde da ikke vunnet en eneste tittel siden 1979, men Graham snudde klubben raskt, og vant to ligatitler, to ligacuper, en FA-cup og en europeisk cupvinner-cup i løpet av åtte år. Arsenal ble med dette det dominerende laget mot slutten av 1980-tallet og det tidlige nittitallet. Graham blir kreditert for å ha fått flere utmerkede spillere til Arsenal, bl.a. David Seaman, Nigel Winterburn, Lee Dixon og Ian Wright. Men han signerte også spillere som hadde et mindre vellykket opphold i klubben, bl.a. Eddie McGoldrick, Glenn Helder og Pål Lydersen. Den sistnevnte var, sammen med John Jensen, involvert i «bestikkelsesskandalen» som medførte at Graham fikk sparken 21. februar 1995. Det ble oppdaget att Graham hadde mottatt £ 425 000 i ulovlig betaling av den norske spilleragenten Rune Hauge for å signere de to spillerne. Han ble av det engelske fotballforbundet utestengt fra fotball i ett år. Graham kom tilbake som manager i september 1996, i Leeds United. Selv om Leeds lagde minst mål av alle «premiership»lagene (28), så klarte de likevel å ende på en sikker 13. plass. i 1997–1998 sesongen kom laget på femteplass og sikret seg plass i UEFA-cupen. I oktober 1998 forlot Graham Leeds til fordel for managerjobben i Tottenham Hotspur. Og bare fem måneder etter at han tok over i klubben, så ledet han laget til seier i Ligacupfinalen mot Leicester City, og sikret en plass i UEFA-cupen i 1999–2000 sesongen. Men lagets spill var ikke så overveldende, og etter en krangel med klubben nye eier Daniel Levy, så fikk Graham sparken i mars 2001. Til tross for at han hadde ledet klubben til sin første tittel på åtte år, så var ham upopulær blant store deler av supporterne. Dette skyldes han tidligere rolle i Arsenal, som er Tottenhams erkerival. Han har holdt seg borte fra klubbledelse etter dette, og konsentrert seg om en karrière som ekspertkommentator i Sky Sports. Mot slutten av perioden i Tottenham, ble Graham lagt inn på sykehus p.g.a. revmatisme, noe som gjorde at mange tvilte på at han hadde helse til å fortsette som manager. Andraé Crouch. Andraé Edward Crouch (født 1. juli 1942 i Los Angeles, California) er en gospelmusiker, artist, låtskriver og plateprodusent fra USA. Biografi. Andraé Crouch var en nøkkelperson i Jesusmusikk-bevegelsen som vokste fram på 60- og 70-tallet. Hans kristne sanger har blitt sunget av artistene Elvis Presley og Paul Simon. Hippiebevegelsen brukte også mange av hans sanger, som også har hatt stor innflytelse på andre kristne kirker enn bare de innen pinsebevegelsen, som Crouch selv hører til. Han har vunnet hele syv Grammy awards, og har blitt nominert til en Oscar. Crouch ble inkludert i Gospelmusikk foreningens, Gospelmusikkens Hall of Fame i 1998. Hans musikalske opptak har aspekter fra gamle og tradisjonelle salmer, tradisjonell gospel musikk, moderne lett-rock og pop-orienterte sanger, moderne R&B og fra Afrikansk musikk. Hans besetning varierer fra album til album, men felles for de fleste er bruken av R&B-inspirerte blåserekker og strykeseksjoner. I arrangementene til Crouch består strykerne for det meste av fioliner som spiller unisont, og fyller inn ornamenter og «støt» der melodien ligger stille. Albumet «Finally» benytter seg av strykere i stedet for blåsere, og strykerne henter her mange rytmiske og melodiske elementer fra de tra tradisjonell R&B-blåserekke ville hatt. Crouch fikk tidlig et nært forhold til den karismatiske kirkemusikken. Faren var pastor i en hovedsakelig svart Assemblies of God-menighet. Thomas Horsfield. Thomas Walker Horsfield (født 12. mai 1773 i Philadelphia, USA, død 24. juli 1859) var naturhistoriker, ornitolog, samler av fugler fra Sumatra og Java og autor for blant annet 91 ulike fuglearter. I 1799 seilte han som skipslege til Kina og ble så fascinert av øya Java at han i 1801 flyttet dit for å arbeide som lege. Der møtte han Sir Stamford Raffles og sammen gjorde de oppdagelsesreiser i området og samlet specimen, særlig insekter og urter. Han publiserte bøker om sine zoologiske studier og i 1819 flyttet han til London hvor han to år senere publiserte en systematikk over Javas fugler. Han var også med på å sette sammen boken "Illustrations of Ornithology" fra 1826 sammen med blant andre ornitologene William Jardine, William Prideaux, John Selby og Sir Stamford Raffles. Han døde i 1859. Som autor brukes forkortelsene "«Horsfield»" innen zoologi og "«Horsf.»" innen botanikk. Stewart Houston. Stewart Mackie Houston (født 20. august 1949 i Dunoon) er en skotsk fotballspiller og trener/manager. Houston spilte venstreback for Chelsea, Brentford, Manchester United, Sheffield United og Colchester United, og han fikk en kamp for det skotske landlaget. Houston var assistent for George Graham i Arsenal fra 1986, og fungerte to ganger som midlertidig manager. Første gang var i tre måneder etter at Graham fikk sparken i februar 1995. Houston førte laget til finalen i Cupvinnercupen, der Arsenal tapte etter et spetakulert må fra Nayim i kampens siste minutt. Houston fortsatte som assistent etter at Bruce Rioch ble manager sommeren 1995, og da Rioch forlot klubben ett år senere, så fikk Houston jobben midlertidig manager mens den påtroppende manageren Arsene Wenger fullførte sin kontrakt med det japanske laget Grampus Eight. Houston ventet ikke til ankommsten til Wenger, men forlot klubben midt i september for å ta over som manager i Queens Park Rangers, med Rioch som sin assistent. QPR hadde nettopp rykket ned til første divisjon, og prøvde å rykk opp igjen til «the Premiership». Men Houstons periode i klubben var ikke suksessfull, og han fikk sparken i desember 1997 da klubben var plassert blant de siste på tabellen. Houston kom sammen med George Graham igjen, da Graham ble manager i Tottenham Hotspur i 1998, men forlot klubben da Grahan fikk sparken i mars 2001. Houston var senere førstelagstrener i Walsall i en kort periode. William Reid Dick. Sir William Reid Dick (født 1879 – død 1961 i Glasgow) var en skotsk billedhugger. Han ble involvert i det engelske kunstakademiet i 1921, og ble et «kongelig medlem av et akademi» i 1928. Dick tjenestegjorde som formann for Royal Society of British Sculptors fra 1933 til 1938. Han ble utnevnt til ridder av Kong Georg V i 1935. Han var også Sculptor in Ordinary for Scotland for Kong Georg VI fra 1938 frem til sin død. Hercegovina. Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt) Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske Alpene, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina. Hercegovinas areal er ca 10 000 km², og utgjør rundt 20 % av hele landet. Det er ingen klare grenser mellom Hercegovina og Bosnia. Navnet Hercegovina tyder «Herzogs eiendom», som referer til en hersker fra middelalderen, Stefan Vukčić Kosača, Herzog av St. Sava, den første serbiske erkebiskopen. Som et ledd i forberedelsene til å innlemme Bosnia i Østerrike-Ungarn ble det utført en «splitt og hersk»-politikk overfor den sterkt svekkede ottomanske ledelsen. Navnet Hercegovina, den sydlige regionen i Bosnia, ble en del av landets navn, som da skiftet fra «Bosnia» til «Bosnia-Hercegovina» i 1853. Østerrike-Ungarn lot serbiske og kroatiske misjonærer få komme inn i Bosnia for å vekke innbyggernes «nasjonalfølelse». Som følge av disse hegemonistiske handlinger, styrt av Wien på vegne av europeiske styresmakter, var de fleste ortodokse og katolske bosnjakene systematisk konvertert til «bosniske serbere» og «bosniske kroater». Dette var en del av Englands taktikk på å tvinge muslimene i Bosnia til kristendom. Dette var et ledd i Englands plan om å homogenisere Balkan som svar på et mektig Russland, og «styrte» Balkan når Russland var svekket. En folketelling fra 1991 registrerte 437 095 innbyggere i Hercegovina. Den etniske sammensetningen var 47,2 % kroater 25,8 % bosnjaker, 21,3 % serbere, 4,2 % jugoslavere og 1,4 % andre. Terrenget i Hercegovina er stort sett kupert og karstpreget, bortsett fra den sentrale dalen der elven Neretva renner igjennom. Den største byen er Mostar, midt i regionen. Andre store byer er Stolac, Trebinje, Siroki Brijeg, Konjic og Čapljina. Historie. Tidlig i middelalderen ble det moderne Bosnia-Hercegovina delt inn i små, og mer eller mindre, uavhengige områder. Hercegovina var regionen som den gang var kalt Zahumlje og Travunija. De vestligste delene av Hercegovina hørte til Kongedømmet Kroatia. Etter 1320-årene ble alle disse områdene ein del av Kongedømmet Bosnia. I eit dokument sent til Fredrik III av Sachsen den 20. januar 1448 kaller den bosniske hertugen Stefan Vukčić Kosača seg selv "Herzog av St. Sava, herre over Hum og Primorje, store hertug av Det bosniske kongedømme", og landet han kontrollerte ble derfor kalt «Herzogs land» eller «Hercegovina». I 1482 ble Herzog overmannet av ottmanske styrker ledet av sin egen sønn Ahmed Hercegović, som aksepterte islam. I Det ottomanske riket ble Hercegovina en provins ("sanjak") i staten ("pashaluk") Bosnia. Navnet på landet ble endret til Bosnia-Hercegovina i 1853, som et ledd i at landet skulle innlemmes i Østerrike-Ungarn. I 1878 ble Hercegovina okkupert av Østerrike-Ungarn. Både bosnjaker og serbere følte seg kraftig krenket og stod i sammen mot inntrengerne i mindre kamper som enda i 1882. Hercegovina idag. Vestlige deler av regionen er stort sett bosatt av kroater, mens serbere stort sett holder seg i øst. I den sentrale Neretvadalen er det en større del bosnjaker, inkludert i byene Mostar, Konjic og Stolac. Innbyggerne i Hercegovina var blandet før Jugoslavia-krigene og annen verdenskrig, som begge inneholdt etnisk rensning i stor skala. Elven Neretva er dominerende i Hercegovina, og renner blant annet gjennom byen Mostar, og deler byen i to. Den kjente broen Stari Most krysser elven i byen. Elven renner gjennom byen Capljina og inn i Kroatia før den munner ut i Adriaterhavet. Mostar er den eenaste byen i regionen med mer enn 100 000 innbyggere. Det er ingen storbyer i Hercegovina, som man har i Bosnia, men de er likevel historiske og kjente. Sosiale humler. Sosiale humler er en gruppe humler som danner samfunn eller bol. De fleste artene har svarte og gule hår på kroppen, skjønt noen arter har oransje eller røde farger, eller er helt svarte. Arbeidere av sosiale humler kan skilles fra gjøkhumler blant annet på bakleggens behåring. De sosiale humlene har en pollenkurv, et glatt hårløst område, dette er behåret hos gjøkhumlene. Liste over bemannede romferder til ISS. Dette er en kronologisk oversikt over bemannede ferder i ISS-programmet fra 1998 og fremover til i dag. Ubemannede romskip er ikke med i listen. ISS Ekspedisjons-medlemmer er merket med halvfet skrift. Tid oppgitt under tilkoblet gjelder romskipet, og ikke alltid mannskapet. Nasjonalarena. En nasjonalarena er et stadion som normalt fungerer som primær eller eksklusiv hjemmebane for ett eller flere av et lands landslag. Betegnelsen blir mest brukt i sammenheng med stadioner for landslagsfotball. En nasjonalarena vil vanligvis være i (eller veldig nær) et lands hovedstad eller største by. Det er normalt (men ikke alltid) landets største og flotteste sportsarena. I mange tilfeller, men ikke alle, blir nasjonalarenaen også brukt av et klubblag. Mange land, som f.eks. USA, har ikke noen utnevnt nasjonalarena. Magnetohydrodynamikk. Magnetohydrodynamikk (MHD) er studiet av dynamikken til elektrisk ledende væsker. Eksempler av slike væsker inkluderer plasma, flytende metaller og salter løst i vann. Ordet magnetohydrodynamikk er utledet fra magneto- som betyr magnetfelt, hydro- betyr væske og dynamikk betyr bevegelse. Hannes Alfvén fikk Nobel Prisen i fysikk for å innledet dette feltet. Darren Shan (halv-vampyr). Darren Shan er den fiktive hovedperson i Sagaen om Darren Shan. Cirque du freak (skrekkens sirkus, blanding av filmen og boken) Darren Shan, er en helt normal, kjedelig skolegutt, helt til han får sjansen til å gå på et freak-show. Steve og Darren sniker seg ut og går til det gamle forlatte teateret. Der er det mange skumle skapninger, som har utrolige egenskaper. Helt til Larten Crepsley(Mr.Crepsley) og Madam Octa, hans unike edderkopp opptrer. Steve stivner av skrekk, og har en plan. Den planen er ikke godt å dømme i sinne. Darren blir betatt av Madam Octa. Etter showet er slutt, sier Steve til Darren at han skal bare gå og vente utenfor. Darren sniker seg oppå balkongen oppenfor og tyvlytter på samtalen til Steve og Mr. Crepsley. Steve vet hvem Mr.Crepsley er. En "vampyr". Steve "vil"bli en vampyr. Mr.Crepsley smaker på blodet til Steve og sier at det er ondt, og at Steve er ond. Steve forbanner "Vur Horston" og han sier at han skal jakte ham til verdens ende. Darren blir helt sjokket. Han begynner å gå sakte ut og løper hjem og lyver til foreldrene. Darren ville ikke snakke til Steve. To dager etterpå, er de på skolen. Steve merker noe muffens. Darren lyver til Steve og sier at han var syk. Derfor kunne ikke Darren være med Steve. Men det er ikke sant. Darren bestemmer seg for å stjele Madam Octa og gjøre henne til hans kjæledyr. Han viser Madam Octa til Steve, men så kommer Annie, (lillesøsteren til Darren) inn på rommet, og skriker, Madam Octa biter Steve og Steve blir lam. Den eneste måten Darren kan redde Steve på, er å bli en "halv-vampyr". Darren må late som han er død, han drikker en dråpe med væske, som gjør ham helt lam, i en kort stund. Mr.Crepsley brekker nakken hans, sånn at legene ikke merker noe. Steve vet at Darren lever. Men det eneste han ikke vet, er at Darren ble til en Halv-vampyr for å redde Steve sitt liv...Fortsettelsen følger... Darren blir begravd en dag, men samme kvelden kommer Mr.Crepsley og graver ham opp igjen. De forsvinner i den mørke natt til en av"nattas skapninger". Darren får bli et medlem av "Cirque du freak" og blir venn med slangegutten "Evra Von". De møter en rar,ensom hissig gutt. gutten heter "Sam Grest". S Vampyrprinsen. Darren må gjennomgå fem opptaksprøver for å bevise at han er en verdig vampyr, men hvis han feiler på en av disse vil han bli henrettet ved å bli sluppet over trestokkene i dødens hall! Etter å ha bestått Vannlabyrinten, Nåleveien, Flammehallen kommer han seg til den fjerde prøven. Han er helt ødelagt etter flammehalen. Vampyrvillsvinene holder på å ta livet av Darren Shan. Han ville ha død hvis ikke Harkat Molds hadde reddet han ved å drepe villsvinnene. Men dette får konsekvenser for Darren. Han blir dømt til døden for mislykkethet. Han stikker ifra dommen sammen med sine venner Kurda og Gavner. De tar seg gjennom tunnelene i fjellet og plutselig støter de på vampaner i fjellet! Kurda dreper Gavner og Darren forstår at Kurda har alliert seg med Vampanene. Han løper ned til den siste reises hall, hopper ut i elven og blir dratt nedover stryket. Etter å ha kommet seg ut av vampyrfjellet og kommet seg til hektene drar han til vampyr fjellet for varsle om faren i fjellets tunneler og om foræderren. Vampyrene tar Darren på alvor og angriper vampanene, vampyrene vinner og de henretter foræderen Kurdha Smahlt. De takker Darren ved å gjøre han til Vampyrprins (og som tradisjonen sier kan ikke vampyrprinser bli drept for å ha mislykket og Darren er reddet fra dødsdommen.) Arrkrigen. Etter at Darren er blitt prins, har vampyrene diskutert Harkats beskjed og leting etter vampanlorden har startet. De har også fått kjennskap til vampettene. Det er mennesker som er blitt rekrutert av vampanene, grunnen til dette er at vampyrer og vampaner ikke har lov til å bruke avstandsvåpen som pistoler og armbrøster, men det har vampetene. En dag kommer Herr Order på besøk og forteller dem at de må finne og drepe Vampanherren før han blir omgjort til en full vampan, ellers vil han lede vampanene mot en seier og vampyrene blir utslettet fra jordens overflate. Han forteller dem at de hadde 4 sjanser til å lykkes i å klare dette. Den første var Kurda Smahlt, men den kastet de bort. Da har de bare 3 igjen den siste vil være kamp mellom ham og en vampyr. De som skal jakte på vampanlorden skal være tre vampyrer, men ikke flere, da dette vil føre til en endring i profetien. Selv om de bare kan være tre vampyrer, kan de ha med seg så mange ikke-vampyrer de måtte ønske. De utvalgte Vampanjegerne blir Larten Crepsley, Darren Shan og Vancha Marsj. Arrkrigens siste slag foregår i Darrens hjemby, der Vancha Marsj (den tredje jegeren) og Darren løper etter Steve Leonard og Gannen Harst. Ingen vinner slaget, verken Darren eller Steve, begge dør. Arrkrigen. Dette er jo fordi de lurte herr Order trill rundt. Darren ville ikke ble mørkets hersker og hvis Steve vant ville han styre verden til grunne. Det som hendte var at de forrandret handlingen i herr Orders skrudde historie. Gjøkhumler. Gjøkhumler er en gruppe humler som man tidligere trodde var søstergruppen til sosiale humler. Det har imidlertid vist seg at gjøkhumler er en undergruppe. Det er kjent syv norske arter gjøkhumler. Gjøkhumler er en spesialisert gruppe som har mistet den sosiale adferden. De er ikke i stand til å etablere egne kolonier, og de er helt avhengige av de sosiale humlene for å reprodusere. Gjøkhumlene er sosiale parasitter. De har mistet evnen til å samle pollen og mangler da også pollenkurv på bakbeina. Gjøkhumlene kan heller ikke produsere voks slik som de sosiale humlene da de mangler voks produserende kjertler. Navnet gjøkhumler har de fått da de har en atferd som minner om gjøken. Levevis. Gjøkhumlene har en gjøklignende atferd ved at de legger sine egg i andre humlers bol, men de er ikke helt som gjøken, fordi gjøkhumlen forsøker å ta over humlebolet til en sosial humle. Har gjøkhumla først overtatt et humlebol fra en sosial humle så forblir den der livet ut. Gjøkhumle-dronninga deltar ikke i innsamlig av nektar eller pollen, og har derfor ikke behov for å forlate bolet. Gjøkhumle-dronningene kommer fram noe senere enn de sosiale humlene. Dette er en tilpasning til at det er kommet arbeidere i bolene til sine vertshumler. Så snart de kommer fram fra overvintring så oppsøker de blomster for å spise pollen og drikke nektar. Etter noen dager begynner de å lete etter humlebol til en passende vert. Gjøkhumle-dronningene bruker luktesansen for å finne bolene til sin vertshumle hvor de kan legge sine egg og overlate til bolets arbeidere fore opp sitt eget avkom som kun består av hunner og hanner. Gjøkhumlene har ingen arbeiderkaste slik de sosiale humlene har. Når gjøkhumle dronninga prøver å overta bolet ender det som regel i en kamp mellom gamledronninga og gjøkhumle-dronningen. Gjøkhumle-dronningen er godt beskyttet mot stikk og bitt, og de ender som regel med at gamledronninga må bøte med livet. Men av og til lever gjøkhumle-dronninga side om side med den gamle sosiale-dronningen. Imidlertid er det bare eggene fra gjøkhumle-dronninga som får utvikle seg videre. Den gamle sosiale-dronningen blir i status degradert fra dronning til "arbeider". Det å overta et bol er ikke ufarlig for gjøkhumla, og i sterke bol ender det av og til med at gjøkhumla blir drept. For å unngå kamp gjemmer derfor gjøkhumle-dronninga seg i utkanten av bolet for å få samme lukt som bolets egne beboere. Når den har fått samme lukt kan den mye lettere overta bolet, og et angrep på gamledronninga vekker ikke forsvarsinstinktet til bolets arbeidere. Etter at gjøkhumle-dronninga har overtatt bolet så spiser hun opp alle eggene til gamledronninga, og kaster ut de minste larvene. De største larvene som har begynt å spinne seg inn for lov til å utvikle seg til arbeidere som senere kan bistå gjøkhumle-dronninga med å stelle og å fore opp gjøkhumlelarvene. Men etter at disse arbeiderhumlene er klekket så produsere kolonien utelukkende gjøkhumle hanner og nye gjøkhumle-dronninger. I og med at det heretter ikke produseres flere arbeidere så svekkes nå kolonien raskt. De nye gjøkhumle-dronningene og gjøkhumlehannene forlater etter få dager bolet for godt. Sakte men sikkert dør bolet ut. Det hender at noen få arbeidere overlever gjøkhumle-dronninga. Men uten dronning går restene av kolonien raskt til grunne. Normalt har gjøkhumlene faste verter, men de er ikke alltid helt vertstro, eller har flere verter. Gjøkhumlens pelsfarge minner ofte om vertens pelsfarge, men ikke alltid. Pelsfargen er mer myntet på predatorer enn på vertshumlene. Inne i bolet har fargene ingen betydning. Da er det viktigere om å minne mest mulig på de vanligste humlene i området. Gjøkhumlene kan avsløres på deres noe mer tunge flukt og en noe glinsende bakkropp, da de vanligvis har kortere og ikke fullt så tett behåring som de sosiale humlene. Da gjøkhumlene ikke selv samler nektar og pollen, blir de ofte sittende stille i blomstene og hvile og spise pollen og nektar. Gjøkhumler velger derfor ofte store blomster hvor de kan sitte i blomstene og spise. Når de hviler senker de temperaturen for å spare energi, og da må de varme seg opp igjen for å kunne fly. Som hos de sosiale humlene er det bare dronningen (den kjønnsmodne hunnen) som overvintrer. Det nådeløse parlamentet. Det nådeløse parlamentet, "Merciless Parliament", er et begrep som referer til en engelsk parlamentssesjon av februar 1388 hvor hele hoffet til kong Rikard II av England ble dømt for forræderi. Etter deres seier ved Radcot Bridge mot styrkene til Robert de Vere var kongens motstanderne i en sterk og ubestridt posisjon. I parlamentssesjonen forfulgte gruppen (kalt for "Lords Appellant") – som besto av kongens onkel Thomas av Woodstock, 1. hertug av Gloucester, og jarlene av Arundel, Warwick, Nottingham og Derby (Henry Bolingbroke, den senere Henrik IV av England) – deres tidligere anklager mot Rikards inneste sirkler, bortimot helt uten å møte motstand. Dette betydde at et antall av Rikards nærmeste støttepunkter, først og fremst Michael de la Pole, Nicholas Bembre (borgermester av London), Robert de Vere, Alexander Neville og øverste justitiarius Robert Tresilian, ble funnet skyldig i «å leve i last, syndflod mot den navngitt konge... omfavne skjenselens mammon for seg selv». Brembre og Tresilian ble henrettet ved Tyburn den samme måneden mens de la Pole, Neville og de Vere klarte å unnslippe og flykte fra landet, men ble dømt i sitt fravær. Andre medlemmer av kongens krets ble også dømt, blant annet Simon Burley, John Beauchamp, James Baret, og John Salisbury som alle ble hengt og halshugget; Robert Bealknap (Belknap), John Holt, Roger Fulthorp, William Burgh, John Locton og John Cary ble sendt i eksil til Irland. Thomas Usk (forfatteren av skriftet "Kjærlighetstestamentet" som han skrev mens han satt fengslet) og John Blake, henholdsvis medlemmer av Brembres og Tresilians husholdning, ble også henrettet. Det nådeløse parlamentet tok også grep for beskytte seg selv ved avslutningen ved å erklære at dets handlinger aldri kunne bli opphever av et framtidig parlament. På samme tid skulle deres egen fremgangsmåte aldri brukt som presedens. Parlamentet belønnet også seg selv med 20 000 pund for deres store tjenester for landet. Etter dette "coup d'etat", statskuppet, fortsatte gruppen å dominere engelsk politikk inn i det neste året. Kong Rikard var blitt effektivt redusert til deres marionett inntil John av Gaunt kom tilbake fra hærtokt mot Spania i 1389. Gaunt som tidligere hadde vært upopulær ble hyllet som den store gamle statsmann ganske enkelt for at han ikke hadde vært involvert i de politiske opprøret i 1386–1388. Kongen selv ble myndig og fikk til slutt sin hevn over gruppen i 1397 da han arresterte sin onkel Gloucester, sendte ham i fangenskap til Calais og sannsynlig fikk ham myrdet på kongens ordre. Candlelight Records. Candlelight Records er et plateselskap som har sine avdelinger i både Europa, Storbritannia og USA. Plateselskapet spesialiserer seg i Ekstrem metal (spesielt death metal og black metal) men også andre sjangere. Liste over utøvere i Vuelta a España 2007. Dette er en liste over de 21 lag med ni utøvere hver som starter i sykkelrittet Vuelta a España 2007 som pågikk mellom 1. og 23. september 2007. Se også. Utøvere i Vuelta a España 2007 Miljøvernminister. Miljøvernminister, er benevnelsen på den statsråd som leder et lands miljøverndepartement. Hans Zimmer. Hans Zimmer (født 12. september 1957) er en tysk komponist og musikkprodusent. Han har gjennom flere tiår komponert kritikerrost musikk for over 100 filmer. De mest kjente lydsporene hans er fra filmene "Løvenes konge", "Gladiatoren", "The Dark Knight", "Den siste samurai", "Pirates of the Carribean" og "Rain Man". Noen av hans nyeste verk er "Nixon" (2008), "Engler og demoner" (2009), "Sherlock Holmes" (2009), "Inception" (2010) og "Megamind" (2010). Zimmer arbeidet i starten av sin karriere i Storbritannia, før han senere flyttet til USA. Han er i dag øverste leder for filmmusikk-avdelingen til DreamWorks studio, og jobber med andre komponister gjennom sitt eget firma Remote Control Productions. Han har vunnet fire Grammy Awards, to Golden Globes, en Classical BRIT Award og en Academy Award. Zimmer er også rangert som nummer 72 på listen over «Topp 100 levende genier», publisert av The Daily Telegraph. Biografi. Hans Zimmer ble født i Frankfurt am Main, og begynte sin musikalske karriere ved å spille keyboard og synthesizer med blant andre bandene Ultravox, og The Buggles ("Video Killed the Radio Star"). Han var også medlem i electrowavebandet Krisma. Han jobbet på 1980-tallet med filmmusikkomponisten Stanley Myers. Gjennombruddet hans kom i 1988, med musikken til "Rain Man", som ble nominert til Oscar. Siden da har Zimmer komponert musikk for mange store filmer. I 1995 vant han Oscar for beste originale filmmusikk, som ble brukt i animasjonsfilmen "Løvenes konge". Han komponerte temasangen for bokseshowet i "The Contender", og har også produsert soundtracks for animeserien "Blood+" fra 2005. Andre komponister som Steve Jablonsky, James Dooley, Heitor Pereira og Geoff Zanelli jobber i Zimmers studio, Remote Control Productions (tidligere kjent som Media Ventures). Komponister som Harry Gregson-Williams, Mark Mancina, John Powell og Klaus Badelt er alle tidligere medlemmer av studioet. I 2007 gikk to av Zimmers verker (begge med tekst) inn på UK Singles Chart og USAs Billboard Top 100-liste da «Spider Pig» fra "The Simpsons Movie" (listet som nr. 24) og «Hoist the Colours» fra ' (listet som nr. 43) toppet listene basert på nedlastingskjøp. Sangen («Spider Pig») nådde 3. plass på Irish Singles Chart. Han har også vært med og laget sanger for bestselgende spiller "Call of Duty 6 Modern Warfare 2" som ble lansert i 2009 og som slo hull i spill serien som en ny og episk epoke. Dette var hans første arbeid på et dataspill, men han er godt kjent som en produktiv komponist for Hollywood-filmer. Rundt 2010 så slo han seg sammen med "Crytek" for å levere uforglemmelig spillmusikk til actionbomben "Crysis 2". Bibelskolen i Trondheim. Bibelskolen i Trondheim (forkortet: BIT), er en kristen bibelskole i Trondheim. Skolen er en del av den norske pinsebevegelsen og er tilknyttet menigheten Betel Trondheim. Skolen hadde tidligere navnet "Betelinstituttet", men på slutten av 1990-tallet ble det besluttet å endre navnet, da forkortelsen "BI" ofte ble forvekslet med Bedriftsøkonomisk Institutt sin avdeling i Trondheim, som også brukte forkortelsen "BI". Det nye navnet ble da "Trondheim bibel- og misjonsskole" ofte forkortet til "TBM" eller "tbm". I 2010 skiftet skolen igjen navn til "Bibelskolen i Trondheim". Skolen ble startet i 1980, og første rektor var Oddvar Tegnander. I dag er Heidi Midling rektor. Skolen har fokus på bibelundervisning, aktuelle bibel-relaterte spørsmål, misjon, ledertrening, og relevant praksis. Trondheim bibel- og misjonsskole er godkjent av Kunnskapsdepartementet og Lånekassen, noe som gir rett til stipend og lån etter gjeldende regler. Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn. Prins Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn (født 2. november 1767 – død 23. januar 1820) var et medlem av den britiske kongefamilien, fjerde sønn av Kong Georg III og far til Dronning Victoria. Han ble hertug av Kent og Strathearn og jarl av Dublin den 23. april 1799, samme år som han ble øverstkommanderende i Nord-Amerika. Kent og Strathearn Destructhor. Thor Anders «Destructhor» Myhren (født 8. mars 1978) er leadgitarist og vokalist for Zyklon og Myrkskog. Han startet som gitarist for Morbid Angel i 2008 og spilte på Inferno 2008 som livegitarist for bandet 1349. Etappene i Vuelta a España 2007. Feltet i Cacheiras på 2. etappe Nedenfor følger topp-tre plasseringene på de 21 etappene i Vuelta a España 2007. Bruce Rioch. Bruce David Rioch (født 6. september 1947 i Aldershot) har senest vært trener for den danske superligaklubben Odense BK. Han er tidligere spiller og har representert Skottland internasjonalt (p.g.a. at hans far var født i Skottland) som den første engelskfødte spiller. Hans sønn Gregor har også vært profesjonell spiller og er nå trener i Manchester City. Spilleren. Etter å ha flyttet til Luton i en alder av 14 år, så kom Rioch med på det lokale laget Luton Town og fikk proffkontrakt i september 1964. Han debuterte på førstelaget senere samme måned og i ligaen i desember samme år, i hjemmetapet mot Southend United. Han brukte et par år på a etablere seg og ble et fast medlem på Lutonlaget som vant fjerde divisjon i 1968, Rioch lagde 24 mål. Han flyttet til Aston Villa, for £ 100.000, som da var rekord for et andredivisjonslag. Han var med på tapet, 2-0, for Tottenham Hotspur i Ligacupfinalen i 1970. Han gikk til Derby County i februar 1974, og var med på ligaseieren i 1974. Han kom til Everton i desember 1976, men returnerte til Derby i september 1977. Etter en uenighet med Derbymanageren Tommy Docherty, så var Rioch på noen korte utlån, først i Birmingham City i desember 1978 og deretter hos Sheffield United i mars 1979. Han dro så til USA for å spille på NASL-laget (North America Soccer League) Seattle Sounders. I 1980 kom han med på «NASL First Team All-Stars». han returnerte til England i 1980 og startet som spillende trener i Torquay United, under managerene Mike Green og Frank O'Farrel. Manageren. I juli 1982, ble han spillende manager på Torquay United, men etter en episode på treningsfeltet med Colin Anderson i januar 1984, så forlot han klubben. I februar 1985 ble han utnevnt som manager for det amerikanske laget F.C. Seattle, men sluttet allerede i september samme år og returnerte til England. Han ble utnevnt til manager i Middlesbrough i februar 1986, og hans første suksess kom da han ledet laget til andreplass i tredje divisjon og opprykk til andre divisjon. Dette endte en sesong som hadde startet med at laget ble stengt ute av Ayresome Park av namsmannen (official receiver) og klubben var på randen av konkurs. Ett år senere rykket de på nytt opp, nå til første divisjon, men rykket rett ned igjen etter den påfølgende sesongen. Denne sesongen hadde startet godt, men utover sesongen ble resultatene dårligere og i siste kamp endte laget på nedrykksplass. Han fikk sparken i mars 1990 etter at laget var plassert rett over nedrykksplass i andre divisjon, samtidig som laget var nær sin første finale på Wembley i «the Zenith Data Systems Cup». Rioch blir høyr respektert av fansen til Middlesbrough, da han etter de økonomiske problemene, bygde opp et nytt lag av en brukbar tropp lokale spillere til et lag som byen ble stolte over. Hver gang Rioch returnerte til Middlebrough som manager for motstanderlaget, så sang hjemmepublikum en hyllest til han for å vise sin respekt. Rioch var raskt tilbake som manager, den påfølgende måned tok han over Millwall og ledet laget til en playoff-plassering i 1990–91 sesongen i andre divisjon. Han forlot klubben i mars 1992. Neste stopp var hos Bolton Wanderers, der han ble manager i mai 1992. I sin første sesong kom laget på andreplass i andredivisjon, og sikret opprykk til første divisjon. To sesonger senere var de tapende finalister for Liverpool i ligacupen. Samme sesong så vant de playoff-kampen mot Reading 4-3, etter å ha ligget under 2-0 ved pause. Playoff-finalen var Rioch sin siste kamp med Bolton, noen få uker senere aksepterte han jobben som manager for Arsenal, og ble erstattet i Bolton av Roy McFarland. Bolton supportere ser på Rioch som en av de beste managerene i klubbens historie. I 1995–96, hans eneste sesong i klubben, så ledet han Arsenal til en plass i UEFA-cupen med en femteplass i ligaen. Dette klarte laget i sesongens siste kamp på bekostning av Everton, Blackburn Rovers og Tottenham Hotspurs. Arsenal kom også til semifinalen i ligacupen, men tapte på bortemålsregelen mot Aston Villa, De ble også slått ut av FA-cupen, i tredje runde, av førstedivisjonslaget Sheffield United. Rett før starten av 1996–97 sesongen, fikk Rioch sparken etter en uenighet med klubbens styre vedrørende midler til spillerkjøp. Rioch vil først og fremst bli husket som mannen som signerte Dennis Bergkamp (fra Inter Milan) sommeren 1995. Bergkamp skulle bli en av de største spillerne i klubben gjennom tidene. Denne signeringen ble på den tid overskygget av at han brukte Ian Wright som venstre ving, og uenigheten mellom Rioch og Wright førte til at Wright ble droppet fra laget, og Wright ba derfor om å bli solgt fra klubben. Etter sesongen i Arsenal, så var han assistent for Stewart Houston (Riochs assistent i Arsenal) i Queens Park Rangers, men han forlot klubben sammen med Houston etter ett år. Rioch ble signert som manager i Norwich City i mai 1998, men sluttet etter bare to sesonger i klubben. Han klarte ikke å føre «the Canaries» i nærheten av den opprykksplassen som klubben hadde håpet på. Han påstod at klubbens mangel på ambisjoner var årsaken til at han sluttet (han spådde korrekt at klubbens stjerne Craig Bellamy snart ville bli solgt), men han forstod at klubbens usikre økonomi medførte at det var små midler tilgjengelig til spillerkjøp. Rioch gikk videre til Wigan Athletic for 2000–01 sesongen, men han forlot klubben i februar da laget lå på playoff-plass for andre divisjon. I følge klubben så hadde Rioch sagt opp jobben, mens Rioch påstod at han hadde blitt sparket. Rioch ønsket seg tilbake til managerjobben, og var aktuell som manager for Derby County etter sesongen 2002–03. Men det skulle ta fire år før han var tilbake i ledelsen av en klubb. Fra juni 2005 var han hovedtrener i den danske superligaklubben Odense BK. Den første sesongen kom laget på tredjeplass i superligaen, men den 12. mars 2007 valgte han å forlate klubben p.g.a. hans kones sykdom. John McDonnell. John Martin McDonnell (født 8. september 1951 i Liverpool, England) er en britisk politiker som representerer Labour og valgkretsen "Hayes and Harlington" i Underhuset. Donnell er en ledende person innen Labours venstrefløy og stilte som lederkandidat for partiet etter at Tony Blair trakk seg. Donnell tapte imidlertid klart mot Gordon Brown, som dermed ble både partiets nye leder og landets nye statsminister. Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Wilhelm (Frederik Wilhelm Paul Leopold) (født 4. januar 1785 – død 17. februar 1831) var den første hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, en sidegren av huset Oldenburg, og stamfar til et fyrstehus som omfatter kongehusene i Danmark, Hellas, Norge og tronarvingen til Storbritannia gjennom sin sønn Christian IX av Danmark. Han ble født i Lindenau, som sønn av Frederik Karl og Frederikke av Schlieben. Han var parets tredje og siste barn. Wilhelm var gift med prinsesse Louise av Hessen-Kassel. Hans sønn Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg etterfulgte den fjerne slektningen Frederik VII av Danmark som konge av Danmark, som Christian IX, hovedsakelig på grunn av sitt ekteskap med Louise av Hessen-Kassel, niese av Christian VIII (Christian Frederik) og en langt nærmere slektning av den regjerende linjen av huset Oldenburg. Wilhelm er bl.a. agnatisk tipp-tipp-oldefar til kong Harald V av Norge. Til hans etterkommere hører også en rekke andre av Europas regjerende monarker, slik som Margrethe II av Danmark og Elisabeth II av Storbritannia (samt hennes mann Philip, hertug av Edinburgh). IMission bibelskole. iMission bibelskole er en kristen bibelskole i Kristiansand. Skolen er en del av den norske pinsebevegelsen og er tilknyttet menigheten Filadelfia Kristiansand. iMission har fokus på bibelundervisning, misjon, evangelisering og tjeneste i menigheten. Filadelfia Bodø. Filadelfia Bodø er en kristen menighet i Bodø, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har 107 medlemmer. Jan Løkås er forstander. Historie. Filadelfia i Bodø ble stiftet 3. mars 1940. Den første tiden hadde de møter i lillesalen i "Nådens klippe". Menighetene har eget lokale i Fredensborgveien, det ble bygget i 1987. Misjonsengasjement. Filadelfia Bodø er ikke utsendermenighet og økonomisk ansvarlig for noen misjonærer. Menigheten støtter flere misjons- og omsorgsprosjekter økonomisk. Stiftelsen Open Heart og arbeidet til Halvard Hasseløy, med hjelp til de aller fattigste av de fattige i flere øst-europeiske land. Evangeliesenteret, Steigen Omsorgshjem, drevet av en tverrkirkelig stiftelse som gir tilbud om avvenning fra alkohol eller narkotika avhengighet og familien Elizabeth og Robert Muren i Israel. Luise Caroline av Hessen-Kassel. Louise Caroline, prinsesse av Hessen-Kassel (født 28. september 1789 – død 13. mars 1867), var gemalinnen til Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Hun ble født i hertugdømmet Schleswig-Holstein som datter av Karl av Hessen-Kassel og Louise av Danmark og Norge. Hennes eldre søster, Marie Sophie Frederikke av Hessen-Kassel ble dronninggemalinnen til Frederik VI. Giro d'Italia 2003. Den 86. utgaven av Giro d'Italia ble arrangert fra 10. mai til 1. juni 2003. Italieneren Gilberto Simoni vant sammenlagt med over 7 minutter foran sin landsmann Stefano Garzelli. Alessandro Petacchi vant syv etappeseire. Kurt Asle Arvesen vant den 10. etappen. Giro d'Italia 2002. Den 85. utgaven av Giro d'Italia ble arrangert fra 11. mai til 2. juni 2002. Rittet startet i Nederland og gikk deretter gjennom Tyskland, Belgia, Luxembourg og Frankrike. Først på den 6. dagen var rittet i Italia. Italieneren Paolo Savoldelli vant sammenlagt foran Tyler Hamilton, uten å vinne en etappe. Mario Cipollini vant seks etapper. Blackened death metal. Blackened death metal (også kalt death/black metal eller black/death metal, avhengig av hvilken stil som er dominerende) er en krysning mellom ekstrem metal-sjangrene death metal og black metal. Generelt kommer de fleste band i denne sjangren fra Europa og mange band starter som rene black metal-band og ender opp med å inkorporere death metal i musikken deres. Historie. Tidlig blackened death metal kan dateres tilbake på 80-tallet da band som Hellhammer og Celtic Frost blandet thrash metal, death metal og black metal, men det var ikke før album som "The Nocturnal Silence" av Necrophobic og "Satanica" av Behemoth kom ut, at den originale stilen tok form. Giro d'Italia 2001. Den 84. utgaven av Giro d'Italia ble arrangert fra 19. mai til 10. juni 2001. Italieneren Gilberto Simoni vant sammenlagt. Mario Cipollini vant fire av etappene. Bregmaceros. "Bregmaceros" er en gruppe torskefisker. Utbredelse og habitat. "Bregmaceros" er utbredt i tropiske og subtropiske strøk i hele verden. Artene opptrer hovedsakelig i havet, men kan også finnes i estuarer. Fullstendig oversikt over utbredelsen til denne gruppen er ikke kjent enda og krever ytterligere undersøkelser. Beskrivelse. Artene har to ryggfinner. Den første består av kun en finnestråler. Ryggfinne nummer to har et markert lavere parti midt på, det samme har gattfinnen. Bukfinnene har 5 finnestråler der de tre ytterste er forlengede frie. Artene i gruppen er små. Den største arten, "Bregmaceros lanceolatus", blir maksimalt 12 cm lang. Arter som finnes i Norge. Det er ikke registrert noen arter fra denne gruppen i Norge. Kenneth Scott Latourette. Kenneth Scott Latourette (født 6. august 1884 i Oregon City i Oregon i USA, død 26. desember 1968) var en amerikansk historiker og historiograf som spesialiserte seg særlig innen kirkehistorie og Kinas historie. Liv og virke. Han var sønn av DeWitt Clinton Latourette og Rhoda (Scott) Latourette. Akademisk karriere. I 1904 fikk han "Bachelor of Science"-grad fra Linfield College i McMinnville i Oregon. Han fortsatte ved Yale hvor ble fikk "Bachelor of Arts" i 1906 og Ph.D. i 1909. I 1909 og 1910 var han reisesekretær for Student Volunteer Movement for Foreign Missions, og fra 1910 til 1912 var han fakultetsmedlem ved "College of Yale in China" i Changsha i Kina. Han måtte vende tilbake til fedrelandet av helsemessige grunner. Etter at han ble frisk, var han historieprofessor ved Reed College i Portland i Oregon fra 1914 til 1916, og ved Denison University i Granville i Ohio fra 1916 til 1921. Fra Denison kom han til in "alma mater", Yale, der han etter tur var professor i missiologi (Professor of Missions) (1921–1927), professor of Missions and Oriental History (1927-1953, med perioder som formann for Department of Religion i Yales "Graduate School" 1938-1946 og som direktør for "Graduate Studies" i samme "department", 1946-1953), og til slutt professor "emeritus" fra han gikk i pensjon i 1953 og til sin død i 1968. I 1938 mottok han Jadeordenen fra regjeringen i Republikken Kina. Annen virksomhet. I 1918 ble Latourette ordinert til baptistpastor. I tillegg til sin karriere som professor hadde han i løpet av sitt liv lederskapsstillinger i American Baptist Convention og American Baptist Missionary Union, American Historical Association, Far Eastern Association, YMCAs internasjonale styre, Japan International Christian University Foundation, United Board for Christian Colleges in China, Kirkenes Verdensråd og Yale-in-China Association. Verker. Det verk som Latourette huskes for mer enn noe annet, er hans tobinds "History of Christianity", som fremdeles trykkes mer enn 40 åre etter forfatterens død. Verket reflekterer for det meste de kunnskaper og den innsikt man hadde på den tid da verkets førsteutgave ble til, nemlig 1953. Eldre men også svært interessante er hans arbeider om Kina, som "The Chinese: Their History and Culture", "The Development of China", og "A History of Christian Missions in China". Blant hans øvrige verker kan nevnes "Christianity in a Revolutionary Age: A History of Christianity in the Nineteenth and Twentieth Centuries", "The nineteenth century outside Europe: the Americas, the Pacific, Asia, and Africa", "China", "A History of Modern China", "The Christian Outlook" og "A Short History of the Far East". Latourettes etterlatte papirer er arkivert i "Divinity Library Special Collections" ved "Yale University Library". Repvåg kraftverk. Repvåg Kraftverk er et vannkraftverk i Nordkapp kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter et fall på 170 meter fra Ørretvatnet til havnivå. Ørretvatnet reguleres mellom 179 og 173 moh. Holmevatnet er også magasin for verket, og reguleres mellom 206 og 203 moh. Til Ørretvatnet overføres det vann fra Lavvajavri, som reguleres mellom 184 og 180 moh og Belljaidjavri som reguleres mellom 284 og 272 moh. Det er installert to turbiner på totalt 5,6 MW. Midlere årsproduksjon er på 22 GWh. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 8. september, og endte med SIF – Viking 2 den 10. september 2007. José Júnior. José Luiz Guimarães Sanabio Júnior, vanligvis kalt Júnior, (født 20. juli 1976 i Fortaleza, Ceará, Brasil) er en brasiliansk fotballspiller. Han er per sesongen 2009 utleid fra FC København til FC Nordsjælland. Han har tidligere spilt i Brasil, Belgia, Frankrike, England og i Sverige. Han var i Danmark første gangen som spiller for superligaklubben Odense, der han hadde stor suksess. Júnior ble kjøpt opp av Malmö FF, der han også gjorde det bra sportslig. Men på grunn av disiplinære problemer ble han satt ut av laget, og den 31. januar 2008 skrev Júnior kontrakt med FC København. Júnior har i sin tid hos FC København fått lite spilletid, og 2. februar 2009 ble han utleid til FC Nordsjælland. Zak Whitbread. Zak Benjamin Whitbread (født 4. mars 1984 i Houston i Texas) er en amerikansk fotballspiller som spiller i den engelske klubben Leicester City FC. Selv om Whitbread ble født i USA har han bodd i England i hele livet utenom 5 år han bodde i Singapore da hans far var landslagstrener for landets herrelandslag i fotball. Whitbread startet i Liverpools ungdomsakademi i 1999 og ble flyttet opp til lagets reservelag i 2003. Her fikk han tildelt trøyenummer 37. Whitbread fikk totalt 7 kamper for Liverpools førstelag, men ingen av disse kampene var i Premier League. I sesongen 2005/2006 tilbragte han på lån til Millwall. Etter sesongen skrev han under fast kontrakt med Millwall, og her er han fortsatt i 2007. Arne Fahlstrøm. Arne Jonas (Joma) Fahlstrøm (født 5. juli 1893 i Christiania, død 15. april 1912 på Atlanterhavet) var en norsk skuespiller, men er vel mer kjent som norsk passasjer ombord på RMS «Titanic». Arne vokste opp på Slemdal i Christiania. Han var eneste sønn av skuespiller, maler og teatersjef Johan Fahlstrøm og skuespillerinnen Alma Fahlstrøm. Familien var sentrale i Kristianias teaterliv og hadde blant annet drevet Fahlstrøms teater. Etter å ha tatt artium i 1911 sendte hans foreldre ham avgårde til USA slik at han kunne utvikle sine kunstneriske talenter og studere film. Foreldrene hans spanderte turen på ham på grunn av hans gode resultater. Arne Fahlstrøm tok fatt på en reise til USA den 3. april 1912, da han dro han forlot Christiania med «Dampskipet Oslo» (Wilson Line) og reiste til Hull i England. Senere gikk ferden til Southampton der han skulle gå ombord i RMS «Titanic». Han gikk ombord på skipet den 10. april 1912. Ombord var han var den eneste av de 31 norske passasjerene som reiste på andre klasse. 28 av dem reiste på tredje klasse, mens familien Østby på to, reiste på første klasse. Arne Fahlstrøm den eneste av nordmennene som hadde et slags "kjendisstatus". Arne Fahlstøm mistet livet under forliset til RMS «Titanic» – han var bare 18 år gammel, Om hans lik ble funnet, ble han aldri identifisert. Av de 30 norske passasjerene mistet 20 livet. Arne Fahlstrøms foreldre var på ferie i København da de fikk høre Arne var død. Foreldrene, som nå hadde mistet sitt eneste barn kom aldri over tapet av Arne og dannet senere et fond i Arnes navn for fattige teaterartister. De testamenterte også sin formue til Redningsselskapet som oppkalte to båter etter Arne. Arne Fahlstrøm ble også nevnt i skillingsvisa om Titanics undergang. Milepæl. Milestein fra Christian V i Øvre Dalen i Vang. En milepæl (av latin "milliarium"), også kalt milestein eller milestolpe, er et gammelt veimerke som stammer fra en romersk mil og skyldes at de gamle romerne i antikken stilte opp steiner på romerveiene for å markere distansen (1 000 pass eller tilsvarende ca. 1,482 km) som romerske legionærer marsjerte. Merkingen har trolig hatt med hviler og økter å gjøre. Disse steinene ble siden kjent som milepæler. Jernstreiken. Jernstreiken er det det mest brukte navnet på en arbeidskonflikt innenfor jernsektoren som foregikk mellom oktober 1923 og mai 1924. Streiken, som konflikten begynte med, er en av de mest omfattende ville streikene i Norge, og ble også møtt med lockout fra arbeidsgiversiden. Bakgrunnen for streiken var at Norsk Arbeidsgiverforening satte ned lønnsnivået med 5% på bakgrunn av et statistisk materiale arbeiderne mente var manipulert. Dette førte til spontan arbeidsnedleggelse blant jernarbeiderne i Oslo og Fredrikstad. En dom som ble avsagt 19. november slo imidlertid fast at streiken var ulovlig. Ledelsene i AFL og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund tok dommen til etterretning, men de lokale aksjonskomiteene nektet å føye seg etter kravet. Streikebrytere ble satt inn og politi satt inn mot streikelederne, men arbeiderne nektet å følge kravene. Streiken ble fulgt opp av sympatistreik blant annet innen transportsektoren og blant papirarbeiderne, og i løpet av februar 1924 iverksatte arbeidsgiverne en lockout. Totalt 60 000 arbeidere var på det meste berørt av konflikten. Konfliktens omfang førte også til at det flere steder ble arrangert egne arbeidertog 17. mai. På Bjølsen i Oslo ble et drivstofflager ildpåsatt og det ble oppdaget ståltråd over veiene, i halshøyde for polititjenestemenn på motorsykkel. I april erklærte AFL at organisasjonen ville stoppe den økonomiske understøttelsen av streiken, og sammen med Jern og Metall fikk de kort tid etter forhandlet frem en lønnsøkning på 5%. Arbeiderne var likevel ikke fornøyde, og det ble i en uravstemning vedtatt å fortsette streiken. Presset fra fagforeningsledelsene og samfunnet generelt gjorde imidlertid at streikelederne 30. mai ga etter og oppfordret arbeiderne til å gå tilbake til jobben. I kjølvannet av streiken ble Halvard Olsen, formann for Jern og Metall og nestleder i Norges Kommunistiske Parti, ekskludert fra NKP for å ha motarbeidet streiken. Med seg fikk han en håndfull faglig tillitsvalgte, og de motsetningene som fantes i ledelsen bidro sterkt til at NKP fikk en trang fødsel som parti. Også Arbeiderpartiet vedtok eksklusjoner i forbindelse med streiken, men her var det snakk om mindre prominente medlemmer som ble ekskludert fordi de oppfordret til ulovligheter som ikke ble støttet av partiledelsen. Anthony Liu Bainian. Anthony Liu Bainian (kinesisk: 刘柏年, født 1936 i Shandong i Kina) er (2010) viseformann for Den kinesiske katolske patriotiske forening. Han var en gang katolsk prestekandidat, men fullførte ikke utdannelsen og ble deretter etter hvert en ledende lekmann som noen ganger omtales som "Kinas sorte pave". Under kulturrevolusjonen (1966–1976) arbeidet han i en fabrikk. I 1980, da den katolske kirke i Kina kunne gjenoppta virksomhet etter undertrykkelsen i Folkerepublikken Kina særlig under kulturrevolusjonen, ble Liu valgt til generalsekretær for Den kinesiske katolske patriotiske forening, og er forblitt i Beijing siden da. Vill streik. Vill streik er en betegnelse som benyttes på «ulovlige» streiker, og da særlig streiker der de streikende også handler i strid med viljen til ledelsen i fagforbundet og/eller hovedsammenslutningen de er tilknyttet. Som fenomen i Vesten var ville streiker relativt utbredt i mellomkrigstiden. Blant de mest kjente «ville» streikene i Norge på denne tiden er jernstreiken i 1923/24. Streikene på 1970-tallet. Ved inngangen til 1970-tallet kom Kirunastreiken i malmfeltene i Nord-Sverige til å innlede en periode med flere ville streiker, også i Norge. Blant de mest kjente er Norgas-streiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i 1970, Hammerverk-konflikten i 1975, Jøtulstreiken og Linjegodsstreiken i 1976 og Statfjord A-streiken i 1978. Euclichthys polynemus. "Euclichthys polynemus" er en dypvannsfisk, og den eneste arten i gruppen Euclichthyidae, en undergruppe av torskefisker. Slektskapet og plasseringen i fohold til de andre torskefiskene er ikke endelig fastslått. Utbredelse og habitat. Arten finnes i sørvestlige deler av Stillehavet, rundt New Zealand og Australia. Den er en dypvannsart som lever på 250 – 920 meters dyp. Beskrivelse. "Euclichthys polynemus" har to nesten sammenhengende ryggfinner. Den første er ganske høy og har 12-15 finnestråler. Den andre er lavere, har 74-77 finnestråler og går nesten helt bak til halefinnen. Bukfinnene har fire lange finnestråler som når nesten bak til gattåpningen. Gattfinnen er formet som en vanlig finne foran med en smal fortsettelse bakover mot halefinnen. "Euclichthys polynemus" blir inntil 35 cm lang. NORGAS-streiken. NORGAS-streiken var en vill streik ved NORGAS i Oslo i 1970. Streiken ble iverksatt 6. april 1970 på grunn av misnøye med tariffoverenskomsten mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening og var dermed også en streik som var rettet mot fagbevegelsen. Leder for streiken var Kjell Hovden. Streiken ble straks erklært ulovlig av Leif Andresen, formann for arbeidernes egen fagforening Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, og 14. april ble den kjent ulovlig av Arbeidsretten. Arbeiderne nektet imidlertid å gå tilbake til arbeidet, en handling som ble fordømt av en samlet norsk dagspresse. NORGAS, på sin side, truet med oppsigelser, men streiken fortsatte. 20. april ble politiet, for første gang siden annen verdenskrig satt inn mot streikende arbeidere i Norge. En gruppe fagforeningsledere ved andre bedrifter, med Ragnar Kalheim i spissen, forsøkte å bidra til å få avsluttet streiken, noe de lyktes med 22. april, da fagforeningslederne ved NORGAS skrev under på å forholde seg til tariffavtalene fremover. 27. april ble konflikten endelig løst ved at NORGAS gikk med på en lønnsøkning på 80 øre timen. NORGAS-streiken var en første av de ville streikene som fant sted i Norge på 1970-tallet. Den var klart inspirert av Kirunastreiken i Sverige året før, og ble fremstilt som et ekstremisforetakende i og med at flere medlemmer av ulike marxist-leninistiske grupper var aktive i forhold til streiken, Kjell Hovden inkludert. Samtidig ble den et forbilde for flere streiker i Norge i årene som kom, deriblant Sporveisstreiken i Oslo senere samme år. En langbeint film. "En langbeint film" ("A Goofy Movie") er en amerikansk animasjonsfilm fra 1995 som ble produsert av Walt Disney Feature Animation og distribuert av Walt Disney Pictures og Buena Vista Distribution. Filmen inneholder figurene fra TV-serien "Langbein og sønn" og handler om Langbein som prøver å styrke forholdet sitt med sønnen Max. En direkte oppfølger til video ble utgitt i 2000, med tittelen "En ekstremt langbeint film". Handling. Det er den siste skoledagen for Langbeins tenåringssønn Max, som har planer om å begeistre sin store kjærlighet, Roxanne. Max og vennene hans, Pelle og Bobby, entrer auditoriumsscenen midt under rektor Mazurs tale, og Max fremfører en liten konsert hvor han opptrer som en utkledd Powerline, en kjent superstjerne. Opptredenen blir en suksess, og Max blir dermed en skolekjendis. Men rektor Mazur setter en stopper for Max' popularitet, og sender vennetrioen til sitt kontor. Mens Max venter utenfor Mazurs kontor, snakker han med Roxanne, og de blir enige om å gå sammen til en fest. Roxannes venninne Stacey holder festen, hvor de skal se Powerlines seneste konsert på betalings-TV. Uten at Max vet det, ringer Mazur Langbein og forteller ham om Max' handlinger, som han sier kan føre ham til den elektriske stolen. Langbein bestemmer seg dermed for å ometablere sitt forhold med Max, som i de siste årene har blitt svekket. Langbein bestemmer seg for å ta med Max på en biltur til Lake Destiny i Idaho, et rituale som Langbein en gang delte med sin far. Trass i Max' klager, insisterer Langbein på at bilturen finner sted. Max dropper innom huset til Roxanne for å fortelle henne om endringene i planene. Men når Roxanne skuffet foreslår at hun kan dra på festen med en annen, dikter Max opp en løgn om at han skal til Los Angeles for å se Powerline live, hvor han og Langbein skal opptre sammen med Powerline på scenen. Det første stoppet under bilturen er Lesters pungrottepark, hvor spenningen mellom Max og Langbein stiger. Senere, når de har campet i skogen, møter de på Storfot og de må låse seg selv inn i bilen for beskyttelse. De finner ut at bilnøklene er utenfor bilen og må dermed forbli i bilen. Om natten finner Max Langbeins kart i hanskerommet som markerer veien til Lake Destiny. Han bestemmer seg for å forandre destinasjonen til Los Angeles; stedet hvor Powerline-konserten skal holdes. Den neste dagen bestemmer Langbein seg for å stole på Max og utnevner ham til offisiell navigator for bilturen; det vil si at Max velger alle stoppestedene frem til Lake Destiny. Forholdet deres bedres, og Max velger ut steder han liker og steder Langbein liker. De treffer senere på Pelle og Petter på et sjøinspirert motell. Petter overhører Max når han forteller Pelle om det modifiserte kartet, og han rapporterer det til Langbein. Med det første nekter Langbein å tro på ham, men han oppdager det etterpå når han ser kartet i hanskerommet. Mens de er i bilen den neste morgenen, er Langbein helt stille. Når skiltet som markerer skillet mellom veien til Los Angeles og veien til Lake Destiny dukker opp, ber Langbein Max om å velge hvilken vei de skal ta. Max bestemmer seg i siste sekund for å ta veien til venstre som fører til Los Angeles. Etter mange forsøk på å muntre opp en illsint far, parkerer Langbein på siden av veien og forlater bilen. De starter en intens krangel, som ender når Max ved et uhell får bilen til å trille ned bakken og ned i elven. Mens de sitter på biltaket og flyter bortover langs elven, forteller Max om at han ikke liker å bli behandlet som et barn, og Langbein forklarer at han frykter å miste Max. Etter at Max har forklart situasjonen om Roxanne, sier Langbein at det beste er å dra til Powerline-konserten og finne en måte å komme på scenen. Når de ankommer Los Angeles, klarer de å snike seg inn i konserthallen. De ender til slutt opp på scenen og danser med Powerline. Opptredenen deres blir iakttatt av alle på Staceys fest, inkludert Roxanne. På hjemreisen drar Max til Roxannes hus for å fortelle henne sannheten. Etter å ha tilstått, avtaler de å møtes dagen etter. Rollebesetning. a> ga stemme til «Pelle» i den engelske versjonen. Produksjon. "En langbeint film" ble hovedsakelig produsert i Paris i Frankrike, men noe av produksjonen fant også sted i Sydney i Australia, Burbank i USA og Toronto i Canada. Mottakelse. "En langbeint film" var en forholdsvist suksessfull film og ble nominert til «Best Animated Feature» innen produksjonskategoriene og «Best Production Design», «Best Storyboarding», «Best Music» og «Best Animation» innen de individuelle kategoriene under den 23. Annie Awards-utdelingen. Filmens bruttoinntekt var på $35 348 597 ved det amerikanske billettkontoret. Hos Rotten Tomatoes fikk filmen en gjennomsnittsanmeldelse på 60 % Fresh. Smeltedigelen. Smeltedigelen er en musikkfestival i Mo i Rana. Festivalen avholdes hvert år i oktober og ble første gang arrangert i 2005, samme år som Nordland Teater tok i bruk sitt nybygg. Teateret har i alle år vært en av festivalen hovedarenaer, men det har også vært arrangert konserter på andre scener, samt på Meyergården Hotell og Babettes Bar Festivalen, som arrangeres av foreningen 4 Forum for takt og tone, hadde opprinnelig en vedtatt plattform som sier at den skal ha røttene sine i jazz og blues, men også ha innslag av andre musikkformer. I 2010 ble det utformet et helt nytt verdigrunnlag for festivalen, som blant annet tydelig vektlegger festivalens lokale forankring, men også tilhørighet til Nord-Norge og Barentsregionen. I 2008 ble festivalen organisert som et aksjeselskap. Alle aksjene eies av 4 Forum for takt og tone. Festivalen har fått betydelig støtte fra offentlige organer som Nordland Fylke, Rana Kommune, Indre Helgeland Regionråd, Barentssekretariatet og Norsk Kulturråd. Festivalen mottar også årlig økonomisk støtte fra lokalt næringssliv. Florø barneskole. Florø barneskole er en barneskole i Florø sentrum. Historie. Florø barneskole er et av monumentalbyggene i Florø, og ble reist i de vanskelige 1930-årene da den kostet omtrent en halv million kroner. Dette var et stort løft for den vesle fattige byen den gangen. Den gamle skolen ble rammet av brann i 1918, og i 16 år ble det arbeidet med å finne ny skoletomt og med å finansiere det nye skolebygget. I mellomtiden gikk barna på skole i midlertidige lokaler. Blant disse var tingstua, bedehuset, losjelokalet Breidablikk og rådhuset. Den nye skolen var et stasbygg da den stod ferdig i 1934. Skolen var bygd i vinkel, og i 1956-59 ble den påbygd både vestover og sørover og fikk da den formen den har i dag. Navnet på skolen var Florø folkeskole frem til 1980-tallet, da navnet ble endret til det nåværende Florø barneskole. Qeqertarsuaq kommune. Qasigiannguit kommune er en tidligere kommune i Vestgrønland amt. Den ligger på vestkysten av Grønland, og omfatter øya Disko og øygruppen Imerissut. Dette var én av to kommuner på Grønland som ikke omfatter noe område på fastlandet; den andre er Aasiaat kommune. Historie. Denne delen av Grønland har vært befolket, men også periodevis avfolket, i flere perioder de siste 6 000 årene. De tidligste folkene som befolket Grønland kalles de paleo-eskimoiske kulturene. Ved Qeqertarsuaq er det gjort funn fra de tidligste kulturene, dvs 5-6 000 år gamle boplasser fra Saqqaqkulturen. Også nyere kulturer, som Dorsetkulturen, er det gjort arkeologiske funn etter. På 1600-tallet kom de første hvalfangerne til det stedet som i dag er Qeqertarsuaq. De lagde en fast plass for å ankre opp her, og på dette grunnlaget ble Godhavn etablert som koloni i 1773. Målet for denne kolonien var bl.a. å sikre danske interesser i hvalfangsten i området, samt å overvintre her for kunne starte hvalfangst så tidlig som mulig om våren. Allerede i 1738, 45 år før etableringen av kolonien, var det 200 innbyggere på øya Disko. Utbyttet herfra varierte veldig, fra kun 4 hvaler i 1777 til 247 tønner hvalspekk i 1801. I 1849 ble hvalfangsten innstilt, og kun administrasjonen ble beholdt. Den danske staten var konkurs, og hvalbestanden var for lav. I 1862 innførte Grønland de såkalte "forstanderskapene", som bl.a. skulle styre midler som var satt av til å hjelpe fattige, enker og andre vanskeligstilte. Forstanderskapet jobbet aktivt for den befolkningen som var igjen, og fikk etablert kajakkskole for guttene og syskole for jentene. Etableringen av de nye kommunerådene på Grønland i 1926 ga nytt liv i Godhavn. Hvalfangsten skjøt fart, og det ble etablert radioforbindelse med Danmark. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 ble Grønland isolert fra moderlandet. Møtet mellom landsrådene i Nordgrønland og Sydgrønland, som vedtok en selvstendig Grønlandsk utenrikspolitikk, ble avholdt i nettopp Godhavn. Men, utfallet av møtet, den såkalte Godhavndeklarasjonen, var at administrasjonen av Grønland skulle samles i Nuuk (Godthåb). Dette endte Godhavns epoke som administrasjonssentrum for Grønland. Kommunikasjon. Hele året kan man reise til Qeqertarsuaq med helikopter (Air Greenland). Med båt kan man kun reise hit i perioden 1. mai til 1. desember. Kommunens turistkontor, "Qeqertarsuaq Tourism", bistår i bestilling av transport, turer og aktiviteter. En ekstremt langbeint film. "En ekstremt langbeint film" ("An Extremely Goofy Movie") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2000 som ble produsert av The Walt Disney Company og distribuert av Buena Vista Distribution. Den er en direkte oppfølger til "En langbeint film" fra 1995, som viderefølger TV-serien "Langbein og sønn". Filmen handler om Max som skal starte på college, og Langbein som slutter seg til det samme colleget, ettersom han aldri har tatt eksamen. Handling. Det er en viktig tid i Max' liv ettersom han skal starte på college med sine beste venner Pelle og Bobby. Hans store målsetting er å vinne college X-Games med vennene sine. Når de ankommer colleget, blir Max lagt merke til av «Gamma Mu Mu»-broderskapet, som er de regjerende X-Games-mesterne. Deres leder, Bradley, inviterer Max til å slutte seg til broderskapet hans, men Max nekter hvis han ikke får ha med vennene sine. En feid starter dermed mellom laget til Max og laget til Bradley, og de inngår et veddemål som går ut på at taperne må tørke av svetten til det seirende laget. Samtidig blir Langbein sparket fra jobben sin på grunn av et uhell han forårsaket. Han klarer ikke å få seg en ny jobb, siden han bare tilbrakte tre år på college og aldri motokk artium det siste året. Til Max' fordervelse, slutter Langbein seg til den samme campusen for å oppnå artiumet. Ettersom Max ikke vil ha Langbein på sitt X-Games-lag, overtaler han ham til å bli med i det konkurrerende «Gamma Mu Mu»-broderskapslaget, noe Langbein blir med på. I tillegg blir Langbein kjent med collegebibliotekaren, Sylvia Marpole, som deler hans nostalgiske lidenskap for 70-tallet. Romansen blomstrer mellom Langbein og Sylvia, og de bestemmer seg for å gå på et stevnemøte den kommende lørdagen. I den første runden av X-Games-semifinalen, slår Langbein Max på grunn av at Bradley implementerte en liten rakett under rullebrettet til Langbein. Max blir rasende og forlanger at Langbein skal holde seg unna ham og få seg sitt eget liv. Dette får Langbein til å miste fokus på livet, da han stryker på termineksamen og glemmer stevnemøtet sitt med Sylvia. Han gjenopptar eventuelt fokus igjen og skværer opp med Sylvia, som hjelper ham med å pugge til å ta eksamen om igjen. Han bestemmer seg også for å slutte på Gamma-laget og å ikke delta i X-Games i det hele tatt. Men etter at han får vite at Gammaene planlegger å jukse i finalen, forsøker han å advare Max, som bare ignorerer ham. Under X-Games-finalen, jukser Bradley og Gammaene flere ganger på forskjellige måter, men de blir ikke oppdaget. Rett før finaleløpet, etter at Gammaene får Pelle ut av konkurransen, spør Max Langbein om å bli med på laget sitt. Han gjør dette for å unngå å bli diskvalifisert for å være et ufullstendig lag, og Langbein slutter seg til laget. I det siste løpet mislykkes en av Bradleys juksemanøvre når en diger X til X-Games-logoen faller over Tank. Bradley fortsetter løpet, mens Max og Lanbein bestemmer seg for å hjelpe Tank. De kommer helskinnet inn i løpet igjen, og Tank hjelper Max å bli seiersherren. Etter terminen er omme, mottar Langbein vitnemålet og forlater Max sammen med Sylvia. Rollebesetning. a> ga stemme til «Tank» i den engelske versjonen. Mottakelse. "En ekstremt langbeint film" vant prisen for «Best Animated Home Video Production» og ble nominert til «Best Voice Acting by a Male Performer» under den 28. Annie Awards-utdelingen i 2000. Nettsiden Rotten Tomatoes anmeldte filmen som 40 % Rotten. Undaltunnelen. Undaltunnelen er en tunnel på riksvei 57 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 590 meter lang og ble åpnet i 1964. Sammen med Leversundbrua og Lundtunnelen førte det til sammenhengende riksvei fra Fensfjorden til ferjeleiet på Rutledal ved Sognefjorden. Kangerluk. Kangerluk (dansk: Diskofjord) er en bygd på øya Disko, i Qeqertarsuaq kommune, på vestkysten av Grønland. Kangerluk ligger ca. 35 km nord for kommunens administrasjonssenter, Qeqertarsuaq, innerst i øyas største fjordkompleks. Dette er i dag den eneste bygda som er igjen på øya, men byen Qeqertarsuaq ligger også på øya. Opprinnelig het bygda "Kangerluarssuk", etter navnet på den fjordarmen bygden ligger innerst i. Dagens navn er etter det større fjordsystemet. Bygda har i dag ca. 50 innbyggere, og til sammen 15-20 hus. Dette har variert kraftig gjennom de siste 200 årene, den har også i perioder vært ubebodd. Det finnes både posthus, butikk og en fabrikk som tar imot uvak, som er en torskeart. De har også eget elverk. Skolen i bygden, Aalunnguup atuarfia, har kun fem elever. Skolen dekker 1. til 10. klassetrinn, etter dette må elevene fortsette skolegangen i Qeqertarsuaq. Hovedbeskjeftigelsen i Kangerluk er fangst og fiske. Universitetet i Tartu. Universitetet i Tartu (estisk "Tartu Ülikool", TÜ, latin "Universitas Tartuensis") ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket under stormaktstiden. Under svensketiden i Estland fungerte universitetet i to perioder, kjent som "Academia Gustaviana" (1632–1665) og "Academia Gustavo-Carolina" (1690–1710). På grunn av krig og uroligheter måtte universitetet deler av denne tiden holde til andre steder. Under tsar-tiden ble universitetet gjenåpnet som "Kaiserliche Universität zu Dorpat" (1893-1918, russisk "Императорский Дерптский Университет"). I 1919 ble universitetet gjenåpnet som et nasjonalt estisk universitet. I sovjettiden (1940-1941 og 1944-1989) ble universitetet etter sovjetisk modell kalt «Tartu statlige universitet» (estisk Tartu Riiklik Ülikool, TRÜ). Under den tyske okkupasjonen (1942–1944) fungerte universitetet under navnet "Ostland-Universität in Dorpat" (estisk Eesti Omavalitsuse Tartu Ülikool). Etter gjenopprettelsen av den estiske stat i 1991 har universitetet som Estlands eldste, største og fremste universitet utviklet seg til å bli et internasjonalt miljø, med flere studiemuligheter på engelsk og med omkring 4 % internasjonale studenter blant doktorgradsstipendiatene. I 2007 hadde universitetet totalt i underkant av 18 000 studenter. Ledelse. Det øverste styrende organet for universitetet er universitetes råd. Universitetet bli nå ledet av rektor professor Alar Karis, som står i spissen for et rektorat som også omfatter en studieprorektor, en forskningsprorektor, direktører for administrasjon, finans og forvaltning, dekanene for hver fakultet og en representant for studentrådet. Fakulteter. Tartu Alpaida. Alpaida (Elfide, Chalpaida) var Pipin IIs konkubine og mor til Pipin IIs uekte sønn, Karl Martell. Hennes bakgrunn er ukjent, men det blir antatt at hun var søster av Dodo eller en tremenning av Bertrada den eldre. Det er antatt at hun var født i nærheten av Prüm. Bergensbakken. Bergensbakken er en tidligere hoppbakke i Byfjellene i Bergen. Bakken ble bygd i 1936/37 og var i bruk fram til 1948. Bakken ligger på nordsiden av Rundemanen i et området kalt "Hyttelien", på toppen av Tarlebødalen. Drivkraften bak prosjektet med å få bygd Bergensbakken var Johan N.L. Blytt. Bergen kommune, Bergens Telefonkompani og Bergen Rederiforening var de store bidragsyterne i arbeidet med å få reist bakken, men også mange private bidro med penger og utallige dugnadstimer. Første gang det ble hoppet i bakken var 14. november 1937, mens siste gang var den 14. mars 1948. Det ble avholdt flere store og mindre konkurranser i bakken i det tiåret den var i drift. En rekke av de store norske profiler var med på konkurranser i Bergensbakken. Asbjørn Ruud vant en konkurranse, OL–vinner Petter Hugsted ble nummer to i 1948 og Birger Ruud deltok hele tre og vant to ganger i Bergensbakken. To fellesnevnere for konkurransene i bakken var: Én, det var alltid masse tilskuere og To, det var nesten alltid dårlig vær. Den offisielle bakkerekorden i bakken ble satt 7. januar 1940 og var på 49,5 meter, men på trening var det hoppet drøyt 55 meter i bakken. Slaget ved Ekornholmen. Slaget ved Ekornholmen i Mjøsa var et sjøslag utkjempet mellom ribbungene og birkebeinerne i 1222. Ekornholmen ligger over ti kilometer nordvest for Minnesund, utenfor Feiring på vestbredden av den store sjøen. Etter at ribbungene hadde underlagt seg Hadeland og Toten i løpet av vinteren 1221 til 1222, utvidet de sin kontroll til å omfatte mesteparten av det indre Østlandområdet – med unntak av Hedmark og landet øst for Mjøsa. Med en flåtestyrke på Mjøsa og sterk hærstøtte fra hedmarkingene hadde birkebeinerne vært i stand til å hindre enhver inntrenging fra ribbungene. Sigurd Ribbung samlet sommeren 1222 store styrker rundt seg. Disse ble overført til skipene som var blitt ført opp Glomma til Øyeren. Flåten bestod av et ukjent antall mindre fartøyer og fortsatte opp Glomma fram til Vorma som kommer fra Mjøsa. Da ribbungene kom forbi Minnesund startet de letingen etter birkebeinerne. De lå utenfor Feiring ved Ekornholmen på vestsiden av sjøens sørende. Sjøslaget ble meget hardt. Hedmarkingene hadde trolig færre skip, men sto under ledelse av flere dyktige sysselmenn. Karer som Harald Stangarfylja (kanskje «folen fra Stang»), Olav Mok («den søvnige»), Fridrek Slafse og Torgeir biskopsmann hadde alle erfaring som sveithøvdinger. Traust stod birkebeinerne og hedmarkingene imot og lyktes med å overvinne ribbungene som måtte flykte etter at de var drevet opp på land mot Toten. Sigurd Ribbung led et tap på fire sveithøvdinger: Styr prest, Ørnulv fra Forvell, Torbjørn Rig og Audun Austansjor fra Østensjø. 200 av ribbungene falt også under kampene. Nederlaget i slaget ved Ekornholmen samt den sterke birkebeinerflåten på Mjøsa hindret ribbungene i å få kontroll over Hedmark i flere år fram til 1225. Kilder. Ekornholmen Tungt kavaleri. Tungt kavaleri henviser til tungt bevæpnede og beskyttede styrker i motsetning til lett kavaleri hvor rytterne har relativt lett beskyttelse. Tungt kavaleri som var så godt som umulig før sadelen og stigbøylen, ble utviklet i parthernes og sassanidenes Persia. I løpet av de romersk-persiske kriger adopterte romerne mye av de persiske tradisjonene, og dette romerske kavaleriet fortsatte å eksistere som del av den bysantinske hæren frem til slutten av middelalderen. I middelalderen utviklet kavaleriet seg uavhengig i Vest-Europa. Mange germanske folkeslag brukte kavaleri tidligere og introduksjonen av stigbøylene gjorde det mulig å øke vekten på rytterens rustning. I Frankia ble disse krigerne kjent som riddere, og ridderskapets tradisjon dominerte europeisk krigføring frem til renessansen. I dag har tungt kavaleri blitt erstattet gjennom mekanisering, for det meste av stridsvogner. Emma de Caunes. Emma de Caunes (født 9. september 1976 i Paris) er en fransk skuespillerinne, som pleier å være til stede i Cannes. De Caunes er datteren av skuespiller og filmregissør Antoine de Caunes og grafiske designer Gaëlle Royer. Hun var gift med sangeren Sinclair (virkelige navn Mathieu Blanc-Francard) som er far til hennes datter Nina, født i Paris i oktober 2002. De Caunes’ karriere begynte da hun var ti år i en rolle gitt av Michèle Reiser, hennes gudmor. Hun fikk sin bachelor i film i 1995. Hun deltok i noen reklamefilmer før hun fikk sin første hovedrolle i Sylvie Verheydes "Un Frère" (1997). For sin rolletolkning i denne filmen vant hun den franske filmprisen César du cinéma som «Mest lovende kvinnelige skuespiller» i 1998 og som «Beste kvinnelige skuespiller» i filmfestivalen i Paris året etter. Dronningens personlige australske flagg. Flagget skal offisielt være i størrelsesforholdet 22:32, men andre mål er også vanlige, særlig 1:2. Dronningens personlige australske flagg benyttes på bygninger, kjøretøyer og fartøyer for å indikere statsoverhodets nærvær. Flagget ble først benyttet under dronningens besøk i Australia i 1963. De daglige utøvelsen av rollen som statsoverhode ivaretas av Australias generalguvernør og for denne finnes et eget flagg. Corbett (topp). En corbett er en topp i Skottland med en høyde på mellom 2500 og 3000 fot over havet, tilsvarende fra 762 til 914,4 meter over havet, og en primærfaktor på minst 500 fot (152,4 m). Navnet kommer fra John Rooke Corbett, som laget listen over toppene i 1920-årene. Han var en klatrer fra Bristol som var medlem av Scottish Mountaineering Club. Listen ble utgitt posthumt, etter at hans søster hadde gitt den til SMC. Det er 219 corbetts, mange av dem i områder hvor det ikke er noen munros som Moidart, Applecross, Southern Uplands, Isle of Arran, Jura, Rùm og Harris. Pat Rice. Patrick James Rice (født 17. mars 1949 i Belfast) er en nord-irsk fotballspiller og trener. Spilleren. Pat Rice har tilbrakt mesteparten av sin fotballkarriere hos Arsenal. Han ble født i Belfast, men vokste opp i London. Etter å ha arbeidet hos en grønnsakshandler på Gillespie Road, kom han til Arsenal som læregutt i 1964. Han debuterte i Ligacupen mot Burnley, 5. desember 1967. Som høyre back var han en solid spiller på Arsenal gjennom hele 1970-tallet, og ble til slutt kaptein på laget. Rice var med på å vinne Messbycupen i 1970 og var med på «the Double»-vinnende laget i 1971. Han spilte i fem FA-cupfinaler, men var bare med på å vinne to (1971 og 1979). Etter å ha spilt 528 kamper for «the Gunners» så flyttet han til Watford i 1980. Der spilte han 137 kamper, og var med på opprykket til første divisjon. Han ble kaptein på laget før han gav seg som aktiv spiller i 1984. Rice spilte også 49 kamper for Nord Irland mellom 1968 og 1979. Treneren. Rice kom tilbake til Arsenal i 1984 som trener for ungdomslaget, en jobb han hadde i 12 år, og ledet laget til seier i FA Youth Cup i 1988 og 1994. I september 1996 var Rice for en kort periode midlertidig manager etter at Stewart Houston sluttet i klubben (Houston var da selv midlertidig manager etter at Bruce Rioch fikk sparken). Rice ledet laget i tre ligakamper (Arsenal vant alle tre) og i 3-2 tapet mot Borussia Mönchengladbach hjemme i UEFA-cupen. Etter at Arsene Wenger tok over som manager senere den måneden, ble Rice assisterende manager i klubben. Den jobben hadde han frem til hans siste kamp, 13. Mai 2012. Kampen som ble spilt borte mot mot West Bromwich Albion FC endte 3-2 i favør Arsenal og sikret 3. plassen i den hjemlige ligaen den sesongen. Rice har spilt en viktig rolle i klubbens suksess på slutten av 1990-tallet og inn i det nye årtusenet, bl.a. «the Double» i 1998 og 2002, og Arsenals uslåelige ligasesong i 2003–04. Han har æren av (sammen med keepertreneren Bob Wilson) å ha vært med på, som spiller eller trener, alle de tre «the Double»-titlene som Arsenal har tatt. Donald (topp). En donald er en topp i det skotske lavlandet som er over 2 000 fot over havet, tilsvarende 609,6 meter over havet og har en primærfaktor på minst 30 m (98 fot). Topper med primærfaktor på mellom 15 og 30 m kommer i betraktning dersom de har betydelig topografisk prominens, det vil si avstand til høyere topper. Navnet kommer fra Percy Donald, som lagde listen over toppene. Listen vedlikeholdes av Scottish Mountaineering Club. Det er 89 donalds, hvorav mange også er corbetts eller grahams. Aalunnguup atuarfia. Aalunnguup atuarfia er den eneste skolen i bygden Kangerluk i Qeqertarsuaq kommune. Kangerluk ligger på øya Disko, på vestkysten av Grønland. Bygden har bare ca. 50 innbyggere, og skolen har bare 5 elever. Skolen dekker 1. til 10. klassetrinn, etter dette må elevene fortsette skolegangen i kommunens eneste by, Qeqertarsuaq. Dronningens personlige kanadiske flagg. Dronningens personlige kanadiske flagg er flagget for Elisabeth II i rollen som dronning av Canada. Flagget ble innført i 1961. Det er basert på Canadas riksvåpen og består av fem felter. De tre første feltene er identiske med det britiske kongelige flagg og har felter for England, Skottland og Irland, mens det fjerde feltet er byttet ut med Frankrikes tre fleur-de-lis, gull på blått felt. De fire feltene står for de europeiske folkene som anses som grunnleggere av Canada: engelskmenn, skotter, irer og franskmenn. Den nederste tredjedelen av flagget har tre lønneblader, symbol for Canada, røde på hvitt felt. I midten står det en blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2. Dronningens personlige kanadiske flagg benyttes på bygninger, kjøretøyer og fartøyer for å indikere statsoverhodets nærvær. Flagget ble først benyttet under dronningens besøk i Canada i 1964. De daglige utøvelsen av rollen som statsoverhode ivaretas av Canadas generalguvernør og for denne finnes et eget flagg. Ridderskap. Ridderskap er et begrep som henger sammen med den middelalderske ridderen. Det assosieres vanligvis med idealene ridderlighet, ære og ren kjærlighet. Ordet stammer fra det lavtyske "riden" og indikerer en som rir en hest, men begrepet har fått utvidet sin betydning etter dette. Ray Romano. Raymond «Ray» Romano (født 21. desember 1957 i Queens i New York City) er en amerikansk Emmy-belønnet og Golden Globe-nominert skuespiller og komiker, best kjent for sin rolle som «Ray Barone» i "Alle elsker Raymond". Han er også kjent for å gi stemmen til mammuten «Manfred» i animasjonsfilmene "Istid" og "Istid 2". Overfallet på Løren. Overfallet på Løren i sensommeren 1224 startet "det andre ribbungopprøret" etter et brudd mellom ribbunghøvding Sigurd Ribbung og Skule Bårdsson hadde hendt sent i juli. Ribbungene avsluttet deres stridighetene i sommeren 1223 etter Skule jarl med støtte av den norske kirken ønsket å inngå forlik om en politisk løsning på opprøret i Østlandet, men kong Håkon Håkonsson nektet å følge opp muligheten og derimot under riksmøtet i Bergen satt seg sterkt mot en lokal maktfordeling ved kompromiss. Sigurd Ribbung forlot Nidaros og dro til Värmland der han kalte til seg ribbungene hvorav tolv sveithøvdingene med deres menn samt fire stormenn med deres følge som til sammen antagelig utgjort en betydelig styrke på hundrer av krigsvante menn. Deretter la de i veg inn i Norge og videre til Romerike. Olav Mok («den søvnige»), kongens utsending i landsdelen, holdt bryllup på gården Løren i bygden Sørum på Romerike da han helt uventet ble overrasket av hærmenn. Ribbungene omringet gårdbygningene og holdt sysselmannen innestengte sammen med hans følge, en stor sveit med kongens hirdmenn og gjester samt flere gode menn. Ribbungene først ønsket ikke å gi grid til kongens hirdmenn og de beryktede gjesterne, men Olav Mok nektet å ta imot grid uten kongens menn. Ribbungene gikk med på å gi grid til kongens menn mot Olav Mok skulle gå ut først. Men så snart Olav Mok gikk ut, ble han ført vekk mens ribbungene stormet bygningene og massakrerte alle menn. 60 mann, av dem tjue hirdmenn, ble drept i en nådeløs massakre. Olav Mok måtte sverget ed på å ikke ta opp våpen mot ribbungene, men så snart han hadde blitt løslatt dro han vekk og samlet menn rundt seg. Olav Mok gikk til motangrep og drepte noen av ribbungene muligens ved Løren, men ribbungene reagerte umiddelbart. Med en stor styrke kom de over Olav Mok og utslettet nesten alle mennene som hadde sluttet seg til sysselmannen som også ble drept. Det skotske lavlandet. Skottland med lavlandet tegnet inn med lys grønn farge og høylandet med mørk grønn Det skotske lavlandet (engelsk "Scottish Lowlands", skotsk gælisk "a' Ghalldachd", «den ikke-gæliske regionen») er en vanlig betegnelse på de deler av Skottland som ikke inngår i det skotske høylandet. Grensen mellom høy- og lavland, Høylandsforkastningen, ligger langs en linje mellom Stonehaven og Helensburgh. Navnene kan gi galt inntrykk; deler av lavlandet er ikke lavtliggende, mens noen områder i høylandet, som Islay, er lavtliggende. Begrepet brukes særlig innen studiene av historie og genealogi, mens man innen geografi heller skiller mellom høyland, Central Belt og Southern Uplands. Lavlandet omfatter de tradisjonelle grevskapene Ayrshire, Berwickshire, Clackmannanshire, Dumfriesshire, East Lothian, Fife, Kinross-shire, Kirkcudbrightshire, Lanarkshire, Mid-Lothian, Peeblesshire, Renfrewshire, Roxburghshire, Selkirkshire, West Lothian og Wigtownshire. Angus, Dunbartonshire, Stirlingshire, Perthshire, Kincardineshire, Aberdeenshire, Banffshire og Moray er delt mellom høy- og lavlandet. Det gæliske navnet avslører at inndelingen i høy- og lavland ikke bare er en geografisk men også en språklig inndeling. Skotsk gælisk står sterkest i høylandet eller Gàidhealtachd, mens de viktigste språkene i lavlandet er engelsk og skotsk. Dette fører til at enkelte områder, som Caithness, noen ganger blir regnet med i lavlandet og andre ganger i høylandet og øyene. Orknøyene og Shetland regnes også av noen med til lavlandet og ikke til øyene av språklige grunner. De sørligste grevskapene kalles også Borders (som nå også er navnet på en administrativ region), og regnes noen ganger som atskilt fra resten av lavlandet. Olivier Dacourt. Olivier Nicolàs André Dacourt (født 25. september 1974 i Montreuil) er en fransk tidligere fotballspiller som spilte sist for Standard Liege frem til han la opp som spiller i 2010. Han fikk 21 landskamper og ett mål for. Benny Lennartsson. Benny Lennartsson (født 14. desember 1942 i Örebro, Sverige) er en tidligere fotballspiller og trener for flere norske fotballklubber, inklusive og Viking FK. I norsk fotball er Benny mest kjent for sine perioder i Viking (1988-1991 og 2000-2002). Viking tok i disse periodene ett seriemesterskap (1991) og to cupgull (1989, 2001). I 1991 og 2000 fikk han også Kniksenprisen som årets trener i Norge. Lennartsson har i tillegg vært trener/manager i Sverige, Danmark, England og Sveits. I mars 2010 ble han engasjert som assistent for landslagssjef Sven-Göran Eriksson i. Benny er en meget karismatisk og engasjert trener. Örebro SK. Våren 1968 var Lennartsson med (som angriper) på en av de beste sesong-startene for den svenske klubben, med fem strake seire, en uavgjort og nok en seier, på de syv første kampene. Det første tapet kom først i den 8. serierunden, men Örebro SK avsluttet ikke like sterkt, og tok kun tre poeng på de fem siste kampene. Örebro SK. Lennartsson ble trener for sin gamle klubb som han spilte i, i 1975. Han var trener der i 2 sesonger, noe som endte i 52 kamper, der Örebro SK vant 15 av disse. I den første sesongen (1976) med Lennartsson som trener, fikk Hasse Borg sitt gjennombrudd som spiller, og etablerte seg på det svenske landslaget. Örebro SK endte som nr.5 i serien. Året etter startet dårlig for laget, og i sluttspurten av serien truet nedrykk. Først i siste serierunde, klarte de å redde plassen for en ny sesong i Allsvenskan. Örebro SK fikk i 1978 heller ingen bra sesong. De plasserte seg nederst på tabellen, og var på det beste nr. 11. I siste serierunde ble nedrykket et faktum for Örebro SK, noe som også resulterte i Lennartsson siste sesong som trener der. IFK Sundsvall. Lennartsson overtok som trener i 1979 for IFK Sundsvall i deres retur til Allsvenskan etter nedrykket i 1977. Viking FK. Lennartsson overtok som trener i 1988 etter Svein Kvia. Stavanger-klubben var da i norsk 2. divisjon (nåværende 1. divisjon), og hadde endt som nr 8 i sesongen 1987. Under Lennartssons ledelse vant Viking 2. divisjon avdeling A etter å ha scoret det avgjørende målet på overtid borte mot Vard i Haugesund. Laget kunne dermed vende tilbake til den øverste nivået i norsk fotball to år etter nedrykket i 1986. Samme år kom Viking til 4. runde i cupen. Året etter i 1989, gjorde Viking en bra sesong med å avslutte som nr 6 i serien, men opprykket ble kronet med å vinne Cupen, der Viking slo 2–1 i finalen. I sesongen 1990 forbedret Viking seg noe, men ble allikevel bare nr 5 i serien som Rosenborg vant. Trønderlaget vant også Cupen, mens Viking røyk ut i 4. runde. Viking deltok også i Cupvinnercupen, men røk ut i 1. runde. Sesongen 1991 hadde flere minnerike oppgjør. Viking slo Lillestrøm SK 2-1 borte allerede i 2. runde, fortsatte med å ta poeng i en målløs kamp mot Rosenborg borte i 4. runde, før siddissene slo Brann 2-1 på hjemmebane. Molde FK ble slått 3-2 hjemme i 6. runde, før i 11. runde banket Viking 4-1 og sørget for årets første tap, noe Strømsgodset fulgte opp med i runden etter med 3-1 i Drammen. Viking ledet da serien 1 poeng foran. Så kom Viking seg tilbake på vinnersporet ved å slå Lillestrøm 2-1 hjemme, og Tromsø borte i 14. runde. Kampen etter ventet Rosenborg i Stavanger, men Viking klarte brasene og slo trønderlaget 1-0. Viking dro deretter til "rosenes by" for å slå tidligere cupfinale-motstander Molde FK hele 3-0. Etter den 18. runden ledet så Stavanger-laget serien med hele 8 poeng. Men så meldte nerver og dårlig spill seg, og Kongsvinger slo siddissene i neste kamp. Seriemesterskapet ble dog sikret allerede to runder før slutt, da Viking ledet serien med 7 poeng, selv om Viking tapte hjemme 3-4 for Lyn i samme runde. Men siden lagene bak, og Rosenborg spilte uavgjort i deres innbyrdes oppgjør på Lerkendal, ble serien avgjort med tap. Viking avsluttet seierssesongen med å tape for Fyllingen borte og spille uavgjort mot hjemme. Viking vant serien 5 poeng foran Rosenborg. Dette var Stavanger-lagets åttende seriemesterskap. Norge U-21 landslag. Lennartsson var hovetrener for U21-landslaget med Nils Johan Semb som assistenttrener. Lyngby FC. Lennartsson sin tre sesonger resulterte i 4.plass (95/96), 7.plass (96/97) og 6.plass (97/98) i Superligaen. I sitt siste år ble han kåret til årets trener i Danmark. Mot slutten av karrieren i Lyngby, var han nevnt som en kandidat til trenerjobben for belgiske Standard Liege, og han hadde tidligere vært koblet til Helsingborg og Feyenoord. Bristol City. Lennartsson begynte sin karriere i den engelske klubben etter at de nettopp hadde klart å klore seg til en plass i Division One, og da John Ward gikk av som manager i oktober 1998 var det Lennartsson sin tur. Lennartsson ble ingen suksess hverken for klubben eller fansen. Allerede etter de to første kampene bar fansen bannere med «Go home, f... swede». Lennartsson sine to første kamper endte med to stygge tap, hhv 5-0 borte for Bradford City og 6-1 hjemme mot Wolwes. City fortsatte med å ikke vinner kamper i januar til og med mars 1999. Bristol City endte på desidert siste plass og Lennartsson ble sparket i mai 1999, til fordel for Tony Pulis. Retur til Viking FK. Lennartsson overtok som trener i 2000 for danske Poul Erik Andreasen. Den første sesongen endte med cup-finalen mot Odd Grenland som Viking tapte 2-1 e.e.o. I serien 2000 endte Viking på 3. plass bak Lillestrøm SK og 9 poeng bak seriemester Rosenborg. Sesongen 2001 ble bedre for Lennartsson og Viking FK. I serien 2001 endte dog Viking igjen på 3. plass bak Lillestrøm SK og 8 poeng bak seriemester Rosenborg. Men i cup-finalen gikk det bedre og det endte med finale plass. Viking hadde slått Bodø/Glimt borte i 3. runde, og Tromsø 1-0 i kvartfinalen, før siddissene fikk hevnet seg for finaletapet året før, ved å slå ut Odd Grenland. Før cup-finalen i 2001 ble Lennartsson regnet for å være en av fotballforbundets kampinspektører sine minst likte trenere på sidelinjen grunnet sin svært "utagerende oppførsel". Dette hindret imidlertid ikke Viking og Lennartsson fra å slå Bryne hele 3-0 i cup-finalen og ta sitt 5. cup-mesterskap. Lennartsson sitt temperament ble igjen godt synlig da han kranglet med Erik Fuglestad på treningsfeltet på grunn av Fuglestad var "pinglete i dueller". I 1. runde av UEFA-cupen i 2002-03, klarte Viking under Lennartsson å slå ut selveste Chelsea FC med 4-2 i Stavanger, etter å ha tapt 2-1 i London, 5-4 til Viking totalt. Jubelscenene da Viking slo ut Chelsea fra Uefa cupen ble så kraftige at han påførte seg selv en strekk. Viking røyk så ut for spanske Celta i 2. runde, etter å ha tapt 3-0 i Spania og spilt 1-1 i Stavanger. Dette uavgjortresultatet ble så Lennartsson sin siste kamp for siddissene, da Lennartsson noe tidligere hadde fått beskjed om at han ikke var "ønsket i klubben lenger". Benny selv mente at denne avskjeden var: "Jag ska använda fem ord för att beskriva vad jag känner: Förnedrande. Dålig stil. Helt otroligt. Mer kommer jag inte att säga. Saken är utagerad och jag vill inte bidra till någon debatt. That’s it". Viborg FF. Lennartsson ble hentet inn av danske Viborg FF i 2004 for å redde plassen i dansk superliga. Det klarte han. Viborg vant seks og spilte to ganger uavgjort i de 10 siste kampene. Til slutt endte laget midt på tabellen. "lite av varje". I USA-VM i 1994 var han taktisk rådgiver for det svenske bronselaget. Lennartsson ble også observert som svensk "spion" under fotball-VM i Tyskland i 2006, og han uttalte selv at han drev med "lite av varje". Han hadde i en periode også oppdrag med å følge svenske landslagsspillere i den franske serien. 8. september 2007 ble det så kjent at Lennartsson var blitt valgt som trener for Sørlandslaget i et forsøk på å redde klubben fra nedrykk, etter at Stig Inge Bjørnebye trakk seg. Lennartsson ble i første omgang bedt om å trene klubben ut sesongen 2007, og selv omtalte han engasjementet som «brannslukking». Oppholdet ble ikke vellykket og rykket ned fra Tippeligaen. Han fortsatte ikke i sørlandsklubben etter det. Suzanne Balogh. Suzanne Balogh (født 8. mai 1973 i Queanbeyan i New South Wales) er en australsk sportsskytter. Hun begynte å konkurrere i lerdueskyting allerede som 15-åring, og vant sin første nasjonale tittel som 16-åring. Hun har konkurrert i flere lerdueøvelser; "Down the line", "American Skeet", Dobbeltrap og Olympisk trap. Under Sommer-OL 2004 i Athen tok hun olympisk gull i trap. Melanonus. "Melanonus" er en gruppe torskefisker som består av to arter. Nicholas Vansittart. Nicholas Vansittart, 1. baron av Bexley (født 29. april 1766, død 8. februar 1851) var en britisk politiker og den av Storbritannias finansministre som har innehatt denne posisjonen lengst. Bexley Jasna Šekarić. Jasna Šekarić (serbisk kyrillisk: Јасна Шекарић; født 17. desember 1965 i Beograd i Serbia i daværende Jugoslavia), er en sportsskytter som representerer Serbia. Hun har vunnet en olympisk gullmedalje og tre verdensmesterskap i 10 m luftpistol. I 1992, tapte hun det olympiske gullet pga lavere poengsum i finalen, selv om sluttsummen var akkurat den samme som vinneren Marina Logvinenko hadde. Šekarić ble kåret til verdens beste skytter tre ganger i årene 1990, 1994 og 2005, og det internasjonale sportsskytterforbundet (ISSF) tildelte henne tittelen "Shooter of the Millennium" i 2000. I tillegg var hun tre ganger verdensmester (Budapest 1987, Sarajevo 1989, og Milano 1994). Hun var også fire ganger europamester (Esbo 1986; Manchester 1991, Budapest 1992, Budapest 1996 og Beograd 2005). Šekarić vant verdenscupfinalen seks ganger; en gang i 25 m pistol (1988) og fem ganger i 10 m luftpistol (1990, 1996, 1997 og 2005). I verdenscupfinalen i 1996 tangerte hun først verdensrekorden med 392, og økte den deretter til 492.7 inkludert finale. Hun vant totalt 90 medaljer i større konkurranser: Olympiske leker, EM og VM, verdenscupstevner, og Middelhavslekene. Den store sammensvergelsen. "Den store sammensvergelsen" med undertittel "Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger" (ISBN 978-82-03-23382-1) er en bok av historieprofessor Øystein Sørensen utgitt i 2007 av Aschehoug. Boken undersøker en del utbredte konspirasjonsteorier sett fra en faghistorikers saklige og akademiske perspektiv. Your Love Alone Is Not Enough. «Your Love Alone Is Not Enough» er en sang av den walisiske rockegruppa Manic Street Preachers fra albumet «Send Away the Tigers». Med på sangen er også sangeren Nina Persson fra The Cardigans. Singlen av sangen ble lansert 30. april 2007, men takket være nedlastninger fra Internett hadde den allerede nådd 26. plass på britiske hitlister. Drøyt ei uke etter den fysiske lanseringa meldte magasinet Music Week at sangen hadde nådd førsteplassen på listene, dog ble sangen slått av Beyonce-Shakira-samarbeidet «Beautiful Liar». Sangen inkluderer teksten «You stole the sun from my heart», et sitat fra en tidligere hit ved samme navn fra albumet «This Is My Truth Tell Me Yours», og «Trade all your heroes in for ghost», en referanse til Pink Floyds «Wish You Were Here». På lik linje med alt «Send Away the Tigers»-relatert materiale, er forsidebildet tatt fra fotoboken "Monika Monster Future First Woman On Mars" av Valerie Philips. Muraenolepis. "Muraenolepis" er en gruppe torskefisker. Foreløpig er fire arter beskrevet, men gruppen består sannsynligvis av seks arter. Artene har to ryggfinner, den første består av en piggstråle, den andre er lang og henger sammen med halefinnen og gattfinnen. Arter som finnes i Norge. Det er ikke registrert noen arter fra denne gruppen i Norge. Say OK. «Say Ok» er Vanessa Anne Hudgens' andre single. Det var egentlig planer om å gi ut «Let go» men det ble byttet om i siste minutt. Musikkvideo. Nr1. Den ble sluppet ut i januar. Videoen er kun for Disney Channel. Videoen viser Vanessa på "High School Musical"-turneen. Vanessa's lille søster, Stella blir vist i videoen flere ganger. Nr2. Den andre videoen ble sluppet ut sent i mars. Denne videoen inneholder Zac Efron. Videoen ble spilt inn i en bowling hall i Los Angeles og på en strand. Denne videoen var for alle kanaler. Studiested Mjølan. Studiested Mjølan ligger i Mo i Rana, 3,5 km fra byens sentrum, i Rana kommune i Nordland. Skolen ble åpnet høsten 1993 under navnet Mjølan videregående skole, og utvidet med et nytt bygg (byggetrinn 2) i 1996. I begge bygningene er det installert heis. Skolen befinner seg i grønne omgivelser med utsikt til Ranfjorden, Mofjellet og Selforsfjellet. Skolen var et resultat av manglende lokaler for ulike utdanningsprogrammer som den gangen var spredt rundt om i byen. Derfor inneholder studiestedet flere ulike typer utdanningsprogram, både yrkesfaglige og studieforbedrende. Dette har gitt studiested Mjølan en unikt faglig sammensatt miljø. I tillegg har dette gitt skolen mange ulike fasiliteter, som lakkeringsverksted, bilverksted, to gymsaler, treningsrom, kunstutstillinger, fotostudio, redaksjonsrom m.m. Studiestedet har også sin karakteristiske Glassgate. Dette er et innebygget uterom i glass. Den er lokalisert midt i bygningens hjerte, og fungerer som et møtested for både elever og ansatte. Studiestedets kantine er også tilknyttet Glassgaten. Den 1. august 2007 ble skolen en avdeling av Polarsirkelen videregående skole sammen med Moheia videregående skole og Kongsvegen videregående skole. Siv Lysvold, tidligere rektor ved Moheia videregående skole, ble da rektor for alle tre skolene. Rektorer. Studierektorer"Etter at skolen ble slått sammen til Polarsirkelen VGS, fikk studiestedet egen studierektor" Elevrådsutvalgsledere. "Etter at skolen ble slått sammen til Polarsirkelen VGS, er elevrådet organisert i Elevrådsutvalg (ERU) ved hvert studiested, mens skolens Elevrådsstyre (ES) ivaretar hele skolen som helhet." Graham (topp). En graham er en topp i Skottland på mellom 2000 og 2499 fot over havet, tilsvarende mellom 609,6 og 761,8 meter over havet, og en primærfaktor på minst 150 m (492,1 fot). Listen over toppene ble først utgitt av Alan Dawson i "The Relative Hills of Britain". Han kalte dem "Elsies", fra forkortelsen "LCs" for "Lesser Corbetts". Senere ble de oppkalt etter Fiona Torbet, født Graham. Polarsirkelen videregående skole. Polarsirkelen videregående skole befinner seg i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Skolen ble opprettet den 1. august 2007 ved en sammenslåing av Moheia videregående skole, Kongsvegen videregående skole og Mjølan videregående skole. Skolen ble med det en av Nordland Fylkes største videregående skoler, og er den skolen som har flest utdanningsprogram under samme skole. Siv Lysvold, tidligere rektor ved Moheia videregående skole, ble da rektor for alle tre skolene. William Pitt den yngre. William Pitt den yngre, (født 28. mai 1759, død 23. januar 1806) var en britisk politiker som var Storbritannias statsminister fra 1783 til 1801 og igjen fra 1804 til sin død. Han kalles «den yngre» for å skille ham fra sin far, William Pitt den eldre, som også var statsminister. Han var bare 24 år da han ble utnevnt til statsminister, den yngste noen gang i britenes historie. Han levde enslig hele livet, og det var en kjent sak i samtiden at han drakk mye alkohol. Allerede da han ble statsminister drakk han en flaske portvin om dagen, og før han trakk seg tilbake, var han oppe i to og iblant tre flasker daglig. Pitt den yngres tid som statsminister fant sted under Georg IIIs regjeringstid og ble dominert av den franske revolusjon og Napoleonskrigene. Pitt blir ofte omtalt som tory, mens hans fremste motstander, Charles James Fox, omtales som whig. Pitt foretrakk imidlertid selv betegnelsen «uavhengig whig», og motsatte seg utviklingen av et klarere partisystem. Peel, Robert Peel, Robert Qeqertarsuup Katersugaasivia. Qeqertarsuup Katersugaasivia er et museum i Qeqertarsuaq, som ligger på Diskoøya på vestkysten av Grønland. I 1992 ble den gamle «Landfogdboligen» i byen gjort om til museum. Huset er bygd på 1840-tallet, men framstår den dag i dag slik det gjorde etter ombyggingen i 1855. Fra denne tiden og fram til "Nordgrønlands Inspektorat" ble avviklet i 1950 har huset vært brukt av både inspektører og landsfogder. Deretter ble bygningen brukt som legebolig fram til 1980-tallet, og etter noen år som privatbolig ble den omgjort til museum i 1992. Museet har utstillinger i begge etasjer i hovedbygningen, og i en sidebygning. Om sommeren er det også utstillinger utendørs. Utstillingene dekker mange områder innen Grønlandsk historie og kultur, fra grønlandske juleskikker til fangstkultur og fangstredskaper, kunsthåndverk og den arktiske stasjonens historie. Det er også en utstilling av malerier fra Jacob Danielsen her. Värmlandstoget. Värmlandstoget er et norsk felttog i januar 1225 foretatt av kong Håkon Håkonsson mot värmlendingene som hadde gitt sin støtte og ly til de norske opprørerne kjent som ribbungene. Sigurd Ribbung ledet ribbungene fra sensommeren til høsten 1224 og startet et nytt opprør. Ribbungene tok seg inn i Romerike fra Värmland. Håkons felttog inn i Sverige ble resultatsløst og gav nye tilbakeslag. Forspillet. Gjennom flere tiår hadde värmlandsbygdene likesom de norske grensebygdene vært tilholdssted for krigerflokker som opererte på Østlandet, dels med värmlendingenes velsignelse dels motvilje. Dette ville kongen ramme og tvinge folk til å slutte med å gi noe form for hjelp. Han sendte først brev til den svenske kongen, Erik Eriksson, og formynderregjeringen i Sverige. I julen mottok den norske kongen svar fra svenskene om at de ikke ville foreta seg noe med forholdene i de svenske grensetraktene i de urolige tidene. Stormennene var i sterk opposisjon til den umyndige svenskekongen. Kong Håkon stevnet til seg alle sysselmennene på Opplandene, vikværingene på Viken samt Marker og sendte melding til Arnbjørn Jonsson om å møte opp ved Eidskog i Hedmark. 9. januar 1225 drog kongen fra Tønsberg over til Drøbak med hæren og fortsatte landvegen til Oslo. Mandag 20. januar drog kongen ut fra Oslo mot Romerike og langs elven Glomma til Nes der sysselmennene Fridrek Slafse og Ivar på Skedjuhov ventet med 300 godt rustede hedmarkinger i sitt følge. Den norske hæren rykket inn til grensen der de startet innmarsjen i en imponerende maktdemonstrasjon som er blitt levende skildret i sagnene for ettertiden, en av de meste nøyaktige beskrivelser av et hærtog i Norgeshistorien er nedskrevet i "Håkon Håkonssons saga". Värmlandstoget. Først red 122 «holdere» (bereden holder som leide en eller flere hester uten rytter) i spiss, fulgt av 80 beredne hirdmenn og skutelsveiner som utgjort en tetgruppe med ryttere og infanteri på hestene som ble leid av holdere. Dernest fulgte 240 regulære ryttere og bak dem 720 mann infanteri på sleder fra Opplandene. Så kom nok en bereden avdeling på 360 mann ledet av Nikolas Pålsson og Harald Stangarfylja, resten av det sledetransporterte infanteriet fra Viken, mer enn 960 mann. Sist red fem sveithøvdinger som ettertrygd med 600 ryttere. Denne marsjkolonnen var nærmere 24 kilometer lang med 1200 ryttere og 1800 mann infanteri på til sammen 25 hundre utvalgte menn (3000) og vel 600 væpnede menn eller 3600 mann. En stor del av hærmennene hadde to eller tre hester og med hver hest fulgte en hestekar. Over fire tusen nordmenn deltok i felttoget inn i Värmland. Taktisk sett fulgte nordmennene kavaleristisk oppskrift om hvordan å disponere deres rytterne og fotfolk ble enten satt på hestene eller tatt med på hestetrukkede sleder som "følgeinfanteri". Før nordmennene nådde grensen hadde en fortropp på åtti mann vært sendt som rekognoseringsenhet med sikring. Oppdrag deres var å oppdage og varsle om fiendtlige bevegelse tilbake til en sambandsenhet på 30 ryttere som underrettet hæren om eventuelle oppdagelser. Dette er en avanserte forståelse av kavaleritaktikk og krigføring som dessverre altfor sjeldent hadde kommet fram i sagnene. I den strenge vinterkulden fortsatte nordmennene til Morast i Eda 24. januar 1225, men etter få dager tok hestefóret slutt. Deretter gikk hæren ut på bygdene der de plyndret, herjet og satte fyr på alle gårdsbygningene som imidlertid hadde vært evakuert av värmlendingene som på forhånd fikk advarsel fra biskop Nikolas Arnesson i Oslo. Värmlendingene trakk seg lengre opp i landet og lagt ned en bråte på veien mot Arvika som ble oppgitt så snart 100 bueskyttere til hest dukket opp. Overalt for nordmennene med stor effektivitet på värmlandsbygdene uten mye motstand, overalt der de kom hadde värmlendingene rømte vekk, forlot deres gårdene som ble flammenes rov. Men det var ikke nok proviant og fór for styrkene som hadde blitt samlet i all hast uten forberedelse på et lengre hærtog så etter få dager måtte kongen vendte hjemover. Nordmennene på veien tilbake snublet over en hærsamling av värmlendingene i bygda Holmedal sørvest i Värmland som dels beskyttes av kleiver og tett skog. De norske rytterne kunne ikke gå til angrep i den dype snøen. Nordmennene til fots tok seg inn i skogen, men bøndene flyktet uten nevneverdig motstand utover pilskudd. Ribbungenes angrep på Tønsberg. Den norske hæren kom over grensen tilbake inn i det norske riket ved Rødenes i Østfold. Der fikk kongen melding om at Arnbjørn Jonsson med 480 mann i hans følge ved Eidskog fikk rede på et hærtog av Sigurd Ribbung med hans styrkene ved Oslo. Jonsson skyndte seg dit, men oppdaget at ribbungene hadde trukket seg oppe i landet og vestover. Ribbungene dro fordel av det kongelige oppbudet som tømte forsvaret av Viken for verdifulle styrker og toget forbi Oslo ned til Vestfold der de angrepet byen Tønsberg ved 24. januar 1225 om aften. På festningen Berget hadde kongen etterlatt en garnison på 300 mann, men de mannsterke ribbungene stormet ned på byen som ble inntatt og plyndret. 14 kongsmenn falt under de harde stridighetene som raste gjennom natten, et par- hirdmann Kjetil Staur og gjesten Eiliv Dverg, verget seg i flere timer alene i ei loftstove med stor heder før de ble stukket ned fra taket av ribbungene. Ribbungene deretter satte fyr på kongens skip, en god tjuesesse og den raske «Sættaspillir» (forliksbryteren), i alt brente de 16 skip og drepte to kjøpmenn. Den neste dagen kom Arnbjørn Jonsson til byen, men ribbungene var dratt vekk oppe i landet. Med de gjenværende skipene i Tønsberg kom Jonsson seg over til Østfold der han sendt melding om det inntrufne til kongen. Vinterfelttogene på Østlandet. Kongen dro straks til Oslo der han ble underrettet om begivenhetene i Tønsberg. Hæren som fulgte med ham, ble delt i tre og sendt hver for seg oppe i landet. Lodin Gunnesson med opplendingene rykket opp på Romerike mens kongen fortsatte videre opp i Hakadal til Hadeland med sin tredjedel og den siste tredjedelen dro til Tønsberg. Vinterfelttogene på Østlandet ble meget hardt i vinteren med mye snø og en hard kulde. Kongen tok seg fram til Jevnaker på Hadeland, men ribbungene som stevnet mot Opplandene fra Vestfold sendte ut fortropper som oppdaget birkebeinene på Ringerike og Hadeland. Det kom til flere trefninger som forvarslet begge hærer. Kong Håkon tok opp forfølgelse av ribbungene som tok veien ned mot Tyrifjorden. Men der måtte kongen stoppet og mønstret sine styrkene som hadde stort frafall i mellomtiden. Bare 240 mann var tilbake utenom sveinene og de fleste var beredne, hestene var svært slitne. Kongen måtte oppgav forfølgelsen og vendte tilbake til Tønsberg. Sigurd Ribbung stevnet til seg ribbungene på nytt i mars 1225 og drog fra Romerike med hele hæren opp på Hedmark. De vant Slaget på Stange og erobret Hedmark etter hedmarkingene var beseiret. Etterspillet. Värmlandsfelttoget hadde ikke gitt det militære resultatet som kongen håpet på, istedenfor hadde ribbungene utnyttet denne anledningen for et ødeleggende angrep på den kongelige flåten i Tønsberg og for et angrep på Hedmark som ble en suksess tross hissige motstand. Deres strategi som gikk ut på en bevegelseskrigføring over store avstander der man unngikk birkebeinene på deres premisser og valgte selv tid og sted for sine militære presentasjoner. Deres mindre, mer manøvrerbare sveitavdelinger sammenliknet med de større styrkene organiserte som oppbud eller mobiliseringshær hadde vist seg mer fordelaktig på det indre Østlandet. I virkeligheten fantes det ikke en militær løsning på opprøret ved våren 1225. Nordmennene og svenskene fikk et vanskelig forhold for lang tid framover som resultatet av felttoget inn i Värmland som var ikke oppgjort før freden i Lödöse i 1249, flere ganger kom det nært til åpen krig mellom kongene. Imidtertid hadde kong Håkon Håkonsson klart å få en slutt på ribbungopprøret med politiske verktøyer. Sør-Rhodesia. Sør-Rhodesia (engelsk "Southern Rhodesia") var navnet på den britiske kolonien beliggende nord for Limpopo og Union of South Africa, kjent i dag som Zimbabwe. Rhodesia-navnets opprinnelse. Området ble opprinnelig referert til som «South Zambezia», og i 1895 begynte man å bruke navnet «Rhodesia». «Southern» begynte man å bruke i 1901 og man sluttet offisielt å bruke dette i 1964 og Rhodesia ble landets navn frem til opprettelsen av Zimbabwe Rhodesia i 1979. Landet ble oppkalt etter Cecil Rhodes, den britiske imperiebyggeren som var en av de viktigste personene i britenes ekspansjon inn i det sydlige Afrika. Han oppnådde blant annet mineralrettigheter i 1888 i avtalene Rudd Concession og Moffat Treaty undertegnet av kong Lobengula over Ndebele. Juridiske aspekter ved navnet fra 1964. Den 7. oktober 1964 annonserte den sørrhodesiske regjeringen at når Nord-Rhodesia oppnådde uavhengighet som Zambia, ville de bli kjent som den rhodesiske regjeringen og at kolonien heretter skulle være kjent som Rhodesia. Navneskiftet ble aldri offisielt godkjent, allikevel ble Rhodesia det som ble brukt av alle. Jordens koordinatsystem. Skisse av jordkloden med dens koordinatsystem, med bredde (vannrette streker) og lengde (loddrette streker). Jordens koordinatsystem muliggjør at hver eneste posisjon på jorden kan bli spesifisert av tre koordinater av et sfærisk koordinatsystem ordnet i henhold til jordaksen. De tre koordinatene er bredde, lengde og geodetisk høyde. Jorden er ikke en kule, men en uregelmessig endrende form som ligner en ellipsoide; utfordringen er å definere et koordinatsystem som presist kan fastslå et hvert topografisk kjennetegn som et utvetydig sett med tall. For tiden ansees den ellipsoiden som defineres av WGS 84 å være den best egnete. Rustfiskeugle. Rustfiskeugle ("Bubo flavipes") er en ugle i slekten Sharyn Hodgson. Sharyn Hodgson (født 25. august 1968 i Sydney, New South Wales) er en australsk skuespiller, best kjent for sin rolle som Carly Lucini (née Morris) i den populære TV-serien "Home and Away" (1988—1991; 1997; 1998; 2000; 2001 og 2002). Personlig liv. Hodgson trakk seg tilbake fra rampelyset da hun fødte sitt første barn og er nå bosatt ved sør-kysten av Australia. Småhubro. Småhubro ("Bubo poensis") er en ugle i slekten Slaget på Stange. Slaget på Stange var et slag utkjempet mellom ribbungene og hedmarkingene oppstilt i bondeoppbud med støtte av birkebeinene i mars 1225. Etter det kostbare värmlandstoget i januar 1225, forsøkte kong Håkon Håkonsson å forfølge ribbungene, som hadde overfalt og ranet i Tønsberg. Der hadde de også brent opp kongeskipet «Sættaspillir» og femten andre krigsskip på Ringerike og Hadeland. Men ribbungene benyttet vinteren for raske, omgående manøvreringer ved å utnytte deres kjennskap til terrenget med dype snø, for å komme seg forbi lengre opp på landet. Sysselmennene på Hedmark, som hadde gitt deres viktigste bidrag til kongens felttogene, måtte vendte hjemover etter nytteløs leting etter ribbungene på Värmland og lengre vestover på Østlandet. Vel vitende om deres situasjon, med at de vil være avhengige av hedmarkingenes bondeoppbud, bad de kongen om å dra opp på Hedmark. Men kongen valgte å oppgi ferden opp i landet, og oppholdt seg i Tønsberg resten av vinteren, som var blitt så streng at Oslofjorden nesten ble helt islagt. Sigurd Ribbung som hadde gått videre til Romerike, fikk melding om at kongen hadde satt seg til på Berget i Tønsberg. Han stevnet til seg hele hæren sin for et endelig angrep opp mot Hedmark, som hadde unngått ribbungenes herredømme gjennom krigen. Ved midten av mars 1225 dro ribbungene på kort varsel på Mjøsa og videre til Stange, på en rask marsj på isen. Der fant de ut at hedmarkingene hadde oppløste hærsamlingen, men utplassert vaktposter. Disse slo alarm med hærklokken ved Stange kirke. Ribbungene visste de hadde liten tid på seg og fór inn på bygdene der de angrepet de væpnede bøndene som stormet fram fra gårdene for å samle seg. Trolig bestod ribbungene av øvede avdelinger og infanteriavdelinger. Kampene på Stange ble voldsomme og blodig. To eller tre ganger greide hedmarkingene å fylke seg, men de ble slått på flukt hver gang. Ribbungene støtte flere ganger på mindre avdelinger av væpnede bønder. Sysselmennene lenger nord i bygdene tok opp kampen på nytt bare for å lide et nytt nederlag. Under de heftige kampene ble de store gårdene Ottestad og Hverven brent ned av ribbungene, som red overalt og hugget ned alle de fant. Men hedmarkingene forsvarte seg meget hardt. Biskop Hallvard i Hamar gikk ut til ribbungene som hadde vunnet slaget på Stange og bad om grid på vegne av bøndene, som hadde blitt drevet på flukt og påført et blodig nederlag som deretter knuste deres kampmoralen. Kongsmennene flyktet over Mjøsa vestover og mot Toten. Ivar på Skedjuhov og Torgeir biskopsmann, som overlevde kampene, kom seg til kongen i Tønsberg der de fortalte om angrepet og kampene på Stange, som hadde endt med at Hedmark falt til ribbungene. Kongen kunne ikke ta opp kampen om Hedmark i den strenge vinteren og måtte til Bergen om påske i april 1225. Ribbungene inngikk forlik med hedmarkingene som måtte betale bøter som straff for deres voldsomme motstand helt siden krigen startet i 1219. Med bispeborgen i Hamar og Storøya i Mjøsa hadde Sigurd Ribbung sikret seg viktige posisjoner. I høsten 1225 kom Skule jarl til Hamar med en stor hær og inntok byen. I mens forskanset ribbungene seg på Helgøya i Mjøsa. Skule jarl forsøkt å få til et forlik med ribbungene, som benyttet våpenstillstanden til å trekke seg tilbake over til Toten. Ribbungene gjenvant aldri helt deres kontroll over Hedmark, men herredømmet over sjøen Mjøsa var ikke lenger forbeholdte birkebeinene, og kontrollen om vassvegene på den vestre siden av sjøen hadde blitt forsterket så flåter med skip kunne settes på sjøen uten fare for motangrep. Autumnsong. «Autumnsong» er sang av den walisiske rockegruppa Manic Street Preachers og den andre singlen fra albumet «Send Away The Tigers». Sangen ble lansert 23. juli 2007. På lik linje med alt "Send Away the Tigers"-relatert materiell er forsidefotoet tatt fra fotoboken "Monika Monster Future First Woman On Mars" av Valerie Philips. To musikkvideoer ble laget for sangen. Versjonen laget for promotering på tv, laget på oppdrag av plateselskapet, viser ungdommer i forskjellige hverdagslige situasjoner mens tekstutdrag fra sangen glir over skjermen. Den alternative versjonen, laget på oppdrag av bandet selv etter å ha blitt skuffet over plateselskapets versjon, viser jentene på forsidefotoet til albumet "Send Away the Tigers" mens de mimer til sangen. Grønning. Grønning er ei grend i Valldalen i Norddal kommune på Sunnmøre. Den ligger om lag 17 km fra kommunesenteret Sylte, mellom Gudbrandsjuvet og Langdal. Riksvei 63 fra Romsdal og Trollstigen passerer gjennom bygda. Etter sagaen skal Olav den hellige ha bedt valldølenes høvding, Bruse fra Muri, om å rydde gård på Grønning fordi kornet her aldri ville fryse. Og ifølge historien så har det heller aldri gjort det. Skoghubro. Skoghubro ("Bubo nipalensis") er en ugle i slekten Underdogs. «Underdogs» er en sang av den walisiske rockegruppa Manic Street Preachers fra deres åttende album, "Send Away the Tigers". Singlen ble ikke lansert som en ordinær single, men er heller en takk til fansen for deres årelange støtte. Singlen finnes i 7" vinyl og kan ellers lastes ned digitalt. 7"-versjonen ble laget i et begrenset opplag på 1000 eksemplarer, hvorav alle ble solgt allerede på forhåndbestilling. Dog kan singlen lastes ned gratis på bandets offisielle nettside. Da sangen ble annonsert utlyste man også en konkurranse som ba fans sende inn bilder, filmer og annet visuelt media man trodde ville passe sangen og dens tema. Den endelig musikkvideoen, laget av klipp fra tidligere videoer av bandet og materiell sendt inn av fans, ble lansert på bandets nettside 12. april 2007. Jaysuma Saidy Ndure. Jaysuma «Jays» Saidy Ndure (født 1. januar 1984 i Bakau, Gambia) er en gambisk-norsk friidrettsutøver. Han har vært norsk statsborger siden 2006, og er siden norsk og nordisk rekordholder på både 100 meter og 200 meter. Han er medlem av IL i BUL. Han ble den første nordmannen som løp 100 meter på under 10 sekunder, i et stevne i Lausanne 30. juni 2011. Bakgrunn. Ndure er født i Bakau, og vokste opp i Gambia. Han flyttet til Norge som 18-åring, i 2002. Ndure ble norsk statsborger i 2006. Han har vært sponset av Den internasjonale olympiske komité som en del av et utviklingsprogram. Han er bosatt på Blystadlia i Rælingen, utenfor Oslo. Karriere. Under OL i Athen 2004 var Ndure flaggbærer for Gambia under åpningsseremonien. Han ble utslått i mellomheatene på både 100 m og 200 m, etter å ha satt ny gambisk rekord med 10,26 i forsøksheatet på 100 m. I forkant av OL tok han bronse på 100 m i det afrikanske mesterskapet. I 2005 deltok Ndure i friidretts-VM i Helsingfors for Gambia. På 200 m ble han nr 5 i sitt semifinaleheat med tiden 20,75. Han var 7 hundredels sekund fra en finaleplass. Under verdensfinalen i Stuttgart 2006 løp han inn til 6. plass og ny personlig rekord – 20,47. I desember 2006 fikk Ndure norsk statsborgerskap. Likevel kunne han ikke representere Norge i internasjonale mesterskap fordi det gambiske friidrettsforbundet ikke godkjente at han representert Norge og gav ham karantene på ett til tre år. 2007 - norsk rekord. 7. august 2007 satte Ndure ny norsk og nordisk rekord på 100 meter da han løp på 10,07 under DN-gallaen i Stockholm – ett hundredels sekund raskere enn Geir Moens gamle rekord. I sitt første NM vant han gull både på 100 m og 200 m og fikk også kongepokalen for sin seier på 100 m. 14. august 2007 ble det kjent at Ndure avla positiv prøve på cannabis under et stevne i Luzern 28. juni. Saken ble henlagt i Norge av Antidoping Norge. IAAF med henvisning til sine regler og retningslinjer gav Jaysuma likevel en advarsel. Ndure nektet for å ha røykt cannabis, og forklarte at han fikk i seg stoffet gjennom ufiltrert te, som han ikke kjente til inneholdt cannabis. 8. september 2007 løp han sin første A-finale i Golden League, og løp inn til en 2. plass i møte med flere VM-finalister fra VM i Osaka. Samme dag ble det kjent at Norge og Gambia er enige om at Ndure kan representere Norge. 16. september 2007 vant han sin første A-finale i Golden League. Han løp inn til tiden 10,14 sekunder i Berlin og slo briten Marlon Devonish med en hundredel.). september tangerte han sin norske rekord under et stevne i Rieti, Italia. Senere samme måned, 22. september, senket han rekorden med ett hundredel til 10,06 sekunder, under IAAF World Athletics Final i Stuttgart. 23. september 2007 løp Ndure inn til ny norsk rekord på 200 meter under verdensfinalen i Stuttgart, og slo Geir Moens 11 år gamle rekord. Med tiden 19,89 var han første nordmann under 20 sekundersgrensen. Tiden ville holdt til sølv under VM i Osaka 2007, og er den 5. beste tiden som ble oppnådd i 2007. 2008 - Ny norsk rekord. Sesongen startet godt med norsk rekord under et løp i Doha i Qatar allerede 9. mai. 10,01 på 100 meter med 1,4 m/s vind i ryggen. Sesongen ble ikke som forventet, men preget av muskelskade i et lår. 2010 - EM-finaler og norsk rekord. EM 2010 Under EM i friidrett 2010 i Barcelona ble Ndure nummer 6 på 100 meter og nummer 5 på 200 meter etter å ha vært blant medaljefavorittene i begge øvelsene. 29. august løp Ndure 100 meter på 10.00 sekunder i Rieti i Italia, og senket sin to år gamle norske og nordiske rekord med ett hundredel. Han ble nummer syv i et felt der Nesta Carter fra Jamaica vant på 9,78 og europamester Christophe Lemaitre satte ny fransk rekord med 9,97 på fjerdeplass. Tiden gir delt syvendeplass på listen over tidenes raskeste europeere. 2011 - under 10 sekunder. I oppkjøringen til sesongen 2011 innledet Ndure samarbeid med den amerikanske treneren John Smith. Den 30. juni 2011 brøt han, som første nordmann, 10-sekundersgrensen på 100 meter. Han løp på 9,99 i et stevne i Lausanne, og endte på femteplass. Asafa Powell vant løpet, på 9,78. 2012 - EM-medalje. Ndure tok bronsemedalje under EM i Helsingfors 28. juni 2012 med tiden 10,17. Ved NM i friidrett 2012 tok han gull på 200 meter, med tiden 20,91. Slaget ved Avløs. Slaget ved Avløs var et mindre sammenstøt i Bærum vest for Oslo ved en gård som het Agnløysa (Aflausa eller Avløs) mellom birkebeinerne og ribbungene i mars til april 1225. Etter erobringen av Hedmark drog ribbungene ut i Viken på streiftog rundt omkring og Oslo ble inntatt for andre gang. Fra Oslo gikk flere sveitavdelinger vestover ned mot Tønsberg i Vestfold. Under et av streiftogene kom en mindre hær på noen sveiter ledet av Nikolas Reidarsbror meget nær byen. Kong Håkon Håkonsson sendte ut 9 sveiter under ledelse av fem sveithøvdinger fra byen, inkludert Harald Stangarfylja som satte etter ribbungene. De innhentet ribbungene på garden "Agnløysa" som formodentlig var Aflausa, det gamle navnet på Avløs i Bærum på et område som tidligere hadde vært en del av Aker. Troppenheten sveit hadde et antall soldater som varierte fra rundt tretti til cirka hundre mann. Birkebeinerne hadde kanskje mellom 300 og 900 mann mot ribbungene som kanskje hadde flere enn to sveiter med opptil 300 mann. Slaget som ble utkjempet sent på vinteren mens det fortsatt var kaldt, endte med et blodig nederlag for ribbungene som mistet sin viktigste høvding, Nikolas Reidarsbror. Han stupte under kampene sammen med hundre (100 til 120 mann) mann som var drept. Ribbungene torde etter dette ikke å nærme seg Tønsberg og Vestfold. Berget på Tønsberg ble nå kongens viktigste støttepunktet i Viken ovenfor ribbungene som tross gjentatte nederlag hadde vist seg som en utrettelige motstandere i det indre Østlandet. Ammerudveien (Oslo). Ammerudveien (19-131, 16-300) er hovedgata på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Veien går fra Trondheimsveien, (Riksvei 4), gjennom hele drabantområdet på Ammerud med stigende husnummer til nummer 300 / 131, ved steinbruddet Huken pukk- og asfaltverk, der veien fortsetter i Hukenveien. Veien går i stor grad i den gamle gårdsveien mellom de tre gårdene, Søndre, Mellom og Nordre Ammerud. P.G. Wodehouse. Sir Pelham Grenville Wodehouse, kjent som P.G. Wodehouse (født 15. oktober 1881 i Guildford, Surrey, England, død 14. februar 1975 i Southampton, New York, USA) var en engelsk forfatter, dramatiker, tekstforfatter og skribent. Han er kjent for sine humoristiske romaner om engelsk liv under 1900-tallets første tiår. Han var berømt for sin komiske stil, fantastiske språkføring, og de mange referansene til Bibelen, ulike filosofer og andre forfattere. Wodehouse er kanskje mest kjent for den lange serien om den udugelige overklasseynglingen Bertie Wooster og hans betjent Jeeves. Wodehouse skrev 11 romaner og flere noveller om dette klassiske paret i engelsk litteratur. Jeeves og Wooster i bokform. De fleste av historiene om Jeeves og Wooster ble først trykket i blader som "Strand Magazine". Dramatiseringer av Jeeves og Wooster. Fortellinger om Wooster og Jeeves er dramatisert flere ganger; bl.a. av BBC radio på 1960–70-tallet og i 2006. Radioteatrets serie med Per Theodor Haugen og Gisle Straume gikk på NRK omkring 1970. TV-serien "Jeeves and Wooster" (1990–93), med Hugh Laurie og Stephen Fry, har også vært vist på norsk TV. Angrepet på Oslo. Angrepet på Oslo den 14. september 1225 var kong Håkon Håkonssons fullstendige overrumpling av ribbungene i byen Oslo da han i spissen for styrken sin gjennomførte en landgangsoperasjon fra sjøen. Om sommeren bød kongen ut leidang både med folk og kost over hele Gulatingslagen og stevnet til seg femti skip. Skule jarl vendte nordover til Trøndelag der han skulle samle seg en hær for et felttog over fjellet ned mot Østlandet. Kong Håkon dro oppover i Viken fra sør. Underveis måtte kongen sende ut styrker til Vest-Agder mot ribbungene der som i et mindre streiftog hadde herjet ved Mandal. Der ble de funnet og slått vekk. Flere ganger måtte kongen rydde opp langs Sørlandskysten helt opp til Skien. I Oslofjorden ble den kongelige krigsflåten stoppet. Med 16 mindre skuter seilte birkebeinerne videre innover fjorden og nådde fram til Nesodden om kvelden. Der delte kong Håkon hæren sin i to mindre avdelinger. Den ene ledet av Ivar på Skedjuhov rodde inn under Ekeberg mot Trælaborg. Ute av syne fra byen Oslo kom han med sju skuter skjult i mørket fram til land slik at han kunne rykke fram opp til et sted i nærheten av Østre Aker kirke på Østre Aker som het "Elvinaregg" med sveitene sine. Der de lå om natten. Hensikten med denne manøvreringen var å avskjære retrettveiene ut av byen. Ved daggry rodde kongen inn til byen med 9 skuter. Ribbungene i byen ble overrasket over angrepet fra sjøen mot bryggene og la straks på sprang ut av byen, men der støtte de på Ivar og mennene hans som rykket ned fra Østre Aker. Kong Håkon og hans styrkene hans kom seg i land uten å møte motstand og gikk inn i byen der de møtte stor forvirring og spredt motstand. Mesteparten av ribbungene flyktet inn i kirkene der de holdt ut i håp om at gudfreden skulle holde birkebeinerne ute. Over tjue ribbungene ble drept under de kortvarige kampene. Ribbungene overgav seg til kongens nåde. Denne militære aksjonen beviste kongens ferdigheter som feltherre. Det overraskende angrepet han hadde planlagt gjorde at han kunne overrumple og fange de gjenværende ribbungsstyrkene som trolig var på flere hundre mann. Han hadde tatt læredom av stridighetene og satset på mindre, mer bevegelige hæravdelinger for å kunne gjennomføre raske fremrykninger mot viktige mål og en fiende som gjerne unngikk strid. Flakkfjorden. Flakk på Byneset ved Trondheimsfjorden Flakkfjorden er en delfjord av Trondheimsfjorden. Den befinner seg mellom Byneset i sør og Rissa i nord. I vest går den over i Korsfjorden, i øst Strindfjorden. Flakkfjorden krysses av fergesambandet mellom Flakk og Rørvik, som er del av riksvei 715. Høgtuva. Høgtuva er et fjell som befinner seg i kommunene Rana og Rødøy i Helgeland, Nordland fylke. Fjellet er rikt på mineraler. Sentralt venekateter. Utstyr for å legge inn CVK CVK med tre lumen lagt i vena jugularis Et sentralt venekateter (CVK) er et kateter plassert i en stor vene i halsen, brystet eller lysken. CVK settes inn av en lege når pasienten trenger mer intensiv kardiovaskulær overvåkning, for bedre oversikt over væskestatusen, og for å kunne bedre bruke intravenøse legemidler eller væsker. De mest vanlig brukte venene å legge inn CVK er vena jugularis interna, vena subclavia og vena femoralis, mens et perifert venekateter som regel settes i hendene eller armene. Ved innlegging av CVK brukes som regel Seldingerteknikken. Beskrivelse. Avhengig av bruksområde har kateteret mellom ett og fem lumen. Det holdes normalt på plass av en sutur eller agraff og en okklusiv bandasje. Jevnlig gjennomskylling med fysiologisk saltvann og/eller heparinoppløsning holder kateteret åpent og forebygger infeksjon. Indikasjoner og bruksområder. Sentrale venekatetere ligger ofte inne over en lengre tidsperiode, spesielt dersom indikasjonen er langvarig, for eksempel total parenteral ernæring. Ved slike indikasjoner brukes ofte Hickmankateter, perifert innsatt sentralt venekateter eller veneport i stedet for CVK fordi de har lavere infeksjonsrisiko. Aseptisk teknikk er svært viktig når man håndterer sentrale venekatetere, siden de kan fungere som en inngangsport for patogene organismer, og kateteret i seg selv kan bli infisert med organismer som staphylococcus aureus eller coagulase-negative stafylokokker. Piers Plowman. Side fra et manuskript av "Davids salmer" fra 1300-tallet som viser "drodlerier" i høyre marg og en plogmann på bunnen. "Piers Plowman" eller "Visio Willelmi de Petro Ploughman" ("Williams visjon av Per Plogmann"), skrevet på middelengelsk en gang mellom 1360 og 1399, er tittelen på et allegorisk og fortellende dikt av William Langland (ca. 1332–ca. 1400). Det er skrevet på vers uten rim og delt inn i seksjoner kalt for «passus» (latin for «steg»). Wills allegoriske drøm. "Piers Plowman" er betraktet som ett av første store verker i engelsk litteratur sammen med Geoffrey Chaucers "Canterbury-fortellingene". Diktet som er delvis en teologisk allegori, delvis en sosial satire, handler om fortellerens intense søken etter et sannferdig kristen liv. Det blir fortalt i synsvinkelen fra middelalderens katolske tankesett. Søken er sammenfiltret i en serie av drømmevisjoner og en undersøkelse av livene til tre allegoriske figurer: "Dowel" («Do-Well» = Gjør-bra), "Dobet" («Do-Better» = Gjør-bedre), og "Dobest" («Do-Best» = Gjør-best). Diktet begynner på stedet Malvern Hills i Worcestershire. En mann ved navn Will faller i søvn og har en drømmevisjon om et Tårn som står på en åskam og en Festning (donjon) som står plassert i en dyp dal. Mellom disse to symbolene på himmelen, Guds tårn, og helvete, Satans fengsel, er det en «lys mark fulle av folk», en representasjon av menneskeheten. Her finnes de fleste: plogmenn, pilegrimer, tiggermunker, prester, lovmenn, gjøglere, trubadurer, avlatshandlere, veversker, ølkoner, kakekoner og gjestegivere som alle roper ut sine tjenester. En engel holder en formaningstale for en konge. Rotter og mus diskuterer om å henge en bjelle på en katt. Allegorien blir åpenbar i skikkelser eller symboler som fru Hellige Kirke som tolker Wills drømmesyn og peker på fru Bestikkelse som skal gifte seg med herr Falskhet. Fornuft holder en preken om straff. Vrede er en ondsinnet klosterbror, Gjerrighet er en mager handelsmann, Løgn, Fråtseri, Lathet og andre som Samvittighet som ber folk om vende bort fra De syv dødssynder. Blant alle disse dukker den enkle og redelige Piers Plowman (Per Plogmann) opp helt i begynnelsen av diktet og tilbyr å vise vegen til sannheten om de hjelper ham å pløye hans halve åker. Hans pålegg for innsyn er hardt arbeid. Sannheten er Gud selv. Noen hjelper til mens andre skulker unna. Om første del handler om livets legemlige del er andre del opptatt av det åndelige. Her blir Piers Plowmann ingen annen enn Jesus Kristus selv som advarer stat og kirke mot misbruk, stormenn mot å utsuge fattigfolk, og fattigfolk mot utsvevelser og latskap. Diktets siste del er mindre logisk sammenhengende enn første del og hvor drømmeren streifer rundt i en fånyttes sommerlang søken, støttet av Tanke, Intelligens og Studier, etter de menn som er "Gjør-bra" (rettferdighet), "Gjør-bedre" (kjærlighet), og "Gjør-best" (brorskap med Kristus og Kirken). Litterært sett spiller begge fortellerfigurene sine respektive roller: Figuren Piers blir benyttet til å uttrykke meningen om hvordan tilværelsen skal være mens drømmeren Will uttrykker sin skrøpelige menneskelighet som får ham til å snuble i sine idealer. Et symbol på opprør. Pestrammede munker velsignes av en prest. England, 1360–75. Det engelske samfunnet var i kraftig endring etter Svartedauden som følge av den kraftige reduksjonen av folketallet. Arbeidskraften ble etterspurt, men føydale lover nektet arbeidsfolk å bevege seg dit hvor de fikk best betingelser. Det var heller ikke tillatt for arbeidsfolk, enhver som ikke eide egen jord eller ikke var håndverkere, å nekte å arbeide for de betingelser de ble gitt. De fleste forlot aldri det fylke de var blitt født, og risikerte fengsling og pisking om de dro fra hjemstedet uten tillatelse fra autoritetene. Til tross for at adelen strittet imot bevegede det engelske samfunnet seg ubønnhørlig fra en føydal økonomi og til en ny pengeøkonomi, noe som førte til at byene fikk økte spesialisering og en borgerklasse. I mellomtiden var det stor uro og konflikter, den mest heftige var Bondeopprøret eller Den store oppstanden i England i 1381 som ble utløst av delvis på grunn av innføringen av en koppskatt på innbyggerne. Et litterært symbol for opprørerne var "Piers Plowman". De radikale fokuserte på det faktum at Piers var en plogmann og bonde, en som dem selv, således fortellingens «helt» og de tok ham til seg og til inntekt for sin egen sak. For Langland var dette det motsatte av hans hensikter, iallfall for C-teksten som antagelig ble modifisert på grunn av Bondeopprøret og for å ta avstand fra det. Langland var ikke interessert i å endre samfunnet, men tvert i mot å bevare det. Hele "Piers Plowman" er en lang forsvarstale for det føydale samfunnet som Langland mente hadde en guddommelig hensikt. Å gjøre opprør mot føydalismen var det samme som å gjøre opprør mot Gud og den gudgitte ordning. Arbeide uten innsigelser er Langlands ideal. Piers’ hustru heter karakteristisk nok for «Fru Arbeid-mens-du kan». Når folk ikke vil delta i arbeidet, å pløye jorda, blir Piers sint: «Ved Gud», sa Piers rasende. «Kom dere opp og gå tilbake til deres arbeid øyeblikkelig – eller dere vil ikke få noe brød å synge om når hungersnøden kommer. Dere vil sulte i hjel og til helvete med dere alle!» Når folket ikke vil arbeide tilkaller Piers Sult for å straffe dem. Før Sult forlater sine døde siterer han Bibelen: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød...» Gjennom hele teksten raser Langland mot de urettferdigheter som forstyrret samfunnsorden og argumenterer for at alle forble innenfor systemet og ære det uten å knyste. De radikale misforsto ikke dette budskapet, men avviste det, slik Diana V. C. Suk har argumentert for, helt bevisst. De tok diktet til seg, endret det til deres egen Piers Plowman og gjorde ham til et symbol på sosialt opprør mot det samfunnet som undertrykket dem. Langlands intensjoner ble rett og slett forkastet. Tittel og forfatterskap. Andre manuskripter nevner også forfatteren som Robert eller William Langland, eller «Wilhelmus W.», noe som kan være en kortform for «William of Wychwood». Tilskrivelsen til William Langland er også basert på indre tekstbevis, hovedsakelig en tilsynelatende selvbiografisk del i "Passus 5" i C-teksten av diktet. Hovedfortelleren av diktet i alle versjoner er navngitt som Will, med alle allegoriske klanger tydelig tilsiktet, og Landland (eller Longland) er tenkt for å indikere som et gjennomsiktig etternavn via en opplagt ordspill. Ved et tidspunkt bemerker fortelleren: «I have lyved in londe...my name is longe wille» (B.XV.152). Dette kan være en kode til forfatterens navn i stil med mye annen litteratur fra senmiddelalderen. Tilskrivelsen til Langland er ikke helt uten diskusjon, noe avhandlingene til Stella Pates og C. David Benson har demonstrert. På 1500-tallet da "Piers Plowman" ble trykket for første gang ble forfatterskapet tilskrevet ulike oldtidsforskere som John Bale og poeter som John Wycliffe og Geoffrey Chaucer og andre. På 1500-tallet og 1600-tallet var det enkelte som mente at diktet var anonymt og / eller assosierte det med tekster i plogmann-tradisjonen av sosiale klager, spesielt den chaucerianske pseudepigrafi (tilskrive en tekst til en annen forfatter enn den virkelige), "Plogmannens fortelling" og "Pierce the Ploughman's Crede". Sistnevnte ble føyd til Owen Rogers’ 1560-utgave av "Piers Plowman", en simpel utgave av Robert Crowleys 1550-utgaver. Også figuren Piers selv ble av mange lesere identifisert som forfatteren selv. Den første trykte utgaven til Crowley navnga forfatteren som «Robert Langland» i et innledende notat. Langland er beskrevet som en sannsynlig protesjé av Wycliffe. Med Crowleys utgaver fulgte diktet en eksisterende og deretter en gjentatt sedvane å titulere diktet som "Visjonene til Piers [eller Pierce] Plowman", noe som faktisk er det tradisjonelle navnet til bare en av seksjonene i diktet. Noen middelalderforskere og tekstkritikere, først John Matthews Manly, har fremmet teorien at det er flere personer bak forfatterskapet, en tanke som blir fortsatt fremmet med periodisk regelmessighet i forskningsmiljøene. Noen forskere har fremmet hypotesen om fra 2 til 5 forfattere, avhengig på hvordan man definerer forfatterskap. I samtidig retninger innenfor tekstkritikk, kritisk teori, og litteraturhistorie har blant annet Charlotte Brewer foreslått at skrivere og deres arbeidsgivere kan ble sett på som redaktører med delvis forfatterroller i produksjonen av "Piers Plowman" og andre tidlige-moderne tekster. Teksten. Piers Plowman er betraktet som et av de mest analytiske utfordrende tekster i middelengelsk tekstkritikk. Det er 50-56 bevarte manuskripter, noe er fragmentariske og ingen av tekstene er skrevet av forfatterens egen penn, og ingen av dem er avledet fra noen av de andre. De er alle unike. Alle moderne diskusjoner av tekstene handler om klassifikasjonene til Walter William Skeat som argumenterte at det er så mange som ti former av diktet, men kun tre kan bli betraktet som autoritative —A, B, og C-tekstene — skjønt definisjonen av «autoritative» i denne sammenhengen er i seg selv problematisk. I henhold til hypotesen om de tre versjonen representerer hver versjon ulik manuskripttradisjoner avledet fra tre distinkte og suksessive stadier av forfatterrevisjonen. Også dateringen er omdiskutert, A, B, og C-tekstene er nå vanligvis antatt å være progressive (20-25 år) verker av en enkelt forfatter. I henhold til hypotesen om de tre versjoner er A-teksten skrevet en gang rundt 1367-1370, og det er den enkleste. Den avslutter, tilsynelatende uferdig, ved Bok 11 og Bok 12 er skrevet av en annen forfatter eller en interpolator (skriftforfalsker). Diktet er på omtrent 2500 linjer. B-teksten (Warners ur-B tekst) ble skrevet en gang rundt 1377–1379, og den reviderer A-teksten, legger til nytt materiale, og er tre ganger lengre en A, i alt på rundt 7300 linjer. C-teksten ble skrevet en gang på 1380-tallet og er en betydelig revidering av B med unntak av de avsluttende seksjonene. Det er en del diskusjon om diktet kan bli sett på som et ferdig dikt eller ikke. Det arver tillegg, utelatelser og omstillinger, og er ikke betydelig forskjellig i størrelse sammenlignet med B. Noen forskere ser det som en konservativ revisjon av B med den målsetning å fjerne assosiasjonene til lollardismen og den religiøse og politiske radikalismen til John Ball i løpet av Bondeopprøret i England i 1381. Ball annekterte Piers og andre figurer i diktet for sine egne vers, taler og brev i løpet av opprøret. Det er få direkte bevis for denne antagelsen, men ikke usannsynlig. Skeat mente at A-teksten var ufullstendig og baserte sine utgaver på et B-tekst-manuskript ("Oxford, MS. Laud Misc. 581") som han feilaktig trodde var et holografi (= egenhendig skrevet dokument). Moderne redaktører som har fulgt Skeat, som George Kane og E. Talbot Donaldson, har opprettholdt den grunnleggende prinsippene i Skeats arbeid: det var tre endelige forfattertekster, nå tapt, som kan bli rekonstruert, dog ufullkomment og uten sikkerhet, ved å fjerne all «corruption» (forfalskning) og «damage» (ødeleggelser) som er gjort av skrivere. Utgavene til henholdsvis Kane, Kane-Donaldson, og Russell-Kane av de tre utgavene, utgitt av Athlone Press, har alle vært kontroversielle, men er blant de mest viktige prestasjoner i moderne litterære verk og teori. A. V. C. Schmidt har utgavene A, B og C, et forventet andre bind med en komplett ordrett apparatus som viser hans redaksjonelle avgjørelser har dog ennå ikke blitt utgitt. For nå er Schmidts utgave, om enn verdifull for studenter og for ulikt perspektiv på diktenes bokstavelig historie, av mindre nytte for tekstforskere som venter på en kritisk versjon. A. G. Rigg og Charlotte Brewer har fremmet en hypotetisk Z-tekst som kom forut A-teksten som inneholdt elementer av både A og C. Z-teksten er basert på "Oxford MS. Bodley 851" som Rigg og Brewer redigerte og utga. Det er den korteste versjonen og dens autentisitet er omdiskutert. Ralph Hanna III har overbevisende bestridt gyldigheten av Riggs og Brewers tilnærming basert på manuskriptstudier og tekstanalyser som nå mer gjennomgående blir sett på som skriverforfalskninger av A med elementer fra C. I den senere tid har Lawrence Warner vist at hva vi har tenkt på som B faktisk innlemmer materiale som var produsert som del av C-revisjonen: om B ble sirkulert for C, ser den ikke som hva som tidligere har vært antatt. Det er noen forskere som avviser ABC-kronologien av tekstene helt. Jill Mann er den fremste blant disse forskerne. Det er også en (mindre) skole av teorier om at to forfattere samarbeidet om tre versjoner av diktet. Ingen av disse omvurderingene er gjennomgående blitt sett på som spesielt robust. 1300- og 1400-tallet. John Ball, en prest som var involvert som leder under Bondeopprøret i England i 1381, inkluderte Piers og andre tilsvarende litterære figurer i sine skrifter. Selv om "Piers Plowman" allerede hadde blitt oppfattet som assosiert med lollardismen ble denne økende ved Balls anvendelse av diktet. Hva Langland selv hadde av oppfatninger og sympatier for opprøret er ikke klart, annet enn hva man kan lese ut av diktet og er åpent for debatt, selv om diktet "må" ha vært inspirert, direkte eller indirekte, av John Wycliffe, som igjen inspirerte lollardismen, ved Wycliffes kritikk av den katolske kirken, avlatshandelen, sølibatet, skriftemålet og helgendyrkelsen. Uten tvil på grunn av Balls skrifter referer "Dieulacres Abbey-krøniken"s opptegnelser om opprøret referer til Piers, uten tvil på grunn av Balls skrifter, tilsynelatende som en virkelig person som var en leder sammen med Ball i opprøret. Tilsvarende, tidlig i diktets historie og dets utbredelse i manuskriptform, var det for de som leste diktet en oppfatning om at Piers var en kamuflasje for forfatteren selv til tross for den opplagte forfatterfortelleren og hans tydelige selvavsløring som Will. Ironisk nok gikk Wills navn og identitet tapt. I noen samtidige krøniker om opprøret ble Ball og lollardismen klandret for opprøret og Piers ble igjen assosiert med kjetteri og opprør. De tidligste litterære verkene som innbefattet Piers Plowman-tradisjonen fulgte i kjølvannet av disse hendelsene, skjønt de og deres etterfølgere på 1500-tallet var ikke anti-monarkistiske eller støttet opprør. Som William Langland, som kan ha skrevet C-teksten av Piers Plowman nettopp for å distansere seg fra opprøret, mente de at reformer av den engelske kirke og samfunn var et middel for å fjerne misbruk. 1500- og 1700-tallet. Den mest iøynefallende utelatelsen fra William Caxtons trykkeri var Bibelen og "Piers Plowman". Begge kan ha blitt unngått av politiske grunner, det vil si assosiasjoner til Wycliffe. Også språket og versemålet kan ha vært hindringer. Imidlertid, som tilfellet var med Adrian Fortescue så sent som 1532, ble det fortsatt spredd håndkopierte manuskripter av "Piers Plowman". Robert Crowleys 1550-utgaver av "Piers Plowman" presenterte diktet som en sosial og evangeliserende protestantisk kritikk. Diktets utgivelse hadde sannsynligvis en resonans i tidens politisk-religiøse strømninger. Mange forskere, og i det nye "Oxfords nasjonale biografileksikon" ("Oxford Dictionary of National Biography") forfektet at "Piers Plowman" var en forbudt bok, at den var utgitt som «propaganda» for reformistiske interesser støttet av Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, eller andre høyt plasserte aristokrater, og at Crowley la til fortolkningskommentarer og vesentlig endret teksten i diktet av propagandistiske grunner. Diktets politiske natur – det nevner og er assosiert med folkelig opprør – ville opplagt ha vært uakseptabelt for kongen, Somerset og andre som var reformvennlige. I oppsummeringen i den andre og tredje utgaven fremhever Crowley materiale i diktet som advarer mot politisk ustabilitet og utstrakte korrupsjon når kongen er et barn (som var tilfellet da); noe som neppe er statsstøttet propaganda. Andre samtidige Crowley-utgivelser fra Edvard VIs og Elizabeth Is tid viser at han var på denne tiden opptatt at eliten benyttet seg av reformasjonen for å skaffe seg makt og velstand mens folket led av økonomisk og åndelig feilernæring. Sannsynligvis fungerte "Piers Plowman" for Crowley som en reformatisk tekst med polemisk og profetiske kvaliteter (skjønt han benektet det siste i forordet), men teksten i seg selv gir åpent det samme inntrykket. Noen av Crowleys margforklaringer og oppsummeringer er klart polemiske, men det er få av disse i den første utgaven. Påstanden om propagandistiske innblanding i teksten av Crowley og at han bevisst slettet «katolske» elementer i Langlands dikt er i realiteten noen få referanser til skjærsilden, transsubstansiasjon og en del prising av monarkismen. I den andre og tredje utgaven var ordforklaringene betydelig økt, omtrent halvparten var bibelsitater. Crowley kan ha gjort flere små forsøk på å fjerne eller myke opp enkeltreferanser til transsubstantiasjon, messen, skjærsilden og til Jomfru Maria som en formidler og objekt for fromhet. Han har også tilsynelatende lagt til en linje mot geistlig pluralisme – ettersom denne ikke står i noen bevarte manuskripter av Piers Plowman. Imidlertid, i henhold til skjærsilden har Crowley etterlatt bortimot et dusin andre referanser til det i diktet. I forholdet til Maria har Crowley etterlatt minst tre betydelige referanser til i diktet. Han har også lagt til en linje i hans andre og tredje utgave som klart referer til Mariaforbønn ("F1r"). Thorne og Uhart noterte at i manuskriptradisjonen blir Maria ofte erstattet med Kristus slik at det kan bety at Crowley kan heller ha fulgt sine kildetekster enn avviket fra dem, skjønt han kan ha fortrukket kilder som fremhevet Maria. Crowleys første utgave, som hadde den latinlesende eliten som marked, ble fulgt i de påfølgende utgavene. Crowley kan ha blitt finansiert av rike og høytstående protestanter, kanskje selv de som hadde makt til mykne restriksjoner på trykkeriene mot slutten av Edvard VIs regime. Den første utgaven kan ha hatt lite eller kun delvis kommersiell suksess for en meget liten lesekrets, og dette ville ikke nødvendigvis utelukke trykkingen av flere utgaver. Mindre enn godt salg og eller begrensningen av et lite marked kan ha motivert et skifte til et annet publikum i senere utgaver. Det er sannsynlig at blant mellom- og lavere klasser hadde diktet en viss betydning; dette er støttet av økt spredning av tekstene i en samtid som responderte til dem, for eksempel Thomas Churchyard. Diktets obskure rykte kan ha hatt noe med Crowleys radikale politikk, og de profetiske og apokalyptiske aspekter av hans utgave. Det er sterke bevis for at Crowleys utgaver ikke hadde større virkning på den latinlesende eliten. Etter 1550 ble den ikke trykket på nytt igjen før i 1813 med unntak av Owen Rogers' 1561-utgave som var billige kopi av Crowleys tekst som utelot forordet som navnga forfatteren og la til, i enkelte utgaver, "Pierce the Ploughman's Crede". De få som nevner "Piers Plowman" før 1700 tilskriver verket vanligvis til andre enn Langland og ofte er det uklart om de referer til Langlands dikt eller ett av de mange andre tekster som sirkulerte i trykk som en del av Piers Plowman-tradisjonen, spesielt "Plogmannens fortelling". Ettersom Piers var blitt sammensmeltet med forfatteren og drømmeren/fortelleren av diktet fra tidlig av ble «Piers Plowman» eller en latinsk ekvivalent ofte oppgitt som navnet på forfatteren. Det indikerer at de fleste var fullstendig uvitende om forordet eller i all stillhet skeptisk til det. Bortsett fra Raphael Holinshed som kun siterer John Bale kommer den eneste referansen fra 1500-tallet til «Robert Langland» som forfatteren til "Piers Plowman" fra Bale og Crowley. I 1580 tilskrev John Stow "Piers Plowman" til «John Malvern», et navn som dukker opp til overflaten på nytt med John Pits i 1619 og Anthony à Wood i 1674. Wood oppga også «Robertus de Langland» som et mulig alternativ, og Henry Peacham tilskrev diktet til John Lydgate i 1622. Unntatt Crowley og Francis Meres (som ganske enkelt plagierte Webbe) er William Webbe den eneste som kommenterte diktet velvillig ettersom han mislikte vers med «the curiosity of Ryme» (underlige rim). Imidlertid nedvurderte Webbe fortsatt diktets grove og dunkle språk. Flere andre skribenter vurderte diktets innhold bifallende og så på det som en polemisk og en antikatolsk satire. "Plogmannens fortelling" ble trykket oftere og over en lengre tidsepoke enn "Piers Plowman". Det ble også trykket som en tekst av Chaucer og inkludert i mange utgaver av Chaucer og nevnt som en kjent tekst i "Foxes Book of Martyrs". Slike assosiasjoner sørget for at langt flere kom i kontakt med diktet og at det fikk positiv omdømme enn forholdet var med "Piers Plowman". I mange saker synes det som leserne leste eller hørte om "Plogmannens fortelling" eller en annen plogman-tekst og tenkt at det var "Piers Plowman" (eksempelvis John Leland, William Prynne, muligens John Milton, og John Dryden). Gitt spredningen av ulike Piers/Plowman-tekster er det ikke mulig å være sikker på hvilken tekst som det blir referert til, så sant de ikke gir detaljer, men de gjorde de færreste. Når Langlands dikt er nevnt er det ofte som en nedvurdering for dets barbariske språk. Tilsvarende anklager ble også gjort mot Chaucer, men han hadde flere forsvarere og var allerede godt etablert som en historisk figur og som en «autoritet». Til tross for arbeidet til Bale og Crowley synes Langlands navn å ha forblitt ukjent. «Piers Plowman» ble ofte referert til som forfatteren av diktet og når skribenter referer til en liste over middelalderforfattere nevnte de ofte Piers Plowman som forfatterens navn. Crowleys (eller Rogers') utgave kan ha nådd Edmund Spenser, Michael Drayton, John Milton, og John Bunyan, men opptegnelser, sitat, lånte linjer eller klare hentydning til "Piers Plowman" eksisterer ikke i deres skrifter. Spenser og Milton refererer direkte til Plogmannens fortelling. Milton siterer to vers fra den i Om reformasjonen, tilegner dem til Chaucer, og han gjør andre hentydninger i "En unnskyldning for en pamflett" ("An Apology for a Pamphlet") som kunne ha vært til "Piers Plowman", men er mest sannsynlig til "Plogmannens fortelling". Spenser låner fritt fra "Plogmannens fortelling" i "Hyrdens kalender", også tilskrevet Chaucer. Raphael Holinshed refererer kort til den i hans "Krøniker" ved å låne fra Bale. John Stow referer til den, men tilskriver forfatterskapet til en John Malvern. William Webbe referer bifallende til dets «kvantitative» vers og språk, men hans kunnskaper om diktet er indirekte. Senere gjentar Francis Meres Webbes bemerkninger. Abraham Fraunce nevner "Piers Plowman", men han gjentar de identifiserende trekkene som ble trykket i Crowleys forord og Bales innholdsfortegnelser. George Puttenham kaller det for en satire i hans "Arte of English Poesie", noterer det obskure språk uten å bifalle det. Andre på denne tiden anser "Piers Plowman" for å være en satire; kanskje andre plowman-tekster er assosiert med diktet bidrar til denne samstemte klassifikasjonen. Samuel Pepys eide en kopi av "Piers Plowman". En Crowley-utgave var eid i 1613 av en utdannet engelsk katolikk, Andrew Bostoc, har eierens notarer som svarer på Crowleys i margene, motsier dem fra teksten i seg selv, skiller mellom redaktøren og forfatteren/teksten. Milton siterer «Chaucers Plowman» i "Om reformasjonen" (1641) når han diskuterer dikt som har blitt tilskrevet Constantine som en betydelig bidragsyter til ødeleggelsen av kirken. Slutten av "Piers Plowmann", Passus 15, gjør en lengre poeng av dette, men det er også gjort kort i et vers av "Plogmannens fortelling" ("ll. 693-700"). I "En unnskyldning for en pamflett..." referer Milton til «The Vision and Crede of Pierce Plowman» som kan bety det ene eller begge av disse tekstene. Det kan kanskje være en referanse til Rogers’ utgave fra 1661 som hadde begge diktene i samme bind. Edmund Bolton argumenterte for at hoffspråket er et passende språk for å skrive historie. For Bolton var Spensers "Hymner" gode modeller, men de øvrige av hans dikt er det ikke, og heller ikke de til «Jeff. Chaucer, Lydgate, Peirce Ploughman, eller Laureat Skelton». John Pits (1619) tilskriver Piers Plowman til John Malvern, Henry Peacham (1622) tilskrev det til Lydgate. Henry Selden (1622) synes å ha lest diktene tett nok til å beundre det for dets kritikk av kirken foruten dets vurderinger og nyvinninger. Han navngir forfatteren som Robert Langland. John Weever (1631) navngir også forfatteren som det samme, og det gjør også David Buchanan (1652). Buchanan gjør derimot Langland til en skotte og tilskriver andre verker i tillegg Piers Plowman til ham. Thomas Fuller (1662) baserer sine bemerkninger om Langland på Seldon og Bale, framhever Langlands tidlige protestantiske status. Anthony à Wood nevner både Malvern og Langland som forfatternavn. Thomas Dudley, far til Anne Dudley Bradstreet (1612–72), brakte en kopi av Crowleys "Piers Plowman" til USA. Alexander Pope (1688–1744) eide en kopi av Rogers’ opptrykk av Crowleys utgave med "Crede" lagt til, og Isaac D'Israeli (1766–1848) skrev i hans "Amenities of Literature" at Pope hadde «svært omhyggelig analysert det hele» av den siste teksten. D'Israeli nevner også at Lord Byron (1788–1824) priste "Piers Plowman". 1800- og 1900-tallet. Med sitt gamle språk og fremmede syn på verden forsvant "Piers Plowman" etterhvert ned i dunkelhet og glemsel fram til slutten av 1800-tallet. Diktet ble ikke trykket på nytt i sin helhet før Thomas Whitakers utgave i 1813. Den kom i en tid da amatørfilologer begynte grunnarbeidet med det som senere skulle bli en anerkjent akademisk disiplin. Whitakers tekst var basert på C-teksten i motsetningen til Crowley som trykte B-teksten. Med Whitakers utgave begynte redaksjonell tradisjon i den moderne mening hvor hver ny redaktør strebet etter å presentere en mest mulig «autentisk» "Piers Plowman" og utfordret nøyaktigheten og autentisitet hos tidligere redaktører og utgivelser. Som før den engelske reformasjonen var drivkraften i prosjektet et behov for nasjonal identitet og historie som adresserte samtidens behov og kommentarene reflekterte typisk nok kritikernes politiske syn. I hendene på Frederick Furnivall og W. W. Skeat ble "Piers Plowman" ble henholdsvis en bevissthetsfremmende tekst for arbeiderklassens skoler eller en patriotisk tekst for gymnaselever. "Piers Plowman" har ofte blitt lest som et politisk dokument. I en avhandling fra 1894 var J. J. Jusserand hovedsakelig opptatt av hva han så på som diktets psykologiske og sosialpolitiske innhold, fraskåret dets estetiske eller litterære verdier, i en todeling felles med all moderne humanistiske studier. Fire år senere sammenlignet Vida Dutton Scudder diktet med sosialistiske ideer i verkene til Thomas Carlyle, John Ruskin og Fabian Society, en britisk sosialistisk bevegelse på slutten av 1800-tallet. Ved at "Piers Plowman" ble introdusert i de begynnende universitetsprogrammene for engelsk språk og litteratur på 1800-tallet, bidro "Piers Plowman" til avrunde den engelske litterære kanon. Litteraturforskere har stadig behov for å analysere verket, men "Piers Plowman" har i dag mistet den brede appell som det en gang hadde. Statens innkrevingssentral. Statens innkrevingssentral (SI) ble etablert den 1. juli 1990 i Mo i Rana som en etat underlagt Justisdepartementet. Den 1. januar 2001 ble virksomheten underlagt Finansdepartementet. Med 65 faste stillinger ble det i 1991 innkrevd 355 millioner kroner. I 2010 ble 3,5 milliarder kroner innkrevd av 365 ansatte. Oppdragsgiverne er blant annet politi, domstoler, NRKs lisensavdeling, veidirektoratet, Statens lånekasse for utdanning (SLK) og Toll- og avgiftsetaten. Siden 2005 har etaten krevd inn inkassokrav fra SLK, hatt et felles saksbehandlersystem for namsmenn og forliksråd, og vært pengeinnkrever for statlige momskrav. Etaten er også driftssentral for politiets økonomisystem og ordinær namsmanns saksbehandlersystem – SIAN. Andrés de Urdaneta. Andrés de Urdaneta (født i Ordizia i Baskerland i Spania i 1498, død 3. juni 1568 i Ciudad de Mexico i Ny-Spania) var en spansk augustinermunk, sjøkaptein og oppdagelsesreisende. Han er kjent for å ha oppdaget og karlagt en gunstig kurs over Stillehavet fra Filippinene til Acapulco i Mexico (Ny-Spania). Liv og virke. Baskeren Urdaneta studerte latin og filosofi, og trådte inn på en militær løpebane. Under krigene i Italia oppnådde han offisersgraden kaptein. Vel tilbake i Spania studerte han astronomi og matematikk, og så ble han med på García Jofre de Loaísas mislykkede ekspedisjon i 1525 til Krydderøyene. Urdaneta var en av ekspedisjonens få overlevende som faktisk nådde Krydderøyene. Der ble han tatt til fange av portugiserne, men klarte etter hvert å komme seg tilbake til Europa i 1528 ved det som skulle bli kalt historiens annen jordomseiling. Han ble ikke særlig vel mottatt av kong Karl I av Spania. Etter noe tid dro han til Ny Spania og trådte inn i augustinerordenen der. Da de spanske herskere utstyrte en ekspedisjon til Filippinene, ble i 1559 broder Andrés de Urdaneta utpekt til kommandant. Urdaneta gikk med på å være med, men ikke på å være ekspedisjonens leder. Det ble istedet don Miguel López de Legazpi, og ekspedisjonen satte seil med skipene "Capitana" (med Legazpi og Urdaneta), "San Pablo", "San Pedro", "San Juan" og "San Lucas", den 21. november 1564. Etter å ha tilbragt noe tid på øyene bestemte Legazpi seg for å bli igjen der, og sendte Urdaneta tilbake med det oppdrag å finne en god kurs over Stillehavet fra øst mot vest, og for å hente forsterkninger. Urdaneta dro avsted fra San Miguel på øya Cebu den 1. juni 1565, og måtte så langt som til den 36. nordlige breddegrad for å finne gunstige vinder. Med Urdaneta i kommandoen ankom de Acapulco den 8. oktober 1565. De hadde tilbakelagt 20 000 km på 130 dager. Fra Mexico dro Urdaneta til Europa for å avlegge rapport om sjøreisen, og returnerte så til Ny Spania i den hensikt å seile over til Filippinene på nytt. Men hans venner fikk han fra det. Han døde i Mexico by i 1568. Kalsedon. Kalsedon er en kryptokrystallinsk form av silika, som består av veldig fin sammenvoksing av mineralene kvarts og moganitt. Fargen er vanligvis et sted mellom hvitt og grått, gråblått, eller forskjellige brunfarger. Nå eller aldri. "Nå eller aldri" var et underholdningsprogram/gameshow som gikk på TV 2 i 1994 og 1995 med Trygve Rønningen som programleder. Konseptet i dette todelte studiobaserte programmet var å få vanlig folk til å gjøre ting som enten var motbydelig eller skremmende. Det besto f.eks. av å spise meitemark og biller eller stikke hånda ned i en glassbeholder etter penger samtidig som beholderen også inneholdt store edderkopper. En annen del av programmet besto av at programlederen avslørte div. trylletriks. Drapstrusler. Rønningen mottok flere trusler i forbindelse med trylleavsløringene i dette programmet. Noe som førte til han måtte flytte hjemmefra og få politibeskyttelse. Timothy Treadwell. Timothy Treadwell (født 29. april 1957, død 5. oktober 2003) var en amerikansk bjørneentusiast som levde sammen med brunbjørnene i Katmai National Park i Alaska i omtrent 13 år. Ved slutten av hans trettende sesong i parken i 2003, ble han og hans kjæreste Amie Huguenard drept og delvis spist av en brunbjørn. Filmen "Grizzly Man" skildrer hans liv. Erling Røed Larsen. Erling Røed Larsen (født 6. april 1968) er professor ved Handelshøyskolen BI, forfatter og debattant innen samfunnsøkonomifaget. Har har en dr.grad (PhD) fra 2001 i økonomi fra University of California, Berkeley. I 2012 opprettet Røed Larsen forlaget Scriptorium. Den første utgivelsen er Røed Larsens egen bok; "Penger". Debattant. I Aftenposten sier han at kø på veiene er «rent sløseri med landets viktigste ressurs: Hoder og hender». Innfører man rushtidsavgift vil «køen forsvinne som dugg for solen i Sahara» og «veipriser vil fungere som andre priser: de vil regulere adgangen til et knapt gode slik at køer unngås». Utgivelser. Her er en liste over noen utgivelser. Drangedal everk. Drangedal everk er et kommunalt eid foretak i Drangedal kommune i Telemark. Selskapet er et rent nett- og produksjonsselskap, med samarbeidsavtale med Fjordkraft om levering av strøm til kundene. Everket forsyner ca 3100 kunder, med et samlet forbruk på ca 50 GWh. Mye av dette dekkes av everkets egne kraftverk; Suvdøla og Suvdal med en samlet produksjon på 40 GWh. Drangedal everk distribuerer kraft til abonnenter i Drangedal kommune, Lundereid og Kurdøla i Kragerø kommune og Fjågesund i Kviteseid kommune. Santería. Santería er en synkretistisk religion som oppsto som en blanding av katolisme og afrikansk gudetro, særlig fra jorubareligion i Nigeria. Religionen ble skapt eller heller "tilpasset" katolisismen av slaver fra en rekke stammer og land i Afrika. Santeria oppsto på Cuba men finnes i beslektede former på Haiti (Voodoo), i Brasil (Candomble) og i USA blant annet i Florida og Los Angeles, særlig blant karibiske innvandrere. De har, i tillegg til mere oppbyggelige ritualer, også innslag av sort magi, slik som å kaste forbannelse over fiender. Det finnes forskjellig former for utøvelse av santeria. Å bruke den til egen vinning ansees som lite klokt da slike ting sies å vende mot den som kaster forbannelsen ettersom tiden går. De mest ekstreme utøverne av en beslektet religion finner man antagelig blant paleros. Den haitianske slektning av santeria, Voodoo, har vært et yndet tema i amerikanske skrekkfilmer der såkalte zombies er mennesker som har vært utsatt for et spesielt avstraffingsrituale. Hammerfest kraftverk. Hammerfest Kraftverk er et vannkraftverk i Hammerfest kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter fallet fra inntaksmagasinet til Storvatnet. Vestfjelldammen er største magasin for verket og reguleres mellom 205 og 193 moh. Glimmervatnet og Rundvatnet er også magasiner for verket. Glimmervannet reguleres mellom 230 og 222 moh og Rundvannet mellom 239 og 233 moh. Midlere årsproduksjon er på 5 GWh. Chilehubro. Chilehubro ("Bubo magellanicus") er en ugle i slekten "Bubo". Den ble tidligere regnet som en underart av Amerikahubro, men på grunn av forskjeller i størrelse og lyd, samt i arvematerialet, regnes den nå som en egen art. Beskrivelse. Den er om lag 45 cm lang, vanligvis størst i den nordlige delen av utbredelsesområdet. Den har brede vinger og et stort hode med øredusker. Fjærdrakten er hovedsakelig gråbrun, men ganske variert i fargen. Buken er lys med smale gråbrune bånd, og brystet har mørke flekker. Ansiktsspeilet har en sort kant, og den har hvite striper over gule øyne. Amerikahubroen ligner, men er større og har kraftigere føtter og nebb, bredere striper på undersiden og Lyden er to korte noter og en kraftig, vibrerende note. Det lokale navnet "tucúquere" er en imitasjon av fuglens låt. Habitat og utbredelse. Fuglen finnes fra sentrale deler av Peru og vestlige Bolivia, og videre sørover gjennom Chile og vestlige Argentina så langt sør som til Ildlandet. Den finnes i mange slags habitat, så som åpne skoglandskap, dyrkede områder og slettelandskap. Den jakter i åpne landskap, for det meste om natten. Den lever hovedsakelig av gnagere, men tar også småfugler og insekter. Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe A. Gruppe A var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. Gruppe A har åtte lag, og det gjør gruppa til den største EM- eller VM-kvalifiseringsgruppa som noen gang har blitt avholdt i europeisk fotball. Gruppa åpnet med kampen mellom Belgia og Kasakhstan, bortelagets første EM-kvalifiseringskamp etter at forbundet meldte seg ut av AFC og inn i UEFA i 2002. Kasakhstan tok ett poeng på tolv kamper i VM-kvalifseringen 2006, men tok sitt andre poeng i Europa med uavgjort 0–0, ett «sjokk» i følge Reuters' rapport. Hjemmelaget ropte på straffe tre ganger, og hadde ballen i nesten 80 % av tiden, men Kasakhstan hadde også en stor sjanse i hver omgang. Belgia ble buet av banen av frustrerte hjemmesupportere. To kamper ble spilt 2. september: Serbia slo Aserbajdsjan 1–0 i et tomt stadion i Beograd, en straff idømt av UEFA etter problemer under VM-kvalifiseringskampen mot Bosnia i oktober 2005, mens 2006 års VM-deltaker Polen tapte sin første hjemmekamp, akkurat som i 2004 hvor de slutt endte som nummer tre i gruppa bak Latvia. Sluttresultatet ble 3–1 til gjestende Finland etter to mål av Jari Litmanen. Enkle feil i Polens forsvar – en dårlig klarering fra keeper og en holding som førte til utvisning og straffespark – gjorde at Finland ledet med 2–0 med et kvarter igjen å spille, og Mika Väyrynen la på til 3–0 da seks minutter gjensto, før Polen fikk et trøstemål. Finland, som aldri har kvalifisert seg for EM eller VM på seniornivå, inntok tabelltoppen, en plass de beholdt etter runden fire dager senere, hvor de fikk uavgjort 1–1 mot de regjerende EM-sølvvinnerne Portugal, etter at Portugals keeper Ricardo hadde flere gode redninger i andre omgang. Forsvarsspiller Ricardo Costa ble utvist etter 53 minutter, og Portugal hadde ikke ett eneste skudd på mål i andre omgang. Avisenes Nyhetsbyrå karakteriserte finnenes uavgjortresultat som «overraskende». Polen fikk sitt første poeng i kvalifiseringen, med 1–1 hjemme mot Serbia; de ledet 1–0, og Maciej Zurawski skjøt forbi Serbias keeper i stolpen etter 68 minutter, men Serbia utlignet tre minutter senere ved Darko Lazovic. Kasakhstan spilte på ny uavgjort på bortebane, denne gangen i Aserbajdsjan, i den tredje 1–1–kampen i denne runden, mens i Armenia headet Daniel Van Buyten inn Belgias første mål i kvalifiseringen, et mål som også ble vinnermålet. Den 8. oktober ble det spilt fire kamper i gruppa. Kasakhstan fikk sitt første tap, med 0–1 hjemme for Polen, mens Armenia tok sitt første poeng i en målløs hjemmekamp mot Finland. Serbia benyttet anledningen til å passere Finland på tabellen etter det som ble beskrevet av Reuters som en «fortjent» hjemmeseier over Belgia, tross et belgisk skudd i tverrliggeren og ett like utenfor lengste stolpe. Portugal fikk sin første seier med 3–0 over Aserbajdsjan, men fortsatte kvalifiseringen med et 1–2-tap i Polen, hvor Portugals mål var et trøstemål i kampens siste minutt. Ebi Smolarek satte inn Polens to mål i deres første seier over Portugal siden VM 1986. Serbia og Finland beholdt de to øverste plassene i gruppa etter henholdsvis 3–0 hjemme og 2–0 borte, mens Belgia satte tre mål mot Aserbajdsjan og holdt tredjeplassen foran Polen. Finland gikk opp i puljeteten igjen etter runden i november, hvor Serbia og Aserbajdsjan stod over. Finland vant 1–0 over Armenia, blant annet takket være to «supre» redninger av Jussi Jääskeläinen, mens Polen gikk forbi Belgia etter 1–0-seier i Brussel, hvor de scoret et tidlig mål og la seg bakpå i andre omgang. ESPNSoccernet mente Polens seier var fortjent, mens Belgias trener Rene Vandereycken hevdet at uavgjort hadde vært et greit resultat. Portugal vant den siste kampen i gruppa og avanserte til fjerdeplass på tabellen. Etter fire måneders pause begynte kvalifiseringen igjen med to runder i mars. Gruppeleder Finland stod over runden 24. mars, og Serbia hadde muligheten til å ta over ledelsen med en seier i Kasakhstan, som aldri hadde scoret på hjemmebane i en UEFA-kvalifiseringskamp. Kairat Asjirbekov og Nurbol Zjumaskalijev sørget for 2–0-ledelse ett kvarter inn i andre omgang, og selv om Nikola Zigic reduserte, dro Serbia fra Almaty uten poeng men med en karantene til Zigic grunnet rødt kort. Serbias trener Javier Clemente måtte tåle kraftig kritikk fra serbisk presse etter tapet, spesielt fordi han hadde tatt ut to ungdommer i forsvarsfireren i stedet for veteranene Mladen Krstajic and Ivica Dragutinovic. Portugal nedsablet Belgia 4–0 på hjemmebane, i en kamp hvor Belgia hadde to skudd mot mål, men det tok 52 minutter før Nuno Gomes sprakk nullen for hjemmelaget. Portugal avanserte til tredjeplass, bak Finland og Polen, som scoret to mål i de første seks minuttene mot Aserbajdsjan og til slutt vant 5–0. I neste spilleomgang var det Finlands tur til å gå på et overraskende tap. Aserbajdsjan, som ikke hadde vunnet en kvalifiseringskamp siden møtet med Serbia og Montenegro i mars 2003, vant 1–0 i en «hendelsesfattig kamp», Polen fortsatte sin gode form med 1–0 hjemme mot Armenia etter mål av Maciej Zurawski, Polens sjette kamp på rad uten tap, og de tok dermed en ledelse på fem poeng med en kamp mer spilt ettersom Serbia og Portugal spilte uavgjort 1–1 i Beograd. Portugal tok ledelsen, men Serbia utlignet åtte minutter før pause, og forsvarte seg med «ryggen mot veggen» ifølge trener Clemente i andre omgang. Vladimir Stojkovic holdt buret rent i andre omgang, tross gode langskudd fra Cardoso Tiago og Cristiano Ronaldo. Kvalifiseringen tok til igjen i juni, med kamper for alle åtte lagene i gruppa. Polen, Serbia og Portugal, de tre øverste lagene på tabellen, tok alle seire på bortebane; Polen lå under 0–1 for Aserbajdsjan i en time, men snudde og vant 3–1, mens Portugal slo Belgia for andre gang på tre måneder, takket være et langskudd fra Helder Postiga foran 45 000 tilskuere i Brussel. Polen klarte imidlertid ikke å holde på sin gode form, og gikk på et tap for første gang på åtte kamper med 0–1 i Armenia, et resultat Ritzau beskrev som «sensasjonelt». Serbia og Portugal spilte ikke, og lå dermed fem poeng bak Polen med to kamper mindre spilt, mens Finland økte forspranget til Belgia til sju poeng etter å ha beseiret Belgia med 2–0 i en kamp som ble stoppet i seks minutter grunnet en ugle som satte seg midt på banen. I den siste kampen i gruppa spilte Kasakhstan og Aserbajdsjan uavgjort, og disse to lagene inntok etter Armenias seier de to nederste plassene på tabellen. Den 23. juni avgjorde UEFA at kampene mellom Aserbajdsjan og Armenia skulle avlyses; Aserbajdsjan nektet å være vertskap for Armenia, og ville spille kampene på nøytral grunn, men ingen nøytral grunn kunne finnes og UEFA besluttet til sist å avlyse kampene og gi begge lag null poeng. Referanser. A Nanna Paus Wessel. Nanna Paus Wessel (født 18. desember 1976) er en norsk kunstfotograf. Hun har hatt utstillinger i Norge og England. Hun er fra Bærum, og er utdannet ved North Oxfordshire College of Art and Design og Kent Institute of Art and Design. De siste tre årene har hun jobbet frilans og med egne prosjekter i Argentina og Spania. I forbindelse med Kittelsen-jubileet laget hun utstillingen, «Hommage to Kittelsen» (Galleri Arctandria, Frognerveien 4, fra 6.-23. september 2007), der hun fotograferte naturområder som dype skoger og stille vann i Telemark. Eksterne lenker. Wessel, Nanna Paus Sheriffen (film). "Sheriffen" (originaltittel: "High Noon") er en amerikansk westernfilm fra 1952, regissert av Fred Zinnemann. Hovedrollene er spilt av Gary Cooper og Grace Kelly. Handling. Sheriffen ved navn Kane (Gary Cooper) skal gifte seg med kvekeren Amy (Grace Kelly). Rett etter bryllupet kommer telegrafisten og rapporterer at en gammel kriminell ved navn Frank Miller er kommet for å drepe sheriffen. Sheriffen hadde for lenge siden dømt ham til å henges, men det ble gjort om til livstid, og så greide han å rømme. Først rømmer Kane og Amy av gårde etter oppfordring fra de andre i byen, men plutselig ombestemmer sheriffen seg og sier at han ikke vil være feig, og drar tilbake. Alle sier at han bør reise men han vil ikke dra før Miller er død, sier han. Sheriffen spør borgerne om de vil være med å kjempe mot Miller. Noen sier først ja, men etterhvert ombestemmer de «feige» seg. Kane må ta alle fire, Miller og hans menn, alene. Amy skulle egentlig rømme alene med 12-toget, men når hun hører skudd idet toget skal til å gå, løper hun ut. I gaten finner hun en mann som ligger død, men ser at sheriffen allerede har skutt Pierce. Sheriffen løper så inn i et fjøs, og da kommer Colby inn, men Kane skyter han også. Men så tenner Ben Miller på en lykt og hiver den på høyet i fjøset, så det tar fyr i låven. Kuene og hestene blir redde og begynner å bråke når røyken kommer inn. Kane slipper dyrene løs og slenger seg på den ene hesten på vei ut til hovedgaten. Ben og Frank Miller følger etter, hvor Ben stiller seg opp på hjørnet av sheriffens kontor. Inne på kontoret gjemmer Amy seg, og når Ben må sette i nye patroner, finner Amy en pistol og skyter ham bakfra. Sheriffen hadde i mellomtiden flyktet inn på et annet kontor. Men da går Frank Miller inn på sheriffkontoret, tar med seg Amy som gissel, går ut på hovedgaten og sier «Kom ut Kane, ellers ender vennen din som Colby» Sheriffen kommer ut, men da vrir Amy seg løs. Miller prøver å skyte Kane, men Kane er raskere og skyter Miller først. Minnesota Vikings. 150px Minnesota Vikings er et profesjonelt Amerikansk fotballag grunnlagt i 1961. Laget tilhører avdelingen North Division i National Football Conference under National Football League (NFL) men var tidligere i Central Division. Lagets hjemby er Minneapolis i Minnesota og har siden 1982 spilt sine hjemmekamper i Mall of America Field at Hubert H. Humphrey Metrodome. I mai 2012, etter en 7-6 stemme i Minneapolis City Council, ble det klart at byen Minneapolis skal bidra med $150 millioner amerikanske dollar (rundt 895 millioner norske kroner) til en ny stadium etter problemer med vedlikehold på den nåværende stadium. Totalsummen for den nye stadium var på $975 millioner (rundt 5.8 milliarder norske kroner). Frem til den nye stadium er ferdig fortsetter laget å spille i Metrodome, nylig navngitt "Mall of America Hubert H. Humphrey Metrodome". Fra lagets første sesong i 1961 til 1982 spilte de hjemmekampene på Metropolitan Stadium i Bloomington. I fire år, fra 1961 til 1965, ble treningsleiren holdt ved Bemidji State University, men de har siden 1966 hatt treningsleir ved Minnesota State University i Mankato. Minnesota Vikings har vunnet NFL én gang, i 1969 (før NFL ble sammenslått med American Football League) og har spilt og tapt fire Super Bowl–finaler (IV, VIII, IX og XI), på tross av å ha hatt èn av de beste lagene i NFL gjennom historien De er også èn av seks lag som har vunnet 15 kamper i løpet av en vanlig sesong. 16 spillere fra Minnesota Vikings har blitt introdusert til Pro Football Hall of Fame, deriblant norske Jan Stenerud som spilte som placekicker for Vikings mellom 1984 og 1985. Referanser. Vikings Soma. Soma er en bydel i Sandnes. Bydelen ligger vest for sentrum, og grenser i nord til Lura, i sør til Malmheim og Stangeland, i øst til Trones og Sentrum og i vest til Sola kommune. Navnet kommer av Soma gård, der det er avledet fra det gammelnorske "sómi" for heder og ære. Bebyggelse og kommunikasjoner. Europavei 39 og riksvei 44 passerer i sør-østre del av bydelen og utgjør ringveier rundt Sandnes by. Øst for disse ligger deler av boligområdet Smeaheia, som er eneste tettbebyggelse i bydelen. Riksvei 509 går gjennom hele bydelen, fra Sola grense til Stangeland bydel, og er hovedferdselsåre mellom Sandnes og Stavanger lufthavn. Soma skole er eneste barneskole, og Soma kapell er seremonikirke i Gand menighet. Næring. Ved ringveiene går byggegrensen for byen, og vest for denne består Soma av jordbruksområder. Øyen som oppstår mellom veiene vil bli bygget ut som næringsområde. Nord-vest lå tidligere en del av Somaleiren som nå omarbeides til hovedkontor for Stangelandgruppen. Besøksgården Soma gård ligger langs riksvei 509, og nord for denne ligger Bærheim Golfpark. Somaleiren. Somaleiren ble bygget av tyskerne som forlegning for soldater under andre verdenskrig. Etter krigen ble leiren brukt av Luftvernartilleriet, i tilknytning til Sola flystasjon. Også Kavaleriet og Panserverndivisjonen var i perioder forlagt til Soma. Hærens tekniske verksted i Somaleiren ble opprettet 1977. Både på 50-, 60- og 70-tallet ble Somaleiren brukt til repetisjonsøvinger. Siste øving var i 1993. Etter dette brukte Rogaland Infanteriregiment leiren som depot for våpen og klær. Rogaland Krigshistoriske Museum har tilholdsrom i gamle brakker i leiren. I 2007 blei leiren omregulert til sivile formål. LINK. LINK – Scene Finnmarks allmennpraktiserende jazztrio som ble initiert av Scene Finnmarks leder Harald Devold i 1994. Hammerfest. Ensemblet har til en hver tid hatt base i Hammerfest og har bestått av allsidige musikere innen rytmisk musikk, som etter tjeneste i ensemblet har gått videre til karrierer som sentrale frilans-musikere. Herunder trommeslager, Roger Johansen, pianist Erik Halvorsen (Sondre Lerche) og trommeslager Ivar Thormodsæter. Backingensemble. Link pr. 2007 består av Tor Egil Braseth (tangenter), Andreas Fliflet (bass) og Sverre Gjørvad (trommer) og opererer innenfor mange sjangere, herunder jazz, pop og rock. alt fra rendyrket jazztrio til backingband for norske toppartister som legger ut på turné i Finnmark og landsdelen forøvrig, som f.eks Mari Boine, Anne Grethe Preus, Sondre Lerche, Marte Heggelund, Angélique Kidjo, Morten Abel, Petter Carlsen, Frode Alnæs, Hallgeir Pedersen, Kai Somby og Marit Hætta Øverli. Dyrker egenart. Link er pr 2007, Norges eneste ensemble innen rytmisk musikk med faste heltidsstillinger. Ensemblets medlemmer har fartstid innenfor mange forskjellige sjangere, men har et felles ståsted innenfor improvisert musikk. I tillegg til et utstrakt samarbeid med forskjellige utøvere, fokuserer Link på utvikling av sitt eget kunstneriske uttrykk, med låtmateriale som i stadig større grad er egenkomponert. Nikanor Teratologen. "Nikanor Teratologen", pseudonym for Niclas Lundkvist er en svensk forfatter, f. 1964 i Kåge. Debuterte med romanen "Äldreomsorgen i Övre Kågedalen" i 1992, som vakte stor skandale i Sverige da den kom. Romanen er oversatt til norsk av Stig Sæterbakken. Siden debuten har Teratologen utgitt ytterligere tre romaner og en aforismesamling. I tillegg har han gjort seg bemerket med oversettelser, blant annet av Nietzsche. Varangermusikerne. Varangermusikerne betegner Scene Finnmarks tre utøvende musikere i Øst-Finnmark. Musikerne lokalisert til Vadsø, og har alle solid utdannelse og erfaring fra klassisk og rytmisk musikk. Anniella. "Anniella" er en gruppe lemmeløse øgler som bare omfatter to arter med en begrenset utbredelse i sørvestre USA og tilstøtende deler av Mexico. Av utseende minner de om den europeiske stålormen. Karakteristisk for kroppsbygningen er at de ikke har en langsgående fold langs kroppsida, og at halen er betraktelig kortere enn kroppen. Total lengde er maksimalt 30 cm. De lever for det meste nedgravd på steder med varm, løs jord og tilstrekkelig vegetasjon, og eter insekter og edderkopper. Begge artene føder levende unger. I Nord-California har "A. pulchra" ofte mørk farge, og disse populasjonene ble tidligere skilt ut som en egen underart, "A. p. nigra". Denne underarten anerkjennes ikke lenger, fordi den er vanskelig å avgrense. En undersøkelse av mitokondrielt og nukleært DNA hos "A. pulchra" har avdekket stor genetisk diversitet, og at det innenfor arten er fem uavhengige avstamningslinjer. Fossile rester etter "Anniella" fra miocen er funnet i California. En mulig slektning er den utdødde "Apodosauriscus" fra eocen i Wyoming. Den sistnevnte slekten var ikke så sterkt tilpasset et gravende levevis. Slekten "Anniella" ble først beskrevet av John Edward Gray (1852), som mente at den hørte til blant skinkene. Den taksonomiske posisjonen til slekten har hele tiden vært omdiskutert. Edward Drinker Cope plasserte dem i egen familie, Anniellidae (1864). Likheten med stålormer ble påpekt av Boulenger (1884), og dette synet har fått støtte av mange. Morfologiske studier tyder på "Anniella" er nær i slekt med stålormslekten "Anguis", mens analyse av mitokondrielt DNA derimot viser at "Anniella" er søstergruppe til alle andre stålormer. Det vanlige synet nå er enten å plassere "Anniella" blant stålormene, eller å sette dem i egen familie, Anniellidae. Snø og ild. "Snø og ild", med undertittelen "en musikal om Umberto Nobile og Roald Amundsen i luftskip over Nordpolen" er skrevet av Arne Berggren og Sigrid Edvardsson, med musikk av Asbjørn Ruud. Musikalen hadde premiere 13. oktober 2007 i Varangerhallen i Vadsø. Musikalen tar utgangspunkt i historiske begivenheter fra 1928. Hovedrollene spilles av Lars Jacob Holm som Umberto Nobile og Reidar Sørensen som Roald Amundsen. Musikalen er produsert av Teaterfabrikken 70°N 30°Ø i samarbeid med Musikk i Finnmark. David Palmer (fiktiv person). David Palmer er en fiktiv person i den amerikanske tv-serien 24, og ble spilt av Dennis Haysbert. Han har vært med i fem sesonger av serien. Han var med i alle episodene i sesong 1, 2 og 3, og kom tilbake som gjesteskuespiller i 6 episoder i slutten av sesong 4, fordi fansen ville ha ham tilbake, og en opptreden i første episode av sesong 5, der han ble skutt og drept. Palmer her en av de som har vært med i flest episoder i serien, bak Tony Almeida og Jack Bauer. Sesong 1. Under sesong 1 var David Palmer senator i USA. Noen terrorister under ledelse av Andre Drazen hadde som mål å snikmyrde senatoren. Men heldigvis klarer CTU med Jack Bauer i spissen og stoppe terroristene, og Palmer blir president. Sesong 2. I sesong 2 er han presidenten i USA. han må ta mange beslutninger vedrørende en ny atomkrig. Men han kommer seg ut av krisen til slutt. Sesongen slutter med at Palmer faller sammen på en pressekonferanse etter at han har blitt forgifet under et attentatforsøk. Sesong 3. Under sesong 3 er han fortsatt president, og har kommet seg etter attentatforsøket. Han er midt i en presidentvalgkamp mot senator John Keeler da dagens begivenheter starter. Han gjør en glimrende jobb som president denne sesongen, men blir tvunget av Keeler til å gå trekke seg fra valgkampen, fordi han har bevis som knytter Palmer indirekte til en drapssak, men hans ekskones død medvirker også i hans valg om å trekke seg. Sesong 4. Etter at David gikk av som Commander in Chief, skulle han egentlig ikke bli med i sesong 4. Men fansen likte ikke at det bare kom nye karakter, og de gamle ble borte, så han kom tilbake i de 6 siste episodene av sesongen. Der må han hjelpe Charles Logan med å fatte beslutninger, fordi han akkurat har tatt over som president, og føler han ikke klarer det når det er krise og terrorister truer med å smelte ned atomreaktorer. David hjelper også Jack Bauer med å fake sin egen død, ved hjelp av Tony Almeida, Michelle Dessler og Chloe O'Brian, fordi Jack må gjemme seg for kineserne. Sesong 5. Han kommer tilbake i episode 1 i sesong 5, der han blir skutt og drept med sniper, rett foran broren sin, Wayne Palmer. Han dør i brorens armer. David blir drept fordi han er en av de fire som ennå vet a Jack er i live. Tre av de fire blir drept. Chloe O' Brian lever fortsatt. Å drepe dem, var en av operasjonene i Sentox nervegass-konspirasjonen som senere viser å være ledet av president Charles Logan og enda verre, Jacks bror Graem Bauer. Einar Kalsæg. Einar Kalsæg (født 13. januar 1979) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillehammer FK. Han har tidligere spilt for Eidsvold Turn, Kongsvinger, Moss, FK Tønsberg og i Tippeligaen for Strømsgodset. Michelle Williams. Michelle Ingrid Williams (født 9. september 1980 i Kalispell i Montana) er en amerikansk skuespillerinne. Williams vokste opp i Montana i USA, og er norsk-amerikaner da tippoldemoren på morsiden var norsk emigrant. Som 9 åring flyttet hun og foreldrene til Los Angeles, slik at hun kunne satse på å bli skuespiller. Gjennombruddet kom i ungdomsserien "Dawson's Creek" i 1998, der hun fikk rollen som den trøblete nabojenta Jen Lindley. Williams er nok mest kjent som Alma Del Mar i den kritikerroste filmen "Brokeback Mountain" fra 2005. En film som gjorde at hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle. Under innspillingen av "Brokeback Mountain" i 2004 innledet hun og Heath Ledger et forhold, og i oktober 2005 fikk de en datter sammen. Williams ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Cindy i "Blue Valentine" til Oscar 2011. Ayrshire and Arran. Ayrshire and Arran er et stattholderskap i Skottland. Det består av regionene East Ayrshire, North Ayrshire og South Ayrshire. Regionene i stattholderskapet har felles valg-, takserings- og helsestyrer. Tupilaq. En tupilaq eller tupilak var en figur med magiske krefter i gammel grønlandsk mytologi, som trolldomskyndige kunne bruke til å drepe, skade eller bringe sykdom til en motstander eller fiende. Bruk. Den som skulle bruke tupilaqen, samlet sammen ulike materialer og trakk seg tilbake for å lage figuren. Han satt ute i naturen, på et hemmelig sted, og bandt materialene sammen. Her sang han trylleviser, og lot figuren suge kraft fra sine kjønnsorganer før den var klar for bruk. Deretter ble den sjøsatt for å finne og ødelegge en fiende. Materialene kunne komme fra dyr, fugler og til og med barnelik, og kunne være lagd av skinn, bein, hår, tenner o.l. Bruken av tupilaq var ikke uten risiko for den som brukte den heller. Siden den ble sendt for å ødelegge noen som hadde større magiske krefter enn den som sendte den, kunne man risikere at mottakeren sendte den tilbake for drepe den som først lagde den. Dessverre finnes det ingen opprinnelige tupilaqer som er bevart, fordi materialene de ble lagd av, går i oppløsning over tid. De første europeerne som kom til Grønland ble fascinert av de innfødtes fortellinger om disse figurene, og inuittene begynte derfor å lage dem av bein fra spermhval for å selge til de tilreisende. I dag. I dag lages tupilaqer i mange former og størrelser, og av ulike materialer som horn, tre, bein, narhvaltann og reinsdyrgevir. De er en viktig del av grønlandsk kulturarv og kunst. Som samleobjekter er de høyt priset. Banffshire. Banffshire eller County of Banff (skotsk gælisk Siorrachd Bhanbh) er et stattholderskap og tradisjonelt grevskap i Skottland. Fra 1890 til 1975 var området et administrativt grevskap, med administrasjonssenter i Banff. Fra 1975 til 1996 tilhørte området Grampian, og deretter ble det delt mellom regionene Moray og Aberdeenshire. Stattholderskapet grenser mot Moray Firth i nord, Moray og Inverness-shire i vest og Aberdeenshire i sør. Som grevskap hadde det flere eksklaver inne i Aberdeenshire, med St. Fergus som den største. Befolkningen i regionen forble for det meste katolsk etter reformasjonen, hvilket medførte store konflikter. Under den engelske borgerkrigen var Banffshire et rojalistisk område. Skinsnes. Skinsnes er et strøk i tettstedet Mandal øst for Mandal sentrum. Det har 535 innbyggere pr 2009 i følge SSB. Før byutvidelsen i 1964 var Skinsnes den del av Halse og Harkmark som lå nærmest byen. Området var tidligere preget av elva Kvisla, som var en arm av Mandalselva. Etter hvert som byen fikk behov for flere industritomter, ble Kvisla fylt ut. I dag er en rekke transportrelaterte bedrifter lokalisert på Skinsnes. Her finnes også Statens Vegvesen sin stasjon i Mandal. Kammerfosselva. Kammerfosselva er en elvestrekning i Kragerø kommune i Telemark. Strekningen er en del av Kragerøvassdragets utløp fra Toke ned til Kilsfjorden ved Kragerø by. Egentlig utgjør Kammerfosselva kun den nederste delen av utløpet, fra Vafoss og ned til havet, men ofte brukes betegnelsen på strekningen fra Tveitereid og ned, eller også på hele utløpet, fra Dalsfoss, der Toke reguleres, og ned. Leatherface. Leatherface er en rollefigur i filmen "The Texas Chainsaw Massacre" (Motorsagsmassakren), samt i alle fem oppfølgerfilmene som er utgitt siden originalen kom ut i 1974. Han er en av de første slasherfilm-skurkene. Figuren har fått navnet «Leatherface» ettersom han bærer en maske av menneskehud, og han er også en kannibal. Leatherface fremstilles som «sterkt mentalt tilbakestående og sinnssyk», og han bruker ofte motorsag og slegge for å slakte sine ofre. Han bor sammen med en familie av andre sinnssyke kannibaler, som ofte mishandler han voldelig. Figuren var delvis inspirert av den notoriske seriemorderen Ed Gein, som også iførte seg plagg laget av hud fra ofrene sine. "Motorsagmassakren (1974)". Figuren ble i den første filmen spilt av islendingen Gunnar Hansen. Leatherface's egentlige navn forblir her ukjent, men i den andre filmen blir han kalt «Bubba» av sin eldre bror Chop Top. I den opprinnelige filmen blir Leatherface aldri sett uten sin menneskehud-maske på. Grunnen til dette er ukjent. Han skiller seg fra andre drapsmenn på film ved at han ikke i seg selv er sadistisk eller ond, men mentalt tilbakestående og mesteparten av tiden bare gjør det som familien hans sier han skal gjøre. Hansen har uttalt at Leatherface er «fullstendig under familiens kontroll. Han vil gjøre hva som helst de ber han om. Han er litt redd for dem.» Tobe Hooper har i dokumentarfilmen "The Shocking Truth" fremholdt at Leatherface er en «stor baby» som dreper i selvforsvar fordi han føler seg truet, og påpekte at i den første filmen var Leatherface faktisk skremt av alle de nye menneskene som kom inn i huset hans. Menneskene som Leatherface dreper blir etterpå brukt som grillmat og chili, som blir solgt av hans betydelig eldre bror, Drayton Sawyer. Foruten Leatherface og Drayton består Sawyer-klanen av to andre brødre, Nubbins og Chop Top, samt Bestefar og Bestemor (egentlige navn ukjent). Etterfølgende filmer. Forut for nyinnspillingen i 2003 ble det utgitt tre etterfølgere til Tobe Hoopers original. Mens den første etterfølgeren var en direkte etterfølger til den opprinnelige filmen, så var handlingen de to andre uten sammenheng med de to første, og i begge filmene opptrådte Leatherface sammen med helt forskjellige familier. "The Texas Chainsaw Massacre 2" er altså en direkte etterfølger til originalen fra 1974, men er mere «campy» og overdrevet enn originalen. Leatherface spilles her av Bill Johnson. Tobe Hooper sa på "The Shocking Truth" at han i den opprinnelige filmen ønsket å utvide den mørke komedien, et element han følte at ingen egentlig forsto. I denne filmen blir Leatherface forelsket i et av ofrene sine, og i en scene flår han ansiktet av en av hennes venninner (som fremdeles er i live) og plasserer det på henne for å skjule henne for Drayton and Chop-Top Den tredje filmen i serien, med tittelen ', og med R.A. Mihailoff i rollen som Leatherface, foregår som nevnt i sin egen kontinuitet, uten sammenheng med de to foregående filmene. Filmmakerne forsøkte å gjøre serien mørkere og grovere som i originalen, men innblanding fra MPAA ødela denne visjonen og tvang dem til å tone den ned og å forandre slutten. En uklippet versjon ble utgitt i 2003. Leatherface har en datter i denne filmen, muligens fra en voldtekt. I den fjerde filmen ' (også kjent som Return Of The Texas Chainsaw Massacre), dukker igjen Leatherface opp, denne gang spilt av Robert Jacks. I denne versjonen er Leatherface uforklarlig nok ikke en kannibal men en pizza-spisende transvestitt som er involvert i en Illuminati-konspirasjon for å sørge for at samfunnet blir forsynt med en kilde til skrekk. Nyinnspilling 2003 og "The Beginning". I 2003 ble det gitt ut en nyinnspilling av originalen, "Motorsagmassakren (2003)". Denne filmens suksess gjorde at ble utgitt i 2006. Handlingen i denne filmen foregår før den første, og graver i opphavet til Leatherface og hans sadistiske og kannibalistiske familie. I denne filmen er Leatherface' egentlige navn Thomas Brown Hewitt. Hans mor døde da han ble født på kjøttfabrikken hvor hun jobbet og Thomas ble etterlatt for å dø i en søppelcontainer. Luda May Hewitt fant han og tok han hjem for å oppdra han. Producer Brad Fuller sier: «Hewitt-familien oppdrar Leatherface som sin egen. Men på mange måter var Thomas Hewitt mer et husdyr enn et medlem av familien. Samtidig elsker og beundrer de hverandre, om enn på merkelige og uvanlige måter.» I denne kontinuiteten lider Leatherface av et misdannet ansikt og en hudsykdom som tæret vekk mesteparten av nesen. På grunn av misdannelsen ble Hewitt grusomt behandlet av sine jevnaldrende som barn. Han bar en liten lærmaske for å dekke over deformasjonen, og arbeidet på samme kjøttfabrikk som sin biologiske mor. Han hadde også en tendens til selv-lemlesting, og ble diagnostisert som mentalt tilbakestående da han var 12. Etter at helseinspektører stengte fabrikken fikk Hewitt beskjed om å forlate den. Da han ikke gjorde det ble han mobbet og kalt «åndssvak» og et «dumt dyr». Hewitt drepte sjefen med en slagge, og fant senere en motorsag i fabrikken for senere bruk. Da den lokale sheriffen, Winston Hoyt, prøvde å arrestere han, kom Thomas's onkel Charlie til hans unnsetning og drepte sheriffen, og tok senere over identiteten hans. Thomas laget seg senere en maske av menneskehud ved å skjære ansiktet av et av ofrene sine etter å ha drept han. Selv om Leatherface her fremdeles blir manipulert av familien sin, så får han noe mere omsorg og blir mindre mishandlet enn i klassikeren fra 1974. Hans mor er svært beskyttende overfor sin sønn og hennes avsky mot tenåringene skyldes delvis de grusomhetene som Leatherface ble utsatt for av sine jevnaldrende. I nyinnspillingens høydepunkt blir motorsagarmen hans kappet av med ei kjøttøks av Erin Hardesty, men han overlevde angrepet. Han rømte etter at politiet oppdaget ranchhuset hans og fant levningene av 33 mennesker. Men åstedet var ikke skikkelig sikret, og mens de filmet bevismateriale i kjelleren ble to betjenter angrepet og drept, mens Leatherface unnslapp og ble aldri funnet. Masken. I originalen fra 1974 bærer Leatherface tre forskjellige masker: «Drapsmasken», «bestemormasken» og «vakker kvinne-masken». Gunnar Hansen kommenterte at «grunnen til at han brukte maske var, i følge Tobe og Kim, at masken i virkeligheten bestemte hans personlighet. Hvem han ønsket å være den dagen bestemte hvilken maske han tok på seg. Så da Kokken kom hjem med Sally var Leatherface iført bestemormasken og han hadde på seg et forkle og bar på en treskje – han vil være huslig og hjelpsom på kjøkkenet. Til middag hadde han på seg et annet ansikt – den vakre kvinnen, som har makeup». Hansen la senere til at «ideen med masken er at det er ingen personlighet under masken. Det var ideen som Tobe og Kim fortalte det. Da de skapte figuren, sa de at han måtte ta på seg masker for å kunne uttrykke seg, fordi han selv ikke kunne det.... Slik vi forsøkte å fremstille han er det ingenting under masken, hvilket er det som gjør han så skremmende.» Nyinnspillingen bød på en mere konkret forklaring på hvorfor Leatherface brukte masker. Som barn tæret en misdannelse bort storparten av nesen hans og gjorde han til mål for grusom mobbing. Før han begynte å drepe folk hadde han på seg dyreskinn og lærmasker som dekte deler av ansiktet. Senere begynte han å flå noen av ofrene sine og bruke ansiktene deres som masker. I motsetning til i originalen ser ikke Leatherface ut til å ha forskjellige masker for forskjellige formål, selv om han byttet maske fra tid til annen. Lamborghini 400GT Monza. Lamborghini 400GT Monza er en prototype fra den italienske bilfabrikken Lamborghini, basert på produksjonsmodellen Lamborghini 400GT. Den ble presentert på bilutstillingen i Barcelona i 1966. 400GT Monza ble designet og håndbygget av Neri & Bonacini, som nok var mest kjent for Ferrari-spesialmodeller, men også hadde bygget den første Lamborghini-prototypen, 350GTV. Kort tid etter den første og eneste visningen i Barcelona i 1966 ble 400GT Monza solgt til en privat samler i Spania, som brukte bilen aktivt frem til 1970. Senere hersket det stor tvil om bilen fortsatt eksisterte, helt til den dukket opp på en auksjon i London den 5. desember 2005, hvor den ble tilbudt for salg av den opprinnelige eierens familie etter hans død. Bilen ble solgt for 315 000 dollar, omkring 1 900 000 norske kroner. Erik Haatvedt. Stein Erik Haatvedt (født 1946, død 25. april 2010) var ordfører i Tinn kommune. Han representerte Arbeiderpartiet og var ordfører fra 2003 og frem til han døde i 2010. Han var en populær ordfører og hadde stor oppslutning i kommunen, som ved valget i 2007 hadde direkte ordførervalg. Rjukan har vært inne i en stor omstillingsperiode, og Erik Haatvedt brukte mye tid på å finne løsninger som kunne gi nytt liv til stedet. Blant annet har kommunen og Hydro i fellesskap inngått en intensjonsavtale med Norsk Titanium om å produsere titan på Rjukan. Denne avtalen blir det nå mest sannsynlig ikke noe av, fordi den offentlige støtten ikke var tilstrekkelig for Hydro. På grunn av denne manglende økonomiske støtten truet Haatvedt med å melde seg ut av AP, men han gjorde ikke alvor av utmeldingen. Parlamentsvalget i Storbritannia 1987. Parlamentsvalget i Storbritannia den 11. juni 1987 var den tredje seieren på rad for statsminister Margaret Thatcher og det konservative parti. Labour, med partileder Neil Kinnock i spissen, gjorde et bedre resultat enn i det foregående valget, men var langt i fra å erobre regjeringsmakten. "Totalt antall stemmer: 32 530 204. Alle partier med mer enn 10 000 stemmer er vist." 1987 Storbritannia Josef Hilmar Jørgensen. Hilmar Jørgensen (med pipe) sammen med sin bror August Nilsen Jørgensen i 1960, under Augusts 70-årsfeiring Josef Hilmar Jørgensen (født 28. mars 1892 i Oslo, død 2. november 1961 i Oslo) var orgelbygger og eier av firmaet J.H.Jørgensens orgelfabrikk. Foreldrene til Jørgensen var orgelbygger Jens Henrik Jørgensen (1864–1946) og Marie Guldbranden (1869–1911). Han giftet seg 16. mai 1922 med Annette Wirstad (1894–1991), datter til kjøpmann Ole Olsen Wirstad (1846–1923) og Karen Hansen (f. 1855). Josef Hilmar Jørgensens datter Anne Marie Jørgensen er gift med Kåre Willoch. Tesco Kipa. Tesco Kipa er en tyrkisk supermarked-kjede. Den eies av kjeden Tesco og bærer derfor Tesco-navnet. Daniel Dravot. Den fiktive skikkelse Daniel Dravot er en av to hovedpersoner i novellen "The Man Who Would Be King" skrevet av Rudyard Kipling, og også filmatiseringen fra 1975. Daniel Dravot, og hans sammensvorne Peachey Carnehan, er frimurere og reiser til Kafiristan i Sentral-Asia for å bli konger. Harald Devold. Harald Devold (født 13. mai 1964) fra Langevåg i Sula kommune på Sunnmøre, er en norsk jazzsaksofonist (altsaksofon/sopransaksofon/fløyte), kjent ellers både som storbandarrangør, komponist og som musikk-politisk aktiv. Oslo Groove Company. Devold tok sin musikalske utdannelse ved Norges Musikkhøgskole. Som musiker er han kjent for sin allsidighet og har siden 80-tallet vært en av norges hyppigst benyttede frilansmusikere. Han var pådriver for storbandet Oslo Groove Company som fikk Spellemannprisen i 1990. Musikk-politisk aktiv og musikkprodusent. Devold har siden 1995 vært bosatt i Vadsø hvor han i 15 år jobbet som leder for Scene Finnmark, som bl.a disponerer landsdelsmusikergruppene LINK og Ensemble Noor. Nå er han produsent i Scene Finnmark. Her har han vært med på å igangsette en rekke produksjoner, som har turnert over hele Barentsregionen samt vært sentral i å knytte kontakter mellom norske og russiske musikere. Blant disse produksjonene finner vi artister som Angélique Kidjo, Morten Abel, Frode Alnæs, Hallgeir Pedersen, Kai Somby, Sondre Lerche, Mari Boine, Petter Carlsen, Marte Heggelund, Ivar Thomassen, Marit Hætta Øverli, Inga Juuso, Anne Grete Preus, Hector Bingert og Knut Kristansen. Som musiker har han også samarbeidet med ulike samiske artister, bla. som saksofonist i Siellu Dalkas som ga ut plate i 2006. Harald Devold ble i 2005 valgt som styreleder i Norsk Jazzforum (NJF). Asbjørn Ruud (musiker). Asbjørn Ruud, (født 1962 på Darbu ved Kongsberg), er en norsk gitarist. Bakgrunn. Han har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. I løpet av siste del av 80-tallet etablerte han seg som en allsidig utøver i hovedstadens musikkmiljø, og ble en hyppig anvendt musiker i ulike sammenhenger: radio, TV, teater og ulike band – bl.a. fast "husgitarist" i TV-showet fra Momarkedet 11 år på rad. Oslo Groove Company. Han spilte i Oslo Groove Company som fikk Spellemannprisen (1990). Fra 1996 har han vært ansatt i Scene Finnmark, der han har hatt en kombinert stilling som utøver og produsent. Hans utøveroppgaver har omfattet alt fra leder for lokale husband og støttemusiker for blandakor til turnéer med norske og utenlandske toppartister. I tillegg er han engasjert som komponist til musikkspillet "Snø og ild". Hans produsentoppgaver er primært knyttet til rytmiske produksjoner, bl.a. konsertserien "Rytmeligaen". Plaid Cymru. Plaid Cymru (walisisk "Wales-partiet")" er et politisk parti i Wales, Storbritannia, som har uavhengighet for Wales som politisk målsetning. Siden slutten av 1990-tallet heter partiet formelt Plaid Cymru – The Party of Wales, men det benevnes oftest Plaid Cymru, selv på engelsk. Partiet ble grunnlagt i 1925. Det har alltid stått sterkest i de delene av Wales der det walisiske språket har stått sterkest. Partiets representanter i det parlamentet samarbeider med Scottish National Party, og i EU-parlamentet inngår de i gruppen Den europeiske frie alliansen. Polen rundt 2007. Polen rundt 2007 (også kjent som Polen rundt 64) pågikk mellom 9. og 15. september og bestod av syv etapper. Rittet åpnet med en ekstremt kort lagtempo i Warszawas gater. Hakkasteik. Hakkasteik servert med poteter og grønnsaker Hakkasteik er en kjøttrett som stammer fra Hardanger. Hakkasteik er malt kjøtt fra svin, kalv, fårekjøtt og i noen tilfeller viltkjøtt blandet med kokte byggryn. Matretten har lange tradisjoner i Hardanger der retten gjerne blir servert som nattmat i bryllup. I den tiden bryllup varte i tre dager, ble hakkasteik servert den andre eller tredje dagen. Det er normalt å bruke både salt kjøtt, røkt kjøtt og ferskt kjøtt i den samme retten. Oppskrift. Dette er et eksempel på hvordan hakkasteik kan lages, det er mulig å variere med forskjellige kjøttyper der noe er røkt, noe er saltet og noe er ferskt. Det salte kjøttet og flesket vannes ut natten over. Byggrynene legges i vann natten over. Det salte og røkte kjøttet kokes mørt i en kjele med rikelig med vann uten salt. Det ferske kjøttet kokes mørt i en kjele med rikelig vann med litt salt. Byggrynene kokes møre i bløtevannet. Alt kjøtt renses og males på kvern, deretter blandes alt, det tilsettes kokekraft til steiken får en konsistens som tykk grøt. Før servering gis retten et oppkok samtidig som den smakes til med pepper. Serveres med kokte poteter. Abronia (botanikk). Abronia er en slekt i mirakelblomstfamilien. De hører hjemme på sandjord i det vestlige Nord-Amerika. Tor Egil Braseth. Tor Egil Braseth (født 4. januar 1975) spiller piano og ymse elektroniske tangentinstrumenter, og har bakgrunn fra Musikkonservatoriet i Tromsø, der han har studert med Tori Stødle, Birthe Johansen og Jan Gunnar Hoff. Braseth har spilt i en rekke bandkonstellasjoner. Han har medvirket både som musiker, arrangør og komponist i flere oppsetninger ved bl.a. Hålogaland Teater og Beaivvás Sámi Teáhter. Han har også gitt ut flere plater med deephouseprosjektet Addvibe, til anerkjennende kritikker både nasjonalt og internasjonalt. Han var ansatt som landsdelsmusiker i gruppen LINK i Scene Finnmark 2004-2008 og virker nå som frilanser i Oslo. Prinsessen av Zambia. Prinsessen av Zambia er en ferskvannsfisk i gruppen ciklider Den blir litt over 7 cm lang. Den er pardannende. Begge vokter territoriet, og tilpasser forsvarsstrategien etter hvem inntrengeren er. Arten har blitt benyttet i flere studier av adferd hos fisk. Akvaristikk. Prinsessen av Zambia foretrekker en pH mellom 7,3 og 8,5, en hardhet på ca. 18 og en temperatur på 24-26 °C. Sumpskog. Sumpskog, eller sumpskogsmark, er ulike typer skog der grunnvannsspeilet står like under markoverflaten. En nær beslektet skogtype er flomskogsmark. I Norge, og ellers i Nord- og Mellom-Europa, kan en skille mellom to typer sumpskog. Den ene er bjørk-, gran- og furuskogene som en finner i kanten av myrer. Her finner en mange av de samme plantene som vokser på myrer, blant annet torvmose. Sumpskoger der det dannes torv kalles myrskogsmark i Naturtypebasen. I den andre typen er det viktigste treslaget svartor. Dette er det eneste europeiske treet som tåler at røttene står i vann, men mange "Salix"-arter (selje, pil og vier) trives også på svært fuktige steder. I slike sumpskoger vokser bekkekarse, bekkeblom, maigull, myrkongle og flere bregnearter. I USAs sørstater dekker skoger med sumpsypress store områder. På Sumatra og Borneo finnes artsrik sumpskogsmark der marka er dekket av torvmose. Trærne kan bli opptil 50 m høye. William Langland. William Langland er den antatte forfatteren av det allegoriske drømmevisjonen Piers Plowman fra slutten av 1300-tallet. Bortimot ingenting kjennes til av Langlands liv, bortsett fra at han antageligvis ble født og levde i West Midlands i England. "Piers Plowman" er anerkjent som et av de første store verk i engelsk litteratur ved siden av Geoffrey Chaucers "Canterbury-fortellingene". Forfatteren identifisert. Andre manuskripter navngir også forfatteren som «Robert» eller «William Langland» eller «Wilhelmus W.», sistnevnte mest sannsynlig en kortform for «William of Wichwood». Diktet i seg selv gjør også en hentydning til Langland som forfatter. Ved et punkt bemerker fortelleren: «I have lyved in londe...my name is longe wille» ("B.XV.152"). Dette kan bli sett på som en gjennomsiktig kode til forfatterens navn, i stil med flere andre manuskripter fra middelalderen, eksempelvis François Villon i "Le Testament". Selv om beviset er tynt er tilskrivelsen av Langland som forfatter gjennomgående akseptert av forskningsmiljøene siden 1920-tallet. Det er dog ikke helt uten debatt, noe en nyere verk fra Stella Pates og C. David Benson har demonstrert. Langlands liv. Ettersom But selv, i henhold til, synes å ha dødd selv i 1387, må Langland ha død kort tid før denne tid. Tvetydige detaljer. Det øvrige som vi vet om forfatteren kan bli konstruert fra "Piers Plowman" selv. Det er faktisk en rik kilde av tilsynelatende biografiske data i diktet, men det er vanskelig å avgjøre hvordan det skal bli behandlet. C-teksten av Piers Plowman inneholder et avsnitt hvor Will beskriver seg selv som en «loller» som lever i Cornhill-området av London, noe som kanskje er en referanse til lollardismen, og referer direkte til sin hustru og barn. Det er også antydninger at han var større enn gjennomsnittlig høyde og hadde et levebrød av å si bønner for de døde. Imidlertid skal man være forsiktig med å ta disse hentydningene som sannheter. Forskjellen mellom allegori og det virkelig liv i "Piers Plowman" er ikke absolutt, og hele avsnittet er, som Wendy Scase har observert, mistenkelig likt middelalderens tradisjon av såkalte «falske tilståelser», eksempelvis representert i "Confessio Goliae" og av Fals-Semblaunt i Jean de Meuns "Roman de la Rose" ("Roseromanen"). Et tilsvarende avsnitt i den siste passus i B- og C-tekstene viser også tvetydige detaljer. Her blir det referert til Wills hustru og beskriver hans plager med «Elde» (alderdom) og hvor han klager over skallethet, gikt og impotens. Dette kan være en indikasjon på at forfatteren allerede hadde nådd middagshøyden på 1370-tallet, men igjen er beskrivelsen mistenkelig lik en litterær konvensjon (se eksempelvis Walter Kennedys "In Praise of Aige" og "The Parlement of the Thre Ages"), og de fakta som kommer mot slutten av diktet når Wills personlige utvikling har nådd sin logiske konklusjon. Vagabond eller prest? Andre detaljer kan bli sluttet fra diktet, men disse er også langt fra uproblematiske. For eksempel kan det detaljerte og meget sofistikerte nivået av religiøs kunnskap i diktet gi en pekepinn på at Langland var prest eller forbundet til geistligheten, men denne forbindelsen er fortsatt usikker. Diktet viser ingen opplagt skjevhet mot noen bestemte grupper eller ordner innenfor kirken, men er heller klart en motstander av kirken ved å angripe kirken som helhet uten å skille mellom enkeltdeler. Langland kan kanskje bli sett på, som John Bowers skriver, som et medlem at «den betydelige gruppen av arbeidere som dannet de radikale frynser på samtidens samfunn.. den stakkarslige Will er portrettert "«y-robed in russet»" reisende rundt på landet, en sprø avviker som viste ingen respekt for sin overordnete». Malcolm Godden har foreslått at han levde som en omreisende lærer og eremitt som tidvis knyttet seg opp mot enkelte beskyttere, utvekslet tjenester som skriver og leser for husly og mat. Tradisjonen at William Langland en tilhenger av John Wycliffe ble fremmet av Robert Crowleys 1550-utgave av "Piers Plowman", og komplisert av tilhengere av lollardismen omfavnet Piers-figuren som en av deres egne og tok Piers til inntekt for deres egen sak (selv om det var på det motsatte av Langlands meninger og hensikter med "Piers Plowman"), er ganske sikkert ikke riktig. Det er sant at Langland og Wycliffe delte mange saker: begge stilte spørsmål ved avlat og pilegrimsreiser, fremmet bruken av morsmålet i preken, angrep korrupsjon i kirken, og fremmet inndraging av kirkens eiendommer. Men disse sakene ble diskutert bredt på denne tiden. Selv om Wycliffe inspirerte lollardismen var Langland absolutt ingen tilhenger av det samme, tvertimot ville han bevare det føydale samfunnet, ikke oppløse det. Bente O. Skogvang. Bente Ovedie Skogvang (født 17. august 1962) er en tidligere norsk fotballdommer som representerer Elverum Fotball. Skogvang begynte å dømme i 1980, hun har vært FIFA-dommer siden 1995 og hun var dommer i Toppserien mellom 1986 og 2007. Hun dømte VM i Sverige 1995, OL i Atlanta 1996 og EM i Tyskland 2001. Skogvang er pr. 2010 den siste norske dommer som har vært hoveddommer i et seniormesterskap for kvinner. Vibeke Karlsen. Vibeke Karlsen (født 1. august 1967) er en norsk fotballdommer som representerer Sportsforeningen Grei. Karlsen var målvakt for Austrheim IL sitt jentelag som ble kretsmestre for Hordaland i 1981. Hun begynte som dommer i 1983. Hun har vært FIFA-dommer fra 1996 til 2004 og hun har vært toppseriedommer siden 1992. Hun har også dømt EM 1997 i Sverige og OL 2000 i Sydney. Vibeke Karlsen har dømt flere cupfinaler for damer og skal dømme cupfinalen 2009 mellom Røa og Team Strømmen. NRK Nyheter. a>. Her sendes nyhetssendingene på dagtid fra. NRK Nyheter er et merkenavn for nyheter produsert av NRK. Det omfatter alle nyheter på fjernsyn, radio og nye medier, og både riksdekkende og regionale sendinger. Nyhetene produseres på NRKs hovedbase på Marienlyst, på NRK Tyholt og på de tolv distriktskontorene, samt av NRKs korrespondenter i utlandet. Atlanterhavslange. Atlanterhavslange ("Molva macrophthalma") er en fiskeart i brosmefamilien. Etah. Etah er en fraflyttet bygd i Qaanaaq kommune nordvest i Grønland. Den ligger innerst i Smithsundet, på Grønlands vestligste nes, Kap Alexander. Da den var bebodd var den den nordligste bebodde bosettingen i verden, men det harde klimaet her, med nesten konstant iskald nordavind, har gjort at bygda nå ikke lenger er bebodd; innbyggerne har flyttet lenger sør. Bygda hadde også en liten butikk da den var bebodd, den er nå selvsagt nedlagt. Det finnes fortsatt beboelige hytter her, så det hender at noen bor her på sommers tid. Mot vest, utenfor Etah er havet vanligvis frosset igjen fra oktober til juli, og den kanadiske Ellesmereøya er kun 50 km unna. Dette gjør at jaktturer dit gjerne kan starte herfra. Det er gode jaktforhold her, særlig etter hvalross og isbjørn. Det finnes også flokker med moskusfe i området. I 2006 ble det funnet et langhus fra Dorsetkulturen i Etah; det hittil største langhuset som er funnet på Grønland. Langhuset er 41,5 meter langt, nesten like langt som langhuset på Hringariki i Hønefoss. Langhuset har 3 ildsteder. Utgravingen er et resultat av et samrbeid mellom Grønlands Nationalmuseum og Arkiv og amerikanske museumsfolk. Parlamentsvalget i Storbritannia 1983. Parlamentsvalget i Storbritannia den 9. juni 1983 ble vunnet av de konservative med en stor majoritet. Regjeringens populariet ble påvirket av seieren i Falklandskrigen, samt forbedringer i økonomien. Labours partileder var Michael Foot, som ble regnet som mer venstrevridd en sin forgjenger James Callaghan. Et nytt innslag i 1983 var det sosialdemokratiske partiet, som ble stiftet i 1981 av utbrytere fra Labour. Ved valget i 1983, samt valget i 1987 inngikk dette partiet en valgallianse med det liberale partiet, før de to partiene deretter slo seg sammen til liberaldemokratene. Kampanjen var polarisert mellom de to største partiene, de konservative og Labour. Labours forsvars- og utenrikspolitikk ble av mange oppfattet som ekstrem. Partiet gikk blant annet inn for utmeldelse av EU og ensidig kjernevåpennedrustning. Ved valget fikk alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale nesten like mange stemmer som Labour, som gjorde sitt dårligste valg siden valget i 1918. Etter valget gikk Foot av som partileder og ble etterfulgt av Neil Kinnock. "Totalt antall stemmer: 30 661 309. Alle partier med mer enn 10 000 stemmer er vist." "Resultatet for alliansen mellom sosialdemokratene og de liberale er sammenlignet med resultatet for de liberale i valget 1979." "Grensene var endret fra foregående valg. En viktig forandring var at antallet plasser for Nord-Irland økte fra 12 til 17." 1983 Ann Wenche Kleven. Ann Wenche Kleven (født 7. august 1968) er en norsk fotballdommer som dømmer for Ellingsrud Idrettslag. Kleven begynte å dømme i 1983, hun har vært FIFA-dommer siden 1995. Hun har også dømt EM 1997 i Norge og Sverige, VM 1999 i USA og EM 2001 i Tyskland. Vibeké Larsen. Vibeké Larsen (født 6. mai 1970) er en norsk fotballdommer som dømmer for Tromsø Idrettslag. Larsen begynte å dømme i 1984, hun har vært FIFA-dommer siden 1996 og hun har vært dommer i Toppserien siden 1989. Hun dømte J19 EM i Canada 2002. Monica Larsen. Monica Larsen (født 30. desember 1971) er en norsk fotballdommer som representerer Bækkelaget Sportsklubb. Larsen begynte å dømme i 2004 og hun har vært dommer i Toppserien siden 2007. I 2008 ble hun oppnevnt til å dømme cupfinalen for kvinner mellom Røa IL og Team Strømmen. Tonje Ø. Nordby. Tonje Ø. Nordby (født 29. mars 1975) er en norsk fotballdommer som representerer Stabæk Fotball. Nordby begynte å dømme i 1990, hun har vært FIFA-dommer siden 2002 og hun har vært dommer i Toppserien siden 2002. Hege Lanes Steinlund. Hege Lanes Steinlund (født 23. desember 1969) er en norsk fotballdommer som representerer Furuflaten Idrettslag. Steinlund begynte å dømme i 1986, hun har vært FIFA-dommer siden 1997 og hun har vært dommer i Toppserien siden 1993. Hun har også dømt J19 EM i Ungarn 2005 og J19 VM i Thailand 2004. Steinlund var assistentdommer i finalen av OL2008 i Beijing mellom USA og Brasil. Nuttall (topp). En nuttall er en topp i England eller Wales som når 2000 fot over havet, tilsvarende 610 meter over havet, og har en primærfaktor på minst 50 fot (ca.15,2 m). Det er totalt 443 nuttalls, hvorav 254 befinner seg i England og 189 i Wales. Listen ble først laget av John og Anne Nuttall, og publisert i to bind under tittelen "The Mountains of England & Wales. Fordi klassifiseringen har en primærfaktor på bare 15 m kritiseres den av enkelte for å ta med for mange ubetydelige topper. Hewitt er en klassifisering hvor man søker å rette opp dette ved at det kreves primærfaktor på minst 30 m. Med unntak av Pillar Rock i Lake District kan man nå alle nuttalls uten å måtte klatre. Pr. mai 2006 var det registrert at 116 mennesker hadde nådd samtlige topper på listen. Wainwright (topp). En wainwright er en topp i den engelske nasjonalparken Lake District som har omtale i Alfred Wainwrights "Pictorial Guides to the Lakeland Fells". Toppene er lokalt kjent som fells. Det er 214 topper som er omtalt i de syv bindene av guiden. Det er ingen krav til absolutt høyde eller primærfaktor, kun at Wainwright mente de var verdt å ta med. I supplementsbindet "The Outlying Fells of Lakeland" er det tatt med 116 andre topper. Drangedal Bilruter. Drangedal Bilruter er et busselskap med Drangedal i Telemark som hovedbase. Den første rutebilen i Drangedal startet opp i 1908, og i tiden etter dette ble det startet flere mindre rutebilselskaper i de forskjellige deler av kommunen. I 1958 ble disse slått sammen til ett selskap; Drangedal Bilruter. Selskapet hadde i 2006 totalt 126 ansatte, hvorav 3 i datterselskapet "Tele-Tur", og er Drangedal kommunes største private bedrift. Slaget om Ortona. Slaget om Ortona (fra 20. desember 1943 til 28. desember 1943) var et lite, men ekstremt voldsomt slag kjempet mellom tyske fallskjermjegere og angripende canadiske styrker. Det var sett på som et av Canadas største presentasjoner under andre verdenskrig. Ortona Kameltå. Kameltå (fra engelsk: "camel toe") er et uttrykk som betegner konturen av de ytre kjønnsleppene og kløften imellom når de blir tydelig synlige utenpå buksene som en kvinne bærer. Uttrykket stammer fra nyere amerikansk kultur. En nyere, mindre brukt betydning av "kameltå" er en estetisk avbildning av kjønnsområdet til en kvinne, hvor spalten er synlig, men lukket. Hun kan for en kameltå ha hår eller være barbert. En slik kameltå er ikke i første rekke ment som pornografi. Samand. Samand er et iransk bilmerke produsert av industriselskapet Iran Khodro (IKCO) og regnes for Irans nasjonalbil. Samand er bygd på plattformen til Peugeot 405 og bruker blant annet "XU7JP/L3"-motor. Peugeot 405 produseres også i Iran og PSA Peugeot Citroën har hatt samarbeid med Iran siden slutten av 1970-tallet. Det eksisterer foreløpig tre modeller av Samand: Sarir, Samand LX og Soren. De nyeste modellene (2007) vil bruke iransk produserte dual-fuel motorer. Eksport. Foruten mange land i Midtøsten eksporteres Samand til Russland, Bulgaria, Tadsjikistan, Pakistan og Afghanistan. Ved siden av Iran er det også opprettet produksjon av bilmerket i Hviterussland, Venezuela, Syria, Aserbajdsjan. Iran planlegger også å opprette produksjon i Egypt, Kina og Senegal. Lofjorden. Lofjorden er en fjord mellom Frosta og Åsen (Levanger) i Nord-Trøndelag, og er en fortsettelse av Åsenfjorden som igjen er en del av Trondheimsfjorden. Mortavika. Mortavika er et ferjested på øya Rennesøy i Rennesøy kommune i Rogaland. Herfra går det ferje over Boknafjorden til Arsvågen i Bokn. Ferjestrekningen Mortavika-Arsvågen er en del av E39. Ferjeleiet har oppstillingsplass til 400 biler. Kvalsundet tidevannskraftverk. Kvalsundet tidevannskraftverk er to tidevannskraftverk i Kvalsundet i Kvalsund kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter tidevannstrømmen i det smale Kvaløysundet. Kvalsundet tidevannskraftverk var da det ble satt ned 13. november 2003, verdens første nettilknyttede tidevannskraftverk. Det er utvikliet av Hammerfest Strøm AS, som også er hovedeier. Kraftverket var Norges første og er fortsat et av bare to fullskala tidevannskraftverk i Norge. Kraftverket er et pionerverk laget for å teste ut ny teknologi. Verket består at en turbin som er plassert på havbunnen under Kvalsundbrua. Installert effekt er 300 kW. Turbinen er en propellturbin med pitchregulerte blader for å høyne virkningsgraden og kunne utnytte vannstrømmen begge veier. Midlere årsproduksjon er på 0,7 GWh. Verket fikk konsesjon i 2001. Nedre Porsa kraftverk. Nedre Porsa Kraftverk er et vannkraftverk i Kvalsund kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter et fall på 215 meter fra Storvatnet til havnivå. Til Storvatnet overføres det vann fra Øvre Porsa kraftverk. Verket startet produksjonen i 1973. Det er installert to francisturbiner på totalt 16 MW. Midlere årsproduksjon er på 46 GWh. Øvre Porsa kraftverk. Øvre Porsa Kraftverk er et vannkraftverk i Kvalsund kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter fallet fra Gruvvatnet til Storvatnet som er inntaksmagasin for Nedre Porsa kraftverk. Det er installert en turbin på 3,3 MW. Årsproduksjonen er om lag 10 GWh. Eies av Porsa Kraftlag AS, som er eiet av Hammerfest Energi. Arthur Bigge, 1. baron Stamfordham. Arthur John Bigge, 1. baron Stamfordham (født 18. juni 1849 – død 31. mars 1931) var Dronning Victorias privatsekretær under de siste årene av hennes regjeringstid, og også for Kong Georg V under mesteparten av hans tid som monark. Han var også morfar til Lord Adeane, som var Dronning Elisabeth II sin privatsekretær fra 1953 til 1972. Bigge ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Han ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath og ridder storkors av Royal Victorian Order, ridder storkommandør av Den indiske imperieordenen, ridder kommandør av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder kommandør av Indias stjerneorden. Han ble også tildelt Imperial Service Order. Bigge var medlem av Det kongelige råd. Highlandforkastningen. Highlandforkastningen (engelsk "Highland Boundary Fault") er en forkastning som strekker seg gjennom Skottland fra Isle of Arran til Stonehaven. Den skiller to geografiske regioner, høylandet og lavlandet. De fleste steder kan man bare se forkastningen som et topografisk skille. Forkastningen starter ved Lochranza på Arran, deler Bute, og krysser de sørøstlige delene av halvøyene Cowal og Rosneath ved Firth of Clyde. Den når fastlandet ved Helensburgh og fortsetter gjennom Loch Lomond til Aberfoyle, Callander, Comrie og Crieff. Den danner så den nordlige grensen til Vale of Strathmore før den når Stonehaven. På nordsiden finner man harde prekambriske og kambriske bergarter, mens det mot sør er Old Red Sandstone og andre konglomerater, det vil si mykere bergarter fra devon- og karbontiden. Forkastningen var aktiv under den kaledonske fjellkjedefolding fra 520 til 400 millioner år siden. Southern Upland-forkasningen er en komplementær forkasting som utgjør den sørlige grensen til lavlandet. Gautefall Turisthotell. Gautefall Turisthotell ligger på Gautefallheia i Drangedal kommune i Telemark. Hotellet ble åpnet påsken 1973, og har 76 rom, hvorav 11 handikaprom, og 30 leiligheter med plass til 4-8 personer, tilsammen 350 sengeplasser. Tilknyttet hotellet finnes blant annet á la carte restaurant, egen aktivitetshall, svømmehall, badstu, solarium, trimrom m.m. Hotellet, som ligger visavis alpinanleggene, er en del av Destinasjon Gautefall, som skal gi et samlet helårlig tilbud om overnatting og aktiviteter på Gautefall. Wilhelm av Hessen-Kassel. Prins Wilhelm av Hessen-Kassel (født 24. desember 1787 – død 5. september 1867) var titulær landgreve og dansk offiser. Han var sønn av Frederik III av Hessen-Kassel og Caroline av Nassau-Usingen. Wilhelm av Hessen-Kassel ble født i Biebrich. Den 10. november 1810 giftet han seg med prinsesse Louise Charlotte av Danmark på Amalienborg slott. LJK. "LJK" (også kjent "Aktuelt 20") som var et norsk aktualitetsprogram som gikk på TVNorge fra høsten 1994 til våren 1996 med Lars Jacob Krogh som programleder. Fra februar 1995 ble programmet utvidet med 15 minutter og endret tittel til "Aktuelt 20". Krogh ble hyret inn til TVNorge i 1994 for å styrke kanalens nyhetssatsing. Fiskens anatomi. Fiskens anatomi eller fiskens oppbyggning er en oversikt over fiskens kropp og struktur. Fisker er tilpassset et liv i vann og kroppen er bygd opp tilpasset vannets egenskaper. Vann har større tetthet enn luft, det inneholder en liten del oppløst oksygen og absorberer mer lys enn luft. Kropp. (1) – operculum (gjellelokk), (2) – sidelinje, (3) – ryggfinne, (4) – fettfinne, (5) – halerot, (6) – halefinne, (7) – gattfinne, (8) – lysorganer, (9) – bukfinne, (10) – brystfinne Fisker finnes med en rekke forskjellige kroppsformer. Kroppen er delt inn i hode, kropp og hale, en inndeling som ikke alltid er synlig utvendig. Den er ofte strømlimjeformet, som hos hurtigsvømmende fisk som makrell, og sammentrykt, enten horisontalt eller vertikalt. Enkelte arter har lysorganer. Dette er enten kjertler i huden som skiller ut stoff som sender ut lys i reaksjon med oksygenet i sjøen, eller mer komplisert bygde lysorganer der lyset blir sendt ut av symbiontiske bakterier som finnes i organet. Organet blir brukt til å fange byttedyr eller for å forvirre fiender. Sidelinjen er et organ som blir brukt til å oppdage bevegelse og vibrasjoner i det omgivende vannet. Hos de fleste arter består det av en linje med reseptorer langs hver side av fisken. Bruskfisker har elektrorespetorer, kalt Lorenzinis ampuller, som registrer elektriske utladninger i omgivelsene. Fiskens lengde angis enten i standardlengde (SL), fra snuten til halefinnens rot, eller i totallengde (TL), fra snuten til halefinnens ende. Hode. Hode består av snute, fra øyet til det fremste punktet på overkjeven, gjellelokk og forgjellelokk (utenom haier) som kan ha pigger, underkjeve og kinn. Niøyer har en munn som er formet som en sirkulær skive. Hos de fleste kjevemunner er det stort sett tre forskjellige munnstillinger. Terminal vil si at begge kjevene er like lange, underbitt vil si at underkjeven er lenger enn overkjeven og overbitt vil si at overkjeven er lenger enn underkjeven. Noen arter har utviklet en sugemunn. Noen arter har føletråder rundt eller under munnen og pigger i varierende antall og størrelse på hodet. Neseåpningene er ikke forbundet med svelget som hos mange andre dyr, men er åpninger som leder vann forbi sansecellene i lukteorganet og ut igjen. Tenner. Fisk som lever av plankton og fisker med rørformet munn (nålefiskfamilien) kan mangle tenner. Alle andre fisker har tenner, men det finnes en hel rekke forskjellige utforminger alt etter levevis og føde. Rovfisker har ofte skarpe og spisse tenner langt fremme i munnen for å holde byttet fast. Planteetere har ofte flate tenner som egner seg til å knuse plantemateriale, mens fisk som spiser korall har beinplater til å knekke løs korallbiter. Finner. Alle fisker har finner og de finnes i en rekke forskjellige former og størrelser. Hos de fleste beinfisker består finnene av et tynt hudlag spent utover et skjelett av bein. Hos haier og skater er ofte finnene stivere og mer kjøttfulle. Finnene er enten parete, som brystfinner, eller uparete som halfinnen. Finnene har flere bruksområder. Den viktigste oppgaven er å la fisken bevege seg i vannet, men de blir også brukt til å gi signaler til artsfrender eller fiender. Noen arter kan også låse piggstrålene i finnene som forsvar. Piggstråler og bløtstråler. Skjelettet, eller finnestrålene, i finnene hos beinfisker kan bestå av kun piggstråler, kun bløtstråler eller en kombinasjon av disse. Piggstrålene er forbeinete og stive som i ryggfinnen hos berggylte, mens bløtstråler er mye mer bevegelige, kan være leddete og ofte forgrenet. Det er ikke uvanlig at ryggfinnen i forkant har én piggstråle, og bakenfor denne et antall bløtstråler. Dette kan også gjelde for brystfinnene og andre finner. Lochnagar. Lochnagar (skotsk gælisk Cac Càrn Beag eller Beinn Chìochan) er et fjell i Grampianfjellene i Skottland. Det befinner seg omkring åtte km sør for Dee i Aberdeenshire. Navnet kommer fra "Lochan na Gaire", som betyr «den lille innsjøen med bråkete lyd» og er navnet på en innsjø rett ved fjellet. Toppen har på gælisk det lite flatterende navnet Cac Càrn Beag, «liten varde av avføring». Man bruker ofte i stedet det alternative navnet "Beinn Chìochan", «brystfjellet». Det mest kjente trekket ved fjellet er en nordvendt botn. Rundt denne finner man flere topper, både hovedtoppen og flere subsidiære. Fjellet er en munro, og er et populært mål for fjellvandrere. Den vanligste ruten til toppen er fra Glen Muick. Det er ofte dårlig sikt på toppen, og platået er farlig fordi det er vanskelig å få overblikk over hvor de bratte klippene på nordsiden starter. Fordi fjellet er et hekkested for boltit har det fått status som "Special Protection Area". Referanser til fjellet. I nærheten av Balmoral Castle, på sørsiden av Dee, ligger et whiskydestilleri som produserer Royal Lochnagar Single Malt. Fjellet ligger innenfor den kongelige eiendommen Balmoral. Fjellet er settingen for barnehistorien "Old Man of Lochnagar", som opprinnelig ble fortalt av prins Charles til hans yngre brødre Andrew og Edward. Historien ble utgitt i 1980, og overskuddet går til The Prince's Trust. Under første verdenskrig fikk et enormt krater skapt av en mineeksplosjon ved Somme navnet Lochnagar. Lord Byron skrev et dikt han kalte «Lochnagar», og senere har det blitt skrevet en sang basert på dette. New Zealand-sjøløve. New Zealand-sjøløve eller Hookers sjøløve (Phocarctos hookeri) er en art av sjøløver som bor i og rundt New Zealands Sørøya og Stewart Island/Rakiura. New Zealand-sjøløven lever av å jakte på fisk og andre små dyr. Ja, vi elsker (TV3). "Ja – vi elsker" var et norsk gameshow som gikk på norsk TV3 i 1995 med Elisabeth Andreasson som programleder. Programmet gikk i to sesonger. Konseptet gikk ut i korthet ut på på at tre gifteklare par i hver episode skulle konkurrere, og vinneren fikk betalt sitt bryllup, mens seerne fikk glimt av bryllupseremonien. 24 giftelystne norske par ble med i serien hvorpå åtte fikk gifte seg på TV3s regning. For å vinne måtte parene gjennom diverse tester. Bettan sjekket blant annet hvor mye de gifteklare viste om sin partner, og kandidatene måtte prøve seg på scenen. Også parene som ikke vant bryllup, fikk gaver til sitt fremtidige ektehjem. Opphav. Programmet var en norsk versjon av det svenske "Kär och galen". Dansk TV3 hadde også sin versjon. Anmelderne og seertall. Programmet ble dårlig mottatt av VG. Avisas anmelder beskrev det som både «lite innholdsrikt og lite sjarmerende». Programmet ble en seermessig fiasko og hadde i overkant av 100 000 seere. På det meste 120 000 seere og på det laveste 99 000. Den svenske versjonen av programmet hadde et seersnitt på 1,5 millioner. I sesong to var seertallene så lave som 80 000 på sitt verste. Grønlands Nationalmuseum og Arkiv. Grønlands Nationalmuseum og Arkiv (grønlandsk: "Nunatta Katersugaasivia Allagaateqarfialu – NKA") er en grønlandsk institusjon som driver et museum og et sentralt arkiv for å samle og tilgjengeliggjøre historiske dokumenter. NKA ligger i Grønlands hovedstad, Nuuk (Godthåb). Museet. Museet ble startet på midten av 1960-tallet, og var det første museet på Grønland. Utstillingene her inneholder både innsamlede gjenstander, gjenstander fra utgravninger på Grønland, og gjenstander som er overført fra Danmarks Nationalmuseum i København. I tillegg til å være et museum med utstillinger arbeider også museet med arkeologiske utgravninger, og huser det sentrale registeret over fredede bygninger og fortidsminner på Grønland. De bidrar også innen naturfredning og byplanlegging. Samlingene dekker hele Grønlands 4-5 000 år gamle historie, og har følgende utstillinger; Arkivet. Det grønlandske "Landsarkivet" ble slått sammen med "Landsmuseet" i 1991. Arkivet samler og tilgjengeliggjør både private og offentlige dokumenter. Dokumentene mottar de fra offentlige myndigheter, skoler, kommuneråd m.m. Dermed kan publikum finne historisk informasjon, drive slektsgransking, m.m. Svært mange av Sydgrønlands gamle arkiver gikk tapt i 1959, da båten «Hans Hedtoft» gikk ned. Likevel er mengden dokumenter anseelig; pr 1. januar 2006 bestod arkivet av 2.311 hyllemeter med arkiver. De eldste er fra 1733. Turisme i Bulgaria. Populære reisemål for turister i Bulgaria inkluderer Sunny Beach og Golden Sands dit særlig ungdommer reiser på grunn av mange barer og diskoteker. Men også for familier er dette populære reisemål. Drøyt 12 millioner mennesker besøker Bulgaria årlig. Aktiviteter. Populære aktiviteter i Bulgaria er gjerne ski og golf. Rundt Burgas og Sunny Beach finnes det mange golfbaner, de fleste banene er også av høy standard. Golf er veldig populært ved turiststedene og å spille golf er billigere enn i Vest-Europa. I nordlige deler av Bulgaria er også ski en populær aktivitet i vinterhalvåret. Tradisjonell turisme. Brorparten av turistene i badebyene kommer fra Tyskland, Russland og Skandinavia. Skistedene besøkes hovedsakelig av briter. Albena. Albena (bulgarsk Албена) er en by i Dobritsj oblast i det nordøstlige Bulgaria. Albena ligger ved Svartehavet, 12 km fra Balchik og 30 km fra Varna. Nærmeste flyplass er Varna lufthavn. Byen ble bygget på midten av 50-tallet som turistby, og det er derfor bortimot ingen innfødte innbyggere. Byen ble åpnet i august 1969, og hadde da ni hoteller og fire restauranter. I dag huser byen 43 hoteller med 14 900 senger, samt mange restauranter og butikker, inkludert basarer. Turistsesongen varer fra mai til slutten av oktober, hvorav hovedsessongen er fra juli til midten av august. I vintermånedene ligger Albena øde. Byen er navngitt etter en kvinnelig karakter fra en fortelling av den bulgarske forfatteren Yordan Yovkov. Albena er et bulgarsk kvinnenavn. Baltsjik. Baltsjik (Балчик) er en by i Dobritsj oblast i østlige Bulgaria med ca 25 000 innbyggere (2006). Byen ligger ved Svartehavet, omkring 40 kilometer nord for Varna. Stedet er omgitt av hvite kalkstensklipper og har en populær fribåtshavn samt en strandpromenade. Den største severdigheten er den botaniske tregården ved dronning Marias sommerpalass. Baltsjiks lokalisering Temperaturen ligger normalt på 27-30 grader Celsius om sommeren og vanntemperaturen på 23-24 grader. Saltnivået i Svartehavet ligger på 1,8%. Sammenlignet har Middelhavet et nivå på ca 3,8%. Byen var hovedstad en kort periode i det 14. århundre. Grønlands Radio. Logo for Kalaallit Nunaata Radioa Grønlands Radio (KNR – Kalaallit Nunaata Radio) er en statseid mediebedrift på Grønland med hovedkvarter i Nuuk. KNR er et selvstendig, statseid selskap, som ledes av et styre på 7 personer, som utpekt av Grønlands Landsstyre. Styreformannen og et medlem utpekes direkte av Landsstyret, mens de siste fem utpekes av Landsstyret etter innstilling fra fem forskjellige organer. Virksomhetens aktiviteter finansieres primært gjennom direkte statstilskudd, sekundært via reklameinntekter. KNR har siden 1958 levert én landsdekkende TV-kanal og én landsdekkende radiokanal. TV-kanalen sender primært på dansk, men en del programmer, særlig nyhetsprogrammer, er på grønlandsk. Radiokanalen har mer grønlandskspråklig innhold enn TV-kanalen. TV-stasjonen sender også mange sendinger fra Danmarks Radio, blant annet «TV-Avisen», som sendes samme dag som den produseres i Danmark. På grunn av tidsforskjellen på fire timer kan TV-Avisen sendes med dansk teksting klokken 21.00, samme tidspunkt som i Danmark. KNR forsøker å sende øvrige programmer fra DR samme dag som de sendes i Danmark, med unntak av eksempelvis ekstra nyhetssendinger. Dronning Astrids park. Parken sett fra Dronning Astrids gate Dronning Astrids park er en liten park på Hegdehaugen i Oslo. Parken. Parken er litt over ett mål stor og ligger ved Dronning Astrids gate, der gaten svinger. Parken inneholder trær, blant annet en gullregn og et fredet pæretre, en forballbane med nett, plen og benker. Flere bygårder vender mot parken. Innerst i parken er det gjennomgang til en bakgård som hører til Rosenborggata. Parken driftes av bydel Frogner. Bydelen kaller parken ’parken ved Dronning Astrids gate', mens Aftenposten omtaler den som ’Dronning Astrids park’. Historie. Trærne er mer enn 100 år gamle. Eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen bodde hele sitt liv i Rosenborggata og var kjent for å sitte under trærne. Vedhandlerfirmaet Kristoffer Nygaard hadde utsalg der parken ligger fra cirka 1945 til 1995, da vedboden fra midt på 1800-tallet ble revet. Dagens parkområde ble regulert til friområde i 1977. I 1987 var det, i forbindelse med at Oslo sporveier ville redusere gateparkeringen i Hegdehaugsveien, fremmet et forslag om å bygge parkeringshus med 350 plasser i fire etasjer under jorden og et hybelhus oppå, som ville ta deler av parken. Forslaget ble avvist etter lokal protest med mer enn 1000 underskrifter. Parken ble opparbeidet etter 1995. Ballplassen ble anlagt i 1998. Marco Reich. Marco Reich, (født 30. desember 1977 i Meisenheim, Rheinland-Pfalz, Tyskland) er en tysk landslagsspiller i fotball som har spilt for fire tyske og to engelske klubber. Han spiller nå for SK Austria Klagenfurt. Reich har spilt 1 landskamp for. Warcraft universet. Warcraft er et fiktivt fantasyunivers laget av Blizzard Entertainment i forbindelse med Warcraft-spillene og bøkene basert på spillene. Navaren. Navaren er et sted i Målselv kommune i Troms. Navaren ligger på østsida av Målsneshalvøya, på motsatt side av utløpet til Målselva, mot Malangsfjorden. Laives. Laives (italiensk) eller Leifers (tysk) er en by i Syd-Tirol rett syd for provinshovedstaden Bolzano. Byen har i løpet av 1900-tallet vokst voldsomt (befolkningen ble seksdoblet mellom 1900 og 2000) og har nærmest blitt til en forstad av Bolzano. Veksten har sammenheng med den massive innvandringen av italiensktalende innbyggere til Bolzano, som italieniseringspolitikken oppmuntret til. Laives er derfor per i dag en av fem kommuner i Syd-Tirol som har et italienskspråklig flertall (70 %). 29 % av innbyggerne snakker tysk. Alfa Romeo 147. Alfa Romeo 147 er en bilmodell fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo. Modellen har vært i produksjon siden 2000, og ble kåret til Årets Bil i Europa i 2001. Den ble første gang presentert på bilutstillingen i Torino i 2000 som erstatteren for 146-modellserien, og er basert på drivverk og chassis fra den større sedanmodellen 156. 147 er designet av Walter de'Silva og Wolfgang Egger, og fikk en svært god mottakelse ved lanseringen. I 2004 ble modellserien oppdatert, og fikk et utseende som lå nærmere slektningene 159 og Brera. Denne oppdateringen inkluderte blant annet nye hovedlykter og grill, nye baklykter og et oppdatert interiør. Det er planlagt at 147 skal erstattes av en ny modell kalt 149 i 2009. Angrepet på Gamla Lödöse. Angrepet på Gamla Lödöse i vinteren 1226 til 1227 var et angrep den norske kongen Håkon Håkonsson rettet mot den svenske havnebyen ved Göta älv som svar på et overfall av ribbungene på den norske utsendingen til Danmark. I sommeren 1226 hadde ribbungene vært på høyden av sitt opprør og hadde hatt seieren i sikte da et hardt slag rammet dem. I Oslo ble anføreren Sigurd Ribbung syk og døde. Ribbungene bestemte seg for å fortsette kampen om tronen med Knut Håkonsson som tronpretendent, men det viste seg å være et alvorlig feilsteg som førte til splittelse i det østlandske aristokratiet som støttet opprøret. Etter nederlaget ved Aker i juli og kongens felttog opp til Mjøsa valgte det nye kongsemnet å trekke over grensen til Sverige som etter Värmlandstoget i 1225 hadde ligget i ufred med Norge. Befolkningen på Østlandet merket snart de nye forholdene, for etter hvert som samholdet i ribbungflokken slo sprekker ble flere og flere menn fra de svenske grensebygdene og Götaland tatt inn i styrkene. Knut Håkonsson vendte tilbake fra Värmland på høstparten og herjet med stor brutalitet i Østfold. Senere tok han med seg en flåte på flere skip fra Sverige over Eidskog og rodde ned i Mjøsa der han overfalt vaktstyrken på Hol gard i Ringsaker. Han sikret seg alle skipene som var samlet der og etterlatt av kongen. Kongen på sin side valgte å overvintre i Oslo. Da han fikk rede på de økende motsetningene blant opprørerne, sendte han brev til stormennene hos Knut Håkonsson. Dette var begynnelsen på slutten for ribbungene. Om vinteren overvintret Knut Håkonsson og ribbungene i byen Gamla Lödöse ved Göta älv. Skule jarl hadde om høste sendt stormennene Kolbein Kjetterygg og Grunde Fehirde ut på et diplomatisk oppdrag til kong Valdemar Sejr i Danmark. Om vinteren seilte de to norske stormennene hjemover, men de støtte på is ved innseilingsledene inn i Oslofjorden og la derfor om kursen mot Marstrand. I Gamla Lödöse fikk Knut Håkonsson rede på dette og med noen småskip dro han ut til havnen der han tok kontrollen over det norske skipet. Nesten hele mannskapet sammen med de to stormennene ble drept av ribbungene. Kong Håkon Håkonsson lot sine mennene hogge råk i isen ut fra Oslo, et hardt arbeid som tok to dager. Deretter sendte han mange skuter og småskip ledet av de fem sveithøvdingene Lodin Gunnesson, Simon Kyr, Hallvard Bratte, Gunnbjørn og Olav Ingasson med ordre om å angripe den svenske byen der ribbungene hadde søkt tilflukt. Nordmennene stevnet oppover elven til byen, men Knut Håkonsson var borte med hovedstyrken lengre oppe i landet. En av mennene hans, Bjørn Bakke, og en liten gruppe menn var i kastellet nord for byen som formodentlig hadde en svensk garnison. Nordmennene omringet kastellet og tvang garnisonen til å overgi seg. Hvordan nordmennene gikk fram i byen og kastellet er dessverre ikke tatt med på sagnene, men de hadde et stort hærfang med mye plyndringsgods. Kastellet ble brutt ned og ødelagt som straff for at svenskene hadde støttet ribbungene. For andre gang under Ribbungopprøret hadde en norsk styrke med kongen Håkon Håkonssons tillatelse gått til angrep inn i Sverige og forårsaket mye skade. Kilder. Gamla Lödöse Lana. Lana er en sydtirolsk by i Etschdalen mellom Meran og Bolzano. Vest for Lana begynner Ultendalen og veien over Gampenpasset til Val di Non. Av byens drøye 10 000 innbyggere taler 92 % tysk og 8 % italiensk. Tirol (kommune). Tirol (italiensk "Tirolo") er en kommune nord i Italia. Kommunen er oppkalt etter slottet Tirol, som ligger på dens område. Borgen var sete for grevene av Tirol, som også har gitt navn til hele landskapet. Tirol er en nordlig nabokommune til grevskapets gamle hovedstad Meran, og ligger ved inngangen til Passeiertal. Kommunens 2400 innbyggere er tyskspråklige (98 %). Liste over Tirols statsoverhoder. Denne listen over Tirols statsoverhoder fører opp alle kjente grever og fyrstegrever av landskapet Tirol (før 1918) og alle "Landeshauptmänner" av delstaten Tirol (etter 1918). Grever av Tirol. Før 1000-tallet er grevene usikre. Grev(inn)er av Görz-Tirol. Albert IV hadde ingen sønner, slik at Tirol falt til greven av Görz, som var gift med hans datter Adelheid. Hertuger av Østerrike (Habsburg). Etter sin sønns død overlot Margarethe Tirol med folkets godkjenning til den habsburgske hertug Rudolf IV av Østerrike. Etter hans død ble riket inntil 1457 delt i to. Tirol ble regjert av den habsburgske linjen som var hertuger av Innerösterreich. Den første tirolske sidelinjen av huset Habsburg. Erkehertug Vilhelm av Innerösterreich overlot fra 1396 Tirol til sin yngre bror Leopold IV, som igjen overlot grevskapet til en tredje bror. Dette resulterte i at Tirol i et knapt århundre ble regjert av en egen sidelinje av huset Habsburg. Erkehertuger av Østerrike (Habsburg). Fra 1490 var Østerrikes erkehertuger (som stort sett også var tysk-romerske keisere) samtidig fyrstegrever av Tirol. Et unntak var perioden 1564–1595: De tre sønnene av Ferdinand I fikk hver sin bit av Habsburgs besittelser. Ferdinand II var derfor «bare» fyrstegreve av Tirol, ikke østerriksk erkehertug. Siden Ferdinand II's barn ikke var arveberettiget, resulterte ikke denne avgjørelsen i noen tirolsk sidelinje, og Tirol falt etter hans død tilbake til den habsburgske hovedlinjen. Fyrstegrev(inn)er av Tirol i den andre tirolske sidelinjen av huset Habsburg. Ferdinand III overlot Tirol til sin yngre bror Leopold V. Dermed oppstod den andre habsburgske sidelinjen som regjerte Tirol. Erkehertug(inn)er av Østerrike (Habsburg og Habsburg-Lothringen). Frem til 1918 ble Tirol igjen regjert av Østerrikes erkehertug(inn)er, som med ett unntak også var keisere av enten Det tysk-romerske rike, Østerrike eller Østerrike-Ungarn. Landeshauptmänner. Med Republikken Østerrike fikk Tirol folkevalgte "Landeshauptmänner" (fylkesordførere). Gauleiter. Etter Anschluss ble Tirol (uten Øst-Tirol, men med Vorarlberg) en "Reichsgau" i Det tyske rike. Landeshauptmänner. Samtlige "Landeshauptmänner" etter andre verdenskrig kom fra Österreichische Volkspartei (ÖVP). Tirol Blessing Kaku. Blessing Kaku (født 5. mars 1978 i Ughelli, Delta State, Nigeria) er en nigeriansk landslagsspiller i fotball som har spilt for fire israelske, tre belgiske, to nigerianske, to engelske og en østerriksk klubb. Han spiller nå for Maccabi Petah Tikva i Ligat ha'Al. Kaku har spilt 2 landskamper for, og han var også i troppen til Nigeria som deltok i Sommer-OL 2000 i Sydney. Register om betinget godkjenning og kontroll. Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over over kommuner og fylkeskommuner som grunnet økonomisk ubalanse krever statlig godkjenning på lånopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter. Loven trådde i kraft i 2001 og er regulert gjennom kommunelovens §60. Det er pr 9. april 2010 53 kommuner i registret og det er ofte et politisk mål for kommunene å komme ut av denne lista, da den begrenser den lokale handlingsfriheten i kommunen. Marienlystparken. Marienlystparken sør med minigolfbanenMarienlystparken nord Marienlystparken er en stor park på Marienlyst i Oslo, beliggende mellom Kirkeveien og NRK. Parken er delt i to av gaten Tusentrippen. I Marienlystparken sør (26,3 mål), som avgrenses av Suhms gate, Kirkeveien, NRK og Tusentrippen, finnes treningsfelt for volleyball og annet ballspill. Ved Kirkeveien ligger en minigolfbane med 18 hull, godkjent for internasjonale konkurranser, som driftes av Marienlyst Minigolf Club. I hjørnet ved krysset Kirkeveien / Suhms gate ligger en bensinstasjon. Denne delen av parken er flat. Marienlystparken nord (18,6 mål) ligger i en skråning og kalles ofte "Leker’n". Denne delen av parken grenser til Wilhelm Færdens vei i sydøst og skolene Blindernveien og Marienlyst i nordvest. Her finnes en barnehage og ballbinge. Det er ulik praksis for hva som regnes som Marienlystparken. Bydel St. Hanshaugens hjemmeside omtaler bare Marienlystparken sør, mens Cappelens bykart avmerker bare den nordlige delen, Leker’n. I Helse- og velferdsetatens kartlegging av grøntområder fra 1990-talet er begge deler omtalt med navnet Marienlyst park. I kommunedelplan for Grøntområder 1992 er begge delene omtalt som Marienlystparken. Scorpions. Scorpions er et tysk hardrock-band bestående av Klaus Meine (vokalist), Paweł Mąciwoda (bass), Matthias Jabs (gitar), Rudolf Schenker (rytmegitar) og James Kottak (trommer). Etter en periode på 1970-tallet der bandet var mest kjent i Europa og Japan, nådde bandet også frem til det amerikanske markedet fra 1979 med albumet "Lovedrive". Bandet etablerte seg som stjerner på 1980-tallet med album som "Love at First Sting", "Savage Amusement" og "Crazy World", der et stilskifte fra upolert heavy metal på 1970-tallet til 1980-tallets melodiske hard rock bidro til bandets popularitet. Bandet har solgt 10 millioner eksemplarer i USA alene, og nesten 75 millioner album på verdensbasis. Av bandets mest kjente sanger er «Rock You Like a Hurricane», «Still Loving You», «No One Like You», «Wind of Change», «Blackout» og deres coverversjon The Who-sangen «I Can't Explain». Scorpions nådde 46. plass på VH1s liste over de 100 største Hard Rock-artistene. Bandet annonserte 24. januar 2010 på sitt nettsted at "Sting in the Tail", som ble utgitt i mars 2010, er deres aller siste album og at bandet oppløses etter den påfølgende turneen. Tidlige år: 1965–1978. Scorpions ble startet i Hannover i Tyskland i 1965 av rytmegitaristen Rudolf Schenker. Bandet The Scorpions ble startet allerede i 1965 av Rudolf Schenker, og han selv var vokalist og gitarist. 1969 blir ofte regnet som bandets etableringsår, da nåværende vokalist Klaus Meine ble medlem av bandet sammen med Rudolf Schenkers yngre bror, Michael Schenker. I oktober 1971 startet Scorpions innspillingen av sitt første album, og i februar 1972 ble debutalbumet "Lonesome Crow" utgitt. Albumet ble en salgsmessig skuffelse for bandet. Albumet fikk ingen listeplassering i hjemlandet eller noe annet sted i verden. Scorpions var «oppvarmere» for det britiske bandet UFO i 1972, og de ble imponert over Michael Schenkers gitarspill. Han forlot Scorpions for å bli gitarist i UFO før turneen var over, og Uli Jon Roth ble hentet inn som midlertidig erstatter. I 1973 ble Roth tilbudt jobben som permanent erstatter for Michael Schenker, men takket nei. Roth ønsket å bli i sitt band, Dawn Road, og Scorpions ble dermed oppløst. Rudolf Schenker var fast bestemt på å samarbeide med Uli Jon Roth, og ble med i Dawn Road. Bandet besto da av Roth, Schenker, Francis Buchholz, Achim Kirschning og Jürgen Rosenthal. Bandet trengte en vokalist, og Schenker ble overtalt til å kontakte Klaus Meine. Meine takket ja, og ble også med i Dawn Road. Bandet endret etterhvert navn til Scorpions, som i egenskap av å ha gitt ut et album var et mer kjent navn. I 1974 spilte den nye versjonen av Scorpions inn albumet "Fly to the Rainbow". Albumet solgte bedre enn debutalbumet, og låten «Fly to the Rainbow» er et tidlig eksempel på musikkstilen bandet senere skulle bli mest kjent for. Kirschning forlot bandet etter innspillingen av albumet, og Rosenthal sluttet tidlig i 1975 for å avtjene verneplikten. Rosenthal ble erstattet av den belgiske trommeslageren Rudy Lenners. Med albumet "In Trance" i 1975 innledet bandet sitt langvarige samarbeide med produsenten Dieter Dierks, og både i Europa og Japan var Scorpions nå blitt et kjent navn. Da albumet "Virgin Killer" ble utgitt i 1976, skapte coveret stor forferdelse. Et bilde av en naken mindreårig jente gjorde at flere forhandlere nektet å selge albumet. Et nytt cover ble laget, denne gangen med et bilde av bandet. Albumet ble nå godt mottatt av forhandlere og ikke minst av publikum. Før innspillingen av albumet "Taken by Force" i 1977, sluttet Rudy Lenners, og ble erstattet av Herman Rarebell. Scorpions var nå blitt store stjerner i blant annet Japan, og bandet spilte inn konsertalbumet "Tokyo Tapes" i Tokyo. Men før utgivelsen av "Tokyo Tapes", hadde Uli Jon Roth forlatt bandet, da han mislikte bandets mere kommersielle musikkstil. Sommeren 1978 ble Matthias Jabs bandets nye gitarist. På vei til stjernestatus: 1979–1985. Scorpions signerte i 1978 kontrakt med plateselskapet Mercury Records i USA og med Harvest Records som distributør i resten av verden. Bandet startet innspillingen av et nytt album, 25. februar 1979 ble "Lovedrive" utgitt. Albumet regnes som et av deres beste album noensinne. Med sanger som «Loving You Sunday Morning», «Always Somewhere», «Holiday» og instrumentalen «Coast to Coast», ble albumet en bestselger. Albumet klatret opp til 55. plass på "Billboard 200", 11. plass på den tyske albumlista og 36. plass på den britiske. Michael Schenker hadde nettopp fått avskjed fra UFO grunnet sin alkoholisme, og returnerte som «gjesteartist» på tre låter. Scorpions-formelen med melodisk hard rock og «power-ballader» var nå etablert, og fortsatte den med albumet "Animal Magnetism", utgitt 31. mars 1980. Scorpions musikk ble gradvis mer kommersiell, noe som fortsatte med albumet "Blackout", som ble utgitt 29. mars 1982. Til tross for tittellåten «Blackout», som er ren heavy metal, var ikke de andre sangene like aggressive og bandet nærmet seg tidvis glam metal med mer kommersielle metall-låter. Mens deres tidligere album bestod av for det meste av «rett fram»-heavy metal, ble det færre tunge gitarriff av det slaget som var en veldig viktig del av Scorpions' musikk på 1970-tallet. Albumet "Blackout" ble utgitt i 1982, og Scorpions fikk sine to første hit-singler i USA. «No One Like You» ble utgitt som første singel fra albumet, og nådde 1. plass på "Billboard"s Hot Mainstream Rock Tracks-liste og 65. plass på Billboard Hot 100. «No One Like You» var den første og foreløpig den siste singelen fra Scorpions som klarte 1. plass på en "Billboard"-liste i USA. I 1984 ble "Love at First Sting" utgitt. Albumet ble godt mottatt av de fleste kritikere, og solgte enda bedre enn de foregående utgivelsene. Schenker og Meine skrev nå de fleste låtene til Scorpions, men de fikk hjelp fra trommeslageren Herman Rarebell på to av sangene; «Bad Boys Running Wild» og «Rock You Like a Hurricane». Rarebell og bassisten Buchholz forlot bandet under innspillingen av bandet, og ble midlertidig erstatted av Bobby Rondinelli på trommer og Jimmy Bain på bass. Rarebell og Buchholz returnerte, og er kreditert som musikere på samtlige spor. Fire singler ble utgitt fra albumet, og de to første singlene «Rock You Like a Hurricane» med 25. plass og «Still Loving You» med 64. plass på Billboard Hot 100 ble store hit-singler i både USA og resten av verden. Albumet har solgt over 3 millioner kopier i USA alene, og er sertifisert til trippel platina. Konsertalbumet "World Wide Live" ble utgitt i 1985, og inneholder høydepunkter fra "Love at First Sting"-turneen". Etablerte stjerner: 1986–1990. Etter to år på turné tok Scorpions en pause, og trakk seg unna musikkindustrien for en periode. Men på slutten av 1987 begynte innspillingen av "Savage Amusement". Hele fire år etter utgivelsen av "Love at First Sting" ble "Savage Amusement" utgitt. Albumet fikk blandet kritikk av musikkjournalistene og solgte ikke fullt så bra som "Love at First Sting". På dette albumet er musikkstilen en mer polert form for melodiøs rock, med elementer i lydbildene som også finnes på for eksempel Def Leppards "Hysteria" og "Crazy Nights" med Kiss. Albumet kom på 5. plass på Billboard 200, og er sertifisert til platina i USA. Bandet ønsket å distansere seg fra musikkstilen på "Savage Amusement", og erstattet «den sjette Scorpion», produsenten Dieter Dierks med Keith Olsen da bandet skulle spille inn sitt nye album i 1990. "Crazy World" ble utgitt samme år, og viste et mindre polert lydbilde. "Crazy World" har blitt deres mest solgte album i USA.Albumet ble en hit og toppet albumlistene i mange deler av verden, mye takket være balladen «Wind of Change». Låten handler om det sosial-politiske endringer som oppsto i Øst-Europa og i andre deler av verden på slutten av den kalde krigen, da blant annet Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset. 21. juli 1990 deltok Scorpions sammen med en rekke andre artister på Roger Waters' oppsetting av "The Wall" i "Berlin". Scorpions fremførte «In the Flesh?» og «In the Flesh». Etter "Crazy World"-turneen forlot Francis Buchholz gruppen. Stilskifter: 1991–1999. I 1993 lanserte Scorpions albumet "Face the Heat". Ralph Rieckermann var den nye bassisten i bandet. Albumet ble produsert av Bruce Fairbairn. På "Face the Heat" var Scorpions tilbake til sine røtter i rå heavy metal, og mesteparten av albumet besto av tunge gitarriff. Bandets «headbanger»-fans reagerte positivt på albumet, mens mange av deres mer pop-orienterte fans var negative i sin respons. Ingen av singlene fra albumet solgte nok til å komme inn på "Billboard" Hot 100-lista eller den Britiske singel-lista. Albumet var på langt nær en katastrofe, da tre av fire singler nådde "Top 20" på den amerikanske "Billboard"-lista Mainstream Rock Tracks. I 1995 ble deres tredje konsertalbum, "Live Bites", utgitt. Albumet ble spilt in under "Face the Heat"-turneen i 1994, med opptak fra konsertene i Leningrad (Russland), San Francisco (USA), Mexico by (Mexico), Berlin og München (Tyskland). Før studioinnspillingen av deres 13. studioalbum, "Pure Instinct", forlot trommeslageren Herman Rarebell bandet for å starte sitt eget plateselskap. Curt Cress spilte på albumet, og senere overtok James Kottak som Scorpions' nye permanente trommeslager. "Pure Instinct" var et slags svar på kritikken mot "Face the Heat", og albumet inneholder flere ballader enn forgjengeren. Singlene fra albumet fikk moderat suksess på listene i Tyskland, men bare «Wild Child» fikk en listeplassering på den amerikanske "Billboard" listen Mainstream Rock Tracks. I 1999 ble Scorpions' 14. studioalbum, "Eye II Eye", utgitt. Musikkstilen var totalt endret fra alt av deres tidligere materiale. Bandet blandet elementer av pop og tekno på albumet, og til tross for at albumet var godt produsert, var ikke alle fornøyd med stilen eller til de elektroniske trommene som var til stede på flere av låtene. Nyere tid: 2000–2009. I 2000 lanserte Scorpions et vellykket samarbeidsalbum, "Moment of Glory", innspilt sammen med orkesteret Berliner Philharmoniker. Albumet gjennoppbygde langt på vei bandets rykte etter den harde kritikken de hadde fått for "Eye II Eye". Men enkelte kritikere anklagde bandet for å kopiere Metallicas lignende samarbeidsalbum "S&M" med San Francisco Symphony som var lansert året før, selv om det var Berliner Philharmonikerne som opprinnelig hadde kontaktet bandet med ideen i 1995. "Acoustica", et akustisk konsertalbum, ble utgitt i 2001. Albumet inneholder akustiske versjoner av bandets største hits, pluss noen nye sanger. Selv om albumet ble godt mottatt av bandets tilhengere, var det en viss frustrasjon over mangelen på et nytt studioalbum. "Acoustica" gjorde i så henseende lite for å bringe bandet tilbake til deres gullalder. Scorpions på "Gods of Metal"-konserten i 2007 I 2004 lanserte bandet "Unbreakable", et album som blir ansett som en retur til bandets 1980-talls-stil. "Unbreakable" var det tyngste albumet fra bandet siden "Face the Heat", og besto av tunge gitarrytmer. Albumet ble positivt mottatt av fans, som var fornøyd med den tyngre musikken. Albumet solgte ikke så bra i USA og fikk ingen listeplassering i Nord-Amerika, mens det i Europa ble bandets tilbakekomst på listene. Etter utgivelsen av albumet dro bandet på sin første britiske turné siden 1999. Tidlig i 2006 ble DVD-en "1 Night in Vienna" med konsertopptak av 14 låter. Den inkluderte også en rockumentar. Bandet oppholdt seg omtrent i fire måneder i studio i Los Angeles med produsentene James Michael og Desmond Child, og spilte inn nye sanger til albumet ' som ble utgitt 14. mai 2007 i Europa. Albumet ble lansert den 28. august i USA igjennom plateselskapet New Door Records. Albumet solgte til 63. plass på den amerikanske Billboard 200-lista. Nytt album, ny turné og karriereslutt: 2010–. 24. januar 2010 annonserte Scorpions på sitt nettsted at albumet "Sting in the Tail" vil bli deres siste album, og at den påfølgende turneen vil bli bandets siste turné. Turneen ventes å vare frem til 2012 eller 2013. "Sting in the Tail" ble utgitt 23. mars 2010. Nyhetshjul. Nyhetshjul er en betegnelse på nyhetsprogrammer som sendes kontinuerlig i radio eller fjernsyn. NRK Alltid nyheter, NRK Nyheter (NRK1 og NRK2) og TV 2 Nyhetskanalen har programmer som kalles nyhetshjul. Innerösterreich. Innerösterreich («indre Østerrike») var en forvaltningsregion i de cisleithanske habsburgske besittelsene, som bestod av områdene syd for Semmering og øst for Tirol. Innerösterreich omfattet dermed Steiermark, Kärnten, Krain og Küstenland. Regjerings- eller forvaltningssetet av Innerösterreich var Graz. I noen perioder hadde Innerösterreich sin egen linje av (erke)hertuger. Den lengste perioden var 1379–1463, som begynte med at brødrene Albrecht III og Leopold III delte riket mellom seg. Den såkalte «leopoldinske» linje av Habsburgerne stilte etter dette i tre generasjoner hertugene av Innerösterreich. Også Ferdinand I delte habsburg-riket mellom sine tre sønner, slik at Maximilian II ble erkehertug av regionen Niederösterreich, Karl II erkehertug av Innerösterreich og Ferdinand II erkehertug av regionen Oberösterreich. I dag brukes betegnelsen "Innerösterreich" av vorarlbergere for å betegne «resten» av Østerrike, dvs. Østerrike øst for Arlbergpasset. Regjeringsparken. Regjeringsparken, sett fra hjørnet av gamle regjeringsbygning Regjeringsparken er en liten park på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo sentrum avgrenset av Akersgata og tre bygninger i Regjeringskvartalet: høyblokka, Y-blokka og Finansdepartementet (gamle regjeringsbygning). Parken består av en lindeallé, et stort buet vannspeil på hver side av alléen, noen store trær langs Finansdepartementet, og et gulv av steinheller i ulike farger som danner mønstre. Lindealléen førte fra tidlig på 1800-tallet fra gaten til Rikshospitalet som inntil 1883 lå her i det daværende Empirekvartalet. Parken er utformet av arkitektfirmaet Lunde & Løvseth etter en konkurranse i 1990 og ble åpnet i 1996. Oberösterreich (historisk). Oberösterreich («øvre Østerrike») var en forvaltningsregion i de cisleithanske habsburgske besittelsene, som bestod av Tirol og Vorderösterreich. Det må ikke forveksles med dagens østerrikske delstat Oberösterreich (som den gang hørte til forvaltningregionen "Nieder"österreich!). Regjerings- eller forvaltningssetet av Oberösterreich var Innsbruck. I flere perioder (1396–1490, 1564–1595 og 1626–1665) ble Oberösterreich regjert av sidelinjer av huset Habsburg, dvs. av egne (erke)hertug(inn)er. De andre to forvaltningsregionene var Niederösterreich (det egentlige Østerrike øst for Tirol og nord for Semmering) og Innerösterreich (øst for Tirol og syd for Semmering). Niederösterreich (historisk). Niederösterreich («nedre Østerrike») var en forvaltningsregion i de cisleithanske habsburgske besittelsene, som bestod av områdene nord for Semmering, dvs. det egentlige erkehertugdømmet Østerrike. Dermed tilsvarer det "dagens" delstater Niederösterreich, Ober(!)österreich og Wien. De andre to forvaltningsregionene var Innerösterreich (syd for Semmering) og Oberösterreich (rikets vestlige deler). Betegnelsene ble bare brukt i to perioder da riket var delt mellom forskjellige linjer av huset Habsburg, for å avgrense Østerrikes kjerneområde fra de andre to regionene. Ved begge delingene (1379–1463 og 1564–1590) var det linjen til den eldste sønnen som ble (erke)hertuger over Niederösterreich. Det var også disse som evt. stilte tyske konger eller keisere. Südtiroler Volkspartei. Südtiroler Volkspartei ("Syd-Tirols folkeparti", SVP) er et regionalistisk kristeligdemokratisk parti i Syd-Tirol som ser på seg selv som samlingsparti for provinsens tysk- og ladinsktalende befolkning. SVP har fått absolutt flertall ved samtlige landdagsvalg i Syd-Tirol etter andre verdenskrig, og alle provinsens presidenter har kommet fra SVP. Per 2007 stiller SVP de fleste borgermestere i Syd-Tirol (i 107 av 116 kommuner) og er representert i Syd-Tirols landdag (med 21 av 35 seter), Trentino-Alto Adiges regionalråd (med 21 av 70 seter), Italias parlament (tre medlemmer og tre senatorer) og EU-parlamentet (ett medlem). Südtiroler Volkspartei ble grunnlagt i 1945 som en parlamentarisk fortsettelse av Syd-Tirols antifascistiske motstandsforening "Andreas-Hofer-Bund" («Andreas Hofer-forbundet»). Partiet var en viktig drivkraft i arbeidet med å få innrømmet autonomi til Syd-Tirol. Verdi-Grüne-Vërc. Verdi-Grüne-Vërc er det offisielle, trespråklige (italiensk-tysk-ladinske) navnet på Syd-Tirols grønne parti. Partiet henvender seg til alle tre språkgrupper i provinsen og er for tiden representert med tre (av 35) medlemmer i Syd-Tirols landdag. Verdi-Grüne-Vërc er medlem av Federazione dei Verdi (det italienske grønne partiet) og av den grønne gruppen i EU-parlamentet, der den er representert med én representant. En kjent representant for partiet og tidligere medlem av EU-parlamentet er fjellklatreren Reinhold Messner. Chili (TV-serie). "Chili" var en norsk underholdningsserie som gikk på TV 2 i 1995 med Christina Støp og Gunnar Andersen som programledere. Programmet gikk på fredagskveldene og hadde mange musikalske innslag. Hygeaparken. Hygeaparken sett fra Josefines gate Hygeaparken er en liten park i krysset Josefines gate / Hegdehaugsveien i Homansbyen i Oslo, med adresse Josefines gate 21. I parken finnes store trær, plen og benker. Mot nord og øst grenser parken til villahager. Fengselskoret. "Fengselskoret" er en norsk dokumentar-serie på 10 episoder som gikk på TVNorge høsten 2007. Prosjektleder for serien er Jarle Nakken. Serien hadde premiere på TVNorge den 9. september 2007 og gikk på søndagskveldene. Om serien. I denne serien følger vi en gruppe innsatte ved Oslo fengsel som gjennom korsang og musikk får innblikk i en mykere verden. Vi får i serien også et innblikk i hvordan norske fanger lever og hvordan de takler hverdagen bak murene. 12 av 48 søkere kom med i koret. TVNorges egenomtale av programmet: «På 10 uker skal dirigent Charlotte Fongen lære kormedlemmene 10 sanger som de skal fremføre på en konsert ute i luftegården på Oslo Fengsel. Av 392 innsatte var det 50 som søkte om å få delta i Fengselskoret. 12 innsatte ble tatt opp i koret.». Julie Halard-Decugis. Julie Halard-Decugis (født 10. september 1970) er en tidligere profesjonell kvinnelig fransk tennisspiller. Halards vant en Grand Slam-turnering i løpet av sin tenniskarriere. I år 2000 vant hun doubleturneringen for damer i US Open sammen med Ai Sugiyama fra Japan. I finalen, på Halards 30-års dag, beseiret de doubleparet Cara Black fra Zimbabwe og Elena Likhovtseva fra Russland med 6-0, 1-6, 6-1. Halard og Sugiyama kom også til finalen i damedoublen i Wimbledon, de tapte til søskenparet Serena og Venus Williams med 3-6, 2-6. De var i semi-finale i French Open i år 2000 Halard-Decugis spilte også på Frankrikes Federation Cup-lag 1990–2000 og hun deltok under OL 1992 og OL 2000. Moteskaper. Moteskaper, motedesigner, klesdesigner eller motetegner er en person som har som yrke å utforme nye klær og lage nye klesmoter. En motetegner arbeider særlig med å skissere og tegne nye konfeksjonsmodeller og -mønstre, mens en motedesigner, som er en nyere betegnelse, også er kreativ rådgiver når en produserer eller kjøper inn klær. Begrepene moteskaper og motekunstner brukes når designvirksomheten er særlig betydningsfull, selvstendig eller kunstnerisk. En klesdesigner kan jobbe med eget arbeid eller i oppdrag for andre. I noen tilfeller lager man selv det ferdige produktet eller gir beskrivelse for andre som skal utføre arbeidet. Moteskapere kan tegne og sy klær som de bærer selv for å gjøre dem kjent og spre moten, eller de kan være tilknyttet klesfabrikker, klesforretninger og motehus. Mange motedesignere er utdannet ved kunst- og håndverksskoler. Kjente moteskapere og -designere. Det er en mengde berømte moteskapere og klesdesignere som har påvirket utviklinga av motene, særlig fra og med 1920-tallet. Mange har etablert seg med atelier eller motesalong, eller opprettet større motehus, i Paris, men også i internasjonale designmetropoler som London, New York og Tokyo. Flere klesdesignere har også samarbeidet i grupper under felles logo. Mange har dessuten designet annet enn klær, blant annet møbler og stoffmønstre, og frontet produkter som sko, parfyme og vesker med sitt merkenavn. Også ei rekke skuespillere, fotomodeller og andre kjendiser har formgitt eller lånt navn til moteserier, deriblant den amerikanske artisten Madonna, skuespilleren Jennifer Lopez, ex-sangeren Victoria Beckham, den tyske supermodellen Heidi Klum og den japanske gitaristen Mana. Enkelte moteskapere har i tillegg arbeidet som kostymedesignere i spillefilmer og teateroppsetninger. Oversikten viser noen av de mest kjente motenavn. Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vesterfjell. Vesterfjell er ei bygd i Tranøy kommune på Senja i Troms fylke. Bygda ligger på en haug på Senjas innland, like vest for Storvatnet. Vesterfjell har i overkant av 100 innbyggere. Fylkesvei 860 passerer like sør for Vesterfjell, og skiller bygda fra grenda Ottemoen. Fra Vesterfjell er det bilveien 7 km til kommunesentret Vangsvik og 20 km til nærmeste by, Finnsnes. Bygda har postadresse 9304 Vangsvik. Vesterfjells skolebarn tilhører Vikstranda skole i Vangsvik. Inntil 2010 var det 1.-4.-skole på Øverbotn, like ved Vesterfjell. Øverbotn grunnkrets. Vesterfjell, sammen med Ottemoen, utgjør majoriteten av bebyggelsen i Øverbotn grunnkrets. Eneste bygd utenom disse er Torsmoen ved Trollbuvatnet. På Torsmoen ligger Senja camping, som har utendørs badebasseng. Selve stedet Øverbotn, hvor den tidligere skolen ligger, hører imidlertid ikke til Øverbotn grunnkrets, men til Tranøybotn. Grunnkretsen dekker et areal på 20,02 km². Grunnkretsen tilhører Delområde Tranøy, og grenser i nordvest til Sørli, i sørvest til Tranøybotn, i sørøst til Vikstranda, i øst til Solli, i nordøst til Stormo og i nord til Grønli. Minnesund. Minnesund er et tettsted i Eidsvoll kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger der Mjøsa renner ut i Vorma. Eidsvoll ligger omtrent 13 kilometer sør for Minnesund. På grunn av sin beliggenhet har stedet alltid hatt mye av gjennomgangsferdselen fra Oslo og nordover. Minnesund er et gammelt sundsted (ferjested), og med utbygging av moderne kommunikasjon fikk stedet også jernbanebru (Dovrebanen) og vegbru (E6). I forbindelse med OL i 1994 på Lillehammer ble det bygd en ny vegbru for den nye E6-traseen. Minnesund hadde også jernbanestasjon, som nå er nedlagt. Stedet het tidligere bare Minne, men NSB innførte "Minnesund" som stasjonsnavn for å unngå sammenblanding med Minde stasjon utafor Bergen. 20. Mars 2012 ble det fattet et historisk vedtak i VEL sammenheng på Minnesund. Det har siden 1960 tallet vært to VEL foreninger som har dekt Minnesundområdet. Disse to VEL foreningene har i de siste årene samarbeidet mer og mer om lokale aktiviteter, og ikke minst i store kommunale og nasjonale prosjekter som bl.a. E6 og jernbaneutbyggingen. Begge styrene i foreningene har hatt som overordnet mål en sammenslutning av VEL foreningene, og etter et grundig forarbeide gjennom høsten 2011 ble det laget en plan for sammenslutning som ble presentert for begge VELs årsmøter. Dette ble tatt veldig godt imot, og begge årsmøtene gikk inn for styrets plan. Den 20. Mars ble det gjennomført del to av årsmøtene som da var felles, og Minnesund VEL ble startet. Liste over altertavler av Else Marie Jakobsen. Dette er en liste over altertavler av Else Marie Jakobsen. Altertavler Sahelhubro. Sahelhubro ("Bubo cinerascens") er en ugle i slekten Sgurr nan Gillean. Sgurr nan Gillean er et fjell kjeden Cuillin på Skye i Skottland. Det har en høyde på 964 m, og er en av elleve munros i fjellkjeden. Det er den nærmeste toppen til Sligachan, og den triangulære profilen er synlig bak Sligachanhotellet. Dette gjør Sgurr nan Gillean til et av den lettest gjenkjennelige fjell i kjeden. Selve toppen er et lite platå med storslagen utsikt. Den mest populære ruten til toppen kalles "Tourist Route", men er ikk en enkel rute. Den følger en sti mot sør og krysser bekken Allt Dearg Beag («liten rød bekk»). Den går så opp i en botn, Coire Rhiabhach. Det siste stykket, fra enden av botnen og langs den sørøstlige ryggen opp til toppen er svært åpen og krever visse klatrekunnskaper. Det finnes også alternative ruter, som krever noe mer klatrekunnskaper. Vestryggen leder ned til et pass som skiller Sgurr nan Gillean fra Am Basteir. Ved omkring to tredjedeler av veien ned er det en spesielt smal og utsatt del, hvor man finner restene av en stor stående kampestein. Den er kjent som "the Gendarme", og brakk av og trillet ned på grunn av frostsprengning vinteren 1986/1987. Den smale seksjonen kan unngås ved å bruke Nicholsons Chimney på nordsiden, men dette krever mer avanserte klatrekunnskaper. Slaget ved Vinger. Slaget ved Vinger fant sted langs elven Glomma, der kong Håkon Håkonsson med hans flåte på mellom 35 og 48 skip utkjempet flere trefninger med ribbungene 16. mai 1227. Ribbungene flyktet til slutt østover og mistet alle sine skip. Forspillet. Ved våren 1227 lot kongen sveithøvdingene Ivar fra Skedjuhov og Sakse Bladspjot drog skip fra Oslo opp i elven Glomma. Der på elven holdt sveithøvdingene vakt mot et mulig angrep fra innsjøen Mjøsa fram til kong Håkon og hans hær sluttet seg til dem. Ved Eidsvoll ble kongen informert om situasjonen på Mjøsa. Ribbungene etterlot seg alle skipene i innsjøen og dro sørøstover til Marker for å møte Knut Håkonsson som hadde med seg en ny hær samlet i Sverige. Istedenfor å fortsette ned til Mjøsa vendte kongen ut på Romerike øst for Glomma og holdt ting med bøndene som ikke lenge var i stemning for å støtte ribbungene. I slutten av april fikk han urovekkende nyheter om at ribbungene forberedte et felttog ved å dra skip fra Iddefjorden opp på Marker og deretter nord i elven Glomma. Kongen dro dit med sine styrkene, men fikk melding om at dette var desinformasjon, så han snudde og dro ut på Follo og siden inn til Oslo. Knut Håkonsson, som sendte ut desinformasjonen om at han ikke hadde til hensikt å angripe fra Iddefjorden, satte i gang med å trekke skipene fra Iddefjorden oppe i de norske grensebygdene som het Marker. Vassveien for ribbungenes flåte, som formodentlig var på flere dusin, begynte med elven Tistas munningen ut mot fjorden og fortsatte videre opp i Haldenvassdraget, som består av flere store grunne sjøer forbundet med korte elver. Denne var en viktig ferdselsvei i uminnelige tider, men dette var første gang en stor hær tok seg opp i landet på vassdraget. Hvilken overgang ribbungene hadde brukt fra vassdraget til Glomma er ikke kjent, men det var «på et sted der det aldri før hadde vært trukket skip». Den korteste avstanden er trolig mellom sidesjøen Øgderen og storsjøen Øyeren på minst ti kilometer. Ribbungene kom uventet på Glommaflotiljen under ledelse av Ivar fra Skedjuhov, som etter et sjøslag måtte rømme fra skipene over på land og vekk langs veien til Oslo. Der fortalte de kongen om overraskelsesangrepet, og at en stor flåte befant seg på elven som ledet til Mjøsa og de fleste ferdselsveiene i det indre Østlandet. Kongen fikk 35 skip trukket opp fra Oslo til Øyeren. Kong Håkon tok selv ledelsen og gav ordre til Arnbjørn Jonsson og andre lendmenn at de skulle dra skip opp i Glomma fra Østfold. De møtte kongen på Øyeren før de fortsatte opp elven mot nordøst. Underveis vant birkebeinene en trefning med en sveit av ribbungene ledet av Harald fra Lauten i Sørum, Akershus, der femti mann ble drept av seierherrene i kampene. Kongen tok en omvei ved å stevne opp på den mindre elven "Kinna" i Blaker. Skipene ble trukket over et eid fra denne elven ned til den større elven Glomma. Deretter fortsatte birkebeinene til Nes der de dro skipene forbi Funnefoss og kom til garden Strøm i Sør-Odal på søken etter ribbungene som hadde vendt østover langs elven. Der fikk de rede på at ribbungene var i Vinger. Kongen gikk i land sammen med størsteparten av hæren og fortsatte videre langs elven sammen med Gunnbjørn bonde og Sakse Bladspjot, som førte skipene langs elvebredden på kongens side. Om morgenen til søndag den 16. mai 1227 oppdaget kongen at ribbungene hadde slått leir utenfor Vinger kirke på den andre siden av elven. Med krigsskipene ønsket kongen å ta ribbungene ved overraskelse på elven mens hans styrker skjulte seg i skogen under kirken. Fordi det var de siste tre dager før Kristi himmelfartsdag dro ribbungene dit for messe. Slaget. Men midt på overgangen oppdaget ribbungene birkebeinene i skogen. De satte ut skipene på vannet og fylket seg på deres side av elven. Birkebeinene rykket ut mot elvebredden i samlet styrke og nådde deres skipene som også nådde fram. Gunnbjørn bonde og Sakse Bladspjot som gikk opp elven med de kongelige skipene, kom over en flokk med ribbunger trolig på et skip i elven, etter de hadde drepte alle ribbungene under kampene oppdaget birkebeinene flere skip lengre vekk på den andre siden av elven. Så satte de seg over til elvebredden der kongen med hans hær stod. Ribbungene våget ikke å ta opp slag etter kongen hadde gått om bord og rodde vekk østover på elven forfulgt av birkebeinene. Men på den grunne elven med store stein ble det vanskelig for begge flåter hver på cirka tretti skip å fortsette mot sterk strøm. Dessuten på den brede elven var ikke begge hærer i stand til å angripe hverandre i samlet styrke. Imidlertid skjøt begge pil på hverandre i hensikt på å forstyrre hverandres aktiviteter. Der elven var på det smaleste, tok begge hærer seg en hvil på hver sin side av elven. Etter hvilen rustet birkebeinene seg for et angrep med tretten andre skip som var kommet opp til kong Håkon, men ribbungene la seg øst for kirken og drog opp Noret til Vingersjøen. Derfra renner det en mindre elv gjennom Eidskog og videre til Sverige. Birkebeinene oppdaget dette og rodde mot elvebakken med bløt leirjord der de rente deres skipene mot landet. Tross leirjordet klarte birkebeinene å ta seg på land over den høye elvebakken der de møtte ribbungene som hadde gått på land for å beskytte overgangen på Noret fra Glomma til Vingersjøen. Ribbungene flyktet vekk inn i skogene etter kort motstand. Med veien til Vingersjøen åpnet vendte kongen og birkebeinene tilbake til skipene og rodde inn til småsjøen. Ribbungskipene forsøkte å komme seg unna mot østsiden av sjøen i desperasjon vekk fra birkebeinerskipene som satte etter dem i forfølgelse. Ribbungene rente på enden av sjøen og løpet ned på landet, men birkebeinene kom etter og gikk også på land der de innhentet og drepte noen av mennene. Ribbungene hadde ikke stor tap, men alle skipene med mye hærfang var erobret etter en slitsom dag med flere forfektninger uten et større sammenstøt. Etterspillet. Speiderne som kongen hadde sendte etter ribbungene, vendte tilbake om morgenen den neste dagen og fortalte at Knut Håkonsson hadde tatt veien ut til Marker sammen med hans hær som var i stor uorden. Kongen med alle skipene vendte nedover elven og fór nord til Mjøsa der han møtte biskop Hallvard på Hamar. Kongen satte menn til å passe på skipene og drog tilbake til Oslo i begynnelsen av juni 1227. Nederlaget ved Vinger ble avgjørende for utfallet av krigen. I våren og sommeren hadde flere og flere sveithøvdingene og stormennene hos ribbungene sluttet seg til kongen som måtte tilby konkrete fordeler i en politisk løsning for deler av det hjemlige aristokratiet som tidlige var utestengt fra administrasjonen i landsdelene. Det var for sterk motstand på Romerike og opp mot Hedmark som avverget ribbungene fra å fortsette til storsjøen Mjøsa, dessuten valgte kongen å stå i Oslo der han ordnet med styret over Opplandene og tiltrukket seg større støtte fra folk rundt om. Politisk sett var opprøret ved å ebbe ut i det indre Østlandet. Stikklaken. Stikklaken, kalles også underlaken og beskyttelseslaken, brukes ofte mellom madrass og laken ved oppredning av seng. Misjonen til et stikklaken er å absorbere fuktighet som trenger gjennom det vanlige lakenet og hindre dette i å sette seg i madrassen. For barnefamilier er det et kjent tiltak mot sengevæting. Stikklaken er som regel produsert i gummibelagt eller impregnert tekstil. Elizabeth Smylie. Elizabeth Smylie (født 11. april 1963 i Perth) er en tidligere profesjonell australsk kvinnelig tennisspiller. Smylie har vunnet tre Grand Slam-titler og en olympisk bronsemedalje i løpet av sin tenniskarriere. Hun vant doubleturneringen for damer i Wimbledon i 1985 sammen med Kathy Jordan. Og i 1990 vant hun mixeddoulen i US Open sammen med Todd Woodbridge og året etter vant hun mixeddoublen i Wimbledon da sammen med John Fitzgerald. Under OL 1988 tok hun bronse i damedoublen sammen med Wendy Turnbull. Marineregimentet. Marineregimentet var et dansk-norsk marineinfanteri som ble opprettet i 1672 og hadde garnison på Flådestation Glückstadt i byen Glückstadt, grunnlagt av Christian IV i 1617 ved Elben i Holstein. I tiden før grunnleggelsen av regimentet hadde danske marinefartøy alltid en gruppe regulære soldater ombord, hvis oppgave var å beskytte dekk og rigg, samt å borde og erobre fiendtlige fartøy. Det ble betraktet som en straff å være "mariner" (marineinfanterist), og rekrutteringsgrunnlaget til regimentet omfattet individer som ikke kunne tilpasse seg i andre avdelinger. Dette skapte en tradisjon for særdeles hardføre og brutale soldater, og "marinerne" var både fryktet og hatet av fartøyenes besetning. "Marinerne" hadde derimot kampvilje og mot, og gikk ærefulle ut av det ene slag etter det andre, uansett den danske innsats generelt. I 1741 skiftet regimentet navn til Bornholmske infanteriregiment og fikk garnison i Rendsburg i Schleswig-Holstein. Haugland skole. Haugland skole ligger på Hauglandshella i Askøy kommune. Den første skolebygningen ble bygget i 1897 etter at det frem til dette kun var drevet omgangsskole i bygda. Bygningen er det nåværende losjehuset og benyttes fortsatt til undervisning. Midt på 1900-tallet ble dagens skolebygg reist, og dette ble bygget ut på slutten av 90-tallet. I 1991 måtte skolen stenges i en lengre periode pga. lukt fra det man antok var dyrekadavre under grunnen etter tidligere års gårdsdrift. En omfattende rehabilitering ble gjennomført og i lang tid fikk elevene undervisning i bygdens bedehus og det såkalte Toyota-bygget, i tillegg til det gamle skolehuset "Losjen". Rektor på skolen er fra høsten 2008 Ingunn Fauskanger. Kapasiteten på skolen er sprengt på grunn av stor byggeaktivitet i bygden de siste 10 år. Den gamle skolebygningen fra 1897 Claudia Kohde-Kilsch. Claudia Kohde-Kilsch (født 11. desember 1963 i Saarbrücken) er en tidligere profesjonell kvinnelig tysk tennisspiller. Kohde-Kilsch har vunnet to Grand Slam-titler og en olympisk bronsemedalje i løpet av sin tenniskarriere. Hun vant doubleturneringen for damer i US Open i 1985 sammen med Helena Suková. Og i 1987 vant de damedoublen i Wimbledon. Under OL 1988 tok hun bronse i damedoublen sammen med Steffi Graf. Synzygus. Synzygus formidler veiledningstjeneste, sjelesorg eller forebyggende tiltak for medarbeidere, ledere, misjonærer og arbeidere i menigheter tilknyttede organisasjoner og tiltak i norske frikirker. Målsetningen er «å frigjøre liv til tjeneste!» Synzygus er et tilbud om arbeidsveiledning for å møte slitasje og påkjenninger som kan komme i den tjenesten, men samtidig et tilbud om hjelp i krisesituasjoner. Synzygus ønsker å ha en beredskapsplan for krisehåndtering. Marit Landrø har fra starten av hatt fast ansettelse som daglig leder. Synzygus ble etablert i 1998, og er et fellestiltakene i regi av den norske pinsebevegelsen. Virksomheten er tilknyttet ressurs- og kompetansesenter ved Filadelfia Oslo. Pinsebevegelsen i Norge har hundrevis av frivillige, et stort antall ansatte og flere hundre menighetsledere og forkynnere, en stor misjonærstab og fellestiltak og skoler med mange ansatte. Virksomhetens økonomi utgjøres av inntekter av kursvirksomhet og bidrag fra norske pinsemenigheter og andre fellestiltak. Snutter. "Snutter" er et norsk tv-program som har gått på TV3 siden høsten 2007 med Johanna Grønneberg som programleder. Serien hadde premiere på TV3 den 9. september 2007 og sendes på søndagskveldene. Konseptet består av morsomme klipp, festlige øyeblikk og seernes egenfilmede snutter. I tillegg til generelle snutter vil det hver uke kåres en vinner av ukens konkurranse som blir premiert. Programmet har mange likhetstrekk med tilsvarende utenlandske tv-programmet, slik som f.eks. "America's Funniest Home Videos", som har gått siden slutten av 1980-tallet. Beintungefisker. Beintungefisker (Osteoglossiformes) er en gruppe egentlige beinfisker. Navnet kommer av at artene har tenner på, eller beinete tunger. Inndelingen i artikkelen følger Fishes of the World. "Arapaima gigas" er den største arten i gruppen. Lars Jacob Holm. Lars Jacob Holm (født 1969) er en norsk danser og skuespiller. Han er utdannet ved "Den norske balletthøyskole" i Oslo. Turbojugend. Turbojugend er den internasjonale fanklubben til det norske rockebandet Turboneger. Medlemmene av Turbojugend kan gjenkjennes på sine spesiallagde denimjakker (også kalt "kutte") med Turboneger-logoen og «Turbojugend [avdelingsnavn]» trykket på baksiden. Logoen til Turbojugend Oslo kan ses på nesten alle albumene Turboneger har laget. Det er over 2300 avdelinger i verden, og alle avdelingene har aktive medlemmer. Verdens Turbojugend-dager. En gang i året, vanligvis 8.-9. september, møtes Turbojugend-medlemmer fra hele verden i St. Pauli, Hamburg, Tyskland for å feire seg selv, Turboneger og punk rock generelt. Denne to dager lange festivalen blir kalt "Welt Turbojugend Tage" (norsk: Verdens Turbojugend-dager.) Det er konserter og møter på forskjellige klubber og barer. Welt Turbojugend Tage 5. 17. og 18. Juli 2009 vil Welt Turbojugend Tage 5 bli arrangert. Konsertene skal være på også i år. Welt Turbojugend Tage 4. Welt Turbojugend Tage 4 ble arrangert i St. Pauli den 18. og 19. Juli 2008. Konsertene var på utestedet " som ligger i nærheten av Millerntor stadion. Turbojugend Oslo. Turbojugend Oslo blir sett på som den største Turbojugend-avdelingen i verden, sammen med Turbojugend St. Pauli. En av hovedgrunnene til dette er at logoen til Turbojugend Oslo finnes på omtrent alle albumene til gruppa. Det er mange ikke-medlemmer som ser ut som medlemmer av Turbojugend Oslo. Grunnen til dette er at Turbojugend Oslos jakker kan kjøpes på Internett av alle, også om de ikke er medlemmer. Den eneste måten å se forskjellen på en ekte Turbojugend Oslo-jakke og en generisk jakke, er at den generiske ikke har medlemsnavnet på siden av jakka. Guillaume de Lorris. a>" i Bodleian Library ved Universitet i Oxford (Douce 195, folio 1r).Guillaume de Lorris (født ca 1205, muligens i Lorris-en-Gâtinais, død etter ca 1240) var en fransk episk poet, og var forfatter av den første seksjonen av "Roman de la rose", på norsk "Roseromanen". Hva som er kjent av Guillaume de Lorris liv er stort sett ingenting, bortsett fra at han skrev "Roseromanen", antagelig som ung student mellom 1225 og 1237. Hans bidrag var å introdusere det allegoriske dikt, hvor den utvidede allegorien med dens objekter og personer innenfor fortellingen er lik meningen som ligger utenfor fortellingen i seg selv, se "Middelalderens litterære allegori". "Roseromanen" er ikke en roman i moderne forstand ettersom det er et langt fortellende dikt som består av rundt 4000 åttestavede verselinjer. Roman her betegner fortelling og den handler om at forfatteren selv har en drøm, en drømmevisjon om hans søken etter kjærlighet og hvor rosen er symbolet på kjærligheten. Søken etter kjærligheten stopper derimot brått når Sjalusi og Sladder kommer og stenger Rosen inn i et bevoktet slott. Om det var Guillaumes mening å gi denne slutten er uvisst. Kanskje var det Fornuften som til slutt fikk det avgjørende ordet. Roseromanen kan betraktes som en litterær undersøkelse av den høviske kjærlighetens psykologi hvor de mest finstemte nyanser tolkes allegorisk. Diktet er et av middelalderens største litterære kunstverk. Rundt 300 etterlatte manuskripter viser hvilken grad boken ble dyrket og hvilken betydning den fikk i vestlige Europa. Mange ga seg hen på å oversette det, blant annet Geoffrey Chaucer i England som "The Romaunt of the Rose" på siste halvdel av 1300-tallet. Mange forsøkte også å fortelle videre der hvor Guillaume stoppet fortellingen, men den som lyktes var omkring 1275 ved franskmannen Jean de Meun (Jean Clopinel) (ca 1240 – ca 1305). Jean de Meun beholdt allegorien og fortellingens fiksjon, men hvor Guillaume levendegjorde figurene for å skape stor poesi, snur de Meun fortellingen om til hatsk realisme og satire på hele 18 000 verselinjer. For ham er ikke kjærligheten annet enn et bedrageri for ren seksualdrift. Således har "Roseromanen" to deler med vidt forskjellig uttrykk som samlet fikk stor innflytelse på den europeiske litteratur. Spezialisierten Einsatzkräfte der Marine. Spezialisierten Einsatzkräfte der Marine(SEK M) er i dag landkomponentet i den tyske marine og er av bataljonsstørrelse. SEK M består av 1 stabs- og forsøkskompani, 1 kampsvømmerkompani, 1 minedykkerkompani, 1 bordingskompani, 1 styrkebeskyttelseskompani og 1 utdanningsinspeksjon. Peter Sarsgaard. John Peter Sarsgaard (født 7. mars 1971) er en Golden Globe-nominert amerikansk skuespiller. Sarsgaard fikk sin film debut i 1995 i Dead Man Walking. Han har senere spilt i Boys Don`t Cry, Shattered Glass og Flightplan. Privat er Sarsgaard forlovet med skuespillerinnen Maggie Gyllenhaal, og i oktober 2006 fikk de datteren Ramona sammen. Slaget i Vorma. Slaget i Vorma er et sjøslag i elven Vorma mellom ribbungene ledet av Knut Håkonsson og birkebeinene som bevoktet adgangen til storsjøen Mjøsa i sommeren 1227. Det også ble det siste slaget i ribbungopprøret. Forspillet. Kong Håkon Håkonsson dro tidlig i juni 1227 fra Oslo til Göta älv for å starte forhandlingene med ribbungene som led et nederlag i Slaget ved Vinger der de mistet deres skipene de hadde tatt med seg fra Sverige. Knut Håkonsson og hans mor Kristin Nikolasdotter sammen med den svenske lagmannen sendte et brev til kongen der de sa at Knut vil gi seg over til kongen mot grid. Oppmuntret over meldingen i brevet kom kong Håkon til Konghelle, men ble underrettet om at Knut Håkonsson og ribbungene fremdeles stod ved Vänern. Mens kongen organiserte forliksstevnet i Konghelle for et fredsmøte med hans fiender, forberedte ribbungene et nytt felttog inn i Østlandet over grensen fra det svenske landet for å ta fordel av kongens fraværelse for et angrep opp til Hedmark. Ribbungene tok ei stor "fjortensesse" med en besetning på 28 roere og kanskje halvparten så mange som krigerfolk og 12 skip vestover fra Vänern gjennom Värmland til grensen mot Norge. Hva slags vassveg ribbungene hadde benyttet er dessverre ikke nedskrevet, men trolig startet den i Grumsfjorden ved Grums og opp i Lilla Värmeln mot Värmeln nordøstover eller Glafsfjorden nordvestover mot Arvika. Derfra gikk en rekke mindre sjøer til Eda, fra sjøen Hugn gikk en mindre elv nordover, Vrangselva som sluttet på den andre siden av grensen gjennom Eidskog i Vingersjøen. Fra denne sjøen i Vinger gikk en mindre elv ned mot storelven Glomma. Der hendte Vinger-slaget i mai 1227. Dette utenom det vanlige var helt uventet og ble en ubehagelig overraskelse på birkebeinene som samlet deres skipene i elven Vorma rett ved Eidsvoll der de bevoktet adgangen til den store innsjøen Mjøsa sammen med et bondeoppbud av romerikingene som hadde samlet seg i nærheten. Birkebeinene lærte om ribbungskipene på vei ned Vorma mot dem og tilkalte bøndene ned til skipene for å ha flere menn ombord. Sjøslaget. Ribbungene tok med seg 13 store skip hvorav den største er en fjortensesse med kanskje cirka 40 mann ombord, deres styrke helt sikkert var på flere hundre mann mot birkebeinene som hadde flere, men mindre skip og kanskje flere menn. Sveithøvdingene Ivar fra Skedjuhov, Torgeir biskopsmann og Anders Kvite ledet birkebeinene og romerikingene mens Jon Kjetling og Erling Romstav fortet seg vekk for å hente et skip som lå lengre vekk. Under sjøslaget utenfor Eidsvoll støttet ribbungene inn på birkebeinenes flåte som ble rammet i det første framstøtet. Fra de større skipene tok ribbungene overtaket i kampene og presset så hardt på birkebeinene at de nesten var blitt drevet på flukt, men motstanden fortsatte. Jon Kjetling og Erling Romstav kom med en karve, et bredt lastefartøy med mye plass for krigerfolk som gikk til motangrep og klart å redde situasjonen. Ribbungene mistet motet etter dette motangrepet og trakk seg mot elvebredden der Knut Håkonsson sprang i vannet og var nært med å miste livet. Birkebeinene satte etter, de innhentet og massakrerte ribbungene på elvebredden og bakken fra vannet mot landet. Bøndene fortsatte deres forfølgelsene etter birkebeinene hadde stoppet for å ta seg en hvile. Trolig flyktet ribbungene opp i landet på østlige bredden av Vorma vekk fra forfølgerne. Etterspillet. Ribbungene realiserte at de hadde kommet seg ut på fiendeland omringet av fiendtligsinnede folk som jaget på dem uten stans. Etter flere trefninger med bøndene og birkebeinene sendte de menn til sveithøvdingene på Opplandene der de bad om forlik. Dette gikk birkebeinene med og som garanti på våpenstillstanden utveklet de gisler med ribbungene. Gislene som var sendt til birkebeinene, ble overførte til konge Håkon Håkonsson som ventet i Hamburgsund i Kville, Båhuslen. Med gislene seilte han til Tanum og senere til Oslo der han sendte et budskap til Knut Håkonsson om han fremdeles ønsket å gi seg til hans nåde. Knut Håkonsson gikk med på tilbudet om forlik fra kongen og sluttet seg til kongsmennene ved en formell overgivelse i sjøen Øyeren. Kong Håkon i triumf ventet på ribbunglederen i Oslo. Det er gjort funn i moderne tid i elven av arkeologene. De fant en langskaftet stridsøks ment for nærkamp som trolig hadde falt ut på elvebunnen eller ved elvebredden under kampene. Kampsvømmere. Kampsvømmere er tyske maritime spesialsoldater tilhørende Kampsvømmerkompaniet eller Kampfschwimmerkompanie. Kan også bety kurs i kampsvømming i den danske marine, kampsvømmerkurs (dette er ikke spesialstyrkekurs). Kampfschwimmerkompanie. Kampfschwimmerkompanie er den tyske maritime spesialstyrke og ble opprettet i 1943. Den er i dag en av få vestlige spesialstyrker som ikke er basert på britiske Special Air Service eller britiske Special Boat Service. Siste kjente operasjon var i Afghanistan i 2006. Cuerpo de Infanteria de Marina. Cuerpo de Infanteria de Marina er det chilenske marineinfanteriet og består i dag av rundt 5 200 soldater, inkludert spesialstyrke og logistikk. Denne enheten er underlagt den chilenske marine. Alex Salmond. Alexander Elliot Anderson Salmond (født 31. desember 1954) er en skotsk politiker. Han ble Skottlands førsteminister i 2007. Salmond er leder av Scottish National Party, og er medlem av det skotske parlamentet for valgkretsen Gordon. Scala (TV). "Scala" var et norsk musikalsk underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1994 og 1995. Rune Larsen var programleder. Tor Endresen var også involvert i den første sesongen. Første sesong gikk i mars 1994 mens andre sesong ble sendt i desember 1994 og januar 1995. Den første sesongavslutningen ble sett av 827 000 personer, mens den andre og siste sesongavslutningen ble sett av 778 000. Seltin. Seltin er et registrert varemerke for Cederroth for et mineralsaltprodukt som inneholder 50 % mindre natrium enn vanlig havsalt. Produktet markedsføres som et alternativ for de som ønsker å begrense inntaket av natrium. Produktet har vært på markedet siden 1980 og selges gjennom dagligvareforretninger. På grunn av det lave innholdet av natriumklorid, kan Seltin "ikke" brukes til graving eller konservering. På grunn av det høye innholdet av kalium må personer som har nyresvikt, eller som bruker visse hjerte- eller blodtrykksmedisiner, ikke bruke Seltin. Ole André Sivertsen. Ole André Sivertsen (født 10. oktober 1971 i Åfjord, Sør-Trøndelag) er en norsk sivilingeniør og programleder som har jobbet både i TV3, NRK og TV 2. Han ble først kjent i 1999, gjennom sin deltagelse i realityserien "Robinsonekspedisjonen". Sivertsen tv-debuterte 1999 som en av deltakerne i første utgave av reality-tv-programmet "Robinsonekspedisjonen". I 2001 var han fast paneldeltaker i "Robinson direkte". Fra 2000 til 2002 var han programleder for det populærvitenskapelig tv-programmet "Newton" (88 program). Etter det gikk han tilbake til TV3 i 2003 for å lede den norske versjonen av den mislykkede reality-serien "Camp Molloy". Han var samme år faglig medhjelper i spørreprogrammet "Klisterhjerne" på TV 2. I 2005 var han medprogramleder og programutvikler i reality-tv serien "Søppelkongen" (på TV 2) og i 2007 involvert i produksjonen av 2007-versjonen av "Robinsonekspedisjonen" som konkurranseredaktør. I 2009 var Sivertsen igjen aktuell som programleder, denne gang for NRK med programserien Den Norske Polarhistorien, en dokumentarserie i seks timelange programmer om norsk engasjement i polare strøk. Sivertsen har siden gjennombruddet som programleder for Newton (2000) jobber med formidling av naturfag på flere fronter, bla. som programleder og manusforfatter for Kraftskolen – en undervisningsserie for skoleverket finansiert av Statkraft. Har også produsert en rekke mindre TV-prosjekter for høyskoler, ideelle organisasjoner og næringslivet. Fram til 2010 var han redaktør for naturfag i undervisningsavdelingen i forlaget Cappelen Damm. Sammen med kona Marte Næss har han drevet selskapet Filiokus Media AS, som spesialiserer seg innen forleggeri og medieproduksjon. Sivertsen er utdannet siv.ing i miljøfysikk fra NLH. Egil Rafto. Raftohuset har adresse Menneskerettighetenes plass. Egil Rafto (født 3. desember 1951 i Bergen, død 7. januar 1997) var en norsk journalist og programleder. Humanitært arbeid. Rafto var sterkt engasjert i kampen for menneskerettigheter. I 1989 organiserte han hjelpesendinger til barnehjem i Romania, og han hadde verv i mange humanitære organisasjoner, blant annet i Raftostiftelsen. Kulturarbeid og journalistikk. Rafto jobbet også med kultur. Han var formann i Statens Filmproduksjonsutvalg, Teaterforeningen i Bergen, og skrev musikk- og filmanmeldelser i Bergens Tidende. Han ble en kjent skikkelse i Bergen gjennom sin journalistikk, hvor han dekket et bredt spekter av saker, alt fra intervjuer med internasjonale rocke-legender, til personlige historier fra hverdagsslitere. På slutten av sin karriere jobbet han i NRK og Dagsrevyen, samt var programleder for underholdningsprogrammet "TVG - Tenke det, ville det, gjøre det!" i 1995. I 1996 gikk han over til TV 2 hvor han i en periode jobbet som reporter i programmet "Dokument 2". Rafto døde av kreft (hjernesvulst), 45 år gammel. Stiftelsen Egil Raftos Hus (Raftohuset) ble etablert etter hans bortgang. Han var sønn av professor Thorolf Rafto. Kjetil Almenning. Kjetil Almenning (født 26. juni 1979 på Vereide i Gloppen kommune) er en norsk kordirigent og sanger. Han ble i 2009 ny domkantor i Bergen, og etterfølger Magnar Mangersnes som har innehatt stillingen i 38 år. Almenning gikk på Firda videregående skole fra 1995 yil 1998. Han har bachelorgrad i kirkemusikk fra Norges Musikkhøgskole og diplomeksamen i kordireksjon fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Almenning var kunstnerisk leder og dirigent for det norske vokalensemblet Ginnungagap fra 2001 til 2005, dirigerte Vestoppland Kammerkor fra 2003 til 2005 og var dirigent for Norges ungdomskor 2004 – 2005. Høsten 2007 overtok Almenning stillingen som dirigent for kammerkoret Ensemble 96. Som sanger har Almenning arbeidet med ensembler som Det norske solistkor, Barents International Chamber Choir, Eric Ericsons Kammarkör og Radiokören. I 2009 ble Almenning tildelt Eric Ericson Award. Almenning ble nominert til Grammy-prisen for 2011 i kategorien 'Best Choral Performance" for platen «Kind», innspilt sammen med kammerkoret Ensemble 96 og utgitt på musikkmerket 2L. Platen ble også nominert i kategorien "Best Surround Album" (produsent og tekniker Morten Lindberg). Takk for sist. "Takk for sist" var en norsk underholdningsserie som gikk på TVNorge fra 1994 til 1995 med Jon Skolmen som programleder. Pilen flyttebyrå. "Pilen flyttebyrå" var en norsk-svensk situasjonskomedie på fem episoder som gikk på NRK-TV høsten 1987, og svenske SVT 2 våren 1988. Regi var ved Bo Hermansson. Hovedrollene i serien ble spilt av Tomas von Brömssen, Mari Maurstad, Erik Lassen og Mark Breitenstein. Serien ble sendt i reprise på NRK vinteren 1995. Handling. Svensken Lennart er gjestearbeider på utkikk etter jobb og får derfor jobben som flytter i Pilen Flyttebyrå. Sammen med unggutten Magnus kommer de til stadig opp i forviklinger på sine flytteoppdrag. Om serien. Produsent for serien var Bitte Monn-Iversen, mens Andreas Markusson hadde manus. Også kjent under tittelen "Pilen Flyttebyrå: Guds skaperverk". Serien ble sendt i reprise i 1994. Kenneth Cockrell. Kenneth Dale «Taco» Cockrell (født 9. april 1950) er en NASA-astronaut og en veteran med fem romferder. Han har logget over 64 dager i verdensrommet totalt. Cockrell var født i Austin, Texas av foreldrene Buford Dale Cockrell og Jewell Moorman. Han fikk en bachelorgrad i «mechanical engineering» fra University of Texas at Austin i 1972 og ble etter det med i US Navy samme år. Han trente som pilot, og ble stasjonert fra 1975 til 1978 ombord på hangarskipet USS "Midway". Han fløy så som testpilot i flere år, før han var marinepilot igjen ombord på USS "Constellation". I 1987 tok Cockrell avskjed fra marinen og ble med i Aircraft Operations Division på Johnson Space Center som en forskningspilot. Cockrell ble valgt ut som astronautkandidat i 1990, og gjorde sin første romferd med STS-56 tre år senere, som en ferd-spesialist ("mission specialist"). Trivia. Tilnavnet "Taco" stammer fra sine dager som marine-offiser. Som et medlem av det andre NASA "Dog Crew" på STS-69 (der alle i mannskap fikk hunde-tematiske tilnavn), fikk han tilnavnet "Cujo" etter hunden i boken av Stephen King. Mark L. Polansky. Mark Lewis "Roman" Polansky (født 2. juni 1956) er en amerikansk NASA astronaut med to romferder med romfergen til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 25 dager i verdensrommet totalt. Månelyst. "Månelyst" var en norsk musikk-serie som gikk på NRK-TV høsten 1994 og vinteren 1995. Programmet ble ledet av Nina Eliassen Brym, som skulle gi seerne et nære møte med norske solister. På loffen. "På loffen" var et norsk reiseprogram på 11 episoder som gikk på NRK-TV i 1995. Tore Strømøy og Åge Aleksandersen la i 1994 ut på motorsykkeltur landet rundt, noe som dannet basisen for denne serien. Robert Curbeam. Robert Lee Curbeam, Jr. (født 5. mars 1962) er en amerikansk NASA-astronaut med tre romferder med romfergen, derav to turer til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 37 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført syv romvandringer totalt. Han holder nå rekorden for flest romvandringer på samme romferd, med sine fire romvandringer utført på STS-116. Curbeam er også pilot og offiser i US Navy. Qernertuarssuit. Qernertuarssuit er en fraflyttet bygd i Ammassalik kommune, sydøst på Grønland. Bygda ligger ved Kulusuk, og ble fraflyttet 1. januar 2005. Den hadde pr 1. januar 2004 én innbygger. Mine fakta. Mine første fakta er en bokklubb som drives av Sandvik AS. Mine første fakta består av 20 faktabøker tilpasset barn i alder fra fire til syv år. Bøkene forteller fakta igjennom fortellinger der 4 dyr drar på eventyr og utforsker verden. Bokklubben Mine første fakta ble startet i 2007. Den er lansert i Norge og Sverige og vil senere bli lansert i Finland, Tyskland, Sveits og Østerrike. Paul Pilgrim. Paul Harry Pilgrim (født 26. oktober 1883 i New York City, død 8. januar 1958 i White Plains, New York) var en amerikansk friidrettsutøver. Han deltok i OL 1904 som ble arrangert i St. Louis i USA. I finalen på 800 meter kom han på sjette plass. Deretter deltok han i lagøvelsen i terrengløp over 4 engelske mil, der det amerikanske laget gikk til topps. Pilgrim kunne feire sine største triumfer under ekstralekene 1906 i Athen. Under disse jubileumslekene vant han gull på 400 meter, foran briten Wyndham Halswelle og australieren Nigel Barker. Han vant også 800 meter, foran landsmannen Jim Lightbody, mens Wyndham Halswelle tok bronsemedaljen på denne distansen. I 1908 deltok han i sitt tredje OL i London, men ble slått ut i forsøksheatet på 400 meter. Samfunns- og næringslivsforskning AS. Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) er et norsk oppdragsbasert forskningsinstitutt med fokus på økonomisk utvikling. Instituttet har et nært samarbeid med Norges Handelshøyskole og det økonomiske miljøet ved Universitetet i Bergen. Gillian Linscott. Gillian Linscott (født 1944) er en britisk forfatter. Gilscott har arbeidet som jorunalist i The Guardian og som parlamentsreporter for BBC. Hun debuterte i 1984 med kriminalromanen "A Healthy Body", den første i en serie med treneren og eks-politimannen Birdie Linnet i hovedrollen. Som forfatter er hun mest kjent for sin serie historiske kriminalromaner med den militante suffragetten Nell Bray i rollen som detektiv. To av romanene i serien er dramatisert som hørespill for BBC 4, romanen "Absent Friends" vant i 2000 britiske Crime Writers' Association pris The Ellis Peters Historical Dagger. I 1998 ble Linscott's ektemann, forfatteren Tony Geraghty, overraskende arrestert for brudd på loven on statshemmligheter (the Official Secrets Act) i forbindelse med utgivelsen av hans bok "The Irish War" – en historiebok over urolighetene i Nord-Irland gjennom 300 år. Etter flere måneder på kausjon og uten noen gang å få vite hva det antatte sikkerhetsbruddet bestod i ble saken henlagt. Erfaringene fra denne tiden viser igjen i noen av Linscotts senere romaner, kanskje særlig i "The Perfect Daughter (2000). Digital vannmerking. Et bilde med visuell digital vannmerking Digital vannmerking er en teknikk som primært brukes til å merke digitalt innhold med opphavsrettslig informasjon på en synlig eller usynlig måte. Et enkelt eksempel på synlig digital vannmerking er å endre fargeinformasjonen på piksler i et digitalt bilde, slik at de endrede pikslene danner en tekst eller et merke. Usynlig digital vannmerking vil endre informasjon i innhold på en måte som ikke er visuelt synlig, men som kan gjenkjennes dersom man vet hva man ser etter og har de nødvendige programmene. Beinn Alligin. Beinn Alligin () er et fjell i Torridon Hills nord for Loch Torridon i Skottland. Navnet betyr «Juvelbesatt høyde». Fjellet har to topper som har status som munro, Tom na Gruagaich (922 moh.) i sør og Sgurr Mhòr (986 moh.) i nord. Begge topper er også marilyns. Den vanligste ruten starter fra en liten vei ved Torridon og følger elven Abhainn Coire Mhic Nobuil frem til botnen Coir nan Laogh. Deretter går det en gresskledt stigning opp til Tom na Gruagaich. Hovedryggen går så nordover mot Sgurr Mhòr. Under denne toppen er det en dyp fure i fjellsiden, kjent som Eag Dubh («Den svarte furen»), som er et av fjellets mest kjente trekk. Fra toppen av Sgurr Mhòr er det mulig å fortsette langs ryggen mot øst. Den blir mer steinete, og man møter en serie spisser kjent som «Alligins horn». Det krever en grunnleggende klatrekunnskap å komme forbi disse, og på vinteren kan de være vanskelige. En alternativ rute som unngår hornene går gjennom passet mellom de to toppene. Man kan der følge gresskledde bakker vestover ned til en slette. Også denne ruten kan være vanskelig på vinteren. Shelby. Shelby er en by i Toole County Montana i USA. Burlington Northern Santa Fe sin transkontinentale jernbane går gjennom denne byen. Innbyggertallet i år 2000 var på 3 216. Tajumulco. Tajumulco er det høyeste fjellet i Guatemala og Mellom Amerika med sine 4211 moh. Fjellet er en del av fjellkjeden Sierra Madre de Chiapas som ligger i landsdelen San Marcos, vest i Guatemala. Marianne Jakobsen. Marianne Jakobsen (født 28. juli 1953 i Kristiansand) er en norsk journalist. Hun arbeider i NRK Sørlandet i Kristiansand. Hun er utdannet både som arkitekt (Arkitekthøgskolen i Oslo) 1977 og journalist (Norsk journalisthøgskole 1983) og var knyttet til radioen i en tiårsperiode før hun begynte med TV-programmer fra 1993. Hun er datter av tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen. Dokumentar- og kulturprogrammer for NRK. Marianne Jakobsen er dessuten medforfatter til boka «Kirkebygget – møteplass for himmel og jord». (Kirkerådet 1978). Dagny. Dagny er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Dagný", som er sammensatt av "dagr", «dag», og "ný", «ny». Utbredelse. Dagný er et vanlig navn på Island, men er mindre utbredt i andre land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Dagny i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Dagny var blant de mest brukte navnene på jentebarn født i Norge ca 1890–1910, men har siden falt i popularitet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ålo. Ålo er en tettbebyggelse sørvest for Trysfjorden, vest for Trysnes i Søgne kommune, Vest-Agder. Ålo er kjent som fiskemottak, men har etter hvert blitt et senter for turisme og hyttebebyggelse. Trysnes. Trysnes er et sted i Søgne kommune, Vest-Agder. Det ligger sørøst i Trysfjorden i enden av fylkesvei 158. Universell utforming. Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design». Universell utforming er en tenkemåte i designprosessen. Universell utforming betyr at god design både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke. Begrepet forkortes uu, med små bokstaver. I følge Norsk Designråd er begrepet universell utforming hentet til Norge fra USA og bygger på det utviklingsarbeidet som er gjort ved Center for Universal Design ved North Carolina State University. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler». Eksempel på nytt universelt utformet inngangsparti på et eksisterende hus (Infohuset, NTNU) Telenorbygget på Fornebu er trolig landets største universelt utformede bygg. Alle de 10.000 rommene er tilgjengelige for personer med bevegelseshindringer. Norsk lovregulering. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler. Lov om offentlige anskaffelser, § 6sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.» Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon». Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten. For nye IKT-løsninger gjelder plikten til universell utforming fra 1. juli 2011, mens eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021. Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.» Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) krever at alle publikumsbygg skal få universell utforming. Nybygg skal tilpasses alle, og loven krever utbedring av eksisterende bygg. Offentlig engasjement i Norge. Universell utforming er blitt et offentlig satsingsområde. Regjeringen har som målsetning at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Deltasenteret som er underlagt Helsedirektoratet, er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Miljøverndepartementet gjennomfører flere omfattende tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren, og Husbanken er en viktig samarbeidspartner for flere av departementene og kan vise til gode eksempler i Boligdatabasen. Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har samarbeidet om nettstedet «Universell utforming. Bolig og bygg». Statsbygg står bak nettstedet Bygg for alle, som gir informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg. Rogaland fylkeskommune har laget et nettsted, Tilgjengelighet.no, for folk som trenger å vite noe om den fysiske utformingen til steder de vil besøke i Rogaland. Universell utforming i praksis. Universell utforming respekterer mangfoldighet blant mennesker og står for inkludering av alle i alle livets faser og gjøremål. Lovendringer hvor universell utforming innføres som rettskraftig begrep, har satt nye rammebetingelser for arkitektene og stiller krav om både ny kunnskap og arbeidsmetoder. Løsningene skal være gode totalt sett. Norske arkitekters landsforbund (NAL) har utarbeidet nettsider om universell utforming. Fokus er satt på gode eksempler både fra inn- og utland, lenker til lover og regler, aktuell litteratur og nettsteder. Thomas David Jones. Thomas David Jones (født 22. januar 1955) er en tidligere amerikansk NASA astronaut med fire romferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 53 dager i verdensrommet totalt, og gjorde tre romvandringer på STS-98. Jones pensjonerte seg som astronaut i 2001. Fylkesvei 158 (Vest-Agder). Fylkesvei 158 i Vest-Agder (Trysnesveien) går mellom Hallandvik og Trysnes i Søgne. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 158 Voie. Voiebyen er et boligstrøk langt sørvest i Kristiansand kommune. Administrativt er Voiebyen delt i flere grunnkretser som hører under delområdet Voie-Møvig. Voiebyen eller Voie kalles også tidvis Ytre vågsbygd. Voie har egen kirke – Voie kirke fra 1990, som er en såkalt arbeidskirke. "Voiebyen" ligger i bydelen Vågsbygd og grunnen tilhørte opprinnelig Voie gård. I Voiebyen er det lysløype og badevann (Buvann). Vågsbygd er nedslagsområdet for Idrettsklubben Våg, som har flest medlemmer i hele Norge. På Torkelsmyra skole er det en stor kunstgressbane med flomlys, ved Sjøstrand skole en ballbinge med kunstgress. I lysløypa er det flere stier og veier å velge mellom, og flere av disse leder til historiske steder. Tyskerne hadde under andre verdenskrig fort på Møvig (Møvik fort), og dette er idag museum. Det ligger flere barneskoler og en ungdomsskole i Voiebyen/Møvig: Voie skole, Torkelsmyra skole, Sjøstrand skole og Møvig skole (ungdomstrinnet). Utenfor Møvig ligger Fredriksholm festning. Isortoq. Isortoq (gammel stavemåte: "Isertoq") er en bygd i Ammassalik kommune, sydøst i Grønland. Navnet betyr «tåkete hav». Grunnen til dette er at isfjellene som driver her virvler opp så mye sand at vannet er grumsete. Dette er kommunens sydligste bosetting. Den ligger på en flat øy, med Danmarkstredet som nærmeste nabo. Bare 5 km innenfor øya, mot nordøst innerst i Isortoqfjorden, ender Grønlands innlandsis. Dette gir et værhardt klima. Isortoq ble etablert i 1942 av Samuel Mikalsen. Pr januar 2005 hadde bygden 198 innbyggere. Den ligger ca. 100 km vest for Tasiilaq. Janka Polliani. Janka Polliani (født 16. november 1978 på Jevnaker) er en norsk journalist, programleder og regissør og har blant annet vært i Mexico som reporter for TV3s produksjon av Paradise Hotel. Polliani begynte som dommer og sidekick i det norske TV-programmet «Far Out» (2001), som ble sendt på TVNorge høsten 2001. Hun har siden jobbet i forskjellige produksjoner som både reporter og som skrivende journalist. I 2006 ble hun ansatt som programleder i Allergruppens TV-satsing «Moox Live», men kanalen gikk inn i 2007. Polliani har jobbet som journalist og reporter i TV 2 programmet «God kveld, Norge!» som ledes av Dorthe Skappel. Polliani jobber i dag som freelance regissør, redaktør, journalist og caster til forskjellige TV program. Thranebevegelsen. Thranebevegelsen eller thranittbevegelsen var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. Thranitterne argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget og slik kunne endre lovene. Arbeiderforeningene mente også at skolen måtte bli lik for alle, og de ivret etter å opprette sparebanker som kunne lære småkårsfolk å spare og få orden på økonomien sin. Ved siden av sin rent politiske virksomhet drev også arbeiderforeningene et omfattende opplysningsarbeid blant vanlige folk. Revolusjonene av 1848. Foranledningen til arbeiderbevegelsene i Norge må forstås på bakgrunn av de sosiale og politiske forholdene som rådet i samfunnet på den tiden. De europeiske revolusjonene oppstod på Sicilia i 1848 og spredte seg som lynild, først til Frankrike, der februarrevolusjonen startet i Paris og førte til at det franske kongedømmet falt, siden til resten av Europa, der de fikk innvirkning på Tyskland, Preussen, det Habsburgske riket og de italienske stater. Russland var det eneste landet som ikke ble berørt av opprørene. Folk hadde tro på framgang, og i 1849 vant reaksjonære krefter kontrollen i starten av revolusjonsåret. Det fantes et elitefenomen innenfor 1848-revoltene, for de hadde nærmest monopol på utdanning. Men revolusjonene i seg selv var ikke var et elitefenomen, for store deler av befolkningen bidro. Eliten var opplyst og skolert, og tok derfor ledelsen. Revolusjonen holdt nesten på å lykkes. Autoritetene var sjokkert og handlingslammet. Herskerne i de tyske og italienske statene konkurrerte i å gi flest reformer. Revolusjonsballongen sprakk imidlertid mot slutten av 1848. Reaksjonen ble styrket fram mot 1851. Opprøret i Praha og Wien førte til at keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn stengte av byene i 1849. Opprørene ble til slutt en svakhet i seg selv. De var ikke lenger samordnet og dessuten dårlig organiserte. Historikeren Hobsbawm mener årsaken til tilbakegangen var at revolusjonene ikke klarte å unngå kaos – det var ingen systematikk i revolusjonen. Marcus Thrane. Marcus Thrane tilhørte en småborgerlig familie. Hans far ble tatt for et underslag i 1817. Direktørene i bedriften dekket tapet og faren slapp unna. Thrane reiste mye rundt i Europa. Han tok utdannelse i Norge og begynte som lærer. Hans politiske engasjement ble skapt i 1848. Danmark kom i krig mot Slesvig-Holstein og mange mente at den Norsk-Svenske unionen skulle hjelpe danskene. Thrane mente at krigen gavnet den politiske eliten og ikke den vanlige mann og kvinne. Thrane hevdet at bondepolitikken var en kaksepolitikk. I 1850 ble han dømt for blasfemi, fordi han gjorde narr av et prestemøte. For det måtte Thrane utstå 4 års varetekt. Rekruttering. Thrane og hans likesinnende var godt orientert om hendelsene i Europa. Thranebevegelsen og februarrevolten hadde samme mål med den økonomiske kampen. Thranes ideer om et parti går tilbake til 1849. Den tids arbeiderforreninger ble godtatt av embetsverket, fordi thranebevegelsen var bondefiendtlig. Bevegelsen spredte seg raskt. I september 1849 var det stiftet 49 lag, og få måneder senere 100 lag. Ifølge historikeren Edvard Bull var medlemstallet trolig nærmere 30 000 i 1851. Thranebevegelsen ble med dette den første organiserte politiske bevegelsen i Norge. I februar 1851 støtte fattigfolk og borgerskap sammen i Levanger, og hendelsene kalles Levangeropprøret. Dette opprøret ble drevet frem av arrestasjonen av den gjennomreisende Thrane-agitatoren Christian Michelsen – en tidlig leder for bevegelsen. De tre dagene med opprør førte til at militære krefter fra Rinnleiret ble kalt inn for å slå ned arbeiderklassens motstand. Hendelsene førte også til omtale i britiske The Times og i franske Le Figaro. Geografisk lå bevegesens tyngdepunkt på Østlandet. Amtmenne måtte i 1851 lage en oversikt over thranebevegelsen. Hedmark, Oppland og Christiania sto for mer enn halvparten av medlemmene. Thranittene hadde størst oppslutning på de brede østlandsbygdene, der skillet mellom bønder og husmenn var størst. En av det sterkeste lokale bastionene i landet fant man på Hønefoss, der den radikale hattemakeren Halsten Knudsen ledet bevegelsen. Knudsen, som sammen med flere andre ringerikinger og agiterte rundt om i resten av landet, tilhørte de som mente det var riktig å bruke makt for å nå målene, noe som etter hvert førte til den såkalte hattemakerfeiden. Bevegelsen fikk flest medlemmer der det sosiale skillet var størst. Flesteparten av medlemmene var under 20 år og hver tiende mann var organisert i en arbeiderforening, ifølge Bull. I det organisasjonsløse Norge skapte dette ofte intern krangel. Drammens arbeiderforening stilte krav om at innførselstoll på korn måtte fjernes, siden fattigfolk hadde det hardt. Handelsfrihet på bygdene ble krevd, bedring av allmueskolen var et annet krav, et tredje var innføring av allmenn militærplikt, og et fjerde krav var allmenn stemmerett. Disse kravene samlet 13 000 underskrifter. Sosial og politisk demokratisering og utdanning var viktig for thranebevegelsen. Ideologi. Thrane kalte seg selv for sosialist. Å sende inn bønnebrev til eliten var sosialistenes kampmetode. Arbeiderforeningene skulle være et motstorting, ifølge Thrane. Kongressen var samlet på Bygdøy i 1851. Her diskuterte man om bevegelsen skulle være radikal eller moderat. En radikal holdning ville innskrenke den sosiale eiendomsretten. Thrane hadde et hovedskille: Arbeidsfolket var en klasse som kunne klare seg uten andre klasser. Dette var noe de andre klassene ikke kunne – de måtte snylte på arbeiderklassen. Klassekampen var den viktigste innenfor den politiske kampen. Urimelig at man hadde 3 stender (embetsstand, storbønder og arbeidere). Thrane snakket om at vi kun hadde Embetsmannspartiet og Bondepartiet. Det var derfor viktig at hver klasse burde ha et parti. Og arbeidsfolket manglet et politisk parti, ifølge Thrane. Staten hadde klassekarakter – styrt av økonomiske og sosiale interesser. Thranes statsteori. Arbeidsfolket stod nederst, deretter kom borgerskapet, nest øverst hadde man embetsfolket og til slutt og helt øverst hadde man kongemakten. Retorikken til Thrane var at arbeiderklassen måtte gå varsomt fram, og på den måten unngå å bli overkjørt av autoritetene. Kun trussel var hans mål, men revolusjon måtte til hvis ingen ting annet var mulig. Strategien hans var at man måtte ha en dempende agitasjon. Thranebevegelsen hadde ingen faste organer, så samholdet ble deretter dårligere etter en skremselspropaganda. Thrane mente at styresmaktene bare ventet på å en mulighet til å slå til mot arbeiderforeningene. Embetsmennene hadde ingen tålmodighet til å se på dette. Militærapparatet kunne bli brukt mot et opprør. Det ble også etter hvert forbudt for soldater å være medlem av Thranebevegelsen. Og slik ble det bedre å være medlem av den filantropiske bevegelsen. En filantrop er en menneskevenn. En slik forening var en veldedighetsorganisasjon som var under kirkelig kontroll. Ideen var å spre et harmonisk samfunnsbilde ut til underklassene. Spre gudsfrykt. Dette var ideelt for overklassen. Kirken var ledet av konservative embetsmenn. Dette mottrekket var ikke noe særnorsk fenomen, også i Sverige ble dette benyttet. Man hadde en klar venstre- og høyrefløy innenfor arbeiderforeningen.. De høyreorienterte ville ikke ha væpnet revolusjon, de ville derfor samarbeide med de radikale på Stortinget. Man ville få stortingsflertallet med seg. Sentrumsfløyen var ledet av Thrane selv. Venstrefløyen var klar tilhenger av en væpnet revolusjon. Landsmøtet ble preget av dette temaet. Man bestemte seg for revolusjon, men vedtaket ble endret. Thrane ble siden arrestert etter dette landsmøtet, opprørsondet skulle knekkes for enhver pris. Styresmaktene skulle granske saken (144 ble arrestert og 127 ble dømt for planlagt opprør). 19 av dem fikk 9 års tukthus, mens resten fikk små dommer. Thrane fikk 4 år i tukthus. Thrane ble sett på som opphavsmannen, og i begynnelsen var han sjefspiskeren til væpnet revolusjon. Dette er den store klassedommen i norsk rettshistorie, ifølge Edvard Bull. Dette ble en knekk for arbeiderbevegelsen. De neste 20 årene ble rolige år for norsk arbeiderbevegelse. Likesinnede ble skremt fra å starte en slik organisering. Økonomiske forhold og nød ellers startet Thranebevegelsen, men i de neste 20 årene etter at Thrane ble arrestert var perioden rolig sosialt sett. Økonomien gikk bedre. Utvandringen til Amerika gikk for fullt nå. Årsaker til nederlaget. Thranebevegelsen satte spor etter seg i Norge. Det var 30 radikale stortingsmenn som stemte mot de styrende. Sverdrup, Ueland og Jaabek var blant disse. Dette fikk konsekvenser på riksplan. Kravene til Thrane kunne ikke legges bort uten vurdering. De radikale stemte for et forbud mot pliktarbeid for husmenn. Dette ville bety en avvikling av et husmannsvesen. Disse poengene viser at det fantes politiske holdninger som kunne komme arbeiderklassekrav i møte. Thranebevegelsen er derfor en god bakgrunn for kampen mot embetsmannsstaten og den fall i 1884. Æ (biografi). "Æ" er den autoriserte biografien om den tidligere fotballspilleren Ole Gunnar Solskjær (1973–). I boken tar Solskjær for seg oppveksten i Kristiansund med spill for, og videre hvordan karrieren artet seg med å spille i eliteserien for, før en storartet landslagskamp førte til at han til slutt havnet i England og Manchester United. RLS. a> (drømmesøvn) og dypere søvn under. Den vannrette aksen viser antall søvntimer ("Stunden Schlaf). Restless legs syndrome, forkortet RLS og på norsk kalt rastløse bein eller "urolige bein", er en tilstand som er karakterisert ved en uimotståelig trang til å bevege beina. Tilstanden blir antatt å være en nevrologisk forstyrrelse, men mekanismene bak tilstanden er lite kjent og RLS blir ofte feildiagnosert. Det er en ganske hyppig lidelse som rammer ca. 10 % av befolkningen. Tilstanden er vanligst blant kvinner og forekomsten øker med alderen. Mange mennesker beveger på eller slenger med beina og rister på føttene på grunn av ufrivillige tics, ved bruk av stimulerende rusmidler, som bivirkninger av legemiddelbruk eller av andre årsaker. Til forskjell fra RLS er slik atferd vanligvis ikke helseskadelig og forstyrrer ikke hverdagslivet. «Restless legs» gir symptomer i form av episoder med plagsom og til dels uimotståelig behov eller trang til å bevege beina. Samtidig oppleves ofte en ubehagelig, men vanligvis ikke smertefull fornemmelse av kribling og mauring i tykkleggene. Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelkramper. Vanligvis er plagene mest uttalte 15-30 minutter etter man har lagt seg om kvelden, men de kan også opptre ved hvile på dagtid. Plagene blir gjerne mer fremtredende jo mer komfortabelt en har det (f.eks. ligger i en god seng versus på et hardt underlag). Symptomene forsvinner nesten umiddelbart når man beveger beina. RLS blir enkelte ganger feilaktig kalt "Ekboms syndrom", som er en annen tilstand, nemlig delusional parasitosis, et syndrom som også er beskrevet av mannen bak eponymet Wittmaack-Ekboms syndrom, den svenske nevrologen Karl-Axel Ekbom (1907-1977). Mange leger mener at antall tilfeller av RLS blir overdrevet av de som lager og selger medisiner mot tilstanden. Andre leger anser det som en reell hyppighet med spesifikke diagnostiske kriterier. Årsaker. Diagnosen stilles ut i fra fire kriterier: 1. maurende eller kriblende ubehag i beina og/eller i armene, som fører til et påtrengende behov for å bevege beina. 2. symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse. 3. symptomene forverres ved hvile eller inaktivitet. 4 symptomenen forverres, eller er bare til stede om ettermiddagen, om kvelden eller når man har gått til sengs, og også når man er trett. Det anbefales å ta enkle blodprøver, blant annet kontrollere jernlagrene i kroppen. Ved usikkerhet om diagnosen kan det være nødvendig å gjøre andre undersøkelser, for eksempel nerveledningsmålinger. For rett diagnose, ta med de fire kriteriene til fastlegen og i tillegg be om blodprøve. Ferritinnivået må være på over 50 og helst opp mot 100. Behandling. Behandlingen har som formål å lette symptomene. Det finnes ingen behandling som kan kurere tilstanden, men det er en rekke ting man kan gjøre selv. Som nevnt hjelper det å bevege beina når plagene setter inn. Massasje og tøyninger lindrer også, og noen opplever færre plager hvis de tøyer musklene på baksiden av leggene før de legger seg. Varmepose, ispakninger og elastiske strømper kan også forsøkes, og noen opplever mindre plager hvis de holder seg unna kaffe og tobakk om kvelden. Det finnes også reseptbelagte medikamenter som hjelper mot tilstanden. Kevin Hofland. Kevin Hofland (født 7. juni 1979 i Heerlen) er en nederlandsk fotballspiller som er under kontrakt for den kypriotiske klubben AEK Larnaka. Han har tidligere spilt for PSV Eindhoven, Feyenoord og VfL Wolfsburg. Hofland har vært med på å vinne to titler i Eredivisie samt to titler i den nederlandske cup'en. Han har for øvrig syv landslagskamper for og er oppkalt etter den tidligere engelske fotballprofilen Kevin Keegan. Biografi. Hofland ble født i Heerlen, men vokste opp i Brunssum hvor han begynte å spille fotball for det lokale laget Limburgia allerede da han var fire år gammel. Hans far spilte ni år i "Hoofdklasse", som er det høyeste nivået innen amatørfotball i Nederland, samt ni år i Belgia hvor han spilte for lag som KV Turnhout og KAS Eupen. Når Kevin ble ti år gammel meldte han overgang til den profesjonelle klubben Fortuna Sittard hvor han ofte ble benyttet som venstre kantspiller på midtbanen helt til han kom opp til a–laget og ble omskolert til midtstopper av lagets daværende manager Henk Duut. Hans debut for førstelaget kom den 10. september 1997 mot Sparta Rotterdam og han ble fort en markant spiller som ble kjent for å være en fysisk tøff og konsekvent forsvarsspiller. Også senere klubbkamerater og landslagskollegaene Wilfred Bouma og Mark van Bommel var i Sittard på samme tid. Ikke lenge etter Hoflands debut fikk manager Pim Verbeek avskjed og ble erstatter av Bert van Marwijk. Med han som sjef var Hofland tredjevalget blant midtstopperne bak Robert Roest og Jurgen Dirkx, men da Dirkx meldte overgang til PSV Eindhoven ble han foretrukket sammen med Roest. I 2000 meldte Hofland selv overgang til PSV Eindhoven for 3,4 millioner pund til tross for rykter om at Manchester United var interessert. Her fant han fort et positivt samspill med den daværende kapteinen Ernest Faber og andre forsvarspillere som Stan Valckx og André Ooijer. Hoflands prestasjoner for PSV overbeviste den nederlandske landslagsjefen Louis van Gaal om å gi han en sjanse på det nederlandske landslaget. Hans debut kom mot borte mot i en kamp som Nederland vant 2–1 og hvor Hofland fikk spille første omgang før han ble erstattet av Patrick Paauwe. Med PSV vant han Eredivisie og Johan Cruijff–schaal i 2001. I 2002 fikk han en ankelskade i forbindelse med en kamp mot Arsenal FC, noe som plasserte han på sidelinjen i resten av sesongen, men han vant likevel sin andre ligatittel med laget. I begynnelsen av 2003/04–sesongen vant han sin andre Johan Cruijff-schaal (som er den nederlandske supercupen), samtidig signerte PSV den brasilianske forsvarspilleren Alex, noe som fikk Hofland til å oppsøke en ny klubb. PSVs styreformann Harry van Raaij kontaktet dermed den tidligere PSV–spilleren og da manager for VfL Wolfsburg, Erik Gerets, og en kontrakt mellom Hofland og den tyske Bundesligaklubben ble signert. Målet for VfL Wolfsburg var å spille i Mesterligaen innen 2007, men resultatet var at de måtte kjempe for å holde seg i Bundesligaen i tre år. Likevel ble Hofland sett på som en av klubbens viktigste spillere og han fikk siden også bære kapteinsbindet. Hans spill overbeviste Bayer Leverkusen såpass at de la fram et kontraktsforslag for han, men overgangen ble tilslutt avsluttet av Leverkusen da Wolfsburg krevde en større overgangssum enn hva Leverkusen ville betale. Kevin Hoflands agent Rob Jansen, som også er agent for Roy Makaay og Tim de Cler, arbeidet med å få disse tre til Feyenoord sammen med Giovanni van Bronckhorst. Da Bert van Marwijk signerte kontrakten og ble den nye manageren for Feyenoord ble alle disse spillerne tildelt kontraktsforslag med noen ukers mellomrom. Hofland skrev under for Feyenoord den 30. juni 2007. Den norske balletthøyskole. Den norske balletthøyskole, forkortet DNBH, er en skole med høgskoletilbud innen dans og pedagogikk. Skolen ble stiftet under navnet "Ballettinstituttet" av Jorunn Kirkenær i 1966. Ballettinstituttet skiftet navn til Den norske balletthøyskole i 1981. Skolen tilbyr en treårig bachelor i dans med pedagogikk, med fordypning i jazzdans eller moderne- og samtidsdans. Skolen ble akkreditert av NOKUT i januar 2009 og tilbyr utvekslinger i ultandet via ERASMUS programmet. Skolen holder til i en nedlagt margarinfabrikk på Tøyen i Oslo sentrum, og har om lag 85 elever. Sandeitermaur. Sandeitermaur (latin "Myrmica rugulosa"), også kalt ildmaur'", er en rødbrun liten stikkmaur, en av sju norske arter av slekten eitermaur ("Myrmica") i underfamilie Myrmicinae. Sandeitermaur påtreffes i sand- og steinholdig jord, gjerne i plen og mose. Mauren stikker veldig og gir kraftige hevelser. Sandeitermaur bruker maursyre i sine angrep. Knut Gjerde. Knut Gjerde (født 26. september 1955) er en norsk politiker (Frp). Han har vært varaordfører i Nedre Eiker siden 2007. Gjerde var vararepresentant til Stortinget fra 1997 til 2009. Gjerde var i 17-18 års alderen medlem av Norsk Front, men har de siste 24 årene tatt avstand fra ekstremisme. Marsha Ivins. Marsha Sue Ivins (født 15. april 1951) er en amerikansk NASA astronaut med fem romferder med romfergen, derav turer både til Mir og til Den internasjonale romstasjonen. Hun har logget over 55 dager i verdensrommet totalt. Problem Child. Problem Child er en sang med det australske hardrockbandet DC. På konsertene henviste ofte Bon Scott til Angus Young som «"problem child"». Sangen er å finne på albumet "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" fra 1976. Tekst og musikk er skrevet av Angus Young, Malcolm Young og Bon Scott. Brent W. Jett jr.. Brent Ward Jett jr. (født 5. oktober 1958) er en amerikansk NASA-astronaut med fire romferder med romfergen, derav turer både til Mir og to til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 41 dager i verdensrommet totalt. Michael J. Bloomfield. Michael John «Bloomer» Bloomfield (født 16. mars 1959) er en tidligere amerikansk NASA astronaut med tre romferder med romfergen, derav turer både til Mir og to til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 32 dager i verdensrommet totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i 2007. Avrunding. Avrunding er en metode for å skrive om desimaltall ved å fjerne alle siffer etter en viss sifferplass. Resultatet er et tall som tar mindre plass enn det opprinnelige tallet, og som har tilnærmet samme verdi. Resultatet er mindre nøyaktig men kan være enklere å bruke. Forskjellen på det avrundede tallet og det opprinnelige tallet kalles "avrundingsfeilen". Ved å utføre aritmetriske operasjoner med avrundede tall vil feilen akkumuleres. Det finnes mange forskjellige metoder for avrunding. Den vanligste er å forhøye det siste sifferet i det gjenværende tallet med 1 dersom det første sifferet som strykes er 5 eller mer. Uførepensjon. Uførepensjon (også kalt uføretrygd) er en pensjon fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen langvarig nedsatt med minst 50 % på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Pensjonsprosenten er 45 for poengår før 1992 og 42 for poengår fra og med 1992. For å få full pensjon må man ha minst 40 års botid i Norge. Kortere trygdetid gir lavere pensjon. Tilleggspensjon forutsetter at man har opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Størrelsen på tilleggspensjonen er bl.a. avhengig av «Uføreytelse» er en fellesbetegnelse for (tidligere) tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. «Uførestønad» foreslått som navn på ny uførepensjon fra folketrygden. I Prop. 130 L (2010–2011) "Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)" er det foreslått at ytelsen skal hete uføretrygd. Siden uførepensjon ble innført i 1961 er omtrent 1,1 millioner personer innvilget ytelsen. I 2005 ble det brukt nesten 49 milliarder til uføretrygd, det økte til 61 milliarder i 2013. Også private forsikringer og pensjonsordninger kan gi ytelser ved uførhet. Disse kan inneholde alt fra premiefritak ved langtidssykdom til ytelser som kommer i tillegg til NAVs utbetalinger, avhengig av avtale. Ifølge OECD er Norge blant de land med flest uføretrygdede relativt i forhold til befolkning. Odd Johan Overøye. Odd Johan Overøye (født 1961) er komponist, pianist og førsteamanuensis ved NTNU – Institutt for musikk. Han har utdanning fra Musikkonservatoriet i Trondheim og The Grove School of Music i Los Angeles, samt private studier hos filmkomponisten Jack Smalley. Overøyes produksjon omfatter bla vokalverker, musikkteater og kammermusikk, inkl. bidrag på et tyvetalls CD-innspillinger. Av siste større produksjoner nevnes den multimediale installasjonen «Harpeberget» (2007) sammen med billedkunstneren Arne Nøst og forfatteren Marit Kaldhol, og verket «Arise, shine!», urfremført av Nidarosdomens Guttekor, TrondheimSolistene og Arve Tellefsen, desember 2008. Overøyes utstrakte samarbeid med forfatteren Eyvind Skeie har resultert i en musikaltriologi basert på norske helgenlegender. Verkene ble fremført kronologisk ved Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival i perioden 2005–2007. Overøye var Fulbright-stipendiat ved California State University, Northridge i 2003. Joseph R. Tanner. Robert Lee Curbeam, Jr. (født 21. januar 1950) er en amerikansk NASA astronaut med fire romferder med romfergen, derav to turer til Den internasjonale romstasjonen og en til Hubble Space Telescope. Han har logget over 43 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført syv romvandringer totalt. Burlington Northern Santa Fe. BNSF Railway eller Burlington Northern Santa Fe Railway er et av de største jernbaneselskapene i USA. Selskapet er resultatet av at Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og Burlington Northern Railway slo seg sammen 31. desember 1996. BNSF opererer i 27 amerikanske delstater, samt over mindre strekninger i Canada Japansk sjølyng. Japansk sjølyng er en rødalge som opprinnelig kommer fra det nordlige Stillehavet, men som ble registrert i Nederland for første gang i 1994 og på Vestlandskysten i 1996. Den er også registrert i Sverige, Spania og Frankrike. Den blir 30 cm høy og lever på opptil 42 meters dyp. Små fragmenter av algen har stor evne til å vokse. Japansk sjølyng har stor toleranse for temperatur og salinitet. Den kan overleve temperaturer mellom 0 og 30 grader Celsius. Optimale forhold er 19-25 grader og en salinitet på 30 psu. Den kan lett forveksles med "Heterosiphonia plumosa", og kan også ligne på "Brogniartella byssoides" eller "Bonnemaisonia asparagoides". Sveip (1995). "Sveip" var et norsk direktesendt underholdningsprogram som gikk på NRK/NRK1 i 1995, 1996 og 1997. Programledere for serien var Alf Tande-Petersen og Hilde Hummelvoll (kun Tande-Petersen fra 1996). Det første året gikk programmet fredager, mens programmet ble flyttet til lørdager i 1996. Første program i 1996 hadde 1 164 000 seere. Øivind Blunck debuterte i programmet med skikkelsen «Fridtjof» i 1996. Ingrid Evertsen hadde faste humorinnslag som «Mossa». 1995: Fredager (to deler: «Sveip» og «Seinsveip») Hvit nøkkerose. Hvit nøkkerose ("Nymphia alba") er en plante i nøkkerosefamilien som lever i innsjøer. Planten er hvit med gule frø. Frøene fester den til en liten sekk med luft. Planten finnes i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Den er giftig og kan virke lammende ved store inntak eller ved store doser, ved alt for store inntak kan dette føre til fataliteter. Nargaroth. Nargaroth er et tysk enmanns black metal-band, dannet av vokalisten "Kanwulf", som egentlig heter "Renè Wagner". Historie. Nargaroth ble dannet av Kanwulf i 1989, men grunnet sin nære venns død startet han ikke å publisere musikk før i 1999. Diskografi. Et av hans mest kjente verker er albumet "Black Metal Ist Krieg" (Svartmetall er krig) Heaven and Hell (album). "Heaven and Hell" er det niende studioalbumet fra Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1980 og var det første uten vokalisten Ozzy Osbourne. Ny vokalist var Ronnie James Dio, tidligere vokalist i Rainbow. Albumet er et av bandets mestselgende album. Sporliste. All musikk er skrevet av Dio, Iommi, Ward og Butler. Tekstene er skrevet av Dio. Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe B. Gruppe B var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. Denne gruppa inneholdt Italia og Frankrike, lagene som utkjempet VM-finalen 2006. Ukraina, som ble utslått av Italia i kvartfinalen i VM 2006, og Skottland, Litauen og Færøyene, som alle møtte hverandre i kvalifiseringen til EM 2006, er også med i gruppa, sammen med Georgia, som aldri har vært i EM- eller VM-sluttspill. Georgia og Færøyene spilte gruppas første kamp den 16. august. I Toftir på Færøyene scoret Georgia like godt 6–0, og vant sin største seier i en kvalifiseringskamp. Færøyenes spiss Christian Jacobsen bommet på en sjanse før Georgias første mål, men etter Jaba Kankavas langskudd puttet georgierne fem baller til inn i færøyingenes nett, hvorav Shota Arveladze scoret tre. Den første fulle runden, med tre kamper, ble avholdt 2. september. Færøyene tapte 0–6 på ny, denne gangen i Skottland, som var laget Færøyene tok sitt eneste poeng mot i forrige EM-kvalifisering. Etter to straffespark i den første halvtimen ledet skottene 4–0. Verdensmestrene Italia spilte 1–1 hjemme mot Litauen, rangert som nummer 65 i verden, etter at gjestenes Tomas Danilevicius (som da spilte for AS Livorno i Serie A) scoret etter 21 minutter, mens Georgia falt ned til tredjeplass på tabellen etter 0–3 hjemme for Frankrike. Ukraina begynte kvalifiseringen sist, med hjemmekamp mot Georgia den 6. september. Ukraina lå under 1–2 med en halvtime igjen å spille, men Ruslan Rotan utliknet, og Andriy Rusol headet inn et hjørnespark og sørget for ukrainsk seier. Italia vant heller ikke sin andre kamp som regjerende verdensmester: journalist Ole Sagbakken i Adresseavisen mente at laget hadde «kommet ut i et...uføre» etter 1–3 borte mot Frankrike. Italienerne hadde fortsatt Marco Materazzi suspendert etter at han provoserte Zinedine Zidane i VM-finalen, og de franske supporterne sang Zidanes kjælenavn "Zizou" etter at seieren var sikret. Frankrikes trener Raymond Domenech mente at laget «ikke var langt fra den perfekte kamp.» Skottland toppet imidlertid gruppa med bedre målforskjell enn Frankrike, etter å ha slått Litauen 2–1 borte. Skottland beholdt ledelsen etter runden 7. oktober, etter seier 1–0 hjemme over Frankrike. Et mål av Gary Caldwell fra et hjørnespark lagt inn av Paul Hartley gav Skottland ledelsen 1–0, som de holdt i de siste 23 spilleminuttene. Italia kom seg opp på fjerdeplass på tabellen etter 2–0 hjemme over Ukraina, bak Litauen, som vant 1–0 på Færøyene takket være Andrius Skerlas heading i kampens nest siste spilleminutt. Skottland var dermed ett av tre lag som ikke hadde avgitt poeng ennå i EM-kvalifiseringen før den siste runden i 2006. Men i Ukraina gikk det galt, og laget tapte 0–2 etter at Andrij Sjevtsjenko scoret på et straffespark Press Association beskrev som tvilsomt. Frankrike benyttet anledningen til å komme á jour med Skottland igjen etter en 5–0-seier over Færøyene i Sochaux, mens Italia slo Georgia 3–1 i en kamp hvor Georgia holdt uavgjort inntil Jaba Kankava ble utvist. Mauro Camoranesi la på til 2–1 minuttet etter utvisningen, og åtte minutter senere scoret Simone Perrotta Italias tredje og siste mål. Fire dager senere mistet Skottland kontrollen over gruppa, og falt ned til andreplass etter tap for Italia, som fortsatt bare lå to poeng bak teten tross fjerdeplass i gruppa. Luca Toni scoret begge målene mot Skottland. Ukraina overtok teten med sin hjemmeseier over Litauen, mens Frankrike, som sto over denne runden, ikke lenger lå på kvalifiseringsplass. Frankrike måtte derfor slå gruppeleder Ukraina hjemme i Paris tre måneder senere for å ta den plassen tilbake, og etter en målløs førsteomgang scoret Franck Ribery og Nicolas Anelka og sikret Frankrike gruppeteten. Skottland, som ikke spilte, falt helt ned til fjerdeplass, ettersom Italia slo Færøyene tross et reduseringsmål til 1–2 i kampens siste kvarter. Lenger ned i gruppa avanserte Litauen forbi Georgia etter Saulius Mikoliunas' vinnermål, men Litauen lå fortsatt seks poeng bak Italia. Fire dager senere var tre av de fire topplagene i aksjon, og både Frankrike, Italia og Skottland vant seire etter å ha scoret i første omgang og deretter holdt buret rent. Ukraina falt ned til fjerdeplass, men hadde en kamp til gode på de tre lagene foran, mens Litauens hjemmetap for Italia gjorde at de nå måtte ta igjen ni poeng på fem kamper for å kvalifisere seg. Referanser. B Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe C. Gruppe C var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. Ingen av lagene fra gruppe C hadde kvalifisert seg i VM i Tyskland; Tyrkia og Hellas var i samme gruppe i den kvalifiseringen, men andreplasserte Tyrkia ble slått ut av Sveits i playoffkamp. Norge, som kom på andreplass i en annen gruppe, tapte for Tsjekkia i sin playoffkamp. Av de fire øvrige lagene er det bare Ungarn som har kvalifisert seg for et EM eller VM før, men siste gang det skjedde var i 1986. Moldova og Malta endte begge sist i sin kvalifiseringsgruppe til VM i 2006. Kampene begynte den 2. september. Hellas dro til Moldova og vant 1–0 tross at Angelos Basinas bommet på straffespark. Gjestene hadde problemer med å komme gjennom Moldovas forsvar, men vertene skapte heller ingen skikkelige sjanser. I kampen mellom Bosnia-Hercegovina og Malta kom det tre mål i de første ti minuttene av kampen: Bosnia-Hercegovina scoret, Malta utliknet, men Mirko Hrgovic ga Bosnia-Hercegovina en 2–1-ledelse som de aldri ga slipp på. Etter ett mål til av Hrgovic og to av Zlatan Muslimovic vant gjestene 5–2, og gikk opp på tabelltoppen foran Norge, som slo Ungarn 4–1 i Budapest, i en kamp Åge Hareide beskrev som «den mest perfekte kampen» under hans ledelse, selv om VGs journalist Anders K. Christiansen hevdet at Norge «fikk god hjelp av gavmilde ungarere». Norges tredje mål, et volleyskudd av Morten Gamst Pedersen, ble sammenlignet med Marco van Bastens volleyskudd i EM 1988. Norge fortsatte fire dager senere med seier 2–0 hjemme over Moldova; gjestene holdt tett i 72 minutter, men Fredrik Strømstad stupte inn en heading fra 10 meter, før Steffen Iversen satte inn ett langskudd via en moldovsk forsvarer. Ungarn rettet opp sitt første tap med 3–1-seier over Bosnia-Hercegovina i Sarajevo. De gikk til pause med ledelse 1–0 og en bosnier, Emir Spahic, utvist etter to gule kort, og Zoltan Gera og Pal Dardai ga Ungarn 3–0 med fire minutter spilt før Zvejzdan Misimovic reduserte på straffespark. Bosnia-Hercegovinas trener Blaz Sliskovic påsto han var «moralsk forpliktet» til å trekke seg etter tapet, men landets fotballforbund nektet å godta beslutningen, og to uker senere kunngjorde Sliskovic at han vil fortsette i jobben. Den tredje kampen i gruppa denne dagen ble spilt i Frankfurt foran tomme tribuner, en straff fra UEFA mot det tyrkiske forbundet etter bråk under VM-kvalifiseringskampen mellom Tyrkia og Sveits i 2005. Tyrkia slo Malta 2–0 etter en målløs første omgang. Etter den tredje runden overtok Hellas tabellteten etter å ha slått Norge 1–0 på hjemmebane, i en kamp som ble utsatt 50 minutter på grunn av regn. BTs kommentator Tore Strand fokuserte på dommerens innsats, etter at Daniel Braaten ble feilaktig avblåst for offside, men verken Reuters eller Associated Press nevnte denne situasjonen i sine kamprapporter. Tyrkia inntok andreplassen med en 1–0-seier borte mot Ungarn i en kamp hvor Ungarns Zoltan Gera skjøt et frispark i tverrliggeren, mens Bosnia-Hercegovina kom tilbake fra 0–2 i Moldova og fikk uavgjort, og lå dermed på fjerdeplass i gruppa. Der ble bosnierne også etter neste kamp, et 0–4-tap hjemme for Hellas. Grekerne tok sin tredje seier på rad etter et tidlig straffespark og tre mål på de siste ti minuttene. Tyrkia tok imidlertid ledelsen i gruppa, de også med tre seire på tre kamper, etter at fire mål av Hakan Sükür hjalp Tyrkia opp til 5–0-seier over Moldova. I den siste kampen i gruppa tok Malta sin første EM-kvalifiseringsseier siden 1982. Begge lag scoret hvert sitt mål i de første tjue minuttene, og sju minutter før pause ble ungareren Vilmos Vanczak utvist. Åtte minutter ut i andre omgang gikk Andre Schembri forbi Ungarns keeper Gabor Kiraly og scoret sitt andre og kveldens siste mål, og Malta gikk dermed forbi Ungarn på tabellen. Tre kamper ble spilt på hver av de to kampdatoene i mars; den første dagen var en stor suksess for bortelagene. Både Tyrkia og Bosnia-Hercegovina tok borteseire over nabolag på tabellen, henholdsvis Hellas (1–4) og Norge. Hellas hadde tatt en tidlig ledelse, men ble slått tilbake, mens to mål i første omgang var nok for Bosnia-Hercegovina til å slå Norge i en kamp som ble utsatt i en halv time grunnet tribunebråk. Begge fotballforbund ble senere ilagt bot; det norske fotballforbundet måtte betale 30 000 sveitsiske franc (150 000 kroner), det bosniske 60 000 franc. Tyrkia var fortsatt ubeseiret, med bare ett baklengsmål, når de tok imot Norge til den tredje og siste kvalifiseringskampen i nøytrale Frankfurt. Mål av Simen Brenne og Martin Andresen ga Norge en 2–0-ledelse til pause, men to frispark av Halil Altintop, som ble fomlet i mål av en svak norsk målvakt, Thomas Myhre, ga Tyrkia ett poeng. Myhre innrømmet at dette var den verste dagen i hans fotballkarriere. Hellas utnyttet sin mulighet til å øke avstanden til de øvrige lagene i gruppa, og lå bare ett poeng bak Tyrkia etter sin seier på Malta, mens Ungarn bare lå ett poeng bak Norge og Bosnia-Hercegovina etter hjemmeseier over Moldova. Ungarn ble imidlertid fort satt tilbake på plass i sine bortekamper i juni. Mot Hellas og Norge tapte de samlet med 0–6, to mot Hellas og fire mot Norge, og avstanden til kvalifiseringsplassene økte til syv poeng. Tyrkia fikk sitt første tap etter et overtidsmål av Adnan Custovic i Bosnia-Hercegovina, og de fortsatte med seier over Malta til å avansere til andreplass foran Tyrkia og Norge, som hadde vunnet to 4–0-seire over Malta og Ungarn. Hellas forlenget også sin seiersrekke til tre, med hjemmeseire over Ungarn og Moldova, og ledet med fem poeng før høstens kamper. Referanser. C Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe D. Gruppe D var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. Tsjekkia, EM-semifinalister fra 2004, møtte 2006 års VM-treer Tyskland i tillegg til naboene Slovakia, Irland, og tre andre lag som ikke hadde kvalifisert seg til EM eller VM på over 20 år. Tsjekkia åpnet med hjemmeseier 2–1 over Wales, i en kamp hvor David Lafata debuterte med å score to mål: Wales hadde fått et utligningsmål fem minutter før slutt, men Lafata la ballen i mål i kampens nest siste ordinære spilleminutt. Slovakia ledet gruppen etter første kamp, hvor de scoret seks mål på 56 minutter mot Kypros, og endte med en 6–1-seier etter redusering på overtid, mens Tysklands nye trener Joachim Löw kunne feire sin første kvalifiseringskamp som sjef med 1–0 over Irland etter at Lukas Podolskis frisparkskudd stusset i Robbie Keane før ballen trillet i mål. Irlands trener Steve Staunton ble i etterkant idømt en kamps karantene for protester mot dommeren, og må se kampen mot Kypros den 7. oktober fra tribunen. Slovakia tok imot sin tidligere unionsfelle Tsjekkia i sin neste kamp, som tsjekkerne vant 3–0 etter to mål og en målgivende pasning fra Libor Sionko. Slovakias trener Dusan Galis innrømmet etter kampen at «motstanderne var åpenbart bedre.» I den andre kampen i gruppa gikk San Marino på sitt største tap noensinne, med 0–13 for Tyskland. Lukas Podolski scoret flest mål for Tyskland, med fire, og var også toppscorer i EM-kvalifiseringen etter runden 6. september. Den 7. oktober scoret alle tre vinnerlagene, Tsjekkia, Wales og Kypros, minst fem mål mot sine motstandere. Tsjekkia tok den største seieren, med 7–0 over San Marino (som dermed hadde sluppet inn 20 mål på to kamper), mens Irland tapte 2–5 på Kypros. Resultatet ble beskrevet av Press Association som et av de verste tap i irsk fotballhistorie. Slovakia, som fortsatt ikke hadde vært involvert i en kamp med mindre en tre måls margin, vant 5–1 i Wales, vertenes største hjemmetap siden 1908. Tyskland spilte ikke kamp den 7. oktober, men kom tilbake den 11. oktober med seier 4–1 i Slovakia, Slovakias andre hjemmetap med mer enn tre mål. Tysklands spiss Lukas Podolski fikk beste mulige karakter i kicker etter kampen, hvor han scoret to mål. Wales tok sin første seier med 3–1 over Kypros, og gikk dermed forbi Kypros på tabellen, og Tsjekkia gikk på sitt første poengtap etter 1–1 i Irland. Dette var irenes første poeng i kvalifiseringen, men Press Association hevdet at deres innsats på Lansdowne Road var god nok til å fortjene alle tre poengene. Referanser. D Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe E. Gruppe E var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. To lag som var med i VM 2006, England og Kroatia, ble trukket i denne gruppa sammen med Russland, som var med i VM 2002 og EM 2004 og Israel, som aldri hadde kvalifisert seg for et stort mesterskap fra Europa men som var to poeng fra å kvalifisere seg i 2006. i tillegg til Estland, Makedonia og Andorra, tre lag som aldri hadde kvalifisert seg for et stort mesterskap. Estland og Makedonia spilte den første kampen i gruppa den 16. august, og Makedonia vant 1–0 etter å ha tatt en «fortjent ledelse», mens Estland misbrukte sine sjanser. To uker senere slo England Andorra 5–0 i Manchester, etter at Andorra ikke klarte å angripe en eneste gang på 90 minutter. Flere kommentatorer i England mente at det nå var på tide å innføre en forkvalifisering for de dårligste lagene, men flere landslagstrenere var uenige i dette, og bare den greske landslagstreneren Otto Rehhagel ble sitert på at han støttet idéen. Ellers gikk Estland på sitt andre tap på hjemmebane, igjen med 0–1 etter at Israels Roberto Colautti satte inn en retur. Fire dager etter spilte Israel sin første hjemmekamp, men grunnet konflikten mellom Israel og Libanon og den usikre sikkerhetssituasjonen i Israel ble kampen spilt på nøytral bane i Nijmegen. Det hindret ikke Israel i å slå Andorra 4–1; Andorra fikk sitt første mål etter 173 minutter kvalifiseringsfotball, men på det tidspunktet ledet Israel 4–0. Ellers slo England Makedonia 1–0, med hjelp av Peter Crouchs 11. landslagsmål på 14 kamper og forsvarsspiller Ashley Coles sene klarering på streken,og Russlands første kamp, mot Kroatia i Moskva, endte uavgjort 0–0. I oktober ble det spilt to runder. Den første lørdagen i måneden tok England imot Makedonia på Old Trafford i Manchester, men gjorde det dårligere enn i bortekampen en måned tidligere. Makedonia klarte uavgjort 0–0 tross to stolpeskudd fra England, noe som ga Israel mulighet til å ta over ledelsen i gruppa. For å klare det måtte imidlertid Israel vinne i Russland, og det ble med uavgjort, etter at laget hadde ligget under i 79 av 90 minutter. Kroatia gikk opp på tredjeplass etter å ha tatt den største seieren i gruppa så langt med 7–0 hjemme over Andorra. England beholdt dermed ledelsen i gruppa, og grunnet innbyrdes oppgjør fortsatte de å gjøre det selv etter tap 0–2 i Kroatia. England hadde knapt en målsjanse, og selv om det andre målet var en keepertabbe av Paul Robinson, hadde Robinson reddet England ved flere anledninger, ifølge BBCs Phil McNulty. Kroatia og Israel, som sto over denne runden var de to lagene med sju poeng fra tre kamper; England og Makedonia hadde sju poeng fra fire kamper, etter at Makedonia vant 3–0 i Andorra. Andorranerne fikk dermed sitt fjerde strake tap, mens Estland fikk sitt tredje med 0–2 i Russland. To kamper ble spilt i november, og etter dem ledet Kroatia tabellen. I oppgjøret mellom de to ubeseirede lagene Kroatia og Israel scoret brasilianskfødte Eduardo tre mål for Kroatia. Israel, som reduserte til 2–3 og 3–4, det siste målet minutter før slutt, fikk dermed sitt første tap på sju år i Tel Aviv. Russland avanserte til andreplass etter at to mål i første omgang ga dem 2–0 seier i Makedonia, som falt ned til fjerdeplass, tre poeng bak ledende Kroatia med en kamp mer spilt. Referanser. E Hvite nøkkeroser. Hvite nøkkeroser er en gruppe planter i nøkkerosefamilien. Gruppen er nært beslektet med "Nuphar". Frukten hos hvite nøkkeroser synker under vannflaten umiddelbart etter at blomsten lukker seg, mens hos "Nuphar" holdes frukten over vannflaten til den modnes. Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe F. Gruppe F var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. Spania, Sverige og Danmark møttes i gruppe F, tre lag som alle kvalifiserte seg for EM 2004, hvor Sverige og Danmark gikk til kvartfinalen. Spania og Sverige var også med i åttendedelsfinalen i VM 2006, mens Latvia ble slått ut i gruppespillet i EM 2004. Nord-Irland, Island og Liechtenstein var de tre siste lagene i gruppa; ingen av disse tre hadde vært i noe stort mesterskap de siste tjue årene. Spania åpnet med 4–0 hjemme mot Liechtenstein etter to mål av David Villa, mens Fredrikstads svenske keeper Rami Shaabans redninger og Kim Källströms mål sørget for tre poeng for Sverige borte mot Latvia. I den siste kampen vant Island 3–0 over Nord-Irland etter at vertene spilte bra i de første 13 minuttene. I de neste 21 scoret Island tre ganger og avgjorde kampen. Nord-irene kom fort tilbake, imidlertid, med en 3–2-seier hjemme mot Spania. Den spanske avisen El Pais kalte resultatet en «total katastrofe», og spanske supportere mente at Luis Aragones måtte trekke seg. De stemmene hørtes ikke i Nord-Irland, hvor trener Lawrie Sanchez nektet å møte pressen etter seieren; dagen etter trykket News Letter i Belfast overskriften «Please stay» ("Vær så snill, bli") til Sanchez. Sanchez bekreftet til slutt, tre dager etter seieren over Spania, at han ville fortsette ut kontraktstiden. Sverige ble holdt til 1–1 av Liechtenstein til det gjensto tjue minutter, men Marcus Allbäck og Marcus Rosenberg sørget for seier 3–1, mens Danmark vant sin første kvalifiseringskamp med 2–0 i Reykjavík over Island etter mål og målgivende pasning av Dennis Rommedahl. Oppgjøret mellom Danmark og Sverige den 2. juni sluttet i kaos etter at Danmark hadde hentet opp en svensk 3–0-ledelse før Christian Poulsen ble utvist for å ha slått Markus Rosenberg i magen. En dansk tilskuer var nær ved å angripe dommeren, men situasjonen ble avverget; dommeren bestemte seg for å avbryte kampen med ett minutt igjen av ordinær spilletid, og kampen ble etter hvert avlyst. UEFAs disiplinærkomité har fastsett resultatet til 3–0 til Sverige. Referanser. F Carlos I. Noriega. Carlos Ismael Noriega (født 8. oktober 1959 i Lima, Peru) er en tidligere amerikansk NASA astronaut, med peruanske aner, med to romferder med romfergen, derav en turer til Den internasjonale romstasjonen og en til Mir. Han har logget over 20 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført tre romvandringer totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i januar 2005. Sgurr Alasdair. Sgurr Alasdair er den høyeste toppen i fjellkjeden Cuillin på Skye i Skottland. Som resten av kjeden består den av gabbro, en bergart som er svært god egnet for klatring. Høyden er 992 meter over havet, og toppen er en munro og en marilyn. For å nå toppen kreves fortrolighet med høyder og noe klatrekunnskaper. Den minst tekniske ruten følger en ur kalt «Great Stone Shoot» fra botnen Coire Lagan til hovedryggen under toppen. Deretter følger et kort stykke hvor man må klyve opp. Andre ruter krever mer klyving, og noe klatring. Kvalifisering til EM i fotball 2008, gruppe G. Gruppe G var én av syv kvalifiseringsgrupper til Fotball-EM 2008. De to beste lagene i hver gruppe var direkte kvalifisert til sluttspillet. I gruppe G var det bare Nederland som kvalifiserte seg for VM 2006, men Bulgaria var med i EM 2004, hvor de tapte alle tre kampene og slapp inn ni mål. Romania var sist med i et stort mesterskap i EM 2000, Slovenia i VM 2002, mens Albania, Hviterussland og Luxembourg ikke hadde klart å kvalifisere seg til noe stort mesterskap før dette. Hviterussland tok ledelsen to ganger mot Albania, men den albanske forsvarsspilleren Besnik Hasi utlignet med fire minutter igjen og sørget for poengdeling. Det ble det også i București, hvor Bulgarias spiss Martin Petrov scoret to mål på 40 sekunder, ett frispark og ett etter innlegg fra høyre. Ifølge Reuters' kamprapport dominerte Romania spillet, men klarte ikke å holde unna for Petrov, og måtte nøye seg med ett poeng. Nederland tok ledelsen etter første kamp, som endte med 1–0-seier i Luxembourg, men Nederlands prestasjoner ble beskrevet som «dårlig» av Reuters noen dager senere. Nederland fikk flere mål i hjemmekampen mot Hviterussland, hvor Robin van Persie scoret to og la opp til Dirk Kuyts mål på overtid som sørget for 3–0 og Nederland som det eneste laget uten poengtap. Slovenia hadde sjansen til å bli det andre, men tapte bortekampen mot Bulgaria med 0–3 tross 0–0 ved pause, mens Romania utnyttet en forsvarstabbe og et straffespark og vant 2–0 i Albania. Referanser. G Toppen en time. "Toppen en time" var et studiobasert underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1994 og 1995 med Toppen Bech som programleder. Med seg hadde Toppen Nissa Nyberget ved flygelet. Programmet gikk på mandagskveldene. Toppen en time – hvori opptatt Ruben. "Toppen en time – hvori opptatt Ruben" var et norsk studiobasert underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1996 med Toppen Bech som programleder. Med seg på laget hadde hun Ruben Friis. I tillegg fant vi Ingrid Bjørnov ved pianoet. Programmet hadde premiere på NRK den 15. april 1996 og gikk på mandagskveldene. "Toppen en time - hvori opptatt Ruben" hadde som mål å «forgylle mandagene». Marc Garneau. Joseph Jean-Pierre Marc Garneau (født 23. februar 1949 i Quebec, Canada) er en tidligere kanadisk astronaut med tre romferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen. Han var Canadas første astronaut. Han har logget over 29 dager i verdensrommet totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i 2005 for å drive med politikk i Canada. Hedersbevisninger. I august 2003, fikk Garneau «the Order of Canada», Canadas høyeste sivile orden. Han er også fått oppkalt tre skoler etter seg, en i Trenton, en i Ottawa og en i Toronto. Garneau er også æres-kaptein hos «the Royal Canadian Sea Cadets». I tillegg er «no 599 Royal Canadian Air Cadets squadron» oppkalt etter han. Hugh Munro. Hugh Thomas Munro (født 1856, død 1919) var en skotsk fjellklatrer. Han er mest kjent for sin liste over skotske fjell på over 3000 fot over havet, tilsvarende 914,4 meter over havet, som har fått navn munros etter ham. Munro ble født i London, men vokst opp i Skottland på familiens eiendom Lindertis utenfor Kirriemuir i Angus. Han var en ivrig fjellvandrer, og var i 1889 en av grunnleggerne av Scottish Mountaineering Club (SMC). I 1891 publiserte han sin liste over fjell på mer enn 3000 fot i "Scottish Mountaineering Club Journal". Før dette trodde mange at det bare var omkring tretti fjell i Skottland som nådde en slik høyde, men listen viste at det var nærmere 300. Å nå toppen på alle munros er en populær aktivitet blant klatrere. Munro klarte selv ikke å komme til toppen av alle; han sparte Carn Cloich-Mhuillin i Cairngorms til slutt, og nådde det ikke før sin død. Før han gikk bort lagde han en revidert liste hvor han la til Carn an Fhidhleir, som han heller ikke fikk klatret opp på. Han utelot også Inaccessible Pinnacle på Skye, som han heller ikke ser ut til å ha vært på toppen av. Dette til tross for at den er flere fot høyere enn Sgurr Dearg, som ble inkludert. I tillegg til fjellklatringen reiste han mye, både på det europeiske kontinentet og i Asia, Nord-Amerika og Afrika. Under første verdenskrig var han med sine 58 år for gammel til militærtjeneste, men meldte seg frivillig til Røde Kors og tok seg i 1915 av sårede soldater på Malta. Etter en tids sykdom gikk han tilbake til Røde Kors og drev en kantine for allierte styrker ved fronten i Frankrike. Han døde i 1919 under influensaepidemien som fulgte første verdenskrig. Sermiligaaq. Sermiligaaq (gammel stavemåte: "Sermiligâq") er en bygd i Ammassalik kommune, sydøst på Grønland. Navnet betyr «vakker isbrefjord», og bygden hadde 212 innbyggere pr januar 2005. Sermiligaaq ligger på sydspissen av en halvøy som er forbundet med fastlandet, rett ved Sermiligâqfjorden. Utenfor ligger "Leifs Ø". Innerst i Sermiligâqfjorden finner man to aktive isbreer; Knud Rasmussen-breen og Kâralebreen. Hovedvirksomheten her er jakt og fiske, og i fjordene rundt bygden er det rikelig med kveite og uer. Fangsten leveres til fiskemottaket i Kuummiut. De fanger også sel, isbjørn og narhval. STS-92. STS-92 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Discovery. Det var den 100. ferden totalt for romferge-programmet. Høydepunkter fra ferden. På STS-92 ble Z1_truss og PMA-3 montert på ISS etter fire romvandringer, med 4 ulike astronauter. Z1_truss ble brukt som en midlertidig montasje-sted for «P6 truss and solar array», som skulle monteres på den påfølgende romfergeturen til ISS, STS-97. Selv om Z1 ikke er en del av hovedstrukturen, er Z1-truss den første delen på ISS, som satte malen for fremtidige montasjer. Det inneholder ulike typer ustyr, elektrisk kabling, gyroskop, plasma-kontaktorer som skal hjelpe med statisk elektrisitet. Den er uten trykk, men inneholder to tilkoblingsporter for lett tilkobling av datakommunikasjon. En blir brukt til å forbinde Z1 med Unity. PMA-3 ble også koblet til Unity-modulen. Romvandringer. Fire romvandringer (EVA) ble gjennomført mens Discovery var koblet sammen med ISS. Brian Duffy. Brian Duffy (født 20. juni 1953) er en tidligere amerikansk NASA-astronaut med fire romferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 40 dager i verdensrommet totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i 2001. Toppen på en søndag. "Toppen på en søndag" var et norsk studiobasert underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1991 og 1992. Serien var et søndagsprogram med Toppen Bech, Erik Bye, Erik Diesen og Herbjørn Sørebø som rullerende programledere. 6. serierunde i Premier League 2007/08. 6. serierunde i Premier League 2007/08 begynte lørdag 15. september klokka 13:00 og kampen mellom Everton og Manchester United. Runden fortsatte søndag 16. september med Manchester City og Aston Villa. Runden ble avsluttet mandag 17. september med Derby mot Newcastle. Pamela A. Melroy. Pamela Anne Melroy (født 17. september 1961) er offiser i United States Air Force og astronaut for NASA. Hun har har vært pilot på to romfergeturer, STS-92 og STS-112, og kommandør på STS-120. Alle turene har hatt Den internasjonale romstasjonen som mål. Hun har logget over 38 dager i verdensrommet totalt. NASA karriere. Melroy ble den første kvinnen etter Eileen Collins som har vært kommandør på en romferge. Melroy har uttalt at det er hennes personlig mål å bli den neste astronauten som setter sin fot på Månens overflate når NASA gjenopptar Måneferdene. NSB type 7. Type 7 er en betegnelse på et mindre damplokomotiv som var i bruk hos NHJ fra det første ble bygget i 1875 til 1926 da NSB tok over NHJ, Siden ble de brukt hos NSB fram til de ble utrangert i perioden 1954-1964. Lok 62 ble Utrangert alt i 1928 og ble hugget opp samme år. Type 7 var et lite og lett lokomotiv, uten den store trekkraften. Det ble for det meste brukt til mindre tog, og senere kun til skifting på større stasjoner. Seks av dem havnet på Bergensbanen, deriblant nr. 11, som er bevart i dag, sammen med nr. 25, som står utstilt på Jernbanemuseet på Hamar. Henry, hertug av Gloucester. Prins Henry, hertug av Gloucester Prins Henry, hertug av Gloucester (Henry William Frederick Albert; født 31. mars 1900, død 10. juni 1974) var et medlem av den britiske kongefamilien, tredje sønn av Georg V av Storbritannia og Dronning Mary, og dermed onkel til Elisabeth II. Han tjenestegjorde som den ellevte generalguvernør av Australia fra 1945 til 1947. Koichi Wakata. Koichi Wakata (若田 光一 Wakata Kōichi, født 1. august 1963) er en japansk astronaut med to romferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen. Han har foreløpig logget over 21 dager i verdensrommet totalt, men skal på et lengre opphold med ISS Ekspedisjon 18 fra oktober 2008. Romferder. Wakata trener for øyeblikket til et langvarig opphold i verdensrommet. Han vil skytes opp i oktober 2008 på ferden STS-126, være "Flight Engineer 2" på ISS Ekspedisjon 18, før han returner hjem med romfergen på STS-127. Trivia. På STS-72 ble han og Dan Barry de to første menneskene som spilte spillet «Go» i verdensrommet. Tiniteqilaaq. Tiniteqilaaq (gammel stavemåte: "Tiniteqilâq") er en bygd i Ammassalik kommune sydøst i Grønland. Pr januar 2005 hadde bygden 148 innbyggere. 1923 regnes som det året bosettingen her ble etablert, men dette er ikke en sikker datering. Navnet betyr «stredet som går tørr ved lavvann». Bygden ligger på sydspissen av Tiniteqilâqhalvøya, med Ikâsartivaqfjorden i øst og Sermilikfjorden i vest. I Sermilikfjorden er det mange store isfjell som har kalvet fra innlandsisen. På andre siden av Ikâsartivaqfjorden ligger Ammassalikøya, her er det også isbreer. Hovedvirksomheten her er fiske, men også fangst av sel og isbjørn. Scottish Mountaineering Club. Scottish Mountaineering Club (SMC) er en skotsk organisasjon for fjellklatrere og -vandrere. Den ble grunnlagt i Glasgow i 1889. I 1880-årene var det mange erfarne klatrere i Skottland, men ikke noe nettverk mellom dem. Etter flere leserbrev i "The Glasgow Herald" kom det i stand møter, og klubben ble grunnlagt. Bare menn meldte seg inn i den første tiden, hvilket har ført til feilaktige påstander om at den ikke var åpen for kvinner. SMC har hele tiden vært åpen for begge kjønn, men fordi ingen kvinner ønsket å melde seg inn fikk den et mannsdominert preg. Pr. 2007 er det fortsatt bare seks av over 400 medlemmer som er kvinner, men flere av de som er med har sittet i styret og man forsøker å få med flere kvinner. Medlemskap innvilges bare etter invitasjon fra et eksisterende medlem, og de som ønsker å ble medlem må levere et CV over sin klatreerfaring med spesiell vektlegging av skotske vinterruter. En av grunnleggerne var Hugh Munro, som i 1891 publiserte listen over skotske fjell på over 3000 fot over havet. Disse fjellene kalles munros, og SMC vedlikeholder listen. Den ble først publisert i "Scottish Mountaineering Club Journal". SMC er den største utgiveren av guidebøker for klatrere og fjellvandrere i Skottland. Utgivelsene skjer gjennom stiftelsen Scottish Mountaineering Trust (Publications) Ltd., og all fortjeneste går tilbake til SMC. Organisasjonen driver fem fjellhytter, som er åpne for medlemmer og for utleie til andre organisasjoner. George, hertug av Kent. Prins George, hertug av Kent (George Edward Alexander Edmund; født 20. desember 1902 – død 25. august 1942) var et medlem av den britiske kongefamilien, fjerde sønn av Georg V og Mary av Teck. Han hadde tittelen hertug av Kent fra 1934 og frem til sin død i 1942. Fødsel. Prins Georg ble født 20. desember 1902 på York Cottage på eiendommen Sandringham Estate i Norfolk i England. Faren hans var Prins Georg, prins av Wales, den eldste overlevende sønn av Edvard VII og dronning Alexandra. Moren hans var prinsesse av Wales, eldste datter av hertugen og hertuginnen av Teck. Ved fødselen var han den femte i Arvefølgen til den britiske tronen. Som barnebarn av den britiske monarken ble han tiltalt som "Hans kongelige høyhet" prins Georg av Wales. Han ble døpt i det private kapellet ved Windsor Castle den 26. januar 1903 av Francis Paget, Biskop av Oxford (med "vanlig" vann, istedet for vann fra Jordanelven, som nesten alltid ble brukt ved en kongelig dåp). Gudfedrene hans var besteforeldrene kong Edvard VII og dronning Alexandra, hans grandonkel prins Valdemar av Danmark, Louis av Battenberg og grandtantene Maria Feodorovna, enkekeiserinnen av Russland og prins Helena av Storbritannia. Utdanning og karriere. Prins George fikk sin tidlige utdanning fra en privatlærer som tidligere hadde hatt hans eldre bror Henry. Han gikk på skolen St. Peter's Court Preparatory School ved Broadstairs, i Kent. I en alder av tretten år begynte han i marinen. Han studerte først på Osborne og siden på Dartmouth. Hans brødre hadde også gått på marineskoler. Han forble i den kongelige marinen inntil 1929. I denne tiden tjenestegjorde han på slagskipet Iron Duke og senere på Nelson. Etter at George sluttet i marinen hadde han i en kort periode oppgaver i Foreign Office og senere i Home Office; med dette ble han den første kongelige briten som har jobbet som sivil tjeneste. I 1939 ble han valgt til stormester av storlosjen av England, et embede han hadde til sin død. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han aktiv i militær og fikk ranken kontreadmiral. Han jobbet også en kort periode for Admiralitetsnemnden. I april 1940 ble han overført til Royal Air Force. I en liten periode i denne tiden oppga han ranken Air Vice-Marshal (tilsvarende kontreadmiral bare i luftforsvaret) for å få inneha posten staboffiser i RAF Training Command med ranken Air Commodore. Ekteskap. Den 12. oktober 1934 ble han utnevnt til hertug av Kent, jarl av St. Andrews og Baron Downpatrick ettersom han snart skulle gifte seg. 29. november 1934 giftet prins George seg med prinsesse Marina av Hellas og Danmark i Westminster Abbey. Bruden var datter av prins Nikolai og grandniese av dronning Alexandra. Dette er til dags dato det siste ekteskapet mellom et barn av den britiske kongen og en kongelig fra utlandet. Personlig liv. Både før og etter han inngikk ekteskap hadde George affærer med både menn og kvinner, fra sosieteten til Hollywood-kjendiser. Av berømte elskerinner og elskere kan den afroamerikanske cabaretsangeren Florence Mills, bankarvingen Poppy Baring, sosietetskvinnen Margaret Whigham (senere hertuginne av Argyll), musikkstjernen Jessie Matthews og skuespiller Noel Coward nevnes. Det er antatt at intime brev fra hertugen til Coward ble stjålne fra Cowards hus i 1942. Av den britiske historikeren Lucy Moore blir det også antatt at George hadde en affære med Indira Raje, Maharani av Cooch Behar (1892–1968) i de sene 20-årene. Det sies at hertugen av Kent var avhengig av rusmidler (hovedsakelig morfin og kokain). Georges bror, prinsen av Wales, skal ha blitt satt til å kurere ham for avhengigheten på slutten av 20-årene. Han skal angivelig ha blitt pengeutpresset av en mannlig prostituert som han hadde hatt en intim brevutveksling med. En annen han skal ha hatt biseksuell kontakt med var hans fjerne slektning Louis Ferdinand av Preussen. Den homoseksuelle spionen Anthony Blunt var angivelig en annen elsker av hertugen. Hertugen var kjent som en som hadde prøvd å beile dronning Juliana av Nederland. Hun falt ikke for George og giftet seg med prins Bernhard av Lippe-Bisterfeld istedet. I tillegg til de utenomekteskapelige barna blir det sagt at hertugen skal ha fått et barn med Kiki Preston (1898–1946), en amerikansk sosietetskvinne han hadde Ménage à trois med, der den andre partneren var Jorge Ferrara, biseksuell sønn av den argentinske ambassadøren til Court of St. James's. Preston, kjent som "jenten med sølvsprøyten", kusine av togbanearvingen Gloria Vanderbilt, ble først gift med Horace Allen og så i 1925 med en bankmann: Jerome Preston. Hun døde da hun hoppet ut av et hotelvindu i Stanhope Hotel, New York City. Forfatteren og sosietetskvinnen Barbara Cartland har antydet at hertugen var far til hennes datter Raine de Chambrun (pikenavn: McCorquodale), som i 1976 gifta seg med John Spencer, 8. jarl Spencer og dermed ble prinsesse Dianas stemor. Hertugens første år er dramatisert i Stephen Poliakoffs 2003-film "The Lost Prince", en film om Georges yngre bror John som led av epilepsi og ble holdt skjult fra offentligheten. John døde bare tretten år gammel. I filmen blir prins «Georgie» portrettert som en følelsesladd, intelligent, artistisk og nesten unik sympatisk ovenfor brødrenes forfatning. Det blir vist at han avskydde tiden med marineutdanning og hadde et vanskelig forhold med den strenge faren. Politisk rolle. I 1932 ble han utnevnt til Royal Bencher av The Honourable Society of Lincoln's Inn, en rolle som tidligere hørte til hans far, kongen. Død. Prins George ble drept i Nord-Skottland den 25. august 1942 som passasjer i et Short Sunderland båtfly. Flyet skulle reise fra Evanton, Rosshire til Island. Det stilles fortsatt spørsmål om denne hendelsen og prins Georgs rolle i den. Et ubevist rykte sier at britisk etterretningstjeneste tok livet av George. Et annet rykte sier at flyet fløy forbi Wolf Rock ved Ben Morven da det prøvde å ta av fra Loch More etter å ha plukket opp Rudolf Hess som hadde blitt smuglet nordover etter å ha fløyet i fallskjerm fra Eaglesham Moor, nær East Kilbirde som et ledd i en fredsmegling mellom Tyskland og Storbritannia. Evig heder. "Evig heder" var en norsk dokumentarserie på seks episoder som gikk på NRK-TV, og som omhandlet krigsseilerne under andre verdenskrig. Serien gikk første gang i 1995 og i reprise i 2005. Om serien. "Evig heder" var NRKs hovedmarkering av Frigjøringsjubileet i 1995. Vi møte i denne serien over hundre krigsseilere i inn- og utland som stod fram, hver og en, med sin sterke historie om krigen på havet, om kamerater som ble borte i flammehavet etter tyske torpedotreff og om egen angst for å dø. Kyst-Norges kvinner, som plutselig stod alene med ansvar for hjem og barn, hadde også fått sin rettmessige plass i fjernsynsserien. Mange av disse kvinnene fikk aldri mannen sin tilbake, og noen av dem måtte finne seg i ydmykelsen når det viste seg at ektemannen hadde giftet seg på nytt med London-regjeringens samtykke. Serien var egenproduksjon fra NRK Hordaland, og programansvarlig var Magne Misje. Reaksjoner. En samlet presse gav serien uventet mye ros og oppmerksomhet: «Ingen kan sitte uberørt og se på når gamle menn gråter åpenlyst over minner de har båret med seg i over 50 år.» (Terje Valestrand i Bergens Tidende). Serien ble også tildelt såkalt SKUP-diplom i 1995, blant annet fordi: «Deler av serien er fjernsynsdokumentar på sitt beste: Den griper oss følelsesmessig, samtidig som den overleverer kunnskap.» Episode 1. Den norske handelsflåtens historiske innsats i begynnelsen av den andre verdenskrig er hovedtema i det første episode. Hele den norske handelsflåten, med verdens mest moderne tankflåte, ble rekvirert av den norske regjering og administrert av det nyopprettetede statsrederiet Nortraship, med hovedkontor i London og New York. Episode 2. Handling i andre episode: Da Norge kom med i krigen 9. april 1940, var 30 000 norske sjøfolk på over 1000 norske skip spredt over hele kloden. Alle gikk de inn i krigen på alliert side. Episode 3. Denne episoden handlet for en stor del om hjemmeflåtens innsats, som ikke alltid ble oppfattet som helt lojal. I tillegg til den tyske ordren om å bemanne kystflåten, ble sjøfolkene utsatt for direkte angrep fra sine egne. Episode 4. I det fjerde programmet ble søkelyset satt på sjømannskonenes situasjon. Vi møtte flere av disse kvinnene. Mange hadde ansvar for en stor barneflokk og kunne aldri være sikre på om mannen noen gang kom tilbake. Det bel også satt fokus på den beryktede bigamiloven, vedtatt av London-regjeringen i 1942. Den gjorde det mulig for nordmenn i utlandet å gifte seg på nytt, uten at ektefellen visste noe som helst. Episode 5. De vant krigen, men tapte freden. Dette paradoksale utsagnet er for alltid knyttet til krigsseilernes vanskjebne etter krigen, og den skammelige behandlingen de hjemvendte sjøfolkene fikk av det frie Norge etter 1945. Det bitreste nederlaget var da krigsseilerne tapte kampen om Nortraships hemmelige fond. Først i 1972 fikk krigsseilerne oppreisning, da Stortinget vedtok en såkalt Ex gratia-utbetaling til alle krigsseilere og deres etterlatte. Episode 6. I det sjette og siste programmet ble søkelyset satt på Norge som skips- og sjøfartsnasjon anno 1995. Det ble blant annet reist spørsmål om hvilke forutsetninger Norge har som stormakt på havet. Seriens navn. Navnet på serien er tatt fra Nordahl Griegs dikt "Kongen" Frank Murud. Frank Murud (født 23. desember 1955) er tidligere eiendomssjef i det kommunale selskapet Undervisningsbygg i Oslo kommune, og dømt for korrupsjon og grov økonomisk utroskap. I september 2006 ble det avdekket at Murud fra 2003 til 2006 hadde underslått 89,5 millioner kroner fra Undervisningsbygg. I årene 1999 til 2003 tappet han eiendomsforvaltningsselskapet Neas AS for 9,2 millioner kroner ved hjelp av fiktiv fakturering. Murud har erkjent begge forholdene. Rettssaken mot ham startet i Oslo tingrett 10. september 2007, og Murud erkjente da straffeskyld på alle punkter i tiltalen for grovt økonomisk utroskap og korrupsjon. Den 19. oktober ble han dømt til syv års fengsel og til å tåle inndragning av 112 millioner kroner, dommen ble anket på stedet, men ble opprettholdt i lagmannsretten i april 2008. I november 2008 forkastet Høyesterett Muruds anke; dommen er dermed rettskraftig. Murud er gift og har tre barn. Familiens bolig i Holmenkollen med en kjøpesum på over ti millioner ble tatt beslag i og tvangssolgt i likhet med en rekke andre eiendeler. Referanser. Murud, Frank Murud, Frank Qeqertaq. Qeqertaq (grønlandsk for "Øya") er en bygd i Ilulissat kommune, på vestkysten av Grønland. Bygden ligger ca. 90 km nord for Ilulissat, på sydvestspissen av en liten øy innerst i Diskobukten. Bygden ble grunnlagt i 1830 og hadde pr 2005 189 innbyggere. Bygden har én skole; Qeqertaq skole. Jorunn Kirkenær. Jorunn Kirkenær (født 3. mai 1926) er en norsk danser, koreograf og balettpedagog. Etablerte og drev Ballettinstituttet (Skiftet navn til Den norske balletthøyskole) 1966—81. Hun var tilknyttet flere scener som danser og koreograf. Jorunn Kirkenær har vært en av de fremste pionerer innen utvikling av dans og jazzballett i Norge. Hun har Statens kunstnerlønn for sitt bidrag til Norsk Kulturliv. Kirkenær bygget også opp og styrt Kirkenær Ballettskole som feiret 50-års jubileum i 2005. Thore Sjöstrand. Thore Ingvar «Tore» Sjöstrand (født 31. juli 1921 i Huddinge, død 26. januar 2011) var en svensk friidrettsutøver. På grunn av andre verdenskrig fikk ikke Sjöstrand delta i noe internasjonalt mesterskap før han var 25 år gammel, under EM 1946 i Oslo. Her tok han bronse på 3000 meter hinder, etter franskmannen Raphaël Pujazon og landsmannen Erik Elmsäter. Den største triumfen kunne han feire under OL 1948 i London, der det ble tredobbelt svensk i toppen. Sjöstrand vant foran Erik Elmsäter og Göte Hagström. Under EM 1950 i Brussel kom Sjöstrand på åttende plass, og la deretter opp. Gary Caldwell. Gary Caldwell, (født 12. april 1982 i Stirling, Skottland) er en skotsk fotballspiller som har spilt for fire engelske og to skotske klubber. Han spiller nå for Wigan Athletic i Premier League. Caldwell har scoret to mål på 25 landskamper for. Tidemand Gjørud. Tidemand Gjørud (født 1898 i Hedalen, død 1964 i Bærum) var en kunstmaler. Han ble spesielt kjent som portrettmaler, men har også lagd faner og altertavler. Blant annet har han lagd altertavla i Leirskogen kirke. Et usignert verk er en køltegning av en bjørn som jager turister som er tegnet på en tømmervegg i ei bu i Vassfaret. Gjørud er sønn til Olaus og Karen Gjørud, og hadde 7 søsken. Han studerte ved Statens Kunstakademi under ledelse av Christian Krohg. Senere studerte han to år ved Pola Gauguins unstskole. Han fikk stipend for å gjennomføre studier i Tyskland i mellomkrigstiden, men familien ønsket ikke at han skulle reise. Gjørud har deltatt på Statens høstutstilling flere ganger. Første gangen var i 1917. Etter første utstilling ble han en fast gjenganger (1918, -19, -20, 1923-24, -27 og -29). Nakensnegler. Nakensnegler eller nakengjellesnegler er en gruppe marine snegler. Mange arter har vakre og sterke farger. Størrelsen varierer fra 4 mm til 600 mm. Nakensneglene er rovsnegler. De beiter mellom annet på hydroider, mosdyr, lærkoraller og svamper. I Norge er det registrert 85 arter. Leroy Chiao. Leroy Chiao (født 28. august 1960) er en tidligere amerikansk NASA-astronaut med fem romferder bak seg både med romfergen og i en Sojuz. Han har også et langvarig opphold på Den internasjonale romstasjonen under ISS Ekspedisjon 10 bak seg. Han har logget over 229 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 6 romvandringer. Han pensjonerte seg som astronaut i 2001. 22. serierunde i Adeccoligaen 2007. 22. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet som en full runde den 9. september klokken 16:00 med fem kamper. Runden ble avsluttet med tre kamper som startet klokken 17:30 og 18:00. Matthew Richards. Matthew Richards (født 1. desember 1989 i Derby, Derbyshire, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for en engelsk klubb. Han er midtbanespiller og spiller nå for Derby County i Premier League. Biografi. Matthew Richards, som gikk på Derby County sitt fotballakademi, skrev under på sin første profesjonelle fotballkontrakt i desember 2006. Han signerte på en to og et halvt år lang kontrakt med Derby County den samme dagen som han fylte 17 år, og denne kontrakten binder han til klubben ut 2008/09-sesongen. Han hadde ikke noe draktnummer for Derby i 2006/07-sesongen, men foran 2007/08-sesongen har han fått tildelt draktnummer 34. Han har fortsatt ikke spilt noen obligatoriske kamper for "the Rams", men 6. september 2007 erstattet han Steve Howard i det 62. spilleminutt i en testimonialkamp Derby spilte mot skotske St Mirren. Mob Rules. "Mob Rules" er Black Sabbath sitt tiende studioalbum. Albumet ble utgitt i 1981 etter suksessalbumet "Heaven and Hell". En annen innspilling av tittelsporet kan bli funnet i den animerte filmen "Heavy Metal". Albumet "Live Evil" ble spilt inn på turneen for dette albumet. Tekstene er mørke, noe som merkes lett på spor som «Sign of the Southern Cross» og «Falling Off the Edge of the World». Ny-versjonen av albumet ble utgitt to ganger, av Castle Records i 1996, og av Sanctuary Records i 2004. Disse ble bare utgitt i England, og har ikke blitt utgitt noen andre steder. Dette var det første albumet med Vinny Appice på slagverk, som erstattet Bill Ward på turneen etter utgivelsen av "Heaven and Hell". Det går rykter om at coverkunsten for dette albumet, laget av Greg Hildebrandt, inneholder en nesten usynlig tekst hvor det står «Kill Ozzy». Teksten skal visstnok vise seg nederst på coveret, på bakken, skrevet i mørkerød farge. Kunsten var ikke laget for albumet, og Hildebrandt selv sier at det må være en tilfeldighet. Aaron Pierce. "Aaron Pierce" er en fiktiv karakter i den amerikanske tv-serien «24», spilt av Glenn Morshower. Pierce er Secret Service–agent og har ansvar for å beskytte presidenten i USA. Under David Palmers tid som president, utviklet de et godt venneforhold. Aaron har jobbet som presidentens livvakt siden Ronald Reagans andre periode, og er en av de som har lengst og mest trofast tjeneste i landet. Han er også den eneste i tillegg til Jack Bauer som har vært med i de 7 første sesongene av serien. Otra Idrettslag. Otra Idrettslag (stiftet i 1960) er et idrettslag fra Otra i Aust-Agder. Idrettslaget arbeider i Evje og Hornnes kommune, samt deler av Bygland kommune, og har aktiviteter som fotball, håndball, innebandy, eldretrim, rulleski, langrenn, orientering, barneidrett, friidrett, helsesport og sykkel. Anlegg. Idrettslaget disponerer to gressbaner, én kunstgressbane og én grusbane. Dette er Evje Stadion som har gressbane og kunstgressbane, i tillegg til en grusbane på Evje. I tettstedet Hornnes er det gressbane. I tillegg disponerer idrettslaget Otrahallen for håndball, innebandy, eldretrim, barneidrett og lignende. I tilknytning til Otrahallen er det treningssenter med klatrevegg. Historikk. "Otra Idrettslag" ble etablert i 1960 da man slo sammen "Evje Idrettslag" og "Hornnes Idrettslag". "Idrettslaget Elgen" på Byglandsfjord ble innlemmet i det nye idrettslaget i 1962. Molde kommunestyre 2003–2007. Kommunevalget i Molde 2003 førte til store endringer i sammensetningen av kommunestyret. Fremskrittspartiet stilte til valg for første gang siden 1993 og fikk en stor gruppe i kommunestyret, samtidig som Høyre gjorde et godt valg. Det mest bemerkelsesverdige var dog at Kristelig Folkeparti fikk halvert sin gruppe. For første gang hadde man direktevalg på ordfører, et valg Høyres kandidat, Jan Petter Hammerø, vant klart. Ordføreren ble valgt i tillegg til selve kommunestyret, hvilket medførte at Høyre fikk ett mandat mer enn det oppslutningen i valget skulle tilsi. Varaordfører Toril Hovdenak ble valgt av kommunestyret og representerte også Høyre. Beinn Eighe. thumb Beinn Eighe () er et fjell i Torridon Hills i Skottland. Navnet er skotsk gælisk og betyr «Filfjellet». Den har en lang rygg med mange spisser og topper, hvorav to er klassifisert som munros. Ruadh-stac Mòr er på 1010 meter over havet, mens Spidean Coire nan Clach er på 993 moh. Et av de meste kjente trekkene ved Beinn Eighe er botnen Coire Mhic Fearchair, hvor det både er klatre- og vandreruter mot toppene. Skal man krysse fjellet må man forbi en serie spisser kalt Black Carls, hvor det kreves en del klyving. Den mest kjente ruten går ganske enkelt over den sentrale delen av ryggen, og de som går den kommer innom begge munros. Nordsiden av fjellet har status som National Nature Reserve, og har oppmerkede stier og et besøkssenter. Resvervatet har en blanding av åpent myrland, skog og torvmyrer, og har rik flora og fauna. Geologisk er Beinn Eighe spesielt blant fjellene i Torridan idet toppen ikke består av prekambrisk torridiansk sandstein, men kambrisk basal kvartsitt. Dette gjør at den skiller seg ut som lysere enn andre topper i områder. FIFA 08. "FIFA 08" er et fotballspill i "FIFA"-serien utviklet av EA Canada. Spillet har kommet til XBox 360, PlayStation 3, PlayStation 2, Wii, PSP, PC, Nintendo DS og mobiltelefoner. Spillet har 30 ligaer, 30 virkelige arenaer og 14 000 spillere. Be a Pro. Her skal du være en proff spiller eller du lager en egen spiller og gjør han til en bedre spiller. Bruk din egen taktikk. På FIFA 08 kan du bruke din egen taktikk. Nytt i Manager Mode. Det nye er at det følger med Pre-Season hvor du får treningskamper og du får testet forskjellige taktikker. Utgivelsesdato i Norge. Spillet kom ut til alle plattformene 27. september 2007. Spirituell oppfølger. En spirituell oppfølger, er oppfølgeren til enten et dataspill, en film, en roman, en tegneserie, et teaterstykke eller en TV-serie. Istedenfor å være en typisk oppfølger, deler gjerne spirituelle oppfølgere sjanger, tema, stil og ofte også samme forfatter, uten å fortsette på en tidligere historie. Ordet spirituell oppfølger brukes som oftest angående dataspill. Grunner til at det lages spirituelle oppfølgere. Forfattere av det originale innholdet, beholder ikke alltid opphavsretten på innholdet. Dette fører ofte til at det ikke blir mulig å lage en oppfølger. For å komme seg rundt dette problemet, kan forfatteren lage et nytt produkt med innhold som ligner på det originale produktet, altså en spirituell oppfølger. Ved andre tilfeller, kan en spirituell oppfølger bli laget når originalproduktet endte opp som en flopp. Å lage en vanlig oppfølger til en flopp, kan føre til at folk ikke vil kjøpe oppfølgeren, basert på den negative erfaringen med det første produktet. Ved å gi det originale produktet et nytt navn og forandre på innholdet (men alikevell beholde samme sjanger, tema og/eller stil), så vil ikke folk lenger forbinde det med originalproduktet, og det nye produktet blir kanskje derfor en større suksess enn det en vanlig oppfølger ville blitt. Torridon Hills. Torridon Hills er en gruppe fjell rundt landsbyen Torridon i Highland i Skottland. Navnet brukes særlig om fjellene nord for Glen Torridon. Fjellene er hovedsakelig dannet av torridiansk sandstein, som gjennom erosjon har gitt et spesielt furet særpreg til fjellene. Det er betydelig avstand mellom toppene, som har bratte sider med terrasser og oppbrutte rygger med mange spisser. Det er en rekke dype kløfter nedover sidene. Ryggene er godt egnet for fjellvandring og klyving, og mange steder kreves det en viss klatrekunnskap. Torridon. Torridon (skotsk gælisk Toirbheartan) er en liten landsby i Highland i Skottland. Navnet brukes også om et større område, spesielt om fjellene Torridon Hills nord for Glen Torridon. Landsbyen ligger ved bredden av Loch Torridon. Landsbyen ligger på Skottlands vestkyst, omkring 160 km nord for Fort William. Området er populært blant klatrere, fjellvandrere, naturfotografer og andre som tiltrekkes av den røffe naturen der. Kåven kraftverk. Kåven Kraftverk er et vannkraftverk i Finnmark. Det er installert en horisontal Francisturbin på 3,5 MW. Midlere årsproduksjon er på 17,3 GWh. Kraftverket utnytter fallet på ca 99 meter mellom Kovvatnet og havnivå. Kovvatn er magasin for verket og reguleres mellom 119 og 99 moh. Nedbørsfeltet er på 62,6 km², og årlig tilsig er på 68,4 millioner m³. Avisa Romsdal. Avisa Romsdal er en reklamefinansiert gratisavis som gis ut i romsdalsregionen. Avisa kom første gang ut i mars 2006. De første to årene var det månedlige utgivelser, deretter annenhver uke. Avisa Romsdal distribueres til hustandene i Molde, Vestnes, Midsund, Aukra, Sandøy, Fræna, Eide, Gjemnes, Nesset og Rauma kommuner. I tillegg til papirutgaven, ligger avisa ute på romsdal.no som pdf og e-avis. Før hadde romsdal.no daglige oppdateringer. Nettsiden er noe eldre enn papirutgaven og publiserte sin første nyhet i november 2005. Ansvarlig redaktør er Øystein Bjerkeland. Daglig leder er Arild Rogne. Aegolius. "Aegolius" er en slekt som omfatter 4 arter av ugler, hvorav tre finnes i Amerika, og én, Perleugle, også finnes i nord-Eurasia, og også i Norge. Whernside. Whernside er et fjell i Yorkshire Dales. Det tilhører kjeden Penninene, og er det høyeste punktet i North Yorkshire. Toppen, som når 736 meter over havet, ligger på grensen mellom North Yorkshire og Cumbria. Fjellet er en av de såkalte "Three Peaks"; de andre to er Ingleborough og Pen-y-Ghent. Fjellet består av en lang rygg som går omtrent nord–sør. Den vanligste ruten til toppen går fra sør, og starter nær landsbyen Bruntscar. Man kan også nå den fra nord. I "Three Peaks Challenge", som vanligvis utføres mot klokken, bestiger man Whernside fra nord og går ned på sørsiden. Whernside er kategorisert som en marilyn, hewitt og nuttall. På klare dager er det flott utsikt mot vest, hvor man finner Lake District og Morecambe Bay. Omkring tre km sørøst for fjell finner man Ribblehead Viaduct på Settle-Carlisle Railway. Det finnes to andre høyder med lignende navn, Great Whernside og Little Whernside, som ligger noen kilometer mot øst fra Whernside. Navneleddet "whern" antas å være beslektet med "quern", «møllestein». Jupedalens Pøbb Ensemble. Jupedalens Pøbb Ensemble er et band fra Sør-Aurdal i Valdres som spiller i sjangeren country/roots/blues/folkerock. Bandet ble startet i 1998. De synger på valdresmål. Bandet har utgitt låter som "Lapptopp-Budeie" og "Tannlause Gomma" som har hatt spilletid i programmet Norsk på norsk på Norsk Rikskringkasting. De var 10 uker på Norsktoppen med låta "Sakkarias". Denne låta omhandler en lokal bygdeoriginal. Selv sier bandet om musikken at de «låtene tar for seg livet på bygda» og at stilen er «traktorrock som ein si i Valdres». Bandet har har opptredd sammen med blant annet Vestlandsfanden, Hellbillies og Vazelina Bilopphøggers. Bandet er kjent for å være et showband, hvor presentasjon, fremføring og virkemidler er vel så viktige som musikken. Etter platelanseringen av "Tronge tie" ble det kjent at bandet hadde servert «rødbrus med 'någo attåt'». Bandets bassist har også utstyrt seg med en bass omtalt som «Jævelgreipet», et fullt spillbart møkkagreip med strenger. De har også turnert med et «rullende salgsapparat», et heimbrentsapparat montert på gammel DBS-sykkel i beste Kjell Aukrust-stil. I alt har Jupedalens Pøbb Ensemble solgt over 20 000 plater. Medlemmer. "Lista stemmer ikke med oppføringen i Ballade" Diskografi. Bandet har også gitt ut 2 singler og en video. William S. McArthur. William Surles McArthur, Jr. (født 26. juli 1951) er en tidligere amerikansk NASA astronaut med fem romferder bak seg både med romfergen og i en Sojuz. Han har også et langvarig opphold på Den internasjonale romstasjonen under ISS Ekspedisjon 12 bak seg. Han har logget over 224 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 4 romvandringer. Han pensjonerte seg som astronaut i 2001. Reuben Kosgei. Reuben Seroney Kosgei (født 2. august 1979 i Marakwet) er en kenyansk friidrettsutøver. Han har feiret sine største triumfer på distansen 3000 m hinder. Man ble først oppmerksom på Kosgeis styrke i 1998, da han ble juniorverdensmester i Annecy. Under OL 2000 i Sydney ble han tidenes yngste OL-vinner på hinderdistansen da han gikk til topps med tiden 8.21,43. Under VM 2001 i Edmonton vant han igjen. Nemeobiinae. Nemeobiinae er en gruppe dagaktive sommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Gruppen blir gjerne definert slik at den omfatter alle Riodinidae som lever utenfor den Neotropiske økosonen, men det er ikke endelig avklart om disse danner en monofyletisk gruppe. Utseende. Ganske små sommerfugler med temmelig kraftig kropp, som oftest mer eller mindre brune med lysere flekker. I motsetning til den neotropiske gruppen Riodininae har de sjelden metalliske tegninger. Systematisk inndeling. Slektskapet for gruppen Hamearini er avklart i ulik grad. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. I nyere systematikk regnes gruppen som en liten delgruppe i familien Riodinidae. Underfamilien skal hete Nemeobiinae fordi det er det først brukte navnet, til tross for at slektsnavnet "Nemeobius" som dette navnet er basert på er et nyere synonym for "Hamearis" og dermed ikke gyldig. som en delgruppe i familien glansvinger. I eldre systematikk ble denne gruppen regnet blant glansvingene. Annecy. Annecy er en by og kommune i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Annecy er hovedstaden i departementet. Annecy ligger ved nordenden av Annecysjøen, ca. 35 kilometer sør for Geneve. Byen søkte om å få arrangere Vinter-OL 2018, men arrangementet gikk til Pyeongchang. Novak Đoković. Novak Đoković (serbisk: Новак Ђоковић, etternavnet staves vanligvis Djokovic, født 22. mai 1987 i Beograd) er en serbisk profesjonell tennisspiller som har vært rangert som verdens beste spiller av Association of Tennis Professionals (ATP) siden 4. juli 2011. Han har vunnet 5 Grand Slam-titler i single: Australian Open i 2008, 2011 og 2012, Wimbledon i 2011, og US Open i 2011. Ved å vinne tre Majors i 2011, ble Djokovic den sjette spilleren historien til å vinne tre Majors i et kalenderår. Han er også den første spilleren fra Serbia til å vinne en Major-tittel i single, og den yngste spilleren som har nådd semifinalen i alle fire Grand Slam. Han har også vunnet Tennis Masters Cup i 2008 og var også på det serbiske laget som vant Davis Cup i 2010. Han regnes som den beste mannlige tennisspilleren fra det tidligere Jugoslavia og på Balkan. Djokovic har også vunnet årets idrettsutøver i Serbia to ganger, og prisen for beste idrettsutøver av Serbias olympiske komité. Han har blitt tildelt Sankt Savas orden, den høyeste dekorasjon av den serbiske ortodokse kirken. Han er den eneste mannlige spilleren som har beseiret Rafael Nadal i tre påfølgende Grand Slam-finaler, i Wimbledon 2011, US Open 2011 og Australian Open 2012. Biografi. Djokovic ble født 22. mai 1987 i Beograd i det tidligere Jugoslavia, og er sønn av Srdjan (Срђан) Dijana (Дијана). Hans to yngre brødre, Marko og Djordje (Ђорђе), er også tennisspillere med profesjonelle ambisjoner. Siden slutten av 2005, har Dokovic vært kjæreste med Jelena Ristic. Djokovic begynte å spille tennis i en alder av fire, og sommeren 1993, seks år gammel ble han oppdaget av den jugoslaviske tennislegenden Jelena Genčić på Mount Kopaonik der Djokovics foreldre kjørte fast-food. Ved å se den dedikerte og dyktige gutten i aksjon, uttalte hun: "Dette er det største talentet jeg har sett siden Monica Seles" " Genčić jobbet med Djokovic de neste seks årene, men på grunn av den raske utviklingen, var det best for han å reise til utlandet for bedre konkurranse. Genčić kontaktet Nikola Pilić, og i september 1999, flyttet 12-åringen til Pilić Tennis Academy i Oberschleißheim i Tyskland og gikk fire år der. I en alder av 14, begynte han sin internasjonale karriere, og vant EM i enkeltrom, dobbeltrom, og lagkonkurranse. Per dags dato bor han i Monte Carlo i Monaco og har siden 2006 blitt trent av den tidligere slovakiske tennisspilleren, Marian Vajda. Djokovic er kjent for sine humoristiske etterligninger av sine medspillere der mange av dem er hans venner. Dette ble klart for tennisverden etter kvartfinaleseieren over Carlos Moya i US Open 2007, der han underholdt publikum med etterligninger av Rafael Nadal og Maria Sharapova. Han gjorde også et en etterligning av den amerikanske tennislegenden John McEnroe etter sin siste innledende kamp i US Open 2009, før han spilte et lite spill med McEnroe, til stor glede for publikum. Det er på grunn av denne joviale personlighet at han fikk tilnavnet "Djoker", et teleskopord av hans etternavn og ordet joker. Djokovic er medlem av "Champions for Peace"-klubben, en gruppe av kjente toppidrettsutøvere forpliktet til å tjene fred i verden gjennom idrett, opprettet av Peace and Sport, en Monaco-basert internasjonal organisasjon. I likhet med for eksempel Roger Federer, er Djokovic en selverklært fan av språk, og snakker fire språk selv: serbisk, engelsk, tysk og italiensk. Đoković var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Tidlig karriere. Som medlem av landslaget til Jugoslavia, nådde han finalen i Junior Davis Cup i 2001, som var for spillere under 14 år, der han kun tapte en kamp i single. I begynnelsen av sin profesjonelle karriere, spilte han hovedsakelig i Futures og Challenger-turneringer, og vant tre av hver type fra 2003 til 2005. Hans første ATP-turnering, var i Umag i 2004, der han møtte Filippo Volandri i 32. delsfinalen, og tapte 6-7, 1-6. Han deltok i sin første Grand Slam-turnering i Australian Open 2005, der han møtte Marat Safin i første runde og tapte 6-0, 6-2, 6-1. Safin vant senere turneringen. 2006. I 2006 besluttet hele familien hans og flytte fra Serbia til England, noe som gjorde at han teknisk sett kunne spille for Storbritannia i Davis Cup. Alle ryktene påvirket ikke Djokoviks spill, og nådde senere samme år, topp 40 i verden, etter å ha kvalifisert seg til kvartfinalen i French Open, og fjerde runde i Wimbledon. Tre uker etter Wimbledon-turneringen vant han sin første tittel på den Dutch Open i Amersfoort uten å tape et sett, og slo Nicolas Massu i finalen. Djokovic vant sin andre karrieretittel på Open de Mosel i Metz, og kom dermed inn på topp 20 for første gang i sin karriere. 2007. Djokovic begynte 2007 med å vinne en ATP-turnering i Adelaide i Australia, og slo australske Chris Guccione i finalen, før han tapte i fjerde runde av Australian Open for Roger Federer i strake sett. Han deltok senere i Masters-turneringene i Indian Wells, California og Key Biscayne, Florida, hvor han var ble henholdsvis nummer to og nummer 1, noe som gjorde at han kom inn på topp 10 i verdensrankingen. Djokovic tapte i Indian Wells mot Rafael Nadal, men beseiret samme mann i kvartfinalen i Key Biscayne før han slo Guillermo Cañas i finalen. Rett etter sin første Masters-tittel, dro han hjem for å bidra til Seribas forsøk på å komme inn i verdensgruppen i Davis Cup, der de møtte Georgia. Djokovic vant et poeng for landet sitt ved å beseire Georgias George Chanturia. Dette var turneringen hvor han forberedte seg på resten av grus-sesongen. Djokovic spilte så i Masters-turneringen Monte Carlo Open, der han ble beseiret av David Ferrer i tredje runde, og i Estoril Open, der han beseiret Richard Gasquet i finalen. Djokovic nådde så kvartfinalen i både Internazionali d'Italia i Roma og Masters-turneringen i Hamburg, men tapte mot henholdsvis Rafael Nadal og Carlos Moya. I French Open, nådde Djokovic sin første semifinale, men tapte til slutt for Nadal. Under Wimbledon 2007 avgjorde Djokovic en fem timers kvartfinale mot Marcos Baghdatis med 7-5 4-6 7-6 6-7 14-12. I semifinalen mot Tomáš Berdych, ble han tvunget til å trekke seg på grunn av albueproblemer. Djokovic gikk videre i sesongen og sikret seg seieren i Rogers Cup i Montreal, etter å ha beseiret nummer åtte i verden Andy Roddick i kvartfinalen, nummer 18, Richard Gasquet i semifinalen, og verdensleder Roger Federer i finalen. Dette var første gang en spiller hadde slått de tre beste rangerte spillere i en turnering siden Boris Becker i 1994. Djokovic var også den andre spilleren i historien, etter Tomáš Berdych, som beseiret både Federer og Nadal siden de ble de to beste spillerne i verden. Etter denne turneringen sa Björn Borg at Djokovic "er definitivt en kandidat til å vinne en Grand Slam en gang." I uken etter, i Cinncinnati Masters, den siste turneringen før US Open, tapte Djokovic i andre runde for Carlos Moya i strake sett. Djokovic kom likevel til sin første Grand Slam-finale i US Open 2007, og han møtte toppseedede Roger Federer, der han hadde totalt syv settpoeng, men tapte alle, og tapte finalen i strake sett. I løpet av 2007-turneringen, ble Djokovic en publikumsfavoritt, med parodiering av andre spillere, blant annet Rafael Nadal, Andy Roddick og Maria Sharapova. Djokovic vant sin femte tittel for året i BA-CA TennisTrophy i Wien, der han slo sveitsiske Stanislas Wawrinka i finalen. Hans neste turnering var Mutua Madrileña Masters i Madrid, der han tapte semifinalen mot argentinske David Nalbandian, 4-6, 6-7. Etter å ha endt året som verdens tredje beste tennisspiller, kvalifiserte han seg til Tennis Masters Cup, men gikk ikke videre fra de innledende rundene. Etter gjennombruddsesongen sin fikk han prisen for beste idrettsutøver i Serbia, av Serbias olympiske komité. 2008. Djokovic startet året med å spille i Hopman Cup, sammen med den serbiske kvinnelige tennisspilleren, og nummer 3 i verden, Jelena Jankovic. Han vant alle sine innledende kamper, og laget som var førsteseedet, nådde finalen der de tapte for andreseedede Serena Williams og Mardy Fish fra USA med 1-2 i sett. I Australian Open kom Djokovic til finalen uten å ha tapt et eneste sett, inkludert seier over regjerende mester Roger Federer i semifinalen, og kom til sin andre Grand Slam-finale på rad. Ved å nå semifinalen ble Djokovic den yngste spilleren til å ha nådd semifinalen i alle fire Grand Slam. I finalen beseiret Djokovic den useedede franskmannen Jo-Wilfried Tsonga og vant sin og Serbias første Grand Slam-tittel i fire sett, 4-6, 6-4, 6-3, 7-6. Dette markerte første gang siden Australian Open 2005 at en Grand Slam-tittel i single, ikke ble vunnet av Federer eller Nadal. Djokovics neste turnering var Barclays Dubai Tennis Championships, der han tapte i semifinalen for Andy Roddick fra USA. I Master-turneringen i Indian Wells, vant Djokovic sin niende karrieretittel i single, etter å ha slått Mardy Fish i finalen. Djokovic vant sin tiende karrieretittel og sin fjerde Masters under Internazionali d'Italia i Roma. Den følgende uken, i Hamburg Masters, tapte Djokovic for Nadal i semifinalen, og under French Open tapte han semifinalen mot samme mann i strake sett, etter å ha vært tredjeseedet i turneringen. Når gressesongen begynte med Artois Championships spilte Djokovic seg frem til finalen, der han nok en gang tapte for Nadal med 6-7, 5-7. I Wimbledon var Djokovic tredjeseeded, men tapte i allerede i andre runde for russiske Marat Safin, og endte sin rekke på fem sammehengende grandslam-semifinaler. Djokovic stilte så opp i Rogers Cup i Toronto, Canada, der han tapte i kvartfinalen for åttendeseedede Andy Murray 3-6, 6-7. Den følgende uken på Cincinnati Masters i Ohio, kvalifiserte han seg til finalen etter å ha slått Nadal i semifinalen, men tapte finalen mot Murray i strake sett. Hans neste turnering var Sommer-OL 2008 i Beijing, hans første OL. Han og Nenad Zimonjic ble andreseedet i doubleturneringen, men ble slått ut allerede i første runde mot tsjekkiske Martin Damm og Pavel Vízner. Han ble tredjessedet i singleturneringen, der han kvalifiserte seg til semifinalen, der han tapte for Nadal med 4-6, 6-1, 4-6, før han vant bronsefinalen mot amerikanske James Blake, som hadde tapt den andre semifinalen med 6-3, 7-6, og tok dermed sin første olympiske medalje. Etter OL, spilte Djokovic sesongens siste grandslam, US Open, og gikk inn i turneringen som tredjeseedet. Gjennom turneringen tok han flere pauser på grunn av skader, og høstet kritikk av blant annet Andy Roddick som uttalte: Han har 16 skader, inkludert SARS, fugleinfluensa og forkjølelse. Han beseiret så Roddick i kvartfinalen, og i intervjuet før kampen uttrykte han misnøye med Roddicks kommentarer. I semifinalen tapte han for Roger Federer, 3-6, 7-5, 5-7, 2-6, samme kamp som fjorårets finale. Djokovic spilte fire turneringer etter US Open. I en omkamp fra Australian Open-finalen, tapte han finalen i Thailand Open for Jo-Wilfried Tsonga i strake sett. I november ble Djokovic andresseedet i Tennis Masters Cup i Shanghai fordi Nadal var ikke i stand til å delta. I sin første kamp, beseiret han argentinske Juan Martin Del Potro i strake sett, før han slo russiske Nikolaj Davydenko i tre sett, før han tapte sin siste gruppekamp mot Tsonga, og kvalifiserte seg dermed for semifinalen. Der slo han Gilles Simon med 4-6, 6-3, 7-5. I finalen beseiret Djokovic, Davydenko igjen og vant sin første Tennis Masters Cup-tittel. 2009. Djokovic startet året på Brisbane International i Brisbane, Australia, der han tapte for Ernests Gulbis i første runde. Uken etter hadde han mulighet til å avansere til nummer to på verdensrankingen hvis han vant Medibank International i Sydney, men tapte semifinalen mot Jarkko Nieminen. Som regjerende mester i Australian Open, trakk han seg fra kvartfinalen mot Andy Roddick, på grunn av heteslag, muskelkramper, og sårhet. At han trakk seg, ble kritisert av flere spillere i turneringen, inkludert Roger Federer. Etter å ha tapt i semifinalen i Open 13 turneringen i Marseille for Jo-Wilfried Tsonga vant Djokovic single-tittelen på Barclays Dubai Tennis Championships der han slo David Ferrer og tok sin tolvte tittel i karrieren. Den følgende uken var han regjerende mester i BNP Paribas Open i Indian Wells, California, men tapte mot Roddick med 3-6, 2-6 i kvartfinalen. På Sony Ericsson Open i Key Biscayne, Florida, slo han Federer i semifinalen med 3-6, 6-2, 6-3 før han tapte for Andy Murray i finalen. Luigi Beccali. Luigi Beccali (født 19. november 1907 i Milano, død 29. august 1990 i Daytona Beach, Florida) var en italiensk friidrettsutøver. Fra 1928 til 1931 ble Beccali fire ganger på rad italiensk mester på 1500 meter, og under OL 1932 i Los Angeles vant han gull på 1500 meter, foran briten Jerry Cornes og canadieren Phil Edwards. I 1933 forbedret han verdensrekorden til Jules Ladoumègue til 3.49,0. Mot slutten av året satte han også ny verdensrekord på distansen 1000 yards med tiden 2.10,0. I 1934 vant han gull på 1500 meter under det det første EM i friidrett. Han deltok også under OL 1936 i Berlin, der han tok bronse på distansen, slått av newzealenderen Jack Lovelock og amerikaneren Glenn Cunningham. Under EM 1938 ble det en ny bronsemedalje, denne gang etter briten Sydney Wooderson og belgieren Joseph Mostert. Den vesle vampyren. Den vesle vampyren er en barnebokserie på foreløpig nitten bøker av den tyske forfatteren Angela Sommer-Bodenburg. De tolv første bindene foreligger på norsk, oversatt av Tormod Haugen og utgitt av Gyldendal. Bøkene har solgt over 10 millioner titler og er oversatt til 30 språk. Serien er illustrert av Amelie Glienke (bok 1-8) og Magdalene Hanke-Basfeld (bok 9-12). I 1992 sluttet Gyldendal å utgi serien på norsk, etter fallende salg på de fire siste bøkene. Serien handler om vennskapet mellom menneskebarnet Anton Bohnsack og vampyrbarnet Rydiger von Schlotterstein. Andre viktige personer er Antons foreldre, som for all del ikke må finne ut at Rydiger ikke bare er en gutt som liker å kle seg ut, Rydigers lillesøster Anna, som har en sterk (og gjengjeldt) romantisk interesse i Anton, Rydigers storebror, den oppfarende Lumpi, og Rydigers andre slektninger, som alle er vampyrer (den vi støter mest på er Tante Dorothea). Gjennomgående temaer for serien er Antons nattlige utflukter med Rydiger, der han lærer mye om problemene ved å være en vampyr, den stadige nødvendigheten med å føre Antons foreldre bak lyset, og konflikten mellom vampyrene og kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart. Premisser. Vampyrene i bokserien blir beskrevet på en langt mer sympatisk måte enn i mange andre versjoner av myten. Vampyrbarna er for eksempel på mange måter som andre barn, de leker, liker å lese skumle bøker, og krangler seg i mellom. Sommer-Bodenburg tegner et bilde av vampyrer som vesener som lever slik de gjør av nødvendighet i en hard verden, og hater mennesker nettopp fordi de blir hatet av dem. De kan også fly med en fart på bortimot 40 kilometer i timen takket være vampyrkappene sine, som er laget av et helt spesielt stoff som ikke er å finne lenger. Det er uklart hvordan nye vampyrer får tak i kappene sine, men gjennom hele serien hører vi ikke én gang om at et menneske blir gjort om til en vampyr, så dette er tydeligvis en sjelden foreteelse. I motsetning til andre historier om vampyrer, ser det ikke ut til at vampyrene i serien kan forvandle seg til dyr, bortsett fra en uklar passasje fra første bok der Rydiger sies å «fly som en flaggermus», som aldri henvises til igjen. De er nattvesener som frykter sola, angivelig fordi de kan brenne opp hvis de ligger for lenge i den. De kan se i mørket, og øynene deres er ømfintlige overfor sterkt lys. Det nevnes ikke noe om noen aversjon mot vann, viet eller rennende, men de avskyr hvitløk, selv om hvitløk også gjør mange vampyrer villere. Anna avfeier kors som botemiddel mot vampyrer i andre bok med at det bare er «gammel overtro». De mangler speilbilde og kan, som vi ser i bok seks, ikke fotograferes. Hovedpersoner. Anton er ni år og liker godt å lese skumle bøker, spesielt om vampyrer. I løpet av serien har han mange eventyr sammen med sine vampyrvenner, og det er lite fokus på Antons liv utenfor denne rammen, bortsett fra i interaksjon med hans foreldre, men vi vet så mye som at han går i tredje klasse idet serien starter, har tre skolekamerater ved navn Ole, Sebastian og Henning, og har tidligere spilt håndball. Anton er svært lojal og tjenestevillig, og stiller utallige ganger opp for sine venner når de har vanskeligheter. Rydiger von Schlotterstein er vampyr og har vært det i over 130 år. Som vampyr må han nødvendigvis først og fremst tenke på seg selv, men han lar ikke en venn i stikken, og viser Anton mange av sidene ved det å være vampyr. Fra femte bok av er han svært forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som konsekvent benytter seg av dette, og ikke egentlig ser ut til å gjengjelde vampyrens følelser. Han vil gjerne bli som sin storebror Lumpi og har stor respekt for ham. Forholdet til søsteren Anna er som de fleste forhold mellom bror og søster – forholdsvis turbulent. I motsetning til alle andre vampyrer vi møter i serien, har ikke Rydiger noe tilnavn, men vi får vite i fjerde bok at han har forsøkt å lansere tilnavnet «den Gresselige» for seg selv, men dette blir ikke brukt noe annet sted i serien. Rydiger liker godt å lese spennende bøker, og er veldig god til å låne bøker av Anton, og ikke fullt så god til å levere dem tilbake. Rydigers alder blir aldri nevnt direkte i bøkene, og slektstreet som ledsager bok 9-12 på norsk gir ingen dødsdato. Vi kan imidlertid vite at han må være tretten eller eldre, siden han er født i 1839 og fordi det ikke var noen eldre slektninger igjen som kunne hugge inn deres dødsdato på gravsteinene deres da barna døde. Ifølge det samme slektstreet døde onkel Theodor som siste voksne medlem av familien i 1852. Da vampyren blir spurt på toget i tredje bok om hvor gammel han er, knurrer han "fjorten", noe som godt kan være alderen hans da han døde. Anna er Rydigers og Lumpis lillesøster, tre år yngre enn Rydiger. Hennes tilnavn i begynnelsen av serien er «den Tannløse», siden hun på dette tidspunktet fortsatt ikke har utviklet ekte vampyrtenner, og må livnære seg på melk. I femte bok får Anna vampyrtennene sine, og tar da tilnavnet «den Modige». Imidlertid forsøker hun på grunn av forelskelsen i Anton å unngå å bli en ekte vampyr ved tankekraft, med vekslende hell. Det kan hevdes at Anna er den mest fornuftige av vampyrbarna, og hun er uten tvil den snilleste. Lumpi, med tilnavnet «den Sterke», er Rydigers og Annas storebror, og var tre år eldre enn Rydiger mens de ennå levde. Siden han var midt i puberteten på dette tidspunktet, vil han aldri komme ut av denne tilstanden, og han har derfor et svært lett antennelig gemytt, og gleder seg over å kunne skremme Anton gang på gang. Han er også med i ei mannegruppe, der det stadig konkurreres om hvem som er den barskeste vampyren. Dorothea von Schlotterstein-Seifenschwein er tanten til Rydiger, Anna og Lumpi. Hun er den mest blodtørstige vampyren i familien, men også den eneste som ser ut til å ta notis av hva vampyrbarna tar seg til (i andre bok får vi f.eks. høre at hun har spionert på Rydiger og oppdaget hans vennskap med Anton). Hennes ektemann, Onkel Theodor, ble drept av kirkegårdsvaktmesteren Gribbensvart noen tid før serien starter, og hun er derfor på jakt etter en ny mann, noe som blir et viktig punkt i bok 9-12. Bipersoner. Olga er onkel Theodors (og dermed, ved inngifte, tante Dorotheas) niese, og «oppvokst» på et slott i Transilvania, nærmere bestemt naboslottet til grev Dracula. Hennes foreldre Blasius og Thusnelda ble drept av vampyrjegere over hundre år før serien starter, og slottet brent ned. Siden den gang har Olga reist rundt i Europa med en klappkiste og sin tåreperse av en historie og snyltet på andre vampyrer. Olga har imidlertid flere traumer fra redslene i slottskjelleren, blant annet en panisk redsel for dørhamring. Hennes tidvise forsøk på å sjarmere Anton og hennes nedsettende kommentarer om Anna, fører til at hun og Anna har et nokså dårlig forhold. Rydiger er også nesegrus forelsket i henne, en følelse hun tidvis oppmuntrer, men ikke ser ut til å gjengjelde. Helga Bohnsack er lærer, og bekymrer seg ofte over sin sønns vampyrmani, noe som fører til at hun sender Anton til psykolog i sjette bok. Hun tror ikke egentlig på vampyrer, men er likevel mistenksom ovenfor Rydiger og Anna. Antons far, Anton Bohnsack sr., har en kontorjobb i et transportfirma og bekymrer seg ikke for sønnens interesse for vampyrer. Han blir ofte skildret som mer godmodig og mindre mistenksom enn Antons mor, og er ofte en taus part i Antons krangler med sin mor. Hans-Heinrich Gribbensvart er vaktmester på kirkegården og har en drøm om å få den første vampyrfrie kirkegården i Europa (og senere å forvandle kirkegården til en vakker hage). Han er en brysk, mistenksom og ganske ubehagelig mann på femtisju som stinker av hvitløk, noe han inntar i store mengder. I sjette bok får han en assistent, Klaprekjeve, som han behandler like ille som alle andre. Den enfoldige Wolf-Rydiger Klaprekjeve kommer fra Stuttgart og er gartner på kirkegården. Han misliker å bli skitten på hendene, og bekymrer seg også for å bli forkjølet. På et tidspunkt i serien blir han venn med Lumpi, som først bruker ham for å få informasjon om Gribbensvart, men etter hvert oppdager at han i grunnen er en hyggelig fyr. Dr. Jørgen Kostensvor tror som Anton på vampyrer, selv om han egentlig blir engasjert av Antons mor for å prøve å få slutt på Antons vampyrmani. Han har utviklet et omfattende «desensibiliseringsprogram» som skal hjelpe mennesker med å få bukt med fobier, noe han har lyst til å prøve ut på vampyrenes ekstreme redsel for sola. I de første bøkene han figurerer, har oversetter Tormod Haugen valgt å bruke hans navn på originalspråket, Schwartenfeger, noe som er forlatt fra bok ni og utover. Igno von Rant er en pasient av Kostensvor som ser ut til å være en vampyr. Ovenfor psykologen påstår han at han ikke er en vampyr, men bare har «sol-fobi». Han gjør imidlertid kur til Tante Dorothea (noe som tyder på at han ovenfor henne har foregitt å være vampyr), og de to skal til å bli forlovet da Anton oppdager at Igno von Rant i virkeligheten er et menneske, nærmere bestemt Augustus Snurrenpip, en professor i «vampyrologi», som har blitt hyret av Gribbensvart til å infiltrere familien von Schlotterstein, og har gått med på dette ut ifra sin interesse for vampyrer. Handlingen i bøkene. Bøkene er i utgangspunktet frittstående, men flere av dem er tematisk forbundet. Fjerde bok er f.eks. en direkte fortsettelse av tredje, og sjette bok tjener som opptakt til hendelsene i syvende og åttende bok. I niende bok begynner et nytt gjennomgående tema, som varer så langt serien er utgitt på norsk (vi får ingen løsning på gåten omkring Igno von Rant). Bøker utgitt på norsk. Anton Bohnsack er hjemme alene en lørdagskveld da det dukker opp en vampyr i værelset hans, Rydiger von Schlotterstein. Etter den første skrekken blir de to venner, og Rydiger gjør også Anton kjent med søsknene sine, Anna den Tannløse og Lumpi den Sterke. De besøker Rydigers hjem, gravhvelvingen Schlotterstein, der Anton så vidt slipper unna den blodtørstige tante Dorothea. Antons foreldre er også svært interessert i disse nye vennene til Anton, og inviterer dem hjem til seg, noe som fører til en spennende kveld. Etter at tante Dorothea oppdager at den vesle vampyren har «vennskapelig kontakt» med et menneske, som er strengt forbudt for vampyrer, blir han forvist fra gravhvelvingen Schlotterstein og må klare seg som best han kan. Uten noe annet sted å gå, vender han seg til Anton, som motstrebende innlosjerer ham i familiens kjellerbod. De nærmeste dagene blir nervepirrende for Anton, som må gjøre alt for å unngå at foreldrene drar ned i kjellerboden og oppdager kista, og bedre blir det ikke av at naboene begynner å klage over lukta fra boden. Anton blir også med Rydiger på vampyrball i ruinene i Jammerdalen, forkledd som vampyr, og lærer om hvordan vampyrene har det på fest, blant annet at de deler ut den såkalte «duftprisen» til den som lukter sterkest. Antons foreldre vil tilbringe en uke på bondegård, og Anton er naturlig nok ikke spesielt begeistret, men så overtaler han Rydiger til å bli med. Å reise med toget er en helt ny opplevelse for vampyren, men nødvendig for å få brakt kista hans til bondegården. I denne boka feires også Annas vampyrdag, dagen da hun ble vampyr. Med vampyren vel innlosjert på bondegården gjør Anton seg klar til en ukes ferie av det helt spesielle. Han hadde dog ikke regnet med alle forviklingene som oppstår: bondens nysgjerrige barn, hvorav datteren ser ut til å være betatt av Anton, Rydigers problemer med å omstille seg til «livet» på bondegården (og hans møte med dyrene der), og verst av alt – landsbylegen Stöbermann, som ser ut til å være en vampyrjeger. Den vesle vampyren og den store kjærligheten Den vesle vampyren er blitt forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som har kommet for å bo i gravhvelvingen fordi tante Dorothea er hennes eneste «levende» slektning, og for henne gjør vampyren hva som helst, inkludert å utsette seg for tante Dorotheas vrede. Olga skaper også problemer i forholdet mellom Anton og Anna, og den katastrofale «transilvanske aftenen» som blir arrangert hjemme hos Anton er en begivenhet som ingen av de involverte, og aller minst Antons foreldre, vil glemme med det første. Fare truer fra flere kanter når Gribbensvart får bevilget fem tusen mark fra bystyret til å «forskjønne» den gamle kirkegården, som fører til gravemaskiner og det som verre er, og Antons foreldre samtidig blir mer mistenksomme enn vanlig etter at bildet som de tok av Anna og Anton på den transilvanske aftenen, viser seg ikke å inneholde Anna! De sender Anton til en psykolog, som det viser seg interesserer seg meget for vampyrer, idet han har et terapiprogram som han har lyst til å prøve ut på dem. Arbeidet på kirkegården lar seg ikke imidlertid ikke like lett stoppe. Etter at den store steinen som dekker åpningen til gravhvelvingen blir fjernet, er det bare et tidsspørsmål før vampyrene blir oppdaget, og de blir nødt til å flytte til ruinene i Jammerdalen. Da Anton får en telttur i julegave av foreldrene sine (en idé fra psykologen), og beskjed om at de kan dra dit han vil i vårferien, velger han Jammerdalen som reisemål for å møte vennene sine igjen. Selv om Antons mor velger i siste øyeblikk å la være å bli med, får Anton likevel store vanskeligheter med å skjule hva han driver med i dalen, og ikke minst – beskytte faren og han selv fra å bli oppdaget av Rydigers slektninger. Etter at Antons far har klemt fingeren stygt mens han i dagslys undersøkte orgelet i ruinen i Jammerdalen, dukker Antons mor opp og overtaler dem til å ta inn på et hyggelig pensjonat i nabodalen Gledesdalen. Dette stopper selvsagt ikke Anton fra å møte vampyrvennene sine igjen, han får høre den gripende beretningen om hvordan Olgas foreldre ble drept av vampyrjegere, får et ublidt møte med Lumpi, som gjerne vil ha ham til å hjelpe seg med å lære å spille bowling, og må beundre Annas nye kjole som hun har funnet i ruinene. På slutten av boka blir det klart at arbeidet med kirkegården har blitt satt en midlertidig stopper for av en underskriftskampanje, og vampyrene kan flytte hjem igjen. Dette passer bra for Anton, som også må vende nesen hjemover på grunn av farens skadede hånd. Etter den forkortede ferien, er foreldrene til Anton bekymret for at ferien ikke har hatt den virkningen Kostensvor hadde håpet, og Anton blir igjen sendt til psykologen. Her oppdager han at det faktisk er psykologen som står bak initiativet for å redde kirkegården, og han oppdager snart hvorfor: Kostensvor har en pasient som han er overbevist om at er en vampyr, og siden Kostensvor antar at han bor på kirkegården, ville «forskjønnelsen» som pågår der kunne være farlig for ham. Kostensvor spør nok en gang Anton om han kjenner noen vampyrer, og Anton svarer fortsatt at han ikke gjør det, men at kanskje vennene hans kjenner noen. Etter initiativet som satte en stopper for arbeidet på kirkegården, er Gribbensvart sendt på et hvilehjem, og Lumpi har blitt venn med Klaprekjeve, som innbyr Lumpi til karneval hjemme hos Gribbensvart. Han kan også gjerne ta med noen venner, så Rydiger, Anna og Anton blir med (Anton nok en gang sminket som vampyr). Arrangementet blir måtelig vellykket, bortsett fra at Anna stormer ut da Lumpi og Rydiger slenger med leppa og Anton blir så forvirret at han ikke rekker å forsvare henne før hun er vekk. Vi blir også bedre kjent med Klaprekjeve, som viser seg å være en sympatisk sjel som egentlig ikke tror spesielt på vampyrer. Anton tar også med Rydiger til en prøvetime hos Kostensvor, motivert av det faktum at det ryktes at Olga er på vei tilbake til byen og Rydiger vil prøve å gjøre inntrykk på henne. Rydiger fortsetter å gå til psykologen, som ikke har noen annen vampyrpasient etter at Igno von Rant har sluttet å komme til terapi. Etter en krangel mellom ham og Anton, slutter Anton å møte opp til terapien, og Rydiger hevder at det går «så mye bedre» nå som ikke Anton lenger er der og forstyrrer. Anna og Anton spionerer også på tante Dorothea, som har fått en ny beiler. Dette viser seg å være ingen ringere enn Igno von Rant, som bor i kjelleren på et forfallent hus på en annen kant av byen. Anton har fått vannkopper og må holde senga, men da han får høre at Igno von Rant kanskje skal flytte inn i gravhvelvingen, bestemmer han seg for å gå den mystiske pasienten litt nærmere i sømmene. Han besøker Villa Innblikk, der von Rant bor, og oppdager at ikke bare har vampyren en kiste som ser nesten flunkende ny ut, men han ligger heller ikke i den om dagen. Samtidig finner han et brev fra en Hans Egal til professor Snurrenpip, som ikke ser ut til å ha noe med Igno von Rant å gjøre (Anton antar at professoren eier villaen og bare lar den stå og forfalle). Olga dukker også opp igjen i byen. Bøker ikke utgitt på norsk. Der kleine Vampir und die geheime Verschwörung (Den vesle vampyren og den hemmelige sammensvergelsen) Anton, Anna og Rydiger finner ut mer om den hemmelighetsfulle Igno von Rant. Anton besøker firmaet Jordmøbler for å finne ut mer om kisten. En mystisk doktor dukker også opp, som ser ut til å stå i ledtog med von Rant. Plutselig blir Igno von Rant syk, noe som er svært uvanlig for en vampyr. Anton følger etter von Rant og doktoren til et hotell, der de er i ferd med å sjekke ut i hui og hast. I papirkurven på rommet deres finner Anton en konvolutt som viser at begge to er ansatt av Gribbensvart for å infiltrere von Schlotterstein-familien, slik at de kan overgis til Gribbensvart. Grunnen til at planen klikket var at situasjonen med tante Dorothea ble for brennbar for professor Snurrenpip (som er Igno von Rants ekte navn). Der kleine Vampir und die Klassenfahrt (Den vesle vampyren og klasseturen) Antons kjedelige klassetur blir litt mindre kjedelig av å få besøk av Anna og Rydiger om kvelden, men situasjonen blir litt mer komplisert når Rydiger faller for Antons nye klassevenninne Fiola (som for øvrig ligner veldig på Olga). Rydiger får Anton til å arrangere et møte, og som dekkhistorie later de som om Rydiger er en skuespiller som spiller rollen som vampyr. Fiola blir svært imponert og begynner å sverme for Rydiger, og håper til og med på å få en filmrolle selv. Siste kveld av turen arrangerer lærer Fluenstrøm og elevene en vampyrfest med kostymer, og selvsagt dukker Rydiger og Anna også opp. Der kleine Vampir feiert Weihnachten (Den vesle vampyren og julefeiringen) Det er snart jul, og Antons mor foreslår at han inviterer vampyrvennene sine. De dukker opp, til og med Lumpi, forkledd som mennesker ved hjelp av brunkrem, med vekslende resultater. Tross noen problemer, blir det en stemningsfull feiring, og vampyrene opplever etter alle disse årene på nytt hvordan det kan være å feire jul i en vanlig familie. Der kleine Vampir und Graf Dracula (Den vesle vampyren og grev Dracula) Familien von Schlotterstein har flyttet tilbake til Transilvania, og Anton lykkes i å overtale foreldrene sine til å feriere i Romania. På veien ser de mange landemerker på Draculas reise, men Anton aner ikke hvor vampyrene bor før han en kveld støter på dem ved et tilfelle. De viser ham deres nye hjem, og Anton blir også med på en familiefest forkledd som Lumpis vampyrjentevenn. På festen dukker imidlertid grev Dracula uventet opp og avslører Anton, som må rømme stedet. Til slutt blir det klart at vampyrbarna skal bo hos greven og oppfostres av ham, noe som er en stor ære. Der kleine Vampir und die Tanzstunde (Den vesle vampyren og dansetimene) Antons mor melder en meget motvillig Anton med på et dansekurs, men dette høres interessant ut for Rydiger og Anna, som er tilbake i byen etter en kontrovers med grev Dracula, og Lumpi blir også gjerne med. Anna blir sjalu på Antons dansepartner, som helst bare vil danse med ham, og til slutt klarer selvsagt vampyrene og lage totalt kaos ut av dansetimen. Bedre blir det ikke når Olga plutselig dukker opp. Der kleine Vampir hat Geburtstag (Den vesle vampyren har bursdag) Vampyrer feirer som oftest ikke bursdagen sin, men Rydiger vil gjerne likevel, så Anton arrangerer et selskap for ham. Men vampyren er ikke vant med slike selskaper, og med Lumpi, som prøver å sabotere, og Olga, som helst vil være i rampelyset hele tiden, blir det ikke helt som ventet. Rydiger gleder seg likevel over festen. Men så oppdager de at danselæreren Svanenhals har forelsket seg i tante Dorothea, og gjør kur til henne, uten å ane hvilken fare han svever i... Der kleine Vampir und die Gruselnacht (Den vesle vampyren og skrekkens natt) Da Anton får en invitasjon om å delta på en «skrekkens natt» er han ikke egentlig særlig interessert, siden han får all den skrekken han trenger (og mer til) ved å være venn med den vesle vampyren. Men da det blir klart at kvelden skal slutte med en tur på kirkegården, må Anton gripe inn for å hindre at vampyrene lager et festmåltid av de intetanende barna, samtidig som han må beskytte vampyrene mot Gribbensvart og Klaprekjeve, som selvsagt velger akkurat dette tidspunktet å dukke opp på. Steder i bøkene. Byen Anton bor i blir aldri identifisert, men ligger tydeligvis i Nord-Tyskland, siden togreisen til Klein-Oldenbüttel i tredje bok tar 53 minutter, og stedsnavn som ender på -büttel er kun kjent fra nordvestlige Tyskland, først og fremst Schleswig-Holstein (Antons foreldre drar også på dagstur til sjøen i en av de senere bøkene, noe som virker usannsynlig hvis de bor lenger syd i Tyskland). Sentrale steder for handlingen er Antons hjem i en leilighet i sjette etasje, kirkegården, der gravhvelvingen Schlotterstein befinner seg, og senere i bøkene, kontoret til Jørgen Kostensvor, som ligger på en annen kant av byen. Jammerdalen er en forlatt og øde dal et sted langt utenfor allfarvei, ifølge Rydiger femti kilometer fra Antons hjemby. Her ligger ruinene av en gammel borg, som normalt ikke er bebodd av vampyrer, men brukes som festlokale når de skal samles. Det er også hit Rydigers familie flykter i sjette bok når ting blir for hett for dem i byen. Viktige steder i nærheten er Langer Jammer, siste stopp for toget, Kurzer Jammer, og Gledesdalen. Klein-Oldenbüttel er en liten landsby der bondegården som Anton og foreldrene hans (og Rydiger) besøker i fjerde bok, ligger. Det er et søvnig og typisk «bondsk» sted, med landhandel, mange dyr og ikke så mye som skjer, som ligger under en times togtur fra Antons hjemby. Steder i nærheten er Gross-Oldenbüttel, Laumühlen, Neu-Motten og Alt-Motten. Navnene som ender på Motten (som betyr møll), er antagelig fiktive og bidrar til å understreke hvor ute på landet vi befinner oss, men Oldenbüttel og Laumühlen er begge autentiske navn på små landsbyer langt nord i Tyskland (dog såpass langt fra hverandre (94 km) at de ikke kan være identiske med stedene i boka, som ligger under tre mil fra hverandre). Transilvania er vampyrenes hjemland. Her bor deres stamfar Dracula, og her lå også slottet Seifenschwein, der Olga «vokste» opp. Det blir også antydet at borgen Schlotterstein ligger her. Transilvania er også hovedsted for handlingen i den (til nå på norsk uutgitte) sekstende boka, "Der kleine Vampir und Graf Dracula" (Den vesle vampyren og grev Dracula). Hjemmestyrkene. Hjemmestyrkene (HS) i Norge var en militær motstandsorganisasjon som under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London. I det såkalte Septemberdirektivet ble det gitt retningslinjer for hvilken rolle hjemmestyrkene skulle spille under frigjøring av Norge. Begrepet "Hjemmestyrkene" ble kjent høsten 1944, før dette var de ikke kjent ved andre navn enn hjemmefronten. Utover høsten blir "Hjemmestyrkene" den offisielle betegnelsen på avdelinger underlagt regjeringens kommando, hvor også Milorg inngår. Navnet «hjemmestyrkene» ble enda mer vanlig etter kuppet mot rasjoneringskortene i august 1944. Etter kronprins Olav en tale i radio 30. november 1944 ble betegnelsen «hjemmestyrkene» etablert og betegnelsen ble etter hvert mer vanlig. Hjemmestyrkene ble dimittert den 15. juli 1945. Alternativene den norske eksilregjeringen i London så for seg var var "kapitulasjon", "oppløsning", "evakuering" eller "invasjon". I direktivet som ble formulert ble det lagt vekt på militær disiplin, uniformering og grundig militær instruksjon. Informasjon om disse bestemmelsene ble sendt ut til alle militære enheter. Det var et krav at alle sjefer skulle vite hva innholdet i dette direktivet. De tyske styrkene fikk også tak i et eksemplar av direktivet. Dette er i ettertid vurdert som en fordel fordi det fremgikk tydelig av dokumentet at Hjemmestyrkene ville søke å unngå åpen kamp i det okkuperte Norge. Først i en frigjøringsfase skulle de aktiveres. Dokumentet prioriterte beskyttelse mot brent jord-taktikken, og vitale deler av samfunnsmaskineriet i Norge skulle beskyttes mot tysk ødeleggelse i krigens avslutning. Senere kom det ut et nytt direktiv som omhandlet «Beskyttelse av norske verdier mot tysk ødeleggelse». Dette direktivet kom ut i desember 1944. Ved frigjøringen er nesten 19 000 HS-jegere mobilisert og under våpen, og de og hadde slik beskyttelse som primæroppgave. Totalt er det registrert over 40 000 mann i Hjemmestyrkene. For en stor del ble dette løst ved vakthold, arrestasjon av NS-medlemmer og angivere, tyske SS-folk og Gestapo. Ved krigens slutt var den tyske styrken i Norge på 300–400 000 tyske soldater. Oppbyggingen av styrkene ble høyt prioritert det siste året av krigen. Det ble opprettet og forsøkt opprettet fem forskjellige baser i det okkuperte Norge. Kun to av disse oppnådde full oppsetting før den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Basene som ble opprettet het Bjørn West og Elg. Basen Bjørn West ble opprettet i Matrefjellene nord for Bergen. Basen Elg lå i villmarken mellom Hallingdal og Valdres. Disse styrkene kom i trefninger med tyske soldater utover vinteren 1945. Direktivene fra London-regjeringen la vekt på at en skulle søke å unngå direkte konfrontasjoner for å øke mulighetene for en fredelig kapitulasjon. Styrker fra disse avdelingene ble imidlertid utsatt for direkte angrep og ble nødt til å forsvare seg før de rev seg løs. Nordmennene ved Bjørn West var under kontinuerlig angrep i seks dager og hadde et tap på seks mann før de klarte å rive seg løs. De tyske tapene ble på 117 mann. Nordmennene fra Elg mister syv mann og rapporterer at de tyske styrkene mistet 29 mann. Haglebuslaget. Haglebuslaget var en trefning 26. april 1945 mellom norske milorgstyrker fra basen Elg og tyske politisoldater av tysk og norsk herkomst. Trefningen fant sted ved Haglebuvannet i Eggedal. Lokale hjemmestyrker deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. I starten av Haglebuvannet deler den tyske styrken seg slik at de kan gå opp på begge sider av vannet. På vestsiden, ved Grantangen, ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene. Etterhvert ble de også møtt av ild på østsiden av vannet. Trefningen varte i fire timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem. Dagen etter brente tyskerne ned hytter i området, men sparte Eggedalsbygda. I etterkant ble det rapportert om syv falne Milorg-jegere, seks under selve ildstriden, og en underveis til sykehus. To ble meldt såret. Norsk side rapporterte også om opp til 29 falne tyske soldater og "like mange sårede". De mente at trefningen beviste at hjemmestyrkene på dette tidspunktet hadde en betydelig slagkraft, og at de kunne organisere og gjennomføre store aksjoner. Omdiskuterte tapstall. I "Bygdehistorie for Nore og Uvdal" og til 50-årsjubileet for trefningen la lokalhistoriker Kåre Olav Solhjell fra Gol fram dokumentasjon på at det bare var 7 falne og 7 sårede på tysk side. I en reportasje i ukebladet "Vi Menn" i juni 2008 ble antallet bekreftet av en gjenlevende norsk politisoldat som deltok. I reportasjen bekrefter også sønnen til mannen som hentet de døde tyske soldatene ned fra fjellet, at syv falne tyskuniformerte soldater var riktig antall. Lokalhistoriker Kåre Olav Solhjell mener hjemmestyrkene hadde ordre om å unngå unødige konfrontasjoner mot tyske styrker, fordi det akkurat da pågikk forhandlinger mellom Wehrmacht og de allierte om tysk kapitulasjon i Norge. Solhjell mener hjemmestyrkene derfor handlet mot ordre ved Haglebu. I boken "De som falt" forteller en gjenlevende Milorg-soldat at det var troppsjefen, løytnant Peter Fredrik Holst som var oppsatt på at de skulle kjempe mot den tyske styrken. En annen hevder de ikke hadde noe valg, valgte de å trekke seg ut, ville de miste store våpenlagre. Helt fram til de senere år har det blitt dekket over at hjemmestyrkene begikk en krigsforbrytelse ved å henrette en krigsfange i uniform. Den norske Waffen SS-soldaten Tom Henry Zakariassen (21) fra Grimstad ble skutt etter at han hadde overgitt seg eller blitt tatt til fange. Zakariassen skal ha blitt henrettet av løytnant Peter Fredrik Holst. Holst ble aldri tiltalt eller dømt for krigsforbrytelsen. Referanser. Haglebuslaget Haglebuslaget Taï nasjonalpark. Taï nasjonalpark er en av tre nasjonalparker i den vestafrikanske staten Elfenbenskysten som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Taï omfatter et område på 3 300 km² med en 200 km² buffersone rundt seg. Parken ligger mellom 80 og 396 moh, ca 100 km fra kysten. Parken er det største urskogsområdet i Vest-Afrika, og er en rest av et opprinnelig skogbelte ("Guinearegnskogene") som omfattet Ghana, Liberia, Sierra Leone og Elfenbenskysten. Parken inneholder om lag 1300 plantearter, hvorav 54% er endemiske for Guineaskogene. I den sørlige, fuktigste delen av parken er det identifisert 150 arter som er endemiske for Taï-området. Parken er hjem for 47 av de 54 store pattedyrartene som anses å ha Guinearegnskogene som sitt habitat, blant dem alle de 5 som regnes som truede. Området ble første gang fredet av franske kolonimyndigheter i 1926, og fredningen ble forsterket i 1972 av landets egen president. Elg (Milorg). Elg var en av basene under Milorg som ble opprettet høsten 1944 med hovedkvarter i Vassfaret. Bakgrunn. Sjefen for basen ble major Paul M. Strande. Han hadde dekknavnet «Magnussen». senere ble Strande general. Sjef for basen, major Strande, var i tilfelle krigshandlinger tillagt operativ kommando for alle styrker i Vest-Oppland, Buskerud og deler av Vestfold. Området dekker omtrent det gamle IR 6. Basen hadde fire underavdelinger. BA 1 som lå på Auståsen i Buvassfaret og har kvarter på Nystøl. Sjef på denne underbasen var løytnant Hugo Munthe-Kaas. Han hadde dekknavnet «Stål», og blir senere oberstløytnant. BA 2 ligger i Ådalsfjellene. BA 3 ligger inne i Hedalsvassfaret som er navnet som ble brukt på Vassfaret. BA 4 ligger nord for Eggedal. Fenrik Bjarne Holth Larsen kommer til område Valdres sommeren 1944. han har dekknavnet «Håkon», og blir senere oberstløytnant. Oppgaven hans er å utdanne befal og skaffe utstyr og våpen. Han og radiotelegrafisten Eilif oppretter etter hvert kvarter på Lundehaugen ved Hølervatnet. På ettersommeren 1944 ble det avholdt en serie Kleivakurs på en seter som heter Kleiva for gården Midt-Garthus. Instruksjonen på disse kursene var blant annet våpentrening. Standardvåpenene var skarpskyttergeværet Enfield P14, det gassopererte maskingeværet Brengun, maskinpistolen Stengun, amerikanske Colt M1911 og US-karabiner. Det ble også gitt instruksjon i bruk av håndgranater av typen Mills 36 og sprengstoff. Flyslipp. Totalt blir det sluppet 75 flylaster med våpen og forsyninger til disse avdelingene. 40 av lastene ble sluppet i Hedalsvassfaret. De andre avdelingene håndterte resten. Avdelingen i Buvassfaret fikk 12 flylaster, noe som tilsvarer full utrustning for 150 mann og dagsrasjoner for 500 dager. Første flyslipp var på ettervinteren 1944 inne på Golsfjellet. Utstyret gikk til fordeling på styrker i Hallingdal og Valdres. Materiell som skulle fordeles i Sør-Aurdal, som var kjerneområdet for den senere basen Elg, skulle hentes hos blikkenslager Christensen på Fagernes. Når NK for området kommer dit så har Gestapo slått til. Det har også vært en betydelig produksjon av våpen og granater og dette er også tatt. Christensen blir senere henrettet på Trandum. Noe senere returnerer Gestapo og arresterer åtte nye mann. Styrkene er dermed uten våpen og utstyr og ny områdeledelse må bygges opp. Totalt mottok basen 38 flyslipp, og hadde på slutten av krigen et lager av materiell og våpen for 2500 mann. Buvassfaret og Begnadalen. I Begnadalen ble det organisert tre større motstandsbaser. De lå på Midt-Garthus, Piltingsrud og Sørum Hotell. Rasmus Piltingsrud var forsyningssjef for hele base Elg. To av hans brødre var piloter. Den ene, Gunnar, ble skutt ned over Frankrike på slutten av krigen, den andre, Arvid, fløy blant annet «postruta» mellom Sverige og England. Rasmus drev farsgården og produserte knott for knottgeneratorer til biler. Senere i krigen overtok Rasmus en drosjebevilgning og kjørte rundt i en stor svart drosjebil. Svært få hadde råd til drosje og bilen var i stadig trafikk og Rasmus fikk ord på seg for å drive svartebørssalg og bilen ble døpt gangsterbilen. NK i gruppa i Begnadalen er på dette tidspunktet Gulbrand V. Strømmen. På våren 1944 kommer Kaare Fønhus dit i rollen som tømmersjef ved en papirfabrikk på Hønefoss. Han tegner en kontrakt med Rasmus Piltingsrud om kjøp av tømmer på rot inne i Buvassfaret. Samtidig gjøres det en lignende avtale med Ola Garthus om hogst ved setera Kleiva. Fønhus har dermed lovlig grunn for å reise i området og blir brukt til stabsarbeid, som kurer og instruktør i gruppa. Senere på høsten overtar Milorg forlegningene som har blitt brukt under tømmertrafikken. Strømmen Hotell var fast stoppsted for rutebilene, og da de fleste av dem var med i motstandsarbeidet fungerte hotellet som postkontor for aktiviteten sør i Valdres og nordre del av Ådalen. Det ble også brukt som meldested om noe ekstra skjedde, og det ble organisert lytting på radio for å få greie på nytt om rassiaer. På sommeren ble det tatt to russiske rømlinger i gruppas område. Disse prøvde først å motsette seg tilfangetagning, men når de så amerikanske våpen ga de seg. De ble senere sendt til Fagernes og videre til Sverige. Den lokale motstandsgruppa var uavhengig av de som lå på basen inne i Buvassfaret. Kamper. På slutten av krigen, 24. april 1945, støtte tyske tropper sammen med norske heimefrontkarer på kurs i Eggedal, sørvest i området til Elg. I basen var det 130 mann, og etter fire timers kamp ble de tyske styrkene og norske SS-skijegere drevet tilbake. De norske styrkene mistet 5 mann og hadde 3 sårede. De tyske styrkene mistet 29 mann og hadde omtrent like mange sårede. Milorgstyrken trakk seg nordover inn i kjerneområdet av basen og ble oppløst. Etterord. Lensmann Skattebo samarbeidet med de lokale styrkene og utstedte falske pass og reisetillatelser. Under krigen meldte han seg inn i Nasjonal samling etter avtale med Hjemmestyrkene. Når han etter krigen ble tvunget til å gå av er dette blitt betegnet som justismord av deltagere i det lokale motstandsarbeidet. Liste over kommunestyrerepresentanter i Eidsvoll. Liste over kommunestyrerepresentanter i Eidsvoll kommune, fordelt etter kommunestyremandater og parti. Skarpskyttergevær. __NOTOC__ Skarpskyttergevær er skytevåpen som er spesielt tilpasset rollen til skarpskyttere. Taktisk bruk er begrenset til militære avdelinger, halvmilitære avdelinger og politi. Våpnene er gjerne tilpasset en relativt langsom skuddtakt med stor presisjon. Rollen til skytteren er å slå ut mannskaper og utstyr på moderat til stor avstand foran egne styrker. Skarpskyttere opererer gjerne som en del av et ordinært infanteriforband. Se også. Liste over skarpskyttergeværer Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. De to militærblokkene i Europa, med Sverige uten allianse i midten. Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen ble utformet etter andre verdenskrig, og tok hensyn til landets geografiske posisjon mellom de to militæralliansene NATO og Warszawapakten; perioden dekker årene fra 1945 til 1989. Ved en eventuell stormaktskonflikt ville landet, ved å være alliansefritt i fredstid, ha en mulighet for å erklære seg nøytralt. Gjennom ulike politiske grep ville man også gjøre en såkalt nøytralitetspolitikk troverdig. Sveriges mål om nøytralitet var imidlertid ikke til hinder for at landet førte en aktiv utenrikspolitikk, hvor de i 1968 kritiserte Sovjetunionen for invasjonen av Tsjekkoslovakia. Mot slutten av 1960-tallet ble det og skapt en politisk krise i forholdet til USA med Sveriges kritikk av USAs rolle i Vietnamkrigen. Andre viktige hendelser var utleveringen av baltere i kjølvannet av andre verdenskrig, ulike episoder innen spionasje, nedskytingen av en svensk DC-3 og påståtte og virkelige krenkinger av svensk farvann med u-båt. Politikken som ble ført under den kalde krigen hadde innvirkning på Sveriges forsvarssatsing hvor man baserte seg på en stor egenproduksjon av våpensystemer, og aktualiserte spørsmålet om anskaffelse av atomvåpen. 1945-1949: Tillitsbygging. a> som under og etter andre verdenskrig nesten ble synonymt med middelstungt luftvern, her ombord på et amerikansk hangarskip, USS «Hornet» Rett etter den andre verdenskrigs slutt fantes det en forhåpning om at stridsspørsmål mellom stormaktene skulle kunne løses gjennom det nydannede Forente Nasjoner. FN ble dannet i 1945, men Sverige ble ikke medlem før i 1946 etter en viss debatt. Mot Sovjetunionen førte Sverige en politikk som skulle virke tillitsbyggende. Fra svensk side håpet man at man kunne bidra til å minske mistroen stormaktene imellom, noe som i sin tur skulle gagne Sveriges sikkerhet. Fra sovjetisk side var det ikke store forventningene angående Sveriges nøytralitet ved en framtidig konflikt. Sovjetunionens ambassadør i Stockholm, Aleksandra Kollontaj, rapporterte rett etter krigens slutt at på samme måte som Sverige intensivt manøvrerte og gikk med på hvert kompromiss for ikke å bli dratt inn i krigen, kom landet til å te seg også i framtiden. Fra 1944 og framover hadde 30 000 baltere flyktet over Østersjøen til Sverige. Først krevde Sovjetunionen samtlige av dem utlevert. Dette kravet ble imidlertid raskt redusert, og 2. juni 1945 krevde Sovjetunionen formelt at soldater som hadde vært i tysk tjeneste ved krigens slutt, men hadde flyktet til Sverige, skulle utleveres. Den 15. juni besluttet samlingsregjeringen å imøtegå kravet, og da også utlevere de som kom til Sverige like før krigens slutt. Det totale antallet var omkring 3200 personer, hvor omkring 160 av dem var baltere. Regjeringens beslutning ble holdt hemmelig. Etter at samlingsregjeringen var gått av, tok Regjeringen Hansson IV over oppgaven. Beslutningen om å utlevere flyktningene ble offentliggjort, og en debatt startet, men regjeringens beslutning ble ikke endret. Den 5. desember 1945 påminte Sovjetunionen om Sveriges forpliktelser. Spørsmålet ble diskutert i utenriksnemden, der statsminister Hansson mente at Sverige ikke kunne bryte løftet, og antydet at det hele kunne bli et kabinettspørsmål dersom regjeringen ikke fikk støtte for sin utenrikspolitikk. Fram til 25. januar 1946 ble 2518 personer, hvorav 150 baltiske flyktninger, sendt tilbake til Sovjetunionen. Åtte personer ble sett på som uhelbredelig syke eller ikke transportable. Gjennom Sveriges imøtekommelse av kravet om utleveringen av baltiske flyktninger ble forholdet til Sovjetunionen godt. I juni 1946 kunne Staffan Söderblom, svensk ambassadør i Moskva, meddele at både Stalin og utenriksminister Molotov uttrykte seg positivt om relasjonen til Sverige. Da Söderblom levnet ambassadørposten, ble han 15. juni 1946 personlig mottatt av Stalin, noe som var høyst uvanlig. Gjennom ytterligere en politisk inngripen søkte Sverige å øke tilliten hos Sovjetunionen. Den svenske regjeringen stilte til disposisjon en kreditt på en milliard svenske kroner for at svenske foretak skulle kunne selge varer til Sovjetunionen. Den svenske regjeringen hadde først diskutert spørsmålet høsten 1944. Sommeren 1945 foreslo Sovjetunionen en milliard-kreditt. Våren 1946 ble det innledet forhandlinger. Politisk sett rådde det bred enighet om denne såkalte «russerkreditten», men i pressen ble det ført en omfattende debatt, spesielt i Dagens Nyheter, der den nyansatte sjefredaktøren Herbert Tingsten var en absolutt motstander. Raoul Wallenberg, svensk diplomat som forsvant etter å ha blitt pågrepet av sovjetiske soldater, passfoto fra 1944 Et spørsmål hvor det var et uavklart forhold mellom Sverige og Sovjetunionen var spørsmålet om Raoul Wallenberg. Wallenberg hadde vært virksom ved den svenske ambassaden i Budapest, men hadde blitt pågrepet av sovjetiske soldater og siden forsvunnet. Sovjetiske myndigheter hevdet at de ikke visste hvor Wallenberg befant seg, og at de antok at han hadde blitt drept av ungarske banditter under de kaotiske forholdene som rådde i Ungarn ved krigens slutt. De svenske utenriksministrene Günther og Undén forholdt seg meget passivt til spørsmålet om Wallenberg. For Undéns del er det mulig at det berodde på en vilje om ikke å ødelegge det gode, men enda sårbare, forholdet til Sovjetunionen. Forsvarspolitisk forsøkte den svenske regjeringen å danne et nordisk forsvarsforbund som skulle være uavhengige av stormaktene. 3. mai 1948 reiste utenriksminister Undén til Oslo for å foreslå dannelsen av et slikt samarbeid mellom Sverige, Norge og Danmark. Diskusjonene gikk først og fremst mellom Sverige og Norge, mens Danmark hadde en mer passiv rolle, da man antok at de kom til å akseptere hva de andre måtte bli enige om. I Norge vekket spørsmålet stor debatt innen arbeiderpartiet; på den ene siden ville de ikke risikere et nytt 9. april 1940, på den andre siden ville et medlemskap i NATO medføre at landet automatisk kunne bli dratt inn i en stormaktskonflikt. Januar 1949 tok statsminister Einar Gerhardsen standpunkt for et norsk NATO-medlemskap, og 29. mars 1949 stemte Stortinget for at Norge skulle bli medlemmer i NATO. 1949-1961: Dobbeltpolitikk. I og med dannelsen av Atlanterhavspakten 4. april 1949 hadde Sverige havnet i den geopolitiske situasjonen de ville unngå; i vest NATO-medlemmene Danmark og Norge, i øst Sovjetunionen og Finland, som gjennom VSB-avtalen var sikkerhetspolitisk knyttet til Sovjetunionen. Mot Sovjetunionen kunne nå den svenske regjeringen anvende to strategier. Som nevnt over, var det mulig gjennom tillitsbyggende gester, å bygge et godt forhold, eller i det minste forsøke å bygge et godt forhold, mellom de to landene. Men en annen strategi den svenske regjeringen gjorde bruk av, var en slags avskrekking. Hvis Sovjetunionen reagerte negativt på noen svenske gester eller forslag, skulle den svenske opinionen kreve en tydelig vestlig orientering, noe som ikke kunne ligge i Sovjetunionens interesse. Hvis det ikke lønte seg for Sverige med en alliansefri politikk, var det kanskje like greit å ta steget fullt ut og slutte seg til NATO? En slik form for avskrekking ble tatt i bruk våren 1948 i forbindelse med at Sovjetunionen forhandlet med Finland om VSB-avtalen. Den svenske ambassadøren Sohlman gjorde det klart at dersom det sovjetiske grepet om Finland ble for sterkt, ville den svenske alliansefriheten kunne revurderes. Det fantes flere årsaker til at relasjonene mellom Sverige og Sovjetunionen var dårlige. Sverige støttet FN-koalisjonen som under USAs ledelse deltok i Koreakrigen, og sendte også et feltsykehus. September 1951 ble Hilding Andersson, underoffiser i flåten, pågrepet og dømt til livsvarig straffearbeid for spionasje for Sovjetunionen. I februar 1952 ble Fritiof Enbom pågrepet, og også han ble dømt til livsvarig straffearbeid for spionasje. En svensk Douglas C-47A, (DC-3, svensk betegnelse Tp 79), tilsvarende det flyet som ble skutt ned i 1952 av Sovjet I 1952 innledet Sverige og USA et samarbeid der Sverige byttet bort data fra signaletterretning mot amerikansk militært utstyr. Samarbeidet var strengt hemmelig, noe som imidlertid ikke var til hinder for at Sovjetunionen fikk vite om det. Den 13. juni 1952 utbrøt den såkalte Catalinaaffæren der et svensk signaletterretningsfly av typen DC-3 ble skutt ned av sovjetiske jagerfly. Tre dager senere ble et svensk sjøredningfly av typen Catalina skutt ned da det søkte etter DC-3-flyet. Den svenske regjeringen protesterte høylytt, men Sovjetunionen fornektet all kunnskap om DC-3-flyet. Først i 1991 innrømmet Russland at det aktuelle flyet hadde blitt skutt ned over internasjonalt farvann. Selv om forsøket om å skape et skandinavisk forsvarsforbund mislyktes, ble det innledet et samarbeid mellom den svenske militærledelsen og dets motsvar i Norge og Danmark, for å forberede et samarbeid i tilfelle en krisesituasjon. Den alliansefrie politikken som ble ført betydde ikke at de ikke forberedte seg på en situasjon der Sverige, til tross for sin politikk, ble dratt inn i en krig. Etter Josef Stalins død mars 1953 ble noe av spenningen supermaktene imellom redusert. Koreakrigen sluttet, med en våpenhvile juli 1953. I juni 1954 besøkte utenriksminister Undén Sovjetunionen, i mai 1956 besøkte Sovjetunionens viseutenriksminister Andrej Gromyko Stockholm. Finland ble medlem av Nordisk Råd 1955, og fikk tilbake Porkalaområdet av Sovjetunionen i 1956. I mars 1956 reiste statsminister Erlander, utenriksminister Undén og innenriksminister Hedlund til Moskva for et tolv dager langt møte. Der forklarte den sovjetiske utenriksministeren Molotov at Sovjetunionen la «"stor vekt på Sveriges nøytralitet og alliansefrie politikk"». Det gode forholdet mellom Sverige og Sovjetunionen ble brutt ved oppstanden som oppsto i Ungarn i oktober 1956. Sverige protesterte skarpt: «"Sovjetunionen följer en högre politisk lag genom att med våld undertrycka varje försök att ändra en bestående kommunistisk regim."» De sovjetiske troppene i Ungarn representerte «"den nakne makten."» Den 5. mars 1957 mottok den svenske ambassadøren i Moskva et protestbrev, hvor Sovjetunionen protesterte mot den agentvirksomheten Sverige bedrev i Baltikum. Sovjetunionen forventet at den svenske regjeringen skulle se til at virksomheten opphørte umiddelbart. Den svenske regjeringen fornektet alt, og mente at anklagene falt på sin egen urimelighet. Sovjetunionen gjentok protesten 18. mars. Det viste seg i ettertid at Sverige sto bak agentvirksomheten i de baltiske sovjetrepublikkene, at dette ble gjort fra Forsvarsstabens T-kontor, og at regjeringen ikke hadde blitt informert om dette. 19. juni 1959 ble et planlagt besøk til Sverige av Nikita Khrusjtsjov avlyst. Det planlagte besøket hadde blitt kritisert av Högerpartiets Jarl Hjalmarson og Folkpartiets Bertil Ohlin. Uenighetene i synet på Sveriges forhold til Sovjetunionen bunnet ut i Hjalmarsonaffären; den 27. juli meddelte regjeringen at den ikke godtok Hjalmarson som svensk FN-delegat. Senere samme år avviste Erlander forsvarssamarbeid med andre land: «Förberedelser och överläggningar för militär samverkan med medlemmar av en stormaktsallians är sålunda helt uteslutna, om vi vill bevara förtroendet för vår utrikes- och försvarspolitik.» I ettertid måtte Erlander karakteriseres som bevisst villedende, da Sverige allerede hadde kontakt med Norge, Danmark, Storbritannia og USA om militært samarbeid og hjelp i en krigssituasjon. I 1960 gav USA Sverige en ensidig, hemmelig (ukjent av Sverige) militær sikkerhetsgaranti. Dette skjedde i forbindelse med at amerikanske u-båter utstyrt med den kjernefysiske mellomdistanseraketten Polaris ble stasjonert rett utenfor Sveriges vestkyst. Hensikten med utstasjoneringen var å kunne nå Moskva-regionen med atomvåpen fra en trygg plass. Ved et eventuelt sovjetisk angrep skulle Sverige bistås med militære midler. Som et ledd i dette samarbeidet hjalp amerikanske eksperter SAAB med utviklingen av Viggen. Det ble ansett som viktig fra amerikansk side å styrke det svenske flyvåpenet så ikke sovjetiske u-båtjagere skulle kunne operere innenfor avfyringsområdet. Av samme årsak ble også den norske flåten utstyrt med antiubåtsinnretninger, delfinansiert av USA. Forskere ved Kungliga Tekniska högskolan bidrog også til bedring av treffsikkerheten hos Polaris-missilene. I 1961 lanserte utenriksminister Undén den såkalte Undénplanen i FN. Planen gikk ut på at land uten atomvåpen skulle lage atomvåpenfrie soner, noe man antok kunne gjøre det lettere for supermaktene å bli enige om en prøvestansavtale. Sovjetunionen hadde tidligere lagt fram lignende forslag og berømte Undénplanen, mens den ble kritisert av USA. Den 30. november 1961 ble Undénplanen vedtatt av FN. 1962-1979: Aktiv utenrikspolitikk. 1962 markerte et brytningspunkt i den svenske utenrikspolitikken da Östen Undén gikk av som utenriksminister etter 17 år. Året etter ble Stig Wennerström, som var oberst og diplomat, pågrepet, og han ble i 1964 dømt for grov spionasje for Sovjetunionen. På begynnelsen av 1960-tallet ble det klart at Nord-Europas geostrategiske betydning hadde økt. Gjennom 1950-årene hadde Sovjetunionen satt inn store ressurser på opprusting av flåten. Sovjetiske orlogsfartøy befant seg på alle hav. Ved den sovjetiske flåtebasen i Murmansk på Kolahalvøya befant Nordflåten, Sovjetunionens største flåte seg. Den sovjetiske flåteoppbyggingen svekket NATOs forsyningsmuligheter over Atlanterhavet. I en krigssituasjon ville det være nødvendig å frakte store mengder personell og utstyr over Atlanterhavet. USAs innstilling til den svenske nøytraliteten går fram av et nå offentliggjort dokument med retningslinjer som ble utformet av det amerikanske utenriksdepartementet i 1962, "Guidelines for policy and operations – Sweden 1962". Ved et isolert sovjetisk angrep på Sverige skulle USA bistå Sverige. Dersom en større europeisk krig brøt ut, var det viktig for USA at Sverige, dersom landet ikke selv var i krig med Sovjetunionen, forble en vennligsinnet, nøytral stat. USA skulle også forsøke å gjøre det mulig for Sverige å stå imot et sovjetisk angrep. Hvis det skjedde et sovjetisk angrep på Finland, ville Sverige trolig revurdere sin alliansefrie politikk, og USA skulle da oppfordre Sverige til å bli medlem av NATO. I det samme dokumentet ble det forklart at Sveriges nøytralitetspolitikk var verdifull for USA i den grad den fungerte som en buffer mot sovjetisk ekspansjonisme. Den svenske politikken hadde støtte av alle politiske partier. Sverige har langvarige demokratiske tradisjoner, så det var ikke noen fare for statskupp, verken fra høyre eller venstre. Fra 1965 ble den svenske utenrikspolitikken mer aktiv i den betydning at landet mer tydelig kritiserte foreteelser i andre land. Gjennom Operasjon Aspen forsøkte Sverige å megle mellom USA og Nord-Vietnam. Tyngdepunktet i svensk kritikk lå i forholdene i Afrika (Sør-Afrika og Rhodesia), men det som fikk mest oppmerksomhet var kritikken landet kom med mot Vietnamkrigen. I 1967 uttalte utenriksminister Nilsson seg i FN: «Detta tappra folk, som vid det här laget har upplevt krigets fasor i mer än ett kvartssekel, måste äntligen få leva ett liv i fred och värdighet och utan utländsk inblandning. Detta måste vara alla vietnamesers dröm, en dröm som vi alla väl förstår.» Det påfølgende året var den svenske regjeringen svært kritisk mot USAs politikk i Vietnam, og mente at det ikke gikk «[an] å forene [USAs politikk i Vietnam] med våre demokratiske verdier.» Olof Palme ble for mange et symbol på uredd motstand mot stormaktsdominans, mens andre så han som en løpegutt for totalitære stater Forholdet mellom USA og Sverige ble alvorlig forverret i 1968. Utdanningsminister Palme hadde deltatt i en demonstrasjon mot Vietnamkrigen i februar 1968. I sin tale i forbindelse med demonstrasjonen forklarte Palme at «skal man snakke om demokrati i Vietnam, er det åpenbart at den i betydelig høyere grad representeres av FNL enn av de Forente Stater og juntaen deres.» På et kjent fotografi ser man Palme gå side ved side med Nord-Vietnams Moskvaambassadør. Den amerikanske regjeringen ble så opprørt over symbolikken i Palmes spasertur med ambassadøren og hans sterke språkbruk at de besluttet å kalle hjem USAs ambassadør i Stockholm, William Heath. Før han vendte hjem, framførte Heath USAs protester både mot det Palme hadde sagt, og at Sverige gav beskyttelse til amerikanske desertører. Verken statsminister Erlander eller utenriksminister Nilsson ville ta avstand fra Palme, og de stilte seg bak den førte politikken. Heath vendte tilbake til Stockholm etter en måned. I en analyse av den svenske nøytralitetspolitikken skrev den amerikanske ambassadøren til Washington at «tendensene til nykker i svensk utenrikspolitikk [...] hadde gått over til fullskala utenrikspolitisk romantikk». Forholdet mellom Sverige og USA var fortsatt dårlig i 1969. I januar 1969 ble Sverige det første vestlige landet som anerkjente Nord-Vietnam. Ved Socialdemokraternas partikongress høsten 1969 fortalte utenriksminister Nilsson at Sverige tenkte å innlede et bistandsprogram på 200 millioner kroner over tre år til Nord-Vietnam. Heath gikk av som ambassadør januar 1969, og den nytiltrådte Nixon-administrasjonen ventet til april 1970 med utvelgelsen av en ny ambassadør, Jerome Holland. I forbindelse med Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia 1968 i forbindelse med den såkalte Prahavåren, protesterte Sverige og beskrev okkupasjonen som et «tragisk politisk feilgrep like mye som et brudd på rettslige og moralske prinsipper». Forholdet til USA ble noe forbedret på begynnelsen av 1970-tallet. I forbindelse med at Palme ble æresdoktor ved Kenyon College i Ohio traff han den amerikanske utenriksministeren William Rogers, og lovte at Sverige skulle jobbe for å få fram opplysninger om amerikanske krigsfanger i Vietnam. Forholdet forverret seg igjen julen 1972, da Palme under sin såkalte juletale sammenlignet bombingen av Hanoi med blant annet nazistenes utrydningsleire. USA protesterte skarpt og opplyste blant annet at Sveriges nyutnevnte ambassadør i Washington, Yngve Möller, ikke var velkommen. Kontakten mellom landene ble deretter holdt på et lavt nivå fram til mars 1974. Det svenske regjeringsskiftet 1976 innebar en kraftig økning i kritikken mot andre land. Dette var uventet, siden Moderaterna, som nå satt i regjering, tidligere hadde vært kritisk mot det de kalte «innenriks utenrikspolitikk». Mest markant økte kritikken mot Israel, som ble kritisert ved 21 tilfeller. Mest kritikk ble imidlertid reist mot Sør-Afrika, for landets apartheidpolitikk, invasjonen av Namibia og samarbeidet med Rhodesia. Den 20. mars 1979 ble Stig Bergling pågrepet i Israel, og han ble 7. desember samme år dømt for grov spionasje for Sovjetunionen. 1980-1991: Kritikk av Sovjetunionen. 1980 innleder på en naturlig måte en ny epoke av Sveriges sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. Høsten 1980 inntraff det en påstått episode med en u-båt i Stockholms skjærgård som vakte stor oppmerksomhet, den såkalte Utö-episoden. Påstander om sovjetiske krenkelser av svensk farvann med u-båter (også bekreftede påstander) skulle føre til en alvorlig forverring av forholdet mellom Sverige og Sovjetunionen på 1980-tallet. Relasjonene mellom Sovjetunionen og Sverige var først på 1980-tallet gode. Til tross for Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979 gjennomførte utenriksminister Ullsten to besøk til Moskva i løpet av første halvdel av 1980. Sovjetiskprodusert U-båt av en type som NATO betegnet som «Whiskey-klassen», klassen ble brukt i den polske og sovjetiske marinen under den kalde krigen Den 18. september 1980 observerte vakthavende befal på en av kystflåtens Bukserbåter, HMS Ajax, på 300 meters hold, mastene på en fremmed u-båt like sør for Huvudskär utenfor Sandhamn i Stockholms skjærgård. En synkebombe ble sluppet mot u-båten, men åpenbart uten resultat. U-båten ble identifisert av den svenske marinen til å være av Whisky-klassen, en u-båt som ble anvendt av Sovjetunionen og Polen under den kalde krigen. Hendelsen satte fokus på Østersjøens strategiske betydning. Påstanden om krenking av svensk farvann har imidlertid aldri blitt bekreftet, verken av sovjetiske eller senere russiske myndigheter, og heller ikke gjennom fysiske bevis. Derimot har marinens egne bilder indikert at det som ble bombet, var et skipsvrak og noen steiner. Om morgenen 28. oktober 1981 ble det oppdaget en sovjetisk u-båt, «U 137», på grunn sørøst for Karlskrona orlogsbase, inne på militært beskyttet område. Fra sovjetisk hold ble det påstått at inntrengningen hadde skjedd på grunn av navigasjonsfeil. Den 5. november overleverte utenriksminister Ullsten et skarpt protestbrev: «Den svenska regeringen kräver att Sovjetunionen förhindrar ett upprepande av denna grova kränkning mot Sverige och mot folkrättens fundamentala principer.» Høsten 1982 var det igjen tid for u-båtjakt i Stockholms skjærgård, denne gangen i Hårsfjärden. Tross en omfattende jakt og bruk av både synkebomber og minesprengninger lyktes det ikke marinen å få tak i noe undervannsfartøy. Den 21. oktober nedsatte regjeringen Ubåtskommissionen for å utrede hendelsene i Hårsfjärden. Kommisjonen ble ledet av den forrige forsvarsministeren Sven Andersson. Andre medlemmer av kommisjonen var Carl Bildt (Moderaterna), Lars Eliasson (Centerpartiet), Maj-Lis Lööw og Olle Svensson (begge fra Socialdemokraterna). Da kommisjonen la fram sin rapport 26. april 1983, utpekte den Sovjetunionen som ansvarlige, til tross for mangelen av håndfaste bevis. I sine memoarer forteller Thage G. Peterson hvordan statsminister Palme skjelte ut Sven Andersson for at kommisjonen stilte regjeringen overfor fait accompli. Palme var ikke overbevist om at det handlet om sovjetiske u-båter, men regjeringen sendte et protestbrev til Sovjetunionen: «Kränkningarna utgör ett allvarligt brott mot folkrättsliga regler, vilkas upprätthållande är en förpliktelse och ett samfällt intresse för alla stater. De får tolkas som led i avsiktliga och olagliga försök att utforska det svenska sjöterritoriet.» U-båtspørsmålet førte til at den partipolitiske enigheten angående sikkerhetspolitikken opphørte. Ved en debatt i Riksdagen 6. februar 1985 stilte Moderaternas partileder Ulf Adelsohn spørsmål om ikke regjeringen gjorde bruk av doble budskap, det vil si offisielt en hard linje mot Sovjetunionen, men samtidig en mykere linje overfor sovjetiske representanter. Svaret Palme kom med, var: «Nu har alla broar rivits vad gäller säkerhetspolitiken. Jag beklagar det djupt. Efter ett eventuellt regeringsskifte i höst väntar en helt ny säkerhetspolitik och en allvarlig fara för Sveriges fred.» Forholdet til Sovjetunionen forble dårlig gjennom den første halvdelen av 1980-årene. I april 1986 besøkte statsminister Carlsson Moskva, og i januar 1988 gjorde statsminister Nikolai Ryzhkov et tilsvarende besøk i Stockholm. Ved dette besøket ble landene enige om grensesettingen i Østersjøen, noe som hadde vært et stridsspørsmål siden 1969. De sosialdemokratiske regjeringene Sverige hadde på 1980-tallet moderert omfanget av kritikk av forhold i andre land sammenlignet med de borgerlige regjeringene. Målet for kritikken var imidlertid ofte de samme landene, og mest av dem Sør-Afrika. Kritikken mot Israel økte spesielt etter utbruddet av den palestinske intifadaen 1987: «Solidaritet med det palestinska folket kräver också att vi kraftigt fördömer den israeliska ockupationspolitiken och dess metoder. Denna politik strider mot folkrättsliga och humanitära principer och kan aldrig rättfärdigas.» På den side modererte de kritikken mot PLO og palestinerne. Begge stormaktene ble kritisert, Sovjetunionen for invasjonen i Afghanistan og krigen der, og USA for sin innblanding i ulike land i Mellom-Amerika: «Det är absurt att påstå att arbetarna, bönderna, studenterna och medelklassen rest sig i Nicaragua, El Salvador och Guatemala därför att någon utländsk makt bett dem göra det. Däremot är det uppenbart att en utländsk makt, Förenta staterna, spelar en avgörande roll när det gäller att hålla vacklande diktaturer under armarna.» I løpet av 1980-årene ble forholdet mellom USA og Sverige forverret ved ulike anledninger. Et slikt tilfelle var den såkalte Datasaab-episoden, der bedriften Datasaab solgte et datasystem utviklet for sivil flygeledning til Sovjetunionen. Systemet inneholdt amerikanske kretskort, men USA ville ikke gi eksporttilatelse for disse komponentene. Systemet, kretskortene inkludert, ble likevel solgt, og TV-programmet Aktuellt avslørte det hele høsten 1980. Dette førte til at Sverige ble nektet å kjøpe missil av typen Robot 74, og motorer til Saab 39 Gripen fra USA. Ettersom Datasaab var delvis statlig, anså USA det slik at den svenske regjeringen var medansvarlig. Det hele fortsatte til 1984 da Ericsson, som hadde kjøpt Datasaab, fikk bøter tilsvarende ca 32,5 millioner svenske kroner til den amerikanske staten. Boten ble senere delt mellom den svenske stat og Saab Scania AB med en henholdsvis fordeling på 10 millioner og 22,5 millioner svenske kroner. Når det gjelder USAs rolle i Mellom-Amerika, rådde det ulike oppfatninger mellom Sverige og USA. Statsminister Ullsten hadde uttalt at USAs støtte til Duartes militærjunta i El Salvador forverret muligheten for å få en slutt på borgerkrigen, en uttalelse USA protesterte mot. Sveriges kritikk på området fortsatte gjennom 1980-tallet, og blomstret opp igjen etter at statsminister Carlsson i et avisinnlegg i Aftonbladet 3. februar 1988 oppfordret den amerikanske kongressen til å stemme nei til president Reagens krav om ytterligere støtte til contrasgeriljaen i Nicaragua. I Nicaragua støttet Sverige sandinistene, som styrte Nicaragua. Forsvar. For å gjøre Sveriges vilje til å holde seg nøytral ved en stormaktskonflikt troverdig, satset Sverige på et sterkt forsvar under denne perioden. Fra 1958 var det besluttet at det svenske forsvarsbudsjettet automatisk skulle økes med 2,5 % hvert år. Spørsmålet om Sverige skulle ha atomvåpen ble diskutert, spesielt på 1950-tallet. Högerpartiet, Folkpartiet, militærledelsen og Dagens Nyheter anbefalte anskaffelse av svenske atomvåpen. Deres argument for var at forsvarets troverdighet var lav om de ikke hadde egne atomvåpen. Blant socialdemokraterna var det delte meninger. Statsminister Erlander ville at Sverige ikke skulle avstå fra muligheten til å anskaffe seg atomvåpen, mens utenriksminister Undén var motstander, og mente at risikoen da ville øke, da det ville gi Sovjetunionen et påskudd for å slå til mot Sverige for på den måten å sette atomvåpnene ut av spill. At det sistnevte var i tråd med den sovjetiske oppfatningen ble bekreftet i 1958. Under en samtale den svenske Moskvaambassadøren Sohlman hadde med den sovjetiske forsvarssjefen marskalk Vasilij Sokolovskij, fortalte marskalken at han var positiv til den svenske regjeringens mål om nøytralitet under en eventuell krig. Angående spørsmålet om anskaffelse av atomvåpen fortalte imidlertid Sokolovskij at det ikke var mulig for Sovjetunionen å ta risikoen med å respektere Sveriges nøytralitet dersom landet rustet seg med atomvåpen. Dersom Sovjetunionen visste at land som Sverige disponerte atomvåpen, skulle det av sikkerhetsmessige årsaker være nødvendig allerede i starten av en krig å angripe slike land for å slå ut atomvåpnene. Spørsmålet om svenske atomvåpen ble definitivt lagt bort 1968 i og med at Sverige undertegnet Ikke-spredningsavtalen. Sverige hadde imidlertid fortsatt Atomkraftverket i Ågesta, som var en tungtvannsreaktor med mulighet for å produsere plutonium til atomvåpen. Atomkraftverket ble lagt ned i 1974. Sverige valgte istedenfor å sette sin lit til at trusselen om gjengjeldelse med britiske og amerikanske atomvåpen skulle avskrekke et kjernefysisk angrep fra Sovjetunionen. Samtidig baserte Sverige seg også på at de samme amerikanske og britiske atomvåpnene skulle kunne tas i bruk mot sovjetiske baser i Baltikum og mot et sovjetisk brohode på svensk jord i tilfelle et invasjonsforsøk. Som en konsekvens av at det var en forutsetning at vestlige land skulle komme Sverige til unnsetning i tilfelle krig, baserte Sverige sitt forsvar på å forsinke et angrep. Store ressurser ble også satt inn for å møte en kystinvasjon, men for å bekjempe oppmarsveier i innlandet baserte man seg på hjelp fra allierte flyvåpen, og forsvaret var nesten helt uten kapasitet når det kom til å bekjempe disse. Da Sveriges flyvåpen var utstyrt med britiske og amerikanske missiler, noe som i en krigssituasjon raskt ville ta slutt, var det en forutsetning at vestlige land skulle utruste Sverige med disse også når Sverige måtte være i krig. Flyvåpnet besto av angrepsfly som Tunnan, Lansen og Viggen. Disse flyene fantes også som jager- og spaningsfly. Et annet jagerfly var Draken. Planen var, ved uroligheter eller utbrudd av krig, å spre de flyvende divisjonene til provisoriske flyplasser. Disse flyplassene skulle bygges i ettertid slik at de skulle bestå av en hovedbane og en rekke bibaner, blant annet bestående av spesielt tilpassede veistykker i det ordinære veinettet. På 1950-tallet hadde Sverige, nest etter Storbritannia, det sterkeste flyvåpnet i Vest-Europa. Hele luftforsvaret var bygget for å forsvare Sverige mot fiendtlige innflyvninger fra øst og sør, noe som kommer fram av plasseringen av radarstasjonene og krigsbasene. Den luftfartssektoren som tilsvarte en stor del av luftrommet mot den sørlige delen av Norge, savnet helt radardekning av vestgrensen, til tross for at Sola og Gardermoen skulle kunne anvendes av amerikanske bombefly ved en eventuell krigssituasjon. Pansertroppene hadde stridsvogner som Stridsvagn 103 og en del stridsvogner av britisk type. Infanteriet var utstyrt med bærbare panservernsvåpen. Go' elg. "Go' elg" var et norsk barne- og ungdomsprogram som gikk på NRK-TV fra 1995 til 2000. Programserien hadde barn og unge mellom 10 og 15 år som målgruppe og inneholdt mye musikk, serier og andre påfunn fra programlederne. Jan Erik Larssen hadde sin programlederdebut i denne serien. Serien hadde premiere på NRK i den 3. februar 1995, mens siste program gikk 12. mai 2000. Sendetid var kl 16:00 på fredagene. Serien hadde gode seertall. NRKs egenbeskrivelse av programmet (utvalg av noen program). Go' elg har høstpremiere med nesten to timers sprudlende helgevorspiel. Mener du noe om Backstreet Boys eller Hanson? Nytt i Go' elg er ungdom i studio som prater om idoldyrking. Her kan det bli hett! Kom med dine meninger og ønsker direkte over faks, mail eller telefon. Det er fortsatt seerne som velger musikken! (episode fra 1998) I tusenvis av år er det blitt sagt at aldri har ungdommen vært verre enn den er nå til dags! Hva med oss som lever i 1998? Har vi mistet alt som heter folkeskikk? Er vi bedre enn vårt rykte? Go' elg inviterer ungdom fra hele landet til å si sin mening om saken. Gogs er med oss, og naturligvis sender vi reportasjer og masse musikk. Stine og Jan Erik tar imot fakser, brev og telefoner, og Shaun svarer på mailen. Og det er mange premier å vinne hvis du vil være med på konkurransene! (episode fra 1998) Det høres spennende ut å være fotograf, men hvordan er det å være fotografassistent? Følg med i denne sendingen så får du vite litt om det. Nok en ny programleder får prøve seg sammen med Jan Erik og Shaun Henrik. Gudrun passer mailen, så det er bare å kontakte oss! Og masse musikk, hurtigkonkurranser og spennende gjester hører med! (episode fra 1999) Åtte & 1/2. "Åtte & 1/2" var en norsk ungdoms-serie som ble sendt under programvignetten til ungdomsprogrammet "U" på NRK-TV i 1995. Dokumentar-serien handlet om åtte ungdommer som flyttet sammen i et kollektiv. Trine Berget var en av de mest markante deltakerne. Hun vakte oppsikt da hun i serien fortalte at hennes kjæreste døde i en ulykke midt under innspillingen av serien. Fjernsynsserien regnes av enkelte som den første reality-tv-serien i Norge. Konseptet hadde flere likhetstrekk med den amerikanske serien "The Real World". Konsept. NRK reiste rundt og plukket ut deltagere de mente hadde en historie å fortelle. I motsetning til dagens reality-programmer ble man aldri filmet når man sov, det var aldri krangler, ikke noe sex og sjalusi. Det eneste likhetene var enkelte heftige diskusjoner, men de var stort sett oppkonstruerte i form av at beboerne fikk temaer de skulle snakke om. Tur-retur. "Tur-retur" var en norsk ungdoms-serie som ble sendt under programvignetten til ungdomsprogrammet "U", på NRK-TV i 1995. Serien hadlet om fem ungdommer på Interrail i Europa. 3 minutter. "3 minutter" var norsk TV3s daglige nyhetssending som eksisterte fra 1993 til høsten 1995. Sendingene besto av en kort nyhetsoversikt på ca 3 minutter. Bumerang (TV-serie). "Bumerang" var et gameshow på åtte program som gikk på NRK1 våren 2000 med Claus Wiese som programleder. Programmet hadde premiere på NRK1 den 22. april 2000 og gikk på lørdagskveldene. Prosjektleder var Ivar Ragne Jenssen. Om serien. Wiese inviterte i dette programmet gjester til en uhøytidelig spørrelek om årstall, og om begivenheter og musikk i tilknytning til det aktuelle året. To lag med to kjente personer på hvert lag deltok med i hvert program. Stammen i hvert program var et sammensatt videobånd med mange forskjellige klipp fra det bestemte året lagene skulle fram til. Når – og hvis – et av lagene gjetter riktig årstall underveis, gir de lyd fra seg og skriver årstallet ned på et papir, uten å vise det til det andre laget. Båndet kjøres helt ut, og "sannhetens øyeblikk" oppstår i studio. Konkurransen dreier seg om tre årstall i hvert program. Sojuz 1. Sojuz 1 er betegnelsen på den første romferden i det russiske Sojuz-programmet. Den enslige kosmonauten ombord Komarov døde tragisk under landingen av romskipet. Dette ble det første dødsfallet under en romferd. Høydepunkter fra ferden. Det var egentlig planlagt å sende opp et annet Sojuz-romskip i verdensrommet dagen etter Sojuz 1, med tre kosmonauter ombord – Valerij Bykovskij, Jevgenij Khrunov og Aleksej Jelisejev. To av disse skulle foreta en romvandring over til Sojuz 1. Problemene for Komarov begynte like etter oppskyting da et av solcellepanelene på romskipet ikke ville folde seg ut, noe som førte til underskudd på elektrisk strøm ombord. Videre problemer med orienterings-detektorer kompliserte manøvreringen av romskipet. Ved det 13. omløpet, var det automatisk stabiliseringssystemet fullstendig dødt, og det manuelle systemet var bare delvis effektivt. På denne tiden hadde det andre mannskapet på tre modifisert sitt oppdrag, og forberedte seg på å reparere solcellepanelene på Sojuz 1. Tungt regnvær ved oppskytingsrampen gjorde imidlertid at oppskytingen aldri fant sted. Det er imidlertid trodd at oppskytingen ikke skjedde på grunn av de alvorlige problemene til Sojuz 1. Som et resultat at rapporten fra Komarov på omløp 13, begynte bakkekontrollen å forberede en avbrytelse av romferden og gå for landing. Valentina Yakovlevna Kiselyova, konen til Komarov og moren til deres to barn, ble brakt inn og de fikk en privat stund for noen øyeblikk. Komarov, som følte seg dårlig fra de voldsomme bevegelsene til romskipet, var rolig og kunne si «adjø». Etter 18 runder ble retur-rakettene på Sojuz 1 avfyrte og landingen begynte, selv om Komarov hadde liten kontroll. Selv på grunn av alle de tekniske problemene, kunne Komarov fremdeles landet trygt, men hoved-fallskjermen åpnet seg ikke, på grunn av problemer med en trykk-sensor, og den manuelt utsatte reserveskjermen fungerte ikke skikkelig, slik at romskipet falt mot Jorden neste uten nedbremsing i en fart av 644 km/t. Store raketter skulle ha blitt avfyrt for å bremse romskipet, men istedet ved kræsjlandingen ble det en eksplosjon og en intens brann som omringet kapselen. Lokale bønder løp til og prøvde å slokke, men Komarov var allerede død fra nedslaget. Ifølge noen rapporter skal Komarov ha forbannet ingeniørene og bakkekontrollen da han falt ned mot bakken. En inspeksjon av Sojuz 2, viste de samme problemene med fallskjermen der, noe som ville ha drept de eventuelle 3 kosmonautene ombord der også. Den opprinnelige ferden som Sojuz 1 og Sojuz 2 skulle gjennomføre, ble senere utført av Sojuz 4 og Sojuz 5. Komarov fikk en statsbegravelse og hans aske er plassert i muren av Kreml ved den Røde Plass i Moskva. Noen rapporter sier at bakkekontrollen fortalte han før landingen at han ville motta denne æren. Kjære Birgitte. "Kjære Birgitte" var en norsk underholdningsserie på åtte programmer som gikk på TVNorge i 1996 med Birgitte Seyffarth som programleder (også kjent som "Tause Birgitte" fra spillprogrammet "Casino") Serien hadde premiere på TVNorge den 6. februar 1996. Om serien. "Kjære Birgitte" var et program for de som i utgangspunktet ønsket å glede noen som står dem nær, eller som selv vil ha en spesiell og etterlengtet opplevelse. Konseptet gikk i korthet ut på å oppfylle drømmene til folk. I det første programmet fikk vi blant annet møte Johannes (15), som fikk oppfylt sitt ønske: En drømmedag i Dagbladet. Horace Ashenfelter. Horace Ashenfelter (født 23. januar 1923 i Collegeville, Pennsylvania) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Etter fullført militærtjeneste og skolegang deltok Ashenfelter i internasjonale friidrettsstevner fra 1947 til 1956. Han vant totalt 15 AAU-titler og tre collegemesterskapstitler. Seieren på 3000 meter hinder under OL 1952 i Helsingfors ble regnet som en overraskelse. Han vant foran russeren Vladimir Kazantsev og forbedret samtidig verdensrekorden. Henry Eriksson. Knut Henry Eriksson (født 23. januar 1920, død 8. januar 2000) var en svensk friidrettsutøver. Under hele karrieren var Erikssons hardeste motstander landsmannen Lennart Strand. Eriksson hadde sin første internasjonale opptreden under EM 1946 i Oslo, der han tok sølv på 1500 meter bak nettopp Strand. 15. juli 1947, under det svenske mesterskapet i Malmö, hadde Eriksson og Strand en svært tett fight på 1500 meter, som Strand vant ved å tangere verdensrekorden på 3.43,0. Eriksson tok sølvmedaljen med tiden 3.44,4, som også var ny personlig rekord. Under OL 1948 i London stilte svenskene Eriksson, Strand og Gösta Bergkvist opp som klare favoritter. Forholdene var imidlertid dårlige, løpet startet i kraftig regnvær og på en våt bane. Etter 1000 meter økte Eriksson og Strand tempoet, og rykket fra det øvrige feltet. Like før målstreken forsøkte Strand å passere Eriksson, men greide det ikke. Eriksson vant på tiden 3.49,8, mens Strand tok sølv og nederlenderen Wim Slijkhuis kapret bronsemedaljen. Lennart Strand. Lennart Strand (født 13. juni 1921, død 23. januar 2004) var en svensk mellomdistanseløper. Under EM 1946 i Oslo vant han gull på 1500 meter, foran landsmannen Henry Eriksson. I 1947 tangerte Strand Gunder Häggs verdensrekord på 1500 meter ved å løpe på 3.43,0 under det svenske mesterskapet i Malmö. Under OL 1948 i London tok han sølvmedaljen på 1500 meter, denne gangen slått av Henry Eriksson. Friidrett under Sommer-OL 1906. Under jubileumslekene 1906 i Athen ble det arrangert 26 øvelser i friidrett. Friidrett var ifølge det offisielle programmet innlemmet i den overordnede sportsgrenen Athletik, som også omfattet steinstøt, tautrekking og tauklatring. Høydehopp. Listen ble hevet med 2,5 cm for hver gang. Lengdehopp. Det ble målt med en halv centimeters nøyaktighet. Stille lengde. Det ble målt med en halv centimeters nøyaktighet. Tresteg. Det ble målt med en halv centimeters nøyaktighet. Kulestøt. Det ble målt med en halv centimeters nøyaktighet. Femkamp. Øvelsen bestod av stille lengde, diskos (gresk stil), spydkast, 192 m løp og ringer (i denne rekkefølgen). Bare de beste 8 utøverne etter 3 disipliner fikk delta i løpsøvelsen. De 6 raskeste løperne deltok deretter neste dag i ringer. Thomas T. Dahl. Thomas T. Dahl (født 7. september 1973) er en norsk jazzmusiker (gitar), pedagog og komponist, kjent fra flere innspillinger. Han er utdannet ved Skeisvang videregående skole i Haugesund (1989–92), Sund folkehøgskole på Inderøy (1992–93) og ved Jazzlinja (NTNU) (1993–98). Dahl ga ut flere plater og mottok Spellemannprisen 1999 med Krøyt (1993–), var i Dingobats (1995–2005) som ga ut fire plater, samt John Pål Inderbergs tolvtone-kvartett (1995–96) og Erlend Skomsvoll's Skomsork (1996–02). De senere år har Dahl spilt i duoen Pöck med Eirik Hegdal, med Ole Hamre i hans "Phonomatopoetikon" (2003), duoen "Eggs" med Øyvind Brandtsegg, i Phobic med Eivind Austad og Ole Morten Sommer, Zumo med Jan Kåre Hystad, Magne Tormodsæter og Ivar Tormodsæter (2004), Outbound med Nils-Olav Johansen og Bergmund Waal Skaslien, samt akkompagnert popgruppen Ephemera på flere plater. Selv har han skrevet bestillingsverk for Norsk Hydro (Nattjazz, 2004), til Finsejazz 2005, og med Per Jørgensen og Frank Jakobsen, skrevet «Tomlane opp» (2006). Dahl har virket som lærer ved jazzlinja (NTNU), Agder musikkonservatorium (2002–05) og Griegakademiet (2005–). Trym (navn). Trym er et mannsnavn dannet av det norrøne gudenavnet "Þrym", jotnenes konge. Utbredelse. Navnet Trym er svært uvanlig utenfor Norge. I følge SSB var navnet nesten ikke i bruk før 1960, men det er i dag (2007) over 1800 menn som har Trym som fornavn i Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Trym i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Peter J. Wisoff. Peter Jeffrey Kelsay "Jeff" Wisoff (født 16. august 1958) er en tidligere amerikansk NASA astronaut og fysiker med fire romferder bak seg med romfergen. Han har også et besøk på Den internasjonale romstasjonen og Mir bak seg. Han har logget over 44 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 3 romvandringer på over 19 timer totalt. Michael E. Lopez-Alegria. Miguel Eladio «LA» López-Alegría (født 30. mai 1958) er en amerikansk NASA astronaut med fem romferder bak seg med romfergen og Sojuz. Han har også et langvarig opphold på Den internasjonale romstasjonen i ISS Ekspedisjon 14 bak seg. Han har logget over 257 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 10 romvandringer på over 58 timer totalt, han har flest amerikanske romvandringer. Han holder også den amerikanske rekorden på lengst enkelt-opphold i verdensrommet med 215 dager med sin deltagelse på ISS Ekspedisjon 14. Earle Hyman. Earle Hyman (født 11. oktober 1926 i Rocky Mount i North Carolina) er en amerikansk skuespiller, kjent fra TV-serien Bill Cosby show (1984-92), en rekke teateroppsetninger (debuterte New York City, 1943) og filmer. Han er en kjent tolker av Ibsen, og lærte seg derfor norsk tidlig, hans første besøk var til Bergen (1957). Han har også spilt på norske scener, blant annet på Det Norske Teater i Oslo, der han måtte snakke nynorsk. Hyman satte selv opp "Byggmester Solness" ved Belasco-teatret (off-Broadway, 1992) og var mye brukt i Ibsenåret blant annet i dokumentarfilmen "Løven" om Henrik Ibsens liv (2006). Hyman har spilt meget med Ytre Suløens Jassensemble, senest i 2005. Han er kjent som Norgesvenn og har hytte i Skånevik. Earle Hyman var i ca. 50 år samboer med Rolf Sirnes (29. juni 1926 – 14. januar 2004), en norsk sjømann som valgte å slå seg ned i USA. Gjennom ham lærte Hyman å snakke flytende norsk. Sture Arntzen. Sture Arntzen (født 24. november 1948) er leder i fagforbundet Handel og Kontor i Norge (HK). Forbundet er siden 1931 tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Han organiserte seg første gang i Norsk Sjømannsforbund i 1965. Han fikk dermed sitt første tillitsverv om bord 17 år gammel. 1. september 1969 ble den nåværende HK-lederens medlemskap i LO overført til HK da han tok seg jobb i en varehandelsbedrift i Trondheim. Etter 3 år i denne bedriften gikk han over til hva som i HK-sammenheng gjerne kalles «industrien» Det vil si at han jobbet med salg i det senere Nora-konsernet. I mai 1975 hadde Sture Arntzen sin første arbeidsdag i Handel og Kontor i Norge hvor han opp gjennom årene har hatt en rekke ulike arbeidsoppgaver. Landsmøtevalgt ble Sture Arntzen da han ble nestleder i HK i 1988. I 1992 ble han valgt til første nestleder men også som forbundsleder med virkning fra 1. juli 1994. Arntzen overtok dermed som forbudsleder etter daværende forbundsleder Sidsel Bauck. Gjenvalgt har Arntzen blitt på HKs landsmøter i 1996, 2000 og 2004. Handel og Kontor i Norge hadde sitt siste landsmøte 6. – 11. september 2008 hvor Arntzen ble gjenvalgt for fire nye år, frem til 2012. Sture Arntzen støttet Gerd Liv Valla i konflikten mellom henne og Ingunn Yssen i 2007. Forbundet har i stadig sterkere grad markert seg på venstresiden i norsk fagbevegelse under Arntzens ledelse. Sture Arntzen regnes i dag som en av LO-toppene i Norge med stor innflytelse på arbeidsliv og fagbevegelse. Han ble blant annet valgt inn som fagbevegelsens representant i Arbeiderpartiets valgkomite under konflikten mellom Yssen/Valla, et verv som vanligvis bekles av LOs leder. Arntzen ledet også valgkomiteen under LOs kongress 2009. Thomas Hansen (musiker). Thomas Hansen under en konsert i Bergen i 2004 Thomas Hansen (født 13. februar 1976 i Oslo, død 5. september 2007) var en norsk musiker kjent under artistnavnene St. Thomas og Saint Thomas. Han var også en lovende juniorspiller på Skeid, men gav opp karrieren for å satse på musikken. Starten. Thomas Hansen startet sin musikerkarriere med bandet "Emily Lang" i 1999 mens han studerte i Bergen. De deltok på i Bergen i 2000. De spilte på Hulen, Det Akademiske Kvarter, Roxrevyen, RadiOrakel og Studentradioen i Bergen. Bandets første demo inkluderte blant annet «Corner Man», som også ble inkludert på promo-platen til By:Larm i Bergen i 2000. Emily Lang ble oppløst etter Øyafestivalen i 2000. Soloartisten. Thomas Hansen under en konsert med Emily Lang på Hulen i Bergen Han hadde sitt gjennombrudd som soloartist på Quartfestivalen i 1999, hvor han under et nachspiel spilte demoer og ble oppdaget av plateselskapet Racing Junior. Etter å ha sluppet debutplaten "Mysterious Walks" i 2000, ga han opp sin tidligere jobb som postmann og satset på musikken som levebrød. Hansen fikk gleden av å spille med en rekke ulike mennesker fra en rekke ulike steder i løpet av sine år som artist. Bosse Litzheim fra Ai Phoenix var med i flere år bak trommene, Petter Pogo fra Jokke og Valentinerne hang en stund med på bass, Espen Mellingen fra Ai Phoenix og Poor Rich Ones spilte gitar noen år, og våren 2007 var The Captain & Me både oppvarmere og backingband. I 2002 var Hansen den første norske soloartist til å spille konsert i Royal Albert Hall, som oppvarmer for bandet Lambchop. Han bodde i perioder av sitt liv i Berlin der han også skrev musikk. Thomas Hansen var inspirert av blant annet Elliott Smith, Will Oldham, Sebadoh, Neil Young og The Byrds. Utenom å gi ut egne plater laget Thomas også ny sang til fotballklubben Skeid. Død. Thomas Hansen ble funnet død i en leilighet i Oslo rundt klokken 20:00 den 10.09.2007. Han ble 31 år gammel. En pressemelding fra plateselskapet Racing Juniors forteller at Saint Thomas' bortgang skyldtes en uheldig kombinasjon av reseptbelagte medisiner. Hansen slet med psykiske problemer, noe han hele tiden var åpen om. Etter Hansens død ble det opprettet et minnefond kalt "St. Thomas minnefond" med det formål å samle inn penger til et bedre psykisk helsetilbud til barn og unge. Diskografi. «You May Find A Treasure Everywhere» 1: Invitation, 2: Last Word, 3: Take A Dance With Me, 4: Cornerman, 5: Be Cool Be Nice, 6: Mysterious Walks, 7: An Artist With A Brilliant Disguise, 8: The Play, 14: There´s Only One Of Me, 8: Of Course You Where There, 01: Falling Down – Ane Brun, 02: Heroes Making Dinner – Ila Auto, 03: A Long Long Time – Lambchop, 04: Moviestar – The Captain & Me, 05: The Cool Song – The Hylar Twins, 06: Silence Break Your Heart – Merry November, 07: The Charity Ego – Grasshopper & Sellick, 08: Be Cool Be Nice – Ivar Chr. Johansen & Harald Frøland, 10: Born Again – Professor Pez & Sgt. Petter, 11: Strangers Out Of Blue – Moonpedro & The Sinking Ship, 12: Walk With Me – Ai Phoenix 13: Saint Thomas – The Singing Adams 01: Walk With Me – Yaya Herman Dune, 02: Heroes Making Dinner – Poor Rich Man, 03: Oh I Have Left The Ground – Einar Stenseng & Paal Flaata, 04: Into The Forest – Hello Goodbye, 05: Surfer´s Morning – Bjørkhaug 49´ers & Leiv Reed, 06: New Apartment – Brødrene Löwenstierne & Tom Mathisen, 08: Like The Byrds – Seven Doors Hotel & Petter Pogo, 09: Everything Was Up For A Romance – The Abstainers, 10: Last Word – A Boy Named Sue, 11: Ten Stops More – Prewar Yardsale, 12: With The Feather – A Humming From The Wood, 13: Born Again – Peter Ebbtide STS-106. STS-106 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Atlantis. Høydepunkter fra ferden. STS-106 var ferd ISS-2A.2b og Spacehab var med som nyttelast, sammen med «Integrated Cargo Carrier» (ICC) for å bringe forsyinger til romstasjonen. Under den planlagte 11-dags ferden, brukte mannskapet på STS-106 en uke på å laste forsyninger fra både Spacehab og et Progress som hadde koblet seg til Zvezda-modulen. Målet med ferden var å forberede Zvezda-modulen for ankomsten av ISS Ekspedisjon 1, i oktober 2000. Under romvandringen til Ed Lu og Malenchenko brukte "Rick" Mastracchio romstasjonens robotarm Canadarm2 til å flytte Lu og Malenchenko rundt omkring på ISS, mens de utførte sine oppgaver. Romstasjonens bane ble løftet ved at romfergen avfyrte sine motorer gjennom 4 ulike manøvrer. Romvandringer. En romvandring (EVA) ble gjennomført mens Atlantis var koblet sammen med ISS. Never. Sveipet øskje av bjørkenever, svensk Never el. bjørkenever er betegnelsen på den ytterste del av barken på bjørketrær. Never består av døde celler, såkalte "korkceller", noe som betyr at den er vanntett og dermed motstandsdyktig overfor råte. Never har blitt mye brukt til taktekking som underlag for torvtak, men også som materiale for kurvfletting og andre nyttegjenstander. Bjørkenever til taktekking. Det innarbeidede navnet «torvtak» kan villede en til å tro at torven er hovedsaken. Men torven er bare den mest synlige delen av torvtaket, som egentlig burde hete «nevertak», for bjørkenever var i eldre tid den viktigste delen av torvtaket. Never var det aktive, vanntettende laget i tekkingen. I dag er utseendet poenget ved et torvtak. Hvis et torvtak bare er en måte å se ut på, er det ikke så viktig hva som ligger under, bare taket ikke lekker. Men gamle dagers torvtak hadde bjørkenever som en helt nødvendig forutsetning. Det vitner om neverens betydning at ordet ’tak’ betyr never på setesdalsdialekt, mens det som i riksspråket kalles tak, heter ’toke’ i Setesdal. Et tak med never og torv kalles der ’taktoke’ eller ’rett tak’, til forskjell fra andre tekkemåter. Never er varig, vanntett, motstandsdyktig og tilgjengelig overalt i Norge – et nesten ideelt materiale på tak. Men etter at det er flekket av bjørkestammen, vil et neverflak snart krølle seg den motsatte veien. Siden det var umulig å spikre begge kantene av neverflaket fast til underlaget, må det finnes andre måter for å tvinge det til å ligge flatt. Det måtte tynges ned for ikke å krølle seg eller blåse bort. Både trevirke og stein har vært brukt til formålet, men torv var særlig godt egnet. Torv finnes overalt, krever ingen pengeutlegg, og isolerer forholdsvis bra mot både kulde og varme. Men torvens primære oppgave er å holde neveren på plass, så den kan oppfylle sin misjon som den egentlig taktekkingen. Torvtakshistorie. Tak kan ha vært tekket med never og jord i uminnelige tider. Langhusene fra forhistorisk tid ble antagelig vanligvis tekket slik, i hvert fall etter at klimaet ble kaldere i eldre jernalder, omkring 500 f.Kr. Da lafteteknikken ble importert østfra i vikingtiden og snart fortrengte stavverk som den dominerende byggemåten, fortsatte de fleste hus å være tekket med torv. I bygdene var torvtak nesten enerådende til langt inn på 1700-tallet, og bare i sentrale flatbygder nær byene fikk tegltak en viss utbredelse. Ennå et stykke inn på 1800-tallet var mange småhus i noen byer tekket med torv eller bare bord. Neverflekking. Bjørk finnes overalt i Norge, og neveren lar seg lett flekke av til riktig årstid. Neverflekking ("løyping", "fletting") foregikk helst til fjells i setertrakter, fordi den beste neveren var å finne der beitende dyr hadde gnaget av kvister og skudd mens trærne var unge. Tiden før og omkring Jonsok ble mange steder ansett for den beste, avhengig av lokalt klima og høyde over havet. Folk i Setesdal mente at neveren løsnet lettest etter en kald vinter. Flekking måtte vente til løvet var utvokst, men deretter hadde man 4-5 uker med gode forhold før sevjen tørket så mye at neveren ble vanskelig å løsne. I mange fjellbygder kan never flekkes helt til midten av august. Never blir tatt fra trær med diameter fra 8 til 30 cm, mest mulig rettvokste, glatte og fri for kvister og sår. Med en skarp kniv skjæres et loddrett snitt, men ikke så dypt at kniven går gjennom bastlaget innenfor og inn i veden. Eggen settes litt på skrå, og neverflaket vippes forsiktig løs fra basten, slik at man får tak og kan trekke det helt av. Et eget redskap, "løypeskeia", har vært brukt til å løsne neveren. Hvis stammen er litt krumvokst, må snittet gjøres på ryggen eller «krylen» (den konvekse siden). Da kan flaket brukes, selv om det får en dobbeltkrum flate. Flaket blir så bredt som snittlengden og så langt som omkretsen på stammen. Til tekking kan alle formater brukes, fra nesten meterlange flak til små lapper på størrelse med en håndflate. Men idealet er jevnstore flak med både bredde og lengde fra 30 til 50 cm. Partier mellom større grener kan utnyttes hvis avstanden er lang nok til å gi en brukbar bredde på neverflaket. Ellers gjør småkvister og sår liten skade om snittet legges tett inntil. Da vil hullet komme i kanten, hvor det er uten betydning. Men huller eller rifter midt på flaket må unngås. Hvis flaket viser tendens til å sprekke, er det like godt å dele det i to med det samme. Treet tar ingen skade av inngrepet hvis bastlaget får være i fred. Men det hevdes at flekking setter veksten tilbake to år. For resten av livet får treet et skjemmende arr i form av nydannet svart bark som beskytter sårflaten. Etter 7-8 år kan også denne denne nye neveren flekkes av. Den er tykkere og stivere enn førstegangsproduktet. I Setesdal bruktes slik "kartnever" til de mest utsatte delene av taket, bl.a. som bærelag for den utstikkende neverkanten på gavlen. Bare få timer etter flekkingen vil neverflaket rette seg ut og begynne å krumme seg motsatt av retningen det hadde på trestammen. Snart vil det krølle seg sammen til en tett og uhåndterlig rull med «innsiden» ut. Den er vanskelig å rette ut etterpå, uten hjelp av damp eller av kokende vann. Nyflekket never blir derfor, så snart den har rettet seg ut, lødd i stabel ("lad") og lagt til tørk under press. Flakene blir lagt på et plant underlag av bord, hvert lag med fiberretningen på tvers av foregående lag. Skurkantene (på tvers av fiberretningen, altså på langs av trestammen) må trekkes litt inn for å motvirke tendensen til krølling, som er særlig sterk her. Rivekanten (i fiberretningen og på tvers av trestammen) kan legges helt ut til ytterkant av stabelen. I Setesdal hadde en slik "takkost" vanligvis en flate på 60 cm x 80 cm og en høyde på 25 cm. Denne mengden tilsvarte "ei lest" eller en vanlig bør. Øverst ble det lagt en lem som ble tynget ned med stein. Tidligere ble bjørkeskog hardere utnyttet ved hogst og beiting. Men mange bønder hadde nok bjørk til eget bruk og kunne holde seg med et «nevra-lad» som lå klart til neste tekkedugnad. Andre, særlig ytterst langs kysten, måtte kjøpe never. Det var en vanlig handelsvare som ble eksportert sjøveien fra skogrike fjordbygder. I Bergen og Trondheim ble never solgt på markedene. Fra omkring 1880 kom også russisk "russenever" på markedet, formidlet gjennom pomorhandelen. Never ble pakket i baller og solgt i "kipper", "vetter" eller oftest "våger" (= 2 kipper). En våg (18 kg) kostet omkring ½ speciedaler eller 2 kroner, varierende etter kvalitet og tilbud. Scott D. Altman. Scott Douglas ``Scooter´´ Altman (født 15. august 1959) er en amerikansk NASA-astronaut med tre ferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen og en service-ferd til Hubble Space Telescope. Han har logget over 38 døgn i verdensrommet totalt. Romferder. Altman skal være "Commander" på den planlagte STS-125, den siste ferden til Hubble Space Telescope av romfergen, igjen for reparasjoner og service. Han skal der fly sammen med bl.a John M. Grunsfeld, som han fløy sammen med på tilsvarende ferd på STS-109. GBU-39 Small Diameter Bomb. GBU-39 Small-Diameter Bomb (SDB) er en 110 kg (250 pund) amerikansk styrt bombe, utviklet av Lockheed Martin. Den skal gi kampfly mulighet for å bære flere, mindre bomber, da fire SDB kan bæres i stedet for én 2 000 punds bombe. Bomben ble først brukt i kamp i 2006. To utgaver er under utvikling: Én er utstyrt med GPS-assistert treghetsnavigasjon, beregnet på faste mål slik som drivstoffdepoter, bunkere og så videre. Den andre, kalt GBU-40, har en termisk søker, og kan brukes mot mobile mål slik som stridsvogner og andre kjøretøyer. Terrence W. Wilcutt. Terrence Wade Wilcutt (født 31. oktober 1949) er en amerikansk NASA astronaut med fire romferder med romfergen, derav en tur til Den internasjonale romstasjonen og to ferder til Mir. Han har logget over 42 dager i verdensrommet totalt. Trond Reinertsen. Trond Reime Reinertsen (født 12. desember 1945) er en norsk økonom. Han er fra 1998 konsernsjef og hovedeier i stål- og byggevarekonsernet E.A. Smith, om blant annet omfatter byggevarekjeden Bygger'n. Utdannelse og erfaring. Han har doktorgrad (Ph.D.) fra University of Utah. Han var byråsjef i Finansdepartementet fra 1977, og avdelingsdirektør 1979–1980. Fra 1980 til 1998 var han administrerende direktør i Den norske Bankforening. Han var statssekretær for Høyre i Finans- og tolldepartementet 1989–1990. Han var styremedlem i Norges Bank i 2002. Reinertsen ledet også Statseierskapsutvalget som la frem sin innstilling (NOU 2004: 7) 16. mars 2004. Daniel C. Burbank. Daniel Christopher Burbank (født 27. juli 1961) er en amerikansk NASA astronaut med to romferder med romfergen, begge to til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 23 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 1 romvandringer. Trivia. Burban har en amatør-radio-lisens med tekniks lisens KC5ZSX. Dan Burbank er et av medlemmene i astronaut-bandet "Max Q". Ed Lu. Edward Tsang Lu (født 15. august 1959) er en tidligere amerikansk (med kinesiske aner) NASA astronaut og fysiker med fire romferder bak seg, derav et langvarig oophold på Den internasjonale romstasjonen i ISS Ekspedisjon 7, samt en tur til Mir. Han har logget over 205 dager i verdensrommet totalt, og har en romvandring. Han avsluttet sin astronaut-karriere for å begynne i selskapet Google. Richard Mastracchio. Richard Alan "Rick" Mastracchio (født 11. februar 1960) er en amerikansk NASA astronaut og ingeniør med to romferder bak seg, begge til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 24 dager i verdensrommet totalt, og har tre romvandringer. Lena Horne. Lena Mary Calhoun Horne (født 30. juni 1917 i Brooklyn, død 9. mai 2010) var en amerikansk jazzsangerinne, kjent fra en rekke utgivelser og spesielt for hennes versjon av Harold Arlen's melodi, "Stormy Weather" (1943). Hun danset ved Cotton Club (1933), og ble mye brukt i musikaler, samt noen få roller som skuespiller for MGM ("Cabin in the sky"). Hennes berømmelse tilskrives dog plateinnspillinger av Jazz-standards som "Deed I do", "Black coffee", "Stormy weather" og "Just one of those things", samt pinup-modell for amerikanske styrker under den andre verdenskrig. Sammen med Paul Robeson var hun aktiv i borgerrettighetsbevegelsen. Hun fremførte soloforestillingen "Lena Horne: The lady and her music" på Broadway (1981). Jofrid. Jofrid er et kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "jór", «hest», og "fríðr", «vakker». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Jofrid og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jurij Malentsjenko. Jurij Ivanovitsj Malentsjenko (Russisk: Юрий Иванович Маленченко; Ukrainsk: Юрій Іванович Маленченко – "Jurij Ivanovytsj Malentsjenko"; født 22. desember 1961 i Svitlovodsk, daværende Ukrainske Sovjetrepublikk) er en russisk kosmonaut med ukrainske aner. Han har foreløpig logget over 322 dager i verdensrommet, inklusive 125 dager ombord på Mir, og over 184 dager ombord på ISS/Sojuz TMA-2. Han har også utført tre romvandringer. Romferder. Malentsjenko skal etter planen være "Flight Engineer" på ISS Ekspedisjon 16 og "Commander" for Sojuz TMA-11 som skal ta ISS Ekspedisjon 16 til ISS i oktober 2007. Falsk gavial. Falsk gavial eller Malaysiagavial ("Tomistoma schlegelii") er et ferskvannsreptil som tilhører krokodillene. Falsk gavial finnes på Sumatra og i Malaysia, men er også sett i Borneo, Thailand, Vietnam og på Java. Den finnes også muligens på Sulawesi. Snuten er tynn og lang. En gjennomsnittlig hunn blir cirka 2-3 meter lang. I likhet med andre krokodiller legger den egg. Den kan legge 30-60 egg i året. I motsetning til andre krokodiller passer ikke moren på eggene når de er lagt, så det er en fare for at eggene blir spist av tigre, leoparder, mungoer eller ville hunder. Eggene klekkes etter ca. 90 dager. Boris Morukov. Boris Vladimirovitsj Morukov (Russisk: Борис Владимирович Моруков; født 1. oktober 1950 i Moskva) er en russisk kosmonaut og lege. Han har foreløpig logget over 11 dager i verdensrommet, på en ferd til ISS. STS-101. STS-101 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Atlantis. Høydepunkter fra ferden. Hovedmålet for STS-101 var å levere forsyninger til ISS, gjennomføre en romvandring, samt løfte høyde på romstasjonen sin bane fra 370 til 402 km. Det ble tatt prøver av luft, karbondioksid, luftstrøm ombord. Mannskapet skiftet ut vifter, luftfilter, brannslukkingsapparat og røykdetektorer. Ferden inkluderte også en oppgradering av den russiske Srela-kranen på romstasjonen. STS-101 var ellers svært lik STS-107 der Columbia gikk i oppløsning ved landing. En skade på en av flisene på romfergen ved oppskyting, skapte en sprekk der supervarm gass strømmet inn. Gassen gikk ikke særlig dypt, og skaden ble reprert etter landing. Dersom det hadde kommet dypere, ville romfergen blitt ødelagt ved landing, slik Columbia ble. Ferden ble forøvrig den første der romfergen var utstyrt med glassvinduer i cockpit. Romvandringer. En romvandring (EVA) ble gjennomført mens Atlantis var koblet sammen med ISS. IMI Tavor TAR-21. Tavor TAR-21 er et automatgevær fra israelske IWI, og kommer i kaliber 5,56 × 45 mm Nato, 5,45 × 39 mm og 9 x 19 mm. En forbedret versjon kalt Tavor 2 er valgt som fremtidig standardvåpen for Israels forsvar. Tavor er i "bullpup"-design, hvor kammeret er plassert bak pistolgrepet, en design som det deler med blant annet britiske L85 og franske FAMAS. Hensikten er å beholde et langt løp i et kort våpen. Tavor kan konfigureres for både venstre- og høyrehendte, men det er en operasjon som krever at våpenet delvis demonteres. Man kan altså ikke enkelt skifte mellom høyre- og venstrehåndsgrep, for eksempel for å skyte rundt hjørner. Tavor brukes vanligvis sammen med et rødpunktsikte, men andre siktemidler kan også monteres. Magasinene er av standard Nato-type, som på M16 og Colt M4. Tavor er i tjeneste med India, Georgia og Colombia. Jeffrey N. Williams. Jeffrey Nels Williams (født 18. januar 1958 i Wisconsin) er en amerikansk astronaut for NASA. Han har vært med på tre romferder, og var permanent «bosatt» på Den internasjonale romstasjonen (ISS) under ISS Ekspedisjon 13. Han har foreløpig logget over 192 dager i verdensrommet, inklusive 182 dager ombord på ISS/Sojuz TMA-8. Han har også utført tre romvandringer. Direkte ordførervalg. Direkte ordførervalg er en forsøksordning som anvendes ved kommunestyrevalg i enkelte kommuner, første gang ved valget i 1999. Forsøkene er et ledd for å oppmuntre til høyere valgdeltagelse ved lokalvalg. Kritiske røster mener dog at ordningen tar fokus fra politikken, og gjør valget til et rent personvalg, fremfor å skulle stemme på ideologi og faktisk politikk. Kommunevalget 2007. Direkte ordførervalg ble under kommunevalget 2007 arrangert i 50 kommuner. Valget førte blant annet til at Rød Valgallianse (Rødt) fikk sin første ordfører med Knut Henning Thygesen i Risør. Modalen skulle egentlig avholde direkte ordførervalg, men dette ble avlyst da sittende ordfører Knut Mo var eneste kandidat. Kommunevalget 2003. I 2003 ble det avholdt direktevalg i 33 kommuner. Det ble arrangert valg i ytterligere to kommuner, men i Vågan oppnådde de ikke en valgdeltakelse på over 50% i valget, mens i Skånland ble det stemmelikhet. I begge tilfeller ble ordførerfordelingen bestemt av det nye kommunestyret. Salangen skulle arrangere, men her trakk den ene kandidatene seg og sittende ordfører Ivar B. Prestbakmo ble eneste kandidat. Kommunevalget 1999. Direkte ordførervalg ble arrangert for første gang i 1999. Det var 19 relativt små kommuner med i forsøket. Jan Utkilen. Jan Utkilen (født 10. desember 1946) er en norsk lokalpolitiker og lege. Han var ordfører i Fjell kommune fra 2003 til 2007. Han representerer Sotralista. Før han ble ordfører, var Utkilen kommunelege i Øygarden kommune. I en årrekke har han hatt maling som hobby. Sotralista. Sotralista er ei politisk bygdeliste i Fjell kommune på Sotra utenfor Bergen. Listen ble etablert i 1989 for å kjempe mot et stort søppeldeponi som var planlagt vest på Sotra. Bjarne Bakken. Bjarne Bakken (født 13. januar 1951) var ordfører i Notodden kommune fra 1999 til 2007. Han representerte Arbeiderpartiet. Den første perioden var det et valgteknisk samarbeid med Kristelig Folkeparti, og varaordfører var da Odd Erik Johansen. Fra 2003 var det Solidaritetslista som var politisk samarbeidspartner og Asgeir Drugli som var varaordfører. Bakken har også vært flyktningguide som ordfører i Notodden og personlig deltatt i arbeidet for å integrere flyktninger i det politiske liv i kommunen. Etter et dårlig resultat i valget 2007 trakk han seg fra politikken. Lamborghini Reventón. Lamborghini Reventón er en bilmodell fra den italienske bilprodusenten Lamborghini, første gang presentert på bilutstillingen i Frankfurt i 2007. Modellen er den nest kraftigste modellen etter Lamborghini Aventador som har 30 hestekrefter mer. Reventón er basert på Lamborghini Murciélago og oppkalt etter en okse som tok livet av toreadoren Felix Guzman i 1943. Under panseret sitter en V12-motor på 660 hestekrefter, noe som bidrar til at bilen kjører 0-100 km/t på 3,4 sekunder. Toppfarten ligger rundt 330 km/t. Bilen skal kun produseres i 20 eksemplarer, og alle var solgt allerede ved introduksjonen til en pris på 1 million euro per bil, omkring 8 000 000 norske kroner. Johannes av Vercelli. Johannes Garbella av Vercelli, egentlig Giovanni (født ca. 1205 Mosso Santa Maria i Vercelli i Italia, død 30. november 1283 i Montpellier i Frankrike), var generalmester for dominikanerordenen. Han studerte i Paris og underviste i kanonisk rett i Paris, Pavia og Vercelli. Fra 1254 av var han prior i Bologna, og fra 1257-1264 provinsial for ordenens lombardprovins. I 1264 ble han valgt til generalmester for dominikanerordenen. Han ble saligkåret den 7. september 1903 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius X. Ekstern lenke. – nettsted sist besøkt 22. september 2007. Mary E. Weber. Mary Ellen Weber (født 24. august 1962 i Cleveland, Ohio) er en tidligere astronaut for NASA. Hun har vært med på to romfergeturer, en av de til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Hun har logget over 18 dager i verdensrommet totalt. Hun pensjonerte seg som astronaut i desember 2002. Xi Shengmo. Xi Shengmo (kinesisk: 席勝魔, kjent som pastor Hsi, egentlig "Xi Liaozhi" født ca 1836 i Kina sannsynligvis i landsbyen Xizhang Cun øst for Pingyang i Shanxi i Kina, død 19. februar 1896) var en kinesisk protestantisk pastor som virket for det meste i provinsen Shanxi. Hans «religiøse» navn "Shengmo" betyr «beseirer av demoner». Han var grunnlegger og leder av den største kinesisk-grunnlagte protestantiske sekt i Kina i årene mellom Taipingopprøret og Bokseropprøret. Liv og virke. Xi Liaozhi hadde giftet seg i en alder av 16 år, men ble snart enkemann. Da han var 30 giftet han seg på nytt, med en 16 år gammel kvinne fra en nabolandsby. Hun var en slektning av den protestantiske konvertitt "Gatekeeper Sung". Fru Xi ble en moderskikkelse innen den kristne sekt ektemannen skulle starte. Men først ble han på denne tid (1866) en tilhenger av den daoistiske sekten "Den gylne pilles religion". I 1870 begynte han å røke opium, og ble snart opiumavhengig. Dette skulle vare i ti år, til han ble omvendt til kristen tro av misjonæren David Hill. Han ble døpt av misjonæren Joshua Turner i 1880, klarte å kutte ut opium, og lot seg ansette av Hill og bosatte seg i Pingyang (i dag: Linfen) og hjalp Hill med å skrive kristne traktater. Han satte snart i gang misjon på egen hånd, og fikk en meget sterk tilstrømning i Shanxi i årene etter den svært alvorlige hungersnød som hadde vart i flere år frem til 1879. Shangxi-provinsen var i 1870-årene og fremover beryktet for sine «opiumlandsbyer» der nesten hele befolkningen var avhengig av opium. Pastor Xi etablerte en fremgangsrik filantropisk virksomhet, omkring 40 refugier for opiumavhengige i Shanxi og tre andre nordvestlige provinser. De kan ha behandlet så mange som drøyt 300 000 narkotikarusavhengige, alle avhengige av morfin i en eller annen form. Mange utenlandske protestantiske misjonærer som virket i Shangxi beundret og etterlignet pastor Xis arbeidsmetoder med opium- og alkoholavhengige, og betraktet ham som ledende innen masseevangelisering. Flere av dem, som "The Cambridge Seven", stilte seg selv og sin virksomhet under hans beskyttelse og ledelse. Hans fremtoning kunne være dramatisk, med eksorsismer, drømmer og visjoner, og med en bokstavtro tolkning av Bibelen som i et opiumsinfisert miljø kunne gi seg merkelige utslag. Pastor Xis virksomhet så fødselen av en evangelisk kristendom som en slags kinesisk folkereligion. En rekke protestantiske misjonærer, også utenlandske, som overtok elementer fra hans metodikk. Blant dem var Stanley P. Smith (som giftet seg med den norske lutherske misjonær Sofie Reuter i en seremoni ledet av pastor Xi), Charles Thomas Studd og Cecil Polhill Turner. Pastor Xi var flink til å begeistre folk for store prosjekter. Men det var trekk ved hans karakter som gjorde det vanskelig med noe likeverdig samarbeid mellom ham og utenlandske misjonærer. Hans temperament var autokratisk og uavhengig. Det var ikke lett å vinne hans tillit, og han hadde en tendens til å mistro og mistenke dem han ikke kjente vel. Pastor Xi laget sine egne medikamenter av morfin for å behandle opiumavhengige og mange syke ble brakt til him for å bli helbredet. Bønn var en viktig faktor i behandlingen, og mange helbredelser ble ansett som mirakuløse. Xi forfattet også mange kristne hymner, i en musikalsk stil som slo bedre an enn den som de utenlandske misjonærer bragte med seg. Ettermæle. Xi Shengmo betraktes tildels som en forløper og prototype for mang en kinesisk protestantisk karismatisk leder på 1900-tallet, som for eksempel John Sung og Watchman Nee. Grunnen til hans berømmelse i protestantiske misjonskretser var at China Inland Mission (CIM) i årevis aktivt og intensivt løftet ham frem som et eksempel. Nesten alt som er skrevet om pastor Xi kommer fra CIM-hold. Dette hadde begynt før man var blitt klar over endel av de mer outrerte sider ved hans lederstil og forkynnelse, som den sterke vekt på drømmer og eksorsisme, og endel uheldige trekk ved finansielle sider ved hans virke. CIM hadde da allerede bygd ham opp så meget at man rett og slett så bort fra disse sidene, og til og med sensurerte skildringer fra andre misjonærer før de kom på trykk. En mild kritikk kom riktignok frem i CIM-lederen Dixon E. Hostes forord til annen del av hennes biografi om pastor Xi i 1903. Der ble hans autokratiske lederstil og mistro til andre nevnt. Scott J. Horowitz. Scott Jay "Doc" Horowitz (født 24. mars 1957 i Philadelphia, Pennsylvania) er en tidligere amerikansk astronaut i arbeide for NASA. Han har vært med på fire romfergeturer, bl.a to til Den internasjonale romstasjonen (ISS) under ISS Ekspedisjon 2. Han har logget over 47 dager i verdensrommet totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i oktober 2007. James D. Halsell. James Donald Halsell, Jr. (født 29. september 1956 i West Monroe, Louisiana) er en tidligere amerikansk astronaut i arbeide for NASA. Han har vært med på fem romfergeturer, bl.a en til Den internasjonale romstasjonen (ISS) og en til Mir. Han har logget over 52 dager i verdensrommet totalt. Han pensjonerte seg som astronaut i november 2006. STS-99. STS-99 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Endeavour. Høydepunkter fra ferden. «Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) er et internasjonalt prosjekt ledet av «National Imagery and Mapping Agency» og NASA, med deltagelse av det tyske «Aerospace Center» DLR. Målet er å skaffe seg det mest komplette og detaljerte høy-resolusjon digitale topografiske database av Jorden. SRTM består av et spesielt modifisert radar-system ombord i romfergen under den 11 dager lange ferden. Dette radar-systemet samlet rundt 8 terabytes med data for å produsere 3D-bilder av jordoverflaten, som en aldri før hadde sett maken til. SRTM bruker C-band og X-band «interferometric synthetic aperture radar» (IFSAR) for å oppnå data av Jordens landmasse (mellom 60°N og 56°S). Det produserer digitale topografiske krart-produkter som møter spesifikasjonene til til «Interferometric Terrain Height Data» (ITHD)-2 specifications. Resultatet av «Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) kan være så nært som 1 trilliontedels måling av Jordens topografi. Ved siden av å bidra til sterkt fobedrede kart, kan disse målingene sørge for bedre modellering av drenering, bedre flysimulatorer, bedre lokalisering av antenner for mobiltelefoner og økt sikkerhet ved navigering. «Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) sin mast ble satt ut uten problemer i sin fulle lengde, og antennen ble beveget til sin operasjonelle posisjon. Etter en vellykket sjekk av radar-systemene, begynte kartleggingen kl 12:31 a.m., mindre enn 12 timer etter oppskyting. Mannskapet delte seg i to skift, slik at de kunne arbeide kontinuerlig, og begynte arbeide med å kartlegge områdene mellom 60°N og 56°S. Data ble sendt tilbake til Jet Propulsion Laboratory for analyse og tidlige indikasjoner viste at dataene var av utmerket kvalitet. Kartleggingen fortsatte uten særlige problemer, men så ble det oppdaget at forbruket av drivstoff til motorene til romfergen hadde doblet seg fra 0.07 til 0.15 % pr time på grunn av en feil. Som et resultat av dette, måtte ferden reduseres fra 11 til 9 dager, etter at en gjorde tiltak slik at en reddet noe av ferden. Radar-innsamlingen ble avsluttet kl 6:54 a.m. EST på den tiende dagen av ferden, etter en avsluttende kartlegging over Australia. Etter 222 timer og 23 minutter med kartlegging, kartla Endeavour 99.98 % av det planlagte området, mellom 60°N og 56°S minst en gang, og 94.6 % av det minst to ganger. Nok data ble samlet inn til å fylle omtrent 20 000 CD-plater. Også ombord på romfergen var et student-eksperiment med navn EarthKAM, som tok 2715 digitale foto under ferden gjennom et av romfergens vinduer. Det NASA-sponsete programmet lot studenter velge mål for fotograferingen, og motta disse via internett. Denne ferden satte en rekord for antall bilder tatt i EarthKAM, da 4 tidligere slike ferder tok 2018 bilder. Gerhard Thiele. Gerhard Paul Julius Thiele (født 2. september 1953 i Heidenheim, Tyskland) er en tidligere tysk astronaut i arbeide for ESA. Han har vært med på en romferge-ferd der han logget over 11 dager i verdensrommet totalt, men har vært backup for ferdene STS-55 og Sojuz TMA-4. Han trakk seg fra ESA i oktober 2005. Sentraleuropeisk sommertid. Sentraleuropeisk sommertid eller Central European Summer Time (CEST) er tidssonen som ligger 2 to timer før UTC, og kan skrives UTC+2. Tidssonen er brukt som sommertid i mesteparten av Europa og i noen nordafrikanske land. Om vinteren brukes Central European Time (CET/UTC+1). Sentraleuropeisk sommertid var tidligere også kjent under andre navn, som "Middeleuropeisk sommertid" (MEST). Bruk. Følgende land og territorier bruker Sentraleuropeisk sommertid om sommeren, mellom 1:00 UTC på den siste søndagen i mars og 1:00 på den siste søndagen i oktober. Merk at CEST refereres vanligvis til som CET i de landene som bruker tidssonen. CEST var også brukt i Portugal årene 1993–1995. Ira C. Eaker. Ira Clarence Eaker (født 13. april, 1896, død 6. august, 1987) var en general i United States Army Air Forces under andre verdenskrig. Han var annenkommandant for 8. lufttropp, og var sent til England for å opprette og organisere dets bombingskommando. Men han slet med å bygge opp luftkraft i England, men hærens lufttropper utviklet seg og han ble kommandant for 8. lufttropp 1. desember, 1942. Han var ikke enig i planen om å bombe Monte Cassino i februar 1944, fordi det var et tvilsomt militært mål, men til slutt ga han seg, og sa at det var opp til bakkekommandantene. Historikere mener nå at Eakers skepsis var korrekt og at det gamle ærverdige abbediet ved Monte Cassino kunne ha blitt spart uten å ha satt de alliertes innovasjon av Italia i fare. Eaker ble utnevnt til "Honorary Knight Commander" av Order of the British Empire og "Honorary Knight Commander" av Order of the Bath. Mamoru Mohri. Mamoru "Mark" Mohri (毛利衛 Mōri Mamoru, født 29. januar 1948) er en tidligere japansk astronaut med to romferder med romfergen. Han har logget over 19 dager i verdensrommet totalt. Økobygda. Økobygda er et boligprosjekt som ligger i Emblasvei i Borge, Fredrikstad. Historikk. Målet med boligprosjektet var at boligene skulle passe godt inn i naturomgivelsene og at et lille samfunnet skulle være et foregangssted som ikke sløste med ressurser. Selskapet SG arkitekter tegnet husene som sto klare i 1994. Stykkprisen på de 15 husene lå på omkring 700 000 kroner. Det ble blant annet installert en kompostdunk til hvert hus i tillegg til en felles plass for oppsamling av hageavfall. Samfunnet var et foregangssted på miljøvennlig resirkulering av glass, papir, kartonger og papp. Engmøll. Engmøll (Acrolepiidae) er en liten familie av sommerfugler som av og til blir regnet som en undergruppe enten av familien spinnmøll (Yponomeutidae) eller av familien korsblomstmøll (Plutellidae). Engmøllene har larver som lever i brede, gangaktige miner i bladene på ulike planter. Purremøll ("Acrolepiopsis assectella") kan gjøre noe skade på forskjellige slags løk ("Allium" spp.) Utseende. Små (vingespenn 10 – 18 mm), grå- eller brunspraglete møll, middels kraftig bygd. De kan minne om viklere (Tortricidae) men er gjerne noe slankere med smalere bakvinger enn disse. Kroppen er ganske slank, hodet forholdsvis bredt. Palpene er middels lange, antennene trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlangt trekantede, langs ytterkanten med middels lange hårfrynser, som er lengst ved bakhjørnet. Dette står gjerne litt opp når den hvilende sommerfuglen bli sett fra siden, som hos mange andre møll. Bakvingene er bleke, ofte med perlemorsglans, forholdsvis smale med lange hårfrynser langs bakkanten. Beina er ganske spinkle med markerte sporer. Levevis. Larvene lever som minerere i bladene på forskjellige urter, og forpupper seg inne i minen. De nordiske artene i slekten "Digitivalva" utvikler seg i planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), inkludert krattalant ("Inula salicina"), solblom ("Arnica montana") og gråurt ("Gnaphalium" spp.), mens "Acrolepiopsis"-artene lever på ulike arter i løk-slekten ("Allium"). Den nordiske arten av "Acrolepia" har sine larver på slyngsøtvier ("Solanum dulcamarae"). De voksne møllene flyr om natten. Skadedyr. Purremøll ("Acrolepiopsis assectella") kan gjøre betydelig skade på dyrkede arter i løk-slekten, for eksepel kepaløk, hvitløk og purre. Larvene kan angripe både bladverket og selve løken. Den har blitt spredt med mennesker blant annet til Nord-Amerika. Bartek Kaminski. Bartek Obuchowicz Kaminski (født 1977 i Golub-Dobrzyn i Polen) er en polsk-norsk skuespiller. Baretk Kaminski flyttet med familien sin til Kristiansand i Norge i 1983. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i Oslo, der han studerte fra 1999 til 2002 som den første polskfødte eleven ved skolen. Som skuespiller har Kaminski arbeidet blant annet ved Rogaland Teater, Trøndelag Teater, Torshovteatret, Oslo Nye Teater. Han har itillegg jobbet i Jo Strømgren Kompani i forestillingene "Departementet" og "The Society/Selskapet". Bartek Kaminski spilte Thomas i komiserien "Hjerte til Hjerte, sesong 1" og gjestet i flere komiserier på tv bla annet "Hos Martin", "Seks som oss", "Sara og Selma" og "Nårje". Bartek Kaminski ble nominert til komiprisen for årets gjennombrudd/beste nykommer i 2011. Aktuelt (TV-program). Aktuelt var et nyhetsprogram som gikk på TVNorge. Programmet ble sendt klokken 18.00, 22.30 og 02.00. Sendingen bestod av sport og vær i tillegg til nyheter. De første årene fra 1991 produserte kanalen nyhetene selv. I 1997 overtok den nystartede Nyhetskanalen, i 1998 TV 2 og til slutt MTV Mastiff i 2002. 35 årsverk i produksjonsselskapet Mastiff var i 2009 engasjert i arbeidet med kanalens nyhetssendinger. I følge TNS Gallup hadde kanalens nyhetssending klokken 18 et snitt på i overkant av 90 000 seere i 2009. Mandag den 4. mai hadde nyhetssendingen klokken 22:30 hele 271 000 seere. Nedleggelse. I mai 2009 bestemte TVNorge seg for å legge ned Aktuelt sammen med sporten, været og Spotlight. Det ble da sagt at sendingene skulle slutte senhøsten 2009, men siste sending ble sendt allerede 27. september 2009. TVNorge la også ned lokal-TV-stasjonen OsloTV i 2009. Kanalens kommunikasjonsdirektør, Ditlef M. Jacobsen, begrunnet avgjørelsen med at kanalen ønsket å rendyrke sin profil som underholdningskanal, samt en stadig sterkere konkurranse blant nyhetsmediene. Han poengterte også at kanalen både hadde mindre forutsetninger og resursser til å lage tyngre nyhetssendinger, og at seertallene hadde vært sviktende det siste året. En annen grunn til at kanalen gir opp nyhetskampen er omleggingen fra analog til digitalt sendenettverk. Skotselv kraftverk. Skotselv Kraftverk er et vannkraftverk i Bingselva ved Skotselv i Buskerud. Det er installert en Kaplanturbin. Kraftverket utnytter fallet i elven og er et elvekraftverk. Eier er Øvre Eiker Energi as. Kongregasjonen for ritene. Kongregasjonen for ritene var en kongregasjon i den romerske kurie, opprettet den 22. januar 1588 av pave Sixtus V og oppløst av pave Paul VI den 8. mai 1969. Kongregasjonen hadde ansvar for tilsynet med messeliturgi og sakramentsforvaltning, samt med helligkåringeprosesser. Med Paul VIs kuriereform ble disse oppgavene fortelt mellom Kongregasjonen for helligkåringer og Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Rituskongregasjonens sekretær, den nest høyeste embedsmannen der, var i en periode pavens personlige sakristan. Dagsrevyen 21. a>, hvor Dagsrevyen 21 sendes fra. Dagsrevyen 21 er et norsk nyhetsprogram som går på NRK1 mandag til torsdag. Programmet inneholder også Norge i dag, sport og vær i tillegg til nyheter. Sendingen går, som navnet sier, klokken 21.00, og varer til mellom 21.30 og 21.40. Sendingen produseres av distrikts- og nyhetsdivisjonen i NRK (NYDI). Programmet hadde i 2006 en gjennomsnittlig seerandel på 556 000. Studio. Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra ett felles studio på Marienlyst i Oslo. Studioet har blitt endret flere ganger, men har i det siste for det meste bestått av NRK-blått. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet rødt i tillegg til fortsatt en stor del blått, men nå lysere blåfarge en tidligere. Indore. Indore (hindi:) er en by i India. Byen ligger i delstaten Madhya Pradesh. Indore er den største byen i delstaten og hadde 1 837 041 innbyggere i 2005. Indore har en del bomullsindustri, sementindustri og papirindustri. Byen har mange vakre palasser. Indore ble grunnlagt på 1700-tallet av offiser Malhar Rao Holkar. Byen var hovedstad i fyrstestatenIndore fra 1818—1948. I 1818 kom byen under britisk kontroll. CryENGINE 2. CryENGINE2 er en grafikkmotor som ble lansert i 2006 og er en forbedret versjon av CryENGINE1. Grafikkmotoren blir bare brukt i et av Cryteks-spillene, Crysis og bruker blant annet Shader Model 4, HDR, dybdeskarphet og motion blur. Den 7. mars 2007 skaffet spillsutvikleren Avatar Reality Inc. lisens til å bruke CryENGINE2 i metaverdenen Blue Mars. Tonika. Tonika (gresk "tonos" = spenning) er en musikkteoretisk betegnelse på treklangen over grunntonen i en dur- eller mollskala. I engelskspråklig musikkteori blir navnet tonika også brukt om grunntonen i et musikkstykke og dermed ofte forvekslet med grunntonen i andre treklanger. Navnet "tonika" går tilbake til Jean-Philippe Rameau (1683–1764) og hans begrep «l'accord tonique» («Grunntonens akkord» eller «den betonte akkorden»). Han beskrev tonikaens viktigste karaktertrekk som dens evne til å stå i sentrum av alle harmoniske spenningsfelt, omtrent som en magnet. Tonikaen og dens relaterte akkorder tonikamediant og tonikasubmediant beskrives derfor også som det tonale sentrum. Etter at Hugo Riemann introduserte funksjonsteorien har tonika blitt en fast definert størrelse, og står i forhold til dominant, subdominant og andre diatoniske (skalaegne) akkorder. Nesten all musikk i den europeiske og nordamerikanske klassiske musikktradisjon fra ca. 1600 til ca. 1915 er tonal i den forstand at den kan beskrives ved hjelp av funksjonsteoriens begrepsapparat. Det betyr at hver akkord kan tolkes med utgangspunkt i forholdet til tonika, og at tonika vanligvis er første og siste akkord i et musikkstykke. Det er blitt gjort forsøk på å utvide funksjonteoriens bruksområde til bluesbasert musikk som jazz og rock. Imidlertid har det vist seg vanskelig å beskrive improviserende musikk ved hjelp av et begrepssett som forutsetter at samtlige akkorder står i et fast forhold til tonika. Det er derfor blitt vanlig å enten bruke trinnanalyse eller akkordbesifring ikke bare i blues, jazz og rock, men også til visesang og folkemusikk. Akkordbesifringen beskriver en akkord ut fra sin tersstruktur (treklang = to terser, firklang = tre terser osv.). For eksempel er en Cmaj7 en firklang som består av en C-dur treklang med en stor ters på toppen. Intervallet mellom grunntonen og øverste tonen er da en stor (= maj) septim. Trinnanalyse gjør det samme, men gir i tillegg opplysning om akkordens stilling i forhold til tonearten. Til trinnanalysen brukes det romertall. Er tonearten C-dur, beskriver II7 en Dm7akkord, dvs. en septimakkord på toneartens andre trinn. Mediant. Mediant eller overmediant beskrives i norsk musikkteori som en ren treklang som ligger en ters over hovedfunksjonen. Medianten har alltid to fellestoner med hovedfunksjonen.En eldre definisjon som ikke lenger er i bruk, beskriver tredje trinnet i en skala (det vil si en enkelttone) som mediant.Definisjonen i norsk musikkteori kolliderer på sett og vis med bruk av begrepene "mediant" og "submediant" i tysk musikkteori. Her snakkes det om mediant eller submediant når en hovedfunksjon bare har én fellestone med sine resp. medianter. Eksempler på en mediant. Med F-Dur som utgangspunkt dannes det tre hovedfunksjoner, tonika F-Dur, subdominant B-Dur, og dominant C-Dur. De tilsvarende medianter er da a-moll (tonikamediant, fellestoner c og a) og d-moll (subdominantens submediant, fellestoner f og d). En mediant til dominanten finnes ikke i Dur siden treklangen som ligger en ters over dominanten i Dur, er en forminsket treklang. Med h-moll som utgangspunkt dannes det tre hovedfunksjoner, tonika h-moll, subdominant e-moll, og dominant F#-Dur. Tonikamediant er da D-Dur (fellestoner f# og d), subdominantens mediant er G-Dur (fellestoner h og g).Når det gjelder dominantens mediant, må en ta hensyn til at dominanten i molltonearter i utgangspunkt er en molltreklang. (I praksis forekommer den imidlertid nesten alltid i Dur.) Dominantens submediant dannes fra den opprinnelige molltreklangen. I h-moll er det derfor A-Dur (fellestoner c# og a) som er dominantens mediant. Bruker en tysk musikkteori som grunnlag, er det f.eks. Ass-dur og A-dur samt Ess-dur og E-dur som er submedianter eller medianter til C-dur (fellestone hhv. c, e eller g). Subdominant. Kvintsirkelen. Subdominanten finnes ved å gå et trinn "mot" urviseren. I funksjonsteorien er subdominant betegnelsen på treklangen over fjerde trinnet (kvart) i enten Dur eller moll. I C-dur er F-dur den subdominante treklangen, i c-moll er det f-moll. Man kan også snakke om "subdominant toneart", det vil si tonearten som tilhører subdominantens treklang. Eksempelvis er e-moll den subdominante tonearten til h-moll. Kvintsirkelen til høyre kan blant annet brukes til å finne en tonearts subdominant. Dersom man for eksempel ønsker å finne subdominanten i C-dur tar man utgangspunkt i C (blå skrift) og går et trinn "mot" urviseren. Der vil man finne F. På samme måte er e-moll subdominanten til h-moll eller b-moll subdominanten til f-moll (rød skrift). Submediant. Submediant beskrives i norsk musikkteori som en ren treklang som ligger en ters under hovedfunksjonen. Submedianten har alltid to fellestoner med hovedfunksjonen.En eldre definisjon som ikke lenger er i bruk, beskriver sjette trinnet i en skala (det vil si en enkelttone) som submediant.Definisjonen i norsk musikkteori kolliderer på sett og vis med bruk av begrepene "mediant" og "submediant" i tysk musikkteori. Her snakkes det om mediant eller submediant når en hovedfunksjon bare har én fellestone med sine resp. medianter. Eksempler på en submediant. Med F-Dur som utgangspunkt dannes det tre hovedfunksjoner, tonika F-Dur, subdominant B-Dur, og dominant C-Dur. De tilsvarende submedianter er da d-moll (tonikasubmediant, fellestoner f og a), g-moll (subdominantens submediant, fellestoner b og d) og a-moll (dominantens submediant, fellestoner c og e). Med h-moll som utgangspunkt dannes det tre hovedfunksjoner, tonika h-moll, subdominant e-moll, og dominant Fiss-Dur. Tonikasubmediant er da G-Dur (fellestoner h og d).En submediant til subdominanten finnes ikke i moll siden treklangen som ligger en ters under subdominanten i moll, er en forminsket treklang.Når det gjelder dominantens submediant, må en ta hensyn til at dominanten i molltonearter i utgangspunkt er en molltreklang. (I praksis forekommer den imidlertid nesten alltid i Dur.) Dominantens submediant dannes fra den opprinnelige molltreklangen. I h-moll er det derfor D-Dur (fellestoner fiss og a) som er dominantens submediant. Bruker en tysk musikkteori som grunnlag, er det f.eks. Ass-dur og A-dur samt Ess-dur og E-Dur som er submedianter eller medianter til C-dur (fellestone hhv. c, e eller g). Hans Peter Hognestad. Hans Peter Hognestad (født 25. mars 1964) norsk TV-produsent.(Bror av Lars Hognestad) Han er utdannet sivilingeniør (1991) etter studier ved Technische Hochschule Darmstadt i Tyskland, og NTNU. Hognestad har hatt flere ledende stillinger i Modern Times Group, og var programdirektør i TV3 Norge fra 2002 til 2007. Fra april 2007 ansatt i Strix Televisjon som COO og eksekutiv produsent. Mobius. Mobius er et fiktiv sted og hjemplaneten til Sonic the Hedgehog samt figurene fra tegneseriene om Sonic. Det blir riktignok ikke nevnt hva hjemplaneten til Sonic er i serien Sonic X, men det spekuleres i at det er Mobius som er hjemplaneten også i denne serien. Navnet Mobius ble lenge trodd å være en feiloversettelse fra et intervju med Yuji Naka i 1992, men Sega i Nord-Amerika har brukt navnet siden 1991, så dette ble avkreftet. Noen fans mener planten ble formet som et slags framtidens jorden, eller jorden i et annet univers. Dette ble delvis bekreftet under spillet med Shadow the Hedgehog der et verdenskart er synlig i bakgrunnen i spillet. Kartet hadde likhetstrekk med jorden, men med litt endret landskap og landmasse. Wally Yachts. Wally Yachts er en båtfabrikant som holder til i Monte Carlo i Monaco. Wally ble startet i 1994 av den Italienske businessmanen Luca Bassani. Wally er mest kjent for sin originale design og høye prislapp. Wally entusiaster vil si Wally har satt standarden for hvordan den moderne seilbåten kommer til å se ut i årene som kommer. Etter stor suksess med seilbåter har de også i senere tid begynt å designe motorbåter. Den meste kjente er 118 Wallypower. Wally er nok mest kjent for sine minimalistiske løsninger, som f.eks flush anker bortgjemt i bauen av båten og at alle tau er skjult under dekk. Nariida er 105 fot norskeid Wally og nok en av de få Wally seilbåtene man kan se i Norske farvann. Mestermøtet. "Mestermøtet" var en norsk TV-serie som gikk på TV 2 i 1997 og 2000. Programleder i 1997 var Hallvard Flatland mens Frithjof Wilborn ledet andre og siste sesong. Konseptet gikk ut på at kjente norske toppidrettsutøvere skulle konkurrere mot hverandre i diverse fysiske konkurranser. Serien fikk laber mottakelse av seere og kritikere. Alfred Gruenther. Alfred Maximilian Gruenther (født 3. mars 1899, død 30. mai 1983) var den yngste generalmajoren under og etter andre verdenskrig (da som fire stjerners general). Han tjenestegjorde som SACEUR i Europa fra 1953 til 1956. Han samarbeidet med blant annet Mark Clark under slaget om Monte Cassino. Ludvig VIII av Frankrike. Ludvig VIII av Frankrike "(Louis VIII)" med tilnavnet Løven "(le Lion)" (født 5. september 1187, død 8. november 1226usikre datoer) var konge av Frankrike fra 1223 til 1226. Han tilhørte huset Capet. Ludvig VIII ble født i Paris, som sønn av kong Filip II og Isabella av Hainaut. Han var også greve av Artois fra 1190, da han arvet grevskapet etter sin mor. Kronprins og motkonge i England. Kun 12 år gammel ble han i 1200 gift Blanka av Castilla som resultatet av en avtale mellom kong Filip II August av Frankrike og Blankas onkel kong Johan av England Som prins ledet han i 1216 en invasjon av England etter at baronene som hadde gjort opprør mot kong Johan tilbød ham den engelske tronen. Han ble utropt til konge av England i London i mai 1216. Sommeren 1216 kontrollerte Ludvig mer en halve England og den skotske kongen Aleksander II hadde anerkjent ham som sin nye overherre isteden for Johan. Men Ludvig oppnådde aldri å bli kronet som engelsk konge. Etter kong Johans død overga stadig flere av Ludvigs støttespillere ham til fordel for Johans sønn Henrik III. I 1217 ga Ludvig opp kampen om den engelske tronen og skrev under Lambeth-traktaten hvor gikk med på at han aldri hadde vært lovlig konge av England. Konge av Frankrike. Ludvig VIII etterfulgte sin far Filip II August som konge av Frankrike ved hans død 14. juli 1223. Han ble kronet samme år i Reims. Som konge førte han videre krigen mot Henrik III på fransk jord ved å angripe den engelske kongens franske besittelser. I 1226 ledet han et korstog mot grevskapet Toulouse. Toulouse var formelt sett var et len under den franske kronen, men den lokale greven Raymond VII var blitt bannlyst av den katolske kirken fordi han tolererte katarene. Felttoget ble regnet som en suksess, men fikk ingen varig betydning, bortsett fra at kongen på veien inntok byen Avignon som dermed kom til å høre under den franske kongen isteden for den tysk-romerske keiseren. Etter hjemkomsten til Paris ble kong Ludvig syk med dysenteri, han døde 8. november 1226 i slottet i Montpensier i Auvergne. Han er gravlagt i klosterkirken Saint-Denis i Paris. Barn. Ludvig IX av Frankrike (1214–1270) Robert av Artois (1216–1250) Alfons av Toulous og Poitiers (1220–1271) Isabel av Frankrike (1225–1270) Karl I av Napoli (1227–1285) Dagligvareforretning. thumb thumb Dagligvareforretning er en butikk som selger dagligvarer til husholdninger. I tillegg til dagligvareforretninger, selges dagligvarer også av spesialbutikker og gjennom servicehandel. Man regner at vel 80% av dagligvarene i Norge selges gjennom dagligvareforretninger. Dagligvareforretninger i bystrøk – ble tidligere gjerne kalt for kolonialforretninger. Dette navnet oppstod fordi forretningene bl.a. førte varer fra koloniene og at det i større grad fantes spesialbutikker som bakerier, melkeutsalg, tobakksforretninger og fruktbutikker. På landet fantes butikker med et mer assortert vareutvalg, og disse gikk under betegnelsen landhandlerier. I de senere årene har det blitt vanlig å organisere kjeder av dagligvareforretninger som er knyttet til ulike grossister, og får sine leveranser derfra. Norske forhold. I Norge er det både norske og internasjonale butikkonsepter innen dagligvare. 99% av omsetningen går gjennom kjedetilknyttede dagligvareforretninger, innen Norgesgruppen, ICA-gruppen (tidligere Hakongruppen), Coop og Reitangruppen. Den typiske butikken i Norge er små supermarkeder (under 1 000 m²). I dag bygges også stadig flere hypermarkeder i Norge (2 500 m²+). I en rekke andre land er det hypermarkedene som dominerer dagligvarehandelen. Det finnes ikke egne tall for dagligvarebutikker 100 m² og mindre, butikktypen som kalles "små dagligvareforretninger" og i Norge også går under navnet Brustad-bua. Grossistgrupperinger og kjeder. I større byer i Norge har mange mindre kolonial- og dagligvareforretninger blitt overtatt av personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk, noe som ofte har ført til et større vareutvalg. Butikkene uten kjedetilknytning har imidlertid svært liten økonomisk betydning i den store sammenhengen. Messiah. Messiah var et thrash metal band fra Sveits. Bandet ble stiftet i 1984 av Wilhelm Kuhne, Remo Broggi og Rudolf Heer. Bandet er best kjent for deres første to fullengdere "Hymn to Abramelin" og "Extreme Cold Weather". Messiahs debut-album, "Hymn to Abramelin", ble gitt ut i 1986 på Chainsaw Murder Records. Den andre LPen, kalt "Extreme Cold Weather" kom ut i 1987 men ble gjenutgitt tre år senere av Nuclear Blast. Den utgaven inneholdt også debuten. Bandet fikk da en avtale med det store tyske plateselskapet Noise Records, som gav ut deres neste plate "Choir of Horrors" i 1991. Messiah gav ut to plater til kalt "Rotten Perish" og "Underground" på Noise, men la opp på midten av 90-tallet. Bandet har senere spilt sammen og holdt en konsert men de har bestemt seg for å ikke ha noen reuinion. Lysekthet. Lysekthet eller fargeekthet beskriver den grad av fargebestandighet som finnes i pigmenter når de utsettes for lys over tid. Enkelte malingstyper og materialer er mer lysekte enn andre, det vil si at de lysekte pigmentene tåler lys bedre og beholder fargen lenger. Lysekthet er en kvalitet eller egenskap ved et materiale eller et fargestoff på linje med holdbarhetsegenskaper som slitestyrke og værbestandighet. Eksempler. Mange pigmenter skifter farge relativt fort, særlig når de utsettes for direkte sollys. Vi sier at de falmer eller blekner. Det er en mengde eksempler fra hverdagslivet der materialer varig endrer farge hvis de blir utsatt for lys over lang eller kort tid. Dette gjelder i større eller mindre grad for nesten alle slags fargestoffer. Seriøse malingfabrikker for kunstnerfarger oppgir lysekthetsgraden som en del av basisinformasjonen både i brosjyrer og på tubene. Enkelte av fargene som er i bruk, er kanskje ikke de mest lysekte, men der finnes ikke bedre alternativer. Penner med lysekte blekk, det vil si fargestoff som ikke blekner, kalles ofte dokumentpenner og brukes blant annet til signaturer som må holde i mange år. Olov Grøtting. Olov Grøtting (født 14. september 1960) er en norsk politiker som er bosatt i Alvdal. Hun er 1. vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet i Hedmark i perioden 2009 – 2013 og politisk nestleder i Hedmark Senterparti fra 2008. Hun har møtt på Stortinget som vara i to kortere perioder. Hun var ordfører i Alvdal og representerte Senterpartiet fra 2007 til 2011. Hun ble valgt til ordfører ved valget i 2007 ved direktevalg. Medlem i kommunestyret for Senterpartiet 1995 – 1999, i formannskap og kommunestyre 1999 – 2003, ordfører, formannskap og kommunestyre fra 2007 – 2011, gruppeleder, formannskap og kommunestyre fra 2011. Olov er gift og har to voksne barn. Olov har bakgrunn fra reiselivet. Var deretter ansatt i Hedmark Fylkeskommune fra 2001 til 2011 og arbeidet i Regionrådet for Fjellregionen. Nå ansatt i Tynset kommune som prosjektleder for "Prosjekt samhandling i Fjellregionen" (gjelder gjennomføring av samhandlingsreformen i Fjellregionen). Har utdannelse innen økonomi, administrasjon og offentlig ledelse fra Høgskolen i Hedmark og Karlstads Universitet. Superstars. "Superstars" var en norsk underholdningsserie som gikk på TV3 høsten 1997. I dette programmet møttes norges beste idrettsutøvere i uvanlige sportsgrener. Programledere var Heidi Tjugum og Pål Gleditsch, mens Knut Th. Gleditsch tok seg av fotballen. Jean de Meun. Jean de Meun (eller de Meung), også kjent som Jean Clopinel (eller Chopinel) (ca 1240 – ca 1305) var en fransk forfatter, oversetter og lærd i middelalderen som er mest kjent for hans fortsettelse av "Roman de la Rose", på norsk "Roseromanen". Liv. Han var født som Jean Clopinel ved Meung-sur-Loire, en historisk by ved elven Loire rett sør for Paris. Han tok selv etternavnet fra sin fødeby, Meun eller Meung, men av sine samtidige fikk han kallenavnet Clopinel ("clopiner", å hinke) ettersom han var delvis lam. Slike beskrivende tilnavn var vanlig i middelalderen. Det synes som om han kom fra en velbeslått familie, fikk en meget god utdannelse, tradisjonen forteller at han studerte ved Universitet i Paris, noe som ikke er usannsynlig, og han var kanskje også foreleser der senere. De biografiske detaljene er skjøre, men det er indikasjoner som tyder på at han kan ha vært erkediakon i Beauce i nordlige Frankrike for en tid. Han var, som sin samtidige Rutebeuf, en forsvarer av Guillaume de Saint-Amour, en mindre figur innenfor skolastikken på 1200-tallet som var kjent for sin kritikk av munkevesenet. Jean skal også ha vært en uforsonlig motstander av tiggermunkordenen ettersom de ikke arbeidet i motsetningen til andre munkeordner. Han skal selv ha uttalt at i sin ungdom komponerte han sanger som ble sunget på alle offentlige steder og i de franske skolene. Rundt 1300 var han en velstående borger av Paris, en from mann som nøt respekt og var venn med flere adelige. Det meste av sitt liv synes han å ha tilbrakt i Paris hvor han eide et hus med et tårn, gårdsplass og en hage ved Rue Saint-Jacques ettersom dette ble i 1305 beskrevet som huset til den avdøde Jean de Meung. Han ble begravd i Saint Jacques i Paris. Verker. Jean de Meun oversatte i 1284 avhandling "De Re Militari" ("Angående militære forhold") av Vegetius til fransk som "Le livre de Végèce de l'art de chevalerie". Han skrev også en åndfull versjon, den første på fransk, av brevene til "Abelard og Heloise". Et manuskript fra 1300-tallet av denne oversettelsen i Bibliothèque Nationale har kommentarer av Francesco Petrarca. Hans oversettelse av "Consolatio Philosophiae" ("Filosofiens trøst") av Boëthius gikk forut et brev til kong Filip IV hvor han talte opp sine tidligere verker, to som nå er gått tapt: "De Spirituelle Amitié" fra "De Spirituals Amicitia" av Ælred av Rievaulx (død 1166) og "Livre Des Merveilles d'Hirlande" fra "Topographia Hibernica", eller "De Mirabilibus Hiberniae" av Giraldus Cambrensis (Gerald de Barri/Gerald av Wales). Hans siste dikt er uten tvil "Testament" og "Codicille". Det førstnevnte er skrevet i "quatrains" (versestrofe på fire linjer) i "monorime", og inneholder råd til de ulike klassene og stendene. Han litterære prestasjon hviler dog hovedsakelig på et arbeid fra hans yngre år, fortsettelsen av "Roseromanen" som var blitt etterlatt ufullført av landsmannen Guillaume de Lorris 40 år tidligere. Han utvidet Guillaumes rundt 4 000 verselinjer med rundt 18 000! Roman de la Rose. I opptellingen av sine egne verker plasserer Jean sin fortsettelse av "Roman de la Rose" øverst eller først. Datoen for når denne ble skrevet er blitt plassert til tidsrommet en gang mellom 1268 og 1285 på grunn av en referanse i diktet til henrettelsene av Manfred og Conradin i 1268 etter ordre av Karl I av Sicilia (død 1285). Karl I er beskrevet som den nåværende konge av Sicilia, skjønt om diktet tolkes som en politisk satire kan datoen sannsynligvis forskyves. Fortsettelsen til Jean de Meun er en satire med brodd mot klostervesenet, på sølibatet, på adelen, pavestolen, de overdrevne pretensjonene til de kongelige, men er spesielt aggressive mot kvinner og ekteskapet. Hvor Guillaume beskrev høvisk kjærlighet, søken etter plukke den ypperste rose og således skapte glitrende og finstemt poesi, mangler Jean helt sin forgjengers evne til å levendegjøre de litterære figurene og skape stor poesi. Hans styrke ligger på et helt annet område. Som lærd fremmer han mange og lange utredninger innenfor den samme allegoriske handlingen som Guillaume skapte til å gi sitt syn på vitenskapelige, religiøse, sosiale og politiske spørsmål. Som en tidlig Voltaire fremstår han med borgerstandens kritiske syn på det føydale samfunnet og på kirken. Hvor Guillaume var blitt tjener for kjærligheten og en eksponent for lovene til «courtoisie», fremmet Jean de Meun et realistisk syn som spesielt kommer til syne i hans hatske angrep på kvinner. Skillet mellom ham og Guillaume kan knapt være større. I Jeans øyne var høvisk kjærlighet bare tøys, kjærlighet finnes ikke og er bare et ord som skjuler ren seksualdrift. Kvinners kunstferdigheter bedrar menn. Samtidig kan man si at forfatteren ved å legge middelalderens opphøyde åndelighet bak seg forgrep renessansens sanselighet. Han delte heller ikke samtidens overtro, hadde ingen respekt for etablerte institusjoner, og han hånte føydalismens konvensjoner og romantikk. Til tross for diktenes løse plan er hans observasjoner skarpsindige og med glødende begrunnelser og redegjørelser som har gitt ham tittelen som den fremste av middelalderens franske poeter. Han håndterte det franske språket med en letthet og en presisjon som var overlegen hans forgjengere. "Roseromanen", som tidligere hadde vært meget populær, fikk økt sirkulasjon og interesse i løpet av 1200- og 1300-tallet. Populariteten skyldes delvis at forfatteren mestret bortimot all den vitenskapelige og litterære kunnskapen til sine samtidige i Frankrike og som ble behandlet i verket samtidig som han siterte et stort antall klassiske forfattere. Foruten å inspirere et utall allegoriske diktverk i de fleste sjangrer ga det opphav til synspunkter, debatt og argumenter. Boken ble angrepet av blant annet Guillaume de Deguileville i hans "Pèlerinage de la vie humaine" ("Pilegrimsreisen til menneskelivet"), ca 1330; av Jean Gerson; og av Christine de Pisan i hennes "Epistre au Dieu d'Amours" ("Brev til kjærlighetsguden"), 1399, men verket hadde også sine heftige forsvarere. Akvariet i Barcelona. Akvariet i BarcelonaAkvariet i Barcelona (katalansk: Aquàrium de Barcelona) er et akvarium på Moll d'Espanya i Port Vell i den katalanske byen Barcelona. Det har 35 forskjellige akvarier med 11 000 forskjellige dyr fordelt på 450 arter, og en 80 meter lang undervannstunnel med haier og en rekke andre fiskearter som svømmer rundt. Akvariet har over 100 ansatte. Det har blitt besøkt av over 14 millioner mennesker siden det ble åpna 8. september 1995. Akvariet er en del av Aspro-gruppa. Barcelona St. Carolus sykehus. St. Carolus sykehus var et privat sykehus opprettet av St. Carolus Borromeussøstrenes kommunitet i Molde. Fire søstre begynte med et enkelt hospital i St. Sunniva menighets prestebolig i 1925. I desember 1934 kunne de imidlertid innvie et nytt og tidsriktig sykehus i funksjonalistisk pussarkitektur på Reknes med operasjonsavdeling og røntgenanlegg. Sykehuset samarbeidet med Reknes sanatorium om behandling av tuberkuløse. I etterkrigstiden fungerte sykehuset som fødestue for byens befolkning, og Kjell Magne Bondevik er blant de som ble født der. Fra 1955 hadde sykehuset også en egen øre-, nese-, halsavdeling. Møre og Romsdal fylkeskommune kjøpte sykehuset i 1968, og gjorde det til en avdeling av Fylkessjukehuset i Molde. I 1995 ble avdelingene på St. Carolus flyttet og samlokalisert med de andre somatiske avdelingene ved det daværende Fylkessjukehuset i Molde på Lundavang. Bygningen huser i dag en avdeling av Statens Vegvesen. Presisjonsorientering. Presisjonsorientering, eller Pre-O, er en gren innen orientering som er integrert for funksjonsfriske og bevegelsehemmede. Løypene skal gå langs stier eller veier som er tilgjengelig for rullestol. I terrenget langs løypa er det plassert et antall poster, som skal løses korrekt. På en normal post er det plassert et antall skjermer, og man skal bestemme hvilken (om noen) som er riktig i følge kart og postbeskrivelse. Det finnes også enskjermsposter, hvor deltageren skal bestemme hvilken (om noen) av flere postbeskrivelser som er korrekt. Plasseringen avgjøres av antall riktig løste poster, og deretter av tiden på spesielle "tidsposter", hvor tiden benyttet til løsning av oppgaven blir målt. Reknes sanatorium. Reknes sanatorium for tuberkuløse var Norges første statlig drevne sanatorium og ble opprettet i 1896 som et såkalt "tæringshospital" med 72 senger i de nyeste bygningene til det tidligere leprahospitalet. Sanatoriet var i drift frem til 1960 da det nye Fylkessjukehuset i Molde åpnet på Lundavang og lungeavdelingen der overtok pasientene. Reknes sanatorium lå i de samme bygningene som tidligere Reknes hospital. Sykehuset hadde egen gravplass i området der krysset Sandvegen/Bjørnstjerne Bjørnsons veg ligger i dag. Maleren Henrik Rom var blant pasientene på Reknes sanatorium. En av stifterne av Den norske lægeforening, Edvard Kaurin, var overlege ved sykehuset. Endemorene. Endemorene er voll av stein, grus og leire avsatt framfor en isbre under en periode med stagnasjon av breen. Ei rekke av voller viser hvor langt breen har trengt fram til forskjellige tider. Generelt kalles morener for israndavsetning. Endemorener i Norge. I Norge finner man 6-7 endemorener framfor en bre. Har breen gått fram i en dal (dalbre), har endemorenen gjerne form som en halvsirkel. Mange innsjøer er demma opp av endemorener (bresjø). På 1700-tallet kom det mange endemorener som i dag kan ligge mange kilometer fra dagens brefront f.eks. framfor flere utløp fra Jostedalsbreen. Videre kan man også finne endemorener fra siste istid (Ra over store deler av det lavtliggende Norge. Larvik ligger på endemorena som demmer opp Farrisvannet. Den største bøkeskogen i Norge vokser på endemorena. Briksdalbreen som siden 1987–1996 har gått fram 400 meter. Men sidan 1996 har den gått tilbake 100 meter. Warblade. Warblade er et shareware 2D shooterspill for hvor du styrer et romskip på jakt etter å eliminere aliens. Det er hovedsakelig basert på 1980- tallets Galaga og Deluxe Galaga, som da var å finne på spillkonsollen Amiga. Spillet er laget av Edgar Vigdal. Spillets mål og handling. Målet med Warblade er å beseire alle aliens på de 100 nivåene dette utspiller seg på med romskipet ditt, uten å miste alle liv. Dette gjøres ved å skyte alle aliens med forskjellige våpner som dukker opp etterhvert. Bonuser. Det finnes flere powerups og og bonuser opp gjennom nivåene. I tillegg finnes det ulike rangeringer. Rangeringer. Jo høyere rangering du har når du fullfører (dør eller gir opp), jo mer poeng får du til slutt. Våpen. Etterhvert som spillet går, merker du etterhvert at det blir flere våpner tilgjengelige, enten på "shoppen" eller ved at de kommer dalende ned fra himmelen. Det at våpner detter ned er bare ikke positivt, fordi om du har et bra våpen og tar for eksempel single shot, får du single shot og mister dermed ditt forrige våpen, som du, hvis du er veldig uheldig, nettopp har kjøpt. Under finner du en liste over alle våpnene som er tilgjengelige i Warblade, i rekkefølge etter hver som er dårlig til hvem som er best. Det er KUN de fire første som faller ned fra himmelen, hvorav single shot er vanligst, double shot mindre vanlig, osv. Oppgraderinger. Det finnes flere typer oppgraderinger i Warblade. De fleste av dem er kun representert med en bokstav eller figur. Gir anledning til å skyte flere kuler av gangen. Gjør at du kan bevege deg raskere fra venstre til høyre og tilbake. Gjør at du får lengre tid per level før "maseromskipet/ maseromskipene" sender ut varmesøkende raketter mot deg. Gjør som den sier. Når du får denne stopper alle aliens opp i noen sekunder. I mellomtiden skal du plaffe ned så mange du kan. Gjør at du ikke trenger å trykke skyteknappen for hver kule som skal ut. Autofire kan være ganske irriterende hvis bulleten er lav siden du får et inntrykk av at du må trykke hele tiden allikevel. Uheldigvis varer Autofire bare ut levelet. Penger. Du trenger penger for å oppgradere skipet ditt med nye våpner og for å eventuelt få tak i bonuser uten å måtte vente på dem. Myntenheten er Dollar $ og de fåes ved at aliens kan slippe dem ned nå de dør. Bosser. For hver 25. level kommer du til en boss som har ulike egenskaper og vanskelighetsgrad. Det er usikkert om hvilket våpen som funker best på bossene men quad shot er til en viss grad meget effektivt. Det er lurt å gå helt til motsatt hjørne når bossene slipper ut "bomber". Dette er som regel det som fungerer best på langsikt. Pass også på å alltid skyte. (Hint: Kjøp Autofire i shoppen før bossene så kan du bare holde skyteknappen inne så lenge bossen lever.) Nivåer (Levels). I Warblade er det hovedsakelig uendelig levels. Når du har beseiret siste boss vil du starte på level 1 igjen, men da med navnet Level 101. Neste gang du igjen beseirer "siste" boss vil du så starte på level 201, osv. Historie/ versjon. Warblades første versjon (med unntak av de 5 betaene), kom 12.12.2003. Etter den har det vært gjennom 11 full- og betaversjoner og den gjeldende versjonen for tiden er 1.3. En komplett liste over endringer ligger ute på Warblades offisielle hjemmeside. Småspill. Det finnes tre småspill innenfor Warblade. De to første av dem som nevnes nedefor fåes ved at de daler ned fra himmelen etter du har eliminert en alien, mens den siste fåes etter du har tatt et visst antall diamanter. (Gem bomb.) Memorystation. En bonus som kan øke din poengsum, skaffe deg nye liv, "rank markers", penger eller lignende er memorystation. Denne bonusen fåes ved at den kommer dalende nedover etter du har eliminert en alien. Memorystation fungerer som gode gammeldagse memory, hvor du skal finne to og to like på et brett. Hvis du klarer dette på den tiden som er fastsatt får du en ekstra bonus. I memorystation er det også mulig å få utvidet tiden din, akuratt som å miste den. Meteorstorm. Meteorstorm er et småspill som gir deg anledning til å få opptil 5 000 000 poeng. Det fåregår ved at, i stedet for aliens, er stillestående steiner som kommer mot deg. De øker i hyppighet jo nærmere mål du kommer. (Du ser hvor langt du har kommet til høyre.) Ved å fullføre meteorstormen får du kun 1 000 000, men om du holder inne skyteknappen så flyr du fortere og hastigheten vises i prosent. I meteorstormen er det dessuten mulig å få tak i bonuser som diamanter og penger. Edgard Varèse. Edgar Varèse (født 22. november 1883, død 6. november 1965) var en fransk (senere amerikansk) komponist som for alvor tok i bruk støy og gav det en sentral plassering i verkene sine. På denne måten forberedte han anvendelsen av de nye elektroniske instrumentene i den klassiske musikken. Varèse så på musikk som organisert lyd, der alle lyder kunne brukes i komposisjonsprosessen. Rytmikken ble det viktigste elementet i musikken hans, og slagverksfamilien har en fremtredende plass. Dette kommer særlig fram i hans mest kjente verk, "Ionisation" (1931). Orkesteret han benytter i denne komposisjonen, består av 13 musikere som alle spiller ulike slagverksinstrumenter, til sammen 37 instrumenter – i tillegg til to sirener. Varese tok i bruk blant annet elektronikk i verkene sine. Canal M. Canal M var en norsk shoppingkanal som eksisterte fra 1997 til 1999. Jarl Goli og Thomas Leikvoll var programledere. Canal M sendt på samme frekvens som NRK2 og sendte utelukkende på formiddager og natt, når NRK2 ikke hadde sendinger (kl 01:00-17:00). De sendte fra London. Kanalen solgte alt fra støvsugere og kasseroller til videokasetter og bøker. Canal M var eid av Nordic Shopping Channel (som igjen var eid av TV 2 og Telenor). Den ble vedtatt nedlagt den 19. februar 1999 grunnet lav inntjening. Den norske Bankforening. Den norske Bankforening var en norsk næringsorganisasjon for banker. Foreningen ble stiftet i 1915. Den opphørte etter at Den norske Bankforening og Norges Forsikringsforbund gikk sammen om å danne Finansnæringens Hovedorganisasjon med virkning fra 1. januar 2000. Fra 1. januar 2010 etablerte Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen Finansnæringens Fellesorganisasjon. Bankforening Smaragdgrønn. Smaragdgrønn er navn på en kunstnerfarge, der pigmentet er en kromoksid som i rett kornethet gir en intens grønnfarge. Den selges også under navnet Viridian eller under fransk navn: "Vert emeraud". Kromoksiden er et av de mer lysekte pigmentene, og brukes derfor også til blandinger. Pigmentet, blandet i vanlig linolje gir en transparent virkning. Tilsetning av fyllstoffer og/eller hvitt, resulterer i varianter vi kaller eplegrønn eller med gult: vårgrønn eller andre navn. Hemmelighetene i B-by. "Hemmelighetene i B-by" er en humoristisk dramaserie for NRK-TV på 13 episoder, av og med teatergruppen Tramteatret. Serien ble først vist på TV i 1982 som en ekstraserie i det populære ungdomsprogrammet Halvsju på NRK. Regi var ved Sigve Bøe, mens manus var ved Terje Nordby. Handling. Handlingen foregikk i den oppdiktede byen «B-by» (innspilt på Kampen i Oslo), og tok for seg problemer med narkotika og rusproblematikk blant ungdom. Serien var laget for barn og unge, og det alvorlige budskapet var pakket godt inn slik at det ble mer forståelig for målgruppen, ord eller bilder av konvensjonell narkotika eller rusmidler ble derfor aldri nevnt eller vist. Ernst Bernt var imidlertid avhengig av stangselleri. Likevel var musikk, humor og intens spenning det som gjorde serien populær. Hovedrolleinnehaverene i denne serien er Magne Bruteig (Ernst Bernt) og Anne Nyutstumo (Kameliadamen), som sammen kjemper sammen mot skurkene i B-by. Om serien. Skuespillerene i Tramteatret hadde selv de fleste rollene (58), selv om dette innebar at flere av skuespillerne fikk mange roller. Tramteatret produserte også denne serien på tidlig video/TV utstyr (i stedet for film), men nettopp dette gav serien sitt helt spesielle utrykk. Musikk var, som i de andre produksjonene til Tramteateret, en viktig del av serien, og hver episode hadde en ny sang fremført av «B-bylaget Horn og Pryl». Musikken var komponert av Anders Rogg og Arne Garvang, fremført av Tramteatret. Referanser. Hemmelighetene i b-by Hemmelighetene i b-by Hemmelighetene i b-by Reknes hospital. Reknes hospital var et leprasykehus i Molde som ble opprettet i 1713. I de første tiårene var hospitalet et rent oppbevaringssted for spedalske, mens det fra 1794 skulle være en helbredelsesanstalt. Blant hospitalforstanderne var Jørgen Olssen Stabel (1724), havnefogd Morten Lyng (1746), toller Pål Berents, Henrik Øvre (1787–97) og hans sønn, postmester Andreas Blom Øvre (1804). Fra 1861 var Reknes hospital én av tre statlige pleiestiftelser for spedalske og gjennomgikk i den forbindelse en modernisering. På 1890-tallet overtok Reknes sanatorium bygningene fra moderniseringen, mens de eldste, fra 1716 ble revet i 1882. .example. .example er et reservert toppnivådomene som ikke er beregnet for faktisk bruk i det globale DNS. Det ble definert i juni 1999 av RFC 2606, sammen med .invalid, .localhost og .test. Det fastslåtte formålet med opprettelsen av ".example" var å stille et TLD til rådighet for bruk i eksempler i dokumentasjon og annen teknisk litteratur, slik at konflikter med det globale DNS kan unngås. Det har imidlertid blitt kritisert for å ikke være «ekte nok», ettersom det er betydelig lengre enn de faktisk eksisterende TLD'ene, som med unntak av de relativt esoteriske .museum og .travel har maks fire bokstaver. Se også. example Yngve Brox. Brox på Høyres landsmøte 2010 Yngve Brox (født 14. juli 1970 i Trondheim) er en norsk politiker (H). Han vokste opp i Mostadmark i Trondheims nabokommune, Malvik, og var elev ved Steinerskolen i Trondheim. Brox har mellomfag i historie fra NTNU fra 1999 og erfaring som journalist. Det meste av sitt voksne liv har han viet til politikken. Han ble vervet til Unge Høyre som 14-åring av Anne Kathrine Slungård, og like etter fikk han sitt første politiske verv som kasserer i Malvik Unge Høyre. I 1991 deltok han på Unge Høyres elitekurs. Han var formann i Sør-Trøndelag Unge Høyre 1991–1993, organisasjonssekretær i Unge Høyre 1993–1994, distriktssekretær i Europabevegelsen i Sør-Trøndelag i forkant av EU-avstemningen i 1994, kommunalpolitisk sekretær i Høyre 1999–2001 og leder i Trondheim Høyre 2003–2008. Brox var heltidspolitiker i Sør-Trøndelag fylkesting 2001–2008, herav gruppeleder 2003–2008. Siden 2008 har han vært gruppeleder og kommunalråd i Trondheim bystyre. Plattgatter. Plattgatter er kystbefolkningens navn på båter med relativt flatt akterspeil. Dette i motsetning til snekkefasong som er spiss eller avrundet i begge ender av vannlinjen og derfor kalles "spissgatter." Plattgatter finnes som eiker og joller fra langt tilbake. Som skip ble de fremherskende fra middelalderen av, som kogger, galeaser, manowarer. De moderne plattgattere. Den moderne plattgatteren fikk en skrogsform som gjorde større hastighet mulig, tidligere hadde man gjort bruk av de såkalte "deplasementsskroger" som går gjennom vannet for å oppnå høy hastighet. Men det vist seg utilstrekkelig fordi skroget måtte være langt og skarpt. Den nye skrogsformen skapte det usedvanlige fenomenet "planende effekt", fordi skroget ble planende med flat bunn i akterskipet og tverr akterende. Trykkreftene som oppstår mot båtens bunn i høy hastighet, løftet båten opp av vannet og øker fartspotensialet. Skrogets vekt og hestekreftene er bestemmende om båten skal oppnå høyere fart. Det var allerede oppfunnet rundt1872 trolig av C.M. Ramus i England som oppdaget den planende effekten i hans eksperimenter med en rakettdrevet modell. Det var først med den flersylindrede bensinmotorens ankomst at hans idé var mulig å realisere og etter århundreskiftet ble det fart i sakene om å skape den hurtigste båten. Det var særlig franskmenn, amerikanere og engelskmenn som arbeidet med slike båter i den hensikt å oppnå større hastighet til sjøs. Flere typer åpne plattgattere oppsto etter hvert i Norge der krav til sjødyktighet og komfort er gitt større viktighet enn stor fart. De første importerte eksemplarene av disse plattgattere kom til Norge før den første verdenskrig. De fleste trebygde plattgattere i Norge er kravellbygd, men det finnes en variant av båttypen runabout som ble den første klinkbygde plattgatter, «Terna» eller «Aasterna». Småbåter av i dag er ofte plattgattere, spesielt hurtiggående. Mange erfarne sjøfolk finner dem litt betenkelige, siden en bråstopp fra høy hastighet, kan gi en kraftig etterdønning som lett kan bli stor nok til at bølgen slår inn over akterspeilet. Platja de la Barceloneta. Platja de la Barceloneta er en strand i Barceloneta i Barcelona. Den er sammen med Platja de Sant Sebastià en av de to strendene i byen som ligger nærmest sentrum, og kan derfor bli veldig full av mennesker om sommeren. Rengjøringa av stranda begynte i slutten av 1980-åra, og den holder nå høy standard. Rett ovenfor Platja de la Barceloneta ligger Port Olímpic, de to skyskraperne Hotel Arts og Torre Mapfre og den kjente metallfisken av kunstneren Frank Gehry. Langs hele stranda er det en rekke restauranter og uteserveringer. Stranda er gjennomsnittlig 89 meter bred, og den er sammen med Platja de Sant Sebastià 1 100 meter lang. Grensa mellom de to strendene går ved gata Carrer Almirall Cervera. Eksterne lenker. Barceloneta Trener. En trener er en person som veileder og tilrettelegger for andre personer i fysisk aktivitet, eller trening. Betegnelsen "treningsleder" nyttes også for personer med tilsvarende oppgave. Den noe videre betegnelsen "instruktør" nyttes også for å beskrive personer med lignende oppgaver. Trenergjerningen kan være en hobby, og i Norge er det lang tradisjon for at trenergjerningen skal være basert på frivillig, idealistisk innsats. Med profesjonaliseringen av idrett endret treneroppgavene karakter og er i større grad blitt et bredt yrke. Trenere finnes i de fleste deler av sport; barneidrett, trimgrupper, amatøridrett og profesjonell idrett, både innen individuell sport og innen lagidretter. Svært ofte har en trener selv bakgrunn som aktiv utøver, og søker deretter en trenerkarriere innen samme idrett. Denne realkompetansen kan være avgjørende for å utføre trenergjerningen på et Trenerrollen. Avhengig av nivå vil trenerrollen kunne favne bredt. Ved siden av tilrettelegging, veiledning, ledelse og instruksjon som skjer i forbindelse med selve treningsaktiviteten vil en trener måtte forholde seg til flere sider av utøverens verden. Se også. Kategoriside med lister navn på trenere fra ulike idretter Platja de la Nova Icària. Platja de la Nova Icària er en strand i Barcelona. Den ligger mellom Port Olímpic og Platja del Bogatell, og er den stranda som ligger tredje nærmest sentrum av byen. Den er vanligvis mye roligere og ikke like overfylt som Platja de la Barceloneta, og er mer å foretrekke for dem som vil slappe av. Sammen med Platja del Bogatell er den den stranda i byen hvor folk i gjennomsnitt oppholder seg lengst tid om gangen. Platja de la Nova Icària er utstyrt for mange ulike aktiviteter, og har blant annet et lekeområde, et pingpongbord og to sandvolleyballbaner. Stranda er 400 meter lang og 63 meter bred. Eksterne lenker. Nova Icaria Lekter. Lekter (av lty, nederl. "lichter", "lichten" som betyr "lette") er en lastepram som kan betegnes som en flytende plattform eller (laste)kasse uten eget drivverk. Moderne lektere finnes derimot både med og uten motor, med og uten ror, og med og uten kjøl. Dette er en flatbunnet båttype. Lengde i forhold til bredde varierer med bruksområde og farvann. Eldre lektertyper, som lørje (butt i begge ender) og pram, var gjerne korte og brede. Moderne lektere er derimot gjerne lange (og smale i forhold til lengden). Elvelektere finnes på alle større elver i Europa der fallhøyden ikke er for bratt. De ble opprinnelig trukket av menn eller hester. Ned elvene drev de gjerne av seg selv, mens besetningen styrte, enten med tau fra breddene eller med en styreinnretning. I dag dyttes eller trekkes de av bukserbåter. Noen er også utstyrt med rør og egen motor, som er sterk nok til å transportere lekteren på kanalene og opp og ned elvene for egen maskin. Skrogformen er typisk flatbunnet, noe som gjør dem anvendelige i stille sjø og på grunt vann. Siden store deler av Europa er forbundet med et kanalsystem, finnes det mange lektere, og til tider er det tett trafikk. Flytende hoteller og restaurantbåter som en finner en del av i elver og kanaler, er bygd på samme typen skrog. Lørjer og prammer anvendes i begrenset utstrekning i Norge i dag, men er i bruk som muddersamlere og transport til undervannsdeponier, da assistert av små slepebåter. Flytende arbeidsplattformer blir gjerne montert på lektere. Glenn Morris. Glenn Edward Morris (født 18. juni 1912 i Denver, Colorado, død 31. januar 1974 i Palo Alto, California)) var en amerikansk friidrettsutøver. Morris ble olympisk mester i tikamp under OL 1936. Han ble den fjerde olympiske utøveren som spilte Tarzan på film. Han spilte i filmen "Tarzan's Revenge" fra 1938. Elvebakken. Elvebakken er et navn som brukes om mange steder i Norge. Sakkarias. Sakkarias var en "landkremmer" ("skreppekremmer", handelsmann uten fast utsalgssted) som blant annet vandret rundt i bygdene i Valdres. Det er aldri blitt fullt ut klarlagt hvor han kom fra, men det er hevdet at han var av slekten Wedel Jarlsberg. Han er også omtalt som en bygdeoriginal. På vintrene og i helger og høytider bodde han på gården Klosbøle på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal En av de særmerkte tingene han hadde for seg var at han kunne sette seg ned å ha høytlesning fra aviser, men når en så etter så var ikke historiene i avisa. De var historier han hadde hørt på sin vandring, og ofte var de ren fantasi. Hvor Sakkarias kom fra er nokså usikkert men historien sier at han brøt med familien etter at han ikke fikk gifte seg med jenta han var glad i. Historien sier at hun var fra små kår og at han skulle bli prest, og at han brøt med familien med avskjedsordene «De skal få sjå meg i større armod enn det ho nokon gong har vore i». Sakkarias er begravet ved Aurdal kirke. Trivia. Jupedalens Pøbb Ensemble hadde en hit "Sakkarias" på Norsktoppen i 2002. Sangen omhandler samme person. Millennium (TV-program). "Millennium" var en unik, enkeltstående 25-timers internasjonal direkte-sending som i Norge var en samsending mellom NRK og TV3. Direkte-sendingen viste overgangen til år 2000 i alle verdens land – fra Mikronesia i det nordlige Stillehavet til Hawaii og California. I Norge gikk sendingen fra morgenen den 31. desember 1999 og varte til morgenen 1. januar 2000. Hele 55 land samarbeidet om sendingen. I Norge ble programmet ledet av Petter Nome og Lisbeth Skei. Nazistenes kunsttyverier. Nazistenes kunsttyverier før og under den andre verdenskrig var omfattende og både private og statlige institusjoner ble plyndret. I 1937 ble det igangsatt et prosjekt i fødebyen til Adolf Hitler, Linz i delstaten Oberösterreich i Østerrike, det skulle bygges et gigantisk kunstmuseum. For å skaffe til veie kunst ble kunst samlet inn fra besatte områder og personer som av noen grunn vakte okkupantenes interesse. Etter hvert som ryktet om aktiviteten spredte seg ble kunstsamlinger gjemt unna. Noen kunstverk ble satt på loft og kjellere, andre ble plassert hos slekt og venner. Statlige institusjoner deponerte kunstsamlinger i hemmelige hvelv og gruver. Kunsttyverier i Tyskland. En serie kunsttyverier skjedde i Tyskland i forbindelse med deportasjon av jøder, sigøynere og annerledestenkende borgere. Som et slag kunsttyverier kan også regnes at entartete kunst i store mengder ble transportert til Sveits og tilbudt på egne auksjoner. De verkene som forble usolgt ble så sendt tilbake til Tyskland og destruert. Mange av verkene var allerede i offentlig eie, men også beslag fra private inngikk i denne virksomheten. Jakob og Rosa Oppenheimers kunstgalleri. Jakob og Rosa Oppenheimer hadde et kunstgalleri og ble tvunget til å flykte. Nazistene solgte deretter kunstverkene i april 1935, men uten at Jakob og Rosa, eller noen av deres ettlinger, fikk noen del i verdiene. Alle verdier gikk med til å betale "Reichfluchtsteuer", en skatt for å flykte fra landet, og andre skatter og avgifter som var for å konfiskere verdiene til de som flyktet. I 1941 døde Jakob Oppenheimer i Frankrike. Senere ble Rosa arrestert og sendt til Auschwitz hvor hun ble drept 3. november 1943. I 1972 ble «Hearst Castle», William Randolph Hearst sin store eiendom, overført til California State Parks. Som en del av denne overføringen ble det overført tre malerier, og disse blir vist frem i en bok om «Hearst San Simeon State Historic Monument» som kom ut i 1976. I denne boken blir det gjort klart at maleriene ble solgt fra «Galerie van Diemen» ved et salg i 1935. Dette var galleriet til Jakob og Rosa Oppenheimer. Hearst kjøpte ikke maleriene direkte fra galleriet, og det er indikasjoner på at Hearst eller en formidler av kunst kjøpte dem fra et annet galleri. Det er også grunn til å tro at Hearst var ukjent med malerienes forhistorie. Malerienes forhistorie ble kjent i 2007 da det ble reist krav om tilbakelevering fra boet til Oppenheimer. Det ble deretter satt i gang en etterforskning og det ble funnet at boets arvinger hadde et rettmessig krav på maleriene. To av maleriene ble deretter tilbakeført til etterkommere, mens etterkommerne lot ett maleri forbli i eie hos California State Parks. De to andre maleriene vil det bli lagd reproduksjoner av, og alle tre vil bli utstilt i «Hearst Castle». Dette er gjort slik at malerienes historie kan fortelles, sammen med historien om kunsttyveriene og til Holocaust-offrene. Kunsttyverier i Norge. I Norge er det noen få kjente tilfeller hvor statlige institusjoner deponerte eldre og nyere kunst. Det ene tilfellet er Snartemosverdet fra gården Snartemo i Hægebostad i Vest-Agder. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. I en steinkiste var det en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet. Snartemosverdet flyttes til Fagernes. Snartemosverdet ble gjemt sammen med andre nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. Det ble antatt at Fagernes ville være trygt da gjemmestedet ble valgt i 1939 av Hærens Overkommando. Senere viste det seg at noen av de hardeste kampene mellom norske og tyske styrker under felttoget var i Valdres. Initiativtaker til evakueringen av sverdet var professor Anton Wilhelm Brøgger. Under krigen ble det gjort tre fremstøt for å lokalisere sverdet. Allerede 24. april 1940 gikk det brev fra Gruppenführer-SS Reinhard Heydrich ved det tyske sikkerhetspolitiet i Berlin til hans sjef, Reichsführer-SS Heinrich Himmler, om vern av kulturgjenstander i danske og norske museer. Oldsakssamlingen og Vikingeskipsmuseet blir spesielt nevnt. I slutten av januar 1941 får Oldsakssamlingen ved professor Brøgger krav om utlevering av gjenstander, og 25. januar blir Snartemosverdet og to andre gjenstander navngitt og skal hentes senere samme dag. Universitetet trenerer saken og de svarer først 4. februar og spør om å få oppgitt hvilken gjenstander saken gjelder til tross for at dette allerede er opplyst. Under planleggingen av utstillingen høsten 1941 Fem dager etter åpningen av utstillingen «Normannafolket» på Skansen, 11. september 1941, slår Gestapo til og arresterer Didrik Arup Seip. Han blir senere sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Det er antatt at noe av forklaringen på tyskernes nidkjærhet i å få tak i sverdet lå i de 1500 år gamle vevde hakekors som prydet sverdet. Nasjonalgalleriets deponering i Kongsberg, på Hadeland og i Bagn. Det andre tilfellet er Nasjonalgalleriets deponering av kunstverk. Noen av de mest verdifulle kunstverkene ble deponert i sølvgruvene på Kongsberg. Disse inkluderte Adolph Tidemand og Hans Gudes Brudeferden i Hardanger, Christian Krohgs Albertine i politilægens venteværelse og Harald Sohlbergs Sommernatt 1899. Nasjonalgalleriet hadde allerede i 1939 startet å evakuere sine mest utsatte kunstverk. Disse gikk til Hadeland Folkemuseum. Kunst ble også fraktet til Bagn Bygdesamling. Dette skjedde i flere omganger. 278 malerier i 20 kasser ble sendt dit 22. oktober 1942. Deretter gikk det en last 10. november samme år med 134 malerier i 11 kasser. Deretter gikk det en last med 16 kasser 6. oktober 1943 fra Nasjonalgalleriet. Transporten ble organisert av Nasjonalgalleriets sjef Johan H. Langaard og Olaus Islandsmoen. På Bagn Bygdesamling var det reist en ny murbygning med depot. Transporten gikk med P. Nilsens Spedisjonsforretning og Bjørn Jahr som var sønn til eieren kjørte. Sammen med ham reiste konservator Haug fra Nasjonalgalleriet. Det skulle vise seg at den siste turen ble meget problematisk. På Sollihøgda punkterte lastebilen på det innerste dekket på tvillinghjulene bak, og det måtte skiftes i snøvær. I henhold til det som var oppgitt i kartverket skulle det være 3 cm klaring på jernbaneundergangen i Hønefoss. Da de kom frem viste det seg at veien var gruset og de kom ikke gjennom. Fremme i Sør-Aurdal kom det lokale karer med hest og slede for å transportere kassene med malerier den siste biten opp til museet. Under dette arbeidet dukket det opp en sivilkledd politimann som ville vite hva som skjedde. Sjåføren kom i klammeri med ham og ble anmeldt, men ikke noe skjedde senere. Det er antatt at den lokale lensmannen Skattebo stoppet saken. Han var under krigen medlem av Nasjonal Samling mens han samtidig forsynte den lokale hjemmefronten med kjøresedler. Under resten av krigen var det ingen arrangementer ved museet. Det ble kjent at det var på grunn av noe «hemmelig». I en kommune som på samme tid huset både en omfattende avdeling av Hjemmestyrkene, hadde to droppområder for flyslipp, og rett sør for kommunegrensa hadde en leir russiske krigsfanger synes det merkelig at ingenting ble oppdaget. Fra Bagn ble kasser med malerier videresendt til Kongsberg høsten 1944, men det stod fortsatt igjen kasser med malerier ved frigjøringen i 1945. Andre kunsttyverier. Under krigen forsvant totalt 46 bilder. To år etter krigen var 41 kommet tilbake. Fem bilder er fortsatt savnet Father of All Bombs. "Father of All Bombs" er det engelske kallenavnet på en russisk konvensjonell kjempebombe som ble testet i 2007. Bomben påstås å være fire ganger kraftigeren enn den amerikanske MOAB, som ble testet første gang i 2003 og som inntil 2007 ble antatt å være en kraftigste ikke-nukleære bomben i verden. «Alle bombers far» er en vakuumbombe som bruker drivstoff beregnet på fly. Ifølge russisk tv har bomben bare sju tonn med eksplosiver, mens USAs har åtte tonn i sin MOAB. Men den tilsvarer 44 tonn TNT, fire ganger mer enn amerikanernes, fordi den benytter en ny, svært effektiv type eksplosiver som er utviklet ved bruk av nanoteknologi. Undervisningsbygg. Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune. Foretaket ble opprettet 1. januar 2002, for å eie, drifte og utvikle kommunens skolebygg. Det gjør det til Oslos største eiendomsforvalter, med en samlet bygningsmasse på 1,3 millioner kvadratmeter fordelt på 175 skoler og 750 bygninger. Undervisningsbygg har omkring 125 fast ansatte og hovedkontor i Oslo. Kloksacillin. Kloksacillin er et β-laktamase-resistent penicillin-antibiotium. Kloksacillin er effektivt mot grampositive aerobe og anaerobe bakterier, spesielt stafylokokker, uansett om de er penicillinaseproduserende eller ikke. Kloksacillin finnes både som tabletter ("Ekvacillin", Recip) og som pulver til infusjonsvæske ("Cloxacillin", ACS Dobfar Generics), og brukes ved infeksjoner med stafylokokker som produserer enzymet penicillinase. Eksempler er sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt og sepsis. Orvar Thorsrud. Orvar Thorsrud (født 1892, død 1924) var en norsk maler og tegner. Det er for en stor del ukjent hva slags formell utdanning han fikk, selv om det er kjent at han reiste til Oslo for undervisning. I perioden 1910 til 1912 studerer han ved Christiania Malerskole og det er kjent at han leverer malerier til Høstutstillingen men det er usikkert om han ble antatt. På skisser han har etterlatt seg er det stadig et motiv som dukker opp, frosken i eventyret som trår og trår for å få en smørkladd i en rømmebolle. Av hans mest kjente malerier er portrettet av Aasmund Olavsson Vinje som henger i Vinjestova på Eidsbugarden. Hans tegninger er gjort kjent gjennom illustrasjoner til Mikkjel Fønhus sine artikler og historier i blader og magasiner. Han kjøpte og drev gården Sessrud på Veme i Ytre Soknedalen og drev denne så lenge han klarte, selv om det fremgår av hans korrespondanse at han bare er måtelig interessert i gårdsarbeid. Thorsrud hadde tuberkulose, og mye av hans kjente korrespondanse dreier seg om sykdommen, som han stadig vender tilbake til. I ett av kortene han skrev forteller han at han og Henrik Sørensen planlegger å dra til Frankrike for å lære mer kunstmaling. På grunn av forverring av hans sykdom blir dette aldri noe av. Johan Leuthäuser Hirsch. Johan Leuthäuser Hirsch (født 1843, død 1922) var en norsk landbruksskolebestyrer. Agronomi. Johan Leuthäuser Hirsch vokste opp i Vik, Sogn og Fjordane. Han studerte landmålelære i Fjordane fra 1861, gikk på landbruksskole i Buskerud 1861-1863, og studerte ved Ås Høiere Landsbruksskole 1863-1865. Han arbeidet som lærer ved Mo jordbruksskule i Førde 1866-1869. Kom til Jønsberg landbruksskole i Hedmark 1871 og bygde den opp til en mønsterskole, med en undervisningsplan som vart mønster for senere drift av landbruksskoler. Ble 1895 direktør for Landbrukshøgskolen på Ås, men gikk av i 1904 etter konflikter med landbruksministeren. Senere var han bestyrer på Storhove landbruksskole ved Lillehammer. Gav i 1911 ut "Bondens Raadgiver" i fem bind. Som pensjonist spekulerte han i eiendom, var med på å kjøpe et herregods i Sverige, og flytta i 1914 dit som bestyrer fram til 1918. Siste årene av livet bodde han i Oslo og drev eiendomsspekulasjon. Familie. Johan Hirsch var sønn av lege Patroclus Fredrik Vilhelm Jakob Hirsch (distrikslege på Vik) og Caroline Brenmehl. Gift 1871 g. m. Johanne Pedersdtr. Bolstad, Ringsaker. Han bodde på gården vestre Lindstad i Stange, Hedemark fra 1883 til 1895 samtidig som han var bestyrer på Jønsberg landbruksskole. Fear Factor. "Fear Factor" er er amerikansk reality-TV-konsept som er vist både i USA og i mange andre land rundt om i verden. Konseptet ble skapt av det internasjonale TV-selskapet Endemol. "Fear Factor" er et program der deltakerne blir satt på ekstreme prøver. De må konkurrere mot hverandre og sin egen frykt. Programmet ble i USA vist fra 2001 til 2006, og vises igjen fra 2011. Norge. Den norske versjonen består av ni episoder som ble sendt på TV3 i 2002. I den norske versjonen deltok tre menn og tre kvinner i hver av de ni episodene. Opptakene skjedde i Sør-Afrika. Janice E. Voss. Janice Elaine (Ford) Voss (født 8. oktober 1956, død 6. februar 2012) var en amerikansk astronaut i NASA, med fem romferder med romfergen. Hun logget over 49 dager i verdensrommet totalt. Voss var vitenskapelig direktør for NASAs romteleskop Kepler Space Observatory, som ble skutt opp i mars 2009. Hege & Holmen. "Hege & Holmen" (alternativt: "Hege & Kjersti") var et norsk humorprogram som gikk på NRK1 høsten 2002 og våren 2003 med Kjersti Holmen og Hege Schøyen i rollene. Første sesong av humorserien hadde tittelen "Hege & Kjersti", mens andre sesong hadde tittelen "Hege & Holmen" (uten noen radikal endring av konseptet). For sesong to fikk de prisen for beste humorprogram under Gullruten 2003. Janet L. Kavandi. Janet Lynn Kavandi (født 17. juli 1959 Jasper County i Missouri) er en amerikansk astronaut med tre romferder med romfergen, inklusive en ferd til Mir og en til Den internasjonale romstasjonen. Hun har logget over 33 dager i verdensrommet totalt. Dominic L. Pudwill Gorie. Dominic Lee Pudwill Gorie (født 2. mai 1957 i Lake Charles, Louisiana) er en amerikansk astronaut med tre romferder med romfergen, inklusive en ferd til Mir og en til Den internasjonale romstasjonen. Han har logget over 32 dager i verdensrommet totalt. Kevin R. Kregel. Kevin Richard Kregel (født 16. september 1956 i Amityville, New York) er en tidligere amerikansk astronaut med fire romferder med romfergen. Han har logget over 52 dager i verdensrommet totalt. Han er nå (pr 2007) et medlem av Space Launch Initiative Project, del av ingeniør-direktoratet på Lyndon B. Johnson Space Center. STS-103. STS-103 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Discovery. Høydepunkter fra ferden. Den primære oppgaven for mannskapet på STS-103 var «Servicing Mission 3A (SM3A)», service og reparasjoner av Hubble Space Telescope. STS-103 hadde fire planlagte EVA-dager der fire av mannskapet skulle jobbe i par, for å fornye og utstyre romteleskopet. NASA flyttet deler av arbeid opprinnelig planlagt til ferden i juni 2000 opp til denne, da tre av Hubble sine 6 gyroskoper hadde feil ved seg. 3 gyroskoper må fungere for at romteleskopet skal holde seg innenfor sine svært presise sikte-krav, og reglene for bruken av Hubble dikterte at NASA måtte vurdere en ferd før et fjerde gyroskop sviktet. Fire nye gyroskoper ble installert på STS-61, og alle seks fungerte under STS-82. Siden den gang, sviktet en i 1997, en i 1998 og den tredje året etter. I tillegg til å erstatte alle seks gyroskopene, erstattet mannskapet en styrings-sensor, romteleskopet sin datamaskin, installerte utstyr til batteriene. En ny sender, opptaker og termo-dekker ble også bli installert. STS-103 tok også med seg tusenvis av signaturer fra studenter som del av «Student Signatures in Space (S3) program». Dette unike prosjektet gir utvalgte skole-elever spesielle postere som skal signeres, deretter blir det skannet og brakt med på en romferge-ferd. Romvandringer. Tre romvandringer (EVA) ble gjennomført mens Discovery arbeidet på Hubble Space Telescope. Trivia. Astronaut John M. Grunsfeld, en av de fem ferd-ekspertene på ferden, brakte med seg et Planet Mars-flagg ombord romfergen. Venneprøven. "Venneprøven" var et norsk gameshow som gikk på NRK1 i 2003 og 2004 med Hilde Hummelvoll som programleder. Konseptet gikk i korthet ut på at to kjente personer skulle ta med seg et par bestevenner i studio og konkurrerer om hvem som kjenner hverandre best. Det var også flere typer konkurranser i programmet, blant annet syngekonkurranse, lyvekonkurranse og kunnskapskonkurranse. Programmet er beskrevet som et konkurranseprogram med mye lek og moro. Prosjektleder for serien var Anne Diesen Gjester. Kjendisene som var gjester det første året var Sven Nordin, Shabana Rehman, Ingebrigt Steen Jensen, Mari Maurstad, Rune Andersen, Ellen Horn, Kari Simonsen, Jon Skolmen, Bjarne Brøndbo, Iren Reppen, Erik Thorstvedt, Siv Jensen, Jan Erik Larssen og Asgeir Borgemoen. Michael Angelo Batio. Michael Angelo Batio (født 23. februar 1956) er en amerikansk rock- og heavy metal-gitarist og musikkskribent. Han har blitt kåret til verdens raskeste gitarist av det amerikanske gitartidsskriftet "Guitar One Magazine". Michael Angelo kommer fra Chicago i staten Illinois. Make my day. "Make my day" var et underholdningsprogram som gikk på TVNorge i 2003 med Synnøve Skarbø som programleder. I denne serien fikk en intetanende person oppleve en drømmedag. Kolleger, venner, familie, kjærester og skuespillere var med på å gi en utvalgt person de underligste 24 timene i vedkommendes liv. Serien fulgte et såkalt Skjult-kamera konsept. Alligatorer. Alligatorer er en gruppe reptiler og en liten del av krokodillefamilien. De skiller seg fra krokodillene ved at de har et kortere og bredere hode, i tillegg til at krokodiller er mer aggressive overfor mennesker. Alligatoren er som de fleste krokodiller, flere millioner år gamle. I Europa døde alligatorene ut i Pliocentiden. Det finnes to typer nålevende alligatorer, den amerikanske alligatoren som lever i sørlige USA som blir fire meter lang, men enkelteksemplarer er målt opp til 5,79 m, og den mindre, kinesiske alligatoren, som lever i elven Chang Jiang i Kina, og bare blir 1,5 m lang. Navnet kommer opprinnelig fra det spanske ordet "el lagarto", jfr. latin "lacertus", «firfisle». Camp Molloy. "Camp Molloy" var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV3 våren 2003 med Ole Andre Sivertsen som programleder. Om serien. Serien hadde premiere på TV3 den 3. mars 2003 og gikk mandag til torsdag. Det var totalt 60 episoder og 17 deltagere. To vinnere (en mann og en kvinne) skulle få 250 000 kroner hver. I tillegg kunne man opparbeide seg «tags» verdt kr. 10 000,- under hver delkonkurranse om man var en av de tre på hver finaleetappe(jaktstarten)som vant. Det var dog kun den totale vinneren av Camp Molloy som fikk disse omgjort til cash. Etter hver konkurranse nomineres to deltagere fra tapelaget (personen som må stå over jaktstarten blir automatisk nominert), og en av disse blir stemt ut av de (det) andre lag(ene). Selve leiren hadde egne forlegninger hvor deltagerne sov, spiste, fikk sanitet samt et eget utstyrsdepot. Hver uke valgtes deltagerne inn i ulike lag basert på kapteinenes strategiske muligheter. Etter briefing ble lagene sendt ut på en 48-timers beinhard konkurranse i den australske bushen. Gjennom de første ukene konkurrerte deltagerne i tre lag. Deretter ble det to lag før det helt på slutten ble kjempet mann mot mann og kvinne mot kvinne. Handlingen var lagt til den australske villmarken. Prosjektleder for serien var Fredrik Arefalk. Det ble kjørt en svensk versjon av serien på svensk TV4, parallelt med den norske. Seertall. Serien, som var TV3s storsatsing det året, endte opp med å bli en gedigen flopp med et gjennomsnittlig seertall på bare 69 000. Trillium Lake. Mount Hood med Trillium Lake i forgrunnen. Trillium Lake er en kunstig innsjø ved fjellet Mount Hood i delstaten Oregon i USA. Stedet er en populær attraksjon for turister som liker fiske og friluftsliv. Fornemmelse for mord. "Fornemmelse for mord" var en tv-serie om uoppklarte drapssaker som gikk på TVNorge fra høsten 2002 til senhøsten 2004. Programleder var Per Asle Rustad. Mennesker som kaller seg synske eller klarsynte, ble i dette programmet sluppet løs på uoppklarte kriminalsaker i Norge. De skulle blant annet oppsøke åstedet der ugjerningen fant sted for å kunne motta et «budskap». Serien var basert på et dansk program med samme navn. Karikaturtegneren Lars Slettebø ble brukt som fantomtegner i serien. Kritikk mot serien. Det ble bråk rundt serien da de tok opp saken om bildrapet på Marita Ona. Påstått klarsynte Lena Ranehag utpekte en tobarnsmor på Rælingen som den skyldige sjåføren. Kvinnen ble innkalt til vitneavhør og sjekket ut av saken, men vurderte søksmål mot TVNorge. I 2004 ble TVNorge felt av PFU som fastslo at "TVNorge i denne sendingen har gått uakseptabelt langt". I en episode av serien (sendt 2003) mente såkalte klarsynte at en mann tilknyttet kirken i Risør var drapsmannen til Marianne Rugaas Knudsens. Følgen ble at en navngitt mann på folkemunne ble pekt ut som Mariannes drapsmann (Marianne-saken fra 1981). Det ble også reaksjoner da programmet samme år brukte synske for å oppklare Orderud-saken. Flere av familiemedlemmene reagerte skarpt på det omstridte programmet. Serien medførte også reaksjoner fra politi: "Disse rådene har null verdi for en etterforskning. Det kommer en mengde tips fra synske, men jeg har aldri sett at de har bidratt med noe som helst i en etterforskning", uttalte Arne Huuse. Raggsteindalen. Raggsteindalen er en dal som ligger på nordsiden av Hallingskarvet i Hol kommune i Buskerud. Dalen omkranses av Raggsteinnuten (også kjent som Lensmannsnuten) og Hallingskarvet i sør og øst, og begynner ved Strandavatnet. Ved Raggsteinnuten svinger den mot vest, og går bratt oppover før den ender i Ljøtebotn, et område med åpne sletter på nordsiden av Hallingskarvet, like før Kyrkjedøri. I dalen går elven Raggsteindøla. Navnet Raggsteindalen kommer sannsynligvis av «ragg stein», fra «rak stein», og kommer av at det før 1850-årene stod en høy, rak og spiss stein i dalen, akkurat der hvor dalen svinger vestover. Denne steinen ble sprengt i stykker og restene brukt som grunnmursstein da man oppførte en ny støl i dalen. Dalen har vært bebodd, både av lovlydige bønder, og også av en fredløs drapsmann en gang i tiden. Restene av gårdene kan sees den dag i dag, og to av husene er restaurert og brukes som hytter. Gjennom dalen går flere stier – en leder til Finse, mens en annen går mot Raggsteinnuten og Folarskardsnuten. Ved Strandavatn ligger Raggsteindalen Høyfjellsstue. Hans Sundsvalen. Hans Sundsvalen (født 1949) er ordfører i Sauherad kommune. Han representerer Arbeiderpartiet og har vært ordfører i kommunen siden 1999, siste periode med Sveinung Lidtveit fra Senterpartiet som varaordfører. Ved valget i 2007 fikk Arbeiderpartiet vel 40 prosent av stemmene og ga den populære ordføreren en tredje periode som leder av eplekommunen Sauherad. Ved valget i 2011 fikk Arbeiderpartiet 29 prosent av stemmene. Wyndham Halswelle. Wyndham Halswelle under OL 1912 i London. Wyndham Halswelle (født 30. mai 1882 i London, død 31. mars 1915 i Neuve Chapelle, Frankrike) var en britisk friidrettsutøver. Halswelle ble født i London som barn av skotske foreldre. Han markerte seg tidlig som en utmerket løper, før han ble innrullert i militæret, i "Highland Light Infantry". Regimentet ble sendt til Sør-Afrika i forbindelse med boerkrigen, konflikten mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Transvaal. I 1904 kom Halswelle tilbake til London og begynte å trene for fullt. I 1906 deltok han i jubileumslekene i Athen, og tok sølv på 400 meter, slått av amerikaneren Paul Pilgrim. Han tok også bronse på 800 meter, her gikk medaljene til amerikanerne Pilgrim og Jim Lightbody. Etter OL deltok han i det skotske mesterskapet og vant distansene over 100, 220, 440 og 880 yards – alle øvelsene i løpet av en ettermiddag. I 1908 satte han ny verdensrekord på 300 meter med tiden 31,2. Under OL 1908 i London vant Halswelle gull på 400 meter, der finalen tok en uventet og bemerkelsesverdig vending. I semifinalen vant Halswelle på den glimrende tiden 48,4. I finalen var det fire deltakere – Halswelle og tre amerikanere. Deltakerne løp ikke i delte baner, og Halswelle ble bevisst hindret og nesten presset ut av banen. Måldommerne annullerte løpet og bestemte at finalen skulle arrangeres på nytt to dager senere. Amerikaneren John Carpenter, som var førstemann i mål i det annullerte løpet, ble diskvalifisert. Da begge Carpenters landsmenn trakk seg i protest mot denne avgjørelsen, løp Halswelle alene, og vant dermed gullmedaljen. Tiden ble 50,0, og det ble ikke delt ut sølv- og bronsemedaljer. Halswelle døde etter å ha blitt truffet av en skarpskytter under Slaget ved Neuve Chapelle under første verdenskrig. Øyvind Brandtsegg. Øyvind Brandtsegg (født 1971) er en norsk musiker (slagverk, elektronikk) og programmerer, kjent fra flere innspillinger. Han er professor ved Institutt for musikk, NTNU Han drev eget rockeband i Steinkjer og studerte musikk ved Sund folkehøgskole på Inderøy. Ved Jazzlinja (NTNU) studerte han vibrafon og startet utviklingen (i python) av programvaren «ImproSculpt» som mulliggjør sampling av omgivelsene (blant annet via kropps-sensorer) samtidig med fremføring. Han spiller Marimba Lumina, en marimba tillagt MIDI-basert elektronikk som lar utøverens bevegelser påvirke lyden. Brandtsegg spilte med sine medstudenter i bandene Krøyt (1993–) og senere, Live Maria Roggens band. Han har samarbeidet med Motorpsycho om bestillingsverket "Kanon" til Trondheim Jazzfestival, 2006). I tillegg nevnes Kirsti Hukes band (.phy) og Trio Alpaca. Han laget lydinstallasjon i Vigelandsparken med Christian Eggen, i anledning TONOs 75-års jubileum (2003). Stor oppmerksomhet har vært viet langtids-installasjonen ved Nils Aas' skulptur «Flyndre» (Inderøy, 2006-2016). Han er tilsatt som kunststudent og lærer ved NTNU og gjør et dr.gradsarbeide (2004–). Hearts of Iron. Hearts of Iron er et strategispill utgitt av svenske Paradox Interactive. Spillet går ut på å lede et land mot og i en krig. Man har tre forskjellige oppdrag. Det første starter 1 januar 1936, det andre i 1939 og det siste i 1941. Spillet slutter uansett i 1947. Spillet. I spillet kan man velge stort sett de landene som eksisterte under andre verdenskrig. Spillet gjør det mulig å sende diplomater til et annet land for og påvirke deres politikk i retning av din. Man kan også forsøke seg på statskupp, dette kan føre til at landet du prøver og påvirke går helt over til din ideologiske retning. Ideologisk retning er også svært viktig dersom du ønsker og starte en allianse med et annet land. Dersom du vill ha feks Sovjetunionen over på Nazi-Tysklands side vil det kreve litt påvirkning. Lyd. Musikken i spillet er av den klassiske typen. Richard Wagner sin musikk preger mye av spillet med blant annet Götterdämmerung. Dette er jo musikk som passer godt inn i den gamle stilen på spillet generelt. Götterdämmerung betyr ragnarok og er også tittelen på et av oppdragene. Militærstyrker. Oppretting av styrker foregår i et eget panel, man kan i realitet bygge så mye man vill bare man har menn nok. Hver styrke man bygger i dette panelet er en divisjon og hver divisjon har en leder. Man kan faktisk velge mellom flere hundre ulike offiserer blant annet i Tyskland. Etterhvert som krigføringen pågår må man forsterke styrkene med nye menn ettersom de gamle faller bort. Forskning. Man kan velge om man vil fokusere på forskning eller og bygge krigsmatriell. Dette er noe av det som gjør spillet både krevende og morsomt. Alt kan forskes på fra stridsvogn til atomreaktor Etter en hvis tid kan man faktisk utvikle en A eller H bombe. Dette gjør at mange land kan skaffe seg både makt og innflytelse. Nye spill og utvidelser. 2 januar 2005 kom spill nummer to i serien, Hearts of Iron 2. Dette spillet har fått enda bedre kritikker en eneren og regnes som et av verdens beste strategispill. Til Hearts of iron 2 har det kommet to expansionspakker Doomday og Armageddon. I doomday får du et ekstra oppdrag som kalles "doomday", her starter det med at kommunismen og kapitalsmen går mot hverandre i en tredje verdenskrig. I Armageddon får man først og fremst litt utvidet spilletid, pluss at man får et par nye kamp scenrioer. Norges statsminister i Stockholm. Norges statsminister i Stockholm var tittelen på et statsrådsembede fra 1873 til 1905 i Unionen mellom Sverige og Norge. Norges statsminister i Stockholm hadde rang etter Norges statsminister i Kristiania. «Hos Kongen forbliver stedse, under hans Ophold i Sverige, den Norske Statsminister og tvende af Statsraadets Medlemmer, hvilke sidste aarligen omskifte.» Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister dermed tilhold ved statsrådsavdelingen i Stockholm. I kongens og statsministerens fravær ble Norges regjering i Kristiania ledet av henholdsvis stattholderen og førstestatsråden. Etter nedleggelsen av stattholderembetet i 1873, ble det samme år opprettet en nytt embete som statsminister i Kristiania. Rangen som Norges statsminister ble overført til dette, mens embetet som norsk statsminister i Stockholm fra nå og fram til unionsoppløsningen i 1905 fikk klarere preg av å være den norske regjeringens repersentant hos kongen. «Statsminister» må i denne sammenheng forstås i lys av den personlige kongemakten som først begynte å se sine begrensninger gjennom den gradvise innføringen av parlamentarisme fra 1884. Forøvrig fantes det i Sverige-Norge 1814-1905 på forskjellige tidspunkt hele fem personer med tittel av statsminister: Sveriges statsminister, Norges statsminister, justitie-statsministern (den svenske justisministeren), statsministern för utrikes ärendena (den svensk-norske utenriksministeren)og Norges statsminister i Stockholm. Eksterne lenker. Statsminister Jorid. Jorid er en variant av kvinnenavnet Jofrid som har opprinnelse i de norrøne ordene "jór", «hest», og "fríðr", «vakker». Utbredelse. Navnet Jorid er nokså sjeldent, og er lite brukt utenfor Norge. En vanlig sammensetting av navnet er Ann Jorid. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Jorid i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nr. 19. "Nr. 19" var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV 2 våren 2004 med Katrine Moholt som programleder. Konseptet gikk ut på at fire par skulle flytte inn i hver sin nedslitte leilighet. De skulle så pusse den opp for så å forsøke å få høyest mulig salgsum for den i finalen. Serien var basert på det australske konseptet "The Block", som ble en stor suksess i hjemmlandet. Til tross for suksessen ville ikke TV 2 lage en ny sesong, blant annet fordi det var vanskelig å få konseptet til å fungere, og at andre sesong i Australia ble en gedigen fiasko. Om serien. Fire par flyttet inn i fire identiske leiligheter i en firemannsbolig i Oslo. Leilighetene var nedslitte og i elendig stand, og trengte oppussing. Det var imidlertid ingen vanlig oppussingsjobb som ventet. Leilighetene manglet vegger. Gulvene var knapt mulig å gå på. Badene var katastrofesoner. Det fantes ikke kjøkken i leilighetene. Utfordringene sto altså i kø. Parene fikk 350 000 kroner og ti uker til rådighet til å pusse opp leilighetene. Etter at leilighetene var ferdig oppusset, startet kampen for å oppnå den beste prisen for leiligheten. Leilighetene ble så solgt i en direktesendt finale, og det paret som oppnådde høyest pris for leiligheten vant konkurransen, og dermed også hovedpremien. Men alle parene skulle få noe igjen for strevet – de får utbetalt differansen mellom takst ved oppstart og endelig salgssum. Byggmester Otto Robsahm overvåkte arbeidet. Gjennom tretten uker fulgte vi de fire parene Karin (44) og Jon (52), Natalie (24) og Erlend (28), Bengt (38) og Malcolm (38), og Lasse (31) og Firhana (34) gjennom både innkjøp, oppussing, slit, gleder og sorger. Seertall og priser. "Nr. 19" hadde relativt høye seertall med et snitt på 692 000 (bare slått av "Jakten på kjærligheten" innen reality-tv-sjangeren). Serien ble under Gullruten 2004 tildelt prisen for beste reality/dokusåpe. Arbeidstittelen på programmet var «Sånn vil vi ha det». Gregers Gram (1846–1929). Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var en norsk jurist og politiker (H). Gram var utdannet cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble ansatt i Justisdepartementet i 1873. Fra 1875 var han tilsatt ved De blandede domstoler i Egypt, der europeiske jurister virket sammen med egyptiske dommere. Han var først medlem av retten, senere rettsformann, i Ismailia. Deretter arbeidet han ved retten i Kairo, i Mansourah, og til slutt i Aleksandria fra 1879 til 1882. Etter å ha vendt tilbake til Norge ble han konstituert amtmann i Nordland i 1883 og deretter ekstraordinær assessor (dommer) i Høyesterett i 1884. Under Emil Stangs første regjering var Gram Norges statsminister i Stockholm 1889–91. Her knyttet han sterke bånd både til kongen og viktige politiske kretser i Sverige, og er i ettertid blitt nevnt som den kanskje beste talsmann for Norges sak blant de som innehadde dette embedet. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm under Francis Hagerups første regjering 1895–98. Gram var 1898–1915 stiftsamtmann i Hamar stiftsamt og amtmann i Hedemarkens amt. Her fikk han et godt ettermæle for sin store innsats for jordbruk, skogbruk og kommunikasjoner. Ved opprettelsen av Den faste voldgiftsdomstol i Haag i 1899, ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av Hellas om å bli gresk høykommissær på Kreta. Gram ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs orden. I 1893 ble han forfremmet til storkorset av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Udførsel af ham overdraget internationalt Hverv». I 1898 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen. Gregers Gram var far til byfogd i Oslo Harald Gram og farfar til motstandsmannen Gregers Gram. Arne Storhaug. Arne Storhaug (født 1950) var ordfører i Bø i Telemark fra 1995 til 2011. Han representerer Arbeiderpartiet. Ved valget i 2003 hadde kommunen direkte ordførervalg, og Storhaug tok da en klar seier for en tredje periode. I 2012 ble Storhaug ansatt som dalig leder ved Midt-Telemark Næringspark. I 2012 medvirket Storhaug i gangsterkomedien Harde strenger, hvor han spilte seg selv som ordfører i Bø. Jean-François Clervoy. Jean-François André Clervoy (født 19. november 1958 i Longeville-lès-Metz, Frankrike) er en fransk astronaut i arbeide for ESA. Han har vært med på tre romferge-ferd der han logget over 11 dager i verdensrommet totalt. Han har vært med på en romferd til Mir, og en serviceferd til Hubble Space Telescope. Han arbeider nå på Automated Transfer Vehicle-programmet som en støtte-astronaut. Han er også leder i selskapet Novespace, et europeisk selskap som selger vektløse reiser med et Airbus A300. Harald Gram. Harald Gram (født 18. september 1887 i Kristiania, død 7. juni 1961) var en norsk jurist og Høyre-politiker. Gram studerte juss ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1914 ble han generalsekretær i Høyre, en posisjon han beholdt til 1936. Han satt på stortinget som representant for Høyre i Akershus i periodene 1928–30 og 1934–36. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble i stedet byfogd i Oslo. Under andre verdenskrig ble Gram involvert allerede under organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor Reichskommissariatet over at NS-medlemskap ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen 2A. I 1942 ble han av eksilregjeringen i London bedt om å ta seg over til Stockholm for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret) ved Den norske legasjonen i Stockholm. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk – blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen. Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og kommandør av Dannebrogordenen. Harald Gram var sønn av juristen og politikeren Gregers Gram (1846–1929) og far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944). Fuck Me Jesus. "Fuck Me Jesus" er en EP med det svenske black metal-bandet Marduk. Den ble originalt utgitt som demokassett i 1991, men ble utgitt på nytt på CD med bonuslåter i 1995 og 1999. Hatesphere. Hatesphere er et thrash metal-band fra Århus i Danmark, stiftet i 2000. Ungkaren. "Ungkaren" var en norsk Reality-TV-serie som gikk på TVNorge høsten 2003 med Max Marius Almaas som «ungkaren». Serien er basert på den amerikanske The Bachelor. Konseptet gikk ut på at en gruppe kvinner skulle vinne ungkarens gunst. Han skulle derimot velge vekk en av dem i hver episode helt til han stod igjen med to i siste episode. Han skulle så ta et siste valg om hvem av de to han ønsket å gifte seg med. Tilsvarende programkonsept ble sendt i Danmark og Sverige. De kvinnelige beilerne. Linda Amundsen (26), Cathrine Tyrdal (24), Gry Cecilie Stavnhaugen (26), Kathrine Evenmo Hagmann (26), Gabriella Altamira (34), Siv Solvang (28), Kristin Olsson (30), Anita Samuelsen (29), Evian Joseph Castell (24). I sofaen: Marit Meliza Henriksen Lopez (21), Vibeke Merethe Garnaas (27), Lene Olsen, Lena Annie Nilsen (29), Anita Vågan (33) og Linn Helen Hetland (21). Seertall. "Ungkaren" hadde realativt høye seertall med et snitt på 383 000 seere. Finalen ble sett av 582 Trippteller (bil). Tripptelleren er en funksjon som samkjører med et motorkjøretøys kilometerteller for å måle utkjørt distanse. Mens kilometertelleren kun skal registrere antall kjørte kilometer fortløpende gjennom hele kjøretøyets «levetid», kan tripptelleren nullstilles ved å trykke inn en knapp. Det blir dermed mulig å måle lengde på strekninger, eller finne ut drivstofforbruk enklere enn ved å skrive ned kilometerstand. Både kilometerteller og trippteller er fellesfunksjoner av speedometeret og vil oftest vises i samme felt på dashbordet. I en del nyere biler er funksjonen gjort helelektronisk, der en må bla i en meny for å få informasjonen fram. Tripteller bør ikke forveksles med "turtelleren", også kjent som "omdreiningsmåleren", som viser veivakselens omdreininger per minutt, gjerne forkortet "rpm" eller "o/min" (revolutions per minute / omdreininger per minutt). Forandring fryder. "Forandring fryder" var en norsk tv-serie som gikk på NRK1 fra 2000 til 2006 med Hilde Hummelvoll som programleder. "Forandring fryder" var et såkalt opppussingsprogram der programlederen sammen med noen medhjelpere i hver episode hadde i opppdrag å pusse opp hus og hager for forskjellige mennesker. I 48 timer holdes de unna sitt eget hjem mens det snekres, males, lakkes og bygges. Prosjektleder for serien var Siss Kvamme Andre versjoner. Konseptet bygde på det britiske tv-programmet «"Changing Rooms"», som gikk på BBC i perioden 1996-2004. Ingeniør M.O. Schøyens Bilcentraler. Ingeniør M.O. Schøyens Bilcentraler AS (eller SBC) ble etablert i 23. mars 1921, og selskapet opprettet sine første busslinjer langs aksen Drøbak-Kristiania-Hønefoss. En del av startkapitalen ble arvet av kjøpmann Peder Schøyen. I 1936 var SBC også en av initiativtakerne til etableringen av S Larvik Fredrikshavnferjen, men selskapet solgte seg ut i 1986. SBC utviklet seg gjennom egne ruter og ruter i samarbeid med andre, samt med kontraktskjøring for Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) og Oslo Sporveier til å bli et av landets største busskonsern. Mot slutten av 1950-tallet drev Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler AS i Oslo Norges mest trafikkerte bussrute, rute 30, mellom de nye boligområdene i Groruddalen og Bygdøy. De kjørte 60 busser i timen i rushtiden og hadde postert inspektører med tilgang til ekstrabusser langs ruten. Bussene var betjent med egen billettør. Da T-banen åpnet i 1966 gikk antallet passasjerer sterkt tilbake. Før SBC tapte alle byrutene i Oslo hadde de rute; 25, 28, 30, 30B, 31, 31E, 32, 32X, 33, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 74. Etter at SBC tapte alle Oslo linjene sine, siste gang i 2006 har de vunnet flere anbud for SL og trafikkerer i dag linjer på Nesodden og i Ski. Eierandelen til Martin Schøyen ble redusert i 2005. SBC som fra 1. juli 2007 hett «Concordia Bus Norge» ble senere eid av det svenske busskonsernet Concordia Bus. Concordia Bus var først et datterselskap av SBC. 1. desember 2009 skiftet selskapet navn til Nobina SS «General von Steuben». SS «General von Steuben» («München» frem til 1930, «Steuben» etter 1938) var et tysk transportskip under den andre verdenskrig. Båten var oppkalt etter den tyske baronen Friedrich Wilhelm von Steuben. Skipet var opprinnelig et sivilt passasjerskip, men ble rekvirert av Kriegsmarine i 1939 med det formål å frakte tyske soldater til og fra Baltikum. 10 februar 1945 ble «Steuben» senket i sjøen utenfor det nåværende Polen da det prøvde å frakte tyske soldater og sivile tilbake til Tyskland. Det var den sovjetiske ubåten S-13 som senket skipet. 3-4000 mennesker omkom. Ved siden av bl.a. «Wilhelm Gustloff» er dette en av historiens verste sjøulykker. Trine Grung. Trine Grung (født 9. februar 1971 i Laksevåg i Bergen) er en norsk radiojournalist. Hun vokste opp i Hafrsfjord ved Stavanger, og bor nå i Røyken sammen med den tidligere fotballspilleren Jostein Flo. Radiokarrieren hennes startet i Jærradioen. I 1996 fikk hun eget radioprogram, "Poprush" på NRK Petre. Hun var også en periode i Kanal 1 i Drammen i 2004 før hun begynte i Kanal 24. Deretter gikk hun over til TV, og i 2005 ledet hun den norske delen av "Slankekrigen" på TV Norge. Høsten 2006 var hun programleder for "Et Lettere Liv" på TV Norge sammen med Kari Jaquesson, et program som omhandlet livsstilen til seks overvektige ungdommer. I 2007 var hun med på oppstarten av TV-kanalen FEM, og er programleder for "Hello Goodbye", om avskjeder og ankomster på flyplasser. I 2008 skulle hun lede programmet "Bli ny. Mor og datter" på TVNorge, men fikk sparken fra kanalen etter at hun hadde kritisert TVNorge-kollega Elin Tvedt på sin blogg. Høsten 2006 ble hun intervjuet av Oprah Winfrey. Programmet omhandlet morsrollen rundt om i verden. Monica Geller. Monica E. Geller er en fiktiv rollefigur i den amerikanske TV-serien "Venner for livet". Monica (spilt av Courteney Cox) er lillesøsteren til Ross Eustace Geller (spilt av David Schwimmer), som har vært gift med venninnen hennes, Rachel Karen Greene (spilt av Jennifer Aniston), og de har en datter sammen, Emma. Monica har bodd sammen med Rachel over lengre tid. Monica blir selv gift med en annen i vennegjengen, Chandler Muriel Bing (spilt av Matthew L. Perry), som har bodd sammen med kompisen Joseph Francis Tribbiani (spilt av Matt LeBlanc) rett over gangen for Monica og Rachel. Monica og Chandler adopterer tvillinger i slutten av serien. Intelligentsia. Intelligentsiaen eller intelligentiaen (fra russisk: "интеллигенция", fra latin: "intelligentia") er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet Sentral- og Øst-Europa. I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse. Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter. I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidenter-miljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene. Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse. Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige. Liwiec. Liwiec er en polsk elv, den er 126 kilometer lang og nedbørfeltet strekker seg over et område på 2779 kvadratkilometer. Byggmakker. Byggmakker er Norges største byggevarekjede med ca. 130 utsalgssteder over hele landet. I 2005 var omsetningen på ca. NOK 7 milliarder. Kjeden er eid av det finske firmaet Rautakesko. I kjeden jobber det ca. 2700 mennesker. Byggmakker Norge er konsepteier for merkevaren Byggmakker. Byggmakker Norge er igjen et heleid datterselskap av Rautakesko som er Nordens ledende byggevarekonsern. Nordag. Nordag var et foretak under andre verdenskrig, som hadde til formål å bygge ut aluminiumsindustri i områder kontrollert av Tyskland. Det tyske selskapet Nordische Aluminium Aktiengesellschaft (Nordisk aluminium aksjeselskap), i kortform Nordag, ble opprettet mot slutten av 1940 i Berlin. Kapital til opprettinga av selskapet kom for det meste fra det tyske Luftfahrtsministerium. Senere i mai 1941 ble det grunnlagt et norsk datterselskap S Nordag. Det tyske flyvåpenet Luftwaffe trengte aluminium til produksjon av fly. Nordag satte i gang prosjekt ulike steder i Norge, der det var rik tilgang på vannkraft. Det ble satt i gang bygging av vannkraftverk, for å få elektrisk kraft til smelteverkene. Industriprosjektene ble satt i gang i Øvre Årdal, Saudasjøen, Sunndalsøra, Glomfjord, Odda og Herøya. Prosjektene var i liten grad ferdige før krigen sluttet. I Saudasjøen og Øvre Årdal sto to aluminiumsverk ferdig, og verket i Saudasjøen ble revet mens utstyret ble flyttet til Øvre Årdal. Amerikas forente staters geologiske undersøkelse. Amerikas forente staters geologiske undersøkelse (Engelsk: "United States Geological Survey", forkortet "USGS") er USAs føderale motsats til Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. Dave Wottle. David James «Dave» Wottle (født 7. august 1950 i Canton, Ohio) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Som student ved Bowling Green State University i Ohio vant Wottle i 1970 sølv på 800 meter under det amerikanske studentmesterskapet. Under OL 1972 i München vant han gull på 800 meter foran russeren Jevgenij Arsjanov og kenyaneren Mike Boit. Wottle deltok også på 1500 meter, men ble slått ut i semifinalen. Anne-Lise Gjerdrum. Anne-Lise Gjerdrum (født 19. juni 1935) er norsk lærer og en av Norges mest kjente lærebokforfattere i norsk og matematikk for barneskolen. Hun har også skrevet andre bøker for barn. Pommac. Pommac er en svensk brus som har eksistert siden 1919. Oppskriften er hemmelig, men det sies at den inneholder ca 25 fruktsorter. Carlsberg besluttet i 2004 å legge ned produksjonen på grunn av sviktende salgstall, men etter at 50 000 skrev under på en protestliste, besluttet Carlsberg å fortsette salget. Pommac ble skapt av Anders Lindahl (født i Närke i 1860). Han produserte også legemidler som "Lazarol" og "Lazarin" og vaskemiddelet "Vita Tvättbjörn". Anders Lindahl eide flere fabrikker, bl.a. Kallebäcks Vattenfabrik i Göteborg, som lå der Världskulturmuseet ligger i dag. Der arbeidet laboratoriesjef Alfred Nummelin, som blandet ulike ekstrakter med vann, og tilsatte kullsyre. De ulike blandingene ble sendt til Stockholm, der de ble prøvesmakt av Anders Lindahl. Den endelige versjonen ble kalt Pommac, et navn som er en kombinasjon av Pommery og Cognac. Pommacs store gjennombrudd kom på Göteborgsutstillingen 1923. Etter Lindahls død i 1932 ble firmaet Fruktus, som markedsførte Pommac, drevet av sønnen Frithjof Lindahl. .invalid. .invalid er et reservert toppnivådomene som ikke er beregnet for faktisk bruk i det globale DNS. Det ble definert i juni 1999 av RFC 2606, sammen med .test, .localhost og .example. Formålet med opprettelsen av ".invalid" var å stille et TLD til rådighet som kunne benyttes i tilfeller hvor en bruker ønsker å oppgi en adresse som man vet ikke virker. Bruk av ".invalid" som siste del av en bevisst feilaktig email-adresse er sterkt anbefalt, da det vil minimalisere belastningen på legitime systemer hvis adressen skulle bli sanket inn av spammere. Hvis den bevisst feilaktige adressen inneholder et gyldig og eksisterende domene (og mange åpenbare muligheter som example.com er faktisk gyldige) så vil massemailing til ikke-eksisterende subdomener og brukere måtte rutes og deretter forkastes av serverne som tilhører det domenet. Hvis domenet i den bevisst feilaktige adressen "ikke" er gyldig, så er det likevel nødvendig med en viss mengde DNS-aktivitet for å fastslå dette. En lookup på en ".invalid"-adresse derimot, kan forkastes ved første anledning. Enkelte anser bruken av ugyldige adresser i et «Fra»-felt (for eksempel, i posteringer til nyhetsgrupper) for å være i strid med standardene, enten det er korrekt markert med bruk av ".invalid"-TLD'et eller ikke. Bakgrunnen er at en mulig tolkning av de relevante RFC dokumenter er at slike felter alltid må inneholde gyldige adresser som forfatteren av beskjeden kan nås på. invalid Viktor Zubkov. Viktor Aleksejevitsj Zubkov (russisk: Виктор Алексеевич Зубков; født 15. september 1941 i Arbat i Sverdlovsk oblast i Sovjetunionen) er en politiker i Russland. Han var statsminister frem til 8. mai 2008, da avtroppende president Vladimir Putin ble valgt. Familie. Zubkovs datter er gift med Anatolij Serdjukov, Russlands forsvarsminister. Utdannelse. Zubkov ble uteksaminert fra det økonomiske fakultetet ved Leningrads jordbruksinstitutt i 1965 i byen Pusjkin utenfor Leningrad by. I 1966 gikk han inn i den sovjetiske hæren for en 18-måneders periode. Karriere. Fra 1967 til 1985 arbeidet han som direktør for forskjellige kolkoser rundt om i Leningrad oblast i Sovjetunionen. I perioden 1985 til 1991 hadde han flere ledende posisjoner i det sovjetiske kommunistpartiet, bl.a var han i 1989 til 1991 første-formann i Leningrad oblast sin høyeste komite innenfor kommunistpartiet. I januar 1992 til november 1993 var han en av medlemmene i en byrådet i St. Petersburg, som var ledet av Vladimir Putin. Fra 3. november 1993 til 30. november1998 var Zubkov leder av «the Saint Petersburg Department of the State Tax Inspection» og samtidig formann i Skatteinspeksjonen for St. Petersburg. I desember 1998, under Primakovs regjering, ble Skatteinspeksjonen reorganisert, og hans stilling opphørte, men han ble umiddelbart utnevnt til stillingen som sjef for Skattevesenet i St. Petersburg. 23. juli 1999 ble Zubkov utnevnt til viseskatteminister i Russland for den nordvestre regionen. Etter noen få dager ble han også utpekt som sjef for Skattedirektoratet for St. Petersburg og Leningrad oblast sine avdelinger av Skattedirektoratet. 12. august 1999 registrerte han seg som kandidat i guvenørvalget i Leningrad oblast, assistert av Boris Gryzlov som valgkampsjef, men han tapte valget til Valerij Serdjukov 19. september 1999 med 8,64 % av stemmene (4. plass av 16 kandidater). 5. november 2001 forlot han sin stilling og ble utnevnt til visefinansminister i Russland og formann i en finansovervåkende komite, som skulle bekjemte hvitvasking av penger. 16. mars 2004, etter at Kasjanovs regjering gikk av, beholdt Zubkov sin stilling i Fradkovs første og andre regjeringer. I en undersøkelse i 2006 av ulike politiske eksperter, ble Zubkov rangert som en den 84. mest innflytelsesrike politikeren. Statsminister. Zubkov ble nominert til statsminister i Russland 12. september 2007 av Putin. Nominasjonen ble anerkjent av Dumaen den 14. september 2007. Noen analytikere så på forfremmelsen av Zubkov var Putins valg av etterfølger. Det vil da følge mønsteret etablert av president Boris Jeltsin, som utnevnte Putin som statsminister 9. august 1999, før han gikk av 31. desember og utnevnte Putin som sin etterfølger. Andre ser på Zubkov som en mere «teknisk» statsminister for å sørge for mer konkurranse blant mulige kandidater. Putin har selv sagt at det er fem personer som kan bli president etter han, inklusive Zubkov. 13. september 2007 sa Zubkov at han selv kunne stille som presidentkandidat. Men i desember 2007 ga Putin sin støtte til Dmitrij Medvedev til presidentvalget i Russland i 2008, noe som effektivt knuste Zubkovs håp om å bli president. Medvedev vant valget, og ble tatt i ed som som president etter Putin i en seremoni i Kreml 7. mai 2008. Bare noen timer etter utnevnelsen og som en av sine første offisielle handlinger, nominerte han tidligere president Putin som kandidat til statsminister i Russland. Putin ble så valgt av parlamentet til ny statsminister dagen etterpå. Jordskjelvet ved Sumatra september 2007. Kart over Sumatra-kysten. Farge indikerer styrke, mens stjerne markerer episenter. Jordskjelvet ved Sumatra i september 2007 var et jordskjelv som inntraff 12. september 2007 og målte om lag 7.9 på Richters skala. Episenteret var cirka 15 600 meter under bakken rundt 105 kilometer sørvest for Sumatra-kysten i Indonesia. Jordskjelvet var sterkere enn begge jordskjelvene som inntraff ved Sumatra i mars 2007 og et av de kraftigste siden jordskjelvet i Indiahavet 2004. Historikk. Jordskjelvet inntraff 11.10.26 UTC (06.10 lokal tid og 13.10 norsk tid) og varte i opptil flere minutter. Bygninger svaiet i den indonesiske hovedstaden Jakarta, mens det ble rapportert om kollapsede bygninger i byen Bengkulu omkring 100 kilometer fra episenteret. Kraftige rystelser rammet også Singapore og Malaysia, og i førstnevnte land ble det igangsatt evakuering av høyere bygninger. Da målinger viste at en tsunami var underveis, ble det sendt ut tsunami-varsel flere steder ved Indiahavet. En mindre tsunami traff den indonesiske byen Padang, og tsunami-varslene ble avblåst. Noen få timer etter det opprinnelige skjelvet ble Indonesia rammet av et etterskjelv målt til 6,6 på Richters skala, og et nytt tsunami-varsel ble sendt ut. Også dette ble senere avblåst. Det ble rapportert om ni drepte og flere hundre skadede. Heidi Støre. Heidi Elin Støre (født 4. juli 1963 i Sarpsborg) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun er tidligere verdensmester og dobbelt europamester i fotball. Heidi Støre debuterte på Sprint-Jeløy som 16-åring i 1979, og allerede året etter debuterte hun på landslaget. Støre markerte seg både på landslag og klubblag. Sistnevnte kom til finalen med Støre tre ganger på rad, men tapte alle tre. Ironisk nok var det først, og bare, da Støre dro til svenske Trolhättans IF at Sprint-Jeløy vant cupen, fire år på rad. Støre kom tilbake til Sprint-Jeløy i 1989, og med Støre vant de serien for første gang i 1990. Støre vant også serien med Sprint-Jeløy i 1993. 1994 ble den siste hele sesongen til Støre for Sprint-Jeløy. Året etter spilte Støre for Kolbotn i ett år i lagets første år i den øverste divisjonen. Om Heidi Støre aldri vant cupen, vant hun mye med landslaget. Støre var med på landslaget som vant EM i 1987, og hun scoret vinnermålet i semifinalen. Hun vant også et uoffisielt VM i 1988 i Kina, og scoret to mål i mesterskapet, begge mot Australia. I 1991 var hun med på det første offisielle VM, og kom på andreplass. I EM i 1993 vant Støre og landslaget, etter å ha kommet på andreplass to ganger på rad. Som resultat av hennes innsats, vant Støre Kniksens hederspris sammen med Even Pellerud på vegne av landslaget det året. Neste VM var det siste Støre var med på, 15 år etter debuten. Som kaptein vant Støre og landslaget gull, og ble dermed også offisielle verdensmestre. Året etter vant Støre bronse i OL i Atlanta. EM i fotball for kvinner 1997 ble Støres siste kamper for landslaget. Etter VM dro Støre til Japan, der hun spilte for Nikko Securities Dream Girls med Linda Medalen, Agnete Carlsen, Hege Riise og Tone Haugen fram til 1999, da det japanske fotballforbundet forbød utlendinger i ligaen. Deretter la Støre opp som fotballspiller. Enda Støre er født i Sarpsborg, er flere av hennes medaljer utstilt på Fredrikstad stadion. Støre fortsatte å jobbe tett opptil fotball, og jobber per 3. februar 2009 i Norges Fotballforbund. Demonstrasjonene og massakren på Den himmelske freds plass. Den himmelske freds plass i Beijing Demonstrasjonene og massakren på Den himmelske freds plass fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilhørende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig. Demonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og flere hundre mennesker omkom. Den kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Etter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen. Betegnelser på hendelsen. På kinesisk er hendelsen mest kjent som «fjerde juni-bevegelsen», «fjerde juni-hendelsen» eller ganske enkelt «seks-fire», etter måned og dato (4. juni). Den første betegnelsen samsvarer med de to andre protestbevegelsene som knyttes til Den himmelske freds plass, nemlig «fjerde mai-bevegelsen» i 1919 og «fjerde april-bevegelsen» i 1976. I noen sammenhenger viser «fjerde juni-bevegelsen» mer generelt til demonstrasjonene som fant sted i ulike deler av Kina, i tillegg til begivenhetene i Beijing og på Den himmelske freds plass. Den kinesiske regjeringen har referert til det som skjedde som «politisk uro mellom våren og sommeren 1989». Bakgrunn. Fra 1978 ledet Deng Xiaoping en rekke økonomiske og politiske reformer som gradvis ledet Kina mot en markedsøkonomi og en viss politisk liberalisering, sammenlignet med styret under Mao Zedong. Grupper av studenter og intellektuelle var bekymret over at reformene ikke gikk langt nok. Reformene ga mest fordeler for bønder og fabrikkarbeidere, mens intellektuelles inntekter sto stille. Det var bekymring over den sosiale og politiske kontroll som Kinas kommunistparti fremdeles hadde. Denne gruppen hadde også fulgt med på liberaliseringene benevnt som Glasnost under Mikhail Gorbatsjov og håpet på tilsvarende reformer i Kina. Demonstrasjonene i 1989 virker i stor grad å ha blitt utløst av generalsekretær Hu Yaobangs død. Hu Yaobang hadde trukket seg fra stillingen som generalsekretær i januar 1987. Han hadde vært en åpenhjertig talsmann for rask reform, og hans klare kritikk av maoistiske utskeielser hadde gjort han til en passende syndebukk etter studentdemonstrasjonene til fordel for demokrati i 1986-87. Som en del av Hu Yaobangs avgang ble han også tvunget av sentralkomiteen til å avgi en ydmykende selvkritikk. Hu Yaobangs plutselige dødsfall den 15. april 1989 ga studentene en perfekt anledning til å samles igjen. De samlet seg for å sørge over den avdøde generalsekretæren men også for å kreve dommen over Hu Yaobang omgjort, for å få fornyet fokus på grunnlaget for demokratiprotestene i 1986-87 og muligens også for demokratimur-protestene i 1978-79. Det kan være lett å betrakte demonstrantenes mål å kullkaste det kommunistiske system, som demokratiske strømninger i kamp mot totalitarisme. Men sett i en bredere kontekst er denne tilnærmingen ikke sakssvarende. Det er ikke særlig med holdepunkter for at de demonstrerende studenter var ute etter systemskifte; de var snarere ansporet av de merkbare og tildels betydelige reformer som var funnet sted i løpet av de siste ti år etter at reform og åpning-politikken var kommet i gang, og de ønsket mer av det samme, og raskere. Slik sett er det mulig å betrakte demonstrasjonene som et resultat av reformpolitikken og de forventninger de vakte, og ikke av noen økt undertrykkelse. Ettpartisystemets begrensninger. Reformpolitikken hadde skapt en spenning som berørte selve ettpartisystemets vesen. Et ettpartisystem vil naturlig strebe etter og hegne om politisk autoritet og hegemoni. Når det samtidig gjennomføres økonomiske reformer som stadig mer oppløser planleggings- og gjennomføringshegemoniet på det økonomiske område, og som etter kort tid beviser at veien til økt velstand går nettopp om slike reformer, vekkes forventninger om tilsvarende reformer også på andre samfunnsområder. Når slike forventninger også får næring av forsiktige politiske reformer – som innføringen av mer reelle valg mellom flere kandidater enn ledige posisjoner på landsbynivå -, og partitoppene selv imellom er uenige om behovet for politisk reform, oppstår det spenninger. Når uenigheten i partiledelsen er så åpen at den blir åpenbar for den almene befolkning, og fraksjonene appellerer til massene, blir massemanifestasjoner både mulige og truende i den politiske drakampen. Forskyvninger av de økonomiske reformer. a>», som la et nytt grunnlag for den økonomiske utvikling i Kina. De første årene av økonomiske reformer gav særlig raske og synlige frukter på landsbygden. Produksjonen gikk raskt fremover, og reformene gikk relativt smidig for seg. Men da regjeringen i 1984/1985 begynte å implementere reformene i de større byene, ble det mer komplisert. Her var det etablert mønstre og strukturer som var langt mer sammensatte enn på landet, og det ble vanskeligere, Som problemene vokste begynte mange byborgere å fornemme at enkelte folk profitterte urimelig meget mer enn andre av reformene, og mange ble hengende etter. Dermed oppstod det konflikter på flere nivåer. Byfolk mente at bøndene ble rikere mye raskere enn dem. Partikadre og regjeringsadministratorer følte at de ble akterutseilt av private næringsdrivende. Innlandet og de nordligere provinser mente at de ble satt på vent mens kystområder som Fujian og Guangdong fikk fosse fremover mot velstanden; de mente at dette skjedde på deres bekostning ettersom råvarene fra deres områder var underlagt priskontroll, mens kystområdenes inntekter fra eksportvarer produsert i skattefri spesielle økonomiske soner bare kom kysten og ikke innlandet til gode. De økonomiske reformene desentraliserte kontrollmekanismene slik at det ble en voksende ubalanse mellom lokalforvaltningen og sentralmyndighetene. I 1987 var det allerede heftig strid innen kommunistpartiet om lønnsreformer. Spenningene slo snart over fra bare å handle om lønnsutviklingen og til å dreie seg om hele den økonomiske politikks retning og fart. Frontene ble mer og ber steile mot hverandre; de konservative mente at det var nå eller aldri dersom den kommunistiske idé skulle overleve. Folk flest var imidlertid blitt nærmest feberyre over alle de materielle forbedringer de enten opplevde selv, eller så at andre fikk del av mens de selv ble hengende etter. Reformene var store, men den appetitt etter mer var desto større, og forsøk på innstramninger passet slett ikke inn i forventningene. Folk flest fikk også merke inflasjonen i en form som de ikke var vant til fra tidligere, da kontrollmekanismene heller hadde ført til vareknapphet og at størsteparten av befolkningen satt mer eller mindre i samme båt. Reformprosessen hadde overbevist mange om at "status quo" måtte forandres, men samtidig var ikke myndighetene i stand til å kommunisere en evne om at de visste hvordan de skulle få på plass noe bedre fungerende. Noen reformvennlige fullstendig overvurderte hva reformene ville klare å løse av problemer, og det få eller ingen som kommuniserte til folket at veien fremover også ville bli vanskelig og kunne få midlertidige feilskjær etterhvert som man prøvde seg frem. Slik var de reformvennlige politikere selv med på å legge grunnen til rekke for de urealistiske forventninger og den utålmodighet som skulle munne ut i protester – protester som i sin tur gjorde de konservative desto mer overbevist om at selve systemet stod i fare for å bryte sammen. På det grunnlag kan det kanskje hevdes at hendelsene i Beijing våren 1989, inkludert massakrene natt til 4. juni, var blitt forberedt av reformene, ikke av noen økt undertrykkelse. Protestene starter. Protestene startet beskjedent den 16. og 17. april, i form av sorg over Hu Yaobang og krav om at partiet endret sitt syn på ham og hans reformberedskap. Den 18. april arrangerte 10 000 studenter en sit-in på Den himmelske freds plass, foran Folkets Store Hall. Samme kveld samlet noen tusen studenter seg foran Zhongnanhai, regjerings- og partikontorene og forlangte å få se regjeringsmedlemmer, men ble avvist av vaktstyrker. Protestene økte etter nyheter om at sammenstøtene mellom studenter og politi spredde seg, og studentenes overbevisning om at myndighetene undertrykket informasjon var også med å øke støtten til demonstrasjonene. Natten til 21. april, dagen før Hu Yaobang skulle begraves marsjerte om lag 100 000 til Den himmelske freds plass, før plassen ble stengt av for begravelsen. Den 22. april ba de om å få møte den de anså som Hu Yaobangs rival, statsminister Li Peng, men ble avvist. Samme dag var det også protester i Xi'an og Changsha. Fra 21. til 23. april oppfordret studenter fra Beijing til streik på universitetene, inkludert i det var boikott av klasser fra studenter og lærere. Myndighetene var bekymret og hadde Tiananmenepisoden fra 1976 friskt i minne. Den 26. april trykket partiavisen Renmin Ribao (Folkets Dagblad) en leder på forsiden hvor overskriften var «Hold flagget høyt for å klart motstå ethvert opprør» i et forsøk på å mobilisere folk til støtte for regjeringen, og anklaget «ekstremt små grupper av opportunister» for å planlegge opprør. Uttalelsen opprørte studentene og den 27. april samlet 50 000 studenter seg i Beijings gater, trosset advarselen fra myndighetene og krevde at uttalelsen ble trukket tilbake. I Beijing deltok mange av studentene fra byens ulike høyskoler og universiteter, og de fikk støtte fra sine lærere og andre intellektuelle. Studentene avviste de offisielle partistyrte studentorganisasjonene og etablerte sine egne uavhengige organisasjoner. Studentene så seg selv som kinesiske patrioter, som arvtakere til 4. mai-bevegelsen for «vitenskap og demokrati» i 1919. Protestene vekket også minner om tilsvarende protester i 1976 som til slutt ledet til firerbandens fall. Protestene som hadde startet for å hedre Hu Yaobangs minne utviklet seg til demonstrasjoner mot korrupsjon, for pressefrihet og til slutt til støtte for reform av kommunistpartiet og derved kritikk av dets leder Deng Xiaoping. Studentene forsøkte underveis å nå studenter i andre byer og arbeidere. Selv om de innledende protestene var av studenter og intellektuelle som mente Deng Xiaopings reformer ikke hadde gått langt nok tiltrakk de seg snart grupper av arbeidere som mente at reformene hadde gått for langt. At to grupper med så motstridende oppfatninger kunne demonstrere sammen skyldtes at lederne for demonstrasjonene fokuserte på kritikk av korrupsjon som opptok begge gruppene, og fordi studentene spilte på kinesiske ideer om uselviske intellektuelle som talte makten imot med sannhet. Protestene utvides. Den 4. mai 1989 gikk om lag 100 000 studenter og arbeidere i demonstrasjonstog i Beijing, de krevde reform av media og at myndighetene skulle åpne en formell dialog med deres representanter. Demonstrantene sang noen av sine slagord til melodien "Fader Jakob", som er vel kjent og ofte brukt i Kina. Regjeringen avviste dialog med demonstrantene og ville kun diskutere med valgte medlemmer av de eksisterende studentorganisasjonene. Den 13. mai, to dager før et mye omtalt statsbesøk av den sovjetiske lederen og reformatoren Mikhail Gorbatsjov, samlet store grupper av studenter seg på Den himmelske freds plass og innledet en sultestreik. Deres krav var at beskyldningene fra Renmin Ribao måtte trekkes tilbake og myndighetene måtte gå med å innlede samtaler med deres representanter. I en uke var det hundrevis av studenter som sultestreiket og de ble støttet av hundretusener av andre studenter og deler av befolkningen i Beijing. Det var fra myndighetenes side egentlig meningen at Gorbatsjov skulle legge ned en krans ved Monumentet For Folkets Helter som står midt på Den himmelske freds plass, men folkemengdene var vokst slik at det ikke ble noe forsøk på å gjennomføre dette. Det kan også være at myndighetene været av fare for at Gorbatsjov nærvær bare ville styrke studentene i deres standhaftighet. Protester og streiker begynte ved universiteter i andre byer og mange studenter reiste til Beijing for å slutte seg til protestene. Generelt var demonstrasjonene på Den himmelske freds plass velorganisert, og daglige demonstrasjonstog viste sin solidaritet med de sultestreikende med boikott av undervisning. Studentene sang Internasjonalen på vei til Den himmelske freds plass, og på selve plassen. Studentene viste endog en forbløffende grad av respekt for myndighetene ved å hjelpe politiet å arrestere tre menn fra Hunanprovinsen som hadde kastet blekk på det store portrettet av Mao som henger nord for plassen. Bakgrunnen for sultestreiken var at studentene anså det som nødvendig for å øke oppmerksomheten om deres protester, og iverksettelsen av sultestreiken ble et avgjørende vendepunkt. Aktivistene bar hvite hodebind, noe som var inspirert av den filippinske "People Power Revolution" av 1986. Over ett tusen personer deltok etter hvert i sultestreiken og den fikk bred støtte fra andre studenter og vanlige innbyggere i Beijing. Innbyggerne i hovedstaden ble overbevist om at studentene ikke bare søkte personlige fordeler, men at de ofret seg for befolkningen i sin helhet a> med president Ronald Reagan utenfor det hvite hus i oktober 1984 I lederskapet var Zhao Ziyang, generalsekretæren i det kinesiske kommunistparti, sterkt for en myk linje overfor demonstrantene mens Li Peng argumenterte for å slå ned på protestene. Den 17. mai var det et avgjørende møte hjemme hos Deng Xiaoping om demonstrasjonene. Zhao Ziyang gikk inn for at regjeringen skulle slutte med sine trusler mot protestantene, for å dempe med situasjonen. To konservative kommunister spratt da straks opp og begynte å beskylde ham for å ha medvirket til protestene. Deng fikk det siste ord, og meddelte at han aktet å utrope krigstilstand og flytte militære styrker inn i Beijing. Zhao ville ikke gi sin tilslutning: "«Jeg nektet å bli den generalsekretær som mobiliserte tropper for å slå ned på studentene»". Den 19. mai, klokka 16.50, kom Zhao Ziyang til plassen og holdt en tale hvor han oppfordret studentene til å avslutte sultestreiken. Deler av talen han holdt ble vel kjent og sitert, og han refererte blant annet til sin generasjon og sa: «Vi er allerede gamle, det er ikke lenger viktig for oss». I motsetning til de var studentene unge og han oppfordret dem til å ta vare på sin helse og ikke ofre seg unødvendig. I motsetning til de var studentene unge og han oppfordret dem til å ta vare på sin helse og ikke ofre seg unødvendig. Med tårer i øynene bad han om unnskyldning for å ha «kommet for sent», og bad dem innstendig avbryte sine protester. Men det lyktes han ikke i. Zhaos besøk av studentene var hans siste offentlige opptreden. Rett etter ble han arrestert og avsatt, og måtte tilbringe de siste 16 år av sitt liv i husarrest. Samtidig som Zhao talte til studentene var de andre lederne for kommunistpartiet, Deng Xiaoping, Yang Shangkun, Li Peng og Hu Qili, godt i gang med å forberede innføringen av krigsrett for å slå ned demonstrasjonene. Hva som beveget Zhao til sin holdning overfor protestene, er blitt et omdiskutert emne blant kinakjennere. Noen har hevdet at han håpet at en imøtekommende gest overfor demonstrantene ville styrke hans tak på Li Peng i den tilstundende åpne maktkampen med hardlinerne innen kommunistpartiet. Andre mener at han rett og slett støttet demonstrantene og ikke ville at de skulle komme til skade under den militære reaksjon han visste ellers ville komme. Det ble gjort forsøk på å forhandle med regjeringen som holdt til i det nærliggende Zhongnanhai. Grunnet besøket til Mikhail Gorbatsjov var det mange utenlandske journalister i Beijing og Kina. Mediedekningen av protestene var utfyllende og generelt positive overfor demonstrantene, men skeptiske til hvorvidt de ville nå sine mål. Mot slutten av demonstrasjonen den 30. mai ble det reist en statue til ære for demokratiet, og statuen ble et symbol for protestene for fjernsynsseere over hele verden. Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komité håpet først at protestene ville gå over eller at kosmetiske reformer ville tilfredsstille de protesterende. De ønsket å unngå voldsbruk og satset først på at partiets vidtrekkende apparat ville klare å overtale studentene til å oppgi sine protester og returnere til studiene. En hemsko for effektiv handling var at lederskapet også støttet flere av studentenes krav, som motstanden mot korrupsjon. Det var samtidig et problem at de protesterende var en stor gruppe med ulike agenda, og det var følgelig uklart hvem styresmaktene kunne forhandle med og hva kravene var. Forvirring og ubesluttsomhet blant protestantene ble derved speilet av en tilsvarende forvirring og ubesluttsomhet hos styresmaktene. Offisielle kinesiske medier viste denne ubesluttsomheten ved at overskrifter i Folkets Dagblad vekslet mellom sympati for de demonstrerende og å ta avstand fra de. Til sist ble avgjørelsen om hva man skulle gjøre med demonstrantene tatt av en gruppe av de eldste i partiet. De så trusselen mot ettpartistyret som en utvikling som lignet på det som skjedde under kulturrevolusjonen. Selv om de fleste av de eldste i partiet ikke hadde noen offisiell posisjon så kunne de regne med støtte fra de militære. Dèng Xiǎopíng var leder for partiets militærkommisjon og kunne derved erklære unntakstilstand. Yang Shangkun var folkerepublikkens president og selv om dette var en formell posisjon etter grunnloven av 1982 så var presidenten formelt øverstkommanderende. De eldste i partiet anså at langvarige demonstrasjoner var en fare for landets stabilitet. Demonstrantene ble sett på som verktøy for «borgerlige liberale» og de som trakk i trådene. De ble også sett på som redskap for elementer innen partiet som ønsket å fremme sine personlige interesser. Protester i resten av Kina og utlandet. Ved starten av protestbevegelsen hadde kinesiske nyhetsmedier en sjelden mulighet til å rapportere fritt om utviklingen, grunnet manglende kontroll fra sentrale og lokale styresmakter. I følge kinesiske medier var det protestaksjoner fra studenter og arbeidere i over 400 byer, og folk reiste også til hovedstaden for å delta i protestene der. Universitetsstudenter i Shanghai demonstrerte også for å markere Hu Yaobangs død og protestere mot visse deler av regjeringens politikk. I mange tilfeller ble demonstrasjonene støttet av kommunistpartiets komiteer ved universitetene. Jiang Zemin, som på den tiden partisekretær i byen, talte til studentene og uttrykte sin forståelse. Han hadde selv vært studentagitator før kommunistpartiets maktovertakelse i 1949. Parallelt med det handlet han raskt og sendte inn politistyrker for å patruljere gatene og han utrensket ledere i kommunistpartiet som hadde støttet studentene. Den 19. april bestemte redaktørene for nyhetsmagasinet "World Economic Herald" seg for å trykke en minneomtale om Hu Yaobang i utgaven som kom ut 24. april. I samme utgave var også en artikkel av Yan Jiaqi hvor han skrev positivt om Beijingstudentenes demonstrasjon den 18. april og krevde en revurdering av utrenskningen av Hu i 1987. Den 21. april krevde en partileder i Shanghai at sjefredaktøren Qin Benli skulle endre noen formuleringer. Qin Benli nektet, så partilederen tok kontakt med Jiang Zemin som forlangte at artikkelen skulle sensureres. På det tidspunktet hadde et første opplag av bladet allerede blitt distribuert, mens resten av opplaget ble distribuert med en blank side. Den 26. april trykket "Folkets Dagblad" sin fordømmelse av studentprotestene. Jiang Zemin fulgte opp og suspenderte redaktør Qin Benli. Jiang Zemins raske vei opp i maktstrukturen har blitt forklart med hans resolutte grep om disse hendelsene. I Hongkong ble det den 27. mai holdt et støttemøte ved Happy Valley Racecourse. Over 300 000 mennesker var samlet under slagordet «demokratiske sanger tilegnet Kina». Mange kjente personligheter fra Hongkong og Taiwan sang og uttrykte sin støtte til studentene i Beijing. Dagen etter gikk et demonstrasjonstog med rundt 1,5 millioner mennesker (om lag en fjerdedel av Hongkongs befolkning) anført av ledende lokale personligheter som Szeto Wah og Martin Lee. Demonstrasjonene slås ned. Selv om regjeringen erklærte unntakstilstand den 20. mai så ble de militære styrkenes adgang til Beijing blokkert av horder av demonstranter og hæren ble etterhvert beordret tilbake. I mellomtiden fortsatte demonstrasjonene. Sultestreiken nærmet seg slutten av den tredje uken og regjeringen bestemte seg for å avgjøre situasjonen før det inntraff dødsfall. Etter diskusjon blant ledere i kommunistpartiet ble det bestemt å bruke militær makt, noe som medførte et klart skille i politbyrået. Generalsekretær Zhao Ziyang ble fjernet fra lederskapet grunnet sin støtte til demonstrantene. De militære sto heller ikke forent bak en løsning med makt, og var tilsynelatende ikke umiddelbart positive overfor militær inngripen, noe som gjorde at den sivile ledelsen måtte lete etter divisjoner som var villig til å utføre ordre. Soldater og stridsvogner fra 27. og 28. armé fra Folkets Frigjøringshær ble sendt for å ta kontroll over Beijing. Den 27. armé var ledet av en offiser i familie med Yang Shangkun. Under en pressekonferanse med den amerikanske presidenten George H.W. Bush, hvor han kunngjorde sanksjoner mot Kina kom det frem at USA hadde etterretningsrapporter som antydet uenighet innen de kinesiske militære styrker, muligens også trefninger mellom enheter grunnet demonstrasjonene. Etterretningsrapporter anslo også at 27. og 28. armé ble satt inn fra fjerntliggende provinser da de lokale militære enhetene ble ansett å ha sympati med demonstrantene. Journalister rapporterte at elementer fra den 27. armé var mest ansvarlig for sivile dødsfall. Etter angrepet på Den himmelske freds plass tok den 27. armé opp forsvarsstillinger, ikke mot sivil uro men for å forsvare seg mot andre militære enheter. Den lokalt stasjonerte 38. armé var derimot tilsynelatende sympatisk innstilt overfor demonstrantene, de fikk ikke utdelt noe ammunisjon og det ble meldt at de satte fyr på egne kjøretøy da de forlot de for å slutte seg til demonstrantene. Innmarsjen av troppestyrkene i byen ble aktivt hindret av mange innbyggere i Beijing. Demonstranter satte fyr på busser og brukte de som hindre for å stoppe den militære fremrykkingen. Tumultene utviklet seg i gatene rundt plassen, hvor demonstranter presset på mot enheter fra hæren, mens de militære styrkene forsøkte å rydde gatene med tåregass, geværer og stridsvogner. Mange sårede sivile ble reddet av rickshawer som kjørte inn i områdene med gateslag og fraktet skadede til sykehus. Etter angrepet på plassen viste fjernsynssendinger mange mennesker med sorte armbind i protest mot regjeringens aksjon. I mellomtiden etablerte Folkets Frigjøringshær kontrollpunkter rundt i byen for å arrestere demonstranter og universitetsområdet ble omringet. Den 3. juni utkom Renmin Ribao med en forsideartikkel som fremholdt at «en liten folkegruppe» hadde instigert den pågående uro og at dette rettferdiggjorde unntakstilstand. Beijings Partikomite stod ansvarlig for artikkelen, som antas å ha vært utformet under oppsyn av det konservative politbyråmedlemmet Li Ximing, samme mann som ble antatt for å ha vært spydspiss i bestrebelsene for å få brennemerket Zhao Ziyang som kontrarevolusjonær. På selve Den himmelske freds plass var det diskusjon mellom de grupper av demonstranter som ønsket å trekke seg fredelig tilbake, som Han Dongfang, og dem som ville holde stand på plassen, blant dem Chai Ling. Angrepet på plassen begynte den 3. juni, klokken 10.30, med soldater i pansrede personellkjøretøy og tropper med bajonetter avanserte fra forskjellige retninger. BBCs reporter Katie Adie meldte om vilkårlig skyting på plassen. Noen demonstranter og andre øyenvitner mente å kunne merke seg at soldatene hadde unaturlig store pupiller, noe som kunne tyde på at de i forkant var hensatt i en tilstand av medisinsk rus. Studenter som søkte tilflukt i busser ble dratt ut av soldatene og slått med store stokker. Selv studenter som forsøkte å forlate plassen ble angrepet av soldater og slått. Ledelsen for demonstrantene ble sagt å ha instruert studentene til å ikke bruke våpen (som molotovcocktail) mot soldatene. I mellomtiden ropte mange studenter; «hvorfor dreper dere oss?». Klokken 05.40 morgenen etter, den 4. juni, var plassen ryddet for demonstranter. Angrepet på demonstrantene ble foreviget av vestlige medier, og en særlig kjent episode er hvor en enslig demonstrant sperrer for en kolonne med stridsvogner i ferd med å kjøre ut av plassen. Stridsvognene forsøkte å kjøre rundt den ubevæpnede mannen men han fortsatte å sperre veien for kolonnen. Etterhvert klatret han opp på den første stridsvognen og skal etter sigende ha sagt: «Hvorfor er dere her? Dere har kun forårsaket elendighet.» Etter å ha gått ned fra stridsvognen for å fortsette å stenge ble han trukket til side av tilskuere. Tidsskriftet "Time Magazine" kalte han "Den ukjente rebell" og utropte han senere til en av de 100 mest innflytelsesrike personer i det 20. århundre. Etter at demonstrasjonene var slått ned i Beijing den 4. juni fortsatte de i flere dager rundt om i landet. Det var også store protester i Hongkong, hvor demonstrantene bar sorte sørgebånd. Det var demonstrasjoner i Guangzhou og store protester i Shanghai, med en generalstreik. Det var også støttedemonstrasjoner i andre land, hvor mange av demonstrantene brukte sorte sørgebånd. Regjeringen i Kina fikk imidlertid raskt kontroll over situasjonen. Selv om det ikke ble meldt om store tap av liv under aksjoner mot demonstranter i resten av landet så ble det omfattende utrenskninger av passive eller liberale partiledere og ledere for demonstranter ble fengslet. Antall døde. Antall døde og sårede er usikkert og ulike anslag spriker. Den kinesiske regjeringen oppgav at 241 var døde, men gav ikke ut navnelister over de som ble drept. Demonstranter og noen journalister hevder at mellom 3000 og 5000 ble drept. I følge avisen "New York Times" lå antall døde soldater og politimenn på rundt et dusin, mens 400-800 sivile var drept. Den kinesiske regjeringen fastholder at det ikke skjedde dødsfall på selve plassen, mens videoopptak fra plassen tydelig har lyden av geværskudd. USAs ambassadør James Lilley meldte at amerikanske diplomater var vitne til at kinesiske tropper skjøt på ubevæpnede demonstranter, og basert på besøk til sykehus i Beijing anslo han at minimum hundre var drept. Et fokus på Den himmelske freds plass gir ikke et riktig bilde av antall døde, da kinesiske sivile ble beskutt i gatene rundt plassen. Studenter har også rapportert at de ble beskutt etter de forlot plassen, spesielt i området nær Beijing konserthus. Arrestasjoner og utrenskninger. Under og etter demonstrasjonene så ville de kinesiske myndighetene arrestere lederne for demokratibevegelsen, spesielt Wang Dan, Chai Ling, Zhao Changqing og Wuer Kaixi. Wang Dan ble arrestert og var syv år i fengsel, men fikk så emigrere til USA på medisinsk grunnlag. Zhao Changqing var mindre fremtredende og ble løslatt etter seks måneder i fengsel. Han ble imidlertid fengslet igjen for fortsatt arbeid for demokrati i Kina. Wuer Kaixi unnslapp til Taiwan og har idag en stilling som politisk kommentator på nasjonalt fjernsyn. Chai Ling flyktet til Frankrike og reiste deretter videre til USA. Hun startet et teknologiselskap og fikk senere innreise i Folkerepublikken Kina i forbindelse med forretninger. Mens studentene ble behandlet relativt mildt gikk regimet hardere frem mot arbeidere som hadde deltatt i demonstrasjonene, og mange fikk summariske rettssaker og ble henrettet. Generalsekretær Zhao Ziyang ble ekskludert fra politbyråets stående komité fordi han motsatte seg unntakstilstand og han ble holdt i husarrest inntil sin død. Hu Qili var den andre i politbyrået som var skeptisk til unntakstilstand, men han unnlot å stemme og ble også fjernet fra politbyrået. Han fikk imidlertid beholde partimedlemskapet og etter å «ha endret sin mening» fikk han en stilling som viseminister. En annen partileder positiv til reform, Wan Li, ble satt i husarrest umiddelbart etter at han vendte tilbake fra en utenlandsreise. Wan Lis husarrest ble opphevet etter at han også «endret sin mening», og fikk en en seremoniell stilling. Etterspillet etter massakren ga Jiang Zemin stillingen som generalsekretær i kommunistpartiet. Hans resolutte behandling av demonstrantene i Shanghai ga ham støtte fra partiets eldre. Medlemmer av regjeringen utarbeidet en rapport som forklarte den kinesiske regjeringens syn på protestene. Av en anonym kilde innen regjeringen ble dokumentet smuglet ut av Kina og publisert i USA i januar 2001 som Tiananmenrapporten. Rapporten beskriver uenigheten innad i kommunistpartiets ledelse om hvordan demonstrasjonene skulle møtes. Hvorvidt rapporten er autentisk er usikkert. Kinesiske nyhetsjournalister, både i kinesisk statlig fjernsyn og i aviser, ble også straffet etter å ha uttrykt sympati for protestene. Reaksjonene var alt fra å miste arbeidet til fire års fengsel. Mediedekning. Grunnet Mikhail Gorbatsjovs besøk i Kina hadde vestlige medier som CNN og BBC blitt invitert til landet. De var derfor godt posisjonert for å dekke protestene og myndighetenes reaksjon av de. Demonstrantene grep denne muligheten og laget bannere beregnet på et internasjonalt TV-publikum. Mediedekningen ble ytterligere lettet ved de kinesiske myndighetenes innledende skarpe uenighet om hvordan protestene skulle møtes. De internasjonale TV-nettverkenes journalister i Beijing ble etterhvert beordret av kinesiske myndigheter å stoppe rapportering under aksjonene mot demonstrantene og deres satellittlinjer til utlandet ble stengt. De utenlandske journalistene forsøkte å omgå dette forbudet ved å rapportere via telefon mens bilder og videoklipp ble smuglet ut av landet, som bilder av den ukjente rebell. Bildene fra protestene skulle i lang tid prege vestens syn på Kina. Massakren skjedde samtidig med at kommunistpartiet i Sovjetunionen vaklet, og vestens opprinnelige sympati for Kina ble vendt til avsky. USA og EU etablerte raskt et forbud mot eksport av våpen og våpensystemer til landet, et forbud som fremdeles opprettholdes, på tross av press fra Kina som ønsker det opphevet. Spesielt i USA ble massakren mye brukt som et argument mot å inngå frihandelsavtaler med Kina, mens USAs «Blue Team» tolket massakren som nok et bevis på at Kina var en stor sikkerhetstrussel mot USA. Politisk betydning i Kina. Protestene og hvordan de ble slått ned dempet den politiske liberalisering som hadde utviklet seg i Kina på slutten av 1980-tallet og foreslåtte demokratiske reformer ble skrinlagt. Selv om det i årene etter massakren har vært en utvikling mot økt personlig frihet så er diskusjoner om kommunistpartiets ledende rolle stort sett tabu. På tross av forventninger i vest om en kollaps i kommunistregimet med en påfølgende demokratisering så skjedde det ikke. Partiet har et solid grep om makten og studentbevegelsen som kulminerte med demonstrasjonene er i oppløsning. I Hongkong ledet etterspillet av protestbevegelsen til bekymring for at Kina ikke ville respektere avtalen om territoriet, «Ett land, to systemer» etter området ble overført Kina i 1997. En konsekvens av dette var at den daværende britiske guvernøren i kolonien, Chris Patten, utvidet myndigheten til Hongkongs lovgivende forsamling, noe som førte til misnøye hos det kinesiske kommunistpartiet. Hvert år siden 1989 har det vært store minnemarkeringer med stearinlys i Hongkong. Disse markeringene har fortsatt etter at kolonien ble tilbakeført til Kina. Protestene fikk også konsekvenser for hvordan den reelle makten ble fordelt i ledelsen av folkerepublikken. Under konstitusjonen av 1982 hadde presidenten hatt en tilnærmet symbolsk posisjon. Makten var fordelt mellom stillingene som president, statsminister og generalsekretær for kommunistpartiet, hvor det var tenkt at ulike personer bekledde stillingene. Hensikten var å unngå de overgrep som hadde skjedd i Kina under Mao. Etter at Yang Shangkun benyttet sine fullmakter som statsoverhode for å mobilisere de militære ble presidenten igjen en stilling med virkelig makt. Etter protestene ble da stillingen som president tillagt samme person som var generalsekretær i kommunistpartiet og fikk følgelig overordnet makt. I 1989 hadde verken de militære eller politiet i Kina passende utstyr for å møte gatedemonstrasjoner, som gummikuler og tåregass, standard utstyr for vestlige politistyrker for å bryte opp demonstrasjoner. Etter massakren ble politiet i kinesiske byer utstyrt med slikt utstyr for å kontrollere demonstrasjoner. Økonomisk betydning. Etter protestene var det forsøk fra deler av kommunistpartiet på å begrense de økonomiske reformene i retning markedsøkonomi og gjenopprette statlig kontroll over økonomien. Disse forsøkene på å bremse økonomisk reform møtte imidlertid sterk motstand fra provinsguvernørene og ble stoppet dels etter Sovjetunionens oppløsning og dels som en følge av Dèng Xiǎopíngs symbolske reise i det sørlige Kina i 1992. De økonomiske reformene førte til økt økonomisk vekst utover på 1990-tallet. Det gjorde at styresmaktene vant tilbake endel av støtten og legitimiteten som ble tapt ved protestene og massakren. Endel menneskerettsaktivister støttet handelsrestriksjoner mot Kina etter massakren, noe som gjorde de upopulære både i selve Kina og blant kinesere i utlandet. Forbudt emne i Kina. Til forskjell fra Kulturrevolusjonen som innbyggerne av Folkerepublikken Kina lett kan finne informasjon om så er protestene og massakren på Den himmelske freds plass et forbudt tema i fastlandskina og det nevnes ikke i pressen eller på kinesiske nettsteder. Kinesisk ungdom er derfor vanligvis ikke kjent med protestene og massakren. Hvert år er det minnemarkering for ofrene fra massakren i Victoria Park i Hongkong og i 2008 ble dette arrangementet nevnt for første gang i kinesisk presse, men ble da presentert som en støttemarkering for ofrene fra jordskjelvet som nettopp hadde skjedd i sørøst-kina, og massakren ble ikke nevnt. Den himmelske freds plass blir også nøye patruljert av politi hver 4. juni for å forhindre eventuelle minnemarkeringer. Per Ravn Omdal. Per Ravn Omdal (født 20. august 1947 i Stavanger) er en tidligere idrettsleder og president i Norges Fotballforbund. Omdal er utdannet økonom. Selv om han aldri ble toppspiller i fotball selv, ble han tidlig trukket mot lederroller innen fotball. Fra 1987 til 1992 og 1996 til 2004 var han president for Norges Fotballforbund. Han har mottatt Kniksens Hederspris to ganger, i 1994 og 2003. Han mottok Idrettsgallaens hederspris 2009. Uusi Kiss. Uusi Kiss (tidligere Kiss FM) er en finsk radiostasjon etablert i 1995 og eid av SBS Broadcasting. Målgruppen for stasjonen er for de mellom 15 og 35 år. Per Brogeland. Per Brogeland (født 27. januar 1953) var en norsk topptrener i fotball som signerte som hovedtrener i Kongsvinger IL Toppfotball i november 2010 og ble sparket som trener i kongsvinger etter å ha ligget på 11. Plass etter 21 serierunder, når styret hadde et budsjett om å havne på topp 8 i adeccoligaen. Brogeland var også trener for Kongsvinger fra 1992 til 1995, og fra 1998 til 1999. I 1999 måtte han gå av etter er noe uventet nedrykk fra eliteserien til 1. divisjon. Han mottok Kniksenprisen for beste trener i 1993. Brogeland har også vært trener i Lillestrøm, LASK Linz, Hønefoss og assistentrener i Lyn. .test. .test er et reservert toppnivådomene som ikke er beregnet for faktisk bruk i det globale DNS. Det ble definert i juni 1999 av RFC 2606, sammen med .invalid, .localhost og .example. ".test" ble opprettet for å stille til rådighet et adresserom for privat testing (for eksempel av programkode) og for eksperimentering innen DNS_relaterte områder, slik at konflikt med det globale DNS kan unngås. Uttrykket ".test" er også blitt brukt til å referere til en serie IDN-eksempler, som ble opprettet for bruk i ICANN's i 2007. Serien med domenenavn brukt til dette formålet er "example.test" og ekvivalenter av dette oversatt og translitterert til arabisk, persisk, kinesisk (forenklet og tradisjonelt), russisk, hindi, gresk, koreansk, yiddisk, japansk og tamilsk. test Michael Foale. Michael 'Mike' Foale (født 6. januar 1957 i Lincolnshire, Storbritannia) er en amerikansk/britisk astronaut med ni romferder bak seg både med romfergen og i en Sojuz. Han har et langvarig opphold på Mir (144 dager) og et på Den internasjonale romstasjonen (192 dager) under ISS Ekspedisjon 8 bak seg. Han har logget over 373 dager i verdensrommet totalt, og har gjennomført 4 romvandringer. Han var den første britiske astronaut som gjennomførte en romvandring. Lance Vance. Lance Vance er en fiktiv karakter i Playstation 2-spillet. Han er broren til hovedpersonen i spillet Victor Vance. Han er også en av hovedpersone i forgjengeren. .localhost. .localhost er et reservert toppnivådomene som ikke er beregnet for faktisk bruk i det globale DNS. Det ble definert i juni 1999 av RFC 2606, sammen med .example, .invalid og .test. Formålet med opprettelsen og reserveringen av ".localhost" var å unngå sammenblanding med det vanlige begrepet localhost. TLD'et ".localhost" har tradisjonelt blitt statisk definert i host DNS-implementeringer som å ha en «A record» som peker til loopback IP-adressen 127.0.0.1 og er reservert for slik bruk. Enhver annen bruk ville komme i konflikt med vidt utbredt kode som benytter denne bruksmåten. Se også. localhost Claude Nicollier. Claude Nicollier (født 2. september 1944 i Vevey, Sveits) er en tidligere sveitsisk astronaut i arbeide for ESA. Han er den første sveitseren i verdensrommet. Han har vært med på fire romferge-ferd med forskjellige romfergene, og har logget over 42 dager i verdensrommet totalt, samt en romvandring på STS-103. Han har vært med på en serviceferd til Hubble Space Telescope. Han ble utnevnt til professor i Rom-teknologi ved «École Polytechnique Fédérale de Lausanne» 28. mars 2007. Danny Dichio. Daniele Salvatore Dichio, vanligvis kalt Danny Dichio, (født 19. oktober 1974 i Hammersmith, London, England) er en tidligere engelsk fotballspiller som har spilt for sju engelske, to italienske og en canadisk klubb. Han avsluttet sin spillerkarriere i Toronto i Major League Soccer. Rothley. Rothley er en landsby og et verdslig sogn i Leicestershire i England. Den ligger mindre enn en km vest for elven Soar og omkring åtte km nord for Leicester. Landsbyen er sentrert rundt to "greens", Cross Green og Town Green. A6 gikk tidligere gjennom stedet, men er nå lagt utenom. Rothley stasjon betjente opprinnelig Great Central Railway, og tilhører nå Great Central Steam Railway. Den har blitt brukt i flere film- og fjernsynsinnspillinger, som "Buster" og fjernsynsversjonen av Agatha Christies "4.50 From Paddington". Ut fra boligverdi er Rothley et av de mest velstående områdene i Leicestershire. Gaten The Ridgeway ble av "Sunday Times" identifisert som det dyreste stedet å bo i Øst-Midlands. Landsbyen har flere kirker; en anglikansk, en metodistisk, en baptistisk og en katolsk. Den anglikanske kirken er fra det 14. århundre, og er viet til Jomfru Maria og Evangelisten Johannes. Historie. Det har vært bebyggelse på stedet siden saksisk tid. På kirkegården er det bevart et saksisk kors. Landsbyen nevnes i "Domesday Book" som "Rodolei", og var da kongens eiendom. Det er mulig at navnet kommer fra angelsaksisk "Roþlēah", «slette i en lysning». I høymiddelalderen etablerte Tempelridderne seg i Rothley. Deres herregård inngår nå i Rothley Court Hotel. Bygningen ble overlatt til Babingtonslekten etter oppløsningen av klostrene i det 16. århundre. Slekten eide herregården i neste trehundre år, inntil Thomas Babington døde i 1837. Han var parlamentsmedlem for Leicester fra 1800 til 1818, og studerte sammen med William Wilberforce på St John's College i Cambridge. De to jobbet nært sammen om bedring av sosiale kår og for å forby slaveri. Mye av teksten til loven som fikk slutt på den britiske slavehandelen ble skrevet i Babingtons hjem i Rothley. I 2007 ble landsbyen kjent over store deler av verden i forbindelse med Madeleine McCann-saken, ettersom McCann-familien har sitt hjem der. I mai ble den da tre år gamle piken meldt savnet mens familien var på ferie i Portugal. Dette preget landsbyen sterkt i månedene som fulgte. Foreldrene kom tilbake til Rothley i september 2007, og et stort pressekorps fulgte etter; på det tidspunkt hvor de kom tilbake hadde de status som mistenkte i saken. Det oppstod raskt konflikter mellom lokalbefolkningen og pressen. Sverdlovsk oblast. Sverdlovsk oblast (russisk: Свердло́вская о́бласть; "Sverdlovskaja oblast") er et oblast i Russland. Sverdlovsk oblast er en føderal enhet i Den russiske føderasjonen. Hovedstaden i oblastet er Jekaterinburg, tidligere Sverdlovsk. Kaiserliche Werft Danzig. Kaiserliche Werft Danzig (oversatt "Det keiserlige verftet i Danzig") var et tysk verft som ble dannet i 1852 som Königliche Werft Danzig, men skiftet navn i 1871 etter dannelsen av det tyske keiserriket. Sammen med Kaiserliche Werft Kiel og Kaiserliche Werft Wilhelmshaven ver verftet et av tre verft som bygget krigsskip for den prøyssiske marine og senere den tyske keiserlige flåte. Da første verdenskrig var over stengte "Kaiserliche Werft Danzig", men ble åpnet igjen da Danziger Werft ble dannet på samme sted i 1921. Vennskap. Vennskap er viktig for mennesket. Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap. For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer. San Francisco 49ers. San Francisco 49ers er et er et profesjonelt lag som spiller amerikansk fotball. De spiller hjemmekampene sine på Candlestick Park i San Francisco. Hovedkvarteret og treningsområdet ligger i Santa Clara. Laget ble stiftet i 1946. Med totalt fem seire i Super Bowl har laget nest flest seire sammen med Dallas Cowboys, en mindre enn Pittsburgh Steelers som har seks. Eksterne lenker. 49ers Vassbygda. Vassbygda er et sted i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Vassbygda var en del av Skatval kommune inntil sammenslåingen til storkommunen Stjørdal i 1962, og hadde en egen grendeskole. Vassbygda ligger mellom bratte fjell- og åssider, og det flate arealet nederst i dalen domineres av Liavatnet, innsjøen som sannsynligvis har gitt stedet dets navn. Litjtrøa og området rundt er mye brukt som friluftsområde, særlig om vinteren når skiløypene er i bruk. Skoleelevene i Vassbygda sogner til Kvislabakken skole og Stokkan ungdomsskole. Det er omdiskutert hvorvidt Vassbygda utgjør en egen bygd eller er en del av Skatval, på samme måte som Langstein. Innenfor delområdene Skatval og Stjørdal utgjør Vassbygda to grunnkretser, begge kalt Vassbygda, som hadde tilsammen 269 innbyggere ved folke- og boligtellingen i 1990. Marie-Laure de Lorenzi. Marie-Laure de Lorenzi (født 21. januar 1961, i Biarritz, Frankrike) er en tidligere profesjonell golfspiller. Hun debuterte på Ladies European Tour i 1987, og la opp i 2004. Karrieren som amatør. Spansk mester 1978, 1980, 1983. Fransk mesterskap for jenter i 1976. Britisk mesterskap for jenter 1978. Lukket fransk mesterskap 1983. Representert Frankrike i VM for lag, EM junior lag, og EM for lag. Karrieren som profesjonell. Vant to ganger i debutsesongen 1987 på LET. Året etter ble det rekord på Ladies European Tour, 7 seire, og dermed toppet hun pengelisten allerede i sin andre sesong. Også i 1989 toppet hun pengelisten. Hun endte på topp-ti på Order of Merit 10 ganger i løpet av karrieren. I alt ble det 19 seire på LET, den siste i 1997 (Swiss Open). Solheim Cup. 1990, 1996, 1998. På 11 matcher har de Lorenzi 3 seire og 8 tap. Helen Alfredsson har utpekt de Lorenzi til å være hennes visekaptein 2007. Orava. Orava (ungarsk: "Árva", tysk: "Arwa", polsk: "Orawa") er en 60,9 kilometer lang elv i den nordvestre delen av Slovakia. Den løper gjennom et malerisk landskap i fylket Orava. Elvas kilde er nå Orava-reservoaret, som ble bygget i 1953. Da reservoaret ble fylt oversvømte det samløpet mellom Biela ("Hvite") Orava og Čierna ("Svarte") Orava. Orava har utløp i elva Váh ved landsbyen Kraľovany. Molde amtssykehus. Molde amtssykehus var et sykehus i Molde opprettet av Romsdals amt i 1862 etter vedtak om utbygging fire år tidligere. Sykehuset lå i overgangen mellom Reknes og sentrum, i det som i dag kalles for Alexandrakvartalet. I 1960 ble amtssykehuset, sammen med Reknes sanatorium, lagt ned og funksjonene flyttet til det nye Fylkessjukehuset i Molde. Oppdøl sjukehus. Oppdøl sjukehus er et psykiatrisk sykehus som ligger på Hjelset i Molde. Sykehuset ble åpnet i 1913 som et typisk asyl i landlige omgivelser. I 1925 åpnet en ny avdeling, og nye bygninger kom også til i mellomkrigstiden og i 1961. På det meste hadde sykehuset cirka 500 døgnpasienter. Siden 1984 har sykehuset vært organisert som en avdeling under Molde sjukehus og har i dag cirka 60 døgnpasienter. Andrea Benelli. Andrea Benneli (født 28. juni 1960 i Firenze) er en tidligere sportsskytter fra Italia. Under Sommer-OL 2004 i Athen vant han olympisk gull i Skeet. Han tok bronse i samme øvelse under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Etter å ha vunnet 8 VM-titler for lag og individuelt, samt 8 EM-titler har han sluttet å konkurrere internasjonalt og jobber nå med familiens gårdsturismevirksomhet i Toscana. Joseph Kosuth. Joseph Kosuth (født 31. januar 1945) er en amerikansk konseptkunster som er mest kjent for kunstverket «Clock». Han har også skrevet flere artikler og bøker. Disse bøkene handler om kunstnere og hvordan det er og være kunstner fra et filosofisk standpunkt. Han har alltid vært interessert i å finne ut «kunstens natur» som han kaller det. Kosuth studerte ved School of Visual Arts i New York. Bast (botanikk). Tverrsnitt av en trestamme. Basten er det nest ytterste laget (mellom vekstlaget cambium og barken). Bast er en type fiber som består av seigt cellevev i stengler og stammer hos mange trær, busker og andre tofrøbladede planter. Det er levende celler som støtter cellene i phloem og gir styrke til stammen. De transporterer også byggestoffer nedover i treet. Bastfiberen hos noen planter blir kommersielt utnyttet til tau, tepper, papir, sekker osv. Jute, hamp og lin er viktige bastplanter, tidligere ble basten fra lind, einer og barlind benyttet tilsvarende. Ordet stammer fra et norrønt verb for å binde. Olena Kostevytsj. Olena Dmytrivna Kostevytsj (ukrainsk: Олена Дмитрівна Костевич) (født 14. april 1985 i Khabarovsk) er en ukrainsk sportsskytter som ble olympisk mester i øvelsen 10 m luftpistol under Sommer-OL 2004 i Athen. Åtte år senere under Sommer-OL 2012 i London var hun igjen i finale, og i omskyting med franske Céline Goberville om sølvmedaljen trakk hun det korteste strået og endte på bronseplass. Hun fikk en ny bronsemedalje tre dager senere i øvelsen 25 m pistol. LYST. "LYST" er en tv-serie som gikk på TVNorge fra 2003 til 2004 med Berit Boman som programleder. Programkonseptet dekker både "LYST: Bolig" og "LYST: Mat", der det første handlet om opp-pussing av boliger og det andre om mat. Molde sjukehus. Molde sjukehus, tidligere Fylkessjukehuset i Molde (t.o.m. 2001), er et av fire sjukehus i Helse Møre og Romsdal. Sjukehuset har to avdelinger, lokalisert på hvert sitt sted, nemlig det somatiske sjukehuset på Lundavang, dog med en mindre psykiatrisk avdeling fra 1980-årene, og det psykiatriske sjukehuset på Oppdøl. Til sammen sysselsetter foretaket cirka 1 200 årsverk fordelt på 1 500 mennesker, hvorav rundt 1 000 på Lundavang. Sykehuset ble etablert da avdelingen på Lundavang åpnet i 1960 og det tidligere amtssjukehuset og Reknes sanatorium ble lagt ned. I 1968 kjøpte fylkeskommunen St. Carolus sykehus og gjorde det om til en avdeling av fylkessjukehuset. Funksjonene ved St. Carolus ble flyttet til Lundavang i 1995. I 1984 ble fylkessjukehuset slått sammen med Oppdøl psykiatriske sjukehus. Siden slutten av 1985 har det vært planlagt å samlokalisere de to avdelingene. I alt rår sykehuset over en bygningsmasse på 54 000 kvadratmeter, noenlunde jevnt fordelt mellom de somatiske og psykiatriske avdelingene. Sjukehuset har (2004) 246 senger, hvorav 168 på de somatiske avdelingene, og disse benyttes til i underkant av 80 000 liggedøgn fordelt på i underkant av 11 000 pasienter. I tillegg administreres rundt 85 000 polikliniske behandlinger. I tillegg til de funksjoner man vanligvis finner ved lokalsjukehus, har sjukehuset i Molde sentralsjukehusfunksjoner for Møre og Romsdal innen blant annet psykiatri, nevrologi, tann/kjeve og mikrobiologi. MS «Tedno» (2007). M/S «Tedno» er en katamaran eid av Norled som går i lokalrute i Austevoll. Båten har en passasjer kapasitet på 85 individer. I tillegg tar båten 3 tonn last og har en fart på 35 knop. Båten har anløpshavn ved Bekkjarvik, Lundøy, Litlakalsøy, Møkster, Sandtorv og Hufthamar. Halvparten av hurtigbåtene som stanser ved Hufthamar fortsetter ruten videre til Flesland, og Bergen. Enkelte avganger stanser hurtigbåtene bare hvis det er passasjerer. Ønskebrønnen. "Ønskebrønnen" var et TV-program som gikk på norsk TV3 på begynnelsen av 1990-tallet. Knut Bjørnsen var programleder, først alene, og i siste sesong med John-Erik Todd som med-programleder. Programkonseptet gikk ut på at seere sendte inn sine ønsker, og programmet oppfylte dem så godt det lot seg gjøre. Du Li. Du Li (forenklet kinesisk: 杜丽, født 5. mars 1982 i Yiyuan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kvinnelig kinesisk sportsskytter som konkurrerte under Sommer-OL 2004 i Athen og tok olympisk gull i kvinnenes 10 m luftrifle. Hun har oppnådd fullt hus, 400 poeng i øvelsen to ganger (2003 og 2006) og innehar verdensrekorden på 504,9 (400 + 104,9). Ljubov Galkina. Ljubov Vladimirovna Galkina (russisk Любовь Владимировна Галкина, født 15. mars 1973 i Alapajevsk, Sverdlovsk oblast) er en russisk sportsskytter som konkurrerer i 10 m luftrifle og 50 m rifle. Hun begynte å skyte i 1986 og konkurrerte fra 1987. Under Sommer-OL 2004 i Athen tok hun olympisk gull i kvinnenes 50 m rifle, tre stillinger. I tillegg tok hun sølvmedalje i 10 m luftrifle. Hun har flere seire i verdenscupstevner, verdenscupfinaler og EM i 10 m luftrifle og 50 m rifle. Josef Ternström. Josef Irving Ternström (født 4. desember 1888, død 2. mai 1953) var en svensk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i terrengløp. Han deltok i Sommer OL i 1912 som ble holdt i Stockholm. I terrengløp for lag vant han gull sammen med Hjalmar Andersson og John Eke. Homogami. Homogami er personers tendens til å velge partnere med en bakgrunn som er lik ens egen. Bakgrunnen kan f.eks. vere klasse, etnisitet eller utdanning. Fenomenet er utbredt blant personer i høystatusyrker og yrker med lang embetsutdanning, som advokater, lærere, leger og sivilingeniører. Ett eksempel kan hentes fra medlemsstatistikken til TEKNA, Teknisk Naturvitenskapelig Forening, en forening for sivilingeniører. Blant kvinnelige medlemmer født etter 1950 er 25% gift eller samboer med et annet medlem. For homogami etter utdanningsbakgrunn trekkes gjerne den såkalte "kantineeffekten" frem. Det vil si at på intensive studier tilbringer man mye av både arbeid og fritid sammen med de samme studiekamerater over flere år, samtidig som man er i den livsfasen der man søker partner. Andre faktorer kan også spille inn. I eksempelet med sivilingeniørstudiet kan også den prosentvis lave andelen kvinner spille inn. Erik Almlöf. Erik Almlöf (født 20. desember 1891, død 18. januar 1971) var en svensk friidrettsutøver som konkurrerte i tresteg. Under OL 1912 i Stockholm tok Almlöf bronse i tresteg med et hopp på 14,17. Sverige vant alle medaljene i trestegskonkuransen, gull til Gustaf Lindblom (14,76) og Georg Åberg (14,51) vant sølvmedaljen. Almløf tok en ny olympisk bronsemedalje under OL 1920 i Antwerpen. Charles Berstad. Charles Berstad (født 29. november 1965) er en tidligere norsk fotballspiller, nå trener i samme idrett. Berstad har tidligere spilt for Kongsvinger, Glimt og Ham-Kam. Han er en av de spillerne i Norge som har flest toppseriekamper gjennom tidene med 303 kamper. Motorvern. Motorvern er en type automatisk bryter som benyttes i forbindelse med elektriske motorer for å hindre at viklingene inni motoren blir ødelagt dersom strømmen blir større en innstilt strømstyrke, ved overbelastning av motoren eller lignende. Det brukes også som et overspenningsvern og kan også brukes som et kortslutnings- og underspenningsvern. Liste over episoder av The X-Files. Dette er en liste over episoder av TV-serien "The X-Files", produsert av Fox Broadcasting Company. Serien ble sendt første gang 10. september 1993, mens siste episode ble sendt 19. mai 2002 etter ni sesonger. Alle de ni sesongene er nå tilgjengelig på DVD. En film, "The X Files", ble laget i 1998 og er også tilgjengelig på DVD. Listen er sortert etter episodenes kronologiske rekkefølge. Episoder merket med en asterisk (*) regnes som en del av seriens "mytologi". Sesong 3 (1995–96). X-Files Hestesport under Sommer-OL 1924. Hestesport under Sommer-OL 1924. Hestesport var med på det olympiske programmet for fjerde gang 1924 i Paris. Det ble konkurrert om fem olympiske titler, tre individuelle og to i lag. Nittisju ryttere fra sytten nasjoner deltok i konkurransene som ble gjennomført i perioden 21. til 27. juli 1924. Sverige ble beste nasjon foran Nederland. Charles Reidpath. Charles Decker Reidpath (født 20. september 1889 i Buffalo, New York, død 21. oktober 1975 i Kenmore, New York) var en amerikansk friidrettsutøver. Reidpath studerte fra 1908 til 1912 ved Syracuse University. I denne tiden var han stjerne innen collegeidrett etter flere seire på distansene 220 og 440 yards. Etter endte studier skulle han avslutte det sportslige engasjementet og ta en stilling i familiebedriften i Buffalo, men han meldte seg likevel på til OL-troppen og reiste til Sverige. Under OL 1912 i Stockholm vant han gull på 400 meter med ny olympisk rekord (48,2), foran tyskeren Hanns Braun og amerikaneren Edward Lindberg. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4x400 m stafett på ny verdensrekord (3.16,6). Reidpaths olympiske rekord på 400 meter stod til 1924, da den ble forbedret av Eric Liddell. Turn under Sommer-OL 1920. Turn under Sommer-OL 1920. Turn var med for sjette gang 1920 i Antwerpen under de sjette olympiske lekene. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, én individuell og tre lag. Lagkonkurranse (fritt system). I denne konkurransen var det påmeldt fire lag, men kun Norge og Danmark deltok i konkurransen. De to andre lagene trakk seg. Lagene ble enige om å stille med én dommer hver, som skulle avgjøre konkurransen. Fra Danmark stilte Abraham Clod‑Hansen, og fra Norge stilte Johannes Dahl. Clod‑Hansen dømte for dansk seier, og Dahl for norsk seier, men siden Clod‑Hansen hadde større seiersmargin enn den norske dommeren vant Danmark konkurransen. Filosofiens trøst. Filosofiens trøst (latinsk navn Consolatio Philosophiae) er et filosofisk verk av Boëthius som ble skrevet i år 524 e.Kr. Det er blitt beskrevet som det enkeltstående viktigste og innflytelsesrike verket i Europa i løpet av den middelalderen og den tidlige kristne renessanse, og dessuten også innenfor de store verker som kan bli kalt for klassiske. Det er en prosametrisk tekst, det vil si at den er skrevet i alternerende avsnitt av prosa og vers. I løpet av teksten viser Boëthius en virtuositet i anvendelsen av latinsk poesi. Den er klassifisert som menippiansk satire, en sammensmelting av allegoriske fortelling, platonsk dialog og lyrisk poesi. På 1900-tallet var det fortsatt bevart bortimot 400 oldtidsmanuskripter, noe som er et bevis på verkets tidligere popularitet og interesse. Fengselslitteratur. Boëthius i fengslet (fra et manuskript av "Filosofiens trøst" fra 1385)"Filosofiens trøst" ble skrevet i løpet av Boëthius’ ettårige fengsling mens han ventet på sin rettssak og til slutt en forferdelig henrettelse for anklagen om forræderi av den østgotiske kong Teoderik den store. Boëthius var på høyden av sin makt i Roma og ble revet overende ved svik. Det fra denne erfaringen at han ble inspirert til å skrive en filosofisk bok i fengselet hvor han reflekterte over hvordan en herres gunst kunne endre seg så hurtig og drastisk og hvordan venner kunne snu seg fra ham. Verket har blitt kalt for «uten sidestykke det mest interessant stykke fengselslitteratur som verden har sett». Boëthius skrev boken som en samtale mellom seg selv og vitenskapens dronning, «Fru Filosofi». Hun trøster Boëthius for hans triste skjebne ved å diskutere det flyktige i å ha jordiske eiendeler, og den ytterste overlegenhet i å eie tankenes gjenstander, noe hun kaller «det enste sanne gode». Hun sier lykke kommer innenfra, noe som «Fru Skjebne» aldri kan ta fra en: «Hvorfor da, O dødelige mennesker, søker dere lykken på utsiden når den ligger inni dere selv?» Boëthius diskuterer medtatte og gamle filosofiske spørsmål: som forutbestemmelsens vesen og fri vilje, hvorfor onde mennesker ofte lykkes og gode mennesker blir ruinert, hva er menneskelig natur, og å definere dyd og rettferdighet. Han taler om frie vilje kontra determinisme når han spør om Gud vet og ser alt, eller har mennesket fri vilje. Gud er som en tilskuer ved hesteveddeløp. Han ser på hendingene som hesteførerne utfører, men han gjør ikke skade på dem. Angående den menneskelige nature sier Boëthius at mennesker er hovedsakelig gode og kun når de gir etter for «ondskap synker de ned på dyrenes nivå». Om rettferdighet sier han at kriminelle ikke skal mishandles eller utskjelles, men bli behandlet med sympati og respekt. Her benytter han seg av analogien legen med sin pasient for å illustrere det ideelle forholdet mellom en kriminell og hans anklager. Boëthius søkte å besvare religiøse spørsmål uten referanse til kristendommen og stolte utelukkende på naturfilosofi og den klassiske greske tradisjonen. Han trodde på harmonien mellom tro og årsak. Sannhetene som kan bli funnet i kristendommen ville ikke være annerledes enn sannhetene funnet i filosofien. Henry Chadwick sa at «Om trøsten inneholder ingenting utpreget kristent, er det også relevant at den ikke inneholder noe utpreget hedensk heller... Det er et verk skrevet av platonist som også er en kristen, men det er ikke et kristent verk». Innflytelse. Fra den karolinske tiden til slutten av middelalderen og etter var "Filosofiens trøst" den mest kopierte verk av aLL verdslig litteratur i Europa. Det var et av de mest populære og innflytelsesrike filosofiske verker, lest av statsmenn, poeter, og historikere foruten filosofer og teologer. Det er gjennom Boëthius at mye av den tenkning som har vært tenkt som den klassiske tiden ble gjort tilgjengelig for vestens verden i middelalderen. Det filosofiske budskapet i boken passet godt sammen med middelalderens religiøse fromhet. Leserne ble oppmuntret til å søke jordiske verdier som penger og makt, men å søke evige verdier. Ondskap tjente en hensikt, å bevise at en leksjon bidro til det gode mens det å lide på grunn av det onde ble sett på som en dyd. Ettersom Gud styrte universet gjennom kjærlighet ville bønn til Gud ville anvendelsen av kjærlighet lede til den sanne lykke. Middelalderen med sin livaktig sanse for altstyrende skjebne fant i Boëthius en tolkning av livet nært knyttet til kristendommens ånd. Filosofiens trøst sto, ved dens fatalisme og dens åndelig slektskap med den kristne doktrine om menneskelighet midtveis mellom den hedenske filosofi til Seneca den yngre og den senere kristne filosofien representert av Thomas Aquinas. Boken er tungt påvirket av Platon og hans dialoger slik Boëthius var det. Dets popularitet kan delvis bli forklart i den neoplatoniske og kristne budskap, skjønt moderne forskning har fortsatt ikke klart å forklare nøyaktig "hvorfor" verket ble så enormt populært i middelalderen. Boken har dog ikke opprettholdt den samme statusen i moderne tid, muligens på grunn av de fremmedartede indre verdiene og at det avviser materiell produksjon som vår tid finner selvsagt. Sanderson Beck karaktiserte middelalderen ved å si at «Hvem kan si at denne indre perioden til menneskeheten ikke forberedte vegen til renessansens fruktbarhet lik en persons bevisste selvfordypelse og bønn før man skaper et stort kunstverk eller litteratur eller vitenskap? Middelalderen var en vanskelig tid politisk og økonomisk, men hvem kan beregne hvor mye lykke de fikk innvendig fra Filosofiens trøst?» Oversettelser til andre morsspråk ble gjort av kjente mennesker, blant annet kong Alfred av England (gammelengelsk), Jean de Meun (gammelfransk), Geoffrey Chaucer (mellomengelsk), dronning Elizabeth I (tidlig moderne engelsk), Notker Teutonicus (gammeltysk), og andre. I "Filosofiens trøst" finnes det tema som har gitt ekko gjennom hele den vestlige kanon: den kvinnelige visdomsfiguren som informerer Dante, oppstigningen gjennom et lagdelt univers er delt med John Milton, forsoningen av motstridende krefter har funnet sin veg inn hos Chaucer i "Ridderens fortelling", og skjebnehjulet eller lykkens gudinnes hjul var et populært symbol gjennom hele middelalderen. Sitater fra verket opptrer hyppig i Dantes "Divina Commedia". Dante uttalte om Boëthius at han var «den velsignede sjel som framviser den bedragerske verden til den som låner sitt øre til ham». Boëthius’ innflytelse kan bli funnet i nær overalt i Geoffrey Chaucers poesi, særlig i "Troilus og Criseyde", i figuren «Fru Natur» i "Fuglenes parlament", i "Ridderens fortelling" og andre stykker i "Canterbury-fortellingene", foruten i noen av hans kortere dikt som "Truth", "The Former Age" og "Lak of Stedfastnesse". I tillegg oversatte Chaucer "Filosofiens trøst" i hans bok "Boece". Om hans popularitet var størst i middelalderen ble han likevel ikke helt glemt i moderne tid. Mange poeter fra 1800-tallet har referanser til ham. Tom Shippey i "The Road to Middle-earth" nevner hvor mye av Boëthius det er i Tolkiens "Ringenes herre". Tolkien kjente godt til oversettelsen av Boëthius som kong Alfred gjorde og han siterer Boëthius i noen av replikkene til sine figurer. "Filosofiens trøst" er sitert ofte av hovedfiguren Ignatius J. Reilly i den prisbelønte "A Confederacy of Dunces" (1980) som John Kennedy Toole skrev. Ormhamar bru. Ormhamar bru er to bruer som krysser elva Tisleia i Tisleidalen. Den gamle brua er ei steinbru som ble bygget i 1912. Den ble bygget høy og kraftig for å tåle den store isgangen i Tisleia. Brua brukes i dag som gangvei, og er valgt ut som et av kulturminnene i Nord-Aurdal kommune. Den nye brua ble åpnet i 1980 og er en del av riksvei 51. Båndfisker. Båndfisker (Lampriformes) er en orden beinfisker. Tidligere ble denne gruppen regnet som en undergruppe av Percomorpha, men er nå plassert som søstergruppe til alle andre grupper i Acanthomorpha. I denne artikkelen blir inndelingen til Nelson (2006) brukt. Sykling under Sommer-OL 1920. Sykling under Sommer-OL 1920. Sykling var med for sjette gang på det olympiske programmet 1920 i Antwerpen. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Castrum. Castrum (latin; flertall castra) ble brukt av romerne som betegnelse på en bygning eller et landområde som ble brukt for militært forsvar. Siden ordet forekommer både i oskisk, umbrisk (italiske dialekter) og latin, stammer det sannsynligvis fra indoeuropeisk. Betegnelsen romersk militærleir blir ofte brukt istedenfor "castrum". Castraene var vanligvis firkantede med en inngang på midten av hver vegg. Laietanerne. Området hvor laietanerne holdt til. Laietanerne (latin: "laeatani", gresk: λαιαιτανοί) var en iberisk folkegruppe som levde langs kysten i provinsen Barcelona, nord for elva Llobregat og helt opp til Tordera. I vest strakk området deres seg til Vallès, kanskje helt til dagens Manresa. De viktigste laietanske byene var "Ailuron" eller "Lauro" (dagens Mataró), "Baitulon" ("Baetulo", dagens Badalona, ved bredden av elva "Vaetulo", i dag Besòs), "Barcinon" ("Barkeno", dagens Barcelona), "Egara" (Terrassa) og "Blanda" (Blanes). Barcinon ble grunnlagt i det sjette århundre f.Kr. Tidligere fantes det også en by nær Montjuïc, som sannsynligvis het "Laie", og som ga navn til folkegruppa. Homsepatruljen. "Homsepatruljen" er en norsk reality-tv-serie som har gått på TV3 siden høsten 2004. Serien bygger på et amerikansk konsept der fem utpregede homofile menn fiffer opp heterofile menn både i klesstil, livsstil og utseende. Den norske versjonen hadde premiere på TV3 den 9. september 2004. Den amerikanske versjonen heter "Queer Eye" og har gått siden 2003. Flere land har lagd sine egne versjoner, blant annet Sverige og Danmark. Vøyenenga. Vøyenenga er et sted i Bærum med postnummer 1339 (tidligere 1313). Boliger og næringsvirksomhet ved Isielva i Vestre Bærum. Hovedsakelig eneboliger og rekkehus, men i senere tid også en del lavblokker. Mindre kjøpesenter. (Hille Melbye Arkitekter, 2006). Midt imot kjøpesenteret ligger Borkenholm Gård hvor det er blitt bygget elegante rekkehus (Arkitektkontoret GASA AS, 2006) Kirkerudbakken skianlegg. Vøyenenga ungdomsskole (2007). Det elektroniske kunstverket på skolens nordfasade viser vindretning og temperatur. Vindretningen vises som et kart som er projisert på veggen, med nord oppover. Temperaturen vises med farger, hvor hvit og blå er kaldest, rødt og gult varmest. Elvemøte mellom Isielva og Lomma danner Sandvikselva, en anerkjent lakseelv. Vøyenenga er en flomslette der Sandvikselva gjør flere svinger til en meandrerende elv. Elvebreddene oversvømmes ved kraftig regnvær og under vårsmeltingen. Elvemøtet ligger rett nedenfor Wøyen mølle, som på 1800-tallet og frem til midten av 1960-tallet var en stor produsent av mel og kornprodukter fra gårdene i kommunen. Institusjonen. "Institusjonen" var en norsk dokumentarserie på 13 episoder som gikk på NRK1 våren 2004. Vi fikk i denne dokumentaren komme tett innpå hverdagen til ansatte, gamle, syke, og funksjonshemmede på "Gjestad bo- og aktivitetssenter" på Jessheim. Målet for serien var å avlive en del myter om gamle og funksjonshemmede, og skape et realistisk bilde av livet på en institusjon. I 2005 fikk "Institusjonen" Torstein Dales minnepris. En Noman i Pakistan. "En Noman i Pakistan" var både en norsk dokumentarserie og en bok, begge utgitt i 2006. TV-serien var på syv episoder og gikk på NRK1 våren 2006. Boka ble lansert i forbindelse med serien. Serien omhandlet norsk-pakistaneren Noman Mubashir som i 2006 reiste Pakistan på kryss og tvers. Gjennom serien viste han seerne et land fylt av kontraster. Han besøkte alt fra glamorøse filminnspillinger med store stjerner til isolerte landsbyer. "En Noman i Pakistan" ble godt mottatt, 630 000 seere så første episode. Programskaperen var Noman Mubashir selv, mens prosjektleder var Niels Bierge. Sovjetunionens statsminister. Sovjetunionens statsminister er den informative betegnelsen på et embede i Sovjetunionen, som eksisterte i perioden 1923–1991 under forskjellige navn. Benevnelsen ble i praksis bare brukt i en kortere periode i 1991. Under Vladimir Lenin var statsministeren regjeringssjef i Sovjetunionen. De viktigste beslutninger ble likevel foretatt av Politbyrået i Sovjetunionen. Etter Lenins bortgang ble den reelle makten overført til kommunistpartiets generalsekretær, og statsministeren ble mer eller mindre redusert til en gallionsfigur. Ettersom en rekke sovjetledere til tider var innsatt i begge embedene samtidig, ble kommunistpartiets generalsekretær ofte omtalt som «Sovjetunionens statsminister» i vestlige media. Leonid Brezjnev ble f.eks. ofte kalt «Sovjetunionens statsminister», selv om han aldri ble innsatt i dette embedet. Liste over Sovjetunionens statsministre. 1 Formann av folkekommissærenes råd i den Russiske SFSR Se også. Sovjetunionen Konger for Norge. "Konger for Norge" var en norsk dokumentarserie om Norges konger på 11 programmer som gikk på NRK1 fra november 2005 til mars 2006. Gjennom elleve programmer fulgte vi i denne serien den 100 år gamle historien til kongefamilien i Norge. Fra novemberdagen 1905 da danske prins Carl satte sin fot i Christiania med sin hustru Maud, til det moderne kongehus med frigjorte og moderne tronfølgere som har valgt ektefeller fra folket. Intervjuene ble gjort av Anne Grosvold og kommentarene ble lest av Christian Borch. Prosjektleder var Anne Torjusson Diesen Episode en. Beskrivelse fra NRK: «Norge hadde i årene etter 1814 fått en stor grad av indre selvstyre. I 1905 var det kun Kongen og utenrikspolitikken som bandt de to landene sammen. I mai la en norsk regjeringsdelegasjon fram et forslag for kong Oscar II om at Norge skulle få sin egen utenrikstjeneste. Kongen nektet blankt. Dermed vedtok det norske storting den 7. juni at kong Oscar ikke lenger kunne fungere som Norges konge. Svenskene ble rasende, og det ble mobilisert militært på begge sider av grensen. Statsminister Christian Michelsen var den mektige strategen bak Norges dristige utspill. I dypeste hemmelighet hadde Michelsen og hans medhjelpere for lengst startet jakten på en ny norsk konge. Den mest aktuelle var danske prins Carl. Særlig veide hans ekteskap med britiske prinsesse Maud tungt i ønsket om å få ham på tronen. I november 1905 sa det norske folket ja til prins Carl som norsk konge, og 23. november forlot han og familien København med kurs for Norge – nå med nytt navn: kong Haakon VII.» Episode 2. Beskrivelse fra NRK: «Kong Haakon var dyktig til å tilpasse seg rollen de norske politikerne ga ham. Dronning Maud var ganske sky og sjenert, men forbausende handlekraftig når det gjaldt å komme de svake grupper i samfunnet til hjelp. Det viste seg ikke minst under krigsårende 1914-18 da landet var rammet av matmangel og nød. Selv slottsparken ble da pløyd opp til potetåker på dronning Mauds befaling. Etter 15 år på tronen hadde kongeparet klart å bygge et fundament som skulle vise seg å holde i perioden som kom etterpå, hvor en rekke europeiske kongehus gikk overende.» Episode 3. Kronprins Olav var to år da han kom til Norge og ble fort utrolig populær. Han var med foreldrene på en del reiser, men ellers hadde han en ganske ensom barndom på Slottet. Han var bortskjemt, men samtidig ble han tidlig oppmuntret til å være både sporty og uvøren. I 1928 ble han olympisk mester i seiling. Under disse lekene inngikk han hemmelig forlovelse med sin store kjærlighet, prinsesse Märtha av Sverige. Episode 5. Beskrivelse fra NRK: «Et tysk angrep var ventet når som helst, og den norske kongefamilien ble fraktet ut av hovedstaden i grevens time. Den 9. april 1940 ble det ordnet med et ekstratog slik at de kongelige, regjeringen og en del stortingsrepresentanter fikk unnslippe.» Episode 6. Det er krig, og den norske kongefamilien har bosatt seg like utenfor London. Kong Haakon avholder fortsatt statsråd, de finner sted ukentlig i den norske ambassaden. Han forsøker å utføre sin gjerning til det beste for det norske folk, selv om han befinner seg langt unna. Episode 7. Krigen er over, og den norske kongefamilien kan reise tilbake til Norge. Her venter en hel nasjon spent. Kongefamilien går en dramatisk tid i møte i etterkrigsårene. Episode 8. Kong Haakon er død, og kronprins Olav skal ta over hans virke. Vi er nå kommet til perioden 1957-1968. Det skjer en hel del i den norske kongefamilien i disse årene, blant annet en heftig debatt rundt borgerlige giftemål. Episode 9. Ved fjernsynets inntog kom plutselig det norske folk mye nærmere den regjerende kongen. Vi fikk se ham i skiløypa, i seilbåten, som smilende og god bestefar og som passasjer på Holmenkolltrikken. Episode 10. Dronningen hadde tidlig markert at hun ønsket en selvstendig rolle. Det oppstod en opphetet debatt da det skulle bestemmes om hun skulle følge kongen til åpning av Stortinget. Utad ble oppgavene mye de samme som de hadde vært, men innad satt man med en svært gammeldags organisasjon og et slott som var nedslitt og brannfarlig. Restaureringen av Slottet ble mange ganger så dyrt som forutsatt, og debatten raste om hvor ansvaret for budsjettoverskridelsene skulle plasseres. Kongen forteller at de lærte at åpenhet lønner seg, og at det var en del unødvendig hemmelighetskremmeri under oppussingsprosjektet. Episode 11. I det siste programmet i serien ”Konger for Norge”, er det de yngste i familien det dreide seg om. Kronprins Haakons og prinsesse Märtha Louises barndom og tenåringstid – og deres senere valg av ektefeller, sto i sentrum. Raballder. "Håndballaget Raballder" er en dokumentarserie som ble vist på TV 2 og SVT i 2006, og som handler om et håndballag i Oslo bestående av homofile menn. Serien fikk gode omtaler med terningkast 5 i Dagbladet, VG og Aftenposten. Gjennom seks episoder blir man bedre kjent med homofile idrettsutøvere i Oslo-klubben Raballder. Spillerne kom til denne 4. divisjonsklubben etter at de sto fram som homofile, men noen var fortsatt i skapet. Målet for klubben var å rykke opp en divisjon hvert år. Seerne møter gutta på Raballder, venner og familie. Laget ble fulgt gjennom en sesong. TV-serien ble produsert av filmproduksjonsselskapet Motlys for TV 2. Raballder finnes på DVD. TV-serien ble vist på TV 2 og SVT, og vant Gullruten 2006 for beste dokusåpe (reality). Det ble også laget en internasjonal festivalversjon på 52 minutter (Hullabaloo) som er vist på en rekke filmfestivaler rundt om i verden. Dagbladet Magasinet hadde en lengre artikkel om Raballder og TV-serien, med bilder tatt av Agnete Brun. Spillere som var sentralt med i TV-serien: Emil Salmila, Tommy C. Karlsen, Bjørn Windingstad, Don Jørgensen, Hans Erik Bragstad Vist, Henning Nygård, Per Anders Rangul, Øyvind Brevik og Tom Rosenlund. Øivind Brevik var leder av Raballder Håndballklubb. Regi var ved Kenneth Slotterøy Elvebakk. Produsent var Rune Denstad Langlo. Musikk av Askil Holm. Fotografer var Torstein Nodland, Svend Even Hærra, Martin Otterbeck og Tore Vollan. Lyddesign ved Lydhodene og Håkon Lammetun Raballder er støttet av TV 2, Norsk Filmfond, Fritt ord, Barne- og familiedepartementet, Nordisk Film & TV Fond, Sosial- og helsedirektoratet og SVT. Nord-Asia. Nord-Asia eller Nordlige Asia er en subregion i Asia. Den mest vanlig definisjonen på området (bl.a. av FN) er den asiatiske delen av Russland, altså Sibir. Dette utgjør da en tredjedel av hele Asia. Det finnes derimot også definisjoner som tar med også andre områder enn bare Sibir, slik som Mongolia og deler av den asiatiske steppe. Himalayiske stater. Himalayiske stater er en gruppe med land/stater som inngår i fjellkjeden Himalaya. Geografisk sett ligger de himalayiske statene på det indiske subkontinent. Buddhisme, islam og hinduisme er hovedreligionene i den himalayiske regionen. Hamit Altıntop. Hamit Altıntop (født 8. desember 1982 i Gelsenkirchen, Vest-Tyskland) er en tysk-tyrkisk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for Galatasaray hvor han spiller midtbane. Han er likevel en allsidig spiller som mestrer både offensive og defensive posisjoner. Selv om han er født og oppvokst i Tyskland, har han valgt å spille for. Han blir ansett som en av de beste spillerne for og ble også en av de aller beste midtbanespillerne i Bundesliga. Han er også den eneggede tvillingbroren til Halil Altıntop, som ble født 10 minutter etter Hamit. Hamit Altıntop startet sin karriere i den lokale tyske klubben Wattenscheid i 2000 sammen med broren. Etter mye godt spill fikk han oppmerksomhet fra en rekke forskjellige klubber, og i 2003 gikk han til Schalke 04 hvor han for det meste spilte defensiv midtbane. Hamit gikk til Bayern München før 2007-2008-sesongen. I mai 2011 ble han sogt videre til Real Madrid i Spania. I juli 2012 ble det klart at midtbanespilleren skal spille for den tyrkiske storklubben Galatasaray fra 2012-2013 sesongen. Det antydes at Galatasaray betalte ca 3,5 mill € for spilleren. Ville Vesten (TV). "Ville Vesten" var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV3 vinteren 2006 med Liv Marit Wedvik som programleder. Plot: 12 norske deltakere skulle her drive en kvegflokk på rundt 100 dyr gjennom Arizonas ørkenlandskap. Underveis ryker deltakerne ut etter tur når cowboykunnskapene blir testet i en rekke konkurranser. Poenget er derfor at de mister færrest mulig kyr på veien, og at de holder kveget i best mulig stand. Vinneren får summen kyrne oppnår på en kvegauksjon i Willcox. Serien gikk på søndagskveldene i prime time, men ble flyttet etter at den floppet. Første episode ble sett av 95000 seere, den andre av skarve 61000. Halil Altıntop. Halil Altıntop (født 8. desember 1982) er en tyrkisk fotballspiller som spiller for Trabzonspor i tyrkisk Süperlig. Han spiller spiss. Han er tvillingen til Hamit Altıntop i Bayern München. Halil begynte sin karriere i klubben SG Wattenscheid 09 sammen med broren sin. Etter at fikk suksess der fikk han oppmerksomhet fra andre klubber og han gikk til Kaiserslautern, mens broren gikk til Schalke 04. I 2005/2006-sesongen ble han nummer tre på toppscorer-listen i Bundesliga, og gikk etter den sesongen gikk også til Schalke 04. I 2010 gikk han videre til Eintracht Frankfurt. Anderson Hill. Columbia Hills fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station Anderson Hill er et av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut Michael P. Anderson, en av astronautene om bord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle om bord døde. Brown Hill (Mars). Columbia Hills-fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station Brown Hill er et av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut David M. Brown, en astronaut om bord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle om bord døde. Chawla Hill. Columbia Hills fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station Chawla Hill er et av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut Kalpana Chawla, en av astronautene om bord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle om bord døde. Clark Hill. Columbia Hills fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station Clark Hill er en av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut Laurel Clark, en astronaut ombord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle ombord døde. McCool Hill. Columbia Hills fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station McCool Hill er en av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut William C. McCool, en astronaut ombord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle ombord døde. Ramon Hill. Columbia Hills fjellene i horisonten observert fra Columbia Memorial Station Ramon Hill er et av fjellene i Columbia Hills i Gusev-krateret på Mars. Det ble oppkalt til ære for astronaut Ilan Ramon, en av astronautene om bord på romfergen Columbia på dens siste ferd der den gikk i oppløsning, og alle om bord døde. Gökhan Ünal. Gökhan Ünal (født 23. juli 1982) er en tyrkisk fotballspiller. For øyeblikket spiller han for Trabzonspor, hvor han er angriper. I 2005/2006-sesongen ble han toppscorer i den tyrkiske toppdivisjonen, Turkcell Super League. Kayserispor. Kayserispor er en tyrkisk fotballklubb som kommer fra Kayseri. Klubben ble grunnlagt i 1975, og spiller for øyeblikket i toppdivisjonen i Tyrkia, Turkcell Süper Lig. Nåværende trener for klubben er Shota Arveladze. Tidligere var navnet på klubben Kayseri Erciyesspor før de byttet navn med en annen klubb 9. juli 2004. Zoltán Gera. Zoltán Gera (født 22. april 1979 i Pécs) er en ungarsk fotballspiller som spiller for West Bromwich Albion. Han spiller som regel i rollen som offensiv midtbanespiller. West Bromwich Albion. Han kom til West Bromwich Albion juli 2004 fra den ungarske klubben Ferencvárosi TC for 1,5 millioner pund. Han debuterte 14. august 2004 da han kom inn for Andy Johnson i det 87. spilleminutt. Kampen endte uavgjort mot Blackburn Rovers. Den første kamp han startet var 25. august 2004 mot Tottenham Hotspur. Fulham. Den 9. juni 2008 avslo han en ny kontrakt med West Bromwich og gikk gratis til Fulham. Han signerte en treårskontrakt med sin nye klubb 11. juni 2008. Han debuterte for klubben i åpningskampen for Premier League 2008-09, en kamp som Fulham tapte 2-1 til nyopprykkede Hull. Senere samme sesong kom hans første mål. Bare minutter etter at han ble byttet innpå, scoret han Fulham sitt andre mål i 2-0 seieren over regjerende seriemestere Manchester United. Personlig liv. Gera giftet seg den 19. juni 2004, og den 15. mars 2008 ble han far til ei jente, Hanna. Etter denne fødselen fikk han tillatelse av landslagstrener Péter Várhidi til å droppe s vennskapskamp mot for å tilbringe tid sammen med familien. I 2005 deltok han i en reklamefilm for Pepsi sammen med Thierry Henry, David Beckham, Roberto Carlos, Ronaldinho og Raúl. Amfiteateret i El Jem. Amfiteateret i El Jem (arabisk "al-Jamm", latin "Thysdrus"), som hadde plass til 35 000 tilskuere, var en gang verdens tredje største amfiteater, nest etter Colosseum i Roma og teatret i Capua. Teatret har vært verdensarvminne siden 1979. Teatret ble bygget ca 230-238 under prokonsul Gordian I, i en periode da Thysdrus konkurrerte med "Hadrumentum" (dagens Sousse) om å bli provinsen Africa terras nest største by, etter Karthago. Teatret er 148 m langt, og 122 m bredt. Arenaen er 65 m lang og 39 m bred. Veggene er opptil 30 m høye. Teatret sto uskadd frem til 1600-tallet, men fra den tid av ble stein fra teatret brukt til byggearbeider i byen og til bygging av moskéer i Kairouan. Byen El Jem har ca 18 000 innbyggere, og ligger i Mahdiaguvernementet, ca 60 km sør for Sousse. Charterfeber. Charterfeber er en norsk Reality-TV-serie som har gått på TV3 siden 2006. Programmet har gått siden mars 2006 og handler om ulike reisefølger av nordmenn på charterferie. Gjennom flere uker følger programmet pensjonister, barnefamilier, trøndere, grilldresser og fjortisgjenger i obligatoriske sydenaktiviteter, som strippeklubber, kamelsafari, missekonkurranser og klassisk turistbussturer. I første sesong gikk turen til Gran Canaria, i andre sesong (2007) til Kreta og i tredje og fjerde sesong (2008) til Mallorca og Kypros. I den femte sesongen, det første året hvor man kunne søke om å få være med, gikk til Tenerife. Sjette sesong starter 14. september 2010. I denne sesongen går turen til den greske øya Kos. Edvard Tallaksen. Johan Edvard Tallaksen (født 17. august 1918 i Kristiansand, død 29. november 1944) var en norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig. Tiden før krigen. Johan Edvard Tallaksen var sønn av Rasmus Tallaksen og Ludmila Eleonora (f. Stumpf). Tallaksen arbeidet som handelsbetjent i farens forretning i Kristiansand. I 1939 hadde han et studieopphold i Tyskland, hvor han tilegnet seg flytende tysk. Krigsinnsats. Under den tyske invasjonen av Norge våren 1940 deltok Tallaksen i kampene på Sørlandet. I august 1941 tok han seg sammen med fem andre over til Skottland i en 22 fots åpen motorbåt. 16. september samme år ble han innrullert i Kompani Linge. 12. november 1943 hoppet han sammen med Birger Rasmussen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal Smelteverk («Operasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg hovedsakelig til fots til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch». Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men var også aktiv med sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten. Fra våren/sommeren 1944 var Tallaksen tilknyttet Oslogjengen. Han deltok blant annet i sprengningen av Arbeidstjenestens hullkortmaskiner i mai, og i september i sprengningen av et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo, samt i sprengningen av oljelageret på Sørenga, som ødela 200 000 liter smøreolje. Mandag 13. november 1944 gikk Tallaksen sammen med Gregers Gram i et bakhold på Plasskaféen, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass, da de skulle møte noen antatte tyske desertører. Disse viste seg å være provokatører. Da Gram og Tallaksen skjønte at de var lokket i en felle, trakk de våpen og forsøkte å skyte seg ut. I skuddvekslingen ble Gram drept, mens Tallaksen ble skutt i kjeven, alvorlig såret og brakt til Krigslasarettet på Aker sykehus. En aksjon for å få ham fri ble planlagt, men før den kunne settes ut i livet ble han overført til fengselet på Akershus festning. Onsdag 29. november 1944 tok Edvard Tallaksen sitt liv for å unngå å røpe sine kamerater under tortur. Han er begravet på Kristiansand kirkegård. Etter krigen. Tallaksen ble i 1947 post mortem tildelt Krigskorset med sverd, i tillegg til St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Han ble også hedret med britiske Military Cross med spenne. I 2008 ble det laget en norsk film om motstandsmannen Max Manus. I denne filmen blir også Tallaksens virksomhet i Oslogjengen skildret. Filmrollen som Tallaksen ble spilt av skuespilleren Mats Eldøen. Liste over orgelbyggere. Alfabetisk liste over kjente orgelbyggere. Tallene i parentes er personens levetid, eventuelt firmaets virketid. S. Orgelbyggere Liste over bemannede romferder. Denne kronologiske listen inkluderer alle bemannede romferder som har nått en høyde over Jorden på minst 100 km (i henhold til definisjonen til Federation Aeronautique Internationale (FAI)av en romferd), eller som ble skutt opp med å nå rommet, og som mislyktes. USA har adoptert en noe annerledes definisjon av romferd, der kun 80 km er nødvendig. På 1960-tallet nådde 13 ferder med flyet X-15 de amerikanske kravene, men kun 2 møtte FAI sine krav. Denne listen inkluderer kun de to sistnevnte. Til og med 8. august 2007 har der vært 257 bemannede romferder som nådde 100 km eller mere, av disse nådde 251 bane. Oppsummering. Saljut-programmet, Skylab-programmet, Mir-programmet and Den internasjonale romstasjonen sine ekspedisjoner; der variasjoner av romferdene nedenfor dokket i verdensrommet; are ikke listet opp her. Se egne detaljerte lister for disse. HTTP 404. HTTP 404 eller ikke funnet-feilmeldingen er en standard HTTP-responskode som indikerer at klienten kommuniserte med serveren, men serveren kunne ikke finne det som var bedt om eller den var konfigurert til å ikke oppfylle ordren og ikke informere om årsaken. 404-feil må ikke forveksles med "server ikke funnet" eller lignende feilmeldinger hvor en forbindelse til serveren ikke kan opprettes i det hele tatt. Oslo Inn. Oslo Inn er et rockeband som spiller ny bølje musikk. Bandet spiller egenprodusert musikk og alle tekstene er på norsk. Bandet består av tre medlemmer som alle er fra Oslo; Sjur (gitar), Arild (bass) og Mads (trommer, perkusjon). Historien til Oslo Inn begynner i 1994. Da begynte Sjur og Mads å spille sammen i gruppa Tchernobyl Rain Makers (TRM), sammen med to andre som senere skulle bli en del av rap trioen URO. Året etter ble TRM oppløst, og gruppa Lilladent ble startet. Etter flere utskiftniger ble etterhvert de tre som idag er Oslo Inn samlet i denne gruppa. Det var i Lilladenttiden at stilen og musikken som idag kjennetegner Oslo Inn, begynte å bli synlig. Lilladent ble oppløst i 1999. I 2004 ble bandet Oslo Inn startet av Sjur, og i 2005 ble de tre igjen samlet. Idag spiller de sammen i det gamle øvingslokalet til Kjøtt på Vålerenga i Oslo. I 2011 ga de ut albumet "Slike Dager", produsert av Marius Kristiansen Matthew Fisher. Matthew Charles Fisher (født 7. mars 1946 i Addiscombe, Croydon, England) er organisten kjent fra Procol Harum som slo gjennom i 1967 med sangen «A Whiter Shade of Pale». John M. Grunsfeld. John Mace Grunsfeld (født 10. oktober 1958 i Chicago, Illinois) er en amerikansk astronaut i arbeide for NASA. Han har vært med på fire romferge-ferd der han logget over 45 dager i verdensrommet totalt. Han har vært med på en romferd til Mir, og to serviceferder til Hubble Space Telescope, der han totalt gjennomførte 5 romvandringer. Romferder. Grunsfeld skal være "Mission specialist" på den planlagte STS-125, den siste ferden til Hubble Space Telescope av romfergen, igjen for reparasjoner og service. Han skal der fly sammen med bl.a Scott D. Altman, som han fløy sammen med på tilsvarende ferd på STS-109. Trivia. Grunsfeld, en av de fem ferd-ekspertene på ferden, brakte med seg et Planet Mars-flagg ombord romfergen på STS-103. Kokestokk. Kokestokk er et gammelt landbruksredskap som før i tiden ble brukt til å planere jordflater. Det er en valse av tre, festet på en aksel, og med et drag slik at det kan trekkes av en person eller en hest. Kokestokken rulles over harvet og tilsådd jord for å slette overflaten og pakke jorden rundt såkornet/frøet slik at fuktigheten i jorda beholdes. Kokestokken av tre er i moderne landbruk erstattet av en ringtrommel i jern. Ung Pike Forsvunnet. Ung Pike Forsvunnet (etablert 1981 i Oslo, nedlagt 1986) var en norsk rockegruppe, bestående av initativtagerne Anne Danielsen vokal og Ole Hedemann tangent, samt Beranek vokal og gitar, Sven Kalmar tromme, Øivind Nordal bass og Tellef Øgrim gitar. Hedemanns lyrikk ga dem seier i Ungdommens radioavis' rockemønstring og platedebut (1982). Uten Beranek og Kalmar, men med tillegg av Bjørn Juliusson og sangerne Nina Askeland, Lynni Treekrem og Ingeborg Magerøy kom ny plate (1985) før nedleggelsen (1986). I 2012 ga de ut en singelplate. Bevil Rudd. Bevil Gordon D'Urban Rudd (født 5. oktober 1894 i Kimberley, død 2. februar 1948) var en sørafrikansk friidrettsutøver. Han hadde sin beste sesong i 1920. Under OL 1920 i Antwerpen vant han gull på 400 meter, foran briten Guy Butler og svenske Nils Engdahl, i tillegg til bronsemedalje på 800 meter. Han avsluttet med sølvmedalje på 4 x 400 m stafett. I 1920 ble han også britisk mester på 440 og 880 yards og ble valgt til årets fremste friidrettsutøver. I 1921 satte han ny verdensrekord på 440 yards. Bankebroa. Bankebroa er ei vippebro på fylkesvei 202 øst for Sånum i Mandal. Broa ble bygget i 1962. Den går over Skogsfjorden hvor fjorden er kun 15 meter bred. Skiinfo. Skiinfo.com er et norsk selskap etablert 1995 som driver nettsteder innen skiturisme. Selskapet er et av Europas største innen sin nisje, distribusjon av informasjon fra turistdestinasjoner til brukere og media. Selskapet leverer snørapporter fra 1090 skidestinasjoner i Europa. Det driver ni landsspesifikke nettsted på flere forskjellige språk. Skiinfo har hovedkontor i Norge, og kontorer i Frankrike, Italia, Tyskland og Slovakia. Steven Smith. Steven Lee Smith (født 30. desember 1958 i Phoenix, Arizona) er en tidligere amerikansk astronaut i arbeide for NASA. Han har vært med på fire romferge-ferd der han logget over 40 dager i verdensrommet totalt. Han har vært med på to serviceferder til Hubble Space Telescope, der han totalt gjennomførte 5 romvandringer, og han har besøkt ISS der han gjennomførte 2 romvandringer. Han arbeider nå på Automated Transfer Vehicle-programmet som en støtte-astronaut. Scott J. Kelly. Scott Joseph Kelly (født 21. februar 1964 i New Jersey) er en amerikansk astronaut i arbeid for NASA. Han har vært med på to romferge-ferder der han har logget over 20 dager i verdensrommet totalt. Han har vært med på en serviceferd til Hubble Space Telescope, og han har besøkt ISS. Hans tvilling-bror, Mark E. Kelly, er også en astronaut for NASA. Curtis L. Brown. Curtis Lee "Curt" Brown, Jr. (født 11. mars 1956 i Elizabethtown, North Carolina) er en tidligere amerikansk astronaut i arbeide for NASA. Han har vært med på seks romferge-ferd der han logget over 57 dager i verdensrommet totalt. Adad-Nirari III. Adad-Nirari III (også stavet "Adad-narari") var konge av Assyria fra 811 til 783 f.Kr. Han var sønn og etterfølger av kong Shamshi-Adad V. Familie. Adad-Nirari var åpenbart svært ung da faren døde og han selv ble konge. De første fem årene var hans mor Sammuramat som fungerte som regent, noe som kan ha gitt opphav til legenden om dronning Semiramis. Selv om dagens historikere ikke er samstemte i morens faktiske rolle, er det åpenbart at hun var overraskende innflytelsesrik for sin tid og det assyriske samfunnet. Adad-Nirari III ble far til kongene Ashur-Nirari V, Salmanassar IV, og Assur-Dan III. Tiglat-Pileser III beskrev seg selv som en sønn av Adad-Nirari i sine inskripsjoner, men det er usikkert om det er korrekt. Liv og virke. Adad-Niraris ungdom og de strider som hans hadde stått overfor tidlig i sitt styre med borgerkrig mot sin bror for kongetittelen, innebar en betydelig svekkelse av det assyriske overherredømmet av Mesopotamia, og førte til de personlige ambisjonene til hærledere, guvernører og lokale ledere. I henhold til Adad-Niraris inskripsjoner, førte han flere militære tokt med den hensikt å gjenvinne den styrke, makt og respekt som Assyria hadde under hans bestefar Salmanassar III. I henhold til den eponymiske kanon drev han kriger i alle retninger fram til det siste av hans 28 år som hersker, og han bygget tempelet Nabu i Nineve. Blant hans handlinger var en beleiring av Damaskus under tiden til Ben-Hadad III i 796 f.Kr., noe som førte til nedgang for det aramenske (syriske) kongedømmet Aram-Damaskus og gjorde det mulig for kongedømmet Israel å komme seg under Joasj (som betalte tributt til den assyriske kongen på denne tiden) og Jeroboam. Adad-Nirari er også foreslått å være den «konge av Nineve» som, da han mottok bibelske Jonas profeti om en kommende undergang, kledde seg selv i sekkestrie og beordret faste for hele byen i forsøk på å forhindre ulykken (noe som også lyktes). STS-93. STS-93 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Columbia. Kommamøll. Kommamøll (Glyphipterigidae) er en familie av små sommerfugler, der de fleste artene er knyttet til gress eller halvgress. De fleste artene (som tilhører den artsrike slekten "Glyphipterix") er små og brunlige med sølvhvite, kommaformede merker på vingene. Utseende. Små (vingespenn 6 – 28 mm), forholdsvis slankbygde sommerfugler. Artene i Orthoteliinae er gjerne ensfarget brunlige, mens Glyphipteriginae gjerne er brunlige med sølvhvite, kommaformede merker på vingene. Hodet er forholdsvis lite med nedliggende skjell og forholdsvis korte, krumme palper. Antennene er trådformede, halvparten til to tredjedeler så lange som forvingene. Forvingene er avrundet trekantede, langs ytterkanten med middels lange hårfrynser. Bakvingene er avlange, rundede med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Beina er slanke. Levevis. De fleste artene lever på enfrøbladete planter som hører til gressfamilien (Poaceae), sivfamilien (Juncaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). De nordiske artene lever på siv ("Juncus"), frytler ("Luzula"), starr ("Carex"), myrull ("Eriophorum"), storak ("Cladium mariscus"), hundegras ("Dactylis glomerata") eller svingel ("Festuca")-arter. Noen få arter lever på bergknappfamilien (Crassulaceae) eller andre tofrøbladete planter. Larvene utvikler seg inne i stengler og/eller aks, sjeldnere i blader. De voksne møllene flyr om dagen, og kan ofte sees på vertsplantene, der de gjerne sitter og gnir vingene mot hverandre. Fallrep. Fallrep er en type gangvei som henger på langs med siden på en skute. Den ligger vanligvis oppå dekk, blir lagt ned og svingt ut og ned slik at mannskap og besøkende kan gå fra kaien og opp på skipet. Gjennom en fallrepsport går man via en fallrepsrepos ned fallrepstrappen. Den må ikke forveksles med en, en landgang kan flyttes og henger/sitter ikke fast i skipet. Grayanotoksin. Grayanotoksin er en gift som finnes i rhododendronplanten og andre planter i lyngfamilien. Den finnes blant annet i honning lagd av nektaren til disse plantene, og forårsaker en veldig sjelden giftreaksjon som kalles grayanotoksinforgiftning, honningforgiftning, eller rhododendronforgiftning. Giften er også kjent som andromedotoksin, acetylandromedol eller rhodotoksin. Symptomer ved forgiftning. Store fysiske symptomer dukker opp avhengig av mengden gift som er blitt inntatt, og symptomene kan dukke opp fra tre minutter til tre timer etter man har inntatt den. Symptomene begynner med overdreven spyttproduksjon, svette, oppkast, svimmelhet, svakhet, og prikninger i huden spesielt i lemmer og rundt munnen. Man opplever også lavt blodtrykk og langsom puls, sinusbradykardi. Litt forunderlig kan det også oppstå rask puls, (ventrikulær tachykardi). Man trenger vanligvis ikke medisinsk hjelp, men medisiner er ofte nødvendig for å behandle symptomene. Honning fra Japan, Brasil, Statene, Nepal og Britisk Columbia er mest sannsynlig forgiftet med grayanotoxin, men veldig sjelden i giftige mengder. King (album av T.I.). "King" er et musikkalbum av den amerikanske rapperen T.I.. Albumet var hans desiderte gjennombruddsalbum, og ble gitt ut 28. mars 2006 i USA. Albumet ble solgt i hele 522 000 eksemplarer etter bare en uke, og var dermed det mestselgende albumet i USA. Albumet solgte til platina (en million solgte album) etter bare en måned. Per 2007 er det solgt over 1,8 millioner eksemplarer av albumet. "King" ble nominert til «Beste rap-album» under Grammy Awards i 2007, men Ludacris vant prisen med sitt "Release Therapy". Måns Gahrton. Måns Gahrton (født 1961) er en svensk forfatter. Gahrton ble født i Lund. Han skrev sin første bok da han var 6 år. Mest kjent er han for ungdomsbøkene om Eva & Adam. De fleste bøkene han skriver, samarbeider han med Johan Unenge. De mest kjente barnebøkene er Eva & Adam, Målløse United og Rosa og livet. Joseph E. Estrada. Joseph Ejercito Estrada, populært kjent som Erap, født Jose Marcelo Ejercito (født 19. april 1937 i Manila på Filippinene) var Filippinenes president fra 1998 til 2001. Før sin politiske karriere var han en av landets mest populære filmskuespillere. Han var visepresident fra 1992. Estrada ble avsatt fra sitt presidentembete etter korrupsjonsanklager. Den 12. september 2007 ble han dømt til livsvarig fengsel for «utplyndring». Noen måneder senere ble han imidlertid benådet av president Gloria M. Macapagal-Arroyo uten ennå å ha betrådt noen fengselscelle. Han kunngjorde før jul 2007 at han overveide å stille som kandidat ved presidentvalget i 2010, men bekjentgjorde i januar 2008 at dette ikke ville være aktuelt. Joacim Cans. Joacim Cans (født i Mora, Sverige, Februar 1970) er vokalist for power metal-bandet HammerFall. Joacim har gått på Musicians Institute i Hollywood Fourth. "Fourth", som utkom i 1971, er det fjerde ordinære albumet av den engelske gruppa Soft Machine, hvis musikk på dette tidspunkt hadde utvikla seg fra den opprinnelige psykedeliske og progressive rockestil til en mer jazzet stil. "Fourth" var også gruppens første instrumentale album. Trommeslager og sanger Robert Wyatt forlot gruppa etter "Fourth". I 1999 ble albumene "Fourth" og "Fifth" samlet gjenutgitt på én CD. Radiosender Gleiwitz. Radiosender Gleiwitz var en tysk radiosender i byen Gleiwitz (Gliwice), i Schlesien (nå i Polen). Senderen lå nær grensen til Polen og ble verdensberømt på grunn av det fingerte angrepet SS sammen med andre utførte langs grensen den 31. august som påskudd for Hitler-Tysklands angrep på Polen den 1. september 1939. Aksjonene den kvelden var organisert og planlagt av sjefen for Reichssicherheitshauptamt, Reinhard Heydrich. Den 118 meter høye sendemasten ved Gleiwitz-senderen står fremdeles og anses nå for å være verdens høyeste tretårn og den eneste gjenværende tresendemast. Overfallet på Gleiwitz-senderen 1939. Om kvelden den 31. august 1939 trengte SS Sturmbannführer Alfred Naujocks og fem-seks andre tyske SS-folk seg inn i Gleiwitz-senderen. Alle var sivilt antrukket og ga seg ut for å være polske frihetskjempere. Aksjonen var nær gått galt siden Gleiwitz-senderen ikke sendte ut egne programmer, men kun videresendte programmer fra senderen i Breslau. Omsider fant man en mikrofoninngang som kunne benyttes til å utsende meldinger om driftsforstyrrelser slik at det ble mulig å utsende meldingen som var hele formålet med aksjonen. Programmene som var under sending, ble avbrutt, og et på forhånd skrevet og ca. 4 minutter langt opprop – angivelig på vegne av den polske minoriteten – ble kringkastet isteden. Et lik som var medbrakt fra en KZ-leir ble etterlatt som et slags bevis på det polske overfallet. Hele aksjonen varte i kun noen få minutter. Påkledning. Ofte er det feilaktig beskrevet at de deltakende SS-menn var iført polske uniformer. Det er riktig at SS på forhånd for aksjonen hadde skaffet seg polske militæruniformer og at det samme natt fant sted andre aksjoner langs grensen til Polen. Det kan ikke utelukkes at disse SS-folkene deltok der og i visse tilfeller kan ha brukt de polske uniformene. Deltakerne i Gleiwitz-overfallet var imidlertid sivilkledte og opptrådte som sivile, polske opprørere. «Widder» (1939). «Widder» var en tysk hjelpekrysser. «Widder» ble bygget i Kiel som TS «Neumark», men ble senere ombygd til hjelpekrysser for den tyske marinen. Hun ble utstyrt med seks 15 cm kanoner, som med så mange andre tyske hjelpekryssere var hentet fra gamle slagskip av «Deutschland»-klassen. I tillegg var hun utstyrt med en 75 mm kanon, to 2×37 mm kanoner, to 2×20 mm maskinkanoner og to doble 533 mm torpedoutskytningsrør. Hun hadde også to sjøfly av typen Heinkel He 114B. «Widder» senket eller erobret i alt 10 skip under et 180 dager langt tokt. Fra 1941 til slutten på krigen ble hun brukt som støtteskip. Etter den andre verdenskrig gikk hun som krigsbytte til Storbritannia hvor hun gikk under navnet TS «Ulysses». I 1950 ble hun overført til Tyskland og fikk navnet TS «Fenchenheim». Hun gikk på grunn utenfor Bergen 9. oktober 1955 og ble hugget opp i 1956. Nyhetsnatten. Nyhetsnatten, også kalt Nyhetshjulet, er TV 2 Nyhetskanalens tilbud på nattestid. Her får man det siste døgnets viktigste nyhets- og sportssaker i loop gjennom hele natten. Man får også en kortfattet værmelding for inneværende døgn. Samtidig ruller Nettavisens kontinuerlig oppdaterte nyhetsoverskrifter nederst på skjermen. Sendingen har ingen programledere. Antityske. Antityske (ty. "Antideutsche") er fellesnavnet gitt en rekke forskjellige teoretiske og politiske tendenser innenfor den radikale kommunistiske bevegelsen hovedsakelig i Tyskland og Østerrike. De antityske fremstod som en distinkt politisk tendens som en respons på økningen i rasistiske angrep og nasjonalismen som oppstod i Tyskland etter den tyske gjenforeningen. «Antitysk» skal her forstås i ideologisk betydning. Av Bundesamt für Verfassungsschutz tilordnes den det voldelig venstreekstreme og forfatningsfiendtlige spektrum. Den overvåkes av Verfassungsschutz på føderalt- og delstatsnivå, og nevnes i den årlige Verfassungsschutzbericht. Termen refererer ikke til noen særskilt venstreradikal tendens men heller til en hel rekke ulike strømninger, fra de såkalte hardcore antityske slik som kretsen rundt det radikale magasinet Bahamas til det såkalt softcore miljøet rundt bladet Phase 2, opprinnelig et diskusjonsmagasin for antifamiljøet etter oppløsningen av Antifaschistische Aktion/Bundesweite Organisation. Noen antityske ideer har også hatt en viss innflytelse i det bredere radikale miljøet; blant annet i månedsmagasinet konkret og ukeavisen Jungle World. Den posisjonen som er mest asossiert med de antityske er solidariten med Israel. Dette er imidlertid ikke en posisjon som kun de antityske holder innenfor de radikale miljøene. Gruppen Krisis og Exit, vanligvis forbundet med Robert Kurz, og andre antifa-grupperinger i Tyskland, har også pro-israelske meninger mens de samtidig ikke er antityske. Antityske har bl.a. gjort seg bemerket med slagord som «no tears for krauts» under årsdagen for bombingen av Dresden. Sentralt i den antityske ideologien står også en solidaritet med Israel og USA og en sterk kritikk mot de arabiske statene og palestinerne. Grupperingen er dessuten sterkt kritisk til den europeiske venstresiden, også til andre venstreradikale bevegelser som f.eks. antiimperialister. Den antityske grupperingen er sentrert rundt tidsskriftet "Bahamas" i Berlin og «Initiative Sozialistisches Forum» i Freiburg. Apoteose. Apoteose (gresk: ἀποθέωσις, "apotheosis") betyr «opphøyelse til gud» Begrepet brukes om et menneskes opphøyelse til gud, som det for eksempel kunne skje i den greske mytologi. I dag brukes ordet også som forherligelse eller hyllest, men da lettere sarkastisk. PEF-måler. Normalverdier for PEF korrigert for alder, høyde og kjønn. En vanlig og billig PEF-måler. Se skalaen der en viser følger skalaen og blir stående ved maksimal strømningsverdi. Det hvite plastrøret på enden kan vaskes, eller det brukes papprør som taes nytt for hver ny pasient. PEF – Peak Expiratory Flow. (maksimal strømningshastighet ved utpusting) Måling av den raskeste utåndning man kan blåse ut med. PEF måles i liter/minutt og er en av verdiene som måles med spirometer under såkalt spirometri. Undersøkelsen anvendes ved diagnose og oppfølging av lungesykdommer såsom astma, KOLS, cystisk fibrose mm. En PEF-måler er et enkelt rør med en enkel mekanisme som gir en avlesning med en indikator som blir stående tilsvarende en skala der det vises hvor stor lufthastigheten var ut igjennom røret da lufthastigheten var størst mulig. PEF-måleren er en enkel og rask måte til å følge utviklingen av endel sykdommer i luftveiene, spesielt astma. Flere pasienter har egen PEF-måler hjemme for å følge hvordan forskjellige tiltak og medisiner påvirker sykdommen, og for å se om det vil være riktig å bruke øket medikamentmengde. På legekontor vil en PEF-måler være en enkel og rask undersøkelse, som gir noe av den informasjonen som skaffes ved den noe mer omfattende spirometrien som gir langt flere verdier. Georg von Küchler. Georg Karl Friedrich Wilhelm von Küchler (født 30. mai 1881 ved Hanau i Hessen, død 25. mai 1968 i Garmisch-Partenkirchen i Bayern) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Første verdenskrig. Under første verdenskrig var Küchler batterisjef på vestfronten i feltartilleriet, og mottok jernkorset av første klasse og ble til slutt forfremmet til hauptmann. Han deltok blant annet i slaget om Verdun og slaget ved Somme. Senere ble han beordret til tjeneste i generalsstaben før han ble sendt til 206. infanteridivisjon, og deretter til 9. reserveinfanteridivisjon hvor han tjenestegjorde fram til kampene på vestfronten ble avsluttet. Mellomkrigstiden. I mellomkrigstiden forble Küchler i de militære styrkene og gikk inn i det nyopprettede Reichswehr i det nyopprettede første armékorps. Han fikk mer militær utdanning utover i 1920- og 1930-årene, og ble i denne perioden forfremmet fra major i 1923, oberstløytnant i 1929 og tilslutt oberst i 1931. Fra 1. oktober 1932 ledet Küchler artilleriet i Øst-Preussen, og ble 1. april 1934 utnevnt til generalmajor og beordret til stillingen som inspektør for krigsskolen. I desember 1935 ble han utnevnt til generalløytnant og fra 1. april var han general i artilleriet og sjef for første armékorps i Øst-Preussen. 23. mars 1939 ledet han innmarsjen i Memelland. Andre verdenskrig. Under felttoget i Polen i 1939, ledet Küchler Tredje armés da denne rykket inn fra Øst-Preussen. Etter at dette felttoget var over, ble Tredje armé lagt ned, og Küchler sjef for den nyopprettede Attende armé. Under denne kommandoen deltok han i invasjonen av Nederland (1940), og deretter invasjonen av Belgia hvor han ble kjent for erobringen av Antwerpen. Under invasjonen av Frankrike ledet han framrykkingen til Pas-de-Calais. Etter dette felttoget ble han utnevnt til generaloberst. Han ble deretter leder av Armégruppe Nord som han ledet i perioden desember 1941 til januar 1944. Her erstattet han Wilhelm Ritter von Leeb etter at Leeb hadde bedt om å bli fritatt for sin kommando da han ikke kunne samarbeide med Adolf Hitler. Slik overtok Küchler beleiringen av Leningrad og ble forfremmet til generalfeltmarskalk. Mot slutten av krigen ble Küchler arrestert av amerikanske styrker, og ble i Nürnbergprosessene i 1948 dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med behandlingen av partisanere ved østfronten. Fylkesvei 67 (Vest-Agder). Fylkesvei 67 i Vest-Agder går mellom Storevoll og Verås i Vennesla. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 067 Rolf Wallin. Rolf Wallin (født 7. september 1957) er en norsk komponist, trompetist og performancekunstner. Han har studert med bla. Vinko Globokar og Olav Anton Thommessen. I 1998 mottok han Nordisk Råds musikkpris for verket "Konsert for klarinett og orkester". Han ble tildelt Lindemanprisen i 2005 og Edvard-prisen i klassen samtidsmusikk for verket "Strange News" i 2008. Han vant Spellemannprisen 2011 i klassen for komponist for albumet "Wire and String" utgitt sammen med Bodø Sinfonietta, Christian Eggen, Siri Torjesen og Susanne Lundeng. Melhuskrysset. Melhuskrysset er et toplankryss mellom E6 og fylkesvei 708 (tidligere riksvei 708) ved Melhus sentrum. Krysset består av to rundkjøringer på hver sin side av Kuhaugbrua (40 meter) som E6 går under. Krysset er en del av prosjektet Nye E6 Melhus, men åpnet allerede våren 2003 for å avlaste den gamle Gimse bru. Da var det imidlertid kun Kuhaugbrua og Melhusbrua som ble åpnet da, slik at av- og påkjøringsrampene ved Melhuskrysset ikke ble tatt i bruk da. Hele prosjektet Nye E6 Melhus ble åpnet parsellvis, først søndre parsell 23. september 2004 og så nordre parsell 1. september 2005. Det var først da Melhuskrysset ble tatt fullt i bruk. Köppens klimaklassifisering. Köppens klimaklassifisering er et av de mest brukte klimaklassifiseringssystemene. Det ble utviklet av den tyske klimatologen Wladimir Köppen rundt 1900. Han gjorde senere flere utbedringer av systemet. Systemet kombinerer årlige og månedlige normaler av temperatur og nedbør i samsvar med vegetasjonsfordelingen på jorden. Klimasoner. Köppens skjema deler klimaet inn i fem klimasoner i tillegg til flere klimatyper og klimaundertyper. Hvert enkelt klima blir representert ved en bokstavkode på to til fire bokstaver. Gruppe A: Tropisk klima. Tropisk klima har konstant høy temperatur (i havnivå og lave nivå). Alle månedene i året har en middeltemperatur over 18 °C. Tropiske klimatyper. Merk at en kan ha visse klimatiske variasjoner gjennom året også i den tropiske sonen, men en har bare små forskjeller i tallet på timer med dagslys og i månedlige (eller daglige) temperaturvariasjoner gjennom året. De klimatiske variasjonene er mindre tydelige enn i den tempererte sonen, og det er stort sett nedbørsfordelingen gjennom året som varierer. Gruppe C: Temperert klima. Dette klimaet har en middeltemperatur over 10 ºC i de varmeste månedene, og de kaldeste månedene en middeltemperatur mellom –3 °C og 18 °C. Gruppe D: Kontinentalt klima. Dette er klima med de varmeste månedenes middeltemperatur over 10 ºC, og den kaldeste måneden under –3 °C. Disse sonene er vanlig i de indre områdene av Eurasia og Nord-Amerika og på Sveriges og USAs østkyst 40–60°N. På sørlige halvkule er denne typen klima svært sjelden på grunn av mindre landmasser og svært små landmasser sør for 40ºS. Unntaket er høyere områder av New Zealand. Gruppe E: Arktisk klima. Dette klimaet er karakterisert ved temperaturer under 10 ºC i alle månedene. Hvis nedbøren er jevnt fordelt kan en bruke "ETf". Her gjelder de samme reglene som for gruppe C og D, men i tillegg må den våteste måneden ha minst 30 mm nedbør (gruppe E kan være like tørr og tørrere enn gruppe B, men fordampinga er mye mindre). Klimasoner i Norge. Norge kommer inn under flere av klimasonene i Köppens klimaklassifisering, hovedsakelig innenfor de tempererte og de kontinentale klimasonene. Kyststrøkene fra vestsiden av ytre Oslofjord og helt nord til Troms har maritimt klima (gruppe C). Indre områder av Østlandet, Sørlandet og Trøndelag har kontinentalt klima med varme somre, mens sørlige deler av Finnmark har kontinentalt polarklima (gruppe D). Fjellstrøkene og Svalbard har tilnærmet arktisk klima (gruppe E). Kritikk. Enkelte klimatologer mener at Köppensystemet kan gjøres bedre, særlig med tanke på gruppe C som mange mener spenner over et for stort område. I 1966 foreslo John Griffiths ei ny subtropisk klimasone, som har middeltemperatur i de kaldeste månedene mellom 6 ºC og 18 ºC, noe som vil dele gruppe C i to like store deler. Et annet punkt er gruppe B der en mener at bare to termale underkategorier er for lite. Det er foreslått at en i stedenfor en egen gruppe, legger en bokstav til en av de andre gruppene – "S" for steppe eller "W" (eller "D") for ørken. En tredje idé er å danne en "maritim arktisk" eller "EM" sone innenfor gruppe E for å skille relativt milde maritime steder (som Ushuaia, Argentina eller de ytre Aleutene) fra kaldere, kontinentale tundraklima. Visual flight rules. Visual Flight Rules, på norsk kalt visuelle flygeregler, forkortet "VFR", er når flyvning skjer under VFR-forhold: værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav. Dette betyr i utgangspunktet at en pilot kan navigere uten hjelp av instrumenter så som DME, VOR eller dirigering fra flygeledere. Småfly blir som regel fløyet i henhold til VFR reglene ettersom det gir piloten en større frihet i form av færre restriksjoner i ukontrollert luftrom. Vanlig rutetrafikk blir nærmest utelukkende gjennomført som IFR flyginger uavhengig av hva været er. Privatpiloter har muligheten til å fly IFR om de ønsker, men det krever at både piloten og flymaskinen er sertifisert for det. Mont Nimba naturreservat. Mont Nimba naturreservat er et naturreservat og verdensarvområde som ligger i både Guinea og Elfenbenskysten. En utvidelse av reservatet til Liberia er foreslått. Reservatet omfatter 180 km² (130 km² i Guinea og 50 km² i Elfenbenskysten) rundt fjellet Mont Nimba, og består av fjellet ("1 752 moh"), savanner ved fjellets fot opp til 550 moh, tett urskog mellom 600 og 1000 moh, og de unike høytliggende savanneaktige gressslettene i fjellskråningene over 1000 moh. Alle vegetasjonstypene har en svært variert flora. Reservatet omfatter mer enn 200 endemiske dyrearter, blant annet sivetter ("Civettictis ") og snikekatter, duikere/dykkere ("Cephalophinae"), padder og sjimpanser. Den første fredningen i området skjedde i Elfenbenskysten i 1943 og Guinea i 1944. Guineas del av reservatet ble verdensarvområde i 1981, og Elfenbenskystens del ble innlemmet i verdensarvområdet i 1982. Etter at en jernåre ble oppdaget og forsøkt utvunnet ble reservatet i 1992 oppført på listen over truede verdensarvsteder. Hugo Sperrle. Hugo Sperrle (født 7. februar 1885 i Ludwigsburg, død 2. april 1953 i München) var generalfeltmarskalk i Luftwaffe under andre verdenskrig. Under den spanske borgerkrig var han sjef for det tyske bidraget i Legion Condor. I 1903 vervet han seg til den tyske armeen, og ble sendt til Luftstreitkräfte. Han tjenestegjorde under hele første verdenskrig som observatør. I 1935 ble det tyske luftvåpenet Luftwaffe gjenetablert under ledelse av Herman Göring. Göring utnevnte Sperrle til generalmajor, og ga han oppdraget med å lede Legion Condor under borgerkrigen i Spania. I 1940 ble han utnevnt til generalfeltmarskalk etter arbeidet sitt med "Luftflotte 3" under slaget om Storbritannia. Etter krigen ble han tiltalt under Overkommandoprosessen i Nürnbergprosessene, men ble frifunnet. Quincy Watts. Quincy D. Watts (født 19. juni 1970 i Detroit, Michigan) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Watts studerte ved University of Southern California, der han var aktiv innen både friidrett og amerikansk fotball. Da han startet med sprint, spesialiserte han seg først på 100 og 200 meter, men treneren overtalte ham til å satse på 400 meter, der han også feiret sine største triumfer. Under VM 1991 i Tokyo var han med på ta sølvmedalje på 4 x 400 m stafett. To år senere, under VM 1993 i Stuttgart, ble det gull på stafetten. Under OL 1992 i Barcelona vant han på tiden 43,50. Dette var en forbedring av den olympiske rekorden til Lee Evans fra 1968. Sølvmedalen gikk til tittelforsvareren Steve Lewis og bronsemedaljen til kenyaneren Samson Kitur. Watts tok også gull på 4 x 400 m stafett sammen med lagkameratene Andrew Valmon, Michael Johnson og Steve Lewis, foran lagene fra Cuba og Storbritannia. Blandet læring. Skjermbilde fra et eldre engelsk ordlæreprogram. Blandet læring, fra engelsk «Blended Learning», er et begrep som benyttes innenfor utdanning og betegner vanligvis en kombinasjon av flere ulike tilnærminger til læring som e-læring og eksempelvis kurs ledet av en instruktør. Det kan også være ulike kombinasjoner som eksempelvis selvstudier, e-læring og gruppediskusjoner via Internett. Teorien bak blandet læring er at man kombinerer de best egnete metoder i et undervisningsforløp slik at innlæringen blir optimert. I USA benyttes også uttrykkene «hybrid læring» for det samme. Gjennomgang av begrepet. Med dagens bruk av høyteknologi i mange land, refererer blandet læring ofte særskilt til tilgang eller bruk av ressurser som kombinerer e-læring (ulike typer elektronikk) eller m-læring (via mobil) med andre utdanningsressurser. Disse metodene kombinerer elektronisk læring med menneskelig formidling, men involvering fra en e-mentor (instruktør) trenger ikke nødvendigvis å være med i denne sammenhengen. Bruken av multimedia som undervisningsobjekter som innslag i undervisningen for å skape variasjon er blitt vanlig, men er i og for seg en forlengelse av bruk av plater, lydbåndopptak og film som skolevesenet lenge har benyttet. Lærer eller foreleser forbereder elevene eller studentene i sitt vanlige klassemiljø og endrer så rolle til veileder som anvender animasjon og opplæringsobjekter for dermed å søke tilgang til studentenes forståelse fra ulike innfallsvinkler. Ressursene som er nevnt over, selv om de alle ikke omfatter e-læring, er likevel mulige bestanddeler av blandet læring. Menneskelig samarbeid i blandet læring er løsninger som chatting, diskusjonsforum, videosamtaler, og epost. Telefonkontakt med veiler kan også være effektivt og kanskje mer tilfredsstillende for eleven. Språkopplæring har vært i front i utviklingen av løsninger for blandet læring. Spesielt hvor språkundervisning krever en kombinasjon gjennom undervisning ansikt-til-ansikt og interaktiv praksis. Dette kan oppnås ved innføring av det virtuelle læringsmiljøet (VLE). Dette har hatt en kraftig vekst de siste årene. De er utviklet enten som en plattform som huses eksternt med innhold som kan eksporteres til en skole. Det kan være læring støttet av spill, aktiviteter, høringsøvelser og grammatikkreferanser som benyttes via Internett. Eduard von Böhm-Ermolli. Eduard friherre von Böhm-Ermolli (født 9. desember 1856 i Ancona, dengang Kirkestaten, død 9. desember 1941 i Troppau) var en østerriksk general som tjenestegjorde under første verdenskrig og var tysk generalfeltmarskalk uten egen kommando under den første delen av andre verdenskrig. Eduard Böhm ble født i den italienske byen Ancona hvor faren Georg Böhm (1813–1893) tjenestegjorde i en liten østerriksk-ungarsk militærrepresentasjon. Faren, dengang en sersjant, hadde utmerket seg i Slaget ved Novara i 1849 og gikk av med pensjon som major i 1877. I 1885 ble faren tatt opp i den arvelige adelen som "friherre" og søkte da om å få inkludere sin italienske ektefelles Maria Josepha Ermolli navn. Slik ble familienavnet "Böhm-Ermolli". Böhm-Ermolli gikk på kadettakademiet i St. Pölten og Theresianische Militärakademie i Wiener Neustadt og gikk inn i aktiv tjeneste 1. september 1875 som løytnant i dragonkorpset. Han tjenestegjorde i ulike feltposisjoner og stabsposisjoner og steg stadig i gradene til han 1. mai 1912 ble utnevnt kommanderende general i 1. armékorps i Kraków. Da første verdenskrig brøt ut, Eduard von Böhm-Ermolli beordret som sjef for "2. armé" som skulle settes inn mot Serbia. Men da den russiske hæren ble mobilisert, ble han og "2. armé" flyttet til Østfronten. Böhm-Ermolli ble utnevnt til generaloberst i mai 1916 og til feltmarskalk 31. januar 1918. I mars samme år okkuperte styrkene under hans kommando Ukraina. Armégruppen ble oppløst i Odessa ved krigens slutt. Han slo seg da ned i sin hjemby Troppaui Østerriksk Schlesien. Dette området ble en del av den nye staten Tsjekkoslovakia i 1919. Regjeringen i det nye landet betalte hans pensjon og ga ham æresgraden som general av første klasse i reservestyrkene. I 1928 ble han utnevnt til "Hærgeneral av Tsjekkoslovakia", selv om han aldri tjenestegjorde i den tsjekkoslovakiske hæren. Da Sudetenland ble annektert av Tyskland i 1938, ble han tysk borger og fikk en honorær utnevnelse til generalfeltmarskalk i Wehrmacht Heer. I tillegg ble han utnevnt til honorær sjef for Infanteriregimentet i hjembyen. Han fikk en statlig begravelse i Wien. Skoleutvikling. Skoleutvikling omfatter arbeidet innenfor departement, samfunn og skole som omhandler utdannelse ved private og offentlige institusjoner i et land eller region. Skoleutvikling i Norge. Kunnskapsløftet – «fra ord til handling» – er verktøyet til den norske skole for å utvikle skolen mot de mål som er nedfelt i læreplanene. Demonstrasjonsskoler brukes som modell for utviklingsarbeidet. Jarle Bergo. Jarle Bergo (født 18. mars 1945) er en norsk sosialøkonom utdannet ved Universitetet i Oslo (1969), som i 1996 ble utnevnt til visesentralbanksjef i Norges Bank for seks år, fornyet for ytterligere seks år 12. april 2002. Han har tidligere hatt andre verv i Norges Bank, hatt ansettelser i EFTA-sekretariatet i Genève og vært eksekutivdirektør i Det internasjonale pengefondet i Washington D.C.. Mathias Svensson. Mathias Svensson, (født 24. september 1974 i Borås, Västra Götaland, Sverige) er en svensk fotballspiller som har spilt for fem engelske, en svensk og en østerriksk klubb. Han spiller nå for Elfsborg i Allsvenskan. Jan Thorsen. Jan Thorsen (født 9. april 1962) var ordfører i Nome kommune i Telemark. Han representerer Senterpartiet og ble valgt til ordfører i 1999. Ved valget i 2003 fikk han svært mange personlige stemmer og inngikk et valgteknisk samarbeid med Kristelig Folkeparti, som har hatt varaordfører i denne perioden. Som ordfører har han ledet prosjektet «Ta båten til Gaustatoppen», et prosjekt mellom ti kommuner om å utvikle Telemarkskanalen. Han har også vært leder av Midt-Telemarkrådet. Nils Tore Føreland. Nils Tore Føreland (født 1957) var ordfører i Drangedal kommune. Han representerer Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 2003 i et valgteknisk samarbeid med SV, som fikk varaordføreren. Ved valget i 2007 ble han gjenvalgt med støtte fra Fremskrittspartiet. Kommunen har valgt å gi alle elever i grunnskolen hver sin bærbare datamaskin, og ved skolestart i 2007 overrakte Nils Tore Føreland personlig maskin til hver elev. Drangedal kommune er en av de første i Norge som er fullt utbygget for bredbånd. Alternativ DNS-rot. I tillegg til Internetts DNS-rot (som for tiden består av 13 nominelle rotnavneservere som drives under avtale med ICANN), så driver flere organisasjoner sin egen alternative DNS-rot (ofte referert til som alt roots). Hver enkelt alternative rot har sitt eget sett med rotnavneservere og sitt eget sett med toppnivådomener (TLD'er). Internet Architecture Board (IAB) har gått kraftig ut mot alternative røtter i RFC 2826: "IAB Technical Comment on the Unique DNS Root". Beskrivelse. Alternative DNS-røtter kan stort sett deles inn i tre grupper: De som drives av idealistiske eller ideologiske årsaker, de som drives som ordinære kommersielle selskaper, og de som drives internt av en organisasjon for egen bruk. Selv om det rent teknisk er enkelt å etablere, så er det å på lang sikt drifte et pålitelig rotserver-nettverk en omfattende oppgave, som krever et adskillig antall servere som må være oppe 24/7 på geografisk adskilte steder. Under dot-com boomen trodde enkelte alt-root tilbydere at de kunne skaffe seg betydelig fortjeneste ved å tilby alternative toppnivådomener. I praksis er det bare en liten andel av ISPer som faktisk bruker noen av sonene som betjenes av "alt root"-tilbydere, og de holder seg i all hovedsak til de ICANN-spesifiserte rotserverne. I sin tur førte dette til kommersiell fiasko for flere tilbydere av alternativ DNS-rot. Et ".biz" aTLD, opprettet av Pacific Root var i drift før ICANN godkjente et ".biz" TLD, drevet av Neulevel, og og en god stund etter opprettelsen av det ICANN-godkjente ".biz" fortsatte flere "alt roots" å oppløse ".biz" til Pacific Root's rot i stedet for Neulevel's. Det var av den grunn ".biz" domenenavn som eksisterte i forskjellige røtter og pekte til forskjellige IP-adresser. Muligheten for slike konflikter, som potensielt kunne destabilisere Internett, er hovedårsaken til striden rundt "alt roots". Mange av de alternative rotene prøver å koordinere med hverandre, men mange andre gjør det ikke – og de har ingen prosedyrer for konfliktløsning seg i mellom. Public-Root. Public-Root oppløser alle 5 typer TLDer globalt. Det er opprettet for å tilby en alternativ, åpen DNS-infrastruktur med sine egne 13 rotservere verden rundt. OpenNIC. ".indy" (uavhengige nyheter), ".geek" (for geeks), ".null" (individuelle sider), ".oss" (Open Source Software), ".parody" (parodier), ".fur" («Furry fandom»), ".glue" (infrastruktur), ".micro", ".bbs", ".gopher", ".ing", ".oz", ".pirate", ".neo", ".glue" OpenNIC. Hebb Networks ATLD. ".per" (personlige sider), ".etc" (hva som helst), ".web" (websider), ".shop" (online-butikker), ".pickle" (sort sett bare et morsomt navn) og ".sco" (arbeider med dotSCO.org for å opprette et ".sco" aTLD for Skotsk kultur). Open Root Server Network (ORSN). Open Root Server Network (ORSN) er for tiden et speil av ICANN's rot, men er designet for å endres når som helst. New.Net. ".agent.arts.auction.chat.shop.free.golf.llc.love.ltd.school.scifi.soc.video.travel" (i konflikt med ICANN-godkjent TLD .travel), ".tech.kids.church.game.mp3.med.xxx" (mulig konflikt med TLD .xxx foreslått for ICANN), ".club.inc.law.family.sport.". UnifiedRoot. UnifiedRoot gjør det mulig å se alle eksisterende TLD'er og tillater registrering av nye TLD'er for €1000 pr. stykk (pluss årlige kostnader på €250). På brukersiden virker det ved å modifisere brukerens DNS settinger så de peker til UnifiedRoot's servere. Det tilbyr også et nedlastbart verktøy for å gjøre dette på Windows-maskiner. UnifiedRoot har også inngått avtaler med ISP'er og telekommunikasjonsselskaper for å muliggjøre tilgang til TLD'ene som tilbys. Namespace. Namespace oppløser for mange soner til å liste opp her. MobileTLD. MobileTLD oppløser domener for mobile enheter. «Public root»-soner med ukjent status. Open Root Server Confederation (ORSC) Aktive private rot-soner. Flere organisasjoner har alternative toppnivådomener konfigurert på sine interne DNS-infrastrukturer, som bare er tilgjengelige innenfor organisasjonen. For eksempel så driver National Security Agency (NSA) TLD'et ".nsa", og mange NSA-interne email-adresser er på formen "username@r21.r.nsa", som speiler NSA organisasjonsstruktur. Organisasjonsfrihet. Organisasjonsfriheten er en av individets grunnleggende fire friheter. Det er retten til fritt å danne sammenslutning eller søke opptak i allerede eksisterende samfunn. Den minste sammenslutningen som fins er en forening av to personer, et parforhold, den største er Internettsamfunnet. "Den positive organisasjonsfriheten" er retten til fritt å danne sammenslutning eller søke opptak i allerede eksisterende samfunn. Retten til å danne fagforeninger er vernet og for mange er dette synonymt med organisasjonsfrihet. "Den negative organisjonsfriheten" er tilsvarende retten til å stå utenfor en slik sammenslutning. Både den positive og negative organisasjonsfriheten er vernet i arbeidslivskonvensjoner (ILO-konvensjoner). Organisasjonsfriheten gjelder likeverdig mellom individer og fagforeninger som virksomheter og arbeidsgiverforening Tom Berntzen. Tom Berntzen (født 22. mai 1950 på Konnerud) er en norsk journalist og statsviter. Han var i en årrekke tilknyttet Dagsrevy-redaksjonen i NRK. Berntzen var nyhetsdirektør i Distrikts- og nyhetsdivisjonen (NYDI) i NRK fra 1992 til 2001. Etter det har han vært ansatt som konserndirektør i Sponsor Service, leder av forbrukeravdelingen i Norges Automobilforbund og informasjonsdirektør i Norsk Rikstoto, før han i 2006 ble administrerende direktør i fotballklubben Strømsgodset. Berntzen har siden 1975 vært gift med bibliotekar Kari Jagland Berntzen og har ett barn. Øko-skole. Øko-skolenes hensikt er å øke og fremme studentenes økologiske bevissthet om blant bærekraftig utvikling. Øko-skole er et internasjonalt utdanningsprogram om miljø og bærekraftig utvikling. Det er et ledelse- og sertifiseringsprogram hvor elevene er involvert beslutningsprosesser og aktiviteter. Øko-skolens målsetning er å øke elevenes bevissthet om bærekraftig utvikling gjennom klasseromsundervisning og samfunnsaktiviteter. Historikk. Programmet ble utviklet i 1994 for å imøtese behovet for å involvere unge mennesker i miljøprosjekter lokalt i tråd med FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCSD) i 1992. Øko-Skoleprogrammet skal rette studentenes oppmerksomhet mot miljømessige og relaterte bærekraftige utviklingsspørsmål, og utgjør et integrert system for miljøledelse av skoler basert på en ISO 14001/EMAS tilnærming. Deltagelse og premier. Alle skoler kan delta i opplegget ved å registrere seg gjennom administrasjonen i sin region. I tråd med sin deltagelse og utvikling kan skolen søke for en premie. I Storbritannia er det 3 nivåer for premie: «Bronse», «Sølv», og «Grønt flagg». Øko-skolens grønne flagg blir tildelt skoler med høy innsats i sine program. Prosess. For å kvalifisere seg til en utmerkelse må skolen følge følgende program Etter disse prosessene kan skolen søke på en av utmerkelsene nevnt over avhengig av den miljøframgang som er gjort. Internasjonal utbredelse. Øko-skole er et program fra Foundation for Environmental Education (FEE) som er best kjent for «Blått strandflagg»-programmet. FEE er en internasjonal paraplyorganisasjon med medlemmer i 38 land over hele Europa, Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Oseania. I England og Nord-Irland er programmet administrert av ENCAMS som driver andre miljøkampanjer som «Keep Britain Tidy» («Hold Storbritannia rent»). I Skottland er programmet drevet av «Keep Scotland Beautiful» og i Wales av «Keep Wales Tidy». Eksterne lenker. Øko-skoler Freapasset. Frea-, Frara-, Gardena- eller Grödenpasset er et fjellpass i Syd-Tirol som ligger mellom Sella- og Puezfjellene i Dolomittene. Det forbinder de to ladinsktalende dalene Gherdëina i vest med Val Badia i øst. Freapasset er det nordlige av de fire fjellpassene som omgir Sellamassivet og som er en del av «Sellarunden» ("Sellaronda"). De andre tre passene er Sella-, Pordoi- og Campolongopasset. Piggfinnede fisker. Piggfinnede fisker er en gruppe egentlige beinfisker. Den omfatter over 40 % av alle fiskearter, i fire undergrupper. Systematikken er ikke fullt ut forstått. Arter og grupper kan bli flyttet etter hvert som de blir bedre undersøkt ved hjelp av DNA-analyser. Gruppen må ikke forveksles med piggfinnefisker (Perciformes), som er en den største undergruppen av piggfinnede fisker. Sellapasset. Sellapasset er et fjellpass i Trentino-Alto Adige som ligger mellom Sella- og Saslonchfjellene i Dolomittene. Det forbinder de to ladinsktalende dalene Gherdëina i nord med Fascia i syd. Sellapasset er det vestlige av de fire fjellpassene som omgir Sellamassivet og som er en del av «Sellarunden» ("Sellaronda"). De andre tre passene er Pordoi-, Campolongo- og Freapasset. Pordoipasset. Pordoipasset er et fjellpass i Nord-Italia som ligger mellom Sella- og Marmoladafjellene i Dolomittene. Det forbinder de to ladinsktalende dalene Fascia (Trentino) i vest med Fodom (provinsen Belluno) i øst. Pordoipasset er det sydlige av de fire fjellpassene som omgir Sellamassivet og som er en del av «Sellarunden» ("Sellaronda"). De andre tre passene er Campolongo-, Frea- og Sellapasset. Campolongopasset. Campolongopasset er et norditaliensk fjellpass som ligger i Sellagruppen (Dolomittene). Det forbinder de to ladinsktalende dalene Val Badia (Syd-Tirol) i nord med Fodom (provinsen Belluno) i syd. Campolongopasset er det østlige av de fire fjellpassene som omgir Sellamassivet og som er en del av «Sellarunden» ("Sellaronda"). De andre tre passene er Frea-, Sella- og Pordoipasset. Falzaregopasset. Falzaregopasset er et fjellpass som ligger i Dolomittene i provinsen Belluno. Passet forbinder Livinallongo del Col di Lana med Cortina d'Ampezzo og ligger dermed i det ladinskspråklige området. Få kilometer nordøst for passet møter man veien over Valparolapasset. Passet ("falza rego" = «falsk konge») er oppkalt etter et ladinsk folkesagn, som forteller om kongen av Fanesfolket, som ble forsteinet som straff for å ha forrådt folket sitt. Valparolapasset. Valparolapasset er et norditaliensk fjellpass som ligger i Fanesfjellene (Dolomittene). Passet forbindet Val Badia (Syd-Tirol) i nordvest med Cortina d'Ampezzo (provinsen Belluno) i øst, og ligger dermed i det ladinskspråklige området. Få kilometer sydøst for passet møter man veien over Falzaregopasset. Rett ved passet ligger ruinene etter det østerrikske grensefortet "Tre Sassi", som var en del av den første verdenskrigens alpefront. Erling Laland. Erling Laland (født 5. oktober 1955) var ordfører i Kragerø kommune fra 2003 til 2007. Han representerer Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 2003. Før han ble ordfører, har Laland vært både lærer og rektor, noe som har gjort at han har engasjert seg i spørsmålet om arbeidstidsordninger for lærere. Jordbruk i klasserommet. Jordbruk i klasserommet er et utdanningsprogram i regi av det amerikanske landbruksdepartementet. Målet er å hjelpe elevene til å få en bedre innsikt i hvilken rolle som jordbruk har for økonomi og samfunn. Jungholz. Jungholz er en kommune som hører til den østerrikske delstaten Tirol, men er fullstendig omgitt av den tyske delstaten Bayern. Jungholz berører likevel Tirol i ett punkt, nemlig i toppen av fjellet "Sorgschrofen" (1636 moh.), og er dermed ingen ekte eksklave. På grunn av sin spesielle beliggenhet er Jungholz underlagt det tyske tollvesenet og har både østerriksk og tysk postnummer. Geografisk hører Jungholz til Allgäu. Jungholz' tilhørighet til Tirol er dokumentert fra 1342. Siden den gang ble kommunen regnet til landskapet Außerfern, dvs. dagens distrikt Reutte. Otnes live. "Otnes live" var et norsk talkshow og Gameshow som gikk på TV3 i 1994 og 1995 med Ragnar Otnes som programleder. Det ble i hvert program invitert flere kjente gjester. Programmet hadde også musikalske innslag fremført av kjente artister. Sendingene gikk live fra nattklubben Webster's på SAS hotellet i Oslo. Liste over forkortelser brukt i luftfart. Dette er en liste over forkortelser brukt i luftfart. Forkortelser er svært vanlige, og brukes ofte i kommunikasjon over radio. Det er også grunnen til at man forkorter – jo mindre tid man bruker på radiokommunikasjon, jo mer tid får man til å konsentrere seg om flyving, og jo mindre tid blokker man frekvensen, siden kun én kan snakke samtidig på en frekvens. Det brukes også mange forkortelser i sertifikater, regelverk og i meldinger for luftfarten for forberedelse av flyging. Svært mange av forkortelsene er engelske, fordi luftspråket, som med så mye annet, er engelsk. Disse er ikke oversatt der det finnes artikler om dem, for å unngå å skape forvirring. I tillegg finnes der ofte ikke en bestemt forkortelse eller navn på norsk. Et «oppfunnet» navn her, vil dermed i beste fall være misvisende. Et par forkortelser som også kan oversettes til norsk uten problemer, er dog tatt med for å vise den engelske forkortelsen som ofte brukes. __NOTOC__ Fernpasset. Fernpasset er et fjellpass i den østerrikske delstaten Tirol. Passet er en viktig forbindelse mellom Inndalen og Tyskland. Allerede romerne bygget veien Via Claudia Augusta fra Trento til Augsburg gjennom Alpene via Reschen- og Fernpasset. Også i middelalderen var Fernpasset ofte det foretrukne alternativet til Arlbergpasset. I dag er Fernpasset et av det mest trafikkerte passene i Øst-Alpene. Det tirolske området som ligger nordvest for passet (distriktet Reutte med bl.a. Lechtal), kalles Außerfern, dvs. «bortenfor Fern[passet]». Denne delen av Tirol drenerer nordover, mens nesten hele resten hører til Inns tilsigsfelt. I nærhet av Fernpasset ligger også fjellgruppen Wetterstein med bl.a. Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze. Jaufenpasset. Jaufenpasset er et fjellpass i Syd-Tirol, lengst nord i Italia, som er den korteste forbindelsen mellom byene Meran og Sterzing. Dalen fra Meran og opp til Jaufenpasset heter Passeiertal, den mye kortere og ubebodde dalen på den andre siden av passet ned mot Brixen heter Jaufental. Den nærmeste landsbyen er St. Leonhard in Passeier på passets vestside. Passet var allerede brukt av romerne, som kalte det «Jupiters pass» (latin "jugum Iovis"). Dette gamle latinske navnet ligger bak både det nåværende tyske og italienske navnet. Wolfram Freiherr von Richthofen. Wolfram Freiherr von Richthofen var en tysk generalfeltmarskalk som tjenestegjorde under den første verdenskrig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig. Tidlig liv og første verdenskrig. Richthofen var femmenning til den kjente tyske jagerpiloten Manfred von Richthofen («Den røde baron», som skjøt ned 80 fiendefly før han ble drept i kamp i 1918) og Manfreds bror Lothar som skjøt ned 40 fly. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i en kavaleridivisjon, før han tidlig i 1918 ble overført til luftforsvaret. Før krigen var slutt rakk han å skyte ned 8 fiendtlige fly. Fra 1919 til 1922 studerte han ingeniørkunnskap. Legion condor. I 1933 meldte Richthofen seg til tjeneste i Luftwaffe. Han ledet flyoperasjonene i Legion Condor under borgerkrigen i Spania i 1936, 1937 og 1939. I 1937 ledet han bombingen av Gernika. Denne byen har blitt kjent gjennom et bilde av Pablo Picasso der han skildrer grusomhetene under bombingen. I 1938 ble han forfremmet til generalmajor, og var rådgiver for general Francisco Franco. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig ledet han Fliegerkorps VIII under blitzkrigen mot Polen. I april 1940 var han blitt general etter sin innsats under krigen i Hellas og på Kreta. For denne innsatsen fikk han ridderkorset med eikeløv. Under de følgende kampene på Balkan ble han utnevnt som kommandør for Luftflotte 2 stasjonert i Italia. 16. februar 1943 ble Richthofen utnevnt til generalfeltmarskalk av Adolf Hitler. Han var en av seks som ble utnevnt til denne tittelen i Luftwaffe under det tredje riket. Han ble pensjonert på slutten av 1944 av medisinske årsaker. Wolfram Freiherr von Richthofen døde i amerikansk fangenskap i 1945 av en svulst på hjernen. Anne Margrete Blaker. Anne Margrete Blaker (født 15. januar 1950) var ordfører i Bamble kommune fra 2003 til 2007, og representerer Arbeiderpartiet. Hun ble valgt i 2003 i et valgteknisk samarbeid med Senterpartiet, som fikk varaordfører i kommunen. Hun har som ordfører i Bamble vært leder for Telemark Gassforum og blant annet engasjert seg i spørsmål om gassrørledning og trafikk i Grenland. I 2008 ble hun utnevnt til politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (som senere ble avløst av Sylvia Brustad). Lucmagnpasset. Lucmagn- eller Lukmanierpasset er et fjellpass i Sveits som forbinder den retoromanskspråklige dalen Surselva i Graubünden med den italienskspråklige Valle di Blenio i Ticino. Lucmagnpasset er det eneste passet i Sveits som krysser Alpenes hovedkam med en høyde på mindre enn 2000 moh. Fra nord begynner passveien i Mustér, som også er passfotstedet for Oberalppasset. Veien fortsetter oppover gjennom dalen Val Medel og når sitt høyeste punkt på 1972 moh. Selve passet ligger litt lenger syd og på bare 1914 moh. Veien følger så Valle di Blenio frem til Biasca. Passets blomstringstid begynte 800-tallet, da klosteret i Disentis ble grunnlagt. Lucmagnpasset ble til en av de viktigste nord–syd-forbindelsene gjennom Alpene, men tapte etter hvert betydning til fordel for Settimo-, Splügen- og St. Gotthard-passet. Veien over passet ble ferdigstilt 1877, men oppnådde aldri den betydningen som passet hadde i middelalderen. Mesteparten av nord–syd-trafikken i området går siden 1980 gjennom St. Gotthard-tunnelen. Anastasia. Anastasia er den kvinnelige formen av navnet os som kommer fra gresk. Navnet oversettes ofte med «oppstandelse», men direkte oversatt betyr det «hun som skal stå opp igjen». Navnet, i likhet med den mannlige motparten, ble i kristendommens tidlige dager ofte gitt til greske barn født rundt påsketider. Utbredelse. Anastasia (Анастасия) er et svært vanlig navn i Russland, og Anastasía (Αναστασία) er svært vanlig i Hellas. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Anastasia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Settimopasset. Settimo- eller Septimerpasset er et historisk viktig fjellpass i den sveitsiske kantonen Graubünden. Det forbinder Graubündens distrikt Hinterrhein og dalen Surses i nord med Val Bregaglia i sør. Surses' høyest beliggende landsby Bivio (6 km fra passet) ble bosatt via passet av italiensktalende fra Val Bregaglia. Selv om Surses er overveiende retoromansktalende, ligger passet derfor på italienskspråklig område. Settimopasset var i bruk siden bronsealderen og representerte i middelalderen en av de viktigste forbindelsene mellom Nord-Italia og Chur samt Bodensjøområdet. I denne tiden ble kjerreveien over passet brukt av både kjøpmenn, hær og keisere, noe som var grunnlaget for Graubündens posisjon som passtat. Etter åpningen av veien over Splügenpasset mistet Settimopasset imidlertid noe av sin betydning, og fikk dødsstøtet gjennom utbyggingen av Julierpasset, som bare ligger få kilometer lenger øst. Trafikken tok nå veien over Julier- og Malojapasset i stedet. I dag kan passet bare passeres til fots eller på terrengsykkel. Enkelte steder er imidlertid brolagte deler av den gamle veien godt bevart. Splügenpasset. Splügenpasset er et fjellpass mellom den sveitsiske dalen Rheinwald (Graubünden) og den italienske dalen Valchiavenna (Lombardia). Det er oppkalt etter landsbyen Splügen, som ligger ved den nordlige passfoten, 6 km unna. Passet er enkel å nå fra nordsiden, som har en jevn stigning på 600 m fra Splügen og frem til passhøyden. Sydsiden begynner imidlertid med en veldig bratt strekning. Høydeforskjellen mellom Chiavenna, som ligger 30 km syd fra passet, og passhøyden er 1800 m. Passet har vært kjent i romertiden, men en sti som var passerbar for pakkhester og -muldyr eksisterte først fra 1200-tallet. Transport av varer over Splügenpasset var en viktig inntektskilde for befolkningen både i Rheinwald og i Valchiavenna. Likevel stod Splügenpasset først i skyggen av Settimopasset. Dette endret seg med åpningen av Via Mala, et tidligere upasserbart juv ved inngangen til Hinterrheindalen. Ruten via Schams, Hinterhein og Splügenpasset var dermed blitt enklere enn via Churwalden, Surses og Settimopasset. Passtaten Graubünden klarte å kontrollere Splügenpasset ved å gjøre den sydlige oppfart (dvs. Valchiavenna) til en vasallstat ("Untertanenland"). Dette varte frem til 1797. Den første passveien ble bygget mellom 1818 og 1823. Dermed var veien over Splügenpasset Sveits' andre passvei etter Simplonpasset (og før St. Gotthard-passet). I tiårene som fulgte, var Splügenpasset et av de mest trafikkerte alpepassene. Betydningen sank gradvis etter åpningen av jernbanestrekningene over Brennerpasset (1867), under Mont-Cenis-passet (1872) og under Gotthardpasset (1882). Ediacara. Ediacara er en geologisk tidsperiode (oppkalt etter Ediacara Hills i Australia) som utgjør den siste perioden i den neoproterozoiske æra innenfor fanerozoikum. Avslutningen av denne perioden markerer samtidig overgangen til Kambrium og den paleozoiske æra. Ediacaras status som offisiell betegnelse for en geologisk periode ble ratifisert i mars 2004 av International Union of Geological Sciences (IUGS) og ble offentliggjort 13. mai 2004; dette var den første nye deklarasjon av en geologisk periode på 120 år., Klippeformasjonene i Flinders Ranges i Sør-Australia fungerer som referanse. Perioden overlapper stort sett den såkalte "Vendia"-perioden, et navn som tidligere ble foreslått i Russland. Ediacaras begynnelse. Selv om det forekommer fossiler i lag fra perioden, er den usedvanlig i forhold til senere perioder, siden formasjonens basis ikke er definert ut fra forandringer i sammensetningen av det fossile funnmaterialet. Basis er i stedet definert ved overgangen til et særlig karbonatrikt klippelag, som kalles «kappekarbonat» ettersom det dekker istidsavleiringer og dermed er en indikasjon på en plutselig klimaforandring ved avslutningen av en istid. Denne klippen er karakterisert av en usedvanlig mangel på 13C, og den anses av flere forskere for å være et globalt fenomen, selv om om det stadig er et kontroversielt synspunkt. Datering. Det har ikke vært mulig å datere den sekvensen som omfatter lag fra Ediacara i South Australia. Avleiringene er derfor estimert til å være dannet for mellom 635 og 542 millioner år siden ut fra korrelasjoner til lignende formasjoner andre steder i verden, hvor datering har vært mulig. Datering av basislinjen til 635 millioner år er basert på en måling av uran-bly innholdet på en namibisk klippeformasjon. Ved denne dateringen er det forutsatt at avleiringen av «kappekarbonat» skjedde samtidig over hele verden og at det er det korrekte karbonatlaget som har blitt korrelert med den australske formasjonen. Dette er stadig omstridt, da en lignende datering foretatt av istidsklipper på Tasmania, som av noen forskere har blitt assosiert med perioden like før Ediacara, viste en alder på 580 millioner år. Toppen av avleiringen er vanligvis anerkjent som grensen til Kambrium. Fauna. Mengden av fossile organismer fra Ediacara er i forhold til de påfølgende periodene meget sparsomme, sannsynligvis fordi ingen dyr ennå hadde utviklet harde deler, som skjeletter og skall, som oftest forstenines. De eldste eksemplene på flercellede organismer stammer riktignok fra Ediacara, men av de eksemplarene som er funnet er det kun et fåtall som viser tegn til å være relatert til de dyregruppene som er kjent fra den Kambriske eksplosjon. Mer enn 100 forskjellige typer er hittil blitt beskrevet, og mange av disse har blitt plassert i sin egen rekke. Noen av de best kjente er: "Arkarua", "Charnia", "Dickinsonia", "Ediacaria", "Marywadea", "Onega", "Pteridinium" og "Yorgia". Timmelspasset. Timmelspasset er et fjellpass over Alpenes hovedkam som forbinder Ötztal i Nord-Tirol (Østerrike) med Passeiertal i Syd-Tirol (Italia). De nærmeste landsbyene er Obergurgl (Sölden) på nordsiden og Moos in Passeier på sydsiden. Timmelspasset er det eneste veipasset ober Alpenes hovedkam mellom Reschen- og Brennerpasset. Den har vært i bruk minst siden folkevandringstiden, men en sti som var passerbar for pakkdyr ble først anlagt tidlig på 1300-tallet. Utbyggingen av dagens vei skjedde mellom 1930- og 60-tallet. Liste over mest sette TV-program på norsk TV. Liste over mest sette TV-program på norsk TV er en liste som rangerer de 10 mest sette tv-programmene på norsk fjernsyn, kategorisert etter kanal og etter år. Eksterne lenker. Mest sette TV-program på norsk TV Villa Pisani (Bagnolo). Villa Pisani er en italiensk villa i Bagnolo di Lonigo. Den er med blant villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven. Villaen er ett av Palladios tidlige verk. Det er dokumentert ferdig i 1545, og ble igangsatt etter Palladios første reise til Roma. Bygget er nesten lik Palladios egne tegninger i Quattro Libri. Plasseringen av den indre trappen opp til rommene Palladio beregnet til lagerrom for korn er endret. Palladio tenkte seg også en flottere fasade mot gårdsplassen med tempelfront båret på søyler og med trapp både fra sidene og fra fronten. Med dette prosjektet fikk Palladio, som hittil hadde arbeidet hovedsakelig for Vicenzas aristokrati, også veneziansk aristokrati som oppdragsgivere gjennom brødrene Vettore, Marco og Daniele Pisani. Godset ble konfiskert fra den vicenziske greven Gerolamo Nogarola etterat Venezia ekspanderte i innlandet. Nogarola var for imperiet og ble derfor ansett som en rebell. Giovanni Pisani kjøpte godset for 13 000 dukater 15. september 1523. Giovanni døde imidlertid kort tid etter kjøpet og først i 1539 fikk Vittore gjenoppbygget boligen som hadde blitt ødelagt av brann under krigen. Godset forble felleseiendom for brødrene frem til 1574. Daniele hadde fått inntekter uavhengig av godset. Vittore, den yngste av brødrene, bestilte en villa av Palladios elev Vincenzo Scamozzi. Hovedfasaden ligger ut mot elven Guà ettersom det var hovedferdselsåren. Idag er det bygget en mur mot elven som dermed ikke lenger kan sees fra villaen. Den sentrale delen av bygget er lavere på elvesiden enn sidene og fasaden fremstår dermed som en tempelfasade mellom to tårn. Lenger bak er taket høyere og fasaden mot gårdsrommet har hverken tempelfront eller tårn. Elvefasaden har en rund trapp opp til loggiaen som danner inngang til den store hallen. Den store hallen sett mot elven På sidene er det symmetrisk plassert 3 rom på hver side. Et stort rektangulært rom med to vinduer ut mot gårdssiden, et rektangulært rom langs kortsiden og et kvadratisk rom ved siden av loggiaen. Mellom de midterste rommene og hallen ligger trappene. Den sentrale hallen er dekorert med fresker i taket. Det har vært restaureringer i periodene 1976 til 1980 og 1991 til 1993. Ved disse har endringer som har vært foretatt etter Palladios tid blitt tilbakestilt. I Palladios tegninger kan vi se at det er barchesser med dueslag som avslutning. Disse ble også reist og kan sees på et kart fra 1562. Dermed hadde Palladio en samlet enhetlig design for det som var de vanlige elementene i villaene med et funksjonelt hierarki. Tidligere hadde disse vært ganske tilfeldig plassert. Barchessaen ble beundret av Vasari, men er senere blitt ødelagt og nå er det en 1800-talls bygning istedet. Tigerskvadron. Tigermalt F-5 som tilhørte 336-skvadronen "Eye of the Tiger" utstilt ved Rygge Airshow 2007Tigerskvadronene ble etablert i 1959 for å forbedre forholdet mellom individuelle skvadroner innen NATO. Den 1. august 2001 overtok 338 skvadron rollen som Norges Tigerskvadron etter 336 skvadron. Den kambriske eksplosjon. a> er særlig illustrerende for den kambriske eksplosjon Den kambriske eksplosjon er en betegnelse som viser til den plutselige forekomsten av et stort antall nye komplekse organismer i perioden kambrium, mellom 543 og 530 millioner år siden. Undersøkelser har vist at det før denne tid, i ediacara, kun fantes meget enkle organismer, hovedsakelig encellede, og det er etterlatt få fossiler. I kambrium oppstår plutselig alle de større dyregruppene, og finner fossiler i avleiringer av armføttinger, bløtdyr, leddormer, leddyr, mosdyr, nesledyr, pigghuder, og svamper. Ved overgangen til ordovicium skjedde det en masseutryddelse, og mange arter av brachiopoder og conodonter døde ut, mens trilobittene ble sterkt redusert i antall. Nyere forskning tyder riktignok på at noen av de mer utviklede trekk faktisk eksisterte omkring 30 millioner år tidligere, omkring 570 millioner år siden. Det pågår derfor stadig en vitenskapelig debatt om det er relevant å bruke ordet eksplosjon om denne perioden, all den tid utviklingen av nye organismer har foregått langsommere. Side2. Side2 er et nettmagasin for kjendis- og livsstilsstoff. Publikasjonen er en del av Mediehuset Nettavisen. Nettmagasinet ble lansert 4. januar 2005. Redaktør er Gaute Tyssebotn (2010). Zemfira Meftakhetdinova. Zemfira Meftakhetdinova (født 28. mai 1963 i Baku er en sportsskytter fra Aserbajdsjan som har vunnet to olympiske medaljer i Skeet. Under Sommer-OL 2000 i Sydney ble hun olympisk mester i kvinnenes Skeet-konkurranse, og fire år senere under Sommer-OL 2004 i Athen tok hun bronsemedaljen i samme øvelse. Hun arbeider i politiet og som idrettslærer og snakker tre språk. Hun har hatt et stipend i det olympiske solidaritetsprogrammet siden november 2002. Naturgassprisen. Naturgassprisen er en pris som utdeles årlig under Norsk Petroleumsforenings Naturgasskonferanse til kandidater som har bidratt til økt bruk av gass i Norge, enten gjennom konkrete prosjekter, initiativ eller ved kompetansebygging. Prisen er et bilde av kunstneren Inger Sitter. Digitalt bibliotek. Digitalt bibliotek er et bibliotek hvor samlingen er lagret i digitalt format (i motsetning til print, mikroform eller andre media) og tilgjengelig via computer. Det digitale innholdet kan lagres lokalt eller gjøres tilgjengelig via internett. Første bruk av termen "digital library" på trykk kan ha vært i en 1988 rapport til Corporation for National Research Initiatives Termen "digital libraries" var først popularisert av NSF/DARPA/NASA Digital Libraries Initiative in 1994. De eldre navnene electronic library eller virtual library er også brukt, men "electronic library" refererer i dag mer til portaler, ofte opprettet av offentlige institusjoner, som for. De første norske digitale bibliotek var Helsebiblioteket (åpnet 2006) og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. De betjener begge ganske store faggrupper. Begge er gratis å bruke. Et digitalt bibliotek kan være beregnet på bestemte fagmiljøer (som Helsebiblioteket og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern, eller det kan være mer generelt (som for eksempel). Adgangen kan være fri for alle (som store deler av Helsebiblioteket), eller den kan være begrenset til en universitetscampus eller til registrerte brukere. Biblioteket kan inneholde både gratis materiale, der poenget med biblioteket først og fremst er å samle materialet, eller det kan inneholde betalt materiale, der biblioteket har frikjøpt det for brukerne sine. Både Helsebiblioteket og NBBF inneholder begge typer materiale. Lisensene for frikjøpt materiale kan være nasjonale eller begrenset til registrerte brukere. Nasjonale lisenser gir tilgang for alle med norsk IP-adresse. Network File System. Network File System (NFS) er en fil-system protokoll for nettverk, som opprinnelig ble utviklet av Sun Microsystems i 1984. NFS er et system som gir en datamaskin-klient tilgang til filer på et nettverk, like lett som om nettverksområdet hadde vært tilknyttet datamaskinens lokale disker. NFS er kompatibelt med en rekke operativsystemer, men er som mest vanlig i bruk med Unix. Men det støttes også av Mac OS, Microsoft Windows, Novell NetWare og 400. Hauger skole. Hauger skole er en 8–10 skole (ungdomsskole) i Bærum kommune i Akershus. Skolen ligger på Hauger mellom Kolsås og Gjettum, med Rosenvilde videregående skole som nærmeste nabo. Skolen har god utsikt til Bærums høyeste fjell, Kolsåstoppen, og har nær beliggenhet til Kolsåstoppen naturreservat. Skolen ligger like ved Hauger stasjon, som er nest siste stopp på den midlertidig stengte Kolsåsbanen. I løpet av 2010 ble alle vinduene på skolen byttet ut. 18. Mars 2011 ble det påsatt brann i skolens kantine. Brannen var påsatt av en elev i 10. Klasse. Ingen kom til skade i brannen, men det ble stor røykutvikling og skolen måtte stenge resten av dagen. I løpet av sommeren 2012 ble skolen malt lysegrå. Trond Nyrud. Trond Nyrud (født 13. desember 1955 i Svolvær) er en norsk musiker. Nyrud er mest kjent for å ha vært medlem i gruppa ZOO hvor han spilte saksofon og fløyte i tillegg til at han også sang. Stig Harald Andreassen. Stig Harald Andreassen (født 23. desember 1964 på Stokmarknes) er en norsk musiker. Han er medlem i den norske popgruppa ZOO og Banana Airlines, der han spiller bass. Seiling under Sommer-OL 1924. Seiling under Sommer-OL 1924 i Paris. Det ble konkurrert i tre klasser, betydelig færre enn under forrige OL i Antwerpen 1920, da det ble konkurrert i hele fjorten klasser. Norge ble beste nasjon med to gull- or en sølvmedalje. 12-fots-jolle. Regattaen fant sted på Seinen mellom Meulan og Les Mureaux fra 10. til 13. juli 6-meter-klassen. Regattaen fant sted utenfor Le Havre fra 21. til 26. juli. 8-meter klassen. Regattaen fant sted utenfor Le Havre fra 21. til 26. juli Comeback (TV-serie). "Comeback" var et norsk underholdningsprogram som gikk på TVNorge fra høsten 1995 og våren 1996 med Halvard Flatland som programleder. Fast husband i serien var Vazelina Bilopphøggers. "Comeback" var det mest sette programmet på TVNorge i 1995 og det nest mest sette programmet året etter.. Ingar Nielsen. Ingar H. Nielsen (født 29. august 1885 i Oslo, død 21. januar 1963 i Oslo) var en norsk seiler og OL-deltaker. Under OL 1920 i Antwerpen vant Nielsen gull i "10 meter-klassen type 1907" med den norske båten «Eleda». Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske gullmedalje, i "8-meters-klassen". «Kormoran» (1940). «Kormoran» var en tysk hjelpekrysser. Hun ble påbegynt i 1938 som motorskipet MS «Steiermark», men ble tatt over av den tyske marinen, utstyrt med diesel-elektrisk maskineri og bestykning, og ble operativ 9. oktober 1940 som «Kormoran». De seks 15 cm kanonene som utgjorde hovedbestykningen hennes var utdaterte kanoner av samme type som var vanlig å bruke som annenbestykning på slagskip og slagkryssere før og under første verdenskrig. Hun ble også opprinnelig utstyrt med en 75 mm kanon, men denne ble fjernet før hun la ut på sitt første tokt. For luftvern hadde hun fire 37 mm kanoner og fem 20 mm maskinkanoner. I tillegg hadde hun to doble torpedoutskytningsrør på dekk og to enkle under vannlinjen. Hun opererte også to Arado Ar 196A-1 sjøfly og en egen motortorpedobåt «LS3». Denne 11,5 tonns motortorpedobåten kunne riktignok ikke avfyre torpedoer, «LS4» var den første i denne klassen som kunne utstyres med torpedoer, men den kunne brukes for minelegging. «Kormoran» hadde normalt med seg 360 miner. «Kormoran» senket og erobret til sammen elleve skip i løpet av et 350 dager langt tokt før hun 19. november 1941 støtte sammen med den australske krysseren HMAS «Sydney» utenfor Shark Bay i Vest-Australia. Den australske krysseren lot «Kormoran» av ukjente grunner komme for tett innpå seg, og i nærkampen som fulgte ble begge skipene så hardt skadet at de begge sank. Vrakfunn. Kormorans vrak ble oppdaget av "The Finding Sydney Foundation" den 12. mars 2008 på posisjonen 26°05′49.4″S 111°04′27.5″Ø, om lag 112 nautiske mil (207 km) vest for Steep Point helt vest i Australia på en dybde av 2.560 meter. HMAS Sydney ble også identifisert ca fire nautiske mil sør for dette. Trafikkontroll. Trafikkontroll er de offentlige myndighetenes kontroll av vegtrafikken. Utføres av politi, vegmyndighetene (vegvesenet) og tolltjenestemenn. I Norge kan det utferdiges forenklet forelegg for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Forenklede forelegg i trafikksaker utferdiges av politiet Trafikkontroll gjennomføres både som stasjonære og mobile kontroller. De stasjonære kontrollene kan være promillekontroll, hastighetskontroll (laser og radar), teknisk kontroll og dokumentkontroll. Mobile kontroller gjennomføres som hastighetskontroller (gjennomsnittsfart) eller adferdskontroller (rødlyskjøring, avstand til forankjørende m.m) Ford Nucleon. Ford Nucleon var en atomdrevet konseptbil som ble utviklet av Ford Motor Company i 1958. Det ble aldri bygget noen fungerende eksemplarer, men bilen inneholdt en liten atomreaktor fremfor en tradisjonell forbrenningsmotor. Montert bak passasjerkupéen var en effektkapsel, som inneholdt en radioaktiv kjerne. Denne var utviklet for å være enkel å bytte ut, avhengig av ytelsesbehov og avstanden som skulle tilbakelegges. Bilens drivverk skulle være basert på elektroniske momentomformere koplet til hvert enkelt hjul, og det ble sagt at biler som Nucleon skulle ha en rekkevidde på 8 000 kilometer eller mer, avhengig av størrelsen på den radioaktive kjernen. Når kjernen ikke lenger fungerte måtte bilen fraktes til en ladestasjon, som forskerne så for seg skulle erstatte bensinstasjoner. Her ble bilen utstyrt med en ny kjerne. Bilen ble aldri bygget eller satt i produksjon, men en ikke-fungerende modell står utstilt på Henry Ford Museum i Michigan, USA. Rambergsvallen. Rambergsvallen er en fotball- og friidrettsanlegg på Hisingen i Göteborg i Sverige. Stadion ble åpnet i 1935 og har 8 480 plasser. Den er hjemmebane for BK Häcken som spiller i Allsvenskan. Umm al-Qaiwain. Umm al-Qaiwain (arabisk: أمّ القيوين) er det nest nordligste emiratet i De forente arabiske emirater. Hovedstaden heter også Umm al-Qaiwain. Emiratets regent inntil sin død i januar 2009 var sjeik Rashid bin Ahmad Al Mu'alla, etter dette overtok hans sønn Saud bin Rashid Al Mu'alla tronen. Emiratets areal er 750 km² og i år 2003 hadde det 62 000 innbyggere, og anslått 66 000 i 2006. Det gjør dette emiratet til det klart minste i landet hva angår folketall, og utviklingen av tjenesteyting og handel i andre deler av De forente arabiske emirater har ikke hatt like stor effekt i dette emiratet. Landbruk er hovednæringen i emiratet, men turismen er likevel på frammarsj. En lokal attraksjon er akvaparken "Dreamland". I år 1775 ble Umm al-Quwain grunnlagt av sjeik Majid Al Mu`alla og 2. desember 1971 ble de en del av De forente arabiske emirater. Al Salam City. Det har vært offentliggjort planer om å «utvikle» mangroveskogen øst for bysentrum til et nytt handels- og næringssenter, med plass til inntil 500.000 innbyggere. I 2005 la regjeringen planene midlertidig på is, grunnet de høye kostnadsanslagene, og det utviklet seg en strid med den planlagte utbyggeren Tameer Holding. Den østerrikske skole. a> (t.h.), to av grunnleggerne fra den østerrikske skole. a> for å være en av de fremste østerrikske økonomene Den østerrikske skole er en skole innenfor samfunnsøkonomisk lære som blir knyttet til Carl Menger (1840–1921) og de personene som ble tiltrukket av hans lære. Banebrytende er hans subjektive nytteteori, presentert i hans bok fra 1871, "Grundsätze der Volkswirtschaftslehre". Subjektive og individuelle nytteskalaer danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Den østerrikske idétradisjon skiller seg på noen punkter fra den Chicago-baserte neoklassiske økonomiske skole. Studiet av menneskelig handling ("Human Action") er i den østerrikske skole kjent som praxeologi. Praxeologi er nøytral med hensyn til det endelige mål for handlingen, ifølge Ludwig von Mises. Menneskelig handling er den logiske konsekvens av noen grunnleggende sannheter – det viktigste aksiom er målrettet handling for å fjerne ubehag. Individer handler bevisst for å nå valgte mål. Disse preferanser er individuelle, og forskjellige for forskjellige individer på forskjellige tidspunkter. Hvorvidt individet har "fjernet ubehag" gjennom sine handlinger, er en personlig og subjektiv vurdering. Handelen ut fra begrenset informasjon. "Homo agens"-aksiomet (menneskelig handling) betyr ikke, at mennesket er en rasjonell aktør i den neoklassiske betydning. For å bruke indifferensanalysens vokabular: Det antaes ikke at aktøren har nådd et punkt, hvor hans forbruk ikke kan tilfredsstilles ytterligere, at han har full kunnskap om alle mulige valg, at smak er gitt, at hans preferanser er konsistente og transitive, eller at tid og smak er eksogent gitt. Det "østerrikske" individ handler ut fra begrenset informasjon og under usikkerhet. I stedet for å betrakte mennesket som en maskin, som utsettes for eksterne stimuli, anser man den menneskelige hjerne for utgangspunktet for sosiale fenomener. Det betyr, at hjernens begrensede kognitive evne setter begrensninger på menneskets funksjon; læreprosesser tar tid, og statsinnblanding kommer til å forstyrre markeds-, lære- og kommunikasjonsprosesser. Der finnes sterke kantiansk trekk i den østerrikske skole, idet hjernen er i stand til å etablere teoremer, som er sanne "a priori." Ikke all adferd er strengt økonomisk, men hvor adferd har et aspekt av økonomisk nyttemaksimering, vil de økonomiske lover nødvendigvis herske. Filmfront. Filmfront er et norsk nettsted med fokus på film og TV-serier. Filmfront er et norsk alternativ til den internasjonale IMDb, og dekker film- og kjendisnyheter fra både innland og utland, og anmeldelser av det som går på kino og ellers omtaler av eldre DVD og Blu-Ray filmer. Man kan også sjekke terningkast på nye og eldre filmer slik at en bedre kan danne seg et bilde av hvilken kvalitet som ligger i en film. Nettstedet er bygget opp rundt et brukersystem hvor hver enkelt bruker kan gi adgang til sine venner og dermed publisere en oversikt over blant annet hvilke filmer som man har sett, og hva man synes om dem. Nettsamfunnet arrangerer også egne konkurranser og film-maraton. Medlemskap er gratis. Historie og eierskap. Filmfront AS er et samarbeidsprosjekt mellom Kamikaze Media AS, Norsk Ideutvikling AS og Pål Frostad, hvor alle tre parter har en eierandel på 1/3. Selskapet ble stiftet 10. juni 2007. Nettsidene til filmfront ble lansert 11. september 2007. Filmdatabasen. Filmdatabasen som filmfront bruker ble allerede påbegynt i sin spede begynnelse i år 2000 og har økt en del i omfang og størrelse siden den gangen. I dag har filmfront informasjon om godt over 20 000 spillefilmer, 6000 TV-serier, 3000 kortfilmer, i underkant av 45 0000 terningkast fra diverse mediaanmeldelser av film og over 2000 filmanmeldelser. Filmfront har også registret godt over 200 000 forskjellige aktører og skuespillere som er med å gjøre både film og TV. Ajman. Ajman (arabisk: عجمان) er et emirat (en delstat) i De forente arabiske emirater. Det ligger ved kysten av Persiagulfen nord for naboemiratet Sharjah og styrer to enklaver inne i Hattafjellene – byene Masfut og Manama. Ajman regnes tradisjonelt for å være et relativt fattig emirat sammenliknet med Dubai og Abu Dhabi, og er uten egne oljeinntekter. Men i de senere år har Ajman kopiert Dubais strategi med å tiltrekke utenlandske investeringer, og er det eneste emiratet som tilbyr utlendinger 100% eierskap til eiendom. Hovedstaden er Ajman. Emiratet er etter flateinnhold minst av de sju emiratene med en areal på 259 km², og i år 2008 hadde det om lag 361 000 innbyggere. Ajman by er i praksis helt sammenvokst med Sharjah og videre med Dubai, og fungerer som en forstad også for pendlere til Dubai. Ajman har et eget offentlig universitet – Gulf Medical University (GMU) – som fikk hevet statusen fra høyskole i juli 2008. Det er også et privat universitet, Ajman University of Science and Technology (AUST), som ble grunnlagt i 1988 Det planlegges å anlegge en egen flyplass i Ajman – "Ajman International Airport". Svimmelhet. Svimmelhet (vertigo) er et vanlig symptom ved et stort antall sykdommer og forgiftninger. Ordet vertigo kommer av latin «vertere», (å vende eller snu) og «igo», (tilstand). Svimmelhet kan oppleves enten ved at pasienten føler at omgivelsene går rundt pasienten, gyratorisk vertigo, eller at det er vanskelig å bestemme hva som er retningen opp. Denne følelsen av bevegelse kan oppleves til tross for at personen i virkeligheten er i ro. Det er også svimmelhet om personen er i bevegelse men opplever at bevegelsen er annerledes enn den virkelig er. Kraftig svimmelhet kan være årsak til kvalme og oppkast og kan gjøre det umulig å gå for pasienten. Svimmelhet som oppstår etter spesielle hodebevegelser kalles "krystallsyken", som skyldes krystalldannelse som hindrer væskebevegelse i halvbuekanalene i likevektsorganene i ørene. Vanligvis forsvinner plagene etter 1-3 uker. .bzh. .bzh ("dotBZH") er et foreslått toppnivådomene for nettsteder om bretonsk språk og kultur. Forslaget ble fremmet etter den suksessfulle introduksjonen av toppnivådomenet ".cat" for det katalansk-språklige området. TLD'et ".cat" er offisielt reservert for nettsteder som «fremmer katalansk språk og kultur». En underskriftskampanje ble organisert i Bretagne for å støtte søknaden om opprettelse av ".bzh", med over 12 000 underskrifter pr. desember 2006. Referanser. bzh Steve Lewis. Steven Earl «Steve» Lewis (født 16. mai 1969 i Los Angeles, California) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. I 1987, under det nasjonale juniormesterskapet på 400 meter, satte han personlig rekord med tiden 45,76. I OL-kvalifiseringevant han kvartfinalen på ny personlig bestetid, denne gang 44,61, og satte dermed ny juniorverdenrekord. I semifinalen forbedret han rekorden nok en gang, denne gang til 44,11. I finalen kom han på tredje plass, slått av Butch Reynolds og Daniel Everett. Under OL 1988 i Seoul var Reynolds klar favoritt til gullet på 400 meter, og det var ikke mange som levnet noen sjanse til Lewis. Likevel vant han løpet, foran Reynolds som tok sølvet foran Everett. Noen dager senere vant han sin andre gullmedalje på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Danny Everett, Kevin Robinzine og Butch Reynolds. De satte ny verdensrekord på stafetten med tiden 2.56,16. Under OL 1992 i Barcelona stilte han opp igjen, men måtte denne gang nøye seg med sølv på 400 meter, slått av landsmannen Quincy Watts. På 4 x 400 m stafett ble det nok en gang gull, denne gang sammen med lagkameratene Andrew Valmon, Quincy Watts og Michael Johnson. Finn Tallakstad. Finn Tallakstad (født 28. oktober 1945) var ordfører i Siljan kommune fra 1991 til 2007. Tallakstad representerte Arbeiderpartiet, som i perioden har hatt både ordfører og varaordfører, men ved valget i 2007 stilte han ikke til gjenvalg. Tallakstad har vært formann i styret for Rjukanbanen, for fotballklubben Odd Grenland, Grenlandstinget og attføringsbedriften Teli. Wayne Palmer. Wayne Palmer er en fiktiv karakter i den amerikanske tv-serien 24. Han har vært med i 3 sesonger av serien (sesong 3, 5 og 6). Rollen spilles av D.B. Woodside. .cym. .cym ("dotCYM") er et foreslått toppnivådomene for nettsteder skrevet på walisisk språk, samt «nettsteder på andre språk som også er av walisisk interesse.» Forslaget ble fremmet etter den suksessfulle introduksjonen av toppnivådomenet ".cat" for det katalansk-språklige området. TLD'et ".cat" er offisielt reservert for nettsteder som «fremmer katalansk språk og kultur». Referanser. cym .gal. .gal er et foreslått toppnivådomene for nettsteder fra Galicia, eller som har tilknytning til denne spanske nasjonaliteten. Forslaget ble fremmet etter den suksessfulle introduksjonen av toppnivådomenet ".cat" for det katalansk-språklige området. TLD'et ".cat" er offisielt reservert for nettsteder som «fremmer katalansk språk og kultur». Flere selskaper og institusjoner er involvert i kampanjen, inkludert provinsen Galicias autonome regjering, Xunta de Galicia. Se også. gal Stefan Elmgren. Stefan Elmgren (født i 1975) er mest kjent som tidligere gitarist i det svenske power metal-bandet HammerFall. Før han ble medlem av Hammerfall i 1997, spilte han i Lost Horizon sammen med Joacim Cans. Han har også jobbet med et soloprosjekt kalt "Full Strike" og ga ut et album i 2002. Han spiller også i solobandet til Joacim, kalt "Cans" Stefan har spilt gitar siden han var tretten år gammel. Han spiller lenger ikke i HammerFall ettersom han ville konsentrere seg i en karriere som flypilot. .kid. .kid er et toppnivådomene foreslått av Europaparlamentet for nettsteder spesifikt utviklet for barn, og det vil bli overvåket av en uavhengig instans. Dette er lignende i konsept som det amerikanske ".kids.us" -domenet (som er et andrenivådomene innen USAs nasjonale toppnivådomene ".us"). kid .kids. .kids er et foreslått toppnivådomene for nettsteder spesifikt rettet mot barn. Eksterne lenker. kids Kinlochleven. Kinlochleven slik man ser den fra fjellene i nord Kinlochleven er en landsby i distriktet Lochaber i Skottland. Byen deles i to av en liten elv. Sørlige del heter Kinlochleven, mens den nordlige heter Kinlochmore. Den ligger i enden av Loch Leven, som tross navnet ikke er en innsjø men en fjordarm som består av saltvann. Landsbyen har i de siste årene blitt et svært populært stoppested for fotturister som går den berømte West Highland Way. Årlig har landsbyen besøk av rundt 100 000 turister og er i dag en av Skottlands topp fem mest besøkte steder. Tidligere var det industrien, og da særlig alluminiumssverket som bar byen økonomisk. I dag har turismen naturlig nok tatt mer over som hovednæring. Det bor rundt 1000 innbyggere i landsbyen, fordelt på omkring 420 husstander. Svært mange av de disse livnærer seg ekstra ved å drive en Bed and Breakfast for de mange vandrerne. Ice Factor slik den fremstår i dag Kuriosa. Kinlochleven ble nylig besøkt av Hennes Majestet Dronning Elizabeth II for å feire byens skifte fra sterkt forurenset industriby til populær turistdestinasjon. Coreper. a> er Sveriges Coreper II-ambassadør siden 2011. Coreper (fra fransk ', «De permanente representanters komite»), er to permanente arbeidsgrupper i EU under Rådet. Arbeidsgruppene består av medlemslandenes EU-ambassadører, og gruppenes hovedoppgaver er å forberede alle saker som skal behandles på rådets møter. I motsetning til ministrene, som typisk møtes månedlig, møtes Coreper ukentlig. Oppgaver. Corepenes oppgaver er regulert i artikkel 240 i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte. Deres hovedoppgave er å forberede saker som skal opp til behandling i Rådet. De kan også ta seg av hele behandlingen av trivielle saker. I tillegg koordinerer Corepene de omtrent 250 komiteeene og arbeidsgruppene av embedsmenn, som arbeider med saker på teknisk nivå i forkant av behandling i Rådet. Coreper er et viktig bindeledd mellom de forskjellige konstellasjonene i Rådet. Mens ministrene i rådet stort sett snakker med sine kolleger om felle ansvarsområder, arbeider de forskjellige Coreper-gruppene på tvers av interesse- og ansvarsområdene og kommuniserer med de andre gruppene. Det vil for eksempel si at om man i Rådet for Miljø ønsker å fremme en spesiell sak, vil disse for eksempel først rådføre seg med Rådet for Transport for å hindre unødvendige uoverensstemmelser når forhandlingsrundene setter i gang. Oppbygning. Det finnes to arbeidsgrupper; Coreper I og Coreper II. Saimen. Satellittbilde med Storsaimen i blått og grensen mot Russland inntegnet. Saimen (finsk: Saimaa) er Finlands største innsjø. Den ligger i den sørøstlige delen av landet. Av byer langs innsjøen finner en blant annet Villmanstrand, Imatra, Nyslott og St. Michel. Saimen har sitt utløp i Vuoksen (fi. "Vuoksi", ru. "Vuoksa") som renner ut i Ladoga. Innsjøen Saimen, den «egentlige» Saimen eller "Södra Saimen" (fi. "Suur-Saimaa"), har et areal på  km² og er dermed Finlands største innsjø. Den er forbundet med tallrike innlandsfjorder og viker og danner sammen med disse en sterkt forgrenet innsjø som kalles "Storsaimen" (fi. "Iso-Saimaa"). Denne har et areal på rundt  km² og er dermed Europas fjerde største naturlige innsjø. De største innlandsfjordene som er forbundet med Saimen, er "Pihlajavesi", "Orivesi", "Haukivesi", "Puruvesi", "Pyhäselkä" og "Enonvesi". Storsaimens strandlinje har en lengde på  km. I innsjøen ligger øyer. Saimen ligger 76 m over havet. Største dybde er 82 m, men midlere dybde er bare 7 m. Den største tilførselselven er Pielis älv (fi. "Pielisjoki") som kommer fra innsjøen Pielinen. Saimaakanalen forbinder Saimen med Finskebukten og går fra Villmanstrand til Vyborg som nå ligger i Russland. Den ble åpnet i 1856 da Viborg lå i Finland, men stengt i 1944 da den nedre del av kanalen havnet på russisk side av grensen. Etter at kanalen ble gjenåpnet i 1968, har godstrafikken på innlandshavnene økt kraftig. I Saimen lever en egen ringselart, "saimensel", som bare lever i ferskvann. Selarten er utrydningstruet og ble vernet i 1955. I 2009 fantes det bare 260 dyr av denne arten. Se også. Europas innsjøer Alveugle. Alveugle ("Micrathene whitneyi") er en liten ugle, den eneste Beskrivelse. Alveugle er den minste av uglene. Den er på størrelse med en spurv, Den er gråbrun med hvite flekker på skuldrene og et hvitt bånd ved vristen. Den har ikke øredusker, øynene er gule, den har svært kort hale og lange vinger. Når den sitter når de foldede vingene nesten ned til halespissen. De har relativt lange ben og kan se «hjulbent» ut. Habitat og utbredelse. "M. w. whitneyi" hekker i sørøstlige California, sørlige Arizona, vestlige Texas og nordlige Mexico. Fra September trekker de sørover for å overvintre i sentrale og sørlige Mexico. Den trekker nordover igjen i siste halvdel av april eller først i mai. "M. w. idonea" er en standfugl i sørlige Texas til sentrale deler av Mexico. Det samme er den isolerte bestanden "M. w. sanfordi" på den sydligste tuppen av Baja California-halvøya, og "M. w. graysoni" på Socorro-øya som ligger sørvest for tuppen av Baja California. Den siste av disse døde ut mot slutten av det 20. århundre, Levevis. Alveugler lever hovedsakelig av insekter, og befinner seg derfor gjerne i omgivelser hvor det er mange slike. Den jakter gjerne i agave- og ocotillo-planter, der møll og andre insekter ofte sover i blomstene. Alveugle kan også spise skorpioner, og er i stand til å fjerne giftbrodden deres. De sees ofte når de jakter på flyvende insekter i kveldsskumringen. Flukten kan minne om enkelte fluesnappere. I begynnelsen av hekketiden kan de høres ved solnedgang til mørkets frembrudd når de kaller på hverandre. Lyden er et høyt vrinsk eller kakling. Hannen og hunnen piler rundt i trærne og kaller på hverandre. De legger reiret i nordvendte forlatte hakkespetthull i kaktus eller trær, hvor hunnen legger 3 runde, hvite egg. Hun ruger dem i om lag 3 uker før ungene klekkes, vanligvis i slutten av juni eller begynnelsen av juli. Ungene er flyvedyktige etter ca. 1 mnd, og klarer seg selv fra Pausefisken. "Pausefisken" var en norsk tv-serie på seks episoder som gikk på NRK1 våren 2005 med Hilde Hummelvoll som programleder. ”Pausefisken” var en kavalkade over verdens morsomste reklamefilmer. Nostalgi ble det også med de gamle norske reklamefilmene. I løpet av programserien ble det gjensyn med flere av dem, og vi fikk oppleve blant andre Harald Heide Steen jr, Rolv Wesenlund og Wenche Foss i litt andre roller enn der vi er vant til å se dem. Prosjektleder var Gitte Calmeyer. Egenproduksjon fra NRK Underholdning. Farriselva. Farriselva er en elv i Larvik kommune i Vestfold. Den drenerer Farrisvannet, og løper ca. 900 m før den munner ut i Larviksfjorden, midt i Larvik by. Elva har med sitt fossefall vært en viktig kraftkilde for Larviks industri siden 1500-tallet. De siste årene har elva hatt svært liten vannføring, blant annet på grunn av at drikkevannsuttaket er så stort. Lyden av lørdag. "Lyden av lørdag" var et norsk musikalsk underholdningsprogram og talentkonkurranse som gikk på NRK1 høsten 2007. Programleder var Tore Strømøy. Med seg hadde han de seks musikalske medhjelperne Jenny Jenssen, Christian Ingebrigtsen, Ulf Risnes, Inger Lise Rypdal, Jørn Hoel og Dag Ingebrigtsen. Programmet hadde premiere på NRK1 den 15. september 2007 og ble sendt på lørdagskveldene. 11 programmer stod på repertoaret i første omgang. Produksjon: Dinamo Story. Om programmet. I dette underholdningsprogrammet var TV-seerne med på å kåre landets nye folkelige musikkstjerne, eller Norges folkefavoritt. Tore Strømøy hadde jaktet landet rundt etter talenter som skal videreføre den musikalske arven etter artister som Terje Tysland, Jørn Hoel, Åge og Sambandet, Bjølsen Valsemølle og Hellbillies. Han fant en mengde talenter, og tok med seg 24 av disse til TV-studio hvor de konkurrerte om å vinne folkets gunst. 1. desember ble vinneren Ida Jenshus, trenet av Inger Lise Rypdal, kåret i et direktesendt finaleshow. Kari Foseid Aakre. Kari Foseid Aakre (født 8. oktober 1952) er ordfører i Osterøy Kommune i Hordaland, og representerer Arbeiderpartiet (Ap). Hun ble valgt i 2003, og gjenvalgt ved valget i 2007. Aakre blir regnet som en godt likt politiker, og selv om hennes parti bare fikk 27,8 % ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 (5,5 prosent bak FrP) ble hun ordfører-kandidaten til en regnbuekoalisjon bestående av alle partiene i kommunestyret (Ap, Sp, SV, KrF, Høyre, Venstre) minus Fremskrittspartiet. Kari Foseid Aakre er utdannet lærer, og ble valgt inn i heradsstyret i 1995. Hun var ansatt ved Osterøy Ungdomsskule i femten år før hun ble valgt til ordfører i 2003, som et resultat av samarbeidet mellom Ap, Høyre og Sp. Willow Creek Norge. Willow Creek Norge er et tverrkirkelig ressurssenter som har som visjon å hjelpe menigheter og forsamlinger til å nå sitt gudgitte potensial. Dette skjer gjennom konferanser, utvikling av ressursmateriell og gjennom å bygge et nettverk av ledere som vil bygge levende menigheter som hjelper mennesker til levende tro på Jesus. Willow Creek Norge er tilknyttet Willow Creek Association, som er et internasjonalt nettverk av mer enn 12 000 menigheter over hele verden. Willow Creek Association er tilknyttet Willow Creek Community Church i Chicago i USA. Daglig leder for Willow Creek Norge er Halldis Kirkeng. Styreleder er generalsekretær Kåre Rune Hauge. Sølvmøll. Sølvmøll (Lyonetiidae) er en familie av små sommerfugler. De fleste artene er sølv-hvite med brunlige tegninger ved spissen av vingene. Larvene lever i miner i blader av ulike planter, disse er gjerne flekkformede med et karakteristisk spiralmønster formet av larvens ekskrementer. Noen arter kan gjøre skade på frukttrær, men de er så små at de skal være svært tallrike om det skal bli betydelige skader. Utseende. Små (vingespenn 6–16 mm), slankbygde, vanligvis sølv-hvite møll, forvingene ved spissen oftest med rødlige eller brunlige tegninger. Kroppen er ganske slank, hodet middels stort med oppstående skjell. Punktøyne (ocelli) mangler. Palpene er ikke spesielt lange, antennene er trådformede og nesten like lange som forvingene. Det innerste antenneleddet er vanlgvis utvidet sideveis og danner et "øyelokk", i likhet med hos mange andre små møll. Forvingene er lange og smale, med lange hårfrynser ved bakhjørnet, disse står vanligvis noe opp når sommerfuglen hviler. Bakvingene er smale med lange hårfrynser. Beina er slanke med markerte sporer. Levevis. Larvene lever som minerere i en lang rekke plantegrupper. Mange arter lever i arter i erteblomstfamilien (Fabaceae), andre i løvtrær, særlig i arter i rosefamilien (Rosaceae), blant andre eple, kirsebær og rogn. Minene er gjerne mer eller mindre runde med et spiralmønster laget av larvenes ekskrementer etter som de har gnagd seg i spiral utover fra der egget ble lagt. Skadedyr. Noen av artene kan gjøre noe skade på ulike frukttrær- og busker dersom de er særlig tallrike. "Leucoptera malifoliella" kan ødelegge løv-verket på eple, pære og kirsebær, mens arten "Leucoptera caffeina" kan gjøre noe skade på kaffe i varmere områder. Bjørn Christensen. Bjørn Christensen (født 1945) har vært ordfører for Arbeiderpartiet (Ap) siden 1999 i Voss kommune i Hordaland. Han har vært svært godt likt blant lokalbefolkningen, og blir regnet som en lyttende og handlingssterk ordfører. Ved valget i 2007 tok han ikke gjenvalg. Han er styremedlem i Antidoping Norge. Kåre Rune Hauge. Kåre Rune Hauge (født 11. august 1958) i Bergen er en norsk teolog og tidligere generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget), hvor jobbet siden 1987, som generalsekretær og øverste leder av organisasjonen siden 1. desember 1998. Han sluttet som generalsekretær i Laget i september 2010. Han har tidligere vært studentprest i Oslo og landssekretær for "Lagsvenner". Hauge er også styreleder for Willow Creek Norge, og er medlem i forstanderskapet til Det teologiske Menighetsfakultet. Han er nå bosatt i Oslo og er prest i Den Norske Kirke på Stovner Cinemaskopet. "Cinemaskopet" var et norsk filmmagasin som gikk på NRK-TV i 1996 med Anne Hoff som programleder. Veteranen Pål Bang-Hansen bisto med intervjuer og reportasjer. Innenfor 20 minutter ble det satset på aktualiteter og fenomener innenfor både norsk og utenlandsk film. Programmet hadde premiere på NRK den 9. april 1996. The Sisters of Mercy. Andrew Eldritch, sangeren i The Sisters of Mercy The Sisters of Mercy er et britisk rockband som ble dannet i Leeds i England i 1980. Gruppen tilhører gothic rock-genren, og er, sammen med Bauhaus blant genrens flaggskip. Gruppen består av Andrew Eldritch og de musikerne som han til en hver tid samarbeider med. Med unntak av Eldritch er det bare trommemaskinen Dr. Avalanche som igjen fra originalbesetningen, om man da ser bort ifra at trommemaskinen har blitt byttet ut gjentatte ganger. Bandet har gitt ut tre studioalbum i tillegg til en rekke singler som ble samlet på enten Some Girls wander by mistake eller A slight case of overbombing, førstnevnte med singler fra før studioalbumene, sistnevnte er mer et samlealbum som også tar med singler fra etter studioalbumene. I dag eksisterer bandet kun som et turnéfenomen. Gruppen besto originalt av Eldritch (trommer) og Gary Marx (gitar). De to ga ut singelen «Damage Done/Watch/Home of the Hit-men». Etter noe spilletid på radio ble gruppen omgruppert. Eldritch gikk over til å bli bare vokalist, og overlot trommingen til Dr. Avalanche. Eldritch har selv innrømmet at han ikke kan spille trommer. Carig Adams ble bassist, mens Marx fortsatte som gitarist. Marx og av og til Adams sto for musikken, av og til med hjelp av Eldritch, mens Eldritch sto for teksten. De fire medlemmene regnes som den første bestningen, da det var de fire, Dr. Avalanche inkludert, som spilte bandets første konsterter. Etter hvert kom gitarist Ben Gunn inn som annengitarist etter stor utskiftning på den plassen. Musikkstilen etablerte seg fort som typisk gothic, med Doktor Avalances monotone og minimalistiske beat, godt støttet opp av Adams' pulserende bass, Eldritch melankolske og baryton-aktige stemme og Marx' enkle, men samtidige lett iørenfallende gitar-riff slo godt an i undergrunnsmiljøet i England. Særlig ble singelen «Alice» en suksess for gruppen. Gunn forlot gruppen delvis etter personkonflikt med Eldritch. First and last and always. Han ble erstattet av Wayne Hussey fra Dead or Alive. Hussey brakte både produksjonserfaring og en klarere retning inn i melodiøs gothic rock enn den tidligere, mer postpunk-aktige stilen. Resultatet ble et hurtig samarbeid som resulterte i albumet «First and Last and Always». Albumet ble imidlertid en relativt stor suksess, og solgte til sølvplate etter hvert. Platen definerte i stor grad gothic rock helt nedtil Elrditchs store hårsveis og lærjakke/olabukse-uniform. Til og med Doktor Avalanche ble kopiert (Bandet Children on Stun hadde trommemaskinen Poison Dwarf, The Merry Thoughts hadde The Thoughtmachine, blant annet). Kort tid etter albumet trakk først Marx, så Hussey og Adams seg. Marx dannet bandet Ghost Dance, mens Hussey og Adams dannet The Mission. De tre forlot alle bandet etter uoverensstemmelser med Eldritch, som styrte bandet diktatorisk. The Sisterhood. Som eneste medlem av bandet, startet Elritch med å gjøre starten til The Mission vanskelig. The Mission startet som «The Sisterhood», men Eldritch mislikte sterkt navnet, som han mente var for likt hans bandnavn, og dessuten spilte på fanskaren. Eldritch lagde hurtig et band med studiomusikere og ga ut en single, og senere en LP, under navnet The Sisterhood. EP-en, «Gift» hadde en dobbeltbetydning da Eldritch var i Hamburg da han ga ut platen, og ordet har samme betydning på tysk som på norsk. Eldritch vant kampen om navnet, som endte med at Husseys Sisterhood ble hetende The Mission og Eldritchs Sisterhood ble droppet til fordel for The Sisters of Mercy. Det skal ha forelagt en sum som Hussey måtte betale Eldritch for navnet etter singelen til Elritch, og denne skal ha vært på £ 25 000. Første låt på EP-en, «Jihad», henspiller på dette beløpet. Det er ikke bekreftet fra Husseys side om dette stemmer. Sporene ellers på dette albumet er av varierende kvalitet, særlig spesiell er «Finland red, Egypt white», som er tekniske data om AK-47 til en proto-techno-rytme i bakgrunnen. Floodland. Eldritch ga i 1987 det langt mer operatiske albumet «Floodland», der det lille av det originale lydteppet til Marx og Eldritch var helt borte til fordel for korsang og synthesizere i samarbeid med Patricia Morrison. De to opplevde en større hit med «This corrosion», og med dance-beats ble den dystre musikken en hit på dansegulvene. Også «Dominion (Mother Russia)» og «Lucretia My reflection» ble relativt store hits, og bandet deltok på Top of the Pops for hver av singlene. Eldritch skrev alle låtene og var hovedsanger og produsent. Han uttalte selv at Morrison ikke bidro stort på platen. Vision Thing og videre. I 1990 ble Sisters of Mercy igjen et band med tidligere medlemmer fra All About Eve og Sigue Sigue Sputnik. Albumet «Vision Thing» var mer politisk motivert (albumtittelen spilte på et sitat av daværende president George H. W. Bush), mens musikken var mindre gothic rock, og mer gitar-rock, og det pompøse fra forrige album var borte. Imidlertid ble den påfølgende turneen en katastrofe, og var begynnelsen på et svært anstrengt forhold mellom Eldritch og plateselskapet Warner Bros. Albumet skapte ingen nye fans, og distanserte seg fra de gamle, og dette markerte i stor grad slutten på Sisters of Mercy som kreativt band. Siden dette albumet har Eldritch byttet medlemmer svært ofte og svært hurtig. På grunn av kontraktmessige årsaker har Eldritch ikke gitt ut noe album siden 1990, men han har fremført noen få nye sanger siden. The Sisters of Mercy har alltid benektet enhver sammenheng mellom seg og gothic rock, men de tilhører fortsatt de store bandene innen genren, og Eldritch og Marx er i mindretall hva gjelder genretilhørighet. Samleplatene. Sisters of Mercy ga ut to samleplater i 1992 og 1993, «Some Girls wander by mistake» og «A slight case of overbombing». Some Girls Wander By Mistake (1992). Denne platen består av singlene som kom ut mellom 1980 og 1983, det vil si før «First and last and always». Flere av disse singlene hadde blitt etterspurt, og etter utgivelsen av samlealbumet fikk flere flere sanger legendestatus, blant andre «Alice», «Gimme Shelter» og især «Temple of Love». Gimme shelter er en cover av Rolling Stones' sang, mens de andre er originale Sisters of Mercy-sanger. Også «1969» av The Stooges var med på platen, mens den tredje coverlåten som ble gitt ut på singel, «Emma», ikke ble ugitt på samleplaten. Den har senere dukket opp på 12-tommer-singelen på «Dominion Mother Russia», og i 2006-nyutgivelsen av "Floodland". Samleplaten ble en salgsmessig suksess, med en femteplass på den engelske hitlisten som topplassering. Det var også det første albumet som hadde det etterhvert legendariske symbolet av et hode med anatomiske skisser og et pentagram i bakgrunnen. Albumtittelen spiller på Leonard Cohen-sangen «Teachers», der hele linjen lyder «Some girls wander by mistake into the mess that scalpels make». Sangen kommer fra på Cohen's plate Songs of Leonard Cohen, der også sangen «Sisters of mercy» er. Platen solgte til sølv i Storbritannia og gull i Tyskland. A Slight Case of Overbombing. I anledning promoteringen av "Some Girls Wander by Mistake" spilte Eldritch inn en ny utgave av «Temple of Love», med den israelske artisten Ofra Haza. Denne er en langt mer moderne versjon av klassikeren, og var noe kontroversiell blant fans. Dette sporet ble inkludert på "A Slight Case of Overbombing", som var i hovedsak en samleplate fra albumtiden. Den inneholdt imidlertid to enkeltstående singler. «Body and Soul» kom ut i 1984, og var dermed ikke med på "Some Girls Wander by Mistake". Også «Under the gun» var med på "A Slight case of overbomboing", og denne singelen ble laget i anledning samleplaten, og kom ut i 1992. Samleplaten hadde flest hits fra "Vision Thing", fire i tallet, foran "Floodland" (3) og "First and last and always" (2). Samlealbumet kom på 14. plass i Storbritannia og 11. plass både i Sverige og Tyskland. Platen solgte til gull i Storbritannia og Tyskland. Singler. «Detonation Boulevard» og «I Was Wrong» ble utgitt som promo-singler. «Black Planet» ble utgitt som b-side på en amerikansk Elektra promo 12" av «Walk Away». Konto. En konto (flertall "konti") i et regnskap er en oppstilling der virkninger av transaksjoner og økonomiske hendelser blir registrert, summert og akkumulert. Virkningene måles i pengebeløp. Dette er hendelser som salg, kjøp, innbetaling, utbetaling osv. Konto er et hjelpemiddel for å registrere og analysere større mengder regnskapsdata. Samme type hendelser og samme type virkninger registreres på samme konto: Alle salgsbeløp registreres på salgskontoer og alle pengebevegelser inn og ut av en bankkonto registreres på kontoen for bank. Summen av alle registreringene på en konto kalles for saldo. Konto er en spesifikasjon over eller sammentrekning av en klart avgrenset type økonomiske hendelser. Kontoer kan ha både navn og nummer. Hver konto må ha en unik tallkode. Disse er definert i kontoplanen. Konto kan brukes i for eksempel regnskapet for en foreningskasse eller i et familiebudsjett, men er mer aktuell for selskapsregnskaper for næringsvirksomhet i næringslivet og i nasjonalregnskapet for hele landet. I større regnskaper opereres med kapitler og underkapitler som hver seg er en type konto eller kontoklasse, inntil en kommer ned til enkeltformål med eget kontonummer. Annen bruk av begrepet konto. Firmaer oppretter ofte egne kundekonti, der der kan legges inn en kreditt. Når en anvisning blir sendt "a konto", betyr det at beløpet ikke dekker noen bestemt gjeldspost på en regning. MS «Strønstad». MS Strønstad er en båt på 94 fot og har køyeplass til over 30 personer. Den er bygget i 1955 og modernisert og vedlikeholdt av entusiaster gjennom flere år. "«Strønstad»" er utstyrt med høyt sikkerhetsnivå, tekniske hjelpemidler, samt bekvemmeligheter for passasjerer og mannskap. Historikk. "«MS Strønstad»" er bygget i 1955 ved P. Høyvolds mekaniske verksted i Kristiansand. Båten ble ombygget i 1993 og har gått i passasjer- og fergetrafikk (plass til 5 biler) i Raftsundbassenget fra 1950-tallet til 1986, da Stiftelsen overtok båten. Båtens hjemmehavn i dag er i Stokmarknes, Hadsel kommune. Villa (øy). Villa er ei øy i Flatanger i Nord-Trøndelag. Arealet er 1,2 kvadratkilometer. Villa ligger ytterst i skjærgarden i Flatanger med havstykket Folda som nærmeste nabo i nord og vest. Store deler av øya består av snaufjell og svaberg, men den har også myr- og lyngområder og kan by på en rikholdig flora, også med mer sjeldne planter. Gul nøkkerose finnes på Villa, og planten vassgro har sin nordgrense her. På øya ligger også Villa fyr som var i drift fra 1839 til 1890. Ved folketellingen i 1875 bodde fire familier her: fyrforvalterfamilie, fyrassistentfamilie og to losfamilier. Øya hadde fastboende fram til 1960-tallet. Totalteatret. Totalteateret var en fri teatergruppe med base i Tromsø. Det eksisterte fra 1983 til 2001. Av Totalteaterets mest kjente oppsetninger kan nevnes "Læstadius" og "Siste kveld med mamma". Fra det tidligere miljøet rundt Totalteateret oppsto i 2003 den nye teatergruppa Ferske Scener. Stig Dagerman. Stig Dagerman (født 5. oktober 1923, død 5. november 1954) var en svensk forfatter, lyriker og journalist. Han var en av de mest fremtredende svenske forfattere på 1940-tallet, og fikk Svenska Dagbladets litteraturpris i 1946. Tidlig liv. Dagerman ble født i Älvkarleby i Uppsala län. Han vokste opp hos farens foreldre, ettersom faren som var sprengningsarbeider i Stockholm ikke hadde mulighet til å ta hånd om ham. Moren hadde forlatt familiegården bare noen måneder etter fødselen, og kom aldri tilbake. Selv om myten om Dagerman har fremstilt barneårene som traumatiske, beskrev han det selv som den lykkeligste tiden i sitt liv. Særlig beundret han sin farmor og farfar, enkle mennesker som holdt seg til de gamle skikker. I 1940 ble farfaren myrdet av en psykisk syk mann, og året etter fikk farmoren en hjerneblødning. Dagerman tok dette hardt, og begikk det første av flere selvmordsforsøk. Etter en tid flyttet han til sin far i Stockholm. Allerede ved trettiårsalderen hadde han orientert seg mot anarkismen og syndikalismen, og han meldte seg inn i Syndikalistiska Ungdomsförbundet. Dette var idealer han hadde med seg resten av sitt liv. I forbundet ble hans talenter som skribent raskt tatt i bruk, og han var en periode en av redaktørene i bladet "Storm". Senere skrev han kronikker og en daglig spalte i "Arbetaren", og ble redaktør for avisens kulturside. Forfatterskap. I 1945, da Dagerman var 22 år gammel, debuterte han med romanen "Ormen". Det var en løst sammenføyet fortelling med frykt som grunntema. Kritikerne var i ekstase. "Ormen" kan sees som flere noveller over samme tema, sammenføyet slik at de fremstår som en roman. Handlingen i alle er lagt til et brakkemiljø, som han kjente fra farens arbeidsplass. Han sa opp som redaktør i "Arbetaren" og ble forfatter på heltid. I 1946 fulgte hans andre roman, "De dömdas ö", som han skrev i August Strindbergs hus på Kymmendö. Den regnes som en av de vanskeligst tilgjengelig av hans bøker. Alle realisme er erstattet av en marerittlignende øde øy, der syv skipbrudne menn venter på døden. Deres indre sår gjør det umulig å få kontakt med hverandre. Hver av de syv får i et kapittel malt sine psykologiske portretter, og går så til sin skjebne i et langt avsluttende kapittel. Språket er tungt med mye symbolbruk og lange setninger, og angsten er så fremtredende at det kan være lett å miste de egentlige tankene. Angsbeskrivelsene er de råeste og mest usminkede i hans forfatterskap. Samtidig regnes den også som den mest politiske av hans romaner. I 1947 hadde hans første drama, "Den dödsdömde", premiere på Dramaten. Samme år gav han også ut novellesamlingen "Nattens lekar", og i "Tysk höst" kom en serie reportasjer fra etterkrigstidens Tyskland. Reiseskildringen fra det krigsherjede landet var et gjennombrudd hos allmennheten. Den var blant annet et oppgjør med det sterke hatet mot tyskere som hadde spredd seg i mange land. I 1949 kom "Bröllopsbesvär", en folkelig burlesk med en kritisk odd. Novellen "Att döda ett barn", som ble skrevet på bestilling for en trafikksikkerhetskampanje, har blitt et av hans mest kjente verker. Den er filmatisert to ganger, i 1953 og 2003. Etter hans død ble det utgitt samlinger av hans spalter og kronikker i "Arbetaren", og flere samlinger av dikt og essays. Død. I 1950 hadde Dagerman vendt tilbake til "Arbetaren", og fikk skrivesperre. Han skilte seg fra sin første kone, og giftet seg med skuespillerinnen Anita Björk. Etter å ha tatt ut store forskudd fra sin forlegger tok han i 1954 sitt eget liv. Det siste han skrev ble publiser i Arbetaren samme dag som dødsbudskapet kom: «Lagen har sina blottor. Hund får de fattiga ha. De kunde väl skaffa sig råttor, som är skattefria och bra. /…/ Något måste beslutas: Hundarna skjuts! Inte sant? Nästa åtgärd: De fattiga skjutas, så spar kommunen en slant.» Visesangeren Fred Åkerström satte senere musikk til diktet i sangen «Varning för hunden». KulturEn. "KulturEn" var et norsk kulturmagasinprogram som gikk på NRK-TV i 1996. Programleder var Anne Hoff, mens Henry Notaker og Anne Grosvold var reportere. Programmet hadde som mål å gi seerne innsyn i det løpende kulturlivet. Programmet hadde premiere på NRK den 19. mars 1996. Sommerredaksjonen. "Sommerredaksjonen" var et underholdningsprogram som gikk på TV 2 sommeren 1998 med Atle Nilsen som programleder. I tillegg skulle andre kjente TV 2-fjes skulle stikke innom på sommerjobb. "Sommerredaksjonen" var en blanding av dagsaktuelle innslag, underholdning og en god agurksak eller to. I tillegg til Nilsen skulle tre kjente personer i hver episode stikke innom å jobbe for programmet. En skulle lage en reportasje, én skulle ha en gjest, og én skulle oppsummere dagens hendelser. Programmet gikk direkte fra Bergen og ble sendt tirsdager og torsdager. I en av de første episodene skulle Siri Kalvig gå en «avisrunde», mens Kjersti Bergesen valgte seg et intervjuobjekt, og Asbjørn Øyodden hadde programmets eneste utereportasje. Ivan Kostov. Ivan Kostov (født 23. desember 1949) er en bulgarsk politiker og tidligere statsminister i Bulgaria, fra mai 1997 til juli 2001. Han leda partiet Unionen av Demokratiske Krefter fra desember 1994 til juli 2001. Kostov er utdanna sosialøkonom fra Karl Marx-instituttet før økonomi i Sofia. Han tok siden doktorgrad i matematisk modellering av sosialøkonomiske prosesser ved Universitetet i Sofia. Under perioden til Kostov gikk Bulgaria gjennom en sjokkartet liberalisering av økonomien, med utstrakt privatisering av den tidligere statseide industrien. Dette gjorde at landet kunne gå inn i medlemskapsamtaler med EU. Bulgaria ble medlem i EU fra 2007. De økonomiske reformene førte til høy arbeidsledighet, og i valget mot slutten av perioden tapte Kostov valget. Ny statsminister ble Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha, landets siste tsar. Ta kvelden med Benny Borg. "Ta kvelden med Benny Borg" var et norsk tv-sendt underholdningsprogram som gikk på TVNorge i 1995 med Benny Borg som programleder. Heliodinidae. Heliodinidae er en gruppe av små, fargerike sommerfugler som hører til overfamilien Yponomeutoidea. Forskjellige klassifikasjoner varierer med hensyn til hvilke undergrupper som skal tas med i denne familien, og artstallet på verdensbasis varierer dermed mellom ca. 50 og 400, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. Den store slekten "Stathmopoda", som omfatter rundt 240 kjente arter, blir nå vanligvis regnet som en egen familie (Stathmopodidae) i overfamilien Gelechioidea. Gruppen er mest artsrik i den sørlige delen av Nord-Amerika. Heliodinidene er ikke kjent fra Norge, men én art forekommer i Sverige. De fleste lever på planter av ordenen Caryophyllales, som omfatter blant andre meldefamilien (Chenopodiaceae), nellikfamilien (Caryophyllaceae), kaktusfamilien (Cactaceae) og portulakkfamilien (Portulacaceae). Flest arter finnes på mirakelblomstfamilien (Nyctaginaceae). Utseende. Små (vingespenn 6 – 16 mm), slanke, brokete fargede sommerfugler, ofte rødlige med metalliske flekker eller bånd. Mange holder bakbeina påfallende løftet over kroppen når de hviler. Hodet har tydelige punktøyne (ocelli). Palpene er ikke spesielt lange, antennene er trådformede og rundt 0,8 ganger så lange som forvingene. Sugesnabelen er velutviklet, uten skjell. Forvingene er avlange og smale, kontrastrikt fargede. Bakvingene er svært smale og tilspissede med lange hårfrynser, disse er omtrent tre ganger så lange som vingene er brede. Beina har markerte sporer. Larvene er fargeløse, marklignende. Levevis. Som de eneste sommerfuglene er heliodinidene stort sett spesialisert på plante-ordenen Caryophyllales. Larvene minerer vanligvis i blader, stengler eller frø, noen få spiser på blomster eller frukter fra utsiden. Den nordiske arten, "Heliodines roesella", lever på svinemelde ("Atriplex patula") og Stolt-Henrik ("Chenopodium bonus-henricus"), begge i meldefamilien (Chenopodiaceae). De voksne sommerfuglene flyr om dagen. Med blikket mot stjernene. "Med blikket mot stjernene" var en norsk TV-sendt talentkonkurranse som gikk på TV3 høsten 1995. Personer med et sangtalent deltok i denne tv-sendt sangkonkurransen. Programmet ble ledet av Ragnar Otnes mens Eivind Rølles og Arild Rønsen satt i juryen. I tillegg satt en ny norsk musikkkjendis i juryen for hver episode. Seieren gikk til Odd Einar Nordheim. De andre finalistene var Christina Undhjem, Wenche Zacho, Edgar Johansen og Tore Hennestad. Konseptet var opprinnelig hentet fra britiske ITV og hadde der tittelen "Stars In Their Eyes". Den britiske versjonen har vært en kjempesuksess i Storbritannia fra 1990 til 2006. Den norske versjonen ble også innspilt i Sverige. Den TV3-produserte versjonen ble i 1996 kjøpt opp av TV 2 og sendt under tittelen "Stjerner i sikte". Seertall. Programmet ble ikke den suksessen som TV3 hadde håpet og hadde et gjennomsnittlig seertall på litt over 100 000 seere. Seertallene tok seg noe opp på slutten. Finaleprogrammet ble sett av 231 000 seere og ble dermed det nest mest sette programmet på TV3 den uken. Programmet fikk god mottakelse av VGs TV-kommentator. Tilbake til 90-tallet. "Tilbake til 90-tallet" er en dokumentarserie om 1990-årene som går på NRK1 høsten 2007. Serien er på 10 episoder. Hver episode tar for seg ett enkelt år, og gir et tilbakeblikk på områder som politikk, kultur, sport og trender. Serien hadde premiere på NRK den 13. september 2007. Siste episode blir sendt 15. november 2007 "Tilbake til 90-tallet" etterfulgte "Tilbake til 80-tallet", som gikk året før og ble fulgt opp av "Tilbake til 70-tallet" i 2008-2009. Innhold. Tema som berøres i de enkelte årstall 1990. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Turid Øversveen, Vetle Lid Larssen og Ketil Stokkan. 1991. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Maria Kvalheim, Tor Mikkel Wara og Alex Rosén. 1992. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Paal-Tarjei Aasheim, Anneli Drecker og Kurt Oddekalv. 1993. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Erling Kagge, Kjetil André Aamodt og Kari Slaatsveen. 1994. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Turid Birkeland, Thomas Hylland Eriksen og Otto Jespersen. 1995. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Harald Eia, Jostein Gaarder og Hege Riise. 1996. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Knut Schreiner, Erlend Loe og Mia Gundersen. 1997. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Espen Lind, Hans Geelmuyden og Kjersti Elvik. 1998. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Kristin Clemet, Bertine Zetlitz og Daniel Franck. 1999. Inviterte kommentatorer i denne episoden var Christer Falch, Åsne Seierstad og Mia Hundvin. .sco. .sco (dotSCO) er et foreslått toppnivådomene. Det er noe uklart hvorvidt det er ment å være et nasjonalt domene for Skottland, eller bare for nettsteder på lavlandsskotsk. Forslaget ble fremmet etter den suksessfulle introduksjonen av toppnivådomenet ".cat" for det katalansk-språklige området. TLD'et ".cat" er offisielt reservert for nettsteder som «fremmer katalansk språk og kultur». Det altomfattende ordet «kultur» skulle bety stort sett alt med tilknytning til nasjonen Skottland, ettersom en nasjon defineres ved sin karakteristiske kultur. Det er imidlertid ikke helt klart hvorvidt nettsteder på Skottlands to andre språk (Scottish English og Scottish Gaelic language) er ment å skulle inkluderes. The SCO Group, et amerikansk softwareselskap, har protestert mot bruken av navnet ".sco" for det foreslåtte TLD'et. Eksterne lenker. sco Initiativrett. Initiativrett er retten til å foreslå endringer i en sammenslutnings lover eller konstitusjon. Etter norsk rett har enhver odelstingsrepresentant og Kongen i Statsråd initiativrett. I Sveits kan enhver borger samle underskrifter til støtte for et krav om folkeavstemning mens i EU er det kun EU-kommisjonen som har initiativrett. I stater basert på Sharia-lovgivning er det ingen initiativrett på felter som dekkes av Koranen. Filip III av Frankrike. Filip III "(Philippe III)" (født 30. april 1245, død 5. oktober 1285), med tilnavnet den dristige ("le Hardi"), var konge av Frankrike fra 1270. Han etterfulgte sin far Ludvig IX. Han tilhørte huset Capet. Han var født i Poissy, som sønn av Ludvig XI og Margrete av Provence. Før han besteg tronen var han greve av Orleans. Han fulgte sin far på Det åttende korstog i 1270. Hans far døde i Tunis og der ble Filip utropt til ny fransk konge 25 år gammel. Tross tilnavnet, som viste til hans evner i kamp og på hesteryggen, regnes han ikke som noen sterk konge. Som konge var han dominert av Pierre de la Broce og deretter av onkelen Karl I av Sicilia. Så snart han var blitt konge sendte han onkelen for å forhandle med emiren av Tunisia for å få avsluttet korstoget, mens han selv vendte tilbake til Frankrike. Hans onkel, Alfons, greve av Poitou, Toulouse og Auvergne, døde i Italia på vei hjem fra korstoget. Filip arvet hans land og la det inn under kronen, bortsett fra området Venaissin ved Avignon som tilfalt paven. I Amiens-traktaten av 1279 måtte han avstå området Agenais til Edward I av England I 1284, arvet Filip grevskapene Perche og Alençon etter broren Pierre. I 1284 ledet Filip et korstog mot Aragon. Kong Peter III av Aragon hadde erobret Sicilia fra Filips onkel kong Karl I i 1282, og derfor blitt bannlyst av pave Martin IV siden invasjonen skjedde mot pavens vilje, selv om paven var anerkjent som overherre over begge kongerikene, Sicilia og Aragon. Paven skjenket deretter kongeriket Aragon til kong Filips sønn Karl av Valois. Filip inntok byen Gerona den 7. september 1285, men under beleiringen ble store deler av den franske hæren, inkludert kong Filip smittet med dysenteri. Franskmennene måtte trekke seg tilbake og ble senere beseiret i slaget ved Col de Panissars. Kong Filip døde i Perpignan, og gravlagt i Narbonne. Han ble senere flyttet til klosterkirken Saint-Denis i Paris og gravlagt ved siden av sin første dronning Isabella av Aragon. Snowflake Records. Snowflake var et norsk plateselskap, drevet av blant annet musiker og produsent Leif Hemmingsen, dels i samarbeid med Georg Keller. Snowflake var med på etableringen av FONO (1980). .lat. .lat er et foreslått toppnivådomene for Latin-Amerika og latino-samfunn utenfor regionen. NIC México (som drifter det nasjonale toppnivådomenet .mx) og eCOM-LAC ("Federation of Latin-America and the Caribbean for the Internet and Electronic Commerce") ble nylig utnevnt som offisielle sponsorer for denne kampanjen. Den fullstendige søknaden vil bli presentert for ICANN i løpet av 2008. Det endelige, offisielle navnet på toppnivådomenet vil utpekes av ICANN hvis søknaden blir godkjent. Andre navn som er under vurdering er ".latin" og ".latino". Lignende søknader har allerede blitt godkjent, så som det asiatiske gTLD'et (.asia) og den Europeiske Unions ccTLD (.eu). Referanser. lat Olve Eikemo. Olve Eikemo (født 1973 i Os i Hordaland i Norge), også kjent under artistnavnet «Abbath Doom Occulta», er vokalist, låtskriver og gitarist. Han er for tiden med i black metal-bandet Immortal. Før han ble med i Immortal, spilte han i Old Funeral. Tore Kannelønning. Tore Kannelønning (født 6. februar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Stord Sunnhordland F.K.. Kannelønning signerte en treårs kontrakt med Brann i februar 2006 og han ble umiddelbart utlånt tilbake til moderklubben Stord for at han skulle få kamptrening. I august 2007 ble han utlånt til Løv-Ham for at han skulle kamperfaring på et høyere nivå, samtidig som han hospiterte på Brann sitt A-lag. Foran 2008-sesongen returnerte han til Brann, men fikk aldri sjansen på A-laget. Før 2009-sesongen gikk han til Stord. Fagerlia videregående skole. Fagerlia videregående skole er en videregående skole i Ålesund. Det er den største skolen i kommunen. Rektor ved skolen er Yngve Omenås og assisterende rektor er Tor Andreas Dyrseth. Claudio Latini. Claudio Alves Latini (født 4. desember 1955 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk-norsk jazzmusiker (perkusjon og vokalist) og komponist, kjent fra flere innspillinger, ofte i samarbeid med hans kone Cristina Latini. De driver plateselskapet IPE Mundi Records. Han drev bandet «Grupo Tucunaré» (1976) i hjembyen. Etter studier i komposisjon og direksjon ved universitetet i Rio de Janeiro (1979) og giftermål (1981) flyttet han til Norge (1982) og ble aktiv i Oslos jazzmiljø. Latini var «Ukas artist» (NRK P2, 2007). Tempe (Arizona). Tempe (uttales) er en by i Maricopa County, Arizona, USA, med en befolkning på 169.712 i følge folketellingens estimater fra 2006. Darrell Duppa er den som oftest får æren for å ha foreslått navnet, som ble vedtatt i 1879, etter å ha sammenliknet Salt River-dalen ved et 300 fots høyt butte, med Tempe ved Olympos i Hellas. Duppa hadde også æren av å gi navn til Phoenix 11 år senere. Tempe er en av Phoenix' hovedforsteder, og befinner seg rett sørvest for denne. Tempe er hovedkvarter og utøvende kontorer for US Airways og hoveddelen av Arizona State University. Lenge var Tempe vertsby for Fiesta Bowl, selv om BCS-kampen flyttet il University of Phoenix Stadium i Glendale, i 2007. På nyttårsaften er byen vert for Insight Fiesta Bowl-festen, en av USAs største nyttårsfester. Byen var også stedet der tre av presidentdebattene før valget i 2004 fant sted, og byen var vert for Super Bowl XXX. I tillegg er byen åsted for Los Angeles Angels of Anaheims vårtrening. Byen er kjent i Pima som Oidbaḍ. CDMA2000. CDMA2000 (også kjent som as IMT Multi‑Carrier (IMT‑MC)) er en familie av 3G-standarder, basert på CDMA (en 2G-teknologi) til å sende tale og data mellom mobiltelefoner. Dette er i bruk i eksempelvis i USA, Kina og Latin-Amerika. CDMA2000-tjenester kan sendes i 400 MHz-båndet med meget stor rekkekvidde, opp til 300 km. I Norge sender Ice i dette 450mHz-båndet. 800 MHz, 1700 MHz og 1900 MHz er de vanligste frekvensbåndene for CDMA. CDMA-familien av teknologier bruker helt andre protokoller og standarder i kjernenettet (bl.a. brukes ikke SIM kort) enn i UMTS-nettet som brukes i bl.a. Europa. CDMA-kjernenettet er også kompatibelt med AMPS og D-AMPS (TDMA) som er i bruk i USA. Brukere. CDMA utviklingsgruppen (CDMA Development Group) uttalte at pr november 2009 var det 308 mobilnettoperatører i 116 land som tilbød CDMA2000 1X and 1xEV-DO tjenester. Videre utvikling. Det var påtenkt en 4G oppfølger til CDMA2000 kalt UMB (Ultra Mobile Broadband). Imidlertid annonserte Qualcomm i november 2008 at de hadde avsluttet utviklingen av teknologien, og omfavnet LTE-teknologien isteden. André Olbrich. André Olbrich (født 3. mai 1967 i Düsseldorf, Tyskland) er gitarist for Blind Guardian. Musikkstil. Olbrichs stil er influert av hans favorittband Judas Priest, Megadeth og Black Sabbath. Han er med på Guitar Worlds liste over «100 beste metal-gitarister» på en 76. plass. Demonstrasjonsskole. Videre er alternative opplærings- eller organisasjonsformer, solide rutiner for kartlegging og dokumentasjon av kunnskap og god utnyttelse av lokale ressurser i opplæringen kriterier som er lagt til grunn for utvalget av skoler. Som demonstrasjonsskole skal man og sørge for erfaringsspredning til andre om lokalt utviklingsarbeid, gjennom å vise fram strategier, prosesser, systematikk, metodisk arbeid o.a. som har ført til bedring av læringsmiljø, gitt økt læringsutbytte og økt lokalt samarbeid. Daværende Utdannings- og forskningsdepartementet innførte i 2002 ordningen med demonstrasjonsskoler. Målet var å synliggjøre og motivere til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen gjennom erfaringsspredning og gode eksempler. I juni 2007 var foreløpig siste invitasjon til nominering av demonstrasjonsskoler. Osmantyrkisk. Osmantyrkisk (') var det offisielle språket i Det osmanske riket og var en variant av tyrkisk. Det inneholdt en god del låneord fra både persisk og arabisk, og som et resultat av dette var språket ofte uforståelig for de uten utdanning. Janne Stange. Janne Stange (født 24. juni 1986 og oppvokst på Karmøy) er en kvinnelig fotballspiller fra Karmøy. Stange spilte på de lokale klubbene Torvastad og Avaldsnes i begynnelsen av karrieren. Stange dro i 2002 til Asker for å begynne på Norges Toppidrettsgymnas der. Samtidig fikk hun kontrakt med Asker Fotball Kvinner, og spilte der fram til laget ble tatt over av Stabæk Fotball Kvinner, der hun ble med i overtakelsen. I perioden i Asker jobbet Stange seg inn mot førstelaget, men måtte se sin første cupfinale fra innbytterbenken. Stange ble imidlertid norgesmester for Asker. Hun ble etter hvert fast inventar på venstre back, og hun holdt seg i klubben tross at laget rykket ned samme år. Stange spilte hele cupfinalen både i NM i 2006 og i 2007. I 2008 var hun også fast på Asker, og hun ble også prøvd delvis som spiss, blant annet i semifinalen mot Team Strømmen, der hun scoret det første målet i 2-5-tapet. Stange hadde mer eller mindre etablert seg som fast venstre back med offensive kvaliteter, men hun hadde hele tiden blitt forfulgt av utseendet, som gjorde at hun ble trukket inn i diverse useriøse kåringer. I Stabæk ble denne persondyrkelsen dratt så langt at en håndfull medlemmer av supporterklubben dannet «Janne Stange Ultras», en fanklubb dedikert henne. Imidlertid ble hun også anerkjent som spiller i 2009-sesongen. Som spiller fikk hun med seg 18 av de obligatoriske kampene – 17 av 22 i Toppserien, og en cupkamp. I tillegg ble Stange gitt en trainee-stilling i Norges Fotballforbund. Etter syv sesonger i Asker og en i Stabæk, opplevde imidlertid Stange en motivasjonssvikt, delvis på grunn av manglende spilletid, da hun bare fikk spille førsteomgangen mot Arna-Bjørnar i Toppserien 2010. Den 30. april samme år lanserte hun at hun tok seg en pause fra fotballen Det kom aldri frem hva annet enn spilletid som motiverte Stange til denne pausen, men da pausetiden var over, meldte Stange overgang til Røa. Ironisk nok hadde Stabæk tidligere gjort reklame med bilde av Janne Stange og Janne Jönsson med påskriften «Janne eller Janne?». Janne Jönsson dro omtrent samtidig med Stanges overgang til Rosenborg. Stange debuterte for Røa mot Amazon Grimstad, Hun har spilt på flere aldersbestemte landslag; U-19, U-21 og U-23. Stange studerer markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Sivert Gjerde. Sivert Gjerde (født i Tysvær, død 21. mai 1891 i Shanghai i Kina) var en av de første norske lutheranere som reiste til Kina for å drive misjon. Han hadde forgjeves forsøkt å komme inn på misjonsskolen i Stavanger i 1887, og dro til England for misjonsutdannelse istedet. Der fikk han kontakt med "China Inland Mission" som sendte ham til Shanghai, dit også Ole S. Næstegaard og Sigvald Netland kom. De ankom høsten 1890. Han ble syk i Shanghai og ble værende der til sin død 21. mai 1891. Han ble også begravet der. Sigvald Netland. Sigvald Netland (død 1896) var en av de første norske lutherske kinamisjonærer. Han hadde begynt sine forberedelser for virke i Kina i Norge, men idet intet norsk misjonsselskap som da fantes sendte misjonærer til Kina, emigrerte han til USA våren 1888. Sammen med bl.a. Ole Næstegaard d.y. virket han der for Kinamisjonens sak blant norske utvandrere. I 1890 ble det opprettet en misjonsforening i Minnesota med navnet "The Norwegian Evangelical Lutheran China Mission Society of America", og både Netland, Næstegaard d.y. og Daniel Nelson ble kalt som utsendinger for misjonen etter hvert som den ble bedre organisert. Netland kom til Shanghai i Kina høsten 1890. Sammen med Næstegaard reiste han opp Yangtsefloden til Wuchang i Hebei og var der inntil videre. Dette ble en base for lutherske misjonærer fra flere trossamfunn, selv om selve deres misjonsfelter var lenger inne. Helixtåken. "Denne artikkelen omfatter helix som en planetarisk tåke. For andre betydninger, se helix (andre betydninger)" Helixtåken (også kjent som NGC 7293 eller Guds øye) er den planetariske tåken som er nærmest Jorda, bare 500 lysår unna. Stjernen i midten er iferd med å dø. I sin dødskamp har den to ganger blåst av sine ytre lag i skyer av gass, slik at tåken har fått dobbelt ringform. Etter hvert som den krymper til en hvit dverg, får intens stråling fra den lille varme stjernen gassen til å gløde. Stol aldri på en kjendis. "Stol aldri på en kjendis" var en underholdningsserie som gikk på TV 2 vinteren 1998 med Dorthe Skappel som programleder. Programmet hadde premiere på TV 2 den 13. september 1998. "Stol aldri på en kjendis" var et skjult-kamera konsept der kjendiser lurte vanlige folk. Vi fikk blant annet se Lek-redaktør Linda Johansen som lurer en budbilsjåfør. Helge Hammelow-Berg, gav seg ut for å være pasient på et sjukehus. Kari Svendsen, som en ytterst vrien og vanskelig bilkjøper. Benny Borg, som erstatter Jahn Teigen med en rørlegger. Suksessmaler Vebjørn Sand, som hevner seg på pressen. Serien fikk dårlig mottakelse blant Dagbladets kritikere. Dorthe &…. "Dorthe &..." var en norsk portrett-serie som gikk på TV 2 våren 1998 med Dorthe Skappel som programleder. Skappel laget i denne serien et portrettintervju over seks kjente norske menn. Vi fikk møte Jens Stoltenberg, Trygve Hegnar, Ferdinand Finne, Vebjørn Sand, Odd Reitan og Ivo Caprino. Serien gikk på lørdagskveldene. World Juggling Federation. World Juggling Federation (WJF) er en privat stiftet organisasjon som promoterer sjonglering som sport. I konkurransene arrangert av organisasjonen fokuserer en på to ting; ca. 75% ferdighetsnivå og 25% originalitet. I og med at vinklingen er "sport" fokuseres det ikke på kommunikasjon med publikum, koreografi til musikk med mindre dette innebærer en høyere teknisk ferdighet, eller andre elementer man gjerne finner f.eks på sirkus. WJF organiserer hvert år flere konkurranser; Junior, Beginner, Intermediate, Advanced. De fire nivåene deles inn etter ferdighetsnivå på deltakerne, og disse dømmes på samme måte som flere andre disipliner, f.eks turn; utførelse, kontroll osv. "Low 360s" og "Low 720s" gir ikke poeng som teller mot en deltakers sammenlagte score, men brukes som et tillegg til konkurransene, da det gir deltakere som har en spesiell forutsetning for å demonstrere lave 360s får en mulighet til å dra nytte av denne. I hovedkonkurransen har deltakerne tre minutter på seg til å gjøre opp til 30 triks med 4+ kjegler, 5+ baller, og 5+ ringer. Hver av disse tre er separate konkurranser. Deltakerne kan score opp til 10 poeng, basert på hvor vanskelige triks de gjør, samt andre kriterier, f.eks om man kontrollerer sjongleringen godt nok til å kunne stå i ro uten å vandre rundt; om de to sidene av kroppen er noenlunde symmetrisk, etc. Konkurransene dømmes av to dommerpanel; A-juryen har hatt minst 17 dager på seg før konkurransene til å verifisere en deltakers rutine og sette opp hvor mange poeng vedkommende i utgangspunktet vil få. B-juryen scorer rutinen i selve konkurransen, og tar kun VEKK poeng. Dette gjøres ved å se på ovenfornevnte kriterier; er skuldrene jevnhøye, er mønstrene symmetriske og kontrollerte, etc. Om man går mye rundt på grunn av ukontrollerte mønstre trekker dette også ned. Det femte WJF-mesterskapet arrangeres 17-23. desember 2008 på Riviera Hotel i Las Vegas, Nevada. Bekreftede deltakere for Advanced er Vova Galchenko, Thomas Dietz, Sergey Ignatov jr., Arash Farhang, Josh Horton, Doug Sayers og Toby Walker. Bettina Jevne. Anna Bettina Langlo Jevne (født 24. april 1987 og oppvokst på Lillehammer) er en norsk skuespiller og kvinnelig fotballspiller i Toppserien. Hun spiller per avsluttet sesong 2009 på Kattem. Jevne ble oppdaget tidlig som en angrepsspiller med stor fart og uforutsigbarthet, og 16 år gammel flyttet hun fra Lillehammer til Bærum i 2003 for å gå på Norges Toppidrettsgymnas. Hun spilte på Asker, og kom inn i cupfinalen 2004 og scorte mål etter mindre enn ett minutt mot Røa, som likevel vant til slutt. Jevne ble lånt ut til Liungen i 2005. Jevne scoret sine tre første mål i Toppserien i den sesongen, det første mot Kattem. Liungen lå an til nedrykk etter sesongslutt, men berget seg fordi Jevnes moderklubb Asker ble tvangsnedflyttet på grunn av dårlig økonomi. Jevne ble kalt tilbake til Asker i 2006-sesongen, og var med på opprykket. Jevnes unge alder tillot henne å spille Norway Cup, og hun var en vesentlig brikke i at laget vant finalen. Imidlertid ble hun som oftest satt på benken der også. Jevne markerte seg igjen i cupen det året. Hun scoret et avgjørende utlikningsmål i semifinalen mot Fløya, og hun var avgjørende i reduseringen til 2-3 i finalen, nok en gang mot Røa (begge gangene som innbytter). Paradoksalt nok byttet hun foran 2007-sesongen klubb til nettopp Røa, og sparte ikke på kruttet da hun beskrev gamleklubben. Bettina Jevne vant serien med Røa det året, og fikk øk tillit etter å ha begynt kampene på benken. Mest oppmerksomhet fikk imidlertid Jevne fordi hun ble overfalt av afrikanske prostituerte under feiringen av seriegullet. På tross av kritikken hun kom med mot Asker, var Jevne å finne i Asker året etter. Hun hadde imidlertid ikke spilt mye av 2008-sesongen da hun den 1. juni i kamp mot Kolbotn ble så skadet at resten av sesongen og mesteparten av påfølgende sesong ble ødelagt. Jevne skrev ikke under for Stabæk som lagvenninnene sine, men dro i stedet til Trondheim, delvis for å studere studere sosialantropologi. Jevne returnerte som fotballspiller i Kattem-drakt, og første kampen hennes ble borte mot tidligere arbeidsgiver Røa. Bettina Jevne har studert ved NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio. Hun har vært statist med replikker i såpeoperaen "Hotel Cæsar" og i den norske filmen "Blodsbånd" (2007). .geo. .geo er et foreslått toppnivådomene for internett. Det ble foreslått av SRI International med sikte på å brukes til å assosiere internettressurser med geografiske plasseringer, via et system av «georegistrarer» og «georegistreringsenheter» med hierarkiske adresser som representerer plasseringer i et koordinatsystem som omfatter hele jordkloden. Disse adressene er ikke ment å skulle skrives inn direkte av sluttbrukerne (og er derfor «rotete» stringer som for eksempel "acme.2e5n.10e30n.geo"), men vil bli brukt «bak kulissene» av software som slår opp ting etter beliggenhet (muligens drevet av GPS-posisjonering i mobile enheter). En hel del planer er blitt foreslått eller implementert i forsøk på å klassifisere nettsteder geografisk, og mange av dem krever ikke noe spesielt i DNS (for eksempel GeoURL-initiativet). Forslaget om ".geo" kan derfor kritiseres for å unødvendig å bruke et toppnivådomene når det kunne blitt implementert ved bruk av subdomener andre steder (kanskje innen ".arpa", domenet som er allokert for infrastruktur-oppslag), eller med ikke-DNS metoder som «meta»-tagger i nettsteder. ".geo" ble foreslått for ICANN som en del av den første runden med nye toppnivådomener i 2000, men oppnådde ikke godkjenning, og det har ikke vært noen merkbar aktivitet vedrørende dette forslaget på flere år. Eksterne lenker. geo Luiz Felipe Scolari. Luiz Felipe Scolari (født 9. november 1948 i Passo Fundo i Rio Grande do Sul i Brasil) er en brasiliansk fotballtrener som for øyeblikket er trener for den brasilianske klubben Palmeiras. Han er også kjent under kallenavnet "Felipão" («Big Phil»). Han ledet det til seier i VM i 2002. Han har også vært trener for det fra 2003 til 2008, der høydepunktene var EM-sølv på hjemmebane i 2004 og fjerdeplass i VM 2006. Han har også vært manager i Chelsea FC. Det ble annonsert at Scolari skulle ta over som manager for Chelsea etter kampen mellom Portugal og under EM 2008, en kamp som forøvrig endte med 3-1-seier til Portugal. Han begynte i jobben den 1. juli. Hans første signering til klubben var midtbanespilleren Deco fra Barcelona for en sum på 8 millioner pund. Den 9. februar 2009 ble Scolari sparket fra managerjobben i Chelsea FC som følge av skuffende resultater. Siden 8. juni 2009 trener Scolari usbekiske FC Bunyodkor der brasilianeren Rivaldo spiller. Rune Larsen. Rune Larsen (født 8. august 1948 i Bergen) er en norsk musiker, programleder og produsent som kanskje er mest kjent for musikkprogrammer på NRK som "Lollipop", "Noteknekk" og "Absolutt norsk". Debut. Larsen ble medlem av bandet The White Shirts i 1960, og deltok to år senere i en talentkonkurranse sammen med sitt andre band, Black Diamonds. TV-debuterte 1964 i ungdomsprogrammet "Pop-Corn", og ble like etter tilbudt plateinnspilling med Philips. Hans første plateinnspilling med Teen Beats kom ut i oktober samme år, singlen «Y'Arriva»/«Cinderella». (Philips 353.264 PF). Larsen ble så med i gruppa The Stringers. Sammen med Helge Nilsen ble han og gruppen flaggskipet i den mengden av grupper som på den tiden dukket opp fra kjellerlokaler i byen. Duoens største suksess i denne perioden var plata "JA-platen" i 1966, der de fremførte en opprocket versjon av «Per Spelemann». 1970-tallet og Gospel. Larsen ble journalist i 1967, og la etter hvert karrieren som rockesanger til side. Han ble en kristen, og dette kom til å prege virket ham de neste årene. Han startet ungdomskoret Gospel i 1969. Med dette koret laget han to LP-er. Fra 1974 til 1978 var han sekretær for KFUM i Trondheim og Bergen. Mens han oppholdt seg i Trondheim, startet han landets første barnegospelkor, noe som ble opptakten til hundrevis av barnekor over hele landet. I 1975 ga han ut LPen "Barnegospel" og en instruksjonsbok med samme navn. Det ble også laget et eget TV-program med Barnegospel, som tittel, men programmet ble nektet sendt på luften da kringkastingssjef Elster mente det var for "forkynnende". I Trondheim laget han også albumet "Tilbake til en ny tid", der han hyllet 60-tallets politiske idealer. Den første gang Rune Larsen var programleder i TV, var i programmet "Gospel synger gospels" i 1970. Midt på 70-tallet ble han oppfordret av Sverre Tinnå i NRK til å lage en norsk variant av den svenske TV-suksessen "Hela kyrkan sjunger". Larsens programserie fikk navnet "Hele menigheten synger", og ble en stor suksess både på TV og plate. Larsen kom på andreplass i den norske finalen i Melodi Grand Prix 1977 med «Robåt rock». 1980-tallet og TV. Returnerte til Bergen og arbeidet som journalist igjen i årene 1978–81. Samtidig gjenopptok han samarbeidet med gamle kolleger fra 60-tallet. Sammen med Trygve Thue laget han "Speiderplaten" i 1978, og året etter ble han gjenforent med Helge Nilsen på albumet "Barn av samme jord". Dette var en plate utgitt av Bergens Tidende, og inntektene gikk til UNICEF. Høsten 1983 ble Larsen introdusert for Sissel Kyrkjebø av Nils Abrahamsen i NRK. Abrahamsen var programleder for den populære TV-serien "Syng med oss", og sammen med Larsen utformet han innholdet på en plateutgivelse basert på noen av sangene i serien. Syng med oss ble en salgssuksess, og var samtidig starten på Kyrkjebøs karriere. Etter den eventyrlige suksessen med hennes to første plater på egen hånd – hvorav den ene, "Glade jul", satte norsk rekord med 500 000 solgte enheter – begynte pressen å omtale ham som Kong Midas. Våren 1989 lanserte han en av tidenes norske TV-suksesser "Lollipop". Konseptet var fengende, og avstedkom flere plater. Nye TV-serier fulgte på 90-tallet, deriblant "Scala", "Casablanca", "Noteknekk" og "Larsen spesial". Hans første serie på 2000-tallet var "Absolutt norsk", der han sammen med Jan Eggum gjorde en presentasjon av norsk musikk på TV. Platekarriæren har gitt ham 5 sølvplater, 4 gullplater, 2 diamantplater og 2 platinaplater og et samlet plateslag på 657 581 plater. Han fikk Bjellesauprisen i 2001 for sin innsats for norsk musikk med "Absolutt norsk". Han har utgitt to bøker, "Steg for steg" på Gyldendal og "Troende til alt" på Lunde Forlag. Private forhold. Larsen er gift med Edle Tornes Larsen og bor i Bergen. Paret har tre barn. Andre medieopptredener. Høsten 2011 deltok han i sesong 7 av TV2-programmet Skal vi danse, der han konkurrerte sammen med den profesjonelle danseren Olga Divakova. Han gikk ut av konkurransen i program nummer 5. Asker Fotball Kvinner. Asker Fotball Kvinner (stiftet 6. desember 2000) er et fotballag fra Asker, som ligger under Asker Skiklubb (stiftet 14. desember 1889). Laget spilte i Toppserien i 21 sesonger inntil A-laget fra 2009 ble overtatt av Stabæk Fotball Kvinner. Utviklings- og juniorlaget dannet da grunnlaget for det nye A-laget som spilte sin første sesong i 2.divisjon i 2009. Hjemmebanen er Føyka Stadion med kapasitet til ca. 2000 tilskuere. Historie. Asker er sammen med Trondheims-Ørn Norges mest dominerende klubblag innen kvinnefotball. Asker dominerte både krets- og regionsfotballen, og de vant sitt første norgesmesterskap i 1984, i sin første finale. De vant sølv igjen i 1985, både i Norgesmesterskapet og i den finalerunden i fotball. Fra den nasjonale 1. divisjon i 1987 var Asker med blant de dominerende lagene. Det første året kom Asker på tredjeplass, men siden vant Asker ligaen to år på rad. I 1990 vant de cupen, men måtte greie seg med en andreplass i serien. i 1991 vant de for første og hittil eneste gang "The Double", altså både cupen og serien. Cupseieren over IL Sandviken var så overlegen som 8-0, og er den største seieren i cupsammenheng for kvinner. I 1992 vant Asker serien nok en gang, den fjerde seieren på seks år, men de tapte cupfinalen mot Høland. I 1993 gikk det litt dårligere for Asker. Bronse i serien og sølv i cupen betydde at Asker gjennomførte sin dårligste sesong siden 1987. Det ble noe verre i 1994, da Asker ikke kom til cupfinalen, på tross av at de greide en sølv i serien. 1995 ble Askers første, og eneste, år uten medalje, med en 4. plass i serien. Deretter gikk Asker gradene; 4. plassen ble fulgt opp med en 3. plass i 1996, en andreplass i 1997 og en overlegen førsteplass i 1998. Asker vant alle kampene sine det året. Også i 1999 vant Asker, om enn ikke så overlegent. Overgangen til Toppserien ble vanskeligere. Asker begynte bra med cupgull i 2000, og sølv i serien. I 2001 fikk Asker en mindre imponerende 4. plass, men det ble sølv i cupen. Imidlertid gikk det dårligere i serien. I 2002 ble det riktignok sølv, men i 2003 ble det bronse, i 2004 ble det fjerdeplass igjen før det i 2005 ble en 7. plass, den dårligste plasseringen i serien. For å gjøre vondt verre, lyktes ikke Asker å oppfylle de økonomiske betingelsene for fornyet toppseriekontrakt, og laget ble tvangsnedflyttet. Merkelig nok vant Asker cupfinalen i 2005, etter et annus horribilis. Asker rykket imidlertid rett opp med svært solid poengsum i 2006, og de lyktes samtidig å komme til cupfinalen som andre førstedivisjonslag i kvinnefotballens historie (etter Medkila IL). Det var et nytt og bedre Asker-lag som viste seg frem i 2007. De var med i toppen helt til slutten, og endte på tredjeplass tre poeng bak Røa, og tre mål bak Kolbotn. I cupen ble det tap i finalen mot Kolbotn. Asker var igjen blant favorittene i 2008, men fikk problemer særlig fordi toppscoreren Melissa Wiik og den lovende Bettina Jevne ble skadet; Wiik i noen måneder, Jevne i resten av sesongen. Også etter at Wiik kom tilbake, slet Asker med å finne formen, og de rotet bort en nesten sikker sølvmedalje ved å tape borte mot da middelhavsfarere Arna-Bjørnar og Fløya. Til slutt greide imidlertid Asker å ro iland en bronsemedalje. I 2008, etter endt serie, ble det klart at Askers topplag ble overtatt av Stabæk, og fikk spille på Stabæks gamle stadion Nadderud. Askers andrelag, som i 2008 kvalifiserte seg til 2. divisjon, tok over som Asker. Laget mistet flere spillere til Linderud-Grei Toppfotball, og tilhører i 2010 nedre seksjon av andredivisjon. Eksterne lenker. Fotball Kvinner Liste over utøvere i Giro d'Italia 2007. Dette er en liste over utøvere som deltok i Giro d'Italia 2007. Se også. Utøvere i Giro d'Italia 2007 Etappene i Giro d'Italia 2007. Dette er en oversikt over resultater og sammenlagtstilling under Giro d'Italia 2007. __NOTOC__ Viktor Tsjernomyrdin. Viktor Stepanovitsj Tsjernomyrdin (russisk: Ви́ктор Степа́нович Черномы́рдин, født 9. april 1938 i Tsjornij Otrog i det som i dag er Orenburg oblast, død 3. november 2010 i Moskva) var en russisk politiker. Tsjernomyrdin var statsminister i Russland fra 1992 til 1998, og fungerende statsminister i 1998. Han var fungerende president 5.–6. november 1996. Tjernomyrdin ble av Boris Jeltsin gjort til vise statsminister med ansvar for energisaker i mai 1992. I desember samme år ble han Russlands statsminister, en post han innehadde fram til 1998. I april 1995 var han initiativtaker til etableringen av partiet Vårt hjem - Russland, som var tiltenkt å bli en viktig maktfaktor i parlamentet. Imidlertid mislyktes partiet i valget samme år og fikk kun 10% av stemmene. Tjernomyrdin gikk av som statsminister i mars 1998. Etter den finansielle krisen i Russland i august samme år foreslo president Boris Jeltsin Tjernomyrdin til ny statsminister, men dumaen nedstemte forslaget. Viktor Tjernomyrdin ble innvalgt som representant til dumaen i desember 1999, en post han fratrådte, og ble istedet fra 2001 til 2009 Russlands ambassadør i Ukraina. I 2009 ble han rådgiver for president Dmitrij Medvedev. Tjernomyrdin døde den 3. november 2010, etter en tids sykdom. Og så var det deg da. "Og så var det deg da..." var en norsk underholdningsserie som gikk på NRK-TV vinteren 1996 med Hilde Hummelvoll som programleder. Serien hadde premiere på NRK den 7. februar 1996. Hummelvoll inviterte i denne serien en kjent underholder i hver episode hvor vi blant annet fikk se flere klipp fra NRKs arkiv om personens liv. Programmet hadde en uhøytydelig stil. Omtale av programmet i Dagbladet'": «"Her ble det som bebudet småprat, kostelige klipp fra gøyale glansroller og selvsagt Hege Schøyens nærvær i studio, en rolle hun spilte med så mye vegrende kroppsspråk at det ble en attraksjon i seg selv. Hilde Hummelvoll pratet programmet av sted med godt humør og passelig upresise spørsmål, delte ut frø og knoller som premier når gjesten svarte godt for seg og viste seg alt i alt som en sikker vertinne i en stø studioproduksjon."» Sergej Kirijenko. Sergej Vladilenovitsj Kirijenko (Russisk:, født 26. juli 1962 i Sukhum, Abkhasia) er en russisk politiker. Fra 23. mars til 23. august 1998 var han statsminister i Russland. Han ble utnevnt av Boris Jeltsin og formelt anerkjent av Dumaen den 24. april. Siden 30. november 2005 har han ledet det føderale atomenergibyrået Rosatom. Fylkesvei 302 (Vest-Agder). Fylkesvei 302 i Vest-Agder går mellom Lunde i Søgne og Øyslebø i Marnardal. Veien er 21,9 km lang. Eksterne lenker. 302 Fylkesvei 320 (Vest-Agder). Fylkesvei 320 i Vest-Agder går mellom Heddeland i Marnardal og Spilling i Lindesnes. Veien er 14,5 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 405. Eksterne lenker. 320 Nordvision. Nordvision (NV) er et samarbeid mellom de nordiske allmennkringkasterne NRK, Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT), islandske Ríkísútvarpið (RUV) og finske Yleisradio Oy (YLE). Samarbeidet ble etablert i august 1959. Nordvisions partnere arbeider for å styrke allmennkringkasting i Norden gjennom samproduksjon, programutveksling og vitensdeling. Har også assosierte medlemmer i svenske Utbildningsradion (UR), Kringvarp Føroya (KVF) fra Færøyene og Kalaallit Nunaata Radioa (KNR) fra Grønland. NV-ordførere. Våren 1970 etablerte radiosjefene en ordning med fast NV-ordfører, for perioder på tre år. NV-Sekreteriat. Fra 1. januar 1971 fikk man en ordning med fast NV-sekretariat (NVS). Sekretariatet holder til hos DR i København. Fylkesvei 305 (Vest-Agder). Fylkesvei 305 i Vest-Agder går mellom Sveinall og Rydlende i Marnardal. Veien er 18,3 km lang. Eksterne lenker. 305 Knut Hamsun videregående skole. Knut Hamsun videregående skole er en videregående skole med hovedavdeling i Hamarøy kommune, Nordland. Den er oppkalt etter forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun. Sigurd Winther er for tiden skolens rektor. Skolens tre avdelinger ligger ved Leinesfjord i Steigen, på Oppeid i Hamarøy og på Drag i Tysfjord. Den naturskjønne beliggenheten gjør at skolen har et godt tilbud innen friluftsliv. Fylkesvei 351 (Vest-Agder). Fylkesvei 351 i Vest-Agder går mellom Kyrkjebygd og fylkesgrensen ved Storhommen i Åseral. Veien er 33,7 km lang. Eksterne lenker. 351 Hamsunsenteret. Hamsunsenteret er et nasjonalt senter og museum viet til forfatteren Knut Hamsun, hans liv og forfatterskap. Det ligger på Presteid i Hamarøy, og stod ferdig 4. august 2009 i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel. Senterets utstilling åpnet for publikum i juni 2010. Hovedbygningen har form som et 26 meter høyt tårn med seks etasjer i åpent romforløp og er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Under arbeidet med Hamsunsenteret var Steven Holl inspirert både av Hamarøy-naturen, norsk byggetradisjon, og Hamsuns litteratur – ikke minst 1890-årsverkene "Sult" (1890) og "Mysterier" (1892). Holl omtaler Hamsunsenteret som «en konkretisering av en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk forstand», og fortsetter: «Konseptet for senteret er realisert gjennom det hele: 'Bygningen som en kropp – en slagmark for usynlige krefter'.» Steven Holl ble kontaktet om et senter for Knut Hamsun allerede i 1994. Han reiste til Hamarøy og tegnet raskt en akvarellskisse som er nokså lik slik bygget ser ut i dag. Prosjektet var meget kontroversielt; Morgenbladet omtalte på et tidspunkt Hamsunsenteret som "Norges mest omdiskuterte ikke-eksisterende bygg". Opprinnelig var Hamsunsenteret tenkt oppført ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund, men fylkestinget besluttet i 1997 å flytte prosjektet 5 km mot øst, til Presteid, der Knut tilbragte flere år av barndommen hos sin onkel. Da senteret sto ferdig i 2009, hadde det kostet 142 millioner kroner, en budsjettoverskridelse på 22 millioner. Hamsunsenterets arkitektur er og har vært gjenstand for heftig debatt, og senteret har vunnet flere nasjonale og internasjonale arkitekturpriser, blant annet Progressive Architecture Award. I 2011 ble senteret tildelt Statens byggeskikkpris, i 2012 Houens fonds diplom. Utstillingen i Hamsunsenteret er bygget opp tematisk og tar for seg emner som Hamsuns barndom på Hamarøy, Hamsuns støtte til Tyskland under andre verdenskrig, og tidlige modernistiske impulser i Hamsuns forfatterskap. Hamsunsenteret er en del av Nordlandsmuseet. Direktør for Hamsunsenteret er Bodil Børset. Fylkesvei 352 (Vest-Agder). Fylkesvei 352 i Vest-Agder går mellom Kyrkjebygd og Ljosland i Åseral. Veien er 24,4 km lang. Eksterne lenker. 352 Kolkos. Kolkos (Russisk "колхо́з", "коллективное хозяйство", transkripsjon: "kolkhoz") kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen. Første kolkosen startet i 1930. Ordet er en sammentrekning av коллекти́вное хозя́йство som betyr "kollektivhushold" og oversettes også gjerne som "kollektivbruk". Medlemmene i en kolkos kalles kolkosnik (колхозник, fem. колхозница). Fylkesvei 165 (Vest-Agder). Fylkesvei 165 i Vest-Agder går mellom Stausland og Høllen i Søgne. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 165 Fylkesvei 167 (Vest-Agder). Fylkesvei 167 i Vest-Agder går mellom Tofteland bru og Torvmoen i Søgne. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 167 Fylkesvei 170 (Vest-Agder). Fylkesvei 170 i Vest-Agder går mellom Søvik og Nodenes i Søgne kommune. Veien er 463 meter lang. Eksterne lenker. 170 LE (postområde). LE er et postområde i og rundt Leicester i England. Det dekker blant annet Coalville, Hinckley, Leicester, Loughborough, Lutterworth, Market Harborough, Oakham, Melton Mowbray og Wigston. Postdistrikter. Tabellen viser postdistriktene med de viktigste byer og landsbyer. Poritiinae. Poritiinae er en delgruppe av glansvingene. Poritiinae er dagaktive, fargerike sommerfugler. De aller fleste artene er tropiske. Ingen finnes i Norge. Systematisk inndeling. I nyere systematikk (2007) er glansvingene inndelt i fire delgrupper, eller underfamilier, hvor Poritiinae er en av delgruppene. Men en endelig avklaring av den systematiske inndelingen er uklar, derfor kan endringer skje. Smosh. Smosh er en web-basert komikerduo bestående av Ian Hecox (født 30 november 1987) og Anthony Padilla(født 16 september 1987). Historie. Padilla begynte først med å legge ut Flash-filmer på Newgrounds tidlig i 2003, under navnet Smosh. Han slo seg senere sammen med kompisen Ian Hecox, og sammen begynte de i 2005 å poste videoer på YouTube. I videoene "lipsyncet" de til film- og spillmusikk, som "Mortal Kombat", "Power Rangers", og "Teenage Mutant Ninja Turtles". Videoene var ikke i utgangspunktet ment for internett, men etter de fikk god respons fra venner på dem, startet de en "kanal" på YouTube. En av de tidligste og den mest kjente av Smoshs videoer, "Pokémon Theme Music Video," ble laget i november 2005. Videoen fikk etter hvert 24,7 millioner visninger, og ble på et tidspunkt YouTubes mest sette video. Den beholdt tittelen i seks måneder før videoen forsvant fra YouTube. Dette skal ha skjedd på grunn av en krav fra Shogakukan Productions Co, som har rettighetene til musikken. Per januar 2012 er Smosh den tredje mest fulgte kanalen på YouTube, med over 5 millioner abonnenter Miletinae. Miletinae er en delgruppe av glansvingene. Et særtrekk hos denne gruppen sommerfugler er at de i larvestadiet, er rovdyr. Ingen artene lever av planteføde som larver, men av andre mindre dyr, som bladlus eller andre plantesugere. Enkelte spiser sekreter (honningdugg) utskilt fra bladlusene. Miletinae er dagaktive, fargerike sommerfugler. De aller fleste artene er tropiske. Ingen finnes i Norge. Systematisk inndeling. I nyere systematikk (2007) er glansvingene inndelt i fire delgrupper, eller underfamilier, hvor Miletinae er en av delgruppene. Men en endelig avklaring av den systematiske inndelingen er uklar, derfor kan endringer skje. Tidligere hadde denne delgruppen navnet Liphyrinae, som nå er et synonym og har gått ut i nyere systematikk. Grønt lys. "Grønt lys" var et bil- og trafikkmagasin som gikk på TV 2 fra 1992 til slutten av 1990-tallet. Programmet hadde hovedfokus på traffikksikkerhet og nye bilmodeller. Fylkesvei 423 (Vest-Agder). Fylkesvei 423 i Vest-Agder går mellom Åvik og Lonestrand i Lindesnes. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 423 På G. "På G" var et norsk talkshow som gikk på TV3 vinteren 1998 med Cathrine Gehrken som programleder. Programmet ble lagt ned etter drøyt to måneder på grunn av lave seertall. "På G" var et talkshow som gikk fire dager i uken (mandag til fredag) fra kl. 19:30 på TV3. Det tok opp tidsaktuelle tema, men hadde samtidig en mykere stil en tradisjonelle talkshows. På grunn av lave seertall ble det flyttet til kl. 21. TV3 hadde planlagt å produsere 60 sendinger, men programmet ble nedlagt etter 40. De to kvinnelige komikerne Rigmor Galtung og Trude Mette Johansen var programmets første gjester. Seertall. Programmet hadde lave seertall. Premieren ble bare fulgt av 19 000. På det meste hadde det 35 000, men stabiliserte på rundt 20 000. TV3 brukte rundt en million kroner på å promotere programmet. Lipteninae. Lipteninae er en delgruppe av glansvingene. Lipteninae er dagaktive, fargerike sommerfugler. De aller fleste artene er tropiske. Ingen finnes i Norge. Systematisk inndeling. I nyere systematikk (2007) er glansvingene inndelt i fire delgrupper, eller underfamilier. Delgruppen Lipteninae har gått ut og artene i gruppen er er splittet eller inngår i de andre delgruppene. Men en endelig avklaring av den systematiske inndelingen er uklar, derfor kan endringer skje. Fasil Ghebbi. Fasil Ghebbi er et murinnhegnet/befestet palassområde i byen Gonder i Etiopia. Stedet var de etiopiske keisernes hjem på 1600- og 1700-tallet, etter at keiser Fasilides I gjorde Gondar til hovedstad i 1632. Palassets unikt originale arkitektur er preget av påvirkning fra islamsk arkitektur og hinduistisk kultur, og senere impulser fra europeisk barokk, bragt til stedet av jesuittmisjonærer. Liphyrini. Liphyrini er en delgruppe av glansvingene. Liphyrini er dagaktive, gjerne brunligesommerfugler som lever i tropene. Utseende. Små til ganske store (vingespenn 25-80 millimeter), som oftest mer eller mindre brunlige dagsommerfugler. Noen arter har et matt, metallisk skinn på oversiden. Gruppen omfatter de største av alle glansvinger (Lycaenidae) i slekten Liphyra. Levevis. Disse artene lever i skog. De skiller seg fra de aller fleste andre sommerfugler ved at larvene er rovdyr. Slekten "Aslauga" lever av nymfer av ulike nebbmunner, mens slekten "Liphyra" spiser egg og larver av maur. I alle fall noen av artene har reduserte munndeler som voksne og tar ikke næring til seg, men lever på energilagre fra larvetiden. Utbredelse. Slektene "Aslauga" og "Euliphyra" lever i tropisk Afrika, mens "Liphyra" er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. Systematisk inndeling. I nyere systematikk (2007) er glansvingene inndelt i fire delgrupper, eller underfamilier. Delgruppen Liphyrinae har gått ut og artene i gruppen inngår i stammen Liphyrini, i delgruppen Miletinae. Men en endelig avklaring av den systematiske inndelingen er uklar, derfor kan endringer skje. Parathyroideahormon. Parathyroideahormon (PTH), også kjent som parathormon, produseres av biskjoldbruskkjertelen. De fleste mennesker har 4 av disse kjertlene, som ligger på halsen, inne i hvert sitt hjørne av skjoldbruskkjertelen. PTH øker kalsiumnivået i blodet. Sammen med kalsitonin og vitamin D regulerer PTH kalsiumnivået i blodet med effekt både i tarmslimhinnen, i nyrene og i cellene i benvevet. Simo Valakari. Simo Valakari, (født 28. april 1973 i Helsingfors, Finland) er en finsk fotballspiller som har spilt for to finske, en skotsk, en engelsk og en amerikansk klubb. Han spiller nå for Turun Palloseura i Veikkausliiga. Valakari har spilt 32 landskamper for. VeraVera. "VeraVera" var et norsk underholdningsprogram som gikk på NRK1 høsten 1997 med Vera Kvaal og Vera Micaelsen som programledere. Stavanger bystyre 2003–2007. I perioden 2003 til 2007 var det borgerlig flertall med ordfører Leif Johan Sevland fra Høyre og Bjørg Tysdal Moe fra Kristelig Folkeparti. Oslo bystyre 2003–2007. Oslo bystyre hadde i perioden 2003–07 et borgerlig flertall med Høyre og Fremskrittspartiet i byråd med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. I opposisjon satt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Byrådet. Byrådet besto av Høyre og Fremskrittspartiet og hadde støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Rådet besto av seks medlemmer i tillegg til en byrådsleder («statsminister») Bystyret. Bystyremøtene holdes normalt siste onsdag i måneden og er normalt åpne for publikum. Bystyrets interne saker og funksjonen som valgkomitè ivaretas av forretningsutvalget i Oslo. Piazza Armerina. Piazza Armerina er en by i provinsen Enna på Sicilia. Den har ca. 21 000 innbyggere. I nærheten av byen ligger den kjente severdigheten Villa del Casale. John Logan Campbell. Sir John Logan Campbell (født 3. november 1817 – død 22. juni 1912) var en fremtredende offentlig person i New Zealand. Han ble beskrevet av sine samtidige som «Aucklands far». Oppvekst. Logan Campbell ble født i Edinburgh i Skottland. Han tok graden dr. med. ved University of Edinburgh i 1839, og seilte til Australia samme året. Tiden i New Zealand. I 1840 kom han til New Zealand, hvor han først ankom byen Coromandel, og deretter Auckland, som på den tiden var gjort til hovedstad i New Zealand av generalguvernør William Hobson. Campbell og William Brown, som ankom på samme tidspunkt, var de første europeerne som bosatte seg i området. Logan Campbell og Brown bygget det første huset i Auckland (Acacia Cottage, som fortsatt er bevart), og åpnet den første butikken. Han ble raskt velkjent i Auckland, både i forretningsmiljøene og i blant folk flest. Han var direktør i blant annet Bank of New Zealand. Tilsynshavende for Auckland-provinsen. Campbell begynte en karrière innen politikken i november 1855, hvor han tjenestegjorde som tilsynshavende for Auckland-provinsen frem til september 1856. Parlamentsmedlem. Campbell kom med i det 2. parlamentet i New Zealand. Han var en minister uten portefølje i regjeringen til Edward Stafford fra juni til november 1856. Senere ble Sir John Logan Campbell valgt til borgermester av Auckland. Han ble slått til ridder i 1902. Cornwall Park. I 1901, under besøket fra hertugen og hertuginnen av Cornwall og York, donerte Logan Campbell området Cornwall Park til folket i New Zealand, og gav den sitt navn etter hertugen og hertuginnen. Logan Campbell døde den 22. juni 1912. Han er gravlagt på toppen av Aucklands kjente høyde, One Tree Hill i midten av Cornwall Park, som han selv hadde navngitt. Povel Huitfeldt. Povel Huitfeldt (født ca 1520, død 1592) var en dansk-norsk embetsmann. Huitfeldt var lensherre i Nordfjord 1546-56, og ble i 1572 utnevnt i det nyopprettede embetet som stattholder i Norge, befalingsmann på Akershus og lensherre over Akershus len. Han var samtidig amtmann i Akershus og Troms 1572-77, og i Troms fra 1581 til sin død. Han var bror av Christoffer Huitfeldt. Birger Rasmussen. Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920 i Drammen, død 6. desember 2007) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge. Senere president i Norges Industriforbund og formann i Papirindustriens Sentralforbund. Oppvekst og tiden før krigen. Sønn av disponent Birger Rasmussen og Lilly Bruusgaard. Rasmussen vokste opp på Modum, tok artium i 1939 og nærmet seg eksamen i ettårig handelsgymnasium i april 1940. Krigsinnsats. Rasmussen var ved Tysklands invasjon av Norge i 1940 handelsgymnasiast. Han hadde enda ikke avtjent verneplikten. Tidlig i august 1941 tok han seg sammen med omkring 27 andre, hvorav 6 kvinner, over til Shetland i en gammel gavlbåt. Båten var i svært dårlig stand, og sank ved kai kort tid etter ankomsten. Den 20. august samme år ble Rasmussen innrullert i Kompani Linge. Den 12. november 1943 hoppet Rasmussen sammen med Edvard Tallaksen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal Smelteverk («Operasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg, hovedsakelig til fots, til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch». Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men utførte også spesialoppdrag som sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten. Fra våren/sommeren 1944 var Rasmussen tilknyttet Oslogjengen. Operasjoner han deltok i var blant annet sabotasjen av Arbeidstjenesten 7. juni sammen med Gunnar Sønsteby, da de tok seg over takene fra City-Passasjen i Pilestredet til Norske Folks kontorer i Grensen 17 for å sprenge en hullkortmaskin. I september var han med på å sprenge et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo. I slutten av november ledet han en operasjon som sprengte Kongens gate i Oslo og ødela 60 tonn kulelagre. 23. januar 1945 var han med på å sprenge et lager med 350 tonn olje i Schwensens gate 3 i Oslo. Den 6. mars ble Rasmussen alvorlig såret i skuddveksling med norske nazister i Fredensborgveien i Oslo. Viggo Axelsen kom til, skjøt og jaget rifleskytteren, og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet, først noen dager i ly hos Solveig Widerøe. Ved slutten av måneden ble det gjort forsøk på å få ham til Sverige. På Nøtterøy ble gruppen beskutt av en tysk patrulje, men klarte å unnslippe. Rasmussen ble brakt til Stockholm, hvor han måtte gjennom flere operasjoner. Tiden etter krigen. Rasmussen studerte etter krigen i USA og Frankrike. Han var bedriftsleder for Katfos Fabriker på Modum 1956–68, leder for Borregaards treforedlingssektor 1968–75 og leder for Follum Fabrikker på Hønefoss 1975–87. I perioden 1985–87 var han president i Norges Industriforbund. Han var også formann i Papirindustriens Sentralforbund. Utmerkelser. I statsråd 7. mars 1947 ble Rasmussen tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Military Cross med barre. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Rasmussen, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». For sin innsats for norsk industri ble han i 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Romandie. Språkområdene i Sveits. Romandie er vist i lilla. Romandie (fr. "la Romandie" eller "la Suisse romande") er en betegnelse for den fransktalende delen av Sveits – i praksis betyr dette den vestlige delen. (Må ikke forveksles med det som på fransk heter "la Suisse romanche", som er den delen av Sveits der det blir snakket retoromansk, det vil si deler av kantonen Graubünden.) Romandie omfatter kantonene Genève, Vaud, Neuchâtel og Jura, samt de fransktalende delene av kantonene Bern, Valais og Fribourg. Rundt 1,5 millioner mennesker (ca. 20% av sveitserne) bor i Romandie. De ulike franske dialektene i Romandie kan av og til bli kalt sveitserfransk. Imidlertid er det små forskjeller mellom sveitserfransk og «vanlig» fransk, og det er generelt mulig å forstå den andre typen dersom en forstår den ene av dem. Noe av det første en legger merke til i sveitserfransk kan være tallsystemet; sytti heter "septante" (ikke "soixante-dix"), nitti heter "nonante" (ikke "quatre-vingt-dix"), og noen steder heter åtti "huitante". Det blir gjerne sagt at sveitsere snakker langsommere enn franskmenn, og at tonefallet deres er mer «syngende». Regionen eksisterer ikke i seg selv i det politiske systemet, men virker likevel identitetsskapende for de fransktalende innbyggerne i Sveits. Fjernsynsselskapet TSR lager program for folk i Romandie. Jevgenij Primakov. Jevgenij Maksimovitsj Primakov (russisk: Евгений Максимович Примаков, født 29. oktober 1929 i Kiev, Ukraina) er en russisk politiker. Fra 11. september 1998 til 12. mai 1999 var han statsminister i Russland. Primakov var den siste ordstyrer i det øverste sovjet i Sovjetunionen. Som Russlands utenriksminister fra 1996 til 1998 var han også ansvarlig for å endre utenrikspolitikken fra en ubetinget støtte til USA til et mer nasjonalistisk forsvar av Russlands interesser. Primakov ble født i Ukraina, men vokste opp i Tblisi i Georgia. I 1953 tok han avgangseksamen ved "Moskvas Statlige Institutt for Orientalske Studier" og fortsatte utdannelsen ved Statsuniversitetet i Moskva. Journalist og KGB-agent 1956–1970. Fra 1956 til 1970 arbeidet han som journalist for sovjetisk radio og var Midtøsten-korrespondent for avisen Pravda. På denne tiden ble han ofte sendt på etterretningsoppdrag til Midtøsten og USA som KGB-agent under kodenavnet MAKSIM. Det Russiske Vitenskapsakademi 1970–1989. Fra 1970 til 1977 var han vise-direktør for "Institutt for Verdens-økonomi og Internasjonale relasjoner" ved Det russiske vitenskapsakademi. Fra 1977 til 1985 var han direktør ved "Institutt for Orientalske Studier" ved Vitenskapsakademiet. Fra 1985 til 1989 var han igjen direktør ved "Institutt for Verdens-økonomi og Internasjonale relasjoner". Politisk karriere 1989–1991. I 1989 ble han formann for "Unionens Sovjet" (Russisk: Совет Союза, Sovjet Sojuza), et av de to kamrene i Sovjetunionens parlament. Fra 1990 til 1991 var han medlem av kabinettet til president Mikhail Gorbatsjov. I forkant av Gulfkrigen var han Gorbatsjovs spesialutsending til Irak, og hadde samtaler med Saddam Hussein. Sentrale posisjoner i russisk etterretning 1991–1996. Etter det mislykkede statskuppet i august 1991, ble Primakov første viseformann av KGB. Han var også direktør for SVR fra 1991 til 1996. Utenriksminister 1996–1998. Som utenriksminister mellom januar 1996 og september 1998, gjorde han seg bemerket som motstander av NATOs ekspansjon inn i den tidligere østblokken. Etter 5 måneders forhandlinger med NATOs generalsekretær Javier Solana, undertegnet likevel Russland en samarbeidsavtale med NATO den 27. mai 1997. Primakov forsvarte multilaterale avtaler som et alternativ til USAs globale hegemoni etter Sovjetunionens fall og slutten på den den kalde krigen. Han fokuserte på økt kontakt med Midtøsten og de tidligere sovjetrepublikkene, og betegnet Russland, Kina og India som et «strategisk triangel» for å motvirke makten til USA. Dette er blitt tolket som en allianse for å hindre revolusjoner i de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Statsminister 1998–1999. Da den russiske Duma i september 1998 avslo president Boris Jeltsins forslag om å la Viktor Tsjernomyrdin fortsette som statsminister, vendte presidenten seg til Primakov som en kompromiss-figur som begge kunne godkjenne. Som statsminister gjennomførte han en vellykket skattereform. Men hans skepsis mot USA førte også til et brudd med Europa og USA under NATOs invasjon av Kosovo i 1999, som til slutt isolerte Russland som forsvarer av det tidligere Jugoslavia. I 1999 ledet han den russiske delegasjonen som hadde møter med Slobodan Milošević. Den 12. mai 1999 ble han avskjediget av Boris Jeltsin. Politiske aktiviteter etter 1999. I februar og mars 2003 besøkte han Irak som spesialutsending for president Vladimir Putin, og hadde samtaler med president Saddam Hussein, i et forsøk på å hindre den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. I november 2004 vitnet Primakov som forsvarer for Jugoslavias tidligere president Slobodan Milošević i rettssaken hvor Milošević var tiltalt for krigsforbrytelser. Trondheim bystyre 2003–2007. Trondheim bystyre besto i perioden 2003–2007 av 85 representanter fordelt på 11 partier. Kommunen har Norges største bystyre og styres etter formannskapsmodellen. Den sittende flertallskonstellasjon bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet ble etablert i 2003. Partiene er, foruten De Grønne, de samme som i Jens Stoltenbergs andre regjering etablert etter Stortingsvalget to år senere og ble flittig brukt som «utstillingsvindu» blant regjeringspartiene og skrekkeksempel blant opposisjonspartiene om hva som skjer i rødgrønne kommuner. Roubaix. Roubaix (nederlandsk: "Robaais") er en by nord i Frankrike i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais med rundt 100 000 innbyggere. Byen ligger mellom byene Lille og Tourcoing, nær grensen til Belgia. Roubaix er målgang i den kjente og vanskelige sykkelklassikeren Paris–Roubaix. Jacob Severin. Jacob Severin (født 27. oktober 1691 i Sæby, død 21. mars 1753) var en dansk kjøpmann og handelsmann, som er kjent som den første ikke-grønlender som drev handel på Grønland. Han fikk handelsmonopol med Grønland i 1734, dro dit med 3 skip samme år. I 1734 grunnla han handelsstasjonen Christianshåb (i dag Qasigiannguit). I 1741 grunnla han handelsstasjonen Jacobshavn, som i dag er byen Ilulissat i Ilulissat kommune. På denne tiden var dette den mest befolkede delen av Grønland. Sankt Petersfisker. Sankt petersfisker er en gruppe piggfinnede fisker. De fleste artene er dypvannsfisker. Sergej Stepasjin. Sergej Vadimovitsj Stepasjin (russisk: Серге́й Вади́мович Степа́шин, født 25. mars 1952 i Lüshunkou, Kina) er en russisk politiker. Stepasjin var statsminister i Russland fra 1998 til 1999. Han har også vært føderal sikkerhetsminister (1994–1995), justisminister (1997–mars 1998) og innenriksminister (mars 1998–mai 1999) i Russland. Etter sin avgang som statsminister ble han medlem av det politiske partiet Jabloko, og innvalgt i den russiske Duma under parlamentsvalget i 2001. Sverre Indris Joner. Sverre Indris Joner (født 19. juli 1963 i Oslo) er en norsk komponist, musiker (piano og perkusjon) og til tider skuespiller. Han regnes som å være en pioneer innen latinamerikansk musikk i Norge. Han er utdannet som musiker fra Universitetet i Oslo og Concervatorio Cervantez i Havanna. Joner startet sin musikalske karriere i afro-reggaebandet "Destiny" i 1979, og er dessuten grunnlegger av en rekke band deriblant Tango for 3, La Descarga, Salzumba, Electrocutango, Hovedøen Social Club med flere. Han har komponert og arrangert musikk til en rekke filmer, teaterstykker og CD-innspillinger. (Glasskår, Sofies Verden, Et par tre herrer med bart m/Bodø Sinfonietta,Joner & Joner & Joner, TanGhost, Mater Nexus, Blåveispiken) Han har arrangert og komponert musikk for og vært solist med en rekke symfoniorkester i inn- og utland (BBC Symphony Orchestra, Oslo Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Dresden Symphonische Orchester, Munchner RundfunkOrchester, Bremen KammerPhilharmonie, Komische Oper Berlin, Göteborg Symfoniker, Umeå Symfoniorkester m.fl). I 2005 fikk han Edvard-prisen i klassen musikk til annen kunstart for "Tanghost". Komponerte musikk til og deltok som utøvende musiker/skuespiller i danseteaterforestillingen @lice av den anerkjente koreografen Kjersti Alveberg som turnerte i Norge i regi av Riksteatret og Rikskonsertene. Sverre Indris Joner er fetter av Johannes Joner, onkel til Kristoffer Joner, som sammen danner teatertruppen Joner & Joner & Joner. Han er far til danseren Alexandra Joner. Gnidrolog. Gnidrolog er en britisk rockegruppe som spiller progressiv rock. De har et ganske særegent sound og er ofte sammenlignet med bedre kjente band som Van der Graaf Generator, Jethro Tull og Gentle Giant. Historie. Bandet ble dannet i 1969 av tvillingbrødrene Colin og Stewart Goldring, som også fikk med seg trommeslageren Nigel Pegrum fra "Spice" (bandet som senere ble til Uriah Heep), samt Peter "Mars" Cowling på bass, John Earle på vokal og Charlotte Fendrich på piano. De fant på det spesielle navnet ved å skrive etternavnet til tvillingbrødrene baklengs og endre litt på bokstavrekkefølgen for å gjøre det lettere å uttale. I 1972 slapp de både sitt første og andre album, "In Spite of Harry's Toe-Nail" og "Lady Lake", før de, på grunn av økonomiske problemer, ble oppløst. På tross av å ha spilt sammen med relativt kjente band som "Colosseum", "King Crimson", "Gentle Giant", "Wishbone Ash", "Soft Machine" og "Magma" i løpet av sin korte karriere, har de forblitt i skyggen av disse. Etter at gruppen ble oppløst, dannet Goldring-brødrene i 1976 et punk rock-band ved navn Pork Dukes. Etter en pause på 27 år, gikk de igjen sammen i 1999 og slapp sitt tredje studioalbum "Gnosis" i 2000. Nanortalik kommune. Nanortalik kommune var tidligere grønlands sydligste kommune, fra 1. januar 2009 del av Kujalleq kommune. Den grenset til Qaqortoq kommune i nordvest og Ammassalik kommune i nordøst. Grønlands og kommunens sydligste punkt, Kapp Farvel (Uummannarsuaq) ligger på Eggerøya, på 59°46'N. Geografi og klima. Kommunen dekket et areal på ca. 15 000 km². Den strakte seg fra Qeqertarsuaq i nordvest til Lindenowfjorden i øst. Området har mange fjorder, og i nord ligger innlandsisen. Siden kommunen var Grønlands sydligste, og dermed mildeste, finnes her øyas eneste naturlige skog. Dette er en bjørkeskog, som ligger mellom Tasermiutfjorden og Nanortalik; i en dal som heter Qinngua, også kalt Paradisdalen. Om sommeren – i juli og august – kan man ha over 20 grader her. Til tross for dette har man snødekte fjell i nord, og isfjell som seiler forbi kysten. I Nanortalik har den norske firmaet Kjeller Vindteknikk satt opp en 50 meter høy vindmålemast, for å gjøre vindmålinger. Denne ble satt opp i 2007. Byer og bygder. Nanortalik har én by, 6 bygder og flere mindre steder som driver med sauehold. Nesten 2/3 av kommunens befolkning bor i byen; Næringsliv. 40 km nordøst for Nanortalik, i Kirkespirdalen, ligger Nalunaq Guldmine. Her ble det påvist gull i 1992, og utvinningstillatelsen ble gitt i 2003. I selve gruven jobber det til enhver tid 45 – 60 personer, og ca. 35% av disse er innleide, lokale arbeidere. Mange av kommunens innbyggere lever av jakt og fiske, og det er fiskemottak i Nanortalik og Alluitsup Paa. Greenland Ventures har fabrikkanlegg i flere av kommunens bygder. Vannkraftprosjektet i Qorlortorsuaq er også med og bidrar til sysselsettingen, samtidig som det ses på som et viktig bidrag til utviklingen i kommunen. I tillegg satses det her, som i mange andre kommuner på Grønland, på turisme. Naturen gir mange muligheter for utflukter, både til fots og til vanns, dette gjør at mange jobber med turistre, også her i kommunen. I Qaqortoq (Julianehåb) i Qaqortoq kommune er det bedre overnattingsmuligheter enn her i kommunen; her er det både hotell og sjømannshjem. Transport. Air Greenland flyr ukentlig fra Kastrup til Narsarsuaq lufthavn, rett nord for kommunen. Denne turen tar 4-5 timer. Dette er en av to internasjonale lufthavner på GRønland; den andre er Kangerlussuaq lufthavn (Søndre Strømfjord). Politikk. I 2007 var Kristine Raahauge fra Siumut borgermester i kommunen. Kommunestyret har til sammen 9 medlemmer, hvorav 5 er fra Siumut, 2 fra Inuit Ataqatigiit, en fra Atassut og en fra Demokraatit. Tango for 3. Tango for 3 er en norsk tangokvartett grunnlagt av Sverre Indris Joner sammen med Steinar Haugerud og Atle Sponberg i 1986. I en tidligere versjon var det fløyte i stedet for fiolin. De er Norges første rendyrkede tangoensemble. Tango for 3 spilte i 1989 inn en plate på Kirkelig Kulturverksted men bandoneonvirituosen Juan Jose Mosalini. I 1990 sluttet Atle og Odd Hannisdal kom inn i stedet, og i 1991 ble Per Arne Glorvigen med og den nåværende kvartett var dannet. Så i 1992 reiste Tango for 3 på turne til Buenos Aires. Framføringer. Tango for 3 har spilt utallige konserter og turneer i inn- og utland. I en rekke konserter har de vært solister med en rekke anerkjente symfoniorkestre. Tango for 3 var utgangpunkt da Sverre Indris Joner i 2004 dannet elektronika-tangobandet Electrocutango i forbindelse med teaterforestillingen TanGhost (Regi Per Olav Sørensen, koreografi Pablo Verón). Musikken til denne forestillingen vant TONOs prestisjefylte pris Edvardprisen. Nå skal du høre…. «Nå skal du høre...» er en animasjonsfilm fra 2005. Filmen, som er regissert av russisk-fødte Pjotr Sapegin, er løst basert på diverse eventyr og historier. Filmens hovedperson er ei lita jente som er på besøk hos besteforeldrene sine, men verken ønsker å kle på seg, ta tran eller gå ut og leke. Hun går med på å gjøre som hun blir fortalt dersom bestefaren forteller henne et eventyr. Bestefaren, som elsker eventyr, forteller henne historie etter historie; noen er fortellinger fra hans fortid, andre er av fri fantasi. Instrument Landing System. Instrument Landing System, på norsk Instrumentlandingssystem, forkortet ILS, er et system som sender ut signaler som gir luftfartøy presis navigasjonsinformasjon for innflyging til en rullebane for landing. Systemet var opprinnelig utviklet for landing i dårlig vær, men brukes nå stort sett alltid, uansett værforhold. Systemet sender navigasjonsinformasjon både i horisontalplanet og vertikalplanet som vises på et instrument ombord i luftfartøyet. __TOC__ Hvordan ILS virker. En skjematisk oversikt over ILS-systemets "loacalizer" og "glideslope"-signaler. Disse radiosignalene oppfattes av et internt system i flyet, som selv vil rette seg inn etter senterlinjene som skapes. ILS består i hovedsak av to selvstendige systemer: ett for horisontalplanet (en: "localizer") som viser innflygingsretningen, og ett annet for vertikalplanet (en: "glideslope") som viser glidebanen. Begge systemene virker etter samme prinsipp. To sendere på samme frekvens sender ut hver sin modulerte bærebølge. Den ene modulerer 90Hz på sin bærebølge og den andre modulerer 150Hz på sin bærebølge. Bærebølgefrekvensen for localizer ligger mellom 108 og 117.95 MHz mens bærebølgefrekvensen for glideslope ligger mellom 329.15 og 335 MHz. Signalene sendes ut på retningsstyrte antenner i to forskjellige retninger som vist på illustrasjonen. Antennen som sender retningssignaler er normalt plassert i den bortre enden av rullebanen, meds antennen for glidebanesignaler er plassert i den nærmeste enden. Flyets ILS-mottager sammenligner modulasjonsdybden mellom de to signalene. Marker Beacon-indikator. Bokstavene står for O-outer, M-middle og I-inner. Hver av bokstavene vil lyse opp når flyet er i avstanden markeren er plassert. I dette tilfellet lyser Outer marker. I tilknytning til ILS finnes også merkefyr (en: "Marker Beacon"), som markerer avstanden til rullebanen og fungerer som kontrollpunkt for gjennomsynking. Det er 3 ulike typer fyr som sender ut signaler på forskjellige frekvenser. Flyet mottar disse signalene, og et system i cockpit i tilknytning til ILS viser når merkefyrene passers, med lysblink og en tone som varierer for hver type fyr. De tre merkefyrene kalles henholdsvis ytre, midtre og indre merkefyr (en: "outer-, middle-" og " inner-marker". Ytre merkfyr sender på 400Hz, midtre på 1300Hz og indre på 3000Hz. Avstanden til rullebanen fra de forskjellige stasjonene til landingsenden av rullebanen er 4-7 nm, 0,5-0,8 nm, mens indre merkefyr står på begynnelsen av rullebanen. I tilknytning til ILS benyttes ofte DME for å bestemme horisontalposisjoner. Rullebaner med ILS har ofte en rekke med høyintensitets innflygingslys i landingsenden. Noen rullebaner har forskjøvet (en: "offset") localizer. Årsaken til dette kan være at det ikke er plass til antennene i enden av rullebanen. Eksempelvis er ILS-antennene på rullebane 27 på Phuket International Airport forskjøvet ca 120 meter mot nord på grunn av at rullebanen ender i strandkanten og der er det ikke plass til antennene. Dette medfører at localizeren ikke leder flyet til rett kurs for landing, men til et punkt der piloten selv må føre flyet inn til visuell landing. Automatisk landing er følgelig ikke godkjent der localizeren er forskjøvet i forhold til rullebanen. Hvordan ILS brukes. For å kunne benytte ILS til landing, må luftfartøyet ha nødvendig utstyr installert og besetningen må ha nødvendig sertifisering og trening. For hver ILS innflyging er det utarbeidet et spesielt kart som viser hvordan innflygingen skal utføres. Dette viser hvilke radiofrekvenser ILS systemet sender på, hvordan en skal fly for å komme inn på starten av innflygingen og hvilke trekk og høyder som skal holdes i de ulike faser for å ha sikker avstand til bakken og andre hindre. Det viser også hvilken beslutningshøyde som gjelder for innflygingen med ulike klasser luftfartøy (avhengig av hastighet) og for eksempel om noe av utstyret skulle være ute av drift. I tillegg viser kartet hva en skal gjøre dersom det ikke er mulig å lande etter innflygingen og en må utføre en "avbrutt innflyging". Navigasjonssignalene vises på hver sin nål på ILS instrumentet i cockpit. Fartøyet er på riktig trekk og i riktig høyde når begge nålene er i sentrum av instrumentet. Under innflygingen skal en kontrollere at høydene stemmer ved passering av merkefyrene. Nålene skal holdes i sentrum av instrumentet til en kommer til beslutningshøyden. Dersom en da ser rullebenen eller innflygingslysene kan en fortsette landingen. Dersom en ikke ser tilstrekkelig på bakken, skal det utføres en avbrutt innflyging. Det finnes 4 forskjellig kategorier ILS i praktisk bruk. Kategoriene bestemmer hvor hvor lavt en kan gå uten å se rullebanen og i hvor dårlig vær. Hvilken kategori ILS en innflyging er, avhenger blant annet av utstyret på bakken og terrengforholdene rundt antennene. For å kunne benytte kategori II og III kreves ytterligere spesielt utstyr i luftfartøyet og spesiell trening for besetningene. Tradisjonelt har ILS vært kategori I som gir en beslutningshøyde på minst 60 m (200 fot) og hvor sikten kan være ned mot 500 m. Med kategori II kan en gå ned mot 30 m (100 fot) med en sikt på 300 m. Kategori III har enda lavere beslutningshøyde, helt ned til 0 meter. Kategori III er delt inn i IIIa og IIIb og sikten kan være helt ned i 75 m. Kategori I ILS kan en flyger fly manuelt ved å korrigere i henhold til instrumentindikasjonene, men kategori II og III forutsetter at fartøyet er utrustet slik at det selv flyr i henhold til informasjonen fra ILS. I kategori III lander fartøyet selv (autolanding) og starter oppbremsingen. Flygerne overvåker systemene og kan avbryte innflygingen når som helst dersom deler av systemet skulle svikte. Synnøve Brenden. Synnøve Brenden, tidligere "Synnøve Brenden Klemetrud", (født 5. juli 1959) er ordfører i Lillehammer kommune. Hun representerer Arbeiderpartiet og har vært ordfører siden 1999. Arbeiderpartiet, som har styrt Lillehammer i nesten 70 år, samarbeider med SV, som har Berit Bolton Arnesen som varaordfører, Venstre og Senterpartiet. Hun var også vararepresentant til Stortinget for Oppland for perioden 2005-2009, og har møtt der flere ganger i perioden. Bastogne. Bastogne (tysk: "Bastnach" eller "Bastenach", nederlandsk: "Bastenaken", luxemburgsk: "Baaschtnech" eller "Baastnech") er en by i Vallonia i Belgia, nær grensen til Luxembourg. Byen har rundt 15 000 innbyggere. Byen ble kjent under andre verdenskrig under ardenneroffensiven da tyskerne i desember 1944 startet en siste storoffensiv i nordre Luxembourg og østre Belgia. Byen har ett krigsmuseum og et stjerneformet minnesmærke som severdigheter. Bastogne er også kjent for det klassiske endagsrittet Liège-Bastogne-Liège. Olav Duun videregående skole. Olav Duun videregående skole er en skole som har markert seg på landsbasis med sin undervisningsmodell kalt «Namsosmodellen», som innebærer oppløsing av det tradisjonelle klassebegrepet og større frihet for den enkelte elev. Tatt fra skolens pedagogiske plattform: «Olav Duun videregående skole skal tilby en individuell tilpasset opplæring til alle elever. Helhetslæring og læring over faggrenser skal stå sentralt. Det er viktig at aktiviserende, varierte og differensierte arbeidsmetoder blir brukt.» Skolen har i dag rundt 950 elever og kan gi tilbud i alle grunnkurs bortsett fra akvakultur. Skolen ble kåret til Demonstrasjonsskole for skoleårene 2002-2004. Overhalla videregående skole og Namsos videregående skole er slått sammen til Olav Duun videregående skole. Woman. «Woman» er en sang av John Lennon, utgitt på albumet "Double Fantasy" i november 1980, og som singel i januar 1981. Han skrev denne sangen som hyllest til Yoko Ono, og andre kvinner – som han sa i et intervju med BBC Radio 1 6. desember 1980. Sangen assosieres med Beatlesmusikken, og Lennon anså den som en slags forlengelse av sangen «Girl» fra 1966. «Woman» har etter Lennons død blitt ansett som hans svanesang av mange fans. Roald Braathen. Roald Braathen (født 1945) er tidligere ordfører i Gran kommune. Han representerer Arbeiderpartiet og overtok som ordfører i 2005, da Rigmor Aasrud ble statssekretær i Helsedepartementet. Arbeiderpartiet samarbeider med Sp, SV og KrF, men har hatt både ordfører og varaordfører i kommunen. Verdensdagen for psykisk helse. Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. I Norge markeres dagen gjerne i perioden fra 1. – 20. oktober hvert eneste år. I 2011 var det 542 registrerte arrangementer landet rundt. Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte den 10.oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden. Dagen markeres i over 150 land jorden rundt. Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. Men det er alle de frivillige, og over halvparten av landets kommuner, som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med arrangementer år etter år. Etter 20 år med markeringer har Verdensdagen for psykisk helse vokst seg stor både her i Norge og i mange andre land. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at omtrent halvparten av Norges befolkning vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Det å ha noen å snakke med kan være avgjørende for håndteringen av problemene, og om man søker hjelp. Eksterne lenker. Psykisk helse, verdensdagen for Jostein Helgestad. Jostein Helgestad (født 21. april 1957, død 26. desember 1993 på Sydpolen) var en norsk militær og medarbeider til Monica Kristensen Solås under hennes tredje sydpolsekspedisjon. Han døde romjula 1993 da snøscooteren han kjørte falt ned i en bresprekk. En minnestein etter ham er reist i Paradise Bay på Antarktishalvøya. Helgestad arbeidet også i Forsvaret. Han gikk Befalskolen i 1976 og meldte seg derettet til FN-tjeneste i Libanon. Han ble yrkesansatt i infanteriet i 1979 og var blant annet sjef for Stabskompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. «Tangaroa». «Tangaroa» er en flåte som ble bygget i balsatre og i 2006 seilt i farvannet av Thor Heyerdahls «Kon-Tiki»-ekspedisjon fra 1947. Flåten og ekspedisjonen var ment som en hyllest til Thor Heyerdahl og hans «Kon-Tiki»-ekspedisjon. «Tangaroa»-ekspedisjonens mål var økt engasjement for forurensning og global spredning. «Tangaroa» fullførte ekspedisjonen fra Peru til atollen Raroia 31 dager raskere enn «Kon-Tiki». Ekspedisjonen startet utenfor Lima i Peru 28. april 2006. Flåten ble også bygget her, nærmere bestemt i bydelen Callao ved Limas havn. Flåten ble noe forsinket til ankomst Raiatea i Polynesia på grunn av kuling som førte dem forbi havnen, men på ettermiddagen 24. juli 2006 gikk de i land. Herfra ble flåten slept til Tahiti. Flåten ligger nå oppankret utenfor parken Kronprinsen ved Dampskipskaia i Stavern. Ekspedisjonsleder Torgeir Sæverud Higraff utga i 2007 boka Tangaroa, havets hersker – et eventyr i Kon-Tikis kjølvann, en rikt illustrert beskrivelse av ekspedisjonen. Faunaen i ediacara. a>", en ediacaraorganisme av ukjent slektskap med et vattert utseende. Faunaen i ediacara (eller i Vendia) er forhistoriske livsformer som representerer de eldste kjente former for komplisert flercellet liv på jorden. De dukket opp kort tid etter en kuldeperiode (Kryogen), som tilsynelatende hadde dekket hele jordkloden med is. Disse livsformene forsvant igjen nesten fullstendig, kort før den såkalte kambriske eksplosjon, hvor dyr med en kroppsform som ligger til grunn for den moderne fauna første gang opptrer som fossiler. Faunaen i ediacaratiden var preget av en stor variasjon av kroppsformer, men kun få av disse skulle overleve i den neste perioden. De fleste formene for flercellet liv skulle bli basert på de mønstrene som oppsto i Kambrium. De første spor etter Ediacarafaunaen er omtrent 600 millioner år gamle, og den blomstret inntil begynnelsen av Kambrium (542 millioner år siden), hvor fossilfunn som er typiske for perioden helt forsvinner. Noen få eksemplarer som kan være overlevende medlemmer av gruppen har riktignok blitt funnet i lag datert til mellom 500 og 510 millioner år siden, men mot slutten av ediacara er alle spor etter de tidligere meget utbredte økosystemene nærmest fullstendig forsvunnet. En rekke forskjellige hypoteser har blitt fremlagt for å forklare denne plutselige forsvinningen; for eksempel usikkerhet om hvilke fossiltyper som rent faktisk bevares, miljøforandringer, fremveksten av rovdyr eller økt konkurranse fra andre livsformer. Noen av ediacaraorganismene kan være tett beslektet med dyregrupper som ble vanlige senere, for eksempel har arten "Kimberella" visse likheter med bløtdyr, mens andre har en bilateral symmetrisk kroppsform, hvilket er et særtrekk ved Bilateria – en dyregruppe som rommer størsteparten av alle nålevende dyrearter. Videre kan fossile spor som minner om de ormer lager når de graver ganger tyde på eksistensen av bilateralt liv. Størstedelen av funnmaterialet er likevel morfologisk helt forskjellig fra yngre livsformer; de er for eksempel skive- eller poseformet eller de kan være «flettet». Klassifikasjon er derfor meget vanskelig, og for noen av eksemplarene som er funnet er plasseringen innenfor de vanlige gruppene, for eksempel dyr, sopp eller protist, svært usikker. Et forslag om å plassere dem i et selvstendig rike Vendobionta (nå kalt Vendozoa) har vunnet en viss støtte innenfor paleontologien. På grunn av deres sære former og tilsynelatende manglende forbindelse til senere livsformer betraktes de av enkelte som et «feilslåttt eksperiment» innenfor flercellet liv, og at senere former for flercellet liv har utviklet seg uavhengig av Ediacarafaunaen fra encellet liv. Rekonstruksjon av "Tribrachidium heraldicum" funnet i Ediacara Hills i Australia Oppdagelsen. Det første fossilet fra ediacara ble funnet i 1868 og var et eksemplar av den skiveformede "Aspidella terranovica". Oppdageren, A. Murray, var en erfaren geolog og fant dem nyttige for å datere klippelagenes alder i Newfoundland. Fordi de lagene de lå i der var eldre enn det man på det tidspunkt anså som tidspunktet for livets begynnelse (Kambrium) gikk det fire år før Elkanah Billings våget å foreslå at de var fossile rester av levende vesener. Deres simple form fikk Billings kollegaer til å avvise hans hypotese, og de ble i stedet kategorisert som gasslommer, uorganiske strukturer eller også at de var skapt av Gud, for å teste menneskets tro. På dette tidspunktet var dette funnet det eneste av sitt slag i verden og debatten døde hurtig ut. I 1933 oppdaget en annen forsker, Gürich, lignende eksemplarer i Namibia, men oppfatningen om at livet var oppstått i Kambrium betød at funnet ble datert til denne perioden og de ble ikke assosiert med de amerikanske "Aspidella". I 1946 oppdaget geologen Reg Sprigg noe han betegnet som maneter i de australske Ediacara Hills, men disse funnene ble også datert til tidlig Kambrium, så interessen for funnet var i begynnelsen ikke stor. Først da et eksemplar av "Charnia" ble oppdaget i England i 1957 ble muligheten for prekambrisk liv tatt opp til overveielse. Denne palmebladlignende organismen ble funnet i den engelske skogen Charnwood og siden de geologiske kartene over England er svært presise var det denne gangen ingen tvil om at funnet var eldre enn Kambrium. Det var paleontologen Martin Glaessner som endelig forbandt dette med de tidligere funnene, og som med en kombinasjon av forbedrede dateringsteknikker av tidligere funn og ny entusiasme fant en rekke nye eksemplarer. Eksemplarene som hadde blitt oppdaget før 1967 var imidlertid innleiret i grovkornet sandstein, noe som forhindret at finere detaljer ble bevart, og dermed gjort det vanskeligere å fortolke dem. Funnet av et fossilert askelag ved Mistaken Point i Newfoundland endret dette, da detaljer som ellers hadde vært usynlige var bevart av de fine askekornene, og en beskrivelse basert på hittil ukjente detaljer var nå mulig. Manglende kommunikasjon kombinert med vanskelighetene med å sammenligne de spredte geologiske formasjonene medførte at medlemmer av faunaen ble klassifisert under et vell av forskjellige navn. I 1960 ble navnet «Ediacarian» foreslått som betegnelse av franske forskere, etter Ediacaran Hills i det sydlige Australia (en forvanskning av det aboriginske navnet "Idiyakra" som betyr ”vann er tilstede”). Den ble i en årrekke brukt parallelt med «Sinien» og «Vendien» som betegnelse for de prekambriske klippeformasjonene som inneholdt spor av edicara-liv. «Ediacaran» og «Ediacaria» ble senere brukt for å klassifisere hele den geologiske perioden som avsluttet det proterozoiske eon og alle klippene som stammet fra den. I mars 2004 ble inkonsistensen i navngivningen avsluttet, da det på et møte i organisasjonen International Union of Geological Sciences ble besluttet formelt å navngi perioden etter det australske fjellet. Bevaringsforhold. Fossilet "Charniodiscus" kan bare så vidt skjelnes fra «elefanthud»strukturen på denne avstøpningen. I langt de fleste tilfeller bevares kun de harde skjelettdelene av et dyr som fossil, og forsteininger av bløtdeler forekommer kun ytterst sjelden. Da ediacaradyrene utelukkende hadde bløte kropper og ingen harde skall eller skjelettdeler, er hyppigheten av fossiler temmelig overraskende. Fraværet av gravende dyr har med stor sannsynlighet vært en vesentlig faktor, og etter at disse dyreformene ble utviklet i kambrium blir bløte kroppsdeler forstyrret før de kan fossileres. Kun meget få av strataene fra ediacara som har denne strukturen er uten fossilrester, og fossiler fra denne perioden blir nesten aldri funnet i lag uten spor etter "mikrobielle matter". Dette er sedimenter stabilisert av mikrobekolonier som skiller ut væske som binder sedimentpartiklene sammen. Hvis et meget tykt lag av sediment avleires på en slik måte at mikroorganismene dør, bevares den karakteristiske rynkede strukturen som kan minne om elefanthud. Disse mattene var utbredt inntil kambrium, da en rekke bakteriespisende organismer oppsto. Siden har de bare kunnet forekomme under særlige betingelser hvor fiendene deres ikke kan overleve lenge nok til å spise dem. Fossiler ble derfor best bevart når det området de levde i plutselig ble dekket av for eksempel sand eller aske, slik at både de og det mikrobielle substratet de levde på ble dekket til og innkapslet, og på den måten avskjermet fra omgivelsene. Siden datering av aske er enkelt og presist, kan fossilene som er funnet i askelag dateres innenfor en million år, noe som er relativt presist. Det er likevel vanligst å finne fossiler fra ediacara under lag av sand, som for eksempel kan være skapt på grunn av stormer eller undersjøiske jordskred. Bløtdeler fra dyr som har blitt begravet under lignende forhold etter ediacara har ytterst sjelden blitt til fossiler (selv om det har forekommet). Det er derfor meget sannsynlig at de hyppige forekomstene av mikrobielle matter har hatt en positiv effekt ved å bevare avtrykket av dyrene i det underliggende sedimentet. Hva bevares? Hastigheten og graden av størkning og sedimentering i lag som dekker fossilene har stor betydning for hvilke deler av et dyr som forsteines. De fleste skiveformede organismer ble nedbrutt før det overliggende materialet ble sedimentert, og derfor er det vanligvis et avtrykk av undersiden deres som bevares, idet sand eller aske fylte ut hulrommet som de etterlot. Omvendt ser det ut til at de såkalt flettede organismene først ble nedbrutt etter at dekklagene var begynt å sedimentere, derfor ble den øvre overflaten deres bevart. Holdbarheten deres kan også ses i at de bevares i hel form, selv i de sjeldne tilfellene hvor de har blitt funnet i avleiringer som er skapt av stormer; de sterke kreftene som fulgte med ødela altså ikke disse dyrene på samme måte som med de skiveformede. I andre tilfeller skapte utfelninger fra bakterieaktivitet en slags «dødsmaske» i form av en avstøpning av det døde dyret. Morfologi. Faunaen i ediacara er usedvanlig mangeartet, organismene har en større variasjon av morfologiske karakteristika enn i noen senere del av jordens historie. Størrelser varierer fra få millimeter til flere meter, kroppsformene fra det «blæreaktige» til svært komplisert og holdbarheten varierer fra meget robust til gelébløt. Nærmest alle former for symmetri er til stede. Fossilene fra denne perioden skiller seg spesielt fra de foregående ved en meget organisert, multicellulær konstruksjon og ved størrelsen. Fra de etterfølgende periodene skiller de seg ut ved mangelen på harde deler. Disse meget forskjelligartede kroppsformene gjør det umulig å dele dem inn i de taksonomiske gruppene fra senere perioder, de deles derfor inn i taksa på grunnlag av sin ytre form, og ikke slektskap. Nylige funn av flercellet liv fra prekambrium har vært dominert av rapporter om fostre, særlig har eksemplarer fra Doushantuoformasjonen i Kina vakt en viss interesse også i mediene. Det har riktignok også blitt hevdet at de bare er resultatet av mineralutfelninger på innersiden av et hull, mens andre tolker dem som eksemplarer av den gigantiske svovelbakterien "Thiomargarita", et synspunkt som riktignok er meget omstridt. Mikrofossiler som er datert til å være 632 millioner år gamle - det vil si ca. 3 millioner år yngre enn avslutningen av den Kryogene istid - kan være en form for fosterstadie i de eldste kjente dyrs livssyklus. Validiteten av denne hypotesen er riktignok stadig svært omstridt. De sirkulære fossilene som dominerte de første funnene, som "Ediacaria" og "Cyclomedusa", betød at ediacarafaunaen i begynnelsen ble klassifisert som meget primitive medlemmer av cnidaria, som bl.a. omfatter maneter og koraller. Senere undersøkelser har konkludert med at ingen av de skiveformede typene helt har kunnet bli karakterisert som cnidaria. De alternative tolkningene inkluderer protister og sjøanemoner; eller at de rett og slett er mikrobielle kolonier. Viktige karaktertrekk mangler riktignok ofte da kun undersiden av disse typene organismer bevares som forsteininger. Fossiler som "Pteridinium" er bevart i sedimentlagene og minner om «mudderfylte sekker», men det hersker langt fra enighet i forskerkretser om hvordan disse funnene skal fortolkes. Organismene som Seilacher omdefinerte i sin reviderte definisjon av det han kaller Vendobionta, deler et «vattert» utseende så de minner om luftmadrasser. I noen tilfeller ble disse dyrene ødelagt før de ble forsteinet, og slike ødelagte eksemplarer kan brukes som verdifulle spor i rekonstruksjonsprosessen. For eksempel er det kun i ødelagte eksemplarer man kan se at "Swartpuntia germsi"s hadde tre eller flere bladformede strukturer, de er ofte skjulte hos komplette dyr, da de ble klemt flate når de ble begravd. Denne meget varierte gruppen av organismer omfatter de mest berømte medlemmene av ediacarafaunaen "Charnia" og "Charniodiscus", begge er en slags ikoner for livet i denne epoken og er blant de vanskeligste å plassere på «livets tre» som det ser ut i dag. Den vatterte strukturen deres kan stamme fra en felles stamform (synapomorfisk). Men den kan like gjerne representere den mest effektive kroppsform i det daværende økosystemet, og disse organismene kan derfor også ha hatt forskjellig opphav (plesiomorfisk). Denne betegnelsen omfatter forsteininger av arter hvor detaljer av komplekse strukturer er bevart med trekk som ligner karakteristika fra kambriske dyregrupper. De har derfor i noen tilfeller blitt tolket som potensielle stamformer til senere dyreliv, og er derfor, i visse definisjoner, ikke en del av ediacarafaunaen. Det første eksemplaret fra denne gruppen var den antatte bilateraten "Vernanimalcula", i dag er det likevel alment akseptert at det dreier seg om en senere avleiring i en eggsekk eller en akritark. Senere funn, hvor det er konsensus rundt deres bilateralitet, omfatter den bløtsdyrslignende "Kimberella", "Spriggina", og den skjoldformede "Parvancorina". Slektskapsforholdet til sistnevnte debatteres riktignok heftig fortsatt. En type fossiler kalles «små skall-fossiler», og en av de vanligste fra ediacara er "Cloudinid"gruppen, som er et rørformet skalldyr, som kan ha hatt en rovdyrlignende livsstil. Det betyr at selv om rovdyr ikke var vanlige i ediacara, så forekom de likevel i enkelte tilfeller. Representanter fra moderne taksonomier fantes i ediacara i former som fortsatt er gjenkjennelige. Det dreier seg særlig om havsvamper, rød- og grønnalger, protister og selvfølgelig bakterier, hvorav noen oppsto milliarder av år før ediacara. De eneste gravde ganger som er fra ediacara er gravd horisontalt, enten på overflaten eller like under. Disse sporene kan være tegn på eksistensen av bevegelige dyr med hode, som med stor sannsynlighet har hatt en bilateral kroppsform. Gangene som er funnet er datert til å være opp til 1,1 milliarder år gamle, og stammer kanskje fra dyr som har spist fra undersiden av de mikrobielle mattene, som samtidig har virket som et beskyttende lag mot et kjemisk uvelkomment hav. Denne typen ganger bærer preg av å være et resultat av svært enkle adferdsmønstre, og sporfossiler etter mer komplisert liv dukker først opp i kambrium. Det har blitt foreslått at visse ediacarafossiler, særlig de skiveformede, i stedet for å være dyr var bevarte spor etter andre dyr; dette synspunkt har riktignok aldri vunnet stor utbredelse. Noen sporfossiler har blitt assosiert med ediacaralivsformer, for eksempel har"Yorgia" og "Dickinsonia" ofte blitt funnet i forbindelse med spor som ligner deres egne kroppsformer. Det har likevel ikke vært mulig så langt å påvise en klar forbindelse mellom disse fossiltypene. Det potensielle bløtdyret "Kimberella" har blitt forbundet med noen kloremerker som kan være laget av raspetungen dens, radula. Andre spor som er omtrent 555 millioner år gamle tyder på forskjellige former for kravle- eller graveadferd. Klassifikasjon og fortolkning. En sjøfjær, som har en ytre likhet med ediacaraorganismen "Charnia" Cnidaria. Siden cnidaria regnes som den mest primitive gruppen av metazoer – flercellede dyr med et nervesystem – ble fossiler av disse i første omgang kategorisert som forløpere for maneter og sjøfjær. Senere og mer detaljerte studier av vekstmønstre har likevel betydd at denne hypotesen måtte oppgis. «Dyrelivets opprinnelse». Martin Glaessner foreslo i sin artikkel fra 1985 at ediacarafaunaen representerer de tidligste stamformer for alle moderne phyla, og at «dyrelivets opprinnelse» fant sted i denne epoken. Han mente at de fossilene vi finner er ugjenkjennelige da de karakteristika som brukes til å klassifisere dyr ennå ikke er fullt utviklet Adolf Seilacher reagerte på denne hypotesen ved i stedet å foreslå at dyrene var eldre, men at det var i ediacara at dyrene overtok protistenes plass som de dominerende livsformene. Mark McMenamin går et skritt videre i sin kritikk av Glaessners forslag ved å hevde at ediacarafaunaen reelt sett ikke kan være dyr slik vi forstår dem, da de tilsynelatende ikke har en embryonisk livsfase. Han mener dessuten at de utviklet et nervesystem uavhengig av dyrene, og at veien mot intelligent liv ble påbegynt mer enn én gang på planeten vår. Nytt phylum. Seilachers hypotese om at ediacaraorganismene representerte et unikt og utdødt phylum har blitt berømt. Han foreslo en felles forfader for alle særpregede ediacaradyr og skapte et nytt biologisk rike som han kalte Vendozoa, oppkalt etter den nå foreldede betegnelsen Vendia for epoken som nå kaldes ediacara. Siden har han utelatt fossiler som har blitt identifisert som metazoer og har relansert dette phylum som "Vendobionta". Her har han beskrevet Vendobionta som vatterte cnidarer som mangler nåleeceller – og det vil i realiteten utelukke de moderne cnidarias måte å finne føde. Seilacher foreslår i stedet at disse organismene må ha overlevd ved hjelp av en symbiose med fotosyntetiske eller kemoautotrofe organismer. Lav. Lav med en 3D-struktur som kan bli bevart som forsteining på samme måde som tre. Med hypotesen om at de var lav, er Gregory Retallack gått en helt annen vei i forsøket på å forstå hva ediacarafaunaen var, den har riktignok ikke fått noen særlig tilslutning. Et av argumentene hans var at disse fossilene ikke var klemt i nær samme grad som maneter normalt blir når de blir forsteiniet, og at avtrykkene snarere minner om den forsteinede trær avsetter; de kitinrike veggene i lavkolonier ville i stedet skape en lignende holdbarhet. Størrelsen, i noen tilfeller over en meter i diameter, langt større enn de bevarte gravde gangene, kan indikere at de ikke var dyr. Andre fortolkninger. Ut over de allerede nevnte har mange andre teorier og hypoteser blitt brakt i omløp vedrørende disse dyrenes slektskap, og nesten et hvert mulig phylum har blitt brukt til å beskrive og forklare særtrekkene deres, fra alger, til protister kjent som foraminifera, til svamper. Av andre har de blitt tolket som bakterielle eller mikrobielle kolonier, eller som hypotetiske mellomformer mellom planter og dyr. Da representanter fra nesten alle moderne phyla er kjent fra det mellomste kambrium er det mulig at mange av dem også fantes allerede i ediacara. Hvis akkumuleringen av tilfeldige endringer i DNA antas å foregå ved en konstant hastighet, er det mulig å datere den omtrentlige alderen for en felles forfader til to forskjellige DNA-linjer. Denne teknikken har påvist at de moderne phyla sannsynligvis ble adskilt lenge før kambrium, og derfor må ha vært til stede i ediacara. Hvis disse studier er valide, vil ethvert forsøk på å kategorisere alt levende i ediacara i ett phylum være dømt til fiasko, da oppsplittingen i flere phyla allerede hadde funnet sted. Opprinnelsen. Iskapper som dekket hele jordens overflate kan ha forhindret eller forsinket utviklingen av flercellet liv. Det var først 4 milliarder år etter dannelsen av jorden for 4,7 milliarder år siden at de første ediacaraorganismene dukker opp. Mens det antas at selve livets opprinnelse fant sted allerede for 3,5 milliarder år siden, de første sikre tegn på liv er 2,7 milliarder år gamle, og de eldste eukaryoter (celler med cellekjerne) er 1,2 milliarder år gamle. Det store spørsmålet innenfor forskningen på livets utvikling er derfor: Hvorfor gikk det så lang tid før livsformer med den grad av organisering som ediacarafaunaen hadde oppsto? En forklaringsmodell er at den tilfeldige evolusjonsprosessen er så langsom at 4 milliarder år er det nødvendige tidsrom før de nødvendige tilpasninger kan finne sted. Funnhistorien viser faktisk en langsom, men stabil fremgang, hvor gradvis mer komplekse organismer oppstår med tiden. Et eksempel er den «semi-komplekse» pre-ediacara "Nimbia"-faunaen fra den 610 millioner år gamle Twityaavleiringen som sannsynligvis er eksempler på den mest komplekse morfologien på dette tidspunktet. En alternativ tilnærming følger muligheten for at det ikke var en biologisk fordel å være stor og flercellet før ediacara – idet det daværende miljøet favoriserte små organismer overfor store. En moderne parallell kan være plankton, som med sin beskjedne størrelse kan reprodusere seg selv raskt og dermed hurtigere utnytte en plutselig algeoppblomstring enn et større dyr kan. Men for at størrelse ikke skal ha vært en fordel må det daværende miljøet ha vært veldig annerledes enn det nåværende. En viktig begrensende faktor for den maksimale størrelsen en organisme får, er mengden av oksygen i atmosfæren. For uten et komplekst kretsløp kan små oksygenkonsentrasjoner ikke transporteres inn i en organisme hurtig nok til å oppfylle dens metaboliske behov. På den unge jorden forekom reaktive grunnstoffer som jern og uran i en redusert form som ville ha reagert med frie oksygenmolekyler, som for eksempel ble dannet gjennom fotosyntese, og store konsentrasjoner av tilgjengelig oksygen kunne ikke bygges opp i atmosfæren før alle reaktive grunnstoffer var oksidert, for eksempel skulle alt jern være rustet. Donald Canfield har påvist at den første signifikante forekomst av oksygen i atmosfæren stammer fra perioden like før de eldste ediacarafossiler opptrer — og tilstedeværelsen av oksygen i atmosfæren ble raskt etter dette ansett for å være en vesentlig utløsende faktor for oppblomstringen av flercellet liv i ediacara. Det ser ut til at oksygen ble akkumulert i atmosfæren i to omganger: Fremkomsten av små fastforankrede organismer henger tilsynelatende sammen med en tidlig oksygenisering, mens forekomsten av større og mer mobile organismer var relatert til en annen. Funnmengden er riktignok stadig for liten til at denne teorien kan bekreftes endelig, men aktuelle forskningsprosjekter forsøker å påvise mer presist hvilken rolle oksygen spilte i utviklingshistorien. Intense kuldeperioder har også blitt foreslått som en barriere for utviklingen av flercellet liv. De eldste kjente embryoer dukker opp i avleiringer som ble dannet bare ca. 1 million år etter avslutningen på en kuldeperiode, hvor hele jordens overflate var dekket av is; det kan bety at et isdekke og meget kalde verdenshav var en hindring for oppblomstringen av flercellet liv. Komplekst liv kunne potensielt ha oppstått ennå tidligere, for så å ha blitt utryddet igjen, men den moderne artsrikdom omkring Antarktis har medført en intens debatt om hvorvidt kulde egentlig er en barriere for evolusjon. Utryddelse. Funnmengden er så lav at ediacarafaunaens forsvinnelse stadig er et mysterium, men det skjedde tilsynelatende plutselig; forekomsten av ediacaraorganismer i kambrium har ikke blitt alminnelig akseptert, og bakgrunnen for – og mekanismen i – forsvinning er i høy grad åpen for debatt. Skjevheter i hva som bevares. Den plutselige forsvinningen ved grensen til kambrium, kunne være et resultat av at ediacaraorganismer på grunn av forandringer i de miljømessige betingelsene ikke lenger ble bevart som forsteininger; disse dyrene kunne således ha fortsatt med å trives uten å ha blitt bevart. Hvis de hadde vært vanlige i kambrium, dvs. at de fantes i større mengder må det forventes at de også vil opptre i de eksepsjonelt velbevarte fossilsamlingene (lagerstätten), som er kjent fra denne perioden; for eksempel Burgess Shale og Chengjiang — med mindre, selvsagt, at disse fossilsamlingene representerer miljøer hvor dyr som tilhører ediacarafaunaen ikke kunne overleve. Rovdyr og avgrensning. Ved begynnelsen av kambrium forsvinner nesten de mikrobielle mattene, som hittil hadde dekket store arealer av havbunnen på grunn av fremkomsten av organismer plassert høyere i næringskjeden. Disse gressende dyrene dukker opp samtidig med at sporene etter ediacarafaunaen forsvinner; det kunne bety at destruksjonen av mattene destabiliserte økosystemet så mye at mange dyrearter forsvant. Skallbærende dyr kunne også lett ha spist direkte av den relativt forsvarsløse ediacarafaunaen, men forekomsten av rovdyret "Kimberella" i ediacara tyder på at denne faunaen allerede lenge hadde vært utsatt for rovdyr i begrenset omfang. Konkurranse. Kambriske dyr som waptia kan ha konkurrert med, eller rett og slett spist dyr fra ediacarafaunaen Det er mulig at den økte konkurransen som kom ved utviklingen av en rekke nøkkelfunksjoner hos andre grupper langsomt presset ediacarafaunaen ut fra sine nisjer. Dette argumentet kan likevel ikke forklare parallelle tilfeller; for eksempel er Bivalvias utkonkurrering av brachiopodene et resultat av to helt urelaterte begivenheter. Miljøforandringer. Selv om det er vanskelig å påvise effekten av forandringer i jordens utseende på organismer og økosystemer helt, så har det blitt konstatert store geologiske forandringer nettopp på grensen mellom prekambrium og kambrium; superkontinentet Rodinia ble splittet opp i flere mindre kontinenter, og en stigende vannstand i havet skapte kystnære havmiljøer som frembyr gode betingelser for liv; en krise forårsaket av økt tilførsel av næringsstoffer som igjen medførte forandringer av atmosfærens sammensetning, spesielt en økt mengde av oksygen og CO2, og endringer i verdenshavenes kjemiske sammensetning (hvilket promoterer biomineralisering). Disse forholdene kunne forstyrre balansen så ediacaraorganismene ikke lenger ble favorisert. Fossilfunn. Fossiler av ediacaraorganismer er kjent på verdensplan fra 25 lokaliteter, hvor de er bevart i forskjellige typer avleiringer. Fossilene inndeles normalt i tre forskjellige grupper, som er oppkalt etter det opprinnelige funnstedet. Typer av ediacarafauna. Ediacaratypen av funn er oppkalt etter de australske Ediacara Hills og består mest av fossiler som har blitt bevart i elvemunninger. De finnes derfor mest i lag dannet av sand eller silt på vanndybder som kun påvirkes av bølgene ved storm. Størstedelen av disse fossilene bevares i form av avtrykk på mikrobielle matter, mens få er funnet innkapslet i sanden. Nama-typer. Nama-funntypen kjennes best fra avleiringer i Namibia. Tredimensjonal bevaring er her den vanligste, da organismene er helt innkapslet i sandstein. Det er fortsatt usikkert hvilken type livsformer funnet representerer, for eksempel mener Dima Grazhdankin at det er dyr som levde nedgravd, mens Guy Narbonne fastholder at det er overflatedyr. Klippetypen der fossilene ble funnet består av flere forskjellige lag; skiftevis sandstein, silt og skifer og som når de inneholder mikrobielle matter som regel også inneholder fossiler av større dyr. Det økosystemet denne type organismer representerer tolkes normalt som sandbanker ved elvemunninger. Avalon-typer. Avalon-typen defineres på grunnlag av et funn ved Mistaken Point i Canada, den første lokalitet med en større mengde ediacarafossiler som ble funnet. Dette funnet er forholdsvis lett å datere, da klippen er dannet av fine askekorn med en stort innhold av zirconium, som brukes ved radiometrisk datering. Disse meget finkornede klippene betyr samtidig at mange detaljer bevares på fossilene. Denne faunaen består av livsformer som bebodde havbunnen på dypere vann enn de øvrige funntypene. "Charnia" forekommer ofte i disse funntypene sammen med andre organismer, som alle har et fraktalt vekstmønster. De har sannsynligvis blitt bevart "in situ" (uten flytting post-mortem). Dette synspunktet er riktignok ikke allment akseptert. Denne funntypen, som ikke inneholder samme antall forskjellige arter som de to øvrige, består primært av dyr som levde av å filtrere vannet for føde, i de fleste tolkninger av denne faunaen levde den på havdybder hvor fotosyntese ikke var mulig på grunn av manglende lys. Den manglende diversiteten av arter kan være et resultat av de dybdene denne faunaen levde på, da denne type miljø normalt ikke er hjemsted for særlig mange forskjellige og særlig spesialiserte arter. En annen mulighet er at faunaen stadig var så ung, sett fra et evolusjonært synspunkt, at en spesialisering ennå ikke hadde hatt tid til å finne sted. Fossilfunnenes karakter. I Russland ved Hvitehavet er det funnet avleiringer av alle disse tre typene relativt tett på hverandre. Dette og de to faunaenes tidsmessige overlapping, gjør det meget usannsynlig at de tre typene representerer tre forskjellige utviklingstrinn eller tilhører forskjellige epoker, da eksemplarer fra alle faunaer er funnet over hele jorden. Ingenting tyder altså på at de geografiske grensene var en betydelig faktor i denne epoken. Det er derfor mest sannsynlig at de tre funntypene stammer fra organismer som var tilpasset forskjellige økosystemer, og at de variasjoner som forekommer i det nåværende funnmaterialet i stedet er et resultat av at mengden av funn er begrenset. Ediacarafaunaen representerte en av de aller tidligste former for flercellet liv, og det derfor ikke overraskende at ikke alle økologiske nisjer er oppfylt. Bambach, Bush & Erwin har estimert at av de 92 potensielt mulige måter å leve på (en kombinasjon av fødevalg og bevegelse eller fastforankring), er bar rundt 12 tilstede i ediacara, herav kun 4 i funn av Avalon-typen. Mangelen på reelle rovdyr og de vertikalt nedgravde dyrene var kanskje de viktigste faktorene som begrenset den økologiske diversiteten; fremkomsten av disse typer dyr i kambrium betød at antallet levemåter i bruk steg til ca. 30. Northern Lighting. Northern Lighting er en norsk lampeprodusent som lager designlamper og stemningslys inspirert av den nordiske naturen. Selskapet ble opprettet i 2005 av gründerne Ove Rogne, Erlend Lappegard, Jørgen Svendgård og Trond Svendgård fra Rognan i Nordland. Northern Lighting er blitt en merkevare innen dekorbelysning formgitt av norske designere. Deres mest kjente lampe er "Oslo Wood", som i 2006 ble kåret til årets lampe av Elle Interiør. Selskapet distribuerer i dag lampene sine til elleve land i Europa. Horsemanship. En rytter på et hesteshow i Australia. Horsemanship er et samlebegrep som omfatter anvendt hestekunnskap basert på en grunnleggende forståelse av hestens naturlige medfødte instinkter og atferd. «Horsemanship» har sitt opphav bl.a. i filosofien til den greske forfatteren, hærføreren og historikeren Xenofon som skrev "On Horsemanship" 350 f.Kr. og har vært av stor betydning for utviklingen av ridekunst fra de første kavaleriene, der det å kunne manøvrere og kontrollere en hest gjaldt en kamp på liv og død, til det vi i dag best kjenner som dressur. Begrepet blir i dag særlig brukt om atferdsregulerende læring og tilpasning, og kurs i det som gjerne kalles "natural horsemanship" har økt sterkt i popularitet i Norge de siste årene. Grunnlag. Horsemanship er ikke noe man trener en time i uka, eller en gang i blant. Horsemanship er en måte å håndtere og være sammen med hesten daglig på. Noe man gjør i alt samvær med hesten, både under dressurridning, sprangridning, westernridning, børsting, leiing, lasting på henger og alle andre situasjoner hvor du er i hestens nærvær. Amerikansk vannspaniel. Amerikansk vannspaniel (FCI #301) er en middels stor og kraftig apporterende vannhund. Hodeskallen er bred med markert stopp. Den har lange brede hengeører og øynene er kastanje- eller hasselbrune. Halen har pels hele veien ut til spissen. Amerikansk vannspaniel elsker vann, er en munter, intelligent jakthund. Den høyt utviklede luktesansen kan også gjøre den til en utmerket trøffelhund, ettersøkshund, narkotikahund eller lignende. Den trenger mye mosjon og mental aktivisering. Daglig stell av pelsen, spesielt på ørene. Trond Svendgård. Trond Svendgård (født 10. desember 1980) er en norsk kokk fra Rognan i Nordland. Trond Svendgård vant i 2003 Bocuse d'Or, også kjent som VM i kokkekunst, sammen med Charles Tjessem. Han var på det norske kokkelandslaget i perioden 2004-2006, og drev restaurantene Lysthuset, Svendgårds og Front i Bodø perioden i 2001-2007. Han har også jobbet på Gastronomisk Institutt i Oslo i perioden 1999-2001. Svendgård har også vært en aktiv konkurransekokk og vant sølv i NM i kokkekunst i 2001 i en alder av 21 år. Han har blitt verdensmester i Skrei i 2001 og fått tittelen Young chef of the year i 2003, gull i NNM i 2001 og 2002, gull i Årets kokk i 2002 sammen med Charles Tjessem samt diverse medaljer med det norske kokkelandslaget. Trond Svendgård var tidligere medlem av Kokkenes Mesterlaug Nordland. Svendgård har også bidratt til en rekke kokebøker, blant annet kokkelandslagets store kokebok og reisekokeboken "La Restinga". Trond Svendgård har siden 2008 satset for fullt på norsk belysningsdesign i selskapet Northern Lighting, hvor han også har designet to av lampene i kolleksjonen selv; «Snowball» og det lysende elghodet «Moo». I tillegg til lampedesign satser han nå på kokkekvartetten "The Flying Culinary Circus" som reiser rundt i verden for å lage mat og show. De har blant annet opptrådt i Hollywood, London og München. Valea Goblii-elva. Valea Goblii-elva er ei sideelv til Mureș-elva i provinsen Alba i Romania. Årvoll skoles musikkorps. Årvoll Skoles Musikkorps er et janitsjarkorps som ble stiftet 11. juni 1957. Det ble stiftet først som et rent guttekorps med navn Årvoll skoles guttemusikkorps. Den første opptreden hadde korpset 1. mai 1958 med spilling i distriktet. Den 17. mai samme år fikk korpset sine nye flotte uniformer, og vakte stor oppsikt under det store barnetoget i Oslo. I februar 1970 vedtok styre å ta inn jenter i korpset, og på årsmøtet samme år ble navnet endret til Årvoll skoles musikkorps. Dette medførte også at korpset måtte ha ny fane, og denne ble inviet på Årvoll skole 17. mai 1971. Fanen var en gave fra mødreforeningen. Årvoll Skoles musikkorps har per 2010 ca 40 medlemmer mellom 8 og 18 år. Av disse spiller ca 30 i hovedkorpset. Korpset har fellesøvinger ukentlig i lekesalen på Årvoll skole, og er en sentral del av skolens sosiale miljø. Historie. Fra høsten 1956 hadde et arbeidsutvalg bestående av foreldre vært i flittig virksomhet og skafet inntekter på innsamlinger, aftenutlodninger, o.s.v. og lagt grunnlaget for korpsets startkapital – kr 7.000,- den gang mange penger. Korpset ble stiftet 11. juni 1957. Som korpsets beskytter møtte daværende skolebestyrer Gudmund Wigant. Korpsets første styre besto av 7 personer og Willy Assman var korpsets første formann. Samtidig med stiftelsen av korpset ble det laget en foreldreforening. Første leder i foreldreforeningen var Ottar Dahlen som også var styremedlem i korpsets første styre. Foreldreforeningen har hatt ansvar for å skaffe inntekter til korpset ved å selge lodd, arrangere loppemarked og annet inntektsgivense aktiviteter. I dag har man ikke en egen foreldreforening med eget stre. Korpset hadde sin aller første opptreden den 1. mai ved bekransningen av bautaen over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ved skytebanen på Årvoll. Den første medaljen fikk musikantene den 11. mai 1958 under det store kretsstevnet som Aker Krets av NMF arrangerte på Ullevaal Stadion. 14. februar 1958 ble det valgt en uniformskomité, bestående av formann i foreldreforeningen Ottar Dahlen, herr Clausen, fru Fjeld og fru Stormyr. På et foreldremøte 24. mars ble det fremlagt flere utkast til uniformer. Med 42 mot 2 stemmer ble Ottar Dahlens forslag godkjent. Tidligere på dagen hadde musikantene stemt med 32 for dette utkastet og 4 for andre forslag. Foreldrene sa seg villige til å forskuttere betalingen av uniformene, og allerede 14. mai var uniformene ferdige, og ble innviet på skolen neste dag. Den 17. mai 1958 var guttene (korpset var et rent guttekorps den gangen) ute og spilte for første gang offentlig i sine nye uniformer. Det var spilling i hele distriktet og senere i det store barnetoget i byen. Allerede på et tidlig tidspunkt var det jenter med i korpset, men da bare som duskebærere. I februar 1970 vedtok korpset å ta jenter med i korpset på lik linje med gutter. Samme høst søkte 16 jenter om å bli tatt opp som medlemmer i korpset. Den førtse jente som ble tatt opp var Kjersti Øien, som spilt føøyte. Med jenter i korpset ble det aktuelt å skifte navn. Til årsmøtet 28.10.1970 var det kommet inn to forslag: 1) Årvollgarden og 2) Årvoll Skoles Musikkorps. En enstemmig forsamling valgte det siste. Med navneforandringen måtte korpset skaffe ny fane. Dette ble mødreforeningens oppgave, og den 17. mai 1971 ble ny fane overrakt korpset ved en høytidelighet på skolen. Årlige aktiviteter. Korpset har en del faste aktiviteter hvert år. Korpsturer. Korpset har stort sett hvert år arrangert en felles tur for alle musikantene. Turene har gått både innenlands og utenlands. Dette er en ikke-komplett liste Se også. Liste over norske musikkorps Fates Warning. Fates Warning er et progressiv metal–band fra USA Bandet ble stiftet i 1983 av John Arch, Jim Matheos, Victor Arduini, Joe DiBiase, og Steve Zimmerman i Hartford, Connecticut, USA. Bandet var med å skape den progressive metal sjangeren sammen med Queensrÿche tidlig på 1980-tallet, med sine første album som mange mener er viktige for å definere sjangeren. På 2005 utgaven av "Awaken the Guardian" albumet skriver trommeslager Mike Portnoy i Dream Theater på CD-vedlegget: «Mange fans krediterer Dream Theater for å ha skapt en helt ny sjanger på 1980/1990-tallet, men sannheten er at Fates Warning gjorde det flere år før oss». Historie. Debutalbumet "Night on Bröcken" ble utgitt i 1984, på plateselskapet Metal Blade Records. Albumet har en klar sterk Iron Maiden influens. "The Spectre Within", som har en mer progressiv stil kom i 1985. I 1986, sluttet gitarist Victor Arduini og ble erstattet av Frank Aresti. Det tredje albumet, "Awaken the Guardian" ble utgitt dette året, med en mer myteomspunnet atmosfære enn de forrige albumene. I 1987 sluttet vokalist John Arch, rett før arbeidet med nytt album. Ray Alder ble rekruttert som ny vokalist, og ble med i bandet i 1988. Samme år ble albumet "No Exit" utgitt, bandets mest progressive hittil, og som definerte progressiv metal slik vi kjenner det idag. Det er Alders første album med Fates Warning. Trommeslager Steve Zimmerman forlot bandet samme år, og ble erstattet av Mark Zonder i 1989. "Perfect Symmetry" ble utgitt samme år. Kevin Moore, keyboardist for Dream Theater på den tiden, var gjesteartist på sporet «At Fate's Hands». I 1991 ble albumet "Parallels" utgitt, som av mange ble sett på som en kommersiell utgivelse. Den nye Dream Theater vokalisten James LaBrie var gjesteartist på sporet «Life in Still Water». Neste album, "Inside Out" fra 1994, fortsatte trenden innen musikkstilen, og hadde enda mer melodi til låtene. Det første samlealbumet, "Chasing Time", ble utgitt i 1995, med 2 nye spor. I 1996 forlot både Joe DiBiase og Frank Aresti bandet. De tre gjenværende medlemmene Alder, Matheos og Zonder ga ut albumet "A Pleasant Shade of Gray" i 1997. På albumet deltok gjesteartister Joey Vera på bassgitar og Kevin Moore på piano og keyboard. Albumet hadde en dypere og mørkere stemning, til stor forskjell fra de tidligere albumene. Albumet er et konseptalbum med en låt på 50 minutter, delt i 12 spor. Bandets første konsertalbum, "Still Life", ble utgitt i 1998, og var et dobbeltalbum. Bernie Versailles på gitar og Jason Keaser på keyboard hjalp til på dette albumet, og med Joey Vera fremdeles som bassist. I 2000 var Moore og Vera igjen tilbake, og spilte inn nytt album, "Disconnected". "FWX" er bandets 10'de studioalbum og ble utgitt i 2004. Trommeslager Zonder uttalte at dette vil bli det siste albumet med bandet, og sluttet i 2005 for å følge andre interesser. Samme år ble det sluppet en konsert-DVD og "CD" med navn "Live in Athens". I senere tid har Frank Aresti kommet tilbake for å være med på turne og konserter med bandet, han deltar også på "Live in Athens". Bandet har deltatt på flere «tribute» album, blant annet på sporet «Closer to the Heart» på "Working Man - Tribute to Rush" (1996), sporet «Saints in Hell» på ' (1997), og sporet «Sign of the Southern Cross» på ' (2000). Bandet har også spilt inn Iron Maiden coverlåtene «Wasted Years», «Murders In The Rue Morgue» og «Flight of Icarus» I 2009 var Frank Aresti (gitar) og Bobby Jarzombek (slagverk) med som gjesteartister på ProgPower USA-festivalen, hvor Fates Warning var headliner. Center for Meteorite Studies. The Center for Meteorite Studies at Arizona State University ("Arizona State Universitys senter for meteorittstudier") ligger på Arizona State Univeristys Tempe-campus. Senteret er i besittelse av over 1 500 prøver av forskjellige meteorittnedfall og er dermed verdens største universitetsbaserte meteoritt-samling. Forskere fra hele verden benytter seg av samlingen til forskning innenfor geologi og romfart. Oleg Lobov. Oleg Ivanovitsj Lobov (russisk: Олег Иванович Лобов, født 17. september 1937 i Kiev) var i 1991 den siste statsministeren i den russiske SFSR, like før oppløsningen av Sovjetunionen. Han fikk senere flere viktige stillinger i Russland. Lobov ble senere kritisert for sin støtte til aktivitetene til sekten Aum Shinrikyo i Russland. Arizona State University. Arizona State University er et delstatlig universitet med hovedsete i Tempe, Arizona i USA. Universitetet har cirka 51 000 studenter i Tempe, 8 200 i Phoenix, og 6 500 i Mesa. Skolepengene er på om lag US$ 4.450 per år (2006). Det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D) ved Tempe og Mesa, Mastergrad i Phoenix. Senter for evaluering av kvaliteten av universiteter (CMUP) ved Arizona State University er kjent for sin årlige rapport «The Top American Research Universities». Historie. Universitetet ble grunnlagt i 1885 og gikk under en rekke ulike navn innen det fikk navnet "Arizona State College" i 1945 og til slutt "Arizona State University" i 1958. Wensley. Wensley er en liten landsby i North Yorkshire. Den ligger ved A684 omkring halvannen km sørvest for Leyburn. Elven Ure renner gjennom landsbyen. Dalen denne elven har dannet har fått navnet Wensleydale etter landsbyen. Wensley fikk markedscharter i 1202, og helt til et stykke inn i det 16. århundre det eneste stedet i dalen som hadde rett til å holde marked. Sognekirken er fra det 13. århundre. Landsbyen ble rammet av pest i 1563. Noen overlevende innbyggere flyktet til Leyburn. Et århundre senere ble det blåst liv i Wensley da Charles Paulet ble hertug av Bolton og bygde Bolton Hall der. Den nåværende herregården ble bygget i 1902, etter at den opprinnelige ble ødelagt av brann i det 17. århundre. Trommel. Trommel for oppbevaring av kabler eller tauverk. 1) tønne, 2) vanger En trommel er en lagringsenhet for lange og tynne gjenstander, f.eks kabler eller tauverk. Hensikten med en trommel er å optimaliseres oppbevaringen av gjenstanden. En trommel består som oftest av en «tønne» som gjenstanden vikles rundt, og to vanger som begrenser bredden på tønnen. Disse vangene sørger for at gjenstanden ikke faller ut av tønnen, når man har viklet mye rundt tønnen. Siden vangene og tønnen oftest har en sirkulær form er det også lett å få ut gjenstanden fra trommelen. Som f.eks. legging av en elektrisk kabel i en kabelgrøft. Typiske materialer for en trommer er; plast, treverk eller stål (eller en kombinasjon av disse). Me voy. «Me voy» (norsk: "Jeg drar") er Julieta Venegas' første single fra hennes femte album, "Limón y Sal". Chris Leinweber. Chris Leinweber (født 2. november 1981 i Calgary, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som for 2007/08–sesongen spiller back for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til Storhamar i slutten av juli 2007 fra den italienske klubben HC Asiago. Han har tidligere spilt for Augusta Lynx, Utah Grizzlies, Johnstone Chiefs, Binghamton Senators, Syracuse Crunch og University of North Dakota. Leinweber regnes som en venstrefattet bevegelig spiller som har sin styrke i overblikk og som pasninglegger. Han har også blitt sammenlignet med amerikaneren Derek Eastman, som spilte i Storhamar sesongen 2006/07. Ivan Silajev. Ivan Stepanovitsj Silajev (russisk: Ива́н Степа́нович Сила́ев, født den 21. oktober 1930 i Baktyzino, Nizjnij Novgorod oblast, Russland) var Sovjetunionens siste statsminister og den nest siste statsminister i den Russiske SFSR. Silajev tok sin eksamen ved flyinstituttet i Kazan i 1954 som mekanisk ingeniør. Han arbeidet ved flyinstituttet i Gorkij (idag Nizjnij Novgorod) og avanserte til instituttets leder (1971–1974). I 1974 flyttet han til Moskva. Etter sin karriere som statsminister i Sovjetunionen og den Russiske SFSR, var han Russlands representant i EU i årene 1991–1994. Jon Taarud Rømoen. Jon Taarud Rømoen (født 15. november 1979, Elverum) er en norsk tidligere ishockeyspiller som sesongen 2008/09–sesongen spilte back for den norske eliteserieklubben Lillehammer Ishockeyklubb. Rømoen er opprinnelig fra Lillehammer og spilte for L.I.K. frem til sesongen 1999/2000, kun avbrutt av en sesong i amerikansk juniorhockey i 1998/1999. Sommeren 2000 dro han til Oslo og spilte der 6 sesonger for Manglerud Star og én sesong for Furuset, samtidig som han gikk på skole for å utdanne seg til fysioterapeut. Våren 2007 gikk han fra Furuset til Storhamar, og kunne i april 2008 feire NM-gull med Hamar-laget. Samtidig som han spilte for Storhamar fullførte han også din utdannelse til fysioterapeut. 16. april 2008 var ringen sluttet for Rømoen som da skrev under for moderklubben Lillehammer igjen. Martin Thelander. Martin Thelander (født 15. mai 1981 i Karlstad) er en svensk ishockeyspiller som for 2007/08–sesongen spiller back for den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han kom til Storhamar fra den svenske klubben Södertälje den 23. juli 2007, som rykket opp til den svenske eliteserien ved sesongslutt 2006/07. Han fikk lite spilletid i Södertälje, og som kompensasjon for dette fikk han avbryte kontrakten ett år tidligere. Martin Thelander regnes for å være en venstrefattet målfarlig toveis–back med styrke for det defensive spillet. Han debuterte i hockeyallsvenskan hjemme mot IFK Arboga den 27. september 2006 og har tidligere spilt for Färjestads BK, Kil og Bofors. Stikkvei. En stikkvei er en liten sidevei, typisk til et par boliger med adresse i hovedveien, eller snarvei mellom to gater. Ludhiana. Ludhiana (punjabi, hindi er en by nord i India. Byen er den største i delstaten Punjab. I 2005 hadde byen 1 545 368 innbyggere. Ludhiana har stor handel med korn og bomull. Byen har stor tekstil-, maskin-, tre- og lærindustri. Byen ble grunnlagt i 1480. Raise Your Voice. "Raise your voice" (2004) handler om Terri Fletcher (Hilary Duff) som skal på sangskole. Rett før mister hun broren sin i ei bilulykke og mister håpet for sangen. Men når hun kommer til L.A. skjer det mer enn forventet. Hun kommer frem og møter en gutt som er mer en hjelpsom. Men hun klarer seg ikke bra i sangtimene. Men læreren finner frem en film som broren hadde sendt inn av henne før han gikk bort i bilulykken. Da kommer Terri tilbake dagen etterpå med nye krefter og innponerer alle de andre elevene. Bente Arntsen. 20. mars 1976 Oslo Styrkeløftklubb – 67,5 kg og -75 kg Bente Arntsen (født 20. mars 1976 i Oslo) er en norsk styrkeløfter og flere ganger norsk mester som representerer Oslo Styrkeløftklubb. Hun har benkpress som beste øvelse og ble verdensmester i benkpress i 2008. Meritter. Arntsen løfter i -67,5 kilosklassen. Hennes personlige rekorder er 177,5 kg i knebøy, 140 kg i benkpress, 175 kg i markløft, med en beste totalsum på 485 kg. Benkpressresultatet er også gjeldende nordisk rekord for vektklassen. Mia. Mia, kvinnenavn, opprinnelig svensk kortform av Maria som igjen kommer fra det hebraiske navnet Miriam, men etymologisk stammer navnet formentlig fra egyptiske «mry», som betyr «den elskede». Navnedag 13. juli. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over populariteten til navnet Mia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Mia har vært et populært navn på jentebarn i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Duktilitet. Duktilitet (latin: "ductilis", som lar seg lede) eller formbarhet brukes spesielt om metallenes evne til å la seg forme ved plastisk bearbeiding, f.eks. ved smiing, valsing, trekking o.l. Som er mål for duktilitet benytter man som regel bruddforlengelse eller innsnøring bestemt ved strekkprøving. Duktilitet hos et metall avhenger av dets sammensetning, struktur og av termisk og mekanisk forhistorie. Normalt finner man størst duktilitet hos meget rene metaller. Mamma Mia (sang). «Mamma Mia» er en sang fra ABBAs tredje musikkalbum, "ABBA" (1975), skrevet av Benny Andersson, Björn Ulvaeus og Stig Anderson. Sangen ble utgitt på singel i september 1975, og på B-siden er instrumentalen «Intermezzo No.1», som kom fra det samme albumet. I 1980 ble en spansk versjon av «Mamma Mia» utgitt på albumet "Gracias Por La Música". I 1999 ble en musikal med samme navn, "Mamma Mia!", laget og vist, første gang i London. Denne inneholdt mange av ABBAs sanger. Filmen "Mamma Mia!" ble utgitt i 2008. Sangen ble også utgitt av A-Teens på debutalbumet "The ABBA Generation", og det var første singelen fra dette albumet, og nådde Topp 20 i de fleste europeiske land. A-Teens spilte også inn en musikkvideo regissert av Henrik Sylvén til sangen. Aizawl. Aizawl er en by og hovedstad i delstaten Mizoram i India. Byen er den største i Mizoram med en befolkning på 339 812. Aizawl ligger 1067 meter over havet og er sentrum for handel i området. Den 29. februar 1966 bombet indiske myndigheter Aizawl for å forhindre Mizo’s nasjonale front i å etablere en suveren stat i området. Ludvig Munk. Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som "Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein" og "Ludvig Munk til Nørlund". Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i Den nordiske syvårskrig (1563–70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588–89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre. Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572–1649) datteren Kirsten Munk (1598–1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd». Vik (Flatanger). Vik er et lite tettsted omkring 13 km vest for administrasjonssenteret Lauvsnes i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Det finnes spor etter bosetning her bakover til yngre steinalder. Vik fikk sin første landhandel omkring 1875, seinere kom det bl.a. bakeri, dampskipsekspedisjon og poståpneri her. Stedet har fortsatt butikk og egen skole. Her ligger også Vik kirke fra 1873. Arve Tonning. Arve Tonning (født 4. juni 1947) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Ålesund kommune fra 1999 til 2007. Han har styrt Ålesund gjennom turbulente tider hvor kommunen hadde et akkumulert underskudd på budsjettene og måtte gjennom en hestekur for å få orden på økonomien. Da han gav seg som ordfører i 2007, var denne perioden nesten fullført. Før han ble ordfører i 1999, hadde han vært kommunestyrerepresentant siden 1983, så det ble 24 års fartstid med politiske verv. Utvorda. Utvorda er et sted i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fylkesvei 215 fra Tøttdal i Namdalseid kommune ender på Utvorda. Her finner en også Utvorda kystfort, som ble oppført av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Stedet har fortsatt egen skole, Utvorda skole, men elever på ungdomstrinnet (8.-10. klasse) går på skole på Statland i Namdalseid kommune. Tradisjonelt har folk levd av fiske, gjerne kombinert med et småbruk. Både torskefiske på vinteren og laksefiske på sommeren har vært viktig for befolkningen. I nyere tid har fiskeoppdrett blitt stadig viktigere. Kvaløysæter. Kvaløysæter er et sted i Flatanger i Nord-Trøndelag, omkring 18 km vest for kommunens administrasjonssted Lauvsnes og 5 km sørvest for tettstedet Vik. Jøssund i Flatanger. Jøssund er et sted i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag, ca 28 km sørvest for administrasjonssenteret Lauvsnes. Stedet ligger i enden av Jøssundfjorden. Folketallet har gått betydelig tilbake siden andre verdenskrig, men grenda har fortsatt butikk. Jordbruk er en viktig næringsvei. Bygda har b.l.a rorbu/hytteutleie og båtutleie som et alternativ for turister. Jøssund har også en liten café. Nabobygda til Jøssund heter Oppland, og ligger ca fem km sørøst for Jøssund. .berlin. .berlin (dotBERLIN) er et foreslått toppnivådomene for Internett. Det er planlagt som et sponset toppnivådomene for byen Berlin. Sammen med TLDer som .cat og .asia faller ".berlin" og andre foreslåtte TLDer inn under den nye kategorien GeoTLDer. Spørsmålet om nye toppnivådomener generelt og ".berlin" spesielt har vært diskutert på flere ICANN-møter siden 2005. Eksterne lenker. berlin Einvika. Einvika er et sted i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag, om lag 4 km vest for administrasjonssenteret Lauvsnes. Handelssted fra midten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet ble virksomheten gradvis utvidet og omfattet etter hvert bl.a. landhandleri, fiskesalg, notdrift og dampskipsekspedisjon. Det var butikk her fram til ca. 1980. I dag drives det betydelig turismevirksomhet på stedet. Grønnstjertvinge. Grønnstjertvinge (tidligere kalt grønnvinge) er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Begge kjønn har brun svart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser). Vingeundersidene er stort sett helt grønn. Men med noen lyse hvite flekker i en linje midt i vingen. Framvingenes underside er noe brunlig i bakkant. Bakvingen har en liten antydning til stjert, mest fordi frynsene i vingekanten er mørke. Vingespennet er mellom 23 og 25 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et grovt punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med noen lysere utydelige lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er lys beige farget og har noen små mørke prikker eller flekker. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø eller lignende. Den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Levevis. Grønnstjertvinge finnes på solrike lune enger, tørre myrer og lyngrabber i åpen skog. Arten finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra slutten av april til begynnelsen av juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den lyst grønne vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis på oversiden av et blad, på næringsveksten. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på blåbær, blokkebær, tyttebær, og tranebær. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Grønnstjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom omtrent fire uker. Utbredelse. Grønnstjertvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia, hele Europa Utbredelsen i Norge er noe flekkvis, men den finnes i lavlandet nord til Troms. Jøssundfjorden. Jøssundfjorden er den lengste fjorden i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Den er 13,5 km lang. Største dybde er 233 meter. Fjorden har innløp mellom Smo i vest og Skrotten i øst. Bygden Hårnes ligger på vestsiden like innenfor innløpet. Ved Håneset snur fjorden østover og blir bredere med flere viker i både nord, øst og sørøst. Kilgapet går nordover til gården Kilan, mens Vedvika går østover til gården med same navn. Selve fjorden fortsetter sør-sørøstover, og i denne delen er det bare en isolert, vegløs gård langs vestsiden før Jøssund i enden av fjorden. Fv491 går langs deler av fjorden i sør, mens Fv492 går langs deler av fjorden i vest lenger ute. Hasvåg. Hasvåg er ei grend i Flatanger i Nord-Trøndelag. Den ligger ytterst på halvøya mellom Bølefjorden og Jøssundfjorden. Utdanningsteknologi. Utdanningsteknologi er bruken av teknologi i utdannelse for å bedre læring and undervisning. Begrepet er også kjent som instruksjonsteknologi eller læringsteknologi. Ordene "utdanning" og "teknologi" i termen "utdanningsteknologi" har generell betydning. Utdanningsteknologi er ikke begrenset til utdannelse av barn, og heller ikke til bruk av høyteknnologi. Det spesielle tilfellet av meningsfull bruk av høyteknologi for å fremme læring i klasserommet og høyere utdannelse er kjent som technology integration. Småværet. Småværet er et gammelt fiskevær i Flatanger i Nord-Trøndelag. Stedet er fortsatt bebodd, men folketallet har gått betydelig tilbake siden andre verdenskrig. Det drives i dag også turismevirksomhet her. Orkanen Humberto. Orkanen Humberto var den åttende nevnbare stormen og tredje orkanen i den atlantiske orkansesongen 2007. Den var den første orkanen i USA siden orkanen Wilma i 2005. Humberto ble dannet og økte i styrke raskere enn noen annen tropisk storm har gjort i Atlanterhavet. Orkanen utvikla seg som en tropisk storm i nord-vestlige del av Mexico-gulfen, økte kraftig i styrke og traff land ved High Island, Texas med vindstyrke på 135 km/t etter bare 18 timer. Humberto ble raskt svekket da den beveget seg over land, og ble nedgradert til en tropisk storm da den krysset over sørvestlige Louisiana. Sent 13. september ble stormen nedgradert til en tropisk depresjon, men National Hurricane Center advarte om at stormen kunne snu ut mot Mexico-gulfen og øke i styrke igjen. Det gjorde den ikke; Humberto fortsatte mot nord-øst gjennom sørlige USA og 14. september, da den befant seg over nord-vestlige Georgia, begynte den omsider å gå i oppløsning. Det ble rapportert om ett dødsfall. Flekkefjorden. Flekkefjorden er en fjordarm av Dalsfjorden i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Den strekker seg 7 km sørover til bygda Flekke, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp i nord mellom Hegreneset i øst og Leitaneset i vest. Litt inn i fjorden ligger bygda Haugland på østsida, noen kilometer nord for Flekke. Etter Flekke fortsetter fjorden sørover til Trollevika og et smalt sund inn til Fløsjøen. Sundet mellom Trollevika og Fløsjøen er berre 25 meter bredt og har sterk tidevannsstrøm. Riksvei 607 går langs vestsida av fjorden, over fjorden ved det smale sundet og inn til Flekke. Esperantist. En esperantist er en person som kan og bruker det internasjonale hjelpespråket esperanto. På den første esperanto-verdenskongressen i Boulogne i Frankrike i 1905 ble det vedtatt en resolusjon om "esperantisme" som sier at man på esperanto benytter ordet «esperantisto» om enhver person som kan og bruker språket esperanto, helt uavhengig av hvilke anledninger han/hun bruker det i. Ettersom mange esperantister ikke en tilsluttet noen organisasjon er antallet esperantister i verden er vanskelig å fastsette, men tallene varierer mellom 100 000 og 2 000 000. For øvrig er det store forskjeller på hvor mye esperanto en esperantist egentlig kan. Kunnskapsnivået kan variere mellom alt fra nybegynner som kan føre enkle samtaler og forstå grunnleggende skriftlig og muntlig esperanto, til de som har esperanto som morsmål. Ethnologue regner med at 200-2000 personer har esperanto som morsmål idag. Som regel har disse bodd eller bor ennå i hjem hvor esperanto brukes. Skoleprogram. Skoleprogram er metoder, mål og midler ved en skole til å oppfylle Kunnskapsløftet eller andre sentralt gitte forskrifter. De fleste skoler i verden i dag følger en Utdanningsreform. Puslespill. a> av løse biter eller brikker. Ordet "pusespill" kan i videre forstand også bety pusleoppgaver der det gjelder å løse en oppgave eller et problem som består av flere deler. Puslespill er et leketøy eller spill der det gjelder å sette sammen biter eller å løse oppgaver for å komme fram til et helhetlig bilde eller et svar. Å legge puslespill kan være et tidsfordriv, en underholdende lek og en hobby. Ordet "puslespill" kan i videre forstand også brukes om alle andre typer pusleoppgaver som består i å løse et problem, et mysterium eller en gåte med flere biter eller deler. Utdanningsreform. Utdanningsreform er en plan eller bevegelse som har til hensikt å frembringe en systematisk endring i pedagogikk eller praksis for undervisning i en kommune, region eller stat. Kjente reformer. Mange pedagoger mener at alt som møter elevenes behov vil fungere bedre. Dette ble påbegynt av Maria Montessori og blir fremdeles praktisert i Montessoriskoler. Konservative programmer er ofte basert på klasseromsundervisning, som blant de konservative er ansett for å være den mest hensiktsmessige metoden for å sikre kvalitet i undervisning av fag i en logisk rekkefølge til flertallet av Myers-Briggs temperamenter ved å undervise fakta. Programmer som tester individuell læring og opplæring til ekspertnivå i et fag viser seg ifølge staten Kentucky å være mer effektive enn gruppeinstruksjon med sammensatte timeplaner (se referanse til KERA under). Skoler med begrensede ressurser, som de fleste offentlige skoler, skoler i den tredje verden og misjonsskoler, bruker grammatikk-skole opplegget. Lancasterskoler foreslår å bruke studenter som lærere. Hvis kulturen ligger til rette for det, kan det økonomiske opplegget for Lancasterskole redusere kostnader enda mer. Men mye av suksessen ved Lancasters "skoleøkonomi" skyldes at barna var beboere i en sterkt utpreget handelskultur. For å være effektive må klasseromsinstruksjon variere undervisningen etter studentenes oppmerksomhet, som kan være så ofte som hvert andre minutt for unge barn. Dette er en viktig del av Marva Collins' metoden. Myers-Briggs temperamentene faller i fire hovedkategorier, hver forskjellig nok til å tilfredsstille forskjellige utdannings teorier. Mange utviklingspsykologer sier at det kan være sosialt hensiktsmessig undersøke temperamenter med spesielle særegenheter. Noen av Myers-Briggs temperamenter er kjent for å være tilpasset utdanning uten teori. Derfor, effektive undervisningsopplegg må reise og besvare "hvilken" og "hvorfor" spørsmål, for å undervise studenter med "intuitive" (Myers-Briggs) egenskaper. in... Filosofer identifiserer uavhengig, logisk tenkning som en forutsetning for det meste av vestlig vitenskap, engineering, økonomi and politisk teori. Derfor bør hvert utdanningsprogram som ønsker å forbedre elevenes ståpunkt i politisk, helsemessig og økonomisk atferd bør inkludere Sokratiske undervisningstimer for å undervise logisk og kritisk tenkning. Betydelige ressurser og tid kan bli spart ved å tilla elever å prøve utenfor klassene. Dette øker også motivasjon, selvstudier og reduserer kjedsomhet og disiplinærproblemer. For å fremme voksenopplæring har de fleste samfunn et gratis bibliotek. Det kan starte beskjedent som et par hyller i en butikk eller offentlig bygning, med donerte bøker. Det er viktig at noen passer på dem for å beskytte bøker for hærverk. Ved voksenopplæring får man hver krone tilbake mange ganger ved å tilby konkrete muligheter for voksne. Gratis biblioteker er også en kraftig ressurs for skoler og bedrifter. Nye programmer basert på moderne læringsteorier burde mengdemessig undersøkes for effektivitet, som gjort av KERA (referanse nedenfor). En kjent reform av utdanningssystemet i foregikk i 1993. Den nåværende stemningen blant elevene gjenspeiler tidligere initiativer til skolereformer som fokuserer på involvering av foreldre, lokalsamfunn og andre former for deltagelse i skolene. På den andre siden blir det funnet en betydelig mengde suksess i skolen på grunn av den innebygde forskjellen: Elevenes mening er sentral for daglig undervisnings opplevelser fordi elevene tilbringer hele dagen der. Mange undervisere i dag jobber hardt for meningsfylt elev engasjement i klaserommene sine, mens skolens administrasjon, medlemmer av styret og valgte representanter lurch for å høre hva elevene har å si. I Taiwan på 1990-tallet og senere forsøkte en gruppe å prioritere resonering rundt harde fakta og redusere betydningen av sentral kontroll og normerte tester. Alle var enig om at det var problemer. Tiltakene ble begrenset fordi det var liten enighet rundt målene for utdanningsreformene, og derfor hvordan man skulle fikse problemene. Innen 2003 hadde utdanningsreformen fått avslag. Litteratur. "Marva Collins' Way" by Marva Collins See Laurie James, "Outrageous Questions: Legacy of Bronson Alcott and America's One-Room Schools," New York, 1994. Anna Lührmann. Anna Lührmann (født 14. juni 1983 i Lich) er en tysk politiker (Die Grünen) fra delstaten Hessen. Fra 2002 har hun vært medlem av Forbundsdagen. Bakgrunn og utdannelse. Lührmann tok Abitur i 2002 ved Main-Taunus-Schule i Hofheim am Taunus, og begynte å studere samfunnsvitenskaper ved Humboldt-Universität zu Berlin. Fra 2003 har hun studert politikk og organisasjon ved Fernuniversität Hagen. Politisk virke. Hun vært aktiv i miljøorganisasjonen Greenteam og i Unge europeiske føderalister. I 1997 ble hun medlem av De grønnes ungdomsorganisasjon, Grüne Jugend, og året også av moderpartiet De grønne. Fra 1998 til 1999 og igjen fra 2001 til 2003 var hun leder for Grüne Jugend i delstaten Hessen. Hun satt også i ledelsen for De grønnes distriktslag i Main-Taunus fra 2000 til 2003. I 2002 og i 2005 ble hun innvalgt i Forbundsdagen over De grønnes landsliste i Hessen. Barry Hawkins. Barry Hawkins (født 23. april 1979 i Kent) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Han nådde topp 32 på verdensrankingen for 2005 etter at han kom til semifinalen i Welsh Open i 2005 og hadde flere andre gode resultater. I 2005/2006 sesongen kom han til semifinalen i Grand Prix i tillegg til semifinalen i Welsh Open igjen. Dette året slo han også den høyt anerkjente Ding Junhui i kvalifiseringen til verdensmesterskapet. Denne prestasjonen gjorde at han sikret seg enn ranking innen topp 16 i verden. I selve verdensmesterskapet møtte han tidligere verdensmester Ken Doherty i første runde og tapte 1–10. Sesongen 2006/2007 var skuffende for Hawkins, det eneste bra resultatet kom i China Open hvor han igjen kom til en semifinale. I verdensmesterskapet tapte han 9–10 i første runde mot Fergal O'Brien og falt dermed ut av topp 16 på verdensrankingen. I begynnelsen av sesongen 2007/2008 vant Hawkins kvalifiseringsturneringen til Masters etter 6–4 seier over Kurt Maflin i finalen. Siri Nordby. Siri Kristine Nordby (født 4. august 1978 i Bærum) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper eller venstreback for Røa i Toppserien. Inntil 21. oktober 2008 var hun ofte å se på landslaget. Siri Nordby startet på Øvrevoll Ballklubb, men byttet til Røa i 1996. Siden da har hun bare spilt for Røa bortsett fra en periode hun spilte for University of South Florida i USA. Siri Nordby har spilt over 300 kamper for Røa, og har skrevet under livtidskontrakt med klubben. Hun har ikke glemt klubben hun vokste opp i heller, og hun er fysikk- og resititusjonsansvarlig i klubben som ledes av hennes bror, Sverre. Hennes andre bror, Geir Nordby, er også ansatt i Øvrevoll/Hosle. Geir Nordby er også trener for Siri på Røa. Siri Nordby var i begynnelsen spiss, og hun gjorde stor suksess sammen med Thea Moen, og med god hjelp av Kristine Edner. Hun ble flere ganger toppscorer, og hun hadde stor suksess på klubblaget mens det kjempet seg oppover divisjonene. Nordby var også svært aktiv i å få etablert Røa i Toppserien. Nordby var ferdig med USA-oppholdet sitt i 2001, og ble en stadig viktigere bikke utover sesongene ettersom hun ble stadig bedre, og flere og flere av de etablerte spillerne falt fra. Fra og med 2004 spilte Siri Nordby midtstopper, mye i tospann med Marit Fiane Christensen. Røa ble dermed stadig tettere bakover, og allerede i sin første hele sesong som midtstopper var Nordby med på å vinne både serien og cupen for Røa. i cupfinalen scoret Nordby kampens første mål. I 2004 ble Nordby også vurdert for landslaget. Nordby debuterte for A-landslaget den 24. juli 2004 i en kamp mot Tyskland. Nordby scoret sitt første mål for landslaget den 3. mai 2008 mot Israel i sin 34. kamp for landslaget. Dette er det eneste spillermålet til Nordby, men hun scoret også trøstemålet i kvartfinalen mot Brasil i OL på straffe. Siri Nordby har representert Norge i EM (der hun vant sølv), VM og OL. Den 21. oktober 2008 skapte Siri Nordby og fire andre Røa-spillere -- Marie Knutsen, Guro Knutsen, Lene Mykjåland og Marit Fiane Christensen -- overskrifter da de sendte ut et presseskriv der de erklærte seg ferdig med landslaget inntil videre på grunn av problemer med landslagsledelsen. Presseskrivet nevnte aldri landslagstrener Bjarne Berntsen ved navn, men det var forstått at han og hans håndtering av landslaget var vesentlig i deres avgjørelse om å trekke seg fra landslaget. Landslagsavslaget, som hyppig ble omtalt som en boikott i pressen, skapte stor mediaoppmerksomhet, langt mer enn noe annet det året. Det ble arrangert et improvisert møte den 28. oktober mellom Berntsen og de fem utbryterne, men ettersom Norges fotballforbund ikke stilte på møtet, ble møtet resultatløst. Dagen etter var Siri Nordby på NRKs "Bakrommet" i diskusjon med Berntsen, som tidligere hadde diskutert mot Marit Fiane Christensen på TV 2. Nordby understreket at det ikke bare gjaldt Bjarne Berntsen, men at det var andre grunner til at de trakk seg fra landslaget. Medias syn var delt om landslagsspillernes drastiske trekk, men de fleste mente at NFF hadde opptrått uklokt. Det ble ingen løsning mellom partene den tiden Bjarne Berntsen var landslagstrener, men samtlige meldte seg klare til spill da Eli Landsem tok over. Nordby har imidlertid ikke spilt på landslaget siden. Sportslig gikk det betydelig bedre med Nordby. Etter alt oppstyret spilte Nordby en svært god cupfinale mot Team Strømmen. Først åpnet hun forsvaret til motstanderne med en glimrende pasning til Marit Fiane Christensen, som lett scoret. Deretter scoret hun direkte fra corner. I 2009-sesongen tok Siri Nordby over kapteinsbindet etter at Karin Bredland trakk seg. Som kaptein var hun en viktig brikke i Røas kamp mot og seier over forhåndsfavoritt Stabæk. Nordby spilte samtlige kamper så nær som én i Toppserien cupen og UEFA Women's Champions League. Da 2010-sesongen kom, var Siri Nordby av avgjørende betydning for kontinuiteten i klubben ettersom Kristine Edner, Marit Fiane Christensen og Marie Knutsen var gravide under mesteparten av sesongen, og Lene Mykjåland var i USA. Nordby ble kaptein og samlingspunkt for gruppen, og var viktig for Røa da de lyktes i å vinne sølv i serien og gull i cupen. Siri Nordby var også med på å vinne serien for Røa i 2011, og der markerte hun seg blant annet med svært presise frispark, flere av hvilke ble avgjørende for kampen. Siri Nordbys betydning for Røa Dynamite Girls kan vanskelig overdrives. Med unntak av Kristine Edner er det ingen som har bidratt mer og vært like avgjørende for klubbens skjebne på spillersiden som henne. Nordbys 15 sesonger i cupen har inkludert alle opprykk bortsett fra det første, hun har scoret 141 mål på 309 kamper, hun har skrevet livstidskontrakt, vært webredaktør, sittet i styret for Røa Dynamite Girls og bidratt gjentatte ganger på frivillig basis. Hans-Joachim Dellwo. Hans-Joachim Dellwo er et tidligere medlem av terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF). Han er bror av terroristen Karl-Heinz Dellwo, som ble dømt til livsvarig fengsel. Etter å ha blitt arrestert distanserte Hans-Joachim Dellwo seg fra RAF, og betegnet seg som en blind medløper. Han tok imot et tilbud om å bli kronvitne. 14. desember 1977 ble han dømt av Oberlandesgericht Stuttgart til to års fengsel. Han fikk en ny identitet, og bor i dag i Canada. Karl-Heinz Dellwo. Karl-Heinz Dellwo (født 11. april 1952 i Opladen) er en tysk terrorist og tidligere medlem av den venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Hans kriminelle løpebane begynte med en husokkupasjon i Hamburg i 1973. For sin deltagelse i husokkupasjonen sonet han et år i fengsel. Etter løslatelsen ble han medlem av den ytterliggående gruppen «Komitee gegen die Isolationsfolter» (komité mot isolasjonstortur). 25. april 1975 deltok han i RAFs gisseltagning på den tyske ambassaden i Stockholm, der to diplomater (militærattaché Andreas von Mirbach og handelsattaché Heinz Hillegaart) ble drept. Også to av terroristene mistet livet ved denne aksjonen. De gjenlevende terroristene, Dellwo, Hanna Krabbe, Bernd Rössner og Lutz Taufer, ble arrestert. 20. juli 1977 ble alle dømt til livsvarig fengsel. Dellwo ble løslatt fra fengselet i 1995. Han er bror til Hans-Joachim Dellwo. Youl Mawéné. Youl Mawéné, (født 16. juli 1979 i Caen, Basse-Normandie, Frankrike) er en fransk fotballspiller som har spilt for to engelske og en fransk klubb. Han spiller nå for Preston North End i Football League Championship. Biografi. Youl Mawéné, som gikk på Lens sitt fotballakademi, ble profesjonell fotballspiller i Lens i 1998. I 1999/00-sesongen spilte han 6 ligakamper for Lens, og han fikk også med seg to kamper i UEFA-cupen i denne sesongen. Sommeren 2000 kjøpte Derby County han for £375 000, og han debuterte for Derby den 30. desember 2000 i en Premier League kamp mot Southampton. Totalt fikk han med seg 8 ligakamper og 2 cupkamper for "the Rams" i 2000/01-sesongen. Den påfølgende sesongen ble det 17 ligakamper, og i denne sesongen scoret han også sitt første mål for Derby. Det skjedde 17. november 2001 da han scoret kampens eneste mål da Derby slo Southampton i en ligakamp. I 2002/03-sesongen sørget skader for at han ikke fikk noen obligatoriske kamper for Derby, men i 2003/04-sesongen fikk han med seg 30 ligakamper for klubben fra Derbyshire. I denne sesongen ble han også kåret til "årets spiller i Derby" blant klubbens supportere. Sommeren 2004 gikk kontrakten hans med Derby ut, og han valgte da å gå gratis til Preston North End. Den 7. august 2004 debuterte han for Preston i en ligakamp mot Watford, og 19. november 2004 fikk han bokført sitt første mål for "the Lilywhites" da han scoret kampens eneste mål da Preston slo Cardiff City 1-0 i en ligakamp. Mawéné scoret 2 ligamål og spilte alle ligakampene til Preston i 2004/05-sesongen. I tillegg spilte han 7 andre obligatoriske kamper for klubben og han ble i denne sesongen kåret til "årets spiller i Preston". I 2005/06-sesongen ble det 30 ligakamper for klubben fra Lancashire, mens skadeproblemer sørget for at han ikke spilte noen obligatoriske kamper for Preston i 2006/07-sesongen. Bergen bystyre 2003–2007. Bergen hadde i perioden 2003–07 et borgerlig flertall med et byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som hadde en samarbeidsavtale med Fremskrittspartiet. I opposisjon satt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Rød valgallianse. Byrådet. Mæland hadde omsorgspermisjon fra 2. juni 2006 til 31. januar 2007. Byrådets nestleder Henning Warloe fungerte da som byrådsleder, mens Hans Edvard Seim (H) fungerte som byråd for finans. Ordføreren. Ordfører i perioden var Herman Friele (H) og varaordfører var Kristian Helland (KrF) Bystyret. Bystyre hadde 67 medlemmer og var fordelt i fire hovedkomiteer og mindre utvalg. Terje Nordheim. Terje Nordheim (født 22. mars 1947 i Oslo) er initiativtaker og dagelig leder av Norsk Tryllemuseum. Han har vært aktiv tryllekunstner med barneunderholdning som spesialitet i mange år, og hans interesse for trylling startet allerede i 7-års alderen. I voksen alder har han vært svært aktiv i flere trylleforeninger, og var i flere år også formann i "Norsk Forening for Spillkortsamlere". Terje Nordheim har mottatt flere hedersbevisninger for sin innsats om tryllingens historie, og for det magiske miljøet i Norge. Han er blant annet den eneste som både er utnevnt som æresmedlem i Magiske Cirkel Norge og Den Magiske Ring. Terje Nordheim har sammen med Herman Berthelsen skrevet boken "Mystikk som underholdning – tryllingens historie i Norge" (2000). Han har også skrevet boken "Norske Kortleikar 1752-1990" (1991) som omhandler norsk spillkorthistorie. Terje Nordheim har vært redaktør av tidsskriftet "Kortleiken", og tidsskriftet i en rekke år. Kill to Get Crimson. "Kill to Get Crimson" er det femte soloalbumet fra Mark Knopfler siden oppløsningen av rockegruppa Dire Straits i 1995. Albumet, som er et studioverk, ble utgitt på Warner Bros. Records/WEA og kom i salg fra den 18. september 2007. Bildet på frontcoveret av CD-platen er hentet fra et maleri av kunstmaleren John Bratby (1928–1992), og er inspirert av tre røde scootere av den italienske produsenten Vespa. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Mark Knopfler. Vindelmøll. Vindelmøll (Bedelliidae) er en liten familie av sommerfugler der alle artene vanligvis blir regnet til slekten "Bedellia". De hører til gruppen Yponomeutoidea, og har tidligere blitt regnet til flere forskjellige andre familier i denne gruppen. Larvene kan utvikle seg i en rekke forskjellige planter. Artene kan leve på forskjellige planter, blant andre nytteplantene søtpotet ("Ipomoea batatas"), aubergine ("Solanum melongena") og hirse ("Panicum" sp.). Vindelmøll ble første gang registrert fra Norge i 2002, nær Kristiansand (Aarvik m.fl. 2003). Den kosmopolitiske arten "Bedellia somnulentella" utvikler seg i en mine på arter i vindelfamilien (Convulvulaceae). Utseende. Små (vingespenn 8 – 11 mm), slanke møll, gjerne brunlige. Hodet er forholdsvis stort med en dusk av opprettstående hår i pannen. Palpene er ikke påfallende lange, antennene trådformede og nær så lange som forvingene. Forvingene er lange og smale, litt tilspissede ytterst, langs bakkanten med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Bakvingene er smale, stavformede, tilspissede ytterst, med lange hårfrynser både langs fram- og bakkanten. Beina er lange og slanke, med markerte sporer. Larvene utmerker seg ved å ha uvanlig lange vorteføtter. Kilder. Aarvik, L., Berggren, K. og Bakke, S.A. (2003). Nye funn av sommerfugler i Norge 3. "Insekt-nytt" 28: 23-40. Red House Painters. Red House Painters er et amerikansk band som spiller alternativ rock. Bandet ble grunnlagt i 1989 i San Francisco av songwriter Mark Kozelek. De blir regnet som viktige for slowcore-bevegelsen innen alternativ rock. Kozelek brukte bandet som et verktøy for å uttrykke sine følelser om smerte, lidelse og håpløshet. Historie. Bandet ble i 1989 grunnlagt i San Francisco, der de spilte på undergrunns-scener, spilte inn demoer fra 1989 til 1992, og etter hvert bygde seg opp en stor mengde musikalsk materiale. Da de ble tilknyttet 4AD Records i 1992, gav de ut 5 LPer på to og et halvt år. Det første albumet het "Down Colourful Hill", og senere slapp de to LPer som ikke hadde navn. Kozelek tok i bruk sin karakteristiske vokal i alle disse, og platene styrket hans rykte som en dyktig tektstforfatter. I 1994 slapp de en EP, "Shock Me", og i 1995 "Ocean Beach", som lente seg mer mot en akustisk folk-sjanger. Temaene hos Kozelek var viktigheten av hukommelse og geografi. Mens Kozelek arbeidet med et soloprosjekt, avsluttet han samarbeidet med 4AD Records. Det neste albumet "Songs for a Blue Guitar", ble utgitt av Island Records, men som et Red House Painters-album. Dette kan ha vært fordi Painters-navnet var veletablert, mens Kozelek som soloartist var mindre kjent. Et år senere var bandet ferdig med albumet "Old Ramon", som blir regnet som mer optimistisk og mer tilgjengelig enn de andre. Men etter at flere store plateselskap slo seg sammen på den tiden, endte det opp med at Red House Painters stod igjen uten et plateselskap. De var derfor ikke i stand til å gi ut sitt neste album før i 2001. Denne gangen var det Sub Pop som gav ut albumet. Middelalderens allegori. Den allegoriske personifiseringen av Ilden, ved Giuseppe Arcimboldo fra 1500-talletMiddelalderens allegori var et vitalt element i syntesen av de bibelske og de klassiske tradisjoner i hva som skulle bli kjent som middelalderens kultur. Menneskene i middelalderen trakk bevisst fra den kulturelle arven fra antikken for å forme institusjoner og ideer. Allegorien var i middelalderens litteratur og kunst den fremste drivkraften for syntesen og den omformede fortsettelsen av den antikke verden og den «nye» kristne verden. Menneskene i middelalderen anså ikke at det var et brudd mellom dem selv og deres klassiske forfedre som dagens moderne iakttagere ser. Isteden så middelalderens mennesker en fortsettelse mellom seg selv og antikken, og brukte allegorien som en synteserende kraft eller virkemiddel som brakte det hele sammen. Definisjon på allegori. Allegorien ("å tale, å si noe gjennom å si noe annet") er en form for utvidet metafor hvor objekter og figurer (personer) innenfor en fortelling er lik den mening som ligger utenfor fortellingen i seg selv. De allegoriske figurer eksisterer samtidig på to meningsnivåer – den litterære, som figurer i fortellingen, og, på det symbolske nivået, der figurens mening står utenfor fortellingen i seg selv. Således representerer allegorien en dualistisk, tosidig interesse: i hendelsene, i figurene, og i scenen og stedet for fortellingen, og ikke minst i ideene som de representerer. Middelalderens allegori kan være personifiseringen av abstrakte kvaliteter eller dyder, som Grådighet, Sannhet, Misunnelse, Skjønnhet og andre. Det kan være personifiseringen av hendelser, som Døden; eller en annen form for abstraksjoner: Una i "Bok I" av Edmund Spensers "Faerie Queene" (1590) er den eneste sanne kirke. Allegorien kan være brukt for å representere en historisk figur, eksempelvis er "Piers Plowman" i diktet av samme navn Jesus Kristus selv, Gloriana i "Faerie Queene" er dronning Elizabeth I av England. Det kan også være en kategori for menneskelig egenskaper, i "Roseromanen" er den opphøyde kvinne en roseknopp. Codex de sphaera (estense) - 1469. Allegori over familiens Sforzas våpenskjold. Biblioteca Estense i Modena, Italia.Figurer, hendelser og omgivelser kan være historiske, fiktive eller fantastiske, men de representerer alltid meninger uavhengig av den handling som blir beskrevet på det overflatiske nivå i fortellingen. På overflaten handler "Roseromanen" om en ung mann som kommer inn i en vakker, lukket hage; "Piers Plowman" handler overfladisk sett om en bonde som leder en gruppe mennesker på søken etter en adelsmann. Det allegoriske dramaet "Enhver" (hollandske "Elckerlijc", engelske "Everyman") fra 1400-tallet handler dypest sett om moralske spørsmål, men overfladisk sett om en mann på en reise og de mennesker han møter. I "Bok I" av "Faerie Queene" forteller om en ridder som dreper en drage og redder en prinsesse, men på det allegoriske nivået er det første nivået om en elskovslengtende manns anstrengelser for å vinne sin kvinne, mens de andre nivåene handler om en kristens plikter og måter å oppnå frelse. Den enkleste form for personifisering, som snakkende dyr, er ikke en allegori i seg selv ettersom allegorien må symbolisere abstrakte kvaliteter, og at hendelsene som blir fortalt må bringe med seg en sammenhengende og logisk budskap som angår disse abstraksjonene. Allegorien handler ofte om, skjønt ikke alltid, om de store spørsmål i tilværelsen: liv og død, frelse og fordømmelse. Allegorien kan derimot også bli brukt i ren satirisk hensikt. En god karakteristikk av allegorien gir H. J. Thue: «I allegorien må hvert ledd i bildet ha et tilsvarende ledd i motbildet som det skal fremstille; intet har betydning uten forsåvidt det representerer noe annet. Man kan sammenligne en allegorisk diktning med en oversettelse av et skrift fra et annet språk i et annet; skjønt ordene klinger annerledes i oversettelsen enn i originalen, så blir begges betydning såvel i der helhet som i deres enkeltheter den samme.» Allegorienes opprinnelse. Det var fire kategorier av allegorier i middelalderen som hadde sin opprinnelse hos Bibelkommentatorer i den tidlige kristne tidsalder. Quadriga eller Kvadriga, egentlig «firespann»; – her henvises det til den såkalte firfoldige fortolkningsmetode eller firedobbelte skriftlesning innen litteratur, især brukt i middelalderen til fortolkning av Bibelen. Allerede siden Origenes’ dager på 200-tallet hadde man i kirken vært vant til ikke å nøye seg med å tolke Bibelens historiske, bokstavelige mening. Det ga mening å få fatt i den åndelige betydning. Noen av middelalderens fortolkere kjenner opp til syv forskjellige fortolkningsmuligheter, men på Martin Luthers tid hadde man begrenset seg eller stanset ved fire betydninger i alt og vi taler derfor om den fire-dobbelte skriftfortolkning. a>)Den første er ganske enkelt den ordrette ("litterale") tolkning av teksten, man ser på ordene slik de står og leter ikke etter noen underliggende betydninger. Riktig nok kan man se hvordan en bibeltekst kan ha overføringsverdi for eksempel på eget liv, men noen annen betydning av teksten slik den fremdstår enn den helt åpenbare ser man ikke etter.Den andre er den typologiske som er knytter hendelser i "Det gamle testamente" med "Det nye testamente"; spesielt ved å trekke allegoriske sammenhenger mellom Kristi liv og fortellinger fra "Det gamle testamente". Den tredje omhandler spørsmålet om moral (tropologi) og som sier noe om hvordan fortellingen skal oppfattes eller hva som leseren kan lære fra fortellingen og hvordan fortellingens moral skal representeres. Den fjerde typen allegori er anagogiske om hvordan man skal forholde seg til framtidige hendelser i den kristne historien som Himmelen, Helvete, Dommedag, og handler således om profetier. De fire typene med allegorier handler om tidligere hendelser i seg selv og deres eventuelle applikasjonsverdi (litteral), sammenhengen av tidligere hendelser med nåværende (typologi), nåværende hendelser (moral), og med framtidige (anagogiske). Middelalderens allegori begynte som en kristen metode for å overkomme uoverensstemmelsene mellom "Det gamle" og "Det nye testamente". Mens begge testamentene ble studert og sett på som likeverdige og guddommelig inspirert av Gud inneholdt "Det gamle" brudd med kristendommen – eksempelvis de jødiske lovene om kasjrut. "Det gamle testamente" ble derfor sett i forhold til hvordan man skulle tolke hendelsene i "Det nye testamente", spesielt hvordan hendelsene i "Det gamle testamente" forhold seg til hendelsene i Jesu liv. Hendelsene i "Det gamle testamente" ble sett på som en del av fortellingen hvor Jesu liv brakte disse fortellingene sammen til en fullstendig konklusjon. Det tekniske navnet for å se "Det nye testamente" i "Det gamle" er kalt for typologi. Et eksempel på typologi er fortellingen om Jonas og hvalen fra "Det gamle testamente". Middelalderens allegoriske tolkning var at den bebudet Kristi begravelse og hvor hvalens buk var Kristi grav. Da Jonas til slutt slapp fri fra hvalen etter tre dager, slik steg også Kristus opp fra sin grav etter tre dager. Derfor, når man finner en hentydning til Jonas i middelalderens kunst eller litteratur er det vanligvis en allegori for Kristi grav og oppstandelse. En annen vanlig typologisk allegori er de fire gammeltestamentlige profetene Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel. Disse fire profetene varslet de fire apostlene Mattheus, Markus, Lukas og Johannes. Det var ingen ende på antallet analogier som bibelkommentatorene kunne finne mellom "Det gamle" og "Det nye testamente". Det eksisterte også en tradisjon i middelalderens mytografi – den allegoriske fortolkningen av hedenske myter. Vergilius’ "Æneiden" og Ovids "Metamorfoser" var faste lærebøker gjennom hele middelalderen og hver av dem hadde en lang tradisjon av allegoriske fortolkninger. Et illustrerende eksempel kan bli sett i Siena, Toscana, i et maleri av en Jesuskorsfestelse ("Sano di Pietros Crucifix", 1400-tallet). På toppen av korset er det en fugl som plukker på sitt eget bryst, blodet drypper fra såret og mater kyllinger nedenfor. Dette er pelikanen som den romerske naturalisten Plinius den eldre forteller om. Til tross for at det er en hedensk allegori er meningen at Kristus mater sine barn med sitt eget blod. Allegorier ble også sett i den naturlige verden; dyr, planter, og selv ikkelevende gjenstander ble tolket i bøker kalt for «Bestiarier» (bøker med fabler om dyr) som symboler på bibelske figurer og moral. Eksempelvis fortelles det i en bestiarie hvor kronhjorter blir sammenlignet med mennesker som er selvoppofrende til kirken. Grunnen er at i henhold middelalderens zoologi forlot de sine beitemarker for andre (himmelske) beitemarker, og når de kom til en bred elv (synden) dannet de en linje og hver av dem hvilte sine hoder på bakdelen til den andre (støttet hverandre ved eksempel og godt arbeid), og således krysset elven. Senantikken. Før 400-tallet oppsto tradisjonen med allegoriske fortolkninger. Det skjedde i en tid da retorisk trening var vanlig og hvor klassikernes mytologi var vanlige i lærebøker og greske og romerske templer var fortsatt synlige i bybildet. Dette var også den tiden da de nye religioner (først og fremst kristendommen) var i støpeskjen og tok opp i seg eller forkastet hedenske elementer. Et av disse elementene var "allegoresis", studiet og tolkningen av allegorier. Det var i denne perioden at de første ren, frittstående allegoriske verker ble skrevet, blant annet av en romersk, kristen poet ved navn Aurelius Prudentius Clemens kalt for "Psychomachia" ("Sjelekrigen"). Handlingen besto av personifiserte «gode» dyder som Håp, Nøkternhet, Kyskhet, Ydmykhet og andre som ble satt opp mot de «onde» dyder som Stolthet, Hedenskap, Griskhet og andre. Personene var kvinner ettersom abstrakte konsepter på latin var alltid i hunkjønn. En uvitende leser vil således se verket som en bokstavelig fortelling om mange rasende kvinner som slåss med hverandre ettersom forfatteren Prudentius ikke ga noen kontekst eller forklaring på allegorien. I den samme perioden, tidlig på 400-tallet, kom tre andre betydelige forfattere med allegoriske emner: Claudius Claudianus, Ambrosius Theodosius Macrobius, og Martianus Capella. Vi vet lite om disse senantikke forfatterne, om de var kristne eller ikke, men vi vet at de formidlet lærebøker i allegorisk form, hovedsakelig gjennom personifisering og som senere ble en standard i middelalderens læremetoder. Claudians først verk "In Rufinum" var et angrep mot den hensynsløse Rufinus og ble senere en modell for 1100-tallets "Anticlaudianus", en velkjent allegori for hvordan man skulle være en rettskaffen mann. Foruten hans "Voldtekten av Prosperpine" som var en litani av mytologiske allegorier, personifiseringer og kosmologiske allegorier. Macrobius skrev "Kommentar til Scipios drøm" og skaffet således middelalderen tradisjonen av yndet emne, den allegoriske tolkningen av drømmer. Martianus skrev "Ekteskapet til Filologi og Merkur", tittelen referer til den allegoriske forening av intelligent læring ved kjærligheten til bokstavene. Verket inneholdt korte avhandlinger om de «syv frie kunstarter» (grammatikk, retorikk, dialektikk, geometri, aritmetikk, astronomi og musikk) og ble således en standard tekstbok som hadde stor påvirkning på lærere og studenter gjennom hele middelalderen. Kanskje den mest innflytelsesrike forfatteren fra senantikken var Boëthius som med sitt verk "Filosofiens trøst" introduserte den personifiserte «Fru Filosofi», en kilde til tallrike senere etterlignere, som «Fru Lykke» og andre personifiseringer. Tidlig middelalder. Etter Boëthius eksisterer det ikke noe kjent allegorisk verk før på 1100-tallet og selv om allegorisk tenkning og elementer og kunstverk var i overflod i denne perioden var det ikke før høymiddelalderens "universitas" (latin "helhet" = universitet = læresteder) vokste fram at betydelig og vedvarende allegorisk litteratur igjen ble vanlig. Høy- og senmiddelalderen. De tidligste skriftene til Bernardus Silvestris ("Cosmographia", 1147), og Alanus ab Insulis ("Naturens klage", 1170, og "Anticlaudianus") var banebrytende for å bruke allegorier, hovedsakelig i form personifisering, for å bruke abstrakte spekulasjoner om metafysikk og vitenskapelige spørsmål. Erbium. Erbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68. Historikk. Erbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikerern Carl Gustaf Mosander. Mosander undersøkte stoffet "yttria" fra mineralet gadolinitt, og separerte det i tre forskjellige oksider som han kalt yttria, erbia og terbia. På dette tidspunktet var imidlertid erbia og terbia forvekslet, og i 1860 ble terbia omdøpt til erbia, og i 1877 ble det som opprinnelig var kalt erbia omdøpt til terbia. Det antatt rene erbiumoksidet viste seg å også inneholde grunnstoffene scandium, holmium, thulium og ytterbium, noe som senere ble vist av den franske kjemikeren Marc Delafontaine. Rent erbiumoksid ble fremstilt i 1905 av den franske kjemikeren Georges Urbain og den amerikanske kjemikeren Charles James uavhengig av hverandre. Forholdsvis rent metallisk erbium ble først fremstilt i 1934 av de tyske kjemikerene Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer. Metoden de brukte var å redusere en blanding av erbiumklorid og kaliumklorid med kalium-damp. Erbium har fått sitt navn etter Ytterby gruve i Vaxholm kommune i Stockholms skjærgård. Egenskaper. Erbium er et mykt og smibart sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall. Det oksiderer ikke like raskt i luft som noen av de andre sjeldne jordmetallene, og får et grått oksidsjikt. Ved høyere temperaturer forbrenner det til erbiumoksid (Er2O3), og i vann reagerer det under dannelse av hydrogen og hydroksid. Erbium løses opp i mineralsyrer, også her under dannelse av hydrogen. Erbiumsalter har rosa farge, og grunnstoffet har skarpe karakteristiske absorpsjonslinjer i synlig lys, ultrafiolett og nær-infrarød. Isotoper. Naturlig forekommende erbium består av 6 stabile isotoper: 162Er (0,14%), 164Er (1,61%), 166Er (33,61%), 167Er (22,93%), 168Er (26,78%) og 170Er (14,93%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 169Er med halveringstid 9,4 dager, 172Er med halveringstid 49,3 timer, 160Er med halveringstid 28,6 timer, 165Er med halveringstid 10,36 timer og 171Er med halveringstid 7,5 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 timer, og de fleste kortere enn 4 minutter. CAS-nummer: 7440-52-0 Forekomst. Erbium forekommer ikke naturlig i ren form, men finnes i mineralene monazitt, gadolinitt, xenotim og euxenitt. Det er et meget sjeldent grunnstoff med 3,8 ppm andel i jordskorpen. Den viktigste kommersielle kilden er fra xenotime, euxenitt og i de seneste årene: leire i det sørlige Kina. Årlig produseres det omkring 500 tonn erbiumoksid på verdensbasis. Anvendelse. Erbiumoksid er det eneste tilsetningsstoffet som gir glass en rosa farge. Det tilsettes i optisk fiber for bruk i optiske forsterkere. Erbium brukes også som nøytronfanger i kjernefysisk teknologi. Videre brukes erbium som tilsetningsstoff i metallurgien. Leif Jacobsen. Leif Sverre Jacobsen (født 10. februar 1946) er en norsk teolog og forkynner. Han er utdannet metodistprest og har vært aktiv både innen metodistsamfunnet, pinsebevegelsen og trosbevegelsen. Han tok sin teologiske doktorgrad i 2004 med avhandlingen «The leadership factor in church planting projects in Norway from 1990 to 2000». Tidlig karrière. Jacobsen var i sine tidlige år metodistprest i Hvittingfoss (1969–71) og Sandefjord (1971–72). Han meldte seg ut av metodistsamfunnet i 1972 som en følge av sitt syn på dåpen. Etter dette virket han som forkynner i Drammen pinsemenighet, hvor han senere ble forstander (1973–74). Han har også vært forstander i pinsemenighetene i Brevik (1974–78) og i Bergen (1978–84). Der han var forstander i Menigheten Filadelfia, som i denne perioden opplevde en meget stor vekst. I tillegg til dette har Jacobsen undervist i mange år på bibelskolen i Sarons Dal, hvor han også var rektor frem til 1984. Den karismatiske fløy i pinsebevegelsen. Som forkynner i pinsebevegelsen kom han i kontakt med det karismatiske miljøet i pinsebevegelsen. Dette miljøet besto av blant andre Aril Edvardsen, Kjell Haltorp og Åge Åleskjær. Han var også med under etableringen av Ten Center, som var et uttrykk for den karismatiske fornyelse innen pinsebevegelsen. Som en kuriosa kan vi nevne at han var den som introduserte Åge Åleskjær for Kenneth Hagins bøker. Oppgaver innen trosbevegelsen. I 1985 stiftet Jacobsen Bergen Kristne Senter sammen med flere fra Filadeldiamenighten i Bergen. Da Kåre Kristing, med bakgrunn fra Kristent Felleksap i Bergen kom med og etterhvert inn i ledelsen, opplevde denne nye menigheten en sterk endring, som etterhvert ført til at de fleste medlemmen gikk ut fra denne og menigheten etterhvert oppløst. I 1989-94 var han ansatt som medpastor i Oslo Kristne Senter med ansvar for menighetens bibelskole. I 1994-02 var han ansatt i Sørlandet Bibel- og Misjonssenter som forkynner med administrativt ansvar. Han flyttet så til Bergen hvor han jobbet som medpastor i Levende Ord og som lærer på menighetens bibelskole. Han fikk en sentral rolle som styreleder under krisen som oppsto i menigheten i 2005/2006. Øvrige oppgaver innen kristenheten. Jacobsen er en av oversetterne av Bibelen Guds Ord som kom ut i 1997. Dagens situasjon. Jacobsen jobber i dag som IT-sjef i et internasjonalt firma. Ved siden av denne stillingen vil han fra 1. august 2008 fungere som hovedpastor i Centralkirken i Bergen, som er en menighet i Metodistkirken. Jernbaneulykken i Getå. Jernbaneulykken i Getå inntraff 1. oktober 1918 i Getå i nåværende Norrköping kommune, og er den verste jernbaneulykken i Sverige noen gang. Minst 42 personer omkom. Det eksakte antallet har ikke blitt fastslått. Ulykken skjedde da et lokomotiv med sju vogner sporet av og falt ned på en landsvei. Glødende kull og gass som strømmet ut antente vognene, hvor mange av passasjerene satt fastklemt. Bakgrunn. Jernbanestrekningen mellom Åby og Nyköping ble åpnet 1. oktober 1913. Strekningen mellom Åby og Krokek hadde i forbindelse med byggingen vært gjennom geologiske undersøkelser, da det var risiko for ras der jernbanen skulle gå langs en forkastningsskrent langs Bråvikens strand. Våren 1918 hadde vært tørr, vannstanden i Bråviken hadde sunket, og bakken hadde tørket ut, noe som gav opphav til tørrsprekker i grunnen. September ble derimot uvanlig regnfull, så bakken ble gjennombløtt. Grunnen under jernbanevollen besto av leire, som på grunn av regnet hadde fått redusert bæreevne. Ulykken. Klokken 18.26 hadde tog 2138 passert uten at noen ombord hadde merket noe unormalt. De første tegnene på at noevar i ferd med å skje, var da konduktøren ved Getå mellom 18.33 og 18.40 hørte støy i telefonledningene. Omtrent 12.50 passerte (en bruggskjuts, overs. trengs) stedet uten å merke til noe ras. Mellom 18.52 og 18.55 hadde leiren under jernbanegrunnen gitt etter, og et ras inntraff. Omtrent 18.55 hadde telegrafnettet, som gikk langs jernbanen, blitt brutt. Tog 422 hadde gått fra Malmö klokken 07.00. I Mjölby ble lokomotivet byttet ut, fra et F1271 til et F1200. I Norrköping var toget 12 minutter forsinket. Når et tog forlot en stasjon, ble alltid neste stasjon kontaktet via telegrafnettet med meldingen «Tog ut». Toget skulle ha forlatt Åby 18.44, men siden toget var forsinket, forlot det ikke Åby før 18.54. Omtrent da forsøkte stasjonen i Krokek å få kontakt med stasjonen i Åby for å høre hvorfor det ikke hadde kommet noe «Tog ut», men de fikk ikke kontakt. Klokken 18.59 hørte stasjonsvakten en voldsom støy. Ved avsporingsstedet var hastigheten anslagsvis 65-70 kilometer i timen. Lokomotivet F1200 sporet av, Kjører ned på landeveien og blir liggende på høyre side. De to siste vognene blir igjen på jernbanesporet, bistrovognen blir stående i 45 graders vinkel mellom jernbanegrunnen og landeveien, mens de øvrige vognene blir knust. Lokføreren Wahlström slår hodet i ulykken og får en hjernerystelse, men lykkes likevel å ta seg ut av lokomotivet. Konduktøren Strøm var ved ulykkestidspunktet i den siste vognen. Han tar seg ut og treffer lokføreren ved lokomotivet, som forteller at fyrbøteren Carlsson ligger begravet under kullet. Ström legger i vei mot Åby for å underrette om det som hadde skjedd, og treffer underveis jernbanevakten Andersson, som ringer til Åby fra en villa i nærheten og meddeler om hendelsen. Fra jernbanevaktstua øst for ulykkesstedet kommer jernbanevakten Eriksson. Hans kone hadde tatt ned bommene ved en jernbaneovergang i nærheten og sto og ventet på toget, da hun syntes hun hørte at toget stanset. Eriksson hadde da med rask gange tatt seg mot ulykkesstedet, og når han ser telegrafstolpene helle, forstår han at noe alvorlig hadde skjedd. Etter at han hadde sett at toget hadde sporet av, skyndte han seg til Getå stasjon for der å underrette stasjonen i Krokek om ulykken. I mellomtiden hadde glør fra lokkjelen antent de avsporede vognene nærmest lokomotivet. Belysningen i vognene på den tiden ble drevet av acetylengass, og da den utstrømmende gassen ble antent, brant vognene som fakler. Mange som satt fastklemt i vognene, ble hjulpet ut, men mangebrant også inne da brannen spredte seg. Brannen ble snart så stor at man kunne se den fra Norrköping, der arbeiderne på Tuppens väfverier samlet seg på fabrikktaket. Av de omtrent 170 personene ombord på toget omkom 42 stykker. Dessuten var det fem savnede, der forsvinningen antas å ha en forbindelse med ulykken. Ved stedet langs den gamle landeveien mellom Åby og Sandviken er det nå reist en minnestein. Den 10. oktober 1918 ble de omkomne som ikke kunne identifiseres, begravd på Norra kyrkogården i Norrköping. Over massegraven står det en fem meter høy stein av rød granitt fra Graversfors. Lokomotivet lå igjen på ulykkesstedet fram til 15. november. Etter reparasjon ble det prøvekjørt 21. mai 1919 og var i tjeneste hos SJ fram til 1937, da lokomotivet ble solgt for 30 876 danske kroner til DSB i Danmark som brukte det i mange år. Det ble blant annet utsatt for flyangrep i nærheten av Korsør 1943. Lokomotivet vendte tilbake til Sverige i 1963, og befinner seg i dag på Sveriges järnvägsmuseum i Gävle. Togets sammensetning. De fleste omkomne reiste i vognene 2039 og 1235, siden disse slo hverandre i stykker ved avsporingen. Fauske kommunestyre 1995–1999. Fauske kommunestyre 1995–1999 gir en oversikt over valgresultatet både i prosent og over hvem som ble valgt inn i kommunestyret i Fauske kommune for perioden. Kiwanis International. Kiwanis International er en internasjonal humanitær serviceorganisasjon stiftet i 1915 som er representert i over 90 land med nær 300 000 aktive medlemmer. Organisasjonen er åpen for både kvinner og menn, og har på verdensbasis rundt 8 000 klubber. Kiwanis International arbeider under mottoet «Serving the children of the World», men i tillegg til å tjene barn arbeider de også for at funksjonshemmede og eldre skal få en bedre hverdag. Historie. Organisasjonen ble etablert i Detroit, Michigan 21. januar 1915 av skredderen Joseph G. Prance og Allen S. Browne. Hensikten var opprinnelig at medlemmene kunne utveksle forretninger, og i fellesskap bidra for de fattige. Fra 1919 ble den veldedige delen av organisasjonen forsterket, og nettverksbygging mellom medlemmene ble tonet ned. Hovedkontoret er nå plassert i Indianapolis, Indiana. Kiwanis var eksklusivt for menn helt frem til 1987, men har i dag 22 % kvinnelige medlemmer. I 2007 fikk organisasjonen utmerkelse for sitt arbeid. Ludvig X av Frankrike. Ludvig X av Frankrike "(Louis X)" (født 4. oktober 1289, død 5. juni 1316 usikre datoer), med tilnavnet den trettekjære "(le Hutin)", var konge av Navarra (som Ludvig I) fra 1305 og Frankrike fra 1314 til sin død. Han var født i Paris som sønn av Filip IV av Frankrike og Johanna I av Navarra. Han ble konge av Navarra da moren døde 2. april 1305. Etter at farens død i 1314, ble han kronet til fransk konge i Reims i august 1315. Hans korte regjeringstid var preget av strid med adelige fraksjoner innenfor kongeriket. Den 21. september, 1305 ektet han Margaret av Burgund (1290–1315). Med henne fikk han en datter, den senere Johanna II av Navarra. I 1313 anklaget Ludvig sin hustru for utroskap og holdt henne fengslet på Chateau-Gaillard til hun døde to år senere, muligens myrdet. Hennes påståtte elsker ble torturert og sendt i eksil. Den 13. august, 1315 ektet han Clémence av Anjou (1293–1328), søster av Karl I av Ungarn. Ludvig døde i 1316 i Vincennes, Val-de-Marne, trolig av dehydrering, etter å ha spilt Jeu de Paume, en tidlig form for tennis, selv om det gikk rykter om at han var blitt forgiftet. Han er gravlagt med dronning Clémence i klosterkirken Saint-Denis. Da Ludvig døde var Clémence gravid. Det reiste spørsmålet om arvefølgen. En sønn ville være ubestridt arving til tronene i Frankrike og Navarra, men spørsmålet om kvinnelig arvefølge i Frankrike hadde aldri blitt reist tidligere. Ludvigs bror Filip av Poitiers ble regent i påvente av at arvefølgespørsmålet skulle bli avgjort. Fem måneder senere fødte enkedronningen en sønn, Johan I, men han døde noen dager senere, og Filip ble konge. Fylkesvei 101 (Vest-Agder). Fylkesvei 101 i Vest-Agder går mellom Brannsvoll i Songdalen og Koland i Marnardal. Veien er 13,1 km lang. Eksterne lenker. 101 Infernum. Infernum er et black metal-band fra Wroclaw i Polen. Bandet ble stiftet i 1992. Northern Rock. Northern Rock er en britisk bank basert i Regent Centre ved Newcastle upon Tyne i nord-østlige Storbritannia. Northern Rock plc har røtter tilbake til 1850. Banken begynte som en regional kredittforening, men ble i 1997 et aksjeselskap. Northern Rock har 1,3 millioner kunder og dermed en av Storbritannias største banker. Selskapet er notert på børsen i London. Northern Rock er i Skandinavia etablert i Danmark, men på lik linje med hva som er tilfelle i Irland og på Guernsey tilbyr banken bare sparekontoer og ikke lån. Kredittproblemer. 13. september 2007 måtte Northern Rock hente akuttkapital hos den britiske nasjonalbanken, Bank of England. Da dette ble kjent sank aksjekursen kraftig, og det utbrøt panikk blant bankens kunder. Da bankfilialene åpnet 14. september dannet det seg lange køer av kunder som ville ta ut sparepengene sine. 17. februar 2008 vedtok den britiske regjeringen å nasjonalisere banken. Peter Moore. Peter Moore (født i 1955, Liverpool, England) er tidligere leder for Microsofts avdeling for dataspill. Han har i ettertid blitt utnevnt som leder for sportspillgiganten EA Sports. Peter Moore på Xbox Cup 2006 Moore har tidligere vært leder for den japanske spillgiganten Sega, men forlot selskapet til fordel for Microsoft i 2003. Frederik av Hessen. Frederik av Hessen, landgreve Friedrich zu Hessen-Kassel (født 24. mai 1771 på Gottorp, død 24. februar 1845 ved Kiel) var en dansk adelsmann og embetsmann. Han var kommanderende general i Norge 1809-1813, visestattholder 1810-13, samt sjef for den norske regjeringskommisjonen 1809-1810. I Norge var han blant annet preses i Selskabet for Norges Vel. Han er også kjent for sin innsats for parkanleggene på Bygdøy kongsgård. Fra 1813-1818 hadde han ulike oppgaver i Frankrike og Tyskland under og etter Napoleonskrigene. Han ble utnevnt til feltmarskalk 1836, og var 1836-42 stattholder i Schleswig-Holstein. Frederik ble utnevnt til ridder av Elefantordenen og storkommandører av Dannebrogordenen. Han var sønn av Karl av Hessen, som var hans forgjenger i embetet som stattholder i Schleswig-Holstein. Hans mor var Louise av Danmark, datter av Frederik V. Fylkesvei 102 (Vest-Agder). Fylkesvei 102 i Vest-Agder går mellom Kilen i Songdalen og Brokka i Vennesla. Veien er 15,8 km lang. Eksterne lenker. 102 Viva Piñata. Viva Pinata er et Xbox 360 eksklusivt hage-simulator spill, utviklet av den tidligere Nintendo giganten Rareware. Spillet ble offentliggjort den 15. mars 2006, og lansert november samme år. Spillet fant senere veien til både PC og Nintendo DS. Oppfølgeren Trouble in paradise ble lansert problemfritt på verdensmarkedet sent i 2008, og ble svært godt mottatt av både nye og gamle fans. Også denne gangen stod Rareware bak spillet. Den populære serien har også blitt omgjort til en animasjonsserie som kjører på nasjonale verdenskanaler over hele verden, inkludert Norge. Serien gir seerne et innsyn i papirdyrenes hverdag, og er i hovedsak beregnet for barn. Sundal. Sundal i Mauranger sent på 1800-tallet Sundal er den største bygda i Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland, og har vært turistmagnet i over 150 år. Bygda har ca. 70 innbyggere. I Sundal ligger Mauranger oppvekstsenter, Sjøtroll AS sitt smoltanlegg, Mauranger Kro & Vertshus og serveringsstedet Olaløo. Bygda har også campingplass og butikk. På slutten av 1800-tallet valfartet tyske og britiske turister til Sundal for å oppleve den storslåtte naturen med Folgefonna. I dag er Sundal en naturlig innfallsport til Folgefonna nasjonalpark, og er et eldorado for friluftsinteresserte. Fra Sundal er det 20 minutters kjøretur gjennom Folgefonntunnelen til Odda, og 30 minutter til Rosendal. Kongsvinger Distriktspsykiatriske senter. DPS Kongsvinger er et desentralisert psykiatrisk tilbud til pasienter i Sør-Hedmark, herunder poliklinikker, dag- og døgnbehandling. Avdelingen har polikliniske enheter i Kongsvinger og døgnavdeling på Myrvoldheimen i Arneberg. Avdelingen tilhører Sykehuset Innlandet HF. Rusmiddelteamet er en del av poliklinikken, men arbeider med pasienter som har avhengighet og rusrelaterte psykiske problemstillinger. Poliklinikken innehar funksjonen som psykiatrisk ungdomsteam og rusmiddelpoliklinikk (PUT og RUP). Fylkesvei 112 (Vest-Agder). Fylkesvei 112 i Vest-Agder går mellom Brennåsen og Greipstad kirke i Songdalen. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 112 Sailing to Philadelphia. "Sailing to Philadelphia" er det andre soloalbumet fra Mark Knopfler siden oppløsningen av rockegruppa Dire Straits i 1995. Det kom ut på Warner Bros. Records/WEA 26. september i 2000. På albumet er blant andre James Taylor og Van Morrison gjester, ellers har han med seg bl.a.keyboardisten Guy Fletcher fra Dire Straits. Som med det neste albumet The Ragpicker's Dream ble den første sangen, også denne gangen en mektig folkrockelåt, her «What It Is», en radiohit i Norge. Også tittelsporet, en duettballade med James Taylor spilles av og til i norsk radio. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Mark Knopfler, unntatt tittelsporet som er skrevet sammen med James Taylor. Snorrslida. Snorrslida er et tettsted omtrent 5 kilometer nord for Knäred i Laholm kommune i Hallands län i Sverige. Tettstedet er mest kjent for navnet sitt som har blitt tatt opp i tidningar mange ganger. Ubertino av Casale. Ubertino av Casale'", (født 1259 i Casale Monferrato, død 1329), var en italiensk fransiskaner og en av lederne (sammen med Michele av Cesena) for en strengere retning innen fransiskanerordenen ("spiritualene"). Han ble muligens drept av agenter for pave Johannes XXII. Han skrev "Arbor Vitae Crucifixae Jesu Christi". Ubertino og Michele av Cesena opptrer som små, men viktige personer i Umberto Ecos berømte historiske roman "Rosens navn" (1980). Ubertino av Casale er også nevnt av Frans av Assisi i Dantes "Den guddommelige komedie" ("Paradiso, Canto XII, verse 121-126"), som tilhenger av strengere fransiskanske regler. Ubertino av Casale Ubertino av Casale Arne Rockseth. Arne Rockseth (født 2. juni 1890, død 1. mars 1964) var en billedkunstner fra Leinstrand sør for Trondheim. Rockseth startet sin kunstnerkarriere med å male hus, og fikk senere jobb som dekormaler sammen med en av sine brødre. Etter hvert fikk han sansen for billedkunst, og i 1921 kom han inn på Académie Montparnasse i Paris. Etter Rockseth returnerte til Norge, fikk han etter hvert vist fram flere utstillinger i Trondheim kunstforening, og mot slutten av 20-tallet etablerte han atelier på hjørnet av Prinsens gate og Repslagerveita i Trondheim, og tok med det skrittet helt ut i forhold til å etablere seg som kunstner. I 1931 flyttet Rockseth til Oslo, og holdt der flere kunstutstillinger, og etablerte atelier i Tollbugata 5. Rockseth holdt flere utstilliger i Trondheim etter at han flyttet til Oslo, og fikk ett maleri inn i Trondheim kunstforenings samlinger. Han er representert i Nasjonalgalleriet med maleriet «Grimstad gartneri». Rat Race. Rat Race er en amerikansk komedie fra 2001, regissert av Jerry Zucker. Handling. Millionæren Donald Sinclair (John Cleese) og hans andre steinrike partnere bruker hver dag millioner av dollar på vanvittige veddemål. En dag finner de på en ny idé til et veddemål: et kappløp mellom seks lag, hvorav alle skal starte i Las Vegas og race mot hverandre til Silver City i New Mexico hvor det i en boks ligger 2 millioner dollar. Det laget som kommer først til boksen får beholde alle pengene. Lars Vilks. Den svenske kunstneren Lars Vilks (født 1946) Lars Endel Roger Vilks (født 20. juni 1946 i Helsingborg) er en svensk kunstner og kunstkritiker. Lars Vilks er særlig kjent for sitt omstridte kunstverk "Nimis", en tårnliknende skulptur av drivved som han begynte på i 1980 og som han fremdels bygger på. Nimis ligger i naturreservatet Kullaberg ved kysten i Skåne sør i Sverige. Kunstneren har erklært området som Nimis står på, som en selvstendig stat som han kaller «Ladonien». I Ladonien finnes også utendørskunstverket "Arx", en «bok» av steiner, blant annet med påførte sidenumre. Nimis ble solgt som kunstverk til Joseph Beuys for å omgå kravene til svenske myndigheter siden Nimis var ulovlig oppført. Nimis er senere solgt videre til Christo. Fra 1997 til 2003 var Vilks professor i kunstteori ved Kunsthøgskolen i Bergen. Som kunstteoretiker ivrer han særlig for det institusjonelle kunstbegrepet, først og fremst gjennom sin blogg. Omstridte Muhammed-tegninger. Lars Vilks fikk også mye oppmerksomhet da han sommeren 2007 stilte ut pennetegninger av den islamske profeten Muhammed. Han viste først Muhammed-tegninger på kollektivutstillinga «Oh my god!» på Vestfossen Kunstlaboratorium på Vestfossen i Buskerud. Tegningene der vakte få alvorlige reaksjoner fordi de var satt inn i en tematisk sammenheng. Kort tid etter stilte han også ut en enkel skisse i A4-format av profeten utformet som en «rondellhund» på en utstilling med temaet «hund» i Linköping i Sverige. Rondellhunder er et svensk gatekunstfenomen som oppstod i november 2006 da fargerike hundefigurer ble plassert av anonyme amatørkunstnere i rundkjøringer, på svensk kalt "rondeller". I sin Muhammed-tegning portretterer Vilks Muhammed, noe som bryter med billedforbudet i islam, og plasserer hodet på en hundekropp, et dyr som er ureint i følge religionen og som ytterligere forsterker det blasfemiske ved bildet. Tegningen møtte derfor sterke reaksjoner og ble nektet vist på flere andre utstillinger, blant annet i Moderna Museet i Stockholm. Vilks tegnet for øvrig også en «jødepurke», et utbredt antijudaistisk motiv i kirkekunsten i middelalderen, og en «Jesus-elefant» da noen mente han ikke våget å tegne en jøde som et svin. Vilks forsøk på å vise fri og uavhengig kunst ble også forsvart av muslimske og jødiske intellektuelle i Sverige. 19. august 2007 gjenga imidlertid den svenske regionavisa Nerikes Allehanda i Örebro Vilks' skisse som illustrasjon til en kronikk om ytringsfrihet. Dermed oppstod voldsomme reaksjoner. 31. august ble det arrangert demonstrasjoner mot tegningen i Pakistan der dokker som forestilte kunstneren og Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt ble brent. Det ble også avholdt en demonstrasjon utenfor avislokalene i Örebro, og flere land protesterte offisielt mot den publiserte Muhammed-tegningen, deriblant Egypt, Pakistan og Iran, samt Den islamske konferanseorganisasjonen (OIC), som har 57 medlemsland. Seinere utlovet Al-Qaidas påståtte leder i Irak, Abu Omar al-Baghdadi, en belønning på 100 000 dollar til den som dreper kunstneren. Al-Baghdadi lovet i tillegg dusør til den som tar livet av avisas sjefredaktør Ulf Johansson, og han truet svenske selskaper som IKEA, Volvo og Ericsson. Sveriges muslimske råd (SMR), en av landets største muslimske organisasjoner, tok sterk avstand fra truslene fra Baghdadi. Også andre svenske aviser trykket tegningen. 10. august i 2010, dagen etter nyheten om at 7 personer ble pågrepet i Irland, mistenkt for å planlegge drap på Vilks, publiserte flere svenske aviser en av hans omstridte tegninger av Muhammed. Jihad Jane knyttes av amerikanske myndigheter til denne saken. Fastkjevefisker. Fastkjevefisker er en undergruppe fisker av gruppen Percomorpha. Gruppen må ikke forveksles med den kunstige gruppen fastkjevede fisker. Road Trip. "Road Trip" er en amerikansk komedie fra 2000 skrevet av Todd Phillips og Scott Armstrong og regissert av Todd Phillips. Filmen er basert på opplevelser av Todd Phillips. Handling. Filmen begynner ved det fiktive Universitetet i Ithaca hvor Barry (Green) viser en uinteressert gruppe rundt på campusen. Den ene spør så om det ikke skjer noe interessant ved universitetet. Berry begynner så å fortelle dem en historie om sin venn, Josh Parker (Meyer), en universitetsstudent som hadde vært utro mot sin kjæreste Tiffany (Blanchard), som studerte ved det fiktive Universitetet i Austin (basert på Universitetet i Texas, Austin), og hvilke forviklinger han kom opp i og hva han sammen med sine venner måtte gjøre for å løse den kinkige situasjonen som oppsto. Ingvild Stensland. Ingvild Stensland (født 3. august 1981 i Farsund) er en norsk fotballspiller som siden 2003 har spilt på landslaget i fotball. Stensland er landslagskaptein per juli 2011. Stensland ble født i Lyngdal, og viste seg tidlig å være et fotballtalent. Hun vokste opp i en fotballfamilie med en far som var fotballtrener, og hun trente med guttene til hun var et stykke ut i tenårene. Etter debuten for Lyngdal IL har hun spilt for Donn, Athene Moss og Kolbotn, hvor hun blitt kaptein i løpet av 2006. Stensland dro så videre til Sverige der hun spilte for Göteborg FC. Etter endt sesong 2008 dro Stensland videre til Lyon. Sommeren 2011 gikk hun tilbake til Göteborg FC hvor hun forble ut sesongen, hvor hun var med da laget vant cupen. I januar 2012 kom hun så tilbake til Norge for å spille for Stabæk. Som landslagspiller ble Stensland med til i EM-2005 i England, der det ble sølv. Siden det har hun i stadig større grad vært selvskreven på landslaget. Hun var med i alle Norges kamper i Kina i VM-2007, hvor Norge tok 4. plass, og hun spilte også i OL i samme by året senere. Da Ane Stangeland Horpestad la opp i 2008, tok Stensland over kapteinsbindet. I 2005 og 2008 ble Stensland kåret til årets spiller i Toppserien. Hun har også blitt nominert til FIFA World Player of the Year flere ganger, men har aldri nådd helt opp. Gerd M. Monsen. Gerd Margrethe Monsen (født i 1953) var ordfører i Holmestrand kommune. Hun representerer Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 2003 i et valgteknisk samarbeid med SV, som fikk varaordføreren. Det ble med en periode som ordfører for henne, ved valget i 2007 hadde Holmestrand direkte ordførervalg. Der fikk Alf Johan Svele fra Høyre flest stemmer. Ruseløkka skole. Ruseløkka skole er en 1–10 skole (barne- og ungdomsskole) på Ruseløkka i bydel Frogner i Oslo. Skolen er tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og ble etablert i 1871. Skolen ligger sentralt i Oslo sentrum, nær Nationaltheatret stasjon. Ruseløkka skole stod klar i 1871. I 1891 fikk skolen bygget på en tredje etasje og overlærerbygning, i 1938 fikk skolen ytterligere en etasje og to nye fløyer. Tyskerne rekvirerte skolen under den andre verdenskrig og brukte den som kaserne (Kaserne Ostpreussen). Skolen er omtalt av Oslo Kommunes byarkiv som en av Oslos monumentale skolebygg på byarkivets nettsider. Ruseløkka skolekorps. Ruseløkka skolekorps ble stiftet 3. mars 1933. Korpset samarbeider med Oslo kommunale Musikkskole. Se også. Liste over norske musikkorps Alf Johan Svele. Alf Johan Svele (født 7. desember 1956) er en norsk politiker (H). Han er sønn av Johan Svele, som var ordfører i Holmestrand 1999–2003. Alf Johan Svele har eksamen fra Tønsberg Handelsgymnasium fra 1975, og har studert ved University of Wisconsin–Madison. Før han ble valgt til ordfører, drev han bilforretningen Greaker Bil AS, men solgte seg ut av den i 2006, og jobbet deretter frilans med ulike prosjekter. Han har vært medlem av Holmestrand bystyre siden 1999, og var også medlem i perioden 1992–1995. Han var gruppeleder 1992–1995 og 1999–2007. I 2007 ble han valgt til ordfører ved direkte ordførervalg med 37 % av stemmene, og ble sittende etter valget i 2011, da Høyre fikk 45,8 % av stemmene. Fra 2012 er han også leder i Vestfold Høyre. Emmy-prisen. Emmy Awards ("Academy of Television Arts and Sciences") er en amerikansk prisutdeling for TV-produksjoner. Emmy Awards ble første gang utdelt 25. januar 1949 ved "Hollywood Athletic Club". Prisen regnes som en av de mest prestisjetunge prisene innen TV-bransjen. MS «Color Magic». MS «Color Magic» er et skip eid av Color Line som trafikkerer strekningen Oslo-Kiel. Skipet tok over for skipet MS «Kronprins Harald» på ruten Oslo-Kiel 15. september 2007 og er blant de største og mest luksuriøse bilfergene i verden. Søsterskipet, MS «Color Fantasy», erstattet MS «Prinsesse Ragnhild» på samme strekning 10. desember 2004. Lugarer. Om bord finnes det lugarer i flere klasser og størrelser, både innvendige og utvendige (med vindu ut mot sjøen). Det finnes også lugarer for bevegelseshemmede. I lugarene er det moderne baderom, TV med flere kanaler, webkamera og ruteinfo. Det er 1016 lugarer med til sammen 2975 sengeplasser. Liste over ordførere i Holmestrand. Liste over Holmestrands ordførere viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Holmestrand kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Holmestrand Johan Svele. Johan Svele (født 1931) var ordfører i Holmestrand kommune fra 1999 til 2003. Han representerte Høyre. Han er far til Alf Johan Svele som ble valgt til ordfører i Holmestrand i 2007. Det russiske føderasjonsrådet. Det russiske føderasjonsrådet ("Føderasjonsrådet i Den Russiske Føderasjons Føderale Forsamling") er overhuset i det tokamrede russiske nasjonalforsamlingen. Hver av russlands 85 føderale enheter har to representanter i Føderasjonsrådet. Fylkesvei 160 (Vest-Agder). Fylkesvei 160 i Vest-Agder går mellom Vaglen og Hølledale i Søgne. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 160 Ramberget. Ramberget er et 87 meter høyt fjell på øya Hisingen i Göteborg, Sverige. Fylkesvei 214 (Vest-Agder). Fylkesvei 214 i Vest-Agder går mellom Halshaug og Krossen i Mandal. Veien er 14,5 km lang. Eksterne lenker. 214 Ragnhild Gulbrandsen. Ragnhild Øren Gulbrandsen (født 22. februar 1977 i Narvik) er en norsk journalist i Asker og Bærums Budstikke og tidligere fotballspiller, tidvis profesjonell, og Olympisk mester. Gulbrandsen spilte mesteparten av sin karriere på Trondheims-Ørn. På landslag. Ragnhild Gulbransen debuterte på landslaget den 10. mars 1997 i en kamp mot Finland under Algarve Cup. Gulbrandsen ble byttet inn i det 80. minutt, og scoret allerede etter to minutter av sin debutkamp. Gulbrandsen spilte også under EM i 1997 og VM to år etter. Hun scoret ingen mål, og spilte bare en kamp fra start. I OL i Sydney spilte Gulbrandsen alle kampene, om enn ikke alle fra start. Hun scoret bare ett mål, men det var til gjengjeld i finalen. Gulbrandsen scoret 2-1-målet til Norge mot USA, som så ut til å bli vinnermålet fram til overtid av andre omgang, da Tiffeny Milbrett utlignet. Gulbrandsen var på banen da Dagny Mellgren scoret vinnermålet. På klubblag. Ragnhild Gulbrandsen har som spiller vært vesentlig for Trondheims-Ørn i den perioden hun spilte der. Hun har vunnet serien i 1997, 2000 og 2001 for Trondheims-Ørn. Hun var med på å vinne cupen i 1997, 1998, 1999 og 2001. I 1997, 2000 og 2001 ble hun toppscorer i Toppserien. I 2002–2003 var Gulbrandsen profesjonell fotballspiller i USA for Boston Breakers før laget måtte trekke seg. Gulbrandsen dro tilbake til Ørn, der hun ble i to sesonger. Gulbrandsen forlot Trondheims-Ørn i 2005 da hun fikk tilbud om fast jobb i Bærum. Det ble da naturlig for henne å spille for Asker. Gulbrandsen spilte to sesonger for Asker, men avsluttet fotballkarrieren med cupfinaletap mot Kolbotn i 2007. Slutten på fotballkarrieren. Gulbrandsen slet med et kne, og visste at kampene i VM i Kina i 2007 ville bli hennes siste. Etter at hun opplevde Berntsen som særdeles ufin mot Lise Klaveness, sa hun klart fra i media. På det daværende tidspunkt hadde Ragnhild Gulbrandsen to uker igjen av sin aktive karriere. På tross av Gulbrandsens sterke angrep på Berntsen, var hun langt mer tvetydig året etter, da fem Røaspillere forlot landslaget - og hun kritiserte landslagsspillere for å være for «veike». Fylkesvei 664 (Vest-Agder). Fylkesvei 664 i Vest-Agder går mellom Lunde og Loshavn i Farsund. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 664 Åndelighet. Åndelighet, kultur, folketro og sjel er begreper som tilsammen uttrykker menneskets oppfatning av sannhet omkring spørsmål som ligger utenfor de materielle. Dette åndslivet manifesterer seg i språk, tradisjoner, religion og livssyn, estetikk og kreative uttrykksformer (kunst, litteratur, musikk, teater med mer), teknologi og annet som danner en kollektiv identitet. Åndeligheten er i stadig utvikling, slik at gjengs oppfatning for noen år siden eller i andre områder kan kalles overtro eller spiritisme fordi det her og nå ikke lenger får tilslutning som sann viten. I Norge har det i senere tid blitt en økt interesse for og åpenhet omkring åndelighet, gjennom blant annet Alternativt Nettverks messer, bladene Visjon, Medium og Ildsjelen, og livssynssamfunnet Holistisk Forbund. Snåsamannen og Prinsesse Märtha Louises såkalte «engleskole» (Astarte Education) og senere bokutgivelse har skapt mediedebatt om åndelighet. Johan I av Frankrike. Et gravmonument for den unge døde Johan Johan I av Frankrike "(Jean I)" (15. november 1316 – 20. november 1316), med tilnavnet den posthume "(le posthume)", var et spedbarn som var konge av Frankrike og Navarra, og greve av Champagne, i hele sitt fem dager lange liv. Han tilhørte huset Capet og var sønn av kong Ludvig X og Clémence av Anjou. Han ble født som konge siden faren døde fem måneder før han ble født. Regenten, guttens onkel, Filip ble mistenkt av mange for å tatt han av dage for selv å bli konge. Det var også rykter om at Filip hadde bortført gutten og erstattet ham med et dødt barn. På 1350-tallet dukket det opp en mann i Provence som sa han var Johan, men han ble raskt satt i fengsel og døde der. Tross hans korte «regjeringstid» regnes Johan offisielt med blant Frankrikes konger. En senere konge tok navnet Johan II. Guttens død reiste på nytt spørsmålet om kvinnelig arverett til den franske tronen, siden han hadde en eldre halvsøster Johanna. Delvis på grunn av at kunne reises tvil om farskapet til Johanna, siden hennes mor var funnet skyldig i utroskap, fikk Filip gjenomslag for at kvinner ikke skulle kunne arve tronen, et prinsipp som senere ble knyttet til den saliske lov. Sertifikat. Sertifikat er et vitnemål, dokument, lisens, som bevitner en tillatelse eller rettighet. Sertifikat kan utstedes av et selskap til et annet selskap som som et ledd i en avtale mellom disse selskapene. Digitalt sertifikat. Et digitalt sertifikat er en elektronisk legitimasjon utstedt av en sertifiseringsautoritet. Om man stoler på utstederen, godtar man sertifikatet, og/eller så kan man kontakte denne for å kontrollere at sertifikatet er godkjent. Kristine Raahauge. Kristine Raahauge (født 1949) er en grønlandsk politiker. Hun representerer partiet Siumut, og er pr 2007 borgermester i Nanortalik kommune. Denne rollen hadde hun også i perioden 1993–97. Hun har vært representant på Grønlands Landsting siden 1995. Sinn. Sinn refererer til aspekter av intellekt og bevissthet manifestert som kombinasjoner av tanke, sansing, hukommelse, emosjon, vilje og fantasi; sinn er strømmen av bevisstheten. Det omfatter alle av hjernens bevisste prosesser. Betegnelsen omfatter også fra tid til annen underbevisstheten eller dyrenes bevisste tanker. Sinn brukes ofte til å referere til tankeprosesser ved resonnement. Tessak. Tessak er et blankvåpen med en bred, krum klinge som en kort sabel med klokke som beskytter hånden omkring grepet, også kjent som "bondesverd" her i Norge. Tessaken er av syd-tysk eller østerriksk opprinnelse og kom i bruk på midten av 1500-tallet som et allment våpen egnet for stikk og hugg. Dette våpenet ble innkjøpt av kong Christian IV på slutten av 1500-tallet for å skaffe våpen til det norske militærvesenet som for det meste bestod av bondeoppbud for leidangen. I flere omganger mellom 1589 og 1617 var flere tusen sabler som ble populært kalt bondesverd av nordmennene, anskaffet og sendt ut til de norske bøndene. Navnet, "Tessak", er en avledning av det tyske «Düsagge» som var betegnelsen på en enkel bøhmisk sabeltype. Senere gikk det over til å betegne en sabel «deutsch gefasst» (tysk gevær). De norske bøndene som forpliktet seg til å innlemme seg i organiserte bondeoppbud etter eldre bestemmelser i leidangen måtte forholdte seg ovenfor nye reglement om våpenutstyr og organisering nedfestet i Christian IVs norske lov av 1604. Bøndenes våpenplikt ble standardiserte på bestemte våpentyper som Tessaken. I mangel på lokal våpenproduksjon solgte kronen innkjøpte våpenleveranser til bøndene. İznik. İznik er en by i Vest-Tyrkia som ble grunnlagt av den makedonske kongen Antigonos, sannsynligvis i år 316 f.Kr. I antikken het byen Nikea/Nikæa (gresk: Νίκαια), og er kanskje mest kjent for kirkemøtet i år 325. Byen ble erobret av seljukene i 1077–78 og gjenerobret av korsfarere på vegne av Østromerriket i 1097. I 1204 ble Keiserriket Nikea opprettet. Det osmanske riket inntok byen i 1331. King size. King size er en marsj for janitsjarkorps komponert av Harold L. Walters under pseudonymet Fred L. Frank. Marsjens særegenhet er at melodiføringen ligger i grovmessingen (tuba, trombone og eufonium) i tillegg til grov treblås som barytonsaksofon og bassklarinett. Marsjen er en kjent marsj i Norge, og er først og fremst brukt av skolekorps. Henri Charrière. Henri Charrière (født 16. november 1906 i Ardèche i Frankrike, død 29. juli 1973 i Madrid i Spania) var en straffange som særlig er kjent som forfatteren av "Papillon" fra 1969, en memoar fra sitt opphold i en straffeleir i Fransk Guiana i årene 1931-45. Russlands føderale forsamling. Russlands føderale forsamling er Russlands nasjonalforsamling bestående av to kamre. Begge kamre i nasjonalforsamlingen har tilhold i Moskva, men ikke i samme bygning. Braganza. Braganza er et norsk investeringsselskap som ble etablert i 1938 av Ludv. G. Braathens Rederi. Selskapet har hovedkontor i Oslo, og eies av Per G. Braathen og hans nærmeste familie. Selskapet har 13 ansatte (hvor fem personer har ledende roller i selskapene Braganza eier). Braganza eide i en årrekke flyselskapet Braathens. Selskapet omsatte for cirka 6,5 milliarder kr i 2010, hvorav den største delen kommer fra selskapets virksomhet i Sverige. Investeringer innen flybransjen, reiseliv, opplevelsesindustri og distribusjon av reiselivsprodukter utgjør en stor del av selskapets investeringsportefølje. Selskapene som inngår i Braathens Aviation, som blant annet inkluderer Malmö Aviation, Sverigeflyg, Kristiansand Dyrepark og Ticket Travel Group, er selskapets største enkeltinvesteringer. Selskapets strategi er å «skape verdier gjennom å være en langsiktig, aktiv og krevende eier i våre viktigste porteføljeselskaper». Bondestridsbile. Bondestridsbile fra perioden 1400 til 1600 er et typisk norsk våpen for væpnede bønder som også gikk under betegnelsen "Bardisje". En bondestridsbile er et stangvåpen som liknet et stridsøks, men med lang skaft og et langt, grov tilverket blad med spiss ende opptil 60 cm i lengde. Nordmennene hadde dette i deres våpenutstyret for de væpnede bøndene og soldatene fram til cirka 1600. Internasjonalt sett het våpenet "bardiche", men med likheter med andre typer som "voulge" f.eks. Dette norske våpenet fungerte mer som et øksvåpen der størst skade var oppnådde i et hugg fremfor i svingebevegelse. Bronkitt. Bronkitt er en obstruktiv lungesykdom som blir karakteristert ved betennelse i bronkiene i lungene. Bronkitt kan være akutt eller kronisk. Kronisk bronkitt, som i de fleste tilfeller rammer bybeboere fra områder med sterk partikkelluftforurensing eller høy andel tobakksrøykere, blir klinisk definert som kronisk hoste som er produktiv med sputum (oppspytt fra lungene) minst tre måneder sammenhengende i minst to påfølgende år. Kronisk bronkitt er en av sykdommene som går inn under samlediagnosen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Diagnose. De fleste leger vil legge vekt på vedvarende tørr eller produktiv hoste som tegn på bronkitt. Ved lytting til lungene vil en gjerne høre økende, surklende bilyder (rhonchi) og forlenget ekspirasjonsfase (utpust). Andre elementer i diagnosen inkluderer måling av feber og måling av oksygenmettingen i blodet (ofte målt med en fingerklype). Legen spør gjerne pasienten om andre opplysninger som kan være til hjelp for diagnosen, f.eks. «Hvor lenge har du hatt denne hosten?», «Har du hatt feber? Hvor høy og hvor lenge?», «Kjenner du smerte eller ubehag i bringa?», «Er du allergisk mot noe?», «Røyker du?», «Er det mye luftforurensing der du bor eller arbeider?» osv. I noen tilfeller kan legen be om en sputumkultur. Slim fra pasientens hoste vil da bli testet for spesifikke bakterier som kan ligge under sykdommen. Diagnosen "akutt bronkitt" kan støttes ved funn av hevelse av mellomgulvet på røntgenbilder. Den aktuelle differensialdiagnosen er først og fremst lungebetennelse. Som regel, men langt i fra alltid, vil en finne at pasienter med lungebetennelse har høyere og mer langvarig feber og dårligere allmenntilstand. Patofysiologi. Akutt bronkitt kommer ofte som en følge- eller ettersykdom til forkjølelser eller andre infeksjoner. Bronkitten kan være viral (og dermed umulig å behandle med antibiotika) eller bakteriell. Det sistnevnte er mindre vanlig, men i slike tilfeller vil en antibiotikakur vanligvis hjelpe. Akutt forverring av kronisk bronkitt kommer ofte av infeksjoner og er normalt bakteriell; enten i utgangspunktet eller som følgesykdom. Behandling. Pasienter med akutt bronkitt bør drikke rikelig med væske (særlig vann). Mange leger ser nå at akutt bronkitt som regel er viralt, så antibiotika vil ikke hjelpe. Derimot vil de pasientene som ellers ikke hører med til risikogrupper rett og slett få råd om å sørge for å få rikelig med hvile, stort væskeinntak, samt aspirin eller paracetamol for feberen. I noen tilfeller vil legen gi pasienten et kortisonpreparat for å hjelpe til med å holde bronkierørene åpne, slik at hosten kan være mer produktiv. Pasienter med KOLS som viser tegn til akutt bronkitt vil oftere bli behandlet med antibiotika — både fordi det er mer trolig at bronkitten er bakteriell og fordi risikoen for langtidsskader ved ubehandlet akutt bronkitt er høyere i denne gruppen. En særgruppe er pasienter med α₁-antitrypsinmangel og diagnostisert KOLS: Risikoen for skade på lungevevet er så høy i denne gruppen at man som hovedregel gir antibiotika ved alle lungeinfeksjoner som kan være bakterielle. Hosting er viktig for å hjelpe til med å få ut slimet som finnes i de betente bronkierørene. Slimoppløsende preparater kan gjøre slimet mer tyntflytende, slik at det blir lettere å hoste det opp. Prognose. Akutt bronkitt varer vanligvis i 10–11 dager. Det kommer ofte sammen med, eller rett etter, forkjølelse eller influensa, men man kan også få det alene. Akutt bronkitt er smittsomt, og starter ofte med tørrhoste — gjerne om natten. Etter noen få dager går hosten over til å bli mer produktiv, og det er vanlig å få lav feber (ofte omkring 38 °C), utmattelse og hodepine. Feberen og utmattelsen kan vare ned til noen få dager, men den produktive hosten kan vare i noen uker. Elisabeth Grieg. Elisabeth Grieg (født 12. juni 1959) er deleier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Shipping Group og administrerende direktør i Grieg International. Grieg har utdannelse fra Handelsakademiet (nå Handelshøyskolen BI) i Oslo og Human Resource Management-studier ved University of San Francisco i USA. I tillegg er Grieg styreleder i GIEK (garanti-instituttet for eksportkreditt) samt styremedlem i SOS Barnebyer. Tidligere har Grieg hatt verv i både Norges Rederiforbund, Statoil ASAog Norsk Hydro ASA, i tillegg til en rekke andre verv i blant andre NHO, WEF og DNV. Næringslivslederen innen shippingindustri har vist seg svært engasjert i klimakampen blant annet som rådgivende styremedlem i miljøorganisasjonen Bellonas Sahara Forest Project. Prosjektet skal sørge for at det kan gro grønt i tørre områder, og har en ambisjon om å løse blant annet klimakrisen samt utfordringen med å skaffe mat til en økende verdensbefolkning. Grieg har profilert sitt engasjement for utvikling av norsk næringsliv og viktigheten av utdanning for eksempel da hun på Designdagen i april 2012 holdt et innlegg hvor fokuset var design som innovasjonsdriver. I 2008 kom den profilerte næringslivskvinnen på 5. plass på "Kapital"s liste over Norges 100 mektigste kvinner, og Grieg har de seneste årene vært på samme liste flere ganger. Malin Reitan. Malin Reitan (født 8. august 1995 i Trondheim) er en norsk sangerinne. Hun ble først kjent etter å ha vunnet den norske finalen i Melodi Grand Prix Junior 2005. I den europeiske finalen, Junior Eurovision Song Contest 2005 kom hun på en tredjeplass. Hun har gitt ut fem plater. Den 8. mai 2006 platedebuterte hun med "Malin på månen", og den 27. november samme år ble oppfølgeren, "Malins jul", utgitt. Den 16. april 2008 ga Malin ut sin tredje CD: "PANG!". 2. november 2009 slapp hun sitt senere spellemannpris-belønnte album "Malin" og 8.november 2010 gav hun ut albumet "Julekonserten" sammen med kollega og venninne Celine Helgemo. I 2008 fylte Malin sammen med nettopp Celine, Olavshallens største sal i Trondheim hele fem ganger med sitt juleshow. Det har ingen andre artister, verken norske eller utenlandske, klart verken før eller siden. De har gjentatt konsertene både i 2009 og 2010 hvor det også har vært stor suksess med Olavshallen utsolgt tre ganger. Den 9. oktober 2009 deltok hun i "Beat for Beat" på NRK1. Hun vant Spellemannprisen 2009 i klassen barneplate for albumet "Malin". Hun er med dette tidenes yngste spellemannprisvinner. Under samme utdeling var hun med på å dele ut hedersprisen til Jahn Teigen. Malin har solgt over plater totalt og hun har mottatt tilsammen seks gulltroféer og ét platinatrofé. Alle platene hun har utgitt har oppnådd gulltrofè, i tillegg til MGP junior cd-en fra 2005. 1.april 2011 kom Malin med sitt sjette album, «Paradis». I 2012 deltok Malin i den andre delfinalen i Melodi Grand Prix som ble arrangert i Larvik. Hun bidro med sangen «Crush» som er skrevet av produksjonsselskapet Beyond51. Her ble hun nr. 3 og er klar for finalen i Oslo Spektrum sammen med bandet Plumbo og Tommy Fredvang. Bureau of Reclamation. Bureau of Reclamation er en amerikansk føderal etat underlagt Indredepartementet med ansvar for forvaltning av vannressurser, i særdeleshet tilsyn med og drift av diverse prosjekter knyttet til omledning, avlevering, lagring og utnyttelse av vann, herunder hydroelektrisk vannkraft. Etaten ble opprettet i 1902 som en avdeling i USAs geologiske undersøkelse. Thom Hell. Thomas Helland, kjent under artistnavnet Thom Hell (født 19. mars 1976) er en norsk singer-songwriter fra Kristiansand. Han har gitt ut tre musikkalbum, de to første spilt inn og produsert i samarbeid med backingbandet Love Connection, bestående blant annet av Frank Hammersland og Marte Wulff. Hans tredje album, "God, If I Saw Her Now", ble gitt ut 7. april 2008. Albumet er produsert og spilt av Thom Hell, Audun Borrmann og Even Ormestad i samarbeid med en rekke nye musikere, blant annet Martin Horntveth, Lars Horntveth, Karim Sayed, Thomas Aslaksen, Ole Øvstedal og Jan Martin Smørdal. I forbindelse med dette satte han også sammen et nytt konsertband. Under Spellemannprisen 2008 vant han to priser: klassen mannlig artist for "God, If I Saw Her Now" og den nyopprettete opphavsmannprisen årets populærkomponist for låten «Darling» fra samme album. Han var også nominert til årets musikkvideo for videoen til «My Heart os Longing for a Soul». For sitt fjerde album "All Good Things" fra 2010 ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassene populærkomponist og mannlig artist, hvor han vant sistnevnte. Han var dessuten nominert til Statoil-stipendet i 2010. I tillegg til egen karriere som soloartist har han også bidratt på scenen med blant andre Marit Larsen, Minor Majority og The National Bank. I 2011 vant han "Det store korslaget" med «Team Thom». Samme høst begynte han å planlegge innspillingen av sitt femte album. Han bestemte seg for å bryte det suksessfulle samarbeidet med sitt tidligere produksjonsteam, Adun Borrman og Even Ormestad. Årsaken var at han på denne tiden hadde etablert ny kontakt med en av sine virkelige helter. Jason Falkner. Låtskriveren, soloartisten, session-musikeren, Ocean’s 13-soundtrack-makeren og produsenten. Thom tilbragte tre uker i Los Angeles februar 2011 hvor "Suddenly Past" ble innspilt. Albumet utgis i Norge i februar 2012. Åfløy. Åfløy er en tradisjonell båttype eller innlandsfarkost på vassdragene i Østlandet som er nokså spesielt ved at båttypen er enestående uten nære slektninger. Åfløyen var en utspredt båttype fremst i nordre delen av Mjøsa og nedre delen av Gudbrandsdalslågen med flat bunn og stort akterspeil. Som de fleste innlandsfarkostene i Østlandet er åfløyen klinkbygget med bredt midtparti. Nanortalik skole. Nanortalik skole er en skole i byen Nanortalik, syd i Grønland. Skolen dekker 1. til 11. klassetrinn. De har ca. 200 skoledager i året, med undervisning 5 dager i uka. Skolens bibliotek er også åpen utenfor skoletiden mandager og onsdager. Her finnes litteratur på både grønlandsk og dansk; både bøker, tidsskrifter, aviser og lydbøker. Esperanto som morsmål. Personer med esperanto som morsmål har som regel vokst opp i familier hvor esperanto brukes, og dermed får de språket som morsmål. Ofte velger foreldrene å bruke esperanto med barna og lærer dem dermed språket fra begynnelsen av, på samme måte som barn av annen språklig bakgrunn lærer sitt morsmål. Disse barna har som regel ett eller to morsmål i tillegg. Det hender også at foreldrene brukes esperanto seg i mellom, men ikke med barna. Da vil gjerne barna, som ønsker å forstå hva foreldrene snakker om, lære å ihvertfall forstå talt esperanto. I og med at esperanto ikke er hovedspråk noen steder (med unntak av sammenkomster som «Esperanto-verdenskongressen» og kontorer som Universala Esperanto-Asocios (UEA) hovedkontor i Rotterdam), har morsmålsbrukere av esperanto begrenset mulighet til å treffe hverandre. Av den grunn anser noen foreldre det som viktig å regelmessig ta med barna til esperanto-sammenkomster. «Barnas esperanto-kongress» ("«Infana kongreseto»") blir hvert år arrangert ved siden av verdens største esperanto-kongress, «Esperanto-verdenskongressen» («Universala Kongreso»). Ifølge Ethnologue finnes i det idag 200-2000 personer med esperanto som morsmål. Den mest kjente morsmålsbrukeren av esperanto er kanskje forretningsmannen George Soros. Også nevneverdig er det unge Holocaust-offeret Petr Ginz, hvis tegning av planeten Jorden sett fra månen ble tatt med på den forulykkede romferga Columbia. Advokat med møterett for Høyesterett. Advokat med møterett for Høyesterett er en tittel brukt av/på advokater som har lov til å føre saker for Høyesterett. Denne ordningen finnes for å forsikre Høyesterett om at prosessfullmektigene er kompetente, siden Høyesterett behandler prinsipielt viktige saker, hvor avgjørelsene vil kunne få betydning langt utover den konkrete saken. De som ikke har slik møterett, kan etter særskilt søknad likevel få tillatelse til å møte som prosessfullmektig for Høyesterett. De som har fått slik møterett benevner ofte seg selv som «advokat med møterett for høyesterett», eller «advokat (H)». Høyesterettsadvokat. Høyesterettsadvokat (forkortet h.r.advokat) var fram til 1978 tittelen til en advokat som hadde møterett for Høyesterett. Tittelen opphørte ved lovendring i 1978, og ble forandret til tittelen «advokat med møterett for Høyesterett». Forandringen av tittelen til var noe omstridt, dog fikk de som allerede hadde fått tittelen beholde den. Postmann Pat. Postmann Pat (engelsk Postman Pat) er en britisk stop-motion animert TV-serie om en postmann. Serien er skapt av John Cunliffe for BBC. Postmann Pat er bearbeidet av Ivor Wood. Handling. Pat er postmann og bor i Grøndal (Greendale). Han kjører rundt i sin røde postbil og leverer post til innbyggerne i Grøndal. Samtidig så forsøker han å hjelpe dem med deres problemer og det er slik hans eventyr alltid begynner. Hans svarte og hvite katt Miss (også kalt Jess) følger nesten alltid med ham. Postmann Pat i Norge. I Norge har Postmann Pat gjentatte ganger blitt sendt på NRK. 1981-utgaven av serien ble fortalt av skuespilleren Sverre Anker Ousdal, mens den nye serien er dubbet på norsk. Noen deler av den dubbede serien er tilgjengelig på DVD. Spill. Postmann Pat har hovedrollen i tre Amiga-spill. Det første kom ut i 1989 i sjangeren plattform og het Postmann Pat. Det andre spillet i serien var også et plattformspill og het Postmann Pat 2. Det tredje spillet var dog mer i arkadesjangeren; det kom ut i 1992 og het Postmann Pat 3. Skjærsjøen. Skjærsjøen (også skrevet Skjersjøen) er en regulert innsjø beliggende nordøst for Ullevålseter, i Nordmarka 258 moh. På østsiden av vannet går en skogsbilvei og løype mot Bjørnholt. Skjærsjødammen er en demning som holder vann-nivået stabilt, og leder vann i rør til Hammeren kraftstasjon. Skjærsjøen samler vann naturlig fra de store innsjøene i Nordmarka blant annet Bjørnsjøen, Helgeren, Hakkloa og Store Sandungen. Bjørnsjøelva sørger for en vesentlig del av vanntilførselen med vann fra Bjørnsjøen (337 moh.) gjennom "Bjørnsjøhelvete". I tillegg er det lagt rør i fjellet fra Øyungen, slik at også denne tømmer til Skjærsjøen. Skjærsjøelva fortsetter ned til Maridalen, og drikkevannskilden Maridalsvannet. Skjærsjødammen. Demningen ved Skjærsjøen ligger mot sørøst, og regulerer vannstanden i Skjærsjøen mellom ca 257 moh. og ca 260 moh. Dammen ble bygget i forbindelse med elektrisitetskraftverket Hammeren kraftstasjon i Maridalen. Byggingen pågikk fra 1898 til kraftstasjonen ble satt i drft i 1900. Fra Skjærsjødammen ledes vannet i store stålrør av skipskvalitet. Stålet ble kjøpt fra Skottland. Rørene ble klinket og tilpasset på stedet, og er gravd ned hele veien og tildekket. Rørgata utgjør i dag en sti opp Skjerselvdalen. I området er det satt opp kart som markerer områder med fare for svekket is i forbindelse med vannstandsregulering i Skjærsjødammen. Velakali. Velakali en en type rituell dans fra Kerala, en liten delstat i sørlige India. Velakali framføres vanligvis i templer under festivaler. Danserene som framfører denne dansen kler seg i tradisjonelle drakter og bærer fargerike hodeplagg fra middelalderens Nair-soldater. Nanortalik. Nanortalik er den største byen, og administrativt sentrum, i Nanortalik kommune på Grønland. Navnet betyr «bjørnenes samlingssted». Geografi. Utsikt over Nanortalik fra Ravnefjeldet like ved. Nanortalik er Grønlands sydligste by, og er øyas 10. største by med 1.450 innbyggere pr 2007. De andre innbyggerne i kommunen bor i Narsamijit (Frederiksdal), Alluitsup Paa (Sydprøven), Tasiusaq, Aappilattoq, Ammassivik og de mindre bosettingene (med opptil 20 innbyggere) "Saputit", "Nalasut", "Nuugaarsuk", "Akuliaruseq", "Qallimiut", "Qorlortorsuaq", "Alluitsoq", og værstasjonen "Ikerasassuaq". Byen ligger på en øy med samme navn som byen, ca. 100 km fra Grønlands sydligste punkt, Kapp Farvel. Øya Nanortalik. Øya Nanortalik ligger ved utløpet av den 70 km lange Tasermiutfjorden. Øya er ca. 10 km bred, og har to mindre fjell; "Quaqqarsuasik" ('Storfjellet') og "Quassik" ('Ravnefjellet'). "Quaqqarsuasik" er 559 meter høyt, og "Quassik" 308 meter. Historie. På grunn av sin plassering er dette et av de første områdene av Grønland som ble befolket, både av inuittene og vikingene. Nanortali ble etablert som en handelsplass i 1797, den gang ved Sissarissoq, men ble i 1830 flyttet dit den ligger i dag, på grunn av for dårlig havn. Fortsatt finnes ruiner fra kolonitiden i gamlebyen her. Nanortalik ble skilt ut fra kolonien Julianehåb (Qaqortoq) først i 1950, og ble da selvstendig kommune. Økonomi. En typisk utsikt fra Nanortalik i desember, fra toppen av Ravnefjeldet. I desember er det få isfjell, men om våren domineres fjorden av isfjell. Nanortalik har verken fabrikker eller fiskeanlegg i stor skala. Befolkningen lever primært av fiske, krabbefangst og jakt på sel og sjøfugl. Turisme er en annen næring som en del livnærer seg på, her som i mange andre deler av Grønland. Naturen her gir et godt grunnlag for opplevelsesturer og fotturer. 40 km nordøst for byen ligger Nalunaq Guldmine, som ble startet i 2003. Denne sysselsetter også en del lokale ressurser. Også tidligere har det vært gruvevirksomhet i området, da en grafittgruve var i drift 20 km fra byen. Byens skole heter Nanortalik skole, denne dekker 1. til 11. klassetrinn. Turistkontoret heter «Nanortalik Tourism Service», og hjelper turister med booking av både overnatting og turer. Mjøsjakt. Mjøsjakt er større fraktefartøyer på Mjøsa som hadde eksistert fram til nylige tid, men som det ikke finnes seilende eksempler tilbake. De utgjorde en særegen båtbyggertradisjon og sjøfartskultur i de norske innsjøvassdragene som bare er enestående på vassdraget omkring den store innsjøen Mjøsa. Mjøsjaktene. Disse ble videreutviklet fra den mindre båttypen jakt som betegnes som "føringsbåter" på Mjøsa ved midten av 1800-tallet og var store klinkbyggede, spissgattet seilbåter rigget med gaffelrigg med storseil, fokk, klyver og toppseil. Lengden kunne variere mellom 15 og 20 meter med stor lastekapasitet. Etter hvert dampskipstrafikken tok seg opp på Mjøsa ble tungtransporten flyttet over til de billigere og mer tilgjengelige mjøsjaktene som tok de varene som det ville koste for mye å sende med rutebåtene. Teglstein, poteter, grus, ved, sprit og steinvarer var fraktet på disse farkostene i "langsetterruten" mellom nord og sør og i "tversoverruten" mellom vest og øst på innsjøen. Ved århundreskiftet viste det seg å være ca 20-25 slike mjøsjakter i fart på Mjøsa, de fleste fra Totenvika på Østre Toten som også kan ha vært der jaktetrafikken hadde sin begynnelse. Mjøsjaktene besørget transporten av varer og frakt på hele innsjøen der de hadde en viktig rolle i husbygging i tettsteder og de nye innlandsbyene som Hamar og Gjøvik samt for den lokale industrien som brenneriene, teglverkene f.eks. I perioden 1905-1910 ble det satt inn mindre ensylindrede glødehodemotor i alle mjøsjaktene. Seilingen ble mindre og etterhvert fikk de styrhus og lastebom. Deres storhetstid var mellom 1880 og 1930 der de spilte en vesentlig rolle i utviklingen av industrialiseringen i Mjøsregionen og oppbyggingen av byene langs Mjøsa, de var også viktig for den sjøbaserte transporttrafikken som først kom under fare fra biltrafikken på slutten av 1930-årene. Disse farkostene som hadde en ekstra oppblomstringsperiode under krigen 1940-1945, ble raskt tatt ut av drift og den siste mjøsjakta som het «Løven» ble hugget opp i Totenvika i 1958, i den samme hastigheten ble båtbyggertradisjonen som hadde stått for byggingen av så store innlandsfarkoster også utslettet. Det er et eneste eksempel som fremdeles eksisterte, men som et vrak på bunnen av innsjøen. Vraket som er registrert av Norsk Sjøfartsmuseum het «Vega» som sank rett før første verdenskrigs utbrudd i 1914. Mjøslektere. Båtbyggerne på vegne av Hovedjernbanen bygget også lektere som i skrog og dekksarrangement minner mye om mjøsjaktene fra midten av 1800-tallet. Dampbåtene måtte slepe med seg en eller flere lektere for godstransport på langsetterruten mellom Eidsvoll og Hamar samt Lillehammer og Gjøvik. Disse lektere ble bundet sammen to og to ved siden av hverandre med en slepebåtmann ombord på hver og tatt under slep av de store dampbåtene som S «Jernbarden» og S «Dronningen» som var mer egnet for godstransport fremfor passasjerdrift i motsetning til «Skibladner». Et enkelt skip kunne ta 10 lektere på en gang og disse var meget store ment for tungtransport av tyngre last som kull, blikkplater, salt og kunstgjødsel. Dampbåtene la ofte igjen en lekter eller to på bryggen ved en fabrikk på tur nordover og hentet disse etter de var losset på turen sørover. Lekteren på vei sørover kunne være fullastet med nye varer som skulle ut av regionen omkring Mjøsa. Trelast, cellulose og sprit ble sendt til jernbanestasjonen i Eidsvoll for utførsel til markedet i Norge eller utenlands. Sist gang varelektere var benyttet var i 1930-årene da lastebilene tok over denne varetransporten på et stadig mer utbygd veinettverk på begge sider av Mjøsa. De ble alle utrangert og hugget opp uten unntak, også eldre dampbåtene som D/S «Jernbarden» bygget i 1840 som ved vanvare ble hugget opp i 1936. Denne og et mindre antall hjuldampere var ombygget til store kullopplagringsbåt og kullektere. Båtbyggerne på slutten av 1800-tallet bygget en serie med store karavellbygde lektere med solid jernforhudning utenpå hele skroget, men disse også forsvant. Aflatoksin. Kjemisk formel for (–)-aflatoksin B1 Aflatoksin er et giftstoff som produseres av en muggsoppgruppe Aspergillus, og er en av flere mykotoksiner. Den kan finnes i flere typer nøtter, oljer, krydder og tørket frukt som fiken. Muggsoppen vokser på plantene før innhøsting og under lagring. I større konsentrasjoner er aflatoksin kreftfremkallende. Det bindes til DNA og kan virke gentoksisk. Aflatoksin kan også gi leverskade. Stoffet og navnet må ikke forveksles med alfatoksin. Det er en maksimalgrense på 4 mikrogram/kg for lovlig omsetning av disse matvarene. Det er foreslått å øke denne grensen fordi dette vil ha økonomisk betydning og man antar at økningen er for liten til å gi særlig kreftfare. Papillon (bok). Papillon er en bok basert på skjebnen til den domfelte og flyktende forbryteren Henri Charrière. Boken ble første gang publisert i Frankrike i 1969 og ble en umiddelbar bestselger med over 1.5 millioner solgte eksemplarer i Frankrike. Den ble oversatt til engelsk året etter (1970) og ble filmatisert ved Hollywood i 1973. I følge forfatteren av boken, er det en autobiografisk roman som omhandler hans opplevelser ved franske fangeleirer, fra han ble domfelt til hans siste fluktreise. Henri Charrière erklærer selv at hendelsene som omtales er korrekte og nøyaktige basert på hans egen hukommelse. Hvorvidt dette stemmer og hvor nøyaktige beskrivelsene er, diskuteres i dag, der noen vurderer historien som ukorrekt basert på at hendelser og fengsler omtalt i boken ikke samsvarer med faktiske hendelser og fangeleire i det oppgitte tidsrom. Den frittstående fortsettelsen, "Revanch!" (originaltittel "Banco"), er nærmest å betrakte som en roman med svak virkelighetstilknytning. Til forskjell fra hva som oftest påstås når boken diskuteres, rømte Charrière aldri fra Djeveløya, men fra "Saint-Laurent-du-Maroni" som ligger på fastlandet i Fransk Guyana. Boken ble filmatisert 1973 med blant andre Dustin Hoffman og Steve McQueen i rollene, se Papillon (film). Papillon betyr sommerfugl på fransk, og Charrière hadde dette tilnavnet på grunn av en tatovering av en sommerfugl han hadde på brystet. Urs Hans Von Aesch. Urs Hans Von Aesch var en sveitsisk statsborger som i 2007 ble mistenkt for bortføring og drap av fem år gamle Ylenia Lenhard i Appenzell i Sveits. Bortføringen av Yleina Lenhard. Von Aesch begikk angivelig selvmord ved å skyte seg selv i hodet 3. august 2007, samme dag som Yleina forsvant og kort tid etter å ha skutt en uidentifisert 46 år gammel mann. En sekk med Yleinas klær og sykkelhjelm ble funnet nær liket av Von Aesch, og hans DNA ble også funnet på denne. Spor av Yleinas DNA ble også funnet i en hvit varebil eid av Von Aesch, hvor han oppbevarte en madrass han pleide å sove på. Vitner har fortalt at de har sett en mann som passer til beskrivelsen av Von Aesch holde Yleinas hjem under oppsikt i minst 10 dager. Von Aesch hadde et kriminelt rulleblad og ble i 1961 dømt til 15 måneder i fengsel etter å ha forsøkt å utpresse 10 000 sveitsiske franc av en forretningsmann i Zürich ved å true med å kidnappe sønnen hans. Han har sendt ham et brev hvor han skriver (oversatt): «Hvor forferdelig må det ikke være å leve hver eneste dag i vissthet om at din kjære Geni ikke vil komme tilbake fra barnehagen». I 1990 giftet han seg og flyttet til Benimantell, en småby 15 kilometer fra Benidorm i Spania. Politi i St. Gallen har undersøkt en mulig kobling mellom mellom Von Aesch og fem andre jenter som forsvant i området før mannen flyttet til Spania. Madeleine McCann-saken. Von Aesch ble også mistenkt for å ha bortført den lille jenta Madeleine McCann. Man tror han oppholdt seg i Praia da Luz-området da Madeleine McCann forsvant. En hvit varebil med spansk registreringsnummer som passer beskrivelsen av Von Aeschs bil ble observert parkert flere dager foran McCann-familiens leilighet. Varebilen ble aldri sett igjen etter at Madeleine forsvant. Papillon (film). "Papillon" er en amerikansk film fra 1973, basert på Henri Charrières selvbiografiske bok med samme navn. Priser og nominasjoner. I 1974 ble filmen nominert til Oscar og Golden Globe i kategoriene "Best Music, Original Dramatic Score" (Jerry Goldsmith) og "Best Motion Picture Actor, Drama" (Steve McQueen). Jacqueline Cochran. Jacqueline Cochran (født 11. mai 1906 i Muscogee, Florida, død 9. august 1980 i Indio, California) var en fremstående amerikansk pilot. Som første kvinne brøt hun gjennom lydmuren i 1953 i et spesialutrustet jetfly. Hun var den første kvinne som startet og landet fra et hangarskip, første kvinne som fløy et jetfly over Atlanterhavet, første pilot som gjorde en blindlanding og første pilot som fløy høyere enn 6000 meter med oksygenmaske. Under den andre verdenskrig var Cochran sjef for Women's Airforce Service Pilots, en gruppe kvinnelige piloter som fløy militære fly fra fabrikkene i USA til England. Etter en gjesteopptreden i politikken ble hun testflyger for Northrop Corporation, USAs ledende flyfabrikk, hun satte åtte nye rekorder i deres T-38 Talon og prøvde det raske avanserte overlydsflyet Lockheed F-104 Starfighter. Hun mottok et stort antall utmerkelser. Da hun døde hadde hun flere høyderekorder, hastighetsrekorder og lengdrekorder enn noen annen pilot i flyets historie. Oppvekst. Jacqueline Cochran ble født som Bessie Lee Pittman i Muscogee, Florida. Hennes foreldre var Mary og Ira Pittman, Bessie var den yngste av fem barn. Familien levde fattig og flyttet fra plass til plass for att faren skulle finne arbeid i forskjellige bomullsfabrikker. I de fleste biografier og biografiske notiser står det at hennes fødselsdato var ukjent, att hun var foreldreløs og vokste opp hos fosterforeldre, der hun hadde en dårlig oppvekst. Opplysningene kommer fra Cochran selv, men ble avkreftet av slektninger i e-post til ALLSTARs webside i perioden 2000- 2002 og senere i bokform. Ungdom og tidlig karriere. Femten år gammel forlot Bessie hjemmet i DeFuniak Springs, Florida, for å skape sin egen fremtid. Hun visket ut sin fortid ved å ta fornavnet Jacqueline (Jackie) og etternavnet Cochran, som hun ifølge biografiene skulle ha tatt ut av luften. Ett barnebarn til Cochrans søster Mamie gav opplysningen om at hun var gift med en mann med navnet Jack Cochran. Hun arbeidet som frisør og ble ekspert på hår-permanent. I 1929 flyttet hun til New York, og fikk arbeid i en skjønnhetssalong på det fasjonable varehuset Saks Fifth Avenue. Der solgte hun kosmetikk i kommisjon og tjente mye penger. I 1935 etablerte hun en egen bedrift, Jacqueline Cochran Cosmetic Company, med produksjon i Roselle, New Jersey, og kontor i New York. Flyutdanning og forretningsliv. I 1932 møtte Cochran forretningsmannen og multimillionæren Floyd Odlum, grunnleggeren av Atlas Corporation og administrerende direktør for filmselskapet RKO i Hollywood. Han foreslo att hun, for å videreutvikle den butikkjede hun hadde startet, skulle ta flyet til hjelp. Cochran grep ideen, og meldte seg på Roosevelt Flying School på Long Island i delstaten New York og tok etter hardtrening sitt flysertifikat på rekordtiden tre uker. Hun kjøpte seg et Beechcraft Travelair-fly og fortsatte ta flytimer hos Ted Marshall, som var pilot i United States Air Force. I 1934 tok hun trafikkflysertifikat for kommersiell luftfart. Samme år meldte hun seg til MacRobertson-konkurransen, som gikk fra London til Melbourne i Australia. På grunn av problem med flyet måtte hun og andrepiloten Wesley Smith bryte konkurransen. I 1936 giftet hun seg med Odlum, som allerede etter deres første møte var en økonomisk garanti for henne og var en rådgiver for henne i sine forretninger. Cochran hadde stor suksess med sin butikkjede som hun etter forslag fra Odlum døpte til Wings. I årene 1953 og 1954 ble hun kåret av Associated Press til Woman of the Year in Business. Som pilot. Cochran ville vinne det prestisjetunge Bendixtrofét. Den ble innstiftet i 1931 for å fremme byggingen av raskere og bedre fly og konkurransen var bare åpen for menn. Cochran klarte å overtale ledelsen for Bendix-konkurransen i 1935 å tillate henne og Amelia Earhart i å få delta. Earhart ble nummer fem men Cochran måtte bryte konkurransen på grunn av en teknisk feil i flyet. Året etter vant en annen kvinnelig pilot, Louise Thaden med andrepiloten Blanche Noyes. Distansen var det året New York til Los Angeles. I 1938 skulle man fly distansen Los Angeles til Cleveland. Da vant Cochran med en gjennomsnittshastighet på 401 km/t. Hun slo der med sin egen hastighetsrekord hun hadde satt tidligere det året, da hun fløy distansen New York til Miami på 4 timer og 12 minutter, det vil si med en hastighet på 328 km/t. For denne prestasjonen fikk hun Harmontrofén for 1938. Tetraederstruktur. Tetraederstruktur er en struktur i kjemien som har form som et tetraeder. En har et atom i midten av et molekyl (eller en del av et molekyl), og det foreligger fire atomer rundt dette. Om det ikke foreligger andre krefter som påvirker deres posisjoner rundt senteratomet, vil molekylet få det som kalles tetraederstruktur, og de fire atomene vil ha en vinkel på tilnærmet 109.5° på hverandre. Vinkelen i tetraederstrukturen er sentral innen kjemiens elektrongeometri, og kalles "tetraedervinkelen". Tetraedervinkelens nøyaktige verdi regnes ut fra cos-1 (-1/3). Eksempel. Et enkelt molekyl som vil få en slik struktur er metan (CH4). Det er i det nevnte molekylet et karbonatom i midten, og fire hydrogenatomer som ytterpunkter (se bilde). Benimantell. Benimantell er en by og kommune i "comarcaet" Marina Baixa i provinsen Alicante i Comunidad Valenciana, Spania. Benimantell dekker et område på 37,9 km² og hadde i 2006 en befolkning på totalt 468 innbyggere. Økonomien i Benimantell er utelukkende basert på landbruk (valnøtter og oliven). Byens viktigste monument er den katolske kirka "Sant Vicent Màrtir" med sitt seks-kantede tårn. National Playing Fields Association. National Playing Fields Association (NPFA), også kjent siden 2007 som Fields in Trust (FIT), ble dannet i 1925 og fikk en Royal Charter i 1933. Det er en britisk veldedighetsorganisasjon med et mål om å beskytte og promotere idretts- og fritidsområder i britiske byer. I tillegg til dens utrettelige arbeid med disse områdene, er NPFA mest kjent for sin «Seks Acre-standard». Den er eier av King George's Fields; 471 offentlige fritidsområder som ble satt opp til minne for Kong Georg V, og senere overført til NPFA etter et oppkjøp. Bjørn Ole Gleditsch. Bjørn Ole Gleditsch (født 13. januar 1963 i Sandefjord) er ordfører i Sandefjord kommune fra 2003. Han representerer Høyre. Før han ble valgt til ordfører, var han daglig leder for Odd Gleditsch farvehandel, som står bak malingsmerket Jotun, og han har utdannelse innen markedsføring og salg. Bjørn Ole Gleditsch er barnebarn av Odd Gleditsch sr. som stiftet Jotun Kemiske Fabrikk A/S i 1926. Føringsbåt (Mjøsa). Føringsbåt (Mjøsa) er fraktefartøyene ansvarlig for varetransporten på Mjøsa som betegnes i beretninger som "føringsbåtene" eller "jakter" i eldre tid helt tilbake til 1500-tallet. Denne båttypen eksisterte helt fram til cirka 1900 og trolig hadde ulike form for rigging med ei mast som råseil og gaffelrigg. Føringsbåten. Funnet av et vrak utenfor Torgunrud i Feiring fra begynnelsen av 1800-tallet har gitt et bedre innblikk i hvordan føringsbåtene så ut før dampbåtenes ankomsten ved 1840 og som dessuten beviste at båtbyggertradisjonen i Mjøsregionen hadde ikke gjennomgått store endringer i deres båtbygging i flere århundrer. Torgunrudbåten som var en stor farkost, er spissgattet som på fotografi i senere tid av føringsbåtene med krumme stevner. Føringsbåten er relativt flatbunnet med en solid kjøl, en forutsetning for å kunne gå inntil de grunne mjøsstrendene. Dessverre er kunnskapen om riggingen på føringsbåtene ikke bevart for ettertiden og hadde tatt skade av negativ omtalelse fra 1830-årene av embetsmenn og avisfolk som beskrevet disse i et meget grelt lys med detaljer som hadde vist seg feilaktig. De fleste historikere antok at riggingen var råseil, men det er også kommet fram at gaffelrigg og rigging som tillatt båten å krysse formodentlig hadde også eksistert. Fra Hamarkrøniken nedskrevet i midten av 1500-tallet var denne båttypen som også var stor som skip, allerede tatt i bruk med disse ordene: «"Vdi Hammers by vaare besynderlige kiøbmend, som førde deris jachter oc baade..."». Fra 1705 beskrevet en kilde en av Feiring Jernverks båter med seil og redskap av tau og jernanker likesom et skip med en lastekapasitet på 50 tønner og hadde en verditakst på 40 daler. (en betydelig sum den gang) Utenfor dette viktige jernverket lå også vraket som er allerede benevnte. Torgunrudbåten har relativt smale hudbord som på mjøsjaktene og var også klinkbygd med en lengde på ca 19 til 20 meter. De fleste føringsbåtene imidtertid var av en mindre størrelse som kunne laste mellom 7,5 og 10 tonn med varer. Føringsbåtene i trafikk. I 1830-årene var antakelig ca 20 til 30 føringsbåter i farten på Mjøsa. På "langsetterruten" mellom Eidsvoll og Fåberg ved Lillehammer var flesteparten eid av storbøndene på begge steder på hver ende av ferdselsåren gjennom innsjøen fra syd til nord gjennom det store innlandsområdet. Føringsbåtene stod for varetransporten som begynte på Eidsvollbakken og på Minne der det var gode ankringsviker og store pakkhus for tilførsel av salt, korn, jern og ferdigvarer samt kolonialvarer og utførsel av sprit, glassvarer, malm, tømmer, smør, ost og korn. Langt mot nord stod også store pakkhus ved Vingnes og Lillehammer. I 1830-årene innholdte beskrivelsene av føringsbåtene også beretninger om et stort antall forlis, særlig utenfor Skreifjellet på Skrei, men dette er usikkert. Imidtertid er det klart at trafikken hadde stort omfang som vektet opp for det formodentlige store antallet forlis som skyldes vindforholdene og bunnforholdene langs innsjøens landssidene. Råseilen var først ansett for å være den eneste tilgjengelige seilføring, men nå antok man at gaffelriggen hadde kommet tidlig til Mjøsregionen. Føringsbåtene fra midten av 1800-tallet ble dels erstattet med dampbåt som tok lektere i slep og de større mjøsjaktene som fikk nytt rigging og var gjort noe større enn det normalt. De mindre føringsbåtene ble tatt ut av trafikken på Mjøsa etter lokalbåtene med mindre dampmaskineri og senere glødehodemotorer overtok ved århundreskiftet. Lokalbåtene tok seg av "tversoverruten" mellom vest og øst og godsfrakten spesielt på vestssiden av Mjøsa med Gjøvik og Toten. Som med mjøsjaktene er ikke et eneste seilende eksempel tilbake etter disse føringsbåtene som er bare kjent for ettertiden på muntlige beskrivelser og gamle fotografiske bilder som oftest viste mjøsjakter og eldre lektere. Alt som gjenstod lå under vannet. Men flere malerier fra første halvdelen av 1800-tallet hadde vært til nytte for et bedre innblikk på utseendet av disse føringsbåtene. Et maleri fra 1840-årene vist en omlastingshavn ved Eidsvollbakken der en føringsbåt med høy råseil på en lang mast ankret utenfor en bygning som stod på påler eller tømre i vannet. Der ble lasten losset over på en mindre båt med gaffelrigg som fortsatte videre til landet. De fleste havner på Mjøsa var omlastingshavner med mindre båter som førte varene fra de større båtene til bryggene. Son of the Beach. "Son of the Beach" var en TV-serie (2000–2002), en parodi på "Baywatch". Et sentralt element var at rollen som tilsvarte David Hasselhoffs i denne serien var en småtykk, skallet mann, som oppførte seg helt likt. En stor del av serien var basert på seksuelle vitser. Radioverten Howard Stern var en av seriens regissører. Serien handlet om eventyrene til Strandpatrulje 30 (et engelskspråklig ordspill på solfaktor 30), ledet av bleike og nokså dumme sveklingen av en badevakt Notch Johnson. Resten av gjengen består av B.J. Cummings (den dumme, hvite og brystfagre livvakten), Jamaica St. Croix (den dumme, afro-amerikanske brystfagre livvakten), Chip Rommel (den dumme, kjekke, muskuløse mannlige livvakten, som er en klar parodi på Arnold Schwarzenegger) og Kimberlee Clark (den smarte, men flat-brystede kvinnelige livvakten). Mange av situasjonene er basert på pinlige actionscener og filmparodier. Serien hadde tallrike gjesteroller med kjendiser som Mark Hamill, Erik Estrada, Gary Coleman, John Salley, Joey Buttafuoco, Patty Hearst, Adam Carolla, og Hank the Angry Drunken Dwarf. Tittelen er et ordspill på banneordet «son of a bitch». Også karakterenes navn har fått navn etter mer tvilsomme ordspill, eksempelvis er Notch et slangord for penis og BJ en forkortelse for "blowjob". Sesong 1. 14. mars 2000 – 12. september 2000 Sesong 2. 13. mars 2001 – 17. juli 2001 Sesong 3. 18. juni 2002 – 1. oktober 2002 DVD-slipp. Son of the Beach Volume 1 ble sluppet ut 29. april, 2003, på Sone 1 med seriens første 21 episoder (gjennom Sesong 2 episode "A Tale of Two Johnsons"). Inneholder DVD-en forfatteren/regissøren/skuespillernes kommentarer for hver episode, introduksjoner av Timothy Stack som Notch Johnson, For sterkt for TV montering, Bak kulissene, bonusmateriale, klipp og TV-tabber. I 2008 ble de gjenværende episodene gitt på DVD kalt Volume 2 med forskjellige ekstramateriale på Sone 1. Rolf Egil Moe. Rolf Egil Moe (født 12. januar 1937) er en norsk forfatter. Rolf Egil Moe er utdannet bedriftsøkonom, og har bakgrunn som administrerende direktør for en industribedrift. I 1989 ble han forfatter på heltid. I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har han skrevet omfattende reportasjer fra Afrika, Australia og Kina. Flere av bøkene hans er preget av inntrykk fra Afrika og problemstillinger omkring utviklingsbistand. Torgunrudbåten. Torgunrudbåten er en båt som lå under vannet som vrak i Mjøsa utenfor Torgunrud i bygda Feiring i Eidsvoll kommune. Den var gjenstand for flere marinarkeologiske undersøkelser i løpet av 1980-årene. En oppmåling av vrakrestene som lå spredt omkring skrogbunnen som fremdeles er i et stykke, gav detaljkunnskaper om hvordan en føringsbåt var og hvordan den var bygd som dens utseendet. Torgunrudbåten som sank en gang på begynnelsen av 1800-tallet, hadde blitt bygget på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Alt tyder på at denne båten representerte de største føringsbåtene som senere utviklet seg til de større mjøsjaktene. Den er ca 19 til 20 meter lang og 6 meter bred, er spissgattet med krumme stevner og som de fleste båtene av den samme båttype relativt flatbunnet med en solid kjøl. Riggen var dessverre tatt av da denne båten sank, men masten som stod forrest på skroget var høy og trolig hadde råseil. Som klinkbygd båt hadde den smale hudbord og ved oppmålingen var ca tjue hudborder fra kjølen til relingen registrert. Som et stort antall spanter, kanskje over tjue i alt. En meget robust farkost som var godt tilpasset forholdene på Mjøsa. Dessuten er den mest sannsynlig bygget i gran, muligens furu. Topografien ved funnstedet er tilsynelatende ingen god havn med steinete strand der veien fra Feiring Jernverk ender i vannkanten. Dette neset kalles Sotodden, og var i sin tid en omlastingshavn med flere mindre båter som losset lasten på føringsbåten og senere mjøsjakten over til landet. Sotodden ble brukt som havn for Feiring Jernverk. Eieren av Feiring Jernverk var Carsten Anker, som også eide Eidsvoll Verk. Råjern fra Feiring Jernverk ble transportert ned til Sotodden for videre transport på Mjøsa. Dette skjedde i perioden Feiring verk var i drift, mellom 1806 og 1819. Råjernet ble fraktet til Eidsvoll Verk for videre foredling. Man antar at Torgunrudbåten var i slik virksomhet da den sank. Båt-Ivas delbare båt. Båt-Ivas delbare båt er en liten kuriositet som i dag stod utstilt på Norsk Skogmuseum, Elverum. Denne båten var konstruert av båtbyggeren Båt-Iva som levde i Heidalen i Gudbrandsdalen mot slutten av 1700-tallet. Denne båtbyggeren fikk en tilsynelatende umulig bestilling på et lite og lett fartøy som kunne flyttes mellom vann på fjellet med størst letthet. Hans løsningen på dette var å dele båten i to slik at den ble lett å frakte inn i fjellet. Den kan settes sammen og legges ut på vannet og deles opp for å flytte til nærmeste vann på fjellet. Naustet ved Åker gård. Naustet ved Åker gård er et naust fra jernalderen som er unikt i norsk sammenheng ved sin størrelse. Naustanlegg omfatter en nausttuft, et båtopptrekk og en båtstø. Åker gård var et høvdingsete i midten av jernalderen eller tidlig middelalder, og det er blitt gjort flere arkeologiske funn på stedet, blant annet gull og store mengder våpen, datert til rundt 600 e.Kr. I tilknytning til gården er det også avdekket flere andre bygninger, blant annet et stort naust nedenfor gården ved Åkersvika på Hedmark og ved vannet ut mot Mjøsa Naustanlegget har en ytre utstrekning på 32 meter, bredden på midten er 18 meter og tuften er 11 meter bred i endene. Opprinnelig hadde naustet en indre lengde på 28 meter, en bredde på 11 meter og en bredde i endene på 7,5 meter. Naustet er datert til tidlig middelalder og kan ha rommet et skip på cirka 25 x 5 meter størrelse. Så store skip hadde eksistert på Mjøsa og fra sagnene vet vi at store skip hadde vært trukket opp fra havet til storsjøen Mjøsa på elven Glomma. Kong Olav Haraldsson gav en stor karve på 15-16 sesser (30-32 roere) minst lik stor som Gokstadskipet til Ketil Kalv på Ringnes som kom fra Ottestad på Stange i 1016. Vraket utenfor Domkirkeodden. Vraket utenfor Domkirkeodden er karakterisert som et enestående arkeologisk funn av en innlandsfarkost i vannet fra senmiddelalderen utenfor Domkirkeodden i Hamar. To dykkere fra Mjøsen Dykkerklubb som kom lengre ut i vannet på større dybde enn vanlig, oppdaget restene av en gammel trebåt i mudderet den 5. oktober 2006. Dykkerne tok kontakt med Mjøssamlingene og varslet styreleder Arne Julsrud Berg om funnet som foreløpige ble holdt hemmelig fram til mai 2007. Først i det undersøkelsene hadde funnet sted og dateringen av trerester fra vraket var blitt bekreftet ble funnet avslørt for offentligheten. Båtvraket utenfor Domkirkeodden er trolig fra perioden 1470 til 1570 som har hatt en last med kalkstein fra formodentlig steinbruddene i Furuberget. Undersøkelsene av vraket, som er godt bevart etter 500 år under vannet, tyder på en ny båttype som ikke var sett før på Mjøsa. Det har tynne bordganger og spanter som på farkoster fra vikingtiden og middelalderen i motsetning til båter som føringsbåter i nyere tid. Størrelsen på båten som trolig er på mellom 6 og 10 meter, antakelig er av type seksring eller åttring. Det vil si at den har hatt plass for 3 eller 4 roere. Formen på båten er lik båttypen oselver, som er en lang og smal skarpseiler, og som også kan roes. Utmålingen alene av spantene og baugen var på mer enn fem meter. Konstruksjonen på båten tyder dessuten på at det har hatt opphav i middelalderen, med treplugger som festet sammen spantene med bordgangene i stedet for spiker som på nyere farkoster av samme størrelse. Hvordan båten sank er ikke kjent, men muligens hadde steinlasten forskjøvet seg ved lossingen utenfor Domkirkeodden. Lasten som bestod av kalkstein var sannsynligvis ment for byggingen av den østre ringmuren for Bispegården på annen halvdel av 1400-tallet. Etter den ni meter høye ringmuren var reist, ble en ny fløy oppført for kjøkkenet med ildstedene langs muren på innsiden. Norsk Sjøfartsmuseum overtok forvaltningsansvaret for det sårbare båtvraket, og planer om en hevning og restaurasjon er blitt diskutert. Underworld. "Underworld" er en actionfilm fra 2003, regissert av Len Wiseman. Den handler om en konflikt mellom vampyrer og varulver. Handling. En krig mellom vampyrer og varulver som har vart i tusener av år, Selene (Kate Beckinsale) er en såkalt death dealer, med andre ord en vampyr.Født til å jakte ned og slakte Varulvene (Lykantroper) Men så kommer hun over Michael Corvin (Scott Speedman) som holder nøkkelen til å slutte krigen, men for å få gjort det må hun velge hvem hun skal alliere seg med og å bryte alle regler... Produksjon. Filmen ble spilt inn i Budapest i Ungarn. Den hadde et mye lavere budsjett en etterfølgeren. Engelsk litteratur. a> den fremste forfatter fra England. Statue i London. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig historisk engelsk litteratur i snever forstand: litteratur på gammelengelsk, mellomengelsk, dagens scots, moderne engelsk etc., skrevet av forfattere fra Storbritannia og Irland, til forskjell fra for eksempel amerikansk litteratur. Sentrale forfattere som faller inn under denne artikkelen er middelalderforfatteren Geoffrey Chaucer som skrev på mellomengelsk; William Shakespeare, sannsynligvis den største dramatiker til alle tider; barokkdikteren John Milton som fikk stor betydning for ettertiden; den evig aktuelle irske satirikeren Jonathan Swift; Jane Austen som innenfor snevre sjangergrenser presterte stor litteratur om betydningen av kvinners valg i et samfunn med lite slingringsmonn; victoriatidens satiriker William Thackeray; diskusjonsdramaets «far», irskfødte George Bernard Shaw; den amerikanskfødte dramatikeren T. S. Eliot som preget det engelske teateret i mellomkrigstiden; den tungt fordøyelige men svært innflytelsesrike iren James Joyce; indiskfødte Salman Rushdie som kanskje er den fremste representanten for de mange forfatterne født i, eller med etnisk bakgrunn fra Commonwealth som har preget engelsk litteratur de siste tiårene. Med "engelsk litteratur" i vid forstand, eller kanskje bedre "engelskspråklig litteratur", menes vanligvis litteratur skrevet på engelsk språk, uansett hvor forfatteren er født eller kommer fra: Joseph Conrad var født i Polen og Robert Burns var skotsk, begge virket innenfor det engelske og skotske samfunnet og faller inn under denne artikkelen. Halvt engelske Edgar Allan Poe, halvt norske Siri Hustvedt, russiske Vladimir Nabokov virket/virker innenfor det amerikanske samfunnet, og deres forfatterskap hører inn under amerikansk litteratur. Gammelengelsk (500–1150). Det første manuskriptarket av diktet "Beowulf". Den gammelengelske (eller angelsaksiske) perioden varte fra ca år 500 til 1150, men en tradisjonslinje varte fram mot 1250. Kandidater til den eldste bevarte gammelengelske teksten er Cædmons hymne, et ni-linjers alliterativt dikt til Guds ære, og runeinskriftene "Ruthwell Cross" og "Franks Casket". Sistnevnte ble sannsynligvis laget i et nordengelsk kloster ikke lenge etter at angelsakerne var blitt kristnet, og viser en sterk interesse for å finne forbindelser mellom den hedenske fortiden og det kristne budskap. "Drømmen om Kristi kors" («The Dream of the Rood») er et eksempel på et av middelalderens drømmedikt (jfr. "Draumkvedet"). Det er kort religiøst dikt fra rundt år 700 som beskriver korsfestelsen fra Kristi kors' synsvinkel, og vises som et overveldende symbol for en nattlig besøker. Den muntlige tradisjonen var meget utbredt i den tidligste engelske kulturen og de fleste litterære verker ble diktet med tanke på muntlig fremføring, eller sagt på en annen måte – de fleste verker ble fremført og fant sin form muntlig før de ble skrevet ned. Episke dikt var meget populære og mange, blant annet "Beowulf", har overlevd til i dag i den rike mengde av angelsaksisk litteratur som lå ganske nært norrønt språk. Mange av de angelsaksiske vers som er blitt bevart nedskrevet i senere manuskripter er sannsynligvis en «mildere» tilpasning av eldre kontinentale kvad eller germanske krigsdikt. Da slike dikt kom til England ble de overlevert muntlig fra en generasjon til den neste, og den stadige bruken av stavrim, dvs rim på konsonanter, hjalp angelsakserne til å huske diktene. Slike rim er et kjennetegn ved germanske språk, mens vokal- eller enderim er typiske for romanske språk. Den første skrevne litteraturen går tilbake til de tidlige kristne klostrene. Disse ble grunnlagt av Augustin av Canterbury og hans disipler, og det er rimelig å tro at den var tilpasset behovene til kristne lesere. Selv uten diktenes råeste rader luktet den norrøne krigspoesien fortsatt av blodfeider, og deres konsonantstrofer klinger som sverd slått mot sverd under en nattlig nordisk himmel. Det var alltid en følelse av en nærværende fare i fortellingene. Før eller senere vil alt komme til en slutt, slik Beowulf til slutt ender sitt liv av sårene han fikk da han drepte dragen. Følelsen i "Beowulf" er at ingenting varer, at ungdom og glede vil bli til død og sorg, og tilpasset kristendommen dominerte denne følelsen det framtidige engelsk litterære landskapet. Mellomengelsk (1150–1500). Normannernes invasjon av England i 1066 brakte et ny fransktalende adelsskikt til England, og det angelsaksiske folkespråket og det franske hoff- og adelsspråket smeltet etterhvert sammen til mellomengelsk språk. En av de viktigste endringene var at bøyningsendinger falt vekk, og det reduserte i de fleste tilfellene antall stavelser. For eksempel ble "knightes" i to stavelser til "knights" i én stavelse. Denne endringen fikk store følger for versene. "Brut", også kalt "Chronicle of Britain", er en krønike som skildrer den britiske historien fra «Britannias grunnlegger», den mytiske Brutus av Troja. Den dekker også historien om kong Arthur, og er første gang ridderne av de runde bord nevnes. Forfatteren, presten "Layamon", samlet og omskrev Brut blant annet på bakgrunn av Roman de Brut av Wace som var skrevet på anglo-normannisk for et publikum interessert i en beskrivelse av normannernes nye erobring. Brut er bevart i nesten 200 mellomengelske manuskripter, i tillegg kommer et dusintalls anglo-normanniske og latinske versjoner. Englands første store forfatter, Geoffrey Chaucer (1340–1400), skrev på mellomengelsk. Hans mest berømte verk er "Canterbury-fortellingene", en rammefortelling hvor rundt 30 pilegrimer, som er på vei fra en London til erkebiskop Thomas Beckets gravsted i Canterbury, forteller hverandre historier. Chaucer var inspirert av den litterære utvikling andre steder i Europa, spesielt i Italia, og "Canterbury-fortellingene" står blant annet i gjeld til Giovanni Boccaccios "Decameronen" hvor rammefortellingen består av en gruppe unge adelige på flukt fra pesten. Chaucers pilegrimer kommer fra alle lag av folket, noe som vises både i fortellingenes språk som av deres innhold. Etter Chaucer kom det ingen stor forfatter på over hundre år før renessansen nådde England i løpet av Tudortiden. I den mellomengelske fasen fantes det ikke dramatikk i senere Shakespearsk forstand, bare de engelske formene "Mystery Play" (dramatisering av bibelfortellinger), "Morality Play" (allegoriske framstillinger av dyden og syndens kamp om menneskenes sjeler) og "Interlude" (høviske videreutviklinger av "Morality Play" med humanistisk og politisk innhold). I tillegg kom folkloristiske festtradisjoner som maskespill, karneval og lignende. Tidlig moderne tid – renessansen (1500–1649). I perioden mellom Chauchers "Canterbury-fortellingene" (ca 1390) og Tudortiden (1485–1558) endret det engelske språket seg sterkt; mange ord fikk færre stavelser, og ikke minst flyttet betoningen og trykket seg. Middelengelsk ble til moderne engelsk. De viktigste politiske endringene i denne tiden kom til syne i den engelske renessanse-litteraturen: Tudor-kongene Henrik VII (1485–1509) og Henrik VII (1509–1547) lyktes i å gjennomføre en vidtgående maktsentralisering i strid med høyadelen og kirkens interesser, og Henrik VIII gjorde seg selv til overhode i den nye anglikanske kirken. Under Elisabeth Is regjeringstid (1559 – 1603) opplevde England en velstandstid som også ga seg uttrykk i en rik litteratur, den såkalte elisabethanske tidsalder med William Shakespeare som den viktigste representanten. Elizabets etterfølger var Jakob I (regjeringstid: 1603-1625), sønn av Maria Stuart. Sammenfattende snakker man om den elisabethansk-jakobinske litterære tidsalderen. Etter Jakob I fulgte sønnen Karl I (regjeringstid 1625-1649), og tidens diktning betegnes i engelsk litteraturhistorie som "Caroline Poetry". Enkelte engelske diktere med størstedelen av sin skaperperiode i Karl I's regjeringstid ble også kalt "Cavalier poets" (kavalerdikterne). Ved Middelalderens slutt (ca. 1500) trådte de europeiske folkespråkene fram fra den underordnede posisjonen de hadde hatt i forhold til latin. Dermed blir også den engelske litteraturen mye rikere og mer mangfoldig enn i de tidligere gammel- og mellomengelske periodene. Med reformasjonen i England ble liturgien holdt på engelsk istedenfor på latin, og dette ga impulser til produksjon av en liturgi på morsmålet. Et eksempel på dette er "Book of Common Prayer" som ble av stor betydning for engelsk litterært språk i lang tid framover. I de tidligere periodene av europeisk litteratur hadde verseformen dominert i alle de tre literære formene – i lyrikken, i dramatikken og i prosalitteraturen. Så lenge historiene ikke ble lest i bøker, men overlevert muntlig, tjente verseformen som støtte for hukommelsen. Denne tradisjonen ble først brutt med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. William Caxton lærte å trykte bøker under et opphold i Köln fra 1471 til 1472, og i 1474 utga han de første trykte engelskspråklige bøker: sin egen engelske oversetting av den franske "Recuyell of the historyes of Troye des Raoul Le Fevre", samt "The game and playe of the chesse", en oversettelse av Jacobus de Cessolis' verk. I 1480 trykte han også "Brut" (se avsnittet "Mellomengelsk" over). Fortellinger ble heretter skrevet på prosaform i hele Europa. I lyrikken dominerte verseformen fortsatt, dette gjaldt også i dramatikken, jfr. William Shakespeares skuespill. Først på 1900-tallet ble også drama skrevet på prosaform. Innen fortellende litteratur skapte John Lyly med sin høyst manierte stil euphemismen, som f.eks. Robert Greene (1560?-1592) imiterte. Sentrale navn i den nye engelske litteraturen under Tudortiden og før-elisabethansk tid er Thomas Wyatt og Henry Howard, de var grunnleggerne av den engelske renessansepoesien med sonetter og blankvers. Litteraturen blomstret opp i den elisabethanske tid, spesielt dramaet. Italiensk renessanse gjenoppdaget det antikke greske og romerske teateret, og dette bidro til å forme det nye dramaet som da var begynt å løsrive seg fra middelalderens gamle mirakel- og mysteriespill. Italienerne var spesielt inspirert av Seneca den yngre og Plautus, men til forskjell fra hva Senecas etikk foreskrev viste italienske tragedier blod og vold på scenen. Engelske dramatikere ble inspirert av den italienske modellen: mange italienske forfattere bosatte seg i London, og Giovanni Florio førte italiensk kultur og språk til England. Den elizabethanske tiden var voldelig, og de mange politiske snikmord i renessansens Italia bidro ikke til å dempe frykten for pavelige anslag. Scenevolden fungerte derfor sannsynligvis katarsisk for de elizabethanske tilskuerne. Det er fra denne tiden William Shakespeare trår fram ut som en poet og dramatiker som fortsatt ikke har funnet sin likemann. Tidlige elizabethanske skuespill som "Gorboduc" (1562) av Sackville & Norton og "Den spanske tragedie" (ca 1590) av Thomas Kyd la grunnlaget for, og inneholder mye av materialet som Shakespeare brukte i det banebrytende dramaet "Hamlet". Seks ulike signaturer brukt av Shakespeare mellom 1612 og 1616. Shakespeare var mer enn en dramatiker. Tidvis forsøkte han seg som lyriker, sannsynligvis under pestepedemiene da teatrene var lukket, og det var diktene som la grunnen for hans ry i samtiden. Men det var i egenskap av skuespiller, dramatiker og framfor alt deleier av Globe Theatre han skapte sin formue og innflytelse. Shakespeare hadde sannsynligvis bare noe grunnskoleutdanning, han var verken jurist eller aristokrat slik som de «universitets-åndene» som monopoliserte den engelske scenen da Shakespeare startet å skrive. Til gjengjeld var Shakespeare begavet og utrolig allsidig. Selv om de fleste av hans dramaer opplevde stor suksess, er det i hans senere år (under de første årene av kong Jakobs regime) at han skrev det som regnes som hans største skuespill: "Hamlet", "Romeo og Julie", "Othello", "Kong Lear", "Macbeth", og "Stormen". "Stormen" er en tragikomedie som i tillegg til hovedfortellingen inneholder et strålende opptog beregnet på en forestilling for den nye kongen. Shakespeare videreførte og populariserte Henry Howards engelske sonetter. Den velklingende poesien ble ofte skrevet for å kunne tonesettes og synges. Thomas Campions sanger ble ytterligere populære da de ble trykket som dikt, se "Den engelske madrigalskolen". Andre betydelige elizabethanske dramatikere var Christopher Marlowe, Thomas Dekker, John Fletcher og Francis Beaumont. Marlowe ble drept i et kneipeslagsmål da han bare var 29 år gammel, men noen, som Anthony Burgess, mener at han ville vært Shakespeares likemann dersom han hadde fått leve. Marlowe ble født kun noen få uker før Shakespeare, og de må ha visst om hverandre. Marlowes litterære profil var annerledes enn Shakespeares: Marlowe fokuserte mer på renessansens moraldrama enn på noe annet. Han var både fascinert og frastøtt av vitenskapens nye muligheter, og ved å trekke på tysk folklore introduserte han Dr. Faustus, en vitenskapsmann og magiker som var besatt av kunnskapstørst og begjær etter å dytte menneskets teknologiske makt til yttergrensene. Han skaffet seg overnaturlige evner som tilogmed gjorde det mulig å gå tilbake i tiden for å gifte seg med Helena av Troja, men på slutten av hans tjuefjerdeårige pakt med djevelen må han overgi sin sjel til ham. Det er også på denne tiden at bykomediene som sjanger blir utviklet. Karakteristisk for den engelske poesien sent på 1500-tallet var språklig ekvilibrisme og hyppige allusjoner til klassisk mytologi. Sentrale poeter fra denne tiden er blant annet Edmund Spenser og Sir Philip Sidney. Selv dronning Elizabeth var et produkt av renessansens humanisme og skrev tidvis dikt, som "Ved monsieurs avskjed" ("On Monsieur’s Departure"). Jakobinsk litteratur. a>s drama "Every Man in his Humour", 1616 – samme år som Shakespeare døde. Etter at Shakespeare døde i 1616, ble poeten og dramatikeren Ben Jonson den ledende litterære skikkelsen i den jakobinske tiden. Jonsons karakterer legemliggjør teorien om humoralpatologi: samtidens leger mente å vite at personligheten ble styrt av sammensetningen av legemets fire «humorer», det vil si væsker (blod, slimvæske, svart galle og gul galle) som igjen samsvarte med de fire elementene i universet (luft, vann, ild og jord). Jonson anvendte denne personlighetstypologien i stor grad, og hans stykker preges derfor av karikerte «typer». Han var dog en stilmester og en briljant satiriker. I sin komedie "Volpone" (1606) viste han hvordan en gruppe svindlere blir lurt av en spesielt flink svindelmaker, laster ble straffet med laster, og dyd får sin belønning. Andre som fulgte Jonsons stil var blant annet Beaumont og Fletcher som sammen skrev komedien "The Knight of the Burning Pestle". Komedien drev gjøn med den voksende middelklassen og spesielt de nyrike som pretenderte å diktere den litterære smak uten særlig kjennskap til litteratur i det hele tatt. Handlingen består av et par kjøpmenn som krangler med profesjonelle skuespillere for å få deres illitterære sønn til å spille hovedrollen i et drama. Han blir en omflakkende ridder som passende nok har en brennende pistill som våpenskjold. Ved å forsøke å vinne en prinsesses hjerte blir den unge mannen like latterlig som "Don Quijote". De viste her hvordan føydalismen og ridderskapet var blitt forvandlet til snobberi, og hvordan den nye samfunnsklassen pyntet seg for å fremvise sin status. En annen populær teaterstil i løpet av tiden under kong Jakob I var hevndramaet eller revansjeskuespillet, popularisert av John Webster og Thomas Kyd. George Chapman skrev noen finurlige hevndramaer, men huskes også for sin berømte oversettelse av Homer som fikk sterk innflytelse på senere engelsk litteratur og som inspirerte John Keats til å skrive en av sine beste sonetter. Den såkalte kong Jakob-Bibelen, et av de mest massive oversettelsesprosjektene i engelsk historie, begynte i 1604 og ble fullført i 1611. Den representerer kulminasjonen av bibeloversettelser i England, som begynte med arbeidet til William Tyndale (1494–1536). King James Version ble standardbibelen for den engelske kirke, av noen betraktet som det viktigste engelske litterære verk noensinne. Prosjektet ble ledet av kongen selv og 47 lærde. Selv om det har vært mange andre engelske oversettelser, noen mer nøyaktige, er det likevel mange som foretrekker denne versjonen for dens estetiske kvaliteter, med poesi som mimer de opprinnelige hebraiske versene. Ved siden av den ruvende Shakespeare var de viktigste poetene på tidlig 1600-tall John Donne og de andre metafysiske poetene. Metafysisk poesi var påvirket av den kontinentale barokken, og emneområdet var både kristen mystikk og erotikk. Denne poesien tok i bruk ukonvensjonelle eller «upoetiske» bilder, som for eksempel en passer eller en mygg for å oppnå overraskende effekter. I «A Valediction: Forbidding Mourning», en av Donnes "Sanger og sonetter", representerer passerbeina to elskende. Kvinnen som venter hjemme er sirkelens senter, mens det andre passerbeinet er hennes elskede som seiler vekk. Desto større avstanden er, desto mer lener passerbeina seg mot hverandre: atskillelsen får kjærligheten til å vokse seg større. Paradokset eller selvmotsigelsen er en konstant i dette diktet, hvor frykt og uro også gjenspeiler at tidens åndelige verdensbilde var blitt forstyrret av nye geografiske og vitenskapelige oppdagelser, og en verden som ikke lenger var universets sentrum. I tillegg til Donnes metafysiske poesi var 1600-tallet også kjent for sin barokkpoesi. Denne poesien hadde samme formål som billedkunsten i perioden: barokkstilen er luftig, dramatisk, episk og religiøs. Mange av disse poetene var åpent katolske (spesielt Richard Crashaw (1613–1649) og skrev poesi for den katolske motreformasjonen i den hensikt å skape en overhøyhet og mystikk som de håpet skulle overbevise protestanter tilbake til den «sanne» tro. Karolinsk og cromwelliansk litteratur – 1600-tallet. Den politiske litteraturen blomstret i England under de turbulente årene på midten av 1600-tallet, dvs tiden for Karl I av Englands regime og det etterfølgende samveldet og Oliver Cromwells protektorat. Politiske sympatisører av hver eneste fraksjon i den engelske borgerkrigen skrev pamfletter som besto av ondskapsfulle personlige og polemiske angrep, og alle former for propaganda, men også av vidløftige planer om å reformere statsskikken. "Leviathan" av Thomas Hobbes tilhørte den siste typen. Verket regnes i dag som det viktigste verk innenfor britisk politisk filosofi. Hobbes’ forfatterskap er blant de få politiske verk fra denne tiden som fortsatt blir utgitt, mens John Bramhall, som var Hobbes’ hovedmotstander, stort sett er glemt. I perioden kom det også en mengde såkalte "nyhetsbøker", forløperne til nyhetsavisene, hvor journalister som Henry Muddiman, Marchamont Needham og John Birkenhead representerte synspunktene og dekket aktivitetene til de stridende parter. Mange forfattere ble fengslet, og bøkene deres ble beslaglagt. Dette førte i første omgang til at mange bøker ble trykket i det skjulte, eller i utlandet, og senere til forslag om et lisens- og kontrollsystem. John Miltons politisk pamflett "Areopagitica" var skrevet i opposisjon til lisensiering og blir sett på som et av de mest veltalende forsvar for ytringsfriheten noensinne. Særlig under Karl I (1625 – 1642) kulminerte og forvitret det engelske renessanseteateret. Ben Jonsons siste verker ble satt opp og trykket, det samme gjaldt den siste generasjonen av betydelige dramatikere fra denne tiden: John Ford, Philip Massinger, James Shirley, og Richard Brome. I og med at teatrene ble lagt ned ved begynnelsen av borgerkrigen i 1642 forsvant dramatikken i en hel generasjon, men tok seg opp igjen i det endrede samfunnet under den engelske restaurasjonen i 1660 Andre litterære former som var i bruk i denne perioden tilskrives vanligvis politiske undertekster (dvs at meningen framkommer «mellom linjene»), eller deres forfattere grupperes etter politiske retninger. Kavalérdikterne, som hovedsakelig var aktive under Karl I's tid rett før borgerkrigen, sto i gjeld til den tidligere generasjonen metafysiske poeter. For Izaak Walton ble tvangspensjoneringen av hoffet etter at Karl I var henrettet et gode ettersom det ga ham tid til å skrive boken "Den fullendte sportsfisker" ("The Compleat Angler" 1653). Boken er tilsynelatende en rettledning i sportsfiske, men består av mye annet: en meditasjon over livet, fritiden og å være fornøyd med det man hadde. De to viktigste poetene i Cromwells England var Andrew Marvell og John Milton. Begge skrev verker til det nye styrets pris, eksempelvis Marvells servile "An Horatian Ode upon Cromwell's Return from Ireland". Til tross for sitt republikanske syn unngikk de straff under kong Karl IIs restaurasjon. Etterpå skrev Milton noen av sine beste poetiske verk, hvor mulige politiske budskap lå skjult under allegorier. Thomas Browne var en annen skribent i perioden. Han var en lærd mann med et omfattende bibliotek og skrev frodig om vitenskap, religion, medisin og om det esoteriske. Litteraturen under restaurasjonen (1660–1700). Til litteraturen under restaurasjonens tid hører blant annet John Miltons filosofiske "Det tapte paradis" og jarlen av Rochesters seksuelle satire "Sodoma", William Wycherleys seksuelle komedie "The Country Wife" og den moralske visdom i John Bunyans "Pilgrim's Progress". Hendelser i perioden var publikasjonen av John Lockes "Treatises of Government", grunnleggelsen av Royal Society, Robert Boyles kjemiske eksperimenter, Jeremy Colliers hysteriske angrep på teatrene, John Drydens nyskapende litterære kritikk og de første nyhetsavisene. Sensuren og de radikale moralstandardene under Cromvells puritanske regime førte til et avbrudd i den litterære kulturen, men også til en frisk start for alle litterære former etter restaurasjonen. Under avbruddet gikk Karl Is rojaliststyrker som var knyttet til hoffet hans i eksil sammen med den tyveårige Karl II. De adelige som reiste sammen med Karl II satt derfor plassert midt blant den kontinentale litterære scene i over et tiår. Karl II brukte mye tid under sitt franske eksil til å se skuespill, særlig spanske. De adelige som levde i Holland lærte om merkantil handel, foruten også om den tolerante, rasjonalistiske prosadebatten som foregikk i det offisielt tolerante landet. Den største og viktigste poesiformen på denne tiden var satiren. Vanligvis ble den utgitt anonymt ettersom forfatteren risikerte stor fare. På den ene siden var injurieloven tettmasket og det var vanskelig for en satiriker å unngå forfølgelse om det ble bevist at han hadde skrevet et stykke som kritiserte en adelsmann. På den annen side kunne rike enkeltpersoner like gjerne svare på satiren ved å få leide voldsmenn til å angripe den antatte poeten. John Dryden ble fysisk antastet bare fordi han var mistenkt for å ha skrevet "Satire on Mankind". En konsekvens av anonymiteten er at det er en stor del av diktene, hvorav flere vektige, ikke ble publisert, og stort sett er ukjente. Periodens prosa var dominert av kristelige skrifter, men under restaurasjonen så man også den spede begynnelsen på to sjangre som kom til å dominere senere perioder: fiksjon og journalistikk. Religiøse skrifter streifet ofte innom både politikk og økonomi, på samme måte som politiske og økonomiske skrifter gjerne behandlet religion både implisitt og eksplisitt. Restaurasjonen var også den tiden da John Locke skrev mange av sine filosofiske verk. Lockes erfaringsfilosofi var et forsøk på å forstå grunnlaget for den menneskelige forståelsen i seg selv og således tenke ut en behørig måte for å ta gode beslutninger. De samme vitenskapelige metodene ledet Locke til hans tre avhandlinger om styresett ("Treatises on Government"), som senere inspirerte tenkere bak den amerikanske revolusjonen. Som med hans arbeid om erkjennelse forflyttet Locke seg fra de mest grunnleggende enheter i samfunnet til det mer utviklede og, som Thomas Hobbes, fremhevet han den sosiale kontraktens elastiske side. "Den kristnes kamp mot Apollyon", illustrasjon fra 1850, til John Bunyans "Pilgrimens utvikling" For en tid som så eneveldet bli knust, demokratiet forsøkt, men så bli korrumpert, og et avgrenset monarki gjeninnført, kunne bare et smidig grunnlag for styresettet være tilfredsstillende. Restaurasjonen modererte det meste av den mer grelle, sekteriske skrivingen, men radikalismen fortsatte også etter restaurasjonen. Puritanske forfattere som John Milton ble tvunget til å trekke seg tilbake fra det offentlige livet eller tilpasse seg de nye forholdene, og forfattere knyttet til bevegelser som hadde skrevet mot monarkiet og som var direkte ansvarlige for kongemordet Karl I, ble delvis undertrykket. Følgelig ble voldelige skrifter tvunget under jorden, og motsatt kunne mange av de som hadde virket i det stille under bruddet i Cromwells tid nå nyte bortimot frie tøyler. John Bunyan (1628–1688) står fram blant de andre religiøse forfatterne i denne perioden. Hans "Pilegrims vandring" ("The Pilgrim's Progress", 1678) er en allegori om personlig frelse og en rettledning til en kristent liv. Isteden for å fokusere på eksatologi (læren om de siste ting) eller guddommelig straff, skrev Bunyan om hvordan den enkelte helgen kan motstå åndens og kroppens fristelser som kan føre til evig fortapelse. Boken er skrevet som en endefram fortelling og er påvirket av både drama og biografi, og samtidig også av den store allegoriske tradisjonen som Edmund Spenser representerer. I løpet av restaurasjonen var den mest vanlige nyhetsmediet et enkelt, stort stykke papir, som stort sett beskrev en hendelse fra en partisk synsvinkel. Den første profesjonelle og periodiske journalistikken i England så dagens lys på denne tiden. Journalistikken utviklet seg seint, antagelig en gang rundt tiden da Vilhelm av Orange krevde tronen i 1689. Tilfeldigvis, eller kanskje likevel ikke, fikk England de første nyhetsavisene nettopp da Vilhelm kom fra fra Amsterdam til det engelske hoffet – i det tolerante Nederlandske samfunnet var nyhetsaviser allerede vanlig. Det er umulig å slå fast når romanen kom til England, under restaurasjonen begynte lange fortellinger og fiktive biografier å stå fram fra andre litterære former i England. En eksisterende fransk og spansk romansetradisjon var populære i England. Romansen ble regnet som en feminin genre, og romanlesing sett ned på som en karakterbrist. En av de mest markante figurer i framveksten av romanfiksjonen var Aphra Behn som ikke bare var den første profesjonelle kvinnelige romanforfatter, men hun var blant de første profesjonelle forfattere uansett kjønn i England. Hennes mest berømte roman var "Oroonoko" i 1688. Dette var en biografi om en fiktiv afrikansk konge som var blitt gjort til slave i Surinam (i Sør-Amerika). Behns romaner er påvirket av tragedien og hennes erfaringer som dramatiker. Så snart det tidligere puritanske styrets forbud mot offentlige teaterforestillinger ble fjernet, kom dramaet hurtig tilbake, og det i rikt monn. De mest berømte stykkene fra den tidlige restaurasjonsperioden var usentimentale og «harde» komedier av John Dryden, William Wycherley, og George Etherege, som gjenspeilte atmosfæren ved hoffet, og forherliget en aristokratisk macho-livsstil med uopphørlige seksuelle intriger og erobringer. Etter et stort fall i både kvalitet og kvantitet i løpet av 1680-tallet, fikk dramaet, og særlig komedien, en kortvarig andre oppblomstring på midten av 1690-tallet. William Congreves "Love For Love" (1695) og "The Way of the World" (1700), og John Vanbrughs "The Relapse" (1696) og "The Provoked Wife" (1697) var «mykere» og tilrettelagt for et bredere publikum med særlig hensyntagen til middelklassen, og dermed svært forskjellig fra de aristokratiske eskapadene tyve år tidligere. Skuespillene på 1690-tallet appellerte også til kvinner, blant annet ved å flytte kjønnskrigen fra intrigens arena og over til ekteskapets. Komedienes fokus lå mindre på unge elskende som overlister den eldre generasjonen, og mer på ekteskapelige forhold etter bryllupet. Dagbokforfattere som John Evelyn og Samuel Pepys skildret dagliglivet i London og det kulturelle miljøet i tiden. Klassisisme og opplysning (1700–1780). Forfattere på 1720- og 1730-tallet (eksempelvis Voltaire og Oliver Goldsmith) ga litteraturen i perioden 1689 til 1750 betegnelsen «augustansk litteratur». Tidens kong Georg I av England ga seg selv tilnavnet «Augustus» fordi han mente det var betegnende for sin egen storhet, men forfatterne brukte betegnelsen fordi de så en parallell til romernes overgang fra den tidlige røffe litteraturen til en meget politisk og polert litteratur. Tidens litteratur var åpent politisk; det var en tid preget av frodighet og skandaler, stor energi og oppfinnsomhet og krenkelser, en periode da engelskmenn, skotter og irer befant seg i en ekspanderende økonomisk oppgangstid, flere fikk utdannelse og den industrielle revolusjonen sprang ut. Den mest fremstående av tidens poeter var Alexander Pope, men Popes storhet ligger delvis i hans konstante strid med andre poeter, og hans kaldblodige, tilsynelatende neoklassiske tilnærming til poesien konkurrerer med idiosynkratiske versemål fra poeter som Ambrose Philips. Det var på denne tiden at James Thomson skrev sin melankolske "The Seasons" og Edward Young skrev "Night Thoughts". Dette er også æraen da man konkurrerte alvorlig om hyrdediktningens rette utforming. I kritikken slet poetene med en doktrine om sømmelighet, om å kunne koble høvelige ord med en høvelig mening og oppnå en språkbehandling som passet til emnets tyngde. På den samme tiden var "den latterlige helten" på sitt mest populære. Alexander Popes "Rape of the Lock" og "The Dunciad" er fortsatt blant de største liksomhelt-dikt som er skrevet. a> lar sin ensomme helt Robinson Crusoe møte «villmannen» Fredag. I den tidligste delen av perioden ble prosaen overskygget av det "engelske essays" utikling. Joseph Addison og Richard Steeles "The Spectator" etablerte en form for britisk periodisk essay hvor de ved å betrakte verden gjennom øynene til en uengasjert observatør gjorde det mulig å meditere over menneskenes liv uten å gjøre seg til talsmann for bestemte endringer. Den engelske romanen ble også introdusert under restaurasjonen og utviklet seg til å bli en viktig kunstform på denne tiden. Daniel Defoe vendte seg fra journalistikken og skriving av avisartikler om kriminelle løpebaner til å skrive fiktive, oppbyggelige, historier om "Roxana" og "Moll Flanders kriminelle karrierer, med tilhørende anger og lovnad om bot og bedring. Defoe skrev også Robinson Crusoe (1719), en enkelt fortalt reiseskildring om et skipbrudd, sannsynligvis basert på den sanne historien om Alexander Selkirk. Romanen som sjanger lærte av teaterets tragedier, og ved midten av århundret var det stadig flere forfattere som begynte å skrive romaner. Om Addison og Steele skremte med én type prosa, gjorde Jonathan Swift det med en annen. Swifts prosastil var ubehøvlet og direkte med en klarhet som få av hans samtidig maktet eller ville stå for. Han var gjennomgående skeptisk til den moderne verden, men han var tilsvarende mistenksom overfor nostalgi. Historien så han som en katalog over løgner og forfengelighet, mens han betraktet samtiden som en vill malstrøm av forfengelighet og løgner. Kristne kjerneverdier var uunnværlige, men disse verdiene måtte være sterke og kategoriske og utvikles gjennom en klar avvisning av bondefangere og deres kumpaners renkespill. "A Tale of a Tub", Swifts første prosasatire, hadde brodd mot katolikker og kalvinister, var mer vennlig innstilt overfor den engelske kirken. Senere prosaverker, eksempelvis hans kamp mot astrologen John Partridge, og mest av alt hans latterliggjøring av stolthet og hovmot i "Gullivers reiser", viser hans skepsis til den moderne verden. Etter at Swift dro i «landflyktighet» til Irland begynte han motvillig å forsvare det irske folket mot den engelske kolonialismens rovdrift. Satirene "Et beskjedent forslag" og "Drapier-brevene" provoserte fram opprør og arrestasjoner, men Swift, som ikke var begeistret for de irske katolikkene, var opprørt av mishandlingen og barbariet han så rundt seg. I begynnelsen av perioden ble dramatikken dominert av John Vanbrugh og William Congreve, som med noen tilpasninger videreførte forrige epokes komedier. Hovedmengden av teaterstykkene var mindre farser og langt mer seriøse tragedier. George Lillo og Richard Steele skapte tragedier med en moral tilpasset mellom- eller arbeiderklassens interesser. Dette reflekterte en endring hos publikum ettersom kongelig støtte ikke lenger var viktig for at et teaterstykke skulle oppnå suksess. I tillegg begynte Colley Cibber og John Rich å bekjempe hverandre med stadig større oppsetninger. Figuren Harlekin ble introdusert og pantomimeteater begynte å bli satt opp. Denne formen for folkelig underholdning ble ganske populær, og stykkenes dramatiske kvaliteter ble underordnet iscenesettingen. Opera ble også ganske populært i London tross en betydelig litterær motstand mot dette italienske innslaget. Denne trenden ble brutt etter bare noen få forsøk med en ny form for komedie. Pope og John Arbuthnot og John Gay mislyktes med et stykke kalt "Three Hours After Marriage", men i 1728 kom John Gay tilbake med "Tiggeroperaen" (The Beggar's Opera). Gays opera var på engelsk og fortalte historien om Jack Sheppard og Jonathan Wild. Den syntes imidlertid å være en allegori på Robert Walpole og direktørene i South Sea Company slik at Gays påfølgende opera ble forbudt før den ble satt opp. "The Licensing Act" i 1737 forårsaket at 1700-tallets dramatikk brått ble avsluttet da teatrene igjen ble underlagt statlig konroll, dvs offisiell statssensur. Sensuren førte til at fremadstrebende dramatikere gikk over til å skrive romaner. Henry Fielding begynte å skrive romaner og satirisk prosa etter at hans skuespill ikke lengre slapp gjennom sensuren. Henry Brooke begynte også å skrive romaner. Samuel Richardson skrev romanen "Pamela, or Virtue Rewarded" (1749) som hadde til hensikt å bekjempe romanens skadelige virkninger i samfunnet. Henry Fielding angrep med sine to romaner, "Joseph Andrews" og "Shamela" det absurde i denne romanen, og bekjempet Richardsons "Clarissa" med den komiske "Tom Jones". Brooke skrev "The Man of Feeling" og åpnet dermed indirekte opp for den sentimentale romansjangeren. "Tristram Shandy" som var Laurence Sternes forsøk på en roman i Swifts ånd hadde et unikt perspektiv på biografiens umulighet og forståelse – biografer var modell for de fleste romaner opp til denne tiden. Mange vurderer i dag denne romanen som en forløper for senere romaners bevissthetsstrøm og selvreflekterende metateknikker. Selv hans motstander Tobias Smollett fremhevet den pikareske roman med sine verker. Hver av disse romanene representerte en formell og tematisk divergens fra andre romaner. Hver romanforfatter var i dialog og i konkurranse med andre, og på en måte etablerte romanen seg selv som en mangfoldig og åpen sjangre i en eksplosjon av kreativitet. Den mest varige effekten av disse eksperimentene var Richardsons psykologiske realisme, Fieldings underholdende fortellerstemme og Brookes sentimentalitet. Litteraturen på 1700-tallet speilet opplysningstidens verdenssyn: en rasjonell og vitenskapelig tilnærming til religiøse, sosiale, politiske og økonomiske spørsmål som virket for et verdslig verdensbilde og en allmenn sans for framgang og forbedring. Den ble ledet av filosofer som var inspirert av forrige århundres oppdagelser (Newton), og av Descartes, Locke og Bacons skrifter. De søkte å oppdage, og handle etter universelt gyldige prinsipper for styring av mennesker, natur og samfunn. De angrep geistlige og vitenskapelig autoriteter, dogmatisme, intoleranse, sensur og økonomisk og sosial ufrihet. De anså staten som det riktige og rasjonelle styringsverktøyet. Tidens til dels ekstreme rasjonalisme og skepsis førte også til gudstro, og senere også til en romantisk reaksjon. Denis Diderots "Encyclopédie" sammenfattet tidens ånd. Det var også en tid som i økende grad la vekt på instinkter og følelser heller enn på dømmekraft og selvbeherskelse. Etter renessansens nedvurdering av middelalderen fikk man nå en økende positiv interesse for middelalderen, dette tente også interessen for middelalderballader og folkelitteratur. Ann Radcliffes roman "The Mysteries of Udolpho" var et uttrykk for alt dette. Romantikken (1780–1837). a>, etter en original av Margaret Gillies fra 1839. Med oppfinnelsen av dampmaskinen endret Storbritannias landskap seg: industrialismens oppsving førte til en voldsom befolkningsvekst i byene og tilsvarende avfolkning av landsbygda. Denne brå endringen finner man igjen i en endret betydning av fem engelske nøkkelord: "industry" betød en gang kreativitet, "democracy" ble tidligere brukt i betydningen pøbelvelde, "class" fikk fra nå av også en sosial betydning, "art" betød en gang rett og slett "håntdverk", "culture" var tidligere et ord som bare ble brukt i landbrukssammenheng. Arbeidernes elendige levevilkår, de nye klassekonfliktene og miljøforurensningene fra urbaniseringen og industrialismen fikk poetene til å gjenoppdage verdien og skjønnheten i naturen. Moder Jord ble sett på som en kilde til visdom og den eneste løsningen på de stygge landskapene maskinene forårsaket. Franskmannen Jean Jacques Rousseau skrev om naturens og instinktenes overlegenhet over sivilisasjonen, og budskapet ble plukket opp av bortimot alle poeter i Europa. I England var de verste de såkalte "Lake Poets", en liten gruppe venner, blant annet William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge. Disse tidlige romantikerne introduserte en ny sensitivitet og selviakttagelse, noe som førte til den engelske litteraturens første romantiske manifest: "Forord til de lyriske ballader". Denne samlingen ble stort sett skrevet av Wordsworth, skjønt Coleridge må også krediteres for hans lange og imponerende dikt "Rime of the Ancient Mariner" ("Dikt for den eldgamle sjømann"), en tragisk ballade om en sjømann som overlever en rekke overnaturlige hendelser på hans sjøreise gjennom den sydlige halvkule som blant annet handler om å drepe en albatross, mannskapets død, et besøk av Døden og hans venn, Livet-i-Døden, og til slutt sjømannens frelse. Imidlertid forsto Coleridge og Wordsworth romantikken helt forskjellig: mens Coleridge søkte å gjøre det overnaturlige «naturlig», søkte Wordsworth å bevege lesernes forestillinger gjennom jordnære figurer fra det virkelige livet, eksempelvis "The Idiot Boy", eller skjønnheten ved innsjøene som stort sett inspirerte hans diktning, som i "Lines Composed a Few Miles Above Tintern Abbey". Til den andre generasjonen av romantiske poeter regnes blant annet Lord Byron, Percy Bysshe Shelley, Mary Shelley og John Keats. Byron var påvirket av 1700-tallets satirikere og var kanskje den minst romantiske av de tre. Hans kjærlighetsaffærer med en rekke prominente, men gifte kvinner var kanskje også en måte å fremme hans mening om hykleriet til sosietetsskiktet, som bare tilsynelatende var religiøse, men i realiteten temmelig seksuelt løsslupne. Byrons første reise til kontinentet resulterte i det lange fortellende diktet "Childe Harold's Pilgrimage" om en latterlige helts eventyr i Europa, det var også en skarp satire mot Londons sosietet. Diktet ble godt mottatt da han vendte hjem til England, og ble fulgt av utgivelsene av "The Giaour" og "The Corsair". Likevel tvang hans påstått incestiøse forhold til halvsøsteren Augusta Leigh i 1816 ham til å forlate England for godt. I 1816, «året uten sommer», bodde han med sin sekretær dr. John Polidori, og Percy Bysshe Shelley og hans kone Mary ved bredden av Genfersjøen. Dette møtet ble historisk. Selv om Polidori kun skrev en kort fortelling, introduserte han vampyren i verdenslitteraturen i den samme skrivekonkurransen som Mary Shelley skapte monsteret "Frankenstein", det første kunstige menneske. I likhet med Mary hadde Percy Shelley mye til felles med Byron: han var en ateistisk og fritenkende aristokrat fra en gammel og berømt familie som liksom Byron flyktet fra England for å unngå skandale. Shelley var gift med den 16-årige Harriet Westbrook, men forlot henne kort tid etter bryllupet til fordel for Mary. Harriet tok sitt eget liv etter hendelsen – hun var ikke oppdratt til å bidra i den sosiale debatten og var heller ingen tilhenger av Shelleys ideer om fri kjærlighet og anarkisme. Mary var annerledes, hun var datter av filosofen og revolusjonsforkjemperen William Godwin, hun var Shelleys jevnbyrdige intellektuelt, delte noen av hans idealer, og var feminist i likhet med sin mor, Mary Wollstonecraft, forfatteren av "Vindication of the Rights of Women". Et av Percy Shelleys beste verker er "Ode til den vestlige vind". Til tross for at han avviste gudstroen blir dette diktet sett på som en hyllest til panteisme og anerkjennelse av en åndelige tilstedeværelse i naturen. Mary Shelley huskes ikke for sin poesi, men for å ha skapt, eller bidratt til å skape, sjangeren science fiction. Handlingen i romanen "Frankenstein" skal etter sigende ha kommet til henne i et mareritt under en stormfull natt ved Genfersjøen. Hennes ide om å skape et menneske fra kroppsdeler stjålet fra ulike lik og deretter gi monsteret liv ved hjelp av elektrisitet, var kanskje inspirert av Alessandro Voltas oppfinnelse og Luigi Galvanis eksperimenter med døde frosker. "Frankensteins" grøssende fortelling hinter også til moderne organtransplantasjoner og regenerering av vev, og drøfter moralske spørsmål som blir aktuelle gjennom dagens medisinske fremskritt. Selv om monsteret er intelligent, godt og vennlig vekker han frykt hos alle på grunn av sin heslighet og deformiteter, og desperasjonen og sjalusien som følger av den sosiale utstøtelsen får ham til å vende seg mot sin egen skaper. John Keats delte ikke Byrons og Shelleys ekstreme revolusjonære idealer, men hans panteisme er like viktig som Shelleys. Keats var fascinert av Parthenonskulpturene som Lord Elgin hadde tatt med seg til England fra Hellas – i England kjent som "Elgin Marbles". Antikkens Hellas var Keats' store interesse: skjønnheten i fri, ungdommelig kjærlighet her i kombinasjon med klassisk kunst. Interessen for kunst kom blant annet til uttrykk i diktet "Ode on a Grecian Urn", og dette var en nyskapning i romantikken som kom til å inspirere Walter Paters og senere Oscar Wildes tro på kunstens absolutte verdi uavhengig av estetikken. Den mest populære av alle britiske romanforfattere på denne tiden var Walter Scott. Hans storslåtte historiske romaner inspirerte en generasjon av malere, komponister og skribenter over hele Europa. I kontrast til ham skrev Jane Austen romaner om lavadelen og fint folks liv på landet, sett fra en kvinnes perspektiv, og med et skjevt blikk på praktiske sosiale emner, spesielt ekteskap og å velge rett partner i livet. Jane Austen viste fram vanskelighetene til kvinner som ikke kunne arve eiendom, vanligvis ikke penger, og som ikke kunne ta seg lønnsarbeid. Deres eneste sjanse i livet var mannen de giftet seg med. Austen etablerte en litteraturgenre som fremdeles er levende, og hennes verk sees generelt som realistiske og ikke romantiske i kunstnerisk forstand. Poeten, maleren og trykkeren William Blake regnes vanligvis blant engelske romantikere, selv om hans visjonære verker er svært forskjellige fra de øvrige som er diskutert i dette avsnittet. På mange måter var Blake altfor langt forut sin samtid til å bli forstått eller anerkjent. Viktoriatiden (1837–1901). Det var i løpet av den viktorianske tiden (1837–1901) at romanen ble den ledende litterære sjangeren i England. De fleste forfatterne var nå opptatt av å møte den store middelklassens smak og behov enn å smigre aristokratiske støtter. Det best kjente verket fra denne tiden er blant annet de emosjonelle og mektige verkene til søstrene Brontë, den satiriske "Forgjengelighetens marked" ("Vanity Fair") av William Makepeace Thackeray, de realistiske romanene til George Eliot, og Anthony Trollopes innsiktsfulle portretter av livene til jordeierne. Charles Dickens (1812–1870) dukket opp på den litterære scene på 1830-tallet, og stadfestet trenden med føljetongromaner. Dickens skrev levende og fargerikt om livet og fattigdommen i London, men på vennlig og humoristisk måte som var akseptabelt for lesere i alle samfunnslag. Hans tidlige verker som "Pickwick-papirene" (1836–1837) er et komisk mesterstykke. Hans senere verker ble mørkere, som "David Copperfield" (1849–1850), men uten å miste sitt geni for treffende og minneverdige karikatur, blant annet i avslørende replikker. En interesse for landsbygda og den endrete sosiale og økonomiske situasjonen utenfor byene kan bli sett i romanene til Thomas Hardy, Elizabeth Cleghorn Gaskell, og andre. Ledende lyrikere i den viktorianske tidsalderen var skikkelser som Alfred Tennyson, Robert Browning, Elizabeth Barrett Browning, Matthew Arnold, Dante Gabriel Rossetti, og Christina Rossetti. På denne tiden ble det også utgitt litteratur skrevet spesielt for barn og noen ble kjent verden over, blant annet verkene til Lewis Carroll som foruten "Alice i eventyrland" også var utmerket forfatter av tullevers, noe også Edward Lear var. En utmerket representant for den engelske nyromantikken var Robert Louis Stevenson, som skrev bøker som ble lest både av barn og voksne. Forfatterskapet hans ble senere nedvurdert av modernistene, men fikk en fornyelse da modernismen mistet grepet. Dronning Viktoria representerer ikke bare det verdensomspennende britiske imperiet, men ble også symbolet på en samfunnstype og et kultursyn. I dagligtale har «viktoriansk» fått en negativ klang, noe sneversynt og hyklerisk, særlig seksuelt. I England i siste halvdel av 1800-tallet kan man si at på det psykologiske plan var det viktorianske menneske hemmet, men på det offentlige plan kunne det fritt utfolde seg, økonomisk aggressivt som kolonist. Balansert mot dette ble det viktorianske kombinert med idealet om den engelske "gentleman". Alt dette møttes i den irskfødte Oscar Wilde (1856–1900); en estetiker, essayist og dramatiker. Hans talent for den kvikke, åndfulle replikk og konservasjon preget hans vittige komedier. «De gule nittiårene» er et begrep i engelsk litteraturhistorie, visuelt innkapslet av den nyskapende tegneren Aubrey Beardsley, en venn av Wilde som døde allerede i 1898, kun 25 år gammel. Betegnelsen er tvetydig, og innebærer noe romantisk og samtidig dekadent. Wilde var selv elegant, kledde seg strålende, og uttalte at «enten bør man være et kunstverk, eller bære et kunstverk». Som lyriker og eventyrforfatter var Wilde en prerafaelitt, som essayist, eller «intensjoner» som han selv kalte det, var han personlig og levende. Samtidig kunne han vise en annen side, som i det mørke bibelske dramaet "Salomé" (1896), og romanen "Portrettet av Dorian Grey" (1891), om forholdet mellom ungdom og skjønnhet, og livets tann. Den har også en dyster, nær amoralsk grunntone. Oscar Wildes egen tragedie var hans homofili som sendte ham inn i en opprivende rettssak i 1895, rett etter at han var feiret for sitt glitrende skuespill "Hvem er Ernest" ("The Importance of Being Earnest", 1895). Han ble dømt for en sedelighetsforbrytelse som i dag ikke straffes juridisk, kom ut av fengselet nedbrutt og knekt. Han døde i 1900, kun 46 år gammel. Det sier noe om hans karakter at selv hans lidelser kunne brukes kunstnerisk og i poetisk form, "Balladen om fengselet i Reading" (1898). Romanens tidsalder. I samsvar med både gammel puritansk og viktoriansk tids verdinormer ble økonomisk framgang likestilt med gode karakteregenskaper: økonomisk framgang var en lykke i seg selv, og ettersom pengene behersket tidsånden, behersket de også litteraturen. Litteraturens fremste uttrykksmiddel var romanen. Ved århundreskiftet ble den økonomiske utnyttelsen av romanen satt i system, man fikk det engelske begrepet "bestsellers" – bestselgere. Hall Caine (1853–1931) solgte mer enn de fleste. Etter hans "Mannen fra Man" ("The Manxman", 1894) og siden "Skyggen av en forbrytelse" ("The Shadow of a Crime", 1885) kunne han kjøpe seg en herregård. Vellykket markedsføring, fortellinger preget av sensasjon og moralisme, skaffet ham maksimal suksess, men selv samtiden dømte hans romaner som sentimentale sensasjonshistorier uten kunstneriske nivå. En tilsvarende forfatter var Marie Corelli (1864–1924) som kombinerte sentimental religiøsitet med svulstig fortellerglede. H. Rider Haggard (1856–1925) var mindre sentimental, og med erfaring fra tiden i koloniadministrasjonen i Sør-Afrika skrev han "Kong Salomos miner" ("King Solomon’s Mines", 1885), en spenningsroman til Afrikas indre på jakt etter en skatt, en roman som siden har blitt gjenutgitt som guttebok. Den mest populære forfatteren var Arthur Conan Doyle (1859–1930), forfatteren av Sherlock Holmes. Doyle selv betraktet opprinnelig sin detektiv som adspredelse. Etter at hans legepraksis ble en fiasko satset han på storstilte historiske og politiske skrifter, og å kjempe for pseudovitenskap som spiritisme. Sherlock Holmes ble selve prototypen på en detektiv som først ble genial i samværet med sin litt mindre begavede følgesvenn, doktor Watson. Novellene ble trykket i magasiner, deretter samlet i bøker, og da han samlet alle fortellingene i ett bind i 1894 tok han samtidig livet av sin helt for å egne seg til «bedre ting», men 11 år senere måtte han vekke sin helt til live igjen, ikke minst av økonomiske grunner. I en annen litterær klasse stilte Rudyard Kipling (1865–1936), det britiske imperiets forteller, som øste av materiale fra Englands kolonier, hovedsakelig India. I eventyrlige omgivelser formidlet han enkeltmenneskets pliktfølelse for nasjonen og Gud. Kipling ble en folkekjær forfatter som fikk hva man i dag ville kalle en fanklubb allerede mens han levde, "The Kipling Society", stiftet i 1926. Barn over hele Vest-Europa, ikke bare England, slukte hans noveller i "Jungelboka" (1894), som kom med en oppfølger året etter, og "Havets helter" ("Captains Courageous", 1897). Også "Kim" (1901) må kunne kalles som en ungdomsroman, om foreldreløs gutt i India. Også som musikalsk poet ble han folkekjær med diktsamlingen "Mandalay" (1890) og i "If-" (1895). På høyden sto han i 1907 da han fikk Nobelprisen i litteratur. a> ble født i Polen, men fornyet engelsk som litterært språk. Boerkrigen i 1899–1902 rystet Kipling, og tiden fram mot den første verdenskrig ble han stadig mer pessimistisk. Ved krigsutbruddet i 1914 deltok han ikke i den allmene jubelen, men uttrykt i et dikt i avisen "The Times" angst for Englands framtid, og før et år var gått var også hans egen sønn en av de døde i krigen. Denne sorgen skapte dystrere tone i hans bøker, og tiden bidro også til endre hans stil til mer symbolsk klang hvor selve handlingsgangen ble mindre viktig. Joseph Conrad (1857–1924) var mer gåtefull enn Kipling. Han var født i Polen og gikk til sjøs som 18-åring. Han havnet etterhvert i den britiske handelsflåte hvor han arbeidet seg opp til kaptein i løpet av seksten år. Engelsk ble hans litterære morsmål. I 1895 kom "Almayers dårskap" ("Almayer’s Folly"), og han slo seg deretter ned i England, ble engelsk gift og ble forfatter for resten av livet. Han har blitt stående som den moderne romanens fornyer: eksperimentering med tidsforskyvelser, bruken av symboler som suggererende understrøm i teksten, og fiktiv fortellerstemme var blant de nye grep som Conrad innførte. "Mørkets hjerte" ("Heart of Darkness", 1899) er en meget symbolsk fortelling med en fortelling innenfor fortellingen ("rammefortelling"). Romanen ble siden grunnlaget for Francis Ford Coppolas film "Apokalypse nå!" (1979). Conrads mesterstykker er kanskje likevel "Lord Jim" (1900), historien om en vanæret styrmann i Østen som forsøker å sone sin forbrytelse. Her bryter Conrad på sinnrikt vis fortellingens kronologi, og tidsforskyvelsen ble et grep han siden brukte i flere av sine romaner. John Galsworthy (1867–1933) var født inn i den privilegerte overklassen, og det ble også emne for har romaner. I løpet av en lengre sjøreise ble han kjent og venner med førstestyrmann Joseph Conrad, noe som stimulerte hans interesse for å bli forfatter. Litterære emner fant han i sitt eget liv, særlig dét at han ikke kunne gifte seg med sin kjæreste grunnet sin patriarkalske far og sosiale konvensjoner. "Den rike mann" ("The Man of Property", 1906), første bind i den storslåtte "Forsytesagaen", var preget av det som ble hans hovedemner: den erotiske lidenskapens makt og den offisielle morals umenneskelighet. Verket fikk god kritikk, men forferdet hans egen klasse. Slektssagaen om den rike familien Forsyte og deres skjebne i London før og etter århundreskiftet fokusert blant annet på Jolyon Forsyte, som skapte skandale i familien når han forlater sin hustru for sin datters guvernante for å leve et bohemliv med henne i Londons mindre fasjonable område. Galsworthy fikk Nobelprisen i litteratur i 1932, men var for syk til selv å ta imot den og døde året etter. En annen type forfatter var H.G. Wells (1866–1946) som skrev med utgangspunkt i naturvitenskapen, og ble en pioner innenfor science-fiction. Utviklingslæren kom til å prege hans liv og personlighet. Han ble den positive profeten for utvikling og framtid, men skrev romaner som også kan oppfattes som dystre advarsler om det samme. Gjennombrudd fikk han allerede i 1895 med "Tidsmaskinen", om en mann som utnytter den fjerde dimensjon og flytter seg tilbake i tid. Han ble utropt som Englands svar på Jules Verne. Stimulert av suksessen snekret han sammen "Dr. Moreaus øy" året etter, om en eksentrisk lege som ved hjelp av biologi omformer dyr til mennesker og faller selv for sine skaperverker. "Den usynlige mann" (1897) og "Klodenes kamp" (1898) ble hver for seg prototype på senere velkjente emner innenfor science-fiction, og i 1901 skrev han om de første mennesker på månen. Mindre kjent i ettertiden, men nær en skandale i samtiden, var hans angrep på ekteskapet og hans radikale kamp for kvinners rettigheter og frigjøring. Mange kvinner fant inspirasjon i hans mer agiterende romaner som "Ann Veronica" (1910) og "Ekteskap" (1912). Wells var en frimodig sosialist og pasfist, og hans senere verker ble i økende grad politiske og didaktiske. E.M. Forsters (1879–1970) tilbaketrukne skyhet førte til at han levde et stille liv i Cambridge hvor han først studerte klassiske språk. Flere reiser til utlandet modnet hans forfatterskap. "Howards End" (1910), hans fjerde roman, var navnet på et hus som representerte det bestående i det engelske samfunnet: klassefordommer og eiendomsretten. Hans siste roman, "Reisen til India" ("A Passage to India", 1924), fikk lang modningstid. I dens ytre er det en politisk roman, men har en indre symbolsk fortelling og blant annet det åpne spørsmålet om hva som skjedde eller ikke skjedde i Marabar-grottene, et høydepunkt i romanen. Forsters homofili kommer først til syne i romanen "Maurice" (1971) som ble utgitt etter hans død. Denne kjærlighetsfortellingen mellom to av samme kjønn griper inn i emner fra hans første tre romaner. Verdenskrigen og uskyldens død. Britisk infanteri under framrykning ved Morval 1916. Engelsk poesi lå på sotteseng etter prerafealittene og dekadentene. I Alfred Austins tid som "poet laureate" sank den offisielle poesien ned på et platt lavmål. Et lys i mørket ved århundreskiftet var Alfred Edward Housman (1859–1936), men hans samlede dikt besto av ett tynt bind. Den mest kjente lyrikeren var nok John Masefield (1878–1967) som også skrev drama, romaner, og guttebøker, men det var som lyriker han ble mest kjent. Han innførte en muntlig og nær realistisk tone, ofte parret med et mystisk drag. Hans diktsamling "Den evige nåde" ("The Everlasting Mercy", 1911) vekket oppsikt for hovedfigurens grove språk og fylleslagsmål. Han ble poet laureate fra 1930. Den første verdenskrig endret det engelske samfunnet. Som med Philip Sidney (1554–1586) fikk England sine krigspoeter og unge døde. Rupert Brooke (1887–1915), som Yeats kalte «den vakreste unge mann i England», hadde et stort talent som såvidt rakk å blomstre. Han hoppet av en universitetkarriere ved Universitetet i Cambridge for å gjøre sine patriotiske plikt som soldat. Foruten tre andre diktsamlinger rakk han å fullførte en suite på fem sonetter om krigen som ble utgitt under tittelen "1914 & Other Poems" (1916). Noen få uker før han døde av blodforgiftning den 23. april 1915, ble hans navn berømt da hans dikt "Soldaten" ble opplest i St. Pauls katedralen under høymessen første påskedag. Nordahl Grieg oversatte diktet til norsk i essaysamlingen "De unge døde" (1932). Brooke døde før krigens gru ble kjent i full bredde, den mest forferdelige av "til da" alle kriger. Den romantiske idealisme som han ga uttrykk for, gikk raskt tapt i skyttergravene hvor ti millioner døde i løpet av fire år, gjennomsnittlig 6000 hver dag. Charles Hamilton Sorley (1895–1915) var en annen lysende begavelse, men da han døde hadde han allerede tapt alle idealistiske illusjoner. De dikt han rakk å skrive viser tragisk innlevelse. Isaac Rosenberg (1890–1918), kanskje den fremste av de engelske krigspoetene, skildret krigens hverdag med en vanlig soldats øyne i sine posthum utgitt dikt før han falt under retretten fra slaget ved Somme i 1918. Blant de desillusjonerte lyrikerne i skyttergravene står Siegfried Sassoon (1886–1967) i en særstilling, ikke minst ettersom han overlevde krigen, og kunne bruke freden til å skrive om den, en påtrengende virkelighet som aldri slapp taket. Mellomkrigsdramaet. Engelsk teater var i rik vekst i perioden mellom verdenskrigene, men uten videre fornying: impulsene kom fra Irland, hvor William Butler Yeats (1865–1939) sammen med Edward Martyn og Lady Gregory (1852–1932) grunnla det irske nasjonalteateret. Disse dramatikerne var sammen med for eksempel John Millington Synge (1871–1909) og Sean O'Casey drivende krefter bak gjenopplivingen av en irsk litteratur ("Irish Literary Revival"). Yeats bidro med symbolske dramaer, Lady Gregory og Synge gjeninnførte den dramatiske versekunst, mens sosialisten O'Casey skapte ekspresjonistiske dramaer, og var blant annet den første som skrev om Dublins arbeiderklasse. Den amerikanskfødte nobelprismottakeren (1948) T. S. Eliot (1888–1965) overførte sine dramatiske monologer på verseform til teateret, eksempelvis "Mordet i katedralen" (1935), en dramatisering av mordet på erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket. Eliots temaer var tiden, evigheten, kampen om åndens gjenfødelse og forsoning med fortidens spøkelser. Sceneverkene var framfor alt inspirert av Yeats og gikk i verseform med en fri rytmikk og delvis med musikalske komposisjonselementer. Eliot var påvirket av buddhistisk tenking, antikkens filosofi og kristen mystisisme. Selv øvet han stor innflytelse på enkelte senere filosofiske retninger, blant annet eksistensialismen. Christopher Fry (1907–2005) dyrket den elegante ordkunst, hans meste kjente stykke er den romantiske komedien "Damen vil helst ikke brennes" ("This Lady is Not For Burning") fra 1948. Noel Coward (1899–1973) var mesteren av lette lystspill og salongkomedier uten poetisk drama og større dypsindighet, mens W. Somerset Maugham (1874–1965) skrev dramatiske verk som tok samtidens problemer opp til debatt. De beste stykkene til J. B. Priestley (1894–1984) tilhører også denne perioden. I England var det ingen som kunne bestride George Bernard Shaws (1856–1950) posisjon – med sin humor og vittige paradokser var han like mye et begrep som han var forfatter. Også Shaw hadde røtter i Irland, han var født i Dublin, men flyttet som ung mann til London hvor han lenge slet som journalist og kritiker. Shaw gjorde den engelske teaterscenen til et diskusjonsforum for moralske, politiske og økonomiske spørsmål, og det er sannsynligvis hans viktigst og mest varige bidrag til scenekunsten. Debutverket, "Enkemannens hus" ("Widower’s House", 1892), er et sosialt indignasjonsdrama om gårdeieres kyniske utnytting av leietagere. Selv mente han å stå i gjeld til Henrik Ibsen når det gjaldt de realistiske dramaer, dvs dramaene som var ment å høyne bevisstheten om viktige sosiale spørsmål. Alt i alt skrev Shaw mer enn 60 teaterstykker, nesten alle behandlet tidens sosiale problemer, men på grunn av sin komiske åre klarte han å gi temaene en relativt sosialt akseptabel form. Teknisk var dramatikken hans godt gjennomført med en fin psykologisk tegning, ofte med sterke og uavhengige kvinneskikkelser, eksempelvis frelsesarméoffiseren Barbara Undershaft i "Major Barbara" (1905). Shaw utga også teaterstykkene sine i bokform, og utstyrte dem gjerne med lange og underholdende forord. På 1910-tallet var han godt etablert. Stykker som "Fanny's First Play" (1911) og "Pygmalion" (1912), som den berømte musikalen "My Fair Lady" (1956) er basert på, opplevde lange spilleperioder for et stort London-publikum. Den første verdenskrig endret ham som så mange andre. Det første stykket i mellomkrigstiden var "Villa Hjertedød" ("Heartbreak House", 1919). Humoren var fortsatt tilstede, men ikke troen på menneskeheten. I 1923 skrev han "Saint Joan" – Jeanne d’Arc skildres her med sympati og innlevelse, og stykket ble en internasjonal suksess som førte til at han ble tildelt Nobels litteraturpris i 1925. Modernismen (1914–1945). Den engelske modernistiske litterære bevegelse vokste ut av en generell desillusjon og avstandtagen fra viktoriatidens holdninger: visshet, konservativisme og forestillingen om en objektiv sannhet. Bevegelsen var sterkt påvirket av romantikkens ideer, Karl Marx' politiske skrifter og Sigmund Freuds psykoanalytiske teorier om det underbevisste. Den kontinentale kunstbevegelsen impresjonisme, og senere kubisme, var også viktige inspirasjonskilder for de modernistiske forfatterne. Selv om den litterære modernismen nådde sitt høydepunkt i årene mellom første og andre verdenskrig, dukket de tidligste uttrykkene for bevegelsens holdninger opp på siste halvdel av 1800-tallet. Gerard Manley Hopkins, A. E. Housman, og poeten og romanforfatteren Thomas Hardy var noen av de viktigste engelske modernistene i løpet av viktoriatiden. De første tiårene av 1900-tallet ble det publisert flere betydelige modernistiske verk, blant annet James Joyces innflytelsesrike novellesamling "Dubliners", Joseph Conrads kortroman "Heart of Darkness", og William Butler Yeats' poesi og dramatikk. Store romanforfattere i mellomkrigstiden var Virginia Woolf, E. M. Forster, Evelyn Waugh, P.G. Wodehouse og D. H. Lawrence. Den kanskje viktigste forkjemperen for modernismens utviklingen var den amerikanske poeten Ezra Pound. Han fikk æren for å ha «oppdaget» både James Joyce, som med "Ulysses" begikk det mange regner som en av en av 1900-tallets største litterære prestasjoner, og T. S. Eliot, periodens fremste engelske poet. Mørk og lys prosa. Den første verdenskrigen var et sjokk for det engelske samfunn, og freden ble heller ingen idyll: I 1921 var det tre millioner arbeidsledige, og i 1929 kom det store krakket. De tradisjonelle tros- og moralbegrepene var i oppløsning. Iren James Joyce beundret Henrik Ibsen, og forsøkte å lære seg dansk for å kunne lese originaltekstene. Dramatikk lå derimot ikke for Joyce, etter at han først utga diktsamlingen "Chamber Music" (1907) og den lett tilgjengelige novellesamlingen "Dublinere" (1914), var det romanen som ble hans litterære redskap. Romanen "Ulysses" (1922) er en fortolkning av Odysséen lagt til Dublin – Ulysses er romernes motstykke til hellenernes Odyssevs. Boken er en av modernismens mest mangfoldige verk, Joyce anvendte bevissthetsstrøm-teknikken og en eksperimentell prosa full av ordspill, parodier og allusjoner. "Ulysses" havnet på førsteplass i "Modern Library"-kåringen over 1900-tallets beste engelskspråklige romaner. Joyces stil ble stadig mer kompleks, og i hans neste bok, "Finnegans Wake" (1939), utgitt 17 år etter "Ulysses", drev han bevissthetsstrøm-teknikken til det ytterste. Det finnes ikke antydning til en konvensjonell handling og han forsøker ikke å bygge opp vanlige romankarakterer. Språket er underlig og obskurt, hovedsakelig basert på komplekse flerspråklige og flernivås ordspill. Tilnærmingen minner om Lewis Carrolls "Jabberwocky", men Joyce tok det mye lengre ut. Vi oppdager også fort en ibsensk referanse i og med at «Byggmester Finnegan» faller ned fra en stige og slår seg ihjel. D. H. Lawrence skrev lyrikk, skuespill, essay og litterær kritikk. Hans samlede forfatterskap viser en omfattende gjennomtenking av det moderne samfunnets avhumaniserende virkning, og hans meninger skaffet ham mange fiender. Da Lawrence døde av tuberkulose var dødsannonsene, med E. M. Forsters hederlige unntak, gjennomgående negative – Lawrence ble omtalt som en en pornograf som hadde sløst bort sitt betydelig talent. Ettertiden har renvasket forfatteren. Romanteknisk var ikke Lawrence banebrytende, men hans litterære emner var det. Blant hans romaner er "Sønner og elskere" (1913), et oppgjør med sin egen oppvekst, "Kvinner som elsker" (1921), om to kvinner og deres menn, men det er særlig hans siste roman, "Lady Chatterleys elsker" (1928), som har gjort hans navn kjent. Lawrences hensikt var å fremme seksualitetens positive kraft, og rense den fra viktoriatidens snerpete moral, og et ledd i dette var å bruke dagliglivets ord og beskrivelser på seksualakt og kjønnsorganer. Boken var aldri pornografisk i den moderne mening, men samtiden var ikke moden, og boken ble øyeblikkelig sensurert. Først etter en omfattende rettssak i 1960 ble den frigitt. Virginia Woolf var en betydelig modernistisk skikkelse i Londons forfattermiljø. Også hun var en eksponent for den litterære bevissthetsstrøm-teknikken. Hun skrev romaner, noveller, essays og litteraturkritikk, blant annet hennes boklange essay, "Et eget rom" ("A Room of One's Own", 1929), med dets berømte utsagn: «En kvinne trenger penger og hennes eget rom om hun skal skrive fiksjon», og fremmet således også et evigaktuelt kvinnepolitisk program. Aldous Huxley (1894–1963), ti år yngre enn Joyce og Lawrence, kom fra en anerkjent akademisk familie. Han var humanist og pasifist, senere ble han også interessert i spiritisme. Huxley var kjent for å anbefale og eksperimentere med psykedeliske stoffer som meskalin og LSD. Han skrev en rekke essays, noveller, reiseskildringer og filmmanus. "Vidunderlige nye verden" ("Brave New World", 1932), hans mest kjente roman, er inspirert av H. G. Wells' utopiske roman "Men Like Gods". Wells bok ga Huxley idéen til en parodi, som i motsetning til den tidstypiske fremtidsoptimistiske litteraturen var en «negativ utopi», en dystopi, delvis påvirket av Wells' "The Sleeper Awakes" og D. H. Lawrences verker. De spørsmål "Vidunderlige nye verden" reiser ble først besvart i et essay "Brave New World Revisited" (1958), og siden i Huxleys siste roman, "Island" (1962). Thomas Edward Lawrence (1888–1935), kjent som «Lawrence av Arabia», fikk et egenartet liv. Han arbeidet først i Midtøsten som arkeolog, og deretter for etterretningsvesenet, og lot seg siden innrullere som menig i flyvåpenet. I den arabiske verden ble hans navn myteomspunnet. I 1926 utga han sitt hovedverk, "Visdommens syv søyler" ("Seven Pillars of visdom"), en omfattende fortelling om arabernes kamp, men ga også et avslørende selvportrett av en sammensatt personlighet som ble framstilt av Peter O'Toole i den Oscar-belønnete filmen "Lawrence of Arabia" fra 1962, regissert av David Lean. Graham Greene (1904–1991) slo gjennom allerede med sin første roman, "Faren, vennen og kvinnen" ("The Man Within", 1929), og siden fulgte en jevn strøm romaner som alle var briljant skrevet og med en spennende handling som gjorde at de fikk en stor lesekrets. Hans evne til å fengsle åpnet også for filmatisering, og "Den tredje mann" (1950) er kanskje mer kjent som en film med Orson Welles i hovedrollen enn som bok. "Vår mann i Havana" (1958) er en av de morsomste bøker skrevet på engelsk. En av Greens viktigste bøker er kanskje likevel "Brighton Rock" (1938) om badebyen Brightons snuskete bakside, og om den katolske gangsteren Pinkie. Boken sammenfatter Greenes forfatterskap: glimrende underholdning og en ettertenksom utforsking av syndens natur og moralitetens grunnlag. Robert Graves (1895–1985) huskes i dag for sin historiske roman, "Jeg, Claudius" (1934), men han betraktet seg selv som en poet. Evelyn Waugh (1903–1966) sammenlignes ofte med den jevngamle Graham Greene som også konverterte til katolisismen. Waugh blandet satire og rene farse inn i sine fortellinger om den engelske overklasse i mellomkrigstiden. Mest kjent er "Gjensyn med Brideshead" (1945). Med George Orwell (1903–1950) ble grensene mellom diktning og journalistikk utflytende, spørsmålet er hva man skal legge vekt på. På 1930-tallet var han først og fremst fattigdommens dikter, men det er hans politiske allegorier, "Kamerat Napoleon" ("Animal Farm", 1945) og den dystre framtidsfabelen "1984" (1949) som gjorde han berømt. Joyce Cary (1888–1957) og Ivy Compton–Burnett (1884–1969), to forfattere på motsatt ende av skalaen, tilhører også denne epoken. Populærlitteratur. Til tross for de sosiale vanskelighetene i mellomkrigstiden var det også en almen velstandsøkning. Utdannelsessystemet sørget for at store deler av befolkningen var lese- og skrivekyndige. De store salgssuksessene var underholdningslitteratur til rimelig pris og høyt opplag og som aldri bekymret seg for dypere problemer og komplekse forklaringer. Kjærlighetsromanen om den unge pikes håpefulle vei til lykken i form av en rik ektemann oppsto i viktoriatiden og fortsatte sin suksess i denne epoken. Den engelske detektivromanen som Arthur Conan Doyle etablerte ble videreført av en rekke dyktige kvinnelig forfattere, særlig Agatha Christie (1890–1976) og Dorothy L. Sayers (1893–1957). Spesielt Christie var produktiv med rundt 80 kriminalbøker som alle holdt jevn kvalitet. Disse fungerte vel så mye som en intellektuell selskapslek enn som litterære prestasjoner. Også Edgar Wallace (1875–1932) var en særdeles produktiv forfatter med rundt 170 spion- og kriminalromaner. Hverken Christie eller Sayers oppholdt seg ved det grufulle slik Wallace gjorde. Den rene spenningsromanen med redsel og gru ble dyrket i thrilleren, og spionromanene fikk sin store framgang først etter den andre verdenskrig. Etterkrigstiden fram til i dag. Etter den andre verdenskrig begynte gjenoppbyggingen av England: Livet gikk videre, en ny moderne tid var i emning, men man levde på arven fra fortiden. De store dikterne fra mellomkrigstiden var enten middelaldrende eller døde. Med freden kom en ny frykt, den kalde krigen og atombomben. Det moderne var ikke uten skyggesider. Krim og spenningsromanens kalde krig. Den tradisjonelle detektivromanen ble en egen engelsk sjanger, og nye dyktige forfattere fulgte etter Christie og Sayers, blant annet skotten J. I. M. Stewart (1906–1994), en akademiker og litteraturkritiker som skrev skjønnlitteratur under sitt virkelige navn og rundt førti krimromaner under pseudonymet Micheal Innes. Krimromanene, mange med Sir John Appleby som detektiv, har elegante intriger med et typisk «highbrow» preg, for eksempel med allusjoner til engelsk litteratur og renessansekunst. Spennings- og krimromanene konkurrerte om oppmerksomheten. Spenningsgenren hadde Graham Greene utnyttet tidligere. Den mest bemerkelsesverdige forfatteren var John le Carré, et pseudonym for David John Moore Cornwell (født 1931). Han arbeidet for MI5 og MI6 i 1950 og -60 årene inntil han fikk suksess med "Spionen som kom inn fra kulden" (1963), en spenningsromanen som på en overbevisende måte framstiller etterretningsagenter og dobbeltagenters harde og iskalde tilværelse i Berlin under den kalde krigen. Dramaene i le Carrés romaner skapes hovedsakelig av motstandernes intense mentale aktivitet, og inneholder forholdsvis lite action og vold. Ian Fleming (1908–1964) skrev om den samme skumle verden som le Carré, men på et annet litterært nivå og med en langt mer forenklet karakterskildring. Flemings helt James Bond, spionen med rett til å drepe, ble så berømt at figuren overlevde sin skaper, slik Tarzan overlevde Edgar Rice Burroughs. Fleming var en dyktig teknisk historieforteller som ble et forbilde for andre forfattere. Alistair MacLean (1922–1987) var en populær forfatter uten en bestemt helt, derfor var forfatternavnet i en større grad enn i Flemings tilfelle viktig i markedsføringen. Skotten MacLean var dessuten mindre engelsk sjåvinistisk enn Fleming, men skrev like spennende. Tittelen på hans første roman, "HMS Ulysses" (1955), henspilte ikke på James Joyce, men på et krigsskip som under andre verdenskrig gikk i konvoien PQ 17 til Murmansk. I skyggen av fortiden. Den engelske skjønnlitterære romanen etter verdenskrigen synes å vende seg bort fra ytre spenning og mot vare, finstemte beskrivelser av det engelske liv, mennesket presentert som en blanding av sosialt og metafysisk individ. Angus Wilson (1913–1991) virket som bibliotekar i British Museum fra 1936 og fram til krigen. Etter krigen vendte han, som mange andre, tilbake til sin gamle stilling. I helgene skrev han noveller, og i løpet av en fire ukers ferie sin første roman, "Hemlock and After" (1952). Wilson skrev oppbrakt over sin samtid, refset engelsk besteborgerlighet og liksom-liberalisme, og hans figurer er tidvis sterkt karikerte. Først i 1955 sa han opp sin stilling for å bli forfatter på heltid. C.P. Snow (1905–1980) var både forfatter og vitenskapsmann, og tok i sine romaner opp forholdet mellom nettopp naturvitenskapen og humanismen. I elleve romaner under fellestittelen "Fremmede og brødre" ("Strangers and Brothers"), som ble utgitt i årene mellom 1940 og 1974, forteller Snow om en mann ved navn Lewis Eliot som i likhet med forfatteren arbeider ved Universitet i Cambridge, og via denne figuren belyser han de nye trusler mot vår sivilisasjon. Bøkene følger hans liv og karriere fra den beskjedne begynnelse i en liten by på den engelske landsbygda, til en rimelig vellykket sakfører i London til Cambridge, krigstid, tjeneste i Whitehall, og som embetsmann, før han blir pensjonert. Miljøet er utpreget engelsk, og viktigere enn Lewis Eliot er de mennesker han møter. Den konflikten som Snow belyser gjennomgikk han også i et berømt essay: "De to kulturer og den vitenskapelig revolusjon" ("The Two Cultures and the Scientific Revolution", 1959). Menneskeheten var skilt i to hovedkategorier: «vitenskapsfolk» (positivister og modernister) og de «litterært intellektuelle». Den første gruppen var framoverskuende, mens den siste gruppen var tilbakeskuende. Essayet fikk stor betydning for diskusjonen om hva som er «vitenskap» og hva som er «dannelse», forholdet mellom «naturvitenskap» og «humanisme». Også Snows hustru Pamela Hansford Johnson (1912–1981) var litteraturkritiker og forfatter, hun skrev romaner, skuespill og poesi. William Cooper, som egentlig het "Harry Summerfield Hoff" (1910–2002), var i flere år ansatt ved den britiske atomenergikommisjonen, og sto i likhet med Snow med en fot i hver leir. Hans forfatterskap er preget av lavmælte skildringer, som hans første roman "Provincial Life" (1950) og siden "Married Life" (1960). Hoff og Snow var bekjente som diskuterte romanteknikk, og deres bøker viser klare paralleller, skjønt ikke i emner. Kingsley Amis' (1922–1995) roman "Lucky Jim" (1956) er et satirisk angrep på den akademiske verdens overfladiskhet. Colin Wilson (født 1931), romanforfatter og filosofisk essayist, først kjent med sitt lange essay "The Outsider" (1956): de mest interessante menneskene er de som står utenfor de etablerte områdene i samfunnet. Robert Liddell (1908–1992) formidlet også med sikker hånd det engelske samfunnets tradisjoner og særtrekk. Hans kanskje beste roman er "Fortryllelsen tar slutt" ("The Last Enchantments", 1949). Alan Sillitoe (født 1928), David Storey (født 1933), Iris Murdoch (1919–1999) og Lawrence Durrell (1912–1990) var også markante navn. a> ved hans gamle skole i Salisbury. William Golding (1911–1993) er etterkrigstidens store engelske forfatter, beæret med Nobelprisen i litteratur i 1983, og mest kjent for sitt mesterverk, og første roman, "Fluenes herre" (1954) som faktisk ble refusert av flere forleggere før T. S. Eliots forlag antok romanen. "Fluenes herre" er ingen omskriving av Daniel Defoes "Robinson Crusoe", men en voksen og dypt alvorlig versjon av R. M. Ballantynes viktorianske barneboken "Koralløya" ("The Coral Island", 1857) hvor tre gutter havner på en øy og oppfører seg som fullkomne britiske gentlemen som bringer sivilisasjon og kristendom til øya. Golding skrev sin bok i løpet av de første årene av atomalderen og den kalde krigen, og hendelsene skjer mot et bakteppe av en ikke nærmere spesifisert kjernefysisk krig hvor et fly krasjer og en grupper gutter overlever. Boken portretterer deres nedstigning fra sivilisasjon og til villskap. Golding var desillusjonert over den menneskelige natur, og mente at overlatt til seg selv ville mennesker uansett utdannelse og bakgrunn, om ikke nødvendigvis, forfalle til en mulig primitiv tilstand. Boken er realistisk og handlingen sannsynlig, men samtidig er teksten en allegori der figurer og handlinger representerer bestemte ideer eller verdier. Selve tittelen, «Fluenes herre», er en oversettelse av navnet på en avgudene i "Det gamle testamentes" som krever menneskeoffer. I en senere bok, "Martin den skipbrudne" ("Pincher Martin", 1956) fortelles det om en annen prekær situasjon: Den halvveis druknede Martin er blitt torpedert i Atlanterhavet og klamrer seg til en øde klippe. Han beskrives virkelighetsnær og heroisk fra øyeblikk til øyeblikk i sitt desperate forsøk på å overleve med havet fossende rundt seg. Temaet i "Spiret" ("The Spire" 1964) er også ensomhet. "Se deg tilbake i vrede". 1950-tallets engelske teater var preget av en ny generasjons nyskapninger. To teaterselskaper sto i spissen for det nye: "The English Stage Company" og "The Theater Workshop", sistnevnte drevet av den radikale Joan Littlewood (1914–2002), i ettertid kalt for «det moderne teaters mor». Teateret ble benyttet for politisk kamp og like viktig var den kollektive bearbeidelse av manuskriptet. Shelagh Delaney (født 1939) og irske Brendan Behan (1923–1964) var blant de som skrev for Littlewoods selskap. "The English Stage Company" ble opprettet for nye unge dramatikere og det var her John Osborne (1929–1994) fikk antatt "Se deg tilbake i vrede" ("Look Back in Anger") som hadde premiere den 8. mai 1956. Stykket slo an en ny tone i engelsk teater, her var raseri, fattigdom og en avskyelig hovedperson, men også grunnen til at han er slik han er, da hans verden ikke er mindre avskyelig. I dette stykket satte Osborne navn på den nye generasjonen dramatikere: «de sinte unge menn». Ikke alle de som ble karakterisert som unge sinte likte denne betegnelsen. Et fellestrekk var tvisynet på hovedpersonen, som kunne være både helt og skurk. Osbornes neste stykke, "Gjøgleren" ("The Entertainer", 1957) ga en skarpt portrett av en mislykket varietéskuespiller, og er blitt forstått som en metafor hvor det utdøende engelske varietéteateret (music hall) representerer det britiske imperiet. Imperiets undergang blir tydeliggjort ved hjelp av Suezkrisen i 1956. Arnold Wesker (født 1932) har skrevet over 40 teaterstykker preget av underliggende politiske tema, og han står selv åpenbart på arbeiderklassens side i klassekampen. Sentralt står trilogien "Hønsesuppe med byggegryn" ("Chicken Soup with Barley", 1959), "Røtter" ("Roots", 1959), og "Jeg snakker om Jerusalem" ("I’m Talking About Jerusalem", 1960): preget av nærgående realisme og politisk idealisme. Kanskje enda mer intens var Harold Pinter (1930–2008). Han forente det absurde teater (i likhet med Beckett og Ionesco) med en gjenkjennbar realisme (jfr. Ibsen) som tidvis var skremmende. Han startet sin profesjonelle karriere i 1951, og skrev i alt 29 stykker i løpet av knapt 50 år. I 2005 mottok han Nobelprisen i litteratur. Hans dramatikk er ofte preget av sterke konflikter blant ambivalente karakterer som kjemper en verbal kamp for å få gjennomslag for sin versjon av fortiden – stilistisk preget av teatralske pauser, komisk beregning, ironi og trusler. I den grad en dramatiker tvinger sitt publikum til å høre etter var det Pinter som greide det, samtidig som han viste dagligspråkets særegenheter og rikdom. «Han fikk oss til å høre nærmere på oss selv.» Et eksempel er "Hjemkomsten" ("The homecoming", 1964) hvor en sønn kommer tilbake fra Amerika med sin nye hustru. Hun er en tidligere prostituert som fortsatt jager menn, og som utenforstående opptrer hun som en katalysator som utløser hun latente konflikter. Andre betydningsfulle dramatikere var John Arden (født 1930), som blandet realisme med poetisk dialog, og tragikomikerne Joe Orton (1933–1967), Tom Stoppard (født 1937), og Peter Nichols (født 1927). "Ikke gå stille inn i natten". a> enkle skrivebord til £5 er bevart slik det var i hans skrivestue, en tidligere garasje nærheten av Boat House i Laugharne. Dylan Thomas (1914–1953) fra Wales ble en levende legende: begavet som få, men med en livsappetitt som kunne drepe de fleste. Når han ikke diktet eller drakk livnærte han seg som journalist. Hans dikt var fyldige, hypnotiske ordmalerier. "Under Milk Wood" var et radiohørespill som senere ble tilpasset teateret. Horen Polly synger om sitt mangfoldige nattliv og blir overhørt av presten. Når sangen slutter sukker han: «Lovet være Gud! Vi er et musikalsk folk.» Også Thomas dikt lød godt i øret, han la vekt på vellyd, og hans høytlesning med walisisk aksent ble berømte, også i USA. Hans dikt "Do not go gentle into that good night" handlet om farens død. Diktet har ingen annen tittel enn første linje som blir gjentatt som et refreng. Dylan Thomas’ harde liv tok ham igjen til slutt. Han kollapset på en turné i USA i 1953 og døde på Chelsea Hotel i New York. Han ble 39 år. Waliseren Ronald Stuart Thomass (1918–2000) enkle, direkte og ærlige stil om fattige slitere på landsbygda, markerte walisisk nasjonalitet, åndelighet og dype motvilje mot angliseringen. John Heath-Stubbs (1918–2006) vendte seg mot klassiske myter, som i hans lange arthurianske dikt "Artorius" (1972). Philip Larkin (1922–1985), karakterisert som en av de største engelske poetene i moderne tid, fikk sitt gjennombrudd med utgivelsen av sin andre diktsamling, "The Less Deceived" (1955). Man kan finne svake ekko av den frodig Thomas hos Larkin, men han er likevel langt mer forsiktig og akademisk. Anglo-amerikanske Thom Gunn (1929–2004) vakte kritikernes interesse allerede med sin første diktsamling, "Fighting Terms" (1954), som han skrev under sin ungdomstid i England. På denne tiden var han med i den engelske litterære bevegelsen "The Movement", og lyrikken hans var preget av en hard, direkte og metrisk konsentrert form. I 1954 bosatte han seg i USA og beveget seg mot en løsere stil med frie vers. Ted Hughes (1930–1998), tragisk gift med amerikanske Sylvia Plath (1932–1963), benyttet seg av naturens voldsomme krefter som tema og billedstoff. Han er blitt karakterisert som en av de beste poeter i sin generasjon, og ble "poet laureate" fra 1984 og til sin død. Liverpool-poetene referer til et antall av unge, innflytelsesrike poeter på 1960-tallet fra Liverpool. Disse var en engelsk forlengelse av den amerikanske beat-bevegelsen. Deres utgangspunkt var den frodige popkulturen i Liverpool som også frambrakte The Beatles og andre popgrupper. De fremste var Adrian Henri (1932–2000), Roger McGough (født 1937) og Brian Patten (født 1946), men også andre lyrikere fra andre steder i England var knyttet til den samme bevegelsen, som Pete Brown fra London som blant annet skrev sangtekster for rockegruppa The Cream. Det musikalske er et nøkkelord, både Henri og McGough hadde bakgrunn i jazzmiljøet. Dikterne reiste på turnéer med diktene sine leste dem opp på scenen i nattklubber og i puber, utga dem på grammofonplater, ofte ledsaget av musikk, og først senere ble de trykket tradisjonelt i en bok. Til tross for folkeligheten og det musikalske i diktene, var de også preget av eksperimenter og nyskapende lek med ord. Det fantastiske og populære. a>s syv romaner om Harry Potter har så langt (2009) solgt i over 300 millioner bøker på i alt 60 språk. Engelsk «fantasy» eller fantastisk litteratur står i en posisjon for seg er kanskje mer solid tuftet på en litterær tradisjon enn den tilsvarende amerikanske. Det gjelder ikke minst J.R.R. Tolkien (1892–1973) som var professor i angelsaksisk, engelsk og litteratur. Hans tredelte roman "Ringenes herre" (1954–1955) var lenge kun dyrket av liten skare beundrere, men fra 1960-tallet begynte antallet lesere å vokse, særlig blant unge, noe som kulminerte i den spektakulære filmatiseringen fra 2001-03 ved regissøren Peter Jackson. Tolkien tilhørte en litterær diskusjonsgruppe, "The Inklings", sammen med en annen britisk akademiker og forfatter, hans nære venn C.S. Lewis (1898–1963). Mens Tolkien trakk veksler på norrøn og germansk mytologi, var Lewis’ preget av klassisk gresk mytologi og sin kristne tro, noe han ga uttrykk for både som essayist og i sin syvbinds romanserie "Legenden om Narnia" (1950–1956), mer skrevet for et yngre publikum. Også Philip Pullman (født 1946) tilhører samme fantastiske tradisjon med trilogien "Den mørke materien", utgitt mellom 1995 og 2000. I motsetning til Lewis er Pullman ateist, og han har blitt angrepet av kristne for at bøkene hans formidlet negative holdninger til religion og særlig kristendom, noe Pullman selv har avvist. Det er teokratien han angriper. Neil Gaiman (født 1960) er en forfatter av fantasy, tegneserier og filmmanus. Hans kanskje mest kjente verk er den lange tegneserien "Sandman" (utgitt i årene 1988–1996) som opptegner hendelsene til Morpheus som hersker over drømmenes verden, noe Gaiman selv har sammenfattet i forordet til "Endless Nights": "«Drømmenes herre erfarer at man må endre seg eller dø, og tar sin beslutning.»" Både Gaiman og Alan Moore (født 1953), som har en tilsvarende produksjon, har vunnet mange priser og har en nær kultlignende status hos sine lesere. J.K. Rowling (født 1965) har også hatt enorm suksess hos en noe yngre lesergruppe med sin populære syv bind sterke romanserie om den unge trollmannen Harry Potter, utgitt i tiden mellom 1997 og 2007. Felles for alle de nevnte forfatterne er at bøkene deres har gitt opphav til påkostede og teknisk avanserte filmer. Røtter utenfor Storbritannia. Å avgrense den engelske litteraturen er et evigvarende problem. Enkelte irske, skotske og walisiske forfattere faller naturlig innenfor engelsk litteratur ved at de virket i det engelske litterære landskapet. I de siste tiårene oppsto et særtrekk ved at mange av de mest framtredende forfatterne hadde røtter utenfor Storbritannia, noe som naturlig nok også preget deres forfatterskap. Det kan se ut som en ironi at 1900-tallets engelske litteratur ble innledet med Rudyard Kiplings skildringer av briters liv i koloniene, og ble avsluttet med en rekke forfattere som skildret den motsatte reisen: "fra koloniene, og til Storbritannia". V. S. Naipaul (født 1932), født i Trinidad og Tobago, en daværende britisk koloni, av hinduisk og vestindisk slekt, ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2001 og ble siden adlet av den britiske dronningen. I sine bøker fokuserer han blant på religionens rolle, hvor især hans syn på islam har vakt vrede i muslimske kretser. Nasjonalisme og kolonialisme er likeledes emner han har vært opptatt av. Salman Rushdie (født 1947) er født i Bombay, men utdannet i Universitet i Cambridge. Hans verker beveger seg i grenselandet mellom mange forskjellige sjangre, som magisk realisme, postmodernisme og postkolonialisme. Rushdies måte å bruke språket på er levende og utfordrende, og han eksperimenterer med å blande uttrykk fra andre språk, særlig urdu/hindi inn i teksten. Han ble verdenskjent med "Sataniske vers" (1988). I et kapittel henviser Rushdie til en apokryf muslimsk legende hvor profeten Muhammed i et svakt øyeblikk anerkjente andre guddommer enn Allah. Til tross for bokens åpenbare litterære kvaliteter druknet disse nesten i en politisk fordømmelse, særlig fra muslimsk hold, noe som gikk så langt som at forfatteren ble truet på livet. Selv om forfølgelsen har kostet mye, har Rushdie fortsatt som kunstner og videreutviklet sitt blomstrende forfatterskap. Timothy Mo (født 1950 av britisk mor og kinesisk far) levde i Hongkong til han var ti år. Han har blitt nominert («shortlisted») til den prestisjefylte Bookerprisen flere ganger, blant annet for "Sour Sweet" (1982), selv om hans forfatterskap foreløpig kun teller fem romaner. Hanif Kureishi født i London i 1954) av pakistanske foreldre, skriver særlig drama, men også romaner. Temaene er rase, nasjonalisme, innvandring og seksualitet. Kazuo Ishiguro (født 1954) ble født i Japan og familien flyttet til England i 1960. En rekke av hans romaner har handling fra fortiden, slik som "Resten av dagen" – som er filmet. "Never Let Me Go" fra 2005 har futuristiske overtoner med en handling som paradoksalt nok er plassert på slutten av 1990-tallet, men i en alternativ verden. Ishiguro skrev også fire sangtekster til jazzsangeren Stacey Kents album "Breakfast On the Morning Tram". Zadie Smith (født 1975 i London av en mor fra Jamaica) tjente i studietiden til livets opphold som jazzsanger. På samme tid skrev hun en serie noveller for en studentavis (utgitt som "May Anthologies") og romanen "Hvite tenner" ("White Teeth", 2000) – hennes debut og gjennombrudd. Senere har hun gitt ut bøkene "The Autograph Man" (2002) og "On Beauty" (2005). Den siste ble nominert til "Man Booker Prize" og tildelt "Orange Prize" for skjønnlitteratur i 2006. De siste tiårenes fremste romaner. De siste tiårene har blant annet Anthony Burgess (1917–1993) levert litteratur av høy kvalitet. Burgess' dystopiske roman "Den mekaniske appelsin" (1962) er bedre kjent under originalnavnet "A Clockwork Orange", og er manusgrunnlag for kultfilmen med samme navn. Hans "opus magnum", "Earthly Powers" ("Jordiske makter"), ble utgitt i 1980. Burgess var også en habil komponist og lingvist. John Fowles' (1926–2005) roman "Den franske løytnantens kvinne" (1969) ble filmatisert i 1981 etter manus av Harold Pinter. Patrick O'Brian (1914–2000) fikk en renessanse etter at han ble relansert i USA tidlig på 1990-tallet, og ikke minst i forbindelse med filmatiseringen av "Master and Commander: The Far Side of the World". Filmen inneholder utvalgte hendelser fra tre av de 20 historiske sjøromanene i Maturin-serien. Journalisten Giles Foden (født 1967) skrev "The Last King of Scotland" i 1998, en fiktiv skildring av den afrikanske diktatoren Idi Amins regime i Uganda. Douglas Adams (1952–2001) fornyet science fiction-sjangeren i det humoristiske og absurde fembindsverket "Haikerens guide til galaksen". "Man Booker Prize for Fiction" blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk av en innbygger i Samveldet, Irland eller Zimbabwe. Prisen har så høy status at bare det å bli nominert gir stor omtale og salg, og er derfor også av stor betydning for bokbransjen. Bookerprisen har ført en rekke forfattere av lødige romaner fram i lyset siden den første utdelingen i 1968. Blant britiske prisvinnerne fra senere år er Pat Barker (født 1943) med romanen "The Ghost Road" i 1995, det tredje bindet i en trilogi som følger britiske offiserer skadet av bombesjokk under den første verdenskrig. Graham Swift (født 1949) vant prisen i 1996 med "Last Orders" som utforsker forholdene til en gruppe krigsveteraner i London. Den produktive Ian McEwan (født 1948) fikk prisen i 1998 for "Amsterdam", en moralsk fortelling om en avisredaktør og en komponist. Alan Hollinghurst (født 1954) fikk prisen for sin femte roman "Den skjønne linje" i 2004 som følger den homoseksuelle hovedfiguren mot et bakteppe av hykleri, AIDS, rikdom og galskap. Salman Rushdie vant i 1981 Bookerprisen for sin episke roman "Midnattsbarn", en bok som ved hjelp av magisk realisme skildrer Indias overgang fra britisk kolonialisme til uavhengighet. Under prisens 25-års-jubileum i 1993 ble "Midnattsbarn" kåret til den beste prisbelønte boka så langt, og under 40-års-jubiléet i 2008 ble Rushdie tildelt en lignende pris for samme bok. Muhammedkarikaturen i Nerikes Allehanda. Muhammedkarikaturen i Nerikes Allehanda var en karikatur som ble publisert i avisen Nerikes Allehanda i Örebro i Sverige i slutten av august 2007. Bildet forestilte den islamske profeten Muhammed som en hund, og var utført av kunstneren Lars Vilks. Den stod som illustrasjon til en lederartikkel om ytringsfrihet. Bakgrunnen var i følge redaksjonen at at Vilks Muhammedbilder var blitt refusert av utstillinger på grunn av redselen for represalier. Publiseringen ble kritisert av Irans president Mahmoud Ahmadinejad som hevdet at ikke-religiøse sionister stod bak. Han mente at «religioner står for vennskap, likeverd, rettferdighet, fred og respekt for hellige profeter». Den 31. august var det protester i Pakistan der det svenske flagg og en dukke som forestilte Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt ble brent. Også i Örebro var det demonstrasjoner den 31. august. Omkring 300 personer demonstrerte utenfor NAs redaksjon med krav om en unnskyldning. Kunstneren Lars Vilks mottok mordtrusler. Den 15. september rapporterte flere medier at Vilks også var blitt truet av al-Qaida. De skal ha utlovet en belønning på 100.000 dollar for mordet på Vilks, eller 150 000 dollar «dersom han ble slaktet som et lam» (få halsen oppskåret). Nerikes Allehanda. Nerikes Allehanda er en svensk dagsavis med sete i Örebro. I 2006 hadde den et opplag på 59 300, som rangerte den som den tiende største blant Sveriges dagsaviser. Nerikes Allehanda ble grunnlagt i 1843. Avisa og sjefredaktør Ulf Johansson fikk internasjonal oppmerksomhet etter at den 19. august 2007 trykket en tegning av profeten Muhammed med hundekropp. Både kunstneren Lars Vilks og redaktøren ble truet på livet av islamistiske grupper. Hamearis lucina. "Hamearis lucina" er en dagaktive sommerfugler. Arten finnes i Sverige, men den er i tilbakegang. Navnet "lucina", stammer fra gresk, og er navnet til "lysets og barnefødslens gudinne", Lucina. Utseende. "Hamearis lucina" har mørk brun vingeoverside, med lysere gul-orange flekker. Vingeundersiden er lysere, brun-orange med lyse hvite og mørkere brunlige flekker. Den kan minne litt om en av flikvingene. Levevis. "Hamearis lucina" lever i åpen edelløvskog. Hunnen velger Marianøkleblom ("Primula veris"), som vertsplante. Hun legger egg bare på planter som vokser i grensen til steder med skygge. Eggene legges i små grupper på 2-4 egg. Larveutviklingen tar 4-6 uker. Puppen overvintrer. "Hamearis lucina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Slektskapet for gruppen Hamearini er avklart i ulik grad. I nyere systematikk regnes gruppen som en liten delgruppe i familien Riodinidae, men tidligere var den en delgruppe (underfamilie) av glansvingene, med navnet Riodininae. Interstate 91. Interstate 91 (kort I-91) er en Interstate Highway i New England i USA. Den begynner i I-95 sør i byen New Haven i Connecticut og slutter nord i staten Vermont ved grensen til Canada, der den blir til Quebec Autoroute 55. Thane. Thane eller Thana (marathi) er en by i India. Byen ligger i delstaten Maharashtra, 32 km nordøst for Mumbai. Thane hadde 1 486 338 innbyggere i 2005. Byen er forstad til Mumbai, og de to byene har begynt å vokse sammen. Thane har mye tekstil-, kjemisk- og verkstedsindustri. Lophius. Lophius er en gruppe fiskearter i breiflabbfamilien. Artene i denne gruppen har 26-31 ryggvirvler, det kan brukes for å skille de fra artene i de andre undergruppene av breiflabbfamilien som bare har 18 eller 19 ryggvirvler. Hvitvinger. Hvitvinger (Pieridae) er dagaktive, vanligvis hvite, men også gule og grønne sommerfugler. Flere av artene har markerte farger i svart, gult og rødt. De langt fleste artene lever i varme tropiske og subtropiske strøk, mens andre arter er tilknyttet høyfjellet og et langt tøffere klima, slik som polargulvinge, som lever lengst nord i Norge. Av de 1 200 artene i verden finnes 13 i Norge. Hvitvinger har larver som lever på ulike planter og urter. Noen arter er skadedyr i jordbruket, slik som liten og stor kålsommerfugl. Utseende. Preparerte eksemplarer av hvitvinger ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Det som systematisk skiller hvitvinger fra andre dagsommerfugler er antall greiner på radialåren i vingen. Den har tre eller fire greiner, i mer sjeldne tilfeller også fem greiner. Leggen på framfoten har kloleddet, og er ikke tilbakedannet slik som hos blant annet flikvingene og noen glansvinger. Hos hvitvinger er kjønnene vanligvis litt ulik hverandre. De fleste artene har en lys vingeoverside, enten hvit eller mer gul-grønn. Ofte finnes en mørkere flekk i vingespissen. Vingeundersiden varierer ganske mye. Artene i slekten "Delias" har kraftige svarte, røde og gule farger, mens andre arter kan ha helt hvit vingeunderside. Hvitvinger har en tredelt kropp, hode, brystparti og bakkropp. Brystpartiet består av tre ledd som er kompakt sammenvokst. Her finnes fire vinger og seks bein. Et par bein på hvert av de tre brystsegmentene. Brystpartiets indre organer består for det meste av vingenes muskulatur. I hodet, men også i resten av kroppen finnes sanseorganer og nervesystemet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen, hos de voksne (imago) er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. De store fasettøynene gir sommerfuglen et godt syn. Fasettøyne er sammensatt av flere enkeltøyne, og tilsammen gir de et skarpt og klart bilde. Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Vingens membran er tett besatt med små skjell i ulike farger. Fargene framstår på grunn av vingeskjellets farge eller fordi lyset brytes i overflaten. Langs ytterranden finnes fine hår. Vingespennet er mellom 34 og 77 millimeter hos de nordiske artene. Indre organer. Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrettsorganer. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet, kalt stigma. I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke blod, men en blodvæske som sirkulerer i kroppen, den pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Egg. Eggenes fasong og overflate varierer mellom de ulike artene. De fleste egg har en eller annen rund avlang form, ofte som en konkav tønneform. Vanligvis har eggene et fint punktert mønster, eller lengderibber. De fleste er omtrent 1 - 2 millimeter brede. Nylig lagte egg er blå-grønne, mens de etterhvert endrer farge til mer gult eller rødt. Larvene. Larvene ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til trakéene. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Puppen ender i én spiss ende, ikke to som hos svalestjerter. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Levevis. Hvitvinger finnes i ulike leveområder (habitater), fra frodige enger til åpen skog eller myrområder. De kan også treffes i fjellet. Flere arter har tendens til å migrere, blant andre stor kålsommerfugl ("Pieris brassicae"), liten kålsommerfugl ("Pieris rapae"), vandrehvitvinge ("Pontia daplidice"), vandregulvinge ("Colias croceus") og de store, hvite artene "Catopsilia florella" i Afrika og "Ascia monuste" i Amerika. Enkelte arter kan opptre med flere generasjoner hver sommer, mens andre kun klarer en generasjon. De overvintrer i puppestadiet, som egg, larve, eller voksen (imago). Om natten og i overskyet vær hviler vanligvis dagsommerfuglene. Vingene holdes sammenlagt opp eller ut fra kroppen. Men straks solen skinner, er de på vingene. Forplantning. Parring skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hunnen, mens hannen blir hengende passivt. Eggene legges direkte på larvens næringsplanten, enkeltvis eller i grupper. Larvene. Larvene lever av planter som de spiser. De finnes på både planter, urter, løvtrær og busker. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larven har puppestadiet i sin egen noe ubeskyttede hud. Larvens bøyelige og myke kropp å omdannes til en puppe med et hardt skall. Når puppenhuden er hard begynner omdanningen fra larve til den voksne insektet. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering (metamorfose) skjer og dyret bygges opp igjen. Noen arter har pupper som får samme farge som omgivelsene. De kan bli både grønne eller brune. Puppeperioden varierer etter temperaturen. De fleste hvitvinger har et puppestadium på mellom to til fire uker. Sårbarhet. Nesten ingen av hvitvingene er sårbare arter, på IUCNs rødliste er bare 3 arter oppført. Ingen arter er oppført på den norske rødlisten. Skadedyr. Noen arter, særlig kålsommerfuglene i delgruppen Pierinae, er alvorlige skadedyr på kål- og erteblomster. Systematisk inndeling med noen arter. Denne oversikten har med kun noen av de 1 200 artene som er registrert. Bare 13 er representert i Norge. Svalestjerter. Svalestjerter (Papilionidae, vitenskapelig navn, latin) er store dagaktive, fargerike sommerfugler. De tilhører gruppen dagsommerfugler, og noen av de største dagsommerfuglene i verden er svalestjerter. Navnet kommer av «stjerten», eller forlengelsen i bakkanten av bakvingen. Ikke alle artene har denne «stjerten». De fleste artene er utbredt i tropiske og subtropiske områder; fuglevingene er blant disse tropiske artene. Noen andre grupper finnes i kjøligere områder, og kan ha en utbredelse ganske høyt opp i fjellet, slik som de norske artene apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl. I tillegg til disse to finnes også arten svalestjert i Norge. Flere steder i Sørøst-Asia er sommerfuglsafari en attraksjon for turister, og synet av svalestjerter og særlig fuglevinger regnes som et høydepunkt på turen. Utseende. Det som skiller svalestjerter systematisk fra de andre dagsommerfuglene er at bakvingene har en innoverbøyd bakkant fordi de mangler analribben 3A. Bakvingene har den ene åren i vingen forlenget, slik at den danner en «stjert». Vingene består av ribber med en tynn membran imellom. Membranen er tett besatt med små skjell i ulike farger. Fargene framstår på grunn av vingeskjellets farge eller fordi lyset brytes i overflaten. Langs ytterranden finnes fine hår. Vingespennet er mellom 55 og 90 millimeter hos de nordiske artene. I tropiske strøk finnes langt større arter. Svalestjerter har tre par bein, et på hver av de tre brystleddene. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. I hodet, men også i resten av kroppen finnes sanseorganer og nervesystemet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen, hos de voksne (imago), er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. De store fasettøynene gir sommerfuglen et godt syn. Fasettøyne er sammensatt av mange enkeltøyne, og tilsammen gir de et skarpt og klart bilde. Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva den sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av fordøyelses-, forplantnings- og åndedrettsorganer. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet, som kalles stigma. Gjennom disse forsynes det svært finmaskede system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke blod, men en blodvæske som sirkulerer i kroppen, den pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Eggenes fasong og overflate varierer. De fleste egg har en eller annen rund form, med et fint punktert mønster, de fleste er omtrent 1 - 2 millimeter brede. Larvene kan framvise et gaffelformet organ (osmeterium), like bak hodet, om de blir skremt. De ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til trakéene. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg. a>" lever i Australia og Sørøst-Asia a>" lever i USA og Mellom-Amerika a>" lever i Mellom- og Nord-Amerika a>" lever i Europa, dog ikke i Norden Levevis. Svalestjerter finnes i ulike leveområder (habitater), fra frodige bekkeløp til bratte bergvegger og rasmarker i fjellet. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglene. Vingene holdes ofte sammenlagt opp eller ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hunnen, mens hannen blir hengende passivt. Eggene legges på næringsplanten. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Svalestjerter har puppestadiet i sin egen noe ubeskyttede hud, uten en ytre kokong. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når puppen er hard, begynner omdanningen fra larve til det voksne insektet. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering (metamorfose) skjer og dyret bygges opp igjen. Noen arter har pupper som får samme farge som omgivelsene. De kan bli både grønne og brune. Puppeperioden varierer etter temperaturen. De fleste svalestjerter har et puppestadium på mellom to til fire uker. Litt om enkelte grupper. Fuglevinger er en gruppe av svalestjertene, fra de tre slektene "Trogonoptera", "Troides" og "Ornithoptera". Fuglevingene har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, spisse og større enn bakvingene, noe som gjør at de minner om fugler når de flyr. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Fuglevinger har økonomisk betydning. Særlig på Ny-Guinea finnes sommerfuglfarmer som driver oppdrett av fuglevinger. Disse selges som pupper eller ferdig montert (oppspent) for salg som souvenirer eller til samlere. De to artene i slekten "Lamproptera" kalles «dragehaler», et navn de har fått fordi bakvingene har uvanlig lange stjerter og kan minne om halen til en drage. Sårbar og fredet. Flere av artene er sjeldne og truet. 76 arter er oppført på på IUCN rødliste. I 1989 vedtok Direktoratet for naturforvaltning å frede to av de norske artene, apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl. Apollosommerfuglen har vært ulovlig å eksportere fra eller importere til Norge siden 1976. Den tredje norske arten, Svalestjert er truet og har trolig tilbakegang i Norge, på grunn av drenering av myr og våtmark. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne systematiske oversikten med antall arter i de ulike gruppene, følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist". De europeiske artene er hentet fra databasen Fauna Europaea. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Det er beskrevet en lang rekke arter, samt underarter. Ved senere revisjoner og med større kunnskap om svalestjerter, har det vist seg at enkelte arter var «variasjoner i utseende». Disse er enten ført som underart eller synonym (Nomenklatur (biologi)). Derfor kan endringer skje. Paramore. Paramore er et amerikansk band som ble dannet i Franklin, Tennessee i 2004 av Hayley Williams (vokal, keyboard), Josh Farro (gitar), Jeremy Davis (bassgitar) og Zac Farro (trommer). Gruppa gav ut sitt første album, "All We Know Is Falling", i 2005, og deres andre album, "Riot!", i 2007, som solgte til platina i USA og gull i England og Irland. Deres tredje album, "Brand New Eyes", ble utgitt 29. september 2009. I desember 2010 sluttet gitaristen Josh Farro og trommisen Zac Farro i bandet, men Paramore er fortsatt et band som nå består av de tre medlemmene Hayley Williams, Taylor York og Jeremy Davis. 2002-2005: Dannelse og "All We Know Is Falling". I 2002 flyttet Hayley Williams fra hjemstedet sitt i Mississippi til Franklin, Tennessee som 14-åring. Der møtte hun brødrene Josh og Zac Farro da hun gikk på en privatskole. Kort etter begynte hun å ta sangtimer hos Brett Manning. Mens de holdt på å danne Paramore, var Williams og bassist Jeremy Davis også i et funk cover band som het "The Factory", mens Farro-brødrene øvde sammen etter skolen. De andre medlemmene, av hva som snart kom til å bli Paramore, var skeptiske til å ha Williams som vokalist, men siden de var veldig gode venner, begynte hun å skrive sanger til dem og til slutt løste problemene seg. Bandet ble offisielt dannet av Josh Farro (gitar), Zac Farro (trommer), Jeremy Davis (bassgitar) og Hayley Williams (vokal) i 2004, med et senere medlem som var Williams' nabo, Jason Bynum (rytmegitar). De kalte seg Paramore fra pikenavnet til moren til en av bandets tidligere bassist når de «fortsatt spilte i garasjen». Når bandet fant ut meningen av homonymet paramour («hemmelig elsker»), bestemte de seg for å ta i bruk navnet, men stavet det som "Paramore". Den første sangen bandet skrev sammen var «Conspiracy», som senere ble brukt på debutalbummet deres, "All We Know Is Falling". I de neste årene opptrådte de på spillesteder utenfor Nashville området, inkludert på festivaler som Purple Door og på Warped Tour. John Janick, en av grunnleggerne av plateselskapet Fueled by Ramen, fikk tak i noen av demoene til Paramore og drog til en Taste of Chaos opptreden i Orlando, Florida for å se bandet opptre. Etter en mindre privat opptreden på et varehus, var bandet signert til plateselskapet i april 2005. Paramore reiste tilbake til Orlando og spilte inn debutalbumet deres "All We Know Is Falling", men rett etter at de ankom, bestemte Davis seg for å forlate gruppa, på grunn av personlige grunner. De medlemmene som var igjen fortsatte med albumet, mens de skrev «All We Know» om hans avgang. Senere bestemte de seg for å basere "All We Know Is Falling" som et konseptalbum. Albumcoveret gjenspeiler også Paramores sorg som Williams forklarer som «sofaen (på coveret på "All We Know Is Falling") som ingen sitter på og skyggen som går bort er om Jeremy som skal til og forlate oss og vi føler at det er et tomrom igjen.» Innspillingen av "All We Know Is Falling" tok bare tre uker. Før de skulle på turné, la de til John Hembree (bassgitar) for å erstatte Daivs. Etter forespørsel fra bandet, vendte Davis tilbake til bandet, etter fem måneder borte da Hembree drog. "All We Know Is Falling" ble utgitt 24. juli 2005 og nådde opp som #30 på Billboard's Heatseekers Chart. Paramore utgav «Pressure» som deres første singel, med en video laget av Shane Drake. I juli ble «Emergency» utgitt som den andre singelen. Regissøren var igjen Shane Drake. Hunter Lamb erstattet også Bynum på gitar. Den tredje singelen «All We Know», var utgitt med begrenset sendetid. Videoen består av en samling av live opptredener og backstage klipp. 2007-2008: "Riot!" og andre prosjekter. Paramore begynte å spille inn deres andre studioalbum, "Riot!", i januar 2007 og sluttet produksjonen i mars, uten gitar av Hunter Lamb. Uten Lamb, ble Josh Farro nødt til å spille begge gitarstemmene på albumet. Siden da har Lamb blitt erstattet med gitarist Taylor York, som hadde tidligere vært i et band med Farro-brødrene før de to møtte Williams, som et midlertidig medlem på turné. Paramore spilte inn "Riot!" i New Jersey sammen med produsent David Bendeth. De gav ut albumet 12. juni 2007. "Riot!" ble rangert på Billboard 200 som nummer 20, UK listene som nummer 24 og solgte 44,000 eksemplarer bare den første uken i USA. Navnet «riot» ble valgt fordi det betyr «et plutselig utbrudd av ukontrollerte følelser», og det var et ord som «summerte alt opp». Singlene og musikkvideoen på albumet heter «Misery Business», «Hallelujah», «Crushcrushcrush» og «That's What You Get». Før innspillingen av musikkvideoen til «That's What You Get» i februar 2008, kunngjorde de at de hadde avlyst seks konserter på grunn av personlige grunner. Williams skrev på bandets webside at «pausen vil gi bandet en sjanse til å komme seg vekk og løse sine personlige problemer.» MTV.com rapporterte at fans av Paramore spekulerte om fremtiden til bandet og rapporterte rykter om trøbbel som hadde begynt tidligere samme måneden når Josh Farro uttrykte hans sinne mot media sitt fokus mot Williams. Paramores sang «Decode» er hovedsingelen for den roman-baserte filmen Twilight. Den andre sangen de har laget for soundtracket heter «I Caught Myself». Bandet begynte å spille inn videoen til «Decode» den 13. oktober 2008. «Decode» ble gitt ut 1. oktober 2008 på den offisielle Paramore fanklubben og Stephenie Meyers hjemmeside. Videoen hadde premiere 3. november. 25. november 2008 gav Paramore ut konsertalbumet, "The Final Riot!". Albumet inneholder en bonus-DVD som inneholder en full konsert fra Chicago, og en eksklusiv dokumentar bak scenen. 2009-nåtid: "Brand New Eyes". I januar 2009, snakket Josh med musikkmagasinet Kerrang! om deres tredje album: «Vi skal prøve å spille det inn i Nashville. Jeg tror at å skrive sangene der kommer til å inspirere oss, og visst vi spiller det inn der kan vi sove i våre egne senger, i stedet på hoteller, som vi gjør i 300 dager resten av året. Vi er ikke sikre på hvem som skal produsere albumet enda. Rob Cavallo produserte 'Decode' med oss, noe som var en bra erfaring, men vi ser oss rundt og vil ikke ta noen avgjørelser før vi har noen sanger og vet hva vi ser etter. Vi elsker hvordan vi høres ut live og vil ha en produsent som klarer å oppfatte det». 21. januar 2009 ble det kjent at Paramore skal vere gjest sammen med The Sounds på No Doubt sin sommerturné. Den starter i mai 2009 og skal holdes på amfiteatere og arenaer rundt om i USA og Canada. Siden mars 2009 begynte Paramore å skrive sanger til sitt tredje studioalbum, kalt "Brand New Eyes". 23. mars 2009 drog de til et studio i Hidden Hills, California for å spille det inn. Produsenten er Rob Cavallo. (Kjent for ikke bare å produsere sangen deres «Decode», men også album for band som Green Day, Avril Lavigne, Less Than Jake og My Chemical Romance.) 28. april 2009 meldte MTV at deres tredje album er ferdig innspilt og kommer til å bli gitt ut i 29. september 2009. «Ignorance» ble gitt ut 7. juli som de førsten singelen fra "Brand New Eyes". 2010: "Josh og Zac forlater Paramore". "A couple of months ago, Josh and Zac let us know they would be leaving the band after our show in Orlando last Sunday. None of us were really shocked. For the last year it hasn't seemed as if they wanted to be around anymore. We want Josh and Zac to do something that makes them happy and if that isn't here with us, then we support them finding happiness elsewhere. But we never for a second thought about leaving any of this behind." Josh og Zac Farro bestemmer seg for å forlate Paramore, etter turneen. De resterende medlemmene har planer om å fortsette bandet uten brødrene. Musikalsk stil og innflytelser. "Alternative Press" og andre anmeldere har sagt at bandets sceneopptreden har hjulpet dem med å bli et mer kjent band. "Alternative Press" sa også at Williams «har mer karisma enn sangere som er dobbelt som gamle som hun, og at bandet hennes ikke er så langt i fra de heller». Sangeren John Mayer roste Williams sin stemme i en blogg i oktober 2007, der han kalte henne «det store oransje håpet»; oransje henvist til hårfargen hennes. På grunn av det kvinnelige aspektet til bandet, har Paramore blitt sammenlignet med Kelly Clarkson og Avril Lavigne, som en annen anmelder sa var «smertelig ubegrunnet». Anmelder Jonathan Bradley har sagt at «Paramore angriper musikken med smittende entusiasme». Han sa også at «det er ikke stor forskjell mellom "Riot!" og noen av de bedre sangene til Kelly Clarkson og Avril Lavigne». Enda en anmelder fra "NME" sa også at Paramore hørtes ut som «No Doubt (uten all ska-en)» og «Kelly Clarkson's villeste drømmer». Williams har kommentert at bandet ikke bare er «et band frontet av en jente» men et band som lager «musikk for folk som liker musikk, ikke slik at folk kan snakke om seksualiteten min». Paramore har uttrykt at de setter pris på band som Blink-182, Jimmy Eat World, Chicago, Sunny Day Real Estate, Death Cab for Cutie, Fall Out Boy og Failure. Williams har også sagt at Robert Smith fra The Cure og Etta James er hennes personlige innflytelser. Hun har også sagt at band som U2, «som er massive, gjør hva de vil, skriver hva de vil og som står for noe», Jimmy Eat World, «som tror de aldri skuffer fansen sin», og No Doubt, «som har gjort fantastiske ting» er som en sti de gjerne vil følge i løpet av karrieren sin. I et intervju med BBC, sa Josh Farro at «troen vår er veldig viktig for oss. Den kommer tydeligvis til å påvirke musikken vår fordi visst noen tror på noe kommer verdenssynet deres til å påvirke alt de gjør. Men vi er ikke her for å preike til folk, vi er her fordi vi elsker musikk.» Morten Wensberg. Morten Wensberg (født 1973) er en norsk dirigent, utdannet ved Norges musikkhøgskole. Han er ansatt ved Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans, der han underviser i direksjon. Biografi. Morten Schjelderup Wensberg vokste opp i Moss, der han som barn spilte fiolin, trombone og eufonium. Senere studerte han musikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo (cand. mag. 1997) og ved Duquesne University i Pittsburgh, USA (Master of music, 1999). Han er også utdannet dirigent fra Norges musikkhøgskole, der han studerte med Ole Kristian Ruud (Mastergraden i orkesterledelse, 2006). Wensberg har deltatt i mesterklasser med Pierre Boulez, Jorma Panula, George Hurst og Leif Segerstam. I 2006 vant han spesialprisen for sin samtidsmusikk-tolkning under Jorma Panula 3rd International Conducting Competition. Før Morten tok opp dirigentpinnen på heltid var han en ettertraktet eufonist i Norge og i en periode også i et av USAs mest populære messingensembler – River City Brass Band. Som dirigent gjester Morten Wensberg orkestre og korps i både Norge, Sverige og Finland. Wensberg har også gjort flere konsertserier og har spilt inn platen “Exhibition” med Norwegian Brass Expo, et ensemble som består av noen av Norges fremste messingblåsere. Fra høsten 2010 underviser Wensberg i dirigering ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Han dirigerer også instituttets egne ensembler som Bjergsted blåseensemble, Bjergsted messingensemble og Bjergsted sinfonietta. Wensberg jobber også som konsulent for Norges Musikkorps Forbund blant annet i dirigentspørsmål. Morten Wensberg er drivkraften bak Dirigentuka - Norges største dirigentkurs - som arrangeres i august hvert år i Bjergsted kulturpark i Stavanger. Åkergjøkhumle. Åkergjøkhumle er en humle. Den er en av gjøkhumlene og snylter ofte hos åkerhumle ("Bombus pascuorum"). Åkergjøkhumle blir ca. 15-20 mm. Dronningene flyr fra mai etter overvintringen, nye dronninger og hanner kommer ikke før i august. Thorsten Johansen. Thorsten Arthur Johansen (født 7. januar 1888 i Oslo, død 2. august 1963 samme sted) var en norsk rifleskytter som var aktiv tidlig på 1900-tallet. Under lekene i Antwerpen i 1920 tok han laggull i løpende hjort dobbeltskudd. Konows gate (Oslo). Konows gate (1-107, 2-96) er et gammelt veifar i bydel Gamle Oslo. Veien starter ved Oslo gate i Gamlebyen og løper østover langsmed Ekebergskrentens dramatiske og nordvendte forkastning, og videre over Kværner. Den vestre delen av veien het fram til 1901 Gravergata, et navn som troligvis henspiller på arbeidene med å bryte løs alunskifer av Ekebergskrenten fra 1737 til 1815. Fra krysset med Ryenbergveien og videre østover het veien Bakerengveien med referanse til gården Bakerenga. Like nord for utløpet fra Oslogate ligger Oslo hospital. Langs Ekebergsida står fremdeles en rekke gamle våningshus, nr. 3, 25, 27, 29, 31, 33, 35, 37, 41, 43, 45, 49, 51, 53, 55 og 63). Flere av bolighusene har tilhørende uthus. Eiendommene regnes i dag til forstadsbebyggelsen som skjøt opp utenfor 1859-grensa delvis definert av veiløpet for Konows gate. Noen av våningshusene var kommet opp før 1859-utvidelsen. Bortsett fra nr. 3 og 63 er eiendommene regulert av Oslo kommune til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. I Konows gate 23 (revet) bodde den berømte signekjærringa Anne Brandfjeld (1815–1905) de siste tiårene av sitt liv. Hun hadde stor søkning fra hele østlandsområdet. Konows gate er også kjent fra spillefilmer og tv-serier som Olsenbanden og Olsenbanden jr. Huset i Konows gate 35 ble i alle filmene brukt som kulisse, selv om handlingen etter sigende finner sted på Kampen. Det tradisjonelle veiløpet er brudt ved Konows gate 55, dvs. nr. 45 til nr. 55 er trengt opp i et hjørne ved hjelp av en midleritidig forstøtningsmur i betong satt opp på nødsbudsjett på begynnelsen av 1930-tallet – derav det folkelige navnet «Nøds'n» på dette innklemte strekket av det opprinnelige veifaret. Nordenunder nødsmuren kommer Dyvekes vei vestfra og faller sammen med østre delen av Konows gate. Sammenknytninga mellom Dyvekes vei og østre delen av Konows gate, skal ha funnet sted under andre halvdel av 1930-tallet. I en overgangsfase (før Dyvekes vei fram til østre strekket av Konows gate var ferdigstilt) gikk Konows gate i en liten sløyfe rundt nødsmuren. Etter å ha krysset den nordlige utkjørslen av Ekebergtunellen løper Konows gate over Kværner gårds gamle marker, med Kværnerdumpa i Lodalen på nordsida og øvre deler av Kværnerområdet på sørsida. I Kværnerdumpa anlegges Kværnerbyen per i dag. Veien går over i Svartdalsveien etter Konows gate 107. Intervet Norbio. Intervet Norbio er en norsk bioteknologiselskap med base i Bergen. Selskapet ble stiftet i 1985 og var tidligere eid av Selmer Sande konsernet. Selskapet hadde i starten flere ulike aktivitetsområder, men spesialiserte seg etterhvert på utvikling av vaksiner og legemidler til oppdrettsfisk. I 1993 kom selskapet Intervet inn som hovedeier og selskapet skiftet navn til Intervet Norbio. Intervet, verdens tredje største veterinærfarmasøytiske selskap, har vært eneeier av Intervet Norbio siden 1998. I 1999 ble søsterselskapet Intervet Norbio Singapore stiftet. Delskapet, med tilholdssted i Singapore, utvikler vaksiner til varmtvannsarter innen fiskeoppdrettsbransjen. Selskapet Intervet Norbio er i dag et av verdens ledende selskaper innen utvikling av vaksiner til kaldtvannsarter som oppdrettes kommersielt (laks, ørret, torsk). Intervet Norbio holder til på Høyteknologisenteret og har i dag ca 30 ansatte hvorav ca 20 jobber i forskningsavdelingen. Judensau. a>er, flate hatter med spiss, et kjennetegn for jøder som var påbudt fra 1200-tallet i deler av Tyskland og andre europeiske områder. a>r og andre bygg. Steder merket med rødt i lista har fjernet eller dekket til skulpturene og bildene. Enkelte er også seinere blitt merket med forklarende innskrifter. Judensau, tysk for «jødesugge» eller «jødepurke», også kalt jødesvin (Judenschwein), var et antijudaistisk, og seinere antisemittisk, motiv som oppstod i den tyske kirkekunsten i middelalderen. Motivet viser jøder i omgang med svin og andre «urene dyr», særlig jøder som patter ei stor purke. Judensau er kjent fra karikaturer, bokillustrasjoner, veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte, først og fremst i Tyskland. Motivet ble gjenopptatt av de tyske nazistene før og under andre verdenskrig. Historikk. Det er i alt rundt 30 bygninger i Tyskland med Judensau-motiver. I Sverige finnes en stor skulptur av ei jødepurke i domkirken i Uppsala fra 1300-tallet. Motivet er gjengitt på et kalkmaleri i kirken i Husby-Sjutolft i Uppland fra sist på 1400-tallet. Judensau-motivet var rasistisk og religiøst motivert og skulle på en «pedagogisk» måte håne og latterliggjøre jødedommen, men også demonisere jødene som «de andre». De antijødiske forestillingene var betydelige i kristendommen i flere århundrer, både innen den katolske og protestantiske kirken. For eksempel utga den tyske kirkereformatoren Martin Luther tre antijudaistiske skrifter der han blant annet skriver: "«Hvis jeg kunne, ville jeg stukket dem (jødene) ned og i mitt raseri gjennomboret dem med mitt sverd»". Mark Schwarzer. Mark Scwarzer (født 6. oktober 1972 i Sydney, Australia) er en fotballkeeper som spiller for Fulham og. Han har halvveis tysk statsborgerskap, og har vært keeper i Fulham siden 2008. MS «Pearl Seaways». MS «Pearl Seaways» het opprinnelig MS «Athena» og var en del av østersjøtrafikken til Viking Line. I 2001 kjøpte DFDS skipet og satte det inn på ruten mellom Oslo og København, samme år pusset DFDS opp skipet for 950 millioner kroner og igjen i 2005 sammen med MS «Crown of Scandinavia» for 100 millioner kroner. Fra skipet ble satt inn på ruten i juni 2001 til januar 2011 het skipet MS «Pearl of Scandinavia». Jomfruturen til Pearl Seaways gikk fra København den 26. juni 2001. MS «Pearl Seaways» har 2100 køyer, noe som gjør skipet til et av de største hotellene i Danmark og Norge og er DFDSs største passasjerskip. Det nåværende navnet «Pearl Seaways» fikk skipet i januar 2011, samtidig som skipet ble malt om utvendig. Brannen i 2010. Den 17. november 2010 var Pearl Seaways med det daværende navnet Pearl of Scandinavia på vei til København. Litt før kl 6 om morgenen gikk brannalarmen ombord. Det var to el-biler og en lastebil på bildekket som sto i flammer. Passasjerene ble tatt hånd om i restaurantene på dekk 8 og mannskapet fikk selv slukket brannen. Pearl of Scandinavia la til kai i København ca kl 12.00 uten at noen var skadet. Bruno Hauptmann. Bruno Hauptmann (født 26. november 1899 i Kamenz, Sachsen, død 3. april 1936 i Trenton, New Jersey) var en tysk eks-fange som ble dømt for kidnapping og drap på Charles Lindberghs første sønn. Han ble henrettet 3. april 1936. Hauptmann kom ulovlig inn i USA og slo seg ned i New York i september 1923 og han begynte å arbeide som snekker. Han giftet seg med en tysk servitør i 1925 og de ble foreldre åtte år senere. Kidnappingen av Charles Lindbergh jr skjedde på kvelden 1. mars 1932. En mann ble antatt å ha klatret opp en stige som var plassert opp til vinduet i barnerommet, pakke spedbarnet inn i et teppe og klatre ned stigen. Et notat som var lagt der kidnapperen krevde løsepenger på 50 000 dollar. Disse løsepengene ble levert, men barnet ble ikke returnert. Et lik identifisert som gutten ble funnet 12. mai 1932, i skogen cirka 6,4 km fra der Lindbergh bodde. Dødsårsaken ble oppført som et slag mot hodet. Det ble aldri fastslått om hodeskaden var utilsiktet eller tilsiktet, en teori er at den fatale skaden inntraff ved et uhell under bortføringen og barnet døde etter et fall fra stigen. Hauptmann nektet at han var skyldig i bortføringen og drapet på Lindbergh`s sønn. Den 3. april 1936, ble Hauptmann henrettet i den elektriske stol i New Jersey State Prison. I den senere delen av det 20. århundre, kom saken mot Hauptmann under alvorlig gransking og det ble påstått at øyenvitner som plasserte Hauptmann i nærheten av Lindbergh`s eiendom kort tid før forbrytelsen var upålitelige. Det har også blitt påstått at enkelte vitner ble skremt, og noen hevder at politiet plantet flere bevis på barneværelset. I mer enn 50 år, kjempet Hauptmann`s enke mot domstolene i New Jersey for å få saken gjenåpnet uten å lykkes. Jim Fisher, en tidligere FBI-agent og professor ved Edinboro University of Pennsylvania, har skrevet to bøker omdenne saken. Boken The Lindbergh Case kom ut i 1987 og The Ghosts of Hopewell ble publisert i 1999. Skuespiller Anthony Hopkins spilte rollen som Hauptmann i filmen "The Lindbergh Kidnapping Case" (1976). The Ragpicker's Dream. "The Ragpicker's Dream" (Skrotplukkerens Drøm) er det tredje soloalbumet fra Mark Knopfler siden oppløsningen av rockegruppa Dire Straits i 1995. Det kom ut på Warner Bros. Records/WEA den 1. oktober i 2002. Han har med seg bl.a.keyboardisten Guy Fletcher fra Dire Straits. Albumet er preget av at Knopfler spiller mer på elektrisk sologitar enn på sin særegne akustiske gitar som tidligere, men han har den med. Stilmessig er albumet en videreføring fra hans forrige plate Sailing to Philadelphia i 2000 med innslag av folkrock, blues og tradisjonell jazz med bl.a. swing. Som med det forrige albumet Sailing to Philadelphia ble den første sangen, også denne gangen en mektig folkrockelåt, her «Why Aye Man», en radiohit i Norge. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler. Total spilletid er 55:39. Luciano Zavagno. Luciano Germán Zavagno, (født 6. august 1977 i Rosario, Provincia de Santa Fe, Argentina) er en argentinsk fotballspiller som har spilt for tre italienske, to argentinske, to franske, en engelsk og en gresk klubb. Han spiller nå for Pisa i Serie B. Ravine. En ravine er en liten dal, hovedsakelig dannet som følge av erosjon av bekker og mindre elver. En ravine har som regel relativt bratte sider, typisk mellom tjue og sytti prosent stigning. Raviner kan ha aktive bekker i bunnen, langs kanalen de opprinnelig ble dannet fra, men de har imidlertid ofte kun periodisk vannføring, ettersom den geografiske størrelsen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en permanent vannføring. Fifth Avenue. Utsikt sørover langs Fifth Avenue, sett fra 38. gate. Fifth Avenue er en sentral gate på Manhattan i New York. Den er en av de viktigste trafikkårene i nord-sørlig retning på Manhattan, og strekker seg fra 142. gate i Harlem i nord til Washington Square Park i Greenwich Village i sør. Kvartalene av Fifth Avenue mellom 34. og 59. gate like sør for Central Park regnes som en av verdens dyreste og mest fasjonale handlegater, og anses å være et symbol for det velstående New York. Her ligger også flere kjente bygninger, som skyskraperne Empire State Building og GE Building, kirken St. Patrick's Cathedral og New York Public Library. Gaten løper nord for 59. gate videre langs østsiden av Central Park. Dette strekket er også kjent som "Museum Mile" på grunn av de mange kjente kunstmuseene som ligger her, som Frick Collection, Metropolitan Museum og Guggenheim-museet. Her finnes også en rekke monumentale bygårder, med noen av de høyeste boligprisene i verden – kvadratmeterprisen for boliger her ligger rundt 400 000 kroner (2008). Seierherrene. "Seierherrene" er en roman fra 1990 av Roy Jacobsen. Den var forfatterens femte roman og hans store gjennombruddsverk, som han ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for. Romanen ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Den er oversatt til svensk og dansk. "Seierherrene" er en stort anlagt slekts- og familieroman som beretter en families historie over tre generasjoner gjennom hele det 20. århundre, og dermed kaster lys over de omfattende samfunnsendringene som fant sted i Norge i denne perioden – overgang fra en jordbruks- og fiskerøkonomi via industrialisering til et etterindustrielt samfunn med tilhørende urbanisering og sosial omveltning. Første del. Første del av boka – «Martas sang» – forteller Martas historie fra oppveksten på et fiskersmåbruk på Dønna i Nordland til hun flytter inn i egen leilighet i Oslo sammen med Frank, som hun skal dele resten av livet med. I denne delen opptrer fortelleren i tredje person, og synsvinkelen skifter mellom flere personer, men er for det meste lagt til Marta. Andre del. Andre del – «Gutt» – er en jeg-fortelling av Martas yngste sønn Rogern, og vi følger han fra barneår i drabantbyen Årvoll i Oslo på 1960-tallet, til han i 1990 sitter som etablert familiefar med eget firma innen den nye vekstnæringa informasjonsteknologi. Marta er datter av Johan Strand, nr. tre i rekka etter Gunnar og Randi. Mora døde da ungene var små, og hun vokser opp med en stor flokk av egne søsken, halvsøsken og stesøsken. Farens viktigste livsmål er å være bonde på egen gård og drive denne opp for kommende generasjoner, men nedarva gjeld og dårlige priser på jordbruksprodukter gjør at han som oftest må ty til fisket og sesongarbeid på anlegget av Nordlandsbanen for å skaffe utkomme. Han viser seg dessuten å være et naturtalent som bygningssnekker, og blir ved flere anledninger engasjert av folk i bygda for oppføring av bolighus som krever mer innsikt enn nedarva, tradisjonell byggeskikk. Slitet for føda krever at barna allerede fra unge år tar tunge tak i fjøset og på sjøen. Storebroren Gunnar må ro fisket sammen med faren, og blir så grundig kurert at han flytter ut, gifter seg til en gard i innlandet og ikke ser igjen sjøen før i farens begravelse mange år seinere. Fjorten år gammel er det Martas tur til å reise ut. Hun reiser samme veg som søskenbarnet Liljan – til Oslo. Her får hun først huspost hos en advokat, og lærer noe om klasseskille som oppveksten på Dønna ikke lærte henne. Seinere blir det arbeid i et bakeri på Sagene; dette er under nødsåra på 1930-tallet, og hun må balansere mellom hensynet til bedriften og den delen av kundekretsen som verken har arbeid eller penger, og som må kjempe en daglig kamp for å overleve. Dette er en sult som var ukjent på hjemstedet, der det alltid var seisjøen å ty til når det knep. Når hun etter hvert blir sammen med anleggs- og industriarbeideren Frank fra Vaterland og sjøl tar seg arbeid i industrien, er hun fast etablert i sin nye identitet i hovedstaden. Barndommen og oppveksten kommer sterkt tilbake når hun og Frank reiser på ferie til Dønna. For Frank er oppholdet på Dønna en annerledes ferietur – «et nytt og mer spennende Nordmarka» – der han også får bekreftelse på at Norge går framover: Det tungvinne og slitsomme arbeidet i utkanten skal snart avløses av det moderne og effektive, representert ved Oslo. Marta vil aldri kunne formidle de verdiene som Dønna representerer til verken Frank eller noen annen som ikke har vokst opp med det. Rogerns fortelling hopper litt fram og tilbake i tid, men er konsentrert om åra mellom andre klasse på Sinsen skole og studier på Blindern. Vi hører om en familie med et sterkt indre samhold; Marta som hjemmeværende og altoppofrende mor, Frank som hardtarbeidende og ansvarlig forsørger og de tre brødrene Harald, Jannik og Rogern. Mye vekt er lagt på å skildre det sosiale livet i gata. Som den yngste av tre nesten jevnaldrende søsken innvies Rogern i storebrødrenes gjøren og laden, og er dermed godt forberedt på å møte de utfordringer som de ulike stadier av oppveksten byr på. Skolen er via relativt stor plass, og vi blir vitne til et historisk skifte i norsk skole – den autoritære og barnefiendtlige læreren med pugging av salmevers på barneskolen har overlevd seg sjøl, og avløses av den kameratslige læreren i den nye ungdomsskolen, som likevel ikke mestrer de disiplinære utfordringene, og enten finner seg arbeid i byråkratiet eller faller tilbake på tidligere tiders maktstrategier. Slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet er en kulturell oppbruddstid i ungdomsmiljøene der det krever sin mann å følge med på de raske skiftene som skjer i klesstil, musikksmak og meninger: Det som var gangbart før skoleferien er plutselig helt ut når en møtes igjen på høsten. I løpet at tenåra går barndommens enhetskultur i oppløsning, og enhver må finne sin egen veg. Både for Harald og Rogern fører opprøret mot autoritetene ut i begynnende kriminalitet, men de reddes begge av en tung ballast hjemmefra. Med slike foreldre og en slik familie bak seg kan det ikke gå galt, og alle tre gjennomfører gymnaset som nå er blitt en naturlig veg også for mange arbeiderungdommer under utdanningsrevolusjonen. Harald er den som tydeligst fanger opp de radikale signalene omkring 1970. En dag bestemmer han seg for at han vil flytte til Nordland og overta småbruket som bestefaren aldri rakk å drive opp til noe som ser ut til å ha livets rett i det moderne Olje-Norge. For Frank er dette det absolutte blindspor; hans mål er at sønnene skal bli noe mer enn han (og morfaren!) noen gang fikk mulighet til. Etter noen år dreier Haralds interesse seg mot Utkant-Norges nye vekstnæring – fiskeoppdrett. Han etablerer seg som en mellommann mellom produsentene langs kysten og det franske eksportmarkedet. Jannik har alltid vært den mest rettlinja og hardtarbeidende av brødrene. Han begynner på matematikkstudier på Blindern, og finner snart ut at framtida ligger i programmering. Han etablerer eget firma samtidig som han forfølger en akademisk løpebane. Forretningsmessig og faglig suksess akkompagneres av privat fiasko, med skilsmisse og kamp om foreldreretten. Rogern prøver gjennom sosiologistudier på universitetet å finne ut av de samfunnsendringene som han sjøl er en del av, men overtales av Jannik til å slå seg på programmering. En stund driver de firmaet sammen, men uenighet om retningen på arbeidet gjør at han bryter ut og danner sitt eget firma. Boka slutter med at Rogern står i vinduet hjemme hos faren – som nå er enkemann og førtidspensjonert fra et langt liv i industrien – og ser ut på et Årvoll der det ikke lenger er ungene som regjerer i gata, men der det tvert imot er ganske stille – og «lurer på om det er et langsomt svinnende kunstverk å vokse opp på Manglerud også, på Oppsal, Lambertseter, Haugerud … Overalt ellers hvor folk dro seg sammen for å bli noe mer enn de var, …» Golden Heart. "Golden Heart" er det første soloalbumet til Mark Knopfler etter oppløsningen av rockegruppa Dire Straits i 1995. Det kom ut på Warner Bros. Records/WEA 26. mars i 1996. Fra hans tidligere band Dire Straits fikk han med seg keyboardisten Guy Fletcher, som utfylles med andre musikere på keyboard, orgel og piano i tillegg til bl.a. bassgitar og trommer. En del av sangene er preget av irsk folkemusikk med musikere innen denne sjangeren, bl.a. på fiolin, irsk tinnfløyte og irsk sekkepipe (som pumpes med begge armene i stedet for å blåse). Noen av disse musikerne spilte også sammen med Knopfler til hans filmmusikk til «Cal» i 1984 med denne sjangeren. «Je Suis Désolé» er spesiell i den forstand at den består av irsk folkemusikk med et fransk refreng. Den mektige folkrockelåta «Cannibals» (med en fremtredende trekkspill-melodi) ble en radiohit i Norge. Også tittelsporet og «Darling Pretty» spilles av og til i norsk radio. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Mark Knopfler. Total spilletid er 70:24. Idrettslaget Ulfstind. Idrettslaget Ulfstind er en idrettsklubb i Tromsø, med aktiviteter innen flere forskjellige idretter. Klubben er registrert i Frivillighetsregisteret og Grasrotandelen. Klubbens historie. Idrettslaget ble først opprettet som en undergruppe av Ungdomslaget Ulfstind den 2. april 1966, og de første årene var laget med i bedriftsidretten med fotball, ski, skyting og friidrett. På årsmøtet i UL Ulfstind 10. januar 1981 ble det vedtatt å omgjøre idrettsgruppa til et selvstendig idrettslag. Det nye navnet ble Idrettslaget Ulfstind. Idettslaget er i dag tilsluttet Norges Fotballforbund og Norges Idrettsforbund og har fotball og ski som hovedaktiviteter. Idrettslaget leide ungdomshuset på Tønsnes av Ungdomslaget Samhug i ca. 10 år. I 1992 fusjonerte UL Samhug med IL Ulfstind og huset ble overdratt til idrettslaget. Fotball. Idag har IL Ulfstind et seniorlag i 4.divisjon, og har også et oldboyslag og et superoldboyslag. IL Ulfstind har satset på yngre spillere de siste årene, noe som har gitt resultater, og laget er kanskje mest kjent for å ha fostret opp spillerne Hans Åge Yndestad (nå Tromsø IL) og Eirik André Yndestad (nå Tromsdalen UIL). Etablering av idrettsskole i Ulfstind. Ulfstind ble godkjent som idrettsskole av NIF i 2005. Klubben fikk oppstartsstøtte på kr 10 000,- til etableringen. Berossos. Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en Astrolog/astronomer som skrev på gresk. Han var aktiv på begynnelsen av 200-tallet f.Kr. Versjoner av to utdrag fra hans skrifter er bevart. Hans verk og person finnes sitert og omskrevet av senere historikere. De bevarte fragmentene ble utgitt første gangen av Karl Wilhelm Ludwig Müller i "Fragmenta historicorum græcorum" (1848). Liv og virke. Ved å benytte seg av gamle babylonske nedtegnelser og tekster som siden er gått tapt, utga Berossos verket "Babyloniaka" («Babylonias historie») i tre bøker (eller deler) en gang i tiden rundt 290-278 f.Kr. under beskyttelse av den makedonske/selevkide kongen Antiokos I Soter. Visse astrologiske fragmenter som er nedtegnet av Plinius den eldre, Censorinus, Flavius Josefus, og Vitruvius er også tradisjonelt tilskrevet Berossos, men er av ukjent opphav, eller faktisk er usikkert hvor de passer i hans "Babyloniaka". Vitruvius krediterer Berossos med oppfinnelsen av en delvis halvsirkelformet solur hult ut av kubisk steinblokk. En statue av Berossos ble reist i Athen, noe som kanskje er et vitnemål på hans berømmelse og respekt som historiker og astronom/astrolog. Et adskilt verk, "Procreatio", er tilskrevet til ham i de latinske kommentarene på Aratos, "Commentariorium in Aratum Reliquiæ", men det er ingen bevis for denne forbindelsen. Et direkte sitat med navn og tittel er dog svært sjeldent i antikken, men det "kan" være en referanse til Bok 1 i hans historie "Babyloniaka". Berossos ble født under eller før Aleksander den stores styre over byen Babylon (330-323 f.Kr.), hvor den tidligste dato som er antatt er 340 f.Kr. I henhold til Vitruvius' "de Architectura", flyttet han til sist til øya Kos utenfor kysten av Lilleasia og satte opp en skole for astrologi der, under beskyttelse og støtte av den greske kongen av Egypt. Imidlertid har moderne forskere stilt spørsmålstegn til muligheten av å arbeide under Selevkideriket og deretter senere i livet flyttet til en region underlagt ptolemeerne. Det er ikke kjent når Berossos døde. Babylonias historie. Refleksjoner ved flere hull i levningene av Berossos' tapte "Babyloniaka" kan bli sett i glimt gjennom to senere greske utdrag som ble benyttet av kristne Eusebius av Cæsarea, skjønt også sistnevntes egen original er gått tapt, men kan bli fulgt via en bevart armensk oversettelse. Årsakene til at Berossos skrev sitt historieverk er ikke kjent, selv om det var vanlig at greske historikere generelt oppga sine grunner, men muligens ble verket bestilt av Antiokos I Soter som kanskje ønsket et historieverk om ett av hans nylig ervervete landområder, eller kanskje av prestene ved de store templene som ønsket rettferdiggjøring for dyrkelsen av Marduk innenfor Selevkideriket. Ren historieskrivning som sådan var ikke en babylonsk sysselsetting, og den jødisk-romerske Josefus har gitt vitnemål til Berossos' ry som astrolog. Utdragene sitert er knyttet til mytologi og historie grunnet at de er forgrenet til "Det gamle testamente". Som historikeren og arkeologen W.G. Lambert har observert: «Selvfølgelig kan Berossos ha skrevet andre verker som ikke er sitert av Josefus og Eusebius fordi de manglet bibelsk interesse.» Lambert finner en del utsagn hos latinske skribenter som er så åpenbart feilaktig at det gir tvil til om forfatterne hadde førstehånds tilgang eller kunnskap til Berossos' tekst. Formidling og mottagelse. Berossos' verk var ikke spesielt populært i den hellenistiske perioden. De vanlige redegjørelser av mesopotamisk historie kommer fra Ktesias i dennes "Persica", mens det meste av det som ble oppfattet som av verdi hos Berossos var hans astrologiske skrifter. De fleste hedenske eller førkristne forfattere leste antagelig aldri "Babyloniaka" direkte, men var tilsynelatende avhengig av Poseidonios av Apameia (ca 135-51 f.Kr.) som siterte Berossos i sine verker. Ettersom Poseidonios' tekster ikke har overlevd, er skriftene til tertiære (i tredje rekke) kildene som gjenstår: Vitruvius Pollio (en samtidig med Cæsar Augustus), Plinius den eldre (d. 79 e.Kr.), og Seneca den yngre (d. 65 e.Kr.). Flere førkristne forfattere videreformidlet antagelig Berossos via Poseidonios via ytterligere et mellomledd. De var Aetius (100- eller 200-tallet e.Kr.), Cleomedes (andre halvdel av 100-tallet e.Kr.), Pausanias (ca. 150 e.Kr.), Athenaios (ca 200 e.Kr.), Censorinus (200-tallet e.Kr.), og en anonym latinsk kommentator på det greske diktet "Phaenomena" av Aratos fra Soloi (ca. 315-240/39 f.Kr.). Jødiske og kristne referanser til Berossos hadde antagelig en annen kilde, enten Alexander Polyhistor (ca 65 f.Kr.) eller Juba II fra Mauretania (ca. 50 f.Kr.-20 e.Kr.). Polyhistors tallrike verker omfattet blant annet et historieverk om Assyria og Babylonia mens Juba skrev verket "Om assyrerne", og begge benyttet Berossos som sin primære kilde. Josefus' nedtegnelser om Berossos omfatter en del av de eneste bevarte fortellende materialet, men det synes som om han er like avhengig av Alexander Polyhistor, selv når han gir inntrykk av at han hadde direkte tilgang til Berossos. Fragmenter fra Berossos som er funnet i tre kristne skribenters verker, er antagelig avhengig av Polyhistor eller Juba, eller begge. De er Tatianus fra Syria (d. år 185 e.Kr.), biskop Theofilos av Antiokia (d. 181 e.Kr.), og Klemens av Alexandria (215 e.Kr.). Som Poseidonius har verken Polyhistors eller Jubas verker overlevd. Imidlertid har deres materiale om Berossos blitt nedtegnet av Abydenus (100- eller 200-tallet e.Kr.) og Sextus Julius Africanus (tidlig på 200-tallet e.Kr.). Deres verker har også gått tapt, muligens betraktet som for lange, men Eusebius av Cæsarea (ca. 260-340 e.Kr.) har i sin "Krønike" bevart en del av deres redegjørelser. Den greske teksten til "Krønike" har også gått tapt, men det finnes bevart en oversettelse til armensk av den (500-800 e.Kr.) og deler er sitert i bysantinske Georgios Synkellos' "Ecloga Chronographica" (ca. 800-810 e.Kr.). Ingenting av Berossos har blitt bevart i Hieronymus' latinske oversettelse av Eusebius'. Eusebius' andre omtaler av Berossos i "Praeparatio Evangelica" er avledet fra Josefus, Tatianus og andre inkonsekvente eller uviktige kilder (det siste sitatet inneholder eksempelvis kun «Berossos babyloneren nedtegnet Naboukhodonosoros i sin historie.»). Kristne forfattere etter Eusebius er antagelig avhengig av ham, men inkluderte også Pseudo-Justinus (200-300 tallet), Hesykhios fra Aleksandria (400-tallet), Agathias Scholastikos (536–582), Moses fra Khoren (700-tallet), en ukjent geograf av ukjent dato, og "Suda", en bysantinsk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet. Således er det lille som finnes av Berossos meget fragmentert og fra indirekte kilder. Den mest direkte kilden er via Josefus som mottok den fra Alexander Polyhistor. De fleste navnene i hans kongelister og det meste det fortellende innholdet har forsvunnet eller blitt fullstendig lemlestet som et resultat. Kun Eusebius og Josefus bevarte fortellende materiale, og begge hadde en agenda. Eusebius var ute etter å konstruere en konsekvent kronologi på tvers av ulike kulturer, mens Josefus forsøkte å gjendrive påstandene om at det var andre folk som var som var eldre enn jødene. Imidlertid ble ti konger fra før Syndflod bevart av kristne apologetikere som var interessert i det langvarige livet til forfedrene fra før Syndfloden i "Første mosebok". Kilder og innhold. Den armenske oversettelsen av Eusebius og Georgios Synkellos' videreformidling, henholdsvis "Krønike" ("Chronicon") og "Ecloga Chronographica", nedtegner begge Berossos' bruk av «offentlige nedtegnelser» og det er mulig at Berossos katalogiserte sine kilder. Det gjør ham ikke mer pålitelig, kun at han hadde en viss omsorg for kildene og hans tilgang til religiøse nedtegnelser gjorde det mulig for ham å gjøre hva andre babylonere ikke kunne. Hva vi har av oldtidens babylonske myter er noe overensstemmende med Berossos, skjønt den nøyaktige integritet med hva han formidlet fra sine kilder er ukjent ettersom det meste av litteraturen fra Mesopotamia har ikke blitt bevart. Hva som er klart er at den skriveform som han fulgte var ulik den til babylonsk litteratur, hovedsakelig at han selv skrev på gresk. Fragmentene av Bok 1 er bevart hos Eusebius og Synkellos nevnt over, og beskrev den babylonske skapelsefortellingen og etableringen av orden, inkludert nederlaget til Thalatth (Tiamat) ved Bel (Marduk). I henhold til ham ble all kunnskap avslørt til menneskene ved havuhyret Oannes etter skapelsen, og Verbrugghe & Wickersham (2000) har foreslått at dette er hvor de astrologiske fragmentene diskutert over ville passe inn, om i det hele tatt. Bok 2 beskriver historien til de babylonske kongene fra skapelsen og til Nabonassaros (Nabu-nasir, 747-734 f.Kr.). Eusebius rapporterte at Apollodorus rapporterte at Berossos regnet opp 432 000 år fra den første kongen, Aloros, til Xisouthros (Ziusudra) og den babylonske oversvømmelse (Syndflod). Fra Berossos' stamtavle er det åpenbart at han hadde tilgang til en kongeliste i kompileringen av denne seksjonen av hans historie, særskilt for kongene fra før oversvømmelsen (legendarisk som de enn måtte være), og fra 600-tallet f.Kr. med Senakheirimos (Sankerib, som hersket over både Assyria og Babylon). Hans fortelling om oversvømmelsen (bevart hos Synkellos) er ekstremt lik til versjonene i eposet om Gilgamesj som er bevart. Imidlertid er Utnapisjti en hovedfigur i Gilgamesj hvor her er Xisouthros, som antagelig er en gresk gjengivelse av Ziusudra, hovedperson i den sumeriske versjonen av oversvømmelsen. Kanskje hva Berossos utelater å nevne også av betydning. Mye informasjon om Sargon av Akkad (ca 2300 f.Kr.) ville ha vært tilgjenglig i løpet av hans tid (det vil si en fødselslegende bevart i Amarnabrevene og i et assyrisk fragment fra 700-tallet f.Kr., og to nybabylonske fragmenter), men disse ble ikke nevnt. Tilsvarende er den store babylonske konge Hammurabi (ca 1750 f.Kr.) kun nevnt i forbifarten. Han benyttet dog en del tid med å peke ut hva dronning Semiramis (antagelig Sammuramat, hustru av Shamshi-Adad V, 824-811 f.Kr.) var assyrisk. Kanskje var det i svar til greske skribenter som mytologiserte henne til et punkt hvor hun (ahistorisk) ble gjort til grunnleggeren av byen Babylon, datter av den syriske gudinne Derketo, og gift med Ninos (i greske øyne den legendariske grunnleggeren av byen Ninive). Bok 3 forteller om Babylons historie fra Nabonassaros (Nabu-nasir til (antagelig) Antiokos I Soter. Igjen er det sannsynlig at han fulgte en eller flere kongelister, skjønt det er ikke klart hvilke han benyttet. De mesopotamiske dokumenter kjent som Kongeliste A (en kopi fra 500- eller 400-tallet f.Kr.) og Krønike 1 (3 kopier med en solid datert til rundt 500 f.Kr.) er vanligvis foreslått som de han benyttet, grunnet synkroniseringen mellom disse og hans historie (skjønt det er en del forskjeller). En stor del av hans historie for tiden rundt Naboukhodonosoros (Nebukadnesar II, 604-562 f.Kr.) og Nabonnedos (Nabonidus (Nabonid), 556-539 f.Kr.) har blitt bevart. Her kan man studere hans fortolkning av historien for første gang, moraliserer over kongenes suksess og nederlag basert på deres moralske oppførsel. Dette er likt med andre babylonske historier, "Nabonidkrøniken", og skiller seg fra de rasjonalistiske redegjørelsene til andre greske historikere som eksempelvis Thukydid. Berossos' betydning. Berossos' prestasjoner kan bli vurdert i henhold til hvordan han kombinerte hellenistiske historiografi og mesopotamiske fortellinger i en særegen komposisjon. Som Herodot og Thukydid ga han selvbiografiske notater i sine verker med tanke på senere forfattere. Opplagt møblerte han detaljer fra sitt eget liv innenfor sine forteller, noe som brøt med den mesopotamiske tradisjonen med anonyme skrivere. Andre steder inkluderte han en geografisk beskrivelse av Babylonia tilsvarende til den som Herodot ga av Egypt, og benyttet seg av greske klassifiseringer. Det er en del bevis på at han motsatte seg å gi informasjon om sine undersøkelser, særlig for de tidligste perioder som han ikke var like godt kjent med. Kun i Bok 3 kan man se hans egne meninger komme inn i fortellingen. Han konstruerte en fortelling fra Skapelsen og fram til sin samtid, igjen tilsvarende til Herodot eller den hebraiske Bibelen. Med denne konstruksjonen ble de hellige myter blandet sømløst inn i faktisk historie. Det er uklart om han fulgte den hellenistiske skeptisisme om gudenes eksistens og deres fortellinger, skjønt det er sannsynlig at han trodde langt mer på gudenes eksistens enn hva eksempelvis satirikeren Ovid gjorde. Den naturalistiske holdning som er funnet i Synkellos' videreformidling er høyst sannsynlig mer en refleksjon av senere greske forfattere som formidlet hans verk enn hos Berossos selv. Denne tidlige tilnærmingen til historiografi, skjønt kom etter Hesiod, Herodot og den hebraiske Bibelen, demonstrerer sin egen unike tilnærming. Man skal være forsiktig med å bedømme hvor mye som kan bli beskrevet som originalt verk, hans tilsynelatende motstand mot å legge fram sine kilder er bemerkelsesverdig, på som måte som hans manglende moralisering eller bedømming for det materiale som han selv ikke er godt kjent med. «Pseudo-Berossus». I 1498 hevdet en myndighetsperson under pave Alexander VI ved navn Annius av Viterbo (d. 1502) å ha oppdaget tapte bøker av Berossos. Disse var beviselig en detaljert forfalskning. Imidlertid fikk de stor innflytelse på renessansens måte å tenke på befolkning og folkevandring ettersom Annius framla en (fiktiv) liste av konger fra Jafet (en av Noahs sønner) og framover, og fylte igjen et historisk hull som fulgte den bibelske fortellingen om Syndfloden. Annius introduserte også figurer fra klassiske kilder inn i det bibelske rammeverket. Han utga sin forfalskning som "Commentaria super opera diversorum auctorum de antiquitatibus", bestående av en sammenblanding av bibelske fortellinger med assyriske kongelister og middelalderens tradisjonsmateriale. Verkets karakter av forfalskning ble gjennomskuet allerede på 1500-tallet, men likevel kom påstander og detaljer herfra til å havne i flere historiske verker. Blant annet førte Annius' tekst til detaljerte teorier om keltiske folk med druideprester i Storbritannia. og den svenske "göticism" (götisisme) skaffet deler av sitt materiale herfra for å «bevise» til at Sverige var et av de eldste riker i verden. Tom Høgli. Tom Høgli (født 24. februar 1984 i Harstad) er en norsk fotballspiller som spiller for det belgiske laget Club Brugge. Han spiller i hovedsak høyreback, men har også blitt benyttet på midtbanen. Klubbkarriere. Høgli vokste opp på Evenskjer og spilte aldersbestemt fotball for Skånland og Omegn Idrettsforening (SOIF). I 2002 gikk han til Glimt der han spilte frem til overgangen til Tromsø i mars 2007. Tom Høgli skrev under en 4 1/2-års kontrakt med Tromsø IL i mars 2007. Lenge ble Høgli linket til andre klubber, men 12. desember 2009 signerte han enda en kontrakt med Tromsø som holder han i klubben ut 2013. Den nye kontrakten innebar et betydelig lønnshopp. 17. juni 2011 ble Tromsø enige med Club Brugge om en overgang til den belgiske klubben. Under sitt første år i Tromsø IL var han ment som en erstatning på midtbanen for Patrice Bernier, men tok plassen som høyreback. Høgli ble kåret til «Årets Isbjørn» av klubbens trofaste supportere, som også har videreført kallenavnet «super-Tom» som han fikk tildelt av supporterklubben til Bodø/Glimt. Internasjonal karriere. Høgli debuterte for det 20. august 2008 i en privatlandskamp mot. Våren 2009 ble han av Egil «Drillo» Olsen tatt ut til kampene mot. Høgli spilte en positiv kamp i EM-kvalifiseringskampen borte mot i juni 2011, hvor landslagstrener Egil Olsen etter kampen karakteriserte han som en av Europas beste høyrebacker som følge av sin tette mannsoppdekning av Cristiano Ronaldo. Tom Høgli spilte for øvrig også for samelandslaget under verdensmesterskapet i fotball for etniske minoriteter i 2006. Sypike. Sypike ("Trisopterus minutus") er en fiskeart i torskefamilien som ligner svært mye på skjeggtorsk. Beskrivelse. Sypike blir inntil 40 cm lang, men vanligvis ikke mer enn 25 cm. Den har tre ryggfinner, den første har 13 bløtstråler, den andre har 23 -26 og den tredje 22 – 24. Den først gattfinnen har 29 – 29 bløtstråler og den andre 23 – 25. Ryggen er lysebrun og buken hvit. Sypiken har store øyne, er overbitt og har tydelig skjeggtråd. Sidelinjen er tydelig og går i en liten bue over brystfinnene. For å skille sypike og skjeggtorsk kan man trekker en linje fra gattåpningen til ryggsiden og den vil treffe bakkant av første ryggfinne hos sypike. Hos skjeggtorsk vil den treffe midt på første ryggfinne. Utbredelse og habitat. Sypike finnes i den østlige delen av Atlanterhavet, fra Marokko og nordover til Færøyene og midt-Norge. I Middelhavet finnes en underart, "Trisopterus minutus capelanus". I Norge finnes sypike fra svenskegrensen til Nordland. Sypike opptrer fra 10 m og ned til over 400 m dyp, gjerne på sand- eller mudderbunn. Den er mest vanlig et stykke fra kysten, men unge individer er vanlig helt inne ved land. De finnes da gjerne på steder med steinurer. Adferd. Sypike er en bunnfisk som kan leve bentopelagisk i perioder. Den kan også opptre i stimer. Hovedføden er krepsdyr og småfisk. Gytingen foregår på 50 – 100 m dyp i perioden mars – juni. Yngelen lever pelagisk i starten til de bli omtrent 10 mm lange og søker mot bunnen. Økonomisk betydning. Bifangster blir brukt som industrifisk. Kunstig horisont. Kunstig horisont med visere for glidebanen og rullebanens linje for instrumentlanding. Det indre av en kunstig horisont. En Kunstig horisont er det mest sentrale instrumentet i et fly for instrumentflyging. Instrumentet viser om nesa av flyet peker mot horisonten, oppover eller nedover. Det viser også om vingene er horisontale eller om den ene vingen peker nedover eller oppover. Den kunstige horisonten er et gyroskop med vertikal akse og drives enten av undertrykk fra forgasseren, fra en egen pumpe, fra et utvendig venturirør som henter luftstrømmen fra propellen eller den kan drives elektrisk. Vanligvis sees en øvre blå sone og en nedre brun sone med en horisontlinje imellom. Når horisontlinjen er høyt oppe peker nesa på flyet nedover, og omvendt peker den oppover når horisontlinjen er lavt nede. Når horisontlinjen er på skrå oppover mot høyre, peker høyre vinge nedover. Det er markeringer på instrumentet som viser når krengningen er 30 og 60 grader. Midt i instrumentet er det vanligvis et miniatyrfly som kan justeres litt opp og ned, men ellers står stille. På russiske fly vises krengning ved at det lille flyet krenger sideveis. Da er horisonten bevegelig opp og ned, men ikke på skrå. Noen kunstige horisonter som ikke er beregnet for akrobatikkflyging tåler ikke mer enn et gitt antall grader krengning. Ved mer uvanlige stillinger enn dette settes gyroen ut av stilling og blir ubrukelig til den er stilt igjen. I nyere passasjerfly og enkelte småfly er det de siste årene mer vanlig med en eller flere dataskjermer som viser informasjoner som på eldre fly vises på mange enkelt-flyinstrumenter. Dette kalles "glasscockpit". I nyere fly har den kunstige horisonten sentral plass på dashbordet i en T-form med høydemåler til høyre, fartsmåler til venstre og gyrokompass nedenfor. I tillegg er det vanlig med krengningsmåler ned mot venstre og vertikalhastighetmåler ned mot høyre. I fly med glasscockpit sees disse informasjonene vanligvis på den mest sentrale skjermen. Gillbergaskipet. Gillbergaskipet er et sensasjonelt arkeologisk funn i det svenske innlandet på vassdraget fra Vänern til Glafsfjorden ved byen Arvika i Värmland. Dette gikk langs Byälven som renner forbi Gillberga, Nysäter, Harefjorden, Säffle og By. Fra Gillbergasjön fortsatte Byälven nordover mot Glafsfjorden, men midtveis munnet en mindre bielv ut i den større elven. Denne mindre bielven som het "Lillälven" gikk oppover vest forbi Gillberga kyrka som lå på et nes mellom de to elvene til den mindre innsjøen Aspen. Der i elven under Gillberga kyrka ble et stort skipsvrak funnet i 1990-årene. Dateringen av de eldste trerestene viste at dette skipet var bygget ved år 1243 og muligens sank i elven i slutten av 1200-tallet eller første halvdel av 1300-tallet. Dette skipsvraket er klinkbygd med trenagler mellom bordene og spantene som bare var sett på farkoster fra vikingtiden og middelalderen og formodentlige er over 15 meter langt som et lastefartøy. Gillberga som først er nevnt i skriftige dokumenter ved 1357, var befolket i lang tid siden bronsealderen med flere forntidsminner som indikerte et rikt lokalsamfunn som ifølge sagnene hadde tett forbindelse med det norske Østlandet. Kirken på Gillberga ble først oppført i 1100-tallet, men var ombygget og forstørret i løpet av middelalderen med kalkstein og sandstein som fantes ved storsjøen Vänern. Lastefartøyet som sank i Lillälven trolig var benyttet for transport av byggstein til Gillberga kyrka. Ved Lillälven lå et havnested som fram til nyere tid var benyttet for varetransport gjennom vassdragene på Värmland ut til storsjøen Vänern eller på de mindre innsjøene. Vassdraget mellom Vänern og den norske elven Glomma på Glafsfjorden og gjennom Eidskog i uminnelige tider hadde vært en viktig ferdselsveg med båttransport som ble dratt over mindre landstrekninger mellom vannene og mindre elver. Laupsa. Laupsa er et lite sted i Kvam herad i Hordaland, som ligger 1,8 kilometer fra Øystese. Laupsa ligger ved Hardangerfjorden, og har omtrent 50 innbyggere. Liv Margareth Alver. Liv Margareth Alver (født 20. desember 1955 i Oslo) er en norsk forfatter og oversetter. Alver er vokst opp i Bergen og bor per 2012 i Lindås kommune i Nordhordland. Alver har studert historie og arkeologi ved Universitetet i Bergen. Hun debuterte i 1982 med sciencefictionromanen "Oora og Gaios". Hun har senere skrevet flere romaner innen sjangerne science fiction og fantasy, men er kanskje mest kjent for sine historiske romanserier "Hanseatene" og "Brytningstid". Alver har også skrevet manus til TV-serien Familiesagaen De syv søstre. Hun er i 2012 i gang med "Slangeringen", en 5-binds serie historisk fantasy på Gyldendal. "Slangeringen" foregår i romertid (tohundretallet) og bygger på kildematerialet til Alvers ikke fullførte hovedoppgave i Arkeologi ved Uib, som skulle sette lys på kontakten mellom romerriket og menneskene nord for grensene. Handel og kulturutveksling er stikkord. Brun bitter. "Brun bitter" er en norsk spillefilm fra 1988, regissert av Sølve Skagen. Filmen kan kategoriseres som en neo-noir, med Frank Krog i hovedrollen som den loslitte detektiven Lex Larsen, og Kristin Kajander som femme fatale. Opprinnelig er filmen basert på Gunnar Staalesens roman "Din, til døden", men dette er ikke kreditert på grunn av uenighet mellom Skagen og Staalesen om filmens utforming. Haandbryggeriet. Haandbryggeriet er et norsk ølbryggeri som ble startet i 2005 av Jens Maudal, Rune Eriksen, Arne Eide og Egil Hilde. Bryggeriet holdt i begynnelsen til i en nedlagt tekstilfabrikk i Drammen, i et boligfelt ikke langt unna Aass Bryggeri. I desember 2011 flyttet de til et gammel jernbaneverksted på Sundland i samme by. Selve produksjonsanlegget er kjøpt brukt i England, og har en kapasitet på ca. 900 liter pr. batch. Produksjonen i 2006 var på ca. 40 000 liter. Haandbryggeriet har en rekke ølsorter å by på, de fleste er tilgjengelig på Vinmonopolet, og typer med butikkstyrke finner man på Smart Club, en del ICA-butikker, samt lokale Meny og Kiwi-butikker. Haandbryggeriet eksporterer også mye av ølet sitt, særlig til USA. Ølet de brygger er ikke filtrert, pasteurisert eller tilsatt kunstig kullsyre. Haandbryggeriet har også begynt å importere spesialøl fra utlandet fra høyt ansette mikrobryggerier som De Molen (Nederland), Southern Tier (USA), De Dolle (Belgia) og Jolly Pumpkin (USA). Statisk trykk. Statisk trykk er det trykket på et nivå i atmosfæren som bestemmes av tyngdekraften av luften over punktet. Siden volumet av en gassmengde er omvendt proporsjonal med tettheten av gassen, og med trykket i gassen, bestemmer det statiske trykket tettheten i gassen. Det statiske trykket må skilles fra det dynamiske trykket som oppstår som overtrykk foran et objekt i bevegelse gjennom gassen, eller som undertrykk bak det samme objektet. Løftet som holder en vinge oppe, er resultantkraften av trykket på vingens areal når små deler av vingeoverflaten beregnes for seg. For hvert punkt på vingens overflate er trykket summen av det statiske og det dynamiske trykket. Endring i det statiske trykket måles som vertikalhastighet med en stigehastighetsmåler. Dette er et av de viktigere instrumentene i fly, spesielt i seilfly. I fly er det åpning på en eller begge sider av flyet med rør eller slangeforbindelse til instrumentene. Trykket overføres til høydemåleren som kan kalibreres til å måle trykkhøyde som høyde over havet, høyde over en flyplass, eller som flygenivåer (Flight level). Dette trykket benyttes også for en trykksensor som kan kobles til flyets transponder, «radarreflektor» slik at flyets høyde kommer på skjermen til flygelederene. Flyets fart gjennom lufta kan måles på flere måter. Det mest interessante er å måle luftmotstanden, eller det dynamiske trykket, som gir mulighet for at vingene gir løft. Derfor er den viktigste hastighetsmåleren en trykkmåler som måler forskjellen mellom det dynamiske og det statiske trykket og omsetter dette til den farten dette ville gi med luftmotstand i standardatmosfæren ved havets overflate. Denne farten oppgis som indikert flyfart (indicated air speed / IAS). Det dynamiske trykket overføres fra pitotrøret som har åpning mot fartsretningen. Dersom pitotrøret tettes av is eller insekter vil hastighetsmåleren vise feil verdi. Dersom åpningen for det statiske trykket på et fly tettes av insekter eller is, vil høydemåler, hastighetsmåler og stigehastighetsmåler vise helt feil verdier. Flyene har en ventil i cockpiten, «alternate static pressure», som kan åpne for andre åpninger til de samme rørene for å få bedre funksjon på disse instrumentene. Orakeltjenesten. Orakeltjenesten er navnet på den sentrale brukerstøttetjenesten for studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Orakeltjenesten ble opprettet i 1962 ved daværende NTH, og er med dette Norges eldste brukerstøtteorganisasjon. Begrepet "orakeltjeneste" har opprinnelse i at et orakel regnes som kilde til kloke råd, og er senere blitt brukt på tilsvarende tjenester ved andre institusjoner i Norge. Opprettelsen av Orakeltjenesten skjedde i sammenheng med anskaffelsen av den første tungregnemaskinen GIER, som stod klar til bruk den 22. november 1962. Det som trolig var Orakeltjenestens første kurs ble holdt i GIER ALGOL. Annegi Eide. Annegi Eide (født 21. mai 1963) er norsk tegner, billedkunstner og smykkedesigner. Hun har siden 1992 jobbet som frilans illustratør med spesialisering i botanisk og zoologisk illustrasjon. Hun har hatt oppdrag blant annet for forlag og vitenskapelige institusjoner i Norge og utlandet. Tegningene hennes er detaljerte og utført i akvarell, blyant og tusj. Fra 2006 har hun også jobbet med utstillinger av egne bilder og smykker. Hun er medlem av interesseorganisasjonene Tegnerforbundet, Norske Billedkunstnere (NBK) og kunstnersammenslutningen "Nordiska Akvarellsällskapet". Hennes smykker er skulpturelle i formen og en blanding av moderne og tradisjon. Laget av bla stein, horn, bein, sølv, gummi,never. Annegi Eide bor og arbeider i Stavern i Vestfold. Warren Barton. Warren Dean Barton (født 19. mars, 1969 i Stoke Newington, London, England) er en tidligere engelsk landslagsspiller i fotball som spilte for sju engelske fotballklubber i årene 1987 til 2005. Barton spilte 3 landskamper for fra 1995 til 1996. Biografi. Warren Barton startet sin profesjonelle fotballkarriere da han skrev under for Maidstone United i juli 1989. Etter å ha spilt 42 ligakamper for Maidstone i 1989/90-sesongen kjøpte Wimbledon Barton for £300 000 i juni 1990. I hans første sesong for Wimbledon scoret han 3 mål på 37 ligakamper, mens han i de påfølgende sesongene fikk bokført ett mål på 42 ligakamper og 2 mål på 23 ligakamper. I 1993/94-sesongen noterte han seg for 2 mål på 39 ligakamper og det gjorde han også i sin femte og siste sesong for "the Crazy Gang". I juni 1995 kjøpte Newcastle United han for £4 000 000, og denne prisen gjorde han til den dyreste forsvarsspileren i England. Helge Andersen. Helge Andersen (født 4. mars 1943) er en norsk dramatiker, dramaturg og forfatter. Andersen har magistergraden i teatervitenskap. Han har arbeidet som journalist, dramalærer i gymnas, teater- og litteraturanmelder i Aftenposten og dramaturg i Radioteateret. Gjennom flere år var han hovedansvarlig for hørespillet i Lørdagsbarnetimen. Han har også forfattet en rekke bøker for barn og ungdom. Han er leder for ASSITEJ Norge (en internasjonal organisasjon for profesjonelt barne- og ungdomsteater) og medlem i eksekutivkomiteen i ASSITEJ International. I 2000 vant Helge Andersen International Children`s and Youth Radio Drama Festivals pris Prix Ex Aequo 2000 for dramatiseringen av hans egen roman "Pikekyss". Hørespillet "Lånerne" fra Lørdagsbarnetimen, tilrettelagt av Andersen, vant samme pris i 2004. I 2005 vant hørespillet "Tilbake til Tuengen Allé" produsert av Andersen Prix Europa Radio France. Alf Henrikson. Alf Ragnar Sten Henrikson (født 9. juli 1905 i Huskvarna, død 9. mai 1995 i Stockholm) var en svensk forfatter som skrev både poesi, romaner, skuespill og fagbøker. Tidlig i sitt liv arbeidet han i Dagens Nyheter. Spesielt er han kjent for sine bøker om historie. Da han var omtrent 80 år gammel, påbegynte Henrikson et eget oppslagsverk: "A – Ö", en bok på nesten 1800 sider. Billy Vaughn. Richard «Billy» Vaughn (født 12. april 1919, død 26. september 1991) var en amerikansk sanger og orkesterleder. Han ble født og vokste opp i Glasgow, Kentucky, hvor han ble inspirert av sin far til å lære seg å spille mandolin, da han som treåring var syk med meslinger. Han lærte seg senere å spille mange instrumenter. I 1941 vervet Vaughn seg i Nasjonalgarden, og ble sendt til Europa. Han ble der til slutten av andre verdenskrig, og bestemte seg for å satse på en musikkarriere da han kom hjem. Vaughn studerte musikkomposisjon ved Western Kentucky State College (nå Western Kentucky University, og livnærte seg som pianist ved lokale nattklubber, og frisør. Tre andre studenter ved universitetet, Jimmy Sacca, Donald McGuire og Seymour Spiegelman, hadde dannet en vokaltrio, og rekrutterte Vaughn som pianist til gruppen deres, The Hilltoppers. Han ble raskt den fjerde stemmen, og skrev også deres første hitlåt, Trying, som entret hitlistene i 1952. I 1954 forlot han gruppen, for å jobbe som musikkdirektør hos Dot Records i Gallatin, Tennessee. Han dannet sitt eget orkester, som samme året hadde en stor hit med Melody of Love. Han hadde i løpet av de neste 15 årene mange hits verden over, og var den første til å toppe Norges offisielle hitliste i 1958, med låten Sail Along Silv'ry Moon. Vaughn døde av kreft i Palomar, California, 26. september 1991. Han ble 72 år gammel. Anne-Berit Aspås. Anne-Berit AspåsAnne-Berit Aspås (født 13. desember 1953 i Stavanger) er en norsk forfatter, oppvokst og bosatt i Asker. Aspås er utdannet førskolelærer fra 1976 og har arbeidet ca 20 år i barnehage. Hun har hovedfag i nordisk fra 1999. Hun debuterte i 1988 med barneboken "Gutten i heisen", og har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Flere av bøkene faller innen sjangerene science fiction og fantasy; tema i forfatterskapet er vennskap/fiendskap, problemer med å føle seg utenfor, om å være tvunget til å klare seg uten hjelp fra voksne, mystiske historier om familiehemmeligheter, vesener fra rommet og nyoppdagede folkeslag. One-Two-GO Airlines Flight 269. Flyulykken skjedde ved det populære feriestedet Phuket i Thailand. Ulykken med One-Two-GO Airlines Flight 269 var en flyulykke som fant sted søndag 16. september 2007. Flyet, et McDonnell Douglas MD-82, krasjet da det forsøkte å lande i sterk vind og kraftig regnvær på Phuket internasjonale lufthavn i Thailand. Flyet delte seg i to og begynte å brenne. Det skal ha vært 130 personer ombord, hvorav fire svensker. 89 personer omkom. Krasjet. Flyet krasjet på øya Phuket i Thailand. To personer som bare ble lettere skadet skal ha blitt utskrevet fra sykehus. "Sikten var svært dårlig da piloten prøvde å lande. Han bestemte seg for å avbryte landingen, men flyet mistet balansen og krasjet. Det delte seg i to deler." Flygeren prøvde å avbryte landingen, ved å følge en innøvd prosedyre for avbrutte landinger. Antagelig har sterk vind og dårlig sikt gjort det vanskelig å gjennomføre forsøket på å vinne høyde igjen. En slik prosedyre kalles "go-around". "Det er ennå usikkert hvor mange som omkom, men det er sikkert at det dreier seg om over 30. Flyet skled av rullebanen og traff nærliggende skog." "Innsida (av flyet) var overtent og etter omkring fem minutter i brann var det en mindre eksplosjon som blåste taket av flyet." Flyulykken er Thailands verste siden Thai Airways Flight 261 som krasjet i 1998. Dengang ble 101 mennesker drept under et mislykket landingsforsøk ved feriestedet Surat Thani. De kjente overlevende er fjorten thailendere, åtte briter, fire tyskere, tre iranere, tre irer, to svensker, én australier, én nederlender og én italiener. Phuket internasjonale lufthavn. Phuket internasjonale lufthavn er en lufthavn som betjerer Phuket i Thailand. Den ligger nord på øya Phuket, 32 km fra sentrum av Phuket by. Den er Thailands nest travleste flyplass, etter Suvarnabhumi lufthavn i Bangkok. Charter. Velkomst-skilt på Phuket International Airport Oversiktsbilde over Phuket International Airport Absolutistisk teokrati. Styreform med en hersker og et presteskap som mener de har fått sin makt i fra guder. Absolutistisk teokrati var brukt som styreform i egypt ca 2000 f.kr. Heine T. Bakkeid. Heine Torgersen Bakkeid (født 15. januar 1974 i Gratangen) er en norsk forfatter. Bakkeid har bachelorgraden i systemutvikling. Han debuterte i 2005 med den humoristiske sciencefictionromanen "Bobejim – spesialagenten". Crewe. Crewe er en by i de sørlige deler av Cheshire i England. Det er den største byen i det administrative distriktet Crewe and Nantwich. Crewe er nok mest kjent for sin tilknytning til jernbaneindustrien i England ettersom det er et viktig knutepunkt. Det er også hvor Crewe Works er lokalisert. Fra 1946 til 2002 lå hovedkontoret til Rolls-Royce Motors i Crewe. Det lokale fotballaget i Crewe er Crewe Alexandra F.C. Barry Bonds. Barry Lamar Bonds (født 24. juli 1964 i Riverside, California) er en av spillerne på baseball-laget San Francisco Giants. Han er sønnen til den tidligere stjernen Bobby Bonds, og en fjern slektning av Reggie Jackson. Elizabeth Moon. Elizabeth Moon (født 7. mars 1945) er en amerikansk forfatter av science-fiction og fantastisk litteratur. Hun ble født Susan Elizabeth Norris og vokste opp i McAllen i Texas. Hun lever nå i Florence i samme delstat. Hun giftet seg med Richard Sloan Moon i 1969, og de har en sønn, Micheal, født i 1983. Hun tok en bachelorgrad i historie ved Rice University og tjenestegjorde så i US Marine Corps. Senere studerte hun også biologi. Hun har også erfaring som ambulansearbeider. Elizabeth Moon begynte å skrive når hun var liten og prøvde seg på sin første bok, om hennes hund, i en alder av seks år. Hun begynte å skrive science-fiction i tenårene. Hennes første roman var "The Sheepfarmer's Daughter". De fleste av science fiction-bøkene hennes inneholder militære temaer, selv om biologi, politikk og personlige forhold også er delaktige i stor grad. MS «Crown of Scandinavia». MS «Crown of Scandinavia» er en cruiseferge som trafikkerer strekningen København – Oslo. Skipet ble opprinnelig bestilt av Euroway. Rederiet skulle bruke skipet på en linje mellom Malmö i Sverige og Travemünde i Tyskland. Disse planene ble aldri noe av. DFDS kjøpte skipet samme år som det ble levert. Siden 26. juli 1994 har skipet gått i ruten mellom Oslo, Helsingborg og København. I oktober 2006 valgte man å droppe Helsingborg for å spare kostnader i forbindelse med anløpet av Helsingborg. Ruten er i dag Oslo – København – Oslo. Det andre DFDS-skipet som seiler samme rute er MS «Pearl Seaways». Skipet skal etter planen endre navn til Crown Seaways i løpet av 2013. Ruiner. Ruiner er restene av menneskeskapt arkitektur, bygninger som en gang var hele, men som enten er blitt ødelagt med hensikt av mennesker eller har forfalt på grunn av vær, naturkatastrofer eller mangel på vedlikehold. Kilder til fortiden. Ruiner er en av kildene til kunnskap om tidligere tider. Utover å vise byggeskikk kan ruiner også fortelle mye om levestandarden, og de kan romme eksempler på kunst fra forskjellige perioder. Det finnes berømte ruiner over hele verden, fra de gamle elvesamfunnene i Midtøsten som(Ur og Babylon, Egypt (Karnak, Elefantine-øya, Faraoenes dal) og Asia (Angkor Vat), til Antikkens Hellas (Flere templer, inkl. Akropolis) og Roma, som i tillegg til Colosseum med flere i selve byen, etterlot seg amfiteatre og annet over hele den da kjente verden, (for eksempel Hadrians mur i Nord-England) og til byggverkene som står igjen etter forskjellige folkeslag i Sør- og Mellom-Amerika. Mange av byggene er rekonstruert og reparert, mens andre får lov å stå som de er. Noen byggverk har tålt tidens tann bedre enn andre, men flere av dem er nå i ferd med å bli overbelastet av turisme og souvenirjakt. Enkelte steder er der innført kvoteordninger for antall besøkende. Noen ruiner er blitt bevart, gjennom å ha blitt begravd under aske fra vulkanutbrudd eller under leirskred. Steder som Pompeii og Troja er gravd ut igjen og fremstår som hermetiske tidsbilder. Den vanligste måten å lage ruiner på er krig eller krigslignende handlinger. Av vår tids ruiner skiller kirkeresten i nullpunktet for atombomben over Hiroshima, og tvillingtårnene i New York seg ut som de mest tankevekkende eksemplene. Etymologi og avgrensning. Om noe er en «ruin» er det etymologisk «noe som har falt ned». Ordets forgjenger er det latinske "ruere" (falle, smuldre, kollapse) som gikk videre til substantivet "ruïna" (falle) og ble derfra overlevert til engelsk via gammelfransk "ruine" og første gang attestert i betydning «levninger av en forfallen bygning eller by» fra 1454. Ruin er et norsk lånord, og det har kommet til Norge fra enten fransk eller engelsk, sannsynligvis det siste. Grensen for når noe kan kalles en ruin er vanskelig å definere. På den ene side har man bygninger som er forfalne, men som like fullt er i bruk og som dermed er grensetilfeller. Normalt vil man avgrense dette ved å si at dersom det under noenlunde normale forhold ikke er mulig å oppholde seg der over tid er det en ruin. På den annen side har man bygninger som er så ødelagt at det nesten ikke er noe tilbake; her vil grensen normalt bli definert ut fra om det er mulig å se noen trekk ved bygningen, eller om det bare er en steinur eller en haug murbrokker. Med andre ord, en ruin er ubeboelig eller ubrukelig under ellers normale forhold, men samtidig slik at man kan se at det engang har vært et menneskeskapt byggverk. Ruiner i kunsten. Ruiner ble brukt i kunst, spesielt i visuell kunst. En periode i kunsthistorien, (romantikken) var en spesielt opptatt av ruiner, for å symbolisere tilbakegang eller forfall. Kunstgrepet er vanlig også i dag i film og TV. En navnløs angelsaksisk poet skrev en gang på 700-tallet et dikt, nå delvis bevart i "Exeter-boken", som heter "Ruinen". Forfatteren beskriver restene av en romersk by som kan være "Aquae Sulis" ved dagens Bath i England. Dikteren har øyensynlig vandret i restene av byen og undret seg: "Byens bygninger har falt sammen, verket til kjemper har smuldret, forfallen er tårnenes ruinerte hustak, og brutt i stykker er den stripete gaten, frost i mørtelen, alle takene gaper, istykkerrevet og sammensunket og spist av elde." Kanskje like mye som å være en beskrivelse av ødelagte bygninger, ruiner, er diktet også en advarsel mot at samfunnet står i fare for å gå under hvis befolkningen henfaller til hedonisme og materialisme. Med renessansen (1500-tallet) gjenoppdaget Vest-Europa antikken, blant annet gjennom Romas ruiner i det fortsatt imponerende Forum Romanum. I flere hundre år valfartet kunstnere til Europas gamle hovedstad for å knytte forbindelse tilbake til fortiden. Med opplysningstidens rasjonalisme og senere den industrielle revolusjon med dens urbane forurensning vendte flere seg tilbake til middelalderens «gylne tidsalder» som en mer åndelig tid. Stilretningen nygotikken fikk ulike uttrykksformer i deler av Europa hvor man inspirert av gotikken gjeninnførte noen gotiske stiltrekk. I Tyskland og Frankrike førte det til at man restaurerte gamle slott og domkirker. I England hvor nygotikken sto sterkest ble den på begynnelsen av 1800-tallet under romantikken manifestert i urbane landskapshager hvor det sentimentale fant sitt uttrykk i greske templer, kinesiske lysthus, gotiske bygninger og ikke minst dekorative "kunstige ruiner" eller "follies" side ved side. I 1799 skrev den italienske forfatteren Ercole Silva fra Milano i "The Art of the English Garden" at slike ruiner som nevnt over «kalte tilbake en fortid og vekket en følelse av medlidenhet delt med melankoli». Ruiner hadde blitt en form for etterlevning og relikvie som kunne fremkalle en følelse av en tapt fortid. Nygotikken var ikke interessert i de klassiske estetiske prinsipper, men i de tanker og følelser som ble vekket via assosiasjoner og antydninger. Således kunne man bygge en falsk ruin som var vakker og behagelig for øyet. Tallrike ruiner av festninger, slott og klosterbygninger fikk utover 1800-tallet en særskilt symbolsk mening. Romantiske kunstnere som blant annet Caspar David Friedrich var tiltrukket og uttrykte dem i kunsten. Ruinen av Dunstanburgh Castle i England inspirerte Turner til flere malerier. Dagens ruiner blir verdsatt ved beskyttelse, noe som også har skapt debatt. Dagens domkirkeruiner på Hamar har blitt omgitt av en moderne, monumental glassbygning som lukker ruinene inne. Det har fått det hele til å fremstå som en hybrid mellom ruiner og en moderne skulptur. Tampere United. Tampere United er et finsk fotballklubb fra byen Tammerfors (Tampere), som spilte i Veikkausliiga før klubben ble suspendert i 2010. Historikk. Klubben ble grunnlagt juli 1998. De rykket opp til Veikkausliiga i 1999 når klubben var bare femten måneder gammel. I 2000-sesongen kom de på sjette plass, og neste år vant de hele serien. I 2002 kom de på femte plass og 2003 på tredje plass. De ble seriemestere igjen i 2006 og 2007. Klubben spiller sine hjemmekamper på Ratina Stadion som har en kapasitet på 17 000. Nåværende trener for klubben er Ari Hjelm. George Camsell. George Camsell (født 27. november 1902, død 7. mars 1966) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin spilleperiode i Middlesbrough FC. Camsell ble født i Framwellgate Moor i Durham City i 1902. Han spilte en kort periode for Durham City AFC før han signerte for Middlesbrough. Han debuterte for Middlesbrough 31. oktober 1925 mot Nottingham Forest. Camsell scoret 18 mål for det. Blant disse var en hat-trick mot Wales i 1929 og fire mål mot Belgia samme året. Han scoret faktisk mål i hver eneste kamp han spilte for England og vil nok derfor bli husket som den mest profilerte målscoreren i Englands historie. Rockeskolen. "Rockeskolen" er en norsk reality-tv-serie som gikk på TV 2 høsten 2007 med Ronni Le Tekrø som «rektor/læremester». Serien hadde førpremière på TV 2 den 15. september 2007. Tekrø skulle i denne serien lære en gruppe ungdommer, som først og fremst er skolert innen klassisk musikk, å spille rock. Konseptet bygger på det britiske ' med Gene Simmons som læremester. Takk skal du ha. "Takk skal du ha" er et nettbasert humorkonsept, frontet av skuespillerne Erlend Nervold, Jon Sigve Skard og Morten Oftedahl Sjøthun. Filmene, produsert i 2007, ligger til gratis visning på takkskalduha.com. "Takk skal du ha" var også et norsk underholdningsprogram som gikk på TV 2 våren 1996 med Dan Børge Akerø som programleder. "Takk skal du ha" var et familieunderholdningsprogram med aktiviteter og flere leker. Dette i tillegg til muskikalske innslag av kjente artister på besøk. Programmet hadde også en dukke-sekvens der dukkene skulle ligne og imitere kjente norske personer. Standupkomikeren Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha har også benyttet frasen som en del av sitt endrede etternavn. 23. serierunde i Adeccoligaen 2007. 23. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet den 15. september klokken 16:00 med den TV-sendte kampen mellom Glimt og Haugesund. Runden fortsatte med seks kamper den 16. september 2007 som alle startet klokken 16:00 og ble avsluttet med kampen mellom Skeid og Bryne som startet klokken 18:00. Niloter. Nilotiske folk, eller niloter, er etniske grupper, hovedsakelig i Sør-Sudan, Uganda, Kenya, og det nordlige Tanzania, som snakker nilotiske språk, en stor undergruppe av nilosahariske språk. Begrepet "nilotere" ble tidligere ansett som en rasemessig klassifikasjon, noe man nå har gått bort fra. Begrepet brukes nå primært for å skille "nilotiske folk" fra deres etniske naboer, særlig bantuene, basert på etnolingvistiske forskjeller. Etymologisk er ordet avledet fra Nilen. King George V Park. King George V Park er et fotballstadion i St. John's i Newfoundland. Den ligger ved øvre del av Quidi Vidi Lake i sentrum av St. John's. Stadionet ble bygget i 1925 som nasjonalarena for Newfoundland. I 2005 ble det satt i gang en enorm renoveringsprosess, som innebar å øke banens lengde og bredde, installasjon av et undergrunns vanningssystem, nye garderobefasiliteter, så vel som å utvide tilskuerkapasiteten. Stadionet har nå en kapasitet på 10,000 mennesker. Stadionet ble bygget som en hyllest til Kong Georg V av Storbritannia. Sigurd Johnsen. Sigurd Johnsen (født 29. september 1939 i Oslo, død 18. november 2005 i Trondheim), kjent under navnene «dr. Sigurd Edmond Røkke-Johnsen Esq.» og «Lord Newton», var en trøndersk forretningsmann og bedrager bosatt i Thailand som bl.a. ble kjent for å påstå at han var både adelig og medlem av det thailandske kongehuset. Røkke-Johnsen hevdet bl.a. urettmessig at han hadde rett til å kalle seg prins av Thailand, og brukte urettmessig den britiske tittelen «Lord Newton». Han fremsatte i intervjuer dessuten en rekke andre krav: Bl.a. hevdet han at han eide en rekke Fabergéskatter, som kunsthistorikere ikke kjenner til. Han hevdet også å ha doktorgrad fra universitetet i Venezia, men denne doktorgraden eksisterte heller ikke. På 1990-tallet skjenket Johnsen av statue av kong Olav til Trondheim by, som ble avduket med kong Harald til stede. På statuens plakett sto det i store bokstaver at statuen var en gave fra «Lord Newton». Dette ble senere fjernet. Sigurd Johnsen hadde en trofast støttespiller i Trondheims daværende ordfører Marvin Wiseth. Johnsens mange påstander ble imøtegått av historikeren Terje Bratberg i en artikkel på nettstedet "Tullingtoppen". Persille. Persille ("Petroselinum crispum") er en toårig grønn krydderurt, før viltvoksende rundt Middelhavet, men nå stort sett kultivert. Den blir mye brukt i europeisk, midtøstlig og amerikansk matlaging og høstes da etter ett år. Den krusete typen (variant "crispum") er vanligst i Norge, mens bladpersille (variant "neapolitanum") er vanligere ellers. Smaken av persille kommer fra den eteriske oljen apiol, som man i gammeltiden trodde kunne stoppe svangerskap. Så har vi persillerota, hvis spiselige rot er hvit og lang og med bladverk som kan ligne bladpersillens, og begge er til forveksling like de svært dødelige hundepersille og giftkjeks, som bare sjeldent vokser i Norge, men ta dette med en smule salt. Diktet «Lille Persille» ble skrevet av Inger Hagerup og handler om en kruspersille. Leander Paes. Leander Adrian Paes (født 17. juni 1973 i Goa) er en profesjonell indisk tennisspiller. Paes har vunnet ni Grand Slam-titler i double og mixeddouble og i 1999 toppet han rankingen over verdens beste doublespiller. Han er også olympisk medaljør, under OL 1996 i Atlanta tok han bronse i singleturneringen. Han har vokst opp i Calcutta og begge hans foreldre har idrettsbakgrunn. Faren spilte på det indiske landhockeylaget som tok bronse under OL 1972 i München, og moren spilte på Indias basketlag. Sitronhai. Sitronhai er en art haier. De føder levende unger. Hunnen får mellom 4 og 17 unger annethvert år i varme og grunne laguner. De unge må klare seg selv, og blir på grunt vann i nærheten av mangrover til de blir større. Når de har nådd 1,5 til 2 meters lengde, etter 12-15 år, forlater de grunna og forflytter seg lengre ut. Man vet lite om dette stadiet. Maksimal målt lengde og vekt er 340 cm og 183 kg. Nyere studier av genetikken kan tyde på at voksne haier reiser flere hundre kilometer for å parre seg, eller at populasjoner som er langt fra hverandre kan ha blitt adskilt nylig. Videre forskning på dette vil være viktig for å forstå sitronhaiens paringsadferd og økologi. Sitronhaier er et populært valg for studier blant vitenskapsfolk fordi de er lette å få til å overleve i fangenskap, i motsetning til mange andre arter. Sitronhaien er en av mange haier som lever i dypet, og er en av mange haiarter som føder levende unger. Den har fått navnet fordi når lyset skinner på den, har den en gulaktig farge som sitronen. Overfallet på Hovedøya. Overfallet på Hovedøya vinteren 1219 til 1220 startet ribbungopprøret på Østlandet ved overraskelse på kongsmennene som trodde reisningen av slittungene var slått ned i 1218. Slittungene hadde ikke blitt fordrevet, men tatt opp i en ny flokk av opprørerne ble reist av Gudolf av Blakstad. Denne flokken ble kalt ribbungene. Sysselmannen Ivar Utvik som bestyret den vestre delen av Oslosyssel overvintret på Hovedøya utenfor Oslo med sitt skip, ble overfalt av ribbungene ved overraskelse og jaget på flukt på en robåt. Gudolf fra Blakstad som ledet angrepet på Hovedøya, hadde svoret brorskap med sysselmannen som ikke ante om at hans kameraten planlagte et opprør. Under kampene på Hovedøya tok Gudolf skipet og drepte mange birkebeinene, deretter plyndret gården for våpen og mye annet forråd. De gjenværende birkebeinene flyktet ut til byen der de søkte tilflukt i kirkene mens Ivar Utvik rodde vekk på Oslofjorden. Om våren 1220 økte oppslutningen om opprøret så meget at lendmennene fra Viken så seg nødt til å be om hjelp fra kong Håkon Håkonsson og Skule jarl. One-Two-GO. One-Two-GO Airlines (Thai:) er et lavpris-flyselskap basert i Bangkok i Thailand. Hovedbasen er ved Don Mueang internasjonale lufthavn. Siden en flyulykke september 2007 har selskapet blitt bannlyst fra Europa. Historie. Selskapets første flygning ble foretatt 3. desember 2003 mellom Bangkok og Chiang Mai. Selskapet opplevde sin første ulykke 16. september 2007 da One-Two-GO Airlines Flight 269 krasjet som følge av et mislykket landingsforsøk forårsaket av dårlige værforhold ved Phuket internasjonale lufthavn i sørlige Thailand. Minst 87 mennesker ble drept mens 43 overlevde. Ras al-Khaimah. Ras Al-Khaimah (arabisk: رأس الخيمة «teltets topp») er det nordligste emiratet i De forente arabiske emirater, populært forkortet "RAK". Hovedstaden er byen Ras al-Khaimah, som ligger ved utløpet av en liten elv i Persiagulfen. Det er lite befolkningsvekst i dette emiratet, i kontrast til de mest dynamiske naboemiratene. Historisk ble emiratet kalt «Julfar», og emiratet ble selvstendig fra Sharjah i 1869. Bro i hovedstaden Ras al-Khaimah. Bilde av hovedvei 311 i innlandet. Emiratets regent er sjeik Saqr bin Muhammad al-Qasimi, og dets areal er 1.700 km². Emiratet styrer også en stor enklave langs vestsiden av Hattafjellene – som går sørover helt ned til Oman. Emiratet har ca 250 000 innbyggere og er dermed landets nest minste emirat målt etter folkemengde. Det ble en del av De forente arabiske emirater 11. februar 1972. Emiratet ble kjent i Norge etter en fjernsynsreportasje om det norske arkitektfirmaet Snøhettas engasjement der. Emiratet har egen flyplass – Ras Al Khaimah internasjonale lufthavn – som de seneste år har gjennomgått en oppgradering. Den ligger i den gamle byen Al Jazirah Al Hamra, som er landets eldste regulære by og en av de få, bevarte tradisjonelle arabiske byene i De forente arabiske emirater. Den ble inntatt med militær makt av emiren av Ras al-Khaimah i 1970. Bojan Zajić. Bojan Zajić (kyrillisk: "Бојан Зајић", født 17. juni 1980 i Kruševac, Serbia) er en serbisk fotballspiller som spiller i Vålerenga. Han kan brukes i de fleste posisjoner på midtbanen, men brukes primært sentralt. Tidlig karriere. Bojan startet sin fotballkarriere som ungdomsspiller i Napredak Kruševac, før han gikk videre til FK Obilić der han var i perioden 2001 til 2006. Da skiftet han klubb og gikk til FK Bask. Partizan Beograd. Han scoret 10 mål på 49 kamper for Partizan. Vålerenga. Bojan ble først hentet på lån fra FK Partizan i Beograd 2007. Låneavtalen inkluderte et opsjon på kjøp, noe Vålerenga benyttet seg av 2. november samme år. Den nåværende kontrakten løper ut 2013. Bojan kom raskt i Klanens hjerte i løpet av 2008 sesongen, han har også uttalt at de gir han pågangsmot når han entrer banen. Zajić uttalte primo juni 2008 at han heller ville gå fra klubben, enn å fortsette å komme inn i kampene som reserve. I en seriekamp mellom Vålerenga og Tromsø IL 28. juli 2008, ble Zajić utvist for å ha brukt albue i en takling, selv om han selv blødde kraftig fra hodet. Dommer Svein-Erik Edvartsen innrømmet da han fikk se TV-bildene etter kampen at det var en feildømming, og NFFs disiplinærutvalg vedtok 31. juli at Zajić ikke skulle få en karantene som følge av sitt røde kort. Bojan spilte og skåret også i mot Liverpool og Barcelona i 2008 og 2010 Saqr bin Muhammad al-Qasimi. Sjeik Saqr bin Mohammad al-Qassimi (født 9. april 1918 i Ras al-Khaimah, død 27. oktober 2010 samme sted) var emir i emiratet Ras al-Khaimah, som er en del av De forente arabiske emirater. Sjeik Saqr bin Muhammed Al Qasimi tilhører Al Qasim-stammen som på 1700- og 1800-tallet ble kjent for å kjempe mot britisk ekspansjon og kolonialisme. De var store, og kanskje noen av verdens første, sjøfarere, med en flåte på over 800 handelsfartøyer i oversjøisk fart. Denne flåten ble skutt i stykker av britene i 1819. Sjeik Saqr kom til makten den 17. juli 1948 som følge av en ublodig palassrevolusjon, hvor hans onkel (Shaykh Sultan Bin Salem al-Qassimi) ble skjøvet til side. I 1972 ble sjeikdømmet tilsluttet De forente arabiske emirater, som det siste av syv. Han ble etterfulgt av sin sønn Saud bin Saqr al Qasimi. Saqr bin Muhammad al-Qasimi var en av de monarkene i verden som har sittet lengst ved makten. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 14. september, og endte med to kamper den 17. september 2007. Åsenfjord. Åsenfjord er et lite sted i Åsen i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Åsenfjord ligger ikke langt fra kommunegrensen mot Frosta, mellom stedet Hopla, Lofjorden (en del av Åsenfjorden) og Hammervatnet. Ingeborg Reinaas, kjent fra TV-programmet «Drømmerollen» på NRK1, kommer fra Åsenfjord. Kvithammer. Kvithammer (også stavet Kvithamar) er et tettsted i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer nordvest for Stjørdalshalsen. Stedet huser Bioforsk Midt-Norge. Too Far Gone. Too Far Gone er et norsk countryrockeband som ble dannet påska 1993. Bandet har sitt utspring i Flå i Sør-Trøndelag hvor de fleste bandmedlemmene kommer fra. Historien. Bandet var i starten et countryrockeband som sang med engelske tekster. Medlemmene da var Frank Kåre Vangen, Ola Buan Øien, Roar Øien, Kåre Andreas Lund, Torstein Sæther og Anders Stensås. Bandets første offentlige spillejobb var på Countryfestivalen på Vinstra, 1993. Da bestod bandet av seks medlemmer. I 1994 spiller de inn en CD med seks sanger i NRK Studio 13 på Tyholt. En av sangene derfra ble gitt ut på en samle-CD i Arizona, USA. Bandet fikk mange gode tilbakemeldinger fra USA. I 1995 leide Too Far Gone Nidaros Studio og spilte inn en CD med nye coverlåter. Fra et større internasjonalt plateselskap fikk de tilbud om platekontrakt. Men ettersom at kravet var at de måtte synge på norsk, takket de nei. I 1997 sluttet Frank Kåre Vangen, Kåre Andreas Lund og Torstein Sæther i bandet. Petter Øien og Tore Dalsaune blir nye medlemmer samme året. Denne gangen blir det egne, trønderske låter de spiller. Torstein Flakne og Terje Storli blir interessert i Too Far Gone, og hjelper dem med å gi ut «Zetor'n» i 1998. I 2000 signerer Too Far Gone platekontrakt med Norske Gram. CD-en «Bæst i test» gis da ut. Bandet ble fort populært gjennom den tiden. CD-en «Tia flyg» kommer i 2002. Bandet gir ut denne plata med sitt eget plateselskap Trygvasound A/S. Petter Øien og Tore Dalsaune velger å slutte i Too Far Gone. Magne Kollstrøm blir med som bassist, mens brødrene Roar og Ola Øien synger. Denne omskiftingen fører til at bandet går tilbake til engelske tekster igjen. I 2004 kommer plata «Like Refugees». Det samme året blir Børge Rømma med Too Far Gone på et weekend-oppdrag i Sverige. Etterpå blir han fast medlem i bandet. «Løkky» blir utgitt den 6. juni 2006. Denne gangen med norske tekster igjen. I 2008 finner bandet ut at de har holdt på i tilsammen 15 år. Da gir de ut sin live-CD/DVD; «Livåt». Denne ble innspilt under en konsert på Samfundet i Trondheim. Colosseum (TV-program). "Colosseum" var en norsk underholdningsserie/gameshow på 11 program som gikk på TVNorge i 1997 med Anne Marie Ottersen og Stein Johnsen som programledere. Serien hadde premiere på TVNorge den 6. januar 1997. Her fikk seerne møte folk som utmerket seg på en eller annen måte, enten det er en motorsagsjonglør, sverdsluker, utbryterkonge, såpeboblemester, gummimann, verdensrekordholder i raping – eller en som gjør noe annet ikke fullt så vanlig. I hvert program skulle to lag kjempe mot hverandre. Lagene fikk utdelt hver sin gladiator, som de måtte hjelpe fram til flest mulig poeng – som ble gitt av publikum. I første program var kveldens hovedgjester er Tine Skolmen og Jon Skolmen, som skulle kjempe mot polfarerne Erling Kagge og Sjur Mørdre. Fotball under Sommer-OL 1924. Fotballturneringen under Sommer-OL 1924 ble spilt i Paris og 22 lag deltok og for første gang ikke bare lag fra Europa. Skjelstadmark. Skjelstadmark, eller Skjølstadmark, er en bygd i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Området har et svært kupert landskap som er formet etter utallige ras gjennom tidene, deriblant et stort kvikkleireras 14. september 1962. To millioner kubikkmeter kvikkleire raste ut, og en toårig gutt omkom. Skjelstadmark var en del av Hegra kommune inntil 1. januar 1962, da denne inngikk i dagens Stjørdal kommune. Skjelstadmarka er kjent for sin store skog og friluftsområde. En allmening som blir kalt Rådal ligger mange voller og vann som skjelstadmarkinger bruker mye på både sommeren og vinteren. I Skjelstadmark ligger Okkelberg kapell. Hvert år arrangeres Høgseterrennet som er et 36 km skirenn som går i fra Åsen og til Skjelstadmark eller motsatt. Kjente langrennsløpere som Eldar Rønning har gått Høgseterennet. Kvitnos. Kvitnos ("Lagenorhynchus albirostris") tilhører gruppen med klassiske delfiner og er en av de største artene med delfiner. Beskrivelse. Kvitnos blir omkring 2,5-3 meter lang og kan veie opp mot 350 kg. Den kjennetegnes ved sin korte, tykke, kremhvite snute (både overkjeven og underkjeven) og en svært krum ryggfinne. Kalvene er cirka 110-120 cm lange ved fødselen og veier omkring 40 kg. Arten kan lett forveksles med kvitskjeving, men denne arten finnes vanligvis lenger sør. Kvitnosen er dessuten større og har ikke gule striper langs sidene. Kvitskjeving har heller ikke hvit overkjeve. Utbredelse. Arten finnes i et belte over det nordlige Atlanterhavet, fra Cape Cod, munningen av St. Lawrence-elva og Grønland i vest, rundt Island, og fra nordlige Frankrike til Svalbard i øst. Arten er også vanlig langs hele Norskekysten, og den regnes som den mest tallrike delfinarten i Barentshavet. Arten er mest tallrik rundt De Britiske Øyer, men forskere antar at det finnes en østlig og en vestlig bestand i Nord-Atlanteren. Disse bestandene skiller seg fysisk fra hverandre gjennom forskjeller i hodets utforming, men det er uklart om det er to ulike underarter det er snakk om. Atferd. Kvitnos er ikke like godt tilpasset arktiske forhold som hvithval og narhval. Populasjonen, paringsmønstrene og livslengden til denne delfinen er ukjent, skjønt mange kilder anslår flere hundre tusen individer, tettere i den østre delen av Nord-Atlanteren enn i den vestre. Arten kalver gjerne sent på sommeren eller tidlig på høsten. Kvitnos er akrobatiske og sosiale dyr. De rir ofte på baubølgene til båter og hopper over vannflaten. Arten jakter i flokk, herunder også i samarbeid med andre delfinarter. Fravorittmaten består blant annet av sild, lysing, småtorsk, hyse og lodde. West Bletchley. West Bletchley er et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Det består av deler av byen Bletchley: Sør for Standing way (A421), vest for West Coast Main Line og nord for Water Eaton Brook. Sognet er delt inn i Old Bletchley, Far Bletchley og kjerneområdet West Bletchley. Bletchley Park, som under andre verdenskrig var hovedkvarter for britiske kodeknekkere og som nå er et museum, ligger i West Bletchley. Mølle. Vannmølle i Tyskland drevet av vannhjul En mølle er en maleinnretning for å finknuse noe; vanligvis for å forvandle korn til mel. I en tradisjonell mølle foregår malingen mellom to møllesteiner; en ligger fast, den andre roterer. De eldste møllene var drevet av håndkraft eller av dyr. Etterhvert ble det utviklet møller drevet av vannkraft, ved hjelp av et vannhjul, og møllen kan da kalles en vannmølle. Alternativt kan den drives av vindkraft, og kalles da en vindmølle. Moderne møller drives vanligvis av elektrisk kraft. Kvern er et annet ord for mølle, det brukes som oftest om mindre innretninger, som bekkekvern. Trefningen ved Jeløya. Trefningen ved Jeløya på Oslofjorden i 1221 var et sjøslag mellom den kongelige flåten og ribbungene som imidtertid ble avbrutt at det bare oppstod sprede sammenstøter utenfor Jeløya. Kong Håkon Håkonsson jaget ribbungene opp på landet og tok et stort antall skip med mye annet hærfang. Forspillet. Når kong Håkon og Skule jarl startet deres motangrepet på ribbungene som hadde styrket seg på Viken og Opplandene med flere menn og større tilslutning er dessverre ikke helt sikkert fordi sagnene var noe utydelig om når det hendte, men det er antatt at det var om sommeren i 1221. Skule jarl som dro til Viken med sine styrkene om høsten i 1220 utrettet ikke annet enn å bød ut leidang som ble oppløst lik etterpå sent i året. Om våren ble kongen og jarlen enig om å angripe fra to retninger mot Oslo der de skulle samle deres styrkene mot ribbungene. Kong Håkon stevnet ut med skipsflåten (trolig kalt sammen i forrige året på tretti skip) fra Bergen mens Skule jarl samlet en stor hær i Trøndelag og drog opp på landet og videre til Hamar. Der møtte han sysselmennene på Opplandene som forklarte at de hadde fått melding om at ribbungene hadde tatt østdelen av Viken og forberedt et angrep på Berget i Tønsberg. Arnbjørn Jonsson og de andre lendmennene på Viken hadde dratt dit og søkt tilflukt på festningen der. Skule jarl skyndte seg til Oslo og tok til seg tre storskip samt flere mindre fartøyer. Disse tre storskipene het «Skjeggen», «Stokkebussen» og «Håsaugebussen». Med disse dro jarlen ut på fjorden. Den kongelige flåten seilte inn på Oslofjorden og la til i Vrengen mellom Nøtterøy og Tjøme. De tok kontakt med Arnbjørn Jonsson som hadde dratt sammen en hær i Tønsberg og kommet ut på sjøen på en flåte som bestod av mindre skuter. De to flåtestyrkene sluttet seg sammen ved Tønsberg. Om morgenen kom ei skute østfra til den kongelige flåten og fortalt at de hadde støttet på ribbungene på flere skip. De mente det var tilsammen femti ribbungskip lengre opp på Oslofjorden som er på vei for å angripe Arnbjørn Jonsson. Kongen og birkebeinene bestemte seg for å vente og sendt ut sveithøvdingen Lodin Gunnesson på speiding med 3 skuter for den neste natten. Den neste dagen vendte Lodin tilbake med en ribbungskute han hadde tatt om natten med melding om at Skule jarl hadde kommet til Oslo. Ribbungene hadde seilt nedover til utenfor Moss og Onsøy i Østfold der de samlet deres skipene. Trefningene. Fra øyene sør for Tønsberg fortsatte den kongelige flåten ut på fjorden. Først gikk skutene forrest for å forlede ribbungene til å tro disse var byrdinger eller lasteskuter mens langskipene lå bakover med årene ut på sjøen og mastene stående oppe for å gi inntrykk av sivile lasteskip fremfor krigsskip. Denne krigslisten ble ikke avslørt før i siste øyeblikk av ribbungene som rodde rett mot de mange skipene på fjorden. De oppdaget de gyldne værfløyene på stavnhodene eller festet i mastene på storskipene og realiserte at dette var store krigsskip på vei mot dem. De la om kursen og ville dreie inn i fjorden. På ferden oppover fjorden oppdaget birkebeinene at langskipene i åretak var raskere enn skutene som bare hadde en mann for hver åre mens det var to om hver åre på de større krigsskipene. Storskipene var kommet for nær på ribbungene som fikk tid nok for å bryte av deres angrepet, men birkebeinene reagert raskt og fossrodde med deres storskipene og sperret vegen for ribbungene. Disse dreide igjen om og satte kursen mot Jeløya ved Moss. Der gikk de på land, men birkebeinene fulgt etter og tok alle skipene. De innhentet ribbungene på øya, men lykkes ikke å tvinge disse til slag etter de nådde ei bru over til fastlandet. Mesteparten av ribbungene reddet seg ved ødelegge bruen. Skule jarl for ut på fjorden fra Oslo og rodde til Jeløya der de tok kontakt med en bonde som hadde sett trefningene utenfor Jeløya lenge sørover og mente ribbungene hadde flere skip enn de kongelige. De to flåtestyrkene møttes under Stallsberget på Jeløya i det de siste kampene tok slutt og det siste ribbungskipet var erobret. Etterspillet. Etter ribbungene var kommet på landet, drog de østover og inn til Marker. Kong Håkon og Skule jarl snudde inn i Oslofjorden og seilte til Drøbak for natten. Om morgenen etter la kongen til med mesteparten av hæren ved Hovedøya mens mindre flåteavdelinger ledet av fire sveithøvdinger og nesten alle sysselmennene fra Opplandene seilte over til byen Oslo. Ribbungene vendte tilbake til byen og stormet ned i byen. Slaget ved Fod sluttet med seier for birkebeinene. Ole Torp. Ole Nicolay Torp (født 17. desember 1951 i Bergen) er en norsk journalist. Han har arbeidet som journalist i NRKs nyhetsprogram Dagsrevyen og vært NRK-korrespondent i Washington, D.C. fra sommeren 1998 til høsten 2002. Han har også arbeidet i USA for Dagbladet. Han er ansatt i NRKs utenriksredaksjon og ble i august 2007 utnevnt som NRKs utenrikskorrespondent i Beijing etter Philip Lote. I 1992 fikk Ole Torp, sammen med journalistkollega Erling Borgen, SKUPs sølvdiplom for å ha avslørt Statoils kartlegging av homofili blant sine ansatte. Ole Torp var NRKs utenrikskorrespondent i USA under Terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001. Helle (kvinnenavn). Helle er et kvinnenavn avledet av Helga og Helge, som er dannet av det norrøne ordet "heilagr" som betyr «hellig». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Helle i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Leopardsel. Leopardsel ("Hydrurga leptonyx") er et rovpattedyr. Selen lever i havområdet rundt Antarktis. Den kan bli over tre meter lang og veie 400 kilo. Leopardsel lever som ung trolig av krill, som voksen jager den pingviner og noen ganger andre seler. Den er topp-predatoren i Sørishavet, og kan være aggressiv. Overfall på mennesker forekommer, og et dødsfall i 2003 er registrert. Hauge (Gloppen). Hauge er en gård i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Gloppefjorden, vest for den gamle storgården Austrheim, og kommunesenteret Sandane. Videre mot vest ligger gården Gloppestad. På gården ligger et av kommunens markante landemerker, Karnilshaugen, Vestlandets største menneskebygde tinghaug, og blant de ti største haugene i Norden. Gården ble en gang på 1500-tallet delt i to gårder, Ytre Hauge og Indre Hauge. I senere tid ble disse igjen delt, og er nå seks aktive bruk og tre-fire småbruk. Europavei 39 krysser gården øst-vest nord for brukene mot skogen og Fjellbygda. I lia over gården ligger et mindre utskilt bruk med navnet Haugeli. Til gården hører stølen Haugsstølen som ligger like under skogsgrensen mot fjellet i nord. Over stølen på 862 moh er fjellet "Haugsvarden", navngitt etter gården Hauge. Tidlig beboelse. Så tidlig som ved eldre jernalder antas det at en rekke gravhauger, eller tinghauger ble laget på nordsiden av Gloppefjorden. Det antas å ha vært minst ti større gravhauger i tilknyting til storgården Hauge. Foruten den store "Karnilshaugen", skal en annen haug i området hatt en diameter på 37 meter. Omtrent på samme tid, eller noe senere, skal det ha vært storgard på Vereide. Nordsiden av fjorden ligger solrikt vendt mot sørvest og er svært grøderik. En rekke gravhauger stod i forbindelse med storgården på Vereide. Samlingen av store gravhauger på Hauge og flere på Vereide tyder på at nordsida av Gloppefjorden kan ha vært et religiøst sentrum. Haugene kan også tyde på at dette var et sted folk samlet seg til kulturelle tilstellinger og religiøse handlinger. ArchiCAD. ArchiCAD er et tegneprogram for Mac og Windows laget av det ungarske firmaet Graphisoft. I Norge er programmet populært på arkitektkontor og i utdanning. I ArchiCAD tegnes bygninger som tredimensjonale modeller, og gevinsten i forhold til tradisjonelle tegneprogrammer er at man kan "høste" av modellen. Det vil si at plantegninger, snitt, fasader, masseberegning o.l. er knyttet til én virtuell modell. Når modellen forandres, forandres også alle tegninger og masseberegninger som er knyttet til modellen. Det norske firmaet Arktis er norsk distributør og utvikler. Tyringham and Filgrave. Tyringham and Filgrave er et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Det ble opprettet i 1639 da de to sognene Tyringham og Filgrave ble slått sammen. Et eldre navn for sognet er "Tyringham cum Filgrave". Forbidden. Forbidden var et amerikansk thrash metal-band fra San Francisco. Bandet var aktivt i perioden 1985–1997. Forbidden tilhørte «Bay Area thrash scene». RICE. RICE er en behandlingsmetode for bløtvevsskader og er et akronym for rest (hvile), ice (is), compression (kompresjon) og elevation (høyde). Når behandlingsmetoden er brukt riktig, kan det bidra til å minske legetiden og ubehag. Muskel- og strekkskader bør avlastes de første tre døgn etter skaden. Ikke masser, tøy eller varmebehandle muskelen i dette tidsrommet. Slaget ved Fod. Slaget ved Fod sommeren 1221 er et slag mellom birkebeinene og ribbungene som startet i byen Oslo og sluttet langs elven "Fod" som nå het Lysakerelven langt vestover. Forspillet. Etter det heldige utfallet av trefningen ved Jeløya som utslettet ribbungflåten på Viken fortsatte kong Håkon Håkonsson og Skule jarl med den kongelige hæren til Hovedøya. Men mesteparten av hæren ble holdt tilbake på storskipene mens noen av skipene anført av fire sveithøvdinger og nesten alle sysselmennene fra Opplandene seilte til byen der de søkte husly i god tro om at ribbungene var fremdeles i Marker på Østfold. Sigurd Ribbung imidtertid hadde rykket til Oslo med hele hæren hans i håp om å overraske den kongelige hæren de trodde hadde gått inn i byen for ly om natten. Kong Håkon og Skule jarl hadde tatt deres forholdsreglene og nektet deres mennene å søke husly i byen med unntak av den mindre avdelingen som hadde gått inn i byen. Slaget. Om morgenen ved daggryet stormet ribbungene inn i byen og ut på bryggene ved Mariakirken i et overraskelsesangrep som kastet birkebeinene tilbake til deres skipene og ut på vannet. Men kongen og jarlen som lå under Hovedøya gikk til motangrep med de mindre skipene som var raskest ut med å gjøre seg klar for strid. Ribbungene som hadde drepte fire birkebeinene og kastet noen menn på sjøen, oppdaget den store hæren på fjorden. De flyktet vestover fra byen opp i skogene. Kong Håkon ønsket å snu styrkene om fra bryggene over i Pipervika for å avskjære retrettsvegen vestover ved bruen over Akerselva. Men hans sveithøvdingene var ikke enig i dette at alle småskipene deretter la til ved bryggene. Tre sveiter med ribbungene kom inn i byen der de overrasket birkebeinene på nytt, men ble slått tilbake og fordrevet ut av byen. Birkebeinene fulgte etter på vegen vestover over bruen fram til elven Fod (Lysakerelven) der de innhentet ribbungene. Men ribbungene verget seg godt og tok seg over elven i sikkerheten. I løpet av slaget denne dagen mellom bryggene i Oslo og langs elven Fod mot vest hadde 80 ribbungene blitt drept. Straffeekspedisjonen til Follo. Kongen lot Skule jarl foretok en straffeekspedisjon til Follo som reaksjon på mordet på den tidlige baglerhøvdingen Ragnvald Hallkjellsson under et bondeopprør av foldingene som hadde hørt om hans rykte som en "bondeplager" i 1217. Skule jarl sammen med Gregorius Jonsson lot hærsoldatene herjet hardt på bygdene der de satte fyr på mange gårder. Bøndene gjorde ingen motstand og tvinges til å betale en straffebot på 2 mark gull av hver lide (en krets av garder som ruste ut en mann til leidang), i snitt 6 kyr for hver bonde på bygdene. Etter straffeekspedisjonen var gjennomført vendte jarlen tilbake til kongen og seilte videre til Bergen. Men deres oppdraget på Østlandet mot ribbungene bare hadde begynte, for tross nederlagene fortsatte ribbungene deres opprøret uten tegn på stans på deres ekspansjon. Hans Hildebrand. Hans Hildebrand, født 5. april 1842 i Stockholm, død 2. februar 1913, var en svensk arkeolog, numismatiker, museumstilsatt og riksantikvar. Han var medlem av Svenska Akademien i perioden 1895-1913 og sekretær i Vitenskapsakademiet i perdioden 1879-1907. Internasjonalt er han kjent for å være den første som delvis utarbeidet en ny og betydelig arkeologisk metode, typologi, noe som ble fullført av Oscar Montelius. Hans Hildebrand var sønn av Bror Emil Hildebrand og Anna Mathilda Ekecrantz. Han var også bror til Emil Hildebrand. Han ble i 1867 gift med Elin Maria Charlotta Martin. Karrieren. Hans Olof Hildebrand ble tatt opp som student i Uppsala 1860. Han avla kandidateksamen innen filosofi i 1865, og ble året etter forfremmet til doktor innen filosofi. Allerede som student tjenestegjorde han under feriene i Statens historiska museum. I 1865 ble han ansatt som extra orinarie amanuens i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Årene 1870 og 1871 gjorde han, i egenskap av "Letterstedtsk stipendiat" en utlandsreise. I 1871 ble han utnevnt til førsteamanuens ved "Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien". Som representant for akademiet deltok han i flere arkeologiske kongresser. I 1879 etterfulgte han sin far som riksantikvar, sekretær i "Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien" og "garde des médailles". Han ble i 1866 medlem av og sekretær i "Samfundet för utgifvande af handskrifter om Skandinaviens historia", en posisjon han forlot i 1896. I 1873 deltok han i stiftelsen av "Antropologiska sällskapet", han ble i 1874 medlem av "Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien", i 1881 av "Vetenskaps- och Vitterhetssamhället", i 1890 av "Vetetenskapssocieteten", i 1891 av Vetenskapsakademien og i 1895 av Svenska akademien, etter Fredrik August Dahlgren. Blader og artikler. I 1870 begynte Hildebrand å utgi "Ant. tidskrift för Sverige", og fra 1872 Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens "Månadsblad". Han skrev en rekke artikler i "Pedagogisk Tidskrift", "Litteratur-Tidskrift", "Antiqvarisk Tidskrift för Sverige", med flere. Arne Hestenes. Arne Hestenes (født 29. januar 1920, død 3. januar 1995) var en norsk journalist og forfatter. Han var knyttet til avisa Dagbladet i Oslo fra 1947, der han blant annet skrev intervjuer, petitkåserier og anmeldelser under signaturen Plut. Arne Hestenes ble legendarisk for sin skarpe, elegante penn og sine mange intervjuer med filmstjerner og internasjonale kulturkjendiser, ikke minst fra Filmfestivalen i Cannes. Hestenes fikk den høythengende journalistprisen Narvesenprisen allerede i 1963 og siden Riksmålsforbundets Gullpennen i 1985. Samme år fikk han også Oslo bys kunstnerpris. Hestenes var offiser av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Til heder for Arne Hestenes stiftet Dagbladet i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk Arne Hestenes’ journalistpris (også kalt «Hestenes-prisen») som deles ut årlig i forbindelse med Haugesund internasjonale filmfestival. Arne Hestenes og Dagbladet arrangerte for øvrig missekonkurransen Frøken Norge fra 1952 til 1956. Hestenes vokste opp i Tromsø. Han var broren til juristen Olav Hestenes. Bryting under Sommer-OL 1924. Bryting var med på det olympiske programmet for sjette gang 1924 i Paris. Det ble konkurrert om tretten olympiske titler, seks i gresk-romersk stil og sju i fristil, kun for menn. Finland ble beste nasjon foran USA. Direkte ordførervalg under kommunevalget 2007. Direkte ordførervalg ble under kommunevalget 2007 arrangert i 50 kommuner. Valget førte blant annet til at Rød Valgallianse (Rødt) fikk sin første ordfører med Knut Henning Thygesen i Risør. Modalen skulle egentlig avholde direkte ordførervalg, men dette ble avlyst da sittende ordfører Knut Mo var eneste kandidat. Kommuner. Følgende kommuner arrangerte direkte ordførervalg i 2007 (i parentes, vinner av ordførervalget, og parti) Torben Grut. Torben Andreas Grut (født 2. juni 1871 i Tun, Västergötland, død 24. desember 1945) var en svensk arkitekt. Grut ble, da han praktiserte sin virksomhet i Stockholm fra 1903 til ut 1920-tallet, betraktet som en av de ledende arkitekter i sin generasjon. Han er spesielt kjent for å ha tegnet idrettsbygninger, da først og fremst for Stockholms stadion, og ulike representasjonsbygninger. Familien var av dansk opprinnelse, og faren var godseier ved Gammalstorp Herregård. Etter fullført studenteksamen studerte Torben Grut videre til arkitekt ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Professor der var Isak Gustaf Clason, som kom til å få stor betydning for Grut som utøvende arkitekt. Under studietiden ble han også kjent med blant annet Ferdinand Boberg. Etter fire års studier ved KHT ble Grut i 1894 ansatt hos den danske arkitekten H. Holm. Samtidig ble han også elev ved Köpenhamns konstakademis antik- och målarskola. I 1893 og 1896 var han ansatt hos Isak Claeson, og i 1898 og 1899 hos Ferdinand Boberg. Blant hans selvstendige arbeider kan man nevne "Villa Bebro" i Mullsjö (1899), "Tennishuset" i Idrottsparken i Stockholm (1900), flere villaer som arkitektens egen villa på Djurgården (1906), "Solliden" på Öland (1906), "Villa Apelgården" for bokforlegger Wahlström i Storängen i Nacka (1906) og "Villa Waern" i Storängen (1905). Blant offentlige bygninger er den mest kjente Stockholms stadion (1910–1912). Andre offentlige bygninger er blant annet Norrfjärdens kyrka nær Piteå (1909), Stengårdshults kyrka med klokketårn i Småland, Berga slott på Södertörn (1915), og ombygging av den svenske ambassadebygningen i Helsingfors til tessinsk barokk (1923), noe som gjør at fasaden er lik den man finner på Stockholms slotts nordside. Kuriosa. Torben Grut er far til den kjente svenske idrettsutøveren William Grut. Overfallet på Apalsäter. Overfallet på Apalsäter om høsten i året 1221 så Skule jarl overfalte og utslettet en hæravdeling av ribbungene på Båhuslen som oppholdt seg på en gård som het "Apalsäter". Kong Håkon Håkonsson og Skule jarl som hadde ledet et hærtog til Oslo der de påførte ribbungene nederlag under kampene om herredømmet over Viken, drog til Bergen senere om sommeren. Men det varte ikke lenge før nye meldinger fra lendmennene i Viken deriblant Arnbjørn Jonsson kom til Bergen med rapporter om at ribbungene hadde vokst seg sterkere i Viken. Kong Håkon og Skule jarl forberedte et nytt sjøtog og tok flere storskip med seg langs kysten og østover til Agder. Der fikk de rede på at noen sveiter med ribbungene var kommet østfra og gått opp på landet. Den mye større hæren drev ribbungene på flukt og tok en byrding, et mindre lastefartøy. Men idet byrdingen satte ut på sjøen med buskapen om bord gikk den ned med de fleste menn ombord. Flåtestyrken fortsatte over Langesundsfjorden tross hardt vær og motvind fram til Tønsberg. Der fikk de informasjon om ribbungene som er sagt å ha en stor hær på Romerike og flere sveiter sør i Viken. Kongen stod i Tønsberg og sendt ut Skule jarl østover med hans styrkene. Skule jarl letet etter sveitene på østdelen av Viken, der fikk han meldinger om den tidlige bagleren Gunnar Åsesson som hadde sluttet seg til ribbungene. Gunnar var i Vette herred nordover i Båhuslen med sin egne sveit som gikk videre til Tanum herred der de møtte to andre sveiter. Jarlen fant ut hvor Gunnar oppholdt seg og midt om natten kringsatte han sammen med birkebeinene garden og husene på Apalsäter. Birkebeinene overfalte garden og startet en forrykende strid der de fant ikke bare to sveiter, men også en stor sveit med stridsdyktige menn som tok opp våpnene og verget seg meget godt. De harde kampene raste gjennom natten der Gunnar Åsesson falt sammen med mesteparten av sine mennene. 90 ribbungene ble drept mot et ukjent antall birkebeinene under kampene på Apalsäter. De gjenværende ribbungene flyktet ut på bygda. Etter dette vendte jarlen igjen til Tønsberg. Der ble det bestemt at Skule jarl skulle bli i Viken mens kong Håkon for vestover til Bergen for å overvintret der til det neste året. Jarlen gikk hardt inn for å få bukt med ribbungene og sørget først og fremst for å renske ut Viken for ribbungene som ble slått lengre opp på landet fra kysten. Hans tilstedeværelsen på Tønsberg hadde vært nødvendig for å forhindre tapet av kontrollen over Viken og dette lykkes han med, men til gjengjeldelse overtok ribbungene kontroll over store deler av det indre Østlandet. Kilde. Apalsäter Fotball under Sommer-OL 1936. Fotball under Sommer-OL 1936. Seksten lag deltok i fotballturneringen i Berlin 1936. Turneringen ble avviklet mellom 3. og 15. august. Okarina. To okarinaer, en alt og en tenor med ti hull Okarina (occarina, ockarina, ocarina, okaryna, ocaryna), "(chopa choor)" er et klassisk og meget gammelt blåseinstrument, av type «leirgjøk», som kan spores tilbake til ca. år 30 000 f.Kr. i Sør-Asia. Den vanlige typen har fra 6 til 12 hull. Det finnes forskjellige Okarinaer; den mest populære heter Sweet Potato (søt potet). Denne har 6-12 hull, og er vanskelighetgrad: 4, potetform. Det finnes også videreutviklinger av Sweet Potato som har to eller tre kammer. Disse kalles doble eller triple etter hvor mange kammer de har. De doble har mellom 12 og 16 hull, vanskelighetsgrad: 6, mens de triple har mellom 16 og 20 hull, vanskelighetsgrad: 7. Det finnes også Pendant, som har vanligvis 4-6 hull, og er formet som en skilpadde. Vanskelighetsgrad: 5. Den tredje hetet Inline, og er som en liten planke, den er i mange størrelser. har 4-8 hull. Vanskelighetsgrad: 4. Spillet ' for SNES'en («Legenden om Zelda, tidsokarinaen») gjorde okarinaer mye mer populære. Dvergblåvinge. Dvergblåvinge ("Cupido minimus") er en av blåvingene, en dagaktiv, fargerik sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er den minste av de norske blåvingene og er funnet nord til Troms. I fjellet og lengst nord finnes en underart (variant) hvor hannens svart-brune vinger også har blå vingeskjell. Utseende. Vingespennet er mellom 18 og  25 millimeter. Hannen har blå-svart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller søm ytterst. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i lyse ringer. Ved vingeroten utbrer et blå-grønt lite fargefelt seg. Hunnen har også mørk farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Undersiden er lysere og grå-beige. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvitt, rundt og litt flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er rød-brunlig på farge, med noen lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode er svart og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er skittengul med brun rygglinje. Levevis. Dvergblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Dvergblåvinge har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra mai til juni eller ut i juli lengst nord og i fjellet. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser på rundskolm ("Anthyllis vulneraria" L.). Den kan noen ganger leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Dvergblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Dvergblåvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. Finnes på egnede lokaliteter i hele Norge, nord til Troms. Den er ikke vanlig, men finnes tallrik på enkelte lokaliteter, særlig på næringsrike gressenger og på rasmarker i fjellet. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Normalfordeling. Normalfordelingen, Gausskurven, er i matematikken (hovedsakelig i sannsynlighetsteori og statistikk) den desidert viktigste fordelingen. En normalfordelt variabel antar ofte verdien som ligger nær middelverdien, og sjelden verdien som har stor avvikelse. Derfor ser normalfordelingen ut som en klokke (bjelle), og internasjonalt brukes ofte betegnelsen "bell curve". Normalfordelingen er statistikkens desidert viktigste fordeling. Dette henger sammen med et matematisk resultat som kalles for sentralgrenseteoremet. Resultatet innebærer at summen av et stort antall uavhengige tilfeldige variabler er tilnærmet normalfordelt under visse allmenne forutsetninger, "uavhengig av hvilken fordeling disse variablene hadde i utgangspunktet". Dette resulterer i at normalfordelingen dukker opp flere steder i naturen og samfunnet, og flere hendelser kan med stor nøyaktighet beskrives av normalfordelingen. Forekomst. Årsaken til at normalfordelingen anvendes så mye er sentralgrenseteoremet. I bl.a. naturvitenskap, sosiologi og økonomi er det normalt at man ikke forstår hvordan en viss mekanisme fungerer, men man kan teoretisk sett motivere til bruk av normalfordelinger ettersom det ofte er slik at fenomener oppstår gjennom mange små, uavhengige, tilfeldige variasjoner. IQ-tester lages ofte med antagelser om at intelligensen er normalfordelt. En IQ-test vil gi resultater som er normalfordelte med en forventningsverdi på 100, ved å omskalere testresultatene til en normalfordeling. Hvorvidt intelligens virkelig er normalfordelt er uvisst. Eksempel – kaste mynt. Dersom man kaster en mynt 100 ganger og kaller summen for "X", så vil "X" være binomisk fordelt. Men ettersom hvert myntkast er uavhengig av alle de øvrige kastene, vil "X" være tilnærmet normalfordelt med en forventningsverdi på 50. Ofte er det mye enklere å anta en tilnærmet verdi på en tilfeldig variabel med en normalfordeling enn å beregne eksakte sannsynligheter, og ettersom mange tilfeldige fenomener er summer av veldig mange små, tilfeldige forskyvninger, fungerer det utmerket. Historisk sett var muligheten til å anta tilnærmede verdier på store binomiske fordelinger det første anvendelsesområdet for normalfordelingen. Definisjon. Normalfordelingen for ulike verdier av μ og σ² der "μ" og "σ" er normalfordelingens karakteristiske konstanter: "μ" er forventningsverdien, og "σ" er fordelingens standardavvik. Denne normalfordelingen betegnes med formula_2. Normalfordelingens tetthetsfunksjon kan ikke integreres med vanlige endimensjonale metoder, ettersom den ikke har noen antiderivert funksjon som kan uttrykkes analytisk. Området under kurven kan derimot ha en verdi på 1 ved bruk av andre metoder, noe den må være for å være en ordentlig sannsynlighetsfordeling. En standardisert normalfordeling har μ = 0 og σ = 1. Fordelingsfunksjon. Denne egenskapen gjør at tabeller for normalfordelinger bare gir oss fordelingsfunksjonen formula_3, ettersom alle andre normalfordelinger på denne måten kan gjøres om til en med forventningsverdi på 0 og standardavvik på 1. Symmetri. Denne symmetrien gjør at alle tabeller bare gir oss formula_12 for positive tall "x". Lineær forandring. Dersom formula_8 og formula_14 er konstanter, er den lineære formen det vil si at forventningsverdien forandres på samme lineære måte, og standardavviket øker med faktoren "a". Summen av to normalfordelte variabler. Dersom formula_16 og formula_17 så vil summen være Differanser av normalfordelte variabler fungerer analogt. Sentralgrenseteoremet. Sentralgrenseteoremet sier at summen av mange uavhengige, likt fordelte, stokastiske variabler med endelig varians er tilnærmet normalfordelt. Med matematisk notasjon: Dersom formula_19 er uavhengige stokastiske variabler med samme forventningsverdi og varians, og formula_20 så er formula_21 normalfordelt med forventningsverdi formula_22 og varians formula_23 Selsbakk skole. Selsbakk skole er en 8-10 ungdomsskole på Byåsen i Trondheim. Skolen ble bygget i 1977, og har siden starten vært en delvis åpen skole med areal, klasserom og grupperom. Skolen har cirka 320 elever fordelt på 12 klasser, rektor er Iren Rambraut (2009). Sentralgrenseteoremet. Sentralgrenseteoremet er et sentralt teorem innen matematisk statistikk. Teoremet sier at en sum av uavhengige og identisk fordelte tilfeldige variabler går mot en normalfordeling når antallet går mot uendelig. Definisjon. der Z er standardnormalfordelt og Φ betegner fordelingssfunksjonen for en standardisert normalfordeling. Alternativ og ekvivalent definisjon. Hvis X er gjennomsnittet av n uavhengige identisk fordelte stokastiske variabler Xi, Dagfinn Ringås. Dagfinn Ringås (født 25. februar 1974) er en norsk direktør for Microsoft Dynamics (tidl. "Microsoft Business Solutions") i Norge og tidligere landslagsspiller og norsk mester i innebandy. Ringås spilte på Norges landslag under Innebandy-VM 1998 i Tsjekkia fra 23. til 30. mai 1998. Han passerte 25 landskamper for Norge under mesterskapet. Han har også vært kaptein på det norske landslaget. Fra 1990 til 1993 studerte han idrettsfag ved Bjerke videregående skole (da Linderud). Han spilte innebandy for Holmlia og ble norsk mester i 1995. Ringås studerte til MBA ved Sydney Business School og har bachelorgrad i amerikanske studier og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Mens han var i Australia spilte han for laget Sydney Blue Tongues. Han arbeidet som konsulent for en SuperOffice-partner-partner i Sydney, Australia, og seks år med implementering og salg av CRM-løsninger i SuperOffice. Han har også vært markedssjef for Microsoft Business Solutions i Microsoft Norge, før han fikk stillingen som direktør for samme avdeling. Binomisk fordeling. En binomisk fordeling eller binomialfordeling er en diskret fordeling (et begrep innen sannsynlighetsteori og matematisk statistikk) som håndterer hyppige (diskrete) forsøk med fast sannsynlighet. der "p" er sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe og 1 - "p" = "q" således sannsynligheten for at hendelsen ikke skal inntreffe. Slik dukker binomialkoeffisientene opp i fordelingen. Binomialfordelingen kan under visse omstendigheter tilnærmes med andre fordelinger. Tommelfingerregelen er at dersom formula_3 kan fordelingen tilnærmes med poissonfordelingen Po(np), eller dersom formula_4 med normalfordelingen N(formula_5,formula_6). Eksempel: Statistikerens favoritteksempel er urnemodeller som bygger på urner med svarte og hvite kuler. Sannsynligheten for å ta ut en hvit kule ved en tilfeldig trekning er "p". Sannsynligheten for at man tar ut nøyaktig "k" hvite kuler ved "n" forsøk, dersom man har "s" antall svarte og "v" hvite kuler i en urne, og "legger tilbake" kulene mellom hver trekning (trekning med tilbakelegging), gis da av sannsynlighetsfunksjonen over med der "p" og "q" gis gjennom den klassiske sannsynlighetsdefinisjonen. Eksempel 2: Dersom man kaster en terning tre ganger, og terningen er velbygd, slik at sannsynligheten for å få en sekser er 1/6, blir sannsynligheten for å få sekser to ganger Tetthetsfunksjon. Tetthetsfunksjonen eller frekvensfunksjonen brukes i matematikken til å gi et bilde av hvor sannsynlige ulike resultater er i forhold til hverandre, til forskjell fra fordelingsfunksjonen som gir sannsynligheten for å komme til venstre for et gitt punkt "x" på tallaksen. Kontinuerlig. For en kontinuerlig stokastisk variabel beskriver tetthetsfunksjonen, "f", sannsynligheten for at variabelen skal anta verdien mellom "a" og "b" gjennom formelen Mersey Tigers. Mersey Tigers er et engelsk basketballag basert i Liverpool som ble etablert i 2007. De spiller i proffserien British Basketball League. Klubben var tidligere en del av organisasjonen til Everton FC, og het Everton Tigers frem til 2010. Klubben spiller på Greenbank Sports Academy, og blir trent av Tony Garbelotto. De endte på 7. plass i sin første sesong, og spilte play-off mot Guildford Heat. Guildford vant 81-72. Sånn er det bare. "Sånn er det bare" var et norsk underholdningsprogram som gikk på TV 2 sommeren 1995 og 1996 med Tore Nysæther og Anders Mordal som programledere. Programmet hadde et satirisk preg med et skråblikk på sommeren og aktualitetsstoff. Flere gjester ble invitert. På tangenten. "På tangenten" var et musikalsk gameshow som gikk på TV 2 sommeren 1996 med Gunnar Andersen som programleder. Programmet var en familievennlige underholdningsserie der hovedhensikten var å ha det gøy med sangtekster fra seinere års populærmusikk. Improvisasjon var et stikkord. To lag møttes til duell hver tirsdag. Lagene, som hadde hver sin faste pianist, Nissa Nyberget og Petter Anthon Næss, besto av folk fra norsk kulturliv. Deltakerne skulle velge tall fra en skjerm, som skjulte deler av en sangtekst. Primitiv funksjon. Primitiv funksjon (også kalt antiderivert funksjon eller stamfunksjon) er et begrep innenfor matematisk analyse. En funksjon "F"("x") er en primitiv funksjon til "f"("x") dersom funksjonen "f" er dens deriverte, det vil si dersom "F" ´("x")="f"("x"). Primitive funksjoner anvendes blant annet til algebraisk beregning av integraler. Ettersom den deriverte av en konstant funksjon er null, finnes det uendelig mange primitive funksjoner til en funksjon "f". Dersom en primitiv funksjon er "F"("x"), så kan alle primitive funksjoner skrives som "F"("x") + "C". Merk at den deriverte av den primitive funksjonen er lik funktionen "f". Primitive funksjoner kan beregnes automatisk ved hjelp av Risch-algoritmen. Ultraviolett. "Ultraviolett" var et norsk talkshow som gikk på TV 2 sommeren 1995 og 1996 med Åsa Linda Tynning som talkshow-vert. Serien var et studiobasert program i en psykedelisk stue, uten publikum, men med en fast «vennegjeng». Kumulativ fordelingsfunksjon. For en diskret stokastisk variabel som kan anta verdiene x1, x2... er F diskontinuerlig i punktene xi og har konstant verdi mellom dem, det vil si at den har et trappetrinnlignende utseende. For en kontinuerlig stokastisk variabel er F lik der f(t) er tetthetsfunksjonen (eller "frekvensfunksjonen") for variabelens fordeling. Tabell over verdiene hos den kumulative normalfordelingsfunksjonen ligger her. Andre fordelinger har andre tabeller. Tabell over den kumulative normalfordelingsfunksjonen. Dette er en tabell over den kumulative fordelingsfunksjonen for en standardisert normalfordeling, det vil si sannsynlighetene for at en variabel som følger den standardiserte normalfordelingen har en verdi mindre enn "Z", for verdien på "Z" fra 0,00 til 2,99. Kolonnene motsvarer de siste sifrene av "Z". Altså er f.eks. sannsynligheten for at en variabel som følger den standardiserte normalfordelingen har en verdi som er mindre enn 0,12 lik 0,54776. Øyenvitne. "Øyenvitne" var et TV-program om kriminalitet som gikk på TV 2 i 1995 og 1996. Programleder i 1995 var Rune Brynhildsen. Han ble i 1996 erstattet av Richard Kongsteien. Programserien tok sikte på å oppklare uløste kriminalsaker i Norge. The Brave One. "The Brave One" er en amerikansk-australsk psykologisk thriller fra 2007; et krimdrama med Jodie Foster i hovedrollen. Den ble regissert av Neil Jordan, og hadde premiere i USA den 14. september 2007. Handling. Etter at hennes forlovede David (Naveen Andrews) blir myrdet, bevæpner Erica Bain (Jodie Foster) seg og utvikler seg raskt til en vigilante. En detektiv Mercer (Terrence Howard) kommer på sporet. Konvergens. Matematikk. Konvergens er innen matematikken en egenskap til følger, rekker og uekte integral. En uendelig følge er for eksempel konvergent dersom det eksisterer en endelig grenseverdi når nummeret på ledd går mot uendelig. En følge som ikke er konvergent er divergent. Biologi. I biologi betegner konvergens (konvergent utvikling) det at organismer som ikke er i slekt uavhengig av hverandre utvikler likheter i utseende (ytre bygning) atferd og/eller andre egenskaper, se konvergent evolusjon. Teknologi. Teknologikonvergens handler om at ulike typer teknologier smelter sammen. Et eksempel er mobiltelefoner, noen ganger kalt smarttelefoner, der enheten ikke bare ringe og motta samtaler, men også ta bilder, spille av musikk, koble opp mot internett og GPS og kartfunksjoner. Klassisk sannsynlighetsdefinisjon. Dette innebærer at dersom man for eksempel har 10 svarte og hvite kuler i en urne, hvorav 7 svarte og 3 hvite, er sannsynligheten for at man ved første trekning får en hvit kule lik 3/10. På samma vis er sannsynligheten for at man trekker en svart kule lik 7/10. Definisjonen ble konstruert av Blaise Pascal og Pierre de Fermat under deres berømte brevveksling da de løste De Mérés problem i år 1654. Konstant. En konstant (latin: "constare", «stå fast») er i matematikk og fysikk en uforanderlig størrelse. Den er enten helt fast eller fast ut fra sammenhengen den blir brukt i. Vanligvis blir en konstant brukt som en motsetning til en variabel, som er et symbol som står får en verdi som kan variere. Eksempler på matematiske konstanter er π og e. Konstanter anvendes også innenfor vitenskapen som adjektiv: en funksjon som er uavhengig av en viss variabel sies å være konstant med hensyn på den variabelen. Károly Takács. Károly Takács (Ungarsk rekkefølge på navn: Takács Károly) (født 21. januar 1910 – død 5. januar 1976) var den første skytteren som vant to olympiske gullmedaljer i øvelsen 25 m silhuettpistol. Han ble født i Budapest og etter en ulykke med en granat i 1938 måtte han gå over til å skyte med venstre hånd. Han mestret dette og overrasket alle med å vinne gull under Sommer-OL 1948 i London. Historien har gitt ham en plass blant de "olympiske helter" hos den IOC. Etter hans andre seier i Helsingfors i 1952, deltok han også under lekene i 1956 i Melbourne, men klarte ikke å ta en tredje medalje. Det skulle gå helt til 2004 før en skytter klarte å ta tre olympiske gullmedaljer i denne øvelsen. Kristian Gleditsch. Kristian Gleditsch (født 30. juni 1901 i Tromsø, død 7. april 1973) arbeidet for den norske regjering i London under andre verdenskrig, var senere direktør i Norges Geografiske Oppmåling og gjennom mange år aktiv i arbeiderbevegelsen. Utdannelse. Kristian Gleditsch var utdannet sivilingeniør fra NTH i 1923. Han studerte deretter ved "Den franske armeéns oppmålingstjeneste" i Paris, hvor han tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi i 1925. Yrkesaktivitet, politikk, internasjonalt engasjement. Etter å ha arbeidet ett år i Paris ble Gleditsch ansatt som assistent i geodesi og landmåling ved NTH i 1927. Gleditsch var aktiv i Clarté og Mot Dag. Han var også tilknyttet Norges Kommunistiske Parti, og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim for partiet inntil de fleste motdagistene forlot NKP. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i Arbeidermagasinets forlag og medredaktør for Arbeidernes leksikon. Under Den spanske borgerkrigen var han sammen med sin kone Nini Haslund Gleditsch aktiv i Den norske hjelpekomite for Spania. Gleditsch var komiteens sekretær fra 1936 til 1937. Fra 1938 til 1940 var Gleditsch ansatt ved oppmålingsvesenet i Asker og Oslo. Angrepet på Norge. Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte Kristian og Nini etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjeringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de Ninis bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Haslunds nestkommanderende. I Tromsø ble Nini Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet, senere under Trygve Lie i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad, først som tolk for fransk etterretning og senere som tolk og liaison mellom norske myndigheter og franskmennene. London. Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch måtte flykte via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han endelig ankom England, fire måneder senere. Ekteparet ble værende i London fram til krigens slutt. Kristian Gleditsch arbeidet her som avdelingssjef ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor fram til 1943, deretter avdelingssjef ved Forsvarets Overkommando. Gleditsch' avdeling ved etterretningskontoret hadde i samarbeid med MI5 ansvar for avhør av nyankomne flyktninger og overvåkning av flyktningesamfunnet, blant annet for å avsløre tyske infiltratører. Krigsslutt. Ved hjemkomsten til Norge i 1945 ble han sjef for Sikkerhetskontoret for det såkalte «Screener-korpset», som i samarbeid med britene avhørte og etterforsket tyskere før hjemsending. Virksomhet etter 1945. Etter krigen var Gleditsch direktør for Norges Geografiske Oppmåling fra 1945 til 1971. Fra 1952 var han også sterkt engasjert i utviklingshjelp, blant annet som styreformann i Indiafondet. Skribentvirksomhet. Gleditsch var redaktør for leksikon og atlas, men han hadde – tildels sammen med sin kone – også en betydelig produksjon av faglitteratur, politiske debattbøker og erindringsbøker. Han skrev også noe underholdningslitteratur under pseudonym som Frank Bennett og John Tanner'". Utmerkelser. Kristian Gleditsch ble for sitt virke under krigen tildelt Deltagermedaljen og Order of the British Empire. I 1970 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Familie. Kristian Gleditsch er far til fredsforskeren Nils Petter Gleditsch. Han var bror av kjemikeren Ellen Gleditsch, fetter av skuespilleren og teatersjefen Henry Gleditsch og tremenning av grunnleggeren av Jotun fabrikker, Odd Gleditsch. Han var også fjernt i slekt med forfatteren og reklamemannen Ulf Gleditsch og sportskommentatoren Knut Th. Gleditsch. One Take Radio Sessions. "One Take Radio Sessions" er det første live studioalbumet fra Mark Knopfler. Det ble innspilt i et opptak ved Shangri-la Studios i Malibu, og kom ut 21. juni i 2005. Albumet inneholder sju live-versjoner fra albumet "Shangri-La" og en live-versjon av låten «Rüdiger» fra albumet "Golden Heart". Seks av låtene på dette albumet er også utgitt som EP under tittelen "The Trawlerman's Song EP". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler. Fylkesvei 242 (Vest-Agder). Fylkesvei 242 (Fv242) i Vest-Agder går mellom Eid i Søgne og Eid i Mandal. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 242 Alonzo Babers. Alonzo C. Babers (født 31. oktober 1961 i Montgomery, Alabama) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Han deltok i sitt første internasjonale mesterskap under VM 1983 i Helsingfors, men der måtte han nøye seg med en sjetteplass på 4 x 400 m stafett. Under OL-uttaket i 1984 kvalifiserte han seg til OL ved å sette ny personlig rekord med tiden 44,75. Under OL 1984 i Los Angeles vant han 400 meter på tiden 44,27, foran Gabriel Tiacoh og landsmannen Antonio McKay. Han var også med å vinne stafetten for USA, sammen med lagkameratene Sunder Nix, Ray Armstead og Antonio McKay. Neck and Neck. "Neck and Neck" er et samarbeidsalbum mellom Chet Atkins og Mark Knopfler. Det kom ut på Columbia Records 24. september i 1990, og inneholder ti låter preget av countrymusikk. Låten «Poor Boy Blues» ble også utgitt som singel. Lillian. Lillian er et kvinnenavn med opprinnelse i det latinske ordet "lilium" som betyr «lilje». Utbredelse. Lillian er et vanlig navn i Norge og i USA. Varianten "Liliane" er vanlig i Belgia og Frankrike, og varianten "Liliana" i Italia. Lillian var et populært navn på jentebarn født i Norge på 1930- og 1940-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Lillian og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. The Trawlerman's Song EP. "The Trawlerman's Song EP" er en EP som inneholder seks av låtene fra Mark Knopflers live studioalbum "One Take Radio Sessions", alle hentet fra albumet "Shangri-La". Både EP-en og albumet ble innspilt i et opptak ved Shangri-la Studios i Malibu. EP-en kom ut 23. mai i 2005. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Mark Knopfler. Yukon Gjelseth. Yukon Gjelseth (født 6. november 1912 i Wisconsin, død 24. juli 1990) var en amerikansk-norsk visesanger, kjent fra flere innspillinger. Yukon Gjelseth flyttet til Norge i 1920 og ble journalist og avistegner. Med Kåre Siem og andre stiftet han Visens Venner i 1944. Etter debutplaten i 1952 ga han ut flere der han sang Thorbjørn Egners viser, og ble meget kjent gjennom sine bidrag til Barnetimen for de minste som ble sendt på NRK radio. Han redigerte tre visebøker med Alf Prøysen, Thorbjørn Egner og Kåre Siem. Yukon Gjelseth var far til grafikeren Kai Gjelseth (1940–). Skiveprolaps. Skiveprolaps ("prolapsus disci") betyr at den indre delen (nucleus pulposus) av mellomvirvelskivene i ryggraden har falt fram ute av sin normale stilling slik at det kan bli trykk på en nerverot og/eller ryggmargen. Mest kjent er betegnelsen isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 30-50 års alderen. Diagnostikk. Man stiller diagnosen prolaps ved hjelp av diverse ortopediske og nevrologiske tester. Bare enkeltvis trenger man å supplere med bilder. Ortopediske og Nevrologiske tester. Man diagnoserer en prolaps ved en kombinasjon av ortopediske og nevrologiske tester (dette kan være å sjekke muskelstyrke/reflekser/hudsensibilitet/Lasegue etc). Dette skjer alltid i kombinasjon med en grundig historietagning. Ved behov kan man supplere med bildetagning (RTG/MR/CT). Bildeundersøkelser. RTG av ryggen er ofte en førsteinstans for videre undersøkelser av ryggen. Et RTG vil ikke vise om du har prolaps, men vil kunne vise om du har lav skivehøyde og eventuelle slitasjeforandringer som ofte har sammenheng med prolaps. En MR/CT vil kunne vise hvor prolapset sitter og i hvilken grad det påvirker nerverøttene. Myelografi er en undersøkelse der det sprøytes kontrast inn i ryggmargskanalen. Det er en undersøkelse som benyttes lite i dag. Utføres av en nevrolog. Mikrokirurgisk teknikk. Via et ca. 3 cm. langt snitt i lenderyggen føres det inn et type "arbeidsrør", og gjennom dette røret utføres noe avbiting av virvelbuen og fjerning av leddbånd, hvoretter mikroskopet innstilles og resten av operasjonen skjer ved hjelp av dette. For å finne prolapset må man skyve til side en nerverot og til dels også ryggmargshinnen som omgir ryggmargen. Når prolapset (skivebrokket) er lokalisert, skjæres et lite snitt i hinnen som dekker det, og selve "brokket" eller skiveinnholdet kan fjernes. Tradisjonell åpen teknikk. Fremgangsmåten er i det store og hele som beskrevet foran, men det brukes litt større snitt og man har bedre plass til å arbeide på. Mens man ved mikroteknikk bare kan gå inn på den ene siden av ryggtaggene og således også bare på den ene siden av mellomvirvelskiven, hvilket i de fleste tilfeller også er tilstrekkelig, kan man ved den åpne teknikk gå inn på begge sider samtidig og også fjerne prolapset fra begge sider. Skal man gå inn på begge sider med mikroteknikk må man selvfølgelig ta en side om gangen, legge nytt snitt på den andre siden og flytte mikroskopet. Hvilken teknikk man vil bruke avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Mikroteknikk egner seg best ved første gangs prolaps og hvor pasienten har symptomer bare fra den ene siden. Hvordan prolapset ser ut i henhold til røntgenbildene (CT/MR) er også viktig. Hos tidligere opererte pasienter vil det oftest bli brukt tradisjonell teknikk. Prolapsoperasjoner, og da spesielt ved ukompliserte førstegangstilfeller, er vanligvis greie å utføre og kan i spesielle tilfeller utføres i spinalanestesi selv om noen behandlere rutinemessig bruker narkose. Blødningsfaren er vanligvis liten og behovet for blodoverføring oppstår relativt sjelden. Det legges alltid inn dren til sårhulen (ihvertfall ved tradisjonell åpen teknikk) for å hindre postoperativ blodansamling (hematom) som kan øke faren for infeksjon og eventuelt øve trykk på nervestrukturer. Etter avsluttet inngrep legges pasienten i seng på postoperativ avdeling (oppvåkingsavdelingen) hvor hun/han blir tatt hånd om av sykepleiere og leger til hun/han kan flyttes tilbake til sykeposten. Allerede neste morgen skal pasienten stå opp og etterhvert begynne med forsiktig opptrening. Vanligvis kommer man seg litt raskere etter en mikro-operasjon enn etter tradisjonell teknikk, men store prinsipielle forskjeller foreligger ikke. Nerveskader kan i sjeldne tilfeller forekomme, men er da som regel av forbigående natur. Skade på "vannsekken" som omgir ryggmargen (dura-skade) kan også forekomme og medfører da gjerne noe forlengelse av inngrepet og pasienten må vente 2-4 dager med å stå opp. Selv om større blødninger ikke er vanlig, kan det forekomme, og kan da også gjøre blodoverføring nødvendig uten at det nødvendigvis må karakteriseres som komplikasjon, og som ved de forannevnte hendelser er faren størst ved operasjoner på pasienter som har vært operert tidligere og hvor inngrepet er teknisk vanskeligere bl.a. p.g.a. arrdannelser. Det skal også nevnes at det kan oppstå problemer med nerver i armene (trykkskade) p.g.a. leiet på operasjonsbordet. Dette forekommer svært sjelden og oftest er symptomene (dovenhet i hånd/fingre) forbigående. Senere i forløpet kan det oppstå blodpropp i benene og i verste fall lungeemboli. Sårinfeksjon er heldigvis sjelden, ca.1%. Det er viktig å være oppmerksom på at alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko, og risikoen øker gjerne med tiltagende alder. Mulighetene for bedring etter prolapsoperasjon er gode; internasjonalt regner man med at 80-90% av pasientene blir fri sine ischiassmerter, noen ganger riktignok med noen grad av restsmerte. Eventuelle muskellammelser som har oppstått før operasjonen har man ingen garanti for å bedre, men i mange tilfeller, spesielt der hvor lammelsen var ufullstendig og av ny dato, vil den kunne gå tilbake etter operasjonen. Selv om man i første omgang blir fri sin ischias, har man fått et signal om at ryggen er litt svekket og at det er viktig "å ta vare på" ryggen i all ettertid, d.v.s. at man sørger for riktig mosjon, unngår overvekt etc. Det er derfor viktig at man lytter til rådene som gis av leger og fysioterapeuter, og gjør man det trenger ikke hensynet til ryggen være noe til hinder for full utfoldelse hverken i arbeidslivet eller på fritiden. Ålesund sjukehus. Ålesund sjukehus holder til i en bygning som ligger på Åse i Ålesund kommune, 9 km øst for Ålesund sentrum. Sykehuset er organisert under helseforetaket Helse Midt-Norge. Før det nåværende sykehuset ble bygget på 60-tallet var Ålesund Sykehus i en eldre bygning ute i sentrum av Ålesund. Sykehuset tilbyr diagnostikk, behandling, rehabilitering og pleie for pasientene på Sunnmøre i Møre og Romsdal. I tillegg har sykehuset en rekke fylkesdekkende funksjoner. Kjernevirksomheten til Ålesund sjukehus er pasientbehandling, men sykehuset har også en egenverdi som en meningsfylt arbeidsplass. Tor Olav Trøim. Tor Olav Trøim (født 1963) er en norsk næringslivsleder. Han er utdannet sivilingeniør innen marinteknikk fra Norges Tekniske Høyskole. Han er kjent som industrimagnat John Fredriksens høyre hånd. Trøim er oppvokst i Sandefjord, der han gikk på skole med investoren Øystein Stray Spetalen. Trøim har nøkkelstillinger i en rekke av selskapene der Fredriksen har store investeringer. I tankrederiet Frontline har Trøim siden 1997 vært nestkommanderende etter Fredriksen og nestleder i styret. Han er også styreleder i inkassoselskapet Aktiv Kapital, samt styremedlem i riggselskapet Seadrill, oppdrettsselskapet Marine Harvest og LNG rederiet Golar LNG. Gjennom investeringsselskapet Drew Investments er han medeier i selskaper han er involvert i. Trøim kjøpte seg i 2010 opp til 65% eierskap i Vålerenga Fotball. Tidligere hadde Trøim lederstillinger i oljeselskapet DNO, før dette var han porteføljeforvalter i Storebrand. Trøim bor i London og har ett ekteskap bak seg. Han er forlovet med Celina Midelfart. Vis meg ditt kjøleskap. Vis meg ditt kjøleskap var et norsk TV-program som gikk på NRK1 fra 1996 til 1998. Konsept: Guri Heftye og kokken Ole Martin Alfsen overrasker en norsk kjendis ved å komme hjem til ham/henne for så å lage en matrett ut av hva vedkommende måtte ha i kjøleskapet. Dette mens Heftye samtalte med den utvalgte kjendisen. Produsert av Wegelius TV. All the Roadrunning. "All the Roadrunning" er et samarbeidsalbum mellom Emmylou Harris og Mark Knopfler. Det kom ut på Mercury Records den 24. april 2006 i Europa og den 25. april på Warner Bros. i USA. Albumet inneholder tolv låter preget av countryrock, folkrock og bluegrass. Det var et resultat av et sju år langt samarbeid, der nærmest ingen ting var kjent for pressen før utgivelsen. Låten «This Is Us» ble først utgitt som singel, fulgt av «Beachcombing». Lillehammer Bryggeri. Lillehammer Bryggeri er et mikrobryggeri som ligger på Lillehammer. Det ble åpnet i 2006. Det opprinnelige Lillehammer Bryggeri ble nedlagt i 1983 etter å ha blitt kjøpt opp av Ringnes. Lillehammer bryggeri holder til i de opprinnelige lokalene fra 1850-tallet, på stedet der det i sin tid først ble etablert brenneri og i 1847 bryggeri. Her lå husmannsplassen Hammern, tilhørende Hammer gård – opprinnelsen til bynavnet. Lillehammer Bryggeri har både faste ølsorter og sesongøl i sitt sortiment. All øl brygges i lokalene. Kari Breirem. Kari Elisabeth Breirem (født 1946) er en norsk advokat, forfatter og direktør i lagmannsretten. Hun fikk sin cand. jur-eksamen i 1992. Hun var personal- og organisasjonssjef før hun ble direktør i BA-HR. Breirem ble kjent som varsler/«whistleblower» i den såkalte Tønne-saken da hun i rollen som direktør i BA-HR nektet å underskrive en utbetaling på 1,5 millioner kroner til den tidligere helseministeren Tore Tønne. Honoraret var for rådgivningsvirksomhet Tønne hadde utført for Kjell Inge Røkke mens han hadde etterlønn etter ministerposten. Hun ble avskjediget fra advokatfirmaet BA-HR, og i den etterfølgende saken ble det inngått forlik. Advokatfirmaet BA-HR ble senere ilagt en bot på 50 000 kroner. Etter at Breirem forlot BA-HR jobbet hun som direktør ved Borgarting lagmannsrett. Hun var medlem i regjeringens referanseutvalg for vurdering av bestemmelser om varsling i Arbeidsmiljøloven, men kritiserte utvalget for dets manglende kunnskap om varslersaker. Endringene i bestemmelsene om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Breirem var den eneste i referanseutvalget som selv hadde erfaring som varsler: «Det var tungt. Det var himla tungt...Det var ingen av dem som skjønte hva å varsle var. Det hadde så vidt kommet på dagsorden, man lurte på hva «disse greiene» egentlig var for noe. Var det så ille?» Hun mener at det, på tross av den nye loven, ikke finnes noen beskyttelse for varslere, og ønsker et offentlig varselorgan, dit varsleren kan gå for å få råd, hjelp og arbeidsrettslig beskyttelse: «Jeg fikk ikke gehør i gruppen for en slik enhet. Jeg tror ikke departementet forstod hva det dreide seg om, for å være helt ærlig.» Lilly. Lilly er et kvinnenavn med opprinnelse i det latinske ordet "lilium" som betyr «lilje». Utbredelse. Lilly er et vanlig navn i Sverige. Varianten "Lili" har på begynnelsen av 2000-tallet vært et populært navn på jentebarn født i Ungarn. Lilly var et populært navn på jentebarn i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Lilly og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. En rå oljevirkelighet. "En rå oljevirkelighet" (originaltittel: "A Crude Awakening: The Oil Crash") er en prisbelønnet sveitsisk-tysk dokumentarfilm som omhandler oljealderens slutt (Peak oil) og hvilke konsekvenser dette vil medføre for verdens nasjoner. Dokumentaren er produsert i 2006. Regi er ved Basil Gelpke, Ray McCormack og Reto Caduff. Filmen er produsert av Telepool GmbH. Om filmen. Filmen åpner med setningen: "Oil is our God, I don't care if someone say they worship Jesus, Aallah og Buddah, they're actually worship petroleum". Det er en rå virkelighet som tegnes opp i denne tyske dokumentaren om verdens avhengighet av olje. Filmen spør blant annet om hva som skjer når denne livsviktige ressursen tar slutt? Dokumentaren forespeiler dyptgripende forandringer med den knappheten på olje som vil inntre bare i løpet av de neste 20 årene. Dokumentaren om verdens viktigste ikke-fornybare naturressurs viser på en innsiktsfull måte hvordan vi nå suger Jorden tom for olje. Programmet forteller også på en balansert måte at man ikke nødvendigvis behøver å være medlem av en sammensvergelse for å se en forbindelse mellom USAs interesser i Midtøsten og en varslet oljekrise. Verdens fremste eksperter på oljespørsmål gir i dokumentaren sitt syn på saken, blant dem Statoils konsulent Colin Campbell. Den kjente oljegeologen står bak studiene «"The Coming Oil Crisis"» og «"The End of Cheap Oil"». I likhet med Robert E. Ebel, leder av senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) i Washington DC, og Luis E. Giusti, direktør for Royal Dutch Shell, gjør Campbell det klart at bunnen av oljetønna snart kan være nådd. At en energikrise er under rask oppseiling, gjør verdens største multinasjonale selskaper og ledende forskningssentre regning med. De er derfor på desperat leting etter alternative former for energiproduksjon. I dokumentaren peker de på et bredt spekter av mulige løsninger på en krise. I filmen sveipes det innom en rekke steder med tilknytning verdens oljeproduksjon – blant dem Texas, Kuwait, Caracas, California og Baku. Priser. Filmen har vunnet flere prise både i Europa og USA, blant annet ved Bergen internasjonale filmfestival Se også. Peak oil The Notting Hillbillies. The Notting Hillbillies er ei britisk countryrockgruppe som ble etablert av gitaristen Mark Knopfler fra Dire Straits, sammen med musikervennene Brendan Croker, Steve Phillips og Guy Fletcher. Gruppa, som nærmest må kunne kalles et hobbyprosjekt, har bare gitt ut ett album; «Missing... Presumed Having a Good Time» som kom ut på Warner Bros. Records den 22. februar i 1990. Selv om gruppa ikke er formelt oppløst har den liten aktivitet. Medlemmene kommer imidlertid sammen en gang i blant for veldedige formål. I 1997 gjorde blant annet gruppa elleve show rundt om i Storbritannia. Militær dykking. Militær dykking er dykking i sjøforsvaret med SKUBA luft, rebreather og slangedykkerutstyr. Utdannelse skjer ved Dykker og froskemannskolen (DFS) som er lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen. Det utdannes flere kategorier av dykkere blant annet skipsdykkere, minedykkere og slangedykkere. I Sjøheimevernet er dykking en del av innsatsstyrken. De kalles Dykk og har til oppgave å ha kontroll på undervannsinstallasjoner i Norge. Offshore oljeinnstallasjoner er unntatt. Missing… Presumed Having a Good Time. "Missing... Presumed Having a Good Time" er et studioalbum utgitt av countrygruppa The Notting Hillbillies på Columbia Records den 22. februar i 1990. Pentonville. Pentonville er et område i Islington i London. Det består av området langs Pentonville Road. Stedet er kjent som John Stuart Mills fødested, og som stedet hvor man finner Pentonville fengsel. Tidligere tilhørte området Clerkenwell, men i 1899 ble det innlemmet i Finsbury. I 1965 ble det en del av Islington. Godt begynt. "Godt begynt" var et såkalt bolig-magasin på åtte program som gikk på TV 2 våren 1997 med Jan Erik Messmann som programleder. "Godt begynt" var ikke et program som beskriver helt nøyaktig hvordan man pusser opp eller bygger om. Men programmet prøvde å gi inspirasjon til hva man kunne gjøre med boligen. Tretten familier og et borettslag ble valgt som «opppussingobjekt» i serien. TVert imot. "TVert imot" var et norsk direktesendt debattprogram som gikk på TV3 i 1996 med Anders Høglund som programleder. Programmet var bygd etter samme lest som radioprogrammet med samme tittel som gikk på p4 fra 1993 til 2004, også med Høglund som programleder. Programmet gikk klokka 20:00 på onsdager. Det første tema som ble diskutert var røykeloven, og debattantene i dette stridstemaet var overlege Carl Ditlef Jacobsen, Lise-Mette Anderssen fra Tobakkskaderådet, professor og FRP-politiker Fridtjof Frank Gundersen og Tor Petter Krosby, leder i Røykeringen. Hildebjørg. Hildebjørg og Hildbjørg er kvinnenavn med norrøn opprinnelse. De er dannet av navnedelene "hildr" som betyr «strid» eller «kamp» og "bjorg" som betyr «vern». Utbredelse. Hildebjørg og Hildbjørg er et svært lite utbredte navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Hildebjørg i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Stephen Appiah. Stephen Appiah (født 24. desember 1980) er en ghanesisk fotballspiller som for tiden spiller for den italienske klubben Cesena. Han er kaptein for Ghanas herrelandslag i fotball. Appiah imponerte i VM 2006 hvor han scorte ett mål. Han har tidligere spilt for Hearts of Oak, Udinese, Parma, Brescia (lån), Juventus og Fenerbahçe. Klubbkarriere. Han ble født i Accra, og startet sin tidlige karriere i den lokale klubben Hearts of Oak i 1995, da han var 15 år. I 1997 flyttet den ivrige midtbanespilleren til Italia for å spille for den Italienske Serie A-klubben Udinese Calcio. Han spilte 3 sesonger for klubben, og han forandret seg fra å være en spiss til å bli en midtbanespiller. I februar 1998 fikk han sitt store gjennombrudd i kampen mot US Lecce. Egil Eldøen. Egil Eldøen (født 7. april 1959 i Bergen) er en norsk sanger, komponist og musiker. Han har høstet anerkjennelse som vokalist innen norsk pop, både på bakgrunn av sin rolle i Lava og for sine plater på egen hånd. Egil Eldøen startet karrieren i diverse danseband hjemme i Bergen tidlig på 70-tallet. Egil Eldøen har sin styrke i soul-inspirerte ballader, og han er en av de få norske artister som blir berømmet i utlandet for sin engelske diksjon. Musikken. Den første utgivelsen på plate var med gruppen Another Band i 1979 på samleplaten "Bof Stuff". Her bidro han med to egenkomponerte låter med norske tekster. To år senere laget han konseptplaten "Ringen" sammen med bandet Shandy, og han var deretter med i prosjektet "Rust" som sanger. I tillegg til Eldøen var Hans Petter Gundersen, Kåre Sandvik, Arne Størmer, Ole Hamre og Yngve Moe. Sammen laget de LP-en "Rust" i 1983. Innen platen kom på markedet, hadde Marius Müller håndplukket Egil Eldøen til å ta hans plass i gruppen Lava. Platene "Prime Time" (1982) og "Fire" (1984) gjorde Egil Eldøen kjent for et publikum både innenfor og utenfor landets grenser, ikke minst takket være duetten «You» med Randy Crawford – en sang Eldøen komponerte, og som var sterkt medvirkende til at Lava fikk Spellemannprisen i 1984. I løpet av 1984 samlet Eldøen en rekke egenkomponerte sanger som ikke passet inn i Lava, og disse utgjorde hans første soloplate, "Welcome Into My Heart", som ble utgitt i mars 1985. Platen ble innspilt i Stockholm med svenske musikere og Svein Dag Hauge som produsent. Anita Skorgan sang duett på «We’ll Make It». Albumet ble nominert til Spellemannprisen. Det ble også hans neste album, "Here We Go Again" fra 1986. Produsent denne gang var Rolf Graf, og hele Lava var blant musikerne, samt en rekke svenske studiomusikere, bla. Per Lindvall. På sin tredje soloplate gjorde Egil Eldøen en ny duett med Randy Crawford, «The Best Of Me». Albumet var innspilt i Bergen med lokale musikere, og produsent var Egil Eldøen selv, med Gaute Storaas som co-produsent. I etterkant av denne platen startet Egil Eldøen en trio sammen med Rolf Graf og Olav Stedje. Musikken til denne trioen var sterkt inspirert av Crosby, Stills & Nash og annen amerikansk poprock, men dessverre laget de aldri plate sammen. De følgende ti årene delte Egil Eldøen sin tid mellom solokonserter og turneer/innspillinger med Lava. Han har også deltatt på en rekke innspillinger med andre artister, både som produsent og vokalist. I 2003 kom albumet "Polarity" med Lava på markedet. Nok en gang med en duett sammen med Randy Crawford; «Shine a little light». I 2005 kom Lava med albumet "Alibies", alle låtene var laget av henholdsvis Egil Eldøen, Rolf Graf og Svein Dag Hauge. Hele tiåret har Egil Eldøen turnert sammen med Lava, som soloartist og på en rekke musikalske prosjekter. Han har jobbet med Torhild Sivertsen, Trine Rein, Tor Endresen og mange andre. I 2009 ble det innledet et samarbeid med Bergen Big Band og Torhild Sivertsen. I november 2009 kom foreløpig siste album sammen med Lava, "Symphonic Journey", liveinnspilling med KORK (Kringkastingsorkesteret), tatt opp på en konsert på Rockefeller i 2007. Egil Eldøen har produsert en barneplate i 2009, "Pinnchio, Ai-ai -ai" og jobber som låtskriver og produsent i eget lydstudio. August 2010, Compilation, samle CD "The Best of me" Slagerfabrikken. Har også komponert, produsert og deltar på barneplate; "Splash" Akvariedyrene synger for Akvariet i Bergen. Serk. Serk er et langt, løsthengende underplagg til å trekke over hodet og oftest utstyrt med ermer. Plagget likner på ei vid, sid skjorte eller en kjortel. Ordet blir brukt både om underkjoler som kvinner brukte i middelalderen og seinere, om nattskjorter for kvinner og menn og om annet undertøy fra gamle dager som er formet som trøyer og kjoler. I dag brukes ordet også om underkjoler eller skjorter til en bunad, ofte båret under et livstykke. Betegnelse. «Serk» ble skrevet "serkr" på norrønt og "sierc" på gammelengelsk. Ordet kan være lånt fra romansk og er kanskje avledet av de latinske ordene "siericum" og "serica" som betyr «(plagg av) silke». Betegnelsen blir oftest brukt om historiske hverdagsplagg, først og fremst undertøy og nattøy i vikingtida, middelalderen og framover til tidlig på 1900-tallet. Utenpå serken har en tidvis båret en kortere overkjortel som ble kalt blæja. I fransk overklassemote kom en lengre, trang variant av ytterplagget som ble kalt bliaud. På dansk og i eldre norsk har "særk" dessuten blant annet betegnet «skjorteliknende kledningsstykke for menn (eller begge kjønn)», «likskjorte» og «hvit lerretskjortel brukt i gudstjeneste» (messeserk, korserk og liknende). Fra begynnelsen av 1800-tallet brukte overklassen det franske ordet "chemise" (dannet fra latinsk "camisia", «skjorte»), mens vanlige folk beholdt navnet serk til omkring 1900. The Fray. The Fray er et amerikansk band fra Denver, Colorado. De ble dannet i 2002 av skolekameratene Isaac Slade og Joe King. I 2005 kom debutalbumet "How to save a life" som ble en stor hit. Singelen med samme navn er kanskje den mest kjente fra albumet. I Solkorsets tegn. "I Solkorsets tegn" var en norsk dokumentarserie på fire programmer om Nasjonal Samling som gikk på NRK-TV vinteren 1981. Serien var ved Haagen Ringnes som intervjuet en rekke straffedømte nazister. Serien tok for seg Nasjonal Samlings rolle under den tyske okkupasjonen av Norge. Serien var på den tiden den ble vist temmelig revlosjonærende der straffedømte nazister også fikk være med. Quislings tilhengere fikk stå fram gjennom fire programmer og uten avbrudd gi sin oppfatning av virkeligheten. Men uten å møte motparten direkte; Ringnes programidé var nettopp at de for én gangs skyld skulle få gi sin versjon. Reaksjonene, både fra motstandsfolk og mange venstreradikale, var negative til at straffedømte NS-medlemmer skulle få framstille saken sin. Kritikk. At de landssvikdømte fikk tale uten avbrudd, ble den gang regnet som noe nær en skandale. Avisene hadde overskrifter som «Sannheten snudd på hodet» i "Solkorset", «Skal NRK rettferdiggjøre de norske nazister?» og «Krav om ny serie». Pressen brakte sinte leserinnlegg og laget repotasjeserier fra krigens dager for å korrigere de inntrykk serien hadde gitt. I kringkastingsrådets programutvalg for fjernsyn hadde de fleste sterke innvendinger mot serien slik den ble. (Kilder: "hvem hva hvor 1982" s.311) Ringnes gav året etter serien ut boka "I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie" (1981). Kontrollkomité. En kontrollkomité har som oppgave å tolke en organisasjons lover eller vedtekter ved uenigheter i organisasjonens lovgivende organ (f.eks. generalforsamling) eller utøvende organ (f.eks. styre). Mange organisasjoner har nedfelt i sine vedtekter at kontrollkomitéen kan overprøves ved majoritet. Det er vanlig at denne overprøvingen må skje med mer enn simpelt flertall for å hindre at organisasjonens vedtekter kan settes til side for å kunne oppnå tvilsomme vedtak. Kontrollkomitéens medlemmer velges vanligvis av generalforsamlingen, og må forholde seg nøytrale i saker som skal behandles av organene de kontrollerer. Kvalifisert flertall. Kvalifisert flertall oppnås i en forsamling dersom en på forhånd tallfestet majoritet i en forsamling stemmer for noe. Det kvalifiserte flertallet er vanligvis 2/3 hvis ikke annet er spesifisert, men kan også være 3/4 eller 9/10. Dersom det nødvendige flertallet bare er mer enn 50% av de avgitte stemmer kalles dette alminnelig flertall. Begrepet kvalifisert flertall kan brukes om alle krav til en majoritet som er mer vidtgående enn kravet til alminnelig flertall. Ved folkeavstemninger i Sveits er det eksempelvis krav om at det skal være et flertall for en sak i hele befolkningen samtidig med at det kreves at det også er flertall for saken i et flertall av landets kantoner (fylker). Slik kan det også være i organisasjoner. Det kan da være krav om flertall i blant de avgitte stemmer i en uravstemning, samtidig som det kreves flertall for saken i et flertall av organisasjonsleddene. Avholdende eller blanke stemmer telles normalt ikke, hvis ikke annet er angitt i organisasjonens vedtekter. Kvalifisert flertall kreves gjerne i saker som er av stor betydning for en organisasjon, eksempelvis endringer i vedtekter og forretningsorden, eller utvidelse eller nedleggelse av en organisasjon. Simpelt flertall. Simpelt flertall oppnås i en forsamling eller elektorat dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men mindre enn 50% av de avgitte stemmer. Simpelt flertall brukes om en situasjon der en voterer mellom tre eller flere alternativer, der en lar saken bli avgjort av det forslag som får flest stemmer, uten å gjennomføre flere voteringsrunder der de som har stemt på forslag som har falt får anledning til å stemme subsidiært. Dette er imidlertid relativt uvanlig. Simpelt flertall brukes ofte feilaktig i sammenhenger der Alminnelig flertall er korrekt. Sannsynlig årsak til dette er at Alminnelig flertall er synonymt med "simple majority" på engelsk. "Simple" må i denne sammenheng oversettes med enkelt og ikke simpelt. HMS «Barham» (1914). HMS «Barham» var et slagskip i «Queen Elizabeth»-klassen. Det ble bygget ved John Brown- verftet i Clydebank i Skottland. Under den første verdenskrig deltok HMS «Barham» med den 5. slagskipskvadron i slaget ved Jylland i 1916. Hun skjøt 337 skudd med 15" kanonene sine. Ett av dem traff den tyske slagkrysseren SMS «Von der Tann» i akterenden og forårsaket at den tyske slagkrysseren tok inn 600 tonn vann. Selv ble HMS «Barham» truffet seks ganger, blant annet av slagkrysseren SMS «Lützow», og ett av skuddene trengte i gjennom sidepanseret ved «B»-barbetten og satte fyr på et lager med korditt. Etter slaget måtte hun til reparasjon, men var klar igjen 4. juli 1916. Under den andre verdenskrig deltok hun i flere militære operasjoner. Blant annet Operasjon «Menace» som var et forsøk på å tilintetgjøre den Vichy-franske flåten som lå ved Dakar. Her kom hun blant annet i kamp med det franske slagskipet «Richelieu». Under kampene ble HMS «Barham» truffet av to granater fra kystbatterier. Etter dette ble Operation «Menace» stoppet. Den 25. november 1941 ble HMS «Barham» truffet av tre torpedoer fra den tyske undervannsbåten «U 331» utenfor Sollum. Etter en liten stund tippet hun til den ene siden før et ammunisjonslager eksploderte og sank hurtig. Idrettslaget Stjørdals-Blink. Idrettslaget Stjørdals-Blink er et idrettslag på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Idrettslaget ble stiftet i 1956, da Stjørdal Idrettslag og Idrettslaget Blink ble slått sammen. I 1970-årene kom også Remyra Idrettslag og Tangmoen Idrettslag til i nærområdet. Stjørdals-Blink har avdelinger for fotball, håndball, volleyball, friidrett, hurtigløp på skøyter, orientering, skiidrett, sykling, svømming og turn. Stjørdals-Blinks arena er Øverlands Minde, oppkalt etter ordfører og stortingsmann Bernhard Øverland. Idrettslagets drakt består i hovedsak av en rød overdel og en svart underdel. På ryggen skal det ifølge lagets draktreglement stå «STJØRDALS-BLINK» i store, svarte bokstaver, og logoen skal sitte omtrent i hjerteregionen. Stjørdals-Blink er tilknyttet Norges Idrettsforbund. __NOTOC__ Fotball. Herrelaget i fotball ligger i 3. divisjon, avdeling 20, men har tidligere vært så langt oppe som tidligere 1. divisjon, men rykket ned til 2. divisjon i 1994. (Da var dagens system innført, og laget hadde rykket ned flere divisjon på få år.) Klubben hadde et bra juniorlag i 1970-årene som tapte finalen i junior-NM 1976, 1–2 mot Fredrikstad, og 1977, 1–3 mot Mjøndalen. Hurtigløp på skøyter. Laget var arrangør av sprint-NM på skøyter 1982 for damer og herrer, som gikk på Øverlands Minde. Vinnere der ble Bjørg Eva Jensen og Frode Rønning. United States Soccer Federation. United States Soccer Federation (USSF) styrer og kontrollerer organisert fotball i USA. Hovedkontoret ligger i Chicago. USSF er medlem av FIFA. Organisasjonen er ansvarlig for fotball både for amatører og profesjonelle, og har også kontrollen over landslagene for herrer, damer og funksjonshemmede. IF Brommapojkarna. IF Brommapojkarna er en svensk fotballklubb i Bromma, en bydel i den vestre delen Stockholm. IF Brommapojkarna er den største klubben i hele Europa når det kommer til antallet aktive lag i alle aldersgrupper. I 2007 var det 247 lag og 3000 spillere. Klubben er godt kjent for ungdomsakademiet, som har produsert flere av de beste svenske spillerene. Klubben ble grunnlagt i 1942 og rykket opp til Allsvenskan for første gang i 2006 etter å ha slått BK Häcken i kvalifiseringskamper. Brommapojkarna rykket opp til Allsvenskan igjen foran 2009 sesongen. Basshunter. Jonas Erik Altberg (født 22. desember 1984 i Halmstad i Halland), bedre kjent som Basshunter, er en svensk artist, låtskriver, musikkprodusent og DJ. Han er mest kjent for sine topphits «Boten Anna», «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA», «Now You're Gone» og «All I Ever Wanted». Basshunter har til nå produsert fem album, hvor tre av dem er gitt ut som studioalbum «LOL », «Now You're Gone – The Album» og «Bass Generation». Ifølge ham selv produserer han «melodic trance» med programmet FL Studio i sitt hjemmestudio. Enkelte klassifiserer i stedet hans musikk som eurodance. I 2010 deltok Basshunter i reality-serien "Celebrity Big Brother 2010", hvor han endte som nummer fire. Hans sang «Sverige» ble også brukt som offisiell låt til Sjölundens internasjonale dag i 2008. Basshunter jobber nå med sitt fjerde studioalbum som vil bli utgitt i løpet av 2012. Opprinnelsen til navnet Basshunter. Jonas Erik Altberg forteller i flere intervjuer at han startet å produsere musikk på sin datamaskin med programmet FL Studio da han var rundt 17 år gammel, etter ett halvt år begynte han å kalle seg «Basshunter» fordi han likte å bruke "bass" i sin musikk, siden den gang har han hatt dette pseudonymet. Navnet er en kombinasjon av to engelske ord "bass" og "hunter", som på norsk betyr bass og jeger. Noen ganger bruker han også pseudonymet Basscreator som betyr "bass skaper" på norsk, dette fremkommer i en egen låt «Bass Creator» som ofte brukes til intro under hans konserter. Barndom og tidlig karriere. Jonas Altberg ble født i den svenske byen Halmstad og vokste opp sammen med sine foreldre og en yngre bror nær «Tylösand», en berømt svensk strand. Han begynte å produsere musikk under artistnavnet "Basshunter" med dataprogrammet FL Studio i 2002. Hans to første album, "The Old Shit" og "The Bassmachine", ble sluppet på Internett i 2002 og 2004. Musikkproduksjonen var i starten bare enn hobby, men etterhvert ble hans sans for musikk bare større. Senere fikk han også jobb som DJ. Basshunter lider av Tourettes syndrom. Hans foreldre oppdaget at han hadde rykninger i åtteårsalderen, noe som etterhvert viste seg å være symptomer på Tourettes syndrom. Basshunter har fortalt i flere intervjuer at han ble mye mobbet på skolen og at han hadde få venner. Derfor ble han sittende mye alene hjemme og tilbrakte mye tid foran datamaskinen. Han brukte flere år på å få kontroll over sykdommen, og da han var 18 år gammel fortalte han sine medelever om sykdommen. Basshunter mener at det er viktig å fortelle andre at man har et funksjonshinder, i stedet for å holde det for seg selv. LOL . I april 2006 signerte han sin førte platekontrakt med Warner Music, hans førte singel «Boten Anna» var ett faktum. Låten ble en stor hit i hele Skandinavia og flere land i Europa. I Norge ble det en stor sommerplage i 2006 og russelåt. Basshunter brukte 6 timer på å lage «Boten Anna» i sitt hjemmestudio, etterpå la han den ut på internett hvor den ble nedlastet utallige ganger. Låten var den førte svenskspråklige sangen som toppet listene rundt om i Europa. «Boten Anna» ble den mestsolgte låten til en debutartist noengang. Basshunters første studioalbum, "LOL ", ble sluppet 30. august 2006. Noen dager tidligere ble det klart at en remix av Basshunters eldre låt «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA» skulle bli Basshunters andre singel fra albumet. En video ble spilt inn til låten. Albumet var høyt oppe på albumlistene i hele Europa og 22. desember 2006 ble albumet også utgitt over hele verden, med noen nye låter. Basshunter ble nå en av de ledende eurodance artistene i verden. Når Basshunter oppnådde 50 000 venner på MySpace, feiret han med å gi ut en ny låt Beer in the Bar. Now You're Gone – The Album. I slutten av 2007, ble en re-innspilling av «Boten Anna» utgitt med navnet "Now You're Gone," med helt omskrevet tekst for å appellere til det utenlandske markedet. Sangen gikk rett til topps på den britiske singellista UK Singles Chart i hele fem uker. Sangen ble også en stor hit i New Zealand, Australia, Sør-Afrika, USA og mange andre land. På dette tidspunktet var Basshunter en av de mest etterspurte artistene på sosiale medier som Facebook og MySpace. En video ble spilt inn til låten i Oslo, med den norske modellen Aylar Lie i den kvinnelige hovedrollen. Videoen ble senere sett mange millioner ganger på nettstedet YouTube og omtalt i pressen verden over. I august 2012 har videoen blitt sett over 130 000 millioner ganger. I 2007 og 2008 jobbet Basshunter med ett nytt album, "Now You're Gone - The Album", det ble utgitt 13. juli 2008. Albumet inneholdt fem singler ("Now You're Gone," "All I Ever Wanted," "Angel in the Night," "I Miss You," og "Walk on Water"). Singelen "All I Ever Wanted," er en re-innspilling av «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA». Låten ble en stor hit i mange europeiske land og på New Zealand. I Norge oppnådde låten en 3. plass på VG-lista. En musikkvideo ble spilt inn til alle singlene, der en kjærlighetshistorie mellom Basshunter og Aylar Lie fortsetter i alle videoene (Utenom "Walk on Water"). Ett spesialutgavealbum ble utgitt 5. april 2009 og heter '. Albumet inneholder de samme låtene som originalversjonen, pluss nye re-mixer av "I Miss You" og "Angel in the Night" av Headhunterz, re-mix "Walk on Water" og mega-mixer av alle de fire første singlene. I 2008 vant Basshunter EBBA Award. En pris som deles ut til ti nye artister eller grupper som oppnår suksess utenfor egen nasjon med ett internasjonalt debut-album hvert år (). Bass Generation. Basshunters tredje studio album, "Bass Generation", ble utgitt 28. september 2009. Albumet inneholder blant annet singelen "Every Morning"." Den andre singelen "I Promised Myself", ble utgitt 30. november 2009. Det fjerde studio albumet. 16. mai 2010 gav Basshunter ut en ny singel med navnet "Saturday". Låten oppnådde gode plasseringer på hitlistene i både Storbritannia, Irland og New Zealand. 5. august 2012 ble den nye singelen «Northern Light» gitt ut og Basshunter annonserte på sin twitter profil at et nytt album er under produksjon. 29. oktober 2012 ble en ny musikkvideo postet på Basshunters facebook profil med navnet «Dream on the Dancefloor». Andre aktiviteter og offentlighet. I april 2011 gikk Basshunter inn i Big Brother 2011-huset i Sverige og spilte inn låten Fest i hela huset sammen med deltakerne. Låten ble senere den mest nedlastede låten på den svenske iTunes-listen og oppnådde en 5. plass på Sverigetopplistan. I 2010 deltok Basshunter i "Celebrity Big Brother 2011" (UK), en britisk versjon av Big Brother for kjendiser. Besshunter oppnådde til slutt en fjerdeplass i konkurransen. HMS «Malaya» (1915). HMS «Malaya» var et britisk slagskip. Det deltok under første verdenskrig i slaget ved Jylland, her ble hun truffet åtte ganger uten å bli påført særlig store skader. I andre verdenskrig var hun med på å beskytte transporten av varer i Middelhavet. På et tidspunkt møtte hun på de tyske slagkrysserene «Gneisenau» og «Scharnhorst». De tyske skipene ville ikke ta sjansen på å bli skadet så de trakk seg tilbake. Den 20. mars 1941 ble hun angrepet av den tyske ubåten U-106. Hun ble kraftig skadet, men mannskapet klarte akkurat å føre henne til land for reparasjoner. Etter de midlertidige reparasjonene ble hun sendt til New York Navy Yard. Etter fire måneder i dokken her, var hun igjen klar til kamp. Etter en vellykket tur over Atlanterhavet ble hun satt inn som beskyttelse for transporter i Middelhavet igjen. I 1943 ble det bestemt at hun skulle tas ut av drift. I 1948 ble hun solgt til opphugging. Karesuando. Karesuando (finsk: "Kaaresuvanto", nordsamisk: "Gárasavvon") er Sveriges nordligste tettsted, kirkeby og sogn. I år 2005 hadde tettstedet 313 innbyggere. Byen fikk sin første faste bebyggelse i 1670, da Måns Mårtensson Karesuando, også kalt "Hyvä Maunu Martinpoika", kjøpte samen Henrik Nilsson Nikkas' jord, fiskevann, utmark og beitemarker. Den første kirken på stedet ble bygd 1816. Stedet ligger i Kiruna kommune. Sognepresten, vekkelsespredikanten og botanikeren Lars Levi Læstadius virket i Karesuando fra 1826 til 1846, der han startet den vekkelsen som er kjent som læstadiansmen, oppkalt etter ham. Fra 1828 var han bosatt i Laestadiuspörtet i Karesuando. Opplysningene i denne artikkelen om Karesuando gjelder den svenske siden. Det svenskspråklige navnet Karesuando kan også sikte til tettbebyggelsen i Kaaresuvanto på finsk side av elven, selv om den primært bruker den finske eller samiske navneformen om seg selv. De regnes normalt som to ulike tettsteder, da det heter at samme tettsted eller by ikke kan ligge i to ulike land. I Finland har enkelte imidlertid fortsatt den oppfatningen at det er ett tettsted, siden bebyggelsen på begge sider av elven tradisjonelt var finskspråklig, og de begge har navnet Kaaresuvanto på finsk. Ved grunnskolene heller man imidlertid på den finske siden til sør-finske dialekter, mens man på den svenske siden lærer svensk. Finske Kaaresuvanto passeres av E8. Karesuando er det nordlige endepunktet for E45 og for den svenske Riksväg 99. Broen over elven ble åpnet i 1980. Alluitsoq. Alluitsoq (også kalt "Agdluitsoq" og "Lichtenau") er en liten bygd i Nanortalik kommune, som er Grønlands sydligste kommune. Navnet "Alluitsoq" betyr «som er uten selens pustehull i isen», og det danske navnet "Lichtenau" kommer fra den elven som renner gjennom bygda. Bygda har pr 2007 kun seks innbyggere. Den ble etablert som en misjonsstasjon i 1774, og mange av de bygningene som ble satt opp den gang finnes fortsatt, bl.a. presteboligen. Presteboligen ble kjøpt i 1942 av stiftelsen «Gertrud Rask Minde», og ble brukt til barnehjem fram til ca. 1980. I 2007 innvilget Finansutvalget i Landstinget 2,8 millioner til å bygge ny anløpsbro med tilhørende infrastruktur, bl.a. et nytt vannverk. Dette er nødvendig for å kunne renovere verneverdige bygninger her, som er et nødvendig steg for å etablere turistfasiliteter her. Renoveringen blir etablert som et lærlingeprosjekt. Målet er å etablere et kultur-, utdannings- og konferansesenter her. Det danske fondet Realdania står som investor i dette prosjektet. Mjällby AIF. Mjällby AIF (Mjällby Allmänna Idrottsförening) er en svensk fotballklubb fra Mjällby. Klubben ble grunnlagt i 1939 og spiller for øyeblikket i den nest øverste svenske divisjonen, Superettan. Beste plassering klubben har oppnådd gjennom tidene er en ellevte plass i Allsvenskan i 1983 og 1985. Tidligere Viking-spiller Mattias Asper er for tiden målvakt for klubben. En annen nåværende spiller for klubben er tidligere Aalesund-spiller Joakim Alexandersson. Arto Paasilinna. Arto Tapio Paasilinna (født 20. april 1942 i Alakylä i Kittilä kommune i Finland) er en finsk forfatter og tidligere journalist. Biografi. Paasilinna vokste opp i en søskenflokk på syv. Faren var politimann i Petsamo, og familien flyktet fra krigen med båt via Norge. De var på flukt i ti år og bode på ti forskjellige steder. Til slutt endte de i Tervola ved Rovaniemi hvor det er et Paasilinna-monument, en Paasilinna-park og en Paasilinna-samling og utstilling i biblioteket. Fire av brødrene ble forfattere, en søster ble skuespiller og en billedkunstner. Den eldste broren fikk utdannelse og ble lærer. Om forfatterskapet. Harens år fra 1975 er hans mest suksessrike bok, den er oversatt til følgende språk: fransk, estisk, japansk, nederlandsk, engelsk, tysk, tsjekkisk, albansk, islandsk, svensk, italiensk, spansk, hebraisk, ungarsk, dansk, kroatisk, gresk, latvisk, litauisk, norsk, slovensk, russisk, galisisk, kinesisk, rumensk, ukrainsk, koreansk, bulgarsk. Han er en av de mest populære nålevende finske forfattere i hjemlandet, men har også vunnet seg mange tilhengere i Europa, særlig i Frankrike og Tyskland. Til sammen har han gitt ut 35 romaner, og de er oversatt til 48 språk. Paasilinnas bøker reflekterer helt vanlig finsk dagligliv, ofte sett fra en middelaldrende manns perspektiv. De er lettleste, lette og humoristiske i stilen og kan bli beskrevet som pikareske eventyrfortellinger med et litt satirisk blikk på det moderne liv. Visse av hans historier kvalifiserer som moderne myter, ikke minst "Harens år". «Den årlige Paasilinna er et like sikkert høsttegn i Finland som at bjørkeløvet faller», sies det om ham. Han blir av og til anklaget for å skrive svært like bøker. Men skrivestilen hans har gitt ham en trofast leserkrets som har vært økende gjennom årene. I oktober 2009 fikk han slag, og det er lite sannsynlig at det kommer flere nå. Mjällby. Mjällby er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i det sørlige Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 272 innbyggere. I Mjällby snakker man den meget spesielle dialekten listerländska. Dialekten har navn etter den halvøya Mjällby ligger på, Listerlandet. Den tradisjonelle næringen er fiske. Her ligger blant annet firmaet Valeo Engine Cooling som produserer varmevekslere. Fra Mjällby kommer også fotbalklubben Mjällby AIF. Jamestown (St. Helena). Jamestown er en havneby og hovedstad på øya St. Helena og de øvrige delene av det britiske oversjøiske territoriet Ascension og Tristan da Cunha. Byen har 714 innbyggere (2008). Byen. Byen ligger i bunnen av en dyp kløft. Denne beliggenheten gjør at byen er en del varmere enn resten av øya. Byen er anlagt langs den 2 km lange "Main Street", og har mange bygninger som er typiske for britisk kolonistil. Via ei steintrapp som kalles "Jakobs stige (Jacob's Ladder)" kan en via 699 trappetrinn nå høyden "Ladder Hill" overfor byen. Trappa og vakttårnet på toppen ble bygget i 1829. En ny bydel som kalles "Half Tree Hollow" ligger også oppe på "Ladder Hill". Rett sør for byen ligger "Plantation House" (guvernørens bolig) og kirken "Cathedral of St. Paul's". Ca 6 km sørvest ligger "Longwood House" der Napoleon I bodde fra 1815 til sin død i 1821. Historie. Jamestown ble grunnlagt i 1659 av Det britiske Ostindiske kompani og oppkalt etter James, Hertugen av York, senere kong James III av Storbritannia. På det stedet hvor byen er i dag, lå det opprinnelig et fort med navn Castle of St. John. Fortet ble satt opp på kun en måned og etter at det var ferdigstilt, ble det raskt mye bebyggelse i dalen som byen i dag ligger i enden av. Da det britiske monarkiet ble gjenopprettet i 1660 ble dette fortet gitt et nytt navn, James' fort. Dalen fikk navnet James Vally og bebyggelsen som lå rund det nynavnede James' fort fikk navnet Jamestown. Mellom januar og mai 1673 var øyen kontrollert av Det nederlandske Ostindiske kompani. Fortet var derfor under nederlandsk herredømme, men etter korte og små sammenstøt mellom nederlandske og britiske soldater i mai 1673, tok britiske styrker over både fortet, byen og øya St. Helena. Dette resulterte også i forsterkinger fra Det britiske ostindiske kompani og fortet ble meget godt befestet. Siden denne konfrontasjonen har øya vært under kontinuerlig britisk kontroll. På starten av 1700-tallet ble det virkelig fart i oppbyggingen av Jamestown. Ettersom kløften byen ligger i er trang ble man nødt til å bygge oppover langs dalbunnen, mens de bratte og stenete skrentene som omkranser byen er uegnet som byggegrunn. Ettersom byen har hatt særdeles liten innblanding av andre enn briter, har byen klart å ta vare på den koloniale britiske arkitekturen som var meget utbredt i britiske kolonier på 16- og 1700-tallet. I den eldste delen av Jamestown er derfor mange av bygningene fredet og deler av gamlebyen står på UNESCO sin liste over verdensarv. Den gamle steinkirken fra 1774 (St. James kirke) er også fredet. I 1829 ble den ikoniske trappen, Jacobs trapp, bygget for å binde sammen Jamestown med bebyggelsen på Ladder Hill. Trappen har 699 trinn og er i dag en populær turistattraksjon. I denne trappen arrangeres det også vært år et løp, hvor flere løpere fra mange nasjoner deltar. Ettersom Jamestown er St. Helenas eneste havneby er det også den eneste forbindelsen øya har til resten av verden. Større skip, både postskip og turistskip må legge til utenfor selve havnen og last og passasjerer transporteres inn til kai med mindre båter, lektere eller prammer. Ettersom sjøfart har vært St. Helenas eneste forbindelse med omverdenen ligger det også et museum her, Museum of Saint Helena, som tar for seg skipsfart til øya. Også turisttrafikken som i første rekke er basert på turistattraksjonene knyttet til Napoleon ligger i regionen Longwood går via Jamestown. Innbyggere. I 2008 hadde byen et samlet antall innbyggere på 714, mot 884 ti år før. Denne reduksjonen i antall innbyggere skyldes at Jamestown ikke lenger er det mest befolkede området på øya. Forstaden til Jamestown, Half Tree Hollow, har I det siste gjennomgått en stor utvikling og ny bebyggelse har blitt reist. Derfor har mange av de som bodde I Jamestown før, nå flyttet til Half Tree Hollow. Regionen St. Pauls har også vokst kraftig og med det også fått tilgang av innbyggere som tidligere bodde i Jamestown. Formell status. Jamestown har formell status som by. Denne statusen fikk Jamestown i 1859, på ordre av dronning Victoria av Storbritannia. Med denne statusen ble det også oppnevnt en ny region som i dag omfatter kun Jamestown og har det fulle navnet: City of James Town. Denne administrative regionen, som er en av totalt åtte på øya, omfatter i tillegg til Jamestown James Bay, Rupert's Bay og Banks Valley Bay, samt mindre deler av James Valley. Bosetningen Haytown som ligger innenfor grensen til Jamestown fikk også bystatus, dog ikke før I 1860 av guvernør Hay. Likevel er byen under administrasjon fra byrådet I Jamestown. I tillegg til å ha stuas som by er også Jamestown den offisielle hovedstaden, ikke bare for St. Helena, men også Ascension og Tristan da Cunha. Guvernørens residens samt den viktige St. Pauls katedralen ligger ikke i Jamestown, men i regionen St. Paul. Likevel ligger de øvrige administrative bygningene og de lovgivende organene har sete i Jamestown. Klima. Jamestown ligger i et område med et særdeles tørt klima, temperaturene har liten variasjon gjennom store deler av året. Likevel kan det på forskjellige tider av året oppfattes som kjøligere enn det det er, ettersom byen er utsatt for sterke vinder og diverse stormer fra Atlanterhavet. Gjennomsnittlig ligger temperaturen i Jamestown 5 grader høyere enn resten av øya, hele året. Dette har også sammenheng med de store høydeforskjellene på øya. Medmenneske (tv-serie). "Medmenneske" var en norsk dramaserie på fire episoder som gikk på NRK-TV vinteren 1981. Serien var en av NRK Fjernsynsteatrets storproduksjoner i 1981, og var basert på Olav Duuns roman "Medmenneske". Regi var ved Arild Brinchmann. I en av hovedrollene fant vi Espen Skjønberg, som Didrik Dale. Det meste av handlingen ble innspilt i Namdalen. Bølefjorden (Flatanger). Bølefjorden er en 7 km lang fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Det er gjort arkeologiske funn som kan dateres tilbake til eldre steinalder flere steder rundt fjorden, blant annet på Vikan, Bøle, Bølestrand og Bøleseter. Dette området er det eneste i Flatanger, og et av få i Nord-Trøndelag, med spor etter sammenhengende bosetning fra eldre til yngre steinalder. Som for store deler av Trøndelag mangler spor fra bronsealderen. Men det er gjort funn på Bøle som kan dateres til jernalderen, fra folkevandringstida ca. 400-600 e.Kr. Det har også vært bosetning i området i nyere tid, og gården Bøle nevnes første gang i skriftlige kilder i 1559. Broder Dolcino. Broder Dolcino (født ca. 1250, død 1307) var en italiensk predikant som ble brent på bålet. Han beskrives ofte som en kjetter, inspirert av fransiskanske idéer. Dolcino vokste opp som en oppvakt gutt, relativt kort og med et godt temperament. En dag anklaget en prest et familiemedlem for å ha stjålet penger, denne igjen anklaget Dolcino for å ha gjort det og ville torturere ham for å få en tilståelse. Dette ville ikke presten være med på, likevel flyktet Dolcino til Trento. Der ble han med i sekten apostelbrødrene, og ble forelsket i et annet medlem, Margherita di Trento. De to holdt sammen til slutten. Dolcino ble i 1300 leder for apostelbrødrene, bevegelsen utviklet seg til de såkalte "dulcianerne". Som en reaksjon på at de ble angrepet av katolske styrker, begynte de å plyndre landsbyer og drepe dem som var mot dem. Det ble satt igang et korstog mot dem, og det hele endte i fjellene ved Sesiadalen og i Biellaområdet i Piemonte den 23. mars 1307, da festningen deres på fjellet Rubello ble inntatt. I 1907 reiste radikale arbeidere et monument over ham der den siste kampen hadde funnet sted; det ble skutt i stykker av fascistene i 1927. Han er omtalt i Dantes Den guddommelige komedie, og er mye omtalt i Umberto Ecos roman Rosens navn. Wilhelm Steinitz. Wilhelm Steinitz (født 17. mai 1836, død 12. august 1900) var en sjakkspiller og den første offisielle verdensmesteren mellom 1886 og 1894. Han kom fra Wien i Østerrike og var av jødisk familie. Senere bosatte han seg i England og endret da navnet sitt fra Wilhelm til William. Mot slutten av livet flyttet han med sin kone til USA. Han er ansett som en av de første vitenskapelige sjakkteoretikerne med en analytisk tilnærming til sjakkspillet. Litt spøkefullt ble han kalt «en liten mann med store idéer» (han var kort av vekst). Hans etterfølger som verdensmester, Emanuel Lasker, sa at han hadde lært mye av Steinitz, og at han slo Steinitz i verdensmestermatch fordi han hadde benyttet Steinitz' egne teorier. Steinitz' teorier var primært preget av å være posisjonsspill, der man ikke primært søkte etter raske angrep, men å dyrke små fordeler. Han anså sunt forsvarspill for å være mer effektivt enn angrepsspill. GIER. GIER (Geodætisk Instituts Elektroniske Regnemaskine) er en datamaskin som ble produsert av det danske firmaet Dansk Regnecentral fra begynnelsen av 1960-tallet. Navnet kom av at det første eksemplaret av maskinen ble levert til Geodætisk Institut. Den var en såkalt andregenerasjons regnemaskin fordi den var basert på transistorer i stedet for rør. Arbeidsminnet var et ferrittlager med 1024 maskinord på 42 bit. Den arbeidet med virtuelt minne, en magnettrommel ble brukt som bakgrunnslager. Maskinen ble programmert i GIER Algol eller assemblerspråket SLIP, hullstrimler av papir var et vanlig lagringsmedium. Den hadde ikke noe permanent minne, når den skulle startes måtte derfor de første instruksjonene (3 maskinord á 42 bit) tastes inn bit for bit manuelt. .nyc. .nyc er et foreslått toppnivådomene for New York City. Det første konseptuelle vedtaket på bynivå om toppnivådomenet.nyc ble gjort i 2001 (av Queens Community Board 3), men en offisiell søknad til ICANN er ennå ikke sendt. Hovedmålene til ".nyc" er å forbedre turisme og markedsføring av lokale forretninger mot besøkende, og også oppmuntre til en felleskapsfølelse blant byens innbyggere. Når det blir lansert vil et nettregister og en søkemotor bli opprettet spesifikt for det nye toppnivådomenet. En søknad vil bli fremlagt for ICANN's møte på Puerto Rico 28. juni 2007, mens godkjenningsprosessen kan vare ut mars 2008 før en avgjørelse blir fattet. Eksterne lenker. nyc Hjemme hos oss. "Hjemme hos oss" var en norsk familiekomedie av Tore Ryen som gikk på NRK-TV i 1979 og 1980. Den handlet om familien Hegglund og hovedrollene ble spilt av Henki Kolstad (Oddbjørn, faren), Ingerid Vardund (Liv, moren), Linn Stokke (Sissel, datteren) og Kim Haugen (Lillebjørn, sønnen). Naboen Magne ble spilt av Arne Lie. "Hjemme hos oss" var basert på den britiske komiserien "Bless This House", som gikk på ITV fra 1971 til 1976. Serien var bearbeidet til norske forhold av produsent Bob Williams i nærkontakt med skuespillerne. Kjenningsmelodien var en gammel ragtimelåt av Scott Joplin: "Peacherine Rag". Serien gikk i to sesonger, høsten 79 og høsten 80. Sendestarten var 8. september 1979. Mottakelse. Serien ble meget godt mottatt av publikum. NRK hadde opprinnelig bare tenkt å lage fem episoder, men etter flere oppfordringer fra publikum bestemte de seg lage fire nye episoder sommeren 1980. Serien ble sendt i reprise i desember 1992, og sommeren 1997, sistnevnte reprise til meget gode seertall. Annet. I 1980 ga ukebladet Hjemmet ut en musikkassett under tittelen "Sommerkabaret: Hjemmet hos oss!" Den inneholdt 12 populære melodier i coverversjoner og skjetsjer med skuespillerene fra TV-serien. Alle sketsjene som også var skrevet av Tore Ryen hadde tilknytning til faste artikler og serier som gikk i Hjemmet. Kassetten kunne bestilles ved henvendelse til ukebladet. Knut Anton Mork. Knut Anton Mork (født 24. mai 1946) er en kjent norsk økonom. Mork har vært Handelsbankens sjeføkonom i Norge siden 1996, og profileres stadig i norske og internasjonale medier. I tillegg til tidligere bankerfaring har Mork mange års bakgrunn i det akademiske liv, der han først og fremst har gjort seg bemerket som en internasjonal autoritet på oljeprissjokk. Han begynte sin utdannelse med siviløkonomstudiet og høyere avdeling ved Norges Handelshøyskole og fullførte den med doktorgraden (PhD) i samfunnsøkonomi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1977. Mork har forfattet lærebøker i makroøkonomi på både norsk og engelsk og har publisert sine forskningsresultater i anerkjente internasjonale tidsskrifter som Journal of Political Economy, Quarterly Journal of Economics, Journal of Economic and Business Statistics og The Energy Journal. Øyvind Riise Jenssen. Øyvind Riise Jenssen (født 1956) var ordfører Larvik kommune fra 1999 til 2011 for Høyre. Han etterfulgte Senterpartiets Øyvind Hunskaar og fikk Fremskrittspartiets Stig Hatlo som varaordfører. Hatlo ble etterfulgt av Larvikslistas Inger Johanne Gran 2003–2007 og av sin partifelle Knut Anvik fra 2007. I perioden har Jenssen bidratt aktivt til næringsutvikling i Larvik, blant annet ved å føre forhandlingene for at IKEA skal etablere seg i kommunen. Han har også bidratt til at ferjeleiet ble flyttet. Ved valget i 2007 fikk Jenssen nesten 1000 slengere fra personer som ikke stemte Høyre. Han var dirigent for Stavern mannskor 1991-1999 og eide per 2009 halvparten av aksjene i Vestfold Blomst AS. Hugh Lofting. Hugh John Lofting (født 4. januar 1886 i Maidenhead i Berkshire i England, død 26. september 1947 i Topanga i California) var en britisk forfatter og tegner. Han er særlig kjent for barnebøkene om Doktor Dyregod (Doctor Dolittle), en figur som har blitt klassisk innen den engelskpråklige barnelitteraturen. Hugh Lofting var utdannet sivilingeniør. Da han ble alvorlig såret under første verdenskrig, flyttet han og familien til Connecticut i USA. Han var gift tre ganger og fikk tre barn, deriblant Christopher som i dag forvalter rettighetene til farens bøker. Hugh Loftings debutbok "The Story of Doctor Dolittle" fra 1920 ble utgitt på norsk som "Historien om doktor Gosslig. Hans eiendommelige liv hjemme og merkelige oplevelser i fremmede egne" i 1924 med forfatterens egne illustrasjoner. Boka kom i ny norsk oversettelse av Zinken Hopp under tittelen "Historien om doktor Dyregod. Alt det underlige som hendte ham hjemme og alt det merkelige han opplevde i utlandet" i 1949 med tegninger av Robert Storm-Petersen. Seinere oversatte Thorbjørn Egner flere av historiene og gjorde figuren landskjent gjennom sine opplesningsserier i det populære radioprogrammet Barnetimen for de minste på 1950-tallet. I 1954 kom Egners oversettelse, "Doktor Dyregod", i bokform, illustrert av Egner selv og utstyrt med hans barnetimeviser til melodier av Christian Hartmann. Fortellingene om Doktor Dyregod er filmatisert flere ganger. De to mest berømte versjonene er den amerikanske familiemusikalen "Doctor Doolittle" fra 1967 med Rex Harrison i hovedrollen og "Dr. Dolittle" fra 1998 med komikeren Eddie Murphy. Lofting vant Newbery-medaljen i 1923 for "The Voyages of Doctor Dolittle". Bokutgivelser. Lista viser titler og utgivelsesår for de engelske førsteutgavene. Flere av bøkene er oversatt til norsk. Sophiahemmet. Sophiahemmet (uttales "sofiahemmet") er et sykehus med adresse Valhallavägen 91 på Norra Djurgården i Stockholm. Sykehuset er oppkalt etter dronning Sofia. Dagda. Dagda (gammelirsk "deagh dia", «den gode guden» eller «den dyktige guden») er en sentral gud i keltisk mytologi, og ansett for en av de eldste. I noen kilder er han sønnen til Ethlinn, andre ganger ses han på som ett aspekt av Lugh Lamhfada. Dagda er med elvegudinnen Boann far til kjærlighetsguden Óengus. Dagda er også faren til Bodb Dearg, Cermait, Midir, Aine og Brigit. Teatro Potlach. Teatro Potlach er et italiensk friteater lokalisert i Fara Sabina. Teatret består av en fast stab skuespillere, teknikere og administrasjon samt studenter tilknyttet på midlertidig basis Historie. Teatro Potlach ble startet i 1976 av Daniela Regnoli og Pino di Buduo, to romere som nettopp hadde studert åtte måneder ved Odin Teatret i Holstebro. De ville selv skape et lignende teater i sitt eget nærområde, og fikk med seg Fara Sabina kommune, som gav dem økonomisk støtte samt leide ut lokaler i et gammelt kloster til dem. Di Buduo fungerte som regissør og Regnoli ble teatrets første skuespiller. Deres første forestilling var ren gjøgling i gatene, "Prima parata di strada", men etter hvert fikk de satt opp en ordentlig produksjon: "Le danze dell'albero secco" I 1991 satte teatret opp "Citta Invisibili" for første gang, produksjonen som har blitt deres merkevare. Aktiviteter. Foruten å produsere og spille forestillinger, arrangerer Teatro Potlach flere workshops, både basert på egne krefter og deres kontakter i teaterverden, de har blant annet mye kontakt med den indiske dansegruppen Milon Mela. Daniela Regnoli arrangerer hvert år et opplegg for den lokale småskolen der barna gjennom hele året får prøve ulike former for teatertrening. Daglig trener studentene etter Grotowski – metoden, og også trening med stylter. Spillestil og teaterfilosofi. Teatro Potlach er sterkt inspirert av Odin Teatret der grunnleggerne gikk i lære, og kaller seg teaterlaberatorium. Spillestilen er sterkt Grotowski-inspirert, men til forskjell fra denne, bruker de mange flere virkemidler og effekter, spillestilen deres er langt i fra det såkalte "poor theatre", den kan nesten kalles barokk. Fakler, fargede lys, gjøgling, musikk og film som spilles på bakre scenevegg er typisk Potlach, og ikke minst en annen av deres "merkevarer", hvite duker av stoff som brukes til ulike formål. Et annet trekk ved teatret er bruken av ulike eksotiske masker og kostymer. Her, som i kontakten med Milon Mela, kommer deres tilknytning til ISTA og teaterantropologi frem. Kort forklart er teaterantropologi forskning etter felles prinsipper i ulike former for fysisk teater og dans. Citta Invisibili. Teatro Potlach sin mest kjente produksjon er utvilsomt den spektakulære «Citta Invisibili», basert på Italo Calvino sin roman «Usynlige byer». Her bygges hele byrom om til en spilleplass, og man kan selv tenke seg at siden ingen byer er like, blir dermed hver forestilling unik, avhengig av byen den spilles i. «Citta Invisibili» er en unik kombinasjon av multimedia, teater og arkitektur, og har, siden den ble oppført første gang i Fara Sabina, blitt satt opp i blant annet Stockholm, Liverpool, Bahia, Roma, Klagenfurt og Berlin. Warrington (Milton Keynes). Warrington er en liten landsby og et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Stedet ligger nær Olney, på begge sider av A509. Inntil 1866 var landsbyen en del av sognet Olney. Navnet er av angelsaksisk opprinnelse, og betyr «Wærheards eiendom». I "Domesday Book" (1086) er stedet nevnt som "Wardintone". Vår Frue kirke (Tromsø). Vår Frue kirke er den katolske kirken i Tromsø, og sete for Tromsø katolske stift, det vil si verdens nordligste katolske bispedømme. Bygningen. Den lille trekirken med ca. 150 sitteplasser ble oppført samme år som Tromsø Domkirke, byens lutherske domkirke, nemlig i 1861. Stilen er nygotisk, med tre små takryttere over fasaden og et større klokketårn over koret. Kirken står godt plassert på Erling Bangsunds plass, den øvre delen av torget, og er godt synlig også fra selve Stortorget. Den speiler seg i glassvinduene på Kulturhuset i Tromsø som ligger tvers overfor. Mens eksteriøret har omtrent den samme form som i 1861, har interiøret forandret seg en del gjennom tidene. Interiøret er i dag enkelt og holdt i lyse farger, noe som gjenspeiler ønsket fra avdøde biskop Gerhard Goebel. Krig og bybrann. Vinteren 1944-45 var Tromsø domkirke brukt som husly for flyktninger fra Finnmark, og daværende sokneprest Johannes Wember lot derfor Den norske kirke holde gudstjeneste i Vår Frue. Under bybrannen 14. mai 1969, da Arbeiderforeningens hus (der Kulturhuset i Tromsø står nå) brant ned, ble Vår Frue skumlagt for å hindre spredning. Tross vannskader overlevde derfor kirken brannen. Menighetshus og bispegård. Kirkens interiør er mindre intakt enn eksteriøretNedenfor ligger det katolske menighetshuset, hvor mye av menighetens sosiale liv pågår. Dette var frem til 1967 den katolske skolen i Tromsø. Enda lenger ned, ut mot Stortorget, ligger den katolske bispegården. I denne staselige empiregården fra 1832 overnattet pave Johannes Paul II under sitt besøk i Tromsø i juni 1989. To andre katolske institusjoner befinner seg for øvrig i Tromsø, nemlig St. Elisabethhjemmet, drevet av søstrene i St. Elisabeth-ordenen, og karmelklosteret «Totus Tuus». En katolsk gravlund befinner seg også på Tromsøya, nær Vervarslinga for Nord-Norge. En internasjonal menighet. I følge statistikk på menighetens hjemmeside var det 1. januar 2006 496 katolikker i prestegjeldet, derav 398 i Tromsø. Disse fordelte seg på hele 45 ulike nasjonaliteter, av disse var nordmennene (190 personer), polakkene (56 personer), filippinerne [45 personer) og rwanderne (41 personer) de mest tallrike. Hele Nord- og Midttroms inngår i Vår Frue menighet. Messene avholdes på norsk, men med jevne mellomrom avholdes det også messe på polsk. Fylkesvei 807 (Nordland). Fylkesvei 807 (Fv807) i Nordland går mellom Båtnesoddan i Flakstadpollen og Nusfjord i Flakstad kommune. Veien er 6,2 km lang, og krysser Flakstadøya i nord-sør-retning. Fylkesveien inngår i Nasjonal turistvei Lofoten som en av flere sideveier til europavei 10. Eksterne lenker. 807 Fylkesvei 811 (Nordland). Fylkesvei 811 i Nordland går mellom Vareid og Vikten i Flakstad kommune. Veien er 4,2 km lang. Fylkesveien inngår i Nasjonal turistvei Lofoten som en av flere sideveier til europavei 10. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 804. Historie. I eldre tid gikk en gangsti mellom Vareid og Vikten. Dugnadsarbeid for å omgjøre stien til kjørevei begynte i 1929, og skikkelig anleggsarbeid kom i gang et par år etter. Under 2. verdenskrig lå veiarbeidet nede, men i 1946/47 var veien klar for biltrafikk. Etter som trafikken og kravene økte, ble veien til Vikten imidlertid for dårlig, og ny, opprustet vei sto ferdig i 1969. Rester etter den gamle veien er ennå synlige i lia ovenfor dagens vei, men deler av gamleveien er ødelagt av ras og utgraving av grustak. Eksterne lenker. 811 Fylkesvei 994 (Nordland). Fylkesvei 994 i Nordland går mellom Bøstad og Eggum i Vestvågøy kommune. Veien er 9,8 km lang. Fylkesveien inngår i Nasjonal turistvei Lofoten som en av flere sideveier til europavei 10. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 831. Eksterne lenker. 994 Wolfgang Lüth. Wolfgang Lüth (født 13. oktober 1913, død 13. mai 1945) var en tysk baltisk offiser og blir regnet som den nest mest suksessfulle ubåtkapteinen i Kriegsmarine. Han var også den yngste noensinne til å bli oppgradert til en tittel av Kapitän zur See. Han mottok også ridderkorset med ekeløv. Lüth vervet seg til Kriegsmarine i 1933,med grad av Seekadett. Deretter deltok han på et åtte måneder langt treningsoppdrag på lettkrysseren Karlsruhe. I 1934 tjenestegjorde han på lettkrysseren Königsberg. I februar 1937 ble han overført til U-27. Denne ubåten patruljerte under Den spanske borgerkrigen. Under hele andre verdenskrig tjenestegjorde han på mange forskjellige ubåter med stor suksess. Tilsammen under hele krigen senket han 43 skip med en vekt på tilsammen 225 712 tonn. Da han døde den 13. mai 1945, mottok han den siste statlige begravelsen under det tredje riket, og føreren Karl Dönitz talte ved begravelsen. My Dying Bride. My Dying Bride er et doom / death metal-band fra England. Bandet ble startet i juni 1990 av Andrew Craighan (gitar), Aaron Stainthorpe (vokal), Calvin Robertshaw (gitar) og Rick Miah (trommer). My Dying Bride regnes som en av de første som gjorde sjangeren kjent. Bandet var også en av de første til å spille doom metal med death growl vokal. Thor Hansen. Thor Hansen, (født 23. juni 1947 i Oslo), er en profesjonell pokerspiller. Han har to VM-titler og én EM-tittel på merittlisten. Den første VM-tittelen kom da han vant en Seven-card stud-turnering i World Series of Poker (WSOP) 1988 og den andre kom da han vant en Ace To Five Lowball-turnering i WSOP i 2002. Per 1. september 2010 har Thor Hansen spilt seg til pengepremie i WSOP 46 ganger. Bare 17 spillere har klart dette flere ganger enn Thor. Phil Hellmuth topper med 79. Han er gift med Marcella Hansen (tidligere Braswell) og bosatt i El Segundo i California. Hansen eier også et hus i Las Vegas, Nevada. Thor er kjent for å ha spilt for Larry Flynts penger i sistnevntes private pokerlag, mot at de delte på overskuddene. Flynt rekrutterte Thor etter at Hansen spilte mot ham i Las Vegas på midten av 1990-tallet. I 2005 ble Thor Hansen den første som fikk utmerkelsen «Årets pokerspiller i Norge». Han beskrives som norsk pokers «gudfar». Hansen har også «opptrådt» i Lars Lauviks blad "Eon". En autorisert biografi om Thor Hansen med tittel "Usensurert" ble utgitt 4. november 2010. Boken er skrevet av journalist Roy Kvatningen, og utgitt av forlaget Vindaci. WSOP-armbånd. Per 1. september 2010 har han vunnet over USD 2 700 000 i direkteturneringer. Théâtre Optique. Théâtre Optique var en forestilling av levende bilder oppfunnet av franskmannen Charles-Èmile Reynaud i 1892. Dette var for øvrig tre år før brødrene Lumière viste frem sine berømte filmstriper for første gang. Apparatet som Reynaud hadde konstruert, kunne projisere tegninger på et lerret og få frem ulike bevegelser. Théâtre Optique har blitt kalt en slags "tidlig tegneserie." Kimba the White Lion. "Kimba the White Lion" er en japansk tegnefilmserie av Osamu Tezuka. Den ble produsert på 1960-tallet og var den første store tegnefilmserien fra Japan. Hovedpersonen er en hvit foreldreløs løve som skal kjempe en kamp for dyrene i skogen. Det finnes animasjonsentusiaster som trur at Disney stjal fra serien for å skape "Løvenes konge". Disney, på si side, hevder at alle likskaper mellom "Løvenes konge" og serien er tilfeldige. Roing under Sommer-OL 1924. Roing var med på det olympiske programmet for sjette gang under 1924 i Paris. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Fekting under Sommer-OL 1924. Fekting under Sommer-OL 1924. Fekting var med på OL-programmet for sjuende gang 1924 i Paris. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell turnering i florett for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Sigvart Johansen. Hans Sigvart Johansen (født 25. desember 1881, død 22. september 1964 i Bærum) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig i det 20. århundre. Han vant olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i lagskyting med miniatyrgevær. Mads Larsen. Mads Larsen (født 10. august 1975 i Kirkenes, oppvokst i Trondheim) er en norsk forfatter og journalist. Han er cand.mag. med studier i journalistikk og internasjonal politikk, og arbeidet som journalist i Dagbladet fra 1998 til 2005. Hans debutbok, "Pornopung", skapte store debatter i landets aviser og blogger. Han er omtalt som Norges mestselgende debutantforfatter noensinne. Pornopung. Under utgivelsen til "Pornopung" mente Larsen at den «ville forandre livet til gutter mellom 18 og 35 år». Romanen skildrer tre unge menn som deler en leilighet, og er en utpreget debattroman som tematiserer og drøfter ulike mannsroller, sjekkemønstre, kjønnsroller og relasjoner mellom menn og kvinner i et norsk, urbant samtidsmiljø. NRKs anmelder karakteriserte den som en «fandenivoldsk roman, full av gjenkjennelige referanser til dagens norske medievirkelighet». Anmelderen fortsetter med «Larsen skal ha ros for å ville sette en aktuell kjønnsdiskusjon inn i en underholdende ramme av sjekking, fyll og spetakkel». Pr 2008 hadde boka passert 69 000 solgte eksemplarer. Lesbisk nigger. Larsens neste roman "Lesbisk nigger" er også en tematiserende drøfting av mannsroller og kjønnsroller. Boken har fått blandet mottagelse. Aftenpostens anmelder bruker karakteristikker som «litterært utmattende» og «monomant og søvndyssende sex-preik». Dagsavisens anmelder mener at forfatteren har et godt analytisk blikk, men fremstår som monoman. Morgenbladets anmelder misliker boka: «Den frembringer et ubehag, ikke bare over å være mann, men også menneske i sin alminnelighet». I Dagens Næringsliv vurderes boken mest etter dens debattskapende evne. VGs anmelder mener at forfatteren «strør rundt seg med morsomme og treffsikre betraktninger». Siktet. Mads Larsen ble i 2007 siktet for frihetsberøvelse etter at han i svært beruset tilstand trengte seg inn i leiligheten til en kvinnelig nabo og nektet kvinnen å forlate leiligheten. Anton Olsen. Anton Wilhelm Olsen (født 15. mai 1897 i Oslo, død 27. april 1968 samme sted) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig i det 20. århundre. Han vant olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i lagskyting med miniatyrgevær. Stuping under Sommer-OL 1924. Stuping under Sommer-OL 1924. Stuping var med på OL-programmet for femte gang i 1924 i Paris. Det ble konkurrert i fem øvelser, tre for herrer og to for damer. Hans-Georg von Friedeburg. Hans-Georg von Friedeburg (født 15. juli 1895, død 23. mai 1945) var den siste kommanderende admiralen i Kriegsmarine. På tross av at han hadde en jødisk bestemor var han en ivrig nazist som støttet opp om Det tredje riket. Det ble flere ganger rettet anklager mot hans jødiske bakgrunn, men han ble beskyttet av Heinrich Himmler. Da Karl Dönitz ble det tredje rikets siste fører i 1945, tok Hans-Georg von Friedeburg over som den øverste leder av Kriegsmarine. Tidlig i mai 1945 ble Friedeburg pålagt å forhandle fram en fredsavtale med de allierte. To uker etter at han skrev under avtalen begikk han selvmord. Den 23. mai 1945 ble han bekreftet død. Olaf Sletten. Olaf Sletten (født 19. april 1886 i Aremark, død 16. desember 1943) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig i det 20. århundre. Han vant to sølvmedaljer og en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i lagskyting med henholdsvis 300 m rifle, 300 + 600 m armégevær og 50 m rifle. Han deltok også i Sommer-OL 1924 i Paris med 26. plass på 50 m rifle. Sykling under Sommer-OL 1924. Sykling under Sommer-OL 1924. Sykling var med for sjuende gang på det olympiske programmet 1924 i Paris. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Reporter. En reporter er en journalist som samler informasjon og presenterer den i visse typer massemedier, fortrinnsvis radio og fjernsyn. Reportere arbeider på en rekke måter, både ute og på desken. Articuno. Articuno er en av de tre legendariske fuglene (Zapdos, Moltres og Articuno) i Pokémon. Den er med i filmen «Pokémon 2000: Den enes kraft». Den er is og flyvende type. Det er en av de vakreste fuglene i Pokémon-verdenen som har eksistert, med de glitrende isflakene bak seg. Articuno er også med i en Pokémon-episode på tv, der den har skadet vingen, og blir reddet av en fyr kalt Norman. Ash var fast bestemt på å slå han, og Norman fikk velge hvilken Pokèmon han ville bruke. Han valgte Articuno, og Ash valgte Charizard. Det ble en hard kamp, men til slutt vant Charizard. Catalonias parlament. Catalonias parlament (katalansk: Parlament de Catalunya) er en av de viktigste institusjonene i Catalonia. Det representerer det katalanske folket, og består av 135 valgte representanter. Parlamentsbygningen ligger i Parc de la Ciutadella i Barcelona. Parlamentet var stengt mellom 1934 og 1936, og ble forbudt av Francisco Franco i 1938. De første representantene til det gjenåpna parlamentet ble valgt i 1980. Lothar von Arnauld de la Perière. Lothar von Arnauld de la Perière (født 18. mars 1886, død 24. februar 1941) var en tysk ubåtkommandør under første og andre verdenskrig. Under den første verdenskrigen senket han 194 skip med en samlet vekt på 453 716 tonn. Dette gjør han til tidenes mest suksessfulle ubåtkommandør. Han brukte nesten alltid en 8 cm dekkskanon til å senke skip. kun i fire tilfeller brukte han torpedo. Kun 1 bommet. Under andre verdenskrig ble han innkalt til tjeneste som viseadmiral. Den 24. februar 1941 ble han drept i en flystyrt over Paris. Boerrepublikkene. Boerrepublikkene (også kalt boerstatene) var uavhengige selvstyrte republikker opprettet av de nederlandsk–språklige innbyggerne i Kappkolonien og deres etterkommere (kalt trekboere, boere og voortrekkere, men senere kollektivt kjent som afrikandere) hovedsakelig i de nordlige og østlige delene av det som i dag er Sør-Afrika. Blant disse statene er Oranjefristaten og Sørafrikanske republikk (Transvaal) best kjent, men det fantes også republikker som Stellaland, Natalia, Goshen, Swellendam og Graaff Reinet med flere. Turn under Sommer-OL 1924. Turn under Sommer-OL 1924. Turn var med på vdet olympiske programmet for sjuende gang 1924 i Paris. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, åtte individuelle og én i lag alle for menn. Liste over langrennsløpere. Dette er en liste over langrennsløpere, tidligere og nåværende aktive skiløpere. Utenlandske. Langrennsløpere Weston Underwood (Milton Keynes). Weston Underwood er en landsby og et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Stedet ligger omkring halvannen kilometer vest for Olney. Navneleddet "Weston" er av angelsaksisk oppgav, og betyr «vestlig bosted». Det andre leddet viser til en skog i nærheten, muligens Yardley Chase eller Whittlewood Forest. Otto Ciliax. Otto Ciliax (30. oktober 1891 – 12. desember 1964) var en tysk admiral i tyske Kriegsmarine. Han ble offiser i 1910. Mellom 29. september 1934 og 22. september 1936 var Ciliax operasjonssjef for den tyske flåten. Han var skipssjef på lommeslagskipet «Admiral Scheer» ifra 22. september 1936 til 31. oktober 1938 og på slagkrysseren Scharnhorst fra 7. januar 1939 til 23. september 1939. Da ble han, som kontreadmiral, stabsjef for Marinegruppenkommando West fram til mars 1941. Fra den 21. september 1941 til 21. oktober 1941 hadde Ciliax en kort karriere som sjef for den baltiske flåten. I februar 1942 ledet han Operasjon Ceberus, som besto i å føre en del av den tyske flåten fra Brest, via Den engelske kanal, til tyske baser. Skipene skulle etter planen flyttes videre til baser i Norge. Ciliax var fra 4. mars 1943 til 25. april 1945 sjef for Marineoberkommando Norwegen. Den 5. juli 1949 kom Ciliax og flere andre tyske offiserer i all hemmelighet til Norge, invitert av den norske etterretningstjenesten. Offiserene hadde som oppdrag å utrede hvordan Nord-Norge kunne forsvares under et angrep fra Sovjetunionen, basert på sine erfaringer fra blant annet Norge under den andre verdenskrig. Vektløfting under Sommer-OL 1924. Vektløfting under Sommer-OL 1924. Det var fjerde gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Paris. Det ble konkurrert i fem ulike vekt-klasser alle kun for men. Wolverton and Greenleys. Wolverton and Greenleys er et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Området ligger vest for det sentrale Milton Keynes, og omfatter Wolverton, Old Wolverton, Wolverton Mill og Greenleys. Sognet ble opprettet i 2001. Sognet er avgrenset av Great Ouse i nord, jernbanelinjen i øst, Millers Way (H2) i sør og A5 i vest. Milton Keynes Museum ligger i det sørøstlige hjørnet av sognet. Kløverblåvinge. Kløverblåvinge ("Glaucopsyche alexis") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Kløverblåvingeer på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert, ved gjengroing eller utbygging. Utseende. Hannen har lys glinsende blåfarge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er grå med mørke litt store flekker i hvite ringer. Særlig flekkene på framvingene er større enn flekkene på bakvingene. Ved vingeroten utbrer et grønt fargefelt seg. Hunnen har mørk brun-svart farge på vingeoversiden, men med en blå fargetone i midten. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en mørk linje. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 27 og  36 millimeter. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster, de fleste omtrent 1 millimeter brede, eller litt mer. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst beige eller mer gulgrønn på farge, av og til svakt rød. Den har en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Larvens hode er mørkt og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Like bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertelen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Fargen er brun eller litt grønnlig og den er kamuflert med grågrønne og brune flekker. Levevis. Kløverblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker sandholdig og tørre kalkrike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra mai til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvene er trege og ikke særlig sky, den lever som plantespiser på enkelte erteplanter, som lakritsmjelt ("Astragalus glycyphyllos"), tiriltunge ("Lotus corniculatus") og vikker. Kløverblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larvens utviklingstid varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Puppen overvintrer. Puppen. Kløverblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Rødlisteart. Kløverblåvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien NT – "Nær truet" (Near threatened). På grunn av at leveområdene er redusert, ved gjengroing eller utbygging, har kløverblåvingen hatt tilbakegang. Utbredelse. Kløverblåvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Michael B. Mukasey. Michael Bernard Mukasey (født 28. juli 1941 i The Bronx i New York i USA) er en amerikansk jurist med mangeårig erfaring som dommer i rettsdistriktet New York. Den 17. september 2007 ble han nominert av president George W. Bush til å etterfølge Alberto Gonzales som USAs justisminister. Mukasey fikk sin juridiske utdannelse fra Yale Law School ved Yale University i New Haven (1967). Etter 18 år som dommer ble han i 2006 partner i advokatfirmaet "Patterson Belknap Webb & Tyler". Michael Mukasey. Michael Bernard Mukasey (født 28. juli 1941 i Bronx i New York) er en amerikansk jurist og tidligere føderal dommer. Den 17. september 2007 ble han nominert av USAs president, George W. Bush, til justisminister i USA. Han tiltrådte 9. november. Mukasey fikk sin juridiske grad ved Yale Law School i 1967. Han ble utnevnt av president Ronald Reagan til en føderal distriktsdomstol i New York i 1988. Engblåvinge. Hann har blå vingeoverside med markerte mørkt og hvitt felt langs vingekanten. Engblåvinge ("Polyommatus semiargus") er en av blåvingene, en dagaktiv, fargerik sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har mørk og dyp blå farge, med svart pudring, på vingenes overside. Langs vingeranden, et hvitt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er grå og litt beige, med mørke flekker i hvite ringer. Flekkene på både fram og bakvingene er like store. Ved vingeroten utbrer et lite blå grønt farge felt seg. Bakvingenes underside har ingen antydning gulorange flekker. Hunnen har ensfarget mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Undersiden er lysere og grå. Hunnen kan forveksles med dvergblåvinge, men denne er mye mindre. Vingespennet er mellom 24 og  34 millimeter. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Palpene stikker spisst fram foran hodet. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med en fordypning på toppen. Overflaten har et fint sekkantet nett-mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst og mørkere grønnlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Til å begynne med er den litt grønnlig, men blir brunere etterhvert. Levevis. Engblåvinge finnes på frodige og ganske fuktige gresskledde og blomsterrike enger, gjerne i veiskråninger, kraftlinjegater, langs bekker og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis i blomsterkroner. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser, hovedsakelig på rødkløver Engblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larven overvintrer i sitt tredje larvestadie. Puppen. Engblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Forpuppingen skjer i mai-juni. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis omtrent to uker. Utbredelse. Engblåvinge finnes i Danmark, og det sydlige Sverige og Finland. I det sørlige Norge, men nord til Nordland. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Hwang Young-cho. Hwang Young-cho (født 22. mars 1970 i Samcheok i Gangwon) er en tidligere sørkoreansk friidrettsutøver. Hwang var en lovende friidrettsutøver i ungdommen, og bestemte seg for å spesialisere seg på maraton etter at han vant sitt første maratonløp i 1991. Maratonløpet under OL 1992 i Barcelona var Hwangs fjerde i karrieren. Han hadde to seire og en andreplass i sine tre tidligere maratonløp. I Barcelona lå han hele tiden i ledergruppen, som halvveis i løpet bestod av ca. 30 løpere. Etter hvert mistet de fleste kontakten med teten, og etter 35 km lå Hwang og japaneren Koichi Morishita alene i ledelsen. Etter ca. 40 km opparbeidet Hwang seg et forsprang som holdt helt til mål. Hwang konkurrerte lite etter Barcelona, og han la opp etter at skader forhindret ham fra å representerer Sør-Korea under OL 1996 i Atlanta. Landhockey under Sommer-OL 1928. Landhockey under Sommer-OL 1928. Landhockey var med som olympisk øvelse for tredje gang 1928 i Amsterdam. Ni nasjoner stilte lag og kampene ble spilt mellom 17. og 26. mai. Pølsemaker. Pølsemaker er et håndverksyrke innen kjøttfaget. Pølsemakeren arbeider med å foredle kjøttråvarer etter slakting og grovdeling. Selv om yrkestittelen bruker betegnelsen pølse-, og produksjon av gode pølsevarer er en viktig del av fagkunnskapen, står også produkter som deiger, farser, posteier, ruller, skinker og pålegg og prosesser som salting, røyking og speking samt produksjon av ferdigmat på pølsemakerens oppdragsliste. I dag skilles det mellom tradisjonelle pølsemakere og industripølsemakere. Andre, tilliggende håndverksyrker er slakter, butikkslakter og kjøttskjærer. En pølsemaker med svennebrev, kan videreutdanne seg til pølsemakermester og kvalifisere seg for mesterbrev i sitt fag. Pølsemakere arbeider i håndverksbedrifter som produserer kjøttvarer for salg, i slakterbutikker, i supermarkeder med betjent kjøttdisk/-avdeling og produksjon eller i industrianlegg for kjøttvareproduksjon. Pølsemakeren kan på mange måter sammenliknes med en kokk som primært arbeider med kjøtt som råvare. God råvarekunnskap er første forutsetning for å komme frem til smakfulle sluttprodukter. Dessuten må pølsemakeren kunne forholde seg til bestemte oppskrifter og prosedyrer. I tillegg til at en rekke produkter skal ha et definert innhold av bestemte råvarer skal de selvsagt også være smakfulle og visuelt tiltalende slik at de fremstår som attraktive for potensielle kjøpere. Pølsemakere som har direkte kundekontakt, må også vite mye om hvordan de forskjellige produktene tilberedes til ferdige retter og måltider og ha evnen til å dele sin kunnskap med andre. Whiplash (band). Whiplash er et amerikansk thrash metal band, stiftet i New Jersey i 1984. Søndre Hella. Søndre Hella er en del av området Hella, som ligger vest på Nøtterøy. I tillegg til å være et populært tur- og badeområde, er Søndre Hella også kjent for å ha et av de største gravfeltene i Vestfold. Haugene og røysene stammer sannsynligvis fra yngre jernalder (ca. 500–1000 e.Kr.). Det er også mulig at det fins mindre graver i området som stammer helt fra eldre jernalder (400 f.Kr.–500 e.Kr.). Gravene. Det har i alt blitt registrert rundt 25 graver i området. Tre av dem ligger oppe på et platå, mens resten ligger nede ved badestranda. På platået ligger også det som kalles «Fandens spillebord», en svær steinblokk som ligger oppå noen mindre steinblokker. Man vet ikke om dette har blitt til på naturlig måte eller om steinblokka har blitt lagt slik av mennesker. Uansett er det sannsynlig at «Fandens spillebord» har forbindelse med gravfeltet, enten ved at gravfeltet har blitt lagt til nettopp dette stedet på grunn av den spesielle steinformasjonen, eller at steinene har blitt lagt slik av de lokale innbyggerne etter at området hadde fått tildelt sin funksjon som gravfelt. Noen av gravhaugene er rundhauger, med en diameter på opptil 15 meter og en høyde på 2 meter, og med store steiner lagt rundt seg som en fotkjede. Andre er lavere og har store steinblokker i sentrum. Det er også noen av gravene som så vidt synes over bakken. Innholdet i gravene. Det har tydelig forekommet plyndring av flere av gravene. Dette gjelder utvilsomt tre av dem, og kanskje også flere. Ingen av gravene er imidlertid undersøkt arkeologisk. I 1916 skrev skattefogd P. Holmesland i et brev til Universitetets Oldsakssamling i Oslo at han hadde sett en samling gravhauger i dette området, men det ble ikke foretatt noen undersøkelser. Gravfeltet ble registrert offisielt først i 1960-årene. Man kan allikevel si med sikkerhet at gravene inneholder personer med høy status fra en større gårdsenhet. De kan også ha fått med seg gjenstander i grava, sannsynligvis for det meste personlig utstyr som våpen, redskaper og smykker. Det er ikke funnet rester etter gårder i Søndre Hella. Man tror derfor at gravfeltet har tilhørt en av de eldste gårdene midt på øya, "Sandvin". Dette kan imidlertid ikke bekreftes uten grundige registreringer og undersøkelser i området. Restaurering. På begynnelsen av 1990-tallet ble det foretatt en restaurering av gravfeltet, med bevilgninger fra Miljøverndepartementet. Området var betydelig gjengrodd, og i restaureringa fjerna man busker og kratt, samt flere trær, blant annet alle grantrærne, som ikke hørte hjemme i jernalderlandskapet. Man lot imidlertid enkelte trær stå igjen, deriblant hasselbusker, kirsebærtrær og villapal. Formålet med restaureringa var å få gravfeltet til å komme mer til syne, og at landskapet skulle bli mer likt slik det så ut i jernalderen. Fjerninga av trærne har også forhindra at røttene skal ødelegge fornminnene ytterligere. Gipø. Gipø er en ås på Nøtterøy i Vestfold. Den ligger midt på øya, like ved kommunens administrasjonssentrum, Borgheim. Navnet var opprinnelig "Gipøy", og dette øy-navnet kommer av at åsen en gang var en øy. På grunn av landhevinga ble den en del av Nøtterøy. Dette skjedde så seint som for rundt 1 000 år siden. Fostavelsen "Gip-" er man ikke sikre på hvor kommer fra. Det har blitt hevda at det kommer av det gammelnorske ordet "gipa", som betyr å gjøre, og at navnet dermed skal bety "...danne en vid Aabning". Det kan også hende at navnet kommer av ordet "gip", som var et fiskeredskap, og siden Gipø var en øy på den tida navnet oppsto, virker det ikke usannsynlig. Den tidligste skriftlige kilden som nevner "Gipøy" stammer fra 1413. "Gipøy" blir omtalt som et gårdsbruk, og var dermed blant de første gårdsbruka på Nøtterøy. I dag er Gipø kanskje mest kjent for sitt bo- og behandlingssenter. Poissonfordeling. P som funksjon av heltallet "x" for "m"=1, 4 og 10. Poissonfordeling er en diskret sannsynlighetsfordeling som anvendes for å beskrive hendelser som inntreffer uavhengig av hverandre. Den finner en antatt binomisk fordeling dersom formula_1 er stor og formula_2 er liten (tommelfingerregel: hvis formula_3 kan den aktuelle binomialfordelingen tilnærmes med poissonfordelingen Po(m) der formula_4). Sannsynlighetsfunksjonen er Poissonfordelingen har den egenskapen at både forventningsverdien og variansen er formula_6. Poissonprosess. Poissonprosess er en heltallsverdi og stokastisk prosess i kontinuerlig tid som anvendes for å beskrive tilfeldige hendelser som skjer med en viss intensitet. Prosessen anvendes i tilfeller hvor man skal beskrive for eksempel en kø. Hvis intensiteten er konstant er det snakk om en homogen Poissonprosess, i andre tilfeller er prosessen inhomogen. Dessuten, hvis λ er konstant er prosessen stasjonær, og hendelseavstanden er uavhengig og eksponentialfordelt. Poissonprosessen kan generaliseres til en mer allmenn delmengde av formula_12. Kjøle. Framhuset på Østre Kjøle, ca. 1920. Kjøle er en grend på Nøtterøy i Vestfold. Kjøle ligger midt på øya, og var opprinnelig en øy som på grunn av landhevinga ble den en del av Nøtterøy. Det samme har skjedd med Gipø, som ligger rett nord for Kjøle. Det opprinnelige gårdsnavnet var antageligvis "Kjøløy" (eller "Kjóløy"), dette navnet er nevnt i skriftlige kilder fra 1398. Disse kildene forteller samtidig at Kjøle var blant de første gårdsbrukene på Nøtterøy. Forstavelsen "Kjøl-" kommer nok rett og slett av at øya hadde form som en kjøl. Allerede på 1300-tallet var Kjøle delt i tre gårder som da kaltes søndre, nordre og vestre; senere ble det til østre (gårdsnr. 30), mellom (gnr. 34) og vestre (gnr. 35). Kjøleholmen har sikkert fra eldgammel tid av hørt til Kjøle, men også Gåsøy lå i nyere tid til gården. Toralf Sandø. Toralf Sandø (Toralf Andreas Vold Sandø) (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var en norsk skuespiller og regissør. Han var utdannet bokbinder. Sandø debuterte som skuespiller i 1924 og som filmregissør i 1938 med "Bør Børson Jr.", der han selv også spilte hovedrollen. Hans mest kjente filmer er "Den forsvundne pølsemaker" fra 1941 og "Englandsfarere" fra 1946. Toralf Sandø er også kjent for sine opplesinger fra Olav Duuns verker i NRK radio. Fotball under Sommer-OL 1948. Fotball under Sommer-OL 1948. Atten lag deltok i fotballturneringen i London 1948. Turneringen ble avviklet mellom 26. juli og 13. august. Sverige slo Jugoslavia 3-1 i finalen og ble olympiske mestere. Stokastisk prosess. En stokastisk prosess er et matematisk objekt som anvendes for å beskrive tilfeldige (stokastiske) forandringer. En reell stokastisk prosess formula_1 er en samling formula_2 av stokastiske variabler formula_3 som er definert i samme sannsynlighetsrom formula_4. Hvis indeksmengden formula_5 er diskret, sier man at formula_1 er en stokastisk prosess i diskret tid, og dersom indeksmengden er kontinuerlig sier man at formula_1 er en stokastisk prosess i kontinuerlig tid. Sannsynlighetsfordelingen for en stokastisk variabel er et sannsynlighetsmål formula_8 på Borel sigma-algebraen på mengden av de reelle tallene formula_10 De endelig-dimensjonale fordelingene for en stokastisk prosess er mengden formula_11 av alle tenkbare flerdimensjonale sannsynlighetsfordelinger som assosieres formula_12 der index formula_13 og mengdene formula_14 for hvert valg av heltallet formula_15 Assosiert med en stokastisk prosess er dens forventningsverdifunksjon formula_16 formula_17 Disse defineres av følgende integraler med hensyn på sannsynlighetsmålet formula_18. formula_19 formula_20, der forventningsverdien formula_21 beregnes i produktrommet formula_22 formula_23 Hvis det viser seg at de endelig-dimensjonale fordelingene for den stokastiske prosessen X er absolutt kontinuerlige med hensyn på Lebesgue-målet, så kan den forventningsverdien over skrives som formula_24 formula_25 der funksjonen formula_26 er den Radon-Nikodym-deriverte av sannsynlighetsfordelingen for den stokastiske variabelen formula_27 med hensyn på Lebesgue-målet på formula_9 formula_29 Denne deriverte kalles innenfor sannsynlighetsteori og statistikk for den stokastiske variabelens tetthetsfunksjon. På motsatt vis er funksjonen formula_30 Radon-Nikodym-derivatet formula_31 av sannsynlighetsfordelingen for den to-dimensjonale stokastiske variabelen formula_32 med hensyn på Lebesgue-målet i området formula_33 Stokastiske prosesser forekommer ofte i teknisk, økonomisk og finansiell teori. Bernhof Ribsskog. Bernhof Ribsskog (født 1883 i Ripsskog i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1963) var en norsk pedagog, dr. philos. i 1931. Ribsskog var skoleinspektør i Skien i perioden 1919-29 og i Oslo fra 1929 til 1953. Han var formann i Lærerskolerådet i årene 1936-57. Ribsskog var en foregangsmann innenfor den såkalte aktivitetspedagogikken og drev utstrakte forsøk med nye undervisningsmetoder på 1930-tallet. Resultatene ledet fram mot Normalplanen for folkeskolen av 1939. Herbert Tingsten. Herbert Lars Gustaf Tingsten (født 17. mars 1896 i Järfälla, død 26. desember 1973) var en svensk statsviter og skribent. Han var professor i statsvitenskap ved Stockholms högskola 1935–1946 og sjefredaktør i "Dagens Nyheter" 1946–1959. Tingsten var sønn av Karl Tingsten (1863–1952) og Elin Bergenstjerna. Han ble i 1926 gift med Gerd Dahlin (født 1898). Han var også nevø av statsråd Lars Tingsten. Herbert Tinsten studerte til doktorgraden mens han var sekretær i konstitusjonskommiteen. Som statsviter var Tingsten egnet til forskning innen svensk og utenlandsk grunnlovhistorie, grunnlovsrett og politisk idéhistorie. Tingsten skrev over 50 bøker og over 1 000 artikler. Han advarte tidlig mot de nazistiske idéene som ble spredt i Tyskland på 1930-tallet, likeså mot den kommunistiske trusselen Sovjetunionen utgjorde. Som sjefredaktør for Dagens Nyheter drev han en kampanje for å få Sverige tilsluttet NATO. I perioder drev Tingsten en hard kamp mot Socialdemokraternas regjeringsmakt. I sine memoarer skriver han at Friedrich von Hayek med sin "The Road to Serfdom" (1944) fikk han til å endre politisk standpunkt; før han leste denne, hadde han hatt tro på planøkonomi. Tingsten endret oppfatninger flere ganger i løpet av sitt liv. I tidlig ungdom hadde han vært konservativ, siden liberal verdinist. På 1920-tallet meldte han seg inn i Socialdemokraterna, hvor han hørte til i den venstreradikale fløyen av partiet. I 1941 gjorde han imidlertid opp med sosialdemokratiet i "Den svenska socialdemokratiens idéutveckling", hvor han kritiserte at marxismens mål om sosialisering ble glemt, og han satte spørsmålstegn ved partiets ideologiske vurderinger. I 1945 forlot han partiet, og ble liberal, noe som berodde på at han kom til å anse at sosialisme var uforenelig med borgerlig frihet. Han ble imidlertid aldri medlem av Folkpartiet, og han gikk av som sjefredaktør for "Dagens Nyheter" da han kom på kant med avisens borgerlige styre i ATP-spørsmålet. Utenrikspolitisk argumenterte Tingsten mot ulike typer diktatur, framfor alt kommunistdiktatur, men også mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Fra 1950-tallet engasjerte han seg sterkt for Israel og republikk i Sverige. Han var medlem i Sveriges Republikanska Klubben. Man finner en del av hans verk i Per Ahlmarks bok "Tyranniet begär förtroende" (1992). Raine de Chambrun. Raine de Chambrun (født Raine McCorquodale den 9. september 1929) er en britisk politiker og fremtredende selskapsfigur, mest kjent for å ha vært prinsesse Dianas stemor og Barbara Cartlands datter. I løpet av sine tre ekteskap har hun hatt titlene "Den Høyvelbårne Fru Gerald Legge", "vicomtesse Lewisham", "grevinne av Dartmouth", "grevinne Spencer", "enkegrevinne Spencer", "grevinne Jean-François de Chambrun" og "Raine de Chambrun". Hun blir vanligvis omtalt i media som "Raine, grevinne Spencer", selv om hun mistet den tittelen da hun giftet seg på nytt. Baltic Dry Index. Baltic Dry Index er en indeks for tørrbulkratene innen shipping. Den ble introdusert i 1998, og drives av det britiske selskapet Baltic Exchange i London. Ifølge selskapet gir indeksen: «"en bedømmelse av prisen for å flytte store råvarer til sjøs"». Den tar for seg 40 skipsruters frakttid og reiseutgangspunkter, og dekker tørrlasteskip av typene supramax, panamax, handysize og capesize, som frakter en rekke handelsvarer, inkludert kull, jernmalm og korn. Indeksen dannes av et gjennomsnitt av indeksene for Supramax, Panamax, Handysize og Capesize. Disse indeksene er basert på profesjonelle vurderinger av et panel med internasjonale skipsmeglerselskaper. Man kan få tilgang til "Baltic Dry Index" via et abonnement direkte fra Baltic Exchange, sammen med annen viktig finansiell informasjon og nyhetstjenester som f.eks. Thomson Financial Datastream, Reuters og Bloomberg L.P.. Siden fraktkostnadene varierer med lastmengden som skal fraktes (tilbud og etterspørsel), og siden tørrbulk vanligvis er varer som er indikatorer for produksjonen (eksempelvis sement, kull og jernmalm), blir indeksen også ansett som en god økonomisk indikator for fremtidig økonomisk vekst og produksjon. Den 21. mai 2008 nådde indeksen sitt høyeste nivå siden introduksjonen i 1998, da den gikk opp i 11 793 poeng. Dette kommer blant annet som en følge av den eksplosive veksten i Kina, hvor det etterspørres flere varer enn markedet klarer å dekke. Et halvt år senere, 5. desember 2008 hadde finanskrisen gjort at indeksen gikk ned med over 94%, til 663 poeng. Nyhetsbyrået TDN Finans rapporterer daglig indeksen med fire underindekser. Yponomeutoidea. Yponomeutoidea er en gruppe (overfamilie) av små til middelsstore sommerfugler. Larvene lever gjerne som minerere inne i stengler eller blader når de er unge, mens de eldre larvestadiene ofte lever i silkespinn utenpå bladene. Noen arter kan opptre som skadedyr, særlig kjent er rognebærmøll ("Argyresthia conjugella") på epler, spinnmøll av slekten "Yponomeuta" på trær og prydbusker og kålmøll ("Plutella xylostella") på kål, men langt de fleste artene er uten økonomisk betydning. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 6 – 30 mm), relativt slanke møll. Antennene er trådformede og forholdsvis lange. Forvingene er avlange, mange arter er grå eller brune men noen kan være ganske fargerike, med metalliske flekker eller bånd. Bakvingene er vanligvis bleke på farge, og varierer fra ganske brede til svært smale. Beina er vanligvis temmelig lange og har markerte sporer. Hos mange grupper har larvene såkalt hypermetamorfose, dvs. at de yngste larvestadiene er vesentlig forskjellige fra de eldre. Leif Øgaard. Leif Øgaard (født 5. januar 1952) er en norsk sjakkspiller som innehar tittelen stormester i sjakk. Han har vært sjakkspaltist i Billedbladet Nå, Vårt Land, Adresseavisen og Aftenposten. I løpet av sjakkarrieren har Øgaard vunnet fem norgesmesterskap, i 1974, 1975, 1979, 1985 og 1993. I 2007 ble han Norges niende stormester. I et parti som ble sendt over radioen i 1982, beseiret Øgaard Viktor Kortsjnoj, som da var verdens nest sterkeste spiller. Øgaard lærte å spille sjakk i 1959, fra sin far i en alder av syv år. I 1968 ble han juniornorgesmester. I 1974 kom Øgaard på andreplass i en sterk turnering i Dortmund. Etter det satset han mer på sjakkarrieren, men slet med at mange turneringer hadde for få stormestere til å kunne gi ham «stormesternapp», det vil si prestasjoner som kvalifiserer til stormestertittelen. Han trappet ned karrieren i 1979, men vant likevel to turneringer på Gausdal i 1981 og 1982, noe som ga ham to av de tre påkrevde stormesternappene. Det siste stormesternappet kom først i 2007, da Øgaard spilte lagsjakk for Oslo Schackselskap i "Telioserien", den norske eliteserien i sjakk. Spillestilen til Øgaard er utpreget subtil og solid. I partiets gang satser han typisk på en akkumulering av små fordeler som til sammen gir grunnlag for en seier. Best World Rank:#34 (on the July 1982 rating list) Highest Rating: 2664 on the July 1982 rating list, #34 in world, age 30y6m Best Individual Performance:2681 in Gausdal Jubilee, 1982, scoring 6.5/8 (81%) vs 2545-rated opposition Tvedestrand tverrpolitiske liste. Tvedestrand tverrpolitiske liste ble opprettet i 1995 som en protest mot partier som ville at vannavgiften ved utbygging av vannverket i Tvedestrand kommune skulle belastes alle innbyggere. De som sto bak lista mente at bebyggelsen i sentrum, som allerede hadde vannforsyning, ikke skulle betale for at andre skulle få dette. Ved valget i 2003 fikk lista ordfører i kommunen, idet Jan Dukene ble valgt til vervet. Hildegunn. Hildegunn er et kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Det er dannet av ordene "hildr" og "gunnr", som begge betyr «strid». Utbredelse. Hildegunn er et nokså sjeldent navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Hildegunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. MT «Borgny». MT Borgny var det første tankskipet (MT står for motortanker) til rederiet Fred. Olsen & co. Det ble bygget i mellomkrigstiden, nærmere bestemt i 1929. Ingar Zach. Ingar Zach (født 29. juni 1971 i Oslo) er en norsk perkusjonist og forretningsmann, kjent fra flere innspillinger. På 90-tallet var han i Chateau Neuf Spelemannslag og Harnihomba mens han studerte musikk ved Universitetet i Oslo (1993) og komposisjon ved Jazzlinja (NTNU) (1994–97). I trioen Tri-Dim (1997–2000) ga han ut to plater med Håkon Kornstad saksofon og David Stackenäs gitar. Med steelgitaristen Ivar Grydeland etablerte han plateselskapet SOFA for improvisatorisk musikk (2000), et samarbeid som ledet til mastergrad i improvisasjon (2004) og trioen Huntsville med Tonny Kluften (plate, 2006). Zach er også i duo med frijazz-gitaristen Derek Bailey, den norske ditto Anders Hana, i det norske No Spaghetti Edition (flere utgivelser), samt Jon Balke's to orkestre Batagraf og Magnetic North Orchestra. Ellers har Zach medvirket på utgivelser med Karl Seglem og Carl Petter Opsahl. Han er bosatt i Madrid (2004), hvorfra han driver plateselskapet Sillòn (underselskap av SOFA, som nå ledes av Grydeland) for soloplater. Nærsynet. "Nærsynet" var en norsk opplysnings-tv-serie som gikk på NRK-TV i 1980 og 1981. En fredagskveld i måneden, i tiden mars 1980 – mai 1981, gikk denne programserien. Den tok for seg saker og spørsmål knyttet til tema som helse, kvinner, menn, rase-diskriminering og skilsmisse. Også mer praktiske emner som trafikk, mat og bolig ble tatt opp. Programmet skulle inneholde en blanding av faste og løse programposter. Intervjuer med ulike mennesker var en viktig bestanddel av programmet. Det var ”vanlige folk”, barn, voksne og eldre fra hele land et, som skulle komme til orde. Musikk, sang og dikt var faste innslag, og et husorkester med Steinar Ofsdal og Anne Grethe Preus hadde plass på podiet. Programmet startet kl. 20.10, varte 45 minutter. Videre skulle serien fokusere på spørsmål som barn, unge og voksne kunne være opptatt av. Folkeopplysning var viktig. Men først og fremst skulle programmet engasjere og inkludere seerne ved at programlederne tok opp dagsaktuelle tema. Seerne ble oppfordret til å skrive til NRK om sitt syn på de spørsmålene som ble reist i Nærsynet. Redaksjonen ba seerne være med å forme programmet ved å sende brev med tips, spørsmål, dikt og bilder. Diskriminering av minoritetsgrupper var et annet emne for Nærsynet, for eksempel om samiske barn integrert i norsk skole. Klasseforskjeller øst og vest i Oslo ble drøftet. Menn i ulike aldre fortalte om hvordan de trodde livet skulle bli. Generasjonsmotsetninger var et annet viktig tema. Du store verden. "Du store verden" er et kunnskapsspill fra norske Sandvik AS som kom ut høsten 2007. Spillet er for barn, men har en egen versjon for voksne. Spillet ble utgitt på 4 språk: Norsk (med stemmen til Espen Sandvik), svensk, tysk og finsk. Spillet. Spillet er et gameshow spill der du skal svare på 8 spørsmål. I barneversjonen er spørsmålene hentet fra bøkene i bokserien Mine første fakta. I den voksne versjonen kan du velge mellom disse spørsmålene eller artige spørsmål hentet fra kilder på internett. Erich Bey. Erich Bey (født 23. mars 1898, død 26. desember 1943) var en tysk marineoffiser under den andre verdenskrig. Han var mest kjent som kommandør for den tyske jagerflåten, han var også kommandør på den kjente tyske slagkrysseren «Scharnhorst». Den 26. desember 1943 døde Erich Bey under slaget om Nordkapp. Mehmed Abdülâziz II. Mehmed Abdülâziz II (født 26. september 1901, død 19. januar 1977) var det 40. overhodet for Det osmanske dynastiet. Han var barnebarnet til Sultan Abdülâziz. Nini Haslund Gleditsch. Nini Haslund Gleditsch, døpenavn "Ingrid Margaret Haslund" (født 28. juni 1908 i Moss, død 25. juli 1996) var en norsk fredsaktivist, aktiv i arbeiderbevegelsen og grunnlegger av Pax forlag. Utdannelse og politisk engasjement. Nini Haslund Gleditsch kom allerede i tenårene med i arbeiderbevegelsen. Som snekkerlærling i København i 1927 ble hun medlem av Clarté. I 1930 fikk hun sosialutdannelse ved Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1931 meldte hun seg ut av Arbeiderpartiet og ble medlem av Mot Dag. Hun arbeidet fram til 1936 i Mot Dags forlag Fram, samtidig som hun tok handelsskole. Under arbeidet med Arbeidernes Leksikon traff hun Kristian Gleditsch, som hun ble gift med i 1936. Samme år meldte motdagistene seg igjen inn i Arbeiderpartiet. Den spanske borgerkrigen. Under den spanske borgerkrigen var ekteparet Gleditsch engasjert i Den norske hjelpekomite for Spania, hvor Kristian var sekretær fra 1936 til 1937. Nini oppholdt seg som frivillig Spania fra 1937 til 1939, hvor hun var ansvarlig for å organisere internasjonal hjelp med mat og medisiner til barn. I 1939 arbeidet hun med hjelp til de flere hundre tusen flyktningene som rømte Spania etter falangistenes seier i borgerkrigen. Andre verdenskrig. Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte ekteparet etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjereringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de Ninis bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Fredrik Haslunds nestkommanderende. Nini Haslund Gleditsch og Kari Berggrav, datter av biskop Eivind Berggrav, var de to eneste kvinnene som deltok i transporten. I Tromsø ble Nini ansatt først i Handelsdepartementet, senere under Trygve Lie i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad. Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch måtte flykte via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han endelig ankom England, fire måneder senere. Under resten av krigen fortsatte Haslund Gleditsch å arbeide for Trygve Lie i Forsyningsdepartementet og Utenriksdepartementet i London. Etterkrigstiden. I 1949 meldte Haslund Gleditsch seg igjen ut av Arbeiderpartiet, i protest mot NATO-pakten. Hun var medlem av flere fredsorganisasjoner, og fra 1953 til 1955 redaktør av «Kvinnen og Tiden». I 1961 ble hun medlem av Sosialistisk Folkeparti. I 1964 var hun med på å stifte Pax forlag. I perioden 1960–78 arbeidet Haslund Gleditsch i Statistisk Sentralbyrå. Som pensjonist var hun en meget aktiv EU-motstander og demonstrant mot atomvåpen, blant annet i organisasjonen Bestemødre mot atomvåpen. Priser. I 1991 ble hun tildelt Humanistprisen for sin livslange innsats. Ekeberg gård (Oslo). Våningshuset på Ekeberg gård ca. 1930. Ekeberg gård (gnr 151) også omtalt som Store Ekeberg, Stamhuset Ekeberg og Ekeberg hovedgård er en av urgårdene i Oslo-området. Det er nylig avdekket rundt 3000 år gamle hustufter på Ekeberg gård. Fra gammelt har gården rett og slett hett Eikaberg med alternative skrivemåter som bl.a. "Egeberg", "Eegeberg", "Eikeberg", "Ekeber" og "Ekeberg". Betegnelsen "Store Ekeberg", er trolig brukt for å skille den fra "Lille Ekeberg", en gård noe lenger øst i området som også omtales som «Egeberg» o.l. i kildematerialet. I dag er Ekeberg gård mest kjent som Ekeberg hovedgård. Lokalt blir den i dagligtale omtalt som "Hovedgården". Gårdsanlegget ble plassert nærmest balanserende på toppen av den nordvendte Ekebergskrenten. Det siste uthuset på gården ble revet i forbindelse med anleggingen av Ekeberg Camping i 1964. Våningshuset fra 1771/77 som står noen få meter inn på Ekebergplatået er freda. Det er gjort flere arkeologiske funn i området som peker mot en anseelig alder. Like sørvest for gårdens våningshus er det registrert et gravfelt fra jernalderen. Det er dessuten gjort helleristningsfunn i området rundt hovedbølet. Oslos eneste veideristning som skal være rundt 6000 år gammelt, er risset inn et par hundre meter vest for dagens hovedbøl, det vil si like på oppsida av Sjømannsskolen. I 1582 ble Ekeberg gård med inn- og utmark utlagt til bymark. Snaue 200 år seinere, i 1778, ble gården solgt fra kongen til S. A. Røhrt som gjorde den til stamhus i 1781. I dag eies gården av Oslo kommune. På sitt største var Ekeberg gård rundt 1700 mål. Husmannsplasser. Bruk og plasser som Utsikten, Brannfjell, Morteløkka og Nordjordet har opprinnelig vært del av Ekeberg hovedgård. Her kan det tillegges at når kildene oppgir "Egeberg-eie", "Egeberg-eye", "Egeberg-eje" o.l., dreier det seg om husmannsplasser under hovedgården. Her må det også legges til at forveksling med husmannsplasser under Lille Ekeberg forekommer, da f.eks. bruket Svingen omtales som «Egeberg-eie» med referanse til Lille Ekeberg, Conrad Albrecht. Conrad Albrecht (født 7. oktober 1880 i Bremen, død 18. august 1969 i Hamburg) var en tysk admiral under andre verdenskrig. I 1899 meldte han seg inn i Kaiserliche Marine og tjenestegjorde der som Korvettenkapitän og kommandør for en torpedobåtflåte. Etter første verdenskrig ble han forfremmet til viseadmiral. Han ble også tildelt jobben med å lede den baltiske flåten. Under andre verdenskrig ledet han flåten som var med på invasjonen av Polen i 1939. Den 31. desember 1939 pensjonerte han seg og var etter dette ikke i tjeneste i Kriegsmarine. Ekeberg gård. Ekeberg gård finnes flere steder i Norge Korvettenkapitän. Korvettenkapitän er graden i den tyske marinen som tilsvarer Lieutenant Commander i the Royal Navy, eller Orlogskaptein i det norske Sjøforsvaret. En typisk jobb for en Korvettenkapitän ville være å lede et lite skip, eller være underkommandant på et større skip. Tegnet skulderen består av tre striper i, gull pluss en stjerne i gull. Monique (Kim Possible). Monique er en fiktiv figur fra Disneyserien Kim Possible. Etternavnet hennes har aldri blitt brukt, muligens en honnør til stemmeskuespilleren, Raven-Symoné, som ofte kjennes kun på fornavnet. Utseendet til figuren har forandret seg gjennom serien, mest tydelig har dette vært når det gjelder øynene. I sesong 1, da hun møtte Kim, hadde hun små pupiller, men fra og med sesong 2 fikk hun større og fullere øyne. Hun er en nær venn av Kim, og klart en av de mest normale i Kims omgangskrets. Moniques norske stemme tilhører Marte Stolp og Katrine Blomstrand (samsvarer med Fru Possible fra episode til episode) Om Monique. Foruten Ron er Monique den personen Kim tilbringer mest tid sammen med. Hun gir Kim fornuftige råd om skolen og livet, og er en effektiv motvekt til Rons eksentriske tanker og ideer. Monique jobber på designerbutikken Club Banana, som var stedet der hun møtte Kim. Man vet lite om Moniques privatliv. Hun har nevnt at hun har en bror. Hun og Kim falt begge for Hirotaka, og slåss faktisk om ham. Selv om hun er inne på trender og hva som er populært, viste det seg da hun var med i serien første gang at hun er fan av GWA (The Global Wrestling Association). Da Kim fortalte at Ron hadde billetter til en brytekamp, noe hun selv ikke ønsket å gjøre, ble en ekstatisk Monique nærmest sjalu på Ron som kom inn på kampen. Monique er hip og intelligent og snakker gjerne i hip-hop stil (Kim kaller det «Monique-språk»), og liker også å bruke akronymer, som PVM (prøv å være med). Andre versjoner. I trippelepisoden «I tide og utide», dukker en 20 år eldre Monique opp i siste øyeblikk for å redde Kim i framtiden som blir styrt av «Den Høyeste Høye», Shego. Hun er da opprører og en dyktig kriger, og sier selv at hun har trent i 20 år. Dette er da en referanse til da hun skulle hjelpe Kim på oppdrag første gang, da hun sa hun at ville trenge 20 års trening. På tross av å være 20 år eldre, har Monique aldret minimalt. I originalversjonen spilles den 20 år eldre Monique av Vivica A. Fox På sparket. "På sparket" var et norsk aktualitetsmagasin som gikk på NRK-TV fra 1975 til 1981 med Per Øyvind Heradstveit som programleder. De første årene hadde han også med seg Olav Øverland og Frantz Saksvik. "På sparket" var et aktualitetsprogram som tok for seg forskjellige temaaktuelle saker av politisk- og samfunnsmessig art da det gikk. Av saker programmet tok opp kan en nevne da de i 1975, som det første noensinne, lot norske nynazister og høyreekstremister presentere seg på skjermen. Demonstranter forsøkte å trenge seg inn i studioet, men ble stoppet.. Høsten 1980 tok de opp det nye fenomenet videovold, og var det programmet som fremfor noe var med på å skape dette uttrykket, samt sette i gang debatten om temaet. Andre tidstypiske tema de tok opp var olje-politikk, TV-reklame og Alta-saken. Ketil Høegh. Ketil Eivind Høegh (født 3. desember 1956 i Tromsø) er en norsk skuespiller. Han er fast ansatt ved Hålogaland teater. Teater. Høegh har bakgrunn fra amatørteater og skolerevyer (Bragerevyen) i Tromsø. Han gikk ut fra Statens teaterhøgskole i 1982 og ble først tilsatt ved Nordland teater. Av roller der kan nevnes Lennie i John Steinbecks "Om mus og menn". Fra 1984 var Høegh tilsatt ved Rogaland teater. Her spilte han blant annet Stanley Kowalski i Tennessee Williams: "En sporvogn til begjær", Oberon i "En midtsommernattsdrøm" og den mannlige hovedrollen i "Slakteren" av Franz Xaver Kroetz. Ved Hålogaland teater. Fra 1991 har han vært ved Hålogaland Teater i hjembyen. Her har han bidratt med tolkninger fra så vel det klassiske repertoaret som samtidsdramatikk, i tillegg til at han vært en nøkkelperson i teaterets satsinger på nordnorsk humor. Instruktør og forfatter. Han har videre vært instruktør for flere lokale revyer i Tromsø (Revymafiaen), for «Milleniumsvorspiel» på Kulturhuset i Tromsø og for Harold Pinter: "Fødselsdagsselskapet" på Nordland teater (2003). I 2007 satte han opp Patrick Süskind: "Kontrabassen" under Festspillene i Nord-Norge. Høegh har tilrettelagt skuespill til nordnorsk språkdrakt, f.eks Hamsuns "Benoni og Rosa". Han har også hatt egne serier i Barnetimen i NRK Radio. Film og TV. Høegh har medvirka i flere norske filmer, blant annet Knut Erik Jensens "Stella Polaris" (mannlig hovedrolle, 1993) og "Brent av frost" (Einar, 1997). Nasjonalt er han kjent for rollen som Steinar Lindbekk i tv-serien "Offshore" (NRK 1996-). Han har også vært med i NRK-seriene "Ved kongens bord" (2005), "Sejer - svarte sekunder" (2006). Han spiller Brynjar i dramaserien "Himmelblå", som går på NRK 1 høsten 2008. Høegh har i 2008 regissert to kortfilmer: "Betydningen", basert på en novelle av Kjell Askildsen (premiere oktober 2008), og "You'll never walk alone", i manussamarbeid med Endre Lund Eriksen (premiere under Tromsø internasjonale filmfestival i januar 2009). Club Banana. Club Banana er en fiktiv klesbutikk Disney Channelserien Kim Possible. Club Banana er Kims favorittbutikk på kjøpesenteret, og hun handler ofte der, selv om hun (motvillig) kan være å se på Smarty Mart. Kims venn Monique Monique arbeider der, og det var her de møttes. Mens Kim og Monique er Club Banana-entusiaster, er vennen deres, Ron Stoppable, Smarty Mart-fan, og handler der regelmessig. Club Banana og Smarty Mart er eid av samme konsern, og det ser ikke ut til å være noen forskjell på klærne (bortsett fra pris, fargenavn og Club Banana-merke) i de to butikkene heller. I den alternative fremtida i «I Tide og Utide», gir Shego butikken navnet «Club Shego» og bytter ut alle produktene med svarte og grønne antrekk, designet etter hennes eget. Club Banana er trolig en parodi på «Banana Republic» og «Club Monaco», som også er trendy og fancy butikker. Smarty Mart. Smarty Mart er en Wal-Mart-type forretning fra den animerte Disney Channelserien Kim Possible. I episoden Low Budget blir Kims bukser ødelagt, og hun ender opp med å kjøpe erstatning på Smarty Mart. Doktor Drakkens hjernevaskshampoo var også å finne i hyllene på Smarty Mart. Club Banana og Smarty Mart eies av samme konsern, men Kim har lite til overs for sistnevnte fordi det er for «tilbudisk» og ikke følger trendene. Ron Stoppable er Smarty Mart-entusiast, og handler ofte der. det var også der han kjøpte Rufus Carlos Lopes. Carlos Alberto de Sousa Lopes (født 18. februar 1947 i Viseu) er en tidligere portugisisk friidrettsutøver. I 1984 ble han landets første OL-vinner. Lopes debuterte i mesterskapssammenheng under EM 1971 i Helsingfors der han endte helt nede på 33. plass på 10 000 meter. På 3000 meter hinder ble han slått ut i forsøket. Han deltok også under OL 1972 i München, men der ble han slått ut i forsøkene på både 5000 og 10 000 meter. Gjennombruddet kom i 1976. Tidlig på året ble han verdensmester i terrengløp. Under et løp i München 29. mai 1976 forbedret han sin personlige rekord på 10 000 m med 45 sekunder til 27.45,71. Med denne tiden ble han regnet blant favorittene til OL 1976 i Montreal. I OL-finalen lå han først gjennom hele løpet og bestemte tempoet. 450 meter før mål ble han imidlertid passert av tittelforsvareren Lasse Virén og måtte nøye seg med sølv. Åtte år etter sølvmedaljen opplevde Lopes karrierens høydepunkt. I 1984 ble han verdensmester i terrengløp for andre gang og løp 4. juli i Stockholm på 27.17,48. Selv om Lopes bare hadde startet tre maratonløp og bare hadde fullført ett av dem, stilte han opp i maraton under OL 1984 i Los Angeles. I dette løpet rykket han etter 34,5 kilometer og løp de neste 5 kilometerne på bare 14 minutter og 33 sekunder. Han fikk dermed et forsprang som han beholdt frem til mål. Irlands John Treacy ble nummer to. Året etter sikret han seg sin tredje VM-tittel i terrengløp i Lisboa. 20. april 1985 forbedret Lopes under Rotterdam Marathon bestenoteringen til briten Steve Jones med 53 sekunder til 2.07,12. Agent Steel. Agent Steel er et amerikansk speed metal band, fra Los Angeles, California. Bandet ble startet i 1984 av vokalisten John Cyriis og trommeslageren Chuck Profus. Bandet ga ut to studioalbum og en EP før det ble oppløst i 1988. Det var kjent for Cyriis falsettvokal og ekstreme tempo, samt tekstene som ofte handlet om science fiction, noe som var relativt uvanlig innen heavy metal. Bandet ble gjenforent i 1998 med ny vokalist, Bruce Hall. Michael Zaputil sluttet året etter og ble erstattet av Robert Cardenas. Profus sluttet så i bandet etter han skadet hånden, og Rigo Amezcua overtok. Arthur R. G. Solmssen. Arthur R. G. Solmssen (født 1928 i New York) er en amerikansk forfatter. Han tilbrakte sin tidlige barndom i Berlin, og studerte ved Harvard College og University of Pennsylvania. Hans mest kjente roman er "A Princess in Berlin" (1980), et portrett over Weimar-republikkens første tid i Tyskland. Fylkesvei 6 (Aust-Agder). Fylkesvei 6 i Aust-Agder går mellom Søndeled kai og Sjåvåg i Risør kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 006 1814 (TV-serie). "1814" var en norsk historisk mini-serie på fire som gikk på NRK-TV ved juletider i 1989. Serien var regissert av Stein Ørnhøi og skrvet av Ørnhøi og Terje Nordby. Denne mini-serien var lagt til året 1814 og handlet om Riksforsamlingen på Eidsvoll som dannet Norges grunnlov. Serien forsøkte å rekontruere hendelsen. Flere kjente norske skuespillere medvirket i serien. Handling. Serien tar utgangspunkt i historien omkring matros Even Thorsen (spilt av Bentein Baardson) som til tross for sine manglende kunnskaper om lese- og skrivekunsten likevel havnet blant den lærde overklassen som formet Grunnloven på Eidsvoll. Thorsen var matros i Marinen, og ble av menige og underoffiserer valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Jon Eikemo har en viktig rolle som Wilhelm Koren Christie, leder for selvstendighetspartiet. Mot ham sto grev Herman Wedel Jarlsberg (spilt av Bjørn Floberg) fra unionspartiet. En annen gjennomgangsfigur i serien er den danske prins Christian Frederik (som spilles av den danske skuespilleren Niels Anders Thorn). Prinsen var Norges stattholder som etter hvert sluttet seg til tanken om et selvstendig Norge og ble landets første konge (i tre uker) etter fire århundrer under Danmark. Historisk bakgrunn. Danmark som Norge hørte inn under, støttet Napoleon under krigene i Europa, mens Sverige var i allianse med Russland og England mot Napoleon, som tapte et avgjørende slag ved Leipzig høsten 1813. Danmark var på tapernes side, og Sverige forlangte at Danmark skulle avstå Norge. Samtidig døde folk av sult i hele Norge. Det var hungersnød i landet i 1808, 1809 og 1812. Det gjæret i det norske folk som ikke hadde noe til overs for det danske eneveldet. Det var blant de viktige faktorene som samtidig økte presset på de som arbeidet med tanker om et selvstendig Norge. Men de 112 mennene som i denne situasjonen møttes på Eidsvold, hadde ingen politisk trening i å lede møter. Det ble mye rot, de snakket i munnen på hverandre, og overøste hverandre med det ene skjellsordet verre enn det andre. Produksjon. Serien ble innspilt sommeren 1989. Nærmere 40 arbeidsledige medvirket som statister i serien. Studio 1 på Marienlyst ble omgjort til en tro kopi av Riksforsamlingen på Eidsvoll i anledningen. Fylkesvei 221 (Aust-Agder). Fylkesvei 221 i Aust-Agder går mellom Indre Årsnes og Ulvøysund i Lillesand kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 221 Menneskevennen. Menneskevennen (etablert 1861) er et norsk organ for Det Norske Totalavholdsselskap. Det ble etablert av Asbjørn Kloster for landets første avholdsforening i Stavanger, og utgitt ukentlig siden 1888. Blant redaktørene finner en legen Oscar Nissen (1879–83), politikeren Sven Aarrestad (1883-1905 og 1922-27), Ole Steffensen Isene (1906–21). Menneskevennen kommer for tiden (2008) ut med fem nummer i året, og i et opplag på 2 200 eksemplarer. Ansvarlig redaktør er Harald Dyrkorn, som også er generalsekretær i totalavholdsselskapet. Fylkesvei 222 (Aust-Agder). Fylkesvei 222 i Aust-Agder går mellom Ribe og Hæstad i Lillesand kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 222 Henry (navn). Henry er et mannsnavn med opprinnelse i det middelhøytyske navnet "Haimirich", som betyr «hjemmets hersker». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Henry i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Steve Barkin. Steve Barkin er en fiktiv figur fra Disney Channelserien Kim Possible. Barkin ble sett for første gang i seriens første episode i juni 2002, og var også med i siste episode av sesong 3. Han er med videre i sesong 4. Barkin er vikarlærer på Middleton High School, der Kim Possible og Ron Stoppable er elever. På grunn av hyppige tilfeller av sykdom, skader og ferie blant andre ansatte, underviser Barkin i en rekke forskjellige fag, fra gym til husstell. Dette har gitt ham tittelen «evigvarende vikar» blant de som lager serien. I motsetning til de fleste lærere i «High School-helt»sammenheng, er Barkin fullstendig klar over hva Kim driver med, og har, både tilsiktet og utilsiktet, blitt involvert i flere av oppdragene. I originalversjonen spilles Barkin av Patrick Warburton. Den norske stemmen tilhører Ove Christian Owe Historikk. Det er svært lite av Barkins historie fra før sesong 1 man har fått vite i løpet av serien. Det har vist seg at han gikk på krigsskole og var løytnant i en ukjent militær konflikt, hvor han for øvrig lært seg å lage mat. Det er også blitt avslørt at han i alle fall har vært lærer siden Kim og Ron gikk i 6. klasse. Trolig har han vært der mye lenger. Personlighet. Barkins oppførsel ligner mye på en militær drillinstruktør. Av den grunn er han en brysk type som ikke tolerer noe tull, og har liten sans for humor. Han er vanligvis streng mot elevene og veldig opptatt av punktlighet og generell folkeskikk. I sin streben etter å opprettholde sin egen posisjon, misliker Barkin sterkt personer som utfordrer autoriteten hans, eller ikke yter maksimalt. Barkins personlighet har flere ganger ført ham på kollisjonskurs med seriens hovedperson. Dette skjer vanligvis når han mener at Kims oppdrag eller sosiale liv ødelegger for skolearbeidet, eller når hun ikke følger med. Han har også vist seg å være spesielt hard mot Ron, hvis tilbakelente personlighet fullstendig krasjer med Barkins. Likevel prøver Barkin å være «Streng, men rettferdig» i undervisningssammenheng. Han har ikke favorittelever, og roser når det er på sin plass, uavhengig av hvordan han ser på eleven ellers. Selv om Barkin foretrekker å være sjef har han, uten krangel, overgitt posisjonen til andre hvis han mener at deres erfaring overgår hans egen. Han har også blitt vist med en noe mildere side, der han setter stor pris på bakervarer og fungerer som hønemor for den lokale avdelingen til Grønnmeisene (som han drev som en avdeling av US Army Rangers). I sesong to viste det seg også at han sover med en teddybjørn. Status. Barkins offisielle status på skolen har aldri blitt klarlagt på skjermen, og forblir et diskusjonstema blant fansen. Gjennom serien har han utført mange funksjoner som vanligvis forbindes med administrative stillinger på skoler, som å fastsette ordensreglement, gjøre offisielle uttalelser over høyttaleranlegget og iverksette disiplinæraksjoner mot elever. Han er også skolens lærerrepresentant med cheerleadertevlinger og blir visstnok satt inn som erstatning for andre lærere ved utflukter. Dette fikk en del fans til å anta at han dermed var skolens rektor. Mutanter. Barkin misliker mutanter meget sterkt, og har uheldigvis blitt til en selv ved flere anledninger. Første gangen var det av DNAmy, som mikset ham med Rufus for å skape «Nakenrottemannen». Andre gangen var det Knut, som utsatte ham for et giftig slim som begynte å gjøre ham om til et fiskemonster. Annet. I «Tick-Tick-Tick» og «Royal Pain» var Barkins hår lyst, men i resten av serien er det brunt Giancarlo Fisichella. Giancarlo Fisichella (født 14. januar 1973 i Roma, Italia) er en tidligere italiensk Formel 1-fører og testfører for Ferrari, som han også kjører for i Le Mans Series i 2010. Biografi. Fisichella vokste opp i den italienske byen Roma. Som de fleste andre Formel 1 førere startet han å kjøre gokart da han var liten. I 1992 startet han i den italienske Formel 3 serien, der han kom på andre plass i 1993 og vant mesterskapet i 1994. I 1995 gjorde ha et kort hopp til International Touring Car Championship, der han kjørte for Alfa Romeo. Fisichella giftet seg med Luna Castellani den 10 oktober 2009, og de har to barn sammen, Carlotta og Christopher. Minardi (1995-1996). Giancarlo Fisichella startet karrieren i Formel 1 i 1996 da han ble tatt opp i stallen til Minardi. Men siden Minardi forlangte at førerne tok med seg penger inn i stallen, ble han byttet ut med Giovanni Lavaggi og fullførte derfor ikke sesongen. Fisichella fungerte istedenfor som testfører for Minardi, men også for Ferrari. Jordan Grand Prix (1997). Før 1997-sesongen signerte Fisichella for Jordan-laget, der han kjørte sammen med Ralf Schumacher, den yngre broren til verdensmesteren Michael Schumacher. Giancharlo Fisichella fikk sin første pallplasering da han kom på tredjeplass i Canada Grand Prix, på Hockenheimring var Fisichella nær sin første seier, men måtte bryte etter en punktering. Fisichella fikk vist fram talentet sitt igjen på regnvåte Spa-banen i Belgia Grand Prix, der han kom på andre plass, etter Michael Schumacher. Etter dette løpet signerte han for Benetton-laget. Benetton (1998-2001). Dessverre for Fisichella skjedde overgangen på et uheldig tidspunkt. Renault som hadde levert motorer til Benetton, trakk seg helt fra formel 1, noe som førte til at Benetton måtte klare seg med eldre motorer fra forrige sesong. Fisichella tok likevel poeng og fikk to andre plasser, en i Montreal og en i Monaco. Sesongen 1999 viste seg å være et enda dårligere år for Benetton og Fisichella som bare fikk en andre plass i løpet av sesongen og brøt en rekke ganger. Sesongen 2000 var noe bedre, der Fisichella kom på pallen 3 ganger. Ved starten av 2001-sesongen ble Benetton kjøpt opp av den tidligere motorleverandøren Renault, men det viste seg vanskelig å redde denne sesongen. Med bare en tredjeplass da sesongen var slutt, gikk Fisichella fra Benetton for å kjøre for Jordan igjen. Tilbake til Jordan Grand Prix (2002-2003). Tilbake i Jordan-stallen i 2002, fikk ikke Fisichella en eneste pallplasering dette året. Han brøt langt flere ganger enn de tidligere årene. Det neste sesongen fikk Fisichella en seier i Brasil, men det var også den eneste gangen han havnet på pallen dette året. Fisichella var likevel misfornøyd med tingene i Jordan og byttet stall enda en gang. Sauber (2004). I 2004 sesongen kjørte Fisichella et år for Sauber-Petronas. De brukte Ferrari motorer som gjorde at Fisichella bare måtte bryte et løp, Monaco Grand Prix. Tidlig i løpet startet motoren til Takuma Sato sin BAR å ryke, og eksploderte med en enorm røyksky som gjorde at Fisichella kjørte inn i briten David Coulthard fra McLaren. Begge kom fra det uten skader. Men det ble en tidlig slutt på Monaco Grand Prix 2004 for de tre. Fisichella kom aldri på pallen med Sauber, men gjorde det bra det meste av sesongen, noe som fikk den tidligere sjefen hans i Benetton-Renault, Flavio Briatore til å signere Fisichella for det nye Renault laget. Renault (2005-2007). I Renault kjørte Fisichella sammen med Fernando Alonso. Mens den unge Spanjolen ble dobbel verdensmester i 2005 og 2006 sesongen, hadde Fisichella problem med å holde følge med lagkameraten. Fisichella gjorde det likevel bedre enn tidligere år og Renault vant konstruktørmesterskapet begge sesongene. I den påfølgende 2007 sesongen fikk Fisichella selskap med finnen Heikki Kovalainen. Renault som byttet dekk fra Michelin til Bridgestone for sesongen, endte på en tredjeplass i konstruktørmesterskapet. Det ble ingen pallplasseringen på Fisichella som hadde en skuffende sesong uten de helt store resultatene. Det endte på en skuffende 8. plass i førermesterskapet dette året Force India (2008-2009). For 2008 sesongen skal Fisichella kjøre for det nye Force India-laget med motorer fra Ferrari, med Adrian Sutil som lagkamerat. Etter en tøff sesong med den minst konkurransedyktige bilen i startfeltet, endte han sesongen uten poeng. Giancarlo og Adrian ble hos Force India for 2009 sesongen, med Mercedes som motorleverandør. De har vist i flere løp at bilen har farten, men de har ennå ikke klart å samle noen poeng. Etter en sterk visning av begge førerne på den tradisjonsrike banen Spa-Francorchamps i Belgia, tok Fisichella pole position, mens Sutil endte som nummer 11 på gridden. I løpet startet første runde med flere kollisjoner, og safety car ble sendt ut, og hentet inn igjen på runde 5. Fisichella holdt ledelsen ned Eau Rouge, men ble forbikjørt av Kimi Raikkonen på Kemmel Straight, men god kjøring av begge lot dem fullføre løpet på 1. og 2. plass. Dette var de første poengene for Force India, og de første Giancarlo har fått på to år; sist gang han fikk poeng, var etter en 5. plass under Japans Grand Prix i 2007. Ferrari (2009-). Etter noen dager med rykter om at Fisichella skulle ta over for Luca Badoer, ble det den 3. september 2009 klart at Giancarlo skulle kjøre for Ferrari f.o.m. Italias Grand Prix og ut sesongen, for å så bli den offisielle test- og reserveføreren i 2010. Løpene Fisichella kjørte for Ferrari endte med svake resultater, og han greide ikke å ta ett eneste poeng etter Belgias Grand Prix. Ved siden av jobben som testfører for Ferrari har Fisichella både i 2010, 2011 og 2012 også kjørt for Ferrari i Le Mans Series. Fylkesvei 54 (Aust-Agder). Fylkesvei 54 i Aust-Agder går mellom Øygardsdalen og Gjerdebrønnen i Grimstad kommune. Veien er 703 meter lang. Eksterne lenker. 054 Espen Brodin. Espen Brodin (født 1954 i Oslo) er en norsk forretningsmann og IT-grunder. Brodin startet Fast Search & Transfer ASA i 1997 og var administrerende direktør fra 1997 til våren 2000. Han var storaksjonær i samme selskap. Brodin er utdannet filosof og innen teknologi (NTH). Han ledet tidlig et forskningsprosjekt på Wittgenstein hvor søk i tekster var sentralt. Har hatt sentrale stillinger i blant annet Accenture, Kreditkassen og Bankenes Betaligssentral. Etter Fast satset han på selskapet Fastweb, hvor han også var styreformann og tapte mye penger sammen med Øystein Tvenge. Fylkesvei 33 (Aust-Agder). Fylkesvei 33 i Aust-Agder går mellom Spedalen og Bakken i Grimstad kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 033 Fylkesvei 32 (Aust-Agder). Fylkesvei 32 i Aust-Agder går mellom Bakken og Landvik kirke i Grimstad kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 032 Aargang 1881. "Aargang 1881" var et norsk TV-program som gikk på NRK-TV i 1981. Programmet hadde som formål å gi et tilbakeblikk på hvordan det var å leve i Norge for 100 år siden. Det var mest kulturelle og dagligdagse aspekter som ble fremhevet. Det gikk et tilsvarende program i 1980 – "Aargang 1880". Arild Rekkedal. Arild Rekkedal (født 31. mai 1979 i Bø i Telemark) er en norsk maler og performanceartist. Rekkedal har sin utdannelse fra Einar Granum Kunstfagskole og Strykejernet kunstskole. Han er kjent for sine akvareller, hvor han bruker kubistiske teknikker på impresjonalistiske motiver, og visualiserer kaos, assosiasjon, konflikt og harmoni. Høsten 2005 startet han kunstformidlinginstansen «Bestillingsverk.no» sammen med Adrian Mossevik. Rekkedal hatt både gruppeutstillinger og separatutstillinger. Louis Prima. Louis Prima (født 7. desember 1910, død 24. august 1978) var en amerikansk underholder, sanger, skuespiller, låtskriver og trompetist, som ble referert til som King of the Swingers. Prima fulgte trendene innen musikken, og startet karrieren med et sjumanns jazzband i tyveårene. På trettitallet var han leder i et swingband, før han satset på big band i førtiårene. I 50-årene satset han på lounge/easy listening, og på 60-tallet var det pop-rock. De tidlige årene. Prima ble født inn i en musikalsk familie i New Orleans. Familien hans hadde emigrert fra Sicilia, og etter et kort opphold i Argentina flyttet de til USA. Prima spilte fiolin i mange år som barn. Hans eldre bror, Leon, var en lokalt anerkjent orkesterleder. Prima var stolt av røttene sine, og fortalte ofte publikum at han var en italiensk-amerikaner fra New Orleans. I sin ungdom spilte Prima trompet sammen med Irving Fazola, brorens orkester og orkesteret ved Saenger Theater, før han dannet sin egen gruppe, Louis Prima's New Orleans Gang. Han flyttet til New York i 1934, og jobbet jevnlig på 52nd Street med gamle venner fra New Orleans, som Eddie Miller og George Brunies, men også nye bekjentskaper som Pee Wee Russell. Prima's komposisjon "Sing Sing Sing" ble en av hans største hits, og også en av de mest gjeninnspilte låtene fra swingperioden. Benny Goodmans opptreden i Carnegie Hall, med Gene Krupa på trommer, er legendarisk. Prima flyttet til Los Angeles for å spille ved nattklubben Famous Door. Han spilte i flere Hollywoodfilmer, blant annet mot Bing Crosby i Rhythm on the Range fra 1936. I 1949 tok han med Keely Smith i showet sitt, og de giftet seg i 1953. Las Vegas-årene. 1950-tallet startet hardt for Prima, ettersom big band-sjangeren ble mindre og mindre populær. Prima tjente ikke mye penger lenger, og var nødt til å ta spillejobber på småsteder over hele østkysten. Etter hvert ringte han sin gamle venn Bill Miller, som da jobbet som underholdningsdirektør på The Sahara nattklubb og casino i Las Vegas, for å spørre om jobb. En annen venn, Cab Calloway, hadde advart ham mot The Sahara, men behovet for penger var blitt for stort. Prima ringte saksofonisten Sam Butera, og de avtalte å møtes i Las Vegas for Primas spilledebut. Sam Butera og bandet hans ble da backingband for Prima og Keely Smith, både på scene og album. Prima og Smith jobbet hardt gjennom femtiårene, og spilte flere show hver kveld. Det gjorde dem populære igjen, og bidro også til at The Sahara ble en av Las Vegas mest populære klubber. Fra 1956 til 1961 hadde Prima og Smith stor suksess, og ble flyttet fra klubben på The Sahara til den store scenen. Prima ga ut masse plater, og de spilte i et knippe filmer, blant andre Senior Prom og Hey Boy! Hey Girl! I tillegg var TV-opptredener, løpshester, golf og barna deres ting som tok mye tid. I løpet av denne travle perioden skle de lenger og lenger fra hverandre som par. I 1961 gikk de fra hverandre. De siste årene. Prima giftet seg med Gia Maione i 1963. Maione hadde vært fan av Prima lenge, og kunne alle låtene hans. Hun tok dermed Keely Smiths plass i bandet, og spilte sammen med dem helt til bandets slutt i 1975. I 1975 oppsøkte Prima lege, etter å ha opplevd hodepine og hukommelsestap. Han fant ut at han hadde hjernesvulst, og måtte opereres. Han falt i koma etter operasjonen, og ble aldri frisk igjen. Han døde tre år senere, etter å ha blitt flyttet tilbake til New Orleans. Graven hans på Metairie Cemetery i New Orleans har en inskripsjon hentet fra en av låtene hans: «When the end comes, I know, they'll all say 'just a gigolo' as life goes on without me. Lovingly, your little family...» Ettermæle. Louis Primas låter blir fremdeles covret av yngre artister, blant andre David Lee Roth, som covret "Just a Gigolo/I Ain't Got Nobody" på 1980-tallet, Brian Setzer, Big Band Voodoo Daddy og andre nyswingband i 1990-årene. Smash Mouth covret «I Wanna Be Like You» for filmen Jungelboken. Primas musikk har også blitt brukt i mange filmer av nyere tid, for eksempel Mad Dog and Glory, Mickey Blue Eyes, Casino, Swingers, Elf og Analyze This. Barcelonapaviljongen. Barcelonapaviljongen, som ble utforma av Ludwig Mies van der Rohe, var den tyske paviljongen under verdensutstillinga i Barcelona i 1929. Det var en viktig bygning historien til moderne arkitektur, som er kjent for sin enkle form og ekstravagante materialer, som marmor og travertin. Bygningen sto på et stort podium ved et basseng. Selve strukturen besto av åtte stålpåler som holdt oppe et flatt tak, med glassvegger på utsida og flere skillevegger innvendig. Mies designa Barcelonastolen sammen med denne bygningen. Paviljongen ble revet etter at verdensutstillinga var over, men i årene 1983 til 1986 ble det bygd en kopi av paviljongen på samme sted. Biblioteca de Catalunya. Biblioteca de Catalunya (Catalonias bibliotek) ligger i Barcelona. Det har et areal på 8 820 m², og har over tre millioner eksemplarer av bøker. Det ble oppretta i 1907 som bibliotek for Institut d'Estudis Catalans, og ble åpna for publikum i 1914, med lokaler i Palau de la Generalitat. I dag er bibliotekets hovedbygning i det tidligere sykehuset Hospital de la Santa Creu i El Raval. Biblioteket disponerer også en annen bygning i Barcelona, samt en i Hospitalet de Llobregat. Henriette. Henriette er et opprinnelig fransk kvinnenavn, dannet som en feminin form av Henry. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Henriette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Henriette var et populært navn på norske jentebarn på 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Casa Calvet. Casa Calvet er en bygning som er tegna av arkitekten Antoni Gaudí for en tekstilprodusent med navn Calvet. De nederste etasjene fungerte som kontorer, mens resten av bygningen var boareal. Bygningen ligger i Barcelona, i 1900 Carrer de Casp 48, Eixample. Casa Calvet er et av de mest konvensjonelle verkene til Gaudí. Symmetrien, balansen og rytmen i denne bygningen er uvanlig til Gaudí å være. Kurvene på toppen av bygningen og inngangspartiet er imidlertid isolerte modernistiske elementer. Alfred Tysoe. Alfred Edward Tysoe (født 21. mars 1874 i Skerton ved Lancaster, død 26. oktober 1901 i Blackpool) var en britisk friidrettsutøver. I 1896 vant han mesterskapet for "the Northern Counties" over 1000 yards og en engelsk mil. I 1898 vant han AAA-mesterskapet (Amateur Athletics Association) over 1 mile og 10 miles, samt for lag i terrengløp. Under OL 1900 i Paris var han favoritt på 800 meter, da han to uker før lekene hadde satt ny verdensrekord på 800 yards med tiden 1.57,8. Han innfridde forventningene og vant gull på 800 meter, foran amerikanerne John Cregan og David Hall. Han var også med på laget som vant gull i øvelsen 5000 meter for lag, som bare har blitt arrangert i OL denne ene gangen. Tysoe ble syk året etter og døde 27 år gammel av pleuritt. Periode (fysikk). Periode i fysikken refererer til tiden en svingebevegelse bruker fra den er i en bestemt svingetilstand, til den er i samme svingetilstand neste gang. Med samme svingetilstand menes samme utslag og samme fartsretning. formula_1 Der T er tiden og f er frekvensen. For frekvensen gjelder: formula_2 Aldri på en lørdag. "Aldri på en lørdag" var en norsk underholdningsserie som gikk på NRK-TV i 1982 og 1983 med Erik Bye som programleder. "Aldri på en lørdag" var NRK Underholdningsavdelingens storsatsing i 1982. Casa Vicens. Casa Vicens er en familiebolig i Barcelona, Catalonia. Bygningen er tegna av Antoni Gaudí for industrisjefen Manuel Vicens. Den var Gaudís første viktige verk, og står på UNESCOs verdensarvliste som en del av "Antoni Gaudís verker". Casa Vicens ble bygd i perioden 1883 til 1888, og ligger i Carrer de les Carolines 22–24, i distriktet Gràcia. Arkitekturen har innslag fra mange stilarter, særlig fra den mauriske stilen. Stenomatidae. Stenomatidae er en ganske artsrik gruppe av sommerfugler som bare finnes i den nye verden, over 90% av de kjente artene lever i Sør-Amerika. De ble tidligere regnet til familien Oecophoridae, som de ligner sterkt, men er nå skilt ut som en egen familie. Flere arter kan gjøre betydelige skader på forskjellige tropiske frukttrær, blant andre cashewnøtt ("Anacardium occidentale"), piggannona ("Annona muricata"), avokado ("Persea americana") og guava ("Psidium guajava"). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 10 – 50 mm), kraftig bygde møll med avrundede vinger, som oftest grå- eller brunlige. Hodet er forholdsvis lite, palpene ikke påfallende lange, antennene er omtrent halvparten så lange som forvingene, trådformede med ganske lange, stive hår. Forvingene er avrundet firkantede til nesten ovale, med korte hårfrynser, bakvingene brede og avrundede med korte hårfrynser. Beina er temmelig lange og kraftige, med markerte sporer. Larvene er noe flate med korte bein og små vorteføtter, kroppen med enkelte korte børster. Levevis. Larvene har vanligvis et noe skjult levevis, noen gnager under barken på kvister, andre angriper frukter eller frøemner. De fleste er knyttet til busker eller trær, og familien angriper minst 16 forskjellige plantefamilier. Noen arter gjør skade på nyttetrær, for eksempel ødelegger "Stenoma cathesiola" barken på cashew-trær, mens "Stenoma catenifer" kan gjøre stor skade ved å spise av frøene i avokado-frukter – de ødelegger dermed hele frukten. "Timocratica albella" gjør skade på guava, mens "Cerconota anonella" kan gjøre betydelig skade på det tropiske frukttreet piggannona (guanabana). Fylkesvei 52 (Aust-Agder). Fylkesvei 52 i Aust-Agder går mellom Lia og Nilssevold i Grimstad kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 052 Fylkesvei 53 (Aust-Agder). Fylkesvei 53 i Aust-Agder går mellom Lia og Lunde i Grimstad kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 053 Skaut. Et skaut er et hodetørkle eller sjal som dekker mesteparten eller hele håret og hodet hos en kvinne. Skaut kan ha ulik utforming og knyttes eller draperes på forskjellig vis. Bruk. Skaut kan bli brukt av en mengde forskjellige grunner. Plagget kan bæres for å beskytte håret eller frisyren under arbeid eller i dårlig vær, for å pynte seg, følge en klesmote eller stil, for å markere en sosial rolle eller overholde religiøse lover. Gifte ortodokse jødiske kvinner dekker til håret sine i offentlighet og bruker derfor ofte skaut. Det samme gjelder kvinner i mange kristne grupperinger i Midtøsten og Øst-Afrika. Hijab er et eksempel på skaut benyttet av muslimene. Houston Dynamo. Houston Dynamo er en amerikansk fotballklubb som spiller i Major League Soccer. Dominic Kinnear er trener for klubben. De spiller sine hjemmekamper på BBVA Compass Stadium som har en kapasitet på omtrent 22 000. Klubben ble stiftet i 2005 og eies av AEG. Hellmuth Heye. Hellmuth Guido Alexander Heye (født 9. august 1895 i Beckingen, Tyskland, død 10. november 1970 i Mittelheim, Tyskland) var en tysk admiral under den andre verdenskrig. Karriere i marinen. Etter at Heye sluttet på skolen, meldte han seg med en gang inn i Kaiserliche Marine. Fra april 1939 til september 1940 var han kommandør på den tunge tyske krysseren Admiral Hipper. I april 1940, da krysseren og andre tyske skip skulle sette i land tropper i Trondheim, møtte flåteavdelingen den engelske jageren HMS «Glowworm» som ble senket. I 1941 ble Heye forfremmet til viseadmiral. Fra september til november 1942 var han kommanderende admiral for de tyske marinestyrkene i Svartehavet. Fra april 1944 var han adminral for enheten som omfattet miniubåter, marinens kommandostyrker, sprengningsbåter og kampsvømmere (marinejegere). Han fikk Jernkorsets ridderkors 18. januar 1945. I 1945/46 var han internert av britiske styrker i Ostholstein. Benjamin Graham. Benjamin Graham (født 8. mai 1894, død 21. september 1976) var en fremstående professor i økonomi og skrev om investeringsteori. Har blant annet skrevet bøkene "Security Analysis" og "The Intelligent Investor". Graham er også blitt kalt «Den moderne verdipapiranalysens far». Den amerikanske investoren og milliardæren Warren Buffett har studert under Graham og er sterkt influert av han. Toronto FC. Toronto FC er en kanadisk fotballklubb i Toronto. Klubben spiller i Major League Soccer, og er det første laget utenfor USA som spiller i serien. Klubben ble grunnlagt i 2006 og eies av MLSE. John Carver er trener for klubben. Lofothest. Lofothesten var en norsk hesterase, utdødd før siste verdenskrig. Det står et eksemplar utstoppet på zoologisk museum i Bergen fra 1899. Den ble brukt blant annet til å dra opp båter, de var på størrelse med en liten lyngshest, ca 120 – 130 i mankehøyde. Apostelbrødrene. Apostelbrødrene var et kristent inspirert ordenslignende fellesskap i Nord-Italia som fra omkring 1260 ble oppfattet som kjettersk av paven og som ble utsatt for forfølgelse. Fellesskapets grunnlegger var Gerardo Segarelli, en enkel mann som var blitt influert av Joakim av Fiores tanker. Etter at Segarelli var blitt tatt til fange i 1294 og brent i Parma i år 1300, ble "Fra Dolcino" hans etterfølger. Grupperingen gikk under omkring år 1307. Günther Lütjens. Günther Lütjens (født 25. mai 1889, død 27. mai 1941) var en tysk admiral under andre verdenskrig. Han er mest kjent for å ha ledet Operasjon Rheinübung. Denne operasjonen førte til at Kriegsmarine mistet sitt flaggskip «Bismarck». Operasjon Rheinübung som ble ledet av Günther Lütjens, gikk ut på å seile de tyske skipene «Bismarck» og «Prinz Eugen» ut i Atlanterhavet der de skulle ødelegge forsyningslinjene fra USA til Storbritannia. På veien ut av Danmarkstredet støtte de på de britiske skipene HMS «Prince of Wales» og HMS «Hood». Etter en kort skuddveksling traff en av granatene fra «Bismarck» et av ammunisjonslagrene på Hood. Dette førte til at HMS «Hood», britenes flaggskip, eksploderte og sank. De britiske flåtestyrkene intensiverte jakten på «Bismarck» etter dette. Etter en omfattende jakt på det tyske slagskipet ble det oppdaget av fly og påført skader i roret av en flytorpedo. Skipet kunne dermed ikke styres, og om morgenen den 27. mai 1941 angrep HMS «King George V», HMS «Rodney», HMS «Norfolk» og HMS «Dorsetshire. I løpet av 88 minutter ble «Bismarck» truffet av mer enn 300 granater og 5 eller 6 torpedoer. Klokken 10:40 samme dag sank «Bismarck». Günther Lütjens fikk skipet «Lütjens» oppkalt etter seg. Lille Tøyen Fotballklubb. Lille Tøyen Fotballklubb (stiftet i 1982) er en fotballklubb som dekker områdene Lille Tøyen, Hasle, Lilleberg, Hovin og Keyserløkka nær Oslo Sentrum. A-laget befinner seg for tiden i 3. divisjon, avdeling 1. Målsetning. Klubbens mål er å gi et aktivitetstilbud til flest mulig i lokalmiljøet og bydelen. Klubben vil tilrettelegge for et positivt og godt miljø for de unge og deres foreldre. Microserien. Det arrangeres privat serie for de aller yngste på Lille Tøyen ballplass hvor over 50 lag fra klubber over store deler av Oslo er representert. Kampene spilles fra mai-september på ballplassen i Lille Tøyen Hageby. Det er i alt 10 serierunder for hvert lag. I sommerhalvåret trener lagene på Lille Tøyen ballplass, Tiedemannsjordet, Hasle skole, Caltexløkka og Brynbanen. Om vinteren trener lagene i gymsalen på Hasle skole. Økonomi. Klubben baserer det meste av sin virksomhet på frivillig innsats fra foreldrene til spillerne. Klubben er økonomisk avhengig av inntjening ved ulike aktiviteter. «Lütjens». «Lütjens» (D 185) var en missiljager i Bundesmarine og senere i Deutsche Marine. Skipet var oppkalt etter den tyske admiralen Günther Lütjens, som ledet «Bismarck» på sitt første og siste oppdrag. Etter 30 år ble hun tatt ut av tjeneste 18. desember 2003. Sacred Reich. Sacred Reich er et amerikansk thrash metal-band, stiftet i Phoenix i Arizona i 1985. Bandet ble oppløst i 2000, men gjenforent som turnéband i 2006, uten nærmere planer om å utgi noen nye album. Fylkesvei 1 (Aust-Agder). Fylkesvei 1 i Aust-Agder går mellom Laget i Tvedestrand og Fie i Risør kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 001 Fylkesvei 102 (Aust-Agder). Fylkesvei 102 i Aust-Agder går mellom Bergendal og Gjeving kai i Tvedestrand kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 102 Fylkesvei 109 (Aust-Agder). Fylkesvei 109 i Aust-Agder går mellom Eibo og Sandvika kai i Tvedestrand kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 109 Nils Røsholt. Nils Røsholt (født 1949) er tidligere ordfører i Lardal kommune i Vestfold. Han ble valgt til ordfører 2003 i et valgteknisk samarbeid med Høyre, som fikk varaordfører. Røsholt representerer Senterpartiet. Røsholt var bonde og drev også et firma som solgte landbruksmaskiner før han ble ordfører. Fylkesvei 91 (Aust-Agder). Fylkesvei 91 i Aust-Agder går mellom Høl og Seland i Vegårshei kommune. Veien er 27,0 km lang. Eksterne lenker. 091 Anita Orlund. Anita Orlund (født 7. september 1964) var ordfører i Skedsmo kommune i Akershus. Hun ble ordfører i 2005 etter at daværende ordfører Andreas Hamnes måtte søke permisjon etter skandalen i Nedre Romerike Vannverk. Etter valget i 2007 leder hun en koalisjon bestående av Ap, SV, KrF, Sp og V. Ouzel. Ouzel (tidligere kalt Lovat) er en elv i England. Den er en bielv til Great Ouse, og renner fra Chiltern Hills til Newport Pagnell, en strekning på omkring 32 km. Det gamle navnet Lovat er kjent fra det 13. århundre i formen "Lovente". Et kart fra 1724 markerer elven som "Lowsel", mens et fra 1765 kaller den Ouzel. Ordnance Survey bruker kun Ouzel. Ved Newport Pagnell brukes fortsatt de to navnene om hverandre. Løp. Elven har sitt utspring rett nord for Dagnall. Den renner så langs grensen mellom Bedfordshire og Buckinghamshire. Den tar opp i seg tre mindre bielver: Ouzel Brook fra Houghton Regis, Whistle Brook fra Pitstone og Clipstone Brook fra Milton Bryan. Elven renner så gjennom Leighton Buzzard og Milton Keynes. Den møter der enda en bielv, Water Eaton Brook. Ved Newport Pagnell renner den inn i Great Ouse. Fylkesvei 11 (Aust-Agder). Fylkesvei 11 i Aust-Agder går mellom Sundsdalen i Tvedestrand og Sauvika i Risør kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 011 Sala Niejta. Sala Niejta (alternative navn: Sala Neide og Sala Neida) er en samisk gudinne som knyttes til solen. Ghost Whisperer. Ghost Whisperer er en amerikansk tv-serie om en ung kvinne som har en spesiell evne til å se og høre de døde. Sjeler som ennå ikke har forlatt jorden søker hjelp fra Melinda så de kan gå over til den andre siden. Jennifer Love Hewitt spiller hovedrollen som Melinda Gordon. I Norge sendes serien på FEM. Melinda Gordon er sammen med Jim Clancy (David Conrad) som begynte å hjelpe henne med og finne ut hva spøkelset vil. Han begynte å hjelpe henne med det, etter at Andrea, hennes gode venninne som jobbet med henne i butikken hennes i Grandweiw, døde i en tragisk flyulikke. Melinda Gordon (Jennifer Love Hewitt) går gjennom mye fare når hun prøver å hjelpe gjenferdene som kommer til henne. Melinda har en mor og en mormor som også kan se spøkelser. Melinda og mormoren (som ikke lever lenger) har alltid klart å takle kreftene sine på en helt annen måte enn hva moren til Melinda klarer. I mange år prøvde hun å stenge alt ute. I slutten av sesong to fikk man vite at Melinda har en bror, og videre i sesong tre er moren veldig hemmelighetsfull. Da kommer sannheten om faren fram, at de alltid har bodd i byen Grandveiw som Melinda bor i nå og at Melinda bør komme seg bort fra byen så fort som mulig. Følg oss hjem, Ole Paus. "Følg oss hjem, Ole Paus" er en plate som er laget av den musikalske gruppen Leieboerne, som består av Lars Lillo-Stenberg, Palle Krüger, Per Vestaby, Jørn Christensen, Geir Lynnismann Sundstøl, Jørun Bøgeberg, Live Maria Roggen og Line Lockert. På platen tolker Leieborne sanger av visesangeren Ole Paus, som en hyllest til Paus i anledning hans 60-årsdag. Platen ble utgitt 17. september 2007 av Kirkelig kulturverksted. Platen fikk gode anmeldelser. Emanuel Mohn. Emanuel Meyer Mohn (født 15. februar 1842 i Bergen, død 26. april 1891) var en kjent norsk friluftsentusiast, skribent og tegner. Han ble kjent for sine begeistrede artikler om fjellvandringens gleder, som fikk stor betydning for fjellsportens utbredelse i Norge. Han var bror til meteorolog Henrik Mohn og statistiker Jacob Mohn. Sammen med William Cecil Slingsby og Knut Lykken var han med på førstebestigningen av Store Skagastølstind i 1876, men bare Slingsby nådde toppen. I Jotunheimen har Mohns skar fått navn etter ham. Oppvekst. Emanuel Mohn ble født i Bergen inn i en ungeflokk som etter hvert ble på 13 barn. Foreldrene var kjøbmand Albert Henrik Mohn (1811–1894) og Adelaide (Ida) Augusta Charlotte Neumann (1814–1864). Familien tilhørte byens velstående borgerskap. Broren Christian Joachim startet ett av Bergens første buekorps, Dræggens, i 1856, og Emanuel var også med der. Eldstebroren Henrik malte buekorpsets første fane. I 1864 dro Mohn til Christiania for å studere filologi. Han losjerte hos kongelig fuldmæktig Ferdinand Nicolai Roll sammen med to medstudenter, Hagbart Berner og Claus Hansen. Han hadde rommelige kår, og familiebakgrunnen og brødrene Henrik og Jakob gjorde at han fikk adgang overalt. Han sluttet seg til venstremennene og engasjerte seg i målsaken. Han var en god debattant og fikk en selvstendig posisjon blant meningsfellene. Han ble kjent med Ernst Sars og Aasmund Olavsson Vinje og kom med i den eksklusive kretsen som hadde sitt «Touristentag» i Studentersamfundets restaurant hver fredag. Her ble han et fast innslag i diskusjonene om fjellturer, tindebestigninger og politikk. Andre deltagere var språkforskeren Hans Mathias Elisæus Ross og Mohns medlosjerende, Hagbart Berner. Mohn ble etter hvert med i styret i Studentersamfundet. I 1868 fikk Vinje og Sars satt opp en hytte på Eidsbugarden, i vestenden av Bygdin. Hagbart Berner var med på innvielsen av hytta. Samme år blir Den Norske Turistforening stiftet, med Tho. Joh. Heftye som formann. Mohn var hele livet plaget med dårlig helse. I 1870 reiste han med båt til India i håp om at sjøluften skulle ha en gunstig virkning. Året før var Mohn ferdig utdannet som filologisk cand. mag. Han fikk jobb som lærer, først i Bergen, deretter i Stavanger. Senere ble han lærer ved Gjertsens skole i Christiania. Jotunheimens yndling. Sommeren 1868 dro Mohn på ferie på Vestlandet sammen med en studiekamerat. De gikk fra Skjolden opp Fortundalen og Bergsdalen, fulle av entusiasme for hva som åpenbarte seg av natur. Deres mål var å bestige Galdhøpiggen. Da de fikk se Hurrungane steg begeistringen til nye høyder, og de jublet høyt mot fjellene. Turen gikk videre gjennom Visdalen og Uladalen til Gjende, og over Memurutunga til Russvassbu. Turen i Jotunheimen gjorde et dypt inntrykk på Mohn, og årvisst vendte han tilbake dit. Hans familie kalte ham «Jotunheimens yndling». Året etter gjorde Mohn sin andre tur i Jotunheimen. I 1872 gikk turen opp Langskavlen og Skogadalsnåsi, og gjennom Svartdalen og Gravdalen. Mohn skrev en beskrivelse av turen og fikk den trykt i Den Norske Turistforenings årbok samme år. Stilen var ganske særpreget, personlig og engasjert, med flittig bruk av sammenlignende bilder og hentydninger til gresk og norrøn mytologi. Et ofte brukt sitat er ganske karakteristisk: «Der troner Thor med hammeren paa Knutshulstind. Det er til at bli gal over al denne skjønhet!» Mohns artikler i Turistforeningens årbøker vakte oppsikt og gjorde at han etter hvert fikk et ry som Norges fremste fjellsportsmann, ekspert på Jotunheimen, til og med kongen av Jotunheimen. Mohn og Slingsby. Mohn var også i Jotunheimen i 1873 og 1874. Dette året fikk han øynene opp for fjellklatring og besteg Nordre Dyrhaugstind, Glittertind og Nautgardstind. På dampbåten tilbake til Bergen traff han William Cecil Slingsby og kom i snakk med ham. De oppdaget at de hadde mange av de samme planene og ambisjonene om fjell de gjerne vil bestige. Vinteren 1875/76 korresponderte Mohn og Slingsby og planla sommerens store fjelltur. Det var Mohn som var den mest ambisiøse og la store planer, men Slingsby hadde det avgjørende ordet. 8. juli 1876 møtte Mohn Slingsby i Oslo. De reiste med karjol opp til Bygdin, hvor de hadde avtalt å møte Knut Lykken, som skulle være med som fører. Da Lykken kom, la de ut på en ekspedisjon som er enestående i norsk fjellsports historie, med fem førstebestigninger i løpet av fem dager. Den første var Torfinnstind, ovenfor Torfinnsbu ved Bygdin. De fortsatte så med Galdeberget, Urdanostind, Nordre Urdanostind, som senere fikk navnet Slingsbytind, og Gjertvasstind, før de ga seg i kast med Storen. Tidlig om morgenen den 21 juli startet Mohn, Slingsby og Lykken fra Vormeli. Været var ikke det beste, men det var siste dagen Lykken kunne være med, så de måtte prøve seg. De kom seg opp i Midtmaradalen, og med visse problemer over Maradalsryggen og ned i Maradalen. Etter en kort rast ville Mohn som sedvanlig røyke sin pipe, men Slingsby vil videre. «Mohn is always lazy, always wants his pibehvil» skrev Slingsby. De ga seg i kast med den bratte breen på østsiden av Storen. Breen var da uten navn, men fikk senere navnet Slingsby-breen. Her fikk de problemer. Slingsby gikk med «spikerstøvler», det vil si støvler med ispigger, mens Mohn og Lykken syntes slikt ekstrautstyr var unødvendig. Klatringen opp breen ble derfor svært strabasiøs for de to nordmennene. Mohn mistet stadig fotfestet, og to ganger rutsjet han utfor og ble bare reddet av at de gikk i tau. Slingsby ble etter hvert utålmodig, tok av seg tauet og klatret fra de to andre. Da de omsider kom opp i skaret på nordsiden av Store Skagastølstind, det som senere fikk navnet Mohns skar, var både Mohn og Lykken så utslitt at videre fremrykking var umulig. Slingsby var selv i tvil. Mohn mente at de nå kunne fastslå at Storen var ubestigelig, men Slingsby dro på det. Mohn mente at «med to trente klatrere hadde vi kanskje klart det». Dette tente Slingsby, han var jo en fullbefaren klatrer, og alene ga han seg i kast med veggen. Dette var sannsynligvis et avgjørende øyeblikk for Mohn, i det han oppdaget sine begrensninger som fjellklatrer. Det må også være snakk om to personlighetstyper, erobreren Slingsby og esteten og betrakteren Mohn. Mohn og Lykken tapte etter hvert Slingsby av syne. De ventet til de hørte ham hoie fra toppen og begynte så møysommelig å klatre tilbake ned breen. Mohn skrev senere at han følte seg «merkelig likegyldig», og at Lykken bare sa at «han drep seg, engelskmannen». Da Slingsby tok dem igjen et stykke ned på breen, spurte Mohn om han følte seg stolt. Men Slingsby svarte overraskende at han skammet seg dypt. Han mente åpenbart at den klatringen han hadde gjennomført var uforsvarlig, at soloklatringen var altfor farlig. Etter bestigningen av Storen måtte Lykken forlate de to andre, som dro ned til Skjolden og hvilte ut etter strabasene. Deretter gikk de opp Utladalen og videre ned til Røysheim. Men det virket som om luften hadde gått litt ut av dem, noe mer klatring ble det i hvert fall ikke. Etter Storen. Lørdag 28. oktober samme år holdt Mohn foredrag i Studentersamfundet om førstebestigningen av Storen. Han hevdet at nordmenn ikke var klare for klatresporten, at fjell som Storen lå over våre krefter. Han fikk adskillige reaksjoner på dette, både på møtet og senere i hovedstadsavisene. Han ble først og fremst bebreidet for at han hadde latt en utlending få æren av å bli førstemann på Store Skagastølstind. Kritikken gikk nok ganske hardt inn på Mohn. Han avsluttet sin beretning i årboken to år senere, etter nye harde angrep, med setningen: «Hermed slutter jeg mine skildringer fra Jotunheimen til årbogen, rimeligvis for bestandig.» Året etter den store klatreekspedisjonen, i 1877, var Mohn igjen i Jotunheimen. Med utgangspunkt på Røysheim forsøkte han å bestige Store-Bjørn, men måtte gi opp fordi han hadde lagt igjen isøksen. Da han senere skulle lede en tur til Galdhøpiggen, falt han ned i en 15 meter dyp bresprekk, men klarte å ta seg opp igjen og fortsette turen. Slingsby var i Jotunheimen samtidig, men de traff hverandre ikke. De fortsatte å korrespondere, men møttes ikke igjen før i 1881, i Sykkylven, og tilbragte da kun noen timer sammen. Dette var siste gang de møttes. I 1878 gjør Mohn sin siste store tur i Jotunheimen, i området sør for Gjende. I 1881 utga Johannes Heftye, sønn av Tho. Joh. Heftye, en pamflett som han kalte «Store Skagastølstind». Den var først og fremst et angrep på Slingsby, men Mohn ble også sterkt kritisert. Heftye mente at Storen var lett å klatre i forhold til hans egen prestasjon, førstebestigningen av Store Knutsholstind. I april 1882, i avisen Dagen, ble Mohn igjen angrepet av Johannes Heftye. Mohn hadde ytret tvil om Heftyes førstebestigning av Knutsholstind, hvorpå Heftye svarte med en 24 siders artikkel hvor Mohn blant annet ble anklaget for å være uvitende om Jotunheimens sjel. 24. september 1889 søkte Mohn avskjed fra stillingen som adjunkt ved Bergen Katedralskole på grunn av sykdom. Han fikk avskjed i nåde, og Stortinget innvilget ham vartpenger. Beløpet var noe høyere enn gasje- og pensjonskomiteen hadde foreslått på grunn av «fortjenester av turistvesenet». Mohns siste leveår ble preget av depresjon og en stadig dårligere helse. Han begikk selvmord i 1891 ved å drukne seg på en tur med båt fra Bergen til Utne i Ullensvang. Visstnok ble bare hans hatt funnet. I Turistforeningens årbok i 1892 trykkes et brev fra Slingsby hvor han er full av lovord om turkameraten. Mohn ble valgt til innbudt medlem i Den Norske Turistforening. Jotunologen. Mohns livlige skildringer av sine fjellopplevelser passet perfekt med tidens nasjonalromantiske strømninger. Deler av artiklene var viet prosalyriske skildringer hvor han ofte så norrøne guder, tusser og troll i fjellene. Han søkte hele tiden de vakreste bildene og fjellformasjonene. Slingsby skrev at han aldri hadde sett noen vise så stor begeistring for storslått natur. Samtidig var artiklene fulle av praktiske opplysninger og råd om hvordan man skulle ta seg frem i fjellet. Verken før eller senere har jeg sett noen vise maken til henrykte gledesrier over naturens skjønnhet, og lyttet med stigende undring og fryd til de kaskader av inspirert veltalenhet den vanligvis ganske fåmælte Mohn nå lot flomme ut av seg. Bare hans følgesvenner på ferdene i hjemlandets høyfjell kan ha hatt en anelse om hva Guds mektige skaperverk i virkeligheten betydde for ham. Publikasjoner. "Om maalsagen og det bergenske maalstrev", Bergen 1868; "Jotunheimen", (særtrykk av Mohns artikkel i "Illustrerede reisehaandbog for Norge" av Chr. Tønsberg) Christiania 1879; "Udsigt fra Kvithøvd i Valders", Bergen 1889; Artikler i "Årbok for Den Norske Turistforening": «Fra Jotunheimen 1-4», 1872; «Fra Jotunheimen 5, med tegninger», 1873 (fortsettelse fra 1872); «Tindebestigninger i Jotunheimen», 1874; «Eventyr til fjelds», 1875; «Tindebestigninger i Jotunheimen», 1876; «Vildt liv i Jotunheimen», 1877; «På tinderne og i botnerne», «Elisée Reclus om tindebestigninger», 1878; «De sønmørske alper», 1882; «En bestigning av Skjorta», 1883; «Udflugter fra Skjolden i Lyster», 1885; «En rundtur gjennem Søndmøre», 1886; «Notiser fra Jotunheimen», 1887; «Galdhøpiggen og andre tinder seede fra Tyin», 1888. Artikkelen «Jotunheimen», som sto på trykk i "Nyt norsk Tidsskrift III" i 1878, er også gjengitt i DNTs årbok for 1944, sammen med Helge Giverholts fyldige artikkel om Mohn. Rugder. Rugder ("Scolopax") er en gruppe vadefugler. Artene har ett langt nebb og en kamuflert brun og svartlig fjærdrakt. Valgteknisk samarbeid. Valgteknisk samarbeid er et samarbeid mellom politiske partier i kommunestyre eller andre sammenhenger hvor man inngår en avtale om å samarbeide om selve valget, uten at det gir føringer for samarbeid i andre sammenhenger. Det er vanlig å forhandle seg fram til et samarbeid når det gjelder valg av ordfører i en kommune. Ordfører velges av kommunestyrets representanter om det ikke har vært direkte ordførervalg i kommunen. På forhånd inngår da partier avtale om samarbeid hvor andre partier stemmer på et partis kandidat. Ofte får vedkommende parti da en gjenytelse ved at partiet som får ordføreren, hjelper med sine stemmer til at partiet med mindre uttelling i valget, likevel kan få et medlem i formannskapet eller et av kommunestyrets underutvalg, hvor man etter eget stemmetall ikke ville fått uttelling. Et slikt valgteknisk samarbeid kan gjennomføres for det enkelte valg, uten at det legger føringer for hvordan partiene skal stemme i senere saker. Strausberg. Strausberg er en tysk by med rundt 26.500 innbyggere, beliggende i Brandenburg. Geografi. Byen ligger i dag helt øst i Tyskland, og 30 km øst for Berlin, 30 km vest for grensen til Polen, 20 km vest for Seelow. Fylkesvei 38 (Aust-Agder). Fylkesvei 38 i Aust-Agder går mellom Enge og Kistvik i Grimstad kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 038 Fylkesvei 80 (Aust-Agder). Fylkesvei 80 i Aust-Agder går mellom Kongsnes og Gunnustad i Gjerstad. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 080 Fylkesvei 125 (Aust-Agder). Fylkesvei 125 i Aust-Agder går mellom Tveite og Smalsund i Arendal kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 125 Gullkysten (andre betydninger). En rekke lokaliteter i flere verdensdeler bærer navnet "Gullkysten", og det henvises til engelsk wikipedia. Fylkesvei 194 (Aust-Agder). Fylkesvei 194 i Aust-Agder går mellom Kvia og Skare i Arendal kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 194 Gullkysten (britisk koloni). Kart fra 1896 over den britiske Gyllkystkolonien Gullkysten (Gold Coast) var en britisk koloni ved Gullkysten i Vest-Afrika, og heter den dag i dag Ghana. Gullkysten ble dannet som britisk koloni i 1874, da britene annekterte privat eid land langs hele kyststrekningen. Frimerke fra den engelske kolonien Gullkysten, stemplet i det frie Ghana Britene utvidet gradvis koloniens territorium ved erobringstokter mot lokale stammer, Ashantikonføderasjonen og andre europeiske land som hadde etablert små kolonier i området. Det største problemet for britene var ashantifolket, som de var i konstant konflikt med. Fire anglo-ashantiske kriger oppstod mellom 1863 og 1896. Etter den siste krigen mistet ashantikongedømmet sin uavhengighet og ble britisk protektorat den 1. januar, 1902. I 1946 ble ashantiprotektoratet Britisk Togoland, og Fante-protektoratet innlemmet i Gullkysten og dermed konsolidert som én koloni. Gullkysten ble uavhengig ni år etter (1957) og fikk navnet Ghana. Fylkesvei 237 (Aust-Agder). Fylkesvei 237 i Aust-Agder går mellom Nedre Tingsaker og Helldal i Lillesand kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 237 Dylan Postl. Dylan Postl (født 29. mai 1986), bedre kjent som Hornswoggle og Little Bastard, er en amerikansk fribryter i World Wrestling Entertainments "SmackDown!" Han er sønnen (kayfabe) til Mr. McMahon, men Linda McMahon er ikke moren. Hornswoggle er en dverg; han er bare 130 cm høy og veier 54 kg. Hornswoggle pleier å hjelpe Finlay. Finlay pleier også å hjelpe Hornswoggle, han er fra Irland. Hornswoggle vant WWE Cruiserweight Champion-tittelen 18. august 2007 på "Saturday Night's Main Event". Det var Jamie Noble som Hornswoggle kjempet mot, i kampen om cruiserweight tittelen. Titler. -Cruiserweight champion (2007 på Saturday Night's Main Event) Fylkesvei 334 (Aust-Agder). Fylkesvei 334 i Aust-Agder går mellom Holtesvingen og Brokke i Valle kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 334 Leieboerne. Leieboerne er en norsk musikkgruppe, som i 2007 gav ut albumet "Følg oss hjem, Ole Paus". «U 331». «U 331» var en tysk Typ VIIC undervannsbåt. Den er mest kjent for å ha senket det britiske slagskipet HMS «Barham» 25. november 1941. Skipet ble senket 17. november 1942 etter å ha blitt truffet av en torpedo fra et britisk sjøfly. Ludvig Larsen. Ludvig Olaf Larsen (født 10. mars 1883 i Hamar, død 31. januar 1948 i Oslo) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig i det 20. århundre. Han vant olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i lagskyting 300 m rifle. Jacob Onsrud. Jacob (Jakob) Hanssen Onsrud (født 23. februar 1882 på Vestre Toten, død 4. november 1971 på Østre Toten) var en norsk rifleskytter som konkurrerte tidlig i det 20. århundre. Han vant olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i lagskyting 300 + 600 m armégevær. Han er bror til skytteren Franke Onsrud. HMS «Formidable» (67). HMS «Formidable» var et britisk hangarskip under annen verdenskrig. Hun var aktiv under hele den andre verdenskrigen. Det var blant annet et fly fra dette hangarskipet som senket den tyske ubåten «U 331» 11. november 1944. I 1956 ble hun skrapet, dette markerte slutten på en lang karrière for hangarskipet. Fylkesvei 203 (Telemark). Fylkesvei 203 i Telemark går mellom Rugtvedt og Stathelle i Bamble kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 203 Verdens orgasmedag. Verdens orgasmedag (One World Orgasm, International Orgasm Day) markeres den 8. august hvert år en rekke steder i verden. Det var den amerikanske kunstneren "Alex Hirka" fra Vermont som innstiftet dagen i 1998 til opphøyelse av orgasmen. Datoen 8. august falt seg naturlig, da det er Hirkas partner, Lauries, bursdag. Fylkesvei 206 (Telemark). Fylkesvei 206 i Telemark går mellom Bamble kirke og Finndal i Bamble kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 206 HMS «Pathfinder» (G10). HMS «Pathfinder» (G10) var en jager tilhørende den britiske Royal Navy. Skipet ble bygget av Hawthorn Leslie & Co, og ble satt inn i tjeneste 13. april 1942. Under andre verdenskrig deltok «Pathfinder» i antiubåtkrigføring mange steder i verden, og senket flere tyske og italienske ubåter. Den 11. februar 1945 ble «Pathfinder» skadet av japanske bombefly utenfor Ramree, og ble tatt ut av tjeneste. Skipet ble hugget opp i november 1948 i Milford Haven. Per Hotvedt Nielsen. Per Hotvedt Nielsen (født 1938) var ordfører i Tjøme kommune i Vestfold i perioden 2003–2007. Han representerer Fremskrittspartiet og ble valgt til ordfører i sin første periode som folkevalgt på Tjøme i 2003, da i et samarbeid med partiet Høyre, som fikk varaordfører. Ved kommunevalget i 2007 mistet partiet to mandater i kommunestyret og Nielsen måtte dermed gi fra seg ordførerklubba til Arbeiderpartiets Bente Kleppe Bjerke. Hotvedt Nilsen har vært engasjert i og opptatt av politikk siden 1970-tallet. Han er også svært interessert i kjæledyr og drev dyrebutikk i Tønsberg i tjue år. Butikken ble solgt i 2004. En annen historie. "En annen historie" var en norsk dramaserie som gikk på NRK-TV i november 1983. Serien var en dramatisert TV-versjon av ei bok med samme tittel skrevet av Else Michelet. Regi var ved Carl Jørgen Kiønig. Serien (som boka) handlet om religion og kultur sin innflytelse over kvinnen, sette fra et feministisk perspektiv. Serien vakte sterke reaksjoner fra kristent hold. «Forfalskning er ikkje eit for sterkt ord i denne samanheng» skrev Arne Grimstad i "Vårt Land". Stortingsrepresentant Paul Svarstad fra Høyre var ikke snauere i et innlegg i "Sogningen": «Ein må spørje seg: Kva er det som betar desse kvinnene som har gått heilt av skaftet, og som burar og beljear og vil leike stut? Eg dristar meg til å legge fram ein lekmannshypotese: Det er hormonforstyrrelser. Dei har gnabla for mykje P-pillar.» Engebret Skogen. Engebret Engebretsen «Embret» Skogen (født 20. august 1877 i Løten, død 4. september 1968 i Hamar) var en norsk rifleskytter som var aktiv på begynnelsen av 1900-tallet. Han tok bronsemedalje i 300 m Armégevær, tre stillinger under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Liste over merkedager. Det følgende er en liste over kjente merkedager, dvs. dager som brukes av ulike regjeringer, grupper og organisasjoner for å rette oppmerksomheten mot en sak, minnes en gruppe eller hendelse eller feire noe. Edie Falco. Edie Falco (født Edith Falco den 5. juli 1963 i New York City) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen som Carmela Soprano i TV-serien "The Sopranos" (1999–07) og hovedrollen i serien "Nurse Jackie". Falco har vunnet fire Emmy-priser og to Golden Globe. HMS «Pathfinder» (krysser). HMS «Pathfinder» var en britisk lett krysser. Den er kjent som det første skipet som ble senket av en torpedo avfyrt fra en ubåt. «Pathfinder» ble bygget av Cammell Laird i Birkenhead, og ble satt i aktiv tjeneste fra 1905. Den 5. september 1914, helt i begynnelsen av første verdenskrig, ble «Pathfinder» senket utenfor St. Abbs Head i Berwickshire av den tyske ubåten under ledelse av Leutnant zur See Otto Hersing. 259 mann gikk ned med skipet, kun 11 overlevde. Michael Imperioli. James Michael Imperioli (født 26. mars, 1966 i Mount Vernon, New York) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter som i 2004 vant en Emmy-pris for sin rolle som Christopher Moltisanti i den prisbelønte amerikanske TV-serien "The Sopranos" (1999–07). Sopranos. I rollen som Tony Sopranos nevø spiller han Christopher Moltisanti, en rimelig ung og fersk mann som er kommet med i "mafia-game". Til tider hender det at han er litt for glad i dop og alkohol, men han er trofast til bossen og "Tony" tilgir han mange ganger. Hans første forlovede "Adriana" blir drept etter å ha vært FBI-informant i en periode. Han er også sentral i en skrekkfilm som han og de andre mafiosoene har finansiert, "Cleaver". Hans onkel Tony var ikke overbegeistret for denne filmen, siden han trodde den var om hans selv. Han er sønn av en slektning av Tonys kone Carmela, og blir noe upresist omtalt som Tonys «nevø». Imperiolis personlige ambisjoner som manusforfatter gjenspeiles også i serien. Han har også skrevet manus for flere av episodene, samt vært medprodusent på en episode. Imperioli medvirket i de aller fleste episodene av serien som gikk fra 1999 til 2007. Hans siste episode hadde tittelen «Kennedy and Heidi», som endte med at han ble kvalt av Tony etter en bilulykke. Han ble i 2000 (sammen med en rekke andre fremtredende skuespillere i "Sopranos") tildelt Screen Actors Guild Awards. Andre roller. Imperioli har før "Sopranos" hatt mindre roller i filmer som blant annet "Mafiabrødre" (1990) og "Last Man Standing" (1996). Etter Millenniumskiftet har han blant annet hatt hovedrollen i "High Roller: The Stu Ungar Story" (2003). Han skrev manus til "Summer of Sam" (1999). Han har også medvirket i flere av Spike Lees filmer, blant annet "Malcolm X" (1992). Han filmdebuterte i 1988 i filmen "Alexa" hvor han hadde en mindre birolle. TV-debuterte 1994 i krimserien "NYPD Blue" hvor han hadde en gjesterolle i en episode. I 2005-2006 medvirket han i noen episoder av krimserien "Law & Order" hvor han spilte Detektiv Nick Falco. Hadde i 1996 en gjesterolle i samme serie. Han har to barn, Isabella på 16 år og Vadim på 9, med sin kone Victoria Imperioli. Sølvblåvinge. Sølvblåvinge ("Polyommatus amandus") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er en av de største blåvingene i Norge. Utseende. Hannen har turkisblå glinsende farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i hvite ringer. Framvingenes underside mangler mørke flekker i innerste halvdel (nærmest kroppen). Ved vingeroten utbrer et blålig fargefelt seg. Bakvingenes underside har noen svakt gulorange flekker. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversidene. Ved roten brer et blålig farge felt seg utover vingen, dette kan bli så dominerende at vingene synes blå. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Bakvingenes ytterkant har noen små rødorange halvmåneformede flekker. Vingeundersiden er lysere og grå, bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 31 og 36 millimeter. Hunnen kan ligne på engblåvinge men denne har ingen orange halvmåne-flekker på oversiden av bakvingene. Hannen kan ligne litt på vanlig blåvinge, men denne har en hvit kilformet flekk på bakvingens undreside og sterkere orange halmåne-flekker. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Eggene er flate, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med noen lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlig, den ligner plantedeler som frø og lignende, fargen er hvit-grønnlig til gul-grønn. Levevis. Sølvblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger i åpen skog. Arten lever på både noe fuktige og tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvene lever som plantespiser, på ulike erteblomster, som gulflatbelg, fuglevikke og blålusern. Sølvblåvingens larver lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Sølvblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Sølvblåvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. På egnede lokaliteter i det sørøstlige Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Rafael Sabatini. Rafael Sabatini (født 29. april 1875 i Jesi, i Ancona, Italia, død 13. februar 1950 i Adelboden, Sveits) var en britisk–italiensk forfatter som skrev historiske romaner. Karriere. Sabatini studerte i Sveits og Portugal, før han dro til Storbritannia for å bli forretningsmann. Sabatini debuterte i 1904 men slo ikke igjennom før 1915 med boken "Scaramouche". Mange av hans mest kjente romaner ble spilt inn på film. Verker. "Slavene fra Barbados", Fram Forlag 1934, oversatt av Anders Andreassen Gottfrid Billing. Axel Gottfrid Leonard Billing (født 29. april 1841 i Önnestad, Kristianstads län, død 14. januar 1925) var kirkemann og politiker (konservativ). Billing var sønn av Magnus Billing og Hedvig Charlotta Collin. Han ble i 1868 gift med Frida Bing, og ble far til Einar Billing. Gottfrid Billing var professor i praktisk teologi ved Lunds universitet 1881, biskop i Västerås 1884, biskop i Lunds stift 1898, riksdagsmedlem i första kammaren 1889-1906 og 1908-1912, og medlem av Svenska Akademien 1900. Blazar. a>er).4. AGN med jetstråle rettet rett mot jorden – (blazar). En blazar eller blasar ("blazing quasi-stellar object") er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar. Dens energikilde er en akkresjonsskive rundt et supermassivt objekt i sentrum av en vertsgalakse. Blazarer er blant de mest voldsomme fenomen i universet og er viktige studieobjekt innen høyenergiastrofysikken. Blazaren regnes som aktive galakser, også kalt aktive galaksekjerner (AGN). Gruppen blazarer er ikke homogen, men kan deles opp i to hovedtyper. Delfs finnes den lille undergruppen raskt foranderlige kvasarer, som opprinnelig ble kalt "Optically Violenty Variable" (OVV-kvasarer, disse er en liten delmengde av alle kvasarer), dels BL Lacertae-objekter (eller helt enkelt «BL Lacs»). Enda sjeldnere objekter finnes som «mellomliggende blazarer» med blandede egenskaper fra både OVV-kvasarer og BL Lac-objekter, for eksempel visse Markariangalakser. Navnet «Blazar» ble opprinnelig til i 1978 da astronmen Ed Spiegel betegnet kombinasjonen av disse to galaksene. Blazarer er AGN, men med en av sine relativistiske jetstråler rettet mer eller mindre rett mot jorden; vi ser altså langs jetstrålen og rett ned i galaksens kjerne. Dette forklarer de raske forandringene og de kompakte egenskapene hos begge typene av blazarer. Mange blazarer har tilsynelatende superluminale egenskaper innenfor de første parsecen av jetstrålene – sannsynligvis på grunn av relativistiske sjokkfronter. Det allment aksepterte bildet er at OVV-kvasarer er kraftfulle radiogalakser mens BL Lac-objekter er svake radiogalakser. I begge tilfellene er vertsgalaksene gigantiske ellipsegalakser. Alternative modeller, for eksempel gravitasjonell mikrolinsing, kan svare for noen observasjoner av noen blazarer som ikke er forenlige med de almenne egenskapene. Blazaren Markarian 421 med sin kompanjong galaksen 421-5 til venstre. Gan Ying. Gan Ying (kinesisk: 甘英) var en kinesisk ambassadør under Han-dynastiet som år 97 ble sendt ut på en ekspedisjon av den kinesiske generalen Ban Chao til Romerriket, eller Daqin som kineserne kalte landet. Han nådde sannsynligvis ikke så langt, men han tilegnet seg informasjon om romerne. Beretningen om ham er nedskrevet i "Hou Hanshu". Styrkesnes. Styrkesnes, lokalt også kalt Strøksnes, er en felles betegnelse på et grendeområde som strekker seg fra Leirfjordens munning og om lag fem kilometer nordvestover langs «nordkysten» av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland. Området omfatter de tre grendene Ytre Styrkesnes (Styrkesnes) i nord og Indre Styrkesnes (Styrkesvik), som ligger i overgangen mellom Sørfolda og Leirfjorden, i sør. Mellom disse grendene ligger det tidligere skolestedet Hestvik. Området har til sammen 73 innbyggere (2012). Under arkeologiske utgravninger gjort i 1972 ble det funnet en gravhaug med spor fra jernalderen. Første gård i området ble trolig ryddet på begynnelsen av 1500-tallet. Den lokale varianten av navnet, «Strøksnes», kommer trolig av mannsnavnet "Størker". Næringslivet i området er hovedsaklig relatert til fiskeri og oppdrett, med Marine Harvests oppdrettsanlegg på Ytre Styrkesnes, som en hjørnesteinsbedrift. Lokal matvarebutikk. Hestvik skole ble nedlagt etter skoleåret 2002-2003. Tidligere prest, lensmann og butikker. I 1974 ble Styrkesnes tildelt en pris av Dagbladet i en konkurranse om det stedet i Norge som hadde størst dugnadsinnsats. Blant annet er hoppbakken, grendehuset, vannverket og svømmebassenget resultater av dugnader. Prisen ble markert ved overrekkelse av skulpturen «Kjetta som var så fæl til å ete» av kunstneren Skule Waksvik. I forsamlingshuset i Hestvik arrangeres det årlige arrangementet «Grillfesten» som tiltrekker publikum fra hele landet. Ytre Styrkesnes er endepunkt for fylkesvei 612 som ble tilknyttet europavei 6 (nå fylkesvei 613) ved Bonåsjøen i 1984. Mørk energi. I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate. Hypotesen om mørk energi er den mest brukte måten å forklare nyere observasjoner som antyder at universet utvider seg raskere og raskere. I kosmologiens standardmodell utgjør mørk energi rundt 74% av all masse/energi, eller 74% av universets "innhold" om man vil. Mørk materie utgjør 22% mens 4% er vanlig materie. Stjernevind. a> (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet. Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner. Stjernevind kan føre til store tap av masser for stjerner, noe som spesielt er tilfelle for Wolf-Rayet-stjerner. Solvinden er stjernevinden som blir dannet av solen. Stjerner som er unge og enda ikke har kommet til hovedserien er flere eksempler på stjerner med sterke stjernevinder. Stjernevinden til disse unge stjernene kan komme opp i en styrke på tusen ganger solvinden, og vil krasje med gassen som ligger rundt stjernen i form av gasskyer. Kollisjonen fører til at gasskyene blir ioniserte og at det blir dannet ekspanderende sjokkbølger i det interstellare materiet rundt stjernen. Stjerner som er så gamle at de er på vei bort fra hovedserien og på veg til å bli røde kjemper vil også sende bort mye masse gjennom stjernevinden. Generelt vil stjerner som er massive sende avgårde mye av sin masse gjennom stjernevinden mens de enda er i hovedserien. En stjerne som hadde 120 solmasser ved fødselen kan sende bort opp til 50 solmasser av massen sin. Likedan kan massetapet for en stjerne som hadde en masse på 60 solmasser ved fødselen komme opp i tolv solmasser. Millencolin. Millencolin er et Punk-Rock band som ble stiftet i oktober 1992 av Erik Ohlsson, Mathias Färm og Nikola Sarcevic i Örebro, Sverige. Tidlig I 1993 ble Fredrik Larzon med i bandet som trommeslager. Navnet Millencolin kommer fra det engelske ordet «melancholy» som har et skateboard-triks med samme navn. Skate punk. Skate punk er en undergenre av punk rock, med utspring fra den amerikanske vest-kyst hardcore-scenen, som fikk navnet sitt som følge av populariteten den fikk blant skatere og skateboardmiljøene. Skate punk-stempelet blir som oftest brukt om band som er melodiøse og aggressive, og kan grense til hardcore. Skate-videoer akkompagneres tradisjonelt sett av skate punk, for å gi et inntrykk av hva slags følelse skating gir. Musikalske kjennetegn. Musikalsk sett kombinerer skate punk energien og intensiteten fra hardcore punk og thrashcore, med mer melodiøs låtskriving. Skate punk er ofte også mer teknisk enn andre typer punk. Farten er ofte svært høy, som det også var i hardcore punk. Lee Trevino. Lee Trevino (født 1. desember 1939 i Dallas i Texas) er en profesjonell amerikansk golfspiller. Han er ansett som et ikon blant meksikansk-amerikanere. Han har vunnet US Open Championship i 1968 og 1971, og The Open Championship i 1971 og 1972. United Reformed Church. United Reformed Church (URC) er et kristent trossamfunn i Storbritannia. Det er en kalvisnistik kirke med historiske røtter i presbyterianske, reformerte, kongregasjonelle tradisjoner. Kirken ble grunnlagt ved en sammenslåing av Presbyterian Church of England og Congregational Church in England and Wales i 1972. I 1981 sluttet Re-formed Association of Churches of Christ seg til, og i 2000 kom også Congregational Union of Scotland med. Craig Jones. Craig "133" Jones (født Craig Micheal Jones den 11. februar 1972) er en amerikansk sampler og keyboardspiller fra Iowa. Han er nok mest kjent som det femte medlemmet av bandet Slipknot. Glaucidium (ugler). "Glaucidium" er en slekt av egentlige ugler som omfatter omtrent 30 arter (det eksakte antallet er man ikke enige om), og som finnes i store deler av verden. De er noen av de minste uglene. De engelske navnene på artene kan oversettes med «pygméugler» eller «uglinger» (owlets). En av artene, Spurveugle, finnes i Norge. Thomson Financial. Thomson Financial er et datterselskap under The Thomson Corporation, et av verdens ledende informasjonsselskaper, som fokuserer på å tilby integrerte informasjonsløsninger til bedrifter og yrkeskunder. Selskapet oppnådde stor vekst da de kjøpte opp en annen finansiell informasjonstilbyder, Primark, den 6. juni 2000 for 842 millioner dollar. Haakon Tveter. Haakon Tveter (født 2. januar 1844 i Aker, død 30. januar 1930 i Aker) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Tveter ble født på Søndre Østensjø gård som odelsgutt av foreldrene Halvor og Nikoline Tveter. Håkon ble tidlig oppdratt som jordbruker, og studerte siden på Landbrukshøyskolen på Ås. Her tok han «Examen med Udmerkelse» i 1865. Tveter opparbeidet seg etterhvert store landområder. Han eide begge Østensjøgårdene samt Nordre Langerud gård og hadde dessuten forpaktningsretten til Bogerudmyra. Han forpaktet også Abildsø gård, og eide senere deler av Ulsrud gård. Gjennom mange år hadde Tveter en lang rekke politiske verv. Han kom med i Aker kommunestyre i 1877, og satt i hele 30 år. I perioden 1881 til 1889 var han ordfører, og fra 1889 til 1891 satt han på Stortinget for Akershus. Fra 1905 til 1907 var han varaordfører. Han satt i tillegg i en lang rekke kommunale komiteer og utvalg, og var dessuten aktiv i menighetsarbeidet i Østre Aker. Tveter fikk Kongens Landbrugsmedalje i 1876, ble Vasaridder i 1886, Olafsridder i 1904 og Danebrogsridder i 1906. Haakon Tveter var gift med Agnes (født Rotnes). Sammen fikk de seks barn, blant annet Aagot Tveter. Flere av gatene på Oppsal og Ulsrud er oppkalt etter barna til Haakon Tveter. Selv har han Haakon Tveters vei på Oppsal oppkalt etter seg. Rusmiddel. a>, det mest utbredte psykoaktive stoffet i verden. Rusmiddel er en vare – nærings- eller legemiddel – som konsumeres for sitt innehold av kjemiske stoff som påvirker nervesystem og sanseapparatet, dvs. såkalte psykoaktive eller berusende stoffer. Slike midler brukes til alt fra bedøvelse, for sin stimulerende effekt, eller for rekreasjon og nytelse, og er i mange kulturer en viktig del av en rekke sosiale og religiøse sammenhenger. Noen rusmidler er mer allmenne og brukes som dagligvarer og næringsmiddel. For eksempel finnes det alkohol i øl og vin, nikotin i tobakk og koffein i kaffe. Andre rusmidler er i utgangspunktet kun lovlig til medisinsk bruk, som bedøvende opiater (morfin, heroin), eller beroligende midler som valium. Disse regnes ofte som «narkotika», sammen med andre rusmidler som cannabis/hasj og kokain. Og noen rusmidler blir kun fremstilt som tekniske varer, slik som lim og bensin brukt til «sniffing». Kjært barn, mange navn. "Rusmiddel" er bare ett av mange samlebegrep for ulike sansepåvirkende stoff brukt til forskjellig "rus". "Dop" eller bare "stoff" er eksempler på alternativer, i likhet med "(rus)gift", "toksiner", "legemidler", og "nytelsesmidler". I tillegg kommer de endeløse rekkene av slangutrykk, spesielt for bestemte grupper og typer av rusmidler. "Droge" brukes på norsk først og fremst for preparat brukt til medisin (noe det forsåvidt også gjør på engelsk, fj. "drugstore", og svensk). Alle disse alternativene er imidlertid mindre innarbeidede i norsk fagspråk og dagligtale enn "rusmidler". "Psykoaktive", eller "psykotrope stoff" er en mer nøytral og naturvitenskapelig term, og en egen Wikipedia-artikkel tar derfor for seg psykoaktivt stoff, ut fra et mer rendyrket medisinsk og biokjemisk perspektiv. Artikkelen her tar for seg rusmiddel ut fra et mer helhetlig samfunnsperspektiv. Begrepet "rusmiddel" har vel å merke blitt kritisert for å være både misvisende og unøyaktig. I vid forstand kan begrepet (mis)forstås som både kjemiske substanser såvel som aktiviteter som er i stand til å skape rus og avhengighet. Eksempel på ikke-kjemiske rusmidler i denne betydningen, kan være samleie, spilleautomater, risikosport, sukker og hyperventilering. Gledesrus, seiersrus, samleierus er uttrykk som viser at også rusbegrepet har en mer utvidet betydning enn den kjemikalieframkalte stemningspåvirkning. Enkelte avholdsforkjempere bruker betegnelsen "rusgift" – for å påpeke de skadelige virkningene til rusmidlene – men også for å skille mellom psykoaktive rusmidler og andre naturlige typer (se Forbundet mot rusgift). (Dette kan vel å merke være problematisk i forhold til f.eks. sukker, og visser rusmidler som ikke gir noen fysiologisk avhengighet). Delordet "-middel" henviser imidlertid til nettopp inntagbare substanser (i likhet med lege- og næringsmiddel), og avgrenser mot rus- eller avhengighetsfrembringende handlinger og opplevelser. På den andre siden kan begrepet "rusmiddel" kritiseres for å redusere en rekke ulike bruksområder (medisinsk, soialt/religiøst, rus/nytelse) til å utelukkende omhandle rus/nytelse. Poenget med begrepet er imidlertid ikke å redusere denne sammenblandingen, men likevel understreke at fellesnevneren er at stoffene allment blir ansett å være anvendelige til rus/nytelse. Virkninger, avhengighet og skade. Rusmidler kan deles inn etter tre hovedtyper av virkninger på brukeren: «Dempende», «oppkvikkende» og «hallusinogene». Det finnes imidlertid også andre inndelingsmåter, og ett stoff kan ha flere ulike virkninger (se artikkel om psykoaktive stoff for en mer detaljert beskrivelse). Lignende kan rusmidler også deles inn i de fysiologiske skadevirkninger de gir, både ved kortsiktig forgiftning og overdose, eller mer kroniske skader. Og tilsvarende kan de deles inn etter stoffenes potensial til å fremkalle fysisk avhengighet. På bakgrunn av dette er vanlig å dele inn stoffene etter hvor «tunge» eller «harde» de er (se eksempel i figur). Fysisk avhengigheten vil kunne gjenkjennes som abstinenssymptomer hvis forbruket opphører i en periode, og økt toleranse, noe som betyr at det kreves større og større doser for å fremkalle samme virkning. Virkningene, avhengigheten og dermed også skadene knyttet til rusmidler er imidlertid ikke bare fysiologiske. Man snakker også om psykiske (innbilte) og sosiale virkninger og avhengighet, så vel som skader, slik som voldelig atferd som en reaksjon på inntak av rusmidler. Utbredelse, bruk og misbruk. I Norge er i dag alkohol, kaffe og tobakk, ved siden av svakere smertestillende midler de klart mest utbredte rusmidlene. De fleste rusmidlene – spesielt de ulovlige – blir imidlertid brukt relativt sett mindre enn i de fleste europeiske land, med unntak for den noe særegne nordiske bruken av snus, og en tendens til å drikke mye alkohol når en først drikker. Cannabis er det klart vanligste ulovlige rusmiddelet, både i Norge og verden generelt. Det er ikke noe klart skille mellom bruk og misbruk av rusmidler, men det er beregnet at det i Norge i dag er omtrent 100 000 til 300 000 alkoholmisbrukere, og rundt 8 – 12 000 personer som injiserer heroin og/eller amfetamin. Religiøs bruk av rusmidler. Noen rusmidler har i uminnelige tider vært brukt i religiøs sammenheng. I kristne messer, som nattverden, serveres alkohol til deltakerne (se også "alkohol i Bibelen"). I ulike varianter av sjamanisme brukes rusgivende urter for å skape transe og åpne porten til andre verdener. I hinduiske seremonier brukes cannabis til ære for guddommene Shiva og Kali. Rastafarianerne anser cannabis som sitt viktigste sakrament og røyker dette til ære for Jah Rastafari. De såkalte psykedeliske urtene har en viktig plass i flere religioner. Peyotekaktus er et sentralt element i ritualene i Native American Church, som i USAs høyesterett har fått akseptert et unntak fra forbudet av denne grunn. Et annet psykedelisk preparat som bruks i religiøs sammenheng er ayahuasca, som opprinnelig har vært brukt i latinamerikanske land, men som nå også forekommer i religiøse grupper i Europa og Nordamerika. Etter annen verdenskrig har en rekke syntetiske psykedelika kommet på markedet, og det har vært dannet flere religiøse grupper rundt bruk av f. eks. LSD eller meskalin og psilocybin. Regulering og lovgivning. Det finnes ikke noe eget lovverk for regulering og kontroll med rusmidler generelt, men ulike stoffer reguleres i stedet i en rekke forskjellige lover. Fra gammelt av var apotekene hovedutsalget for ulike rus- og legemiddel, som oftest bestående av opiater og alkohol. Kort beskrevet har rusmiddelkontrollen på 1900-tallet i Norge – i likhet med en rekke land – beveget seg fra streng kontroll med alkohol til en strengere kontroll med narkotika og delvis tobakk. Et alkoholforbud innført i første runde under 1. verdenskrig ble opphevet på 20-tallet, mens en på slutten av samme århundre så en økning av vinmonopolets utsalgssteder og omlegging til selvbetjente butikker, og en betydelig nedgang i realprisen på alkohol. Ulike former for såkalt narkotika ble forbudt fra rundt 20-tallet og kraftig kriminalisert fra 60-tallet med en topp ved overgangen til det 21. århundre. Tobakkreguleringen har fra slutten av 1900-tallet gått mot høyere aldersgrenser og forbud mot bruk i det offentlige rom. Apotekene har etter å ha ligget på et stabilt antall fra begynnelsen av århundret fram til 1980 årene, mangedoblet seg. I likhet med alkohol, har det også blitt åpnet for salg av flere legemidler i dagligvareforretninger. Alkohol, tobakk og legemidler. Alkohol og tobakk er de eneste stoffene som har sine egne lovverk i alkoholloven og tobakkskadeloven. Her gis det blant annet regler for hvem som kan selge disse stoffene og aldergrenser for kjøp. I Norge er det 18 års aldersgrense for kjøp av tobakk og drikker med under 22 prosent alkohol, og 20 års aldersgrense for kjøp av drikker med over 22 prosent alkohol. Kaffe reguleres i "Forskrift om kaffe- og sikoriekstrakter" med hjemmel i matloven og Lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer. For øvrig reguleres de fleste andre rusmidler i legemiddelloven. Narkotika. I juridisk sammenheng brukes «narkotika» om de illegale rusmidlene, stoffene og preparatene, hvis bruk, besittelse, salg, smugling etc. er straffbart ifølge norsk og internasjonal lov. At «narkotika» har blitt det juridiske begrepet for de forbudte stoffene, knytter seg til den medisinske betydningen av ordet. På begynnelsen av 1900-tallet ble den første kriminaliseringen av visse legemidler innført gjennom Opiumsloven, som altså rettet seg mot de "narkotiske" (bedøvende), opiatene morfin og heroin (kokain og cannabis inkludert først noen år senere). Hvilke stoffer som i dag klassifiseres som narkotika blir i Norge definert gjennom legemiddelloven, i forskriftene om narkotika – den såkalte Narkotikalisten – som igjen bygger på to FN-konvensjoner fra 60-70-tallet. Det er i dag ca. 200 stoffer på den norske narkotikalista. Nye stoffer kan også tilføyes av myndighetene. Foreksempel ble khat narkotikaklassifisert så seint som på slutten av 80-tallet. Narkotikalovbrudd deles vanligvis inn etter de to lovverkene som har straffebestemmelser for dette. I legemiddellovens §32 (jf.§24) gis det mulighet til å straffe bruk og besittelse (i praksis 1-2 brukerdoser) med bøter eller fengsel inntil 2 år. I straffelovens §162 gis det mulighet for å straffe så å si alle andre former for ulovlig befatning med narkotika. De aller groveste narkotikalovbruddene kan straffes med opp til 21 års fengsel, som er lovens strengeste straff (på linje med drap, grov voldtekt og lovbrudd mot rikets sikkerhet). I norsk lov finnes det ingen inndeling av typer stoff i ulike juridiske «klasser» narkotika, slik som for eksempel i England. Type stoff skal likevel ha betydning for straffereaksjonen. Befatning med stoffer ansett som «harde», slik som heroin og kokain, gir derfor generelt strengere straffer enn "mykere" stoffer som cannabisprodukter eller khat. Produksjon og handel. I sammenheng med lovgivningen eksisterer også mer eller mindre adskiklte markeder, bransjer og industrier for produksjon, import/eksport og handel med de ulike rusmidlene. Helt enkelt kan de deles inn i legemiddelindustrien, alkohol- og tobakksindustrien og næringsmiddelindustrien. I tillegg eksisterer et omfattende illegalt marked for narkotika og andre legemidler, og et tilsvarende svart marked for handel og produksjon av tobakk og alkohol (se også "hjemmebrent)". Rusmidler i populærkulturen. Rusmidler er et både elsket og hatet fenomen og mye omtalt i bøker, såvel som i film og musikk og i massemedia. Mens en del beskrivelse av slike midler er mer anekdotisk, som kulisse og karakterkjennetegn, har også mange verk rusmidler som et sentralt tema. Film og litteratur. En mye omtalt rusmiddelbruker er Conan Doyles Sherlock Holmes, som foruten sin tobakkspipe har blitt kjent for sin kokainavhengighet og sporadiske morfinbruk. På den andre enden av skalen for rusmiddelbruk kan nevnes en annen kriminalitetsbekjemper, Fantomet, kjent for sitt totale avhold og smak for et glass melk. Charles Bukowski beskriver i flere av sine halv-biografiske verk – som den fandenivoldske, mellomkrigstid oppvekstromanen "Nedenom og hjem" (org. "Ham on Rye") – sammenblandingen av smertefulle livssituasjoner, depresjoner og destruktiv vold – og alkohol som et middel til komme seg vekk fra alt. I samme tråd finner vi 1990-tallsfavoritten Irwin Welsh' "Dritt", en mer absurd og karikert beskrivelse av en skotsk politimanns dypdykk i alkohol og nark og gatekjøkkenkurry og annet – og til dels langt verre – svineri. Wellsh har også hatt suksess med flere andre bøker om rusmiddelsentrerte subkulturer. Mest kjent er "Trainspotting", som ble presentert for et filmpublikum i 1996. På den norske scenen kom Margreth Olin i 2009 med den semi-dokumentaristiske spillefilmen "Engelen". (Olin begynte prosjektet som en dokumentarfilm, men valgte å gjøre den om til spillefilm.) Filmen handler om en jente som vokser opp i et hjem med alkoholmisbruk, misshandel og omsorgsvikt, og ender etterhvert selv opp i tung heroinavhengighet. Av Norske bøker, og senere filmer, som tar for seg problematisk rusmiddelbruk er Ingvar Ambjørnsens "Døden på Oslo S" blant de mest populære. Historien, som er er en del av "Pelle og Proffen"-serien, tar for seg det tunge misbruksmiljøet i Oslo sentrum. Ambjørnsens "Den siste revejakta", som omhandler en hasjsmuglers livshistorie har også blitt filmatisert. I til-skrekk-og-advarsel generen har Vam & Vennerøds "Himmel og helvete", med en ung Lillebjørn Nilsen i en av hovedrollene, blitt en kultklassiker. Handlingen om et ungt pars gang fra flørting med hasj til tung rusavhengighet og selvmord (om enn på noe urealistisk kort tid), har sin nyere US-Amerikanske parallell i den kritikerroste filmatiseringen av Hubert Selbys "Requiem for a Dream". Røttene til slik filmatisk framstilling av rusmidler (spesielt de ulovlige) er å finne i den mye omtalte opplysnings-/exploatationfilmen "Tell your children/Reefer Madness". Av filmer med et mer humoristisk blikk på rusmiddelbruk har Cheech and Chongs farse "Up in Smoke" fra 1970-tallet en unik plass. Senere har også filmatisering av rus-journalisten Hunter S. Thompsons virke, "Fear and Loathing in Las Vegas", regissert av Terry Gilliams, blitt en stor publikumsfavoritt. I Norge har det kommet bidrag som Christoffer Nielsens animasjonsfilm "Slipp Jimmy fri", en kinoversjon av tegne- og tv-serien "To trøtte typer". Jim Jarmusch' kortfilmparade "Coffee and Cigarettes" er blitt priset som et skrått, humoristisk blikk på og hyllest til livets små avhengigheter, selv om det blir kommentert i filmen, at sigg og kaffe kanskje ikke er en diett som anbefales av legen. Brannmuseet. Brannmuseet i Oslo ligger i gamle Grønland brannstasjon i Grønlandsleiret i bydel Gamle Oslo. Brannmuseet deler bygningen med Rusmiddeletaten og Uteseksjonen i Oslo. Museet ligger like ved Grønland kirke. Historie. 1. januar 1861 ble det etablert faste yrkesbrannkorps i Oslo fordelt på 3 brannstasjoner, Hovedbrannstasjonen, Sagene brannstasjon og Grønland brannstasjon. Den store bybrannen i 1858 presset frem en rask avgjørelse i bystyret. Stasjonen på Grønland ble kalt «Grønland Brand- og Politivagt» og ble tatt i bruk i oktober 1866. Stasjonen har vært bygget om flere ganger, og den ble tilpasset overgangen fra hest til automobildrift. Likevel står stallene fotsatt inne i stasjonen. Politiet flyttet i 1902 til Tøyenbekken 5. Grønland brannstasjon ble nedlagt i 1978, etter kontinuerlig drift i 112 år. Bygget ble deretter brukt til brannvesenets brannsynskontor, samt feierbad og feiermesterkontor. Deretter tok Brannvesenets historielag over driften og etablerte et museum med plass til en del av brannvesenets gamle biler og utstyr. Museet tar i mot besøk fra interessegrupper og skoleklasser. Besøkene kombineres gjerne med generell branninformasjon. Museet holder åpent for publikum onsdager fra klokken 11 til 14. Hver høst stiller museet med sine biler på veteranbrannbiltreff. Bygninger. Brannstasjonen ble tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno, som også står bak Grønland kirke, som er bygget i samme stil. Ved bygging var hovedbygningen på 2 etasjer. Noen år senere ble det bygget på en 3. etasje og et tårn. Bygningene er bygget med en indre gårdsplass. Her er det i dag parkert flere veteranbrannbiler. Innerst bak to større røde skyvedører var den gamle stallen. Etter noen år med leie av hester kjøpte stasjonen etter hvert egne hester. Hestene gikk fritt i stallen, og var opplært til å stille seg foran vognene når alarmen gikk. Seletøyet ble firt ned fra taket, og hestene spent for vognen. Operasjonen tok ca. 20 sekunder, og tiden det tar å komme seg ut av stasjonen kalles den dag i dag for forspenningstid. Selv om all utrykning gikk gjennom hovedporten, var det en vognremisse i sidefløyen mot kirken også. Sykestallen var i bygget innerst i motsatt hjørne. En stor, rød garasjeport er montert på dette bygget i nyere tid. Den andre sidefløyen er kalt arresten. Den stammer fra tiden da stasjonen het «Brand og Politi vagt». Senere er arresten brukt til smie, snekkerverksted og gymsal. Vognhallene ut mot Grønlandsleiret ble bygget til i 1910, laget for større vogner, der en var en dampsprøyte på to tonn som ble dratt av to hester. Fra 1919 ble hestevognene skiftet ut med automobiler. I den store vognhallen står glidestangen fra andre etasje. Det er ikke sikkert når denne ble satt opp, men det antas å være Norges eldste eksisterende glidestang. Økonomisk indikator. Økonomiske indikatorer er statistiske elementer i økonomien. De åpner for analyse av økonomisk ytelse og prognoser for fremtidige trender. Økonomiske indikatorer studeres oftest i sammenheng med konjunkturer i makroøkonomien. Ledende, sammenfallende, etterslepende. Sammenfallende indikatorer er indikatorer som inntreffer på samme tidspunkt som den økonomiske aktiviteten. Ledende indikatorer er indikatorer som endrer seg før den økonomiske aktiviteten, og dermed kan brukes i noen tilfeller til å forutsi fremtidige trender. Etterslepende indikatorer endrer seg etter endringer i den økonomiske aktiviteten. Korrelasjon. En indikator kan gå i samme eller motsatt retning av den økonomiske aktiviteten. Medsykliske indikatorer endrer seg i samme retning som den økonomiske aktiviteten, mens motsykliske indikatorer endrer seg i motsatt retning. Arbeidsledighet er et eksempel på en motsyklisk indikator, da den faller ved f.eks. en vekst i BNP. Statistisk sett kan korrelasjon brukes til å fastslå hvorvidt en indikator er med- eller motsyklisk. Sverige under andre verdenskrig. Sverige under andre verdenskrig behandler Sveriges historie under andre verdenskrig, i årene 1939 til 1945. Perioden innledes med at andre verdenskrig bryter ut i 1939, og avsluttes med at andre verdenskrig tar slutt 1945. Den første krigstiden. "Medborgare! Det förfärliga som vi i det sista hoppats att världen skulle förskonas ifrån har inträffat. Ett nytt stort krig har brutit ut. Vi ha att konstatera detta ohyggliga faktum och det tjänar bra litet till att försöka giva uttryck åt den sorg och fasa vi känna vid tanken på vad detta kan föra med sig av vånda och ve för en redan förut sargad och pinad mänsklighet." "För oss svenskar gäller det nu att med lugn och beslutsamhet endräkteligen samlas kring den stora uppgiften att hålla vårt land utanför kriget, att vårda och värna våra omistliga nationella värden och att på bästa sätt bemästra den onda tidens påfrestningar." Gjennom denne talen slo Hansson offisielt fast Sveriges nøytralitet i krigen. I en felles uttalelse 18. september 1939 fortalte de nordiske landene at de skulle fortsette handelen med alle krigførende parter for å beskytte sin økonomiske eksistens. I skyggen av de sovjetiske grensekravene stilt overfor Finland, samlet de fire nordiske statsoverhodene (kong Haakon av Norge, kong Christian X av Danmark, kong Gustav V av Sverige og Finlands president Kallio seg til et møte i Stockholm for å demonstrere nordisk enighet og et felles arbeid for nøytralitet. Møtet vekket mye oppmerksomhet internasjonalt, og de mottok et støttende telegram fra USAs president Roosevelt. Hundretusener av mennesker hadde stilt opp for å vise sin støtte for møtet. Sverige i skyggen av vinterkrigen. Den 30. november 1939 brøt forhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen sammen, og med den sovjetiske invasjonen samme dag begynte vinterkrigen. Dette vekket stor uro i Sverige, hvor man fra flere hold fryktet at Sverige var neste mål. Sverige valgte å ikke erklære seg for nøytral, bare som «ikke krigførende», noe som gav landet mulighet til (til tross for at de ikke deltok aktivt med stridende tropper) å hjelpe Finland militært med blant annet krigsutrustning. Den 2. desember besluttet den svenske regjeringen å mobilisere en divisjon for å beskytte grensen mot Finland, og den 5. desember å la marinen minelegge Ålandshavet for å holde sovjetiske u-båter borte fra Bottenhavet. Den 6. desember, Finlands nasjonaldag, ble det i Stockholm holdt et høytidsmøte til støtte for Finland, hvor en innsamling innbrakte 4100 svenske kroner. Den 13. desember ble det dannet en samlingsregjering av alle riksdagspartiene utenom Sveriges kommunistiske parti, som ble stengt ute. Med sterk støtte i den omfattende folkeopinionen for Finlands sak i krigen, begynte regjeringen å sende militær bistand til Finland. Den 17. januar 1940 ble det redegjort for bistandens omfang i riksdagen; en femtedel av Sveriges jagerfly var blitt sendt til Finland, 40 000 geværer, 42 millioner patroner med mere. Det ble også dannet et korps av frivillige, og totalt 8000 rakk å gå inn i krigen før den endte den 13. mars 1940. Ca. 40 svenske frivillige ble drept og 170 skadet i finsk tjeneste. Til tross for mangelen på formelle avtaler, hadde nok Finland forventet seg en militær allianse med Sverige, da svensk og finsk militære i mellomkrigstiden øvde sammen med en sovjetisk invasjon som scenario. Under vinterkrigen forsøkte deler av militærledelsen å styre regjeringens utenrikspolitikk i retning av et sterkere engasjement i kampene i Finland, noe som fikk konsekvenser for privatpersoner i Sverige. Militærledelsens kampanje for en profinsk utenrikspolitikk kunne bli motarbeidet av kommunister i Sverige, så det ble derfor innledet en kampanje mot personer og organisasjoner man oppfattet som kommunistiske sympatisører. Den nasjonale kampanjen mot de innenlandske kommunistene ble drevet av kongen, forsvarsmakten, sikkerhetstjenesten og Sveriges politi, og besto av ulovlige razziaer, interneringer og fem dødsfall ved Mordbrannsattentatet mot Norrskensflamman. Forfølgelsen av svenske kommunister avtok ikke helt før det ble klart at Nazi-Tyskland var i ferd med å tape krigen etter Slaget om Stalingrad i begynnelsen av 1943. I forbindelse med vinterkrigen forsøkte de allierte (Frankrike og Storbritannia) seg med et forslag rettet til regjeringene i Norge og Sverige om tillatelse til å frakte en alliert ekspedisjonsstyrke på 50 000 mann til Finland. Den svenske regjeringen antok at de alliertes bakenforliggende hensikt var å okkupere de svenske malmfeltene og på den måten å stoppe jernmalmeksporten til Tyskland. Regjeringen avviste derfor forslaget. Mistanken mot de allierte berodde delvis på at de krevde transittering både gjennom Norge og Sverige, gjennom områder med malmfelt, og ikke bare over Finnmark. En alliert ekspedisjonsarmé på svensk jord kunne føre til at Sverige ble dratt inn i krigen, enten på de alliertes side eller som alliert med aksemaktene, avhengig av om den svenske regjeringens mistanker mot forslaget fra de allierte hadde vist seg å være korrekt eller uten grunn. Det fortsatte økonomiske samarbeidet med aksemaktene, og det paradokset at Sveriges regjering tillot Tyskland å gjøre bruk av sitt jernbanenett til troppe- og logistikktransport etter å ha avslått de alliertes forslag, kom til å stemple svenskene som tyskvennlige, både den gang og i historisk sammenheng. En annen betydelig hendelse fra denne tiden var bombingen av Pajala 21. februar 1940, da russiske bombefly feilnavigerte og bombet det de trodde var Rovaniemi i Finland. Bombene bommet på byen med liten margin, og ingen ble skadet. En låve ble imidlertid ødelagt av en brannbombe, og sommeren 1940 ble det utbetalt skadeerstatning fra Sovjetunionen for det som hadde skjedd. Invasjonen av Danmark og Norge. Den 9. april 1940 invaderte Nazi-Tyskland Danmark og Norge. Formålet var å sikre den viktige jernmalmtrafikken og Tysklands nordlige flanke, da Hitler etter Altmark-saken ikke anså Norge for å være i stand til eller villige til å forsvare seg mot de allierte. De allierte var på dette tidspunktet, ifølge den veldokumenterte Plan R4 på vei med sine egne styrker mot Norge (og eventuelt Sverige), men den tyske invasjonen kom dem i forkjøpet. Allerede klokken 09.00 møttes regjeringen kort, før de reiste til kongens bolig, der også kronprinsen og hans sønn, prins Gustaf Adolf befant seg. På ettermiddagen gav Günther regjeringens svar til Tyskland. Sverige skulle opprettholde samme nøytralitetspolitikk som de allerede flere ganger tidligere hadde erklært, og skulle foreta de inngrep som var nødvendige for å opprettholde denne. Regjeringen meddelte ellers at den gikk med på Tysklands krav. Invasjonen skapte uro i Sverige, da hoveddelen av de væpnede styrkene befant seg ved den finske grensen i Norrbotten, og nesten alle kystfestningene var rettet øst mot Sovjetunionen. Den militære bistanden som var gitt til Finland bidro også til en redusert beredskap, det var blant annet mangel på geværer. Den svenske regjeringen var imidlertid forberedt på invasjonen, noe som framgår av korrespondanse fra Sveriges ambassadør i Berlin, Arvid Richert til UD. Skåne var på den tiden nærmest blottet for svensk militrært nærvær, og Tyskland hadde uten vanskelighet kunnet invadert Sør-Sverige. Forsvarsminister Per Edvin Sköld opplyste i 1947 at korrespondansen fra Berlin tydet på en invasjon av Danmark og Norge, men at det ikke forelå noen trussel mot Sverige. Den 11. april ble det innledet en hemmelig mobilisering (for ikke å provosere Tyskland). Antall mann under våpen økte fra ca. 100 000 til 320 000 på noen uker. Etter invasjonen kom nye tyske krav om transittering av tysk personell og utstyr gjennom Sverige til de tyske troppene i Norge. Den svenske regjeringen sa først nei til denne trafikken, men før forhandlingene var avsluttet, tillot man at det fra 16. april til 10. juni 1940 ble fraktet ca. 300 tyske sykepleiere og 400 tonn utstyr til Norge. I ettertid har det kommet fram at mange av disse sykepleierne i virkeligheten var våpen- og radiospesialister. Man tillot også transport av forliste tyske sjømenn fra de okkuperte delene av Norge til Tyskland, til tross for protester fra norsk hold. Norge fikk også avslag på sin forespørsel om krigsmateriell fra Sverige med begrunnelse i at hjelpen som ble gitt til Finland hadde tømt lagrene i Sverige i den grad at de knapt hadde nok til egne tropper. Det bør imidlertid nevnes at tyske fly som fløy inn over svensk jord ble skutt ned uten varselskudd, noe den tyske befalshaveren i Norge noterte i sin krigsdagbok. Etter Norges fall. Etter at Tyskland hadde seiret i Norge, og den norske regjeringen hadde gått i eksil i London 7. juni, fortsatte forhandlingene. 8. juli ble Sverige og Tyskland enige om å la alle tyske soldater som hadde permisjon, få reise til og fra Tyskland på den svenske jernbanen. Trafikken kom raskt til å omfatte nesten alle slags typer transport, også krigsmateriell. Tyskland omringet gjennom okkupasjonen av Norge og Danmark Sverige på en slik måte at de nærmest kunne tvinge samlingsregjeringen til å akseptere dette. Denne trafikken pågikk i drøye tre år og omfattet ca. 2,1 millioner soldatreiser og ca. 100 000 vognlaster krigsmateriell. I enkelte perioder opptok denne trafikken 10 % av det svenske jernbanenettets transportkapasitet. De svenske handelsfartøyene som havnet utenfor minesperren, og dermed ikke kunne ta seg tilbake til Sverige, ble chartret av den svenske regjeringen til Storbritannia, hvor flere av dem ble senket i alliert tjeneste. I september 1940 ble det avholdt riksdagsvalg, hvor resultatet var nesten uforandret for de ulike partiene. På grunn av kompliserte avtaler med de krigførende maktene kunne Sverige fortsatt drive handel under krigen. Dette var imidlertid ikke helt uten risiko, den 19. april 1941 led den svenske handelsflåten sitt største tap under krigen da S Venezuela ble senket av u-båten U-123, og 49 mennesker omkom. Den 26. juni 1941, fire dager etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa, ga den svenske regjeringen etter en regjeringskrise («midsommarkrisen») tillatelse til at en fullt utrustet tysk divisjon ble transportert fra Norge til Finland for å settes inn i kamp på Østfronten. Det er denne transitteringen som har vakt størst oppmerksomhet etter krigen, da dette var et klart brudd mot nøytraliteten. Man kunne ikke lenger gjemme seg bak at det var tropper på permisjon som ble fraktet fram og tilbake. Sverige fikk en påminnelse om permisjonstrafikkens virkelighet i og med Krylboeksplosjonen 19. juli 1941, da et tysk tog med ammunisjon med destinasjon Finland ble sprengt i nærheten av Krylbos jernbanestasjon. Til tross for at eksplosjonen var omfattende, ble ingen mennesker drept, men ruter ble knust over hele byen. I ettertid har det blitt spekulert på om det dreide seg om britisk sabotasje, men det finnes ingen egentlige bevis for det. Årsaken til at ingen mennesker ble drept var at de brennende vognene ble tauet bort fra stasjonsområdet før de eksploderte. Den 17. september samme år skjedde det enda en eksplosjon, denne gangen med dødelig utfall, da Hårsfjärdskatastrofen inntraff. De tre svenske jagerne "Klas Uggla", "Klas Horn" og "Göteborg" ble ødelagt av en eksplosjon ombord på "Göteborg", som startet en brann som spredte seg til de andre fartøyene som lå til anker i Hårsfjärden. 33 mann ble drept og 17 skadet i denne eksplosjonen, som var en av Sveriges verste katastrofer under krigen. Også i dette tilfellet ble det spekulert på om det dreide seg om britisk sabotasje som hevn for transitteringene, men heller ikke her ble det funnet bevis for noe slikt. Den endelige årsaken er ikke kartlagt, men det er en allmenn oppfatning om at det hele dreide seg om et ulykkestilfelle. Februar 1942 inntraff februarkrisen, da tyskerne begynte å bygge opp en slagstyrke i Norge for invasjon av Sverige da Hitler var misfornøyd over manglende svensk støtte til krigføringen, og fordi han trodde at Sverige ikke kom til å forsvare seg mot britene hvis de invaderte gjennom Norge. Dette visste man om i Sverige, ettersom den svenske etterretningstjenesten hadde knekket de tyske kodene og kunne lese de tyske diplomatiske telegrammene. Som svar på dette ble det mobilisert totalt 300 000 mann til en gigantisk militærøvelse i Jämtland i tretti minusgrader. Man kom også med en uttalelse til Finlands ambassadør i Stockholm om at Sverige ville forsvare seg dersom britene gikk til invasjon, i håp om at tyskerne skulle snappe opp dette (noe som også skjedde). Den 13. mars 1942 ville 17 svenske aviser, med Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning i spissen, trykke artikler med torturskildringer fra norske fengsler. Etter en intensiv riksdagsdebatt beluttet regjeringene at avisene skulle inndras. Årsaken til dette var at man trodde at disse artiklene kunne provosere nazistene til å angripe Sverige. Transitteringstrafikken stoppes. Den 5. august 1943 var det slutt på transitteringen av tyske tropper gjennom Sverige til Norge. Krigslykken hadde snudd for Tyskland, og i Sverige så man seg ikke lenger tvunget til å tillate disse transitteringene. Dette var en del av en endring av utenrikspolitikken til fordel for de allierte, og som et tegn på det forverrede forholdet mellom Sverige og Tyskland ble to kurérfly skutt ned av tyske fly. Kurérflyene hadde transportert kulelager til Skottland, en handel som hadde pågått gjennom hele krigen. I 1943 startet også utdanning av såkalt polititropper blant norske og danske flyktninger i Sverige. Offisielt var det snakk om tropper som skulle holde orden i de befridde landene etter krigens slutt; i virkeligheten ble de opplært til ordinært infanteri. Den 5. mai sto en divisjon svenske bombefly malt i det danske flaggets farger, med danske piloter, klart til å ta del i frigjøringen av Danmark. En del norske polititropper ble flydd til Kirkenes med transportfly fra det amerikanske flyvåpnet tidlig i 1945, før krigen var over. Sverige sto også selv klar til å gå inn i krigen gjennom en operasjon for å befri Danmark, en aksjon som ble avblåst 5. mai da de tyske styrkene i Danmark kapitulerte. Mesterligaen 2007/2008 gruppe B. Kampene i gruppe B av årets Mesterliga gruppespill startet 18. september og ble avsluttet 11. desember. Gruppens deltakere var engelske Chelsea fra seedingnivå 1, spanske Valencia fra seedingnivå 2, tyske Schalke 04 fra seedingnivå 3 og norske Rosenborg fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe B, Mesterligaen 2007/2008. B Rosenborg Mesterligaen 2007/2008 gruppe A. Kampene i gruppe A av årets Mesterliga gruppespill startet 18. september og ble avsluttet 11. desember. Gruppens deltakere var engelske Liverpool fra seedingnivå 1, portugisiske Porto fra seedingnivå 2, franske Marseille fra seedingnivå 3 og tyrkiske Beşiktaş fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe A, Mesterligaen 2007/2008. A No Spaghetti Edition. No Spaghetti Edition (etablert 1998 i Oslo) er et norsk musikkorkester, etablert og ledet av trioen Ingar Zach perkusjon, Ivar Grydeland gitar og Tonny Kluften bass, samt støymakeren Lasse Marhaug. Deres utgivelser (på gruppens egen (SOFA Music) samler en rekke internasjonale improvisasjons-musikere, og ensemblet har også arrangert Utenriksdepartementet-støttede festivaler i Barcelona (2004), Buenos Aires (2005) og Stavanger (2006). Sydney Atkinson. Sydney James Montford Atkinson (født 14. mars 1901, død 31. august 1977) var en sørafrikansk friidrettsutøver. Under OL 1924 utkjempet Atkinson en tvekamp i finalen på 110 meter hekk mot amerikaneren Daniel Kinsey. Kinsey vant samme tid som Atkinson, 15,0. På tredjeplass kom Sveriges Sten Pettersson. Foran OL 1928 i Amsterdam lød verdensrekorden til Earl Thomson og Sten Pettersson på 14,8. I den første semifinalen ble denne rekorden tangert av amerikaneren Leighton Dye. Rekorden ble også tangert i den andre semifinalen, denne gang av amerikaneren Steve Anderson. Sydney Atkinson kom på andreplass i dette heatet med tiden 14,9. I den tredje semifinalen forbedret så Atkinsons landsmann George Weightman-Smith verdensrekorden til 14,6. I finalen løp Weightman-Smith i den innerste banen, noe som var en ulempe underlaget var ujevnt etter langdistansene. Dermed vant Atkinson gull med tiden 14,8 foran Anderson (14,8) og Collier (14,9). I 1928 stilte Sydney Atkinson også til start på 100 meter og i lengde, men kom ikke til finalen i noen av disse øvelsene. Nils Ingar Aabol. Nils Ingar Aabol (født 1947) var ordfører i Stokke kommune. Han representerer Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører etter valget i 2003. Da hadde han hatt en periode i kommunestyret før og fått erfaring fra formannskap, planutvalg og hovedutvalg for miljø og kommunal teknikk. Ved valget i 2007 fikk han fornyet tillit i direkte ordførervalg. Aabol tapte valget i 2011. Einar Billing. Einar Magnus Billing, født 6. oktober 1871 i Lund, Sverige, død 17. desember 1939 i Västerås, var en svensk biskop og professor innen teologi. Etter endt skolegang i Lund og Västerås (der faren Bottfrid var biskop), ble Billing student i Uppsala, der han avla fil.cand.-eksamen i 1891 og teol.cand-eksamen 1898. Han ble innsatt som prest i Lunds stift i år 1900. Han var formann i Föreningen Heimdal i 1896. Samme år som Billing ble innsatt som prest, ble han utnevnt til dosent innen dogmatikk og moralteologi i Uppsala og til regimentspastor ved Uppsala artilleriregemente. I 1909 ble Billing professor, og doktor innen teologi to år senere. I 1918 ble han sogneprest for Helga Trefaldighets församling i Uppsala. Billing ble i 1920 utnevnt til biskop i Västerås, hvor han forble til sin død 17. desember 1939. Einar Billing er mest kjent for sin folkekirketeologi som blant annet ble utviklet i hans «Herdabrev till prästerskapet i Västerås stift» («Hyrdebrev til presteskapet i Västerås sogn») i 1920. Han er som salmedikter kjent for en eneste salme, den elleve vers lange «Nu gläd dig, min ande, i Herran», som er å finne i flere svenske salmebøker. Flabellifera. Flabellifera er en gruppe krepsdyr. De kan av utseende og levevis minne om insekter. Gruppen er trolig polyfyletisk eller parafyletisk. Beskrivelse. Kroppen har en typisk avlang form og kan minne om et skjold. Den er tydelig inndelt i flere kroppsavsnitt. De har syv par ben, alle er like store. De kan bli opp til to centimeter lange Fjernundervisning. Fjernundervisning er en måte å organisere undervisning på der eleven eller studenten helt eller delvis har kontakt med lærestedet uten å behøve å være til stede fysisk på dette. Andre betegnelser på fjernundervisning er fleksibel undervisning og nettstudier. Før Internett. Tidligere skjedde kontakten mellom lærestedet og studenten/eleven ved brevkontakt og/eller at lærestedet sendte lærere ut i distriktene for å møte studenter/elever nærmere deres bosted. Dette kalles også desentralisert undervisning. Denne fjernundervisningen skjedde både ved private og halvoffentlige brevskoler (også kalt korrespondanseskoler) som Folkeuniversitetet, AOF, Aftenskolen og etterhvert også ved de offentlige høgskolene og universitetene som et supplement til tradisjonell undervisning på campus. Internett endret fjernundervisningen. I dag skjer fjernundervisning i Norge nesten utelukkende ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmidler, eventuelt kombinert med intensive samlinger på lærestedet noen få ganger i året og elektronisk kontakt mellom samlingene. Enkelte læresteder startet elektronisk basert fjernundervisning før Internett ble utbredt, men det er særlig etter at folk flest kunne koble seg til Internett at elektronisk basert fjernundervisning både er blitt mulig i større omfang og har fått stort gjennomslag. Fjernundervisning i høyere utdanning i Norge. Fjernundervisning ved de offentlige høgskolene og universitetene ble lansert som idé i Stortingsmelding 43/1988-89 "Mer kunnskap til flere". Ny teknologi som billedmedier og data gjorde dette mulig, etter mønster fra slike forsøk i utlandet, blant annet Sverige med sin "distansutbilding". I Norge ble Sentralorganet for fjernundervisning i høyere utdanning (SOFF) etablert i 1990, først som prosjekt, så permanent fra 1994. (SOFF inngikk i Norgesuniversitetet fra 2004.) Dette skjedde før Internett var tilgjengelig for folk flest, men universitetene og noen høgskoler var allerede tilknyttet et internett på det tidspunktet, og enkeltpersoner kunne koble seg til dette via oppringt modem hvis lærestedet la til rette for slikt. I den tidlige fasen (første del av 1990-tallet) var det mange aktører som forsøkte seg med fjernundervisning med ny teknologi, ikke minst de veletablerte korrespondanseskolene. Televerket (nå Telenor) forsøkte seg også og bygget opp over store deler av landet studier for toveis-kommunikasjon med lyd og bilde. De statlige høgskolene hadde mange prosjekter i fjernundervisning, men dette stoppet delvis opp i forbindelse med høgskolereformen i 1994 da 98 høgskoler ble slått sammen til 26, og institusjonene fikk nok med å få til en krevende sammenslåing av skoler fra ulike fagmiljøer. Den neste fasen ble innledet med "Kompetansereformen", Stortingsmelding 42/1997-98. Livslang læring ble lansert som ideal og fjernundervisning ble et virkemiddel i den sammenhengen. Med "Kvalitetsreformen" (Stortingsmelding 27/2000-01) kom bl.a. økt vekt på etter- og videreutdanning, nye evalueringsformer som mappeevaluering og understreking av betydningen av IKT i utdanningen. Dette var argumenter for økt satsing på fjernundervisning, eller fleksibel utdanning som man begynte å kalle det. Fjernundervisning i høyere utdanning var til å begynne med særlig populært for voksne bosatt i distriktsnorge med liten mulighet for å flytte inn til et høyere lærested. Senere ble også studenter med bosted nær læringsinstitusjonene interessert i denne undervisningsformen fordi det gir dem større frihet som student, og kan lettere kombinere studier med arbeid eller omsorgsoppgaver. Læringsplattform viktig. Kommunikasjonen mellom elev/student og lærested skjer i dag gjerne ut fra en såkalt læringsplattform (LMS), for eksempel Fronter eller It's Learning. Læringsplattformen er et lukket kommunikasjons- og admininstrasjonssystem der studentene/elevene kan hente læremidler og oppgaver som læreren legger ut på plattformen og der eleven/studenten også kan levere inn sine arbeider til lærere. Læringsplattformen har også gjerne en intern meldingstjeneste der lærende og lærer kan kommunisere på tvers innen et bestemt kurs. I noen grad kan også eksamen utføres via læringsplattformen. De etablerte læringsplattformen har vært kritisert for å være for lukkede og for monolittiske. Etter at fjernundervisning med IKT rundt år 2000 gjerne startet opp ved hjelp av e-post og et diskusjonsforum, ble mer og mer samlet i læringsplattformene som kunne tilby "alt". I senere tid har flere valgt å bruke alternative kommunikasjonsformer i tillegg til læringsplattformen, som blogger og sosiale medier. En undersøkelse gjort våren 2011 ved høyere utdanning i Norge viser at læringsplattformene "brukes med til formidling av fagstoff og beskejder til studentene." Beslektede undervisningsformer. IKT brukes i dag i stor grad også av undervisning som skjer på lærerstedene. Undervisning ved hjelp av IKT er derfor ikke noe som er forbeholdt fjernundervisning, noe som gjør at skillet mellom fjernundervisning og andre måter å organisere undervisningen på er blitt mer uklart. Tilbydere. Alle norske universiteter og høgskoler tilbyr fjernundervisning for deler av sin undervisningsportefølje. Det finnes det en rekke private skoler som tilbyr nesten utenlukkende nettbasert undervisning. Mange av disse har drevet med fjernundervisning fra lenge før den ble IKT-basert. Dette er noen av de viktigste:, Håndverk. Håndverk er en betegnelse på produksjonsmetoder der man hovedsakelig benytter hendene og enkle verktøy for å produsere noe, oftest en gjenstand. Betegnelsen brukes helst om spesialister innen håndverksfag, med en yrkesmessig produksjon. Slike utøvere kalles håndverkere. Arbeid med ulike håndverksteknikker i mindre skala må også betegnes som håndverk, enten formålet er selvberging, salg av varer eller ren hobbyvirksomhet. Husflid og håndarbeid er på denne måten inkludert i begrepet håndverk. Håndverk står i motsetning til industriell produksjon. I prinsippet er håndlagde produkter laget ett og ett mens industriell produksjon kjennetegnes ved masseproduksjon. Før den industrielle revolusjon var håndverk den vanlige produksjonsmetoden. Hvis håndverket har et kunstpreg kalles det kunsthåndverk. Håndverk kan også brukes som betegnelse på varen eller produktet, og karakteriserer et objekt som småskalaproduksjon i motsetning til industriell masseproduksjon. Håndverksutdanning. Den tradisjonelle utdannningen som håndverker begynte som lærling hos en mester i faget. Etter fastsatt tid kunne svenneprøve avlegges. En svenn kunne noen år være omvandrende, "vandre på faget", som det het. Det var videre regler for hvordan en svenn ble mester. Mulighet til å etablere eget verksted var en nødvendighet. I dag foregår en stor del av håndverksutdanningen i Norge i videregående skole, som erstattet yrkesskolene. Men en betydningsfull del av opplæringen foregår i godkjente lærebedrifter. Håndverksutdanning i dag preges i stor grad av teoretiske fag. Regulering av håndverk. Håndverksvirksomhet reguleres i dag bl.a. av Håndverksloven. Det finnes læreplaner for omlag 200 håndverksfag, og det er 65 godkjente mesterfag, fag en kan ta mesterbrev i. Norges håndverkerforbund var lenge en viktig aktør, men er nå en del av Næringslivets Hovedorganisasjon. Dagens regulering av håndverk har lange tradisjoner. Utøvelse av håndverk som yrke har vært sterkt regulert gjennom Europas historie fra middelalderen til i dag. Håndverk (definerte byhåndverk) og handel var økonomisk virksomhet som kun var tillatt i byene. Fra rundt 1100-tallet vokste laugene fram, og disse organisasjonene beskyttet medlemmenes interesser. Laugene regulerte virksomheten, og satte standard for opplæringen innenfor fagene. De bestemte hvor mange mestere det skulle være i en by, og hvem som skulle godkjennes. Fabrikk. Dette svenske trafikkskiltet viser en stilisert fabrikk med flere bygninger og fabrikkpiper. Fabrikk (Latin: "fabrica:" Verksted) er et industrianlegg der man produserer varer, halvfabrikat eller foredler råstoff til en annen råvare. En typisk fabrikk er en eller flere store bygg som inneholder maskineri, råstoff og ferdige produkt. Her finner man arbeidere eller oppsynsfolk for maskiner som jobber etter samlebåndsmetoden eller en annen form for masseproduksjon. Lasse Marhaug. Lasse Marhaug (født 10. september 1974) er en norsk lydmusiker og grafisk designer, kjent fra en rekke innspillinger og samarbeid med internasjonale musikere. Han begynte med heavy metal under artistnavnene Egoproblem og Herb Mullin (1990–95), samarbeidet med Government Alpha, Macronymphia og Grunt, samt etablerte eget plateselskap Jazzassin Records (1996). Han ga ut en rekke plater i duoen Jazzkammer (1998-05, omskapt til Jazkamer, 2005-) med John Hegre, og er nummer A73 i Origami Republika (1991–). I bandet DEL har han utgitt en rekke støyrockplater med Kjell Runar Jenssen, Fredrik Ness Sevendal og Per Gisle Galåen. Marhaug assisterer improvisasjons-ensemblet No Spaghetti Edition (1998–) og har arrangert festivalen all Ears (2002–) sammen med landets ledende støykunstnere. Med Fe-Mail utviklet han "All men are pigs" (2002). Marhaug spiller i duoen Testicle Hazard med finske Tommi Keränen, og har utgitt plater med Nils Henrik Asheim. Av andre partnere nevnes Andreas Meland (Grimstad kortfilmfestival 2007) og Paal Nilssen-Love (2003–). Loga. Loga er et sted i Flekkefjord, som ligger nord for Drangeid. Man kan komme seg til Loga med båt og bil. Og liker man friluft kan man også ta en dressintur på den gamle jernbanelinja som gikk fra Sira til Flekkefjord eller med småbåt gjennom Løgene (Logakanalen) inn til Loja ved Flikka. Tidligere gikk E18 gjennom Loga, men nå er E39 lagt i tunneler i fjellet over og øst for stedet. Meringdal. Meringdal er ei bygd øst for Eresfjord i Nesset kommune. Det er hovedsakelig et jordbruksområde, der melkeproduksjon står sentralt. Her finn vi Meringdal camping, som legger til rette for bruk av Romsdalsnaturen, med fiske- jakt- og turmuligheter. Meringdal ligger ved nordenden av Eikesdalsvatnet med Eikesdalen og Mardalsfossen mot sør. Akçe. Akçe var hovedvalutaen innenfor Det osmanske rike. Det var en sølvmynt og tre "akçer" tilsvarte en para. Etthundre og tyve "akçer" tilsvarte en kuruş. Senere overtok kuruş som hovedmynten etter akçe. Senere ble også gullmynten lira også brukt samtidig med kuruş. Kuruş. Kuruş var en osmansk og tyrkisk myntenhet. En tyrkisk lira var tilsvarende hundre kuruş. Mynten ble etterhvert overflødig grunnet hyperinflasjonen som oppstod i Tyrkia på 1970-tallet. Washington Square Park. Washington Square Arch står i sentrum av Washington Square Park. Washington Square Park er en park på Manhattan i New York. Parken har sitt navn etter George Washington. Den ligger i Greenwich Village, og er en av New Yorks mest kjente parker. Mesteparten av parken er omgitt av bygninger tilhørende New York University. Lauvsneselva. Lauvsneselva er ei regulert elv i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Den er 300-400 meter og går fra Lauvsnesvatnet og ned til sjøen ved Lauvsnes. Elva reknes som Norges korteste og beste lakseelv, målt i antall laks tatt per lakseførende meter. I 2003 ble det tatt 443 kg laks her, hovedakelig smålaks. Gjennomsnittvekten i et normalår ligger mellom 1,6 og 2,0 kg. Den største laksen som er tatt her, var 14,8 kg. Det fiskes også en del sjøørret i elva. Etter en voldsom flom i januar 2006 med betydelige ødeleggelser (se Lauvsnes) har det nesten ikke vært fisket laks i elva. Reparasjons- og anleggsearbeidene langs elva, bl.a. bygging av nye broer, ble fullført i 2008, og fra 2009 vil vannføringen igjen være mer stabil i laksesesongen. Hugh Morgan. Hugh Morgan (født 20. september 1869 i Longriggend, død desember 1930) var en skotsk fotballspiller. Mest kjent er han fra sin tid i Liverpool FC. Morgan startet sin karriere i amatørklubben "Longriggend Wanderers" før han ble hentet til "St. Mirren." I mars 1898 ble han kjøpt til Liverpool av manager Tom Watson. Han fikk sin debut for Anfield-klubben 2. april samme år i bortekampen mot Notts County på Trent Bridge, i en kamp Liverpool tapte 2-3. Hans første mål kom 9 dager senere, 9. april, i hjemmekampen mot "The Wednesday", i en kamp Liverpool vant 4-0. Sesongen etter ble han topscorer for de røde da han scoret 13 mål. I juni 1900 skiftet han klubb til Blackburn Rovers. Bursa. Bursa er en by i det nordvestlige Tyrkia. Historisk er den også kjent som "Brusa", på gresk: "Προύσσα, Prusa". Det er Tyrkias fjerde største by og er en av de mest industrialiserte byene i landet. Byen inneholder mange mausoleumer fra tidlige osmanske sultaner, da byen var hovedstad i Det osmanske riket frem til Edirne overtok i 1365. Knut Kjær. Knut Norheim Kjær (født 14. april 1956 i Tønsberg) er en norsk sosialøkonom. Fra 1998 til 2007 var han leder for Norges Bank Investment Management (NBIM) som er avdelingen i Norges Bank som forvalter Oljefondet. Under utdanningen som sosialøkonom arbeidet han i Norges Bank. Deretter arbeidet han på Universitetet i Oslo, i Statistisk Sentralbyrå, i ECON der han var en av grunnleggerne og i Storebrand før han kom tilbake til Norges Bank. Han var midt på 1980-tallet med i gruppen som laget Scenarier 2000, hvor de prøvde å definere overlevelsesstrategier for den norske velferdsstaten. Kongen utnevnte 25. august 2008 Kjær til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for hans innsats for norsk kapitalforvaltning». Slåtthaug skole. Slåtthaug skole er en kommunal ungdomsskole fra 1970 på Øvsttun i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 500 elever fra barneskolene Kaland, Midtun, Smørås og Ulsmåg. Skolen ligger like ved Slåtthaug videregående skole, samt idrettshall, svømmehall, isbane og fotballbane. Bergen kristne grunnskole. Bergen kristne grunnskole er en tverrkirkelig kristen friskole som drives i et samarbeid mellom menighetene Credokirken, Kristkirken og Tabernaklet. Skolen holder til på Kråkenes i Bergen, og har elever fra 1. til 10. klassetrinn. Klopp. a>En klopp eller kavlebru er en eller flere trestammer lagt tvers over et vannløp eller en myr. De er de enkleste broene en kjenner til. Ofte er der spikret bordbiter på toppen, for å holde delene sammen og gjøre det jevnere å gå. Kloppene ble ofte bygd av lokale materialer, eller slikt en kunne unnvære andre steder. De var lette å vedlikeholde eller erstatte, og en slapp å bygge broer, som krevde stein til fundamenter. Kloppene var tilstrekkelige så lenge det som skulle over bekk eller myrhull var til fots. Mange klopper er nå erstattet med enkle brokonstruksjoner av hensyn til moderne transportmåter på hjul, meier eller belter. Hayes Jones. Hayes Wendell Jones (født 4. august 1938 i Starkville, Mississippi) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Hayes Jones tilhørte i flere år verdenstoppen på 110 meter hekk. Som vinner av den amerikanske OL-uttakingen var han favoritt foran OL 1960, men måtte nøye seg med bronse etter tittelforsvareren Lee Calhoun og Willie May. Fire år senere stilte Jones igjen opp på 100 meter hekk under OL 1964 i Tokyo, hvor han vant gull. Hayes Jones satte aldri verdensrekord på 110 meter hekk, men han er likevel å finne på listen over tidligere verdensrekordinnehavere. Han var med på det amerikanske laget som satte verdensrekord på 4 x 100 m stafett på et stevne i Moskva, med tiden 39,1. Han vant gull på 110 meter hekk under de Panamerikanske leker 1959 i Chicago. Meet-in-the-middle angrep. Meet-in-the-middle angrep er et kryptografisk angrep som, tilsvarende bursdagsangrep, bruker en rom-tid avveiing. Mens bursdagsangrep forsøker å finne to verdier innen domenet til en funksjon som peker mot den samme veriden innen sitt område, så forsøker meet-in-the-middle angrepet å finne en verdi i hvert av områdene og domenene som er bygget opp av to funksjoner, slik at resultatet av den første funksjonen vil være det samme som den reverserte funksjonen av det andre området. Bokstavlig talt så møtes man på midten. Metoden ble i utgangspunktet utviklet for å angripe et forsøk på å utvide et blokkchiffer laget av Diffie og Hellman i 1977. For å forsøke å forbedre sikkerheten i et blokkchiffer så kan man få den enkle ideen å bruke to uavhengige krypteringsnøkler for å kryptere data dobbelt. Man vil i sin naive tenkemåte tro at dette ville øke antall nøkler med kvadratet av antall bits. Det er sikkert at et søk gjennom alle mulige kombinasjoner av nøkler ville ta formula_1 forsøk hvis hver nøkkel er n bits lang, sammenlignet med formula_2 forsøk som er påkrevet ved en enkel nøkkel. Diffie og Hellmann derimot, laget en tid-hukommelse avveiing som kunne knekke dette systemet ved å kun doble tiden som brukes på å knekke et ett-nøkkels system. Angrepet virker på den måten at man krypterer fra den ene enden, og dekrypterer fra den andre, og møtes derved på midten. Gå ut fra at en angriper kjenner ett sett med klartekst og chiffertekst: "P" og "C". Det vil si hvor "K"1 og "K"2 er de to nøklene. Angriperen kan derfor beregne "EK"("P") for alle mulige nøkler "K" og lagre resultatet i hukommelsen. Deretter kan han beregne "DK"("C") for alle "K" og sammenligne med tabellen i hukommelsen. Om han får et sammenfallende resultat, så er det sannsynlig at han har oppdaget de to nøklene som har vært i bruk, og han kan verifisere dette med en nytt sett med klartekst og chiffertekst. Om nøkkelstørrelsen er "n", så bruker dette angrepet kun formula_4 krypteringer (og formula_5 hukommelse) i sterk kontrast til det naive angrepet som trenger formula_1 krypteringer (men kun formula_7 hukommelse). Norsk Revmatikerforbund. Norsk Revmatikerforbund (NRF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle med revmatisme og muskel- og skjelettplager. NRF ble stiftet 15. mars 1951 og er en av landets største interesseorganisasjoner for funksjonshemmede, med ca 40 000 medlemmer. NRF har om lag 300 lokale lag og foreninger, egne foreninger og grupper for de mest utbredte diagnosene, og fylkeskontorer i alle fylker. I tillegg driver NRF barne- og ungdomsarbeid i alle fylker. NRFs ungdomsorganisasjon heter BURG (barne- og ungdomsrevmatikergruppen). NRF's arbeid for mennesker som har revmatisme og muskel- og skjelettplager omfatter blant annet interessepolitikk, informasjonsarbeid, bevisstgjøring, likemannsarbeid, trening- og mosjonsarbeid, forskning og mye mer. NRF har et eget ferie- og behandlingssenter på Costa Blanca i Spania som heter Reauma-Sol. Dette senteret har norsktalende personale, er 100 % tilrettelagt for funksjonshemmede og har et stort utvalg av behandlings- og aktivitetstilbud. Reuma-Sol er et «non-profit»-foretak. Hensikten er å legge til rette for at besøkende skal få et best mulig opphold til en gunstig pris. NRFs fylkeslag arrangerer gruppeturer til Reuma-Sol, men man kan også reise alene, sammen eller sammen med familie og venner. Hasan Čengić. Hasan Čengić (født 30. august 1957) er en bosnisk politiker. Han var vise-statsminister under Alija Izetbegović og fungerte også som forsvarsminister. Under Bosnia-krigen bodde han i Teheran og Istanbul. I følge Østerrike var Čengić i styret for Third World Relief Agency, en Sudan-basert hjelpeorganisasjon som mistenkes for å være falskt og direkte koblet til Osama bin Laden og al-Qaeda. Elfatih Hassanein, direktør for organisasjonen, bekreftet Čengić sin involvering. Antenne Ti. "Antenne Ti" var et norsk aktualitetsprogram som gikk på NRK-TV fra 1988 til 1992. Programmet tok opp tidsaktuelle tema til debatt innenfor politikk og samfunn. Programmet gikk to dager i uken. Oppfølger. Programmet ble i 1992 erstattet av "Antennetimen". Meccano spykee. Meccano spykee er en fjernstyrt overvåkingsrobot som du kan styre med en PC via trådløst nettverk. Roboten har kamera slik at du kan se det den ser. Andre funksjoner er høyttaler og mikrofon. Ved hjelp av disse kan man bruke den som en fjernstyrt VOIP-telefon. Man kan også sette den i overvåkingsmodus. Da sender den en E-post med bilde når noe beveger seg foran den. Man kan også styre den fra hvor som helst i verden over Internett. Og når den går tom for strøm kjører den automatisk til ladingsstasjonen via IR-teknologi. Frivillighetssentral. En frivillighetssentral/nærmiljøsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen utvikles av menneskene som er tilknyttet sentralen. Sentralen skal også være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige i lokalmiljøet. I motsetning til de tradisjonelle humanitære frivillige organisasjonene opererer frivillighetssentralene ikke med medlemskap, men har inntekter fra stat og kommune. Utbredelse. I dag (oktober 2007) er det om lag 300 frivillighetssentraler spredt over hele landet. Eierskap. Frivillighetssentraler kan ha forskjellige eierformer. Sentralen kan eies av en eller flere juridiske personer. Dersom flere juridiske personer oppretter en sentral kan det stiftes som forening, et andelslag eller en stiftelse. I dag er frivillighetssentralene ordnet i fem eierformer; foreningssentraler, menighetssentraler, andelslag, stiftelser og kommunale sentraler. Organisering. Kulturdepartementet (KUD) har forvaltningsansvaret for det statlige driftstilskuddet til sentralene. Verdenshavenes dag. Verdenshavenes dag, "World Ocean Day", ble etablert den 8. juni 1992 ved Rio-konferansen i Rio de Janeiro, Brasil, men det er ikke en offisielt anerkjent årlig fridag av FN foreløpig. Verdenshavenes dag er en årlig mulighet til å hedre verdenshavene og produktene de frembringer, slik som sjømat, så vel som livet i havet i seg selv for akvarium og kjæledyr. Oceanene gir også sjøveier for internasjonal handel. Global forurensning og overforbruk av fisk har resultert i drastisk minkende populasjon av majoriteten av arter. Verdenshavenes dag representerer et prosjekt som samarbeider med World Ocean Network, og som arbeider for å oppnå større oppmerksomhet om den sentrale rolle som oseanene har for våre liv og de viktige bidrag mennesker kan gi for å hjelpe. Verdenshavenes dag tilbyr en mulighet til å bli direkte involvert i å beskytte vår fremtid – strandresnsing, utdanningsprogrammer, art contests, filmfestivaler, bærekraftig sjømatpromotering og andre planlagte aktiviteter hjelpe til å bevisstgjøre hvordan våre liv er avhengige av havet. Disse to organisasjonene samler signaturer for en petition som skal presenteres for FN med henstilling om å gjøre 8. juni til Verdenshavenes dag. Petition kan ses online på http://www.thepetitionsite.com/takeaction/456440372. Common sense. Common sense (uttales "kámen senns") er et engelsk uttrykk for det en på norsk kaller «sunn fornuft». Ordet kan også oversettes med «alminnelig oppfatning» eller «felles forståelse». Både det engelske uttrykket og norske varianter av det, for eksempel «sunt bondevett», dukker jevnlig opp i debatter, og er et kjent retorisk grep. «Felles forståelse» opphøyes ofte til «sannhet» eller «full riktighet», noe som kan være tvilsomt. Mange vitenskapsmenn mener likevel at det er den sikreste viten en til enhver tid kan ha. Det klassiske eksempelet for det motsatte argumentet, er at det i sin tid var en utbredt oppfatning og commonsense-sannhet at jorden var flat. Henrik Ibsen hadde også en kommentar til «den kompakte majoritet» i skuespillet "En folkefiende". En del kunstretninger, for eksempel surrealismen, dadaismen, Op-Art og andre avantgardistiske bevegelser, utfordrer det bestående ved å sette spørsmålstegn ved sansene og hva en kan oppfatte ved hjelp av dem. Større endringer i common sense-grunnlaget kalles ofte for paradigmeskifter. "Common sense" er også tittelen på den av Thomas Paines pamfletter som i størst grad var inspirasjon for USAs uavhengighetserklæring. Monowice. Monowice var en underleir ved den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz, og den ble åpnet i oktober 1942. Den blir også kalt Auschwitz III. Monowice var hovedsakelig en arbeidsleir. Den kunne holde omtrent 12000 fanger på en gang. Hovedmajoriteten av menneskene som jobbet her var jøder. Arbeiderne her jobbet i IG Farben sine kolossale fabrikker på stedet. IG Farben investerte ca 700 millioner Reichmark (1,4 mrd dollar) i Monowice. I november 1943 bestemte SS seg for å separere Auschwitz I, Birkenau II og Monowice III. Heinrich Schwartz ble kommandør for Monowice, og i denne stillingen satt han fra november 1943 til frigjøringen i januar 1945. Siden Monowice ikke hadde egne gasskamre sendte man regelmessig fanger til Birkenau. Da de sovjetiske troppene frigjorde leirene i januar 1945, var det kun et par levende fanger igjen. Kun de som ble ansett for å være for syke, ble satt igjen. Blant dem var den kjente italiensk-jødiske forfatteren Primo Levi. Leddgikt. Pasient med deformerte hender grunnet leddgikt Leddgikt eller "revmatoid artritt", er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd. Om lag 1 % av befolkningen er rammet, flest kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene, men også indre organer som lunger, hjerte og nyrer kan bli angrepet. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Som regel starter leddbetennelsen i håndledd, håndrotsledd, fingerledd eller forfotsledd. Etiologi. Det er ikke kjent hva som utløser leddgikt, men det synes å være et samspill mellom arvelig disposisjon og en eller annen faktor i miljøet. Leddgikt er hyppigst blant kvinner over 65 år. 50 % av risikoen for å utvikle leddgikten kan forklares av genetiske faktorer. Forekomsten varierer geografisk, det er mest leddgikt i nord-Europa og nord-Amerika. Vi vet at røyking dobler risikoen for å utvikle leddgikt. Symptomer. Stivhet, smerter og hevelse i små ledd er typisk. Oftest affiseres ledd på både venstre og høyre side. Diagnose. Fra 2010 brukes diagnostiske kriterier som omfatter Prognose. Leddgikt som ikke behandles fører til skadede ledd, redusert livskvalitet og komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Behandling reduserer betennelsen i leddene og ellers i kroppen, og bedrer funksjonen og prognosen. Behandling. Den medikamentelle behandlingen kan deles i tre hovedgrupper Barneleddgikt. Leddgikt hos barn arter seg nokså likt som hos voksne. Diagnosen heter Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA), også kalt barneleddgikt, og er et samlebegrep for flere kroniske leddsykdommer hos barn. Disse kan grovt inndeles i «få-ledds-type», «flere-ledds-type» og «systemisk type» (også kalt for Stills sykdom eller Stills syndrom). Sykdommen kan gi vekstforstyrrelser, hvor ben i nærheten av betente steder får for stor blodtilførsel, og følgelig vokser for raskt. Ledd kan også bli deformerte. En alvorlig komplikasjon ved barneleddgikt kan være regnbuehinnebetennelse i øynene. Barneleddgikt kan brenne ut, og 85 % har full eller nesten full funksjon 25 år etter at sykdommen startet. På grunn av faren for vekstforstyrrelser, behandles barneleddgikt mer aggressivt enn leddgikt hos voksne. Et nasjonalt kompetansesenter for barneleddgikt er lokalisert ved Rikshospitalet. Thorvald Hillestad. Thorvald Hillestad (født 1951) er ordfører i Re kommune. Han representerer Senterpartiet og ble valgt til ordfører i 1999 i Våle ved direkte ordførervalg. Siden har Re kommune blitt slått sammen til en storkommune bestående av Våle og Ramnes. Den har hatt direkte ordførervalg hver gang, og Hillestad har utkonkurrert de andre kandidatene. Ingen annen ordfører i Norge har vunnet direkte ordførervalg fire ganger etter hverandre. Ved valget i 2007 fikk han 64% av stemmene. Før han ble ordfører, var han bonde og drev med korn og griser. Hillestad var også ordfører i Våle fra 1987 til 1991. Retrofleks. En retrofleks konsonant (av latin "retro", bakover, og "flexum", bøyd), eller kakuminal, er en språkvitenskapelig lyd som dannes med tungespissen bøyd oppover og bakover. Uttalene av «rt», «rd», «rs», «rn», «rl» og i noen tilfeller «l» har i østnorske dialekter retroflekse uttaler (for eksempel i «ert», «gardin», «vers», «garn», «barlind» og «jåle»). Antennetimen. "Antennetimen" var et norsk aktualitetsprogram som gikk på NRK-TV fra høsten 1992 til 1994. Programmet varte en time og tok opp tidsaktuelle tema til debatt innenfor politikk og samfunn. Programposten etterfulgte aktualitetsmagasinet "Antenne ti" som gikk fra 1988-92. Antennetimen hadde utvidet sendetid og annet sendetidspunkt enn "Antenne ti". Olav Bjørnli. Olav Bjørnli (født 1950) var ordfører i Hof kommune. Han representerer Høyre og ble valgt til ordfører i 2003, da i et samarbeid med Senterpartiet, som fikk varaordfører. I 2007 fikk han fornyet mandat etter et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet, som fikk Berit Solbakken som varaordføreren i kommunen. Han gikk av som ordfører i 2011. Karl Einar Haslestad. Karl Einar Haslestad (født 1952) er ordfører i Sande kommune i Vestfold. Han representerer Arbeiderpartiet og ble ordfører i 1991. Han har hatt samarbeid hvor også SV, KrF og Venstre har vært med. Ved valget i 2007 økte Arbeiderpartiet med ett mandat, og Haslestad fikk også flere personstemmer enn tidligere da han gikk løs på sin femte periode som ordfører. Liste over maskinpistoler. Liste over maskinpistoler i sorterbar tabell. Se også. Maskinpistoler Simrad Optronics. Rheinmetall Nordic AS (tidligere Simrad Optronics ASA) har hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og avdelingskontor i Stockholm. Selskapet er eier av bl.a. Vinghøg AS, lokalisert med hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og med avdeling i Oslo. Vinghøg AS driver produktutvikling og produksjon. I selskapets operative portefølje inngår også Vingtech LLP i den amerikanske staten Maine, hvor det drives produksjon. Gjennom Vinghøg AS og Vingtech LLP er selskapet en global leverandør av utstyr og systemintegrasjoner for observasjon, overvåking, måldetektering og ildgivning. Selskapet leverer nisjeprodukter for montering og stabilisering av små- og medium kaliber våpen. Selskapet har hatt stor suksess med løsninger og utstyr for fjernstyrte våpenstasjoner (bl.a. Protector RWS levert av Kongsberg Defence & Aerospace). Rheinmetall Nordic AS er også representant for Rheinmetall Defence og konsernets samlede produktportefølje inn i det nordiske markedet. Selskapet er dessuten hovedkontor for produktområdet Elecro Optics som er ett av forretningsområdene i Rheinmetall Defence. Simrad Optronics ASA var notert på Oslo børs fram til juli 2010. Selskapet hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Oslo. Etter oppkjøp/sammenslåing med Vinghøg AS i begynnelsen av 2007 ble selskapet omorgansert og hovedkontoret ble flyttet til Nøtterøy. Sommeren 2010 ble Rheinmetall AG selskapets eneeier som følge av at det tyske industriselskapet tilbød seg å kjøpe alle aksjer i selskapet. Selskapet skiftet deretter navn til Rheinmetall Nordic AS. Grunnen til at det finnes tre forskjellige selskaper med tre forskjellige eiere som bruker den samme merkevaren er felles opprinnelse. Simrad navnet kommer fra det opprinnelige SIMRAD-selskapet som ble etablert av Willy Simonsen i Oslo i 1947, og som laget VHF radioer og ekkolodd til fiskeriflåten. Navnet er en forkortelse for Simonsen Rad'"io." Manticora. Manticora framstilt i et bokverk fra 1607. Manticora er et vesen fra gresk mytologi. Manticoraen ble framstilt med hodet til et menneske eller en løve (eller begge), kroppen til en løve og halen til en skorpion eller formet som en drage eller slange. Uhyret kunne drepe folk med giften fra slangens hoggtenner eller med løvens sylskarpe klør og tenner. Av måneskinn gror det ingenting. "Av måneskinn gror det ingenting" var en norsk dramaserie på tre deler som gikk på NRK i 1987. Serien var basert på ei 1947-bok med samme tittel skrevet av Torborg Nedreaas. Manus og regi var ved Arild Brinchmann – den siste regioppgaven hans før han døde. I hovedrollen som Clara fant vi Anne Krigsvoll. Handlinga i serien var lagt til et norsk bysamfunn i begynnelsen av 1900-tallet. Tema som ble berørt var abort, kvinnesak og arbeidsforhold ved fabrikkene. Det konkrete innholdet i dramaserien handlet om den unge kvinnen Clara som er ulykkelig forelsket i sin tidligere lærer og tvinges til å ta en grusom abort, som var illegalt på den tiden. Priser. Krigsvoll ble for sin rolletolkning tildelt Amandaprisen for årets beste kvinnelige skuespillerinne i 1988. Hun fikk også en tilsvarende pris i en TV-dramatikerfestival i Italia i 1988. Frikjøring. Frikjøring er definert som en egen gren på siden av vanlig alpint. Den opprinnelige frikjøringen fra eldre tider tid dateres tilbake til Sondre Nordheims bruk og skilek med telemarksvingen i begynnelsen av det 1800-århundre. I moderne tid fikk frikjøring sin renessanse rundt slutten av 1970-tallet. Det var særlige spektakulære nedkjøringer i urørte fjellsider i Frankrike og USA, dokumentert i skifilmer som dannet bølgen for den utviklingen vi ser i dag. I dag utøves frikjøring av skikjørere med både fast og løs hel og snowboardere. Filosofi. Det grunnleggende innen denne delen av skikjøring er at den enkelte utøver bruker fjellet og de naturlige utfordringer som ligger i terrenget. Den enkeltes kreativitet og mot blir satt på prøve. Det ligger ingen begrensninger eller krav fra utenforstående som man pålegges å følge. Det sentrale er nærheten og respekten for naturen. Enhver utøver er ansvarlig for å ikke sette seg selv eller andre i fare. Dette er en diskusjon som er blitt mer relevant over de siste årene siden mennesker i den vestlige verden har en tendens til å tøye grenser. Herunder ligger kilden til friheten som frikjørere søker, balansen mellom det mulige og umulige. Inntrykkene blir forsterket ved at arenaen er fjellet og feil kan få fatale konsekvenser, død. Konkurranser. Et paradoks er at også denne delen av skikjøringen har funnet sin konkurranseform. Her blir utøveren bedømt etter linjevalg, flyt, kontroll, aggressivitet og teknikk. Det arrangeres hvert år noen få konkurranser spredt utover Norge, den eldste er nordisk mesterskap som arrangeres på Riksgränsen (siden tidlig 90- tallet). Den mest populære er nok, som ble arrangert første gang i 2001 av frikjøringsentusiaster. Antall aktive utøvere i Norge er vanskelig å fastslå, men det er en fast kjerne på om lag 100 personer av begge kjønn, overvekt av menn, som pleier å delta i konkurranser. Utstyr. I konkurranser stilles det krav til et minimum av beskyttelsesutstyr i tillegg til støvler, ski og staver. Det er påbudt å kjøre med hjelm, skredsøker og ryggbeskytter (rykksekk eller ryggplate). I enkelte konkurranser pålegger arrangøren den enkelte kjører å kjøre med skredspade. Dette for å kunne hjelpe til dersom et skred skulle bli utløst. Skiene som benyttes er spesielle, målene ligger på for en ski på 194cm, (Foran130- Midten110 -Bak115mm). Dette for at man skal ha mer kontroll i høy fart, mye løssnø og ved høye dropp (hopp utfor klipper fra 5-25m). Sikkerhet. Det er en viss fare forbundet med frikjøring, men erfaring og god kunnskap om terrenget man kjører i vil kunne eliminere noe av dette. Direkte kostnad. Direkte kostnader er et begrep innenfor økonomi. Det er kostnader som er relatert til et bestemt kostnadsobjekt og kan bli sporet tilbake til denne på en økonomisk forsvarlig måte. Indirekte kostnader for et kostnadsobjekt er kostnader som er relatert til et bestemt kostnadsobjekt, men som ikke kan spores tilbake til denne på en økonomisk forsvarlig måte. Kostnadsted (Cost pool) er en gruppering av individuelle kostnadsposter. Fordelingsnøkkel (Cost allocation base) er en faktor som brukes som nevner i fordelingen av indirekte kostnader ut på de enkelte kostnadssteder. Malvik videregående skole. Malvik videregående skole ligger på Vikhammer i Sør-Trøndelag. Skolen har nye moderne bygninger som ble tatt i bruk i 1989. Skolen ble grunnlagt i 1984, og har per september 2007 et elevtall på 400, fordelt på 6 utdanningsprogram. Det ble påbegynt utbygging av skolen i 2005. Det ble da bygd ny kantine, bibliotek og auditorium. Malvik Folkebibliotek har også flyttet inn i det nye biblioteket. Nybygget ble offisielt åpnet den 5. september 2007 Vannblomst. Vannblomst er en stor tilvekst av alger i et vannsystem. Normalt er bare en eller noen få algearter innblandet. Alle vannlevende organismer som driver fotosyntese og ikke er planter kalles alger. Vannblomster har altså ingenting å gjøre med blomster. Fornuft og følelse. "Fornuft og følelse" er en roman skrevet av Jane Austen, utgitt i 1811. Dette var den første romanen av Austen som ble utgitt. Historien handler om Elinor og Marianne, de to døtrene til Mr. Dashwood og hans andre kone. Beckley (East Sussex). Beckley er en landsby og et verdslig sogn i East Sussex i England. Stedet er nevnt i Alfred den stores testamente som "the Manor of Beccanleah". Sognekirken er fra det 11. århundre, med noen senere endringer. Kirken ligger et stykke utenfor landsbyen, noe som muligens skyldes en flytting av bosetningen i forbindelse med svartedauen. I 1578 ble det åpnet et jernsmelteverk i Beckley, og i det 17. århundre ble det laget våpen der. Våpnene ble særlig levert til verftene ved Rye og Smallhythe. Ostwind I. Flakpanzer IV «Ostwind» var en tysk "flakpanzer" (selvdrevet pansret luftvern). Den var i bruk under andre verdenskrig, fra den ble utviklet i 1944 til krigens slutt i mai 1945. I motsetning til Wirbelwinds fire 20 mm kanoner, hadde denne bare én 37 mm luftvernkanon. Dette gjorde den mye mer effektiv, og da Ostwind hadde en større rekkevidde, ble denne foretrukket fremfor den eldre Wirbelwind. Ostwind var beltedrevet og bygget på et Panzer IV-chassis. Batman vender tilbake. "Batman vender tilbake" (originaltittel: "Batman Returns") er en amerikansk actionkrim- og eventyrfilm fra 1992 regissert av Tim Burton. Dette er den andre filmen i Batman-serien. Hovedrollen som Batman spilles også i denne av Michael Keaton, mens andre sentrale roller spilles av Danny DeVito, Michelle Pfeiffer og Christopher Walken. "Batman vender tilbake" ble en stor publikumssuksess og innbrakte så mye som $267 millioner på verdensbasis i 1992, hvorav $163 millioner i USA alene. Den ble den tredje mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1992. Handling. Gotham City for 33 år siden: Et foreldrepar finner ut at deres nyfødte barn er vanskapt og kaster ham derfor i elva i en kurv som til slutt ender i kloakksystemet blant en flokk pingviner. 33 år senere har forretningsmannen Max Shreck (Christopher Walken) en visjon om å bygge et nytt kraftverk for å redde byen i framtiden. Han blir så avbrutt av en klovnegjeng hvor han stikker av og havner i kloakken der han blir introdusert til personen som for 33 år siden ble kastet av broen, og som nå er blitt til en bisarr «pingvinskapning» (Danny DeVito). Max Shreck slår seg sammen med Pingvinen og snart utgjør de to en slags kriminell duo som hevder de skal gjøre Gotham City bedre. Pingvinen er imidlertid besatt av hevn etter alle disse årene, og ved hjelp av sin armé av morderiske pingviner han han til hensikt å knuse alt han hater. I mellomtiden oppdager Maxs sekretær, Selina Kyle (Michelle Pfeiffer), hans onde planer. Dette oppdages imidlertid av Max og hun utsettes for et drapsforsøk, men overlever og gjenoppstår deretter som Catwoman. Med sine overmenneskelige evner setter hun i gang et hevntokt mot sin tidligere sjef og hans lakeier. Batman skjønner at noe alvorlig er i gjære i byen, men får problemer med å se hvem som er venn og hvem som er fiende. I tillegg blir Selina forelsket i Batmans alter ego, Bruce Wayne. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 79% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var imidlertid lunken i sin omtale og gav den kun 2 av 4 stjerner. "Batman vender tilbake" ble en stor publikumssuksess og innbrakte så mye som $267 millioner på verdensbasis i 1992, hvorav $163 millioner i USA alene. Dette førte til at den ble den tredje mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 1992, og den sjette på verdensbasis. Den vant en Saturn Award for beste sminke (samt ytterligere tre nomineringer). Den ble i tillegg nominert til to Oscar og to BAFTA (i kategoriene beste sminke og spesial effekter), samt Hugo-prisen, tre MTV Movie Awards og en Razzie Award (Danny DaVito). Motherwell FC. Motherwell Football Club er en skotsk fotballag fra Motherwell i North Lanarkshire, grunnlagt i 1886. Motherwell spiller i Skotsk Premier League, og lagets hjemmebane er Fir Park. Craig Brown har vært klubbens manager fra 2010-sesongen da laget endte på 5. plass. Klubbens reservelag og U-19-lag spiller sine hjemmekamper på Creamery Park i Bathgate. I kvalifiseringen for Europaligaen høsten 2010 slo laget først ut Breiðablik fra Island, og møtte i august 2010 Aalesund og vant 3-0. Inneværende sesong. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Eksterne lenker. Skottland Skottland Elgin. "Elgin finnes også i Sør-Afrika" Elgin (skotsk-gælisk "Eilginn") er en by i Moray i nordre Skottland i Storbritannia. Byen ligger ved elven Lossie og har 20 700 innbyggere (2004), og den fremste industrien er whiskyfremstilning. Grunnen til Elgin ble lagt på 1000-tallet da en borg ble reist på et nærliggende berg i vestlig retning. Borgen befestet i år 1291 den nordlige grensen for den da engelske delen av Skottland, men ble forstørret etter Slaget ved Bannockburn år 1314. I Elgin finnes også ruinene av Moraykatedralen som ble bygget i år 1224. Česká Třebová. Česká Třebová er en by i Okres Ústí nad Orlicí i Pardubice region i Tsjekkia. Česká Třebová er en av de eldste og mest betydningsfulle byene i øst-Bøhmen. Byen ligger i dalen rundt elven Třebovka og er omgitt av fjell. Landskapet betegnes også som "Českotřebovsko". Siden midten av 1800-tallet er byen et viktig knutepunkt for jernbanen. Historie. Stedet nevnes først 1278 i et skriv fra presten Ulrich i Litomyšl til biskop Bruno von Schauenburg. Stedet ble den gang kalt "Tribovia", tilhørte området Lanšperk og senere Landskron. I 1304 nevnes stedet som markedsplass og 1356 som Oppidum. Etter slaget ved det hvite fjell overtok Liechtenstein-Kastelkorn byen. Samtidig mistet stedet sine byrettigheter. I 30-årskrigen brant byen 1636 nesten komplett bort. Også brannene i 1745 og 1792 ødela store deler av bygningsmassen. I 1848 fikk byen tilbake sin selvstendighet. Etter at jernbanen kom i 1845 fulgte en økonomisk oppgangstid. Byen utviklet seg til et sentrum for veverier og senere tekstilindustri. i det 20. århundre kom også Maschinenbau. Vennskapsbyer og internasjonalt samarbeid. Gymnazium Česká Třebová har i flere år samarbeidet med skoler i utlandet, gjennom utdanningsprogrammet Comenius og miljønettverket GLOBE. Skolen har siden 1999 samarbeidet tett med Sigdal ungdomsskole i Norge, hvert år utveksles elever mellom skolene. Johanne Dybwads plass (Oslo). Johanne Dybwads plass er en plass i Studenterlunden i Oslo sentrum, stengt for kjøring og sterkt trafikkert av fotgjengere. Johanne Dybwads plass avgrenses av Karl Johans gate i nord, parken i Studenterlunden og Nationaltheatret i øst, Stortingsgata i syd og Nationaltheatret stasjoner (tog og T-bane) i vest. Nationaltheatret har adresse Johanne Dybwads plass 1. Plassen ble ferdig opparbeidet i 1989, etter år med graving ifm. tunneler for T-banen. På plassen finnes en helårsfontene kalt "Påfugl", som ble gitt som en gave til byen fra Christian Ringnes sitt firma Eiendomsspar samme år. Plassen ble i 1989 oppkalt etter skuespilleren Johanne Dybwad (1867–1950). På nordsiden av plassen står en statue av Johanne Dybwad, utført av Per Ung, som opprinnelig sto på østsiden av Nationaltheatret. En bronsestatue av skuespilleren Wenche Foss, utført av Per Ung, ble avduket på Johanne Dybwads plass 19. september 2007. Fylkesvei 401 (Telemark). Fylkesvei 401 i Telemark går mellom Verpe og Øvre Birtedalen i Fyresdal. Veien er 26,4 km lang. Eksterne lenker. 401 Frederick (Maryland). Frederick er administrativt sentrum for Frederick County, Maryland. I følge estimater fra folketellingen i 2006, har byen et innbyggertall på 58,882, hvilket gjør den til Marylands tredje største by. Frederick huser flyplassen Frederick Municipal Airport (FDK), som i hovedsak har vanlig kommersiell flytrafikk. U.S. Armys Fort Detrick, som er fylkets største arbeidsgiver, ligger også i byen. Frederick er hjembyen til BP Solar som er et av landets største solcellepanelmakere. Fredericks hovedlokalavis er "The Frederick News-Post". Overfallet på Foss. Overfallet på Foss om vinteren 1221 til 1222 hendte mot ribbungene under ledelse av Gudolf av Blakstad som hadde vendte tilbake til Oslo i fraværelsen av kongsmennene som søkte tilflukt på Berget i Tønsberg. Skule jarl overvintret med sine styrkene på den befestede Tunsberghus festning som også het "Berget" for å beskytte deres kongsmennene på Viken som var under angrep fra opprørflokken ribbungene som hadde tatt mesteparten av det indre Østlandet under deres kontroll. Jarlen tok en aktiv rolle under stridighetene med ribbungene som ble oppsøkte og nedkjempet eller drevet lengre opp i landet i løpet av vinteren. Så snart det kom melding om at en mindre hær ledet av Gudolf av Blakstad hadde inntatt byen Oslo, fór han ut på fjorden med noen skuter. Jarlen seilte til Hovedøya med skutene, der ble han underrettet av munkene på øya om at ribbungene hadde gått til deres gård på "Foss" der de oppholdt seg for natten nord for byen. Gården lå ved Nedre Foss på Akerselva ikke langt fra bruen mot vest. Birkebeinene gikk på landet og rykket opp til gården. Om morgenen ved daggry gikk jarlen til angrep og klart å ta ribbungene under total overraskelse. Gudolf av Blakstad kom seg unna under de harde kampene som raskt ble en massakre på hans sveiten. 70 ribbungene stupte for jarlens mennene som rensket bygningene uten skånsel. Krigen fortsatte utover vinteren med flere sammenstøter mellom birkebeinene og ribbungene som ikke er nærmere skildret i sagnene. Et slikt sammenstøt var "trefningen ved Svang" i Lier etter 2. februar 1222. Jarlen sendt sin hirdmann Eirik Siritsa til Oslo der han tok kontakt med Harald Stangarfylja som reaksjon på en melding om at store styrker var sett i den vestre delen av Oslosyssel. Trefningen som så flere hundrer av menn i skarp strid med hverandre, sluttet med seier for birkebeinene som forble ubeseiret på Viken for resten av det nye året. François Grenet. François Grenet, (født 8. mars 1975 i Bordeaux, Aquitaine, Frankrike) er en tidligere fransk fotballspiller som har spilt for tre franske og en engelsk klubb i årene 1992 til 2006. Hans Hadders. Hans Per Åke Hadders (født 21. januar 1960 i Sverige) er en svensk sykepleier og sosialantropolog. Han ble PhD med avhandlingen "Handling death in the intensive care unit: medical practice and multiple ontologies" i 2008. Hadders er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hadders fikk den beste karakter noen sinne innen sosialantropologien på sin hovedfagseksamen i 1999 (karakteren var 1,5) med arbeidet «The Gift Of The Eye. Mortuary ritual performed by the Jadopatias in the Santal villages of Bengal and Bihar; India». Det ble utgitt i 2001 i serien "Trondheim Occasional Papers in Social Anthropology no. 8". (Trondheim: NTNU-trykk). Han var fra 2000 til 2002 lektor ved Sosialantropologisk institutt, NTNU. Fra 2003 til 2007 var han stipendiat samme sted, hvor han arbeidet med den nevnte avhandlingen rundt dødens ritualer i moderniteten. Fylkesvei 553 (Telemark). Fylkesvei 553 i Telemark går mellom Holtsås og Jonsåsreset i Sauherad via Nordagutu. Veien er 12,2 km lang. Eksterne lenker. 553 Ban Chao. Ban Chao (født 32, død 102) var en kinesisk general som kjempet mot Xiungnu-stammene omkring år 90. Hans bror Ban Gu og deres søster Ban Zhao var historikere. Mountfield (East Sussex). Mountfield er en landsby og et verdslig sogn i East Sussex i England. Stedet ligger omkring fem km nordvest for Battle. Landsbyen er nevnt i "Domesday Book" (1086). I det 17. århundre ble det oppdaget gips i grunnen, og det drives fortsatt en gipsgruve der. Gipsen fraktes på jernbane til Hastings og skipes ut derfra. Landsbyen hadde også persontrafikk over denne linjen, men stoppestedet ble nedlagt 6. oktober 1969. Sognekirken er viet til alle helgener. 25 m silhuettpistol. 25 m silhuettpistol er en av skyteøvelsene i ISSF. Øvelsen har vært på OL-programmet helt siden starten på de moderne olympiske leker i 1896. Reglene varierte mye fram til annen verdenskrig, etterpå var det bare små endringer til det kom to større revisjoner i 1989 og 2005. Den siste endringen førte til at utstyrsreglementet ble det samme som for 25 m standardpistol, noe som gjorde slutt på bruken av .22 Short-ammunisjon, samt spesialtilpassede grep og lett avtrekkervekt. Dette førte til at poengsummene ble lavere; verdensrekorden før 2005 var på 597 poeng, mens dagens rekord er på 591. Istedet for å sløyfe spesielle pistoler for hurtigskyting, designet produsentene nye våpen, slik som Walther SSP, som følger reglementet for standardpistol, men som er optimalisert for hurtigskytingsøvelsen. Skyteprogram. Sentrum av blinkene er 75 cm fra hverandre, og 10-er ringen har en diameter på 10 cm. Når papirskiver brukes (i motsetning til elektroniske skiver), er tynne ringer som viser poengene trykt på skivene. De tykke siktelinjene finnes på begge versjoner. Tradisjonelt ble det i silhuettpistolkonkurranser brukt skiver som kunne vris 90 grader for å vises for skytteren, og deretter bli snudd tilbake for å forsvinne når skytetiden var ute. I løpet av de siste tiårene har disse skivene etterhvert blitt byttet ut med elektroniske systemer som bruker rødt og grønt lys for å indikere starten og slutten på skytetiden, og som automatisk håndterer skudd som kommer for sent. En serie består av fem skudd med ett skudd i hver blink innen en begrenset tid. Blinkene står ved siden av hverandre 25 meter fra skytteren. Når skivene kommer fram, må skytteren heve armen fra 45 graders vinkel og avfyre sine fem skudd. Hvis et skudd blir avfyrt for sent regnes det som bom. Det er tre forskjellige skytetider for seriene: 8 sekunder, 6 sekunder og 4 sekunder. En omgang består av to serier i hver skytetid, og et fullt program består av to slike omganger, totalt 60 skudd. Siden skivene er runde, med høyeste verdi lik 10 for treff i midten er maks oppnåelig poengsumm 600. I store konkurranser er de seks beste skytterne kvalifisert for finalen, som består av fire ekstra 4-sekunders serier, hvor man bruker desimalpoeng. Resultatet av kvalifiseringsskytingen og finalen blir lagt sammen, og ved lik poengsum skytes en ekstra 4-sekunders serie. Mesterligaen 2007/2008 gruppe C. Kampene i gruppe C av 2008s gruppespill startet 18. september og ble avsluttet 11. desember. Gruppens deltakere var spanske Real Madrid fra seedingnivå 1, tyske Werder Bremen fra seedingnivå 2, italienske Lazio fra seedingnivå 3 og greske Olympiakos fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe C, Mesterligaen 2007/2008. C Fagerhaug Kristne Skole. Fagerhaug Kristne Skole (tidligere Stjørdal Kristne Grunnskole, SKG) er en privatskole på Fagerhaug på Skatval i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Opprettet i 2001, og hadde da 21 elever. Skolen er en kristen grunnskole med elever fra 1. til 10. trinn (ungdomsskoletrinnene ble innført høsten 2003), tidligere fordelt på 6 klasser. Nå (2011) har skolen rundt 100 elever. Skolen var opprinnelig lokalisert i Stjørdal Bedehus, men flyttet høsten 2002 til Skatval videregående skoles tidligere lokaler på Fagerhaug på Skatval. P.S. I Love You (film). "P.S. I Love You" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2007 regissert av Richard LaGravenese. Filmen er basert på en roman av Cecelia Ahern, og handler om en sørgende ung enke, Holly (Hilary Swank), som oppdager at hennes avdøde mann, Gerry (Gerard Butler), har skrevet en rekke oppgaver til henne, i ti månedlige beskjeder, som skal hjelpe henne ut av sorgen og forandre livet hennes. Trivia. Under innspillingen skjedde en litt bisarr ulykke. I en litt spesiell kjærlighetsscene mellom Swank og Butler mistet han grepet i bukseselene sine, som så traff Swank som ble sendt skadet til sykehus, og måtte sy 4 sting Mezzotint. Mezzotint (fra italiensk "mezzatinta", «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstilling av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble utviklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden. Ribbungopprørets tidslinje. Ribbungopprøret startet om vinteren 1219 til 1220 med tilslutning fra skuffede baglerhøvdinger og fra de norske grenselandskapene mot Sverige. Det første opprøret ble avsluttet i sommeren 1223 etter forhandlingene med Skule jarl. Det andre opprøret startet etter Sigurd Ribbung rømte fra Skule jarl i Nidaros den 28. juli 1224. Hans død i juli 1226 gjorde slutt på ribbungenes kamp for deres særrettighetene som østlandske stormenn etterhvert kong Håkon Håkonsson gjennomførte en klok forsoningspolitikk som avsluttet de siste stridighetene. Men opprøret fulgte til en uerklærte krig med Sverige som ikke var bilagt før 1249. 1249. Den uerklærte krigen mellom Norge og Sverige ble avsluttet med freden i Lödöse om våren Margarita. Margarita er en cocktail laget av tequila, sitruslikør og limesaft. En klassisk margarita har kun disse tre ingrediensene. Det vanligste blandingsforholdet er tre deler tequila, to deler likør, gjerne Cointreau og en del ferskpresset limesaft. Drinken serveres i et cocktailglass med saltkant. Av og til får man også en skive eller en båt lime på kanten. I USA er margarita svært populært, og her har drinken utviklet seg i flere varianter. "Frozen margarita" lages med knust is, "strawberry margarita" lages med jordbær i stedet for lime og i "vodka margarita" er tequilaen erstattet med vodka. Reichsmarine. Reichsmarine var navnet på den tyske marinen under Weimarrepublikken (1918–1935). I 1935 skiftet den navn til Kriegsmarine. Etter første verdenskrig ble tyskerne hardt rammet av Versaillestraktaten. For marinen betydde dette at den fikk en begrenset tonnasje. Den kunne maks bestå av seks armerte krigsskip (tysk: «panzerschiffe»), seks kryssere, tolv jagere og tolv torpedoskip. Det første store skipet tyskerne bygde etter krigen var lettkrysseren «Emden». Dette skipet ble fulgt opp av enda tre nye lettkrysserne «Königsberg», «Karlsruhe» og «Köln», alle av Königsberg-klassen. Krysserne «Leipzig» og «Nürnberg» ble bygd i en moderne utgave av samme klasse. Versaillestraktaten begrenset også tyskerne til og ikke kunne bygge slagskip på mer enn 10 000 tonn. Dette gjorde at tyskerne heller bygde lommeslagskipene «Deutschland», «Admiral Scheer» og «Admiral Graf Spee». Lara (Venezuela). Lara er en av Venezuelas 23 delstater ("estados"). Hovedstaden heter Barquisimeto. Delstaten er inndelt i 9 kommuner (municipios) og 58 sogn (parroquias). Delstaten har hatt sin nåværende form siden 1909. Befolkningstallet er nesten fordoblet siden 1981 og ca. halvdelen bor i delstatens hovedstad. Øyvind Heian. Øyvind Heian (født 16. desember 1980) er en tidligere norsk politisk aktivist og politiker som var partiformann i det nå nedlagte nasjonalistiske partiet NorgesPatriotene (NP), som han stiftet i 2007. Partiets eneste mål var å stoppe innvandringen til Norge fra ikke-vestlige land med et spesielt fokus på den muslimske innvandringen og utvise ikke-vestlige innvandrere som ikke fullt ut var integrert i det norske samfunnet. Heian var tidligere tilknyttet den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid. Da han sto fram som vigrid-medlem på TV 2 høsten 2005, mistet han jobben på MTU Links salgsavdeling ved Wenma-senteret langs E18 i Vestfold., og han er dømt i Agder Lagmannsrett for blant annet å komme med drapstrusler mot justisminister Knut Storberget. Heian har også vært medlem av FrP, men meldte seg ut av partiet da han mente at de hadde blitt for populistisk. Han uttalte til Nettavisen i 2007 at: «Frp er ikke lenger det partiet det var. Hadde Frp gjort jobben sin, hadde NorgesPatriotene vært et unødvendig alternativ». Sommeren 2008 ble det gjort kjent at Heian og organisasjonen NorgesPatriotene skulle få til sammen 500 000 kroner fra en arv som innvandringsmotstanderen Erik Gjems-Onstad hadde fått i oppdrag å fordele. Arven stammet fra Oslo-kvinnen Clara Weltzin, som skrev i sitt testament at arven skulle gå til personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge. Ved Stortingsvalget i 2009 stilte partiet til valg i Vestfold. Partiet fikk 183 stemmer (0,1%). 23. september 2009 sa Heian i en pressemelding at NorgesPatriotene legges ned og at han trekker seg tilbake fra politikken. Nile. Nile er et brutalsk/teknisk death metal-band fra Sør-Carolina, USA som startet opp i 1993. Deres musikk er inspirert av egyptisk, historie, religion og kunst. Nile har vært på forsiden til kjente metal-magasiner som Terrorizer og Metal Maniacs. Silogaffel. En silogaffel er en videreutvikling av høygaffelen. Den er mer moderne i utformingen og skaft og handtak er ofte hentet fra spader og snøskuffer. Den kjennetegnes med et relativt kort skaft med tverrmontert håndtak på enden. Selve gaffelen har tre tinder som er tettere plassert enn på høygaffelen. Dette kommer av at den er beregnet på silo i stedet for det lettere og løsere høyet. Viksdalen. a> ligger på andre siden av vannet. Viksdalen er en bygd som ligger øst i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Bygden kan deles i fire større krinser, Råheimsdalen, Eldalsdalen, Vikja ("«Dalen»") og Vasstrand. De to dalførene Råheimsdalen og Eldalsdalen møtes i Viksdalsvatnet, dalføret leder herifra videre mot Sande i Sunnfjord som er kommunesenteret i Gaular. Senteret i bygden, Vikja, ligger ved enden av Råheimsdalen. Her finnes skole, barnehage, nærbutikk og kirke. Vasstranda er brukt som fellesbetegnelse for gårdene på sørsiden av Viksdalsvatnet, mellom Eldalsosen og Kirkelid. Geografi/Natur. Viksdalen er kjent for sin rike natur med elven Gaula (Gaularvassdraget) og Viksdalsvatnet som et naturlig midtpunkt. Veiforbindelsen over Gaularfjellet mellom Viksdalen og Balestrand er også godt kjent, og vil få status som nasjonal turistvei. Gaularfjellet er også et ettertraktet område for friluftsliv, særlig i vintersesongen. Eldalsdalen. Dekker dalføret Eldalsdalen fra Gaularfjellet til Eldalsosen. Råheimsdalen. Dekker dalføret Råheimsdalen fra Haukedalsvatnet (Vikum/Solheim) til Vikja. Vikja / «Dalen». Dekker Vikja til Roska (nordsiden av Viksdalsvatnet) Vasstranda. Dekker området fra Eldalsosen til Hestad (sørsiden av Viksdalsvatnet) Samuel Jessurun de Mesquita. Samuel Jessurun de Mesquita (født 6. juni 1868 i Amsterdam, død ca. 11. februar 1944 i Auschwitz) var en nederlandsk sefardisk jøde som var lærer og billedkunstner. Han er også kjent for å være den som oppdaget og støttet M.C. Escher på vei til å bli kunstner. Han ble født inn i en liten minoritetsgruppe i Nederland, og var ikke særlig religiøst aktiv. Faren var lærer ved det vi i dag vil kalle ungdomsskoletrinnet, og døde da "Sam", som han ble kalt var fem år gammel. Da han var 14 år, søkte han opptak ved Rijksakademie for å bli kunstner, men ble vraket. Han tok arbeide ved et arkitektkontor i steden, og var der to år. Så begynte han ved en teknisk skole for å bli arkitekt, men endte opp som lærer I årene som fulgte, forsørget han familien ved hjelp av lærerlønna, mens han brukte fritiden til kunst. Han prøvde ut de fleste teknikker innen tegning og grafikk. Hans bilder omfattet fugler, eksotiske dyr, planter og fantasiscener. En mener i dag at hans beste bilder var portretter, spesielt selvportrettene. Etter den nazistiske invasjonen av Nederland i mai 1940, ble han tvunget til å leve ytterst stillferdig og beskjedent. Arbeidene ble begrenset til skisser. Enten 31. januar eller 1. februar 1944 ble familien hentet av tyske soldater og ført til Auschwitz, hvor han og kona Elisabeth ble sendt i gasskammeret kort tid etter ankomsten, den 11. februar. Deres eneste sønn Jaap ble sendt til Teresienstadt/(Terezina) hvor han døde 20. mars. M.C. Escher noterte i sin dagbok per 1. november 1945, at han dro bort, da nyheten om arrestasjonen ble kjent, for å se hva som kunne gjøres for å ta vare på verdier. Døren var da slått inn, og det fløt med papirer – det meste grafiske blad. Noen hadde fotspor etter tyske soldatstøvler.Han og en kamerat (D. Bouvy fra Bussum) tok vare på så mange de maktet – det ble ca. 300 trykk. Disse ble etterhvert overlatt bymuseet i Amsterdam med tanke på en minneutstilling. Soldatstøveltrykket beholdt han selv. de Mequita ble etterhvert glemt. Takket være innsatsen til blant andre Escher, er det nå i ferd med å bli mere interesse for ham. Minnebok er gitt ut med støtte fra "Prins Bernhard Kulturfonds". Referanse. Es, Jonieke van. "Samuel Jessurun de Mesquita (1894–1944): Takenaar, graficus, sierkunstenaar". Waanders Uitgevers, Zwolle, Prins Bernhard Cultuurfonds. (2005) Rundballeklemme. En rundballeklemme er et traktorredskap som benyttes til å transportere rundballer innpakket i plast. Det er spesielt designet med tanke på å beskytte plastfilmen som brukes til innpakning, men kan også brukes på rundballer uten innpakning. Det kan monteres på frontlaster eller på trepunktsoppheng bak eller fremme på traktoren. Det kan variere i utforming men har typisk to armer som klemmes sammen rundt rundballen ved hjelp av en hydraulisk sylinder. Hurst Green (East Sussex). Hurst Green er en landsby og et verdslig sogn i East Sussex i England. Stedet ligger ved A21, omkring to mil nord for Hastings. Den anglikanske sognekirken er viet til Den hellige treenighet, mens den katolske er viet til Vår Frue kristnes hjelper. Northiam. Northiam er en landsby og et verdslig sogn i East Sussex i England. Stedet ligger omkring 21 km nord for Hastings, i dalen som dannes av elven Rother. Den anglikanske sognekirken er viet til Jomfru Maria. Det historiske huset Great Dixter befinner seg i sognet. Frontlaster. a> traktor med en Trima (Ålö AB) frontlaster Frontlaster er et moderne lasteapparat er et frontmontert traktorredskap. Det benyttes til å bære last eller redskaper fremfor traktoren. Man kan montere en rekke redskaper på den. Vanlige påmonterte redskaper kan være pallegaffel, ballegaffel, balleklemme, silosvans, snøskuffe, jordskuffe, snøplog samt en rekke andre redskaper. Det er normalt montert ca midt på traktoren med parallelle armer fremover over panseret med en knekk ca over fremakslingen på traktoren for å unngå at hjulene slår i redskapet under bruk. Det opereres ved hjelp av dobbeltvirkende hydrauliske sylindre, typisk gruppert to og to. De bakerste løfter hele frontlasteren opp og ned, mens de fremste bikker påmontert redskap frem og tilbake. Det er også vanlig på mer moderne varianter med ekstra hydaulikkuttak for ekstrafunksjoner på påmontert redskap som for eksempel balleklemmer. Det er også vanlig med støtdempere som gjør at bevegelser fra traktoren blir dempet. Historie. Frontlasteren utvikling har gått fra tidlige modeller som kun hadde fastmonterte skuffer beregnet på jord og grus der skuffen hadde et utløsersystem via wire, til dagens modeller som er fullkontrollert via hydrauliske sylindre. Farer ved bruk. Frontlastere kan være potensielt farlige ved bruk. Tidligere traktormodeller hadde ofte en svak frontaksel og ved overbelastning kunne denne knekke. Dette er som regel ikke et problem på dagens modeller. Ved tunge løft kan i midlertid bakenden løftes av bakken, noe som i verste fall kan føre til traktorvelt. Dette kan motvirkes med bakmonterte vekter. Andre farer kan oppstå ved at man hever last for høyt. Dette kan føre til traktorvelt særlig i ulendt terreng eller ved brå manøvre i trafikken. Dessuten forsterkes bevegelser og dette kan gjøre at lasten i seg selv forskyver seg. Vanlig blåvinge. Vanlig blåvinge ("Polyommatus icarus") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Vanlig blåvinge er nok den vanligste blåvingen i Norge. Utseende. Hannen har en mellom blå, glinsende farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere smalt svart innenfor. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i hvite ringer. Også i den innerste halvdelen av framvingen (nær kroppen), er det en til tre slike mørke flekker. Ved vingeroten utbrer et svakt og lite blå-grønt fargefelt seg. Bakvingenes underside har noen tydelige guloransje flekker, og en hvit kileformet flekk. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Ved roten brer et blålig farge felt seg utover vingen, dette kan bli så dominerende at vingene synes blå. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en rad av svarte runde flekker og oransje halvmåne flekker. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen tydelige guloransje flekker og en hvit kileformet flekk. Vingespennet er mellom 21 og  33 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er flatt og rundt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larven overvintrer i sitt fjerde larvestadie, og har da en brunere farge. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Fargen er grønnlig. Levevis. Vanlig blåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis ved blomsterknoppen på unge skudd av vertsplanten. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvene lever som plantespiser på erteplanter, som tiriltunge, rødkløver og hvitkløver. Vanlig blåvinge lever i liten grad i samspill (symbiose) med maur, slik som hos flere andre arter av blåvinger. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Vanlig blåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Vanlig blåvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler i det nordligste og østligste Finnmark. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Fredrik II av Baden. Fredrik II av Baden, født 9. juli 1857, død 9. august 1928, var storhertug av Baden i perioden 1907-1918. Han var sønn av Fredrik I av Baden og Louise av Preussen. Fredrik II ble innsatt som storhertug etter sin fars død 28. september 1907, og regjerte der til han ble tvunget til å abdisere 22. november 1918 i forbindelse med Novemberrevolusjonen. Han flyttet så til Mainau, som han fikk beholde. Fredrik II ble gift 20. september 1885 med Hilda av Nassau, datter av Adolf av Nassau. Ekteskapet var barnløst. Fredrik II fikk Serafimerordenen i 1908 av sin svoger Gustav V av Sverige. Han fikk som arvestorhertug 27. september 1891 tildelt storkors av St. Olavs Orden. Franco Zeffirelli. Franco Zeffirelli, eg. Gianfranco Corsi (f. 12. februar 1923) er en italiensk filmregissør. Han har også arbeidet med opera, teater og TV. Han er særlig kjent for sin filmatisering av "Romeo og Julie" fra 1968. Oslo spirituelle filmklubb. Oslo Spirituelle Filmklubb (OSF) ble startet 6 oktober 2004 og viser spirituell film en gang i måneden på Vika kino i Oslo. Den aller første visningen ble avholdt i Filmhusets lokaler den 4 desember 2004. Klubben viste da den japanske filmen "Afterlife". Etter den tid viste OSF filmer i Soria Moria noen år, inntil de flyttet til Vika kino. Med «spirituell film» mener OSF filmer som stimulerer til ettertanke, undring og som inspirerer og åpner nye dører hos tilskueren. En del av filmene OSF viser har eksplisitte holistiske (NewAge) temaer (f.eks. "One"; "Dances of Ecstasy"; "The Secret"; "Kornsirkler: visittkort fra det ukjente"). Andre er mainstream-filmer som f.eks. "Magnolia"; "Whale Rider"; "Himalaya"; "Momo – kampen om tiden" og "Metallica – Some Kind of Monster". Filmklubben viser også mindre kjente filmer som "Hearts Cracked Open"; "I Juli" (Im Juli); "Baraka", og har hatt flere premiere- og førpremiere-visninger i Norge. Filmklubbens utvalg av filmer spenner altså over alle sjangre og alle land og kulturer, fra dokumentarer til eventyrfilmer, fra alle verdens hjørner, og klubben søker å bevare en balanse mellom dette mangfoldet av kulturer og filmsjangre i sitt program. Et fellestrekk ved de fleste filmene er en egenskap som klubben beskriver med merkelappen «frydfilm», dvs. at målet er å vise filmer som fører til at de fleste tilskuerne føler seg løftet opp og mer glade og levende etter å ha sett filmen. OSF ble kåret til årets filmklubb av Norsk filmklubbforbund i 2005. Ludvig av Baden. Ludvig av Baden (hans fulle navn på tysk; "Ludwig Wilhelm Karl Friedrich Berthold von Baden"), født 12. juni 1865 i Baden-Baden, død 3. februar 1888 i Freiburg im Breisgau, var sønn av storhertug Fredrik I av Baden og Louise av Preussen. Til sin for tidlige død var han storhertugprins, markgreve av Baden og hertug av Zähringer. Grønlandstorsk. Grønlandstorsk ("Gadus ogac") er en fisk i torskefamilien. Blankosalg. Blankosalg (også kalt shortsalg, mangelsalg, stuttsalg, lånesalg eller kortsalg) er en finansstrategi hvor målet er å kjøpe billig og selge dyrt, men i motsatt rekkefølge. Ved blankosalg profiterer investoren på prisnedgang. Et blankosalg innebærer at man låner et aktivum som selges unna umiddelbart til gjeldende pris, og senere kjøpes og leveres tilbake til långiver. Investorens fortjeneste eller tap er prisdifferansen. Långiver mottar kompensasjon for utlånet, så blankosalginvestoren trenger et prisfall større enn lånekostnadene for å profittere totalt sett. Et udekket blankosalg innebærer at man selger et aktivum man hverken eier eller har lånt, og denne praksisen er ulovlig i Norge. Blankosalg kan utføres med enhver salgbar vare, men er oftest knyttet til verdipapirer og råvarer. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner, forwardkontrakter, opsjoner, råolje, naturgass, gull, korn, malm og annet. Långiveren er ofte meglerhus, bank eller større (institusjonelle) investorer. Långiveren beholder retten til å selge aktivumet selv om det er lånt ut. Blankosalg fungerer som en motvekt til alle lange posisjoner i markedet ved at det til enhver tid er noen som ønsker prisfall i det gjeldende aktivum. For at blankosalg skal bli mulig er det nødvendig med to parter som har motstridende syn på aktivumets fremtidige prisutvikling. Parten som tjener på prisnedgang «sitter short» eller «er short», mens parten som tjener på prisøkning «sitter long» eller «er long». Eksempel. Du blankoselger aksjer til 10 kr per aksje. Senere på dagen faller prisen til 7 kr. Du kan nå kjøpe disse aksjene tilbake til en profitt på 3 kr per aksje (i.e. du kjøpte for 7 kr og solgte for 10 kr). Risiko. Ved blankosalg kan man i teorien tape ubegrensede summer. Det finnes ingen begrensning i oppsiden for en pris, da den i realiteten kan stige uendelig innen man skal kjøpe aktivumet tilbake. Risikoen ved blankosalg er dermed større enn hvis man har inntatt en lang posisjon, hvor man kun risikerer å tape den summen man har investert (hvis prisen faller til 0). Stovner politistasjon. Stovner politistasjon er en politistasjon i Oslo. Stasjonen ligger på Stovner, ved Fossumveien der det går en gangbro mellom stasjonen og Stovner Senter i bydel Stovner. Stasjonen har kallesignalet «N» = November. Stasjonens krets omfatter Groruddalen. Historie. Stasjonen lå tidligere ved Økern senter og hadde da kallesignalet «Ø» = Økern. Dette ble endret en stund etter at stasjonen flyttet. Dette var først og fremst med tanke på at «Økern» ikke er en del av det fonetiske alfabet slik alle de andre kallesignalene til Oslo politidistrikt er. Royal Philatelic Collection. Royal Philatelic Collection («kongelig filatelisk samling») er frimerkesamlingen til den britiske kongefamilien. Det er den mest omfattende samlingen innen filatelien i Storbritannia og Samveldet av nasjoner. Samlingen har flere unike frimerker. Medlemmer av det britiske kongehuset startet med frimerkesamling allerede i 1864, bare få år etter deres introduksjon i 1840. Den første seriøse samleren i familien var prins Alfred, som solgte samlingen til sin eldre bror Edvard VII, som igjen gav den til sin sønn; senere Kong Georg V. Georg V var en av de mest kjente filatelistene på den tiden. I 1893, mens han var hertug av York, ble han valgt til æresnestformann i det som ble foreningen "Royal Philatelic Society of London". I hans bryllup samme år, gav medlemmer av foreningen et album med nesten 1,500 frimerker til Georg i gave. Han utvidet senere samlingen ved å kjøpe flere dyre og sjeldne frimerker og permer. Georg bevarte samlingen i 328 såkalte «røde album», hver av dem på omtrent 60 sider. Senere utvidelser av samlingen inkluderte flere «blå album» og «grønne album». Terje Roll Danielsen. Terje Roll Danielsen (født 1956) er en norsk investor og tidligere journalist. Før han gikk konkurs var Roll Danielsen den nest største eieren i Polaris Media ASA med 18,7 prosent, men hadde en forholdsvis stor investeringsportefølje. Tidligere arbeidet han som journalist i "Adresseavisen". Han var også styremedlem i Adresseavisen/Polaris Media ASA 2002–2011, styremedlem i SpareBank 1 SMN 2002–2008, og han hadde også eierinteresser i sistnevnte. I 2003 ble han kåret til en av Trondheims mektigste menn av Adresseavisens lesere. Den 30. november 2010 meldte "Adresseavisen" at Roll Danielsens selskaper hadde en gjeld på rundt 700 millioner, og at hans selskaper ikke kunne gjøre opp for seg. Konkurs ble tatt ut samme dag. Nord-1. NORD-1 (produsert 1968–1971) var en norsk minidatamaskin, den første produsert av Norsk Data. Om lag seksti enheter ble produsert. Den hadde 16-bit arkitektur, og var en av de første maskinene med støtte for flyttall. Maskinen benyttet relativ addressering og ble forvaltet av et operativsystem som støttet automatisk kontekstbytte og Det første eksemplaret av NORD-1 (serienummer 2) ble brukt til å styre antikollisjonssystemet NORCONTROL blant annet på det norske frakteskipet M/S Taimyr (bygd i japan). Maskinen viste seg der å være særdeles driftssikker. Systemet ble etterfulgt av modellene NORD-5 (1970) og NORD-10 (1973). Anders Estenstad. Anders Estenstad (født 12. desember 1932 på Hølonda, død 18. september 2001 i Trondheim) var en norsk lærer, rektor, lokalpolitiker (Ap) og ordfører i Melhus kommune. Estenstad var rektor ved Gåsbakken skole i en årrekke, og ble valgt til ordfører i Melhus kommune i 1995. Han ble gjenvalgt i 1999 og satt til sin død høsten 2001. Hans fanesak som lokalpolitiker var sentrumsutvikling og næringsutvikling i Melhus. Estenstad var også engasjert i idrett, særlig hans eget lag Leik, men også i større sammenhenger i Sør-Trøndelag håndballkrets. Estenstad var bosatt på Jåren på Korsvegen. Gift med Laila Konstanse (født Næve i 1937) i 1959. De har fire barn sammen. Gulltransporten. Gulltransporten er navnet gitt operasjonen som brakte Norges Banks gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia under den tyske invasjonen av Norge i 1940. Forhistorie. Mesteparten av Norges gullbeholdning var sikret i Storbritannia og USA allerede i perioden 1936–1938. Den gjenværende delen (seddeldekningsreserven) utgjorde 48,8 tonn. Allerede høsten 1938 hadde Finansdepartementet og Norges Banks banksjef Nicolai Rygg startet arbeidet med en evakueringsplan for resten av gullbeholdningen i tilfelle krig. Denne høsten ble gullet i bankens gullkjeller pakket og forseglet. Hele beholdningen ble pakket i 1503 kasser (818 kasser på 40 kg, 685 kasser på 25 kg) og 39 små tønner a 80 kg. Alle kassene inneholdt gullbarrer, mens det i hver av de 39 tønnene var 5 sekker med 1000 gullmynter i hver sekk. Flere hvelv, hvorav ett ved Lillehammer avdeling av Norges Bank, ble i hemmelighet gjort klart i tilfelle gullbeholdningen måtte evakueres fra Oslo. Flere alternative evakueringsruter ble planlagt. Den 13. februar 1940 sendte Norges Bank et lovforendringsforslag til Finansdepartementet, om at det måtte gjennomføres en lovendring slik at også seddeldekningsreserven kunne bringes i sikkerhet utenlands. Det ble henstilt om at lovforslaget måtte behandles så snart som mulig, på grunn av den truende internasjonale situasjonen. Den pengepolitiske komite sa seg raskt enig i forslaget, men ett medlem krevde at saken måtte utredes i sammenheng med en lenge avventet oppskrivning av gullbeholdningens verdi. Forhandlingene om dette var fremdeles ikke avsluttet den 9. april. 9. april 1940. Norges Bank, Lillehammer. Her ble gullbeholdningen lagret kvelden 9. april. Ettermiddagen 8. april henvendte banksjef Rygg seg til kommanderende general Kristian Laake og ba om at gullet nå måtte evakueres fra Oslo. Laake konfererte med generalstabssjefen, og det ble bestemt at evakuering burde settes i verk neste dag og at målet burde være Lillehammer. Da det ble meldt om kamper i ytre Oslofjord natten til 9. april, ble Rygg vekket på ordre av finansminister Oscar Torp. Han satte straks igang med å mobilisere så mange bankfunksjonærer som mulig. Tidlig om morgenen 9. april ble gullbeholdningen i hemmelighet lastet på 25 lastebiler og kjørt nordover mot Lillehammer. Bankfunksjonærene som var med på bilene hadde fått utlevert pistoler eller revolvere, men transporten hadde ingen eskorte. Bilene startet etterhvert som de ble fullastet. Den siste bilen kom avsted omkring klokken 13:00, samtidig som tyske soldater marsjerte opp Karl Johans gate. Gjennomføringen av evakueringen var trolig mulig bare på grunn av senkningen av «Blücher» tidligere samme morgen. Ombord på «Blücher» befant seg både planene for hvordan tyskerne skulle sikre seg gullbeholdningen, og mannskapene som skulle gjennomført det. Samme kveld ble gullet i hemmelighet låst inn i det forberedte kjellerhvelvet på Lillehammer. Det var nå av største viktighet at tyskerne ikke ble klar over hvor gullet hadde tatt veien, derfor ble det ikke iverksatt militært vakthold ved bygningen. Enkelte betrodde medlemmer av Lillehammer skytterlag og noen bankfunksjonærer med revolver i lomma utgjorde en diskrét, men nødtørftig vakt. Togtransporten Lillehammer - Åndalsnes. Junkers JU-52 skutt ned 13. april under kampene ved Dombås Den tyske framrykkingen mot Lillehammer gjorde det nødvendig å evakuere gullet videre. Den 15. april ga finansminister Torp i konferanse på Otta oppdraget med å frakte gullet til Åndalsnes til ingeniør og sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe Fredrik Haslund. Den 18. april ble det rekvirert et tog med 12 vogner. En vaktstyrke på 30 soldater fra Jørstadmoen, under kommando av major Bjørn Sunde, ble beordret til å følge transporten. Blant disse var dikteren og kommunisten Nordahl Grieg. Under den videre transporten fikk Nordahl Grieg en stadig mer sentral rolle. En episode inntraff idet hvelvet skulle åpnes: Kontorsjef Andreas Lund ved Norges Banks Lillehammer-avdeling hadde store problemer med å få opp hvelvdøren, og strevde i en halv time før det til sist lyktes. I mellomtiden hadde finansminister Torp over telefon gitt ordre til om nødvendig å bruke dynamitt. Lastingen foregikk om natten, lastens innhold ble hemmeligholdt for alle uten en mindre gruppe innvidde. Hverken vaktstyrken eller arbeiderne som utførte lastingen var informert om hva kassene inneholdt. Toget forlot Lillehammer klokken 04:29 den 19. april, det kjørte bare om natten og ble kamuflert på dagtid. Jernbanelinjen mellom Dombås og Åndalsnes hadde siden 14. april vært holdt av tyske fallskjermjegere. Så lenge tyskerne holdt stillingen kunne ikke gulltoget passere. Imidlertid kom det allerede mens transporten stod parkert på Otta den 19. april beskjed om at tyskerne var nedkjempet eller fordrevet av styrker fra Møre Infanteriregiment. Toget forlot Otta omkring 22:00 den 19. april, og ankom Åndalsnes den 20. klokken 04:30. På grunn av kraftige tyske bombeangrep mot byen, måtte gulltoget samme kveld flyttes i sikkerhet på Romsdalshorn stasjon. Den første transporten til England. Ministrene Anders Rasmus Frihagen, Trygve Lie, Birger Ljungberg og Oscar Torp hadde ankommet Åndalsnes allerede 18. april. Opprinnelig var det tenkt at kongen og resten av regjeringen skulle følge etter, men på grunn av de pågående krigshandlingene i området skjedde ikke dette. Ministrene opprettet imidlertid kontakt med den britiske militærkommandoen, og den 21. april innledet Torp forhandlinger om overføring av gullreservene til England ombord i britiske krigsskip. I ministrenes følge var også Kristian Gleditsch og hans hustru, Fredrik Haslunds søster Nini Haslund Gleditsch. Kristian Gleditsch ble nå trukket inn i den videre organiseringen, og ble Haslunds liaison hos britene. Den 23. april ankom krysseren HMS «Galatea» Åndalsnes med ferske britiske tropper. Natten mellom 23. og 24. ble den lastet med gullet fra en av jernbanevognene, omkring åtte tonn. Da Galatea returnerte til England den 24. april, hadde den i tillegg til gullet ombord skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og to norske militære. Lorentzen var av regjeringen den 22. april autorisert til å deponere det norske gullet i Storbritannia, men viktigere enda skulle bli hans rolle som nyutnevnt leder av det hastig opprettede Nortraship. Lastebilkolonnen Åndalsnes - Molde. a>, truffet av tyske fly under bombingen av Åndalsnes 25. april Tysk framrykking i Gudbrandsdalen gjorde at man fant det nødvendig å evakuere Åndalsnes før flere transporter til England kunne organiseres. Den 24. april besluttet man å prøve å bringe resten av gullet til Molde, hvor kongen, kronprinsen og regjeringen allerede var ankommet. Ekteparet Gleditsch ble sendt i forveien, for å prøve å arrangere et sikkert oppbevaringssted og opprette kontakt med den lokale britiske militærkommandoen. Med seg hadde de Norges Banks kontantbeholdning, to kister med sedler. Ferden foregikk i fiskebil, med fem soldater som vakt. Den 25. april ga finansminister Torp ordre til at transporten til Molde skulle iverksettes. Gullet ble nå lastet på 25 lastebiler. Samme dag ble Åndalsnes utsatt for de mest intensive bombeangrepene hittil. Bebyggelsen i sentrum ble ødelagt, britiske ammunisjons- og drivstofflagre på kaiene kom i brann og stordelen av det britiske luftvernet ble slått ut. For gulltransportens del eksploderte flere ganger bomber nær kolonnen. En gang, like før passering gjennom Åndalsnes, ble kolonnen gjenstand for et målrettet angrep med bomber og beskytning fra tyske fly. Bilene stanset, og mannskapene tok dekning – mange under kjøretøyene med gullet som skjold mot splinter og kuler. Likevel ble ingen drept eller såret under transporten, og lastebilene fikk bare mindre skader. Kolonnen ble på nært hold vitne til et bombeangrep mot torpedobåten «Trygg», som på det tidspunktet lå ved kai. Bombene falt i sjøen ved siden av skipet. Senere samme dag ble «Trygg» imidlertid truffet av en 250-kilos bombe som gikk gjennom akterskipet og skipsbunnen uten å eksplodere, og måtte settes på land ved Isfjorden. Ved fergeforbindelsen Åfarnes–Sølsnes var to ferger rekviert via fylkesmann Trygve Utheim. Overfarten startet omkring 23:30, den siste bilen rullet på land omkring 6 timer senere. Om morgenen 26. april ankom transporten Molde, etter en vanskelig ferd på veier i full oppløsning på grunn av vårbløyte og tung militær trafikk. Fire biler brøt sammen underveis, med påfølgende omlasting. I Molde ble gullet plassert i kjelleren til Confectionsfabriken Superb, som ble ansett som den sikrest mulige plassering etter at byen siden den 24. var kommet under kontinuerlig tysk bombing. De to kistene med kontanter var allerede anbragt i Molde Sparebanks hvelv. Transporten til Tromsø. Kong Haakon og kronprins Olav søker dekning i utkanten av Molde under tysk bombeangrep i april 1940. Den 29. april evakuerte konge, regjering og sentraladministrasjon under kraftige tyske bombeangrep Molde med kurs for Tromsø. Det meste av gullbeholdningen ble tatt med ombord på den britiske krysseren HMS «Glasgow» som lå ved Storkaia. Confectionsfabriken Superb der gullet var lagret, lå i andre enden av byen, men skadene etter bombingen gjorde det umulig å transportere gullet gjennom bygatene. Istedet ble gullbeholdningen kjørt til fergekaien og fraktet sjøveien til HMS «Glasgow» ved hjelp av de rekvirerte lokalrutebåtene «Legona» og «Rovdehorn». Disse fartøyene gjorde flere turer hver mellom fergekaien og Storkaia. På grunn av det kraftige bombeangrepet måtte krysseren til slutt forlate Molde uten at hele gullasten var kommet ombord. Møre Fylkes Ruteselskaps kystruteskip DS «Driva» ble rekvirert, og de siste ti tonnene av gullasten brakt ombord mens kaien stod i brann. Ombord på «Driva» var også Einar Gerhardsen. Den 30. april måtte «Driva» settes på land ved Ramsvika på Visnes i Eide etter et tysk flyangrep. Gullet ble flyttet med lastebiler til Gjemnes, hvor det ble lastet ombord i fem fiskeskøyter fra Bud og Hustad – «Heimdal», «Bard», «Svanen», «Leif» og «Gudrun». Skippere for de fem båtene var Hans M. Inderhaug, Harald Tungehaug, Engvald Sunde, Emil Skottheim og Alfred Skottheim. Den 3. mai ankom gullet fra de fem fiskeskøytene Titran på Frøya. Gullet ble deretter lastet om i to større fiskeskøyter, «Stølvåg» og «Alfhild», med Esten Larsen og Karl Reppe som skippere. De to fiskebåtene la ut fra Inntian på Frøya 5. mai, og ankom Tromsø 9. mai. Gullbeholdningen i England, og videre til Canada og USA. Den 24. mai forlot gullasten Tromsø ombord på den britiske krysseren HMS «Enterprise». Lasten ankom Plymouth den 29. mai, og ble sendt med spesialtog til London hvor det ble oppbevart i Bank of England. I løpet av juni og juli samme år ble gullet sendt med konvoier til Canada og USA. 22. juni 1940 avgikk Christian Haalands linjeskip «Ida Bakke» Liverpool i konvoi for Montreal, Canada med deler av den norske gullbeholdningen ombord. Gullet ble plassert i solide eiketønner på fordekket. Hver gulltønne var tilknyttet tre tomme tønner som flyte-element. Det var bare et fåtall av besetningen som faktisk visste hva tønnene inneholdt. Der var ellers syv passasjerer med; blant dem direktør i Nortraship; Øivind Lorentzen og Ingvald Haugen fra Norsk Sjømannsforbund. Skipet ankom trygt Montreal 2. juli 1940 hvor lasten ble losset under streng bevoktning. De øvrige skipene som deltok transporten av gullet over Atlanteren var Fred. Olsen & Co.s linjeskip «Bomma», «Bra-Kar» og «San Andres», J. Ludwig Mowinckels rederis linjeskip «Norma». Gullet ble lagret i Federal Reserve Bank of New York i New York, og i Bank of Canada i Montreal, senere i Ottawa. En mindre del (5715 unser) ble beholdt i England. Gulltransportens betydning. At Norges Banks gull ble brakt i sikkerhet i 1940 var ikke bare et tilbakeslag for de tyske okkupantene. Det var også vesentlig for å sikre den norske regjeringen i eksil økonomisk handlingsfrihet. Britene la høsten 1940 press på den norske regjeringen for å overta gullet, men ikke minst fordi det allerede var transportert ut av landet lyktes det regjeringen å motstå. Gulltransporten hadde også stor symbolsk betydning for motstandskampen, som en av få seire i aprildagene 1940. Nordahl Grieg skrev diktene "Kongen" og 17 mai 1940 («I dag står flaggstangen naken...») ombord på «Alfhild», og 17. mai 1940 ble diktet med samme navn kringkastet fra Tromsø radio. I desember 1940 ble fire kåserier av Fredrik Hasund om Gulltransporten sendt fra den norske kringkasteren i Boston, noe som bidro til å styrke motstandskampens mot og moral. Etter krigen. I 1988 kjøpte mynt og seddelsamler Jan Olav Aamlid gjennom Oslo Mynthandel store deler av gullet fra gullbeholdningen fra diverse banker i USA og Canada. Aamlid kjøpte hele 100484 nordiske gullmynter for ca. 100 Mill NOK, som ble rangert i Guinness Rekordbok i 1988 som verdens største myntkjøp. Mange av disse myntene ble igjen solgt videre til samlere og investorer. I 2004 solgte Norges Bank unna alle gullbarrene, med unntak av syv stykker som er beholdt for utstillingsformål. Gullbarrene utgjorde 90% av gullet i gullreservene. Norges Bank har beholdt 3 1/2 tonn med gullmynter som tilsvarer rundt 600.000 mynter. Norges Banks begrunnelse for å beholde disse myntene er fordi de har historisk verdi fordi de var med på gulltransporten. Imidlertid var det bare i underkant av 200.000 mynter som faktisk var med på transporten resten var depornert i utlandet på forhånd. Totalt sett bestod gullreservene av rundt 700.000 mynter. Så bare 2 av 7 mynter faktisk vært med på gulltransporten. Myntene solgt i 1988 utgjør en stor del av de norske gullmyntene fra 1874-1910 som innehas av samlere, men langt fra alle. Mange norske gullmynter fra perioden befant seg på private hender da gulltransporten fant sted og har således ikke vært en del av transporten. Myntene fra gulltransporten har i etterkant blitt blandet med gullmyntene som ikke var med på transporten, og det er umulig å se forskjell. Den norske mynthandleren Samlerhuset selger hele tiden mynter de påstår har vært med på transporten. Det er ikke nødvendigvis riktig, siden Samlerhuset kjøper sine mynter på auksjoner og dermed ikke kan vite om myntene de kjøper stammer fra gulltransporten eller ikke. Nick Heidfeld. Nick Heidfeld (født 10. mai 1977 i Mönchengladbach i Tyskland) er en tysk Formel 1-fører som kjørte for BMW Sauber i 2009. Da laget trakk seg før 2010-sesongen, så det midlertidig ut som at Heidfeld var på vei ut av Formel 1. Den 4. februar ble det derimot klart at Heidfeld har signert en kontrakt med Mercedes GP, tidligere Brawn GP, hvor han skal tilbringe 2010-sesongen som testfører. Heidfeld debuterte i Formel 1 i 2000 for Prost Grand Prix, etter å hva vært testfører for McLaren året før. Året etter gikk han til Sauber som han kjørte for i tre år før han så gikk over til Jordan Grand Prix i 2004. 3 poeng var det beste han kunne få til i en lite konkurransedyktig bil. Han signerte så en kontrakt med WilliamsF1 for 2005, før han ble med motorleverandøren BMW over til BMW Sauber før 2006. Han kjørte for dem fram til 2009. Etter å ha vært testfører for Mercedes GP og offisiell Pirelli-dekk tester, fikk Heidfeld muligheten til å kjøre i Formel 1 igjen før Singapores Grand Prix 2010, da han erstattet Pedro de la Rosa i Sauber ut sesongen. I kjørte han for Renault fra sesongstart til og med Ungarns Grand Prix, men ble deretter erstattet av Bruno Senna. Øyvind Lambe. Øyvind Kåresson Lambe (født 835 eller 848) var kjent som en av kongens menn, og lendmann for Sandnes gård i Alstahaug på Helgeland. Lambe var sønn til Kåre Vemundsson (Berle-Kåre eller Berðlu-Kári, var berserk og levde ca. 840-900) fra Bremanger (gården Berle eller Berdle ved Hornelen), og bror til Etter Harald Hårfagre underla seg Firdafylke (866) ble Lambe hirdmann og broren (Ole) skald i kongens hær. Brødrene og kjempet blant annet i slaget i Hafrsfjord (872). En av medsoldatene var nevøen Torolv Kveldulvsson fra Alstahaug, sønn til Solbjørg og Kveldulv (Ulv Bjarvesson). Lambe assisterte sin nevø i en disputt med kongen, der nevøen ble drept (877). Lambe giftet seg med enken, Sigrid Sigurdsdatter (877) og ble hennes tredje mann etter Bård Kvite og Torolv. Lambe og Sigrid fikk Finn Skjålge (ca 878) som igjen fikk den kjente skald Øyvind Skaldespiller. Etter hennes bortgang, giftet Lambe seg med Ingeborg Håvardsdatter, sønnedatter til en Håløygjarl. Ralf Schumacher. Ralf Schumacher (født 30. juni 1975 i Hürth) er en tysk Formel 1-fører som kjørte i perioden 1997 til 2007. Opp igjennom årene til har han kjørt for lagene; Jordan, Williams, Toyota. Han er bror til Michael Schumacher som syv ganger har blitt verdensmester i Formel 1. Karrière. Ralf Schumacher kjørte gokart fra han var 3 år gammel. I 1995 startet han i Formel 3 og gikk videre til Formula Nippon året etter. Jordan Grand Prix. Det første Formel 1 løpet som Ralf Schumacher kjørte var Australias Grand Prix i 1997-sesongen. Han kjørte en Jordan-Peugeot, men måtte bryte i løpet. De fleste løpene denne sesongen endte med at Schumacher måtte bryte og sammenlagt endte han på en ellevteplass. Likevel kom han på podiet allerede i det tredje løpet denne sesongen. Den neste sesongen byttet Jordan til motorer fra Mugen-Honda og Schumacher fikk vist at han virkelig hadde potensial da han endte på andre plass bak lagkameraten Damon Hill i et regntungt Belgias Grand Prix, der både favorittene Häkkinen, Michael og mange andre røk ut. Det viste seg senere at en stallordre fra Jordan hadde hindret Ralf i å ta seieren. Williams. Foran 1999-sesongen skiftet Ralf Schumacher til laget Williams-Supertec og havnet på podiet tre ganger. Med den nye kraftigere BMW motoren var sesongen, 2000 for mange en skuffelse ettersom Schumacher ikke greide mer enn å kopiere antallet podium fra året før. 2001 sesongen var bedre, med tre seiere, i San Marinos Grand Prix, Canadas Grand Prix og på hjemmebane i Tysklands Grand Prix. I 2002-sesongen vant Ralf Malaysia Grand Prix i en sesong der storebror Michael og Ferrari regjerte pallen fullstendig. 2003-sesongen var den beste sesongen til Ralf Schumacher som vant to løp og endte på en femte plass i sammendraget. Med resultatene til lagkameraten Juan Pablo Montoya var dette også en bra sesong for Williams, som ble nummer to i konstruktørmesterskapet for andre gang på rad. 2004-sesongen var tøff for Schumacher. I USAs Grand Prix punkterte han i 290 km/t og gikk rett i en murvegg. Dermed var han ute av Formel 1 for flesteparten av de gjenstående løpene. Toyota F1. Året etter kjørte Schumacher for Toyota. På en av treningsrundene før USAs Grand Prix kræsjet Ralf Schumacher på nesten samme måten og på samme sted som året før, noe som endte med farsen der et sjokkert publikum så 7 av 10 lag kjøre inn i pit-lane og parkere etter oppvarmingsrunden, før selve løpet hadde startet. Dette på grunn av at Michelin som leverte dekk til flesteparten av lagene var redd for at flere punkteringer og som en følge av dette krasj, kunne skje i løpet. Schumacher var tilbake alt runden etter, det var også resten av sirkuset. To ganger havnet Schumacher på tredjeplass i løpet av sesongen. I 2006-sesongen sesongen var Schumacher bare en gang på pallen, med en tredjeplass. Mange ganger var han i nærheten, før han måtte bryte. I 2007-sesongen var ikke Schumacher i nærheten av podiet i løpet av de 17 løpene han kjørte DTM. For 2008 er det bekreftet at skal Ralf kjøre det tyske touring car-mesterskapet (DTM) for Mercedes. Cecilie Mosli. Cecilie Askeland Mosli (født 30. januar 1973) er en norsk skuespiller. Hun tok sin utdannelse på Kongsbakken videregående skole i Tromsø på Musikk-linjen. Videre utdanning fra folkehøyskole i Danmark, og kom inn på Statens Teaterhøyskole sammen med 8 andre. Cecilie A. Mosli er en av få som har kommet inn på Statens Teaterhøyskole ved første forsøk. Hun har spilt i en rekke kortfilmer og hadde en liten rolle i filmen Elling. Den største filmrollen kom i 2005 med filmen Naboer, en thriller av Pål Sletaune. I 2006 var hun med i Thomas Kaisers romantiske komedie Mirakel, sammen med Christian Skolmen og svenske Eva Röse. Hun spilte i TV-serien Orps, og dens filmoppfølger ORPS - The Movie. I 2012 spilte hun moren til Jarle Klepp i filmatiseringen av Tore Renbergs roman Kompani Orheim. Mosli har også vært på radio, og hatt en rekke roller i programmet Hallo i Uken. I barne-tv serien Elias hadde hun stemmen til en av rorbuene. Hun har også deltatt på filmen «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa» i 2010. Nye Skarvøybroene. De nye Skarvøybroene er to broer som skal bygges 100 meter nord for de tre gamle Skarvøybroene. Det skal bygges to broer tilsammen med to felt så det blir fire felt tilsammen. Hver av broene skal være 7 meter brede, 12 meter høye og 500 m lange. Per Høybråten. Per Høybråten (født 8. mars 1932, død 21. desember 1990) var en norsk politiker (Krf) og veterinær. Høybråten ble utdannet som veterinær i 1956 og var overveterinær i Oslo i perioden 1965–1974. Han var kirkeverge i Oslo fra 1989 og frem til sin død i 1990. Høybråten var lokalpolitiker i Oslo fra 1963, og medlem av Oslo bystyre på deler av 1960-, 1970- og 1980-tallet. Han var varaordfører fra 1975 til 1983, og medlem i Oslo formannskap 1983-1987. Han var leder av KrFU i perioden fra 1963 til 1966, og var var første vararepresentant for Oslo i perioden 1973-77. Han var statssekretær i Sosialdepartementet 1968-1971, og statssekretær på statsministerens kontor 1972-1973. Det kan også nevnes at han var partiets fylkesleder i Oslo. Per Høybråten var redaktør for ungdomsorganet Ny Veg fra 1960 til 1966. Han er far til politikeren Dagfinn Høybråten, og var sønn av gårdbruker Bjarne Vilhelm Berntsen (1908–1967) og Johanne Pedersen (1905–1992). St. Hallvard kirke og kloster. St. Hallvard kirke og kloster i Oslo er kirke for Norges største katolske menighet. St. Hallvard kloster og kirke på Enerhaugen i Oslo er en unik norsk kirke av Lund & Slaatto. Anlegget er tildelt Sundts premie 1966-69 og Houens fonds diplom i 1975. Anlegget ble fredet 29. januar 2012. Anlegget. Anlegget har tre seksjoner: klosteret, menighetshuset og kapellet, og de omslutter det sentrale kirkerommet. Bygningen er i tre etasjer og er bygget av teglstein og betong som overalt, både utvendig og innvendig fremtrer med sin ubehandlede overflate. Den er delt i tre volumer som omslutter et sirkulært kirkerom overdekket av et nedhengende betongtak. De tre volumer inneholder henholdsvis et rektangulært kapell, menighetssal og kloster med prestekontorer. Kirken. Kirken vakte meget stor oppmerksomhet i fagkretser da den sto ferdig i 1966 og er belønnet med flere arkitekturpriser. Utenfra er bygget firkantet, strengt og innadvendt. Men midt i ligger kirken, den er sirkelrund og pakket inn i den firkantede klosterbygningen. Rommet er dekket av et skall som henger ned og gir laveste høyde der det tradisjonelt er høyest. St. Hallvardkirke menighetskirke for Oslo østre katolske menighet, og ble drevet av fransiskanerne frem til 1. september 2008. I det tilstøtende, rektangulære Mariakapellet blir sakramentet oppbevart. Klosteret. Klosteret har kanselli, oppholdsrom, gjesterom og celler. Menighetshuset. Menighetshuset har menighetssal, kontorer for Fransiskushjelpen, leserom og møterom. Kirkerommet. Fra kirkerommet, med orgelet øverst til venstre, alteret til høyre, og inngangen til Mariakapellet i midten Kirkens altertavle er et malt kors, malt av Anne Lise Knoff. Kirken har en korsvei i form av betongtavler med tekst, laget av Hermann Bongard. Menigheten. Kirken er menighetskirke for Oslo østre katolske menighet, og ble inntil september 2008 drevet av fransiskanerne, en katolsk munkeorden. Etter dette er menigheten bemannet med sekularprester. Sognet har rundt 18 000 registrerte medlemmer Sognet omfatter Oslo øst for Akerselva-Trondheimsveien, og de følgende kommuner i det sydlige Akershus: Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, og Enebakk. Ca. 912 km². St. Hallvard kirke og kloster er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Soma Gård. Soma Gård en av Norges største besøksgårder. Gården har gitt navn til bydelen Soma i Sandnes, og ligger like utenfor bykjernen langs riksvei 509 mot Sola. Historie. Allerede i hedensk tid var Soma en hedersgård, og en tinggård som ei funnet steinhelle fra bronsealderen kan tyde på. Navnet Soma kommer av gammelnorsk Sømi som betyr heder og ære. Her er mange oldtidsfunn, deriblant ei kvinnegrav fra 900-tallet som inneholdt ei oval bronsespenne, glassperler, økseblad av jern, stykke av et bissel og dessuten 22 gylne bronsebeslag til hesteseletøy. Det må ha vært vikingene som har tatt med seg disse funnene fra vikingtokter i Irland. Hvordan det har kommet hit, vet ingen. Kvinnen som bar disse funnene må ha tatt seg godt ut når hun kom ridende på hest fra hedersgården på Soma. Fra middelalderen er Soma nevnt i et gammelt brev fra slutten av 1200-tallet. Like utenfor låven mot vest stod den gamle Soma kirke, som stod her omkring 1300-tallet. Kirken må ha stått her helt siden kristningen av Norge, når kirken ble oppført vet en ikke. Kirken ble revet i 1840, det er bare den gamle bautasteinen som minner om at det har stått ei kirke her i minst 540 år. På 1600-tallet bodde bonden og lensmannen Palle Trane fra Høyland på gården, som var prestegården på Soma. Den nåværende eier sin familie kjøpte gården i 1958. I 1998 solgte eieren melkeproduksjonen og startet med hva Soma Gård er i dag, en besøksgård som drives helt privat uten noen form for støtte. Horst Feistel. Horst Feistel (født 30. januar 1915 i Berlin i Tyskland, død 14. november 1990) var en kryptograf som jobbet med design av kryptografi hos IBM, og initierte det som senere skulle bli utviklingen av Data Encryption Standard (DES) på 70-tallet. Liv og arbeide. Feistel ble født i Berlin i 1915, og flyttet til USA i 1934. Under andre verdenskrig ble han plassert i husarrest, men han ble til tross for dette amerikansk statsborger 31. januar 1944. Dagen etter ble han sikkerhetsklarert og begynte å jobbe for Air Force Cambridge Research Center (AFCRC) med "Identification Friend or Foe" (IFF) enheter frem til 50-tallet. Etter dette ble han ansatt ved Lincoln-laboratoriet ved MIT, og deretter ved MITRE. Til slutt begynte han hos IBM, hvor han mottok en pris for sitt arbeide med kryptografi. Forskningen hans ved IBM førte til utviklingen av Lucifer og Data Encryption Standard (DES) krypteringsalgoritmer. Feistel var en av de første privatansatte forskere som studerte designet og teoriene rundt blokkchiffer. Feistel har lånt ut navnet sitt til feistel-chiffer, som er en vanlig metode å konstruere blokkchiffer på. Feistel hadde en bachelorgrad fra MIT og en mastergrad fra Harvard, begge innen fysikk. Han ble gift med Leona (Gage) i 1945, og sammen fikk de datteren Peggy. Bionor Pharma. Bionor Pharma ASA () (tidligere Nutri Pharma ASA) er et norsk, børsnotert selskap, som driver med utvikling og markedsføring av soyabaserte produkter og kosttilskudd. Selskapet ble grunnlagt av dr. Lars Høie i 1993 og selskapets kanskje mest kjente produkt er Nutrilett. Nutri5, ble lansert i Norge våren 2008 og markedsføres også i Russland. Rettighetene til europeisk distribusjon og salg av Nutri5 ble i desember 2008 overdratt til selskapet Nikken UK Ltd. I 2012 arbeider selskapet med å finne en ressurssterk, internasjonal partner som kan bidra til selskapet fase III-studier av et nyutviklet legemiddel for HIV-smittede pasienter. Mainau. Mainau er en 45 dekar stor øy i Bodensjøen beliggende rett nord for Konstanz, en tysk by mot den sveitsiske grensen. Øyen er et eneste stort parkanlegg, med drivhus, gressmatter og en rekke planter av ulike slag. Øya og dets slott, som ble oppført på 1740-tallet, var fra 1932 i grev Lennart Bernadottes eie. Da han tok over øya var parken såvel som slottet i forfall på grunn av manglende vedlikehold. Han satte straks i gang med arbeidet med å få Mainau tilbakestilt til sin opprinnelige tilstand. I årene 1939-45 ble han og familien tvunget til å oppholde seg i Sverige på grunn av den politiske situasjonen i Tyskland, men rett etter krigen fortsatte arbeidet med å bygge opp det som i dag er Bodensjøens største turistattraksjon. Mainau har årlig to millioner besøkende, og 450 ansatte. Siden 1974 er det bernadottske eienskapet av Mainau organisert i en stiftelse. Christine Beck. Christine Beck (født 2. mars 1974) er en tysk fotballdommer. Hun har vært FIFA-dommer siden 2004. Avram Grant. Avraham «Avram» Grant (hebraisk:) (født 6. mai 1955 i Petah Tikva i Israel) er en israelsk fotballtrener som for øyeblikket er uten jobb. Han var trener for Chelsea fra José Mourinho fikk sparken i 2007 til 24. mai 2008 da han selv fikk sparken. Han fikk jobben som sportslig leder i Chelsea den 8. juli 2007, mye takket være et nært vennskap med klubbeier Roman Abramovich. Grant gikk da fra sin stilling som teknisk direktør i Portsmouth FC. Etter at portugiseren Jose Mourinho sluttet som trener i Chelsea, tok Grant over ledelsen av laget fra 20. september 2007. Han gikk på er 2–0 tap mot Manchester United i sin første kamp, 23. september 2007. 26. november 2009 tok han over Portsmouth for Paul Hart fikk sparken. I mai 2010 sluttet han i Portsmouth. Han overtok West Ham 3. juni 2010. Kontrakten er på fire år. I mai 2011 fikk han sparken fra klubben. Dagmar Damková. Dagmar Damková (født 29. desember 1974) er en tsjekkisk fotballdommer. Hun har vært FIFA-dommer siden 1999 Gräddost. Gräddost er en gul, halvfet ost av kumelk. Oppskriften ble utviklet i Sverige av meieriet Boxholm Ost i 1952. Den selges i Norge i både norsk og dansk variant. Ekebergutvalget. Ekebergutvalget ble nedsatt på 90-tallet for å undersøke friområdene i tidligere bydel Ekeberg-Bekkelaget. Området som ble undersøkt var avgrenset av: Vårveien (Ryenkrysset), Europaveien, Sandstuveien, Erlandstuveien, Jomfrustien, rett linje ned til Mosseveien, Mosseveien, Konows gate, Enebakkveien, Vårveien (Ryenkrysset). Utvalget som hadde til sammen åtte møter, konkluderte med at Ekebergområdet har store og særegne verdier som ønskes ivaretatt med tanke på bl.a. geologi og biologi. National Campaign on Dalit Human Rights. The National Campaign on Dalit Human Rights (NCDHR) ble etablert i 1998 som et samarbeid mellom aktivister og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner som delte bekymringen for diskrimineringen av dalitene («de kasteløse») i det indiske samfunnet. NCDHRs virksomhet omfatter dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd, til ofre for overgrep og forskjellsbehandling, samt politisk lobbyarbeid nasjonalt. Organisasjonen har ført en kampanje for å synliggjøre at de universelle menneskerettighetene brytes i stor skala i India når det gjelder dalitenes situasjon. NCDHRs innsats har vært avgjørende for å mobilisere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner bekjempelsen av kastediskriminering i India og sørasiatiske naboland. For sitt arbeid ble NCDHR tildelt Raftoprisen for 2007. Ugress (band). Ugress er et elektronisk musikk-prosjekt fra Bergen. Bak prosjektet står musikeren Gisle Martens Meyer. Med låten «Loungemeister» ble bandet kåret til Årets Urørt i 2002. Ugress har utgitt fire studioalbum, i tillegg til to album med filmmusikk og ett samlealbum. Det første albumet, "Resound" utgitt i 2002, klatret til andre plass på VG-lista. og ble en stor suksess innenfor norsk elektronisk musikk. To år senere ble "Cinematronics" sluppet, etterfulgt av en pause på nesten fire år før neste Ugress-album "Unicorn" kom ut i januar 2008. Albumet fikk blanda kritikker og nådde ikke opp til de to andre i salg det første året etter utgivelsen. Mellom 2004 og 2009 utga Meyer tre album under side-prosjektet. Alle tre er tilgjengelig for gratis nedlasting i mp3-format. I tillegg ga han ut seks EP-er, samt albumene "Film music" og "The B Vault". med hhv. sanger brukt i film og tidligere ikke utgitte sanger. Det til nå siste albumet i rekken er "Reminiscience", lansert 15. juni 2009. Ugress har hatt jevnt stigende popularitet på streaming- og internett-tjenester som Spotify, Last.fm og Apple iTunes. Salgstallene til artisten skiller seg markant fra flertallet av norske og internasjonale artister ved at det aller meste av salget foregår som nedlastbare elektroniske musikkfiler fra tjenester som Bandcamp, iTunes og Amazon, i tillegg til at inntektene fra streaming har passert inntektene fra salg av (elektronisk nedlastbare) album. Ugress' musikk kan relateres til andre artister som Crystal Method, Chemical Brothers og Propellerheads. Noen likheter til Röyksopp blir også påpekt, men Ugress er kjent for å ha en «røffere» stil. Ugress bruker ofte små utdrag av lyd fra filmer i låtene sine, såkalt «sampling», og klippene er gjerne fra eldre science fiction eller skrekkfilmer. Ugress er ikke det eneste av Gisle Martens Meyers prosjekter, men ett av mange i regi av det egendrevne plateselskapet Uncanny Planet Records. Dalit. Dalit er betegnelsen de omkring 167 millioner menneskene som i det indiske kastesystemet er stemplet som «urene», «kasteløse», eller «urørbare». "Daliter" betyr «de undertrykte». Identiteten som dalit i det indiske samfunnet og kampen for verdighet og grunnleggende rettigheter, er formet av dalitenes tusenårige historie med ydmykelser, undertrykkelse og eksklusjon. Daliter har ikke samme tilgang til utdanning og helsetjenester, de diskrimineres i sosiale og religiøse sammenhenger, og ekskluderes fra store deler av arbeidslivet. The National Campaign on Dalit Human Rights ble tildelt Raftoprisen i 2007 for sitt arbeid for dalitenes rettigheter. På BA-HR bakke. En varslers historie. "På BA-HR bakke. En varslers historie " er en norsk sakprosabok fra 2007. Den er skrevet av Kari Breirem Breirem er tidligere direktør i Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma (BA-HR), og gir i boken sin personlige beretning om hendelser i 2002 som kulminerte med tidligere helseminister Tore Tønnes tragiske død. Luis Pérez. Luis Pérez Rodriguez er en tidligere profesjonell spansk landeveissyklist. Blant merittene hans finner vi 3 topp ti plasseringer i sammendraget og to etappeseire (en av dem lagtempo) i Vuelta a España. Pérez la opp etter den siste etappen av Vuelta a España 2007, søndag 23. september. Frankfurt-Höchst. Höchst er et område i Frankfurt am Main. Bydelen ligger nord for elven Main. Konsernsentralen til kjemi- og farmasifirmaet Hoechst AG lå i bydelen frem til 1999. Firmaet er nå del av det internasjonale konsernet Sanofi-Aventis. Den nåværende Industripark Höchst har idag (2007) rundt 22 000 ansatte og er dermed Frankfurts nest største arbeidsgiver. Höchst Mesterligaen 2007/2008 gruppe D. Kampene i gruppe D av 2008s gruppespill startet 18. september og ble avsluttet 4. desember. Gruppens deltakere var italienske Milan fra seedingnivå 1, portugisiske Benfica fra seedingnivå 2, skotske Celtic fra seedingnivå 3 og ukrainske Sjakhtar Donetsk fra seedingnivå 4. Milan og Celtic gikk videre til åttendedelsfinale, mens Benfica gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Sjakhtar Donetsk, som hadde mulighet til å gå videre før siste kampen i gruppespillet, havnet på sisteplass etter det avgjørende 2-1 tapet i siste runde mot Benfica. Kampfakta gruppe D, Mesterligaen 2007/2008. D Fylkesvei 674 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 674 i Sør-Trøndelag går mellom Lundamo og Valdøyan i Melhus kommune. Veien er 0,4 km lang. Eksterne lenker. 674 International Nuclear Event Scale. International Nuclear and Radiological Event Scale (INES) er en skala som på en en rask måte angir alvoret i en ulykke ved et kjernekraftverk på samme måte som en angir styrken på jordskjelv med Momentmagnitude eller Richters skala. Senere har bruksområdet blitt utvidet til de fleste områder der radioaktivt materiale brukes. Bakgrunn. INES ble utarbeidet av Det internasjonale atomenergibyrået og lansert i 1990. INES er først og fremst beregnet for rask kommunikasjon mot presse og publikum og er primært ikke noe verktøy for implementering av beredskapstiltak eller for sammenligning av sikkerheten mellom forskjellige kjernekraftverk. Hvordan hendelser/ulykker graderes. INES-graden settes av myndighetene i det landet der hendelsen skjer. Alle hendelser fra 2 og oppover skal rapporteres til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien så raskt som mulig og helst innen 24 timer. Hendelser gradert 0 og 1 skal rapporteres hvis en regner med at de vil tiltrekke seg medias eller publikums interesse. Det hender en rekke ting hvert eneste år på de fleste reaktoranlegg, men det er sjelden de graderes over INES 2. De aller fleste er enten INES 0 eller 1. Ettersom INES nå er tatt i bruk også for hendelser med radioaktive kilder, har det kommet langt flere rapporter gradert som INES 2 fra den type virksomhet. Dette dreier seg om uhell med radioaktive kilder der personell har blitt bestrålt. Som regel er det uhell med industriell radiografi. Nivået på insidenten/uhellet kommer an på den høyeste av tre ting: effekt på omgivelsen, skader på anlegget, degradering av dypforsvaret. Fylkesvei 230 (Hedmark). Fylkesvei 230 i Hedmark går mellom Stange stasjon og Ljøstad i Stange kommune. Veiens lengde er 2,2 km. Eksterne lenker. 230 230 Strömstad. Strömstad er en svensk by i Strömstad kommune i Sverige. Strömstad er administrasjonssenter for Strömstad kommune og i 2004 hadde byen 5 780 innbyggere. Strömstad fikk bystatus i 15. april 1676 av Karl XI. Historie. Strömstad ble opprettet fordi Bohuslän ble overført fra Danmark-Norge til Sverige i 1658, og da oppsto det behov for en by i den nordlige delen av Bohuslän. På den måten unngikk man at folk i de nordlige delene av Bohuslän dro til Halden for å handle. I 1675 ble byen brent av danskene (egentlig av nordmennene, men den norske arméen ble regnet som dansk), og besatt i fire år. Også på 1700-tallet var Strömstad gjenstand for krigshandlinger ved flere anledninger. Innbringende sildefiske gjorde at innbyggertallet i Strömstad steg fra 300 i 1750 til 1 100 i 1805. På 1800-tallet ble Strömstad også kjent for sine mange badehus, og kong Oscar I var stadig på ferie her. Sjøfart og rederier ble viktige næringer, før handel og mekanisk industri kom sterkere på 1900-tallet. Fra 1900 til 1930-tallet hadde steinindustrien et oppsving. Turisme, servicenæring og grensehandel dominerer nå. Svinesundsbroene ble innviet i henholdsvis 1946 og 2005 av kongene i Norge og Sverige. Næringsliv. Strömstads næringsliv er i stor grad basert på turisme og grensehandel fra Norge. Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Nesten 85 prosent av gjestene er nordmenn. Øygruppen Koster er også et populært turistmål, og det går hurtigbåt fra Strömstad til Koster. Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center. Den vanligste turistgruppen er imidlertid norske endagsbesøkende som kommer med bil, båt eller buss for å handle mat, alkohol og tobakk. Årsaken er prisforskjeller og en gunstig kronekurs. I de første tiårene etter 2. verdenskrig var mange varer billigere i Norge, og da var det svensker som reiste til Norge, først og fremst for å handle mel, sukker og margarin. Hver skjærtorsdag reiser mange nordmenn på «heisatur» til Strömstad for å kjøre rundt og rundt i sentrum i biler. Samferdsel. Fra Strömstad er det kortere til alle de seks Østfold-byene enn til nærmeste svenske by, Uddevalla. Med bil bruker man fra Strömstad cirka 20 minutter til Halden, 30 minutter til Sarpsborg, 35 minutter til Fredrikstad, 50 minutter til Moss, 1 time til Askim og Mysen og halvannen time til Oslo. Sørover er det cirka 20 minutter til Tanumshede, 50 minutter til Uddevalla, 1 time til Lysekil og halvannen time til Göteborg. Utbygging av E6 til motorvei mellom Strömstad og Tanum er ferdig i 2013, og da vil reisetiden til Uddevalla og videre sørover reduseres med drøyt 5 minutter. Den nærmeste flyplassen Moss lufthavn, Rygge er 45 minutter unna, mens Göteborg-Landvetter lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen er drøyt to timers kjøring unna. Fergeselskapet Color Line har avganger hit flere ganger daglig med båtene MS «Bohus» og MS «Color Viking» fra Sandefjord. I 2007 reiste nærmere 1,3 mill. passasjerer med disse båtene. I tillegg har Timekspressen fire avganger om dagen til Sarpsborg, Moss og Oslo. Togruten Bohusbanan og bussruten Strömstadsexpressen går mot Uddevalla og Göteborg. Fylkesvei 294 (Hedmark). Fylkesvei 294 i Hedmark går mellom Velta og Galterud i Sør-Odal. Veiens lengde er 5,2 km. Eksterne lenker. 294 Nossebro. Nossebro er et svensk tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland. Det er Essunga kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 774 innbyggere. Siste onsdag i hver måned er det et stort marked i Nossebro, "Nossebro marked". På torvet står verdens største fungerende saks som ble brukt for å innvie Storgaten. Fylkesvei 27 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 27 i Nord-Trøndelag går mellom europavei 14 og Flornes i Stjørdal kommune. Veiens lengde er 0,4 km. Eksterne lenker. 027 Aud Mork. Aud Mork (født 27. august 1945) er tidligere ordfører i Aukra kommune. Hun representerer Kristelig Folkeparti og ble valgt til ordfører i 1999 etter at KrF gjorde et brakvalg i kommunen. Etter valget i 2003 fikk hun Bernhard Riksfjord fra Ap som varaordfører, og ved valget i 2007 gikk KrF tilbake så mye at hun ikke ble gjenvalgt. Mork var lærer før hun ble heltidspolitiker. Fylkesvei 374 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 374 i Nord-Trøndelag går mellom Namsskogan og Finnvollan i Namsskogan kommune. Veiens lengde er 6,9 km. Eksterne lenker. 374 Mesterligaen 2007/2008 gruppe E. Kampene i gruppe E av årets Mesterliga-gruppespill startet 19. september og ble avsluttet 12. desember. Gruppens deltakere var spanske Barcelona fra seedingnivå 1, franske Lyon fra seedingnivå 2, tyske VfB Stuttgart fra seedingnivå 3 og skotske Rangers fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe E, Mesterligaen 2007/2008. E Gyöngyi Gaál. Gyöngyi Gaál (født 29. juni 1975) er en ungarsk fotballdommer. Hun har vært FIFA-dommer siden 2002. Mesterligaen 2007/2008 gruppe F. Kampene i gruppe F av årets Mesterliga gruppespill startet 19. september og ble avsluttet 12. desember. Gruppens deltakere var engelske Manchester United fra seedingnivå 1, italienske Roma fra seedingnivå 2, portugisiske Sporting Lisboa fra seedingnivå 3 og ukrainske Dynamo Kiev fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe F, Mesterligaen 2007/2008. F Jan O. Engsmyr. Jan Olaf Engsmyr (født 23. desember 1944) var ordfører i Sarpsborg kommune gjennom en periode på 16 år. Han representerte Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 1995. Engsmyr er bosatt på Greåker og kom med i politikken som kommunestyrerepresentant i Tune kommune i 1975. I den første perioden med storkommune var han gruppeleder for Ap, og fra 1995 var han ordfører. Han gikk formelt av som ordfører 13. oktober 2011. Han ble da pensjonist. Før han ble heltidspolitiker, jobbet han som reparatør på Glomma Papp og deretter, fra 1983, som tillitsvalgt i Jern og Metall. Datteren Linda Marie Engsmyr ble varaordfører i samme kommune da Engsmyr gikk av som ordfører. Vårblåvinge. Hunnen har mørke felt på vingeoversiden. Vårblåvinge ("Celastrina argiolus") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har en klar blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Det lyse hvite feltet eller randen er brutt av mørke punkter. Vingeundersiden er lys blå-grå. De små mørke flekkene har ikke hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svakt blålig fargefelt seg. Hunnen har en skitten blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et mørk bred felt, særlig på framvingen. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside mangler gulorange flekker. Vingespennet er mellom 23 og  32 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flate, med et fint punktert mønster, fargen er lyst hvit-grønn. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardfør. Den er gul-rød eller brunlig på farge, med en markert grønnlig eller brun lengdestripe/flekk på hver side. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smalner litt bakover. På bakkroppen har eldre larver et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Hodet er mørkt og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Den er festet til et blad eller lignende med en spinntråd. Levevis. Vårblåvinge finnes i åpen skog, og er den blåvingen som er tidligst på vingene om våren. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til juni. Den kan kanskje ha en andre generasjoner helt sør i Norge. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på trollhegg. Larvene lever noen ganger i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Vårblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Vårblåvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I sydlige Norge langs kysten til Rogaland. Er funnet med noen få funn i Midt-Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Liste over Team Columbias proffseire. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget som har gått under navnene Team Telekom (1991–2003), T-Mobile Team (2004–2007), Team High Road (2008) og Team Columbia (2008–). Alle listene, med unntak av "Trøyer i andre store etapperitt", bør være komplette fra og med 1998 til og med 2007. Listen "Etappeseire i andre store etapperitt" inneholder ikke seire før 1998, og også de andre listene kan være mangelfulle fra sesongen 1997 og tidligere. Mesterligaen 2007/2008 gruppe G. Kampene i gruppe G av årets Mesterliga gruppespill startet 19. september og ble avsluttet 12. desember. Gruppens deltakere var italienske Inter Milan fra seedingnivå 1, nederlandske PSV Eindhoven fra seedingnivå 2, russiske CSKA Moskva fra seedingnivå 3 og tyrkiske Fenerbahçe fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe G, Mesterligaen 2007/2008. G Ellingråsa fyr. Ellingråsa fyr er et ledfyr, oppført i 1888 på Bjørøya i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fyret overtok tjenesten etter Villa fyr som ble lagt ned i 1890. Fyret eies i dag av Flatanger kommune. Den vestindiske føderasjonen. Flagget til Den vestindiske føderasjonen Den vestindiske føderasjonen (også kjent som Føderasjonen av de vestindiske øyer) var en kortlivet, karibisk føderasjon som eksisterte fra 3. januar 1958 til 31. mai 1962. Den bestod av flere karibiske (eller vestindiske) kolonier tilhørende Storbritannia. Målet med føderasjonen var for koloniene å slutte seg sammen og bli en selvstendig stat. Men føderasjonen opphørte på grunn av interne, politiske stridigheter. Under sommer-OL 1960 i Roma stilte føderasjonen med femten deltakere, mesteparten fra Jamaica og vant to bronsemedaljer. USS «Missouri» (1944). USS «Missouri» var et amerikansk slagskip i Iowa-klassen. Det var det siste slagskipet som ble fullført av den amerikanske marinen. USS «Missouri» deltok blant annet under slaget om Iwo Jima og Okinawa. I 1955 ble USS «Missouri» tatt ut av tjeneste og plassert i den amerikanske marinens reserveflåte. I 1984 ble hun aktivert igjen og modernisert før hun ble satt i tjeneste i 1986. 31. mars 1992 ble USS «Missouri» tatt ut av tjeneste for siste gang og i januar 1995 ble hun strøket fra Naval Vessel Register. Skipet er nå museumskip på Pearl Harbor. Mesterligaen 2007/2008 gruppe H. Kampene i gruppe H av årets Mesterliga gruppespill startet 19. september og ble avsluttet 12. desember. Gruppens deltakere var engelske Arsenal fra seedingnivå 1, spanske Sevilla fra seedingnivå 2, rumenske Steaua Bucuresti fra seedingnivå 3 og tsjekkiske Slavia Praha fra seedingnivå 4. De to øverste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinale. Mens nummer tre gikk inn i UEFA-cupens 3. runde. Kampfakta gruppe H, Mesterligaen 2007/2008. H Klippeblåvinge. Klippeblåvinge ("Scolitantides orion") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Klippeblåvinge er en av de mest sjeldne dagsommerfuglene i Norge og er på den nasjonale rødlisten fordi den har hatt stor tilbakegang flere steder. Sommeren 2007 ble den fredet i Norge. Utseende. Kjønnene er ganske like, hunnen har en mer kontrastrik eller tydeligere tegning langs vingekantene. Hannen har blålig farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst bånd eller søm ytterst med mørke punkter eller flekker. Innenfor et bredere mørkt felt. Vingeundersiden er lysgrå, men mørkere, litt brunlig, ved roten. Vingeundersiden har ganske store mørke flekker, men uten de lysere hvite ringene. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller søm, med mørke flekker. Innenfor, langs vingeranden er en rad med gråsvarte flekker med lysblålige ringer. Undersiden er lysere og grå med flere svarte ganske store flekker. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker som flyter sammen til et bånd. Vingespennet er mellom 27 og 32 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunt eller blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er store og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvitt rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, med en markert lengdestripe langs rygglinjen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppen ligger under en stein eller i en berveggssprekk. Puppen overvintrer. Levevis. Klippeblåvinge har ganske store krav til habitatet. Den trives i åpent landskap, ved soloppvarmet berg. Der det er kalkrik grunn og det vokser bergknapper ("Sedum"). Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til juni. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i tykkbladfamilien (Crassulaceae), særlig på smørbukk ("Sedum telephium" (syn. "Hylotelephium telephium")). Klippeblåvinge kan av og til leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Klippeblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Klippeblåvinge finnes noen få steder i Sverige og er vanligere i det sydligste Finland. I sørøstlige Norge, bare ved Halden. Tidligere også ved Tvedestrand. Rødlisteart. Klippeblåvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien EN – "Sterkt truet" (Endangered). Klippeblåvinge har vært i sterk tilbakegang i Nord-Europa og er forsvunnet fra flere steder. Hovedtrusselen er utbygging og rasering av naturtypen eller gjengroing av lokalitetene, ved at trær og busker vokser opp, slik at det ikke blir nok lys til klippeblåvingens vertsplanter. Fredet. Klippeblåvinge er spesielt utsatt og har hatt en dramatisk tilbakegang i Norge de siste årene. Sommeren 2007 ble den fredet av direktoratet for naturforvaltning og er den fjerde arten av de norske sommerfuglene som har blitt fredet. Ved Halden finnes artens siste leveområde i Norge, men området er regulert til hytte- og boligutbygging med planer om en småbåthavn. Den fantes tidligere ved Tvedestrand men synes å være utryddet. Dersom arten først forsvunnet, er det trolig at den ikke kan klare å etablere seg der igjen, fordi nærmeste lokalitet ligger for langt borte. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Rocky Point. Rocky Point er en forstad i Central Coast-regionen i New South Wales i Australia. Den er en del av Wyong Shire-området. Forstaden hadde ca 252 innbyggere i 2006. Fylkesvei 251 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 251 i Nord-Trøndelag går mellom Ramberg og Hamrem i Steinkjer kommune. Veiens lengde er 10,6 km. Eksterne lenker. 251 Machine Head (band). Machine Head er et amerikansk thrash/groove metal-band, stiftet i California i 1992. Jeffrey Jones. Jeffrey Duncan Jones (født 28. september 1946) er en amerikansk karakterskuespiller. Han gjorde sin debut på film i The Revolutionary (1970) mot blant andre Jon Voight. Etter en rekke små roller og kanskje enda mindre filmer (og TV-serier) fikk Jones' sitt endelige gjennombrudd som Joseph II i Milos Formans Amadeus (1984). Deretter fulgte den legendariske rollen som rektoren i Ferris Bueller's Day Off (1986). Jones har medvirket i flere filmer signert regissøren Tim Burton. I 2002 ble Jones arrestert for å ha nakenbilder av en mindreårig gutt. Han er nå en registrert seksualforbryter i delstaten Florida. Jones' seneste arbeid inkluderer TV-serien Deadwood (2004–2007) og filmen Who's Your Caddy (2007). Bakkasundbrua. Bakkasundbrua er ei fritt frambygg-bru på fylkesvei 153 i Austevoll kommune i Hordaland. Brua krysser Navøyosen mellom Navøy og Spissøy, som en del av veiforbindelsen mellom Hundvåko og Storekalsøy. Brua er 342,5 meter lang, med lengste spenn 173 meter. Seilingshøyden er 20 meter, og brua har i alt 4 spenn. Den ble åpnet 16. oktober 1999. Fulehuk fyr. Fulehuk fyr ligger på skjæret Fulehuk på vestsiden av Oslofjorden som det østligste punktet i Nøtterøy kommune. Fyrlykten ble tent 1. november 1821. I 1841 ble fyret det første i landet med tåkeklokke. Klokka ble byttet ut både i 1879 og 1885, den siste gangen på grunn av et havari på skjæret. I 1912 ble det satt opp et naust, og fyret fikk elektrisitet i 1938. I 1989 ble Fulehuk fyr slukket, og erstattet av Hollenderbåen fyrlykt. Den opprinnelige fyrvokterboligen var bygd av stein, og var på en etasje. I 1910 ble fyret påbygd med en etasje i tre. I perioder bodde også fyrvokternes familier på fyret. Fulehuk står ikke på Riksantikvarens liste over verneverdige fyrstasjoner. I 2005 kjøpte Nøtterøy kommune fystasjonen Fulehuk av Kystverket. En venneforening, Fulehuks venner, har påtatt seg ansvaret for vedlikeholdet av stasjonen. Stedsnavnet Fulehuk. Opprinnelsen til stednavnet Fulehuk er omstridt. Det kommer trolig fra nederlandsk (Vuile Hoek = Det farlige neset), og har da ikke noe med fugler å gjøre. Den språklige parallellen i norsk er ordet "ful", som betyr skummel. Skrivemåten Fuglehuk er stadig i bruk, og har vært brukt lenge. Lars Staffan Evjen. Lars Staffan Evjen (født 1. november 1945), norsk tegner og billedkunstner. Han er mest kjent for sin serie med kulltegninger "Interiør i stillhet". Han arbeidet på denne serien i perioden 1994-2006. Interiør i stillhet. Teknikken er kull og svartkritt på papir eller kartong. Formatene varierer fra 5 x 4cm til 130 x 220cm. Alle tegningene har frem til 2006 beskrevet utsnitt av et spartansk interiør. Det er nesten alltid en mørk døråpning, og ofte et hvitt objekt - en form for boks som kan minne om et skap. Av og til dukker det opp uventede ting: flekker eller gjenstander på gulvet; skygger eller merker på veggene; noe som viser seg i døråpningen; spor etter hendelser. Som oftest er det imidlertid de tomme flatene og stillheten som rår, ledsaget av de assosiasjoner som mørket og lyset kan gi. Virksomhet, innkjøp. Tegninger fra serien er vist på en rekke sentrale utstillingssteder i Norge, f. eks. Høstutstillingen, og er innkjøpt til flere store kunstsamlinger, bl.a. Nasjonalgalleriet (2003) og Bergen kunstmuserum (2003). Viktige separatutstillinger: Kunstmuseet KUBE, Ålesund (2007); Bomuldsfabriken kunsthall, Arendal (2006); Bergens kunstforening (1999) – Se. Liste over Sveriges forsvarsministre. "Dette er en liste over Sveriges forsvarsministre" I perioden 1840 til 1920 var Sveriges forsvarsdepartement oppdelt i landforsvarsdepartementet og sjøforsvarsdepartementet. Statsråden og lederen for landforsvarsdepartementet ble populært kalt krigsminister, og statsråden og lederen for sjøforsvarsdepartementet for sjøminister. Forsvarsministre. Sveriges forsvarsministere The War Games. "The War Games" er en "Doctor Who"-historie på ti episoder som ble vist på BBC One fra 19. april til 11. juni 1969 og den siste historien i sesong seks av serien. Det er også den siste historien som ble spilt inn i svart-hvitt og den siste med Patrick Troughton som Doktoren, Frazer Hines som Jamie og Wendy Padbury som Zoe. Produksjon. De ti siste episodene av sesong seks var opprinnelig ment å bestå av to historier. Den første, "The Impersonators", ble bestilt 5. juli 1968 og skulle skrives av Malcolm Hulke. Den var ment å være seks episoder lang. I august samme år sa Troughton at han ville slutte i serien etter daværende sesong. De resterende fire episodene med Troughton skulle skrives av Derrick Sherwin, som holdt på med å ta over som produsent etter Peter Bryant. Frazer Hines ville også forlate serien samtidig som Troughton og Bryant og Sherwin håpet at de kunne overtale Wendy Padbury til å bli. Planleggingen av Sherwins historie begynte rundt oktober 1968, men det viste seg raskt at det var problemer med begge historiene. I november samme år ble det derfor bestemt at sesong seks skulle avsluttes med en ti episoder lang historie. Den lengste siden den 12 episoder lange "The Daleks' Master Plan" tre år tidligere. Hulke ble spurt om han ville samarbeide med Terrance Dicks på denne historien. Dicks var på vei til å ta over som manusredigerer etter Sherwin og på grunn av at Dicks også skrev historien, ble ingen kreditert som manusredigerer i rulleteksten. Denne historien skulle introdusere Doktorens egen rase og formatet for sesong sju. Det var planlagt at i sesong sju skulle Doktoren være strandet på jorden. Historien fikk tittelen "The War Games" og den ble formelt bestilt 23. desember 1968. Mens historien ble skrevet ble det kjent at Wendy Padbury også ville forlate serien samtidig som Troughton og Hines. Dicks og Hulke fikk tre måneder på seg til å skrive historien før den måtte spilles inn. På denne tiden ble det gjort flere forandringer i manuset. Både Spencer og Von Weich skulle opprinnelig dø i episode fem. Jennifer var også opprinnelig sammen med Jamie og de andre da de ble tatt til fange. Det ble senere bestemt at hun ikke skulle være med i andre halvdel av historien. Skurkene ble opprinnelig kalt war lordene og Doktoren sa at time lordene var lederne av hans rase. Han sa også opprinnelig at det fantes flere sivilisasjoner som kan reise i tid. David Maloney ble valgt til å regissere historien. Det var han som fant på at offiserene kan hypnotisere andre med briller og at sonene Doktoren og følgesvennene drar gjennom er basert på kriger fra jordens historie. På grunn av lengden ble det satt av to uker til filming på location istedenfor en, som var vanlig. Filmingen begynte 23. mars 1969 og siste dag på location var 31. mars. 3. april ble tilbrakt i Ealing Studios der blant annet slutten av siste episode der Doktorens ansikt splittes opp og går rundt ble spilt inn. Studio-opptakene begynte 11. april i BBC Television Centre. De spilte inn en episode i uken og siste episode ble spilt inn 12. juni. Episode ti har tre klipp fra tidligere historier: scenen der tardisen materialiserer på havet fra "Fury from the Deep", et fem sekunder langt klipp av romskipet i "The Web of Fear" og et klipp fra "The Wheel in Space", som viser romstasjonen W3. I tidligere sesonger av "Doctor Who" brukte de å spille inn en historie på slutten av opptaksblokken for en sesong som var beregnet for neste sesong. På grunn av at "The War Games" avsluttet opptaksblokken ble ikke dette gjort for første gang i seriens historie. Utgivelser. Historien ble utgitt i februar 1990 i Storbritannia på VHS. En restaurert utgave ble gitt ut i september 2002. Malcolm Hulke skrev boken basert på historien og den ble utgitt av Target Books 25. september 1979 med tittelen "Doctor Who and The War Games". Til tross for lengden på historien fikk ikke Hulke lov til å gjøre boken lengre enn 143 sider. Til sammenligning ble den 12 episoder lange "The Daleks' Master Plan" gitt ut i to bind hvor hvert bind er lengre enn Hulkes bok. Den 14 episoder lange "The Trial of a Time Lord" ble gitt ut som fire bind. Eksterne lenker. War Games, The Julius Röntgen. Julius Röntgen (født 9. mai 1855 i Leipzig i Tyskland, død 13. september 1932 i Bilthoven i Utrecht, Nederland) var en tysk-nederlandsk pianist og komponist. Julius Röntgen vokste opp i en musikerfamilie i Leipzig. Hans far, nederlandske Engelbert Röntgen, var fiolinist og konsertmester ved Gewandhausorchester Leipzig og hans mor, tyske Pauline Klengel, var pianist. Julius gikk ikke på skole, men han fikk privatundervisning hjemme. Den første pianolæreren var Carl Reinecke, kapellmester i Gewandhausorchester. Allerede i 1871 ble Röntgens første komposisjon utgitt, og han fortsatte med musikkstudier i Leipzig og München. Den svenske fiolinisten og komponisten Amanda Maier ble i 1873 student hos Engelbert Röntgen, og i 1880 Julius’ hustru. Gjennom henne ble Julius kjent med mange av de skandinaviske musikkstudentene i Leipzig, blant annet Edvard Grieg, som ble en av hans beste venner. I 1877 flyttet han til Nederland og begynte som pianolærer ved en musikkskole i Amsterdam. Fra 1884 underviste han ved det nyopprettede konservatoriet, hvor han senere også var direktør, samtidig som han komponerte og opptrådte som solist eller akkompagnatør. Julius Röntgen ble blant annet utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1907, og til æresdoktor ved Universitetet i Edinburgh i 1930. Julius Röntgens verk består over 600 verk, i ulike sjangre og for mange besetninger. Han skrev blant annet symfonier, konserter for piano, fiolin, og for cello, kammermusikk, filmmusikk og vokalkomposisjoner. Mange av hans verk kan knyttes til nederlandske folketoner. Gjennom sine mange skandinaviske venner ble han også inspirert av skandinaviske folketoner, deriblant gjennom flere norgesbesøk og turer i norske fjell sammen med Edvard Grieg og Frants Beyer. I sitt ekteskap med Amanda Maier fikk Julius Röntgen to sønner, Julius jr. og Engelbert jr., som han opptrådte sammen med. Amanda Maier Röntgen døde i 1894. Senere giftet han seg med pianisten Abrahamina des Amorie van der Hoeven. Julius og Abrahamina fikk 5 barn: Johannes, Amanda, Edvard Frants, Frants Edvard (begge oppkalt etter Edvard Grieg og Frants Beyer) og Joachim. Også disse ble musikere. Julius Röntgen var tremenning til Wilhelm Conrad Röntgen Carl Reinecke. Carl Heinrich Carsten Reinecke (født 23. juni 1824 i Altona, død 10. mars 1910 i Leipzig) var en tysk komponist, dirigent og pianist. Carl Reinecke begynte å komponere som syvåring, og han hadde tolv år gammel sin første offisielle opptreden som pianist. I 1846 ble han hoffpianist for Christian VIII Frederik av Danmark i København, og i 1851 ble han professor ved konservatoriet i Köln. I 1860 ble Reinecke kapellmester for Gewandhausorchester Leipzig og professor i komposisjon og piano ved konservatoriet der. Han ledet orkesteret helt til 1895. Reinecke underviste i musikk fram til 1902. Blant studentene hans var Eyvind Alnæs, Max Bruch, Frederick Delius, Edvard Grieg, Johannes Haarklou, Julius Röntgen, Christian Sinding og Johan Svendsen. Han skrev blant annet konserter for piano, fiolin, cello, harpe og for fløyte, og flere operaer. Hans produksjon inneholder nærmere 300 publiserte verk. Andrew Jackson. a>. Andrew Jackson seiret med 219 valgmannstemmer, mot 49 for Clay, 7 for Wirt, og 11 for Floyd Andrew Jackson (født 15. mars 1767, død 8. juni 1845) var USAs sjuende president. Han satt som president i to perioder, fra 4. mars 1829 til 4. mars 1837. Jackson er regnet som en av de mest betydningsfulle presidentene. Arkansas og Michigan ble tatt opp som stater i Jacksons presidentperiode. Han var den første presidenten fra Demokratene. Tidlige år. Jackson ble født i Waxhaw i North Carolina. Han var den yngste sønnen i familien og fikk kun sporadisk utdannelse. Både North Carolina og South Carolina har gjort krav på ham som «deres sønn», men selv sa han at han var fra South Carolina. Kun 13 år gammel ble han med i den amerikanske revolusjonshæren som kurér. Han ble tatt til fange av britene under den amerikanske uavhengighetskrigen, og er til nå den eneste president som har sittet som krigsfange. Han var den siste amerikanske presidenten som deltok i krigen. Jackson sultet nesten i hjel etter at han og hans bror Robert ble tatt til fange av britene ved Charleston. Da han nektet å rengjøre støvlene til en britisk offiser, slo rødjakken ham og gav ham arr på venstre hånd og i hodet. Brødrene fikk kopper mens de satt i fangenskap, og Robert døde bare dager etter at de ble frigitt. To av Jacksons brødre og hans mor, altså hele hans gjenværende familie, døde på grunn av prøvelsene under krigen. Etter disse episodene fikk Jackson et intenst hat mot britene. Denne anglofobien førte også til at han ikke stolte på eller likte det østlige «aristokratiet» som han følte forsøkte å ligne landets tidligere koloniherrer. Jackson beundret Napoleon Bonaparte for hans vilje til å kjempe mot britenes militære herredømme. Jackson flyttet til Tennessee i 1787 og slo seg opp som advokat etter knapt å ha studert jus. Siden han ikke kom fra en velstående familie, måtte han skape sin egen karriere gjennom egen innsats, og snart gjorde han det godt i den røffe verdenen i grenselandet. Flesteparten av sakene hans handlet om uenighet om eierskap til landområder eller overfall og legemsbeskadigelse. I 1795 utkjempet han en duell med en oberst etter en krangel i domstolen. Han ble valgt til Tennessees første kongressmann da den ble stat sent i 1790-årene og ble raskt valgt til senator i 1797, men sluttet innen et år. I 1798 ble han utnevnt til dommer i høyesteretten i Tennessee. Creek-krigen og den britisk-amerikanske krig. Jackson ble oberst i Tennessee-militsen som han hadde ledet siden 1801. Etter en massakre på 400 menn, kvinner og barn i 1813 ved Fort Mims (i det som nå er Alabama) utført av den nordlige creek-høvdingen Peter McQueen, kommanderte Jackson en styrke i et felttog mot de nordlige creek-indianerne i Alabama og Georgia Creekledere som William Weatherford (Røde Ørn), Peter McQueen og Menawa hadde vært alliert med britene under krigen i 1812. De braket sammen i voldsomme sammenstøt med andre creek-høvdinger over de creek-områdene som hvite settlere hadde ranet til seg og de «siviliserende» programmene som ble administrert av Benjamin Hawkins. I creek-krigen, en del av den britisk-amerikanske krig i 1812, beseiret Jackson creekene i slaget ved Horseshoe Bend. Han ble hjulpet av allierte fra de sørlige creek-indianerne som hadde bedt Jackson om hjelp til å slå ned det de så på som et opprør i creeknasjonen. Med i Jacksons styrke var også noen cherokee-indianere som også hadde tatt amerikanernes parti. Selv om 800 nordlige creek-indianere ble drept i slaget, sparte Jackson Weatherfords liv fra hevnaksjoner. Sam Houston og David Crockett, som senere ble kjent i Texas, tjenestegjorde under Jackson på denne tiden. Etter seieren påla Jackson sine nordlige fiender og sørlige allierte Fort Jackson-traktaten og fravristet creekene et landområde på 81 000 km² til hvit bosetning. Jacksons innsats i krigen i 1812 var preget av mot og fremgang. Han var en streng offiser, men var populær blant troppene og ble sagt å ha vært «hard som "old hickory"» på slagmarken, noe som gav ham hans kallenavn. Krigen, og særlig hans ledelse i slaget om New Orleans den 8. januar 1815, gav ham et nasjonalt rykte og han ble forfremmet til generalmajor. Under dette slaget barrikaderte Jacksons 6 000 militsmenn seg bak bomullsballer. Mot ham sto 12 000 britiske regulære styrker. Under kommando av general Edward Pakenham marsjerte britene over åpent lende og resultatet ble en total amerikansk seier. Britene hadde over 2 000 drepte og skadde, mens Jackson mistet 13 mann mens 58 var skadet eller savnet. a>, hvor Jackson avla ed som territoriets guvernør. Den første seminolekrigen. Jackson var i militærtjeneste igjen under den første seminolekrigen hvor han i desember 1817 ble beordret av president James Monroe til å lede et felttog i Georgia mot seminolene og creek-indianerne og for å hindre at det spanske Florida skulle bli et «tilfluktssted for rømte slaver». Det ble senere sagt at Jackson gikk ut over sine ordrer i Florida, men Monroe og offentligheten ønsket å erobre Florida. Før han reiste, skrev Jackson til Monroe at «gi meg signal gjennom hvilken som helst kanal (for eksempel John Rhea "(en felles fortrolig)") om at kontroll over Floridaene er ønsket av USA, innen seksti dager skal det utføres.» Monroe gav Jackson ordrer som med kunne tolkes i flere retninger for å kunne benekte det internasjonalt. Jacksons frivillige fra Tennessee ble angrepet av seminoler, men dette gjorde landsbyene deres sårbare, og Jackson brente dem og likene av drepte indianere. I sine undersøkelser fant han brev som tydet på at spanjolene og britene i hemmelighet støttet indianerne. Jackson mente at USA ikke ville bli sikkert så lenge Spania og Storbritannia oppmuntret amerikanske indianere til å kjempe, og argumenterte med at hans handlinger ble gjort i «selvforsvar». Jackson erobret Pensacola nesten bare med skremmeskudd og avsatte den spanske guvernøren. Han fanget, stilte for retten og henrettet to briter som hadde levert forsyninger og gitt råd til indianerne. Jacksons handlinger skapte også frykt blant seminolene etter hvert som ryktet om hans hensynsløshet i kamp ble kjent. Dette førte også til en internasjonal krise, og mange i Monroe-administrasjonen ønsket å legge bånd på Jackson. Men hans handlinger ble forsvart av utenriksminister John Quincy Adams. Da den spanske utsendingen krevde «passende straff» for Jackson, skrev Adams tilbake at «Spania må umiddelbart bestemme seg for enten å plassere en passende styrke i Florida som kunne forsvare hennes territorium...eller avgi provinsen til USA, som allerede har beslag på området i alt annet enn navnet, men som faktisk er...til bekymring for USA.» Adams brukte Jacksons erobring, og Spanias «svakhet», til å overbevise spanjolene (i Adams-Onis-traktaten) til å avstå Florida til USA. Jackson ble i ettertid utnevnt til territoriets guvernør. Valget i 1824. Da Jackson stilte som presidentkandidat første gang i 1824, var han den kandidaten som fikk flest stemmer totalt og flest valgmannsstemmer. Men siden ingen av de tre kandidatene fikk majoriteten av stemmene, ble valget sendt til representantenes hus som istedet valgte John Quincy Adams. Jackson avskrev det som en «korrupt avtale» siden Henry Clay gav de valgmannsstemmene han hadde fått i valget til Adams som så valgte Clay til utenriksminister. Jackson tok senere til orde for å avskaffe valgmannsforsamlingen. Jacksons nederlag gav ham et politisk fundament, siden mange velgere mente at «folkets mann» var blitt ranet av det «korrupte aristokratiet i øst». Hjemstaten Tennessee renominerte Jackson som presidentkandidat foran valget i 1828. Jackson hadde fiender. Albert Gallatin, som en stund var visepresidentkandidat i 1824, så på Jackson som «en ærlig mann og idolet til de som tilber militærets storhet, men samlet sett er han på grunn av manglende kapasitet, militære vaner og manglende respekt for lover og grunnlovshensyn, ikke egnet for embetet.» «Jeg er svært alarmert over muligheten for å se general Jackson som president. Han er en av de minst egnede mennene jeg vet om for en slik posisjon. Han har veldig lite respekt for lover eller grunnlov, og er faktisk en dyktig militær leder. Hans lidenskaper er forferdelige. Da jeg var president i senatet, var han senator, og han kunne aldri gjøre rede for impulsiviteten i hans følelser. Jeg har sett ham forsøke gjentatte ganger, og like ofte bli rasende. Hans lidenskaper er uten tvil dempet nå, han har blitt testet mange ganger siden jeg kjente ham, men han er en farlig mann.» Valget i 1828. I 1828 var det klart for omkamp mellom John Quincy Adams og Jackson i presidentvalget. Adams vant nøyaktig de samme statene som hans far vant i valget i 1800, statene i New England, New Jersey og Delaware. Jackson vant resten. Adams ulempe var at det var langt flere stater med i dette valget enn i 1800 og tapte solid. Bytte-systemet. Jackson er anklaget for å ha innført «byttesystemet», eller «privilegiesystemet», i amerikansk politikk. Begrepet «byttesystem» ble tillagt senator William L. Marcy fra New York som skal ha sagt at «byttet tilhører seierherren» («To the victor belong the spoils of the enemy»). Da Jackson ble president, oppdaget et betydelig antall føderale embetsmenn at de plutselig var blitt skiftet ut med støttespillere og venner av Jackson. Jackson mente at dette systemet fremmet demokratisk vekst, belønnet personer som var involvert i hans parti og derfor oppmuntret andre til å involvere seg. En annen tolkning er at Jackson som den første presidenten som ble valgt utenfra de tretten opprinnelige delstatene, ønsket å sette sitt preg på administrasjonen på samme måte som de seks foregående presidentene som ofte refereres til som «the Virginia dynasty». På denne måten skapte ikke Jackson et nytt system, men fortsatte kun «privilegiesystemet» som hadde vært tidligere. Det var utskiftningen av personer som var stort, ikke at Jackson innførte noe nytt. Motstand mot nasjonalbanken. Jackson fulgte Jefferson som tilhenger av idealet om en «landbruksrepublikk», og følte at banken forbedret rikdommene til en «elite» av kommersielle og industrielle entreprenører på bekostning av bønder og arbeidere. Etter en voldsom kamp, lyktes Jackson i å ødelegge banken, ved å legge ned veto mot kongressens ønske om å fornye kontrakten i 1832 og ved å trekke ut statens midler i 1833. Bankens utlånsfunksjoner ble overtatt av de lokale bankene og statsbankene som dukket opp og vokste på økt kreditt og gjennom spekulasjoner. Senatet kritiserte Jackson i harde ordelag den 27. mars 1834 fordi han hadde fjernet midlene fra USAs bank. Kritikken ble senere trukket tilbake da Jacksons tilhengere fikk flertall i senatet. Nullifikasjonskrisen. Uenigheter om paragrafer i lovverket og handelstollen førte til en betydelig krise i 1828–1832. Denne ble kalt «nullifikasjonskrisen» (eller «løsrivelseskrisen»). Kritikere påstod at høy toll på import av vanlige fabrikkvarer gjorde europeiske varer mye dyrere enn de fra nordstatene og hevet prisnivået som bønder i sørstatene måtte betale. Politikere fra sør hadde derfor en krangel om i hvilken grad tollen kom nordlig industri til gode på bekostning av bøndene i sør. Saken tilspisset seg da visepresident John C. Calhoun, i South Carolinas utmelding og protest i 1828 støttet kravet til sin hjemstat, South Carolina, om at den hadde rett til å «nullifisere», erklære ulovlig, tolloven av 1828, og mer generelt om de enkelte delstatenes rett til å nullifisere lover som gikk mot dens interesser. Selv om Jackson sympatiserte med sørstatene i tolldebatten, var han også sterk tilhenger av en sterk union med betydelig makt lagt til de sentrale styresmaktene. Jackson forsøkte å dempe Calhoun i saken, men det førte til en bitter rivalisering mellom de to mennene. Særlig berømt er hendelsen den 13. april 1830 ved middagen på "Jefferson Day" da de skulle skåle etter middag. Jackson reiste seg først, stirret på Calhoun og skrek med høy stemme: «Vår føderale union: DEN MÅ BEHOLDES!» En tydelig utfordring til Calhoun. Calhoun stirret på Jackson og skrek med skjelvende stemme: «Unionen: NEST ETTER FRIHETEN, MEST KJÆR!» Året etter brøt Calhoun og Jackson med hverandre. Dette var første gang noe slikt hadde skjedd i USA. Calhoun trakk seg i 1832 for å tjene som senator for South Carolina. I respons til trusselen fra South Carolina, vedtok kongressen en «tvungen lov» i 1833, og Jackson lovte å sende tropper til South Carolina for å gjennomføre lovene. I desember 1832 utstedte han en sterk proklamasjon mot «nullifisererne» der han sa at «jeg regner...makten til å annullere en lov tilhørende USA, som en stat tror, uforenelig med unionens eksistens, motsagt gjennom grunnloven, uautorisert av dens ånd, uforenelig med alle prinsipper som den ble grunnlagt på og destruktiv for det store målet som den ble grunnlagt på.» South Carolina, erklærte presidenten, stod på «kanten av opprør og forræderi», og han appellerte til folket i delstaten om å forsikre på nytt sin troskap til den unionen som deres forfedre hadde kjempet for. Jackson nektet dem retten til å melde seg ut: «Grunnloven...danner en «styresmakt», ikke et forbund...Å si at hvilken som helst stat kan trekke seg ut etter eget forgodtbefinnende fra unionen, er å si at de forente stater ikke er en nasjon.» Krisen ble løst i 1833 med et kompromiss utarbeidet av Whig–politikeren Henry Clay og godkjent av en konvensjon i South Carolina. Kompromisset senket tollen betydelig og gav hint om at den sentrale styresmakten regnet seg som «svak» i møtet med bestemt opposisjon i en individuell stat. For å forsterke dette synet, erklærte konvensjonen stolt, men uten mening at den føderale loven var nullifisert, selv om loven bare hadde mening i forhold til tollnullifikasjonen. Dermed hadde delstatsforsamlingen både unngått en alvorlig konflikt med den føderale styresmakten og bekreftet Calhouns godt likte nullifikasjonsdoktrine. Fjerning av indianere. I dag er kanskje den mest kontroversielle siden av tiden til Jackson som president hans politikk ovenfor innfødte amerikanere. Jackson var en ledende talsmann for en politikk om å fjerne indianerne og skrev under på vedtaket om fjerning av indianere i 1830. I motsetning til populære misforståelser beordret ikke dette vedtaket fjerning av alle indianere. Den ga presidenten fullmakt til å forhandle frem avtaler om kjøp av stammeland i øst i bytte for land lenger vest, utenfor Unionens grenser. Ifølge biografen Robert V. Remini førte Jackson denne politikken hovedsakelig for å beskytte nasjonen. Han så at Storbritannia og Spania hadde rekruttert innfødte amerikanere innenfor USAs grenser i tidligere kriger med USA. Ifølge historikeren Anthony Wallace, talte Jackson aldri offentlig for å fjerne indianerne med makt. Istedet prioriterte Jackson forhandling av avtaler. Nesten 70 indianske avtaler, mange av dem om salg av land, ble ratifisert i hans periode, mer enn under noen annen president. Vedtaket var særlig populært i sør hvor befolkningsveksten og oppdagelsen av gull i landet til cherokeene hadde øket presset på stammelandet. Georgia ble involvert i en kontinuerlig juridisk krangel med cherokeene som kulminerte med en avgjørelse i høyesterett i 1832 ("Worchester mot Georgia") som sa at Georgia ikke kunne påtvinge sine lover på cherokeenes landområder. Om denne saken er Jackson ofte sitert i å ha sagt at «John Marshall har bestemt seg, nå la ham gjennomføre det!» Jackson sa antagelig aldri dette, den populære fortellingen om at Jackson satte seg i mot høyesterett ved å vedta fjerningen av indianerne er ikke sann. Jackson brukte derimot Georgia-krisen til å presse cherokee-lederne til å undertegne en avtale. En fraksjon av cherokeene ledet av Jacksons gamle allierte Major Ridge fremforhandlet New Echota-avtalen med Jacksons administrasjon, et dokument av tvilsom lovlighet som ble forkastet av de fleste cherokeene. Men betingelsene i avtalen ble strengt gjennomført av Jacksons etterfølger, Martin Van Buren, noe som resulterte i tusenvis av døde cherokeer langs «tårenes sti». Totalt ble mer enn 45 000 amerikanske indianere flyttet vestover under Andrew Jackson. I løpet av denne tiden kjøpte administrasjonen 400 000 km² for rundt $68 millioner og 130 000 km² i vest. Selv om forflytningen generelt sett var populær blant amerikanerne på den tiden, resulterte den i lidelse og død blant innfødte amerikanere. Jackson ble kritisert av samtiden for sin rolle i disse hendelsene og kritikken har vokst med årene. Attentat. Jackson ble utsatt for et mislykket attentat den 30. januar 1835. Dette var det første attentatet mot en amerikansk president. Da Jackson forlot en begravelse, nærmet Richard Lawrence seg presidenten og avfyrte en pistol på kort hold, men bommet. Han trakk umiddelbart en annen pistol, men bommet også med den. Jackson angrep så Lawrence med stokken sin og ufarliggjorde ham. Lawrence ble senere erklært sinnssyk og innlagt på et psykiatrisk sykehjem. Familie og privatliv. Jacksons kone, Rachel, døde av hjerteattakk bare to måneder før han overtok som president. Hun var visstnok skilt fra sin første mann, oberst Lewis Robards, men legaliteten i skilsmissen var omstridt. Jackson mislikte sterkt angrepene på konens ære. Han drepte Charles Dickinson i en duell over gjeld etter et hesteveddemål og en fornærmelse mot fru Jackson kone den 30. mai 1806. Jackson ble også skadet i duellen og kulen var så nær hjertet hans at den aldri kunne fjernes på en trygg måte. Han hadde betydelige smerter resten av livet. Jackson anklaget John Quincy Adams for å være årsak til Rachels død fordi ekteskapsskandalen ble tatt opp igjen i valgkampen i 1828. Jacksons motstandere laget en nidvise med antydninger til hans brutalitet som general og legaliteten i hans ekteskap: «Oh Andy! Oh Andy, How many men have you hanged in your life? How many weddings make a wife?» Jackson mente at angrepene fra hans politiske motstandere hadde fremskyndet hennes død. Jackson hadde to adoptivsønner, Andrew Jackson Jr., sønnen til Rachels bror Severn Donelson, og Lyncoya, en foreldreløs creek-indiansk gutt adoptert av Jackson etter creek-krigen. Lyncoya døde i 1828 bare 16 år gammel, antagelig fra lungebetennelse eller tuberkulose. Jackson fungerte også som verge for åtte andre barn. John Samuel Donelson, Daniel Donelson og Andrew Jackson Donelson var sønnene til Rachels bror Samuel Donelson som døde i 1804. Andrew Jackson Hutchings var Rachels foreldreløse grandnevø. Caroline Butler, Eliza Butler, Edward Butler og Anthony Butler var de foreldreløse barna til Edward Butler, en familievenn. De levde sammen med Andrew og Rachel etter at deres far døde. Enkemannen Jackson inviterte Rachels niese Emily Donelson til å fungere som hans vertinne i Det hvite hus og uoffisiell førstedame. Emily var gift med Andrew Jackson Donelson som fungerte som Jacksons privatsekretær. Forholdet mellom Jackson og Emily ble anstrengt under Petticoat-affæren, og de to var ikke på talefot på over et år. De ble til slutt gjenforent, og hun fortsatte sine plikter som vertinne. Sarah Yorke Jackson, konen til Andrew Jackson Jr., ble medvertinne i Det hvite hus i 1834. Det er eneste gang at to kvinner samtidig fungerte som uoffisielle førstedamer. Sarah tok over som vertinne etter at Emily døde i 1836. Jackson hadde innflytelse på både nasjonal og statlig politikk etter at han trakk seg tilbake til sitt hjem The Hermitage i Nashville i 1837. Selv om han eide slaver, var Jackson en bestemt forkjemper for den føderale unionen og nektet å gi støtte til snakk om å trekke seg ut av unionen. Jackson var en slank mann, han var 1,85 m høy og veide rundt 64 kg. Han hadde rødt hår, som hadde blitt grått da han ble president 61 år gammel i 1829. Øyene var dypt blå. Jackson var mye syk, han led av kronisk hodeverk, smerter i mellomgulvet og han hostet mye. Han hostet ofte opp blod og noen gangen ristet hele kroppen i hostekulene. Etter at han trakk seg tilbake til Nashville nøt han åtte år som pensjonist og døde i sitt hjem den 8. juni 1845, 76 år gammel, av kronisk tuberkulose, ødem og hjertestans. Hans siste ord var: «Å, gråt ikke. Vær snille barn, og vi skal møtes i himmelen.» I hans testament etterlot han hele sin eiendom til sin adopterte sønn, Andrew Jackson Jr., med unntak av spesielt nummererte ting som ble gitt til forskjellige venner og familiemedlemmer. Jackson etterlot seg flere slaver til sin svigerdatter og barnebarn. Han etterlot seg et sverd til sitt barnebarn med inskripsjonen «"at han alltid vil bruke det i forsvaret av vår strålende union"». Naiv.Super.. "Naiv.Super." er en roman av Erlend Loe fra 1996. Det er hans andre roman, etter "Tatt av kvinnen". Boken regnes som Loes gjennombruddsroman, og handler om voksnes trang til å beholde «barnet i seg» og å kunne gjøre som man vil fremfor «typiske voksenting». Romanen gir et sentralt bilde av voksengenerasjonen (voksne født på 70-tallet) med deres store problemer i perioden ca. 1990 til 1996 og regnes som en kommentar til etterkrigsgenerasjonen (1945-1995) med vekt på sosialdemokratisk fellesskapsånd og 1968-generasjonen med skråsikker handlekraft. "Naiv.Super." kom på 22. plass i en Dagbladet-serie sommeren 2006 om de 25 beste romanene fra de siste 25 årene. Romanen er oversatt til mer enn 20 språk, deriblant svensk, dansk, engelsk, tysk og russisk. Handling. "Naiv.Super." handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en krokketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Krokkettapet fører til at han møter veggen. Han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Som «betaling» skal han videresende fakser som kommer inn til broren, til et faksnummer han har fått oppgitt. Han husker ikke hvor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Etter hvert finner han ut at han er i Amerika. I leiligheten fordriver han tiden med å lese og filosofere rundt tidens relativitet. Han skriver også lister, blant annet over ting han har og ikke har. Han kjøper dessuten et bankebrett fra Brio som han finner en slags terapi i å banke på. Ellers lengter han etter en kjæreste og lurer på hvorfor han ikke har en. Midt oppi dette prøver han å finne seg selv og forstå verden. I barnehagen i bakgården der brorens leilighet ligger, blir jeg-personen kjent med Børre, en liten gutt som liker sykkelen hans og bor i samme blokk. Han får seg en kjæreste som heter Lise Tolkning. "Naiv.Super." er tolket som en skildring av voksne mennesker på midten av 1990-tallet. Det å beholde «barnet i seg» og å kunne gjøre ting som de selv vil er sentralt i romanen. Romanen beskiver også generasjonens store usikkerhet rundt det å finne sin plass i samfunnet. Det er ikke lenger noe behov for å bygge opp landet og redde verden slik det var for eldre generasjoner. Romanen er også en skildring av dagens unge menn. De er frustrerte og sliter med å finne den moderne mannsrollen. Liste over Norges monarker. Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i "Heimskringla". Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra Olav Tryggvason, eller fra Harald Hardråde. Kongerekken er en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene frem til dagens konstitusjonelle monarki. Norge var et selvstendig rike som på 900-, 1000- og 1100-tallet tidvis ble styrt av danske konger. I 1319 kom landet i union med Sverige ved at Magnus Eriksson arvet den norske kronen av sin morfar Håkon V Magnusson og også ble valgt til svensk konge ettersom han var nevø av den avsatte svenske kongen Birger Magnusson. Magnus' sønn Håkon etterfulgte han som norsk konge i 1355 og giftet seg i 1363 med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margrete. Gjennom deres sønn Olav ble Danmark og Norge forent i union i 1380, en union som skulle komme til å bestå i ulike former i over 400 år. I 1389 fikk alle de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige samme regent i Margrete og den såkalte Kalmarunionen, som ble stadfestet i 1397 skulle komme til å bestå frem til 1523 hvor Sverige trakk seg ut av den. I 1448 fikk Danmark og Sverige forskjellige konger, Christian I respektive Karl Knutsson og de kjempet en kort stund om den norske kronen. I 1450 vant Christian kampen og etter dette kom de danske kongene til å herske over Norge frem til 1814. De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år), Erik av Pommern (53 år) og Haakon VII (52 år). Eksterne lenker. Norges monarker Monark Petter Henriksen. Petter Jon Henriksen (født 30. november 1949 i Brooklyn, USA) er en norsk leksikonredaktør. Han ble født i Brooklyn av norske foreldre, og bodde i USA til 1963. Han er utdannet cand. philol. fra Universitetet i Oslo 1976, med musikk hovedfag. Hele hans yrkeskarriere er knyttet til Kunnskapsforlaget og andre leksikon: Forlagsredaktør i Kunnskapsforlaget 1977–78, Redaksjonssekretær i Kunnskapsforlaget 1978–83, Sjefredaktør i Hjemmets Bokforlag og hovedredaktør for Hjemmets / Damms store leksikon 1983–92; og sjefredaktør i Kunnskapsforlaget fra 1992, hovedredaktør for Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon 3. utg. 1995–99 og 4. utg. 2005–07. Som musiker var han medlem av gruppen Stiftelsen 1972–75 og 1979–82. Han har også bidratt med komposisjoner til to av Kari Bremnes' plater ("Mitt ville hjerte" (1987) og "Blå krukke" (1989)) og til to forestillinger med tekster av Herbjørg Wassmo ved Eva Dons: "Lite grønt bilde i stor blå ramme" (De Litterære Festspill i Bergen, 1996) og "Tonen med tekster" (Festspillene i Nord-Norge/Nationaltheatret, 2002–03). Wassmokomposisjonene presenteres også på Dons' cd "Under iskanten" (2006). Hoppe. En hoppe eller (når den er voksen) merr (norrønt "merr" og "marr") er et hunndyr i hestefamilien. Betegnelsen brukes for hest, esel, muldyr, mulesel og kameler. Blir hoppa brukt i avl, kalles den avlshoppe. En hest av hannkjønn kalles hingst eller(hvis den er kastrert) vallak. Oppførsel. Hopper blir ansett å være lettere å håndtere enn hingster, men hoppene har også en tendens til å kunne være stri og uvillige, spesielt når de nærmer seg brunst. Bruk. Hopper blir brukt i all hestesport, selv om det er noen som foretrekker hingster framfor hopper. Beduinene foretrakk hopper under sine tokter, fordi hingstene ville vrinske til hestene i motstandernes leir, mens hoppene holdt stilt. Hopper er også brukt til melkeproduksjon, spesielt blant nomader og tidligere nomadefolk i Sentral-Asia. Gjæret hoppemelk, kjent som kumiss, er nasjonaldrikken i Kirgisistan. Hoppemelk blir også produsert i Norge. Noen mener at hoppemelk kan drikkes av melkeallergikere, noe som blir tilbakevist av Norges Astma- og Allergiforbund. Urinen fra hopper er den aktive ingrediensen som blir brukt til produksjon av legemiddelet Premarin (PREgnant Mares uRINe) i USA, noe som er omstridt. Cornelis Johannes van Houten. Cornelis Johannes van Houten (født 1920 i Haag, død 24. august 2002) var en nederlandsk astronom. Han ble også noenganger bare kalt Kees van Houten'". van Houten tilbrakte hele sin karriere ved Leiden universitet, bortsett fra en kort periode i 1954–1956 da han var forskningsassistent ved Yerkesobservatoriet. Han fullførte sin doktorgrad i 1952, avbrutt av andre verdenskrig. Han giftet seg med astronomen Ingrid Groeneveld (som ble Ingrid van Houten-Groeneveld) og sammen ble de interessert i asteroider. De har en sønn, Karel. I en felles kreditert trio med Ingrid og Tom Gehrels, ble han en felles-oppdager av mange tusen asteroider. Gehrels brukte teleskopet ved «Palomar Observatory» og sendte de fotografiske platene av observasjonene til paret van Houten ved «Leiden Observatory», som analyserte dem for nye asteroider. Trioen er sammen kreditert for oppdagelsen av flere tusen asteroider. To av asteroidene de oppdaget ble navngitt til ære for marsroverne "Spirit" og "Opportunity", gitt navnene 37452 Spirit og 39382 Opportunity etter forslag fra oppdagerne. Han studerte også den radielle hastigheten til nære binære stjerner. Han sluttet aldri med sitt arbeide, men fortsatte å være aktiv, og publiserte artikler helt opp til sin død, om asteroider og binære stjerner. Enzo Ferrari. Enzo Anselmo Ferrari (født 18. februar 1898, død 14. august 1988) stiftet racingteamet Scuderia Ferrari, og senere av bilfabrikken Ferrari. Biografi. Enzo ble født i Emilia-Romagna distriktet. der han ble introdusert til motorsport av faren sin, Alfredo som drev en moderat metallfabrikerende forretning. Når han var 10 år tok faren han med til Bologna for å se Coppa Flori løpet der en mann ved navn Felice Nazzaro vant for Fiat, og dermed var Enzo hektet. Han fikk lite formell utdannelse, og hadde fra denne dag av en sterk interesse av motorsport og racing. Ferrari tjenestegjorde for den italienske hæren under første verdenskrig, men ble dimittert etter å bli smittet av influensaepidemien som oppsto i 1918. Da hadde både faren og broren hans dødd det forrige året. Da han kom tilbake til hjembyen hadde familieselskapet kollapset, og alene i verden begynte han å jobbe i bilhandelen som foregikk i Torino. Han begynte å danne vennskap og nettverk. Han søkte arbeid hos Fiat, men endte istedet opp hos firmaet CMN. Dette firmaet bygget om lastebiler til små passasjerbiler, og Ferrari begynte å kjøre racing for CMN i 1920 da han deltok i Parma-Poggi di Bereceto bakkeløpet. I 1920 flyttet en av vennene han fra CMN, Ugo Sivocci til Alfa Romeo og fikset en jobb for han der. I Alfa ble han Giorgio Riminis (Nicola Romeos nærmeste hjelper) høyre hånd og kjørte for Alfa i det verdenskjente Targa Florio, Mugello og noen andre løp. I 1923 vant han sitt første løp, og han fortsatte å vinne en rekke løp tidlig på 1920-tallet. Hans suksess i lokale løp førte til at Alfa Romeo tilbød ham mer prestisjefylte muligheter, men Ferrari takket nei. Derimot i 1924 fikk han sete hos fabrikkslaget for det franske Grand Prix, men den daværende P2 GP bilen var mye for han og han stilte aldri til løp. Han dro hjem til Modena og fortsatte oppbyggingen av sitt lille Alfa Romeo agentur som tiltrakk seg flere velstående klienter. Først i 1927 gjeninntok han racingen. Han fortsatte å jobbe som teamsjef for Alfa Romeos racingteam frem til 1929, da Alfa Romeo trakk seg ut av racing. Som en følge av dette stiftet Ferrari det private teamet Scuderia Ferrari med god økonomisk støtte fra sine klienter, deriblant Caniato-brødrene og Mario Tadini. Satsingen var også støttet av Alfa Romeo-fabrikken. Det nye lagets oppgave var å preparere, påmelde og kjøre Alfa Romeoer for så rike eiere. Ferrari styrte utviklingen av Alfa Romeos racingmodeller, og bygget opp et team med over førti sjåfører, inkludert blant andre Giuseppe Campari og Tazio Nuvolari. Ferrari selv kjørte racing frem til han fikk sin førstefødte i 1932 (Alfredo Ferrari, kjent som Dino, som døde i 1956). Støtten fra Alfa Romeo varte frem til 1933, da økonomiske problemer tvang Alfa til å trekke seg. I stedet fikk Ferrari støtte fra Pirelli, som sørget for at teamet kunne fortsette i racing. Til tross for sjåførenes dyktighet vant de få løp, og fabrikker som Auto Union og Mercedes-Benz dominerte denne perioden. I 1937 tok Alfa igjen kontroll over sin innsats i racing, og Ferrari ble redusert til sportsdirektør under Alfas sjefsingeniør. Kort tid etter forlot Ferrari Alfa, men en klausul i kontrakten forbød ham å kjøre racing eller designe i fire år. I stedet startet Ferrari Auto-Avio Costruzioni, et selskap som leverte deler til andre racingteam. Til Mille Miglia-løpet i 1940 laget selskapet to biler, som ble kjørt av Alberto Ascari og Lothario Rangoni. Under andre verdenskrig var selskapet involvert i produksjon av krigsmateriell, og etter at en bombe traff fabrikken ble den flyttet fra Modena til Maranello. Først etter andre verdenskrig startet Ferrari produksjon av biler med sitt eget navn, gjennom selskapet Ferrari S.p.A., som ble stiftet i 1947. Det første racet med en Ferrari-model var i Torino i 1948, og den første seieren kom senere samme år i Lago di Garda. Ferrari deltok i Formel 1-mesterskapet fra begynnelsen i 1950, men tok ikke sin første seier før i det Storbritannias Grand Prix i 1951. Selskapet solgte sportsbiler for å finansiere racinginnsatsen, ikke bare i Formel 1, men også i løp som Mille Miglia og 24-timersløpet på Le Mans. Mange av selskapets største seire kom på Le Mans (14 seire, 6 på rad i 1960-65), og ikke i Formel 1. I 1960 ble Ferrari tvunget til å selge deler av selskapet til Fiat på grunn av redusert etterspørsel og økonomiske problemer. Ford hadde forsøkt å kjøpe selskapet i 1963 for 18 millioner dollar, men ble avvist. Fiat kjøpte en liten andel i 1965, og økte eierskapet sitt til 50% i 1969. (I 1988 var Fiats andel hele 90%). Ferrari satt som administrerende direktør frem til 1971, og selv etter sin avgang hadde han innvirkning på den daglige driften av selskapet. I 1975 begynte Ferrari igjen å vinne i Formel 1, fordi sjåførens dyktighet og motorens egenskaper veide opp for ulempene ved et svakt chassis og dårlig aerodynamikk. Etter noen suksesser mot slutten av 1970-tallet gikk det igjen dårlig for Ferraris Formel 1-satsning. Sesongen 1982 åpnet med en god bil, 126C2, sjåfører i verdensklasse og lovende resultater i de første løpene. Men, i mai 1982 ble Gilles Villeneuve drept i 126C2, og lagkameraten Didier Pironis karriere fikk en brå slutt da bilen snurret på en rettstrekke på Hockenheim-banen i august. På det tidspunktet lå Pironi i ledelsen i sjåførmesterskapet, men tapte ledelsen da han måtte stå over de resterende løpene i sesongen. Enzo Ferrari fikk ikke oppleve flere seire for Ferrari-teamet, han døde i Modena i 1988 i en alder av 90 år. Scuderia Ferrari Formula 1 Team begynte å dominere Formel 1 mot slutten av 1990-tallet, og vant seks mesterskap på rad i 1999–2004 med Michael Schumacher bak rattet. Etter sønnen Alfredo «Dino» Ferraris død brukte Enzo solbriller hver eneste dag, for å ære sønnen. Motorbanen Autodromo Enzo e Dino Ferrari, som ligger i Imola er oppkalt etter Enzo Ferrari og hans sønn Dino. Lovart og le. Illustrasjon av lovart og le for et fartøy. De bøyde strekene illustrerer seil. lovart, luvart, lo eller luv betyr den retningen eller siden som vinden blåser (kommer) "fra". Ordet kommer av det nederlandske "loefwaarts", som har samme betydning. En tidligere stavemåte for lovart er "louvart". Le eller lesiden er det motsatte av lovart, det vil si den retningen eller siden vinden blåser "mot". På et fartøy er dermed le side den siden som vender fra vinden. Sjøveisreglene om lovart og le. Når personer eller gods skal overføres mellom en liten motorbåt og et større skip i dårlig vær med mye bølger og vind fra en retning kan skipet legges med vind inn mot ene siden av skipet. Motorbåten kan da legge til skipets andre side som da kalles lesiden. Meteorologi. Lesiden er et begrep som brukes i forhold til vinden i forhold til fjell. Mange meteorologiske fenomener, spesielt vindformer, beskrives i forhold til lesiden. Lesiden er den siden av et fjell som ligger slik at vinden blåser mot den andre siden av fjellet. Joaquim Chissano. Joaquim Alberto Chissano (født 22. oktober 1939) var den andre presidenten i Mosambik. Han var president fra 6. november 1986 til 2. februar 2005. Chissano ble født i landsbyen Chibuto, Gaza i Mosamik. Han var involvert i FRELIMO-bevegelsen i 1960-årene, representerte gruppen i Paris og kjempet i geriljakrigen mot Portugal. Da landet ble uavhengig i 1975, ble han forfremmet til generalmajor og utnevnt til utenriksminister. Han ble kjent som en forsiktig diplomat som hjalp til med å gjenforene radikale og moderate marxister i FRELIMO-partiet. Han ble president i landet i 1986, da Samora Machels presidentfly styrtet i et fjellrikt territorium i Sør-Afrika. Etter at borgerkrigen i Mosambik tok slutt og RENAMO-opprørerne ble et vanlig politisk parti, vant han et flerpartivalg i 1994 og igjen i 1999. Han beseiret den tidligere opprørslederen til RENAMO i 1999, Afonso Dhlakama med 52,3% mot 47,7%. Chissano valgte å ikke stille til et nytt valg i 2004. FRELIMO valgte istedet Armando Guebuza som sin kandidat og som beseiret Dhlakama med enda større margin. Chissano forlot embetet på slutten av sin periode i februar 2005. Chissano var formann i den afrikanske union fra juli 2003 til juli 2004. Chissano ble i 2007 tildelt Mo Ibrahim-prisen. Ylva Nowén. Ylva Nowén (født 5. januar 1970 i Östersund) er en tidligere svensk alpinist. Ylva Nowén gikk til topps i slalåmdelen av 98 og vant totalt fire renn denne sesongen, alle på rad. De to beste plasseringene i mesterskapssammenheng oppnådde hun under OL 2002 i Salt Lake City med en fjerdeplass i slalåm og en sjuendeplass i storslalåm. Etter at hun la opp, begynte hun å arbeide som ekspertkommentator på SVT. Philip, hertug av Edinburgh. Philip, hertug av Edinburgh, opprinnelig prins Filip av Hellas og Danmark (født) er gemalen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og medlem av den britiske kongefamilien. Han er også kjent som prins Philip. Philip er født som prins av Hellas og Danmark, og er sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark og prinsesse Alice av Battenberg. Han er medlem av fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ofte bare kalt Glücksburg). Dette er en yngre linje av huset Oldenburg som nedstammer fra Christian III av Danmark og Norge, og som etter mange hundre års fravær fra den danske tronen igjen kom på tronen i Danmark i 1863 med Philips oldefar, Christian IX av Danmark. Samme år ble imidlertid Philips farfar, prins Vilhelm, valgt til konge av Hellas som Georg I av Hellas. Dermed var Philip både medlem av den greske kongefamilien, og et mindre sentralt medlem av den danske kongefamilien. Philip har fire eldre søstre: Margarita (1905–1981, gift prinsesse av Baden), Theodora (1906–1969, gift prinsesse av Baden), Cecilie (1911–1937, gift arvehertuginne av Hessen) og Sophie (1914–2001, gift prinsesse av Hessen og senere Hannover). Philips familie måtte reise i eksil kort etter at Philip ble født. Det ble tidlig klart at hans mor var psykisk syk og hun ble etterhvert innlagt på en psykiatrisk klinikk og trakk seg siden helt inn i en religiøs orden, og hans far viste liten interesse for å ta seg av barna og døde tidlig; Philip hadde derfor liten kontakt med foreldrene i oppveksten, og ble fra tiårsalderen tatt hånd om av forskjellige slektninger i Tyskland og England. Etter råd fra søsteren Theodora, gift prinsesse av Baden, gikk han på Schule Schloss Salem, som var eid av Baden-familien, noe som betød at familien slapp å betale skolepenger. Senere ble han sendt på internatskoler i Frankrike og Skottland, hvor han gikk på Gordonstoun. Både Salem-skolen og Gordonstoun er reformpedagogiske skoler som legger mye vekt på friluftsaktiviteter. Philip snakker flytende tysk, fransk og engelsk. Til tross for at han er født som prins av Hellas og Danmark behersker han ikke dansk og forstår bare noe gresk. Før han giftet seg med Elisabeth i 1947, gav han avkall på sine titler som prins av Hellas og Danmark, og tok det personlige etternavnet Mountbatten, en oversettelse av Battenberg, som er hans mors familienavn (Battenberg er en morganatisk linje av huset Hessen, og har navn etter en liten by i Hessen). Han fikk i stedet flere britiske titler: hertug av Edinburgh, jarl av Merioneth og baron Greenwich, og tiltaleformen "kongelig høyhet" (som han allerede hadde som prins av Hellas). Philip ble ikke eksplisitt gjort til prins av Storbritannia, men ble gjerne omtalt som prins Philip likevel. Spørsmålet om Philip også var prins av Storbritannia var i begynnelsen uavklart, men i 1957 bestemte dronningen at han også bærer tittel som britisk prins. I 1960 ble det bestemt at Philips og Elisabeths etterkommere i mannslinjen, som ikke har kongelige titler av prins eller prinsesse eller som ikke tiltales som kongelig høyhet, ville bruke etternavnet Mountbatten-Windsor. I praksis har likevel alle Philips og Elisabeths barn og etterkommere i mannslinje brukt etternavnet Mountbatten-Windsor når de har trengt et etternavn, etter at datteren prinsesse Anne brukte dette navnet i forbindelse med sitt bryllup i 1973 etter at Philips onkel Lord Mountbatten hadde drevet intens lobbyvirksomhet for dette. Philip ble i 1952 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Israelske arabere. Israelske arabere er den vanligste betegnelsen på gruppen av arabere som ble igjen innenfor staten Israels grenser etter krigen i 1948. Andre betegnelser på denne minoriteten er palestinske israelere, 1948-araberne og palestinere med israelsk statsborgerskap. I dag utgjør israelske arabere om lag 17–18% av den israelske befolkningen, dvs. i overkant av én million mennesker. Omkring 80% av de israelske araberne er muslimer, ca. 10% er kristne, mens ca. 10% er drusere. Israelske arabere har fulle statsborgerlige rettigheter. Blant annet stemmer de ved valg til Knesset, hvor flere arabiske partier er representert. Likevel opplever mange israelske arabere diskriminering, noe som bl.a. er dokumentert av den israelske Orr-kommisjonen som ble satt ned av israelske myndigheter etter at 12 israelske arabere ble drept av politiet under sammenstøt i oktober 2000, og av det amerikanske utenriksdepartement (i Israel and the occupied territories. Country Reports on Human Rights Practices 2005, se lenke under). Israelsk lov gir de fleste israelske arabere fritak fra å avtjene verneplikt (unntak er først og fremst drusere og beduiner, og israelske arabere kan også verve seg som frivillige). Dette medfører at israelske arabere går glipp av økonomiske og sosiale goder som er knyttet opp til avtjent verneplikt, og de har generelt små sjanser til å jobbe i private og offentlige virksomheter innen sikkerhetsrelaterte områder. Israelske arabere er også utelukket fra Det jødiske nasjonalfondet som disponerer 14% av landets dyrkbare jord, og politiske partier som utfordrer statens sionistiske grunnlag er ikke tillatt. Demografisk er arabiske israelere overrepresentert innenfor de lavere sjikt, og både arbeidsløsheten og dødeligheten er høyere enn i resten av befolkningen. Et flertall av israelske arabere bor i den nordlige delen av landet, og Jerusalem er den byen som har flest arabiske innbyggere i landet. Nasaret er den største byen med arabisk flertall. Piracema. Piracema er en kommune i delstaten Minas Gerais i sørøstregionen av Brasil. François Joseph Lefebvre. François Joseph Lefebvre, hertug av Danzig (1755–1820) var marskalk av Frankrike under Napoleonskrigene. Han var sønn av en møller i Alsace og ble innrullert i den franske hæren som 18-åring. Da den franske revolusjon brøt ut var han sersjant ved Gardes Françaises, og i likhet med størstedelen av regimentet støttet han revolusjonen. Under revolusjonsårene gjorde han raskt karrière og ble brigadegeneral i 1793. 24. juni 1794 deltok han i slaget ved Fleurus. Etter general Hoches død fikk han kommandoen over "Sambre-et-Meuse"-arméen i september 1797. Han ledet Donauarméens fortropp under Jourdan i mars 1799, og ble kommandant for troppene i Paris samme år. I denne egenskapen støttet han Napoleon Bonapartes statskupp. Bonaparte utnevnte ham til senator i 1800 og til marskalk i 1804. Under Napoleons overfall på tyske stater kommanderte han en divisjon og deltok i slaget ved Jena 14. oktober 1806. Han beleiret og tok Danzig i 1807, og Napoleon utnevnte ham deretter til hertug av Danzig ("duc de Dantzig"). I 1808 deltok Lefebvre i krigene på den iberiske halvøy, og i 1809 kommanderte han den bayerske arméen i slagene ved Eckmühl og Wagram. Han ble slått av den tyrolske patrioten Andreas Hofer samme år, og ble fratatt sin kommando. I de russiske, tyske og franske kampanjene fra 1812 til 1814 kommanderte han den gamle garden. Lefebvre stemte for å avsette keiseren i senatet og ble utnevnt til pair av Frankrike av kong Ludvig XVIII den 4. juni 1814. Likevel støttet han igjen Napoleon under de hundre dagene. Han ble fratatt sin verdighet som pair under den andre restaurasjonen. Han beholdt likevel sin tittel som marskalk. Ludvig XVIII gjorde ham til pair på nytt den 5. mars 1819. Han døde året etter, og ble begravet i nærheten av André Masséna på Père Lachaise i Paris. Mikojan-Gurevitsj MiG-39/1.42 MFI. Mikojan Gurevitsj MIG-39/1.42 MFI («Mnogofunktsionalny Frontovoi Istrebitel», eller «multifunksjonell frontlinjejager»), var et prosjekt for en forbedring av jagerflyet Mikojan-Gurevitsj MiG-35. MiG1.42 utviklet seg imidlertid til et forsøksprosjekt, skiftet navn til Mikojan Project 1.44. Til tross for at MiG-39/1.42 MFI/1.44 kun var et fly under utvikling, har NATO gitt det benevnelsen «Flatpack». PAK FA. Sammen med teknologien fra Sukhoj Su-47-eksperimentflyet til Sukhoj, brukes forskningen fra MiG-39/1.42 MFI/1.44 til å utvikle Sukhoj PAK FA-flyet, et 5. generasjons stealth "air superiority" jagerfly. India er med på utviklingen av PAK FA, og flyet skal trolig bli Russlands svar på F-22. Opprinnelig skulle MiG-39 være dette, men dette ble lagt på hylla. MiG-MFI ble i stedet russernes svar på amerikanernes "advanced tactical fighter"-program, som i sin tid ledet til F-22. Tekniske data MiG-39/1.42/1.44. Flyet kom aldri lengre enn pre-produksjonsfasen, så mye av denne informasjonen er kun estimater Norsk Syndikalistisk Føderasjon. Norsk Syndikalistisk Federation (NSF) ble stiftet i Oslo 28. desember 1916. Svensk påvirkning. Mange svensker ble tvunget til å dra til Norge etter storstreiken i 1909, fordi de var svartelistet i Sverige. Det var dermed de mest aktive og radikale svenske arbeiderne som kom til Norge, og deres virksomhet begynte snart å sette spor. Den første tiden ble det agitert for i hovedsak en anarkistisk preget ungsosialisme. Omslaget til mer ren syndikalistisk argumentasjon kom i 1911, samme år som den norske storkonflikten. Året før hadde Norsk Stenhuggerforbund gjennomførte sine tariff-forhandlinger. Forhandlingene hadde trukket i langdrag, men det endelige resultatet var skuffende. Man var også skuffet over steinhoggerforbundets handlemåte. En omlegging av forbundet til en organisasjon etter Fagopposisjonens retningslinjer førte ikke frem, og de mest militante steinhoggerne besluttet i 1913 å opprette egne Lokale Samorganisasjoner tilsluttet Båhuslen distrikt av Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC). De lokale samorganisasjonene drev en viss agitasjon. De distribuerte svenske Syndikalisten og norske Direkte Aktion. Virksomheten var visstnok ikke særlig vellykket. Man drev også en del skoleringsarbeid innen samorganisasjonen. Lokale Samorganisasjoner (LS). Steinhuggerne i Østfold hadde allerede i 1912–13 åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, LS, tilsluttet den svenske syndikalistorganisasjonen, SAC. I 1914–15 ble det stiftet to til i samme område. I løpet av 1916–17 ble det dannet ni LS-er. 1916 var det 17 Lokale Samorganisasjoner i Norge med tilknytning til SAC. Medlemstallet var 775, i hovedsak svensker, men også noen nordmenn og finner. Å arbeide innenfor de eksisterende reformistiske organisasjonene ville bare resultere i en svekkelse av klassekampen; kompromisser, kjøpslåing og avtaler med herskerklassen ville bli resultatet, mente de. De nydannete LS-ene sto for en ren syndikalisme, og sto derfor i et latent motsetningsforhold til Fagopposisjonen av 1911 og dens «kvasisyndikalisme» Lokale Samorganisasjoner fungerte som en slags konkurrenter til fagforbundene, spesielt til Norsk Arbeidsmandsforbund som, i likhet med LS-ene, organiserte gruve- og anleggsarbeidere. LS-ene søkte også å trekke de uorganiserte ved anleggene, hovedsakelig bondegutter, inn i sin organisasjon. Dette medførte en del konflikter. Det var ønskelig å få LS-medlemmene inn i den ordinære fagbevegelsen. Også innen Fagopposisjonen så man med skepsis på det man mente var en splittelse av fagbevegelsen. Enheten i arbeiderbevegelsen måtte bevares, og omformingen skulle skje innenfra. I oktober 1916 ble det reist spørsmål om stillingen til de personer ute på arbeidsplassen som vegret seg for å gå inn i Kristiania Stein-, Jord- og Sementarbeiderforening, og som «inntok en uvennlig holdning til fagorganisasjonen under påberopelse av at de sto i en L.S.», i hovedsak svensker. Enkelte mente at dette var en lite solidarisk holdning fra vedkommende arbeideres side. Saken vakte stor debatt. NSF stiftes. 3. juledag 1916 ble en konferanse holdt mellom Lokale Samorganisasjoner, Norsk Arbeidsmandsforbund og Fagopposisjonen for å få slutt på stridighetene. Medlemmene av SAC ble tilbudt fri overgang til Arbeidsmandsforbundet. Syndikalistene var avvisende til å gå inn i den «reformistisk-politiske» fagbevegelsen. Representanter fra tretten LS-er kom så sammen, og det ble besluttet å sende ut et forslag til de forskjellige LS-ene til avstemning, som ble vedtatt. 28. desember 1916 ble Norsk Syndikalistisk Federation (NSF) stiftet i Kristiania. Akkurat som for Norges Ungsocialistiske Forbund, så var steinhuggerne i Østfold en viktig organisatorisk basis for den nye organisasjonen. Richard Hansen, formann i Arbeidsmandsforbundet, advarte bestemt mot å stifte en slik særorganisasjon, og han la frem en uttalelse fra forbundets hovedstyre, der det het: «Arbeidsmandsforbundet kan derfor ikke anerkjende nogen organisation, som arbeider for en splittelse av arbeiderklassen. Heller ikke lokale samorganisationer i tilslutning til S.A.C.» Syndikalistene ble beskyldt for å opptre arrogante overfor de norske organisasjonene. Disse, på sin side, mente at Norsk Arbeidsmandsforbund samarbeidet med arbeidskjøpere for å få dem vekk fra arbeidsplassene. Arbeidsmandsforbundets reaksjon var skarp, og man erklærte at man heretter ville behandle syndikalister på arbeidsplassene som uorganiserte. I et sirkulære fra Norsk Arbeidsmandsforbund begynnelsen av 1917 konkluderer forbundets hovedstyre med at medlemmer av LS var å se på som uorganiserte. Andre mente, selv om de var uenige i det å stifte en syndikalistisk organisasjon utenfor de bestående organisasjoner, at siden de nå engang eksisterte skulle man ikke oppta noen kamp med dem, heller ikke å betrakte dem som uorganiserte. Blant skandinaviske syndikalister var det uenighet om opprettelsen av NSF. Diskusjonene gikk friskt i Direkte Aktion i ukene før stiftelsen og et stykke ut i 1917. Syndikalismen kom til å stå særlig sterkt i rallarmiljøet. Dette var folk som dro fra det ene stedet til det andre, rastløse og frie. Det var den store mangelen på arbeidskraft som gjorde denne friheten mulig. Man fikk alltid arbeid. Det var høykonjunktur, og i denne situasjonen var det klart at militant faglig kamp ga resultater. Fikk de sparken et sted var det bare å dra til et annet, og fortsette kampen der. Særlig sterkt sto NSF i Nord-Norge, og blant anleggsarbeiderne sørpå ved bl.a. Rauma-, Røros- og Sørlandsbanen. Selv om Arbeidsmandsforbundets holdning til syndikalistene var avvisende, så kunne det unntaksvis forekomme et samarbeid lokalt. Dette skjedde bl.a. ved Fosdalen gruver, der det en stund var én avdeling av Arbeidsmandsforbundet og én syndikalistisk forening – med et fellesstyre! Men slike kombinasjoner ble ikke støttet av forbundsstyret. Det ble også samarbeidet om en blokade i Haugesund i 1920. Syndikalistene forfølges. I følge NSF var både LO, myndighetene og arbeidskjøperne ute etter syndikalistene. Fra NSFs stiftelse i 1916 til 1918 ble det, i følge NSF, utvist drøye tusen medlemmer av NSF fra Norge, de fleste svensker. I kjølvannet fulgte familietragedier og liv i fattigdom. I de ca. førti sosialdemokratiske avisene var det helt taust om dette. Også LO lot den store forvisning skje i stillhet. Takket være denne taushet kunne «bødlene» arbeide i fred. Syndikalistene ble satt under dobbelt press – fra bedriftsherrene, og fra fagbyråkratene som lovet NSF «krig på kniven». NSF forsøkte å konkurrere med LO som fagorganisasjon – ble isolert – og sto lagelig til for hogg. Syndikalistene ble karakterisert som «uorganiserte». De ble forfulgt på arbeidsplassene, og utvist ble den som var syndikalist. Protestene i arbeideravisene var stort sett tamme. Kampen innen fagbevegelsen forklarer dette – kampen mellom de gamle reformistene, Fagopposisjonens nye menn og det nystartede NSF. Sammenstøtene innen fagbevegelsen var harde. 1920-1940. NSF nådde sitt høydepunkt i 1920-21 da den hadde 3100 medlemmer i 62 lokale samorganisasjoner. Utover i 1920-årene gikk NSFs medlemstall ned, og NSFs innflytelse avtok. I 1935 ble «Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold» stiftet. I 1937 var antallet Lokale Samorganisasjoner i syndikalistføderasjonen sunket til omkring tyve. Det var også en «forgubbingsprosess» på gang. 13. april 1940 ble Alarm stanset av okkupasjonsmakten. Det siste nummeret var en oppfordring til den norske arbeiderklasse om å fortsette kampen for et fritt samfunn. Redaktør Carl O. Tangen og flere andre NSFere, deriblant flere av kvinnene, ble arrestert. Etterkrigstiden. Etter krigen samlet de anarkosyndikalistiske kreftene i Norge seg, og gjenreiste bevegelsens organ. Alarm ble omgjort til Solidaritet, som et månedlig organ. Fagforeningsvirksomheten ble gjenopptatt i Oslo og i steinhuggerdistriktet i Østfold (Fagerholt LS). For øvrig konsoliderte føderasjonen sin stilling som propagandaorganisasjon for frihetlige idéer. Den nye given ga et visst oppsving i bevegelsen, men noe gjennombrudd for frihetlige idéer fikk man ikke til. Makthavernes propagandamaskineri klarte å få blandet sammen idéen om rask gjenreisning av landet med tanker om sentralisme, statlig planøkonomi og korporative samlingsorganer i folks bevissthet. I dette bildet var det liten plass til tanker om klassekamp og arbeiderselvstyre; ja, frihetlige idéer overhodet. Forgubbingsprosessen fortsatte ufortrødent videre, steinindustrien i Østfold ebbet ut, og derved svant bevegelsen sakte inn. Den ene LS etter den andre ble oppløst. I 1951, da Solidaritet gikk i sin 7. Årgang, kom det foreløpig siste nummer av bladet. Den 8. Årgang kom ikke før i 1957. Grunnlaget for et rent norsk organ var da ikke lenger tilstede, og bladet ble omorganisert til Syndikalistisk organ for Skandinavia, tilsluttet Internasjonal Arbeider-Assosiasjon. Bladet utkom annenhver måned og ble redigert av en komité med Johs. F. Johansen fra Oslo som ansvarshavende. På dette tidspunktet var Oslo LS den eneste samorganisasjonen som var igjen i den norske syndikalistføderasjonen. I 1960 gikk Solidaritet inn. Tidlig på 1960-tallet hadde NSF kun ett medlem under 70 år. NSF hadde kontor i Folketeaterpassasjen som de leide for 100 kroner måneden. Disse pensjonistene skramlet sammen av sine pensjonspenger for å fortsette å ha lokalet. På midten av 1960-tallet ble lokalene overtatt av en musikkforetning. Det ble stille rundt NSF. Zernikow Henriksen, mangeårig sekretær i NSF, døde i 1967, møtene ble holdt mer uformelt i private hjem, men man opprettholdt de internasjonale kontaktene. NSF ble innbudt til SACs kongress i 1968, men kunne ikke delta. I 1973 ble NSF oppløst. Det blir også hevdet at NSF ble formelt oppløst i 1964/65. NSF reorganiseres. I 1977 kom gamle NSFere og unge arbeidere sammen og reorganiserte NSF. Bakgrunnen var et kontaktnett innen en liten gruppe arbeidere. Frem mot LO-kongressen dette året forsøkte disse, med et visst hell, å samordne forslag til kongressen gjennom fagforeningene. 16/4 ble stiftelsen av Norsk Syndikalistisk Forbund formalisert, som en samordningsorganisasjon for syndikalistiske arbeidere. Dette var arvtakerne etter Norsk Syndikalistisk Føderasjon. I 1983 kom første nummer av ArbeiderSolidaritet. I 1992 skiftet det navn til Syndikalisten. Det siste nummer som foreløpig er kommet ut er nr. 4 1999. NSF har, foruten å gi ut blader med dagsaktuelt stoff, nyutgitt en del skrifter fra «gamle» NSFs tid. NSFs viktigste oppgave har vært å være en radikal opposisjon innad i LO. De har også vært aktive i internasjonalt solidaritetsarbeid – bl.a. støtte til fagopposisjonelle bevegelser, samt streikestøttearbeid. I 2001 overtok NSF Internasjonale Arbeider-Assosiasjons (IAA) sekretariat. Svidd neger. "Svidd neger", fra 2003, er en norsk film fra Nordland, regissert av Erik Smith-Meyer og produsert av Erling Falch fra Filmfalken a.s. Stein Elvestad, som blant annet er kjent fra "Heismann Hå" har skrevet manuset og musikken er laget av Trond Nedberg og Ulver og senere utgitt som albumet "Svidd Neger". Svidd neger har en merkelig historie. Den følger en merkelig kronologi, krasjer med vårt verdensbilde, og inneholder en mengde personer med identitetsproblemer som er satt på spissen. Negeren Ante vil være same. Samen Normann Hætta bongo Utsi Saus vil helst være nordmann. Peder vil være attraktiv machomann. Karl vil ha en sønn. Ante vil ha en far. Alle vil ha Anna. Filmen fikk varierende mottakelse, fra terningkast seks i TV2 til terningkast to i Dagbladet. Hovedrolleinnehaver Erik Junge Eliassen ble nominert til Amanda som beste mannlige skuespiller for sin tolkning av Peder. Våren 2010 ble filmen plukket ut til programmet for filmfestivalen i Havana på Cuba. Manifestet. Da Svidd neger skulle lages, ble det skrevet et manifest som alle skuespillere og medvirkende i filmen måtte skrive under på. Manifestet har enkelte likheter med det danske filmanifestet Dogme 95 og var nok tenkt som et spark i siden til dogmefilmskaperne. I tillegg skal det sies at manifestet nok ble skrevet for å skape debatt og slik få reklame for filmen. Om skuespillerne faktisk fulgte manifestet gjennom hele filmen vites ikke. Det er en sak man får vurdere selv etter å ha sett filmen. Undertegnes av samtlige deltagere på produksjonen. Handlingsreferat. Anna bor på en liten avsidesliggende gård i Nordland sammen med sin alkoliserte far Karl. Når faren er full, må hun til stadighet høre fortellinger om hennes døde mor, hennes døde stemor, og hennes døde stebror, misfosteret. Karl kastet sønnen på havet og druknet Annas stemor, Magda. Gutten var mørkhudet så da fikk Karl vite at kona hans hadde vært utro. Nå maser han på Anna om at hun må finne seg en skikkelig sterk kar og få en sønn som kan arve gården etter ham. Men Anna ønsker seg ikke noen sterk kar, hun vil ha en prins. På andre siden av fjellet bor Ellen Margrethe sammen med sine to sønner Ante og Peder. Mannen hennes ble skutt under jakten for mange år siden. At det var Karl som gjorde det vet hun ingenting om. Ante tror han er same og han er den som alle liker å herse med, særlig Peder. Ante møter Anna i skogen en dag, men han stikker av og Anna blir nysgjerrig. Peder er en desperat, ekkel person, som ikke har sett en annen kvinne enn moren på mange år. Når Karl stikker av fra Anna i sinne, på grunn av at hun sier at hun har sett en svart same, og han setter seg fast i ei myr, er Peder parat. Han redder Karl og inviterer de to på besøk. Det er da han bestemmer seg; han skal ha Anna. Etter Karl og Anna har forlatt de andre drar Anna hjem, mens Karl drar for å tenne å på huset til Ellen Margrethe, Peder og Ante, men ingen av dem omkommer. I stedet flytter de inn på gården til Karl og Anna. De to familiene blir etterhvert gode venner i det daglige arbeidet. Både Ante og Peder trakter etter Anna. Etter ett mislykket forsøk på å forføre Anna, imponerer Peder Karl med hvor sterk han er. Sammen bestemmer han og Karl, at han skal få gifte seg med Anna så fort han får tak i en prest. Peder drar i tråbåten for å finne en god prest, og den fornorskede samen Normann dukker opp. Karl har blitt syk, men Normann greier å redde han med god gammel samemagi. Anna blir betatt av samen, han lover at de skal dra til "Amrikka" sammen, og de har samleie med hverandre flere ganger i det skjulte. Når Peder kommer tilbake med presten og Anna får vite at hun skal gifte seg med Peder, blir hun helt fra seg, det er jo Normann hun vil ha. Hun prøver å protestere, men det er ikke så mye hun kan gjøre. I bryllupet sørger Normann for å sette Peder ute av spill med "ækte polvara", slik at han ikke får gjort Anna noe. Normann og Anna fortsetter å ha elskov med hverandre i det skjulte, men Ante oppdager dem og tar noen fotografier. Når Anna blir gravid senere i filmen blir Peder jublende glad for at han skal få en sønn. Men når hun føder en svart og en hvit unge, gjemmer hun dem i skogen og sier at det bare var et innbilt svangerskap. Peder blir skuffet og lei seg, noe som ender med at han kapper av seg en finger. I panikken som oppstår kommer plutselig Antes fotografier av Normann og Anna, og Peder forstår hvordan det hele henger sammen. Scenene som følger er en eneste stor voldsorgie fra ende til annen. Alle dør unntatt Anna, Ante og generalen, som viser seg å være Antes far. Samlekortspill. Samlekortspill (engelsk: "collectible card games" ("CCG"), "trading card games" ("TCG") og "customizable card games") er spill som anvender forskjellige samlekort. Det spilles av to eller flere spillere. Kjente samlekortspill er blant andre ', "Pokémon", "Harry Potter" og "Dragon Ball Z". Minnepinne. Minnepinnen (også kalt minnepenn, USB-nøkkel, USB-minne er et hendig lagringsmedium i likhet med minnekort, men minnepinnen bruker en USB-port til å overføre data. Minnepinnen har tradisjonelt hatt en avlang form, slik illustrasjonsbildet viser, men noen moderne modeller er ikke mye større enn selve USB-pluggen. Både minnepinner og minnekort er basert på flashminne, som er uten bevegelige deler og lydløst i bruk. Funksjonen som minnepinne er ofte integrert i apparater som allerede har USB-kobling og minne, for eksempel MP3-spillere, kameraer og mobiltelefoner, slik at disse funksjonelt sett smelter sammen. Andre periferienheter med USB-kobling, for eksempel nettverksadaptere, radio- og TV-kort, kan også være USB-masselagringsenheter, typisk for å lagre drivere. Noen slike enheter vil gå ut av masselagringsmodus når driveren er operativ, som om den ble fysisk frakoblet, og inn i sin tiltenkte operative modus, mens andre fungerer som begge deler samtidig. Til slutt finnes det også minnepinner integrert i helt ubeslektede hverdagsgjenstander, for eksempel lommekniver. Minnepinnen er skrivbar, bærbar, billig, liten, robust og lett å bruke. Den har derfor blitt meget populær og utbredt. Den finnes i dag (2012) i vanlig salg med en kapasitet på mellom 512 MB og 128 GB, men helt opp til 1 TB er tilgjengelig. En svakhet ved minnepinner, i forhold til bærbare harddisker, er at minnepinner har lavere lese-/skrivehastighet (noe som kan være en ulempe f.eks. ved bruk som lagringsmedia (Direkte-USB (også kalt: Live-USB)) for en LiveDistro til mer kontinuerlig bruk enn en LiveDistro på CD-ROM (Direkte-CD), ofte brukt til demonstrasjon av nye operativsystemer). På den annen side er minnepinner mer hendige enn bærbare harddisker, på grunn av liten fysisk størrelse. NB: Noen kaller, noe forvirrende og feilaktig, også "minnepinne" for Memory Stick, men dette er en type minnekort utviklet av Sony. Historie. Minnepinnen ble oppfunnet i 1998 av IBM som en erstatning for disketten, som bare har en kapasitet på 1,44 MB, mens for eksempel en CD-ROM har 700 MB. Til bilder og lydfiler er 1,44 MB ofte for lite, mens det holder for tekstdokumenter. De første minnepinnene var på 8 MB, mens pr. 2012 er 4 GB det minste man får i Norge i vanlig handel. I 2003 hadde de fleste minnepinner et USB 1.0/1.1-grensesnitt og en overføringshastighet på 1.5 Mbit/s eller 12 Mbit/s. I 2004 kom minnepinner med USB 2.0. Selv om USB 2.0 kan gi opptil 480 Mbit/s, så begrenses overføringshastigheten likevel av båndbredden på selve flashminnet (lagringsdelen). Denne har en typisk lesehastighet på 100 Mbit/s og en skrivehastighet som er noe lavere. Kompatibilitet. De aller fleste minnepinner oppfyller USB-masselagringsprotokollen, og kalles da USB-masselagringsenheter. Alle moderne PC-operativsystemer støtter denne protokollen, og vil sørge for at minnepinnen automatisk dukker opp som en lagringsenhet når den settes i en USB-port. Eldre versjoner av Windows (eldre enn Windows 98 SE) krever at man installerer en egen driver. Linux har støttet USB siden versjon 2.2.7. USB-lagringsenheter som ikke er USB-masselagringsenheter vil kreve egen programvare, noe som begrenser kompatibilitet. Et eksempel er iPhone, som på grunn av medfølgende programvare (iTunes) bare kan brukes med Windows og Mac OS X, men ikke Linux. Filsystemet som typisk er fabrikkinstallert på minnepinner er FAT. Dette er det eneste filsystemet som både kan leses og skrives av Windows, Mac OS X og Linux. Man kan bytte filsystem selv ved å formatere minnepinnen. FAT er et gammeldags filsystem som egentlig er særs uegnet for en minnepinne: Skriveslitasjen er systematisk konsentrert i viktige tabeller, noe som reduserer levetiden på flashminnet, og mangelen på journal eller loggbasert skriving gjør minnepinnen sårbar for datatap når den røskes ut av kontakten under en skriveoperasjon. Begrensningen i filstørrelse på 4 GB begynner også å bli upraktisk etter hvert som det kommer større minnepinner. Avansert bruk. Noen datamaskiner kan starte et eget operativsystem fra en minnepinne og slik kan den brukes til å reparere en maskin som ellers ikke ville ha startet, uten å måtte reinstallere alt. Minnepinner leveres vanligvis formatert som vfat, et filsystem som kan leses av alle moderne operativsystemer. Men man kan like gjerne formatere dem som for eksempel ext2 (Linux) og bruke for eksempel DSL (Damn Small Linux), som er laget nettopp for dette formålet og gir flere funksjoner enn en standard MS-DOS-oppstartspartisjon vil gi. Snykolla. Snykolla er et fjell i Øksnes kommune i Nordland. Fjellet er 763 moh, og det er det høyeste på Langøya og i Øksnes kommune. Velvet Eden. Velvet Eden er et japansk band, grunnlagt av Dada og Kalm i 1998. De skiftet navn da Dada forlot bandet i 2002, og er nå aktive som THE VELVET. .web. .web er et foreslått generisk toppnivådomene for Internett. Det har siden 1995 vært drevet av Image Online Design som en potensiell fremtidig registreringsenhet, men ikke i Internetts offisielle rot. Det oppsto da Jon Postel, som på den tid praktisk talt på egen hånd drev toppnivået i DNS-systemet, foreslo å opprette nye toppnivådomener som skulle drives av forskjellige registreringsenheter. Internett-tradisjonen på den tid la vekt på «grov konsensus og kjørende kode», og Christopher Ambler, som drev Image Online Design, tolket dette dithen at selskapet hans kunne få et nytt TLD inn i rota ved å starte opp en fungerende registreringsenhet for det. Etter å ha spurt om og fått tillatelse fra IANA til å gjøre dette, lanserte IOD ".web", et nytt toppnivådomene uten restriksjoner. Siden da har IOD forsøkt å få sitt domene inn i den offisielle Internett-rota, gjennom flere runder for å tillate nye toppnivådomener. Flere planer om nye TLD’er på slutten av 1990-tallet, inkludert Postels opprinnelige forslag, klarte ikke å oppnå tilstrekkelig konsensus blant de stadig mer kranglevorne fraksjonene innen Internett for å tillate nye TLD’er, inkludert ".web". Da ICANN aksepterte søknader for nye TLD’er i 2000, noe som snart resulterte i at syv nye domener ble lagt til, ble IOD's søknad ikke godkjent. Den ble imidlertid heller ikke forkastet, ettersom alle ikke-godkjente søknader fortsatt er «i spill» for mulig fremtidig godkjenning. En runde nummer to med nye TLD’er ble imidlertid gjennomført med kun nye søknader, og bare for sponsede domener (som regel beregnet å skulle brukes av begrensede grupper og drives av nonprofit-enheter). Registreringsenheten ".web" har imidlertid fortsatt håp om at deres søknad etter hvert vil bli godkjent. ICANN bekjentgjorde 10. mai 2007 at de hadde startet en prosess for offentlige kommentarer med henblikk på en tredje runde for nye TLD’er, og IOD har indikert at de akter å delta. IOD har til tider hevdet at de har prioriterte rettigheter til TLD-stringen ".web", selv om en juridisk basis for et slikt krav er tvilsomt, gitt at United States Patent and Trademark Office har fastslått at toppnivådomener ikke i seg selv kan registreres som varemerke. IOD har imidlertid et registrert varemerke i uttrykket «web». Når forslag om å legge til et.web-domene fra tid til annen har blitt fremmet av andre enn IOD har de protestert, og til dags dato har ingen slike planer blitt godkjent. En søknad fra Afilias om å drive et ".web"-domene ble avslått, og de fikk tillatelse til å drive ".info" i stedet. Vint Cerf, som da var sjef for ICANN, bemerket at han anerkjente IOD's banebrytende arbeid med ".web", og følte at ".web" burde holdes i reserve for IOD's søknad i neste runde i stedet for å gis til Afilias, og foretrakk at de mottok ".info" i stedet. IOD’s ".web"-registreringsenhet har tatt imot registreringer, og har til hensikt å la disse registreringene være aktive også etter at ".web" blir lagt inn i rota. Enkelte kommentatorer mener imidlertid at ICANN burde forlange at de fjerner eksisterende registreringer og fortsetter med en oppstartsprosedyre som med andre nye TLD’er, for ikke å gi noen legitimitet til uoffisielle registreringer. Eksterne lenker. web Torbjørn Moen. Torbjørn Moen (født 31. oktober 1961 i Oslo) er en norsk forfatter. Moen skriver hovedsakelig for ungdom, men har også utgitt en billedbok for barn, lyrikk og voksenromaner. Flere av bøkene hans faller i kategoriene science fiction eller sportslitteratur. Ungdomsromanen "Best i byen" (2008) ble til i et samarbeid mellom Foreningen !les, Akilles forlag, Moen og fotballtrener Pål Arne Johansen som en del av prosjektet Idrett og lesing. I 2009 ble den også plukket ut til Bokhandlerforeningens prosjekt Bok til alle, senere kjent som Leselystaksjonen. Boken har senere fått to oppfølgere, "Best i landet" (2009) og "Best?" (2010). Flere av bøkene hans er oversatt til tysk og dansk. Han har også skrevet sangtekster, hovedsakelig for Hilde Heltberg. Koutammakou. Koutammakou, Batammaribaenes land er et tradisjonelt kulturlandskap på ca 500 km2 i Karaprovinsen nordøst i det vestafrikanske landet Togo, nær og delvis over grensen til Benin. Batammaribaene som bor i dette området bygger og bor i tradisjonelle tårnhus utført i leire; "Takienta"-hus. Denne byggeskikken er en levende tradisjon, som avspeiler sosiale mønstre og forholdet til landskapet og levemåten. Husene er sylinderformede, og kan være bygget i to etasjer. Disse husene har etterhvert blitt et symbol for landet. .paris. .paris er et foreslått toppnivådomene for internett. Det er planlagt som et sponset toppnivådomene for den franske hovedstaden Paris. Sammen med TLD'er som .cat og .asia faller ".paris" og andre foreslåtte TLD'er inn under den nye kategorien GeoTLD'er. Spørsmålet om nye toppnivådomener generelt og GeoTLD'er spesielt er under diskusjon i ICANN. Kampanjen for ".paris" (dotParis) arbeider etter mønster av ".berlin"-kampanjen, men befinner seg på et tidligere trinn i prosessen, og et ".paris"-toppnivådomene ligger derfor sannsynligvis noe lengre frem i tid. Eksterne lenker. paris Torvmoser. Torvmoser ("Sphagnum") eller kvitmoser er ei planteslekt som består av omkring 200 arter. I Norge finnes det ca. 40-50 arter. Bortsett fra fire arter finnes faktisk alle kjente europeiske torvmosearter i Norge, og Trøndelagsfylkene er kjent for å ha den største artsrikdommen av torvmoser i hele verden. Det er også sjeldne arter i Reindalen på Svalbard. Torvmose (Sphagnales) er en orden i klassen bladmoser. I torvmosefamilien (Sphagnaceae) finnes det kun én slekt ("Sphagnum"). Torvmoser har ikke røtter som andre planter, men tar opp alt de trenger av vann og næringsstoffer gjennom overflaten. Plantenes svamplignende vev har evne til å absorbere store mengder vann (opptil 20 ganger vekten av den tørre mosen), og om lag 90% av torvmosens vekt er derfor gjerne vann. Torvmosene er røde, brune, grønne eller gulaktige i fargen og vokser i tette tuer eller tepper med 5-30 cm høye skudd. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker. De danner stadig nye celler i toppen og dør nedentil, og derav dannes det torv. Torvmoser finnes over store deler av verden, men spesielt rikelig i den tempererte boreale sonen. De tilhører de vanligste moseartene på myrer og er også vanlige som bunnvegetasjon i fuktige skogstrøk. De vokser helst i områder med lite næring, der de kan konkurrere ut andre planter. Torv er også kjent for sine konserverende egenskaper. Fra gammelt av har torvmoser vært benyttet mot hevelser, gikt og hudsykdommer med mer. De er også kjent for å ha lindrende effekt på kløe etter insektstikk. Forskjellige typer torvmose brukes i tradisjonelt lafteverk til å tette mellom stokkene og i selve laftehogget. Som den beste mosen til formålet regnes "husmose" eller "etasjemose" (Hylocomium splendens), en vanlig moseart over hele landet. I våre dager forskers det også intenst på bruk av torvmoser som naturlige konserveringsmidler for matvarer, for eksempel til å bevare fisk. Loremo. Loremo LS fra bilutstillingen i Genève i 2006. Loremo AG er en tysk bilprodusent basert i München. Selskapet ble stiftet i 2000, og fokuserer på utvikling og produksjon av biler med lav vekt og luftmotstand, derav selskapets navn, Low Resistance Mobile. Opprinnelig ble bilen utviklet for utviklingsland som Kina og India, men etter økt fokusering på global oppvarming planlegger selskapet å selge bilen også i Europa. På bilutstillingen i Genève i 2006 demonstrerte selskapet sin konseptbil, Loremo LS, som hevdes å bli en turbodieselmodell som skal kjøres på 0,15 liter drivstoff per mil. To ulike modeller skal settes i produksjon, Loremo LS, som er basismodellen, og den mer sportslige Loremo GT. Begge modeller skal utstyres med manuell girkasse, midtmontert motor og 2+2 seter. Loremo LS skal ha et utslipp på kun 50 gram karbondioksid per kilometer, noe som er lavere enn noen bil på dagens marked. Prototypen som ble presentert i Genève i 2006 sto utstilt uten motor, men i september 2007 presenterte selskapet en kjøreklar bil under den årlige bilutstillingen i Frankfurt. Masseproduksjonen er planlagt startet i 2009. Isolator. Isolator er betegnelsen på stoff som ikke leder strøm. Materialer som glass, keramikk, papir og plast har dårlige egenskaper som ledere. Dette fordi grunnstoffene inneholder atomer uten frie elektroner. Uten elektroner som kan «bevege» seg ut av atomet, kan ikke materialet lede strøm. Wisła-Oder-offensiven. Wisła-Oder-offensiven var en offensiv som Den røde armé gjennomførte som en del av kampene på Østfronten under andre verdenskrig. Offensiven ble gjennomført i perioden 12. januar–2. februar 1945 da de sovjetiske styrkene rykket fram til Oder-Neisse-linjen og sikret slik oppmarsjområdet for den endelige offensiven mot Berlin, som startet 2 1/2 måneder senere. Bakgrunn. Etter at kampene under Operasjon Bagration stilnet av i august 1944, lå frontlinjen rolig og begge parter hadde behov for å omgruppere. Militært var dette særlig tilfelle på tysk side, etter at Armégruppe Sentrum var slått i Hviterussland. På sovjetisk side stod en overfor enorme oppgaver med å forsyne de store erobrede områdene som enten var ødelagt av kamphandlingene eller brent ned under den tyske tilbaketrekningen. På bare seks uker var fronten blitt flyttet 700 km vestover. Den sovjetiske fremrykkingen stoppen utenfor Warszawa mens Warszawaoppstanden raste. Men i sør fortsatte den sovjetiske fremrykningen med tysk tilbaketrekking fra Romania og senere det resterende Balkan. I perioden fram mot årsskiftet sikret også de sovjetiske styrkene ytterligere styrkeoppbygging, mens Tyskland brukte sine siste reserver på den mislykkede Ardenneroffensiven, noe som førte til at den sovjetiske styrkeoverlegenheten ble enda større. Dette var kjent for Reinhard Gehlen, den tyske etterretningsansvarlige for dette området, og han overleverte disse informasjonene til Heinz Guderian som presenterte dette for Adolf Hitler for å overtale ham til å evakuere de tyske styrkene fra Armégruppe Nord som sto isolerte i Kurland (se kartet), men Hitler nektet dette og omdøpte i stedet styrkene den 25. januar 1945 til Armégruppe Kurland. Gjennomføring. Offensiven gikk over en 1 200 km bred front som strakte seg fra Østersjøen og til Karpatene, men med hovedtrykket mot de tyske kjerneområdene i nord. Her ble hovedstyrken satt inn og 2 millioner mann angrep over et 300 km bredt område. De tyske linjene ble intenst bombet av sovjetisk artilleri før infanteriet med støtte fra stridsvogner angrep. Warszawa falt allerede 17. januar og byen var da praktisk talt jevnet med jorden. 18.januar evakuerte tyskerne konsentrasjonsleiren Auschwitz og 27. januar kom de sovjetiske styrkene fram til leiren og fant etterlatte fanger og bevisene for Holocaust. I løpet av få uker hadde Den røde armé nådd fram til Oder (som i dag utgjør deler av grensen mellom Tyskland og Polen) og befant seg bare 70 km fra Berlin. Den 31. januar 1945 klarte Den røde armé å krysse elven Oder ved byen Kienitz og fikk et brohode på vestbredden av Oder. Dette brohodet dannet 16. april 1945 grunnlag for det avgjørende angrepet i Slaget om Berlin. Den svært raske fremrykkingen førte til forsyningsproblemer og manglende luftstøtte, samtidig som de sovjetiske styrkene ble sårbare for tyske motangrep fra Pommern, Schlesien og Østpreussen. Det faktum at de sovjetiske styrkene selv så sent i krigen måtte stanse fremrykkingen viste den frykten de fortsatt hadde for den tyske evnen til motangrep. Det sovjetrussiske minnesmerke i byen Kienitz som minnes overgangen over Oder 31. januar 1945, foretatt av 2. Gardepanserarmé og 5. Sjokkarmé. Selv om de sovjetiske styrkene sto geografisk nært den tyske hovedstaden, visste de at kampene om denne ville kreve svært store ofre, både menneskelig og materielt. De trengte derfor å stanse fremrykkingen for å sørge for nødvendig styrkeoppbygging, men det ble etter krigen diskutert om det ville ha kunne avsluttet krigen tidligere om de hadde fortsatt fremrykkingen med en gang. Posisjonene ved Oder lå fremskutt til, blant annet var store landområder i Pommern langs Østersjøkysten fortsatt på tyske hender («Østersjøbalkongen»). I tillegg til å konsolidere stillingene ved Oder og bygge de videre opp, konsentrerte de sovjetiske styrkene seg om angrep på «Østersjøbalkongen» og de resterende tyske lommene i Østpreussen, herunder Königsberg som falt etter harde kamper i begynnelsen av april. Dette var like før den siste offensiven mot Berlin, alle de tyske lommene tatt og de tyske styrkene var drevet tilbake til Stettin. I sør ble Ungarn erobret i mars og i midten av april var største delen av Østerrike på sovjetiske hender. Overgrep mot sivile. Da Røde Armé rykket inn i de tyske områdene, først i Østpreussen, siden gjennom Pommern og Vestpreussen, ble lokalbefolkningen utsatt for betydelige overgrep, plyndring, drap og voldtekter. Blant årsakene til dette, nevner Antony Beevor både hevnmotiv for de overgrep tyskerne utførte under felttoget i Sovjetunionen. Men også det sovjetiske propagandamaskineriet, som Ilja Ehrenburg oppmuntret til slik oppførsel mot tyske militære og dette kan ha oppmuntret soldatene til tilsvarende behandling av den tyske sivilbefolkningen. De sovjetiske overgrepene fikk en bred publisering i Tyskland og millioner av etniske tyskere flyktet vestover i et forsøk på å nå amerikanske og britiske linjer. Kolon Forlag. Kolon Forlag er et norsk skjønnlitterært forlag. Kolon Forlag ble stiftet i 1995 og er et selvstendig forlag i Gyldendalkonsernet, og ble ledet av Torleiv Grue fram til 2009 da Bjørn Aagenæs overtok som forlegger. Torleiv Grue gikk samtidig over i ny stilling som hovedkonsulent. Blant forfatterne på Kolon Forlag er Øyvind Berg, Pedro Carmona-Alvarez,Jonny Halberg, Line Berg, Tina Åmodt, Majken van Bruggen, Jenny Hval, Jørn H. Sværen, Olav R. Øyehaug, Simen Hagerup, Hege Siri, Kjersti Rorgemoen, Ari Behn, Per Jonassen, Tone Hødnebø, Steinar Opstad, Cecilie Løveid, Nils Christian Moe-Repstad, Bjørn Skogmo, Jørgen Gunnerud, Bjørn Bottolvs, Frank Hiis, Wetle Holtan og Gunnhild Øyehaug. Forlaget har også gitt ut oversettelser av blant annet William Shakespeare, Paul Celan, Bertolt Brecht, Heiner Müller og Richard Brautigan. Kjell Vidars. Kjell Vidars (etablert 1970 på Hadeland) er et norsk danseband, kjent som et av de bestselgende (over 600 000 solgte) med et titall utgivelser. Det ble etablert av gitarist Kjell Bjørklund og bassist Ole Vidar Lien, med tillegg av pianist Arne Støen, trommeslager Øystein Hvalby og gitarist Øyvind Lysenstøen. Alle sang. Etter en debutplate som hyllet Gluntan, ga de ut juleplater og slikt, med flere nasjonale hits fra Norsktoppen og Europatoppen, som Rune Wallebom's komposisjon"Per Ugle", melodiene "Hei, vi er tilbake" (skrevet av Benny Borg), "Jeg har en bingosal som nabo", "Skateboard", "Arven", "En favn med røde roser" og "Guitar Boogie" (1977). Av andre medlemmer nevnes Jan Tore Iversen (for Hvalby, 1979), samt Terje Eriksen og Asbjørn Furulund (for Støen og Lysenstøen, 1982). Pianist Øyvind Myhre kom med i 1992. Etter et lengre avbrekk (siden 1994) spilte de igjen i 2006, blant annet med Kate Gulbrandsen. Nett Records. Nett Records (etablert 1972, nedlagt 1976) var et norsk plateselskap for norske danseband og pop-musikere. Produsent for de fleste var musiker Leif Hemingsen som senere etablerte Snowflake Records (1977–1985). BMW X6. BMW X6 er en bilmodell i den mellomstore luksus-SUV-klassen og ble lansert i 2008 av den tyske bilprodusenten BMW. Modelllen er den største av BMWs SUV-modeller, er basert på samme plattform som BMW X5 og skal bygges i BMWs fabrikk i Sør-Carolina, USA. BMW selv kaller bilen en "«Sport Activity Coupé»", og har kun fire passasjerplasser til tross for at den er både bredere og lengre enn X5. BMW X6 leveres med to ulike motorer, en 3,0-liters rekkemotor med seks sylindere eller en 4,8-liters V8-motor med omkring 350 hestekrefter. I tillegg har BMW annonsert at en hybrid-utgave skal bygges, den første hybridmodellen i produksjon fra BMW. Gazi Husrev-beg. Gazi Husrev-beg (osmantyrkisk:) (født 1480, død 1541) var en beg i Det osmanske riket under den første halvdelen av 1500-tallet. Han var militær strateg og donerte samtidig enorme midler til byggingen av Sarajevo. I 1521 ble han guvernør for den osmanske provinsen Bosnia. Husein Gradaščević. Husein-kapetan Gradaščević (født 1802, død 17. august 1834) var en bosnjak hærgeneral som kjempet for bosnisk autonomitet fra Det osmanske riket. Han blir ofte kalt «Zmaj od Bosne» som betyr «Dragen fra Bosnia». Gradaščević ble født i Gradačac i 1802 og i 1821 steg han til graden kaptein. Etter han startet opprør mot Det osmanske riket måtte han rømme til Keiserdømmet Østerrike i mai 1832. Han forhandlet seg frem til en retur med Sultan Mahmud II, men fikk aldri lov til å entre Bosnia igjen. Han flyttet til Beograd før han dro til Istanbul der han døde under mystiske omstendigheter 17. august 1834. Rose Coghlan. Rose Coghlan (født 18. mars 1851 i Peterborough i England, død 2. april 1932 i Harrison i New York i USA) var en engelsk-amerikansk skuespiller. Liste over land etter høyeste punkt. Land sortert på høyeste punkt Dette er ei liste over nasjoner sortert på høyeste punkt over havet. Bergkunsten i Kondoa. Bergkunsten i Kondoa ligger i masaienes område ved Riftdalen. Området omfatter mer enn 150 naturlige "overbygg" på et område på 2 336 km². Veggene i disse semihulene inneholder et rikt utvalg av bergkunst, hvorav noe er minst 2 000 år gammelt. Bildene avspeiler de sosio-økonomiske og kulturelle skiftene som har vært i området, fra en "jeger/sanker-kultur" til en landbrukende kultur. Noen av hulene og motivene antas å ha, eller ha hatt, en rituell betydning. Kalemegdan. Kalemegdan festning og park ved Savas utløp i Donau. Kalemegdan (Kyrillisk: Калемегдан) er en festning med et tilliggende parkområde i Beograd, Serbias hovedstad. Navnet "Kalemegdan", som brukes både på festningen og på hele parkområdet, stammer fra to tyrkiske ord, "kale" (festning) og "megdan" (felt, område). Tyrkerne kalte også høyden hvor festningen ligger for "Fićir-bajir": åsen for ettertanke. Beliggenhet. Festningen Kalemegdan ligger på en landtunge utformet av elvene Sava og Donau, nordvest for dagens sentrum av Beograd, Serbias hovedstad. Fra festningens murer 125,5 moh er det utsyn til Savas munning i Donau, Krigsøya (serbisk: Veliko ratno ostrvo) beliggende ved elvens utløp og bydelene Zemun og Novi Beograd på motsatt side av Sava. Kalemegdan grenser også til bydelene Dorćol (nord og nord-øst), Stari Grad (gamlebyen) i øst og Kosančićev Venac i sør. Sammen med de nærliggende boligområdene utgjør Kalemegdan en bydel "(mesna zajednica)" i Beograd, med en befolkning på 2 676 i 2002. Historie. a>s (i hvit turban) mislykkede beleiring i 1456, etter Mohammed beys miniatyrmaleri fra 1584. Høydedraget med strategisk utsikt til Savas munning i Donau har vært bebodd siden førhistorisk tid. Arkeologiske funn i det øvre platået av festningen tyder på at de første bosettingene skjedde i neolittisk tid. Festningen har hatt en stor strategisk betydning i mer enn to tusen år. Det antas således at festningen i historisk tid har vært åsted for rundt regnet 115 slag og at deler av den og byen omkring har vært ødelagt og blitt gjenoppbygget ikke mindre enn 40 ganger. Singidunum. Den keltiske Scordisci-stammen under ledelse av Batant slo seg ned her i det tredje hundreåret før Kristus. Kelterne påtraff illyriske og trakiske stammer. Dermed oppsto stedsnavnet Singidunum av det illyriske og trakiske stammenavnet "Singi" og det keltiske "dunum" (by). Det er imidlertid antatt at denne byen var lagt til Karaburma, et område noe lengre øst i Beograd. Romersk militærleir. Romerne etablerte en militærleir omtrent på det stedet hvor festningen nå ligger, sannsynligvis mellom år 6 og år 11 etter Kristus. Byen ble forsvart av den fjerde flaviske legionen. Under Hadrian (117-138) fikk Singidunum et visst selvstyre (municipium). Status som fri romersk koloni fikk Singidunum mellom 211 og 279. Etter delingen av Romerriket i 395 ble Singidunum lagt til det Østromerske riket. Folkevandringstiden. Under folkevandringstiden var krysningspunktet for de to store vannveiene Sava og Donau et uunngåelig møtested for de folkegruppene som var under forflytning. Hunneren Attila trengte igjennom til Balkan i 441 og ødela bl.a. Singidunum. Ifølge legenden ligger Attila begravd der hvor Sava renner ut i Donau. Bysantinsk innflytelse. Bysantinerne kalte byen Singidon. Den bysantinske keiseren Justinian I foretok ombygninger av festningen rundt år 535 etter Kristus. Fra det sjette til det niende århundre gjennomlevde festningen og byen stadige angrep og okkupasjoner av hhv avarere, bysantinere og serbere. Bysantinere, ungarere, bulgarere og korstogsfarere i Beograd. I følge den bysantinske keiseren og historikeren Konstantin Porphyrogenitus (Konstantin VII) kom serberne over Singidunum på sin vei til balkan. Det kan ikke sikkert fastslås når serberne bygde sin by på stedet. Navnet Beograd betyr på de fleste slaviske språk hvit by eller hvit festning. Den eldste kjente skriftlige kilde hvor navnet Beograd forekommer er i et brev 16. april 878 fra pave Johannes VIII til den bulgarske prins Boris. Gjennom det niende og tiende århundre var Beograd under bulgarsk styre og i det 11. og 12. århundre under bysantinsk herredømme. Den ungarske Istvan (Stefan) 2. ødela festningen i 1127 og bygde en ny festning i bydelen Zemun på motsatt side av Sava. Festningen i Zemun ble imidlertid ødelagt i 1154 av den bysantinske keiseren Manuel I Comnenus (1143–1180) og deretter gjenreist på den høyden hvor den ligger i dag. I 1189 ble Beograd senter for Fredrik I Barbarossa av Det tysk-romerske rikes korstogshær under det tredje korstoget. Kong Béla I av Ungarn overdro i det 11. århundre festningen til Serbia som en bryllupsgave (hans sønn giftet seg med den serbiske prinsessen Jelena), men Kalemegdan forble likevel i realiteten ungarsk, bortsett fra i perioden 1282-1319. Serbisk mellomspill i den ungarske perioden. Videre inn i det 13. århundre var Beograd i hovedsak under ungarsk herredømme, bortsett fra årene 1282 – 1319. Den serbiske kongen Dragutin regjerte over Beograd fra 1282 til sin død i 1316. Hans yngre bror Milutin overtok festningen til 1319 da ungarerne igjen overtok herredømmet. Ungarerne beholdt sitt herredømme over Beograd til begynnelsen av det 15. århundre. Beograd blir hovedstad i Serbia. Etter slaget om Ankara i 1402 fikk Stefan Lazarević (ca. 1377-1427) tittelen som despot av den bysantinske keiseren. Samtidig ga den ungarske kong Zsigismund ham herredømme over Beograd. Slik ble Beograd i 1404, for første gang hovedstad i den serbiske staten. Under despoten Stefan Lazarevic ble det på Kalemegdan oppført veldige festningsverk som vernet øvre så vel som nedre by. Innenfor festningsmurene ble det bygget et slott, krigshavnen ved Saves bredder ble utvidet og Beograd utviklet seg til en ekspansiv middelalderby. Det tyrkiske Beograd. Beograd i det sekstende århundre med nedre by ved Donau og øvre by oppe ved slottet Tyrkerne angrep Beograd første gang i 1440. Anført av Sultan Mehmed II (Erobreren) angrep tyrkiske styrker festningen på nytt i 1456. Festningen sto imidlertid imot etter store kamper på elvene og på bakken, og Beograd fikk tilnavnet «Antemurale Chrstianitatis», «Kristenhetens mur». Sultan Suleyman den store klarte imidlertid å innta Kalemegdan i 1521. I den tyrkiske perioden som fulgte og varte i mer en to hundre år, ble det ikke foretatt større utvidelser av festningen. Byområdet foran festningen fikk sitt nåværende tyrkiske navn Kalemegdan (kale = by, megdan = felt, område). Høyden hvor festningen ligger, ble samtidig kalt "Fićir-bajir": åsen for ettertanke. Bare to byggverk er bevart fra den tyrkiske perioden: fontenen utført av Mehmed-pasha Sokolovic (andre halvpart av det sekstende århundre) og Damad Ali-Pashas grav (turbeh) fra det attende århundre. Det barokke Kalemegdan. Da østerrikerne tok over Kalemegdan i 1688, startet de straks byggingen av en moderne festning etter planene til ingeniøren Andrea Cornaro. Tyrkerne kom imidlertid tilbake to år senere og overtok festningen igjen. Under beleiringen traff en tyrkisk bombe et av tårnene i nedre by. Dette medførte brann i kruttlageret og dette eksploderte med en voldsom kraft. Hele festningen til despoten Stefan Lazarevic ble ødelagt og mer enn tusen mennesker mistet livet. Ingeniør Cornaro ble deretter engasjert av tyrkerne og byggingen av festningen fortsatte. Østerrikernes beleiring av Beograd i 1717 Østerrikerne okkuperte igjen festningen fra 1717. Under ledelse av oberst Nicolaus Doxat De Morez ble festningen utbygget til et av de sterkeste militære forsvarsanlegg i Europa. Etter Beogradavtalen av 1739 overlot østerrikerne Beograd til tyrkerne uten kamp og ødela som en del av avtalen de nylig oppførte forsvarsverkene. Østerrikerne kom tilbake og overtok Beograd i oktober 1789. Etter freden ved Svisjtov i 1791 som innebar slutten på de siste krigene mellom østerrikerne og tyrkerne forlot østerrikerne Beograd for siste gang. Kalemegdan i nyere tid. Janitsjarene kontrollerte byen og områdene omkring fra begynnelsen av det nittende århundre. Det første serbiske opprøret ledet av Karađorđe Petrović fant sted i 1804. Opprørerne fikk herredømme over byen fra 1806 og festningen i 1807. Tyrkerne gjenvant herredømmet over festningen i 1813 til 1867. De forlot da byen og overlot festningen formelt til serberne. Etter dette ble festningens militære betydning stadig mindre til dagens situasjon, der området tjener som park og rekreasjonsområde. Bruken av festningen i dag. Kalemegdanparken mot sørvest. Den ortodokse katedralen i bakgrunnen. Navnet Kalamegdan omfatter i tillegg til festningen også et omkringliggende parkområde. Parken ble anlagt i 1880-årene på ordre på ordre fra fyrst Mihailo Obrenović. Beograds første byplanlegger Emilijan Josimović sto for utførelsen av planene. Kalemegdan er kanskje den mest populære parken i Beograd, både blant fastboende og turister. Parken og festningen inneholder veier på kryss og tvers i åpne solfylte områder så vel som i skyggefulle partier under store løvkroner. Vakre parkanlegg med statuer av fremstående personer i serbisk og jugoslavisk kulturhistorie setter sitt preg på området. Flere steder kan man nyte en storslått utsikt over de to elvene Sava og Donau og landet omkring byen. Kalemegdan rommer i sitt indre også flere kilometer lange korridorer og katakomber. Disse gjenstår i stor grad fremdeles å utforske. For dagens Beograd som i likhet med mange andre storbyer lider under støyen og avgassene fra en stor biltrafikk, fremstår Kalemegdan som en virkelig oase. Donji Grad (nedre by). Zindanporten (eller ”fengselsporten” etter de tidligere cellene i kjelleren) "kyrillisk" Доњи Град, omfatter åsen mot elvene fra seiersmonumentet Pobednik(seiersmonumentet) utført av Ivan Meštrović. Nord for festningen ligger Nebojsatårnet (Kula Nebojša) («den fryktløses tårn»), som ble gjort til museum over den greske revolusjonære Rigas Feraios. Tyrkerne kvalte Rigas Feraios i tårnet og kastet ham i Donau. Donji Grad og naboområdet Savamala blir oversvømmet ved stor vannføring i elvene og Kula Nebojša ble sterkt ødelagt under den store flommen i 2006. Ortodokse kirker som Ružica (tidligere østerriksk våpenlager) og Sveta Petka finnes også innenfor dette området. Gornji Grad (øvre by). "kyrillisk" Горњи Град, ligger på høyden av Kalemegdan og er laget som en park, med vakre promenader og seierssøylen (Pobednik), den romerske brønnen (Rimski bunar) (renovert av østerrikerne i 1720), observatoriet og planetariet, tennis og basketballbaner etc. Mali Kalemegdan (lille Kalemegdan). "kyrillisk" Мали Калемегдан, omfatter den østlige delen og avgrenses av boligbebyggelsen i Beograd. Den nordlige delen av Mali Kalemegdan omfatter Beograd Zoo, åpnet i 1936 og kunstpaviljongen Cvijeta Zuzorić. Veliki Kalemegdan (store Kalemegdan). "kyrillisk " Велики Калемегдан, omfatter det søndre hjørnet av Kalemegdan, med geometriske promenader, militærmuseet, forst- og jaktmuseet og monumentet reist til ære for Frankrike. 101 Reykjavík. "101 Reykjavík" er en islandsk film fra år 2000. Handling. Hlynur er 34 år, men bor fortsatt hjemme hos mor. Han har ikke jobb og ingen framtidsplaner. Om han våkner før klokka 16 om ettermiddagen, er det et unntakstilfelle. For det meste henger han på en kaffebar og forsøker å få seg et ligg. To kvinner betyr mer enn noen andre. Det er Lola, hans mors elskerinne, og Holmfrid, ei «søt jente». Eksterne lenker. Island Rubladmøll. Rubladmøll (Ethmiidae) er en liten familie av små til middelsstore sommerfugler som kan minne om flatmøll (Depressariidae), en gruppe de tidligere ble regnet til. De er vanligvis kontrastrikt farget, vingene er gjerne lyse med mørke flekker. De fleste artene er knyttet til planter i rubladfamilien (Boraginaceae). Tre arter er funnet i Norge, men alle er sjeldne. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 8 – 48 mm) sommerfugler med lange forvinger. Kroppen er forholdsvis kort (sammenlignet med vingene) og kraftig, hodet middels stort. Palpene er ikke påfallende lange. Antennene er trådformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avrundet firkantede, flere ganger så lange som brede. De nordiske artene, bortsett fra "Ethmia pyrausta", er lyst fargede med mørke flekker eller mønstre. Noen tropiske arter er ganske fargerike, mens "E. pyrausta" er ensfarget mørk. Bakvingene er brede, ensfargede med middels lange hårfrynser. Beina er forholdsvis korte. Larvene er lange og slanke og ofte ganske fargerike, farget i svart, hvitt og gult. Levevis. 80 % av de kjente larvene lever på ordenen Boraginales, som omfatter rubladfamilien (Boraginaceae), honningurtfamilien (Hydrophyllaceae) og Ehretiaceae. De nordiske artene, bortsett fra "Ethmia pyrausta" som lever på frøstjerner ("Thalictrum" spp.), lever alle på planter i rubladfamilien, deriblant forglemmegei ("Myosotis"), lungeurt ("Pulmonaria"), ormehode ("Echium") og steinfrø ("Lithospermum"). Larvene lever i tynne spinn på blader, blomster eller stengler og forpupper seg i en hvit eller gul kokong av silke. De voksne møllene flyr vanligvis om natten, unntatt noen som lever i fjellområder eller flyr tidlig på våren. Familien finnes i alle verdensdeler, men er mest artsrik i Mellom-Amerika, særlig i områder dominert av tornekratt med markerte tørketider. Systematisk inndeling / norske arter. Denne gruppen har nylig blitt ført som en undergruppe til en sterkt utvidet familie Elachistidae. Vozdovac. Plasseringen av Vozdovac i Beograd. Vozdovac (serbisk: "Вождовац") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 156 373 innbyggere i 2002. Ole Ueland. Ole Ueland (født 15. juli 1983) er en norsk politiker (H). Han er fra 2011 ordfører i Sola kommune i Rogaland. Han har vært medlem av Sola kommunestyre siden 2003 og formannskapet siden 2007. I 2011 ble han ordfører gjennom et samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, og er således blant landets yngste ordførere. Ueland meldte seg inn i Høyre som 15-åring, og var formann i Sola Unge Høyre 1999–2000, leder i Sola Høyre 2001–2003, fylkessekretær i Rogaland Unge Høyre 2002–2003, viseformann i Rogaland Unge Høyre 2003–2004, valgkampsekretær i Rogaland Høyre, styreleder i Sola kulturhus KF 2004–2005, politisk rådgiver for Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland 2005–2007, 1. viseformann i Den Konservative Studenterforening 2008–2009 og leder i Rogaland Høyre 2010–2012. Ueland har studiekompetanse fra Sola videregående skole fra 2002 og bachelorgrad i medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo fra 2010, og arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i AGR Petroleum Services 2010–2011. Han studerte også hotelledelse ved Universitetet i Stavanger 2004–2005. Han er barnebarn av den tidligere Senterparti-politikeren Ole Gabriel Ueland og tippoldebarn av bondepolitikeren Ole Gabriel Gabrielsen Ueland. Homoskinhead. En homoskinhead, også kjent som gayskin eller queerskin, er en homofil person som identifiserer seg med skinheadkulturen, noen ganger (men ikke nødvendigvis) ut av seksuell interesse. Noen homofile skinheads har en seksuell fetisj for skinheadstiler; andre har en voldsfetisj. Andre er igjen tiltrukket av skinheadkulturens maskuline uttrykk. De de har felles er at de tar til seg skinheadkuturens subkulturelle aspekter og er seksuelt tiltrukket til andre som gjør det samme. Det er naturligvis mange skinheads som er homofile, men som ikke har en fetisjert holdning til skinhead-imaget. Disse individene kan foretrekke å ikke bli referert til som homoskinheads på grunn av de seksuelle konnotasjonene og de assosierer seg således ikke med selvidentifiserte homoskinheads av samme årsak. Vi finner homofile skinheads i arbeidene til homofile kunstnere som Attila Richard Lukacs og filmskaper Bruce LaBruce. Homofile skinheads har forekommet på catwalken til designere som Alexander McQueen og Jean-Paul Gaultier siden starten av 1990-tallet. Savski Venac. Plasseringen av Savski Venac i Beograd. Savski Venac (serbisk: "Савски венац") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Bydelen er også en av de 10 kommunene som utgjør selve byen Beograd, og er en av de eldste delene av byen. Begavelse. Begavelse er en intellektuell eller kunstnerisk evne betydelig over gjennomsnittet. Begavede barn, vidunderbarn, utvikles asynkront; deres sinn er ofte foran den fysiske utviklingen og spesifikke kognitive og emosjonelle funksjoner utvikles ofte forskjellig i de ulike utviklingsstadiene. Et vanlig eksempel er Albert Einstein, som ikke snakket før han var tre, men som senere hadde andre egenskaper som mer enn veiet opp for denne tidlige forsinkelsen. Med hensyn til denne observasjonen hevdet nevrologen Steven Pinker at heller enn å anse Einsteins (og andre berømte «gifted late-talking» personer) voksne prestasjoner som å være adskilt fra eller på tross av hans tidlige språkforstyrrelser, og heller enn å anse Einsteins forsinkede språkutvikling som en «forstyrrelse», kan det være at Einsteins geni og hans forsinkelse i snakking var uavhengig av hverandre. Naziskinhead. Nazi skinhead eller naziskin er et medlem av en høyreekstrem subkultur som utviklet seg i Storbritannia på slutten av 1970-tallet. Naziskinheads er rasistiske, antisemittiske, homofobe og innvandrerfiendtlige. Naziskins er kjent for voldelige konfrontasjoner med ikke-hvite, muslimer, jøder, homofile og venstreorientere i gateslag og politiske demonstrasjoner. De er noen ganger involvert i nasjonalistiske organisasjoner, som Det Nasjonale Folkeparti i Russalnd, National-Demokratische Partei i Tyskland, British National Front i Storbritannia og Danmarks Nasjonalsosialistiske Bevægelse i Danmark. Naziskins blir noen ganger omtalt som boneheads av ikke-rasistiske skinheads; både som en nedsettende term og for å unngå sammenblanding av rasistiske og ikke-rasistiske skinheads. Čukarica. Plasseringen av Čukarica i Beograd. Čukarica (serbisk: "Чукарица") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 168 508 innbyggere i 2002. Lazarevac. Plasseringen av Lazarevac i Beograd. Lazarevac (serbisk: "Лазаревац") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 58 511 innbyggere i 2002. Navnet stammer fra Prins Lazar fra Serbia. Falskmyntnerne i Sachsenhausen. "Falskmyntnerne i Sachsenhausen" (originaltittel: "Die Fälscher") er en Oscar-belønnet østerriksk-tysk dramafilm som ble lansert i 2007. I Norge hadde den premiere 21. september 2007. Handling. Handlingen er hentet fra den sanne historien om falskmyntneren og bohemen Salomon Sorowitsch som etter å ha havnet i en tysk konsentrasjonsleir i 1944 gikk med på å hjelpe nazistene med den organisert falskmyntneroperasjonen «Operasjon Bernhard». Over 130 millioner britiske pund ble trykket og målet var å slippe sedlene over London med fly i et forsøk på å destabilisere den britiske økonomien. Også andre valutaer skulle forfalskes og spres på samme måte. To brakker i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble klargjort for prosjektet og en rekke fanger med spesialkunnskap om falskneri og typografi ble plukket ut fra ulike konsentrasjonsleirer og gitt spesialbehandling som en seng og nok mat. Anders Gustaf Ekeberg. Anders Gustaf Ekeberg, født i Stockholm 16. januar 1767, død i Uppsala 11. februar 1813, var en svensk kjemiker, mest kjent for å ha oppdaget grunnstoffet tantal i 1802. Ekeberg ble tatt opp ved Uppsala universitet i 1784, avla eksamen i 1788, ble dosent innen kjemi i 1794, og laborant i 1799. I 1799 ble han også valgt inn som medlem i Kungliga Vetenskapsakademien. Ekeberg var nevø av Carl Gustaf Ekeberg. Clemens Winkler. Clemens Winkler (født 26. desember 1838, død 8. oktober 1904) var en tysk kjemiker, som oppdaget grunnstoffet Germanium. Winkler ble født i 1838 i Freiberg, Sachsen i Tyskland. Som nittenåring startet han på universitetet i Freiberg. Han fant ut etter en stund at, hans kunnskaper overgikk det de lærte på skolen. Seksten år etter at han var student på universitetet, ble han utnevnt til å jobbe som professor der. Han døde den 8. oktober 1904 i Dresend, Tyskland. Orkanen Ioke. Orkanen Ioke (også tyfonen Ioke, internasjonal betegnelse "0612", også kalt super-tyfonen Ioke) var den sterkeste orkanen noen gang registrert i det sentrale Stillehav. Orkanen var ekstremt kraftig, satte flere rekorder og varte særdeles lenge. Ioke nådde status som både kategori 5-orkan og kategori 5-tyfon. Ioke rammet ingen permanent befolkede områder i de sentrale og vestlige delene av Stillehavet som en orkan eller tyfon, men den passerte over Johnston Atoll som en kategori 2-orkan og nær Wake Island som en kategori-4 tyfon. Til tross for orkanens styrke led Wake Island bare moderate skader etter besøket av Ioke. Derimot førte ekstratropiske rester av Ioke til en kraftig storm langs Alaska-kysten, noe som blant annet gikk utover strendene der. Eksterne lenker. Ioke Ioke Ioke Ioke Joseph Li Shan. Joseph Li Shan (født 1965 i Folkerepublikken Kina) er biskop av det katolske erkebispedømmet Beijing i Folkerepublikken Kina, i kommunion med Paven og anerkjent av den kinesiske regjering. Michael Li Shan kommer fra en katolsk familie; en av hans søsken er nonne. Han fikk sin presteutdannelse ved presteseminaret i Beijing, og var inntil sin bispeutnevnelse sogneprest for Dongtang-kirken i Beijing. Han ble ordinert til biskop i den katolske domkirken i Beijing den 21. september 2007 med biskop John Fang Xingyao av Linyi som hovedkonsekrator. Vatikanet meddelte samme dag at han allerede før bispevielsen hadde pave Benedikt XVIs godkjenning. Beijing har minst 60 000 katolikker (2007). Martin Heinrich Klaproth. Martin Heinrich Klaproth (født 1. desember 1743 i Wernigerode, død 1. januar 1817) var en tysk kjemiker. Klaproth var den første til å oppdage grunnstoffene uran og zirkonium. Fylkesvei 952 (Nordland). Fylkesvei 952 (Fv952) i Nordland går mellom Oshaugen og Holmstaddalen i Sortland kommune. Veien er 2,8 km lang og har hovedsakelig grusdekke. Veien tar av fra fylkesvei 885 ved Oshaugen i Valfjorden, og går et lite stykke oppover Oshaugdalen før den svinger over et lavt eid og krysser Holmstaddalen. Veien møter fylkesvei 951 på nordsiden av Holmstaddalen. Eksterne lenker. 952 Åspaviljongen. Åspaviljongen er et serveringssted i Drammen. Stedet, som eies av Drammen kommune, ligger i Bragernesåsen halvveis mellom Bragernes torg / Bragernes kirke og Spiraltoppen. Historie. I årene 1877-80 ble det bygget en spaservei fra Bergstien i Drammen opp til et utsiktspunkt i Bragernesåsen (s.d.). Initiativtager var overlærer Morten Album (1824–1885), som bekostet arbeidene sammen med Drammens Sparebank med en halvpart på hver, til sammen i overkant av kr 4 000. Veien ble bygget for å gi drammenserne adgang til rekreasjonsområdet Bragernesåsen, og ved utsiktspunktet oppførte snekkermester Ole Ruud i 1886 en paviljong hvor han solgte forfriskninger. Denne ble raskt for liten, og i 1895 besluttet Åskomiteen, som disponerte Bragernesåsen, å oppføre en ny og større paviljong, som fikk navnet Åspaviljongen. Planene ble i mars 1897 godkjent av kommunen, og paviljongen ble oppført av byggmester Magnus Torgersen som hadde innlevert et anbud på kr 1587,75. Den 17. mai 1898 ble den nye paviljongen tatt i bruk. Restauratør var konditor Carl August Ekstrøm, som fra 1891 hadde leiet snekker Ruuds paviljong av Åskomiteen. Ekstrøm og senere hans hustru var vertskap i Åspaviljongen like til 1935. Den offisielle åpningen av Åspaviljongen skjedde 16. oktober 1898 da 59 herrer var innbudt til «vin, kager og cigarrer» i byens landlige storstue. Året etter ble en kamin innkjøpt (kr. 97,45), og i 1901 ble det oppført en liten smie, slik at man på stedet kunne utføre diverse smedarbeide. Men med årene ble også den nye paviljong for liten, og i 1933 var dessuten paviljongen så medtatt at en hovedombygning var nødvendig. Av økonomiske grunner måtte man nøye seg med en mindre ombygging, som var fullført til 17. mai 1935. Da hadde nye restauratører trådt til idet Stina Bøe og Ebba Eriksen fra 1.1.1935 leide paviljongen for en årlig avgift av kr 3 500. Denne ordningen varte til 1.1.1961, og fra 1962 til 1980 var Åspaviljongen bortleid til Ingeborg Olsen. I 1974 ble paviljongens eier, Åskomiteen, formelt nedlagt og paviljongen vederlagsfritt overdratt til Drammen kommune. I 1980 ble Ingeborg Olsen avløst som restauratør av en tidligere hovmester ved Park Hotel, Leif O. Larsen, som syntes det skulle være morsomt å få til noe her. Det klarte han til gagns, og ble selv med årene den rene «legende» for åsvandrerne. I desember 2009 gikk hans driftselskap A/S Åspaviljongen konkurs og paviljongen ble midlertidig stengt. Drammen kommune inngikk i 2011 driftsavtale med Bård Gulbrandsen og Torgeir Hestnes, som gjenåpnet Åspaviljongen i sin fordums prakt den 14. april 2011. Björkesåkra-sjøen. Björkesåkra-sjøen er en innsjø på grensen mellom Lunds kommune og Svedala kommune i Sverige. Den ligger rett øst for Sturups flyplass. Insjøen dekker et område på 69 hektar og ligger 60 meter over havet. Björkesåkra-sjøen ligger avsidesliggende til og har et rikt fugleliv. Talent (myntenhet). Talent er en gammel mynt- og vektenhet som blant annet ble brukt i gresk oldtid og i Romerriket på Jesu tid. En talent tilsvarer 60 mine, en vektenhet med forskjellig verdi i syrisk, jødisk, fønikisk, persisk og gresk tradisjon. Masseenheten ble angivelig innført av statsmannen og dikteren Solon i Aten omkring 600 før Kristus der en talent tilsvarte cirka 26 kilo. Den ble brukt til å måle gull og sølv og ble også regnet som en myntenhet av svært høy verdi. Modellervoks. Modellervoks eller "modellerkitt" er en blanding av fint pulver (talkum eller leire) og voks-oljer, eventuelt tilsatt pigmenter. Det brukes til å lage tredimensjonale figurer av. Blandingen kan knas sammen igjen og brukes mange ganger. Ved rett blanding mellom pulver og leire, er massen plastisk, og beholder den gitte fasongen. Blir det for varmt, siger verket sammen. Siden ingrediensene vanligvis ikke er giftige, var modellervoks i flere farger en populær gave å gi bort til jul til barn. Enkelte kunstnere har også brukt slik voks til modeller for videre arbeide med andre media. Noen animasjonsfilmer bruker figurer av modellervoks. Nyere varianter kan varmes i vanlig stekeovn slik at figuren blir hard og varig. Arnt Haugen. Arnt Haugen (født 3. januar 1928 i Jondalen (Buskerud), død 26. juni 1988) var en norsk trekkspiller og musikkjournalist fra Kongsberg, kjent fra over 100 utgivelser. Etter journalist-utdannelse arbeidet han i Fremtiden og Musikkbladet Rytme (1955–62). Senere redigerte han Trekkspill-Nytt. Haugen ble kjent som programleder i NRK, blant annet for "Istedenfor twist – trekkspillet som ungdommens instrument" (1964), og spesielt som orkesterleder i programmet Husker du? (1971–1986). Selv ledet han Arnt Haugen Quartet til en rekke plater, ofte med Ivar Ruste som vokalist. Han er far til musikk- og sportsjournalist Thor-Rune Haugen. Dani Filth. Dani Filth (født Daniel Lloyd Davey 25. juli 1973 i Hertford, England) er vokalist i det engelske ekstrem metal-bandet Cradle of Filth. Han er gift og har en datter som heter Luna. Personlig Liv. Filth ble født av Susan Janet Moore og Lawrence John Davey i Hertford, og er den eldste fire barn. Dani har to søstre, Amanda (f. 1975) og Rachel (f. 1978). Han giftet seg med sin kone Toni, 31. oktober 2005 i Ipswich. De to har en datter, Luna Scarlett (f. 8. februar 1999). Karriere. Dani Filth grunnla og representerer Cradle of Filth. Han har tidligere spilt i band som Carnival Fruitcake, The Lemon Grove Kids, PDA og Feast on Excrement. Han har hentet inspirasjon fra Judas Priest, Venom, keiser, Destruction, Slayer, Iron Maiden, Sabbat, The Misfits, Paradise Lost og Tim Burtons"The Nightmare before Chirstmas". I en alder av atten, tok Filth en jobb i en bulgarsk restaurant. Han valgte senere sin karriere i musikk. Fylkesvei 562 (Hedmark). Fylkesvei 562 (Fv562) i Hedmark går mellom Sjøenden i Trysil og Valmen i Åmot. Veien er 23,5 km lang. Veien går langs Osensjøens vestside. Eksterne lenker. 562 562 562 R.E.M.s diskografi. Denne artikkelen lister offisielt utgitte album, singler og videoer/DVDer av det amerikanske rockebandet R.E.M, samt utgivelsesdato i USA og beste oppnådde listeposisjon i USA og England. Samlealbum. † Album utgitt utenfor kontrakt (blir ikke regnet som en del av bandets offisielle diskografi). Fylkesvei 960 (Nordland). Fylkesvei 960 (Fv960) i Nordland går mellom Hognfjordeidet og Myrland i Sortland kommune. Veien er 10,6 km lang. Veien går langs Godfjordens vestside. Eksterne lenker. 960 Fretheim bru. Fretheim bru er ei veibru i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Brua som er en buebru i limtre, krysser Flåmselva i Flåm sentrum. Brua er 38 meter lang og ble åpnet i 2006. Terje Sporsem. Terje Sporsem (født 17. mai 1976) er en norsk komiker og programleder fra Ålesund, bosatt i Oslo. I 2003 og 2004 ble han kjent for et alment publikum da han var med på å lage den Jackass-inspirerte humorserien Judas som gikk på TVNorge. Han har siden vært programleder for Grip mikrofonen, vært deltaker i Skal vi danse og var fra 2007 til 2008 lagkaptein i humorprogrammet 9 av 10 nordmenn, alle på TV 2. Han er tilknyttet managementet Stand Up Norge, og har satt opp soloshowet "Mitt liv som Terje" i 2007. Sporsem debuterte som standupkomiker på Christian Kvart i Oslo i 1996. Han er samboer med Katrine Myrenget, som han fridde til live på P4 i oktober 2007. Yousuf Gilani. Yousuf Gilani (født 1972) er en norsk lokalpolitiker (Venstre) med pakistansk bakgrunn, som er født og oppvokst i Norge. Han ble innvalgt i Drammen Bystyre for fjerde gang ved valget i 2011, leder Drammen Innvandrerråd og har verv i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Gilani var medlem av "Bystyrekomite kultur" som innbefatter saker innen idrett og kirke i perioden 2003 – 2007. Han var medlem av formannskapet, driftsstyre for økonomi- og plansaker, i perioden 2003 – 2007. I perioden 2011 – 2015 er han nestleder for bystyrekomite byutvikling og kultur. Gilani er nestleder i Norges cricketforbund. Utdanning og politikk. Han er utdannet allmennlærer ved Høgskolen i Vestfold, og har spesiale "Menneskerettigheter, kulturforstålse og konflikthåndtering". Han er opptatt av integrering av muslimer og deres holdninger, tradisjon og kultur, og mener at dette ikke alltid er like lett for en etnisk norsk nordmann å forstå". Gilani er profilert i saker hvor innvandrere er i konflikt med storsamfunnet, slik som i saker om arrangert ekteskap. I denne rollen har han tilbudt seg å megle i saker hvor det har vært mistanke om "tvangsgifte". Gilani er visepresident i Norges Cricketforbund og fungerende generalsekretær. Cricketforbundet har 12.000 medlemmer, hovedsakelig fra Asia. Valget i Drammen 2007. Gilani ble ved kommunevalget i 2007 valgt inn i Drammen bystyre for sin tredje periode for Arbeiderpartiet. Dagen etter valget uttalte Gilani til media at en så stor andel (8 av 15) innvalgte Ap-representanter hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn skyldtes en kampanje hvor mange har kumulert fram politikere med samme bakgrunn som dem selv. Dette skapte store overskrifter, internt i AP var det sterk misnøye med dette innvandrerkuppet. AP-veteranen ønsket ikke at så mange med ikke vestlig bakgrunn skulle sitte i bystyret. I etterkant fremkom beskyldninger om valgfusk mot AP, ved at personer skulle ha vært tilbudt penger for å stemme på AP. Politiet i Drammen igangsatt etterforskning, men saken ble henlagt etter grundig etterforskning fra politiets side. Det kom frem at muligens kunne 3 personer ha mottatt 50 kr for å stemme på AP. Gilani meldte overgang til Venstre i mars 2009 etter å ha fungert som uavhengig representant etter å ha krevd innvandrerregnskap i 2008. Lehe (Ditmarsken). Lehe er en kommune (tysk: "Gemeinde") i Lundens amt, og er den nordligste kommunen i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Gjennom historien har Lehe vært nært knyttet til Lunden. Geografi. Lehe er, som sagt, den nordligste kommunen i kretsen Ditmarsken, og ligger ca. 22 km nord for Heide, og 21 km nord for Husum. Breda modello 30. Mitragliatore Breda Modello 30 var standard lett maskingevær i den italienske hær under den andre verdenskrig. Breda 30 ble ansett som et dårlig våpen. Det hadde skjøre magasinklips, lav skuddtakt, brukte den relativt svake 6,5 x 52 mm Carcano patronen og var ofte utsatt for forkilinger. Den hadde et magasin som var festet på høyre side av våpenet, og som ble ladet med messing eller stålklips med 20 skudd i hvert klips. Våpenet ble avfyrt fra såkalt lukket bolt, og hadde en smøreanordning som sprøytet litt olje på hver patron før den kom inn i kammeret. Dette systemet førte til at løpet og kammeret fort ble varmt, noe som igjen kunne gjøre at en patron gikk av før mekanismen var helt lukket. Oljen gjorde at støv og skitt festet seg til mekanismen, noe som gjorde at våpenet hadde lett for å forkile seg, spesielt under felttoget i Nord-Afrika. Magikerne på Waverly Place. Magikerne på Waverly Place er en TV-serie som hadde verdenspremiere 12. oktober 2007 på Disney Channel. Norsk premiere er 29. februar 2008. Serien handler om Russo-søsknene som på overflaten ser ut til å være vanlige tenåringer, men som i virkeligheten er magikere under opplæring. Hovedpersonene er «Alexandra Russo»(også bare kalt Alex), 14 år, lillebroren hennes «Maxmillian Russo»(også bare kalt Max), 12 år og storebroren «Justin Russo», 16 år og deres foreldre «Theresa Larkin-Russo» og «Jerry Russo». Film. Det er laget en film basert på serien. "Magikerne på Waverlyplace – The Movie" hadde premiere på Disney Channel 30. oktober 2009. Rollene spilles av de samme skuespillerne som i serien. I filmen drar familien på ferie der det uventet blir kastet en trylleformel over foreldrene, noe som gjør at de aldri har møtt hverandre. Dette fører Justin, Alex og Max på et oppdrag for å få foreldrene sammen igjen ved å oppheve forbannelsen før de selv blir slettet fra historien. Eksterne lenker. Det kommer en ny film i 2011 som heter:"Wizards vs. angels" Torinos kongelige bibliotek. Torinos kongelige bibliotek (italiensk: Biblioteca Reale di Torino) er et av Italias viktigste museer. Biblioteket ble grunnlagt av Karl Albert av Sardinia i 1839 og for øyeblikket beskyttes her om lag 220 000 enheter, 4 500 manuskripter, 3 000 tegninger, 187 inkanubler og andre elementer som aviser og kart. Biblioteket ble inntil slutten av 2006 ledet av Giovanna Giacobello Bernard. Dagens direktør er Maria Letizia Sabastiani. Av alle eiendelene i samlingen er den mest kjent sannsynligvis selvportrettet av Leonardo da Vinci som bevares under bakkenivå i biblioteket. 25 m pistol. 25 m pistol, tidligere kalt "sportspistol" er en av skyteøvelsene i ISSF. Øvelsen ble innført som en kvinneøvelse i 1960-årene. Den var basert på reglene for 25 m grovpistol, men ble skutt med .22-kaliber pistol istedet for grovkalibervåpnene som mennene brukte. I 1984 begynte man med egne skyteøvelser for kvinner i OL, og dermed kom sportspistol med i det olympiske programmet. Internasjonalt blir øvelsen bare skutt av kvinner og juniorer, mens menn har grovpistol i stedet. I mange land blir allikevel 25 m pistol skutt i herreklassene i nasjonale stevner og nedover. Siden 25 m pistol er olympisk øvelse er det finaleskyting, noe det ikke er i grovpistol. De åtte beste skytterne kommer til finalen, som består av fire hurtigserier med 5 skudd i hver serie. Poengsummen i finalen blir lagt sammen med poengsummen fra kvalifiseringen. Daniel Moreno. Daniel Moreno Fernández (født 5. september 1981 i Madrid) er en profesjonell spansk landeveissyklist som ble hentet til Katjusja foran 2011-sesongen etter ønske fra Joaquim Rodriguez. Hans største seier til nå i karrieren var da han vant den 4. etappen av Vuelta a España i 2011. Det skjedde på en fjelletappe. Friedrichskoog. Friedrichskoog er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Friedrichskoog ligger ved utløpet av Elbe på Nordsjø-kysten. Friedrichskoog ligger ca. 25 km sørvest for Heide, og 25 km nordøst for Cuxhaven. Friedrichskoog ligger i marsklandet i Sør-Ditmarsken. Landskapet ble ikke beskyttet med diker før det 18. og 19. århundre, og er svært fruktbart. Saltavsetningene mellom byens havn og Trischendamm var 4,85 km² store, og opptil 1,2 km brede (2001). Baretta. "Baretta" var en amerikansk krimserie som gikk på ABC fra 1975 til 1978. Hovedrollen som New York-baserte politietterforskeren Tony Baretta ble spilt av Robert Blake. "Baretta" var inspirert av krimserien "Toma" (1973–74). Kjenningsmelodien ble sunget av Rat Pack-medlem Sammy Davis Jr, og inneholdt frasen «Don't do the crime, if you can't do the time» I Norge gikk serien på NRK Detektimen første gang den 28. november 1975, og på TV+ i 1995. Blake vant to Emmy-priser og en Golden Globe for rollen som Tony Baretta. Handling. Tony Baretta er en enslig, uortodoks etterforsker i New York, som bor sammen med kakaduen sin. Han er av italiensk avstamning og er lokalt kjent for uttrykkene «You can take dat to the bank» og «And that‘s the name of dat tune». Priser og niminasjoner. Robert Blake vant i 1975 en Emmy, og året etter en Golden Globe for sin rolle i serien. Fotograf Harry L. Wolf vant en Emmy (1976) for foto på episoden "Keep Your Eye On The Sparrow". Serien ble i årene 1975 og 76 nominert til både en Emmy og en Golden Globe for beste dramaserie. Seertall. (-) = utenfor topp 30 lista 7. serierunde i Premier League 2007/08. 7. serierunde i Premier League 2007/08 starta 22. september klokka 16:00 med fire kamper og Fulham hjemme mot Manchester City klokka 18:15. Runden ble avslutta 23. september med fem kamper mellom 14:30 og 17:00. Siste kamp for runden var Manchester United mot Chelsea klokka 17:00. Ole Sverre Haga. Ole Sverre Haga (født 13. januar 1941) er utdannet lege med spesialisering innen pediatri og har arbeidet som barnelege ved Nordfjord sjukehus siden 1977. Hans innsats har vært avgjørende for et stabilt føde- og barnelegetilbud i området. Haga har gjennom pionerinnsatsen sin realisert og vedlikeholdt konseptet for områdepediatri i Nordfjord i en årrekke. Denne måten å arbeide på har vært en nasjonal modell, ikke bare innenfor pediatrien, men også innenfor andre fagområde, feks. psykiatrien. På dette området har Ole Sverre Haga spilt en nasjonal rolle. En nasjonal rolle har han også spilt ved å gi ut boka "Hverdagspediatri" som på en særdeles god måte trekker frem de vanlige sykdommene og tilstandene og hvordan disse skal diagnostiseres og behandles. Haga ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2006 for sin innsats innen medisinsk arbeid. Håkon Moslet. Håkon Moslet (født 31. januar 1973) er en tidligere musikkjournalist og musikksjef i NRK P3. Han er blitt omtalt som en av de mektigste menn i musikk-norge. Moslet har bakgrunn som musikkjournalist i Larvik Morgenavis og Dagbladet, før han i 2002 gikk over til P3. I forbindelse med overgangen til NRK uttalte Moslet at kanalen skulle få en mer rendyrket profil, og at norskandelen skulle gå opp. I 2003 la Moslet sammen med kanalsjef Marius Lillelien om kanalens musikkprofil til noe de omtalte som en mer «lyttervennlig linje». Omleggingen medførte at «alternativ» musikk fikk mindre oppmerksomhet i forhold til mer kommersielle artister. Våren 2009 gikk Moslet av som musikksjef i P3 og er for tiden leder for NRK UNG. Håkon Moslet er sønn av KrF-politikeren Jan Moslet. Robert Blake (skuespiller). Robert Blake (født Michael James Vincenzo Gubitosi 18. september 1933 i Nutley i New Jersey) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som Tony Baretta i TV-serien Baretta (1975–1978). Han mottok både Emmy-prisen og Golden Globe for beste mannlige hovedrolle i dramaserie i 1975 for rollen som Tony Baretta. Robert Blakes egentlige navn er Michael James Vincenzo Gubitosi, og var født i en amerikansk-italiensk familie. Sammen med sin bror og søster reiste han i 1936 rundt som underholdningstroppen «The Three Little Hillbillies». I 1939 gjorde Blake sin debut (under navnet Bobby Blake) i spillefilmen Bridal Suite. Blakes store gjennombrudd kom da han begynte i Rakkerungene samme år. Han medvirket i en hele 40 kortfilmer i perioden 1939-1945 i rollen som Mickey. Senere var han med i hele 23 filmer om westernhelten Red Ryder, der han spilte Ryders hjelpende hånd og kamerat Little Beaver. Utover 1950-tallet spilte Blake i en rekke storfilmer, mens som oftest kun i biroller. Etter å ha spilt Simon i Jesus-eposet The Greatest Story Ever Told (1965) fikk han sitt livs rolle i filmen I Kaldt Blod (1967), basert på Truman Capotes bok. I 1975 fikk Blake rollen som Tony Baretta i TV-serien Baretta, en rolle han ble superkjendis av. Serien gikk i tre år. Blake fortsatte sin karriere i både fjernsyn og film gjennom 1980-tallet, og spilte blant annet Jimmy Hoffa i miniserien Blood Feud (1983). På 1990-tallet spilte han to minneverdige skurkeroller: først i actionfilmen Money Train (1995), deretter i kultregissør David Lynchs Lost Highway (1997). Blake var fra 1961 til 1983 gift med skuespillerinnen Sondra Kerr Blake. Sammen fikk de to barn. Hun deltok i to episoder av Baretta. I 2000 giftet Blake seg med Bonnie Lee Bakley (dette var hennes 10. ekteskap). Knapt et halvt år etter bryllupet ble Bakley funnet drept i bilen sin. Blake ble arrestert, mistenkt for mordet, men i 2005 funnet uskyldig i retten. Til tross for dette ble han og Bakleys eneste barn sammen adoptert av Blakes eldste datter, fordi hun ikke lenger følte hun kunne stole på sin far. Blake jobber i dag på en ranch, og håper på å komme tilbake til skuespilleryrket. Albersdorfs amt. Albersdorfs amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Albersdorf") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet omfattet 10 kommuner og bykommuner i østre deler av Ditmarsken. Administrasjonssenteret var byen Albersdorf, som amtet også var oppkalt etter. Amtet hadde i 2005 ca. 7000 innbyggere. 25. mai 2008 ble Albersdorfs amt, Meldorflands amt og byen Meldorf slått sammen til det nye "Midtre Ditmarskens amt". Jango Fett. Jango Fett er en fiktiv person fra Star Wars-filmene. Rollefiguren ble spilt av Temuera Morrison. Han var en dusørjeger og var med i. Han brukte jetpack og laserpistol og hadde en slags rustning. Han bodde på planeten Kamino. Klonene i Star Wars ble klonet av Jango. Da Obi-Wan Kenobi var på Kamino hadde Jango Fett og han en kamp. Jango Fett greide å unnslippe. Han fulgte etter Obi-Wan da han dro til Geonosis. Der hjalp han til med å ta Anakin Skywalker til fange. I slaget på Geonosis ble Jango Fett drept av jedimesteren Mace Vindu. Jangos sønn, Boba Fett var egentlig en uforandret klone av han. Boba overlevde og var med i Star Wars 4, 5 og 6. Tangenåsen ungdomsskole. Tangenåsen ungdomsskole er en ungdomsskole på Nesodden. Skolen ble etablert i 1960, i lokalene etter Tangen Barneskole, som allerede etter 6 års drift var funnet for liten, og ny barneskole, (Nesoddtangen barneskole), var bygget like ved. Med tre nybygg på den gamle tomten åpnet ungdomsskolen i 1960 på Tangenåsen, tvers over veien for butikksenteret Tangen Sentrum, som nå er kjent som Tangen Nærsenter. I årene 2009-2011 foregår store utbygginger på Tangenåsen. Ikke bare utvides nærsentret, et nytt kommunesenter med kulturbygg og nye skolelokaler er under oppføring på tomten til Tangenåsen ungdomsskole. Dette innebærer at to av ungdomsskolens eldre bygg er revet, og de to øvrige er under rehabilitering. Elevene er foreløpig fordelt til lokaler på barneskolen, og til andre ungdomsskoler i kommunen, men vil flytte tilbake når øvrige skolelokaler igjen er på plass. Burg-Süderhastedts amt. Burg-Süderhastedts amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Burg-Süderhastedt") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet hadde i 2005 ca. 10 000 innbyggere, og omfattet 10 kommuner. 1. januar 2008 ble Burg-Süderhastedts amt slått sammen med Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt, og danner i dag Burg-Sankt Michaelisdonns amt. Fylkesvei 950 (Nordland). Fylkesvei 950 (Fv950) i Nordland går mellom Skjellfjordeidet og Sandset i Øksnes kommune. Veien er 3,5 km lang. Veien tar av fra riksvei 820 innerst i Skjellfjorden og følger Skjellfjordens nordøstside før den går over det lave Sandsetskaret til Sandset. Veien var en del av riksvei 820 før Ryggedalstunnelen ble bygd, med fergeforbindelse til Kråkberget i Bø. Siden har det vært hurtigbåtforbindelse fra Sandset til øyene i Øksnes Vestbygd, men hurtigbåtanløpet er nå flyttet til ei ny kai i Skjellfjorden. Eksterne lenker. 950 Büsums amt. Büsums amt (tysk: " Amt Kirchspielslandgemeinde Büsum") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Büsums amt talte 5 kommuner og 1 by, og var sentrert rundt byen Büsum, som også var amtets administrasjonssenter. I 2005 hadde amtet ca. 7000 innbyggere. 1. januar 2008 ble Büsums amt, Wesselburens amt og byen Wesselburen slått sammen til Büsum-Wesselburens amt. Våpen. Büsums amts våpenskjold avbildet St. Klemens, skytshelgen for seilere og fiskere; området har nemlig nær tilknytning til fiske og sjøfart. Motivet spiller også på at den største kirken i Büsum er oppkalt etter akkurat St. Klemens. Sharks & Whales. Sharks & Whales er et rockeband fra Bergen. I 1988 ga gruppen ut CD-en "Reaped By Man" på Oslo-selskapet Big Hand Records. Platen ble etterfulgt av et eget tittelprogram produsert av NRK-fjernsynet fulgt av opptredener i radio og på scener rundt i landet. September 2008 kom i et begrenset opplag. CD-en inneholder 14-coverlåter, innspilt i gruppens eget studio i Fana. "Off the Records..." er produsert, mikset og mastret av Sharks & Whales, og utgitt på gruppens eget selskap "Precious Few Productions". Eksterne lenker. Sharks & Whales Fylkesvei 918 (Nordland). Fylkesvei 918 (Fv918) i Nordland går mellom Ramnåsen og Sund i Bø kommune. Veien er 1,8 km lang og har grusdekke. Veiprotest. I mai 2007 protesterte en mann fra Haugen i Bø på sin egen måte mot dårlig veistandard, da han satte potet, rabarbra og blomster i myrjorda på fylkesvei 918. Eksterne lenker. 918 FEM (TV). FEM er en søsterkanal til den norske fjernsynskanalen TVNorge. FEM ble lansert 3. september 2007 i forbindelse med det nye digitale bakkenettet. Kanalen retter seg spesielt mot kvinner og sender dokumentarer, dramaserier, spillefilmer, situasjonskomedier, motenyheter og kjendisrapporter. FEM er tilgjengelig via RiksTV på det digitale bakkenettet, parabol og kabel-TV. Kanalen sender fra London med en Ofcom-lisens slik at de kan sende reklame etter engelske regler, som for eksempel TV3 og Viasat 4. Kanalen annonserte seg i 2007 som 100 prosent sportsfri. I februar 2008 startet kanalen et egenprodusert talk show, Studio 5. Kritikk. Kvinnekanalen FEM fikk kritikk for å ha en fornærmende profil, både av medie- og kjønnsforsker Wenche Mühleisen og daværende Ny Tid-redaktør Martine Aurdal. Seertall. Kanalen hadde de siste ukene i 2007 en gjennomsnittlig markedsandel på 1 prosent i totalbefolkningen, og en andel på 1,4 prosent blant kvinner i alderen 20-49 år. I første kvartal av 2012 hadde de en markedsandel på 2,2 %. Eksterne lenker. FEM Kevin Miller. Kevin Miller, (født 15. mars 1969 i Falmouth, Cornwall, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for ti engelske klubber. Han har vært klubbløs siden mai 2007 da hans kontrakt med Southampton utløp. Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt. Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Eddelak-Sankt Michaelisdonn") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet omfattet 4 kommuner i sørøstre Ditmarsken, og hadde i 2005 ca. 6500 innbyggere. Eddelak–Sankt Michaelisdonns amt og Burg-Süderhastedts amt ble slått sammen til amtet "Burg-Sankt Michaelisdonn" 1. januar 2008. Inndeling. Regnet i antall kommuner var Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt det minste amtet i Ditmarsken. Fylkesvei 924 (Nordland). Fylkesvei 924 (Fv924) i Nordland går mellom Røsnes og Jektneset i Bø kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 924 Fylkesvei 917 (Nordland). Fylkesvei 917 (Fv917) i Nordland går mellom Eidet og Grimstad i Bø kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 917 Fylkesvei 517 (Oppland). Fylkesvei 517 i Oppland går mellom Bjorli og Rånågrenda i Lesja. Veiens lengde er 4,4 km. Eksterne lenker. 517 517 Sugesnabel. Tverrsnitt av sugesnabelen hos en sommerfugl. Sugesnabel (proboscis) er snabelen, eller de forlengede munndelene til visse insekter. Særlig den lange sammenrullede snabelen hos sommerfugler, omtales som sugesnabel. Andre grupper insekter, som sikader, plantelus, teger og enkelte tovinger har munndeler som er omdannet til kortere «snabler». Insekter som har sugesnabel er avhengig av flytende føde, de mangler kjever. Snabelen hos elefanter kan av og til kalles sugesnabel. Navnet kommer av gresk, og er satt sammen av to ord. "Pro", som betyr "før" eller "foran", og "boskein", som betyr "«å spise»". Munndelene. Den opprinnelige munnen hos vingede insekter er bitende og er plassert på fram eller undersiden av hodet. Munnenes viktigste deler består av de skarpe og kraftig kitiniserte overkjevene (mandibler). Under disse ligger underkjevene (maxillene). Underleppen (labium) lukker munnen. Overleppen (labrum) er ofte stor og dekker de andre munndelene. Tungen, eller et tungelignende organ (hypopharynx) er festet øverst inne i munnhulen. Hos enkelte grupper insekter er disse munndelen omdannet til en sugesnabel som er egnet til å stikke eller suge. Stikkende og sugende munndeler (snabel). Stikkende munndeler er vanligvis omdannet fra tungen, over- og underkjevnen. Men det er flere variasjoner. Hos noen tovinger er de stikkende munndelene omdannet fra underleppen, mens kjevene er reduserte. Hos teger, sikader og plantelus består munndelene av kjevene. Disse er omsluttet av underleppen. Hos enkelte av de blodsugende tovingene er det overleppen som omslutter sugesnabelen. Hos stikkeflue og tsetseflue er snabelen dannet av tungen, over- og underleppen. Den lange sugesnabelen hos sommerfugler er festet under og mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, når den ikke er i bruk. Bier har bitende munndeler, mens tungen er ekstra utviklet og lang. Sankt Michaelisdonn. Sankt Michaelisdonn (eller St. Michaelisdonn, i lokal dagligtale Sankt Michel) er en kommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt. 31. desember 2008 hadde kommunen 3 626 innbyggere. Geografi. Kommunen består av stedene Hindorf, Hopen, Norderdonn, Sankt Michaelisdonn, Süderdonn og Westdorf, hvorav Sankt Michaelisdonn er den største. Kommunen ligger på skillet mellom marsklandet og geesten, og har fått sitt navn fra kirken oppført i 1611, som ligger på et stykke sandjord (tysk: "Donn"). Sankt Michaelisdonn grenser til Gudendorf, Frestedt, Quickborn, Dingen, Volsemenhusen og Barlt. Historie. Sankt Michaelisdonn er første gang nevnt skriftlig i 1611, i forbindelse med kirken som ble oppført da. I 1911 begynte man å nærme seg en administrativ sammenslåing mellom stedene i dagens kommune, og fra 1935 var dette en realitet med den amtsfrie landkommunen Sankt Michaelisdonn. Etterhvert ble statusen endret til amtsfri kommune, men den har aldri fått bystatus. Inntil 1935 var Sankt Michaelisdonn en veldig liten landsby, men fra da av fikk den økt tilvekst og betydning som følge av statusen som amtsfri kommune, som gjorde at stedet fikk ansvaret for flere offentlige tjenester. Kommunevåpenet ble vedtatt i 1964 og viser St. Mikael som dreper en drage med en lanse. I 1970 ble det foretatt en rekke endringer i lokalforvaltningen, og Sankt Michaelisdonn ble redusert til å være en del av Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt. Dette amtet ble slått sammen med Burg-Süderhastedts amt fra 1. januar 2008, og kommunen ligger fra da av i Burg-Sankt Michaelisdonns amt. Politikk. I kommunestyret er partiene Christlich Demokratische Union (CDU) og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og de lokale listene Aktive Bürger-Bündnis eV (ABB) og Unabhängige Wählergemeinschaft (UWG) representerte. Disse har henholdsvis 9, 3, 4 og 2 representanter i kommunestyret. Volker Nielsen (CDU) har vært borgermester siden 2003. Fylkesvei 916 (Nordland). Fylkesvei 916 (Fv916) i Nordland går mellom Nykvåg og Nykvåg kai. Veien er 780 meter lang og har asfaltdekke. Veien går rundt selve Nykvågen. Fuglefjellet like ved veien er en del av Nykan naturreservat. Eksterne lenker. 916 Fylkesvei 438 (Hedmark). Fylkesvei 438 i Hedmark går mellom Myren og Sætre i Åsnes. Veiens lengde er 6,3 km. Eksterne lenker. 438 Heien (Bergen). Heien er en gate/vei beliggende i Sandviken like nord-øst for Bergen sentrum i Bergenhus bydel, den er delt inn i Heien og Øvre Heien. Til denne veien ligger en avdeling av Krohnengen skole for 1-4 klasse, Eventyrskogen, og dessuten mange ulike boliger (mest to-mannsboliger, eneboliger og leiligheter. Her ligger også Heien Hønseri med økologisk eggproduksjon fra rasehøns. Beliggenhet. Heien ligger vest for Christinegården og øst for Formannsvei. Øvre Heien ligger ved siden av Christinegården. Cirka 30 minutter å gå til Bergen sentrum. Heien bofelleskap holder til i Heien 31 og tilhører botjeneste for utviklingshemmede i Bergenhus bydel. Gaten ligger idyllisk til med kort vei til fjells og til sentrum. Det ligger landlig til litt pga. gården Christinegården og Hammermarken med lysthuset Mon Plaisir (fransk). Det er kort vei til Fjellveien og Stoltzekleiven. Nærbutikken er Mulen mat, men mange går i ICA Nær Sandviken og. Historie og gårdsdrift. Heien tilhørte for veldig mange år siden den store gården Christinegården som veien over, som også tilhørte gården, er oppkalt etter. Fylkesvei 439 (Hedmark). Fylkesvei 439 i Hedmark går mellom Jammerdal og Dulpetorpet i Åsnes. Veiens lengde er 19,1 km. Eksterne lenker. 439 Fylkesvei 417 (Hedmark). Fylkesvei 417 i Hedmark går mellom Gunnarsrud og Møllerud i Grue. Veiens lengde er 6,1 km. Eksterne lenker. 417 Fylkesvei 408 (Hedmark). Fylkesvei 408 i Hedmark går mellom Grinder og Gård i Grue. Veiens lengde er 4,4 km. Eksterne lenker. 408 Fylkesvei 911 (Nordland). Fylkesvei 911 (Fv911) i Nordland går mellom Skålbrekka og Veanova i Bø kommune. Veien er 5,4 km lang og har grusdekke. Nordland fylkesting har vedtatt at veien skal opprustes og få asfaltdekke i løpet av 2015 og 2016. Andre eksterne lenker. 911 Fylkesvei 909 (Nordland). Fylkesvei 909 (Fv909) i Nordland går mellom Pollåsen og Auvåg i Bø kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 909 Fylkesvei 903 (Nordland). Fylkesvei 903 (Fv903) i Nordland går mellom Straume og Skårvågen i Bø kommune. Veien er 3,5 km lang og har asfaltdekke. Eksterne lenker. 903 Get Some Sleep. «Get Some Sleep» er en single utgitt i 2002 av den new-zealandske sangeren Bic Runga. Singlen, som var hennes syvende, ble ranket som New Zealands sjette beste single i 2002 av musikkorganisasjonen RIANZ. Sangen lå på hitlistene i 24 uker. B-sida av singlen inneholder sangen «You Don't Want To Know» samt den akustiske sangen «Gracie» hvor Bic Runga både synger og spiller gitar og slagverk. Blivet. En blivet også kjent som «"djevelens gaffel"» er en figur, som inneholder et optisk bedrag og beskriver et umulig (ikke-fysisk-eksisterende) objekt. Som gaffel ser den ut til å ha tre tenner, men ut fra måten de henger sammen på, er der bare to mulige. Konstruksjonen ligger blant annet til grunn for M.C. Eschers litografi "Belvedere". Bildet er tilsynelatende av et lysthus på søyler, der en først ved nærmere ettersyn ser at en av søylene er både foran og bak, slik at huset ikke kan bygges og ikke eksistere. Blivet er også navn på andre fenomener, som i amerikansk militærsjargong går under benevnelsen «snafu – things» (SNAFU er forkortelse for "Situation Normal: All Fucked Up") altså noe som ikke finnes – det er bare så irriterende tilstede. Listen over navnealternativer er derfor lang og preget av administrativ humor. Norsk kaffeinformasjon. Norsk kaffeinformasjon er et opplysningskontor for kaffe. Organisasjonen har som formål å fremme kaffe som et kvalitetsprodukt gjennom kursing og produksjon av opplysningshefter. Organisasjonen gjennomfører også uavhengige tester på kaffeproduksjonsutstyr som espressomaskiner og kaffetraktere, og er organisasjonen bak godkjenningsstempelet «Approved – European Coffee Brewing Center, Oslo» (Godkjent av norsk kaffeinformasjon på folkemunne). Eksterne lenker. Kaffeinformasjon Stige. En stige er et loddrett eller skråstilt sett av trinn som er festet til en vegg eller til to langsgående bærere. Den siste typen er vanligvis transportabel, men kan være fastmontert som nødutgang på hus. Der er to varianter: stiv stige og taustige. «Stive taustiger» finnes på gamle seilskip, og kalles vevlinger. Stive stiger blir ofte laget i sett som ved å skyves oppover, kan forlenge høyden. Denne egenskapen er spesielt godt synlig på brannvesenets stigebiler, hvor forlengelsen etterhvert foregår hydraulisk. Bic Runga. Briolette Kah Bic Runga (født 17. januar 1976 i Christchurch) er en sanger og låtskriver fra New Zealand. Runga gikk inn på førsteplass på newzealandske hitlister allerede med sin første single, og har siden kommet til å bli en av New Zealands mestselgende artister gjennom tidene. Hun har også gjort suksess i Australia, Irland og til en viss grad i resten av Storbritannia. Når det gjelder uttalen av navnet «Bic», har hun sagt følgende: «Du uttaler det "Bec" heller enn "Bic". Det er kinesisk; det er en underlig vokallyd som ikke ser ut til å kunne oversettes i Australia. Det betyr jadens farge, som jeg går ut i fra bare er grønn.» Både Elton John og Led Zeppelins Jimmy Page sies å være blant Bic Rungas fanskare. Runga ble i 2006 gjort til medlem av den newzealandske ordenen "New Zealand Order of Merit". Biografi og musikalsk karriere. Runga ble født i Christchurch. Hennes mor, Sophia Tang, kinesisk malaysier og sanger i Malaysia da hun møtte Joseph Runga, maorier og soldat på permisjon fra krigen i Vietnam. De flyttet til New Zealand for å leve sammen. Runga vokste opp i Hornby, et bostadsområde vest i Christchurch, i en musikalsk familie. Allerede fra fireårsalderen begynte hun å spille inn sanger sammen med sine søstre Boh og Pearl. Rungas eldre søster Boh er i dag vokalist i rockebandet Stellar* mens Pearl er innspillingsmusiker. Runga lærte seg å spille trommer da hun var elleve år, og gitar da hun var fjorten. På omtrent samme tid lærte seg også å spille piano. Hun gikk på den videregående skolen Cashmere High School og ble i ulike skolegrupper og framførte sammen med lokale jazzgrupper mens hun ennå var i tenårene. Første utgivelser. Runga og Kelly Horgan ble i 1993 med i "Smokefreerockquest", en årlig musikkonkurranse for unge musikere, i Christchurch under navnet «Love Soup». De vant en tredjeplass og platekontrakt med plateselskapet Pagan Records. Med støtte fra et statlig stipend innspilte Runga en EP, "Drive", i Wellington. Hun var misfornøyd med den retningen som hennes musikk hadde tatt og flyttet til Auckland i 1994. Her benyttet et år med å skrive musikk og spille. I 1995 sendte hun en ny demo av "Drive" til plateselskapet Sony Music. Det signerte henne i september det samme året og kjøpte opp hennes tidligere innspillinger hos Pagan Records. Sony lot henne spille inn sangen med flere instrumenter, men det var til sist demoen som ble benyttet på det kommende albumet. Det havnet på New Zealands Topp 10-liste og ga henne en pris i 1996, Silver Scroll Songwriting Award. Hennes neste utgivelse, «Bursting Through», hennes første singel fra hennes kommende album, også kalt "Drive". Fylkesvei 937 (Nordland). Fylkesvei 937 (Fv937) i Nordland går mellom Strengelvåg og Gisløya i Øksnes kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 937 OL-medaljører i skyting. Dette er den komplette listen over OL medaljører i skyting fra 1896 til 2004. 25 m silhuettpistol. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn under disse lekene. 50 m pistol. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn under disse lekene. 50 m rifle, liggende. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn under disse lekene. 50 m rifle, tre stillinger. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men men bare en medalje ble vunnet av en kvinne under disse lekene – Margaret Murdocks sølvmedalje 1976. Skeet. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men bare en medalje ble vunnet av en kvinne under disse lekene – Zhang Shans gullmedalje i 1992. Trap. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn under disse lekene. 50 m rifle, tre stillinger. I tillegg til denne lista, vant Margaret Murdock, USA sølvmedalje i denne øvelsen under Sommer-OL 1976, mens det var en "mixed" øvelse (åpen for både menn og kvinner). Skeet. I tillegg til denne lista, vant Zhang Shan, (CHN) gullmedalje i denne øvelsen under Sommer-OL 1992, mens det var en "mixed" øvelse (åpen både for menn og kvinner). 50 m viltmål. Fra 1972 til 1980 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn under disse lekene. 300 m rifle, tre stillinger. I 1972 var denne øvelsen "mixed" (åpen både for mannlige og kvinnelige skyttere), men alle medaljer ble vunnet av menn. Fylkesvei 943 (Nordland). Fylkesvei 943 (Fv943) i Nordland går mellom Klo og Kloneset i Øksnes kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 943 Piraera. Piraera er en kommune i det honduranske departementet Lempira. Den ligger på et utløp av «Congolón»-fjellet, 105 km fra byen Gracias, og grenser til Intibuca og El Salvador i sør, kommunene Gualcince og Erandique i nord, San Francisco kommune og Intibuca departement i øst og kommunene Candelaria og Virginia i vest. Kommunen har et areal på 179 km², og hadde i 2001 en befolkning på 11 420 innbyggere. Kommunens første innbyggere kom fra San Antonio, Santa Lucia og Magdalena i Intibuca-departementet. I folketellingen i 1702 ble det registrert innbyggere her. I 1791 var det en del av "«Curato» de Cerquin", og i 1889 en kommune under Candelaria. Runemagick. Runemagick er et svensk death- og doom metal-band dannet i 1991. Fylkesvei 933 (Nordland). Fylkesvei 933 (Fv933) i Nordland går mellom Oppmyre og Sommarøya. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 933 Invocation of Magick. "Invocation of Magick" er den svenske death- og doom metal-gruppa Runemagicks niende album. Albumet ble utgitt i 2006 på Aftermath Records. Georgi Dimitrov. Georgi Dimitrov (født 18. juni 1882, død 2. juli 1949) var en bulgarsk kommunistleder av makedonsk herkomst. Han var anklaget av nazistene for å ha vært delaktig i riksdagsbrannen i 1933. Han ble imidlertid frifunnet. Dimitrov var generalsekretær for Komintern fra 1934 til organisasjonen ble oppløst i 1943. Han var Bulgarias statsminister fra 1946 til sin død i 1949. Chalmers tekniska högskola. Chalmers tekniska högskola, også kalt "CTH" eller bare "Chalmers", er et teknisk universitet i Göteborg, Sverige. Universitetet fokuserer på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur. Historie. Skolen ble grunnlagt den 5. november 1829. Da het det "Chalmerska Slöjde Skolan", og tanken var at barn fra fattige familier skulle gå på skolen og få en god utdanning, eller som grunderen Chalmers uttrykte det i testamentet sitt: "en framdeles till inrättande bestämd Industrie Skole för fattige barn, som lärt sig läsa och skrifwa." Først i 1821, ti år etter Chalmers død, begynte planleggingen av skolen, som hadde sine første lokaler i huset Norra Larmgatan 4, ved Lilla Bommen. Dagens Chalmers. I 2004 feiret skolen sitt 175-årsjubileum og består i dag av to campuser: Johanneberg og Lindholmen. I tillegg har Chalmers kontorer i utlandet, blant annet i Taiwan gjennom Chalmers Asia. Dette for at skolen skal stille sterkere i konkurransen mot andre skoler og fordi man vil rekruttere utenlandske studenter. En student ved Chalmers kalles en "chalmerist". En uspesifisert chalmerist kalles Emil og Emilia. Trondhjems Studentersangforening. Trondhjems Studentersangforening (TSS) er et mannskor. Det ble stiftet 18. oktober 1910, like etter at de første studentene hadde begynt på den nye høyskolen (NTH), og hører til på Studentersamfundet i Trondhjem. Koret har ca. 75 sangere og er Trondheims største mannskor; det dirigeres idag av Gavin David Lee. Hovedtyngden utgjøres av studenter fra universitets- og høyskolemiljøet i byen. TSS har to undergrupper: Pirum og Knauskoret. Historie. Våren 2003 fremførte de Iver Kleives "Requiem" for mannskor, baryton, mezzosopran og kirkeorgel, skrevet spesielt til TSS, og høsten 2004 fremførte de Luigi Cherubinis "Requiem i d-moll" sammen med Studentersamfundets symfoniorkester (Symf.Orch.). Begge verkene ble oppført i Nidarosdomen. TSS har også flere ganger samarbeidet med søsterkoret Trondhjems kvinnelige studentersangforening (TKS) om større oppsetninger, blant annet ble Carl Orffs "Carmina Burana" oppført både i 1996 og 2008. TSS, TKS og Symf.Orch. pleier vanligvis å åpne UKA i Trondheim med en storstilt felleskonsert. I november 2008 ble Urmas Sisasks juleoratorium for mannskor, solister og kammerorkester fremført for første gang i Norge, da TSS satte opp oratoriet i Lademoen kirke. I 1998 deltok TSS på den internasjonale Musica Mundi-konkurransen i Riva del Garda i Italia, og ble her beste mannskor med gulldiplom. I april 2009 deltok TSS på den XII. internasjonale korkonkurransen i Budapest, også dette en Musica Mundi-konkurranse, og fikk nok en gang gulldiplom samt status som beste mannskor. Utgivelser. TSS har gitt ut LP-en "Vegmerker" (1990) og CD-ene "Draumkvædet" (1997) og "Bridge of Song" (2000). Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening. Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening (forkortet "TKS") er et kvinnelig studentkor med mellom 60-80 medlemmer, hovedsakelig rekruttert fra NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og andre utdanningsinstitusjoner i Trondheim. Koret ble stiftet i 1930. Dagens dirigent er Marit Gjeset og har dirigert koret siden 2007. Korets daglige virke er på og omkring Studentersamfundet i Trondhjem, hvor de årlig arrangerer den tradisjonsrike adventskonserten i Storsalen. De har også ved flere anledninger samarbeidet med andre kor, orkester og grupper, for eksempel Trondhjems Studentersangforening (TKS' broderkor på Samfundet), Studentersamfundets symfoniorkester og Tangoting. TKS har gitt ut tre album; "Drypp" (1994), "Gnistregn" (2000) og julealbumet "Englemæle" (2004) Fylkesvei 972 (Nordland). Fylkesvei 972 (Fv972) i Nordland går mellom Dragnes og Lovika i Andøy kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 972 Fylkesvei 985 (Nordland). Fylkesvei 985 (Fv985) i Nordland går mellom Andøybrua og Risøybukta i Andøy kommune. Veien er 2,5 km lang og har asfaltdekke. Eksterne lenker. 985 Sjablong. Sjablong eller "mal" dreier seg i malerkunst, malerfag, grafikk eller grafisk design om ferdige former, vanligvis i form av et stivt flak av tre, papp, metall eller plast, der det er stanset eller skåret ut hull for det som skal ha en bestemt farge. Bruk av sjablong består i legge sjablongen på det underlaget (papir, vegg o.a.) som skal påføres skrift eller bilder, for deretter å påføre farge i hullene - og eventuelt flytte sjablongen for å gjenta motivet. Selv om det ikke var regnet som helt stor kunst, er det kjent at en del malere i tidligere tider brukte sjablonger for å lette arbeidet. En del graffiti utføres i dag ved hjelp av sjablonger. Sjablonger var desto mere vanlige når malere skulle lage dekor på vegger, særlig i 1800-årene. Sjablongmaling er i dag mest til hobbybruk, men forekommer også profesjonelt. Bokstav- og tallsjablonger ble tidligere brukt av arkitekter og ingeniører til å tekste eller tegne inn symboler eller figurer på tekniske tegninger. Sjablonger i større formater brukes av næringslivsbedrifter til å påføre tekst på kasser og containere som skal fraktes med forskjellige transportmidler, gjerne sammen med firmalogo eller instruksjoner eller advarseler som «Denne side opp» eller «Fragile». Ordet 'sjablong' kan også brukes i overført betydning som synonym for arbeid som utføres rutinemessig eller stereotypt, eller som tilnærmet synonym for klisjé, et forslitt eller uoriginalt uttrykk i litteratur eller andre kunstuttrykk. Fylkesvei 973 (Nordland). Fylkesvei 973 (Fv973) i Nordland går mellom Vågraet og Svindalen i Andøy kommune. Veien er 24,6 km lang. Eksterne lenker. 973 Fylkesvei 975 (Nordland). Fylkesvei 975 (Fv975) i Nordland går mellom Bømyra og Åknes i Andøy kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 975 Fylkesvei 670 (Vestfold). Fylkesvei 670 i Vestfold går mellom Sande og Nykirke i Horten kommune. Veiens lengde er 5,8 km. Eksterne lenker. 670 Trachemys. "Trachemys" er en gruppe skilpadder. Den omfatter blant annet rødøret terrapin ("Trachemys scripta elegans") og guløret terrapin ("Trachemys scripta scripta"). De fleste artene finnes i Mellom- og Sør-Amerika. Fylkesvei 982 (Nordland). Fylkesvei 982 (Fv982) i Nordland går mellom Skarstein og Einletvatnet i Andøy kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 982 Fylkesvei 154 (Vestfold). Fylkesvei 154 i Vestfold går mellom Gloppe og Vollen i Larvik kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 154 Fylkesvei 70 (Vestfold). Fylkesvei 70 i Vestfold går mellom Vassbotn og Saga i Larvik kommune. Veien er 10,1 km lang. Eksterne lenker. 070 Fylkesvei 359 (Østfold). Fylkesvei 359 i Østfold går mellom Enebekk og Åkeberg i Råde kommune. Veiens lengde er 3,9 km. Eksterne lenker. 359 Fylkesvei 925 (Østfold). Fylkesvei 925 i Østfold går mellom Nygård og Eng i Halden. Veiens lengde er 7,3 km. Eksterne lenker. 925 Fylkesvei 887 (Østfold). Fylkesvei 887 i Østfold går mellom Aspedammen og Ør i Halden. Veiens lengde er 9,8 km. Eksterne lenker. 887 Sumqayit. Sumqayit (Сумгайыт, Sumqayıt på aserbajdsjansk, tidligere russisk navn Сумгаит, "Sumgait") er den tredje største byen i Aserbajdsjan, ved Det kaspiske hav, 30 km nordvest for hovedstaden, Baku. Byens befolkning er 357.900 (2007). Historie. Den tidligste bosettingen ved Sumgayit er kjent fra 1580, men utviklingen som by skjedde først i 1920-årene som en del av Sovjetunionen. I 1935 ble det bestemt å utvikle tungindustri på Apsheron-neset, og Sumgayit ble valgt som senter ved sin beliggenhet nær Baku og nær eksisterende jenbane. Et varmekraftverk ble bygget i perioden 1938–1941 for å forsyne Bakus voksende petroleumsvirksomhet med elektrisitet. Flere industribedrifter fulgte. I 1949 fikk Sumqayit offisiell bystatus. Etter at Aserbajdsjan ble eget land har industrien forfalt. Forurensning. Industrien gjorde området svært forurenset. Byen er kjent for sin barnekirkegård, der det er gravlagt mange barn med fødselsdefekter eller som har vært mentalt tilbakestående. Sumqayit ble i 2006 utpekt som en av jordas ti mest forurensede steder av Blacksmith Institute. Instituttet rapporterte at industriområdet er forurenset med organsike miljøgifter og tungmetaller. Tilfeller av kreft forekommer 51% hyppigere enn det nasjonale gjennomsnitt. Genetiske mutasjoner og fødselsdefekter er vanlig forekommende. Nominasjonen ble gjentatt i 2007, og gjengitt i tidsskriftene Time magazine og av Scientific American. Middelalderens litteratur. En ridder blir badet, fra et håndskrift fra 1300-tallet (Nordisk familjebok). Ridderskap og høvisk kjærlighet var yndet tema i middelalderen.Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i Europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500 e.Kr. og frem til begynnelsen av den italienske renessanse på slutten av 1400-tallet. Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter som verdslige arbeider. Akkurat som dagens litteratur var den kompleks og et rikt forskningsfelt som dekker de ytterste hellige skrifter til de mest frodige profan og berører alt i mellom. På grunn av den vide utstrekningen i tid og sted er det vanskelig å tale i generelle og allmenngyldige begrep uten overforenkling, og således er litteraturen ofte best karakterisert av dets opprinnelsessted som språk, foruten sjangre. Språk. Den første manusskriptsiden av "Beowulf".Ettersom latin var språket til den romersk-katolske kirke, som dominerte vest- og sentraleuropa, og ettersom kirken var bortimot den eneste kilden til utdannelse, ble latin fellesspråket for middelalderens skrifter, selv om noen deler av Europa aldri ble romanisert. I Øst-Europa var innflytelsen av Østromerriket, eller Det bysantinske riket, og den østlige ortodokse kirke så dominerende at gresk og gammelkirkelig slavisk ble de dominerende skriftspråkene. Vanlige mennesker fortsatte å benytte deres respektive morsmål fremfor latin. Eksempler på litterære verker på morsmålet er det angelsaksiske eller Gammelengelske diktet "Beowulf", det middelhøytyske heltekvadet "Nibelungenlied" (eller "Vølsungesagnet"), middelaldergreske "Digenis Acritas", gammelfranske "Chanson de Roland" ("Rolandskvadet"), og den norrøne sagalitteraturen og norrøne kvad. Disse verkene er velkjente den dag i dag. Selv om de bevarte versjonene av disse episke verkene er vanligvis betraktet som verker av individuelle om enn anonyme forfattere er det ingen tvil om at de er basert på tidligere eldre muntlig tradisjoner. Keltiske tradisjoner har overlevd i bretonske laier ved Marie de France (1200-tallet), Mabinogion-fortellingene og de arthurianske syklus. Anonymitet. En betydelig mengde av middelalderlitteraturen er anonym ved at vi ikke kjenner navnet på forfatteren. Det er ikke kun på grunn av mangelen av dokumenter fra perioden, men også grunnet en tolkning av forfatterens rolle som atskilte seg betydelig fra den romantiske tolkningen av begrepet som er i bruk i dag. Middelalderens forfattere var ofte skrekkinnjaget imponert over de klassiske forfatterne og kirkefedrene og de tenderte til å gjenfortelle og polere fortellinger de hadde hørt eller lest heller enn å finne opp nye fortellinger. Selv når de faktisk diktet nye fortellinger hevdet de den var blitt overlevert til dem fra en annen forfatter. En gjenfortalt historie hadde således høyere status enn en ny. Fra denne synsvinkelen var navnene til individuelle forfattere mindre viktig og derfor er mange betydelige verker aldri tilegnet en bestemt person. Et merkbart unntak er den norrøne diktning. Selv om det meste av den norrøne sagalitteraturen ble nedskrevet på Island på 1200-tallet gjenspeiler de en eldre litterær tradisjon i Norge og den norrøne forfatterbevisstheten var unik i Europa, mer enn 250 skalder kjennes ved navn, selv om det ikke er bevart kvad fra samtlige. En god skald hadde status. Den eldste kjente skalden er antagelig Brage den gamle (ca 790–850). Religiøs diktning. Frans av Assisi, maleri av spaniolen El Greco.Teologiske verker var den dominerende formen for litteratur som vanligvis ble funnet i bibliotekene i løpet av middelalderen. Katolske sentre var også det intellektuelle midtpunkt i samfunnet i middelalderen, og det er deres litteratur som ble produsert i størst kvanta. Tallrike hymner og salmer har overlevd fra denne tiden, både liturgiske og delvis liturgiske. Liturgien i seg selv var ikke i en endelig form, og tallrike konkurrerende messebøker ble skrevet. Religiøse lærde som Anselm av Canterbury, Thomas Aquinas, og Pierre Abélard skrev lange teologiske og filosofiske avhandlinger som forsøkte å forsone skriftene til greske og romerske hedenske forfattere med kirkens doktriner. Hagiografier, eller helgenenes liv og gjerninger, ble også hyppig skrevet, både som en oppmuntring til de frelste og som en advarsel til andre. "Legenda Aurea" eller "De gyldne legender", av Jacobus de Voragine nådde en slik popularitet i sin tid at det ble rapportert at verket ble mer lest enn Bibelen selv. Frans av Assisi var en profilert lyriker og hans fransiskanerdisipler skrev ofte poesi selv som et uttrykk for deres fromhet. "Dies Irae" og "Stabat Mater" er to av de mektigste latinske diktene med religiøse emner. Goliardiske vers (satiriske vers på fire strofer) var en kunstform som ble brukt av del geistlige for å uttrykke meningsforskjell eller forakt. Den eneste form utstrakt religiøse skrifter som ikke ble produsert av geistlige var folkelige mysteriespill. Disse vokste ut av enkle "tableaux vivants", fransk for «levende bilder», ikke ulikt dagens juleforestillinger, og besto av teatralske gjenfortellinger av en enkeltstående scene fra Bibelen. Teksten i disse spillene var ofte kontrollert av lokale laug og mysteriespillene ble oppført jevnlig ved religiøse festivaler og fastedager, ofte kunne de vare hele dagen og utover natten. I Sør-Europa er tradisjonen fortsatt levende, men var aldri utbredt i Norden. Den jødiske befolkningen i Europa produserte et antall fremragende forfattere i løpet av middelalderen. Maimonides (eller Moshe ben Maimon), født i Córdoba, Spania, og Rashi (eller rabbi Shlomo Yitzhaqi), født i Troyes, Frankrike, er to av de mest kjente og innflytelsesrike av de jødiske forfatterne. I Norden kom skriften med kristendommen. Det var morsmålet som hovedsakelig som ble benyttet, også av forfattere knyttet til kirken, men det første store skriftet var på latin, et lite skrift om Olav den hellige som ble fremstilt alt i 1050, men i 1170 skrev erkebiskop Øystein Erlendsson en større legendesamling: "Passio et miracula beati Olavi" ("Hellige Olavs lidelser og undergjerninger"), som ble kjent over hele det katolske Europa. Rundt 1200 ble "Gammelnorsk homiliebok", antagelig det eldste norske håndskriftet som er bevart, brukt på presteskolene i Norge. Deler var oversettelser, tilpasset til norske forhold, spesielt den merkelige "Stavkirkeprekenen". Verdslig diktning. Canterbury-fortellingene, tresnitt fra 1484.Verdslig litteratur i denne perioden ble ikke skapt i det samme antall som den religiøse, men mye har overlevd og det finnes i dag en rikholdig mengde. Emnet «høvisk kjærlighet» ble viktig på 1000-tallet, spesielt i de romaniske språkene, som fransk, spansk, provençalsk, galisisk og katalansk, foruten gresk hvor reisende sangere – trubadurer – levde av sine sanger. Diktningen til trubadurene er ofte assosiert med ugjengjeldt kjærlighetslengsel, men det er ikke en helt presis beskrivelse (se aubade – morgensang – som eksempel). I Tyskland fortsatte Minnesänger tradisjonen med trubadurer. I tillegg til episk diktning i den germanske eller tyske tradisjonen, eksempelvis "Beowulf" og "Nibelungenlied", var det episke dikt i tradisjonen chanson de geste («sang om heltebedrifter»), eksempelvis "Rolandskvadet" og "Digenis Acritas". I innledningen til heltediktet "Les Saisnes" ("Sakserne") forklarer den gammelfranske forfatteren Jean Bodel på slutten av 1200-tallet at det er tre emner som det kan diktes om: Bretagne-fortellinger ("romans bretons") som er oppdiktet og underholdende (arthurianske legender); "Roma-fortellinger" som er preget av visdom (antikke romaner, litterære gjenfortellinger fra gresk og romersk mytologi) og til sist Frankrike-fortellinger som er sanne. Hans eget heltedikt, "Sakserne", hevder han er i den siste gruppen, men har gitt det en fornyet form som ble populært ved å la det høviske dominere. Roman courtois («den høviske roman») skiller seg fra chanson de geste ikke bare ved dets innhold, men også ved å legge vekten på det høviske og ridderlige fremfor krig og kamp. Spesielt 1100-tallet var en rik periode med flere varianter av kunsteposet innenfor det franskspråklige området: "Roman d'antiquté" («den antikke roman»); "roman d'Alexandre" («aleksanderroman») om Alexander den stores liv og bedrifter, og som også ga navn til den verseform den ble skrevet i, aleksandrineren. "Trojaromanen" gjenforteller det omfattende trojanske sagnet og "thebenroman" bygget på den romerske forfatteren Statius' "Thebaise" som fortalte om striden mellan brødrene Eteokles og Polyneikes. Politisk poesi ble også skrevet, spesielt mot slutten av perioden, og den goliardiske formen ble da brukt av også skribenter utenfor kirken. Reiselitteratur var meget populært i middelalderen som fantastiske beretninger om land som langt unna, ofte forskjønnet eller fullstendig oppdiktet. I norrøn litteratur ble disse kalte for "lygesagaer", og handlet om uvanlige reiser til fantastiske land, og den norske kongen uttalte at disse sagaene var de morsomste. Slike fortellinger var beregnet på underholde et samfunn som i de fleste tilfeller ikke reiste langt unna det stedet de var født. Unntaket var de som dro på pilegrimsreiser, spesielt til Santiago de Compostela. Pilegrimsreisens betydningen ble eksempelvis bevitnet av engelskmannen Geoffrey Chaucer i hans store diktverk "Canterbury-fortellingene". Kvinnelitteratur. Christine de Pizan underviser sin sønn.Heller ikke i middelalderen var kvinner likestilt med menn, men noen kvinner var i stand til bruke sitt intellekt og sine kunnskaper sammen med det skrevne ord. Religiøse skrifter var det mest alminnelige, kvinner som senere ble kanonisert som helgener utga ofte deres refleksjoner, åpenbaringer og bønner. Mye av det som vi kjenner til om kvinner i middelalderen er kjent fra verkene fra nonner som Klara av Assisi, Den hellige Birgitta fra Sverige, og Den hellige Katarina av Siena. Ofte ble derimot det religiøse perspektivet til kvinner fremstilt som ukonvensjonelt av de med makt, og de mystiske visjoner av slik forfattere som Julian av Norwich og Hildegard von Bingen ga innsikt i en del av den middelalderske erfaring som var mindre behagelig for institusjoner som styrte Europa på denne tiden. Kvinner skrev også innflytelsesrike tekster i den verdslige verden. Marie de France og Christine de Pisan skrev om sine refleksjoner om høvisk kjærlighet og samfunn som fortsatt blir studert for deres innsyn i middelalderens samfunn. Den meget produktive Christine de Pisan kan blir regnet som den første feministiske forfatterinnen og er kanskje også den første kvinnen i Europa som levde av inntektene fra sitt forfatterskap. Allegori. Mens middelalderens litteratur tok i bruk mange ulike teknikker, eksempelvis som drømmevisjonen, står derimot allegorien i en egen og fremstående posisjon at den krever å nevnes spesielt. Mye av middelalderlitteraturen støttet seg på allegorien (= å tale, å si noe gjennom å si noe annet) for å overbringe den moral som forfatteren vil tukte leserne med eller lære bort. Representasjoner for abstrakte kvaliteter, hendelser, og institusjoner ble fremstilt i form av allegorier. Sannsynligvis blant de første og mest innflytelsesrike allegorier er "Psychomachia" ("Sjelenes kamp") av Aurelius Clemens Prudentius. Andre viktige eksempler er "Roseromanen", "Enhver", "Piers Plowman" ("Per Plogmann"), "Roman de Fauvel" og "Den guddommelige komedie". Norrøn litteratur. 150 pxEt storslått bidrag til verdenslitteraturen er den norrøne sagalitteraturen som først og fremst ble forfattet og skrevet ned på Island. De beste av disse har en fremskutt plass i verdens fortellerkunst. Om sagaene ikke strakte seg ut til resten av Europa i samtiden var derimot de isolerte forfatterne på Island og til dels i Norge velkjente med samtidens europeiske litteratur. Med sin strenge episke objektivitet og sin knappe og tette stil skiller sagaene seg fordelaktig fra den ordrike og utsmykkede kontinentale stilen. Den viktigste forfatteren er islendingen Snorre Sturlasson og hans sagaer om de norske kongene er fortsatt populære og har i dag nær status som et norsk nasjonalverk. En av de sagaer som gjør størst inntrykk er "Egils saga" som handlet om en reell poet, den store og komplekse skaldedikteren Egil Skallagrimsson. Østlige epos. Også de slaviske og finsk-ugriske språkene i østlige Europa hadde sin middelalderdiktning. "Igor-kvadet" (eller "Fortellingen om Igors hærtokt") er et anonymt mesterverk i gammelrussisk litteratur skrevet i gammel østslavisk språk og går antagelig tilbake til begynnelsen av 1200-tallet. Diktverket er en rytmisk lovtale i form av et episk heltdikt som forteller om fyrst Igor av Novogorod-Seversk (ved Desna i dagens Ukraina) som i 1185 la ut på et overmodig felttog mot hedningene, det vil si en tyrkisk nomadestamme i øst. Denne sorgtunge fortellingen ble gjenoppdaget i 1791 og fikk stor betydning som russisk nasjonalepos, spesielt med det politiske formålet å hindre splitting og dets oppfordring til nasjonal reisning. Ikke ulik betydning fikk den finske nasjonaleposet "Kalevala". Tittelen referer til navnet på et land som tilhører den mytologiske kjempen Kaleva. Hans sønn Väinämöinen er diktets store helt. Nord for Kalevala ligger fiendens land, Pohjola, hvor samene og troll bor. Det er dokumentert at verket bygger på muntlige kilder, men er sterkt preget av legen og fortidsminneforskeren Elias Lönnrot. Han utga en liten utgivelse i 1835, men bearbeidet stoffet ytterligere til i alt 22 795 vers som ble utgitt i 1849. Den er påfallende løs i strukturen og innholdet er sprikende, men det har ikke forhindret at eposet har vært en inspirasjon for den finske nasjonalismen som førte til landets uavhengighet fra Russland i 1917. Rabbel. "Rabbel" er et norskprodusert tegneseriehefte for barn. "Rabbel" har blitt utgitt av tegneserieskaperen Anna Fiske på forlaget No Comprendo Press siden 2005. Heftet har blant annet tegneserier om "Palle Puddel", "Ella Elg", "Kaktusjenta" og "Farmor og jeg" samt morsomme oppgaver og aktiviteter knyttet opp til figurene. "Rabbel" har fått svært gode kritikkerer og blitt belønnet med flere priser, blant annet Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2005. Heftet utgis også i samlebøker. Seriene om "Palle Puddel" har dessuten kommet som pekebøker. Waldemar Hepstein. Waldemar Hepstein (egentlig Tor Lier, født 3. mars 1963) er en norsk tegneserieskaper. Hepstein har vært oversetter, redaktør for "Norsk MAD", "Pyton" og "Fidus", og ga ut heftet "Hyl!" tidlig på 90-tallet. Hepstein var medlem av Jokke & Valentinerne. Blood Tsunami. Blood Tsunami er et norsk death metal/thrash metal-band, stiftet i Oslo i 2004. Arteria cerebri anterior. I den humane anatomi forsyner Arteria cerebri anterior (ACA) mediale deler av frontallappene og den superiøre mediale del av parietallappen. ACA avgår fra arteria carotis interna og er del av Willis' sirkel. Venstre og høyre ACA er forbundet med hverandre via arteria cerebri communicans anterior. Skotfoss Turn & Idrettsforening. Skotfoss Turn & Idrettsforening (stiftet i 1884 som Skotfoss Arbeideridrettslag) er en idrettsklubb fra bydelen Skotfoss i Skien. Skotfoss AIL ble stiftet som et tilbud til arbeiderbarna i bydelen. Fotball. Klubben har egen fotballgruppe, med aldersbestemt fotball for både gutter og jenter. De har også et seniorlag for menn i 3. divisjon, Skotfoss. Klubben bruker fargene hvit, rød og blå overdel med blå shorts/bukser. Klubben spiller sine hjemmekamper på Skotfoss stadion, med kapasitet på ca. 1500. Skotfoss Turn & Idrettsforening er en gammel klubb med lange tradisjoner innen fotball. Engelske fremmedarbeidere som jobbet arbeidet ved papirfabrikken Union brakte fotballen til Skien og Skotfoss. Fotballspilleren Frode Johnsen, som per 2008 spiller for japanske Nagoya Grampus Eight, hadde Skotfoss T & IF som sin ungdomsklubb. Andre idretter. Klubben har også egen skigruppe og turngruppe. Tidligere har klubben hatt egen hoppgruppe med hopp i "Hasselbakken" på Gulset (men hører til Skotfoss). Denne bakken var ikke åpen for utøverne fra arbeideridrettslaget. Terje Teslo. Terje Teslo (født 9. mai 1950) var ordfører i Eidsvoll kommune i Akershus for Senterpartiet fra 1999 til 2003 og fra 2007 til 2011. Han driver gården Ovri på Minnesund. Arendal Karateklubb. Arendal Karateklubb (stiftet mars 1987) er en karateklubb fra Arendal, tilsluttet Norges Kyokushin Karate Organisasjon (NKKO). Historikk. Klubben ble stiftet i mars 1987 under navnet "Moland Karateklubb". Etter kommunesammenslåingen, hvor blant annet gamle Moland kommune ble innlemmet i Arendal kommune, falt det naturlig å gå over til det navnet «Arendal Karateklubb». De første par årene trente man i grendehuset på Strengereid, men etter hvert fikk klubben tildelt treningstid i gymsalen på nåværende Stuenes skole (tidligere Moland ungdomsskole), hvor dem fremdeles holder til. Opp gjennom årene har til sammen flere hundre ungdommer og voksne vært medlemmer og trent i kortere eller lengre perioder. Klubben har fremdeles medlemmer som har vært med helt siden starten. Ikke sjelden har medlemmer begynt å trene fra 14-års alderen, etter hvert har utdanning, arbeid og andre årsaker medført flytting og avbrudd, men så har de kommet tilbake og startet treningen på nytt. I Arendal Karateklubb trener man i stilarten Kyokushinkai, og der legges det vekt på at hver enkelt utøver skal få utvikle seg fra sine egne forutsetninger, uansett kjønn, alder (nedre aldersgrense er 14 år) og hvilken form man er i. Karate er en svært uvant treningsform for de fleste som begynner og kan til å begynne med virke ganske intenst både mentalt og fysisk, men klubben har et opplegg som gjør at alle føler seg trygge og ivaretatt. Klubben har et svært godt og inkluderende treningsmiljø med høy trivselsfaktor. Karate er en av mange disipliner som har sitt utspring i asiatiske kampformer, men er først og fremst utviklet i Japan. Arendal Karateklubb følger i stor grad de japanske instruksjonsformene, men med nødvendig tillempning til vestlig kultur. Dem legger allikevel stor vekt på utvikling av disiplin, ikke minst selvdisiplin, og respekt for sine medutøvere. Dette er helt nødvendig og av avgjørende betydning når man driver med kampsport. Ribbunggata (Oslo). Ribbungata er en gate i Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo. Gata stiger bratt opp fra Konows gate og ender opp i Ryenbergveien. Den smale gatestumpen som tradisjonelt het "Berggata" (i skriftlige kilder: "Bjerggaden"), fikk sitt nåværende navn i samband med gatenavnsredaksjonen ved Kristianias byutvidelse av 1878 for å unngå flere veier med samme navn. Hetle-saken. Hetle-saken er en norsk kriminalsak der bonden Mikal Hetle og hans sønn Ole Hetle i 1907 ble uskyldig dømt for å ha tatt livet av naboen Henrik Hetle i Gaular i Sogn og Fjordane i 1906. Saken er blitt betegnet som den mest omstridte og omtalte strafferettssaken i norsk rettsvesens historie før Torgersen-saken i 1958, og Liland-saken i 1970. Den 19. august 1906 ble gårdbruker Henrik Andreassen Hetle (36 år) funnet død bak et steingjerde på gården som han drev i Viksdalen i Sunnfjord. Naboen Mikal Gjertsson Hetle (53) og hans to sønner Ole Mikalson (18) og Mathæus Robert (16) ble mistenkt, og senere satt under tiltale for å ha forårsaket dødsfallet. I 1907 ble Mikal Hetle dømt til livsvarig fengsel, og sønnen Ole ble dømt til fengsel i 10 år. Mathæus Robert ble frifunnet for anklagene. Grunnlaget for dommene var utelukkende indisier, og de tiltalte hevdet hele tiden sin uskyld. Saken førte til omfattende presseomtale og en splittelse av lokalsamfunnet. Saken ble først forsøkt gjenopptatt tre ganger, men gjenopptakelse ble nektet hver gang. Først i 1943, etter en omfattende rettssak, som startet med en ny gjenopptakelsesbegjæring i 1931, erkjente rettsvesenet at det var blitt begått justismord, og Ole Hetle ble frifunnet, og Mikal Hetle ble frifunnet «post mortem» av Gulating lagmannsrett den 7. april 1943, etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg den 27. april 1942 hadde besluttet at det var grunnlag for gjenopptakelse. I 1959, etter flere mislykkede forsøk, fikk Ole Hetle billighetserstatning fra staten. På gravstøtten over Mikal Hetle ved Viksdalen kirke, står inskripsjonen "«Skuldlaust dømt i 1907. Frikjent 7. april 1943. Fred over minne ditt»". Mikal Gjertsson Hetle (født 1853) døde i 1930, Ole Mikalson Hetle (født 1887) døde i 1968, og Matheus Robert Hetle (født 1890) døde i 1963. Forsvinningen. Historien startet fredag 17. august 1906. Da var den 36-årige Henrik Hetle godt igang med slåtten, og han gav beskjed til sin kone om at han ville overnatte på en løe ved en utslått, og fortsette slåttearbeidet neste morgen. Tidlig neste morgen (18. august), reiste Henriks sønn opp til løa med mat til faren. Han fant ham ikke, men antok at han allerede var i gang med arbeidet, og satte fra seg maten. Senere på dagen ble det slått alarm. Henrik hadde ikke rørt maten, og var ikke å se noen steder. Datteren til Henrik Hetle løp til nabogården (Mikal Hetle) for å be om hjelp. Mikal gikk i gang med å lete, men fant ham ikke, og gav sin 16-årige sønn Mathæus beskjed om å melde fra i bygden. Manngarden og funnet. Søndag morgen 19. august gikk 60-70 mann fra bygden manngard oppover liene. Om formiddagen ble Henrik Hetle funnet død ved et steingjerde i nærheten av utslåtten. Han lå med bena sammenkrøket, og bryst og ansikt ned i en bløt og sandete myrjord. Hendene var sammenknyttet mot brystet. Han hadde noen mindre skader i venstre siden av ansiktet. Letemannskapet syntes funnet virket mistenkelig, og sendte bud på lensmannen i Sande, mens de lot den døde ligge slik de fant ham. Grensekrangel og nabotvist. Mellom de to nabogårdene hadde det i årevis vært en nabotvist (grensetvist). Tvisten hadde nylig blitt avgjort rettslig i Henrik Hetles favør, og det var nå første året han skulle hevde bruksretten til slåtteteigen. Krangelen om teigen hadde vært bitter, men likevel ikke verre enn at naboene hadde hjulpet hverandre i nødsfall. Striden var godt kjent i lokaldistriktet, og nesten umiddelbart etter funnet gikk det spekulasjoner om at det var blitt begått et drap, ved at Mikal skulle ha tatt livet av Henrik. Likskue og obduksjon. Det ble holdt et provisorisk likskue med likåpning i en uteløe i nærheten av åstedet den 23. august ved distriktslege Rasmus Bergh. Den sakkyndige fant at det ikke var de ytre skadene som hadde forårsaket døden, og konkluderte med at Henrik Hetle «"er kvalt i mudder, som han fantes at have indaandet"». Fortsatte spekulasjoner og rykter. Spekulasjonene om at det var begått et mord fortsatte imidlertid i lokalsamfunnet, og det gikk rykter om at Mikal skulle ha truet Henrik på livet, og det var også noen som hevdet at de hadde hørt et skrik sent på kvelden den 17. august. Spekulasjonene splittet etter hvert lokalsamfunnet i to fløyer; de som trodde at det var begått et drap, og de som trodde at det var en ulykke eller en naturlig død. Tilhengerne av drapsteorien var i klart flertall. Tilhengerne av drapsteorien kontaktet en spåkvinne i Bergen, som konkluderte med at Mikal og hans to sønner hadde tatt livet av Henrik. På grunnlag av spåkvinnens beskrivelse av drapet og drapsstedet, saumfarte de området, og fant et sted et godt stykke syd for der offeret ble funnet, der det så ut til å ha foregått en kamp. De mente at Henrik var blitt kvalt der, og så fraktet med hest til funnstedet. Pågripelse, arrestasjon og siktelse. Bl.a. på grunn av ryktene ble Mikal Hetle og hans to sønner pågrepet i januar 1907 og siktet for drap av Henrik Hetle. Etter at statsadvokat Einar Bræin to ganger foreslo saken henlagt «på grunn av bevisets stilling», ba riksadvokat Peder Kjerschow om en ny medisinsk uttalelse fra «Den rettsmedisinske kommisjon». Den rettsmedisinske kommisjon, ved professor, dr. med. Hagbart Strøm, og professor, dr. med. Francis Harbitz avga en uttalelse som konkluderte med at Henrik Hetle "antagelig" hadde vært offer for et drap. I uttalelsen het det bl.a.: "«Døden antager vi maa være indtraadt pludselig, og dødsaarsagen antager vi er voldelig. Læsionerne i ansigtet kan ikke paa tilfredsstillende maade forklare dødens indtræden.»" Konklusjonen var at den døde hadde blitt offer for kvelning, med andre personer som overgripere. Etter riksadvokatens ordre ble det så reist tiltale mot Mikal Hetle og hans to sønner for forsettlig drap "«ved at have formentlig ved kvælning forvoldt gaardbruger Henrik Andreassen Hetles død eller medvirket dertil»". I brev til statsadvokaten gav imidlertid riksadvokaten uttrykk for at det var under sterk tvil at han ville reise tiltale. Han mente dog at tiltale burde reises for å fjerne enhver tvil om skyld i det splittede samfunnet, og i håp om at en gjennomgang i retten ville fremskaffe nye bevis eller fakta. Rettssak og dom. Hovedforhandlingen ble holdt for Gulating lagmannsrett fra den 10. juli til den 26. juli 1907. Det ble avhørt 76 vitner og 3 sakkyndige. Retten foretok åstedsbefaring på Hetlestølen. Statsadvokaten, som tidligere mente at det ikke var tilstrekkelige beviser for en tiltale, syntes nå å være overbevist om at det hadde funnet sted et drap. Ved lagmannsrettens dom av 26. juli 1907 ble Mikal Hetle dømt til livsvarig fengsel. Sønnen Ole Hetle ble dømt til fengsel i 10 år, mens Mathæus Hetle ble frifunnet for anklagene. Dommen var utelukkende basert på indisier, som i det alt vesentlige gikk på uvennskapet i forbindelse med grensetvisten. Det ble antatt at avgjørende for lagmannsrettens dom var professor Harbitz vitneforklaring under rettssaken: "«Jeg kom således til det resultat, at avdøde måtte være død en voldsom død ved annen hånd, at der med andre ord forelå et drap»". De anklagede hevdet hele tiden at de var uskyldige i anklagene. Dommens etterspill. Saken hadde stor offentlig interesse, og umiddelbart etter domsavsigelsen ble det reist kritikk i pressen med innlegg av bl.a. overlege Johan Scharffenberg, Hans Seland, Arne Garborg og redaktør Johannes Lavik. Forgjeves forsøk på gjenopptakelse. Saken ble forsøkt gjenopptatt 1909, 1911 og i 1913, men hver gang ble begjæringene avvist av retten av formelle årsaker. De formelle årsakene var at «det ikke er fremkommet nye bevis i saken». Samfunnets tvil. Etter domsavsigelsen i 1907 var det mange som tvilte på riktigheten av dommen. Det var den første alvorlige domsavsigelsen som bare var avgitt på grunnlag av indisier, og media satte etterhvert spørsmålstegn ved rettssikkerheten. Løslatelsen og benådningen. Tvilen om riktig rettsavgjørelse bredde seg også innenfor rettsvesenet, men det norske lovverket gav ikke grunnlag for gjenopptakelse av saken. (Ingen nye bevis var fremskaffet.) Særlig etter henleggelsen av saken i 1913 var media på de domfeltes side. Ole Hetle ble «løslatt på prøve» den 7. januar 1914. Mikal Hetle ble benådet ved kgl. res. av 14. mai 1914. Anledningen for sistnevnte var Norges grunnlovs hundreårsjubileum. Mikal Hetles erklæring på dødsleiet. Mikal Hetle døde i 1930. På dødsleiet sendte han bud på sogneprest Leif Dahle og lensmann Johan Askevold. Der ga han følgende erklæring: «"Jeg erklærer på mitt sykeleie og med døden for øye og den levende Gud til vitne at jeg og min sønn Ole er uskyldig dømt. Jeg har ikke drept Henrik Hetle. Heller ikke har jeg medvirket dertil og heller ikke har jeg kjennskap eller mistanke til at noen annen har drept eller medvirket til hans død"». Gjenopptakelsesbegjæringen i 1931. Uttalelser fra disse ble så forelagt en "forsterket rettsmedisinsk kommisjon", som den 23. august 1937, etter å ha foretatt åstedsbefaring, uttalte enstemmig: "«at der fra rettsmedisinsk synspunkt ikke foreligger tilstrekkelig grunn for den oppfatning at Henrik Hetles død er forårsaket av noen annen person tilføyet ytre vold, men at det heller ikke kan utelukkes at sådan vold kan ha medvirket herved»". Lagmannsrettens avgjørelse. Først i 1939 kom saken opp for Gulating lagmannsrett til avgjørelse. Lagmannsretten avslo imidlertid gjenopptakelse med den begrunnelse at det ikke var tilført nye bevis i saken som ikke også var kjent i 1907 "(samme formelle avvisninger som tidligere)". Anken til Høyesterett. Lagmannsrettens avgjørelse ble anket til Høyesterett. Før saken ble behandlet der, inntraff imidlertid embedsmannsnedleggelsene i desember 1940. Avgjørelsen i "Den kommissariske Høyesteretts kjæremålsutvalg". Etter omfattende gjennomgåelse av saken, besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg den 27. april 1942 at saken skulle gjenopptas. Frikjennelsene. På grunnlag av avgjørelsen i Høyesteretts kjæremålsutvalg, avsa Gulating lagmannsrett ved kjennelse den 7. april 1943 frifinnelsesdom uten hovedforhandling. Den samme rett avsa den 26. juli 1944 kjennelse om at dødsboet etter Mikal Hetle skulle tilkjennes kr. 58 330 "(tilsvarende kr. 1 014 810,- i 2007)", og Ole Hetle skulle tilkjennes kr. 4 869,- "(tilsvarende kr. 84 350,- i 2007)" med renter i oppreisning. Bekreftelse av frikjennelsene. På grunn av at frikjenningene ble foretatt av en nazistisk domstol under krigen, ble avgjørelsene etterprøvet av Høyesterett i 1947. Retten kom frem til samme konklusjoner som rettsavgjørelsen i 1942. Statens erkjennelse og billighetserstatningen. Etter omfattende saksbehandling, ble det den 3. mars 1959 fattet stortingsvedtak om at Ole Hetle skulle tilkjennes en billighetserstatning på kr. 50 000,-"(tilsvarende kr. 507 750,- i 2007)", samt et årlig beløp på kr. 5 000,- "(tilsvarende kr. 50 775,- i 2007)" så lenge han levde. Longjing-te. Fire glass av den fineste teen servert ved dragebrønnen. Longjing-te (kinesisk: 龙井茶; pinyin: "Lóngjǐngchá"), også kjent som "Lung Ching" eller "Dragon Well", anses som en av de fremste grønne teer fra Kina. Longjing kan omtrent oversettes med "dragebrønnen" eller "dragekilden" og deles inn i syv klasser: Superior ("qiqiang"), Spesial ("queshe") og deretter fra 1 til 5. De høyeste gradene kan bare plukkes for hånd. Longjing-te ble nevnt allerede i en tebok fra Tang-dynastiets tid, den såkalte "Teklassikeren", forfattet av Lu Yu (733–804). Teen dyrkes ved Hangzhou i provinsen Zhejiang, i åssidene ved Vestsjøen der den «dragebrønnen» som har gitt teen sitt navn befinner seg. Det fremstilles for det meste for hånd. What I've Done. What I've Done er den første singlen fra Linkin Parks tredje studioalbum Minutes to Midnight. What I've Done er en av de tyngste sangene på Linkin Parks nye album. Dette er fordi Linkin Park nye studioalbum er mye roligere enn de forrige. Den første singelen «What I've Done», ble utgitt 2. april 2007 og debuterte som nummer 1 på U.S Modern Rock-listen. «Given Up», «What I've Done» og «No More Sorrow» livedebuterte 28. april 2007 i Berlin, Tyskland. Sangen er om fascisme, rasisme, global oppvarming, kriger, homserettigheter, terrorisme og forskjellige andre dumme ting menneskeheten har gjort. Sporliste. CD 2 (Maxi / AU Single) All of the live tracks on this CD (And Record) were recorded at the Chiba Marine stadium in Tokyo, Japan on August 13, 2006 at the Summer Sonic Festival. Listeplassering. Sangen debuterte på 7. plass på Billboard Hot 100 som er bandet høyeste debut noen sinne. What I've Done har den nest høysete plassen av en Linkin Park sang på Billboard Hot 100. In the End kom på 2. plass. What I've Done kom på 4. plass på Digital Chart. What I've Done er den tredje sangen som har klart og debutere på 1. plass på Modern Rock Tracks og holde 1. plassen i over 15 uker. Dette er den syvende sangen som har kommet på 1. plass på Modern Rock Tracks. Sangen kom også på 1. plass på Mainstream Rock Tracks der den holdte plassen i 30 dager. På itunes music store kom den på 2. plass holdt borte fra første plass av «Give It To Me» av Timbaland. Sangen er også den første Linkin Park sangen som har kommet på 1. plass på TRL. What I've Done kom på 22. plass på Adult Top 40 og på 24. plass på Pop Airplay Charts. Sangen har blitt en kjempe suksess og har kommet blant de top 10 i over sjue land. Dette inkluderes Brasil, Canada, Tyskland, Italia, Polen og New Zealand for og nevne noen. Sangen kom på 6. plass på UK Single Chart som er det høyeste for noen Linkin Park sang. Sangen kom også på 1. plass i Kina. På United World Chart kom den på 4. plass. What I've Done er den singlen som har klart seg best kommersielt og slår In the End og Numb. Kjente personer i musikkvideoen. Musikkvideoen til sangen viser ulike land som er kontrollert på forskjellige måter (kommunisme, nazisme og kapitalisme) og mennesker fra de fattigste landene. I tillegg ser man Friluftslivets år. Friluftslivets år ble første gang arrangert i 1993 av FRIFO Det var en ny markering i 2005 (FÅ05) finansiert av Miljøverndepartementet, som ga Friluftslivets fellesorganisasjon i oppdrag å gjennomføre tiltak i kommuner og fylkeskommuner: «Friluftsliv for alle – kvar dag» Slaget om Budapest. Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig. Slaget om byen kom som en del av den omfattende sovjetiske Budapest-offensiven som ble innledet 29. oktober 1944 med siktemål å presse de tyske styrkene ut av Ungarn. Kampene om byen artet seg som en beleiring da byen ble omringet av Den røde armé 29. desember 1944. Beleiringen ble først opphevet da styrkene i byen overga seg 13. februar 1945. Slaget om Budapest var et av de blodigste i andre verdenskrig. Det hadde mange likhetspunkter med slaget om Stalingrad to år før. De tyske styrkene i byen var sammensatt av Wehrmacht- og Waffen-SS-tropper, med støtte fra betydelige ungarske styrker. Bakgrunn. Etter å ha brutt gjennom i Romania 20.-22. august 1944, rykket de sovjetiske styrkene videre inn på Balkan og nordover gjennom Karpatene inn i Ungarn, og sørover inn i Bulgaria. Slik ble store tyske styrker bundet opp og hindret fra å delta i kampene på hovedlinjen Warszawa-Berlin. I slutten av august tok sovjeterne de rumenske oljefeltene ved Ploieşti – og nå truet de noen av de siste oljeforekomstene Tyskland hadde tilgang til, ved Nagykanizsa (sørvest for Balatonsjøen) i Ungarn. Sovjetisk beleiring. Under framrykkingen mot Budapest, delte angrepstyrken seg i to operative grupper. 7. november nådde de Budapests østlige forsteder, rundt 20 km fra byen sentrum og gamlebyen. Etter en pause rykket de 19. desember videre fram og 26. desember tok de hovedveien mellom Budapest og Wien og innringingen av byen var fullført. Inne i byen var 33 000 tyske og 37 000 ungarske soldater innestengt sammen med 800 000 sivile. Hitler beordret sine styrker til å kjempe til siste mann. Første tyske motoffensiv. 1., 7. og 17. januar iverksatte tyskerne tre framstøt, "Operasjon Konrad", for å komme de innestengte styrkene til unnsetning utenfra, men maktet ikke å bryte igjennom de sovjetiske linjene. I mellomtiden fortsatte kampene inne i byen, også nede i kloakksystemet under byen som begge parter brukte til å forflytte tropper gjennom. Byen flyplass falt tidlig under beleiringen, men tyske fly klarte å lande på noen av byen hovedgater og i parker. Før Donau frøs igjen, lyktes de å få inn forsyningslektere om natten. Men både forsyningssituasjonen og den etter hvert ekstreme kulden gjorde at situasjonen begynte å ligne forholdene under Slaget om Stalingrad. Andre tyske motoffensiv. Allerede 20. januar iverksatte tyskerne sin andre offensiv, denne gangen sør for byen hvor de lyktes i å slå et 20 km stort hull i de sovjetiske linjene. Framrykningen nådde fram til Donau og truet dermed de sovjetiske forsyningslinjene. Stalin beordret sine styrker til å holde posisjonene, uansett kostnader, og de etter hvert utmattede tyske styrkene visste at de ikke kunne klare å holde på de nylig erobrede områdene. De anmodet derfor forgjeves Hitler om å få slå seg ut av byen. Hitler nektet dem dette, og de var da fortapte. 28. januar måtte de trekke seg tilbake inn i byen uten håp om å komme ut. Tredje tyske motoffensiv og overgivelse. Den røde armé rykker inn i Budapest Til tross for Hitlers ordre om å bli i byen, var den tredje tyske motoffensiven kanskje aller mest et forsøk på utbrudd. Om natten 11. februar stormet tilsammen 28 000 tyske og ungarske tropper sammen med tusenvis av sivile ut fra byen i tre bølger under dekke av nattemørket og tåke. Den første bølgen overrasket de sovjetiske styrkene og slapp i hovedsak igjennom. De to neste var mindre heldige og ble møtt av tett sovjetisk artilleriild og raketter. Til tross for dette er det anslått at mellom 5000 og 10 000 mennesker klarte å komme seg ut av byen og nådde de skogkledte åsene nordvest for byen. Derfra fortsatte de flukten i retning av Wien. Av disse var omtrent 700 tyske soldater. 13. februar kapitulerte de gjenværende soldatene i byen som lå i ruiner.Mer enn 80 % av bygningene var ødelagt eller skadet, bl.a. historiske bygninger som parlamentsbygningen og slottet. Alle de fem historiske broene over Donau var ødelagte. Mer enn 40 000 sivile var drept og et ukjent antall døde av sult og sykdommer. Fjerde tyske motoffensiv - Operasjon Frühlingserwachen. Under stor hemmelighet iverksatte tyskerne en ny motoffensiv etter at Budapest var falt, den såkalte "Operasjon Frühlingserwachen" 6. mars 1945. Målsettingen var å ta tilbake oljefeltene ved Balatonsjøen og gjenerobre Budapest. Styrkene som ble satt inn var restene etter den mislykkede Ardenneroffensiven. Etter en innledende framgang gikk også denne offensiven i stå og står fram som et av mange eksempler på Hitler feilvurderinger og svake militære kunnskaper. Budapest, slaget om Plan Z. Plan Z var navnet på den tyske opprustingsplanen i Kriegsmarine fra 1935. Etter første verdenskrig. Etter første verdenskrig ble tyskerne hardt rammet av Versaillestraktaten. For marinen betydde dette at de bare kunne ha en begrenset marine. Den kunne maks bestå av seks armerte krigsskip («panzerschiffe»), seks kryssere, tolv jagere og tolv torpedoskip. Det første store skipet tyskerne bygde etter krigen var lettkrysseren «Emden». Dette skipet ble fulgt opp av enda tre nye lettkryssere; «Königsberg», «Karlsruhe» og «Köln». Krysserne «Leipzig» og «Nürnberg» ble bygd i en moderne utgave av Königsberg-klassen. Versaillestraktaten begrenset også tyskerne til og ikke kunne bygge slagskip på mer enn 10 000 tonn. Etter dette bestemte tyskerne seg for å bygge lommeslagskipene «Deutschland», «Admiral Scheer» og «Admiral Graf Spee». Plan Z under Hitler. Adolf Hitler ble den 30. januar 1933 utnevnt til rikskansler. Han begynte med en gang å bryte Versaillestraktaten. Han startet med en gang med systematisk oppbygging av marinen, hæren og luftforsvaret. I marinen bestilte Hitler to nye lommeslagskip, Panzerschiffe D & E. Disse ble senere kalt «Scharnhorst» og «Gneisenau». Disse var større og hadde bedre utrustning enn sine forfedre. Planen. Planen gikk ut på og ha de fleste av skipene ferdig innen 1945. Dette førte til at tyskerne i 1936 startet byggingen av hangarskipet «Graf Zeppelin», de planla også et nytt hangarskip i 1938, men dette ble aldri påbegynt. I 1939 ble de to tyske slagskipene «Bismarck» og «Tirpitz» sjøsatt. Da den andre verdenskrigen startet fant Hitler ut at det kostet for mye råmaterialer og holde igang marinen, hæren og luftforsvaret. Dette førte til at marinen ble nedprioritert. Og byggingen av skip ble nesten stoppet. Ressursene ble heller satt inn på å bygge ubåter. Inkludering (rettigheter til funksjonshemmede). Inkludering er en term brukt av funksjonshemmete for ideen at mennesker burde fritt, åpent and lykkelig tilpasses til alle andre mennesker som har en funksjonshemning uten spørsmål eller etterprøving av noe slag. Inkludering overgår mainstreaming, prosessen å forsikre om at en person med fysiske og/eller mentale avvik fra mainstream er "likestilt" andre, i håp om at enhver vil tilpasse seg og lære om den andre. Bydel Bygdøy-Frogner (1988–2003). Bygdøy-Frogner var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Frogner-området, Ruseløkka, Skillebekk, Bygdøy og kommunens øyer i Oslofjorden. Arealet var på 7,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 20000. Bydelens logo var et stilisert kastanjeblad. Ved bydelsreformen i 2004 blei øyene lagt til den nye Bydel Gamle Oslo, mens resten av området gikk inn i den nye Bydel Frogner. Bygdøy-Frogner Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003). Uranienborg-Majorstuen var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988–2003. Den bestod i hovedsak av området mellom Slottsparken og Frognerparken med ei nordøstlig grense langs Pilestredet og Suhms gate. Arealet var på 2,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 23000. Bydelens logo var en stilisert bybebyggelse med Uranienborg kirke og Colosseum kino. Ved bydelsreformen i 2004 gikk området inn i den nye Bydel Frogner. Uranienborg-Majorstuen Svedala kommune. Svedala kommune ligger i de sentrale delene i det svenske fylket Skåne län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Svedala. Tettsteder. Svedala kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Gregers Krabbe. Gregers Krabbe (født 12. januar 1594 i Jylland, død 20. desember 1655 på Akershus) var en dansk adelsmann, diplomat for Christian IV og norsk riksstattholder i sine fire siste leveår. Han var født på godset "Vesløsgård" i Jylland. Fra han var 14 til han var 23 år gammel oppholdt han seg i utlandet, dels som dannelsesreise, og dels med studier i Tyskland, Frankrike og Italia. Fra 1617-25 var han sekretær, etterhvert oversekretær, i Danske kanselli. I 1626 fulgte han kong Christian i krigen i Tyskland. Fra 1627 var han lensherre over Hindsgavl len; og fra 1639 til 1651 i Riberhus len. Han var medlem av riksrådet fra 1640, og hadde flere diplomatiske oppdrag. 1640 til England; 1641-42 fulgte han "prins Valdemar Christian" til Russland; 1643 deltok han i fredskongressen i Osnabrück. Han ble slått til ridder i 1648. Som stattholder i Norge samarbeidet han med kansler Jens Bjelke om flere initiativ, blant annet bygging av kornmagasiner, grensebefestning og befestning av Fredrikstad. Krabbe var en forholdsvis velstående mann; og betegnes også som en from og gavmild mann. Han var svoger av sin etterfølger som stattholder Niels Trolle. Pinse for alle. Pinse for alle er den norske betegnelsen på den europeiske hundreårsmarkeringen for pinsevekkelsen. Hundreårsmarkeringene gikk verden over under navnet «Azusa Centennials». Det startet med "Azusa Street Centennial" i Los Angeles i 2006, deretter "Azusa Asia" i Jakarta, Indonesia og "Azusa Africa West i Ghana", Accra. "Azusa Europe" (Pinse for alle) ble arrangert i Oslo Spektrum 19. – 23. september 2007. Det siste internasjonale arrangementet var "Azusa Africa East" i Uganda, Kampala november 2007. Pinsebevegelsen, som er initiativtagerne for "Pinse for alle" i Norge, har uttalt at de ønsker å markere at det er tid for å samles i enhet som kristne. Som de øvrige Azusa-arrangementene var "Pinse for alle" åpent for ulike kristne trossamfunn. Metodister, baptister, lutheranere, katolikker og andre var alle invitert til arrangementene. Pinse for alle ble markert med møter og konserter flere steder i Norge, og kulmimerte med hovedmarkeringen i Oslo Spektrum. Stiftelsen. Pinse for alle er organisert som en stiftelse der Pinsebevegelsens Lederråd oppnevner styremedlemmer. Stiftelsen har som uttalt mål å blant annet skape arenaer for bønn og tverrkirkelig samarbeid, virkeliggjøre kristne verdier i moderne menneskers liv og inspirere til misjon, evangelisering og nyplanting av menigheter. Codex Runicus. Prøvesiden skrevet med latinske bokstaver. Det blir da lettere å lese runeteksten direkte fra kodeksen. En av sidene i Skånske Lov fra ca. år 1300. "Codex Runicus" er en skinnbok på 101 blad fra ca. 1300. Håndskriftet inneholder en av de eldste og best bevarte versjoner av Skånske lov, som er en av de gamle danske landskapslover. Boken inneholder dessuten noen mindre tekster på gammelt dansk språk. Det bemerkelsesverdige med denne godt bevarte skinnboken er at den ikke er skrevet med latinske bokstaver, men at hele bokens tekst er skrevet med runer. Codex Runicus finnes oppbevart ved Den arnamagnæanske håndskriftsamlingen i København, der den går under navnet "AM 28 8vo". Teksten er også kjent for at den inneholder notene til Drømte mig en drøm i nat, som er den eldste danske folkevisen man har noter til. Andreas Micka. Andreas Mundal Micka (født 5. mars 1989) er en norsk ishockeykeeper som går på NTG Lillehammer og spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Micka har representert Norge på aldersbestemte landslag og regnes for et av de bedre keepertalentene i sitt årskull. Hans moderklubb er Stjernen Hockey. Micka, Andreas Mundal Micka, Andreas Mundal Peter Andersson. Peter Andersson (født 19. april 1980) er en svensk ishockeyspiller. Han spiller for Comet Halden. Andersson har tidligere spilt for sin moderklubb Skövde, Lillehammer, Olofström, Nordic Vikings og Växjö Lakers. Alf Ramsfjell. Alf Ramsfjell (født 2. februar 1951) er en norsk bibliotekar. Han har jobbet som bibliotekar siden 1988 ved Ås bibliotek i Ås kommune i Akershus, der han i dag er leder for barne- og ungdomsbokavdelinga (BUA). Ramsfjell er særlig opptatt av litteraturformidling til barn i barnehage og grunnskole og har arbeidet aktivt innen IBBY Norge, blant annet som nordisk kontakt i Norsk Barnebokforum, og i Spesialgruppen for bibliotekvirksomhet blant barn og unge (BUF) i Norsk Bibliotekforening. Han har også bygd opp en stor samling bokkunst fra norske bildebøker på Ås bibliotek og arbeidet som bokanmelder av barnebøker. Stefan Sjödin. Per Arne Stefan Sjödin (født 1. november 1979 i Örnsköldsvik, Sverige) er en svensk ishockeyspiller som spiller forward for Lillehammer Ishockeyklubb. Sjödin kom til Lillehammer sommeren 2007 fra kapteinsrollen i den allsvenske klubben Arboga. Han har tidligere spilt for Mörrum, Borlänge, Örnsköldsviks IK og Svedjeholmens IK i Sverige, samt for Aalborg i Danmark. Hans moderklubb er Järveds IF. Sjödin har siden høsten 2008 vært lagkaptein for Lillehammer IK. Bishopsgate Tower. a>, kunstnerisk inntrykk. Datagrafikk laget av Will Fox. Bishopsgate Tower (også kjent som The Pinnacle eller Helter Skelter) er en 63-etasjers høy skyskraper under konstruksjon i Londons finansdistrikt, City of London. Når den er fullført, vil den være med sine 288 meter være den høyeste bygningen i City of London. Arkitektfirmaet Kohn Pedersen Fox har tegnet bygget, som skal få et samlet areal på 131 510 kvadratmeter fordelt på 63 etasjer. Bishopsgate Tower var i utgangspunktet planlagt å bli 311 meter høyt, altså èn meter høyere enn London Bridge Tower som nå også er under konstruksjon. Det ble søkt om byggetillatelse i juni 2005, denne ble innvilget i april 2006. Per 2009 er rivings- og grunnarbeid i ferd med å fullføres, og selve bærestukturen ventes å være reist i løpet av 2010. Vannhinder. Et vannhinder er et hinder på en golfbane i form av dammer, elver o.l., disse er markert med gule staker for vannhinder og røde staker for sidevannshinder. Hvis ballen går i hinderet kan man velge å slå enten fra opprinnelig utslagssted, bakover i flaggretningen eller to køllelengder til siden. Eigil Nansen. Eigil Nansen (født 18. juni 1931) er en norsk arkitekt og menneskerettighetsforkjemper. Familie. Eigil er sønnesønn av polfareren og humanisten Fridtjof Nansen. Hans foreldre var Odd Nansen og Kari Hirch, og han ble født året etter sin farfars død. Han var gift med Lone Bastholm (f. 1934) fra 1965 til 1969. Aktivisten. Eigil Nansen arbeidet særlig for flyktninger og menneskerettigheter. For sitt flyktningearbeid ble han tildelt Leo Eitinger-prisen i 1991. Dette er en menneskerettighetspris som deles ut av Universitetet i Oslo. Han er også formann i Nansenkomiteen. I tillegg er han kjent for å være den som tente den olympiske ilden på Bislett stadion under Vinter-OL 1952 i Oslo, dette var første gang den olympiske ilden ble tent i et vinter-OL. Fakkelen fikk han overrekt fra Lauritz Bergendahl, som bragte den inn på stadion. Karl av Hessen. Karl av Hessen, kongelig svigersønn, svoger og svigerfar, men uten personlig innflytelse Karl av Hessen (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Gottorp slott i Slesvig) var en tysk fyrste, titulær landgreve av Hessen-Kassel og like titulær norsk riksstattholder. Fra 1772 til 1814 var han øverstkommanderende for den norske hæren, med varierende tilstedeværelse. Karl var nevø av den dansk-norske dronning Louise av Storbritannia – Frederik Vs første dronning. Han ble i 1766 gift med sin kusine; prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av Louise og Frederik. Louise og Karl fikk etterhvert 6 barn. Etter at faren Frederik II hadde konvertert til katolisismen flyttet Karl og hans brødre først til Hannover i 1754, hvorfra de kom til hoffet i København i 1756. I Köbenhavn fikk han en gunstig posisjon og høye embeter, men lyktes i liten grad å hevde seg. Tiden, med intrigene rundt Struensee, var heller ikke gunstige for ham. Etter tronskiftet i 1766 ble Karl først utnevnt til sjef for livgarden, stattholder i Norge – uten noen gang å residere der, og formann for det nyopprettede krigsrådet. Fra 1769 til 1836 var han stattholder og kommanderende general i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Det meste av livet bodde han med sin familie på Gottorp slott i Slesvig. Sommerresidensen var den danske herregård Louisenlund ved Slien. På Gottorp utviklet han slottsteatret til å bli et av samtidens fremste tyskspråklige teatre. Han huskes også for sin interesse for alkymi, spiritisme og frimureri. I 1772 ble han utnevnt til øverstkommanderende general over Norge. Dette embetet skjøttet han med variende intensitet inntil 1814. I 1772 vakte hans overdådige husholdning skandale i Christiania. Han var også kommanderende general under «Tyttebærkrigen» i 1788. Han ble aldri regjerende landgreve, men fikk tittelen "Landgraf von Hessen-Kassel" i 1805. BMW F01. BMW F01 er neste generasjon BMW 7-serie, som er planlagt satt i produksjon sent i 2008 som erstatter for dagens plattform, E65. Modellen med lang akselavstand har kodenavn BMW F02, og vil være 14 centimeter lenger enn grunnmodellen F01. Modellen vil også utstyres med et mer intuitivt iDrive-system. Plattformdeling. F01-plattformen er også planlagt delt med en mindre modell fra Rolls-Royce, med kodenavn "Rolls-Royce NGS", for «Next Generation Saloon». Denne skal bygges i Tyskland sammen med 7-serie, og vil være utstyrt med V12-motoren som 7-serie også kan leveres med. Jeep J8. Jeep J8 er et terrenggående kjøretøy ment for militært bruk, produsert av Chrysler-gruppen. Modellen er basert på plattformen fra Jeep Wrangler, og ble introdusert på messen Defence Systems & Equipment International den 13. september 2007. Sammenliknet med Wrangler er J8 utstyrt med større bremser samt kraftigere aksler og understellskomponenter, og drives av en 2.8-liters turbodieselmotor med fire sylindre, en effekt på 160 hestekrefter og et dreiemoment på 400 Nm. Den er utstyrt med en femtrinns automatisk girkasse samt et spesielt luftfiltreringssystem konstruert for at bilen skal kunne fungere i en sandstorm i inntil fem timer, og med påmontert snorkel kan den også kjøre gjennom vanndybder på inntil 762 mm. Modellen leveres som todørs pickup eller med fire dører, og kan leveres med ratt på både høyre og venstre side samt med en rekke ulike innredningsløsninger. Jeep J8 skal produseres i Kairo, Egypt, og vil være tilgjengelig i salg fra våren 2008. Kristine Lilly. Kristine Marie Lilly (født 22. juli 1971) er en amerikansk tidligere fotballspiller. Hun er en av de største navnene innen kvinnefotball, og hun er, sammen med Bente Nordby, den eneste som har vært i samtlige VM. Kristine Lilly har vært fast medlem av det amerikanske kvinnelandslaget siden 1987. Under VM i fotball for damer 2007 var hun kaptein på laget. Hun er den spilleren uansett kjønn som har spilt flest landskamper i fotball i verden. Da hun la opp i januar 2011, sto hun bokført med 352 landskamper og 130 mål. Med landslaget vant hun gull Sommer-OL 1996 i Atlanta og i Sommer-OL 2004 Athen. Hun var med å vinne sølv under Sommer-OL 2000 i Sydney. Lilly har også vunnet samtlige VM USA har vunnet, da i 1991 og 1999. Lillys siste arbeidsgiver var det amerikanske WPS-laget Boston Breakers. Hun hadde tidligere spilt for WUSA-laget under samme navn. Lillys første seniorlag var imidlertid Stockholmslaget Tyresö FF. Derfra gikk turen innom diverse lag inkludert futsallaget Washington Warthogs, som i utgangspunktet var et herrelag. Som de fleste andre amerikanske spillerne, var imidlertid Lillys «lag» USAs landslag. Dette forandret seg i 2001, da hun begynte for Boston Breakers i WUSA, der hun spilte til ligaen ble nedlagt. Deretter var hun i kort tid tilbake i sverige og spilte for KIF Örebro DFF i Damallsvenskan. Lilly spilte igjen for Boston Breakers, da i ny utgave, fra 2009 til hun la opp i 2011. Hanøy i Askøy. Hanøy er ei bygd som ligger i Hjeltefjorden vest på Askøy i Hordaland. Like ved bygda ligger industristedet Hanøytangen. Stedet fikk ny veiforbindelse til 40 millioner kr fra Ravnanger i februar 2006. Øya ligger mellom Steinseidet og Ramsøy, som begge har broforbindelse med Hanøy. Hanøy er spredt befolket og landlig, samtidig som det ligger bare 30 minutters kjøring fra Bergen sentrum. Hanøy i Hadsel. Hanøy er ei bygd i Hadsel kommune i Nordland. Bygda er et gammelt handelssted nord på Austvågøy, og ligger ved nordre utløp av Raftsundet. Det bor 11 fastboende på Hanøy. Skolen og handelsstedet er lagt ned. Bygda har fergekai og har i senere år også fått veiforbindelse, blant annet med bru over Raftsundet. Hanøy kirke ble bygget i 1912 og fungerte som kombinert kirke og skole, i begynnelsen også som internatskole for området. Hanøy kirkeforening er en idealistisk forening som ble dannet i 2005 for å redde bygningen. Fylkesvei 889 (Nordland). Fylkesvei 889 (Fv889) i Nordland går mellom Kaljord og Helgenes i Hadsel kommune. Veiens lengde er 3,6 km (utenom fergestrekningen). Eksterne lenker. 889 Fylkesvei 892 (Nordland). Fylkesvei 892 (Fv892) i Nordland er en kort forbindelsesvei mellom riksvei 82 og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Veien er 559 meter lang og har asfaltdekke. Eksterne lenker. 892 Cockroach Clan. Cockroach Clan er et street-punk/oi-punk band fra Lillehammer. De har gitt ut fire plater på Progress Records. Heidelands amt. Heidelands amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Heide-Land") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Heidelands amt var sentrert rundt Ditmarskens hovedstad; byen Heide. Amtet omfattet 5 kommuner, men ikke selve byen Heide som (fortsatt) er en "kretsfri by". 1. januar 2008 ble Heidelands amt slått sammen med Weddingstedts amt, og sammen danner de i dag det nye "Heides omlands amt (Heider Umlands Amt)". Liste over steder i Oppland. Dette er en liste over tettsteder, grender og steder i Oppland. For tettsteder etter SSBs definisjon, se tettsteder i Oppland. For andre fylker, se lister over steder i Norge. Byene i Oppland er ikke med på lista. Tettsteder med lilla bakgrunn er administrasjonssentrum i sin kommune. Oppland Slaget om Romania (1944). Slaget om Romania i 1944 blir også omtalt som Jassi–Kishinev-operasjonen (russisk:"Ясско-Кишинёвская операция") og var et slag mellom tyske Wehrmacht og Waffen SS-styrker mot Den røde armé i det østlige Romania i slutten av august og begynnelsen av september 1944. Den røde armé ønsket å okkupere Romania og ødelegge de tyske styrkene i landet. Slaget førte til en fullstendig sovjetisk seier og Kongedømmet Romania skiftet etter dette side i krigen. Romania, slaget om Skotsk Premier League 2006–2007. Skotsk Premier League 2006–2007 var den 9. sesongen i Skotsk Premier League. Celtic FC vant, og Dunfermline rykket ned. Giganten (1956). "Giganten" (orig. "Giant") er en amerikansk film av George Stevens fra 1956. Filmen fikk Oscar for beste regi, og var James Deans siste film. Røykmaskin. En kraftig røykmaskin mater røyk inn i en vifte for å lage røykeffekter i forbindelse med et utendørs filmopptak. Røykmaskin (også kalt tåkemaskin'") er et apparat som sender ut en tett damp som ligner på røyk eller tåke. Denne kunstige tåken eller røyken benyttes i underholdningsindustrien, til konserter, teater, film og lignende. Virkemåte. De fleste røykmaskiner lager røyken ved hjelp av to hovedmetoder. Den ene baserer seg på fordampning av en væske basert på vann og glykol eller glyserin, mens den andre metoden danner en mineralolje-basert røyk via atomisering. For glykolbasert røyk blir væsken ("fog juice") sprøytet inn i en oppvarmet blokk og fordamper raskt. Dette danner et kraftig trykk som presser dampen ut av utgangen. Når dampen kommer i kontakt med den (relativt sett) kalde luften utenfor dannes røyken (tåka). Skadelige virkninger på luftveiene. a>-tekniker posisjonerer den oppblåsbare plastslangen som leverer røyken til bruksstedet. Selv om de oftest antas å være trygge å puste inn, så har eksponering til røyk og tåke produsert av maskiner basert på mineralolje, glykol og glyserin blitt knyttet til ugunstige kort- og langsiktige helseeffekter på luftveissystemet for utsatte artister og scenearbeidere, spesielt de med luftveisproblemer som for eksempel astma. Man bør derfor unngå å puste inn kunstig laget røyk og tåke. For filmproduksjon er det dessuten mulig å legge til røykeffekter digitalt under etter-redigeringen i stedet for å bruke røykmaskiner på settet. Glykolbasert røyk er blitt knyttet til med hodepiner, svimmelhet, døsighet og tretthet hos de eksponerte. Disse resultatene er som man kunne forvente ettersom glykoler har en viss kjemisk likhet med alkoholer, og ettersom tåkepartiklene er så små blir det lett for dem å komme inn i blodet. Symptomer som tungpustethet har blitt knyttet til langtidseksponering til kunstig røyk og tåke. «Emden». Lettkrysseren «Emden» var et tysk skip som ble bygget under Weimar-republikken. «Emden» deltok i Operation Weserübung, invasjonen av Norge 9. april 1940. Hun var del av den ulykksalige "5 Kriegsschiffgruppe", hvis oppgave var å ta Oslo. Gruppens flaggskip, den tunge krysseren «Blücher» ble senket ved Drøbak av Oscarsborg festning i det skipsgruppen forsøkte å komme inn til Oslo havn for å landsette tropper. Etter tapet av «Blücher», måtte «Emden» og den tunge krysseren «Lützow» landsette sine tropper lenger ute i fjorden. «Emden» var det tredje tyske skipet med dette navnet. Hun var også det første skipet som ble bygget etter første verdenskrig. Hun ble sterkt skadet 9 eller 10 april 1945 i Kiel etter bombeangrep og ble hugget etter andre verdenskrig. Bydel St.Hanshaugen-Ullevål (1988–2003). St.Hanshaugen-Ullevål var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den gikk fra St. Olavs kirke og strakte seg mellom Pilestredet/Suhms gate og Maridalsveien/Uelands gate ut til Ring 3. Arealet var på 4,9 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 28000. Bydelens logo var et stilisert bybilde med tårnet på St. Hanshaugen og tårnet ved inngangen til Ullevål sykehus. Ved bydelsreformen i 2004 gikk Blindern, Ullevål hageby og området mot Tåsen til Bydel Nordre Aker. Resten av bydelen gikk til den nye Bydel St. Hanshaugen. St. Hanshaugen Celastrina. "Celastrina" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Celastrina" er en gruppe med mellomstore blåvinger med ganske skjøre vinger. Hannenes overside er klart himmelblå, hunnene er også gjerne blå, men med bredt mørke ytterkanter. Undersiden er lysgrå med små, svarte flekker. Fasettøynene har fine hår mellom fasettene. Levevis. Larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, ofte slike med harde og seige blader som er lite brukt av andre sommerfugler. Utbredelse. Slekten er hovedsakelig utbredt i Holarktis, men noen arter finnes i Sørøst-Asia og like til Australia. Det er stor geografisk variasjon og det er usikker hvorvidt artene som forekommer i Palearktis og Nord-Amerika bør regnes som de samme eller ikke. Navnet. Det latinske navnet "Celastrina", kommer av det greske "Kelastra", navnet på kristtorn eller beinved som er en planteslekt larvene ofte lever på. Odd Johan Stalheim. Odd Johan Stalheim (født 1921, død 1943) var en av de 515 sjøfolkene fra Bergen som ofret live sitt under andre verdenskrig, som motormann på skipet «India MT». Han var en av syv søsken. Cupido (blåvinger). "Cupido" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Cupido" er en gruppe med små blåvinger med skjøre vinger. Hos "Cupido" i snever forstand er vingenes overside er gjerne mørk brunlig med spredte, metallglinsende skjell, det er forholdsvis liten forskjell mellom kjønnene. Underslekten "Everes" ligner mer på andre blåvinger med blå hanner og brunlige hunner. Vingeundersiden er lysgrå med svak eller omtrent manglende tegning (mønster), gjerne noen små, svarte flekker. Fasettøynene er nakne og mangler fine hår mellom fasettene slik som hos enkelte andre blåvinger. Noen få arter i slekten har antydning til «stjert», slik som hos gruppen stjertvinger. Levevis. Arten har larver som lever på lave urter i erteblomstfamilien, særlig slekten "Oxytropis". Utbredelse. Slekten har sin hovedutbredelse fra Sør-Europa østover til Sentral-Asia. Dessuten finnes det to arter i Nord-Amerika og én i Sørøst-Asia og Australia. Navnet. Det latinske navnet, "Cupido" er navnet på "kjærlighetens gud" (eros). Samtidig er det det eldste navnet på hele gruppen av blåvinger. Scolitantides. "Scolitantides" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Nå er det vanlig å bære regne med én art i slekten, klippeblåvinge ("Scolitantides orion"), som deles i en del underarter. Denne finnes også i Norge, men er sjelden og truet. Utseende. "Scolitantides" er en gruppe med små blåvinger med kraftig tegning (mønster) på undersiden av vingene. Fasettøynene er nakne og mangler fine hår mellom fasettene, slik som hos flere andre blåvinger. Levevis. Larvene lever på planter i leppeblomstfamilien (Lamiaceae) og bergknappfamilien (Crassulaceae). Navnet. Det latinske navnet "Scolitantides" har et usikkert opphav. Det kan stamme fra gresk "scolios" betyr "kroket", eller "scolos" betyr "tagg". Hr. Ms. «De Ruyter» (1936). Hr. Ms. «De Ruyter» var en lett krysser i den nederlandske Koninklijke Marine. Skipet var oppkalt etter den nederlandske sjøhelten Michiel de Ruyter. «De Ruyter» ble påbegynt i 1933 ved Wilton Fijenoord-verftet i Schiedam, og ble satt i aktiv tjeneste den 3. oktober 1936 under kommando av kaptein A. C. van der Sande Lacoste. Under andre verdenskrig deltok «De Ruyter» under flere slag i Stillehavet. Skipet ble lettere skadet under slaget i Makassarstredet i februar 1942, men kunne likevel delta i slaget i Badungstredet senere samme måned. Under Slaget i Javahavet i slutten av februar 1942 var «De Ruyter» flaggskipet til kontreadmiral Karel Doorman. Utenfor Java ble «De Ruyter» overrasket av de japanske krysserne «Nachi» og «Haguro». Japanerne fikk inn en fulltreffer med en torpedo, og «De Ruyter» gikk ned med 345 mann, inkludert Doorman. Glaucopsyche. "Glaucopsyche" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Glaucopsyche" er en gruppe med middelsstore blåvinger med få, men tydelige flekker på vingeundersidene. Oversiden hos hannene er skinnende blå bortsett fra en smalt svart ytterkant, hunnene er oftest mer brunlige. Undersiden er lysgrå, roten av bakvingen mer eller mindre grønnlig, med små, svarte flekker som danner et krumt bånd på hver vinge, bortsett fra disse med få eller ingen flekker. Levevis. Larvene lever på planter i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), søterotfamilien (Gentianaceae) og noen arter i rosefamilien (Rosaceae). Truede arter. Flere av artene i denne slekten er utryddingstruede på grunn av habitat-ødeleggelse. Arten "Glaucopsyche xerces" fra California er kjent fordi den er av forholdsvis få insektarter som det er dokumentert at har dødd ut i løpet av de siste 100 årene. Arten har blant annet gitt navn til en amerikansk organisasjon for vern av truede virvelløse dyr, The Xerces Society. "Maculinea". Delgruppen "Maculinea" regnes av enkelte entomologer som en egen slekt, mens andre plasserer den som en underslekt i "Glaucopsyche". I den nyeste systematiske inndelingen blir den plassert i "Phengaris", dette er fulgt her. Artene i delgruppen "Maculinea" adopteres og beskyttes av maur. Ikke lenge etter at de har klekt fra egget, hentes de av maur og bæres til maurtuen. Her lever de av mat mauren sanker og har også sitt puppestadium i maurtuen. Som nyklekte voksne (imago) sommerfugler kryper de ut av maurtuen. Navnet. Det latinske navnet "Glaucopsyche", er sammensatt av to greske ord. "Glaucos" betyr "blågrå", "Psykhe" betyr "sjelen". Navnet er ikke særlig treffende for de euroepiske artene, da hannenes overside er klart blå, ikke blågrå. Systematisk inndeling. "Glaucopsyche" som her opplistet er "Glaucopsyche" i snever forstand. I noen inndelinger blir slekten "Maculinea" (her regnet til "Phengaris"), "Iolana" og "Turanana" slått sammen med "Glaucopsyche". Michael Ball (fotballspiller). Michael Ball (født 2. oktober 1979 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket er kontraksløs etter sist å ha spilt for Leicester City FC frem til mai 2012. Micheal Ball spiller som venstre forsvarsspiller. Ball begynte sin profesjonelle karriere hos Everton hvor han deburerte som sytten-åring. I slutten av 2000/2001-sesongen gikk han til Rangers FC i Skottland. Samme året spilte han også en kamp for det men har ikke spilt en kamp til siden det. I 2004/2005-sesongen gikk han til PSV Eindhoven. Han returnerte til England som spiller for Manchester City FC i januar 2007. Kontrakten løp ut i juli 2009. Etter dette var han uten kontrakt frem til han signerte for Leicester i august 2011. Útica. Útica er en landsby i Cundinamarca, en provins i Colombia. Byen ligger omtrent 127 kilometer fra Bogotá. Innbyggerne i Útica er ofte ofre for flom på grunn av det store regnfallet i Andesfjellene som får elva Rio Negro til å flyte over. Plebeius. "Plebeius" eller "Plebejus" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Plebeius" er en gruppe med små til mellomstore blåvinger med rike og tydelige tegninger (mønster) på vingeundersiden. De er jevntover mindre enn "Polyommatus"-artene, som de ellers ligner mye. Oversiden hos hannene er skinnende blå eller brunlig, hos hunnene vanligvis brunlig. Undersiden er lysgrå med hvite og/eller svarte eller oransje flekker. Fasettøynene er nakne og mangler fine hår mellom fasettene, slik som hos flere andre blåvinger. Levevis. Mange av "Plebejus"-artene lever i kalde miljøer, som høyfjellet og langt mot nord. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) og lyngfamilien (Ericaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt i Holarktis. Dessuten forekommer noen få arter i Nord-India. Navnet. Det latinske navnet "Plebeius" har sin opprinnelse i Roma, og var navnet på borgere uten særlig rang i samfunnet. Navnet "Plebeius" var det navnet Linne satte på gruppen av små dagsommerfugler (glansvinger og smygere), da han navnga alle organismer. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen av blåvinger er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. I nyere systematikk er flere tidligere slekter flyttet inn som underslekter i "Plebeius" Bydel Sagene-Torshov (1988–2003). Sagene-Torshov var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Ved bydelsreformen i 2004 blei den videreført som Bydel Sagene uten grenseendringer. Arealet er på 3,1 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 28 000. Bydelens logo var - da som nå - et stilisert bilde av fabrikk og skovlhjul på Glads mølle. Sagene-Torshov Bydel Grünerløkka-Sofienberg (1988–2003). Grünerløkka-Sofienberg var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den var grovt avgrensa av Maridalsveien/Møllergata, Sannergata/Christian Michelsens gate, Gjøvikbanen, Jens Bjelkes gate, Nybrua, Akerselva, Bernt Ankers gate/Brugata. Arealet var på 2,5 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 27 000. Ved bydelsreformen i 2004 blei bydelen i hovedsak med i nye Bydel Grünerløkka. Unntaket var en del kvartaler vest for Hausmanns gate, som gikk til Bydel St. Hanshaugen. Bydelens logo var den samme som Bydel Grünerløkka har i dag, et stilisert bilde av Prinds Christian Augusts Minde. Grünerløkka-Sofienberg Simeon I av Bulgaria. Simeon (eller Symeon) I den store (Симеон I Велики, translitterert "Simeon I Veliki"; IPA:) regjerte over Bulgaria fra 893 til 927, under Det første bulgarske riket. Simeons framgangsrike felttog mot bysantinerne, magyarerne og serberne førte Bulgaria til sin største territorielle utvidelse noensinne, og gjorde landet til den mektigste staten i datidas Øst-Europa. Regjeringstida hans var også en periode med uovertruffen kulturell velstand og opplysning, som seinere har blitt kalt den bulgarske kulturens gullalder. Under Simeons styre ble Bulgaria spredt over et territorium mellom Egeerhavet, Adriaterhavet og Svartehavet, og den nye bulgarske hovedstaden Preslav ble sagt å skulle konkurrere med Konstantinopel. Den nylig selvstendige bulgarske ortodokse kirken ble det første nye patriarkatet etter de fem tidligere patriarkatene, og bulgarske oversettelser av kristne tekster i glagolittisk skrift ble spredt over hele den daværende slaviske verden. Midtveis i regjeringstida si tok Simeon tittelen keiser ("tsar"), etter tidligere å ha blitt kalt fyrste ("knjaz"). Bakgrunn og oppvekst. Simeon ble født i 864 eller 865 som tredje sønn av knjaz Boris I av Krums dynasti. Siden Boris var herskeren som kristna Bulgaria i år 865, var Simeon kristen hele sitt liv. Da hans eldste bror Vladimir ble utnevnt til arving til Bulgarias trone tenkte Boris at Simeon skulle få en høy kirkelig post, muligens bulgarsk erkebiskop, og sendte ham til det ledende Universitetet i Konstantinopel da han var tretten eller fjorten år gammel for at han skulle få en teologisk utdanning. Han tok det hebraiske navnet Simeon som novise i et kloster i Konstantinopel. I løpet av det tiåret (cirka 878–888) han tilbragte i den bysantinske hovedstaden fikk han utmerka utdanning og studerte Demosthenes' retorikk og Aristoteles. Han lærte seg også flytende gresk, i en slik grad at han ble omtalt som «halvgrekeren» i bysantinske krøniker. Det spekuleres i om han fikk undervisning av patriark Fotios I av Konstantinopel, men dette har ikke støtte i noen kilder. Rundt 888 dro Simeon tilbake til Bulgaria og slo seg ned i det nyoppretta kongelige klosteret i Preslav «ved munningen av Tiča», der han, under ledelse av Naum av Preslav, henga seg til aktiv oversettelse av viktige religiøse verk fra gresk til kirkeslavisk, med hjelp fra andre studenter fra Konstantinopel. I mellomtida hadde Vladimir innsatt Boris, som hadde trukket seg tilbake til et kloster, som hersker over Bulgaria. Vladimir forsøkte å gjeninnføre hedendom i riket og inngikk muligens en anti-bysantinsk pakt med Arnulf av Kärnten, noe som tvang Boris til å gjeninnta tronen kun for å avsette og straffe Vladimir og innsette Simeon til ny hersker. Dette ble gjort under en sammenkomst i Preslav der man også utropte bulgarsk som statens og kirkens eneste språk og beslutta å flytte hovedstaden fra Pliska til Preslav. Det er ukjent hvorfor Boris ikke satte sin andre sønn, Gavril, på tronen, og i stedet foretrakk Simeon. Handelskrig med Bysants og magyariske invasjoner. Med Simeon på tronen kom den langvarige freden med Det bysantinske riket, som ble inngått av faren hans, til å nærme seg slutten. Det oppsto en konflikt da den bysantinske keiseren Leo VI, etter press fra sin hustru Zoe Karbonopsina og hennes far, flytta markedsplassen for bulgarske varer fra Konstantinopel til Thessaloniki, hvor de bulgarske kjøpmennene ble hardt beskatta. Bulgarerne søkte beskyttelse av Simeon, som i sin tur klagde det inn for Leo. Den bysantinske keiseren ignorerte imidlertid Simeons forespørsel Kart over Bulgarias største utbredelse under Simeon Is regjeringstid år 893-927. Simeon ble tvunget til å handle, og invaderte det Bysantinske riket nordfra på høsten 894. Han møtte liten motstand ettersom de fleste bysantinske styrkene var sendt til østre Anatolia for å stå imot arabiske invasjoner. Da han ble informert om det bulgarske framstøtet sendte den overraskede Leo en armé bestående av gardeoffiserer og andre militære enheter fra hovedstaden for å stoppe Simeon, men troppene hans ble fullstendig nedkjempa et sted i themaet Makedonia. Bulgarerne tok de fleste av de khazariske gardeoffiserene til fange og drepte mange arkonter, deriblant lederen av hæren. I stedet for å fortsette framstøtet mot den bysantinske hovedstaden dro imidlertid Simeon raskt tilbake troppene sine for å møte en magyarisk invasjon fra nord. Disse hendelsene har seinere blitt kalt «den første handelskrigen i middelalderens Europa» av bulgarske historikere. Bysantinerne kunne ikke svare effektivt på det bulgarske felttoget siden styrkene deres var sysselsatt i kamper mot araberne. De overtalte i stedet magyarerne til å angripe Bulgaria, og lovet å transportere dem over Donau med den bysantinske flåten. Muligens gjorde Leo VI en avtale med Arnulf for å forsikre seg om at frankerne ikke skulle støtte Simeon mot magyarerne. Dessuten ble den begava kommandanten Nikeforos Fokas kalt tilbake fra Italia for å lede en separat armé mot Bulgaria i 895, kun med det formål å gjøre bulgarerne redde. Simeon, som ikke kjente til trusselen fra nord, skyndte seg å møte Fokas' styrker, men de to armeene gikk ikke i kamp med hverandre. I stedet tilbød bysantinerne fred, og informerte ham om både felttoget til lands og til sjøs, men ga med vilje ingen beskjed om det planlagte magyariske angrepet. Simeon stolte ikke på sendebudet og satte ham i fengsel, og ga orde om at den bysantinske flåtens vei inn i Donau skulle sperres av med rep og kjeder, for å holde den der til han hadde tatt hånd om Fokas. På tross av problemene de møtte på grunn av avsperringa lyktes det bysantinerne til slutt å føre de magyariske styrkene, under ledelse av Árpáds sønn Liüntika, over Donau, muligens nær dagens Galaţi, og bisto dem med å plyndre de nærliggende bulgarske områdene. Da han hadde fått vite om den overraskende invasjonen dro Simeon nordover for å stoppe magyarerne, men lot noen av troppene sine være igjen ved sørgrensa for å forhindre et mulig angrep fra Fokas. Simeons to møter med fienden i nordre Dobrudsja resulterte i seire for magyarerne, og tvang ham til å trekke seg tilbake til Drǎstǎr. Etter å ha plyndra store deler av Bulgaria og nådd fram til Preslav dro magyarerne tilbake til områdene sine, men ikke før Simeon hadde inngått våpenhvile med Bysants før sommeren 895. En fullstendig fred lot vente på seg, ettersom Leo VI krevde at de bysantinske fangene fra handelskrigen skulle slippes fri. Felttog mot magyarerne og ytterligere krig mot Bysants. Siden han hadde håndtert trykket fra magyarerne og bysantinerne, hadde Simeon mulighet til å planlegge et felttog mot magyarerne for å ta hevn. Han forhandla fram en felles armé med magyarernes naboer i øst, petsjenegerne, og tok det bysantinske sendebudet Leo Magister til fange for å drøye frisettelsen av fanger til etter felttoget mot magyarerne. Dette skulle gjøre det mulig for ham å reforhandle fredsvilkåra til sin fordel. I en brevveksling med sendebudet nekta Simeon å slippe fangene fri, og hånte Leo VIs astrologiske evner. Simeon tok i bruk en magyarsk invasjon av slavernes områder i år 896 som "casus belli" og marsjerte mot magyarerne sammen med sine petsjenegiske allierte. De beseira magyarerne i slaget ved Søndre Bug og fikk dem til å forlate Etelköz for alltid og slå seg ned i Pannonia. Etter å ha overvunnet magyarerne slapp Simeon til slutt de bysantinske fangene fri i bytte mot bulgarere som hadde blitt tatt til fange i 895. Simeon hevda at ikke alle fangene hadde blitt sluppet fri, og invaderte Det bysantinske riket på nytt sommeren 896, og gikk rett mot Konstantinopel. Han ble møtt i Thrakia av en raskt oppsamla bysantinsk armé, men slo de bysantinske styrkene i slaget ved Bulgarophygon (ved dagens Babaeski i Tyrkia). Gjennom en desperat handling bestående i å bevæpne arabiske fanger og sende dem i strid mot bulgarerne lyktes det Leo VI å slå tilbake bulgarerne fra Konstantinopel, som de hadde beleira. Krigen endte med en fredsavtale som formelt varte til omkring Leo VIs død i 912 og som innebar at Det bysantinske riket måtte betale en årlig skatt til Bulgaria. Ifølge avtalen avsto bysantinerne også et område mellom Svartehavet og Strandzja til det bulgarske riket. I mellomtida hadde Simeon også lagt under seg Serbia i bytte mot å anerkjenne Petar Gojniković som serbernes hersker. Simeon brøt ofte fredsavtalen med Bysants. Han angrep og erobra bysantinsk territorium ved flere anledninger, slik som i 904, da bulgarernes raid ble brukt av arabere under ledelse av den bysantinske overløperen Leo av Tripoli for å gjennomføre et sjøkrigstog og innta Thessaloniki. Etter at araberne hadde plyndra byen var den et lett mål for Bulgaria og de nærliggende slaviske stammene. For å hindre Simeon i å innta byen og befolke den med slavere, var Leo VI tvunget til å avstå ytterligere landområder til Bulgaria i Makedonia. På grunn av avtalen fra 904 ble alle de slaviskbefolkede områdene i det sørlige Makedonia og det sørlige Albania avstått til det bulgarske riket, og grensen kom til å ligge cirka 20 kilometer nord for Thessaloniki. Anerkjennelse som keiser. Leo VI døde den 11. mai 912, og hans mindreårige sønn Konstantin VII tiltrådte som keiser under veiledning av Leos bror Alexander, som kasta ut Leos kone Zoe fra palasset. Dette ga Simeon en stor mulighet til å forsøke seg på et nytt felttog mot Konstantinopel, som han i hele sitt liv drømte forgjeves om å erobre. Våren 913 ble Simeons sendebud, som hadde kommet til Konstantinopel for å fornye 896 års fred, sendt bort av Alexander, som nekta å betale den årlige skatten og ba Simeon forberede seg på krig. Før Simeon kunne angripe, døde Alexander den 6. juni 913, og riket havna i hendene på et regentskapsråd under ledelse av patriarken Nikolaos Mystikos. Mange av Konstantinopels innbyggere anerkjente ikke den unge keiseren, og støtta tronpretendenten Konstantin Doukas, noe som, forsterka av opprør i Sør-Italia og den planlagte arabiske invasjonen i det østre Anatolia, var til Simeons fordel. Nikolaos forsøkte å fraråde Simeon fra å invadere Bysants i en lang rekke bedende brev, men den bulgarske herskeren angrep allikevel med full styrke i slutten av juli eller i august 913, og kom fram til Konstantinopel uten nevneverdig motstand. Anarkiet i Konstantinopel hadde imidlertid tatt slutt etter at pretendenten Konstantin Doukas hadde blitt drept, og det hadde blitt danna en regjering med patriark Nikolaos som leder. Dette drev Simeon til å oppheve beleiringa og delta i fredsforhandlinger, til bysantinernes glede. De forsinkede forhandlingene førte til at Bysants betalte de gjenstående avdraga på skatten til Bulgaria, at de avga et løfte om at Konstantin VII skulle gifte seg med en av Simeons døtre og viktigst av alt, at patriark Nikolaos offisielt anerkjente Simeon som bulgarernes keiser i palasset Blachernai. Kort tid etter Simeons besøk i Konstantinopel vendte Konstantins mor Zoe tilbake til palasset på oppfordring fra den unge keiseren, og begynte umiddelbart å gjøre seg av med riksforstanderne. Gjennom et komplott lyktes hun i å ta makta i februar 914, da hun praktisk talt fjerna patriark Nikolaos fra regjeringsmakta, tok avstand fra hans anerkjennelse av Simeons keisertittel og avlyste det planlagte ekteskapet mellom sønnen hennes og en av Simeons døtre. Simeon ble tvunget til å gå til krig for å oppnå målsetningene sine. Han invaderte Thrakia sommeren 914, og inntok Adrianopel. Zoe var rask med å sende mange gaver til Simeon for å blidgjøre ham, og lyktes i å overtale ham til å gi tilbake Adrianopel og trekke tilbake armeen sin. I de påfølgende åra kjempa Simeons styrker i de nordvestre bysantinske provinsene, rundt Durrës og Thessaloniki, men de gikk ikke til angrep på Konstantinopel. Seire ved Anchialos og Katasyrtai. Den bulgarske seieren ved Anchialos. Madrid Skylitzes. I år 917 hadde Simeon begynt å forberede enda en krig mot Bysants. Han forsøkte å danne en antibysantinsk union med petjenegerne, men tilbudene hans holdt ikke mål mot bysantinernes økonomiske ressurser, og bysantinerne lyktes med å by over dem. Bysantinerne planla et stort felttog mot Bulgaria, og forsøkte også å overtale den serbiske fyrsten Petar Gojniković til å angripe bulgarerne med hjelp fra magyarerne. 917 invaderte en meget sterk bysantinsk armé leda av Leo Fokas, sønn av Nikeforos Fokas, Bulgaria etterfulgt av den bysantinske flåten under Romanos Lekapenos' kommando. Flåten seilte til de bulgarske havnene ved Svartehavet. På veien til Mesembria (Nesebǎr), hvor de skulle få forsterkninger fra tropper som ble transportert av flåten, stoppa Fokas styrker opp for å ta en hvilepause nær elva Achelaos, ikke langt fra havna Anchialos (Pomorie). Da Simeon hadde blitt informert om invasjonen skyndte han seg å avskjære bysantinerne, og angrep dem fra de nærliggende høydene mens de hvilte og var uorganiserte. I slaget ved Anchialos 20. august 917, ett av middelalderens største, beseira bulgarerne bysantinerne fullstendig, og drepte mange av lederne deres. Fokas lyktes imidlertid i å flykte til Mesembria. Et tiår seinere skrev Leo Diaconus at "hauger av bein kan fremdeles ses i dag ved elva Achelaos, hvor bysantinernes armé ble drept". Bulgarsk seier 20. august 917 i slaget om Anchialos. Det planlagte petjenegiske angrepet fra nord ble også mislykka, ettersom petjenegerne krangla med admiral Lekapenos, som ikke ville transportere dem over Donau for å hjelpe den større bysantinske armeen. Bysantinerne fikk ingen hjelp av serbere eller magyarere heller: magyarerne var i strid i Vest-Europa som allierte med frankerne, og serberne under Petar Gojniković' ledelse var ikke villige til å angripe Bulgaria siden Mihailo Višević i Zahumlje, som var alliert med Bulgaria, hadde informert Simeon om planene deres. Simeons armé følgte raskt opp seieren ved Anchialos med en annen framgang. De bulgarerne som hadde blitt sendt for å forfølge det som var igjen av den bysantinske armeen nærma seg Konstantinopel og møtte bysantinske styrker under ledelse av Leo Fokas, som hadde dratt tilbake til hovedstaden, ved byen Katasyrtai like ved Konstantinopel. De bulgarske regimentene angrep og beseira bysantinerne på nytt, og ødela noen av de siste enhetene deres før de dro tilbake til Bulgaria. Undertrykkelse av serbiske uroligheter og seinere felttog mot Bysants. Umiddelbart etter dette felttoget fikk Simeon straffa den serbiske herskeren Petar Gojniković, som hadde forsøkt å forrå ham ved å danne en allianse med bysantinerne. Simeon sendte en armé under ledelse av to av kommandantene sine, Teodor Sigritsa og Marmais, til Serbia. De to klarte å overtale Petar til å delta i et personlig møte. Under møtet la de ham i lenker, og han ble frakta til Bulgaria, hvor han døde i et fangehull. Simeon satte Pavle Branović, som tidligere var i eksil i Bulgaria, på den serbiske tronen, og gjeninnførte dermed den bulgarske innflytelsen i Serbia for en periode. I mellomtida tvang de militære motgangene fram enda et regjeringsskifte i Konstantinopel: admiralen Romanos Lekapenos bytta ut Zoe som riksforstander med den unge Konstantin VII i år 919, og tvang henne tilbake til et kloster. Romanos forlova bort dattera si Helena til Konstantin, og rykka opp til å bli medkeiser i desember 920. Dermed overtok han i praksis styret over riket, som stort sett var det Simeon hadde planlagt å gjøre. Siden han ikke lenger hadde mulighet til å ta over den bysantinske tronen med diplomatiske midler ble Simeon nok en gang tvunget til å føre krig for å få gjennom viljen sin. Mellom 920 og 922 økte Bulgaria presset mot Bysants. Bulgarerne førte felttog i vest gjennom Thessalia og i øst i Thrakia, og nådde fram til Dardanellene og Korinteidet. Simeons styrker kom fram til Konstantinopel i 921. De krevde Romanos avgang og erobra Adrianopel. I 922 seira de i slaget ved Pigae, brente store deler av Det gylne horn og inntok Bizye. Imens forsøkte bysantinerne å sette opp Serbia mot Simeon, men han erstatta Pavle med Zaharije Pribisavljević, en tidligere flykting som han hadde tatt til fange i Konstantinopel. Simeon sender sendebud til fatimiderne. Madrid Skylitzes. Simeon, som var desperat etter å erobre Konstantinopel, planla et stort felttog i år 924 og sendte sendebud til den fatimidiske kalifen Ubayd Allah al-Mahdi Billah, som eide en mektig flåte, noe Simeon trengte. Kalifen samtykte og sendte egne representanter tilbake med bulgarerne for å gjøre klar alliansen. Sendebuda ble imidlertid tatt til fange av bysantinerne i Kalabria. Romanos tilbød araberne fred og ga dem i tillegg sjenerøse gaver. Dermed gjorde han slutt på unionen med Bulgaria. I Serbia ble Zaharije overtalt av bysantinerne til å gjøre opprør mot Simeon. Zaharije fikk støtte fra mange bulgarere som var leie av Simeons endeløse felttog mot Bysants. Den bulgarske keiseren sendte troppene sine som var leda av Sigritsa og Marmais, men de ble beseira og de to kommandantene ble halshugd. Dette tvang Simeon til å inngå våpenhvile med Bysants for å konsentrere seg om å slå ned opprøret. Han lyktes i dette fordi Zaharije rømte til nabolandet Kroatia, og Serbia ble satt under direkte bulgarsk kontroll. Sommeren 924 reiste Simeon likevel til Konstantinopel og begjærte å få møte patriarken og keiseren. Han snakka med Romanos ved Det gylne horn 9. september 924 og fikk til en avtale om våpenhvile, som sa at Bysants skulle betale en årlig skatt til Bulgaria, men at de i gjengjeld skulle få tilbake noen områder ved kysten av Svartehavet. Det sies at to ørner møttes på himmelen under de to regentenes samtale, og at de deretter fløy fra hverandre, den ene for å fly over Konstantinopel og den andre i retning Thrakia, som et tegn på de to herskernes uenighet. I sin beskrivelse av dette møtet nevner Theophanes Continuatus at «de to "keiserne"… samtalte», noe som kan tyde på en fornya bysantinsk anerkjennelse av Simeons beslag på keisertittelen. Krig mot Kroatia og død. Antagelig etter (eller muligens rundt samme tid som) patriark Nikolaos død i år 925 heva Simeon den bulgarske ortodokse kirkens stilling til et patriarkat. Dette kan ha å gjøre med Simeons diplomatiske forbindelser med pavedømmet mellom 924 og 926, da han begjærte og fikk pave Johannes Xs anerkjennelse av tittelen som «Romernes keiser». Denne tittelen var sannsynligvis likestilt med den bysantinske keiseren, og kanskje en bekreftelse på den bulgarske ortodokse kirkens overhodes stilling som patriark. I år 926 invaderte Simeons tropper Kroatia, som på den tida var alliert med Bysants, men ble beseira av kong Tomislavs armé i slaget i de bosniske høylanda. Siden Tomislav frykta hevn fra bulgarerne gikk han med på å avslutte unionen med Bysants og slutte fred på basis av "status quo". Dette ble megla fram av pavens sendebud Madalbert. I de siste månedene av sitt liv forberedte Simeon en ny beleiring av Konstantinopel til tross for Romanos' desperate bønner om fred. 27. mai 927 døde Simeon av hjertesvikt i palasset sitt i Preslav. Bysantinske krønikeskrivere knytter døden hans til en legende, som sier at Romanos halshugde en statue som var en livløs dobbeltgjenger til Simeon, og at Simeon døde i samme øyeblikk. Han ble etterfulgt av sønnen Peter I, i begynnelsen med Georg Sursuvul, den nye keiserens onkel, som riksforstander. Som en del av fredsavtalen som Bulgaria og Bysans slutta i oktober 927, og av Peters ekteskap med Maria (Eirene), barnebarnet til Romanos, ble de eksisterende grensene bekrefta. Det samme ble den bulgarske herskerens keisertittel og den bulgarske kirkens overhodets tittel som patriark. Kultur og religion. Under Simeons regjeringstid nådde Bulgaria sitt kulturelle høydepunkt og ble det slaviske Europas litterære og åndelige sentrum. I denne henseende fortsatte Simeon faren Boris' politikk med å etablere og spre slavisk kultur og dra til seg kjente lærde og forfattere innenfor Bulgarias grenser. Det fremste litterære arbeidet i Bulgaria under Simeons regjeringstid var konsentrert til Preslavs litterære skole og Ohrids litterære skole, som begge ble grunnlagt under Boris. Slutten av 800-tallet og starten av 900-tallet utgjør den tidligste og mest produktive perioden i middelaldersk bulgarsk litteratur. Simeon, som hadde tilbragt en del av oppveksten sin i Konstantinopel, introduserte bysantinsk kultur ved det bulgarske hoffet, men fjerna dens assimilerende effekt ved hjelp av militær makt og religiøs autonomi. Kyrillos' og Methodios' læregutter, blant annet Klemens av Ohrid, Naum av Preslav og Konstantin av Preslav, fortsatte utdanningsarbeidet sitt i Bulgaria og oversatte aktivt kristne tekster som Bibelen og arbeider av Johannes Chrysostomos, Basilios den store, Kyrillos av Alexandria, Gregor av Nazianz, Athanasius av Alexandria, samt historiske krøniker som de av Johannes Malalas og Georgios Hamartolos, til bulgarsk. Under Simeons regjeringstid ble det også framstilt originale teologiske og sekulære verker, slik som Johannes eksarkens "Seks dager" ("Sjestodnev"), Konstantin av Preslavs "Alfabetisk bønn" og "Proklamasjon av evangeliene", og Tjernorizets Chrabars "Om bokstaver". Simeons egne bidrag til denne litterære blomstringa ble hylla av hans samtid, for eksempel i "Lovord til tsar Simeon" som ble bevart i "Zlatostruj"-samlinga og "Simeons samling", som tsaren personlig skrev et tillegg til. Simeon gjorde den nye bulgarske hovedstaden Preslav til et storslagent religiøst og kulturelt sentrum, som fungerte mer som en utstilling av hans veldes blomstringstid og som en kongelig residens enn som en militær festning. Preslav var en keiserlig hovedstad med over tjue kirker og mange klostre, et imponerende kongelig slott og den kongelige Gylne (eller Runde) basilikaen. Den bulgarske kunstens utvikling under denne perioden demonstreres av et keramisk ikon av Teodor av Amasea og Preslav-stilens illustrerte keramikk. Familie. Simeon var gift to ganger. Med sin første kone, hvis identitet er ukjent, fikk Simeon en sønn ved navn Mihail, som ble født før 913. Han ble utelatt fra tronfølgen i 927 og ble sendt i kloster. Han døde i 931, kort tid etter at han hadde organisert et opprør. Med sin andre kone, som var datter av den innflytelserike adelsmannen Georg Sursuvul, fikk han tre sønner: Peter, som etterfulgte ham som tsar av Bulgaria i 927 og regjerte fram til 969, Ivan, som gjorde opprør mot Peter i 928 og så flykta til Bysants; og Benjamin (Bajan), som, ifølge den langobardiske historikeren Liutprand av Cremona, «hadde evnen til å forvandle seg plutselig til en ulv eller et annet merkelig dyr». Simeon hadde også flere døtre, blant annet ei som ble forlova bort til Konstantin VII i år 913, og som altså ble født før dette. Giftemålet ble avlyst av Konstantins mor Zoe så snart hun hadde vendt tilbake til hoffet. Ettermæle. Tsar Simeon I har forblitt en av de mest verdsatte personene i Bulgarias historie, noe som viste seg i en avstemning i TV-programmet "Velikite Bǎlgari" (en variant av det britiske programmet "100 Greatest Britons"), hvor han i februar 2007 endte på fjerdeplass blant de største bulgarerne noensinne. Den siste bulgarske regenten, Simeon Sachsen-Coburg-Gotha, ble oppkalt etter Simeon I. Et druerakijamerke av høy kvalitet, "Tsar Simeon Veliki", bærer også navnet hans, og en antarktisk fjelltopp på Livingston Island i Sør-Shetlandsøyene fikk navnet Simeon Peak til hans ære av Bulgarias antarktiske stedsnavnskommisjon. Simeon den store har også blitt ofte nevnt i skjønnlitteraturen. Den bulgarske nasjonalforfatteren Ivan Vazov tilegna ham et patriotisk barnedikt, «Tsar Simeon», og det ble seinere itonesatt som sangen «Kraj Bosfora sjum se vdiga». En dramaserie på elleve episoder som ble filma i 1984, "Zlatnijat vek" ("Gullalder"), gjenforteller historien om Simeons regjeringstid. I serien spilles tsaren av Marius Donkin. Et historisk drama med navnet "Tsar Simeon — Zlatnijat vek" kom på lufta i desember 2006. Ivan Samokovliev spiller hovedrollen som Simeon. Bjørn Fjørtoft. Bjørn Fjørtoft (født 17. mars 1928 i Oslo) er en pensjonert norsk fotograf med lang bakgrunn som pressefotograf for Aftenposten. Han er kanskje mest kjent for sitt bilde av den olympiske mesteren Hallgeir Brenden og Sophia Loren etter Brendens gull på 15 kilometeren under OL i italienske Cortina d'Ampezzo. i Italia. Det var Fjørtoft selv som spurte om den italienske divaen ville sitte seg på fanget til OL-mesteren. Fjørtoft tok deler av sin utdannelse i Tyskland ved "Institut für Bildjournalismus" i München fra 1952–1954. Han ble ansatt i Morgenbladet fra 1954–1956, Billedbladet NÅ fra 1956–1958, Aftenposten fra 1958–1959, Billedjournalen fra 1959–1969 og returnerte til Aftenposten fra 1969. Mladenovac. Plasseringen av Mladenovac i Beograd. Mladenovac (serbisk: "Младеновац") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 52 450 innbyggere i 2002. Navnet "Mladenovac" stammer fra det serbiske ordet «Mlad» som betyr «ung» på norsk. Kommunen har fått navnet etter en serbisk helt som het Mladen. De fleste beboerne i Mladenovac arbeider i de store industrifabrikkene Keramika, Petar Drapi, Progres, Minel trafo, Elektrosumadija, Cobest og Makovica, som er blant de de største selskapene i Serbia. Desmond Llewelyn. Desmond Llewelyn (født 12. september 1914, død 19. desember 1999 i Newport i Wales) var en walisisk skuespiller som ble mest kjent for sin rolle som «Q» i James Bond-filmene. Han har også spilt i Shakespeares Hamlet, men rollen han hadde er relativt ukjent. SMS «Graf Spee». SMS «Graf Spee» var en slagkrysser tilhørende den tyske Kaiserliche Marine, oppkalt etter viseadmiral Maximilian von Spee. «Graf Spee» ble påbegynt under første verdenskrig, i et skipsbyggingsprogram som forsøkte å minske britenes sjømilitære overmakt. «Graf Spee» var av Mackensen-klassen, men hadde større skyts enn SMS «Mackensen» for å matche Royal Navys slagkryssere HMS «Renown» og HMS «Repulse». Krigen tok slutt før «Graf Spee» sto ferdig, og byggingen ble oppgitt den 17. november 1918. Skipet ble senere tauet fra verftet i Danzig til Kiel der det ble hugget opp fra 1921 til 1923. Palilula. Plasseringen av Palilula i Beograd. Palilula (serbisk: "Палилула") er en av 17 bykommuner i Beograd by. Kommunen hadde 155 902 innbyggere i 2002. Bydelen er også en av de 10 bymessige deler av den serbiske hovedstaden, men omfatter også områder med forstadsbebyggelse. Kommunen Palilula har det største område av alle bydeler i Beograd. Polyommatus. "Polyommatus" er en artsrik slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Polyommatus" er en gruppe med mellomstore til store blåvinger med ganske tydelige tegninger på undersiden av vingene. Vanligvis er hannene blå på oversiden, hunnene mer brunlige. Særlig hunnene har gjerne oransje flekker langs ytterkanten. Noen av artene mangler blåfargen og har brune farger på vingeoversiden. Undersiden er vanligvis lysgrå med svarte og ofte også oransje flekker. Fasettøynene har fine hår mellom fasettene. Levevis. Larvene lever gjerne på lave planter i erteblomstfamilien, for eksempel vikker, men også på andre familier. Disse sommerfuglene treffer man gjerne på blomsterenger og andre åpne miljøer. Hannene sitter gjerne godt synlig med åpne vinger, slik at de skinnende blå vingene er godt synlige. Utbredelse. Denne artsrike slekten finnes bare i den palearktiske økosonen, med de fleste av artene i Asia. Navnet. Det latinske navnet "Polyommatus", kommer av gresk, og betyr "med flere øyne", og kommer nok av blåvingenes vingeundersider, som har flere øyelignende flekker. Navnet "Polyommatus" ble tidligere brukt på gruppen av alle blåvinger. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen av blåvinger er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. I nyere systematikk er flere tidligere slekter flyttet inn som underslekter i "Plebeius" Azanus. "Azanus" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Ganske små og spinkle blåvinger uten stjerter på bakvingene. Oversiden er blekt blåfiolett hos hannene, mer brunlig hos hunnene. Undersiden er lysbrun med hvite tverrstreker og noen runde, svarte flekker på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og det sørvestlige Asia. Den forekommer ikke i Europa, men to arter lever i Marokko og på Kanariøyene. Cacyreus. "Cacyreus" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små til middelsstore blåvinger med en forholdsvis lang stjert ved bakvingens bakhjørne. Begge kjønn er brune på oversiden, og vingefrynsene langs ytterkanten er vekselvis svarte og mørkbrune. Undersiden er grå eller brunaktig med hvite tegninger og et mørkere tverrbånd, men gjerne uten svarte flekker. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Geranium" og "Pelargonium" (storkenebbfamilien). "Cacyreus marshalli" kan gjøre en del skade på prydplanter og er derfor gjerne regnet som en uønsket art i Europa. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika. Den sørafrikanske arten "Cacyreus marshalli" ble ved et uhell innført til Spania og har etablert seg her, særlig på Balearene. Den er i spredning i Europa og har nå blitt registrert så langt nord som England. Chilades. "Chilades" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Stort sett bittesmå dagsommerfugler ("Chilades trochylus" er Europas minste dagsommerfugl). Oversiden er gjerne brunlig hos begge kjønn, med oransje flekker ved bakvingens bakkant. Undersiden er lyst gråbrun med svarte flekker. Levevis. Larvene kan lever på mange forskjellige slags planter. "Chilades pandava" fra Sørøst-Asia er uvanlig i og med at larvene lever på den primitive gruppen konglepalmer. Disse dyrkes gjerne som prydplanter i varme områder, og arten har spredt seg med disse og kan gjøre noe skade på dem. Utbredelse. "Chilades" omfatter grupper som er utbredt i Afrika sør for Sahara, i Sentral-Asia (med arten "Chilades trochylus" forekommende i det sørøstligste Europa) og fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Zodia. Zodia er en by øst for Morphou i Nikosia-distriktet på Kypros. Byen ligger i den nordlige delen av Kypros som har vært okkupert av Tyrkia siden 15. august 1974. Zodia hadde omkring 8000 innbyggere på det tidspunkt invasjonen inntraff. Den såkalte "Grønne linje", som "de facto" deler øya Kypros i to, går gjennom Zodia. Cyclyrius. "Cyclyrius" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjert på bakvingen. Begge kjønn er blåfiolette på oversiden, hunnen gjerne med en gyllen glans. Undersiden av forvingen er brunoransje med brun ytterkant og noen brune flekker, bakvingen er gråbrun med et hvitt siksak-tverrbånd. Levevis. Disse somemrfuglene holder gjerne til i steinete busklandskap. Larvene kan finnes på mange ulike planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten forekommer ikke i Europa, men "Cyclyrius webbianus" lever på Kanariøyene (La Gomera, Tenerife, La Palma og Gran Canaria). "Cyclyrius mandersi" lever bare på Mauritius, så slekten har en merkelig spredt utbredelse. Lachides. "Lachides" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Udo Bölts. Udo Bölts (født 10. august 1966 i Südwestpfalz-distriktet i Tyskland) er en tidligere tysk proffsyklist. Bölts er en av de mest suksessfulle tyske landeveissyklistene de siste tiårene, og var kjent som en treningsvillig "fighter" som likte å gå i brudd. Telekoms tidligere manager Walter Godefroot beskrev ham med ordene "Die Bölts ist stärk, die geht niemals kapütt". ("Böltsen er sterk, han går aldri kaputt"). Bölts ble profesjonell i 1989 i Team Stuttgart, og fulgte med da laget i slutten av 1991 gjennomgikk store endringer og skiftet navn til Team Telekom. Fra 1992 til 2003 fullførte han 12 strake utgaver av Tour de France, og er dermed den tyskeren med flest startede og fullførte Tourer. Han er også svært høyt på disse to listene dersom man tar med ryttere med andre nasjonaliteter òg. Hans beste sammenlagtplassering i Tour de France er 9. plass fra 1994. Da Telekom vant Touren i 1996 og 97 var han en viktig hjelperytter, og i 97 ble han også lagt merke til for ordene "Quäl dich, du Sau!" (løst oversatt: tving deg videre, ditt svin!) som han ropte til Jan Ullrich under en kritsk fase mot slutten av rittet. I 2003 byttet han lag til Team Gerolsteiner, i det som ble hans siste sesong før han la opp. Etter dette ble han en av sportsdirektørene i laget. Dette var en stilling han hadde frem til mai 2007. Da ble det klart at flere av T-Mobiles ryttere hadde brukt EPO på midten av 90-tallet, og 23. mai innrømmet Bölts at også han brukte EPO og veksthormoner i 1996 og 1997. Som en følge av dette gikk han av som sportsdirektør 24. mai. Bölts' sterkeste prestasjoner er 9. plassen i Touren i 1992, samt seieren i Dauphiné Libéré (1997), de tre tyske mesterskapene og seieren på en fjelletappe i Giro d’Italia. Han er den eneste tyskeren som har vunnet Dauphiné Libéré. Lampides. "Lampides" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Leptotes. "Leptotes" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Ganske små og spinkle blåvinger, vingene med korte, hårtynne stjerter bakerst. Oversiden hos hannene er litt blekt blåfiolett, hos hunnene mer brunlig. Undersiden er gråbrun med hvite tverrstreker, gjerne med to oransje og svarte øyeflekker ved bakhjørnet. Levevis. Larvene til mange arter lever på planter i slekten "Plumbago" (Plumbaginaceae) og ulike planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er hovedsakelig utbredt i Afrika og Sør-Amerika, men den vidt utbredte arten "L. pirithous" finnes også i Sør-Europa. Praephilotes. "Praephilotes" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Slekten omfatter bare én kjent art, "Praephilotes anthracias". Utseende. En ganske liten (vingespenn ca. 25 millimeter) og spinkel blåvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkbrun med noen blåfiolette skjell. Undersiden er brun med hvitkantede, svarte flekker. Levevis. Larvene lever på blomstene av planter i slekten "Calligonum" (syrefamilien). Morfou. Morfou/Güzelyurt eller Omorfo (gresk: Μόρφου, tyrkisk Omorfo (før 1974) eller Güzelyurt etter 1974) er en by i den nordvestlige delen av Kypros. Morfou ble grunnlagt av spartanere som brakte med seg troen på Afrodite. Byen ble i middelalderen referert til som Morfou eller Theomorfou. I byen finnes en av landets mange kirker dedikert til St. Mamas, som sies å ha levd som en eremitt i ei hule nær Morfou. Ifølge den lokale legenden levde han som en fattig eremitt, og da myndighetene forsøkte å kreve skatt av ham, lurte han seg unna dem. Soldater ble sendt ut for å ta ham til fange, men på vei tilbake til byen så han en løve som angrep et lam, rømte fra soldatene, redda lammet, hoppet opp på løvens rygg og klarte på det viset å komme seg til byen. Slik unngikk han beskattning. Morfou var et nesten utelukkende gresk-kypriotisk samfunn. Ifølge befolkningsstatistikk fra 1960 var byen befolket av 6480 gresk-kyprioter, 123 tyrkisk-kyprioter og 32 maronitter. Morfou ble tatt av tyrkisk militære under Tyrkias invasjon av Kypros i 1974. Resultatet ble at alle gresk-kyprioter ble beordret til å forlate sitt hjem og sine eiendeler og flytte til områder kontrollert av Republikken Kypros. Gresk-kypriotene forlot hjemmene sine og slo seg ned i forlatte områder. Siden den gang har tyrkiske myndigheter arbeidet hardt for å forbedre landbruket i området. Pseudophilotes. "Pseudophilotes" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små til middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannenes overside er blå med en smal, svart ytterkant, vingefrynsene er enten hvite eller vekselvis hvite og svarte. Noen arter har en kort, oransje kantstripe på bakvingen. Hunnenes overside er litt mer bunlig, men vanligvis også med et tydelig blåskjær. For de som har oransje stripe på bakvingen hos hannene, er denne mer tydelig hos hunnene. Undersiden er grå med hvitkantede, svarte flekker og eventuelt en oransje kantstripe på bakvingen. Levevis. Sommerfuglene lever på tørre og varme, gjerne steinete, åpne steder med rikelig med blomster. Larvene utvikler seg på ulike lave planter i leppeblomstfamilien, blant annet timian og salvie. Utbredelse. Slekten er utbredt over store deler av Palearktis, med størst artsmangfold i Sør-Europa. "Pseudophilotes vicrama" har en litt østlig utbredelse i Europa som går nord til det sørlige Finland. Tarucus. "Tarucus" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små, spraglete blåvinger, bakvingen med en kort stjert. Hannenes overside er blå med en litt perlemorsaktig glans, hunnene er brunspraglete med enkelte blåskimrende felter. Undersiden er hvit med brune tverrstriper. Levevis. Larvene lever på ulike planter, men særlig på slekten "Zizyphus" (Rhamnaceae). I alle fall noen av artene er knyttet til maur i slekten "Crematogaster." Utbredelse. Slekten er først og fremst utbredt i Afrika og det sørlige Asia, men to vidt utbredte arter forekommer også i Sør-Europa. Zizeeria. "Zizeeria" er en slekt av blåvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Peter and the Wolf. Peter and the Wolf er et band dannet av musikeren Red Hunter. Musikken deres består for det meste av sang og gitar. Red Hunter sier om sin produksjon av låter: «"Jeg bærer ei notisbok med meg hvor enn jeg går. Får jeg en idé, stopper jeg opp og skriver den ned uansett hvor jeg befinner meg, om det så er noe jeg tenker på, hører eller observerer. Det er av min høyeste prioritet å sørge for at jeg fanger disse ideene, da låtskriving er en livslang beskjeftigelse."» Bandets første album het "Lightness"; dog tilbyr plateselskapet også eldre demoer av bandet kalt "Peter and the Wolf" og "Experiments in Junk". Etter lanseringa av "Lightness" opptrådte bandet med show flere plasser inkludert øyer, kirkegårder og mer eller mindre «ordinære» steder.Bandets nyeste album ble lansert i september 2007 og kalles "The Ivori Palms". I Norge er Peter and the Wolf kanskje mest kjent gjennom Freias TV-reklame for Kvikk Lunsj, med låten «Safe Travels». Alluitsup Paa. Alluitsup Paa, på dansk Sydprøven, er den største og nordligste av bygdene i Nanortalik kommune, som er den sydligste av Grønlands kommuner. Bygda har 374 innbyggere. Nanortalik er kommunens eneste by, denne har 1 450 innbyggere. Bygda ble etablert i 1830 som en handelsstasjon. Bygda har i dag en fiskefabrikk som produserer reker. Det er en bygd i vekst; i 2006 ble det bygd seks nye hus her, og i 2007 ytterligere seks nye hus. Bygdekontoret i bygda sysselsetter to mennesker. Det finnes et nyoppført hotell her («Sea Side Whale Hotel»), en KNI-butikk og to kiosker. Bygdas har eget sykehus, med en tannklinikk tilknyttet. Ikke langt fra Alluitsup Paa ligger også bosettingen "Akuliaruseq", med tre innbyggere. Rett øst ligger fiskehavnen "Qarsorsat", opprettet i 1910. Det er også kort vei herfra til øya Uunnartoq, med to naturlige varme kilder med +38°C vann. Bygda har én skole; Atuarfik Anders Nielsen. Denne hadde 50 elever i skoleåret 2005/06, fordelt på elleve klassetrinn. The Jelly Jam (album). "The Jelly Jam" er debutalbumet til det progressive rockebandet The Jelly Jam. Det ble lansert 18. mars 2002 av InsideOut Music. Lycaena. "Lycaena" er en slekt av gullvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Lycaena" er en gruppe med små til mellomstore (vingespenn 20-45 millimeter) gullvinger med røde og oransje farger på vingeoversiden. Hannene er gjerne skinnende rødoransje, ofte med svart ytterkant, ikke sjelden med en fiolett glans, mens hunnene vanligvis er mattere og har brune flekker. Undersiden av vingene er generelt mer grå eller grå-brun, med flekker, ringer og felt, og nokså lik hos de to kjønnene. De fleste artene har en liten «stjert», på omtrent én millimeter bakerst på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene finnes typisk på blomsterenger og andre steder der det er rikelig med blomstrende urter. Begge kjønn besøker gjerne blomster. Hannene flyr i små revir, hvor de venter på uparrede hunner. Hunnene flyr videre omkring. Larvene lever på planter i blåfjærfamilien (Polygalaceae), syrefamilien (Polygonaceae) eller andre familier av urter. Utbredelse. De er en Holarktisk gruppe, som er utbredt over store deler av den nordlige halvkulen. Enkelte arter går utenfor dette utbredelsesområdet: den svært vidt utbredte "Lycaena phlaeas" finnes langt sørover i Afrika, dessuten er det to arter i Sør-Afrika, én på Ny-Guinea og en gruppe av arter på New Zealand. Plasseringen av disse i "Lycaena" er kanskje noe usikker. Navnet. Det latinske navnet "Lycaena" har et litt usikkert opphav. Det finnes flere tolkninger. At det kommer av det greske ordet "Lykaina" som betyr "ulvinne". Eller kanskje "Lykaios" som betyr "Arkadisk", fordi flere arter har «arkadiske navn». Navnet har opprinnelig vært brukt på hele gruppen gullvinger, samt noen av blåvingene. Systematisk inndeling. "Lycaena" er eneste europeiske slekt og er representert med 12 arter. I Norge finnes fire arter. Det har vært brukt en lang rekke andre slektsnav på artene i denne gruppen, navnene "Heodes" (for "Lycaena virgaureae") og "Palaeochrysophanus" (for "Lycaena hippothoe") har blitt brukt for norske arter. The Jelly Jam. The Jelly Jam er et progressivt rockeband bestående av Ty Tabor fra King's X på gitar, Rod Morgenstein fra The Dixie Dregs på trommer og John Myung fra Dream Theater på bass. Ty Tabor er også vokalist. Disse tre musikerne spilte tidligere sammen under navnet Platypus sammen med keyboard-spiller Derek Sherinian. Debutalbumet "The Jelly Jam" ble lansert av plateselskapet InsideOut Music i 2002. Oppfølgeren, "The Jelly Jam 2", ble lansert i 2004. Eksterne lenker. Jelly Jam Uunnartoq. Uunnartoq er en ubebodd øy i Nanortalik kommune, helt syd i Grønland. Øya er en yndet turistattraksjon på grunn av sine to varme kilder, der man kan bade i 38°C, mens man ser isfjell flyte forbi. Kildene ligger på et platå, 10 meter over havoverflaten. Øya ligger like sydøst for bygda Alluitsup Paa (Sydprøven). På øya finnes det også ruiner fra både gamle norrøne bosettiger og inuittbosettinger. Callophrys. "Callophrys" er en artsrik slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Callophrys" er en gruppe med små til mellomstore (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med én eller ingen stjerter på bakvingen. Vingeoversiden er stort sett brunlig på farge, gjerne med bronseaktig glans. Undersiden er ofte ensfarget skinnende grønn. I Norge lever en art, grønnstjertvinge. Den finnes helst i åpen skog og flyr tidlig på forsommeren, fra april, mai og utover. Levevis. Larvene er blant ganske få dagsommerfugler som også lever av (på) bartrær. "Callophrys-artene" overvintrer i puppestadiet. Utbredelse. Dette er en holarktisk slekt, med flest arter i Nord-Amerika og det nordlige Asia. Noen få finnes i Europa og Mellom-Amerika. Navnet. Det latinske navnet "Callophrys", kommer av de to greske ordene "Kallos" som betyr "skjønnhet", og "ophrys" som betyr "øyenbryn". Mest trolig fordi artene har et grønt fargefelt mellom øynene. Kjærnes. Kjærnes er et mindre sted i Ås kommune i Akershus. Stedet ligger på østsiden av Indre Bunnefjord, rundt 5 km vest for Vinterbro og 3 km nordvest for Togrenda. Kjærnes er et rekreasjonsområde med mange blå-merkede turstier mot Svartskog og Vinterbro. På Kjærnes ligger Pollevannet, Pollen naturreservat og Kjærnesdammen. Det er flere funn fra både eldre og yngre steinalder i området. Det er også funnet gravrøyser fra bronsealder. Kjærnes brygge står som et kulturminne fra den tid dampskipene trafikkerte fjorden. Stedet har pr 2012 470 innbyggere. Det er også bade-og fiskemuligheter i de vann som nevnt. Selve stedet er blandet, med åker, fjell, fjord og bebyggelse. Det er kort vei til Løvstad naturbarnehage nede ved fjorden. Kjærnes er en del av Vinterbro og Nordby som er lett tilgjengelig med alt av fasiliteter. Postadressen er 1407 Vinterbro. Slaget ved Skadeberget. Slaget ved Skadeberget år 1389 hendte mellom en borgerhær fra Stockholm og en bondehær fra Västmanland og Uppland i Krigen mot Albrekt av Mecklenburg. Stockholm som hadde en stor tysk befolkning, nektet å akseptere resultatet av Slaget ved Åsle og bekreftet på nytt deres lojalitet overfor kong Albrekt av Mecklenburg i åpen motstand mot seierherrene. Svenskene i selve byen som hadde sympati for den nordiske koalisjonen ble undertrykket med brutale metoder. Utenfor Enköping ved Tillinge møtte svenske bondehæren den tyskdominerende borgerhæren som hadde angrepet og brent ned byene Västerås og Enköping under et brutalt utfall fra Stockholm. Under et kort sammenstøt som har gått til historien som "slaget vid Skadeberget" ble bondehæren beseiret og drevet på flukt av borgerhæren som bestod for det meste av tyske leietropper med bedre utstyr. Kilde. Skadeberget Tapir Akademisk Forlag. Tapir Akademisk Forlag er et norsk forlag som er en del av SiT Tapir AS som eies av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Forlaget ble startet i 1921, og utgir fag- og lærebøker for universitets- og høgskole- samt profesjonsmarkedet. Forlaget utgir bøker innen et bredt fagspekter, men med hovedvekt på teknologi og realfag. Det utga i 2007 omkring 80 nye titler i året, hadde 12 ansatte og en omsetning på 20 millioner kroner. I følge forlagets nettsider er dets forretningside «å formidle kunnskap ved å utgi fagbøker av høy faglig og pedagogisk kvalitet». I 2002 mottok forlaget Rosing-prisen for sin innsats for godt norsk språk i læremidler innen IT-fag ved universiteter og høgskoler. Satyrium. "Satyrium" er en slekt som hører til gruppen stjertvinger i den artsrikesommerfugl-familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. "Satyrium" er en gruppe med mellomstore (vingespenn gjerne ca. 30 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. De fleste artene har mørkt brunlige farger på vingeoversiden, ofte med oransje flekker på bakvingen, av og til med oransje midtfelt på forvingen. Undersiden er også brun, gjerne med en hvit tverrstripe over begge vingepar og et oransje bånd langs ytterkanten av bakvingen, av og til også med svarte flekker. Kjønnene kan være ulike (kjønnsdimorfisme). Levevis. Disse sommerfuglene lever i løvskog og kratt, larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær. Vanligvis flyr artene høyt og oppholder seg gjerne i toppen av trær og busker. De besøker sjelden blomster. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Satyros", navnet på en av de greske mytologiske skikkelsene, som avbildes med horn og en geitehale. Sander (navn). Sander er et mannsnavn av tysk opphav; dog mest brukt i Nederland. Det er en kortform av navnet Alexander, som er av gresk opphav og betyr "forsvarer av menn" eller "forsvarende mann". Utbredelse. Sander brukes bare for gutter, den kvinnelige varianten er Sandra. Utenfor Europa er Sander(s) et sjeldent fornavn, men et populært etternavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sander i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Sander har vært et svært populært navn på guttebarn i Norge fra midten av 1990-tallet og utover. Morits Skaugen. Morits Skaugen (født 17. desember 1955) er en norsk skipsreder. Han er administrerende direktør og deleier i familierederiet I.M. Skaugen. Morits Skaugen er sønn til skipsreder Morits Skaugen senior og gift med Grace Reksten Skaugen, Hilmar Rekstens datter, Morits Skaugen har to barn. Melodi Grand Prix 1980. Melodi Grand Prix 1980 var den 20. i rekken, og ble ledet av tidligere Grand Prix artist Åse Kleveland. NRK inviterte noen av de mest populære artistene til å være med, og det ble etter første runde likt mellom «Sámiid ædnan» med Sverre Kjeldsberg og «Bjørnen sover» av Åge Aleksandersen. Ellers var Radka Toneff, Henning Sommerro, Inger Lise Rypdal, Hilde Heltberg, Anita Skorgan og Jahn Teigen på artistlisten. Sverre Kjeldsbergs protest-sang mot utbyggingen i Alta vant, og reiste til Haag i Nederland hvor han og Mattis Hætta kom på en 16. plass. And the Ass saw the Angel. And the Ass saw the Angel er en bok skrevet av Nick Cave. Den kom ut første gang i 1989. Boka har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet norsk, hvor den kom ut første gang i 1994, og senere i nytt opplag i «AlfaOmega-serien» på Aschehoug i 2002. Norsk tittel er Eselet så Herrens engel. "Eselet så Herrens engel" tar for seg ekstremt religiøs pietisme i et oppdiktet sørstatssamfunn i USA. I boka lar Cave hovedpersonen "Euchrid Eucrow" være fortelleren, som er en gutt i tenårene og den eneste gjenlevende av en innavlet og svært voldelig familie. Gjennom hele boka leser en hva den ustabile gutten tenker om det han selv gjør og det som hender rundt ham. Tittelen kommer fra kapittel 22, vers 23, i 4. Mosebok i Bibelen, der Balaam ikke ser herrens engel, men eselet ser engelen. Thecla. "Thecla" er en slekt av stjertvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Slekten har bare tre arter i verden, en som er utbredt over nesten hele Palearktis og to i Asia. Utseende. "Thecla" er en gruppe med middelsstore stjertvinger (vingespenn 35-40 millimeter) med en kort stjert på bakvingen. Oversiden er brun uten metallglans, med et oransje tverrbånd på forvingen. Undersiden er lyst rødbrun med to hvite tverrstreker. Navnet. Det latinske navnet "Thecla" er navnet på en martyr og jomfru i den gresk-ortodokse kirke. Levevis. Larvene lever på busker og løvtrær fra flere familier, men mest fra rosefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, med én art i Europa og alle tre i Asia. Systematisk inndeling. Tidligere ble slekten brukt som en sekkebetegnelse for en lang rekke uklassifiserte stjertvinger, særlig fra Sør-Amerika. Det var registrert over 1000 arter i denne slekten, de aller fleste føres nå til den ikke nært beslektede gruppen Eumaeini. Melodi Grand Prix 1960. Melodi Grand Prix 1960 var en norsk musikkonkurranse arrangert av NRK der vinneren fikk delta som Norges bidrag i Eurovision Song Contest samme år. Dette var aller første gang Melodi Grand Prix ble arrangert, og også første gang Norge deltok i Eurovision Song Contest. Konkurransen ble avholdt i kanalens TV-studio i Oslo. Programledere var Erik Diesen og Odd Grythe. De seks låtene som deltok i konkurransen var valgt ut fra en semifinale hvor alle sangene ble sunget av Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen. Vinner av konkurransen ble Nora Brockstedt, som sang «Voi Voi». I den europeiske finalen kom bidraget til slutt på en fjerdeplass. Melodi Grand Prix 1961. Melodi Grand Prix 1961 var en norsk musikkonkurranse arrangert av NRK der vinneren fikk representere Norge i Eurovision Song Contest 1961. Dette var andre gang Melodi Grand Prix ble arrangert. Konkurransen ble avholdt i NRKs TV-studio i Oslo, og Erik Diesen og Odd Grythe var programledere. Sangene i finalen ble valgt ut blant omkring 350 innsendte bidrag. De fem låtene ble framført to ganger med to forskjellige artister; først med et lite band og så med et stort orkester. Nora Brockstedt vant konkurransen for andre året på rad. Bidraget, «Sommer i Palma», kom på en 7. plass i den europeiske finalen. I 1987 spilte deLillos inn «S'il vous plait» i ny versjon, som ble en hit. Melodi Grand Prix 1968. Norsk Melodi Grand Prix 1968 ble arrangert i Centralteatret i Oslo. Programleder var Jan Voigt. 228 bidrag ble mottatt mens det mer eller mindre var de samme som i 1967 sto for utvalget av sanger til dette årets finalen. Vinnersangen skrevet av Kari Neegaard ble beskyldt for å være lik Cliff Richards hit «Summer Holiday» og hun trakk tilbake låten før NRK fikk sjekket opp beskyldningene. Melodi 2 «Stress» erstattet og fikk en 13.plass i London. Avstemming. 10 juryer rundt om i landet skulle avgjøre vinneren. Juryene hadde tilsammen 5 poeng som de kunne gi ut fritt til melodiene. Melodi Grand Prix 1977. Melodi Grand Prix 1977 ble dette året holdt etter en ny modell for å finne fram til finalistene. Landet ble delt inn i fem regioner knyttet til noen av NRKs distriktskontorer. De som ønsket å sende inn bidrag måtte sende dem til distriktskontoret som hadde ansvaret for deres region. Lokale juryer gjorde så et utvalg, 6 sanger på Østlandet og 4 fra de andre regionene. Disse ble så presentert i distriktssendinger på radio. Lytterne kunne stemme på sin favorittsang ved å sende inn postkort, og alle regionale vinnere ville gå til finalen i Oslo. Østlandet fikk også sende andreplassen på grunn av befolkningstettheten der. Dette var året hvor Nora Brockstedt var den eldste artisten til å noen gang være med, som 54-åring, en rekord som senere ble slått av Jahn Teigen i 2005, igjen av Wenche Myhre i 2009, og igjen av Bobby Bare i 2012. Avstemming. Det var seks regionale juryer, hver med 11 medlemmer (ikke fagfolk). Jurymedlemmene hadde fem stemmer hver å fordele som de ville på sangene, unntatt bidraget fra egen landsdel. Siden Østlandet hadde to sanger i finalen, ble det opprettet en ekstra jury på Lillehammer som hjemmejury for "Sang" (sangforfatteren var bosatt utenfor Oslo), mens Oslo ble hjemmejury for "Make love not war" (siden de som hadde skrevet den bodde i Oslo). Favonius (slekt). "Favonius" er en slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Favonius" er en gruppe med mellomstore (vingespenn 30-35 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. Vingeoversiden er brun med et blått skinn. Undersiden er lyst brunlig med en smal, hvit tverrstripe. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær, blant andre eik. De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene og kommer ikke så ofte ned til bakken. Artene soler seg med åpne vinger. Overvintringen skjer som egg. Utbredelse. Eikestjertvingen ("Favonius quercus") er den eneste arten som forekommer i Europa. De øvrige artene lever alle i den nordøstlige delen av Asia. Navnet. Det latinske navnet "Favonius" er den friske vestavinden som tidlig om våren gir varm luft innover Italia. Neozephyrus. Neozephyrus er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 35 millimeter) med korte stjerter på bakvingen. Hannens overside er mørk med en grønnlig, metallisk glans. Undersiden er brun med en lys tverrstripe. Levevis. Larvene lever på oreslekten ("Alnus"). Systematisk inndeling. Den europeiske arten eikestjertvinge ("Favonius quercus"), som også forekommer i Norge, blir ofte plassert i denne slekten. Watchmen. Watchmen er en tegneserie skrevet av Alan Moore og tegnet av Dave Gibbons. Den ble opprinnelig publisert av DC Comics i 12 hefter fra 1986 til 1987 og ble senere gitt ut i samleutgave. Per dags dato er Watchmen den eneste tegneserien som har vunnet en Hugo-pris og er også den eneste tegneserieromanen på Times liste over de 100 beste engelskspråklige romaner fra 1923 til i dag. Watchmen foregår i et alternativt USA i 1985 der superhelter eksisterer og landet kommer nærmere og nærmere en kjernefysisk krig med Sovjetunionen. Den forteller historien om fortidige og nåværende superhelter og omstendighetene rundt det mystiske drapet på en av deres egne, superhelten Komikeren. Watchmen portretterer superhelter som virkelige mennesker som må konfrontere etiske og personlige dilemmaer, som sliter med nevroser og fiaskoer og som -med ett meget tydelig unntak- totalt mangler superkrefter i ordets vanlige forstand. Watchmens dekonstruksjon av den konvensjonelle superheltarketypen, kombinert med dens innovative tilegnelse av cinematiske teknikker og tunge bruk av symbolikk, mangefasetterte dialog og metafiksjon har influert både tegneserier og film. Serien ble første gang utgitt på norsk i 1987 under tittelen "Vektere". Bakgrunn. Alan Moore, som ønsket å transcendere den stereotype oppfatningen av tegneserien som noe barnslig, skapte Watchmen i et forsøk på å lage "a superhero "Moby Dick"; something that had that sort of weight, that sort of density." Moore nevner også William S. Burroughs som en av hans hovedinspiratorer under arbeidet med Watchmen og sier han beundret Burroughs bruk av "repeated symbols that would become laden with meaning" i Burroughs eneste tegneserie, som ble trykket i det britiske undergrunnsmagasinet Cyclops. Orkanen Dennis. Orkanen Dennis var en orkan som herjet i Karibien og Mexicogolfen i 2005. Den tok livet til om lag 89 mennesker i USA og Karibien, og skadene den gjorde kostet 2,23 milliarder amerikanske dollar i USA. Orkanen gjorde omtrent like mye skade i Karibien, hovedsakelig på Cuba. Tomares. "Tomares" er en slekt av stjertvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. "Tomares"-artene mangler stjerter på bakvingene og er farget i brunt og oransje. Overflatisk ligner de ganske mye på noen arter i slekten "Lycaena", men de er ikke i slekt med disse. Dixie Dregs. Dixie Dregs er et amerikansk rockeband dannet på 1970-tallet. Bandet spiller instrumental eller progressiv rock påvirket av jazz og country. Tidigere medlemmer. 1994 spilte Jordan Rudess keyboard istedenfor T Lavitz. Neolycaena. "Neolycaena" er en slekt av stjertvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Den blir nå gjerne regnet som en underslekt av "Satyrium". Krigen om Gotland. Krigen om Gotland i 1403–1404 ble utkjempet om herredømmet over Gotland mellom dronning Margrete I som herskerinnen over den nye unionen mellom de tre kongerikene Danmark, Norge og Sverige og Den tyske orden. Forspillet. "Lindholmstraktaten" som ble beseglet av Albrekt av Mecklenburg og Margrete I i 1395 medførte en ny deling av den gotlandske øya mellom den tyskdominerende Visby som kom i hendene på Albrekt mens landsbygda på resten av øya kom under svensk overherredømme med dronning Margrete som regent for Sverige. Delingen fulgte til en lokal krig mellom de dansk-svenske forsvarstyrkene på det gotlandske landsbygda og de mecklenburgsk-tyske styrkene som ønsket å beholde Gotland som base for deres sjørøveri. Hertug Erik av Mecklenburg som vant striden om Gotland i 1397, ble etterfulgt av hans tidlige rival Sven Sture som hadde gått over til mecklenburgerne. Sjørøveriet på Østersjøen som snart kom utenfor kontroll, tvunget de hanseatiske byene til å ta kontakt med Den tyske orden om militære assistanse mot sjørøverne. Stormesteren Konrad von Jungingen reagert raskt ved å seile ut i mars 1398 med en mektig flåte på 84 skip med 4 000 mann og 400 hester samt artilleri og beleiringsmaskiner ombord. Sven Sture som bare hadde 400 mann retirerte til Visby og forsøkt å vinne seg støtte fra borgerne, men dette ville de ikke, de var ikke villig til å ta opp våpen mot Den tyske orden i en interessekonflikt. Sven Sture kapitulerte 5. april 1398 uten strid og overrekket herredømmet over øya til Den tyske orden som rensket ut sjørøveriet på og omkring Gotland. Dronning Margrete så på dette med lite glede og sendt et krav om høsten 1399 til stormesteren om at Gotland skulle tilbake til Sverige. Stormesteren fornektet ikke hennes krav på øya, men ønsket erstatning for kostnadene for sjøtoget i mars 1398 og garnisonen i Visby på cirka 200 mann. Størrelsen på erstatningen hindret regenten fra å gå med på kravet så hun avtalt et møte med korsfarerne i september 1401. Men forhandlingene gikk tregt og i dyp frustasjon truet hun med krig. Om en avtale ikke er oppnådde senest 11. november 1403, vil Kalmarunionen gå til krig. Krigen. Abraham Bordersen Tjurhuvud og Algot Magnusson Sture med en dansk-svenske styrke seilte til Gotland som ble okkupert med unntak av den befestede byen Visby. Tre skanseverk ble reist for å støtte beleiringen av Visby som hadde en garnison på bare 85 pansrede krigerne og en borgermilits som sluttet seg til ordenen i deres motvillighet mot svensk overherredømme. Den dansk-svenske hæren startet beleiringen av Visby ved 25. januar 1404, men visbyborgerne ytet mer motstand enn ventet. Sent i februar kom meldinger til befalhaveren Sture om at Den tyske orden forberedte store styrker for et sjøtog over til Gotland. Påskyndet av dette startet beleiringsstyrkene et angrep den 25. februar, men de ble slått tilbake med stor tap. Ulrich von Jungingen med en ordenshær oppgitt på «10 000 mann» gikk i land på øya i mars 1404 og gikk til angrep på de tre viktige skanseverkene på landsbygda. Sture hadde trukket sine styrkene til disse skanseverkene som tross ordenshærens numeriske overlegenhet holdt stand for flere uker. Skansen ved Slite motstod flere storminger med et tap på 700 døde og sårede for Ordenshæren. Men garnisonen på 150 mann som i uker var under beskytning med beleiringsmaskiner og kanonskyts startet forhandlingene om en stillstand som ble avsluttet den 21. mai. Forsvarerne gikk med på kravet om å marsjere ut med ære i behold etter de brente ned skanseverket sammen med mindre kruttvåpen, blider og armbrøster. Hanseatene i Visby startet nye forhandlingene og en avtale om våpenstillstand for ett år ble inngått den 1. juli 1404. Deretter forlot forsvarerne de to siste skanseverkene for å dra over til det svenske fastlandet. Etterspillet. Margrete I måtte aksepterte nye forhandlingene om Gotlands skjebne og gikk med på en erstatning på 9 000 engelske nobler (penger) for Den tyske ordens kostnadene på øya. Traktaten den 13. november 1408 ble undertegnet av stormester Ulrich von Jungingen som gikk med på overrekkelsen av Gotland til Sverige i unionen. Kilde. Gotland Gotland Stamnes. Stamnes er et sted i Vaksdal kommune i Hordaland. Stedet ligger innerst i Veafjorden. Stamnes kirke ble bygget i 1861, og ble først nevnt 1328. På 1600-tallet sto en tømmerkirke der. Solli (Senja). Solli (Sollia) er et bygdesamfunn i Tranøy kommune i Troms. Stedet ligger på øya Senjas innland, lengst nordøst i kommunen, og har om lag 200 innbyggere. Fylkesvei 860 passerer sørøst for bygda, som ligger 5,5 km nordøst for kommunesentret Vangsvik og 12 km sørvest for nærmeste by, Finnsnes. Sollia har egen barnehage og trappefabrikk. Bygda, som drar fordel av kort pendleravstand til Finnsnes, har opplevd en positiv utvikling i folketallet de senere åra. Stedet tilhører for øvrig Vikstranda skolekrets (1.-10. trinn) og har postadresse 9303 Silsand. Solli grunnkrets. Solli grunnkrets utgjør selve bygda Solli, samt noe omland, og grenser i sør til Vikstranda, i vest til Øverbotn, i nord til Stormo og i øst til Vassjord og Russevåg (de tre sistnevnte ligger i Lenvik kommune). Grunnkretsen tilhører Delområde Tranøy. Areal: 22,17 km². Fylkir. Fylkir er en fotballklubb fra Island stiftet 28. mai 1967. Laget spiller i den øverste divisjonen på Island som heter Úrvalsdeild. Fylkir spiller i oransje drakter og svarte bukser. Lagets trener heter Leifur Garðarsson, og på Fylkisvöllurinn er det plass til 4 000 tilskuere (1 000 sitteplasser). Gylfi Einarsson har spilt for klubben tidligere. Tore Linné Eriksen. Tore Linné Eriksen (født 2. mai 1945 på Kolbotn) er en norsk historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bakgrunn. Eriksen er tidligere elev ved Oslo Katedralskole i Oslo. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk i 1964. I 66 var han forlagsredaktør i PAX forlag, og i 1968 var han formann i Det Norske Studentersamfund og redaksjonssekretær i ukeavisa "Orientering"]. Med grunnfag statsvitenskap, gikk han videre med historie og tok hovedfag i afrikansk historie ved Universitetet i Trondheim, før han flyttet til Lusaka i Zambia på utredningsoppdrag for SIDA. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved "Nordiska Afrikainstitutet" i Uppsala. I 1979-1981 var han sjefredaktør for humaniora og samfunnsvitenskap i Universitetsforlaget. Fra 1981 ble han stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ UN Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet han i ti år som forsker for NUPI, før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, Høgskolen i Oslo hvor han i 2007 ble professor. Linné Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet, og han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika, og har vært nestleder i "det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier". I mai 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og dets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken. Fra 2012 er han styreleder for SUNO-Norge, som gir støtte til et organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler. Blant bøkene han har utgitt er "The political economy of Namibia" (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989) og "Norway and the liberation of Southern Africa" (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000). I 2002 gav Eriksen ut boka "Nelson Mandela – Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking". Inntektene fra boka gav han til Fellesrådet for Afrika. I 2007 gav han ut boka "Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908" (Oslo, Unipub) og var medforfatter i historieverket "Tidslinjer" (Oslo, Aschehoug). I 2010 fulgte "Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden" (Oslo, Cappelen Damm Akademisk). Prosektor. Prosektor (av latin: "prosencare" = skjære for) er en akademisk tittel på en lærer i anatomi eller patologi. Tittelen har rang etter professor. Trude Tjensvold. Trude Tjensvold (født 21. september 1964) er en norsk illustratør. Tjensvold har illustratørutdannelse fra London og har arbeidet som frilansillustratør og designer siden 1993 med oppdrag for tidsskrifter, reklame og forlag. Fra 1994 har hun vært tilknyttet arbeidsfelleskapet "Illustratørene" i Oslo. Tjensvold har en collagepreget bildestil. Bydel Gamle Oslo (1988–2003). Gamle Oslo var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av området fra Akerselva til og med Gamlebyen og Kongshavn under Ekebergåsen. I nord inkluderte den Tøyen sør for Tøyenparken, Kampen og Vålerenga. Arealet var på 3,6 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 25 000. Ved bydelsreformen i 2004 blei den en del av den nye Bydel Gamle Oslo. Bydelens logo var et stilisert bybilde med ruiner nederst, det samme som den nye bydelen har i dag. Gamle Oslo Bydel Ekeberg-Bekkelaget (1988–2003). Ekeberg-Bekkelaget var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Bydelen bestod av den nordvestvendte Ekebergåsen, Ekebergplatået sør til Karlsrud og tilsvarende områder langs fjorden, samt Sjursøya, Malmøya, Ormøya og Ulvøya. Arealet var på 9,0 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 16 500. Bydelens logo var et stilisert bilde av den tidligere sjømannsskolen med Kongsveien og fjorden nedafor. Ved bydelsreformen i 2004 blei brorparten av den vestvendte Ekebergskråninga og mesteparten av den nordvendte Ekebergskrenten lagt til den nye Bydel Gamle Oslo. Resten av området gikk inn i den nye Bydel Nordstrand. Ekeberg-Bekkelaget Kohinoor Nordberg. Mari Kohinoor Nordberg (født 20. februar 1973 i Dhaka i Bangladesh) er en norsk artist, sanger og skuespiller. Hun har utdannelse fra Statens balletthøgskole og har medvirket i musikaler i blant annet Oslo og Stockholm. Hun komponerer også musikk. Nordberg er samboer med Ali Farah som ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo i 2007, og adoptivdatter av instruktøren og radiomannen Nils Nordberg. For hennes engasjement i denne saken ble hun av Ny Tid kåret til årets nordmann i 2007. Eschenrode. Eschenrode er en landbrukskommune i forbundsstaten Sachsen-Anhalt i Tyskland. Den ligger i distriktet (tysk: "Landkreis") Börde. Kommunen hadde 174 innbyggere ved årsskifte 2006/2007, og deltar i kommunesamarbeid med 28 andre kommuner. Administrasjonssetet er Oebisfelde-Weferlingen. Melodi Grand Prix 1972. Melodi Grand Prix 1972 ble holdt i et NRK – studio i Oslo med Vidar Lønn-Arnesen som programleder. Favoritten til å vinne var melodi 3, «Lillebror» med Inger Lise Rypdal og Kirsti Sparboe som egentlig skulle sunget «Småting» med Benny Borg. Vinneren ble plukket av en jury med bla. Ågot Meyer, Sigbjørn Nedland og Kjell Nyhus, som ga sangene en poengsum mellom 1-5. I Edinburgh kom Grethe og Benny på 14.plass. Liste over episoder i Zack og Codys søte hotelliv. Dette er en liste over episoder i TV-serien "Zack og Codys søte hotelliv". Sesong 2. Zack og Codys søte hotelliv Melodi Grand Prix 1973. I Norsk Melodi Grand Prix 1973 ble det besluttet å ta konkurransen ut av det vanlige NRK-studio igjen og inn på Chateau Neuf i Oslo. Ellers var alt som før. Det var 191 innsendte bidrag, og juryen bestående av Finn Eriksen, Tor Hultin og Sigurd Jansen valgte ut fem sanger. I starten var en melodi kalt «Solskinn på vår vei» med blant de fem, men ble diskvalifisert på grunn av låtskriverens nasjonalitet. Melodi 1, Rett deg opp erstattet den. Melodi Grand Prix 1974. Norsk Melodi Grand Prix 1974 finalen ble holdt den 16. februar i et NRK – Studio og programleder var Vidar Lønn-Arnesen. 272 sanger ble sendt inn, og juryen dette året besto av Benny Borg, Finn Eriksen og Sigurd Jansen. Jahn Teigen opptrådte for første gang. Vinneren ble plukket ut av en jury med vanlige mennesker som ga sangene et tall fra 1-5. Melodi Grand Prix 1975. Norsk Melodi Grand Prix 1975 finalen ble holdt den 25. januar hos NRK, og programleder var Bergljot Engeset. Utvalget av innsendte sanger var rekordlavt, bare 120 bidrag og det var igjen Benny Borg, Finn Eriksen og Sigurd Jansen som valgte låtene. Skuespiller Brit Elisabeth Haagensli gjorde debut som sanger, og favoritten innen finalen var melodi 1, «En enkel sang» av Frode Thingnæs og Johnny Sareussen. Avstemming. Juryen besto av åtte menn og to kvinner som alle var kjente for sine kunnskaper innen musikk. Disse ga sangene et siffer mellom 1-5. Nord Stream. Kartskisse over Nord Stream gassledning Nord Stream, også kjent som Den nordeuropeiske gassledningen, på svensk også kjent som Östersjöledningen, er en rørledning for naturgass som er planlagt mellom Russland og Tyskland gjennom Østersjøen. Forslaget har blitt hardt kritisert av miljøbevegelsen da de anser at arbeidet med legging av ledningen kan berøre miner, kjemiske stridsmidler og tungmetaller som ligger på havbunnen. Gassledningen skal bygges av selskapet Nordic Stream, hvor hovedeier er den store russiske gassprodusenten Gazprom. Gassledningen er planlagt ferdigstilt i 2010. Ty Tabor. Ty Tabor (født 17. september 1961 i Jackson i Mississippi) er en amerikansk gitarist, låtskriver og backup-vokalist for heavy metal-bandetKing's X. Tabor har en vidspredt gitarstil. Han har latt seg påvirke av The Beatles, Mick Ronson, Brian May, Ace Frehley, Jimi Hendrix, Phil Keaggy og originale Alice Cooper. Tabors første solo-album, "Naomi's Solar Pumpkin", ble lansert i 1997. Det neste albumet, "Moonflower Lane" fra 1998, inneholdt de fleste sangene (gjeninnspilt) fra debuttalbumet. Tabors tredje album, "Safety", kom i 2002 og er et mye mer introspektivt album som også reflekterer en skilsmisse han da nettopp hadde vært gjennom. Zvezdara. Plasseringen av Zvezdara i Beograd. Zvezdara (serbisk: "Звездара") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 150 000 innbyggere i 2002. Navnet stammer fra det serbiske ordet «zvezda» som betyr «stjerne». Kommunen holder et sterkt vennskapsbånd med en kommune i Makedonia som heter Kisela Voda. «Köln» (1928). «Köln» var en tysk lettkrysser under andre verdenskrig, hun var en av tre Königsberg-klasse kryssere under krigen. Alle skipene i denne klassen hadde navn som begynte på K, henholdsvis Köln, Karlsruhe og Königsberg. Dette er også navnene på tre tyske byer. K-klasse krysserne ble utviklet på 1920-tallet. De som utviklet skipene hadde store problemer med å holde skipene under en vektgrense på 6000 tonn. Dette var de pålagt fra Versaillestraktaten, omtrent 85 % av skipene ble sveiset istedenfor klinket. Dette ble gjort for å spare vekt, men skipene ble også mindre slitesterke. «Köln» deltok i mange operasjoner under andre verdenskrig, blant annet under okkupasjonen av Norge, hun patruljerte også i Baltikum. Skipet ble senket den 3. mars 1945. King's X. King's X er et amerikansk rockeband kjent for sin sofistikerte musikk, som kombinerer progressiv rock, grunge rock, funk og soul og sang inspirert av tidlig afro-amerikansk gospel, blues og rock med sang inspirert av The Beatles. Bandets tekster dreier seg i stor grad om bandmedlemmenes vansker med religion og selvaksept. Nåværende medlemmer. NB: Dan McCollam spilte i en periode rytmegitar i bandet. Flak 38. Flak 38 monter på henger Flak 38 er tysk for Flugabwehrkanon (Luftvernkanon/artilleri). 38 i navnet, betyr at kanonen ble tatt i bruk i 1938, ikke at den var en 38mm kanon. Under andre verdenskrig var Flak 38 standard luftvernartilleri, og med sine 20mm kunne den brukes mot lette stridsvogner og gjøre betydelig skade mot infanteri. For å flytte kanonen var det mulig å montere den på en henger. Den kunne brukes selv når den stod på hengeren og ble meget populær blant tyskerne. Understellet bestod av tre «føtter». Hengeren var av enkel konstruksjon og var i seg selv en litt avansert ramme. Den ble montert ved at de to bøylene på selve kanonen ble festet inn under to kroker bak på hengeren. Deretter festet man den bakerste «foten» foran på hengeren. Bruk og varianter. Flak 38 var veldig mye brukt som som kanon på tyske kjøretøyer under andre verdenskrig. Blant annet på Wirbelwind IV og Ostwind. Den ble montert både på lette og tunge lastebiler, feltvogner og halvbeltekjøretøyer. Kriegsmarine brukte også flak 38 for luftvern på ubåter. I tillegg til å være montert på kjøretøyer kom den i to(?) versjoner, vanlig og en quad-kanon; Vierling. Vierlingen ble populær bak de tyske rekkene, men hadde noe mindre rekkevidde en den vanlige versjonen. Utseendemessig var de to versjonene litt ulike. Virelingen var mer kompakt og skjoldet var litt annerledes. Den triangulære basen var imidlertid lik på begge versjoner og de kunne monteres på hengere på samme måte. Slaget ved Fyrileiv. Slaget ved Fyrileiv som det første slaget i den norske borgerkrigstiden ble utkjempet mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Magnusson etter det kom et endelig brudd mellom disse i årene etter kong Sigurd Jorsalfares død. Om sommeren stevnet kong Magnus til seg en stor hær og trakk til seg støtte fra stormennene på store deler av kongeriket. Kong Harald gjorde også det, men hadde mindre hell med seg og hadde en langt mindre hærsamling ved garden på Fyrileiv i Båhuslen. Med numerisk overlegenhet vant Magnus, men Harald Gille flyktet vekk og gjentok kampen med dansk støtte. «Leipzig» (1929–1946). «Leipzig» var en tysk lett krysser, hun hadde et søsterskip «Nürnberg». «Leipzig» var det fjerde tyske skipet som bar dette navnet. Under den spanske borgerkrigen deltok hun i den internasjonale blokaden. Under store deler av andre verdenskrig patruljerte hun i Østersjøen. Hun deltok også under bombarderingen av flere byer under invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. På slutten av andre verdenskrig ble hun tatt over av Royal Navy. I 1946 ble hun senket i Nordsjøen. Zemun. Plasseringen av Zemun i Beograd. Zemun (serbisk: "Земун", ungarsk: "Zimony", tysk: "Semlin") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Zemun ligger like ved samløpet av elvene Sava og Donau. Kommunen hadde 152 950 innbyggere i 2002, og er en av de største bydelene i Beograd, hovedstaden i Serbia, og er også en av de 10 bymessige bebygde bydelene av Beograd. Navn. Navnet "Zemun" stammer fra det serbiske ordet «zemlin» som betyr «jord». Før i tiden var denne delen av byen også kjent som "Taurunum". Historie. Zemun området har blitt bebodd helt siden neolittisk tid. De første keltiske bosetningene i "Taurunum" dukket opp i det 3. århundret f.kr. Taurunum, som i dag er Zemun ble del av den romerske provinsen Pannonia omkring år 15. Etter folkevandringstiden var området under styre av forskjellige stammer og stater. Frankerne nevnte det som Mallevila, et toponym fra det 9. århundret. I 1777 hadde Zemun-området rundt 1 130 hus med 6 800 beboere. Halvparten av befolkningen som bodde der var etniske serbere, mens den andre halvdelen av befolkningen besto av katolikker, jøder og muslimer. Blant den katolske befolkningen var det mest tyskere som bodde der. Angrepet på Bergen 1135. Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. Etter nederlaget ved Fyrileiv vendte Harald Gille tilbake med dansk støtte og gjenerobret Viken og Trøndelag. Striden som pågikk sent om høsten og vinteren 1134–1135 ble kalt "Muge-vinteren" fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus. De to samkonger møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til den 7. januar 1135. Hæren som var blitt utvidet med over tusen mann i mellomtiden ble sendt mot Nordnes og opp på land ved Sandviken for å utmanøvrere Magnus’ hær som ikke klarte å forhindre landstigningen fra sjøen. Uten strid oppløste den demoraliserte kongehæren seg og etterlot kong Magnus i hendene på Harald Gilles menn. Sam Walton. Samuel Moore Walton (29. mars 1918 – 6. april 1992) var en amerikansk forretningsmann kjent for å ha grunnlagt butikkjedene Wal-Mart og Sam's Club. Walten ble født på en gård i Kingfisher i Oklahoma. Han gikk på universitet i Missouri, University of Missouri-Columbia, og etter endte studier begynte han å jobbe på butikken JC Penney. Walton var offiser i den amerikanske hæren fra 1943 til 1945, og etter det kjøpte han opp diverse butikker i Newport i Arkansas. Den første Wal-Mart-butikken åpnet i 1962 i Rogers i Arkansas. Idag har Wal-Mart 1,7 millioner ansatte i 44 land og omsetter årlig for 285 milliarder dollar. Ifølge det amerikanske tidsskriftet "Forbes" var Walton USAs rikeste person fra 1985 til 1988. Sam Waltons første butikk, i Bentonville, Arkansas. Slaget ved Minne. Slaget ved Minne fant sted sommeren 1137 etter at de opplandske stormennene sluttet seg til opprørspartiet ledet av Sigurd Slembe og den tidligere kong Magnus Blinde mot den mindreårige kong Inge Haraldsson. De vikske lendmennene som sluttet seg til formynderstyret på vegne av kong Inge, møtte og beseiret hæren fra Opplandene under et blodig og hardt slag. Ganglion Gasseri. Ganglion trigeminale (eller Gasserian ganglion, ellerganglion semilunare) er et ganglion beliggende i en forsenkning på bunnen av skallen (Cavum Meckelii). Forsenkningen har en halvmåneaktig form, med den konvekse del pekende forover. Medialt er den i relasjon til arteria carotis interna og den bakre del av sinus cavernosus. Den ukjente rebell. Den ukjente rebell, eller Tank Man, er kallenavn for den ukjente mannen som under Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 ble internasjonalt kjent da han gjennom å stille seg foran en kolonne av stridsvogner lyktes i å hindre deres framferd i mer enn en halvtime. Hendelsen ble filmet og fotografert, og bildene havnet raskt i nyhetene verden over. Det verdensberømte bildet av mannen ble tatt av den amerikanske fotografen Jeff Widener. Veldig lite er kjent om mannens identitet. Den britiske avisen "Sunday Express" har navngitt ham som "Wang Weilin", en 19-årig kinesisk student, men hvorvidt dette stemmer er usikkert. Hva som hendte med mannen etter massakren vet man også svært lite om. Noen hevder han ble henrettet noen uker etter protestene. Andre kilder oppgir at han fortsatt lever og gjemmer seg i Kinas innland. Det amerikanske tidsskriftet Time Magazine inkluderte i 1998 den ukjente rebellen i sin liste over 1900-tallets hundre mest innflytelsesrike personer. Bildet av Den ukjente rebell idet han stopper stridsvognene har aldri blitt vist i Kina. Lås. En lås er en mekanisk festeanordning som kan brukes på en grind, en dør, et vindu, en luke, et fartøy eller en beholder (skrin, skap, koffert eller lignende) for å begrense adgangen til det som dermed blir innelukket eller innelåst. Låser åpnes vanligvis ved bruk av nøkler eller kode, men i enkleste tilfelle ved å løfte opp en hempe eller hendel. Historikk. Sikring av eiendeler har lenge opptatt folk over hele verden. Låsing har da stort sett vært det foretrukne alternativ fremfor å overvåke eller skjule eiendelene. Tidlige løsninger inkluderte knuter for enten å avsløre, som tyvknop, eller hemme, som den gordiske knute. Historikere er usikre på hvor den første låsen ble oppfunnet, men mye tyder på at låsen opprinnelig ble utviklet i de egyptiske, greske og romerske sivilisasjonene uavhengig av hverandre. Låser og nøkler av tre var i bruk så tidlig som 4000 år siden i Assyria og i Bibelen nevnes låser i metall allerede i mosebøkene på et tidspunkt som er anslått til ca. 1400 f.kr da Jakob og hans tolv sønner emigrerte fra landområdet som er dagens Israel og til Egypt. Den moderne nøkkellåsen ble oppfunnet av Linus Yale i 1844, og de fleste mekaniske sylinderlåser som brukes i dag bygger på dette prinsippet. Oppbyggingen av en moderne dørlås. Moderne låser leveres i mange varianter. I Norge tenker vi oftest på låsen i en ytterdør i et bolighus eller næringsbygg. Denne er i dag oftest en "innfelt lås" der en låskasse er innfelt i selve dørbladet. En, eller oftest to bolter stikker ut og griper i sluttstykket eller dørstolpen i dørkarmen. Boltene falle og reile, er de aktive delene for låsens funksjon: Den fjærbelastede fallen med sin skråflate, holder døren på plass inntil noen bruker dørvrideren for å åpne. Reilen kan være firkantet, rund eller ha form som en hake, og er den bolten som holder døren låst. Kontroll av denne – låsing eller åpning – kan skje med nøkkel, kode, adgangskort eller en elektronisk brikke. Mekaniske nøkler finnes i to hovedtyper; tilholderlåsnøkkel eller sylinderlåsnøkkel. I Skandinavia brukes i hovedsak låser med mål etter standarden SIS (Svensk Industristandard), mens det på kontinentet mye benyttes låser etter standarden DIN (Deutsche Industrie Norm). Bruk av ordet "lås" i dagligtale. Uttrykket "vranglås" brukes opprinnelig for å beskrive en lås som grunnet mekanisk feil eller feilbruk ikke lar seg åpne. I nyere tid brukes uttrykket også i abstrakte sammenhenger, eksempelvis om en person som vedvarende fastholder et motstridende syn. Amerikansk alligator. Amerikansk alligator (Alligator mississippiensis) er en av to arter alligatorer som lever i dag. Den andre er kinesisk alligator. Den amerikanske alligatoren lever i de sørøstlige delene av USA. Den er også større enn den kinesiske alligatoren. Alligatorer er generelt mindre aggressive enn de store krokodillene, spesielt nilkrokodillen og saltvannskrokodillen, men i motsetning til hunnkrokodillen tar hunnalligatoren seg av avkommet sitt til det er omtrent to år gammelt, hvilket gjør en hunnalligator med barn svært aggressiv og farlig. Diett. Alligatorer spiser nesten alt de kommer over, men favorittmaten er fisk, skilpadder, fugler, små pattedyr og amfibier. Habitat. Idag er alligatorer funnet i et område som strekker seg fra Merchants Millpond State Park i North Carolina til Texas og i deler av Oklahoma. Den amerikanske alligatoren lever hovedsakelig i sumper og myrer. FK Fotball. "FK fotball" var et fotball-relatert og humoristisk radioprogram på NRK P3, sendt første gang i august 2003. Programmet ble ledet av Aleksander Schau og Thomas Aune og vanligvis sendt søndager mellom 12.00 og 14.00 I programmet rettet programlederne et skråblikk mot fotball; både mot norsk og europeisk toppfotball og mot lavere divisjoner i Norge og lite omtalte utenlandske serier. Programmet resulterte også i programmet "FK Alt" som ble sendt på samme kanal med samme programledere. Etter at Aleksander Schau og Thomas Aune meldte overgang til TV2, og deres Premier League sendinger fra høsten 2010, gikk den siste "FK Fotball"-sendingen av stabelen 14. november 2010. På TV2 har Schau og Aune programmet "FC Football". Lederhosen. Lederhosen (tysk for «lærbukser», i entall "Lederhose") er korte bukser laget av lær, som tradisjonelt ble brukt som fritidsantrekk for menn i Bayern, men også andre områder av Tyskland og Østerrike. I dag brukes de mest av eldre menn i byer i Alpene, samt i München. De regnes feilaktig som en del av Tracht, folkedraktene i land med tysktalende befolkning. Buksene lages av eksempelvis gris- eller elgskinn. Knelange Lederhosen kalles "Bundhosen". In situ. In situ er en latinsk frase som betyr "på stedet" ("in" = i, "situs" = beliggenhet). Det anvendes som et faguttrykk innenfor en rekke fag med noenlunde den samme betydningen, skjønt med en del nyanseforskjeller. Luftfart. I luftfartsindustrien testes utstyr ombord i fly, «in situ», (på stedet) der det skal fungere for å få bekreftet at flyet med alle aktuelle systemer fungerer sammen. Hvert enkelt apparat eller instrument kan fungere normalt når det er montert for seg. Det kan likevel forekomme fenomener av elektrisk, mekanisk, eller magnetisk art, inkludert fra radiobølger, som kan forårsake uventede problemet med utstyret. Det finnes også spesielt utstyr som kan simulere forhold for «in situ»-testing. Hver enkelt del som monteres i et sertifisert fly må ha sin egen dokumentasjon som bekrefter kvalitetsstandarden på den aktuelle delen. Kunst. I kunstnerterminologi henspiller uttrykket «in situ» på den måten som kunstverket ble laget. Monets maleri av en høysåte ble malt «in situ», det vil si at han sto ute på jordet og malte det han så foran seg. Arkeologi. I arkeologi refererer «in situ» til en gjenstand som ikke er blitt flyttet fra sitt opprinnelige sted. At en gjenstand er "in situ" er viktig for tolkningen av gjenstanden og dermed også kulturen som skapte gjenstanden. Så snart gjenstandens funnsted er registrert kan gjenstanden flyttes til oppbevaring, analyse og eventuell utstilling. En gjenstand som ikke er funnet "in situ" blir ansett som ute av kontekst og vil ikke kunne gi et nøyaktig bilde av den tilhørende kulturen. Imidlertid kan slike gjenstander gi arkeologene informasjon om hvor andre "in situ"-gjenstander kan bli funnet. "In situ" angir kun at gjenstanden ikke har blitt flyttet på nylig. Slik sett kan et arkeologisk funn "in situ" også være en gjenstand som har blitt plyndret eller kjøpt et annet sted og fraktet til funnstedet. Arkitektur. I byggekunst og arkitektur betyr «in situ» at det er brukt lite bearbeidede materialer på byggeplassen for en bygning. Dette kommer i motsetning til prefabrikkerte hus eller deler av hus som er bygget på en fabrikk og fraktet til byggeplassen for montering. Teknikker for bygging "in situ" er ofte arbeidskrevende og de tar tid, men slike materialer er billigere, og det er enklere å gjøre lokale tilpasninger. Bruk av prefabrikkerte moduler er oftest raskere og krever mindre arbeid og dermed mindre lønnsutgifter. Men modulene er dyrere, krever tyngre transport med lastebiler og eventuelt kraner, og de passer kun i et forhåndsbestemt mønster. Astronomi. Fremtidig utforskning av verdensrommet kan komme til å være avhengig av forsyninger «in situ». Det er gamle planer om å drive romfartøyet Orion med drivstoff som kunne graves frem på månen. I forbindelse med utforskningen av Mars er det vurdert drivstoffproduksjon «in situ» og bruk av den såkalte Sabatier-reaksjonen eller prosess. Biologi. Innen biologi hentyder begrepet «in situ» til en situasjon hvor et fenomen undersøkes presist i det miljø for det vanligvis forekommer (med andre ord uten å flytte det til et spesielt medium). Dette betyr ofte en mellomting mellom "in vivo" og "in vitro". Et eksempel kan være når man undersøker en cellepopulasjon innenfor et intakt organ som er tatt ut av kroppen, men som er kunstig perfundert. Dette vil ikke være "in vivo" ettersom moderkroppen (forsøksdyret) er ofret før forsøket, og det ville ikke være det samme som å undersøke cellepopulasjonen isolert (en vanlig scenarium ved "in vitro" eksperimenter). Innen onkologi: for et carcinom, betyr "in situ" at det foreligger ondartede celler i en svulst, men har ikke avgitt dattersvulster eller vokst utover det område hvor den angjeldende cellepopulasjon (som kreftsvulsten har oppstått fra) vanligvis befinner seg. Dette kan forekomme ved mange forskjellige kreftsvulster, som for eksempel i hud, bryst, livmorhals eller lunge. Innen genetikk brukes begrepet "in situ" i forbindelse med omtale av kromosomer. For eksempel, fluorescent in situ hybridisering (FISH) kan utføres med kromosomene i cellene eller i en karyotype, som ved spektral karyotyping. I hvert tilfelle er sekvensen undersøkt i kromosomet. Ved konservering av germplasma betyr in situ konservering prosessen hvor man beskytter arvematerialet til en utrydningstruet dyreart eller plante i dets normale habitat, i motsetning til ex situ konservering. Kjemi og prosesskjemi. I kjemi betyr «in situ» «i reaksjonsblandingen». Det er mange ustabile molekyler som må fremstilles "in situ" (det vil si i reaksjonsblandingen, men som ikke kan isoleres) for bruk i ulike prosesser. Eksempler er Johnson–Corey–Chaykovsky-raksjonen (CCR) og adrenokrom. I prosesskjemi refererer "in situ" ofte til industrianlegg der "operasjoner eller prosedyrer utføres på stedet". For eksempel, deaktiverte katalysatorer i industrireaktorer kan regenereres på stedet (in situ) uten å bli fjernet fra reaktoren. Informasjonsteknologi. Innen informasjonsteknologien benyttes «in situ» prosesser som en aktivitet som kan foregå uten å avbryte normal drift av et dataanlegg. En sikkerhetskopiering kan foregå «in situ» mens brukerne av anlegget bruker det som normalt. Dette kan også beskrives ved en tilbakeplassering av sikkerhetskopi og ved oppgradering av programvare som brukerprogrammer, kommunikasjonsprogrammer eller operativsystem. Geofysikk. I fysisk geografi og geofysikk betyr "in situ" vanligvis naturlig stoff eller prosesser før transport. Eksempelvis blir "in situ" benyttet i forhold til forskjellen mellom forvitring og erosjon, hvor forskjellen er at erosjon krever et forflyttingsmedium (som vind, is eller vann), mens forvitring skjer "in situ". Geokjemiske prosesser blir også ofte skildret som skjer med et stoff "in situ". I atmosfærisk vitenskap betyr "in situ" til målinger har skjedd gjennom direkte kontakt med stoffet, som en radiosonde som måler en luftpakke eller et anemometer som måler vind, i i motsetningen til fjernmåling som radar og satellitt. Litteratur. Innenfor litteratur brukes begrepet "in situ" for å beskrive en tilstand. Rosettasteinen er for eksempel opprinnelig reist på en gårdsplass for offentlig visning. Men i de fleste bilder av den berømte steinen er ikke vist "in situ". Steinen ble avdekket som en del av bygningsmateriale innenfor en vegg. Dens forhold "in situ" i dag er dog reist vertikalt i British Museum. Lingvistikk. I lingvistikk, særskilt innenfor syntaks, er et element sagt å være "in situ" dersom det er uttalt i posisjonen der det er tolket. Jus. I juridisk sammenheng brukes "in situ" ofte bokstavelig. For eksempel, i Hongkong involverer "in situ" bytte av land ved at regjeringen skifter den opprinnelige eller utgåtte leieforholdet tilv landområde med en ny leie eller fornyer leien av det samme landområdet eller del av det. Petroleumsproduksjon. Innenfor petroleumsproduksjon betyr "in situ" «på stedet», og refererer til utvinningsteknikker som benytter varme eller løsningsmidler til tungolje eller reservoarer av bitumen i undergrunnen. Det finnes flere "in situ"-teknikker, men de som fungerer best i oljesand benytter varme. Radioteknikk. I radiosendersystemer kan «in situ» betegne bruk av apparater eller komponenter når hele senderen er i vanlig bruk i motsetning til under testing. For eksempel et «in situ»-wattmeter, som er riktig kalibrert, vil vise riktig effekt under sending, selv om wattmeteret kan påvirkes av radiofelter og magnetfelter fra forskjellige deler av senderanlegget. Råheimsdalen. Råheimsdalen er et av to dalfører i øverste del av Viksdalen i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Dalføret blir regnet fra enden av Haukedalen (Førde kommune) til Viksdalsvatnet, der dalføret møter Eldalsdalen. Dalen har navnet sitt fra gårdene Råheim som ligger ved Lauvavatnet, 4 km fra Viksdalsvatnet. I Råheimsdalen finnes den kjente Vallestadfossen, som er en av mange fosser i Gaularvassdraget. Bergmynte. Bergmynte er en flerårig plante som tilhører slekten "Origanum" i leppeblomstfamilien. Den blir opptil 40 cm høy. Bladene er ovale, svakt tannete, stilkete. Blomstrer i hoder, krone er rødfiolett, støtteblad mørkfiolette. Vokser på tørre bakker, kratt og ur. Planten er velluktende krydderurt og kan brukes i matlaging, oftest til pastaretter men også til pizza. I dagligvarebutikken selges den tørket, knust og fylt på glass under navnet "oregano". Expert. Expert AS er et nordisk handelsselskap som gjennom datterselskaper selger forbrukerelektronikk. Virksomheten i Norge drives blant annet gjennom selskapet Expert Norge AS. Konsernet har tilknyttet ca. 900 butikker i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland, hvorav ca. 200 er helt eller delvis selveiet. Expert AS er et privat aksjeselskap, 100% eid av oslobaserte Awilhelmsen Capital AS og virksomheten er tilknyttet den verdensomspennende salgsorganisasjonen Expert International. Selskapet omsatte for omtrent 10,5 milliarder kroner i 2007, og hadde en estimert sisteleddsomsetning (inkludert mva. og forhandlereid omsetning) på 14 milliarder. Ambivalens. Ambivalens er en sinnstilstand som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig. Ved ambivalens vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode / dårlige. Uttrykket er fra latin, der "ambi" er «begge sider», og "valens" er «verdi». Eldalsdalen. Eldalsdalen er et av to dalfører i Viksdalen, det starter på Gaularfjellet og ender ved Eldalsosen / i Viksdalsvatnet. Der møter det Råheimsdalen, som er det andre dalføret. Navnet kommer av gårdene Indre og Ytre Eldal som ligger ca 4 km fra Viksdalsvatnet. East Stirlingshire FC. East Stirlingshire Football Club er en skotsk fotballklubb fra Falkirk, som ble grunnlagt i 1881. Ofte refereres klubben til som "East Stirling", noe som kan gi inntrykk av at klubben har tilholdssted i eller like ved byen Stirling, som ligger over 20 km unna. Av supportere og lokalbefolkning har klubben kallenavnet "The Shire". Klubben er kanskje mest kjent for å ha kommet sist i den skotske 3. divisjonen 5 ganger på rad, mellom 2002/03 og 2006/07. Tidlig historie. I 1880 startet cricketklubben Bainsford Bluebonnets en fotballklubb som fikk navnet Bainsford Britannia. I november samme år skiftet klubben navn, og East Stirlingshire Football Club ble til. Den første kampen var mot Falkirk 2, som slo The Shire 7–0. På slutten av det 19. århundre var The Shire sterke nok til å bli lagt merke til. I 1888/89 knuste The Shire rivalene Stenhousemuir 10–1 og Vale of Bannock 11–2 i den skotske cupen. Denne 11–2 seieren mot Vale of Bannock er klubbrekord, men cupdrømmen tok slutt etter et 2–1 tap mot Celtic i kvartfinalen. To år senere fløy målene inn igjen, og The Shire kom i kvartfinalen i den skotske cupen igjen, da de slo Grangemouth 8–2 og slo ut Camelon 10–6 i omkamp etter et 3–3 uavgjortresultat. Hearts, som vant cupen til slutt, gjorde slutt på The Shires cuphåp med en 3–1 seier, og det måtte gå 90 år før de kom så langt i cupen. Den spilleren Humphrey Jones var en av klubbens største helter. Han fikk 14 landskamper for Wales mellom 1885 og 1891 - fem av dem mot England og Nord-Irland i 1889 og, og i 1890 – Mens han fortsatt spilte for The Shire, og han er ansett som East Stirlings eneste fotballspiller som har utmerket seg internasjonalt noensinne. Tidlig 20. århundre. Klubben nådde toppen den 19. februar 1921, da et rekordstort publikum på 12 000 så på en tredjerundekamp mot Partick Thistle. Dessverre for East Stirling vant Partick Thistle 2–1 denne dagen før de senere skulle kunne løfte pokalen etter 1-0 mot Rangers. I 1931/32 vant East Stirlingshire noe mange mener er deres eneste trofe på seniornivå, det skotske 2. divisjonsmesterskapet. St Johnstone hadde like mange poeng som The Shires 55 etter 38 kamper, men 111 mål scoret betydde at East Stirling hadde seks mål bedre målforskjell. Gleden var derimot kortvarig, etter at de rykket ned fra 1. divisjon etter å ha avsluttet sesongen med bare 17 poeng. En uønsket rekord ble satt den 13. april 1936, da klubben gikk på sitt største tap noensinne, 12–1 mot Dundee United i en 2. divisjonskamp på Tannadice Park. En mer positiv rekord ble satt av Malcolm Morrison da han scorte 36 mål på hele 1938/39-sesongen, noe som fortsatt er klubbrekord. 1940 til 1970. I 1947/48 vant East Stirlingshire 3. divisjon, med 18 seire på 22 ligakamper. Men divisjonen med 12 lag inneholdt for det meste reservelag, og derfor henger den ikke like høyt som suksessen i 1931/32. The Shire fikk senere rykke opp fra Division Two etter andreplass bak St Johnstone i 1962/63, men som på 1930-tallet tok det ikke lang tid før det gikk nedover igjen, og nedrykk fulgte i 1963/64. East Stirlingshire forsvant så for en sesong i 1964/65. Mot supporterenes ønske ble klubben slått sammen med Clydebank for å bli til "ES Clydebank". Den nye klubben spilte på Kilbowie Park den ene sesongen før East Stirlingshire fikk tilbake sin identitet og sin uavhengighet etter en rettssak anført av klubbens aksjeeiere. Begge klubbene fikk tilbake sine gamle navn den neste sesongen og East Stirling returnerte til Falkirk. Clydebank gikk tilbake til juniorfotball før de senere sikret en plass i 2. divisjon i 1966/67. Først i 1966 ansatte East Stirling sin første manager. Styret i klubben valgte laget selv helt til roret ble overlatt til Lawrence Binnie. Alex Ferguson-perioden. Klubben er kanskje best kjent for en ansettelse gjort i 1974 da en 32 år gammel Alex Ferguson begynte sin managerkarriere i East Stirlingshire med en deltidskontrakt med en lønn på 40 pund i uken. Da han startet jobben var det bare 8 registrerte spillere, og ingen registrerte målvakter. Hans 117 dager lange stund på Firs Park viste starten på en managerstil som han utviklet videre til å gi ham legendestatus i Aberdeen og Manchester United, og samtidig kjempet han hardt hele veien. East Stirling hadde nettopp avsluttet sesongen på 16. plass i 2. divisjon da Ferguson ankom, og han ble gitt et transferbudsjett på 2000 pund, som han brukte på Billy Hulston, som han tok rett foran nesen på Stenhousemuirs manager Alex Smith. Slutten av det 20. århundre. I 1980 endte en ligacupkamp mot Albion Rovers målløs etter 90 minutter, og East Stirling vant straffekonkurransen, og skulle da gå videre til 2. runde. Men så viste det seg at dommeren hadde glemt å spille ekstraomganger. Det ble holdt en omkamp mot, og Albion Rovers vant 4–0. Senere år. East Stirlingshires hjemmebane, Firs Park East Stirlings form etter årtusenskiftet har ikke vært god. De har kommet sist i 3. divisjon fem år på rad, og i 2003/04-sesongen fikk de bare 8 poeng på hele sesongen og havnet sist, og i 2004/2005 havnet de sist igjen, og fikk 22 poeng. I 2005 ga fotballjournalisten Jeff Connor ut boka «Pointless», etter å ha fulgt klubben en sesong, mest fordi East Stirling i 2003/04-sesongen bare fikk 8 poeng i løpet av hele sesongen, og dermed endte desidert sist i ligaen. Undertittelen til boka er «A Season with Britain's Worst Football Team» ("En sesong med Storbritannias verste fotballag"). Etter et innslag på den norske TV-kanalen TV 2s program "Golden Goal", ble en East Stirlingshire-supporterklubb etablert i Norge, og den har pr. august 2008 nesten 6500 medlemmer. Norwayshire, som supporterklubben heter, sponser også bortedraktene. Ulikt det engelske ligasystemet er det ingen mulighet for lag utenfor ligasystemet å rykke inn i ligasystemet – hvis ikke en klubb har opphørt å eksistere, som Airdrieonians FC. Men i 2005 ble det bestemt at fra starten av 2005/06-sesongen, ville de klubbene som ender sist 2 ganger på rad i 3. divisjon bli degradert til 'assosiert medlem'. Da mister klubben retten til å stemme i møter angående ligaen, og blir tillatt å være med i ligaen i 2 sesonger til, og etter det vil en avstemning blant ligaklubbene avgjøre om klubben får fortsette i ligaen. East Stirlingshire endte sist i ligaen i 2005/06, men i 2006/07 vant de åpningskampen i ligaen for første gang på 13 år. I sesongens fjerde kamp slo East Stirlingshire rivalene Stenhousemuir 5-0. Dette var den første gangen the Shire hadde vunnet med 5 mål på over et tiår. Resultatet var spesielt bemerkelsesverdig siden de tapte 7-0 på samme bane mot Stenhousemuir bare 5 måneder før. Etter dette tapet fulgte et 5-0-tap mot East Fife. Tross seieren i første serierunde mot Elgin City i 2006/07-sesongen, et 2-1 tap på Elgins Borough Briggs i april 2007 bekreftet at de for 5. år på rad ville okkupere sisteplassen i 3. divisjon. Den skotske ligaen stemte mot å gjøre klubben til assosiert medlem umiddelbart, og utsatte avgjørelsen for ett år. Dette betyr at så lenge East Stirlingshire ikke ender sist i 2007/08-sesongen vil de fortsette som vanlig medlem. Hvis de ender sist derimot, uten at noe skjer med plassen deres i ligaen, vil de bli degradert til assosiert medlem. Før starten på 2007/08-sesongen annonserte klubben at det skulle spilles reservelagsfotball på Firs Park for første gang på 14 år. Sist gang East Stirlings reservelag spilte var mot Celtics reserver på Parkhead i 1993, en kamp som The Shire vant 2–1. Rett etter starten på 2007/08-sesongen vant The Shire seks kamper på rad for første gang siden 1968/69-sesongen. Den første var en seriekamp mot Dumbarton (3–2), den andre en Challenge Cup-kamp også mot Dumbarton (4–2), den tredje en ligakamp mot Forfar (2–1), den fjerde en 3–0 seier borte mot rivalene Stenhousemuir og den femte en 3–2 seier borte mot Albion Rovers, selv om de lå under 2–0 med 20 minutter igjen å spille. Klubben lå på tredjeplass etter 6 kamper, og det er klubbens beste ligaposisjon på over et tiår. Den sjette seieren kom mot Queen's Park (1–0) i Challenge Cup. Denne rekken ble det slutt på den 15. september da East Stirling tapte 3–2 mot Stranraer, tross at de tok en 2–0 ledelse. Shires seiersrekke førte dem til kvartfinalen i Challenge Cup for første gang siden 2000, men de ble slått ut etter et 4–0-tap mot førstedivisjonslaget Morton. Bilde fra en kamp på Firs Park i 2004. I Cupen kom East Stirling til 4. runde etter å ha slått Albion Rovers 5–1 i tredje runde. Det er det lengste klubben har kommet på over 30 år. Som belønning ble de trukket til å spille mot Rangers i 4. runde, og tapte 6-0 på Ibrox Park. Den 28. februar gikk Gordon Wylde av som manager, og tidligere manager og trener John Brownlie tok over inntil en ny manager var på plass, og han ledet laget i lokalderbyet mot Stenhousemuir, som East Stirling tapte 3-4. I mars hadde East Stirling tilbudt den tidligere Celtic- og West Bromwich-spissen John Hartson jobben, men han avslo tilbudet. Jobben gikk til tidligere Greenock Morton-manager Jim McInally. Selv om resultatene ikke var mye å skryte av, gjorde ikke Forfar Athletic det mye bedre, og derfor var en seier over Montrose i siste kamp nok for å redde plassen. Dermed rykket East Stirling opp på 9. plass, og slapp unna degradering fra ligaen med et nødskrik. Spencer Fearn annonserte at East Stirling vil dele Ochilview Park med rivalene Stenhousemuir FC mens laget ser på mulighetene for å bygge et nytt stadion i Falkirk. De bruker Ochilview Park i en periode på 5 år. East Stirling vil fortsatt trene på Firs Park helt til byggearbeidene for det nye boligkomplekset som skal bygges på tomta starter. Ligahistorie. East Stirlingshire FC har spilt i det skotske ligasystemet i fotball siden 1900. Stolt-Nielsen. Stolt-Nielsen er et norsk-luxemburgsk selskap som driver med shipping og oppdrett. Selskapet ble grunnlagt i 1959, de er i dag et av verdens største shippingselskaper. IGE Resources. IGE Resources AB er et svensk selskap som produserer diamanter og utvikler Nord Europas største nikkelprosjekt i Sverige. Konsernet har idag virksomheter i Sverige, Sør Afrika, DRC, Angola. IGE er notert på Oslo Børs. IGE har to hovedsatsningsområder – diamanter i Afrika og nikkelprosjektet Rönnbäcken i Sverige. Det statlige diamantselskapet i Angola, Endiama, har anbefalt overfor gruvedepartementet og tildelt IGE lisens for kommersielt salg av diamanter fra Luxinge-prosjektet. IGE produserer også diamanter i Cassanguidi/Angola. IGE gjennomførte i februar 2010 oppkjøp av et annet diamantselskap, Pangea, som har 8,5 millioner karat i påviste reserver fordelt på fem diamantprosjekter i Angola, Sør-Afrika og Kongo. April 2010 endret selskapet navn fra Int. Gold Exploration (IGE) til IGE Resources AB. Navneendringen ble blant annet grunngitt i at stadig mindre av selskapets inntekter kommer fra gull, samtidig som selskapet har tatt steget fra exploration til det å bli produsent av diamanter. Florin Pucă. Florin Pucă (født 24. april 1932, død 23. februar 1990) var en rumensk maler og grafiker. Han illustrerte mange av Leonid Dimovs bøker. Audioteknologi. Audioteknologi er en tverrfaglig vitenskap, som tar opp i seg elementer fra fysikk, matematikk, romakustikk, psykoakustikk, elektronikk, signalbehandling, kommunikasjon, programvare, etc. Fagområdet handlar om teknologien som ligger til grunn for opptak, dristribusjon og lydgjengivelse. The New Saints FC. The New Saints Football Club (offisielt The New Saints of Oswestry Town and Llansantffraid Football Club) er en walisisk/engelsk fotballklubb som representerer landsbyen Llansantffraid-ym-Mechain i Powys i Wales og byen Oswestry i Shropshire i England. De to stedene ligger 13 km fra hverandre. Klubben spiller i Welsh Premier League (øverste divisjon i Wales). Klubbens hjemmebane er Park Hall i Oswestry. Dagens klubb ble stiftet i 2003 da Total Network Solutions FC (tidligere Llansantffraid FC) og Oswestry Town FC slo seg sammen. Klubbens farger er grønt og hvitt (hjemmedraktene, Llansantffraid/Total Network Solutions' tradisjonelle farger) og blått (bortedraktene, Oswestry Towns tradisjonelle farge). Llansantffraid FC. Llansantffraid FC ble stiftet i 1959 og spilte på Recreation Ground. Klubben spilte i lavere walisiske divisjoner til de med det tredje opprykket på fire år kvalifiserte seg for den nye toppdivisjonen League of Wales i 1993. Total Network Solutions FC. I 1996 vant Llansantffraid den walisiske cupen for første gang, og fikk spille i Cupvinnercupen. Samme år fikk klubben en sponsoravtale med datafirmaet Total Network Solutions fra Oswestry, og tok sponsornavnet som klubbnavn. Sommeren 1996 spilte klubben sine første europacupkamper under navnet Total Network Solutions Llansantffraid FC. De greide 1-1 hjemme mot de polske cupmestrene Ruch Chorzów før de tapte 0-5 borte. Klubben (medregnet den sammenslåtte klubben) har siden kvalifisert seg for europacupspill flere ganger, men har ennå til gode å vinne en kamp. Klubbens hjemmekamper i europacupene har hovedsakelig blitt spilt enten på Newtowns bane Latham Park eller Wrexhams bane Racecourse Ground, siden deres egen hjemmebane Recreation Ground var langt unna å tilfredsstille UEFAs krav. UEFA-cupkampen mot Manchester City i 2003 ble imidlertid spilt på store Millennium Stadium i Cardiff. I 1997 ble klubbnavnet endret til Total Network Solutions FC, og klubben ble med det den første i Storbritannia som tok sponsornavn helt og fullt i bruk som klubbnavn. Blant publikum og i media ble imidlertid forkortelsen TNS brukt i stor grad. TNS vant ligaen for første gang i 2000, og valgte deretter å bli helprofesjonelle, som den andre klubben i den walisiske serien. Etter at Barry Town kom i store økonomiske vanskeligheter og måtte oppgi proffstatusen i 2003, var TNS den eneste helprofesjonelle klubben i den walisiske serien. Ligakollegene Llanelli ble imidlertid også profesjonelle i 2005. Oswestry Town FC. En fotballklubb i Oswestry ble stiftet i 1860, og var med det en av verdens eldste fotballklubber. De var en engelsk klubb, men spilte også i Wales. Oswestry-klubben var med da det walisiske fotballforbundet ble stiftet i 1876, og deltok i den walisiske cupen helt fra starten i 1877. Under navnet Oswestry White Stars FC vant de cupen i 1884 og som Oswestry United FC vant de i 1901 og 1907. Klubben lå nede fra 1915 til 1920, da den gjenoppsto som Oswestry Town FC. Senere spilte den i flere lavere engelske divisjoner, men fortsatte å måle krefter med de walisiske klubbene i Welsh Cup. I 1988 måtte Oswestry Town selge hjemmebanen Victoria Road for å betale gjeld, og klubben ble igjen midlertidig nedlagt. Men aktiviteten ble tatt opp igjen og klubben tok i bruk Park Hall som ny hjemmebane. I stedet for å delta i engelsk serie igjen, valgte de å bli med i walisisk serie, noe klubbens lange medlemskap i det walisiske fotballforbundet ga dem mulighet til. Oswestry Town startet på nivå 3 i Wales høsten 1993. Våren 1996 vant de Cymru Alliance (nivå 2), men fikk ikke rykke opp, siden hjemmebanen Park Hall ikke tilfredsstilte stadionkravene til League of Wales. Med tidligere økonomiske problemer friskt i minne, ønsket ikke klubben å sette seg i stor gjeld for å oppgradere banen. Men banen ble likevel oppgradert på lengre sikt, og da Oswestry Town igjen vant divisjonen i 2000, fikk de endelig lov til å rykke opp. Men klubben fikk på nytt økonomiske problemer, og valgte å slå seg sammen med naboklubben Total Network Solutions FC i 2003. UEFA nektet først å godkjenne sammenslåingen fordi de to klubbene ikke var fra samme land, men omgjorde avslaget etter to dager, særlig med bakgrunn i Oswestrys rolle i stiftelsen av det walisiske fotballforbundet og deres faste deltakelse i den walisiske cupen. Sammenslått klubb og The New Saints FC. Den nye klubben beholdt sponsornavnet Total Network Solutions FC, men spilte på Oswestry Towns bane Park Hall. De vant ligaen i 2005, 2006 og 2007, og vant også den walisiske cupen i 2005. Sommeren 2005 var Liverpool, som hadde vunnet Mesterligaen samme vår, ikke kvalifisert for den kommende sesongens mesterliga, på grunn av at de hadde gjort det for dårlig i serien våren 2005. TNS, som var kvalifisert for Mesterligaen, tilbød seg å spille en ekstra kvalifiseringsrunde mot Liverpool om plassen i første kvalifiserende runde. Det walisiske fotballforbundet motsatte seg forslaget, men UEFA kom fram til et kompromiss der Liverpool fikk plass i første kvalifiserende runde, og det endte med at Liverpool og TNS likevel ble trukket som motstandere i denne runden. TNS tapte imidlertid både bortekampen i Liverpool og hjemmekampen i Wrexham med 0-3. I 2006 måtte klubben finne et nytt navn da klubbens sponsor Total Network Solutions kjøpt opp av British Telecom, og sponsoravtalen utløp. Det nye navnet ble The New Saints FC. Llansantffraid FCs kallenavn hadde alltid vært "The Saints", mens byen Oswestry hadde sterke forbindelser til Sankt Oswwald. Samtidig beholdt klubben initialene TNS. Otto Tank. Otto Tank (født på Rød herregård ved Halden 11. mars 1800, død 4. mai 1864 i Green Bay, Wisconsin, USA) var en norsk misjonær i Surinam i Vestindia og grunnlegger av et religiøst samfunn i Wisconsin. Religiøs virksomhet. Otto Tank ble allerede som ung sterkt grepet av den herrnhutiske retningen («brødremenigheten») innen statskirken. Han bodde som 12 åring et år i Asker hos sogneprest, senere biskop Jacob Neumann. Som ung mann reiste han rundt i flere land i Europa og var både i Christiansfeld og i Herrnhut som begge var religiøse sentre. Han ble 1830 tatt opp i brødremenigheten og hadde da i flere år være opptatt av misjonsvirksomhet, bl.a. med innsamling av penger. Han ble ordinert til diakon, dvs. misjonsprest i 1842. Otto Tank og ektefellen "Mariane Dorothe født Früauf", dro i 1842 til den hollandske kolonien Suriname der hun døde og han ble i fem år. Han ble kjent for å leve asketisk, startet både skoler og forretningsvirksomheter for menigheten og han arbeidet aktivt for å oppheve slaveriet. I et rundskriv skrevet fra Europa i 1848, til guvernøren, kongen i Nederland, koloniministeren og plantasjeeierne oppfordret han dem til å gi tillatelse til å snakke med slavene om frihet og gi dem religionsundervisning. Dette skapte stor strid og Otto Tank ble ikke ønsket tilbake til Suriname av myndighetene. Med sin nye ektefelle, "Caroline L. A. født van Meulen", dro Otto Tank i 1849 til USA. De hadde begge arvet en formue og kjøpte ca 4000 mål (dekar) landområde i Green Bay, Wisconsin. Planen var å dele ut jordområder til immigranter og danne et herrnhutisk samfunn etter mønster av Christiansfeld, bl.a. med en høyskole basert på Grundtvigs ideer.Dette ble imidlertid ikke vellykket. Otto Tank engasjerte seg i betydelig forretningsvirksomhet bl.a. ferger, jernbane, maskinproduksjon, sagbruk og kanalbygging, som han tapte en del penger på. Han var flere ganger på besøk i Norge. Han døde 4.5.1864 i et hus som fortsatt står i Heritage Hill Museum i Green Bay. Familie. Otto Tank var sønn til forretningsmannen statsråd Carsten Tank (1766–1832) i 2. ekteskap med Cathrine født von Cappelen (1772–1837) fra Skien, søster til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien og jernverkseier Peder Juel von Cappelen i Drammen. Mange i morens familie var aktive i brødremenigheten og Otto Tanks fetter, bokhandler Jørgen Wright Cappelen, tenkte også å bli misjonær. Litteratur. Jostein Vormeland: "Otto Tank – Pioneren fra Rød herregård", Oslo 1999, ISBN 9788278842690. Welcome Air. Dornier 328 i Welcome Airs farger Welcome Air Luftfahrt er et flyselskap basert i Innsbruck, Østerrike, som ble grunnlagt i 2000. Destinasjoner. Welcome Air flyr til følgende destinasjoner: Graz og Innsbruck (Østerrike), Hannover (Tyskland), Göteborg (Sverige), Stavanger og Kristiansand (Norge). På sommerstid flyr selskapet også til Nice (Frankrike) og Alghero og Olbia (Italia). På vinterstid flyr selskapet til Rotterdam (Nederland) og Antwerpen (Belgia). I tillegg assisterer Welcome Air Tyrol Air Ambulance i transport av mindre heldige skigåere tilbake til sine hjemland. Yasuo Fukuda. Yasuo Fukuda (japansk: 福田 康夫, født 16. juli 1936 i Takasaki) er en japansk politiker tilhørende Liberaldemokratene. Etter at hans parti hadde utsett ham til å etterfølge Shinzo Abe som Japans statsminister, ble han den 25. september 2007 valgt til dette av det japanske parlamentet, og ble innsatt dagen etter, 26. september 2007. Han var i juli 2008 være vert for G8-toppmøtet i Japan. Den 26. september 2008 gikk han av fra statsministerembedet. Fukuda ble i 2001 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Otto Nes. Otto Albert Nes (født 9. april 1920 i Solum, nå Skien) er en tiligere norsk kringkastingsmann som var programdirektør i NRK-Fjernsynet. Nes er utdannet cand. philol. 1946. Han var tilknyttet BBCs norske avdeling 1947-48 og var lærer ved Nordiska Folkehögskolan 1948-49. I 1949 begynte han som programsekretær i NRK. Fra 1958 var han NRK-Fjernsynets første programdirektør og ledet fjernsynets utvikling i Norge fra 1957 til han gikk av med pensjon i 1987. Har har skrevet flere artikler om mediespørsmål, litteratur og språk i aviser og tidsskrift. Øyvind Loven. Øyvind Loven (født 1. april 1967 i Oslo) er en norsk komiker og programleder. Han er tilknyttet bookingbyrået Stand Up Norge og regnes som en av veteranene blant standup-komikere i Norge Skuespiller i Nordstrandrevyen i 1986 (Harru sett´n) og Russerevyen på ABC-teateret samme år (Nå ser vi rødt). Debuterte som standup-komiker i 1995 på Christian Kvart i Oslo. Han har gjennom karrieren turnert på små og store scener i hele Norge samt i utlandet hvor han har underholdt nordmenn i Praha, Malta, Lisboa, Barcelona og Nice samt underholdt norske soldater i Kosovo. Var med da NRK produserte den første standupserien Grip ordet komiker i 1995. Har hatt en rolle i Barnas supershow og serien "SFO" i 2004. Han var nominert til Komiprisen 2007 i klassen beste stand-up artist. Fast konferansier på Latter i Oslo. Våren 2008 var han programleder i det satiriske panelprogrammet Sladder på TVNorge. Fra høsten 2009 leder han morgensendingene til Radio Norge: Morgenklubben med Loven&Co. Carsten Tank. Carsten Tank (også kalt Carsten Tank d.y. eller Carsten Nielsen Tank) (født 24. april 1766, død 28. januar 1832) var en norsk forretningsmann i Halden og politiker, bl.a. statsråd i 1814 og president i lagtinget i 1821. Forretningsvirksomhet. Carsten Tank var grosserer, skipsreder og trelasthandler i Halden og eide Rød herregård der han bl.a. anla terrassehage med dammer og lysthus. Visstnok skal han ha eid bl.a. omkring hundre eiendommer, tobakksfabrikk, flere sagbruk og store skogeiendommer. Ved opprettelsen av universitetet ga han 10 000 riksdaler. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Han var venn av prins Christian Frederik som ble konge i 1814, levde på stor fot og Jacob Aall karakteriserte ham med at han "farer frem med en Bram og en Ostentation som ingen hans Lige". Trelastkonjunkturene gikk ham imot, han lyktes da ikke i å få solgt eiendommene til tidligere markedspris, slik at han tapte sin formue og i desember 1829 måtte inngi oppbud og gå konkurs. Familie. Slekten var fra Danmark og innvandret med hans farfars far til Vestby. Carsten Tanks farfar, kjøpmann Carsten Nielsen Tank var borger i Halden og ervervet Rød herregård gjennom familien til ektefellen Karen Krabbe Colbjørnsdatter, søster til Anna Colbjørnsdatter og halvsøster til brødrene Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen i Halden. Carsten Tanks far Niels Carstensen Tank (død 1801) fortsatte og utvidet virksomhetene, samt var gift med Sophie C. Leuch død 1778) av den kjente familien i Christiania som drev omfattende forretningsvirksomhet. Maleri av Cathrine Tank født von Cappelen (død 1837). Carsten Tank var gift 1. gang med Bartha Sophie Leth (død 1795) fra Halden, og 2. med Cathrine von Cappelen (1772–1837) fra Skien, datter til Diderich von Cappelen (død 1794) og søster til bl.a. eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien. Carsten og Cathrine var foreldre til misjonæren Otto Tank og Petronelle Didrikke Cathrine («Dikka») (død 1833) som ble gift med Peter Martin Anker som kjøpte Rød herregård. Orkanen Ivo. Orkanen Ivo per 20. september 2007. Orkanen Ivo er en orkan som herjer i Stillehavet. Ivo ble dannet som den tropiske depresjonen 12-E 18. september 2007 om lag 1072 kilometer sør-sørøst for sørspissen av Baja California. Senere samme dag ble den oppgradert til den tropiske stormen Ivo og nådde orkan styrke neste dag. Ivo ble svekket da den svingte mot sørlige Baja California. Et stormvarsel ble sendt ut for hele den sørlige delen av halvøya 22. september, men varselet ble avblåst neste dag. Ivo holdt en vindstyrke på 45 km/t, med kraftigere kast. Trykket ble beregnet til å være minimum 1007 mbar. Ivo nærmet seg land, men gikk 23. september i oppløsning. Jak. Jak er et langhåret pattedyr som minner veldig om en okse. I Tibet betyr egentlig ordet "jak" bare hannen, og en hunnjak er egentlig en "dri" eller "nak", men på norsk sier man "jak" om begge kjønn. Ville jaker blir nesten to meter lange, mens tamme jaker er ca halvparten så lange. Begge typene har langt hår for å beskytte seg mot kulde. Ville jaker er enten svarte eller brune, mens tamme jaker også kan være hvite. Det er kun hos de tamme at det kan forekomme albinoer. Ville jaker. Ville jaker kan veie opp mot 1000 kg. De lever vanligvis i grupper på 10–30 dyr. De lever vanligvis på treløse fjell, platåer og på topper som er mellom 3200 m og 5400 m over havet. Tamme jaker. Jaker blir holdt som husdyr på grunn av at de har melk, god og varm pels man kan lage klær av og at man kan bruke dem som arbeidsdyr til for eksempel å pløye et jorde. De transporterer ofte gods i fjellene for bønder. Melken til jaken brukes ofte til å lage ost av. Oktantall. Oktantall er en betegnelse som brukes om evnen bensin har til å tåle komprimering før den selvantenner. Jo mindre komprimering bensinen tåler før den selvantenner, jo lavere oktantall har den. (Og jo mer bensinen kan komprimeres før den antenner, jo mer kraft kan der hentes ut av eksplosjonen.) Dersom bensinen i en motor selvantenner på grunn av komprimeringen, og før den blir antent av tennpluggene, oppstår det som kalles "motorbank" eller "tenningsbank". Opprinnelig kommer begrepet fra hvor stor andel av bensinen som er oktan, og hvor stor del som består av andre hydrokarboner. Man kunne regne med at den gamle standarden, 87 oktan, inneholdt 87% oktan og 13% andre hydrokarboner. Siden har "oktantallet" kommet til å bli brukt som en beskrivelse av hvor mye komprimering bensinen tåler, uavhengig av hvor stort innhold den har av oktan. 95 oktan bensin betyr i dag lite annet enn at det er en veske som tåler like mye komprimering som om den bestod av 95% oktan før den selvantenner. Ved bruk av kjemikalier er det derfor også mulig å lage bensin som har oktantall over 100. Til å heve oktantallet brukes ofte en blyforbindelse, tetraethyl bly. Denne er nå forbudt å bruke i Norge i bensin for alminnelig salg, men brukes i industrien, blant annet i flybensin. Definisjon. Oktantall defineres av stoffene n-heptan og iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan). N-heptan har pr definisjon oktantall 0, iso-oktan har pr. definisjon oktantall 100. En blanding mellom disse stoffene er lineær, en blanding av 5% n-heptan og 95% iso-oktan har oktantall 95. Når oktantallet skal måles lages det en referanseløsning av n-heptan og iso-oktan. Denne sammenliknes så med blandingen som skal måles. Dersom bensinen måles til 95 oktan har den de samme egenskapene til å motstå selvantenning som en blanding bestående av 5% n-heptan og 95% iso-oktan. Målemetoder. Oktantallet måles på to måter, "RON (Research Octane Number)" og "MON (Motor Octane Number)." RON karakteriseres bensinens egenskaper når motoren går på tomgang eller ved lav belastning. Bensinen testes med en spesiell testmotor, motoren sammenlikner bensinen med en referanseblanding bestående av n-heptan og iso-oktan. Testmotoren har muligheter for å stille kompresjonsforholdet kontrollert. MON karakteriserer bensinens egenskaper når motoren har belastning. En MON-maskin er relativt lik en RON-maskin, forskjellene er at i en MON-maskin er bensin og luft blandet og varmet opp før de introduseres i sylinderen. Motoren går i tillegg på en høyere hastighet. Dagens bensin har MON-tall 8 til 10 enheter under RON-tallet. Det er verdt å merke seg at en blanding av n-heptan og iso-oktan har likt RON- og MON-tall, en blanding bestående av 5% n-heptan og 95% iso-oktan vil ha både RON og MON lik 95. Det er blant annet de aromatiske forbindelsene i bensinen som fører til forskjellige RON og MON-tall. Merk også at oktantallskalaen går utover 0 og 100, LPG har for eksempel et oktantall på rundt 110. I de fleste land i verden inkludert Norge selges bensinen ut fra RON-tallet, 95 oktan bensin betyr at RON er 95. I USA og Canada selges bensinen ut fra gjennomsnittstallet fra RON og MON. Dette tallet kalles "PON (Pump Octane Number)" eller "(R+M)/2". Historikk. Helt siden 1912 har bilprodusentene kjent til at "banking" var forårsaket av høyt kompresjonsforhold i motoren. I 1927 foreslo Graham Edgar at n-heptan og iso-oktan kunne brukes som referansestoff. Disse stoffene ble valgt fordi n-heptan allerede da var tilgjengelig i relativt ren form, i tillegg har de omtrent det samme kokepunktet og ganske lik tetthet. Fra 40-tallet og fram mot midten av 60-tallet var RON den mest benyttede metoden. Utover på 60-tallet ble særlig tyske bilprodusenter klar over at motorene ble skadet etter lange kjøringer på motorveiene. Dette skjedde selv om bensinen møtte alle daværende kriterier. Etter disse hendelsene ble MON også tatt med som et standard kriterium. I dag er det allment akseptert at både RON og MON-tallet i bensinen må spesifiseres. Bush Hill Park. Bush Hill Park er et område i bydelen Enfield i London. På kart fra 1801 og 1803 var området nesten helt uten bebyggelse. Det lå ingen hus langs Lincoln Road. Bare i den sørlige utkanten av området fant man en liten husklynge, landsbyen Bury Street. I andre halvdel av det 19. århundre begynte man å bygge der. De første bolighusene ble lagt ut for salg i 1878. I 1880-årene skjøt utviklingen fart etter at Bush Hill Park stasjon ble åpnet. Det ble i løpet av de første årene i det 20. århundre reist både skoler og kirker, og byggingen fortsatte uten avbrudd gjennom første verdenskrig. I løpet av 1920-årene var det meste av området bebygd. Under andre verdenskrig ble en del hus ødelagt av bombing. Tomrommene ble raskt fylt etter krigens slutt. Jørgen von Cappelen. Jørgen von Cappelen (født på Bragernes 6. juni 1715, død 14. februar 1785 på Fossesholm i Eiker) var en norsk forretningsmann, bruks- og godseier. Han kjøpte i 1763 rangtittelen justisråd og i 1777 den høyere tittelen etatsråd. Forretningsvirksomhet. Jørgen von Cappelen startet sin virksomhet som kjøpmann på Kongsberg og leverandør til Kongsberg Sølvverk. Hele godset Fossesholm med sagbruk og skogeiendommer kjøpte han i 1762, etter at deler av eiendommene hadde vært eid av hans far Gabriel og bror Diderich. Jørgen flyttet til gården i 1763 og sørget for store ombygninger og utvidelser slik at hoved- og uthusbygningene framsto omtrent slik de er idag. Til godset hørte fem sagbruk med samlet skurd på 107 800 bord om året. Tømmeret fra skogene utgjorde ca 3 000 tylfter om året inntil 1780 da de ble pålagt redusert til halvparten. Jørgen kjøpte også tømmer fra andre skogeiere. Godset hadde sitt eget fattigvesen og Jørgen fikk oppført et eget skolebygg. Jørgen og ektefellen Magdalena Darjes ga messehagel og antependium med sitt alliansevåpen brodert på, til Kongsberg kirke. Han fikk bygd et eget, privat gravkammer for sin nærmeste familie og seg selv, inntil tårnet på Haug kirke (Eiker). Portrettmalerier av Jørgen og Magdalena er eid av familien og kopier henger på Fossesholm. Portrettene er malt av Eric Gustav Tunmarck som også har malt lerret veggtapeter i flere stuer på Fossesholm. I storstuen har tapetet bilde av bl.a. Jørgen som rir ut av en inngangsportal. Familie. Med Jørgen von Cappelens farfar, fogden Johan von Cappelen (d. 1688), innvandret familien Cappelen i 1653 til Norge fra Tyskland. Jørgens far var kjøpmann Gabriel von Cappelen (1674–1758) fra Bragernes som kjøpte større deler av Fossesholm og var bosatt der fra 1740. Moren var Maren Jørgensdatter (Neumann) (1688–1747) hvis far kjøpmann Jørgen Poulsen (død 1709), eide deler av Fossesholm. Jørgen von Cappelen var gift med "Magdalena Larsdatter Darjes" (1718–1769) som hadde etternavnet og våpenskjoldet fra sin stefar. Hun var datter til Lars Ottesen og Magdalene Arntsdatter von Kampen. Magdalena Larsdatter var gift 1. gang med kjøpmann Knud Thorsen Berg (død 1745) på Kongsberg. Det er antatt at hun bragte med seg en formue inn i ekteskapet med Jørgen. Jørgen og Magdalena hadde ikke barn og Fossesholm ble overtatt av hans søstersønn, Otto Omsted. Rio-konferansen. Rio-konferansen, United Nations Conference on Environment and Development, også kjent som Earth Summit (eller på portugisisk, Eco '92) var en stor konferanse i FN-regi som ble avholdt i Rio de Janeiro fra 3. juni til 14. juni 1992. 178 regjeringer deltok, med 118 statsoverhoder. Omkring 2 400 representanter fra ikke-statlig organisasjoner deltok, med 17 000 deltagere ved parallelt NGO forum. Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 ble vedtatt på konferansen. Lego Mindstorms. LEGO Mindstorms er et produkt fra leketøysprodusenten Lego som gjør det mulig for en bruker å konstruere sin egen robot. Robotsystemet har utviklet seg over flere år, og teknikken og teknologien har avansert siden de første RCX-styringsmodulene kom, til den nåvrende NXT-kontrollen foreligger. Til styringsmodulen, hvis datakapasitet og yteevne kan sammenlignes med en PDA, kan der kobles flere forskjellige sensorer. I tillegg løper der ut porter, hvor det kan kobles til motorer, lamper etc. Sammen med konvensjonelle LEGO-klosser, kan dette bygges sammen til en fungerende robot, som igjen programmeres via et dataprogram. Programmet overføres til roboten via en USB-kabel, eller Bluetooth-teknologi. På de eldre modellene, RCX, brukte man et infrarødt overføringssystem. Sensorer og konstruksjon. Sensorer som kan brukes er blant annet: lyssensor, lydsensor, rotasjonssensor, avstandssensor – sonar, trykksensor, temperaturmåler, kompass, akselerometer, fuktighetsmåler, fargesensor og så videre. Ikke alle disse sensorene følger med et standardsett, men er tilgjengelig som ekstrautstyr. De tidligere RCX-ene støttet ikke noen form for avstandsmåler. Disse sensorene kan plasseres fritt på roboten, alt etter ønske. Programmering. Programmet som brukes til å programmere robotene med, er basert på LabView, et program i bruk av flere større bedrifter og institusjoner for programmering av roboter. Blant brukerne finner man NASA. Til programmering av RCX het programmet RoboLab, og hadde et enkelt brukergrensesnitt med enkle ikoner, dog veldig mange ikoner. Systemet krevde en viss innsikt for å bygge sammen et program, og ble avløst av Lego Mindstorms, hvor grensesnittet ble pakket mer inn i enkle ikoner med flere funksjoner. Dette programmet har senere utviklet seg enda mer, og der det nåværende program for programmering av NXT-robotene. RoboLab er ikke lenger kompatibelt med NXT. For programmering av NXT, kan man blant annet bruke et program kalt RobotC. Basisen her er C programmering. Man kan også programmere NXT med Assembler. Dette fordi NXT består av to AVR mikrokontrollere, en 32-bit AT91SAM7S256 og en 8-bit ATmega48, disse er igjen utviklet av Atmel. FIRST LEGO League, FLL. Hvert år arrangeres FIRST LEGO League, hvor lag konkurrerer om å utføre forskjellige oppgaver på et oppgavebord, i løpet av to og et halvt minutt. Oppgavene kan være ting som å åpne en port, hente en gjenstand fra ett sted og legge den på et annet, og så videre. Oppdragene har hvert år et tema, for eksempel brukte man i 2003 Mars-landingen til NASA som tema for oppdragene, i forbindelse med Mars-landingene samme år. Se også. Tilsvarende robotsett som LEGO Mindstorms er blant annet WowWee Robotics «Roboraptor», «Robosapiens» og Fischer-Teknik. Tranøybotn. Tranøybotn er en liten fjord på det sørlige Senja, som løper ut vest for Tranøya. Hele fjorden ligger i Tranøy kommune. Langs vestsiden går fylkesvei 860 sørover mot Stonglandseidet, og her ligger dessuten Ånderdalen nasjonalpark. På østsiden ligger Mykleneset og Refsneset, samt øyene Forøya og Tranøya. Tranøybotn camping er en av de største campingplassene på Senja. Tranøybotn grunnkrets. Tranøybotn er også en grunnkrets i Delområde Tranøy. Arealmessig er den den største grunnkretsen i kommunen, med 134,92 km², og omfatter størsteparten av Ånderdalen nasjonalpark, i tillegg til en rekke små bygder langs Tranøybotn og Solbergfjorden. Den største bygda er Skatvik, som tidligere var eget poststed. De fikk nylig tilbake eget postnr som er 9376. Andre småbygder er Myklenes, Refsnes, Øverbotn, Fosslund og Kampevoll. Til grunnkretsen hører også Tranøya og Forøya, samt en rekke mindre holmer. På Tranøya ligger Tranøy kirke og kirkested. Innenfor grunnkretsens grenser ligger Øverbotn skole (nedlagt), i tillegg til to campingplasser; Tranøybotn og Skatvik. Fra nord til sør, gjennom hele grunnkretsen, går fylkesvei 860. Fra Øverbotn svinger Fv 228 nordvestover mot Sørli og fylkesvei 86, og fra Sætervollen, innerst i Tranøybotn går Fv 231 østover til Skatvik. Tranøybotn grenser i sørvest til Eidet, i vest til Rødsand og til Torsken kommune, i nord til Sørli, i øst til Øverbotn og Vikstranda. Over Solbergfjorden i sør ligger Dyrøy kommune. Albin Stratus. Albin Stratus er en type kjølbåt, det vil si mindre seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 1978 av den kjente svenske seilbåt­konstruktøren Peter Norlin. Historie. Peter Norlin tegnet båten etter IOR-regelen, men ville ikke låse seg til noe klassifisering som ¾ tonn og i stedet skape en pen og rask båt som IOR-regelen gir rom for. Stratusen var Albins forsøk på å etablere seg i luksusklassen med den – for perioden – store båten på 35 fot. Stratusen ble også produsert på lisens i Korea. Disse båtene er bygget i lavere kvalitet. Konstruksjon. Båten er bygget i sandwichlaminat med glassfiber og Divinycell som distansemateriale i både skrog og dekk. Riggen er Bermuda 7/8 brøkdels slupp der masten står på kjølen. I tverrskips retning er masten støttet av enkle undervant og overvant som går over ett par vinklete salingshorn. Alle vant er i rod. Det er finnekjøl i bly og roret betjenes med ratt. Motoren er plassert midtskips i salongbordet. Dekk og cockpit. Dekket ble på de tidlige båtene belagt med teak, men fra 1981 ble det bare brukt teak i cockpiten og innredningen. Dekket er stort, da overbygget er relativ kort, og ryddig da alle fall og trimliner er ført tilbake til cockpiten. Her finnes det også stort ratt og langsgående benker. Innredning. Innredningen er moderne for perioden med langsgående bysse på babord og toalett på motsatte side, og navigasjonsbordet er montert på toalettets fremskott. I akterkøyen finnes en smal dobbeltkøye på styrbord og en enkeltkøye på motsatte side. Forut for byssen finnes en romslig salong med langsgående benker og et uvanlig stort salongbord som rommer motoren. Lengre forut finnes garderobeskap og en dobbeltkøye i forpiggen. Innredningen er bygget i teak oppå en basisinnredning i glassfiber. Dørken er også i teak. Bakau. Bakau er en by i Gambia. Den ligger ved Atlanterhavskysten, vest for Banjul. Bakau er kjent for sine botaniske hager, krokodillezooen Kachikali og for strendene ved Cape Point. Den norsk-gambiske sprinteren Jaysuma Saidy Ndure er fra Bakau. Jason Kay. Jason «Jay» Kay (født Jason Cheetham 30. desember 1969) er en engelsk vokalist og låtskriver i det britiske popfunkbandet Jamiroquai. Han har vært med siden starten i 1992. Atuarfik Anders Nielsen. Atuarfik Anders Nielsen er den eneste skolen i bygda Alluitsup Paa (Sydprøven), som ligger i Nanortalik kommune syd i Grønland. Skolen har 11 skoletrinn, og hadde 50 elever i skoleåret 2006/07. I tilknytning til skolen er det en liten idrettshall, og skolen har egen barnetannlege. På grunn av sin størrelse har skolen egen skoleinspektør. Enfield Chase. Enfield Chase er et område i bydelen Enfield i London. Det var tidligere et skogområde, og ble brukt som en kongelig jaktpark. Under Henrik II var sognet Edmonton og nabosognene for det meste dekket av skog. Denne skogen strakk seg fra City of London og omkring nitten km nordover. Enfield Chase var en del av den, og var eid av borgerne i London. Innen 1154 hadde området blitt en kongelig jaktpark, en "chase". Først i begynnelsen av det 14. århundre fikk den navnet Enfield Chase. I flere århundrer tilhørte området første slekten de Mandeville og senere slekten de Bohun, mens eierne av herregårdene i Edmonton og Enfield krevde bruksrett. I 1777 ble det vedtatt en lov som avskaffet statusen som kongelig jaktområde. Enfield Chase dekket på det tidspunktet 34 km². Området ble delt opp mellom en rekke jordeiere, blant annet kongen, de lokale godseierne og flere sogn. Det meste av skogen er borte, men det har blitt plantet en del nye trær i Enfield Chase. Fiat 125. Polski-Fiat 125 er en Polsk-produsert Fiat som ble Lansert i 1967. Den var en erstatning for den populære bilen Fiat 500 "Knøtte". Polski-Fiat 125 ble aldri så populær som Fiat 500. Federal Open Market Committee. Federal Open Market Committee (FMOC) er en komité i det amerikanske sentralbanksystemet Federal Reserve System. Den har ansvaret for å utforme og gjennomføre pengepolitikken i USA gjennom blant annet handel med statsobligasjoner og fastsette federal funds rate (renten som forretningsbanker må betale for lån fra Fed). FMOC er også ansvarlig for å ta seg av Federal Reserves handler på utenlandske valutamarkeder. Denne innsatsen koordineres også med det amerikanske Finansdepartementet. FOMC gir retningslinjer for operasjoner av Federal Reserve System i utenlandske valutamarkeder, men enhver intervensjon i utenlandske valutamarkeder er koordinert med Finansdepartementet, som har ansvar for å formulere USAs politikk med hensyn til dollarkursen. Medlemskap i FOMC. Federal Open Market Committee ble etablert ved en statutt ved del tolv i United States Code. Komiteen består av tolv medlemmer med stemmerett: de syv medlemmene ved Federal Reserve Board og presidentene for fem av de tolv Federal Reserve Banks. Presidenten ved Federal Reserve Bank of New York sitter alltid i komiteen, og de andre presidentene tjener ett-årlig terminer på roterende basis. De roterende setene er fylt fra de følgende fire gruppene av banker, en bankpresident fra hver gruppe: Boston, Philadelphia, og Richmond; Cleveland og Chicago; Atlanta, St. Louis, og Dallas; og Minneapolis, Kansas City, og San Francisco. Alle "Reserve Bank"-presidentene, selv de som i dag ikke er stemmeberettige medlemmer av FOMC, er tilstede i komitémøter, deltar i diskusjoner og bidrar til komiteens assessment av økonomien og politiske muligheter. Komiteen møtes åtte ganger i året, omtrent hver sjette uke. Jens Halstein Nygård. Jens Halstein Nygård (født 1895, død 1963), fra Haltdalen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag var gårdbruker, lærer og kulturpersonlighet i Aunegrenda i Holtålen. Nygård dirigerte sangkor, diktet, skrev en mengde avisartikler og hadde kåserier i radioen. Han skrev de to første bindene av bygdeboka "Haltdalen og haltdalingen", utgitt i 1949. Nygård hadde en mengde tillitsverv, og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv. Ved Petran museum i Haltdalen har haltdalingene hedret Nygård med en minnestein. Nanortalik kirke. Nanortalik kirke er en trekirke som ligger i Nanortalik, som er den største byen, og administrativt sentrum, i Nanortalik kommune på Grønland. Kirken er bygd i 1916. Den ble fredet i 2004. Sulky. Sulky er en lettvekts tohjult kjerre som trekkes av en hest og brukes til trening eller veddeløp (trav). Enkelte større hunder har også blitt påspent mindre kjerrer. De kalles ikke sulky i Norge. Mens veddeløpssulkyen er konstruert for bare å være sterk nok til å gjennomføre løpene uten overflødig vekt, er treningssulkyen utstyrt med skvettskjerm, er ofte bred nok til to personer, og har slepekrok slik at en kan henge noe tungt, som et bildekk bak for å øke treningseffekten. Mer forseggjorte sulkykonstruksjoner fantes som stastriller eller karjoler. 24. serierunde i Adeccoligaen 2007. 24. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet 22. september klokken 16:00 med den TV-sendte kampen mellom Molde og Glimt. Runden ble spilt videre med seks kamper den 23. september som alle startet klokken 16:00 før runden ble avsluttet med kampen mellom Sogndal og Mandalskameratene samme dag klokken 18:00. Aunegrenda. Aunegrenda er et bygdesamfunn i Holtålen kommune med rundt 50 innbyggere. Grenda har ingen næringsvirksomhet utover jordbruk, men er bebodd av pendlere til nabobygdene. Aunegrenda er et populært hytteområde som får mangedoblet «innbyggertall» i påsken og andre høytider. Glemselskurve. Glemselskurven illustrerer minskningen i minnet med tiden. Et relatert konsept er styrke av minne som refererer til varigheten av minne-spor i hjernen. Desto sterkere minne, desto lenger kan vi huske det. En typisk graf av glemsels-kurve viser at mennesker tenderer til å halvere sin hukommelse av nylig innlært materiale i løpet av dager eller uker dersom det ikke skjer en repetering av det innlærte materialet. Innlæringen av nylig opplevde hukommelseselementer skjer for en stor del i en struktur i hjernen kalt hippocampus, populært kalt havhesten. Aappilattoq. Aappilattoq kan sikte til én av to bosettinger på Grønland; Bonfire (album). "BonFire" er et samlealbum fra bandet DC. Albumet inneholder fem CD-er. AC/DC ga ut albumet som en hyllest til Bon Scott som døde i 1980. Sigmund Moen. Sigmund Hov Moen (født 10. november 1943) fra Haltdalen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag er høgskolelektor ved NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole). Moen har skrevet utallige kronikker i blant annet Dagbladet, Bergens Tidende og Adresseavisen. Han har også vært fast kåsør i NRK P2 siden 1997. På huset sitt i Oslo har Sigmund Moen satt opp et stort skilt med følgende tekst: "Trøndersk Chargé d'affaire i Oslo". Ezequiel Mosquera. Ezequiel Mosquera Miguez (født 19. november 1975) er en spansk landeveissyklist som sykler for det profesjonelle kontinentallaget Xacobeo-Galicia. Under Vuelta a España 2010 avla han positiv dopingprøve. Det ble funnet spor av stoffet hydroxyethyl. Aappilattoq (Nanortalik). Aappilattoq (gammel stavemåte: "Augpilagtoq") er ei bygd i Nanortalik kommune, syd på Grønland. Navnet betyr «sjøanemone». Sjøanemoner finnes i mange av Grønlands fjorder, derfor er dette et navn som brukes mange steder på Grønland. Plassen har vært bebodd siden 1800-tallet, men ble grunnlagt i 1922 som handelsstasjon. Bygda ligger ca. 50 km fra Kapp Farvel, Grønlands sydligste punkt. Det er ca. 158 innbyggere her. Skolen heter Jaajap atuarfia, og har ca. 22 elever. Omgivelsene er vakre, og domineres av fjordene, der man bl.a. kan se hvaler. Hovedinntektskilden for bygdas innbyggere er fiske og fangst. Stasjonsfjellet skole. Stasjonsfjellet er en ungdomsskole som ligger ved eneboligstrøket Høybråten i utkanten av Oslo. Skolen ble på sensommeren 2003 foreslått nedlagt innen 1. august 2004 med den begrunnelse at den var for liten og at det var plass til disse elevene på andre skoler i nærmiljøet. Byrådet trakk dette forslaget mandag 24. november 2003, blant annet etter en demonstrasjon i form av fakkeltog torsdag 30. oktober 2003. IKT. Stasjonsfjellet skole har høy satsning på IKT. Skolen har tatt i bruk Fronter og har et eget internnetverk for elevene som består av Skolelinux. Det finnes 3 datarom på skolen og 1-2 maskiner i klasserommene. Systemet er tilknyttet Oslo Kommune sitt nye datanettverk, kalt Innsikt. Clay Hill (London). Clay Hill er et område i bydelen Enfield i London. Det ligger nord for Enfield Town, og er hovedsakelig et boligområde. Det er også en rekke butikker. I forbindelse med Kruttkomplottet hadde Guy Fawkes og de andre konspiratørene et skjulested i Whitewebbs Lane i Clay Hill. Fawkes skal også ha frekventert puben King and Tinker, som dengang het The White Hart. Kinesisk alligator. Kinesisk alligator er alligator som blir gjennomsnittlig halvannen meter lang, maksimalt to meter. Den er en mindre slektning av den amerikanske alligatoren. Arten er truet i naturen, men formerer seg i fangenskap. Forsøk på å introdusere dyr som er avlet frem i fangenskap til passende naturlige habitater har ikke vært vellykket. I naturen er dyrets habitat redusert til noen lavere deler av Yangtzefloden og elver i nærheten, i provinsene Jiangsu, Zhejiang og Anhui. Førstestatsråd. Førstestatsråd var en halvoffisiell betegnelse på lederen av den norske regjeringsavdelinga i Christiania i perioden 1814–1873. Ved inngåelsen av unionen med Sverige blei den norske regjeringa delt i to avdelinger. Avdelinga i Stockholm bestod av en statsminister og to statsråder. Avdelinga i Christiania bestod av statsråder som stort sett leda fagdepartementer. Denne avdelinga blei leda av en visekonge (unionens kronprins) eller en stattholder. I de tilfeller begge disse funksjonene var vakante (eller hadde fravær av annen grunn), var det førstestatsråden som var statsrådets formann. Førstestatsråden var vanligvis eldste statsråd, og det skjedde ingen spesiell utnevning til funksjonen før ved Frederik Stang i 1861. Den samme Stang blei 21. juli 1873 utnevnt til det nyoppretta embetet som statsminister i Christiania. I og med dette gikk betegnelsen førstestatsråd ut av bruk. Det kan nevnes at i Debes' oversikt over Norges regjeringer år for år benyttes betegnelsen førstestatsråd første gang om Jonas Collett fra 6. desember 1829, da stattholder Baltzar von Platen døde og stattholderembetet blei stående vakant. Tittelen forsvinner igjen fra listene i 1836, da Herman Wedel Jarlsberg blei utnevnt til stattholder. Den kommer tilbake 22. juni 1857, da det etter denne tid verken var stattholder eller visekonge i riket. Kilde. Jan Debes: "Det norske statsråd 1814–1949", Cammermeyer (Oslo 1950) Hagström. Hodet til en Hagström Viking IN Hagström, eller Hagstrom som navnet noen gang skrives, er en produsent av elektriske gitarer, bassgitarer og trekkspill i Älvdalen i Dalarna, Sverige. De begynte med å importere trekkspill fra Tyskland og senere Italia, før de åpnet sine egne lokaler i 1932. Gjennom 1960-årene begynte selskapet å lage elektriske gitarer og senere forsterkere. De tidlige gitarene var svært influert av trekkspillproduksjon og hadde et spesielt utseende og særpreget følelse. Mange samtidige artister, som Elvis Presley, Tim Armstrong, Bill Nelson, Billy Gibbons, Dusty Hill, Aaron North og Pat Smear brukte Hagström-gitarer. Joe Satrianis første gitar var en Hagström. I dag spiller Nicholas McCarthy fra Franz Ferdinand en rød Hagström P46 Sweetone fra 1959. Av modeller var Hagstrom 1, H-serien (H II, H III, H II N), Swede (opprinnelig kalt The Hagstrom LP, eller Les Paul, på grunn av instrumentets likhet med den populære Les Paul laget av Gibson Guitars), Super Swede, Impala, Corvette (kalt Condor i USA), Viking, Swede Patch 2000 (en av de første synthesizer-gitarene) og Jimmy (designet av Jimmy D'Aquisto, en respektert instrumentmaker i New York som hadde blitt ansatt av Hagström for å designe Swede). Av bassgitarer finnes The Swede Bass og H8 – den første åttestrengede bassgitaren, som ble berømt da den ble brukt av musikere som Noel Redding, Jimi Hendrix og Mike Rutherford. Produksjonen av svensklagde Hagström-instrumenter tok slutt i 1983 da de ikke lenger kunne holde følge med konkurrerende merker som brukte asiatisk arbeidskraft. Hagström lagde noen japanske prototyper, men de var ikke fornøyde med kvaliteten. De valgte å legge ned driften fremfor å skade merkets renommé med billige gitarer. I 2004 startet Hagström opp igjen. Parallelltoneart. Når to tonearter er parallelltonearter, har de de samme faste fortegnene. Det vil si at alle tonene er like. Det finnes alltid to tonearter med like fortegn, men de har ikke den samme grunntonen; Parallelltonearten til en dur-skala er alltid en moll-skala. For eksempel er A-moll parallelltonearten til C-dur. Disse toneartene har ingen faste fortegn. E-dur, derimot, har fire kryss. Det samme har parallelltonearten, C#-moll. Moll-tonearten av to parallelltonearter har alltid grunntone en liten ters lavere enn dur-tonearten. Wolfgang Wenzel Haffner. Wolfgang Wenzel Haffner (født i Christiania 23. november 1806; død i Christiania 11. november 1892) var en norsk marineoffiser og statsråd. Haffner tjenestegjorde i marinen fra 1824 til 1839, hvoretter han ble kronprins Oscars (den senere kong Oscar IIs) og hans søskens privatlærer i 9 år. Fra 1848 til 1861 fortsatte Haffner sin militære karriere, og ble kommandør. Han var deretter marineminister fra 1861 til 1869, i Frederik Stangs regjering. Han trakk seg fra embetet etter mistillit fra Stortinget. Haffner var den første norske statsråden som har trukket seg på grunn av et mistillitsvotum I forbindelse med overgangen mellom regjeringen Selmer og regjeringen Schweigaard i 1884 var Haffner konstituert som Norges statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884. Utmerkelser. Haffner ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1855 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs orden og forfremmet til kommandør av Karl IV 1. august 1861 «for militair Fortjeneste». Haffner var videre innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og var ridder av den danske Dannebrogordenen. Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon. Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) var en landsomfattende organisasjon for lærlinger og elever ved handelsskoler og yrkesskoler i videregående opplæring i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1970 på grunnlag av at de yrkesfaglige gruppene ikke var representert i Norges eneste elevorganisasjon, Norges Gymnasiastsamband (NGS). YLI gikk konkurs i 1994. YLI arbeidet for styrking av studieretningenes særpreg og arbeidet mot felles grunnopplæring. Tross organisasjonennes motsetninger ble YLIs medlemmer invitert til å delta på NGS' Operasjon Dagsverk, og flere av gruppene valgte å bidra. I 1993 oppstord Norsk Elevorganisasjon som følge av langvarige interne motsetninger i gymnaselevenes interesseorganisasjon, Norges Gymnasiastsamband. NGS hadde lenge vært preget av motsetninger med utspring i partipolitikk. Utbryterne i NEO ønsket å være partipolitisk uavhengig, og fokusere mer på elevenes skolehverdag. I motsetning til NGS, åpnet NEO for at både almennfagselever og yrkesfagselever kunne melde seg inn. Dette var medvirkende til organisasjonens raske vekst. NGS fulgte etter kort tid etter og åpnet også opp for yrkesfagselever, men NEO hadde allerede da fått et forsprang på dette området. Da YLI gikk konkurs i 1994 anbefalte de sine medlemmer å støtte seg til NEO. De mente denne organisasjonen best ville slåss for yrkesfagene. YLIs tilslutning styrket NEO, og kan ha vært av avgjørende betydning for at organisasjonen i løpet av 90-tallet passerte NGS i antall medlemmer. i 1999 besluttet NEO og NGS å slå seg sammen til Elevorganisasjonen (EO). EO representerer i dag 150 000 elever fra alle studieretninger innen videregående opplæring. EO har også enkelte lærlinger og ungdomsskoleelever som medlemmer. Idasblåvinge. Idasblåvinge ("Plebeius idas") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Idasblåvinge ligner på argusblåvinge og kan være vanskelig å skille fra den. Et sikkert artskjennetegn er at argusblåvinge har en liten krokbøyd spore ytterst på framskinnbeinet, mens denne mangler hos idasblåvinge. Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere bredere svart innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er ganske markert. Vingeundersiden er gråbrun med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et lite blå grønt farge felt seg helt inne ved vingeroten. Bakvingenes underside har et gulorange tydelig bånd med noen blå runde flekker. Hunnen har mørk blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et bredere mørkt, nesten svart bredt felt. Særlig langs kanten av bakvingen er det antydning til noen orange halvmåne former langs vingekanten. Undersiden er lysere og mer grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 21 og  28 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre, og er grønnlig på farge, med en eller flere lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø eller lignende. Levevis. Idasblåvinge finnes på alle slags gresskledde og blomsterrike enger, også på lyngheier og i fjellet. Den er uvanlig ytterst på kysten. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på lyng, blokkebær og gyvel. Idasblåvinge lever i samspill (symbiose) med en art maur, "Formica lemani". Larven utskiller ut et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Idasblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til et puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom fire til seks uker. I sør tar utviklingen ett år. Lengst nord bruker arten to år på utviklingen, og overvintrer første gang som egg, siste gang som puppe. Utbredelse. Idasblåvinge finnes i hele Europa østover til Japan. I Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men er uvanlig ytterst på kysten og lengst nord i Finnmark. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Tesselering. Tesselering er et matematikkbegrep for å fylle ut en flate med flere mindre, slik at de ikke har gap seg imellom, og heller ikke overlapper. Begrepet kan også brukes tilsvarende for andre overflater, f.eks. kuleskall (fotballmønstre). M.C. Escher brukte mange varianter av tesselering i sin grafikk, men han var verken først eller sist til det i kunsthistorien. I latin var "tessella" en liten bit av keramikk, stein, glass eller metall til bruk i mosaikk. Tessela betyr «liten firkant» og er en forvanskning av det greske ordet for 4 (tetra). Robert L. Owen. Robert Latham Owen (født 2. februar 1856 i Lynchburg (Virginia), død 19. juli 1947 i Washington D.C.) var en amerikansk advokat og politiker. Owen studerte ved Washington and Lee University, og ble ferdig utdannet jurist i 1880. Han var så føderal agent for «de fem siviliserte stammer» fra 1885 til 1889, før han organiserte First National Bank of Muskogee der han var president i ti år. Da Oklahoma ble med i unionen i 1907 ble Owen valgt inn i Senatet. Owen satt i Senatet frem til 1925, og var i løpet av karrièren leder for flere senatskomiteer. Mest kjent er han for å ha vært med på å utforme lovforslaget som førte til opprettelsen av Federal Reserve System da han var formann i komiteen for bankvirksomhet og valuta. Owen fortsatte å praktisere jus etter den politiske karrièren var over. Argusblåvinge. hannen har et ganske markert skille mellom det mørke sømbåndet og den blå fargen på vingeoversiden. Argusblåvinge ("Plebeius argus") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Argusblåvinge ligner på idasblåvinge og kan være vanskelig å skille fra den. Et sikkert artskjennetegn er at argusblåvinge har en liten krokbøyd spore ytterst på framskinnbeinet, mens denne mangler hos idasblåvinge. Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere bredere svart innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er glidende. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et blå grønt farge felt seg godt utover vingen. Bakvingenes underside har et gulorange bånd med noen blå runde flekker. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en antydning til noen orange halvmåne former langs vingekanten. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 23 og  27 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er grønnlig hvitt rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre, den er grønnlig på farge, med en eller flere lengdestriper. Langs ryggen er det en mørk midtlinje. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø eller lignende. Levevis. Argusblåvinge finnes på alle slags gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Den er uvanlig i fjellet og ytterst på kysten. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser og lever på lyng, blokkebær og vanlig solrose. Larven lever i et nært samspill (symbiose) med maur, særlig arten "Lasius niger". Larven har nesten alltid nærvær og beskyttelse av maur og det hender mauren bærer med seg larven. Larven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Argusblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Argusblåvinge finnes i Europa og østover til Japan. I Danmark, det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Rogaland. Er funnet med noen få funn i Hordaland, Oppland og Møre og Romsdal. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") 23. serierunde i Tippeligaen 2007. 23. serierunde i Tippeligaen 2007 startet lørdag 6. oktober klokken 19:00 med Start mot Fredrikstad. Runden fortsatte med fem kamper søndag 7. oktober, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 8. oktober klokken 19:00 med Brann mot Lyn. Sandefjord ble etter 4-0 tap for Strømsgodset klar for Adeccoligaen i 2008. «Bøkesuden». «Bøkesuden» var et kongsskip for kong Inge Haraldsson i årene 1158 til 1162. Kildene er sparsomme med opplysninger om dette kongsskipet, men nevner at det ble brukt i et par større sjøslag. I en eldre oversettelse er skipet betegnet som en "Konge-Snekke", som plasserer det blant de mange betegnelsene brukt på langskip i vikingtid og middelalder. Se også. Andre skip med navnet som slutter på «-suden» Uteseksjonen. "Uteseksjonen' er en oppsøkende virksomhet underlagt Rusmiddeletaten. Til ulike tider har mange kommuner opprettet denne formen for rusforebyggende tiltak. Målet med virksomheten er å nå misbrukere så tidlig som mulig og forebygge problemutvikling og rekruttering til rusmisbruk og destruktive miljøer. Videre arbeides det for å redusere skadevirkninger og fremme trygge og bærekraftige livs- og oppvekstvilkår uten rusmisbruk og kriminalitet. Målgruppen til uteseksjonen er ungdommer og yngre voksne rusmisbrukere som bruker kommunens senter som arena. Uteseksjonene samarbeider med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Eksempler på samarbeidspartnere er sosial- og barnevernstjenester, behandlingsapparat, frivillige organisasjoner som Natteravnene og en rekke tiltak og institusjoner som yter tjenester og tilbud til målgruppen. Metoden oppsøkende sosialt arbeid har røtter tilbake til sosialt arbeids begynnelse som fag og har vært benyttet særlig til å senke terksler mellom hjelpeapparat og den/de som trenger hjelp. Lav terskel, å nå skjulte populasjoner, tidlig intervensjon og arbeid med marginaliserte grupper er viktige stikkord for fagfeltet oppsøkende sosialt arbeid. Det tilbys praktisk hjelp, formidling til og samarbeid med familie, nettverk, behandlingsinstitusjoner og øvrig hjelpeapparat, individuell oppfølging, kurs, ruskonkurrerende fritids- og gruppeaktiviteter, hjelp fra ungdom til ungdom og akupunktur. Uteseksjonen arbeider for å gi sone ansatte spisskompetanse på gatenært oppsøkende arbeid, yngre klientgrupper, innvandrerungdom, utesteder og nye rusmidler. Tjenestestedet er aktiv i å publisere aktuelle rapporter og brosjyrer. I forbindelse med Uteseksjonen finnes også et prosjekt kalt Future-gruppen, der frivillige ungdommer i alderen 17 til 27 år bidrar i arbeidet med å forebygge og redusere skadevirkninger med narkotika. Flere av disse frivillige ungdommene har selv erfaring med narkotikamisbruk. Uteseksjonen i Oslo. Uteseksjonen i Oslo har eksistert siden 1969, og er den eldste utekontakten i Norge. Den er underlagt Oslo Kommune, Rusmiddeletaten og Seksjon oppsøkende og MAR Oslo. Tjenesten har kontorer i Maridalsveien 3. En viktig del av Uteseksjonens arbeid er å føre tilsyn med sentrumsmiljøene gjennom høy grad av tilstedeværelse ute i Oslo sentrum. Å formidle nyansert kunnskap og fakta om miljøene i sentrum til egen administrasjon og politisk ledelse er en viktig rolle. Videre å gi faglige innspill til en mer overordnet tilnærming til sentrumsmiljøene hvor sosialfaglige, helsefaglige, politifaglige og politiske hensyn må vurderes sammen. I det direkte arbeidet opp mot brukere tilbys rådgivning, samtaler, sosialfaglig oppfølgingsarbeid, praktisk hjelp, formidling til andre hjelpeinstanser og samarbeid med familie, nettverk, behandlingsinstitusjoner og øvrig hjelpeapparat, kurs, ruskonkurrerende fritids- og gruppeaktiviteter og ung til ung formidling. Det gis tilbud både om indiviuell oppfølging og gruppetilbud. Fra 1. september 2009 gir Uteseksjonen et helse- og sosialfaglig oppsøkede tilbud til voksne over 25 år i Oslo sentrum. Jurij Sedykh. Jurij Georgijevitsj Sedykh (russisk Юрий Георгиевич Седых, ukrainsk Юрій Георгійович Сєдих – "Jurij Heorhijovytsj Siedykh"; født 11. mai 1955) er en tidligere sovjetisk/ukrainsk sleggekaster som representerte Sovjetunionen. Sedykh begynte med friidrett i 1967. I 1973 ble han medlem av det sovjetiske juniorlaget. Han satte verdensrekord i sleggekast på 86,74 m. under EM 1986 i Stuttgart. Utenom Sedykh er det bare Ivan Tikhon og Sergej Litvinov som har kastet over 86 meter. Sedykh vant gull under OL 1976 og OL 1980, og ble verdensmester i 1991. Lakrismjeltblåvinge. Lakrismjeltblåvinge ("Plebeius argyrognomon") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Lakrismjeltblåvinge er sjelden i Norge. Den ligner både argusblåvinge og idasblåvinge, men er noe større. Vingeundersiden er lysere. Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere smalt svart felt innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er markert. Vingeundersiden er lys grå med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et blålig farge felt seg helt inne ved vingeroten. Bakvingenes underside har et gulorange smalt bånd med noen små blå runde flekker. Hunnen har mørk blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et bredere mørkt, nesten svart bredt felt. Særlig langs kanten av bakvingen er det noen tydelige orange halvmåne former, langs vingekanten. Undersiden er lys grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 28 og  34 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre og grønnlig med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, den er grønn og ligner plantedeler som frø eller lignende. Levevis. Lakrismjeltblåvinge finnes på kalkrike, varme, sydvendte gresskledde og blomsterrike enger, veiskråninger eller kraftlinjegater. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juli til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos) og er lysegrønn med noen svake, mørkere grønne skråflekker og en mørkegrønn, lyskantet rygglinje. Lakrismjeltblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som egg eller ung larve. Puppen. Lakrismjeltblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom en til to uker. Rødlisteart. Lakrismjeltblåvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien CR – "Kritisk truet" (Critically Endangered). Trusselen er at de blomsterrike engene arten er avhengig av blir borte ved gjengroing eller utbygging. Blir arten borte fra stedene i Norge, vil den neppe kunne etablere seg der igjen, da lokaliteten er isolert og langt fra den nærmeste andre lokalitet. Søk etter arten i 2008 antyder at den allerede kan være utdødd i Norge Utbredelse. Lakrismjeltblåvinge finnes Mellom-Europa østover til det østlige Sibir. Men bare to steder i Norden, i Norge bare på enkelte øyer i Oslofjorden. I det sydøstlige Sverige. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Ann Karene Molvig. Ann Karene Molvig (født 26. april 1976 i Moss) er en norsk Reality-TV-deltager som i 2002 vant fjerde sesong av reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen". Molvig ble opprinnelig utstemt i nest siste program, men klarte å kjempe seg tilbake via «Skjebnens øy» (en nyvinning i serien hvor alle utstemte deltakere kunne få sjansen til å kjempe seg tilbake i konkurransen. Hun kom til finalen der hun møtte Halvard Gjerdebakken som sin utfordrer. Han hadde styrt spillet på sin måte og hadde fått mange mot seg. Blant annet hadde han dolket sin øyvenn Bjørn André Jarli ved å fortelle de andre at han hadde tre sorte kuler i sin vektskål i det siste øyrådet før finalen. Det var fem stemmer til hver av finalistene ved første avstemning og ny omstemning måte til; Bjørn André Jarli tok hevn tilbake på Halvard Gjerdebakken ved å endre sin stemme til Ann Karen Molvik, som fikk dermed 6 av 10 stemmer. Molvig ble plukket ut som folkets favoritt til å delta i ekspedisjonen. Molvig arbeidet som førskolelærer før hun ble med i Robinson. Therese Andersen Hov. Therese Andersen Hov (født Andersen den 3. juni 1978 i Larvik) er en norsk helseterapeut og tidligere Reality-TV-deltaker, som i 2000 vant andre sesong av reality-tv-serien "Robinsonekspedisjonen". Andersen gikk til finalen i "Robinson" sammen med Ihne Vagmo, og vant med 7 mot 2 stemmer. Hun ble regnet som en av det mer anonyme deltakerne denne sesongen. De tre andre finalistene (Ihne Vagmo, Line Gløersen og Karl Erik 'Emil' Salmila) gav sterke uttrykk for at hun ikke fortjente seieren. Andersen er utdannet innen naturmedisin har praktisert som helseterapeut siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun har hatt egen pasientpraksiss i egen klinikk siden 2001. I 2006 ble hun eksaminert og godkjent «heilpraktiker», en tysk tittel som inbefatter studier innen anatomi, fysiologi, sykdomslære, psykologi, kosthold og terapimetoder. Hun har har også i mange år arbeidet som treningsveileder, aerobic– og sykkelinstruktør. Det kan også nevnes at hun siden 2010 har skrevet helsespalter i Tønsberg Blad. 24. serierunde i Tippeligaen 2007. 24. serierunde i Tippeligaen 2007 startet lørdag 20. oktober klokken 19:00 med Aalesund mot Brann. Runden fortsatte med fem kamper søndag 21. oktober, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 22. oktober klokken 19:00 med Viking mot Stabæk. Brann ble denne runden offisielt seriemester 2007 ettersom Stabæk avga poeng borte mot Viking. Flatmøll. Flatmøll (Depressariidae) er en middels stor familie av stort sett flate, brunlige sommerfugler. De ble tidligere regnet til den store gruppen Oecophoridae, og er nylig blitt ført inn som en undergruppe av en sterkt utvidet familie Elachistidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 14 – 32 mm), gjerne påfallende flate møll. På farge er de brun- eller gråaktige uten tydelige mønstre, ofte med spredte, små, mørke flekker på vingene. Hodet er forholdsvis bredt, labialpalpene lange og oppoverkrummete. Antennene er trådformede og middels lange. Forvingene er avlange, avrundet firkantede, med middels lange hårfrynser ytterst. Bakvingene er bleke på farge, gjerne med et svakt, perlemorsaktig skinn, ofte ganske brede og avrundede, men de kan også være smale med lange hårfrynser. Beina er relativt korte og kraftige. Når sommerfuglene hviler, stikker forvingenes brede rotfelt ut som "skuldre" og gir dem en tilnærmet klokkeform. Levevis. De fleste artene har larver som lever på levende planter, først og fremst på blader som de surrer sammen med silke, men noen borer også i stengler eller frø. Flatmøllene utnytter minst 17 forskjellige plantefamilier, men særlig arter i skjermplantefamilien (Apiaceae) og kurvplantefamilien (Asteraceae). Akosombodemningen. Akosombodemningen er en demning ved elva Volta i Ghana, og gir vann til et vannkraftverk som bl.a. gir elektrisk kraft til et aluminiumsverk eid av Valco. Demningen har skapt verdens største menneskeskapte innsjø, Voltasjøen. Demningen ble bygd under landets første president, Kwame Nkrumah. Demningen ble påbegynt i 1961 og ble offisielt åpnet i 1965. Akosombodemningen produserer det meste av Ghanas, Togos og Benins elektrisitet. Akosombo kraftverk har en installert kapasitet på 1 020 MW, fordelt på seks turbiner, og produserer årlig 5 TWh elektrisk kraft. På grunn av oppdemningen måtte 78 000 mennesker flyttemed 200 000 husdyr til andre områder, og 120 bygninger ble ødelagt. I samme vassdraget, 40 km lengre nede, ligger Kpongdemningen med installert 140 MW effekt. Altes Schloss (Stuttgart). Altes Scloss ("Det gamle slottet") ligger i sentrum av Stuttgart, hovedstaden i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Det første slottet ble bygget i 950 for å beskytte en hesteinnhegning. På 1300-tallet ble det residensen for hertugene av Württemberg. Hertug Christoph av Württemberg (1515–1568) og Ludwig av Württemberg (1554–1583) sørget for at det ble bygget et renessanseslott. Vanngraven rundt slottet ble fjernet på 1700-tallet. I den sørvestlige fløyen er slottskirken. Kong Karl I av Württemberg og hans hustru Olga er begravet i kongekrypten under slottskirken. I borggården står det et monument av hertug Eberhard av Württemberg (1445–1496), den første hertugen av Württemberg og den som gjorde Stuttgart til residensby. I 1931 ble slottet svært ødelagt av en brann, og før det ble restaurert ble det bombet under andre verdenskrig. Restaureringen var ferdig i 1969, og det er i dag Württembergs museum ("Landesmuseum Württemberg"). I første etasje med inngang fra Karlsplatz er det fra 2007 et minnested tilegnet brødrene Claus og Berthold von Stauffenberg som bodde ti år av sin barndom (1909–1919) i en tjenesteleilighet i slottets tredje etasje, da faren var overhoffmarskalk for hertugen av Württemberg. Leiligheten ble ødelagt under brannen i 1931 og den senere bombingen. Prydmøll. Prydmøll (Oecophoridae) er en artsrik gruppe av små sommerfugler, som omfatter både ganske fargerike og ensfargede grå arter. Tidligere ble en rekke grupper som nå blir regnet som egne familier (Depressariidae, Carcinidae, Chimabachidae, Cryptolechiidae, Hypertrophidae), ført til denne familien. Ulikt de fleste andre sommerfugler lever prydmøllene sjelden på levende planter, av de artene som forekommer i Norge er det bare "Pleurota bicostella" som har larver på levende, høyere planter. Mange av artenes larver lever i morken, død ved eller under barken på døde trær, andre av lav eller moser. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 8 – 46 mm) sommerfugler med avlange, avrundede vinger. Noen arter er fargerike i gult, svart, blått og metallfarger, andre er ensfarget grå eller brune. Hodet er forholdsvis lite, labialpalpene lange og oppoverkrummete, noen ganger svært lange. Antennene er trådformede og middels lange, noen ganger er de innerste leddene tett kledt med oppstående hår. Forvingene er avrundet tre- eller firkantede, bakvingene avlange, avrundede og bleke med ganske lange hårfrynser. Beina er middels lange. Utbredelse. Prydmøllene finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, men de er særlig artsrike i Australia. Av rundt 3000 beskrevne arter lever 2200 på dette kontinentet (Powell 2003 s. 650), der de utgjør 35-40 % av alle sommerfuglarter. De fleste av disse er knyttet til eukalyptus-skoger, der de lever enten av døde eller levende blader. Levevis. Bortsett fra "Pleurota bicostella", som har larver som lever i et fint silkespinn på lyng, har ingen av de nordiske artene sine larver på levende, høyere planter. De fleste er knyttet til død ved, og larvene lever enten i morken ved eller under bark. Disse artene kan være truet av moderne skogbruk, og mange er sjeldne. Skadedyr. Frømøll ("Hofmannophila pseudospretella") og klistermøll ("Endrosis sarcitrella") har larver som kan spise nesten hvilket som helst slags plantemateriale, og også ull. I naturen finnes de særlig i gamle fuglereir, og de kommer gjerne inn i hus om det er slike under taket. De er også meget vanlige i fjøs og uthus der larvene lever på for-rester eller lignende. Frømøllens larver er avhengige av en luftfuktighet på minst 80 % for å fullføre utviklingen sin, men de kan overleve tørrere perioder i en dvaletilstand. I fuktige kjellere kan de gjøre stor skade på lagrede matvarer og tekstiler, skadene kan være verre enn dem fra klesmøll. En del andre prydmøll lever også av diverse dødt materiale, men gjør sjelden skade i hus. Enrader. Tegning av en enrader, men her en meget enkel utgave Enrader er et lite trekkspill med en rad med 10/11 knapper på diskanten, og 2 eller 4 basser. forskjellige lyder ettersom hvilken vei belgen dras. Det finnes også andre versjoner, torader (har to rad med knapper), trerader osv.. helt fram til trekkspillet. «Montbretia» (K208). «Montbretia» var en britisk bygget korvett, levert 27. mai 1941 som ble overført til den kongelige norske marine under andre verdenskrig, hvor hun beholdt navnet. Skipet ble senket i Atlanterhavet under konvoitjeneste den 18. november 1942. Av besetningen på 74 mann omkom 47. Eksterne lenker. Montbretia Jon Rogstad. Jon Christian Rogstad (født 4. oktober 1966 i Oslo) er en norsk sosiolog. Jon Rogstad tok doktorgraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 2000. I årene 2004-2008 var Rogstad leder i Norsk sosiologforening. Fra 2008 er han redaktør i foreningens medlemsblad Sosiolognytt. Rogstad er en av Norges mest profilerte forskere innenfor temaet om det flerkulturelle samfunn. Hans arbeider spenner vidt, fra diskrimering og arbeidsmarked til politisk deltakelse og inkludering. Aktuelle bøker er "Sist blant likemenn" fra 2001 og "Demokratisk fellesskap" fra 2007. Rogstad er også en mye brukt foredragsholder. Han er i dag forskningsleder ved FAFO. Rogstad er gift med NRK-journalist Brita Garden. Brita Garden. Brita Marie Garden (født 1. desember 1966) er programleder i NRK. Hun har arbeidet som programleder i Østlandssendingen, TV-sporten, Kokkekamp, Sommeråpnet og i Frokost-TV, hvor hun hadde Pål Thoresen som makker. Garden har jobbet i Kulturnytt og er nå reporter i helsemagasinet Puls. Hun er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda. Garden er bosatt i Oslo. Eric Liddell. Brudebilde med Liddell og hans kone Florence Mackenzie Eric Henry Liddell (kinesisk: 李爱锐, pinyin "Li Airui", født 16. januar 1902 i Tianjin i Kina, død 21. februar 1945 i Weixian i Shandong) var en skotsk friidrettsutøver og rugbyspiller. Han vant gull på 400 meter under OL 1924 i Paris, og arbeidet deretter som protestantisk misjonær i Kina. Bakgrunn. Eric Liddell var født i Tianjin i det nordlige Kina, som sønn av skotske misjonærer. Da Eric var seks år, ble han sammen med sin to år eldre bror skrevet inn ved Eltham College i Blackheath i England, en kostskole for misjonærsønner. Foreldrene og søsteren Jenny dro tilbake til Kina. Ved Eltham utmerket Liddell seg i sport, blant annet cricket, friidrett og rugby. Han ble regnet som Skottlands raskeste sprinter mens han var ved Eltham. University of Edinburgh. I 1920 begynte Eric ved University of Edinburgh for å studere Pure Science. Han konkurrerte fremdeles i både friidrett og rugby. Han spilte ved flere anledninger på det skotske landslaget i rugby, og i 1924 satte han ny skotsk rekord på distansen 100 yards ved å løpe på 9,7. Denne rekorden ble stående i 35 år. OL i Paris. Sommeren 1924 ble OL arrangert i Paris. Liddell var en dypt troende kristen, og nektet å konkurrere på søndager. Dermed måtte han trekke seg fra 100 meter, hans presumptivt beste øvelse. Tidsplanen var offentliggjort flere måneder tidligere, og han hadde bestemt seg for ikke å delta i god tid før lekene begynte. Liddell brukte tiden til å trene 400 meter, en øvelse han tidligere hadde oppnådd gode resultater i. I finalen overrasket Liddell ved å vinne gull på ny verdensrekord, 47,6. Noen dager tidligere hadde han også løpt 200 meter, der han fikk bronse. "Ildvognene". Liddells vei til de olympiske lekene ble skildret av den britiske regissøren Hugh Hudson i filmen "Ildvognene", som i 1981 ble tildelt fire Oscar-priser. Misjonsarbeid. a>, hvor han bodde i årene 1935-1941 Etter endt idrettskarriere dro Liddell tilbake til Kina, der han virket som misjonær fra 1925 til 1943. Først var han i Tianjin, og senere i Xiaozhang i fylket Zaoqiang i prefekturet Hengshui i provinsen Hebei. I 1932 ble han ordinert til pastor. I 1934 giftet han seg med den kanadiske misjonæren Florence Mackenzie, og de fikk tre døtre. Etter utbruddet av andre kinesisk-japanske krig i 1937 ble situasjonen for utlendinger mer og mer anspent. I 1941 anbefalte den britiske regjering sine borgere om å reise fra Kina, men Liddell ble i Kina mens hans kone og barn dro til Canada. Selv ble han internert av japanerne i 1943, og døde i en interneringsleir i Shandong. 7,62 x 39 mm. 7,62 × 39 mm er en patron for rifle ifra Sovjetunionen Patronen ble utviklet under den andre verdenskrig, og først brukt i SKS-karabinen. Patronen har visse likhetstrekk med et antall utenlandske patroner tatt fram i samme periode, spesielt den eksperimentelle tyske GeCo 7,75 × 39 mm fra før krigen. Etter krigen ble verdens mest utbredte automatgevær, AK-47, lansert i dette kaliberet. Det forble standardkaliber i Sovjetunionen fram til 70-tallet, og er fremdeles svært utbredt rundt i verden. Til slutt ble det erstattet av 5,45 x 39 mm, et kaliber som ga mindre rekyl og var lettere å skyte med. Kaliberet har også blitt kalt 7,62 mm Sovjet, 7,62 mm Warszawapakt eller 7,62 mm ComBloc. I USA har den også blitt kalt.30 Short Russian/ComBloc, hvorav «Short» ble brukt for å skille den fra den eldre ".30 Russian", som var 7,62 × 54R. Høiax. Høiax AS i Fredrikstad er en norsk industribedrift stiftet av familien Elgheim i 1927. Bedriften startet produksjon av vannvarmere i en garasje på 40m². Gjennom årenes løp har Høiax også i perioder produsert blant annet komfyrer. I dag er bedriften eid av Nibe Industrier AB. Hovedprodukt er i dag som 1927 vannvarmere. Andre produkter er vannbåren varme, rør i rør systemer og varmepumper. Kompostmeitemark. Kompostmeitemark er en art i gruppen meitemarker. Den har spesialisert seg på å overleve i et miljø av råtnende organisk materiale. Den trives i råtnende vegetasjon, kompost og i møkk. Den finnes sjelden i vanlig jord, men foretrekker i likhet med "Lumbricus rubellus" forhold hvor andre makker ikke kan overleve. Den blir 4-14 cm lang. Kompostmeitemarken skiller ut et gulaktig, illeluktende stoff som en forsvarsmekanisme hvis den føler seg truet. De er lette å få tak i, og selges primært for komposteringsformål, men også som agn. ETDE. Energy Technology Data Exchange (ETDE) er et internasjonalt utvekslingsprogram for energiinformasjon under Det internasjonale energibyrået (IEA) ETDE ble startet i 1987 med formålet: «å forsyne forvaltning, industri og forskning i medlemslandene med informasjon innen alle aspekter av energiforskning, -vitenskap og -teknologi, samt å øke spredningen av den samme informasjonen til utviklingsland». Medlemsland ved oppstarten var Canada, Finland, Danmark, Tyskland, Japan, Nederland, Norge, Spania, Sveits, Sverige Sør-Afrika og USA. Senere har Brasil, Mexico, Sør-Korea, Italia og Portugal kommet til. Med over 4 millioner oppføringer representerer ETDEs database den største samlingen av litteratur om energiforskning og -teknologi i verden. Databasen baserer seg på bidrag fra medlemslandene og internasjonale partnere, og omfatter blant annet USAs energidepartements databaser tilbake til 1974. Informasjonen i databasen er tilgjengelig på internett via. Databasebrukere i medlemslandene og i mange utviklingsland har privilegert tilgang til ETDEs informasjon. Charlie Jenkins. Charles Lamont «Charlie» Jenkins (født 7. januar 1934 i New York) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. I 1955 vant Jenkins det nasjonal mesterskapet over 440 yards, og satte ny verdensrekord innendørs på den litt uvanlige distansen 500 yards. Under OL 1956 i Melbourne vant Jenkins gullmedaljen på 400 meter foran tyskeren Karl-Friedrich Haas. Bronsemedaljen ble delt mellom Voitto Hellsten fra Finland og russeren Ardalion Ignatjev. Jenkins var også med å ta gull på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Louis Jones, Jesse Mashburn og Tom Courtney. Det norske Skogfrøverk. Det norske Skogfrøverk (i dagligtale Skogfrøverket) er en stiftelse som ble opprettet i 1996 etter at staten ved Landbruksdepartementet solgte Skogfrøverket til Det norske Skogselskap. Skogfrøverket ligger ved Martodden i Hamar og har ansvar for hele skogbrukets frøforsyning. Selve virksomheten ble etablert først i 1895 under navet "Hamar Klænganstalt", som senere ble utvidet og modernisert i 1937 samtidig som navnet ble endret til Hamar Statskleng. Bygget på Tommelstads grunn i Ringgata i Hamar brant flere ganger og for siste gang i 1946. Byggingen av det nye "Statens Skogfrøverk" på Martodden ble fullført i 1953 og ble et av de største og mest moderne klenganlegg i verden. Skogfrøverket har i dag ansvar for hele skogbrukets frøforsyning samt arbeidsoppgaver som konglesanking, frøproduksjon, frøavl, skogplanteforedling, frøbehandling, frøtesting, samt salg av frø til planteskoler og skogeiere. Ray Barbuti. Raymond J. «Ray» Barbuti (født 12. juni 1905 i Nassau County, New York, død 8. juli 1988) var en amerikansk fotballspiller og friidrettsutøver. Ray Barbuti studerte ved Syracuse University, der han ble IC4A-mester på 400 meter i 1928 på tiden 48,8. Samme år vant han AAU-mesterskapet på tiden 51,4. Under OL 1928 i Amsterdam vant Barbuti gull på 400 meter, foran canadieren James Ball og tyske Joachim Büchner. I tillegg var han med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett sammen med lagkameratene George Baird, Emerson Spencer og Frederick Aldermann. I dette løpet satte USAs lag ny verdensrekord med tiden 3.14,2. Lydens hastighet. Lydens hastighet er cirka 340 meter pr. sekund i luft. Lyd er vibrasjoner som forplanter seg gjennom elastiske medier som en trykkbølge. Lydens hastighet handler om hvor langt en slik bølge kan nå i løpet av en viss tid. I tørr luft, ved 21 °C er lydhastigheten 344 meter pr. sekund, eller 1 238 t. Lyd forplanter seg fortere i væsker og faste materialer enn i luft. Lyd forplanter seg mer enn fire ganger raskere i vann enn i luft. I ferskvann ved 25 °C er lydhastigheten 1 497 meter pr. sekund, eller 5 390 km/t. Gjennom stål forplanter lyden seg med en hastighet på om lag 5 100 meter pr. sekund eller 18 400 km/t. I helium ved 20 °C er lydhastigheten 927 meter pr. sekund, eller 3 334 km/t. Det forklarer fenomenet «heliumstemme». I hydrogen, som er den letteste av alle gasser, er lydhastigheten 1 270 meter pr. sekund, eller 4 570 km/t, ved 0 °C. Axel Gyldenstjerne. Axel Gyldenstjerne (født ca 1542, død 13. juli 1603 på Gotland) var dansk embetsmann og norsk riksstattholder. Hans ungdom er lite beskrevet, men han kommer inn i historien under sjuårskrigen (1563–70), da han var ved kong Fredrik IIs hoff, og ute i operasjoner. Etter krigen mottok han len i Danmark og Skåne. Fra 1579 var han landsdommer i Skåne; fra 1581 var han medlem av Riksrådet og i 1585 var han sammen med Valkendorf ansvarlig for riksstyret i kongens fravær. Da Fredrik dør i 1588, og Christian IV innsettes som barnekonge, utnevnes Gyldenstjerne til stattholder i Norge og lensherre over Akershus. I løpet av hans tid som stattholder ble sorenskriverembetet opprettet, Akershus festning ble rustet opp, skattetrykket økte, grensene mot Sverige ble ettergått i nord, og Gyldenstjerne spilte personlig en rolle i å oppmuntre Peder Claussøn Friis til å oversette kongesagaene til norsk. Gyldenstjerne fratrådte etter eget ønske i 1601, og mottok to len i Blekinge. Han deltok på en reise til Russland 1602-03, som ledsager for den danske kongens bror, prins Hans, som skulle giftes med tsar Boris Godunovs datter. Prinsen døde før bryllupet, og Gyldenstjerne døde selv under hjemreisen. Idrettsklubben Tjalve. Idrettsklubben Tjalve er en norsk idrettsklubb fra Oslo, med hovedfokus på friidrett. Historie. Tjalve er den eldste friidrettsklubben i Norge. IK Tjalve ble stiftet 27. desember 1890 av tre unge menn, Gustav S. Thorp, Oskar Fredriksen og Asbjørn Bjerke. De tre var utbrytere fra Kristiania Sportsforening. Om kvelden tredje juledag møttes de i den nye «bodega i Prinsens gade», hvor de markerte dannelsen av den nye klubben med «et glass vin og et haandtrykk». Klubbens første formann var den kjente idrettsentusiasten, idrettsmannen og idrettsentreprenøren, premierløytnant Henrik Angell. Han hadde en spesiell forkjærlighet for friidrett, som den gang var i sin spede begynnelse i Norge. Klubben skulle som den første i Norge «uddanne sine medlemmer i fodsport». Dette målet skulle fremmes gjennom stadige øvelser under ledelse av en trener, gjennom kappgang og utflukter i skog og mark og gjennom konkurranser. Det var Tjalves styre som i 1896 tok initiativ til dannelsen av det som i dag er Norges Friidrettsforbund. Tjalves Peder Bredo Brodersen var Norsk Skøiteforbunds tredje formann i perioden 1895–1896. Navnet. Navnet "Tjalve" kommer fra norrøn mytologi. Tjalve var Tors følgesvenn, og hadde den egenskap at han kunne løpe raskere enn sin egen skygge. Klubbens ledelse. Klubbens daglige leder er Svein G. Lilleberg. Fra 2011 er John Ertzgaard ansatt som idrettslig leder i klubben. Utøvere. Sentrale utøvere i Tjalve opp i gjennom tidene er blant annet Martinus Lørdahl, Audun Boysen, Bjørn Vade, Ulf Bertil Lund, Hallgeir Brenden, Willy Rasmussen, Carl-Fredrik Bunæs, Einar Førde, Helge Pharo, Harald Lorentzen, Reidar Lorentzen, Arne Kvalheim, Knut Kvalheim, Steinar Hoen, Leif Roar Falkum, Stein Johnson, Terje Haugland, Bo Breigan, Richard Olsen, John Ertzgaard, Atle McAdam, Gjøran Sørli, Benjamin Jensen, Bård Kvalheim, Susanne Wigene, Ingvill Måkestad Bovim, Hanne Lyngstad, Grete Etholm, Eivind Henriksen, Margrethe Renstrøm, Mona Holm Solberg, Gaute Myklebust, Inger Anne Frøysedal og Øyunn Grindem Mogstad. Arrangement. Klubbens største arrangement er Holmenkollstafetten, som arrangeres hvert år i begynnelsen av mai. Klubben står også bak friidrettsstevnet Norway Games og terrengløpet Ekeberg Norway Cross. IK Tjalve er også en av klubbene i Bislett Alliansen, som er pådriverne bak det internasjonale friidrettsstevnet Bislett Games. Kirsten A. Seaver. Kirsten A. Seaver (født i 1934 i Fredrikstad) er en norsk-amerikansk historiker, kartograf, forfatter og oversetter. Seaver flyttet i 1952 til USA, hvor hun studerte statsvitenskap og historie ved universitetet i Bryn Mawr. I 1956 ble hun gift med Paul Seaver (senere professor i historie ved Stanford). Hun underviste i flere år i norsk ved Stanford University, og oversatte i denne perioden blant annet Camilla Colletts "Amtmannens døtre" til engelsk. Samtidig forsket hun på tidlige oppdagelsesreiser i Nordatlanteren, og skrev også en serie romaner med motiv hentet fra hennes egen forskning. Federal Deposit Insurance Corporation. Logoen til Federal Deposit Insurance Corporation Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC'") er et selskap eid av de føderale myndighetene i De forente stater. Det har som oppgave å forsikre bankinnskudd i forretningsbanker som er medlemmer i FDIC, i tilfelle bankene blir insolvente og ikke kan utbetale innskuddene ved eventuelle konkurser. Det er bare visse typer konti som omfattes av denne ordningen. I hovedsak er det bare vanlige lønnskontoer og sparekontoer som omfattes. I tillegg kommer den særamerikanske spareformen «pengemarkedsinnskuddskontoer» ("Money market deposit accounts"), som også omfattes. Ting som ikke omfattes av ordningen er aksjer, aksjefond, obligasjoner og bankbokser. Ren svindel fra bankens eller en bankansatts side dekkes heller ikke av Federal Deposit Insurance Corporation, men dette dekkes typisk av private forsikringsordninger banker har. Det er bare innskudd opp til $100 000 som garanteres, men dette regnes pr. bank. Skulle en forbruker ha hundre tusen dollar i to banker vil altså begge dekkes av forsikringsordningen. FDIC ble opprettet ved "Glass-Steagall Act" i 1933, etter initiativ fra senator Carter Glass og kongressmann Henry B. Steagall, begge demokrater. Loven kom som et resultat av depresjonen, der mange banker hadde gått under slik at mange hadde mistet sparepengene sine. President Franklin D. Roosevelt var imot opprettelsen av FDIC, da han anså loven som en unødvendig beskyttelse for uansvarlige bankfolk. Støtten til loven i Kongressen var imidlertid såpass bred av Roosevelt følte at han ikke kunne stoppe den. Mia Martinsen. May-Irmelin Martinsen (født 22. juli 1978 i Tromsø) er en norsk reality-tv-deltaker og daglig leder i utelivsbransjen som i 2001 vant tredje sesong av reality-serien "Robinsonekspedisjonen". I Robinson kom Martinsen til finalen sammen med Trude H. Holte og Anders Dahle. Det spesielle denne gangen var at de tre finalistene skulle delta i et direktesendt finaleprogram i studio der både de tidligere deltakerne og seerne skulle avgi stemmer til den de mente skulle vinne. Seernes ønsker ble lagt sammen og talte som tre stemmer for Nord-Norge, Vestlandet og Østlandet. Mia og Trude lå likt med tre stemmer hver etter at deltakerne hadde stemt, men etter at seerne fra de tre landsdelene hadde avgitt sine telefonstemmer gikk Mia av med seieren. Martinsen gikk idrettslinja på gymnaset og gikk deretter inn i forsvaret hvor hun gjennomførte Befalsskolen. Like før og etter "Robinson-deltagelsen" arbeidet hun som servitør på Dolly Dimple's og utestedet Blå Rock Café. Senere ble hun daglig leder for utestedet «Strøket» i Tromsø. Høsten 2001 lanserte avisa Nordlys henne som kandidat til både «Årets Nordlending» og «Årets Tromsøværing». Hun flyttet til Oslo rundt 2007. Der har hun arbeidet som nestkommanderende for forsvarets stabsmusikkorps i tre år (2008-11) og som frivillig for Røde Kors, noe som innbefattet mye reising til Afrika. I 2012 begynte hun i stillingen som daglig leder på spisestedet Bølgen & Moi i Nydalen. Hun befant seg i den australske turistbyen Cairns da Syklonen Yasi rammet byen i 2011. Acta Kapitalforvaltning. Finanshuset Acta er et spare- og investeringsselskap for privatpersoner i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har vært notert ved Oslo Børs siden 2001. Selskapet ledes av konsernsjef Geir Inge Solberg. Største eier er gründer og styreleder Alfred Ydstebø. Finanshuset Acta forvalter 60 milliarder kroner for sine 89 000 kunder. Historie. Acta ble etablert i Stavanger i 1990 av Fred Ingebrigtsen. Alfred Ydstebø kom tidlig med som eier og regnes som den andre av Actas gründere. Etter børsnoteringen i 2001 har selskapet en større aksjonærbase. Acta byttet navn til Finanshuset Acta i August 2011. Virksomhet. Finanshuset Acta tilbyr omtrent 300 investeringsprodukter; aksjefond, private equity, infrastruktur og andre investeringsprodukter fra norske og internasjonale forvaltere, samt investeringer innen eiendom, shipping og indeksprodukter. Det forvalter per 15. oktober 2011 i alt 60 milliarder norske kroner for 89 000 kunder i Norge, Sverige og Danmark. Acta Kapitalforvaltning sammen med DnB NOR mottok kritikk rundt sin markedsføring av strukturerte spareprodukter i 2008. Dark Dog. Dark Dog er en østerriksk energidrikk. Drikken sies å ha en oppkvikkende effekt samt skjerpe konsentrasjonen. Dark Dog inneholder naturlig (ikke syntetisk) koffein fra Guarana-planten og er tilsatt vitaminer og næringsstoffer. Dark Dog markedsføres i over 25 land og er markedsleder i Chile, Paraguay og Frankrike. Produksjonsselskapet «Dark Dog Austria» ble etablert i Østerrike i 1995 og samarbeider med fabrikker med kapasitet til å produsere opptil 35 millioner enheter hver måned. Produktet ble lansert i Norge i 1999 etter en tre-års testperiode. Etter noen få år på det norske markedet, ble det plutselig slutt på Dark Dog for salg i Norge. Donald Kohn. Donald L. Kohn (født 7. november 1942 i Philadelphia) er visestyreformann i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve System. Kohn er utdannet samfunnsøkonom fra The College of Wooster i 1964. Han tok doktorgraden ved University of Michigan i 1971. Kohn begynte yrkeskarrièren ved Federal Reserve Bank of Kansas City i 1970. Han har med tiden gått gradene i Federal Reserve, og var blant annet sekretær for Federal Open Market Committee i perioden 1987 til 2002. Han ble styremedlem i 2002, og ble foreslått som visestyreformann i mai 2006 av president George W. Bush. Senatet godkjente raskt kandidaturet, og Kohn gikk inn en fireårsperiode som nestsjef i "the Fed" den 23. juni 2006. Kohn har publisert mange arbeider om pengepolitikk og hvordan denne implementeres av Federal Reserve. Kohn har fått flere utmerkelser for arbeidet sitt. Hematom. Hematom er en blodansamling i organer eller i vev på grunn av blødning. Små slag, risp eller kutt kan forårsake blødninger i huden. Vanligvis er de ufarlige, huden har stor evne til å lege seg selv. Ved øket alder mister huden sin normale elastisitet, og blødninger i huden kan da skje hyppigere. Ved større slag kan større blodårer skades. Det kan da oppstå blodansamling i muskelen eller underhuden, noe som også kan gi smerte på grunn av trykket fra blodansamlingen. Den kan spre seg over større deler av huden, men vil over noe tid (noen uker eller måneder) gå tilbake uten behandling. Ali Farah. Ali Haji Mohamed Farah (født 8. juni 1970 i Somalia) er en norsk-somalisk mann kjent fra den såkalte ambulansesaken. Farah ble slått ned i Sofienbergparken den 6. august 2007 og pådro seg hjerneblødning. Ambulansesjåførene Erik Schjenken og Espen Smith som kom til stedet, gjorde en feilvurdering av skadens alvorlighet og dro uten å ta Farah med seg. Saken verserte i media i lang tid etterpå, blant annet fordi det forelå mistanker om rasistisk motivasjon, og ble etterhvert kjent som ambulansesaken, ambulanse-skandalen Ali Farah er samboer med artisten Kohinoor Nordberg, og de har en datter sammen. Farah kom alene til Norge som 16-åring. Konflikten med Erik Schjenken. 3. oktober 2008 trykket A-magasinet en åtte siders cover-story om ambulansesjåfør Erik Schjenken, der han fikk komme til orde med sin side av saken og plagene mediekjøret hadde påført han i ettertid. Farah svarte med en følelsesladet kronikk i Ny Tid uken etter, der han blant annet uttrykte irritasjon over offer-rollen Schjenken satte seg selv i. Farah kalte Schjenken «rasist i en større sammenheng», et resultat av et rasistisk system, og hevdet oppførselen Schjenken hadde vist stammet fra kolonitiden. Farah avsluttet kronikken med å be Schjenken om «en oppriktig unnskyldning». Schjenken hadde på det tidspunkt beklaget saken, men kun via sykehuset og advokaten, ikke personlig. Farahs kronikk ble møtt med blandede reaksjoner. Sosialantropolog Inger Lise Lien uttalte for eksempel til Klassekampen at Ny Tid burde ha beskyttet Farah mot seg selv, og kalte kronikken kategorisk og uklar. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, forsvarte derimot kronikken og sa han «tror den gir uttrykk for det mange føler». Schjenken fulgte opp med en kronikk i Klassekampen allerede samme dagen, og 9. oktober svarte Ali Farah og Kohinoor Nordberg med et åpent brev til TV 2. I forbindelse med rettssaken mot Erik Schjenken 4. desember 2008 gikk Farah bort til Schjenken og sa at han tilga han, og at han synes det var synd at ambulansesjåføren ble gjort til syndebukk i saken. Engasjement mot diskriminering og rasisme. Ali Farah har engasjert seg i arbeidet mot diskriminering og rasisme, og har blant annet jobbet frivillig for den uavhengige Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD). I februar 2009 holdt han et innlegg om offentlig diskriminering på en samling i Lillehammer organisert av SOS Rasisme. Edelmøll. Edelmøll eller krattmøll (Agonoxenidae) er en liten familie av små sommerfugler som hører til gruppen Gelechioidea. Noen nyere autoriteter delen gruppen i to familier, Agonoxenidae (i snever forstand), som bare omfatter slekten "Agonoxena" med fire arter i Australia, Indonesia og Oseania, og Blastodacnidae som omfatter de øvrige 126 artene. Edelmøllene lever på busker og trær, men ikke av de grønne delene. Noen arter kan gjøre noe skade på frukttrær og prydbusker. Utseende. Små (de nordiske artene har vingespenn 8 – 20 mm), slanke sommerfugler med lange, trådformede antenner, vanligvis brokete farget. Noen arter har tre par kraftige tufser av oppstående skjell på forvingene som står opp som "vorter" når sommerfuglen hviler. Kroppen er vanligvis ganske slank, hodet forholdsvis bredt med lange, oppoverbøyde labialpalper, disse ofte tett kledt med utstående hår på de innerste leddene. Antennene er trådformede og lange, fra litt kortere enn forvingene til lengre enn hele kroppen. De ytterste leddene er ofte hvite, kontrasterende mot de innerste, mørke leddene. Forvingene er avlange og slanke, tilspissede ytterst med lange hårfrynser, vanligvis livlig fargede i rødt, gult, brunt og svart. Bakvingene er smale med lange hårfrynser. Beina er middels lange, med markerte sporer. Levevis. Edelmøllenes larver utvikler seg på busker og løvtrær, under bark, i knopper eller i frukter. For eksempel borer artene i slekten "Chrysoclista" under barken på løvtrær. Artene i slekten "Agonoxena" (=Agonoxenidae i snever forstand) er knyttet til palmer. Et spesielt trekk ved denne familien er at møllene sjelden flyr, de unnviker heller en fare ved å løpe bort med vingene tett foldet rundt kroppen. I Norge er familien sjelden og tre av de fire artene som er registrert her i landet blir vurdert som truede. Skadedyr. Noen av artene kan gjøre en del skade, særlig "Agonoxena"-artene på kokospalme, Betelnøttpalme og ulike palmer som er plantet som parktrær. Larvenes boringer kan få palmene til å visne. Enkelte andre arter kan også gjøre skade på frukt- eller parktrær, blant annet på lind. Zerstörer 1934. Zerstörer 1934 var den første jagerklassen tyskerne utviklet etter første verdenskrig. Disse skipene var ikke særlig bra, de kunne ikke operere i farvann med mye sjø. De hadde også svært kort rekkevidde i forhold til de tilsvarende britiske skipene. Kun et skip fra denne klassen overlevde andre verdenskrig. Espen Lie (sjakkspiller). Espen Lie (født 3. januar 1984 i Porsgrunn) er en norsk sjakkspiller som er tidligere Norgesmester og innehar tittelen Internasjonal mester i sjakk (IM). Espen Lie er yngre bror av sjakkspilleren Kjetil A. Lie. Barne- og ungdomsår. Espen Lie tilhørte de beste innen sin aldersklasse av norske sjakkspillere fra niårsalderen, og hadde en av Sjakk-Norges sterkeste merittlister som junior. Han ble Norgesmester for lilleputt i 1997 og for junior i 2002. Nordisk mesterskap for Ungdom vant Espen Lie tre ganger, første gang som 11-åring i 1995 og siste gang som 19-åring i 2003. Espen Lie debuterte i NMs eliteklasse i 2003. Han prioriterte imidlertid utdanning i sine siste juniorår, og oppnådde før fylte 20 år ikke noen topplassering fra eliteklassen eller noe napp i tittelen Internasjonal mester. I årene 2005-07 satset han imidlertid målrettet på et lite utvalg viktige turneringer og gjorde jevn fremgang i disse. Sitt første napp i tittelen Internasjonal mester tok Espen Lie under turneringen Otto Ibenfeldt Memorial på Gausdal i januar 2006. Det andre nappet tok han på samme arena under turneringen Gausdal Classics i april 2007. Dette var Espen Lies så langt sterkeste turneringsresultat, og han kunne med seier i siste runde tatt en sensasjonell inntegning i tittelen stormester, som er den høyeste faste tittelen verdenssjakkforbundet FIDE tildeler. Dette mislyktes imidlertid da et svært dramatisk og skiftende sisterundeparti etter syv timers spill endte uavgjort. Norgesmester og stormesterkandidat. Espen Lie ble en overraskende norgesmester i 2007 under NM på Hamar i juli og påfølgende stikkamp mot klubbkameraten Geir Sune Tallaksen Østmoe, arrangert på hjemmebane i Porsgrunn. Stikkampen avgjorde Espen Lie med en frisk angrepsseier som sort i sjette parti, etter at alle de fem første hadde endt uavgjort. Han ble dermed den første vinner av NMs eliteklasse født på 1980-tallet. Espen Lie møtte for få stormestre til å kunne ta stormesternapp i NM 2007, men tok med soleklar margin sitt tredje og avgjørende napp som internasjonal mester. Som tittelforsvarer under NM i Tønsberg 2008 beseiret Espen Lie som den eneste den senere Norgesmesteren Frode Elsness og lå på delt førsteplass etter syv av ni runder, men falt ned til fjerdeplass etter tap i åttende runde og uavgjort i niende. I turneringen Reykjavik Open på Island i mars 2008 tok Espen Lie sitt første napp til stormestertittelen. Med 7.5/9 på andrebord for Porsgrunn i eliteserien 2008-09 gjorde han igjen en prestasjon for stormesternapp, men dette ble ikke tellende grunnet litt for svakt nivå på motstanderne. På Norges sjakkforbunds offisielle ratingliste for juni 2009 er Espen Lie etter dette rangert som Norges åttende høyest rangerte sjakkspiller og som den høyest rangerte spilleren uten stormestertittel. Under NM i Bergen 4.-12. juli 2009 kom Espen Lie på syvendeplass i eliteklassen med poengsummen 5.0/9, men hadde så sterk motstand at han økte sin nasjonale og internasjonale rating ytterligere. Eliteklassen i NM 2009 ble vunnet av Kjetil A. Lie, og brødrene Lie ble dermed det første brødrepar i norsk sjakkhistorie som har vunnet en eliteklasse. Espen Lie spiller i likhet med Kjetil A. Lie og Geir Sune Tallaksen Østmoe fortsatt for Porsgrunn sjakklubb. Espen spilte som 13-åring for Porsgrunn SK i lagets første match i Østlandsseriens toppdivisjon høsten 1997, og som 14-åring i lagets første NM-finale våren 1998. Han har i alt spilt nærmere 150 lagkamper på toppnivå for laget, som etter tredjeplasser i NM for lag 2001 og 2006 kom på førsteplass etter en dramatisk omkamp om NM-tittelen i 2006. Utdanning, spillestil og kuriosa. Espen Lie har aldri forsøkt å leve som profesjonell sjakkspiller, og heller aldri uttalt noe ønske om å gjøre det. Han har bodd i Porsgrunn hele livet, og begynte etter fullførte studier ved Høgskolen i Telemark i full stilling som lærer ved Myrene skole høsten 2008. Grunnet studier og arbeid har han de siste årene avgrenset sine turneringsdeltakelser til et fåtall viktige turneringer, men har altså gjort til dels svært sterke resultater i disse. Espen Lies spillestil er noe mer posisjonell og solid enn storebroren Kjetils, men noe mer aggressiv enn lagkamerat Tallaksen Østmoes. Noe mangelfulle kunnskaper om åpningsteori særlig med sort var lenge Espen Lies største svakhet som sjakkspiller, men i dag holder han et sterkt IM-nivå også i åpningsfasen. På sitt beste er Espen Lie da en svært dynamisk, allsidig og praktisk sjakkspiller, som raskt kan slå om mellom posisjonsspill og taktisk angrepsspill. Espen Lie ble av en tidligere trener i ungdomsårene spøkefullt omtalt som «Sjakkens svar på Thomas Alsgaard». Dette henspilte noe på at han som følge av manglende åpningsteoretiske kunnskaper stivnet fra start i enkelte partier, men mest på hans velutviklede evne til å avgjøre lange partier i dramatiske tidsnødsdueller. Han fikk i eliteserien 2008-09 også tilnavnet «Den siste mohikaner», etter gjentatte ganger å ha reddet lagpoeng gjennom å vinne sitt parti etter at alle de andre på laget var ferdigspilte. Hoffsjef. Hoffsjef er øverste administrative leder for et kongelig hoff. I Tyskland var dette et embete som var tillagt adelen, og ble titulert "Hofmarschall" (hoffmarskalk). I Sverige brukes fortsatt titlene "Riksmarskalksämbete" og "Hovmarskalksämbete". I Luxembourg benyttes tittelen "Maréchal de la Cour". I Danmark er "Hofmarskallen" leder for Dronningens "hofstat" og derved hoffets sjef og administrator. I Norge ble tittelen hoffsjef innført i 1866. Hoffsjefen er i Norge øverste administrative leder ved Det kongelige hoff og står ansvarlig for virksomheten overfor kongen. Hoffsjefen har det øverste ansvar for personalspørsmål, hoffets organisering og virksomhet, og har seremonielle og protokollære oppgaver. Hoffsjefen er medlem av ordensrådet i St. Olavs Orden, der han er skattmester. I Den Kongelige Norske Fortjenstorden er hoffsjefen ordenskansler. Hoffmarskalken er i Norge underordnet hoffsjefen og fungerer som økonomi- og administrasjonssjef ved hoffet. Stig skole. Stig skole er en barneskole like ved drabantbyen Haugenstua ved Stovner utenfor Oslo. Skolen stod ferdig etter andre byggetrinn i 1975. Simen Mørdre. Simen Mørdre (født 29. september 1964) var frem til august 2009 konsernsjef i det børsnoterte spare- og rådgivningskonsernet Acta Holding ASA. Mørdre er også kjent for eventyrlige ekspedisjoner. Sammen med broren Sjur Mørdre var han den første etter Roald Amundsen som gikk over Sydpolen på ski. Han har gått Grønland på tvers på ski, og han har besteget store fjell som Mount Everest og Gasherbrum II. Sammen med Ralph Høibakk har han skrevet boken "Sydpolen på tvers: Den Norske Sydpolekspedisjonen 1990" (1991). Yrkeskarriere. Simen Mørdre er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989). Mørdre har for det meste jobbet med finans og markedsføring, hovedsakelig i selskaper i Orkla-konsernet og i DnB NOR-konsernet. Det siste året før Mørdre kom til Acta arbeidet han som partner i konsulentselskapet Korn/Ferry International. Emil Orderud. Emil Orderud (født 31. mars 1980 i Sørumsand) er en norsk Reality-TV-deltager som i 2003 vant TV3s femte sesong av reality-serien "Robinsonekspedisjonen". Orderud gikk til finalen i Robinson, sammen med Gunnar Ofte, Eva Da Guia Worren og Espen Halvorsen. Utholdenhetsprøven på planken vant Eva, mens Gunnar ga opp først. Dermed ble det duell mellom Emil og Espen, som Emil gikk seirende ut av. Det gjorde han også i Øyrådet, der Emil fikk flest stemmer og slo ut Eva. Premien var som de foregående år 250 000 kr. Orderud studerte til sivilingeniør ved NTNU før "Robinson". Han har vært ansatt hos Statoil siden 2007. I 2004 var han en av deltakerne i NRKs Test Nasjonen. Emil Orderud er sønn av Per Orderuds fetter, og dermed en fjern slektning av de som var involvert i Orderud-saken. Friedrich Fromm. Friedrich Fromm (født 8. oktober 1888 i Charlottenburg – død 12. mars 1945 i Brandenburg an der Havel) var en tysk generaloberst som er kjent for at han forrådte dem som sto bak det Wehrmacht-baserte attentatet og statskuppforsøket mot Adolf Hitler 20. juli 1944 under den andre verdenskrig. Han tjenestegjorde som løytnant under første verdenskrig. Under andre verdenskrig var han øverstkommanderende for den såkalte "Ersatzheer", som var reservestyrkene som stod for utdannelse og utskiftninger innen den tyske hæren. Han ble kjent med at en del av hans underordnede, herunder hans egen stabssjef Claus von Stauffenberg planla et attentat mot Hitler, men foretok seg ingenting. Først da kuppforsøket slo feil, reagerte han ved å arrestere og beordret henrettet de han visste var deltakere. Dette avslørte imidlertid hans egen passivitet fra tiden før kuppforsøket, og han ble stilt for retten i Volksgerichtshof og dømt til døden for høyforræderi. Mein Führer–Den virkelige sanneste sannheten om Adolf Hitler. "Mein Führer–Den virkelige sanneste sannheten om Adolf Hitler" (originaltittel: "Mein Führer – Die wirklich wahrste Wahrheit über Adolf Hitler") er en tysk filmkomedie regissert av Dani Levy, og utgitt i januar 2007 Filmen handler om en jøde ved navn professor Adolf Israel Grünbaum. Dr. Joseph Goebbels har kalt inn Grünbaum fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Han skal hjelpe Hitler med å gjenfinne sin talerkunnskap før talen på første nyttårsdag. Filmen hadde premiere 9. januar 2007 i Essen. Aurelios Zopyros. Aurelios Zopyros var en kjent atlet fra Athen. Hans styrke var lett nevekamp. Zopyros hadde 11 koner og 6 elskere. Han hadde tilsammen 14 barn. det var 12 gutter og 2 jenter. Jan Stian Gundersen. Jan Stian Gundersen (født 23. januar 1978 i Stavanger) er en norsk Reality-TV-deltager som deltok og vant TV3s sjette sesong av reality-serien "Robinsonekspedisjonen" i 2004. Gundersen gikk til finalen sammen med Tone Melstveit, Frank Bo Lidahl og Anne Sivertsen. Premien var denne gangen hevet til 350 000 kr, mot 250 000 kr tidligere. Tritonus. En forstørret kvart, også kalt tritonus er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner som strekker seg over tre heltoner, f. eks. avstanden mellom C og F. Dette tilsvarer 6 kromatiske halvtoner. Navnet tritonus er av gresk opphav og betyr "tre toner". Siden en tritonus deler en oktav i midten, kan den ikke inverteres (omvendes). Frekvensproporsjon. Frekvensproporsjonen i en likesvevende tritonus – dvs. svingingsforholdet mellom de to intervalltoner – kan ikke uttrykkes med hele tall. Helt fram til tidlig klassisistisk musikkteori ble en tritonus derfor ansett som selve "djevelen i musikken" (lat. diabolus in musica) eller "djevelens intervall". En tritonus deler en oktav i to og har derfor en frekvensproporsjon av formula_1. Definerer man avstanden mellom to likesvevende halvtoner med 100 på en såkalt cent skala, er avstanden mellom tonene i en oktav på 1200 cent. I en tritonus er avstanden mellom tonene dermed på 600 cent. Eksempler. I klassisk musikk finner man en tritonus i hver dominantseptimakkord mellom andre og fjerde tone, dvs. tersen og septimen i akkorden. I jazz spiller tritonus i form av tritonussubstitusjon en stor rolle ved reharmoniseringen. I rock er det spesielt Death Metal gitarister som bruker tritonus i sine riff. Av de diatoniske skalaene er det bare lydisk som har tritonus som fjerde trinn. I alle andre skalaene benyttes ren kvart. Prominente eksempler for bruk av tritonus i musikken gjennom tidene er Også de tre første satsene i Gustav Mahlers "6. symfoni i a-moll" står i tritonusforhold til hverandre. 1. satsen slutter i A-dur, 2. satsen begynner og slutter i E-dur, 3. satsen begynner i a-moll. Tritonus i skjønnlitteraturen. Romanen "Djevelens kvint" av den danske forfatteren Anne-Marie Vedsø Olesen hentyder i tittelen på tritonus intervallet. Den beskriver den egyptiske guden Seths gjenfødelse i nåtidens København og er bygget rundt motiver av egyptisk mytologi samt Wolfgang Amadeus Mozarts opera Tryllefløyten.Romanen er del av en trilogi som også omfatter bøkene "Tredje Ikaros" (2004) og "Gudernes tusmørke" (2007). Ørkenrotter. Ørkenrotter (Gerbillinae) eller gerbiler kalles en underfamilie av små gnagere som vanligvis blir 10-12 centimeter lange (halene blir 8-10 centimeter). Gerbiler er populære selskapsdyr, da de sjelden biter hverandre og er relativt luktfrie. Gerbiler er sosiale dyr som gjerne vasker hverandre og sover sammen; de skal derfor leve to og to i fangenskap. Hanner er mye lettere å sette sammen enn hunner. Gerbiler lever mellom to og fem år og spiser frø, røtter, frukter og løker. Det finnes omtrent 110 ulike arter. Reba McEntire. Reba Nell McEntire (født 28. mars 1955) er en countrysanger og skuespiller. Også kjent som "The Queen of Country Music", er McEntire mest kjent for sine fabelaktige sceneopptredner og pop/country ballader. Etter 31 studioalbum og 55 millioner solgt, rangeres hun som nummer 35 på RIAAs liste over Amerikas besteselgende artister. Begynnelsen. Reba McEntire er født og oppvokst på landet i den lille byen Chockie i Oklahoma, USA. Det var oppveksten i en rodeofamilie som var med på å skape talentet hennes. Hennes far, Clack McEntire var et kjent navn i rodeoverdenen, med tre verdensmesterskap bak seg. Familien var alltid med til de forskjellige mesterskapene, noe som betydde lange kjøreturer på øde landeveier. For å unngå krangling mellom de fire søsknene lærte moren, Jackie McEntire, dem å synge. I tenårene dannet Reba, sammen med søsknene Susie Luchsinger og Pake McEntire gruppen "«The Singing McEntires»". Alle har i dag fortsatt en karriere i musikken. 1975–1983: Polygram Mercury. I 1974 tok McEntire jobben å synge USAs nasjonalsang, The Star Spangled Banner, på «The National Rodeo Finals» i Oklahoma City. Rodeomester og countrysanger Red Steagall ble slått av hennes talent og hjalp henne med å etablere seg i musikkindustrien. Hun dro til Nashville og signerte kontrakt med Polygram Mercury 11 måneder etter rodeofinalen. McEntires profesjonelle karriere begynte med liten suksess, på grunn av at countrysjangeren på den tiden var dominert av Outlaw Country, og artister som Willie Nelson og David Allan Coe toppet listene. Det var svært få som var interessert i enda en kvinnelig artist. McEntire markerte seg på "Billboard country music chart" med singelen "I Don't Want To Be A One Night Stand", som landet på nummer 88 i 1976. Suksess kom ikke før i 1982, da "Can't Even Get The Blues" ble nummer 1 på countrylistene. Samme året ble også "You're The First Time I've Thought About Leaving" nummer 1. Begge fra albumet "Unlimited". Fenomenet som skulle bli REBA hadde slått rot. 1984–1990: Gjennombrudd. Med mer pop-orienterte ballader, steg McEntire karriere til nye høyder, men det var ikke før i 1984, da hun signerte med MCA Nashville, at det tok av. Reba McEntire ble en av de bestselgende countryartistene noensinne og country-musikkens nye "førstedame". "Just a Little Love", var hennes første album på "MCA" og to år etter kom "Greatest Hits". Albumet, som fikk et alternativt cover i 1992, var den første samlingen med hennes greatest hits. Det var bare en vei å gå for McEntire, og hun vant "The Female Vocalist of the Year" fire år på rad (1984, 1985, 1986, 1987). Hun er den eneste kvinnen i som har vunnet prisen fire år på rad. McEntire er også en av kun fem kvinnelige soloartister (Shania Twain, Barbara Mandrell, Dolly Parton, og Loretta Lynn), som har vunnet Country Music Associations høyeste utmerkelse, "Entertainer of the Year". McEntire har i tillegg til disse vunnet; 9 "Peoples Choice Awards", 15 "American Music Awards", 7 "Country Music Awards" og 2 "Grammy Awards". I 1986, ble albumet "Whoever's in New England" gitt ut. Dette albumet, sammen med sangen med samme tittel ble hennes store gjennombrudd. Sangen toppet alle listene innen countrymusikk. Men dette var likevel ikke hennes første singel som ble nr. 1, det var hennes femte. "Whoever's in New England" førte til at McEntire fikk sin første "Grammy" i 1986. I 1989 ble to album gitt ut, "Sweet Sixteen" i mai og "Reba Live" tre måneder senere. Albumene inneholdt en ny nr. 1-sang, "Cathy's Clown". McEntires flom av nr. 1-sanger fortsatte gjennom 1980-årene og på begynnelsen av 1990-tallet. I 1990 ble albumet "Rumor Has It" gitt ut. Det inneholdt enda en nr. 1-sang, "You Lie", og "Fancy". "Fancy" ble en av McEntires mest berømte sanger. Den ble nummer 26 på "List of the 100 Greatest Country Songs", og videoen ble nummer 35 på "List of the 100 Greatest Country Videos". "Fancy" er ansett som en av de beste sangene noensinne. 1991–2000: Reba på 1990-tallet. Reba McEntire var på topppen av suksess, men verden rundt braste i bakken da et fly med syv av McEntires bandmedlemmer krasjet våren 1991 og alle ombord omkom. McEntire var knust, og det ble usikkert om hun kom til å delta på Oscar-utdelingen en uke etter ulykken. Men hun stilte opp, og dedikerte sangen "«I'm Checking Out»" fra filmen "Postcards From the Edge", til alle som var involvert i ulykken. Under forestillingen var hun tydelig berørt av hendelsen. Hennes neste album "For My Broken Heart", og spesielt sangen "«If I Had Only Known»" ble dedikert til de som døde i krasjet. Albumet inneholdt tre av hennes mest rørende og elskede sanger: "«Is There Life Out There»", "«The Greatest Man I Never Knew»" og "«The Night the Lights Went Out in Georgia»". "«Is There Life Out There»" var tittelsangen til filmen med samme navn som ble vist i USA i 1994. I September 1993, ga McEntire ut sin andre plate med greatest hits. Albumet inneholdt åtte kjente sanger og to nye, blant annet "«Does He Love You»", en duett med Linda Davis. Sangen ble en av McEntires største hits, og ga henne enda en Grammy. Albumet "Greatest Hits Volume Two" var, og er fortsatt et av hennes bestselgende album, og har solgt til 5 ganger platina. Kjent for sine «flashy» sceneopptredener, ble McEntire den første kvinnen som tjente mest på sine konserter verden over innen countrymusikk. I 1994 og 1995 slo konsertene hennes alle ande countrysangere. Som en hyllest av musikkindustrien fikk McEntire en stjerne på Hollywood Walk of Fame, på 7000 Hollywood Blvd, og i 1995 fikk hun en plass på the Western Performers Hall of Fame på National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma City. Og selv om antall nr. 1-sanger minsket, og salgstallene ikke var like høye som suksessen "Greatest Hits Volume Two", er McEntire fortsatt en av de mest suksessfulle musikkartistene noensinne. Og en strøm av «hits» fortsatte gjennom 1990-tallet, med sanger som: "«Why Haven't I Heard From You»", "«And Still»", "«How Was I To Know»" og "«If You Se Him»" en duett med Brooks & Dunn. I 1997 turnerte hun med Brooks & Dunn. Denne turneen hadde den høyeste inntken innen Country musikk noensinne. I 1999 ga McEntire ut albumet "So Good Together"; som inneholdt mange topp ti «hits», som bl.a: "«What Do You Say»" og "«I'll Be»". "So Good Together" ble det siste «nye» albumet hennes på lenge. 2001–2002: Suksess i andre medier. I februar 2001 møtte Reba McEntire opp som en erstatter i Broadwayoppsetningen av Irving Berlins musikal Annie Get Your Gun, som hadde hatt premiere i 1999 med Bernadette Peters i hovedrollen som Annie Oakley. McEntire var erstatter for såpeoperastjernen Susan Lucci, som hadde holdt stykket gående mens det ble ignorert av kritikere. McEntire viste seg å være noe helt annet. Selv om hun hadde liten erfaring fra teater, hadde hun jobbet mye med skuespill både på TV og i film. Dessuten hadde hun hatt store konserter med koreografi og kostymeskift, hun kunne synge, og hennes rodeobakgrunn og sørstatsaksent kom godt med. Hun var den perfekte Annie Oakley. Kritikerne elsket det, og alle billettene ble utsolgt. McEntire strakte sitt talent videre i 2001 med Tv-serien, "Reba". Serien om alenemoren, Reba Hart, som må lære å takle livet etter skilsmissen fra mannen og at tenåringsdatteren blir gravid, åpnet til ros og gode seertall. I løpet av 6 sesonger var Reba det mest sette humorprogrammet på WB. McEntire vant en Peoples Choice Award og ble nominert av Golden Globe som beste kvinnelige skuespiller i 2004. I 2007 ble serien kansellert. 2007–d.d: Fokus på musikken. Rebas tjuefemte studioalbum, "Reba Duets", ble McEntires comeback etter flere år med TV og teater. Albumet som er fylt med duetter av alle slag toppet Billboard 200, med 400 000 eksemplarer solgt den første uken. På albumets gjesteliste finner du artister som Kelly Clarkson, Faith Hill, Justin Timberlake og Trisha Yearwood. Et samlealbum kalt "Reba 50 Greatest Hits" kom høsten 2008. Det inneholder McEntires mest kjente låter. På et nytt plateselskap, The Valory Music Co. ble "Keep On Loving You", McEntires tjuesjette studioalbum, sluppet. Med sitt første soloalbum på seks år lå McEntire igjen på toppen av billboard-listene. Det markerte McEntires 11. studioalbum på nummer en, mer enn noen annen kvinnelig countryartist. Samtidig slo hun Dolly Partons 55 topp-ti-rekord med singelen "Strange" og ble den eneste kvinnelige artisten over 50 til å kapre førsteplassen på Billboardlistene med "«Consider Me Gone»". Jørgen Friis. Jørgen Friis (fødselsår ukjent, død 1616 i Skørping) var en dansk adelsmann og norsk riksstattholder. Han tilhørte en gammel dansk høyadelsslekt. Ettersom hans første (av tre) ekteskap ble inngått i 1573 kan man anta at han var født ca 1550-1553. Hans karriere begynte i 1576 da han ledsaget kongen ved felttoget i Mecklenburg. Fra 1578 var han hoffjunker, deretter hadde han ulike len i Danmark før han i 1595 ble landsdommer i Nord-Jylland. Fra 1596 var han medlem av riksrådet. Han ble i 1601 stattholder i Norge og lensherre til Akershus. Hans viktigste innsats som stattholder var arbeidet med å samle og redigere Christian IVs Norske Lov, som ble trykt i 1604 og trådte i kraft i 1605. Etter tiden i Norge vendte Friis hjem til Danmark, og til embetet som lensherre over det mer overkommelige Seilstrup len. Hans sønn Christian Friis (1581–1639) var dansk kansler 1616-1939 og lensherre over Munkeliv klosters len fra 1626. Melodi Grand Prix 1962. Melodi Grand Prix 1962 var en norsk musikkonkurranse arrangert av NRK hvor vinneren fikk representere Norge i Eurovision Song Contest 1962. Dette var tredje gang Melodi Grand Prix ble arrangert. Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øivind Bergh var stort orkester. Jørg-Petter Røds kvartett var lite orkester. Programleder for konkurransen var Odd Grythe. NRK mottok bare rundt 100 sanger til konkurransen dette året, ettersom kanalen hadde besluttet at kun TONO-medlemmer fikk bidra. Bare to av bidragene ble spilt inn på plate – vinneren og andreplassen. Et av de avslåtte bidragene, «Æille så nær som a Ingebjørg» av Bjarne Amdahl og Alf Prøysen, ble siden av en de største slagerne dette året. Den internasjonalt kjente jazzvokalisten Laila Dalseth framførte vinnersangen «Kom sol, kom regn» med stort orkester i finalen, men det var Inger Jacobsen som ble plukket ut til å framføre bidraget i den europeiske finalen i Luxembourg. Her kom for øvrig Norge på 10. plass. Christian IVs Norske Lov. Christian IVs Norske Lov var et sett med lover som kong Christian IV lot gjelde for Norge fra 4. desember 1604. Loven er i hovedsak en oversettelse til dansk av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Landslova kan igjen føres tilbake til Gulatingsloven. Loven var gjeldende rett i Norge i 80 år, men Christian Vs Norske Lov videreførte mye av de samme lovene. Kværner (strøk). Kværner er et strøk i Oslo som ligger i bydel Gamle Oslo. Navnet refererer til Kværner gårds tidligere marker på oppsida og nedsida av Kværnerfossene. Kværner gamle sentrum ligger «på Kværner», nærmere bestemt ved krysset Valhallveien – Konows gate. På Kværner ligger blant annet Kværner bensinstasjon og Kværner bussholdeplass. Nord og nordøst ligger Kværnerkolonien, Kværnerskogen og Kværnerparken. Nede i Kværnerdumpa er Kværnerbyen under utvikling. Kværnerfallene, Alnas største fossefall, ble lagt i rør i 1948. Beliggenhet. Topografisk ligger Kværner i den østlige delen av dalsøkket Lodalen (Kværnerdumpa som nå er Kværnerbyen), samt Svartdalen (Kværnerkolonien) og åsen mellom Svartdalen og Ryenberget (Kværnerskogen). Kværner slutter i nord, øst og sør (Ekeberg og Ryenberget) der dalsøkkene møter høydedrag. Strøksmessig grenser Kværner dermed mot Gamlebyen i vest, med Lodalsbruene som grense. Her går blant annet riksvei 190 mellom Ekebergtunnelen og Vålerengtunnelen. I nord utgjør Gjøvikbanen grensa mot Vålerenga og Etterstad. I øst grenser Kværnerområdet til Høyenhall. I sør grenser man mot Ekebergskrenten og Simensbråten (sistnevnte tidligere del av Ryen gård), her kan Ryenbergveien sies å utgjøre grensa i vest-øst retning. I overgangen mellom Svartdalen og Kværnerdumpa – d.v.s. like sørvest for krysset Enebakkveien / Arnljot Gellines vei – ble Alnaelva lagt i rør i 1946. Før denne tid rant Alnaelva (Loeva) nedover hele Kværnerområdet, nærmere bestemt nedover Svartdalen (det trange partiet langs Alna øst i Kværnerområdet der Alna har ligget åpen hele tida) og videre gjennom Kværnerdumpa. Et 90 mål stort område i Svartdalen ble parkmessig opparbeidet på 1930-tallet, og en mindre del rehabilitert som Svartdalsparken i 1993. Navnet. a> avmerka på kartet fra ca. 1900 som «Kværner» Kværnerområdet strekker seg både sørover og østover i forhold til kartutsnittet. «Kværner» er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1611, «Kværner gård» i 1683. Gården Kverner, som opprinnelig ser ut til å være et bruk under Volin gård, hadde navnet sitt fra kverna ved Alnaelvas største fossefall. Kverna er omtalt i skriftlige kilder allerede på 1200-tallet, da som en kvern i tilknytning til Volin. Kværners hovedbøl lå oppe på nordsida av Kværnerfossene som skapte et naturlig skille mellom Svartdalen og Lodalen fram til midten av 1900-tallet da vannfallene ble lagt i rør. Gårdshusene på Kværner ble revet rundt 1900 da Gjøvikbanen ble bygget. Det ble i 1957 også bygget en stasjon for togekspedering på denne linjen, Kværner stasjon. Denne ble nedlagt i 1977. Kværner bussholdeplass ligger i Konows gate like vest for krysset med Enebakkveien. Kværnerkolonien er navnet på rekka av toetasjers murhus reist i 1914 på Kværner gårds gamle marker på sørsida av Svartdalen i skråningen opp mot Ryenberget. Bensinstasjonen på Kværner har adresse Konows gate 77. På kollen øverst i Arnljot Gellines vei ble det bygget høye punktblokker i 1960 – også disse på Kværner gårds tidligere marker. Kværnerbyen på 2000-tallet. Den delen av Kværner som ligger nede i Lodalen, det vil si der støperibedriften Kværner Brug holdt det gående mellom 1853 og 1999, vil fra 2007 gi plass til cirka 1800 leiligheter. Området med disse leilighetene har fått navnet Kværnerbyen. Det er OBOS som står for utbyggingen av dette området som opprinnelig var planlagt å hete «Quærnerbyen». Innflytting i de første leilighetene skjer i 2007, mens byggearbeidene vil foregå i 10-15 år til. I samarbeid med kommunen er det tilrettelagt for parkområde med vannspeil, nytt torg med serveringssteder og butikker, gang- og sykkelveier til sentrum og marka. Busslinje 32 har fått sin nye endeholdeplass i Kværnerbyen. Det er i tillegg planer om flere kollektivforbindelser med buss og trikk. Kværnerområdet nede i Lodalssøkket går under den folkelige benevnelsen Kværnerdumpa, noe som skiller Kværnerområdet i Lodalen fra det øvre Kværner-området. Melodi Grand Prix 1963. Norsk Melodi Grand Prix 1963 ble arrangert i Store Studio i Oslo. Kringkastingsorkesteret under ledelse av dirigent Øivind Bergh var stort orkester. Jørg-Petter Røds kvartett var lite orkester. Programleder var Odd Grythe. Melodi Grand Prix 1964. Norsk Melodi Grand Prix 1964 ble arrangert i NRKs TV-studio i Oslo. Kringkastingsorkesteret under ledelse av dirigent Karsten Andersen var stort orkester. Øivind Bergh var på studieopphold i USA. Jørg-Petter Røds kvartett var lite orkester. Programleder var Odd Grythe. Regntøy. Regntøy er klær laget av tekstiler som er spesielt behandlet for å holde vann i form av regn på utsiden av plagget/plaggene. Fra gammelt av, var vevde og strikkede ullplagg vannavstøtende, fordi all lanolinen ikke ble vasket ut av ulla. Lukten av våt sau hver gang en kom inn fra regnet, gjorde etterhvert at en begynte å eksperimentere med andre tekstiler og oljer. Enkelte bomullkvaliteter, som gabardin og dunlerret utmerket seg, og ble enten brukt uten impregnering, eller som oilskin. I mange tilfeller ble der lagt et lag av gummi, lakk PVC eller annet vannavstøtende stoff på utsiden av tekstilene. Sømmene ble tettet ekstra ved vulkanisering / «sveising». Regntøyet kunne være i form av regnfrakk, regnkåpe eller regncape – eller som jakke og bukse, populært kalt "oljehyre" noe som var spesielt nyttig for arbeidsfolk. Velkjent var sydvesten som var vanlig hodeplagg for fiskere og sjøfolk som ble hemmet av hettearrangementer og trengte å slippe å bli våte nedover nakken. For å begrense kondensdannelse på innsiden av plagget, ble det ofte utstyrt med sinnrikt lagede «lufteluker», uten at det hjalp særlig mye. Når en svettet inne i en regnhyre, ble en kald hver gang en var i ro. Det var derfor et framskritt da en tok i bruk nye tekstiler som slapp vanndamp, men ikke vann gjennom (mikroporøse tekstiler). Kjente regntøymerker er Helly Hansen, Bergans, Berghaus, Stormberg, Norrøna. Grundens, Aalesund Oljeklædefabrik. Et eksempel på et utenlandsk regntøymerke er det canadiske K-Way. Colliers Wood. Colliers Wood er et område i bydelen Merton i London. Det har navn etter en skog som befant seg øst for Colliers Wood Road. Eldre kart viser at skogen fortsatt eksisterte i 1870-årene, men at den hadde blitt hugget ned innen midten av 1890-årene. Sainsbury's-butikken i Colliers Wood er et av de største supermarkedene i Europa. Colliers Wood undergrunnsstasjon betjener Northern-linjen. Bygningen Colliers Wood Tower, tidligere Lyon Tower, dominerer området. Den er også kjent som «Brown and Root Tower», og ble i en meningsmåling utført av BBC i 2006 stemt frem som den styggeste bygningen i London. Året før hadde den kommet med blant de tolv styggeste bygningene i Storbritannia i Channel 4s meningsmåling i forbindelse med serien "Demolition". Da bygningen ble reist hadde man kommet til tredje etasje før man oppdaget en feil som førte til at det hele måtte rives ned igjen. 8. serierunde i Premier League 2007/08. 8. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 29. september klokka 13:45 med Manchester City mot Newcastle. Senere på dagen ble det spilt det sju andre kamper. Dagen etter spilte Everton mot Middlesbrough og 1. oktober spilte Tottenham Hotspur mot Aston Villa. Kværner gård. Kværner gård (gnr 150), Kværner Møllebrug eller bare Kværner er en gård som lå øst i dagens bydel Gamle Oslo i Oslo. Kværner tilhørte opprinnelig Vålerenga gård og nevnes i middelalderen som Mølleteigen. Tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner» er fra 1611 og for «Kværner gård» fra 1683. Alternative skrivemåter er "Kverner" og "Qværner". I 1771 ser Kværner ut til å være fradelt Vålerenga. Beliggenhet. Kværner gård hadde felles grenser med Vålerenga gård, Manglerud gård på Ryenberget, og Lille Ekeberg gård som eide blant annet den nordvendte Ekebergskrenten og marker nord for Alna. Kværners hovedbøl lå ved Kværnerfossene, der jernbaneundergangen ved Enebakkveien ligger i dag – det vil si oppe på nordsida av Alnas største fossefall som tidligere utgjorde skille mellom Svartdalen og Kværnerdumpa i Lodalen. Gårdshusene ble ekspropriert og revet rundt år 1900 mens Kværnerfallene ble lagt i kulvert i 1948. Tidslinje. I 1200 møtte kong Sverre og hans hær bondehæren til kamp i området jf Sverres saga. På 1290-tallet nevnes en kornmølle ved Alna. Mølla regnes som Oslos første kornmølle. Sannsynligvis er det tale om mølla på Kværner. I 1336 hadde Vålen gård (senere Vålerenga gård), i følge biskop Eysteins jordebok, en kvern å male kornet sitt på ved Kværnerfossene. I 1589 var det to sagkverner og en kornmølle som hørte til Vålen gård. 1611, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner». 1683, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner gård». I 1771 nevnes Kværner med to plasser: Dammen og Ødegården. I 1852 ble «Kværner Møllebrug» med mølle og 18 mål jord kjøpt av Oluf Onsum. Siden utvidet Onsum sin eiendomm gjennom kjøp av marker fra Manglerud gård. Onsum ble eier av store deler av Lodalen, Svartdalen og skråninga mot Ryenberget. I 1853 etablerte Oluf Onsum Kværner Brug på Kværnergårdens marker i Lodalen. Rundt 1900 ble Kværnergårdens hus revet til fordel for Gjøvikbanen. På begynnelsen av 1900-tallet var det spredt trehusbegyggelse innover i Kværnerskogen. I 1914 ble Kværnerkolonien reist over sørsida av Svartdalen, i skråninga opp mot Ryenberget. Kolonien er en slags hageby med toetasjers arbeiderboliger tegnet av Harald Hals. På 1930-tallet ble et 90 mål stort område av Svartdalen parkmessig opparbeidet. I 1948 ble Kværnerfossene lagt i kulvert. I 1957 ble Kværner stasjon oppretta som togstopp for togekspedering. I 1960 ble det bygget høye blokker på kollen øverst i Arnljot Gellines vei. I 1977 ble Kværner stasjon nedlagt. I 1993 ble et området øst for de gamle Kværnerfossene rehabilitert som Svartdalsparken. I 1999 ble det slutt på Kværne Brugs virksomheter i Lodalen. I 2006 satte OBOS i gang med å bygge Kværnerbyen på Kværner Brugs gamle tomt. Anne Britt Meese. Anne Britt Meese (født 17. november 1965) er en norsk illustratør og grafisk designer. Hun har "bachelor of art and design" fra Newcastle i England der hun studerte fra 1989 til 1993. Hun har siden jobbet som selvstendig næringsdrivende innen illustrasjon og noe grafisk design. Siden januar 2000 har hun vært fast medlem av arbeidsfellesskapet Basta illustrasjon & design i Oslo. Hun har særlig illustrert bøker og artikler for barn, deriblant faktaboka "Vikingkonger" som kom ut i 2007. Ammassivik. Ammassivik, på dansk Sletten, er ei bygd i Nanortalik kommune, helt syd på Grønland. Navnet betyr «slette» eller «flate». Bygda ble befolket i 1889, og i 1899 ble bygdas skole, Isak Lundip atuarfia, grunnlagt av misjonærer. I 1922 ble bygda etablert som handelssted. Skolen hadde kun seks elever i skoleåret 2005/06. Bygda ligger ved Alluitsoqfjorden (Lichtenaufjorden), og har ca. 68 innbyggere. Ikke langt fra Ammassivik ligger de to saueholdplassene Qallimiut og Qorlortorsuaq, med hhv. 15 og 13 innbyggere. Qorlortorsuaq ligger ved Grønlands største foss, her skal det bygges vannkraftverk. Qorlortorsuaq. Qorlortorsuaq er Grønlands største foss, og ved fossen ligger også en saueholdplass med ca. 13 innbyggere, med samme navn. Fossen er bygd ut med et vannkraftverk, som skal tas i bruk i løpet av 2007. Kraftverket skal gi en samlet effekt på 7,2 MW. Kraft fra denne utbyggingen skal forsyne både Qaqortoq og Narsaq. Superettan. Superettan er fra 2000 den nest høyeste divisjonen i fotball for menn i Sverige. Allsvenskan er den høyeste divisjonen. Superettan består av 16 lag fra hele landet. De to beste lagene rykker opp til Allsvenskan, og tredjeplassen gir kvalifiseringskamper mot laget som blir nummer tolv i Allsvenskan. De to dårligste lagene rykker direkte ned til Division 1, og lagene på 13 og 14. plass spiller kvalifisering mot toerne i Division 1. Midtnytt. Midtnytt er NRKs nyhetsprogram for TV for Trøndelag. Programmet lages av NRK Trøndelag og sendes fra Tyholt i Trondheim. Programmet sender fra 18.40 til 19.00 mandag til fredag, og mandag til torsdag sender de også 20.55. Sendetiden er felles for alle NRKs distriktkontorers nyhetssendinger. Hver torsdag inngår debattprogrammet "Folk i Midtnytt" i Midtnytts sendeflate. Dette programmet sendes vanligvis fra kjøpesenteret City Syd på Tiller. John Olav Vinge. John Olav Vinge (født 10. juni 1963 i Drammen) er en norsk lege, villmarksmann og tidligere Reality-TV-deltaker som i 1999 deltok i første sesong av reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen". Året etter deltok han i gameshowet "Det perfekte kupp" på TV3. I 2007 lagde han barne-TV-serien «Bare blåbær» sammen med Kristoffer Clausen. Serien ble sendt på NRK og besto av seks episoder. Det ble også laget ei barnebok av serien. Vinge er ellers kjent som en villmarksmann og havnet på andreplass da bladet Villmarks skulle kåre «Årets villsjel» i 2011. Vinge gikk godt overens med alle sine konkurrenter i serien og ble kjent som den som overlegent vant fysiske konkurranser. Dette var noe som flere ganger reddet ham fra å bli stemt ut. Han skjønte tidlig at det eksisterte en allianse, den såkalte «firerbanden», på øya. Etter sammenslåingen forsøkte han derfor å splitte denne alliansen, men misslyktes. Vinge ble stemt ut i semifinalen. «Jeg fikk vist at jeg var en skikkelig god Robinson-kandidat, men måtte gi tapt for firerbandens konspirasjon. Det var ingenting jeg kunne gjøre med dem, annet en å prøve å vinne frikortene som gjorde meg immun mot å bli valgt ut», uttalte han til VG Nett i 1999. Høsten 1999 stilte han (sammen med Christer Falch) gratis opp på en kampanjefilm mot røyking som ble sendt på TV 2 i romjula. Sommeren 2007 ble Vinge og hans 19-årige datter jagd opp et tre av en rasende moskusokse på Dovre. Vinge filmet deler av angrepet. Innslaget ble sendt på "Dagsrevyen". Vinge har også i mange år vært aktiv i Speideren. Han jobber til daglig som kommunelege ved Agdenes legekontor og er bosatt i Mølnbukt. Bertus Aafjes. Lambertus Jacobus Johannes Aafjes, kjent som Bertus Aafjes, (født 12. mai 1914, død 23. april 1993) var en nederlandsk dikter som var særlig populær for sin oftest klassisk formulerte og musikalske lyrikk. Han var også novelleforfatter. Johannes Aal. Johannes Aal (født ca. 1500, død 28. mai 1553) var en sveitsisk dikter og prost. Han skrev blant annet "Tragoedia Johanni des Täufers" (1549). Nytrykk i moderne tid, utgitt av E. Meyer 1929. Kjell Lund. Kjell Arve Lund (født 18. juni 1927 på Lillehammer) er en ledende norsk arkitekt. Han er også kjent som visedikter med flere populære barnesanger i Barnetimen for de minste på slutten av 1950-tallet. Arkitektvirksomhet. Kjell Lund ble utdannet ved NTH i 1950. I 1958 etablerte han eget arkitektkontor i Oslo sammen med Nils Slaatto (1923–2001), "Kjell Lund og Nils Slaatto (ANS)", og har siden tegnet en rekke hus som har vakt stor oppmerksomhet, også internasjonalt. Av bygninger kan nevnes Veritasbygget på Høvik, vest for Oslo, og Chateau Neuf og Norges Bank (1973–1987) i Oslo. Kontoret tegnet også klostre og kirker, blant annet St. Hallvard kirke og kloster (1958—1966), en bygning som arkitektstanden selv kåret til 1900-tallets viktigste, og vernebygget over domkirkeruinen på Hamar (1997—1998). Arkitektkontoret ble kjent for store byggeoppgaver i tegl og betong og for å nytolke trearkitekturen. Kjell Lund opererer innenfor et strukturalistisk arkitekturuttrykk, kjennetegnet ved oversiktlighet og synlige konstruksjoner. Samarbeidet med Slaatto varte helt til 1995, men Lund + Slaatto Arkitekter, som ble etablert i 1987, viderefører kontinuiteten fra det opprinnelige selskapet. Kjell Lund har også undevist ved NTH og AHO, vært redaktør for Byggekunst og Arkitektnytt og skrevet en rekke fagartikler om arkitekturens rolle i samfunnet og tilværelsen. Kjell Lund er blitt tildelt Norsk Forms hederspris for 1995 og Grosch-medaljen 2005. Han er æresmedlem av Norske Arkitekters Landsforbund og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Barneunderholder. Kjell Lund har også stått bak flere serier i Barnetimen for de minste i NRK fra 1958 til 1962. Der framførte han rundt 20 egne viser, hvorav åtte kom ut på plate. Blant de mest kjente er «Her kommer guttemusikken», som ble skrevet for Lørdagsbarnetimen, «Hobbyvisa» og «Den store sinte svarte skumle katta til fru Haugen». Han utga «Her kommer guttemusikken og tretten andre viser fra barnetimen» i 1961 og barneboka «Pål og Gro på Maihaugen. En historie om to barn som opplever hvordan det var å bo på en gard i Vågå i 1780-årene» i 1966. Ida Emilia Aalberg. Ida Emilia Aalberg (født 4. desember 1858, død 17. januar 1915) var en finsk skuespiller som gjestet ved nordiske og russiske scener. Særlig kjent for sine Ibsen-tolkninger, blant annet Nora i "Et Dukkehjem", Rebekka West og Hedda Gabler. Lodalen (Oslo). Lodalen eller Loelvdalen er et dalsøkk midt i bydel Gamle Oslo. Dalen ligger mellom Vålerenga i nord, Ekeberg i sør, Svartdalen i øst og Middelalderbyen Oslo i vest. Fram til 1922 snodde Alnaelva seg gjennom dalbunnen. I dag framstår Lodalen først og fremst som et samferdselsområde. Lodalen er delt mellom to strøk: Øst for Lodalsbruene hører til strøket Kværner. Her er Kværnerbyen under utvikling i det som blir/ble kalt Kværnerdumpa. Lodalen vest for Lodalsbruene ligger innenfor strøket Gamlebyen, og preges av ulike former for transportarealer. Navnet. En rimelig forklaring på forstavelsen «Lo-» er slette, elveslette (jamfør. etterstavelsen «-lo» i Oslo). Lodalen betyr følgelig slette-/elveslettedalen. Når man ser på Alnadalen vest for Kværnerfallene/Enebakkveien, er det en relativt vid dalbunn sammenlignet med Svartdalen – den trange skjæringa lenger øst. Fram til 1922 utfoldet Alnaelva seg i store meandersvinger gjennom Lodalen. Det alternative navnet på Alna: «Loelva», dukker opp i kildene fra 1613. Nærmere definering av området. Hovedbanen og Gjøvikbanen kan sies å utgjøre Lodalens nordgrense mot Vålerenga. Mot sør utgjør Konows gate grensa mot Ekebergskrenten. Før Kværnerfossene ble lagt i avløp i 1948 utgjorde Kværnerfallene et selvsagt skille mot Svartdalen i øst, i dag definerer Enebakkveien østgrensa. I vest går Lodalen inn i Oslo middelalderby i området ved Dyvekes bru (oppført 1939). Mantena AS har en av sine vedlikeholdsverksteder i bunnen av Lodalen vest for Kværner. Området består av et større sporområde, en fjellstall, vognvaskemaskin og tre vedlikeholdsbygg. Nyere samferdselshistorie. Hovedbanen, Norges første toglinje, ble åpnet i 1853. Den var lagt langsetter Lodalens nordskråning. Langs hovedbanen kom Nordbanen i 1900 og i den forbindelse ble Kværners gamle gårdshus revet. Ved Etterstad krysser Nordbanen hovedbanen og svinger nordover. I 1902 ble Nordbanen forlenget til Gjøvik, derav navnet Gjøvikbanen. I 1922 ble Lodalen tørrlagt for å gi plass til NSBs storstilte jernbaneutbygging etter første verdenskrig. Oslo Sporveiers første busslinje, linje nr. 18, ble oppretta i 1927 og gikk mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass. Langsmed sørskråninga ble veiløpet Dyvekes bru, Dyvekes vei, Konows gate oppgradert til gjennomfartsåre på 60-tallet for bil- og busstrafikk mellom det sentrale Oslo og Oslo-områder lenger sydøst. En omfattende trafikkmaskin som blant annet inkluderer Ekebergtunnelen, Vålerengatunnelen og Lodalsbruene med riksvei 190 ble åpnet i 1995. Rv190 som løper mellom Sørenga og Alnakrysset, binder sammen E18 og E6. Veien er ikke skiltet med riksveiskilt. Fra 1998 da Gardermobanen sto ferdig, har også flytogene til Oslo lufthavn gått langs Lodalens nordskråning. Fra 2006 / 2007 ble Dyvekes vei utvidet med et «midlertidig kollektivfelt» i vestgående retning for å takle lokalbussenes framkommelighet. Følgen er at stadig flere regionbusslinjer, flybusser, ekspressbusser og buss for tog er løftet fra tunnelen og ut i lokalveien mellom Lodalen og Ekebergskrenten. Luft- og støyforurensning. I tillegg til områdets omfattende gjennomgangstrafikk blir eksosutslipp fra tunnelene sluppet ut i Lodalen ved Kværner. Tunnelene med utos i Lodalen ble ikke anlagt med annet renseanlegg enn vifter som blåser tunnellufta ut i dalen. Forøvrig tilkommer forurensning fra Groruddalen som suges nedover langsetter Ekebergs nordvendte forkastning. De dårlige spredningsforholdene grunnet Ekebergskrenten i sør, Vålerengahøyden i nord og stadig mer høyhusbebyggelse i vest gjør mulighetene for luftutskifting stadig mindre. Bil-, buss- og togtrafikk inklusive Gardermobanen innebærer også betydelig støyplager for områdets beboere et godt stykke oppover Ekeberg og Vålerenga. Gammel historie. Østlandsområdets tidligste kjente industrivirksomhet var et møllebruk tilknyttet Kværnerfallene: Volin Mølle, under Volin gård. Møllebruket nevnes i et gavebrev til Mariakirken fra hertug Håkon, regjerende hertug over blant annet Oslo fra 1284-1299, og kronet til kong Håkon V Magnusson i Hallvardskatedralen i Oslo 1. november 1299, En av Norges første oppgangssager ble anlagt på 1500-tallet i tilknytning til Kværnerfallene. I sørskråninga av Lodalen lå fra vest mot øst gårdene Ahnefeltløkka, Bakerenga og Rustadløkka. Bakerenga ble utparsellert fra 1860-tallet, de to andre gårdene noe seinere. Det nye boligområdet Baglerbyen ligger på Bakerengas gamle gårdsmarker. Industrihistorie fra 1853. Kværnerfossene, Alnas største fossefall, var utgangspunkt for etablering av Kværner Brug i Kværnerdumpa øst i Lodalen. Kværner Brug som ble grunnlagt i 1853 var lenge under stadig utvidelse. Industriviksomheten øst i Lodalen ble nedlagt etter flere omkamper i 1999. Kværnerbyen fra 2006. I 2006 satte OBOS, gjennom selskapet Lodalen Utvikling DA, i gang utbyggingen av Kværnerbyen på Kværner Brugs gamle tomt. Kværnerbyen var i utgangspunktet planlagt ferdigstilt til rundt 2020. Det ser imidlertid ut til at utbyggingen kan ta lengre tid. Høystiftet Hildesheim. Høystiftet Hildesheim, også kalt Fyrstbispedømmet Hildesheim og Fyrstedømmet Hildesheim, var navnet på de verdslige besittelsene til det katolske Hildesheim bispedømme. Høystiftet var en suveren stat og samtidig del av det tysk-romerske rike, som en del av den nedersaksiske rikskretsen. Landets territorium var mindre enn det geistlige bispedømmet Hildesheim. Andrej Amalrik. Andrej Aleksejevitsj Amalrik (russisk Андрей Алексеевич Амальрик, født 12. mai 1938 i Moskva, død 12. november 1980 ved Guadalajara) var en russisk forfatter og sosiolog. I 1963 ble han utvist fra universitetet i Moskva pga. en uortodoks fremstilling av den tidlige norrøne innflytelse i Russland, og to år senere ble han sendt til Sibir etter å ha utgitt satiriske skuespill illegalt (som samizdat). Etter hjemkomsten utga han 1967 på samme måte "En ufrivillig reise til Sibir," hvor han skildrer den skjebne som rammer politisk opposisjonelle i Sovjetunionen, og 1968 skriftet "Vil Sovjet overleve 1984?," hvor han spår sovjetdiktaturets endelige fall etter en krig med Kina. Begge disse bøkene utkom i den vestlige verden og vakte stor oppsikt, og oktober 1970 ble Amalrik dømt til 3 års straffarbeid for utbredelse av «løgnaktig materiale til skade for Sovjetstaten». Etter senere å være forvist til Magadan, vendte han tilbake til Moskva, men ble i juli 1975 beordret til forlate byen. Han avslo å søke om visum til Israel, da han ikke var jøde og hans kone var muslim, men i juli 1976 fikk han utreisetillatelse til Vest-Europa, og forlot SSSR. Bill Carr. William Arthur «Bill» Carr (født 24. oktober 1909 i Pine Bluff, Arkansas, død 14. januar 1966 i Tokyo, Japan (på en ferietur) var en amerikansk friidrettsutøver. Carr studerte ved University of Pennsylvania der han ble trent av Lawson Robertson, OL-deltaker fra 1904. Carrs favorittdistanser var 440 og 880 yards samt lengdehopp. Under IC4A-mesterskapet i 1932 satte han ny verdensrekord på 440 yards, og ble regnet som en av favorittene til OL som skulle arrangere noen uker senere. Under OL 1932 i Los Angeles tok han gull på 400 meter, foran den tidligere verdensrekordinnehaveren Ben Eastman og canadieren Alex Wilson. Carr var også med på laget som vant gull på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Ivan Fuqua, Edgar Ablowich og Karl Warner. I dette løpet satte USA ny verdensrekord med tiden 3.08,2. Bjørn Bolstad Skjelbred. Bjørn Bolstad Skjelbred (født 10. juni 1970) er norsk komponist og pianist. Han er født og oppvokst i Oslo. Han har studert klassisk piano fra 8-årsalderen, musikklinje fra Foss vdrg. Skole i Oslo, private studier i satsteknikk og komposisjon hos Nils E. Bjerkestrand og Kandidatstudiet i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole med Bjørn Kruse og Ragnar Søderlind som veiledere. Våren 2006 fullførte Skjelbred Diplomstudiet i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, med Asbjørn Schaathun og Bjørn H. Kruse som veiledere. Skjelbred har også studert privat med den renommérte italienske komponisten Luca Francesconi. Skjelbred har skrevet over 40 verk i mange ulike genre: solo- og kammermusikk, elektro-akustisk musikk, for sinfonietta og orkester samt musikk for film og teater. Bl.a. har han samarbeidet med teatergruppa 'De Utvalgte', teaterinstruktør Thorkil Evan Nielsen, slagverker Eirik Raude, ensemblet "Pärlor för svin" (Sverige), Ensemble 2000 (DK) og fløytisten Marianne Leth (DK). Skjelbred er en del av "Fakta Morgana" sammen med Marius Kolbenstvedt og Ingebjørg Torgersen som har produsert multi-forestillingene "Legitim Vold?" vist på Ultimafestivalen 2002, og "Thank Heaven for September 11" 1 og 2 som er vist på Høstustillingen 2003 og lanseringen av den norske utgaven av "Le Monde Diplomatique". Skjelbred har også skrevet mange verk for amatører og unge musikere. Skjelbreds verk har blitt fremført i hele Norden samt Tyskland, Frankrike og Canada og et skolekonsertprosjekt laget i samarbeid med slagverksolisten Eirik Raude og videokunstneren Boya Bøckman har foruten i Norge blitt fremført i flere europeiske land. Skjelbreds musikk har blitt fremført ved flere festivaler, blant annet Ultima, Ilios og flere UNM-festivaler. Ved siden av komposisjonsvirksomheten underviser han i komposisjon og improvisasjon, har vært nestformann og aktiv i Ny Musikk Oslo og jobber ellers aktivt som freelance musiker, arrangør og låtskriver innenfor jazz/pop/rock, bl.a. i bandet Urban Visions. Underviser p.t. i Oslo Kommunale Musikkskole, med jazzklaver/keyboard og komposisjon som fag. Arkipel. a>, er verdens største arkipel når antall øyer telles Et arkipel, også omtalt som en øygruppe eller øysamling er en kjede eller klynge av øyer. Begrepet brukes vanligvis om en øygruppe som naturgeografisk eller geologisk fenomen. Ordet "arkipel" (noen ganger feilaktig "arkipelag") fra engelsk brukes med samme betydning som del av navnet til mange slike øygrupper, særlig for grupper som har vært deler av det britiske imperiet. Ordet arkipel, kan i motsetning til øygruppe, også vise til et havområde med et antall spredte øyer som f.eks. de i Egeerhavet. Etymologi. Ordet "arkipelag" betyr «leder hav», fra gresk "arkhon" ("arkhi"-) («leder») og "pelagos" («hav»). I antikken var "Arkipelag" (Greek: Αρхιπέλαγος) navnet på Egeerhavet, og senere skiftet bruken til å referere til de egeiske øyer (siden havet er kjent for det store antall øyer). Ordet kom senere inn i engelsk som en generell henvisning til øygrupper eller et havområde med en slik gruppe. Øybuer. Grupper av øyer ute til havs dannes der havbunn eller grunn kontinentalsokkel stikker opp over havflaten, eller der vulkaner bryter gjennom havbunnsskorpen og danner vulkanske øyer. Dette skjer gjerne i tektonsk aktive områder, der grunne deler av kontinentalplate eller havbunnsplate skyves over annen havbunnsplate og danner en subduksjonssone. Friksjonen mellom platene vil føre til at kanten på den øverste platen presses opp. Denne vil da danne en vulkansk øybue. Navnet øybue kommer av at kanten på den overliggende platen gjerne buer fram på midten, slik at kjeden av øyer får en distinkt buet form. De fleste øygruppene i Stillehavet er dannet på denne måten. Slike øybuer har høy geologisk aktivitet inkludert jordskjelv, tsunamier og vulkaner. Det vulkanske jordsmonnet er ofte fruktbart, og store mengder av verdens befolkning bor nettopp på slike øybuer. De tre største moderne statene som er arkipeler er Japan, Filippinene og Indonesia. Øyene i Egeerhavet ligger også på en slik vulkansk øybue. Øykjeder. a> består av en langstrukken rekke vulkanske øyer Øykjeder formes der havbunnsskorpe sklir over såkalte varmepunkter eller «hotspots» i jordens indre, der magmaen har uvanlig høy temperatur og trenger seg gjennom havbunnsskorpen. Fordi havbunnsspredningen gjør at selve havbunnsplate hele tiden flytter på seg, vil en slik øy etter hvert drive bort fra vulkanismen som har bygget den, mens en ny øye trenger seg opp i stedet. Hawaii og Galapagosøyene er kjente eksempler på slike øykjeder. Slike lavabergarter er generelt lite motstandsdyktige mot mekanisk slitasje. Ettersom vær og vind sliter ned de gamle øyene, vil de bli flatere og flatere, og til slutt ende som flate platåer som ligger under havflaten, der det kan vokse korall-atoller. For eksempel er den yngste øya i Hawaii-rekken ("Hawaii") bare 400 000 år gammel, men har et fjell som rager 4205 meter til værs, mens den ca 20 millioner år gamle "Pearl and Hermes"-atollen ligger over 200 mil mot nordvest og er slitt helt ned til havflaten. Midthavsryggøyer. Havbunnsspredning langs midthavsryggene fører ofte med seg stor vulkansk aktivitet, som kan skape øyer eller øygrupper. Slike øygrupper er sjeldent store, og vil stort sett ligge svært langt fra land. Et eksempel er den lille gruppen rundt Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren som består av en større bebodd øy og seks mindre øyer og skjær. Øygruppens høyeste fjell, ‘’Queen Mary's Peak’’ er en 2 062 meter høy vulkan, som sist hadde utbrudd i 1961. Nærmeste land fra Trisdan da Kunha-gruppen er faktisk St. Helena, 200 mil mot nord! Alle øyene i det britiske oversjøiske teritoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha ligger på Atlanterhavsryggen. Kontinentfragmenter. Ikke alle øygrupper er av vulkansk opprinnelse. Gjennom kontinentaldrift hender det at biter av kontinentalplater blir revet løs. Ofte vil disse sitte fast på andre plater, men noen ganger vil de havne langt til havs og utgjøre egne øygrupper. Siden kontinentalplater består av mer bestandig stein slik som gneis og granitt, vil slike øygrupper kunne bli svært gamle, i motsetning til de vulkanske øygruppene. Slike øyer vil derfor kunne ha svært særegen fauna og flora som har kunnet utvikle seg gjennom mange millioner år. Eksempler på øygrupper dannet av slike kontinentalfragmenter er New Zealand og deler av Seychellene. New Zealand ligger imidlertid samtidig på en subduksjonssone, og har en betydelig vulkansk aktivitet. Undersjøiske fjellkjeder. En kontinentalsokkel kan ha fjellkjeder, der toppene stikker opp som øyer og danner en øgruppe. Slike undersjøiske kontinentale fjellområder kan ligge løsrevet fra fjellkjeder på land og danne isolerte øygrupper som Svalbard og Færøyene. Fjellkjeder på land kan også fortsette ut i havet og danne kystnære øygrupper, slik som Andesfjellene som fortsetter ut i Sørishavet og danner Ildlandet, eller Lofoten som er en bigren av Langfjella. Narsamijit. Narsamijit, også stavet Narsarmiit, er ei bygd i Nanortalik kommune, som er Grønlands sydligste kommune. Bygda er også kjent som Narsaq Kujalleq, og på dansk Fredriksdal. Den er Grønlands sydligste bygd, og herfra er det kun ca. 50 km til Kapp Farvel. Den har egen helikopterlandingsplass; "Narsaq Kujalleq Heliport". Bygda ble opprettet i 1824 av misjonærer, og ble døpt "Frederiksdal" etter kong Frederik VI. Pr 2005 hadde den ca. 125 innbyggere. KNI har en butikk her. Kulakker. Kulakker var fra 1917 et kommunistisk skjellsord for det øvre sjiktet av bønder i Sovjetunionen. Ordet "kulakk" betyr egentlig "knyttneve". Under Josef Stalins regime ble begrepet utvidet til alle bønder som motsatte seg kollektiviseringsprosessen. Det var nok å eie en ku eller ha én gårdsgutt for å bli stemplet som «kulakk». Allerede i desember 1929 bestemte Stalin seg for å «likvidere» den gruppen han kalte «kulakkene». Stalin innledet en storstilt forfølgelse av «kulakkene», og sendte store antall i kuvogner til konsentrasjonsleire (GULag) i Sibir. Andre ble forvist til øde områder. Forfølgelsen omfattet også bøndenes familie. Anslaget over personer som ble drept mellom 1928 og 1937 varierer mellom 10 millioner (som Stalin selv oppgav til sin allierte Winston Churchill) og 15 millioner. Rudolph Joseph Rummel regner med 11 440 000 døde. Charles W. Ryder. Charles Wolcott Ryder (født 16. august 1899 i Topeka, Kansas, død 17. august 1960) var en amerikansk general under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde fra 1917 til 1950, han var kommandant under blant annet de alliertes invasjon av Italia og Japan. Geschichte und Klassenbewußtsein. "Geschichte und Klassenbewußtsein" er en essaysamling av den ungarske filosofen Georg Lukács, utgitt i 1923. Den regnes som et grunnleggende verk innen nymarxismen, og har hatt stor innflytelse på kritisk teori og spesielt filosofene Theodor Adorno og Jürgen Habermas. Kommunestyrerepresentant. En kommunestyrerepresentant er valgt av innbyggerne i en kommune til å sitte i kommunestyret, som er det øverste demokratisk valgte organet i en norsk kommunne. Kommunestyrevalgene gjennomføres hvert fjerde år, siste gang i september 2007; neste gang i september 2011. Ved valget i 2003 ble det valgt i alt 11 138 kommunestyrerepresentanter i norske kommuner, tallet har gått ned ved de siste valgene, dels som følge av at kommunestyrene har valgt å redusere sitt antall medlemmer, og dels som følge av kommunesammenslåinger. Ved valget i 2011 ble det valgt inn 10 781 kommunestyrepresentanter til 429 kommunestyrer. Et kommunestyre skal bestå av minst 11 representanter. Bare tre kommuner (Utsira, Træna og Røst) har kommunestyre med 11 medlemmer. Oslo kommunestyre har 59 medlemmer, mens Trondheim kommunestyre inntil valget 2011 var landets største med 85 medlemmer. Dette ble redusert til 67 ved 2011-valget, samme antall som Bergen kommunestyre har. Pablo Francisco. Pablo Ridson Francisco (født 5. januar 1974) er en amerikansk stand-up-komiker. Han er mest kjent for sine imitasjoner av kjente personer som Arnold Schwarzenegger, Keanu Reeves og mannen med stemmen på alle Hollywood-trailere (Don LaFontaine). Han besøkte Norge for første gang høsten 2007, og hadde fem opptredener på Sentrum Scene i Oslo. Kollektivisering. Kollektivisering betegner sammenslåing av gårdsbruk og andre typer virksomheter til kollektive eller statlige virksomheter. I kommunistiske land som det tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina ble kollektivisering gjennomført med vold, og med det resultat at millioner av mennesker mistet livet. Den første kolkosen, som kollektivbrukene i Sovjetunionen ble kalt, startet i 1930. Fordi de baltiske landene ikke ble kommunistiske sovjetrepublikker før i 1940, unngikk de den første kollektiviseringsbølgen. Ikke desto mindre ble kollektiviseringen gjennomført på 1940-tallet, hvilket førte til sterk motstand blant mange småbrukere. Ann-Iren Haugen. Ann-Iren Haugen, også kjent som Ann-Iren Haugen Utne (født 23. desember 1965 i Skien) er en norsk markedssjef, tidligere politikvinne, håndballspiller og idrettsleder, samt reality-tv-deltaker. Hun var med i første sesong av reality-tv-serien "Robinsonekspedisjonen" i 1999. Året etter var hun en av programlederne i TV3s "Etterlyst". Hun har utdannelse fra blant annet Politihøyskolen og Norges Idrettshøgskole med en Bachelorgrad i idrettsvitenskap. Haugen har arbeidet ved ulike politidistrikter på Østlandet i 9 år og har også hatt engasjementer som høgskolelærer, blant annet ved Politihøyskolen. Hun har som politi jobbet innen fagområdet profilering og identitet. På 1980- og 1990-tallet var hun en aktiv håndballspiller for blant annet Gjerpen, Lunner og Bækkelaget. Hun var med å ta to europacupsølv for henholdsvis Bækkelaget i 1994 og for Gjerpen i 1996. Hun har også flere serie- og cupmesterskap for nevnte klubber. Hun har siden 2005 hatt stillingen som markedssjef i ViG (Vekst i Grenland AS). Hun var i perioden 1995-2000 gift med Odd-direktør Hans Erik Utne. Haugen ble tidlig med i den såkalte «firerbanden» (sammen med Christer Falch, Hanne Cecilie Akre og Erik Espeseth). Alliansen bidro til at hun kom til finalen og endte til slutt på en tredjeplass, noe som gjorde at hun fikk en bonus på 25 000 kroner. Damebeger. Damebeger, mensbeger eller menskopp er et koppformet objekt som plasseres nederst i skjeden slik at det danner en forsegling mot skjedeveggen og kan samle opp menstruasjonsblodet. Det tømmes og vaskes noen ganger i døgnet. Damebeger brukes av kvinner i alle aldre, det lages i to varianter, av naturgummi og silikon. Damebeger som er framstilt av medisinsk, hypoallergen silikon og egner seg for kvinner med lateksallergi. En menskopp er både økonomisk, hygienisk og miljøvennlig. Når det brukes riktig, kan ett mensbeger holde i 5-10 år. Det tømmes 2-4 ganger om dagen og kan også brukes om natten. Steriliseres i kokende vann i 2-5 minutter. Menskoppen kan brukes av alle kvinner, også av de som ikke har debutert seksuelt. Den kan også brukes selv om kvinnen bruker spiral eller pessar. På grunn av infeksjonsfaren skal mensbeger ikke brukes under renselsen etter fødsel. En menskopp endrer ikke skjedens naturlige fuktbalanse og tørker ikke ut slimhinnene. Ingen har rapportert om klamhet, utbrudd av candidasopp i skjeden eller toksisk sjokksyndrom etter bruk av mensbeger. Kan brukes under alle sportsaktiviteter. For å gjøre det enklere å sette inn mensbegeret kan man bruke et vannbasert glidemiddel. Mensbegeret kan bryte jomfruhinnen ved første gangs bruk. Hvis mensbegeret brukes sammen med en p-ring må p-ringen plasseres korrekt før mensbegeret settes på plass i skjeden. Det er ikke sikkert bgrukeren blir helt fornøyd med plasseringen av mensbegeret ved første forsøk, men etter å ha prøvd noen ganger vil det antakelig gå helt fint. Siden menskoppen ikke tørker ut slimhinnene kan man øve også når man ikke menstruerer. I så fall skal mensbegeret fuktes med vann og det skal brukes et vannbasert glidemiddel når det settes på plass. Skjeden er naturlig så mye fuktigere under menstruasjonen at det er lettere å øve seg på å sette inn mensbegeret da. Sud. Sud (av norrønt "súð" = sammenføring (egentlig "sammensying", etter verbet "sýja" og "seowian") av bordganger, bredder lagt med kanten over hverandre) er en detalj på et skip. Betegnelsen forekommer som regel bare i sammensatte ord, eksempelvis i skipsnavn som Maríusúðin og Rauðsúði. De såkalte «sudene» fra sagalitteraturen var ofte store langskip med plass for opptil 300 mann og kanskje mer. Suder. «Suder» tilhører ikke en egen båtklasse, men er et uttrykk for en beskrivelse. Benevnelsen henspiller på skipssidenes bordkledning og har med hvordan disse sammenføyes å gjøre. Det er altså et verb som beskriver en teknikk, å sude (nn = suda). Ordet stammer fra den tiden bordgangene langs skipssidene ble sydd sammen med vidjer. Foruten å være en teknikk har benevnelsen også blitt benyttet i forbindelse med skipsnavn, spesielt i sagalitteraturen. Disse skipene var gjerne store, men siden suding er en teknikk finnes det ikke belegg for å hevde at alle skip bygget med denne teknikken var store. Ei heller kan vi hevde at det bare var langskip som benyttet teknikken. Skip fra denne perioden har gått under mange benevnesler, blant annet knarr, karv, busse, byrding, kaupskip, langskip, "sud", sesse, snekke, skute, drake, skeid, brand, busse og bard. Noen av navnene kan være lokale varianter, noen er poetisk beskrivende slik som drage og bard, mens andre sier noe om selve skipstypen. Kaupskip som knarren og byrdingen ble helst brukt til handelsferder, men også som forskyningsskip for krigsflåten. Langskipene var krigsskip, men mens skeiden nærmest var et rent krigsskip, var bussen og snekka trolig også bygget for transport av personell og annet utstyr. Det ser ut til at de såkalte "sudene" kom til sent i langskipenes utvikling, og etter at den egentlige vikingtiden var avsluttet. Den første referansen man har til et skip med denne benevnelsen er «Bøkesuden», som Øystein Magnusson skal ha latt bygge helt i begynnelsen av 1120-årene. Det siste var «Kristsuden», som Håkon Håkonsson trolig lot bygge i Bergen på begynnelsen av 1260-årene. I henhold til Brøgger og Shetelig ble bare et mindre antall slike langskip bygget og sjøsatt. Vannpolo under Sommer-OL 1928. Vannpolo under Sommer-OL 1928. Vannpolo var med for sjuende gang på det olympiske programmet 1928 i Amsterdam. Fjorten lag deltok og Tyskland ogUngarn møttes i finalen. Tyskland vann med 5-2 etter forlengning og ble olympiske mestere i vannpolo. Tasiusaq (Nanortalik). Tasiusaq er ei bygd i Nanortalik kommune, som er Grønlands sydligste kommune. Bygda ligger ved Tasermiutfjorden ("Ketils Fjord" på dansk), og har ca. 68 innbyggere. Den har vært bebodd siden 1933. Det er flere nærliggende fåreholdsteder; Nalasut med ti innbyggere, Saputit med tre innbyggere og Nuugaarsuk med fire innbyggere. Skolen her heter Malakip atuarfia. Skolens leirskole ligger i Nuugaarsuk. Stuping under Sommer-OL 1928. Stuping under Sommer-OL 1928. Stuping var med på OL-programmet for sjette gang i 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. De amerikanske deltakerne dominerte konkurransen, de vant ni av tolv medaljer og alle fire gullmedaljene. Pete Desjardins vant to gullmedaljer. Kirsten Langbo. Kirsten Langbo (født 13. september 1909, død 8. januar 1996) var en norsk forfatter og barneunderholder. Kirsten Langbo ble født på Gran på Hadeland, der hun vokste opp på en storgård (Jorstad) i en søskenflokk på tretten. Som ung flyttet hun til Oslo som hushjelp, men dro seinere til USA, der hun traff mannen sin. De bosatte seg på Åssiden i Drammen. Som hjemmeværende husmor skreiv Kirsten Langbo små hverdagsbetraktninger for Drammens Tidende. Hun ble imidlertid landskjent da hun fra 1955 begynte å opptre i radioprogrammet Barnetimen for de minste i NRK. På brei hadelandsdialekt sang hun egne viser, spilte gitar og fortalte muntre og virkelighetsnære historier fra et bondegårdsmiljø i gamle dager, først og fremst om veslejenta Berte, men også mye om husdyr. Et av hennes fremste kjennetegn var at hun med munnen imiterte en trompetsolo i kjenningsmelodien “Bayersk polka” til sine barnetimer. Hun hadde barnetimesendinger inn på 1970-tallet og turnerte med musikken og historiene rundt om i Norge, også som buktaler utstyrt med hånddokker. Kirsten Langbo debuterte i bokform med barnetimeantologien "Morn igjen" i 1957. Også flere av de seinere bøkene hennes baserer seg på radiofortellingene. I biografien "Heme hos oss" fra 1978, den eneste boka for voksne, skildrer hun sin egen oppvekst på 1920-tallet. Flere av visene kom også ut på grammofonplater. Kirsten Langbo flyttet etter hvert hjem til Hadeland og bosatte seg på Jaren. Bøker. Kirsten Langbo skrev også teksten til flere enkle bildebøker med dyr utgitt på 1980-tallet av forlaget Litor. Hun oversatte også enkelte av Johanna Spyris Heidi-bøker. Plater. Kirsten Langbo er også med på samleplatene "Jul for hele familien" fra 1978 og "Barnas Store Ønskeplate" fra 1979. Hun deltok dessuten på visesamlinga "Barnas kosestund" sammen med Helge Sverre Nesheim, Sten Nilsen, Alf Prøysen og Frank Robert. Follese. Follese er en bygd i Askøy kommune i Hordaland. Follese ligger sørvest på Askøy, ca. 15 minutter med bil fra Bergen og 5 minutter fra kommunesenteret Kleppestø. Historie. Frem til reformasjonen var det meste av Askøy kirke- og klostergods, men gikk da over til å bli krongods – Kongens eiendom. Kort tid etter solgte kongen mye av godset til rikmenn som skjønte at det var en god investering å kjøpe kongsgårder. På denne måte ble Jan von der Lippe, kjøpmann fra Bergen, eier av gnr. 12 Follese, Askøy. I 1756 satte han gården for salg, og fem av bygselmennene, senere kjent som «eigarane», kjøpte hele herligheten – Follese innmark og utmark, Skogen, Skiftesvik og Marikoven med tilhørende øyer og holmer. De andre brukerne var bygselmenn som før, og måtte betale sin avgift til «eigarene». Follese Heimbygdelag. Da siste bygselmann på Søndre Træ døde i 1955, uten livsarvinger, tok rektor ved Follese skole Lars Joranger opp tanken om å få kjøpe Træ Søndre og gjøre det til friareal og badeplass for bygdefolket. Det ble i 1956 innkalt til møte i Godtemplarhuset, der forslaget ble drøftet. På dette møtet ble Follese Heimbygdelag formelt stiftet. Stifterne mente at det i framtiden ville være stort behov og få steder til rekreasjon for Follese-folket, og det ble besluttet å ta kontakt med eierne om kjøp av plassen. Eierne sa seg villig til å selge plassen for 12 000 kroner. Av kjøpesummen ble 4000 kroner gitt som gave til Heimbygdelaget, og de resterende 8000 kroner skulle betales kontant. Skjøtet ble tinglyst 26. mai 1956. Husene på plassen var ikke med i handelen, men arvingene etter nest siste bygselmann, 37 i tallet, var alle enig om å overdra disse til Follese Heimbygdelag. Badeplassen i Træ. Badeplassen var ment som fristed for alle, og ikke bare de kondisjonerte, og Træ står fremdeles sentralt i Follese-bygden: Alle som bor på Follese er i prinsippet medeier, og medlemskontingenten er frivillig. Alt arbeidet ble gjort på dugnad. Svømmebassenget ble innviet med stor festivitas i 1957. Åpningen ble behørig dekket av blant annet Morgenavisen i Bergen: «Søndag fant den offisielle innvielse sted under stor oppslutning av publikum. Stedets musikk-korps spilte, og lederen for arbeidet med svømmebassenget, hr. Joranger, holdt åpningstalen.» I 1958 ble det satt opp stupetårn på «Tøkjet». Bygningene. Den gamle Husmannsplassen består av fire bygninger. Stovehuset, som i dag er museum, er ikke bygget på plassen. Ingen er sikker på hvor det kommer fra, men alle er enig om at det «alltid» har stått der. Naustet er bygget på stedet, og huser i dag pumpen som skal skaffe vann til bassenget, samt griller til fri benyttelse. De to gamle fjøsene er restaurert – det ene er utstyrt med toalett, mens det andre brukes som redskapshus. Idrett i Follese. Follese FK ble grunnlagt i 1929. I 2008 spiller herrenes A-lag i 4. divisjon avdeling 15, mens damene spiller i 2. divisjon avdeling 4. I tillegg stiller klubben en rekke aldersbestemte lag. Follese Trimforening spiller også fotball, om enn mer i det små. Ellers driver de med futsal, kanonball og halvmaraton. Eksterne lenker. Follese SMS «Schlesien». SMS «Schlesien» var et tysk slagskip av Deutschland-klassen. Hun var et av tre slagskip Tyskland fikk beholde etter Versaillesfreden og ble brukt som treningsskip. Hun deltok under felttoget i Polen i 1939. «Schlesien» var overveiende stasjonert i baltiske farvann under krigen, og ble bl.a brukt som isbryter. I 1945 ble hun senket av sitt eget mannskap. David B.. David B. (egentlig Pierre-François Beauchard, født 9. februar 1959 i Nîmes) er en fransk tegneseriekunstner. Han var en av grunnleggerne av forlaget L'Assioacion. Han er en sentral figur i den såkalte nye franske bølgen på nittitallet. Hovedverk: "Epileptic" ("Epileptisk", norsk utgave, 2007, No Comprendo Press) en selvbiografisk tegneserieroman om David B.s oppvekst. Broren hans lider av epilepsi og det setter preg på familien og ikke minst hvordan David B. utvikler seg til å bli kunstner. Howard Kippenberger. Howard Karl Kippenberger (født 28. januar 1897, død 5. mai 1957), kjent som «Kip», var en newzealandsk soldat og kommandant under både den første og andre verdenskrig under blant annet de alliertes invasjon av Italia. han endte sin karriere som generalmajor. Kippenberger ble utnevnt til "Knight Commander" av Order of the British Empire og "Companion" av Order of the Bath, og ble tildelt Distinguished Service Order og Efficiency Decoration. Gjennom utnevnelsen til nest øverste grad i Order of the British Empire ble Kippenberger opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Lucky imaging. Lucky imaging er en fototeknikk brukt for å fotografere astronomiske objekt ved å benytte et hurtig kamera med kort eksponeringstid (under 100 ms eller mindre) slik at endringene i Jordens atmosfære er minimal under eksponeringen. Fra disse bildene, velges de som er minst påvirket av atmosfæren (typisk rundt 10 %) og kombineres i et enkelt bilde. Teknikken (engelsk "shift-and-add") oppnår en mye høyere oppløsning enn et enkelt bilde med høyere eksponering. Busse. Busse (Busseskip) var langskip med stor lasteevne og et stort mannskap. Skipene ble bygget på slutten av vikingtiden og et stykke inn i middelalderen. Skipstypen ble brukt som krigsskip og formen skulle gi overlegenhet i strid med andre. Ordet «Busse» kom av det latinske ordet "bucia", stort bredt skip med fast dekk som ble beskrevet som «høybordet som på et havskip». Etter hvert blir navnet ikke bare brukt om hærskip, men blir mer og mer synonymt med storskip, senere mest om store transport- eller handelsskip. Disse bussene, som ble benyttet som handelsskip i 1200-tallet og inn i 1300-tallet, var rommelige skip med store tverrbjelker. Et slikt var funnet på Bryggen, Bergen fra 1248 av et skip som var hugd opp og lagt ned som fyllingsmateriale etter en bybrann på Bryggen. Christian Hartmann. Christian Magnus Heyn «Kiss» Hartmann (født 3. juni 1910 i Asker i Akershus, død 29. mai 1985 i Oslo) var en norsk komponist og pianist. Han er særlig kjent som slagerkomponist for filmer (blant andre "Bedre enn sitt rykte"), for revyer og for melodiene til flere populære barneviser, blant andre av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. Mest utbredt er melodiene han skrev for Thorbjørn Egner til opplesningene og dramatiseringene Egner lagde for barnetimen i NRK Radio: "Ole Brumm", "Doktor Dyregod", "Karius og Baktus" og store deler av "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen". __NOTOC__ Han lærte seg piano hos Nils Larsens klaverskole, hos Erling Westher, og gikk på Oslo Handelsgymnasium, mens han fikk teoritimer av Fartein Valen, dette var 1928-29. Sin komponistdebut fikk han i Njård-revyen 1929. Fra 1933-35 gikk han hos Inge Rolf Ringnes og Reidar Brehmer og lærte mye. Han var aktiv i TONO som viseformann og propagandasjef. I 1945 akkompagnerte han Per Aabel i Universitetets Aula, og i noen år hadde han flere programposter for NRK radio, blant annet retroserien «Melodier fra...». I tiden før Maj Sønstevold, Gunnar Sønstevold (de var gift) og Egil Monn-Iversen fikk han mange filmmusikk-oppdrag. Hartmann arbeidet som regnskapssjef på en familiebedrift på Hvalstad, samt en tid i 1954 avdelingssjef hos Grøndahl. Otto Richard Kierulf. Otto Richard Kierulf. Foto av Ludwik Szacinski fra 1892 i Oslo Museums samlinger. Otto Richard Kierulf (født 29. januar 1825 i Christiania, død 7. januar 1897 i Kristiania) var en norsk artilleri-offiser og statsminister. Kierulf var sønn av oberstløytnant Kristian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859. Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 13 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene. Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble "oberstløytnant" i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som "generalløytnant" i 1896. Forfattren og journalisten Olaf Wilhelm Erichsen var Kierulfs nevø (søstersønn). Utmerkelser. Kierulf ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1859 utnevnt til ridder St. Olavs orden og forfremmet til storkors 19. juli 1873 «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Kierulf var kansler for St. Olavs orden fra 1871 til 1884. Han var ridder av Serafimerordenen, storkors av både Nordstjerneordenen og Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. Kierulf var videre ridder av Dannebrogordenen, offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkors av den spanske Karl IIIs orden og innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Osmanieordenen. Kierulfs våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans slektsvåpen og valgspråket «Constanter et iuste» (fast og rettvist). Edmund Randolph. Edmund Jenings Randolph (født 10. august 1753, død 12. september 1813) var en amerikansk advokat, guvernør i Virginia, utenriksminister i USA, og USAs første justisminister. Biografi. Randolph ble født i Williamsburg, Virginia, og var av den innflytelsesrike Randolph-familien. Han ble utdannet ved College of William and Mary. Etter endt skolegang studerte han jus, med hjelp fra sin far John Randolph og sin onkel Peyton Randolph. I forbindelse med revolusjonen i 1775, sluttet Randolph seg til Den kontinentale armé som Aide-de-camp for general George Washington. Da Randolphs onkel, Peyton Randolph, døde i oktober 1775, vendte han tilbake til Virginia i forbindelse med arveoppgjøret. Mens han var der ble han valgt som representant til Virginia-kongressen. Han skulle bli ordfører i Williamsburg, og senere den første justisministeren i Amerikas forente stater. Han giftet seg 29. august 1776 med Sara Elizabeth Nicholas, og sammen fikk de seks barn. Randolph døde 12. september 1813 under et besøk hos sin venn, Nathaniel Burwell, i Millwood, Virginia. Eirik Berge. Eirik Berge (født 29. mars 1976) er en norsk musiker. Han er pianist, komponist og arrangør. Som keyboardist eller kapellmester har han bl.a. jobbet med Ole Edvard Antonsen, Sissel Kyrkjebø, Lisa Nilsson, Peter Jöback, Ronan Keating, Madcon, Tomas Ledin, Kurt Nilsen, Maria Arredondo, og Carola. Eirik Berge er en komponist og arrangør som har medvirket på flere skandinaviske plater, konserter og teateroppsetninger. Hans arrangementer er blitt spilt av orkestre som TrondheimSolistene, Czech National Symphony Orchestra, Oslo Session Strings, Kristiansand Symfoniorkester og Norwegian Session Orchestra. Nylig har han vært engasjert som arrangør for den svenske låtskriveren Andreas Carlssons (Katy Perry, Bon Jovi, Céline Dion, Britney Spears och Backstreet Boys) Dandy-konsept som vil bli nærmere presentert over hele verden i 2012 Han har arrangert og orkestrert musikken til den danske krigsdokumentaren «Armadillo» fra 2010. Filmen har fått en rekke priser og nominasjoner på filmfestivaler over hele verden. Den er nå i 2012 nominert til Emmy i 4 kategorier, den vant kritikerprisen under filmfestivalen i Cannes og ble nominert i kategorien «Best Documentary» på European Film Award. Han har også arrangert og orkestrert musikken til den prisbelønte filmen «Skallamann» som fikk publikumsprisen og Aprile Award på Milano Film Festival, samt prisen for beste filmmusikk under MiMi LGBT Short Film Festival i 2011. I tillegg har han skrevet for bl.a Diana DeGarmo, Sanna Nielsen, Jessica Andersson, Daniel Lindström og Agnes Carlsson. Berge har også vært mye brukt på ulike tv-show, både som musiker for forskjellige artister og i ulike husorkestre. På teater har han spilt bl.a. "Fame", "Saturday Night Fever" og "Blanke Messingen" på Chateau Neuf og Chat Noir. Han er keyboardist i event- og TV-orkesteret Hans Orkester. Limassol. Limassol (gresk: "Λεμεσός", "Lemesos"; tyrkisk: "Limasol") er den nest største byen på Kypros med et folketall på rundt 161 000 (2001). Byen ligger ved Akrotiribukta på den sydlige kysten av øya. Byen har den største handelshavnen i Middelhavet, og har etter hvert blitt den viktigste turistbyen på øya. Limassol har en lang kulturell tradisjon med mange museer og arkeologiske utgravninger. Limassol ble bygget mellom de to antikke byene Amathus og Kourion, og i perioden da byen var en del av Østromerriket ble den kalt Neapolis (ny by). Turistruten i Limassol går østover langs kysten til Amathus. Vest for byen ligger Akrotiri, en britiskstyrt militærbase. Limassol trekker til seg mange turister om sommeren, og har flere luksushoteller og leiligheter. Elisa Røtterud. Elisa Røtterud (født 30. juli 1979 i Oslo) er en norsk journalist som siden 2008 vært redaktør i "Cosmopolitan". Hun fikk en del mediapublisitet i 1999 da hun deltok i den første utgaven av reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen". Hun ble like etter det programleder i TV3. I 1999 var Røtterud deltager i første sesong av reality-serien "Robinsonekspedisjonen". Hun kom til sammenslåingen og ble utstemt i tredje siste episode av serien. Hun ble vinteren 2000 programleder for sjekkeprogrammet "Elisas univers" på TV3. Høsten 2000 skulle hun være programleder for et portrettprogram som skulle ha tittelen "Elisa". Dette programmet ble imidlertid skrinlagt like før sendestart grunnet tidspress. To episoder (med Kjell Magne Bondevik og Mia Gundersen) ble innspilt, men aldri sendt. I perioden 2000-2001 var hun med-programleder i TV3s gameshow-serie "Fangene på fortet", sammen med Nils Ole Oftebro. Hun ledet også åpningsshowet til TV3s nye søsterkanal Viasat Plus, som startet sine sendinger våren 2000. I september 2007 gikk hun ut i "Se og Hør" og gav uttrykk for at hun angret bittert på at hun var med på "Robinsonekspedisjonen". Røtterud studerte grunnfag og mellomfag i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, på Blindern, og utdannet seg som tekstforfatter ved Westerdal School of Communication. Fra 2005 jobbet som mote- og trendjournalist i "Henne", "Aftenposten", "KK", og WHERE2GO. I 2008 ble hun redaktør i motemagasinet "Cosmopolitan". Billighetserstatning. Billighetserstatning er den juridiske betegnelsen på en økonomisk godtgjørelse som kan gis i tilfeller der man lider tap som det ellers ikke finnes muligheter til å få erstattet direkte etter lover og regler. En annen betegnelse for billighetserstatning er erstatning for «tort og svie». En form for billighetserstatning er også ex gratia erstatning. Billighetserstatning ytes som regel ikke der forholdet omfattes av andre erstatningsordninger. Historisk utvikling og praksis i Norge. Billighetserstatning eller «rettferdsvederlag» er en svært gammel ordning, der staten har gitt vederlag i saker der det har vært ansett at enkeltpersoner har lidt urimelig overlast fra det offentliges side, og der erstatning ikke har vært direkte lovhjemlet. Siden 1814 kunne enkeltpersoner etter forordning om "«andragender, søknader og bønneskriv»" sende søknad til Stortinget om erstatning. Antall søknader økte årlig, og utover på 1900-tallet ble saksbehandlingen etterhvert uoversiktlig. I 1938 ble det vedtatt at alle saker skulle sendes over til Finansdepartementet, som skulle foreta en vurdering, for deretter å oversende dem til Stortinget. Søknadsmengden fortsatte å øke, og i 1953 ble det opprettet et utvalg («Rettferdsvederlagsutvalget») som kunne avgjøre sakene i første instans, med klagerett til Sortinget. I 1972 ble dette ansvaret overført til Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og i 1981 til Justisdepartementet. Fra 1. januar 2004 overtok Justissekretariatene oppgaven som sekretariat. Canning Town. Canning Town er et område i bydelen Newham i det østlige London. Det ligger i et tidligere havneområde på nordsiden av Themsen. Canning Town stasjon betjener både Jubilee-linjen og Docklands Light Railway, samt at det er en stor bussterminal der. Custom House (London). Custom House er et område i bydelen Newham i London. Stedet har navn etter tollbygningen ved Royal Victoria Dock. Custom House stasjon betjener Docklands Light Railway og London Overgrounds North London-linje. Pseudopontia. "Pseudopontia" er eneste slekt i gruppen Pseudopontiinae og hører til blant hvitvingene. Tidligere var det bare kjent én art, "Pseudopontia paradoxa", men i 2011 ble det beskrevet tre nye arter, samt at en underart fikk status som god art. De finnes i tropiske deler av Sentral- og Vest-Afrika, i Sierra Leone, Kamerun, Kongo, Angola, Uganda, Zaire og nordvest i Zambia. Utseende. "Pseudopontia"-artene er litt uvanlig utseende dagsommerfugler med en svært spinkel kroppsbygning. Vingene er store, brede og ensfarget gulhvite. Antennene er ganske korte og mangler antenneklubbe, dette er meget uvanlig for dagsommerfugler. Systematisk inndeling. Pseudopontiinae regnes som en søstergruppe til de andre hvitvingene. Men slektskapet er ennå ikke helt avklart. Noen entomologer har plassert den som en delgruppe av Dismorphiinae. Bryggeskipet. Bryggeskipet er et stort skip som ble funnet under de arkeologiske utgravningene ledet av Asbjørn Herteig på Bryggen i Bergen etter den store brannen i juli 1955. Bybrannen hadde brent bort flere verneverdige bygninger fra bydelen som hadde eksistert noenlunde intakt i flere århundrer. I nederste og eldre lag på branntomten fant man rester av hus der en del av bygningsdelene var gjenbrukte deler fra et stort skip. Først trodde man at skipet var bygd i den første halvdelen av 1200-tallet for deretter å bli opphugd og gjenbrukt som deler av bygningsfundamenter for nye bygninger i Bryggen. Herteig i 1981 hadde funnet deler etter fartøyer på to separate steder, og dermed konkluderte med at det var egentlige to skip som var funnet. Det største funnstedet avslørte deler etter det som skulle het Bryggeskipet mens det andre funnstedet bare hadde fragmenter av det andre skipet. Det skulle vise seg i 1999 at det egentlige var ett skip. Viktige dendrokronologiske datering av prøver tatt fra begge funnsteder har vist at skipet var bygd mest sannsynlig i året 1188. Den nye dateringen gjør det arkeologiske funnet i Bryggen enestående. Arne Emil Christensen jr. har satt fram en hypotese om at storskipet kan ha vært bygget eller brukt av kong Sverre Sigurdsson. Konstruksjon. Det er gravd fram opptil 62 deler av dette store skipet som utgjorde tre forskjellige tverrsnitt av midtskipet med bunnstokkene, kjølsvin og store tverrbjelker i tre høyder som indikerte en bredde på ni-ti meter. Flere deler fra akterskipet eller forskipet viser et tverrsnitt i V-form med spanter utformet i ett stykke på underdelen og overdelen med separate spanter medregnet knær for en bite (tverrbjelke). Hakk på spantene har vist spor etter minste femten bordganger eller mindre. Nitid gransking og rekonstruksjoner som etter flere tiår produserte en stor rekonstruert seksjon, nå utstilt på Bryggens Museum, har ennå ikke gitt klare svar. Mye tyder på at skipet enten hadde vært et handelsskip eller et langskip av type busse med store dimensjoner. Det er på opptil ti meter i bredde som et høybordet skip med en lengde på trolig mellom 30 og 40 meter. Skroget har vært relativt flatbunnet med stor lasteevne med en grunn kjøl som kanskje har vært påsatt en ekstra stråkjøl for økt slitestyrke og stabilitet. Masten var senket ned gjennom en firkantet åpning i bunnstokkene som også var meget kraftige bjelker. Det er laget av furu, og dette tyder på at det var norskbygd. Dendrokronologiske datering. I 1998 kom de første anmodninger om å foreta dendrokronologiske datering av trevirket, og i januar 1999 ble 18 ulike prøver tatt fra disse femti deler samt åtte prøver fra 12 deler som kom fra et annet skip som også var funnet som gjenbrukte deler i bygningsfundamenter. Det viser seg at delene som tidligere var trodde å være fra et annet skip, i virkeligheten tilhørte Bryggeskipet. Det kom også fram at dateringen av Bryggeskipet er satt på vinteren 1187–1188 da trær var felt og deretter brukt for byggingen i Bergen. Spor etter brann på Bryggeskipet man først hadde vært i troen kom fra bybrannen i året 1248, kan ha kommet fra den såkalte «Bergenssommeren» i 1198. I den 10. august 1198 satt baglerne Bergen i brann etter å ha blitt drevet ut av birkebeinerne. Det var ikke funnet tegn etter langvarige benyttelse eller slitasje ifølge de dendrokronologiske analyser på prøvene. Om det skulle stemme at Bryggeskipet var oppbrutt og gjenbrukt som å fungere som bygningsfundamenter for flere bygninger etter bybrannen 1248, mente det en alder på seksti år for et skip. Undersøkelsene av bygningsfundamentene der restene fra Bryggeskipet var funnet, bare bevist en langsom gjenreisning etter bybrannen i 1248 fram til cirka 1300. Dessuten var Bryggeskipet så sterkt oppbrutt og gjenbrukt at det bare kan ha vært gjort med stor dyktighet. Året 1188. Dette året var ett meget begivenhetsrikt år i Bergen under borgerkrigstiden, etter birkebeinene hadde beseiret heklungerne i 1184 måtte disse sammen med deres tronpretendent Sverre kjempet mot nye tronpretendenter som Jon Kuvlung. Jon og hans tilhengere tok og styrte regionen Viken i årene 1185 til 1188 i åpen motstand mot birkebeinene som også ble utsatt for voldsomme angrep på deres besittelser. Bergen ble først inntatt av kuvlungene i 1185, deretter om sommeren 1186 for andre gang. Birkebeinene inntok Bergen for andre gang under reisningen i året 1187, og Sverre tilbrakte vinteren 1187-88 i Nidaros. Om sommeren i året 1188 dro Sverre til Bergen sammen med en stor hær der han skal ha oppholdt seg i lang tid før hærtoget mot Viken ble startet. Kuvlungene etter de første sammenstøtene evakuerte Viken i retning nordover mot Nidaros som ble inntatt og truet til å betale brannskatt. På veien fra Nidaros nedover kysten kom de til Bergen sent om året. Sverre Sigurdsson under sitt hærtog til Viken hadde med seg tretti skip i sommeren 1188. Med tolv langskip dro Sverre tilbake til Bergen der han fant kuvlungene og fikk deres tronpretendent drept under kampene. Dismorphiinae. Dismorphiinae er en delgruppe av hvitvingene. De fleste artene finnes i Sør-Amerika. En slekt finnes i Nord-Amerika. Bare slekten "Leptidea" er representert i Europa (palearktis). Utseende. Dismorphiinae er en gruppe med stort sett hvite sommerfugler, enkelte av de søramerikanske "Dismorphia"-artene er imidlertid ganske fargerike. De er spinkle og har tynne vinger. Alle artene i denne delgruppen har det fellestrekk at alle radialårene (R) i framvingen, går ut fra (starter på) samme sted. Ingen av radialårene har forgreininger. Antennene har tre rekker med lengefrårer. Levevis. Flukten er langsom og litt flagrende. Mange av de tropiske artene etterligner giftige sommerfugler i gruppene Heliconiini, Ithomiini og Acraeini. Systematisk inndeling med europeiske arter. Listen er satt opp alfabetisk etter det latinske navnet, både for delgrupper og arter. Gulbeinugle. Gulbeinugle ("Gymnoglaux lawrencii") er en ugle, den eneste i slekten Habitat og utbredelse. Gulbeinugle finnes bare på Cuba. Dens naturlige habitat er subtropiske eller tropiske tørre skoger, men den lever også i fuktige lavlandsskoger og i områder som tidligere var skogkledde. Coliadinae. Coliadinae er en delgruppe av hvitvingene. Utseende. Coliadinae er en gruppe med stort sett gule, gulgrønne, orange og hvite sommerfugler, ofte med noe mørk (svart) pudring eller flekker. Flere av radialårene (R) i framvingen, kan ha forgreininger. Antennene har en litt mindre (smalere) antenneklubbe, enn de andre artene i de andre delgruppene av hvitvinger. Levevis. Flere av artene, slik som de norske, lever i fjellet eller i myrområder. Pierinae. Pierinae er en delgruppe av hvitvingene. De fleste artene finnes i Sør-Amerika. Utseende. Pierinae er en gruppe med lite fargerike, stort sett hvite, blekgule og grå sommerfugler, med noe mørk (svart) pudring eller flekker. Flere av radialårene (R) i framvingen, kan ha forgreininger. Antennene har mer markert antenneklubbe, enn de andre artene i de andre delgruppene av hvitvinger. Levevis. Flukten er gjerne langsom og litt flagrende. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien, mistelteinfamilien eller kapersfamilien, sjeldnere på andre plantefamilier. De fleste av disse sommerfuglene besøker gjerne blomster. Systematisk inndeling med europeiske arter. Listen er satt opp alfabetisk etter det latinske navnet, både for delgrupper arter og underarter. Rakovica. Plasseringen av Rakovica i Beograd. Rakovica (serbisk: "Раковица") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 99 000 innbyggere i 2002. Dirty Deeds Done Dirt Cheap (sang). «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» er en sang med hardrockbandet DC. Sangen er tittelsporet på albumet "Dirty Deeds Done Dirt Cheap" fra 1976. Sangen ble skrevet av Angus Young, Malcolm Young, og Bon Scott. Grocka. Plasseringen av Grocka i Beograd. Grocka (serbisk: "Гроцка") er en av de 17 bykommunene i Beograd by. Kommunen hadde 75 466 innbyggere i 2002. Pendling. Lokaltog som NSB bruker på mange typiske pendlingsstrekninger omkring Oslo Pendling brukes innen faget samfunnsgeografi om jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted (eller skole), vanligvis fra et område med spredt bebyggelse inn mot en by og et bysenter, eller fra en soveby eller drabantby til et bysenter. "Telependling" er arbeid hjemme ved hjelp av datamaskin, vanligvis oppkoblet til arbeidsplassen. – Ordet "pendling" har svensk opprinnelse og er tatt i bruk i dansk og norsk. Begrepet "pendlingsomland" brukes vanligvis for å definere en byregion. Før 1900-tallet bodde de fleste arbeidere mindre enn en times gange fra arbeidsplassen, selv om pendling (helgebonde og fabrikkarbeider) forekom også da. I dag har mange lange reiser fra hjemstedet sitt – enten det er på landsbygda, i små tettsteder eller småbyer til arbeid eller studiested. Dette er særlig vanlig i industrialiserte samfunn der en kan reise med privatbil, jernbane, buss eller sykkel (i noen tilfeller også fly). Det kan skyldes at den enkelte har valgt å bo på landet eller i småbyen, men kan også skyldes høye boligpriser i storbyene. Fenomenet pendling har stor betydning for dagens samfunn. Det har gjort det mulig for byene å vokse i en grad som tidligere ikke var praktisk mulig, og livet i forstedene har sin spesielle karakter. Storbyer er omgitt av pendlingsomland. Dette gjør dem til sentrer i en byregion eller storbyregion. I boligområdene omkring byen bor folk, men de arbeider ikke der. Disse boligområdene omkring storbyen kalles ofte sovebyer (engelsk commuter towns, dormitory towns, or bedroom communities). Men det er arbeidsplasser også i utkantområdene av en storby. Derfor vil det også oppstå pendling motsatt vei – mennesker bor i eller nær ved storbysenteret og har arbeidsplassen sin i forsteder eller utkantområder. Det kan også bli pendling fra områder lenger unna til storbyregionens ytterkanter. I Norge forekommer f.eks. dagpendling til Oslo fra såpass fjerntliggende steder som Halden. Byenes pendleromland kan altså strekke seg langt utover det vi fysisk oppfatter som by. De fleste som pendler reiser på samme tidspunkt hver dag, og lager rusjtid hver morgen og ettermiddag, noe som forårsaker bilkøer på veiene og overfylte tog og busser. En del motstrømspendling finnes også, f.eks. av Oslo-folk eller lillestrømlinger som arbeider på Gardermoen. Privatbiler uten passasjerer bruker drivstoff og veikapasitet mindre effektivt enn offentlige transport, og øker trafikkpresset. De fleste bilister kjører alene til jobben; belegget ved arbeidsreiser i Norge er så lavt som 1,23 personer pr. bil. Pendling i privatbil er likevel ofte mer effektivt for den enkelte, iallfall på kort sikt, fordi den totale reisetiden blir kortere. Dette påvirkes også av hvorvidt samfunnet prioriterer veier fremfor kollektivtrafikk, og av hvorvidt utbyggingsmønsteret tilpasses bilismen. USA har mer enn Europa satset ensidig på biler, veier og parkeringsplasser, og kollektivandelen er stort sett tilsvarende lavere. Innfartsparkering er et kompromiss mellom bilpendling og togpendling. Arbeidsreiser med privatbil er en viktig kilde til utslipp av klimagasser. Sykling er et tredje alternativ for pendlere, vesentlig for korte arbeidsreiser. Noen land og byer har satset kraftig på å bygge ut et sykkelveinett for å fremme bruk av sykling også til jobben – også i billandet USA, hvor president Obama i juni 2010 gikk inn for å doble innsatsen for å bygge gang- og sykkelveier. I Norge er dette forsømt, men aksjoner og holdningskampanjer av typen "Sykle på jobben" forekommer. Ulike former for pendling. Vanlige former for pendling er "dagpendling" og "ukependling", avhengig av avstand og kommunikasjon mellom bolig og arbeidssted. Ukependlerne reiser gjerne hjem fredag ettermiddag, bor på hybel e.l. nær arbeidsplassen, og returnerer dit søndag kveld eller mandag morgen. Oljearbeidere i Nordsjøen veksler ofte mellom 14 dager på arbeidsplassen og 14 dager hjemme. Stortingsvedtak. Et stortingsvedtak er et vedtak fattet av Stortinget og som ikke er lovvedtak. I praksis vil dette dreie seg om årlige vedtak om grunnbeløpet i folketrygden, budsjettvedtak, skattevedtak, vedtak om toll, merverdiavgift, avgift på formue og arv, og andre særavgifter. Stortingsvedtak fattes med alminnelig flertall og kunngjøres i "Norsk Lovtidend". Norsk pasientskadeerstatning. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE ble opprettet i 1988 som en midlertidig ordning. Ordningen ble lovfestet ved at pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 for offentlig helsetjeneste. 1. januar 2009 ble loven utvidet til også å omfatte privat helsetjeneste. NPE ledes av direktør Erling Bernt Breivik. NPEs hovedoppgaver. NPEs vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda. I 2010 mottok NPE 4352 krav og utbetalte 818 millioner kroner i erstatning. Voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning er en statlig erstatning til voldsofre. Ordningen med voldsoffererstatning ble innført 1. april 1975. Den gjelder for personskader oppstått som følge av straffbare handlinger som har inntruffet etter at ordningen trådte i kraft. Voldsoffererstatning er hjemlet i "Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)." Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Vardø som behandler søknader om voldsoffererstatning. Marit Zahl Johanssen har siden 1. oktober 2011 vært direktør ved kontoret. Kontoret for voldsoffererstatning utbetalte i 2010 ca kr 196 millioner i voldsoffererstatning. Dette er ca 22 millioner mer enn den tidligere rekordutbetalingen på kr 174 millioner fra 2009. Lovendringer og praksisendringer har medført at flere tilkjennes voldsoffererstatning nå enn tidligere. Videre ble beløpsgrensen for voldsoffererstatning økt fra kr 200 000 for forhold som skjedde før 1. juli 2001 og opp til 40 G (kr 3 025 640) for forhold som skjedde fra 1. januar 2009. Den 7. desember 2011 ble det foreslått at denne grensen igjen skulle økes til 60 G. Forslaget kom som et resultat av terrorhandlingene den 22. juli 2011. Forslaget er for øyeblikket sendt på høring, og endringen er foreslått å trå i kraft med virkning fra 1. januar 2012. Tøyen skole. Tøyen skole er en 1–7 skole, (barneskole) på Tøyen i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble åpnet 9. februar 1882, da med 764 elever fordelt på 25 klasser. I dag har skolen ca 300 elever og rundt 90 % har fremmedspråklig bakgrunn. Tøyen skole hadde fra 1913–1927 Norges første kvinnelige overlærer, Pauline Bjørndal. Under andre verdenskrig ble skolen brukt som kaserne for en tysk bataljon. Stortingets billighetserstatningsutvalg. Stortingets Billighetserstatningsutvalg behandler søknader om billighetserstatning. Utvalgene fatter sine avgjørelser i møte og avgjørelser kan ikke påklages. Utvalgene består av to stortingsrepresentanter og en tidligere høyesteretts-/lagmannsdommer, samt vararepresentanter. Billighetserstatningsutvalgene. For tiden (2007) er det to billighetserstatningsutvalg. Utvalgene består av to stortingsrepresentanter og en tidligere høyesteretts-/lagmannsdommer, samt vararepresentanter. Kunstfiber. Kunstfiber eller syntetiske fiber er kunstig framstilte fiber, en av de to hovedgruppene fiber brukt i tekstiler. Den andre er naturfiber. Kunstfiber kan være blant annet polyester, polyamid, akryl, polyuretan. Regenererte cellulosefiber (for eksempel viskose) er også kunstfiber. Miljøhensyn. Råvaren til ulike cellulosebaserte fiber er trevirke. Prosessen "kan" lede til utslipp av oksygenforbrukende stoffer til vann, og cellulosemassen kan være bleket med klor. Andre kunstfiber er laget av mineralolje, et fossil, ikke-fornybar ressurs, men i dag er kunstfiber en liten del av forbruket av mineralolje (2–4%). Archie Williams. Archibald Franklin «Archie» Williams (født 1. mai 1915 i Oakland, California, død 24. juni 1993 i Fairfax, California) var en amerikansk friidrettsutøver. Williams' store år på idrettsbanen var 1936, da han først satte ny verdensrekord på 440 yards med tiden 46,1. Under OL 1936 i Berlin vant han gullmedaljen på 400 meter, foran briten Godfrey Brown og amerikaneren James LuValle. Ett år senere tvang skader ham til å legge opp som idrettsutøver. Han utdannet seg til flyger, og under andre verdenskrig var han pilot i RAF. Han ble værende i flyvåpenet i 22 år, hovedsakelig innen opplæring av piloter. Ted Meredith. James Edwin «Ted» Meredith (født 14. november 1891 i Chester Heights, Pennsylvania, død 2. november 1957 i Camden, New Jersey) var en amerikansk friidrettsutøver. Allerede mens han var i high school ble Meredith tatt ut i olympiatroppen, og under Olympiamannschaft OL 1912 i Stockholm vant han gullmedaljen på 800 meter på ny verdensrekord, 1.51,9, foran landsmennene Mel Sheppard og Ira Davenport. Han var også med på å vinne 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Mel Sheppard, Edward Lindberg og Charles Reidpath, foran lagene fra Frankrike og Storbritannia. Etter OL studerte Meredith ved University of Pennsylvania. I 1914 og 1916 ble han IC4A-mester på 440 yards og 1914 i 1915 på 880 yards. Han ble også AAU-mester på denne distansen i 1914 og 1915. I 1916 satte han ny verdensrekord på 440 yards med tiden 47,6, en rekord som ikke ble slått før i 1928. I 1917 gikk han inn i hæren for å kjempe i første verdenskrig. Etter krigen planla han et comeback under OL 1920 i Antwerpen, men der vant han ingen medaljer. Den beste plasseringen kom på 4 x 400 m stafett, der det amerikanske laget ble nummer fire. Jærradiogruppen. Jærradiogruppen er et norsk selskap med virksomhet innen lokalradio. Selskapet ble stiftet av Herman Skretting, som i 2003 solgte 50% av selskapet til A-pressen. Per 2007 har selskapet eierinteresser i 30 norske lokalradiostasjoner. Ketil Tømmernes. Ketil Tømmernes (født 18. desember 1971) er en norsk ingeniør og økonom som er mest kjent som sportssjef i Norges Fri-idrettsforbund, en stilling han fikk i 2002. Han er tidligere sportsutøver innen kappgang, fotball, friidrett og mountainbike. Han var med i lederteamet rundt kappgjengeren Kjersti Tysse Plätzers deltakelse i OL i 2000. Hun endte opp med sølvmedalje i 20 km kappgang. Senere hadde han konsulentoppgaver innen forskjellige idretter før han ble sportssjef i 2002. Tømmernes har tatt topptrenerutdannelse og skrev da en hovedoppgave om kvalitetssikring i toppidrett. Utenfor idretten har han jobbet med prosjektledelse av bygging av gassanlegg og innenfor salg og utvikling av energikonsepter både i Statoil og Hydro. Min nordiske reise. "Min nordiske reise" (engelsk: "Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark") er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde. Wollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I "Min nordiske reise" utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet. "Min nordiske reise" var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. "Min nordiske reise" var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel. Mary Wollstonecraft. I 1790, 31 år gammel gjorde Wollstonecraft en dramatisk entré i offentligheten med "A Vindication of the Rights of Men" (Et forsvar for menns/menneskers rettigheter). Pamfletten hun utgav var et innlegg i den britiske debatten om det som skjedde i Frankrike. To år etter gav hun ut det som har blitt hennes mest kjente verk, "A Vindication of the Rights of Woman" (Et forsvar for kvinners rettigheter). Ivrig etter å se den franske revolusjonen på nært hold flyttet hun til Frankrike og bodde der i to år. Hun vendte tilbake til Storbritannia i 1795 etter at den revolusjonær terroren hadde økt, forlatt av sin amerikanske elsker Gilbert Imlay og med et barn utenfor ekteskap med ham, Fanny Imlay. Kort etter tilbakekomsten til Storbritannia forsøkte Wollstonecraft å begå selvmord, men Imlay klarte å redde henne. I juni 1795, en måned etter selvmordsforsøket, godtok Wollstonecraft å foreta den lange og vanskelige reisen til Skandinavia for å løse Imlays forretningsproblemer. Ikke bare var reisen farlig (hun var en kvinne som reiste alene i krigstid), men reisen var også omgitt av sorg og sinne. Med seg hadde hun i tillegg sitt lille barn Fanny og en barnepike. Wollstonecraft trodde først at reisen ville bidra til å gjenopplive forholdet til Imlay, men innså gradvis at det var nytteløst, særlig etter at Imlay ikke møtte henne i Hamburg. Ved tilbakekomsten til Storbritannia i september forsøkte Wollstonecraft nok en gang å begå selvmord ved å drukne seg i Themsen men ble reddet av forbipasserende. "Min nordiske reise", som bygger på materialet fra reisen og brevene hun skrev til Imlay under den tre måneder lange reisen, ble utgitt i januar 1796. Forlegger var Wollstonecrafts nære venn og utgiver, Joseph Johnson. Preget av hennes selvmordsforsøk dveler "Min nordiske reise" ved døden, og gjenskaper Wollstonecrafts mentale tilstand mens hun var i Skandinavia. Boken har blitt karakterisert som et langt selvmordsbrev til Imlay, selv om hans navn aldri nevnes i teksten. Det var det siste verket Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde, hun døde i barselseng året etter. Reisen og Imlays forretningsinteresser. I "Min nordiske reise" fremstår Wollstonecraft som turist, mens hun egentlig gjennomførte kompliserte forretningsforhandlinger på vegne av Imlay. I nesten 200 år var det uklart hvorfor Wollstonecraft hadde reist til Skandinavia, men på 1980-tallet avdekket historikeren Per Nyström dokumenter i svenske og norske arkiver som viste hensikten med reisen. Han fant ut at Wollstonecraft lette etter et skip og en last som hadde blitt stjålet fra Imlay. Wollstonecraft hadde fullmakt til å handle i Imlays sted og refererte til henne i juridiske dokumenter som «fru Mary Imlay, min beste venn og hustru» på tross av at de to ikke var gift. Oversiktskart som antyder Mary Wollstonecrafts reise i Skandinavia sommeren 1795 De kompliserte detaljene i Imlays forretninger ble avdekket av Nyström. Den 18. juni 1794 kjøpte nordmannen Peder Ellefsen skipet «Liberty» av Imlays agent i Le Havre, Frankrike. Det skulle senere vise seg at Ellefsen aldri reelt eide skipet, men var engasjert i et pro forma-kjøp på vegne av Imlay. Ellefsen omdøpte skipet til «Maria and Margaretha», sannsynligvis etter Mary og hennes tjener Marguerite og fikk det dansk-norske konsulatet i Le Havre til å approbere transaksjonen så fartøyet kunne passere den britiske blokaden av Frankrike. Imlay var blokadebryter. Med en verdifull last av sølv og gulltallerkener seilte skipet fra Frankrike under dansk-norsk flagg og ankom København 20. august 1794. På tross av at Ellefsen etter sigende beordret skipet videre til Göteborg så kom det aldri dit. Imlay engasjerte seg i flere fruktløse forsøk på å finne skipet og dets verdifulle last og sendte deretter Wollstonecraft for å fremforhandle en avtale med Ellefsen, som hadde blitt arrestert for å stjele skip og last. Utfallet av Wollstonecrafts forhandlinger er ukjent, det samme er skipet og lastens videre skjebne. For å finne skipet reiste Wollstonecraft, med datteren Fanny og barnepiken Marguerite først til Göteborg og ble der i to uker. Derfra dro hun alene videre til Strömstad hvor hun tok en kort avstikker for å besøke Fredriksten festning, deretter fortsatte hun til Larvik og til Tønsberg hvor hun ble i tre uker. Hun besøkte også Helgeroa, Risør og Christiania før hun returnerte til Göteborg via Strömstad hvor hun møtte datteren og barnepiken. De tre returnerte til England via København og Hamburg med ankomst Dover i september 1795, etter tre måneders reise. Struktur, genre og stil. "Min nordiske reise" består av 25 brev som tar for seg et bredt felt av omstridte politiske spørsmål som fengselsreform, eiendomsrett og skilsmisselovgivning, såvel som mindre kontroversielle emner som havearbeid, saltutvinning og høytidsstemt utsikt ("sublime vistas"). Wollstonecrafts politiske kommentarer utvider ideene hun hadde presentert i "An Historical and Moral View of the French Revolution", drøftingen av fengselsreform er for eksempel preget av hennes opplevelser i det revolusjonære Frankrike, hvor mange av hennes venner ble fengslet. "Min nordiske reise" virker umiddelbart som en reiseskildring, men det er mer en blandet genre, men hva som preger boken mest er det ikke enighet om blant litteraturvitere. Noen vektlegger Wollstonecrafts kombinasjon av reiseskildring med selvbiografi eller memoarer, et ord som hun brukte ved markedsføring av boken. Andre ser boken som en reiseskildring i form av en brevroman. Teksten avdekker Wollstonecrafts tankeprosess og flyter sømløst fra biografi til undring over naturen og videre til politiske teorier. Det er imidlertid to klare linjer i teksten; den ene er Wollstonecrafts argumenter vedrørende samfunnets struktur og utvikling, den andre er hennes tiltagende melankoli. Selv om Wollstonecraft søker å skrive som en filosof er det bildet av en lidende kvinne som dominerer boken. Reiseskildring. Den ene halvparten av "Min nordiske reise" er en reiseskildring på formen av en brevroman. Wollstonecrafts oppfatning av denne genren var formet av samtidige reiseskildringer som Oliver Goldsmiths "The Traveller, or a Prospect of Society" (1764), Laurence Sternes "A Sentimental Journey Through France and Italy" (1768), Samuel Johnsons "A Journey to the Western Islands of Scotland" (1775), James Boswells "Journal of a Tour to the Hebrides" (1785) og Arthur Youngs reisebøker. Etter å ha anmeldt 24 reisebøker for Joseph Johnsons tidsskrift "The Analytical Review" var Wollstonecraft vel kjent med genren. Denne omfattende lesningen befestet hennes oppfatning om hvordan en god reisebok skulle være, i en anmeldelse fremholdt hun at forfattere av reisebøker skulle ha «et bestemt siktemål, et større prosjekt som kunne konsentrere tanken og knytte sammen de ulike refleksjoner». Reisebøker skulle ei være «isolerte observasjoner, uten noen rød tråd eller fremherskende mening fra forfatteren». Hennes anmeldelser roste detaljerte og engasjerende beskrivelser av folk og steder, funderinger over historie og en ustoppelig nysgjerrighet hos den reisende. Wollstonecraft skrev at: «kunsten å reise er bare en del av kunsten å tenke», hennes reise er derfor ikke bare sentimental, men også filosofisk. Hun bruker de to «formene» for å fortsette kritikken av rollene kvinner ble tilbudt og sivilisasjonens fremskritt som hun hadde beskrevet i "A Vindication of the Rights of Men" (1790), "A Vindication of the Rights of Woman" (1792) og "An Historical and Moral View of the French Revolution". Etter å ha brutt konvensjonene for hvordan man skrev om historiske og politiske forhold brakte Wollstonecraft hva eksperten Gary Kelly kaller «revolusjonær feminisme» til nok en genre som typisk hadde blitt sett som et område for mannlige skribenter. I følge Kelly omdannet Wollstonecraft reiseskildringens «blanding av objektive fakta og individuelle inntrykk... til et grunnlag for selvbiogratisk utlevering». Som en redaktør av "Min nordiske reise" skriver så er boken «intet annet enn en revolusjon i litterære genre», dens høystemthet, fremstilt gjennom partier med intense følelser gjorde «en ny villskap og og rikdom i følelsesutrykk» etterstrebet i reiselitteratur. En ekspert har utropt Wollstonecraft til den «perfekte lidenskapelige reisende». Hennes begjær etter å fordype seg og fullt ut erfare hvert øyeblikk var inspirert av verkene til Jean-Jacques Rousseau, særlig hans "Les Rêveries du promeneur solitaire" (1782). Flere av Rousseaus tema finnes i "Min nordiske reise", som «søken etter kilden for menneskelig lykke, en stoisk avvisning av jordisk gods, den ekstatiske omfavnelsen av naturen og den sentrale rolle følelser har i bevissthetsdannelse». Men mens Rousseau til sist avviser samfunnet så priser Wollstonecraft fremskrittet både i hjemmet og i næringslivet. Brev. I en av de mest autoritative tolkningene av "Min nordiske reise" argumenterer Mary Favret for at Wollstonecrafts brev ikke må sees kun som personlige brev, men også som forretningsbrev, en genre som ville vært ideologisk tvetydig for henne. Ifølge Favret forsøker Wollstonecraft å gjenerobre den upersonlige genre som forretningsbrevet representerer og gjennomsyre det med egne erfaringer. En teknikk hun bruker i dette er ved omfattende bruk av fantasirik skriving som tvinger leseren til å bli en deltaker i begivenhetene som beskrives. Favret peker på at "Min nordiske reise" er klart forskjellig fra de fortvilede og klagende kjærlighetsbrev som Wollstonecraft sendte til Imlay. "Min nordiske reise" er mye nærmere reisedagboken hun førte hvor hun registrerte tanker om mennesker hun møtte og steder hun besøkte. Mens brevene til Imlay hadde lange passasjer hvor hun nesten utelukkende skrev om seg selv har "Min nordiske reise" kommentarer om sosiale forhold og medlidenhet med ofrene for katastrofer og urett. Overfor Imlay fremstiller Wollstonecraft seg som nedstemt grunnet usikkerhet, mens overfor verden viser hun at hun overkommer alle problemene. Hun bearbeider dem og omformer de til et brev tilsvarende det åpne politiske brev som var populært mot slutten av 1700-tallet. og benytter sine erfaringer som grunnlaget for en diskusjon om nasjonal politisk reform. Selvbiografi. Sterkt influert av Rousseaus ærlige og avslørende "Les Confessions" (1782) blottlegger Wollstonecraft seg i "Min nordiske reise" og beskriver i detalj både sin fysiske og sin psykiske reise. Hennes personlige avsløringer, tilsvarende som i andre kvinnelige selvbiografier, fremstilles som utilsiktede utleveringer og er ofte tilsynelatende indirekte. Ifølge Wollstonecraft-eksperten Mitzi Myers bruker hun denne skrivestilen for å formulere et stabilt og begripelig jeg for leseren. Med en økende selvtillit som forfatter kontrollerer hun fortellingen og dens effekt på leseren på en nivå hun ikke når i sine andre verk. Hun omformer de personlige sorgene reisen gir, som oppløsningen av forholdet til Imlay, til gripende litteratur. Det sublime. Wollstonecraft gjør omfattende bruk av opphøyd språk i "Min nordiske reise". Hun bygger på og omdefinerer Edmund Burkes sentrale begreper i "A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful" (1757). Burke fremholder det sublime (som han assosierer med maskulinitet, terror, ærefrykt og styrke) over det vakre (som han forbinder med femininitet, passivitet, skjørhet og svakhet) mens Wollstonecraft knytter det sublime til sterilitet og det vakre til fruktbarhet. For henne er det vakre knyttet til det kvinnelige, dette estetiske skiftet er åpenbart i de mange passasjene som fokuserer på det nære forholdet mellom Wollstonecraft og hennes datter Fanny. Hun gjør derfor krav på den feminine kategorien av det vakre for den mest ærbare og formålstjenlige gruppen av kvinner: mødre. Som hennes andre bearbeidelser av opphøyd språk er også denne passasjen sterkt påvirket av kjønn. En litteraturviter skriver at: «siden Wollstonecraft er kvinne og derfor begrenses av de juridiske og sosiale begrensningene for hennes kjønn på 1700-tallet, kan hun bare se for seg en selvstendig tilværelse etter døden». Fornuft, følelser og fantasi. Vandringsmannen over tåken, av Caspar David Friedrich (1818) Wollstonecraft blir ofte karakterisert som en rasjonalistisk filosof, men i "Min nordiske reise" viser hun sitt engasjement og verdsetting av følelser. Hun argumenterer at subjektive opplevelser, som de trancendente følelsene fremkalt av det sublime og det vakre, har en verdi tilsvarende de objektive sannheter man kan avdekke gjennom fornuft. I Wollstonecrafts tidligere arbeid var fornuften overordnet, fordi den ga tilgang til universelle sannheter. I "Min nordiske reise" er fornuften et redskap for refleksjon, en overgang mellom den sensuelle opplevelsen av den jordiske tilværelsen og en abstrakt oppfatning av sannhet – ikke nødvendigvis universell sannhet. Å modnes er ikke bare å utvikle fornuft, et syn Wollstonecraft hadde utviklet i "Original Stories from Real Life" (1788), men også en forståelse av hvor og når en burde stole på sine følelser. Wollstonecrafts teorier om fornuft, følelser og fantasi er nært knyttet til hverandre. Noen eksperter forfekter at Wollstonecraft bruker fantasien for å frigjøre selvet, og da særlig det feminine selv – det gir henne muligheten til å gi kvinner posisjoner utenfor de tilgjengelig for kvinner på 1800-tallet og gir henne anledning til å formulere slike nye ideer. I kontrast til dette ser andre hennes vektlegging av fantasien som skadelig, noe som fanger henne i «individualiserende, borgerlig begjær», noe som aldri virkelig kan favne samfunnet. Ved å gi fantasien styrke til å omforme samfunnet (en kraft antydet ved flere referanser til Shakespeares Stormen), avslører Wollstonecraft at hun er en romantiker. Naturen. I "Min nordiske reise" bruker Wollstonecraft en god del plass på å beskrive naturen og hennes følelsesmessige respons på naturopplevelser. En av hennes mest brukte og effektive grep er å knytte en tankerekke og følelser til et bestemt naturfenomen eller formasjon, som vist over. Naturen, formoder Wollstonecraft, er «et felles referansepunkt» mellom henne og leserne, brevene er følgelig tenkt å etablere en tilstand av felles sympati. Mange av brevene inneholder «små romantiske digresjoner» som visualiserer Wollstonecrafts ideer om forbindelsen mellom naturen, Gud og mennesket Den materielle verden blir «det nødvendige felt for tanker og det avgjørende området for erfaringer». Kjønn: «Ulykkelige kvinne, hvilken skjebne du har!». Alle Wollstonecrafts skrifter, inkludert "Min nordiske reise", tar opp tanker og bekymringer for britiske middelklassekvinner på slutten av 1700-tallet hadde. Som i foregående tekster så diskuterer hun også i denne konkrete spørsmål som barneoppdragelse og forholdet til tjenerne. I kontrast til hennes mer polemiske skrifter som "Thoughts on the Education of Daughters" (1787) eller "A Vindication of the Rights of Woman with Strictures on Moral and Political Subjects" (1792), så legger denne teksten vekt på hennes følelsesmessige reaksjoner på naturopplevelsene og mødreskapet. Samtidig gir hun ikke opp sin interesse for å fremme kvinners utdannelse og rettigheter. I det nittende brevet, hvor hennes feministiske tanker klarest kommer til uttrykk, forutser Wollstonecraft lesernes kritikk: «fremdeles masende om det samme temaet, vil du utbryte – hvordan kan jeg unngå det, når de fleste kampene i et fargerikt liv har blitt foranledighet av mitt kjønns undertrykte tilstand; vi tenker dypt når vi føler voldsomt.» Wollstonecraft innså at hun alltid hadde blitt tvunget til å erfare verden som en kvinne – det var det definerende trekk ved hennes selvfølelse. Wollstonecrafts sinne og fortvilelse over den underordnede status kvinner tilbys tvinger henne til å definere seg motsatt av datidens konvensjonelle kvinnebilde. I sitt første brev beretter hun stolt at: «ved kveldsmaten fortalte verten meg uten omsvøp at jeg var en observant kvinne, for jeg stilte "spørsmål som en mann"» (uthevet av Wollstonecraft). Wollstonecraft stiller den kvinnelige fantasien som den produktive motsatsen til den destruktive mannlige handelsvirksomheten, et kunststykke hun i hovedsak gjennomfører ved bruk av genren brevroman. Mens hun i "Rights of Woman" argumenterte for at kvinner burde være "nyttige" og "produktive", og derved overførte handelsspråket til hjemmet så tar "Min nordiske reise" hjemmets verdier som en målestokk for den sosiale og politiske verden. Kommersialisme. Selv om Wollstonecraft bruker mye av "Min nordiske reise" til å gruble over naturen og dets forbindelse til bevisstheten, så er en god del av teksten om den ødeleggende effekt kommersialisering har på kulturen. Hun argumenterer for eksempel, at skadene som er gjort på byen Hamburg og Frankrike av leiesoldater og en tiltakende handelskultur er mer omfattende enn ødeleggelsen skapt av den franske revolusjon. Hun skrev at «sverdet har vært barmhjertig, sammenlignet med de fornedrelsene menneskeheten utsettes for av kontraktører, og av den sverm av gresshopper som har fråtset på de farsotter de starter». Wollstonecraft anså at handelsvirksomhet brutaliserte følelseslivet og fremelsket en egoistisk holdning hos utøverne. I følge henne burde handel «reguleres etter ideer om rettferdighet og likebehandling og innrettes mot å støtte uavhengighet og gavmildhet». Gjennom hele teksten setter hun konstruktiv og kreativ fantasi opp mot destruktiv handel. Ved å assosiere kommersialisme med den anonyme elskeren i teksten kritiserte Wollstonecraft Imlay, som hun anså var mer opptatt av sine forretninger enn henne og deres felles barn. Revolusjon og utvikling. Wollstonecraft brukte flere seksjoner av "Min nordiske reise" til tanker rundt mulige sosiale og politiske revolusjoner og skisserte en utviklingsvei for sivilisasjonen. I hennes sammenligning av Norge med England og Frankrike argumenterte hun med at nordmennene var mer progressive siden de hadde pressefrihet, praktiserte religiøs toleranse, hadde en rettferdig fordeling av landområdene og en politisk aktiv befolkning. Hennes beskrivelse av Norges gullalder ble imidlertid mindre overstrømmende når hun oppdaget at landet ikke hadde noe universitet og ingen vitenskapsmenn. På mange måter virkeliggjorde datidens Norge tanker hos radikale briter om et «samfunn av småprodusenter, hvor inntektene er tilstrekkelig fordelt til å sikre en rimelig likhet», tilsvarende hva Wollstonecraft hadde skissert i "A Vindication of the Rights of Men" (1790). Etter nøye vurdering av hvordan en kunne forbedre sosiale og politiske forhold i de land hun hadde besøkt, kom Wollstonecraft til den konklusjon at samfunnet burde utvikles i en kontrollert og «naturlig» takt. Hun argumenterte at hvert land må finne sin egen form for å utvikle seg og at en demokratisk revolusjon ikke kan presses på et folk. Hun trodde at de lavere klassene og småbrukerne var de mest lovende «potensielle kilder for revolusjonær sosial forandring». Implisitt i hennes vurdering var en borgerlig nedlatende holdning, hun så underklassen som en gruppe fjern fra henne selv, og beskrev ved ett tilfelle deres oppførsel som pittoresk. Mottakelse og betydning. William Goodwin malt av James Northcote (olje på lerret, 1802) utstilt i National Portrait Gallery Wollstonecrafts viktigste grunn for å utgi "Min nordiske reise" var at hun hadde mye gjeld. Den suksessfulle utgivelsen av det som ble hennes mest populære bok på 1790-tallet kom på et gunstig tidspunkt. Med gode anmeldelser ble boken oversatt til tysk, nederlandsk, svensk og portugisisk, utgitt i USA og trykket i et nytt opplag i 1802. Godwin ser boken i sammenheng med Wollstonecrafts første utgivelse, "Mary: A Fiction" (1788), fremhever dens sensitivitet og hvordan teksten «erotiserer den kvinnelige sorg», Godwin anså den som en romantisk brevroman og ikke et verk preget av politiske kommentarer. Etter Wollstonecrafts død i 1797 offentliggjorde Godwin hennes originale brev til Imlay, og ødela originalene. Han fjernet alle henvisninger til aktuelle politiske begivenheter og hennes forretningsmøter, og understreket den romantiske forbindelsen mellom de to brevsamlingene. Favret anfører at Godwin ønsket at offentligheten skulle se Wollstonecrafts kjærlighetsforhold som en sentimental romanse tilsvarende den mellom Charlotte og Werther i Goethes "Den unge Werthers lidelser" (1774). "Min nordiske reise" fjernet seg fra Wollstonecrafts tidligere syn på Gud som dommer, til Gud som skaper. Dette sjokkerte noen konservative lesere som ikke var åpne for å akseptere noe som minnet om deisme. Mer opptatt av Wollstonecrafts fokus på sensitivitet kritiserte feministen og forfatteren Mary Hays boken for å være sentimental. Thomas Brown, professor i moralfilosofi, ga ut et poetisk tilsvar til boken i "The Wanderer in Norway" (1816). I stedet for å fryde seg over den friheten som lå i konsekvensen av Wollstonecrafts argument om forholdet mellom natur og følelse, presenterte Brown boken som en fiasko og Wollstonecraft som en tragisk figur. Brown leste "Min nordiske reise" som en moralsk fortelling, mens Wollstonecraft hensikt var å presentere mulighetene for sosial og personlig utvikling. Som Favret viser, så plasserer leserne av boken fortelleren/Mary i posisjonen som tragisk heltinne. Teksten i seg selv, med sin blanding av følelser og politikk gjør faktisk mye for å utfordre en slik tolkning. Etter publiseringen av Godwins "Memoirs" som avdekket og støttet Wollstonecrafts romanser og barnefødsel utenfor ekteskap ble hennes bøker foraktet av et flertall av den lesende offentlighet. Boken vekket, på tross av forakten for Wollstonecraft, en forkjærlighet for å reise blant kultiverte mennesker i Europa. Dristige kvinnelige britiske reisende på 1800-tallet som Isabella Bird og Mary Kingsley leste boken og ble inspirert av Wollstonecrafts pionerinnsats. "Min nordiske reise" ble trykket i et nytt opplag mot slutten av 1800-tallet og Robert Louis Stevenson, forfatteren av "Skatten på sjørøverøya" tok med et eksemplar på sin reise til Samoa i 1890. Romantikken. Manuskript til Coleridges dikt "Kubla Khan" (1797; 1816) A savage place! as holy and enchanted As e'er beneath a waning moon was haunted By woman wailing for her demon-lover! Et grusomt sted! så hellig og forhekset Som noe under sunken måne jaget Av kvinnen knuget ved sin elskers fravær! Eksterne lenker. Tekst: Larvik Museum, Aina Aske og Heidi Meen Johansen(norsk)] SMS «König Albert». SMS König Albert var et keiserklasse slagskip bygd i Tyskland før første verdenskrig. Hun tjenestegjorde i den tyske keiserlige marinen. König Albert var det siste keiserklasseskipet som ble bygget. Hun var også det eneste skipet i marinen som fikk navnet Senket av sin egen besetning 21. juni 1919 etter interneringen av den tyske flåten ved Scapa Flow. Varmtvannsbereder. Varmtvannsbereder, innretning eller apparat konstruert for å produsere (berede) og eventuelt lagre varmt vann til husholdninger, institusjoner og industri. Begrepet varmtvann kan deles i to grupper: Varmtvann (opp til 80 °C) og hetvann (over 80 °C). Varmtvann brukes hovedsakelig i husholdninger, industri, kontor og institusjoner. I storhusholdning, næringsmiddelindustri osv hvor det på grunn av hygieniske krav er behov for høyere temperatur benyttes også hetvann. Byggeforskriftene setter krav til maksimalt 55 °C på tappestedene i husholdninger, for å unngå skolding. Dette ivaretas ved at beredere stort sett er utstyrt med blandeventil. Forrådsbereder. Isolert tank for oppvarming (beredning) av vann. Begunnelsen for et visst volum på tanken er at en med en stor tank kan tappe store mengder varmt vann over kort tid mens en kan bruke lengre tid på oppvarmingen. En moderne bereder står under konstant trykk fra nettet / vannverket. Som oftest er den utstyrt med et eller flere elektrisk(e) element(er). Elementet er styrt av en driftstermostat og en sikkerhetsutløser som vil bryte strømmen om driftstermostaten svikter. Berederen er også utstyrt med en sikkerhetsventil som slipper ut trykk om dette ved en feil, eller grunnet ekspansjon av vannet under oppvarming, blir for høyt. Beredere produseres i volumer fra noen få liter til mange tusen liter. Beredere kan også varmes opp med andre energikilder som ved eller oljefyr. I nyere systemer er ofte berederen en integert del av husoppvarminssystemet. Berederen er da ofte utformet som en dobbeltmantlet bereder med to kammer, et for tappevann og et for varmeanlegget. Et alternativ til dobbeltmantel er innebygget spiral eller en ekstern varmeveksler. I dag er boligberedere hovedsakelig produsert i rustfritt stål og isolert med polyuretanskum. Frem til 2006 var det mest vanlig med mineralullisolasjon. Hvor lang tid tar det å varme opp en forrådsbereder? formula_1 200 liter x 4,18 x 65: 3600 = 15,09 kWh Dette deles på effekten til varmeelementet i berederen. I en standard 200 liter er det 2 kW. Det tar dermed 7, 55 timer å varme opp en 200 liters bereder fra 5 °C – 70 °C. Gjennomstrømningsvarmer. En 3-faset (400V) gjennomstrømningsvarmer. De små tankene av kobber, inneholder varmeelementene på 18 kW Kompakt vannvarmer, uten tank eller forråd. Vannet varmes i samme øyeblikk som det tappes, så lenge kranen er åpen. Sammenlignet med tradisjonell forrådsbereder er gjennomstrømningsvarmere energisparende, plassbesparende. Energisparing oppnås ved at den er elektrisk avslått når det ikke tappes. Imidlertid er sparepotensialet noe lavere enn det som ofte hevdes. Dette fordi varmetapet fra en forrådsbereder kommer husets oppvarming tilgode i fyringssesongen. Gjennomstrømingsvarmere er oftest plassert nær tappestedet, noe som forutsetter en varmer for hvert tappested eller våtrom. I større anlegg er dette upraktisk. Felles for gjennomstrømningsvarmere er et meget stort behov for energi under tapping. Dette kan gjøre det nødvendig å forsterke husintallasjonen før en elektrisk gjennomstrømningsvarmer kan tas i bruk. Se eksempel på strømbehov lengre ned. 6 liter pr minutt= 13,79 kW 9 liter pr minutt = 20,69 kW 12 liter pr minutt = 27,59 kW 6 liter pr minutt= 11,7 kW 9 liter pr minutt 17,55 kW 12 liter pr minutt 23,4 kW Q x Cj x ∆t = antall joule (energi) som trengs for å varme opp angitt mengde vann i kg. 1 liter vann veier ca. 1 kg. Derfor kan en enkelt beregne resultatet i energi pr liter. For å regne dette om til Watt må en regne inn tiden. Cj er den energimengden som medgår for å varme opp 1 gram vann en grad K. I dette tilfelle ønsker vi effekten pr. liter/ minutt og må dermed dele på 60. formula_2 12 liter/pr min x 4,18 x 33: 60 = 27,588 kW Dette er nok årsaken til det store omfanget i bruk av tradisjonelle forrådsberedere. Med introduksjon av gass til boligoppvarming og der det er tilgang på høye strømeffekter i korte intervaller er gjennomstrømningsvarmere et godt alternativ grunnet sin kompakte form. På tappesteder med behov for små mengder, eksempel vaskeservanter er det også et godt alternativ, da en kan klare seg med 10 – 16 Ampere strømtilførsel ved 230 Volt. Imidlertid er det en klar ulempe ved de fleste elektriske gjennomstrømningsvarmere, de krever at varmtvannskranen er enten lukket eller helt åpne. Dersom den settes i en mellomstilling vil vannet blir svært varmt og varmren vi til slutt koble ut på grunn av overopphetning. Dette fordi enklere elektriske gjennomstrømningsvarmere ikke har noen regulering av tilført effekt. Ut fra miljøhensyn vil en ved å plassere vannvarmeren nær forbruksstedet unngå varmetapet i fordelingsledningene. Begge typer beredere vil ha behov for sikkerhetsventiler og sikkerhetstermostater og står under konstant vanntrykk fra nettet. Gassvarmeren er også utstyrt med flammeføler, som stenger gasstilførselen om pilotflammen slukker. Varmtvannsbeholder. Eldre type vannvarmer med forrådstank. Vanlig vis oppvarmet med elektrisk element. Beholderen er normalt trykkløs, og det tilføres kaldt vann til bunn av beholderen når varmtvannskranen åpnes. Varmt vann fra toppen av beholderen føres tilbake til kranen og blandes eventuelt med kaldt vann til ønsket temperatur. Til dette kreves et såkalt treløps blandebatteri (kran). Beholdere produseres ikke lenger i Norge, men det finnes små varianter på markedet, beregnet for vaskeservanter og tappesteder med små vannbehov. Beholdere trenger ikke sikkerhestventil, da utløpet til kranen alltid er åpent. Det er derfor vanlig at det drypper litt i kranen når beholderen er under oppvarming. Denne teknologien er gammel. Det finnes eksempel på at fagfolk ikke lengre kjenner til virkemåten i en varmtvannsbeholder. Dette kan få katastrofale følger. I februar 2010 var det et eksempel hvor en rørlegger byttet blandebatteri (kran) i en kjøkkenbenk med varmtvannsbeholder. Vedkommende brukte et ordinært toløps batteri og stengte dermed det åpne løpet som finnes i et treløps batteri. Den elektriske termostaten i beholderen var gammel og defekt, med resultat at vannet i beholderen kokte. Det resulterte at beholderen eksploderte. Rørleggeren gjorde ytterligere en blemme ved at det ikke ble montert sikkerhetsventil. Uansett er ikke en varmtvannsbeholder beregnet for ordinært vanntrykk. I dette tilfellet klarte beholderen vanntrykket og enn sikkerhetsventil kunne teoretisk hindret eksplosjonen. Ekspansjon og drypp fra sikkerhetsventilen. I likhet med varmtvannsbeholderens drypp fra kranen under oppvarming, vil sikkerhetsventilen på en forrådsbereder dryppe. Dette til iritasjon for brukeren, da det i mange tilfeller blir en liten dam på gulvet foran berederen. Dette fører igjen til en feilaktig reklamasjon mot innstallatør (rørlegger) og tilbake til produsent. Dette er imidlertid normalt og ikke en feil ved sikkerhetsventilen eller installasjonen. Vann under oppvarming utvider seg (ekspanderer). Typisk ca 3% fra 5-70 °C. På en typisk 200l bereder blir dette ca 6 liter. Vann er lite komprimertbart og dette vannet må ledes bort fra berederen. Selve tanken vil utvide seg noe, men vil kun gi plass til en ubetydelig del. Vanligvis skyves det resterende ekspansjonsvannetvannet tilbake på kaldtvannsledningen og mot nettet (vannverket). Det er i dag vanlig at de fleste innstallasjoner har en trykkreduksjonsventil. Man ønsker lavere trykk i sanitæranlegget inne i huset enn det er i nettet. En reduksjonsventil fungerer slik at den samtidig er en tilbakeslagsventil. Det økende vannvolumet på innsiden vil ikke lenger kunne føres tilbake til det eksterne nettet og det oppstår et øket trykk inne i husets rørnett. Dersom et ikke er noen lekkasjer i kraner eller toiletter vil dette overtykket ganske snart nå utløsertrykket for sikkerhetsventilen på varmvannsberederen og overskuddsvannet ledes ut denne veien. En annen mulig årsak til drypp fra varmtvannsberederens sikkerhetsventil er dersom en ikke har reduksjonsventil og trykket på nettet overstiger 9 bar som er vanlig utløsertrykk for en slik sikkerhetsventil. Etter lang tid med drypping kan ventilen bli slitt, men det vanlige er at en ikke forstår mekanismene som skaper dryppingen og tror at det er feil på ventilen. Dersom det mellom varmtvannsbereder og nettet finnes en tilbakeslagsfunksjon vil sikkerhetsventilen dryppe. For å unngå dette kan en på kaldtvannsiden montere et ekspansjonskar. Dette er en lukket tank på ca 10-18 liter som er delvis luftfylt. Denne vil gi mulighet for å fange opp den varierende vannmengden. Et slikt ekspansjonskar vil også i noe grad kunne dempe effekten av rørslag, smellene en får i røranlegg når magnetventilen i vaskemaskinen lukker. Det er derfor en fordel om ekspansjonskaret plasseres med omhu i nettet der dette er mulig. Fra januar 2010 har det kommet en bereder på markedet i Norge med innebygget ekspansjonskar. Legionella. Legionella er en vanlig forekommende bakterie som under gitte betingelser kan føre til Legionærsyken. Sykdommen ble først beskrevet i juli 1976 i Philadelphia, hvor det var et større utbrudd av sykdommen under årsmøtet til the American Legion (amerikanske krigsveteraner), derav navnet.. Om forholdende ligger til rette kan det blomstre opp legionellabakterier i varmtvannsystemer. Det er derfor viktig at selve berederen holder en temperatur som godt overstiger 60 °C. Det er tilstrekkelig at berederen varmes opp til en tilstrekkelig temperatur med jevne mellomrom. Likeledes bør man med jevne mellomrom gjennomspyle røranlegg og dusjhoder med vann som holder en tilstrekkelig temperatur. Eksempelvis har moderne avanserte varmepumper program som ivaretar desinfisering av berederen. Fremtiden. I fremtiden vil antakelig markedet for beredere dreie med mot typer som veksler varme fra andre varmekilder. Eksempel: Fjernvarme, solvarme og varmepumper. Bruk av ren elektrisk energi til varmtvannsoppvarming vil nok avta. Her vil det ut fra energikilde variere mellom gjennomstrømningsvarmere og forrådsberedere. Roger de La Fresnaye. Roger-Noël-François de La Fresnaye (11. juli, 1885 i Le Mans – 27. november, 1925 i Grasse) var en fransk kubistisk maler. Han ble født inn i en adelig familie med Château de La Fresnaye nær Falaise i Calvados som hovedsete. Utdannelsen var klassisk rettet og ble fulgt opp med Académie Julian (1903 -1904) og Ecole des Beaux-Arts (1904 – 1908), begge i Paris. Fra 1908 var han ved Académie Ranson under Maurice Denis og Paul Sérusier, noe som vises i et tidlig verk: "Kvinne med krysantemumer" (1909). Akademiet var under innflytelse av kunstnergruppen som ble kalt "les Nabis", som dyrket drømmeaktig symbolisme. Han var med Section d'Or-gruppen fra 1912 til 1914 og nærmet seg til kubismen. Stilen hans viser spor av både Georges Braque og Pablo Picasso, men oppleves mer dekorativt enn den sterke strukturen de andre hadde. Fargebruken viser mer av Robert Delaunays innflytelse. Han var også med i Puteaux-gruppen, som var en avlegger av kubismen og Section d'Or, ledet av Jacques Villon. Hans mest kjente verk er trolig "Luftens erobring", som viser ham og broren med en ballong i bakgrunnen. Han tjenestegjorde i den franske hæren under den første verdenskrig. Helsen fikk da en knekk han ikke kom over. Han malte ikke etter 1919, og døde i 1925 i en alder av 40 år. Eksterne lenker. La Fresnaye, Roger de La Fresnaye, Roger de La Fresnaye, Roger de Tangaroa – Havets hersker. "Tangaroa – Havets hersker" er en norsk sakprosabok fra 2007. Den er skrevet av Torgeir Sæverud Higraff. I "Tangaroa - Havets hersker" forteller Higraff historien om Tangaroa-ekspedisjonen. Balsaflåten Tangaroa og ekspedisjonen var ment som en hyllest til Thor Heyerdahl og hans Kon-Tiki-ekspedisjon. Andre bidragsytere i boka er flåtens øvrige besetning, Anders Berg, Olav Heyerdahl, Bjarne Krekvik, Øivin Lauten og Roberto Sala Rey. Boken er illustrert med bilder fra ekspedisjonen. Den beskriver både selve ekspedisjonen og de omfattende forberedelsene som måtte til. Robert Napier. Robert Napier (født 21. juni 1791, død 23. juni 1876), var en ingeniør fra Skottland. Robert Napier ble født i Dumbarton under den industrielle revolusjonen, han var sønn av James og Jean Napier. Hans bror som også het Robert var en smed. Robert ble utdannet ved the burgh school i Skottland, her viste han stor interesse for tegning. Dette kom også igjen senere i livet da han malte klassisk kunst. Hans far hadde håpet at han ville utdanne seg som teolog og bli en kirkeminister i Skottland. Robert viste også stor interesse for å jobbe i familiens bedrift. Etter en tid ble Robert kontaktet av den britiske kongelige marine. Dette var noe han ikke var interessert i, derfor signerte han en femårig arbeidskontrakt med faren for å slippe. Etter tiden i sin fars bedrift flyttet han til Edinburgh, der jobbet han for Robert Stevenson, ingeniør bak the bell rock. Karrière. I 1815 åpnet han sin egen bedrift med en butikk i Glasgow og tok to ansatte. I 1818 giftet han seg med sin onkel John Napier sin datter. Skipsbygging. I 1823 fikk han en kontrakt med å bygge en dampmaskin til the Leven steamer. Motoren var så god at den senere ble passet til et annet skip, The Queen of Beauty. The Leven steamer, hans første maskin står idag på the Scottish Maritime Museum i Dumbarton. Kunst. Napier sluttet aldri og vise interesse for kunst. Han bygde sitt hjem i vest Shandon, ved the Gareloch, for og holde sin store kunstsamling. Her var det malerier fra kjente kunstnere som Henry Raeburn og Horatio McCulloch i tillegg til malerier fra andre store kunstmestere. Død. I 1875 døde hans kone Isabella bare 57 år gammel. Kun et år senere døde Robert. Han er begravd ved the Parish Kirkyard, i Dumbarton. Ard. Oldtidsplog tilsvarende til en ard.Ard er den første plogtypen vi kjenner til. Arden var av tre og besto av et rammeverk som gjorde at den kunne styres, med en pigg som gikk ned i jorden, og et feste som gjorde det mulig for et trekkdyr, (trolig ku eller okse, til hesten ble mere vanlig), å dra den. Arden vendte ikke jorden, men laget primært en fure, slik at en kunne gå etter og så, eller sette ned planter. Arden bestod av tre deler - skjær, ås og styre - og kunne lages ved hjelp av bare øks og kniv. Den veide ikke mer enn 10-15 kilo, men var likevel robust, og kunne trekkes av en hest eller et par okser. Viktigst var likevel at en mann ved hjelp av en ard og trekkdyr i løpet av et par dager kunne bearbeide og så til nok land til å fø seg selv og en familie. Arden er avbildet på helleristninger, blant annet i Valla og i Finntorp i Båhuslen. Et stykke inn i yngre steinalder begynte man å pløye både på langs og tvers av jordstykket, såkalt korsarding, for å få jorden løs, lett og ugressfri. De første eksempler på korsarding fra oldtiden fant arkeologene på Hunn i Østfold i 1950. Oldtidens åkre fremstår med mørke, kryssende striper, for hver gang ardskjæret stakk dypt, trakk det mørk jord ned i den lyse, sterile morenen under. Funn av slike ardspor på den værharde vesle øyen Fjørtoft nordvest for Ålesund, viser at man i bronsealderen drev et like avansert jordbruk her som i Østfold. Etter hvert ble piggen eller trekroken påsatt et "ardjern" eller "ardskjær" slik at den arbeidet mer effektivt. I deler av landet ble ard bruk som betegnelse på mindre ploger langt ut på 1900-tallet. «Å arde» kunne bety både «å pløye» og «å hyppe med ard». Arden kan sees som en videreføring av gravestokken. Wes Montgomery. John Leslie «Wes» Montgomery (født 6. mars 1923 i Indianapolis, død 15. juni 1968 samme sted) var en amerikansk jazzgitarist. Montgomery regnes av mange som en av jazzens største og som jazzgitarens viktigste bidragsyter siden Charlie Christian. Oppvekst. Han vokste opp i en musikalsk familie, med to eldre brødre (Monk og Buddy) som begge var dyktige musikere. Wes var selvlært (autodidakt) og lærte seg aldri å lese noter. Istedet utviklet han det som må ha vært noen av de beste ørene noensinne i musikkhistorien. Dette kan forsvares med at Montgomerys spill benyttes som en slags fasit for de fleste som har interesse for Jazzgitar, herunder på Universiteter og konservatorier over hele verden. En av hans første inspirasjonskilder var Benny Goodmans gitarist, Charlie Christian. Han plukket Christians spill, note for note. Etterhvert oppdaget han Charlie Parker og bebop. Wes turnérte med Lionel Hampton i 1948-'50, men holdt seg i ro i hjembyen etter dette, grunnet familiære omstendigheter. Hans brødre, "The Montgomery Brothers", var allerede velkjente musikere da de bestemte seg for å ta lillebror Wes med på innspillinger i 1957, '58 og '59. Her kommer det fram at lillebror er den som virkelig har noe spesielt på gang. Endel av disse innspillingene er samlet på plata "Wes Montgomery: Far Wes" (Capitol Records, 1990). Gjennombruddet. Wes hadde en "ni-til-fire" jobb, samtidig som han spilte to "gigs" (konserter) hver kveld. En rett etter jobb, så en pause der han var hjemme og tok seg av familien. Senere på natta startet han på kveldens andre konsert, før han etter et par timers søvn, måtte på jobb igjen. Som forsørger av kone og syv (!) barn, hadde han et formidabelt arbeidspress, noe som mange mener var den direkte årsaken til hans alt for tidlige bortgang. Det var på en av disse "after hours gigs" at han ble oppdaget av den velkjente altsaksofonisten Cannonball Adderly, som på denne tiden hadde æren av å spille i Miles Davis band. Wes hadde sittet isolert i Indianapolis og finpusset og modnet sitt spill i årevis. Det Adderly fikk høre denne september kvelden i '59, sjokkerte han så mye at han øyeblikkelig fikk Montgomery signert til plateselskapet Riverside ledet av produsent, Orrin Keepnews. Platene "The Wes Montgomery Trio" og "The Incredible Jazz Guitar of Wes Montgomery" kom ut i tett rekkefølge og Wes ble en sensasjon over natten. Aldri før hadde man hørt en gitarist som spilte med slik nerve, kraft og fantasi. Hans hard-swingende spillestil framstod som komplett mht til hans soloer, akkompagnement, musikalske "timing", teknikk, frasering og smakfulle interaksjoner. Han var på alles lepper, noe som førte til at han ble kåret til "Best New Star" i det prestisjetunge Downbeat Magazine i 1960. Status som popstjerne. Etter flere glimrende "hardcore" Jazzinnspillinger på Riverside, ble Wes signert til det det gigantiske plateselskapet Verve av produsent Creed Taylor i 1964. Taylor skjønte at Wes hadde en formidabel evne til å formidle melodier, og satte dermed Wes til å tolke flere av datidens pop-låter. Montgomery fikk en mega hit med låta "Going Out of My Head" i 1966. For dette vant han årets Grammy for beste instrumentale jazzfremførelse. Dette fikk jazzfans og kritikere til å snu ryggen til Wes og mente at han hadde solgt sjela si for å bli stjerne. Wes mente selv at disse kritikerne tok feil, da det alltid var et "jazzkonsept" bak musikken. Lytter man til disse innpillingene kan man høre at Montgomerys spill som alltid er strålende, til tross for at musikken ofte er inntullet i relativt "smakløse" orkester-arrangementer. Nå begynte publikum som kom til hans jazzkonserter å uttrykke sin skuffelse når Wes på Jazzklubb slettes ikke spilte poplåtene han var blitt kjent for, men fortsatt tolket jazzklassikere som Impressions av John Coltrane og Round Midnight av Thelonious Monk. At Wes aldri sluttet å spille "hardcore" jazz er bl.a fint dokumentert på film i BBC programmet Jazz 625 fra 1965 og plata "Jimmy Smith & Wes Montgomery: The Dynamic Duo", fra 1966. Giganten. Montgomerys spillestil kjennetegnes ved at han i stedet for plekter, brukte tommelen til å slå an strengene. Han ofret med andre ord fluiditet til fordel for tone/klang. Han fullendte teknikken mht å spille oktaver, en metode benyttet for å forsterke en melodilinje og som tidligere ble forbundet med Django Reinhardt. Han utviklet en utrolig "Blokk akkord" teknikk, dvs benyttelse av akkorder i solistiske partier, ikke ulikt et storband arrangement. Alt dette gjorde at han kunne bygge opp sine improvisasjoner til neste nivå, når de fleste andre ville ha vært ferdig med sine soli. For full nytelse av Montgomerys spill anbefales platene Incredible Jazz Guitar (1960), Full House (1962) og Boss Guitar (1963) og Smokin' at the Half Note (1965). Kuriositet. Det sies at Wes utviklet sin spesielle "tommel-teknikk" ved at hans kone og naboer klaget over hans spill når han brukte plekter. For å få øvd (den eneste tiden på døgnet han hadde tid til dette var på kvelden) og ikke forstyrre søvnen til sine omgivelser, begynte Wes å eksperimentere med tommelen, noe som gav han en mykere og varmere klang. Komponisten. Montgomery var ikke bare en fantastisk gitarist, men må også regnes som en av jazzhistoriens største komponister. Hans komposisjoner preges av sterke melodier, ur-sterk rytmikk, sofistikert harmonikk og logikk. Hvis man studerer komposisjonene "West Coast Blues", "Four on Six", "Twisted Blues", "Full House" og "Jingles", burde dette komme klart nok fram. Wes Montgomery døde av hjertesvikt, 43 år gammel. Stian Dahlslett. Stian Dahlslett (født 3. oktober 1976) er en norsk illustratør, designer og konseptkunstner. Stian Dahlslett vokste opp med tysk mor og norsk far i et tospråklig miljø i Namsos i Nord-Trøndelag. Etter videregående skole studerte han visuell kommunikasjon i Münster i Tyskland, der han spesialiserte seg innen illustrasjon og grafisk design med særlig vekt på "character design" og "production painting". Etter skolen arbeidet han med konseptdesign for en tysk science fiction-serie på TV og i Cornelsen Verlag, Tysklands ledende skolebokforlag. I 2003 ble Dahlslett ansatt ved Lucasfilm Ltd. der han var med på konseptutvikling av kostymer og rollefigurer i filmen '. I dag er han ansatt som Art Director hos dataspill-produsenten Funcom i Oslo. Dahlslett er også involvert i utviklinga av Harald Zwarts framtidsfilm "Revolver". Stian Dahlslett mottok Nord-Trøndelag fylkeskommunes kunststipend i 2005. Stian Dahlsetts bilder er preget av et svært sikkert tegner- og malerhåndverk. Stilen er påvirket av tradisjonene fra romantisk og naturalistisk malerkunst såvel som av internasjonale science fiction-illustratører. John Bodkin Adams. John Bodkin Adams (født 21. januar 1899, død 4. juli 1983) var en britisk lege som var mistenkt for mord på en lang rekke av sine pasienter, men han ble aldri dømt for noen av disse sakene. Dersom han var skyldig, må han regnes som en av de verste seriemordere i verden. Livet. Adams ble født i Randalstown, Nord Irland. Han var medlem i Plymouth Brethren, en kristen trosretning. I 1922 flyttet han til Eastbourne, England, og ble allmennpraktiker. Han ble i 1957 tiltalt for mordet på en pasient,men ble frifunnet. Likevel holdt mistanken seg mot ham, og det er blitt hevdet at mer enn 160 av hans pasienter døde under mystiske omstendigheter. Flere av disse var eldre damer som hadde testamentert legen hele eller deler av det de etterlot seg. Adams i TV. The Good Doctor Bodkin Adams – en TV-film, 1986 Se likeledes. Harold Shipman – britisk lege, seriemordere. Vardeneset fyr. Vardeneset fyr er navnet som brukes i dagligtale for Dusavika lykt. Lykta markerer innseilingen til Stavanger, og ligger ytterst på Vardeneset. Finlandia. Finlandia er et tonedikt komponert i 1899 og 1900 av Jean Sibelius. Stykket er skrevet for orkester og varer i ca 8 min. Gjennom dette verket ville Sibelius vise hvor praktfull, vill, uberegnelig og vakker naturen i Finland var. Men da det ble uroppført under navnet "Finland vaknar" med tekst skrevet av V. A. Koskenniemi, viste det seg også å ha politisk sprengkraft. Finland var under russisk overherredømme og verket ble oppfattet som et utslag av finsk separatisme, så for å unngå tsarens sensur ble navnet endret til Finlandia. Hovedtemaet i Finlandia ble en kjent og avholdt finsk hymne, og melodien er senere blitt brukt som melodi på flere sanger, blant andre «Stjernesangen» av Henry Albert Tandberg. Klokkemøll. Klokkemøll (Cryptolechiidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien Gelechioidea. Av de litt over 250 kjente artene finnes én, "Orophia ferrugella", i Norge. De fleste artene regnes til den store slekten "Cryptolechia", hvor det nylig er beskrevet mange arter fra Kina (Wang 2006). Klokkemøllene blir ofte regnet som en undergruppe til en av de artsrike familiene Depressariidae eller Oecophoridae. Utseende. Små (vingespenn gjerne 10 – 15 mm) sommerfugler, brun-gul-grå-mønstrede, med avlange, i spissen avrundede vinger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, ofte med lange, oppstående hår i pannen (lang lugg). Labialpalpene er lange og krummet bakover over hodet, det ytterste leddet når gjerne bakenfor hodets bakkant. De innerste leddene er tett kledt med oppstående hår, de to ytterste nakne og tynne. Antennene er trådformede, omtrent 2/3 så lange som forvingene. Disse er avlange og slanke, vanligvis avrundede i spissen med ganske lange hårfrynser ytterst. Spissen kan noen ganger være litt uttrukket. Bakvingene er grå eller bleke, ensfarget, nokså brede med middels lange hårfrynser. Beina er forholdsvis lange med markerte sporer. Levevis. Larvene utvikler seg i sammenrullede blader holdt sammen med silke, eller i fruktkapsler. Den norske arten, "Orophia ferrugella", lever på blåklokke. Ozark. Topografisk kart over Ozarkplatået og dets delområder. Ozark er et fjellområde som strekker seg over mesteparten av den sørlige delen av delstaten Missouri i USA. Det strekker seg også innover den nordvestre delen av delstaten Arkansas, den nordøstre delen av Oklahoma og en liten del av det sørøstlige Kansas. De høyeste toppene ligger i den sørlige delen av området, med høyder på rundt 780 moh. Arrow Seismic. Arrow Seismic ASA er et norsk selskap som utvikler, eier og opererer skip for den maritime seismikkindustrien. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 24. mai 2007, hvor det har tickeren "ARROW". Melodrama. Melodrama (sammensatt ord fra gresk "melōidía" eller "melos", i betydningen sang, og "drama", i betydningen skuespill) var opprinnelig en form for syngespill (opera). I dag brukes uttrykket om et følelesmessig skuespill preget av sentimentalitet, sterke effekter og stundom akkompagnement av instrumenter. Et melodrama ligner den klassiske tragedien, men har en lykkelig slutt. I romantikken var det en teatersjanger med mye følelser og kan sammenlignes med såpeopera i dag. Begrepet melodrama benyttes også i en bredere mening for å referere til ethvert skuespill, film eller et annet kunstnerisk verk hvor innhold og handling er fremhevet framfor karakterskildring. Klang. a> for å skape kunstig klang. Musikalsk beskriver klangen tonens kvalitet utover tonehøyde. Man bruker begrepet "romklang" eller "etterklang" for å beskrive akustiske egenskaper i et rom; hvor lenge en lyd reflekteres fram og tilbake mellom vegger og overflater før den dør ut. Kunstig klang (reverb). Reverb, eller reverberation, er i utgangspunktet refleksjoner av en lydkilde som blir kastet fra overflate til overflate. Dette gir følelse av å være i et kuntstig rom, for eksempel kan lyden tas opp i et lite rom, men lytteren kan få følese av å være i en kirke, tunnel, toalett osv. Når vi skaper det på kunstig vis brukes tusenvis av forsinkede fordoblinger av et signal, eller mao. tusenvis av "delayer". Disse synker gradvis i volum. Refleksjonene øker gradvis i amplitude, og tilfører en varm og fyldigere følelse til signalet. På grunn av alle refleksjonene kan klangfargen variere fra originalsignalet (Huber 2010, s. 70-71). Digitalt eller analogt styrer vi reverb med ulike parametre. - Decay time, eller reverb time, styres hvor lang tid det tar før signalet synker med 60 dB under originalsignalet. - Difusion styrer overflatene i "rommet" sin refleksjonsevene. - Pre delay styrer størrelsen på "rommet". - I tillegg har reverb ofte innbygd eq som avgjør hvordan man oppfatter "veggene". - Ved hjelp av mix (wet/dry) flytter den innbilte lydkilden fremover eller bakover i rommet. Mix bør stå på 100% ved bruk av reverb som send-effect. Noen reverb-plugins, for eksempel Oxford Reverb Native, fra Sonnox, har utvidet kontroll over for eksempel størrelse og form på rommet. Praktmøll. Praktmøll (Hypertrophidae) er en liten gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien Gelechioidea. Noen klassifikasjoner regner dem til den store familien prydmøll (Oecophoridae), eller til familien rørmøll (Amphisbatidae). De er små til middelsstore, ofte ganske fargerike møll med brede vinger. Utseende. Små (vingespenn gjerne 10 – 20 mm), kraftig bygde møll, gjerne brokete farget med innslag av gult, rødt, svart og brunt. Hodet er ganske bredt, labialpalpene lange i alle fall hos noen slekter. Antennene er trådformede og rundt 2/3 så lange som forvingene. Forvingene er avrundet trekantede og ganske brede til småsommerfugler å være, med korte hårfrynser. Bakvingene er ensfarget hvite til grå, eller gule med svart ytterkant. De er ganske brede med middels lange hårfrynser. Beina er forholdsvis korte, med markerte sporer. Larvene er lange og tynne. "Hypercallia citrinalis", som finnes i Norge, er vakkert farget, strågul med et lakkrødt nettmønster på forvingene og røde striper på thorax. "Anchinia"-artene er brun-brokete. Levevis. Larvene lever i mellom sammenspundne blader og blomster, spinnet er ofte kamuflert med larvens avføring. Av de nordiske artene lever "Hypercallia citrinalis" på blåfjær ("Polygala"), mens de to "Anchinia"-artene lever på den meget giftige busken tysbast ("Daphne"). Puppen, i alle fall for australske arter, er karakteristisk i og med at den står rett opp og ned på et blad, uten noen form for kokong rundt seg, festet til bladet med bakenden. Badger Explorer. Badger Explorer ASA er et norsk selskap som utvikler metoder for effektivisering av leting etter og kartlegging av olje- og gassforekomster. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 12. juni 2007, med tickeren "BXPL". Verktøyet Badger Explorer. Selskapet har produsert et verktøy med samme navn, «Badger Explorer», som borer seg ned og befester seg i havbunnen. Et stort antall sensorer er festet på verktøyet for å måle og registrere nødvendig informasjon. Metoden skal gi «en betydelig lavere risiko, kostnad og grad av kompleksitet i forhold til å operere en dyr borerigg». Greske bilnumre. Greske nummerplater benytter bokstavene Α, Β, Ε, Ζ, Η, Ι, Κ, Μ, Ν, Ο, Ρ, Τ, Υ og Χ, altså bokstavene som eksisterer med samme majuskelform i både det greske og det latinske alfabet. Etter det nyeste systemet, består skiltene av tre bokstaver og fire sifre. De to første bokstavene markerer prefekturet hvor nummerplaten ble utstedt, evt. viser en bestemt kategori kjøretøyer. Unntakene er Athen og Thessaloniki, hvor første bokstav alene markerer prefekturet. Bokstavene svarer i mange tilfeller til de første bokstavene i distriktet. Den tredje bokstaven er i mange distrikter avhengig av type kjøretøy, visse bokstaver benyttes altså bare for motorsykler, andre bare for personbiler. De fleste nummerplatene er hvite med sort skrift. For enkelte spesielle kategorier utstedes skilter med andre farger. De nye skiltene av «europeisk type» har til venstre et blått felt med EU-symbolet og Hellas' internasjonale bilkjennetegn (GR). Historie. Da nummerplater ble introdusert i Hellas, bestod de kun av sifre og på slutten av 50-tallet var formen X-XXX og XX-XXX. På 60-tallet ble formen XXX-XXX benyttet. Bokstaver ble introdusert i 1972 og formen var YY-XXX (Y markerer bokstav, X markerer siffer), mens lastebiler benyttet Y-XXX. Dette systemet varte frem til 1983, da det ble skiftet til YYY-XXXX, som fortsatt blir benyttet i dag. Spesielle kategorier. For kjøretøyer som normalt ikke sirkulerer utenfor Hellas benyttes også bokstaver som ikke eksisterer i det latinske alfabetet. Athos. På Athosfjellet benyttes forskjellige typer skilter for kjøretøyene med bokstavene ΑΟ. De eldre hadde formen ΑΟ XXX, hvor XXX er 1 til 3 sifre. De nye «europeiske» skiltene, som til venstre har et blått felt med EU-symbolet og Hellas' internasjonale bilkjennetegn (GR), har formen AO XXX XX. Mellom bokstavene og sifrene er det en tohodet ørn. Ștefan Câlția. Ștefan Câlția (født 1942 i Brasov) er en rumensk maler. Han studerte ved Kunstgymnaset i Timisoara (1959–1963) med Julius Podlipny som lærer. I 1970 ble han ferdig med «Kunstakademiet Nicolae Grigorescu» i Bukarest med Corneliu Baba som hovedlærer. Fra 1970-tallet og fremover har han holdt mange utstillinger i Norge, Sveits, Holland, Danmark, og selvsagt i Romania. I 1993 ble han utnevnt til professor ved Kunstakademiet i Bukarest, og i 2004 ble han rektor. Maleriene hans er blitt innkjøpt av blant annet Museet for Samtidskunst i Oslo og «Museet for fantastisk kunst» i Gruyere, Frankrike. Bøgata (Oslo). Bøgata ligger på Kampen i Oslo. Bøgata går fra Normannsgata til Ensjøveien. I 1897 ble gata oppkalt etter en løkke som het Bøløkka. Gatas nedre del følger den gamle oppkjørselen til løkka. Den nordlige delen av gaten går gjennom Kampen park. Øvre Buskerud krets. Øvre Buskerud krets av Norges speiderforbund er en krets innen speiderbevegelsen. Kretsen har mye nær kontakt innad, og det arrangeres ofte aktiviteter på tvers av gruppene, deriblant kretsbannerkonkuranse som blir avholdt hvert år, og der første, andre og tredje plass kvalifiserer til NM i speiding. Jota/Joti, Nattmanøver, og er andre arrangementer. Oppdatert arrangementplan kan du finne ved å besøke kretsens nettsider. Historie. Kretsens spede barndom startet da 1. Hønefoss speidertropp ble opprettet 27. april 1915. To år senere, i 1917 blir Buskerud krets av Norsk Speidergutt-Forbund (NSF) stiftet. I de påfølgende årene har 1. Hønefoss stor aktivitet, og det blir arrangert flere leire og turer. Samt at tanken på eget husvære vokser. I 1922 blir «Slottet», den tidligere «Olsestua» i Hønefoss innviet i nærvær av NSFs hovedstyre. Dette er Norges første speiderhus. I 1926 arrangeres den første kretsbannerkonkuransen i kretsen, der 1. Hønefoss blir seierherre. I 1953 utvides Buskerud krets, til å omfatte hele Ringerike og Jevnaker. Den blir derfor hetende Øvre Buskerud krets. Louis Marcoussis. Louis Marcoussis, født Ludwik Kazimierz Wladyslaw Markus (polsk skrivemåte) eller Ludwig Casimir Ladislas Markus (tysk skrivemåte), (født 10. november i enten 1878 eller 1883, Warszawa – død 22. oktober, 1941, i Cusset) var maler og grafiker av polsk-jødisk avstamning. Han bodde store deler av livet i Paris, og ble fransk statsborger etter første verdenskrig. Etter et kort juss-studium i Warszawa, begynte han på kunstakademiet i Krakow under lærere som Jan Stanisławski og Józef Mehoffer. Han dro til Paris i 1903 og studerte under Jules Lefebvre ved Académie Julian. Han fikk vist et verk på en viktig utstilling under Salon d'Automne i 1905, og stilte jevnlig ut de neste 25 årene ved kjente saloner som Salon des Indépendants og Tuileriene. For å spe på inntekten fortsatte han å lage vittige tegninger og tegneseriestriper, slik han allerede gjorde i Polen. Han tok også på seg å lage illustrasjoner og annet tegnearbeide. Han ble også kjent med kunstnerne som brukte å samles på kneiper og kafeer i Montmartre og Montparnasse, som Apollinaire, Braque, Degas, Picasso og flere. Det var Apollinaire som foreslo å «forfranske» navnet "Markus" til "Marcoussis" etter en landsby i utkanten av Paris. Impresjonismen utgjorde hovedinnflytelsen på bildene hans de første årene, men fra omkring 1910 var han en overbevist kubist. Bildene hans ble vist i gallerier over hele Europa, og US of A. I 1925 hadde han sin første separatutstilling i Paris. Bildene hans skildret både stilleben og musikkinstrumenter, men også portretter og landskaper fra Paris og Bretagne-kysten Han hadde giftet seg med Alice Halicka, en malerinne som også var fra Krakow. Paret fikk en datter, Malène i 1922. Etter 1930, konsentrerte han seg om grafiske arbeider og bokillustrasjoner, blant andre til Apollinaires "Alcool", Tzaras "Indicateur des chemins de cœur" og Éluards "Lingères légères" og "Aurélia". Sent på 1930-tallet samarbeidet han med den spanske surrealisten Joan Miró og lærte ham etsningsteknikk. Han underviste også ved et av de mange private akademiene i Paris. Ved krigsutbruddet i 1914, meldte han seg til Fremmedlegionen, i et polsk kompani. Ved dimisjonen i 1919 fikk han fransk statsborgerskap. Han var likevel i nær kontakt med Polen, både privat og som kunstner. Han snakket sjelden om sin jødiske bakgrunn, og familien hadde forlengst konvertert til katolisismen, men han omtales fortsatt som jødisk kunstner. Familien flyttet fra Paris til Cusset, nær Vichy, da tyske tropper inntok Paris. Han døde der 22. oktober 1941. Bouvet (selskap). Bouvet ASA er et skandinavisk konsulentselskap som leverer utviklings- og rådgivningstjenester innen informasjonsteknologi. Bouvet har elleve kontorer i Norge og Sverige. Tjenesteområder. Bouvet leverer et integrert tjenestespekter bestående av portaler, systemutvikling, systemintegrasjon, SAP, Business Intelligence, applikasjonsforvaltning og kurs. Bouvet leverer tjenester til virksomheter i både offentlig og privat sektor. Historie. Grunnstammen i Bouvet kommer fra de to norske selskapene Mandator AS og Cell Network AS, som fusjonerte i 2001 og tok navnet Cell Network. I 2002 kjøpte et investeringsselskap 100% av aksjene i Cell Network. Selskapet fikk samme høst navnet Bouvet. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 15. mai 2007, med tickeren "BOUVET". I 2010 ble Olavstoppen opprettet som et datterselskap av Bouvet ASA. Datterselskapet har som mål å tilby internett-, intranett- og portalløsninger i tett samarbeid med Bouvet Rogaland. Navnet Olavstoppen er inspirert av Olavtoppen som er det høyeste punktet på den norske øyen Bouvetøya. Kontorer. Bouvet har ni kontorer i Norge (Oslo, Sandefjord, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim) samt tre kontorer i Sverige (Malmö, Stockholm og Örebro). Iordan Chimet. Iordan Chimet (født 18. november 1924 i Galați, Romania, død 23. mai 2006 i Bukarest) var en rumensk dikter, forfatter og oversetter. Han ble ferdig med filologi- og filosofifakultetet i 1948, og jusfakultetet ved Universitetet i Bukarest i 1957. Chimet var venn av Michael Ende, forfatter av "Den uendelige historie". Han holdt kontakt med Ende til tross for at de befant seg på hver sin side av jernteppet. Det sies at Elli, fra Iordan Chimets bok som heter "Închide ochii, și vei vedea orașul" (Lukk øynene og du skal se byen) ble brukt av Ende i sin "Uendelig historie". I 1976 organiserte han ved det amerikanske biblioteket i Bukarest et show kalt «Go West». Det ble sett av mer enn 1000 personer, noe som må sies å være en rekord, når man tenker på at dette skjedde mens de fleste rumenerne var redde til og med å bli sett av den fryktede Securitate (sikkerhetspolitiet) i nærheten av biblioteket. Etter revolusjonen i 1989, anså Iordan Chimet det som sin oppgave å lære rumenerne hva demokrati er. Han initierte ved Daciaforlaget en bokserie kalt "Ieșirea din labirint", (Å forlate labyrinten), der han publiserte en ordbok i fire volumer angående rumensk identitet, "Dreptul la memorie" (1992–1993) (Retten til hukommelse), en antologi kalt "Momentul adevărului" (1996) (Sannhetens øyeblikk). I 2004 publiserte han en essaysamling "Cele două Europe, cele două Românii", (De to Europaene, de to Romaniaene). Swing. Swing eller swingjazz er en stilart innen jazz som utviklet seg på 1930-tallet og kan refereres til som dette tiårets populærmusikk. Store navn. Tre av de fremste eksponentene for denne stilarten var orkesterlederne Benny Goodman, Count Basie og Duke Ellington. Noen av swingepokens fremste solister var tenorsaksofonistene Lester Young, Coleman Hawkins og Ben Webster; vibrafonisten Red Norvo; pianistene Art Tatum, Fats Waller, Nat King Cole og Erroll Garner; gitaristene Charlie Christian og Django Reinhardt; fiolinisten Stephane Grappelli, samt trompetisten Roy Eldridge. To kjente swing-trommeslagere som bør nevnes er Gene Krupa og Buddy Rich; mens man på sang kan nevne Anita O'day, Billie Holiday og Bing Crosby. Det finnes også endel «overlappere», f.eks Louis Armstrong som var en av Jazzens grunnleggere (og hadde en karriere som strakk seg tiår før swing-epoken), men som hadde en tilsynelatende tidløs stil og Ella Fitzgerald som etterhvert lot seg influere av de nye strømningene fra bebop, dette gjelder også flere av musikerne nevnt ovenfor. Man kan også si at Frank Sinatra og Tony Bennett synger i en swing-stil. Norge. I Norge har vi hatt noen bemerkelsesverdige musikere og artister innenfor swing-stilen. Disse var helt på høyde med det beste internasjonalt. Her nevnes bl.a gitaristen Robert Normann, fiolinisten Frank Ottersen, bassisten Fred Lange-Nielsen, saksofonistene Arvid Gram Paulsen og Bjarne Nerem, sangerne Freddy Valiér og Nora Brockstedt, pianistene Gunnar Sønstevold og Willy Andresen, trommeslager Per Nyhaug og trompetisten Rowland Greenberg. Swing i dag. Swingstilen lever i beste velgående i dag. Dette betyr slettes ikke at musikerne har satt seg fast på 1930-tallet, men spiller i en vital swingstil av samtiden. Et godt eksempel på dette er gruppa Hot Club de Norvege med frontmann, gitaristen Jon Larsen, som med sine medspillere henter inspirasjon fra Django Reinhardt. Reinhardts «sigøynerjazz» regnes av mange som Europas viktigste bidrag i en ellers så «amerikanisert» tradisjon. Musikken inspirert av Reinhardt, får ofte betegnelsen "String Swing", her referert til at hans musikk kun bestod av strenginstrumenter (gitar, fiolin og kontrabass). Andre representanter i Norge for en swingstil av samtiden er vokalisten Laila Dalseth og tenoristen Totti Berg. Denne jazzstilen referes ofte til som mainstream. Luksasjon. Luksasjon vil si at et ben går ut av leddskålen sin. For eksempel kan et fall mot armen føre til at hodet til overarmsbenet hopper av leddskålen sin, da sier man at skulderen er ute av ledd. Dette kan forårsake store smerter ved at nerver kommer i klem. Skadeheling. Skadeheling er kroppens naturlige prosess til å reparere ødelagt vev, eller skape nytt vev der vev har dødd. Kroppen jobber i sitt eget tempo, det vil si at prosessen ikke kan framskyndes. Resultatet blir arrvev. Jacob L. Devers. "General" Jacob «Jake» Loucks Devers (født 8. september 1887 i York i Pennsylvania i USA, død 15. oktober 1979) var en amerikansk general under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde fra 1909 til 1949 og var en av de første trenerene for den amerikanske basketballaget til hæren. Sweden Yachts 390. Sweden Yachts 390 er en kjølbåt bygget av Sweden Yachts og konstruert av Peter Norlin og Jens Östmann. Båten avløste Sweden Yachts 38 i 1991 og i 2008 ble den avløst av Sweden Yachts 40. VM i landeveissykling 2007. VM i landeveissykling 2007 ble arrangert i Stuttgart, Tyskland i perioden 25. til 30. september. I forkant av mesterskapet ble det sett med størst spenning på hvem som fikk delta. Flere av de uttatte ryttene slet med dopinganklager mot seg, og vertsbyen Stuttgart ville ikke ha en dopingskandale under mesterskapet. Mest brudulje ble det rundt de tidligere ProTour-vinnerene Danilo Di Luca og Alejandro Valverde og regjerende mester i landeveisrittet Paolo Bettini. UCI og det spanske sykkelforbundet ønsket å utestenge Valverde fra å delta i VM på grunn av hans forbindelser til bloddopingskandalen Operasjon Puerto i Spania, og gikk rettens vei for å hindre han å stille på startstreken. Der ble han gitt tillatelse til å delta, og også Idrettens voldgiftsrett støttet Valverde. Di Luca hadde siden seiren i Giro d'Italia 2007 blitt truet med en 4 måneders utestengelse av Den italienske olympiske komitee på grunn av påstått doping. Italieneren trakk seg senere fra VM. Paolo Bettini nektet, som eneste rytter, å skrive under på en antidopingavtale. Arrangørbyen Stuttgart mente at alle deltakerene måtte skrive under for sykle under VM, og gitt rettens vei for å hindre Bettini å delta i mesterskapet. UCI mente at de ikke kunne tvinge noen til å skrive under, og støttet Bettini, som med rettens hjelp fikk stille til start, og senere forsvare tittelen sin i landeveisrittet. Marriner S. Eccles. Marriner Stoddard Eccles (født 9. september 1890 i Logan i Utah i USA, død 18. desember 1977 i Salt Lake City) var en amerikansk bankmann. Han var styreformann i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve i perioden 1934 til 1948. Eccles arvet i ung alder et relativt stort konsern av faren, David Eccles. Marriner Eccles omdannet selskapet til en kjede av banker kjent som "Eccles-Browning Affiliated Banks". Disse greide å holde seg flytende selv under depresjonen, noe som gjorde at Eccles fikk en høy stjerne i finansmiljøer. Han deltok i utformingen av flere lover på starten av tredvetallet, blant annet den som førte til opprettelsen av "Federal Deposit Insurance Corporation". President Roosevelt utpekte Eccles til leder for det daværende "Board of Directors" i Federal Reserve i 1934. Dette vervet var "the Feds" øverste, selv om det ikke medførte spesielt mye makt slik sentralbanksystemet var organisert på den tiden. I 1935 vedtok Kongressen en ny banklov, "The Banking Act of 1935". Eccles var sterk involvert i denne lovens ferd gjennom det politiske systemet. Loven gjorde flere endringer i måten Federal Reserve fungerte på. På grunn av Eccles arbeid med den nye loven ble han utpekt til ny styreformann i det nyopprettede "Board of Governors" senere samme år. "Board of Governors" og spesielt formannen hadde mye mer makt enn det tidligere "Board of Directors", noe som gjorde Eccles til en av USAs mektigste menn. Som sentralbanksjef utmerket Eccles seg som tilhenger av ideene til John M. Keynes. Eccles mente at depresjonen kunne overvinnes med økte offentlige budsjetter, slik at man kunne få opp sysselsettingen og dermed sparke økonomien i gang igjen. Ved å holde renten lav kunne "the Fed" sørge for at Finansdepartementet hadde muligheten til å låne penger billig, slik at store, offentlige prosjekter kunne finansieres. Eccles oppnådde dette ved å skru renten helt ned til et minimum, på store deler av tredvetallet lå den på et par promille. Da USA kom med i andre verdenskrig ønsket Finansdepartementet å fortsette lånefesten, da landet trengte penger til opprustningen. I denne perioden ble Federal Reserves pengepolitikk i praksis diktert fra Finansdepartementet. Renten ble holdt kunstig lavt nede, selv etter protester fra Eccles. I løpet av femårsperioden 1941–46 økte pengemengden i USA med 102 % og prisene med 65 %. Eccles foreslo etter krigen å movirke inflasjonen med en pakke bestående av økte skatter og økt rente. Dette ble ikke godt mottatt av President Truman, og Truman svarte med å unngå å renominere Eccles da formannsperioden gikk ut i 1948. Eccles Building, hovedkvarteret til Federal Reserve i Washington D.C., er oppkalt etter Eccles. Munkesaki. Munkesakien er en ape med langt, ruskete hår rundt ansiktet og på halsen, samt en tykk, buskete hale. Denne sky og vare apen lever høyt oppe i trekronene og går aldri ned på bakken. Vanligvis går den på alle fire, men på store greiner går den noen ganger oppreist. Den kan gjøre lange byks mellom greiner. Munkesakien lever i grupper på tre eller fire. Norlin 37. Norlin 37 er en kjølbåt konstruert i 1974 av Peter Norlin og i IOR-regelen klasser båten som en en-tonner. Gjennom tidene har båten blitt produsert av flere forskjellige verft i Sverige. Konstruksjon. Båten er bygget både i enkeltlaminat og 19 mm balsasandwich avhengig av verft. Den har også vært levert både som halvfabrikat og ferdig båt. Bly finnekjølen er boltet fast med 13 stk M20 syrefaste bolter i kraftige bunnstokke. Roret er hengslet på et skjeg. Masten er gjennomgående masthead fra Seldén med ikke vinklete dobbelt sett salingshorn. Det er enkle undervant og alle vant er montert inne på dekk slik at det er fri passage på utsiden. Det har vært rapportert om svake røstjern. Båten har blitt utrustet med forskjellige motorer: Volvo Penta MD17C med 26 kW@2500 o/min, Volvo Penta MD11 med 17 kW@2500 o/min eller Nanni 4:150 med 26 kW. Seilegenskaper. Båten seiler rask, særlig på bidevind hvor den gjør ca 7 knop i svak sjø. Pga. den store kjølvekt er den stiv og kan derfor føre stor seilføring. Dette gir den ufordelaktig høy rating under IOR og arbeidskrevende kryss i trange farvann med sin store genua på 59 m². Den store spinnaker kan medføre broach. Med 26 kW motor kan båten gå med maks fart på 8 knop. Cockpit og dekk. Båten styres med rattstyring fra Edson, men senere ble Whitlock R-5 Cobra montert. Cockpiten og dekket er teakbelagt i de fleste båter. Et relativ kort overbygg med tre lysventiler på hver side gir gode arbeidsforhold på fordekket. Instrumentene er montert i fremkant av skyveluken unntatt kompasset som er montert på toppen av rattpidestalen. Og alle liner og fall er ført tilbake til cockpiten. I cockpiten finner mannskapet 8-10 stk Lewmar vinsjer. Rormannen har god sikt fremover. Innredning. Til styrbord for leideren finnes toalett med tverrskips do og dusj samt våtskap. Frem for dette finnes et lite kartbord som er vendt mot skutesiden. På babord finnes en L-formet bysse med doble vasker og 3 bluss gasskomfyr med ovn samt kjøleskap foruten skuffer og skape.I akterenden finnes en akterlugar med to enkelt køyer og tilgang både fra byssen og toalettet. I salongen finnes det til styrbord en L sofa som kan gjøres om til en dobbeltkøye. Og til babord en langsgående sofa. Ut mot skutesidene finnes det loskøyer slik at salongen totalt gir soveplass til fem personer. Mellom sofaene er det et bord som i Mk.II utgaven rommer dieselmotoren. Over bordet gir en luke luft og lys. Frem for salongen er det passasje på babord om masten til en forpigg med garderobeskap og skuffer og to køyer som har felles fotende. Her finnes også stueplass til seilene som kan bringes ned gjennom en 60x60 cm luke som også gjør forpiggen lys. En annen variant har også vært bygget der byssen er L-formet men vendt andre vei slik det ikke er passage til akterlugaren fra byssen. I denne bysse et det også bare enkeltvask. En tredje variant har U-formet sofa og bysse på motsatte side og toalettet flyttet frem foran salongen. Ellers er disse varianter like i akter og fremskip. Dørk og innredningen er skikkelig utført i teak og på senere båter i mahogny. Tekstilene er i god kvalitet Crossrail. Crossrail er et prosjekt som skal resultere i en ny jerbanestrekning under det sentrale London. Navnet brukes også om den første ruten som ble foreslått av prosjektgruppen, en tunnel fra øst til vest mellom Paddington stasjon og Liverpool Street stasjon. Denne linjen er formelt kjent som Crossrail Line 1. Linjen tilsvarer det tilbudet man har mellom nord og sør i byen, Thameslink. Statsminister Gordon Brown godkjente prosjektet 5. oktober 2007, etter at det var utarbeidet en finansieringsplan som inkluderte både offentlige og private midler. Denne er imidlertid ikke i havn ennå. Det blir antydet en åpning i 2017. Den 22. juli 2008 ble det kunngjort at Transport for London fikk eierskapet til "Cross London Rail Links Ltd" som tidligere ble eid av TfL og Transportdepartementet i fellesskap for å pronmotere denne linjen. Det er tenkt at togene skal kjøre med samme hyppighet som på undergrunnsbanen. Reisekortet Oyster skal være gyldig innenfor Stor-London. Prosjektet har av mange blitt sammenlignet med RER i Paris, som også er basert på en lang tunnel under byen. Stratford (Newham). Stratford, historisk kjent som Stratford Langthorne, er et område i bydelen Newham i det østlige London. Inntil jernbanen kom i 1839 var området stort sett åpen landsbygd. Frem til 1889 tilhørte det Essex, og fra 1889 til 1965 var området en del av grevskapsdistriktet West Ham. Da Stor-London ble opprettet i 1965 ble det en del av Newham. Tidligere var området kjent for et stort frukt- og grønnsaksmarked, Stratford Market. Dette ble stengt mot slutten av det 20. århundre. På kirkegården ved St. John's på Stratford Broadway står Martyr's Memorial, et minnesmerke over protestantiske martyrer fra Essex som ble brent under den marianske forfølgelse. Sekstett. Sekstett er en gruppe på seks musikere som spiller sammen. I jazzmusikk er en sekstett en hvilken som helst gruppe av seks musikere. Den består vanligvis av et trommesett (slagverk), bass, piano og ulike kombinasjoner av andre instrumenter, for eksempel gitar, trompet, saksofon, klarinett eller trombone. Falaise. Falaise er en kommune i Calvados i Normandie nordvestre Frankrike med en befolkning på 8797 (1999). Den ligger ca 32 km sørøst for Caen. Falaise er Vilhelm Erobrerens fødested. Byen er også kjent for den såkalte Falaiselommen der de allierte i august 1944 lyktes å omringe og tillintetgjøre to tyske arméer. Omkring 10 000 ble drept og 50 000 tatt til fange og kampen om Normandie var dermed avgjort. To tredjedeler av Falaise ble ødelagt av de alliertes bombinger før den kunne inntas av kanadiske og polske tropper. Falaise ble gjenoppbygget etter krigen. Det transskandinaviske intrusivbeltet. Det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB) finnes i et 1500 km langt område fra Skåne i sør til Lofoten i nord, og de ble dannet for 1850-1650 millioner år siden. Bergarter: Trikolorgranitten er en variant av Trysilgranitten. Odalsgranitten. Kongsvingergruppen. Den marianske forfølgelse. Den marianske forfølgelse (engelsk "The Marian Persecutions") er en betegnelse på den religiøse forfølgelsen av protestanter under den katolske dronning Maria I av England i det 16. århundre. Det var på grunn av denne forfølgelsen hun fikk tilnavnet "Bloody Mary". Selv om antall ofre under hennes regjeringstid ikke var høyere enn antallet under andre Tudormonarker regjerte hun bare i fem år, og intrykket og effekten var dermed sterkere. Maria etterfulgte en protestantisk konge, Edvard VI. Hennes tilbakevenden til den katolske tro ble derfor av mange sett som et skritt tilbake. For protestantene, som nylig hadde fått gjennomført en reformasjon, var hennes tiltreden det et ydmykende nederlag. Det historiske synet på Marias religionspolitikk har også vært farget av at England etter hennes død igjen ble et protestantisk land. En annen side ved forfølgelsen under Maria som gav den et spesielt omdømme var at brenning på bål ble brukt mer enn under andre monarker. Det å henrette dissidenter, religiøse såvel som politiske, ble av de fleste ansett for å være en monarks rett. For mange protestanter var det derfor ikke selve henrettelsen som ble sett som barbarisk og som overgrep, men brenningen som var et tegn på at de var kjettere. Under de protetantiske forfølgelsene av katolikker i landet var hengning, halshogging, skyting og forskjellige former for korporlig avstraffelse det vanlige; brenning ble i liten grad brukt med unntak av enkelte heksebrenninger på et senere tidspunkt. Selv heksebrenninger var sjeldne; kalvinistene regnet brenning som en papistisk praksis som måtte unngås, og mistenkte hekser ble heller tatt av dage med andre metoder. Det har også vært en oppfatning av at det blant ofrene under Marias regjeringstid var en høyere andel av eldre menn og kvinner enn i andre perioder. Det er uklart om dette er korrekt eller ikke, men oppfatningen av at det var slik førte til at mange så forfølgelsen som et angrep på de svakeste. At Maria var gift med en spanjol var også en kilde til sinne hos mange. De fleste mente at en kvinne, også en dronning, skulle underkaste seg sin mann. Hennes ekteskap med Filip av Spania ble derfor av mange sett som et tegn på at England underkastet seg Spania. Forfølgelsene ble i forlengelse av dette sett som at den spanske inkvisisjonen hadde fått innpass i England. Dette fornærmet ikke bare religiøse oppfatninger, men også uavhengighetsfølelsen. Det var også flere sider ved Marias personlighet og livshistorie som førte til at hennes handlinger virket mer ekstreme enn de man så under andre monarker. Tidligere monarker hadde undertrykt religiøse avvik fordi det truet deres makt, mens det kunne være så som så med deres personlige religiøse observans. Maria ser ut til å ha hatt en oppriktig, sterk katolsk tro. Mens de andre Tudormonarkene var involvert i rykter om sexskandaler og utroskap, var det få eller ingen slike rykter om Maria. Hennes følelser i forbindelse med reformasjonen ble flere ganger uttrykt mer som en personlig bitterhet enn som en politisk sak. Dette kan henge sammen med at det var som følge av hendelser i den engelske reformasjonen at hennes mor ble vanæret og hun selv ble stemplet som et uektefødt barn. Hun mistet sin plass i arverekkefølgen, og måtte en tid tigge sin yngre halvbror om lov til å praktisere sin katolske tro. Denne bitterheten skinte gjennom i mange av hennes avgjørelser, og mens mange kunne akseptere at monarken henrettet personer for å sikre makten, var det ikke like akseptabelt å gjøre det av personlige årsaker. Tallene over hvor mange som ble henrettet er ikke sikre, men det står klart at det dreier seg om et sted under 300 mennesker. Oppfatningen av at antallet ofre var langt høyere skyldtes blant annet utgivelsen av John Foxes "Book of Martyrs" under Elizabeth I. Barrakuda. Barrakuda er en karibisk fiskeart som kan bil opptil 3,5 meter lang. Max. publisert vekt er 50 kg. Både i utseende og oppførsel minner den om en gjedde. Den kan være farlig for mennesker. Beskrivelse. Kjevene er kraftige og underbitte, med ujevne tenner. Hodet er stort. Gjellelokkene har ingen pigger, og er dekket av små skjell. De to ryggfinnene er langt fra hverandre. Den første har fem pigger, og den andre én pigg og ni myke finnestråler. Den andre ryggfinnen er like stor som gattfinnen i størrelse og befinner seg mer eller mindre rett over den. Adferd. Barrakudaen er en rovfisk som legger seg i bakhold og angriper i en hastighet på opptil 43 km/t. Den er ikke særlig manøvreringsdyktig, men satser på overraskelse og fart for å få tak i byttet. Mankeugle. Mankeugle ("Jubula lettii") er en ugle, den eneste i slekten "Jubula". Habitat og utbredelse. Mankeuglen har vært observert 14 steder i Liberia, Elfenbenskysten,Ghana, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo. Den er svært dårlig kjent og beskrevet, og selv om den antas å være sjelden i deler av utbredelsesområdet kan det skyldes at man ikke vet hvilke lyder den gir fra seg, og det kan føre til at den blir rapportert for sjelden. Den antas å foretrekke tett regnskog fremfor mer halvåpen skog, og har aldri blitt observert utenfor skog eller lysninger i skog, så den kan være i fare på grunn Forest Gate. Forest Gate er et boligområde i bydelen Newham i det østlige London. Navnet kommer fra sørporten til Epping Forest, som tidligere strakk seg hele veien fra Epping til Forest Gate. Deler av skogen finnes fortsett på forskjellige steder i det nordøstlige London, for eksempel i Wanstead Flats som grenser til Forest Gate. Clapton FC hadde tidligere sin hjemmebane, Spotted Dog Ground, i Forest Gate. Banen hadde navn etter distriktets eldste pub, The Old Spotted Dog, som nå er nedlagt. I området finner man West Ham Park. Woodgrange Estate er et område som er dominert av viktorianske hus. Det har fire gater (Windsor, Claremont, Osbourne og Hampton), som alle er forbundet med Woodgrange Road. Den viktorianske arkitekturen er så godt bevart at denne delen av Forest Gate er vernet. Roding (England). Roding er en elv i det sørlige England. Den har sitt utspring nær Great Dunmow, renner gjennom Essex og blir til Barking Creek før den renner ut i Themsen i London. Elven markerer deler av grensen mellom bydelene Newham og Barking and Dagenham i London, mens Redbridge har navn etter en bro som går over elven. I Essex markerer den deler av grensen mellom Epping Forest og Brentwood. Flere landsbyer langs elven i Essex er kollektivt kjent som "the Rodings". Greverud lærerbolig. Greverud lærerbolig ble bygget som tomannsbolig i 1924 av tømmermester Karl Engebretsen i jugendstil (byggmesterjugend). Den ble opprinnelig brukt som lærerbolig for Greverud skole i Oppegård kommune i Akershus fylke, men er nå i privat eie. Bygningshistorie. Herredsstyret vedtok 17. juli 1922 å bygge om Gamle Greverud skole til tomanns lærerbolig. Huset er således satt opp med materialer fra den gamle skolen som ble revet på Øvre Sætrebråten. Skolestyrets formann og Oppegårds første ordfører (1915–22), Harald Johnsen, bodde her de første årene. Huset ble rekvirert etter 2. verdenskrig grunnet boligmangel, og fire familier bodde i boligen til begynnelsen av 1950-tallet. Det ble bygget et tilbygg 1966. Boligen hadde utedo i tilliggende uthus frem til klokkanlegget ble ferdistilt i 1974, og var i kommunal eie frem til 1980. Bygningen forveksles av og til med lærerboligen Kollen som lå like i nærheten og ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Beboere i kommunal periode 1924-1980. 1939-1958: Lærer Harald Borge m/ familie (1946-1952: Stua rekvirert, familien Olsen) 1958-1968: Sivilingeniør Arne Arneberg m/ familie 1936-1963: Lærer Torleiv Bratterud m/ familie (1946-1952: Stua rekvirert, familie ukjent) 1964-1979: Lærer Reidar Riise m/ familie Kulturminne. Huset er i dag registrert som et kulturminne og er en prioritert historisk bygning i kommuneplanen for Oppegård kommune. Kommunens målsetting er å bevare prioriterte, verneverdige bygninger/ bygningsmiljøer gjennom bygge/deleforbud for å forhindre at verneverdier reduseres eller går tapt. Best Western. Best Western Hotels er verdens største hotellkjede med over 4 200 hoteller i 80 land. Kjeden ble grunnlagt i 1946 i USA av Merill K. Guertin. I Norge har kjeden 24 hoteller, først og fremst i sør. Ettersom hotellene eies og drives i privat regi betyr det at alle er av ulik stil, størrelse og utseende. De har også ulik karakter og atmosfære. Kjeden består hovedsakelig av 3- og 4-stjerners-hoteller. For at alle hotellene skal leve opp til samme kvalitet globalt finnes det et kvalitetssikringsprogram som omfatter et tusentalls punkter hva gjelder service, interiør, standard etc. Kvalitetskontrollen gjennomføres årlig og samtlige Best Western-hoteller i verden kontrolles av en ekstern inspektør. Hovedkontoret ligger i Phoenix i Arizona i USA. Ishmael Beah. Ishmael Beah (født 1980 i Sierra Leone) er forfatteren av biografien "En bedre dag i morgen – En barnesoldat forteller". Biografien er utgitt i Norge på Spartacus Forlag. Han tok senere høyere utdannelse ved Oberlin College i Ohio i USA. Historie. Ishmaels landsby ble angrepet av opprørere når han var 12, og han ble tatt å trent til barnesoldat av Nasjonale armeer(Nationals army). Etter noen år fant UNICEF ham, og hjalp ham til å bli en god taler, samt ga ham muligheten til en god utdanelse. Ruijan Kaiku. Ruijan Kaiku ('Gjenklangen fra Norge') er ei tospråklig (kvensk og norsk) avis som blir utgitt i Tromsø. Ruijan Kaiku ble grunnlagt i 1995, og kom i begynnelsen ut annenhver uke. Etter økonomiske problemer kommer avisa nå ut ti ganger i året, men fremdeles i det samme avisformatet (tabloid, 8-16 sider) som ved oppstarten. Sjefredaktør siden starten har vært Liisa Koivulehto. Avisa skriver mest om kvenske forhold, og om arbeidet med å styrke kvensk og finsk språk og kultur i Norge. I tillegg skriver avisa om hva som skjer i de forskjellige finskforeningene i Norge, om forholdene for andre østersjøfinske minoriteter i Norden og nærområdene. Liisa Koivulehto. Liisa Koivulehto (født 28. oktober 1957) er en finsk journalist. Hun er redaktør i den kvenske avisa Ruijan Kaiku, som blir utgitt i Tromsø. Koivulehto er utdannet lærer fra Finland, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Norge, og arbeidet først som frilansjournalist, først og fremst for Lapin Kansa. Fra og med 1995 har hun vært redaktør og drivende kraft i Ruijan Kaiku. Som redaktør har hun argumentert for språklige rettigheter for kvensk og kvener i Norge. Hun har også vært sentral i Norskfinsk forening i Tromsø (Tromssan ruijansuomalainen yhdistys). Lapin Kansa. Lapin Kansa ("Lapplands folk") er ei finsk dagsavis som blir utgitt i Rovaniemi, og som har hele finsk Lappland som nedslagsfelt. I sør konkurrerer Lapin Kansa med Pohjolan Sanomat, som blir utgitt i Kemi, og delvis også med Kaleva, som blir utgitt i Uleåborg. Lapin Kansa ble grunnlagt i 1930. Palauugle. Palauugle ("Pyrroglaux podarginus") er en ugle, den eneste i slekten "Pyrroglaux". Habitat og utbredelse. Palauuglen er endemisk til Palau. 10 m luftrifle. 10 m luftrifle er en ISSF-skyteøvelse som blir gjennomført på 10 meters avstand i stående skytestilling med 4,5 mm (.177") luftgevær med maksimal vekt 5,5 kg. Dette er en av ISSF-øvelsene som er med på OL-programmet. Skyteprogrammet består av 60 skudd på 105 minutter for menn og 40 skudd innen 75 minutter for kvinner. Maksimal poengsum for ett skudd er 10 poeng. De åtte beste skytterne går videre til en finale hvor det skytes 10 skudd, hvor hvert skudd kan gi maksimalt 10,9 poeng. Sammenlagt poengsum fra innledende skyting og finalen avgjør hvem som vinner. Resultatene i 10 m luftrifle har blitt raskt forbedret de siste tiårene og mange toppskyttere klarer noen ganger å skyte "fullt hus", dvs. 600 poeng for menn og 400 poeng for kvinner på den innledende skytingen. De fleste av disse toppresultatene har blitt oppnådd på internasjonale eller nasjonale stevner og mesterskap hvor det ikke kan settes offisielle verdensrekorder. Dette fører til at mange nasjonale rekorder tilsvarer verdensrekorden. Skiva som blir brukt er tidelt, den er totalt 45,5 mm i diameter og 10-eren er 0,5 mm. Skiva skal stå 1,4 meter over gulvet. Peter Norlin. Peter Norlin (født 7. mai 1941 i Nacka) er en svensk seilbåtkonstruktør. Han har konstruert et stort antall regatta- og turbåter. Gjennombrudet for Norlin skjedde med prototypen til Scampien som ble konstruert i 1968. Prototypen ble bygget med Stig Käll og Peter Norlin seilte selv sin båt til seier i Half Ton Cup i Sverige tre år på rad 1969-71. Han fulgte suksessen opp med Accenten som vant Quarter Ton Cup i 1974. I 1976 vant hans konstruksjoner Amoress og Agnes den amerikanske havregatta S.O.R.C (Southern Ocean Racing Conference). I 70-årene lagde Norlin mange konstruksjoner på oppdrag fra Albin Marin AB. Turbåter som Cumulus, Cirrus, Delta, Nova og Stratus forlot hans tegnebord. Og etter at Rod Johnstone lanserte regattabåten 24 i USA konsrtuerte Norlin Albin Express i 1979 som er bygget i mer 1100 eksemplarer. Siden slutten av 1970-årene har han vært en av de dominerende konstruktører av 6mR-båter. Siden 1982, hvor den første 2,4mR seilede, har han også dominert innen enmannsbåtene 2,4mR som seiles primært av handikappede. Han har også deltatt i utviklingen av International America's Cup Class, IACC. Norlin har siden begynnelsen av 90-årene vært huskonstruktør hos Sweden Yachts der han konstruerer båter ilag med Jens Östmann. Nesten alle Sweden Yachts båter er konstruert av denne duoen, der Norlin har ansvaret for skrog, kjøl, ror og rigg, mens Østmann har ansvaret for dekk, cockpit og innredning. Sweden Yachts gikk konkurs i mars 2009, men skal gjenoppstå med Peter Norlin, Lars Åhrén og tidligere verfteier Sven Enoch som bakmenn. De tre har laget firmaet Europa till Sjöss AB som skal skifte navn til Sweden Yachts dersom relanseringsplanene går som planlagt. Talavera de la Reina. Talavera de la Reina er en by i den spanske provinsen Toledo. Byen ligger ved elven Tajo. Byen har industri, handelssentrum og universitet. Byen har en meget rik historie. Talavera har viktige monumenter og bygninger. Den er kjent for sine keramiske fliser og håndverkstradisjon. Operasjon Greif. Operation Greif var en kommandoperasjon utført av Panzer Brigade 150 ledet av Waffen SS-offiseren Otto Skorzeny under Ardenneroffensiven 1944-1945. Operasjonen gikk ut på å kle ut tyske soldater i allierte uniformer i små patruljer bak de allierte linjene for å ta broer over elven Maas før de ble ødelagt av de allierte. Omtrent to dusin kommandosoldater klarte å infiltrere de amerikanske linjene i jeeper den 16. desember 1944. De klarte å skape uro, med blant annet å spre panikk blant de amerikanske soldatene. Det gikk til og med rykter om at de hadde lyktes å drepe den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower Operasjon Greif var vellykket på den måten at de allierte ble tvunget til å bruke ressurser på å finne de tyske soldatene, men ingen broer ble tatt. Greif OTI-Sentret. OTI-Sentret er et kjøpesenter på Orkanger i Orkdal. Kjøpesenteret har 40 butikker, og er det største i Sør-Trøndelag utenfor Trondheim. Senterets slagord er "Stedet der kjentfolk møtes". Senterleder er Kjell Holden. Portforbud. Portforbud er en type unntakstilstand som kan erklæres av en regjering eller annen myndighet. Portforbudet pålegger visse eller samtlige personer å vende tilbake til sine hjem før et visst klokkeslett. Personer som trosser portforbudet, kan bli pågrepet av politi, militære eller annen ordensmakt. Portforbud innføres gjerne som et forsøk på å gjenvinne ro og orden etter uroligheter, men kan også brukes som et middel til undertrykkelse av visse befolkningsgrupper (som for eksempel portforbudet det nasjonalsosialistiske Tyskland påla jødene). Jules Joseph Lefebvre. Jules Joseph Lefebvre (Tournan, 14. mars, 1836 – Paris 24. februar 1911) var en fransk maler, mest kjent som «figur-maler». Han kom inn på kunsthøyskolen i Paris 1852 og ble elev av Léon Cogniet. Ni år senere vant han den prestisjefylte Prix de Rome. Fra 1855 til 1898 stilte han ut tilsammen 72 portretter i Paris Salon. I 1891 ble han medlem av Académie des Beaux-Arts. Han var lærer ved Académie Julian i Paris. Han ble av de fleste av sine i alt ca. studenter regnet som sympatisk og klok. Eksterne lenker. Lefebvre, Jules Joseph Lefebvre, Jules Joseph Lefebvre, Jules Joseph Risikoaversjon. Risikoaversjon er motvilje til å ta risiko, eller en preferanse for sikker inntekt over usikker inntekt. Risikoaverse personer vil dermed foretrekke å en noe lavere sikker inntekt fremfor en høyere usikker inntekt. 10 m luftpistol. 10 m luftpistol er en av skyteøvelsene i ISSF. Den er lik øvelsen 10 m luftrifle ved at programmet består av 60 skudd på 105 minutter for menn og 40 skudd på 75 minutter for kvinner. Den ligner også på 50 m pistol på tross av den kortere avstanden og bruken av luftvåpen, og de fleste toppskyttere konkurrerer i begge øvelser. Før de tellende skuddene, men innenfor skytetiden, kan skytteren avfyre et ubegrenset antall prøveskudd. Skiva er 10-delt og totalt 17 cm i diameter, mens 10-eren har en diameter på 11,5 millimeter. Protestene i Burma 2007. Munker under bønn i Rangoon. Protestene i Burma 2007 er en rekke protester mot militærstyret i Burma som startet 15. august 2007. Den opprinnelige bakgrunnen for protestene var at regjeringen i landet valgte å heve bensinprisen, på noen bensinstasjoner med nærmere 500%, men etterhvert har protestene gått over i et krav om demokrati. I spissen for demonstrasjonene står landets buddhistiske munker og nonner. Den 24. september deltok om lag 100 000 personer i demonstrasjonstoget, hvilket var den største protesten i landet siden 1988 (da minst 3000 demonstranter ble skutt ned og drept). Konflikten eskalerte samme kveld da ministeren for religiøse spørsmål, brigadegeneral "Thura Myint Maung", etter et møte med religiøse ledere erklærte at protestene var ulovlige og at regjeringen ville reagere om protestene ikke tok slutt. 25. september ble det erklært portforbud i landet. Den 26. september skal militære styrker ha skutt mot demonstrantene og drept fem. Flere hundre demonstranter har blitt arrestert. Safranrevolusjonen. Flere nyhetsformidlere har omtalt protestene som «safranrevolusjonen», en referanse til fargen på buddhistmunkenes drakter. Dette er et noe villedende navn, ettersom burmesiske munker normalt bærer røde drakter; de safranfargede draktene bæres av theravada-munker i andre land. Allikevel har betegnelsen spredd seg til stadig flere medier i forskjellige land. I mange land har det gått ut oppfordringer om å gå med røde klær, spesielt den 28. september. Rødfargen brukes også en rekke steder, blant annet på nettsteder som la om fargeskjemaet i forbindelse med dagen. Bakgrunn. I 1962 ledet Ne Win et militærkupp i Burma. En junta ledet landet i 26 år. I 1988 kom den til da mest omfattende protesten mot regimet. Den er kjent som 8888-opprøret, og ble utløst av at studenter demonstrerte mot tilbaketrekkingen av nyutstedte sedler. Da soldater skjøt og drepte Phone Maw utenfor Rangoon Institute of Technologys hovedbygning førte dette til store protester, og fra 8. august 1988 et regelrett opprør hvor vanlige borgere, munker, soldater og offentlig ansatte deltok. General Ne Win gav ordre om at «våpnene skal ikke skyte oppover», det vil si en klar ordre om å skyte mot demonstrantene. Minst 3000 sivile ble drept under opprøret; det offisielle antallet drepte var noen få dusin. I 1990 ble det gjennomført frie valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) ledet av Aung San Suu Kyi vant valget med stor margin, men militærregimet nektet å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi hadde under og etter opprøret blitt et symbol for frihet i Burma. Hun var allerede kjent for mange som datteren til Aung San, mannen som forhandlet frem Burmas selvstendighet i 1947, og viste seg å ha de samme lederegenskaper som ham. Hun mottok i 1990 Raftoprisen og i 1991 Nobels fredspris. Hun satt da i husarrest, og er blant de få som har mottatt Fredsprisen "in absentia". I 2006 bestemte militærjuntaen at Naypyidaw skulle være landets nye hovedstad. Dette er en planlagt by som ligger sentralt i landet. Offisielt er årsaken at hovedstaden skal ligge sentralt, men en mer nærliggende forklaring er at Naypyidaw er en lukket by som regimet har fullstendig kontroll over. Denne endringen var i seg selv svært upopulær i Burma. På sensommeren 2007 fulgte så en avgjørelse som var utløsende for protestene. Byggingen av den nye hovedstaden, og den nødvendige infrastrukturen, var svært kostbar. For å finansiere dette ble bensinprisen økt med 500%, noe som utløste et sterkt raseri hos mange. De første protestene. Den 5. september brøt burmesiske militære styrker opp en fredelig demonstrasjon i Pakokku. Tre munker ble skadet i sammenstøtet. Dette førte til at andre munker tok offentlige tjenestemenn som gisler, og krevde en unnskyldning fra regjeringen innen 17. september. Militærjuntaen nektet å gi denne unnskyldningen, og dermed fulgte nye protester der et økende antall munker deltok. De nektet også å utføre religiøse seremonier for militært personell. Munkenes rolle var sentral ikke bare i form av at de utløste protestene, men også fordi de som høyt ansette personer inspirerte andre til å demonstrere. Protestene spredde seg til flere byer, blant annet Yangôn, Sittwe og Mandalay. Opptrapping. Den 22. september demonstrerte omkring 2000 munker i Yangôn, og 10 000 i Mandalay. Det var også demonstrasjoner i fem andre byer. I Yangôn fikk demonstrantene lov til å gå forbi huset hvor Aung San Suu Kyi sitter i husarrest. Hun viste seg ved porten til huset for å motta en velsignelse fra munkene. Dagen etter, den 23. september, sluttet 150 buddhistnonner seg til protestene i Yangôn, mens omkring 15 000 munker stilte opp i demonstrasjonene i den historiske hovedstaden. Alliansen av burmesiske munker sverget å fortsette med protestene inntil juntaen er avsatt. 24. september rapporterte øyenvitner om at mellom 30 000 og 100 000 mennesker deltok i demonstrasjoner i Yangôn. Dersom dette er korrekt dreier det seg om den største protesten mot regjeringen i landet siden 1988. BBC rapporterte at to kjente skuespillere, komikeren Zargana og filmstjernen Kyaw Thu gikk til Shwedagon-pagoden i Yangôn tidlig på dagen for å gi mat og vann til munkene. Det var demonstrasjoner i minst 25 byer, noen steder med kolonner av munker som strakk seg over en kilometer. Omkring tusen munker som forsøkte å komme frem til Aung San Suu Kyis hjem ble hindret av politiet. Etter å ha bedt ved sperringen gikk de fredelig tilbake. Senere på dagen advarte juntaens religionsminister, brigader Thura Myint Maung munkene mot å gå ut over sine «regler og retningslinjer». På dette tidspunkt ble det antatt at årsaken til at juntaen ikke slo tilbake med hardere midler var press fra Kina, som er Burmas største handelspartner. Internasjonalt kom det stadig sterkere reaksjoner. I USA bad president George W. Bush om strengere økonomiske sanksjoner i sin tale til FNs generalforsamling. Han annonserte også at USA selv ville innføre strengere sanksjoner. Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, gav munkene sin velsignelse i kampen for frihet og demokrati. Utplassering av militære styrker og portforbud. Den 25. september truet juntaen med bruk av militære styrker mot demonstrantene. Tropper ble utplassert ved Shwedagon-pagoden, et viktig samlingspunkt for munkene. Vitner fortalte at 5000 munker og legfolk allikevel gikk inn på pagodeområdet. Militære kjøretøy med høyttalere kjørte rundt i Yangôn med advarsler om militære aksjoner mot de som deltok i eller oppfordret til protester. Omkring 2000 munker og andre trosset advarslene, og marsjerte gjennom Yangôn. Reuters rapporterte at Aung San Suu Kyi hadde blitt flyttet til Insein fengsel dagen etter at hun hadde vist seg ved porten til sitt hus. Det ble annonsert at det fra 26. september ville være portforbud fra skumring til daggry i Yangôn og Mandalay, de to største byene i landet. I tillegg ville det på dagtid bli forbudt med ansamlinger av mer enn fem mennesker. Ytterligere militære styrker og opprørspoliti ble kjørt inn i Yangôn. Kraftigere motreaksjon. Omkring klokken halv tre om natten den 26. september ble demokratiforkjemperen Win Naing arrestert i sitt hjem i Yangôn, etter at han hadde delt ut vann og mat til munker. Han ble ifølge en vestlig diplomat løslatt etter å ha tilbrakt natten i arresten. Han hadde også blitt arrestert tidligere i 2007; den 8. mars ble han innbrakt etter å ha holdt en pressekonferanse der han talte om de økonomiske vanskene i landet. Komikeren Zargana ble også arrestert for å ha støttet munkene ved å gi dem mat og vann. Shwedagon-pagoden ble barrikadert av militæret, og en gruppe på omkring 700 demonstranter ble angrepet med batonger og tåregass. Politiet jagde vekk noen av munkene og omkring 200 andre demonstranter. Militæret blokkerte så området rundt pagoden for å hindre ytterligere demonstrasjoner der. Dette forhindret ikke nye protester andre steder, og opp mot 5000 munker marsjerte gjennom Yangôn senere på dagen. Flere av dem bar masker fordi de regnet med å bli angrepet med tåregass. I løpet av ettermiddagen kom det rapporter om at minst tre munker og en kvinne hadde blitt skutt ned og drept av sikkerhetsstyrker i Yangôn. En lege på et sykehus i Yangôn bekreftet at tre munker hadde blitt innlagt med skader etter å ha blitt banket opp av opprørspoliti ved Shwedagon-pagoden. Sveriges Radios korrespondent i Yangôn rapporterte at mer enn 300 personer, mange av dem munker, hadde blitt arrestert. Han fortalte også at mange hadde kommet bort til ham og sagt sin mening rett ut, noe han ikke tidligere hadde opplevd. 29. september 2007 reiste FNs visegeneralsekretær Ibrahim Gambari til Burmas hovedstad Naypyidaw for å ha samtaler med landets militære ledere i forbindelse med demokratidemonstrasjonene. Støttedemonstrasjoner i Norge. Den norske Burmakomité arrangerte sammen med flere andre organisasjoner støttemarkering for demokratibevegelsen i Burma utenfor Nobels fredssenter, fredag 28. september 2007. Flere hundre eksilburmesere hadde først sin egen markering utenfor Stortinget, før de gikk til hovedmarkeringen hvor flere tusen møtte opp. Demonstrasjonen og appeller fra medlemmer av den burmesiske eksilregjeringen, en burmesisk munk, Gunnar Stålsett og Kjell Magne Bondevik ble sendt inn i Burma gjennom TV- og Radiostasjonen Democratic Voice of Burma. Det har også vært arrangert flere støtteaksjojner i Bergen, Stavanger og Kristiansand. Lørdag 6. oktober 2007 arrangerte Den norske Burmakomité en ny markering utenfor den kinesiske ambassaden i Oslo. Flere hundre mennesker møtte opp og avsluttet markeringen på Grønland hvor roseblader ble kastet i Akerselven som et symbol på støtte til demokratibevegelsen i Burma. Kanchenjunga naturvernområde. Kanchenjunga naturvernområde er en «gave til jorden» og er en av de første naturvernområde i Nepal forvaltet av lokal befolkning. Naturvernområde omfatter ca 2 035 km² i den nordlige delen av Nepal, Taplejung distrikt. Translitterasjon. Translitterasjon er omskriving av en tekst fra ett alfabet til et annet. Translitterasjon er på denne måten en del av det større begrepet transkripsjon. Det tilstrebes ofte å la de to alfabetene motsvare hverandre tegn for tegn. Kaggefoss kraftverk. Kaggefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Kjølstadmoen Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1951, og utnytter et fall på 74 meter i Snarumselva. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Vannet ledes i en 2,5 km lang tunnel fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen. Det er installert fire francisturbiner på totalt 88 MW. Normal årsproduksjon er på 580 GWh. Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Geithusfoss kraftverk. Geithusfoss kraftverk er et vannkraftverk ved utløpet av Bergsjøen ved Geithus Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1961, og utnytter et fall på 10 meter i Drammensvassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert en kaplanturbin på 12 MW. Normal årsproduksjon er på 88 GWh. Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Selskapet eies indirekte av Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og Oslo kommune. Stalagmitt. Heksefingeren i Carlsbad Cavern i New Mexico Stalagmitt er en type dryppsten som vokser opp fra gulvet i enkelte kalkstensgrotter. Stalagmitt blir ofte forvekslet med stalaktitt, som vokser ned fra taket. West Harrow. West Harrow er et område i bydelen Harrow i det nordvestlige London. Det er for det meste et boligområde, med noe næringsvirksomhet i ytterkanten og enkelte mindre butikker. Frem til det 20. århundre var West Harrow nesten bare åpen landsbygd. Da Uxbridgeutvidelsen på Metropolitan-linjen kom i 1904 og West Harrow undergrunnsstasjon ble åpnet i 1913 begynte en jevn økning av antallet boliger i området. De siste åpne plassene ble fylt i løpet av andre halvdel av det 20. århundre. Torolf Nordbø. Torolf Nordbø (født 31. desember 1956) er en humorist fra Finnøy. Han er også kjent under artistnavnene «"Han Innante"» og "Brakkvald Tolvstøkkje" fra Indre Erfjord. Nordbø er blant annet kjent for sine humorinnslag fra «Radio Innante» i radio og tv, og han har turnert med flere revyer i Sør-Norge. Han har gitt ut flere cd-er og to dvd-er. På 1980-tallet gjorde han en kort karriere med kristenrock-gruppa "Notlaget". I 2003 fikk «Han Innante» humorprisen i Rogaland. Styret i Rogaland Mållag gav Nordbø målprisen for 2005. Gravfoss I kraftverk. Gravfoss I kraftverk er et vannkraftverk ved Geithus Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1931, og utnytter et fall på 20 meter i Drammensvassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Verket utnytter vannet fra Tyrifjorden,Begna og Randsfjorden. Installert effekt er 19 MW. Normal årsproduksjon er på 47 GWh. Den første kraftstasjonen som utnyttet fallet i fossen ble satt i produksjon i 1903. Demningen i elven ble utvidet i 1935. Verket fungerer nå som et flomkraftverk og mesteparten av vannet i elven utnyttes av det nyere Gravfoss II kraftverk. Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Selskapet eies indirekte av Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og Oslo kommune. Gravfoss II kraftverk. Gravfoss II kraftverk er et vannkraftverk ved Geithus i Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1996, og utnytter et fall på 20 meter i Drammensvassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Verket utnytter vannet fra Tyrifjorden, Begna og Randsfjorden. Installert effekt er 30 MW. Normal årsproduksjon er på 194 GWh. Den første kraftstasjonen som utnyttet fallet i fossen ble satt i produksjon i 1903. Demningen i elven ble utvidet i 1935. Vannet i fossen utnyttes også i flomperioder i Gravfoss I kraftverk. Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Selskapet eies av Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og Oslo kommune. West Harrow undergrunnsstasjon. West Harrow undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i West Harrow i det nordvestlige London. Stasjonen betjener Uxbridgegrenen på Metropolitan-linjen, og ligger i sone 5. Linjen ble utvidet forbi stedet i 1904, og stasjonen åpnet 17. november 1913. Bensheim. Bensheim er den største byen i det sydlige Hessen i Tyskland. Den nærmeste nabobyen er Darmstadt ca. 25 km. nordlig. SMS «Pommern» (1905). SMS «Pommern» var et tysk slagskip av «Deutschland»-klassen. Skipet var oppkalt etter den prøyssiske provinsen Pommern og bygget ved AG Vulcan i Stettin. Under den første verdenskrig var SMS «Pommern» en del av den tyske Hochseeflotte og ble senket 1. juni 1916 under slaget ved Jylland av en torpedo fra den britiske jageren HMS «Faulknor». Fylkesvei 234 (Hordaland). Fylkesvei 234 (Fv234) i Hordaland går mellom Svelgen i Øygarden og Turøy i Fjell. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 234 Gammelfransk. Gammelfransk er en betegnelse for et historisk fransk språk og på den periode i det franske språkets utvikling i tiden rundt år 800 til år 1300. Gammelfransk er karakterisert av en stor rikdom når det gjelder lyd- og formlære. Til det mer kompliserte i forhold til moderne fransk hører tokasusbøyningen av substantiv, adjektiv og pronomen foruten parallelle bøyningsmønster for verb. Til gjengjeld er ordstillingen fri og setningsbygningen parataktisk: setningene består hovedsakelig av hovedsatser. Når det gjelder vokabularet, eksisterte det et stort antall synonymer. Roland sverger sin troskap til Karl den store, fra et manuskript med "chanson de geste", høviske poesi. Det eksisterte et stort antall regionale forskjeller, eksempelvis skilte gammelnormannisk seg ut med andre språklige påvirkninger, blant annet fra norrønt, som følge av en ikke ubetydelig mengde skandinaver som slo seg ned i Normandie. Gammelfransk, hovedsakelig dialekten fra et større område kulturelt sentrert rundt Paris, var kjent som "langue d'oïl" i samtiden for å skille det fra et beslekta språk kalt for "langue d'oc", det vil si provençalsk, som ble snakket i sørlige Frankrike. Dette var et separat språk, og er nærmere beslekta med norditalienske dialekter, og katalansk, enn med "langue d'oïl". Selv om både "langue d'oïl" og "langue d'oc" begge er direkte utvikla fra latin har ulikhetene mellom de to å gjøre med historiske forhold, og språklig påvirkning fra germanske stammer som frankerne påvirket bl. a. den direkte forfaderen til "langue d'oïl", en av vulgærlatinske dialekter, på 400- og 500-tallet. Terminologien "langue d'oïl" og "langue d'oc" stammer fra Dante Alighieri, som også var en tidlig språkforsker, og det definerende siste ordet i betegnelsene, hvv. "oïl" og "oc" er ordene for "ja" på de respektive språkene. "Oïl" reflekteres i moderne fransk "oui", mens "langue d'oc" er nær ved å være utrydningstrua, under press fra standardfransk, som er svært dominerende i dagens Frankrike. Under perioden ble det forfattet flere kjente verk som helteeposet "Rolandskvadet" ("Chanson de Roland"), den komiske fabelen "Aucassin et Nicolette", romanen om reven ("Renard"), og ikke minst Chrétien de Troyes verk ("Conte du Graal", "Cligès"). Mange av disse kjente franske verkene, som ofte var skrevet i verseform, ble faktisk oversatt til norrønt under Håkon Håkonssons regjeringstid, antakelig som en del av hans program for å gjøre Norge til en moderne europeisk føydalstat. Dette var en viktig del av fødselen til litteraturen skrevet på norrønt språk, i motsetning til det lærde latin, og gammelfransk språk og kultur spilte slik en ikke helt ubetydelig rolle ved Håkon Håkonssons hoff i 1200-tallets Norge. El Dorado. El Dorado (spansk: «den forgylte») var ifølge indianske legender en konge av et land med samme navn. El Dorado lot seg hver dag dekke med gullstøv. Ryktene om El Dorado ble spredt rundt av de spanske conquistadorene i det 16. århundre. Landet El Dorado er dessuten en utopi. I dag brukes navnet "El Dorado" mest som et metaforisk uttrykk om steder hvor man enkelt kan tilegne seg velstand. Teorier om plassering. Noen forskere tror at El Dorado var en by i Inkariket. I nærheten var det en innsjø der Inkaenes øverste leder Sapa Inkaen ble dekket med gull og deretter badet i innsjøen mens folket kastet gullgjenstander ned i vannet. En studie i rødt. En studie i rødt er en roman skrevet av Sir Arthur Conan Doyle. Romanen var hans første roman om Sherlock Holmes og dennes følgesvenn Dr. John H. Watson. Handling. Romanen er delt i to halvdeler. I den første delen møter vi Watson i det han kommer hjem etter å ha tjenestegjort som lege i Afghanistan. Gjennom en felles venn møtes Holmes og Watson, og de blir etterhvert enige om å dele bosted. Ikke lenge etter at de har flyttet inn, får Holmes et brev fra Scotland Yard-agenten Tobias Gregson. Det er skjedd et mord ved Brixton Road. En mann ved navn Enoch J. Drebber er funnet myrdet. Over han er ordet «RACHE» skrevet i blod på veggen ved siden av kroppen hans. Hvem og hvorfor han er drept blir Holmes' og Watsons første sak å løse sammen. Oppfølger: "De fires tegn" Hørespill. I 1987 produserte NRK Radioteateret en dramatisert versjon av "En studie i rødt" med Nils Nordberg som regissør etter et manus av Michael Hardwick. Bjørn Boysen. Bjørn Boysen (født 3. desember 1943 i Oslo) er en norsk organist og professor ved Norges Musikkhøgskole. Han begynte å studere orgel med domorganist Arild Sandvold i Oslo som 14-åring. Etter sin debut som konsertorganist i 1966 studerte han videre med Finn Viderø i København før han ble ansatt som lærer i orgelspill på Musikkonservatoriet i Oslo, senere Norges Musikkhøgskole. Her har han har vært lærer for en lang rekke norske organister. I perioden 1991-1998 var han rektor for Norges Musikkhøgskole, og han ble utnevnt til professor i 1995. Han regnes for å være en av Norges fremste konsertorganister, og er fast organist i Oslo Konserthus. Boysen blir også mye brukt som ekspert ved bygging eller restaurering av orgler. Markis de Sade. Markis de Sade (faren til omtalte) Marquis de Sade (født 2. juni 1740, død 21. desember 1814) het i virkeligheten Donatien Alphonse François de Sade. Han var en fransk aristokrat, greve og forfatter av voldelige, filosofiske og pornografiske tekster samt noen rent filosofiske tekster. Anda. Ferjeleiet med fyret til høyre Anda er et område i Gloppen kommune i Nordfjord. I området ligger ferjeleiet mellom Anda og Lote, et sentralt knutepunkt der krysser Nordfjorden. "Anda fyr" ligger mot vest i området. Sandane lufthamn ligger mot øst. I følge reguleringsplan av 6. juli 2007 skal ferjekaia omreguleres og bygges med nytt ferjetilløp fra nordvest. I dag er tilløpet fra øst. Området ligger på gården Hjelmeset, som nå er delt i tre aktive bruk, og et mindre nedlagt bruk nord for flyplassen. Bruket nærmest ferjekaia er barndomshjemmet til verdensmester i langrenn, Odd-Bjørn Hjelmeset. Etymologi. Navnet «Anda» kommer trolig av områdets profil, best sett fra sørsiden av Gloppefjorden. Området har en form som minner om en and, der hals, hode er området ved ferjekaia og nebbet mot fyret lengst i vest. (Med litt velvilje synes dette også på bilder tatt fra nordvest.) Kroppen er en skogkledd ås tilhørende gårdene på Hjelmeset. Heksebrenning. Gamle historier tilsier at Anda var brukt som område for heksebrenning. Det er plassert et heksemonument i området til minne om de kvinnene som ble ofret her. Hof fengsel. Hof fengsel (offisielt Nordre Vestfold fengsel, avdeling Hof) er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå i Hof i Vestfold. Fengselet er et åpent fengsel omgitt av et gjerde i stedet for fengselsmurer. Fengselet har ordinær kapasitet på 109 plasser. De innsatte jobber på dagtid inne i fengselet, og kan fritt ha kontakt med hverandre. De soner maksimalt dommer på ett års fengsel for blant annet vold, seksualforbrytelser, brudd på vegtrafikkloven (for eksempel fyllekjøring) og narkotikalovbrudd. Cecon. Cecon ASA er et norsk selskap som fungerer som en uavhengig leverandør av undervannsinstallasjoner til internasjonale kunder. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 26. juni 2007, med tickeren "CECON". InvivoSense. InvivoSense ASA er et norsk medisinsk teknologiselskap som produserer patentert utstyr for kreftdiagnostikk. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 6. juni 2007. InvivoSense har fått støtte fra Innovasjon Norge som et utviklingsprosjekt i samarbeid med Det norske radiumhospital. Mons. Mons (IPA:; nederlandsk og tysk "Bergen") er en fransktalende kommune i provinsen Hainaut i Belgia. Den har en befolkning på 91 221 innbyggere (2006) og dekker et areal på 146,56 km². Geografi. Kommunen Mons inkluderer de tidligere kommunene Ciply, Cuesmes, Flénu, Ghlin, Harmignies, Harveng, Havré, Hyon, Jemappes, Maisières, Mesvin, Nimy, Nouvelles, Obourg, Saint-Denis, Saint-Symphorien, Spiennes og Villers-Saint-Ghislain. Tanja Logvin. Tanja Logvin (også skrevet "Tatjana Logwin", født 25. august 1974) er en østerriksk håndballspiller. Hun spiller for Aalborg DH i Danmark, og er den største stjernen i klubben. Hun har tidligere spilt for Hypo Niederösterreich og Krim Ljubljana. Logvin scorer ofte mange mål, og er en sentral spiller på det østerrikske landslaget. Hun lagde blant annet 60 mål på de 5 kampene Østerrike spilte under VM 2005. Falabella. En 16 måneder gammel fallabellahest Falabella er en miniatyrhest med alle karakteristika av en fullkomment nedskalert hest. Falabellaen kommer fra Argentina. Julio C. Falabella krysset fram noen velstrukturerte hester som alle var mindre enn en meter høye. Familien var ikke fornøyd med dette og begynte varsomt å krysse inn småvokste fullblodshester og ponnier fra Wales og Shetlandsponnier, blant annet, og familien har over generasjoner lykkes å avle fram enda mindre hester, med vesentlig mer harmonisk utseende enn deres foreldre og redusert høyden til den nåværende standard på maks 70 centimeter. Det finnes ett bredt spekter av farger, hovedsakelig svarte, brune, blakke, pintos og nøttebrune. En har også begynt å krysse inn Appaloosaer på forsøksbasis. Fallabellaer kan variere noe i utseende, avhengig av hvilke raser som er benyttet i deres individuelle bakgrunn. Alle har smal, kort kropp, med to ribben og en rygghvirvel mindre enn vanlig for hester og ponnier. Leggene er lange og vakre, men noen ganger ikke spesielt rette, noe en forsøker å rette på innen avlen. Fallabelaene kan ikke ris, men er pene og kjærlige husdyr.Bruksområdene er som regel til oppvisning, familieponnier eller som selskap for større hester. Den minste Falabella i historien er Little Pumpkin, som var 36 centimeter høy og veide rett over 9 kilo. Georg Sibbern. Georg Christian Sibbern (født i Rygge 29. mars 1816, død i Rygge 4. oktober 1901) var en norsk jurist, diplomat og statsråd, i tretten år Norges statsminister i Stockholm, sønn til Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Han var født og vokste opp på godset "Værne kloster" i Rygge, tok artium ved Oslo katedralskole i 1831, og ble cand.jur. i 1837. Fra 1838 arbeidet han som fullmektig ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, og fra 1840 var han ansatt i den svenske ("svensk-norske!") utenrikstjenesten. Her arbeidet han i St. Petersburg 1842-1843, i København 1845-1847, i Haag 1847-1848, i London 1848-1850 og i Washington DC 1850-1856. I april 1858 ble Sibbern utnevnt til svensk-norsk ambassadør i Konstantinopel. Men 16. desember samme år ble han utnevnt til norsk statsminister (i Stockholm), et embete han først tiltrådte i juni 1859. Som statsminister var Sibbern preget av vilje til samarbeid og fredelige løsninger. Han var ambassadør i Paris 1878-1884, og levde deretter et stille liv på Værne kloster. Han var aktuell i flere roller ved regjeringsskiftene i 1880 og 1884, men kom likevel ikke med. Han var svoger av sin forgjenger i Stockholm Frederik Due. Utmerkelser. Sibbern mottok en rekke ordener for sitt virke. I 1853 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Han ble 6. august 1860 av kongen forfremmet til storkors «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Sibbern var videre ridder av Serafimerordenen, kommandør av Nordstjerneordenen og kommandør av første klasse av Dannebrogordenen. Han innehadde storkors av den belgiske Leopoldsordenen, storkors av den franske Æreslegionen, storkors av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av Den nederlandske løves orden, storkors av Nasjonalordenen Romanias stjerne, storkors av den tunisiske Æresordenen og innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen. Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans slektsvåpen med rangkrone og valgspråket «Recte et suaviter» (både rettvist og mildt). Otis Davis. Otis Crandall Davis (født 12. juli 1932 i Tuscaloosa, Alabama) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Davis begynte ikke med friidrett før han var 26 år, han spilte i flere år basketball for University of Oregon. To år senere var han i sitt livs beste form, og vant gull på 400 meter under OL 1960 i Roma, foran tyskeren Carl Kaufmann og sørafrikaneren Malcolm Spence. I finaleløpet satte han ny verdensrekord med tiden 44,9, og ble dermed den første løperen som brøt 45-sekundersgrensen. På 4 x 400 m stafett var han også med på å ta gull, sammen med lagkameratene Jack Yerman, Earl Young og Glenn Davis, foran lagene fra Tyskland og Britisk Vestindia. Arthur Wint. Arthur Stanley Wint (født 25. mars 1920 i Plowden, Manchester Parish, død 19. oktober 1992 i Linstead) var en jamaikansk friidrettsutøver. Under OL 1948 i London vant han Jamaicas første OL-gull, og satte samtidig ny verdensrekord på 400 meter med tiden 46,2. På plassene bak fulgte landsmannen Herb McKenley og amerikaneren Mal Whitfield. På 800 meter tok han sølv, denne gangen bak Whitfield og foran franskmannen Marcel Hansenne. Under OL 1952 i Helsingfors tok han en ny sølvmedalje på 800 meter, igjen slått av Mal Whitfield, mens bronsemedaljen denne gangen gikk til tyske Heinz Ulzheimer. Under disse lekene tok Jamaicas lag gull på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Leslie Laing, Herb McKenley og George Rhoden. Vinnertiden var også ny verdensrekord. Anton Makarenko. Anton Semjonovitsj Makarenko (russisk Анто́н Семёнович Мака́ренко, født i Bilopillja, død 1. april 1939) var ukrainisk og sovjetisk pedagog og forfatter. Han var en av grunnleggerne av det som ofte kalles den «sovjetiske pedagogikken». Han utviklet pedagogisk teori og metodikk basert på å trekke det produktive arbeidslivet inn i utdanningssystemet. Han fokuserte på oppdragelsen av barn i kollektiver. Hans kanskje mest kjente bok i Norge er «Vejen til Livet». Arne Blystad. Arne Blystad (født 18. januar 1955) er en norsk skipsreder og investor. I tidsskriftet Kapitals utgitte liste over Norges 400 rikeste liste, havnet han på en 9. plass med en anslått formue på 10 milliarder kroner. Han er mest kjent som investor innen shipping- og rigg-sektoren, og har bl.a. samarbeidet med Øystein Stray Spetalen i det børsnoterte selskapet Global Geo Services. Han ble kjent sammen med sin bror Wilhelm Pihl Blystad på 80-tallet, men de havnet begge i store økonomiske vanskeligheter da de forsøkte å raide Anders Jahre selskapet Kosmos. Gjelden etter dette mislykkede forsøket skal ha vært på rundt 250 millioner kroner. Etter dette mislykkede stuntet, måtte broren og han avvikle flere av sine selskaper. Arne Blystad flyttet til USA og startet rederiet Blystad Shipping. Han flyttet tilbake til Norge i starten av dette årtusenet. Arne Blystad har etter å ha returnert til Norge hatt betydelig suksess innen shipping og offshore. Han er idag blant Norges rikeste personer med en formue på over 10 milliarder. Han har også begynt å investere i eiendom. Spesielt kjent er han for å ha vært gründer og initiativtager til Songa Offshore og Songa Drilling. Arne Blystad er gift med advokat Marianne Heien Blystad. Xylen. Xylen ("dimetylbenzen") er et hydrokarbon har store likheter med Toluen. Stoffet er også kjent som "Xylol". Xylen består av en benzenring med to CH3-grupper. De finnes tre isomerer av stoffet, disse kalles "ortoxylen", "metaxylen" og "paraxylen". Forstavelsen (orto-, meta-, para-) angir plasseringen til CH3-gruppene. Ved romtemperatur er xylen er en fargeløs væske. Xylen finnes i blant annet i bensin og brukes som løsemiddel. De kjemiske egenskapene varierer noe fra isomer til isomer, smeltepunktet varierer fra -48°C (m-Xylene) til 13°C (p-Xylene). Kokepunktet er på ca 140°C for alle de tre isomerene. Randolph-familien. Randolph-familien var en viktig politisk familie med tilhold i Virginia, USA. Medlemmer av Randolph-familien bidrog til politikken i kolonien Virginia, og senere delstaten Virginia, etter at denne hadde blitt dannet. De første av Randolph-familien som kom til Amerika var Henry Randolph i 1643. Hans nevø, William Randolph, kom til Virginia som foreldreløs i 1669. Han bosatte seg på Turkey Island langs James-elven. Medlemmer fra Randolph-familien i Virginia er gift med medlemmer av familiene Lee, Washington og Harrison, og inkluderer viktige politiske personligheter som president Thomas Jefferson, justitiarius ved Amerikas forente staters høyesterett John Marshall, Den kontinentale kongress første president Peyton Randolph og konføderal general Robert E. Lee. Politisk familie. En politisk familie er en familie med flere medlemmer som er involvert i politikk, og da i første rekke politikk knyttet til valg. Medlemmene kan ha forbindelser ved blodsbånd eller inngifte; ofte går disse over flere generasjoner, eller at mange søsken er involvert. Et kongehus eller et dynasti i et monarki regnes normalt ikke for å være en politisk familie. Oldtidsvei. Oldtidsvei er betegnelsen på veiløp som kan føres tilbake til førhistorisk tid. Mange av Norges oldtidsveier er ugjenkjennelige som forhistoriske all den tid de er blitt del av moderne veiutbygging. Andre er å finne fredet. Mange steder er kunnskapen om de gamle veiløpene borte. Andre steder kan deler finnes som stier mellom gårder i området. Forkastning. Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Bruddflaten danner grensen mellom to bergartsblokker eller fjellpartier som har beveget seg i forhold til hverandre. Forkastninger i Norge. I Norge er Oslo, eller Oslofeltet som området gjerne kalles i geologiske sammenhenger, kjent for sine tydelige forkastninger. Særlig er de i øyenfallende langs Ekebergskrenten og Ekebergskråninga, og på begge sider av Nesodden. Vi kan også finne forkastninger på Nordnes i Bergen. Carl Gustaf Hammarskjöld. Carl Gustaf Valdemar Hammarskjöld, født 22. april 1865 i Tuna, Östergötland, død 27. februar 1940 i Stockholm, var en svensk politiker. Han er bror av Hjalmar Hammarskjöld, søskenbarn av Carl Hammarskjöld og Hugo Hammarskjöld og onkel til Dag Hammarskjöld. Hammerskjöld utdannet seg til befal og var fra 1918 generalmajor og leder for 6:e arméfördelningen i Östersund. Han ble i 1922 utnevnt til leder for generalstaben, og ble i 1930 utnevnt til general. Han avsluttet samtidig de andre engasjementene. Hammerskjöld representerte högern i 1918-1920 i andra kammaren og 1925-1932 i första kammaren. Han satt som forsvarsminister fra 27. oktober 1920 til 6. juni 1921. Einar Røttingen. Einar Røttingen (født 1963) er professor i utøvende musikk ved Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Han har studert piano med Jiri Hlinka ved Bergen Musikkonservatorium og med David Burge ved Eastman School of Music hvor han tok graden "Master of Music". Røttingen har siden den kritikerroste debuten i 1987 vært solist med Bergen Filharmoniske Orkester og Sønderjyllands Symfoniorkester med dirigenter som Dmitri Kitayenko, Ari Rasilainen og Karsten Andersen. Han har i en årrekke medvirket bl.a. i Festspillene i Bergen og Troldhaugens konsertserier som solist og kammermusiker. Foruten i Norge har Røttingen vært på utallige konsertturneer og gitt mesterklasser i USA, Danmark og Japan i tillegg til konserter i Sverige, England, Tyskland, Italia, Romania og Slovenia. Han deltar årlig i kammermusikkserien i Dorf gamle skole i Danmark og ”Harald Sæverud Chamber Music Program” i Maine, USA. I flere år hadde Einar Røttingen et nært samarbeid med komponisten Harald Sæverud, noe som resulterte i flere urfremførelser og kritikerroste innspillinger av samtlige verk for klaver og konsert for klaver og orkester med BFO. Han har også samarbeidet med, bestilt og urfremført utallige verker av flere nålevende komponister. Av nyere innspillinger kan nevnes soloinnspillingen ”Avgarde” og Crumbs Makrokosmos vol.III-IV. CD-ene ”Hika” (med fiolinisten Trond Sæverud) og ”Norwegian Variations” ble kåret til ”Selection of the month” i henholdsvis The Strad og International Piano. Sistnevnte CD ble også kåret til ”Record of the Year 2005” av The Grieg Society of Great Britain. Einar Røttingen har mottatt “Bergen Kommunes Kulturpris” og “Robert Levins Festspillpris” for sitt arbeid og sin profil som pianist og pedagog. Norges Bank Investment Management. Norges Bank Kapitalforvaltning eller Norges Bank Investment Management (NBIM) er en avdeling i Norges Bank som forvalter Statens petroleumsforsikringsfond ble avviklet ved utgangen av 2010, og kapital ble overført til Statens pensjonsfond utland. Hovedvirksomheten foregår ved Norges Banks hovedkontor i Oslo. Avdelingen har også kontorer i New York, London, Shanghai Singapore og Pune (India). Ved utgangen av 2009 hadde NBIM 250 ansatte. Knut Kjær ledet denne enheten fra oppstarten i 1998 til utgangen av 2007. Fra 1. januar 2008 tok Yngve Slyngstad over. Han hadde inntil da vært leder for aksjeavdelingen. Fylkesbibliotek. Fylkesbiblioteket er det regionale nivået i det norske folkebibliotekvesenet. Fylkesbiblioteket er hjemlet i Lov om folkebibliotek og ledes av en fylkesbiblioteksjef. Fylkesbibliotekene yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket og rådgir de lokale myndighetene og bibliotekeierne. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og saksbehandler fordelingen av statlige midler til folkebibliotekene. Fylkesbibliotekene ivaretar også gjerne tjenester som innebærer samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har mange fylkesbibliotek driftsansvar for bokbuss – eller bokbåt og de har veiledningsansvar for skolebibliotek i videregående skole. Fylkesbiblioteket er vanligvis lokalisert sammen med et folkebibliotek som er "vertsbibliotek", som regel i fylkeshovedstaden. Fylkes- og folkebiblioteket har felles katalog og mediesamlinger. I noen fylker er fylkesbiblioteket delt i en "utviklingsavdeling" som står for kurs- og veiledningsvirksomheten, og en "fjernlånsavdeling", og disse to avdelingene kan være lokalisert separat. George Rhoden. Vincent George Rhoden (født 13. desember 1926) er en tidligere jamaicansk friidrettsutøver. I 1940- og 1950-årene var Rhoden en av flere suksessrike jamaicanske sprintere, sammen med Arthur Wint og Herb McKenley. Han deltok allerede under OL 1948 i London, men kom ikke til finalen verken på 100 meter eller 400 meter. Han var også med på Jamaicas lag på 4 x 400 m stafett, men etter at Arthur Wint fikk en muskelstrekk, mistet laget sjansen til medalje. 22. august 1950 satte Rhoden ny verdensrekord på 400 meter i Eskilstuna, Sverige med tiden 45,8. Han vant også AAU-mesterskapet på 400 meter fra 1949 til 1951. Under OL 1952 i Helsingfors vant Rhoden gullmedalje på 400 meter foran Herb McKenley og amerikaneren Ollie Matson. Gull ble det også på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Arthur Wint, Leslie Laing og Herb McKenley. Laget satte ny verdensrekord med tiden 3.03,9. Melodi Grand Prix 1965. Melodi Grand Prix 1965 ble arrangert i NRKs TV-studio på Marienlyst i Oslo. Kringkastingsorkesteret under ledelse av dirigent Øivind Bergh var stort orkester. Egil Kapstads trio var lite orkester. Odd Grythe var programleder for konkurransen, som skulle bestemme det norske bidraget i Eurovision Song Contest 1965 i Roma. 338 bidrag kom inn, og 5 ble plukket ut. Wenche Myhre skulle egentlig være en av de to sangerne som skulle synge melodi 3, men måtte avstå fra konkurransen på grunn av sykdom. Derfor sang Kirsti Sparboe den to ganger, og endte på 13. plass i den europeiske finalen. Avstemmingen ble dette året overlatt til folket, som kunne stemme via postkort. Resultatet ble derfor kunngjort en uke etter konkurransen. Melodi Grand Prix 1966. Norsk Melodi Grand Prix 1966 ble arrangert i Centralteatret i Oslo. Programleder var Øivind Bergh. For første gang i historien ble den norske finalen avholdt utenfor NRK-huset. De fem sangene, valgt ut av en fagjury blant 325 innsendte bidrag, ble presentert i en direktesending fra Centralteatret. Stemmesystemet ble endret nok en gang, nå med ti regionale juryer med fem medlemmer i hver, plassert i byer rundt i landet. Åse Kleveland har tidligere uttalte at NRK ville sende Åse ned til Luxembourg fordi hun allerede var populær i de fransk-talende landene, og derfor Grynet Molvig som sang melodi 4 med stort orkester ble byttet ut med Kleveland FARA (selskap). FARA ASA er et norsk IT-selskap som utvikler produkter innenfor kollektivtransportsektoren. Det ble etablert i 1998, da som en avdeling i Q-Free konsernet. I 2005 ble selskapet utskilt fra Q-Free til et eget selskap med navn FARA. De er mest kjent for sitt Elektroniske Billetteringssystem. De er ledende i Norden innenfor elektronisk billettering etter oppkjøpene av danske TNC Connect As og finske Buscom Oy i 2007 og svenske CPT Nordic AB i 2008. Deres produkter er bl.a. solgt til Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Sveits i tillegg til de nordiske landene. FARA har sin base i Trondheim, men har også kontor på Høvik og kontorer i Danmark, Sverige og Finland. FARA er notert på Oslo Børs. Glenn Davis. Glenn Ashby Davis (født 12. september 1934 i Wellsburg, Vest-Virginia, død 28. januar 2009) var en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Under de amerikanske uttakskonkurransene i 1956 satte Davis verdensrekord på 400 meter hekk med tiden 49,5. Dermed hadde for første gang en løper brutt 50-sekundersgrensen på denne distansen. Davis vant i løpet av karrieren tre olympiske gullmedaljer. Under OL 1956 tok han gull på 400 meter hekk med tiden 50,1, og fire år senere gjentok han bedriften i Roma-OL, denne gang på tiden 49,3. Under disse lekene deltok han også på USAs vinnerlag på 4 x 400 m stafett, sammen med Jack Yerman, Earl Young og Otis Davis. Årets idrottskvinna. "Årets idrottskvinna" er en utmerkelse som årlig blir utdelt til den svenske kvinnen man mener har gjort den fremste idrettsprestasjonen i løpet av året. Enkelte år har prisen blitt gitt til to kvinner. Utmerkelsen "Årets idrottskvinna" ble delt ut av Stockholms-Tidningen 1950–1964 og av Idrottsbladet i 1965. Fra 1978 er prisen blitt delt ut av Aftonbladet. Fartsgrenser i Norge. t er forbudt. Et vanlig skilt å se i Norge og resten av Europa Fartsgrenser i Norge er 80 kilometer i timen utenfor tettbygde strøk og 50 km i timen i tettbygde strøk. Særskilte fartsgrenser er angitt ved forbudsskilt, og strekker seg fra 10 km i timen til 100 km i timen. Før 2000 var høyeste tillatte hastighet 90 km i timen på norske veier. Ved skilt i Norge som angir "gatetun" er man pålagt å kjøre i «gangfart». Generelle og spesielle fartsgrenser skal angi grensen for høyeste, lovlige kjørefart på en vegstrekning. Fartsgrenser fastsettes ideelt sett som et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø både for de kjørende og andre som ferdes langs vegen. Ved moderate fartsovertredelser får man vanligvis bøter. Ved større fartovertredelser kan man risikere å miste førerkortet for en periode. Ved særdeles høye fartsovertredeler kan man riksikere både førerkortbeslag og ubetinget fengselsstraff. Historisk utvikling av fartsgrensene i Norge. Norge har hatt generelle fartsgrenser på hele vegnettet siden 1912. Grensene ble gradvis justert oppover inntil 1965 (Samferdselsdepartementet, St meld 72, 1977-78). Etter 1965 er adgangen til å fastsette spesielle fartsgrenser for bestemte vegtyper eller vegstrekninger gradvis utvidet. På motorveier som har vegbelysning og bred midtdeler eller rekkverk i midtdeleren, er fartsgrensen 100 km/t. På øvrige motorveier, er fartsgrensen 90 km/t. På motortrafikkveier er fartsgrensen 90 km/t, unntatt på strekninger som har særlig høy skadegradstetthet. Fartsgrense 90 km/t kan også innføres på andre veger med en særlig god linjeføring og få avkjørsler. Etter 1979 er nedsatte fartsgrenser på 70 eller 60 km/t innført på en rekke riksveier som tidligere hadde fartsgrense 80 km/t I de fleste europeiske land var det fra 1930-tallet fri fart på hele eller deler av vegnettet. Først etter ca 1970-75 er det blitt alminnelig å fastsette fartsgrenser på hovedvegnettet. Fra sommeren 2008 var det en stund aktuelt å innføre fartsgrense på 110 km/t på enkelte strekninger i Norge: Nye E6 nord for Gardermoen, E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold. Samferdselsdepartementet har imidlertid sagt nei. Fartsovertredelser som medfører bøter. Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere Fartsovertredelser som medfører førerkortbeslag. Veiledende normer for påstand om samfunnsstraff og fengsel gitt i brev fra Riksadvokaten til samtlige Politimestre og Statsadvokater, datert oktober 2007. Retningslinjene gjelder forutsatt at det ikke er spesielle formildende eller skjerpende omstendigheter. Andre og strengere avgjørelser kan forkomme, jfr Høyesterettsdommer i tilsvarende saker. Demokraatit. Demokraatit (grønlandsk: "Kalaallit Nunaani Demokraatit", dansk: "Demokraterne i Grønland") er et sosialliberalt politisk parti på Grønland. Partiet er forøvig et av Grønlands yngste, og ble stiftet 28. november 2002. Partiet har hovedkontor i Nuuk, og partiformann er Per Berthelsen. Ved det siste valget i Grønland 15. november 2005 fikk partiet 22,8% av stemmene, og vant 5 av 31 mandater i parlamentet, Grønlands landsting. Grønland har 2 av de 179 plassene i det danske Folketinget, men ved folketingsvalget 2007 fikk Demokraatit 4 585 stemmer, som ikke var nok til å vinne en av disse plassene. De fires tegn. De fires tegn er en roman skrevet av Sir Arthur Conan Doyle. Det var hans andre romanen om Sherlock Holmes av i alt fire romaner og 56 noveller. Handling. Den trofaste Dr. Watson er bekymret, hans gode venn mesterdetektiven Sherlock Holmes er i ferd med å forgå av mangel på saker som kan utfordre hans briljante intellekt. Han stimulerer sitt sinn med kokain og morfin, mens han venter på en sak som er verdig hans intelligens. Redningen kommer i skikkelse av en ung dame i nød, med en merkelig og gåtefull historie og seks usedvanlige vakre og verdifulle perler, sendt av en ukjent velgjører sammen med et brev. Damen er Mary Morstan, Dr. Watsons fremtidige kone. I brevet står det «Møt ved tredje søyle fra venstre utenfor Lycem-teateret klokken 7 i aften. Ta med to venner om de føler dem engstelig. De har lidd stor urett.» Holmes og Watson blir med, det viser seg at den ukjente er Mr. Thaddeus Sholto som er sønn av Major Sholto som tjenestejorde sammen med Marys far i India. Han sier at hennes far var med på å finne en stor skatt, som nå er eid av Sholto familien. Etter at Majoren død har Thaddeus bestemt seg for å gi Mary hennes del av skatten. Men hun må være med tilbake til huset fordi Thaddeus' bror er ikke like lett å overtale. Når de kommer til Sholto huset finner de Thaddeus' bror død! Han er drept av en torn i halsen. Skatten er borte og de finner en lapp ved siden av den døde med «De fires tegn» på. Hvem har drept Thaddus' bror, hva betyr «De fires tegn», hvordan kom morderen seg inn i det lukkede rommet, hvor er skatten og hvem har laget de små forsporene ved sengen og på loftet? Dette ble Sherlock Holmes og hans følgesvenn, Dr. John H. Watson, andre kriminalsak sammen. Oppfølger: Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr Romanbestillingen. I 1889 kom en amerikansk magasinredaktør til London og inviterte to forfattere til middag. Den ene var en berømt irsk lyriker og skuespillforfatter, London-sosietetens vittige yndling. Den andre var en ukjent ung skotsk lege som et drøyt år tidligere hadde utgitt en liten bok med en ny detektiv i hovedrollen. De to var Oscar Wilde og Arthur Conan Doyle. Wilde var som vanlig i sitt mest sprudlende ess. «De må se mitt siste teaterstykke», sa han til Doyle, «det er storartet, det er genialt». Doyle noterte i dagboken sin at Wilde måtte være gal. Men det endte i hvert fall med at begge forfatterne fikk bestilling på en roman. Wilde skrev "Bildet av Dorian Gray". Og Conan Doyle skrev "De fires tegn" hvor han lånte noen trekk fra Wilde til to av fortellingens figurer, først og fremst til Thaddeus Sholto, men også til Sherlock Holmes. Frankfurt-Hahn lufthavn. Frankfurt-Hahn flyplass (IATA: HHN, ICAO: EDFH) er en middels stor flyplass med én rullebane i Rheinland-Pfalz, omkring 120 km vest for Frankfurt. Flyplassen brukes særlig av Ryanair. Den er også en viktig fraktflyplass, Aeroflot har flere forbindelser daglig. Også EgyptAir har daglig fraktforbindelse med Kairo. Historie. Hahn ble i 1951 anlagt av amerikanerne som en base under den kalde krigen. I 1993 ble flyplassen overlevert til sivile tyske myndigheter. Internet Architecture Board. Internet Architecture Board (IAB) er komiteen som av Internet Society (ISOC) er tildelt ansvaret for oppsyn med den tekniske og ingeniørmessige utviklingen av Internett. IAB har oppsyn med et antall arbeidsgrupper (Task Forces), hvorav de viktigste er Internet Engineering Task Force (IETF) og Internet Research Task Force (IRTF). Organet som etterhvert ble til IAB ble opprinnelig dannet av USA’s forsvarsdepartement's Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) under navnet "Internet Configuration Control Board" i 1979, som i september 1984 ble til "Internet Advisory Board" og i mai 1986 "Internet Activities Board" (navnet ble endret, men forkortelsen bestod). Til slutt ble det "Internet Architecture Board", under ISOC, i januar, 1992, som en del av Internetts overgang fra å være et organ underlagt USA’s regjering til en internasjonalt, offentlig enhet. Julius Winger. Julius Winger (født 1. mai 1970) er en norsk musiker og låtskriver. Han er barnebarn av skuespiller Carsten Winger. Winger debuterte med albumet "Store sanger om havet" våren 2005. Sangen «Sommernatt» gikk inn på 1. plass på Norsktoppen og ble liggende der i 15 uker. Med seg på dette albumet har han med seg Trygve Seim (saksofon), Andreas Utnem (piano), Frode Haltli (trekkspill), Marius Flatby (kontrabass), Øyvind Brække (trombone), Jan Erik Kongshaug (gitar) og Lars Andreas Haug (tuba). Han ga ut singelen «Hovedøen» våren 2007, en duett med Kari Diesen. Hans andre album "Kjærlighet og andre misforståelser" ble utgitt i 2008 på Kirkelig Kulturverksted. Medvirkende: Trygve Seim (saxofon), Frode Barth (gitar), Mathias Eick (trompet, bass, vibrafon), Andreas Utnem (piano), Per Oddvar Johansen (trommer), Halvor Lillesund (trekkspill), Mads Eilertsen (bass) og Jan Erik Kongshaug (gitar). I 2008 var Winger også med på barneplaten "Magiske kroker og hemmeligheter" produsert av Linn Skåber og Jacob Young, med sangen «Jeg er syk». Andre artister som var med var Simone Larsen, Maria Haukaas Storeng, Egil Hegerberg, Venke Knutson, Alejandro Fuentes, Alexander Rybak, Live Maria Roggen, Jørn Christensen, Paal Flaata og Andrea Bræin Hovig. Winger deltok i Melodi Grand Prix 2009 med sangen «Like An Angel» skrevet sammen med Ole Jørgen Olsen. Og han jobber også på Møllergata Skole i Oslo. Atuarfik Erinaq. Atuarfik Erinaq er den eneste skolen i bygda Narsamijit, som er Grønlands sydligste bygd. Bygda har ca. 125 innbyggere, og skolen hadde 25 elever i skoleåret 2005/06. Xyloryctidae. Xyloryctidae er en familie av sommerfugler som nesten utelukkende fins på den sørlige halvkulen, med de fleste artene i Australia. De hører til gruppen Gelechioidea, som er svært mangfoldig på dette kontinentet. Utseende. Små til ganske store (vingespenn 20–70 mm) sommerfugler med avlange, avrundede forvinger, som oftest mer eller mindre brunlige eller hvite, enkelte mer fargerike. Av utseende kan de minne om viklere eller nattfly. Kroppen er temmelig kraftig og hårete, hodet forholdsvis lite. Antennene er vanligvis trådformede, men de er smalt fjærformede hos noen hanner, halvparten til to tredjedeler så lange som forvingene. Labialpalpene er ikke påfallende store. Forvingene er avlange, avrundet firkantede, framhjørnet noen ganger sigdformet uttrukket. De er vanligvis enten brunspraglete eller hvite, ofte med spredte, små, svarte flekker. Bakvingene er ensfarget grålige, brede og avrundede med korte hårfrynser. Bakkroppens ryggledd har kraftige, pigg-aktige børster ved bakkanten. Beina er korte og kraftige, føttene (tarsene) tynne. Levevis. Larvene lever på lav, levende planter eller døde eukalyptus-blader. De kraftige åmene lever i silkerør som de spinner. De artene som angriper levende planter kan finnes på over 20 ulike plantefamilier, men halvparten av artene lever på familiene Myrtaceae og Proteaceae. De voksne sommerfuglene flyr om natten. Mesna Islandshest Senter. Mesna Islandshest Senter (MIS) er en rideskole i Mesnalia, som ligger i Ringsaker kommune. Det tar ca en halv time å kjøre dit fra Lillehammer. Det ligger nede ved Sør-mesna, nær Bergundhaugen. Det er bare islandshester der. Hestene. Det er veldig mange hester på MIS! Om sommeren er det opp mot 60 stk, men det er bare ca. 35 "vinterhester". Det er mange rideskolehester, og mange privathester. Det er flest vallaker der, men det er en del hopper også, også er det en hingst. Rideturer, kurs og leirer. Det arrangeres rideleir og treningsleir hver sommer, og omtrent hver helg er det rideturer. Det er også flere ridekurs i året, alle sammen med flinke instruktører. Nordic Mining. Nordic Mining ASA er et norsk, teknologifokusert gruveselskap. Selskapet ble registrert på Oslo Axess den 14. september 2007, med tickeren "NOM". Fisjon. "Nordic Mining" ble dannet ved en fisjon fra Rocksource ASA. Selskapet ble registrert i Foretaksregisteret den 8. mai 2006, samme dag som fisjonen ble gjennomført. Bakgrunnen for fisjonen var «å tilrettelegge for økt satsing innen strategiske industrimineraler og malmer i Nordic Mining». PetroMENA. PetroMENA ASA er et norsk industriselskap som driver med drift og eierskap av dypvanns borerigger. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 23. mai 2007, med tickeren "PMENA". RomReal. RomReal Ltd. er et rumensk boligutviklingsselskap som fokuserer på det rumenske boligmarkedet. Det ble dannet av de norske gründerne Kjetil Grønskag og Kay Thorkildsen. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 11. juni 2007, med tickeren "ROM". ScanArc. ScanArc ASA er et norsk avfallshåndteringsselskap. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 10. mai 2007, med tickeren "SCAN". Enevold Kruse. Enevold Kruse (født 28. oktober 1554, død 8. mars 1621 på Sjælland) var dansk adelsmann og norsk riksstattholder. Etter studier i utlandet, blant annet i Helmstedt, ble han i 1578 ansatte i Det danske kanselli og gjorde rask karriere. Han ble rentemester i 1582, og beholdt stillingen til 1608. I 1608 ble han lensherre til Akershus, stattholder i Norge og medlem av det danske riksrådet. Som stattholder utrettet han forholdsvis lite, men rakk å legge seg ut med Jens Bjelke, som var den norske adelens leder. De tre siste årene av sitt liv, 1618–1621, var han lensherre på Tranekjær i Danmark. Den siste viking. "Den siste viking" er en roman av Johan Bojer. Den omhandler og gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø rundt Rissa i Trøndelag. Stedet er avhengig av lofotfisket for å livberge seg. Boka kom ut i 1921 og har senere blitt oversatt til en mengde språk. Den regnes i dag som den boken Johan Bojer hadde mest suksess med i Norge. Bojer skildrer en kultur som går tapt med fremveksten av industrifisket og hverdagskulturen i et fiskevær for hundre år siden. Handling. Kristaver Myran, som har seilt mange ganger vinterstid opp på lofotfisket, går til anskaffelse av lofotbåten «Kobben» som har kullseilt tre vintre på rad. Med på båten mønstrer et livfullt og fargerikt mannskap, som opplever både medgang og motgang, samt slaget i Trollfjorden i 1890. Skuespill. «Den siste viking» har flere ganger blitt satt opp som friluftsteater på Museet Kystens Arv på Stadsbygd. På oppsetningen i 2007 var bl.a. Toralv Maurstad og Erik Wenberg Jacobsen i rollene. Historien ble også satt opp som skuespill ved Trøndelag Teater våren 2008, med Trond-Ove Skrødal, Marianne Meløy og Mads Bones i sentrale roller. Den fikk gode kritikker og gode besøkstall. SCAN Geophysical. SCAN Geophysical AS er et norsk seismikkselskap med kontorer i Oslo, Moskva og Singapore. Virksomheten omfatter innsamling og prosessering av 2D, 3D og 4C data for maritim seismikk, i forbindelse med leting, utvikling og utnyttelse av olje- og gassforekomster. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 31. mai 2007, med tickeren "SCANG". Transeuro Energy. Transeuro Energy Corp. er et kanadisk olje- og gasselskap, med interesser i Canada, Ukraina, Armenia og Papua Ny-Guinea. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 1. august 2007. Fredrik Barth. Thomas Fredrik Weybye Barth (født 22. desember 1928 i Leipzig) er en norsk sosialantropolog. Han er sønn av mineralogen Thomas Barth (1899–1971), som var professor ved universitetet i Leipzig da sønnen ble født. Han tilbragte flere år av barndommen i Tyskland og USA. Barths andre kone, Unni Wikan, er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Barth er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Emory University (Atlanta, USA) og Harvard University (Boston, USA). Barth er en av de mest siterte norske samfunnsforskere internasjonalt. Han har også vært en av de mest dominerende personlighetene i sosialantropologien i Norge i det 20. århundre. En rekke sentrale skikkelser i det antropologiske fagmiljøet i dag ble utdannet under hans veiledning (kanskje særlig medlemmene av «loftsgjengen»), og Barths forskning påvirket utviklingen av en rekke temaer innenfor norsk antropologi. Han hadde sterke personlige relasjoner til norske sosialantropologer som Jan Brøgger, Jan Petter Blom, Georg Henriksen, Henning Siverts, Reidar Grønhaug, Harald Eidheim, Axel Sommerfeldt, Arne Martin Klausen og flere. Akademisk virke. Barth utførte tidlig feltarbeid på det politiske systemet i swat-dalen i den nordlige delen av Pakistan, hvor han vektla hvordan helheten kunne forstås spillteoretisk som et aggregert resultat av enkeltindividers strategiske avgjørelser. Monografien "Political Leadership Among the Swat Pathans" (1959) er basert på hans doktoravhandling levert ved University of Cambridge. Han hadde tidligere levert et doktorgradsarbeid basert på feltarbeid i Kurdistan ved Universitetet i Oslo, men det ble underkjent. Barth gjennomførte deretter en doktorgrad i Cambridge. Barths "Models of social organisation" (1966) kan regnes som hans teoretiske manifest, hvor en aktør-sentrert modell utvikles som antas å kunne anvendes på alle former for sosialt liv. Et viktig bidrag her var hans forståelse av hvordan studiet av generative prosesser var overlegent systemteoretiske modeller (av struktur-funksjonalistisk merke). Det eksisterer meget stor grad av likhet i de grunnleggende tankefigurene mellom Barths tidlige arbeider som "Models" og senere arbeider, slik som "Balinese worlds" (1990). Denne tankeretningen er kjent som prosessanalyse. Barth redigerte artikkelsamlingen "Ethnic Groups and Boundaries" som kom ut i 1969 og hvor han også skrev introduksjonen. Med introduksjonen søker han å trekke tråder fra både sosialkontruksjonisme og spillteori til forståelsen av etnisitet. Særlig vektlegger han grensen mellom etniske grupper og de kommunikative prosessene de inngår i, i stedet for å fiksere på en antatt «etnisk essens». Boka "Ritual and knowledge among the Baktaman" (1975) er en studie av innfødte kunnskapssystemer blant et steinalderfolk på Ny-Guinea, hvor hemmeligholdelsen av okkult rituell kunnskap er det sentrale. Barth har skrevet mer om dette i sine arbeider "The guru and the conjurer" (utgitt i tidsskriftet Man i 1990) og i hans "Cosmologies in the Making" (1987). Etter studiene i Cambridge kom han tilbake til Norge og ble professor i Bergen – i markert opposisjon til fagmiljøet i Oslo. Ved universitetet i Bergen var han den første som ble utnevnt til professor i et samfunnsvitenskaplig fag. Etter en årrekke i Bergen, returnerte Barth til Oslo i 1974 som professor i etnografi. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1985. Barth har også fortsatt med å publisere arbeider innenfor sosialantropologi i de senere årene samt å virke som foreleser. Han deltar også tidvis i den norske offentlige debatten. Wega Mining. Wega Mining ASA er et norsk lete- og utvinningsselskap innen gullforekomster. Selskapet har virksomhet i Guinea, Burkina Faso, Mali, Canada, Ecuador og Romania. Det ble notert på Oslo Axess den 2. mai 2007, med tickeren "WEMI". Skandale i Bøhmen. thumb En Skandale i Bøhmen var den første av Arthur Conan Doyles 56 Sherlock Holmes korte historier til å bli publisert i Strand Magasinet og første Sherlock Holmes historie som ble illustrert av Sidney Paget. Handling. Holmes blir besøkt av en tilslørt herre seg introduserer som Opptelling Von Kramm, et middel for en velstående klient, men Holmes avslører ay han er i faktum Wilhelm Gottsreich Sigismond von Ormstein, Storartet Hertug av Cassel-Felstein, arvekonge av Bøhmen. Kongen innrømmer dette, og river av seg masken. Kongen er koblet inn til en forlovelse med Lothman von Sachsen-Meiningen, en ung skandinavisk prinsesse, men Kongen har en tidligere "forbindelse" med en operasanger som blir kalt Irene Adler, opprinnelig fra New Jersey. Om denne "forbindelsen" noensinne blir åpenbart til dem vil det ikke bli noe ekteskap. Dessverre truer Adler med å publisere et fotografi med bildet av dem begge på samt et kjærlighetsbrev. Det fotografit blir beskrevet til Holmes som et «skap», og derfor er det også for stort å bære. Kongen gir Holmes £1,000 til å dekke noen omkostninger. Den neste morgen Holmes drar ut til frøken Adlers hus kledde på skuller en ut-av-arbeidsbrudgom og klarer til å bringe frem nyttig informasjon fra de andre stabile arbeiderne. I det han ankommer drar Irene Adler og hennes herrevenn Godfrey Norton, en jurist. På denne dagen drar Norton og Frøken Adler til kirken. Homes ser at Norton og Adler gifter seg, men de forlater kirken hver for seg. Hva er det Irene Adler pønsker på og hvordan skal Holmes få tilbake gavene fra kongen, og kommer Adler til å publisere gavene? Dette er noen få av spørsmålene Holmes og Watson må finne svar på samtidig som de prøver å stjele gavene fra kongen. Oppfølger: De Rødhåreds Forbund Lars Boom. Lars Anthonius Johannes Boom (født 30. desember 1985) er en profesjonell sykkelcross- og landeveissyklist fra Vlijmen i Noord-Brabant, Nederland. I 2007 ble han verdensmester i både sykkelcross og temporitt i U23-klassen. Året etter ble han verdensmester i seniorklassen i sykkelcross, i tillegg til at han ble nederlandsk mester både i sykkelcross, landeveisritt og temporitt. Han har siden 2002 syklet for Rabobank. Karriere. Boom fant sin plass blant eliten allerede i de aldersbestemte konkurranseklassene, og når han flyttet opp et alderstrinn holdt han godt tritt med de eldre syklistene. Dette førte til at han i årene fra 1998 til 2005 hvert år var nederlandsk mester i de klassene han konkurrerte i. I 2003 vant han regnbuetrøyen som verdens beste junior. Året etter ble han europamester i U23-klassen. I Baal i Tremelo, Belgia i 2006 slo han den beste sykkelcross-rytteren frem til da, belgieren Sven Nys under "GP Sven Nys". Tidlig i 2007 stilte Boom for første gang til start i det nederlandske elitemesterskapet i sykkelcross. Han gikk rett inn på førsteplass, foran lagkameratene Richard Groenendaal og Gerben de Knegt. Senere samme år ble han på ny verdensmester i sykkelcross, denne gangen i U23-klassen. Boom er allsidig, ved siden av sykkelcross er han også aktiv som profesjonell landeveissyklist. Han har vunnet en del etapperitt, dels takket være sterke tempoetapper. Etter å ha vurdert hvilken disiplin han skulle satse på som profesjonell, sykkelcross eller landeveisritt, valgte han i august 2007 å gå for sykkelcross. Likevel deltok han måneden etter i verdensmesterskapet i landeveisritt i Stuttgart og vant der temporittet i U23-klassen. Et par uker senere begynte sykkelcrossesongen, og han tok snart sin første seier i verdenscupen under et ritt i Pijnacker i Zuid-Holland. 26. november 2007 ble han tildelt Gerrit Schulte-trofeet som beste nederlandske syklist i 2007. 2008 var også et godt år for Boom, han vant verdenscupen i sykkelcross i Liévin og i Hoogerheide, og startet som en av favorittene under sitt første VM 27. januar 2008 i Italia. Han vant, og ble med det den første nederlandske verdensmesteren i sykkelcross etter Richard Groenendaals seier i 2000. Dette året ble han nederlandsk mester i sykkelcross og på landevei, både på tempo- og landeveisritt. Meritter. Lars Boom under U23-VM i 2007 Utskrevet befalskurs. Utskrevet befalskurs (UB-kurs) er en lederutdanning for soldater som er inne til førstegangstjeneste. Målsettingen er at kurset og praksisperioden blir gjennomført i løpet av de tolv månedene som førstegangstjenesten varer. Etter de første seks månedene med undervisning, blir eleven "UB-korporal". Så praktiserer UB-korporalen sitt lederskap i en avdeling resten av året. Etter UB-kurset får en UB-korporal vanligvis opprykk til sersjant. Tidligere ble dette kurset kalt for utskrevet sersjantkurs (USK). Det er primært Heimevernet og Sjøforsvaret som nytter UB-ordningen, men også Luftforsvaret og i enda sjeldnere tilfeller, Hæren har UB-korporaler i sitt praksishalvår. Et UB kurs består normalt av 3 perioder. Først en grunnleggende seleksjonsperiode og soldatutdanning. Denne ble tidligere kalt aspirantperioden, men etter at forsvaret har fått felles opptak til alle befalskolene, blir denne perioden nå kalt FOS (Felles Opptak og Seleksjon). De som består aspirantperioden og blir tatt opp som elever ved skolen begynner på elevperioden. Denne perioden varer normalt ca. 5 måneder, slik at opptaksperioden og elevperioden varer et halvt år. Etter elevperioden blir de som består eksamen plassert i i en avdeling det siste halve året og vil jobbe som instruktør, lagfører, eller tilsvarende. Et UB kurs kvalifiserer til mulighet for engasjement som befal i forsvaret etter endt utdanning og kan også kvalifisere for opptak til en av forsvarets krigsskoler, hvis man har studiekompetanse fra videregående og praksis som sersjant/kvartermester. Tormod Borgen Rogne. Tormod Borgen Rogne (født 2. desember 1957) er en norsk underholdningsartist som opptrer med plystring. Rogne kommer opprinnelig fra Gjøvik i Oppland, men bor i dag på Barkåker utenfor Tønsberg i Vestfold. Ved siden av jobben som psykiatrisk sjukepleier i Tønsberg, arbeider han som profesjonell plystrer. Rogne har blant annet opptrådt med plystring i NRK både på radio (debut i 1969) og i TV, i kirker og kjøpesentre. I 2001 ble han tatt opp i artiststallen til Jahn Teigen. Han har også tilbakelagt flere USA-turneer, deriblant til Norsk Høstfest i Nord-Dakota og Plystrefestivalen i Tulsa i Oklahoma. Han har også hatt flere amerikanske radioopptredener. I 2007 ble han også, som første utlending, invitert til plystrefestivaler i Tokyo og Kawasaki i Japan. Bjørn Boysen spiller Arild Sandvold. "Bjørn Boysen spiller Arild Sandvold" er en CD hvor organist Bjørn Boysen spiller komposisjoner av Arild Sandvold på Frobeniusorgelet i Århus domkirke. Innspillingen skjedde 25.–28. mars 2006. Plata er gitt ut av Euridice. Spilletid er 71:30 minutter. Nalunaq Guldmine. Nalunaq Guldmine er en gullgruve på Grønland. Dette er Grønlands første gullgruve, og den første gruven som er bygd ut på over 30 år. Gruven ligger i Kirkespirdalen, 40 km nordøst for Nanortalik, helt syd på Grønland. I selve gruven jobber det til enhver tid 45 – 60 personer, og ca. 35% av disse er innleide, lokale arbeidere. Gruven er derfor viktig for sysselsettingen i området. Forekomsten eies av norsk-canadiske Crew Development Corporation (82,5 %) og grønlandske NunaMinerals A/S (17,5 %), med Crew som operatør. Leiren har egen helistop. Historie. Det ble oppdaget synlig gull her i 1992, og utvinningstillatelsen ble gitt i 2003. Gruven kom i operativ drift 1. juli 2004, og har vært i drift siden. I fiskalåret 2006 ble det tatt ut 75 000 unser gull, dvs ca. 2,3 tonn. Miljø. Det gjøres årlige målinger av miljøet rundt gruven. Planter og dyr undersøkes for 12 grunnstoffer, for å finne ut hvor mye gruvevirksomheten påvirker sitt nærmiljø. Disse stoffene er Hg, Cd, Pb, Zn, Cu, Cr, Ni, As, Se, Co, Mo og Au. Prøvene sammenlignes med prøver tatt i 1998–2001, dvs. før gruvedriften startet. Den tredje undersøkelsen ble utført i august 2006, og denne viser en nedgang i miljøutslippene i forhold til målingene i 2004 og 2005. 300 m rifle liggende. 300 m rifle liggende er en av skyteøvelsene innen ISSF, og består av 60 skudd for både menn og kvinner. Opprinnelig ble det kåret mestere i hver skytestilling basert på de 40 skuddene i hver av de tre stillingene. Den spesielle øvelsen med 60 skudd i liggende stilling ble innført i 1982 etter mønster fra 60 skudd liggende i 50 m rifle, den såkalte "English Match". Etter 1990 har det ikke blitt utdelt egne mesterskapsmedaljer i VM i stående og knestående skytestilling. 300 m rifle har vært en øvelse i nedgang gjennom flere tiår på grunn av kostnadene med å delta i øvelsen og problemene med å finne skytebaner for den. Den olympiske statusen ble sløyfet etter OL i 1972, noe som gjorde at 50 m rifle var den eneste rifleøvelsen under OL. Senere har 10 m luftrifle kommet til. 300 m rifle blir allikevel fremdeles skutt i VM og regionale mesterskap. Oka. Kart med Oka og Volga uthevet. Oka er en elv i det sentrale Russland. Den er over 1500 kilometer lang og den nest største av elva Volgas sideelver. Art Farmer. Arthur Stewart (Art) Farmer (født 21. august 1928, død 4. oktober 1999) var en amerikansk jazzmusiker med flügelhorn og trompet som hovedinstrumenter. Farmer var sønn av en platearbeider og født i Council Bluffs, Iowa. Starten på karrieren. Han startet sin karriere med å spille rundt Los Angeles-området på midten av 1940-tallet, bl.a med Benny Carter og Jay McShann. På midten av 50-tallet flyttet han på seg til New York, der han startet samarbeide med Gigi Gryce, Horace Silver og Gerry Mulligan. Etablert. På slutten av 50-tallet, spilte han med mange av datidens ledende arrangører bl.a George Russell, Quincy Jones og Oliver Nelson. Han samarbeidet også om ensemblet "Jazztet" med en av jazzens fremste komponister Benny Golson (Tenorsaksofon). Tidlig på 60-tallet startet han "The Art Farmer Quartet" med gitaristen Jim Hall, bassist Steve Swallow og trommeslageren Pete La Roca. Denne gruppa fikk mye oppmerksomhet og er bl.a dokumentert på filmopptak av BBC i 1964. Europa. Han flyttet deretter til Europa og spilte med The Kenny Clarke-Francy Boland Big Band, samtidig som han fortsatte å gjøre innspillinger som leder og solo-arist. Farmers Sound. Farmer regnes som en fremragende eksponent for "Hard bop"-stilen. Dette er den første generasjonen musikere som dukket opp etter de opprinnelige skaperne av bebop-stilen (herunder bl.a Charlie Parker, Bud Powell, Thelonious Monk, Dizzy Gillespie og Max Roach). Noen velkjente "hardbop'ere" fra Farmers generasjon er bl.a Sonny Rollins, Clifford Brown, "Cannonball" Adderly og John Coltrane. Mange mener også at Farmers spill på mange måter også har felles trekk med stilarten cool jazz som oppstod på slutten av 1940 tallet (Birth of the Cool, med Miles Davis). Denne stilarten er en slags dialekt av bebop, som ofte forbindes med musikere fra vestkysten (West Coast jazz) av USA. Begrepet "cool" forbindes ofte med musikere som Lee Konitz, Gerry Muligan, Warne Marsh, Chet Baker, Lenny Tristano, Stan Getz, Paul Desmond og Art Pepper. uansett stilart så var Art Farmer en stor jazzmusiker med et "sound" som var lett gjenkjennelig. Skandinavia. Farmer var en musiker som ofte besøkte Skandinavia. Han er å høre på plata "Clifford Brown Memorial" (Prestige), innspilt i Stockholm i 1953, med bl.a andre Brown selv og svenske musikere som Lars Gullin og Bengt Hallberg, som viste at de var på internasjonalt topp-nivå alt på denne tiden. Han samarbeidet bl.a også med den norske gitaristen Thorgeir Stubø på dennes siste utgivelse "The end of a Tune" (Cadence Jazz Records, 1988), innspilt i 1986. Kuriositet. Han spilte også på sin "flumpet", en kombinasjon av trompet/flugelhorn designet til ham av David Monette. Hans tvillingbror, Addison Farmer var bassist. Humphrey Lyttleton fortalte følgende historie: -En gang brødrene ble spurt om hvordan man kunne se forskjell på dem, svarte Art: Når jeg står opp om morgenen, tar jeg tak i bassen, og hvis jeg ikke kan spille på den, da vet jeg: -jeg er Art! Andy Selva. Andy Selva (født 25. mai 1976 i Roma, Italia) er en profesjonell, sanmarinsk fotballspiller som spiller for Serie C1-klubben Hellas Verona, hvor han spiller som spiss. Selva er ansett som å være den beste spilleren som spiller på San Marinos herrelandslag i fotball. Han har spilt 50 kamper for landslaget og har scoret 8 mål, noe som gjør han til tidenes målscorer for San Marinos landslag. Han er også den eneste personen som noensinne har scoret et seiersmål for San Marino; han scoret det eneste målet i en kamp mot som endte 1-0, den eneste kampen San Marino har vunnet noensinne. Oslo Axess. Oslo Axess er en regulert og autorisert markedsplass i regi av Oslo Børs. Hensikten er å bidra til vekst blant mindre selskaper, og gi dem de fordelene som oppnås ved å ha aksjer notert i et regulert marked. Generelt. "Oslo Axess" er ment for selskaper som ønsker notering på en regulert markedsplass, men som ikke tilfredsstiller kravene til børsnotering på Oslo Børs. Investorer får beskyttelse og et kvalitetsstempel av Oslo Axess, men denne vil derimot ikke være like dekkende som for selskaper på børsen. Hovedmålgruppen er små og mellomstore selskaper, inkludert pre-kommersielle selskaper. Oslo Axess gir, i likhet med ordinær børsnotering, tilgang til kapital, oppmerksomhet, vekst og likviditet for alle noterte selskaper. Slik vil det fungere som et springbrett for selskaper med ambisjoner om å noteres på børsen i fremtiden. Oslo Axess opererer med de samme prisene for handel som Oslo Børs. Konsesjon. "Oslo Axess" har konsesjon fra Finansdepartementet til å fungere som regulert markedsplass for aksjehandel i Norge. Stort sett gjelder de samme lovgivningene som for Oslo Børs. Første virkedag for Oslo Axess var 2. mai 2007. Fylkesvei 269 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 269 (Fv269) i Nord-Trøndelag går mellom Byafossen og Midjo i Steinkjer kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 269 Kent Huskins. Kent Huskins (født 4. mai 1979 i Almonte i Ontario) er en kanadisk ishockeyspiller. Han spiller for tiden for Anaheim Ducks i National Hockey League. Kent Huskins er forsvarspiller. Før han gjorde sin debut i NHL spilte han med Ducks i 2006, fire sesonger i AHL. Han ble draftet i 1998 av Chicago Blackhawks, og spilte for Norfolk, San Antonio, og Manitoba i AHL før han ble med et tilknytningslag til Ducks, Portland Pirates, i 2005. Han har også spilt fire sesonger ved Clarkson University. Han gjorde sin debut for NHL den 23. desember 2006 da Duck spilte mot Phoenix Coyotes. Han ble tilkalt for å fylle et hull forsvaret grunnet skade hos Sean O'Donnell, og senere hos Chris Pronger. Han ble sendt tilbake senere, og deretter kalt tilbake for godt da Duck gjorde spillersalg. Han var med å vinne Stanley Cup med Anaheim Ducks i 2007. Berit Brænne. Berit Winge Brænne (født 18. september 1918 i Vestre Aker i Oslo, død 6. september 1976 i Oslo) var en norsk skuespiller, barnebokforfatter og låtskriver. Berit Brænne begynte som skuespiller i 1937, med engasjementer i Bergen og tolv år på ulike scener i Oslo, samt i Radioteateret. Hun hadde også mindre roller i filmene "Trysil-Knut" fra 1942 og "Om kjærlighet synger de" fra 1946. Berit Brænne ble særlig kjent for opplesningseriene hun hadde som programleder i NRKs radioprogram "Barnetimen for de minste" på 1950- og 1960-tallet. Historiene fra barnetimen om Tamar og Trine ble utgitt i bokform som en trilogi fra 1958 til 1960. Her forteller Brænne om en sjømannsfamilie som reiser verden rundt med «den store hvite båten» der faren er kaptein, og henter adoptivbarn hjem til trygge Sandefjord. Senere lagde hun serien om Tørris fra Bårdsgarden i Storlidalen i Trollheimen. Bøkene kom i flere opplag. Til seriene skreiv Berit Brænne også flere viser, blant annet «Jorden snurrer rundt og rundt». og «Farvevise». De ble i 1963 innspilt på ei barneplate (EP) med den populære artisten Per Asplin, barnekor og Egil Monn-Iversens orkester på Triola TNEP-1014. Berit Brænne opptrådte også i NRKs barneprogram på TV, blant annet i "Eventyrstund" i 1964, sammen med den hvite puddelen «Snehvit». Brænne oversatte også noen barnebøker, eks Putte i Blåbærskogen av Elsa Beskow Riksmålsforbundets Lytterprisen, som fra 1960 er blitt delt ut for bruk av fremragende språk i radio og fjernsyn, ble i 1961 gitt til Berit Brænne. Berit Brænne var søster til skuespilleren Randi Brænne (1911–2004). Skuespilleren og forfatteren Trond Brænne er deres nevø. Berit Brænne ble begravd på Ullern i Oslo 17. september 1976. Barnebøker. Alle bøkene er illustrert av Borghild Rud. Flere av bøkene er oversatt til dansk, tysk og engelsk, blant annet "Historien om Tamar og Trine" som utkom under tittelen "Trina finds a brother" i 1963. Tørris, gutten fra Storlidalen er gitt ut i regi av Boklubben med illustrasjon av Svenn Otto S. Tal Ben Haim. Tal Ben-Haim (hebraisk: טל בן-חיים‎, født 31. mars 1982 i Rishon LeZion, Israel) spiller for Portsmouth FC i England. Han er forsvarsspiller. Han har 39 landskamper for. Den 30. juli 2008 gikk han fra Chelsea til Manchester City. Han har tidligere også spilt for Bolton Wanderers FC. Flumpet. Flumpet, en kombinasjon av trompet og flügelhorn, designet til jazzmusikeren Art Farmer av David Monette. Ektemann. Ektemann (husbond) er en mannlig ektefelle, det vil si gift mann. Den kvinnelige betegnelsen er hustru. Ektemenn er også den norske tittelen på John Cassavetes' amerikanske film "Husbands" fra 1970. Dave Gibbons. Dave Gibbons (født 14. april 1949 i England) er en britisk tegneserieskaper og forfatter. Han er best kjent for sitt samarbeid med forfatteren Alan Moore, som inkluderer miniserien "Watchmen" og Superman-historien "For the Man Who Has Everything". Han har også bidratt til den britiske antologien 2000 AD siden første utgave i 1977. Siden 1982 har Gibbons hovedsakelig laget tegneserier for det amerikanske markedet. Etter manus av Frank Miller har han tegnet "Give Me Liberty" og de etterfølgende seriene om "Martha Washington" på 1990-tallet. Han har også skrevet manus til miniserien "World's Finest" fra 1990 (med Steve Rude). Han har også i flere omganger jobbet som både tegner og forfatter av Green Lantern og relaterte titler for DC Comics. I 2004 ga han ut tegneserieromanen "The Originals". Bydel Nordstrand (1988–2003). Nordstrand var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod i hovedsak av Nordstrandsplatået og området derfra og ned til Oslofjorden. Arealet var på 6,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 17 000. Bydelens logo var det samme som dagens Bydel Nordstrand har: et stilisert bilde av sveitservillaer med furutrær foran. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen i sin helhet inn i den nye Bydel Nordstrand. Nordstrand Sørumsand videregående skole. Sørumsand videregående skole ligger i Sørum kommune i Akershus. Skolen ble startet i 1929 og hadde 80 elever på allmennteoretisk linje, snekkerlinje og husstell-linje. Skolen het ved oppstart Romerike ungdomsskole, og skiftet senere navn til Jentoft videregående skole og hadde da husstell- og husflidslinjer. I 1988 ble APO-skolen innlemmet i Jentoft videregående skole. Senere skiftet skolen navn til Sørumsand videregående skole. Skolen flyttet inn i nytt skolebygg vinteren 2003, tegnet av arkitekt Terje Grønmo. Rehabilitering av den gamle skolebygningen var ferdig året etter. Rektor ved skolen er Kjell Hermann. Bydel Søndre Nordstrand (1988–2003). Søndre Nordstrand var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den var identisk med dagens bydel med samme navn. Arealet er på 18,4 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 31 000. Bydelens logo er som i dag et stilisert bilde av steinbrua over Ljanselva. Søndre Nordstrand William Bradford (1755–1795). William Bradford, født 14. september 1755, død 23. august 1795, var en advokat og dommer fra Philadelphia i Pennsylvania, USA. Han var også USAs andre justisminister (am. "United States Attorney General") i perioden 1794-1795. Han var sønn av trykkeren William Bradford, og ble født i Philadelphia. Han startet sin utdanning ved Academy of Philadelphia, og studerte deretter ved Princeton University, hvor han gikk ut i 1772. Ved Princeton University ble han kjent med en yngre student, James Madison, som han utviklet et livslangt vennskap med. Da han vendte tilbake til Philadelphia leste han jus hos Edward Shippen. Hans framgang skulle imidlertid bli forsinket av den amerikanske uavhengighetskrigen, hvor han vervet seg spom frivillig som menig i 1776. I 1793 spurte guvernør Thomas Mifflin om hans hjelp for å begrense bruken av dødsstraff. Den 8. januar 1794 ble han utpekt av George Washington til USAs andre justisminister, etter Edmund Randolphs avgang. Han døde i tjeneste i 1795, og er gravlagt i Saint Mary's episkopale kirke i Burlington, New Jersey. Bradford County i Pennsylvania er oppkalt etter ham. Bydel Lambertseter (1988–2003). Lambertseter var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den omfatta området mellom E6 og Oberst Rodes vei/Langbølgen og fra Raschs vei til Nordstrandveien. Arealet var på 2,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet (1999) på 19 307 personer. Bydelens logo var et stilisert bilde av blokkbebyggelse med T-banen i forgrunnen. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Nordstrand. Eksterne lenker. Lambertseter Bydel Bøler (1988–2003). Bøler var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den omfatta boligstrøka rundt T-banestasjonene Ulsrud, Bøler, Bogerud og Skullerud. Arealet var på 3,5 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 13 000. Bydelens logo var et stilisert bilde Fritz Røeds skulptur «Don Quijote», som står på Bøler sentrum. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Østensjø. Bøler Mikhail Ignatjev. Mikhail Borisovitsj Ignatjev (russisk Михаил Борисович Игнатьев, født 7. mai 1985 i Leningrad) er en russisk profesjonell bane- og landeveissyklist. Han sykler for ProTour-laget Katjusja. I 2004 oppnådde Ignatjev sin største suksess hittil, ved å vinne poengrittet i banesykling under OL i Athens. På landeveien har Ignatiev vist sin styrke i temposykling. I 2002 og 2003 ble han juniorverdensmester, mens han ble U23-verdensmester i 2005. I 2006 og 2007 kom han på andreplass i U23-VM. De første norske borgerkrigers tidslinje. De første norske borgerkriger startet om våren 1134 etter samkongene Harald Gille og Magnus Sigurdsson begge dro fra Nidaros. Den første innbyrdeskrigen fortsatte til januar 1135 og sluttet med seier for Harald Gille som tok Magnus Sigurdsson til fange. I 1136 ble Harald Gille drept av Sigurd Slembe som hadde gjort krav på tronen som uekte sønn av Magnus Berrføtt. Det meste av lendmannsaristokratiet samlet seg rundt de to mindreårige samkonger Haraldsson og Sigurd Haraldsson mot Sigurd Slembe som allierte seg med Magnus Blinde ved nyttåret 1137. Den andre innbyrdeskrigen i 1137 til 1139 sluttet i Slaget ved Holmengrå der Sigurd Slembe og Magnus Blinde var slått og drept av de norske stormennene. Feda bru. a> og småbåthavna, og over elvemunningen. Feda bru var ei kassebru på gamle europavei 39 i Feda i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Brua krysset Fedaelvas utløp i Fedafjorden. Den var 200 meter lang og hadde 7 spenn, og hadde jevn stigning mot nordvest på 6,3 %. Brua ble bygd mellom 1970 og 1972. Nye E39 ble åpnet i august 2006, den ble lagt via den nye Fedafjorden bru og nord for Feda. Feda bru ble revet høsten 2007. Rivingen startet i oktober og var ferdig i romjula. Ptilopsis. Slekten "Ptilopsis" omfatter to nålevende arter ugler. Hvitfjesuglen, ("Ptilopsis leucopsis") lever nord for Ekvator, mens rødøyeuglen ("Ptilopsis granti") lever sør for Ekvator, og ble tidligere regnet som en underart. Hunden fra Baskerville. Hunden Fra Baskerville er den britiske forfatteren Arthur Conan Doyles tredje roman om hans berømte detektiv Sherlock Holmes og hans assistent Dr. Watson. I denne romanen skal de undersøke en forbannelse som det blir påstått henger over huset av Baskerville. "Hunden fra Baskerville" ble for første gang trykket i Strand Magasinet i 1901, og er den mest kjente av samtlige historier om Sherlock Holmes. Den er dramatisert som hørespill, film og for TV en rekke ganger. Handling. a>s illustrasjon av "Hunden fra Baskerville". En morgen får Holmes og Watson besøk av dr. James Mortimer. Han forteller dem et sagn om Baskerville-familien. Etter at eieren av Baskerville-godset, sir Charles Baskerville, fikk en brå bortgang, er Dr Mortimer blitt mistenksom. Dr Mortimer hadde sett noe som de som fant liket ikke hadde sett, potespor fra en kjempemessig hund. Dr. Mortimer er redd for den nye eieren av Baskerville, sir Henry Baskerville. Han spør Holmes og Watson om hjelp og de tar oppdraget. Da Holmes og Watson møter Sir Henry for første gang, har han nettopp mottatt et brev som advarer ham mot å ferdes på moene ved Baskerville. Det er også noen som har stjålet en av skoene hans. I det Sir Henry drar følger Holmes og Watson etter ham og de legger da merke til at en vogn også holder oppsikt med ham. Dagen etter besøker de Sir Henry på hotellet og da er også en av de andre skoene hans stjålet. Holmes blir ikke med til Baskerville Hall med en gang, men det blir Watson, og han skal sende rapporter så ofte han kan til Holmes, slik at han kan følge med i saken. Under det første møtet Watson har med naboen, Stapleton-familien, fremstår Mr Stapleton som en hyggelig mann, mens hans søster (som tror at Watson er sir Henry) advarer ham og ber ham dra tilbake før det er for sent. Samtidig er det en morder som har rømt fra fengselet, og det er også en mann som lusker rundt om kvelden. Er det den rømte morderen som lusker rundt eller er det en annen? Oppfølger: Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter. Populærkultur. "The Hound of the Baskervilles" har blitt filmatisert mange ganger, siste gang som britisk TV-film i 2002. Thomas Bo Larsen. Thomas Bo Larsen (født 27. november 1963) er en dansk skuespiller. Han har spilt i Thomas Vinterberg-filmene "De største helte" (1996) og "Festen" (1998), i begge sammen med Ulrich Thomsen. Thomas Bo Larsen har mottatt en Robert-statuette, det vil si Danmarks Film Akademis filmpris, for beste hovedrolle i filmen "De største helte" fra 1997 og Robertprisen for årets mannlige birolle for filmen "Festen" fra 1999. Lytterprisen. Lytterprisen var Riksmålsforbundets pris «for bruk av fremragende språk i radio og fjernsyn» fra 1960 til 2002. Den ble frem til 2002 utdelt til personer aktive innen både radio og fjernsyn. I 2003 ble prisen delt i Lytterprisen (for radio) og Seerprisen (for fjernsyn). Både Lytterprisen, Seerprisen og presseprisen Gullpennen deles ut på et felles arrangement for Riksmålsforbundets mediepriser. En hovedtanke bak riksmålsbevegelsens mange priser er å belønne og påskjønne forfattere, skribenter og journalister som benytter seg av et levende og nyansert riksmål i sin virksomhet. Landhockey under Sommer-OL 1948. Landhockey var med for sjette gang 1948 i London. Tretten lag deltok og India beseiret Storbritannia med 4-0 i finalen og ble olympiske mestere. Poul Christian Holst. Poul Christian Holst (født 21. januar 1776 i Røyken, død 7. august 1863 i Christiania) var en norsk embetsmann og statsråd 1814–1848. Holst var sønn av presten Christian Holst, studerte først teologi, men skiftet studium og ble cand.jur. i København i 1798. Han arbeidet først i rentekammeret i København, men vendte hjem til Norge i 1806 som slottsfogd for Akershus slott og fogd for Aker og Follo. I 1813 var han konstituert amtmann i Akershus. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og gjennom 1814 og i alle år fram til 1848 spilte han en sentral rolle i den unge norske staten. Som embetsmann, som kirke- og undervisningsminister fra 1822 med noen avbrudd fram til 1848; og i noen korte måneder i 1827 var han endog konstituert som Norges statsminister i Stockholm. Hans memoarer, "Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid", ble utgitt av den historiske forening i 1876, og regnes som et verdifullt bidrag til norsk historie. Holst var en av de tre første ordensmottagerne da St. Olavs Orden ble innstiftet i 1847. Michael Larrabee. Michael Denny «Mike» Larrabee (født 2. desember 1933 i San Buenaventura, California, død 22. april 2003 i Santa Maria, California) var en amerikansk friidrettsutøver. Larrabee viste tidlig et talent som løper, og fikk i 1952 et stipend for å studere ved University of Southern California. De første årene ble den sportslige karrieren forpurret av flere mindre skader. Først etter en endring i treningsprogrammet, da han var 30 år, nådde han verdenseliten. I 1964 vant han først AAU-mesterskapet på 400 meter, og tangerte senere den gjeldende verdensrekorden på 44,9. Under OL 1964 i Tokyo lå han lenge på femteplass i finalen på 400 meter, men takket være en sterk suttspurt passerte han samtlige konkurrenter og vant gull på tiden 45,1. Sølvmedaljen gikk til Wendell Mottley fra Trinidad og Tobago og bronsemedaljen til polske Andrzej Badeński. Larrabee var også med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett sammen med lagkameratene Ollan Cassell, Ulis Williams og Henry Carr. Laget satte verdensrekord i finalen med tiden 3.00,7. Jonny Finstad. Jonny Finstad (født 19. mai 1966) er ordfører i Vestvågøy kommune for Høyre. Lee Evans (friidrettsutøver). Lee Edward Evans (født 25. februar 1947 i Madera, Madera County, California) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Evans var ubeseiret i løpet av tiden på high school, og vant i 1966 sitt første AAU-mesterskap på 440 yards. Han gjentok seieren året etter, og i 1968 vant han både AAU- og NCAA-tittelen på 400 meter. Den første verdensrekorden satte han i 1966 i Los Angeles, som medlem av USAs stafettlag på 4 x 400 m stafett med tiden 2.59,6. Under OL 1968 i Mexico by satte han ny verdensrekord på 400 meter i kvalifiseringsheatet med tiden 44,0. I finalen forbedret han rekorden til 43,86 og vant gullmedaljen foran landsmennene Larry James og Ron Freeman. Få dager senere vant han gull på 4 x 400 m stafett, igjen på ny verdensrekord, denne gangen var tiden 2.56,1. Han løp sammen med Vincent Matthews, Ron Freeman og Larry James. Begge verdensrekordene fra OL 1968 stod i 20 år. I 1969 og 1972 vant han AAU-mesterskapene på 400 meter. Evans deltok også under OL 1972 i München, etter at han kvalifiserte seg som fjerde og siste løper til stafettlaget. Men siden Vincent Matthews og Wayne Collet var blitt utestengt fra lekene på grunn av deres opptreden under seiersseremonien etter 400 meter-løpet, og John Smith var ute med skade, hadde ikke USA nok løpere til å stille lag. Dermed ble det ingen ny olympisk deltakelse for Lee Evans. Han vant gull på 400 meter under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Federal funds rate. Federal funds rate, "den amerikanske styringsrenten", er renten som private finansinstitusjoner i USA tar for lån uten sikkerhet, vanligvis over natten, av "federal funds", som er finansinstitusjonenes reserver i Federal Reserve Bank i Federal Reserve System. Finansinstitusjoner som har overskudd av reserver i Federal Reserve Bank kan låne overskuddsmidlene ("surplus Fed funds") til andre institusioner slik at disse kan få dekke sine krav til minstereserver. Systemet med fractional reserve banking krever at forretningsbanker og enkelte andre finansinstitusjoner beholder en viss andel av innskuddene som reserver. Skulle reservene stå i fare for å synke under dette kravet (som bestemmes av Federal Reserve og kan justeres som et pengepolitisk virkemiddel) må bankene låne penger midlertidig fra hverandre til de kan dekke minstekravet selv. Federal funds rate er derfor en markedsrente, og skal ikke forveksles med "diskonto", som er renten som finansinstitusjoner betaler for lån i sentralbanken. Federal funds rate er bestemmende for pengemarkedsrenten, siden bankene justerer sine utlånsrenter i henhold til denne renten. Målet for federal funds rate bestemmes av Federal Open Market Committee, og sentalbanken bruker markedsoperasjoner, dvs. kjøp og salg av statspapirer, for å påvirke federal funds rate i ønsket retning. Historiske rentekurver. Historical chart of the effective Federal Funds Rate Julsrudbrua. Julsrudbrua er ei stålplatebærerbru på E6 i Eidsvoll kommune i Akershus. Brua krysser Julsrudåa øst for gården Julsrud. Brua er 314,5 meter lang og har største spenn 68,5 meter. Sammen med nye E6 mellom Bogsrud og Ørbekk ble Julsrudbrua åpnet i 1993. Utviding fra to til firefelts vei av E6 på strekningen Dal-Minnesund startet høsten 2009 og skal være ferdig i 2011. I den forbindelse skal også Julsrudbrua utvides til fire felt. Vanligvis ville en slik utvidelse blitt gjort ved å bygge en ny bro ved siden av den gamle, men i dette tilfellet skal den gamle broen som har tre felt utvides med ett nytt felt. 12. januar 2010 skrev Statens vegvesen kontrakt med entreprenøren NCC som skal gjøre arbeidet. Albrigt Sangolt. Albrigt Sangolt (født 19. mars 1949, død 30. september 2010) var ordfører i Sund kommune i Hordaland. Han representerte Høyre og ble valgt til ordfører i 1995, en posisjon han hadde frem til sin død. Før han ble ordfører, var han ansatt i politiet. Han var kjent for sin bruk av hatt og en ukentlig kontordag på «kaféen». Her kunne sundsokningene treffe sin ordfører i uformelle omgivelser for å diskutere politikk eller legge frem sine problemer over en kaffekopp. Han var en meget populær ordfører, og ved kommunevalget i 2007 økte Høyre oppslutningen med 6 % i forhold til valget i 2003. Albrigt Sangolt var inne i sin fjerde periode som ordfører i Sund da han døde. Ericka Engelstad. Ericka Engelstad (født 1947 i USA) er en norsk arkeolog. Hun er professor ved Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø. Engelstad har sin doktorgrad (Ph.D) i antropologi fra universitetet i Madison i Wisconsin i USA fra 1980. Hun har vært ansatt ved Universitetet i Tromsø fra 1981, først ved Tromsø museum, og fra 1991 ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hun har hatt gjesteprofessorat ved universitetene i Cambridge, Berkeley og Uppsala. I 2006 blei hun utnevnt til æresdoktor i Uppsala. Hennes primære forskningsfelt er steinalderens arkeologi, blant annet med vekt på bergkunst ("rock art"). Hun har videre vært mye opptatt av arkeologien som samfunnsvitenskap, og da særlig kjønnsperspektivet. Engelstad har deltatt i omfattende utgravninger og forskningsprosjekter i Finnmark (Alta-Kautokeinovassdraget, Iversfjord), Tysfjord, Karelen og Sør-Afrika. Engelstad var redaktør for Norwegian Archaeological Review i perioden 1991-2001 og av KAN - Kvinner i Arkeologi i Norge 1992-95. Hun er styremedlem i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. I 2005 redigerte hun (sammen med Siri Gerrard) artikkelsamlinga "Challenging situatedness. Gender, culture and the production of knowledge" (Eburon). Basketball under Sommer-OL 1948. Basketball var med for annen gang 1948 i London. Tjuetre lag deltok og USA beseiret Frankrike med 65-21 i finalen og ble olympiske mestere i basketball for andre gang. Timothy F. Geithner. Timothy Franz Geithner (født 18. august 1961 i New York) er USAs finansminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere president i Federal Reserve Bank of New York og, som en del av dette vervet, også viseformann i Federal Open Market Committee. Geithner har en bachelorgrad fra Dartmouth College i statsvitenskap og asiakunnskap. Han tok mastergraden i samfunnsøkonomi og asiakunnskap ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies i 1985. Han har studert japansk og kinesisk og har bodd i Øst-Afrika, India, Thailand, Kina og Japan. Etter endt utdannelse jobbet han i tre år for Kissinger Associates før han gikk over i det amerikanske finansdepartementet i 1988. I 1999 fikk Geithner stillingen som undersekretær for internasjonale affærer i Finansdepartementet. Han tjenestegjorde da under finansministrene Robert Rubin og Lawrence Summers. Geithner gikk i 2001 over til Council on Foreign Relations. Han arbeidet så i Det internasjonale pengefondet før han fikk sin nåværende stilling i Federal Reserve i 2003. Den 21. november 2008 ble det meldt at Barack Obama hadde utsett ham til finansminister i sin administrasjon og ble godkjent av Senatet 26. januar 2009 med 60 mot 34 stemmer. De mange stemmene mot godkjennelse skyldtes at han fikk sterk kritikk for ikke å ha betalt skatt i den perioden han var ansatt i Det internasjonale pengefondet, noe som var hans eget ansvar å sørge for. Han betalte imidlertid den utestående skatten da han senere ble gjort oppmerksom på forholdet av skattemyndighetene. Mordene i Rue Morgue. thumb Mordene i Rue Morgue er regnet som verdens første kriminalhistorie. Hovedpersonene i denne fortellingen er den arrogante og selvgode filosofen C. Auguste Dupin og hans navnløse følgesvenn som er fortelleren av denne historien. Den er i dag er betraktet som verdens forste kriminalhistorie, selv om den kom et år etter Mauritz Hansens Mordet på maskinbygger Roolfsen. Men denne historien er helt sikkert det første «låste-rom-mysteriet» i verdenslitteraturen. Handling. Historien starter med at et forvirrende dobbeltmord hvor Madame L'Espanaye og hennes datter er brutalt blitt myrdet i Rue Morgue, en gate i Paris. C. Auguste Dupin leser om mordet i avisene, som skriver at morens hals ble så dårlig skåret over at hennes hode så vidt henger på. Datteren har, etter å ha blitt kvalt, blitt stappet inn i skorsteinen på brutalt vis. Mordet forekom i et sannsynligvis utilgjengelig og hermetisk lukket rom som er låst fra innsiden. Vitner som hørte mordet gir meget forskjellige forklaringer om hva slags språk den ene morderen snakket. Den ene av dem pratet fransk, det er noe alle vitnene er enige om. Men de blir ikke enige om hva slags språk den andre snakket, alle vitnene mener at de har hørt forskjellige, men meget utydelig språk. Politiet klarer ikke å løse denne saken, så de søker hjelp fra publikum. Dette ser Dupin som sin sjanse til å vise hvor genial han er, noe han også klarer ved å løse mysteriet og finne ut hvem som har begått dobbeltmordet. Det viser seg at det er en orangutang som står bak de grufulle mordene. Den har rømt fra eierens (en sjømann) leilighet. Sjømannen er vitne til ugjerningen, men av frykt for hvilke konsekvenser det kan få for ham selv, unnlater han å si noe om det, inntil han blir konfrontert av Dupin. Coroner. Coroner var et sveitsisk thrash metal band, stiftet i Zürich i 1985. Medlemmene hadde bakgrunn som roadier for Celtic Frost. Bandet ble oppløst i 1996, men det er annonsert et reunion-show på franske Hellfest i juni 2011. Vincent Matthews. Vincent Edward Matthews (født 16. desember 1947 er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. I 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene tilhørte Matthews verdenseliten på 400 meter, og var en av de fremste rivalene til landsmannen og OL-vinneren Lee Evans. Under OL 1968 i Mexico by var han med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Ron Freeman, Larry James og Lee Evans, foran lagene fra Kenya og Tyskland. Etter olympiaden ble han borte fra friidretten noen år, men han satset på et comeback til OL 1972 i München. Der vant han gullmedaljen på 400 meter foran landsmennene Wayne Collett og kenyaneren Julius Sang. Den idrettslige prestasjonen ble overskygget av det som hendte under seiersseremonien, da Matthews og Collett under avspillingen av USAs nasjonalsang snakket og spøkte med hverandre. Mange mente at de ville demonstrere for Black Power, som Tommie Smith og John Carlos hadde gjort i 1968, mot diskrimineringen av USAs afroamerikanske befolkning. Begge løperne hevdet at så ikke var tilfelle, men de ble likevel utestengt fra videre deltakelse av IOK. Dette førte til at USA ikke kunne stille lag på 4 x 400 m stafett. Amalienborg. Amalienborg er et slottsanlegg i København og hovedresidens for den danske monarken. Anlegget består av fire nesten like paléer, som omkranser en åttekantet plass. Slottsanlegget er et hovedverk i dansk bygningskunst og antagelig det fornemste stykke rokokkoarkitektur i Danmark. Området hvor Frederiksstaden ligger ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen som Christian IV sto for. Området øst for Bredgade ble forkastet som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke eiendommer i dette ubebygde området for å føre opp et lystslott som erstatning for sin landeiendom "Dronningens Enghave" utenfor Vesterport som var blitt ødelagt under svenskenes beleiring av København i 1658–60. Til tross for de dårlige tidene etter svenskekrigene lyktes det dronningen å skaffe midler slik at hun kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg i 1667–73. Bygningen var ikke stor; den var utformet i barokkstil som en italiensk villa, et «casino» med høy underetasje, en hovedetasje og en lav mesanin. Hovedfløyen hadde flatt tak som ble avsluttet med en balustrade. I midten var det et tårn utformet som et «Belvedere». Dronning Sophie Amalie var svært glad i sitt nye lystslott og her døde hun i 1685. Bare 4 år senere brant det knapt 16 år gamle slottet ned. I anledning av Christian Vs 44 års fødselsdag 15. april 1689 ble det avholdt en festforestilling i et operahus, en midlertidig trebygning bygget tett opptil slottet. Kongen var begeistret for forestillingen og han ønsket å gjenta den for offentligheten. Da den nye forestillingen ble oppført, var operahusets utsmykking med silketapeter, mose, enebærris og frukter blitt knusktørr. Ved et uhell veltet en av de 800 oljelampene slik at det tok fyr i dekorasjonen og bygningen ble antent. I tillegg vendte alle dørene innover, noe som fikk et katastrofalt utfall og 180 mennesker brant inne. Operahuset og slottet ble forvandlet til en ruin. Det finnes en del minner fra katastrofen rundt om i København. Innenfor porten til Ny Vestergade nr. 20 står det følgende på en tavle: «Johan Jürgen, en af stadens 32 mænd og directeur for Børnehuset, byggede denne gård i 1683. Skæbnen brat hans lykke vendte, tvende døtre indebrændte, da Amalienborg i flammer, lyste over stadens jammer». Nye slottsplaner. Etter brannen på Sophie Amalienborg var det bare den østre fløyen som var bevart. Den inneholdt en kirke og et stort haveanlegg utenfor. Kirken ble benyttet av hæren inntil Garnisons kirke sto ferdig i 1706. Haven og områdene rundt ble omorganisert etter planer utarbeidet av Ole Rømer. Disse anleggsarbeidene var en forberedelse til Christian Vs drømmeprosjekt; oppføringen av et nytt stort residensslott på Amalienborg-området som erstatning for det gammeldagse og upraktiske Københavns slott. Da Danmark rundt 1690 hadde fått et noenlunde godt forhold til Sverige igjen, ble det mulig å få den svenske hoffarkitekten Nicodemus Tessin den yngre til å komme med et utkast. I 1694 leverte han inn et forslag til et stort slott med tre fløyer, ikke ulikt Stockholms slott, som Tessin var i ferd med å oppføre i disse årene. Imidlertid manglet man penger til gjennomføringen og etter Christian Vs død i 1699 ble planene skrinlagt. Etterfølgeren Frederik IV la ut noe av arealet til mønstringsplass for Københavns garnison. Arkitekt J.C. Krieger oppførte derfor en åttekantet paviljong som kongen kunne oppholde seg i under troppeparadene. De fire adelige paléene. Christian VI hadde ikke interesse for haveanlegget på Sophie Amalienborg-tomten. Flere kjøpmenn og skipsredere i København ytret ønske om å få utnytte området til bebyggelse. Først da Frederik V besteg tronen ble det fremgang i disse planene. Man ønsket å forene dem med en markering av den Oldenburgske kongeslekts 300 års jubileum på den danske tronen ved å anlegge en helt ny bydel, Frederiksstaden. Tanken var å skape et nytt monumentalt kvarter med en praktfull ny kirke, Marmorkirken. Gatene i bydelen skulle møtes i en sentral plass som skulle omkranses av fire like paléer, «Hotels», bygget av private byggherrer, men etter felles utformning gitt av hoffbyggmester Nicolai Eigtved. Disse paléene er våre dagers Amalienborg. Byggingen startet i 1750. Imidlertid var det ikke Eigtved som var opphavsmannen til den åttekantede plassen. Idéen kom fra den tyske arkitekten og maleren Marcus Tuscher. Han kom med både plan og utkast til en fontene med rytterstatue i tung, «altmodisch» italiensk barokkstil. Fontenen falt ikke i god jord og Tuscher døde allerede 1751, men plassen ble utført som en oktogon i en noe annen utforming og med andre mål enn de som finnes på hans utkast. Midt på slottsplassen kom rytterstatuen av Frederik V til å stå. Den er et verk av Jacques-Francois-Joseph Saly og ble avduket etter mange års forsinkelse i 1771. Asiatisk Kompagni, som Adam Gottlob Moltke var president for, påtok seg en del av utgiftene til monumentet, noe som ble en kostbar affære for kompagniet. De adelige byggherrene: Det var naturlig at den sannsynlige opphavsmannen til idéen om Frederiksstaden skulle være blant de fire byggherrene, Frederik Vs gode venn, overhoffmarskalk, greve Adam Gottlob Moltke. De øvrige hørte også til høyadelen: grev Christian Frederik von Levetzau, baron Joachim von Brockdorff og baron Severin Leopoldus Løvenskiold. Sistnevnte måtte imidlertid selge sitt uferdige palé allerede i 1754 til enkegrevinne Anne Sophie Schack ettersom prosjektet simpelthen la økonomien hans i ruiner. Oppføringen: Arbeidet med alle fire paléene begynte i 1750. Utvendig skulle de være identiske, men det var rom for større variasjon når det kom til interiøret. Moltkes palé var det første som sto ferdig i 1754. Eigtved ledet personlig innredningen og interiøret her ble det fornemste. Eigtved døde få måneder etter at paléet ble innviet. Arbeidet med de øvrige paléene fortsatte under ledelse av andre arkitekter, blant annet Laurids de Thurah, Christian Joseph Zuber og Philip de Lange. Brockdorffs palé sto ferdig i 1758, Levetzaus i 1760, mens Schacks palé ble en del forsinket, blant annet på grunn av eierskiftet i 1754 og en brann kort tid etter. De fire paléene. a> forbinder Moltkes (Christian VIIs) og Schacks (Christian IXs) paléer Christian VIIs palé eller Moltkes palé er det sydvestlige paléet og er dronningens gjeste- og representasjonspalé. Christian VIIIs palé eller Levetzaus palé er det nordvestlige paléet og inneholder De Danske Kongers Kronologiske Samling, Amalienborg. Frederik VIIIs palé eller Brockdorffs palé er det nordøstlige paléet og har tidligere vært dronning Ingrids bolig. Paléet inneholder kronprinsens bolig. Christian IXs palé eller Schacks palé er det sydøstlige paléet og er dronningens residenspalé. Hvert palé har en hovedport og en kjøkkenport. Hovedportene er de som ligger ved Amaliegade, kjøkkenportene er de som ligger ved Frederiksgade. Ombygging til kongelig residens: Etter brannen på Christiansborg slott i 1794 ble Amalienborg overtatt av kongehuset og C.F. Harsdorff ble satt til å bygge om paléene. Han skulle også lage en forbindelse mellom kronprinsens bolig – Schacks palé – og kongens – Moltkes palé – med en elegant kolonnade, som av økonomiske grunner ble oppført av pusset tømmer. Harsdorff forhøyet alle mellombygningene mellom hovedbygning og paviljonger med en etasje og senket vestibylene i alle fire paléene for å skaffe plass. Harsdorff var seg anleggets kvaliteter bevisst og hans forhøyelser av paléenes mellombygninger mellom hovedbygning og paviljonger ble utført i puss, slik at inngrepet kunne skilles fra Eigveds opprinnelige sandstensfasader. I det følgende gjennemgås de enkelte paléenes bygningshistorie. Christian VIIs palé. Christian VIIs palé eller Moltkes palé ble oppført i årene 1750–54 for overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke etter tegninger av Eigtved. Tidens beste håndverkere og kunstnere medvirket til byggingen, blant annet billedhugger Louis-Augustin le Clerc, hoffsnekker Dietrich Schäffer og hoffstukkatøren Giovanni-Battista Fossati. Resultatet ble et palé av usedvanlig høy kvalitet og særlig riddersalen regnes blant de fornemste rokokkorom i Europa. Eigtved døde i 1754 få måneder etter at paléet var ferdig og Moltke erstattet ham med den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin. Jardin avsluttet de få gjenstående arbeidene og innredet en taffelsal i den nye louis seize-stilen. I riddersalen fikk han innfelt maleriet av Louis Tocqué og François Boucher, som først etter noen forsinkelser var ankommet til Danmark, uten å kompromittere Eigtveds grunnidé. I likhet med riddersalen rangerer taffelsalen blant det ypperste i dansk arkitektur. Etter brannen på Christiansborg slott i 1794 sto den danske kongefamilien som nevnt uten tak over hodet. Få dager etter ble Moltkes palé kjøpt til Christian VII og Schacks palé til kronprins Frederik og arkitekt C.F. Harsdorff ble satt til å skape logistiske forbindelser mellom paléene. Begge paléene fikk forhøyet mellombygningene en etasje for å avhjelpe plassproblemene og dessuten ble de to paléene forbundet ved hjelp av kolonnaden: En lønngang i første etasjes høyde båret av åtte joniske søyler som tillot passasje av trafikken i Amaliegade. For å skape plass til hoffstaben ble gulvet i vestibylen dessuten hevet og delt opp i tre kontorer. Paléet kaltes heretter "Christian VIIs palé". I Moltkes palé hadde Harsdorff allerede i 1770-årene innredet grevinnens soveværelse i louis seize-stil. Etter Christian VIIs død i 1808 benyttet Frederik VI paléet til sin hoffstab. Udenrigsministeriet benyttet deler av paléet i tidsrommet 1852–1885, men fra 1885 ble paléet utelukkende benyttet som gjeste- og representasjonspalé. Det har imidlertid i korte perioder vært kongebolig når reparasjoner av andre av residenspaléene har gjort det nødvendig. I 1971–75 var det for eksempel innredet en liten barnehave og siden klasseværelse for prinsene Frederik og Joachim i paléet. Slots- og Ejendomsstyrelsen begynte i 1982 en utvendig restaurering av paléet med total utskifting av den nedslitte sandstensbekledningen. I 1993–96 ble det foretatt en innvendig hovedrestaurering, hvor vestibylen ble gjenskapt og det igjen kom tre dører i midtrisalitten mot slottsplassen. Restaureringen ble i 1999 tildelt medalje fra den europeiske bevaringsorganisasjon Europa Nostra. Christian VIIIs palé. Christian VIIIs palé eller Levetzaus palé ble bygget for geheimekonferensråd Christian Frederik von Levetzau i 1750–60. Etter hoffbyggmester Nicolai Eigtveds død i 1754 fullførte Lauritz de Thurah lojalt byggingen etter hans tegninger. Det ferdige paléet var ikke kvalitativt på høyde med Moltkes palé og de økonomiske midlene fløt heller ikke like så rikelig. Levetzau døde i 1756, men paléet forble i familiens eie inntil 1794. Etter brannen på Christiansborg slott i 1794 kjøpte arveprins Frederik paléet. Prinsen lot maleren og arkitekten Nicolai Abildgaard modernisere det i den nye empirestilen. Da arveprinsen døde i 1805, overtok sønnen, prins Christian Frederik, både palé og arkitekt. Abildgaard døde imidlertid i 1809 og nyinnredningen gikk i stå. I 1839 ble prins Christian Frederik konge under navnet Christian VIII og paléet kaltes heretter Christian VIIIs palé. Kongen døde i 1848 og enkedronning Caroline Amalie i 1881. Fra 1885 benyttet Udenrigsministeriet en del av paléet. I 1898 ble det innredet som residens for kronprins Christian X og prinsesse Alexandrine, og etter Christian Xs død i 1947 ble paléet stilt til rådighet for arveprins Knud. I 1980-årene startet Slots- og Ejendomsstyrelsen en større restaurering av paléet. Det ble bl.a. innredet bolig og representasjonslokaler for kronprins Frederik. Det ble også innredet depot for Dronningens Håndbibliotek og et nytt museum for den glücksburgske kongeslekt, Amalienborgmuseet. Frederik VIIIs palé. Frederik VIIIs palé eller Brockdorffs palé ble bygget i 1750–60 for baron Joachim von Brockdorff, også under hoffbyggmester Nicolai Eigtveds ledelse. Etter arkitektens død i 1754 fullførte generalbyggmester Lauritz de Thurah også dette paléet. Byggherren døde allerede i 1763, noe som medførte at den rike Adam Gottlob Moltke i nabopaléet overtok bygningen. To år senere solgte han paléet til kong Frederik V. Fra 1767 fungerte paléet som Landkadettakademi. Under den nødvendige ombyggingen senket man loftet i Riddersalen og den ble deretter brukt til gymnastikk. I 1788 ble landkadettene skiftet ut med sjøkadetter og etter slaget på Reden i 1801 ble det behov for flere sjøkadetter. Plassproblemet ble løst ved å forhøye paléets mellombygninger med en etasje, slik det var gjort med de øvrige paléene noen år før under Harsdorffs ledelse. Kadettene måtte flytte ut av paléet da Frederik VI ønsket at hans datter Vilhelmine og tronfølgeren prins Frederik VII skulle bosette seg her etter sitt bryllup. I 1827–28 foretok arkitekt Jørgen Hansen Koch derfor en omfattende modernisering i empirestil. Fra ekteskapets oppløsning i 1837 til kronprins Frederik VIII flyttet inn i 1869, huset paléet skiftende medlemmer av kongefamilien. Kronprinsen ble konge i 1906 og paléet ble deretter oppkalt etter ham, selv om han som konge kun rakk å residere her i seks år. I 1935–36 ble bygningen satt i stand av kongelig bygningsinspektør Thorvald Jørgensen til bruk for det daværende tronfølgerparet, kronprins Frederik IX og kronprinsesse Ingrid. Dronning Ingrid bodde i paléet inntil hun døde i november 2000. I årene 2004–09 ble Frederik VIIIs palé satt i stand som bolig for kronprins Frederik og kronprinsesse Mary med tilhørende representative lokaler og administrasjonslokaler for kronprinsens hoff. Christian IXs palé. Christian IXs palé hvor H.M. dronningen residerer Christian IXs palé eller Schacks palé ble påbegynt i 1750 etter Nicolai Eigtveds prosjekt. Byggingen ble imidlertid etter hans død ledet av arkitektene Christian Joseph Zuber og senere Philip de Lange. Rundt 1754 kom byggherren, geheimekonferensråd Severin Løvenskiold, i pengenød og grevinne Anna Sophie Schack overtok paléet med tanke på sin stesønnesøn, Hans Schack. En brann kort tid etter forsinket ferdigstillelsen ytterligere et par år. I 1757 ble Hans Schack svigersønn av overhoffmarskalk Adam Gottlob Moltke. Det kom den langsommelige byggingen til gode, ettersom svigerfaren lånte ut sine beste kunsthåndverkere til ferdigstillelsen av interiørene. Dette medførte dessuten at interiørene ble mer preget av den nye stilarten, louis seize, enn de øvrige tre paléene. Etter kongefamiliens kjøp av Moltkes og Schacks paléer i 1794, ble de forbundet med den omtalte kolonnaden av Harsdorff, vestibylene ble gjort om til værelser og mellombygningene ble forhøyet. Kronprinsen, som etter kuppet i 1784 hadde regjert for sin syke far, ble konge som Frederik VI i 1808. Etter kongens død i 1839 og hans ektefelles i 1852 ble paléet benyttet av blant andre Højesteret og Udenrigsministeriet. I 1863 ble paléet stilt til rådighet for Christian IX, kjent som «Europas svigerfar». Han bodde her til sin død i 1906, hvoretter hjemmet sto urørt helt til en registrering av effektene hadde funnet sted i 1948. De inngår nå i Amalienborgmuseet. I 1967 gjennomgikk paléet en istandsettelse til tronfølgeren, kronprinsesse Margrethe, og prins Henrik. Regentparet benytter fremdeles paléet som residenspalé. Først etter Påskekrisen i 1920 ble Amalienborg kongehusets permanente residens. Siden 1993 har Amalienborg vært kandidat til opptak på UNESCO's verdensarvsliste. Amalienborg slottsplass. Amalienborg slottsplass – dansk "Amalienborg Slotsplads" – er navnet på den plassen som er innrammet av Amalienborgs fire paléer. Langs den sydøst-nordvestlige aksen av plassen er det fritt utsyn mot nordvest til Marmorkirken og mot sydøst Operahuset på den andre siden av Havneløbet. I 1886 ble plassens fortau og rytterstatuens omgivelser belagt med en italiensk-inspirert mosaikk etter tegninger av Johan Daniel Herholdt. Mosaikkbelegningen rundt rytterstatuen ble fjernet i forbindelse med statuens restaurering i 1998. Amalienborg-aksen før og nå. Amalienborg sett fra toppen av Marmorkirken. Amalienborg-aksen kalles den monumentalaksen som opprinnelig gikk mellom Frederikskirken og rytterstatuen av Frederik V, som kikker mot kirkens kuppel og som sammen med de fire adelige paléene og Frederiksstadens borgerlige bebyggelse symboliserte datidens samfunnshierarki, hvor den eneveldige kongen fikk sin makt fra Gud og distribuerte makten videre via adelen og sitt jordiske regimente. Da var det tømmerplasser ved havnen og havnesiden var den minst attraktive siden. Det var årsaken til at de to paléene som er lengst bort fra kirken, Brockdorffs og Schacks, var de minst ettertraktede. Aksen var dermed en lukket akse som hadde sitt forløp mellom kirken og rytterstatuen. I nyere tid er aksens betydning blitt endret og forlenget mot Holmen via oppføringen av Amaliehaven og Operaen på Holmen, som begge er donert av A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal. Det har blitt foreslått at den endrede aksen symbolsk forbinder kirken, kongehuset, handelen og kunsten. Oppføringen av Operaen har innvirket på opplevelsen av Amalienborg slottsplass som plassrom, idet operahuset allerede fra en posisjon foran Marmorkirken og Bredgade oppleves som et stort volumen, som danner «bakteppe» for rytterstatuen, som tidligere var omgitt av blå himmel. Det er delte meninger om denne romlige påvirkningen av rokokkoanlegget. Kritikerne mener at Operaen forkleiner det elegante anlegget og at Operaens designere har undervurdert den romlige effekten av byggverkets store skalaforhold. De hevder dessuten at imitasjonen av en arkitektonisk aksial modell fra barokken er utidssvarende og irrelevant og forbigår modernismens innflytelse i det 20. århundre. Omvendt mener tilhengerne at Operaen og dens plassering tilfører monumentalitet til byrommet og er i tråd med den arkitekturoppfatningen som har skapt Frederiksstaden. Federal Reserve Bank of New York. Federal Reserve Bank of New Yorks hovedkvarter på 33 Liberty Street Federal Reserve Bank of New York er den viktigste av de tolv bankene i Federal Reserve System. Den holder til i 33 Liberty Street på Manhattan, og har også en avdeling i Buffalo. Federal Reserve Bank of New York er sentralbank for staten New York, deler av New Jersey, Fairfield County i Connecticut, Puerto Rico og De amerikanske jomfruøyene. Federal Reserve Bank of New Yorks viktighet illustreres gjennom at presidenten i banken har fast sete i Federal Open Market Committee. Presidenten i New York blir også tradisjonelt valgt til viseformann i FMOC. Pr. 2007 er Timothy F. Geithner president i Federal Reserve Bank of New York. En av verdens største gullreserver holdes i hvelvet i Federal Reserve Bank of New York. Disse reservene er større enn de i Fort Knox. Store deler av reservene eies av utenlandske sentralbanker og internasjonale organisasjoner. Eksterne lenker. New York Øyvind Lyslo. Øyvind Lyslo (født 23. september 1960) er en norsk gitarist fra Sandane i Gloppen kommune. Lyslo har musikkutdanning frå Griegakademiet, Norges Musikkhøgskole i Oslo og Musikkhøgskulen i Frankfurt. Han har turnert i inn- og utland, blant annet for Rikskonsertene. I 1991 ble han nominert til Spellemannprisen for CD-en "Syngande strenger" sammen med Arne M. Sølvberg på hardingfele og fele. I dag er Lyslo bosett i Førde og er leder for fylkesmusikerne i Sogn og Fjordane Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Det første bulgarske riket. Det første bulgarske riket var en bulgarsk stat i Middelalderen som ble oppretta i år 681 i områdene nær Donaudeltaet og som tok slutt i 1018 da det ble innlemma i Det bysantiske riket. På sitt største strakk riket seg fra Budapest til Svartehavet, og fra elva Dnepr i dagens Ukraina til Adriaterhavet. Det ble etterfulgt av Det andre bulgarske riket, som ble oppretta i 1185. Rikets offisielle navn var helt siden opprettelsen Bulgaria. Den såkalte «bulgarske gullalderen» var under tsar Simeon I på slutten av det 9. århundre og starten av det 10. århundre. Viktor Markin. Viktor Fjodorovitsj Markin (russisk "Виктор Фёдорович Маркин") (født 27. februar 1957 i Novosibirsk) er en tidligere sovjetisk friidrettsutøver. Markin begynte ikke å satse på friidrett før han var 19 år, og var helt ukjent før OL 1980 i Moskva. 27. april 1980 satte han personlig rekord på 400 meter i Sotsji med tiden 46,96. Like før OL forbedret han denne rekorden til 45,34. I OL-finalen på 400 meter lå han etter halve distansen på femte plass, og da løperne kom ut på oppløpssiden lå han fremdeles ca. 3 meter bak lederen, Frank Schaffer fra DDR. Etter en sterk spurt vant han gullmedaljen, og satte samtidig ny europarekord. Sølvmedaljen gikk til australieren Rick Mitchel, mens Frank Schaffer måtte nøye seg med bronse. Markin tok en ny gullmedaljen på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Remigius Valiulis, Michail Linge og Nikolaj Tsjernetskij, foran lagene fra DDR og Italia. Etter OL konsentrerte Markin seg om å fullføre sine medisinstudier. I 1982 meldte han seg på til EM i Athen, og endte opp med bronse både på 400m og på stafetten. Under sitt første VM-deltakelse i Helsingfors vant han et nytt stafettgull. Han la opp for godt da det ble kjent at Sovjetunionen valgte å boikotte OL 1984 i Los Angeles. Brødrekrigens (1155–1162) tidslinje. Brødrekrigen (1155–1162) gjorde slutt på det siste samkongedømmet i norsk historie var også kjent som "brødrestriden" mellom de tre samkongebrødrene Inge Haraldsson, Sigurd Haraldsson og Øystein Haraldsson. I sommeren 1155 hadde et motsetningsforhold oppstått mellom samkongene etter Gregorius Dagsson ble den ledende i Inges krets fra begynnelsen av 1150-årene. Det ble raskt åpen strid etter Inges mennene overfalte og drepte Sigurd Munn. Etter to år ble Øystein beseiret og senere henrettet etter han var tatt til fange. Men sterke partier eller stormannsfraksjonene i geografisk bestemte grupperinger hadde oppstått med deres særinteresser omkring deres kongsemner, Øysten ble bare erstattet med Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei. Etter kong Inge falt ved Oslo i 1161 nektet de fremste stormennene som grupperte seg omkring Erling Skakke å akseptere Håkon Herdebrei som deres konge og tok Sigurd Jorsalfares dattersønn Magnus Erlingsson til konge i Bergen. Håkon Herdebrei ble tatt til fange og ført til Erling Skakkes skip under Slaget ved Sekken. Der ble han drept under uklare omstendigheter. Krigen ble en mindre konflikt på Østlandet som nær aldri tok slutt. Med kroningen av Magnus Erlingsson i 1163 eller 1164 var den norske borgerkrigen «avsluttet». Lee Evans (komiker). Lee Evans (født 25. februar 1964) er en engelsk stand up-komiker og skuespiller. Tidlig liv. Evans ble født i Avonmouth i Bristol. Han gikk på Billericay School i Billericay i Essex, og begynte deretter med boksing. Etter en kort periode som bokser studerte han i to år ved en kunstskole i Essex. Deretter valgte han å følge i sin fars fotspor i underholdningsbransjen. Sent i tenårene flyttet han til Rhyl i Wales, hvor han spilte trommer i en punkbank. Ifølge ham selv var han ikke en god trommeslager. I 1981, bare sytten år gammel, giftet han seg med Heather Evans. Paret fikk datteren Molly i 1994. I 1980-årene begynte han som stand up-komiker, og han fikk tidlig tilbud om å bli med i en talentkonkurranse i USA. Evans var den eneste engelskmannen som deltok der, og han endte opp med å vinne. I de neste fire årene turnerte han på herreklubber, og deretter fulgte fem år på alternative klubber. Som flere andre etablerte britiske komikere fikk han sitt gjennombrudd på Edinburghfestivalen i 1988. Karriere. I løpet av 1990-årene ble han kjent i sitt hjemland. Hans skilte seg ut fra mengden av stand up-komikere med en høylytt, opphetet, svett og energisk stil på scenen. Komikken hadde et preg fra de alternative kretsene han var i, og var svært fysisk orientert. Hans slapstick-innslag har blitt sammenlignet med Norman Wisdoms stil. I sine tidlig opptredener hadde han en figur som ofte ble brukt i showene, den dysfunksjonelle unge mannen Malcolm. Et av hans kjennetegn er at han under opptredener er så hektisk at svetten spruter, noe han bevisst bruker. Han må gjerne ta en pause under lengre opptredener, og i løpet av disse pausene gjennomgår han en fullstendig forandring. Evans har selv sagt at det skyldes at han «er så nervøs som en nonne som venter på en graviditetstest». Blant regelmessige innslag i hans show er «The Lee Evans Trio». Dette er ikke en virkelig trio, men Evans som står alene på scenen og mimer til opptak av forskjellige instrumenter (trommer, cello og piano), og flytter seg til forskjellige steder på scenen når lyskasterne blinker av og på. Han bruker også nervøsiteten som et innslag ved å overdrive den kraftig. Han bruker sitt talent for fysisk komedie ved å surre seg inn i mikrofonledningen, og han later også som om mikrofonen ikke fungerer. Han pleier da å bevege munnen uten en lyd i noen sekunder, for så å komme med en løsrevet avslutning på en vits eller et spørsmål som ingen kjenner bakgrunnen for. Han har også ofte latt som om han ikke aner hvorfor han har kommet opp på scenen. I november 2005 kom han under turnéen "XL Tour" inn i "Guinness rekordbok" ved å opptre for det største komediepublikummet noensinne. Han opptrådte da for 10 108 mennesker på Manchester Evening News Arena. Hans opptreden på Cardiff International Arena under denne turnéen er utgitt på DVD. Som skuespiller har han opptrådt i flere filmer. Blant de mest kjente er "Funny Bones", "Mousehunt", "There's Something About Mary", "The Fifth Element", "The Ladies Man", "The Martins" og "The Medallion". Evans har også vært med i flere TV-serier. I 1993 og 1994 var han både vert og gjesteartist i Channel 4s "Viva Cabaret!". I 1996 spilte han i "The World of Lee Evans", som ikke ble produsert i mer enn én episode. Det gikk bedre da han i 2001 skrev og spilte hovedrollen i "So What Now?", en TV-komedie i seks episoder. Hans første rolle som ikke involverte komedie kom i 2004, da han spilte en paranoid mordmistenkt i filmen "Freeze Frame". Samme år debuterte han som sceneskuespiller i "Endgame" i Londons West End, og han fortsatte med en rolle i musikaloppsetningen av Mel Brooks' "The Producers". Senere har han spilt i en nyoppsetning av Harold Pinters "The Dumb Waiter". I 2007 hadde han tittelrollen i ITVs filmatisering av "The History of Mr. Polly". Mihail av Bulgaria. Mihail av Bulgaria (bulgarsk: Михаил) var den eldste sønnen til Simeon den store. Det nøyaktige fødselsåret hans er ukjent, men det er før år 900 e.Kr. Mora hans var Simeons første kone. Simeon valgte å gi tronen til sin yngre sønn Peter I, kanskje fordi Peter var født av hans andre (og siste) kone. Mihail ble i stedet sendt i kloster. Han følte seg urettferdig behandla, og ville ta tronen med makt. Da Peter ble krona som keiser i 927 klarte Mihail å flykte fra klosteret og okkuperte en festning i Makedonia. Mange bulgarere støtta ham, men han døde uventa, og tilhengerne hans måtte flykte fra landet. Gjødselpumpe. Gjødselpumpe er en pumpe som benyttes til å pumpe flytende naturgjødsel. Som regel er de drevet av en traktor over kraftuttaket. De kan variere i konstruksjon, men har som regel lange rør og et styringssystem. Som regel pumper man gjødsla fra gjødselkjelleren til en gjødselvogn som brukes til å spre den, eller til en gjødselbeholder for lagring til senere bruk. Farer i bruk. Gjødsel som har stått lenge kan få aerob gjæring, og når det da røres i den gjødsla kan det føre til gassutvikling der oksygenet forsvinner. Det er en rekke eksempler der dette har ført til død både for folk og fe. Derfor bør ikke gjødselpumper brukes med mindre det er god lufting og litt vind. I gjødselkjellere med et komposteringssystem vil denne faren være minimert. Peter I av Bulgaria. Peter I av Bulgaria (bulgarsk: Петър I), muligens født 895, død 29. januar 969, var tsar av Bulgaria fra 927 til 969. Han var sønn av Simeon I og gift med Maria Irena, barnebarn til den bysantinske keiseren Romanos I Lekapenos. Han ble etterfulgt av sønnen Boris II. Peter I pleier å få det meste av skylda for Bulgarias nedgang, men etter Simeons regenttid var bondebefolkninga, som utgjorde den største kilden til soldater i armeen, fattig. Simeons seire hadde tært på landets ressurser og førte til veldig høye skatter. Selv om han ofte har blitt beskrevet som svak og undergivende var den lavmælte og sjenerte Peter I ved makta lengre enn noen annen middelaldersk bulgarsk hersker. Vannpolo under Sommer-OL 1936. Vannpolo under Sommer-OL 1936. Vannpolo var med for niende gang på det olympiske programmet 1936 i Berlin. Seksten lag deltok og Ungarn vant finalegruppen knepent foran hjemmenasjonen Tyskland. Bates College. Bates College er et amerikansk universitet i Lewiston, Maine. Det ble grunnlagt i 1855 som "Maine State Seminary", og er den femtiende eldste institusjonen for høyere utdanning i USA. Bates var det første universitet i USA som tok opp studenter fra alle religiøse trossamfunn, rase, og kjønn. Skolepengene holder uvanlig høyt nivå, US$ 44 350 årlig, som er 11 000 dollar høyere enn ved Harvard University. Bates College er medlem av «New England Small College Athletic Conference» (NESCAC eller «Little Ivies»). Tom Anders Ludvigsen. Tom Anders Ludvigsen (født 1955) var fra 1999 til 2007 ordfører i Vestby kommune. Han representerte Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 1999 med støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre. Dette valget kom etter 12 år med Høyreordfører i kommunen. Han ble gjenvalgt i 2003 med støtte fra Frp, som fikk varaordføreren. Ludvigsen har vært en omstridt ordfører som i flere saker har fått kommunestyret mot seg. Ved valget i 2007 fikk han flest personlige stemmer, men forhandlingene etter valget ga John A. Ødbehr fra Høyre vervet som ny ordfører fra 2007. Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Ludvigsen er sønn av Sonja Aase Ludvigsen. Suffolk University. Suffolk University er et privat universitet i Boston i Massachusetts. Det ble grunnlagt i 1906. Skolen, som først lå i Roxbury, het opprinnelig "the Suffolk School of Law." Vladimir av Bulgaria. Vladimir av Bulgaria var hersker over Bulgaria fra 889 til 893. Han ble fyrste av Bulgaria da faren hans, Boris Mikael I, bestemte seg for å trekke seg tilbake til et kloster etter å ha regjert i 36 år. Ifølge enkelte forfattere var årsaken til dette rent religiøs, men ifølge andre hadde han blitt ramma av sykdom. Den eldste av Boris Mikaels sønner – Rasatte, eller Vladimir, ble utnevnt til ny fyrste. Vladimir nøt ikke samme popularitet som faren hans hadde hatt. I 892 undertegna han en avtale med den tyske kongen Arnulf av Kärnten mot Stormähren, og indirekte mot det bysantinske riket. Dette var et alvorlig steg bort fra den probysantinske politikken som landet hadde fulgt de foregående 30 åra. En annen kontroversiell beslutning var Vladimirs forsøk på å gjeninnføre den gamle hedenske religionen og forby kristendommen. Disse handlingene førte til allmenn misnøye blant befolkninga. Vladimir fikk ikke mulighet til å fullføre politikken sin, ettersom faren hans kom tilbake fra klosteret og tok makta for andre gang. I mellomtida beordra Boris Mikael at sønnen hans skulle tas til fange og, ifølge enkelte tradisjoner, gjøres blind, som straff. Boris Mikael valgte seinere ut sin tredje sønn, Simeon, til ny fyrste. Boris I av Bulgaria. Boris I av Bulgaria eller Boris I Mihail (bulgarsk: Борис I Михаил, død 2. mai 907) var bulgarsk khan fra 852 til 889 og den første kristne herskeren over Bulgaria. Han la Mihail til navnet etter dåpen sin i 864. Da han trakk seg tilbake ga han tronen til sønnen Vladimir. Vladimir gjeninnførte den hedenske troen, men ble avsatt av Boris, som tok tilbake tronen og, ifølge enkelte tradisjoner, gjorde sønnen blind. Han satte da sin andre sønn, Simeon på tronen, og han forstatte farens verk. Dorothy L. Sayers. Dorothy Leigh Sayers (født 13. juni 1893, død 17. desember 1957) var en britisk forfatter. Hun var eneste barn av Henry og Helen Sayers. Hun ble født i Oxford, der faren var prest og rektor ved katedralskolen. Da Dorothy var fire år gammel ble faren sogneprest i Bluntisham i fylket Fen, et myrlandskap i East Anglia som hun senere brukte som scene for hennes mest kjente roman The Nine Tailors. Hun har også oversatt Dantes "Den guddommelige komedie", en oversettelse som også brukes den dag i dag i engelskspråklige land. Oppvekst. Hun var en intelligent og meget begavet som ung pike. Hun ble oppdratt av en guvernante til hun var 15 år gammel, og hun begynte på Gadolphin School i Salisbury. Der mottok hun et stipend til Universitetet i Oxford, hvor ble hun en av de aller første kvinnelige studentene som universitetet noen gang hadde hatt. Hun gikk ut i 1915 med de beste karakterer i blant annet fransk og middelalderlitteratur. Karriere. Dorothy Sayers fant fort ut av det var liten bruk for kvinnelige akademikere i England, og hun begynte istedet som tekstforfatter i et reklamebyrå hvor hun jobbet i 10 år. Det hevdes at det var hun som fant opp slagordet «Guinness is good for you». Sayers debuterte som forfatter med kriminalromanen "Whose Body?" i 1923. Der møter vi også hennes detektiv Lord Peter Wimsey for første gang. Årene før den første verdenskrig skrev hun mer en 10 romaner og 20 noveller om Lord Peter Wimsey, og for hver roman hun gav ut bekreftet hun sitt litterære program, å gjøre detektivfortellingene «stueren» og få de opp på et skjønnliterært nivå. Sayers skrev også et antall korte historier om Montague Egg, en vinselger som løser mysterier. Oppbygging. I Sayers romaner og noveller er oppbyggingen nesten alltid den samme. Fortellingen skal ta utgangspunkt i et mystisk dødsfall. Det skal være en gruppe mennesker som står den drepte nær som skal kunne være mistenkte, hatt muligheten og motiv for å drepe og skal ha hatt muligheten til å skaffe seg hjelp eller nødvendige hjelpemidler. I handlingen skal det være en detektiv enten amatørdetektiv eller politimann som på logisk vis skal oppklare mysteriet, ved å legge frem fakta som han/hun har funnet ut. Disse faktaene skal også leseren hatt sjansen til å finne ut av slik at også leseren ha den samme muligheten til å finne ut hvem som har begått mordet. The Detection Club. I 1925 publiserte kriminalforfatter og prest G.K. Chesterton en artikkel med tittelen "How to write a Detective story". Sayers var meget begeistret for den, og hun mente at det var det meste fornuftige som var skrevet om kriminallittertaur frem til da. En annen prest som også skrev krim på den tiden, pater Ronald A. Knox, sammen med forbausende mange andre teologer fulgte på den tiden Chesterton da han i 1929 formulerte og satt sammen krminalforfatternes «10 bud». Ett av budene formulerte at overnaturlige krefter, ukjente gifter eller uforklarige tilfeldigheter var forbudt. Sammen med de øvrige budene var disse det teorertiske grunnlaget da de mest seriøse britiske kriminalforfatterne med Sayers i spissen dannet The Detection Club i 1929. Man kunne bare bli medlem gjennom invitasjon på grunnlag av utviste skriveferdigheter, og man måtte avlegge en ed som bygde på de «ti bud». Formålet med denne klubben var å holde kriminallitteraturen ren, og selv om klubben først og fremst er en form for selskapsklubb og ingen fagforening, er det ingen tvil om at nivået som klubben satte bidro til å høyne kvalitet på kriminallitteraturen. Sayers var selve drivkraften i klubben, og var det så lenge hun levde. Hun var president i klubben fra 1949 til 1957. The Detection Club eksisterer også i dag og følger fortsatt de samme prinsipper og regler som da den ble startet. Andre kriminalforfattere som har vært medlem av denne klubben er E.C. Bentley, Agatha Christie, John Dickson Carr, P. D. James og Colin Dexter. Sayers påvirking og betydning. Selv hentet Sayers innspirasjon fra E.C. Bentley og hans mesterverk "Trents siste sak" (1913). Hun mente selv at denne romanen var en av kriminallitteraturens beste til da. En kan se likhetene mellom Trent og Wimsey, de er begge selvopptatte og selv om de kan ta feil en del ganger i løpet av en fortelling løser de alltid saken til slutt. Bentley hedret også Sayers ved å parodiere hennes verk "Gaudy Night" (1935) med sitt eget kriminalverk "Greedy Night" (1939). Både Trent og Wimsey er også «gentlemen» som løser mysteriene sine ved deduksjon på samme vis som deres berømte forgjenger Sherlock Holmes. Hennes arvtakere i dag, som har latt seg påvirke av bøkene hennes, er blant annet P.D. James med hennes inspektør ved Scotland Yard, Adam Dalgliesh som også skriver lyrikk, og den amerikanske kriminalforfatteren Elizabeth George med hennes etterforsker Thomas Lynley og hans medhjelper Barbara Havers. Pronavia 42. Pronavia 42 er en kjølbåt konstruert av Christian Stimson i 2006. Båten er konstruert for å være rask under IRC, men har full cruising innredning. Båten leveres med to eller tre lugarer. Båten leveres i to dypgåender og kjølen er T-formet der torpedoen er i bly mens bladet er i jern. Django. Django er et webrammeverk skrevet i Python. Det ble gjort tilgjengelig under BSD-lisensen i juli 2005. Django er oppkalt etter jazzgitaristen Django Reinhardt. Djangos hovedmål er å gjøre det enkelt å utvikle databasedrevne nettsider. Rammeverket er bygget opp rundt moduler, som gjør det enkelt å bytte ut enkelte deler med andre løsninger. Birkebeinerkrigenes tidslinje. Birkebeinerkrigene er en fortsettelse av den lokale østlandske konflikten etter den norske borgerkrigen. Den fikk sin spede begynnelse i 1174 med dannelsen av krigerflokken birkebeinerne øst på Marker. De samlet seg omkring tronpretendent Øystein Møyla, som ble utgitt for sønn til kong Øystein Haraldsson. Den første birkebeinerkrig var trolig fra 1174 til 1177, den andre birkebeinerkrig fra 1177 til 1184 og Kuvlungsreisningen var fra 1184-1188. Det var sett et mindre tall reisninger på Østlandet i 1189-1191 og Øyskjeggreisningen i 1193-1194. Med kroningen av Sverre Sigurdsson i juni 1194 ble birkebeinerkrigene avsluttet med ham som ubestridig enekonge av Norge som den første flokkleder som oppnådde kongemakten. Sergej Litvinov. Sergej Nikolajevitsj Litvinov (russisk Сергей Николаевич Литвинов; født 23. januar 1958 i Zukarov ved Krasnodar) er en tidligere sleggekaster, som konkurrerte for Sovjetunionen, deretter for Russland. Under OL 1980 i Moskva tok han sølv i sleggekast. Åtte år senere, under OL 1988 i Seoul kunne han klatre helt til topps på seierspallen. Han er også blitt verdensmester i øvelsen to ganger, under VM 1983 i Helsingfors og VM 1987 i Roma. I løpet av karrieren satte Litvinov tre verdensrekorder. Den andre baglerkrigens tidslinje. Den andre baglerkrigen startet i 1204 med en dansk invasjon av Norge. I tre år kjempet birkebeinerne og baglerne mot hverandre i en meget flytende krig med mindre profesjonelle krigerflokker som ikke gav noe militær sluttsresultat for noen av partene på det store og langstrakte landet. Resultatet ble tredelingen av det norske riket ved freden i sommeren 1208. Charles Lee. Charles Lee, født 1758, død 24. juni 1815, var en amerikansk advokat. Han var også USAs tredje justisminister (am. "United States Attorney General") i perioden 1795-1801. Lee var sønn av Henry Lee II (1730–1787) og Lucy Grymes (1734–1792), og ble født på farens plantasje "Leesylvania" i Westmoreland County, Virginia. Han var nummer tre i en søskenflokk på elleve, og eldre bror av Henry Lee III og Richard Bland Lee I, og firemening av Zachary Taylor, USAs 12. president. Han avla eksamen ved College of New Jersey (senere Princeton University) i 1775, og studerte deretter jus hos Jared Ingersoll i Philadelphia før han vendte tilbake til Virginia. Charles Lee giftet seg med Anne Lee, som var hans søskenbarn, i 1789. Paret hadde fire barn som vokste opp. Hun døde i 1804, og Charles Lee giftet seg på nytt i 1809 med Margaret Scott. De fikk tre barn sammen. President Washington utnevnte Lee som justisminister etter at William Bradford hadde gått bort under tjenestetiden. Etter senatets godkjennelse inntok han kontoret 10. desember 1795, og tjente der gjennom resten av administrasjonen. Han fortsatte sin tjeneste der under John Adams, og ble der hele hans administrasjon til 19. februar 1801. Gjennom sin tjenestetid som justisminister, bodde Charles Lee i Alexandria, som den gangen var en del av District of Columbia. Etter endt tjenestetid avslo han et tilbud om å bli dommer for USAs høyesterett. Lee døde i 1815 i Fauquier County i Virginia i en alder av 56 eller 57 år. Han er gravlagt i "Warrenton Cemetery" i Warrenton, Virginia. Acanthomorpha. Acanthomorpha er en gruppe egentlige beinfisker Systematikk. Kladogrammet under viser slektskapsforholdene mellom delgruppene av Acanthomorpha. Norgesglasset (tjeneste). Norgesglasset er en gratis tjeneste fra Statens kartverk. Den ble først utviklet av programvareselskapet Sysdeco, men er blitt videreutviklet av Statens kartverk. Brukerne kan navigere i kartene ved å "dra" og zoome eller ved å søke på alle gateadresser i Norge eller i ca. 700 000 stedsnavn. Kartgrunnlaget er fem landsdekkende rasterkartserier i målestokkene 1:2 millioner, 1:1 million, 1:250 000, 1:50 000 og 1:5 000. Pansergjedder. Pansergjedder er en gruppe primitive strålefinnede fisker. De har en tung skjellkledning med skjell dekket av ganoin, et emaljeaktig stoff (derav navnet), og en svømmeblære som står i forbindelse med svelget. I stillestående vann kan pansergjedder snappe luft i overflaten og benytte svømmeblæra som en primitiv lunge. Pansergjedder er rovfisk med lange, tannrike snuter, og lever liv tilsvarende dem vi kjenner fra gjedde. Noen av artene blir store, og "Atractosteus spatula" kan komme opp i 3 meter, noe som gjør den til Nord-Amerikas nest største ferskvannsfisk (bare amerikansk stør blir større). I nåtiden finnes pansergjedder finnes bare i ferskvann og kystnære brakkvannsområder i Nord-Amerika og Karibia, men fossiler av pansergjedder er kjent fra flere steder i verden, blant annet Messelgruven. Evolusjonært representerer pansergjeddene en tidlig sidegrein på de strålefinnede fiskenes stamtre, som har forandret seg lite siden de skilte lag med de øvrige strålefinnefiskene i mesozoikum. Dråpemøll. Dråpemøll (Scythrididae) er en gruppe av små, dråpeformede sommerfugler som hører til overfamilien Gelechioidea. Det er beskrevet over 700 arter, men sannsynligvis finnes det mange flere ubeskrevne, for eksempel regner man med at 90 % av de nordamerikanske artene ennå ikke har fått navn (Powell 2003). I Europa er det kjent 200 arter, i Norge ni. De fleste av de norske artene er relativt sjeldne, og bare to av dem er funnet utenfor det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. Små (vingespenn 6 – 24 mm), tettbygde møll med smale vinger, de nattaktive artene er vanligvis hvite eller lysegrå, mens de dagaktive er mørkt fargede, oftest grålige. Noen har reduserte vinger. Når møllene sitter, pakker de vingene tett rundt kroppen, noe som gir dem et strømlinjeformet ("dråpeformet") omriss. Kroppen er kort og trinn, hodet kort og bredt, hodet temmelig lite og glatt, med oppoverkrummete labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet og har nedliggende skjell. Fasettøynene er store hos de nattaktive artene, vesentlig mindre hos de dagaktive. Antennene er vanligvis trådformede om omtrent 2/3 av forvingelengden, noen ganger er de utvidete i midten. Forvingene er lange og smale, noe tilspissede, mer eller mindre grålige, ofte med en mørk flekk i spissen, gjerne med noe metallglans. Langs ytter- og bakkanten har de lange hårfrynser. Bakvingene er spisse, forholdsvis smale, med hårfrynser som er lengre enn vingebredden. Beina er forholdsvis lange og kraftige, med markerte sporer. Hunnene har vanligvis en stor og tung, eggfylt bakkropp og er ikke eller knapt flygedyktige. Hannens kjønnsorganer er meget variable innen denne familien, de har dermed gode skilletegn for å skille artene fra hverandre. Levevis. Forholdsvis lite er kjent om biologien til denne familien. De voksne møllene flyr ugjerne, sitter helst i ro i vegetasjonen og blir sjelden lagt merke til. Når de blir forstyrret, hopper de opp og lar seg falle til bakken, uten å forsøke å fly bort. De nordiske artene flyr stort sett bare om dagen, men en del tropiske arter er bleke på farge og flyr om natten. Larvene lever stort sett skjult under ett lite silkespinn, og spiser på blader, knopper eller blomster. De er lange og tynne, mer eller mindre glatte, svært variable i fargen men ofte med lengdestriper. De lever på ulike urter og småbusker, for eksempel geitrams og krekling. Riksmålsforbundets mediepriser. Riksmålsforbundets mediepriser er en samlebetegnelse på tre priser som deles ut av Riksmålsforbundet. Dette er Lytterprisen (etablert 1960), Seerprisen (etablert 2003) og Gullpennen (etablert 1985). En hovedtanke bak riksmålsbevegelsens priser er å belønne og påskjønne forfattere, skribenter og journalister som benytter seg av et levende og nyansert riksmål i sin virksomhet. Nicolay Johan Krog. Nicolai Johan Lohmann Krog (født i Drangedal 6. juni 1787, død i Christiania 15. oktober 1856) var offiser, embetsmann, forsvarsminister, og "førstestatsråd" 1836-1855. Krog var prestesønn, og ble kadett ved Krigsskolen i 1801. Han tjenestegjorde i Akershus nasjonale infanteriregiment fra 1805 til 1809, med ett års permisjon 1807-1808, da han arbeidet i Islands kystoppmåling. Fra 1809 underviste han ved Krigsskolen, fra 1817 var han skolens sjef. Han var adjutant hos kong Carl XIII i 1815. Fra 1821 var han konstituert som statsråd og fra 1822 var han sjef for Armédepartementet. Han var i perioder også sjef for Marinedepartementet og Revisjonsdepartementet. Krog var "førstestatsråd" i nitten år, fra 1836-1855. Det meste av denne tiden var han underordnet en stattholder. Bare i perioden 1840-41 var han alene rikets fremste mann. Craig David. Craig David (født 5. mai 1981) er en britisk sanger og låtskriver. Han ble født i Southampton, hans far er fra Grenada og hans mor fra England. Hans første singel «7 days» gjorde ham til den yngste mannlige soloartisten noensinne til å inneha en førsteplass på hitlisten i UK. Tre singler til fra hans debutalbum "Born to do it" ble blant topp ti singler i UK, «Walking Away», «Rendezvous», «Fill Me In». Hans andre album, "Slicker than your average" solgte betydelig mindre enn debutalbumet, ca halvparten. Hans siste album, "Trust Me", ble utgitt 12. november. Thomas Hampson. Thomas Hampson (født 28. oktober 1907 i Clapham, London, død 4. september 1965 i Stevenage, Hertfordshire) var en britisk friidrettsutøver. Under studiene ved University of Oxford deltok ikke Hampson i noen viktige løp. Han avsluttet studiene i 1930 som ferdig utdannet lærer. Dette året vant han det britiske AAA-mesterskapet på 800 yards, en bedrift han gjentok i 1931 og 1932. I 1930 vant han også de første Samveldelekene i Hamilton, Ontario, Canada, og vant gull på 880 yards, foran landsmannen Reg Thomas og canadieren Alex Wilson. Dermed ble han regnet blant favorittene på 800 meter til neste OL. Under OL 1932 i Los Angeles vant han gull på 800 meter foran canadierne Alex Wilson og Phil Edwards. Han fikk også sølvmedalje på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Crew Stoneley, David Burghley og Godfrey Rampling. Elmore Leonard. Elmore John Leonard Jr. (født 11. oktober 1925 i New Orleans, USA) er en amerikansk forfatter. Leonards familie flyttet ofte under hans ti første leveår, men bosatte seg fast i Detroit i 1934. Han har siden bodd i denne byen. I 1943 vervet Leonard seg til den amerikanske marinens ingeniørkorps, the Seabees. Han tjenestegjorde i tre år i Stillehavet. Etter krigen studerte han engelsk og filosofi ved University of Detroit Jesuit High School, hvor han ble uteksaminert i 1951. Leonard fikk sin første novelle, en western-historie, på trykk i 1950. Samme år begynte han å arbeide for et reklamebyrå. Hans første bok, western-romanen "The Bounty Hunters", ble utgitt i 1953. Gjennom 1950- og 1960-årene fortsatte han å skrive western-romaner, hvorav to ble filmatisert: "Three-Ten to Yuma" (1953), filmatisert som "3:10 to Yuma" i 1957 og igjen i 2007, samt "The Captives" (1955), filmatisert som "The Tall T" i 1957). Fra 1970-årene av skrev Leonard manuskript for film og romaner innen den sjangeren han senere er mest kjent for, kriminallitteraturen. Hans første krimroman, "The Big Bounce", ble utgitt i 1969. Han har senere vunnet en lang rekke prestisjefulle priser innen sjangeren. I 1992 ble han tildelt Mystery Writers of Americas mest prestisjefulle pris, The Grand Master Award for viktige bidrag til krimsjangeren over lang tid samt en stor produksjon av vedvarende høy kvalitet. I 2006 mottok han britiske Crime Writers' Associations tilsvarende pris, The Cartier Diamond Dagger for livslangt arbeide av særlig høy kvalitet. En lang rekke av hans romaner har blitt filmatisert som spillefilm eller for TV. Mest kjent er kanskje "Get Shorty" (1995), "Rum Punch" filmatisert som "Jackie Brown i 1997 og "Out of Sight" (1998). "Pronto" og "Riding the Rap" er grunnlaget for den Emmy-nominerte TV-serien Justified. Perlan. Perlan ligger på en høyde i Islands hovedstad Reykjavik og er en av de mest besøkte turistattraksjonene i byen. Det har i lang tid vært vanntanker der, men i 1991 fikk daværende ordfører i Reykjavik, Davíð Oddsson, bygget en bygning som nå rommer en restaurant og en kafeteria. Bygget som ligger på toppen er dekket av en glasskule, noe som sammen med det faktum at Perlan ligger på en høyde gir god utsikt over Reykjavik og områdene rundt. En av vannbassengene er tømt og rommer Sagamuseet. Museet forteller historien om den islandske sagaverden og islendingenes liv i fortid og nåtid. Hallgrímskirkja. Hallgrímskirkja Hallgrímskirkja «Hallgrims Kirke» er den største kirken på Island. Den er 74.5 meter høy og ligger på et høydedrag rett sørøst for sentrum av Reykjavik. Kirken er oppkalt etter Hallgrímur Pétursson en islandsk poet og salmedikter. Arkitekten Guðjón Samúelsson startet å tegne kirken i 1937, men byggingen ble først startet i 1945, og den ble ferdig i 1986, etter 38 års byggetid. Det viktigste kjennetegnet, det spesielle tårnet, ble ferdigbygd før den tid. Man kan ta en heis opp til toppen for å se utsikten. Foran kirken står statuen av oppdageren Leiv Eiriksson, mannen som oppdaget Amerika. Statuen er en gave fra USA fra 1930 for å feire Alltingets 1000-årsjubileum. Inne i kirken står et spektakulært orgel bygget av Klais Orgelbau. Det har vært brukt av konsertorganisten Christopher Herrick til å spille inn "«Organ Fireworks VII»", en innspilling som har gjort kirken kjent over hele verden. Kinntann. Kinntenner er en fellesbetegnelse på tennene som ligger bak hjørnetennene i munnhulen. De er den mest kompliserte tanntypen i munnen med flere tannspisser og røtter. Kinntennene deles inn i forjeksler (premolarer) og jeksler (molarer). Antallet av de to typene kinntenner varierer mellom artene. Hos rovdyr utgjøre siste forjeksel i hver halvdel av overkjeven og første jeksel i hver halvdel av underkjeven et kutte-/skjæreredskap som samlet kalles rovtenner. Kjell E. Genberg. Kjell Erling Genberg (født 16. januar 1940 i Hudiksvall i Sverige) er en svensk forfatter. Kjell E. Genberg vokste opp i Gia i Hälsingland. Han har arbeidet som blant annet journalist, redaktør, taubåtskipper, truckfører, sjømann, manager for popband og oversetter før han begynte å skrive bøker. Senere har han også arbeidet som forlagsredaktør og redaktør for fagtidsskrifter. Genberg har forfattet over 220 bøker, hovedsakelig kriminallitteratur, western-romaner under pseudonymet Matt Jade og annen serielitteratur. Forfatterskapet omfatter blant annet 56 bøker om western-helten Ben Hogan, den 12 bøker lange serien "Rallarliv" og bøker under felles-pseudonymet Bo Lagevi (sammen med blant andre Jenny Berthelius, K. Arne Blom og Jean Bolinder). Matt Jade / Ben Hogan ble hva angår salg og oppmerksomhet et svensk syttitallsfenomen som kan sammenlignes med Louis Masterson / Morgan Kane i Norge. Men uten den kritikeranerkjennelsen som ble de senere Morgan Kane-bøkene til del. Genberg er en av Sveriges mestselgende forfattere, under eget navn og under diverse pseudonymer. Blant hans kjente pseudonymer er Christian Aage, Matt Jade, Shell Earlin og K. Earl Ginsburg. Siden 1994 er han også utgiver av det svenske tidsskriftet DAST, i trykk siden 1960-tallet og sannsynligvis et av verdens første spesialtidsskrifter for populærkultur. Grunde Vegard. Grunde (Johan Schach) Vegard (født 30. april 1933 i Tønsberg) er en norsk stuper og trener. Grunde Vegard vokste opp i Tønsberg i Vestfold, der han stupte for Stupklubben Spinn, og Tønsberg Svømmeklubb fram til 1970-årene. Han ble senere utnevnt til æresmedlem av Tønsberg Svømmeklubb. I årene 1956 til 1972 tok han 14 NM-titler utendørs (derav 5 i sviktstup, 8 i tårnstup og en i kombinert stup), og 11 NM-titler innendørs (derav 7 i sviktstup og 4 i tårnstup). Grunde Vegard var internasjonal stupdommer, og også trener for blant annet sin sønn Jon Grunde Vegard, som per 2007 er Norges mestvinnende stuper med 68 norske mesterskapstitler for senior og 8 for junior. Grunde er en av to norske trenere som har trent frem flere enn en stuper til deltakelse i OL. For Vegard sin del gjelder dette Roar Løken i 1968 (Mexico by) og 1972 (München) og Tine Tollan og Jon Grunde Vegard i 1984 (Los Angeles). Grunde er fortsatt (pr. november 2009) aktiv stuper selv og har i over 20 år deltatt i EM og VM i Master over hele verden. Det er sjelden han kommer hjem fra et mesterskap med mindre enn 3 medaljer fra de 3 øvelsene 1m, 3m og tårn. Rovtann. En rovtann eller carnassial er en ekstra stor kinntann som fungerer som et spesialisert kutte-/skjæreredskap hos alle rovpattedyr, som har ett par i overkjeven og ett par i underkjeven. I overkjeven utgjør rovtennene siste forjeksel i hver kjevehalvdel, mens de i underkjeven utgjør første jeksel i hver kjevehalvdel. Hos rovdyrene er fire av kinntennene utformet slik at de danner et nærmest perfekt kutte-/skjæreredskap. Tannkronen har høye skarpe spisser som gjør det enkelt for disse dyra å kutte opp kjøtt og sener i passe store biter. Bare rovpattedyrene har virkelige rovtenner der siste forjeksel og første jeksel utgjør kuttflatene. Andre grupper kan også kan ha tegn som peker mot en fjern fortid der rovtenner kan ha spilt en rolle for tannsettet. Rovtennene kan i større og mindre grad være godt eller dårlig utviklet hos forskjellige arter. For eksempel regner man at bjørner har dårlig utviklede rovtenner sammenlignet med andre rovdyr. Likeledes har tamhunden i betydelig grad degenererte rovtenner i forhold til ville hundedyr. Slik degenerering har trolig sammenheng med kostholdsvaner gjennom utallige generasjoner. Brumunddalssandstein. Brumunddalssandstein er en 800 meter tykk lagpakke av rød og gul sandstein og tynne lag av leirstein og kalkstein som finnes i Brumunddal i Oslofeltet. Sedimentene ble avsatt under ørkenforhold i begynnelsen av permtiden. Shangri-La. Shangri-La er et fiktivt, utopisk sted som forekommer i James Hiltons roman "Tapte horisonter" fra 1933, som har blitt filmet to ganger. Paradiset ligger angivelig i en dyp dal et sted blant fjellene i Tibet, og menneskene som bor der eldes nesten ikke. Myten om Shangri-La har vært til inspirasjon for mange andre paradisliknende steder. Historien om det mytiske Shangri-La baseres på Shambhala, en buddhistisk mytisk by. Et «ekte» Shangri-la. Siden 2001 har det også funnes et «ekte» Shangri-la. Da byttet nemlig det autonome tibetanske fylket ("xian") Diqing i provinsen Yunnan offisielt navn til Shangri-la (香格里拉, pinyin: Xianggelila). Hovedstaden i fylket, Zhongdian, hadde da lenge vært et populært turistmål, og fylket vant navneretten i kappestrid med minst et annet fylke i samme provins. Hoggtann. Beskrivelse . En hoggtann er en forstørret hjørnetann. Mange forbinder hoggtenner med rovdyr, men også andre arter kan ha hoggtenner, for eksempel krypdyr og flaggermus. Hoggtenner er først og fremst nyttige til å drepe med, i det de kan penetrere lettere og dypere enn andre tenner. En hoggtann må ikke forveksles med en støttann, som er utviklet fra fortennene. Askergruppa. Askergruppa er en opptil 90 meter tykk sedimentlagrekke i Oslofeltet, som ble avsatt i slutten av karbontiden fra Skien i sør til Brumunddal i nord. Typeområdet er Asker. Den består av Kolsåsformasjonen, Tanumformasjonen og Skaugumformasjonen. Sedimentene i Askergruppa ble tilført fra den fennoskandiske fjellkjede i nordøst. Klimaet var varmt og fuktig. Jeksel. Jeksler er de bakerste tennene hos pattedyr. Ingen andre av tennene har en så komplisert bygning. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å tygge. Det latinske navnet "molares" kommer av "mola" – møllestein. Sammen med forjekslene utgjør de kinntennene. Jeksler hos menneske. Voksne mennesker har opptil 12 jeksler, fordelt på tre i hver halvdel av over- og underkjevene. I motsetning til de andre tennene hos pattedyr, skiftes ikke jekslene. "Melkejeksler" (1- og 3-årsjeklslene) er forjeksler som siden skiftes, den første virkelige jekslen kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet. Den bakerste tanna i denne rekken kalles visdomstann og er den siste tanna som kommer. Den bryter gjerne fram i 20-årsalderen. Variasjonene er her store, og mange får ikke visdomstenner i det hele tatt. Det varierer også mellom folkegrupper, hos eskimoer får nesten ingen visdomstenner. Stein Ove Haugen. Stein Ove Haugen (født 1960) er en norsk økonom og finansjournalist. Han arbeider til daglig som nettredaktør på Hegnar Online. Haugen er ellers kjent for sin rapport om pyramideselskaper som T5PC. Haugen er videre kjent for sin interesse for og kunnskap om teknisk analyse. Jens Juel. Jens Juel (født 8. januar 1580 på Refstrup, død 26. mars 1634 i Bøvling) var en dansk adelsmann og riksstattholder i Norge. Juel gikk på Sorø adelsskole 1590-96, hadde deretter en syvårig dannelsesreise med utenlandsstudier og ble i 1603 ansatt i Den danske kanselli. Han fikk raskt store oppgaver: som rentemester fra 1609, medlem av riksrådet fra 1616 og på flere diplomatiske oppdrag. Fra 1618 var han stattholder i Norge, hvortil som alltid hørte lensherreembetet over Akershus. Juel skulle vise seg som en energisk og aktiv stattholder, både på embetets, kronens og egne vegne. At kongen, Christian IV, var opptatt med trettiårskrigen gjorde sitt til at Juel fikk friere spillerom. Han sørget gjennom Garnisonsskatten i 1627 for grunnlaget for en selvstendig forsvarsorganisassjon for Norge, en bondemilits. Et initiativ for sjøforsvar, såkalte "defensjonsskip", ble imidlertid avslått av kongen. Juel var også aktiv for å utvide bergverksvirksomheten i Norge, og var den første direktør for Kongsberg Sølvverk. Han sto også i spissen for et privat partisipantskap som i 1628 kjøpte sølvverket av kronen. Juel hadde en aktiv privatøkonomi, med utlånsvirksomhet som skaffet han flere norske eiendommer som pantegods, og han ervervet seg også flere gods i Danmark under sine år i Oslo. Med Ide Hansdatter Lange fikk Juel bl.a. datteren Christence Juel. Hun ble den 12. august 1637 gift med Jørgen Rosenkrantz (født 1607). Kvakk-slekten. Kvakkslekten er en oppdiktet slekt i Disney-tegneseriene. Slekten er mest kjent for sin stamfar Kornelius Kvakk, som var Andebys grunnlegger. Hans sønn Clinton Kvakk grunnla den verdensomspennende speiderorganisasjonen Hakkespettene, og var far til Bestemor Duck. Hun giftet seg med en bonde ved navn Hilmar Duck som var en etterkommer av den legendariske sjørøveren Sortebill Duck. Kornelius Kvakk. Kornelius Kvakk er Andebys grunnlegger og slektens stamfar. Det finnes flere statuer av ham i Andeby. Han ble skapt av Carl Barks, og ble for første gang nevnt i historien "Statuekampen", først utgitt i "Walt Disney's Comics & Stories" nr. 138 i 1952. Clinton Kvakk. Clinton Kvakk var Kornelius Kvakks sønn, og er mest kjent som grunnleggeren av speidergruppen Hakkespettene. Clinton ble skapt av Don Rosa i 1992, da kun nevnt med navn i historien "Visdommens voktere". Han er oppkalt etter Bill Clinton. Clinton Kvakk grunnla Hakkespettene med inspirasjon fra farens Hakkespettmilits, men speidergruppen hadde helt andre målsetninger enn militærgruppen, hvis oppgave var å beskytte Andeby mot indianere og angrep fra Mexico. Clinton var svært interessert i vitenskap og natur, og fant mye kunnskap om disse feltene fra en bok han hadde fått av faren sin. Hakkespettenes fremste oppgaver er å verne om naturen og å beskytte den boka som er kjent som Hakkespettboka fra å falle i «gale hender». Hakkespettboka gis kun til medlemmer av speidergruppa. I andre halvdel av 1800-tallet hadde han sammen med kona Gjertrud Godvilje en egen butikk i Andeby, «Gjertruds Oase», som var kjent for sin utmerkede iskrem. De var foreldre til Bestemor Duck og Konrad Kvakk. Ifølge Don Rosas personlige notater levde Clinton ca. 1830–ca. 1910. Bestemor Duck. Bestemor Duck (i norske oversettelser har fornavnet variert, de vanligste er nok Anna og Elvira) er Donald Ducks bestemor og Duck-familiens overhode. Hun var gift med Hilmar Duck, og ble mor til Didrik, Dora og Eddy. Hun bor på en gård utenfor Andeby. Hun opptrådte for første gang i avisstripen for 27. september 1943, skapt av Bob Karp og Al Taliaferro. Konrad Kvakk. Konrad Kvakk er gift med Gretchen Gans, og far til Casi Kvakk og fetter Anders. Han prøvde seg som gullgraver i Klondike, og solgte Daudhestbakken til Skrue McDuck. Han ble skapt av Don Rosa, og opptrådte for første gang i "Siste hundeslede til Dawson", første gang utgitt i "Uncle Scrooge Adventures" nr. 5 i 1988. Fetter Anders. Fetter Anders eier en kvegranch. Han ble skapt av Carl Barks, og opptrådte for første gang i "Den fødte cowboy", først utgitt i "Walt Disney's Comics & Stories" nr. 55 i 1945. Casi Kvakk. Casi Kvakk er gift med Gunnar Gås, og mor til Guffen. Hun ble for første gang nevnt i avisstripen for 9. mai 1938, laget av Bob Karp og Al Taliaferro. Guffen. Guffen er gårdsarbeider hos Bestemor Duck. Han er kjent for å være lat og glad i mat. Han opptrådte for første gang i avisstripen for 9. mai 1938, laget av Bob Karp og Al Taliaferro. Trygve Mathiesen. Trygve Mathiesen (født 14. januar 1962 i Oslo) er forfatter og artist. Mathiesen har skrevet boken "Tre Grep og Sannheten – Norsk Punk 1977-1980" (2007), om norsk punks historie fra årene 1977 til og med 1980 på Vega forlag. I perioden mars 2008-oktober 2009 var Mathiesen innleid som «punk- og postpunkkonsulent» i Kulturdepartementet for å bygge opp databasen for Rockheim. Sammen med Harry Nordskogs utga han i august 2010 boken "BANNED IN THE UK – Sex Pistols exiled to Oslo 1977". Boken skildrer det britiske punkbandets døgn i hovedstaden med vitneutsagn, tidligere upubliserte bilder, referater fra norsk presses dekning av begivenheten samt en mer eller mindre komplett liste over de som var tilstede på bandets konsert på Pingvin Club 20. juli 1977. Mathiesen og Nordskog fulgte i mars 2011 opp med boken "SID'S NORWEGIAN ROMANCE – Sex Pistols exiled to Trondheim 1977". Begge de to sistnevnte er skrevet på engelsk. I november 2011 utgis boka "Fra hardcore til a-ha – Norsk postpunk 1980-1985", som har fått kritikk for metodiske svakheter. Som artist har Mathiesen tidligere spilt i bandene Squirms, Positiv, i Angst, LiK, Nekropolis, Søvn og, og spiller i dag i et gjenforent Nekropolis. I perioden 1978-1984 ga han ut en rekke punkfanziner, som Illegal, Bored Teenagers, '79-Kriser og Zink. I 2000-2001 var han ansatt som nyhetsredaktør i musikkavisen, før han var redaktør for fra september 2001 fram til mars 2003. Inderøy Idrettslag. Inderøy Idrettslag ble stiftet i 1863 og er et av Norges eldste idrettslag. Klubben driver med idretter som fotball, volleyball, friidrett, sykling, håndball, vektløfting men har skiskyting og langrenn i hovedsetet. Inderøy har også et godt orienteringsmiljø, med store profiler som blant annet Per Morten Kvam. Langrennsmiljøet har også fått fram mange talenter som Ole-Marius Bach, Kristin Gausen, Eirik Lorentsen og Julie Gausen. Inderøy Idrettspark har kunstgressbane med løpebane rundt, en tennisbane og en basketballbane. Inderøy har 3 lysløyper. Disse er på Lyngstad (Kjerknesvågen, Rostad (Utøy) og Gran (Vuddu). Alnsjøfeltet. Alnsjøfeltet i Oslo er en del av Nittedalkalderaen og strekker seg fra Årvoll-Tonsen i vest til Grorud i øst. Kalderaen ble dannet ved vulkansk aktivitet i permtiden og senere kollaps av vulkankjeglen. Hornet. Hornet (190 moh.) er det høyeste fjellet i Skogsvåg i Sund kommune i Hordaland fylke. På folkemunne kalles fjellet Hødne. Nittedalkalderaen. Nittedalkalderaen er en kaldera som strekker seg fra Grefsen – Grorud i syd til Nittedal i nord. Kalderaen ble dannet ved vulkansk aktivitet i permtiden og senere kollaps av vulkankjeglen. Telebutikken. Telebutikken ble etablert i 1995 i Larvik. Fra en sped begynnelse har selskapet vokst slik at kjeden «Telebutikken» i 2008 har 65 butikker. I 2008 hadde den en omsetning på 290 millioner. Telebutikken er en del av selskapet ComHouse, som er eiet av mobiloperatøren Telia Sonera (NetCom). Den er lokalisert på nesten alle de største kjøpesentrene i Norge. I 2007 kjøpte Telebutikk-kjeden fotokjeden Preus Foto og butikkene fusjoneres i de fleste byene der begge er tilstede. Selskapet sier at bakgrunnen for dette er at foto og mobiltelefon smelter sammen. 11. juli 2008 kom Apple sin suksesstelefon iPhone 3G i salg for første gang i Norge, via Telebutikken. Kun 15 butikker selger denne touchmobiltelefonen, spredt rundt i landet. iPhone var i Norge operatørlåst til NetCom, men etter 2009 selges telefonen også gjennom andre operatører og butikker som tilbyr mobiltelefoner. Lee Greenwood. Lee Greenwood (født 27. oktober 1942 i South Gate, California) er en amerikansk Country-Pop-sanger og låtskriver. Han er best kjent for en rekke hits innen Countrypolitan-sjangeren på 80-tallet, samt for suksessen «God Bless the USA». Glitrevannskalderaen. Glitrevannskalderaen er en kaldera som ble dannet ved kollaps av en vulkankjegle fra permtiden i forbindelse med vulkansk aktivitet i Oslofeltet. José González. José González (født 1978) er en svensk singer-songwriter og gitarist bosatt i Göteborg, født i Sverige med argentinske foreldre. Hans Olav Myklebust. Hans Olav Myklebust (født 1971) var ordfører i Ørsta kommune. Han representerer Fremskrittspartiet og ble valgt inn i kommunestyret første gang i 1995. I 2003 ble han valgt til ordfører ved direkte ordførervalg, da han fikk 1264 stemmer og kom foran kandidatene fra Sp – 929, SV – 913 og på fjerde plass Ap-representanten med 704 stemmer. Myklebust fikk nesten 30 prosent av stemmene, mens Frp fikk 25 prosent. Myklebust er bosatt i Vartdal og var den yngste ordfører i Møre og Romsdal da han ble valgt. I 2007 har kommunen gått tilbake til vanlig valgordning, hvor partiene forhandlere om hvem som skal være ordfører etter at resultatet er kjent. Før han ble ordfører, jobbet Myklebust som bilselger i familiens bilfirma. Generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse (GAD) er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Denne bekymringen står ikke i et fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Den overdrevne bekymringen forstyrrer ofte fungeringen i dagliglivet. Personer som lider av GAD, forventer ofte katastrofer og er bekymret for dagligdagse temaer som helse, penger, død, familieproblemer, problemer med venner, samlivsproblemer eller vanskeligheter i forbindelse med arbeid. De har ofte en rekke fysiske symptomer som tretthet, uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger og rykninger, irritabilitet, svetting, rastløshet, søvnløshet, hetetokter og utslett. Disse symptomene skal være konsistente, pågående og vedvarende i minst 6 måneder for at den formelle diagnosen generalisert angstlidelse kan settes. Om lag 6,8 millioner voksne amerikanere opplever GAD. Epidemiologi. En del forskning tyder på at GAD kan gå igjen i familier, og at det kan forverres under stress. GAD debuterer vanligvis ved en tidligere alder og symptomene kan manifestere seg langsommere enn ved de fleste andre angstlidelser. Noen mennesker med GAD rapporterer debut i tidlig voksen alder, vanligvis som en respons på en livsbelastning. GAD kan være kronisk, men med riktig behandling kan det mestres. Generalisert angstlidelse er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Dette funnet ser ut til å være begrenset til kun å gjelde utviklede land. GAD er også vanlig hos eldre mennesker. Rus- eller medikamentutløst. Langvarig bruk av benzodiazepiner kan forverre underliggende angst. Det finnes dokumentasjon for at reduksjon av benzodiazepiner kan føre til en lettelse av angstsymptomer. På samme måte er langvarig alkoholbruk assosiert med angstlidelser, og det finnes dokumentasjon for at vedvarende rusfrihet kan resultere i en bedring av angstsymptomer. Tilfriskning fra bruk av benzodiazepiner har en tendens til å ta mye lenger tid enn tilfriskning fra alkohol, men det er mulig å få tilbake sin tidligere gode helse også for mennesker som har hatt langvarig eller problematisk bruk av benzodiazepiner. Symptomer på angst kan midlertidig forverre seg under alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser. Nevrologi. Generalisert angstlidelse har vært knyttet til avbrutt funksjonell tilkobling av amygdala og dens prosessering av frykt og angst. Sensorisk informasjon kommer til amygdala gjennom kjernen av det basolaterale kompleks. Det basolaterale kompleks prosesserer sensorisk relaterte fryktminner og kommuniserer disses trusselbetydning for hukommelse og sensorisk bearbeiding til andre steder i hjernen, som den mediale prefrontale korteks og den sensoriske korteks. Hos mennesker med generalisert angstlidelse synes disse tilkoblingene funksjonelt å være mindre distinkte, og det er større grå materie i den sentrale kjernen. En annen forskjell er at amygdala-områdene har redusert tilknytning med insula- og cingulate-områder som kontrollerer generell stimulansprominens, samtidig som de har større tilkobling med parietal korteks og prefrontale kortekskretser som ligger til grunn for eksekutive funksjoner. Sistnevnte tyder på en kompenserende strategi for amygdalas dysfunksjonelle prosessering av angst. Dette er konsistent med kognitive teorier som antyder at det ved GAD er forsøk på å redusere involvering av følelser med kompenserende kognitive strategier. Behandling. En metaanalyse av 35 studier viser at kognitiv atferdsterapi er mer effektiv på lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som SSRI). Begge behandlingene reduserer angst, men kognitiv atferdsterapi er mer effektiv i å redusere depresjon. Kognitiv atferdsterapi (CBT). Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en psykologisk metode for behandling som innebærer at en terapeut arbeider med pasienten for å forstå hvordan tanker og følelser påvirker atferd. Målet med behandlingen er å endre negative tankemønstre som fører til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske måter å tenke på. Elementer av behandlingen omfatter eksponeringsstrategier for å la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og føle seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt å øve på ferdigheter han eller hun har lært. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter. CBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer på behandlingen. Pregabalin. Pregabalin (Lyrica) virker på den spennings-avhengige kalsiumkanalen for å redusere utslipp av nevrotransmittere som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som alprazolam og venlafaksin, men pregabalin har vist seg bedre ved å produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten toleranseutvikling. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke søvnmønster og produserer mindre alvorlig kognitiv og psykomotorisk svekkelse. Pregabalin har også et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor benzodiazepiner. GAD og komorbiditet. I den amerikanske undersøkelsen "the National Comorbidity Survey" (2005), ble 58% av pasienter som var diagnostisert med alvorlig depresjon også diagnostisert med en angstlidelse. Blant disse pasientene var frekvensen av komorbiditet med GAD 17,2%. Dystymi er den mest utbredte depresjonsdiagnosen hos mennesker med generalisert angstlidelse. Oppsummert dokumentasjon indikerer at pasienter med komorbid depresjon og angst har en tendens til å ha større alvorlighetsgrad på sykdom og lavere behandlingsrespons enn de som har en av lidelsene. I tillegg er sosialt funksjonsnivå og livskvalitet mer alvorlig svekket. GAD forekommer også ofte sammen med rusmisbruk eller tilstander forbundet med stress, slik som irritabel tarmsyndrom. Pasienter med fysiske symptomer som søvnløshet eller hodepine bør også snakke med legen sin om sine følelser av bekymring og anspenthet. Dette vil kunne hjelpe med å oppdage om en person lider av generalisert angstlidelse. Kolsåsformasjonen. Kolsåsformasjonen er en 15 meter tykk lagpakke av røde skifre som ble avsatt i slutten av karbontiden. Kolsåsformasjonen utgjør nedre del av Askergruppa som finnes i Oslofeltet. Typeområdet er Kolsås i Bærum. Nedre grense er definert ved et hiatus på mer enn 100 millioner år. Rødlige skifre ligger direkte på grå skifre fra silur- eller ordoviciumtiden. Øvre grense til Tanumformasjonen er definert ved det overliggende konglomerat. Lagrekken kan studeres i detalj langs en natursti fra Gjettum stasjon til Kolsåstoppen. Tanumformasjonen. Tanumformasjonen er en 15 meter tykk lagpakke i Oslofeltet av konglomerat med kvartsboller, noe sandstein og tynne kalksteinslag. Tanumformasjonen tilhører Askergruppa. Den overlagrer Kolsåsformasjonen og med Skaugumformasjonen over. Typeområdet er Tanum i Bærum. Liste over ordførere i Vestvågøy. Liste over Vestvågøys ordførere er en liste over ordførere i Vestvågøy kommune fra storkommunen ble opprettet i 1963 ved en sammenslåing av Borge, Buksnes, Hol og Valberg. Vestvågøy Skaugumformasjonen. Skaugumformasjonen er en 20 meter tykk lagpakke av leirskifer med betydelig innblanding av vulkansk materiale (vulkansk aske o.l.). Skaugumformasjonen utgjør øvre del av Askergruppa og overlagrer Tanumformasjonen. Øystein Rosse. Øystein Rosse (født 24. juni 1956) er en norsk oversetter. Han har arbeidet med barnelitteratur hele sitt voksne liv, også som konsulent og formidler i skole og bibliotek. Han har dessuten vært styremedlem i Norsk barnebokforum. Øystein Rosse har fått Kulturdepartementets oversetterpris for barnelitteratur tre ganger: I 1984 fikk han prisen for "Benny Boksaren" av den svenske forfatteren Max Lundgren, i 1990 for "Falskt ansikt" ("False Face") av kanadieren Welwyn Wilton Katz og i 2003 for "Skammarens dotter" og "Skammarteiknet" av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Alle bøkene er oversatt til et levende og sikkert nynorsk. Øystein Rosse bor og arbeider i Stavern i Vestfold. Mordekai. Mordekai var ifølge Bibelen onkelen til Ester, som ble persisk dronning i tiden etter det babylonske fangenskap. Mordekai støttet henne trofast, og ble dessuten utnevnt til embedsmann i riket. Beretningen om dette står i Esters bok. Hans hebraiske navn var Bilsjan, men han foretrakk å bruke Mordekai, som er en versjon av gudenavnet Marduk. Max Lundgren. Max Lundgren (født 22. mars 1937 i Landskrona i Sverige, død 27. mai 2005, var en svensk forfatter. Han har skrevet en rekke populære barnebøker og manus til TV-serier. Blant de meste kjente er ungdomsboka "Gutten med gullbuksene" ("Pojken med guldbyxorna") fra 1967, som også ble filmatisert. Max Lundgren var også medlem av Svenska barnboksakademien. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk. Francis Tuker. Francis Ivan «Gertie» Simms Tuker (født 4. juli 1894, død 22. januar 1978) var en britisk general under andre verdenskrig. Han var kommandant i British Indian Army under blant annet de alliertes invasjon av Italia, og i IV Indisk korps i Burma. Tuker var "Knight Commander" av Den indiske imperieordenen, "Companion" av Order of the Bath, offiser av Order of the British Empire og ble tildelt Distinguished Service Order. Gjennom utnevnelsen til nest høyeste grad av Den indiske imperieordenen ble Tuker opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. George Barris. George Barris (født 1925 i Chicago, USA) er en amerikansk bilbygger og en av de mest kjente designerne av custombiler i verden. Han kaller seg ofte, og ikke helt ufortjent, «King of the Kustomizers». George og broren Sam ble født i Chicago, USA på 1920-tallet, og etter foreldrenes død flyttet de til California for å bo hos slektninger. Begge var flittige studenter, og interesserte i drama, musikk og design. Spesielt George var fascinert av modellfly, og vant en rekke priser i tenårene for sine modeller. Brødrene jobbet begge på en restaurant eid av familien, og en dag fikk de en 1925-modell Buick som lønn. Bilen var ikke i god stand, men brødrene reparerte den raskt, før de begynte å eksperimentere med å endre bilens utseende. Denne bilen ble den første custombilen fra Barris-brødrene, og ble raskt solgt for at brødrene skulle få råd til en ny prosjektbil. Før George gikk ut av videregående skole var etterspørselen økende, og brødrene sto også bak en klubb for eiere av customiserte biler, kalt "Kustoms Car Club". Dette var første gang ordet "custom" var stavet med en "K", noe som senere ble typisk for Barris-brødrene. Sam gikk inn i marinen under 2. verdenskrig, mens George flyttet til Los Angeles, hvor også Sam flyttet etter krigen. De to bygget stadig «kustom»-biler for private kunder, og samtidig bygget egne biler som han brukte i konkurranser. Gjennom disse aktivitetene fikk brødrene kontakt med filmindustrien i området, og de ble snart bedt om å bygge biler som skulle brukes i ulike filmer, samt spesialmodeller til personlig bruk for filmstjerner samt ledelsen i filmstudioer. Filmen «High School Confidential» fra 1958 var første gang en av brødrenes biler ble brukt på det store lerret. I 1951, etter at Sam hadde bygget en Mercury-bil til seg selv, så en kunde, Bob Hirohata, bilen og ønsket seg en tilsvarende. Denne bilen, kjent som Hirohata Merc, ble utstilt på bilutstillingen «Motorama» i 1952, og ble så populær at den var blant de best besøkte bilene utstilt. Denne bilen får også æren for å ha etablert 1949-1951 Mercury blant de mest populære grunnmodellene for videre «customizing», en status modellen har den dag i dag. Biler for TV. Ut over 1960-tallet ble George Barris' selskap, Barris Kustom Industries, stadig mer involvert i design av biler for bruk i TV. George Barris kjøpte tidlig i tiåret Lincoln Futura, en konseptbil fra midten av 1950-tallet bygget av italienske Ghia. Denne sto parkert i lokalene til firmaet hans, helt til han noe uventet ble spurt om å bygge en bil for American Broadcasting Companys nye TV-serie Batman. Tiden var knapp, og det var kun noen få uker til filmingen skulle starte, så Barris hadde ikke tid til å bygge en ny bil. Han kom til å tenke på Futura, som av Lincoln-designerne var bygget for å likne på en hai, med en aggressiv front og store halefinner, og bestemte seg for at dette var et perfekt grunnlag for en Batmobile. Bilen ble klar på bare tre uker, og serien ble umiddelbart en stor suksess. Barris' biler har også vært brukt i reklamefilmer, og selskapet har bygget en lang rekke replikamodeller av biler fra kjente filmer og serier, som "The Beverly Hillbillies", "The Munsters" (Munster Koach, DRAG-U-LA), "The Dukes of Hazzard" (General Lee), "Mannix" (Roadster), "Starsky and Hutch" (Ford Torino), "Power Rangers" (Rad-Bug med fler), "Knight Rider" samt "Banacek" (AMC AMX-400). Disse bilene selges ofte på auksjon for høye summer, til tross for at de sjelden er helt lik originalen. Flere av disse bilene står i dag utstilt på museér, fremstilt som originale biler. Kritikk. Til tross for rykter hadde Barris aldri noe å gjøre med DeLorean-modellen som ble brukt som tidsmaskin i "Tilbake til fremtiden"-filmene. Man antar at grunnen til disse ryktene er at Barris' selskap faktisk bygget om noen enkelteksemplarer av DMC-12, men i 2004 gikk Bob Gale, manusforfatter for Tilbake til Fremtiden, ut og benektet at George Barris hadde hatt noe med tidsmaskinen å gjøre. Barris hevder også å ha spilt en stor rolle i byggingen av Ecto-1, bilen brukt i Ghostbusters, Monkeemobile fra TV-serien The Monkees (som i realiteten ble designet og bygget av Dean Jeffries), "Black Beauty" fra The Green Hornet, samt bilene Munster Koach og DRAG-U-LA fra TV-serien The Munsters, som begge ble designet og bygget av Tom Daniels. I realiteten hadde Barris ansvaret for byggingen av replikamodeller av disse bilene, som ble brukt i markedsføring, stuntscener med mer. Rolf Thorsen. Rolf Bernt Thorsen (født 22. februar 1961 i Zürich, Sveits) er en tidligere norsk roer, verdensmester og olympisk medaljør. Thorsen rodde for Horten roklubb. Idrettskarriere. Thorsen var Norges beste roer på 1980-tallet, sammen med Alf Hansen. Han tok VM-gull i dobbeltsculler sammen med Hansen i 1982, sølv i 1983 og bronse i 1981. Senere tok Lars Bjønness over som makker i dobbeltsculleren. Sammen tok de VM-gull i 1989 og i 1994. Thorsen var også med å vinne sølv i VM i dobbeltfirer i 1987 med Vetle Vinje, Lars Bjønness og Alf Hansen og Olympisk sølv i Seoul i 1988 og i Barcelona i 1992. Alene rodde Thorsen til gull i nordisk mesterskap i singlesculler i 1989 og 1991, og til NM-titler i 1982, 1983, 1986, 1987, 1988, 1989, 1990, 1991 og 1992. Nordisk mester ble han også i dobbeltsculler i 1983, 1989 og 1993, i dobbeltfirer i 1985 og 1987 og i åtter i 1983 og 1987. Thorsen er norgesmester både i dobbeltsculler (sammen med Ronny Pedersen i 1992) og i dobbeltfirer (sammen med Ivan Enstad, Espen Thorsen og Arild Hanseth i 1987 – denne seiren ble også belønnet med Kongepokal). Thorsen har syv kongepokaler og ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1989 sammen med Lars Bjønness og Ole Kristian Furuseth. I 1996 ble Thorsen også tildelt det internasjonale roforbunds (FISA) høyeste utmerkelse; The Thomas Keller Medal "for an Outstanding Career in Rowing". I 2010 ble Thorsen også tildelt Norges Roforbunds høyeste utmerkelse; Gullmerket og Hederstegnet til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komité for sin innsats som ro-president. Thorsen var visepresident i Norges Roforbund fra 1996 til 2000, og president fra 2000 til 2010. Han har også hatt flere sentrale verv innenfor idrettsbevegelsen som sådan. Parallelt med ro-karrieren jobbet Thorsen i NCC-konsernet. Han har hatt mange funksjoner i selskapet, og f.o.m. januar 2007 har han vært administrerende direktør for NCC Property Development AS. Lars Bjønness. Lars Bjønness (født 27. juli 1963 i Oslo) er en tidligere norsk roer og verdensmester. Bjønness rodde for Ormsund Roklub. Bjønness tok over som makker i dobbeltsculleren til Rolf Thorsen, etter at Alf Hansen trappet ned. Sammen med Thorsen vant han VM-gull i 1989. Bjønness var også med å vinne sølv i VM i dobbeltfirer i 1987 med Vetle Vinje, Rolf Thorsen og Alf Hansen og Olympisk sølv i Seoul i 1988. Han tok sølv i dobbeltfirer også i 1992 i Barcelona sammen med Thorsen, Kjetil Undset og Per Sætersdal. I Sommer-OL 1984 i Los Angeles deltok Bjønness i singlesculler. Han er også nordisk mester i dobbeltsculler i 1989, i dobbeltfirer i 1983, 1985 og 1987, og i åtter i 1987. Han ble norsk mester hele 27 ganger i løpet av 1980-tallet: dobbeltsculler fem ganger, dobbeltfirer fem ganger, firer ni ganger og åtter åtte ganger. Bjønness og Thorsen ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1989 sammen med Ole Kristian Furuseth. Foreldre & Barn. Foreldre & Barn er et norsk månedlig magasin for småbarnsforeldre. Det ble startet i 1976 av journalist Per-Arne Kjos som også var bladets første sjefredaktør. Første nummer kom i januar 1977 og magasinet blir idag utgitt av bladforlaget Hjemmet Mortensen. Det kommer ut med tolv nummer i året og har et opplag på over 50 000 eksemplarer. Embretsfoss kraftverk. Embretsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot i Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1916, og utnytter et fall på 16 meter i Embretsfossen i Drammensvassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Kraftverket ble utvidet i 1921 og 1954 og er i gang med en ytterligere utvidelse. Verket utnytter vannet fra Begna og Randsfjorden/Randselva via Tyrifjorden og fra Hallingdalselva via Krøderfjorden og Snarumselva. Installert effekt er 28 MW. Normal årsproduksjon er på 218 GWh. Kraftverket har installert en Kaplanturbin og tre Francisturbiner. Turbinene er fordelt på to ulike kraftstasjoner. Det er igangsatt bygging av ytterligere en kraftstasjon ved fossen. Dette kraftverket vil erstatte det eldste kraftverket fra 1921 og vil stå ferdig sommeren 2013. Total produksjonsøkning etter ferdigstillelse av det nye kraftverket vil bli på omlag 120 GWh Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Norunn Østråt Koksvik. Norunn Østråt Koksvik (født 5. august 1953) er en norsk politiker som representerer Høyre. Hun ble valgt til ordfører i Sandnes for perioden 2007 til 2011. Norunn Østråt Koksvik var dermed den første kvinnelige ordføreren i Sandnes. Hun har vært gruppeleder for Høyre i bystyret og vært medlem av formannskapet fra 1999. Hun var varamedlem i perioden 1995 – 1999, som også var hennes første periode i bystyret. Norunn Østråt Koksvik er oppvokst på Lura og er utdannet adjunkt. Spadestører. Spadestører er en familie av størfisker som omfatter to nålevende arter. De kan bli litt over 2 meter lange. Rosenkrantz. Rosenkrantz er en dansk adelsslekt med grener i Norge og med enkeltpersoner som har hatt høye stillinger i Norge. Slekten er kjent fra middelalderen, har eid store eiendommer i Danmark og Norge, samt har gjennom flere hundre år hatt mange medlemmer med mektige stillinger i begge land. Slekten har også medlemmer i Sverige. Slektsmedlemmer har bl.a. vært lensherrer i Norge, eid baroniet Rosendal og vært statsråd. Flere gater i norske byer er oppkalt etter slekten eller medlemmer av slekten, bl.a. i Oslo. Navnet Rosenkrantz kommer visstnok av at det på hjelmen i slektsvåpenet er en liten rekke eller "krans" av heraldiske roser under hjelmtegnet. Kransen er plassert mellom hjelmtegnets vesselhorn med påfuglfjær og hjelmens isse. På hjelmen i våpenet til Anna Beate Rosenkrantz gift Adeler, i Solum kirke, Skien, fra ca 1770, er hjelmtegnet en ganske stor, rund krans av roser, men denne varianten kjennes ellers ikke i slekten. Våpen fra slekten er avbildet på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/ Noe forskjellige våpenskjold har vært brukt i slekten; både enklere våpen fra dens tidligst kjente personer i Danmark, og mer sammensatte våpen i senere grener i Danmark og Norge. Våpnene fikk tilleggsfigurer, til dels både i skjoldfelter og i hjelmtegn, ettersom slektsmedlemmer ble utnevnt til baroner/friherrer med forskjellige titler. Shakespeare har i Hamlet en hoffmann med navnet Rosenkrantz. På grensen mellom Danmark og Tyskland finner man også en by som heter Rosenkrantz på tysk side og Rambøle på dansk side. Statsgrensen går midt i byen og er en fascinerende severdighet. Det er imidlertid ikke klart hvorvidt bynavnet har sammenheng med slekten av samme navn. Flomlys. Flomlys en er sterk, bredstrålet kunstig belysning, som ofte benyttes for å belyse store og/eller utendørs idrettsarenaer mens et idrettsarrangement blir avviklet under dårlige lysforhold. På toppnivå i mange profesjonelle idretter er det et krav at et stadion må ha flomlys for å muliggjøre avvikling av kamper utenom dagtid. Ettermiddags- og kveldskamper passer ofte bedre for publikum som har jobb eller andre forpliktelser på dagtid. Den viktigste motivasjonen for dette er TV-markedsføring, spesielt i idretter som fotball som er avhengige av penger fra TV-rettigheter for å finansiere sin sport. I England ble de første forsøkene med flombelyste fotballkamper gjort på banen Bramall Lane i Sheffield i 1878. Den første flombelyste ligakampen i England fant imidlertid sted først 22. februar 1956 på Fratton Park i Portsmouth, i en kamp mellom Portsmouth og Newcastle United. Fylkesvei 618 (Rogaland). Fylkesvei 618 (Fv618) i Rogaland går mellom Helgøy kai og Nord-Talgje i Finnøy kommune. Veien er 1,3 km lang. Referanser. 618 Erich Linemayr. Erich Linemayr (født 24. januar 1933) er en tidligere østerriksk fotballdommer. Han har dømt i to verdensmesterskap; 1974 og 1978. Han dømte også i fotball-EM 1980. I 1979 dømte han finalen i Serievinnercupen mellom Nottingham Forest og Malmö FF. Kaare Meland. Kaare Meland (født 22. februar 1915 i Bergen, død 31. desember 2002) var en norsk bankmann og politiker (H). Han var industriminister i Regjeringen Lyng i 1963 og stortingsrepresentant for Hordaland 1965–1969. Utdanning. Etter examen artium i 1933 og handelsgymnas i 1935 tok han diplomeksamen ved Norges Handelshøyskole i 1939, etterfulgt av eksamen som statsautorisert revisor i 1945. Hele tiden etter examen artium kombinerte Meland studiene med fulltids arbeid i forskjellige stillinger i næringslivet. Andre verdenskrig. Kaare Meland deltok i felttoget på Vestlandet i april 1940 og ble høsten 1940 engasjert i oppbyggingen av en hemmelig militærorganisasjon i Bergensområdet – en av forløperne til Milorg. Politisk karriere. Allerede i 1946 ble Kaare Meland medlem av Fana herredsstyre som representant for Høyre -først frem til 1951 og deretter i perioden 1956 til 1959, da han også var kommunens ordfører. Han var vararepresentant til Stortinget fra 1954 til 1961 og møtte i kortere perioder i årene 1959 til 1961. Meland hadde også flere partiverv i disse årene, både lokalt og sentralt. Yrkeskarriere. Men han var mer opptatt av sine oppgaver i næringslivet, bl.a som kontorsjef i Det Bergenske Dampskibsselskap og som direktør i S, «Tranmartens». Han var mer opptatt av disse verv enn av politikken og ble nok like overrasket som de fleste andre da han fikk det krevende oppdraget å overta ledelsen av Industridepartementet etter Kings Bay-krisen i 1963. Både Høyres formann Sjur Lindebrække og statsminister John Lyng var imidlertid overbevist om at Kaare Meland hadde alle nødvendige kvalifikasjoner for å kunne lede nettopp det departementet som hadde stått mest sentralt i den utviklingen som førte frem til regjeringsskiftet. Selv om funksjonstiden som industriminister ble kort, klarte Kaare Meland likevel å vise at han var oppgaven voksen. Han har selv i erindringsboken "«Spennende år i bank, næringsliv og politikk»" gitt en levende skildring av situasjonen han møtte i det kriserammede departementet, og av de personer og saker som han måtte håndtere i sin korte statsrådsperiode. Meland så på statsrådperioden som et midlertidig avbrudd i næringslivsinnsatsen, og i 1964 ble han ansatt som administrerende direktør i Bergens Sparebank. Han reagerte derfor særdeles negativt da Hordaland Høyre ønsket ham som førstemann på stortingsvalglisten i 1965. Protestene ble imidlertid ikke tatt til følge, og Kaare Meland ble meget motstrebende nominert på førsteplassen. Det viste seg at Hordaland Høyre hadde vurdert situasjonen riktig. Ikke minst takket være Kaare Meland gjorde Høyre et enda bedre valg i Hordaland enn på landsbasis. Meland ble naturlig nok medlem av finanskomiteen, hvor han med vanlig intensitet engasjerte seg med liv og lyst. Samtidig var han fast overbevist om at det fikk bli med fire år på Stortinget, og for å beholde kontakten med sitt sivile yrke valgte han å ivareta sine oppgaver i Bergens Sparebank ved siden av stortingsarbeidet. Konsekvent nok frasa han seg gjenvalg i 1969. Kaare Meland ledet Bergens Sparebank frem til 1980 og brukte de siste to årene før han gikk av for aldersgrensen i 1982, til å sluttføre arbeidet med å samle sparebankene på Vestlandet i Sparebanken Vest. Meland var formann i Sparebankforeningen og hadde en rekke andre verv i forskjellige næringsorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. I 1978 ble han for sin allsidige samfunnsinnsats utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Ettermæle. «Kaare Meland var en raus og varm personlighet med en stor venneflokk i høyst ulike miljøer. Han likte seg i godt lag, og dyrket fortellergleden selv med få tilhørere. Han hadde mye på hjertet, og det var mye han brant for.» Kaare Meland er far til Knut-Jacob Meland, Agnethe Meland og Øystein Meland. Samhain. Samhain er en opprinnelig keltisk høsttakkefest som feires hvert år den 31. oktober. I følge den den gamle keltiske kalenderen var dette nyttår, og denne overgangen representerte en utfordring siden den iboende kraften i både de gamle og nye året for svake til å holde de underjordiske kreftene borte fra jorden. Derfor var dette en hjemsøkt natt, er det egentlige opphavet til Halloween-feiringen i engelskspråklige, og da særlig USA, hvor denne kom gjennom irske innvandrere. Kaoset som oppstod i denne overgangen mellom to år ble gjenopprettet ved daggry, da det nye året hadde fått tilstrekkelig styrke. Det er mange likhetstrekk mellom Samhain og den gamle skandinaviske Lucia/Lussi-feiringen I Wicca regnes Samhain som en av de fire store, av de åtte sabbatene. Ordet "samhain" stammer fra gaelisk og betyr «sommerens slutt». Ordet uttales "såw-inn" på irsk, "såw-iin" på walisisk, og "såvv-en" på skotsk. Andre sier bare "samhain". I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. Det ble dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet. Fylkesvei 631 (Hedmark). Fylkesvei 631 (Fv631) i Hedmark krysser Glomma ved Opphus i Stor-Elvdal kommune. Veien er 585 meter lang. Eksterne lenker. 631 631 Surrey Police. Surrey Police er en britisk politistyrke som betjener Surrey i England. Hovedkvarteret ligger i Guildford. Styrken ble grunnlagt den 1. januar 1851. Den hadde da 70 konstabler, hvorav den yngste var fjorten år gammel. I utgangspunktet dekket den ikke hele grevskap, da Guildford, Reigate og Godalming hadde egne styrker. Reigates og Guildfords styrker ble innlemmet i Surrey Police i 1943. Deler av området tilhørte opprinnelig Metropolitan Police District, og ble overført til Surrey Police så sent som i 2000. Urinering. Urinering er den prosessen hvor visse dyr adskiller seg med urin. Urinering finner sted gjennom kjønnsorganene. Et menneskebarn som ennå ikke er toalett-trent urinerer ved refleks. Hos eldre, friske personer er urineringen viljestyrt. Urinen dannes i nyrene og renner nedover i to rør som kalles urinledere, urinlederne går ned i urinblæren og der samles all urinen opp til man urinerer («later vannet» eller «tisser»). Urinering skjer gjennom at det går et signal fra urinblæren via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig som urinlukkemuskelen åpner seg. Når man urinerer, går urinen ned i urinrøret og ut gjennom urinrørsåpningen. Urinen renner ut igjennom urinrøret og sprøytes ut gjennom mannens penis eller kvinnens urinrørsåpning, så lenge det er urin igjen i blæren. Bjørnsletta skole. Bjørnsletta skole er en ungdomsskole som har adressen Åsjordet 3 ved Ullernåsen, i bydel Ullern i Oslo. Skolen har ca 200 elever. Skolen ble opprettet i 1981 og har 17 lærere i tillegg til rådgiver/sosiallærer. Flaskestarr. Flaskestarr er en plante med 30-80 cm lange og 2-3,5 mm breie opprette, blågrønne blad. Akssamling av 2-3 lyse hannaks øverst og 2-4 hunnaks nederst. Starrartene har som oftest trekantet stengel. Hunnaksene er 1-6 cm lange og frukten er omgitt av et gulgrønt, oppblåst og glatt fruktgjemme (frukthylster) med to-delt nebb. Planten kan gå ut til ca. 0,5 m dyp. Den finnes i myrer og ved innsjøer og elver over hele landet. Sammen med elvesnelle kan den være eneste helofyttvegetasjon i næringsfattige innsjøer eller innsjøer på fjellet. Flaskestarr kan forveksles med sennegras ("Carex vesicaria") som har klart gulere og klarere grønn bladfarge (sees best på avstand), og «W-formet» bladtverrsnitt. Sennegras vokser ofte i samme områder som flaskestarr. Blant de starrartene som tilhører sumpplantene er det bare disse to som har oppsvulmete fruktgjemmer. Stent. En stent er en sylinder som innføres i en av pasientens blodårer eller andre deler av kroppen for å åpne forsnevret vev. Begrepet sies å stamme fra den britiske tannlegen Charles F. Stent, 1845-1901. En stent for hjertets kransarterier er vanligvis utformet som et metallnett som ligger utenpå en ballong. Denne føres inn i den forsnevrede blodåren og blåses opp. Derved blir det ekspanderte nettet liggende igjen (blokking). Materialene som anvendes er gjerne metall-legeringer. Noen stenter er innsatt med stoffer som skal hemme gjentetting (re-stenose, retrombose). Stenter anvendes også i andre blodårer og f.eks. i spiserøret etter kreftoperasjoner. Tour Down Under. Tour Down Under er et sykkelritt som arrangeres over seks etapper rundt Adelaide i Australia. Rittet starter tredje tirsdag i januar hvert år, og tiltrekker seg ryttere fra Australia og hele verden. I 2005 ble Tour Down Under klassifisert til 2.HC, noe som gjorde det til det største og høyest rangerte sykkelrittet utenfor Europa. Fra 2008 er rittet med i UCI ProTour. Døvikfoss kraftverk. Døvikfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot Modum kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1975, og utnytter et fall på 6 meter i Drammenselva. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert en kaplanturbin på 14 MW. Normal årsproduksjon er på 109 GWh. Kraftverket eies og driftes av EB Kraftproduksjon. Selskapet eies av Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune og Oslo kommune. Sinnsfilosofi. a>n. Frenologi var blant de første forsøk med å korrelere mentale funksjoner med spesifikke deler av hjernen. Sinnsfilosofi eller bevissthetsfilosofi er grenen av filosofi som studerer sinnets natur, mental hendelse, mental funksjon, mental egenskap, bevissthet og deres relasjon til den fysiske kroppen. "Sinn-kropproblemet", i.e. relasjonen mellom sinn og kropp, er hovedproblemet i sinnets filosofi, selv om det også er andre problemstillinger omkring sinnets natur som ikke involverer dets relasjon til den fysiske kroppen. "Dualisme" og "monisme" er de to hovedskolene for tenkning som forsøker å løse sinn-kropproblemet. Dualisme er posisjon at sinn og kropp er kategorisk adskilte fra hverandre. Det kan kan spores tilbake til Platon, Aristoteles og Sankhya og Yoga skolene i Hindu filosofi, men det var mer presist formulert av René Descartes 1600-tallet. "Substansdualister" hevder at sinnet er en uavhengig eksisterende substans, mens "Eiendomsdualister" hevder at sinnet er en gruppe av uavhengige egenskaper som har sin kilde fra kan ikke reduseres til hjernen, men at det ikke er en distinkt substans. "Monisme" er posisjonen at sinn og kropp ikke er ontologisk distinkte typeenheter. Dette synet ble først fremsatt i Vestens filosofi av Parmenides i det 5. århundre f. Kr. og ble senere utgreiet av det 17. århundrets rasjonalisten Baruch Spinoza. "Fysikalister" hevder at bare kunnskap postulert ved fysisk teori eksisterer, og at sinnet eventuelt vil bli forklart i termer av disse enhetene ettersom fysisk teori utvikles. "Idealister" hevder at sinnet er alt som eksisterer og at den ytre verden enten er mental i seg selv eller en illusjon kreert av sinnet. "Nøytralmonister" fester seg til posisjonen at det finnes en annen form for nøytral substans og at både materie og sinn er egenskaper ved denne ukjente substansen. De mest vanlige monismer i det 20. og 21. århundre har alle vært varianter av fysikalisme; disse posisjonene omfatter behaviorisme, typeidentitetsteori, anomalmonisme og funksjonalisme. Mange moderne filosofer av sinnet adopterer enten en "reduktiv" eller "non-reduktiv fysikalistisk" posisjon, som hevder på ulike måter at sinnet ikke er adskilt fra kropp. Disse tilnærmingene har vært spesielt innflytelsesrike i vitenskapene, spesielt i feltene sosiobiologi, datateknologi, utviklingspsykologi og de ulike neurovitenskapene. Andre filosopher, inntar derimot en ikke-medisinsk stilling som utfordrer utsagnet at sinnet kun har fysikalsk natur. "Reduktive medisinere" hevder at alle mentale tilstander snart kan forklares ved vitenskapelig dokumenterte fysiologiske prosesser og tilstander. "Non-reduktive fysikalister" hevder at selv om hjernen er alt som "er" i sinnet, er predikat og vokabular brukt i mental beskrivelse og forklaring uerstattelige, og kan ikke reduseres til språk og forklaringer på lavere nivå av fysisk vitenskap. Fortsatt neurovitenskapelig fremskritt har hjulpet til å klargjøre noe, men moderne filosofer av sinnet fortsetter å spørre hvordan de subjektive kvalitetene og de intensjonelle (aboutness) av mentale tilstander og egenskaper kan forklares i naturalistiske termer. Kropp-sjel-problemet. Kropp-sjel-problemet omhandler forklaringen av forholdet mellom bevisstheten, eller mentale prosesser, og kroppslige tilstander eller prosesser. Ett av filosofenes mål er å forklare hvordan en påstått ikke-materiell bevissthet kan påvirke en materiell kropp og vice versa. Våre sinnlige erfaringer beror på stimuli som "treffer" våre ulike sinnsorgan fra den ytre verden og disse stimuli forårsaker forandringer i vår mentale tilstand, hvilket i sluttendan får oss til å oppleve en såkalt "sensasjon", hvilket kan være behagelig eller ubehagelig. En persons vilje til å spise en pizza tenderer eksempelvis å få den personen til å røra sin kropp på et spesielt vis og i en spesiell retning for å få tilgang til det ønskede objektet. Spørsmålet er da hvordan det kan være mulig for bevisste erfaringer å oppstå fra en klump grå materie bestående kun av elektrokjemiske egenskaper. Et lignende problem er hvordan man skal forklare hvordan noens "proposisjonelle attityder" kan få den personens nevroner til å sette igang og muskler til å tekke seg sammen på eksakt riktig måte. Disse er en del av spørsmålene som kunnskapsteoretikere og bevissthetsfilosofer har syslet med siden René Descartes og kanskje før ham. Hellefoss kraftverk. Hellefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Hokksund i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1952 og modifisert i 1986, og utnytter et fall på 6 meter i Drammenselva. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert fem kaplanturbiner på 11 MW. Normal årsproduksjon er på 81 GWh. Kraftverket består av de tre kraftstasjonene Hellefoss Øst, Hellefoss Vest og Aggregat 6. Hellefoss kraftverk eies av Hellefoss kraft, som eies av EB Kraftproduksjon (33,4%), Øvre Eiker Energi (33,3%) og Modum Kraftproduksjon (33,3%). Gorgoroth (Midgard). Gorgoroth er et område i J. R. R. Tolkiens verden. Det er en slette i Mordor, som ligger mellom Dommedagsfjellet+ Barad-Dur og Nurn som ligger helt sør i Mordor. Gorgoroth blir nevnt en gang i filmen om Ringenes Herre, men står på kartene ove Midgard. Hensfoss kraftverk. Hensfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Hen i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1946 og modifisert i 1950 og 1951. Verket utnytter et fall på 24 meter i Ådalselva. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert en Kaplanturbin og en Francisturbin på totalt 17 MW. Normal årsproduksjon er på 119 GWh. Eier er EB Kraftproduksjon. Claus Henrik Vieregg. Claus Henrik Vieregg (født i 1655, død 14. juli 1713) var dansk embetsmann, blant annet som visestattholder i Norge. Vieregg ble i 1684 utnevnt til kammerjunker hos "prins Christian". Fra 1694 til 1703 var amtmann i Antvorskov og Korsør. Fra 1694 var han også "etatsråd", og fra 1703 "geheimråd". Han var amtmann i Vordingborg fra 1710, og fra 1711 direktør i "Generalpostamtet", dvs postdirektør. Han ble i juli 1712 utnevnt til visestattholder i Norge, men døde i embetet bare ett år senere. Begna kraftverk. Begna kraftverk er et vannkraftverk ved Nymoen i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1954. Verket utnytter et fall på 8 meter i Begnavassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert en Kaplanturbin på 6 MW. Normal årsproduksjon er på 38 GWh. Eier er EB Kraftproduksjon. Hofsfoss kraftverk. Hofsfoss kraftverk er et vannkraftverk nord for Hønefoss i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1978. Verket utnytter et fall på 27 meter i Begnavassdraget. Verket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Det er installert en Kaplanturbin på 28 MW. Normal årsproduksjon er på 157 GWh. Eier er EB Kraftproduksjon. Frederik Krag. Frederik Krag (født 4. mars 1655 i Flensborg, død 24. september 1728 på Stensballegaard) var en dansk adelsmann, embetsmann og visestattholder i Norge. Tyve år gammel deltok han som assistent i en dansk, diplomatisk fredforhandlingsdelegasjon til Paris. Senere var han kammerjunker hos dronningen, "gesandt" i Holland. Samtidig som han utviklet eiendommen Stensballegaard, steg han hurtig til høye stillinger i den danske statsforvaltningen: Han fikk Dannebrogordenen i 1708, ble geheimråd i 1712 og var "stiftsbefalingsmand" i Viborg og amtmann i Halds amt fra 1695 til 1713. I 1713 ble han utnevnt til visestattholder i Norge, et embete han i følge Dansk biografisk Lexikon () «beklædte til 1721 under vanskelige Forhold, som han dog ikke var voxen». Han ble utnevnt til baron i 1684, formedelst sitt ekteskap med den adelige Hedevig Eleonore Juel året før. Hun døde i barselseng i 1685, og Krag giftet seg på ny i 1690 med "Charlotte Amalie" (1672 – 1703), eneste datter av Peder Griffenfeld. Og deretter giftet han seg for tredje gang i 1703. Frederik Krag, Charlotte Amalie og hennes foreldre hviler sammen i et åpent gravkapell i "Vær kirke" i Danmark (). Márta Sebestyén. Márta Sebestyén (født 19. august 1957 i Budapest i Ungarn) er en ungarsk folkesanger. Sebestyén utdannet seg ved Miklós Radnótiskolen i Budapest. Hun sang ofte og spilte inn musikk med den ungarske folkemusikkgruppen Muzsikás. Hun er kjent for å synge folkesanger fra Somogy og Transilvania, noen av disse er også kommet med på Deep Forests "Bohème"album, som fikk en Grammy i 1996. Hun har også sunget hinduiske, jiddische, bulgarske og slovakiske folkesanger og tolket dem på tradisjonelt ungarsk vis. Hun sang i filmen Den engelske pasienten, og tre sanger som ble spilt inn med Muzsikás er med i den animerte japanske filmen Only Yesterday. Hun har også bidratt med materiale til albumet "Kaddish" av Towering Inferno. John Woodruff. John Youie Woodruff (født 5. juli 1915 i Connelsville, Pennsylvania, død 30. oktober 2007) var en amerikansk friidrettsutøver. Woodruff studerte ved University of Pittsburgh og tok i 1936 sølvmedalje på 880 yards under det nasjonale AAU-mesterskapet, en prestasjon som også gav ham plass i OL-troppen. Under OL 1936 i Berlin vant han gull på 800 meter, foran italieneren Mario Lanzi og canadieren Phil Edwards. Revansjismen. Begrepet Revansjisme viser til en utbredt holdning i fransk politikk i tidsrommet 1871–1914, som handlet om å revansjere tapet i den fransk-tyske krig og å vinne tilbake områdene Alsace og Lorraine. Revansjismen kan sies å ha oppnådd målet etter første verdenskrig, da de to regionene ble gitt tilbake til Frankrike. Zoncolan. Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap. Det ble etablert i januar 2007 etter en fisjon fra Media & Research Group ASA, hvor man skilte ut finansielle aktiva og investeringer. Selskapet ble notert på Oslo Axess den 15. juni 2007, med tickeren "ZONC". Jim Hall. Jazzgitaristen Jim Hall i 2005 Jim Hall (født 4. desember 1930 i Buffalo, New York) er en amerikansk jazzgitarist, som må regnes som en av de mest innflytelsesrike gjennom historien. Sofistikert. Hans første store inspirasjonskilde var gitaristen i Benny Goodmans orkester, Charlie Christian og senere hørte han Charlie Parker og bop. Hall var smart nok til å innse at han aldri kunne bli en bra bebopgitarist, pga begrensede tekniske ferdigheter. I stedet brukte han sitt store intellekt og geniale musikalitet til å finne fram til en meget personlig stil. Det sies at Hall har en evne til å berøre selve kjernen i musikken, da hans spill er fri for tekniske sirkuskunster. Han er kjent for sitt lyriske spill som ofte er preget av meget sofistikert harmonikk. Jazzlegendenes favoritt. I jazzsammenheng er det vanligste å benytte seg av piano som akkord-instrument. Hall har ofte blitt benyttet av mange legendariske jazz-artister for å erstatte piano-akkompagnementet i bandsammenheng. Her har han bidratt med sitt helt spesielle sound, ved å skape et mykere og varmere lydbilde (klang), eksempelvis innspillinger med bl.a Jimmy Guiffre, Paul Desmond, Sonny Rollins og Art Farmer. Sistnevnte ble spurt om hvorfor han ikke hadde piano i sin kvartett ("The Art Farmer Quartet"), hvorpå han svarte resolutt: -Man trenger ikke piano når man har Jim Hall! Geniet Hall. Teknisk sett benytter Hall seg av tynnere strenger enn konvensjonelle jazzgitarister, noe som innbyr til mer bruk av legatoteknikker, dvs mere bruk av venstre hånd istedet for å slå an hver tone med f.eks et plekter. Han bygger ofte sine soli opp av små motiver, som han igjen utvikler igjennom hele soloen. Hans improvisasjoner har også ofte en klar struktur. Jim Hall er en musiker som har vært med på å definere moderne jazz. Det heter seg at gitarister som John Abercrombie, Pat Metheny og John Scofield kommer ut fra «Jim Hall-skolen». En musikalsk gigant. Hall er en høyt respektert komponist både innenfor jazz og klassisk samtidsmusikk. Hans meget spesielle og smakfulle spill karakteriseres med en særpreget varm -og "dunkel" tone samt stor oppfinnsomhet. Et vanlig utsagn blant musikere over hele verden er: – Jim Hall er ikke gitarist, han er musiker! Avonmouth. Avonmouth er et forstadsområde som utgjør en krest i Bristol i England. Området ligger ved og har navn etter munningen av elven Avon, og ved Bristolkanalen. En av egnens største havner, Avonmouth Docks, ligger der. På en andre siden av elven finner man Royal Portbury Docks, som tilhører samme havnekompleks. Stedet har en del kjemisk industri og et gasskraftverk. Mellom motorveien M5 og industrisonen ligger det også et stort boligområde. Verdibørsen. "Verdibørsen" eller "Verdibørsen – P2s magasin for etikk og livssyn" er et radioprogram om verdispørsmål, det vil si etiske, moralske, religiøse og filosofiske sider av livssyn og samfunnsliv. Programmet presenterer impulser fra internasjonale miljøer såvel som tanker fra norske fag- og lekfolk. Programmet varer i 55 minutter og har vært sendt på NRK P2 hver helg i flere år. Programledere har blant andre vært journalistene Aase Cathrine Myrtveit og Kai Sibbern som begynte i 2003. Thomas Courtney. Thomas William Courtney (født 17. august 1933 i Newark, New Jersey) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1956 i Melbourne vant Courtney gull på 800 meter, foran briten Derek Johnson på sølvplass mens nordmannen Audun Boysen løp inn til bronsemedalje. Courtney var også med på å vinne 4 x 400 stafett, sammen med lagkameratene Charlie Jenkins, Louis Jones og Jesse Mashburn, foran lagene fra Australia og Storbritannia. Ralph Doubell. Ralph Doubell (født 11. februar 1945 i Melbourne) er en tidligere australsk friidrettsutøver. Doubell hadde egentlig en kort internasjonal idrettskarriere, men han var på riktig sted til riktig tid – under de olympiske leker – godt forberedt og i toppform. Han avla eksamen ved University of Melbourne. Doubells første viktige internasjonale seier kom på 800 meter under studentlekene i 1967 i Tokyo, der han vant på tiden 1.46,7. Under OL 1968 i Mexico by vant Doubell gull på 800 meter, og tangerte den gjeldende verdensrekorden (1.44,3). Kenyaneren Wilson Kiprugut tok sølvmedaljen, mens bronsen gikk til amerikaneren Tom Farrell. Etter at han la opp som idrettsutøver, arbeidet Doubell bl.a. som direktør for utenlandsavdelingen til Deutsche Bank i Australia. Nå (2005) er han direktør ved Telstra Stadium i Sydney. Paul Ereng. Paul Ereng (født 22. august 1967 i Kitale, Trans-Nzoia) er en kenyansk friidrettstrener og tidligere friidrettsutøver som satset på mellomdistanseløp. Han vant noe overraskende 800 meter under OL 1988 i Seoul. Ereng var 400-meterløper frem til 1987, men etter at han begynte ved University of Virginia gikk han over til 800 meter. Dette året var han ubeseiret på spesialdistansen, og vant NCAA-mesterskapet både dette og neste år. Under OL 1988 i Seoul vant han semifinalen på 800 meter på ny personlig rekord (1.44,55), og i finalen vant han gull foran tittelforsvareren Joaquim Cruz og marokkaneren Saïd Aouita. I 2003 ble han som den første kenyanske statsborger trener ved et amerikansk universitet da han tok over treneransvaret for utholdenhetsutøverne til University of Texas at El Paso sitt friidrettslag. Valgkrets (Storbritannia). En valgkrets eller bare krets (engelsk "ward") er i Storbritannia et geografisk område som er representert av en eller flere personer i politiske organer på lokalt nivå. I tillegg til å være den primære geografiske enheten for valgordningen kan en krets også fungere som et administrativt område. I EUs system for statistikk er kretsene på nivå 2. Skottland, Londons bydeler, "metropolitan boroughs" og de fleste distrikter (inkludert enhetlige myndigheter) er inndelt i kretser. Ved valg i Wales og til de engelske grevskapsrådene brukes ikke kretsene som enhet, men i stedet "electoral divisions". Det finnes også noen andre unntak, som Scilly-øyene og Wight. I noen grevskap finnes det både kretser og "divisions". Disse har trenger ikke å være sammenfallende, men i de fleste tilfeller har kretsene, som er den eldste typen inndeling, blitt brukt som grunnlag for inndeling i "divisions". Pr. 2004 var det 10 661 kretser i Storbritannia (inkludert "divisions" i Wales og på Wight). Gjennomsnittlig befolkningstall for kretsene var 5500. I byer har man forsøkt å trekke grensene slik at alle kretser har tilnærmet likt befolkningstall, og dermed velger samme antall representanter (vanligvis tre i en bykrets). På landsbygda er dette vanskelig å få til, og antallet representanter varierer derfor ut fra antallet velgere. Kretsene har i mange tilfeller samme grenser som verdslige sogn. Små sogn kan bli samlet i større kretser, mens store sogn kan bli delt opp i to eller flere kretser. På sognenivå kan man også ha sognevalgkretser, som er mindre enheter som brukes ved valg til sognestyret. Det samme gjelder der man har "community councils". De firste nordligste av de historiske grevskapene i England – Cumberland, Westmorland, Durham og Northumberland – er inndelt i administrative enheter kalt kretser. Andre grevskap er delt inn i hundreder eller "wapentakes". William Tanui. William Kiptarus Tanui (født 22. februar 1964 i Kemeloi) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver. Under OL 1992 i Barcelona vant Tanui 800 meter foran kenyaneren Nixon Kiprotich og amerikaneren Johnny Gray. Han deltok også under VM 1993 i Stuttgart, men her måtte han nøye seg med 7. plass. Senere konsentrerte han seg mer om 1500 meter, og ble nummer fem på denne distansen under OL 1996 i Atlanta. Under innendørs-VM 1997 i Paris ble han nummer tre på 1500 meter og nummer fire i 1999 i Maebashi i Japan. Bæjarins Beztu Pylsur. Bæjarins Beztu Pylsur («Byens Beste Pølser») er en pølsekiosk som ligger ved havnen i Islands hovedstad Reykjavik. Den er kjent for sine gode pølser. Flere kjendiser har spist der, blant andre Bill Clinton og James Hetfield. I 2006 ble kiosken også kårets til verdens beste pølsekiosk av den britiske avisen The Guardian. Den vanligste varianten av pølser er «En med alt», eller på islandsk «Einu med öllu». Aasa Helgesen. Aasa Helgesen (født Røynesdal, 11. februar 1877 i Bjelland ved Mandal, død 29. april 1968) var Norges første kvinnelige ordfører. Hun var ordfører i den nye kommunen Utsira i Rogaland fra 1926 til 1928. Kommunestyret på Utsira i 1926 besto av elleve kvinner og en mann. Bakgrunnen var at en radioassistent hadde satt opp en ren kvinneliste, muligens som en spøk.. Da hun ble valgt til ordfører i 1926, var dette en nyhet som gikk verden rundt. Aasa Helgesen var også den første kvinne i Norge som deltok i fylkestinget. Hun ble født som husmannsdatter på Bjelland, men lyktes å få et lån for å reise til Kristiania på jordmorskole. Hun kom til Utsira i 1903 som jordmor, og i perioden fra 1903 til 1942 tok hun i mot omtrent 400 barn. Hennes mann Sivert Helgesen var ordfører både i perioden før og i perioden etter hun hadde vervet. Jacob Benzon. Jacob Benzon (født 31. oktober 1688, død 25. november 1775) var en dansk adelsmann, embetsmann og stattholder i Norge. Benzons karriere begynte som hoffjunker, og ved det ridderlige Akademi i København 1704-06. Han hadde ulike stillinger i København 1715-1726, og i 1726 ble han stiftamtmann i Throndheim stiftamt, og fra 1730 til 1737 samme stilling i Akershus stiftsmt. Han var deretter stiftamtmann i Århus fra 1740, overpresident i København 1747-50 og var fra 1750 visestattholder i Norge. Etter at Karl av Hessen i fire år (1766–70) hadde vært titulær stattholder uten å oppholde seg i Norge, ble Benzon 26. januar 1770 utnevnt til fullverdig stattholder, et embete han bare beholdt ett år. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1731, og ridder av Elefantordenen i 1763. Benzon var ugift, og hans formue ble arvet av en brorsønn. Bydel Manglerud (1988–2003). Manglerud var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den omfatta strøka mellom Østensjøvannet og Europavegen, fra Hovedbanen til Bogerudmyra. Arealet var på 4,3 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 12 500. Bydelens logo var et stilisert bilde av drabantbybebyggelse med ei eplegrein foran. Eplet viser tilbake på frukthager på Abildsø og Høyenhall. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Østensjø. Se også. Manglerud Bydel Østensjø (1988–2003). Østensjø var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den omfatta boligstrøka rundt T-banestasjonene Hellerud, Godlia, Skøyenåsen og Oppsal. Arealet var på 4,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 15 000. Bydelens logo var et stilisert bilde av ei and blant siv, det samme som dagens Bydel Østensjø. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i denne nye bydelen. Østensjø Voltasjøen. Voltasjøen er verdens største menneskeskapte innsjø målt etter overflateareal. Den ligger i Ghana og ligger bak Akosombodemningen. Sjøen dannes av elvene Hvite Volta og Svarte Volta. Den er 520 km lang og dekker et område på 8 500 kvadratkilometer. Nedenfor demningen renner elva Volta ut i Guineabukten. Innsjøen har et stort og variert fiskeliv. På grunn av oppdemningen i 1960-åra var 78 000 mennesker sammen med 200 000 dyr som tilhørte dem tvunget til å flytte til andre områder, 120 bygninger ble ødelagt. Kraftverket produserer nok strøm til å dekke det meste av forbruket i landet. Elopomorpha. Elopomorpha er en gruppe egentlige beinfisker. Ponca Jazz Records. Ponca Jazz Records er et norsk plateselskap som ble stiftet i 2004 av jazzvokalisten Hilde Hefte i forlengelse av Norsk Jazzforlag. Selskapet overtok i 2005 de fleste jazzutgivelser fra Hot Club Records. Utgivelser. Utgivelser som i det vesentlige ikke utgitt tidligere på annet forlag. Diskuteket. "Diskuteket" var et norsk direktesendt debattprogram for ungdom som gikk på NRK fra 1985 til 1991. Programmet gikk en gang måneden og tok opp ulike tema knyttet opp til ungdom, slik som blant annet russefeiring, trafikkulykker, arbeidsløshet osv. Første sending handlet om ungdom og trafikkulykker, og her deltok daværende samferdselsminister Johan J. Jakobsen. «Diskuteket» var resultat av en videreutvikling av «I stolen», som tidligere var en del av ungdomsprogrammet "Kluzz". Trivia. I 1987 hadde Fredrik Skavlan sin tv-debut (som gjest) i dette programmet. Harald Eia hadde også sin første opptreden samme år i dette programmet. Asbjørn Sunde. Asbjørn Edvin Sunde (født 26. desember eller 27. desember 1909 på Rørvik i Vikna, død 23. april 1985 i Oslo), alias «Osvald Pettersen» og «Knut Pettersen», var en norsk sjømann, soldat under Borgerkrigen i Spania på den republikanske siden, mest kjent for for sin rolle som partisan, motstandsmann og ubestridt leder for Osvald-gruppen under andre verdenskrig. Gruppen bar hans kallenavn «Osvald», og var den første og mest aktive væpnede, sivile motstandsgruppen i Norge. Den gjennomførte under Sundes ledelse om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge, de fleste på Østlandet. For sin deltagelse i organiserte kamp mot det nasjonalsosialistiske Tyskland ble Sunde tildelt den sovjetiske militære Medaljen for seier over Tyskland. Sunde var fra 1932 aktiv i NKP. I 1954 ble han dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sunde ble løslatt etter å ha avtjent omtrent to tredeler av straffen i 1959. Tidlige år. Asbjørn Sunde vokste opp i Kopervik på Karmøy. Faren var glødende syndikalist, men familien gikk i oppløsning, og flere av sønnene havnet på barnehjem. Asbjørn reiste til Horten for å gå inn i det sjømilitære korps. Her tok han styrmannseksamen, og i Horten stiftet han familie allerede før krigen. Sunde hadde imidlertid vanskelig for å tilpasse seg den militære disiplinen, og ble ganske raskt utvist fra tjenesten. Deretter tok Sunde hyre som matros på flere båter, men manglende vilje til å underordne seg og framtredende kommunistsympatier førte til at han ble «svartelistet» etter et par år i sjømannsyrket. Dermed ble det umulig for ham å få hyre og Sunde ble arbeidsløs. Sammen med en avsatt avisredaktør arbeidet han for å få de arbeidsløse inn i kommunepolitikken. Borgerkrigen i Spania. Sunde deltok som mange andre nordmenn som frivillig i borgerkrigen i Spania. Under denne krigen lærte han å lage og utplassere sprengladninger og bomber. Han ble benyttet til spesialoppdrag bak fiendens linjer, og da andre nordmenn dro hjem ble Sunde igjen i Spania. I Spania kjørte Sunde også ambulanse, og hadde andre stabs- og hjelpefunksjoner i de republikanske styrkene. Osvald-gruppen i andre verdenskrig. Ferdighetene han tilegnet seg i Spania benyttet Sunde seg av som sabotør og spesialagent i kampen mot okkupasjonsmakten, og som leder av Osvald-gjengen under andre verdenskrig. Han ble fra 1941 en av lederne for den kommunistiske Wollweber-gruppen i Norge, grunnlagt av den tyske kommunisten Ernst Wollweber i samarbeid med Sovjetunionen. Opprinnelig ledet nordmannen Martin Rasmussen Hjelmen den norske delen av Wollweber-organisasjonen, med sabotasjeaksjoner i Norge fra mars 1938. Da Hjelmen ganske tidlig ble tatt av tyskerne, ble Sunde Wollweber-organisasjonens operative leder i Norge. Sunde skapte av dette den såkalte Osvald-gruppen, et navn som ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten på den kommunistiske motstandsgruppen i Norge. Organisasjonen dominerte sabotasjevirksomheten i Norge 1941–1944, og utførte med 200 sabotasjehandlinger brorparten av all sabotasje mot den tyske okkupasjonsmakten. London-regjeringen ga økonomisk støtte til den kommunistiske Osvald-gruppen via «vestkant-organisasjonen» 2A, men Sundes menn så seg også tvunget til å begå bankran for å finansiere sabotasjeoppdrag. Dette gjorde dem upopulære etter krigen, og benyttet i propaganda for andre motstandsgrupper og mot den kommunistiske Osvald-gjengen. Det er på det rene at pengene som ble skaffet ved bankran ble benyttet til drift av gruppen, sabotasje og kamp mot okkupantene. Akkurat disse aksjonene gikk for seg uten tap eller skader annet enn økonomiske. På denne tiden eksproprierte tyskerne enorme summer i forhold til det motstandsbevegelsen gjorde. Verken før eller etter krigen gjennomførte medlemmene av Osvald-gruppen tilsvarende bankran. Sunde hadde under annen verdenskrig nær kontakt med den norske Linge-mannen Gunnar Sønsteby og milorglederen Jens Christian Hauge. Gruppen utførte oppdrag for Milorg og Politigruppa "(2AP)", oppgaver som Milorg fant for farlig eller for skitne bl.a. likvidasjoner. Politigruppa ga Osvaldgjengen verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv. Oppgavene som ble gitt Osvald-gruppen nettopp da de andre motstandsgruppene ikke klarte av eller ønsket påta seg de mentalt og operativt krevende slike oppgaver. Andre som tok på seg slike oppdrag og likvidasjoner var spesialtrente Linge-soldater. Fra 1944 var også Sundes kone og mindreårige sønn i dekning sammen med Osvaldgruppen, og alle tre slapp fra krigen med livet i behold. Mot slutten av krigen ble Sunde mer isolert politisk. Han ble motarbeidet av ledelsen i Norges Kommunistiske Parti allerede fra 1944, og la ned Osvald-gruppen samme år på skriftlig ordre fra Sovjetunionen. Sunde ble tildelt den sovjetiske militære Medaljen for seier over Tyskland, som ble tildelt enhver som deltok i organisert form for krigføring under andre verdenskrig, i både hæren, marine og luftvåpen, samt NKVD. Etter krigen. Sunde utga i 1947 erindringsboken "Menn i mørket" som kom i tre opplag. Etter utgivelsen ga han personlig et eksemplar til sin sabotørkollega Sønsteby. Etter Sundes død ble boka utgitt på nytt av Falken Forlag, med etterord av Terje Halvorsen. I 2009 kom et nytrykk av boken, som igjen bragte kommunistgruppenes motstandskamp på dagsorden. Sunde var senere konsulent for krigsromanen «Stormen», utgitt av Tor Venge (1953). Ganske raskt etter krigen ble Sunde og andre medlemmer av Osvaldgruppen utsatt for hard kritikk både fra kommunistpartiet og fra borgerlig hold. Overlege Johan Scharffenberg anklaget dem for likvideringer, mens bankdirektører og svenske ASEA Per Kure krevde erstatning for sprengningsaksjoner gjennomført av gruppen. Spionasjedom. Sunde ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. I retten ble det hevdet at politisk overbevisning ledet ham til å spionere for Sovjetunionen. Etter å ha sonet av straffen ble Sunde løslatt i juni 1959, femti år gammel. Historikeren Lars Borgersrud, som tok sin doktorgrad om Sunde og Wollweberorganisasjonen (den senere Osvaldgruppen), hevder dommen skyldtes en «hysterisk stemning i Norge på denne tida. Personen Asbjørn Sunde passet inn som personifiseringen av det kommunistiske fiendebildet makthaverne ville skape. Han ville ikke blitt dømt hvis han hadde stilt for retten i dag, sier Borgersrud, som hevder innholdet i saken mot Sunde i realiteten var fiktivt». Videre uttaler Borgersrud om selve dommen at retten «mente å ha funnet det bevist at Sunde hadde overlevert hemmelige militære opplysninger til russerne. Det ble ikke bevist, men retten la likevel til grunn at det hadde skjedd». Borgersrud blir imøtegått av Sunde-biografen og journalisten Egil Ulateig. Ulateig skriver at dommen mot Sunde «i virkeligheten var [...] godt underbygd med solid spaningsarbeid». Den relativt unge politimannen Ørnulf Tofte stod sentralt i etterforskningen av Sunde. Det ble ført for retten et «pengebevis» der en større mengde penger angivelig ble funnet innsydd i Sundes sofa. Anonymt liv. Etter fengselsoppholdet levde han som uføretrygdet et anonymt liv tilbaketrukket fra offentligheten fram til sin død i 1985, og slet med dårlig fysisk og psykisk helse. Han var medlem av et lokallag i NKP i nabolaget hvor han bodde i Oslo øst. Men som resultat av fraksjonskamper i partiet ble han ekskludert fra NKP på slutten av 1960-tallet. Jens Christian Hauge og Gunnar Sønsteby arbeidet etter krigen for at Sunde skulle få krigspensjon, uten hell. Et forslag om at han skulle få krigspensjon ble avvist av regjeringen. Regelverket utelukket personer med «grovt uverdige forhold», noe en landssvikdom under den kalde krigen ble ansett som. Ettermæle. Fram til omkring 1990 har biografer og historikere gitt et nesten uten unntak negativt bilde av Sunde. Fremst i denne tradisjonen i nyere tid står journalisten Egil Ulateig med "Raud krigar, raud spion" (1989), men Sunde fikk også sterkt kritisk omtale i Haakon Lies "Krigstid" (1982) og i Torgrim Titlestads "Peder Furubotn. I kamp, i krig" (1977). Faghistorikere derimot, har gitt en langt mer balansert behandling av Sunde og Osvaldgruppen, som Tore Pryser i "Arbeiderbevegelsens historie" bind 3 (1988). Etter den kalde krigen ble fremstillingen av Sunde stadig mer positiv, ikke minst gjennom Egil Christophersens "Vestfold i krig" (1989), Kåre Olav Solhjells "Krigsår i Hallingdal" (1995) og Terje Halvorsens "Mellom Moskva og Berlin" (1996). Den fremste Sunde- og Osvald-granskeren er historikeren Lars Borgersrud, med doktoravhandlingen "Wollweber-organisasjonen i Norge" (1995), og bøkene "Nødvendig innsats - Sabotørene som skapte den aktive motstanden" (1997) og "Fiendebilde Wollweber" (2001). Flere historikere har hevdet at Asbjørn Sunde ikke bare var en viktig motstandsleder, men Norges viktigste sabotasjeleder under andre verdenskrig, endog en av de store norske motstandshelter. I nytrykket av Sundes bok "Menn i mørket" i 2009 gir Borgersrud et mer komplett og uhildet bilde av Sunde, gjennom en sammenfatning av de kunnskapshull som har blitt tettet gjennom forskning de siste ti årene. I 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvaldgruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle Østbanebygningen i Oslo. LO i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på 1.mai. I 2012 ble Sunde og motstandsgruppen hedret på den nye Frydenberg skole i Oslo, som var bygget på industriområdet der gruppen sprengte anlegget til Per Kure AS under krigen. 23 av sabotørene fikk rom på skolen oppkalt etter seg og skolens bibliotek ble oppkalt etter Sunde selv. Hilde Hefte. Hilde Hefte er en norsk jazzvokalist fra Kristiansand. Hun er grunnlegger av Norsk Jazzforlag (stiftet 2003) og plateselskapet Ponca Jazz Records (Stiftet i 2004). Bakgrunn i teatermiljøet. Hilde Hefte har utdanning fra Barratt Due Musikkinstitutt med klaver som hovedinstrument og sang som biinstrument. Hun spilte saksofon og klarinett i ti år hvor hun gikk i lære hos sin far som var saksofonlærer og musiker. Hun gikk også teaterveien – først hos Alex Scherpf og senere skole. Teateret var også der hun selv påstår hun lærte mest når det gjelder scene – særlig det å ta tekst på alvor. Hun fikk også etter hvert flere store roller ved Agder Teater og på diverse andre scener – alt fra "Fugleelskerne" av Bjørneboe til "Piaf" av Pan Gam. Over en periode på noen år var hun også lærer ved Agder Musikkonservatorium før hun bestemte seg for å prøve seg som heltidsmusiker. Jazzdebut. Studioarbeid har hun også bred erfaring fra, men det var først i 1999 hun bestemte seg for å gi ut sin første CD under eget navn "Round Chet's Midnight". Siden ble det "Playsong – the music of Bill Evans" (2001), "Hildes bossaHefte" (2003) – hennes eneste norske album, "On the Corner" som hun kaller sitt eget minnealbum (2006)og "An Evening In Prague" (2007) hennes seneste produksjon, spilt inn i Praha med Prahas filharmoniske orkester. Norsk Jazzforlag. I 2003 dannet hun forlaget Norsk Jazzforlag i et forsøk på å bevare Norges jazzarv, Herunder komposisjoner av Norges tenorsaksofonlegende, Bjørn Johansen. Dette materialet vil nå bli nå tatt vare på og gitt ut i noteform. Ponca Jazz Records. I forlengelse av Norsk Jazzforlag dannet hun i 2004 plateselskapet Ponca Jazz Records som på få år har rukket å bli et av Norges større jazzselskaper. Preslav. Rekonstruksjon av den sørlige porten i Preslav Murer og ruiner i Preslav Preslav (Преслав) var hovedstad i Det første bulgarske riket fra 893 til 972. Ruinene av byen ligger omtrent 20 kilometer sørvest for regionhovedstaden Sjumen og er et nasjonalt arkeologisk reservat. Navnet Preslav er slavisk, og stedet var sannsynligvis opprinnelig en slavisk bosetning fram til det ble befesta i begynnelsen av 800-tallet. Preslav lå nær den daværende bulgarske hovedstaden Pliska, og utvikla seg derfor raskt under khanene Krum og Omurtag. I perioden rundt khanen Boris Is kroning i 852, hadde Preslav blitt et viktig strategisk militært sentrum og var sete for Itjirguboil. Det ble bygd et antall kirker i byen etter at bulgarerne ble kristna i 864. Tsar Simeon den store beslutta å flytte hovedstaden fra Pliska til Preslav i år 893, da han tok over som hersker etter Vladimir. En historieskriver hevda at det tok Simeon 28 år å bygge den nye hovedstaden. Preslav nådde høydepunktet av tilveksten og storheten sin på midten av tsar Peter I av Bulgarias regjeringstid. Norsk Jazzforlag. Norsk Jazzforlag ble etablert av jazzvokalisten Hilde Hefte i 2003 for å bevare komposisjoner av norske jazzutøvere. Det utgis nedskrevet musikk (noter) av blant andre Bjørn Johansen, Einar Iversen, Vigleik Storaas, Bjørn Alterhaug, Egil Kapstad, Elin Rosseland, Petter Wettre, Inge Stangvik, Olga Konkova, Jan Gunnar Hoff, Rolf Kristensen, Eldbjørg Raknes og Karin Krog. I tillegg utgis samleheftene "Nothern Lines". Selskapet samarbeider nært med Hefte's Ponca Jazz Records etablert i 2005. Knut Sæborg. Knut (Oddvar) Sæborg (født 9. desember 1961 i Drøbak) er en tidligere norsk sportsdanser og verdensmester. Sæborg danset sammen med Tone Nyhagen, og de ble verdensmestere og europamestere i latin-amerikansk dans i både 1987 og i 1988. De ble nummer tre i VM 1986, og nummer 2 i EM samme år. I 10-dans ble Nyhagen/Sæborg europamestere i 1986. Etter VM-gullet i 1987 ble Nyhagen/Sæborg tildelt Morgenbladets gullmedalje. Sæborg fikk også Nesodden kommunes kulturstipend i 1987. Paret ble profesjonelle i 1989. Sæborg har virket som internasjonal dommer i dans. Tone Nyhagen. Tone (Merete) Nyhagen (født 17. mars 1963 i Oslo) er en tidligere norsk sportsdanser og verdensmester. Nyhagen danset sammen med Knut Sæborg, og de ble verdensmestere og europamestere i latin-amerikansk dans i både 1987 og i 1988. De ble nummer tre i VM 1986, og nummer to i EM samme år. I 10-dans ble Nyhagen/Sæborg europamestere i 1986. Etter VM-gullet i 1987 ble Nyhagen/Sæborg tildelt Morgenbladets gullmedalje. Paret ble profesjonelle i 1989. Nyhagen har virket som internasjonal dommer i dans. Krum av Bulgaria. Krum (Крум) var hersker av Bulgaria fra et tidspunkt etter 796 e.Kr., men før 803, fram til 814. Under ham vokste det bulgarske territoriet seg dobbelt så stort. Det spredte seg Donau til Dnieper og fra Odrin til Tatrafjellene. Krum er også kjent som den som innførte de første skrevne lovene i Bulgaria. Michel de Montaigne nevner lovstiftinga hans, og François Rabelais beskrev Krums rike som et land uten forræderi og vold. Sønnen hans Omurtag overtok etter ham på tronen. Jonas Holmen. Jonas Holmen (født 1868, død 1954 i Oslo) var en norsk kombinertløper og langrennsutøver. Han vant det siste Husebyrennet i kombinert i 1891, og ble nummer to i kombinert i Holmenkollrennet i 1894, og ble nummer tre i 1893. I langrenn vant han 18 km i Holmenkollen 1894. I 1894 ble Holmen sendt som Norges representant til et renn i Østerrike, og ble tildelt alperosen i sølv. I 1905 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Holmen var også kjent som løypelegger i Holmenkollen. Han konkurrerte for Bærums skiklub. Vetle Vinje. Vetle Vinje (født 14. mars 1962 i Oslo) er en tidligere norsk roer. Han konkurrerte for Bærum Roklubb. Vinje var med på å vinne sølv i Sommer-OL 1988 i Seoul, på øvelsen i dobbeltfirer sammen med Lars Bjønness, Rolf Thorsen og Alf Hansen. Han var også med på å vinne sølv i VM i København året før med samme makkere. I 1984 var han med i båten som tok åttendeplass under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Vinje tok hovedfag i geofysikk ved Universitetet i Oslo, og tok senere arbeid som forsker ved NORSAR. I 1999 forsvarte han sin doktorgrad i geofysikk ved Universitetet i Oslo. Siden 2005 har han jobbet med seismisk prosessering ved CGGVeritas. Han er sønn til språkprofessor Finn-Erik Vinje, og selv far til fire. Roseromanen. "Lystighet" og "Glede" leder en dans i denne minityren fra et manuskript av "Roseromanen" som i dag er i Bodleian Library ved Universitet i Oxford (Douce 195, folio 1r). "Roseromanen", eller på fransk "Le Roman de la Rose", er et storstilt fransk fortellende middelalderdikt fra 1200-tall. Verket, som hadde stor påvirkning på senere middelalderlitteratur, er fremstilt som en allegorisk drømmevisjon og verkets uttalte hensikt var både som underholdning og samtidig didaktisk, å undervise i kjærlighetskunsten. "Roseromanen" er skrevet to ganger av to forskjellige franske forfattere. Den ellers ukjente Guillaume de Lorris skrev første del, 4058 verselinjer, i 1237, og verket ble deretter utvidet av Jean de Meun en gang mellom 1275 og 1280 med ytterligere 17 724 verselinjer. Verkets popularitet var enorm i løpet av middelalderen over hele Europa, og rundt 300 etterlatte manuskripter viser hvilken grad boken ble dyrket og hvilken betydning den fikk. Det blir betraktet som et sentralt verk innenfor middelalderens franske litteratur. "Roseromanen" er også et berømt eksempel på høvisk litteratur. Roman- og allegoribegrepet. "Roseromanen" var det første store verdslige, allegoriske verk siden Prudentius’ "Psychomachia" som fikk en omfattende betydning i ettertid. Allegori, at fortellingen handler om noe annet enn det som den på overflaten handler om, og drømmefiksjon ble de to hyppigste brukte litterære virkemidlene i middelalderen, kanskje spesielt på grunn av "Roseromanen". Guillaume de Lorris’ innovative litterære grep var å koble sammen tre elementer til en helhet som hver for seg var vanlige i hans samtid: fortelleren er en jeg-person; bruken av allegoriske figurer som deltagende figurer i handlingen; og at hele fortellingen er en drømmevisjon. Flere steder i diktet er «Rosen» i tittelen sett på som kvinnen, som et symbol på hennes kjærlighet, og også som et symbol på kvinnelig seksualitet generelt ved at det er en metafor for hennes seksualorgan eller jomfrudom. Likeledes fungerer de andre figurenes navn både som generelle navn og som abstraksjoner som illustrerer de ulike faktorer som er involvert i et kjærlighetsforhold. At "Roseromanen" kalles en «roman» er forvirrende i henhold til den moderne bruken av begrepet. Roman er avledet fra provençalske "romanz" (fra middelalderlatinske "romanice"). Provençalsk var det romanske språket i Sør-Frankrike og betegnet på 1100-tallet til ethvert skrift på dette folkespråket i motsetning til det lærde språket latin eller germanske språk. På norsk har det vært tradisjon å bruke såvel «roman» som «romanse» om den episke kjærlighetsdiktningen på 1100- og 1200-tallet. Ettersom roman også betegner prosasjangeren den antikke roman som den borgerlige roman (engelsk "novel") som vokste fram på 1700-tallet er begrepet ikke entydig. Den høviske romanens utvikling har heller ikke gjort begrepet mindre komplisert. Lettest er det således å betegne begrepet «roman» i denne sammenhengen som "en poetisk fortelling". Den litterære hage. Portrett av Guillaume de Lorris fra et manuskript med hans "Roseromanen" i Bodleian Library ved Universitetet i Oxford (Douce 195, folio 1r).Diktet er skrevet i to omganger. Den første delen ble skrevet av Guillaume de Lorris en gang rundt 1230 og beskrev forsøkene til en kjærlighetssøkende beiler til å gjøre kur til sin utvalgte elskede. Fortellingens ramme er plassert i en inngjerdet hage, på latin "locus amoenus", det vil si «behagelig sted». En sådan hage var et av de tradisjonelle "topoi" (sted) i episk og høvisk litteratur. Innenfor denne beskyttende hagen representerer dets innhold romansen og kjærlighetsforholdet mens det som er utfor hagen representerer hverdagslivet. Diktet starter med at Guillaume de Lorris gjenforteller en drøm hvor han en vakker vårdag vandrer langs en elv (symbolet på livet) til han kommer til en vakker hage (fornemt høvisk miljø) omgitt av en høy mur: "«Av hagens myke trylleri ble sinn og hjerte fylt av glede...»" Først går han altfor raskt fram og flere figurer som hunkjønnssymbolene "Blyghet" og "Frykt" beskytter Rosen slik at han ikke når fram til henne, men ved hjelp av Venus omgår han "Kyskhet" og makter å gi Rosen et forsiktig kyss før "Sjalusi" og "Sladder" stiller seg hindrende mellom den unge beileren og hans utvalgte elskede. De stenger Rosen inne i en strengt bevoktet festning, og her slutter diktet. Mange lesere har spekulert på denne brå slutten. Kanskje døde forfatteren før verket ble endelig avsluttet. Kanskje var det forfatterens mening at slutten skulle være uviss. Kanskje var det "Fornuften" som til slutt fikk det avgjørende ordet. Kanskje var det hans mening at det ikke var høvisk å fortelle "hvordan" Rosen ble (fysisk) «plukket». Kjærligheten som bedrag. Runddans med kjærlighetsguden. Fra et manuskript av Roseromanen (1420-30).At slutten pirret middelalderens leserne og at verket generelt ble betraktet som ufullstendig er sikkert, og mange forsøkte også å fortelle videre der hvor Guillaume de Lorris hadde stoppet fortellingen. Den som først lyktes var franskmannen Jean de Meun (Jean Clopinel) en gang rundt 1275. Et sted i midten av den første delen hadde de Lorris nevnt i forbifarten at han ville få Rosen etter et langt slag. Fra denne bemerkningen fikk antagelig de Meun sin inspirasjon til å fortsette fortellingen. Mens de Lorris’ vers kan betraktes som en litterær undersøkelse av den høviske kjærlighetens psykologi er de Meuns innfallsvinkel ganske annerledes selv om han beholder intrigens fiksjon og omfattende bruk av allegorier. De Meuns bakgrunn var antagelig svært forskjellig fra de Lorris. Han var et urbant bymenneske med en ironisk distanse og dessuten en lærd, teologisk utdannet forfatter med en helt annen oppfatning av verkets kjerne. Hans diskusjon av kjærligheten er filosofisk og encyklopedisk med lange utredninger som fremmer forfatterens syn på religion, vitenskap, politikk og andre emner. Til gjengjeld står de Meun på den motsatte enden av «acre amatoria» (kjærlighetskunsten),og den høviske tilbedelsen av den opphøyde kvinnen. Hans satire, ikke minst digresjoner og grove realisme er tvert imot preget av av forakt eller kanskje hat mot kvinner (misogyni) og direkte tale i form av «uanstendigheter». Ganske treffende har den sveitsiske, franskspråklige forfatteren Denis de Rougemont karakterisert Rosen i den første delen som en idealisert figur mens den andre delen portretterte henne som et fysisk og seksuelt vesen. Jean de Meun tror ikke på høvisk kjærlighet, for ham er det kun et dekke for ren seksualdrift når han argumenterer for en rasjonalistisk og en skeptisk oppfatning. De Meuns viderefortelling begynner med å klage over kjærligheten og tekstens atmosfære endres således. Kjærligheten er skeptisk og åpen for tvil. Fornuften holder en lang tale om kjærlighetens problemer og dens kyniske spill. Handlingen bremses mens disse diskusjonene fremmes og higen etter selve Rosen, det opprinnelige målet, synes bortimot uinteressant, selv etter en beleiring av festningen hvor Rosen holdes adskilt og etter et heftig slag hvor festningen erobres, såvel som Rosen. Ved hjelp av Amor blir Rosen «plukket». Isteden fremmes et nytt mål, diskusjonen av fri vilje, og de filosofiske og teologiske spørsmål knyttet til dette. Kjærligheten er et naturfenomen, slår teksten fast, og hvor Venus’ tjeneste er å fremme slektens forplantning. Kjærligheten er underlagt naturens lover og blir kun delvis påvirket av menneskenes moral. Ettermæle: To forfattere, ett verk. Abaelardus og Heloïse i en illuminert manuskript av Roseromanen fra 1300-tallet."Roseromanen" ble meget populær og samtidig også svært kontroversiell — et av de mest leste litterære verk på fransk i tre århundrer, det man i dag ville kalle en «bestselger». Det overlevde i rundt 300 illuminerte manuskripter, noe som er et stort antall for middelalderen. Verket ga opphav til utallige tilsvarende allegoriske fortellinger i flere sjangrer. Verket var også en kilde til kunnskap, til argumentasjoner og synspunkter. Diktets sensuelle språk og heftige billedbruk framprovoserte også motkritikk fra andre skribenter. Guillaume de Deguileville angrep "Roseromanen" i hans "Pèlerinage de la vie humaine" ("Pilegrimsreisen til menneskelivet"), ca 1330. Også Jean Gerson, poet, oversetter og rektor ved Universitet i Paris, kritiserte boken. Den mest interessante kritikken kom dog fra den feministiske forfatteren Christine de Pisan i hennes "Epistre au Dieu d'Amours" ("Brev til kjærlighetsguden") i 1399 som forsvarte sitt kjønn mot de Meuns hatske anklager. Deler av fortellingen ble oversatt fra dets opprinnelige gammelfranske språk til mellomengelsk som "Romaunt of the Rose" og fikk en stor påvirkning på engelsk litteratur. Geoffrey Chaucer var kjent med den originale franske teksten og deler av den mellomengelske oversettelsen er antatt gjort av ham. "Roseromanen" påvirket også den italienske litteraturen via en parodisk versjon, som kanskje ble skrevet av Dante. Tittelen på Umberto Ecos roman "Rosens navn" ("Il nome della rosa") fra 1980 er en åpenbar henspilling på "Roseromanen". I 1527 oppdaterte Clément Marot "Roseromanen" med en lingvistisk modernisering, og en sen og særdeles vakker håndskrift av verket ble gjort av Jerome Acarie for kong Frans I av Frankrike på midten av 1500-tallet. C.S. Lewis’ avhandling fra 1936, "Kjærlighetens allegori", fornyet interessen for middelalderdiktet i moderne tid. Eddie Chapman. Edward Arnold «Eddie» Chapman (født 16. november 1914, død 11. desember 1997) var en engelsk skapsprenger som ble rekruttert som spion av tyske Abwehr under krigen, og som ble dobbeltagent under kodenavnet «Agent Zigzag» for de britiske hemmelige tjenester, MI5. Han hadde et forhold til den norske agenten Dagmar Lahlum, som også var agent for MI5. Ole Tronstad. Ole Tronstad (født 14. mai 1957) er en norsk politiker (Sp). Han var ordfører i Inderøy kommune 1995–2003 og 2007–2011 samt leder i Nord-Trøndelag Senterparti 2007–2010. Fra 2011 er han stabssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune, hvor han tidligere har vært personal- og organisasjonssjef. Murray Halberg. Murray Halberg (født 7. juli 1933 i Eketahuna) er en tidligere newzealandsk friidrettsutøver som konkurrerte på mellom- og langdistanser. Halbergs største prestasjon er gullet på 5 000 meter under OL 1960 i Roma. I dette løpet satte han inn en overraskende sluttspurt allerede to runder før mål. Halberg ble i 1988 utnevnt til Knight Bachelor og dermed adlet. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I 2008 ble Halberg utnevnt til medlem av New Zealand-ordenen, New Zealands fornemste orden. Han er også medlem av Den britiske imperieordenen. Jack Lovelock. John Edward «Jack» Lovelock (født 5. januar 1910 i Crushington nær Reefton, død 28. desember 1949 i Brooklyn, New York) var en newzealandsk friidrettsutøver og lege. Lovelock ble født som sønn av engelske innvandrere. I Lovelocks oppvekst bodde familien i Greymouth, Temuka and Fairlie, der faren var direktør i "Mount Cook Motor Company". Faren døde allerede i 1923, da Jack var 13 år gammel. Han studerte ved University of Otago, og var med på å vinne distansen 1 engelsk mil under det newzealandske universitetsmesterskapet. I 1930 ble han tildelt "Rhodes-stipendet" for å besøke Exeter College ved University of Oxford, der han gikk i 1931. Her møtte blant annet Lovelock Arthur Porritt, tidligere OL-medaljør på 100 meter, som fungerte som trener og rådgiver for Lovelock. 26. mai 1932 satte Lovelock ny britisk og samvelderekord på 1 engelsk mil. To uker senere forbedret han verdenserekorden på tre kvart engelsk mil, med tiden 3.02,2, og dette gjorde at han ble regnet i favorittsjiktet til OL. Under OL 1932 i Los Angeles nådde han imidlertid ikke opp, og måtte nøye seg med 7 plass. Det neste året viet han seg utelukkende til studier og trening. I 1934 forlot han Oxford og gikk på "St Mary's Hospital Medical School" i London. Kort tid senere vant han tre viktig løp over en engelsk mil i Londons "White City stadium", blant annet AAA-mesterskapet og Samveldelekene. Under OL 1936 i Berlin deltok han igjen på 1500 meter. Finalen, som ble arrangert 6. august, ble fra starten dominert av Glenn Cunningham. 300 meter før mål forsøkte tittelforsvareren, italieneren Luigi Beccali, å spurte fra resten av feltet, men han måtte til slutt nøye seg med bronsemedaljen. Lovelock vant på ny verdensrekord (3.47,8), og var ved målpassering fire meter foran Cunningham på sølvplass. Dette var New Zealands første OL-gull i friidrett. Yams. Yams er det vanlige navnet for noen arter i planteslekten Dioscorea. Bruken av dem kan sammenlignes med potet og søtpotet. Det finnes flere hundre sorter innenfor de dyrkede variantene. Derrick Adkins. Derrick Adkins (født 2. juli 1970) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Adkins slo gjennom i 1991, da han ble nummer seks under VM på 400 meter hekk. To år senere, under VM 1993 kom han på sjuende plass. Hans første store mesterskapsseier kom i 1995 under VM i Göteborg, der han vant fem hundredeler foran zambieren Samuel Matete. Under OL 1996 i Atlanta stod kampen igjen mellom Adkins og Matete, og nok en gang vant amerikaneren, denne gangen med 24 hundredelers forsprang. Adkins siste internasjonale mesterskap ble VM 1997, da han ikke greide å kvalifisere seg til finalen. Fabius. Fabius var nomen av "gens"(slekt) Fabia i antikkens Roma. Navnet kommer fra det latinske "faba", som på betyr hestebønne ("vicia faba"), en viktig matplante i Romerriket. Fabiiene, som for eksempel "Fabii Maximi", var en av de flere ledende patrisiske familiene i den romerske republikken. Av alle de patrisiske familiene, kan Fabii regnes som den familien som konsoliderte mest politisk makt i den tidlige republikken. Tiopental. Tiopental (ofte i form av tiopentalnatrium) er et legemiddel, et barbiturat. Det brukes ved kortvarige narkoser og til innlednig av anestesi. Tiopental er ekstremt fettløselig og den raskt innsettende effekten skyldes at medikamentet distribueres effektivt til sentralnervesystemet på grunn av den gode gjennomblødningen og den store andelen fett her. Effekten avtar etterhvert som tiopental distribueres til andre vev med mindre gjennomblødning og mindre andel fett. Tiopental forekommer under mange navn, som Pentothal-Natrium og Natriumpentothal. Stoffet brukes til eutanasi blant annet i Belgia og Nederland, og brukes i noen grad i USA til fullbyrdelse av dødsstraff ved dødelig injeksjon. Av denne grunn forbyr flere EU-land eksport av bedøvelsesmiddelet til USA. Ronald Delany. Ronald Michael Delany (født 6. mars 1935 i Arklow) er en tidligere irsk friidrettsutøver. Delany studerte ved Villanova University i USA. Han vakte første gang internasjonal oppmerksomhet da han kom til finalen på 1500 meter under EM 1954 i Bern. I 1956 var han den sjuende løperen i verden som løp en engelsk mil på under fire minutter. Samme år kvalifiserte han seg til OL 1956 i Melbourne. I de første rundene av finaleløpet lå han like bak australieren John Landy. Delany rykket på sisterunden og sikret seg seieren. Han satte samtidig ny olympisk rekord. Sølvmedaljen gikk til Klaus Richtzenhain fra Tyskland, mens John Landy fikk bronse. Delaney var den første iren som vant OL-gull i friidrett siden Bob Tisdall i 1932. Under EM 1958 i Stockholm tok han bronse på 1500 meter. Karen (folkeslag). Karen-jente fra en flyktningleir i Thailand a> flyktningleir, som har om lag 40,000 karenere som har flyktet fra Burma. Karen er et folkeslag og en fjellstamme i Burma (ca. 7 000 000 mennesker) og Thailand (ca. 400.000). Karenfolket stammer opprinnelig fra Tibet. De har kjempet for uavhengighet fra Burma siden 31. januar 1949, og denne dagen er derfor folkets «revolusjonsdag». Karenfolket er et sinotibetanskspråklig etnisk folkegruppe som bor hovedsakelig i sørlige og sørøstlige Burma. De utgjør rundt 7 prosent av Burmas befolkning på rundt 50 millioner mennesker. Et stort antall karenfolk bor også i Thailand, de fleste langs grensen av Burma. Karenfolket er ofte forvekslet med «rødkarenfolket» eller "karenni". En undergruppe av karenni, padungstammen fra grenseområdet mellom Thailand og Burma, er kjent for de halsringene som kvinnene bærer. Legender hos karenfolket referer til en «elv av rennende sand» som forfedrene hyppig krysset. Mange karenfolk mener dette referer til Gobiørkenen, skjønt de har bodd i Burma i århundrer. Karenfolket utgjør den tredje største etniske befolkningen i Burma etter bamarere og shanere. Mellom 30 og 40 prosent av karenfolket er kristne, i motsetning til Burmas 89 prosent buddhister; dermed er den burmesiske regjerings undertrykkelse av religionsfriheten et særlig stort problem for denne folkegruppen. Morgan Taylor. Frederick Morgan Taylor (født 17. april 1903 i Sioux City, Iowa, død 16. februar 1975) var en amerikansk friidrettsutøver. Han var spesialist på 400 meter hekk, og vant tre olympiske medaljer i løpet av karrieren. Under OL 1924 i Paris vant han gull på 400 meter hekk med tiden 52,6. Fire år senere tok han bronse på distansen under OL i Amsterdam, en prestasjon han kopierte under OL 1932 i Los Angeles. Tom Henning Dalbak. Tom Henning Dalbak (født 1958 i Drammen) er en norsk forfatter. Han bruker forfatternavnet Tom H. Dalbak. Tom Henning Dalbak er cand.polit. i statsvitenskap, og arbeider som seniorrådgiver i Tekna. Tidligere har han arbeidet frilans for blant annet NRK og Dagbladet. Han debuterte i 2000 med romanen "Spinn". I tysk oversettelse ("Die Hirngespinste des Thomas D") fikk romanen plass på Deutschlandfunk/FOCUS' «Die besten sieben»-liste. I følge Marta Norheims oversikt «Røff guide til samtidslitteraturen» (Samlaget 2007) finner man hos Tom H. Dalbak «ein røff humor som kan slå over i det nesten surrealistiske». Heikki Liimatainen. Heikki Liimatainen (født 14. mars 1894, død 24. desember 1980) var en finsk friidrettsutøver. Heikki Liimatainen deltok under OL 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris, begge ganger i terrengløp. I 1920 kom han på tredjeplass og fikk dermed både individuell bronsemedalje og gull i lagkonkurransen, sammen med Paavo Nurmi og Teodor Koskenniemi. I 1924 kom han på 12. plass individuelt, og gikk igjen til topps i lagkonkurransen, denne gangen med Paavo Nurmi og Ville Ritola på laget. Løpet i Paris i 1924 hadde 38 startende løpere, men bare 15 fullførte løpet som ble avviklet i varme på opptil 45 grader. Nurmi og Ritola tok første- og andreplassen individuelt, og dermed holdt Liimatainens 12. plass til at Finland kunne forsvare laggullet fra 1920. Klassisk japansk. Klassisk japansk (中古日本語, "chūko nihongo") er et stadium i utvikling av det japanske språk. Formen var i bruk mellom 794 og 1185, i den såkalte Heian-perioden. Det er en etterfølger av gammeljapansk, og kalles derfor også sen gammeljapansk. Gammeljapansk ble skrevet med en tilpasset form av kinesisk skrift. I klassisk japansk ble to andre skriftsystemer innført: Hiragana og katakana. Dette gjorde det lettere å skrive, og dermed kom en gullalder i japansk litteratur med klassikere som "Fortellingen om Genji", "Fortellingen om bambuskutteren", "Fortellingene om Ise" og andre verk. Kvarstein bru. Kvarstein bru er ei bro på riksvei 405 som går over Otra. Den ligger på Kvarstein i Vennesla kommune i Vest-Agder. Monkeemobile. Monkeemobile er en modifisert Pontiac GTO som ble bygget for TV-serien "The Monkees". Bilen er utstyrt med en ekstra høy frontrute, nedfellbart tak, modifiserte bakskjermer, andre baklykter og en ekstra seterad hvor bagasjelokket skulle vært. Dean Jeffries fikk oppdraget med å bygge bilen i 1966, og det eksisterer i dag tre eksemplarer av bilen. To av disse ble faktisk brukt i serien, mens den tredje er en replika. Den første bilen var opprinnelig utstyrt med en kompressormatet motor, men fordi denne var svært kraftig, og dermed vanskelig å kjøre, ble denne erstattet med en ikke-fungerende kompressor. Denne utgaven av bilen ble benyttet i første sesong av serien, samt i én episode av andre sesong. Bilen kan gjenkjennes ved en speilvendt logo på passasjersiden. Bil nummer to ble opprinnelig bygget for markedsføringsformål, men ble benyttet i sesong to av serien. Denne bilen eies i dag av George Barris. Tredje og siste utgave har blitt bygget i senere år, og er i stedet for GTO basert på en Pontiac Le Mans. Utover dette er denne bilen lik de to andre, og ble bygget av Dick Dean for Barris' East Coast Promotions for bruk på bilutstillinger. Peking Express. "Peking Express" er en skandinavisk reality-TV-serie som ble sendt på TVNorge høsten 2007. Synnøve Skarbø var en av programlederne. Konseptet var et kappløp der deltakerne skal ta seg fra Moskva til Beijing. Ni par, tre fra Norge, tre fra Sverige og tre fra Danmark, skulle konkurrere om å komme først fra Moskva til Beijing. Underveis hadde parene bare hverandre, lokalbefolkningen de møter og 1 Euro om dagen på sin reise. Programmet var lagt opp slik at det skal trigge deltakernes kreativitet, stå-på-vilje og eventyrlyst på en utforutsigbar reise på over 10 000 km langs den legendariske Transibirske jernbanen. Reisen gikk over 41 dager gjennom ukjent natur og fremmede kulturer. Deltakerne skulle reise over fjell, gjennom ørken, øde sletter, storbyer og landsbyer. De kunne ikke språket, og det er få mennesker som kan engelsk i disse områdene. Deltakerne måtte selv skaffe overnatting, transport og mat. I hvert program var det en konkurranse. De tre parene som kom først til angitt sted fikk sjansen til å konkurrere. Vinneren av konkurransen fikk en fordel som hjalp dem i kappløpet videre mot Beijing. I annethvert program mått det paret som kom sist, reise hjem. Det paret som kom først til Beijing vant opptil 500 000 kroner. Serien hadde premiere på TVNorge den 20. september 2007. Serien hadde forholdsvis dårlige seertall i Norge med et snitt på 196.000, og en markedsandel på 13,1%. Om serien. "Peking Express" var en stor pan-skandinavisk produksjon. Det er den største produksjonen TVNorge har vært med på når det gjelder logistikk. To og et halvt tonn utstyr, 100 mennesker og 12 minibusser reiste 10 000 km gjennom Russland, Mongolia og Kina. Hvert par hadde en fotograf og en reporter som fulgte dem på reisen. Serien bygde på et nederlandsk TV-konsept med samme navn som gikk første gang i 2004. Per 2007 var den nederlandske versjonen i gang med sin fjerde sesong. I 2006 ble det arrangert en spesialversjon av serien kalt "Peking Express VIP", med nederlandske kjendiser, blant annet Bart Veldkamp. Malayisk vannmoskusdyr. Malayisk vannmoskusdyr lever i skogene på Brunei, Kambodsja, Kina, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, og på Thailand. Dens naturlige habitat er tropiske skoger og lavlands skoger. Det er det minste dyret i vannmoskusdyr familien. Duk. En duk er stykke tekstil, gjerne formet som en firkant eller en sirkel. Det legges som regel på toppen av et bord, ofte i den hensikt å beskytte bordet mot skader og søl. Duken kunne også skjule at bordet under var velbrukt. Duker kan også brukes for å pynte opp. Pyntebrikker og -løpere er gjerne brodert, strikket, heklet, gimpet eller slått som nupereller. Mønstre og motiver er ikke sjelden lokalt preget, og utviklet med stor oppfinnsomhet. Duker har tradisjonelt vært til fest. I Norden var linduker med innvevd mønster vanlige blant de velstående, mens almuen nøyde seg med vokset duk som tålte mere slitasje. Etter som bomullen fikk innpass, ble bomullsduker mere og mere vanlige. I vår tid fåes duker som er flekkavstøtende og sjelden trenger vask. Voksdukene er oftest plastbelagt, og det fås kjøpt papirduker på ruller a 10 meter til bruk der en er garantert søling. Begrepet duk som tekstil finner vi også i seilduk og glassfiberduk. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har som sitt ansvarsområde den forskningsetiske virksomhet innen det medisinske fagområde (helse- og livsvitenskap, inkludert psykologi), herunder kompetanseutvikling og forskning der medisinske problemer av etisk natur knytter seg til tverrfaglige forskningsprosjekter. NEM er en uavhengig instans, opprettet ved Stortingsvedtak i 1990, som skal fungere som nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor de aktuelle fagområder. Komiteen har samtidig ansvar for forebygging av vitenskapelig uredelighet innen sitt virkeområde. NEM er i tillegg klageorgan for vedtak etter Helseforskningsloven og Forskningsetikkloven, fattet av De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Komiteen er sammensatt av 12 personer med ulik faglig bakgrunn som oppnevnes for fire år om gangen. Kunnskapsdepartementet oppnevner komiteens medlemmer etter innstilling fra Norges forskningsråd. Tilsvarende nasjonale etiske komitéer er oppnevnt for fagområdene naturvitenskap og teknologi (NENT) og samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). NEM har sekretariat sammen med de andre nasjonale forskningsetiske komiteer i Oslo sentrum Akvariet. "Akvariet" var en norsk dokuserie på seks episoder som gikk på TV 2 sommeren 2007. Serien handlet om Akvariet i Bergen. I et halvt år fulgte TV 2s team hverdagslivet på Akvariet. Serien gikk i repise sommeren 2008. Gemmologi. En samling edelstener som er grovslipt i en trommel med litt sand. Den største steinen er 40 mm lang. Gemmologi, også omtalt som gemologi'", er læren om edelstener. Uttrykket stammer fra det latinsk ordet «"gemma"», som betyr juvel, og det greske ordet «"logos"», som betyr lære. Gemmologer er således personer som har gjennomgått og bestått studiet i gemmologi (diplomeksamen). Disse personene får et internasjonalt sertifikat som dokumenterer at de er i stand til å vurdere edelstener. Gemmologer spesialiserer seg i ulike retninger for ulike vurderinger av edelstener; verdi, kvalitet, opprinnelse, diamant, smaragd, ekte/syntetisk. De senere år har det kommet stadig større mengder med syntetiske edelstener på markedet som f. eks. cubic zirconia. O. Henry. thumb O. Henry er pseudonymet til den amerikanske forfatteren William Sydney Porter (12. september 1862 – 5. juni 1910). Han er mest kjent for sine mange noveller. Andy McGuigan. Andy McGuigan (født 24. februar 1878, død 1948) var en skotsk fotballspiller. Han spilte for Hibernian før han ble kjøpt av Liverpool i 1900. Han er en av kun fem spillere som har scoret fem mål i en kamp for klubben. Han spilte totalt 37 kamper, og scoret 14 mål i tiden hans i Liverpool. John Evans. John Evans (født 28. august 1929 i Essex, død 6. januar 2004) var en engelsk fotballspiller. Evans spilte i Charlton i årene 1949–1953. 26. desember 1953 ble han kjøpt til Liverpool. I tiden i klubben scorte han 53 mål på 107 kamper, inkludert 5 mål i en kamp mot Bristol Rovers. Han er en av kun 5 spillere som har scoret 5 mål i en kamp for Liverpool. I 1957 skrev han under for Colchester. Han spilte også for Romford og Ford United som begge var amatørklubber før han la opp som fotballspiller. Svartdalen. Svartdalen er en dal i Oslo som er en frodig del av den lange elvedalen som Alnaelva svinger seg gjennom. Hele dalen tilhører strøket Kværner. Lokalisering. Svartdalen hører til Bydel Gamle Oslo. Enebakkveien danner skillet mot Lodalen i vest, eller Kværnerdumpa som øvre og østre delen av Lodalen tradisjonelt har blitt kalt av folk i området. Fram til midten av 1900-tallet var det store fossefall som skilte Svartdalen og Lodalen – de såkalte Kværnerfossene. Kværnerfallene ble lagt i rør i 1948. Svartdalen avgrenses forøvrig av Konows gate, Svartdalsveien og Arnljot Gellines vei. Navnet "Svartdalen" kommer av de svarte fjellveggene langs sørsida av dalen. Ellers er Svartdalen et urskoglignende område der skogen har fått vokse fritt. Her vokser pil, lind, ask, alm, lønn, eik, svartor og hassel. Det er en rik edelløvskog der man kan møte både hare, bever og elg. Trærne gir spillerom for sjeldne og spesialiserte insektarter. På 1930-tallet ble Svartdalen tilrettelagt som naturpark. I den vestlige delen av Svartdalen, ned mot Enebakkveien er det anlagt park, Svartdalsparken. 16. mai 2011 ble turvei D10 i Svartdalen åpnet som en del av Alnastien. Turveien går langs fossen og igjennom urskogen og forbinder Bryn med Kværnerdalen. Grazjdanskaja Oborona. Grazjdanskaja Oborona (ofte forkortet til GrOb eller GO) (russisk: "Гражданская Оборона", "ГрОб", "ГО") var ett av de tidligste og mest berømte russiske punkbandene. Navnet kan oversettes fra russisk til «sivilforsvar». Bandet ble skapt av en ung sovjetisk dissident, Jegor Letov, i november 1984. På det tidspunktet var russisk undergrunnsmusikk på en topp. Rockeband som Aquarium, Mashina Vremeni og Kino var enormt populære. Punkrock som sjanger var imidlertid nytt for den sovjetiske undergrunnsmusikkscenen. GrOb ble dem som fylte denne nisjen, og i dag har bandet en stor skare fans, beundrere og følgere. Bandet inspirerte hundrevis av senere sovjetiske og russiske punkband. Fram til Sovjetunionens kollaps ble GrOb ofte sett på som et antisovjetisk band. I sine dypt symbolske tekster talte Letov ofte mot militarisme, diktatur, det sovjetiske systemet og krigen i Afghanistan. Dette var grunnen til at bandet ble sensurert og forbudt. Letov og bandmedlemmene gjemte seg i flere år mens de spilte inn sanger i kjøkken og kjellere hos sine venner. Til tross for streng sensur, spilte Grazjdanskaja Oborona på flere rockfestivaler (spesielt premieren i Novosibirsk i 1987, hvor bandet ble regnet som en sensasjon). I motsetning til det populære bilde av en antikommunist, hevdet Letov selv å være en «sann kommunist» og forlot ikke dette ståstedet før den siste vendingen i hans overbevisninger. Som den mest prominente figuren i sibirsk rock, var Letov alltid en kilde til mange selvmotsigelser. Til tider uttrykte han meninger som var nøyaktig motsatte av hans tidligere uttalelser. Dermed fremsto han som sympatiserende med den nasjonalistiske venstrevridde bevegelsen kalt NBP (National Bolshevik Party, russisk Национал-Большевистская Партия) til tross for sin tidligere sterke opposisjon mot despotisme og nasjonalisme. Grazjdanskaja Oboronas lyd besto for det meste av forvrengte elektriske eller akustiske gitarer, enkle basslinjer, grunnleggende perkusjon og Letovs stemme. I slutten av 1980-årene begynte de også å implementere harde industrielle lyder i bakgrunnen. Bandet ga ut et album i 2004. ("A Long and Happy Life", russisk "Долгая Счастливая Жизнь") og 2005 ("ER", russisk "Реанимация"). 28. september 2007 spilte de sin første konsert i Skandinavia, i Tromsø. Dagen etter spilte de i Oslo, før de dro videre til Øst-Europa for å turnere videre. 19. februar 2008 døde Jegor Letov. Nordlysfestivalen. Nordlysfestivalen er en stor musikk- og kunstfestival som avholdes årlig i januar måned i Tromsø. Festivalens formål er å profilere samtidsmusikk, verdensmusikk, klassisk musikk, folkemusikk og jazz. Hvert år deles Nordlysprisen ut til en nordnorsk kunstner. Jarle Storløkken. Jarle Glesåen Storløkken (født 1. april 1977) er en norsk gitarist, komponist og dirigent fra Lørenskog. Han har spilt i flere grupper og medvirket på mange CD-utgivelser. Han er nevøen til Ståle Storløkken. Fast arrangør for tenThing Brassensemble, kunstnerisk leder Tine Thing Helseth. Standalhytta. Standalhytta eller bare «skihytta» er de folkelige navnene på Aalesunds Skiklubs hytte «Ull» på Standaleidet i Ørsta. Hytta stod ferdig vinteren 1913 og har senere blitt påbygget flere ganger. Det er nå totalt 63 sengeplasser i hytta inkludert 6 senger i et frittliggende anneks. Hytta er tilgjengelig for leie og skiklubben er behjelpelig med å skaffe betjening og bistår med å arrangere aktiviteter. Legato. Legato ("fra italiensk = bundet sammen") er et musikkuttrykk brukt for å beskrive «glidende» bevegelser i musikken. Elegant frasering i musikken utføres ofte med legatoteknikker. Stakkato er det motsatte, der hver tone markeres. Man kan få fram legato-effekten hvis man nynner en melodi på lyden «a...» (lik gregoriansk sang) istedet for «la-la-la...» (stakkato). Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda (PSN) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nemnda behandler klager på vedtak som er fattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). PSN ble opprettet 1. januar 2003 og består av et sekretariat og en nemnd. Nemnda består av fem faste medlemmer med tre sett av varamedlemmer. I sekretariatet arbeider det saksbehandlere som bl.a. forbereder sakene som nemnda behandler i deres møter. PSNs sekretariat ledes av direktør Rose-Marie Christiansen. Ordningen med pasientskadeerstatning omfatter både offentlig og privat helsevesen. Utvidelsen av ordningen til privat helsevesen fant sted 1. januar 2009. Saksbehandlingen i PSN er gratis og vedtakene kan bringes inn for domstolene. Christoffer Urne. Christoffer Urne (født 27. oktober 1593 på Lolland, død 27. september 1663 på Lolland) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i Norge 1629-42. Urnes karriere fulgte den vanlige veien for datidens adelsgutter, godt hjulpet av at familien sto på god fot med kong Christian IV, og av hans egne evner. Han var til oppfostring hos slektninger, gikk på Sorø adelsskole 1605-09, reiste/studerte 6 år i Europa, og begynte deretter i 1615 i kanselliet. Etter 10 år ved Rentekammeret ble han i 1627 lensherre over Nykjøbing og Ålholm. Ved trettiårskrigens slutt i 1629 ble Urne stattholder i Norge, med de tilhørende vervene: lensherre over Akershus, og medlem av riksrådet. Etter 13 år i Norge vendte han hjem til len i Danmark, og til stillingen som "rikskansler" fra 1646 til 1660. Fra 1658 var han forlenet med Lyse kloster, som han året etter byttet med Hardanger len, og Halsnøy kloster. Johan Vibe. Johan Vibe (eller Johan Wibe) (født 16. april 1637 i Frankrike, død 20. februar 1710 i Christiania) var dansk adelsmann, offiser og riksstattholder i Norge 1708-1710. Han var født utenfor ekteskap under farens (rentemester Peder Wibe) opphold i Frankrike. Han hadde offisersutdannelse fra Nederland, og tjenestegjorde skiftevis i Norge og Nederland de første årene. Fra 1682 var han generalmajor, og bosatt i Trondheim som kommandant for militsen nordenfjells. I Trondheim oppførte han raskt en stor bygård. Denne gikk med under bybrannen i 1708, og Stiftsgården ble senere bygget på samme tomt. Vibe eide også Lade gård, og spilte en betydelig rolle for byutviklingen i Trondheim etter brannen i 1708. Han karakteriseres som tapper, hissig og samvittighetsfull. De to siste, skrøpelige, årene av sitt liv var han stattholder, bosatt i Christiania. Vibe ble tildelt Dannebrogordenen. Han er begravet i Nidarosdomen. Vibes gate i Oslo er oppkalt etter ham og etter hans slektning og stattholderkollega Ditlev Vibe. "General Wibes veg" i Trondheim er også oppkalt etter ham. Brannen. "Brannen" er en norsk film fra 1973. Filmen er basert på romanen til Tarjei Vesaas, "Brannen (roman)". Haakon Sandøy har regien på filmen, og Jan Grønli spiller hovedrollen. I rollen som jenta spiller Unn Vibeke Hol. Nils Vogt hadde sin filmdebut i "Brannen". Handling. Filmen handler om en ung gutt, som bor ensom i et moderne boligkompleks. Han har et lite rom med en telefon som ringer mer eller mindre konstant. Når han tar telefonen, hører han bare opptattsignal. Til slutt flykter han fra boligblokken i panikk. Gutten lar seg lede av forskjellige mennesker som helt uventet dukker opp. Han blir involvert i en manngard som leter etter en ung jente. Da letemannskapet etter noen dager er helt utslitt, finner gutten jenta. Filmen har et surrealistisk preg. Om filmen. "Brannen" er basert på en av de mest bemerkelsesverdige av Tarjei Vesaas' romaner. Filmens handlingsgang og uttrykksform er i stor grad tro mot romanen. Medietilsynet beskriver filmen som: «en ung gutts marerittliknende opplevelser og møte med underlige skjebner på sin vandring». Malakip atuarfia. Malakip atuarfia er den eneste skolen i bygda Tasiusaq, som ligger i Nanortalik kommune syd på Grønland. I selve bygda bor det ca. 68 innbyggere, og skolen hadde 14 elever i skoleåret 2005/06. Skolens leirskole ligger i Nuugaarsuk i Tasermiutfjorden. Pr skoleåret 2006/07 var dette den eneste skolen i kommunen som ikke hadde en utdannet lærer. Charlie Christian. Charlie Christian (født 29. juli 1916 i Texas, død 2. mars 1942 i New York) var en amerikansk jazzgitarist som var fast medlem av Benny Goodmans orkester. Christian regnes av mange som jazzhistoriens mest innflytelsesrike gitarist og har vært den største inspirasjonskilden for gitarister som Jimmy Raney, Wes Montgomery og Jim Hall. Den første på el-gitar. Christian regnes for historiens første elektriske gitarist, og den første som gjorde gitaren som et akseptert solo-instrument i jazz-sammenheng. Et av jazzens største genier. Hans geniale spill kan bl.a høres på Goodmans innspilling "Solo Flight" fra 1941. Hvis man lytter til Christians improvisasjon her, vil man høre en makeløs fantasi, en ur-sterk tone med strålende teknikk, timing og swing. Da kan man spørre seg -hvilke gitarister hadde Christian til rådighet å lytte til og "stjele" triks fra? Svaret på dette er at Christian må anses som en av jazzhistoriens absolutt største genier. Han regnes for å være en av de fremste eksponentene for stilen swing, men var også en av de første som beveget i retning av det som etterhvert skulle bli stilen bebop. Dette eventyret rakk ikke Christian å bli med på da han døde av lungebetennelse i en alder av bare 26 år. Ingvild H. Rishøi. Ingvild Hedemann Rishøi (født 24. august 1978) er en norsk forfatter. Hun bor på Ammerud i Groruddalen, og er oppvokst på Kjelsås i Oslo. Hun er utdannet journalist, og jobbet i perioden 1999–2003 som featurejournalist i Dagbladet og Dagens Næringsliv. Rishøi skriver noveller og barnebøker. Hennes første novellesamling, "La stå", ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker høsten 2007. Dette var første gang en novellesamling av en debutant ble valgt til hovedbok. Hennes andre novellesamling, "Historien om Fru Berg", ble nominert til Brageprisen og til Ungdommens kritikerpris. Samme år kom "Pling i bollen – fine og ufine barnerim", som ble nominert til Kritikerprisen. Rishøi er også redaktør for bladet Avsagd Hagle, sammen med journalist Ingrid Røise Kielland og forfatter Marianne Røise Kielland. Isak Lundip atuarfia. Isak Lundip atuarfia er den eneste skolen i bygda Ammassivik, som ligger i Nanortalik kommune syd på Grønland. Bygda har ca. 95 innbyggere, og skolen hadde kun 6 elever i skoleåret 2005/2006. Willie Davenport. William «Willie» Davenport (født 8. juni 1943 i Troy i Alabama, død 17. juni 2002 i Chicago) var en amerikansk friidrettsutøver. Willie Davenport deltok i OL fire ganger på distansen 110 meter hekk. Under OL 1964 ble han slått ut i semifinalen med tiden 14,28. Fire år senere, under OL 1968 i Mexico by tok han gullmedalje med tiden 13,33. Dette var for øvrig en av de få korte distansene det ikke ble satt verdensrekord på under disse sommerlekene. Han kom på fjerde plass i München i 1972, mens han oppnådde en bronsemedalje i sine siste sommerleker, i Montreal i 1976. Han vant en sølvmedalje på 110 meter hekk under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. 33 år gammel avsluttet dermed Willie Davenport sin olympiske karriere som hekkeløper. Under Vinter-OL 1980 i Lake Placid deltok Davenport i firerbob, og laget kom på 12. plass. Vinny Appice. Vincent «Vinny» Appice (født 13. september i 1957 i Brooklyn, New York) er en amerikansk heavy-metal trommeslager. Vinny er lillebroren til Carmine Appice, og bruker enkel basstromme, i motsetning til broren som bruker to. Bakgrunn. Han begynte med trommer som 9-åring der han gikk hos samme lærer som storebror. Han ble oppdaget av selveste John Lennon som 16-åring, der han platedebuterte med klapping på Lennons «Whatever Gets You Through the Night». Lennon benyttet seg av Appice som trommeslager på flere innspillinger han produserte i tillegg til mange av sine egne musikkvideoer. Han ble deretter med i Rick Derringers band "Derringer" (1976), som utga 3 album. I 1977 startet Vinny sitt eget band Axis som spilte inn albumet "It's a Circus World". Black Sabbath. Han overtok som trommeslager etter Bill Ward i Black Sabbath i 1980, og spilte på stort sett hele "Heaven and Hell"-turneen samt på albumene "Mob Rules" og "Live Evil". Dio. I 1983 forlot han Sabbath med vokalist Ronnie James Dio. Sammen startet de Dio, som ga ut suksessalbumet "Holy Diver" (1983), samt "The Last in Line" (1984), "Sacred Heart" (1985), "Intermission" (1986) og "Dream Evil" (1987). Med Dio var han også sentral i nødhjelps-prosjektet "Hear 'n Aid" (heavy-rock for Afrika, 1985). Super-reserve. Han forlot Dio i 1990 grunnet uoverensstemmelser og medvirket på plate med "World War III". I 1992 var han med på en kort gjenforening med Dio-utgaven av Black Sabbath der den ekstremt tunge "Dehumanizer" ble innspilt. Uoverensstemmelser skulle nok en gang være utløsningsfaktor for at Ronnie og Vinny gjentok det de gjorde i 1983, nemlig slutte i Sabbath og gjenforente Dio (1993), noe som førte til innspillingen av "Strange Highways" (1993) og "Angry Machines" (1996). Vinny takket deretter ja til å delta i Black Sabbaths gjenforenings-turné med Ozzy Osbourne i 1998 og forlot Dio. Her fungerte Vinny som en slags stand-in for Sabbaths originale trommeslager, Bill Ward, som grunnet store helseproblemer slettes ikke klarte å spille hver kveld. Etterhvert måtte Ward som i 1980, nok en gang gi seg. Heaven & Hell. Appice var i 2007 på verdensturné med Dio-konstellasjonen av Black Sabbath: Heaven and Hell som senere i 2007 ga ut konsertalbumet "Live from Radio City Music Hall". I 2009 var han med på bandets eneste studioalbum, "The Devil You Know". Billericay. Billericay er en by i distriktet Basildon i Essex. Den har omkring 40 000 innbyggere. En betydelig andel av innbyggerne pendler til London. Historie. I Norsey Wood utenfor byen finner man gravhauger fra bronsealderen og jernalderen, og det er også andre spor etter bosetninger fra disse periodene. Man har også funnet spor etter en romersk bosetning, og det kan ha vært et kavalerifort ved Blunts Wall. Sakserne slo seg ikke ned i Billericay, men i Great Burstead omkring tre km sør for byen. I "Domesday Book" (1086) er byen ikke nevnt, og sognekirken lå i Great Burstead. Først i 1291 finner man navnet "Byllyrica" i et dokument. I det 13. og 14. århundre gikk en av pilegrimsrutene til Canterbury gjennom Billericay. Det er sannsynlig at en del valgte å overnatte der, ettersom de ved Tilbury måtte krysse Themsen og dermed trengte å vente dersom det var blitt kveld. Dette kan være forklaringen på at et siden middelalderen har vært et uforholdsmessig stort antall vertshus i byen. Den 28. juni 1381 stod den siste konfrontasjonen under bondeopprøret i Norsey Wood. Rikard IIs menn slo opprørere fra Essex, og drepte omkring 500 av dem. Noe senere ble byen påvirket av Wycliffe-predikanter. Fire personer fra Billericay (Thomas Watts, Joan Hornes, Elizabeth Thackwell og Margaret Ellis) ble henrettet ved brenning for sin tilknytning til reformbevegelsen. Senere, under den marianske forfølgelse, ble protestantene Joan Potter og James Harris brent i byen. Et av pilegrimsfedrenes møter før de la ut i «Mayflower» skal ha funnet sted i Billericay. Dette har satt sine spor i navn på steder og institusjoner; blant annet heter Sunnymede Schools hus Mayflower, Pilgrim, Chantry og Martin (etter Christopher Martin). Fire personer fra Billericay var med på skipet, blant annet Christopher Martin. Han og hans hustru døde sammen med Solomon Prowe og John Langemore kort tid etter ankomsten ved Cape Cod i Massachusetts. Senere skulle flere følge i deres fotspor, og i 1655 ble byen Billerica grunnlagt i Massachusetts til minne om byens første utvandrere. I georgiansk tid ble det bygget mange mange nye hus i Billericay, og flere gode eksempler på georgiansk arkitektur er bevart. Et av de mest kjente er Burghsted Lodge i High Street, som nå huser det offentlige biblioteket. I 1840 ble Union Workhouse reist for å implementere fattigloven. Deler av bygningen ble senere innlemmet i St. Andrews hospital. Sykehuset er nå nedlagt, og flere av bygningene er konvertert til boliger. Jernbanen kom til Billericay i 1889, i form av en stasjon på Great Eastern Main Line mellom London og Southend-on-Sea. I 1916, under første verdenskrig, ble en zeppeliner (L32) skutt ned over Billericay. Det brennende vraket holdt på å ramle ned rett i High Street, men traff i stedet et jorde like i nærheten. Det er mulig at denne zeppelineren var identisk med «spøkelseszeppelineren» som hadde svevet over Tonbridge tidligere samme dag. Stockholms-Tidningen. Stockholms-Tidningen (kjent som "Stocken", "StT") var i periodene 1889–1966 og 1980–1984 en liberal, senere sosialdemokratisk, morgenavis i Stockholm. I dag bæres navnet av en regional abonnementsavis som kommer i trykt versjon en gang i uken i samarbeid med Aktuellt i Politiken og Ny Tid. Storhetstiden. Stockholms-Tidningen ble grunnlagt i 1889, og nådde allerede i sutten av 1890-årene et opplag på over 100 000 eksemplarer. I storhetstiden var avisen Sveriges ledende morgenavis og fulgte en liberal, sosialreformistisk og forsvarsvennlig linje. Avisen var sterkt engasjert i stemmerettsbevegelsen og hadde også omfattende kulturell dekning. Stockholms-Tidningen var Sveriges største morgenavis frem til begynnelsen av 1930-årene, da Dagens Nyheter overtok tetplassen. I 1929 ble avisen slått sammen med Stockholms Dagblad. I 1937 ble avisen kjøpt av Torsten Kreuger, som solgte den videre til Landsorganisationen (sammen med Aftonbladet). I perioden 1946–56 var Torsten Kreugers sønn, Carl Kreuger, sjefredaktør. LO drev avisen i ti år med store tap (totalt ca. 180 millioner svenske kroner). 27. februar 1966 kom det siste nummeret av Stockholms-Tidningen ut. Et nytt forsøk. I 1980 gjenoppstod avisen som morgenavis, men ble begjært konkurs av eierne i 1984. Stockholms-Tidningen, som ble ledet av sjefredaktør Sven O. Andersson og redaksjonssjef Rolf Alsing, oppnådde i løpet av disse årene å få et godt rykte for god journalistikk og flere scoop, som iblant var ubehagelige for eierne. Blant annet lyktes det fotografen Paolo Rodriguez med teleobjektiv i Riksdagshuset å avfotografere Kjell-Olof Feldts dikt om de nylig gjennomførte lønnstakerfondene ("Löntagarfonder är ett jävla skit, men nu har vi baxat dom ända hit"). I dag: Ukeavis i liten skala. Stockholms-Tidningen ble startet på nytt i 1993 som søsteravis til Aktuellt i Politiken, og gis i dag (2006) ut som ukeavis med tilknytning til det sosialdemokratiske partiet. Avisen har ca. 2500 abonnenter, hovedsakelig i Stockholmsområdet. Norsey Wood. Norsey Wood er et skogområde ved Billericay i Essex i England. Det har et lokalt naturreservat på 66 hektar, som på grunn av den spesielle lokale geologien er habitat for en rekke forskjellige arter. Skogen er derfor definert som en "Site of Special Scientific Interest". Skogen har også flere fornminner i form av gravhauger fra bronsealderen og jernalderen. På grunn av dette er skogen et "Scheduled Ancient Monument". Den 28. juni 1381 fant den siste konfrontasjonen under bondeopprøret sted i skogen. Rikard IIs soldater drepte i slaget omkring 500 opprørere fra Essex. Kondensator (damp). En konsensator er en beholder hvor dampen blir kondensert. Det kondenserte vannet kan pumpes tilbake til kjelen og fordampes opp på nytt. I moderne dampmaskiner blir det skapt undertrykk i kondenseren som gjør at kondenseringstemperaturen senkes slik at enda mer energi kan utnyttes. Riksdagshuset i Stockholm. Riksdagshuset er sete for Sveriges riksdag og ligger på Helgeandsholmen i Stockholm. Det ble oppført mellom 1897 og 1905. Arkitekt var Aron Johansson. De såkalte Riksbygningene på Helgeandsholmen ble opprinnelig oppført for både Sveriges riksdag (bygningsmassen øst for Riksgatan) og Sveriges Riksbank (bygningsmassen vest for Riksgatan). Etter at tokammerriksdagen ble erstattet av enkammerriksdagen, bygde man om den tidligere bankdelen for å romme den nye plenumssalen. I ombygningsperioden holdt Riksdagen provisorisk til i det da nyoppførte Kulturhuset ved Sergels torg. Man flyttet tilbake til Helgeandsholmen i 1983. Oppføringen. Under gravearbeidene sjaktet man bort 37 000 kubikkmeter masse. Under pælingen forut for byggeperioden brukte man over 9000 pæler. Grunnmuren ble oppført i 1897. Riksdagsdelen kunne innvies 12. januar 1905 og ett år senere ble riksbankdelen tatt i bruk. Mottakelse. Allerede ved innvielsen i 1905 møtte riksdagsbygningens utseende kritikk, mest fordi den nybarokke bygningen fremstod som lite moderne sammenlignet med jugendstilen som var i ferd med å slå gjennom. Morgan Kornmo. Morgan Kornmo (født 17. april 1925 i Solum, død 26. mars 2010 i Oslo) var pastor, predikant og bibellærer og en av den norske pinsebevegelses mest markante skikkelser. Morgan Kornmo vokste opp i Porsgrunn, og ble som ung døpt og tillagt menigheten i Porsgrunn. I 1944 ble han utsendt som evangelist, senere virket som hjelpeforstander og pastor (forstander) i flere pinsemenigheter i Norge. Han var aktiv i tjenesten så lenge helsen holdt. Kornmo var en «nasjonal leder», han var klar og tydelige og satte preg og retning for norsk pinsebevegelse. Morgan Kornmo ble 85 år gammel. Christian Rantzau. Christian Rantzau (født 23. januar 1683 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i Norge. Rantzau var sønn av grev "Otto Rantzau", og gjennomgikk etter alt å dømme den sedvanlige utdannelse for tidens adelsmenn: Ridderakademiet, utenlandsreise og tjeneste som kammerherre. Fra ca 1709 synes han å ha vært ansatt i statsforvaltningen. Fra 1711 til 1721 arbeidet han i "Søetatens Generalkommissariat", hvorfra han ble avskjediget. Han gjenvant imidlertid tillit utover i 1720-årene, ble "geheimråd" i 1730 og samtidig preses i "Land- og Søetatens Generalkommissariat". I 1731 mottok han Elefantordenen, og ble utnevnt til stattholder i Norge. Han falt imidlertid i kongens unåde – muligens på grunn av misforholdet mellom Christian VIs pietisme og Rantzaus egen livsførsel, og ble avskjediget i 1739, samtidig med at embetet ble suspendert. Rantzau kom imidlertid tilbake enda en gang, og satt som stiftamtmann over Fyn fra 1740 til han trakk seg tilbake i 1760. Rutgers University. Rutgers University ("Rutgers, the State University of New Jersey") er et delstatseid universitet i New Jersey i USA, grunnlagt som privat college i 1766. Det ble land-grant-college etter at Morrill Act ble vedtatt i 1862, og vedtak i 1945 og 1954 etablerte dette som delstatens "State University". Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. Hovedcampus, egentlig fem anlegg, ligger i New Brunswick/Piscataway som ligger sydvest for New York City, innen dennes storbyregion. Universitetet har også campus i Newark og i Camden. I 2006 var det 49 760 studenter ved Rutgers, og 2 636 vitenskapelig ansatte. Skolepengene samme år varierte fra US$ 9 535 til 9 958, og studiene gis opp til doktorgradsnivået. Bydel Helsfyr-Sinsen (1988–2003). Helsfyr-Sinsen var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den var i grove trekk avgrensa av Trondheimsveien fra Carl Berners plass, Konghellegata, Mailundveien, Ring 3 fra Sinsenkrysset til Ulvenkrysset, deretter Ulvensplitten mot Hovedbanen, så denne og Alnaelva til forbi Etterstad, og derfra langs Gjøvikbanen tilbake til Carl Berner. Arealet var på 6,3 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 21 000. Bydelens logo var et stilisert bilde av en teglvegg og furutrær. Dette henspiller på gammel industri i området: teglverk og fyrstikkfabrikk. Ved bydelsreformen i 2004 blei bydelen delt mellom de nye bydelene Gamle Oslo (Ensjø, Etterstad, Valle-Hovin og Helsfyr), Grünerløkka (Sinsen, Løren, Lille Tøyen og Hasle) og Alna (Teisen og Bryn). Helsfyr-Sinsen Basketball Hall of Fame. The Naismith Memorial Basketball Hall of Fame er en liste over innvalgte i basketballsportens æresgalleri per 8. juni 2010. __NOTOC__ Anders Føyen. Anders Føyen (født 11. desember 1957) fra Asker i Akershus ble verdensmester i brettseiling i 1977 og 1978. Han er utdannet MBA fra Pacific Lutheran University i Seattle, USA, og har jobbet i Microsoft siden 1991. Jan Wanggaard. Jan Folke Wanggaard (født 16. februar 1958) fra Asker i Akershus ble verdensmester i brettseiling i 1981. I 1983 skrev han boken "Brettseiling – en ny dimensjon". Han har siden blant annet jobbet som kunstner. Lars Nilssen laget i 2006 filmen "Alt flyter" om kunstneren Jan Wanggaard, filmen vant "Award for Creativity" på kunstfilmfestivalen, FIFA Festival International du Film sur l’art i Montreal, Canada. Mo i Rana stasjon. Mo i Rana stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved Mo i Rana i Nordland. Stasjonen ble åpnet den 20. mars 1942 da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mo i Rana. Mo i Rana stasjon ligger 29,3 kilometer fra Bjerka stasjon og ligger 3,5 meter over havet. Det nåværende stasjonsbygget ble åpnet den 22. september 1990. Laura Barratt. Laura Barratt (født Laura Jakobsen, i 1866 i Bergen, døde 1951) var en norsk kristen predikant, og samarbeidet med sin mann Thomas Ball Barratt, som regnes som grunnlegger av den norske pinsebevegelsen. Laura Barratt vokste opp i Bergen, og ble tidlig med i kristent arbeid. Hun tilhørte metodistene. Laura giftet seg 10. mai 1887, 19 år gammel, med Thomas Ball Barratt og tok sin manns slektsnavn. De fikk åtte barn, men bare fire vokse opp. Datteren Mary Barratt Due var pianist, sammen med sin mann Henrik Adam Due stiftet hun Barratt Due musikkinstitutt i 1927. Musikerne Cecilie Barratt Due og Stephan Barratt Due er Barratts oldebarn. Begge var ivrig med i kristent arbeid. Barratt var metodistprest, men brøt senere med metodistene. Han regnes som den som brakte pinsevekkelsen, eller "åndsdåpen" til Norge og Europa, i desember 1906. Han omtales som «pinsevekkelsens apostel i Europa». Sammen med sin mann var Laura med på å etablere den norske pinsebevegelsen fra 1907. Først den 15. september 1913, ble både Laura og hennes mann, døpt av pastor Lewi Pethrus. Dette skjedde i Filadelfiamenigheten i Stockholm. Thomas Ball Barratt døde i 1940. Laura Barratt var mye benyttet som taler (predikant) over hele Norge. Hun var virksom til det siste. Frederik Gabel. Frederik Gabel (født i Bremen i 1640-årene, død i København 21. juni 1708) var en dansk adelsmann og embetsmann, blant annet som riksstattholder i Norge. Frederik Gabel var sønn av Christoffer Gabel, kjent og mislikt for sitt handelsmonopol på Færøyene, og svigersønn av tidligere visestattholder i Norge Ove Juel. 25. april 1671 giftet han seg med dennes datter Anne Cathrine Juul i Christiania. Han arbeidet fra ca 1667 til 1685 som diplomatisk utsending, i Paris, Russland og Berlin. Fra 1689 var han amtmann over Sorø, Ringsted og Færøyene. Fra 1695 fikk han tittelen "geheimråd". Da Frederik IV ble konge i 1699 ble Gabel utnevnt til stattholder i Norge og amtmann i Akershus, selv om det var forventet at kongens halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve ville få stillingen. Gabel inntok et forholdsvis moderne synspunkt i det han foreslo en større adskillelse og større forskjeller mellom administrasjonen i Danmark og Norge, for at det ene rike ikke skulle hindre det annet i dets oppkomst, næring og handel. Han døde i embetet i København den 21. juni 1708. Han ble begravet i Sankt Petri Kirke i København, og etterlot seg stor gjeld. Hans etterretninger finnes trykt i P. F. Suhms "Nye Samling til den danske Historie" i og III. HMS «Tartar» (1801). HMS «Tartar» i kamp utenfor Alvøen HMS «Tartar» var en 32-kanoners fregatt i den britiske marinen. Den ble bygget i 1801 og sank i 1811. Hun deltok stort sett i operasjoner i nordlige farvann, og var med det tilknyttet Kanalflåten. «Tartar» var part i Slaget ved Alvøen i 1808, og deltok i angrepet på Kristiansund samme år. Skipet gikk på en sandbanke og sank i Østersjøen den 18. august 1811. Ingen av mannskapet omkom ved grunnstøtingen. Bydel Hellerud (1988–2003). Hellerud var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Groruddalen fra Hovedbanen til Østmarka mellom Tveita/Trasop og Lutvann/Trosterud/Alfaset. Arealet var på 6,1 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 16 000. Bydelens logo var et stilisert bilde av Tveten gård og blokkene på Tveita. Ved bydelsreformen i 2004 blei Trasop-området lagt til den nye Bydel Østensjø, mens resten gikk inn i den nye Bydel Alna. Hellerud Vigdis Wisur. Vigdis Lunde Wisur (født 6. november 1972) er en norsk sanger. Hun ble kåret til beste sanger i NRK1s "Beat for Beat" høsten 2003. Hun turnerte hele landet i 2004 med sin personlige “A tribute to Eva Cassidy”-forestilling og turnert sammen med Numme og Gunnstrøm i forestillingen "“Swingende Gla’skap”" i 2005. I september 2007 kom Vigdis Wisurs debutalbum «Both Sides». Bydel Furuset (1988–2003). Furuset var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av området mellom Hovedbanen og Østmarka fra (men ikke inkludert) Trosterud til kommunegrensa mot Lørenskog. Arealet var på 8,6 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 29 000. Bydelens logo var et stilisert bilde av tårnet på Lindeberg gård. Ved bydelsreformen i 2004 blei Høybråten lagt til den nye Bydel Stovner, mens resten gikk inn i den nye Bydel Alna. Furuset Bydel Stovner (1988–2003). Stovner var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Groruddalen mellom Hovedbanen og Trondheimsveien fra og med Rommen-området til kommunegrensa mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Arealet var på 5,9 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 21 000. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Stovner. Bydelens logo viste både før og etter reformen et stilisert bilde av Stovner gård med terrasseblokker bak. Stovner Vannbøffel. Vannbøffel eller indisk bøffel ("Bubalus bubalis") er en type okse som tilhører underfamilien oksedyr. Vannbøffelen kan bli opp til 3 m lang og nesten 2 m høy, men pleier å være mye mindre. Dyrets horn er svingt utover og bakover og avstanden mellom hornspissene kan være over 1 m. Det finnes omtrent 4 000 dyr igjen av den ville vannbøffelen. Den er rangert som sterkt truet på IUCNs rødliste. Det finnes over 150 millioner dyr til sammen. Arten ble tidlig i det 19. arhundre introdusert i Australia og har nå etablert seg i den nordlige delen av landet. Vannbøffelen livnærer seg først og fremst på ferskt gress og lever i vill tilstand i fuktige gressområder, sumper og lignende terreng. Mauser HSc. Mauser HSc (tysk: Hahn Selbstspanner pistole C) er en pistol i kaliber 7,65 x 17 mm Browning. Den ble produsert i Nazi Tyskland av Mauser-fabrikken ifra 1940 frem til slutten av andre verdenskrig, ble produsert i 1945-46 under Fransk okkupasjon, og deretter ifra 1968-1977 av Mauser igjen. Den har en delvis synlig hammer, double-action avtrekk og enkelradet magasin. Den var hovedsakelig Mausers svar på og konkurrent til Walther PP og Sauer 38H. Den var hovedsakelig ment for det kommersielle marked, men ble fort approbert av den tyske Marine og påfølgende Hæren og Politiet. HSc pistoler brukt av Luftwaffe og Waffen-SS ble tatt ifra Hærens og Politiets lagre. De første pistolene ble produsert sent i 1940 med begynnende serienummer 700.000, som en forlengelse av Mauser sin modell 1934 pistol. Total krigsproduksjon ble 251.988 pistoler med siste serienummer omtrent 952,000. Krigsproduksjon (1940-1945). Pistolene laget under Fransk okkupasjon har RW stempel. Pistolene produsert av Mauser ifra 1968 til 1977 ble hovedsakelig levert til det Amerikanske marked i både blånert og forniklet utgave. De fleste var kamret i kaliber 9mm Kurtz (.380 ACP) Daniela Regnoli. Daniela Regnoli (født 1950 i Roma) er en italiensk skuespiller. I 1976 startet hun Teatro Potlach sammen med Pino di Buduo Helgeandsholmen. Helgeandsholmen er en øy i Norrström i Stockholm. Helgeandsholmen tilhører bydelen Gamla stan. Helgeandsholmen med sin avlange form har oppstått dels gjennom landheving, dels gjennom langvarige utfyllingsarbeider. I dag kan man ikke se noen spor av den opprinnelige formen, som i middelalderen utgjorde tre holmer i Norrström. På slutten av 1200-tallet ble Helgeandshuset – "Den hellige ånds hus" – på holmene. Det var byens første hjem for fattige og syke. Huset inneholdt sykehus, kapell og kirkegård. På dronning Kristinas tid fikk Helgeandsholmen et mer standsmessig utseende. I 1647 ble det bygd en stor hoffstall til Karl XI. Her stod det 200 hester i en bygning som også inneholdt ride- og vognhus. Hoffstallen ble stående til slutten av 1800-tallet, da man begynte å heve holmen. I perioden 1897–1905 ble Riksdagshuset bygd, og før dette Riksbanken. Riksgatan skiller bygningene fra hverandre. Etter en ombygning i 1978–1983 holder Sveriges riksdag til i begge husene. Ved om- og påbyggingsarbeidene gjorde man rike arkeologiske funn, og disse, samt mange andre funn fra middelalderen er i dag utstilt på Stockholms medeltidsmuseum, som også ligger på Helgeandsholmen, med ingang fra den lille Strömparterren, øst for Norrbro. Pino di Buduo. Pino (Giuseppe) di Buduo (født 5. juli 1946 i Roma) er en italiensk regissør og teatersjef. I 1976 startet han Teatro Potlach sammen med Daniela Regnoli Sergels torg. Kulturhuset og glassobelisken, sommeren 2007 Sergels torg med det typiske svart-hvite mønsteret. Sergels torg er et torg midt i det sentrale Stockholm. Torget har fått navn etter billedhuggeren Johan Tobias Sergel. Det nåværende torgets nedre del, som i blant kalles "Plattan", ligger om lag 10 meter under den gamle bebyggelsens bakkenivå, som lå jevnhøyt med Malmskillnadsbron over Hamngatan. Den nedre delen, i torgets vestre del, er belagt med svart og hvit belegningsstein i et storskala trekantmønster. Torget avgrenses i vest av Drottninggatan, i nord av Klarabergsgatan og den sørligste av de fem Hötorgsskraporna, i sør av Kulturhuset og i øst av en rundkjøring der Klarabergsgatan, Sveavägen og Havnegatan møtes. Midt i rundkjøringen står det en fontene i form av en superellipse, en form den danske matematikeren og kunstneren Piet Hein utviklet i samarbeid med arkitekten David Helldén. Fontenen domineres av en høy glassøyle kalt Riksglaset. Bryting under Sommer-OL 1928. Bryting var med på det olympiske programmet for sjuende gang 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert om tretten olympiske titler, seks i gresk-romersk stil og sju i fristil, kun for menn. Finland ble beste nasjon foran Sverige. 300 m standardrifle. 300 m standardrifle er en av skyteøvelsene innen ISSF. Den ligner på 300 m rifle, men det er flere begrensninger på våpenet (ganske likt det som brukes i 10 m luftrifle). Skyteprogrammet består av 20 skudd i hver av de tre stillingene liggende, stående og knestående. Denne øvelsen er basert på konkurranser med armégevær, og har sine røtter helt tilbake til det 19. århundre. I de første mesterskapene ble det benyttet virkelige armégeværer, hvor man brukte modellen som vertslandet stilte med. Dagens standardrifle-øvelse ble til i 1947. 300 m standardrifle er også på programmet i de militære verdensmesterskapene (CISM). Marcel Buerge Storyline. Storyline–metoden er en pedagogisk strategi for «aktiv læring» som hovedsakelig er brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses voksenopplæring. Den ble utviklet av staben til "Inservice"–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow som nå er University of Strathclyde. Historie. «Primary Memorandum» krevde i 1965 at grunnskolen skulle ha en læreplan som integrerte forskjellige fag, historie, geografi, naturfag, heimkunnskap og kunst- og håndverk. På dette tidspunktet hadde lærere stort sett lite erfaring i å undervise tverrfaglig. Strategier måtte derfor utvikles for å gi strukturer som lærerne kunne bygge på. Forsøket på å implementere de holistiske ideene i Primary Memorandum førte i 1967 til opprettelsen av et veiledningsteam ved Jordanhill College of Education i Glasgow som hadde som formål å støtte lærere i å arbeide sammen med dem med denne tverrfaglige læreplanen. Mange lærere, rektorer og rådgivere vest i Skottland hjalp til med å utvikle og finpusse denne metodikken i løpet av mer enn 30 år. Gradvis dukket det opp en særegen metodikk som opprinnelig ble kalt "Topic Work" («temaarbeid») og som nå er mer kjent, også internasjonalt, som Storyline. Utviklerne av metoden var veilederne Steve Bell, Sallie Harkness og Fred Rendell. Veilederne fra Jordanhill reiste utenlands og metoden ble kjent i Tyskland, Nederland, Island og i Danmark. I senere år har metoden spredt seg til alle de skandinaviske landene samt USA. Ved et tilfeldig møte av undervisere på Island i 1986, ble det foreslått at det burde opprettes en internasjonal forening. European association for Educational Design (EED) ble dannet, og året etterpå ble det første seminaret holdt i hovedkvarteret til National Institute for Curriculum Development (SLO) i Enschede i Nederland. Det ble holdt en internasjonal konferanse med over 300 deltakere fra 22 land i Ålborg i Danmark fra 6. til 8. november 2000. Ytterligere to internasjonale konferanser ble holdt i 2003 nær København og i 2006 i Glasgow. For tiden (2007) er metoden i utstrakt bruk i Skottland, Skandinavia, USA og Nederland, men finnes også i et antall andre land som strekker seg fra Thailand, Hongkong og Singapore til Litauen, Hellas, Tyrkia og Portugal. Prosesstilnærming. Hovedtrekket som skiller denne metoden fra andre lærings– og undervisningsstrategier er at den anerkjenner verdien av elevens eksisterende kunnskap. Gjennom nøkkelspørsmål blir elevene oppmuntret til å konstruere sine egne modeller av det som blir undersøkt, deres hypoteser, før de blir testet på reelle bevis og forskning. Nøkkelspørsmålene blir brukt i en sekvens som vanligvis skaper en kontekst innenfor rammeverket til en fortelling («story»). Sammen skaper elev og lærer et scenario gjennom visualisering – byggingen av collager, tredimensjonale modeller og bilder som bruker en rekke teknikker fra kunst– og håndverk. Disse gir en visuelle stimulus for øvelse av ferdigheter som er planlagt av læreren. Men selv om læreren planlegger en sekvens av aktiviteter gjennom å lage nøkkelspørsmål, kjenner læreren ikke til detaljene i innholdet siden disse skapes av elevene. Derfor er lærerens tradisjonelle rolle, som hadde makt gjennom overlegen kunnskap, forandret. Det er ikke lenger lærerens jobb å gi informasjon til elevene, en kunnskap som skal læres og assimileres. Storyline er mer om prosess og ikke bare om innhold. Lærerens rolle er først og fremst som oppmuntrer. Kulturhuset i Stockholm. Kulturhuset er et kultursenter i Stockholm. Beslutningen om å bygge et kultursenter i sentrum av Stockholm ble fattet under byfornyingsprosessen i 1950- og 1960-årene. Nybygget skulle være en motvekt til den kommersielle utnyttelsen av Innerstaden. I 1965 utlyste kommunen en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av arkitekten Peter Celsing. Celsing mottok Kasper Salin-prisen for bygningen i. Under ombyggingen av Riksdagshuset hadde det svenske parlamentet midlertidig tilhold i Kulturhuset. Aron Johansson. Aron Johansson (født 11. januar 1860 i Ryssby, Kronobergs län i Småland, død 2. april 1936) var en svensk arkitekt. Han har bl.a. tegnet Riksdagshuset i Stockholm. Johansson fikk sin utdannelse blant annet ved Chalmerska institutet (1876–80) og Konstakademien (1881–84). De neste fem årene var han på studiereiser i Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, de tre siste årene som statens reisestipendiat. I 1884 ble Johansson tilsatt som arkitekt i "Överintendentsämbetet" (det som seinere ble "Byggnadsstyrelsen"). Han ble her betrodd stadig mer sentrale oppgaver. Fra 1890 arbeidet han med riksdags- og riksbanksbygningene på Helgeandsholmen i Stockholm. I begynnelsen var han assistent for Helgo Zettervall, men det ble etter hvert Johansson som sluttførte prosjektene. Bygningene stod ferdig i 1905–06. Johanssons arkitektur er ofte massivt monumental i imitert renessanse og barokk. Noen bygg er også i jugend. Rudolf Svensson. Rudolf Svensson (født 27. mars 1899 i Gudhem nær Falköping, død 4. desember 1978) var en svensk bryter. Han startet yrkeskarrieren ved kavaleriet i Stockholm, men ble senere brannmann. Han ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil både i 1928 i Amsterdam og i 1932 i Los Angeles i tungvekt. I 1921 og 1922 tok han VM-sølv i gresk-romersk stil. Han ble svensk mester sju ganger og vant europamesterskapet to ganger i 1925 og 1933 Karel Lismont. Karel Lismont (født 8. mars 1949 i Borgloon) er en tidligere belgisk langdistanseløper, som blant annet har to OL-medaljer i maraton. Under EM i friidrett 1971 var Lismont bare 22 år gammel, og helt ukjent for det internasjonale publikum. Han kom på 16. plass på 10 000 meter, og stilte fem dager senere til start på maraton. Dette løpet vant han på tiden 2.13.09, foran sin berømte landsmann Gaston Roelants og de britiske forhåndsfavorittene Trevor Wright og Ron Hill. I de kommende årene skulle Lismont flere ganger bevise at EM-triumfen ikke var noe engangstilfelle. Under OL 1972 i München tok han sølv på maraton, bak amerikaneren Frank Shorter. Fire år senere, under OL 1976 i Montreal tok han bronsemedaljen, bak Waldemar Cierpinski og Frank Shorter. Under EM 1978 i Praha vant han en ny bronsemedalje, og nok en tredjeplass ble det under EM 1982 i Athen. Lismont har også to individuelle bronsemedaljer fra VM i terrengløp (1974 og 1978). I lagkonkurransen gikk han til topps med det belgiske laget i 1973, 1974 og 1977, og tok sølv i 1976 og bronse i 1980. Han stilte til start i det første verdensmesterskapet i friidret i 1983 i Helsingfors. Han løp nok en gang under 2.12, og kom i mål drøyt et minutt bak vinneren, Robert De Castella. Det holdt likevel bare til niende plass. Det samme året vant han Berlin maraton. Ove Flindt-Bjerg. Ove Flindt-Bjerg (født 21. juli 1948) er en dansk tidligere fotballtrener og spiller. Som spiller fikk Flindt-Bjerg 18 landskamper og scoret 1 mål for mellom 1970 og 1979. Som klubbspiller spilte han for Vejgaard, Aalborg, FC Wacker Innsbruck, Karlsruher SC, San Jose, VÖEST Linz og Nørresundby Boldklub. Han har tidligere vært trener for Urawa Red Diamonds, Viking, Odd Grenland og SC Bregenz, og vært sportssjef iFC Tirol. Han er far til den tidligere Odd Grenland- og Viking-spilleren Christian Flindt-Bjerg. Aamir J. Sheikh. Aamir Javed Sheikh (født 3. mars 1970 i Gujrat Pakistan) er en norsk-pakistansk lokalpolitiker. Sheikh var bystyrerepresentant i Oslo for partiet Høyre fra 1995 til 2011. Aamir J. Sheikh kom til Norge da han var åtte år gammel, og vokste opp i Oslo. Sheikh er gift med Afshan Rafiq som er Norges første faste stortingsrepresentant (for Høyre) med minoritetbakgrunn (tidligere hadde Athar Ali og Shahbaz Tariq vært vararepresentanter). Aamir J. Sheikh er siden 2003 leder av 14. august-komiteen i forbindelse med feiringen av Pakistans nasjonaldag i Norge. Som leder av 14. august-komiteen overrakte Sheikh Æresbrobyggerprisen til kong Harald i 2006 i Oslo. Aamir J. Sheikh har i samarbeid med Norges Røde Kors og den pakistanske miljøet i Norge arrangert flere arrangementer blant annet støttekonsert og fakkeltog hvor også Kronprins Haakon deltok og tente den første fakkelen for støtte til flomofrene i Pakistan 22. oktober 2010. Aamir J. Sheikh inviterte 10.-16. februar 2011 en norsk næringslivsdelegasjon til Pakistan. Bakgrunnen for besøket var at pakistans statsminister, Syed Yusuf Raza Gilani, gjennom den norske 14. augustkomiteen ønsket å møte norsk næringsliv for å vise investeringsmulighetene i Pakistan. Statsminister Yusuf Raza Gilani sørget for et meget godt program for den norske næringslivsdelegasjonen, der man fikk møte statsministeren selv, i tillegg til aktuelle ministre i sentralregjeringen, politisk ledelse på delstatsnivå og lokalt næringsliv. Det ble knyttet gode kontakter mellom norsk næringsliv, myndighetene i Pakistan og det lokale pakistanske næringsliv. Etter invitasjon fra Palestinas President Mahmoud Abbas reiste tidligere statsminister i Norge, Kåre Willoch og Aamir J. Sheikh til Midtøsten i perioden 6. – 10. juni 2011 for å få til fredelige enighet om to delstat i Midtøsten. Sheikh var også leder av 17. mai komiteen i Oslo i 2008 (feiring av Norges nasjonaldag). Aamir Javed Sheikh er dessuten leder av stiftelsen Dialog for fred. Christian Flindt-Bjerg. Christian Flindt-Bjerg (født 19. februar 1974) er en dansk fotballspiller som for tiden spiller i Thisted Fodbold Club på tredje nivå i dansk fotball etter blant annet å ha spilt for FC Tirol, Karlsruher SC, Aalborg Boldspilklub, Viking FK, Odd Grenland, Viborg FF og Jetsmark Idrætsforening. Flindt-Bjerg spiller hovedsakelig på midtbanen, og er kjent for sitt følsomme skuddbein. I cupfinalen i 2000 scoret Flindt-Bjerg seiersmålet mot Odd Grenland mot nettopp Viking som han hadde forlatt etter internt bråk før sesongen. Christian Flindt-Bjerg er sønn av tidligere Odd Grenland-trener Ove Flindt-Bjerg. Falkum. Falkum er en bydel i Skien, nordvest for sentrum med 10 000 innbyggere. Mens nedre Falkum stort sett består av eneboliger, er øvre Falkum preget av blokkbebyggelse. Fotballklubben Odd Grenland er fra Falkum, og klubbens stadion, Skagerak Arena, ligger fortsatt i bydelen. Bydelen er ellers kjent for å huse Norges eldste fornøyelsespark, Lekeland (nå nedlagt), og messesenteret Stevneplassen. Bydelen grenser i vest til Falkumelva, i nord til Mæla, i sør til Bakken og øst til Lundedalen. Gården Søndre Falkum fra 1700-tallet antas å ha vært et landsted og har en portal med året 1794 og en F i speilmonogram. Mo Zi. Mo Zi (kinesisk: 墨子, pinyin: "Mòzǐ") det vil si "Mester Mo" (også kjent som "Mo Di", "Mo Ti", "Moti", "Mo Te", "Mo-tsu" og "Me-Ti"), var en kinesisk filosof på 400-tallet f.Kr. Hans fødselsår angis av og til som 470 f.Kr., og dødsåret til 291 f.Kr., men da er gjetning involvert. Han stammet fra staten Lu, eller mer nøyaktig fra Teng, en av Lus vasaller. Han er også kjent under det latiniserte navn Micius. Han virket hovedsakelig i det nordlige Kina og grunnla den filosofiske læreretningen som kalles mohismen (墨家 "mòjiā"). Den stramt organiserte mohistiske skole var allerede på 200-tallet blitt oppspaltet i tre grunner. Etter ytterligere ett hundre år hadde den for det meste mistet sin innflytelse. I motsetning til i tilfellet Konfucius skal Mozi selv ha forfattet i det minste en del av de mange skrifter som tilskrives ham. Den bulgarske ortodokse kirke. a>, patriark av Bulgaria og metropolitt av Sofia. Den bulgarske ortodokse kirke (bulgarsk: Българска православна църква) er en autokefal østlig ortodoks kirke med omkring 6,5 millioner medlemmer i Bulgaria og mellom 1,5 og 2,0 millioner medlemmer i flere europeiske land, i Nord- og Sør-Amerika og i Australia. Det bulgarske autokefale patriarkatet ble anerkjent av Konstantinopelpatriarkatet i 927, hvilket gjør den bulgarske ortodokse kirken til den eldste autokefale kirken i verden etter de fire østlige patriarkatene: Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem. Kirken hevder å ha røtter helt tilbake til de første kristnes tid, siden Paulus skal ha forkynt i deler av det som nå er Bulgaria. Landet ble offisielt kristent under Khan Boris I i 865. Kirkens overhode har siden 1971 vært Patriark Maxim av Bulgaria. Kanonisk stilling og organisasjon. Den bulgarske ortodokse kirken regnes som et uadskillelig medlem av den eneste, hellige, synodiske og apostoliske kirken og er organisert som en selvstyrende enhet med navnet patriarkat. Den er delt inn i tretten eparkier i Bulgaria og ytterligere to for bulgarerne i Vest- og Sentral-Europa samt Nord- og Sør-Amerika og Australia. Eparkiene er delt inn i 58 kirkeprovinser som i sin tur er inndelt i cirka 2600 forsamlinger. Den høyeste makta over hele den bulgarske ortodokse kirken utøves av den hellige synoden som omfatter patriarken av Bulgaria og biskopene for eparkiene. Forsamlingenes kirkeliv ledes av forsamlingsprester som er omtrent 1500 i alt. Dessuten har kirken rundt 120 klostere i Bulgaria med omkring 200 munker og nesten like mange nonner. Kirken har over 7 000 000 medlemmer. Det store teologiske akademiet ligger i Sofia. Kirken utgir avisen "Tsrkoven vestnik" og tidsskriftet "Dukhovna kultura". Metropolitter. 1Metropolitten av Sofia er også patriarken av Den bulgarske ortodokse kirke. Geoff Richardson. Peter Geoffrey Richardson (født 15. juli 1950 i Hinckley, Leicestershire) er en engelsk fiolinist, gitarist og fløytist best kjent for sin deltakelse i gruppa Caravan og musikeren Murray Head, men også som studiomusiker for blant andre Bob Geldof, Renaud og Elsa. Biografi. Richardson startet sin musikalske karriere gjennom små spillejobber på gitar. Videre gikk han kunst– og musikklinjer ved Manchester College of Art and Design og Winchester School of Art, hvor han på sistnevnte skole dannet et band med venner som spilte coverlåter av både Caravan og King Crimson. Han ble først tatt opp som medlem av folkemusikkgruppa Spirogyra i 1972, men like etter ankomsten ble bandet oppløst noe som gjorde at Richardson ble arbeidsledig. Ved en tilfeldighet ble Spirogyras bassist Steve Borrill forespurt av Pye Hastings om å prøvespille som bassist i Caravan som erstatning for Steve Miller og Richard Sinclair, og ga samtidig beskjed om å ta med Richardson da han hørte at han var fiolinist. På midten av 1970–tallet varierte han mellom banddeltakelse med Caravan og som hyppig brukt studiomusiker med blant andre Kevin Ayers, Café Jacques, Penguin Café Orchestra, The Buzzcocks og Captain Sensible. Han forlot Caravan i 1978, men var tilbake i en kort perioden mellom 1979–1981, hvor han blant annet spilte på utgivelsen "The Album". Richardson turnerte senere i karrieren med Murray Head, Penguin Cafe Orchestra og Bob Geldof. Han var også med på plateutgivelsene med Murray Head, inkludert "Between Us" (1979), "Innocence" (1993) og "Pipe Dreams" (1996) før han gikk nok en gang tilbake til Caravan i 1995. Av eget materialeutga han "Viola Mon Amour" i 1993, etterfulgt av de to utgivelsene "Follow Your Heart" (1995) and "Poor Man's Rich Man" (2000) sammen med Jim Leverton, som var hans kollega i Caravan. Pliska. Ruiner av basilikaen i Pliska Pliska (Плиска) er en by i Sjumen oblast i Bulgaria og landets første hovedstad. I nyere tid het byen Aboba men den ble omdøpt til Pliska etter at de arkeologiske utgravningene starta og den historiske byen ble oppdaget. Det historiske Pliska. Pliska var Bulgarias hovedstad mellom 681 og 893. Ifølge en bulgarsk krønike ble byen grunnlagt av khanen Asparuch. Den omtales som "Pliskusa" av Georgios Kedrenos og Anna Komnena. Den hadde et areal på 23 km² og var omgitt av en vollgrav og jordvoller. Den indre festningas vegger var 2,6 meter tjukke og omkring 12 meter høye. Pliska ble inntatt av den bysantinske armeen i 811, men de ble snart slått tilbake av khanen Krum i slaget ved Pliska. Khan Omurtag førte inn håndverkere og kunsthåndverkere for å forbedre byen. I 886 grunnla Boris I Pliskas litterære skole (etter 893 Preslavs litterære skole) som ble leda av Naum av Preslav. 892 skjedde det et hedensk opprør i byen, som var leda av kung Vladimir. Etter at opprøret hadde blitt slått ned ble Vladimir avsatt og Boris Is tredje sønn, Simeon, ble satt på tronen. En av hans førsta beslutninger som konge var å flytte hovedstaden til Preslav, en befesta by i nærheten av Pliska, antageligvis på grunn av den sterke hedenske innflytelsen i den gamle hovedstaden. Pliskas betydning sank gradvis i løpet av 900-tallet siden makta og tilganger ble samla i Preslav. Byen ble ødelagt under angrepa fra de kievske russerne og Det bysantinske riket mellom 969 og 972, og ble ikke bygd opp igjen. Ruinene av byen Pliska ligger 3 kilometer nord for den nåværende byen Pliska. Stedet hvor byen lå er i dag et nasjonalt arkeologisk reservat. Dagens Pliska. Under det osmanske styret hadde den byen som siden 1947 ble kalt Pliska navnet Aboba. I 1925 ble navnet endra til Pliskov, en variant av det nåværende navnet. Byen har en befolkning på 1 124 innbyggere og ligger 146 meter over havet i regionen Sjumen ved den sørlige enden av Ludogorieplatet. Den ligger omtrent 400 kilometer nordøst for Sofia. Danny Jones. Daniel Alan David Jones (født 12. mars 1986 i Bolton), bedre kjent som Danny Jones, er en engelsk sanger, gitarist og låtskriver i det engelske bandet McFly. Danny Jones spiller i band sammen med Tom Fletcher, Dougie Poynter og Harry Judd. De startet opp i 2004, og sammen har de hatt 7 sanger på toppen av hitlistene i England og mange kjente sanger. De er mest kjent i England og Brasil og har ikke hatt noen konsert i Norge enda. Bandet gikk fra sitt tidligere plateselskap Island Records etter jul i 2007 og startet sitt eget Super Records med slagordet "saving the world, one song at a time". De slapp sitt første album på eget plateselskap gratis med avisen The Mail on Sunday 20. juli 2008. Noe som førte til at de fikk spredd musikken til et bredere publikum enn før. Gutta var stolte av albumet og slapp senere en deluxe edition med ekstra sanger og en to timer lang DVD fra promo tiden og under innspillingen i Australia. Danny Jones er med på det meste av sangskrivinga sammen med Tom Fletcher. Han har også holdt pennen helt selv på flere låter som rager høyt på favorittlistene til fansen. Den første han selv skrev er sangen "Not Alone" som er å finne på Room On The Third Floor albumet. Den handler om når han gikk på skolen og folk mobbet ham for klærne hans blant annet. Han synger at han ikke er alene grunnet sin tro på kristendommen og den sangen har fanget mange lyttere. Han framførte den også akustisk på Motion In The Ocean turneen i 2006 til fansens store begeistring. På Wonderland som er McFly's andre album har han også skrevet en låt, denne gangen sammen med søsteren Vicky. Den handler om da faren forlot familien for en annen kvinne og er en rørende sang på mange måter. Han framførte den med god hjelp av resten av bandet på Wonderland turneen i 2005. Danny skrev også en sang som havnet på albumet Motion In The Ocean. Den heter "Walk In The Sun" og handler om alt han lurer på og funderer over. En sang med nydelig gitarspill og vokal. Danny er som oftest den som spiller lead guitar i bandet. Gitarsoloene kommer som perler på en snor og det hender oftere at han synger feil enn at han spiller feil. Han har spilt gitar så lenge han kan huske og begynte først å synge selv i 14 års alderen. Han var i et band sammen med søsteren og en venn av dem kalt Y2K og var med på et talentshow også. Thorvald Hansen. Thorvald Hansen (født 1884 i Oslo, død 1946) var en skiløper, med sin spesialitet i kombinert. Han representerte klubben Start i Oslo. Hansen vant kombinertløpene i Holmenkollen i 1905 og 1909, og ble tildelt Holmenkollmedaljen etter seieren i 1909. Thorvald Hansen var også en dyktig skimaker og skidommer, og dømte blant annet under Holmenkollrennene 15 ganger. Hans far Theodor Hansen produserte skismurningen "Record Tjærevoks", og var med det den første i Norge som produserte skismurning i større mengder for salg. Lars Widding. Lars-Gustav Axelsson Widding (født 31. oktober 1924 i Umeå, død 3. mars 1994 i Stockholm) var en svensk forfatter og journalist. Priser og utmerkelser. Widding, Lars Widding, Lars Widding, Lars Soulside Journey. "Soulside Journey" er den første plateutgivelsen til Darkthrone, som etterhvert skulle bli blant de best kjente norske black metal-bandene. Albumet skiller seg markant fra bandets øvrige album, i og med at det er deres eneste death metal-utgivelse, før de senere ble en integrert del av det norske black metal-miljøet. Pussig nok gikk Fenriz her under navnet «Hank Amarillo». På senere opplag av albumet vises imidlertid bandmedlemmenes psevdonymer i stedet. Just Høeg. Våpen for slekten Banner, som også ble brukt av Just Høeg og slekten Banner-Høeg. Av Anders Thiset, Danmarks Adels Aarbog, 1885 Just Justesen Høeg (født 6. mai 1640 i Sorø, død 26. september 1694 i Christiania) var dansk diplomat, og visestattholder i Norge under Gyldenløve fra 1682 til sin død. Han mistet tidlig foreldrene, gikk på Sorø Akademi fra 1657, og begynte 1662 i tjenesten ved hoffet. Han ble forlovet med Christian IVs datterdatter Sophie Amalie Lindenov, men forbindelsen holdt ikke, og han ble i stedet gift med Karen Iversdatter Krabbe (1637–1702) som medbragte ham godset Fuldtofte i Froste Herred i Skåne. Han ble forfremmet til "kammerherre" i 1669, og ble diplomat i Haag fra 1670. I elleve år var Høeg en del av et internasjonalt spill med mellomstatlige anliggender, fredsforhandlinger og spionasje. I 1680 ble han utnevnt til "geheimråd" og ridder av Elefantordenen for embetsfortjenester. Fra 1682 var han visestattholder i Christiania, hvor han førte et stort hus i Garmanngården, og hvor biografien kan fortelle at han holdt seg med en privat bibliotekar og to bokbindere. Han ble gravlagt sammen med sin hustru i Vår Frelsers kirke, dagens Oslo domkirke. Hans boksamling ble splittet og solgt ved en auksjon i København i 1695. Bernhard Nordh. Bernhard Nordh (født 19. april 1900 i Björklinge, Uppland, død 9. august 1972 i Uppsala var en svensk forfatter. Bibliografi. Nordh, Berhard Nordh, Berhard Nordh, Berhard Clayhall. Clayhall er et område i Redbridge i det østlige London. Det er et forstadsområde, som ble utviklet på eiendommen til en gammel herregård. Navnet Clayhall er først nevnt i 1203. Det var da en eiendom som ble gitt til Adam og Matilda de la Claie av Richard de la Claie. Denne slekten ser ut til å ha eid området i omkring et århundre, før den gikk over på andre hender. I et skjøte fra 1410 nevnes den med skrivemåten Clayhall. Rundt midten av det 17. århundre bodde sir Christopher Hatton, en fetter av rikskansleren Christopher Hatton, på herregården. Innen midten av det neste århundret hadde eiendommen blitt satt ut til leilendinger, og herregården ble revet. Eiendommen ble stykket opp for utbygging i 1935. Erik Banner. Erik Ottesen Banner (født 5. oktober 1618, død 19. august 1687) var en dansk offiser, amtmann, og visestattholder i Norge under Gyldenløve fra 1679 til 1681. Han var hoffmarskalk hos kronprins Christian (V) og fulgte ham til Norge i 1661. Fra 1661 til 1674 var han "Generalkrigskommissær" i Norge, fra 1671 ble han stiftsamtmann i Akershus – samme år ble han også Dannebrogsridder. 1673 til 1679 var han stiftsamtmann på Fyn og deretter visestattholder i Norge. IG (postområde). IG er et postområde i området rundt Ilford i Stor-London og Essex i England. Det omfatter elleve postdistrikter og seks postbyer. Hovedsorteringskontoret ligger i Ilford. Området omfatter steder i distriktene Redbridge, Barking and Dagenham og Waltham Forest i Stor-London samt en betydelig del av Epping Forest i Essex. Ove Juel. Ove Juel (eller Ove Juul) (født 23. oktober 1615, død 29. mai 1686) var en dansk embetsmann, og visestattholder i Norge under Gyldenløve fra 1669 til 1674. Juel gikk på Sorø Akademi, studerte og reiste i Europa og fikk deretter ansettelse i diplomatiet. Her tjenestegjorde han inntil han i 1669 kom til Norge. Han ble dannebrogsridder i 1671, visekansler i 1676 og fra 1681 stiftsamtmann i Århus. "kilde": Dansk biografisk Lexikon, fra http://runeberg.org/dbl/8/0639.html Niels Rye. Niels Mathias Rye (født i Bø 24. august 1824, død i Kristiania 6. februar 1905) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd. Rye var utdannet jurist, og arbeidet i Indredepartementet fra 1847-1860, deretter i andre departement før han i 1869 ble amtmann i Søndre Bergenhus, i 1877 amtmann i Bratsberg og i 1880 stiftsamtmann i Kristiania. Han var stortingsrepresentant for Bergen i perioden 1877-1879. Han var statsminister i 5 dager i overgangen mellom regjeringen Selmer og regjeringen Schweigaard, fra 29. mars til 3. april 1884. Thomas von Westen Hammond. Thomas von Westen Hammond (født 26. desember 1730 i Meldal, død 2. februar 1797 på Røros) var prest på Ytterøy fra 1771 til 1786 deretter sogneprest i Røros i perioden 1787 til sin død i 1797. Han giftet seg 23. april 1760 med Margrethe Christine Tønder. Han var sønn av Thomas Johansen Hammond og Else Sophie Frich. Året 1773 var et hardt år som prest på Ytterøy da døde 41 av dysenteri, den 15. august var det 8 dødsfall på samme dag. Presten førte på denne tida inn i kirkeboka ikke bare navn og alder, men også dødsårsak. Derfor kan man ofte lese ”blodgang” (blodsott), som var navnet på dysenteri den gangen. Husarrest. Husarrest er en form for avstraffelse og/eller et virkemiddel for å begrense en persons bevegelsesfrihet. I dagligtale brukes det mest om en form for avstraffelse som brukes av foreldre mot barn, men det kan også være en formalisert type straff og kontrollmiddel mot kriminelle eller opposisjonelle. Som navnet sier dreier det seg om en begrensning av bevegelsesfriheten, idet personen som er rammet ikke får lov til å forlate huset han eller hun bor i. Mot opposisjonelle. Husarrest har lenge vært brukt som et middel for å begrense opposisjonelles mulighet til å kommunisere med andre. I middelalderen og renessansen var det et vanlig virkemiddel, som hypig ble brukt av monarker som ønsket å isolere personer som kunne utgjøre en fare for dem. I moderne tid brukes husarrest av enkelte regimer for å isolere opposisjonelle. Det mest kjente eksempelet er Aung San Suu Kyi, som siden hennes parti vant valget i Burma i 1990 har vært i husarrest. Mot forbrytere. I flere land brukes husarrest som et alternativ til soning i fengsel. Det anses som en lettere form for soning enn åpen anstalt, og tilbys til fanger som nærmer seg endt soningstid, og som anses å ikke utgjøre noen fare for andre. Ofte gjennomføres en slik husarrest med elektronisk fotbøyle, noe som medfører at fangen kan bevege seg også utenfor huset dersom det er hensiktsmessig. Delfo Cabrera. Delfo Cabrera (født 2. april 1919 i Armstrong i provinsen Santa Fe, død 2. august 1981) var en argentinsk langdistanseløper. Under OL 1948 i London vant han gullmedaljen i et dramatisk maratonløp. Det var Cabreras første deltakelse i større internasjonal sammenheng. Etienne Gailly fra Belgia dominerte gjennom det meste av løpet, og ledet nesten helt til mål. Bare 400 meter før mål falt Gailly, reiste seg, men segnet om igjen. Det hele minnet om Dorando Pietris dramatiske avslutning 40 år tidligere. Cabrera og Thomas Richards fra Storbritannia greide å passere Gailly, og Cabrera vant 16 sekunder foran Richards. Delfo Cabrera døde etter skader han pådro seg i en bilulykke i 1981. Dorando Pietri. Dorando Pietri (født 16. oktober 1885, død 7. februar 1942) var en italiensk friidrettsutøver. Han er kjent for den dramatiske avslutningen og den påfølgende diskvalifikasjonen etter maratonløpet under OL 1908 i London. 2. april 1906 vant Pietri kvalifiseringsløpet til jubileumslekene i Athen som skulle avholdes senere samme år. I selve OL-løpet måtte han bryte løpet på grunn av magesmerter, da han ledet med fem minutter. OL 1908. 56 løpere startet maratonløpet i London, deriblant Pietri og landsmannen Umberto Blasi. Det var uvanlig varmt denne dagen, og løpet startet kl. 14:33 24. juli 1908. Pietri åpnet løpet forholdsvis rolig, men etter at de hadde passert halvveis, begynte han å arbeide seg fremover i feltet. Etter 32 km lå han på andre plass, 4 minutter bak sørafrikaneren Charles Hefferon. Da han fikk høre at Hefferon var i ferd med å sprekke, økte Pietri tempoet ytterligere, og tok ham igjen etter 39 km. Anstrengelsen hadde sin pris, og bare to kilometer før mål begynte Pietri å merke effekten av den store anstrengelsen og dehydrering. Da han kom inn på stadion, tok han feil vei, og da dommerne ga tegn om dette, falt han om for første gang. Han kom seg på beina med hjelp fra dommerne, foran 75  målløse tilskuere. Dorando Pietri passerer mållinjen under OL 1908. Han falt ytterligere fem ganger, og hver gang ble han hjulpet på beina av funksjonærene. Omsider greide han å passere mållinjen, totalt utslitt, som førstemann. Av totaltiden, 2.54.46, bruke han ti minutter på de siste 350 meterne. Amerikaneren Johnny Hayes var nummer to i mål. Det amerikanske laget leverte øyeblikkelig en protest på grunn av Pietri hadde mottatt hjelp fra funksjonærene. Protesten ble tatt til følge, Pietri ble diskvalifisert og fjernet fra de endelige resultatlistene. Internasjonal berømthet. Pietris prestasjon beveget det store publikumet. Som kompensasjon for medaljen han gikk glipp av, sendte dronning Alexandra ham en forgylt sølvpokal. Pietri ble internasjonalt kjent, blant annet komponerte Irving Berlin en sang til ham ("Dorando"), og Pietri mottok forespørsler om å delta i oppvisningsløp USA. 3. november 1908 ble det arrangert et løp mellom Hayes og Pietri i Madison Square Garden i New York. Pietri vant både dette løpet og et lignende løp som ble arrangert 15. mars 1909. Han returnerte til Italia i mai 1909, og fortsatte som profesjonell løper i ytterligere to år. Han løp sitt siste maratonløp i Buenos Aires 24. mai 1910, der han satte personlig rekord med 2 timer, 38 minutter og 48 sekunder. Ole Bachke. Ole Andreas Bachke. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1883. Ole Andreas Bachke (født på Røros 6. mai 1830, død i Kristiania 3. januar 1890) var en norsk jurist og statsråd. Han var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen og bror til Anton Sophus Bachke. Han ble cand.jur. i 1852, og studerte deretter i utlandet i fire år. Han giftet seg 9. oktober 1856 i Heidelberg i Tyskland med Augusta Marie Krauter. Ekterparet fikk 10 barn. Fra 1856 var han overrettssakfører i fire år, før han ble ansatt ved Christiania stiftsoverrett. I 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted hvor han ble justitiarius i 1878. Bachke var medstifter av Den norske Sagførerforening i 1861, og deltok i redaksjonen for "Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi". Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han ble i 1879 æresdoktor i jus ved Københavns universitet. Han skrev rettsvitenskapelige artikler om opphavsrett, og var en aktiv skandinavist. Han ble statsråd og justisminister i 1879, og beholdt posten etter regjeringsskiftet i 1880. Sammen med de øvrige medlemmer av regjeringen Selmer ble han dømt i riksrettsaken i 1884. I forbindelse med regjeringens avgang var han konstituert statsminister i 18 dager, fra 11. til 29. mars 1884. Bachke ble senere sammen år utnevnt til høyesterettsassessor. Juan Carlos Zabala. Juan Carlos Zabala (født 11. oktober 1911 i Rosario, død 24. januar 1983 i Buenos Aires) var en argentinsk friidrettsutøver. Han drev med fotball, basketball og svømming før han gikk over til friidrett i 1927. Han løp sitt første maratonløp i oktober 1931, og 10 dager etterpå satte han ny verdensrekord på 30 km med tiden 1.42.30,4. Zabalas sportslige høydepunkt kom under OL 1932 i Los Angeles. Zabala lå sammen med tetgruppen, og rykket da det gjenstod 4 km. I mål var han 20 sekunder foran briten Samuel Ferris. Zabala deltok også under OL 1936 i Berlin, der han kom på 8. plass på 10 000 meter. Han deltok også i maratonløpet, og ledet lenge. Etter ca. 30 km ble han imidlertid passert av gull- og sølvvinnerne Sohn Kee-chung og Ernest Harper, og brøt løpet like etterpå. Stiftelsen Soria Moria. Stiftelsen Soria Moria er en nøytral og uavhengig stiftelse opprettet i mars 2007 som arbeider for bedre rammevilkår og økte inntekter til ideelle og samfunnsnyttige virksomheter i Norge. Stiftelsen driver utvikling og tilrettelegging av verktøy for organisasjoner, kompetanseheving og faglig utvikling til bruk ved pengeinnsamlinger, samt bedre rammevilkår for ideelle virksomheter. De gjennomfører også seminarer, fagdager og kursing/opplæring for ansatte i ideelle organisasjoner. Stiftelsen Soria Moria utgir også nyhetsbrevet, som ble etablert i 2005. Det er et nøytralt og uavhengig digitalt nyhetsbrev for informasjon, nyheter og debatt om innsamling, kommunikasjon, ledelse og rammevilkår for ideell og samfunnsnyttig sektor. Det norske hjelpefond i Berlin. Det norske hjelpefond i Berlin er et fond under Utenriksdepartementet. Under den allierte okkupasjonen av Tyskland fikk den norske militærmisjonen i Berlin tilsendt aksjeoversikter og utbytte tilhørende "Den norske hjelpeforening i Berlin", en privat forening som ble opprettet i 1905. Stikk i strid med foreningens vedtekter besluttet militærmisjonen å selge foreningens aksjer og senere meddelte militærmisjonen at foreningen var opphørt å eksistere. Salgsprovenyet for aksjene, ca. 800 000 kroner ble deretter hjemført til Utenriksdepartementet. Fondet forvaltes av ambassaden i Berlin og avkastningen skal gå til trengende norske eller norsktyske i Tyskland. Uranienborg skole. Uranienborg skole er en barne- og ungdomsskole på Briskeby/Uranienborg i Bydel Frogner i Oslo. Skolen ble oppført i 1886, og utvidet i 1913. Waldemar Løvendal. Ulrik Fredrik Valdemar Løvendal (født 25. september 1660, død 24. juni 1740 i Dresden) var dansk-norsk adelsmann, offiser og stattholder. Han var sønn av stattholder, greve og kongesønn Ulrik Frederik Gyldenløve, og var i ungdommen i hollandsk militærtjeneste. Fra 1683 kom han i dansk tjeneste, som oberstløytnant i Norge. Han var 1705-10 i tjeneste hos Friedrich August I av Sachsen. I perioden 1710-1712 var han igjen i Danmark-Norge, som øverstbefalende general og stattholder i Norge. Han mottok Elefantordenen i 1711, men avsluttet likevel sin tjeneste for kong Frederik IV i 1712 til fordel for stilling som "overhoffmarskalk" hos Friedrich August. Hvem var Jason Bourne. "Hvem var Jason Bourne" (orig. "The Bourne Identity") er den første boken i Robert Ludlums trilogi om «Jason Bourne», etterfulgt av "Gåten Jason Bourne" og senere "Jason Bournes ultimatum". Romanen ble utgitt av Random House i 1980. Eric Van Lustbader skrev i 2004 en oppfølger til trilogien med tittelen "The Bourne Legacy". Boken ble filmatisert i 2002, med skuespilleren Matt Damon i rollen som Jason Bourne. Filmens norske tittel var Hvem var Jason Bourne, og hadde norgespremiere 13. september 2002. Peter Rono. Peter Kipchumba Rono (født 31. juli 1967 i Kapsabet) er en kenyansk friidrettsutøver. I perioden 1984–1988 hadde Rono en kort og intens sportskarriere. Allerede i 1984, bare 17 år gammel, ble han juniorverdensmester på 1500 og 5000 meter, og i 1985 ble han afrikansk mester i terrengløp i Nairobi. Under junior-VM 1986 i Athen tok han sølv på 1500 meter, og under VM i friidrett 1987 i Roma kom han til semifinalen. Den største triumfen kunne han feire under OL 1988 i Seoul. Her vant han gullmedaljen på 1500 meter, foran favorittene Peter Elliott fra Storbritannia og Jens-Peter Herold fra DDR. Maria Kvalheim. Maria Amor Kvalheim (født 6. juni 1977) er en norsk moteekspert, tidl. skuespiller. Hun tok fri fra skolegang ved St. Sunniva skole i Oslo for å spille hovedrollen som Frida i filmen "Frida - med hjertet i hånden" i 1991, og har siden studert til markedsdiplom. Kvalheim er i dag moteekspert i bladet Tique. Ralph Boston. Ralph Boston (født 9. mai 1939 i Laurel, Mississippi) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Han tilhørte i en årrekke verdenseliten i lengdehopp, og har tre olympiske medaljer i denne grenen. Han vant gull i lengdehopp under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Frida – med hjertet i hånden. "Frida – med hjertet i hånden" er en norsk spillefilm fra 1991 basert på en ungdomsroman av Torun Lian med samme tittel. Regien er ved Berit Nesheim. Handling. Frida på 13 år har i løpet av sommerferien oppdaget en bok av psykoanalytikeren Erich Fromm med tittelen «Om Kjærlighet». Hun bruker den som en referanse hun forsøker å forbedre kjærlighetslivet til familie og venner. Frida er veldig opptatt av kjærlighet, og forelsker seg stadig vekk. Kristian, hennes beste venn og nabo følger oppgitt med på hennes drømmer og tanker. Men kjærligheten virker på mystiske måter. Noureddine Morceli. Noureddine Morceli (født 28. februar 1970 i Tenes) er en tidligere algerisk friidrettsutøver. I 1988 Morceli nummer 2 på 1500 i junior-VM. I 1990 satte han ny juniorverdensrekord med tiden 3.37,87. 28. februar 1991 satte han ny verdensrekord innendørs med tiden 3.34,16. Bare ni dager senere vant han innendørs-VM på samme bane. Under VM i friidrett 1991 i Tokyo var Morceli skyhøy favoritt, og innfridde med seier. Morceli var også stor favoritt til å vinne 1500 meter under OL 1992 i Barcelona, men der måtte han nøye seg med sjuendeplass. De første rundene gikk i svært rolig tempo, og Morceli nådde ikke opp på spurtrunden. Noen uker etter OL satte han ny verdensrekord på 1500 meter med tiden 3.28,86. Under VM 1993 i Stuttgart var igjen åpningstempoet på 1500 meter lavt. Denne gangen kontrollerte imidlertid Morceli feltet, og utklasset konkurrentene med en sluttrunde på 50,6 sekunder. Samme år satte han verdensrekord på en engelsk mil med tiden 3.44,39. I 1994 satte han verdensrekord på 3000 meter med 7.25,11. I 1995 satte han to nye verdensrekorder i løpet av ni dager: Først forbedret han Said Aouitas rekord på 2000 meter til 4.47,88, deretter forbedret han sin egen 1500-meterrekord til 3.27,37. Under friidretts-VM i Göteborg vant han sin tredje VM-tittel på rad på 1500 meter. Under OL 1996 i Atlanta var Morceli nok en gang klar favoritt til å vinne gull på favorittdistansen. Etter at hans hardeste konkurrent, Hicham El Guerrouj, falt i svingen en runde før mål, vant Morceli overlegent. Under VM 1997 i Athen ble Morceli «bare» nummer fire. Han deltok også i VM 1999 i Sevilla, men der brøt han løpet på sisterunden. Han løp sin siste konkurranse under OL 2000 i Sydney, hvor han også havnet utenfor seierspallen.´ Kjell Pahr-Iversen. Kjell Pahr-Iversen (født 22. desember 1937 i Stavanger) er en norsk maler. Han fikk sin utdanning ved Kunst- og håndverkskolen i Bergen og ved Kunstakademiet i København. Kjell Pahr-Iversen er representert blant annet i Nasjonalgalleriet og ved en rekke andre museer. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag, og er en av Norges mest kjente samtidskunstnere. Kjell Pahr-Iversen modellerer bildene sine med lys og skygge. Han bruker farger og penselstrøk på en ekspresjonistisk måte. Han er veldig opptatt av lys og benytter seg av en maleteknikk som gjør at bildene hans får en spesiell glød og intensitet. Olaug Vervik Bollestad. Olaug Vervik Bollestad (født 4. november 1961) er ordfører i Gjesdal kommune. Før hun overtok, hadde hun hatt en periode som kommunestyrerepresentant for Kristelig Folkeparti, og hun etterfulgte Karl Edvard Aksnes fra samme parti som tidlig hadde sagt fra seg gjenvalg. Valget skjedde i et valgteknisk samarbeid mellom KrF og Sp (som fikk varaordfører). 1. mars 2008 ble hun valgt til leder i Rogaland Krf. Olaug Vervik Bollestad er sykepleier og arbeidet som leder på Stavanger Universitetssjukehus før hun ble ordfører. Karin Kinge Lindboe. Karin Kinge Lindboe (født 16. mars 1947 i Oslo) er en norsk forfatter. Hun har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom. Med trilogien "Solkvinnens flamme", "Gaupesommer" og "Vinterkråke", som handler om ungdommene Syr, Korir og Vann og foregår i et slags steinaldermiljø, beveget hun seg fra en hovedsakelig realistisk fortellerstil over i fantasy-sjangeren. I 2004 ble Karin Kinge Lindboe nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for "Stella", en bok om vennskapet mellom dødssyke Stella og venninna Benny. I 2011 fikk hun Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for "Etterpå varer så lenge", en frittstående fortsettelse av "Stella". Flere av bøkene er oversatt til tysk, dansk og nederlandsk. Karin Kinge Lindboe bor i Oslo. Arsi Harju. Arsi Ilari Harju (født 18. mars 1974 i Kurikka) er en finsk friidrettsutøver. Han fikk sin første medalje i et seniormesterskap under innendørs-EM i 1998, da han tok bronse med et støt på 20,53. Under utendørs-EM samme år ble Harju nummer 9 med 19,54. Sommeren etter kvalifiserte han seg for første gang til finalen i et utendørsmesterskap (VM 1999), men oppnådde ingen gyldige støt i finalen. Under OL 2000 i Sydney satte Harju ny personlig rekord i kvalifiseringen med 21,39. Han vant finalen med 21,29 i sitt andre forsøk, foran amerikaneren Adam Nelson (21,21) og amerikaneren John Godina (21,20). Dette var Finlands andre OL-gull i kulestøt, 80 år etter at Ville Pörhölä gikk til topps i OL i Antwerpen i 1920. I 2001 tok Harju bronse i VM. Deretter ble det fjerde plass under EM 2002, og samme plassering under innendørs-VM 2003. Synonympreparat. Synonympreparat eller generika er legemidler som inneholder samme virkestoff. Preparatet kan inneholde andre hjelpestoffer enn originialpreparatet. Mange medisinske virkestoff er ikke patentbelagt, selges under forskjellige navn av forskjellige produsenter. Et synonympreparat tilbys ofte til en lavere pris enn tilsvarende originalpreparat. Det er Statens legemiddelverk som fastsetter priser på legemidler igjennom trinnprissystemet, og folketrygden dekker kun det billigste medikamentet på blå resept. Englenes by. Filmen "Englenes by" (engelsk: "City of Angles") er en romantisk historie om tro, lykke og tap fra 1998. Filmen er en nyinnspilling av den tyske filmen "Himmelen over Berlin" fra 1989. Engelen Seth (Nicolas Cage) må bestemme seg for om han vil forsake sin udødelighet og bli et menneske, i håp om at kvinnen han drømmer om kanskje elsker ham. Kvinnen er Maggie (Meg Ryan), en pragmatisk hjertekirurg som ikke tror på engler – helt til den dagen hun møter Seth. Etosha nasjonalpark. Etosha nasjonalpark i Namibia ble etablert i 1907, den gang landet var kjent som Tysk Sydvestafrika og fortsatt var en tysk koloni. Nasjonalparken ligger omkring 200 km fra kysten. Da nasjonalparken ble opprettet i 1907 var den med sine 100 000 km² store utbredelse verdens største viltreservat. Av ulike politiske årsaker har imidlertid parkens størrelse siden blitt betydelig redusert. Arealet utgjør nå (2007) 22 270 km². Nasjonalparken domineres av en enorm saltslette (ca. 4 850 km²) som i lengde strekker seg over 130 km. Etosha betyr faktisk «"stor hvit plass"» og refererer altså til nettopp denne saltsletten, som er en del av Ovambo-bassenget og ligger omkring 1 200 moh. Denne ørkenlignende saltsletten kan på sitt bredeste være nærmere 50 km på tvers. Dette området er normalt svært tørt, men det fylles med vann under regntiden om sommeren (november-april), selv om det kanskje ikke faller så mye regn direkte på saltsletten. Saltsletten utgjør imidlertid en en panne og ligger lavere enn de mer fruktbare områdene rundt. Regnvannet vil derfor trekke ned på saltsletten gjennom uttørrende elveleier. På denne tiden tiltrekkes også store mengder fugler og dyr til dette området, som blant annet er kjent for sine horder av flamingoer og pelikaner. Det mer fruktbare området rundt saltsletten har et svært rikt dyreliv, som utenom regntiden er avhengige av de 50 vannhullene som finnes i parken. Ved disse vannhullene kan man blant annet oppleve den endemiske arten sortmasket impala. Ellers finnes kjemper som spissneshorn, afrikansk savanneelefant og sjiraff der, i likhet med en rekke andre ville dyr. Trolig finnes det omkring 20 000 springbukk og 6 000 sebraer i reservatet, som også inkluderer en rekke rovdyrarter, som løve, leopard, gepard, afrikansk villhund, stripet sjakal m.fl. Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur. Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur er en tysk offentligrettslig føderal stiftelse med ansvar for å bearbeide SED-diktaturets historie i det tidligere DDR. Stiftelsen ble opprettet 5. juni 1998 etter anbefalinger fra de to Forbundsdagskommisjonene «Aufarbeitung von Geschichte und Folgen der SED-Diktatur in Deutschland» (1992 og 1995), som begge ble ledet av Rainer Eppelmann. Eppelmann har vært styreleder i stiftelsen siden grunnleggelsen. Stiftelsen gir råd og støtter prosjekter, arkiver, organisasjoner, akademikere og kunnskapsformidling. Videre gir stiftelsen råd når det gjelder ofrene for SED-diktaturet. Den utgir også egne publikasjoner. Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur er underlagt et stiftelsesråd, som består av representanter for den føderale regjeringen og Forbundsdagen, samt av eksterne fagfolk. Rådet kontrollerer styrets arbeid. Rådsformann er Markus Meckel. Kritikk. En av stiftelsens aktiviteter er stipendprogrammet «Aufbruch 1989», der 17 organisasjoner, deriblant partinære organisasjoner, deltok i samarbeidet. Blant organisasjonene var Rosa-Luxemburg-Stiftung, organisasjonen til SEDs etterfølgerparti Die Linke. Samarbeidet med denne organisasjonen, som blir nevnt i "Verfassungsschutzbericht", fikk sterk kritikk av Hubertus Knabe, direktør for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. Flere kjente motstandsfolk og forfulgte i det tidligere DDR, som Bärbel Bohley og Werner Schulz, og forfattere som Lutz Rathenow, Joachim Walther, Ralph Giordano og Erich Loest, samt andre offentlige personer som Lea Rosh og Michael Wolffsohn, betegnet samarbeidet som et brudd på stiftelsens lovbestemte oppgaver og oppfordret stiftelsen til straks å avslutte samarbeidet med Rosa-Luxemburg-Stiftung. Mysen Idrettsforening. Mysen Idrettsforening er en idrettsforening fra Mysen i Østfold. Mysens spillende trener er Ole Johan Aas. Mysen var i 2007 oppe i 3. divisjon for første gang i nyere tid. Klubben rykket i 2010 ned til 4.divisjon. Historikk. Mysen IF ble stiftet 18. januar 1903 som Mysen Turn- og Idrettsforening (Mysen TIF). Etter en turbulent tid dannet flere tidligere medlemmer laget Mysen Arbeideridrettslag (Mysen AIF). I 1945 slo de seg sammen igjen og dannet Mysen Idrettsforening (Mysen IF). Mysen Fotball ble til i 1904. Spillerstall 2010-sesongen. Kamper for Trømborg, Slitu og Eidsberg er inkludert. Pr. 10. oktober 2008 Flest kamper. Pr. 11. oktober 2008 Vasil Kiryjenka. Vasil Kiryjenka (hviterussisk Васіль Кірыенка; født 28. juni 1981) er en hviterussisk profesjonell landeveissyklist som sykler for Movistar Team. Jærlandskap. a> og nordover,(utsnitt av maleri fra 2005) Jærlandskapet er en fellesbeslkrivelse av landskapet mellom Tungenes fyr og Ogna, med høydedragene innafor (Høgjæren). Primært består landet av en stor sluttmorene fra siste istiden, som fortsetter ut i havet. Denne ligger delvis på grunnfjell (hovedsakelig gneis og granitt), og dels på gammel havbunn fra eldre geologiske perioder som er blitt til skifer og noe sandstein. Nedbrytningen av havbunnsbergartene har bidradd til at jordsmonnet er fruktbart, tross flekkvis tynt humuslag. Det rike jordsmonnet fortsetter nord- og østover til øyene i Boknafjorden, der jordbruksvilkårene også er gode, til granitten overtar. Morenelaget er så tykt, at bare få fjellknauser stikker over sanden før en er kommet noen kilometer inn fra kysten. Morenelaget inneholder mange steder større og mindre steiner. Disse har i alle år hatt en tendens til å bevege seg oppover. Åkerbruket har derfor alltid også innebåret plukking og fjerning av stein, noe de mange steingjerdene fortsatt vitner om. Steinene er dels flyttet langveis fra, og dels sprengt ut av de lokale gneis- og skiferlagene. For å holde tritt med steinveksten, har jærbuene alltid vært oppmerksomme på nyvinninger som kunne lette arbeidet. Utvikling og produksjon av landbruksmaskiner er derfor en del av bildet. Strandsonen varierer fra lyse sandstrender med fin sand, til steinhauger som havet kverner på til rullestein. Med vid horisont og lys som blir filtrert og reflektert av havet, har mange kunstnere gjennom årene latt seg friste til å lage jærmalerier. Jordbruksområdet er fra et par hundre meter fra stranden, og innover mot Høgjæren, der terreng og jordsmonn er mest egnet til utmarksbeite, med fruktbare små dalfører på innsiden. Det er dette terrenget Arne Garborg så for sitt indre blikk, da han skrev innledningen til diktsyklusen Haugtussa med: "«Til deg, du hei med bleike myr og bukkeblad»" Jürgen Schult. Jürgen Schult (født 11. mai 1960 i Amt Neuhaus, Niedersachsen) er en tysk friidrettsutøver. Han representerte DDR da han vant gull i diskos under OL 1988 i Seoul. Senere i den lange idrettskarrieren representerte han det gjenforente Tyskland. Han deltok også under OL 1992 i Barcelona, der han fikk bronse, og under OL 2000, 40 år gammel, da han kom på åttende plass. Han ble også verdensmester en gang, i VM 1987 i Roma. I 1984 kunne han ikke delta i OL på grunn av de østeuropeiske nasjonenes boikott. I 1986 satte han ny verdensrekord i diskos med et kast på 74,08 m, en forbedring på over to meter. Verdenscupen i landeveissykling for kvinner. UCIs verdenscup i landeveissykling for kvinner er en årlig konkurranse som består av 9 enkeltritt. Nina Skurtveit. Nina Skurtveit (født 19. april 1947) er journalist i NRK. Hun er kjent som programleder i NRK P2s program Kunstreisen, som hun lager sammen med Gunnar Danbolt. Hun arbeider også med klassisk musikk i P2, bl.a. som programleder under konsertsendinger fra Grieghallen. Skurtveit er både utdannet i musikk ved Musikkhøyskolen i Berlin og har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun begynte som kulturmedarbeider i NRK P2 i 1987. Eksterne lenker. Skurtveit, Nina Skurtveit, Nina Kunstreisen. Kunstreisen er et kunstprogram som sendes på NRK P2. Programleder er Nina Skurtveit og programmets faste ekspert er professor Gunnar Danbolt. Forvandlinger – et moderne møte med greske myter. "Forvandlinger – et moderne møte med greske myter" var en radioserie av Terje Nordby som ble sendt på NRK P2. Den bestod av 26 programmer som ble sendt fra sommeren 1998. I 1999 utgav Nordby også en bok med samme tittel, basert på radioserien. Andrej Abduvalijev. Andrej Khakimovitsj Abduvalijev (russisk "Андрей Хакимович Абдувалиев", født 30. juni 1966 i Leningrad) er en tidligere sleggekaster. Han vant gull i denne øvelsen under OL 1992 i Barcelona. Året etter ble han verdensmester, en tittel han også forsvarte i 1995. I begynnelsen av karrieren startet han for Sovjetunionen, og etter oppløsningen representerte han Tadsjikistan, men i Sommer-OL 1992 konkurrerte han under et felles flagg for Samveldet av uavhengige stater (SUS). I 1997 gikk han over til å representere Usbekistan. Abduvalijevs bestenotering er fra 1990 i Sotsji, da han kastet 83,46 m. Anita Ihle Steen. Anita Ihle Steen (født 11. oktober 1970 oppvokst på Nes) er en norsk lokalpolitiker, og medlem av Arbeiderpartiet. Hun ble i 2007 ordfører i Ringsaker etter Thor Lillehovde. Hun meldte seg inn i Arbeidernes ungdomsfylking etter at en innvandrerbutikk i Brumunddal ble sprengt med dynamitt i 1986. I 1999 ble hun valgt inn i kommunestyret. Fra 2003 var hun leder for politikerkomite nummer 2, og ledet blant annet utredningen om eiendomsskatt i kommunen. Hun er utdannet førskolelærer, og har vært barnehageleder. Referanser. Steen, Anita Ihle Tom Morrison. Thomas «Tom» Morrison (født 21. januar 1904 i Ayrshire, død ????) var en skotsk fotballspiller. Han var forsvarsspiller. Morrison startet sin karriere i "Troon Athletic" og St. Mirren. Her fikk han med seg en vinnermedalje i den skotske FA-Cupen. I november 1927 ble han ble kjøpt til Liverpool av manager Matt McQueen for £4 000. Han fikk sin debut i bortekampen mot Portsmouth på Fratton Park 11. februar 1928 i en kamp Liverpool tapte 0-1. Hans første mål kom i hjemmekampen mot Arsenal på Anfield 13. desember 1930. Han etablerte seg raskt på førstelaget, og i sesongen 1928/1929 var han sammen med James Jackson de eneste spillerene som var involvert i samtlige av de 45 kampene Liverpool spilte i. Han ble i klubben frem til november 1935 da han signerte for Sunderland. I hans første sesong i klubben ble han ligamester i 1. divisjon. Han spilte også for "Gamlingay", "Ayr Utd" og "Drumcondra" før han la støvlene på hylla. Bernt Oftestad. Bernt Torvild Oftestad (født 18. februar 1942 i Askim) er professor emeritus i europeisk kulturhistorie med særlig vekt på kirkehistorie ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Oftestad tok gradene "cand.theol." ved Menighetsfakultetet i 1968 og "dr.theol." 1979 fra Universitetet i Oslo med avhandlingen: Kristentro og kulturansvar hos Ronald Fangen. Professor Oftestad har publisert bøker og artikler innen områdene historiografi, reformasjonshistorie og moderne kirkehistorie. Han har også skrevet om Sigrid Undset. Teologisk har han vært oppfattet som konservativ, og konverterte i 2000 til Den katolske kirke. Herstal. Herstal er en by i Wallonia, Belgia. Den ligger nær Liège. Byen er kjent for å være fødebyen til Karl Martell. Våpenprodusenten FN Herstal holder også til i byen. Ullandhaug. Ullandhaug er et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Ullandhaug er også en fjelltopp. Toppen er en stein som ligger 138,95 m.o.h og er det høyeste punkt i Stavanger. Ved siden toppen står landemerket Ullandhaugtårnet. Delområdets areal er 2,55 km² og innbyggertallet i 2005 var 6 636 personer. Ullandhaug er inndelt i elleve grunnkretser. Ullandhaug grenser til Sola kommune i sør. Universitetet i Stavanger, IRIS – International Research Institute of Stavanger (tidligere Rogalandsforskning), Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og NRK Rogaland har sine kontorer på Ullandhaug. Apotektekniker. En av apotekteknikerens oppgaver er veiledning av kunder. Fra Land apotek på Dokka Apotektekniker eller farmasitekniker er en person utdannet i den videregående skolen. Utdanningen gir yrkeskompetanse og tar tre år. Yrkeskompetansen gir grunnlag for autorisasjon som helsepersonell i henhold til helsepersonelloven. Utdanningen gir ikke ekspedisjonsrett for reseptpliktige legemidler, men apotekteknikere har andre viktige oppgaver i apoteket. Historie. Utdanningen ble etablert på 1950-tallet da det ble nedsatt en komité med 3 medlemmer for å utrede yrkesopplæringen for apotekteknikere. Resultatet av arbeidet ble et brevkurs som ble revidert og utvidet i 1970 i samarbeid med Norsk Korrespondanseskole. Den første undervisning på en skole ble satt igang høsten 1964 ved Oslo elementærtekniske skole. Det ble innredet et eget apoteklokale ved skolen som var tegnet av Norges Apotekerforenings inventaravdeling. Den teoretiske undervisningen varte ett år, og deretter gjennomgikk elevene ett års praktisk opplæring i apotek. Høsten 1966 fikk de som var ansatt i apotek tilbud om et to-årig deltidsskoletilbud. Apotekteknikerlinjer ble startet ved Tromsø yrkesskole i 1969, og etter hvert fikk Bergen (Åsane), Gjøvik, Halden, Stavanger og Trondheim apotektekinkerlinjer. I 1974 ved "Lov om videregående opplæring" ble det vedtatt av Stortinget at utdanningen skulle bli en del av den videregående skolen, og dette ble satt i kraft i 1976. Utdanningen ble først plassert i gruppen håndverks- og industrifag, men ble senere flyttet til sosial- og helsefag. Utdanningen har grunnkurs og to videregående kurs. Fagforeningen Farmasiforbundet organiserer de fleste av landets rundt 4000 apotekteknikere, som den største yrkesgruppen i apotek. Om yrket. En apotektekniker skal være en profesjonell kundebehandler. Apotekteknikere har en viktig oppgave i å ekspedere legemidler, veilede om trygg og riktig legemiddelbruk, og om behandling og forebygging av lidelser. Apotekteknikere deltar dessuten i laboratoriearbeid og har ofte ansvar for varehåndtering, regnskap, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og markedsføring. Apotekteknikere er helsepersonell og for å praktisere i yrket i Norge kreves autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Litteratur. Klevstrand, Rolf: «Farmasøytisk utdannelse i Norge» i "Apotekfarmasi gjennom 100 år" Oslo 1981 ISBN 82-990739-0-1 Heaven and Hell (band). Heaven And Hell var et heavy metal-band med Tony Iommi og Geezer Butler fra Black Sabbath, samt tidligere Black Sabbath-medlemmer Vinny Appice og Ronnie James Dio (også kjent som vokalist fra Rainbow og Dio). Black Sabbath. Ronnie James Dio ble med i Black Sabbath i 1979 etter at Ozzy Osbourne forlot bandet. Han var med frem til 1982, og var med på studioalbumene Heaven and Hell i (1980) og Mob Rules i (1981), samt konsertalbumet Live Evil i 1982. Han ble senere med i bandet igjen fra 1990 til 1992 hvor han deltok på studioalbumet Dehumanizer i 1992. Heaven and Hell dannes. I 2007 ble det gitt ut et samlealbum fra Black Sabbath som het "The Dio Years". Dette albumet bestod av sanger fra Dio-perioden i Black Sabbath, samt tre nye sanger den kommende "Heaven and Hell"-besetningen hadde stått bak. Etter disse nyinnspilte låtene bestemte musikerne å spille sammen igjen. For at folket ikke skulle tro at Ozzy Osbourne var vokalist, valgte de å kalle bandet Heaven and Hell. Bandet dro på verdensturne, og en konsert i New York ble tatt opp og filmet, og senere gitt ut som dobbel-CD og DVD. I april 2009 ble deres første studioalbum, The Devil You Know sluppet. Dio dør og opphør av bandet. 25. november 2009 ble det kunngjort på Dios hjemmeside av Wendy Dio, Dios ektefelle og manager, at Dio hadde blitt diagnostisert med magekreft i tidlig stadium, og var under behandling. 4. mai 2010 ble det kunngjort at Europaturneen til Heaven and Hell var avlyst grunnet Dios helsetilstand, og 16. mai samme år ble det kunngjort på den offisielle hjemmesiden og på Facebook at Dio var død. Iommi kunngjorde ikke lenge etter at Heaven and Hell er oppløst. Ngorongoro naturvernområde. Ngorongoro naturvernområde er et 8 292 km² stort naturvernområde i Tanzania. Verneområdet ligger i en høyde på mellom 1 020 og 3 587 moh og grenser direkte mot Serengeti nasjonalpark i nordvest. Området har verdens tetteste bestand av storvilt. I all vesentlighet omfatter verneområdet Ngorongoro-krateret, Olmoti-krateret, Oldonyo Lengai-krateret og Empakaai-krateret, samt dyrelivet og menneskene (omkring 52 000 masaier og buskapen deres) som lever innenfor verneområdet. Det var en større økologisk undersøkelse av Serengeti nasjonalpark som i 1959 førte til opprettelsen av naturvernområdet rundt Ngorongoro-krateret. Det var et pionerprosjekt der tradisjonelt husdyrhold, dyreliv og turisme skulle sameksistere. Området lå tidligere under Serengeti nasjonalpark, men ble skilt ut som et eget naturverneområde. I 1979 ble naturvernområdet innlemmet i UNESCOs liste over verdensarv. Kumenprosessen. Kumenprosessen er en industriell prosess for fremstilling av fenol og aceton fra benzen og propylen. Termen stammer fra kumen (isopropylbenzen), mellomproduktet under prosessen. Prosessen konverterer to relativt billige startmaterialer, benzen og propylen, til to dyrere, fenol og aceton. Andre reaktanter er oksygen fra luft og små mengder av en radical initiator. Mesteparten av verdens produksjon av fenol og aceton er nå basert på denne metoden. Overview of the cumene process Teknisk beskrivelse. Det bindes deretter til et oksygenmolekyl for å gi kumen hydroperoksid radikal, som i sin tur danner kumen hydroperoksid (C6H5C(CH3)2-O-O-H) ved å skille benzylisk hydrogen fra et annet kumenmolekyl. Denne siste kumen reagerer til kumen radikal og feeds back til påfølgende kjededannelse av kumen hydroperoksider. Et trykk på 5 atm brukes for å sikre at det ustabile peroksidet holdes i væskeform. Kumen hydroperoksid blir så hydrolysert i surt miljø for å gi fenol og aceton. Tap av et vannmolekyl fra hydroperoksid gir elektron-fattig oksygen. Migrering av fenyl til oksygenet leder til en mer stabil resonans hybridisert struktur of tertiært benzylisk radikal, som i sin tur produserer aceton og fenol etter opptak av et vannmolekyl og rearrangement. Forskning viser at tap av vannmolekyler og fenylmigrering kan finne sted simultant, med andre ord step of mekanismen er concerted. Produktene er ekstraktert ved destillering. Ngorongoro-krateret. Ngorongoro-krateret (2 200 moh), som også blir kalt «verdens åttende under» og tiltrekker seg titusener av turister fra hele verden hvert år, inngår i Ngorongoro naturvernområde som ligger i Tanzania. Det er en utdødd vulkan som ble fylt av smeltet lava da vulkanen hadde sitt siste utbrudd for omkring 2,5 millioner år siden. Toppen kollapset og krateret sto tilbake. I dag er Ngorongoro-krateret et av Afrikas mest kjente viltområder. Selve krateret dekker et areal på ca. 264 km² og er omkring 16-20 km bredt og 610-760 meter dypt. I krateret, som yrer av fugler og krypdyr, lever det ca. 25 000 større pattedyr. Ronald Syme. Sir Ronald Syme (11. mars 1903 – 4. september 1989) var en eminent klassisk historiker fra New Zealand. Syme ble i 1974 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Ørretboms. "Ørretboms" (eng. "Trout Bum") er en norsk serie på fire filmer om fluefiske laget av André Brun og Oddproductions. Begrepet «ørretboms» stammer fra John Gierachs bok "Trout Bum" fra 1985, og beskriver en person som setter fluefiske foran alt annet. Filmserien. Filmene er også utgitt på engelsk under navnet "Trout Bum" North London-linjen. North London-linjen er en jernbanelinje i London, England. Den fungerer som en ringlinje, og muliggjør reiser fra vest til øst uten å passere det sentrale London. Linjen går fra Richmond i vest til Stratford i øst, og er fra november 2007 en av linjene som inngår i Transport for Londons London Overground-nettverk. Alarmprisen 2007. Alarmprisen 2007 ble delt ut på Sentrum Scene lørdag 27. oktober 2007. Det var første gang prisen ble delt ut på høsten etter å ha blitt delt ut på begynnelsen av året de 6 første gangene. Utdelingen ble overført direkte på NRK P3TV og i redigert opptak dagen etter på Lydverket på NRK3. Ida Maria vant Alarmprisen til tross for at hun foreløpig ikke har gitt ut noe album, mens Superfamily ble tildelt to priser i klassene beste låt og live. Det ble delt ut pris i seks sjangerbestemte klasser og seks tilleggsklasser. Publikum hadde mulighet å være med å stemme på de nominerte i de sjangerbestemte klassene og kategoriene nykommer, live og beste låt via Alarmprisens hjemmesider. Publikumsstemmene og journaliststemmene talte 50 prosent hver når vinnerne ble kåret. Vinnere av klassene Alarmprisens hovedpris, RiksAlarm! og Alarmprisen for beste video ble bestemt av en fagjury. Prisen RiksAlarm! ble delt ut i samarbeid med Rikskonsertene og skulle være en pris til en norsk artist eller band i etableringsfasen. Vinneren av denne klassen ble Ungdomskulen som fikk en turné i Norge med start under i Oslo. Utdelingen ble ledet av Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim fra NRK P3s Radioresepsjonen. I tillegg til kåring av vinnere i de ulike klassene, opptrådte artistene Satyricon, Ida Maria, Kim Hiorthøy, WE, Mari Boine & el Axel, Superfamily og 120 Days. De nominerte til de sjangerbestemte klassene og klassene nykommer og live ble offentliggjort 27. september, mens nominasjonen til beste låt fortsatte ved hjelp av publikumsstemmer fram til 5. oktober og ble offentliggjort etter dette. For klassen RiksAlarm! måtte band/artister selv sende inn søknad. For klassen beste video var alle videoer som er tilgjengelig i NRKs arkiv nominert, mens det ikke ble gjort nominasjoner til Alarmprisens hovedpris. Fenoler. 3-metylfenolFenoler er en gruppe av kjemiske stoffer, som består av en hydroksylgruppe (-OH), som er bundet til en aromatisk forbindelse (se benzen). Den enkleste forbindelse er stoffet fenol (C6H5OH). Selv om de ligner alkoholer, har fenolene egenskaper som gir en forholdsvis høy syrevirkning på grunn av benzenringens binding til oksygenatomet og den forholdsvis svake binding mellem oksygen- og hydrogenatomene. Fenolenes giftvirkning og bestandighet kan økes ved substitusjon av oksygenioner med andre atomer eller grupper. Særlig de klorerte fenoler har stor persistens i de økologiske kretsløp, og da nedbrytningsproduktene ofte er like så giftige som selve stoffet, volder disse fenolderivater store problemer i miljøet. Nedenfor ses en tabell, som gir et inntryk av den mengde av naturlige og syntetiske fenoler som blir fremstilt til bruk overalt i jordbruk, rengjøring og industri. En kan påvise fenoler ved å tilsette FeCl3 som reagerer med fenol og danner ionet fenolat som binder seg til Fe3+ og blir lilla. Kyrre Lekve. Kyrre Lekve (født 11. mars 1968) er en norsk marinbiologiforsker og politiker for Sosialistisk Venstreparti. Han var statssekretær i Kunnskapsdepartementet 2007-2012. Han kom fra stillingen som forskningspolitisk rådgiver i Abelia, og var leder i Sosialistisk Ungdom (SU) 1992- 1994. I 2001 tok han doktorgraden dr.scient. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om variasjoner i fiskemengde i strandsonen på Skagerrak-kysten i Norge. Han har siden 25. oktober 2007 vært statssekretær for statsråd Tora Aasland, og fra 2012 statssekretær for Kristin Halvorsen i samme departement. Bydel Romsås (1988–2003). Romsås var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av området mellom Trondheimsveien og Lillomarka fra og med Romsås T-banestasjon til kommunegrensa mot Nittedal. Arealet var på 2,0 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 7 000. Bydelen var dermed Oslos minste, både i areal og folketall. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Grorud. Bydelens logo viste et stilisert bilde av blokkbebyggelsen i Romsåsfelet med skogen bak. Romsås Bydel Grorud (1988–2003). Grorud var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Groruddalen mellom Hovedbanen og Lillomarka fra og med Rødtvet og Kalbakken til (men ikke med) Rommen-området. Arealet var på 5,1 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 17 000. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Grorud. Bydelens logo viste både før og etter reformen et stilisert bilde av ei boligblokk og tårnet på Grorud kirke. I forgrunnen er ei slegge som viser til at det før har vært flere steinbrudd i området. Grorud Håkon Kornstad. Håkon Kornstad (født 5. april 1977 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (tenorsaksofon, bassaksofon, fløyte, live looping). Karriere. I studietiden ved Jazzlinja (NTNU) dannet han jazztrioen "Triangle" sammen med Per Zanussi (bass) og Wetle Holte (trommer). Senere kom Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal) med og slik utviklet jazzbandet Wibutee (1998–) seg. Han startet også "Håkon Kornstad Trio" med Paal Nilssen-Love og Mats Eilertsen (1998–2003), og duo-samarbeid med Håvard Wiik fra 2001, med to utgivelser. Han var med i friimpro-gruppene "Tri-Dim" og "No Spaghetti Edition", og var også med på å starte opp bandet Atomic i 2000. Samarbeid med Bugge Wesseltoft (1999–2003), Anja Garbarek (2006-dd), Sidsel Endresen (2008-dd). Siden 2003 har Kornstad fokusert mer og mer på sitt soloprosjekt, der han både spiller akustisk og bruker saksofonene sammen med elektronikk, i en improvisert setting. Konsertene med dette prosjektet er som regel solo, men han har også hatt med Knut Reiersrud og Jon Christensen samt beatboxeren Julian Sommerfelt som gjester. I tillegg til saksofoner og elektronikk, spiller Kornstad på noe han kaller "flutonett" (tverrfløyte påmontert klarinettmunnstykke). Kornstad Trio ble i 2002 tildelt Kongsberg Jazzfestivals pris, "Vital-prisen". Under et opphold i New York i 2009 ble Kornstad interessert i opera, og begynte å ta timer hos sanglærere i byen. Fra høsten 2011 har han vært student ved Operahøgskolen (KHiO), og debuterte i Den Norske Opera i februar 2012 som Il Podesta i en studentoppsetning av La Finta Giardiniera av W. A. Mozart. Bydel Bjerke (1988–2003). Bjerke var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av i grove trekk av områdene langs Grorudbanen og Østre Aker vei fra og med Økern og langs Trondheimsveien fra og med Sinsenkrysset, begge strekninger til (men ikke med) Rødtvet. Arealet var på 7,7 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 22 500. Bydelen beholdt navn og utstrekning ved bydelsreformen i 2004. Bydelens logo viste både før og etter reformen et stilisert bjørketre med bebyggelse bak. Bjerke Europavei 19. Europavei 19 går mellom Amsterdam i Nederland og Paris i Frankrike. Veiens lengde er 551 km. Trasé fastlagt av UNECE: Amsterdam – Den Haag – Rotterdam – Breda – Antwerpen – Bruxelles – Mons Ivittuut. Ivittuut, (tidligere Ivigtût) er ei bygd i Ivittuut kommune, som ligger sydvest på Grønland. Den er i dag ikke bebodd. Bygda ble opprettet som en gruveby i 1806, da det ble påvist kryolitt her. Gruvevirksomheten startet opp i 1865. Mineralforekomstene var uttømt i 1987, og med dette forsvant mye av livsgrunnlaget for bygda. I dag er bygda fraflyttet, dermed er marinebasen i Kangilinnguit (Grønnedal) det eneste bebodde tettstedet i kommunen. Kommunen eksisterer kun «de jure», og kan bli lagt innunder Narsaq kommune i framtiden. Kangilinnguit er det danske hovedkvarteret for marinen på Grønland. Basen ble satt opp for å beskytte de viktige kryolittgruvene i Ivittuut. Ivittuut innehar rekorden for den høyeste temperaturen som er målt på Grønland, med +30,1°C. Den laveste temperaturen som er målt er -28,9°C. Bydel Grefsen-Kjelsås (1988–2003). Grefsen-Kjelsås var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod i grove trekk av et område avgrensa av Ring 3 fra Sinsenkrysset til Storo, Akerselva til Brekke, sørenden av Maridalsvannet, Grefsenåsen sør til Trondheimsveien, og denne tilbake til Sinsenkrysset. Arealet var på 5,4 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 17 500. Selv om bydelen lå øst for Akerselva ble den regnet som ytre vest, og var den bydelen med lavest antall innvandrere. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Nordre Aker. Bydelens logo viste et stilisert bilde av Brekkefossen i Akerselva. Grefsen-Kjelsås Christine de Pisan. Christine de Pisan underviser sin sønn (1410-1411).Christine de Pisan («de Pizan») (1364 – 1430) var fransk feministisk forfatter i middelalderen som med styrke utfordret samtidens kvinneforakt og stereotyper. Hun var selv den første kjente kvinnelige forfatter som levde av sitt forfatterskap og således også den første kjente kvinnesakskvinne i europisk litteratur. Hun fullførte 41 stykker i løpet av hennes forfatterskap som varte i hele tretti år (1399 – 1429). Med sin kunnskap til italiensk var hun den som introduserte Dante til Frankrike. Hennes suksess stammet fra en lang rekke av innovativ skrivning og retoriske teknikker som kritisk utfordret mannlige forfattere, i første rekke Jean de Meun, som til hennes misnøye fremmet antifeminisme og kvinnehat i sine forfatterskap. I de senere tiår har Christine de Pisans verker fått ny betydning ved forskning fra lærde som Charity Cannon Willard og Earl Jeffrey Richards. Noen forskere har argumentert at hun må bli sett på som en tidlig feminist som effektivt brukte litteratur for å overbevise om at kvinner kunne spille en viktig rolle i samfunnet, skjønt denne karakterisering har blitt utfordret av andre forskere som hevder at det er en anakronistisk bruk av ordet feminisme, eller at hennes overbevisning ikke var progressiv nok til at en slik betegnelse har betydning. Liv. Christine de Pisan ble født i Venezia i Italia i 1364 som datter av Tommaso di Benvenuto da Pizzano (Thomas de Pisan), en lege, professor i astrologi og kansler av Republikken Venezia. Etter at hans datter ble født aksepterte Thomas de Pisan en stilling ved kong Karl V av Frankrikes hoff som kongens astrolog, alkymist og lege. I dette adelige miljøet ved hoffet kunne Christine de Pisan forfølge sine intellektuelle interesser. Med hell klarte hun å utdanne seg selv i språk, i klassikerne og den tidlige renessansens humanisme ved at kongens bibliotek huset et stort antall manuskripter. Hun etablerte seg dog ikke som forfatter eller utnyttet sin store intellektuelle kapasitet før hun ble enke i en alder av 24 år. a>.Christine giftet seg med Etienne du Castel, en kongelig hoffsekretær, da hun var atten. Hun fødte tre barn, en datter (som gikk i et dominikansk kloster i Poissy i 1397 som følge for kongens datter Marie), en sønn Jean, og et barn som døde i barndommen. Hennes familieliv ble truet i 1390 da hennes ektemann plutselig døde i en epidemi på et oppdrag fra kongen i Beauvais og hun var etterlatt alene til å opprettholde en stor husholdning og betale sin avdøde ektemanns omfattende gjeld. Da hun forsøkte å samle penger fra hennes ektemanns eiendommer møtte hun kompliserte saksmål. For å forsørge seg selv og familien begynte hun å skrive. I 1393 skrev hun kjærlighetsballader som fikk oppmerksomhet hos rike beskyttere ved hoffet som ble fengslet av nyheten av en kvinnelig forfatter og fikk henne til dikte tekster om deres egne romantiske eventyr. De Pisans produksjon i denne perioden var omfattende. Mellom 1393 og 1412 skrev hun over tre hundre ballader og mange korte dikt. I 1401–1402 deltok De Pisans i det som er Frankrikes første kjente litterære diskusjon og det bidro til at hun kunne bevege seg utenfor hoffets rammer og til slutt etablerte henne som en forfatter opptatt av kvinners posisjon i samfunnet. I løpet av disse årene ble hun involvert i en berømt litterær debatt da hun stilte spørsmål ved innholdet til Jean de Meuns store diktverk "Roseromanen". Skrevet på 1200-tallet drev "Roseromanen"s siste del en grov satire over konvensjonene om høvisk kjærlighet mens den samtidig kritisk avbildet kvinner som ingenting annet enn kyniske forførere. Hun protesterte spesielt mot bruken av vulgære og rent ut pornografiske skildringer i Jean de Meuns allegoriske dikt. Hun argumenterte at disse ordene og skildringene svertet og nedvurderte den anstendige og naturlige seksualfunksjon, og at et slik språk var malplassert for kvinnelige figurer som Fornuft. I henhold til de Pisan brukte edle kvinner ikke et slikt språk. Hennes kritikk stammet hovedsakelig fra hennes overbevisning om at Jean de Meun bevisst baktalte kvinner i "Roseromanen". Debatten i seg selv ble meget omfattende og ved slutten av den var ikke den prinsipielle saken ikke lenger de Meuns litterære tekst, men isteden, grunnet de Pisans deltagelse, den urettferdige baktalelsen og svertingen av kvinner i litterære tekster. Debatten bidro til å etablere de Pisans ry som en kvinnelige intellektuell som kunne hevde seg selv og stå opp for sin plass i den mannsdominerte litterære elite. Hun fortsatte også siden å gjendrive fornærmende litterære behandlinger av kvinner. Verker. Christine de Pisan i sitt skrivekammer.Ved 1405 hadde Christine de Pisan fullført hennes mest betydelige litterære verker, "Boken om Damenes by" ("La Cité des dames") og "Rikdommen til Damenes by", eller "Boken om de tre dyder til kvinners undervisning" ("Livre des trois virtus à l'enseignement des dames"). Den første av disse forsøkte å vise til viktigheten av kvinners bidrag til samfunnet opp gjennom historien, og den andre strevet etter å lære kvinner i alle samfunnslag om hvordan man kunne kultivere nyttige kvaliteter for å motbevise veksten av kvinneforakt (misogyni) Hennes siste større verk var et dikt som lovpriste Jeanne d'Arc, bondepiken som påtok seg en sjelden og uvant rolle ved å organisere det franske militære motstanden mot den engelske herredømme tidlig på 1400-tallet. Skrevet i 1429 feiret "Fortellingen om Jeanne d'Arc" ("Ditié de Jeanne d'Arc") framtoningen av en kvinnelig militær leder som i henhold til Christine de Pisan rettferdiggjorde og belønnet alle kvinners anstrengelser for å forsvare sitt eget kjønn. Etter å ha fullført dette diktet synes det som om hun i en alder av 65 år besluttet å avslutte sin litterære karriere. Den nøyaktige datoen for hennes død er ikke kjent. Isteden har hennes arv fortsatt på grunn av den stemme som hun skapte og etablerte som en autoritativ retoriker. I løpet av «Querelle du Roman de la Rose» – debatten om "Roseromanen" – ga de Pisan et tilsvar til Jean de Montreuil som hadde skrevet en avhandling som forsvarte de kvinneforaktelige uttrykkene i "Roseromanen". Hun begynte med å kreve at hennes motpart som var «en ekspert i retorikk» i sammenligning med henne selv, «en kvinne uvitende om finurlige forståelse og smidig sinnelag». I dette unnskyldende svaret forringet hun bevisst sin egen stil. Hun gikk inn i en retorisk strategi ved å skrive det motsatte av hennes egentlige mening, kjent som antiphrasis. "Boken om Damenes by" skrapte Christine de Pisan en symbolsk by hvor kvinner ble verdsatt og forsvart. Ettersom hun ikke noen litterær feministisk tradisjon å trekke på konstruerte hun tre allegoriske formødre: «Fornuft», «Rettferdighet» og «Rettskaffenhet». Hun gikk inn i en dialog mellom spørsmål og svar med disse allegoriske figurene fra en feministisk synsvinkel. Disse konstruerte kvinnene løftet forfatteren opp fra hennes fortvilelse over samtidens kvinneforakt og sammen dannet de et forum hvor saker som hadde konsekvenser for alle kvinner ble debattert. Kun kvinnelige stemmer, eksempler og meninger ga bevis i teksten. Gjennom Fornuft argumenterte hun kvinnelige stereotyper kan bli forhindret kun om kvinner kan få delta i den mannsdominerte samtalen. Hun ga eksempler på kvinners bedrifter, mange er lånt fra Giovanni Boccaccio, ikke bare fra hans bok om berømte kvinner, men også fra "Decameronen". Illustrasjon fra "Boken om Damenes by".I "Rikdommen til Damenes by" framhevet Christine de Pisan den troverdige effekten i kvinners tale og handlinger i dagliglivet. I denne teksten argumenterte forfatteren at kvinner må anerkjenne og fremme deres evner til å skape fred. Denne evnen vil tillate kvinner å megle mellom ektemann og undersåtter. Hun hevdet også at baktalende og ærekrenkende tale brøt ned ens ære og truet søsterbåndene mellom kvinner. Hun argumenterte deretter «dyktighet i å resonnere skulle være en del av alle kvinners moralske forråd». En kvinnes påvirkning blir realisert når hennes tale tilsvarer renhet, dydighet og beherskelse. Christine de Pisan viste at retorikk er et mektig redskap som kvinner kunne benytte for å avgjøre motsetninger og for forsvare seg selv. Hun presenterte en konkret strategi som tillot alle kvinner, uavhengig av deres status, for å underminere den dominerende, patriarkalske samtalen. I boken "Christines syn" ("Avision Christine") fra 1405 innledet hun ved å si: «Jeg hadde tilbakelagt halvparten av min pilegrimsvandring» og den skildret en allegorisk reise til tre uhåndgripelige verdener hvor Frankrike selv i kvinneskikkelse taler om krigens ulykker. Christine de Pisan underviser en gruppe menn.Hennes ballader samlet hun i et verk kalt "Hundre ballader mellom elskeren og hans kvinne" ("Cent ballades d’Amant et de Dame"), 1405. Dialogen går skiftevis mellom mannen og kvinnen i en fortløpende kjærlighetshistorie. Således skapte hun en likevekt mellom kjønnene også på dette området. Innflytelse. Christine de Pisan bidro til den retoriske tradisjonen som en kvinne som motsa den enerådende offentlige samtalen i hennes tid. Retoriske lærde har studert intensivt hennes strategier for overtalelser. Det har blitt konkludert at de Pisan hadde smidd suksessfullt en retorisk identitet for seg selv og således oppmuntret alle kvinner til å favne denne identiteten til å motsi kvinneforaktelige tanker og utsagn gjennom en overbevisende dialog. Bydel Sogn (1988–2003). Bydel Sogn var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av området mellom Akerselva og Gaustadjordene utafor Ring 3 (bl.a. Sogn, Nordberg, Korsvoll, Kringsjå), samt strøka Nydalen, Tåsen og delvis Berg og Ullevål innafor Ring 3. Arealet var på 5,6 kvadratkilometer, og folketallet var ved årtusenskiftet på rundt 16 000. Ved bydelsreformen i 2004 gikk Bydel Sogn sammen med tidligere Bydel Grefsen-Kjelsås, og fikk i tillegg tildelt områdene Ullevål Hageby mv. og Gaustad fra henholdsvis de tidligere bydelene St. Hanshaugen-Ullevål og Vinderen. Den nye bydelen fikk navnet bydel Nordre Aker. Bydelens logo viste et stilisert elghode i skogen ved Sognsvann. Sogn Bydel Vinderen (1988–2003). Vinderen var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod i grove trekk av området mellom Gaustadjordene og Holmenkollveien/Holmenkollområdet utenfor Ring 3, samt triangelet Gaustad – Majorstuen – Smestad innenfor ringen. Arealet var på 10,3 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 19 500. Ved bydelsreformen i 2004 ble Gaustad-området tilført den nye Bydel Nordre Aker, mens bydelen for øvrig inn i den nye Bydel Vestre Aker. Bydelens logo viste et stilisert bilde av Holmenkollbakken og Holmenkollen kapell. Vinderen Stefano González. Stefano González (født 30. november 1974 i Chile) er en dansk filmregissør, som ble utdannet på Den Danske Filmskole. Han har blant annet regissert kortfilmen "Kuppet" (1999) med Claus Gerving og Erik Holmey og novellefilmen "Nåletræer" (2007) med Beate Bille og Jakob Cedergren. Europavei 312. Europavei 312 går mellom Vlissingen og Eindhoven i Nederland. Veiens lengde er 160 km. Den Danske Filmskole. Den Danske Filmskole er en videregående kunstnerisk utdannelsesinstitusjon under Kulturministeriet som ivaretar utdannelsene innenfor film- og tv-produksjon samt andre medierelaterte produksjoner. Skolen ble etablert i 1966. Europavei 232. Europavei 232 går mellom Amersfoort og Groningen i Nederland. Veiens lengde er 172 km. Fredrik Ball. Fredrik William Ball (født 5. juni 1977 i Fredrikstad), også kjent under artistnavnet Pleasure og produsentnavnet Fred Ball, er en norsk musiker (vokalist, tangenter og programmering), låtskriver og produsent innen pop og electronica bosatt i London. Han ga ut sitt første soloalbum "Pleasure" på plateselskapet Circus i 2003 og oppfølgeren "Pleasure 2" på EMI i 2007. Som produsent og låtskriver har han bidratt på Bertine Zetlitz' album "Rollerskating" og "My Italian Greyhound", og Brett Andersons første soloalbum ' fra 2007. Han har dessuten produsert albumet ' til King Midas og bidratt som låtskriver for de britiske artistene Cerys Matthews og KT Tunstall. Europavei 311. E311 markert på et kart over Nederland Europavei 311 går mellom Utrecht og Breda i Nederland. Veiens lengde er 67 km. Europavei 231. Europavei 231 går mellom Amsterdam og Amersfoort i Nederland. Veiens lengde er 54 km. Per Helge Moen. Per Helge Moen (født 6. november 1962 i Oslo) er en norsk maler og illustratør. Han har utdannelse fra Kunst- og håndverksskolen i Oslo der han studerte ved grafisk avdeling fra 1981 til 1985. Moen har illustrert flere skole- og barnebøker, blant annet Tormod Haugens "Jonas og Maja" fra 1997 og Minken Fosheims "Eventyret om Grieg" fra 1998. Han har ellers laget malerier i det han selv betegner som «magisk realisme». I 2007 flyttet Per Helge Moen fra Oslo til Arendal i Aust-Agder der han i dag arbeider. Moving Oos. Moving Oos er et norsk rockeband fra Trondheim startet i 2005. Bandet spiller soulrock med røtter fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. De fleste av bandets medlemmer er også med i andre band som New Violators, The International Tussler Society, Cadillac, Null$katte$nylterne og Dadafon. I februar 2007 ga bandet ut debutalbum "Peace & Love" på Kong Tiki Records og Playground Music. Under Alarmprisen 2007 vant bandet klassen nykommer. Europavei 233. Europavei 233 går mellom Hogeveen i Nederland og Bremen i Tyskland. Veiens lengde er 132 km. Trasé fastlagt av UNECE: Hoogeveen – Haselünne – Cloppenburg – Bremen. Ibrahim Gambari. Ibrahim Agboola Gambari (født 24. november 1944 i Ilorin, Nigeria) er en nigeriansk diplomat. Han var Nigerias utenriksminister i perioden fra 1984 til 1985. 10. juni 2005 ble han utnevnt til FNs visegeneralsekretær med ansvar for United Nations Department of Political Affairs. 29. september 2007 reiste han til Burmas hovedstad Naypyidaw hvor han skal ha samtaler med landets militære ledere i forbindelse med demokratidemonstrasjonene. Tou bryggeri. Tou bryggeri startet produksjon av øl og mel i 1855 på Tau ved Stavanger. I 1901 ble all produksjon av øl flyttet til Lervik i Stavanger. I 1970-årene ble produksjonen flyttet til nye bygninger ved Forus. Stavangerbryggeriet ble etter hvert kjøpt opp av Ringnes. 15. august 2007 vedtok styret i Ringnes å nedlegge bryggeriet. Boba Fett. Boba Fett er en fiktiv person fra Star Wars-filmene. Han ble spilt av Daniel Logan i og av Jeremy Bulloch i Star Wars episode 4 (Et nytt håp), episode 5 (Imperiet slår tilbake) og episode 6 (Jediridderen vender tilbake). Boba var en dusørjeger og kom opprinnelig fra planeten Kamino. Han var kledd i en slags rustning og var utstyrt med rakettryggsekk og laserpistol. Han var en uforandret klone av Jango Fett. I var han med i en scene som vakt for gangsteren Jabba the Hutt. I overleverte Boba Han Solo til Jabba. Han Solo var nedfrosset i karbonitt fordi han Jabba hadde sendt ut en dusør til den som klarte å skaffe Han Solo til han i live. I ble Boba Fett hardt skadet av Han Solo på planeten Tatooine ved at Solo stakk en jernstang i rakettryggsekken hans så den ble ødelagt. Boba styrtet rett i gapet på den kjøttetende planten Sarlacc. Kangilinnguit. Kangilinnguit (dansk: Grønnedal), tidlere stavet "Kangilínguit", er en bygd i Ivittuut kommune, sydvest på Grønland. Den ligger ved Arsukfjorden. Bygda ble etablert av den amerikanske marinen under andre verdenskrig, for å beskytte den strategisk viktige kryolittgruven i Ivittuut. De siste amerikanerne forlot Kangilinnguit og Ivittuut i 1952. Bygda har i dag ca. 175 innbyggere, hvorav ca. 150 er militært personell. Grønlands Kommando har fortsatt sitt hovedsete her. Under andre verdenskrig het stedet "Bluie West Seven". Det går en 6 km lang grusvei fra Kangilinnguit til Ivittuut. Denne ble anlagt i 1956. Kommunens eneste skole, Ivittuut skole, ligger her i Kangilinnguit. Nils Totland. Nils Olav Totland (født 17. desember 1935 i Bergen) er en norsk fagforeningsleder og politiker. Han var administrasjonsminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i perioden fra 1993 til 1996. Totland har sin bakgrunn fra NSB der han begynte som femtenåring. Han var jernbanefullmektig i 1972 da han ble landsstyremedlem i Norsk Jernbaneforbund. Han ble sekretær i Statstjenestemannskartellet i 1976, og han ble leder av forbundet i 1982. Fra 1990 til han ble administrasjonsminister var han sjefsekretær i AOF. Etter å ha vært varamedlem til Riksrevisjonskollegiet for Wenche Lyngholm, ble han i 2005 fast medlem da hun ble statssekretær. Ved nyvalg for perioden fram til 2009 ble han varamedlem for Ranveig Frøiland. Liste over Nigerias utenriksministre. Nigerias utenriksministre Nigerias utenriksministre Europavei 314. Europavei 314 går mellom Leuven i Belgia og Aachen i Tyskland. Veiens lengde er 125 km. Trasé fastlagt av UNECE: Leuven – Hasselt – Heerlen – Aachen. Ivittuut skole. Ivittuut skole er den eneste skolen i bygda Kangilinnguit (Grønnedal), som ligger i Ivittuut kommune, sydvest på Grønland. Dette er også kommunens eneste skole. Skolen ble bygd i 1982, og ligger sammen med kommunens hovedadministrasjon. Det er også barnehage i forbindelse med skolen. Undervisningen dekker 1. til 10. klassetrinn, men på grunn av få elever deles elevene i kun to klasser. Skolen sysselsetter to lærere og noen vikarer. Ola Skjåk Bræk. Ola Skjåk Bræk (født 4. februar 1912 på Eidsvoll, død 26. desember 1999 i Trondheim) var en norsk bankmann og politiker. Han var Industriminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Han representerte Venstre i samlingsregjeringen. Som industriminister sto han sentralt i forhandlingene med EU om en handelsavtale og utformingen av norsk energipolitikk. Bræk var varamedlem fra Møre og Romsdal til Stortinget i perioden fra 1965 til 1969. Han tok Cand. Jur i 1935 og han var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken i perioden fra 1950 til 1979. I 1976 ble han Kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han var gift med Ingeborg Bræk f. Wergeland, og hans datter er den kjente kunstneren Lise Skjåk Bræk. Litteratur. "Hva brast så høyt?" Ola Skjåk Bræk sine memorarer (ISBN 82-90330-50-2) Johan Kristoffersen. Johan Kristoffersen (født 1889, død 1953) var en norsk kombinertløper, som representerte Sørkedalens IF i Oslo. I perioden 1910 til 1914 var han Norges beste skiløper etter lagkamerat og skikonge Lauritz Bergendahl. Kristoffersen ble dermed kalt «skiprinsen». I 1911 vant han kombinert i Holmenkollen. Han vant kombinert, fikk sølv på 30 km og bronse i hopp i Nordiska spelen i 1913, og vant NM i kombinert samme år. Som kombinertløper hadde Kristoffersen sin styrke i langrennssporet. I løpet av karrieren vant Kristoffersen 4 kongepokaler. I 1914 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Kviteseid bru. Kviteseidbrui er ei veibru på riksvei 41 i Kviteseid kommune i Telemark. Brua krysser Haugebukti ved Løyning mellom Sundkilen og Kviteseidvatnet. Kviteseidbrui er 164 meter lang og 13 meter høy. Byggingen startet 1. september 2001 og brua ble åpnet høsten 2003. Den erstattet Sundkil bru fra 1901. Den gamle brua er bevart og vernet. Sundkil bru. Sundkil bru er ei svingbru i Kviteseid kommune i Telemark. Brua krysser Sundkilen ved Karlsrud. Før brua ble bygget i 1901 var det ferjetransport over Sundkilen. Mellom 1861 og 1897 sto ei trebru 150 meter sør for der Sundkil bru står i dag. Sundkil bru er 74,3 meter lang og har 5 spenn. Brudekket består av tre, og brua dreier 90 grader ved åpning. Bruas overbygning og svingmekanisme ble levert av Christiania maskinverksted. Brua var en del av riksvei 41, men ble avløst av Kviteseid bru litt lenger sør i 2003. Sundkil bru er en av tre bevegelige bruer av denne typen i Norge, bare to er i bruk. Brua er bevart og fredet. Spjotsoddbrua. Spjotsoddbrua er ei hengebru på riksvei 41 i Kviteseid kommune i Telemark. Brua krysser «Strauman», utløpet fra Bandak i Kviteseidvatnet. Brua er 290 meter lang, med hovedspenn 150 meter. Seilingshøyden ved flom er 14 meter. Spjotsoddbrua ble åpnet i 1963 og erstattet en kort fergestrekning. Mølje. Mølje er en matrett som har lange tradisjoner i Norge. Navnet brukes både om kjøttmølje og fiskemølje, men det er stor forskjell på de to rettene. Mens kjøttmølje er er basert på kjøttkraft og flatbrød, består fiskemølje av kokt torsk med lever og rogn. Her finnes det utallige variasjoner på både kjøttmølje og fiskemølje. Langs kysten i Troms er fiskemølje «nasjonalretten», og i innlandsområdene spiser man kjøttmølje. Kjøttmøljen som tradisjon i Norge er ikke lenger så vanlig og utbredt som fiskemøljen. Oppskrift. Rullekraft og ribbefett has i en kasteroll og varmes opp, det tilsmakes med salt og pepper. Så bryter man flatbrød oppi kjelen med kraft og fett. Dette kan og gjøres på den enkeltes tallerken. Her er det uansett viktig at alt er varmt, også tallerkener. Det er best å bruke flatbrød uten poteter gjerne et litt hardt flatbrød så det ikke blir for grøtaktig. Møljen serveres ofte med øl og akevitt. Tradisjoner. I mange områder i landet er dette en rett som serveres på julaften formiddag, flere steder blant annet i Buskerud er det vanlig at man spiser mølje klokken 12. Varianter. En variant som før i tiden var tradisjon å servere på enkelte steder i Finnmark, var flådde og rensede sauehoder der snuten var hugd bort så ble det lagt i saltlake i 10 – 14 dager og så ble kokt med tunger og hjerter. Denne delikatessen gikk også under navnet kjøttmølje, og ble servert til middag på julaften. Oppskrift. Fisken skal trekke i 8-9 minutter, rogn bør trekke mellom 25 og 30 minutter. Leveren bør trekke i fiskekraft og malt pepper. Når leveren blir grå i fargen, er den ferdig. Putt rå løk på toppen av leveren, for løk nøytraliserer transmak. Serveres med poteter og flatbrød. Tradisjoner. Fiskemølje med torsk spises mest om vinteren mens møljen av sei er mer noe man spiser om sommeren. I fiskmøljen av sei bruker man bare lever, mens den av torsk har man også med rogn. Det er en gammel tradisjon at man fisket juletorsken og lagde mølje til julemiddag i Nordland, men også andre steder var og er dette fremdeles tradisjon. Paamiut kommune. Paamiut kommune er en tidligere kommune i Vestgrønland, sydvest på Grønland. Navn og kommunevåpen. Navnet Paamiut betyr «folket ved munningen» eller «de som bor ved munningen», og peker på byen Paamiuts beliggenhet ved munningen av Kuannersooqfjorden. Kommunevåpenet viser to blå havørner på hvit bakgrunn. Dette har sin bakgrunn i at Grønlands største bestand av havørn finnes i kommunen og havområdene utenfor. Historie. Saqqaqfolket var trolig det første folket som befolket denne regionen. Disse kom fra Canada, men trakk sørover på vestkysten, og også rundt Kapp Farvel og et stykke nordover på østkysten. Da Eirik Raude befolket Grønland fra år 985 kalte de Arsukfjorden for Arnlauge Fjordur (Arnlaugsfjord), etter en av Eirik Raudes menn, Arnlaug, som bosatte seg her. Man antar at nordboene bodde her i området fram til 1300- eller 1400-tallet, og det finnes fortsatt rester etter nordboerne her. Fra rundt år 1400 ble området befolket av Inugsuk-kulturen. Dette var et eskimofolk, og det etterkommere etter disse som i dag befolker området rundt Arsukfjorden. Paamiut ble etablert i 1742, under navnet Frederikshåb, som en handelsplass for å kjøpe inn spekk og skinn fra boplassene rundt i området. I nyere tid har byen særlig vokst på 1960-tallet, som et resultat av den konsentrasjonspolitikken som ble ført. Fiskeindustrianlegget som ble etablert her i 1967 er i dag Grønlands største. Gjennom historien har Paamiut vært et handelssentrum, først for hvalkjøtt, senere for fisk. Kommunen, og da særlig byen Paamiut har lenge hatt tilnavnet «Grønlands kunstnerkoloni», på grunn av sin produksjon av klebersteinprodukter. Geografi og klima. Kommunen ligger helt sydvest på Grønland. Den grenser i nord til Nuuk kommune, i øst til Narsaq kommune og i sør til Ivittuut kommune. Av det totale arealet på 51 000 km² er 6 000 km² land, 40 500 km² innlandsis og 4 500 km² er hav. Kommunens høyeste fjell er Kuunnaat med 1 418 moh. Sermilik er kommunens lengste fjord, med 58 km, og den største innsjøen heter Kangorsuup Tasorsua. Denne er 23 km lang, og 210 meter dyp på det dypeste. I denne regionen er klimaet mildere enn lenger nord på Grønland, så havnene her er alltid isfrie. En del isfjell er det derimot. Gjennomsnittstemperaturen er 5,6°C i juli og 5,3°C i august. Kommunikasjon. Det finnes nesten ingen veier mellom byer eller bygder på Grønland. Den eneste veien er en 6 km lang grusvei mellom Ivittuut og Kangilinnguit i Ivittuut kommune. For å komme til Paamiut eller Arsuk må man enten fly til f.eks. Narsarsuaq Airport ved Narsarsuaq, i nabokommunen Narsaq. Herfra kan man fly med helikopter; både Paamiut og Arsuk har egen heliport, men selv om Arsuk sin heliport er asfaltert er den ikke offentlig godkjent. Arsuk har heliport i Fortuna Havn, ca. 3 km øst for bygda. Alternativt går det båter mellom svært mange av byene på vestkysten. Ida Maria. Ida Maria Børli Sivertsen (født 13. juli 1984 på Nesna), kjent under artistnavnet Ida Maria, er en norsk pop/rock-musiker (vokal og gitar) og låtskriver bosatt på Nesna. Biografi. Hun var en av vinnerne under Zoom urørt i 2006 og ble sendt på en påfølgende landsdekkende Zoom-turné våren 2007 og vant Urørtkonkurransen 2007 med sangen «Oh My God». Hun spilte dessuten på begge disse årene og spilte på både Øyafestivalen og Quartfestivalen i 2007. Under Alarmprisen 2007 i oktober 2007 vant hun Alarmprisen til tross for at hun på det tidspunktet ikke hadde gitt ut noe album. Under 2008 i Oslo fikk hun StatoilHydro-stipendet som er på 800 000 kroner og er ment som en hjelp til artister som ønsker å etablere seg internasjonalt. I 2007 og 2008 turnerte Ida Maria og bandet konstant, mest i England, Skottland, Irland og Norge, men også Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Østerrike, Sveits, Spania, Australia og USA. Av festivaler spilte hun på Reading & Leeds, Glastonbury, Camden Crawl, Quart, Øya, Hove, Hultsfred, Arvika og Emmaboda samt mange flere. I 2008 ga Ida Maria ut debutalbumet "Fortress Round My Heart" i Norge og England. For albumet vant hun prisen for årets nykommer og det tilhørende Gramo-stipendet under Spellemannprisen 2008. Den 19. februar 2009 ble hun tildelt gullplate av plateselskapet sitt, Universal Records, som en kommemorativ pris for at salget av "Fortress Round My Heart" hadde nådd over 20 000 solgte eksemplarer. Hun knuste deretter gullplaten på scenen rett for øynene til publikum. I 2009 turnerte Ida Maria og bandet i USA fra januar til september sammen med skotske Glasvegas samt headline-turnéer inkludert opptredener på festivaler som Lollapalooza og Coachella. Hun opptredte også på den japanske festivalen Fuji Rock og den danske festivalen Roskilde. En av sangene hennes, «Keep Me Warm», var med i sesongfinalen til sesong 4 av den populære amerikanske tv-serien "Grey's Anatomy". Denne episoden ble sendt 23. desember 2008 på norske tv-skjermer. 22 april 2009 spilte Ida Maria på det amerikanske talk showet "The Tonight Show" med Jay Leno, et tv-program som har over 5 millioner seere. Ida Maria er den første norske artisten som har en låt med i musikkspillet Rock Band. I Rock Band 3 finnes låten «Oh My God» i selskap med band som Them Crooked Vultures, Phoenix, The White Stripes, Jane's Addiction, The Cure og The Doors. Låten «Oh My God» er også med i traileren til i filmen "It's Kind of a Funny Story" fra 2010. I arbeidet med sitt andre album skrev Ida Maria låter sammen med blant andre Desmond Child som er kjent for å stå bak hits som «Livin' on a Prayer» (Bon Jovi), «I Was Made for Lovin' You» (Kiss) og «Dude Looks Like a Lady» (Aerosmith). Albumet ble skrevet ferdig på Venice Beach og innspilt i Santa Monica, Los Angeles under vår/sommer 2010 med produsent og låtskriver Butch Walker som har Weezer og Pink på merittlisten. Siden albumet ble spilt inn mens vulkanen Eyjafjallajökull hadde utbrudd, fikk det navnet "Katla". Det ble gitt ut i november 2010 og ble senere nominert nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen kvinnelig artist. «Bad Karma» har blitt brukt i sesong 5, episode 1 i Gossip Girl. Manngard. Manngard er en av flere mulige metoder for å gjennomsøke et område. Å gå manngard betyr at en gruppe personer gjennomsøker et geografisk område systematisk, for å finne et objekt (vanligst en savnet person). Personene som skal gjennomføre søket stilles opp på en rett linje i terrenget med en viss avstand mellom hver person. Avstanden mellom personene avhenger av terrengets beskaffenhet og størrelsen på objektet som skal finnes. Personene starter søket samtidig. De går i samme retning, og holder samme innbyrdes avstand. Ved starten av søket får personene beskjed om å holde øyekontakt med den ene sidemannen (vanligvis den venstre), slik at linjen holdes rett, og slik at avstandene mellom personene er den samme under hele søket. Personen som går lengst til venstre vil derfor fungere som lederen av søket, og bestemme retningen. Lars Sørensen. Lars Sørensen (født 1959 er en Grønlandsk politiker. Han representerer partiet Inuit Ataqatigiit, og har vært medlem av Grønlands Landsting siden 1995. Har er i dag (2007) borgermester i Paamiut kommune, en stilling han har hatt siden 1997. Han har tidligere vært motstander av Grønlands utenrikspolitik, men er i dag utenrikspolitiker. Olaf Ludwig. Olaf Ludwig (født 1960 i Gera) er en tidligere tysk landeveissyklist. Ludwig var aktiv på 1980- og 1990-tallet. Ludwig vant i 1982 og 1986 amatørkonkurransen Course de la Paix samt landeveisrittet under OL 1988, der han konkurrerte for Øst-Tyskland. Som profesjonell syklist vant han to etapper i Tour de France og i 1990 den grønne poengtrøya. Han vant Amstel Gold Race i 1992 og kom på pallen under i Paris-Roubaix samme år. Fram til 2006 var Ludwig ansvarlig for laget T-Mobile Team. Paamiut. Paamiut (dansk: "Frederikshåb", tidligere stavet Pâmiut'") den største byen og administrativt sentrum i Paamiut kommune sydvest på Grønland. Byen ligger på en slette, omkranset av fjell. Navnet betyr «de som bor ved munningen», og gjenspeiler at byen ligger ved munningen av Kuannersooqfjorden. Klimaet her gjør at havet ikke fryser til om vinteren. Byen ble etablert i 1742 av Jakob Severin, som en handelsplass, og er en av Grønlands eldste byer. Den vokste senere på grunn av handelen med skinn og hvalprodukter. Den ble også kjent for sine klebersteinprodukter. På 1950-tallet utviklet byen en blomstrende torskeindustri, som varte til 1989, da torskebestanden falt. Byen hadde 1 817 innbyggere pr 2005. Byens folkeskole heter Atuarfik Tuiisak (Tuiisak skole). I tillegg har de en handels- og sjøfartsskole; Imarsiornermik Ilinniarfik. Byens sykehus heter «Dronning Magrethep peqqissaavia» (Dronning Magrethes helsesenter). Dette ble innviet i 1990. Det gamle sykehuset var i bruk fram til 1998. Det nye sykehuset har ti sengeplasser, og bl.a. egen operasjonsavdeling, røntgenavdeling og fødestue. Kassiopeia. Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda. Kassiopeia består av fem stjerner i W-formasjon, der to av dem, ρ Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae, er blant de mest lyssterke i vår galakse. I USA oppfattes stjernetegnet som en M, og kalles derfor «McDonald's» på amerikansk. Meteorsvermen Perseidene, som kan observeres i månedene juli og august, viser seg mellom Persevs og Kassiopeia. Kassiopeia er kjent fra gresk mytologi, og er ett av de 48 stjernebildene omtalt i Ptolemaios' verk "Almagest". Tycho Brahe og Kassiopeia. Det var i dette stjernetegnet at Tycho Brahe fikk øye på en ny stjerne, en "stella nova", SN 1572, der SN står for supernova, og 1572 er årstallet. Inntil da hadde man trodd at stjernehimmelen var uforanderlig. Supernovaen i Kassiopeia er blant de få man har kunnet observere med det blotte øye. Brahe observerte supernovaen 11. november 1572, da den skinte mer klart enn Venus. I mars 1574 var den ikke lenger synlig med det blotte øye. Mytologi. I gresk mytologi var Kassiopeia kong Cepheus av Etiopias dronning. Datteren deres, Andromeda, var kjent for sin skjønnhet, og Kassiopeia mente om seg selv at hun var vakrere enn nereidene, havguden Poseidons døtre. Som straff for Kassiopeias hovmod dømte han hennes datter Andromeda til å stå lenket til en klippe, der et monster ventet på henne. Perseus, som nettopp hadde drept gorgonen Medusa, avtalte med Andromedas foreldre at han fikk gifte seg med piken, hvis han drepte uhyret før det drepte henne. Han lyktes med dette, og foreldrene hennes stelte til bryllup, da Phineus dukket opp og hevdet sin rett til bruden. Han fikk støtte av Kassiopeia og Cepheus, men Perseus tok livet av dem ved å vise dem Medusas avhugde hode. Poseidon plasserte de døde blant stjernene – Kassiopeia med hodet ned halve året, som straff for sin forfengelighet. Coral Bay, De amerikanske jomfruøyene. Kart over Coral Bay fra 1720. Coral Bay på St. Johns østside var det første stedet danskene bosatte. Coral Bay er en bukt og et tettsted på øya Saint John som tilhører De amerikanske jomfruøyene. Coral Bay ligger på øyas østside. Coral Bay var det første stedet på øya som ble bosatt av europeiske kolonister, da Dansk Vestindias guvernør Erich Bredal 25. mars 1718 annekterte øya og heiste det danske flagget på plantasjen Carolina i Coral Bay. Like etter ble rydding av skog, oppføring av plantasjer og bygging av fortet Fortsberg påstartet. Iván Pedroso. Iván Lázaro Pedroso Soler (født 17. desember 1972 i Havana) er en kubansk friidrettsutøver. Han var den dominerende utøveren i lengdehopp på deler av 1990-tallet. Under OL 2000 vant han gull. Han ble verdensmester hele ni ganger, fire ganger utendørs og fem ganger innendørs. Karriere. Allerede som 17-åring hoppet Pedroso over åtte meter. I begynnelsen av karrieren var lengdeøvelsen dominert av Carl Lewis og Mike Powell. Etter at de la opp, trådte Pedroso frem som den dominerende lengdehopperen. Fra 1993 til 2001 vant han innendørs-VM fem ganger på rad, og utendørs ble han mester fire ganger på rad. Han kronet idrettskarrieren under OL 2000 i Sydney, der han tok gull med et hopp på 8,55. VM-seieren under VM 2001 ble Pedrosos siste mesterskapstittel. 29. juli 1995 hoppet Pedroso 8,96 i Sestriere, én centimeter lengre enn Mike Powells verdensrekord fra 1991. Usikkerhet med hensyn til vindmålingen gjorde imidlertid at resultatet ikke ble godkjent av IAAF. Primærgruppe. Primærgruppe er i sosiologien betegnelsen på en grunnleggende gruppe mennesker i et samfunn. En primærgruppe kan sies å være oversiktlig og liten, partene i gruppen omgås i ansikt-til-ansikt-relasjoner, og de angår hverandre over et vidt spekter av interesser. En familie kan sies å være en primærgruppe, men også en vennekrets eller en annen gruppe av personer kan regnes for det. Gruppens funksjoner er forholdsvis uspesifiserte, og den tjener medlemmenes behov så lenge disse er i samsvar med gruppens målsetting. Ordet brukes ofte til forskjell fra sekundærgruppe.. Begrepet primærgruppe ble innført av Charles H. Cooley slik "«Med primærgrupper mener jeg de som kjennetegnes ved nært samkvem og samvirke, ansikt til ansikt»" Baskerland (autonom region). Baskerland (baskisk: "Euskadi", Spansk: "País Vasco") er en autonom region i Spania. Hovedstaden i regionen er Vitoria ("Gasteiz" på baskisk). Regionen består av de tre provinsene Araba, Gipuzkoa og Bizkaia (spansk: Álava, Guipúzcoa og Vizcaya), og er del av det historiske området Baskerland. The Grand. The Grand er et norsk rockeband startet i 2006. Bandet består av tidligere bluesgitarist Amund Maarud (gitar/vokal), hans yngre bror Henrik Maarud (trommer), Per Tobro (bass) og Eirik Tovsrud Knutsen (keyboard og trommer). Bandet spiller en blanding av rock og psykedelisk blues. I mai 2007 ga bandet ut EPen "The Grand EP" og debutalbumet "The Grand" i oktober samme år, begge på The Grand Recordings/Sonet. Bandet var A-listet i sju uker på NRK P3 høsten 2007, og spilte i 2007 og 2008 på blant andre Roskildefestivalen, Buktafestivalen, Øyafestivalen, Eurosonic i Nederland og Popkomm i Berlin. Democratic Voice of Burma. Democratic Voice of Burma (DVB), også kjent i Norge som Burma-radioen, er en radio- og TV-stasjon med base i Oslo. Stasjonen er uavhengig, eid av eksil-burmesere, og sender usensurerte nyheter via satellitt og kortbølge til Burma. DVB anslår at stasjonen når ca. 5 millioner burmesere. Stasjonen har også et kontor i Chiang Mai i det nordlige Thailand. DVB ble startet som radiostasjon av burmesiske studenter og flyktninger som måtte flykte fra landet etter opprøret i 1988. Stasjonen ble gitt i gave til den burmesiske eksil-regjeringen av norske myndigheter i 1992. I 2000 ble stasjonen uavhengig. I dag får DVB økonomisk støtte fra de skandinaviske myndighetene, Utenriksdepartementet og Fritt Ord i Norge, Free Voice i Nederland og National Endowment for Democracy i USA. DVB har hatt TV-sendinger siden 2005. DVB samler inn nyheter via journalister i skjul i Burma og langs landets grenser. Stasjonen har ca. 12 ansatte i Norge og i alt rundt 100 medarbeidere, hvorav ca. 40 i Burma. Til vanlig sender DVB 2 timer radio hver dag, men stasjonen har utvidet sendetiden til 9 timer daglig under demonstrasjonene høsten 2007. Flere av DVBs journalister i Burma har blitt arrestert under demonstrasjonene høsten 2007. Sjefredaktør og administrerende direktør for Democratic Voice of Burma er Ave Chan Naing. Spanish Town. Spanish Town er Jamaicas nest største by og var hovedstad frem til 1872. Spanish Town har 148 845 innbyggere. Den spanske bosettingen Villa de la Vega ble grunnlagt av guvernør Francisco de Garay i 1534 som hovedstad for kolonien. Senere ble byen også kalt Santiago de la Vega og St. Jago de la Vega. Byen endret navn til Spanish Town etter Storbritannias erobring av Jamaica i 1655. Siden byen fikk store skader i forbindelse med erobringen, tok Port Royal over som en uoffisiell hovedstad. Men i 1692 ble store deler av Port Royal ødelagt av et jordskjelv og Spansih Town tok over som øyas hovedstad. Spanish Town var hovedstad frem til 1872, da hovedstaden ble flyttet til Kingston. Undervisningsmetode. Undervisningsmetode er den måten undervisningen legges til rette og organiseres på. Både arbeidsform og undervisningsform inngår i begrepet undervisningsmetode. Metoden kan ha forskjellig preg, som bestemmes dels av stoffets karakter, dels av elevenes forutsetninger og dels av lærerens eller foreleserens evner og trening. Se også. Brattenborg, Steinar og Berit Engelbretsen, "Innføring i kroppsøvingsdidaktikk", Høyskoleforlaget, Oslo, 2010, 3. opplag Atuarfik Tuiisak. Atuarfik Tuiisak (Tuiisak skole) er folkeskolen i byen Paamiut i Paamiut kommune, sydvest på Grønland. I 1926 ble den daværende skolen flyttet til ved siden av kirken, siden den var for liten og i dårlig stand. Samme år sto den nye skolen på plass, og fikk senere også et eget sløydhus. I etterkrigstiden har imidlertid økningen i befolkningen, og dermed antall elever, gjort at skolen er bygd ut i flere omganger. I skoleåret 1952/53 var det 123 elever her, mens i 1974/75 var det hele 784 elever her. Dette året ble også skolebygningen fra 1926, samt sløydhuset, revet. De nyeste bygningene ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet. Skolen har også skolefritidsordning, skolen har både egen gymsal og tannklinikk. Joseph Guillemot. Joseph Guillemot (født 1. oktober 1899 i Le Dorat, død 9. mars 1975 i Paris) var en fransk friidrettsutøver. I 1920 vant Guillemot sitt første nasjonale mesterskap på 5000 meter, og var dermed kvalifisert til OL 1920. I Antwerpen var Paavo Nurmi publikums store favoritt. Under 5000-meterfinalen hadde Nurmi lagt sin egen strategi, for å utmatte de farlige svenskene Eric Backman og Runar Falk i første del av løpet. Etter tre runder tok Nurmi ledelsen og økt farten. Bare Guillemot greide å holde følge. Halvveis i løpet overtok Guillemot ledelsen, og på sisterunden løp han tilsynelatende lett fra Nurmi. I mål skilte det fire sekunder mellom løperne. På 10 000 meter, som ble arrangert noen dager etterpå, tok Guillemot sølv, denne gang med Nurmi på førsteplass. Etter OL vant Guillemot i 1922 det internasjonale terrengmesterskapet individuelt, og førte Frankrike frem til seier i lagkonkurransen både i 1922 og 1926. Han vant det franske mesterskapet på 5000 meter tre ganger, men deltok ikke i OL 1924 på grunn av uenighet mellom ham og det franske friidrettsforbundet. Han satte to verdensrekorder i løpet av karrieren: 2000 meter (5.34,8) og 3000 m (8.42,2). Sekundærgruppe. Sekundærgruppe er innen sosiologien en gruppe personer som danner en enhet som står utenfor en primærgruppe. Eksempler på sekundærgrupper er interessegrupper, yrkesgrupper og organisasjoner. gruppen karakteriserest også med at mange medlemmer, fjerne forbindelser og upersonlig samhandling der varigheten og enheten mer beror på stabiliteten i den sosiale organisasjonen og/eller på en bestemt interesse, oppgave eller lignende enn på varige vennskapsbånd mellom medlemmene UCI ProTour 2008. UCI ProTour 2008 var den fjerde sesongen UCI arrangerte sin ProTour. Alejandro Valverde vant sammenlagt som i 2006. Endringer. Sammenlignet med UCI ProTour 2007 var det en del endringer. Discovery Channel og Unibet.com ble lagt ned etter 2007-sesongen, og det ble ikke delt ut nye ProTour-lisenser, slik at antallet ProTour-lag ble redusert til 18. Etter en lengre strid mellom UCI og arrangørene av de store rittene, blant annet om hvilke lag som kunne og skulle inviteres til de ulike rittene, ble det i september 2007 bestemt at rittene til disse arrangørene gikk ut av ProTouren og inn på UCI Europa Tour. Dette innebar at ProTour-lagene ikke lenger var garantert å få stille i disse rittene. Tour Down Under i Australia var nytt innslag på ProTour-kalenderen. Odd Højdahl. Odd Højdahl (født 5. januar 1921, død 23. februar 1994) var en norsk politiker og fagforeningsleder. Han var sosialminister i Trygve Brattelis første regjering i perioden fra 1971 til 1972. Han var sekretær og leder i Norsk Tjenestemannslag. Odd Højdahl var leder for Statstjenestemannskartellet fra 1964 til 1969 da han på LO-kongressen ble valgt til nestformann i LO, et verv han hadde frem til 1977. Han ble i 1977 ansatt som direktør i Statens arbeidstilsyn, en stilling han hadde frem til 1988. Damenes pokal. Damenes pokal er en premie som ble utdelt til den utøveren som presterte godt og samtidig tekte seg på en høflig, sjarmerende og dannet måte i forbindelse med idrettslig konkurranse. Pokalen ble første gang satt opp i 1884 i forbindelse med Husebyrennet. Pokalen var fra Christianias damer «til den kjækkeste skiløberen fra Christiania». Skikken med tildeling av Damenes pokal forsvant gradvis utover mot midten av 1900-tallet. I senere tid er tradisjonen tatt opp igjen av ulike klubber, innen blant annet skyting og golf. Tradisjonen med damenes pokal ble adoptert av friidrett, og utdelt i forbindelse med tidenes første friidretts-NM i Kristiansand i 1896. Pokalen har likevel hatt lengst historie og tradisjon i forbindelse med kombinert renn i Holmenkollrennene. Her ble pokalen tildelt konkurransens beste hopper. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Gjert Andersen og Bengt («Silver-Bengt») Eriksson) Pokalen ble tatt vel i mot, og det var en ære å bli plukket ut. Overrekkelsen ble ofte foreviget av et fotografi av vinneren sammen med komiteens kvinner. Samtidig kan pokalen sees på som et symbol på hvilket nivå kvinnene var forventet å delta i idrett. Kvinner var forventet å holde en viss avstand fra selve aktiviteten, og det var antatt at de ikke forstod seg seg på de idrettslige prestasjoner. En pokal som hedret dannelse innen idrett passet godt i tiden, og lå innenfor det som ble ansett å være en kvinnes område. Mediegrafiker. Mediegrafiker er en yrkestittel innen grafisk bransje. Utdannelsesløpet innebærer yrkesrettet utdanning med opplæring i bedrift i tredje og fjerde år, det vil si etter at VG2 Medier og kommunikasjon er bestått. Lærlingetiden tilbringes i en førtrykksbedrift (førtykksavdeling, reklamebyrå eller liknende). Bestått læretid (fagprøve) gir yrkeskompetanse med fagbrev og yrkestittelen mediegrafiker. Vladimir Kuts. Vladimir Petrovitsj Kuts (russisk: Владимир Петрович Куц) (født 7. februar 1927, død 16. august 1975) var en sovjetisk langdistanseløper. Navnet skrives også Volodymyr Petrovytsj Kuts (Володимир Петрович Куц), den ukrainske stavemåten, siden Kuts ble født i Aleksino, som ligger i dagens Ukraina. Kuts ble første gang lagt merke til i internasjonal sammenheng i 1954. Under europamesterskapet i Bern slo han favorittene – den tsjekkiske stjernen Emil Zátopek og briten Christopher Chataway – på 5000 meter, og satte samtidig ny verdensrekord. Noen måneder senere mistet Kuts rekorden til Chataway, men tok rekorden tilbake igjen bare 10 dager senere. Kuts var blant favorittene under OL 1956 i Melbourne. Hovedmotstanderen på 5000 m var briten Gordon Pirie, som hadde satt ny verdensrekord tidligere samme år. Kuts hadde imidlertid satt ny verdensrekord på 10 000 meter kort tid før lekene. I den første finalen, 10 000 meter, tok Kuts oppskriftsmessig ledelsen fra start. Fire runder før mål måtte Pirie gi tapt, og Kuts løp inn til en enkel seier. 5000-meterfinalen, som ble arrangert fem dager etter, ble en ren paradeseier, og Kuts tok sin andre gullmedaljene i løpet av lekene. I 1957 forbedret Kuts verdensrekorden på 5000 meter til 13.35,0, en tid som ikke ble slått før i 1965, av Ron Clarke. Kuts la opp i 1959. Sørkedalens Idrettsforening. Sørkedalens Idrettsforening (SIF) (stiftet 1886 som Sørkedalens Skiklub) er et norsk idrettslag tilhørende Sørkedalen i Oslo. Idrettsforeningen ble startet av Carl Grøttum. Grøttum var klubbens første formann. Skiidrett var klubbens kjerne i mange år, go klubben er best kjent for de historiske skiløperne de hadde tidlig på 1900-tallet. I tillegg til skikongen Lauritz Bergendahl er kjente navn Johan Kristoffersen, Ingvar Langlien, Johan Grøttumsbråten (gikk til BUL) og Lars Bergendahl. Peder Grøttumsbråten vant klubbnes første kongepokal i 1889. Navneskiftet til "Sørkedalens Idrætsforening" kom i 1905, da sykkelsport ble en voksende aktivitet, og ble tatt opp som idrett i klubben. Klubben fikk overta det gamle bygget til Sørkedalen skole i 1926, klubbhuset fikk navnet «Lokalet». «Lokalet» ble et slags samfunnshus, til bruk for alle foreninger i Sørkedalen. Klubblokalet ble utvidet i 1980, med tilbygget "Bergendahlsstua". Klubben har egen lysløype på rundt 2 kilometer. Sørkedalens IF har gått fra å være en toppidrettsklubb for skiidrett, til å bli en fleridrettsklubb med et breddidrettsaspekt. Sykkelgruppen har trappet ned, mens fotball friidrett og orientering kom til. De senere år er også alpint blitt en stadig større del av satsingen. Allidrettsgruppen for de yngre medlemmene tilbyr sosiale aktiviteter. Klubben har opprettholdt sin tradisjon som arrangør av skirenn. Lauritz Bergendahls Minneløp (første gang arrangert 1972) og Sørkedalsrennet (siden 1980) er de største. Klubben arrangerer også Sørkedalsløpet (siden 1974), sykkelløpet Sørkedalen Grand Prix (siden 1980) og en uformell akekonkurranse som arrangeres årlig i Kjelsåsveien. André Marie Constant Duméril. André Marie Constant Duméril (født 1. januar 1774 i Amiens, død 14. august 1860 i Paris) var en fransk zoolog. Han etterfulgte Lacépède som professor i herpetologi og ichthyologi ved Muséum National d'Histoire Naturelle i 1803. Forgjengeren ville bruke sine evner innen politikken, men Duméril overtok offisielt ikke professorstolen før Lacépèdes død i 1825. Sønnen Auguste Duméril var også zoolog. Lundugle. Lundugle ("Megascops asio") er en liten ugle i slekten Beskrivelse. De voksne fuglene har rustbrune eller mørk grå mønstret fjærdrakt med streker på buken. De er korte og tettbygde, med kort hale og brede vinger, rundt hode med kraftige øredusker, gule øyne og gulaktig nebb. I den sørlige delen av utbredelsesområdet er den rustrøde varianten mer vanlig, og par med ulike farger forekommer. En lys grå variant finnes også i vestlige Canada og nordlige til sentrale USA. Habitat og utbredelse. Lunduglen hekker i løvskog eller blandingsskog i østlige nord-Amerika. De legger reiret i et hult tre; enten naturlig hule trær eller forlatte hakkespetthull. De kan også bruke rugekasser. De er utelukkende nattaktive, om dagen vagler de seg i et hult tre eller nær en trestamme. Levevis. De jakter ved å vente på en lav gren i åpent skoglandskap eller i skogkanten og slå ned på byttet. De kan også fange insekter i flukten. De spiser hovedsakelig store insekter og små gnagere, og også små fugler. De jakter om natten eller like før grålysningen, de bruker sin ypperlige hørsel og nattsyn Lunduglen lager en rekke forskjellige låter. Dens engelske navn, "Eastern Screech-owl" kommer av et kallerop som ligner et slags hestevrinsk mer enn et skrik. De gir også fra seg en rask melodiøs pludring som er vanskelig å stedfeste. Hvis den blir lett irritert, truet eller opphisset på andre måter kan de knurre som en liten bulldog. Ved alvorlig opphisselse eller irritasjon klapper den med nebbet. Enkelte mener at denne lyden lages ved at Gabriel Bibron. Gabriel Bibron (født 20. oktober 1805 i Paris, død 27. mars 1848 i Saint-Alban-les-Eaux) var en fransk zoolog. Han var assistenten til André Marie Constant Duméril, men døde i forholdsvis ung alder av tuberkulose. Bo Hjalmar Brekke. Bo Hjalmar Brekke (født 9. mai 1957, død 27. september 2007) var oberst i Frelsesarmeen. Hans siste ordre var som leder for Frelsesarmeens arbeid i Pakistan. Etter to år ved Frelsesarmeens offisersskole i London ble Bo Brekke utnevnt som offiser i 1980. Brekke gjorde tjeneste i Norge, Danmark og Sri Lanka. Ledet arbeidet i Bangladesh og Nord-Skottland og var deretter nestkommanderende i Frelsesarmeens Øst-Europa-territorium som består av Russland, Ukraina, Georgia, Moldova og Romania, før han høsten 2006 ble beordret til sin siste tjeneste i Pakistan. Han ble skutt og drept i Lahore i Pakistan 27. september 2007. Brekke etterlater seg kone, oberst Birgitte Brekke, to barn og to barnebarn. Bo Brekke har forfattet boka "Sally Ann – Poverty to hope" (2005). Bengt Eriksson. Bengt («Silver-Bengt») Eriksson (født 22. januar 1931) er en svensk tidligere kombinertløper. Han representerte IF Friska Viljor i Örnsköldsvik. Eriksson tok sølv i OL i Cortina d'Ampezzo i Italia, 1956. Etter dette fikk han kallenavnet «Silver-Bengt». Han vant Svenska skidspelen i 1959, og står bokført med 19 premier i Holmenkollen. Han ble nummer 2 i kombinert i 1958. Blant disse er 3 ganger Damenes pokal som beste kombinerthopper fra årene 1957 til 1959. Han vant det kombinerte hopprennet også i 1960, men presterte så dårlig i langrennet at Damenes pokal ikke ble tildelt. Nordmannen Gjert Andersen opplevde det samme i 1970. Gjert Andersen. Gjert Andersen (født 17. mars 1947 i Bærum) er en tidligere norsk kombinertløper som hadde sin styrke i hoppbakken. Han representerte Stabæk IF. Andersen ble nummer 2 i kombinert i Holmenkollen i 1968 (med ny bakkerekord på 89,5 m), han ble nummer 4 i 1969 og nummer 2 igjen i 1972. I 1969 ble han også nummer 2 i det spesielle hopprennet. Han deltok i kombinert under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 40. plass og i 1972 i Sapporo med 23. plass. Andersen ble tildelt Damenes pokal som kombinertrennets beste skihopper 3 ganger; i 1968, 1969 og 1972. Han vart det kombinerte hopprennet også i 1970, men han ble den gangen helt sist i langrennet, og Damens pokal ble av den grunn ikke utdelt. Bengt «Silver-Bengt» Eriksson opplevde det samme i 1960. David Johnson. David Edward Johnson (født 23. oktober 1951 i Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller som var innom en rekke klubber. Mest kjent er han imidlertid fra sin tid i Liverpool. Johnson startet sin karriere i som juniorspiller i Everton i 1967. Han fikk sin debut for førstelaget 8. januar 1971 i bortekampen på Turf Moor mot Burnley i en kamp som endte 2-2. Han ble i klubben frem til 1972 da han signerte for Ipswich. Her ble han værende frem til 12. august 1976 da han ble kjøpt til Liverpool av manager Bob Paisley for £200 000. Johnson fikk sin debut for de røde 21. august samme år i 1-0 seieren i hjemmekampen på Anfield mot Norwich. Hans første mål for klubben kom en uke senere, 28. august, i bortekampen på St. Andrews mot Birmingham i en kamp Liverpool tapte 1-2. Johnson ble i klubben frem til 9. august 1982 da han igjen signerte for Everton. Han var også innom Barnsley, Manchester City, "Tulsa Roughnecks" og Preston før han la støvlene på hylla. Prudentius. Aurelius Prudentius Clemens var en romersk, kristen poet, født i den romerske provinsen Tarraconensis (i dag nordlige Spania) i 348. Han døde sannsynligvis i Spania en gang etter 405, muligens en gang rundt 413. Fødestedet hans er ikke kjent, men det kan ha vært Caesaraugusta Saragossa, Tarraco Tarragona, eller Calagurris Calahorra. Prudentius praktiserte juss med en del suksess og var to ganger provinsguvernør, kanskje i hans fødeland, før keiser Theodosius den store kalte ham til hoffet. Mot slutten av hans liv, muligens en gang rundt 392, trakk han seg tilbake fra offentlig liv for å bli en asket, faste fram til kvelden og avstå fra kjøtt. Prudentius samlet senere kristne dikt som ble diktet i hans samtid og skrev et forord som han selv daterte år 405. Prudentius’ egen poesi var påvirket av tidlige kristne forfattere som Tertullian og Ambrosius av Milano, foruten Bibelen og helgenenes gjerninger. Hans julehymne "Divinum Mysterium" («Corde natus ex parentis») og hymnen for "Epiphany O sola magnarum urbium", begge fra "Kathemerinon", er fortsatt spilt i dag. Den allegoriske diktet "Psychomachia" er likevel hans mest innflytelsesrike verk og ble en inspirasjon og en kilde til middelalderens allegoriske litteratur. Ramstein Air Base. Ramstein Air Base er en amerikansk flybase lokalisert i Ramstein-Miesenbach, nær Kaiserslautern i Tyskland. Flybasen ble bygget av Frankrike i 1951, da området var fransk mandatområde i Tyskland rett etter krigen. Imidlertid ble basen tatt over av US Air Force som siden har drevet basen. Ramstein er en US air force base som er hovedleddet for øyeblikket for alt matriell og personell som fraktes til Afghanistan og foruten amerikanske styrker finnes det også canadisk, tysk, britisk, fransk, belgisk, polsk, tsjekkisk, norsk, dansk og nederlandsk personell der. Norsk NATO-personell får støtte fra NOSU (Norwegian Support Unit). Antallet offiserer er flytende, men rundt 15. I tillegg er det 3 norske vernepliktige militærpolitisoldater ved NATO-hovedkvarteret CC AIR HQ. Basen er den største i det amerikanerne kaller «Kaiserslautern Military Community (KMC)», hvor mer enn amerikanske styrker er plassert, og sivile amerikanerne jobber. tyske sivile jobber også der. Basen brukes mest til transportfly. Party up. «Party Up» er en sang av rapperen DMX. Det er en av DMX mest kjente sang, fra hans mest solgte album "...And Then There Was X", utgitt i 1999. Det er tre versjoner av sangen: en albumversjon, en sensurert albumversjon og en radioversjon. Sangen er også brukt i ps2-spillet Def Jam Vendetta. Svømmeren Michael Phelps hører alltid på Party Up før han skal konkurrere. Musikkvideoen «Party Up» var filmet i Galveston, Texas ved Frost Bank-bygningen. Asbjørn Nilssen. Asbjørn Nilssen (født 19. januar 1875 i Vestre Aker – 1958) var en norsk kombinertløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1897. Nilssen gikk for Skiklubben Odd i Oslo. Paul Braaten. Paul Braaten (født 23. mars 1876 i Eidsvoll, død 20. januar 1963) var en norsk langrennsløper og kombinertløper som vant Holmenkollrennet i 1899, og ble tildelt Holmenkollmedaljen i samme år. Braaten vant også 30 km i Holmenkollen i 1900 og 1901. Nilssen gikk for Eidsvold Værks Skiklub. Robert Pehrson. Robert Didrik Pehrson (født 27. juni 1872 i Oslo, død 6. mai 1965 i Ski kommune) var en norsk kombinertløper, ingeniør og industrileder. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1899. Pehrson gikk for Skiklubben Odd i Oslo. Pehrson bodde mange år av sitt liv i Finland. Våren 1893 reiste han til Tyskland med statsstipendium for å studere papir og celluloseindustrien, og det endte med at han i 1905 ble disponent i Finland for Finska AB Hartmanns Maskinaffär, hvor han var administrerende direktør til 1942. Pehrson bygget skibakker både i Finland, Sverige og Norge. Siste gang han deltok i skirenn var i Helsingfors i 1906, da han vant hopprennet. Han var i mange år norsk visekonsul i Helsingfors. I 1923 ble han tildelt St. Olavs orden. Han var også ridder av Finlands hvite roses orden. Hans idrettskarriere begynte med en andrepremie i yngste klasse i Holmenkollen i 1891. I de følgende år var han blant de fremste i kampen om Kongepokalen, men vant den aldri. Han ble nummer to i 1895, 1896 og 1899. I 1899 vant han Damenes pokal og i 1905 eldste klasse. Han var bosatt på Ski kommune i sine siste leveår. Han er far til skiløperen Robert Pehrson (1900–1964), som blant annet ble plukket ut i langrenn for Finland i de aller første Olympiske vinterleker. Aksel Refstad. Aksel Refstad (født 19. september 1873, død 21. desember 1956) var en norsk kombinertløper. Han vant kombinert i Holmenkollrennene i 1900, og ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1901. Refstad gikk for Oslo Østre Skytterlags Skiklubb. Karl Hovelsen. Karl Hovelsen (født 1877 i Oslo, død 1955) var en norsk skihopper og kombinertløper. Hovelsen gikk for Bærums Skiklub. Han emigrerte en periode til USA, hvor navnet hans ble skrevet Karl Howelsen og Carl Howelsen'". Karriere i Norge. Han vant 5-mila under Holmenkollrennene i både 1902 og 1903, samt kombinert i 1903. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1903. Karriere i USA. I 1905 emigrerte Hovelsen til USA. Her regnes han som en av skiidrettens pionerer. I 1906 holdt han oppvisninger i skihopp, og fikk tilnavnet «The flying Norseman». Oppvisningen var sommerskihopping i en fornøyelsespark, fra et 90 metes tårn, 20 meter gjennom luften og landing i et vannbasseng. Han ble plukket opp av sirkuset «The Ringling Brothers, Barnum and Bailey Circus», og hadde en opptreden som ble presentert som «"ski sailing"» og «The Sky Rocket». I 1911 var han i Hot Sulphur Springs, Colorado, dratt dit av de gode snøforholdene. Han fikk med seg folk på en vinteraktivitetsfestival. Den vinteren ble den første årlige vinterfestivalen holdt, og Hovelsen konkurrerte i den første skihoppkonkurransen holdt i Colorado. Han reiste rundt i Colorado og holdt opplæring i langrennsteknikk og skihopping. I 1914 fikk han bygget et skihopp i Steamboat Springs i Colorado, og dro i gang en årlig skifestival også her. Hovelsen hoppet 108 fot (ca. 33 meter) og vant konkurransen. Skibakken i Steamboat Springs fikk navnet Howelsen Hill i 1917, og har fotsatt samme navn. Anlegget har sju bakker, den største med K-punkt 114 meter og bakkestørrelse 127 meter. Hovelsen reiste hjem til Norge i 1922. Harald Smith. Harald Smith (født 29. juni 1879 i Østre Aker i Oslo, død mai 1977 i Bad Ragaz i Sveits) var en norsk kombinertløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1904. Smith gikk for Skiklubben Verdande i Oslo. I 1906 flyttet han til Sveits. Sammen med sin bror, Trygve, grunnla han skibakkene i Davos og St. Moritz. I 1910 la han den første slalåmløype i Sveits. Han grunnla også en skifabrikk i Sveits og har blitt mye av æren for at skisporten spredte seg til Sør-Europa. I 1910 trakk han seg tilbake som aktiv skiutøver og giftet seg med en italiensk kvinne. Han var utdannet arkitekt. 8888-opprøret. 8888-opprøret var et landsomfattende, fredelig opprør mot militærregimet i Burma. Det brøt ut da universitetsstudenter demonstrerte i Rangoon den 8. august 1988, og endte da State Law and Order Restoration Council tok kontroll den 18. september samme år. Det anslås at minst 3000 mennesker, de fleste av den munker og studenter, ble drept da militære styrker slo ned opprøret. Det offisielle dødstallet er noen titalls mennesker. Einar Kristiansen. Einar Kristiansen (født 18. juni 1882 i Bærum, død 1965) var en norsk kombinertløper. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1908. Kristiansen gikk for Bærums Skiklub. Olympisk skeet. Olympisk skeet, offisielt benevnt som skeet, eller på norsk dagligtale leirdueskyting, ble olympisk øvelse fra sommer-OL 1968. Kvinnelig OL-mester medførte regelendring. Fra 1972 til 1992 konkurrerte både menn og kvinner i samme klasse. Kvinnen Shan Zhang fra Kina vant overraskende OL i 1992 i Barcelona som eneste kvinnelige olympiske mester. Etter dette ble menn og kvinner delt i ulike klasser. Kvinnenes skeet ble dermed for smal til å være olympisk øvelse, og i OL i 1996 var skeet utelukkende for menn, og den olympiske mesteren fikk ikke forsvart sin tittel. Den kontroversielle regelendringen fikk overraskende lite motbør og publisitet. Det ble arrangert eget VM for kvinner, og fra OL i 2000 ble skeet for kvinner også innlemmet i det olympiske programmet. Reglene for Olympisk skeet gjør øvelsen vanskeligere enn andre skeet-varianter. Rødseidet. Rødseidet ei bygd i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger på, og har navn etter, det lave og rundt 0,5 km lange eidet mellom Rødsfjorden i nord og Rødsbotnet, den nordligste utløperen av fjorden Nordsalten, i sør. Bygda ligger 18 km fra Kolvereid og 9 kilometer fra Måneset. Den har rundt 29 fastboende innbyggere. Fv525 passerer gjennom bygda, og Fv526 går fra Rødseidet til Bjørkneset ved Sørsalten. Otto Tangen. Otto Tangen (født 28. januar 1886, død 1956) var en norsk skiløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1911 sammen med Knut Holst. Han representerte IF Liv fra Hønefoss. Stalking. Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd. Definisjon. Det er vanskelig å oversette det engelske begrepet "stalking" til norsk. Nair (2003) definerer stalking som «belastningen av uvelkommen og fryktskapende kommunikasjon og tilnærming» ("the imposition of unwelcome and fear-inducing communications and approaches"). Begrepet viser til en tvangsmessig opptatthet av en annen person. Det norske ordet besettelse er en nærliggende oversettelse, men gir likevel uheldige assosiasjoner til demonologi og eksorsisme. En annen mulig oversettelse kan være «besettelses-vanvidd» eller «patologisk besettelsestilstand». På svensk oversettes stalking som "förföljelsesyndrom". Det er vanlig å benytte det engelske ordet "stalking" også på svensk og norsk. Det engelske ordet "stalker" betyr opprinnelig «jaktlos» eller «snikjeger», men brukes i dag oftere om «tvangsmessig forfølger». Hva innebærer stalking? Stalking innbefatter forfølgelse, overvåking eller arrangere tilsynelatende tilfeldige møter med offer, Kommunisering kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt, blant annet gjennom post, e-mail og tekstmeldinger. Det kan for eksempel være å få venner av offeret til å gi gaver eller oppfordre til å ta kontakt, eller til å levere trusler eller presanger til offerets arbeidsplass. Trussel om selvmord er også vanlig. Andre overgrep kan være vandalisme, innbrudd, seksuelt overfall, å skade kjæledyr, og i verste fall å skade, eller true med å skade, barn. Aggresjon kan skje gjennom vold, trusler om vold eller ved å trakassere offeret over tid. Etterhvert kan bare det å stå demonstrativt utenfor den lokale butikken være tilstrekkelig for å få ønsket effekt. Offeret kan da oppleve å ikke bli møtt på av andre at dette oppleves plagsom fordi «han gjør jo ingenting». De vil ikke se at denne atferden er i en sammenheng og at den har pågått over tid. En annen metode er å oppsøke eller trakassere familie eller barn. Særlig det siste kan oppleves svært truende. En stalker kan for eksempel hente barna til offeret hjem fra barnehagen og levere de uten skade hjemme hos offeret. Selv om dette ikke nødvendigvis oppleves som truende for barna, vil offeret oppleve som et klart overgrep. Stalkeren oppnår oppmerksomhet og klarer dessuten å vise at han har makt over offeret. Farlighet. Det er svært usikkert hvor vanlig det er å skade offer. Ulike studier viser svært stor forskjell på dette. Det avhenger av type «stalker» og hvilken populasjon man spør (for eksempel generell befolkning eller gruppen voldtatte kvinner). Flere studier viser at 50 til 70% av tilfellene innebærer trusler. Noen offer blir drept, men det er ikke vanlig. Konsekvenser for stalkeren og den som opplever stalking. Som forståelig er, blir ofrene redd. Det kan gå ut over arbeid og fritid, og føre til uttalt psykisk slitasje. Å leve i frykt over lang tid kan føre til alvorlig psykiske reaksjoner. Dersom stalker tidligere har brukt vold, voldtekt eller vandalisme, – vil vedvarende stalking føre til posttraumatisk stressforstyrrelse og hemme behandling av dette. En tredjedel forteller at de har mistet jobben eller har måttet flytte. Offerenes barn kan også bli stalket. Stalkeren er flink til å bruke system for å få informasjon, ofte gjennom venner. Reaksjoner. Kun et fåtall av ofrene oppgir at de ikke blir skremt. Over halvparten oppgir at de er svært skremt. I tillegg til psykiske reaksjoner av å leve i en slik uviss tilstand, forteller ofrene om psykosomatiske symptomer relatert til langvarige stressreaksjoner og angst. I tillegg kommer eventuelle fysiske og psykiske skader etter overfallsvoldtekt eller annen vold. På toppen av dette kommer økonomiske tap som følge av at arbeid blir avbrutt og utgifter til sikring av seg selv og eiendom. I noen tilfeller bestemmer ofre seg for å flytte og forsøke å «riste av seg» stalkeren gjennom dette. Dette medfører isåfall både økonomisk, psykisk og sosiale konsekvenser både for offer og familie. Svært mange av ofrene forteller at de ikke blir tatt alvorlig når de forteller om dette til venner eller offentlige instanser. Dette kan også oppleves som en ytterligere belastning. I USA og Canada anmelder mellom 22 og 42 % av ofrene stalkingen, men inntil nylig har det vært lite kunnskap både om fenomenet og om virksomme mottiltak til stalking. Ofte har ikke anmeldelsen medført hverken bedret hverdag for offeret eller negative konsekvenser for stalkeren. Anmeldelse eller flytting vil sjelden avskrekke en stalker, og svært sjelden føre til at han/hun avslutter stalkingen. Hvem er stalkere? a>er som har blitt alvorlig plaget av stalkere og sykelig besatte tilhengere. Det er vanskelig å si noe generelt om stalkere, men det er klart flest menn. Zona, Palalaera og Lane (1998) har klassifisert stalkere i tre grupper på bakgrunn av en database opprettet av politiet i Los Angeles. I denne gruppen finnes personer som er besatt av tanken om å oppnå kontakt med sitt offer. De kjenner ikke offeret fra tidligere, men ønsker dette svært sterkt. De kan følge etter personen, sende brev og ringe, eller overvåke ham/henne bare for å være i nærheten. I denne gruppen finnes de som er overbevist om at offeret er forelsket i dem eller at kontaktønsket er gjensidig. Stalkeren vil i tillegg til ovenfornevnte atferd ha en klar forestilling av at offeret «egentlig» gjengjelder følelsene. Dette på tross av at offeret tydelig har kommunisert det motsatte og aktiv motsetter seg kontakt. Stalkeren vil tolke dette heller som koketteri eller nettopp det motsatte. Stalkeren kan for eksempel tolke det å bli slått som et kjærlighetsbevis som foreksempel at offerets kjærlighet er så sterk at hun er redd for disse føelsene og forsøker å bekjempe dem dessto hardere. Denne gruppen er ofte opptatt av berømtheter eller personer med en viss status. Fra media kjenner vi eksempler fra mannen som stalket Jodie Foster og begikk et attentat mot president Ronald Reagan for å bevise sin kjærlighet. Og fra Sverige ble stalking som fenomen kjent ved at prinsessen opplevde å bli et offer. Dette er en gruppe som kjenner offeret fra tidligere fra et avbrutt kjærlighetsforhold eller vennskap. Denne gruppen er både den mest vanlige og den som er forbundet med størst fare for fysisk skade på offeret. Denne gruppen er som «folk flest». De har ikke nødvendigvis en psykisk lidelse og er ellers godt veltilpasset. De opplever likevel å ha blitt krenket og mener seg å ha en rettferdig harme som unnskylder at de kan ta igjen på sitt offer. De kan ofte ta kontakt lenge etter kjærlighetsbruddet og ofte ha drukket alkohol i kontaktøyeblikket. I verste fall kan de begå voldtekt, vold og i ytterste konskvens begå drap. I Norge begås en stor andel av drap av ektemenn eller tidligere ektemenn. Kombinasjonen av stalking av en tidligere ektemann eller kjæreste kan altså være svært farlig. I media vil ofte disse tilfellene komme i samlekategorien "partnerdrap". Stalkere er ofte psykisk syke, og kan tildeles en eller flere diagnoser. Selv om stalker slutter å stalke ett offer er sjansen stor for at stalkeren finner et nytt. Slik sett er seriestalking ikke uvanlig. Dersom stalkingoffer nr 2 blir utilgjengelig for stalkeren kan han fort finne tilbake til gamle vaner og begynne å stalke offer nr 1 igjen. Behandling og veiledning til ofre for stalking. Det finnes ingen kjent sikker metode for å stoppe stalking. Selv fengsling har vist seg å sjelden stoppe stalking, annet enn at det gir et avbrudd når stalkeren er i fengselet. Undersøkelser av stalking som stopper har ikke funnet noen klare faktorer som forklarer avslutningen. Ofre anbefales å ta fenomenet på alvor og ta kontakt med politi for hjelp. Å avstå fra enhver form for kontakt er viktig. Stalking kan avsluttes uten forhåndsvarsel eller åpenbar grunn av seg selv etter mange år. Cyberstalking. Cyberstalking er en neologisme som betegner bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler for å stalke en person. Cyberstalking kan innebære fremsetting av falske beskyldninger, overvåkning, innsamling av informasjon, identitetstyveri, angrep på datautstyr og andre typer oppførsel som er egnet til å plage eller skape frykt hos offeret. Stalkere bruker ofte søkemotorer og onlinefora, chattekanaler og nettsamfunn som MySpace, Facebook, Friendster, Indymedia og Wikipedia for å trakassere offeret. Knut Holst. Knut Holst (født 3. desember 1884 i Hokksund, død 1977) var en norsk skiløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1911 sammen med Otto Tangen. Han representerte Ski- og Ballklubben Eiker i Buskerud. Robert Schul. Robert Keyser «Bob» Schul (født 28. september 1933 i West Milton, Ohio) er en amerikansk friidrettsutøver, som løp mellom- og langdistanser. Karrierens høydepunkt kom under OL 1964 i Tokyo, der han vant 5000 m på tiden 13.48,8. Schul begynte å satse på friidrett under universitetsstudiene. Han konsentrerte seg først om distansen 1 engelsk mil, men fikk etter hvert lyst til å prøve seg på 3000 meter hinder. Denne distansen stod imidlertid sjelden på konkurranseprogrammet ved universitetsmesterskap, så han trente også regelmessig på lengre distanser. I 1959 avbrøt Schul studiene og meldte seg til tjeneste i luftvåpenet, der det var gode muligheter til å drive løpetrening. Etter OL-seieren i 1964 la Schul opp som friidrettsutøver. Mohammed Gammoudi. Mohammed Gammoudi (født 11. februar 1938 i Sidi Ach) er en tunisisk friidrettsutøver. Gammoudi ble Tunisias første OL-vinner, og vant totalt fire medaljer i olympiske leker. Hans OL-debut kom på 10 000 meter under OL 1964 i Tokyo, der han tok sølvmedaljen. Høydepunktet var seieren på 5000  m under OL 1968 i Mexico by, der han spurtslo kenyaneren Kipchoge Keino. Keino var daværende verdensrekordeinnehaver på 3000 og 5000 m. Gammoudis prestasjon var enda større med henblikk på at han allerede hadde tatt bronse på 10 000 meter, og at han ikke var like vant med å konkurrere i store høyder som sine kenyanske motstandere. I München 1972 tok han så sin siste OL-medalje, sølv på 5000 meter. Fjågesund bru. Fjågesund bru er ei stålplatebærerbru på fylkesvei 106 i Kviteseid kommune i Telemark. Brua krysser «Straumen», utløpet fra Kviteseidvatnet i Flåvatn, mellom stedet Fjågesund og Østenå. Fjågesund bru er 250 meter lang og ble bygd i 1997. Den erstattet en kort fergestrekning. Elektroinstallatør. Elektroinstallatør er en benevnelse på personer som har avlagt en eksamen som gir tittelen elektroinstallatør. Pjotr Bolotnikov. Pjotr Grigorjevitsj Bolotnikov (russisk "Пётр Григорьевич Болотников", født 8. mars 1930 i Sinovkino, Mordovia) er en tidligere sovjetisk friidrettsutøver. Bolotnikov begynte med løpetrening da han var 20 år, under avtjening av verneplikten i Den røde armé. I 1957 ble han for første gang nasjonal mester på 10 000 meter, da han overraskende beseiret Vladimir Kuts. I årene fra 1958 til 1962 ble Bolotnikov hvert år dobbelt sovjetmester på 5000 og 10 000 meter. I 1964 ble han igjen mester på 10 000 meter. Bolotnikov deltok i OL 1956 i Melbourne, men uten suksess. Under OL 1960 i Roma kontrollerte Bolotnikov 10 000-feltet fra starten av, og vant med fem sekunders forsprang til nærmeste konkurrent. Samme år forbedret Bolotnikov verdensrekorden på 10 000 meter med nesten 12 sekunder, til 28.18,8. I 1962 forbedret Bolotnikov sin egen verdensrekord med seks tidels sekunder til 28.18,2. Under EM 1962 i Beograd forsvarte han favorittstempelet med glans og vant 10 000-meteren med klar margin. På 5000 meter måtte han overraskende nøye seg med bronse. Hammer bru. Hammer bru er ei fagverksbru i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Brua krysser Søråa ved gården Hammer. Hammer bru er ca. 30 meter lang og ble bygd i 1927. Den er ei av få bevarte overbygde bruer i Norge. Slike bruer var vanligere i England og USA enn i Norge. Brua er en del av en privat vei, men ble tegnet og bygd av Statens vegvesen. Den ble gjenoppbygd etter ei tidligere overbygd bru fra 1891 og restaurert av vegvesenet på 1990-tallet. Brua er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Platt Adams. Platt Adams (født 23. mars 1885, død 27. februar 1961) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1912 i Stockholm ble han olympisk mester i stille høyde med et hopp på 1,63, foran broren Benjamin Adams. Det var det første brødreparet som vant gull og sølv i samme OL-øvelse, og det andre overhodet etter skytterne John Paine og Sumner Paine under OL 1896. I stille lengde vant grekeren Konstantinos Tsiklitiras gull under OL 1912, foran Platt og Ben Adams. Etter disse lekene ble lengde og høyde uten tilløp slettet fra det olympiske programmet. Jan Petter Bratsberg. Jan Petter Bratsberg (født 1948 i Skien) er en norsk figurativ maler. Han har hatt separatutstillinger i Skandinavia og i USA, og regnes som en av Norges fremste malere av natur og dyr. Han er ofte sammenlignet med August Cappelen, men ulikt Cappelen og düsseldorfernes vide utsyn er Bratsberg opptatt av å formidle de dype skogenes særegne stemning og mystikk og dyrene som lever der. Bratsberg er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1969–1973). Av hans mest kjente verk er "Gaupe og rev" (1969–70). Gaupe, rev og de store rovfuglene, og ulv og bjørn som ble totalfredet i 1973, er blant yndlingsmotivene til Bratsberg. Bratsberg er opptatt av å bevare den originale naturen, og har malt flere bilder hvor menneskenes inngrep i urskogen står sentralt. Bibliografi. Bratsberg debuterte i 1998 som forfatter med boken "Tett på naturen". Han skrev deretter boken "Kunstnernatur" som kom ut i 2002. For denne boken fikk han Emmausprisen i 2003, under kategorien «Årets beste bok for voksne». EM i fotball for kvinner 2001. EM i fotball for kvinner 2001 ble arrangert i Tyskland i tidsrommet 23. juni – 7. juli 2001. EM i fotball for kvinner er en turnering for europeiske landslag som er tilknyttet UEFA, og som har kvalifisert seg til turneringen. Tyskland ble europamester etter å ha slått Sverige i finalen på golden goal. Norge og Danmark fikk en delt tredjeplass, de tapte hver sin semifinale og det ble ikke spilt noen bronsefinale. Kvalifisering. De seksten beste lagene, det vil si de som ble plassert i klasse A, ble plassert i 4 grupper med fire lag i hver. Vinneren kvalifiserte seg direkte, mens nummer 2 og 3 spilte kvalifiseringskamper seg imellom. Vinnerne i gruppene var Frankrike, Norge, Tyskland og Russland. Vinnerne av kvalifiseringskampene var Sverige, England, Italia og Danmark. Gruppespill. De åtte lagene ble fordelt inn i fire grupper med to gruppevinnere i hver gruppe. De to beste lagene i hver gruppe gikk til semifinale mot hverandre. Gruppe A. I gruppe A ble det relativt forutsigbart. Tyskland vant alle sine kamper, og Sverige vant de to andre. England og Russland, blant de svakeste lagene i mesterskapene, spilte sin kamp uavgjort. Dermed gikk Tyskland og Sverige til semifinalen mot respektive nummer to og vinneren av gruppe B. Gruppe B. Der gruppe A var forutsigbar, var gruppe B det motsatte. Danmark slo Norge, Norge slo Frankrike, Frankrike slo Italia og Italia slo Danmark. De andre kampene førte til at Danmark vant foran Norge. Italia tapte på målforskjell mot Norge. Frankrike endte sist. Auguste Duméril. Auguste Henri André Duméril (født 30. november 1812, død 12. november 1870) var en fransk zoolog. Han etterfulgte sin far, André Marie Constant Duméril, som professor i herpetologi og ichthyologi ved Muséum National d'Histoire Naturelle fra 1857. Sverre Østbye. Sverre Østbye (født 28. juli 1889, død 22. oktober 1984) var en norsk skiløper, som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1915. Han representerte Ski- og fotballklubben Lyn i Oslo og var aktiv i ca 20 år. Østby var også kjent som en produsent av ski og skismurning. Toksikologi. Toksikologi (sammensatt av de greske ordene "toxicos" og "logos" = læren om gifter) er studiet av de negative effekter kjemikalier har på levende organismer. Toksikologi er studiet av symptomer, mekanismer, behandling og avdekking av forgiftninger, spesielt forgiftning av mennesker. __TOC__ Historikk. Mange oppfatter Mathieu Orfila som den moderne toksikologiens far. Han var den som først behandlet emnet formelt da han i 1813 utga "Trait des Poisons", også kalt "Toxicologie generate". Imidlertid er "Theophrastus Phillipus Auroleus Bombastus von Hohenheim" (1492–1541, også kjent som Paracelsus) også ofte omtalt som toksikologiens far. Han skal blant annet ha uttalt: «Alt er gift og ingenting er uten gift; bare dosen avgjør om noe er en gift». Han ble altså den første som beskrev et dose-respons forhold. Forhold mellom dose og toksisitet. Toksikologi studerer forhold mellom dose og dens effekt på organismen. Betegnelsen LD50 ("lethal dose") refererer til den dosen av en substans som dreper 50% av en testpopulasjon. Hovedkriteriet for et kjemikaliums toksisitet er altså dosen. Selv vann kan være dødelig i store mengder. Metabolitter og toksisitet. Mange av de substansene som vi oppfatter som giftige, blir ikke giftige før de metaboliseres. Et eksempel er tresprit, eller metanol, som omdannes til formaldehyd og videre til maursyre i leveren. Sistnevnte av disse substansene gjør at metanol er toksisk. Også mange legemidler har toksiske metabolitter, for eksempel paracetamol. Genetisk variasjon forklarer hvorfor noen personer har en høyere toleranse for toksiske substanser enn andre. Det er også slik at flere stoffer sammen kan øke toksisiteten av hverandre, blant annet fordi leverenzymenes aktivitet og effekt endres. Mathieu Orfila. Mathieu Joseph Bonaventure Orfila (på katalansk "Mateu Josep Bonaventura Orfila i Rotger") (24. april 1787 – 12. mars 1853) var en spanskfødt fransk toksikolog og kjemiker som grunnla vitenskapen toksikologi. __TOC__ Historie. Orfila ble født i Mahon på Menorca, Spania. Han var sønn av en kjøpmann. Han ville først følge farens fotspor og dra til sjøs for å livnære seg, men en sjøreise som femtenåring til Sardinia, Sicilla og Egypt var ikke bra nok. Han begynte så med medisinstudier ved universitetene i Valencia og Barcelona. Der gjorde han suksess, og myndighetene i Barcelona ga ham derfor et stipend slik at han kunne fortsette studiene i Madrid og Paris før de planla å utnevne ham til professor. Han hadde såvidt flyttet til Paris da utbruddet av en væpnet konflikt i 1807 truet med å ødelegge hans mål. Imidlertid fant han en læremester i kjemikeren Louis Nicolas Vauquelin, som tok ham inn som elev og reddet ham fra å bli kastet ut av Paris. Han tok eksamen fire år senere og begynte ganske umiddelbart å gi private forelesninger om kjemi i den franske hovedstaden. Han ble utnevnt til professor i 1819 og etterfulgte Vauquelin som professor i kjemi ved Det medisinske fakultet i 1823. Han ble utnevnt til dekanus på samme fakultet i 1830. Dharmashastra. Dharmashastra er blant de viktige tekstene i hinduismen. Det er en fellesbetegnelsen på en rekke bøker som veileder i rett levevis – dharma. De inneholder mange regler for bestemte situasjoner i livet og forskrifter om forholdet mellom kastene. Den mest berømte av disse skriftene er Manus lover, en lovbok som guden Brahma dikterte til det første mennesket, Manu. Andrei Tchmil. Andrei Tchmil er en tidligere belgisk landeveissyklist. Han ble født i Khabarovsk i Sovjetunionen i 1963, og flyttet sammen med familien til Ukraina noen år senere. Han skiftet statsborgerskap til ukrainsk etter at Sovjetunionen falt, men skiftet det enda en gang, denne gangen til til belgisk, tidlig i hans profesjonelle sykkelkarriere. Tchmil var mest kjent som spesialist på brosteinsklassikerne som Flandern rundt, Gent–Wevelgem, Omloop Het Volk, og Paris–Roubaix. Han vant verdenscupen i 1999. I august 2006 ble Tchmil utpekt til sportsminister i Moldova, og han er også involvert i storsatsingen til Team Katjusja. Djupsjølia. Djupsjølia er en liten bygd som ligger noen kilometer øst for Røros. Bygda ligger ved Djupsjøen som har en stor bestand av sik. Djupsjøen ble tungt forurenset etter at flotasjonsverket ved Storwartz kom i drift i 1926. Derfor var sjøen i en lengre periode mindre egnet for maritimt liv. Grunnlaget for den første bosettingen i Djupsjølia var hovedsakelig den kort arbeidsveien til gruvene i Storwartz området. I dette området finner man den eldste gruven i Røros-området fra 1644, Lossuius-gruva. I Djupsjølia finner man Sør-Trøndelags høystliggende gård, Pantslåtten 840 moh. Her var det gårdsdrift fram til 1985. Under de svenske herjingene i 1678, hvor Bergstaden Røros ble brendt ned slo svenske tropper leir ved gården Djupsjølia. Våren 1940 gikk norske og tyske tropper i kontakt ikke så langt unna Djupsjølia. I nærheten av Djupsjølia ved Rauhåmmåren hadde tyskerne under andre verdenskrig skytefelt. Djupsjølia Ungdomslag ble stiftet i 1909, og det finnes rike arkiver etter hvordan foreningslivet har vært i bygda de siste hundre år. Dette materialet er i dag gjort tilgjengelig på www.djupsjolia.no sammen med en mengde andre relaterte artikler og bilder. Svein Solem. Svein Solem (født 13. januar 1937 i Oslo) er en norsk maler. Han har arbeidet som illustratør siden 1967 og billedkunstner siden 1970 og har illustrert nærmere tre tusen bøker. Av de mest kjente illustrasjonsoppdragene til Solem er Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" hvor han har laget bokomslagene. Han har også laget illustrasjonene til bøkene "Nissen", "Troll", "Nordamerikas Indianere" og "Leiv Eiriksson og Vinlandsferdene". NRKs julekalendere "Amalies Jul", "Jul i Blåfjell" og "Jul på Månetoppen" er også illustrert av han. I 1996 utga han på Schibsted Forlag boken "På barndommens stier" som ble illustrert med motiver fra Akerselva. Maleriene fra denne boka ble senere samme år vist på en utstilling hos Blomqvists Kunsthandel i Oslo. Solem er bosatt i Lørenskog. M10 Wolverine. M10 Wolverine var en tung panserjager under andre verdenskrig. Den var lett å kjenne igjen på det spesielle tårnet. Den var ikke amfibisk, og bygget på et M4 Sherman chassis. Den hadde kanon som kunne måle seg med de andre stridsvognenes under andre verdenskrig. Den er blant annet med på PC-spillet Battlefield 1942 på de alliertes side. Litteratur. Hellcat De britiske Leewardøyene. De britiske Leewardøyene var en britisk koloni i Vestindia som eksisterte fra 1671 til 1960. Kolonien bestod av øyene Antigua, Barbuda, De britiske jomfruøyene, Montserrat, Saint Kitts, Nevis, Anguilla og Dominica (til 1940). De britiske Leewardøyene eksisterte som koloni i perioden fra 1671 til 1816 og deretter igjen fra 1833 til 1960. I perioden mellom 1816 og 1833 ble De britiske Leewardøyene delt mellom Antigua-Barbuda-Montserrat og Saint Christopher-Nevis-Anguilla-Jomfruøyene. De britiske Leewardøyene ble etterfulgt av Den vestindiske føderasjonen i 1958, mens De britiske jomfruøyene ble igjen i kolonien til den opphørte i 1960. Kolonien var kjent som Den føderale kolonien Leewardøyene fra juni 1871 til 1956 og Territoriet Leewardøyene fra 1. juli 1956 til 1. januar 1960. Toril Kojan. Toril Synnøve Kojan (født 17. september 1948) er en norsk maler. Hun er i sine senere arbeider en utpreget kolorist, selv om uttrykket til å begynne med var klart figurativt. Hun blir av og til omtalt som «den lekende koloristen». Kojan startet tidlig med tegning og maling. Hun ønsket å ta en utdanning som billedkunstner, men endte med en karriere innen reklame, markedsføring og design. Hun har kunstutdanning fra kunstskolen Levende Verksted, og har utdannet seg som kunstterapeut (2002 – 2005). Hun startet i 1995 kunstmagasinet Kunst for Alle. Leewardøyene (øygruppe). Leewardøyene (engelsk: "øyene på lesiden") er navnet på de nordlige øyene i De små antiller i Karibien. Øyene ble oppdaget av Alonso de Ojeda i 1499. David Foster. David Walter Foster (født 1. november 1949 i British Columbia) er en canadisk musiker, pianist, komponist og produsent. Han skaper og spiller musikk innenfor sjangre som pop, R&B, klassisk og gospel. Karriere. Foster spilte keyboard i popgruppen Skylark, som hadde en hit med sangen "Wildflower" i 1972. Han har jobbet som produsent for The Bee Gees, John Lennon, Michael Bublé, Clay Aiken, Josh Groban, Katharine McPhee, Céline Dion, Barbra Streisand, Kenny Rogers, Faith Hill, The Corrs, George Harrison, Ronnie Hawkins, Chicago, Earth, Wind & Fire, Chaka Khan, Filippa Giordano, Laura Pausini, Whitney Houston, Michael Jackson, Brandy, Luis Miguel, Fred Norris, Richard Marx, Mariah Carey, Destiny's Child, Vanessa Williams, Anne Murray, Olivia Newton-John, Andrea Bocelli, Deborah Blando, Lisa Marie Presley, Lara Fabian, Dolly Parton, Julio Iglesias, Gordon Lightfoot, Madonna, All-4-One, Ricardo Montaner, Al Jarreau, Kenny Loggins, Natalie Cole, Yolanda Adams, The Tubes, Peter Cetera og mange andre. Han produserte debut-albumene til The Corrs, Michael Bublé, Renee Olstead og Josh Groban, som ble utgitt på hans eget plateselskap, 143 Records, og distribuert gjennom Warner Music. Han var også en av produsentene av John Stevens' debut-CD, "Red". Foster komponerte musikken til filmen "St. Elmo's Fire", inkludert "Love theme from St. Elmo's Fire" som ble nr. 15 på poplisten i USA. Han samarbeidet med Linda Thompson (som han da var gift med) på sangen "I Have Nothing" sunget av Whitney Houston i filmen "The Bodyguard" fra 1992. Paret ble for denne sangen nominert til en Grammy Award og en Academy Award for beste sang. Sammen med Kenneth "Babyface" Edmonds, komponerte Foster "The Power of the Dream" som var den offisielle OL-sangen på sommer-OL i 1996. Thompson skrev teksten, og sangen ble sunget av Céline Dion. Foster komponerte også "Winter Games" til vinter-OL i 1988. I 2007 produserte Foster sangen "Body Language" for MTVs "The Hills" med Heidi Montag. Priser. I 1995 mottok Foster Order of British Columbia, den høyeste ordenen i hans hjemmeprovins British Columbia. Foster ble "Officer of the Order of Canada" i 2006. Foster har vunnet femten Grammy Awards og har vært nominert totalt 42 ganger. Han har vært nominert tre ganger for Academy Award for beste sang og vunnet en Golden Globe Award for sangen "The Prayer" fra filmen "Quest for Camelot". Titi Camara. Aboubacar Sidiki Camara, bedre kjent som Titi Camara (født 17. november 1972 i Conakry, Guinea) er en tidligere Idrettsminister i Guinea og tidligere fotballspiller. Den siste klubben han spilte for var den franske klubben Amiens SC. Som spiller. I sin aktive karriere spilte han for Saint-Étienne, RC Lens, Marseille, Liverpool, West Ham, Al-Ittihad og "Al-Sailiya". I Liverpool spilte han med draktnummer 22. Han har også spilt 38 kamper for det og scoret 23 mål. Som manager. 10. juni 2009 ble «Titi» landslagssjef i fotball for sitt hjemland, Guinea. Han debuterte 14. juni 2009 i en vennskapskamp, mot i Lisboa, Portugal i en kamp som endte 0-0. Neste viktige kamp ble oppgjøret som gjaldt for kvalifisering til både Afrikamesterskapet 2010 og VM i Sør-Afrika. 21. juni med 2-1 seier over hjemme i Conakry, begge målene scoret av Pascal Feindouno i 1 omgang. 14. august var det klart for nok en vennskapkamp, denne gangen mot de regjerende Afrikamesterne fra 2006 og 2008, kampen ble både underholdende og målrik og som endte 3–3. Returkampen borte mot Malawi 2,5 måneder senere (5. september) ble spilt i Blantyre, Malawi hvor det ble tap 1-2 og ved neste kvalifiseringskamp til VM i Sør-Afrika, 11. oktober, var det en ny landslagsjef ved navn Mamadi Souare. Så blant 3 managere på 6 gruppespillskamper i runde 3 av den afrikanske vm-kvalifiseringen og ble det totalt 1 seier og 5 tap. Seieren var det «Titi» som ordnet. Guinea kom verken til VM i Sør-Afrika, eller Afrikamesterskapet i Angola. Personlig. I slutten av desember 2010 ble han utnevnt til Idrettsminister i Guinea. I begynnelsen av oktober 2012 ble han avløst i posisjonen som Idrettsminister. Camara sa han var fornøyd med det han oppnådde i løpet av sine 21 måneder som minister. Elizabeth Costello. "Elizabeth Costello – åtte leksjoner" er en roman fra 2003 av den sørafrikanske nobelprisvinneren John M. Coetzee. Boken handler om den aldrende forfatterinnen Elizabeth Costello som reiser rundt i verden og holder foredrag. Foredragene hennes dreier seg om flere forskjellige tema, men Costellos engasjement for dyrs rettigheter er sentralt. Costello ble en kjent forfatter med boken "The House on Eccles Street", en bok som gjenfortalte James Joyces "Ulysses" fra perspektivet til hovedpersonens hustru, Molly Bloom. Costello utgav denne boken for mange år siden, og lever fortsatt på dennes popularitet. "Elizabeth Costello" fortelles delvis gjennom hovedpersonens eget perspektiv, men deler av boken fortelles også gjennom sønnen John. John følger moren gjennom foredragene, men er selv motvillig innstilt til morens relativt ekstremistiske syn. I Norge er "Elizabeth Costello" utgitt på Cappelen. Den norske oversettelsen er ved Mona Lange. David Blunkett. David Blunket (født 6. juni 1947 i Sheffield, South Yorkshire) er en britisk politiker fra det britiske arbeiderpartiet, Labour Party. Han har vært et parlamentsmedlem siden 1987. David Blunkett har vært blind siden fødselen av. Stian Sabel Venemark. Stian Sabel Venemark (født 1975 i Lørenskog) er en norsk surrealistisk og ekspresjonistisk maler. Venemark bor og arbeider i Rælingen. Han har utdanning innen kunst fra Oslo Tegne– og maleskole, og har vært privat elev av tidligere professor Jan Valentin Sæther ved Kunstakademiet. Utstillinger. Vennemark har hatt utstillinger i Nes kirkeruiner, Galleri 2000, Restaurant Fryd, Galleri Akerselva, SAS Radisson på Beitostølen, Vigelandsmuseet og har deltatt ved Romeriksutstillingen. Han er blant annet innkjøpt av Phonak og Cari Lekebusch. 5 Colours in Her Hair. «5 Colours in Her Hair» er debutsingelen til det engelske bandet McFly. Dette var også deres første hit i Storbritannia og sangen lå øverst på listene i to uker. Den er skrevet av bandets Tom Fletcher og Danny Jones sammen med James Bourne fra Busted. Sangen er skrevet til skuespillerinnen Emily Corrie fra den britiske TV-serien "As If". CD-en inneholder en duett med bandets venner Busted. Tilsammen lå singelen tolv uker på den britiske hitlisten. Musikkvideo. McFly spilte inn videoen til singelen «5 Colours in Her Hair» rett etter jul i 2003. Videoen begynner med å introdusere bandmedlemmene på en morsom måte. Den inneholder også stykker hvor bandet «rotet rundt» i forskjellige scener, men hovedinnholdet i videoen er om en jente med «fem fargetoner i håret». Det ender med at de drar henne inn i TV-en hvor hun får bli med bandet til en klubblignende scene hvor de spiller for et publikum. De spilte også inn forskjellige kjente scener som en hyllest til noen av de bandene de er mest inspirert av, for eksempel The Beatles og Beach Boys. Sumak. Sumak er tørkede bær fra en busk som vokser i Midtøsten og Italia. Sumakbærene er rødbrune eller fiolette og har en litt sitronaktig smak. De brukes blant annet i hummous eller til fisk, kylling og i salater. Michael K.- hans liv og tid. Michael K.- hans liv og tid (engelsk originaltittel: "Life & Times of Michael K") er en roman av den sørafrikanske forfatteren John Maxwell Coetzee fra 1983. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur i 2003 for bøkene "Michael K.- hans liv og tid" og "Vanære" (1999). Bokens hovedperson, Michael K., er en trevde år gammel mann som jobber som gartner i Cape Town. Michael K. har hareskår, og vokste opp på et statlig barnehjem. Dette har gjort at Michael K. er en enkel, nesten naiv, sjel. Michael K. bor sammen med moren sin, Anna. Når Anna blir alvorlig syk reiser de to på tur gjennom det borgerkrigsherjede landet, i søk etter Annas hjemsted. Dette var ikke noen lett oppgave i apartheidtidens Sør-Afrika, der de må slite med alt fra hæren til omstreifende ransmenn. Anna blir tilslutt så syk at hun må på sykehus. Her dør hun, og Michael K. får plutselig en plastpose med morens aske i hendene. Han bestemmer seg for å fortsette på egen hånd, og kommer etterhvert fram til en øde boergård der han begraver asken. På gården kommer det etterhvert geriljasoldater, og Michael K. blir arrestert og satt i fangeleir av myndighetene. I den siste tredjedelen av boken skifter fortelleren fra Michael K. til en lege avsatt i den statlige fangeleiren. Legen blir dypt fascinert av Michael K., og får samtidig sympati for «idioten». Legen begynner så å skrive om Michael K. Boken ender med at Michael K. flykter fra fangeleiren og reiser tilbake til Cape Town. I Norge er "Michael K.- hans liv og tid" utgitt på Cappelen i 2003. Boken er oversatt til norsk av Aud Greiff. Inglewood. Inglewood er en by i Los Angeles County i California i USA. Byen hadde 112 580 innbyggere ved folketellingen i 2000. Inglewood har hatt bystatus siden 1908. Inglewood ble bebygd med jernbanens ankomst i 1888. Stedet hadde stor vekst på første halvdel av 1900-tallet, og var spesielt kjent for Chinchilla-oppdrett. Demografi. Inglewood har 36 805 husholdninger, og 25 837 familier. Medianinntekten pr. innbygger er $34 269. 47 % av innbyggerne er svarte, 46 % er hispanics, og 4,1 % er hvite. Jimmy Bain. James Stewart «Jimmy» Bain (født 19. desember 1947 i Newtonmore) er en skotsk bassist og låtskriver, kjent for sitt samarbeid med hardrockgruppene "Rainbow" (1975–77), "Dio" (originalbesetningen) og Phil Lynott. Han er bl.a kjent for å være sentral i prosjektet "Hear 'n Aid" «Stars» (Heavy Rock for Afrika) i 1985, i tillegg til flere andre nødhjelpsprosjekter. Et annet prosjekt Bain er involvert i er organisasjonen "The Children of the Night – Foundation", som har sitt mål å hjelpe gatebarn og hjemløs ungdom. Som bassist benytter han seg av plekter, der tekniske «sirkuskunster» er totalt fraværende. Istedenfor fokuserer Bain på basiske, kraftfulle groover, noe som har gjort han til en av heavy-rockens mest ettertraktede bassister. Andre prosjekter. Jimmy Bain dannet gruppa Wild Horses på begynnelsen av 1980-tallet med ex-Thin Lizzy gitarist Brian Robertson. Wild Horses gav ut to album på EMI, "Wild Horses" og "Stand Your Ground", før Robertson hoppet over til Motörhead. Jimmy er også kjent som en habil keyboardist. Han skrev med sin gode venn Phil Lynott på dennes to soloalbum, hvor han ved siden av bassen også trakterer dette instrumentet. Han har ellers en lang merittliste som studiomusiker, der han bl.a medvirker på Gary Moores album "Dirty Fingers", innspilt i 1981 (utgitt 1984), samt Kate Bush' "The Dreaming" (1982). Hindustani. Hindustani (/ /;हिन्दुस्तानी, ہندوستانی), også kjent som hindi-urdu, er en benevnelse brukt av språkvitere for å beskrive en rekke nærliggende språk i den nordlige, sentrale og nordvestre delen av det indiske subkontinentet. To skriftlige standardiseringer inngår i dette språkområdet, nemlig urdu og hindi, men også en rekke dialekter uten skriftlige tradisjoner. De to standardiseringene har en nær identisk grammatikk, og har også det grunnleggende ordforrådet til felles. Før delingen av Britisk India i 1947 ble ordene hindustani og urdu brukt om hverandre. Betydninger av ordet. Opprinnelig ble termen «hindustani» («fra Induslandet») brukt av de tyrkiske og persiske mogulene som erobret India om "khariboli", som var dialekten i bruk i Delhi om omlandet. Dette språket mottok som følge av de fremmede, islamske erobrerne store mengder ord fra persisk, arabisk og tyrkisk. Ettersom stormogulene erobret større deler av India, ble dette språket tatt i bruk som handels- og kommunikasjonsspråk over hele Nord-India. I fire århundrer fungerte dette språket som "lingua franca", og oppviste store variasjoner alt etter hvilke lokalspråk det kom i kontakt med. Språket ble også tatt i bruk som litteraturspråk ved mogulhoffet, hvor det var i bruk sammen med persisk. Etterhvert ble det kalt "urdu"("zabān-e Urdu" زبان اردو, ज़बान-ए), «leirspråket» på persisk, avledet fra det tyrkiske «"Ordū"» «leir»). Da britene tok kontrollen over de nordindiske slettene på 1800-tallet, brukte de termene "hindustani" og "urdu" om hverandre, og språket ble tatt i bruk som administrasjonsspråk ved siden av engelsk. Dermed var grunnlaget lagt for hindi og urdu som offisielle språk i India og Pakistan. Da India ble delt i 1947 tok de to nye statene i bruk hindustani som offisielt språk. Pakistan tok i bruk perso-arabisk skrift, mens India brukte devanagari-alfabetet som stammer fra sanskrit. Ordet urdu brukes dermed ikke lenger som synonym med hindustani. Ordet hindustani har dermed en sammensatt historie, og betyr ulike ting for ulike mennesker. Hindustani er for eksempel en betegnelse for det bevisst nøytrale språket som brukes i Bollywood-filmer. Ved å bruke et nøytralt språk, kan Bollywood-filmer selges både i India og Pakistan. Urdu. Urdu er nasjonalspråket i Pakistan og også et offisielt regionspråk i India. I statene Andhra Pradesh, Uttar Pradesh, Jammu og Kashmir og i Delhi er urdu et av de offisielle språkene. Ordet kommer fra "zabān-e Urdu-e mo'alla", som betyr «leirspråket». Ordet urdu har dermed samme opprinnelse som vårt ord "horde", og henspiller på de tyrkiskspråklige forfedrene til stormogulene. Som standardisert skriftspråk utviklet urdu seg ved mogulenes hoff i byer som Delhi, Agra, Lahore og Lucknow. Urdu skrives med en tilpasning av det arabiske alfabetet, kalt "Nasta'liq" Hindi. Standardisert hindi er Indias offisielle språk, og stammer fra "khariboli"-dialekten fra Delhi. Forskjellen fra urdu er først og fremst at det skrives med et opprinnelig indisk alfabet, devanagari, og at det finnes langt færre persiske ord. Mange forfattere bruker i dag en sanskrit-inspirert form fra den hellige byen Varanasi, basert på østlige dialekter. Sanskrit er Indias klassiske språk, som ikke snakkes lenger, men som ned igjennom historien har spilt en lignende rolle som latin i Vest-Europa. Ordet «hindustani» er som regel ikke i bruk i India, utenom som betegnelse på en type klassisk musikk fra Nord-India. Vanligvis brukes ordet «hindi», uansett hvor mange persiske ord som er i bruk. Brukerne av hindustani kan fordeles på en skala med det sterkt persiskpåvirkede urdu i den ene enden og klassisk, sanskrit-preget Varanasi-hindi på den andre siden. I vanlig språkbruk i India brukes hindi om alle disse variantene foruten standardisert urdu. Noen bruker ordet «hindustani» for å distansere seg fra den etnisk-religiøse konflikten som førte til Indias deling i 1947. Dermed er alle ord i hindustani tillatt, enten de er persiske eller basert på sanskrit. Denne ordbruken er spesielt utbredt i sekulære kretser. Basarhindustani. Ordet kan også brukes om dagligspråket eller gatespråket, i motsetning til de mer «raffinerte» skriftformene hindi og urdu. Den amerikansk-engelske ordboka Webster kaller dermed hindustani "the principal dialect of Hindi/Urdu, used as a trade language throughout north India and Pakistan." Søsterspråk. Talt urdu og hindi kan sees på som dialekter av et felles språk, hindustani. Forskjellene er imidlertid langt større i litterær hindi og urdu. Hindi henter sine kulturord fra de gamle språkene sanskrit og prakrit, mens urdu henter sine kulturord fra persisk og arabisk. De fleste pronomen, verb, preposisjoner osv er de samme i begge språkene. Talt, folkelig hindustani er imidlertid svært utbredt i store områder i India som kommunikasjonsspråk, "lingua franca". Dersom man teller hindi og urdu sammen, er det verdens tredje største språk etter mandarinkinesisk og engelsk. Offisiell status. Den indiske grunnoven erklærer hindi som offisielt språk i Den indiske unionen. I tillegg er hindi offisielt språk i delstatene Uttar Pradesh, Bihar, Jharkhand, Uttarakhand, Madhya Pradesh, Rajasthan, Chhattisgarh, Himachal Pradesh, Haryana og Delhi. I noen av disse delstatene finnes det flere offisielle språk, vanligvis urdu. I tillegg har hindi status som andre offisielle språk i delstater og territorier som Andamanene og Nikobarene, Daman og Diu, Gujarat, Maharashtra og Punjab. Hindi undervises i skolene i alle delstatene unntatt Tamil Nadu og Tripura, samt i Karaikal-enklaven i Puducherry. Urdu, den andre standardiseringen, er nasjonalspråket i Pakistan, hvor også engelsk er offisielt språk. Selv om flertallet i Pakistan snakker punjabi og engelsk er i bruk, nyter likevel urdu en høy status. Urdu er også annet offisielt språk i de indiske delstatene Andhra Pradesh, Delhi, Jammu og Kashmir og Uttar Pradesh, samt i Den indiske union. På universiteter som i Lucknow, Aligarh og Hyderabad snakkes og lærer urdu som et prestisjespråk. Hindustani utenfor Sør-Asia. Hindustani snakkes også utenfor sitt kjerneområde i Sør-Asia, og da av utvandrere og deres etterkommere. På Fiji er Fijiansk hindustani ett av tre offisielle språk. Denne varianten er utviklet av østlige dialekter. Dette språket har utviklet en del særtrekk, men er fremdeles helt forståelig for indere. Nesten alle indo-fijianere snakker dette språket, og de utgjør 38,1% av befolkningen på Fiji. I Karibia snakkes hindustani av en stor gruppe indisk-karibiske grupper i Surinam, Guyana og Trinidad og Tobago. Navnet på språket her er "karibisk hindustani". I Suriname er hindustani det nest mest talte språket. Tadj-Uzbeki er en form for hindustani som snakkes av etterkommere etter indiske utvandrerer på grensa mellom Tadsjikistan og Usbekistan. Denne varianten av hindustani er påvirket av usbekisk, tadsjikisk og russisk. Hindustani snakkes også av store immigrantgrupper i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Midtøsten. I et land som Mauritius er flertallet av befolkningen av indisk opprinnelse, men deres muntlige variant av hindustani, bjojpuri, taper nå terreng overfor fransk-kreolsk. I Norge gis det morsmålsundervisning i urdu for den store gruppen pakistansk-norske barn. Imidlertid har denne gruppen stort sett punjabi som morsmål. Fylkesvei 751 (Vest-Agder). Fylkesvei 751 (Fv751) i Vest-Agder går mellom Birkeland og Vatne bru i Hægebostad kommune. Veien er 15,7 km lang. Eksterne lenker. 751 LocoRoco. er et japansk videospill utviklet og utgitt av Sony Computer Entertainment i 2006 til PlayStation Portable. Spillet ble skapt av produsenten Kazuhito Miyaki og spilldesigneren Tsutomu Kouno. Norsk anestesiologisk forening. Norsk anestesiologisk forening er en av de fagmedisinske foreningene under Den norske legeforening. Foreningen ble stiftet i 1949 og det første styret ble ledet av Otto Mollestad. Leder for foreningen er overlege Per Meinich. James Root. James «Jim» Root (født 2. oktober 1971) er gitarist i det amerikanske nu metal-bandet Slipknot og hard rock-bandet Stone Sour, hvor Corey Taylor fra Slipknot også er med. I Slipknot er Jim Root det fjerde band medlemmet. Imarsiornermik Ilinniarfik. Imarsiornermik Ilinniarfik («Grønlands Maritime Skole»), er en skole i Paamiut, sydvest på Grønland. Skolen tilbyr utdanning innen sjøfart, fiskeri og navigasjon. I tillegg til utdanningene som gir yrkeskompetanse arrangerer skolen også kurser som etterutdanning for sjøfolk og skippere. I tillegg arrangerer de kurser og prøver for førere av fritidsbåter og yachter. Enhver. Tittelsiden til Sven Dalius svenske oversettelse fra 1681 av "Hecastus"-versionen.Enhver eller Kvarmann (svensk "Envar", hollandsk "Elckerlijc", engelsk "Everyman"), også kalt for "Spillet om Enhver", er et allegorisk drama og et mysteriespill av en anonym forfatter fra hovedsakelig Tyskland, Holland og England som antagelig har sin opprinnelse på 1400-tallet. De første kjente trykte utgavene er fra 1520-tallet. Stykket handler om moralspørsmål hvor figurene er personifiserte dyder og laster. Mysteriespill. Karakteristisk fra mysteriespillene på slutten av middelalderen er at det handler om personfiseringer av abstrakte figurer: Gud, Djevelen, Døden, Mammon, Troen og lignende. Handlingen i mysteriespill er derfor allegoriske fortellinger om en kristen verdensbilde hvor menneskene – «enhver» – må svare for seg. Dramaet har en fast utvikling som går igjen i de fleste utformingene. Ofte begynner det med en dialog mellom Gud og Djevelen om Enhver og hvor han skal dra etter at han er død. Enhver er, som navnet sier, hver og en av oss, og vi møter ham midt i et festlig lag, gjerne et bryllup. Mens festen skrider frem viser Døden seg i døra og krever at Enhver skal følge ham. Enhver ber da gjestene, en etter en om, å følge ham, men alle takker nei, først hustruen, etter det foreldrene, deretter vennene, og deretter flere allegoriske figurer: Fellesskap, Løsøre, Skatter, Ungdom, Glede og Kunnskap. Det er Gode Gjerninger eller Dyder, som han tidligere har oversett, som til slutt støtter ham og som tilbyr å rettferdiggjøre ham framfor Guds trone. Hollandsk eller engelsk. Opprinnelsen til stykket er noe uklart, men det synes som det engelske stykket er en oversettelse av et hollandsk stykke på 921 linjer kalt "Elckerlijc" som ble skrevet av Peter van Diest, første gang trykket i 1495. Spillet kan ha vokst fram i Tyskland under tittelen "Jedermann", og ble derfra kjent i Holland på slutten av 1400-tallet. Professor Kåre Langvik-Johannessen ved Universitetet i Oslo har argumentert for at "Jedermann" har vandret til Tyskland fra Nederlandene som på denne tiden hadde et svært rikt kulturliv. Det har vært en del debatt om slektskapet om det engelske stykket "Everyman" og det hollandske "Elckerlijc", hvor noe forskere har argumentert for uavhengig opprinnelse til begge stykkene, mens andre mener at det engelske har sin bakgrunn, om enn ganske fritt, til det hollandske. En argument til støtte for engelsk opprinnelse i det hollandske er at den nær totale mangelen av humor i stykket er ikke typisk for det engelske moraldramaet. E.R. Tiggs har påvist at mange av rimene i "Elckerlijc" ble kopiert og linjene ble oversatt direkte, noe som støtter argumentet at "Everyman" er en bearbeidet oversettelse Til tross for at det ikke finnes et endelig bevis, men basert på balansen i de foreliggende analysene er det vanligvis akseptert at det hollandske stykket er originalen. De to tidligste utgavene av komplette kopier av "Everyman" ble trykket i London av John Scot på 1520-tallet. Den hollandske læreren og skuespillforfatteren Georgius Macropedius (1487 – 1558) utga en latinsk utgave i 1539 kalt Hecastus i Antwerpen som ble en stor suksess. Hans stykke ble trykt og oppført på dansk, svensk, hollandsk, tysk, og latin. Det er også kjent at det ble gjort tallrike oppføringer i Tyskland på hovedsakelig på 1500-tallet og 1600-tallet. Moderne utgaver. En moderne og sterkt omarbeidet utgave av middelalderstykket er det tyske "Jedermann" (1911) av den østerrikske forfatteren Hugo von Hofmannsthal. Det har blitt framført årlig på festivalen i Salzburg siden 1920. Ingmar Bergman satte dette stykket opp på Sveriges Radio som radioteater i 1956. Til forskjell fra middelalderens drama gjorde Bergman de allegoriske figurene til «ekte» mennesker. Dette allegoriske dramaet har hatt stor betydning for en lang rekke diktere. Både Henrik Wergeland og Henrik Ibsen synes å ha kjent stykket i en eller annen form, og mye av tankestoffet kan gjenfinnes i "Peer Gynt". Det er også mulig å finne spor etter spillet i den amerikanske TV-serien "Angel". Ainaži. Ainaži er en havneby i Latvia, nær grensen til Estland. Den er bygget på en tidligere livsk fiskerlandsby. Før 1917 var den også kjent under det tyske navnet Haynasch. Ainaži har en lang historie med skipsbygging og sjøfart. Den første latviske sjøfartsskolen ble etablert her i 1864 på initiativ av Krisjanis Valdemars. I 1905 ble en kommersiell havn bygget, men på grunn av ødeleggelser i krigshandliger er ikke Ainaži noe senter for maritim aktivitet lenger. De viktigste økonomiske aktivitetene er skogbruk, trearbeider og handel. I tillegg gjør plasseringen på hovedveien Via Baltica at det er gunstige forhold for transportindustrien. Den tidligere bygningen til sjøfartsskolen huser i dag muséet Ainažu Jūrskolas Muzejs, som omhandler historien til skolen og skipsbygningstradisjonen langs kysten av Vidzeme. Skotbu. Skotbu er en bygd og et tettsted i Ski kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Skotbu har en jernbanestasjon (Skotbu stasjon) og en skole (Mørk skole). Skotbu grenser til Hobøl kommune i Østfold, og det er 6 kilometer til Kråkstad og 14 kilometer til Ski. Utbygging av nye boliger har preget Skotbu de siste årene. Mørk skole brant ned mai 2006, og ny barneskole (1. – 4. klasse) og barnehager er nylig ferdigstilt. Skotbu ligger ca. 33 kilometer fra Oslo sentrum. Skotbu har noen av Ski kommunes høyeste åser – «Kopern» og «Kirkeåsen». Fra begge disse toppene er det mulig å se Oslo. «Kirkeåsen» har en lang historie, blant annet en gammel bygdeborg som i dag ligger i ruiner. Carmine Appice. Carmine Appice (født 15. desember 1946) er en amerikansk heavy-metal trommeslager. Trommebrødre. Han er storebror til Vinny Appice, som har spilt trommer med Black Sabbath og Dio. I motsetning til lillebror, benytter Carmine seg av to basstrommer (doble basstrommer), i stil med andre trommelegender som f.eks Brian Downey, Tommy Aldridge og Cozy Powell. To av Carmines største inspirasjonskilder var jazztrommeslagerne Buddy Rich og Gene Krupa. Han gikk også tidlig i klassisk lære. Kanskje dette forklarer bredden i hans musikkfoståelse, når man under, ser på alle de forskjellige artistene han har jobbet med. Kraftfull. I tillegg til å ha egne solo-prosjekter er Carmine kjent fra bandene Vanilla Fudge, Cactus, Jeff Beck, Rod Stewart, King Kobra og Blue Murder. Sistnevnte startet han sammen med eks Thin Lizzy og eks Whitesnake gitarist; John Sykes. Plata Blue Murder fra 1989 demonstrerer til fulle Carmines kraftfulle stil. Carmine Appice er også kjent som en ofte benyttet studio-musiker. Han bidro på Kiss vokalist og gitarist Paul Stanleys solo-album fra 1978 og har ellers jobbet med blant annet Ted Nugent, Ozzy Osbourne, Pink Floyd og Stanley Clarke. Kuriositet. Carmine Appice er komponist av to av Rod Stewarts største hits: «Do Ya Think I’m Sexy?»" og «Young Turks». Appice er et aktivt medlem av FNs nødhjelpsorganisasjon, UNICEF. Bernard Germain de Lacépède. Bernard Germain Étienne de Laville-sur-Illon, comte de Lacépède (eller La Cépède) (født 26. desember 1756 i Agen, død 6. oktober 1825 i Épinay-sur-Seine) var en fransk naturforsker og politiker. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris. Joachim Førsund. Joachim Førsund (født i Tønsberg i 1971) er norsk journalist, forfatter og regissør. Han var i perioden 1994–2000 fast tilknyttet Dagbladet som kultur- og featurejournalist. Han har siden 2000 arbeidet som frilansjournalist, med særlig tilknytning til Dagens Næringsliv, Aftenposten og magasinet Elle. Han har parallelt vært manusforfatter for flere tv-programmer, blant dem «Først og Sist» på NRK1, «Jan Johansen – jakten på den norske mannen» på NRK1, «Typisk Norsk» på NRK1, «Golden Goal (TV-serie)» på TV 2 Zebra,«Idol» på TV 2, «På Innsiden med Thomas Giertsen» på TV 2, og har i tillegg hatt regi på dokumentarserien «Norsk Humor» på NRK1 sammen med Magnus Martens. I 2009 hadde han regi på dokumentarserien «Forsvarsadvokatene» (TV 2), og i 2010 regisserte han serien «Fotballkrigen» på NRK1, der Bård Tufte Johansen var programleder. Førsund har skrevet bøkene «11» (Gyldendal 2000) sammen med Hallgeir Opedal (en bok om supporterkultur rundt fotballklubben Liverpool FC), «Berg» (Kagge 2004) – en biografi om Henning Berg og «VM – Bobilmemoarer, Tyskland 2006», sammen med Egon Holstad. Han debuterte i 2009 skjønnlitterært med romanen «Jeg kunne gått hjem i blinde» (Forlaget Oktober). Boka ble nominert til P2-lytternes romanpris i NRK, og Dagbladet utropte den til den beste skjønnlitterære debuten i 2009. Liste over norske ornitologiske bøker. Dette er en liste over ornitologiske bøker'", utgitt med norsk som originalspråk, Pinesund bru. Pinesund bru er ei veibru på europavei 18 i Risør og Gjerstad kommuner i Aust-Agder. Brua krysser Pinesundet i Molandsvannet i Gjerstad. Brua er 205 meter lang og har seilingshøyde 17 meter. Sammen med resten av nye E18 mellom Brokelandsheia og Vinterkjær ble den åpnet i 2004. Brua er bygd av A/S Veidekke for Statens vegvesen. Lillehammer Skiklub. Lillehammer skiklubb er en norsk idrettsklubb på Lillehammer i Oppland, som ble stiftet i 1883, og er en av landets eldste skiklubber. Klubben har beholdt sin profil som skiklubb med bare tilbud innen skiidrett, og er i dag landets største rene skiklubb i følge egen nettside. Klubben har grupper innen langrenn, hopp, kombinert og alpint. Klubben er en aktiv arrangør av skikonkurranser, og har lang historie også her. I 1909 stod de som arrangør for historiens første Norgesmesterskap, og er den klubben som har arrangert flest NM-arrangementer. I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 stilte klubben med over 500 frivillige funksjonærer. Lillehammer skiklub har vært medarrangør av Birkebeinerrennet sammen med Rena Idrettslag siden starten i 1932. De er også medeiere i hoppanlegget Balbergbakken sammen med Faaberg IL. Lillehammer skiklub vant herrestafetten under NM i 1982. Blant klubbens mest kjente skiløpere er Lars Høbvold, Arne Rustadstuen, Simon Slåttevik, Oddmund Jensen, Anders Bakken, Per Knut Aaland og Jon Inge Kjørum. Lois Maxwell. Lois Maxwell (født 14. februar 1927 i Ontario, Canada, død 29. september 2007) var en britisk skuespillerinne som var mest kjent fra rollen som Miss Moneypenny i James Bond-filmene i perioden 1962 til 1985. Hun filmdebuterte i 1946 og har utover Bond-filmene spilt i "Lolita" (1962), "The Haunting" (1963) og "The Fourth Angel" (2001). Hun flyttet til Storbritannia da hun var 15 år gammel hvor hun senere ble tatt opp ved anerkjente Royal Academy of Dramatic Art. Her møtte hun Roger Moore som hun senere spilte mot i en rekke James Bond-filmer. Reiste til Hollywood som 20-åring hvor hun hadde senral rolle i filmkomedien "That Hagen Girl". Ble i forbindelse med denne filmen tildelt Golden Globe for beste nykommer. I tillegg til å være skuespiller var hun spaltist i den kanadiske avisen Toronto Sun. Ble diagnostisert med kreft i 2001. Flyttet samme år til Perth, Australia for å leve sammen med sin sønns familie og ble der frem til sin død. Maniitsoq kommune. Maniitsoq kommune er en tidligere kommune i Vestgrønland, på vestkysten av Grønland. Navn og kommunevåpen. Navnet betyr «stedet med ujevnt terreng». Kommunevåpnet går i blått og hvitt, med et reinsdyrhode med horn sett forfra. Geografi. Kommunens lengde, fra nord til syd er 195 km, og av et samlet areal på 79 500 km² er ca. 17 000 km² isfritt. Kommunen grenser til Nuuk kommune i syd, Sisimiut kommune i nord, og Ammassalik kommune i øst. Historie. Grunnfjellet i kommunen er blant Grønlands eldste, med over 3 mrd år. Området har vært befolket i over 3000 år, og har vært befolket av både Saqqaqkulturen, vikingtiden og den senere Thulekulturen. De eldste funnene er fra ca. 1350 f.Kr. Maniitsoq Museum i byen Maniitsoq viser funn fra disse periodene. Fra 1600-tallet begynte hvalfangsten i området, og den første danske kolonien ble etablert i 1755. Denne ble kalt «Sukkertoppen», men ble flyttet i 1782 til den plass bygda ligger i dag. Den har også fått sitt grønlandske navn – Maniitsoq. Byen Maniitsoq feiret dermed sitt 225-årsjubileum i 2007. Fram til forrige århundre var kommunen styrt av "handelsbestyreren", og det første kommunevalget ble avholdt i 1951. De politiske partiene, slik vi kjenner dem i dag, ble imidlertid ikke opprettet før i 1979 i forbindelse med etableringen av Grønlands Hjemmestyre. Næringsliv. Hovednæringsgrunnlaget i kommunen er jakt og fiske. Maniitsoq er imidlertid én av de tre kommunene Greenland Development vurderer når de ønsker å etablere et aluminiumssmelteverk på Grønland. I Fiskefjorden ble det i 2005 etablert en olivingruve, som sysselsetter 50 mennesker. Man leter også etter diamanter i kommunen, men de vet ikke om funnene er store nok til å kunne drive diamantminer her. I tillegg er turismen en økende bransje her som i mange andre deler av Grønland. Naturen gir gode muligheter for fotturer og opplevelsesturer for turister. Byer og bygder i Maniitsoq kommune. Innbyggertallene er oppdatert pr 5. oktober 2007. Kommunesammenslåing med Sisimiut kommune. 1. januar 2009 skal Sisimiut og Maniitsoq kommune slås sammen. De to kommunenes økonomiutvalg etablerte 2. juni 2005 et samarbeidsforum. 2.-4. mai 2006 avholdt kommunene et fellesmøte i Maniitsoq, der samarbeidsavtalen ble undertegnet. Både kommunestyrene og kommunaldirektørene deltok i dlegasjonene som signerte avtalen. Navnet på den nye kommunen er ikke bestemt, men vil bli besluttet av overgangsutvalget, etter at en navnekonkurranse er avholdt. Arbeidsnavnet er «Midt» (kommune). Eppingskogen. Eppingskogen (engelsk Epping Forest) er en gammel skog i det sørøstlige England. Den oppstod omkring 8000 f.Kr., etter den siste istiden, og dekker i dag omkring 24 km². Området omfatter gressmarker, hei, elver, myr og dammer i tillegg til skog. Skogen har gitt navn til distriktet Epping Forest, og det meste av skogen ligger innenfor dette distriktet. Noen deler av den ligger innenfor Stor-Londons grenser. Skogen strekker seg fra Forest Gate i sør til Epping i nord, en strekning på omkring atten km. Fra øst til vest er den langt smalere, bare omkring fire km på det bredeste og mange steder betraktelig mindre enn det. Den ligger på en rygg mellom elvene Lee og Roding. Beliggenheten og den tynne, grusholdige jorden gjør området lite egnet for jordbruk. Det ligger to forminner fra jernalderen i skogen. Loughton Camp og Ambresbury Banks er restene etter to bosetninger eller leirplasser fra perioden. Lee (England). Lee eller Lea er en elv i England. Den renner fra Leagrave Park i Leagrave i Luton til London hvor den renner ut i Themsen. Det siste stykket før Themsen er kjent som Bow Creek. Navnet Lea er det vanligste vest for Hertford, mens begge stavemåter brukes om hverandre mellom Hertford og Themsen. Leekanalen har egentlig ikke alternativ skrivemåte, ettersom den har fått navn gjennom et parlamentsvedtak, men også der brukes noen ganger stavemåten Lea. Elveløpet. Kilden anses vanligvis for å være ved Well Head i Waulud's Bank på Leagrave Common, men elven får også vann fra en bekk som starter 3 km lenger vest, i Houghton Regis. Den renner forbi eller gjennom Luton, Harpenden, Welvyn Garden City, Hertford, Ware, Hoddesdon, Cheshunt, Waltham Abbey, Essex, Ponders End, Edmonton, Tottenham, Upper Clapton, Hackney Wick, Stratford, Bromley-by-Bow, Canning Town og tilslutt Leamouth hvor den under navnet Bow Creek renner inn i Themsen. Elven utgjør den tradisjonelle grensen mellom Middlesex og Essex, og utgjorde deler av grensen mellom Danelagen og angelsaksernes områder. Pigalle (nattklubb). Pigalle er en nattklubb, bar og et fest- og konsertlokale på Grønland i Oslo. Etablissementet ble åpnet i 1965 i etasjen over den tradisjonsrike ølhallen og restauranten Olympen, bedre kjent som «Lompa», i Grønlandsleiret 15. Fra 1911 hadde lokalene vært utleid til «Sportsklubben av 1909». Lokalene har vært pusset opp en rekke ganger siden det. Stedet har fungert som go-go-bar og konsertlokale. Den siste tiden fram til 2006 ble Pigalle kun utleid til private arrangementer. Pigalle stengte i 2006 for oppussing sammen med Olympen. I november 2007 åpnet stedet med nytt interiør i opprinnelig sekstitallstil. Pigalle har navn etter forlystelsesområdet Pigalle i Paris. Reidun Seth. Reidun Seth (født 9. juni 1966) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Seth er verdensmester og europamester i fotball. Hun deltok i flere turneringer for Norge: VM 1991, EM i 1993, der hun ble europamester, VM 1995, der hun ble verdensmester, og OL 1996. I løpet av 2009 har Seth spilt flere toppseriekamper for Arna-Bjørnar som reservekeeper. 4. juli 2009 som 43-åring spilte hun 90 minutter da Arna-Bjørnar slo Trondheims-Ørn 3-0. Hans Horn. Hans T. Horn (født 2. oktober 1873 i Oslo, død 1968) var en norsk skiløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1918 sammen med Jørgen Hansen. Han representerte idrettslaget Skuld fra Oslo. Han var formann i Norges Skiforbund fra 1914 til 1918, og formann i Skiforeningen fra 1908 til 1912. Jørgen Hansen. Jørgen Hansen (født 21. januar 1885, død 2. oktober 1971 i Oslo) var en norsk skiløper, som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1918 sammen med Hans Horn. Han representerte Nydalens Skiklub i Oslo. Høydepunktet i karrieren var da han i 1917 gikk til topps i Nordiska skidspelen i Stockholm. Watford DC-linjen. Watford DC-linjen er en jernbanelinje i London, England. Tog på linjen kjører ut fra jernbaneterminalen Euston i det sentrale London, og nordover til Watford i Hertfordshire. Linjen er en del av London Overground. Fra Queen's Park til Harrow & Wealdstone deler den trase med undergrunnsbanens Bakerloo-linje. Billy Mills. William «Billy» Mills (født 30. juni 1938 i Pine Ridge, Sør-Dakota) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Han var av indiansk avstamming, og den første urinnvåner fra USA som tok OL-gull noensinne (Jim Thorpe var "bare" halvt indianer). Foran finalen på 10 000 meter under OL 1964 ventet man en duell mellom australieren Ron Clarke, den regjerende verdensrekordinnehaveren, og Pjotr Bolotnikov fra Sovjetunionen. Mills var praktisk talt ukjent, med en bestetid som var omtrent et minutt langsommere enn Clarkes. Clarke åpnet i høy tempo, og to runder før mål var det bare to løpere som hadde greid å holde følge med Clarke, tunisieren Mohammed Gammoudi og Billy Mills. Mills passerte begge konkurrentene på siste langside og vant løpet med tiden 28.24,4, nesten 50 sekunder raskere enn sin tidligere bestenotering. Dermed sørget han for lekenes størst sensasjon. Mills' liv ble i 1984 filmatisert i "Running Brave", med Robby Benson i hovedrollen. Otto Winter-Hjelm. Otto Winter-Hjelm (født 8. oktober 1837 i Christiania, død 3. mai 1931) var en norsk komponist, organist, dirigent og musikkritiker. Han fikk sin utdanning i Leipzig og Berlin. Winter-Hjelm var en førende drivkraft innen norsk musikk på slutten av 1800-tallet. Han opprettet en musikkskole i 1864, og startet og drev et musikkakademi i Christiania sammen med Edvard Grieg i 1866. Akademiet ble nedlagt da Grieg reiste til Italia i 1869. Under salmesangstriden ga Winter-Hjelm ut et antall skrifter som demonstrerte betydelig og dyptgående sakkunnskap. Han ga også ut flere pedagogiske skrifter. Han komponerte blant annet to symfonier, flere sanger for mannskor, samt universitetskantaten "Lyset". Han var organist i Trefoldighetskirken i Oslo fra 1874 til 1921 og musikkanmelder i Aftenposten fra 1887 til 1913. Vivian Campbell. Vivian Patrick Campbell (født 25. august 1962 i Belfast, County Antrim, Nord-Irland) er en irsk gitarist, først og fremst kjent som en del av originalbesetningen av Dio. Etter å ha forlatt Dio, var han for en kortere periode med i Whitesnake (1987–1988) før han ble med i Def Leppard i 1992. Røft gitarspill. Campbell begynte å spille gitar som 12-åring og hans største inspirasjonskilder var hans landsmenn Rory Gallagher, Gary Moore og Thin Lizzy. Vivian adopterte Gallagher og Moores aggressive måte å traktere gitaren på, noe som var en naturlighet med henhold til samme «røffe» oppvekst som sine helter i Nord-Irland. Som 16 åring i 1978 ble han utvist fra Rathmore Grammar School og var samtidig aktuell med sitt første band Sweet Savage som oppnådde stor suksess i hjembyen Belfast. Metallica spilte inn en versjon av Savage-låta «Killing Time» på albumet "Garage Inc.". Dio. Ronnie James Dio hadde forlatt Black Sabbath tidlig i 1983 og tatt med seg Sabbath-trommeslager Vinny Appice for å starte sitt eget band. Tidligere Rainbow-bassist Jimmy Bain oppdaget den unge Campbell, og rekrutterte ham til Dio samtidig som Bain insisterte på at han selv skulle være bandets bassist. Ronnie James Dio var kresen på gitarister og kunne velge fra øverste hylle, da han som tidligere medlem av Rainbow og Black Sabbath hadde jobbet med legender som Ritchie Blackmore og Tony Iommi. Campbell hadde den røffheten som Dio var på jakt etter og ble valgt til fordel for storheter som Jake E. Lee og John Sykes. Dette er en stor kompliment til Campbell, som på denne tiden bare var 20 år. Hans kan sees på DVD-en "We Rock", en «best of» av to Dio-konserter fra Utrecht (1983) og Philadelphia (1984). Konsertene var opprinnelig utgitt på VHS i sin helhet som "Dio: Live In Concert" og "Dio: A Special from the Spectrum". Hear 'n Aid. Vivian Campbell var en av hoved-initiativtakerene til prosjektet "Hear 'n Aid" "Heavy Rock for Afrika", som i 1985 ga ut singelen "Stars". Vivian fikk ideen da ingen av hard rockens artister ble invitert til USA for Africa samme år. Aktiv. Campbell er aktiv som medlem av Def Leppard, men ga i 2005 ut sitt første soloalbum "Two Sides Of If". Her går han tilbake til sine blues-røtter og har med gjesteartister som Ike Turner og Billy Gibbons. I mai 2010 ble det rapportert at Campbell ville bli med Scott Gorham og andre musikere for å «gjenopplive» Thin Lizzy. Max Abraham. Max Abraham (født 3. juni 1831 i Gdansk, daværende Danzig, død 8. desember 1900 i Leipzig) var sjef for Peters forlag i Leipzig. Han var forlegger for de fleste av Edvard Griegs komposisjoner og bidro gjennom gunstige økonomiske avtaler til at Grieg kunne bruke tid på å komponere i stedet for å påta seg annet inntektsgivende arbeid. Peters fikk senere eneretten til å utgi Griegs verker og forlaget tjente gode penger, i sær på Griegs Lyriske stykker for klaver. Gjeddefisker. Gjeddefisker er en gruppe egentlige beinfisker som tidligere ble regnet til gruppen laksefisker. Fridtjof Backer-Grøndahl. Fridtjof Backer-Grøndahl (født 15. oktober 1885 – 21. juni 1959) sønn av Agathe Backer-Grøndahl og Olaus Andreas Grøndahl var en norsk pianist og komponist. Han debuterte som pianist 19. september 1903, bare 18 år gammel. Nydalens Skiklub. Nydalens Skiklub (Nydalens SK), lokalt kalt Nydalen, er en norsk idrettsklubb fra Nordre Aker i Oslo. Klubben ble stiftet i 1886 for aktiviteter innen skiidrett. Klubbens satsingsområde er i dag hovedsakelig på orientering. Nydalens SK dekket til inntil for få år siden en rekke idretter, men har de senere år valgt å legge til rette for orientering. Klubben har mange konkurranseløpere, men er også en aktiv arrangør. Nydalens tradisjonsrike o-løp, "Nydalten", arrangeres hvert år, og da som regel i Maridalen (Nordmarka). Ellers pleier klubben med jevne mellomrom å påta seg store arrangement, som for eksempel norgesmesterskap (NM) og Norsk O-festival (O-festivalen). Klubben arrangerer også turorientering i Nordmarka, kalt "Stifinner’n" og "Mini-stifinner'n" for de yngre deltakere. I 1918 mottok skiløperen Jørgen Hansen fra Nydalens SK Holmenkollmedaljen for sine prestasjoner i skisporet. Therese Berg. Therese Kristine Aurora Berg (1843–1942), datter av den svenske grosserer og riksdagsmann C.G. Berg i Karlshamn. Han oppfant og fabrikkerte den berømte svenske punsj og var rik, sosialt og kunstnerisk interessert og kunne føre et stort hus, der mange kunstnere frekventerte. Therese reiste ofte med sin far og hennes skjønnhet ga henne tilnavnet «Riksdagens Rose». Hun spilte ypperlig klaver – og man antar at hun traff Edvard Grieg på en reise med sin far til et kursted i Tyskland, noe som førte til at Grieg bl.a. holdt sin debutkonsert i Karlshamn i 1861. Jørgen Nordeng. Jørgen Nordeng, best kjent under artistnavnene Jørg-1 og Joddski, (født 15. mars 1978) er en norsk rapper og et av to opprinnelige medlemmer i hiphop-gruppa Tungtvann (1999–2007). Sammen med Lars «Poppa Lars» Sandness fra Tungtvann fikk han Edvard-prisen i klassen populærmusikk – åpen klasse for albumet "Nord og ned" i 2000. Etter at Tungtvann ble oppløst i 2007 satset Jørgen Nordeng på solokarriere under navnet Joddski. Debutalbum er planlagt i februar 2010. Team Joddski. I januar 2010 stilte Nordeng og makkeren Håvard «Jan Steigen» Jenssen opp som korledere i TV 2-produksjonen Det store korslaget. Koret som er satt sammen av medlemmer fra Bodø og distriktet rundt kaller seg Team Joddski. Noen av medlemmene i koret har fartstid fra bodøband som Manna, Iskald og Trouble Circus. Disse er med i Team Joddski: Maria Tøsse, Sonja Akermo, Hanne Gravrok, Renate Bergheim, Ingrid Haukland, Ann-Kristin Bjørby, Frida Børli Solaker, England Brooks-Ellingsen, Bente Sørgård, Randi Helene Sørø, Ole Kristian Bodøgaard, Jørgen Pettersen, Kay-Steinar Egerdahl, Kristian Krokslett, Svenn Kåre "Sjarken" Kristiansen, Jon Hveding, Bjørn Jervås, Ståle Abelsen, Simon Larsen og Arvid Nilsen. Team Joddski måtte ta til takke med bronsemedalje da de røk ut av konkurransen i semifinalen, slått av Team Bjarne og vinneren Team Åge. Einar Lindboe. Einar Fredrik Lindboe (født 2. juni 1876 i Vestre Aker, død 26. juni 1953) var en norsk skiløper og idrettsleder. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1927 sammen med Hagbart Haakonsen. Han representerte idrettslagene Skuld og Medicinernes Skiklub Svartor i Oslo. Han var formann i Norges Skiforbund fra 1922 til 1927. Frants Beyer. Frants Diecke Cappelen Beyer (født 9. mai 1851 i Bergen – 1918) var jurist og dispasjør, senere likningssjef i Bergen. Han var sønnesønn av Frands Beyer, som eide Norges eldste bokforlag, F. Beyer. Han ble en av Edvard Griegs beste venner og støttespillere, og senere nabo på Troldhaugen. Frants var gift med Marie (født Smith), Grieg spilte orgel i deres bryllup i Gamle Aker kirke 16. mai 1877. Beyer var også styreformann i Musikselskabet Harmonien fra 1902 til 1913 og den første ærespresident i selskapet. Europavei 46. Europavei 46 går mellom Cherbourg i Frankrike og Liège i Belgia. Veiens lengde er 617 km. Trasé fastlagt av UNECE: Cherbourg – Caen – Rouen – Reims – Charleville-Mezières – Liège Adolph Brodsky. Adolph Brodsky (russisk Адольф Давидович Бродский – "Adolf Davidovitsj Brodskij", født 21. mars 1851 i Taganrog, død 22. januar 1929 i Manchester) var en russisk fiolinvirtuos. Han dannet sin egen kvartett og konserterte over hele verden. Blant annet fremførte han ofte Griegs fiolinsonate i c-moll og strykekvartett i g-moll. Foreningen De Danske Atlanterhavsøer. Foreningen De Danske Atlanterhavsøer var en dansk interesseforening som søkte å styrke samholdet mellom innbyggerne i det danske riket. Foreningen ble stiftet i 1902, i en tid hvor det ble diskutert om Danmark skulle selge Dansk Vestindia til USA. Initiativtagerne til foreningen var motstandere av å selge deler av det danske riket og dets befolkning, og flere pengesterke københavnere støttet opp om foreningen. Blant annet ble det etablert et plantasjeselskap som kjøpte uvirksomme plantasjer. Foreningen fikk også støtte fra Prinsesse Marie av Orleans, som sammen med sin mann prins Valdemar av Danmark hadde besøkt Dansk Vestindia og falt for øyenes sjarm. Flertallet i befolkningen mente derimot at man hadde lite til felles med befolkningen i Dansk Vestindia, og så derfor på et eventuelt salg som uproblematisk. Mange i Danmark var også forkjempere for slaveriets avskaffelse og så på plantasjeeierne i Dansk Vestindia som mennesker som kun tenkte på penger og et liv i luksus. Hovedeksistensgrunnlaget til foreningen forsvant da Dansk Vestindia ble solgt til USA for 25 millioner dollar i 1917. Foreningen gjennomgikk dermed en større omstrukturering i 1919 som medførte en utvidelse av interesseområdene og navnet ble endret til Dansk Samvirke. Daman og Diu. Daman og Diu (gujarati: દમણ અને દિવ, marathi: दमण आणि दीव, portugisisk: Damão e Diu) er et av Indias forbundsterritorier. I over var disse små kystenklavene ved Det arabiske hav en del av portugisisk India, sammen med Goa og Dadra og Nagar Haveli. Først 19. desember 1961 ble Goa, Daman og Diu gjenforent med India, noe som Portugal først anerkjente i 1974. Goa, Daman og Diu utgjorde et enkelt unionsterritorium fram til 1987, da Goa ble en egen delstat. Daman og Diu ble da et separat forbundsterritorium, hvor hver av de to enklavene utgjør hvert sitt av territoriets to distrikter. I Diu brukes gujarati, mens innbyggerne i Daman stort sett snakker marathi. Portugisisk språk er i tilbakegang, siden det ikke brukes i skoleverket, men fremdeles snakker av befolkningen i Daman dette kolonispråket. Det finnes også kreolspråk basert på portugisisk, nemlig "língua da casa" (hjemmespråket) i Daman, og "língua dos velhos", de gamles språk, i Diu. Geografi. Diu er en liten øy utenfor kysten av Saurashtra-halvøya i delstaten Gujarat. Øya utgjør, og er bundet sammen med Gujarat ved flere bruer. Byen Diu ligger på østspissen av øya, som ellers utgjøres av sandstrender ut mot Det arabiske hav, jordbruksdistrikter inne på øya og sumpområdet inn mot Gujarat. Daman er et noe større landområdet, på grensen mellom Gujarat og Maharashtra, nord for Mumbai. Byen Daman ligger ved munninga av elva Daman Ganga. Både Daman og Diu er preget av den portugisiske fortida, og i begge byene finnes det store portugisiske festningsverk, gammel byarkitektur og rikt utsmykkede katolske kirker. En liberal holdning til alkohol, nok en arv fra kolonitida, gjør begge enklavene til populære reisemål for tørste indere. Distrikter. "Daman" betegner kun byen Daman, mens Daman District utgjør et større landområdet. Økonomi. Daman og Dius bruttonasjonalprodukt for 2004 er anslått til USD 156 millioner. Falkirk Wheel. Falkirk Wheel som er oppkalt etter byen Falkirk omtrent midt i Skottland, er en heis for båter som forbinder Forth og Clyde-kanalen med Unionkanalen. Høydeforskjellen mellom kanalene er 24 meter, som tilsvarer en åtte etasjes bygning. Innretningen ligger nær festningen Rough Castle Fort. Den nærmeste landsbyen er Tamfourhill. Dronning Elizabeth II innviet Falkirk Wheel 24. mai 2002 som del av feiringen av hennes «gulljubileum». Innvielsen var utsatt en måned på grunn av hærverk på båtheisens sluseporter. Båtheisens utforming. De to hjulene som har en diameter på 35 meter består av armer som hver går 15 meter utenfor hovedakselen. Disse armene har utforming som ligner de toeggede keltiske øksene. De to hjulene står 25 meter fra hverandre. Mellom disse hjulene er det montert to slusekammere hver med 302 tonn vann. Når båter kommer inn i slusekammerene fortrenger de like stor masse med vann som båtene veier. Slusekamrene veier derfor alltid det samme når vannstanden er riktig. Dette gir en perfekt balanse og resulterer i at det brukes kun 1,5 kWt for å dreie hjulet 180grader på fem og et halvt minutt. Energien tilsvarer oppvarming til kokepunktet av åtte tekjeler, som er en god referanse for britene. Falkirk Wheel er den eneste roterende båtheisen i verden, og er et landemerke av ingeniørkunst i Skottland. Storbritannia har også en annen båtheis som også bruker balansen mellom to tanker, en som går opp mens den andre går ned, nemlig Anderton båtheis i Cheshire. Den roterende strukturen er imidlertid spesiell for Falkirk Wheel. Hvordan hjulet roterer. Hjulet roterer med akslingen i rullelagre med fire meters diameter. De ligger i tilpassede senkninger på to store støtteben. Hovedakselen som roterer i store lagre drives med en innvendig tannkrans som er forbundet med et system av mindre tannhjul, flere hydrauliske motorer, en større hydraulisk pumpe igjen drevet av en elektromotor. Fremstillingen av anlegget. Design og tegning ble foretatt hos ingeniørfirmaet Butterley Engineering i Ripley i Derbyshire. Dette var del av en plan i anledning tusenårsskiftet om å gjenopprette forbindelsen mellom kanalene Unionkanalen og Forth og Clyde-kanalen og dermed forbinde Glasgow og Edinburgh for fritidsbåter. Kanalforbindelse gjør det mulig å krysse Skottland fra øst til vest med småbåter. I anlegget er det også et senter for turister, med forretning, kafe og utstillinger. Fra turistsenteret arrangeres båtturer på en time gjennom Falkirk Wheel og de nærmeste kanalstrekningene. Tidligere var disse kanalene forbundet med en rekke på elleve sluser. I 30-årene var slusene forfalt og oppfylt og området ble brukt til bebyggelse. Falkirk Wheel i virksomhet. Det kileformede bygget til høyre er turistsenteret. Klikk på bildet for å se den tørre forsenkningen for det nedre slusekammeret. Hvordan holdes slusekamrene vannrett? Slusekamrene må rotere i hjulets armer i den motsatte retningen av hjulet slik at de holdes i samme stilling og vannet og båtene ikke helles ut. Slusekamrenes ender er montert i hull i armene med åtte meters diameter. Det er montert små hjul mellom slusekamrene og hullet i armene. Det er montert et stort tannhjul rundt akslingen. Dette står fast på støtten til akslingen. Dette kobles med to små tannhjul med aksling festet på armen. Disse små tannhjulene kobles til et tannhjul festet rundt slusekammeret som er like stort som tannhjulet rundt akslingen. Dette arrangementet sørger for at begge slusekamrene holdes i vannrett stilling under hele rotasjonen. Tørrdokken. Der det nederste slusekammeret befinner seg er det en tørrdokklignende innretning slik at det ikke blir oppdrift på kammeret som er nederst. Det er sluseporter som skiller tørrdokken fra omgivende basseng. Når det nederste kammeret kommer i stilling åpnes to porter for å la båtene passere fra slusekammeret ut i bassenget og videre ut i kanalen. Hvordan er kanalen lagt. Unionkanalen, som forbinder det øvre slusekammeret og akvedukten, måtte bygges ny over en strekning for å forbindes med det gamle bassenget ovenfor den gamle sluserekka. På denne strekningen krysser kanalen jernbanen mellom Edinburgh og Glasgow og en hovedvei. Den krysser også en del av Den antoninske mur, og det var viktig å unngå å ødelegge de arkeologiske minnene på stedet. Disse problemene ble løst ved å legge kanalen i en 150 meter lang tunnel med ellipseformet tverrsnitt. Dette er den nyeste kanaltunnelen i Storbritannia. Hans Henrik Sartz Backer. Hans Henrik Sartz Backer (født 1865, død 1948) Norsk maler. Kjent for en serie store malerier på Olympen. Hans Backer dekorerte bl.a. Olympen i 1928, Tractøren 1929, Rosenborg kino 1937. I 1920 var han dekoratør for filmen Kaksen på Øverland. Ostariophysi. Ostariophysi er en gruppe egentlige beinfisker som omfatter omtrent 28 % av alle fiskearter og 68 % av alle ferskvannsarter. Artene er utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Nisselue. a> (1775–1834) viser en fisker med rød topplue. Nisselue er en lang, som oftest rød topplue som i europeisk folketro og moderne populærkultur blir båret av nisser, dverger og liknende vesener. Luetypen var vanlig for bønder og småkårsfolk flere steder i Nord-Europa fram til slutten av 1800-tallet, og er fortsatt i bruk som vinterlue i flere varianter. Det har også vært liknende hodeplagg i bruk andre steder, deriblant frygisk lue som opprinnelig ble båret i et område av Tyrkia i antikken og som siden har blitt et historisk frihetssymbol, og nattluer og andre inneluer, i Europa tradisjonelt båret av eldre menn hjemme og innendørs. Den røde lua med hvit dusk og hvit pelskant som julenissen bærer, er hentet fra populære framstillinger av den amerikanske julenissefiguren "Santa Claus", blant annet fra en serie reklameillustrasjoner som Haddon Sundblom lagde for Coca Cola Company i 1931. Spisse vinterhodeplagg med pelsforing eller -kant stammer fra nord-europeiske og russiske drakttradisjoner. Dadra og Nagar Haveli. Dadra og Nagar Haveli (gujarati: દાદરા અને નગર હવેલી, marathi: दादरा आणि नगर हवेली, portugisisk: Dadrá e Nagar-Aveli) er et av Indias forbundsterritorier i landets vestre del. Nagar Haveli ligger klemt mellom Maharashtra og Gujarat, mens Dadra ligger helt omsluttet av Gujarat, noen kilometer nord for Nagar Haveli. Hovedstaden er Silvassa. Begge territoriene ligger langs Daman Ganga-elva, og byene Dadra og Silvassa ligger begge på nordbredden av elva. Fjellkjeden Western Ghats stiger opp i øst, og åslandet ved fjellfoten utgjør den østre delen av distriktet. Selv om Det arabiske hav ligger like i vest, har ikke territoriet kyst. De viktigste språkene i territoriet er marathi, hindi og gujarati. Historie. Territoriet var en del av den portugisiske kolonien Goa fra 1779 til 1954, da det ble tatt opp i India. Fra 1954 til 1961 var territoriet i stor grad selvstyrt, og selvstyreorganet het Varishta Panchayat of Free Dadra and Nagar Haveli. I 1961 ble det et forbundsterritorium i India. Dadra og Nagar Havel er i dag representert i Indias parlament, både i overhuset og i underhuset. Økonomi. Bruttonasjonalprodukti i Dadra og Nagar Haveli utgjorde 218 millioner USD i 2004. Industrien er hovedbeskjeftigelsen, noe som fremmes av at skatte- og avgiftsnivået er lavere enn i nabodelstatene. Marie av Orleans. Prinsesse Marie Amélie Françoise Hélène av Orleans (født 13. januar 1865 i Surrey, England, død 4. desember 1909 i København) var en fransk prinsesse og dansk prinsesse gjennom giftemål. Hun var eldste barnet til Hertug Robert d'Orléans og Francoise d'Orléans og søster av Henri, prins av Orléans og tilhørte den gamle franske kongeslekten Bourbon. 20. oktober 1885 giftet hun seg med Prins Valdemar av Danmark, den yngste sønnen til Christian IX. Den borgerlige vielsen fant sted i Paris. To dager senere hadde de en kirkelig seremoni i Château d'Eu. Prinsesse Marie var meget kunstnerisk og malte bl.a akvareller. Ragnar Sten. Ragnar Sten i et bergensgalleri, høsten 07 Ragnar Sten født 22. desember 1943 i Drammen, er en norsk maler. Han var hospitant ved Statens Kunstakademi før han dro til Berlin og var elev ved "Schule Porath" 1963 – 1965. Deltok i flere mønstringer i Unge Kunstneres Samfund fra 1973 og utover. Der hadde han også separatutstilling 1968. Har siden stilt ut ved gallerier og kunstforeninger flere steder både på Østlandet og i Danmark og Sverige. Oppnådd flere stipender og opphold ved kunstnerkollektiver. Innkjøpt av bl.a. Riksgalleriet, Norges Bank, Norsk Kulturråd, Vinmonopolet, flere fylkeskommunale og kommunale instanser i Buskerud. Ellen Gulbranson. Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson (født født "Ellen Norgren" 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var en svensk-norsk operasangerinne (mezzosopran), og en ledende figur innen den andre generasjonen sangere i Bayreuth. Biografi. Ellen Gulbranson studerte ved Kungliga Musikhögskolan med Julius Gunther og fra 1883 med Ellen Kenneth og Mathilde Marchesi i Paris. Senere studerte hun også med Marchesis datter Blanche, som omskapte Gulbransons stemme fra mezzosopran til dramatisk sopran. Gulbransons operadebut skjedde i Stocholm 1889 som Amneri. Hun møtte Edvard Grieg i 1888 og ble en av hans og Nina Griegs favoritter. Etter en konsert i Wien 1896 ble også Johannes Brahms oppmerksom på henne. Hun giftet seg med den med den musikkinteresserte norske marineløytnanten Hans Gulbranson i 1890 og ble norsk statsborger. De bosatte seg på Haug gård i Bærum, og på Lysaker i 1893. De fikk tre døtre. Hjulpet av Johan Svendsen ble hun en av sin tids ledende Wagner-sangere. Mellom 1896 og 1914 var Gulbranson blant de ledende kreftene i Bayreuth-festspillene, der hun hovedsakelig opptrådte som Brünnhilde i "Der Ring des Nibelungen". Hun spilte inn noen få akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen AS. Hun trakk seg tilbake i 1915 og ble en høyt ansett pedagog. Kaja Norena var den mest kjente av hennes elever. Hear 'n Aid. Hear 'n Aid var et nødhjelpsprosjekt for Afrika, initiert av gitaristen Vivian Campbell. Prosjektet var Heavy Metal artisters svar på USA for Africas singel "We Are the World", og resultatet ble singelen "Stars" i 1985. Bakgrunn. Vivian Campbell (på dette tidspunkt medlem av Dio) fikk med seg bandleder og produsent Ronnie James Dio samt resten av Dios klientell; bassist Jimmy Bain, trommeslager Vinny Appice og keybordist Claude Schnell til å samarbeide om prosjektet. Bandet var sto sentralt som komponister av "Stars", og som tilretteleggere av innspillingen. Blant de artister og musikere som stilte opp gratis med musikalske bidrag på singelen "Stars" (foruten om Dios medlemmer) var: Rob Halford (Judas Priest), Yngwie Malmsteen, Vince Neil (Mötley Crue), Geoff Tate (Queensryche), samt Dave Murray og Adrian Smith (Iron Maiden). Album. Det ble gitt ut en "Hear 'n Aid" LP med blant andre: Mötorhead, Kiss, Rush og Scorpions. Det ble også laget en musikkvideo til singelen, samt en 30 minutter lang dokumentar om innspillingen av singelen. Inntektene gikk uavkortet til hjelpearbeid i Afrika. Antonie Hagerup. Antonie Hagerup, "Tony" (født 18. august 1844 i Bergen, død 7. juli 1939 i København) var Nina Griegs søster. Bodde på Troldhaugen med Nina etter Griegs død i 1907, men de bodde i København vinterstid. Hun hentet selv Ninas urne hjem til Troldhaugen da hun døde i København i 1935. "Tony" og Nina hadde hele livet vært uadskillelige venninner. De er begge to gravlagt ved Edvard Griegs side nær Troldhaugen. Christian Frederik Emil Horneman. Christian Frederik Emil Horneman (født 17. desember 1840 i København, død 8. juni 1906 samme sted) var dansk komponist og dirigent. Han var venn og studiekamerat av Edvard Grieg. Han var sønn av komponisten Emil Horneman (1809–1870). C.F.E. Hornemann studerte ved konservatoriet i Leipzig i 1857-1860 og komponerte under dette oppholdet sin "1. strykekvartett i g-moll". Etter hjemkomsten til Danmark stiftet han i Leipzig sammen med blant andre Edvard Grieg musikkforeningen "Euterpe". Herved fikk de unge komponister et forum for de verker som den meget dominerende Niels W. Gade ikke ville oppføre i "Musikforeningen". Euterpe fungerte bare noen få år. Til gjengjeld stiftet Horneman allerede i 1874 sammen med Otto Malling "Koncertforeningen", hvis repertoar kom til å omfatte betydelige utenlandske verker samt verker av en rekke unge danske komponister. Utover å være konsertarrangør videreførte Horneman sin fars musikkhandel og –forlag og grunnla sitt eget konservatorium i protest mot "Kjøbenhavns Musikkonservatorium" som Gade var leder av. Horneman var tilhenger av en mer internasjonal oppfattelse av musikk, som stod i motsetning til 1800-tallets nasjonalromantikk. Han er begravet på Assistens Kirkegård i København. Muusmann Research & Consulting. Muusmann Research & Consulting A/S er et dansk konsulentselskap, som har norsk avdelingskontor i Oslo. Selskapet har bl.a. konsulentvirksomhet innenfor helsevesenet, og bidro i 2007 med en rapport om ambulansetjenesten i Oslos håndtering av Ali-saken. Selskapet er del av Cowi-gruppen. Torjus Hemmestveit. Torjus Hemmestveit (født 13. november 1860 i Morgedal i Kviteseid, død 9. juni 1930 i Goodridge (Pennington County) Minnesota, USA) var en norsk skihopper og kombinertløper. Han konkurrerte for sportsklubben Morgedal IL i Telemark, og for klubben "USA Red Wing Club". I 1928 ble han tildelt Holmenkollmedaljen sammen med sin bror Mikkjel Hemmestveit. Familien i USA endret skrivemåten på etternavnet til Hemmestvedt. Karriere i Norge. Sammen med sin bror, Mikkjel dro de fra Telemark til Oslo i 1881 og startet Norges første skiskoler. Torjus vant kombinertrennet i Husebyrennet i 1883 og 1888. I 1888 vant han også 50 km, forøvrig den eneste gangen denne distansen stod på programmet i Husebyrennene. Karriere i USA. Han reiste til Minnesota, USA i 1888 og møtte sin bror som hadde dratt over et par år tidligere. Der ble de pionerer innen utvikling av amerikansk skiidrett, og spesielt skihopp. Hemmestveit-brødrene tok med seg ideene fra skiskolene i Oslo, og etablerte lignende skoler i USA. I 1893 slettet han sin brors bestenotering i hoppbakken med et hopp på 31,4 meter (103 fot). Mikkjel Hemmestveit. Mikkjel Hemmestveit (født 6. mars 1863 i Morgedal i Kviteseid, død 22. april 1957) var en norsk skihopper og kombinertløper. Han konkurrerte for sportsklubben Morgedal IL i Telemark, og trolig for klubben "Aurora Ski Club" i USA. I 1928 ble han tildelt Holmenkollmedaljen sammen med sin bror Torjus Hemmestveit. Etter utvandringen til USA ble navnet endret til Mikkel Hemmestvedt. Karriere i Norge. Sammen med sin bror, Torjus dro de fra Telemark til Oslo i 1881 og startet Norges første skiskoler. Han vant kombinertrennet i Husebyrennet i 1885 og 1886. Karriere i USA. Han reiste til Minnesota, USA i 1886 og vant flere renn der. Blant annet satte han den første anerkjente Nord-Amerikanske rekorden med et hopp på 37 fot (overkant av 10 meter) i 1887, i Red Wing, Minnesota. Hans bror, Torjus kom etter i 1888. Der ble de pionerer innen utvikling av amerikansk skiidrett, og spesielt skihopp. Hemmestveit-brødrene tok med seg ideene fra skiskolene i Oslo, og etablerte lignende skoler i USA. I 1891 presterte han verdens lengste skihopp, og ble verdens første med bestenotering over 100 fot i hoppbakken med et hopp på 31,1 meter (102 fot). Rekorden stod i to år, da Mikkjels eldre bror slo rekorden med en fot. Fylkesvei 313 (Hordaland). Fylkesvei 313 (Fv313) i Hordaland går mellom Evanger i Voss og Nesheim i Vaksdal. Veien er 23,4 km lang. Veien går langs Evangervatnet til Fadnes, opp Teigdalen og over fjellet til Nesheim i Eksingedalen. Eksterne lenker. 313 Københavns Fondsbørs. Københavns Fondsbørs (Engelsk "Copenhagen Stock Exchange") er et dansk selskap som formidler handel av verdipapirer. Børsvirksomheten startet i Christian IVs børsbygning, oppført på 1620-tallet for å tjene som varebørs, men lokalene ble for små i 1974, og fondsbørsen flyttet til Nikolaj Plads. Københavns Fondsbørs ble i 1996 omdannet fra en selveiende institusjon til et aksjeselskap i forbindelse med den såkalte Børsreform II, som opphevet børsmonopolet. Aksjekapitalen ble fordelt med 60 % til de handlende medlemmer og med 20% til såvel aksje- som obligasjonsutstederne. Selskapet har siden 2005 vært eid av det finsk-svenske selskapet OMX, som også eier fondsbørser i andre nordiske og baltiske land. Under Københavns Fondsbørs hører også First North. 25. serierunde i Adeccoligaen 2007. 25. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet 28. september 2007 klokken 19:00 med den TV-sendte kampen mellom Glimt og Bryne. Runden fortsatte den 29. september med den TV-sendte kampen mellom Hamarkameratene og Sogndal før runden ble avsluttet med seks kamper den 30. september. Otto B. Halvorsens andre regjering. Otto B. Halvorsens andre regjering ble utnevnt 6. mars 1923. Den var en samarbeidsregjering mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Regjeringen ble oppløst ved Halvorsens død 23. mai 1923, og Christian Fredrik Michelet fungerte som statsminister fram til Abraham Berges regjering tiltrådte 30. mai. Halvorsen 2 Abraham Berges regjering. Abraham Berges regjering tiltrådte 30. mai 1923 etter statsminister Otto B. Halvorsens død i embetet. Den var som sin forgjenger en samarbeidsregjering mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Riksrett mot statsminister Berge sin regjering. Sakens bakgrunn: Abraham Berge og seks av hans statsråder deriblant Venger ble i 1926 stilt for riksrett. Regjeringen Berge hadde gjort bevilgninger uten å informere Stortinget. Saken var fra 1923 og bevilgningene var gjort for å støtte Den norske Handelsbank. «Det skal reisast riksrettssøksmål mot statsminister h. v. Abraham Berge og statsrådene O. Klingenberg, C.F. Michelet, C. Middelthon, J. Rye Holmboe, A. Venger og K.W. Wefring for at dei Berge og statsrådene ble 25. mars 1927 likevel frikjent (under dissens) ut fra at de hadde handlet i beste mening. Eksterne lenker og referanser. Berge Brahim Boutayeb. Moulay Brahim Boutayeb (født 15. august 1967 i Khemisset) er en tidligere marokkansk friidrettsutøver. Før OL 1988 i Seoul var Boutayeb lite kjent i friidrettskretser. 10 000-meterløpet åpnet med høyt tempo, anført av kenyanerne Kipkemboi Kimeli og Moses Tanui. En liten tetgruppe passerte 5000 meter i verdensrekordtempo, og Boutayeb overtok ledelsen, som han beholdt til mål. Etter OL besluttet Boutayeb at han ville satse på kortere distanser, og satte nye personlige rekorder på 1500 og 5000 m. Under VM 1991 i Tokyo tok Boutayeb bronse på 5000 meter. Under OL 1992 i Barcelona fikk Boutayeb den utakknemlige fjerdeplassen, bare 0,75 sekunder etter vinneren, Dieter Baumann. Boutayeb la opp etter VM 1993 i Stuttgart, der han ble slått ut i det innledende heatet på 5000 meter. Café Tekehtopa. Café Tekehtopa er en kafé på St. Olavs plass. Den åpnet i 1997 som Apotheket. Lokalene huset tidligere «Rikshospitalets Apothek». Bygningen er fra 1872. Den ble oppført som som et treetasjers herskapshus med to leiligheter i hver etasje. Knut Hamsun bruker bygningen i Sult som hjemmet til hovedpersonens drømmekvinne Ylajali. St. Olavs plass 2 huser i dag også Restaurant Ylajali og Bar Babylon i bakgården. Norsk Kartozoologisk Forening ble stiftet på Café Tekehtopa torsdag juni 2003. Johan Ludwig Mowinckels første regjering. Johan Ludwig Mowinckels første regjering tiltrådte 25. juli 1924. Den var en ren venstreregjering. Mowinckel, som hadde vært utenriksminister i Otto Albert Blehrs andre regjering 1922-23 fulgte opp Jørgen Løvlands tradisjon med at statsministeren også var utenriksminister, noe han gjennomførte i alle sine tre regjeringsperioder. Etter Mowinckel har ingen annen norsk statsminister gjort det samme. Mowinckel Heinz Ulzheimer. Heinz Ulzheimer (født 27. desember 1925 i Höchst) var en tysk friidrettsutøver som først og fremst løp 800 meter. Under OL 1952 i Helsingfors tok han bronse på 800 meter. Deretter deltok han på det tyske laget på 4 x 400 meter stafett, der han fikk bronse sammen med lagkameratene Hans Geister, Günther Steines og Karl-Friedrich Haas. Asturias. Asturias (spansk: "Principado de Asturias", Asturiansk: "Principáu d'Asturies" eller "Asturies") er en autonom region og en provins i Spania. Den ligger nord i landet ved Atlanterhavskysten, og grenser til Cantabria i øst, Castilla-Leòn i sør og Galicia i vest. I middelalderen var det et selvstendig kongedømme ved samme navn og omtrent samme utstrekning. Asturias har en utstrekning på 10 604 km², og er med det den tiende største av Spanias 17 autonome regioner. I 2006 hadde regionen 1 075 300 innbyggere, og var i folketall den 13. største regionen. Provinshovedstaden er Oviedo, men den største byen er havnebyen Gijòn. Regionen er representert ved åtte medlemmer i kongressen og seks senatsmedlemmer. President for regionen er Francisco Álvarez-Cascos Fernández fra FAC (2011). Prikkfisker. Prikkfisker er en gruppe egentlige beinfisker. Johan Ludwig Mowinckels andre regjering. Johan Ludwig Mowinckels andre regjering tiltrådte 15. februar 1928 og satt til 12. mai 1931. Den var en ren venstreregjering. Mowinckels andre regjering søkte avskjed 8. mai 1931, dette ble innvilget i statsråd 11. mai og med virkning fra 12. mai samme år. Samtidig ble Peder Kolstads regjering utnevnt. Mowinckel 2 Joachim Myklebust. (Ingolf) Joachim Myklebust (født 11. juni 1874 i Bergen, død 31. mars 1955) var den første norskfødte leder av Frelsesarmeen i Norge. Familien kom opprinnelig fra Kvinnherad i Hardanger. Faren Jon Myklebust (Møklebust) var tollkontrollør. Som åtteåring reiste Joachim med familien til Ålesund. Der ble han omvendt under et møte i Frelsearmeen, og gikk raskt inn i denne åndelige bevegelsen. I 1892 var han stasjonert i Kristiania, senere i Trondheim. Under 1. verdenskrig var han stasjonert i Helsingfors i Finland, sammen med sin kone, Valborg Schiørn og deres fem barn. Her opplevde de den finske revolusjonen, og kampene mellom de røde og de hvite, før Finland fikk sin selvstendighet i 1918. Tilbake i Norge hadde han flere viktige stillinger i Frelsesarmeens øverste ledelse. I to perioder var han sjefsekretær og dermed nestkommanderende i Norge. En januarkveld i 1923 talte han i Calmeyergatens misjonshus over Salme 72 i Bibelen. Der heter det i vers 17: "La hans navn bestå til evig tid, la det skyte friske skudd så lenge solen skinner". Inspirert av denne talen skrev den unge frelsesoffiseren David Welander samme kveld teksten til salmen "Navnet Jesus blekner aldri". I 1938 ble Myklebust Frelsesarmeens leder i Danmark. Da kommandør Th. Westergaard døde forholdsvis uventet i januar 1941, ble Myklebust utnevnt til hans etterfølger. Han ble dermed den første nordmann til å lede den norske grenen av «The Salvation Army». Krigstiden ble en vanskelig manøvrering i forhold til okkupasjonsmakten, men Myklebust berget den norske Frelsesarmeen gjennom vanskelighetene, slik at dens posisjon og eiendeler var intakte ved freden i 1945. Tross denne fortjenesten ble Joachim Myklebust bedt om å forlate sitt verv den 8. mai 1945, ikke uten press. Formelt ble avgangen begrunnet med at han allerede hadde passert pensjonsalderen på 70 år med flere måneder. Den 31. mars 1955 ble Joachim Myklebust «forfremmet til herligheten». Han ligger begravet på Frelsesarmeens gravfelt på Vestre Gravlund i Oslo.Han regnes som en av Norges store evangelister, og oppnådde stor anseelse også i statskirken og andre frimenigheter i Norge. Bow Creek. Bow Creek er navnet på de siste tre kilometrene av elven Lee i London. Dette stykket av elven skiller seg ut fra resten ved at det er påvirket av tidevann fra Themsen, som den renner inn i. Den regnes derfor i praksis ofte som en egen elv. Tidligere var det skipsverft ved Orchard House Yard, og skipene ble sjøsatt på elven slik at de kunne seile nordover på Lee Navigation via slusene Bow Locks, eller sørover til Themsen. I 1810 ble det bygget en jernbro over elven. Mary Kingsley. Mary Henrietta Kingsley (født 13. oktober 1862 i Islington, død 3. juni 1900 i Simon's Town i Sør-Afrika) var en britisk oppdager og etnolog. Hun dro på strabasiøse ekspedisjoner i Afrika, ofte alene. Den anglikanske kirken reagerte på at hun kritiserte misjonærene, og forsvarte afrikanske skikker, som polygami. Under ekspedisjonene samlet hun inn krypdyr og fisker, som ble sendt til Natural History Museum i London. Albert Günther gav flere fisker artsnavnet "kingsleyae", som takk for dette arbeidet. Da Boerkrigen brøt ut meldte Mary Kingsley seg som frivillig sykepleier. Hun døde av tyfoidfeber mens hun stelte boere som var tatt til fange. Ivar Lykkes regjering. Ivar Lykkes regjering fotografert på Slottsplassen i 1926. Foto i Oslo Museums samlinger. Ivar Lykkes regjering tiltrådte 5. mars 1926 og satt til 28. januar 1928. Den var en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Referanser. Lykke Rovabborer. Rovabborer er en undergruppe fisker av Acanthomorpha. Calder (Cumbria). Calder er en elv i Cumbria i England. Den har sitt utspring ved Lankrigg Moss og renner sørover. Langs elveløpet ligger et historisk landskap med blant annet Calder Abbey og flere hauggraver. Det siste stykket av elven renner gjennom Sellafieldanlegget, hvor den møter elven Ehen og renner ut i Irskesjøen. Erik Espeseth. Erik Espeseth (født 14. januar 1967 i Ålesund) er norsk idrettsleder og tidligere vannpolospiller som siden 2010 har vært daglig leder i fotballklubben Strømsgodset. Han var før det kommersiell direktør for Rosenborg Ballklub (2002–10) og før det leder for PR- og informasjonsavdelinga i VG samt sponsorsjef i Stabæk. Espeseth ble først kjent for allmennheten høsten 1999, da han deltok i første sesong av reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen". På 1980- og 1990-tallet var han en aktiv vannpolospiller for Asker-klubben Landøya Vannpoloklubb. I 1991 var han med å vinne NM-gull for laget. Han var i perioden 2000-02 daglig leder og grunnlegger av barne-nettsiden Dinolife. Han er født i Ålesund, men oppvokst på Nesbru i Asker. I "Robinson" ble Espeseth raskt en del av den såkalte «Firerbanden», som ved siden av ham selv bestod av Christer Falch, Hanne Cecilie Akre og Ann-Iren Haugen Utne. Ved hjelp av denne alliansen klarte han å komme seg til semi-finalen og var dermed sikret 25 000 kr. Han endte til slutt på en fjerdeplass da han tapte konkurransen om å stå lengst mulig på en planke på havet. Ehen. a>anlegget parallelt med sjøen, øverst i høyde hjørne av bildet. Ehen er en elv i Cumbria i England. Den har sitt utspring ved munningen av Ennerdale Water, og renner så vestover. Etter Ennerdale Bridge renner Croasdale Beck, som kommer fra Banna Fell, inn i Ehen. Elven renner så forbi Cleator Moor og Cleator, hvor Keekle renner inn i den. Deretter renner den sørover mot Egremont, og går parallelt med Irskesjøen frem til Sellafield, hvor den sammen med Calder (Cumbria) går ut i sjøen. Bill Elliott. William Henry Elliott (født20. mars 1925 iBradford, død 21. januar 2008) var en engelsk fotballspiller og trener. Han spilte fem landskamper for. Han startet sin karriere som amatør i Bradford i 1939 og ble profesjonell i 1942. Han spilte 176 ligakamper og scoret 21 mål for Bradford før han i 1951 gikk over til Burnley. Etter å ha spilt 74 ligakamper og ha scoret 14 mål for Burnley gikk han over til Sunderland med en overgangssum på 26 000 pund. For Sunderland spilte han 212 kamper og scoret 26 mål. I 1959 gikk han til Wisbech Town. I 1961 ble han trener for Libyas landslag, en jobb han hadde fram til 1963 da han begynte som trener for Sheffield Wednesday. I 1964 flyttet han til Tyskland og ble trener for laget til den amerikanske hæren, der var han frem til 1966 da han ble trener for den belgiske klubben Dairing FC. I 1969 returnerte han til Sunderland som trener, en jobb han hadde frem til Sunderland vant FA-cupen i 1973. I perioden fra 1974 til 1978 trente han Brann. I 1978 ble han på nytt trener i Sunderland, der fikk han sparken året etter da klubben mente de hadde behov for yngre krefter. Han ble da trener for Darlington, en jobb han hadde fram til 1983. Elliott ble 82 år gammel. Rosegarden. Rosegarden er et fritt DAW-program utviklet for Linux med ALSA og KDE. Det fungerer som en audio og MIDI sequencer, med notasjon, musikk-komposisjon og redigerings-verktøy. Det er tenkt som en fri erstatning for applikasjoner som Cubase. Rosegarden har ingen innebygd software synthesizer, så det forutsetter en hardware MIDI synthesizer, en soft-synthesizer slik som FluidSynth eller TiMidity++, eller en synthesizer plugin for å lage noen lyd fra MIDI-komposisjoner. De seneste versjonene av Rosegarden støtter DSSI software synthesizer plugin interface, og kan bruke noen Windows VST plugins gjennom et adapter. Det nåværende Rosegarden-programmet ble opprinnelig kalt Rosegarden-4, for å skille det fra et tidligere program av de samme utviklerne kalt Rosegarden 2.1. Rosegarden 2.1 er svært begrenset, men fungerer stabilt på en bred varietet av Unix-lignende operativsystem og andre plattformer som OpenVMS. I motsetning kjører Rosegarden-4, fordi det benytter Linux ALSA-systemet, bare i svært begrenset grad på ikke GNU/Linux baserte system.. Rosegarden-prosjektet ble startet i 1993 ved Universitetet i Bath. Rosegarden 2.1 ble utgitt under GPL i 1997; Rosegarden-4 begynte i April 2000. Versjon 1.0 ble utgitt den 14. februar, 2005 og versjon 1.2.4 den 14. juli, 2006. Rosegardens hovedutviklere er Chris Cannam, Richard Bown og Guillaume Laurent. Øresundstollen. Kronborg slott ble oppført for å bevokte innløpet til Østersjøen Øresundstollen ble innført i 1427 eller 1429 (opplysningene varierer) av Erik av Pommern. Ethvert utenlandsk skip som passerte en linje mellom Helsingør og Helsingborg måtte betale en avgift. I senere tid gikk linjen nærmere bestemt mellom Kronborgs flaggbatteri og Helsingborgs nordligste del. For å styrke sin makt over Øresund lot Erik bygge Malmøhus festning, grunnla kjøpstaden Landscrone (Landskrona) og gjorde København til hovedstad. Ved Helsingør lot han oppføre borgen Ørekrog eller Krogen, forgjengeren til Kronborg, som sammen med slottet i Helsingborg, Kernen (svensk Kärnan), overvåket tollen. Det var ved Helsingør de fremmede skipene måtte ligge og vente på å betale Øresundstoll. Det fikk en enorm økonomisk betydning for byen og gjorde den kjent i hele Europa. Kanskje er det anledningen til at William Shakespeare lot sitt mest berømte drama, Hamlet, foregå i Helsingør ("Elsinore"). I 1567, mens Peder Oxe var rikshovmester ble tollen endret til en avgift på lasten, som tredoblet inntektene. For å unngå at skipene bare seilte utenom, ble det også oppkrevet toll ved Storebælt og Lillebælt. Avgiften var i hele sin tid en vesentlig del av kronens inntekt, og gjorde den mindre avhengig av riksrådet og adelen. Den var imidlertid sterkt mislikt blant de store sjøfarende nasjoner, og gav dem et påskudd til stadig innblanding i nordisk maktpolitikk. Den kontroversielle sundtollen var alltid med som en faktor i krigenes årsaker og forløp, og de standpunkter som stormaktene tok. Sverige var unntatt Øresundstoll frem til 1720. I 1857 ble Øresundstollen opphevet etter internasjonalt press på en handelskonferanse mot erstatning på 30,5 millioner danske speciedaler. Av de nasjoner som forpliktet seg til å betale erstatning, har Brasil ennå ikke betalt (kilde:Kustode på Kronborg). Ved et offisielt statsbesøk i Danmark av Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva i september 2007 ettergav statsminister Anders Fogh Rasmussen Brasils gjeld. Palle Lauring skriver i boken «Danmark i Skåne» om Øresundstollen: «"Øresund, dejlige Øresund, strømmen fuld af sild, skibe, penge og blod. I fem hundrede år persede vi penge ud af alverdens skippere her. I bytte gav vi Skåne, Halland, Blekinge, Gotland og Øsel. Plus hvad vi gavmildt udleverede af norsk land. Hvor meget man så vil beregne de fem hundrede års toldindteægter til, var det en dårlig handel."» I 2009 åpnet et nettsted for Øresundstollen, der arkivmateiale fra Rigsarkivet i Danmark presenteres i en database med opplysninger om skip, skippere, destinasjon og last. Nettstedet er støttet av EU, og er basert på samarbeid mellom institusjoner i Danmark og Nederland. Elbestoll. Elbestoll ble innført av Christian IV av Danmark-Norge i 1630 etter han bygde en ny festning ved munningen av Elben med havnested og en ny by ved navn Glückstadt i hensikt på å beherske den viktige handelsforbindelsen mellom Hamburg og resten av Europa. De sjøfarende nasjoner som allerede hadde satt seg mot den danske tollpolitikken som skyldes et desperat finansieringsbehov for kronen i Danmark-Norge, var negativt innstilt så lenge tollpraksiset eksisterte på Elben. De katastrofale tilbakeslagene under Keiserkrigen tvunget Kristian IV til å oppkreve toll på Elben tross sterk motstand fra den 9. april 1630. En dansk-hamburgsk krig om herredømmet over Elben og om retten til å kreve toll ble ikke avsluttet før i 1643. Glückstadt. Glückstadt eller Lykstad ligger ved den nedre (nordvestlige) del av elven Elben i Holstein i Tyskland, omlagt 36 km nordvest for Altona. Den er stasjon på jernbanelinjen fra Itzehoe til Elmshorn. Glückstadt er en del av Metropolregion Hamburg", og hadde 12 600 innbyggere i 2004. Glückstadt har fergeforbindelse over Elben til Altendorf/Wischhafen. Byen ble grunnlagt av den danske kongen Christian IV i 1617. Hensikten var å etablere en konkurrent til byen Hamburg, og den skulle være en uinntagelig festning- og havneby. Befestningen ble fullført i 1620. Kongen søkte å lokke innbyggere til byen ved å gi handelsprivilegier og love religionsfrihet. Koldingkoggen. Koldingkoggen (eller Kolding-koggen) er et skipsvrak i Kolding Fjord, som ble funnet i 1943. Skipet er en ca. 18 m lang kogge, som ble bygget i eiketre omkring år 1190. Koldingkoggen ble hevet av Nationalmuseet i 2001 for nærmere undersøkelse og oppmåling. I den forbindelse ble det fastslått at koggen har hatt stevnror. Det er dermed det hittil eldste kjente funn av et skip som med sikkerhet har hatt stevnror i Europa. Alle delene konserveres hos Kollinghus museum. Linni Meister. Linn Irene Meister (født 4. desember 1985) er en norsk glamourmodell og popsanger fra Bærum, bosatt i Oslo. Meister har norsk-tysk far og hennes mor var fra Sri Lanka. Hun er vokst opp på Slependen i Bærum. Hun ble først kjent som glamourmodell i det nå nedlagte Team Aylar. I 2007 deltok hun på Robinsonekspedisjonen på TV3, og har siden den gang blitt mye omtalt i underholdningspressen. TV. I 2008-09 hadde hun faste innslag i TV 2s ungdomsprogram "Waschera". Her var konseptet at Meister skulle teste forskjellige slags yrker. I et av innslagene lærte Meister bort stripping, noe som fikk både TV-seere og TV 2-ansatte til å reagere. I 2007 deltok hun på Robinsonekspedisjonen på TV3 og ble der nummer fire. Hun har sitt eget TV-program, Linni, på TV-kanalen TV 2 Bliss. Det har vært 2 sesonger av hennes eget TV-program som går på TV 2 Bliss, 3. sesong har begynt. Linni Meister blir høsten 2012 å se både i NRKs program "Hva har du i bagasjen" hvor hun reiser tilbake til morens fødeland Sri Lanka, og i TV 2 Bliss-programmet "Tigerstaden", og i sesong 8 av Skal vi danse hvor hun ble satt inn som erstatter for Marianne Aulie. Musikkarrière. Meister begynte tidlig med sang, og sang i kor fra hun var syv år gammel. Den profesjonelle musikkkarrieren begynte sommeren 2007 da hun spilte inn en coverlåt av Destiny's Childs «Survivor» i forbindelse med at hun skulle være med i Robinsonekspedisjonen. Låten ble gitt ut på C+C Records, og fikk dårlige mottagelser blant anmeldere, deriblant terningkast én i VG. Året etter ga Meister ut singelen «Where my limo at», en ironisk sang om livet i rampelyset. I mai 2009 ga hun ut popsingelen «My Ass» som kom inn på iTunes Music Stores liste over de hundre mest solgte sangene i Norge. Melodien ble lansert i forbindelse med lanseringen av filmen "Død snø" i utlandet. Hun har også sunget i russelåt produsert av geniAL. Låta var for russebussen Cheezy. Annet. Hun er også kjent for å angivelig ha blitt frastjålet private videoklipp med intime scener med sin tidligere kjæreste Kristian Hilberg på ferietur i 2006. Videoen ble deretter lastet opp på ulike pornografiske nettsider. Paret prøvde siden å inngå et samarbeid med pornofilmprodusenten Thomas «Rocco» Hansen for å kunne tjene penger på den stjålne filmen, da skaden likevel var inntruffet. Paret trakk seg etter kort tid fra avtalen. Filmprosjektet ble avsluttet og aldri lansert. Hele situasjonen førte og til at Meister ble sparket fra Team Aylar. Julen 2008 fikk Meister oppmerksomhet i forbindelse med en "FHM"-forside der leserne kunne skrape bort bikinioverdelen hennes. Hun har tidligere også arbeidet som sex-spaltist i samme blad. I 2012 vant hun premien for årets kjendisblogg, men kunne ikke selv ta imot prisen, da hun hadde gått hjem pga kvalme. Mari Haugersveen tok imot prisen på hennes vegne. Michael Clayton. "Michael Clayton" er en film skrevet og regissert av Tony Gilroy, og produsert av George Clooney. Filmen handler om de verste fire dagene i karrieren til en advokat i New York. Filmen hadde verdenspremiere den 31. august 2007 på filmfestivalen i Venezia, og ordinær premiere i USA den 28. september 2007. Handling. Michael Clayton (George Clooney) har ansvaret for advokatfirmaet Kenner, Bach & Ledeens uetiske saker, men nå har en bitter skilsmisse og en enorm gjeld gjort at han er blitt til et utbrent skall av sitt tidligere dynamiske selv. Selv om han ønsker å forlate den stressende hverdagen i forretningsspionasje, gjør den vanskelige økonomiske situasjonen han befinner seg i til at han må fortsette i jobben. Otto Blehrs andre regjering. Otto Blehrs andre regjering tiltrådte 22. juni 1921. Det var en ren Venstre-regjering, og representerte et uventet comeback for Venstres «gamle mann», som var 74 år gammel ved tiltredelsen. Blehr 2 Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg. "Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg" er en norsk barnemusikal skrevet og komponert av artisten Per Asplin i 1969. Musikalen forteller eventyret om nissegutten Putti Plutti Pott som reiser til Onkel Per, Petter og Caroline med Julenissens trylleskjegg. Eventyret ble opprinnelig utgitt i bokform i 1969 under tittelen "Putti Plutti Pott og julenissens skjegg – en barnemusical" med tekst, noter og illustrasjoner av forfatteren. Samme år kom også en LP-plate og lydkassett der blant andre Per Asplin og de fire barna hans framfører historien og sangene. TV. Til jul 1970 kom dessuten en fjernsynsversjon med Per Asplin og barna, Kari Diesen i rollen som nissemor og Harald Heide Steen jr. og Jon Skolmen som Kalle og Palle. Programmet gikk i reprise på NRK hver jul i flere år. I 1987 lagde Per Asplin en musikkdramatisk versjon av historien med nye sanger og dansenumre, i alt 17 innslag, samt en utvidet handling. Han hadde selv regiansvaret for oppsetningen av sceneversjonen i Konserthuset i Oslo der både profesjonelle og barn hadde roller. Asplin spilte fortsatt hovedrollen som Onkel Per. Musikalen ble siden vist hver jul, også på turné i større byer rundt om i Norge. Blant kjente skuespillere kan nevnes Pers datter Caroline Rose Waters, Nora Brockstedt og Siw Anita Andersen, som har spilt nissemor i ulike oppsetninger, og Carsten Byhring, Arve Opsahl, Sverre Holm, Sverre Hansen og Dag Vågsås som blant annet har spilt Glupe Gløgg. Etter at Per Asplin døde i 1996, har familien, ledet av den eldste sønnen Geir Even Asplin, fortsatt den årlige juleturneen som flere steder har blitt en fast juletradisjon. Fram mot julen 2008 har musikalen vært satt opp svært mange steder rundt om i Norge. Musikkinnspilling. "Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg" kom som musikkalbum på Polydor i 1969. Sangene og fortellingen er fra familiemusikalen og blir framført av Per Asplin og de fire barna hans. Senter for profesjonsstudier (SPS). Senter for profesjonsstudier er et forsknings- og forskerutdanningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Senteret ble formelt åpnet høsten 1999 for å stimulere til forskning og kritisk refleksjon innen profesjonsstudier. SPS har som mål å bli et ledende forsknings- og forskerutdanningsmiljø innen profesjonsstudier i Norden. Forskningsområder. Senter for profesjonsstudier er i gang med å bygge opp et bredt forskningsmiljø for studier innen yrkesutøvelse og profesjonskvalifisering, der studier av etiske og moralske spørsmål står sentralt. Aktiviteter. Det er i overkant av 40 forskere, stipendiater og administrativt personell ansatt ved senteret. SPS gir ut det nettbaserte tidsskriftet Professions and Professionalism. Kjell Arnljot Wig. Kjell Arnljot Wig (født 31. desember 1924 i Stjørdal) er en norsk forfatter og TV-mann. Kjell Arnljot Wig debuterte på NRK-TV i 1960 og ble i 1963 redaksjonssekretær i fjernsynets opplysningsavdeling. Han var også produsent for flere TV-programmer, men ble særlig kjent som selvsikker, munnrapp og røykende programleder sammen med Per Øyvind Heradstveit i fjernsynsmagasinene "Aktuell debatt" og "Åpen post". "Åpen Post" var et legendarisk debattprogram som ble sendt direkte fra Centralteatret i Oslo fra november 1966 og engasjerte store deler av det norske folk med sin kritiske og pågående programform og opphetede meningsutveksling. Wig og hans kollega fikk tidvis sterk kritikk for programlederstil og valg av tema i programmet, og Wig var på det verste Norges mest utskjelte programleder. Wig har intervjuet kong Olav V en rekke ganger, og ble av mange lenge regnet som landets «hoffreporter». Han har i tillegg skrevet en rekke bøker, blant annet kriminalhistorier og bøker om det norske kongehuset, for eksempel den populære biografien "Kongen ser tilbake" fra 1977, og "Spillet om tronen" fra 1980. Kjell Arnljot Wig mottok Riksmålsforbundets Lytterpris i 1966. Han bor på Bekkestua i Bærum kommune. Jørgen Løvlands regjering. Jørgen Løvlands regjering tiltrådte 23. oktober 1907, og ble sittende til 19. mars 1908. Den var et samarbeid mellom Venstre og Moderate Venstre. Regjeringen falt etter et halvt år, og ble erstattet av Gunnar Knudsens rene venstreregjering. Løvland Agronom. Agronom er en yrkestittel for personer med landbruksfaglig utdannelse. Tittelen kan både referere til en utdannelse, og til en stilling. Utdannelsen kan være fra en jordbruksskole, eller fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (tidligere "Norges Landbrukshøgskole"). I resten av Norden brukes tittelen agronom bare om kandidater med høyere landbruksutdannelse, dvs. tilsvarende UMB. «Agronom» kan også være en del av stillingstittelen til ansatte i offentlig landbruksforvaltning: "herredsagronom", "fylkesagronom", "reindriftsagronom" m.fl. IPodWizard. iPodWizard er en applikasjon for Microsoft Windows som tillater brukere å redigere formgivningen på sin iPods brukergrensesnitt. Originalt ble programmet utviklet av et medlem på ipodhacks.coms forum, og ble videreutviklet av medlemmer av iPodWizard.nets forum. iPodWizard-programmet er for øyeblikket på versjon 1.3. Denne versjonen kom ut kort tid etter dets forrige beta-versjon, 1.2d, og har et nytt grunnprogram som kalles "layout" (formgivning). Det er en hex-redigerer. Funksjonalitet. iPodWizard fungerer ved at den modifiserer iPodens grunnleggende programvare utgitt av Apple. Informasjon i programvareoppdateringen kan endres, sånn som bilder, tekst og strengene, og da gir programvareoppdateringen endringene til iPoden. iPodWizard er delt inn i tre seksjoner: bilder, fonter, og strenger. Under bildeetiketten kan brukeren modifisere ethvert grafisk element i iPoden, bortsett fra oppstartslogoen fra Apple, (Som fortsatt er i utviklingsstadie) via Index-menyen. Brukeren kan da velge et nummer, for så å enten lagre the daværende bildet og modifisere det med en grafikkredigerer, eller lage en fullstendig ny en ved å bruke samme størrelse. Under tekstetiketten kan brukeren modifisere teksten på iPoden, enten ved å lage et bilde fra bunn av og definere grensen for hver bokstav, eller ved å laste opp en forhåndseksisterende font inn til applikasjonen. Under strengetiketten kan brukeren modifisere strengen i iPoden. Det er en søkeboks som latt brukeren søke på spesifikke strenger. Strenger kan skrives inn i heksidesimal på den nederste delen av skjermen, eller i tekstboksen over søkelinjen. Under utformingsetiketten kan brukeren modifisere lokasjonen på bilder og redigere måten iPoden fungerer på. Å gjøre dette er komplisert, og kan sette iPoden din inn i en omstartssløyfe, men den kan enkelt reverseres ved å laste opp den umodifiserte ressursen av den modifiserte ressursen til din iPod etter å ha satt iPoden din i diskmodus. Risikoer. Som med alle applikasjoner med en slik natur, så er det en risiko for å skade iPoden. I de fleste situasjoner kan det løses fort, men det er noen tilfeller som kun kan fikses ved å enten reformatere iPodens harddisk, eller ved å bytte ut iPoden. Likevel, hvis en bruker iPodWizard ordentlig vil slike farer være nesten ikke-eksisterende. Dette, sammen med alle former for endring av en iPods grunnprogramvare, gjør iPodens garanti ugyldig. Castilla y León. Castilla y León er en autonom region i Spania. Den ligger sentralt nord i landet, og ble dannet ved at de to regionene "Castilla la Vieja" (gamle Castilla) og León ble slått sammen i 1983. Den grenser til Portugal i vest, og (i klokkeretning fra nordvest til sør til de autonome regionene Galicia, Asturias, Cantabria, Baskerland, La Rioja, Madrid, Castilla-La Mancha og Extremadura. Castilla y León har en utstrekning på 94 223 km², og er med det den klart største av Spanias 17 autonome regioner. I 2011 hadde regionen 2 558 463 innbyggere, og var i folketall den sjette største regionen. Regionen er representert ved 33 medlemmer i kongressen og 30 senatsmedlemmer. President for regionen er Juan Vicente Herrera Campo fra PP (2011). Kristen Stavdahl. Kristen Stavdahl (født 14. juni 1964) er en norsk musiker og maler. Stavdahl er en autodidakt fra Sør-Aurdal som startet med musikk 15 år gammel etter at han hadde bygdd sin egen el-gitar. Siden ble han en av ildsjelene bak Jupedalens Pøbb Ensemble. Han har malt siden midten av 80-tallet. I hans bilder og musikk vender han stadig tilbake til de enkle og jordnære menneskene, i kontakt med naturen og med dyrene. Han er i så måte i tradisjonen til sambygdingen Mikkjel Fønhus. Av hans mer kjente malerier er "Sakkarias ette landevegen", "Markenstider på Fagernes" og "Utta å klave o band". Dette er malerier som handler om nettopp dette samspillet mellom folk og natur. Bygdekremmeren Sakkarias er forøvrig en person han stadig vender tilbake til i sine arbeider. Stavdahl er mer en skogsmann og jeger enn en tradisjonell kunstner. Dette reflekteres i hans valg av utstillingssteder, som like gjerne er tradisjonelle gallerier slik som Galleri Garthus og mer utradisjonelle steder som Rørosmarten og Villmarksmessa i Oslo. Amtmandens døtre (visegruppe). Amtmandens døtre var en norsk visegruppe, etablert under årsmøtet i Kvinnefronten i 1974. Initielt fremførte man oversatt musikk fra Sverige. Egne komposisjoner ble utgitt (1975), hvorpå gruppen ble oppløst. Bente Geving (mandolin, perkusjon), Kjersti Martinsen (ukulele, banjo, gitar, munnharpe, perkusjon), Hege Rimestad (fele, gitar), Nina Badendyck (gitar, fløyte, piano, trompet, munnharpe, congas), Mette Grindstad (fløyte, perkusjon), Tina Austad (bass) og Ruth Eckhoff (piano, congas). Marianne Wold var også innom. Gruppen turnerte landet rundt. Senere har den opptrådt sporadisk. Tre av deltagerne (Geving, Martinsen og Rimestad) har senere videreført det musikalske samarbeidet og litt av tradisjonen fra Amtmandens døtre i jentebandet Halvsøstra. Richard Andvord. Sevald Theodor Richard Andvord (født 5. august 1839, død 8. november 1913) var en kjent norsk forretningsmann. Richard Andvord startet og drev papirbutikken Rich. Andvord, som frem til 2000 holdt til i bygningen den ble startet i, Stortorvet 3 i Oslo. Andvord ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1881, og fikk også den svenske Vasaordenen. Oppvekst. Richard Andvord ble født og vokste opp på Nordgard Stamstad i Lom i Gudbrandsdalen. Foreldrene var lensmann Paul Thorsteinsson Andvord (1795–1863) og Thora Sevaldsdatter Kjæstad (1806–1896). Slekten kom fra Nordgard Andvord, men Andvords farfar, Torstein Sylfestsson, flyttet til Stamstad i 1793 da han ble lensmann. Nordgard Stamstad var lensmannsgård frem til 1845. I 1854, da han var 16 år, gikk Andvord den lange veien til Christiania til fots. Han kom i handelslære hos sin søsters svoger, Hans Holst Lund Holtermann. Etter endt læretid hos Holtermann, reiste Andvord til Tyskland, hvor han fikk nye ideer om forretningsdrift. Det vanlige på den tiden var at forretningene solgte alle slags varer, fra stoffer og lærvarer til matvarer og papir, men Andvord ville spesialisere seg på papirvarer. I 1859 fikk Andvord skjøte på farsgården, men det er usikkert om han drev den. Han solgte gården i 1863. Andvord giftet seg i 1883 med Cathinca Sofie Jacobsen (1849–1935). Papirbutikken på Karl Johan. Andvord kjøpte eiendommen i Karl Johans gate av assessor Ludvig Mariboe, og åpnet sin forretning 1. mai 1865. De første årene bodde Andvord selv i andre etasje over butikken. Med sin sentrale beliggenhet, ble den ganske fort et møtested for byens borgere. Tidens intellektuelle elite hadde mange spesielle krav til sine skriveredskaper, og Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg, Jonas Lie og Edvard Munch var blant de faste kundene. Kunstnere som hadde vansker med å betale, fikk diskret økonomisk hjelp. Butikken kunne ofte fungere som diskusjonsklubb og møteplass for byens intellektuelle, og invitasjonslistene til borgerball og veldedige tilstelninger trakk også mange folk til butikken. Etter hvert utvidet firmaet sin virksomhet, med trykkeri, bokbinderi og stempelproduksjon, og kommunale og statlige etater ble stadig bedre kunder. Firmaet vokste kraftig. I 2000 flyttet forretningen fra Stortorvet til Tollbugata 31. På fasaden mot Stortorvet er de lett synlige neonbokstavene fra 1960-tallet bevart. Firmaets hovedvirksomheter ble solgt ut av familien høsten 2006. Personlig engasjement. Andvord var stadshauptmann i Christiania, det vil si sjef for borgervæpningen i byen, og ledet selv parader gjennom byen til hest. Da borgervæpningen ble avviklet i 1881, ble Andvord utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Andvord satt i styrene i flere store firmaer, blant annet Den norske Creditbank, Kreditkassen, Storebrand, Bændevinssamlaget og Nationaltheatret. Han var også engasjert i bystyret og formannsskapet. Cathinca, Andvords kone, hadde utdannelse i musikk og var kusinen til Johan Svendsen. I familiens bolig i Skovveien ble det holdt musikalske tilstelninger med kjente gjester som Edvard Grieg og Johan Halvorsen. Pluralis. Pluralis er et grammatisk trekk i kategorien Numerus. Det er et markert trekk i kategorien, umarkert er singularis. Pluralis uttrykker at ordet som står i pluralis refererer til flere enn en referent. I tonumerussystem er pluralis det andre trekket, men det finnes også systemer med tre eller flere numerus. De aller fleste språkene i verden har grammatikalisert numerus, og de har dermed pluralis. På norsk brukes ofte begrepet «flertall» eller «flertallsform» istedet for "pluralis". Singularis. Singularis (på norsk brukes ofte begrepet «entall» eller «entallsform» i stedet for "singularis") er et grammatisk trekk i kategorien numerus. Det er det umarkerte trekket i kategorien. I tillegg til å uttrykke at ordet som står i singularis refererer til "en" referent, kan det også uttrykke generisk referanse (setningen "Bjørnen er et pattedyr" refererer til alle bjørner, selv om substantivet står i singularis). I mange språk står også substantivet i singularis etter tallord, dette gjelder f.eks. alle tyrkiske og uralske språk. I tyrkisk tyder "baş" «hode», "başlar" er flertallsformen, men «fem hoder» er "beş baş" i singularis, ikke i pluralis. Carlo Felice Bianchi Anderloni. Carlo Felice Bianchi Anderloni i 2003 Carlo Felice Bianchi «Cici» Anderloni (født 7. april 1916, død 7. august 2003) var en italiensk bildesigner, og sønn av Felice Bianchi Anderloni, som stiftet Carrozzeria Touring. Etter studier på Milanos polytekniske høyskole begynte han å arbeide for faren i Carrozzeria Touring. Da faren døde i 1949 tok Carlo over styringen av selskapet, og modellene Alfa Romeo 6C 2500 og Ferrari 166 S var blant de første utviklingsarbeidene han ledet. I 1966 gikk selskapet konkurs, og Anderloni fikk jobb hos Alfa Romeo, hvor han var rådgiver for designavdelingen og senere designsjef. Castilla-La Mancha. Castilla-La Mancha er en autonom region i Spania. Den er lokalisert sentralt i landet, og er med en utstrekning på 79 463 km² den tredje største autonome regionen i Spania (etter Castilla y León og Andalusia. I folketall er den imidlertid bare den niende største. Keekle. Keekle er en elv i Cumbria i England. Den renner fra Keekle Head Farm ved High Park mellom Gilgarran og Asby. Elveløpet går sørover via det tidligere dagbruddet mellom Frizington og Whitehaven til Cleator Moor, hvor den renner inn i elven Ehen. Keekle er periodevis en rik lakseelv. Inge Aicher-Scholl. Inge Aicher-Scholl (f. Scholl 11. august 1917, død 4. september 1998) var søster av Hans og Sophie Scholl, som under andre verdenskrig ble henrettet for sitt arbeid mot nazismen i Tyskland. Hun studerte sammen med dem i München, og var medlem av gruppen Den hvite rose. Etter krigens slutt skrev hun flere bøker om motstandsgruppen. Hans og Sophie Scholl ble arrestert i februar 1943 etter å ha delt ut løpesedler på Ludwig-Maximilians-Universität München. Sammen med et annet medlem av gruppen, Christoph Probst, ble de henrettet den 22. februar samme år. Inge og andre medlemmer av Schollfamilien ble arrestert og forhørt, men alle ble sluppet fri. Hun giftet seg etter krigens slutt med Otl Aicher, en av Tysklands fremste grafiske designere. De grunnla sammen en skole for voksenopplæring i Ulm. Hun var i andre halvdel av det 20. århundre sterkt involvert i fredsbevegelsen. Inge Aicher-Scholl døde av kreft i 1998. Otl Aicher. Otl Aicher, også kjent som Otto Aicher (født 13. mai 1922, død 1. september 1991) var en av de mest betydningsfulle grafiske designere i Tyskland i andre halvdel av det 20. århundre. Otl Aicher giftet seg i 1952 med Inge Scholl, søster av Hans og Sophie Scholl som i 1943 hadde blitt henrettet for sin motstand mot nazismen. Inge hadde selv vært medlem av motstandsgruppen Den hvite rose. I 1953 startet Aicher sammen med sin kone og Max Bill Hochschule für Gestaltung Ulm i Ulm, en av de ledende institusjonene for videreutdanning innen design i landet i 1950- og 1960-årene. Aicher jobbet ellers blant annet med design og grafiske profilprogrammer for større tyske selskaper, og tegnet i 1953 logoen for elektronikkfirmaet Braun og i 1962 merket til flyselskapet Lufthansa. Han var også hoveddesigner for Sommer-OL 1972 som ble arrangert i München. Han utformet da blant annet flere plakater og ikke minst en serie piktogrammer som banet vei for mange av de symbolene som siden har blitt brukt på offentlige skilt. Han tegnet også den første offisielle OL-maskoten, den stripete dachsen Waldi. I 1988 skapte Aicher skrifttypen rotis, som fikk navn etter byen studioet lå i, Rotis. Han skrev også en rekke bøker om design og andre temaer. Otl Aicher døde i september 1991 av skadene han pådro seg i en gressklipperulykke. Under a Funeral Moon. "Under a Funeral Moon" er Darkthrones tredje studioalbum, og markerte bandets komplette overgang fra death metal-sjangeren. Naturiststrand. En naturiststrand eller nudiststrand er en strand som er åpen for alle og der brukerne normalt ikke har klær. Strender er eid eller kontrollert av en naturistorganisasjon. Ved bruk kan man måtte betale for oppholdet. En offentlige strand som kan brukes til naturisme, kalles "fristrand". Disse er ikke avgiftsbelagt. Det er flere slike i Norge og i verden forøvrig. Transilvanian Hunger. "Transilvanian Hunger" er det det fjerde albumet fra det norske black metal-bandet Darkthrone, utgitt i 1994. Christoph Probst. Christoph Probst (født 6. november 1919 Murnau am Staffelsee, død 22. februar 1943 i München-Stadelheim) var en tysk medisinstudent som var medlem av motstandsgruppen Den hvite rose. Han ble henrettet sammen med Hans og Sophie Scholl for sitt motstandsarbeid mot nasjonalsosialistene. Tidlig liv. Hans far, Hermann Probst hadde forsket på sanskrit og hadde kontakter med kunstnere som nasjonalsosialistene anså for å være «dekadente». Han gav Christoph en bakgrunn hvor kulturell og religiøs frihet var verdsatt. Christophs mor, som var Hermann Probst andre kone, var jødisk. Hans søster Angelika fortalte senere at hennes bror tidlig var sterkt kritisk til nasjonalsosialistenes ideer, fordi de krenket den menneskelige verdighet. Han ble sendt til kostskoler i Marquartstein og Schondorf, og heller ikke der ble nazistiske idealer fremfostret i ham. Sytten år gammel fullførte han sitt abitur. Deretter fulgte militærtjeneste, og så medisinstudiet. 21 år gammel giftet han seg med Herta Dohrn, og paret fikk tre barn. Politisk aktivitet. Probst kom sent inn i Den hvite rose, fordi han ikke tilhørte samme studentkull som Hans Scholl, Alexander Schmorell og Willi Graf. Han holdt seg også mye i bakgrunnen av hensyn til sin familie. Han deltok ikke i å skrive noen av de første fem løpesedlene som ble delt ut, men lagde designet til den sjette. Dette ble skjebnesvangert for ham, fordi Hans Scholl hadde manuskriptet på seg da han og søsteren ble arrestert på Ludwig-Maximilians-Universität München den 18. februar 1943, mens de delte ut restopplaget av den sjette. Dermed hadde Gestapo bevis for at Probst var involvert. Han ble sammen med søskenparet stilt for Folkedomstolen, ledet av den beryktede Roland Freisler som kom i ens ærend fra Berlin. Han bad om nåde av hensyn til sine barn, hvorav den yngste bare var noen uker gammel. Freisler krenket ham i karakteristisk stil, og sa at ingen tyske barn trengte en far som Probst. Scholl-søsknene hadde forsøkt å skjerme ham, men manuskriptet var et for sterkt bevis. De tre ble dømt til døden ved giljotinering, og henrettet samme dag som dommen falt. Probst var den andre som ble henrettet, etter Sophie og før Hans. De tre ble gravlagt ved siden av hverandre utenfor Justizvollzugsanstalt Stadelheim i München. Baker Samson. W.B. Samson A/S er en bakeribedrift som ble etablert i 1894 av Wilhelm Bismark Samson. All produksjon foregikk den gang i underetasjen i lokalene på Egertorget i Oslo og utsalget var i etasjen over. I 1911 ble produksjonen flyttet til Gyldenløvesgate 8 hvor den fremdeles er. Det drives fremdeles kafé i de opprinnelige lokalene på Egertorget. I dag drives bedriften av fjerde generasjon ved Morten Samson. La Rioja. La Rioja er en autonom region og en provins i Spania. Den ligger nord i landet, og er med sitt areal på 5 045 km² den nest minste av Spanias regioner og den minste på fastlandet. Hovedstaden er Logroño. Europavei 17. Europavei 17 går mellom Antwerpen i Belgia og Beaune i Frankrike. Veiens lengde er 696 km. Trasé fastlagt av UNECE: Antwerpen – Gent – Kortrijk – Cambrai – Reims – Beaune. Madrid (autonom region). Madrid-regionen er en autonom region og en provins i Spania. Den var tidligere del av "Castilla Nuevo" – «Nye Kastilja» – men med opprettelsen av dagens system med autonome regioner i Spania i konstitusjonen av 1978 ble denne Castilla Nuevo delt i Madridregionen og Castilla-La Mancha. Europavei 403. Europavei 403 går mellom Zeebrugge og Tournai i Belgia. Veiens lengde er 96 km. Arendal Pistolklubb. 250px Arendal Pistolklubb (APK) er en pistolklubb tilknyttet Norges Skytterforbund og Norges Idrettsforbund Historie. APK ble stiftet i Arendal 20. februar 1933. Første medlemsliste. Etter et lengre opphold ifra andre verdenskrigs utbrudd og frem til 1967 ble laget igjen aktivt og fikk beholde stiftelsesdatoen da laget aldri formelt ble oppløst. Skytebaner. APK har 25 meters utendørsbane med 15 standplasser på Vestre Saltrød. APK har også tilgjengelig 25 meters innendørsbane med 10 standplasser i Stueneshallen på Saltrød. Brukes på vinterstid (okt-mars). Klubbhus. Klubben har klubbhus ved utendørsbanen på Vestre Saltrød med minikjøkken og stue med plass til 30-40 personer Europavei 429. Europavei 429 går mellom Tournai og Halle i Belgia. Veiens lengde er 75 km. Alkener. Alkener er en hydrokarbon-familie, som består av hydrogen og karbon. De tre første alkenene er: eten, propen og buten. Formelen for alkener er: CnH2n eksempel: penten er: C5H10. Alkener ligner alkaner, men alkenene har dobbeltbindinger. Dobbeltbindinger binder to karbonatomer. Derfor eksisterer ikke meten (metan:alkaner), fordi metan kun består av ett karbonatom. Fredens kirke (Paamiut). Fredens kirke (Eqqissinerup oqaluffia) er en kirke i byen Paamiut, som ligger i Paamiut kommune sydvest på Grønland. Kirken er bygd i 1909, og er en av byens eldste bygninger. Kirken er lagd i samme stil som norske stavkirker, og er tegnet av Helge Bojsen-Møller. Den er bygd ut og forlenget flere ganger. Foran kirken er det et minnesmerke for misjonæren og zoologen Otto Fabricius, som var misjonær i Paamiut fra 1768 til 1774. Europavei 411. Europavei 411 går mellom Brussel i Belgia og Metz i Frankrike. Veiens lengde er 236 km. Trasé fastlagt av UNECE: Bruxelles – Namur – Arlon – Longwy – Metz. Eilif Straume. Eilif Straume (født 2. oktober 1928, død 18. august 2012) er en norsk journalist, kringkastingsmann og litteraturkritiker. Han er særlig kjent for sine mange innslag om litteratur i kulturprogrammer i NRK. Etter at han sluttet i NRK i 1982, virket han først i VG et år, deretter som teater- og lyrikkanmelder i Aftenposten til han gikk av i 1997. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og av Kritikerlaget, og satt i en periode i PEN-klubbens styre. Han har redigert en rekke lyrikk-antologier og fikk Olav Dalgards pris som Årets kritiker i 1988. Selv utga han en diktsamling i 1997, med tittelen "Mellomaktsmusikk". Eilif Straume fikk Riksmålsforbundets Lytterpris i 1979. Europavei 313. Europavei 313 går mellom Antwerpen og Liège i Belgia. Veiens lengde er 120 km. Navnet Jesus blekner aldri. «Navnet Jesus blekner aldri» er en salme av David Welander. Den ble skrevet i januar 1923 etter at Welander hadde blitt inspirert av en tale Frelsesarmeens daværende sjefsekretær i Norge, oberst (senere kommandør) Joachim Myklebust holdt i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo. Talen var over Salme 72, hvor det i vers 17 heter «La hans navn bestå til evig tid, la det skyte friske skudd så lenge solen skinner». Welander skrev salmen på toget hjem til Lørenskog, og fullførte den ut over natten. Den sto på trykk i Krigsropet kort tid etter. I den første tiden ble den sunget på flere melodier, blant annet Hvilken venn vi har i Jesus, men det tok ikke lang tid før den melodien man bruker i dag ble den man forbandt med denne teksten. Melodien er fra Zululand og var blitt kjent i Oslo da noen frelsesarmeoffiserer, som hadde vært misjonærer der, brukte den i en møteserie. Etter å ha blitt brukt mye i en rekke kristne forsamlinger i 50 år, kom den inn i kirkesalmeboken ved revisjonen i 1984. Den er oversatt til en rekke språk, blant annet amharisk og japansk. I 1995 ble den kåret som «århundrets bedehussang» under bedehussangfestivalen i Ørje. I 1999 kåret TV2-seerne den som «århundrets salme». David Welander. David Welander, født 1896 på Rjukan, død 1967 i Oslo, var en norsk sangforfatter og komponist, offiser i Frelsesarmeen. Han tjenestegjorde bl.a. som feltsjef, krigsskolesjef (sjef for offiserskolen til Frelsesarmeen), sjefssekretær og redaktør. Senere ble han knyttet til Norea Radio. Et år var han også konstituert generalsekretær for Blå Kors. Som ung gutt fikk han en skade i det ene øyet som gjorde at han noen år senere måtte få dette fjernet. Hele sitt voksne liv brukte han mørke briller, dels for å kamuflere det skadde øyet, dels for å spare det friske. Disse mørke brillene ble et slags kjennetegn på ham. At han i en av sine mest kjente sanger skriver om å "vandre med Jesus i mørke og lys" oppfattes av mange som en referanse til nettopp dette. Togledersentral. En togledersentral er en enhet i Jernbaneverket hvor overordnet kontroll og styring på all togfremføring innen et gitt geografisk område utøves. Dette utføres av en togleder. Pr. i dag finnes det togledersentraler i Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bergen, Oslo, Hamar, Trondheim og Narvik. Togledersentralene er en svært viktig del av infrastrukturen for jernbanen i Norge. Togleder. Togleder er innen jernbanetrafikk den som har ansvaret for å overvåke og lede togframføring og annen aktivitet som har betydning for toggangen og trafikksikkerheten. Togledertjenesten i Norge er i dag organisert i 8 forskjellige togledersentraler fra Narvik i nord til Kristiansand i sør. Det foreligger spesifikk instruks for togledertjenesten og for hvordan trafikkstyringssentralene skal betjenes. Toglederutdannelsen er en etatsutdanning, og det stilles spesielle krav til helse og egnethet. Vanlig grønndusk. Vanlig grønndusk ("Cladophora rupestris") er en grønnalge i familien Cladophoraceae som danner inntil 10 cm lange busker under vann. De finnes ved kystlinjer på grunt vann og har mange små insekter på bladene som blir spist av større insekter. Bladene er mat for både insekter og fisk. Stortare. Stortare hører til tarene og utgjør 80 % av Norges makroalger (biomasse). Økologisk er den en viktig primærprodusent og økonomisk har den vært brukt til mat, brensel og husdyrfor og i dag til alginat-utvinning. Andre navn på stortare er stokktare, stolpetare, hestetare, palmetare, kurvtare, trolltare. __NOTOC__ Formering og utspredelse. Den fins fra Portugal til Kola og blir 15-20 år gammel. Formering skjer ved mikroskopiske sporer som sendes ut i millionvis og fester seg til stein. Fra en spore vokser hann- og hunnplanter som så parrer seg. Stortaren spiser karbondioksyd, vann og næringssalter. Det den spiser blir til karbohydrater. Stortaren vokser mest fra desember til juni. Etter et par år med gode forhold er den 1 meter, mens den etter fem år har blitt nesten tre og veier opp i fire kilo. Den trives best i sterk strøm og danner utenfor Møre og Romsdal store tareskoger. I rolige Skagerrak er den bare en meter. Tareskogene dekker mellom 5 og 10 tusen kvadratkilometer og veier mellom 50 og 100 millioner tonn, utenfor Møre og Romsdal 20-30 kilo for hver kvadratkilometer. Utseende. Selv om enkelte kan stå så dypt som 40 meter, finnes de fleste mellom 10-15 meter. Ved lavvann ser en gjerne bladverket. Av utseende ligner den fingertare. Den har mye alginat og er ganske stiv. Dens festekrok ("hapter") får ekstra krok årlig. Over halvparten av stortaren er denne rue og runde stilken ("stipes") med årringer. Øverst sitter et rundt og oppsplittet bladverk ("lamina") som ikke blir mer enn en meter og fornyes hvert år. På stortaren vokser smått og stort av alger og dyr, som med et samleord bare kalles epifytter. På bunnen under stortareskogen er det et yrende liv. Spesielt under kroken liker børstemark og hummer seg. Fisk gjemmer seg i bladverket. Bruk, taretråling og kråkebollene. Før ble den høstet, gjerne fra båt med lange ljåer, og brukt til husdyrfor. Man kunne også brenne den og bruke asken til å lage glass. Fra 1800-tallet ble den også viktig eksportvare, da oppdaget hvordan utvinne jod fra den. Av stortaren i dag utvinnes alginat. I Norge har man siden 1964 fanget den med tindete taretrålere. Skogene høstes rullerende, at hvert høstefelt kun får høstes hvert fjerde år i Rogaland og hvert femte år ellers. Det tar 3-5 år for skogen å vokse tilbake (gjenvekst). Den årlige innhøstingen 1986-2006 var i gjennomsnitt (tusen tonn): Rogaland 22, Hordaland 2, Sogn og Fjordane 40, Møre og Romsdal 84 og Sør-Trøndelag 20, tilsammen 154. Dette utgjør under 1 prosent av biomassen, kråkebollene fortærer av uklare årsaker 40 prosent mens 10-15 prosent slites løs. Utenfor Nord-Trøndelag og Nord-Norge har kråkebollene siden 1970-tallet fortært det meste av stortaren, men i 2011 ble det meldt om fin stortare også utenfor Nord-Trøndelag (30 kilo per kvadratkilometer). Med kalk har man i Porsangerfjorden siden 2005 lykkes i å få avlivet det meste av kråkebollene og fått bra gjenvekst av 4-5 taretyper. Europavei 421. Europavei 421 går mellom riksgrensen mot Tyskland ved Eynatten i Belgia og Luxembourg i Luxemburg. Trasé fastlagt av UNECE: Aachen – St. Vith – Luxembourg. Veien er ikke skiltet i Tyskland. Oslo Schakselskap. Oslo Schakselskap (OSS) er Norges nest eldste norske sjakklubb (eldst er Arendal Sjakkselskap fra 1883). Klubben ble stiftet under navnet Christiania Schakselskab 4. februar, 1884, hovedsakelig av medlemmer fra den nedlagte Christiania Schakklub. Klubben disponerer egne, romslige lokaler i Bogstadveien 30, 7. etg. Til tider har klubben vært fullstending dominerende i Norge styrkemessig, og er stadig av landets aller sterkeste klubber, med blant annet seiere i Eliteserien 2011-2012 og NM for klubblag 2010. Johs. G. Heftye var selskapets formann fra 21. september 1885 til 27. september 1888. Gjennom hans generøse gave på kr. 50 000 i statsobligasjoner ble selskapet i 1918 Norges (om ikke verdens) rikeste sjakklubb. Heftyes fond med eget styre forvalter arven. Det første resultat av gaven var at klubben i 1919 på nytt begynte å utgi Norsk Schakblad som organ for klubben. Fram til 1922 sto selskapet for utgivelsen. Klubbens historie var i mange år nært knyttet til det organiserte sjakklivet. Sammen med Göteborgs Schacksällskap, Københavns Skakforening og Stockholms Schacksällskap grunnla Christiania Schakselskap Nordisk Skakforbund i 1899. Klubben fikk konkurranse på hjemmebane da Schakklubben av 1911 ble stiftet 14. november 1911 til tross for motstand fra mange eldre spillere som mente Kristiania hadde nok med en sjakkforening. Norges Sjakkforbund ble opprettet i 1914, og i 1925 ble Oslo og Omegn Sjakkrets opprettet. Deathcrush. "Deathcrush" (utgitt 1987) er debutalbumet til det norske black metal-bandet Mayhem. Alexander Schmorell. Alexander Schmorell (født 16. september 1917, død 13. juli 1943) var et av kjernemedlemmene i motstandsgruppen Den hvite rose som under andre verdenskrig kjempet mot nazismen i Tyskland og landets aggressive krigføring. Han regnes som helgen i Den russisk-ortodokse kirke i utlendighet. Tidlig liv. Schmorell ble født i Orenburg i Russland. Hans far var en tyskfødt lege som hadde vokst opp i Russland, mens moren var russiskfødt datter av en ortodoks prest. Schmorell ble døpt i den ortodokse kirke. Moren døde av tyfus under den russiske borgerkrig, da han var bare to år gammel. I 1920 giftet faren seg med en tysk kvinne som også hadde vokst opp i Russland. De flyktet fra bolsjevikene og havnet i München da Alexander Schmorell var fire år gammel. Hans russiske barnepike var med, og han vokste opp som tospråklig. Etter hans Abitur ble han kalt inn til Reichsarbeitsdienst, og deretter til Wehrmacht. I 1938 var han med under annekteringen av Østerrike, og deretter var han med under invasjonen i Tsjekkoslovakia. Etter militærtjenesten begynte han i 1939 på medisinstudiet i Hamburg. Politisk aktivitet. Høsten 1940 vendte han sammen med sitt studentkorps tilbake til München. Der ble han kjent med Hans Scholl, og senere også Willi Graf. Schmorell og Hans Scholl lagde sammen de første fire av Den hvite roses løpesedler. I den andre løpeseddelen skrev Schmorell et avsnitt som fordømte holocaust. I juni 1942 var han stridende sanitetssoldat på Østfronten sammen med Scholl, Graf og Jurgen Wittenstein. De kom tilbake med en sterk motstand mot tyskernes behandling av fiendtlige soldater og sivile under felttoget. Tilbake i Tyskland studerte Schmorell videre i München. Schmorell og Hans Scholl kontaktet i desember 1942 professor Kurt Huber. De tre skrev tidlig i 1943 den femte løpeseddelen, «Appell til alle tyskere!». sammen med Scholl og Graf skrev han slagord på vegger i München tidlig i februar 1943. Etter at søsknene Scholl og Christoph Probst ble arrestert forsøkte Schmorell å flykte til Sveits. Han ble arrestert 24. februar 1943, to dager etter at de tre var henrettet og samme dag som de ble gravlagt, da han ble gjenkjent i et tilfluktsrom. Den 19. april 1943 ble han dømt til døden av Volksgerichtshof i den andre prosessen mot Den hvite rose. I motsetning til de tre første ble han ikke straks henrettet. I brevene han skrev fra fengselet forsøkte han å trøste sin familie, og forsikret dem med at han hadde forsont seg med sin skjebne og at han ikke fryktet døden. Den 13. juli 1943 ble han henrettet ved giljotinering sammen med Kurt Huber i Stadelheimfengselet. Hans grav befinner seg utenfor fengselet, i nærheten av gravene til søsknene Scholl og Probst. Helligkåring. 4. februar 2012 ble Alexander Schmorell helligkåret av Den russisk-ortodokse kirke i utlendighet og regnes som en såkalt nymartyr i kirken. Hans navn som helgen er "Alexander von München", og hans årlige minnesdag vil bli 13. juli, datoen han døde. Bydel Røa (1988–2003). Røa var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av i grove trekk av området mellom Husebyskogen/Ullernåsen og Bogstadvannet, fra Gressbanen/Holmenkoll-området til kommunegrensa mot Bærum. Arealet var på 7,1 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 21 500. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Vestre Aker. Bydelens logo viste en stilisert soloppgang mellom portstuene på Bogstad gård. Røa Bydel Ullern (1988–2003). Ullern var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod i grove trekk av området sør for Husebyskogen (unntatt Bygdøy) fra Sørkedalsveien/Frognerbekken til kommunegrensa mot Bærum. Arealet var på 9,4 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 26 000. Ved bydelsreformen i 2004 fortsatte bydelen med uendra navn og utstrekning. Bydelens logo var da som nå en stilisert skiløper, med bakgrunn i at Ull var den norrøne guden for skiløping. Ullern Craig Lewis. Craig Lewis (født 1. oktober 1985 i Moore, South Carolina, USA) er en amerikansk syklist som ble proff i 2004. Han sykler nå for Champion System. Lewis er først og fremst en allround-syklist og har gode sammenlagtplasseringer i mindre ritt. AvisaBodø. AvisaBodø (ab24.no) er en norsk nettavis med dekningsområde i Bodø. nettavisen ble startet opp i mars 2007 av Børre Arntzen som gikk fra jobb som nettredaktør for Nordlandssykehusets nettsider. Nettavisen er i dag en av få medier som konkurrerer med Avisa Nordland nyhetsmarkedet i Bodø. Kristianopel. Kristianopels kirke med det danske og svenske flagg Kristianopel på svensk eller Christianopel på dansk, ligger i nåværende Karlskrona kommune, i nærheten av den tidligere byen Avskær. Historie. Christianopel ble grunnlagt 1599 av Christian IV som et festningverk til beskyttelse av Danmarks østlige grense i Blekinge, og var Nordens første renessanseby. Den fikk navnet Christianopel, latin for Christians by og oppkalt etter kongens nyfødte sønn Christian, men ble senere forsvensket til Kristianopel. Byen ble grunnlagt på en lang, smal øy ved sørenden av Kalmarsund og hadde en 3 kilometer lang bymur av stein. Som Christianstad i Skåne og Varberg i Halland, utgjorde Christianopel et militært støttepunkt som skulle fastholde dansk suverenitet over Skåne, Blekinge og Halland. Lavere skatter og tollsatser var noen av de fordelene som byen kunne lokke med, for å få håndverkere og handelsfolk til å slå seg ned. Christianopel hadde byrettigheter i perioden 1622–1677. Under Kalmarkrigen 1611-13, ble byen inntatt og brent ned av de svenske troppene under den 16 år gamle svenske kronprins Gustav Adolf. Sivilbefolkningen hadde samlet seg i kirken, i håp om at de svenske troppene ville respektere kirkefreden. Men kronprinsen lot såvel kirke som by brenne ned, og foruten presten ble alle innbyggerne drept. Det tok omkring 10 år før byen var gjenoppbygget med en ny kirke. I 1677 under Den skånske krig 1675-79 ble byen igjen inntatt, og den danske garnison overga seg til svenskene. Offiserene fikk en god behandling, men de omkring 70 snapphanene ble straffet med hjul og steile. Svenskene rev heretter ned ringmuren for å bruke stenene til oppbygging av Karlskrona. Gallery. Gallery er et norsk band fra Trondheim som spiller en blanding av indie og progressiv rock. I 2005 ga bandet ut sin debut-EP "Know Your Secrets", som skaffet bandet en avtale med Karisma Records. Gallery ga i 2007 ut debutalbumet "Jas Gripen" med Tuba Records som distributør. Plata fikk både svært gode og svært dårlige anmeldelser, med terningkast 5 i SKUM, Haugesunds Avis, Monster Magazine (nå Norway Rock Magazine), og terningkast 2 i Aftenposten. Bandet gikk i dvale i 2008, og spilte sin til nå siste konsert på Blæst i Trondheim 3. oktober 2008. Kalmarsund. Kalmarsund er et farvann mellom Sveriges fastland og den svenske øyen Öland i Østersjøen. De minste avstanden mellom Öland og fastlandet er cirka 3 kilometer. Midt i den nordlige delen av Kalmarsund ligger nationalparken Blå Jungfrun. Europavei 420. Europavei 420 går mellom Nivelles i Belgia og Reims i Frankrike. Veiens lengde er 187 km. Tony Martin. Tony Martin (født 23. april 1985 i Cottbus, Tyskland), er en tysk landeveissyklist. Han sykler nå for Omega Pharma-Quick Step. I slutten av 2005-sesongen syklet han som stagiaire for Team Gerolsteiner, men til tross for tilbud fra flere topplag gikk han til kontinentallaget Thüringer Energie Team foran sesongen 2006. De siste årene har Martin utmerket seg med gode prestasjoner på tempo og i fjellene, og han har dermed potensial til å bli en forholdsvis god sammenlagtrytter. Høsten 2007 signerte han for T-Mobile Team (daværende Team Columbia) og i hans første år på toppnivå imponerte han flere ganger med sine tempoegenskaper. I 2009 debuterte han i Tour de France og viste at han også kan sykle svært godt på øverste nivå. Han tok ungdomstrøyen på 3. etappe og beholdt den til 15. etappe. Dermed ble han den rytteren som lengst klarte å forsvare en trøye under rittet. Samtidig falt han også ut av topp 10 sammenlagt, men noen dager senere presterte han å bli nummer to på den avsluttende fjelletappen opp Mont Ventoux. Foruten dette er hans beste resultater seieren på 8. etappe av Tyskland rundt 2008 og andreplassen på den avsluttende tempoen i Giro d'Italia 2008. Fra tidligere år har Martin gode resultater i mindre ritt og i U23-ritt, og har blant annen vunnet U23 klassen i TUI-Cupen, som består av de største tyske rittene. Vennvassbu. Vennvassbu ligger ved Vennervann i Lillomarka og er 17. Oslo Kampianerne sin speiderhytte. Den opprinnelige hytta ble åpnet i 1937, men brant dessverre i 1984. Dagens hytte ble åpnet i 1985 og rommer rundt 20 speidere. Nettelduk. Nettelduk var på 1700- og 1800-tallet et meget fint og kostbart tøy som ble vevet av neslen Boehmeria nivea som vokser i Orienten. Meget fine bomullstøyer ble i Europa på 1800 tallet solgt under navnet nettelduk. Kilde: "Marta Hoffmann": Fra fiber til tøy, 1991 Kalmar slott. Kalmar Slott ligger der Kalmars havn lå under middelalderen og har spilt en avgjørende rolle i Sveriges historie helt siden byggingen av slottet ble startet på slutten av 1100-tallet. I 1397 sto slottet sentralt i en av de viktigste politiske hendelsene i Nordens historie: Opprettelsen av Kalmarunionen – en union av de nordiske landene skapt av den mektige dronning Margarete. Under 1500-tallet hadde slottet sin storhetstid og fikk da sitt nåværende utseende. Gustav Vasa og to av hans sønner, Erik XIV og Johan III, bygde om borgen fra middelalderen til et palass verdig en konge. Edward Vesala. Edward Vesala (opprinnelig Martti Vesala) (født 15. februar 1945 i Mäntyharju, Finland, død 4. desember 1999 i Helsingfors) var en finsk avant-garde jazzkomponist, bandleder og trommeslager/perkusjonist. Han ble født i Mäntyharju, hvor han begynte som jazz- og rock-trommeslager på 1960-tallet. Noen av bandene hans var Blues Section og Apollo. På 1970-tallet ledet han sine egne jazz-grupper, en kvartett sammen med den polske trompeteren Tomasz Stanko, han spilte med Toto Blanke's Electric Circus, og spilte inn plata "Trypticon" med Jan Garbarek. På 80- og 90-tallet spilte Vesala inn flere plater med egne komposisjoner med sin egen gruppe, Sound and Fury, vesentlig for ECM (plateselskap). Disse innspillingene viser en unik stil hvor han kombinerer jazz og klassisk, tango og folkemusikk. Sound and Fury var et ensemble på ca 10 medlemmer som bestod først og fremst av Vesalas egne studenter. Av de mest kjente bandmedlemmene kan nevnes saxofonistene Jorma Tapio og Pepa Päivinen, gitaristene Raoul Björkenheim og Jimi Sumen, og harpist and keyboardist Iro Haarla, som var Vesalas kone. Vesala døde av hjertesvikt i Helsingfors, Finland 54 år gammel. Stenopterygii. Stenopterygii er en gruppe egentlige beinfisker. Rykkinnhallen. Rykkinnhallen er et idrettsanlegg på Rykkinn i Bærum. Idrettshallen eies av Bærum kommune og driftes av Bærums Verk IF. Det som i dag er et topp moderne idrettsanlegg og Norges riksanlegg for basketball, var opprinnelig en provisorisk plastkonstruksjon satt opp rundt 1970 for å huse byggematerialer og anleggsmaskiner som ble brukt til utbyggingen av det nye boligfeltet Rykkinn. Da utbyggingen var fullført i 1973 ble plasthallen gitt i gave av utbyggeren Selvaagbygg til Bærum kommune til bruk for fellesskapet. Hallen ble modernisert og utbygget en rekke ganger frem til dagens versjon. Bygget ligger sentralt på Rykkinn, mellom Rykkinn skole avdeling Berger, Berger svømmehall og Rykkinn fritidshus. Bygget har blitt brukt til blant annet håndball, basket, karate og gymaktiviteter for Rykkinn skole. Basketlaget Bærums Verk Jets hadde Rykkinnhallen som hjemmebane før de gikk konkurs. I 1994 ble Rykkinnhallen brukt til å arrangere The Gathering. Et areal ved hallen har i 30 år vært båndlagt for å bli en fremtidig endestasjon på en eventuelt forlenget Kolsåsbane. Brensholmen. Brensholmen er ei bygd lengst i sørvest på Kvaløya, med ca. 400 innbyggere. Bygda utgjorde tidligere en del av Hillesøy kommune, men har siden 1964 vært en del av Tromsø kommune. Bygda er først og fremst preget av fiske og jordbruk, og man regner med at det har vært drevet jordbruk her minst tilbake til jernalderen. Derfor finner stadig bøndene gjenstander av arkeologisk verdi under pløying. Ellers arbeider mange i den blomstrende fiskeindustrien. De kommunale tilbudene som barne og ungdomsskole,hjemmetjeneste,bo og servicesenter samt en del mindre firmaer sørger for arbeids plasser til bygden. Hillesøy kirke ligger på Austein på Brensholmen, og er kirken for gamle Hillesøy sogn, som også strakte seg over større områder på Senja. Fra Brensholmen er det veiforbindelse med Tromsø via Kattfjord, samt en lengre strekning langs sørsida av Kvaløya via Straumsbukta. Om sommeren er det fergeforbindelse med Botnhamn på Senja. , etablert av Tromsø Klatreklubb har mye besøk når været er godt. Johan Backer Lunde. Johan Backer Lunde (født 6. juli 1874, død 4. november 1958) var en norsk komponist og pianist. Lunde hadde pianotimer med Agathe Backer Grøndahl (Lundes tante) og Iver Holter og hadde flere opptredener som pianist i Skandinavia, England og Tyskland. Lunde skrev nærmere 200 sanger. Margareta Eriksdotter Leijonhufvud. Margareta Eriksdotter Leijonhufvud (født 1. januar 1516 på Lo slott, Gräfsnäs i Västergötland, død 26. august 1551 på Tynnelsö slott i Mälaren. Gravlagt i Uppsala domkirke) var Sveriges dronning 1536–1551. Hun var kun fire år gammel da hennes far, Erik Abrahamsson (Leijonhufvud), ble halshugget på Stortorget i Stockholm under Stockholms blodbad 8. november 1520. Hun giftet seg 1. oktober 1536 med den tyve år eldre Gustav Vasa, hans andre ekteskap. Europavei 52. Europavei 52 går mellom Strasbourg i Frankrike og Salzburg i Østerrike. Veiens lengde er rundt 520 km. Trasé fastlagt av UNECE: Strasbourg – Appenweier – Karlsruhe – Stuttgart – Ulm – München – Salzburg Håndtein. En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle, håndrokk og spindel, er det eldste redskapet for å spinne eller tvinne en tråd som en kjenner til. Det består av en kort trepinne, en "tein", utstyrt med en tyngde i form av et spinnehjul. Håndteinen henger i fibertrådene og settes i rotasjon med fingrene slik at fibrene tvinnes til garn. Når ferdig tråd er så lang at håndteien når gulvet, må prosessen stanses og ferdig tråd spoles opp på håndteinen. Utforming og virkemåte. En håndtein er en kort trepinne eller -stav som i en av endene eller midt på er utstyrt med en rund skive som fungerer som et svinghjul. Hulet blir også omtalt som spinnehjul, håndteinsnelle og fungerer som et svinghjul. Svingskiven kan være laget av stein (for eksempel kleberstein), metall, bein eller tre. En kan også skape svinghjulseffekt bare ved at teinenes diameter økes eller med utstikkende deler som kvister. En kan også lage en håndtein ved kun å bruke en stein som svinghjul. Fibermaterialet som skal spinnes, festes i toppen av pinnen i en lite krok eller hakk og håndteinen henger i fibrene som skal spinnes. Håndteinen sette i rotasjon med fingrene slik at fibrene tvinnes til en trådlengde. Ved hver dreining tilføres garnet sno, og svingskiven gir teinen tyngde slik at rotasjonen fortsetter når den er satt igang. For en høyrehendt person vil det være mest naturlig å gi håndteinen en dreining mot høyre. En får da Z-spunnet garn. Når garnet har fått tilstrekkelig sno, vikles det opp på teinen. Svinghjulet på teinene kan ha forskjellig form, noen er høyt hvelvet midt på, mens andre ligner flate skiver. Svinghjulet kan sitte ovenfor eller nedenfor midten av teinen. I Norden sitter den ofte midt på. Fibrene eller materialet som skal spinnes ved hjelp av en håndtein, kan være naturmaterialer som stry, ull, lin og bomull, eller moderne kunstfibre. Spinnmaterialet blir ofte vinklet om eller festet med et bånd til en annen tilskåret kjepp, kalt "rokk", "håndrokk" eller "rokkehode", men ikke alltid. Rokken holdes i den andre hånden, under armen eller stikkes i beltet til den som spinner. Historikk. Typisk spinnehjul fra håndtein funnet ved arkeologisk utgravning i Sørøst-Europa på 1800-tallet. Spinnehjul av stein er også vanlig i norske arkeologiske funn. a> i 1888 viser håndrokker og -teiner. Håndteinen har vært brukt i Europa helt siden steinalderen. I Norge er det mange steder funnet svinghjul av stein ved arkeologiske utgravninger, og håndteinlodd er det vanligste redskapet som er funnet i kvinnegraver fra vikingtida. Spinning med håndtein har således vært svært vanlig blant mange kvinner og barn, også mens de foretok andre aktiviteter, for eksempel når de gjette dyr eller gikk langs veien. Nyere DNA-undersøkelser av beinrester fra gravfunn viser at også en god del menn hadde svinghjul til håndteiner med seg i graven. Dette kan tyde på at spinning blant menn kan ha vært mye mer utbredt enn man tidligere har trodd. Det er også rimelig fordi behovet for tråd var ufattelig stort. Det er bare å tenke på hvor mange meter garn som skulle til for å spinne alt garnet som skulle veves til et seil for et vikingskip. Og menn som dro på vikingtokt, kunne nok ikke være uten en slik viktig ferdighet. Å lage tråd, tekstil og tøy var veldig tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon med spinnemaskiner, veverier og klesfabrikker ble vanlig. Da hjulrokken gradvis erstattet håndteinene, lettet det spinnearbeidet betraktelig. De første hjulrokkene, såkalte skottrokker, kom fra orienten til Europa under middelalderen. Den mer effektive vingerokken ble utviklet i Nord-Italia og Tyskland sist på 1400-tallet. Den kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet, men ble vanlig først ut på 1700-tallet. Håndteiner var likevel i bruk til langt ut på 1800-tallet De var billige, enkle å bruke og ta med seg, og de ga mer utstrukket og mykere garn. Samene brukte håndtein, "snaldu", fram til annen verdenskrig. På Vestlandet benyttet kvinner håndtein til å spinne renningstråd i vevnader helt opp til 1900-tallet. I mange andre kulturer er håndtein fortsatt i vanlig bruk, for eksempel i deler av Peru, Bolivia, Brasil, Afghanistan, Tibet, India og Iran. En "tein" med snelle eller spole sitter også foran på hjulrokken. "Spindeltein" er en tein på en rokk som drives rundt ved snoroverføring fra et rokkehjulet. Eventyrskikkelsen Tornerose stakk seg på en spiss tein og sov i hundre år. Etymologi (ordbakgrunn). Fil:Nornorna spinner ödets trådar vid Yggdrasil.jpg|thumb|De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi var nornene, og søstrene, Urd, Verdande og Skuld. De er som fortid, nåtid og fremtid tett forbundet gjennom skjebnetråden som de spinner. Illustrasjonen er fra en svensk Edda-utgave fra 1913 Ordet "tein", på dansk, svensk og i riksmål også i formen "ten", betyr opprinnelig «liten pinne», «stikke», «kvist», «stengel» eller «planteskudd». "Rokkr" var i norrønt navnet på kjeppen der ulla ble festet, seinere også kalt spinnekjepp eller rokkehode, og "snella" navn på spinnhjulet, trinsa eller spolen. Håndteiner kunne også kalles "håndrokk" og "håndsnelle". Gabriel Milan. Gabriel Milan (født 1631, død 26. mars 1689, København, Danmark) var guvernør i Dansk Vestindia i fra 1684 til 1686. Milan kom fra en velstående portugisisk adelsfamilie og som ung reiste han ut. I Amsterdam var han kjøpmann og kom i kontakt med danske prins Jørgen av Danmark, hvor han ble hans bankier på hans utenlandsreise i perioden 1667-70. Han fikk god kontakt med det danske hoffet og Peder Schumacher Griffenfeld brukte ham i de påfølgende årene til innkjøper av juveler til Dronningen og kunst til Kongen. Milan ble i 1668 utnevnt til dansk faktor og i 1671 til generalfaktor i Amsterdam med hjelp fra Griffenfeld. Kort tid etter kom han på kant med den danske legasjonen i Haag. På samme tid forverret hans økonomiske situasjon seg, da han i stadig større utstrekning måtte forskudtere store beløp for den danske kongen. I tillegg døde mannen som hadde finansiert mye av hans personlige forbruk, hans svoger Josva Abensur. I 1678 reiste han til København for å inndrive noe av det kongen skylte ham. Inndrivelsen av gjelden gikk langsomt og Milan og hans familie led stor nød i de påfølgende årene. Kongen utnevnte derfor Milan som guvernør i Dansk Vestindia i 1684 istedenfor å nedbetale gjelden. På St. Thomas, som Dansk Vestindia bestod av den gang, førte han et meget strengt og tyrranisk regime overfor øyas befolkning. Forgjengeren i hans stilling, Adolph Esmit, hadde fått beskjed om å sende ham hjem til København, men kastet ham i stedet i fengsel i et utpresningsforsøk. Til slutt ble klagene på Milan så sterke at koloniledelsen i 1686 kalte ham hjem til København. Her ble han stilt for retten og dømt til "Fortabelse af Ære, Liv og Gods" i 1687, en dom som ble stadfestet av Høyesterett i 1689. 26. mars samme år ble Milan halshugget på Kongens Nytorv. Willi Graf. Willi Graf (født 2. januar 1918, død 12. oktober 1943) var medlem av motstandsgruppen Den hvite rose, som kjempet mot nasjonalsosialismen og den aggressive krigføringen i Tyskland under andre verdenskrig. Tidlig liv. Graf ble født i Kuchenheim nær Euskirchen. I 1922 flyttet familien til Saarbrücken, hvor faren drev en vinhandel. Han gikk på Ludwigsgymnasium, og elleve år gammel gikk han inn i Bund Neudeutschland. Dette var en katolsk organisasjon for unge menn, som etter nazistenes maktovertagelsen i 1933 ble forbudt. I 1934 gikk Graf inn i Grauer Orden, en annen katolsk organisasjon som ble kjent for sin anti-nazi-retorikk. Også denne organisasjonen ble forbudt, og medlemmene gikk inn i en rekke mindre ungdomsgrupper. Politisk aktivitet. Etter sin Abitur i 1937 utførte han Reichsarbeitsdienst i et halvt år, og begynte så sine medisinstudier. I 1938 ble han arrestert sammen med andre medlemmer av Grauer Orden. Graf ble stilt for retten i Mannheim for sine aktiviteter i en forbudt organisasjon. Det dreide seg om deltagelse på ekskursjoner, campingturer og møter. Tiltalen ble etterhvert frafalt i forbindelse med et generelt amnesti for å feire Anschluss. Han hadde da sittet tre uker i varetekt. Fra 1940 til 1942 var han som sanitetssoldat utplassert flere steder i Europa. I 1942 kom han som medlem av andre studentkompani i München i kontakt med medlemmer av Den hvite rose, og han ble et av kjernemedlemmene. 18. februar 1943 ble han sammen med sin søster Anneliese arrestert i München. Mens Hans og Sophie Scholl og Christoph Probst, som ble arrestert samme dag, ble henrettet allerede 22. februar, hadde man ikke like sterke bevis mot Graf. Men den 19. april 1943 ble han dømt til døden av Volksgerichtshof. Anklagen var høyforræderi, svekkelse av troppenes moral og fremme av fiendens sak. Den 12. oktober 1943 ble han henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet i München. I løpet av flere måneder med forhør hos Gestapo hadde han ikke angitt andre medlemmer. Graf ble gravlagt på St. Johann-gravlunden i Saarbrücken. Syv skoler i Tyskland er oppkalt etter ham, blant dem Willi-Graf-Gymnasium i München. Det er også et studenthjem i München som bærer hans navn. I 2003 ble han posthumt utnevnt til æresborger av Saarbrücken. Dispasjør. Dispasjør er en beskjeftigelse hvor man arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last. Å beregne disse tap og fordele dem på interessepartene er ofte komplisert og krever betydelig kjennskap til erstatningsrett, forsikringsrett og andre juridiske temaer både i norsk rett og engelsk rett. En dispasjør må avlegge dispasjøreksamen, den holdes bare om det er oppmeldt nok kandidater, og en kandidat må ha minimum juridisk embetseksamen og siden ha tilegnet seg kunnskaper i faget ved selvstudium og eventuelt ved å arbeide hos en dispasjør. I Norge har det de siste 25 årene bare vært to dispasjører. Mange forsikringsselskaper ordner havarisaker gjennom egne havarikonsulenter. Sunnmørsbanken. Sunnmørsbanken var en bank som ble opprettet i 1975 ved en sammenslutning av Sunnmøre Kreditbank og Privatbanken. Banken ble kjent som en svært lånevillig bank under jappetiden, noe som førte til store tap. I 1988 hadde banken tap på utlån på 570 millioner kroner og tapte dermed det meste av sin egenkapital. Etter en aksjenedskrivning gikk Forretningsbankenes Sikringsfond inn med ny kapital og overtok dermed styringen av banken. Sunnmørsbanken ble overtatt av Kreditkassen i 1991. Heil dir im Siegerkranz. "Heil dir im Siegerkranz" («hill deg i seierskrans») var Det tyske rikes keiserhymne fra 1871 til 1918. Noen egentlig nasjonalsang var det likevel ikke. De sydtyske statene var skeptiske til hymnen. Teksten er skrevet av Heinrich Harries i 1790, opprinnelig til fødselsdagen til kong Christian VII av Danmark og Norge. Melodien stammer fra Storbritannia og er den samme som i hymnen Queen. Reichsarbeitsdienst. Reichsarbeitsdienst ("Riksarbeidstjenesten"), forkortet RAD'", var en institusjon i Det tredje rike underlagt Tysk Arbeidsfront ("Deutsche Arbeitsfront", forkortet DAF). Hensikten var å bekjempe de negative effektene av arbeidsløshet. Slik sett var det opprinnelig en institusjon på linje med for eksempel Civilian Conservation Corps i USA. Under andre verdenskrig ble RAD omgjort til et hjelpekorps som assisterte Wehrmacht, det tyske militærapparatet. RAD ble opprettet i juli 1934. Flere mindre arbeidsorganisasjoner som hadde blitt dannet under Weimarrepublikken ble slått sammen. RAD fikk ansvar for å skaffe arbeidskraft til en rekke offentlige prosjekter innenfor sivil og militær konstruksjon. Konstantin Hierl var leder ("Reichsarbeitsführer") for RAD fra 1934 til oppløsningen av institusjonen i 1945. Historikk. 5. juni 1931 ble Hierl utpekt som leder for den frivillige arbeidstjenesten ("Freiwilliger Arbeitsdienst"), en organisasjon som skulle skape sysselsetting i Tyskland under den store depresjonen. Etter Hitlers maktovertakelse skiftet denne navn til "Nationalsozialistischer Arbeitsdienst" og senere "Reichsarbeitsdienst". Hierl ledet denne helt til slutten av andre verdenskrig i 1945. I propagandaen for riksarbeidstjenesten het det at «arbeidsmenn er friske, glade, selvbevisste arbeidssoldater» ("Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit"), mens «arbeidstjeneste for unge kvinner er mødretjeneste» ("Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst"). Organisasjon. RAD var inndelt i to hovedseksjoner: Reichsarbeitsdienst Männer (RAD/M) for menn og Reichsarbeitsdient der weiblichen Jugend (RAD/wJ) for unge kvinner. Geografisk var RAD inndelt i 40 distrikter, "Arbeitsgaue". Hvert av disse ble ledet av en offiser med en hovedkvartersstab og et vaktkompani. Under hvert distrikt var det seks til åtte "Arbeitsgruppen" på 1200–1800 mann (bataljons størrelse). Disse ble delt inn i seks kompanier, "RAD-Abteilungen" (kompanis størrelse). Hallvard Eika. Hallvard Eika (født 5. desember 1920, død 17. mai 1989) var en norsk agronom og politiker (V). Han var landbruksminister i Per Bortens regjering fra 21. august 1970 til 17. mars 1971 og handelsminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Eika var formann i Norges Bondelag fra 1955 til 1966. I 1969 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre i Telemark og satt på Stortinget frem til 1977, da han ble fylkeslandbrukssjef, en stilling han hadde frem til 1985. Eika ble i 1986 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hallvard Eikas plass ligger utenfor Høyskolen i Telemark i Bø. Sunnfjord aurefiskefest. Eksterne lenker. - Reisemål Sunnfjord sin informasjonsside om fiskefesten. Her finner du program, priser, reglement og annen informasjon. Søren Lyberth. Søren Lyberth (født 24. juni 1965) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut, og er pr. 2007 borgermester i Maniitsoq kommune. Han overtok borgermestertittelen i 2005 etter Siverth Heilmann fra Atassut, etter at Siumut og Inuit Ataqatigiit fikk 6 plasser i kommunestyret. Hvitfjesugle. Hvitfjesugle ("Ptilopsis leucotis") er en ugle i slekten "Ptilopsis". Den er nært beslektet med rødøyeuglen som lever sør for Sahara, og som tidligere ble regnet som en underart. Beskrivelse. Hvitfjesuglen er en temmelig liten ugle, den er mellom 22 og 28 centimeter lang og veier mellom 185 og 220 gram. Den er lys gråbrun med striper på oversiden, og striper på buken, men disse er mindre markante enn hos rødøyeugle. Den har hvite flekker på fjærene ved vingeroten. Ansiktet er hvitt med en sort kant, og sort rundt de store, oransje øynene. Hodet har to korte øredusker med sorte tupper. Ungfugler har grålige ansikter. Hvitfjesuglen har et distinkt to-tonekall som skiller den klart fra sin Habitat og utbredelse. Den lever i Afrika sør for Sahara og nord for Ekvator. Levevis. Reiret legges som regel i det forlatte redet etter en annen fugl. Det er to eller tre egg per kull, og de klekkes etter ca. 30 dager. Ungene forlater Christian Michelsens regjering. Christian Michelsens regjering tiltrådte 11. mars 1905, da det viste seg at Hagerups regjering ikke maktet å holde sammen i de urolighetene som uavhengighetsvåren bød på. Michelsens regjering var en koalisjon mellom Venstre (V), Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Samlingspartiet. Regjeringen fratrådte formelt to ganger, først ved Selvstendighetserklæringen 7. juni 1905, og deretter 27. november 1905, ved det første statsråd med kong Haakon VII. Regjeringen ble dertil omorganisert 31. oktober 1905, ved Gunnar Knudsens fratreden. Den gikk av 23. oktober 1907. Michelsen Søndagsavisa. Søndagsavisa er et helgemagasin som lages av nyhetsredaksjonen i NRK, og sendes på NRK P2 og NRK Alltid nyheter hver søndag kl. 11. Programmet inneholder nyheter, debatter, intervjuer, reportasjer og musikk. Søndagsavisa er en del av Dagsnyttredaksjonens magasinavdeling. Jon Tvedt. Jon Tvedt inn til seier under motbakkeløpet Skåla Opp 2006 Jon Tvedt (født 29. juni 1966 i Bergen, død 11. januar 2009) var en norsk motbakkeløper og orienteringsløper, som representerte Gular IL. Jon Tvedt minneplakett og varde som "Stoltzekongen". Trykk på bildet for å lese inskripsjon Biografi. 1. oktober 2007 ble Tvedt presentert i dokumentarprogrammet Faktor på NRK1. Programmets tittel var «Året det var så bratt». Programmet fulgte ham og sønnen gjennom 2007 på veien mot årets to mål: Å sette ny rekord i motbakkeløpet «Skåla 1848 meter rett opp», og å trene sønnen til å greie å stå. Sønnen ble født tre måneder for tidlig og fikk en hjerneskade etter en operasjon og krever mye trening for å ha håp om å kunne stå og eventuelt gå. Tvedt selv måtte balansere et liv i bekymring for sønnen med egen toppidrettssatsing på motbakkeløp og en kneskade. Jon Tvedt døde 11. januar 2009 under en treningstur sammen med sin bror og en kamerat på Gullfjellet ved Bergen. Orientering. Tvedt hadde en lang karriere som orienteringsløper, og vant flere NM-titler. Han representerte Gular IL, men har tidligere løpt for Askøy OL, Halden SK og Kristiansand OK I 1993 vant han Nordisk mesterskap i langdistanse i Sibbo, Finland. I VM i orientering har Tvedt to fjerdeplasser som beste resultat. Disse kom på mellomdistanse i West Point, USA i 1993, og på stafett i Detmold, Tyskland i 1995. I 1995 ble han også nummer seks på langdistanse individuelt. NM. Tvedt har elleve norgesmesterskap og ytterligere åtte NM-medaljer fra orientering og friidrett. Han var også to ganger juniornorgesmester. Motbakkeløp. Tvedt satset de siste årene på motbakkeløp. Han kombinerte med dette naturopplevelser og toppidrett. Han vant en rekke løp i inn- og utland og var en ledende utøver innen denne idretten. I 2007 var bakkeløpet Turtagrø–Fanaråken satt opp som NM-løp. Tvedt vant klasse 40–44 år på bestetid uansett klasse. Skåla Opp, eller «Skåla 1848 meter rett opp», er et av verdens hardeste motbakkeløp. Det går fra fjorden i Loen i Stryn kommune og opp til Skålatårnet på toppen av fjellet Skåla. Tvedt har vunnet løpet to ganger og satte i 2007 ny løyperekord med 1 time, 8 minutter og 39 sekunder. Tvedt har også løyperekorden i en rekke motbakkeløp i Norge, mellom andre i Stoltzekleiven Opp som går i Stoltzekleiven i Bergen hver høst. Per Nukaraq Hansen. Per Nukaraq Hansen (født 21. juni 1947) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Kattusseqatigiit («Kandidatforbundet»). Per 2007 var han borgermester i Ivittuut kommune, en stilling han overtok etter Henrik Skolemose, som da hadde sittet som borgermester i 18 år. Meseta Central. Fra Meseta Central i september Meseta Central er en høyslette sentralt i Spania som utgjør omlag halvparten av landets areal. Den har en utstrekning på om lag 210 000 km², og en gjennomsnittlig høyde på 700 meter over havet. Høysletten avgrenses i nord av de cantabriske fjellene og i øst en serie fjellkjeder mens den mot Portugal i vest går relativt slakt ned mot havnivå. Meseta Central deles i en nordlig og en sørlig del ved fjellkjedene Sierra de Gata og Sierra de Guadarrama, slik at den nordlige delen utgjøres av den autonome regionen Castilla y León og den sørlige delen av regionene Extremadura, Madrid og den sørlige delen av Castilla-La Mancha (i hovedsak området La Mancha. Mens den vestlige delen er preget av krystallinske bergarter og dårlig jordsmonn, er den østlige delen preget av kalkstein og utgjør et viktig jordbruksområde i Spania. B. Traven. B. Traven (født 1890 eller 1900?, død 26. mars 1969) var en tysk forfatter. Han skrev for det meste på tysk, men utgav også noen bøker på engelsk. Hans mest kjente roman er "Skatten i Sierra Madre" ("Der Schatz der Sierra Madre"). Han skrev også under pseudonymene Ret Marut, Traven Torsvan og Hal Croves. Traven holdt hele tiden hardt på sin anonymitet, og gav aldri intervjuer. Det er til og med noe usikkert om han opprinnelig var tysk, eller om han bare brukte det som sitt primære språk som forfatter. Forskjellige oppslagsverk spekulerer i om han ble født i USA eller Polen. Det meste peker dog mot at han var tyskfødt. Fødselsdepresjon. Fødselsdepresjon, også kalt postnatal depresjon eller postpartum depresjon (PPD), er en form for klinisk depresjon som kan ramme kvinner, og mindre hyppig menn, etter fødsel. Studier rapporterer prevalens blant kvinner fra 5 % til 25 %, men metodiske forskjeller mellom studiene gjør at den faktiske prevalensen er usikker. Blant menn, særlig førstegangsfedre, har forekomst av postpartum depresjon vært anslått til mellom 1,2 % og 25,5 %. Postpartum depresjon forekommer hos kvinner etter at de har født et barn, som regel i de første månedene etter fødsel, og kan vare flere måneder helt opp til et år. Symptomer inkluderer tristhet, trøtthet, forandringer i søvn- og spisemønstre, redusert libido, gråt, angst og irritabilitet. Det er antatt at postpartum depresjon noen ganger er forårsaket av mangel på vitaminer, men studiene har en tendens til å vise at mer sannsynlige årsaker er betydelige endringer i en kvinnes hormonnivåer under svangerskapet. På den annen side har ikke hormonbehandling hjulpet for postpartum depresjon. Mange kvinner blir friske ved hjelp av støttegrupper eller rådgiving. Postpartum utmattelse. Postpartum utmattelse er forårsaket av søvnmangel, kombinert med hormonelle endringer i kvinnens kropp kort tid etter fødselen. Tilstanden kan være mild eller alvorlig. De fleste tilfellene er registrert hos kvinner som har barn med alvorlig kolikk eller andre underliggende årsaker som fører til unormale søvnmønstre. Postpartum utmattelse er ikke det samme som postpartum depresjon, men kan feilaktig bli klassifisert som en postpartum depresjon. Medisinsk behandling er minimal. Postpartum utmattelse kan vare 1-20 dager, og bedres med tilstrekkelige mengder søvn. Fødselsdepresjon og nedstemthet. Nedstemthet etter fødsel er en mild og forbigående følelsestilstand som rammer opptil 80 % av fødende kvinner (og i noen tilfeller fedre). Symptomer varer vanligvis fra noen timer til flere dager og inkluderer gråt, irritabilitet, hypokondri, søvnløshet, nedsatt konsentrasjon, følelse av isolasjon og hodepine. Dette er "ikke" det samme som postpartum depresjon og det er heller ikke en forløper til postpartum depresjon eller postnatal psykose. Symptomer. En metode for å påvise fødselsdepresjon er bruk av "Edinburgh Postnatal Depression Scale". Hvis moren skårer mer enn 13 på denne skalaen, vil hun trolig utvikle fødselsdepresjon. Risikofaktorer. Av disse har de tre faktorene - mormelkserstatning, en historie med depresjon, og røyking - vist seg å ha additive effekter. Disse faktorene er kjent for å korrelere med fødselsdepresjon. "Korrelasjon" betyr i dette tilfellet at det for eksempel er høye nivåer av prenatal depresjon assosiert med høye nivåer av postnatal depresjon, og lave nivåer av prenatal depresjon er assosiert med lave nivåer av postnatal depresjon. Men dette betyr ikke at prenatal depresjon er årsaken til postnatal depresjon, de kan begge være forårsaket av en tredje faktor. Enkelte faktorer, som mangel på sosial støtte, er nesten helt sikkert en årsak til fødselsdepresjon. (Den "kausale" rollen med mangel på sosial støtte ved fødselsdepresjon er sterkt indikert av flere studier, inkludert O'Hara 1985, Field et al;. 1985 og Gotlib et al. 1991.) I tillegg til Becks meta-analyse som er referert ovenfor, har andre akademiske studier vist en sammenheng mellom mors etnisitet, sosiale klasse og / eller seksuelle legning og postpartum depresjon. I 2006 gjennomført Segre et al. en studie på i hvilken grad rase / etnisitet er en risikofaktor for postnatal depresjon. Ved å undersøke 26877 postpartum kvinner fant de at 15,7 % var deprimerte. Av kvinnene som fylte kriteriene til PPD, var 25,2 % svarte, 22,9 % indianere fra Alaska, 15,5 % hvite, 15,3 % var spansktalende, og 11,5 % var asiatiske. Selv når viktige samfunnsmessige faktorer som alder, inntekt, utdanning, ekteskapelig status, og babyens helse ble kontrollert, hadde svarte kvinner fortsatt en signifikant økt risiko for fødselsdepresjon. En studie utført av Howell et al. i 2006 bekrefter Segres funn at kvinner som ikke er hvite og i lavere sosioøkonomiske kategorier, har flere symptomer på PPD. I en studie fra 2007 utført av Ross et al. ble lesbiske og biseksuelle kvinner testet for PPD, sammenlignet med et heterofilt utvalg. Ross et al. fant at lesbiske og bifile biologiske mødre hadde signifikant høyere Edinburgh Postnatal Depression Scale (EDPS)-skåre enn utvalget av heterofile kvinner. Ross-studien antyder at PPD kan være mer vanlig blant lesbiske og biseksuelle kvinner. Fra en undersøkelse utført i 2005 av Ross hvor det ble funnet høyere rater av PPD hos lesbiske / bifile kvinner enn hos heterofile mødre, kan dette skyldes mindre "sosial støtte, spesielt fra sine opprinnelsesfamilier og av ekstra stress på grunn av homofobisk diskriminering i samfunnet. Selv om klare hormonelle forandringer etter fødsel ofte er hevdet å forårsake PPD, er det lite dokumentasjon for at variasjoner i hormonnivåer under svangerskapet er korrelert med variasjoner i forekomst av PPD. Studier som har undersøkt hormonnivåer under graviditet og PPD, har vanligvis ikke klart å finne en sammenheng (se Harris 1994; O'Hara 1995). Videre har fedre, som ikke gjennomgår dyptgripende hormonelle forandringer, PPD relativt ofte (f.eks. Goodman 2004). Alle mødre opplever disse hormonelle endringene, men bare ca 10-15 % lider av PPD. Dette betyr imidlertid "ikke" at hormoner ikke spiller en rolle i PPD. For eksempel hos kvinner med en historie med PPD, kan en hormonbehandling for å simulere graviditet og fødsel forårsake at disse kvinnene får humørsymptomer. Samme behandling forårsaker humørsymptomer hos kvinner uten historie med PPD. En tolkning av disse resultatene er at det er en undergruppe av kvinner som er sårbare for hormonforandringer under graviditet. Dyptgripende endringer i livsstil forårsaket av omsorg for den nyfødte er også ofte hevdet å forårsake PPD, men det er lite dokumentasjon for denne hypotesen. Mødre som har hatt flere barn tidligere uten å få fødselsdepresjon, kan likevel få dette ved nye fødsler (Nielsen Forman et al. 2000). Noen ganger kan pre-eksisterende psykiske lidelser blomstre opp gjennom PPD. Dette er allment funnet hos kvinner som har familier med en historie med psykiske lidelser som bipolar lidelse, schizofreni og autisme, og over gjennomsnittlig forekomst av narkotikaavhengighet og alkoholisme. I 2009 rapporterte forskere ved University of California, Irvine at nivåene for kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) under den 25. uken i svangerskapet kan bidra til å forutsi en kvinnes sjanse for å utvikle fødselsdepresjon. Evolusjonære psykologiske hypoteser. Menneskelige spedbarn krever en ekstraordinær grad av omsorg. Mangel på støtte fra fedre og / eller andre familiemedlemmer vil øke kostnadene som bæres av mødre, mens spedbarns helseproblemer vil redusere evolusjonære fordeler (Hagen 1999). Hvis forfedremødre ikke fikk nok støtte fra fedre eller andre familiemedlemmer, kan de ikke ha hatt råd til å oppdra det nye barnet uten å skade eksisterende barn, eller å skade egen helse. For mødre som lider av mangelfull sosial støtte eller andre stressende eller krevende omstendigheter, kan negative følelser rettet mot et nytt spedbarn være en viktig funksjon utviklet for å få moren til å redusere sin investering i en "kostbart" spedbarn og dermed redusere sine egne kostnader. Tallrike studier støtter sammenhengen mellom postpartum depresjon og mangel på sosial støtte eller andre stressfaktorer knyttet til barnepass (Beck 2001; Hagen 1999). Mødre med fødselsdepresjon kan ubevisst vise færre positive følelser og mer negative følelser overfor sine barn, være mindre responsiv og mindre følsom for spedbarnets signaler, mindre emosjonelt tilgjengelig, ha en mindre vellykket oppnåelse av morsrolle, og har barn som er mindre godt tilknyttet, og i mer ekstreme tilfeller kan noen kvinner ha tanker om å skade sine barn (1995 Beck, 1996b; Cohn et al. 1990, 1991; Field et al. 1985; Fowles 1996, Hoffman og Drotar 1991; Jennings et al. 1999; Murray 1991; Murray og Cooper 1996). Ut fra dette synet har ikke mødre med PPD en "psykisk lidelse", men i stedet har de ikke "råd" til å ta vare på nye spedbarn uten mer sosial støtte, mer ressurser, etc. Behandlingen bør derfor fokusere på å hjelpe mødre med å få det de trenger. (Se og) Effekter på foreldre-barn-relasjonen. Postpartum depresjon kan gjøre mødre inkonsekvente i forhold til barneomsorg. Kvinner diagnostisert med postpartum depresjon fokuserer ofte mer på de negative hendelsene i barneomsorg, noe som resulterer i dårlige mestringsstrategier (Murray). Sikkerhet. Mødre som tyr til unngåelsesmestring og ikke responderer på sine barns behov, kan gjøre at barnet føler seg utrygt. Ifølge Edhborgs artikkel om langsiktige konsekvenser, kan usikkerhet føre til stress hos spedbarn og spedbarns unngåelse, hvor barnet kan bli så utilpass at det ikke vil samhandle med mor eller andre voksne. Dette er en bekymring fordi tiden fra måned to til seks i et barns liv er svært viktig, i disse månedene utvikler barnet samhandling og viktige kognitive ferdigheter. Foreldre-barn-interaksjonen er mest avgjørende i denne tiden fordi det bygger forbindelsen ikke bare med mor, men også med andre mennesker. Mangelen på samhandling kan føre til vanskeligheter i foreldre-barn-kommunikasjon og resultere i svakere ytelse hos spedbarn (Murray). Flere faktorer må vurderes når man skal vurdere kapasiteten til en alvorlig deprimert mor for å gi et trygt-nok omsorgsmiljø som kan støtte en sunn utvikling for spedbarnet og morens forhold til barnet. Slike faktorer inkluderer morens tilknytningshistorie, aktuell sosial støtte, innsikt, og evne til å ta imot hjelp. Disse forholdene kan ofte best bli vurdert av tverrfaglige profesjonelle behandlingsteam som inkluderer spesialister på spedbarns mentale helse eller andre psykiske helsearbeidere med erfaring i arbeid med barn og familier. Tilknytningsstudier. En studie av Edhborg om mor-barn-tilknytning så på 45 tilfeldig utvalgte mor-barn-par. Disse parene ble valgt ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). 326 kvinner leverte tilbake skjemaet, og av de 326 ble 24 kvinner som skåret over tolv rekruttert og 21 kvinner som skåret lavere enn ni ble rekruttert. En skår over tolv regnes som "potensielt deprimert» og en skår på mindre enn ni anses for ikke å ha noen form for depresjon. De 45 mor-barn parene ble filmet i sine hjem i fem minutter i tre forskjellige situasjoner. Mor og barn ble først satt i et rom med et standard sett av leker, som skulle representere kontrollert lek. I den andre situasjonen får mor og barn leke fritt i et gjennomsnittlig utstyrt lekerom. I den tredje situasjonen ble moren bedt om å forlate rommet som om hun måtte sjekke noe, slik hun noen ganger ville gjøre i sitt vanlige hjemmemiljø, og deretter vende tilbake. Erfarne psykologer skåret deretter samspillet mellom mor og barn. De to første filmede situasjonene ble skåret på en fem punkts skala; 1 (er området for mest bekymring) til 5 (som er et område for styrke). I den tredje situasjonen ble tilknytningsatferd vurdert inn i tre grupper basert på hvordan barnet reagerte på morens tilbakekomst. Analyser viste kun en forskjell mellom gruppene. I fri lek-situasjonen viste barn av mødre med høy skåre på EDPS mindre interesse i å leke med sine mødre og i å utforske på egen hånd, enn barn av mødre med lav EDPS-skåre. Mødrene viste også bare en forskjell. Mødrene med høy EDPS-skåre viste liten moderlig emosjonell tilgjengelighet overfor barnet. Etter resultatene utførte Edhborg en klyngeanalyse (cluster analysis) på ulike samspills-stiler. Noen barn viste tegn på depresjon, men når man sammenlignet barna, ble det funnet at det ikke er noen signifikant sammenheng med EDPS-skårer hos mødre og samspills-stiler. Studien fant imidlertid at barn av mødre med høye EDPS skårer var mindre involvert i fri lek situasjon enn barn av mødre med lave EDPS-skårer. Under utføring av den strukturerte oppgaven fra den første situasjonen viste det seg at mødre med høye EPDS-skårer var «klar over sin utilgjengelighet for barnet i perioden etter fødselen, og dermed prøvde hardere å hjelpe sine barn i å lykkes med oppgaven" (Edhborg). Denne overreaksjon viser at for mye interaksjon kan føre til en negativ stemning i barnet og vedvarende vanskeligheter i mor-barn-kommunikasjonen. Problemstillinger i forhold til tilknytning har vist seg å være et problem også hos eldre barn. Som et resultat av å være eksponert for mors depresjons-symptomer som spedbarn, kan eldre barn ha svekket kognitiv og sosio-emosjonell utvikling. Mangelen på tilknytning kan også forårsake problemer i samspillet med andre mennesker og personlig selvstendighet (på lang sikt). Barn med disse problemene har også en høyere risiko for å bli diagnostisert med depresjon senere i livet (Honey). John Bowlby's tilknytningsteori forklarer hvordan spedbarn lærer om miljøet rundt seg samtidig som de har en omsorgsperson nær seg. Bowlby forklarer sine teorier ut fra prinsippene om variasjon, arv og naturlig seleksjon. Barn trenger god balanse mellom omverdenen og kjærlighet og støtte fra foreldrene. Bowlby fokuserer på barnets instinkt og menneskelige natur, i motsetning til Locke som tror at et nyfødt barn ikke har instinkter til å dirigere ham eller henne. (Chasse, J.) Forebygging. Tidlig identifisering og intervensjon forbedrer langsiktige prognoser for de fleste kvinner. En stor del av forebyggingen er å være informert om risikofaktorer, og det medisinske samfunnet kan spille en nøkkelrolle i å identifisere og behandle fødselsdepresjon. Kvinner bør screenes av sin lege for å fastslå risiko for utvikling av fødselsdepresjon. Riktig trening og ernæring viser seg å spille en rolle i å forebygge fødselsdepresjon og generell depresjon. Ernæring. Gravide, ammende og kvinner som nylig har født, oppfordres til å søke medisinsk råd fra fødselslege, registrert kostholdsekspert eller jordmor om optimal ernæring under svangerskapet og etter fødselen. Den følgende ernæringsmessige informasjon kan være nyttig for å oppnå et balansert kosthold under og etter svangerskapet, men studier er nødvendig for å bekrefte effekten i å forebygge fødselsdepresjon. Omega-3 fettsyrer: Enkelte eksperter tror at fødselsdepresjon kan tilskrives uttømming av omega 3-fettsyrer fra morens hjerne for å støtte utviklingen av hjernen til fosteret eller spedbarnet som ammer. Dette kan forebygges ved å sikre at tilstrekkelige mengder omega 3-fettsyrer tilføres i mors kosthold. Eksempler på gode naturlige kilder til omega 3-fettsyrer er linolje og enkelte typer fisk. Omega 3-fettsyrer kan også kjøpes i kapselform som kosttilskudd. Protein finnes i en rekke matvarer. Kjøtt, egg og ost er eksempler på matvarer som inneholder mye proteiner. Hydrering: En av de viktigste rollene i enhver diett (spesielt for gravide og ammende mødre) er væskeinntak. Mødre som ammer, blir sterkt oppfordret til å drikke et stort glass med vann, melk eller juice før amming. Kvinner bør rådføre seg med legen sin om koffein- og alkohol-forbruk også etter fødsel. Vitaminer: Kvinner som er gravide eller nylig har født, bør snakke med lege for informasjon om, og en anbefaling for daglig vitamintilskudd. B-vitaminer Noe begrenset forskning har indikert at inntak av B-vitaminer, spesielt riboflavin, kan bidra til å redusere sjansen for fødselsdepresjon. B-vitaminer er vannløselige og må fornyes hver dag. Appetitt: Hvis en kvinne opplever tap av matlyst eller andre spiseforstyrrelser, bør hun ta kontakt med sin lege. Dette kan være et tegn på fødselsdepresjon og bør derfor diskuteres med lege. Behandling. Flere vitenskapelige studier og vitenskapelige tidsskriftartikler støtter antagelsen om at fødselsdepresjon kan behandles ved hjelp av en rekke metoder. Dersom årsaken til fødselsdepresjon kan identifiseres, som beskrevet ovenfor under "sosiale risikofaktorer," bør behandling ha som mål å dempe årsakene til problemet, blant annet økt partnerstøtte, ekstra hjelp til barneomsorg, kognitiv terapi, etc. Kvinner trenger å bli tatt på alvor når symptomene oppstår. Samarbeidspartnere, venner og leger kan kanskje merke forandringer hos en nybakt mor som hun kanskje ikke merker selv. Å vite at fødselsdepresjon kan behandles med en rekke metoder kan gjøre det enklere å søke behandling. En erfaren medisinsk kliniker vil arbeide "med" mor for å utvikle en behandlingsplan som er riktig for henne. Denne planen kan omfatte en kombinasjon av alternativene ovenfor, og kan omfatte kommunikasjon og tilbakemeldinger fra / med partner. Hvis en kvinne som lider av fødselsdepresjon, føler at hun ikke blir tatt på alvor, eller hvis hun blir anbefalt en behandlingsplan hun ikke føler deg komfortabel med, vil hun ønske å søke hjelp andre steder. En studie fra 1997 utført av Appleby "et al." bekrefter at deprimerte mødres symptomer bedrer seg omtrent like fort når de ble behandlet med kognitiv atferdsterapi som når de behandles med antidepressivumet fluoksetin. "En gruppe på 61 deprimerte mødre fullførte et 12-ukers program med eller uten antidepressiver, pluss én time versus seks timer med rådgivning." Bedring fulgte etter "en til fire uker uansett behandling." Funnene i Appleby et al.s studie viste definitivt at å kombinere veiledning med medikamentell behandling "ikke" har bedre effekt enn bare medikamentell behandling eller bare rådgiving. Dette tyder på at rådgivning er like effektiv behandling for fødselsdepresjon som medisiner, og at «valg av behandling [psykoterapi eller medisinering] kan... gjøres av kvinnene selv". Andre former for behandling (som gruppeterapi og hjemmebesøk) er også effektive behandlinger for fødselsdepresjon. En kvinne vil ønske å diskutere de ulike tilgjengelige behandlingstilbudene med lege, og hvis hun vurderer medikamentell behandling bør det snakkes om hvilke medisiner det er trygt å ta mens en ammer. Behandling for fødselsdepresjon kan redusere lengden på lidelsen og dens alvorlighetsgrad. Ubehandlet kan nedstemthet etter fødsel gå bort av seg selv (dette skjer i de fleste tilfeller). Å snakke med helsepersonell så snart symptomene oppstår er den sikreste måten å sikre rask behandling på for å kunne gå tilbake til et normalt liv. Studier fra "The National Institutes of Mental Health" viser at årene med barnefødsler er de årene en kvinne har størst sannsynlighet for å oppleve depresjon i løpet av livet. Omtrent 15 % av alle kvinner opplever fødselsdepresjon etter fødsel. (Chasse, J). Når den psykiske helsen til mor er nedsatt, påvirker dette hele familien. (Postpartum Support International). Psykose. Postpartum psykose er en egen psykisk lidelse som innebærer et fullstendig brudd med virkeligheten. Selv om tilstanden noen ganger forveksles med, eller feilaktig kalles postpartum depresjon, er postpartum psykose en helt annen lidelse. Tilstanden er mindre vanlig enn fødselsdepresjon, og den innebærer utbrudd av psykotiske symptomer som kan omfatte tankeforstyrrelser, vrangforestillinger, hallusinasjoner og / eller uorganisert tale eller adferd. Behandling for psykoser etter fødsel er viktig, det vil ikke forsvinne uten medisinsk tilsyn. Peter Andreas Skjeflo. Peter Andreas Skjeflo (født 1868 i Sparbu, død 1892 i Sparbu) var lærer og forfatter. Han gikk ut av Klæbu seminar i 1887 og ble så lærer på Hitra og siden i hjembygda. Han skrev og diktet fra barndommen av, men ingen bøker kom ut mens han levde. Den tyske ungdomsbevegelsen. Den tyske ungdomsbevegelsen (tysk Die deutsche Jugendbewegung) er en betegnelse på en bevegelse for fornyelse innen kultur og utdanning som startet i Tyskland i 1896. Den bestod av en rekke ungdoms- og studentorganisasjoner, som særlig fokuserte på utendørsaktiviteter. Deler av den tyske speiderbevegelsen og Wandervogel ble en del av ungdomsbevegelsen, og flere organisasjoner ser seg fortsatt som en del av den. Commodore 65. Commodore 65 (også omtalt som C64DX, som ikke skal forveksles med Commodore SX-64) var en prototype datamaskin utviklet av Fred Bowen og andre ved Commodore Business Machines (CBM) (del av Commodore International) i 1990–91. Prosjektet ble kansellert av administrerende direktør Irving Gould. C65 var en forbedret versjon av Commodore 64, og var tiltenkt å være kompatibel bakover med dens forgjenger, samtidig som den hadde flere avanserte funksjoner i nivå nært opp til Amiga. Da Commodore International gikk konkurs i 1994 ble en rekke prototyper solgt på det åpne marked, som gjorde at anslagsvis 50-2000 eksemplarer havnet på private hender. En Commodore 65 prototyp som er åpnet, som blottlegger dens interne diskettstasjon. Myrblåvinge. Myrblåvinge ("Plebeius optilete") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har mørk blå fiolett farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere svart innenfor. Hunnen har mørk blå filolett farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor et mørk bredt felt. Vingeundersiden er lik hos begge kjønn. Vingespennet er mellom 23 og  29 millimeter. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i hvite ringer. Bakvingenes underside har bare noen få, 2-3 gulorange flekker. Ved vingeroten utbrer et lite og utydelig blå grønt farge felt seg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvit-grønt, rundt og flatt, nesten helt glatt, men med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre, den er grønnlig på farge, med noen lysere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Til å begynne med er den grønn, men endrer senere farge til gulbrun. Levevis. Myrblåvinge finnes på flere ulike lokaliteter, som gresskledde enger og myr men også i furuskog. Den finnes opp til tregrensen. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på røsslyng, tranebær, blokkebær og tyttebær. Larven overvintrer på næringsveksten, fastspunnet, på undersiden av et vintergrønt blad. Den fortsetter å vokse utover våren og forsommeren. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Myrblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker. Utbredelse. Myrblåvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland (norden) med ganske stabil forekomst. Lengre sør i Europa er arten på tilbakegang. I hele østlige Norge også i Finnmark, hvor den finnes i fjellet, under tregrensen. Den mangler langs hele kysten (vest Norge) fra Kristiansand og nordover. I sørøstlige Norge også langs kysten. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Skyrud sag. Skyrud sag eller Skyrudsaga er et nedlagt sagbruk som ligger nord for Knapper i Nord-Odal. Ankomst til saga er enten via Romedal almenning langs Solør-Odalsvegen, skogsveien fra Malungen, eller via Knapper. Historie. Tidligere har det vært flere bedrifter som har operert på stedet. Sist var det sagbruk. Med operativt anlegg her gav det flere arbeidsplasser til Nord-Odal. Sagbruket dekommisjonerte 26. januar 1996, ifølge en beskjed funnet inne i fyrkjelebygget. Området består av flere lagerhaller, et eget anlegg med fyrkjele, og en egen avdeling med elektrisk utstyr. I tillegg er det et hovedbygg med kontorer her. Anlegget er forsvarlig stengt med flere av dørene tungt barrikadert. Alt er fremdeles nesten intakt. Annet. Anlegget er dessverre preget av jevnlige innbrudd, trass at det er liten sjanse for at det eksisterer noe av verdi på stedet. Fremdeles arrangeres det utekino på anlegget, hvor bilene kan parkere på de svære plassene utenfor, og et stort lerret strekkes ut over veggen på det ene lagerbygget. Marie-Luise Jahn. Marie-Luise Jahn (født 28. mai 1918, død 22. juni 2010) var under andre verdenskrig tilknyttet motstandsbevegelsen i Tyskland. Hun fortsatte Den hvite roses arbeid etter at gruppen hadde blitt knust av Gestapo i 1943. Etter henrettelsen av Hans og Sophie Scholl og Christoph Probst den 22. februar 1943 fikk Jahn tak i et eksemplar av den sjette løpeseddelsen fra Den hvite rose. Sammen med Hans Conrad Leipelt kopierte hun den ved hjelp av en skrivemaskin, og spredde den i Hamburg. De la til setningen «Og deres ånd lever allikevel videre!». Hun samlet også inn penger til enken etter professor Kurt Huber, som ble henrettet senere samme år. Jahn og Leipelt ble angitt til Gestapo og arrestert. I 1944 ble hun stilt for Volksgerichtshof, og ble idømt tolv års tukthus for høyforræderi fordi hun hadde hørt på utenlandske radiosendinger. Etter krigens slutt begynte hun å studere medisin i Tübingen, og promoverte i 1953. Hun giftet seg med kjemikeren Hans Schultze, og gikk en kort periode under navnet Marie-Luise Schultze-Jahn. Men allerede i 1954 skilte de seg, og hun tok tilbake sitt opprinnelige navn. Fra 1987 til 2002 var hun styremedlem i Weiße Rose Stiftung. Skåla 1848 meter rett opp. Skåla Opp, eller Skåla 1848 meter rett opp er et sportsarrangement av typen motbakkeløp holdt i Loen i Stryn kommune. Løpet starter ved "Tjugen" (28 moh) og mål er ved "Skålatårnet" på toppen av fjellet (1848 moh). Løpet ble første gang arrangert i 2002. Løpet har en konkurranseklasse og en mosjonsklasse. De første årene var løpets hovedsponsor Adidas, men rollen en siden overtatt av La Sportiva. I 2005 var løpet arena for NM i motbakkeløp. Det var første gang motbakkeløp stod på programmet i NM i friidrett. Løyperekorder. Løyperekorden for herrer innehas av tyrkiske Ahmet Arslan på 1 time, 7 minutter og 38 sekunder. Tiden er 61 sekunder bedre enn Jon Tvedts løyperekord fra 2007 på 1.08,39, men løypa ble lagt om noe i 2010. For kvinner er Anita Håkenstad Evertsens tid i den gamle traseen fortsatt gjeldende rekord med 1.20,06 fra 2008. Eksterne lenker. Utsikt over Loen omlag halvveis opp til Skåla Carl Alfred Bruun. Carl Alfred Bruun (født 1846, død 1899), forfatter og journalist, oppholdt seg i Roma samtidig med Edvard Grieg og Henrik Ibsen i slutten av 1860-årene og skrev bl.a. teksten til Griegs sang "Odalisken synger" EG 131. Bruun jobbet for Berlingske Tidende som utenriksmedarbeider og kunstanmelder, men er mest kjent for sin skildring av Københavns historie. Tom Nilssen. Tom Nilssen (født 6. april 1973 på Blakstad i Asker i Akershus) er en norsk journalist i NRK Nyheter. Han har tidligere vært programleder i NRK Alltid Nyheter og Dagsnytt. I 1997 ledet han den aller første sendingen på NRK Alltid Nyheter. Han fikk Prix Radio-prisen som «årets anker» under Radiodager 2007. I 2007 ble han nyhetsanker for nyhetsoppdateringene på NRK2. Nilssen ledet den første sendingen på NRK2 etter relanseringen som aktualitetskanal i 2007. Høsten 2008 ble han nyhetsanker i Morgennytt. I 2010 ble han nyhetsanker i den nye utvidede Dagsrevyen. Michael Mullen. Michael Glenn Mullen (født 4. oktober 1946) er en offiser i den amerikanske marinen, med admirals grad, og var i tiden 1. oktober 2007 til 30. september 2011 Chairman of the Joint Chiefs of Staff. Han har tidligere tjenestegjort som stabssjef og visestabssjef i marinen, samt øverstkommanderende for U.S. Naval Forces Europe og Allied Joint Force Command Naples. Mullen ble født i Los Angeles og ble uteksaminert fra den amerikanske sjøkrigsskolen, U.S. Naval Academy i Annapolis, i 1968. Han er gift og har to sønner. Fjellblåvinge. Fjellblåvinge ("Plebeius orbitulus") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har lys blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et smalt mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er lik hos begge kjønn. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser). Vingeundersiden er lik hos begge kjønn. Vingespennet er mellom 25 og 29 millimeter. Vingeundersiden er grå med hvite store flekker på bakvingen. Framvingens underside er nesten helt ensfarget lys brungrå. Diskal-flekken er liten og mørk. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart hos hunnen og mer gråblå hos hannen. Den har lite hår på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvitt, rundt og flatt, nesten helt glatt, men med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre, den er grønnlig på farge, med svart hode. Den har ofte en lysere lengdestriper på siden. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er grønn framme og mer brun bakover. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad eller lignende. Levevis. Fjellblåvinge finnes på kalkrike fjellområder over 800 moh. Arten foretrekker sydvendte kalkrike lokaliteter med blomster. Mye er ennå ukjent når det gjelder utvikling og levevis til fjellblåvinge. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Overvintringen skjer trolig som ung larve. Larven lever som plantespiser på setermjelt. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Fjellblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. Fjellblåvinge finnes bare i fjellet Norge fra Hardangervidda til Rondane, Dovre og nord østover til Herjedalen i Sverige Den finnes i isolerte forkomster bare i fjellet over 800 moh i Europa og Asia. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Peter Rosenkrantz Johnsen. Peter Marcus Gjøe Rosenkrantz Johnsen (født 10. oktober 1857 i Bergen, død 16. september 1929) var en norsk journalist og forfatter. Han oversatte Rudyard Kiplings "Soldatsange", hvorav en er brukt av Edvard Grieg i sangen "Gentlemen-Meninge (EG 156)". Hans dikt «Haukeligauken» ("Eg gjekk meg upp paa sæterli") fra "Digte" (1891) er brukt av Johannes Haarklou i en komposisjon som finnes på albumet Shadow Songs. Lucilius. Gaius Lucilius (ca 180 f.Kr. – 103 f.Kr.), er en av tidligste romerske satirikere og diktere, hvis kun fragmenter av skrifter har overlevd, ble født i Suessa Aurunca i Campania (sørlige Italia) i velholden familie. I henhold til den romerske historikeren Velleius Paterculus hadde han krigstjeneste under Scipio Aemilianus Africanus (d. e.) ved beleiringen av Numantia i 134 f.Kr.. Fra Horats lærer vi at han hadde et nært vennskap med Scipio og Gaius Laelius, og at han feiret den førstes bedrifter og dyder i sine diktning. Fragmenter fra de bøker med hans satirer ("bøker xxvi.-xxix.") synes å indikere at de ble skrevet i løpet av Scipios levetid. Noen av disse bringer poeten foran oss enten samstemt med eller i opposisjon med sin mektige venn. En linje «Percrepa pugnam Popilli, facta Corneli cane» hvor nederlaget til Marcus Popillius Laenas i år 138 f.Kr. blir satt i kontrast til Scipios påfølgende suksess bærer merker av å ha blitt skrevet mens nyheten av at erobringen av Numantia var fortsatt fersk. Lucilius anses som den egentlige skaperen av den romerske satiren som etter ham ble videreutviklet av Horats. Lucilius skrev fortrinnsvis for den litterære middelklassen hvor hans folkelige humor slo an. Hans dikt hadde en skarp kritikk, men også et visuelt bilde av tidens urolige tid, skildret med en sterk personlig og temperamentsfull oppfatning. I språk og uttrykksmåte er han dog noe hard og versene hans noe springende. Mange, men korte fragment som er beholdt fra hans 30 bøker, er en del forfattet på jambisk-trokaisk mens en yngre del er på heksametirsk versemål. Det som gjenstår av hans dikt er ikke lett å få inntrykk av, men må danne seg en forestilling av gjennom å studere hans etterfølger Horats som videreførte flere av Lucilius’ karakteristiske trekk. Referanse. Lucilius Lucilius Hans Conrad Leipelt. Hans Conrad Leipelt (født 18. juli 1921, død 29. januar 1945) var aktiv i motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig, og var en av de som videreførte Den hvite roses arbeid etter at gruppen hadde blitt avslørt av Gestapo i 1943. Han ble født i Wien. Faren var sivilingeniør, og moren Katharina var kjemiker. Hun var evangelisk kristen, men med jødiske foreldre ble hun etter Nürnberglovene regnet som jødinne. I 1925 flyttet familien til Hamburg, hvor sønnen i 1938 tok sin Abitur, etterfulgt av tjeneste i Reichsarbeitsdienst og Wehrmacht. Under felttoget i Frankrike ble han i juni 1940 dekorert med Jernkorset av annen klasse og Panserødeleggelsesmerket. men senere samme år dimittert i unåde fordi han var "Mischling" (= halvjøde) av første grad, i og med at moren nå ble regnet som jødisk. Høsten 1940 begynte han på kjemistudier ved Universität Hamburg, og i vintersemesteret 1941/1942 gikk han over til Ludwig-Maximilians-Universität München der han studerte under Heinrich Otto Wieland. Dette var mulig fordi Wieland som nobelprisvinner i 1927 hadde en viss handlefrihet, og dermed kunne benytte det kjemiske instituttet som et fristed for halvjøder. Vintersemensteret 1941/42 flyttet Leipelt dermed til München sammen med sin forlovede Marie-Luise Jahn, men selv om de dermed befant seg i samme by som Hans Scholl, traff de aldri ham eller andre fra Den hvite rose. I februar 1943 fikk Leipelt fatt i Den hvite roses sjette løpeseddel, og sammen med Marie-Luise lagde han kopier av den på en skrivemaskin. De spredde den så i Hamburg. Mens de samlet inn penger til enken etter professor Kurt Huber, ble de angitt og arrestert. 13. oktober 1944 ble Leipelt dømt til døden av Volksgerichtshof i Donauwörth, mens Jahn fikk tolv års tukthus. Han ble henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet den 29. januar 1945. Hans mor ble etter reglene for "Sippenhaft" (= slektshefte, dvs at slektninger heftet for/stod ansvarlige for lovbrudd begått av andre i familien) arrestert og satt i Fuhlsbüttel-fengselet, der hun hengte seg. Hans Hirzel. Hans Hirzel (født 30. oktober 1924, død 3. juni 2006) var et medlem av motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig. Bosatt i Ulm var han med i den såkalte «"Ulmer Abiturientengruppe"», en gruppe som var tilknyttet Den hvite rose. Etter krigen virket han som politiker og journalist. I 1942 ble Hirzel kjent med Sophie Scholl, og sammen med Franz Josef Müller og søsteren Susanne Hirzel sendte og delte han ut løpesedlene til Den hvite rose. Hirzel hadde fått løpesedlene i posten, og gjenkjente straks stilen til sin gamle venn Hans Scholl. Selv tok han ned en av plakatene man kunne se overalt på offentlige plasser, med davidsstjernen avbildet og teksten: «Den som bærer dette merket, er en fiende av folket!» Hirzel byttet ut davidsstjernen med hakekorset og spredte den. Faren var prest, og sammen med Franz Müller opprettet Hirzel et kontor bak kirkeorgelet. Der adresserte de nærmere to tusen konvolutter på en skrivemaskin Mûller hadde fått tak i, blant annet til Hitler og Goebbels, som dermed ble mottakere av det femte flygebladet. Søsteren Susanne postla konvoluttene i Stuttgart i januar 1943. Samme år ble han arrestert av Gestapo, men slapp raskt fri. Han underrettet Scholl-familien om at Sophie og Hans Scholl nå var i Gestapos søkelys. Kort tid etter ble han igjen arrestert, og stilt for retten 19.april sammen med sin søster og Mûller. Hirzel og Mûller ble «som umodne guttunger forført av statsfiender» dømt til fem års fengsel. Hirzel ble løslatt da krigen endte i 1945. Etter krigen arbeidet han som assistent ved Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main, og som redaktør for "Frankfurter Hefte". I 1976 ble han medlem av CDU. Der var han medlem til 1993, da han gikk over til det høyreorienterte partiet Republikanerne. Året etter stilte han som kandidat for partiet i forbundspresidentvalget. I 1997 ble han valgt inn i bystyret i Wiesbaden. I 2001 gikk han ut av partiet, og var frem til midten av 2006 partiløs bystyrerepresentant. I denne perioden støttet han koalisjonen mellom CDU og FDP. Hirzel skrev for det liberal-konservative ukebladet "Junge Freiheit", og da magasinet i 2006 ikke fikk adgang ved "Leipziger Buchmesse" (bokmessen i Leipzig), sluttet han seg til protestene. Han døde etter lang tids sykdom i juni 2006. Hirzel er portrettert i vandreutstillingen Ulmer DenkStätte Weiße Rose. Etterretning i Norge. En etterretningstjeneste skal innhente, bearbeide og analysere informasjon, som kan utgjøre en reell eller potensiell trussel mot nasjonale interesser. Videre eksisterer det to organisasjoner som aktivt innhenter informasjon om sårbarheter Berit Backer. Berit Backer (født 3. august 1947, død 7. mars 1993) var en norsk sosialantropolog, tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) 1978-82. 7. mars 1993 ble Berit Backer drept i sitt eget hjem av en asylsøker fra Kosovo, som i 1987 fikk avslag på sin asylsøknad. Backer var på drapstidspunktet ansatt som saksbehandler i UDI og behandlet domfeltes asylsøknad. Drapsmannen ble idømt sikring, men fikk senere norsk statsborgerskap og oppholdstillatelse i 2001. Caligulas storskip. Caligulas storskip, (også kjent som rundskipet) er et veldig stort transportskip som ble funnet som skipsvrak ved utbyggingen av Leonardo Da Vinci internasjonale lufthavn i Fiumicino ved Roma, Italia på 1950-tallet. Fiumicino, som betyr "lille elv", var en havn nord for det antikke Romas viktigste havnested Ostia ved munningen av Tiberen. Skipsvraket var formodentlig etter en stor romersk pram eller lekter som hadde en lengde på om lag 104 meter og en bredde på om lag 20.3 meter. Den hadde seks dekk med lasteevne på minst 1000 til «7300» tonn og hadde hatt en besetning på 700-800 mann. Noen har spekulert på om dette skipet eller et likende var benyttet for transporten av obelisken på Petersplassen fra Egypt i år 37 e.Kr på ordre av keiser Caligula. Plinius den eldre har i sitt historieverk Naturalis Historiae referert til transporten av obelisken fra Egypt til Roma som en enestående hendelse. Lekteren som fraktet obelisken hadde en ekstra stor mast som armene til fire menn ikke kunne favne rundt. Hundre og tyve linseskjepper var nødvendig som ballast. Etter å ha gjort sin tjeneste var den gigantiske lekteren ikke lenger nødvendig. Ifølge Plinius den eldre ble den fylt med stein og sement og senket for å forme grunnen til en kai i den nye havna Ostia. På kaien stod et stort fyrtårn, like berømt som fyrtårnet på Faros i Egypt. Men det hersket ikke stor sikkerhet om hans opplysninger fordi andre forfattere hadde skrevet om ei øy istedenfor et stort skip som fundament for kaien med fyrtårnet. Fiumicino skipsvrakene. Utbyggingen av den nye lufthavnen for Roma på 1950-tallet førte til at man gjenoppdaget det gamle havnestedet i Fiumicino ved Ostia som keiser Claudius bygd i år 42 e.Kr tre kilometer fra munningen av Tiberen der Ostia ligger. Det ble avdekket enorme fundamenter, ruiner og fem skipsvrak, betegnet som «Fiumicino 1», «Fiumicino 2», «Fiumicino 3», «Fiumicino 4» og «Fiumicino 5». Fiumicino 1 og Fiumicino 2 var store lektere på 14 m og 12 m, Fiumicino 5 var en fiskebåt, den eneste som hittil er funnet fra den romerske tiden og Fiumicino 4 var et mindre fraktfartøy med mast. Den aktuelle lekteren som formodentlig var Caligulas berømte storskip for transport av obelisken er "Fiumicino 3" som ikke er godt bevart etter at restene var utgravd av de italienske arkeologene. Bare en del av skrogets bunnseksjon med kjøl gjenstod. Alle fem skipsvrak er nå på utstilling i et museum sør for lufthavna i Fiumicino. Folk flest. Folk flest var en norsk visegruppe (klassekamp) bestående av Torvaldur Ørn Arnarson, Gunn Blåsmo, Trond Lillealtern, Petter Næss og Øyvind Svaleng. De har også bidratt med tre spor på samle-LP-en "Palestina" (utgitt som MAI 7504), nemlig «Julevangelium», «Fritt Palestina» og «Etter Lillehammermordet». På platene medvirket dessuten Hege Rimestad, Jon Christensen, Bent Patey, Tor Halmrast og Knut Stensholm som studiomusikere på enkelte av sangene. Vålerenga gård. Vålerenga gård med del av kirken til høyre Vålerenga gård eller bare Vålerenga er en av de eldre gårdene i Oslotraktene. Gårdens hovedbygninger lå omtrent der Vålerenga kirke og Vålerenga prestegård ligger i dag, i Vålerenga park. Gårdens marker på ca 200 mål var avgrensa av Galgeberg i vest, Etterstad i øst, Alnaelva i sør og Hovinbekken i nord. Eldre skrivemåter er "Waalereng", "Vålen", "Vålin", "Vaalin", "Volin" og "Vol-vin". Navnet. Gårdsnavn med "vin"-ettersleng er mellom de eldste gårdsnavna i Norge. "Voll-vin" betyr beitemark eller dyrkbar mark tilegna gjennom sviing av skog, noe som tyder på at gården opprinnelig var et svedjebruk. Historie. Oslo bispestol eide Vålerenga i alle fall fra slutten av 1300-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet da den kom på private hender. Under hertug Håkons tid, det vil si før 1290, blir det nevnt en kornmølle i tilknytning til Volin. Det ser forøvrig ut til at Kværner gård har vært et underbruk av Vålerenga gård. Fra 1600-tallet står Kværner fram som et selvstendig bruk. Fra midten av 1800-tallet ble Vålerenga utparsellert i små tomter, og man fikk en forstadsbebyggelse på gårdens gamle marker. Byskogen skole (Tønsberg). Byskogen skole, også kjent som «skolen i skogen» ligger på Solvang i Tønsberg. Byskogen skole åpnet som en rein ungdomsskole i år 1967. Men den ble en kombinert barne- og ungdomsskole i 1982 da Byskogen tok over driften for Slottsfjellet barneskole. I 1993 ble det opprettet en forsterket enhet ved skolen. Denne mottar elever med særlige spesialpedagogiske behov fra hele Tønsberg kommune. Byskogen ungdomsskole tar imot elever fra Træleborg skole og sin egen barneskole. Byskogen skole Valhallfeltet. Valhallfeltet (blokk 2/8 og 2/11) er et norsk oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen. Havdypet i området er omkring 70 meter. Historie. Feltet ble oppdaget i 1969, og ble av Stortinget godkjent for utbygging i 1977. Feltet ligger i krittformasjoner, og trykkreduksjonen i reservoaret (som følge av produksjonen) har medført at havbunnen har sunket under plattformene. Det ble opprinnelig antatt at feltet inneholdt 143 millioner Sm³ råolje. Feltet kom i produksjon i 1982, og siden oppstarten har i underkant av 100 millioner Sm³ olje blitt tatt ut. Etter planen skulle feltet produsere olje i 20 år, men etter nye oppgraderinger estimerer man at produksjonen vil vare i 40 år til. Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre gjennom oljerørledningen Norpipe til Teesside i England. Gass går via Norpipe til Emden i Tyskland. Valhall behandler også produksjonen fra Hodfeltet, Flanke Nord & Flanke Sør feltet. Alle disse er fjernstyrte plattformer. Utbygging. Plattformene er bygd på stålrørunderstell. Feltsenteret besto opprinnelig av boligplattformen QP, produksjonsplattformen PCP og boreplattformen DP. I 1996 kom brønnhodeplattformen WP, og i sommeren 2003 kom vanninjeksjonsplattformen WIP. Alle disse er forbundet med gangbroer. Boligplattformen QP har helikopterhangar. Valhall flanke nord og flanke sør er to ubemannede brønnhodeplattformer som ligger ca. 6 km nord og 6 km sør for feltsenteret. Begge er fjernstyrt fra Valhall feltsenter, og startet produksjon i 2003 (sør) og 2004 (nord). En ny produksjons- og hotellplattform (PH) skal etter planen settes i drift i løpet av 2010-11. Denne plattformen skal bestå av prosessanlegg, modul for mottak av strøm fra Lista i Vest-Agder og boligmodul med 180 sengeplasser. I løpet av de neste 5 årene planlegger BP å investere 2,5 – 3 milliarder dollar netto i Norge, utover kjøpsbeløpet i avtalen med Total. Hjortesvin. Hjortesvin ("Babyrousa") er en slekt i svinefamilien som består av tre anerkjente arter og en art som det er uklart om er en egen art eller en underart. I øyeblikket blir den derfor oppført som sistnevnte. Dette er dyr som bare finnes på Sulawesi i Indonesia og øyene rundt. Beskrivelse. På tross av eksteriørmessige likheter, antyder ny fossil forskning at hjorrtesvin er nærmere beslektet med flodhester og navlesvin enn med svin. Anatomiske organstudier, eksempelvis av hjertet, tyder imidlertid på det motsatte. Arten er derfor plassert i en egen underfamilie, Babyrusinae. Forskerne tror at europeisk gris, en art som ble utryddet for omkring 35 millioner år siden, var dens nærmeste slektning. Fra København Zoo ble det nylig kjent at arten kan parre seg med tamgris og få avkom. I begynnelsen av august 2006 fødte nemlig ei tamgrispurke der et kull med fem grisunger (en skal være død). Dette ble en verdenssensasjon, fordi disse artene tross alt står hverandre ganske fjernt. Kromosomene er faktisk så forskjellige at ingen trodde det var mulig, selv om suksessfull hybridisering mellom beslektede arter også var kjent tidligere. Av utseende minner hjortesvin mye om andre svin, men de formidable støttannlignende hjørnetennene gir disse dyra et ekstremt utseende. Hjørnetennene hannen har i overkjeven vokser dessuten ikke ut av munnen og oppover, men direkte opp gjennom ganetaket og ut gjennom huden på toppen av snutepartiet. De slipes ikke mot hjørnetennene i underkjeven, slik som hos de andre artene i svinefamilien, og er derfor heller ikke skarpe. Tennnene varierer også mye i størrelsele mellom de ulike hjortesvinartene, men nytteverdien vet man nærmest ingen ting om. Det har blitt antydet at den kan være rituell. Ser man bort fra hjørnetennene kan man tydelig se hjortesvinenes likhet med flodhest. Hjortesvin, mangler pels, skiller seg også fra sine slektninger i svinefamilien på flere måter. De har for eksempel et langt mer avansert fordøyelsessystem, som inkluderer en to-kammeret magesekk og gjør hjortesvin i stand til spise en langt mer fiberrik diett. Hjortesvin føder dessuten i snitt færre unger per kull (vanligvis 1-3) enn sine slektninger, og ungene har ikke stripet pels slik andre ville svinearter har. Hjortesvin er heller ikke kjent for å bruke trynet til å rote i jorda med, slik andre svin gjør. De har en mer spesialisert diett og spiser helst blader, nedfallsfrukt og sopp. Taksonomi. Hjortesvin ble først beskrevet som "Sus babyrousa" av Linnaeus i 1758. Det generiske navnet "Babyrousa" fikk den av Perry i 1811. Tidligere har det bare vært anerkjent en art i denne slekten, men nylig har IUCN bestemt seg for å anerkjenne to av de tidligere tre underartene som egne arter. Det er fortsatt uklart om den siste arten kan anerkjennes som en egen art, fordi forskerne mangler tilstrekkelig med data om dette dyret. Det føres derfor opp her som en underart av vanlig hjortesvin. Annet. Tidligere fantes det hjortesvin over hele Sulawesi, men i dag er det bare kjent at det nordsulawesiske hjortesvinet finnes på den nordlige armen av øya. Det finnes imidlertid også hjortesvin i sentrale størk av Sulawesi, men disse er så lite tilgjengelig at forskerne ikke vet om det er nordsulawesisk hjortesvin eller en annen art eller underart. En skalle som ble funnet ved Kulawi, sentralt på øya, skiller seg imidlertid fra andre hjortesvin gjennom blant annet å være spesielt smal og gjennom å ha en underkjeve bestyrket med forholdsmessig lange premolarer. Sammenlignet med de andre hjortesvinene mente noen forskere at skallen var mest lik Malenge hjortesvinets, men de understreket at mer data er nødvendig for å kunne trekke noen sikre konklusjoner. I den sørlige sentrale delen av Sulawesi er det også gjort funn av en gåtefull hjortesvinskalle, som hverken passer med Kulawiskallen eller andre kjente hortesvinskaller. Vortesvin. Vortesvin ("Phacochoerus") er en slekt i svinefamilien som finnes i Afrika og består av to arter; vanlig vortesvin ("Phacochoerus africanus") og ørkenvortesvin ("Phacochoerus aethiopicus"). Disse vortesvinene kalles også ekte vortesvin og afrikanske vortesvin. Ekte vortesvin skiller seg fra andre vortesvin gjennom å ha tre par med vortelignende utvekster i ansiktsregionen. Et par på hver side av snuten, like bak de støttannlignende hjørnetennene (disse kan være litt utydelige, spesielt hos hunnene), et par midtveis opp langs snuten, og et tredje i bakkant av kjeven, på nedsiden av øynene. Nasim Karim. Nasim Karim (født 3. april 1974) er en norsk forfatter. Hun er vokst opp i Drammen med pakistanske foreldre. Hun debuterte med boken "Izzat" i 1996. «Izzat» betyr ære på urdu, og boka handler om tvangsekteskap. Nasim Karim har vunnet Likestillingsprisen for sin bok, "Izzat- For ærens skyld". Karim bor for øyeblikket i Drammen, med sin ektemann og to barn. Hun studerer juss og har også jobbet i Drammen Tingrett. Klaus Meine. Klaus Meine (født 25. mai 1948 i Hannover) er vokalist i det tyske hardrock-bandet Scorpions. Han har vært med bandet helt siden 1971, samme år som de spilte inn sitt første album; "Lonesome Crow". Klaus skriver de fleste låtene til gruppa men ikke alle. Sammen med det tidligere medlemmet Herman Rarebell skrev han teksten til gruppens trolig største låt Rock You Like A Hurricane. Han har også skrevet balladene Wind of Change og When Smoke is Going Down. I 1981 under en verdensturne og under innspillingen av albumet "Blackout", mistet Meine stemmen så alvorlig at han ikke kunne snakke, og ble rådet av sin lege om å hvile stemmen sin en stund. Deretter gikk Klaus på terapi for å få stemmen igjen. Meine er kjent verden over for å gi en sterk støtte for menneskerettighetene. Matthias Jabs. Matthias Jabs (født 25. oktober 1955 i Hannover, Tyskland), er en tysk gitarist og låtskriver. Jabs er medlem av det tyske hardrock-bandet Scorpions. Jabs ble medlem av Scorpions da Uli Jon Roth forlot bandet i 1978. Det første albumet han var med Scorpions å spilte inn var "Lovedrive". Jabs bruker Gibson Explorer gitarer og har designet en modell for Gibson, kalt Explorer 90. Rudolf Schenker. Rudolf Schenker (født 31. august 1948 i Hildesheim, Tyskland) er en tysk gitarist og låtskriver. Han har vært medlem i hard rock-bandet Scorpions siden bandet ble til i 1969. Han er det eneste nåværende medlemmet som har vært medlem siden starten. Schenker er storebror av gitarist Michael Schenker. Paweł Mąciwoda. Paweł Mąciwoda (født 20. februar 1967 i Wieliczka) er en polsk rockemusiker som ble med i bandet Scorpions i 2003. Francis Buchholz. Francis Buchholz (født 19. februar 1954 i Hannover, Tyskland) er en tysk musiker og tidligere bassist i hard rock-bandet Scorpions. Michael Schenker. Michael Schenker (født 10. januar 1955) er en tysk hardrock/heavy metal gitarist. Han var tidligere medlem av gruppa UFO og et stiftende medlem av gruppa Scorpions og Michael Schenker Group, senere McAuley Schenker Group (M.S.G.). Han er den yngre broren av Rudolf Schenker som spiller gitar i Scorpions. Schönhausen. Schönhausen er et kommune i forvaltningsområdet Stendal i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Schönhausen har en utstrekning på 45,75 km² og en befolkning på rundt 2 200 innbyggere. Schönhausen ligger ved elven Elbe helt øst i delstaten ved grensen til Brandenburg. Sierra Morena. Sierra Morena er en fjelkjede i Spania. Den ligger sør i landet, i den nordlige delen av den autonome regionen Andalucía. Den er om lag 400 km lang i øst-vestlig retning, og danner sørgrensen for den store høysletten Meseta Central, og vannskille mellom elvene Guadiana i nord og Guadalquivir i sør. Fjellkjeden ble dannet ved landheving som følge av at den afrikanske jordplaten flyttet seg nordover. Den er ikke så høy som Sierra Nevada eller Pyreneene, den høyeste toppen er Bañuela som er 1 330 meter over havet. Det er forekomster av bly, sølv, kvikksølv og andre metaller i fjellene, noen av disse har vært utnyttet siden forhistorisk tid. Det er flere nasjonalparker i Sierra Morena, den mest kjente er Sierra Madrona. Ventus, Studentmediehuset i Bodø. Ventus, Studentmediehuset i Bodø er en paraplyorganisasjon for magasin, nettside, radio og student-TV i Bodø. Mediehuset ble startet 1. mars 2007 av studentene ved daværende Høgskolen i Bodø som Norges første fellesredaksjon for alle typer studentmedia. Studentavisen Bodøstudenten og Studentkanalen slo sine redaksjoner sammen og dannet et mediehus med en ansvarlig redaktør. Mediehuset driver nyhetssiden ventusmedia.no og gir ut et månedlig magasin på papir. Programmer og innslag fra Ventus studentradio og Ventus student-TV, samt nettnyheter legges kontinuerlig ut på nettsiden. Ventus er medlem av Student-TV-ene i Norge og Studentradioene i Norge, og utveksler stoff med andre norske studentmedier. Ventus Studentradio fikk i juni 2008 tildelt nisjekonsesjon fra 2009 til 2015. Studentmediehuset er utelukkende basert på frivillig arbeid og består bare av studenter fra Universitetet i Nordland. Ventus betyr vind på latin. James Kottak. James Kottak (født 26. desember 1962 i Louisville) er en amerikansk trommeslager. Han har vært medlem i det tyske rockebandet Scorpions siden 1996. Han har tidligere spilt med blant annet Montrose, Warrant og Kingdom Come. Han spilte også for Dio under sju konserter i California i februar 1997, da bandets faste trommeslager Vinny Appice var syk. Herman Rarebell. Herman Rarebell (født 18. november 1949 i Saarbrücken) er best kjent som tidligere trommeslager i bandet Scorpions fra 1977 til 1995. Ulrich Roth. Ulrich Roth (født 18. desember 1954 i Düsseldorf), også kjent som Uli Jon Roth, er en gitarist og en tidlig bidragsyter til den nyklassiske metalsjangeren. Han er eldre bror til gitaristen Zeno Roth. Han var også gitarist i Scorpions fra 1973 til 1978. Mario Boano. Felice Mario Boano (født i 1903, død 8. mai 1989 i Torino) var en italiensk karosseribygger, mest kjent for å ha eid Carrozzeria Ghia sammen med Giorgio Alberti i en periode etter stifteren Giacinto Ghias død i 1944. Boano var sentral i utviklingen av flere kjente bilmodeller, blant annet Alfa Romeo 2500CC, Lancia Aurelia, Karmann Ghia, Chrysler K-200, Alfa Romeo 1900 SS og flere spesialmodeller av Ferrari 166. I 1954 stiftet han selskapet Carrozzeria Boano sammen med sønnen, Gian Paolo Boano, og overtok noe av produksjonen av Ferrari 250 GT fra Pininfarina. I 1957 ble selskapet nedlagt, og Boano fikk arbeid hos Fiat, hvor han var sentral i utviklingen av modellene Fiat 600 og Simca 1000. Jürgen Rosenthal. Jürgen Rosenthal er en tysk rocketrommeslager. Han var medlem av Uli Jon Roths gruppe Dawn Road, men ble medlem av Scorpions, sammen med Roth og Francis Buchholz, da Dawn Road ble tilføyd til en besetning med Klaus Meine og Rudolf Schenker. Han ble med på et album, Fly to the Rainbow før han skilte lag med gruppa. Han ble senere med i gruppen Eloy i en periode. Eric Van Lustbader. Eric Van Lustbader (født i 1946 i Greenwich Village, New York i USA) er en amerikansk forfatter. Han har tidligere også brukt forfatternavnene Eric Lustbader og Eric V. Lustbader for å unngå misforståelser ved oppføring på etternavn. («Van» er mellomnavn, «Lustbader» etternavn). Lustbader har studert sosiologi ved Columbia University, og er reiki-mester av andre grad. Han har arbeidet som lærer, og har vært ansatt i Elektra Records, CBS Records og andre firmaer i musikkindustrien. Han fikk sitt gjennombrudd med thrilleren "Ninja", den første i en serie om den amerikanskjapanske ninja-mesteren Nicholas Linnear, i 1980. Boken ble en bestselger, og lå blant annet 22 uker på New York Times bestselgerliste. Før dette hadde han utgitt flere bøker i fantasy-sjangeren. Bøkene er oversatt til mer enn 20 språk. Etter suksessen med "Ninja" har Lustbader skrevet flere thrillere og fantasyromaner. De fleste med handlingen knyttet til Japan og kampkunst. Siden 2004 har han på oppdrag av Robert Ludlums dødsbo forfattet oppfølgere til dennes romaner om Jason Bourne. Bruce Almighty. "Bruce Almighty" er en komediefilm fra 2003 regissert av Tom Shadyac og skrevet av Steve Koren, Mark O'Keefe og Steve Oedekerk. Hovedrolleinnehaverne er Jim Carrey, Morgan Freeman og Jennifer Aniston og andre medvirkende er Steve Carell, Catherine Bell, Lisa Ann Walter og Philip Baker Hall. Tony Bennett og Juan Valdez har cameo-roller i filmen. I 2007 ble det gitt ut en oppfølger, "Evan Almighty". Jim Carrey og Jennifer Aniston takket nei til å spille i filmen, men Morgan Freeman gjentar rollen som «Gud» og Steve Carell fikk hovedrollen som «Evan Baxter». Statens petroleumsforsikringsfond. Statens petroleumsforsikringsfond tjener som en reserve for utbetaling til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Dette er som følge av at Staten har som generelt prinsipp å være selvassurandør. Olje- og energidepartementet har ansvar for administrasjon av fondet. Norges Bank Kapitalforvaltning har ansvar for plassering av fondet i tråd med lov, forskrift og de til enhver tid gjeldende retningslinjer. I Per 31.12.2005 hadde fondet en markedsverdi på 14,2 milliarder kroner. Fondet investerer ikke i aksjer. Panzerfaust (album). "Panzerfaust" er det femte musikkalbumet til det norske black metal-bandet Darkthrone. Total Death. "Total Death" er det norske black metal bandet Darkthrones sjette album. Alle sangtekstene er skrevet av medlemmer av andre band og Nocturno Culto, på alle de tidligere albumene var det Fenriz som skrev dem. Goatlord. "Goatlord" er det syvende musikkalbumet til det norske black metalbandet Darkthrone. Albumet egentlig skulle vært album nummer to, innen det ble spilt inn forandret de musikkstil, og bestemte seg for å lage nå klassiske "A Blaze in the Northern Sky" i stedet. "Goatlord" eksisterte kun som øvingsopptak (spilt inn i 1990-1991), som Fenriz i 1994 for moro skyld la vokal på (med hjelp av Satyr; åpningsskrikene på «Rex» og «Sadomasochistic Rites»). Den ble så utgitt i 1996 på Satyrs plateselskap Moonfog Records. Plata fortsetter i den progressive death metal-stilen som på "Soulside Journey", men det høres at man er blitt mer inspirert av black metal, samt lydkvaliteten og vokalstilen også bidrar til å sette et black metal-preg over låter som egentlig er death metal. "Goatlord", har til tross for sin særs spinkle produksjon, i dag status som klassiker på linje med "A Blaze...", "Under a Funeral Moon", "Transilvanian Hunger" og "Panzerfaust". Jacqueline Smith. Jacqueline Smith (født 20. februar 1971) er leder for Norsk Sjømannsforbund. Hun er født i Wyoming i USA og ble i 2006 valgt av Norsk Sjømannsforbunds landsmøte som forbundets første kvinnelige leder, og den yngste lederen de noen gang har hatt. Etter åtte år til sjøs som croupier på Color Lines passasjerskip, de fleste som tillitsvalgt for casinopersonalet om bord, ble Jacqueline Smith i 1998 valgt som varamedlem til Norsk Sjømannsforbunds landsstyre. Kort tid etter ble hun tilbudt stilling som assistent for kontorlederen ved forbundets spesialkontor for cruisebransjen i Miami. Ved neste landsmøte, i 2002 ble Jacqueline Smith valgt til forbundssekretær, én av fem i den valgte ledelsen ved forbundets hovedkontor, før hun i 2006 ble valgt til forbundsleder. Ravishing Grimness. "Ravishing Grimness" er det norske black metal bandet Darkthrones åttende album. Plaguewielder. "Plaguewielder" er det norske black metal bandet Darkthrones niende album. Hate Them. "Hate Them" er det norske black metal bandet Darkthrones tiende album. Sardonic Wrath. "Sardonic Wrath" er det norske black metal bandet Darkthrone sitt 11. album. Rasismeparagrafen. Rasismeparagrafen er et tilnavn på § 135a i "13de Kapitel" av den norske straffeloven, "Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred". Paragrafen ble innført i 1970 og tar for seg diskriminerende og hatefulle ytringer og bruk av symboler rettet mot en gruppe mennesker på grunn av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet eller religion, leveform eller orientering. Paragrafen har fått tilnavnet "rasismeparagrafen", selv om ordet «rasisme» ikke forekommer i paragrafen. Dette er på grunn av at paragrafen først dreide seg om hatefulle ytringer rettet mot folk på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse. Paragrafen har senere blitt endret og utvidet flere ganger, og ordene diskriminering og hat er fremtredende. Brudd på paragrafen kan straffes med fengsel i opp til tre år. § 135a er en omdiskutert lovparagraf i Norge, siden få personer er dømt for å bryte den. Siden slutten av 1990-tallet har antallet anmeldelser økt. Som regel er det antirasistiske organisasjoner og politiske motstandere som anmelder etter paragrafen. Paragraf §135a. Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608). Handeloftet. Handeloftet (Handeløftet) er antakelig eldste setohus i Valdres og er ikke et loft uten i navnet. Det har vært diskutert om det er et langloft eller en overgangsform til en stue. Huset kommer fra garden "Hande" i Vestre Slidre og er fra perioden 1530 til 1640. Senere dateringer plasserer det til 1640 til 1650 som langloft, tidligere dateringer plasserer det som overgangsform. Det er nå på Valdres Folkemuseum. Huset ble innkjøpt fra Hande 27. desember 1905 for den gang 1000 kroner og flyttet i 1906 til Valdres Bygdesamling som den gang holdt til ved forsamlingshuset Folkvang. I 1923 ble det deretter flyttet til Valdres Folkemuseum og ble der første huset ved museet. Det er to matbuer i første etasje. Disse rommene brukes nå til oppbevaring av trematerialer og annet for museet. Oppe er det to rom, ett for bruk som lager for klær, mjøl og køtt, det andre som gjesterom. Dette rommet etter tradisjonen ha blitt brukt som tingrom mens "Øvre Hande" var lensmannsgard fra 1717 til 1724. I kjelleren under huset skal det ha vært fangehøl. Dimensjonene på loftet er imponerende, og i svalgangen oppe i gavlveggen er det to golvplanker som dekker hele bredden. I vinduene er det innlagt blyglass. Adûnaisk. Adûnaisk ("Vestens språk" eller "vestens tungemål") er et kunstig språk, som J.R.R. Tolkien skapte som en del av sitt fiktive univers Midgard. Adûnaisk var et av mange språk talt i Arda. Det var hovedmålet til befolkningen på Númenor i det andre tideverv. Spinnerokk. a> (spindel) og er plassert foran på brettet (rokkbrystet). Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig. De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet. Opprinnelig ble ordet "rokk", som kan stamme fra et gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne», brukt som betegnelse både på det avlange trestykket (spinnekjepp) der en henger fibermaterialet når en spinner, og på en håndtein (spindel). Siden er "rokk" særlig tatt i bruk som navn på forskjellige slags hjulrokker. Etymologi (ordbakgrunn). Ordet "rokk" har usikkert opphav. På norrønt og islandsk har det formen "rokkr" og kommer fra eldre tyskspråklige former som "rock", "rocko" og "rocken". Der er det lånt fra gammelsaksisk "rok" (i gammelengelsk var ordet "rocc"). Dette ordet har vandret mellom flere gamle språk med utgangspunkt i en indoeuropeisk ordrot som opprinnelig kan ha betydd «spunnet garn» eller noe tilsvarende. Ordrota forekommer i det oldirske "rucht", det vil si «tunika» eller «trøye», og antakelig også i "rokk" i betydninga «langt ytterplagg». På svensk betyr "rock" fortsatt «frakk», mens "rock" på tysk betyr «skjørt». "Rokk" som betegnelse for «spinneredskap» har blitt lånt videre fra germanske språk til det italienske "rocca". Derfra har ordet i formen "rochetta", «liten håndrokk», gitt opphav til "rakett", en gjenstand med noenlunde samme avlange form som nettopp et rokkehode eller spinnekjepp til å henge ull på. Ordet "rock" som betegnelse på "rockemusikk" kommer fra den amerikanske uttrykket "rock'n'roll", det vil si «rokke og rulle». Det engelske "rock" betyr «rokke», «vugge», «gynge» eller «bevege i rykk», og stammer fra et gammelt germansk ord som også har gitt opphav til «rykke», «rugge» og kanskje «rutsje» i norsk språk. Historikk. Nærbilde av tein på en rokk påmontert snelle og vinge Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd. Allerede i steinalderen begynte en å bruke håndteiner for å oppnå dette. En slik tein er en liten, rett pinne med en tyngde i den ene enden. Når fibermaterialet blir festet til teinen, og den blir hengt ned og satt i rotasjon, tvinnes tråden som kan vikles opp som garn. Innretninger med spinnhjul for å drive teinen rundt, ble tatt i bruk i India i århundrene etter år 500. Oppfinnelsen med hjul og snoroverføring ble via orienten ført videre til Europa i middelalderen på 1100-tallet. Enkle skottrokker med spinnhjul var kjent i Frankrike på 1200-tallet. Vingerokken ble utviklet i Nord-Italia og Tyskland sist på 1400-tallet. Den gjorde spinninga enda mer effektiv ved at den både spant og rullet opp tråden. Den første kjente bildet av en slik rokk er fra et tysk håndskrift fra 1480. Da rokkene spredte seg i mellomeuropa på 1200-tallet, sørget imidlertid laugene flere steder for at de nye redskapene ble forbudt. Forbud er dokumentert i Venezia i 1224, Bologna i 1256, Paris i 1268, Speyer i 1280, Abbeville i 1288, Siena i 1292 og i Douai i 1305. Forbudet ble iverksatt for å beskytte produksjonen av ulltråd spunnet med håndtein, en vare som ble ansett for å være av høyere kvalitet. For eksempel heter det i det såkalte "Livre des metiers" fra Brugge omkring 1349 at ulltråd spunnet med rokk er for svak, ujevn, klumpete og utilstrekkelig tvunnet. I tillegg har antakelig frykten for økt konkurranse vært avgjørende. Spinnevirksomheten ble allerede utført av mengder av spinnersker som arbeidet hjemme, ofte under elendige betingelser og mot svært lav betaling. Likevel opprettholdt laugene i mange områder rokkeforbudet inn på 1400- og 1500-tallet. Rokker og spinning i Norge. Vingerokken kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet, men ble vanlig først ut på 1700-tallet. Ikke før i 1740-åra kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse. Slike rokker ble tatt i bruk ved tukthusmanufakturene, de såkalte spinnehusene, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dømt for løsgjengeri, utukt, tigging og annet, ble satt til å spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg på 1800-tallet. Da ble drivhjulet større, delene spinklere, og det skråstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett. Spinning, veving og annet arbeid med tekstiler var tidligere typisk kvinnearbeid. Dette var en tidkrevende aktivitet, og også mange barn måtte hjelpe til. Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig i forhold til håndteinene, men spinning krevde fortsatt nøyaktighet og trening for å få godt garn. Med rokkene oppstod også en ny yrkesgruppe av håndverkere, nemlig rokkemakerne og -dreierne, menn som lagde og reparerte spinnerokker. De etablerte seg først i byene, men spredte seg snart også til bygdene. Spinnemaskiner. Den første spinnemaskin, der garnet ble viklet opp på 250 roterende spindler, ble laget i England i 1743. Den engelske veveren James Hargreaves (1720–1778) oppfant sin «Spinning Jenny», en automatisert spinnemaskin, i 1764. Den spant like mye bomullsgarn som 20-30 personer kunne med hver sin rokk, og oppfinnelsen la dermed grunnlaget for den industrielle revolusjonen og tekstilindustrien som etter hvert overtok for rokkene. Selv om spinnemaskinene og -industrien kunne produsere billige stoffer, forble rokkene vanlige i private hjem. Redskapet var mange steder en del av det påkrevde brudeutstyret som den nygifte skulle ta med seg inn i husholdninga. Spinnerokker brukes også i dag i store deler av verden. I Vesten er det imidlertid mest til hobbybruk og husflid, der brukskunstnere og andre også bruker moderne, elektrisk drevne rokker. Det samme gjelder håndteiner. De gikk ut av bruk i Norge før år 1900, men benyttes fremdeles litt i hobbysammenheng og flere steder i verden der folk er fattige. Ulike typer rokker. Hjulrokker grupperes ofte i hovedtypene "hjul- eller vingerokker" og "skottrokker". Lista her viser flere typer, særlig fra Europa. Mange av variantene er kjent under flere navn. Spinnematerialer og annet utstyr. Råmaterialet for spinning kan være naturfibre som stry, lin, ull, bomull og silke, eller kunstfibre. I eldre tider ble også hamp og nesle spunnet til tråd, for eksempel for å veve seilduk, et svært ressurs- og arbeidskrevende produkt som ellers krevde store mengder ull. Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye. Et hespetre er et redskap som brukes til å vinde "opp" det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en hespe eller garnbunt, mens en garnvinde brukes for å vinde "av" en hespe til et garnnøste. Hedy Lamarr. Hedy Lamarr (født Hedwig Eva Maria Kiesler 9. november 1913 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 19. januar 2000 i Orlando i Florida) var en østerriksfødt amerikansk skuespiller. Hun han fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Jacynthe. Jacynthe Millette-Bilodeau, (født 13. september 1979 i Quebec) er en canadisk musikkartist og komponist. Hun har spilt inn album på engelsk, fransk og italiensk. Hun har hatt flere Topp 40-hits på både de engelskspråklige og franskspråklige listene i Canada. Hun har også vært med i den canadiske versjonen av The Simple Life. Musikk sjangeren på hennes første album, I got what it takes, er eurodance, techno og rock. De mest populære singler fra dette albumet er «One More Time», «Try My love» og «This Is the Night». «One More Time» ble også en hit i Frankrike. Den ble spilt inn på fransk med titelen «Encore Une Fois». I hennes nyeste album "Seize the Day", er i musikksjangeren rock. Jacynthes musikk er ikke så veldig kjent utenfor Canada. Helge Toft. Helge Toft (født 23. februar 1971 i Haugesund) er en musiker fra Haugesund. Han ble kjent som gitarist, vokalist og låtskriver i gruppa «Månen». Bandet bestod i 2000 av Helge Toft (gitar/vokal), Steinar Liadal (gitar), Bengt Hansen (tangenter), Kim Rune Lund (trommer) og Johnny Liadal (bass). Johnny Liadal spiller per 2007 i «The Colors Turned Red». Månen ble oppløst i 2003, og Helge Toft fikk stor lokal suksess med singelen «Ingen tårer», som toppet de lokale radiolistene sommeren 2004. I 2007 kom singelen «Haugesund sove», som bragte Toft til nye høyder. Han og hans nye band spilte support for blant andre a-ha, og Toft kom til finalen i NRKs storsatsing "Lyden av lørdag" med Tore Strømøy på NRK1. Fishes of the World. "Fishes of the World" er en bok av Joseph S. Nelson. Den blir regnet som et av standard referansverkene innenfor fiskesystematikken. Boken er nå utgitt i sin fjerde utgave og er en omfattende oversikt over de mer enn 25 000 fiskearter som er kjent for vitenskapen. Den første utgaven kom i 1976, den andre i 1984, den tredje i 1994 og den fjerde i mars 2006. Bjarne Lyngstad. Bjarne Lyngstad (født 9. januar 1901 på Inderøy, død 4. september 1971) var en norsk politiker (V). Han var kommunalminister i John Lyngs regjering i 1963, og under Per Bortens regjering i 1965 ble han landbruksminister, som han var frem til 21. august 1970. Han var stortingsmann for Nord-Trøndelag fra 1961 frem til 1969. Bjarne Lyngstad var i periodene 1945–1947, 1955–1959 og 1959–1961 varaordfører i Inderøy kommune. I periodene 1947–1951 og 1951–1952 var han ordfører. Erik Foss. Erik Foss (født 29. april 1954) er en tidligere fotballspiller, best kjent som spiller for Vålerenga Fotball. Foss spilte for Vålerenga fra 1975 til 1982. I denne perioden spilte han 149 kamper i landets høyeste serie og skåret 25 mål. En av høydepunktene fra Foss' karriere er kampen mot Lyn 29. juli 1981, da han skåret to mål, i en kamp VIF vant 4-2. Dette var for øvrig den siste seieren til Vålerenga over Lyn i seriespill fram til 20. september 2009, da Vålerenga vant 4-1. Foss har senere vært trener for damelaget til Kolbotn IL i toppserien. Han har også arbeidet som ekspertkommentator for TV 2. Helge Rognlien. Helge Rognlien (født 14. januar 1920 i Oslo, død 15. juli 2001) var en norsk politiker som representerte Venstre. Den29. august 1970 ble han utnevnt til kommunalminister i Per Bortens regjering, en post han hadde frem til regjeringen Borten ble felt i 1971. Da Venstre ble splittet i 1972 som følge av EEC-striden, ble han leder i Venstre etter Helge Seip, som på sin side gikk ut av partiet og stiftet Det Nye Folkepartiet. Rognlien var Venstre-leder frem til 1974, da han ble avløst av Eva Kolstad som da var den første kvinnelige partilederen i Norge. Han var medlem av Nobelkomiteen 1967–1973. I likhet med Senterpartiets Einar Hovdhaugen trakk han seg fra komiteen da fredsprisen ble tildelt den amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger. Rognlien var medlem av Bærum kommunestyre i periodene 1955–1960 og 1967–1979. Han var også medlem av Akershus fylkesting fra 1963 til 1975. Lauvavatnet. Lauvavatnet er en innsjø i Gaular og er en del av Gaularvassdraget. Innsjøen/vannet ligger i dalføret Råheimsdalen som er en del av Viksdalen. Elven Gaula kommer fra Haukedalsvatnet, passerer Vallestadfossen før den renner roligere frem Råheimsdalen og inn i vannet. Utløpet leder videre mot Viksdalsvatnet. En teori om navnet er at det kommer av fasongen på vannet, det ser ut som et løv (lauv) ovenfra. Lauvavatnet er et godt fiskevann for ørret, og er et av vannene som er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest. Tajo. a> i Portugal, like etter at den har passert grensen fra Spania Tajo (spansk) eller Tejo (portugisisk) er den lengste elva på den iberiske halvøy. Den er om lag 1 007 km lang. Den har sitt utspring i Albaracín-fjellene i provinsen Teruel i Aragon i Spania, og renner hovedsakelig i vestlig retning derfra til den når Atlanterhavet ved Lisboa i Portugal. Det er vanlig å regne lengden av den spanske delen til om lag 730 km og den portugisiske til 275 km. I underkant av 50 km av elveløpet danner imidlertid grense mellom de to landene. Elven Ebro som har hele sitt 910 km lange løp innenfor Spania regnes som Spanias lengste elv, mens Tejo er Portugals lengste elv. Den har et tilsigsområde på om lag 80 000 km², bare Douro med et tilsigsområde på om lag 97 000 km² drenerer et større område på den iberiske halvøy. I norsk språk brukes i regelen "Tajo" om den spanske delen av elven og "Tejo" om den portugisiske. I enkelte internasjonale sammenhenger omtales elven med sitt latinske navn "Tagus". De viktigste byene elven passerer er Aranjuez, Toledo og Talavera de la Reina i Spania, og Santarém og Lisboa i Portugal. Den krysses av flere broer, de mest kjente er 25. april-broen og Vasco da Gama-broen i Lisboa, den sistnevnte er med en total lengde på 17,2 km Europas lengste brokonstruksjon. De portugisiske regionene Alentejo og Ribatejo har sitt navn fra elven. Alentejo kommer av "Além-Tejo" «bortenfor Tejo» og Ribatejo kommer fra "Arriba-Tejo" «ved breddene av Tejo». Wilfred Skrede. Wilfred Skrede (født i 1921) var en norsk forfatter og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for sin erindringsbok "Over verdens tak" fra 1950. Wilfred Skrede var 19 da Tyskland okkuperte Norge i 1940. Han vervet seg til Royal Norwegian Air Force i Little Norway, Canada. Veien dit tok ham østover via Sovjetunionen, Kina, Turkestan og India, deretter over Det indiske hav og Atlanterhavet til New York og Toronto. Reisen er beskrevet i hans eneste bok, "Veien over verdens tak" (1949), senere utgitt som "Over verdens tak". Boken er oversatt til flere språk, og regnes som en klassiker innen sjangeren reiseskildringer. I "Over verdens tak" beskriver han gjengir dramatiske hendelser fra reisen. Han brakk blant annet ryggen i en trafikkulykke i den kommuniststyrte Xinkiang-provinsen i det vestlige Kina, opplevde å bli fengslet utallige ganger og truet med deportasjon tilbake til okkuperte Norge og ved flere anledninger mistenkt for å være både tysker og engelskmann. Han forelsket seg, spiste med fyrster og konsuler og ble forlatt alene på verdens tak – Mintaka-passet i Himalaya. "Over verdens tak" anses for å være et amatørmessig forfattermessig håndverk, men er allikevel et tidsdokument fra en ung nordmann på reise i Asia i krigstid. Boken inneholder også møter med fargerike personligheter som inkluderer den engelske fjellklatreren Eric Shipton. Over verdens tak. "Over verdens tak" er tittelen på en reiseskildring skrevet av Wilfred Skrede og utkom første gang 1950. Boken finnes også i engelsk engelsk utgave, "«Across the Roof of the World»" utgitt i 1954. Historien ble først publisert under tittelen "«Veien over verdens tak»" 1949, men det er nyutgivelsen fra 1950 «Over verdens tak» som er kjent. Boken er en reiseskildring om en eventyrlig reise fra Grønvollfoss i Telemark til Little Norway i Toronto, via Sverige, Finland, Russland, Alma-Ata, Turkmenistan, Hunza, Kashmir, og med båt fra Bombay til New York. Utdrag fra "Over verdens tak" finnes i reiseantologien til Riisnæs, Jens A. (red) "Reisens magi: lesebok for reiselystne", Kagge Forlag 2002, ISBN 978-82-489-0638-4 Birralee International School. Birralee International School er en internasjonal skole i Trondheim som ble stiftet i 1973. Skolen ligger i Bispegata på Kalvskinnet, men har også en ungdomskoleavdeling på Falkenborg, Trondheim. Skolen har 175 elever og 35 ansatte. Verden på lørdag. Verden på lørdag er et utenriksmagasin som lages av utenriksredaksjonen i NRK Nyheter, og som sendes hver lørdag på NRK P2. Det belyser aktuelt utenriksstoff fra hele verden, og avsluttes med et korrespondentbrev. Verden i dag. Verden i dag var et utenriksmagasin som ble laget av NRKs utenriksredaksjon, og som i mange år ble sendt hver morgen fra mandag til fredag på NRK P2, som en del av P2s nyhetsmorgen. Det belyste aktuelt utenriksstoff fra hele verden. Utenriks jourhavende radio hadde ansvar for programmet og var programleder. Programmet inneholdt bl.a. saker og reportasjer laget av NRKs korrespondenter og av utenriksmedarbeiderne på Marienlyst. Det kunne også ha gjester i studio som snakket om aktuelle utenriksspørsmål. a> var en av NRKs utenrikskorrespondenter som jevnlig var å høre i Verden i dag I slutten av 2007 ble det klart at ledelsen i NYDI ønsket å legge ned P2s nyhetsmorgen for å spare penger, gjennom å slå programmet sammen med NRK Alltid Nyheter. Det innebar også å legge ned Verden i dag. En protestgruppe på Facebook startet av KrF-politikeren Øistein Mjærum, og med over 750 medlemmer, bl.a. mange kjente politikere og NRK-ansatte, krevde at programmet skulle beholdes. Men fredag 1. februar 2008 ble programmet sendt for siste gang. Tracemen. Tracemen var et rock'n roll band fra Grenland som hentet inspirasjon fra Dr. Feelgood og The Heartbreakers. De ga ut en 12" LP i 1987: "Bah-ba-ba-ba-ba-bah", som ble produsert av Stefan Björk fra Wilmer X og Steinar Karlsen fra Front Page. I tillegg ga de ut en 7" flexi-singel og en 7" singel: «She got a hard on». De var i 1989 også med på samle-LP-en "Rock`n`Roll Storaways". Bandet gjorde spillejobber i Sverige og Danmark og en hel del i Norge. Steinar Karlsen overtok på gitar for bandet da Roy Tore Olsen sluttet i 1988. Bandet ble oppløst i 1990. Polarblåvinge. Polarblåvinge ("Plebeius glandon") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har lys skifergrå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et smalt mørkere svart (sømlinje) innenfor. Diskal-flekken er tydelig. Vingeundersiden er ganske lik hos begge kjønn. Hunnen har mørkere brungrå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser). Vingeundersiden er lik hos begge kjønn. Vingespennet er mellom 20 og 24 millimeter. Alle vingeundersidene er grå med hvite store og mindre flekker. Flere av flekkene har mørk kjerne, og bakvingen har en antydning til en rød-orange flekk. Diskal-flekken er liten og mørk. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er lyst brunsvart hos hunnen og mer gråblå hos hannen. Den har lite hår på oversiden. Undersiden har lys gråhvit hårbekledning. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er gult, rundt og ganske flatt. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grågrønn like etter overvintringen. Senere endrer den farge til mer grønn med en mørk rygglinje. Den har fargetegninger i hvitt og rødt. Undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er først grønn, senere mer brunlig. Den er bønneformet, urørlig og de ligner plantedeler som frø eller lignende. Puppen kan ligge under løse steiner. Levevis. Polarblåvinge finnes i fjellområder med basiske bergarter, over 700 moh. I Finnmark kan arten finnes helt ned til havnivå. Arten foretrekker sydvendte lokaliteter med bart berg (svaberg) eller ur, som tidlig blir snøfrie om våren. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juli til begynnelsen av august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser, trolig på rødsildre. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Polarblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Polarblåvinge finnes bare i fjellet Norge i Rondane, Dovre og nord østover til Herjedalen i Sverige Den finnes i isolerte forkomster bare i fjellet over 800 moh i Europa og Asia. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Det er uklarheter omkring hvorvidt "polarblåvinge" er identisk med "Agriades aquilo" Boisduval, 1832, eller om det er to arter. I nyere litteratur angis polarblåvinge å være utbredd i fjellet i Norden og østover til Asia, mens "Agriades aquilo" er utbredt i Alpene i det sydlige Europa. Cadence Magazine. Cadence Magazine er et amerikansk idealistisk, jazztidsskrift, tilknyttet Cadence Building, (New York). Se Cadence Jazz Records. Marius Irgens. Marius August Stahr Irgens (født 1970) er førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han tok doktorgraden i matematikk ved University of Michigan i 2002 med en avhandling med tittelen «Properties of Square Integrable Holomorphic Functions». Han ble ansatt som førsteamanuensis i matematikk, fysikk og IT ved NTNU i 2005. Edmund Dene Morel. Edmund Dene Morel (10. juli 1873 – 12. november 1924) var britisk journalist, forfatter og senere politiker. Han spilte en nøkkelrolle i avsløringene av den belgiske kong Leopold IIs brutale regime i Fristaten Kongo på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Morel var også sentral i pasifistbevegelsen i Storbritannia under første verdenskrig. I 1917 ble han fengslet i seks måneder for å ha spredt pasifistiske pamfletter til forfatteren Romain Rolland i Sveits. Etter krigen ble Morel med i Labour Party, og i 1922 ble han valgt inn i det britiske underhuset. Morel fant en viss tilfredsstillelse i å ha presset ut Winston Churchill, som han anså for å være en krigshisser og delvis ansvarlig for at han selv hadde vært fengslet fem år tidligere. Morel kom seg aldri helt etter fengselsoppholdet under krigen, og døde av hjertestans i 1924. Føllingsvatnet. Føllingsvatnet (Fylingsvatnet) er en innsjø i Gaular og er en del av Gaularvassdraget. Innsjøen/vannet ligger i dalføret Eldalsdalen som er en del av Viksdalen. Navnet kommer av gårdene Følling som ligger på sørsiden av vannet. På nordsiden av vannet ligger gårdene Bell. Vannet er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest, og er et populært fiskevann for ørretfiske. Fossestien passerer forbi vannet, like før vannet ligger Kleivafossen og utløpet går rett i Bellsfossen. Sistnevnte foss renner under en bro på Rv 13, og er derav en lett tilgjengelig attraksjon. Elven renner så videre mot Viksdalsvatnet. Øglefisker. Øglefisker er en gruppe egentlige beinfisker. Flere av undergruppene er lite kjent. Sonic Syndicate. Sonic Syndicate er et svensk melodisk metalcore band fra Falkenberg. Bandet ble startet av brødrene Roger, Richard og deres fetter Robin Sjunnesson. Tidligere het bandet Fallen Angels, men byttet navn til Sonic Syndicate rett før de gav ut albumet "Eden Fire" i 2005. Biografi. Bandet ble startet i 2000 av brødrene Roger, Richard og deres fetter Robin Sjunnesson. De ville starte et band sammen etter at de hadde tatt pause fra deres andre band, Tunes of Silence. I dette bandet hadde de sammen med noen klassekamerater spilt i sjangeren Power Metal, men de ville starte ett nytt prosjekt og spille en annen sjanger. Det nye bandet kalte de Fallen Angels, og bandet spilte melodisk death metal inspirert av hovedsakelig svenske melodiske deathmetal-band som Soilwork, Dark Tranquillity og In Flames. Fallen Angels spilte sin første sang på en talentjakt som skolene i Falkenberg holdt i mars 2003. De kom til finalen, men vant ikke konkurransen. Bandet likte responsen de fikk av publikum og de som var innblandet i konkurransen. Snart hadde de klart å bli «store» i hjembyen. De spilte inn tre demoer som heter Black Lotus, Fall from Heaven og Extinction. I desember 2005 skrev bandet kontrakt med plateselskapet Pivotal Rockordings i USA, så begynte de å lage debutalbumet "Eden Fire". Før bandet var ferdig med debutalbumet skiftet de navn til Sonic Syndicate for unngå problemer med band som hadde samme navn. "Eden Fire" ble utgitt den 13. september 2005. Dette albumet var en blanding av Gothenburg Metal (melodisk death metal) og Hardcore, men for det meste melodisk death metal. Etter en stund ble bandet kjent og fikk fort fans i Sverige. Senere samme år gjennomførte de en turné i Sverige for å reklamere mer for debutalbumet sitt. I begynnelsen av 2006 ble Kristoffer Bäcklund erstattet av John Bengtsson som var et aktivt medlem i melodisk death metalbandet DØDZ. I løpet av våren 2006 ble bandet forsterket med sangeren Roland Johansson. Grunnen var at bandet ville ha større dynamikk i sangene og mere initiativ fra publikum live, noe som Roland Johansson kunne hjelpe dem med. I 2006 var Sonic Syndicate med i Nuclear Blasts konkurranse. De tre beste bandene av 1 500 påmeldte band skulle få en platekontrakt. Sonic Syndicate var ett av de tre bandene som vant. Bandet spilte så inn sitt neste album "Only Inhuman" som ble utgitt 18. mai 2007. To av medlemmene i bandet, Roger og Richard har gått med på å spille inn et samlealbum, "Nuclear Blast All-Stars", med den gamle Soilwork-gitaristen Peter Wichers. De har også spilt på den store heavymetall-festivalen Wacken Open Air i 2007. Den 30. mars annonserte bandet at Roland Johansson ville forlate bandet av personlige grunner. Dette var først sett på som en tidlig aprilsnarr fra fans. Bandet annonserte at de med en gang ville starte å lete etter en ny vokalist for å fylle Johanssons rolle i bandet. Johansson vil fortsette å turnere ferdig inntil noe annet blir annonsert. 24. august 2009 ble den britiske vokalisten Nathan James Biggs (tidligere i The Hollow Earth Theory) utnevnt som den nye vokalisten i bandet. Sonic Syndicate utgav en EP kalt «Rebellion» med to nye sanger produsert med den nye vokalisten den 6. november 2009. Bandet meldte også at det nye albumet vil bli utgitt rundt april 2010. Den 25. september gav Sonic Syndicate ut sin debutsingle med Biggs kalt «Burn This City». Musikkvideoen til sangen ble spilt in torsdag 10. september 2009. Litlevatn i Gaular. Litlevatn i Gaular er en innsjø i Gaular og er en del av Gaularvassdraget. Innsjøen/vannet ligger i dalføret Eldalsdalen som er en del av Viksdalen. Vannet ligger ved Hov, og Hov Hyttegrend har en fin beliggenhet ved vannet. Myravatnet. Myravatnet er en innsjø i Gaular og er en del av Gaularvassdraget. Innsjøen/vannet ligger i dalføret Eldalsdalen som er en del av Viksdalen. Navnet kommer av gården Mjellsmyra som ligger ved vannet. Elven fører videre forbi blant annet Likholefossen før den kommer til Litlevatnet. Furuset kirke (Oslo). Furuset kirke er en kirke fra 1980 på Furuset, i Bydel Alna i Oslo. Kirken ligger til Østre Aker prosti. Menigheten er aktiv, og kirken nyttes til blant annet speider, søndagsskole, to barnekor, 10-13-klubb, mandagsklubb, formiddagstreff og kvinne- og mannsgrupper. I Kirkens kjeller ligger "Regnbuen korttidsbarnehage". I området ved kirken er det funnet to nøkler fra middelalderen etter arkeologiske utgravinger utgravinger utført av Riksantikvaren. På bakgrunn av dette antas det at en middelalderkirke har ligget i området. Hasleparken. Utsikt fra Hasleparken mot sentrum og fjorden Hasleparken er et parkmessig friområde på Keyserløkka i Oslo. Hasleparken er 10,3 dekar stor og avgrenses av Økernveien (og strøket Lille Tøyen) i syd og sydøst, og bebyggelse langs Eindrides vei og Einars vei i nord og vest. Parken ligger 100 meter over havet på høyderyggen Ola Narr - Tøyenparken - Kampen park og har utsikt mot Oslofjorden. Hasle kirke fra 1960 ligger i den nordøstlige delen av parken, som ble opparbeidet omtrent på samme tid. Parken ble i 2003 lagt ut for salg til boligformål av Oslo kommune, men etter kraftig motstand fra beboerne i området ble utbyggingsplanene stoppet. Frode Wara. Frode Wara (født 29. august 1962) er en norsk låtskriver, og bassist. Band han spiller i er Kongefamilien og Øresus. Wara har siden slutten av 70-tallet spilt rock og punk. Låter som han har skrevet er feks. "«Galt et sted»" med Øresus. Sistnevnte er utgitt på Anarki og Kaos vol 2. VME. Han har også spilt på den legendariske punkklubben C.B.G.B i New York. Han har har i sin karriere vært med på et 20-talls utgivelser. Magnus Reitan. Magnus Reitan (født Kjell Magnus Reitan 11. mars 1975 i Trondheim) er en norsk bedriftsleder. Han er administrerende direktør i Reitan Servicehandel. Reitan innehar verv som styreformann i Reitan Servicehandel Norge, Sverige og Danmark, og er styremedlem i Reitangruppen AS. Han har tidligere vært finansdirektør i Reitangruppen, administrerende direktør i Reitan Invest AS og gründer og administrerende direktør i Allegro Finans ASA. Han har studert på Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI (Siviløkonomstudiet), og ved Florida International University i USA. Magnus Reitan er sønn av Odd Reitan, og bror av Ole Robert Reitan. Marie Claire D'Ubaldo. Marie Claire D'Ubaldo er en argentinsk musiker. Singelen «The rhythm is magic» ble utgitt i Norge i 1994. Musikksjangeren er latin pop. D'Ubaldo har medvirket som vokalist og låtskriver på flere musikkalbum. Celine Dion sang en coverversjon av D'Ubaldo's låt «Falling into You» på albumet med samme navn i 1996. D'Ubaldo medvirket som støttevokalist på låten. På slutten av 90-årene hadde hun live-opptredender på en klubb i London. Hun bor fortsatt i London, der hun jobber med et kommende album. Haftonbygningen. Haftonbygningen er en stor toetasjers laftet stuebygning fra gården "Hafton" på Leirskogen i Sør-Aurdal. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Bygningen ble flyttet og gjenreist på Valdres Folkemuseum i 1923. Fra nedre svalgangen på Haftonbygningen Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. En historie sier at bonden Ole Anderson Hafton (1728 – 1809), som også var kjent som "Tunin", hadde Svarteboka, en annen at han kunne å hypnotisere. Hvorom alt er så er det flere historier om hvordan han gjorde merkelige ting. I salen oppe i andre etasje var det omgangsskole før det det såkalte "Skulehuset" ble bygd på Leirskogen. Dette huset er nå revet og erstattet med et nytt skolehus, som etter en tid fikk navnet "Gamleskula" da et nytt skolebygg ble satt opp på slutten av 1970-tallet. Skulehuset lever imidlertid videre som skipet på Leirskogen kapell. Det henger en hustavle over døra ute. Rundt dørene i begge høgdene er det slått inn tømmermerkene som ble brukt i de store skogene på Leirskogen og utover mot Begnadalen. Nede er det et stort soverom helt uten vinduer, en "kove", som ble brukt som føderom. Henriette Westhrin. Henriette Killi Westhrin (født 23. mars 1973 i Kragerø) er en norsk politiker som representerer Sosialistisk Venstreparti. Hun er statssekretær for miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Westhrin er utdannet vernepleier, og har yrkeserfaring fra habilitering og som fritidsleder for funksjonshemmede. Hun startet sin politiske karriere i kommunestyret i Kragerø i 1991. I 1994 ble hun nestleder i Sosialistisk Ungdom, og i 1999 sentralstyremedlem i SV. I 2003 ble hun nestleder i SV. I perioden 2002 til 2003 jobbet Westhrin som forbundssekretær i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Hun var i perioden 2001 til 2004 medlem av Pensjonskommisjonen og i 2004–2005 i utvalget som skulle utrede rammevilkår for norsk industri. Fra oktober 2005 til 18. oktober 2007 var hun statssekretær i Miljøverndepartementet under statsråd Helen Bjørnøy, og hun var fra desember 2007 til 20. oktober 2009 statssekretær i Finansdepartementet, med ansvar for å følge opp næringsdepartementene. Hun ble fra 20. oktober 2009 statssekretær for statsråd Audun Lysbakken i Jens Stoltenbergs andre regjering. Villvin. Villvin ("Parthenocissus") "(av gresk: «parthenos» =jomfru og «kissos» =eføy)", er en planteslekt med ca. 15 arter i vinfamilien. Karakteristisk for slekten er at den danner klatrende stengler (lianer eller «ranker»), som enten fester seg til underlaget med hefteskiver, eller som slynger seg rundt underlaget. Utbredelse. Ulike arter vokser vilt i tempererte deler av Nord-Amerika og Nord-Asia, men er senere innført til andre deler av verden og plantet, vesentlig i dekorasjonsøyemed. Professorløkkene. Professorløkkene er betegnelsen på de jordområder fra Tøyen Hovedgård som ble utparsellert til universitetets professorer etter at gården ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet. Jordparsellene ble gitt som et tillegg til ordinær lønn, som dengang var heller beskjeden. På løkkene kunne professorene bygge sine hus og dyrke mat til eget bruk. I alt 20 områder ble planlagt for dette formålet. Den største og mest kjente av professorløkkene var Keyserløkka, det 114 mål store området ble tildelt historieprofessor Jakob Rudolf Keyser i 1850. Heibergløkka er et annet eksempel på en slik løkke. Francis Hagerups andre regjering. Francis Hagerups andre regjering tiltrådte 22. oktober 1903, og var en koalisjon mellom Samlingspartiet, Venstre (V) og Høire (H). To av regjeringsmedlemmene (Michelsen og Schøning) søkte avskjed 28. februar 1905, og de øvrige medlemmene dagen etter. Regjeringen fratrådte 11. mars 1905, mens Michelsen trakk sin avskjedssøknad. Hagerup 2 Douro. Douro (portugisisk) eller Duero (spansk) er en av de største elvene på den iberiske halvøy. Den har sitt utspring nord i fjellkjeden Sistema Iberico i provinsen Soria i Castilla y León i Spania, og går i hovedsak vestover før den når Atlanterhavet ved byen Porto i Portugal. Elven er om lag 897 km lang, hvorav 112 km danner grense mellom Spania og Portugal. Av elven samlede løp regnes 320 km til Portugal og 567 til Spania. Elven har det største tilsigsområdet av alle elvene på den iberiske halvøya med 97 270 km². De viktigste sideelvene til Douro er Tormes, Pisuerga og Esla på spansk side og Côa, Tua og Tâmega i Portugal. På spansk side renner den gjennom den nordlige delen av Meseta Central, og går gjennom provinsene Soria, Burgos, Valladolid, Zamora og Salamanca. Den går også gjennom byene Soria, Almazán, Aranda de Duero, Tordesillas, Valladolid og Zamora. Der Douro danner grense mellom Spania og Portugal går den gjennom en bratt elvedal med trange sidedaler. Dette utilgjengelige området har dannet en naturlig grense og språkbarriere, og er i dag en nasjonalpark. I Portugal passerer Douro byene Peso da Régua, Vila Nova de Gaia og Porto. Klatre-villvin. Klatre-villvin ("Parthenocissus quinquefolia") er en klatrende plante (lian) i villvin-slekten, med en hurtig, frodig vekstform. Barken er først rød og glatt, senere lysegrønn og til sist grå og furet. Knoppene er spredte, glatte og røde. Bladene er femkoblede med elliptiske småblader. Bladranden er grovt takket. Oversiden er blank og mørkegrønn, nesten læragtig, mens undersiden er lysegrønn og matt. Høstfarven er klart rød. Overfor hvert blad finnes en 5-8 grenet slyngtråd. Blomstene sitter samlet i endestillede topper. De er små og uanselige. Fruktene er ca. 6 mm store, blåsorte bær. Frøene modner nesten aldri i Skandinavia (sommeren er for kort). Ca. fem underarter (varianter) er beskrevet. Ikke-synlige trekk. Rotnettet består av kraftige hovedrøtter, som når langt ut og ned, og som er tett forgrenet. Planten klatrer ved hjelp av små skiver i spissen av slyngtrådene. Fruktene kan spises, men pass på med kjernene; de har en brennende, senere bedøvende smak (som chilipepper). Utbredelse. Villvinen gror i Allegheny-fjellene (Øst-USA), hvor den danner bunndekke og opptrer som lian i de blandede løvskogene. Against Me! Against Me! er et amerikansk punkrock-band startet i 1997 Naples, Florida. Bandet ga ut sitt første album i 2002, kalt «Reinventing Axl Rose». I desember 2005 signerte de en platekontrakt for Sire Records og i 2007 ga de ut albumet «New Wave» Historie. Tom Gabel startet bandet da han var 17 år gammel. Han sang og spilte akustisk gitar og noen ganger hadde han også med bass og trommer. I denne perioden ga han ut en demokassett som offisielt heter «Aganst Me!», men som nok er mer kjent som «Tom's First Demo». Selv om kopier av denne kassetten er ekstremt sjeldne har fremveksten av fildelingsprogram gjort at musikken også er gjort tilgjengelig for nye tilhengere. Året etter kom det ut nok en demokassett, denne gangen på Misanthrope Records kalt «Vivida Vis!». Etter at bandet signerte en større platekontrakt med Sire Records følte mange tilhengere at bandet hadde forrådt sine anarkistiske røtter, mens andre fortsatt hadde tiltro til bandet. I en uttalelse viste Against Me! til at en av hovedgrunnene til å signere med selskapet var at det ga dem muligheten til å jobbe med Butch Vig, produsenten bak Nirvanas kjente album «Nevermind». Josef Halse. Josef Halse (født 25. april 1951) fra Kautokeino er en samisk billedkunstner. Han er bror av den samiske multikunstneren Ingor Ánte Áilo Gaup. Rytmisk malekunst. Han utstilte i 2001 på Galleri Embla. utstilingen het "Nu Fal" som er samisk og betyr "Akkurat, presis, sånn ja". Akrylmaleriene hans er preget av friske og spenstige farger, hvor kontraster og rytmer er viktige komponenter i et abstrahert landskap. Dristig fargebruk. Halses fargebruk beskrives ofte som dristig der han fascineres av brytningene i naturen- i overganger fra vinter til vår, noe som kommer tydelig frem i maleriene hans hvor han kombinerer rytmer fra naturen- med gjentagelser og kontraster. Med musikk som bakgrunn. Halse har bakgrunn som musiker. Han har vært aktiv i teatersammenheng og har arbeidet med scenografi for Beaivvás Sámi Teáhter. Han startet sin kunstneriske utdannelse på malerlinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1977 og ble uteksaminert i 1979. Senere var han aktiv i Samisk Kunstnergruppe i Masi, i tillegg til å delta i kollektivmønstringer i inn- og utland. I 1995 ble Josef Halse tildelt Statens femårige arbeidsstipend. Rognebygningen. Rognebygningen er en stor toetasjers laftet og panelert stuebygning fra gården "Rogne" i Øystre Slidre. Bygningen er antatt satt opp i perioden 1670 – 1680. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Tidligere var gården en "kapteinsgard", deretter en "lensmannsgard" før den senere ble en "skysstasjon". "Kaptein Johan Reinert" bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde "kaptain Jacob de Caucheron" på stedet mellom 1712 og 1720. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når de reiste til Eidsbugarden. Døra til "kleven" i andre etasje er rosemalt av Torstein Engen fra Øystre Slidre. Bodø overgangsbolig. Bodø overgangsbolig er en overgangsbolig i Bodø i Nordland og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Overgangsboligen har ordinær kapasitet på 12 plasser. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Overføringen må være hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling og for å motvirke ny kriminalitet. Akromegali. Akromegali er en sykdom som nesten alltid forårsakes av en godartet svulst i hypofysen, et såkalt hypofysadenom. Svulsten fører til en for høy tilvekst av veksthormon i blodet. Det leder hos voksne til ødeleggelse av hender, føtter, nese, hake, ører og så videre. Symptomene kommer ofte langsomt i 10 til 20-årsaldereren. Blant én million mennesker finnes det omtrent 50 til 70 personer med akromegali, og rundt tre til fire nye tilfeller oppdages hvert år. Veksthormonproduserende svulster hos barn som ennå vokser, leder til kjempevekst (gigantisme), men dette er svært sjelden. Den viktigste utredningen består av legeundersøkelse, øyeundersøkelse (synsfelt), magnetkameraundersøkelse av hypofysen samt blodprøver. Den viktigste blodprøven for å diagnostisere akromegali er å måle nivået av det insulinliknende hormonet IGF-1 ("insulin-like growth factor 1"). IGF-1 avspeiler kroppens døgnproduksjon av veksthormon. Forhøyet IGF-1 taler sterkt for akromegali. Det er viktig at man behandler akromegali ettersom kroppen ellers kan ta skade. Personer med akromegali har en økt risiko for å rammes av slag og kardiovaskulære sykdommer. Behandlingen utføres i samarbeid mellom leger innen ulike spesialiteter, for eksempel endokrinologi, øre, nese og hals og nevrokirurgi. Akromegali kan behandles med medisin, strålebehandling eller operasjon. Ved legemiddelbehandling utnyttes syntetiske somatostatiner som hemmer tilvekst av veksthormon fra hypofysen. I Norge er fem hundre–seks hundre personer rammet av akromegali. I tillegg kommer det et ukjent antall personer som bruker veksthormoner som doping. De som tar veksthormoner for å få store muskler, får disse symptomene i større eller mindre grad. Skuespilleren avbildet til høyre har mange trekk i ansiktet som viser til overproporsjonal vekst. Paul Anka. Paul Anka (født 30. juli 1941 i Ottawa, Ontario) er en amerikansk-canadisk sanger, sangskriver og skuespiller. Ankas familie er av libanesisk avstamming. Anka hadde en verdenssuksess som 16-åring med "Diana" (1957), og ble dermed et av de store tenåringsidolene på slutten av 50-tallet. Sanger som "Diana" og "You are my Destiny" lå på alles lepper. Blant øvrige hits var «Puppy Love», «Put Your Head on My Shoulder» og «Lonely Boy». Han skrev også den engelske teksten til Frank Sinatras «signaturmelodi», «My Way», med utgangspunkt i en fransk slager. Han har også laget en coverversjon av Nirvanas hitsang «Smells Like Teen Spirit». Han har også laget åpningsvignetten til talk-showet "The Tonight Show starring Johnny Carson", som gikk på NBC fra 1962 til 1992. Han var tidligere gift med polsk-svenske Anna Anka, skilt i 2010. Otto Blehrs første regjering. Otto Blehrs første regjering var en ren Venstreregjering, og tiltrådte 21. april 1902. Regjeringen fratrådte 22. oktober 1903. Blehr Tranhult. Tranhult er et sted som ligger noen mil sør for Jönköping, Sverige. Stedet har 7 gårder og ca. 15 innbyggere. Det nærmeste tettstedet ligger 3 kilometer nordover og heter Månsarp. På stedet finns en severdighet, Tranhultsteinen, som har stått opprett på en klippe siden istiden og antas å være en gammel kultplass. Arnulf Schøyen. Arnulf Bernhard Schøyen (født 1837 i Vinger, død 1901) var en norsk kjemiker og politiker. Etter utdanning ved Løveapoteket i Oslo og apoteket i Drøbak virket han ved Kongsvinger, Heidelberg og Wiesbaden, samt videre studier ved Universitetet i Oslo. Han flyttet til jobb ved Trondheim Tekniske Læreanstalt (1870–) der han var rektor (1871–1886) og samtidig ivret for etableringen av det som skulle bli NTH. Han drev apotek i Oslo (1886–). Han var stortingsrepresentant i periodene 1892–94, 86–88 og 83–85. Månsarp. Månsarp er en del av tettstedet Taberg-Månsarp i Jönköping kommune, Sverige. Månsarp ligger i Tabergsåns dalgang cirka 12 km sør for Jönköping. Månsarp regnes til kommunedelen Norrahammar-Taberg-Månsarp och hadde 521 innbyggere i 2004. Taberg. Taberg er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 4 223 innbyggere. Det ligger like sør for sentralstedet Jönköping. Ved tettstedet finnes det et lite fjell med samme navn (Taberg), som er 343 meter høyt og dermed Smålands nest høyeste punkt etter Tomtabacken. Tabergsbeboerne har tatt malm fra fjellet siden 1400-tallet, kanskje allerede før, men det var først på 1600-tallet at bergverksvirksomheten startet for alvor. På 1800-tallet var bergverk og jernbearbeiding den viktigste binæringen for befolkningen i hele vestre Småland. Mot slutten av århundret stoppet utvinningen, for så å bli gjenopptatt fra og med andre verdenskrigs utbrudd i 1939. Det var da man gjorde de største inngrepene i naturen, bl.a. to store, åpne dagbrudd som man fortsatt kan se. I gruvene i fjellet arrangeres det visninger. Reidar Jensen. Reidar Jensen (født 19. mars 1942) er en norsk forfatter. Jensen har hovedsakelig skrevet innen sjangerene science fiction og fantasy. Norrahammar. Norrahammar er den sydøstre delen av tettstedene i Jönköping. Det er et bedriftssamfunn, oppvokst omkring Norrahammars bruk. Norrahammar er siden 1970-tallet vokst sammen med Jönköping. Norrahammar ligger i dalen til Tabergsån. Det bor 8 836 innbyggere i kommunedelen. Samfunnet Norrahammar vokste opp omkring Norrahammars bruk som blant annet produserte jernovner og varmepanner. Bruket ble lagt ned på begynnelsen av 1980-tallet. I Norrahammar ligger blant annet grunnskolene Brodalsskolan, Slättenskolan, 7-9-skolan Flahultsskolan, som er oppsamlingskole for hele Tabergsdalen (inkludert Norrahammar, Taberg, Hovslätt og Månsarp). Vanlig flodhest. Vanlig flodhest ("Hippopotamus amphibius") er et stort afrikansk pattedyr. Navnet kommer fra det greske ordet ιπποπόταμος ("ippo" = hest, "pótamos" = elv). Den er en av bare to arter i familien Hippopotamidae. Vanlig flodhest kan bli 4,5 meter lang og ha en skulderhøyde på 1,5 meter høy. Den veier mellom 2 700 og 4 500 kg. Flodhesten er også blant de mest aggressive dyr overfor mennesker, og folk blir ofte drept av flodhester. Man regner med at det er ca. 125 000 til 150 000 vanlige flodhester i verden, men de trues av utbygging og ødeleggelse av habitatene deres. Før fantes det flere arter flodhest, blant annet "hippopotamus madagascariensis", men de er nå utdødd. Den nærmeste slektningen til vanlig flodhest er dvergflodhest. Bof. BOF as er et lokalt kabel-TV-selskap stiftet i desember 1981. Selskapet leverer signaler for analog og digital TV, internett og IP-telefoni via eget kabel-nett som befinner seg i Røyken og Hurum i Buskerud. Asgeir Drugli. Asgeir Drugli (født 11. mars 1968) er en Rødt-politiker bosatt på Notodden. Han har i to perioder vært frontfigur i Solidaritetslista – en samarbeidsliste for Rødt/RV, SV og partiløse sosialister. I perioden 2003–2007 har Drugli vært varaordfører i byen. Ved stortingsvalget 2009 er Asgeir Drugli 1. kandidat for Rødt i Telemark. Ved valget i 2007 gikk listen hardt inn for at Drugli skulle overta ordførertaburetten, og listen ble jevnstor med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet krevde imidlertid ordføreren. Arbeiderpartiet og Solidaritetslista inngikk valgteknisk samarbeid, men Drugli valgte å avstå fra varaordførervervet denne gang. Klabautermann. Klabautermannen eller skipsnissen er et overnaturlig vesen som ifølge europeisk folketro skulle holde til på seilskutene. Navnet skal komme fra nedertysk "klabastern", som betyr «å bråke». Klabautermannen ga seg nemlig helst til kjenne ved å banke. Tradisjonen om klabautermannen er særlig kjent fra Nord-Tyskland, Polen og de baltiske statene. I norsk tradisjon er han lite kjent, men det er blitt dokumentert fortellinger om ham i Østfold og Vestfold. I de fleste fortellingene er han hjelpsom. I en storm kan han sette ryggen til masta og hindre at den brekker. Når han banker er det et godt varsel, men hører man at han høvler, blir det storm. Han kan også være hovedperson i rene skrekkhistorier. Når han viser seg, varsler han dødsfall eller til og med totalt forlis. Oftest blir han beskrevet som en vanlig matros med oljehyre, hammer og krittpipe. Når han går fra borde, er det et sikkert varsel om at skuta forliser. Aksel Sandemose har brukt Klabautermannen litterært i romanen "Klabavtermanden" fra 1927. Lise Wiik. Lise Solveig Wiik (født 23. mars 1947) er ordfører på Notodden fra 2007. Hun representerer Arbeiderpartiet. Wiik sitter også som 1. nestleder av Telemark Arbeiderparti og er vararepresentant til Stortinget for Telemark. Ved kommunevalget i 2011 stilte hun ikke til valg, og hun blir avløst som ordfører i løpet av høsten 2011. Hun vil representere Ap i Telemarks fylkesting i perioden 2011-2015. Hun ble i desember 2010 utnevnt til ny styreleder for stiftelsen Notodden Blues Festival. Magnus Helge Torvanger. Magnus Helge Torvanger (født 1. februar 1951 i Bremanger) er en norsk journalist, informasjonsarbeider, forfatter og lokalhistoriker. Torvanger har skrevet sakprosa og romaner for barn og unge. Han er bosatt i Florø. Ny israelsk prosa. Ny israelsk prosa er en antologi med tekster av hebraiskspråklige forfattere. Den kom ut i serien «Verdens unge» på Cappelen forlag i 1967. Redaktører var Kela og Ragnar Kvam, som også hadde oversatt tekstene. Silje Schei Tveitdal. Silje Schei Tveitdal (født 24. april 1974) er en norsk SV-politiker. Schei Tveitdal er født og oppvokst i Arendal, og er datter til den tidligere lederen for UNEP/Grid Arendal, Svein Tveitdal. Silje Schei Tveitdal har bakgrunn fra miljøbevegelsen, og ble i 1995 valgt til nestleder i Natur og Ungdom. I årene 1997–1998 var hun leder i Natur og Ungdom. Schei Tveitdal ble valgt til partisekretær i SV den 22. mars 2009. Schei Tveitdal er gift med Lars Haltbrekken Lars Haltbrekken. Lars Haltbrekken (født 9. mars 1971 i Trondheim) er leder i Norges Naturvernforbund. Han ble valgt i 2005. Lars Haltbrekken har vært leder i Norges Naturvernforbund siden 2005. Han ble gjenvalgt som leder for en ny to-årsperiode på landsmøtet i 2007. Han er født i 1971, er opprinnelig fra Trondheim, og nå bosatt i Oslo. Haltbrekken var nestleder i Norges Naturvernforbund 2003-2005. Lars Haltbrekken har en fortid i Natur og Ungdom, hvor han var nestleder i 1993-1994 og leder i 1995-1996. Han var sivilarbeider i Norges Naturvernforbund 1997-1998 og arbeidet som prosjektleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1998-2001. Fra 1999 har Haltbrekken vært knyttet til GRID-Arendal med ansvar for internettjenesten Miljønytt. Lars Haltbrekken var medlem av Verdikommisjonen 1998-2001. Han har arbeidet mye med klima- og energispørsmål, nasjonalt og internasjonalt, og har vært medlem av energi- og klimautvalget i Norges Naturvernforbund fra 1999. I 1997 var han med og startet Fellesaksjonen mot gasskraftverk. Han har gjennom flere år vært en sentral gasskraftmotstander og en flittig skribent, kommentator og debattant. Cathrine Riis Lilleaas. Cathrine Riis Lilleaas (født 16. april 1976) er norsk programleder. Hun har ledet programmer som Spillmagasinet, Sone 2 og Pokerfjes. Hun jobber for tiden som redaksjonsleder i Waschera, der hun også har vikariert noe som programleder. Else Kåss Furuseth. Else Kåss Furuseth, egentlig Elisabeth Kåss Furuseth, (født 18. juli 1980) er en norsk standupkomiker, reporter og programleder. Hun var fast medarbeider i radioprogrammet Ken eller Torkil på NRK P3, og har også vært aktuell med radioprogrammet Tjukkas sammen med Sigrid Bonde Tusvik, også det på NRK P3. Tidligere har hun vært programleder i Show Show og assistent i Klaus Sonstad Show, begge i NRK P3. Hun har også laget reportasjer og serier til NRK P3TV, for eksempel serien «Gipskvinnen», hvor hun gipset begge armene og samtidig prøvde å leve et «normalt» liv. Nå er hun programleder i humorprogrammet Torsdag kveld fra Nydalen på TV 2. Våren 2010 var hun deltaker på Camp Senkveld i TV 2-programmet Senkveld med Thomas og Harald, og i 2011 deltok hun i "Kjendisbarnevakten" på NRK 1, der hun ble vinneren. I 2011 og 2012 har hun vært aktuell med forestillingen Kondolerer, der hun forteller om moren og brorens selvmord. Den spilles på Nationaltheatret i 2011 og 2012. Den har blitt svært godt omtalt Hun var nominert til Gullruten 2012 under kategorien Beste kvinnelige programleder. Hun var også nominert til flere priser under Komiprisen, men vant ingen. I begynnelsen av 2013 gir hun ut bok. Rødøyeugle. Rødøyeugle ("Ptilopsis granti") er en ugle i slekten "Ptilopsis". Den er nært beslektet med hvitfjesuglen som lever nord for Ekvator, og ble tidligere regnet som en underart av denne. Beskrivelse. Rødøyeugle er en temmelig liten ugle, den er mellom 22 og 28 centimeter lang og veier mellom 185 og 220 gram. Den er grå med mørke striper på oversiden, og buken er hvitaktig med striper. Ryggen er mørkere enn hos hvitfjesuglen, og stripene på buken er tydeligere. Den har hvite flekker på fjærene ved vingeroten. Ansiktet er hvitt med en sort kant, og sort rundt de store, oransje øynene. Hodet har to korte øredusker med sorte tupper. Ungfugler har grålige ansikter. Rødøyeuglen har en boblende tutelyd som skiller den fra Habitat og utbredelse. Rødøyeugle lever fra Gabon og østover til sørlige Kenya, og sørover til Namibia og de nordlige delene av Sør-Afrika. Den lever på savanne og i tørre skogsområder. Levevis. Den sees vanligvis alene eller i par. Den jakter for det meste på store insekter, men også små pattedyr, fugler og krypdyr er på menyen. Reiret legges som regel i det forlatte redet etter en annen fugl. Det er to eller tre egg per kull, og de klekkes etter ca. 30 dager. Ungene forlater Jannik Lindbæk. Jannik Lindbæk (født 1939) er en norsk forretningsmann. Lindbæk studerte ved NHH og var ferdig utdannet som siviløkonom i 1961. Etter fullførte studier fikk han et Fulbrightstipendium og studerte videre ved University of Kansas. Lindbæk har hatt en rekke ledende stillinger i norsk næringsliv, blant annet var han administrerende direktør for Storebrand i flere år. Etter at han måtte fratre stillingen som leder for Storebrand i 1985 var han fra 1986 leder for den nordiske investeringsbanken i Helsingfors Fra 1994-98 var han Executive Vice President for International Finance Corporation. Lindbæk har hatt en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Den norske Bank og Statoil. Han er gift med Grete Lindbæk (født 1936) og har fire barn. Han er nevø av Lise Lindbæk. Girlschool. Girlschool er et kvinnelig engelsk heavy metal-band. De hadde litt kommersiell suksess tidlig på 1980-tallet, de vedlikeholdt en verdensomspennende kultur og de har også inspirert mange andre kvinnelige band. Tilbake i 1975 startet Enid Williams (bass og vokalist) og Kim McAuliffe (rytmegitar og vokalist), begge fra sør-London, et kvinnelig rockeband kalt «Painted Lady». Etter og ha spilt på lokale puber en stund, skjedde det en endring i bandet ved at Kelly Johnson og Denise Dufort kom med og i april 1978 byttet de navn til «Girlschool» og dro på turne til Frankrike, Irland og Storbritannia. Den 15. juli 2007 døde Kelly Johnson av kreft. Norges Korforbund. Norges Korforbund er en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kor og vokalensembler. Norges Korforbund har nærmere 30 000 medlemmer fordelt på 28 distriktsledd, med et hovedkontor i Oslo og fire regionskontorer. Organisasjonen er partipolitisk og religiøst nøytral og arbeider for at norsk korsang skal få høyere kvalitet og større utbredelse. Forbundet er blant annet et kulturpolitisk talerør overfor offentlige myndigheter og tilbyr musikkfaglig utvikling til korsangere og dirigenter. Hallermoen skole. Hallermoen skole er en barneskole på Konnerud i Drammen med ca. 500 elever. Skolebygningen som er laget av tre, ble bygget i 1974. Liti Kjersti og Bergekongen. «Liti Kjersti og Bergekongen» er en folkevise fra Telemark. Den blir klassifisert som middelalderballade i undergruppen naturmytisk ballade fordi den forteller om møte med et overnaturlig vesen. I TSB katalogen har den typenummer A 54. Visa finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. En skotsk ballade ligger tett opp til denne (Hind Etin, Child nr. 41). Visa forteller om Liti Kjersti (navnet kan variere) som har barn med Bergekongen. Da mor hennes oppdager det, kommer Bergekongen for å hente henne. Der får hun en glemselsdrikk (villarkorn) som gjør at hun glemmer menneskeverdenen. Denne balladen er en av de visene som klart viser problemene med typologisering av muntlig tradisjon. Visa «Veneliti og Bergekongen» forteller den samme historien og blir også typologisert som A 54. Visa «Liti Kjersti narrar Bergekongen» er egentlig også en versjon av samme vise, men har fått sitt eget typenummer A 58. Forskjellen kommer i de siste strofene. I denne visa lurer hun Bergekongen og rømmer hjem til mor. En annen versjon har også fått eget typenummer. I «Jomfrua spiller harpe» er ikke kjæresten hennes et overnaturlig vesen, men en menneskelig konge. Dermed blir visa også plassert blant ridderballadene og har fått typenummer D 115. I norsk tradisjon er visa om «Margit Hjukse» en egen vise, men siden den ligger tett opp til den svenske versjonen av A 54, blir den typologisert sammen med «Liti Kjersti og Bergekongen». «Liti Kjersti og Bergekongen» er en av de norske balladene som er blitt dokumentert i flest varianter. Det betyr at den har vært svært populær. Det er også registrert en rekke melodier til visa, men den som oftest blir trykt i sangbøker er en melodi Olea Crøger skrev opp etter Tomine Finkenhagen til ei tekst av Tor Brynjulf og fluga (TSB F 67). Det må være Lindeman som har lånt denne melodien til Liti Kjersti på grunn av sammenfallende refreng. I 1903 utga Hulda Garborg et skuespill bygget på folkevisa, kalt "Liti Kersti". Senere satte komponist Arne Eggen toner til teksten. Innspillinger. Anne Marit Jacobsen sang den på "Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr". Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392. Gyldenpris. Blokkbebyggelse i Münsterbekken borettslag på Gyldenpris Gyldenpris er et boligområde i Bergen på grensen mellom bydelene Årstad og Laksevåg, omgitt av Solheim i sør, Damsgård i nord, Puddefjorden i øst og Løvstakken i vest. Navnet er hentet fra en lystgård fra 1700-tallet, som var skilt ut fra Damsgård. Hovedhuset stod frem til 1955. Gyldenpris tilhørte opprinnelig gamle Laksevåg kommune, men ble innlemmet i Bergen kommune ved lov av 27. mai 1921, og hadde da ca. 2000 innbyggere. Gyldenpris utgjør et område på 0,26 km² som hadde 1 507 innbyggere 1. januar 2012, fordelt på grunnkretsene Gyldenpris (Laksevåg bydel), Stranden og Strandlien (Årstad bydel). Gyldenpris inngår i Løvstakksiden sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Sognekirken Sankt Markus kirke ligger på grensen mot nabostrøket Solheim i sør. I området ligger også lyststedet Urdi i senempire og Gyldenpris studentboliger. Historie. Langs Damsgårdssundet ble det mot slutten av 1800-tallet bygget ut industri. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden (samlet kalt Gyldenpris) i 1912 og hadde planer for utbygging av bydeler. Området ble i 1921 administrativt avstått fra Laksevåg kommune til Bergen, med ca. 1 700 innbyggere. I 1956 ble Gyldenpris knyttet nærmere til Bergen kommunikasjonsmessig ved at Puddefjordsbroen over til Møhlenpris ble åpnet. «Blodbyen». Et av de gjenværende husene i «Blodbyen». Etter bergensbrannen 1916 fikk Bergen kommune bygget en brakkeby i området hvor Puddefjordsbroen når Gyldenpris. Dette var et tiltak for å hjelpe husløse i Bergen. Alle husene ble malt i en blodrød farge, som igjen sørget for at stedet på folkemunne kjent ble som «Blodbyen». Dette kallenavnet ble etterhvert også understreket av mye slåssing og bråk i dette området. I 1977 ble tidligere landslagsspiller Odd Frantzen sparket i hjel på Gyldenpris, stedet hvor han også ble født. De fleste husene i «Blodbyen» ble revet i forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen, Løvstakktunnelen og det nye veinettet på vestsiden av Puddefjorden. Et av de seks husene som står igjen etter «Blodbyen», har i mange år fungert som klubbhus og garderobe for fotballaget Orion, som har sin hjemmebane på Gyldenprisbanen. I nyere tid har også deler av Ny-Krohnborg IL (de yngste og de eldste) flyttet inn i klubbhuset. De fem resterende husene fungerer i dag som kommunalt botreningssenter for personer med rusrelaterte utfordringer. Utbygging. Boligblokk fra 1950-tallet og nye bygninger under oppføring i mai 2011. På 1950-tallet fikk Gyldenpris en tettere bebyggelse da det ble begrenset tilgang på byggeland innenfor de eksisterende bygrensene til Bergen. Datidens løsning på boligmangelen var å bygge i høyden. I 1951 bygget Vestbo de tre karakteristiske syvetasjers punkthusene som utgjør Stranden boliglag AS (75 leiligheter). Senere fikk området mer dominerende blokkbebyggelse. Münsterbekken borettslag (274 leiligheter) ble bygget av Arne Sande AS i 1978, og i 1980 ble det ytterligere fortetting da BOB førte opp 72 leiligheter i Gyldenpris borettslag. Den foreløpig siste store utvidelsen kom i 2004 da Studentsamskipnaden i Bergen bygget en boligblokk med 157 boenheter, på marken mellom bygningen til tidligere Høyes vinfabrikk og Gyldenprisbanen. Gållanes. Gållanes eller Golleneset er et nes i nordvestre enden av Nerlandsøya i Herøy på Sunnmøre. Neset ligger i Kvalsvik grunnkrets. Neset markerer ytterenden på Kvalsvika, og ligger ved foten av Okla. Bjerka stasjon. Bjerka stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved Bjerka i Nordland. Stasjonen ble åpnet den 20. februar 1942 da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Bjerka. Bjerka stasjon ligger 27,91 kilometer fra Drevvatn stasjon og ligger 15,6 meter over havet. Ved åpningen i 1942 var stasjonen betjent. Den 15. januar 1959 ble stasjonen ubetjent. Den 31. mai 1987 ble stasjonen igjen betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. Det nåværende stasjonsbygget ble åpnet i 1993. Den 1. januar 2007 opphørte det manuelle billettsalget på Bjerka stasjon, og stasjonen ble ubemannet. Billetter fra Bjerka stasjon må derfor bestilles via internett eller telefon. To ganger i døgnet styres stasjonens lysanlegg manuelt av en togekspeditør. Når fjernstyringsanlegget for Nordlandsbanen er ferdig utbygd, vil det heller ikke være behov for manuell tilstedeværelse ved kryssing. Svin og griser. Svin og griser ("Sus") er en slekt som består av ti nålevende arter med internasjonal anerkjennelse, pluss en art som bare blir delvis anerkjent. Denne slekten er den mest tallrike i svinefamilien. Artene varierer mye i størrelse, fra det lille devergvillsvinet på omkring 8 kg til det enorme villsvinet, der purkene kan nærme seg 500 kg hos visse underarter. Det hersker en viss forvirring omkring hvorvidt Palawanbartesvinet ("S. ahoenobarbus") er en egen art eller en underart av bartesvin ("S. barbatus"). Likeledes knytter det seg en viss usikkerhet til om vietnamesisk vortesvin ("S. bucculentus") fortsatt eksisterer. Arten ble opprinnelig erklært utryddet av IUCN i 1996, men så ble den gjenoppdaget i Laos i 1997. Befana. La Befana er en skikkelse i italiensk folklore, sannsynligvis opprinnelig fra Roma. Herfra har tradisjonen spredt seg til hele Italia. Navnet kommer fra festivalen Epifania 6. januar. La Befana besøker barna i Italia natta til 6. januar for å fylle strømpene deres. Har de vært snille, får de karameller og sjokolade. Har de vært slemme, får de strømpene fylt med kull. Og som en god husmor, feier hun ofte gulvet før hun drar igjen. La Befana blir ofte beskrevet som en gammel dame som rir på et kosteskaft gjennom lufta. Til forskjell fra heksa er hun blid og smiler, og hun har med seg en sekk som er fylt med godterier og gaver, men også med kull. Legenden. I følge legenden skal de tre vise menn som var på vei til Betlehem med gaver til Jesus-barnet ha stoppet en gammel dame for å spørre etter veien. Hun visste heller ikke veien, men ba dem hjem til seg og ga dem ly for natta. (Hun var den beste husmoren i landsbyen og hadde det hyggeligste hjemmet.) Neste dag ba de henne bli med dem på veien for å finne Jesus, men hun hadde ikke tid, hun hadde for mye å gjøre. Etterpå angret hun og dro ut for å finne dem, uten å lykkes. I sin leting, stoppet hun ved hvert eneste hus hun fant langs veien og spurte om det var noen barn der, i håp om at et av dem skulle være det lille Jesus-barnet. Og i følge historien drar hun fortsatt rundt på leting, og på veien deler hun ut gaver til alle barna hun møter. En annen historie forteller om la Befana som en vanlig kvinne med et barn hun elsket over alt på jorda. Men ungen døde og hun ble helt fra seg av sorg. Da hun så hørte nyheten om Jesus, dro hun ut for å finne ham, i troen på at han var hennes sønn. Hun fant ham til slutt og ga ham presanger for å gjøre ham glad. Jesus ble henrykt og ga henne en presang tilbake: Hun skulle bli moren til alle barna i Italia. Etter det har la Befana delt ut gaver av kjærlighet til alle snille barn i tida rundt Epifania (6. januar). En tredje historie knytter historien om Befana til kong Herodes' massakre på alle guttebarn i landet fordi han hadde hørt om at det skulle fødes en ny konge. Befana skal ha vært mor til et av disse guttebarna som ble drept av Herodes, og i sin frustrasjon og sorg dro hun på leting etter sin tapte sønn i håp om at han fortsatt kunne være i live. På sin leting kom hun til Bethlehem og besøkte Jesusbarnet i krybben. Jesusbarnet velsignet henne slik at hun en dag i året fikk være mor til alle verdens barn. Dette er den 5. januar som er julaften i den julianske kalenderen. Bakgrunn. Feiringen av la Befana har sitt opphav i gamle førkristne sagn, tatt opp i og omdannet innenfor den kristne tradisjonen. Opprinnelsen til skikkelsen kommer sannsynligvis fra hedenske agrartradisjoner relatert til tida rundt det nye året. Den gamle kvinnen representerer det gamle året som akkurat har gått, klar til å bli brent for å gjenoppstå som et nytt år. I mange europeiske land eksisterer tradisjonen med å brenne ei dokke som forestiller en gammel kvinne ved begynnelsen av det nye året. En hypotese forbinder la Befana med en romersk fest som finner sted på begynnelsen av det nye året til ære for den romerske guden Janus og den romerske gudinnen Strenia ("strenna" er julegave på italiensk). Dette er den tida på året da romerne pleide å gi hverandre presanger. I dag. Alle italienske barn kan regne med å finne en klump med kull i strømpen sin (i virkeligheten en klump med svart sukkertøy) siden alle barn har vært slemme en eller annen gang i løpet av året. I Roma sentrum, på Piazza Navona, arrangeres det hvert år et populært marked – Fiera della Befana – fra midten av desember fram til begynnelsen av januar. Her kan romerske barn kjøpe leker og sukkertøy. Festen i Roma til ære for la Befana er udødeliggjort gjennom utallige vers på romersk dialekt av den romerske dikteren fra nittenhundretallet Giuseppe Gioacchino Belli. Hakkemat. Hakkemat (eller "hakkmat") er en matrett laget av opphakket kjøtt. Hakkemat fra Helgeland. Tradisjonell hakkemat var tidligere hverdagskost i slaktetiden. Bønder på små gårdsbruk, og dermed med få dyr, solgte det meste av kjøttet de produserte, mens innmaten og andre rester ble brukt til egne måltider. Til hakkematen brukes innmat av sau: hjerte, lunge, mellomgulv og kanskje noe avskåret kjøtt. Innmaten blir kokt før den blir hakket eller grovmalt. Søt hakkemat. Hakkematen blir gjerne smaksatt med løk, sirup og krydret med ingefær, allehånde og pepper. Dette blir spist med potet eller brød, gjerne til lunsj eller kveldsmat. Slik søt hakkemat minner mye om skottene sin "haggis". Salt hakkemat. Alternativt blir hakkematen smaksatt med brun saus, løk, salt og krydret med ingefær, allehånde og pepper. Slik hakkemat minner mye om lungemos, men den inneholder mer kjøtt. Salt hakkemat passer godt til middagsmat, siden siden den spises med poteter, men den kan også kokes. Aharon Appelfeld. Aharon Appelfeld (født 16. februar 1932 i Tsjernivtsi i daværende Romania, nåværende Ukraina) er en israelsk forfatter. Han var bare 9 år da han havnet i konsentrasjonsleir i Transnistria. I 1947, 15 år gammel, kom han til Israel. I 1962 debuterte han med novellesamlingen "Røyk". Han skriver om hvordan jødedommen i Øst-Europa ble nedbrutt under andre verdenskrig og om hvordan opplevelser fra krigstiden bestemmer menneskets skjebne. Også mennesket blir nedbrutt sjelelig ved slike påkjenninger. Med romanen "Badenheim 1939" i 1980 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Appelfeld lærte seg hebraisk etter at han kom til Israel og tok eksamen ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han ble siden professor i litteratur ved Ben-Gurion Universitetet i Negev. Fljoðaætten. a>, hvor dramaet i 1112 endte med forsoning. Fljoðaætten (også "Fljode"- og "Fliodaætten") var en norsk ætt i vikingtiden som hadde kongelig godkjenning til å kreve inn skatt på vegne av kongen, altså en lendmannsætt. Ætten holdt til på Fløan (den gang "Fljoðar") i Stjørdalen. Det er usikkert når ætten kom til Fløan og hvor den kom fra, og ættens navn er tatt fra stedets eksisterende navn. Fljoðaætten stod kronen nært. Dramaet i 1112. Ellers var også flere storbønder fra Innherred til stede. Utover kvelden ble kongen i svært lystig lag, og interesserte seg mer og mer for Sigrid. Sigrid på sin side, ble mer og mer tiltrukket av den tapre kongen. Til slutt lente kongen håndleddet sin mot bordet, slik at en stor og vakker gullring kom til syne. Kongen meddelte at han trengte en lendermann, men at det ikke kunne bli Sigurd Raneson, for han hadde kongen bruk for i Norge. Da sa Ivar av Fljoðar: «Ja, når er det ikke flere lendermenn her til lands enn Sigurd Raneson og jeg, så jeg vil ta denne oppgaven.» Kongen, som hadde ventet seg svaret fra Ivar, sa: «Du vet at min far falt vest i Irland, og nå skal du dra dit å kreve skatt for han og alt folket vi mistet der. Hvis irene nekter å betale, så truer du dem med at jeg vil komme med en stor hær. Nå må du dra til Kaupangen og ruste deg ut.» Den godtroende Ivar ga utrykk for at dette kom svært uventet, men forstod kanskje ikke at han var blitt tildelt en uriaspost. Ivar drar fra Mære med én gang, og laget på storgården Mære fortsetter. Utover kvelden ble både Skjaldvor (Sigurd Ranessons kone) og Sigrid så fulle at de måtte hjelpes av kongen for å komme seg til sengene sine. Kongen hjalp Sigrid inn på rommet der han selv skulle sove, men Sigrid skjønte ingen ting neste morgen. Da Sigurd spurte ut Skjaldvor om hva som hadde skjedd, fortalte hun at Sigrid hadde ligget med kongen. Sigurd ble så sint at han ikke møtte opp til frokosten før det ble sendt bud på ham. Da han omsider kom til bordet, satte han seg uten en gang å hilse på kongen. Når Sigurd Jorsalfare spurte Sigurd Ranesson om hvorfor han ikke hilste på sin konge, kom Sigurd Ranesson med et så forbannet svar, at det hele resulterte i en ordkrig. Sigurd Ranesson turte ikke å oppholde seg på Mære lenger med så få menn, og dro med soldatene sine og Skjaldvor til bygården sin i Nidaros. Omsider kom Ivar av Fljoðar til Orknøyene, og overvintret der. Da han neste vår kom frem til Irland, holdt han et ting med de irske høvdingene, og truet til seg en mengde verdifullt gods. Irene turte rett og slett ikke å legge seg ut med den mektige Sigurd Jorsalfare. Ivar reiste ikke lenge etter, hjem til Norge med et enormt kvanta gods. Folkesnakket gikk over hele Trøndelag, særlig i Sigrids hjemtrakter – Stjørdalen, men Sigrid så ikke ut til å bry seg om synden hun utførte sammen med kongen. En dag da hun lå og koste seg sammen med kongen i Nidaros, kom presten Einar Skuleson inn og kvad en vise om at Ivar av Fljoðar enda ikke var tilbake, og gjorde samtidig narr av den godtroende Ivar. Sagaen forteller ingenting om hvordan Ivar tok det da han kom hjem, men romansen mellom Sigrid og kong Sigurd ser ut til å ha tatt slutt kort tid etterpå. Sigurd Ranesson hadde under ordkrigen på Mære fått beskyldninger om å ha sneket unna penger fra den såkalte «finneskatten», noe han mente var en urettmessig beskyldning. Kongen hadde nok brukt beskyldningen som en avledningsmanøver for å unngå en pinlig krangel om umoral, men Sigurd Ranesson hadde tatt seg nær av beskyldningen. Sigurd gikk til sak og fikk støtte av kong Øystein Magnusson, Sigurd Jorsalfares bror. Saken ble klaget inn for Bjarkøyretten, et ting som gjaldt i byene, men saken ble avvist. Saken ble tatt opp på nytt på en mengde ting, før saken til slutt endte opp på Frostating på Frosta, ikke langt fra Trondheim og Skatval. Endskapen ble at Sigurd Ranesson og Sigird Jorsalfare forsonte seg, men saken vekket også nytt liv i bråket mellom Sigurd Jorsalfare og kong Øystein. Siste spor av Fljoðaætten. Den neste – og forsåvidt også den siste – personen man kjenner til fra Fljoðaætten er Ivar Fljoðekoll, en lendermann som var tilstede under blodbryllupet i Nidaros i 1206 da baglerne kom uventet på birkebeinerne. Kong Inge Bårdsson drev i land ved bredden av Nidelva, og da han ropte til en forskrekket Ivar Fljoðekoll at han trengte hjelp, fikk Inge til svar: «Jeg må hjelpe meg selv først!». Og med det forsvinner Fljoðaætten ut av historien. I Aslak Bolts jordebok fra 1428 er det nevnt at hele Langstein med Borås og Auset i Hegra, hele Auran, Vifstad og «Kiølpene» lå under Fløan, og dette var sannsynligvis rester av det gamle lendmannsgodset, som omsider kom over i kirkens eie. August Horch. August Horch (født 12. oktober 1868 i Winningen i Moselle, Frankrike, død 3. februar 1951 i Münchberg) var en tysk ingeniør og grunnlegger av det som i dag er Audi. Han var utdannet i Mittweida. Han jobbet for Karl Benz fra 1896 før han grunnla "A. Horch & Cie" den 14. november 1899 i Ehrenfeld i Köln, Tyskland. Den første Horch-bilen ble bygget i 1901. Selskapet ble flyttet til Reichenbach i 1902 og til Zwickau i 1904. Horch forlot selskapet på grunn av en intern konflikt. Det nye selskapet ble hetende "Horch Automobil-Werke GmbH", men etter en rettssak fikk ikke Horch tillatelse til å bruke sitt etternavn, da det var et registrert varemerke hos sine tidligere partnere. Horch endret navnet på selskapet til "Audi Automobilwerke GmbH" (uoffisielt forkortet "Audiwerke") in 1910, da «horch!» betyr «hør!» på tysk, og «audi!» var det tilsvarende på latin (derav bl.a. ordet «audio»). I august 1928 fikk den danske ingeniøren Jørgen Skafte Rasmussen fra DKW aksjemajoritet i "Audi Automobilwerke GmbH". I juni 1932 gikk Audi, DKW, Horch og Wanderer sammen for å danne Auto Union. Det nye firmaets logo ble fire sammenhengende ringer (som i dag er brukt som logo for Audi), hvor hver ring representerte de fire selskapene i Auto Union. Freedom of Mobile Multimedia Access. Freedom of Mobile Multimedia Access (eller FOMA) er merkenavnet på 3G-tjenestene som den japanske mobiloperatøren NTT DoCoMo tilbyr i Japan. FOMA var verdens første W-CDMA-tjeneste da det ble lansert i 1998. Det er kompatibelt med UMTS via både radiooverføring og USIM og det har derfor flere alternativer for global roaming. I de første par årene var FOMA stort sett en eksperimentell tjeneste og lite utbredt blant vanlige brukere. Rundt mars 2004 ble det i Japan lansert en reklamekampanje sammen med DoCoMos 900i-serie med mobiltelefoner, og da fikk FOMA sitt gjennombrudd. Per 29. september 2007 har FOMA over 40 millioner abonnenter. Frekvensbånd. FOMA Plus Area bruker 800 Mhz-båndet. Dette tilbyr bedre dekning utenfor byer hvor det er større distanse mellom abonnent og basestasjon. Dette gjør at 3G-dekningen i Japan er verdens beste, med nesten hele landets areal dekket. 800-båndet er dog også begrenset i de samme områdene på grunn av at det også brukes til PDC-tjenester. Audi alteram partem. Audi alteram partem (eller audiatur et altera pars) er et latinsk uttrykk som bokstavelig betyr «hør den andre siden». Det står for prinsippet om at ingen skal bli dømt uten en høring hvor de har muligheten til å svare på beskyldingene rettet mot dem. Et vanligere norsk uttrykk er retten til kontradiksjon eller kontradiksjonsprinsippet Uskyldighetsregelen (som forteller at ingen er skyldig inntil det motsatte er bevist og vedkommende er dømt i en rett) er sett på som et prinsipp for rettferdighet i de fleste lovsystemer der den tiltalte skal få lov til å konfrontere vitnet og undersøke bevisene presentert av staten eller aktor i prosessen der det blir bestemt om tiltalte er skyldig eller ikke. Også i journalistikk er dette prinsippet nedfelt i yrkesetikken, blant annet gjennom Vær Varsom-plakatens rett til tilsvar ved beskyldninger. Brukshistorie. Som et generelt prinsipp for rasjonalitet når det skal kommes til en konklusjon, var «hør begge sider» behandlet som en del av normal klokskap av de gamle grekerne. Det var brukt av "the International Court of Justice" i "Nuclear Tests"-saken, hvor den refererte til at Frankrike ikke var til stede. I dag varierer det om tiltalte kan dømmes "in absentia" (dvs. at vedkommende ikke er til stede i rettssalen). Bolna stasjon. Bolna stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved Bolna i Rana kommune i Nordland. Stasjonen ble åpnet den 10. november 1947 da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Lønsdal. Bolna stasjon ligger 28,04 kilometer fra Dunderland stasjon og ligger 549,6 meter over havet på Saltfjellet. Ved åpningen i 1947 hadde stasjonen holdeplass, men ikke ekspedisjonslokale. Den 1. januar 1950 ble stasjonen bemannet, deretter ubemannet den 1. september 1957, og igjen bemannet for ekspedering av tog, reisende og gods den 20. august 1967. Idag er stasjonsbygningen ikke åpen, men er tidvis bemannet av Jernbaneverket i forbindelse med trafikkavvikling. Det er for tiden ingen tog som har ordinær togstopp ved Bolna. Rekkesekser. a> synes i motorens seks sylindre. Rekkesekser (R6) er en forbrenningsmotor med seks sylindre plassert på én rad. Vanligvis var en rekkesekser brukt for motorvolumer mellom 2,5 og 4 liter. Den var også noen ganger brukt for mindre motorer, selv om myk gange var dyrt å produsere og konstruksjonen uunngåelig ble fysisk lengre enn andre, alternative typer. Den minste versjonen av rekkesekseren kom i motorsykkelen Benelli 750 Sei. Den hadde et volum på 747,7 cm³ (0,75 liter). De største er brukt til å drive skip med motorvolum på 1 000 liter eller mer. Rekkeseksere var historisk mer vanlig enn V6ere, i hovedsak fordi lengden på slike motorer ikke var noe vesentlig problem i bakhjulsdrevne kjøretøy, men også fordi V6ere fra samme tid var vanskelige å få til å gå mykt. Ettersom bilindustrien i økende grad har gått over til forhjulstrekk og foretrekker tverrstilte motorer, er det blitt et økende behov for korte motorer og i dag er de fleste sekssylindrede motorer i V6-utførelse. Noen bilfabrikanter holder likevel fast på den, som for eksempel BMW. Rekkesekseren "lever" også i beste velgående i lastebiler, hvor den er i overlegent flertall også på nye biler. Busksvin og penselsvin. Busksvin og penselsvin ("Potamochoerus") er ei slekt i svinefamilien som består av to arter som lever i fuktig skog (herunder også regnskog) og buskskog i Afrika og på Madagaskar. Skogssvin. Skogssvin ("Hylochoerus") er ei slekt i svinefamilien som består av kun en art, skogssvinet ("H. meinertzhageni"). Arten består av tre underarter. Arten skogssvin må på ingen måte sammenstilles med norsk skogssvin, som er en slaktegrisblanding av oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Ekte skogssvin er det største medlemmet av svinefamilien og kroppen kan bli omkring 200 cm lang og 110 cm høy på skulderene. Vekten kan komme opp i 500 kg. Skogssvinet trives først og fremst i jungel og er mest vanlig senralt og vest i Afrika, der man også kan finne det i Ruwenzorifjellene og østover mot Mount Kenya og fjellene i Etiopia. Skogssvinet er en planteeter som først og fremst spiser gress og annet plantemateriale. Dette svinet roter heller ikke i bakken med trynet sitt, slik det er vanlig å gjøre for andre medlemmer i denne familien. Beretta 1935. Beretta 1935 (også omtalt som Beretta M1935) er en pistol som ble konstruert i Italia i 1935. Våpenet ble approbert av det italienske militære i 1937, og ble mye brukt av de italienske styrker under andre verdenskrig. Den ble også produsert til Finland og Wehrmacht. Modellen er egentlig en Beretta 1934 i kaliber 7,65 x 17 mm Browning istedenfor 9 x 17 mm Browning. Beretta 1935 har manuell sikring og 8 skudds magasinkapasitet. Magasinet har en fingerstøtte nederst. Den har den karakteristiske åpne sleiden som er typisk for Berettapistoler. Den er laget med relativt få deler og er lett å vedlikeholde samt svært robust konstruert. Beretta 1935 var i produksjon fra 1935 til 1967 og omtrent 525,000 eksemplarer ble produsert. Johannes Steens andre regjering. Johannes Steens andre regjering var en ren Venstreregjering, og tiltrådte 17. februar 1898. Regjeringen fratrådte 21. april 1902. Eksterne lenker. Steen 2 Ole Knapp. Ole Knapp (født 8. november 1931) var en norsk fagforeningsleder og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Den 3. november 1990 ble han utnevnt til industriminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en post han hadde frem til 3. september 1992. Ole Knapp var leder av Gjøvik Arbeiderparti i 3 år fra 1964, han var medlem av bystyret og medlem av formannskapet i 8 år. Han ble distriktssekretær for LO i Oppland i 1967, en stilling han hadde frem til 1977, da han ble valgt til LO-sekretær. På LO-kongressen i 1987 ble han valgt til nestleder i LO, et verv han hadde frem til 1990. Ole Knapp har vært medlem av styret i Statoil og Oljedirektoratet. Han har også vært medlem av Arbeidsretten. York Minster. York Minster er en av de største katedralene fra middelalderen i England og Nord-Europas største gotiske katedral. Katedralen, som ligger i byen York, ble bygget av Henrik III i 1220. Åsengata (Oslo). Åsengata (5-31, 2-42) ligger på Torshov i Oslo. Veien går fra krysset Vogts gate/Sandakerveien i sørvest til Hans Nielsen Hauges gate i nordøst. Tilstøtende gater er Per Kvibergs gate, Lilleborggata, Lammers' gate. Langs gatens østside mellom Lammers gate og Hans Nielsens Hauges gate ligger Torshov kirkepark med Torshov kirke. Åsengata har navn etter gården Åsen. Bygninger. 19 Torshov kirke Bergerfoss kraftverk. Begerfoss kraftverk er et vannkraftverk ved utløpet av Randsfjorden i Jevnaker kommune i Oppland. Verket stod ferdig i 1936 og ble modifisert i 1988. Kraftverket består av de to kraftstasjonene Begerfoss I og II. Eiere er hhv. Einar Borch og Viul Kraft AS. Verket utnytter et fall på 3-6 meter i Randselven. Tilknyttet kraftverket er også en demning som regulerer vannstanden i Randsfjorden. Det er installert to kaplanturbiner på totalt 3,3 MW. Midlere årsproduksjon er på 16 GWh. Bundeszentrale für politische Bildung. Bundeszentrale für politische Bildung (bpb; den føderale organisasjonen for politisk dannelse) er en tysk føderal institusjon underlagt innenriksministeriet, som ble grunnlagt i 1952 under navnet Bundeszentrale für Heimatdienst. Bundeszentrale für politische Bildung har i oppgave å fremme borgernes forståelse av politiske saksforhold og styrke den demokratiske bevisstheten. Organisasjonen har røtter tilbake til Weimarrepublikkens Reichszentrale für Heimatdienst, som ble grunnlagt i 1918 som Zentralstelle für Heimatdienst. I de første årene var arbeidet mot kommunismen det fremherskende i Bundeszentrale für politische Bildungs arbeid. Også i dag spiller arbeidet mot totalitære ideologier en viktig rolle, selv om andre temaer også har fått mer oppmerksomhet. Bekkola. Bekkola, som kommer av finsk og betyr «Pekkas gård», er en gård på toppen av grenda Løvhaugen i Grue Finnskog. Gården er fra 1624 og befinner seg på samme grunn som de eldste bosetningene på Finnskogen. Gården eies og drives av familien Bredesen Opset. I dag drives det også et kurs- og konferansesenter på Bekkola. Death Metal (album). "Death Metal" er et split-album av metal-bandene Hellhammer, Helloween, Dark Avenger og Running Wild. Yaesu. Yaesu er navnet på en amatørradioprodusent. Yaesu ble dannet i 1959 i Japan. Andre vanlige varemerker for radioamatørutstyr er Kenwood, Sommerkamp, ICOM ++ Produsenter av radioutstyr selger ofte radioutstyr med forskjellige frekvensbånd, modulering og litt forskjellige funksjoner tilpasset flymarkedet, radioamatørmarkedet, maritim VHF, militær og vanlig landmobil bruk (Landmobil bruk omfatter politiradio, helseradio, drosjeradio, bussradioer, entreprenørfirmaer og så videre.) I mange tilfelle kan det sees store likheter mellom modeller med samme størrelse for forskjellige markeder. Det samme firmaet som produserer Yaesu radioer, markedsfører tilsvarende radiostasjoner for flymarkedet og for landmobil bruk under merkenavnet Vertex Standard. For maritim VHF selges de under merkenavnet Standard Horizon. Francis Hagerups første regjering. Francis Hagerups første regjering var en koalisjonsregjering mellom Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Venstre (V). Den tiltrådte 14. oktober 1895, og fratrådte 17. februar 1898. Hagerup Vidkunn Hveding. Vidkunn Hveding (født 27. mars 1921 i Orkdal, død 19. mai 2001 i Tysfjord) var en norsk bygningsingeniør og politiker (H). Han var en av Norges fremste eksperter på norsk energiforsyning, og var en profilert generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) 1968–1975. Hveding bidro også til utformingen til norsk oljepolitikk som olje- og energiminister 1981–1983 samt viseformann i styret i Statoil 1972–1974 og 1984–1987. Finn Alnæs beskrev Hveding som kultivert, intelligent og en «farlig motstander». Historiker Lars Thue har pekt på at Hvedings litt formelle og korrekte væremåte kan ha bidratt til at Hveding i perioder manglet et støttende politisk og faglig nettverk. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av lektor Johan Kristian Lind Hveding (1879–1965) og lærer Ida Marie Sognlid (1894–1941). Vidkunn Hveding var gift tre ganger. I 1948 giftet han seg med Marie Palmstrøm (1926–1986), men ekteskapet ble oppløst i 1963. I 1963 giftet han seg på nytt med Tone Barth (1924–1980), datter av geolog Thomas Barth. Som enkemann giftet han seg med Grete Blydt Qvisler (1932–) i 1986. Han ble født i Orkdal i Sør-Trøndelag i 1921, men vokste opp i Tromsø, hvor han tidlig kom med i Speiderbevegelsen, først som patruljefører og senere som troppsassistent i 2. tropp. Allerede i ungdomstiden viste Hveding store språklige evner, og lærte seg nederlandsk på en speidertur til Nederland i 1938. I 1939 ble finske flyktninger fra Vinterkrigen innkvartert i Tromsø. Speiderne ble satt inn for å hjelpe flyktningene, og Hveding lærte seg finsk på noen uker. Han tok examen artium med en svært god norskstil i 1940, og behersket med tiden ti fremmedspråk flytende, deriblant arabisk og en rekke europeiske språk. Han avla eksamen som sivilingeniør ved bygningslinjen ved NTH i 1946, og deltok i gjenreisingen av Nord-Norge etter andre verdenskrig gjennom sitt virke som assisterende ingeniør og avdelingsingeniør i Troms Kraftforsyning 1946–1948 og direktør i Bardufoss Kraftlag 1948–1954. Han var bestyrer av et ledig professorat i vassbygging ved NTH 1954–1956, og kom forøvrig tilbake som professor 1958–1961. I mellomtiden var han engasjert i utlandet som rådgiver ved Ethiopian Electric Light and Power Authority 1956–1957 og prosjektleder i Noreno Brasil i São Paulo 1957–1958. I Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) var han administrerende direktør 1961–1963 og generaldirektør 1968–1975. Som generaldirektør måtte han blant annet håndtere den økende motstanden mot utbygging av både vannkraft og atomkraft. Uenigheter i energipolitikken blant landets folkevalgte gjorde at NVE manglet klare instrukser, hvilket bidro til Hvedings avskjedssøknad i 1975. Hveding var rådgiver ved Kuwait Fund for Arab Economic Development 1963–1965, hvor han jobbet med infrastrukturprosjekter og industriplanlegging. Han jobbet da mye med økonomiske problemstillinger, og han oppfattet seg etterhvert, etter sigende, mer som økonom enn som ingeniør. Denne kompetansen var viktig i utformingen av "Utredning vedrørende Norges energiforsyning" fra 1969, hvor Hveding foreslo langtids grensekostnad som basis for prissettingen av elektrisk kraft. Han var kritisk overfor Arbeiderpartiets industripolitikk, og da spesielt subsidiering av statlige energileveranser til kraftkrevende industri. Bruk av langtids grensekostnad ved prissettingen ville ramme denne industrien hardt. Hveding var konstituert departementsråd i Industridepartementet 1967–1968 og rådgiver ved Industrial Bank of Kuwait 1975–1977. Han beskjeftiget seg med teknisk-økonomisk rådgivning, foredrags- og komitévirksomhet fra 1977 og frem mot tiden som statsråd. Fra 1983 var han rådgiver innen institusjonsoppbygging og lovgivning vedrørende vann og elektrisitet i utviklingsland, etablering av samarbeidsorganer innen energiområdet i sørlige Afrika og Mellom-Amerika med mer. Han innehadde et utall styreverv i private og statlige selskaper og var medlem av en rekke offentlige utvalg. Organisatorisk og politisk arbeid. I studietiden var Hveding formann i Studentenes Fellesutvalg ved NTH i 1945, og som professor samme sted var han viseformann i Studentersamfundet i Trondhjem høstsemesteret i 1960. Han var formann i Teknisk-økonomisk gruppe i Oslo-avdelingen av Den Norske Ingeniørforening 1961–1963, viseformann i Polyteknisk Forening 1970–1972 samt medlem Den Norske Turistforenings råd 1970–1987. I Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) var han aktiv i en årrekke, utnevnt til æresmedlem i 1985, og var visepresident 1997–1999. Hveding var medlem av Høyres oljepolitiske komité 1978–1981 og medlem av Høyres sentralstyre, sistnevnte i egenskap av å være statsråd, 1981–1983. Den 14. oktober 1981 tiltrådte han som olje- og energiminister i Kåre Willochs regjering, noe som ble kalt «et dristig trekk» som kunne «virke provoserende på enkelte» på lederplass i "Verdens Gang". Hvedings statssekretær ble Hans Henrik Ramm. Som statsråd fikk Hveding en rekke kontroversielle spørsmål på sitt bord; ett av dem var Statoils ønske om å overta etter Mobil Corporation som operatør av Statfjordfeltet. Hveding ville også sikre tilstrekkelig politisk kontroll over Statoil, noe Arbeiderpartiet mente var et utslag av Hvedings ønske om å «vingeklippe» selskapet. Han igangsatte arbeidet med å omgjøre Statoil fra et utenomparlamentarisk maktsentrum i norsk oljepolitikk til et moderne konkurranseutsatt selskap. Et delt statlig engasjement mellom Statoil og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE, senere Petoro) ble første gang utredet mens Hveding var statsråd, og dette ble senere realisert av Hans Henrik Ramm og Kåre Kristiansen fra Kristelig Folkeparti. Den 8. juni 1983 gikk Hveding av som statsråd, da regjeringen ble utvidet med statsråder fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Utmerkelser. Han var kommandør av St. Olavs Orden fra 1972 og kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen fra 1986. Han ble tildelt kong Olavs 80-årsmedalje i 1982 og Norske Sivilingeniørers Forenings gullmedalje «for utvikling av det teknologiske miljø» i 1999. Abraham B. Yehoshua. Abraham B. Yehoshua (hebraisk: א.ב. יהושע‎; født 19. desember 1936 i Jerusalem) er en israelsk forfatter og universitetslærer. Han fullførte studier i filosofi og litteratur ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Deretter var han lærer i Paris mellom 1963 og 1967. Fra 1972 har han vært knyttet til Universitetet i Haifa. Han debuterte i 1970 med novellsamlingen "Tidlig sommeren 1970 og to andre historier". Yehoshua skildrer det moderne Israel og skriver både noveller, romaner, skuespill og essay. Han skildrer mennesker som flykter fra en verden de ikke forstår og er kritisk til utviklingen i hjemlandet og til at mennesker isolerer seg i et lukket fellesskap. Flere av bøkene hans er oversatt til en rekke forskjellige språk, også til norsk, og Harold Bloom tar ham med i sin "Vestens litterære kanon. Mesterverk i litteraturhistorien" fra 1996. Bibliografi. Oversatt til norsk eller dansk (årstall angir skandinavisk utgave) Oversatt til engelsk (årstall angir engelsk utgave) Clara Bow. Clara Gordon Bow (født 29. juli 1905, død 27. september 1965) var en amerikansk skuespillerinne best kjent for sin innsats i stumfilmer på 1920-tallet. Biografi. Bow hadde en tøff oppvekst med en voldelig far og en schizofren mor. Hun vokste opp i fattigdom i Brooklyn i New York. Da Bow var ni år døde hennes beste venn, Johnny, i armene hennes etter en alvorlig brannskade. Som tenåring deltok Bow i en skjønnhetskonkurranse, «The Fame and Fortune Contest», som hun vant. Dette satte i gang hennes filmkarriere. Hennes mor prøvde å drepe henne med kniv da Bow forsøkte å komme inn i filmindustrien, men dette stoppet henne ikke. Bow ble tatt med til Hollywood av produsenten B.P. Schulberg, en mann som utnyttet henne både seksuelt og økonomisk. Han fikk henne til å arbeide hardere enn de fleste av datidens andre stjerner, men betalte henne svært lite. Hun spilte i til sammen 58 filmer fra 1922 til 1933, og da hun var på sitt mest populære mottok hun over 45 000 fanbrev hver måned. Bow var også involvert i en del rettssaker, alt fra ubetalt skatt til å ha «stjålet» andre kvinners ektemenn. Da det begynte å komme lyd på film dalte hennes popularitet på grunn av hennes markante Brooklyn-aksent. Etter å ha forsøkt på et comeback med filmene "Call Her Savage" i 1932 og "Hoop-La" i 1933, giftet hun seg med cowboystjernen Rex Bell og forlot helt filmindustrien i en alder av 26. Med Rex Bell fikk hun to sønner, men på grunn av at hun var mentalt ustabil og schizofren, som sin mor, fikk hun ikke lov til å se dem. Det var også hennes ustabile tilstand, samt et vektproblem, som gjorde at hun aldri gikk inn i showbusiness igjen. Den 27. september 1965 døde Bow av et hjerteinfarkt i Los Angeles. Hun ble 60 år gammel. Sidsel Kvitvik. Sidsel Kvitvik (født 1982) er en lyrisk koloratur-sopran. Hun studerer klassisk sang ved Norges Musikkhøgskole hos professor Barbro Marklund. Tidligere har hun studert musikkvitenskap i København. I 2005 vant hun «unge sangeres talentkonkurrence» i Danmark. GameSpot. GameSpot er en videospillnettside som viser nyheter, anmeldelser, før-anmeldelser, nedlastninger og annen informasjon. Nettsiden ble startet 1. mai 1996 av Pete Deemer, Vince Broady og Jon Epstein. Den ble oppkjøpt av ZDNet, et selskap som senere ble kjøpt opp av CNET Networks, den nåværende eieren av GameSpot. GameSpot er i dag en av de 200 høyest trafikkerte nettsidene ifølge Alexa Internet. I tillegg til innholdet som blir produsert av GameSpot-mannskapet, tillater også nettsiden brukerne i å skrive sine egne anmeldelser, blogger og å poste på deres forum. Forumene er delvis delte med brukerne av GameFAQs, en annen nettside som er eid av CNET Networks. Johannes Steens første regjering. Johannes Steens første regjering var en Venstreregjering som tiltrådte 6. mars 1891. Regjeringen søkte først om avskjed 29. juni 1892, men fortsatte etter enstemmig oppfordring fra Stortinget. Regjeringen søkte på ny om avskjed i april 1893, og fratrådte 2. mai 1893. Steen Aharon Megged. Aharon Megged (født 1920) er en israelsk forfatter. Han ble født i Polen, men foreldrene emigrerte til Palestinamandatet da han var seks år gammel. Etter fullført videregående skole i Tel Aviv var han på kibbutzen Sedot Yam i 12 år. Sammen med en gruppe venner grunnla han "Masa", et litterært ukeblad og var redaktør av dette i 15 år. Han var også litterær redaktør for flere aviser. Fra 1968 til 1971 var han kulturattasjé ved Israels ambassade i London, og i 1977/78 var han knyttet til Center for Hebrew Studies ved Oxford University som husdikter, en stilling han også hadde ved University of Iowa. Han har gitt ut 35 bøker og vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Han fikk Israelsprisen i litteratur i 2003. Hans bøker er oversatt til en rekke språk og har kommet ut i United Kingdom, United States, Argentina, Frankrike og andre land. Megged er gift med forfatteren Ida Tsurit og er far til forfatteren Eyal Megged og Amos Megged, en universitetslektor i historie ved Haifa University. Nystølsvatnet. Nystølsvatnet er en innsjø som ligger i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Vannet ligger på Gaularfjellet, og er en del av Gaularvassdraget. Rv 13 ligger på nordsiden av vannet, og nær østre enden er et kjent utsiktpunkt på Gaularfjellsvegen. Navnet kommer av Nystølen som er en seter på vestsiden av vannet. Diva (musikkgruppe). Diva var en norsk eurodance musikkgruppe. Den besto av Helene Sommer og Elene Nyborg, begge fra Drammen. Deres første singel, The Sun Always Shines on TV, var en coverlåt av a-ha. Victor/Victoria. "Victor/Victoria" er en amerikansk musikalsk komiediefilm fra 1982, som vant en og ble nominert til flere andre Oscarpriser. Filmen er en travesti, der transvestisme og kjønnsidentiet er de sentrale temaene. Den handler om sangerinnen «Victoria», som har vanskeligheter få finne en jobb, og derfor gir seg ut for å være en mann som spiller kvinne. Dette fungerer godt inntil en mann forelsker seg i henne. Filmen er basert på den tyske filmen "Viktor und Viktoria" fra 1933. Liste over Finnmarks fylkesmenn. Liste over Finnmarks fylkesmenn begynner i 1661, og omfatter amtmenn i Vardøhus amt (1661-1787) og Finmarkens amt (1787-1919) og fylkesmenn i Finnmark fylke siden 1919. Ved en kongelig resolusjon av 1660 ble det slått fast at Vardøhus amt skulle opprettes. Vardøhus amt var et underamt under Trondhjems stiftamt frem til 1866, og deretter under Tromsø stiftamt til 1918. Geografisk tilsvarte amtet det tidligere Vardøhus len, som ble opprettet i 1576. I 1680 ble Vardøhus amt innlemmet i Nordlandenes amt, som samtidig skiftet navn til Nordlands amt. Vardøhus ble skilt ut igjen i 1685. Den 5. september 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlands amt til Vardøhus amt. Vardøhus amt skiftet samtidig navn til Finnmarkens amt. Den 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut som eget amt under navnet Tromsø amt. Gjennom lov av 14. august 1918, skiftet Finnmarkens amt den 1. januar 1919 navn til Finnmark fylke. Samtidig ble begrepene "amt" og "amtmann" erstattet av "fylke" og "fylkesmann". Fylkesmannen er regjeringens representant i sitt fylke. Han skal bidra til at Stortingets og Regjeringens vedtak og retningslinjer blir fulgt opp. Dette skjer for det første ved at fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, og for det andre ved at fylkesmannen overvåker kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak. Amtmanns- og fylkesmannsboligen. Ved opprettelsen av Vardøhus amt, var det meningen at amtmennene skulle bo på Vardøhus festning. På grunn av den dårlige forfatningen som festningen var i, skiftet imidlertid amtmannssetet mellom Vardøhus, Vadsø og Alta frem til 1814. Et unntak var en periode fra 8. juli 1682 til 1684 da Vardøhus ble administrert av Bergen magistrat. Sammen med utnevnelsen av Johan Caspar Krogh i 1814 flyttet amtmannssetet til Tromsø. Først ved delingen av amtet 1. oktober 1866, da Senjen og Tromsø fogderi ble skilt ut som Tromsø amt, flyttet amtmannen tilbake til Finnmark. Etter en diskusjon mellom Hammerfest, Alta og Vadsø om amtmannsboligens beliggenhet. Jens Holmboe var den første amtmannen med sete i Hammerfest. Den 17. november 1888 ble det bestemt at amtmannen forpliktet å bo i eller ved Vadsø, og Karl Adolf Langberg ble utnevnt til embedet. Departementet godkjente 27. februar 1893 en tomt for oppførelse av en amtmannsbolig i Vadsø. Boligen sto ferdig i 1894. Finnmark er i dag et eneste fylket med egen fylkesmannsbolig. Eksterne lenker. Finnmark, fylkesmann i Oddbjørn Leirvik. Oddbjørn Leirvik (født 18. august 1951 i Ålesund) er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans primære forskningsfelt er islam og kristen-muslimske relasjoner; religionsdialog; religionsteologi; flerkulturell etikk; samt religion og politikk. Fra 2006 har han vært leder for masterstudiet i Religion og samfunn ved Det teologiske fakultet. I perioden 2004-2010 var han medlem av den sentrale forskergruppen i forskningsprogrammet "Kulturell kompleksitet i det nye Norge", Culcom ved Universitetet i Oslo. Fra 2011 leder han det tverrfaglige forskningsnettverket Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært stipendiat ved Det teologiske fakultet (fra 1996), prest ved og leder for dialogsenteret Emmaus (1993-1996), prest i Paulus kirke i Oslo (1984-1993), og studentprest/generalsekretær i Norges Kristelige Studentforbund (1979–1983). Leirvik har vært engasjert i oppbygning av flere fora for religionsdialog i Norge. Han var blant initiativtakerne til Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd og har vært leder/medlem av gruppa fra starten i 1993. Fra begynnelsen av 1990-tallet var han også involvert i utviklinga av dialogsenteret Emmaus og deltok i organiseringa av de store tros- og livssynsdialogene ved Nansenskolen (mellom 1992 og 1997). Leirvik var medlem av styret for Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet fra 2000 til 2008. Han er medlem av Teologisk Nemnd under Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke (for perioden 2008-2014), det statlige Tros- og livssynspolitisk utvalg (2010–2012) og redaksjonen for tidsskriftet "Kirke og kultur" (fra 2008, vitenskapelig redaktør fra 2010). Vassallaggi. Vassallaggi er et arkeologisk utgravningssted med ruiner etter en by på Sicilia i Italia. Stedet ligger i nærheten av byen San Cataldo i provinsen Caltanissetta. Det er funnet bosetning fra bronsealderen på stedet. Viktor und Viktoria. "Viktor und Viktoria" er en tysk musikalsk komediefilm, produsert av Ufa i 1933 og regissert av Reinhold Schünzel. Filmen har blitt refilmatisert en rekke ganger. Bl.a. er den Oscarbelønnede filmen "Victoria" fra 1982 basert på "Viktor und Viktoria". Det ble også laget en engelskspråklig refilmatisering i 1935 ("First a Girl") og en tyskspråklig i 1957 ("Viktor und Viktoria"). I 1995 ble det laget av TV-film ("Victor/Victoria"). Ingo Schwichtenberg. Ingo Schwichtenberg (Mr.Smile) (født 18. mai 1965, død 8. mars 1995) var et av de første medlemmene i det tyske power metal-bandet Helloween. Han er kjent for sin raske hamring på basstrommen, noe som er vanlig for trommeslagere innen denne musikksjangeren. Schwichtenberg spilte med Helloween fra 1983 til 1993, men han måtte forlate bandet på grunn av inntak av kokain og hasj. Han slet også med schizofreni, og da han nektet å ta medikamenter, førte det til at han ble svært depressiv og at han ikke kunne spille sammen med bandet. Etter at han forlot bandet ble hans depresjon stadig verre og han begikk selvmord i 1995 ved å hoppe foran et undergrunnstog. Schwichtenbergs erstatning i Helloween ble Uli Kusch. Rødflekket blåvinge. Rødflekket blåvinge ("Plebeius artaxerxes") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen og hunnen er ganske lik hverandre, begge har brun farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser). Langs vingekantene finnes noen orange halvmåneformede flekker. Disse er tydeligst bakerst på vingen og er svakere lenger fram mot vingspissen. Vingeundersiden er brunlig grå med mørke flekker i hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg. Begge vingenes underside har noen tydelige gulorange flekker, som er så store at de nesten danner et sammenhengende bånd langs vingekanten. En hvit kile midt på bakvingen når nesten (ikke helt) til den lyse diskalflekken. Vingespennet er mellom 26 og 31 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av traké som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Det legges på undersiden av blomsterknopper, ett og ett. Etter omtrent en uke klekkes det. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en markert rød lengdestripe på siden. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larvene er ofte utsatt for parasittvepsen "Hyposoter notatus". Overvintringen skjer i det tredje larvestadiet. Til våren fortsetter larven å vokse før den forpupper seg etter omtrent seks aktive uker. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. De finnes under et blad, lavt ned like over jorden, hvor den er festet i et magebelte til bladet. Levevis. Rødflekket blåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juli til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på vanleg solrose, skogstorkenebb (sjuskjære) og blodstorkenebb. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Rødflekket blåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker. Utbredelse. Rødflekket blåvinge finnes helt nord i Danmark, og det sydlige Sverige og Finland. Utbredt særlig i fjellområder i Europa, Nord-Afrika og Asia. I sørlige Norge langs kysten til Stavanger, men finnes enkelte steder på Vestlandet og i Midt-Norge. Vanlig i øst, nord til Nord Trøndelag, mangler i Nordland, men finnes i Troms. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Gino Casassa. Dr. Gino Casassa er en glasiolog fra Magallanes-universitetet i Chile. Han hadde opprinnelig utdannet seg som hydraulikkingeniør i 1984. Han er en av mange forskere som nå støtter teorien om at temperaturøkningen på kloden skyldes menneskeaktivitet. Brun blåvinge. Brun blåvinge ("Plebeius eumedon") er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen og hunnen er ganske lik hverandre, begge har brun farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser). Diskal-flekken er svak og brun-svart. På bakvingene hos hunnen, langs vingekanten, finnes noen få orange halvmåneformede flekker. Disse er tydeligst bakerst på vingen og er svakere lenger fram mot vingspissen. Vingeundersiden er brunlig grå med mørke flekker i hvite ringer. Disse flekkene finnes ikke i indre del av vingeundersidene. Ved vingeroten utbrer et svakt blågrønt fargefelt seg. Begge vingenes underside har noen gulorange flekker, som nesten danner et sammenhengende bånd langs vingekanten. En hvit kile midt på bakvingen når helt til den lyse diskalflekken. Vingespennet er mellom 24 og 27 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint nett mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er brunlig på farge, senere mer grønn og tilsist ganske lys grønnlig. Den har en mørkegrønn rygglinje og flekker på sidene av hvert segment, som danner en lengdestripe. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp har korte lyse hår og smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er lys grønn, med brunere rygg. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø eller lignende. Den er plassert nær bakken (jorden), fastspunnet i visne plantedeler. Levevis. Brun blåvinge finnes på tørre gresskledde og blomsterrike solrike lokaliteter, med busker og trær. Den er avhengig av lokaliteter der larvens næringsvekst vokser. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som ung larve, som plantespiser kun på skogstorkenebb (sjuskjære) og blodstorkenebb. Larven overvintrer i tredje larvestadie. Om våren fortsetter den å vokse i to til tre uker. Brun blåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Brun blåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker. Utbredelse. Brun blåvinge finnes ikke i Danmark, men i det sydlige Sverige og Finland. Utbredt særlig i fjellområder i Europa og Asia. Arten har hatt tilbakegang særlig i sentrale deler av Europa. I sørlige Norge i fjellområder, nord til Nord-Trøndelag, mangler langs hele kysten, men finnes i på egnede lokaliteter i sydlige Troms. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Galați. Galați (//, tyrkisk: "Kalas", polsk: "Gałacz", tysk "Galatz") er en by i det østlige Romania. Den er hovedstad i Galați fylke. I 2009 hadde byen et folketall på 291 345, og var dermed Romanias sjuende største by. Den har et areal på 246,3 km², og en befolkningstetthet på 1213 innb./km². Geografi. Galați ligger like nord for elven Sirets utløp i nedre Donaus venstre bredd. Den nærmeste større by er Braila ca 18 kilometer i sørvestlig retning og oppstrøms langs Donau. Grensen til Moldavia er 12 kilometer langs elven og nordøst for byen. Historie. På stedet for dagens by fantes det dakiske og romerske bosettinger. Galați blir første gang nevnt i en kilde fra 1445. Etter dette har byen utviklet seg til en viktig handelsplass, bl.a. som følge av den store havnen ved Donau. I det 17. århundret ble Galati betegnet som den viktigste byen i fyrstedømmet Moldavia etter Iași. Byen besto da av omkring 300 hus og hadde 3000 innbyggere. I det attende og i begynnelsen av det nittende århundret ble byen trukket inn i kamphandlinger og gjenstand for epidemier som følge av krigen mellom Russland og Tyrkia. I det nittende århundret fikk byen en økende betydning som handelsby, da den ikke lenger hørte til det valakiske fyrstedømmet eller det osmanske riket, men grenset til Russland. Etter den første verdenskrig da byen en kort periode var besatt av tyske tropper, fortsatte byen å utvikle seg industrielt. Næringsliv. Byen er preget av tungindustri som for eksempel det største stålverket i Romania, maskinindustri og det største rumenske skipsverftet. Videre finnes det i byen en tekstilfabrikk, møller, sagbruk og fiskeindustri. I 1948 ble det her grunnlagt et polyteknisk institutt som har universitetsstatus fra 1974. Befolkning. I 1930 talte byens befolkning ca 100 600 innbyggere, hvorav ca 69 500 rumenere, 19 000 jøder, 3 000 russere, 2500 grekere, 2200 ungarere og 1200 tyskere. Ved folketellingen i 2002 var innbyggertallet 298 816 innbyggere, hvorav 296 000 rumenere hvorav 1 482 sigøynere, 290 russere, 247 grekere, 205 ungarere, 115 jøder og 114 tyskere. Samferdsel. Galațis havn er landets største innenlandshavn. Det går ferge til den motsatte siden av elven. Jernbanenettet som er knyttet til havnen omfatter Galati persontrafikkterminal og rangsjerterminalen Barboși ved landsbyen Movileni. Byen er knyttet til jernbanenettet siden 1870-årene. Fra persontrafikkterminalen går det regelmessig nærtrafikktog og hurtigtog i retning București og Tecuci. Bredsporjernbanen mot Reni i Ukraina blir for tiden (2009) bare benyttet til godstrafikk. Europavei 87 går gjennom Galati. Kultur og severdigheter. St. Georg-kathedralen (rumensk: "Sfântu Gheorghe") er bygget i det 17. århundret. Byen har museum for moderne kunst og samtidskunst (rumensk: "Muzeul de Artă Modernă și Contemporană"), historisk museum, naturvitenskapelig museum, konserthus, teater og "Gulliver" dukketeater. Fjernsynstårnet som ble ferdigstilt i 1978 og er 150 meter høyt og oppført i armert betong. På toppen av tårnet er det en restaurant. Dropkick Murphys. Dropkick Murphys er et Celtic punk band fra Quincy, Boston, Massachusetts, USA. I begynnelsen spilte de i kjelleren på frisørsalong til en venn, der spilte de en blanding av Oi!, irsk musikk og hardcore. Historie. Dropkick Murphys startet i 1996. Bandet slapp ut mange ep'er og etter en stund fikk de platekontrakt med Hellcat Records. I 1998 slapp de ut sitt første album, "Do or Die". vokalist Mike McColgan forlot bandet senere det året og han ble erstattet av The Bruisers' vokalist Al Barr. I 2006 var de hovedattraksjon på den norske Storåsfestivalen. Eddie Cantor. Eddie Cantor (født Isudore Iskowitz 31. januar 1892 i New York City i New York, død 10. oktober 1964) var en amerikansk komiker, sanger, skuespiller og tekstforfatter og ble fra 1920-årene og i mer enn 30 år fremover en av USAs mest berømte og populære entertainere, ikke minst på grunn av sin utstråling, gode sangstemme og rullende øyne. En av hans mest kjente sanger het "If You Knew Suzie". I 1930-årene opptrådte han i sitt eget radioshow. Sangen «Margie» var oppkalt etter Cantors fem år gamle datter. Han ble kreditert for å ha popularisert låten med sin innspilling fra 1921 som lå på toppen av poplisten i fem uker. Cantor ble gift i 1913 og fikk fem barn. Cantor spilte i en lang rekke filmer og ble i 1956 hedret med en æresOscar. Han har også tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for film, en for radio og en for TV. Lee De Forest. Lee De Forest (26. august 1873 – 30. juni 1961) var en amerikansk oppfinner som tok ut ikke mindre enn 300 patenter. De Forest fikk blant annet patent på en forbedring av radiorøret som fikk navnet Audion, i dag bedre kjent som trioder, i 1907. De Forest sa selv at han ikke visste hvorfor det virket, det virket bare. Denne trioden ble revolusjonerende for utviklingen av elektroniske forsterkere da den kunne ta et svakt elektrisk signal og forsterke det. På grunn av dette patentet regnes De Forest som en av elektronikkalderens fedre, da audion-radiorøret fikk stor betydning for den omfattende utbredelsen av elektronikk. I 1919 fikk De Forest patent på noe han kalte "De Forest Phonofilm", det første av flere patenter på filmlyd. Lyd ble tatt opp direkte på filmen i parallelle linjer, og selv om oppfinnelsen ble dårlig mottatt til å begynne med, skulle den få stor innvirkning på filmindustrien fra 1920-årene og framover. For sin innsats for lydfilmen ble De Forest tildelt en æres-Oscar i 1959/60, og han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Langedalstjønna. Langedalstjønna er et vann i Lillesand kommune. Den ligger like øst for Tingsaker, mellom Tingsaker og Heldal, like nedenfor Tingsaker skole, på eidet mellom Kaldvellfjorden og byfjorden i Lillesand. Langedalstjønna ligger ca. 3,5 moh og dybden er 37 meter. På slutten av 1800 tallet og fram til 1930-årene var det vanlig blant hestefolk å ha kappkjøring på dette vannet vinterstid. Storbønder møtte fram i flertall, i pelsfrakkene sine, og med spiss-sledene og sine raskeste hester. Her ble kuttet is i store blokker om vinteren, fraktet på hest og slede og ble ble lagret i isbua vis-à-vis butikken på Kaldvell. Langedalstjønna var tidligere drikkevannskilde for Lillesand, men fra slutten av 1980-tallet har den vært uten liv på grunn av sulfidutslipp og utslipp av tungmetaller etter utsprengning av Svåbekk industriområde. Vannet har i alle år vært populært rekreasjonsområde både for bading og fisking. Sjøørreten vandret sågar om høsten opp fra sjøen og på bekken her for å gyte. Langedalstjønna ble på høsten 2008 fullkalket med båt, da med tanke på å få fisken helt og holdent tilbake i vannet. 9. serierunde i Premier League 2007/08. 9. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 6. oktober med Manchester United – Wigan klokka 13:45 og Aston Villa – West Ham 16:00. Dagen etter spilles de siste åtte kampene for runden. Johan R. Henriksen. Johan R. Henriksen (født 8. november 1886 på Biri i Gjøvik kommune, død 30. september 1975 i Oslo) var en norsk skiløper og idrettsfunksjonær. I løpet av sin karriere representerte han både Start og Mercantile i Oslo, samt Oslo Turnforening. Henriksen arbeidet som løypesjef i Holmenkollrennene i en årrekke, og ble for dette arbeidet tildelt Holmenkollmedaljen i 1938 Juha Tiainen. Juha Tiainen (født 5. desember 1955 i Uukuniemi, død 2. april 2003 i Villmanstrand) var en tidligere sleggekaster fra Finland som vant gullmedaljen under Sommer-OL 1984. Hans personlige rekord var 81,52 meter som han satte samme år. Balázs Kiss. Balázs Kiss (født 21. mars 1972 i Veszprém) er en tidligere ungarsk sleggekaster. Under OL 1996 vant han gull. Han har også sølvmedalje fra EM 1998, samt flere fjerdeplasser fra internasjonale mesterskap. Hans bestenotering er på 83,00 meter og han la opp i 2004. Maksim Tarasov. Maksim Vladimirovitsj Tarasov (russisk Максим Владимирович Тарасов, født 2. desember 1970 i Jaroslavl) er en tidligere russisk stavhopper. Som først representerte Sovjetunionen, SUS og senere Russland. Hans bestenotering er på 6,05 meter, som gjør at han ligger på andreplass på verdensstatistikken. Anna Pihl. Anna Pihl er en dansk dramaserie som gikk på TV 2 kl. 21.40 på mandager. Serien er veldig populær og blir sendt i flere land. Serien har 3 sesonger, og siste episode ble sendt mandag 2. juni 2008. Den går også på dansk TV2 og svensk TV4. Episodeguide. Tekst om episodene i sesong 1 er skrevet med hjelp fra dansk wikipedia. Sesong 1. "Episode 1: Ny betjent på Bellahøj" Anna er en nyutdannet politibetjent på Bellahøj. Hun har akkurat flyttet til København og er enda ikke helt kjent med byen. Hennes aller første "slagsmål" endte med at 2 mann kom på sykehuset. På Bellahøj ser alle ned på den unge betjent men det endres hurtig. "Episode 2: Et spørsmål om ære" Annas partner Mikala er på sykehuset pga. knivstikket. Så Anna for en ny partner, Kim. Som hun ikke blir venn med i starten, siden de har to forskjellige tanker om det og være politibetjent. Midt på natten drar Anna og hennes partner Kim ut til en leilighet hvor de finner en død dame. Hun er veldig overvektige og alle er enige om at hun døde av hjertestans – unntatt Anna. Så nå tar Anna en privat etterforskning. En hund hopper opp på en buss og Anna er rask og tar den ut, for så og føre den til sin virkelige eier, men hun mistenker at eieren mishandler hunden så den blir med på stasjonen. Hjemme har Mikkel bursdag, han blir fem år gammel. Og når Henning tar sin 27 år gamle kjæreste Signe med, er ikke Anna særlig fornøyd. En voldtektsmannen er på frifot, og skremmer alle og Martins ex Laura har kommet i nærheten av ham (litt for nært !). Jan har moren sin på besøk, og det viser seg at han holder et hemmelighet skjult for henne. Martin og Anna er nå for alvor sammen, men Anna har litt vansker med å stole på ham. Etter mordet på Martins ex har Anna tilbudt å være lokkefugl. Martin er litt opprørt over at det betyr så mye for Anna at det er noen som vet om forholdet deres, men likevel overrasker hun ham. Anna fanger "Indianeren", men ikke akkurat slik hun hadde forestilt seg. Mikala har rotet seg opp i noe da hun gikk i byen med en stjålet veske og en pistol som ble tatt, og nå er hun fanget i en ond sirkel av kriminalitet. Siden Anna skal få belønningen sin for å ha fanehet "Indianeren" sukker Kim opp, han her arrestert Mads. Men Anna skriver løgner og gir Mads førerkortet tilbake, og det hele ender dessverre med drap på en 22 år gammel jente. Mikala har funnet ut en del ting for Stavro og kommer kanskje litt for nær ham. "Episode 8: I seng med fienden" Etter at Mads kjørte ned den 22 år gamle jenta, som døde, bor han hos Anna, noe Jan ikke er helt fornøyd med. Kim tar en jente i og stjele en sykkel. Anna er ikke sikker på at hun kan leve med å være i politiet, men bestemmer seg for å fortsette uansett. Mens Kim vurderer å bli sammen med sin lille rødhårede sykkeltyv er Mikala fast bestemt på at hun ikke vil hjelpe Stavro mer, men han gir ikke opp så lett, det skal være en stor kamp i parken, men det ender dramatisk. Jan fortsetter og lete etter en mulig mor til hans barn og Anna kan kanskje hjelpe ham. Etter at Martin ble angrep i parken, er han muligens i fare, og Anna er fast bestemt på å finne Zoran. Lykkes Anna og hennes kolleger i å fange ham? Mads er fortsatt ikke helt frisk fra alkoholproblemene, og dette kan bety opptil flere år i fengsel. Og Annas karriere får store forandringer. Sesong 2. "Episode 2: Gutter som elsker fotball" "Episode 3: En bønn for Dan Larsen" "Episode 4: Øye for øye, del 1" "Episode 5: Øye for øye, del 2" "Episode 6: En gutt forsvinner, del 1" "Episode 7: En dreng forsvinner, del 2" Sesong 3. "Episode 6: Altanpiken del 1 – Hoppet" "Episode 7: Altanpiken del 2 – Oppgjøret" "Episode 9: Under anklage del 1 – Skuddet" Anna blir nødt til trekke våpen under pågripelsen av to småkriminelle, og det får alvorlige konsekvenser. "Episode 10: Under anklage del 2 – Nedtelling" Statsadvokaten vurderer å reise tiltale mot Anna, som i så fall risikerer ti års fengsel for drapet på den småkriminelle Bjørn. Episoden er tilgjengelig på Sumo til 23. juli 2010. Anna Pihl. Anna Pihl er seriens hovedrolle. I starten av serien er hun ny på Bellahøj politistasjon. Hun følger farens fotspor. Hun får ikke en bra start på Bellahøj, men vakthavende (Ole) tror hun kan bli en flott politimann. Hun er alenemor for Mikkel på fire år og hun har nylig flyttet til København. Hun og Mikkel bor sammen med Jan i en leilighet. På jobben møter hun Martin og de blir etterhvert kjærester. Men etter ett par måneder så blir Martin knivstukket i parken under en fotballkamp, og han blir alvorlig skadet. Etter ett besøk hos en lege får Martin beskjed om at han ikke kan være politimann mer, så forholdet mellom dem kjølner mer og mer og etterhvert drar Martin. I mellomtiden har Anna fått jobb som forhandler. Anna må senere i sesongen arrestere sin gode kollega Mikala. Etter det får hun en oppgave i Sverige og det er der hun igjen møter den svenske politimannen, Daniel Nordstrøm. Som hun også møtte tidligere i sesongen. Han kjører henne hjem, og på veien viser Daniel henne ett sted. Sesongen sluttet med at Anna og Daniel kysser. I starten av sesongen er Anna hos Daniel i Sverige, hvor han frir til henne. Hun svarer ja. Anna har også blitt etterforsker, hvor hun møter en ny kollega, Mik. Eva forteller også at hun har ansatt Martin igjen, siden de mangler folk, noe Anna tar helt fint. Martin har hatt hjerteoperasjon. I en episode så har foreldrene til Daniel sørget for ett bryllup på Skånes fineste slott, men det blir for mye for Anna, og hun sier da at hun ikke kan gifte seg med han, han blir sur og ber hun om å gå, forsvinne fra livet hans. I episode 7 skal de redde Jamila fra sitt tvangsekteskap med Abdul. Anna og Martin får Jamila og Abdul vekk, men Nico, som også er der, trekker et våpen og skyter Jamilas bror. De får senere tatt både Abdul og hans far for smugling. Martin skal flytte til Århus med sin nye kjæreste, Julie, og Anna blir tydelig berørt. De forteller hverandre at de kommer til og savne hverandre. Men så når Anna i den den nest siste episoden skyter en mann i selvforsvar, og pistolen blir borte, og det eneste vitnet, Bonnie, dør av en overdose risikerer Anna og havne i fengsel, så hjelper Martin henne med og gjennomsøke varehuset etter at hun har måtte levere pistolen og skiltet sitt. De finner ikke pistolen, men ett lite spor som kan hjelpe dem. Martin og Mik følger sporene og de arresterer "Gekko" på grunnlag av et stjålet kamera. De har 24 timer på seg til å finne noe mer på ham, eller får han gå. Og i det han skal få gå, legger Anna merke til at "Gekko" har andre sko enn da han kom inn. Og i skoen finner de narkotika, "Gekko" og advokaten blir arrestert, pistolen blir funnet i havnen og Anna leverer beviset får hun skiltet og pistolen tilbake. Når hun feirer med sjampanje sammen med Mik spør hun hvor Martin er, Mik forteller at han hadde sin siste dag i går. Hun løper ut til sykkelen sin og sykler til han, Martin ser Anna og han slipper pappesken han har i hendene, så klemmer de for så og kysse. Så slutter sesongen med at det er en hagefest his Anna og Jan, og alle de nærmeste er der, Mikkel sier høyt at han vil ha en lillesøster, alle ler før Martin så sier "Skål skatt", og så ser vi Anna smiler. Andre i Pihl familien. Henning er når vi først ser han i sesong 1, en 59 år gammel pensjonist som bor på en gård. Han er Mads og Annas far, hans avdøde kone Grethe er moren til Anna og Mads. Han har tidlige vært kriminalkommissær for drapsavdelingen.. Han blir i første sesong sammen med den mye år yngre dama, Signe, som han traff på et forlag. Det blir slutt mellom dem og i sesong 3 blir han sammen med Eva Fabricius. Han har også gitt sin egen bok, Mand Drap. Mikkel er Peter og Anna Pihls sønn. Han fylte fem år i sesong 1. Han holder med FCK når det gjelder fotball og han kan beskrives som et sjarmerende og harmonisk skilsmissebarn. Mads er Annas bror. Og hun hjelper ham når han har problemer med alkohol og etter at han kjørte på en 22 år gammel jente som døde. Han får sone en del av straffen sin hos Anna, og det går fremover med han. I aller siste episode så har fått seg en jobb. Mikala Hansen. I sesong 1 er Mikala politimann på Bellahøj, og hun er Annas partner. Hun er gift med Thomas Hansen og de har to barn sammen. Hun blir i sesong 1 knivstukket. Særlig i sesong 2 roter Mikala seg opp i noe, da hun vil beskytte den 14 år gamle sønnen sin mot narkotika. Og det hele ender til slutt med at hun blir arrestert og må to år i fengsel. Anna som også er hennes bestevenninne hjelper politi med og ta Mikala. Og Anna spør om og låne bilen hennes for hun skal kjøpe hyller på Ikea, men i virkeligheten hjelper hun politiet og de finner narkotika i bilen hennes. I sesong tre møter vi Mikala i fengselet. For Anna skal jobbe som fengselsbetjent, siden det flyter med narkotika i kvinneavdelingen i fengselet. Og det er da at Mikala hjelper Anna. Hun har påtatt seg en svært farlig jobb. Mikala får oppsporet hvor stoffet kommer fra. Hun prøver at få snakket med Pernille, for det er hun som får narkotikaen inn, men det eneste hun får ut av Pernille før hun blir dyttet ned av første etasjen; Det er Anette jeg gjør det for. Så Mikala har ikke noe annet valg enn og tilby seg som hjelper, så Anna og kollegaene kan få arrestert dem. Det går bra helt til det ender med en slåsskamp, men de blir arrestert, og det viser seg at også den ene fengselsbetjenten var med på det. Og som en belønning blir Mikala flyttet til et åpent fengsel. Andre i Hansen familien. Thomas og Mikala har to barn sammen. Han jobber som lærer. Martin Krøyer. Martin er politibetjent på stasjon Bellahøj. Og Anna og Martin forelsker seg, de blir kjærester og de er lykkelige. Martin har nesten flyttet inn hos Anna og Jan og han er blitt en reservepappa for Mikkel på 5 år, når ulykken skjer. Det er i sesong to ulykken skjer. Som medlem af Alfa-gruppen involveres Martin i et oppgjør i Parken og etter at han er blitt knivstukket henger han mellom liv og død. Martin overlever ulykken – men forholdet gjør det ikke. Problemer med hjertet etter knivstikkingen tvinger Martin til og forlate politiet og til slutt også Anna. Martin vender tilbake i sesong 3, når Eva har ansatt ham som etterforsker. Siden det er for få folk på stasjon Bellahøj. Han har operert hjerte i Tyskland og han har ny kjæreste, Julie. Han skal senere i sesongen flytte til Århus sammen med Julie, som har fått en glimrende jobb der. De forteller at de kommer til og savne hverandre. Og det er i nest siste episode at Anna skyter en mann i selvforsvar som har pistol, at Martin hjelper henne. De må finne pistolen, og de går etter Bonnie, som er det eneste vitnet de har. Men når de finner henne er hun død av en overdose. Anna har måttet levere pistolen og skiltet sitt. Hun og Martin drar likevel til varehuset for og lete etter flere spor. De finner ut at en kan ha stått og skrudd av lyset og hentet pistolen, for så og rømme ut en vei hvor ingen ser ham. De finner ut at personen har mistet nøklene, som er til en bobil. De tar så og finner den riktige bobilen, uten noe hell. Det er ikke noe der. Men så kommer det en mann som skal kjøre bobilen til havnen, hvor sjefen skal hente den. Martin og Mik tar oppgaven og følger med på bobilen. Og når det kommer en og henter bobilen så får de han arrestert, han er også tidligere tatt for besittelse av narkotika. De finner ikke noe narkotika, men ett stjålet kamera, de tar han med på stasjonen hvor de får 24 timer på å finne noe mer på han. Og akkurat i det han skal få lov til og gå, oppdager Anna at han har andre sko enn da han kom inn. Martin finner skoene i en koffert bak i bilen, og de finner narkotika. Han forteller også at han kastet pistolen i havnen. Det var den siste dagen Martin var på jobb, uten å gjøre noe ut av det. Anna kommer syklende, han ser hun og slipper pappaesken han holder i. Så klemmer de for så og kysse. Så ber Martin henne om hjelp til og bære eskene inn, og hun sier ja. Så slutter sesongen med at det er en hagefest hos Anna og Jan, og Martin er også der, Mikkel sier høyt at han vil ha en lillesøster, alle ler før Martin så sier "Skål skatt", og så ser vi Anna smiler. Kim G. Blomberg. I sesong 1 er Kim politimann og han blir Annas partner når Mikala blir knivstukket. De blir ikke venner med en gang, siden de har to forskjellige meninger om hvordan man skal være politi. For Kim er et plettfritt liv i tjenesten helt avgjørende. Og gjøre sin plikt, og følge reglene. Jobben er for Kim det og være klar, fysisk sterk og hurtig 24/7. Han har stor erfaring fra gaten. Selv om Anna og Kim ikke lenger jobber i samme avdeling har de allikevel ett godt forhold til hverandre. Så får han den nylig ansatte Karim, som partner. Og begge jobber i Ordenspolitier. Men også forholdet mellom dem får utfordringer, for på juleavslutningen så kysser Louise Karim. Louise forteller ingenting til Kim. Karim ber hun om og fortelle han om det, men hun sier ikke noe til han. Karim finner ut av det, og han sier det selv til Kim. Kim går så til Louise og sier at han ikke kan stole på hun, og han gjør det slutt. Siden Kim ikke er sammen med Louise noe mer, så får han øynene opp for Karims søster, Samira. Og da får forholdet mellom Kim og Karim får enda flere utfordringer, både privat og profesjonelt. Kim og Samira blir etterhvert sammen, og i siste episode ser vi at de er blitt forlovet. Karim Kadhjani. Det er først i sesong 2 at Karim dukker opp, som ansatt i Ordenspolitiet. Karim er en ung og ambisiøs mann med innvandrerbakgrunn. Han er partner med Kim, de utvikler er vennskap og stor respekt for hverandre. Men på juleavslutningen så kysset Louise, som er Kims kjæreste, Karim. Men Karim er ærlig med Kim og de går videre. I sesong 3 møter Kim og Karim som partnere enda flere utfordringer, både profesjonelt og privat. Siden Kim har fått øye på søsteren hans, Samira. Men når Karim til slutt skjønner hvor mye Samira liker Kim, så godkjenner han det, og de forblir venner. Andre i Kadhjani familien. Samira jobber som sykepleier, og det er når hun er på jobb at hun møter Kim. De blir etterhvert sammen og Samira er veldig lykkelig, og i slutten av sesong 3 er Kim og Samira blitt forlovet. Jan. Anna om Mikkel bor sammen med Jan. Jan er homofil. Og han er så og så blitt en resevefar for Mikkel. Og Anna er aldri i tvil om at han ville blitt en god far. Senere blir han far for lille Molly, når han får barn sammen med sin lesbiske venninne Therese. De har Molly 50 % hver, og Jan er veldig fornøyd med det. Jan er ikke bare Annas utleier og samboer, men også en riktig god venn. Han er der alltid for henne, og hjelper henne med Mikkel når hun skulle trenge det. Mik Rolsted. Mik har vært kriminalassistent i tre til fire år, og han er midt i 30 årene. Han har en kone og to barn. I Efterforskningen møder hun Mik, som har været kriminalassistent i tre til fire år. Mik er midt i 30'erne og lever i fast parforhold med kone og to barn. Han kan være temperamentsfull, men han har samtidig en god menge humor. Han er god kollega og en solid støtte. Annar Ryen. Annar Ryen (født 19. oktober 1909 i Dalsbygda i Os i Østerdalen, død 9. mars 1985) var en norsk langrennsløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1940 sammen med Oscar Gjøslien. I VM i Chamonix i Frankrike i 1937 deltok Ryen på stafettlaget som tok VM-gull. Annar Ryen vant 5-mila i Lahtis i 1936, og ble slik den første ikke-finske skiløper som vant dette prestisjefylte skirennet. Han representerte IL Nansen i Nord-Østerdalen. Kongeriket Holland. Kongeriket Holland var betegnelsen på et lydrike under Frankrike som eksisterte i Nederland fra 1806 til 1810. Napoleon innsatte sin tredje bror, Louis Bonaparte som konge og navnet på landet ble tatt fra den største provinsen i Nederland, nemlig Holland. Kong Luis styrte ikke etter Napoleons interesser, han forsøkte å tjene nederlenderne i stedet for sin bror og Napoleon oppløste lydriket i 1810, Nederland ble så annektert av Frankrike og var okkupert inntil 1813. Kongeriket Holland dekket stort sett samme område som dagens Nederland, med unntak av Limburg og og deler av Zeeland som tilhørte Frankrike. Den østlige delen av Friesland var og en del av lydriket, i dag tilhører det Tyskland. Internet Society. Medlemmene er både enkeltpersoner (for hvem medlemskap for tiden er gratis, og medlemskap er åpent for alle), samt selskaper, organisasjoner, regjeringer og universiteter. Historie. ISOC ble offisielt dannet i 1992, og en av hensiktene med opprettelsen var å sørge for en selskapsmessig struktur for å underbygge prosessen for utvikling av standarder for Internett. Mange av drivkreftene på Internett-arenaen, så som Internet Engineering Task Force (IETF), var (og er fortsatt) meget uformelle organisasjoner sett fra et juridisk perspektiv. Det var økende behov for finansiell støtte og organisasjonsstrukturer. Internet Society ble registrert som en non-profit utdanningsorganisasjon. I likhet med mange funksjoner og organisasjoner som er aktive innen Internett, så har vekst og utvikling vært så rask at intet enkelt perspektiv gir en forståelse av Internet Society. Fra et synspunkt er ISOC moderselskapet til IETF; og som sådan er alle IETF Request for Comments-dokumenter, inkludert de RFC’ene som beskriver "internettstandarder", copyrightet av ISOC (men dog fritt og gratis tilgjengelig til alle, inkludert ikke-medlemmer). Fra et annet perspektiv vokste ISOC ut fra IETF, for å støtte de funksjonene som krevde en selskapsstruktur i stedet for IETF’s ad-hoc tilnærming. ISOC i dag. Storparten av arbeidet med standarder blir rettet gjennom Internet Engineering Task Force (IETF) og Internet Architecture Board (IAB). Enkelte funksjoner for begge organisasjonene blir støttet av fellesressurser, kjent som «the Secretariat» (sekretariatet). ISOC er i dag moderselskap for Public Interest Registry, som driver toppnivådomenet ".org". De sponser også diverse publikasjoner, opplæringsseminarer og konferanser. ISOC has kontorer i Virginia i USA og Genève i Sveits. Henry Gjøslien. Henry Gjøslien (født 5. oktober 1900 i Lier, død 15. juni 1984) var en norsk langrennsløper som vant 50 km i Holmenkollen i 1927. Han representerte Ski- og Ballklubben Drafn i Drammen. Oscar Gjøslien var hans yngre bror. Oscar Gjøslien. Oscar Gjøslien (født 9. november 1909 i Lier, død i Drammen 20. mai 1995) var en norsk langrennsløper som ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1940 sammen med Annar Ryen. Han representerte Ski- og Ballklubben Drafn i Drammen. I 1935 vant han 50 km i Holmenkollen. I VM i Zakopane i Polen i 1939 tok han bronse på samme distanse. Han tok ytterligere tre tredjeplasser i Holmenkollen på 50 km, og en andreplass på 18 km. Han vant Birkebeinerrennet i 1936. Han fortsatte med turløp etter endt karriere og har blant annet 44 Birkebeinermerker. Han ble kalt Birkebeinerkongen. I 1940 mottok han Holmenkollmedaljen for sine bragder i Holmenkollen, sammen med Annar Ryen. Gjøsliens eldre bror, Henry Gjøslien er også vinner på 50 km i Holmenkollen, fra 1927. Skrømt. Skrømt er i norsk folketradisjon betegnelsen på noe uspesifisert overnaturlig. Når folk opplever noe de ikke kan forklare på naturlig vis, kan det kalles "skrømt". Den folkloristiske fagtermen for skrømt er "numen", et latinsk begrep som egentlig betyr «magisk» eller «guddommelig kraft». I utviklingen av en fortelling kan en skrømtopplevelse bli tolket og bli til fortellingen om et møte med et tradisjonelt overnaturlig vesen. Elling Rønes. Elling Rønes (født 28. juli 1882 i Trysil, død 12. september 1965 i Trysil) var en norsk langrennsløper som vant 5-mila i Holmenkollen hele fire ganger. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1947. Han representerte idrettsklubben Trysil Turn & IF og Nordre Trysil IL. Rønes vant 50 km i Holmenkollen i 1906, 1907 (40 km), 1908, og siste gang på ti år etter sin første seier i 1916. Bare Thorleif Haug med sine 6 seire og Lauritz Bergendahl har flere, men ingen andre har vunnet med ti år mellom første og siste seier. Han har ytterligere to andreplasser, fra 1914 og 1917, og deltok på sin siste 5-mil i «Kollen» i 1934, 52 år gammel. I 1911 ble Rønes norsk mester på 30 km. I 1947 ble Rønes tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder i Holmenkollen. Seppo Räty. Seppo Henrik Räty (født 27. april 1962 i Helsingfors) er en tidligere finsk spydkaster. Hans bestenotering er 96,96. Han ble verdensmester i 1987 og OL-medaljør i spydkast (sølv 1992, bronse 1988 og 1996). Kimmo Kinnunen. Kimmo Kinnunen (født 31. mars 1968 i Äänekoski) er en tidligere finsk spydkaster. Han vant gull i VM 1991 i Tokyo og sølv i VM 1993 i Stuttgart. Hans andre meritter er blant annet en 4. plass fra OL 1992 i Barcelona og 7. plass fra OL 1996 i Atlanta. Hans bestenotering er 90,82 fra VM i 1991. Aki Parviainen. Aki Parviainen (født 26. oktober 1974 i Helsingfors) er en finsk spydkaster. Som vant gullmedaljen under VM 1999 i Sevilla og en sølvmedalje under VM 2001 i Edmonton. Hans bestenotering er 93,09 fra 1999. Hans beste OL-plassering er en 5. plass i 2000. Våren 2006 kunngjorde Parviainen at han ga seg som friidrettsutøver på grunn av skade. Åheim. Åheim er et av de største stedene i Vanylven kommune på Sunnmøre. Stedet har ca. 900 innbyggere og mange av dem arbeider med utvinning av olivin. Der er mange aktiviteter for barn og voksne, blant annet fotball, 4H, håndball, og i det siste har og klatring blitt en populær aktivitet her. Sankt Jetmund kirke fra 1155 ligger på Åheim. Åheim skole har 164 elever fra 1. til 10. klasse. De som går på Åheim skole kommer fra Åheim, Slagnes, Almklovdal, Sunndal og Syltefjorden. Åheim har barnehage. Kvilehytta. Kvilehytta ligger plassert ca 120 m over havet. Her er det kafé med flott utsikt over tettstedet Åheim og mulighet for overnatting. Raymond Hecht. Raymond Hecht (født 11. november 1968 i Gardelegen) er en tidligere tysk spydkaster. Han representerte SC Magdeburg i det tidligere DDR. Hans personlige bestenotering er 92,60 oppnådd i juli 1995 i Oslo. Dette plasserer ham på 4. plass på verdensstatistikken. Dette er også den nåværende tyske rekorden. Hecht satte tilsammen fem tyske rekorder (bemerk at østtyskeren Uwe Hohn kastet 104,80 med den gamle spydtypen). Emil Stangs andre regjering. Emil Stangs andre regjering var en Høyreregjering som tiltrådte 2. mai 1893. 31. januar 1895 søkte den om avskjed. I statsråd 27. februar 1895 ba kongen regjeringen trekke avskjedssøknaden tilbake, uten at regjeringen var villig til dette. I statsråd 14. oktober 1895 ble Stangs andre regjering innvilget avskjed. Stang 2 Arne Hoel. Arne Hoel (født 5. april 1927 i Skoger i Drammen, død 24. september 2006 i Oslo) var en norsk skihopper med tre seire i Holmenkollen. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1948. Han representerte idrettsklubbene Lyn og Varg, Oslo. Hoel vant hopp i Holmenkollen i 1948, 1951 og 1959. I 1954 ble hopprennet avlyst, men Hoel vant det utsatte rennet (rennet teller ikke som et offisielt Holmenkollrenn). I OL i Oslo i 1952 ble han nummer 6 og i 1956 i Cortina d'Ampezzo kom han på 11. plass. Han vant også hopprennet i Svenska Skidspelen i 1947, og ble norsk mester i 1956. I nyttårsuken 1958–1959 fikk Hoel flere topp 10-plasseringer i den tysk-østerrikske hoppuken. I 1956 ble Hoel tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder i Holmenkollen. Dvergvillsvin. Dvergvillsvin ("Sus salvanius") er den fysisk minste av alle artene i svinefamilien og tilhører svineslekten. Arten blir oppført som kritisk truet av IUCN og den står oppført på CITES Appendix I som omfatter de mest truede artene og handel i praksis er forbudt. Beskrivelse. Dvergvillsvinet er svært likt vanlig villsvin, men fysisk mye mindre en dette. Huden er gråbrun i fargen og pelsen nærmest brunsvart. Hannen blir typisk omkring 65 cm lang (hode og kropp) og ca. 25 cm høy ved skulderene. I tillegg kommer en kort hale på ca. 3 cm. Vekten er typisk omkring 8,5 kg. Hunnene, som kun har tre par med patter, blir generelt noe mindre enn hannene. Hos hannen står de øvre hoggtennene ut av munnen. Dvergvillsvinet skiller seg også fra vanlig villsvin og andre medlemmer i denne slekten gjennom noen distinkte kroppslige forskjeller, eksempelvis gjennom en redusert størrelse på forkroppen, ørene og ansiktsskjelettet i forhold til den generelle størrelsen. Dette gir dvergvillsvinet en mer strømlinjeformet kroppsform. Sammen med den minimale størrelsen gjør disse kroppslige egenskapene dvergvillsvinet i stand til å bevege seg usedvanlig hurtig i det svært tette og høye gresslandet der dette dyret normalt ferdes. Det er kjent at dvergvillsvinet kan bli opp mot 12 år gammelt, men typisk levealder er ca. 8 år i vill tilstand. Atferd. Utenom parringstiden lever dvergvillsvinet i små familiegrupper, gjerne bestående av en-to hunner og deres avkom. Ei typisk familiegruppe kan bestå av 4-6 dyr, selv om det har blitt observert grupper på opp mot 20 dyr. Kjønnsmodne hanner lever stort sett som solitære, men de har allikevel gjerne en viss kontakt med resten av familien. Arten regnes som dagaktiv, men dyra hviler gjerne på den varmeste tiden av dagen. Hvileplassen er helst i grop der alle samler seg. Gropen er også stedet der familien samler seg for natten, slik at det blir enklere å holde på varmen. Forplantning. Parringstiden begynner mot slutten av november og hunnen føder gjerne i april-mai, før regntiden setter inn. Hunnen går drektig i ca. 100-120 dager (108 dager i snitt) og føder gjerne tre-fire unger, som ved fødelen er omkring 16-20 cm lange og veier omkring 135-250 gram (191,5 g i snitt). Til å begynne med har ungene rosa hud, men denne blir gravis mørkere med tiden. Ungene blir kjønnsmodne i 1,5-2 års alderen. Diett. Dvergvillsvinet, som typisk tilbringer 6-10 timer hver dag med å spise, regnes om en alteter, men spiser vanligvis rotfrukter, røtter, urter, frukt og andre plantevekster. Det er også kjent at dyret spiser insekter, fugleegg og mindre virveldyr. Utbredelse og habitat. Dvergvillsvinet var tidligere utbredt sør for foten av Himalaya, fra det nordøstre Uttar Pradesh i India, via det søndre Nepal og nordre Vest-Bengal til det nordvestre Assam og de tilstøtende områdene i de mest sørlige delene av Bhutan. Selv om det aldri har vært bekreftet at devergvillsvinet finnes i det nordøstre Assam og Arunachal Pradesh, mener allikevel noen at dette er mulig. Det er tvilsomt om det i dag finnes overlevende dvergsvin i Nepal. Tap av habitat har ført til at utbredelsesormådet for dvergvillsvin har blitt betydelig redusert. I dag finnes det trolig kun noen få hundre slike dyr igjen innenfor grensene av Manas viltreservat i det nordvestre Assam, samt opptil femti dyr Barnadi viltreservat (som ligger i det samme området). Dvergvillsvinet er derfor kritisk truet av utryddelse. Dvergvillsvinet ferdes der det finnes høyt, tettvokst gress, ungtrær, ung krattskog og et varierende utvalg av urter og røtter det kan utnytte som føde, som regel i et habitat med nær tilknytning til ei elv. Dette er typisk urørt villmark En nøkkelart? Dvergsvinet er representativt for en spesiell, truet naturtype og vernetiltak for denne arten vil også komme mange andre arter til gode. Den arten som blir mest direkte berørt om dette svinet skulle dø ut er sannsynligvis lusen "Haematopinus oliveri", som bare lever på denne arten. Verdensmusikk. Verdensmusikk (fra engelsk: "World Music") er en betegnelse som i hovedsak dekker all musikk som ikke faller inn under kategoriene vestlig popmusikk, vestlig klassisk musikk, eller musikkformer av amerikansk opphav, slik som jazz, hip-hop, country og rock. Betegnelsen ble skapt på midten av 1980-tallet av den britiske platebransjen for å kategorisere musikk som falt utenfor de ovenfornevnte kategoriene. Begrepet verdensmusikk dekker også popmusikk fra Afrika, Asia og Latin-Amerika, vestlig popmusikk som benytter elementer fra de nevnte kontinentene, og tradisjonsmusikk, hovedsakelig fra utenfor Europa og USA, men ikke utelukkende. Betegnelsen blir brukt forskjellig i forskjellige land, og det er ikke uvanlig at popmusikk på fransk blir kategorisert som «world music» i amerikanske platebutikker. Begrepet har blitt kritisert for å være eurosentrisk og upresist, og for å være lite egnet for klassifisering av musikk. Ut fra et musikalsk eller kulturelt synspunkt er det i utgangspunktet ingen fellestrekk mellom de forskjellige musikksjangerene som faller inn under kategorien verdensmusikk. Emil Stangs første regjering. Emil Stangs første regjering var en Høyreregjering som tiltrådte 13. juli 1889. I statsråd 6. mars 1891 ble den innvilget avskjed. Stang 1 Erik Bratvold. Erik Bratvold (født i Oslo 4. desember 1944) norsk fagforeningsmann, og leder for Norsk Sjømannsforbund 1994-2006. Erik Bratvold var ansatt i Norsk Sjømannsforbund fra 1977 til han ble valgt av forbundets landsstyre som nestleder av forbundet i 1993, i forbindelse med at daværende nestleder Olav Bjørklund trådte inn som forbundleder ved Edvin Ramsviks avgang grunnet sykdom. Bratvold ble på landsmøtet året etter enstemmig valgt til forbundsleder, og gjenvalgt to ganger uten motkandidat, før han takket nei til gjenvalg i 2006. Da Bratvold tok over som forbundsleder hadde Norsk Sjømannsforbund med 8900 medlemmer sitt laveste medlemstall siden 1920-årene. Ved Bratvolds avgang var medlemstallet gått opp igjen til 12 000. Det skjedde til tross for at store deler av hans lederperiode var preget av nedgang i antallet norske sjøfolk, til dels på grunn av at den norske maritime politikken gjennomgikk turbulente år med en hyppige skifter og uforutsigbarhet. Denne ustabiliteten skremte tidvis den norske rederinæringen fra å registrere sine nye skip under norsk flagg, slik at antallet arbeidsplasser for norske sjøfolk sank gradvis gjennom perioden. Christer Tornell. Hans Christer Tornell (født 1963) er en svensk-norsk tv-personlighet og danser. Siden 2008 har han vært aktuell som dommer i Skal vi danse på TV 2. Han var i 2007 dommer i Isdans på TV 2 og i 2008 Stjärnor på is på svensk TV4. Tornell var også danser under Guri Schankes opptreden i Melodi Grand Prix 2007. Han ble imidlertid byttet ut da Schanke skulle gå videre med opptredenen til finalen i Eurovision Song Contest 2007. Han er med i Hotel Cæsar som faren til Runa Eero Kolehmainen. Eero Kolehmainen (født 24. mars 1918) er en tidligere finsk langrennsløper som tok OL-sølv i 1952. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1957. Kolehmainen ble nummer to på 50 km i OL i Oslo i 1952, og nummer fire på samme distanse i OL 1956. Han var deltaker i Holmenkollen mange ganger, og vant 50 km i både Holmenkollen og Lahtis i 1957. Han vant samme distanse i Lahtisspelen også året før. Han har i tillegg en seier på 18 km fra 1950 fra Holmenkollen. Han ble nummer to på 5-mila i «Kollen» i 1959, 41 år gammel (bak Sverre Stensheim). I 1957 ble Kolehmainen tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder i Holmenkollen. 1349 (band). 1349 er et black metal-band fra en forstad i Oslo, Norge. Gruppen ble stiftet i 1997 og omfatter flere tidligere medlemmer av bandet Alvheim. Historie. 1349 er kjent for sin trommeslager Frost fra Satyricon. Bandets musikkstil og oppbygging ligner veldig på den andre bølgen av norsk black metal tidlig på 1990-tallet og inneholder ikke synthesizer. 1349 blir ofte sammenlignet med Enslaved, Emperor, Burzum, Gorgoroth, Darkthrone, Immortal og Mayhem. Bandet turnerer fra tid til annen. Liveopptredene deres starter ofte med ildspruting av Archaon og Frost. På deres debutalbum "Liberation" fremførte bandet en cover av Mayhems «Buried by Time and Dust». De har også covret Celtic Frost, et band som Ravn mener er hovedinnspirasjonen til 1349. De turnerte sammen med Celtic Frost i USA i 2006. Ravn opptredde også på Celtic Frosts album "Monotheist". Han hadde gjestevokal på bonuslåten «Temple of Depression». Bandet er meget respektert i metalmiljøet og har fått en mer kommersiell black metal-stil som Dimmu Borgir og Cradle of Filth. Navnet 1349 ble valgt fordi det er det året Svartedauden kom til Norge. Musikkvideoen til Sculptor of Flesh ble utgitt sammen med albumet "Hellfire" i 2005. Videoen bytter mellom bandets fremførelse av sangen og en operasjon. Drammens Teater. Drammens Teater slik det fremstår i dag. Interiør fra salen i Drammens teater. Drammens Teater, Øvre Storgate 12 i Drammen, ble bygd i 1869 og åpnet 9. februar 1870 og er tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet. Teateret ble tegnet etter samme modell som pariserteatrene Porte St. Martin og Châtelet, og er utført i en sammensatt nyrenessansestil med symmetriske fasader og rundbuede vinduer. Teateret ble det første «moderne» teaterhus i landet og ble regnet som et av de vakreste i Norden. 10. desember 1993 ble Drammens Teater påtent og totalt ødelagt brann. Bare ytterveggene stod igjen, men på grunnlag av en rekke kilder og fotografier kunne huset rekonstrueres. Arkitekt var Jan Øyvind Berntzen. Det sto ferdig 8. februar 1997 med oppgradert, moderne funksjonalitet. Teatersalongen ble gjenskapt av Hans Gabriel Finne. Teatrets gipsornamenter, bl.a. den store rosetten i taket i salongen med en omkrets på 48,3 meter ble laget av Gipsmakeriet i Oslo. Den høytidelige gjenåpningen ble foretatt av H.M. Kongen Drammens Teater har fått Europa Nostra-diplomet: «For forbilledlig gjenskaping av den gamle teaterbygningen, i helhet og i detaljer for vilje og evne til verdifull bygningskulturbevaring for trofasthet mot det gamle teaters ånd og tone». Sascha Gerstner. Sascha Gerstner (født 2. april 1977) er en tysk gitarist. Han spilte i power metal-bandet Freedom Call fra 1998 til 2001. I 2002 fikk han jobben som gitarist i Helloween, der han erstattet Roland Grapow. Johan Sverdrups regjering. I henhold til «Unionsgrunnloven» skulle tre medlemmer av regjeringen oppholde seg ved Kongens side i Stockholm. De to medlemmene ble skiftet ut årlig Dette innebar at regjeringene i perioden 1814-1905 hadde stor gjennomtrekk i posisjonene. Statsråder. Sverdrup Edvin Ramsvik. Edvin Kornelius Ramsvik (født 3. november 1930, død 28. februar 2010) norsk fagforeningsmann, og leder for Norsk Sjømannsforbund 1988-1993. Ramsvik ble medlem i Norsk Sjømannsforbund høsten 1948. Etter å ha seilt både på selfangst og som matros og båtsmann i utenriksfart, ble han rekruttert som aspirant og etter hvert senere assistent i Haugesund avdeling av Norsk Sjømannsforbund. I mai 1962 ble han bestyrer av Antwerpen avdeling. Ti år senere, i juli 1972, ble han formann i Trondheim avdeling, før han knapt tre år deretter, i februar 1975 ble tariffsekretær ved Norsk Sjømannsforbunds hovedkontor i Oslo. Ramsvik ble valgt som nestleder (nestformann) i forbundet i 1982, et verv han hadde til 1988, da han tok over som forbundsleder etter Henrik Aasarød midt i en landsmøteperiode. Ramsvik ble valgt som forbundsleder på landsmøtet i 1990 og hadde vervet til han selv ble innvilget førtidspensjon i 1993 på grunn av sin sykdom, og daværende nestleder Olav Bjørklund måtte overta fram til landsmøtet i 1994. Arne Worren. Arne Worren (født 1. september 1924) er en tidligere professor i spansk ved Universitetet i Oslo. Han er særlig kjent for sine oversettelser fra spansk og portugisisk. Worren ble tildelt Bastianprisen og Det Norske Akademis Pris i 2003 for oversettelsen av klassikeren Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra. Barkasse. En barkasse er en stor skipsbåt, til forskjell fra for eksempel jolle og gigg, som er mindre lettbåter. En barkasse var tradisjonelt de største båtene et krigsskip hadde. I dag er betydningen gått over til å være en motorbåt med åpent- eller halvåpent dekk. Christian Schweigaards ministerium. Christian Schweigaards ministerium, ofte omtalt som «Aprilministeriet», var et mellomspill 3. april–26. juni 1884, etter riksrettsaken mot regjeringen Selmer, og før Sverdrups Venstreregjering. Schweigaard Nils Hertzberg (sorenskriver). Nils Christian Egede Hertzberg (født 20. januar 1866 i Asker) var en norsk jurist og redaktør av Romsdals Tidende. Han var ordfører i Molde 1908-1910 og 1914-1916. Biografi. Han var sønn av Nils Hertzberg (statsråd) som var lærer ved Asker seminar da sønnen ble født. Selv valgte han å ta en juridisk utdannelse etter å ha blitt student i 1883 og han ble cand.jur. i 1888. Deretter ble han dommerfullmektig hos sorenskriveren i Romsdal. I 1891 ble han sakfører i Molde og 1893 ble han høyesterettsadvokat. Samme år giftet han seg med Gudrun Onsum fra Veblungsnes. I 1898 ble han redaktør av Romsdals Tidende. Han ble sorenskriver i Romsdal 1919 og fra 1926-1936 var han sorenskriver i Nord-Jarlsberg. Verv. Nils Christian Egede Hertzberg engasjerte seg på mange felter i samfunnet. Han var kommunestyrerepresentant i Molde i 1898-1901 og 1905-1907 og ordfører 1908-1910 og 1914-1916. Han hadde en rekke kommunale verv i Molde, og etter bybrannen der i 1916 fikk han en hedersgave av kommunen og befolkningen for sin innsats. Han var medlem av Molde sparebanks direksjon, Den norske sakførerforenings hovedstyre, jernbaneforeningen og reiseforeningen i Møre og Romsdal. Han hadde flere tillitsverv innen idrettsforeningen og var skidommer i 35 år. Christian Selmers ministerium. Christian Selmers ministerium ble utnevnt 11. oktober 1880. Medlemmene av regjeringen ble, med unntak av Lerche Johansen, Schweigaard og Hertzberg, fradømt sine embeter ved Statsrådssaken i mars 1884. Referanser. Selmer Piet Sielck. Piet Sielck (født 14. november) er en tysk gitarist som har spilt sammen med Kai Hansen i forløperen til Helloween, da kalt Iron Fist. Piet spiller nå i Savage Circus sammen med trommeslageren Mike Terrana. Oslofeltets berggrunn. Oslofeltets berggrunn er beskrivelse av de typer av bergarter som finnes i Oslofeltet. Bergartene er inndelt i formasjoner. Prekambriumtiden. Det sørnorske grunnfjellsområde stikker opp i enkelte åser i Oslofeltet. Dette grunnfjellet ble dannet for 1500 til 1040 millioner år siden. Ekeberg og Nesodden er eksempler på slike høydeområder som er avgrenset av normalforkastninger. Vangsåsformasjonen. Sandstein som utgjør en 125 meter tykk lagpakke fra begynnelsen av kambriumtiden på Ringsaker. Alunskiferformasjonen. Svart leirskifer som ble dannet i midtkambrium- til seinkambriumtiden i Oslo. Skiferen består av mer enn 10 % organisk materiale og kan være rik på tungmetaller som vanadium og uran. og står for større Radonutslipp Permtiden. Rombeporfyr er den vanligste bergarten i Oslofeltet. Kvartærtiden. Israndavsetninger fra isavsmeltingen etter siste istid. Mest kjent er Ra ved Larvik. Videre finnes store forekomster av sand på Romerike. Tjøme ungdomsskole. Tjøme ungdomsskole er en ungdomsskole i Tjøme kommune i Vestfold fylke. Skolen er kommunenes eneste ungdomsskole, og har rundt 20 ansatte lærere og ca 210 elever fordelt på parallellklasser på hvert trinn fra 8. til 10. klasse. Skolen ble tatt i bruk i 1990 og ligger rett nord for sentrum i tettstedet Tjøme. Skolen har egen gymnastikksal og et vakkert uteområde med grøntanlegg, turterreng og skog. Rektor er Sindre Vinje. Ungdomsskolen på Tjøme fikk opprinnelig elever fra kommunens to barneskoler: Lindhøy skole, som ble bygd sør for sentrum i 1952, og den vesle Hvasser skole, opprinnelig fra 1886, på øya Hvasser. Hvasser skole ble nedlagt i 2008, slik at ungdomsskolen nå bare får elever fra kommunens eneste barneskole; Lindhøy skole. Tidligere var ungdomsskolen på Tjøme en del av Lindhøy skole. Det har siden 1860-tallet vært i alt åtte faste skoler på forskjellige steder på Tjøme og Hvasser. De fleste elevene ved Tjøme ungdomsskole fortsetter på Nøtterøy videregående skole på Nøtterøy eller på Færder eller Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Hans Aasen. Hans Aasen (født 1557 i Tännes, død 1673) var en norsk bonde og malmfinner. Aasen ble født i Tännes i Härjedalen. Han flyttet senere til Røros-regionen, og skal der ha funnet kobbermalmen som la grunnlaget både for Røros Kobberverk og bergbyen Røros. Et bilde av ham henger i Røros kirke. Det har blitt reist tvil om Aasen virkelig ble 116 år gammel, som det har vært påstått. Per Mathisen. Per Mathisen (født i Sandefjord 7. oktober 1969) er en norsk jazzbassist og komponist. Jazzlinja og Berklee. Mathisen studerte på jazzlinja (NTNU) ved Trøndelag musikkonservatorium 1991-93, deretter ved Berklee School of Music i USA og kom tilbake til Norge i 1994. Elektrisk- og akustisk bass. Han spilte i forskjellige band i hovedstadsområdet, bl.a. Erlend Gjerde kvintett, Inge Stangvik kvartett og Storeslem, og gjorde plateinnspillinger med, Olga Konkova, «Her point of view» 1997, «Northern crossings» utgitt 2000 og «Some things from home» 2001, samt deres duoplate «Unbound» i 2002 (utgitt 2006). Internasjonal. I 2001 turnerte han i Europa med Terri Lyne Carrington, har ellers spilt med en rekke internasjonale navn, som Geri Allen, Gary Thomas, Bill Bruford, Gary Husband, Ralph Peterson, Nguyen Le og Terje Rypdal, og har fra 2003 vært medlem av det transatlantiske jazzkollektivet NYNDK (plateutgivelse 2006), kalt så fordi musikerne kommer fra New York, Norge og Danmark. Instruktør. Per Mathisen har ellers deltatt på plateinnspillinger med gruppa «String Zone» («Mystery bag» 2003), Hans Mathisen («Quiet songs» 2002-04), Helge Sunde & Norske Store Orkester («Denada» 2005) og Roy Powell "Peak Experience Trio" (2006) samt vært et fast innslag som bassist og leder av "workshops" i "Groove Valley" (som årlig avvikles i Beiarn i Nordland) der kunstnerisk leder er Jan Gunnar Hoff. Mathisen familien. Per Mathisen er bror av tre andre begavete musikere; Ole, Nils, Hans og er gift med med den russiskfødte pianisten Olga Konkova. Frederik Stangs ministerium. Frederik Stangs ministerium ble utnevnt 17. desember 1861, og ble den første norske regjering som ble ledet av en statsminister, etter at Oscar II avskaffet stattholderembetet i 1873. Regjeringen gikk strengt tatt ikke av, ettersom begrepet om at en regjering «går av», er knyttet til parlamentarismen. Stangministeriets utløp tidfestes til Stangs avgang 11. oktober 1880. I henhold til «Unionsgrunnloven» skulle tre medlemmer av regjeringen oppholde seg ved Kongens side i Stockholm. De to medlemmene ble skiftet ut årlig Dette innebar at regjeringene i perioden 1814-1905 hadde stor gjennomtrekk i posisjonene. Statsråder. Stang Ragnar Grimsrud. Ragnar Grimsrud (født 1902, død 1988) var en norsk keramiker og formgiver. Han ble født i Drammen og utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i perioden 1924–1925. I årene 1925–1928 drev han sitt eget keramikkverksted på Minnesund. I 1928 ble han ansatt ved keramikkavdelingen i Graverens Teglverk i Sandnes, og der arbeidet også kona hans, Elsa Grimsrud, som den første dekormaleren ved fabrikken. Han var leder av keramikkavdelingen i mesteparten av sin tid ved Graverens Teglverk, hvor han ble frem til 1946, med et opphold på et par år rundt 1933 da han jobbet på Egersunds Fayancefabrik. I 1946 fikk han jobb som disponent ved AS Figgjo Kraftselskap (senere kalt Figgjo Fajanse og Figgjo AS) i Sandnes som en del av at produksjonen der skulle legges om fra keramikk til fajanse/flintgods. Ragnar Grimsrud formet der de fleste servisemodellene på 1950- og 1960-tallet, blant annet de velkjente servisene "Sissel", "Grete" og "1000-serien" og storhusholdningsmodellen "35-serien" som han formet i 1961, og som produseres den dag i dag. Da Figgjo Fajanse og Stavangerflint fusjonerte i 1968, ble Grimsrud kunstnerisk leder og produktutviklingssjef for begge fabrikkene. Han jobbet i Figgjo AS til han gikk av med pensjon i 1973. Audi Shooting Brake. Audi Shooting Brake (også kjent som Audi TT Shooting Brake) er en konseptbil utviklet av den tyske bilprodusenten Audi. Bilen ble offisielt vist frem på Tokyo Motor Show i 2005. Den er en studie i en sporty, todørs, kompakt coupé. Konseptbilen er drevet av en 2,3 l VR6-motor som yter 250 hk ved 6 200 omdreininger, og har et dreiemoment på 350 Nm mellom 2 500 og 3 000 omdreininger. Motoren, som allerede finnes i noen av Audis modeller, som andregenerasjons A3 og sportsbilen TT er sterk nok til å akselerere bilen fra 0–100h på seks sekunder, og får bilen til å nå toppfarten på 250km/t (elektronisk sperre). Bilen er utstyrt med permanent firehjulstrekk som Audi markedsfører under merkenavnet quattro. Eksteriøret er dominert av en massiv frontgrill, litt annerledes enn den karakteristiske grillen på de nyeste Audi-modellene, sammen med frontlykter i klart glass med LED-teknologi. 19", dobbeltekede felger produsert av quattro GmbH. Interiøret fokuserer på sporty design og er dominert av materialer som aluminium og skinn. Noe viktig i interiøret er en utviklet versjon av et navigasjonssystem med trykkfølsom skjerm og persongjenkjenning. Den 24. januar 2007 ble det klart at Audi bestemte seg for ikke å produsere bilen. Audi Channel. Audi Channel var en TV-kanal som ble sendt i Storbritannia og Nord-Irland i perioden fra 30. september 2005 til 1. august 2009 av den tyske bilprodusenten Audi. Den inneholdt informasjon om Audis biler og dekket arrangementer som ble sponset av Audi. Audi Channel ble sendt på kanal 884 på Sky Digital. Kanalen ble nedlagt ved midnatt 1. august 2009. Halvor Næs. Halvor Næs (født 5. april 1928 i Trysil) var en norsk skihopper som ble nummer fire (delt fjerdeplass med Toni Brutscher) i OL 1952. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1964. Han representerte idrettsklubben Trysilgutten. I 1953 vant han FIS-rennet i Bischofshofen, mens han ble nummer fire i rennene i Innsbruck, Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen. Sammenlagt ble han nummer 2 i hoppuka dette året. Han ble norgesmester i 1957. Han var også med i OL i 1960, uten å plassere. I 1964 ble Næs tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder. Halvor Næs er far til skihopperen Bjarne Næs. Rasmus Olai Steinsvik. Rasmus Olai Steinsvik (født 22. september 1863 i Dalsfjord, død 22. juni 1913 i Kristiania) var en norsk journalist, forfatter, nynorskforkjemper og redaktør. Han begynte tidlig sitt arbeid med frihet for alle, nasjonal selvstendighet og norsk målreising. Rasmus Steinsvik var redaktør for avisen «Den 17de Mai» fra 1893 og frem til han døde i 1913. Tirsdag 9. januar i 1894 kom første utgaven av "Den 17de Mai". Sammen med Arne Garborg var han grunnleggeren av bladet. Han var gift med forfatterinnen Marta Steinsvik fra 1896. De var foreldre til redaktør Kjell Steinsvik og besteforeldre til industrilederen og museumsmannen Kjell Rasmus Steinsvik. Målbevegelsen. Målbevegelsen er i Norge en bevegelse som arbeider for å oppnå full aktelse og rettigheter for nynorsken, hovedsakelig organisasjonene Noregs mållag og Norsk Målungdom. Også i andre land er det, og har det vært, målbevegelser som kjemper for reising av undertrykte nasjonal- og folkemål. Freedom Call. Freedom Call er en power metal-gruppe fra Tyskland startet i 1998. Kistefoss kraftverk. Kistefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Kistefoss i Jevnaker kommune i Oppland. Verket stod ferdig i 1918 og ble utvidet i 1955. Kraftverket består av de to kraftstasjonene Kistefoss I og II. Eier er Viul Kraft AS. Verket utnytter et fall på 19 meter i Randselven. Det er installert to kaplanturbiner på totalt 6,1 MW. Midlere årsproduksjon er på 36 GWh. Askerudfoss kraftverk. Askerudfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Viul i Ringerike kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1956. Eier er Viul Kraft AS. Verket utnytter et fall på 20 meter i Randselven. Det er installert fire kaplanturbiner på totalt 13 MW. Midlere årsproduksjon er på 78 GWh. Viulfoss kraftverk. Viulfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Viul i Ringerike kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1958. Verket utnytter et fall på 17 meter i Randselven. Det er installert en kaplanturbin på 10 MW. Midlere årsproduksjon er på 64 GWh. Peter Svaar. Peter Svaar (født 14. juli 1979) er en norsk journalist ansatt i NRK. Han har bl.a. jobbet som programleder i Ukeslutt, reporter i Dagsrevyen, programleder i Forbrukerinspektørene (2003–2005), og reporter i utenriksredaksjonen (2007–2009). Han var presseansvarlig for Eurovision Song Contest 2010 i Oslo. Eksterne lenker. Svaar, Peter Spanias geografi. Spanias geografi beskriver de geografiske forhold i landet Spania, inkludert demografi, klima og naturforhold. Spania ligger sørvest i Europa på den iberiske halvøy, og utgjør over fire femtedeler av denne. Landet har et samlet areal på 504 782 km², hvorav 499 542 km² er land og 5 240 km² er vann. Spania er med dette verdens 51. største land i areal, og det fjerde største i Europa etter Russland, Ukraina og Frankrike. Spania grenser til Frankrike og Andorra i Pyreneene i nord, og til Portugal i vest. I øst og sør grenser Spania til Middelhavet, og det smale Gibraltarstredet skiller Spania fra Afrika. I nordvest grenser Spania til Atlanterhavet og Biscayabukten. I tillegg til landområdene på den iberiske halvøy er også øygruppene Balearene i Middelhavet og Kanariøyene i Atlanterhavet nordvest av Afrika del av Spania. Spania hevder også suverenitet over fem mindre områder på kysten av Marokko: Ceuta, Melilla, Islas Chafarinas, Peñón de Alhucemas og Peñón de Vélez de la Gomera. Topografi. Sentralt i Spania ligger høysletten Meseta Central. Med en utstrekning på over 200 000 kvadratkilometer utgjør den over to femtedeler av Spanias samlede areal. Høysletten deles i to av de sentrale fjellkjedene kjent som Sistema Central, som strekker seg fra Sierra de Guadarrama (nord for Madrid) i øst til Sierra de Gata ved grensen til Portugal i vest, og videre til Sierra da Estrêla i Portugal. Høysletten avgrenses i nord av de cantabriske fjellene, i øst av fjellkjeden Sistemo Iberico og sørgrensen dannes av fjellkjeden Sierra Morena. Et annet svært karakteristisk landskap i Spania er fjellkjeden Pyreneene som danner grense mot Frankrike i nord. Toppene i denne fjellkjeden er over 3000 meter høye, og fjellkjeden strekker seg fra Cap de Creus ved Middelhavet til Biscayabukten. Sør for Pyreneene og nordvest for Sistema Iberico ligger den store elvedalen Ebrodalen. De cantabriske fjellene ligger som en forlengelse av Pyreneene mot vest, innenfor Spanias nordkyst. Spania har en kystlinje på om lag 2 500 km. Nord for de cantabriske fjellene er det en forholdsvis smal kystslette ved kysten av Biscayabukten. I nordvest i Galicia er det et mer avrundet landskap med lavere åser og daler. Middelhavskysten har en bredere kystslette bygd opp av sedimentering fra elvene, først og fremst Ebro. Den største kystsletten ligger imidlertid i sørvest, vest for Gibraltar i Andalucia ved Atlanterhavskysten. Her er også det beste jordbruksområdet i Spania. I sørøst finner vi fjellkjedene Sierra Nevada og Sierra Segura, det høyeste fjellet på det spanske fastlandet, Mulhacen som er 3 478 meter over havet, ligger i Sierra Nevada. I tillegg til fastlandet kommer de to øygruppene Balearene og Kanariøyene. Balearene ligger i Middelhavet øst for Spania, og består av øyene Mallorca, Menorca, Cabrera, Ibiza og Formentera. Det høyeste punktet på øyene er Puig Major på Mallorca, 1 445 moh. Kanariøyene er en vulkansk øygruppe nordvest for Afrika. Den består av øyene Lanzarote, Fuerteventura, Gran Canaria, Tenerife, Gomera, La Palma og Hierro. Det høyeste fjellet i Spania er Teide på Tenerife som er 3 718 moh. Elver. De største elvene på den iberiske halvøyaDe fleste elvene på den iberiske halvøy renner vestover fra fjellene øst for Meseta Central, og ut i Atlanterhavet. Det viktigste unntaket her er Spanias lengste elv Ebro som har sitt utspring i de cantabriske fjellene og renner i østlig retning, med utløp i det baleariske hav i Middelhavet. Andre større elver som har sitt utløp i Middelhavet er Júcar og Segura. De største elvene som renner i vestlig retning ut i Atlanterhavet er Tajo med sideelven Jarama, Duero, Guadiana og Guadalquivir. Tajo er også den lengste elven på den iberiske halvøy, men er likevel ikke regnet som Spanias lengste elv siden den i liket med Duero også renner gjennom Portugal. Guadiana og Guadalquivir har sitt utløp i sør for Portugal i Cadizbukta, Guadiana danner grense mellom Spania og Portugal den siste biten. I Galicia i nordvest finner vi elven Miño som har sitt utløp ved Portugals nordgrense. Administrativ inndeling. Spania er delt inn i 17 autonome regioner som igjen er inndelt i 50 provinser. I noen tilfeller utgjør en provins alene også en autonom region. Provinsene er igjen inndelt i kommuner ("municipios"). I tillegg til dette kommer den historiske inndelingen av provinser i comarcas, som i noen grad sammenfaller med kommunegrensene og andre steder er består av flere kommuner. Det varierer fra provins til provins om comarcaene har noen offisiell status. Demografi. Kart som viser befolkningstettheten i 2005 Spania har en befolkning på 44 708 694 (2006), noe som gir en befolkningstetthet på 87,8 innbyggere pr. kvadratkilometer. Befolkningstettheten er en av de laveste i Vest-Europa. Med unntak av området rundt hovedstaden Madrid er de største befolkningskonsentrasjonene å finne langs kysten. Innbyggertallet i Spania ble fordoblet i løpet av 1900-tallet, men veksten var svært ujevnt fordelt som følge av flytting fra landsbygda inn til de store byene. Denne urbaniseringen fant sted senere i Spania enn i mange andre europeiske land, og som følge av den gikk folketallet i løpet av 1900-tallet ned i 11 av Spanias 50 provinser. De siste 25 årene av forrige århundre gikk fødselstallene i Spania dramatisk ned, og i dag ligger fertilitetsraten på 1,28, noe som gjør at Spania har en av de laveste fertilitetsratene i verden. Byer. De største byområdene i Spania Litteratur. Satellittbilde av den iberiske halvøy. Bildet er tatt av NASA i januar 2004. S. Yizhar. S. Yizhar er pseudonym for Yizhar Smilansky (født 27. september 1916 i Rehovot, død 21. august 2006) var en israelsk forfatter. Han var av en skrivende familie, både far og fars onkel var forfattere. Selv var han utdannet lærer. Han deltok i krigen i 1948 og var medlem av Knesset fra 1949 til 1967 for Mapai. I sin politiske karrière talte han særlig om betydningen av landets naturreservater. Han var lærer en rekke steder: Yavniel, Ben Shemen, Hulda og Rehovot, og siste del av sin karriere var han professor i pedagogikk på Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Som pensjonist var han gjesteforfatter ved Harvard Universitys "Center for Jewish Studies". S. Yizhar betraktes som en fornyer i israelsk litteratur. I sitt forfatterskap skriver han om landet Israel, om geologi, geomorfologi, klima og flora. Forholdet mellom person og omgivelser, bonden og Israels jord, kunstneren og landskapet er viktige elementer i hans forfatterskap. Som sjanger foretrekker han novellen, men han har også flere større romaner. Ukeslutt. Ukeslutt er et lørdagsmagasin som lages av nyhetsredaksjonen i NRK, og sendes i NRK P1 og NRK P2 hver lørdag kl. 1230. Det er også tilgjengelig via NRK Alltid Nyheter, nettradio og podkasting. Programmet inneholder nyheter, debatter, intervjuer, reportasjer og musikk. Ukeslutt er en del av Dagsnyttredaksjonens magasinavdeling. Kjenningsmelodien for programmet er av Quincy Jones. Sangen heter Chump Change, fra albumet You've Got It Bad, Girl, og ble også brukt som kjenningsmelodi for The New Bill Cosby Show. Mykstufoss kraftverk. Mykstufoss kraftverk er et vannkraftverk ved Veggli i Rollag kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1964. Eier er EB Kraftproduksjon AS Verket utnytter et fall på 62 meter i Numedalslågen. Det er installert to francisturbiner på totalt 48 MW. Midlere årsproduksjon er på 264 GWh. Numedalslågen er oppdemmet ved Kjerre av Kjerredammen og vannet føres i en 5 km lang tunnel til kraftstasjonen. The Bell Curve. "The Bell Curve" er en meget omtalt bok utgitt på engelsk i 1994 skrevet av nå avdøde Harvard-professor Richard J. Herrnstein og American Enterprise Institutes Charles Murray. Bokens sentrale poeng er at intelligens et bedre forutsigelsesparameter for mange faktorer inkludert inntekt, arbeidsevne, fødsler utenfor ekteskap og forbrytelser, enn foreldres sosioøkonomisk status eller utdannelsesnivå. Boken argumenterer også for at de med høy intelligens ("the "cognitive elite") separeres fra den alminnelige befolkning med gjennomsnittlig og lav intelligens, og at dette er en farlig sosial trend. Mye av kontroversen rundt boken oppstod pga. kapittel 13 og 14 hvor forfatterne skriver om forskjeller i intelligens mellom forskjellige raser, samt diskuterer implikasjoner for disse forskjeller. Store deler av pressen videreformidlet at forfatterne mente at disse IQ-forskjellene var genetisk betinget, en påstand man ikke finner i boken. De skriver følgende i innledningen til kapittel 13: "«The debate about whether and how much genes and environment have to do with ethnic differences remains unresolved.»" Konklusjonene i boken er dedusert fra andres forskning. Richard Herrnstein hadde dog en solid bakgrunn innen psykologi, og medforfatteren Charles Murray var ikke noen ekspert på intelligenstesting i henhold til psykologen Leon J. Kamin Bokens tittel kommer av den klokkeformede normalfordelingen som man finner for IQ-verdier. Normaldistribusjonen er grensedistristribusjonen til tilfeldige mengder som er en sum av mindre, uavhengige tilfeldige fenomen. Tittelen forsøker å si at IQ-verdier er normalt distribuert fordi en persons intelligens er summen av mange små tilfeldige variasjoner i det genetiske og miljømessige faktorer. Kort tid etter deltok et stort antall mennesker i kritikk og i støtte til boken. Noen kritikere forkastet boken og dens forfattere fordi de mente at de støttet vitenskapelig rasisme. Flere bøker ble skrevet som tilsvar for å kritisere boken "The Bell Curve." Blant annet "The Bell Curve Debate", som inneholder essayer som svarer på kontroversielle tema i "The Bell Curve". Norge. I den norskspråklige sfære har boken vært særlig omtalt og debattert. Når den har vært nevnt har den stort sett blitt kraftig kritisert, med noen få unntak. Djupdal kraftverk. Djupdal kraftverk er et vannkraftverk ved Djupdal i Rollag kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1976. Eier er EB Kraftproduksjon AS Verket utnytter et fall på 16 meter i Numedalslågen. Det er installert en kaplanturbin på 14 MW. Midlere årsproduksjon er på 78 GWh. Det er også tilknyttet et minikraftverk til anlegget. Kraftverket er et typisk elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Numedalslågen er oppdemmet ved Djupdal og etter at vannet er brukt i verket føres det i en 2 km lang tunnel tilbake til elven. High Impact Games. High Impact Games er en videospillutvikler med hovedkvarter i Burbank i California. Selskapet ble grunnlagt av tidligere ansatte hos Insomniac Games i 2003 Det har lagd to spill: ' til PSP og PlayStation 2 og "Secret Agent Clank" i til PSP. Europavei 54. Europavei 54 går mellom Paris i Frankrike og München i Tyskland. Trasé fastlagt av UNECE: Paris – Chaumont – Mulhouse – Basel – Waldshut – Lindau – München. Pikerfoss kraftverk. Pikerfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Djupdal i Kongsberg kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1983. Eier er EB Kraftproduksjon AS Verket utnytter et fall på 13 meter i Numedalslågen. Det er installert en turbin på 16 MW. Midlere årsproduksjon er på 75 GWh. Kraftverket er et typisk elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Numedalslågen er oppdemmet ved kraftverket og etter at vannet er brukt i verket føres det i en 1 km lang tunnel tilbake til elven. Gamlebrofoss kraftverk. Gamlebrofoss kraftverk er et vannkraftverk ved Kongsberg i Kongsberg kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1971. Verket utnytter et fall på 14 meter i Numedalslågen. Det er installert en turbin på 18 MW. Midlere årsproduksjon er på 81 GWh. Kraftverket er et typisk elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. RCA Records. RCA Records (Radio Corporation of America) er et amerikansk plateselskap og er et av de underordnede selskapene til Sony BMG. RCA ble stiftet i 1901 som Victor Talking Machine Company, som seinere ble «RCA Victor». RCA er navnet for tre forskjellige plateselskaper. RCA Records er for pop, rock og country musikk plateselskapet. RCA Victor er for blues, world musikk, jazz og teatermusikk, som inkluderer "sub-label" «Bluebird Records». Mens RCA Red Seal er plateselskapet for Klassisk musikk. Jankel Adler. Jankel Adler (26. juli 1895 – 25. april 1949) var en polsk maler og grafiker. Han ble født som nummer syv av i alt ti barn i Tuszyn, en forstad til Łódź. Han gikk i lære som gravør hos en onkel som bodde i Beograd fra 1912 til 1914. Da flyttet han til Tyskland og bodde hos en søster i Barmen hvor han gikk kunstskolen og studerte under professor Gustav Wiethücher. Han dro til Łódź i 1918 og var med på å stifte en avantgarde-kunstnergruppe. Han var lite bofast, ble der litt over ett år og var ca. ett år i Berlin, deretter i Barmen, før han kom til Düsseldorf i 1922. Der ble han lærer ved Kunstakademie Düsseldorf og ble kjent med Paul Klee, som påvirket malemåten hans. Ett av hans bilder fikk gullmedalje ved utstillingen «Deutscher Kunst - Düsseldorf» i 1928. Han dro på studiereiser til Mallorca og Spania i 1929 og 1930. Før Riksdagsvalget i 1933, var han og flere andre radikale kunstnere aktive med appeller mot å slippe til nazist-partiet. Til erstatning gikk de inn for kommunismen. Valget var en seier for Hitler og hans parti, og alle som var mot regimet, var i fare. Adler var i tillegg jøde og modernistisk kunstner. To av hans bilder ble hengt fram på Mannheim kunstsenter som eksempel på degenerert kunst allerede i 1933. Adler selv forlot Tyskland og søkte opphold som politisk flyktning i Paris. Derfra gjorde han mange reiser til Polen, Italia, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Romania og Sovjetunionen. I 1937 ble 25 av verkene hans inndradd av myndighetene, og fire ble vist i utstillingen Entartete Kunst i München. Ved utbruddet av den andre verdenskrigen i 1939, meldte han seg som frivillig til den polske armeen, som var under gjenoppbygging i Frankrike. Han ble dimittert av helsemesssige grunner 1941 og bodde en tid i Kirkcudbright i Skottland. I 1943 flyttet han til London, hvor han døde i 1949. Det var på den tid klart at ingen av hans søsken hadde overlevd nazistenes utryddelseskampanjer. Adlers arbeider viser klar innflytelse fra kunstnere som Picasso og Léger og som før nevnt: Klee. Han var eksperimentelt anlagt og brukte blant annet sand for å tykne malinger. Emnene var enten abstrakte, eller med jødiske motiver. EB Kraftproduksjon. EB Kraftproduksjon er en Norsk kraftprodusent og et datterselskap av Energiselskapet Buskerud. Firmaet produserer årlig om lag 2,5 TWh elektrisk kraft fordelt på 31 hel- eller deleide kraftverk. Hovedkontoret er i Drammen. EB Kraftproduksjon eies av Energiselskapet Buskerud AS. Konsernet Energiselskapet Buskerud AS (EB) eies av Buskerud fylkeskommune via Vardar AS og Drammen kommune med 50 prosent hver. Europavei 53. Europavei 53 går mellom Plzeň i Tsjekkia og München i Tyskland. Trasé fastlagt av UNECE: Plzeň – Bayer. Eisenstein – Deggendorf – München. Joar Hoel Larsen. Joar Hoel Larsen (født 18. juli 1950) er en norsk journalist og forfatter. Han arbeider i utenriksredaksjonen i NRK. Han har tidligere vært korrespondent i Latin-Amerika (1992-1996, 2002-2004), USA (2004–2007) og stringer i New Delhi, India (2010-2011). Han har jobbet i NRK siden 1977. Han er gift med Eva Bratholm. Arto Tiainen. Arto Tiainen (født 5. september 1930 i Sääminki ved Nyslott, død 21. september 1998) var en finsk langrennsløper. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1964. Tiainen vant to medaljer i OL i 1964 i Innsbruck, med sølv på 4 x 10 km stafett, og bronse på 50 km. I tillegg vant han to VM-medaljer med sølv på 50 km under VM i Oslo, 1966 og bronse på 4 x 10 km stafett i VM på hjemmebane i Lahtis 1958. Til tross for disse gode OL- og VM-resultatene regnes seirene på Holmenkollen 50 km i de påfølgende konkurransene i 1964 og 1965. I 1964 ble Tiainen tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder (delt med Bengt Eriksson og Arne Larsen). Accenture. Accenture er et globalt konsern som tilbyr konsulent-, teknologi- og outsourcingstjenester innen IT. Accenture har mer enn 200 000 ansatte i 53 land, og Accenture i Norge hadde i 2010 en omsetning på 1,48 milliarder norske kroner. Selskapet er et av de største konsulentselskapene i verden og er på 422. plass på Fortune Global 500-listen i 2011. Tidlig historie. Accenture startet som en konsulentavdeling i Arthur Andersen LLP (AA), dannet i 1913 av norskættede Arthur Andersen og Clarence DeLany som "Andersen, DeLany & Co". Konsulentavdelingen ble opprettet i 1953 da General Electric (GE) ba Arthur Andersen om å gjennomføre en studie i bruk av datamaskiner til lønningslister. Arthur Andersen anbefalte å bruke datamaskiner til dette, og GE og AA gjennomførte et prosjekt hvor en utviklet et lønningssystem med bruk av EDB. Bruddet med Arthur Andersen. I 1989 brøt konsulentdelen med Arthur Andersen og fortsatte under navnet Andersen Consulting. Både Arthur Andersen og Andersen Consulting besto av lokalt eide partnerselskaper (ANS) i de forskjellige landene, og alle hadde en avtale med Andersen Worldwide, en sveitsisk administrasjonsenhet. På grunn av økende motsetningsforhold mellom Andersen Consulting og Arthur Andersen i løpet av 90-åra, kom det til et totalt brudd sommeren 2000, med krav om navneskifte. Tilblivelsen av Accenture. 1. januar 2001 tok Andersen Consulting i bruk sitt nåværende navn Accenture. Ordet «Accenture» kommer fra «Accent on the future». Et PR-firma ble leid inn for å finne et nytt navn, men det var faktisk en ansatt ved Oslo-kontoret, Kim Petersen, som kom med forslaget. Børsintroduksjon. Den 19. september 2001 ble Accenture introdusert på New York-børsen. Hønefoss kraftstasjon II. Hønefoss kraftstasjon II er et vannkraftverk i Hønefossen i Ringerike kommune i Buskerud. Kraftstasjonen stod ferdig i 1978. Tilkomst til anlegget er via Molvaldgata på Nordsiden i Hønefoss. Eier er Ringeriks-Kraft AS Vannkraftverket utnytter et fall på 22 meter i Ådalselva (del av Begna) og kan sluke 120 m³ vann i sekundet. Det er installert en kaplanturbin på 26 MW. Midlere årsproduksjon er på ca. 124 GWh Europavei 56. Europavei 56 går mellom Nürnberg i Tyskland og Sattledt i Østerrike. Veiens lengde er rundt 330 km. Trasé fastlagt av UNECE: Nürnberg – Regensburg – Passau – Wels – Sattledt. Henry Hawtrey. Henry Courtenay Hawtrey (født 29. juni 1882 i Southampton, død 16. november 1961 i Aldershot) var en britisk friidrettsutøver. Under jubileumslekene 1906 i Athen tok Hawtrey gull på løpet over 5 engelske mil. Han deltok også på 1500 meter, der han ble slått ut i kvalifiseringsheatet. Fra 1896 til 1904 hadde det ikke blitt arrangert noen løpsøvelser med distsaner mellom 1500 meter og maraton, men i 1906 ble det altså arrangert et løp over fem engelske mil, tilsvarende 8046 meter. Fra og med OL 1912 i Stockholm kom 5000 og 10 000 meter på programmet. Haugfoss kraftverk. Haugfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Blåfarveverket i Modum kommune i Buskerud. Verket ble bygget i 1938 og modifisert i 1988. Det hadde tidligere en kapasitet på 3.6 MW, men er senere oppgradert til 4,5 MW og maksimal vannføring gjennom kraftverket er på 8,2 m³/s Kraftverket utnytter fallet i Haugfossen i elven Simoa og driftes av Midt Nett Buskerud AS. Eier er Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune. Bjørn Bø. Bjørn Bø (født 22. juni 1953) er journalist i NRK. Han arbeider i politisk avdeling, og er særlig kjent som politisk kommentator og som programleder under valgsendinger. Han har også vært NRKs utsendte Norden-korrespondent. For sin levende og ledige bruk av nynorsk mottok han Storegutprisen i 2005. Frank Wykoff. Frank Clifford Wykoff (født 29. oktober 1909 i Des Moines, Iowa, død 1. januar 1980 i Altadena, California) var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gull på 4 x 100 meter stafett tre ganger, og var hver gang med på å sette ny verdensrekord. Wykoff fikk sitt idrettslige gjennombrudd under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på 4. plass på 100 meter, og tok gull på stafetten, der han løp startetappen. Sammen med lagkameratene James Quinn, Charles Borah og Henry Russell satte de ny verdensrekord på 41,0. Sølv- og bronsemedaljene gikk til Tyskland og Storbritannia. I 1928 og 1931 vant han AAU-mesterskapet på 100 yards og NCAA-mesterskapet på samme distanse i 1930 og 1931. I mai 1930 satte han ny verdensrekord på 100 yards med tiden 9,4, og i 1931 satt han ny verdensrekord på 4 x 100 m stafett med tiden 40,8. Under OL 1932 i Los Angeles var han ankermann på stafettlaget, som denne gangen tok gull på verdensrekordtiden 40,0. Denne gangen løp han sammen med Robert Kiesel, Emmett Toppino og Hector Dyer. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin fikk han igjen være med på sette ny verdensrekord (39,8) og forsvare gullmedaljen, sammen med Jesse Owens, Ralph Metcalfe og Foy Draper. Thor Energy. Thor Energy er et norsk selskap som driver med å utvikle thorium-basert kjernebrensel for bruk i kommersielle kjernereaktorer. Norge har verdens tredje største forekomster av thorium. I august 2006 skaffet Thor Energy leierettigheter til det største thoriumfeltet i Norge, ved Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark. Thor Energy er et datterselskap av selskapet Scatec. Teodor Koskenniemi. Fredrik Teodor Koskenniemi (født 5. november 1887, død 15. mars 1965) var en finsk friidrettsutøver. Han konkurrerte for Finland under OL 1920 i Antwerpen i lagkonkurransen i terrengløp, der det finske laget tok gull. De andre på laget var Paavo Nurmi og Heikki Liimatainen. Bergsfjord kraftverk. Haugfoss kraftverk er et vannkraftverk i ved Bergsfjord i Loppa kommune i Finnmark. Verket ble bygget i 1958 og ombygget og modifisert i 2007. Installert effekt er 1,1 MW. Nedslagsfeltet er på 15 km². Kraftverket utnytter fallet på 86 meter fra inntaksmagasinet i Bergsfjordvatnet til fjordnivå. Europavei 234. Europavei 234 går mellom Cuxhaven og Walsrode i Tyskland. Veiens lengde er rundt 170 km. Trasé fastlagt av UNECE: Cuxhaven – Bremerhaven – Bremen – Walsrode. Scatec. Scatec AS (kort for "Scandinavian Advanced Technology") er et norsk selskap som fokuserer på industrielle forretningsprosjekt. Selskapet er grunnlagt av REC-gründeren Alf Bjørseth. Før REC gikk på børs i 2006 forlot Bjørseth ledelsen og solgte sin andel i selskapet til institusjonelle investorer. Han realiserte verdier på nærmere en milliard kroner, kapital som ble skutt inn i hans private utviklingsselskap og inkubator Scatec. Selskapet har en rekke tunge industriprosjekter under utvikling, deriblant Norsun, Norsk Titanium, n-Tec (nano-karbonrør), Thor Energy (neste generasjons kjernekraft), ScanWind mfl. Flere av prosjektene er etablert i samarbeid med andre norske stor-konsern, f.eks. Norsk Hydro (Norsun), StatoilHydro og Statkraft (Thor Energi). Norddalsvatnet i Gaularvassdraget. Norddalsvatnet er en innsjø som ligger på kommunegrensen mellom Balestrand og Førde. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og er et av de høyest liggende vannene i vassdraget. Vannet ligger nær Jostefonni som er en del av Jostedalsbreen nasjonalpark, det har utløp mot Gaularfjellet og videre mot Eldalsdalen. Russell Allen. Russell Allen (født 19. juli, 1971 i Long Beach, California er vokalist i det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Biografi. Allen har vært vokalist i Symphony X siden 1995, og har sluppet 6 studioalbum sammen med bandet. Han slapp også ut sitt første soloalbum, "Atomic Soul", 25. april 2005. I tillegg til vokal spiller han også bassgitar på konserter når sangen «Atomic Soul» fremføres. Han går også under navnet Sir Russell Allen (fordi han jobbet på en middelalder-restaurant), og er kreditert som det i multiinstrumentalist Arjen Anthony Lucassen sitt verk, Universial Migrator, under det navnet. Han har også vært på turné med Star One. Sommeren 2005 dro han på turné med Symphony X på Dave Mustaines sin kjempeturné sammen med band som Dream Theater, Megadeth, og Nevermore. Allen har også samarbeidet med den norske vokalisten Jørn Lande under navnet Lande. Diskografi. Med Symphony X Med Jørn Lande (som Lande) Skarvedalsvatnet. Skarvedalsvatnet er en innsjø som ligger på kommunegrensen mellom Balestrand og Førde. Vannet er en del av Gaularvassdraget, har utløp mot Gaularfjellet og videre mot Eldalsdalen. Hype. Hype var en norsk eurodancegruppe, aktiv på midten av 90-tallet. Gruppen besto av to rappere, og vokalist Linda Johansen. Elektroåler. Elektroåler eller knivfisker er en orden beinfisker. Artene i gruppen har en åleformet kropp. Det er enda mange arter som ikke er ferdig beskrevet. En av de mest kjente artene er elektrisk ål. Navnet knivfisker kan føre til forvirring med knivbladfiskene. Selv om de svømmer på en lignende måte, er ikke gruppene nært beslektet. Arter som finnes i Norge. Det finnes ingen arter fra denne gruppen naturlig i Norge. Lian (plante). Lian er en plante med en eller flere stammer som ikke er selvbærende, og som enten vokser opp fra bakken ved å klamre seg fast til underlaget ved en festeanordning, vokser ved å slynge seg rundt andre planter eller trær, eller vokser nedover ved hjelp av tyngdekraften. Lianer kan bli inntil 100 meter lange. De tynne stammene transporterer vann og næringsstoffer til plantens blader og frukter. Lianer er ikke en taksonomisk gruppe av planter, men en fellesbetegnelse på planter med en spesiell vekst. Lianer forekommer i mange plantefamilier. Lianer er mest utbredt i tropiske regnskoger. Lonevatnet i Gaularvassdraget. Lonevatnet er en innsjø som ligger i Balestrand. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og ligger på Gaularfjellet, nær kommunegrensen mellom Balestrand og Gaular. Utløpet fører videre mot Holmevatnet og videre fram Eldalsdalen. Übermensch. "Übermensch" er det tiende studioalbumet til rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt i 2007. Albumet lå i 15 uker på VG-lista med en førsteplass som beste plassering. Alf Bjørseth. Alf Bjørseth (født 24. november 1941) er en norsk gründer, industribygger, doktor innen kjemi, og egenopptjent milliardær. Han grunnla den private inkubatoren Scandinavian Advanced Technology AS (Scatec), solcelleprodusentene Renewable Energy Corporation/ScanWafer (REC), Norsun, og en rekke andre selskaper. Utdannelse. Alf Bjørseth tok doktorgrad i kjemi ved Universitetet i Oslo i 1979. Arbeid. Etter doktorgraden arbeidet han som amanuensis, først ved UiO og deretter i Bergen. Senere gikk han over til forsknings-instituttsektoren og arbeidet en tid for SI (nå SINTEF) og Battelle Labs i USA. Deretter ble det industriell forskning, da han tok over som forskningsdirektør ved Norsk Hydros Forskningssenter på Herøya, og senere som teknologidirektør for Elkem. På 80-tallet etablerte Bjørseth Scatec, et privat utviklingsselskap og en inkubator. Herfra sprang ut selskapet Scanwafer i 1994, som senere ble omdøpt REC og ble børsnotert i 2006 med markedsverdi rundt 50 milliarder kroner. Før REC gikk på børs forlot Bjørseth ledelsen og solgte sin andel i selskapet til institusjonelle investorer. Han realiserte dermed verdier på nærmere en milliard kroner. Majoriteten av denne kapitalen skjøt han deretter inn i Scatec, som har en rekke tunge industriprosjekter under utvikling, deriblant Norsun, Norsk Titanium, n-Tec, Thor Energy, NorWind mfl. Flere av oppstartsselskapene har vært etablert i samarbeid med andre norske stor-konsern, f.eks. Norsun (Hydro), Thor Energy (Statoil og Statkraft). I Scatec er Bjørseth nå styreformann og teknologidirektør, og han arbeider målrettet med å skape nye industrieventyr innen fornybar energi og avanserte materialer. Bjørseth er rådgiver for Good Energies, tidlig investor i REC og investor i Norsun. Einar Bergsland. Einar Bergsland (født 11. desember 1909 i Oslo, død 12. juli 1982) var en norsk idrettsleder og forfatter, som arbeidet spesielt med norsk og internasjonal skiidrett. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1973. Bergsland ble styremedlem i Foreningen for Ski-Idrettenes Fremme i 1937. Han satt i styret til han tok over som formann i 1959 og satt til 1963, da han igjen ble styremedlem frem til 1967. Fra 1948 til 1953 var han Generalsekretær i Det internasjonale skiforbundet, og satt videre som styremedlem frem til 1969. I 1948 var han også med på opprettelsen av Norges Golfforbund, der han inngikk i det første styret. Han var rennleder og løypesjef i Holmenkollrennene fra 1938 til 1973, en jobb han også hadde under Vinter-OL 1952 i Oslo. I forbindelse med Ski-VM 1966 i Oslo var han formann i organisasjonsomiteen. Bergsland var selv en aktiv idrettsutøver innen både langrenn, alpint, roing, hundekjøring og golf, hvor han vant NM i 1939. Curie. Curie er i fysikk en måleenhet for aktiviteten til en radioaktiv kilde. Én curie er definert som 37 milliarder desintegrasjoner (utsendte partikler) per sekund. Det tilsvarer omtrent aktiviteten til 1 gram av radiumisotopen Ra-226. 1 Ci = 3,7 formula_1 1010 Bq 1 Bq = 2,7 formula_1 10−11 Ci Enheten er oppkalt etter Marie Curie, en av kjernefysikkens pionerer. DJ Bobo. DJ Bobo'", ("René Baumann", født 5. januar 1968), er en sveitsisk musiker. Han har hatt stor suksess med sin eurodance-musikk. DJ Bobos arbeid har gitt ham flere platinum- og gullplater i Europa. Hans gjennombrudd kom i 1992 med singelen «Somebody Dance With Me». Dette er en klassisk eurodance-låt, med DJ Bobo som mannlig rapper, og Emel som kvinnelig vokalist. Singelen kom på første plass på den sveitsiske topplista og den kom i tillegg høyt på de norske listene. Singelen «Keep on Dancing» ble sluppet like etter, den gjorde det også bra på de norske musikklistene. Vokalister. Et av kjennetegnene til Eurodance er at sangen fremføres av en mannlig rapper, og en kvinnelig vokalist. DJ Bobo har samarbeidet med flere vokalister iløpet av sin karriere. Samarbeid med Emel. På singlene «Somebody Dance With Me» og «Keep On Dancing» henter DJ Bobo inn 17 år gamle Emel. Hun deltar som vokalist på på hans første album, «Dance with Me» fra 1993. Emels navn ble utelatt fra albumet, som igjen førte til en rettssak hun vant. Natascha Wright. Natascha Wright er vokalist på sangene «Freedom» (1995), «Love Is The Price» (1995), «World In Motion» (1996), «The Colour Of Freedom» (1996), «We Are Children» (1996) og «Let Me Feel The Love» (1996). Glori Lori. Glori Lori er vokalist på sangene «Respect Yourself» (1996), «It's My Life» (1997) og «We Are Children» (1996). Gloris samarbeid med DJ Bobo ender også i retten. DJ Bobo bruker Gloris stemme, mens en annen artist mimer sangen på scenen. Hun skriver fra seg rettighetene for 10 000 mark. Vokalister på albumet «Magic» (1996). Teresa Kaestel, Tanya Danker, Christiane Eiben, Mandy Sharp og Maxene Burrows. Vokalister på albumet «Level6» (1999). Teresa Kastel, Christiane Eiben og Anna Lena Bjørklund. Vokalister på albumet «Planet Colors» (2001). Axel Breitung, Claire Dallison, Christiane Eiben, Linda Fields, Veronica Lee, Juliana Megma og Previn Moore. Singelen «What A Feeling» med Irene Cara som vokalist kommer i januar 2001. 1989-1991. I 1989 samarbeider DJ Bobo sammen med Percy og Curtis. De bruker ni måneder på å produsere singelen «I Love You». Denne singelen blir ingen stor suksess med bare litt over 100 solgte eksemplarer. De to neste singlene, «Ladies In The House» og «Let's Groove On», ble heller ingen store suksesser med litt over 100 solgte eksemplarer. Kvinnelige vokalister på den tiden var Miriam Russo og Sandra Studer. 1992-1993. DJ Bobos gjennombrudd kommer i 1992 med superhiten «Somebody Dance with Me». Sangen ble produsert av Gutze Gaustchi, komponist var Daniel Peyer. Salget går over alle forventninger. I mange land når singelen på rekordtid en topplassering på flere hitlister. Den oppnår fjerdeplass i Norge og andreplass i Sverige. Hans neste singel, «Keep On Dancing», klatrer enda høyere på listene i Europa. Den oppnådde en andreplass på den norske listen. I hans hjemland, Sveits, klarer begge singlene en førsteplass. 1994. I 1994 kommer singelen «Everybody». Dette er en rolig dance reggaelåt. Denne singelen selger 500 000 eksemplarer i Tyskland, for dette får han platinum plate. Høsten 1994 kommer hans andre album, «There Is A Party». Dette albumet selger også veldig bra. Det får seks gull plater i Tyskland. 1995-1996. Nå er DJ bobo på sitt høydepunkt i karrieren. Våren 1995 turnerer han i Sør-Amerika. Høydepunktet på denne turné'en kommer i São Paulo. Der utfører han en fantastisk konsert for 120 000 fans. Sommeren 1995 fortsetter han sin turne, med store konserter i Seoul, Kuala Lumpur og Bangkok. Konserter blir også holdt i Australia og Europa. Konsertene hans er alltid full av energi, god koreografi med lys og laser effekter. 1997-1999. Våren 1997 kommer singelen «Pray». Den kommer på andreplass i hans hjemland. Albumet "World in Motion" ble utgitt i september 1997. I 1998 kommer singelen «Where Is Your Love» fra det kommende albumet "Magic". Dette er en klassisk eurodance låt kombinert med en 80-talls beat. Resultatet blir fantastisk. Dette gir fansen et håp om at, DJ Bobo har laget et nytt klassisk eurodance album. I april samme år kommer endelig albumet. Det blir en skuffelse for fansen. DJ Bobo har totalt skifte stil på dette albumet. Det som kommer er et veldig seriøst og følelsesladd album. Den andre store begivenheten detter året er at han starter sin Magic turne. Det er et stort apparat som følger med denne gangen. 7 trailere fullastet med utstyr. På denne turen blir nye medlemmer introdusert for fansen. Noen setter ut falske rykter om at DJ Bobo ikke kan en note. Sannheten er at DJ Bobo er veldig musikalsk. Han har tatt piano-, fløyte- og tromme-leksjoner. Han skriver og produserer musikk selv. Han sier også at datamaskinen er et fint hjelpemiddel, men at den ikke kan gjøre noe av seg selv. Han blir av pressen betegnet som en "Workaholic" og nøyaktig i sitt arbeid. Han er sin egen manager. Han har et eget plateforlag som heter YESmusic. Han har også starte "DJ Bobo Dance Factory". Dette er en danseskole i Tyskland, Sveits og Østerrike. I oktober 1999 kommer nytt album igjen. Det heter "Level 6". [Eurodance]-fans må da innse at han har byttet stil, men hans talent skinner fortsatt igjennom. Nye vokalister er også tilstede. Albumet inneholder det hemmelige sporet "What about" og en cd-rom del for datamaskiner. Plata får Platinum utmerkelse i hans hjemland, og gullplate i Tyskland. The Land Beyond Your Dreams-konserten fascinerte 110 000 mennesker på 19 konsertarenaer i Europa. 2000-2001. DJ Bobo jobbet med det kommende albumet "Planet Colors" hele året 2000. Navn på låter blir avslørt som «Let The Party Begin», «Moscow» og «Say It Again». 22. januar 2001 kom singelen «What A Feeling». Dette var DJ Bobo i duett med Irene Cara. I bakgrunnen synger også vokalistene Axel Breitung, Claire Dallison, Christiane Eiben, Linda Fields, Veronica Lee og Juliana Megma. Konserten i Hallenstadion i Zürich er starten på en ny turne. Hele konserten blir sent gratis og direkte over internet. 2002-2003. DJ Bobo vant World music Awards i Monaco for sjuende gang i 2002. Hans nye singel «Celebration» ble gitt ut april. Det er en ny versjon av Kool & The Gang sin hit. I juni samme år gir han ut en VHS og DVD. Den heter "DJ BoBo - Celebration - The 10th Anniversary Show", og er 160 minutter lang. Den inneholder også en del bonus materiale. I september gir han ut singelen «Chihuahua» i Spania. Den blir en stor suksess der. Han reiser dit for å delta i TV-program og radiointervjuer. Det blir også produsert en musikkvideo i Spania. Albumet "Visions" kom i februar 2003. Sangen «Chihuahua» ble valgt som låt i en reklamefilm for Coca-Cola. Den ble vist på TV i de fleste land i Europa. Takket være massiv markedsføring av Coca-Cola og TF1 ble låten en sommerhit. Den nådde høyt på listene i Europa. Men det ser ut som mange har glemt artisten som står bak sangen. Dj Bobo blir klassifisert av mange som en døgnflue. Superhitter fra storhetstiden på 90-tallet er glemt. Konserter i Europa blir kanselert, tiden har forandret seg, og eurodance er ikke lenger like populært. 2012. DJ Bobo gjør comeback, og låten "La vida es" spås å bli en årets sommerhits Live!! +one. "Live!! +one" er en konsert EP av det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Albumet ble først bare utgitt i Japan. Alle sporene ble spilt inn på Marquee Club i London 4. juli 1980. Opptaket av «Sanctuary» finnes bare på denne platen, mens de andre sporene også finnes på B-sider. I 1984 ble EP-en utgitt i Hellas med en flere ekstraspor, men bare «I've Got the Fire» ble spilt inn på Marquee Club. De andre bonussporene er tatt fra Maiden Japan og «Prowler» er tatt fra bandets debutalbum. Ralph Rose. Ralph Rose (født 17. mars 1885, død 16. oktober 1913) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1904 i St. Louis vant han gull i kulestøt, bare 19 år gammel. Han tok ytterligere to medaljer i kastøvelser, sølv i diskos og bronse i sleggekast. Fire år senere forsvarte han gullet i kulestøt under OL i London. Under åpning av London-lekene bar han det amerikanske flagget og sørget for en diplomatisk krise, da han som eneste flaggbærer nektet å senke flagget da troppen passerte den britiske kongen. I 1909 ble han den første kulestøteren som støtte lengre enn 50 fot (15,54 meter). Denne verdensrekorden ble stående i 16 år. Roses deltok for siste gang under OL 1912 i Stockholm. Her tok han gull i kulestøt sammenlagt med begge hender, samt sølv i «vanlig» kulestøt. Uppsala domkirke. Uppsala domkirke er den største kirken i Skandinavia, og er hovedkirke i Uppsala erkestift. Den er 118,7 meter høy og 118,7 meter lang. Kirken er den høyeste i Norden. Byggingen av kirken ble startet i 1270 og det tok rundt 165 år før den var ferdig. St. Erikslegenden. Erik ble myrdet i Uppsala etter sigende ved Emund Ulvbane, en attentatmann som var leid av folk som arbeidet for at Sverkerætten igjen skulle få kontroll over kongedømmet. En annen teori er at det var Magnus Henriksson som sto bak, en annen som krevde tronen, og som det i noen kilder påstår at han etterfulgte Erik kortvarig som konge. Den døde kongen ble begravet i Gamla Uppsala kirke. "Sankt Erikslegenden" forteller om en rekke mirakler som skal ha skjedd ved kongens død og senere ved hans grav. Blant miraklene ved hans død, var at det skal ha sprunget fram en vannkilde der hvor hans blod først traff bakken. Fra 1500-tallet har denne blitt kalt St. Erikskilden på kirkens nordlige side, mellom kirken og elven Fyris, og er i dag markert med en stor støpejernspumpe. Den kilden som i middelalderen ble kalt for St. Erikskilden, var den nåværende slottskilden, 500 m sør for kirken. Kungen ble drept på den åpne plassen sør for kirken, hvor det fram til 1700-tallet sto et kapell, St. Eriks kapell. Relikvieskrinet ble i 1273 overført fra den daværende domkirken i Gamla Uppsala til domkirkebygget i Östra Aros, dagens domkirke. Skrinet ble hvert år brukt i prosesjoner. Minnested Dag Hammarskjöld. I en av kirkens sidekapeller er det et lite minnested for tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld, som ble posthumt tildelt Nobels fredspris. («Ikke jeg, men Gud i meg»)Dag Hammarskjöld 1905 – 1961 Europavei 251. Europavei 251 går mellom Saßnitz og Berlin i Tyskland. Veiens lengde er rundt 250 km. Trasé fastlagt av UNECE: Sassnitz – Stralsund – Neubrandenburg – Berlin. Sandaker overgangsbolig. Sandaker overgangsbolig er en overgangsbolig i Oslo og er en del av region øst i Kriminalomsorgen. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Overføringen må være hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling og for å motvirke ny kriminalitet. Sandaker overgangsbolig har ordinær kapasitet på 16 plasser. Europavei 422. Europavei 422 går mellom Trier og Saarbrücken i Tyskland. Veiens lengde er 82 km. La Sonora Dinamita. La Sonora Dinamita er en colombiansk gruppe som spiller cumbiamusikk. Gruppa ble først etablert i Cartagena, Colombia i 1960, men oppløst i 1963. I 1975 ble den gjenopprettet under ledelse av Julio Ernesto Estrada "Fruko" Rincón. I 1981 ble Mélida Yará den ledende vokalisten i gruppa, og på denne tiden fikk den sine største suksesser. Gruppen har ofte hatt en sterk kvinnelig vokalist til å synge mot et brassorkester på ti personer. Andre vokalister har vært Margarita Vargas, Vilma Díaz og Susana Velásquez. Viktige mannlige sangere har vært Macondo, Álvaro Pava og Álvaro Pizarro. Kalmar domkirke. Kalmar domkirke ligger i Kalmar i Småland. Kirken ble tegnet av Nicodemus Tessin den eldre og byggingen av kirken startet i og den var ferdig i. Europavei 451. Europavei 451 går mellom Gießen og Mannheim i Tyskland. Veiens lengde er rundt 125 km. Trasé fastlagt av UNECE: Giessen – Frankfurt am Main – Mannheim. Europavei 531. Europavei 531 går mellom Offenburg og Donaueschingen i Tyskland. Veiens lengde er rundt 95 km. Europavei 331. Europavei 331 går mellom Dortmund og Kassel i Tyskland. Veiens lengde er rundt 150 km. UEFA Champions League Most Valuable Player. UEFA Champions League Most Valuable Player er en årlig kåring av den beste eller mest stabile spilleren i Champions League. Vinnere. Most Valuable Player Trigger (musikk). En trigger, også noen ganger kalt kontaktmikrofon eller triggermikrofon, er en sensor enten inne i en elektronisk tromme eller festet til en akustisk tromme, for å sende et signal til en trommemodul som spiller av en lydfil (som som regel representerer trommen signalet kommer fra) hver gang trommestikken eller pedalen møter trommer. På akustiske trommesett sees dette som regel på som erstatning for mikrofoner, ved liveshow eller studiobruk. Det finnes flere grunner for å bruke triggere. En av dem kan være at ved bruk av blastbeats så kan lyden av en akustisk basstromme ved raske gjentatte slag oppfattes som en serie buldring isteden for rene slag. Ved å bruke triggere kan man som regel høre hvert slag, selv om det avhenger av hvilken lyd modulen spiller av. Hvordan det virker. En triggermikrofon festes på en tromme (dersom dette er et elektrisk trommesett, er det allerede trigger inne i trommen), som berører skinnet på trommen. Når trommestikken eller pedalen treffer trommeskinnet, og det vibrerer, sendes et signal fra triggeren til en trommemodul. Når trommemodulen mottar signalet, sender den en forvalgt lyd til eventuelle miksebord, som en vanlig mikrofon, så det publikum hører er en forhåndslaget lyd, som blir aktivert av berøring av trommeskinnet (derav navnet «trigger»). Basstrommen er den vanligste trommen å bruke triggere på, men det hender at artister bruker de på hele settet, som regel unntatt cymbaler og hi-hater. Fordeler. En klar fordel, som nevnt tidligere i artikkelen, er at det er mulig å spille raske gjentatte slag med klarhet. Alle slagene får likt volum, så det spiller liten rolle hvor hardt man spiller. Trommeslageren kan spare tid, siden han som regel slipper å stemme trommene, og å mikke de opp. Ulemper. Fordi alle slagene får likt volum (gjelder ikke for elektriske trommesett) får man mindre mulighet for dynamisk spilling. Utstyret koster som regel også en god sum penger, spesielt hvis man skal ha «sikkert» utstyr; jo dyrere de er, jo mindre sjanse er det for at triggermikrofonen, misoppfatter slag (for eksempel, trommeslageren slår et slag, og modulen spiller av flere, eller ingen). Mange fans ser på triggere som juksing, fordi det ikke spiller noen rolle hvor hardt artisten slår. Andre bruksområder. Triggerpads (omtrent det samme som de som brukes i elektroniske trommesett) kan brukes til opplæring og trening. Mike Portnoy, trommeslageren i Dream Theater har en slik triggerpad som han bruker for å telle opp slagene i starten før en sang (isteden for på hi-haten eller andre komponenter av settet). Resten av bandmedlemmene og crewet hører opptellingen, og vet når sangen begynner. Avløpsvann. Avløpsvann er vann som er forringet i kvalitet (forurenset) ved påvirkning fra menneskeskapte prosesser. Det består av flytende avfall fra husholdninger, næringsvirksomhet, industri eller landbruk. Vanligvis refererer regelverket til "kommunalt avløp", der et bredt spektrum av forurensninger fra ulike kilder inngår. Avløp fra bad-, oppvask- og vaskevann kalles gråvann. Avløp fra toaletter eller avløp med sterkt forurensende innhold kalles svartvann. Kloakk er en type av avløpsvann som er forurenset med ekskrementer eller urin, men er ofte brukt for alle typer av avløpsvann. Kloakk omfatter privat, kommunalt eller industrielt avfall vanligvis transportert via en rørledning eller avløpsrør eller tilsvarende strukturer, enkelte ganger i en septiktank. Spillvann er overskuddsvann fra industrielle prosesser som kan inneholde forurensninger. Overflateavrenning dreier seg om regnvann som ikke trenger ned i grunnen, slik at det trekker meg seg forurensninger som vegstøv med hydrokarboner, oljerester og slitasje fra bildekk. Kildeseparering er en metodikk som splitter avløpet i to, i gråvann og svartvann og egner seg til reduksjon og gjenbruk av vann og utnyttelse av organisk avfall (inkl svartvann) til råstoff for organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. I de fleste land og spesielt i tettbygde strøk blir avløpsvannet samlet opp, og gjennom rør sendt inn i renseanlegg. Den fysiske infrastrukturen som omfatter rørledninger, pumper, sikter, kanaler osv. brukt til å lede kloakk fra sin opprinnelse til eventuell behandling eller lagring kalles avløp. Avløpsvann opprinnelse. Avløpsvann eller kloakk kan komme fra (tekst i parentes indikerer vanlige bidrag eller forurensninger):- Avløpsvann kvalitetsindikatorer. Siden alt naturlig forekommende vann inneholder bakterier og næringssalter, vil nesten ethvert avfallsprodukt tilsatt vannet sette igang biokjemiske reaksjoner som dem vist over. Slike biokjemiske reaksjoner skaper det som i laboratorier blir målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF). Oksyderbare stoffer (som f.eks. reduserende kjemikalier) tilført til naturlig vann vil på samme måte sette igang kjemiske reaksjoner som dem vist over. De kjemiske reaksjonene blir i laboratorier målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). Prøvene av KOF og BOF gir et mål på den relative oksygenreduserende virkningen av et avfall. Begge målene har vært i omfattende bruk som tall for forurensningsgraden. I Norge er BOF vanligst som kravparameter, mens KOF kan benyttes som driftsparameter for vurdering av renseprosesser. BOF-testen måler oksygenforbruket ved bionedbrytbare forurensninger, mens KOF-testen måler oksygenforbruket ved bio-oppbyggende forurensninger og i tillegg oksygenopptaket ved ikke-bionedbrytbare oksiderende forurensinger. BOF-5'"-testen måler mengden oksygen som er forbrukt ved biokjemisk oksidasjon i forurenset vann over en periode av fem dager. Det totale oksygenforbruket når den biokjemiske reaksjonen får fortsette til fullstendighet blir kalt total BOF. Utregningav total BOF er vanligvis for tidkrevende, så BOF-5, eller noen ganger BOF-7, er vanligvis akseptert som et godt mål på relativ forurensningsvirkning. Det er også mange varianter av KOF-tester. Den kanskje vanligste er 4 timer KOF. Det er ingen generell korrelasjon mellom BOF-5 og total BOF, og det er heller ingen generell korrelasjon mellom BOF og KOF. Det er mulig å utvikle slike korrelasjoner for en spesiell forurensning i en spesiell resipient, men en slik sammenheng vil ikke gjelde for andre forurensninger eller andre resipienter. Kloakkbehandling. I enkelte urbane områder blir kloakk holdt adskilt i eget kloakknett og avløp fra veier i dreneringsnett. Tilgang til disse anleggene er kummer. I regnperioder kan kloakknettet flomme over, slik at forurensningen medfører fare for folkehelse og økologisk ødeleggelse. Kloakk kan dreneres direkte inn i store dreneringsbasseng med minimal eller ingen behandling. Ubehandlet kloakk kan gi alvorlig forringelse på kvaliteten til et miljø og på folkehelsen. Patogener kan medføre en rekke sykdommer. Enkelte kjemikalier utgjør risiko selv ved lave konsentrasjoner og kan forbli en trussel for lange perioder ved bioakkumulasjon i dyr eller mennesker. Kildeseparering er en håndtering av kloakk som tar utgangspunkt i gjenbruk av ressurser og at det er mest ressursvennlig å sortere avfallet der det dannes. Å separere avløpet betyr at avløpet er splittet i gråvann og svartvann. Mest effektivt blir gjenbruket ved lavtspylende toaletter (inkl vakuumtoalett), sparedusjer og når gråvannet renses på stedet. Dette er ideelt i områder med vannmangel. Der hvor svartvann blandes med annet organisk matavfall fra husholdning og industri løser man et avfallsproblem samtidig som det kan omdannes til biogass og organiske plantenæringsstoffer. Biogass kan benyttes til strøm, matlaging, varme eller transport. Behandling. Det finnes utallige prosesser for å rense avløpsvann avhengig av type og grad av forurensning. Det meste av avløpsvann blir behandlet i industriskala renseanlegg som kan omfatte fysiske, kjemiske og biologiske behandlingsprosesser. Bruken av septiktanker og andre enkle sedimenteringsløsninger er også utbredt, og betjener 10-15 % av Norges befolkning. Det viktigste aerobe behandlingssystemet er aktivt slam, basert på vedlikehold og resirkulasjon av en kompleks biomasse med mikroorganismer som kan bryte ned det organiske materialet i avløpsvannet. Anaerobe prosesser er i utstrakt bruk i behandlingen av industrielt avløpsvann og biologisk slam. Noe avløpsvann kan bli behandlet grundig og gjenbrukt. For noe avløpsvann kan en økologisk tilnærming ved å utnytte naturlig infiltrasjon være tilfredsstillende. Moderne systemer omfatter tertiær rensing ved mikrofiltrering eller syntetiske membraner. Etter membranfiltreringen kan avløpsvannet igjen oppnå drikkevannskvalitet. Nitrater kan fjernes fra avløpsvann ved mikrobiell denitrifikasjon. En metode er å tilsette små mengder metanol som karbonkilde for bakterier. Ozonbehandling er en annen metode, der vannet frigjør næringssaltene mens ozonbobler trenger gjennom vannet i en tank. Avhending av avløpsvann fra industrianlegg kan være både vanskelig og kostbart. De fleste oljeraffineriene, kjemiske og petrokjemiske anlegg har egne renseanlegg for å behandle sitt avløpsvann slik at forurensningen tilfredsstiller kravene som er satt. Gjenbruk. Behandlet avløpsvann kan gjenbrukes som drikkevann (Singapore), i industri (kjøletårn), i kunstig gjenoppfylling av grunnvannsreservoarer, i landbruk (70 % av israelsk landbruks vanningssystemer er basert på renset avløpsvann) og i rehabilitering of naturlige økosystemer (Floridas Everglades). Kildeseparering hvor avløpsvannet er splittet i i gråvann og svartvann egner seg svært godt for gjenbruk av vann og utnyttelse av organisk avfall (inkl svartvann) til råstoff for organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. Avløpsvann i Norge. Norge har tradisjonelt vært vant til å ha rikelig med rent drikkevann og miljøet har vært rent. Slik er det imidlertid ikke lenger. De tettest befolkede områdene i Norge har nå bygget renseanlegg og det er satt i verk tiltak for å skåne miljøet. Paulskirche (Frankfurt). Paulskirche («Pauluskirken») er en historisk bygning og tidligere kirke i Frankfurt am Main med viktig symbolsk betydning. Den huset Tysklands første fritt valgte parlament, Frankfurtparlamentet, i 1848–49. Paulskirche ble bygget i 1789-1833, som en erstatning for en middelalderlig klosterkirke. I perioden 1529-1786 var den tidligere klosterkirken byens evangeliske hovedkirke. Den 18. mars 1944 ble kirken ødelagt under et bombeangrep. Gjenoppbygningen startet allerede i 1948. Dermed ble kirken den første historiske bygning som ble gjenoppført i Frankfurt. I forbindelse med hundreårsjubileet for Frankfurtparlamentet gikk den ut av bruk som kirke, og ble gjort om til et nasjonalt minnesmerke med navnet "Haus aller Deutschen" («Alle tyskeres hus»). Etter krigen har Paulskirche blitt brukt til en mengde arrangementer. Paulskirche var bl.a. i 1949 sted for stiftelsen av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Mest kjent er kanskje bygningen som sted for utdelingen av "Friedenspreis des Deutschen Buchhandels" hvert år under Bokmessen i Frankfurt. Annethvert år deles Franz Werfels menneskerettspris ut i Paulskirken. Holmenkollen skifestival. Holmenkollrennene, også kalt Holmenkollen skifestival og i senere tid det offisielle navnet Holmenkollen FIS World Cup Nordic er et tradisjonelt, årlig internasjonalt skiidrettsarrangement i Holmenkollen, Oslo. Rennet er lagt til mars og er med unntak av 1898 og krigsårene 1941–1945 arrangert hvert år siden starten i 1892. Arrangør er Skiforeningen. Historie. Stiftelsen av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) i 1883 hadde som hovedintensjonen å arbeide for «utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrenn». Skiforeningen tok over arrangementet av Husebyrennet, som de første årene var arrangert av Christiania Skiklub. Frem til 1891 ble Husebyrennet arrangert årlig, da Skiforeningen flyttet det til Holmenkollen fra 1892. I begynnelsen var det kombinasjonen av skihopp og langrenn som betegnet den gode skiløper. Hopp og 18 km var Holmenkollrennenes viktigste konkurranse, men det ble også arrangert spesielt hopprenn for juniorer 18–20 år. Allerede i 1903 var utlendinger med på konkurransene. I dag møtes størsteparten av verdenseliten. Den første utlending som vant i Holmenkollen var finske Anton Collin som vant 50 km, i 1929 vant første svenske samme distanse. Sven Selånger (Sverige) var den første til å vinne i hoppbakken (1939), mens kombinertkonkurransen måtte vente til 1947 på sin første utenlandsseier (Sven Israelsson, Sverige) Kronprins Olav deltok i hopp i 1922 og 1923. Etter at FIS innstiftet verdenscupen i hopp, langrenn og kombinert har øvelsene variert med tildelingen fra FIS. Hopp i normalbakken Midtstubakken har vært arrangert, og stafetter har også vært på programmet. Snømangel har ikke vært et stort problem, med det stoppet hele rennet i 1898, og 50 km i 1905 og 1925. I senere tid har også vintrene til tider vært for milde, men teknologi gjør det mulig å frakte snø, og produsere snø nok til å gjennomføre konkurransene. Fra 1973 ble arrangementet utvidet med Barnas Holmenkolldag. Året etter ble Holmenkollmarsen lagt til. Med disse nye arrangementene ble navnet endret til Holmenkollen skifestival. I 1976 ble Garderennet på 30 km med militær oppakning og innlagt skyting lagt til. Festivalen har vært i kontinuerlig endring og justering. Renn for bevegelseshemmede og ungdomsstafett med regionlag fra hele Norge er ogaå lagt til festivalen. Siste hopprenn i gamle Holmenkollen. Sølv til Tom Hilde og bronse til Bjørn Einar Romøren. Kombinert. Kombinasjonen langrenn og skihopp ble sett på krevende, men kombinasjonen viste utøverens totale beherskelse over ski. Damenes pokal var innført i Husebyrennene fra 1884, og ble med til Holmenkollen. Pokalen ble delt ut til den utøveren som vant hopprennet. Stil og eleganse var sterkt vektlagt i skihopp, det sammen var høflig og sjarmerende fremferd overfor konkurrenter og publikum. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Gjert Andersen og Bengt («Silver-Bengt») Eriksson) Langrenn. Fra 1900 begynte spesial langrenn, først som 30 km, og som 50 km, den klassiske "5-mila i Kollen" fra 1902. I 1933 ble 18 km spesiallangrenn innført (endret til 15 km fra 1954). Fra 1954 fikk kvinnene også tilbud om å delta i langrenn, 10 km, utvidet med 5 km i 1967 og 20 km i 1981. Juniorøvelser ble lagt til fra 1959, med 10 km for menn junior (15 km fra 1963), og 5 km for kvinner junior fra 1975, samt nasjonalt juniorhopprenn fra 1972. Skihopp. Fra 1905 ble det åpnet for spesielt hopprenn for de over 32 år. Først i 1933 ble det egentlige Holmenkollrennet innført: Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere endret til over 16 år). Se oversiktsartikkel Spesialhopprenn i Holmenkollbakken. Alpint. I 1947 ble alpint, med slalåm og utfor for begge kjønn, lagt til i programmet (fra 1951 ble også storslalåm øvelse). Alpintkonkurransene (kalt Holmenkollen Kandahar) ble arrangert utenfor selve Holmenkollområdet. Alpint ble fjernet fra programmet da verdenscupene til FIS tok over valg av øvelser og grener. Izmail. Izmail, Ismail eller Izmajil (ukrainsk Ізмаїл, russisk Измаил, rumensk Ismail, tyrkisk İşmasıl eller Hacidar) er en by ved Donau i Odessaprovinsen i Ukraina. Antall innbyggere er omtrent 85 000, de fleste russere (43,7%), men også ukrainere (38%), bessarabiske bulgarere (10%) og moldavere (rumenere) (4,3%). Izmail har det største havneanlegget ved Donau. Havna fungerer som et transportknutepunkt for handelen med varer mellom landene langs Donau og Tyrkia, Hellas, Iran, Russland, de baltiske statene og Skandinavia. Historie. Byen ble bygd av genovesiske handelsmenn på 1200-tallet. Første gang byen ble nevnt, var det under navnet "Şmil", oppkalt etter en tyrkisk grandvisier. På midten av 1400-tallet tilhørte byen Moldavia, men i 1484 kom den under osmansk tyrkisk herredømme. I 1770, etter å ha blitt angrepet av Russland, ble byen forskanset så sterkt at sultanen uttalte den var en by som ikke kunne inntas av noen hær. Men russerne greide å innta byen i 1790 (under den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)). Denne seieren ble temaet for Russlands første nasjonalsang, ром побе́ды, раздава́йся! Ved krigens slutt ble Izmail gitt tilbake til Det osmanske riket. Men russerne inntok byen en gang til, i 1809. Ved Bukaresttraktaten ble hele Bessarabia som Izmail var en del av, overtatt av Russland. Da Russland tapte Krimkrigen, ble området gitt til Moldavia. Senere ble byen en del av Donaufyrstedømmene (Valakia og Moldavia). Da Donaufyrstedømmene ble forent med Transilvania i 1918, ble Izmail en del av Romania. Byen var rumensk til 1940 da Sovjetunionen overtok. I 1941 ble Bessarabia igjen okkupert av rumenerne. Da denandre verdenskrigen sluttet, ble Izmail igjen en del av Sovjetuniunen. Siden august 1991 er Izmail en del av den uavhengige republikken Ukraina. Pat O'Callaghan. Patrick O'Callaghan (født 15. september 1905, død 1. desember 1991) var en irsk friidrettsutøver. O'Callaghan var født i Duhallow nær Kanturk i grevskapet Cork og studerte medisin ved Royal College of Surgeons i Dublin. Etter at han ble uteksaminert i 1926, 21 år gammel, gikk han inn i RAF. Han kom tilbake til Irland i 1928 og åpnet egen praksis i Clonmel i grevskapet Tipperary. Han debuterte som sleggekaster i 1927 i Dublin. Under OL 1928 i Amsterdam vant han gull i denne øvelsen, og ble dermed den første gullvinneren som representerte Irland. Han forsvarte tittelen fire år senere i OL i Los Angeles, der han vant Irlands andre OL-gull. Han fikk ikke delta under OL i Berlin i 1936, fordi det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) nektet å anerkjenne det irske forbundet. O'Callaghan ble irsk mester i seks ulike øvelser i løpet av karrieren: slegge, kulestøt, diskos, vektkasting (høyde og lengde) samt høydehopp. Han satte uoffisiell verdensrekord i sleggekast med 59,55 meter under det irske mesterskapet i 1937, men IAAF nektet fremdeles å anerkjenne det irske forbundet. Imre Németh. Imre Németh (født 23. september 1917 i Kaschau (Østerrike-Ungarn), i dag Košice (Slovakia), død 18. august 1989 i Budapest) var en tidligere ungarsk sleggekaster. Némeths største suksess var gullmedaljen under OL 1948 i London. Under OL i Helsingfors fire år senere tok han bronsemedalje i den samme øvelsen. Németh forbedret verdensrekorden i sleggekast tre ganger i løpet av karrieren, og var innehaver av rekorden fra 1948 til 1952. Sønnen Miklós Németh vant OL-gull i spydkast i 1976. Llívia. Llívia er en spansk eksklave i Frankrike. Området ligger øst i Pyreneene like nord for den spansk-franske grensen. Det tilhører den spanske provinsen Girona i regionen Catalonia, men ligger geografisk innenfor det franske departementet Pyrénées-Orientales. Grensen mellom Frankrike og Spania ved Llívia. Det lille bysamfunnet ligger 153 km nord for provinshovedstaden Girona i en beskyttet dal mellom to øst-vestgående åsrygger. Innbyggerne lever av jordbruk og turisme med stigende vekt på turisme, og den statsrettslige særstillingen som spansk eksklave/fransk enklave er i dag uten reell betydning etter inngåelsen av Schengenavtalen. Områdets spesielle status skyldes en bestemmelse i en fredstraktat fra 1659, som fastslo at Spania skulle avstå 33 "landsbyer" i dette området til Frankrike. Man hadde oversett at Llivia hadde fått bystatus av keiser Karl V av det tysk-romerske rike, slik den falt derfor ikke inn under traktatens ordlyd og forble under spansk styre. Eksklaven har et areal på 12,84 km², og den hadde i 2005 om lag 1 252 innbyggere. Språket er katalansk, men innbyggerne snakker også både fransk og spansk (kastiljansk). I sommertiden kommer det vesentlig flere mennesker til området, for mange folk i og rundt Barcelona har ferieboliger her oppe i den tørre, kjølige luften. Dessuten er byen et populært startsted for turister som bruker den som base for vandreturer i Pyreneene. Historie. Internasjonal grensestein mellom Spania og Frankrike ved Llívia. Llívia var stedet for en iberisk "oppidum" som styrte regionen og ble kalt for "Julia Libica" av romerne. Den var den gamle hovedstaden Cerdanya i antikken før den ble erstattet av Hix (kommunen Bourg-Madame i Frankrike) i middelalderen. Under tiden til vestgoterne var dens citadell, "castrum Libiæ", holdt av den opprørske Paulus av Narbonne mot kong Wamba i 672. I 1659 bestemte Pyreneerfreden avgi "comarques" Roussillon, Conflent, Capcir, Vallespir, og nordlige Cerdanya («Cerdagne») til den franske kronen. Llívia ble ikke en del av det franske kongedømmet da avtalen innebar at kun landsbyer ville bli avgitt til Frankrike, og Llívia var betraktet som en by og ikke en landsby grunnet dens status som den gamle hovedstaden til Cerdanya. I 1939 da den spanske borgerkrigen var over, var det snakk om at Llívia kunne fungere som det eneste gjenværende fri området til den beseirede republikanske regjeringen, men disse planene ble aldri satt ut i livet. Fartein Horgar. Fartein Horgar (født 1. februar 1955 i Bergen, men oppvokst på Madagaskar) er en norsk forfatter og oversetter. Horgar debuterte i 1980 med diktsamlingen "Nattedikt og morgenhud". Han har senere skrevet lyrikk, romaner og sakprosa. Han er litteraturanmelder i Adresseavisen. Norsk landsvin. Norsk landsvin (L) er den mest betydningsfulle griserasen i norsk slaktegrisproduksjon. Rasen er også den eldste griserasen i Norge. Den stammer fra det opprinnelige norske svinet. Det har vært drevet systematisk avl på norsk landsvin siden begynnelsen av 1960-tallet. Fra 1980 og framover har det foregått innkryssing av svensk landrase for å styrke stammen. I dag er norsk landsvin regnet som et av de beste avlssvinene i hele verden, og Norsvin driver utstrakt eksport av gener og sæd til andre land. Norsk landsvin er nærmest hvit å se til, har lang rygg, et relativt lite hode med hengeører. Den er kjent som en gris som har god fôrutnyttelse, vokser hurtig, gir store kull og velsmakende magert kjøtt. I norsk griseavl inngår den både på mors og farssiden. Den kalles gjerne også en kombinertrase, fordi den brukes både for sine produksjons- og fruktbarhetsegenskaper. Norsk landsvin inngår således også som en betydningsfull gris i en rekke blandingsraser, for eksempel i såkalt noroc. Kjøttet fra denne griseblandingen kalles «edelgris» og er utviklet av Gilde Norsk Kjøtt. Kjøttet består av 50% norsk landgris, 25% norsk yorkshire og 25% duroc. Khalid Skah. Khalid Skah (født 29. januar 1967 i Midelt) er en marokkansk og norsk tidligere friidrettsutøver. Skah løp i Norge for IL i BUL. Idrettskarriere. Han startet karrieren som terrengløper, og ble verdensmester i 1990 og 1991. Det første store mesterskapet på bane var VM 1991, der han tok bronse på 10 000  og ble nummer seks på 5000 m. Under OL 1992 i Barcelona utkjempet Skah en duell i 10 000-meterfinalen med kenyaneren Richard Chelimo. Da begge løperne tok igjen marokkaneren Hammou Boutayeb med en runde, hindret Boutayeb kenyaneren, og Skah løp inn til seier. Etter løpet ble Skah beskyldt for å ha tjent på denne hindringen, og ble diskvalifisert. Det marokkanske friidrettsforbundet protesterte, og avgjørelsen ble omgjort. Det spanske publikumet gav høylytt uttrykk for hva de mente om hendelsen, da Skah ble møtt av en øredøvende pipekonsert ved premieutdelingen. Under VM 1993 ble Skah nummer fem på 5 000 meter. Samme sesong satte han verdensrekord, da han løp to engelske mil på tiden 8.12,17. I 1994 ble han verdensmester i halvmaraton, og i 1995 tok han VM-sølv på 10 000 meter. Personlig liv. Khalid Skah var lenge bosatt i Norge, og ble norsk statsborger i 1995. Han fortsatte å konkurrere for Marokko. Den tidligere olympiske mesteren giftet seg med den norske interiørarkitekten Anne Cecilie Hopstock etter seieren i Barcelona i 1992. Paret fikk to barn, men ekteskapet ble oppløst etter at familien flyttet til Marokko i 2006. Hopstock flyttet tilbake til Norge og ble to år senere tilkjent foreldreretten i norsk rett samtidig som saken ble behandlet i marokkanske domstoler. I juli 2009 kom barna inn i den norske ambassaden i Rabat. Noen dager senere ble barna utlevert av ambassadens politiattache til Hopstocks medhjelpere og smuglet ut av Marokko i seilbåt. Aksjonen var i privat regi, men det ble senere kjent at de tre eller fire medhjelperne var tidligere operatører i den norske etterretningsorganisasjonen E 14, og blant dem var to også tidligere marinejegere tilknyttet det norske forsvaret. Aksjonen førte til protester fra Marokkos regjering, og det oppstod en diplomatisk strid mellom de to landene. Striden lå hovedsakelig på at barna hadde doble statsborgerskap på det tidspunkt de oppholdt seg i den norske ambassaden i Rabat, og marokkanske myndigheter mente at norske myndigheter ved å utlevere barna til morens medhjelpere utenfor ambassaden hadde bidratt til å krenke landets suverenitet, og viste til at det er i strid med diplomatisk etikette i henhold til Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. Skah hevdet at barna ble bortført og at bevæpnede norske kommandosoldater har tatt seg inn i hjemmet hans. Hopstock bekreftet seinere at hun hadde leid inn hjelpere for å frakte barna ut med seilbåt. Skah har krevd foreldreretten i marokkansk rettsvesen. De marokkanske myndighetene har offentlig bedt om at de involverte blir straffeforfulgt. Etter offiseren Trond André Bolles død ble det kjent at han var en av to kommandosoldatene som var med på operasjonen. Barna (16 og 13 år) hevder at de ikke fikk lov til å leve normalt og ikke fikk gå på skole. Ifølge datteren var det eneste alternativet å rømme. Hun sier at hun og broren i firetiden på natten tok seg ut på taket, forbi døren til Skah, og tok første taxi til byen. Der ringte de til moren, som så kontaktet den norske ambassaden i Rabat. Rudolf Bauer (maler). Alexander Georg Rudolf Bauer (født 11. februar 1889, Lindenwald, Tyskland nå Polen, død 28. november 1953, Deal, New Jersey) var en tysk maler som var i avantgarde-gruppen "Der Sturm" i Berlin i 1920- og 30-årene. Arbeidene hans fikk betydning som basis for modernisme-kunstsamlingen til den kjente kunstsamleren og mesénen Solomon R. Guggenheim. (Hans formue ligger til grunn for Guggenheim-museene flere steder i verden.) Han ble født inn i en middelklassefamilie, der faren var sterkt mot at sønnen ville bli kunstner. Siden familien hadde flyttet til Berlin i løpet av oppveksten, klarte han å flytte for seg selv og begynne på kunstakademiet. Der Sturm. Bauer tjente til studier og livets opphold som illustrasjonstegner for en del større aviser og tidsskrifter. Samtidig begynte han å utvikle en mer abstrakt billedstil. Dette førte i 1912 til at han møtte Herwarth Walden, som nettopp hadde stiftet gruppen "Der Sturm", som etterhvert utviklet seg til en betydelig faktor i Berlins kunstliv. I 1915 ble han invitert til å delta i en gruppeutstilling og hadde sin første separatutstilling der i 1917 med 120 «lyrisk abstrakte» arbeider. Han deltok ellers i gruppen jevnlig utover i 1920-årene, med separatutstillinger i 1919 og 1920. Andre kjente artister var Vasily Kandinsky, Marc Chagall, Paul Klee og Franz Marc. I likhet med Klee, ble han lærer ved "Sturm-schule". I 1917 ble han introdusert for en baronesse, "Hilla von Rebay" (Fullt navn: Baronesse Hilla Rebay von Ehrenwiesen) som også var kunstner. De ble elskere og delte studio omkring 1919. Hennes familie var mot forholdet, som etterhvert ble mer platonisk. Han dro på tur til Italia uten henne tidlig på 1920-tallet, og de korresponderte en del. Société Anonyme. I 1920 besøkte kunstsamleren Katherine Sophie Dreier Berlin og kjøpte med seg til USA flere av Bauers bilder. Hun var en av stifterne av kunstforumet "Société Anonyme" sammen med Marcel Duchamp og Man Ray. Hun skrev om dette (1949) at Bauers malerier «var vakre og subtile i fargevalget og var svært nyttige når det gjaldt å introdusere abstrakt kunst for folket. Der var ingen annen kunstner på den tid som hadde den samme folkelige appellen og fikk tilsvarende positiv respons.» Bauer og Solomon R. Guggenheim. Bauer ble i Berlin gjennom 1920-årene, og han fortsatte å lage abstrakt – eller som det ble benevnt på tysk: "Gegenstandslos"(uten gjenstand), altså "«ikke-objektiv»" – kunst parallelt med sin figurative for levebrødet. Hilla Rebay dro til USA i 1927 og fikk blant annet i oppdrag å portrettere koppermagnaten Solomon R. Guggenheim. Hun viste ham samtidig ikke-objektive verker av Kandinsky og Bauer. Guggenheim fant at dette var verd å samle på. Han og fru Irene reiste i 1930 til Europa, hvor de møtte Bauer og Kandinsky. Bauer hadde i mellomtiden lagt om sin stil fra lyrisk abstrakt til geometrisk, noe han fortsatte med livet ut. Guggenheimerne kjøpte flere av arbeidene og ga Bauer et stipend som gjorde ham i stand til å åpne et museum/galleri for sine og andre abstrakte kunstneres arbeider. Han kalte sitt museumsgalleri for «Das Geistreich» "(Åndsriket)". Stiftelsen Solomon R. Guggenheim Foundation ble opprettet i 1936, med Rebay som ansatt kurator. Den første utstillingen av Guggenheims kunstsamling ble arrangert i Gibbes Museum of Art i Charleston (South Carolina). Bauer besøkte da USA for første gang. Utstillingen gikk deretter til kunstforeningen i Chicago med Bauer med. Samlingen ble deretter stilt ut forskjellige steder i USA i løpet av de neste fire årene. Forholdet til Gestapo. I 1938 kom han hjem fra en utstilling i Paris og ble arrestert av Gestapo og anklaget for å bedrive degenerert kunst og svartebørshandel (salg av bilder til en jødisk spekulant, dvs. Guggenheim). Året før var nemlig bildene hans inkludert i München-utstillingen av Entartete Kunst. Bauer hadde ikke ønsket å flykte, men hadde tatt til motmæle. Han ble holdt fengslet i flere måneder, mens Rebay og Guggenheim arbeidet med å få ham løslatt. I august 1938 slapp man ham fri. Han hadde brukt tiden i fengselet til å tegne nonfigurativt på alle papirlapper han fikk tak i. De neste månedene tok han beslutningen om å emigrere og fikk i gang papirmøllen, slik at han forlot Tyskland i retning De forente stater i juli 1939, få uker før andre verdenskrig var et faktum. I USA. Bauer ankom New York City umiddelbart etter at det nystartede museet for nonfigurativ kunst var åpnet midt på Manhattan. Dette var ulikt alt som tidligere var blitt presentert for kunstvenner i New York. Gulvene var dekket av tykke tepper og bildene hang lavt, og var utstyrt med overdådige rammer. Gjestene beveget seg rundt til lyden av plateinnspillinger av Bach, Beethoven og Chopin som ble spilt fortløpende. Bauers arbeide "Orange Aksent"(antydning av orange) var trykket på åpningsinnbydelsen til det som ble kalt «Morgendagens Kunst». Han bodde noen måneder hos Rebay, før Guggenheim fikk ham flyttet til et gjestehus i Deal, New Jersey, som på den tiden var en nydelig, men noe avsides kystby. Bauer fikk nå forelagt et kontraktforslag fra Guggenheim, som han bare delvis forsto. Han signerte etter å ha blitt forsikret om at hans eventuelle bekymringer ville ordne seg. Han regnet med at han ville motta $300 000 for 110 malerier han hadde overlatt Guggenheim. I stedet ble pengene satt i et fond, der han fikk et månedlig beløp. Han forpliktet seg også til å overlate alle fremtidige arbeider til Guggenheim, men fikk ekstra for designen av en Duesenberg-bil. Han var nå bundet til stiftelsen, som han var blitt forespeilet at han skulle være med på å drive. Han fant fort ut det motsatte var tilfelle og gikk fullstendig i mental vranglås. Han sluttet helt å lage kunst og laget ikke flere bilder resten av livet, trolig for ikke å gi stiftelsen noe mer enn den allerede hadde «lurt» fra ham. Forholdet til Rebay ble også mer stormfullt, og han giftet seg med en tjenestepike, Louise Huber, i 1944. Solomon Guggenheim døde i 1949. De nye lederne av stiftelsen la etterhvert vekk alle store planer og visjoner som han hadde hatt. Rebay fikk sterk anmodning om å avslutte sitt verv som kurator og all nonfigurativ kunst ble sendt på lager. Rudolf Bauer døde av lungekreft i 1953. Det «nye» og omdøpte Solomon R. Guggenheim Museum ble åpnet i 1959 uten ett eneste av Bauers verker på veggene. Fram fra glemselen. I de neste to tiårene var ingen av hans verker å se. Først i 1967 ble noen bilder vist på en jubileumsutstilling som viste virksomheten de første syv tiårene. Galerie Gmurzynska i Köln arrangerte en stor retrospektiv utstilling i 1969, noe som ble fulgt opp med andre utstillinger både i USA og Europa. Interessen tok seg nå opp, og bilder er stilt mange steder. Per i dag er det "Weinstein Gallery" i San Francisco som representerer kunstnerens bo og etterlatte arkiver. Kilder. Hovedkilden er Steven Lowys innledning i utstillingskatalogen (til den engelske versjonen). Emil Voigt (friidrettsutøver). Emil Robert Voigt (født desember 1882 i Manchester; død 16. oktober 1973 i Auckland, New Zealand) var en britisk friidrettsutøver. Under OL 1908 vant sitt kvalifiseringsheat på løpet over 5 engelske mil på tiden 26.13,4, et halvt minutt foran konkurrentene. I finalen vant han på tiden 25.11,2, elleve sekunder foran landsmannen Edward Owen. I 1911 emigrerte Emil Voigt til Australia der han senere grunnla en radiostasjon. I 12 år var han formann for "Australian Federation of Broadcasting Stations". I 1948 flyttet han fra Australia til New Zealand. Fra 1896 til 1904 hadde det ikke blitt arrangert noen løpsøvelser med distaner mellom 1500 meter og maraton, men i 1906 ble det altså arrangert et løp over fem engelske mil, tilsvarende 8046 meter. Fra og med OL 1912 i Stockholm kom 5000 og 10 000 meter på programmet. OL-medaljer. Voigt, Emil Voigt, Emil Skikluben Odd. Skiklubben Odd var en særidrettsklubb i Sørkedalen i Oslo, stiftet 17. oktober 1889. Klubbens utøvere stod for tre av de fire Holmenkollmedaljene som ble delt ut på 1890-tallet. Disse var Viktor Thorn, Asbjørn Nilssen og Robert Pehrson som alle var allsidige skiløpere. Klubben hadde eget samlingssted i «Odd-hytta» ved Slaktern, nær Myraas Hytta tilhørte arkitekt Hjalmar Welhaven (1850–1922), men ble overtatt av Skikluben Odd i 1897. Hytta har god beliggenhet med tanke på skiaktiviteter på de åpne, flate jordene i området. Hydrat. Et hydrat er en term innen uorganisk og organisk kjemi som brukes for å indikere at et stoff inneholder vann. Hydrater i organiske forbindelser. I organisk kjemi, hydrat er en forbindelse dannet ved tilsetning av vann eller dets elementer til en annen molekyl. For eksempel etanol, CH3-CH2-OH, kan betraktes som et hydrat av eten, CH2= CH2, dannet ved tilsetning av H til en C og OH til den andre C. Et molekyl av vann kan elimineres, for eksempel ved tilsetning av svovelsyre. Et annet eksempel er klorhydrat, CCl3-CH (OH)2, som kan dannes ved reaksjon mellom vann med kloral, CCl3-CH = O. Hydrater i uorganiske forbindelser. Hydrater av uorganiske salter "inneholder vannmolekyler kombinert i et bestemt forhold som en integrert del av krystall» som enten er bundet til et metall senter, eller som har krystallisert med metallkomplekset. Slike hydrater er også sagt å inneholde vann av krystallisering eller vann av hydrering. Hvis vannet er tungtvannet, hvor hydrogen er involvert er isotopet deuterium, deretter ordet deuterate kan brukes i stedet for hydrat. Hydrater i oljeindustrien. Hydrater kan anta ulike former, for eksempel som en «sørpe» i oljerørledning eller som store «linser» i gassystemer. Hydrater oppstår i en hydrokarbongass/vann blanding. I all hovedsak oppstår hydrater av metangass, men også av de andre av lette hydrokarbon-gassmolekyler og vann. Gasser som har tyngre molekyler enn butan vil ikke kunne skape hydrater. Hydrater dannes under relativt høyt trykk og lave temperaturer (under 20-30 grader Celsius). Merk at hydrater kan eksistere ved 25 grader Celsius dersom trykket er tilstrekkelig høyt. En utvikling mot utvinning på større havdyp og lavere temperaturer gjør problematikken knyttet til hydrater enda viktigere. Vannet vil skape en gitterstruktur, der gassmolekylene vil bli fanget i et hulrom. 1 m³ hydrat inneholder ca 0,8m³ vann og 150- 170Sm³ gass. Man har funnet at hydratene kan gjennomgå tre faser: først oppfører de seg som løs kramsnø. Etter en stund blir de klebrige og klumper seg sammen som seige snøballer. Disse ”snøballene” tetter rørledninger og ventiler og skaper problemer. Hydrater unngås i praksis ved å tilsette metanol eller glykol, som fungerer på samme vis som frostvæske på bil. Metanol eller glykol binder vannet slik at det ikke får anledning til å danne hydrater. Dersom metanol eller glykol er tilsatt hydrokarbonet, blir metanol/glykol skilt fra hydrokarbonet, vannet fjernes og metanol/glykolen brukes på nytt (regenerering). Dette skjer i behandlingsanlegget på plattform eller på land. En ulempe er at det trenges relativt mye frostvæske for å forhindre hydratdannelse. Videre må man utforme robuste system (egne rørledninger for frostvæske, regenerering av brukt frostvæske osv.) for å unngå at tilførselen av frostvæske ikke svikter. Dette kan være en utfordring i seg selv, især på store havdyp. Ved Shell sitt gassmottak på Aukra, Ormen lange anlegget ligger reservoaret 120 kilometer ut i norskehavet og på nesten 3000 meters havdyp. Dette har ført til store utfordringer da det er høyt trykk og lav temperatur som kan forårsake hydrater og tette gassrørledningene. Der har de løst problemet med at de injiserer MEG i produksjonsstrømmen ved brønnhodet, de har to 6" MEG-rørledninger for kontinuerlig injeksjon, da det vil by på enorme kostnader og problemer om en rørledning ville tette seg. Eero Lehtonen. Eero Reino Lehtonen (født 21. april 1898 i St. Michel, død 9. november 1959 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver. Under OL 1920 i Antwerpen ble Lehtonen nummer sju i lengdehopp med resultatet 6,28 meter. Han deltok også i tikamp, men gav opp underveis. I femkamp beregnet man poengene etter plasseringene i de enkelte øvelsene. Lehtonen vant gull med 14 poeng, foran amerikaneren Everett Bradley. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant Lehtonen femkampøvelsen igjen, denne gang med 14 poeng, foran ungareren Elemér Somfay (16 poeng) og amerikaneren Robert LeGendre (18 poeng). Konkurransen gikk inn i historiebøkene, da Robert LeGendre i den første øvelsen satte ny verdensrekord i lengde med 7,765. Han var imidlertid ikke påmeldt til øvelsen lengde. Raastoff. Raastoff er et norsk rockeband med base i Oslo. Raastoff ble startet av Raymond Coll i 1979. I 1981 tok bandet en pause til det oppstod igjen i 1987. Bandet erklærte seg selv dødt i 2003 med utgivelsen "«22 Fotsaar til ingen nytte»". Raastoff spilte en blanding av rock, prog. rock og ny-veiv. Aleksander Herresthal. Aleksander Herresthal (født 24. desember 1974) er en norsk regissør og TV-produsent. Herresthal er utdannet ved regilinjen på Statens Teaterhøgskole i Oslo og har skrevet, regissert og produsert teater, revy, reklamefilm og TV-programmer. Han har satt opp en flere revyer og teaterstykker og i 2005 hadde han regien på standup-showet "Ka e vitsen" med Dagfinn Lyngbø, som ble sett av 100 000 publikummere. Siden 2007 har han regissert og produsert en rekke TV-produksjoner. Han var blant annet manusforfatter, produsent og regissør for TV-serien Tett på tre" sammen med Espen Eckbo, som vant Gullruten for beste drama manus og som også fikk to nominasjoner for Beste skuespiller og Beste Humorprogram i 2009. Han har også produsert tvprogrammer som Kongsvik Ungdomsskole, Nissene over skog og hei, Kollektivet og På hjul med Dag Otto. Herresthal har tidligere sittet i juryene for Norsk dramatikkfestival, Gullruten og Komiprisen for NRK. Han har også vært programleder for TV-serien. Til daglig er han partner, produsent og daglig leder i Seefood TV. Annet. Aleksander Herresthal var med å starte Norges første oksygenbar i 2002, Pust Oksygenbar. Han har også vært med å starte og er partner i firmaene Seefood TV, Verdens Sterkeste Mann, Ugly Childrens Clothing AS, Fruitcake (nå Handverk), DnC og Panter Produksjoner AS. Østlandsk reisning. Østlandsk reisning var en norsk målpolitisk organisasjon, med mål om målreisning for talemålene på Østlandet. Østlandsk reisning ble stiftet høsten 1916 med senere biskop Eivind Berggrav som formann og professor Halvdan Koht som nestformann. Sentral i organisasjonen var også sekretæren, professor Didrik Arup Seip. Formål. Formålet med "Østlandsk reisning" var å vekke østlendingen til nasjonalt å kjenne og ære seg selv; til å bli glad i hjembygdene, i arbeidsliv, i husliv, i sed og tale. De ville reise tanken om at morsmålet i øst var fullgod norsk tale. "Østlandsk reisning" arbeidet for å få inn trekk fra dialektene på Østlandet i norsk skriftspråk. Landsmål hadde sterke trekk fra talemål på Vestlandet, mens riksmål bygde på dansk og den «dannede dagligtale» til de øvre sosiale lag i byene. Således mente "Østlandsk reisning" at det ikke var tatt nok hensyn til talemålene på Østlandet i noen av de eksisterende norske målformene. Ved å bygge på folkemålet på Østlandet, ble det sett på som mulig å få til et felles norsk skriftspråk, et samnorsk. Program. I et opprop datert desember 1917, samlet organisasjonen seg om å kreve at riksmålet måtte godkjenne For at landet ikke skulle bli et språkdelt land måtte begge sider slå av på mangt de hadde holdt fast som kjært, men gjøre det for en samnorsk tanke. Blant dem som sluttet seg til oppropet var Fridtjof Nansen, Otto Valstad, biskop dr. Otto Jensen, rektor Severin Eskeland, dosent Olav Midtun, Sven Moren, Olaf Norli og skolestyrer Olav Riste. Arbeidet. Innad i organisasjonen ble det en spenning mellom krefter som ville arbeide "med" målbevegelsen og Noregs Mållag for å reise det norske folkespråket, og krefter som så organisasjonen som en alliert i kampen mot det de oppfattet som det vestlandske landsmålet. "Blandt de valgfrie formene for landsmål og riksmål er "je". Som vi veit, har de vanlige formene før vært "jeg" og "eg". Mange har trudd at "eg" det var den norske forma, men "je" var noe som inte hørte med i folkemålet, men det skulle ha kommi med knot frå skriftmålet. Det er inte riktig det." "Østlandsk reisning" som organisasjon eksisterte frem til 1926, men folk fra "Østlandsk reisning" var sentrale i utarbeidingen av rettskrivningen av 1938. P.S. I Love You. «P.S. I Love You» (eng. "P.S. Jeg elsker deg") kan vise til Thomas J. Hicks. Thomas Hicks med hjelpere under maratonløpet under OL 1904. Thomas J. Hicks (født 7. januar 1875 i England; død 2. desember 1963) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1904 tok han gullmedaljen i maraton. Hicks, som var født i England, ble vinneren av et usedvanlig maratonløp under sommerlekene i St. Louis. Før han kom til mål, hadde allerede konkurrenten Frederick Lorz løpt inn på stadion. Han hadde imidlertid sittet på med en bil flere kilometer, og først begynt å løpe igjen kort før mål. Lorz ble feiret som seierherre til man fant ut at han hadde jukset. Unni Holmen. Unni Elisabeth Holmen (født 23. september 1952 i Oslo) er en tidligere norsk turner, som dominerte norsk kvinneturn på 1970-tallet. I perioden 1969–1977 ble hun norgesmester i turn åtte ganger. Etter at hun sluttet å konkurrere har hun arbeidet som turntrener, og hun har også fungert som turndommer på internasjonale stevner. Unni Holmen konkurrerte for Oslo Turnforening. Hun er mor til fotballspilleren Kim Holmen. Holmen deltok under sommer-OL for Norge i 1968 i Mexico by og i 1972 i München med tolvteplass i mangekamp i 1968 som beste resultat. NVidia. nVidia Corporation er en amerikansk produsent av grafikkort for datamaskiner. nVidia lager prossesoren (GPU – Graphics Processing Unit) i skjermkort, men ikke selve skjermkortet. nVidias første suksessbrikke var Riva TNT og har siden gjort stor suksess med GeForce serien. Selskapet produserer også brikkesett for hovedkort under navnet nForce. nVidia ble grunnlagt av Jen-Hsun Huang, Curtis Priem, og Chris Malachowsky i 1993. Knut Lykken. Knut Lykken (født 1831, død 1911), bonde, reinjeger og fjellfører fra Øystre Slidre i Valdres. I 1876 var han med som fører ved førstebestigningen av Store Skagastølstind sammen med William Cecil Slingsby og Emanuel Mohn. Oppvekst. Lykken kom fra gården Lykkja i Øystre Slidre, vest for Beitostølen. Faren het også Knut og var utkommandert soldat i krigen mot svenskene i 1807–1808 og i Napoleonskrigene ved Slesvig i 1813. Raufjordsheim. På slutten av 1860-tallet satte Lykken og hans eldre bror opp ei hytte ved Raufjorden, en sidearm til Bygdin. Hytta var starten på Raufjord Hotell, eller Raufjordsheim. I 1869 ble hotellet offisielt åpnet, men året før hadde Åsmund Olavsson Vinje, Ernst Sars og Hagbart Berner bodd der da de skulle over til vestenden av Bygdin for å innvie sin berømte hytte på Eidsbugarden, som Lykken hadde vært med på å sette opp. Vinje og vennenes prosjekt var sannsynligvis medvirkende til at Lykken kunne starte sitt. Raufjordsheim var beskjeden i starten, med to rom og fire-fem senger, men ble utvidet i etapper. Hytta var en av de første fjellhyttene som ble bygget med tanke på turisttrafikk. De andre hyttene var for det meste setre og fjellgårder som tok imot turister som attåtnæring. På Raufjordsheim var det godt stell, med reinkjøtt, rømme, spekemat og rakfisk. Iblant ble det også servert bjørnekjøtt. Hotellet tok imot mange celebre gjester, blant andre Johan Sverdrup, Jonas Lie, Erik Werenskiold og prins Friedrich Karl von Preussen, nevø av keiser Wilhelm I. Ved århundreskiftet ble veitraseen fra Beito til Vågå lagt utenom Raufjorden slik at strømmen av turister etter hvert ble for liten. Etter å ha drevet hotellet i 30 år, måtte Lykken selge, men gikk sammen med tre slektninger og bygget Jotunheim Hotell, som senere ble Bygdin Høifieldshotel. Fjellføreren. Lykken ble etter hvert også kjent som en dyktig fjellfører. I Årbok for Den Norske Turistforening i 1873 står det at «han var villig til å møte frem med eller uten hest når man dessangående henvender seg skriftlig til ham 8 dager i forveien». Han blir anbefalt av lensmann Nortorp, som opplyser at Lykken er en fortrinlig rein- og bjørnejeger og tilbyr føring til Hestvold, Nybod, Eidsbod, Tvindehaugen, Gjendeoset over Valdersflyerne, Årdal, Lyster, Vaage, Lom og Sjoadalen. I 1875 ble Lykken engasjert som fører for Johannes Heftye, Gullik Lid fra Valdres var også med. Heftye ville prøve seg på Knutsholstinden, et fjell som ble ansett som ubestigelig, og av enkelte antatt å være Norges høyeste. Den 13. juli nådde ekspedisjonen toppen, en bragd som ga Heftye ry som en stor tindebestiger. Førstebestigninger 1876. «En senesterk liten kar med plirende øyne og et umiskjennelig preg av fysisk aktivitet. På seg hadde han et par alderdommelige knebukser av skinn, som jeg tør formode måtte skrive seg fra en fjern stamfar, pansertykk frakk av hjemmelaget vadmel, vest med utallige små knapper, vinterskjerf, raggsokker, skjorte, fotsid regnkappe, bløt hatt og varme ullvotter.» De ble holdt tilbake av dårlig vær i noen dager, men så begynte det å klarne opp, og de kunne gi seg i kast med fjellene. Dermed la de ut på en ekspedisjon som er enestående i norsk fjellsports historie, med fem førstebestigninger i løpet av fem dager. Den første var Torfinnstind, ovenfor Torfinnsbu ved Bygdin. De fortsatte så med Galdeberget, Urdanostind, Nordre Urdanostind, som senere fikk navnet Slingsby-tind, og Gjertvasstind, før de ga seg i kast med Storen. Gjertvasstind var den viktigste for Mohn, men for Slingsby gjaldt bare Storen, hans «pet». Tidlig om morgenen den 21. juli startet Lykken, Mohn og Slingsby fra Vormeli i Utladalen. Været var ikke det beste, men det var den siste dagen Lykken kunne være med, så de måtte prøve seg. De skulle gå over bre, og da måtte de være tre. De kom seg opp i Midtmaradalen, og med visse problemer over Maradalsryggen og ned i Maradalen. Etter en kort rast ga de seg i kast med den bratte breen på østsiden av Storen. Breen var da uten navn, men fikk senere navnet Slingsby-breen. Her fikk de problemer. Slingsby gikk med «spikerstøvler», det vil si støvler med ispigger, mens Mohn og Lykken syntes slikt ekstrautstyr var unødvendig. Klatringen opp breen ble derfor svært strabasiøs for de to nordmennene. Mohn mistet stadig fotfestet, og to ganger rutsjet han utfor og ble bare reddet av at de gikk i tau. Ved en vanskelig passasje var Slingsby og Lykken uenige om veien videre. Slingsby ville gå mot venstre og prøvde seg to ganger. Begge ganger rutsjet han utfor og ble reddet av tauet, og til slutt måtte han gi seg og følge Lykkens råd. Slingsby ble etter hvert utålmodig, tok av seg tauet og klatret fra de to andre. Da de omsider kom opp i skaret på nordsiden av Storen, det som senere fikk navnet Mohns skar, var både Lykken og Mohn så utslitt at videre fremrykking var umulig. Slingsby var selv i tvil. Mohn mente at de nå kunne fastslå at Storen var ubestigelig, men Slingsby dro på det. Mohn mente at «med to trente klatrere hadde vi kanskje klart det». Dette tente Slingsby, han var jo en fullbefaren klatrer, og alene ga han seg i kast med veggen. Lykken og Mohn tapte etter hvert Slingsby av syne. De ventet til de hørte ham hoie fra toppen og begynte så møysommelig å klatre tilbake ned breen. Mohn skrev senere at han følte seg «merkelig likegyldig», og at Lykken bare sa at «han drep seg, engelskmannen». Da Slingsby tok dem igjen et stykke ned på breen, spurte Mohn om han følte seg stolt. Men Slingsby svarte overraskende at han skammet seg dypt. Han mente åpenbart at den klatringen han hadde gjennomført var uforsvarlig, at soloklatringen var altfor farlig. Etter bestigningen av Storen gikk Lykken tilbake til Raufjordsheim, mens Mohn og Slingsby dro ned til Skjolden og hvilte ut etter strabasene. Andre bestigninger. Sommeren 1877 kom Slingsby tilbake til Norge og prøvde å få med seg Lykken på en ny ekspedisjon. Imidlertid hadde Slingsby sendt brevet til Lykken rett før han dro til Norge, så det er usikkert om Lykken mottok det. Slingsby bebreidet Knut for at han ikke stilte opp da han kom til Vetti, til tross for at Lykken aldri hadde avtalt noe slikt. Han var dessuten opptatt med forberedelser til reinjakten, som var hans viktigste inntektskilde. Slingsby ble senere på året med Lykken på reinjakt og kunne felle sitt første reinsdyr. Da Mohn høsten 1876 holdt foredrag om førstebestigningen av Storen i Studentersamfundet, fortalte han forsamlingen at han mente nordmenn ikke var klare for tindebestigning. En av tilhørerne, den unge maleren Harald Petersen, ble så provosert av dette at han straks bestemte seg for at han skulle klare det Mohn og Lykken ikke hadde klart, å nå toppen av Storen. Han prøvde seg allerede sommeren etter, men det gikk dårlig, og Petersen holdt på å omkomme. Men i 1878 ville han prøve igjen. Han dro opp til Raufjordsheim for å få med seg Lykken, noe han mente var avgjørende for å nå toppen. Lykken strittet imot i det lengste, men lot seg til slutt overtale til å føre Petersen opp i Mohns skard. Da de kom til kanten av Slingsby-breen, ville ikke tredjemann i laget mer. Han fikk panikk og måtte tjores til en stein for at han ikke skulle risikere livet ved å prøve å gå ned igjen alene. Lykken fikk Petersen opp til Mohns skar, men nektet igjen å gå et skritt videre. Med Lykkens anvisninger kunne Petersen følge Slingsbys rute og kom seg opp alene, og ble dermed det andre mennesket som nådde toppen. Som bevis på at han hadde vært der, tok han med seg lommetørklet som Slingsby hadde etterlatt to år tidligere. Konflikter. Pettersen sendte lommetørklet til Slingsby med et brev. Brevet er ikke bevart, men det kan virke som om han har beklaget seg over at Lykken ikke ville føre ham helt til topps. Slingsby svarer i hvert fall med følgende salve: «Knut kaller jeg nå en lat og feig fyr, og jeg skal aldri mer bruke ham. Jeg hadde store vanskeligheter med å lære ham propert taubruk. Og en gang ble vårt taulags sikkerhet bragt i virkelig fare på grunn av hans skjødesløshet.» Slingsby beskriver noen episoder fra ekspedisjonen i 1876 og avslutter: «Men når alt kommer til alt, er han en feiging, ellers ville han ikke ha gått opp i det storartete skaret for annen gang uten å ta et skritt videre da de virkelige vanskelighetene begynte.» Slingsby viser med dette at han ikke skjønte at Lykken som fører hadde ansvar for ekspedisjonens sikkerhet. Han måtte bruke sitt eget skjønn, og kunne faktisk stilles til ansvar om det tilstøtte deltagerne noe. Johannes Heftye var også blitt provosert av Mohns utsagn om at nordmenn ikke var modne for tindebestigning. Fra 1880 til 1882 utspant det seg en heftig avisfeide mellom Heftye og Slingsby, hvor igjen Lykken blir skyteskive. Slingsby og Heftye prøver gjensidig å nevurdere hverandres prestasjoner, og Slingsby mener at hans egen fører da han besteg Knutsholstinden, Johannes Vigdal, var verdt «et dusin slike som Knut Lykken». Hvordan Lykken oppfattet disse angrepene vites ikke. Helt uberørt var han vel neppe, men det ser ikke ut til å ha noen negativ virkning på hans ry som fjellfører. Jacob Andreas Lindeman. Jacob Andreas Lindeman (født 26. september 1805 i Trondheim, død 13. desember 1846 i Davik, Nordfjord) var en norsk geistlig. Hans far, Ole Andreas Lindeman, var organist. Hans mor het Anne Severine Hichmann. Han giftet seg i 13. juni 1832 i Oslo Domkirke med Marie Cathrine Aastrup, f. 13. juni 1800 i Kristiansfeldt, Schleswig, d. 23. nov. 1880 i Jacobs sogn, Oslo. De var barnløse, men hadde tatt til seg en ung gutt ved navn William. Han var 29 år gammel og styrmann i følge folketellingen i 1865. Lindeman tok avgangseksamen ved Trondhjem skole i 1827 og teologisk eksamen i 1832. Fra 1826 til 1840 var han organist ved Vår Frelsers Kirke i Christiania, og fra 1832 til 1836 underviste han i musikk og var samtidig lærer i religion og musikk ved Eugeniastiftelsen. Fra 1836 til 1839 var han lærer ved Asker seminar. I 1839 ble han utnevnt til residerende kapellan i Leikanger og ble ordinert 5. juli 1840. Han ble da etterfulgt som organist av broren Ludvig M. I 1845 ble han sogneprest i Davik, hvor han døde brått året etter. I 1841 gav han ut "Coral-Melodier for Psalmodicon til de i Kingos, Guldbergs og den evangelisk christelige Psalmebog forekommende Psalmer, udsatte i Siffre efter den ved kongelig Resolusjon af 15de Juni 1835 authoriserede Choralbog, tilligemed en Veiledning til Brugen av Psalmodicon" ved J.W. Cappelens Forlag. Boken bygde på koralboken som faren hadde utarbeidet i 1835, og kom i flere utgaver i tiårene som fulgte. I Leikanger startet han en pikeskole som han fortsatte i Davika, «til stort Gavn for Embedsmænds Døtre i Stiftet». Statoil Norge. Statoil Norge er et datterselskap av olje- og gasselskapet Statoil. Selskapet driver et nett av Statoil-merkede bensinstasjoner i Norge. Disse 500 utsalgsstedene varierer fra lokale kjøpmenn til store servicesentre. Dessuten driver selskapet også salg og distribusjon av produkter som fyringsolje og parafin, drivstoff til biler, båter, fly og stasjonære motorer samt smøremidler og gass. Utsalgsstedene tilbyr bensin, diesel, fastfood, dagligvarer og bil- og fritidsprodukter. Mange stasjoner tilbyr også tjenester som bilvask, dekkskift og enkel bilservice. Statoil Norge leverer drivstoff til både sivil og militær luftfart og er representert på alle større flyplasser i Norge. I tillegg forsyner Statoil Norge fiskeflåten og skipsfarten med marine drivstoffer og bunkers gjennom et nett av kystanlegg. Frokostklubben. Statoil har også hatt en stor suksess med sin Frokostklubb. Man kjøper en kopp på en Statoilstasjon og kan fylle den opp med gratis kaffe, te, kakao og mer på over 500 Statoilstasjoner i Norge. I tillegg får medlemmene hver måned rabatt på ett utvalgt produkt. Salg av stasjonene. I løpet av 2012 skal Statoil selge sine eierandeler til et Kanadisk selskap ved navn Alimentation Couche-Tard for 8,6 milliarder kroner. Stasjonene kan fortsette å bruke merkenavnet Statoil frem til 2020. Simo (Finland). Simo er en kommune i landskapet Lappland i Finland, omtrent 50 kilometer fra Sveriges grense. Kommunen har 3 717 innbyggere og et areal på 1 483,50 km², derav 18 51 km² er vann. Simos tre største nabobyer er Uleåborg (120 753 innbyggere), Kemi (23 689 innbyggere) og Torneå (22 617 innbyggere). Demografi. I 2001 hadde Simo 3 895 innbyggere, og tallet har årlig sunket med omtrent 20 personer. Arbeidsledigheten i 200 var 20,7 %, mens resten av Lappland hadde 21,0 %. Kommunen har grunnskole og videregående skole, mens det nærmeste universitetet ligger i Uleåborg. Ávila (provins). Ávila er en provins i den autonome regionen Castilla y León i Spania. Provinshovedstaden er byen Ávila. Ávila grenser til provinsene Valladolid, Salamanca, Cáceres, Toledo, Segovia og Madrid. Nesten er tredjedel av befolkningen (53 272 av 167 032) bor i hovedstaden Ávila. Den nordlige delen av provinsen er del av slettelandet på Meseta Central, mens den sørlige delen er fjelllandskap med fjellkjeden Sierra de Gredos som er del av den større Sistema Central. Den høyeste fjelltoppen i provinsen er Pico de Almanzor som er 2 592 meter over havet. Richard Kongsteien. Richard Kongsteien (født 19. august 1969) er en tidligere journalist og programleder i NRK og TV 2, han er nå kommunikasjonsdirektør i Widerøe. Etter flere år i journalist i fjernsyn ble Kongsteien seniorrådgiver ved rådgivningsbyrået JKL Woldsdal med ansvar for mediehåndtering og krisehåndtering. I tiden før arbeidet i NRK og TV 2, arbeidet han som presse- og informasjonsoffiser i Forsvaret. Kongsteien har journalistutdanning fra Høgskulen i Volda. I tillegg har han filologstudier med mellomfag i nordisk språk og litteraturvitenskap. Han er gift med Connie Barr og er bosatt på Nesøya i Asker kommune. Álava. Álava (spansk) eller Araba (baskisk) er en provins i den autonome regionen Baskerland i Spania. Provinshovedstaden er Vitoria som også er hovedstad for regionen Baskerland. Álava grenser til provinsene Guipúzcoa, Vizcaya, Burgos, Navarra og La Rioja. Innenfor provinsen er også en enklave som tilhører provinsen Burgos kalt Condado de Treviño. Álava ligger øst i de cantabriske fjellene, elven Ebro har sitt utspring like vest for provinsen og provinsens sørgrense mot La Rioja følger for en stor del denne. Optisk telegraf. Optisk telegraf er en mekanisk forgjenger for dagens telekommunikasjonssystem og ble oppfunnet i 1792 av franskmannen Claude Chappe. De optiske telegrafstasjonene ble plassert på steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel på høyder i skjærgården. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nådde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente både sivile og militære formål. I Sverige var det blant annet en optisk telegraflinje som gikk tvers over landet, fra Göteborg til Stockholm. Klaffetelegrafen. En variant, klaffetelegrafen, ble oppfunnet av franskmannen Claude Chappe i 1789 og utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz i 1794. Den besto av en mast med ti jernplater som kunne stilles i ulike posisjoner. Det er en slags optisk telegraf med seks bevegelige klaffer. Hver klaff kunne settes i tre forskjellige stillinger som stod for tre ulike tall. Tallkombinasjoner stod videre for koder som kunne leses i en kodebok. Det kunne dannes opptil 1024 ulike kombinasjoner. Med en kodetabell representerte dette 1024 forskjellige meldinger. Ved hjelp av dette kunne man kommunisere mye raskere over lengre avstander. Under gode værforhold kunne en melding bli sendt over 200 km på 20 minutter. Klaffetelegrafen fikk stor betydning under Napoleonskrigene. Moshe Shamir. Moshe Shamir (født 15. september 1921, død 20. august 2004) var en israelsk forfatter. Han skrev både romaner, skuespill og sakprosa. Etter tre år i kibbutz fra 1944 til 1946 ble han grunnlegger og første redaktør av den offisielle avisa for Israels forsvar, "Bamachane" fra 1947 til 1950 og i 1950-årene var han litteraturredaktør av avisa "Maariv". Han var også sterkt politisk engasjert og representerte Mapam i Knesset fra 1977 til 1981. Landsbyen. Organisasjonen Landsbyen arbeider for å bygge og drive en landsby i middelalderstil til bruk for levende rollespill(laiv), kulturarrangementer og andre aktiviteter. Organisasjonen ble stiftet i Trondheim 5. september 2001. Landsbyen ligger på Gåre i Holtålen kommune i Trøndelag og arbeidet for å bygge opp stedet er støttet av Sør-Trøndelag fylke så vel som av Sparebank 1 og "Sigval Bergesen d.y. og Hustru Nanki`s Almennyttige Stiftelse". Landsbyen har organisasjonsnummer 985600678. Hetebølge. Temperaturavviket fra normalen under en hetebølge i Europa i 2003 En hetebølge er en lengre periode med særdeles varmt vær, ofte i sammenheng med høy luftfuktighet. Det er ingen universelle definisjoner på en hetebølge, og definisjonene varierer fra område til område. Temperaturer som folk fra varmere klimasoner regner som normale, kan kalles en hetebølge i et normalt kjøligere område. Uttrykket blir brukt både om vanlige værvariasjoner, og om helt spesielle varmeperioder som kanskje bare skjer en en gang hvert hundre år. Alvorlige hetebølger har ført til katastrofal avlingssvikt, tusenvis har omkommet av hypertermi, og store områder har fått strømbrudd på grunn av økt bruk av luftkondisjonering. Enkelte mener at noen av hetebølgene oppstår som følge av global oppvarming. Hetebølger oppstår ofte under hundedagene om sommeren. Det franske ordet for hetebølge er til og med "canicule", som kommer fra det italienske ordet "canicula", som betyr «liten tispe». Enkelte områder på Jorden har oftere hetebølger enn andre, slik som områder med middelhavsklima. Helse. Alvorlige hetebølger kan føre til hypertermi, også kjent som heteslag. Eldre folk, små barn, syke og overvektige har høyere risiko for å ta skade av varme. I mange områder er hetebølger kanskje det mest dødelige værfenomenet. Mellom 1992 og 2001 omkom det 2190 personer i USA av heteslag, sammenliknet med 880 fra flom og 150 fra orkaner. Et offentlig tiltak under hetebølger er å opprette spesielle offentlige bygninger som er luftkondisjonert. Av og til har man observert at de normale dødstallene i et område etter en hetebølge har gått ned, og en grunn for det kan være at personer som er så syke at «klokka slår på ellevte time» stryker med i hetebølgen. Siden de svakeste er de mest utsatte i en hetebølge, er det naturlig å tenke at det fører det til færre dødsfall i tiden etterpå. Strømbrudd. Hetebølger fører som regel til økt bruk av luftkondisjonering der dette er vanlig, og dette medfører så til økt strømforbruk. Det kan av og til føre til alvorlige strømbrudd, som skaper en enda mer alvorlig situasjon og økt varme innendørs. Skogbranner. Dersom hetebølgen oppstår under en tørke, som tørker opp vegetasjonen, kan dette føre til økt skogbrannfare. Under den alvorlige hetebølgen i Europa i 2003, ble Portugal rammet av skogbranner som ødela 3010 km² skog og 440 km² jordbruksland, og gjore skader for omtrent 1 milliard euro. Historiske varmebølger. Under Varmebølgen i Europa 2003 omkom 35 000 mennesker. Mye av varmen var konsentrert i Frankrike, der nesten 15 000 mennesker døde. Tidlig 2006 ble Adelaide, Sør-Australia rammet av en tørr varmebølge med temperaturer på 40+ °C i fem dager på rad, mens Port Augusta opplevde temperaturer omkring midt på 40-tallet °C with en dag omkring 48 °C. Også i Sydney nådde det 44.2 °C på den første dag i 2006. I juli 2006 opplevde USA varmebølgen i Nordamerika 2006, og nesten alle deler av landet målte temperaturer over gjennomsnittstemperaturen for den tiden på året. Temperaturer i enkelte deler av Sør-Dakota overgikk 46 °C og medførte mange problemer for innbyggerne. Dessuten, California opplevde ekstreme temperaturer med rekorder fra 38 til 54 °C. Den 22. juli målte Los Angeles County, California sin høyeste temperatur noensinne på 48.33 °C. Varmebølgen i Europa 2006 var den andre massive varmebølge som rammet kontinentet på fire år, med temperaturer som økte til 40 °C (104 °F) i Paris og endog Irland, som har et moderat maritimt klima, rapporterte temperaturer på over 32C. Temperaturer på 35 °C ble nådd i Benelux og Tyskland, mens Storbritannia målte 37 °C. Mange varmerekorder ble slått og mange mennesker som opplevde varmebølgene i 1976 og 2003 dro sammenligninger med dem. I januar 2008 målte Alice Springs i Australias Nordterritoriet ti påfølgende dager med temperaturer over 40°C med gjennomsnittstemperatur for den måneden på 39.8°C. I mars 2008 erfarte Adelaide i Sør-Australia maksimumstemperaturer på over 35°C i femten påfølgende dager, syv dager mer enn foregående lengste på 35°C dager. Varmebølgen i mars 2008 omfattet også elleve sammenhengende dager over 38°C. Varmebølgen var spesielt notabel fordi den kom i mars, en høstmåned, da Adelaide vanligvis bare har 2.3 dager over 35°C. Rekord for den lengste varmebølge i verden ble satt ved Marble Bar i Australia. Fra 31. oktober 1923 til 7. april 1924 brøt temperaturen 37.8°C benchmark, som var varmebølgerekord på 160 dager. Verdensrankingen i snooker 2007/2008. Verdensrankingen i snooker 2007/2008 er verdensrangeringen av de 75 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2007/2008. Poengene i rangeringen er basert på prestasjonene spillerne har gjort de to foregående sesongene, altså sesongene 2005/2006 og 2006/2007. I tillegg til de 75 beste spillerne er det syv spillere som offisielt er rangert som nummer 76–82, men som egentlig skulle vært lavere dersom alle spillere på touren var rangert. Vendehalser. Vendehalser er ei gruppe spetter og omfatter bare to arter. Vendehalsen ("Jynx torquilla") en en trekkfugl som hekker i nordlige deler av Eurasia og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Rustvendehals ("Jynx ruficollis") er en standfugl og sin utbredelse i Afrika sør for Sahara. Rodion Gataullin. Rodion Gataullin (født 23. november 1965 i Tasjkent i Sovjetunionen (nå i Usbekistan)) er en tidligere stavhopper som representerte Sovjetunionen og senere Russland. Hans personlige bestenotering var 6,02 (innendørs) og 6,00 meter (utendørs), og han ble den andre stavhopperen som brøt seksmetersgrensen etter Serhij Bubka. Han var den første stavhopperen til å greie seks meter innendørs. Einunna kraftverk. Einunna kraftverk er et vannkraftverk i Folldal kommune i Hedmark. Verket ble bygget i 1955 og ombygget og modifisert i 1971. Installert effekt er 9,6 MW fordelt på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 60 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 125 meter i elven Einunna som er en del av Glommavassdraget. Midlere årlig tilsig er 184 millioner m³. Markbulidammen er inntaksmagasin og reguleres mellom 855 og 858 moh. Kraftverket har 3 reguleringsmagasiner: Fundin, Elgsjøen og Marsjøen. Vannet fra kraftverket overføres videre til Savalen gjennom en 4,5 km lang tunnel. Savalen er magasin for Savalen kraftverk Sølna kraftverk. Sølna kraftverk er et vannkraftverk i Alvdal kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1916. Installert effekt er 0,4 MW fordelt på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 1,8 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 18 meter i elven Sølna som er en del av Glommavassdraget. Verket er et rent elvekraftverk. Nedbørsfeltet er på ca. 290 km², og midlere årlig tilsig er ca. 142 millioner m³. Direktoratet for forvaltning og IKT. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi'") er et norsk statlig direktorat som ble opprettet 1. januar 2008 og ligger under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Direktoratet overtok oppgaver og ansatte fra Statskonsult, Norge.no og E-handelssekretariatet, og fikk også overført oppgaver og ressurser fra departementet. Difi ble opprettet for å «"medverke til at statsforvaltninga kan kjenneteiknast av kvalitet, effektivitet, brukarretting, openheit og medverknad og at ho er organisert og leidd på ein god og målretta måte, med naudsynleg samordning på tvers av sektorar."» Direktoratet har over 200 ansatte som er plassert i Oslo og Leikanger. Hans Christian Holte er direktør i Difi. Hvert år får Difi et tildelingsbrev som gir de økonomiske rammene, fastsetter fullmakter, prioriteringer, resultatmål og krav til rapportering. Samtlige tildelingsbrev er tilgjengelig på. Nettsteder. Difi står for driften av flere nettbaserte veiledere og verktøy. Hans Svartdahl. Hans Svartdahl (født 11. oktober 1920 i Skiptvet, død 15. november 2008 i Bærum) var en predikant tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. Svartdahl har virket som evangelist, forstander, bibellærer og misjonær siden 1943. Svartdahl er far til pinsepredikantene Aril Svartdahl og TV-pastor Egil Svartdahl. Biografi. Svartdahl virket de første årene, fra 1943, som evangelist i pinsebevegelsen. I 1946 reiste han ut som misjonær til India. Sammen med sin kone Ruth virket de på misjonsfeltet fram til 1951. Tilbake i Norge ble Svartdahl igjen engasjert som evangelist og bibellærer. Han har vært hjelpeforstander i Betel Trondheim og Salem Oslo. Mellom 1957 og 1964 var han forstander (pastor) i Filadelfia Drammen. Fra 1965 til 1987 var han misjonssekretær i Pinsemenighetenes Ytre Misjon. Han hadde et stort engasjement og besøkte flittig menighetene i Norge samtidig som han formidlet informasjon fra misjonsfeltene. Han regnes en av de viktigste misjonsprofilene i den norske pinsebevegelsen. Hans Svartdahl døde 88 år gammel, lørdag 15. november på Bærum sykehus, etter kort tids sykeleie. Han ble begravet fra Høvik kirke 27. november. Det er sagt om Svartdahl at han "…bygget sine prekener opp med Guds ord og hadde en enestående bibelkunnskap og troskap mot Guds ord. Som misjonsekretær hadde han god kontakt med misjonærene og var en inspirasjonskilde". Bibliografi. Svartdahl har både vært medforfatter i og selv skrevet flere bøker. E-handelssekretariatet. E-handelssekretariatet var et norsk forvaltningsorgan under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Sekretariatets målsetting var å øke fokus på bruken av elektronisk handel («e-handel») i offentlig sektor, samt sikre videreutvikling av elektroniske tjenester og støttefunksjoner i forbindelse med effektivisering av offentlige innkjøp. E-handelssekretariatet ble etablert i 2005 som en videreføring av sekretariatsfunksjonen for Program for elektronisk handel i det offentlige (E-handelsprogrammet) i Statens forvaltningstjeneste. Sekretariatet ble innlemmet i Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 1. januar 2008 sammen med Norge.no og Statskonsult. Almería. AlmeríaAlmería er hovedstaden i provinsen Almería i Spania. Den har 189 789 innbyggere (2007) og ligger sør-øst i landet, ut mot Middelhavet. Byen ble grunnlagt av maurerne i 955 for å styrke kontrollen over Middelhavet. Den ligger i et ørkenlandskap som har gjort at mange spaghetti-western filmer er blitt innspilt i området. Byen er også kjent for naturiststrender og er et populært feriemål med en av Europas høyeste årlige gjennomsnittstemperaturer, 19 grader Celcius. Fotballaget UD Almería som spiller i Primera División kommer fra denne byen. UD Almería. Unión Deportiva Almería er et spansk fotballag fra byen Almería. Laget spiller i Segunda División. Klubben ble stiftet 28. juni 2001 etter en sammenslåing av klubbene "Almería CF" og "Polideportivo Almería." De spiller sine hjemmekamper på "Mediterraneo Stadium" som har en tilskuerkapasitet på 15 000. Almeria Almeria Elektronisk handel. Elektronisk handel (ofte forkortet e-handel) eller netthandel er handel av produkter eller tjenester gjennom elektroniske systemer som Internett og andre datanett. Det omfatter alle avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir inngått gjennom Internett, for eksempel via datamaskin eller mobiltelefon på en nettbutikk, nettauksjon eller over e-post. I dag kan alle som har internett-tilgang kjøpe og selge varer over Internett. Dette har ført til helt nye rammer innenfor kjøp og salg, blant annet fordi grensen mellom kjøper og selger er mindre tydelige. Konkurransen mellom ulike bedrifter har også endret spilleregler, ettersom alle varer nå er tilgjengelig for alle. Hvis varen kjøpes av en næringsdrivende på Internett, gjelder Angrerettloven i tillegg til Forbrukerkjøpsloven. I all hovedsak er betegnelsen netthandel ensbetydende med nettbutikk, selv om betegnelsen også omhandler "nettauksjoner" og "handel via e-post". Angrerett. Angreretten gjelder all form for handel over Internett, også "nettauksjoner". Forutsettelsen er at varen blir returnert i tilnærmet samme stand og mengde som da kunden mottok den. Hovedregelen er at det er 14 dagers angrefrist fra den dagen kunden har mottatt varen. Selgeren er på sin side forpliktet til å gi korrekte opplysninger om angreretten, og et "angrerettsskjema". Dersom kunden ikke har mottatt dette blir klagefristen automatisk forlenget til tre måneder. Lov om elektronisk handel (ehandelsloven). Den 1. juli 2003 trådte ehandelsloven i kraft, jf. Ot. prp. nr. 31 (2002-2003). Loven gjennomfører EUs direktiv om elektronisk handel og har som formål å bidra til at det sikres fri bevegelighet for ehandel mellom EØS stater. Et sentralt prinsipp i loven er prinsippet om hjemlandskontroll og gjensidig anerkjennelse, jf. §§ 4 og 5. Selskaper innenfor EØS som driver ehandel skal følge den reguleringen i det land selskapet er etablert (etableringslandsprinsippet). Lovforslaget oppstiller generelle unntak fra denne hovedregel bl.a. for forbrukere (jf. § 6), slik at forbrukere gis beskyttelse etter sitt eget lands rett. Ehandelsloven inneholder også bestemmelser om ansvarsfrihet for de som viderefører, mellomlagrer eller lagrer (host) annens informasjon, jf. ehandelsloven §§ 16 til 18. EU-kommisjonen har etablert en ekspertgruppe i henhold til direktivet om elektronisk handel. I ekspertgruppen er Norge representert ved Nærings- og handelsdepartementet, EU Single Market. Lars Holte. Lars Petter Holte (født 31. januar 1966) er en norsk trance-DJ og -produsent. Kjent under artistnavnet DJ Lars Holte var han mest aktiv rundt tusenårsskiftet. Han var sentral i utviklingen og veksten av musikksjangeren gjennom nittiårene, blant annet ved et tett samarbeid med Tiësto. Holte har gitt ut tre suksessrike miksede samlealbum av andre artister, og en håndfull egne låter som singler. Gjennom nittiårene og første tiår på 2000-tallet spilte han på flere store arrangementer, som Hyperstate og SommerParade. I 2005 deltok han i TV-dokumentaren "Lydverket – Trance spesial". Kjerringvatnet (Rana). Kjerringvatnet (lulesamisk: "Stuorra Áhkajávri") er en innsjø øst for Dunderlandsdalen i Rana kommune i Nordland. Kjerringvatnet er oppkalt etter Kjerringfjellet, nord for innsjøen. Osvald Orlien. Osvald Orlien (født 2. januar 1912, død 9. februar 1998) var predikant, forfatter, misjonær og lege, og tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. Osvald Orlien ble som ung døpt og tillagt Betania Kongsberg i 1929. Han ble utsendt som evangelist i 1931. Mellom 1934 og 1951 var han forstander eller pastor i Filadelfia Eydehavn, Filadelfia Fredrikstad og Filadelfia Oslo. I 1939 ble Orlien ansatt i Filadelfiaforlaget, hvor han arbeider med redaksjonsoppgaver i "Bibelsk tidsskrift" og i "Korsets Seier". Misjonslege. Orlien tok utdannelse som lege i voksen alder, og i 1958, ble han utsendt, sammen med sin hustru Hildora, til Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Orlien ble utsendt som legemisjonær for De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM). Han var sentral i oppbyggingen og driften av misjonens sykehus i Kaziba. Ekteparet Orlien var i Kongo fram til 1978. Senere har de norske misjonærene trukket seg tilbake og de nasjonale i Kongo har overtatt arbeidet under navnet CELPA. Utmerkelser. Orlien ble i 1975 utnevnt til ridder av første klasse i St. Olavs Orden for utmerkede tjenester for fedrelandet og menneskeheten. Kappsag. En kappsag er en sag som vanligvis brukes til å kappe ved. Typisk legges veden i en vugge som føres mot et tverrstilt sirkelsagblad, eller så kan det være selve sagbladet som føres mot vugga. Kappsager kan drives på forskjellige måter, men stort sett er de elektriske eller traktormonterte og drevet over kraftuttaket. Farer i bruk. Kappsagen har historisk sett vært et farlig redskap, og det er mange som har mistet fingre, hender eller på annen måte skadet seg alvorlig på kappsag. De fleste nye kappsager har sikkerhetsystemer som skal hindre dette. Albacete (provins). Albacate er en provins i den autonome regionen Castilla-La Mancha i Spania. Provinshovedstaden er byen Albacete. Albacete grenser til provinsene Cuenca i nord, Valencia og Alicante i øst, Murcia og Granada i sør og Ciudad Real og Jaén i sør. Den ligger i det sørøstlige hjørnet av den store høysletta Meseta Central, og med unntak av fjellområder i sørøst (nordenden av Sierra Segura), er det et forholdsvis flatt landskap i provinsen. Den høyeste fjelltoppen er den 1790 meter høye Sierra de Alcaraz. Elvene Júcar og Segura renner begge gjennom provinsen. Hewlett-Packard. Hewlett-Packard Company (HP) er et amerikansk IT-konsern basert i Palo Alto i California. Virksomheten ble grunnlagt av William Hewlett og David Packard ved Stanford-universitetet i Palo Alto utenfor San Francisco i 1939. Det ble børsnotert i 1957. Øvrige hovedkontorer ligger i Houston, Genève og Singapore. I starten produserte selskapet hovedsakelig måleinstrumenter. På 1960-tallet begynte de å utforske og produsere halvleder-baserte elektronikkomponenter, og ble kjent for kalkulatorer og andre apparater som brukte slike. Hewlett-Packard 9100A var en av verdens aller første personlige datamaskiner. Dagens HP-produkter er i hovedsak datamaskiner, skrivere, digitalkameraer, programvare og annen teknologi. HP har kjøpt opp en rekke andre selskaper, blant annet maskinvareprodusenten Compaq. Systemer og programvare produseres både for HP-UX, Linux- og Windows-baserte plattformer. Semafor. Tysk soldat kommuniserer med semaforflagg med tyske marinefartøy ved kysten av Frankrike, oktober 1940, fra Deutsches Bundesarchiv Semafor (av gresk "sema", «tegn», og "ferein", «å bære») er et system for «skriftlig» (alfabettilknyttet) kommunikasjon over lengre avstander med fri sikt ved hjelp av armer med signalflagg eller en stolpe med tilsvarende bevegelige armer. Semaforalfabetet er ett av flere kommunikasjonsmidler som kom i bruk før telegraf og trådløs radio overtok. Spesielt jernbanevesen og losvesen så seg nytte av denne måten å sende meldinger på, og brukte den til korte kodete meldinger om ventet/uventet anløp m.m. Det er fortsatt i bruk i enkelte lands militære styrker som reservekommunikasjon som ikke kan avlyttes eller lett forstyrres. I speiderbevegelsen er det fortsatt beskrevet i speiderboken. På faste signalstasjoner var det mulig å bruke lys, slik at en fikk en mulighet til også å sende om natten. Dette ble sjelden gjort, da feilavlesningsmulighetene ble uønsket store. Bruken av slike signalstasjoner ble utbredt omkring 1800-tallet, med flere systemer i bruk. Flaggenes utforming og farge har variert etter hva en har sett som lettest avlesbart. Alfabetet nedenfor er fremstilt slik en ser det når en mottar en melding. Senderen må altså gjøre dette speilvendt. En del av tilleggstegnene varierer fra land til land. Tokay. Tokay er en stor gekko som hører hjemme i Asia. Dette er en av de aller største gekkoartene med en totallengde mellom 30 og 40 cm. Kroppen er dekket av røde eller oransje flekker, på blå eller grå bakgrunn. Den er kjent for at den skriker høyt. Skrikene kan skrives "gekko", og har gitt navn til hele denne gruppen av øgler. (Klikk her for å høre skriket) Utbredelsen omfatter Asia fra det nordøstre India og Bangladesh østover til Sør-Kina, Filippinene og Indonesia. Den har spredd seg med menneskelig hjelp til Hawaii, Florida, Belize og Martinique. Ingvald Ulveseth. Ingvald Johan Ulveseth (født 25. august 1924 i Fjell, død 14. mars 2008) var en norsk ingeniør og politiker (Ap). Han var ordfører i Fjell kommune 1958–1964, og statssekretær i Kommunaldepartementet under Einar Gerhardsens fjerde regjering 1964–1965. Ulveseth var innvalgt på Stortinget fra Hordaland 1965–1973. Han var industriminister i Trygve Brattelis andre regjering 1973–1976. I 1976 ble han fylkesmann i Sogn og Fjordane, en stilling han hadde frem til 1994. Han var utdannet bygningsingeniør fra NTH fra 1949, og var blant annet kommuneingeniør i Fjell 1952–1961. Ulveseth ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1992. Gunnerius Tollefsen. Gunnerius Tollefsen (født 1888 i Bergen, død i 1966) var tilknyttet den norske pinsebevegelsen, hans virke var som pastor, misjonær og forfatter. Gunnerius Tollefsen vokste opp i Bergen. I 1915, etter studier, blant annet i Glasgow, reiste Gunnerius Tollefsen ut som misjonær. Misjonær og språkforsker. Sammen med sin hustru Oddbjørg (f. Oddbjørg Frang), virket Tollefsen i daværende Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Belgisk Kongo hadde da ikke noen protestantisk kristen virksomhet. Ekteparet fikk ingen barn sammen, men mens de var i Kongo, tok de til seg en gutt, Emanuel Minos. Han var blant de aller første adoptivbarn i Norge og ble senere en kjent forfatter og forkynner. I 1921 var han, sammen med flere andre norske og svenske pinsemisjonærer, med å ta ut et nytt misjonsfelt i landet. De møtte motstand fra den etablerte katolske kirke, fra lokale høvdinger og fra fedredyrkere, den rådende religionen i landet. Kolonimyndigheten gav dem først lov å starte virksomhet i Sibatwa, et fjellområde nord for Tanganikasjøen. Etter seks måneder forlot de sted da befolkningen var svært fiendtlig innstilt ovenfor misjonærene. Svenske og norske misjonærer ble enige om at det beste var å skille lag. Etter noen flere mislykkede forsøk klarte til sist, de norske misjonærene å etablere en misjonsstasjon i landet til Basihi folket. De fikk et myrområde i Kaziba og her startet de sitt arbeidet i 1922. Et av de store problemene var Malariamyggen, og av samme grunn var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsebevegelsen i Kongo, CELPA, driver misjonsarbeid i alle Kongos elleve provinser. Gunnerius Tollefsen var i Kongo i flere år. Gunnerius Tollefsen har skrevet flere bøker, blant annet faglige bøker om språket i Kongo. Tilbake i Norge. Fra 1946 til 1964 var Gunnerius Tollefsen sekretær for De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM) i Oslo. Han var mye benyttet som konferansetaler, bibellærer og evangelist. Utmerkelser. Gunnerius Tollefsen fikk etter sin død, i april 2009, en takknemlighetspris for sitt pionerarbeid i Kongo. Dette skjedde i forbindelse med at den rwandiske pastoren Paul Gitwaza sammen med sin 87-årige far Andre Kajabika besøkte Oslo. Prisen ble delt ut under konferansen «Norway in the Balance» i Oslokirken. Emanuel Minos mottok prisen på vegne av sin far. Alicante (provins). Alicante (spansk) eller Alacant (valensiansk) er den sørligste av tre provinser i den autonome regionen Valenciana i Spania. Provinshovedstaden er byen Alicante. Alicante grenser til provinsene Murcia i sørøst, Albacete i øst og Valencia i nord. I vest grenser Alicante til Middelhavet. Alicante ligger ved de såkalte Costa Blanca, og er et populært reisemål for turister. Kjente reisemål er i tillegg til hovedstaden Alicante Torrevieja og Benidorm. Dmitri Markov. Dmitri Markov (født 14. mars 1975 i Vitebsk) er en tidligere stavhopper, som representerte Hviterussland og senere Australia. Han ble verdensmester i VM 2001 i Edmonton. I finalen satte han personlig rekord med 6,05, som også er oseansk rekord. «La Grande Francoise». La Grande Françoise var tenkt som Frankrikes svar på Englands storskipet «Henry Grace à Dieu» som etter sjøsettingen hadde blitt et maktsymbolsk fartøy som uttrykket kongelige verdighet og makt til sjøs. Frans I som den engelske kong Henrik VIIIs fremste rival på den andre siden av kanalen ønsket å overgå dette med et mye større og mer storslått skip. I Le Havre ble en karakk med fire master bygd av franskmennene på kongens ordre. Etter sjøsettingen ved 23. september 1533 vist det seg at det ikke var mulig å føre storskipet ut av havnen på Le Havre og på innseilingen til havet. «La Grande Françoise» var bare for stort og for tung lastet med en usedvanlig kraftig bestykning på 120 skyts samt en besetning på nesten 600 mann. Det var et av de allerste største krigsskipene i sin samtid. Selskapet for industrivekst. Selskapet for industrivekst SF (SIVA) er en nasjonal aktør, eid av Nærings- og handelsdepartementet, for etablering av et regionbasert innovasjonsnettverk. Selskapet ble etablert i 1968 og har hovedkontor i Trondheim. Gjennom eierskap i industri- og næringsparker, forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer, mobiliseres lokale og regionale aktører. Denne infrastrukturen bidrar til styrket lønnsomhet, flere nyetableringer og økt omstillingsevne i hele landet. I det samlede nettverket er det flere tusen bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner. Hvert år etableres det over 200 nye bedrifter i dette nettverket. Gjennom det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH) har SIVA eierskap i ca 100 næringsbygg på i underkant av 60 steder i Norge. Eiendomsporteføljen utgjør 475 000 kvm. På innovasjonssiden har SIVA investert i ca 100 innovasjonsselskaper på over 70 steder. Blant disse selskapene finner vi ti forskningsparker, 15 kunnskapsparker, 54 næringshager, 15 industri-inkubatorer og ni Norwegian Centres of Expertise (NCE). SIVA bidrar også med kapital, kompetanse og nettverk til 22 inkubatorer. Administrerende direktør er Harald Kjelstad. Styret, som er utnevnt av Nærings- og handelsdepartementet, består av styreleder Åslaug Haga, nestleder Peter Arbo, og styremedlemmene Sverre Narvesen, Bertil Tiusanen, Kristin Reitan Husebø og Jens P. Heyerdahl d.y. Europavei 441. Europavei 441 går mellom Chemnitz og Hof i Tyskland. Veiens lengde er rundt 110 km. «La Couronne» (1636). La Couronne (fransk for krone) ble bygget på foranledning av kardinal Armand-Jean du Plessis de Richelieu som i 1627 hadde blitt utnevnt som "marineminister" for den franske marinen. «La Couronne» er det første krigsskip som både ble tegnet og bygget utelukkende av franske konstruktører og skipsbyggerne i statlig regi for den franske marinen i historien. Richelieu hadde realisert viktigheten av en permanent og moderne flåteorganisasjon underlagt statlig kontroll med moderne krigsfartøyer som kunne måle seg med de moderne krigsskip fra de sjøfarende nasjoner i Europa. I begynnelsen ble en opprustningsplan utarbeidet og gjennomført med anskaffelse av 5 større skip fra nederlandske verfter, samtidig innkalte Richelieu nederlandske og italienske konstruktører til tjeneste for seg for å importere deres ekspertise til en ny klasse av konstruktører og skipsbyggere. Det ble opprettet skoler for sjøfolk, konstruktører, skipsbyggere og ingeniører. Også skipsverfter og kanonstøperier ble oppført av Richelieu som med rette er kalt "den franske marinens far". «La Couronne» ble konstruert av den fremragende konstruktøren Charles Morieur fra Dieppe som også kontrollerte byggingen i La Roche Bernard. Etter sjøsettingen var dette nye krigsskipet en av de meste avanserte som straks ble et forbilde for andre skipskonstruktører i samtiden, det var et av de største krigsskipene med en robust konstruksjon ment for krigsformål. Med en kjølslengde på 40 meter og deplasement på over tusen tonn samt en bestykning på 68 til 72 kanonskyts gjorde det nye skipet et fantastisk inntrykk for observatører i 1638 da hun sluttet seg til eskadren i Biscayabukten. Akterstevnen med "akterspeil" ble praktfullt utsmykket med forgylte statuer og allegoriske figurer. De to akterdekker som tilsammen utgjorde "skansen" lå meget høyt over sjøen med tre store lykter øverst. Mellom skansen og "kastellet" forut er det et halvdekk med kubrygger og åpning ned til det øverste kanondekket. Det øverste kanondekket var mindre enn nederste mellomdekket der hovedbatteriet lå, et typisk karaktertrekk ved krigsskip i 1600-tallet. Fram til midten av 1600-tallet hadde krigsskipene deres bestykning i alle retninger med lav forstavn forutover for fritt skuddvidde og høy akterstavn for et stort antall kanonporter. «La Couronne» hadde 8 skyts på baugen og 8 skyts i akterspeilet. «La Couronne» deltok i beleiringen av Hondarribia, en spansk grenseby mot den fransk-spanske grensen som i to måneder var beleiret av 27 000 franskmenn. Franskmennene klarte aldri å erobre den nær totalødelagte byen og restene av festningsverkene, de spanske forsvarerne holdt ut i en umenneskelige presentasjon av utholdenhet og mot. Statsforetak. Statsforetak (SF) er en norsk selskapsform regulert av lov om statsforetak av 30. august 1991. Statsforetak stiftes av Kongen i statsråd og eies av den norske stat i sin helhet, representert ved et departement. Eksempler på statsforetak er AIM Norway, Statskog, Statnett, Enova og SIVA. Europavei 532. Europavei 532 går mellom Memmingen og Füssen i Tyskland. Veiens lengde er rundt 70 km. Battery (drikk). Battery er en energidrikk produsert av det finske bryggeriet Sinebrychoff og ble lansert i 1997. Battery var den markedsledende energidrikken i Finland i 2007. Ingredienser. Battery inneholder vann, sukker, maltodekstrin, taurin, sitronsyre, koffein, guarana-ekstrakt, B-vitaminer, aroma, fargestoffer og konserveringsmiddel. Drikken inneholder 320 mg/l koffein, som tilsvarer 105,6 mg i en 330 mililiters boks. Dette er omtrent like mye koffein som i en kopp med espresso. I Norge var det kun tilatt med maks 150 mg/l koffein fram til august 2009. Nå inneholder den like mye koffein som konkurrerende Red Bull. Smaker. En ny versjon Battery med smak av ingefær, kalt Gingered Battery, ble lansert i begynnelsen av 2006, mens en sukkerfri versjon, kalt Stripped Battery, kom på markedet mot slutten av 2006. Det finnes også en Battery Cranberry Juiced med tranebærsmak som ble lansert i juni 2009. Konserveringsmiddel. Konserveringsmiddel er et stoff som tilsettes matvarer, legemidler og annet, slik at de får en lengre holdbarhetstid. Tradisjonelle konserveringsmidler har vært eddik, sukker og salt, dog brukes det i dag mange andre stoffer. Tilsetning av konserveringsmiddel i matvarer oppgis vanligvis med E-nummer. Inuili. Inuili er Grønlands eneste skole med næringsmiddelutdanning. Skolen ligger i Narsaq, syd i Grønland. De tilbyr utdanning som bl.a. kokk, resepsjonist, slakter og baker. Elevene som går på skolen innkvarteres på skolen. Skolen har derfor gode fritidstilbud til sine elever, som fritidsrom, utstyr til turer, muligheter for filmvisning på storskjerm, samt andre aktiviteter som elevrådet arrangerer. Skolen leier også byens sportshall en dag i uken. Hvert år arrangerer Inuili «Grønlandsmesterskapet for kokker», dette ble i 2007 arrangert for åttende gang. Dette er det offisielle grønslandske mesterskapet for profesjonelle kokker. Om sommeren brukes innkvarteringene på skolen til turister; "Hotel Narsaq Group", som er byens største formidler av innkvartering, disponerer da leilighetene. Det er 3 toetasjes bygninger, med 7 leiligheter i hvert hus, og hver leilighet har eget toalett og bad. Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget (HTU) er et norsk statlig spesialorgan opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet i 2001 for å løse tvister om leie av bolig. Ordningen var et prøveprosjekt, som fra oppstarten kun behandlet tvister i Oslo kommune, men som i 2003 ble utvidet til også å omfatte alle kommuner i Akershus fylke. Etter flere forlengelser varte prøveperioden til 31. desember 2008 og fra 1. januar 2009 ble Husleietvistutvalget gjort permanent. I juni 2010 startet husleietvistutvalget opp i Bergen kommune og i oktober 2010 fikk utvalget kontor i Trondheim. I de kommuner HTU omfatter skal alle tvister om leie av bolig starte der i stedet for i forliksrådet. HTU kan fatte vedtak i saker som dreier seg om skyldig leie, erstatningskrav, oppsigelse, mangler ved leiligheten, størrelsen på leiesummen eller partenes plikter og rettigheter for øvrig. Saken starter med at enten utleier eller leietager begjærer tvisteløsning og utvalgets tvisteløsere (jurister) gjennomfører megling mellom partene. Dersom meglingen ikke fører til forlik, blir tvisten avgjort på juridisk grunnlag gjennom et vedtak. Et forlik i HTU likestilles med et rettsforlik, det kan ikke ankes og det kan tvangsfullbyrdes. Et vedtak i HTU kan likestilles med en dom i forliksrådet som kan ankes inn for tingretten. Blir vedtaket ikke anket, har det samme virkning som en rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdes. Prisen på saksbehandlingen er 860 kroner og det har hittil vært kort saksbehandlingstid. Gro Holm (journalist). Gro Holm (født 11. april 1958) er distrikts- og nyhetsdirektør i NRK og dermed sjef for NYDI, Norges største nyhetsorganisasjon. Hun har tidligere bl.a. vært utenriksredaktør, programleder i Redaksjon 21 og korrespondent i Moskva (1994–1998). Hun begynte i NRK i 1982 og har hovedsakelig arbeidet i utenriksredaksjonen. Holm er utdannet cand.mag. med blant annet statsvitenskap og sosiologi i fagkretsen. Hun er gift med diplomaten Kai Eide, som fra 2008 har vært FNs spesialutsending til Afghanistan. Hun er søster til Hege Holm som blant annet er kjent som programleder i Dagsnytt 18. «Henry Grace à Dieu». «Henry Grace à Dieu» (også kalt Great Harry) er en engelsk firemastet karakk i 1500-tallet som hadde blitt berømt som en av de største krigsskipene i sin samtid og for ettertiden som kong Henrik VIII av Englands maktsymbol til sjøs. Som et storskip av sin tid var overbygningen, "skansen" som omfattet halvparten av skipet fram til stormasten og "forkastellet" langt ut på baugen massivt utbygd med mange skyteskår og var meget prangende bemalte som utsmykket. Forkastellet hadde fire dekker over midtskipet der en åpning sluppet lyset ned til øverste kanondekket mens det var to dekker i skansen. Som en av de første engelske krigsskipene med "kanonporter" som tillatt tyngre kanonskyts på et skip nærmere vannlinjen enn tidligere var de to nederste dekker gjort om til batteridekk for de tyngste stykker ombord. Formodentlig er «Henry Grace à Dieu» verdenshistoriens første "todekker" som et krigsskip med tung artilleri. Karakken hadde også fire master med en stor mastekurv ("mers") hver og tre mindre mastekurver på de tre forreste master der bueskyttere, spydmenn og steinkastere fra høyt opp kan kaste deres prosjektiler ned på et fiendtlige skip. «Henry Grace à Dieu» ble bygget på foranledning av Henrik VIII, det er sagt at det var gjort som et svar på det skotske storskipet «Great Michael», sjøsatt i 1511. Storskipet ble bygd på Woolwich Dockyards fra 1512 til 1514 som en av de første som i utgangspunktet fikk kanonporter som del av skipsbyggingen. 21 nye bronsekanoner som ble anskaffet av engelskmennene, ble montert i de to kanondekker som tilsammen hadde 13 kanonporter på den ene siden. I alt hadde storskipet 43 tyngre og 141 lette stykker ombord. I 1539 ble «Henry Grace à Dieu» ombygd for større ildkraft og bedre manøvrerlighet, noe redusert fra 1500 tonn til 1000 tonn. Men antall stykker stiget til 21 bronsekanoner, 130 jernstykker og 100 større håndvåpen for assistanse ved entring mot et fiendtlig skip. Utseendet på storskipet er bevart for ettertiden av artillerioffiseren Anthony Anthony i 1546 som tegnet ned flere skip i den engelske marinen sammen med lister i et dokument som het "Anthony Roll" med farger og nærmere beskrivning. «Great Harry» som maktsymbol for diplomatiske oppdrag og maktdemonstrasjoner så ikke mye strid og hadde bare kontakt med fiendtlige krigsskip i Slaget på Solent i 1545. På slike tokter til fremmede farvann hendt det at det var tatt i bruk seilduk i gullfarge for å gi et uutslettelig inntrykk på observatører og alminnelige folk. Etter Edvard VIs tronbestigelse i 1547 fikk storskipet et nytt navn etter den nye kongen, «Edvard». Antakelig var storskipet som hadde vist seg svært kostbart med et stort mannskap og behov for vedlikehold, ødelagt ved brann på Woolwich i 1553. Friggfeltet. Frigg var et naturgassfelt delt mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, med plattformer på norsk kontinentalsokkel, blokk 25/1 i norsk sektor og blokk 10/1 i britisk sektor, 230 km nordvest for Stavanger. Navnet er etter den norrøne gudinnen Frigg. Feltet blir ofte kalt Friggfeltet. Historikk. Letetillatelsen ble tildelt 1969 og gjelder til 2015. Da forekomsten ble påvist sommeren 1971, utgjorde feltet verdens til da største gassfelt til havs. I 1974 ble utbyggingen av feltet godkjent. Fase I. Den første fasen bestod av seks installasjoner i britisk sektor; Boligplattformen QP, boreplattformen CDP1, prosessplattformen TP1 med flammetårnet FP og en 32" rørledning til Skottland med pumpeplattformen MCP-01 halvveis mellom feltet og land. I tillegg ble det bygget en ilandføringsterminal i St Fergus Gas Plant i Peterhead i Skottland. Den første boreplattformen på Friggfeltet var en plattform med stålunderstell (Frigg DP1). Under sjøsetting på feltet i 1974 kollapset en av oppdriftstankene og understellet sank til bunnen. Under havariet oppstod det også skader på konstruksjonen. Etter flere mislykkede redningsoperasjoner og flere skader ble operasjonen til slutt gitt opp og man måtte finne en ny plattform man kunne bruke. En pumpeplattform som allerede var under bygging, ble bygget om til boreplattform og gitt navnet CDP1. Fase I ble fullført i 1977. Fase II. Fase II bestod av tre installasjoner i norsk sektor av Friggfeltet; Boreplattformen DP2, prosessplattformen TCP2 med en ny 32" rørledning til St. Fergus i Skottland. Fase II ble fullført i 1978. Fase III. Fase III av utbyggingen ble gjennomført i 1981 og bestod av flere kompressorer på prosessplattformen TCP2 for å holde oppe gasstrykket. Drift. Operatøren for feltet var franske Elf Aquitaine, som fusjonerte med Total 1999/2003, og produksjonen startet i september 1977. Kong Olav V åpnet offisielt Friggfeltet for utvinning 8. mai 1978. Gassen fra feltet ble transportert til St.Fergus i Skottland og dagen etter åpnet Dronning Elisabeth gassterminalen i St. Fergus offisielt. Friggfeltet var det første norske gassfeltet, og er regnet å ha gitt 200 milliarder 2004-kroner i brutto inntekter med en utvinningsgrad på 78%. Da produksjonstoppen ble nådd i 1981-1983 var gassvolumet en tredel av det britiske totalforbruket. Den siste tiden ble flere omkringliggende mindre felt utvunnet: Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille-Frigg. Nordøst-Frigg var det første fjernopererte felt på norsk sokkel. Odinfeltet, Frøyfeltet og det britiske Alwynfeltet var også tilknyttet Frigginstallasjonene. Nedstengning. Produksjonen på Friggfeltet ble stengt 26. oktober 2004 etter utvinning i 27 år. I henhold til konsesjonsvilkårene blir de fem plattformdekkene, de tre stålunderstellene og feltinterne rørledninger og kabler bragt inn til land for opphogging, mens de tre betongunderstellene blir stående. Understellet til TCP2-plattformen står på norsk side. Oppryddingarbeidet er planlagt sluttført i 2012. Demontering av installasjonene. Aker Solutions fikk i 2004 kontrakt med Total for å fjerne installasjoner fra Friggfeltet. Kontrakten var opprinnelig på et par milliarder kroner, men etter forhandlinger på grunn av miljøpålegg er den kommet opp i mer enn det dobbelte. Understellet til Friggplatformen skal bli stående som kulturminne. Petroleumsgeologi. Reservoaret er sandstein fra eocentiden som ble avsatt som turbidittvifte. Over sandsteinen ligger leirskifer som fungerer som takbergart. Kulturminne. Norsk Oljemuseum viser fra mars 2008 utstillingen "Remember Frigg – gassfeltet som ble kulturminne". Nettstedet ble lansert i forbindelse med utstillingsåpningen. Koldrups vei (Oslo). Koldrups vei er en vei i Oslo i bydel Nordre Aker (1-23, 2-18F). Veien starter i Kjelsåsveien og krysser Lofthusveien før den ender på Disen gård i nr. 23. Veien fikk sitt navn i 1915 etter ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Frederikke Koldrup. Ekteparet var forstandere ved pleiestuen på Tonsen fra den ble tatt i bruk i 1887 til 1901. Kattegekko. Kattegekko er en gekko som lever i Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand. Både det norske og det vitenskapelige navnet viser til at den krøller halen rundt seg når den sover, akkurat som en katt. Lierfoss og omegn vel. Lierfoss og omegn vel er en interesseorganisasjon for beboere i tettstedet Lierfoss og området omkring. Foreningen ble stiftet i 1956 og har de siste årene hatt omkring 100 betalende husstander. Velforeningen arrangerer aktiviteter for lokalmiljøet og har siden oppstarten arbeidet for saker som gatelys, trafikksikkerhet, samt bevaring av Haneborg skole og Lierfoss samvirkelag (nedlagt i 2001). Knjaz. Knjaz eller Knez er en adelstittel som finnes i de fleste slaviske språkene. Tittelen betyr egentlig «anfører», og oversettes vanligvis med «fyrste». Av og til oversettes den også med «prins» eller «hertug», noe som ikke er helt riktig. Tittelen stammer fra ordet "konge". Tittelen brukes i følgende språk: russisk, ukrainsk, hviterussisk, rusinsk, polsk, tsjekkisk, slovakisk, sorbisk, serbisk, kroatisk, bosnisk, bulgarsk, makedonsk og slovensk. Tittelen Velikij Knjaz oversettes vanligvis med storfyrste, og betegner en som ledet en mer eller mindre løs sammenslutning av fyrstedømmer. Europeisk bladfingergekko. Europeisk bladfingergekko er en gekko som lever på øyer i det vestlige Middelhavet, blant annet Korsika, Sardinia, Îles d'Hyères, Elba og La Galite. Den finnes også noen få steder på fastlandet i Sør-Frankrike, og i de italienske regionene Toscana og Liguria. Dette er den eneste nålevende arten i slekten "Euleptes". Flere utdødde arter er kjent fra miocen på det europeiske fastlandet, så den europeiske bladfingergekkoen må være en relikt som har overlevd på øyene i Det tyrrenske hav. Fram til 1997 ble europeisk bladfingergekko regnet til slekten "Phyllodactylus", som hadde arter i de fleste varme strøk. Det gamle vitenskapelige navnet var "Phyllodactylus europaeus". Universitetet i Konstantinopel. Universitetet i Konstantinopel i det bysantinske imperiet fikk status som universitet i 848. Som de fleste eldre universiteter, hadde det vært en akademisk institusjon lenge før det ble godkjent som universitet. Den opprinnelige institusjonen ble grunnlagt i år 425 av herskeren Theodisius II. Universitetet eksisterte fram til det 14. århundret. Universitetet besto av skolene for medisin, filosofi, jus og skogbruk. Den mest kjente av studentene på Universitetet i Konstantinopel er den bulgarske tsaren Simeon I. Isabella Leroy. Isabella Dagny Victoria Lerøy (født 4. november 1982 i Tønsberg), er en norsk vokalist. Leroy er født i Tønsberg, oppvokst først på Lerøy i Hordaland, senere i Stockholm men bor nå i Fredrikstad. Hun bodde også en kortere periode i New York, noe som medførte at hun til tider levde som uteligger. Hun studerer teologi til daglig. Hun deltok i Idol 2007, og gikk videre til delfinalene med den selvkomponerte låten «My heart still moves». Hun kom tilslutt på 9. plass. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2011 med låta «Sand» i andre delfinale i Florø, men gikk ikke videre. I 2012 deltok hun i den norske versjonen av The Voice, men ble ikke valgt av noen av mentorene, og gikk derved ikke videre. Leroy har tidligere sunget med gruppa Neverland, og i 2011 ga hun ut debutalbumet sitt. Hun er forlovet med Frode Kilvik fra stoner metal-bandet Krakow. Tyrkisk halvfingergekko. Tyrkisk halvfingergekko er en vanlig gekkoart i Middelhavsområdet. Den er en nattaktiv art, som ofte holder til i bebyggelse, og som lever av insekter. Arten er sterkt knyttet til middelhavskysten, men finnes også i Nildalen, og langs kysten av det nordlige Rødehavet. Ettersom tyrkisk halvfingergekko lever tett innpå mennesker, har den kunnet spre seg med skip, lastebil og fly til nye steder. I antikken fulgte den med skipene til fønikerne og grekerne slik at den nå lever rundt hele Middelhavet. I nyere tid har den spredd seg til Kanariøyene, USA og Mellom-Amerika. "Hemidactylus robustus" fra kysten av Østafrika, Arabia, Iran og Pakistan, ble tidligere regnet til "H. turcicus", men er nå skilt ut som en egen art. «Great Michael». Michael (populært kalt «Great Michael» i ettertiden) var en stor firemastet karakk for den kongelige skotske marinen på foranledning av kong Jakob IV av Skottland i 1505 på det nye verftet på Newhaven. Kaptein Sir Andrew Wood og skipsbyggeren Jacques Terrell kjølstrekket det nye storskipet i 1507 og ledet byggingen for mange år framover. «Michael» ble først sjøsatt i 12. oktober 1511, og ferdigstilt for den kongelige marinen i Skottland ved 18. februar 1512. Dette skotske storskipet er sagt å være det største krigsskipet i Europa, og dette var utvilsomt ikke langt fra sannheten. Skipsbyggingen var svært krevende for Skottland. Ifølge krønikeren Lindsay av Pitscottie som beskrevet byggingen av «Michael» hadde forbruket av tømmer ledet til massiv avskogning i regionen Fife. Store trelast med tømmer ble også importert fra fjerne kanter av Skottland, Østersjøområdet, Frankrike og Norge. Lindsay dokumenterte dimensjonene på storskipet for ettertiden i hans krønike, og oppgav størrelsen for å være på 240 fot (73,2 m) i lengde og 35 fot (11 m) i bredde. Men disse opplysninger er ikke sikker fordi Lindsay hadde nedskrevet alt som var forklart for ham uten å foreta undersøkelser i egne person, så det er en reell mulighet for at det er noe overdrevet. Russel (1922) mente at storskipet skulle ha trevegg av eiketre på 10 fot (3,04 m) tykkelse. Størrelsen på besetningen dessuten er noe usikkert med 1 420 mann ombord etter en beregning. Det har kommet påstander som ved nærmere undersøkelser hadde vist seg lite troverdig som at «Michael» hadde beleiringskanonskytset Mons Meg som del av bestykningen. Stykkvekten alene gjort dette storskytset umulig å betjene på et skip. Navnet på storskipet var etter erkeengelen Mikael, og opprinnelige var tenkt for å lede et korstog mot det ottomanske riket om herredømmet over Palestina for kristendommen. Disse planene ble kansellert idet Skottland gikk til krig med England. En skotsk eskadre med storskipene «Michael», «Margaret» og «James» kom ut på sjøen under ledelse av James Hamilton, jarl av Arran i august 1513. Denne eskadren skulle støtte franskmennene mot de engelske besittelsene på den andre siden av kanalen. Arran plyndret Carrickfergus i Irland underveis til Frankrike. Nederlaget ved Flodden Field i september 1513 brått stoppet de engelsk-skotske stridighetene i krigen. Med den skotske kongen og mesteparten av riksaristokratiet utryddet var ikke Skottland lenge i stand til å fortsette krigen mot England, og Arran kunne ikke fortsette ekspedisjonen med den skotske eskadren. Ludvig XII av Frankrike fikk kjøpt storskipet for 40 000 livres i et billigsalg av skottene som hadde ikke råd til å bemanne et så stort og kostbart skip i krigstid. «Michael» var kjent som «La Grande Nef d´Ecosse» («det skotske storskipet») i fransk tjeneste. Den skotske historikeren George Buchanan som forsøkt å finne ut hvilken skjebne det skotske storskipet hadde fått, gav en redegjørelse der det er antatt at storskipet forfalt i Brest. Men nylig spekulerte historikeren Norman MacDougall om «La Grande Nef d´Ecosse» kanskje deltok i Slaget på Solent i 1545. Pesticid. Et pesticid er betegnelsen for en gift, som er beregnet til å kontrollere for eksempel planter, insekter, sopp, gnagere og andre organismer, som oppfattes som skadelige. Pesticiders giftighet angis ved det såkalte LD50. Denne klassifiseringen gir ingen informasjon om det enkelte pesticidets langsiktige virkning på mennesker. Det finnes tallrike eksempler på f.eks. soppmiddel, som har lav, akutt giftighet, men som viser seg å være kreftframkallende og skape vedvarende endringer av arveanleggene (mutagent stoff). Miljøskader. Pesticid kan påvirke miljøet. Over 98% av sprøytet insekticider og 95% av herbicider havner andre steder enn tilsiktet, inkludert nontarget arter (arter de ikke er beregnet på), luft, vann, bunnsedimenter og mat. Pesticid forurenser land og vann når det ut slippes fra produksjonssteder og lagertanker, med avrenning fra åker, når det kastes, når det sprøytes og når det sprøytes i vann for å drepe alger. Neonicotinoider kan skade og i verste fall ødelegge bienes navigasjonssystem og antas å bidra til biedøden. To av disse stoffene er tillatt også i Norge – mens det farligste, klotianidin, er forbudt. Pesticider som nedbrytes langsomt kan akkumuleres i næringskjedene. Mengden av pesticid som migrerer fra anvendelsesområdet er influert av de ulike kjemikalienes egenskaper: dets evne for binding til jord, dets damptrykk, dets vannløselighet, og dets motstandsevne til å brytes ned over tid. Jordegenskaper som tekstur, evne til å ta opp vann og organisk innhold påvirker også mengden av pesticid som fraktes bort ved avrenning. Egeisk nakenfingergekko. Egeisk nakenfingergekko er en av de fire gekkoartene som finnes i det europeiske Middelhavsområdet. Den blir opptil lang inkludert halen. Tærne har ikke festeskiver, men har en karakteristisk knekk. Fargen varierer mye, men ryggen er som regel grå eller gråbrun med mørke V-formede tverrbånd. Buken er ofte gul eller oransje. Arten er ganske variabel, og er delt i hele 25 underarter. Leveområdene er som regel tørre med steiner og fjell i dagen. Den finnes på steiner i buskvegetasjon ("phrygana"), og på steinmurer, bygninger og fjellskrenter. Arten går sjelden inn i hus, men lever som regel nær bebyggelse i nordlige deler av utbredelsesområdet. I Israel og Jordan er den bare funnet på trestammer. Egeisk nakenfingergekko er som regel nattaktiv, men kan også påtreffes på dagtid i de kjøligere årstidene. Arten kan være tallrik der den finnes, og lever ofte sammen med firfisler. I paringstiden lokker hanner og hunner på hverandre med gjentatte skrik. Etter paringen legger hunnen to egg under steiner eller i fjellsprekker. Ungene klekkes etter 11–18 uker, og blir kjønnsmodne etter to–tre år. Arten er utbredt i Italia (Puglia og Basilicata), kyststrøkene i Albania, Kosovo (Prizren), Republikken Makedonia, Hellas inkludert Kreta og andre øyer, sørlige og østlige Bulgaria, Ukraina (bare sørlige Krim), det meste av Tyrkia, Kypros, Syria, Libanon, nordlige og sentrale deler av Israel og nordvestre Jordan. Egeisk nakenfingergekko finnes kanskje også i nordlige Irak og mer tvilsomt i nordvestre Iran ved Urmiasjøen. I Ungarn er arten innført av mennesker på to steder. I litteraturen opptrer egeisk nakenfingergekko med mange vitenskapelige navn. Steindachner beskrev den som "Gymnodactylus kotschyi", men arten er senere også blitt plassert i slektene "Cyrtodactylus" og "Tenuidactylys". Det er nå enighet om at den tilhører gruppen "Mediodactylus", men mange mener at denne gruppen står så nær "Cyrtopodion" at den bare kan regnes som en underslekt. Det vitenskapelige navnet blir i tilfelle "Cyrtopodion kotschyi". Eksterne lenker. En egeisk nakenfingergekko fra Israel er godt kamuflert på en trestamme Alphonse Mouzon. Alphonse Mouzon, (født 21. november 1948), er en jazz-fusion trommeslager og perkusjonist, og styreformann for plateselskapet Tenacious. Han komponerer, arrangerer og produserer, så vel som å opptre. Han ble for alvor populær som utøvende kunstner på slutten av 1960-tallet og tidlig 1970-tall. Biografi. Mouzon er av afro-amerikansk, fransk og svartfot-indiansk avstamming og ble født i Charleston, Syd Carolina. Han fikk sin første musikalske undervisning ved Bonds-Wilson High School og flyttet til New York etter uteksaminering. Han studerte drama og musikk ved New York City College og medisin ved Manhattan Medical Schoo. Han fortsatte å få trommeundervisning av Bobby Thomas, trommeslager for jazzpianisten Billy Taylor. Han var perkusjonist i Broadwayshowet "Promises, Promises" og arbeidet så med pianisten McCoy Tyner. Siden var han medlem av Weather Report sammen med Joe Zawinul på keyboard og Wayne Shorter på saksofon. Etter dette ble Mouzon soloartist på plateselskapet Blue Note i 1972. Personlig. Han bor for tiden i Northridge, California med sin datter Emma Alexandra og sin sønn Alphonse-Philippe, sammen med diverse kjæledyr. Operasjon Himmler. Operasjon Himmler var et tysk prosjekt i forkant av den andre verdenskrig som hadde som formål å lure det tyske folk og resten av Europa til å tro at Polen oppførte seg aggressivt mot Tyskland. Den skulle komme til å rettferdiggjøre tyskernes invasjon av Polen i 1939. Fanger fra konsentrasjonsleirer ble drept og etterlatt i polske uniformer for å bli brukt i den tyske propagandamaskinen for å overbevise folket. Den 1. september tok Adolf Hitler opp de 21 grensehendelsene i en tale i Riksdagen, der tre av hendelsene ble beskrevet som svært alvorlige, og brukt som rettferdigjørelse av Tysklands «defensive» aksjoner mot Polen. Bare noen få dager tidligere i august hadde Hitler sagt til sine generaler: «Jeg vil skaffe et propagandistisk casus belli. Dets troverdighet spiller ingen rolle. Seierherren vil ikke bli spurt om han snakket sant.» Himmler Olav Haukvik. Olav Haukvik (født 26. juni 1928 i Sauherad, død 22. februar 1992) var en norsk politiker (Ap). Han var industriminister i Odvar Nordlis regjering fra 1978 til 1979. Olav Haukvik var utdannet jurist. Han arbeidet som konsulent og sekretær i Samferdselsdepartementet fra 1951 til 1961 da han ble byråsjef, en stilling han hadde frem til 1966. Han var fylkesmann i Telemark i perioden fra 1973 til 1976. I 1976 ble han fylkesrådmann i Telemark, en stilling han hadde frem til 1990. Kvivsvegen. Kvivsvegen under bygging i 2009 Kvivsvegen er en ny parsell i Kyststamvegen, Europaveg 39 mellom Hornindal i Sogn og Fjordane og Austefjord i Volda i Møre og Romsdal. Etter løyvinger i statsbudsjettet for 2008 ble anleggsarbeidet på parsellen startet i januar 2009, med ferdigstilling høsten 2012. Vegen ble åpnet av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete 22. september 2012. Vegen kostet omkring 1 milliard kroner å bygge. Kvivsvegen er totalt 17,16 km og i tillegg ble det bygget 2,9 km sideveger og 1,5 km gang-/sykkelveg. Det er fire tunneler: Kvivstunnelen (6 563 m), Eidsnakktunnelen (1 627 m), Fyrdsbergtunnelen (1 182 m) og Damfosstunnelen (218 m). De to sistnevnte åpnet i desember 2011. Kvivstunnelen krysser fylkesgrensen. I tillegg er det en større bru, Kvivsbrua (144 m). Riksveg 15 over Strynefjellet ble etter åpningen av Kvivsvegen hovedveg til Østlandet også for det sørlige Sunnmøre. Historie. Første søknad om støtte til vegen ble levert i 1877 (da som veg over fjellet Kviven). I 1919 var vegen omtalt i offentlige vegplaner med forslag om kort tunnel under Kviven. I 1999 ble det vedtatt av Stortinget å legge den framtidige traseen for E39 i tunnel gjennom fjellet Kviven. Mikkel Dobloug. Mikkel Dobloug (født 18. oktober 1844 på Vang i Hedmark, død 1913) norsk forretningsmann og venstrepolitiker. I ung alder flyttet han med sin bror til Christiania og startet konfeksjonshuset Brødrene Dobloug. Han ble fort opptatt i det politiske miljø, som republikaner og venstremann gjorde han seg bemerket i politikken, særlig i flaggsaken. Etter Venstres seier i hovedstaden år 1894 satt han i flere år i kommunestyret. Han var en innbitt motstander av unionen mellom Sverige og Norge. Hans motstand ga seg utslag særlig i flaggsaken, der Mikkel nektet å la sy inn sildesalaten i flagget og solgte rene flagg før unionsoppløsningen. Doblougs kamp for et rent norsk flagg gav ham tilnavnet: flagg-Dobloug. Etter Venstres splittelse (1910) fulgte han den frisinnede fløy, Det Frisinnede Venstre. Mikkel Dobloug stiftet Polarstjerneordenen i 1894, et hederstegn som ble tildelt radikale på venstefløyen i norsk politikk fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med redaktør Olaf Anton Thommessen og Rolf Thommesen var han med å finansiere og grunnlegge avisen Tidens Tegn, Det Frisindede Venstres avis som etter krigen i 1945 fikk navnet Verdens Gang, VG. Ved gavebrev av 23 desember 1912 oppretter han til minne om sine to døtre et legat «Svanhild og Sigrun Doblougs legat for oppdragelse af pigebørn» med grunnkapital på kr 200 000. Stiftelsen ble forvaltet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Mikkel Dobloug testamenterte sitt landsted på Jeløya ved Moss til «Foreningen for Skolebørns Feriekoloni». Mikkel Dobloug har også fått oppkalt en gate etter seg i Oslo like ved Doblougløkka på Bislet. Polarstjerneordenen. Polarstjerneordenen (PSO), grunnlagt i 1894, er en norsk privat orden. Den tildeles personer som har utmerket seg i arbeidet for å styrke norsk kunst og kulturarv. Historikk. Polarstjerneordenen ble innstiftet på grosserer Mikkel Doblougs femtiårs dag, som var den 18. oktober 1894. Ved innstiftelsen mottok de første bærere diplomer, titler og æresbevisninger. Etterpå gikk turen til Grand Hotel. Det ble visst aldri ført offisiell protokoll over mottakere, da dette var en ren vennskapsorden. PSO ble opprettet som en av Dobloug og republikanske venner politisk markering under unionen med Sverige. Ordenen var datidens mottrekk til Nordstjerneordenen, samt St. Olavs Orden, og den ble årlig delt ut på Doblougs fødselsdag. PSO ble i 1921 lagt død. I 1997 gjenoppstod ordenen ved Doblougs tippoldebarn Mikkel Dobloug. PSO fikk da mer formelle tildelingskriterier. Rådgivende utvalg for PSO sørger for at utmerkelsen tildeles etter kriteriene i statuttene av 1999. Alle som har mottatt PSO sitter i det rådgivende utvalg og kan komme med forslag til tildeling. I dag tildeles PSO til personer som har videreført, videreutviklet, bevart eller på annen måte gjort en særdeles innsats for å styrke norsk kunst og kulturarv. «Santa Anna» (skip). «Santa Anna» var et krigsskip, en stor karakk som seilte i Middelhavet for Johanitterordenen. Hun bel bygd i byen Nice på den franske middelhavskysten. Skipet ble sjøsatt den 21. desember 1522, en dag før hospitalridderne forlot Rhodos etter seks måneders beleiring med æren i behold. Storskipet hadde en spesiell, teknisk særpregenhet; skroget under vannet ble omsluttet med blyplater festet til trekonstruksjonen med bronsespiker, formodentlig for å forbedre vanntettheten, men forklaringen på dette er dessverre ikke kjent for ettertiden. Krigsskipet fungerte mest som et transportskip med fasiliteter beregnet på minst 500 soldater fordelt over minst seks dekk. I tillegg hadde skipet en besetning som talte 300 mann. Skipet ble imidlertid også benyttet som et rent fraktefartøy og hadde en lasteevne på 900 tonn. I 1535 deltok «Santa Anna» i angrepet på Tunis i Nord-Afrika sammen med en krigsflåte satt sammen av 62 galeier og 150 større seilskip som fraktet 25 000 kristne soldater over havet til byen. Byen falt etter at «Santa Anna» med sin bestykning skjøt en bresje gjennom murene i La Golette-festningen, en grufull massakre som kostet 30 000 muslimske innbyggere livet. Opptil 2 000 kristne slaver ble befritt. I 1540 ble storskipet tatt ut av tjeneste på ordre av stormester Juan d'Omedes. AK Press. AK Press er et uavhengig forlag og distributør som har spesialisert seg på radikal og anarkistisk litteratur. Forlaget ble startet opp i 1987 av Ramsey Kanaan i Edinburgh i Skottland, da som en mindre postordretjeneste. Prosjektet utvided seg til å gi ut egne bøker. Senere ble også en avdeling opprettet i California. AK Press har en flat struktur uten sjefer, og alle som arbeider for forlaget er medeiere. Mesteparten av distribusjonen foregår via internett og diverse boder i forbindelse med demonstrasjoner. Bøkene er ofte vanskelig tilgjengelige i større bokhandlerkjeder. Flere anerkjente personligheter har gitt ut bøkene sine på AK Press, blant annet Noam Chomsky og Daniel Guérin. Fotios. Fotios (født ca. 815 i Konstantinopel, død 6. februar 893) var en bysantinsk sammenstiller av en encyklopedi og patriark av Konstantinopel. Allerede som ung begynte Fotios å undervise i grammatikk, filosofi og teologi, samt å skrive så smått på verket sitt "bibliotheca". Dette verket inneholder 279 epitomer av bøker han hadde lest. Han ble patriark av Konstantiopel 1. juledag 857. Dette var han fram til 867. Naum av Preslav. Naum av Preslav eller Sankt Naum av Ohrid, (født ca. 830, død 23. desember 910) var en bulgarsk lærd, forfatter og lærer under middelalderen. Det fins lite informasjon om livet hans før han dro til Bulgaria. Ifølge hagiografien om Kyrillos og Methodios av Klemens av Ohrid deltok Naum i den misjonerende virksomheten deres i Stormähren og ble prest i 867 eller 868 i Roma. I 885 ble Naum utvist fra Stormähren etter å ha sittet fengsla en stund på grunn av hans motstand mot det tyske presteskapet der. Samme år eller året etter kom han til Bulgaria sammen med Klemens av Ohrid, Sava, Angelarios og kanskje Gorazd (ifølge andre kilder var Gorazd allerede død på dette tidspunktet). Naum var en av grunnleggerne av Pliskas litterære skole (seinere Preslavs litterære skole) der han arbeida mellom 886 og 893. Etter at Klemens ble biskop av Drembica (Velika) i 893 fortsatte Naum Klemens arbeid ved Ohrids litterære skole. I 905 grunnla Naum et kloster ved Ohridsjøen, som seinere fikk hans navn. Zoe Karbonopsina. Zoe Karbonopsina, også Karvounopsina eller Carbonopsina, "med kullsvarte øyne" (gresk: "Ζωή Καρβωνοψίνα, Zōē Karbōnopsina") var den fjerde kona til den bysantinske herskeren Leo VI. Hun var mor til Konstantin VII Porfyrogennetos, og leda til og med en formynderregjering for ham. Hun døde i et kloster en gang etter 920. Silistra. Silistra (bulgarsk: Силистра) er en havneby langs Donau i det nordøstlige Bulgaria, med omtrent 39 000 innbyggere. Donau i nord utgjør den nasjonale grensen mot Romania og Silistra er den siste bulgarske byen langs elven. Silistra er administrativt senter for Silistra oblast og en av de viktigste byer i den historiske regionen Sør-Dobrudsja. Antikken og middelalderen. Silistra ble grunnlagt av romerne i år 29 på en tidligere keltisk bosetting. De kalte stedet "Durostorum (eller Doroststorum)" og gjorde det til et viktig militærlager, havn og veiknutepunkt. Etter dakerkrigene til keiser Trajan (keiser 98-117) var Legio XI Claudia stasjonert på stedet for å sikre donaugrensen. Under keiser Gordian III (keiser 238-244) var Silistra utsatt for hyppige angrep av gotere, karpere og sarmatere. Den ble et viktig miliært senter i Moesia og utviklet seg til by under Markus Aurelius. Allerede under keiser Decius (keiser 249-251) ble byen angrepet av gotere og karpere som gikk over Donau og rykket frem gjennom Moesia og Trakia. I forbindelse med disse kampene falt Decius i 251 i slaget ved Abrittus. Også under keiser Aurelian (keiser 270-275) kom det til konfrontasjoner med karperne i Silistraregionen. 272 slo Aruelian goterne som var ledet av kong Cannabaudes, men trakk seg likevel tilbake fra den romerske provinsen Dakia, nord for Donau. Silistra ble dermed på nytt en grenseby. 388 ble byen bispesete. Den vestromerske feltherren Flavius Aëtius, gjennom tidene den mest berømte person fra Silistra blir født på 390-tallet i daværende "Durostorum". Etter delingen av det romerske riket hørte Silistra til Østromerriket og senere til det bysantinske riket. Da bulgarerene ekspanderte på Balkan mot slutten av det 7. århundret ble byen som da het "Drastar" del av det første bulgarske riket. Under Simeon I hadde byen strategisk betydning i forsvaret mot ungarerne. I 969 ble den som en av de første bulgarske festningene angrepet under erobringstoktene til Svjatoslav I av Kiev. Da Svjatoslavs ekspansjon truet den politiske balansen i regionen, grep Bysants ved keiser Johannes Tzimiskes(keiser 969-976) inn. I 971 var den østlige delen av det bulgarske riket erobret av bysantinerne og svjatoslav ble tvunget til retrett. Etter bysantinernes gjenerobring i 971 ble byen kalt "Theodoroupolis", da bysantinerne tilskrev seieren den hellige Theodoros. Etter 1186 ble Silistra del av det andre bulgarske riket. Dette besto til 1396 da det ble erobret av det osmanske riket. Silistra ble en del av provinsen Rumelia og sete for sandjak Silistra som senere ble utvidet til en selvstendig provins. Nyere tid. a>, Silistras forsvarer fra 1854, avbildet på et litografi fra 1859 Under Krimkrigen mellom 14. april til 23. juni 1854 ble byen beleiret av russiske tropper. Russerne klarte imidlertid ikke å innta byen som ble forsvart av osmanske tropper under ledelse av general Omar Pasja. Silistra fikk som osmansk provins redusert sin størrelse; distriktene Osjakov, Odessa og Bessarabia ble overført til det russiske riket i overgangen mellom det 18. og det 19. århundret. "Edirneprovinsen" ble etablert i regionens sørlige områder i 1830. I 1854 ble Silistra sammenslått med byene Vidin og Niš og innlemmet i "Donauprovinsen" samme år. Silistra ble i 1854 endelig degradert til et "kaza"-sentrum i Ruse oblast. Mellom 1819 og 1826 var Eliezer Papo, en kjent jødisk intellektuell, rabbi i Silistra. Papo gjorde byen kjent i det jødiske samfunnet forøvrig. Hans grav er fremdeles mål for pilegrimsreiser fra såvel Israel som Latin-Amerika. I 1878 etter avslutningen av den russisk tyrkiske krig ble Silistra inkludert i det autonome bulgarske fyrstedømmet, senere det bulgarske kongedømmet. I mai 1913, etter mislykkede forhandlinger i London, aksepterte Bulgaria og Romania under en konferanse i Sankt Petersburg at byen og en 3 km² stor radius rundt denne skulle tilhøre Romania. Etter den andre balkankrigen (16. juli til 18. juli 1913), medførte Bukaresttraktaten (1913) Silistra og hele det sørlige Dobrudsja til Romania. Bulgaria fikk Dobrudsja tilbake etter den andre verdenskrigen ved Bukaresttraktaten (1918), der Romania overga seg til Sentralmaktene (herunder Bulgaria). Ved Traktaten fra Neuilly-sur-Seine (1919) som etterfulgte den andre verdenskrigen ble området returnert til Romania. Silistra fortsatte som del av Romania til den av aksemaktene understøttede freden i Kraiova i 1940, da byen igjen ble del av Bulgaria. Denne avtalen ble bekreftet under Paristraktatene i 1947. Silistra var sentrum for det rumenske "Durostor" fylke mellom 1913 og 1938, bortsett fra perioden under bulgarsk styre fra 1916-1918. Mellom 1938 og 1940 var byen del av den rumenske provinsen "Ţinutul Mării". Det tidligere vilayet Silistra omfattet hele den norødslige og østlige delen av dagens Bulgaria, det rumenske Dobrudsja og det ukrainske Budjak. Mellom 1913 og 1940 hørte Silistra og dagens bulgarske Dobrudsja til Romania. Silistra i kulturen. Den tyrkiskfødte forfatteren Namık Kemal skrev på 1850-tallet skuespillet "Vatan Yahut Silistre" ("Fedrelandet eller Silistra"). Verket som ble oppført første gang 1. april 1873, tilkjennega patriotiske og liberale ideer som sto i motstrid til de osmanske interessene. Kemal ble som følge av dette deportert til Famagusta på Kypros. Kemals forfatterskap ble til inspirasjon bl.a. for Kemal Atatürk. Severdigheter. Byen Silistra er av den bulgarske turistunionen registrert som ett av de 100 fremste turistmål i Bulgaria. I området finnes en rekke spor fra romertiden. Fra det fjerde århundret har byen et av Europas mest verdifulle veggmalerier. Endelig utgjør den osmanske festningen og det historiske museet viktige turisattraksjoner. Srebarna naturreservat. Sørvest for byen, langs Donau ligger Srebarna naturreservat. Naturreservatet er fra 1983 oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Androfili og gynofili. Androfili og gynofili er betegnelser som beskriver hvilket kjønn en person er tiltrukket av. En som er "androfil" er tiltrukket av menn, og en som er "gynofil" er tiltrukket av kvinner. Ved å bruke betegnelsen oppgir man da ikke nødvendigvis hvilket kjønn personen selv tilhører. Betegnelsen brukes iblant for å oppgi hvilket kjønn en som er transkjønnet eller intersex er tiltrukket av. Jimmy Ross. Jimmy Ross (født 28. mars 1866 i Edinburgh, død 12. juni 1902) var en skotsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var spiss. Ross startet sin karriere i "Edinburgh St. Bernard" og Preston før han ble hentet til Liverpool av managerene John McKenna og W. E. Barclay for £75 i 1894. Han var den første spilleren i Liverpools historie som de måtte betale penger for. Han fikk sin debut, og sitt første mål for de røde 13. september 1894 i 1-2 tapet i hjemmekampen på Anfield mot Bolton. I sesongen 1895/1896 ble han utnevnt til kaptein for Liverpool, og laget vant også 2. divisjon. I mars 1897 signerte Ross for Burnley. Han var også innom Manchester City før han la opp. Ross døde i 1902, kun 36 år gammel. Jens Sigsgaard. Jens Sigsgaard (født 14. august 1910, død 27. januar 1991), var en dansk psykolog (cand.psych.) og forfatter. Hans første, og mest kjente, bok er den enkle bildeboka "Lasse alene i verden" fra 1942 med illustrasjoner av Arne Ungermann. Arrive. Arrive AS er et norsk IT-konsulentselskap som eies av NSB. Selskapet har drøyt 70 ansatte og en omsetning på 120 millioner kroner (2005). Arrive ble stiftet som aksjeselskap i 2001, men har historie tilbake til 1970 som datasentral i NSB. NSB utgjør en vesentlig del av selskapets kundemasse. Albert av Aix. Albert av Aix-la-Chapelle eller Albert av Aachen (aktiv en gang 1100-tallet), historiker av det første korstoget, ble født en gang på siste halvdel av 1000-tallet, og har i ettertiden blitt kanonisert i kirken i Aachen. Bortimot ingenting er kjent fra livet hans, unntatt at han var forfatter av verket "Historia Hierosolymitanae expeditionis", eller "Chronicon Hierosolymitanum de bello sacro", et latinsk verk i tolv bøker som ble skrevet en gang mellom 1125 og 1150. Denne historien som begynner med konsilet i Clermont i 1095, beskriver hva som skjedde i løpet av det første korstoget og den tidligere historien til det latinske kongedømmet av Jerusalem, og verket slutter noe brått i 1121. Verket var velkjent i middelalderen og ble benyttet av William, erkebiskop av Tyr (i dagens Libanon), for de første seks bøkene av dennes "Belli sacri historia". I moderne tid har det blitt akseptert uten reservasjoner i mange år av de fleste historikere, blant annet Edward Gibbon, men i nyere tid er den historiske verdien blitt trukket i tvil. Likevel har det blitt stående som en rimelig sannferdig opptegnelse av hendelsene under det første korstoget, skjønt preget av del legendariske hendelser. Albert av Aix besøkte selv aldri Det hellige land, men han synes å hatt mange samtaler med korsfarere som vendte tilbake, og hatt tilgang til viktig korrespondanse. Den første trykte utgaven av historieverket ble utgitt i byen Helmstedt i 1584. En god versjon er "Recueil des historiens des croisades", tome iv (Paris, 1841–1887). Susan B. Edgington utga en engelsk oversettelse i 2007. Kwan. Kwan er en hiphopgruppe fra Helsingfors i Finland. Gruppens mest fremtredende medlemmer Mariko og Tidjân har begge bodd utenlands og behersker flere språk. Deres debutalbum "Dynasty" solgte til platina i Finland. Heksemel. Stri kråkefotHeksemel er sporene til plantene stri kråkefot og myk kråkefot "(Lycopodium)". Heksemel brenner kraftig og fort når det spres i lufta over en flamme, fordi det inneholder over 50% olje og det får stor tilgang på oksygen ved spredning. Fenomenet er ofte brukt for å demonstrere en støveksplosjon. Det skal små mengder til for å lage forholdsvis store flammer, og temperaturen blir ofte høy. Bruksområder. Heksemel hadde mange bruksområder i gamle dager. Blant annet ble det brukt til jevning og utfyllingsmel i piller, blitsen i fotografering og som trollpulver til heksekunster. Tidligere ble pulveret brukt i fingeravtrykkspulver, fyrverkeri og til overflatebehandling av piller og eksplosiver. Det gule sporepulveret "(Lycopodium powder)" blir i dag brukt som stabilisator i iskrem, og brukes til å gjøre et elektrostatisk ladnings-mønster synlig. Chester Carlson brukte kråkefotpulver i sine tidligste eksperimenter for å demonstrere xerografi. Innsamling av heksemel. Det er sporehuset til planten stri kråkefot eller myk kråkefot som brukes til heksemel. Først samler man inn råstoffet – sporehuset. Sporehusene kommer fram om høsten, gjerne rundt høstferien. De skal tørke over natten, helst på en tallerken. Sporhusene tørker best der hvor det er varmt. Neste dag tar man bort sporehusene og rister dem litt. Til slutt samles pulveret som kommer ut av sporene, og det kan oppbevares i en boks. For å få en støveksplosjon, spres pulveret over en flamme. Det er best over et bål. Hvis ikke alle sporene har kommet ut etter en natts tørking, kan man la dem stå en natt til. For å få enda flere sporer, kan operasjonen gjentas flere ganger. Da kommer mer sporepulver ut. Nils Hønsvald. Nils Hønsvald (født 4. desember 1899 i Horten, død 24. november 1971) var en norsk avisredaktør og Ap-politiker. Under krigen var Hønsvald aktiv i motstandsarbeidet, og redaktør for den illegale avisen "Giv akt". Han ble arrestert og satt fengslet både i 1941 og 1944. Hønsvald var forsyningsminister i Einar Gerhardsens andre regjering fra 1948 til 1950. Han var medlem av Stortinget fra 1945 til 1969. Hønsvald var president i Lagtinget 1961–1965 og president i Odelstinget 1965–1969. Fra 1955 til 1964 var han parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Nils Hønsvald var redaktør av Østfold Arbeiderblad i perioden fra 1927 til 1929 og redaktør av Sarpsborg Arbeiderblad fra 1929 til 1969. Den Hønsvaldske parlamentarisme. «Den Hønsvaldske parlamentarisme» ble et begrep i norsk politikk etter at Stortinget i 1961 debatterte den såkalte Cuba-saken. I 1958 hadde regjeringen sagt ja til en våpen- og ammunisjonsleveranse til Cuba, til tross for den spente situasjonen i landet. En medvirkende årsak var at leveransen ville bremse den vanskelige økonomiske utviklingen ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Maktskiftet på Cuba skjedde etter at våpnene var sendt fra Norge, og førte til at våpnene havnet i hendene på Fidel Castros opprørsstyrke, istedenfor til Fulgencio Batistas militære styrker som hadde bestilt våpenleveransen. Da saken ble tatt opp i Stortinget tok justisminister Jens Haugland på vegne av regjeringen raskt selvkritikk for at det var gjort en feil, og at leveransen var i strid med retningslinjene om at våpen ikke skulle sendes til land som er innblandet i borgerkrig. De borgerlige partiene valgte likevel å sette frem et mistillitsforslag mot regjeringen. Det var i denne debatten Nils Hønsvald som Arbeiderpartiets gruppefører sa: «"Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget."» De borgerlige partiene reagerte skarpt mot «Den Hønsvaldske parlamentarisme» og mente at Arbeiderpartiet med dette viste maktarroganse ved å heve seg over Stortinget. Kongens Have. a> foran, sett fra Kongens Have Kongens Have – også kalt Rosenborg Have – er et stort parkanlegg i det sentrale København. Parken avgrenses av Øster Voldgade, Sølvgade, Kronprinsessegade og Gothersgade, og omgir renessanseslottet Rosenborg slott. Hageanlegget ble påbegynt under Christian IV i 1608. En plantegning fra 1649 viser at hagen var oppdelt i kvadrater – et sjakkbrettmønster som kan gjenkjennes i dagens stisystem. Omkring 1700 ble det planta lindealleer langs hovedstiene. Disse gjenfinnes i dag som Damegangen og Kavallergangen (nærmest slottet). Tidligere var området sør for slottet også en del av hagen; dette ble i 1783 omgjort til ekserserplass. På slutten av 1700-tallet ble hagen åpna for allmennheten. Sia 1960-tallet er parken fornyet med bl.a. rekka av hestekastanjer ut mot Gothersgade og en rosehage i renessansestil. En svanefontene, forestillende Stormarns våpen, omgitt av en ring av lindetrær ligger ved et skjæringspunkt mellom diagonale stier. Om våren springer et teppe av ulikefarga krokus i sjakkbrettmønster ut på plenen foran slottet. Parken legger rom til midlertidige skulpturutstillinger og konserter. Kongens Have forvaltes i dag av Slots- og Ejendomsstyrelsen. Mick Brown. Mick Brown på konsert i 2007 Mick Brown også kjent som Wild Mick Brown (født 8. september 1956) er en trommeslager som har spilt i bandene Lynch Mob, Dokken og Xciter. Han er co-stifter av Dokken og er kjent av mange Dokken-fans som "«Wild Mick Brown»". Mick spilte trommer for Ted Nugent på hans 2006 «Unleash the Beast Global ScorchTurne», og også på hans 2007 turne. Barry Sparks. Barry Sparks (født 20. juni 1968 i Lucasville) er den nåværende bassisten i det amerikanske glam-metal bandet Dokken. Don Dokken. Donald Maynard Dokken (født 29. juni 1953) er en sanger mest berømt for å være hovedvokalisten i bandet Dokken, som bærer hans navn. Han er kjent for sin melodiske stemmestil som har gjort ham til en påvirkningskraft i amerikansk heavy metal. Før Dokken var han en imidlertid vokalist i Scorpions da Klaus Meine hadde skadet stemmebåndet sitt. Hans van Steenwinckel den yngre. Hans van Steenwinckel den yngre (født 24. juni 1587, død 6. august 1639) var en dansk arkitekt, byggmester og billedhogger. Han var sønn av Hans van Steenwinckel den eldre og bror av Lorenz van Steenwinckel, far til arkitekten og billedhoggeren Hans van Steenwinckel den yngste og formodentlig til byggmesteren Oluf van Steenwinckel. Hans van Steenwinckel d.y. sto ansvarlig for mange store, offentlige byggeoppdrag, og har med sin renessansestil satt et tydelig preg på bl.a. Københavns arkitektur. Steenwinckel studerte arkitektur og byggekunst i Nederland. I begynnelsen av sin karriere virka han primært som billedhogger, og leverte arbeider til Kronborg slott og Frederiksborg slott. Som arkitekt var hans første større oppgave ferdigstillelsen av Kristian IVs kapell ved Roskilde domkirke, som broren Lorentz hadde påbegynt i 1613, og som sto ufullført ved dennes død i 1619. Han overtok samtidig brorens stilling som generalbyggmester og øverste tilsynsfører for kronens bygninger. Han vant stor tillit hos den aktive kong Christian IV, og ble involvert i kongens mange planer og ideer for utvikling av hovedstaden. George Lynch. George Lynch (født 28. september 1954) er en hardrockgitarist, best kjent som medlem av bandet Dokken. William Sherring. William D. Sherring (født 18. september 1878, død 5. september 1964) var en canadisk friidrettsutøver. Han vant maratonøvelsen under jubileumslekene i Athen i 1906. Billy Sherring fra Hamilton i Ontario kom på andreplass i Boston Marathon i 1900. Ved to anledninger vant han også det lokale løpet Hamilton Round-the-Bay Marathon. I 1906 ble Sherring tatt ut til Canadas tropp til OL i Athen. Han ledet maratonløpet nesten fra start til mål, og vant foran svenske Johan Svanberg og amerikaneren William Frank Etter hjemkomsten fra Athen sluttet Sherring med friidrett og arbeidet som tollfunksjonær til han gikk av i 1942. Etter at Sherring døde, ble løpet "Around the Bay Road Race" omdøpt til "Billy Sherring Memorial Road Race", og siden har Hamilton anlagt "Billy Sherring Park" som minne om byens mest berømte friidrettsutøver. Materialtretthet. "Materialtretthet" er debutalbumet til det Bergensbaserte bandet The Aller Værste!. Historie. Plata kom på bandets eget selskap Den Gode Hensikt i oktober 1980, og ble samme år tildelt Spellemannprisen i kategorien "nyrock" en kategori som kun ble delt ut to ganger. Plata solgte i om lag 5 000 eksemplarer. I 1990 ble den nyutgitt av Sonet på LP, CD og kassett, der det med LP-versjonen i tillegg fulgte med en 7" med sanger fra bandets singel- og EP-utgivelser, og i 2004 kom den i en lydforbedret utgave på CD på Rec 90. Materialtretthet er også utgitt på vinyl og CD av Oh Yeah! i 2010, denne gang med utbrettcover hvor innsiden viser hvordan det gikk med Stupedamen etter at forsidebildet ble tatt. CD-utgaven har den første singelen, EP'en og Spellemannprisopptaket som bonusspor. Tittel. Tittelen på plata henspiller på Alexander L. Kielland-ulykken, som skjedde tidligere på året. Materialtretthet (utmatting) var der forklaringen som ble brukt på hvordan ulykken kunne skje. Coveret består av en reproduksjon av «stupedama» fra fronten på Brynhilds saltpastiller der selve stupedama er liksomanonymisert med en sensurstrek over øynene, og der teksten er byttet ut med bandnavn og platetittel. Med LPen, også i Sonets nyutgave, fulgte det med et omfattende teksthefte. Ettermæle. Plata står i ettertid som et av de fremste uttrykkene for nyveiven i Norge. Musikalsk henta plata inspirasjon fra flere kilder, men særlig fremtredende er inspirasjonen fra britisk ska og new wave, men det er også mulig å høre komponenter av blant annet funk, som på det tidspunktet var lite spilt i Norge. Farfisa-orgelets prominente plass, gir også plata en helt spesiell sound. Tekstmessig var plata nyskapende med sin poetiske rock 'n roll på norsk, og spant over temaer som fest og fyll («Du sklei meg så nær innpå livet») via relativt dystre fremtidsvisjoner («Hong Kong», «Blank») til soisale og politiske samtidsrefleksjoner («Dødelige drifter», «Oppvekst», «Materialtretthet»). I Morgenbladets kåring over tidenes 100 beste norske album høsten 2011 kom "Materialtretthet" på 6. plass. Johan Svanberg. Johan Svanberg (født 1881, død 1957) var en svensk friidrettsutøver, spesialist innen langdistanseløping. Under jubileumslekene 1906 i Athen tok han to sølvmedaljer, på 5 miles og på maraton. To år senere deltok Svanberg ved OL 1908 i London. På løpet over 5 miles var han favoritt, og vant kvalifiseringsheatet på beste tid av samtlige seks heat. I finalen måtte han imidlertid se seg slått av britene Emil Voigt og Edward Owen, og tok bronsemedaljen på tiden 25.37,2. På maratonløpet ble han nummer 8 (3.07.50,8), og kom på åttende plass. Han ble dermed beste europeer, etter at den opprinnelige vinneren av løpet, italieneren Dorando Pietri, ble diskvalifisert. Harald Øhrn. Harald Øhrn (født 3. september 1954) er en norsk musiker, først og fremst kjent som bassist i The Aller Værste!. Før dette var han medlem av Johnny Banan Band, og kort tid etter at The Aller Værste! var oppløst, ga Øhrn ut plata "Stilleben", samtidig som han spilte i bandene Jikk-Jak-Jennik og Hardyguttene. Han har siden spilt med blant andre The Beste og Ratataboo. Agave. "Agave" er ei slekt sukkulente planter i agavefamilien. Plantene er utbredt i Karibia, Mexico og sørøstlige USA. Slekta inneholder 221 arter, og kun et fåtall brukes som prydplanter. Tequila lages av blå agave. Sienna. Sienna er et kvinnenavn dannet av det engelske ordet "sienna", som er en rød-orange farge som opprinnelig ble laget av leire fra Siena i Italia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Trikken i Bergen. Trikken i Bergen besto på sitt meste av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Kun én av linjene, linje 1 fra Sandviken til Minde kan sies å ha vært en gjennomgående linje. De første linjene ble åpnet i 1897 og den siste linjen ble lagt ned i 1965. Historie. Linje 1 og 2 hadde dobbeltspor, linje 3 og 4 hadde strekninger med enkeltspor. a>etrukket. Nå lokale for en trikk og Bergen Tekniske museum. En viktig milepæl for trikken i Bergen i mellomkrigstiden var bybrannen i 1916, da det nå ble mulig å bygge gater dimensjonert for trikk. Blant annet ble trikklinjene i all hovedsak ledet utenom den gjenoppbygde Torgallmenningen. I tillegg var bybrannen foranledningen til at det som senere skulle bli linje 2 først ble ført til C. Sundts Gate, senere omlagt til Engen. En annen viktig hendelse i Bergenstrikkens historie var streiken som fant sted mellom 9. februar og 16. juni 1926. Den var blant annet den direkte foranledningen til at linjen til jernbanestasjonen ble nedlagt. Streiken er en av de mest omtalte streikene i Bergens historie, og det kom blant annet til kamper mellom streikende arbeidere og streikebrytere som ble satt inn. En rekke av de streikende arbeiderne ble nektet å komme tilbake i jobben etter streikens slutt. I 1928 ble den første bussruten opprettet i Bergen, og i 1939 hadde byen seks busslinjer, hvorav flere gikk til dels parallelt med trikkelinjer. Allerede i mellomkrigstiden ble det tatt til orde for å legge ned trikken og erstatte dem med buss. Annen verdenskrig og bensinrasjoneringen førte imidlertid at dette i all hovedsak ble lagt på is, med unntak av at den litt over én kilometer lange strekningen til Nordnes ble lagt ned i 1944. Selv om man etter krigen kjøpte inn nye vogner og også diskuterte forlengelser, ble trikketilbudet gradvis bygd ned etter krigen. I 1950 forsvant trikken til Møhlenpris da det ble opprettet trolleybusslinje mellom Møhlenpris og Mulen. I 1951 vedtok bystyret å heller satse på trolleybussser, og i 1957 ble linjen til Fridalen erstattet med trolleybuss. I 1961 ble linjen mellom sentrum og Sandviken erstattet med buss, og også mellom sentrum og Minde begynte Sporveien etter hvert å kjøre buss på kveldstid, og 31. desember 1965 gikk siste trikk fra sentrum til Minde. Etter nedleggelsen ble flere alternativer vurdert for vognmateriellet. Oslo, Malmö, DDR, Polen og til og med eksotiske steder som Lima og Calcutta ble vurdert. Det endte imidlertid at materiellet ble senket i Puddefjorden. Kun én trikk er bevart. En viktig grunn til at trikken i Bergen, i motsetning til i Oslo og Trondheim ble lagt ned var at de daværende kommunegrensene gjorde utbyggingspotensialet svært begrenset. Samtidig fikk trikken i Bergen aldri så store passasjertall som de andre trikkesystemene i Norge. Fremveksten av drabantbyer rundt Bergen og kommunesammenslåingen i 1972 avfødte imidlertid ønsker om ny skinnebasert kollektivtrafikk. Først i 2010, 45 år etter trikkens nedleggelse og 38 år etter kommunesammenslåingen, vil imidlertid den første parsellen av bybanen bli tatt i bruk. Første etappe skal gå mellom Bergen sentrum og Nesttun, med planlagt forlengelse til Rådal, Haukeland Universitetssykehus, Åsane og Bergen lufthavn, Flesland. Anleggsarbeidene på banen startet våren 2007. I 1974 ble "Foreningen for Teknisk Museum i Bergen" grunnlagt med opprettelsen av en museumstrikk som målsetting. I 1991 fikk foreningen en leieavtale med kommunen om leie av trikkehallen på Møhlenpris, og i 1993 kjørte museumstrikken sin første tur. Den trafikkeres av den ene bevarte vognen fra Bergen, en gammel vogn fra Oslo som er restaurert i Bergenstrikkens gule farge og tre vogner fra Berlin, bygget i 1969. Museumssporet har blitt gradvis forlenget, og Bergens Elektriske Sporvei, som driftsselskapet heter i dag, har som mål å forlenge sporet til Engen. Det har også i den senere tid blitt vurdert en mer omfattende utbygging av sentrumsnær trikk etter mønster av Gråkallbanen i Trondheim. Linjene. Opprinnelig hadde ikke linjene nummer, men ulik farge på frontlykten. Linjenummer ble først tatt i bruk i 1923, og linjen mellom Sukkerhusbryggen og Bradbenken hadde derfor aldri noe linjenummer. Linje 1. Et kart fra 1907 med trikkelinjene inntegnet. Linjen mellom Småstrandgaten og Nygårdsbroen ble åpnet 3. juli 1897, mens linjen mellom Sukkerhusbryggen og Sandviken ble åpnet 29. juli samme år. 21. februar 1898 ble disse slått sammen til en gjennomgående linje. I nord ble linjen i 1905 forlenget fra Sandvikskirken til Sandvikstorget, i 1911 til nordenden av reperbanen og i 1928 til Munkebottsveien. I 1947, i forbindelse med innføring av enveiskjørte trikker, ble det bygd vendesløyfe i Sandviken. I sør ble linjen i 1919 forlenget over Nygårdsbroen til den tidligere jernbanestasjonen i Solheimsviken, i 1924 til Inndalen og i 1928 til vendesløyfe på Minde. Strekningen fikk gradvis mer dobbeltspor til hele strekningen var dobbeltsporet i 1938. Linje 1a ble opprettet fra linje 2s nye vendesløyfe på Engen i 1950 til Minde, og da Linjen til Sandviken ble nedlagt i 1961, ble dette linje 1. Linjen ble endelig nedlagt i 1965 og erstattet med dieselbuss. Linje 2. Linjen mellom Småstrandgaten og Kalfaret ble åpnet 3. juli 1897. I 1898 ble linjen forlenget til først til Olav Kyrres Gate, og i 1900 til Sukkerhusbryggen. Da forbindelsen til Sukkerhusbryggen ble lagt ned i 1910 ble linjen igjen avkortet til Småstrandgaten. I 1911 ble linjen forlenget til Møhlenpris, og i 1912 til Haukeland Universitetssykehus. I 1919 ble linjen delt, og mens linjen til Møhlenpris senere ble linje 3, ble endeholdeplass for linjen til Haukeland i sentrum flyttet til Torgallmenningen, i 1922 ble denne flyttet til C. Sundts gate. I 1950 ble endeholdeplassen erstattet med sløyfe på Engen. I motsatt ende ble linjen forlenget til en sløyfe ved Fridalen i 1924. Med unntak av en mindre strekning i sentrum fikk linjen dobbeltspor i 1922. Linje 2a ble opprettet i 1943 fra Nordnes til Fridalen i forbindelse med at linje 4 ble lagt ned, men denne eksisterte kun ett års tid. 1. desember 1957 ble linjen gjort om til trolleybuss, en linje som siden er forlenget til Birkelundstoppen og som i dag er Norges eneste gjenværende trolleybusslinje. Linje 3. Linjen mellom Møhlenpris og Torgallmenningen oppsto da linje 2 ble delt i 1919. Etter noen måneder ble endestasjonen i sentrum flyttet til Ole Bulls plass. Etter flere endringer ble den i 1923 forlenget til Tyskebryggen. Linjen ble 1. desember 1950 erstattet med Bergens første trolleybusslinje, som ikke fulgte den gamle trikkelinjen fra Møhlenpris over Nygårdshøyden til Sentrum og det som nå het Bryggen, men i stedet den nyanlagte gaten rundt Dragefjellet fra Dokken til Nøstet og videre til Bryggen og Mulen, der den erstattet bensinbusslinjen Nøstet-Mulen. Strekningen ble erstattet med dieselbuss i 1994 ved byggingen av Vestre innfartsåre og delt mellom to linjer, Mulen-Solheimslien (linje 5) og Møhlenpris-Nygårdshøyden-Starefossen (linje 11). I forbindelse med nye omlegginger fikk linje 11 endret traséen til Nordnes i stedet for Møhlenpris, og søndre Møhlenpris ble fra 2000 uten rutebussforbindelse. Linje 4. Linjen fra Torgallmenningen til Nordnes ble åpnet i 1915, først og fremst som egen rute, men til visse tider på døgnet frem til 1917 også som forsterkning til linje 1 og 2. Nordnestrikken var den som i størst grad ble påvirket av gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1916, og etter flere omlegginger ble endeholdeplassen lagt til krysset mellom Strandgaten og Chr. Michelsens gate. I 1924 ble linjen forlenget til jernbanestasjonen, men delvis på grunn av streiken og delvis på grunn av dårlig passasjergrunnlag ble denne forlengelsen lagt ned i 1926. I 1943 ble linjen lagt ned som selvstendig linje, og kjøringen til Nordnes ble overtatt av linje 2a, som fortsatte til Fridalen. I oktober 1944 ble linje 2a lagt ned og med den Nordnestrikken. Siden 1945 har denne strekningen vært trafikkert av buss, og trafikkeres siden 2000 av linje 11 Nordnes-Starefossen. Sukkerhusbryggen – Bradbenken. Linjen mellom Sukkerhusbryggen og Bradbenken ble åpnet 3. juli 1897. Trafikkgrunnlaget var imidlertid dårlig. I 1900 ble strekningen mellom Sukkerhusbryggen og Engen overtatt av linjen til Kalfaret, og i motsatt ende ble trikken erstattet av en trikk mellom Mariakirken og Bradbenken på det som var blitt et sidespor til Sandvikentrikken. Passasjergrunnlaget på denne var imidlertid skralt. Siden Sandvikentrikkens spor gikk i Øvregaten tok det ofte lenger tid å ta trikken fra Torget til Bradbenken enn å gå. Den ble derfor lagt ned samme år. Strekningen mellom Engen og Sukkerhusbryggen var trafikkert av linje 2 frem til den ble lagt ned i 1910. Museumslinje. Bergen Tekniske Museum har ved hjelp av frivillig innsats og en del økonomisk støttte holdt vedlike de siste par hundre meterne av skinnegangen inn til Trikkestallen på Møhlenpris – inklusive strømledningen. Mye av det rullende materiellet er hentet utenfra, sammen med skinner fra Trondheim. Trikkene går per 2010 som sommerattraksjon. Skinnegangen skal med tiden bli kontinuerlig fra Møhlenpris via Nygårdshøyden til Engen/Ole Bulls plass. Dette arbeidet utføres for det meste i tilknytning til større veivedlikehold ellers. I løpet av kort tid, vil trikken gå fra stallen og til studentsenteret, der skinnegangen er lagt per sommeren 2010, men mangler fortsatt strømledning. Berlingske Media. Berlingske Media, tidligere Det Berlingske Officin, er et dansk mediekonsern som helt eller delvis eier et stort antall danske aviser, lokalradiostasjoner og internettsteder. Konsernet er selv eiet av Mecom Group plc, som er notert på London Stock Exchange. Tidligere var konsernet eiet av det norske Orkla Media, og før det ble det kontrollert av en rekke danske aksjonærer hvorav A.P. Møller og Danske Bank var de toneangivende. Eierskap. Utvalgte medier og andre selskaper eiet av Berlingske Media med datterselskaper. Ved deleierskap er konsernets eierandel angitt i parentes. Alain Mimoun. Alain Mimoun (født 1. januar 1921 i El Telagh som "Mimoun Ouid Kacha") er en tidligere fransk langdistanseløper av algerisk opprinnelse. Han vokste opp i en algerisk berberlandsby. I 1939 gikk han inn i den franske kolonihæren, og tok fornavnet Alain. Under andre verdenskrig kjempet han i Italia. Etter krigens slutt ble han kelner i kafeen til Racing Club de France, der han trente friidrett. Han ble åtte ganger fransk mester på 5000 meter og hele tolv ganger på 10 000.. Under EM 1950 i Brussel tok han sølv på både 5000 og 10 000 meter, begge ganger slått av «det tsjekkiske lokomotivet», Emil Zátopek. At Mimoun var samtidig med Zàtopek, så lenge ut til å hindre ham i å ta OL-gull. Tre ganger, på 5000 meter under OL 1948 i London og på både 5000 og 10 000 meter under lekene i 1952, måtte Mimoun nøye seg med sølv bak Zatopek. Til tross for rivaliseringen på banen, var Zátopek og Mimoun gode venner. De møttes til en siste dyst på maratonløpet under OL 1956 i Melbourne. Løpet ble arrangert i sterk varme, noe som så ut til å favorisere Mimoun. Han løp fra det øvrige feltet etter 25 kilometer, og passerte mållinjen som vinner på tiden 2.25,00. Der ventet han på vennen Zátopek, som kom i mål som sjettemann, fullstendig utmattet i den ekstreme heten. Mimoun spurte Zátopek: "Emil, skal du ikke gratulere meg? Jeg er olympisk mester." Deretter omfavnet de hverandre. Mimoun omtalte senere dette øyeblikket som karrierens største. I 1966, 45 år gammel, ble Mimoun fransk mester på maraton for sjette gang. Samme år løp han 10 000 meter på tiden 30.16,8 – fremdeles den nest raskeste tiden i aldersklassen M 45. Sven Oftedal. Sosialminister Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag 6. september 1946 Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og lokal- og rikspolitiker for Arbeiderpartiet. Oppvekst og utdanning. Sven Oftedal var sønn av redaktør og statsråd Lars Oftedal og Alice Stephansen 1877-1938. Sammen med en yngre bror Christian Oftedal vokste han opp med familien i Stavanger. Etter examen artium ved Stavanger Katedralskole i 1923 dro Sven til Oslo for å studere medisin. Både faren og farfaren med samme navn Lars Oftedal var politikere for Venstre, og det var derfor et sterkt brudd med familietradisjonen da Sven i 1927 22 år gammel ble et aktivt medlem i Arbeidernes ungdomsfylking. I 1928 meldte han seg også inn i Det norske Arbeiderparti. I studietiden var Oftedal engasjert som sekretær i Folkehelseforeningen og redigerte også tidsskriftet til foreningen. Oftedal var i studietiden pasifist og nektet å gjøre militærtjeneste. I 1929 giftet Oftedal seg med Laura Philippa Merete Ziesler. Året etter fullførte han legeutdanningen. Lokalpolitikeren. Etter studietiden og noen års sykehustjeneste etablerte Oftedal seg i 1933 som privatpraktiserende lege i hjembyen Stavanger. Ett år senere blei han innvalgt som representant for Arbeiderpartiet til Stavanger bystyre. Han satt også i skolestyret, helseråd, edruelighetsnemda og i bolignemda. I 1937 ble Oftedal gjenvalgt til bystyret med størst stemmetall av samtlige innvalgte representanter. Flere hendelser i utenrikspolitikken, både framveksten av det nasjonalsosialistiske Tyskland og Francos diktatur i Spania, fikk Oftedal til å forlate et pasifistisk syn. Han ble formann i Spaniakomitéen i Stavanger. Også avholdslaget "Frisinn" fikk dra nytte av Oftedals arbeidskapasitet. Kringsfangenskap. Etter tysk okkupasjon av Norge i 1940 førte et engasjement i motstandsbevegelsen til at Oftedal i 1941 ble arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han ble løslatt, men ble arrestert igjen høsten 1942. I februar 1943 ble han sendt til fangeleiren Sachsenhausen nord for Berlin. Han kom dit som fange nummer 61451. Oftedal ble lege på Ambulansen i Revier, sykehuset for fanger i leiren. Ambulansen var en blanding av legevakt og diagnosestasjon, og Oftedal fikk myndighet til å legge inn fanger på sykehuset. Under fangenskapet gjorde han en stor humanitær innsats for medfangene. Leirfangene var spesielt utsatt for dysenteri og lungebetennelse. Oftedal greide å oppnå tillatelse fra leirkommandanten til å skrive til Norges Røde Kors etter medisin til fangene. Regelmessige medisinsendinger fra både Norge og Sverige reddet livet til svært mange fanger. Etter ett års tjeneste på Ambulansen var Oftedal utslitt og måtte be om avløsning. Han ble da flyttet til indremedisinsk avdeling i Revier. Arbeidet med å hjelpe medfangene fortsatte der. I Sachsenhausen satt han sammen med personer som senere skulle bli sentrale i norsk politisk liv etter 1945, blant annet Einar Gerhardsen og Halvard Lange. Rikspolitikeren. Etter krigens slutt i 1945 reiste Oftedal til Nord-Norge for å hjelpe både egne landsmenn og russiske krigsfanger. Oftedal var sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 og i Einar Gerhardsens andre regjering fra 1945 til 1948. Han ble innvalgt på Stortinget for perioden 1945 til 1949 for Vest-Agder og Rogaland. Hans tidlige død som følge av et hjerteinfarkt, hang trolig sammen med en kombinasjon av ettervirkninger av fangenskapet under krigen, og hardt arbeidspress som statsråd. En byste av Oftedal er laget av kunstneren Per Palle Storm i 1950 og er plassert i Stavanger sentrum. På sokkelen står innskriften «Legen, Kameraten, Mennesket». Defence Equipment and Support. Defence Equipment and Support (DE&S) er en etat under det britiske Forsvarsministeriet med ansvar for innkjøp og materiellstøtte til forsvaret. Etaten ble opprettet 2. april 2007 gjennom en sammenslåing av Defence Procurement Agency (DPA) og Defence Logistics Organisation (DLO). DE&S har omkring 30 000 ansatte; av disse er 23 prosent militære og 77 prosent sivile. Hovedkontoret ligger i Bristol. Etaten har et budsjett på 16 milliarder pund, som utgjør 43 prosent av forsvarsbudsjettet. Bojan Krkić. Bojan Krkić Perèz (født 28. august 1990 i Lleida i Catalonia, vanligvis bare omtalt som Bojan) er en spansk-serbisk fotballspiller. Bojan er angrepsspiller, og spiller for AS Roma. Bojan regnes som en kommende storstjerne, og fikk sin debut på Barcelona like etter at han fylte 17. Før dette scorte han i sin tid på Barcelonas juniorlag hele 961 mål. Bojan klarte å slå rekorden til Lionel Messi i september 2007. Bojans store gjennombrudd kom i 2007 da han var med å vinne Europamesterskapet i fotball U-17 med Spania og scoret vinnermålet mot England. 5. juni 2007, 16 år gammel, spilte han sin første kamp for Spanias U-21 lag. Han spilte en del kamper for dette laget før den spanske A-landslagsdebuten fant sted da Spania slo Armenia med 4-0 10. september 2008. Bojan kom inn etter 65 minutter som innbytter for Santi Cazorla. Frank Becton. Frank Becton (født 11. mai 1873 i Preston, død 6. november 1909 i Liverpool) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var spiss. Becton startet sin karriere som juniorspiller i "Fishwick Rambles" før han signerte for Preston i 1891. Her ble han værende til mars 1895 da han ble kjøpt til Liverpool for £100 av managerene John McKenna og W. E. Barclay. Dette var overgangsrekord for klubben på dette tidspunktet. Han fikk sin debut, og første mål for de røde 25. mars samme år i 2-3 tapet på hjemmebanen Anfield mot Sunderland. Han fikk nok kamper denne sesongen til å være med på seieren i 2. divisjon. I oktober 1898 signerte han for Sheffield United. Senere spilte han for "Bedminster" før han fikk et nytt opphold i Preston. Han var også innom Swindon, "Nelson", "Ashton Town" og "New Brighton Tower" før han la opp som spiller. Becton døde av tuberkulose 6. november 1909, kun 36 år gammel. Narsarsuaq. Narsarsuaq Airport sett fra "Signal Hill" (Signalhøjen). Narsarsuaq (grønlandsk for "Den store sletten") er den yngste bygda i Narsaq kommune, syd på Grønland. Den ble etablert i 1941, og er mest kjent for sin flyplass, Narsarsuaq Airport. Historie. Narsarsuaq var den viktigste byen på Grønland på Eirik Raudes tid. Han etablerte gården Brattahlíð like ved (Qassiarsuk), men denne bosettingen døde ut på slutten av middelalderen. I 1941 etablerte USA en lufthavn i Narsarsuaq, under navnet Bluie West One, kun 9 km fra innlandsisen. 1941 angir dermed også året byen ble etablert – den ble etablert i tilknytning til lufthavnen. Lufthavnen ble brukt som mellomlandingsplass for fly som skulle fra fabrikkene i Nord-Amerika til kamper i andre verdenskrig i Europa. BW1 ble nedlagt i 1958, men gjenåpnet i 1959 da passasjerskipet «Hans Hedtoft» gikk ned utenfor Kapp Farvel, for å fungere som utgangspunkt for letearbeid på sydkysten. Fra 1960-tallet har flyplassen også blitt tatt i bruk til sivil trafikk. Narsarsuaq i dag. I dag er det en blomstrende turistindustri i og rundt Narsarsuaq. Området har et stort utvalg av dyreliv, edelstener, isbreer, og rester fra vikingtiden, som replikaen av Tjodhildkirken. Byens skole heter Atuarfik Napaartoq, og er bygd i 2001. Johnny Hayes. Johnny Hayes under Sommer-OL 1908. John Joseph «Johnny» Hayes (født 10. april 1886 i New York, død 25. august 1965 i Englewood, New Jersey) var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant maratonløpet under OL 1908 i London. Hayes' foreldre stammet fra Tipperary i Irland. Friidrettskarrieren skjøt fart i 1906, da han ble nummer fem i Boston Marathon. Året deretter kom han på tredje plass, og vant Yonkers-Marathon. I 1908 kom han på andreplass i Boston, og kvalifiserte seg dermed til OL i London. I OL-maratonløpet, som for første gang målte 42 195 m, gikk inn i historiebøkene. Italieneren Dorando Pietri passerte målstreken som førstemann. Pietri var imidlertid fullstendig segneferdig, og falt om flere ganger inne på stadion. Hver gang ble han hjulpet opp på beina igjen, og med funksjonærenes hjelp greide han omsider å passere mållinjen. Hayes kom i mål som andremann, men etter protester fra den amerikanske lagledelsen, ble Pietri diskvalifisert fordi han hadde mottatt hjelp underveis, og Hayes ble utropt til vinner. Pietri ble imidlertid regnet som løpets moralske vinner, og mottok blant annet en forgylt pokal av Dronning Aleksandra. Publikumsinteressen var så stor at det i november 1908 ble arrangert en duell mellom Pietri og Hayes i Madison Square Garden. Pietri vant med omkring 70 meter. I et nytt løp i mars 1909 vant Pietri igjen. Hayes war trener for det amerikanske laget under OL 1912, og arbeidet senere som idrettslærer. Amagertorv (København). Amagertorv er et langstrakt torg i sentrale København. Amagertorv har fått sitt navn etter bruken, den gang bønder fra Amager brakte produktene sine hit for omsetning. Amagertorv er i dag en del av gågata Strøget. Her ligger flere kjente forretninger og kafeer, som Mads Nørregaard, Illum, Georg Jensen, Cafe Europa og Cafe Norden. I seinere år er Amagertorv blitt tilholdssted for flere store advokatfirmaer. Torget omtales allerede i 1389 og da kommer den inn under Thiedeskemannegade (Tyskmannegade). Noen år senere dukker betegnelsen Fisketorvet opp og da er man kommet til 1449. Navnet Amagertorv brukes første gang i 1472. Etter den siste store brannen i København i 1795 ble det store forandringer for de som hadde tilhold ved Amagertorv. Da ble Højbro Plads etablert og gikk over i Amagertorv. På et senere tidspunkt ble torghandelen flyttet ut og selve torget ble møteplass for bybudene som ventet på oppdrag. Det var en pumpe på det stedet hvor Storkespringvandet ble reist i 1894 og her pleide de samle seg. Storkespringvandet. Skulpturen er modellert av billedhuggeren Vilhelm Bissen etter tegninger av professor og maler Edvard Petersen og støpt av bronsestøper Lauritz Rasmussen. Springvannet ble donert av Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse. I 1888 utlyste foreningen en konkurranse i anledning av kronprins Frederiks (senere Frederik VIII) og kronprinsesse Louises forestående sølvbryllup. Storkespringvandet ble innviet i 1894. Da springvannet var nytt plasket det vann i en slik vinkel mot fuglenes utbredte vinger at det sprutet i ansiktet på forbipasserende. Pressen harsellerte med det og politiet var stadig tilkalt fordi det ofte var folk som drev med skøyerstreker og kastet folk oppi vannkummen. Kommunen stengte av vannet, men det medførte at folk kastet søppel oppi i stedet og derfor ble det åpnet for vannet igjen. Det har i årevis versert en historie om at fuglene ikke er storker, men hegrer. En ornitolog har studert Storkespringvandet nærmere og konkludert med at det er storker. Christianshavn. Christianshavn med Vor Frelsers kirke i bakgrunnen. a>. Byggingen startet i 1682 og først 1749–1752 kom spiret på plass. Christianshavn er et kvarter i København og en del av bydelen Indre By med ca. innbyggere (2006). Christianshavn ligger ved øya Amager, skilt fra det sentrale København ved sundet Inderhavnen og med adkomst fra sentrum via Knippelsbro. Mot sør og øst er bydelen skilt fra resten av Amager ved de tolv bastionene og vollgraven Stadsgraven fra 1692 samt mot Indre By av inderhavnen. Arsenaløen, Holmen og Nyholm mot nord hører også til bydelen. Christianshavn er forbundet med Sjælland med Langebro og Knippelsbro. Videre er Christianshavn forbundet med Amager via fire demninger; ved Langebro, over den gamle ravelinen hvor Amagerport opprinnelig lå og mot nord over Krudtløbsvej og Refshalevej. I tillegg er det to mindre gangbroer, Dyssebroen ved Christiania og en ikke navngitt bro ved Panterens Bastion. Christiania er en del av Christianshavn. Historie. Christianshavn var opprinnelig en egen kjøpstad med eget rådhus i 1639–1674, men ble innlemmet i København i 1675 som Christianshavns Kvarter. Kjøpstaden ble oppretta som festningsby av Christian IV i 1617–1623 etter planer av Johan Semp på et område på Amager overfor Slotsholmen som dengang var nærmest som en myr. Området var først ment som boligområde for nederlandske innvandrere, dernest som garnisons-eller båtmannsby. Byen endte opp som en alminnelig kjøpmanns-og håndverkerby. Byen ble anlagt etter mønster av nederlandsk renessanse og ble forbundet med København via Knippelsbro. Store tomter ble stukket ut og torv, kanal og gater ble anlagt etter en rettvinklet, symmetrisk byplan og ble omgitt av graver og voller med bastioner. Det tok allikevel lang tid før byen for alvor ble bygget ut. I 1682 ble grunnstenen til Vor Frelsers kirke lagt ned. Kirken er tegnet av Lambert van Haven. I løpet av 1700-tallet ble handelsplassene og industrien i området utvidet, særlig i den perioden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet som ofte kalles den florrisante perioden hvor København og Danmark opplevde stor vekst. Christianshavn ble i tillegg spart for de omfattende bybrannene som ødela store deler av København i 1728 og 1795. På midten av 1730-tallet begynte man å grave ut et stort område mellom Strandgade og havneløpet. Her anla man en tørrdok som kjennes under navnet Gammel Dok.Dokken ble innviet i 1739 og nedlagt først i 1919. Pumpehuset besto av en hestegang hvor to lag på 250 mann på skift i løpet av 2–3 døgn tømte bassenget som var 60 meter langt og 5–6 meter dypt. Inntil 1741 ble lensepumpingen utført av fanger som var dømt til straffearbeid på Bremerholm. Fra 1741 til 1784 ble det utført av Holmens matroser. Arbeidet var fysisk utmattende og meget upopulært. Fra 1784 ble det etablert et nytt pumpeverk med 8 hester av gangen i 3-skift; da tok lensepumpingen bare 20–24 timer. Det fungerte helt frem til 1850-årene da en dampdrevet pumpe overtok arbeidet. Etter 1815 ble bydelens karakter som fattigkvarter stadig tydeligere og selv om Burmeister & Wains skipsverft og moderne masseproduksjon kom til på 1800-tallet, forble bydelen et av hovedstadens fattigste kvarterer med utpreget slumbebyggelse. Brattahlíð. Tjodhildkirken ved Brattahlid, ved dagens Qassiarsuk. Brattahlíð eller Brattahlid var Eirik Raudes boplass ved Eriksfjorden på Grønland. Boplassen ligger i den nåværende grønlandske byen Qassiarsuk. Den norsk-islandske vikingen Eirik Raude slo seg omkring 985 ned på Brattahlidsletten ved den sydgrønlandske fjorden som senere ble oppkalt etter ham, og etablerte her Brattahlid i Austerbygd. Andre seilte lenger nordvest og grunnla Vesterbygd ved Godthåbsfjorden. I år 2000, i anledning 1000-årsfestlighetene, ble Tjodhildkirken gjenoppbygd, litt bortenfor der den opprinnelig stod. Boughera El Ouafi. Boughera El Ouafi (født 15. oktober 1898 i Sétif, død 18. oktober 1959) var en algerisk friidrettsutøver. I 1928 vant han maratonløpet under OL 1928 i Amsterdam, der han representerte Frankrike. El Ouafi ble født i Algerie, og sluttet seg til det franske militærregimentet, som sikret det franske herredømmet i Algerie. En av El Ouafis overordnede offiserer kjente til løpertalentet, og sendte til ham en militærkonkurranse i Frankrike. El Ouafi gjorde en god innsats, og man gav ham lov til å forsøke å kvalifisere seg til OL 1924 i Paris. Boughera El-Ouafi kvalifiserte seg til OL, og debuterte i OL-sammenheng med en 7. plass på maratondistansen. Det gode resultatet gjorde det mulig for ham å få bedre anledning til å forberede seg til OL 1928 i Amsterdam. I Amsterdam lå han lenge bak ledergruppen, først fem kilometer før mål løp han forbi konkurrentene og passerte mållinjen først, 26 sekunder foran sølvvinneren Manuel Plaza fra Chile. Qassiarsuk. Qassiarsuk er ei bygd i Narsaq kommune, syd på Grønland. Den ble opprettet i 1924 som den første fåreholdplassen på Grønland. Bygda ligger i bunnen av Tunuliarfik (dansk: Skovfjorden), der Eirik Raude slo seg ned da han dro til Grønland i 982. Garden hans het Brattahlíð (Brattahlid), og lå i det som den gang het Austerbygda. Derfor finnes det mange verneverdige ruiner fra nordboerne i dette området. Bygda hadde 102 innbyggere pr 2006, inkludert de omkringliggende fåreholdplassene. Herfra har man utsikt til lufthavnen Narsarsuaq Airport på den andre siden av Tunulliarfik, som er hovedinngangsporten til Sydgrønland. I luftlinje er det ca. 40 km til Narsaq og 5 km til Narsarsuaq. Bygdas økonomiske grunnlag er fåreavl. De siste årene har turismen hatt en økende betydning i området, som er ideelt for vandrere, som kan vandre mellom fåreholdplassene. Noen av fåreholdplassene tilbyr også overnatting. Narsarsuaq nåes lett med båt, dessuten er det helikopterforbindelse til Narsaq, som ligger ved munningen av Tunuliarfik, ca. 40 km unna. I Qassiarsuk finnes det elverk, butikk, barnehage og helsestasjon. Olav Oksvik. Olav Berntsen Oksvik (født 7. mai 1887 i Stranda, Møre og Romsdal, død 16. september 1958) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var landbruksminister i Einar Gerhardsens andre regjering fra 1947 til 1948. Han ble innvalgt på Stortinget i 1928 og var representant fra Møre og Romsdal helt frem til 1953. Oksvik var visepresident i Odelstinget i periodene 1945 til 1947, 1949 til 1950 og i perioden 1950 til 1953. Han var fylkesmann i Møre og Romsdal i 1945 og i perioden fra 1952 til 1958. Han ble med større eller mindre rett oppfattet som en slags samlingsfigur for de opposisjonelle i Arbeiderpartiet i den kalde krigens tid. Det gikk mange anekdoter om ham. En av dem gikk ut på at da han søkte fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal, skjedde det i form av en lapp han stakk til statsministeren en dag. Der sto det: «Eg søkje Møre. O.Oksvik». The Pacific. "The Pacific" er en amerikansk miniserie i ti episoder for fjernsyn, produsert av Home Box Office (HBO). Serien utspiller seg under andre verdenskrig og fokuserer spesielt på den legendariske 1. marinedivisjon i United States Marine Corps under Stillehavskrigen. Steven Spielberg og Tom Hanks er blant produsentene. Opptakene begynte i august 2007 i Australia og ble avsluttet i løpet av 2008. Premieredato i USA var 14. mars 2010, og siste episode ble sendt 2. mai 2010. Serien ble innspilt i Australia i områdene i Queensland, Victoria og omkring Melbourne, og handlingen i serien omhandler Slaget om Guadalcanal, Slaget om Peleliu, Slaget om Iwo Jima og Slaget om Okinawa. Serien har et spesielt fokus på John Basilone i flere episoder. Han er autentisk og kjent USMC-soldat som ble drept første dag av invasjonen på Iwo Jima. Han mottok flere høye utmerkelser, blant andre Medal of Honour, Navy Cross og Purple Heart. Steve Ditko. Steve Ditko (født 2. november 1927) er en amerikansk tegneserietegner og -forfatter. Han er best kjent for superheltseriene "Spider-Man" og "Doctor Strange", som han skapte sammen med Stan Lee for Marvel Comics på 1960-tallet. I 1966 sluttet Ditko å jobbe for Marvel etter diverse uoverensstemmelser med Stan Lee. Han ønsket mer kreativ frihet, og fant dette hos forlaget Charlton. Der oppdaterte han den gamle superhelten Blue Beetle, og skapte nye serier som "Captain Atom" og "The Question". I "The Question" og spesielt "Mr. A", som han tegnet for Wally Woods selvpubliserte hefte «Witzend», lot Ditko sin inspirasjon fra Ayn Rands filosofi skinne gjennom. Ditko har skapt en rekke andre serier, som "Shade, the Changing Man", "The Creeper", "Static", "Avenging World", "Missing Man" og "The Mocker". Ditko har siden 1960-tallet nektet å la seg intervjues eller fotograferes. Holmens kirke. Holmens kirke ligger ved Holmens Kanal vis-à-vis Christiansborg slott i København. Kirken er sognekirke for både Gammelholmen, Slotsholmen og for sjøfolk, herunder Søværnet. Den er også hovedkirken i Holmens prosti. Bygningen var opprinnelig en ankersmie fra 1563 bygget av Peter de Dunker på oppdrag av Frederik II. Den ble bygget om til kirke i 1619 under Christian IV. Det var blitt reist flere boliger for sjøfolk i området – de såkalte Skipperboderne – og man hadde behov for en kirke til. I 1641 ble kirken utvidet til den korskirken man ser i dag. Det ble da fjernet et «tårn» fra kirkebygningen. Dette tårnet var reist ved sydvestgavlen for å skjule den for utsikten fra slottet. Holmens kirke har vært spart for Københavns store branner og store deler av interiøret er det originale fra 1600-tallet; blant annet altertavlen og prekestolen som begge er treskjærerarbeider utført i 1661 av Abel Schrøder d.y. samt orgelfasaden fra 1738 som er Lambert Daniel Kastens verk. I 1705 ble det føyet til et stort gravkapell til kirken. Kirken har fortsatt mange bevarte gravminner i form av epitafier, sarkofager, gravstener og kisteplater. De mest kjente er Niels Juel, Tordenskiold og C.F. Hansen. Bakgrunn. a>. Den røde bygningen nord for Børsen som har form som et kors, er Holmens kirkeI middelalderen lå det en annen øy nord for Slotsholmen i København som ble kalt Bremerholm, i dagligtale bare Holmen. På 1500-tallet ble det indre seilløpet fylt igjen slik at området teknisk sett ikke lenger var en øy. En kanal - Holmens Kanal - gikk fra Slotsholmskanalen omtrent fra den nåværende Børsbroen opp til der Det Kongelige Teater ligger nå. Sammen med Nyhavn ga den den ytre delen av området karakter av en halvøy. På denne halvøya anla Christian III et orlogsverft som ble synonymt med navnet "Holmen". Da orlogsverftet flyttet til Nyholm på Christianshavn, flyttet navnet "Holmen" med og Bremerholm ble deretter kalt Gammelholm, et navn som har gått litt ut av bruk. Holmens Kanal ble fylt opp på 1860–tallet, men navnet lever videre som gatenavn akkurat som "Bremerholm" gjør. I årene 1562–63 bygget Frederik II en ankersmie til Holmen, som ble plassert på den andre siden av Holmens Kanal ned mot Slotsholmskanalen. Bygningen fikk en atypisk utformning ettersom det ble tatt hensyn til utsikten fra slottet på Slotsholmen. Den egentlige smien ble skjult bak en høyere utbygning kalt «tårnet». «Tårnet» fikk en gavl i italiensk stil mot slottet, utformet av kongens byggmester Peter de Dunker. Tårnet huset dels Holmens smedmester, dels Mønten (til 1593). I 1617 ble det bygget en ny og større smie et annet sted på Holmen og den gamle ble benyttet som tollbod og navigasjonsskole. Den første kirken. I 1617 hadde Christian IV bygget boliger til orlogsflåtens folk i området mellom Sankt Nikolaj kirke og Holmen, de såkalte Skipperboderne. Befolkningstilveksten i området gjorde det nødvendig med en ny kirke og Christian IV fikk iverksatt at ankersmien ble innredet til kirke. Ankersmien ble bygget om til kirke uten at det i første omgang medførte endringer i bygningens grunnplan. Kirken ble innviet av biskop Hans Poulsen Resen 5. september 1619. Bygningen hadde en viss likhet med en landsbykirke med det høyere tårnet som «kirketårn» i den ene enden, men tårnet var ikke en del av kirken og klokkene var plassert i en takrytter på den motsatte siden. Hvordan den første kirken var innredet er man usikker på. Altertavlen må antakelig ha vært plassert ved veggen inn mot tårnet da det ikke var andre muligheter. Det var en dør i den motsatte enden og en dør ut mot Skipperboderne (dengang Størestræde, nå Holmens Kanal), som kaltes den store kirkedør. Korskirken. Plan over korskirken. Den opprinnelige tårngavlen blir kalt "Vestgavlen" selv om den vender nærmest mot sydvest. De andre gavlene blir følgelig kalt "Nordgavlen", "Østgavlen" og "Sydgavlen". Kirkens fire armer har også egne navn; "Korgangen", "Kaptajnsgangen", "Skippergangen" og "Urtegårdsgangen" Kirken ble snart for liten og allerede i 1640 ble det besluttet å bygge den ut til en korskirke. Tårnet ble inndratt til kor og resten av bygningen ble bygget opp i samme høyde. De to nye tverrgående armene ble litt kortere enn de langsgående. Leonhard Blasius var byggmester for kirken. Den opprinnelige tårngavlen blir kalt "Vestgavlen" selv om den vender nærmest mot sydvest. De andre gavlene blir følgelig kalt "Nordgavlen", "Østgavlen" og "Sydgavlen" (se planskissen). Kirkens fire armer har også egne navn; "Korgangen", "Kaptajnsgangen", "Skippergangen" og "Urtegårdsgangen". De tre nye gavlene ble utformet i samme stil som vestgavlen mot slottet, men ikke helt like. Veggene er av teglsten på et høyt fundament av granittblokker. De nye korsarmene ble bygget i gul mursten, som er mindre enn tårnets munkesten. For å få et ensartet utseende på bygningen, ble muren malt med kalkfarve i gule og røde vannrette striper, og etterpå ble det malt hvite «mørtelstriper» for å få det til å likne mursten. At de vannrette gule og røde stripene tilsvarer oldenborgernes våpen er neppe en tilfeldighet. Det var innganger i hver av de tre nye gavlene, men dén i nordgavlen var hovedinngangen. Portalen fra 'den store kirkedør' i den første kirken ble flyttet ut i gavlen og forsynt med et større toppstykke. Det opprinnelige utseende av toppstykket er ikke helt klart, da kildene divergerer, men det var større, enn det er i dag. I de nye korsarmene ble det montert tre vinduer i gavlen og i hver sidemur, med ensartet avstand. Korarmen avviker fra dette mønsteret, antakelig fordi vindusåpningene fra tårnet er bevart. Vinduene var 10 alen høye og 2 alen brede (ca 6,3 m x 1,25 m), rundbuede og med jernsprosser. Karmene var uten sandstenspynt. I gavlene er det visse avvik fra skjemaet, bl.a. betinget av portalene. I de nye gavlene er det ytterligere tre mindre vinduer i gavltrekanten, med samme bredde og plassert i samme rytme som hovedvinduene. Taket var opprinnelig skifertekket og midt over korsskjæringen ble det montert et klokkespir i to etasjer med klokkene i den nederste. Dette spiret har gitt anledning til en del problemer i tidens løp ettersom takets trekonstruksjon ikke var sterk nok til å bære vekten. I 1698 og igjen i 1793 ble konstruksjonen forsterket, men først i 1930, da det fikk en jernkonstruksjon, ble sammensynkingen stoppet. Spiret sitter derfor i dag 60 cm lavere enn da det ble bygget. Senere endringer. De store bybrannene i 1728 og 1795 gikk utenom Holmens kirke og bombardementene i henholdsvis 1658 og 1807 tilføyde bygningen minimale skader slik at kirkens grunnleggende form er den samme i dag som da den ble bygget. I Laurids de Thurahs "Den Danske Vitruvius" fra 1746 kan man på en tegning av kirkens grunnplan se tre utvendige trappetårn. Ett ved nordsiden av koret, ett i hjørnet mellom Urtegårdsgangen og Skippergangen og ett i hjørnet mellom Kaptajnsgangen og Skippergangen. Det førstnevnte kan fremdeles sees i den formen det fikk ved ombyggingen i 1872. Det antas å stamme fra korskirkens start og har til å begynne med vært kongens private adgang til kongestolen. Under Frederik III ble kongestolen flyttet til hjørnet mellom Urtegårdsgangen og Skippergangen og trappetårnet her må deretter ha fungert som kongens private inngang. Det ble revet i 1834. Da korurtegården ble anlagt i 1660 ble det reist et kapell med to gravkrypter langs korets nordside ut mot kanalen. Kapellet ble også benyttet som sakristi. Bygningen ble fjernet i 1872. I 1660-årene ble det laget et tilbygg utenpå sydportalen som ble kalt "det nye kapel". Dette hadde også to gravkrypter, men dette fungerte sannsynligvis primært som vindfang og trappetårn til pulpiturene i Urtegårdsgangen. Bygningen sto frem til 1834. I 1688 begynte arbeidet med å skifte ut skifertaket med kobber og dette arbeidet ble ferdigstilt i 1701. I 1697 ble det bygget et kapell til Niels Juel i hjørnet mellom Korgangen og Urtegårdsgangen. Det var tegnet av Ernst Brandenburger. Etter at Juels store gravmæle ble stilt opp i 1709-10 i det store kapellet fra 1705, ble bygningen fjernet. Det ble foretatt reparasjoner av både fundamentet og taket i 1747 og årene før. Innvendig ble det laget nye pulpiturtrapper og det ble gjort forandringer med stolene. For å få mer lys inn i kirken ble de øverste vinduene i nord- og sydgavlen forlenget ned gjennom gesimsen i 1756. De ble tilbakeført til sin opprinnelig størrelse i 1872. I 1763 var det meste av den originale røde og gule kalkfarven vasket av og alle murene inklusiv kapell og gjerdemur ble malt over med perlegrå oljefarve. Dette utseendet sto kirken med til 1872. I 1770 ble det bygget et nytt sakristi på det stedet hvor Niels Juels gravkapell tidligere sto. Allerede i 1789 var treverket råtnet og bygningen ble revet ned igjen. Etter bombardementet i 1807 ble det foretatt reparasjoner på tårnur og tak og i 1828-1829 ble det gjort en større reparasjon av kirkens ytre, men det foreligger ingen detaljer om disse arbeidene. Til gjengjeld er hovedreparasjonen i 1834-36 veldokumentert. Som tidligere nevnt ble trappetårnet i hjørnet mellom Skipper- og Urtegårdsgang fjernet og erstattet av en dør som ga adgang til de nederste herskapsstolene. «Det nye kapel» ble også revet og erstattet av et vindfang med trapper til pulpiturerne i vestsiden. De fire vinduene i korets nordside samt et i Urtegårdsgangens vestside ble gjort mindre ved å heve rennen. Taket som var sunket ned på midten under vekten av spiret, ble hevet. Det medførte endringer både ved gesimsen under takkanten og ved gavltrekantenes volutter. Samtidig ble kobbertekkingen erstattet av sortglassert tegl. I 1860-årene foretok man en omlegging av gatene rundt kirken og dette medførte endringer i kirkegårdens avgrensning og adgangsforholdene til kirken. Som følge av dette gjennomgikk kirken en større ombygging i 1871-72 under arkitekt Ludvig Fenger. Den gamle kirkegårdsmuren ble fjernet og det ble satt et støpejernsgitter rundt kirken og kirkegården, unntatt korurtegården. I korurtegården ble det bygget en ny større skriftestol langs Slotsholmskanalen forbundet til koret av en mindre bygning med presteværelser m.m. Bygningene ble utført i samme stil som det store kapellet. Korurtegårdens avgrensing mot den nåværende Holmens Kanal ble lukket med en ny mur med hoved- og sideportaler fra den gamle muren. Det ble også bygget et nytt trappetårn i korurtegården. Murene på både kirke og kapell ble renset for tidligere overflatebehandlinger og kapellet kom til å fremstå i sine opprinnelige farver med rød blankmur og grå pilastre. Selve kirken med dens uensartede murer ble pusset rød med malte hvite furer. Ved den samtidige ombyggingen av Roskilde domkirke ble Christian IVs portal fra 1635 til overs og den ble satt på Holmens kirkes østgavl. Dermed overtok østinngangen rollen som den viktigste inngangen fra nordportalen. Vindfanget fra 1836 på sydgavlen ble fjernet og inngangen fikk en portal laget av deler av det gamle murgjerdet. I vestgavlen ble de tre store vinduene som lenge hadde vært delvis tilmuret lukket helt og erstattet av blendinger, som det sees i dag. Endringer i kirkens indre ved denne anledning behandles nedenfor under interiør. I 1919 ble kirkens stenhuggerarbeider satt i stand og 10 år senere ble det hvelvede stukkloftet istandsatt, nødvendiggjort av nedsynkningen av spirkonstruksjonen. Spiret fikk ny jernkonstruksjon som støtte rundt dette tidspunkt. Som forberedelse til tronfølgerbryllupet i 1967 gjennomgikk kirken en større renovering. I 1984-85 ble vestgavlen satt i stand og malt på nytt. De øvrige fasadene synes også å ha blitt malt opp, kanskje også pusset opp i nyere tid. Det store gravkapellet. På tross av kirkens dårlige økonomi ble det store gravkapellet langs kanalen på korets sydside føyet til i 1705. Antakelig hadde man håp om at inntektene fra begravelsene i kapellet ville bli større enn utgiftene. Bygningen er tegnet av stadsbyggmester Johan Conrad Ernst og skulle opprinnelig ha hatt tak med høy reisning slik som korskirken, men da raftene var reist oppdaget kongen at det ville ta bort noe av hans utsikt fra slottet til orlogsverftet og arkitekten fikk beskjed om å endre det til et flatt tak. Det har derfor medført at den frontispisen som utvilsomt var planlagt over midtrisalitten på vestfasaden måtte utelates. På grunn av kanalenes ikke løp ligger kapellet vinkelrett på kirken og sydgavlen er også skåret skrått av slik at kapellets grunnplan er trapesformet med den lange siden (59 m) mot Slotsholmen. Kapellet er bygget som én stor sal hvor det er anlagt 36 krypter – 34 med samme størrelse i to rekker, pluss én større i hver ende med uregelmessig grunnplan. Adgangen til kryptene foregikk opprinnelig via lemmer i gulvet i salen og det var ikke planen at det skulle stå kister i salen. Det forandret seg imidlertid snart og allerede rundt 1710 kom gravkapeller til Niels Juel og Niels Benzon. Fasaden mot Slotsholmen er delt opp med pilastre i 21 fag tilsvarende kryptsystemet (2 fag for hver endekrypt). Hvert fag har et stort vindu til salen og et mindre til krypten. Mellom disse er det en oval blending med malte sprosser som aldri har fungert som vinduer. De er formodentlig kun med for at fasaden skulle passe til den muren som dengang avgrenset kirkegården mot gaten på nordsiden (nåværende Holmens Kanal). Kapellets langside mot kirkegården fikk ikke de opprinnelig planlagte vinduene til salen, men ble utstyrt med enklere blendinger. I sydgavlen var det vinduer, men ved innredningen av Juels kapell ble den skrå bakveggen rettet opp slik at det ble dannet et utilgjengelig rom bak disse vinduene, som ble blendet. I 1936 ble den andre siden av Benzons kapell forandret slik at salen nå er rektangulær. Rommet som ligger bak benyttes som redskapsrom. I 1911 ble krypten bygget om under ledelse av Gotfred Tvede. Han anla en midtgang som avkortet kryptenes lengde og det ble satt inn en dør til den i kapellets sydgavl. Adgangslemmene i salen ble fjernet og hele gulvet dekket med fliser. Kirkebygningen. Holmens kirke fremstår i dag stort sett i den form som den fikk ved renoveringen i 1872. Dette gjelder imidlertid ikke overflaten på murverket, som dengang ble renset av og pusset rødt med malte fuger. I dag står korsbygningen med en bemaling i en rød grunntone, men med enkelte stener malt i gule og fiolette nyanser. Vestgavlen fremstår i en blakket teglrød farve. Fugene er malt grå og vinduer og hjørner er markert med sandstensbekledning. Det store kapellet og de mindre tilbyggene står i sin opprinnelige blankmur. Vinduene er i klart glass og i hovedsak jerninnfattet. Unntaket er de nederste vinduene i østgavlen som har sandstensinnfatning. Takene på kirken og de mindre tilbyggene er tekket med sortglassert teglsten. Spiret er kledd med kobber i likhet med den lille takrytteren på taket til den store skriftestolen. I innhakket mellom kapellet og Urtegårdsgangen er det satt opp en liten bygning som best kan betegnes som en arbeidsbrakke og som er forbundet til forrommet til den lille skriftestolen. Bygningen har flatt tak og er malt mørk fiolett. Den inneholder kordegnekontor og tekjøkken. Selv om de to skriftestolene har beholdt sine betegnelser så benyttes de ikke som skriftestoler i dag, men i stedet som møtelokaler. Interiør. Det indre av kirken sett mot alteret Loftet er utformet som flatbuede tønnehvelv oppdelt i felter med ribber i stukk og med ornamenter i form av englefigurer og fruktklynger. Utseendet er grunnleggende uendret siden kirken ble bygget, men ornamentene har blitt reparert flere ganger i årenes løp. Den vesentligste endringen i stukkaturene er utskiftningen i 1776 av ornamentet i korsskjæringen med et blomstermotiv. Det var tidligere et riksvåpen svært lik det som kan ses i Trinitatis kirke i København. Blomsterornamentet ble fornyet i 1929. Korgitteret sto opprinnelig nedenfor trappen til koret og var ca. 250 cm høyt. Ovenpå det sto et antall trefigurer fra Abel Schrøder d.y.s verksted, hvorav kun fire profetfigurer kjennes med sikkerhet. De små figurene langs oppgangen til prekestolen kan muligens stamme fra korskranken. I 1834 ble gitteret flyttet opp ovenfor kortrappen og gjort lavere. Trefigurene ble flyttet opp på orgelskranken. To søyler fra korskranken ble anbrakt under altertavlen. I 1872 ble låsene i gitteret fjernet og gitteret ført ned ad trappen som gelendere. Profetfigurene ble satt tilbake på gitteret. I 1908 ble det foretatt endringer med gelenderne som ble utstyrt med hjørnestolper i form av hermer, den ene gammel, den andre en ny kopi. Slik sto det fortsatt i 1959, men siden da er det blitt endret til sin nåværende form hvor gitteret kan foldes tilbake og de kraftige gelendere med messingbalustre er avløst av noe mer enkle gelendere. Profetene står på orgelpulpituret foran den hvite veggen som danner organistkontor og korøverum bak orgelet. Den seneste endringen av korgitteret har sannsynligvis skjedd samtidig med at gulvet i 1960-årene ble belagt med store grå fliser i ølandssten, hvor de gamle gravstener er innfelt. I korsskjæringen er det hugget inn en stor kompassrose designet av billedkunstneren Inge-Lise Kofoed. I nordenden av Kaptajnsgangen ble det i 1969 hengt opp to malerier av Richard Mortensen, "Norsk suite", på hver sin side av inngangen. I 1994 ble det hengt opp to gobeliner av Naja Salto, "Skabelsen" og "Det ny Jerusalem", på hver sin side av inngangen i Skippergangens østende. Pulpiturer og stoler. Utsikt fra Matrosloftet i Urtegårdsgangen Stolegavl fra ca.1640 med rike utskjæringer i eketreet. Da kirken ble utvidet til korskirke i 1640-årene ble den utstyrt med 3 pulpiturer rundt langs alle vegger bortsett fra på korgangens syd- og vestvegger. Det hele var understøttet av 36 jernsøyler som dog ikke var nok til å klare belastningen slik at pulpiturene med tiden kom til å henge inn mot midtgangen. I 1750-årene turde man ikke lenger benytte de gamle pulpiturene og de ble skiftet ut. De nye pulpiturene fikk 4 etasjer. Det hele var malt perlegrått etter tidens mode. De fleste av pulpiturplassene var lukkede losjer med vinduer, slik man kan se i Christians kirke på Christianshavn. I kirkens sydside var pulpiturene på øverste nivå åpne og disse var forbeholdt matrosene. Det ble også utført en ny kongestol med billedskjærerarbeider av Carl Frederik Stanley. Ved renoveringen i 1834-36 ble vinduene i losjene fjernet og på øverste nivå i nordsiden ble losjene fjernet fullstendig slik at det ble mer symmetri i interiøret. Kongestolen fikk imidlertid beholde vinduene. Ved den store ombygningen i 1872 ble det hele skiftet ut med et enkelt pulpitur langs alle sideveggene bortsett fra på korets sydvegg. Det er tegnet i renessanse av Ludvig Fenger. Kongestolen ble igjen plassert i korgangens nordside. Det ble også innredet nye vestibyler ved de tre inngangene med nye trapper opp til pulpituret. I endene av Kaptajns- og Urtegårdsgangen har man beholdt de to øvre pulpiturer og det øverste åpne kalles fremdeles "Matrosloftet". Ved ombyggingen til korskirke ble det utført nye stolestader med gavler skåret av Henrich Balche og selv om stolestadene har blitt endret flere ganger eksisterer de fortsatt. Gavlene var tidligere forsynt med klappseter, men de ble fjernet i 1834 og i 1872 ble gavlene smykket ut med pilastre slik at de passet til de nye pulpiturene. Altertavler. I 1619 hadde kirken en altertavle i sen renessanse som sannsynligvis var utført av billedskjæreren Engelbret Melsted og dekorert av Helge maler. Tavlen sto sannsynligvis i vestenden av den første kirken opp mot tårnet og ble etter ombyggingen til korskirke anbragt i det nye koret. Her sto den til 1661 da den ble solgt til Grenaa kirke. I 1661 ble den nåværende altertavlen installert. Den er utført og signert av Abel Schrøder den yngre. Tavlen fremstår i eketreets naturlige farve som den også har gjort opprinnelig, men fra 1739 til 1872 var den malt gul. På baksiden av altertavlen er det malt en innskrift som forteller om forskjellige begivenheter i kirkens historie. Den synes å være påbegynt kort tid etter at tavlen ble stilt opp og har blitt oppdatert frem til 1702. Teksten starter med: "Vdi CHRISTIANI QUARTI Tiid / ANNO 1619 den 5 sept: Er dette sted Induiet til en kirke, Aff superintendenten Docter Hans Resen." Prekestol. Man har ingen opplysninger om hvordan prekestolen så ut i den første kirken. I 1662 ble den nåværende prekestolen satt opp i korsskjæringens sydvestlige hjørne. I likhet med altertavlen er den skåret av Abel Schrøder og står i eketreets naturlige farve, bortsett fra kongens monogram som er forgylt. Prekestolen går fra gulv til tak og består av billedskjærerarbeider fra Mosesfiguren som understøtter kurven og opp til Kristusfiguren på toppen av den store lydhimmelen. Døpefonter. Den gamle smijernsdøpefonten utført av Holmens smed Hans Ulriksen Svitzer har fire forgylte Christian IV-monogrammer samt manns- og kvinnehoder. Man kjenner ikke til hvordan den første døpefonten så ut. I 1646 ble den imidlertid avløst av en smijernsfont som var utført av Holmens smed Hans Ulriksen Svitzer. Fonten er malt, marmorert og med forgylte detaljer. Den er 117 cm høy. I 1658 ble fonten bygget inn i en fontelukkelse, men i 1688 måtte den vike plassen for stolerekker og ble flyttet til Urtegårdsgangens sydøstlige hjørne ved Abel Cathrine von der Wischs grav. Her sto den til 1756 da den ble oppmagasineret. I 1853 fikk Nationalmuseet fonten, men i 1921 kom den tilbake til kirken og står nå i korsskjæringen. Det var i forbindelse med en flytting av dåpskapellet at man i 1756 skiftet ut smijernsfonten med en hvit klassisistisk marmorfont utført av C.F. Stanley. Den ble plassert i Urtegårsgangens sydvestlige hjørne ved David Dannels grav. Her sto den til 1872 da dåpsstedet flyttet igjen og man benyttet også denne gang anledningen til å skifte ut fonten. Stanleys døpefont ble gitt til Hvidovre kirke og i 1921 ble den overført til Sankt Nikolaj kirke i København. I dag står den igjen i sydenden av Urtegårdsgangen i det såkalte dåpskapellet og er den fonten som brukes ved dåpshandlinger. Lambert Daniel Kastens orgelfasade fra 1738 Den nye fonten fra 1872 ble utført av billedhugger Otto Evens etter tegning av Ludvig Fenger, i sort marmor og sandsten. På veggen over døpefonten i dåpskapellet henger Anton Dorphs maleri «Christus lader de smaa Børn komme til sig» fra 1877. Orgler. Den tidligste omtale av et orgel i Holmens kirke er fra 1646 da Nikolaj kirkes organist Johan Lorentz d.y. fikk tillatelse av kongen til å stille opp et orgel i kirken. Alt tyder på at orglet var anbragt på samme sted som det nåværende. I 1738 ble det stilt opp et nytt orgel med seks belger. Det ble levert av Lambert Daniel Kastens og det er dét orgels fasade som fremdeles ses i kirken. Orglet hadde 43 stemmer og klokkespill. Det ble reparert fire ganger på 1700-tallet, men uten at det ble endret ved disposisjonen. I 1834-35 ble orglet reparert og bygget ut med fem stemmer av hofforgelbygger Ramus. I 1870 ble det installert et nytt orgel bak Kastens fasade, som ble utformet av Daniel Köhne som nettopp var vendt hjem fra studier i Paris. Det ble utført etter høyromantikkens idealer og var et av landets første romantiske orgler. Instrumentet ble utvidet i 1910 av I. Starup. I 1924-25 og igjen i 1930 bygget Marcussen & Søn om orglet etter orgelbevegelsens nye idealer. I 1956 bygget Marcussen & Søn et nytt orgel med 50 stemmer, fortsatt bak Kastens fasade. Dette orglet er bygget etter samme idealer som var gjeldende på Kastens tid. I 2000 ble et seks stemmers flyttbart kororgel innviet. Det er bygget av Henk Klop og disponert på samme måte som man formoder at Lorentz orgel var. Kirkeskip. Skipsmodellen av «Christianus Quintus» heter «Pietate et justitia»og er bygget etter en tegning fra 1697. Midt i korsskjæringen henger en modell av Niels Juels admiralsskip «Christianus Quintus». Modellens navn er «Pietate et justitia». Den er bygget på orlogsverftet i 1904 av Otto Dørge etter tegning fra 1697 og ble gitt til kirken av R.P. Troensegård. På bilder fra 1959 i "Danmarks Kirker" kan man se to skipsmodeller, i henholdsvis Korgang og Skippergang. Det manglende skipet er en modell av «Holsteen», også hun utført av skipsbygger Dørge. Det ble hengt opp i kirken i 1928, men ble tatt ned i forbindelse med en renovering i 1983 og deponert på Orlogsmuseet. Modellen ble gitt til kirken av arkitekt E.W. Marston. Fane. I likhet med Københavns to andre militære kirker, Garnisons kirke og Kastelskirken har Holmens kirke også en kirkefane. Den henger ved det sydvestlige hjørne av Urtegårdsgangen, ved kapellet for frivillige falt i alliert tjeneste. Vasilij Kuznetsov. Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (russisk: Василий Васильевич Кузнецов, født i Sofilovka, Kostroma oblast, Russland; død 5. juni 1990, Moskva) var en russisk politiker, som fungerte som Formann av det Øverste Sovjets Presidium fra 10. november 1982 til 16. juni 1983, for andre gang i 1984, og for tredje gang i 1985. Kuznetsov ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i mai 1927. Han tok en pause i sine ingeniør-studier da han oppholdt seg i USA fra 1931 til 1933. Fra og med 1940 hadde Kuznetsov mange posisjoner i regjeringen og Kommunistpartiet. I 1955 ble han utnevnt til første vise-utenriksminister. Fra 1977 til 1986 var han første viseformann av det Øverste Sovjets Presidium. Etter at Leonid Brezjnev, Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko døde, ble han fungerende formann av Sovjets Presidium, og var Sovjetunionens fungerende statsoverhode. Han trakk seg tilbake fra politikken i 1986. Samordna opptak. Samordna opptak (ofte forkortet SO) administrerer opptaket av nye studenter til norske universiteter og høgskoler. SO er et databasesystem og et norsk statlig organ underlagt et styre utnevnt av Kunnskapsdepartementet. SO administreres hos og utvikles av Universitetet i Oslo. Historie. Høyere arbeidsledighet og en sterk vekst i antall personer som søkte høyere utdanning førte sommeren 1990 til et stort arbeidspress på de som administrerte de lokale opptakene til høyere utdanning. Mange søkte studieplass flere steder i landet og lot være å frasi seg plasser når de fikk flere tilbud. Etterfylling av nye studenter fra ventelistene pågikk utover høsten etter at undervisningen hadde startet. Et utvalg startet SO som et prosjekt i 1991 med effektivisering som mål. Prosjektet samlet frem til 1994 inn individbasert informasjon fra de lokale opptakene for utarbeidelse av statistikk. Fra 1995 (1997 for universitsstudiene) ble opptaksrangeringen sentralisert i SO slik at hver søker maksimalt fikk ett tilbud om plass i første opptaksrunde. Søknadsskjemaet ble i 1999 gjort nettbasert og fra 2008 er det kun mulig å søke via nettet. Fra ca. 2000 ble vitnemål overført fra datasystemene i videregående skoler slik at saksbehandling og poengberegning kunne skje mer automatisk og få en presumptivt høyere kvalitet. Om det samordna opptaket. SO åpner hvert år 1. februar et felles søknadsskjema. Søknadsfristen er 15. april mens noen grupper har frist 1. mars. På søknaden føres inntil ti prioriterte studieønsker. Rundt 20. juli kjøres hovedopptaket hvor ingen får tilbud om plass til mer enn ett studium: sitt høyest prioriterte studieønske som han/hun er kvalifisert til og har nok poeng til etter en «stable match»-algoritme. Studier med flere søkere enn plasser får ventelister (køer). Senere på sommeren og høsten tas flere inn derfra dersom mange nok fra hovedopptaket faller fra. Studier med for få søkere deltar i «Restetorget». Der kan nye søkere melde seg 20. juli og senere få tildelt ledige studieplasser etter «først til mølla»-prinsippet. Samordna opptak tar kun opp til grunnstudier: for opptak til andre og tredje år søker man lokalt til hvert lærested. For effektivisering av opptaket er det også innført felles opptaksregelverk for lærestedene og hver søker saksbehandles kun hos ett lærested. Opptaksregelverket gir rom for forskjellige poengregler og kvalifikasjonskrav på hvert studium, for eksempel gir en god matematikkarakter fra videregående skole bedre uttelling på ingeniør- enn på språkstudier. Regelverket åpner også for bruk av kvoter og tilleggspoeng for å nå politiske mål: for eksempel avsettes et visst antall IT-studieplasser til kvinner. Noen tall. I 2007 søkte 92 750 personer studieplass gjennom Samordna opptak. Av disse sendte 76 936 nødvendig dokumentasjon og 69 529 var kvalifiserte. Av de som fikk tilbud om plass i hovedopptaket fikk to av tre på sitt høyeste prioriterte ønske. Alle universiteter og vel 40 høgskoler deltar i SO. De tilbyr tilsammen rundt 1200 mulige studievalg. Jeremy Sumpter. Jeremy Robert Myron Sumpter (født 5. februar 1989) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent fra filmatiseringen av J.M. Barries roman "Peter Pan", som ble spilt inn i 2003. Jeremy Sumpter også spilt i filmene "Frailty" og "Local Boys". Han spiller også i "Clubhouse" og "Friday Night Lights" Marokkansk glasslange. Marokkansk glasslange er en stålorm som lever i Marokko og det nordvestlige Algerie. Den trives på fuktige steder, og finnes opp til 2200 meter over havet i Atlasfjellene. Denne arten er den eneste stålormen på det afrikanske kontinentet. Den ble tidligere regnet til glasslangene ("Ophisaurus"). Juho Saaristo. Juho Julius Saaristo (født 21. juli 1891, død 12. oktober 1969) var en finsk spydkaster. Under OL 1912 i Stockholm vant han gull i spydkast med begge hender, der lengdene til det beste kastet med henholdsvis venstre og høyre hånd ble lagt sammen. I tillegg tok han sølv i vanlig spydkast. Han deltok også under OL 1920 i Antwerpen, der han ble nummer fire. Armas Taipale. Armas Rudolf Taipale (født 27. juli 1890 i Helsingfors, død 9. november 1976 i Åbo) var en finsk diskoskaster som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hans fremste meritt var gullmedalen i henholdsvis ett- og tohånds diskoskast under OL 1912 i Stockholm. David Bentley. David Michael Bentley (født 27. august 1984) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Tottenham Hotspur. Han har tidligere spilt for blant annet Arsenal, Norwich og Blackburn Rovers. Arsenal and Norwich City. Bentley startet sin karriere hos Wormley Football Club i Hertfordshire, før han dro til Arsenal bare 13 år gammel. Han var bare 16 da Arsenal manager Arsene Wenger ba han om å være med på trening sammen med førstelaget. I januar 2003, fikk han sin debut for førstelaget, da han kom inn som en innbytter for Kolo Touré i en 2–0 FA Cup-seier over Oxford United. Bentleys første mål for Arsenal, kom i 4–1 FA Cup-seier over Middlesbrough i januar 2004. Men Bentley tilbrakte hele 2004-05 sesongen på utlån til Norwich City, der han spilte 26 seriekamper og skårte to mål. Hans sesong på Carrow Road ble forstyrret av en skade han fikk i januar. Han returnerte til laget i april 2005 Trass i en god slutt på sesongen, klarte ikke «Canaries» å unngå nedrykk. Bentley returnerte til Arsenal sommeren 2005, men leverte inn et krav om overgang, da han ville spille førstelagsfotball. I senere intervjuer avslørte han også at han hadde «personlige problemer» på det tidspunktet og hadde mistet gløden for å spille, noe han kom over senere i sin karriere hos Blackburn Rovers. Han innrømmet også senere at han hadde et problem med spilleavhengighet i sin tidlige karriere, noe han skal ha sluttet med i 2005. Blackburn Rovers. Trass i et ønske om en permanent overgang, ble han lånt ut i et år til Blackburn Rovers i august 2005; før klubben i januar 2006, annonserte at de hadde signert Bentley på en overgang fra Arsenal. I sin første kamp etter overgangen, skårte han sitt første hattrick som senior-spiller i en 4–3 seier over Manchester United, noe som gjorde han den andre spilleren som har skårte tre mål i en kamp mot United i Premier League etter Egil Østenstad gjorde det for Southampton. Bentley fortsatte med å spille fast for Blackburn i 2005-06 sesongen, og hjalp klubben til en 6. plass og kvalifiseringsmuligheter til UEFA-cupen i 2006-07. I sesongen 2006-07 fortsatte Bentley med å skåre jevnlig for Rovers, inklusive noen imponerende skåringer i Premiership. I UEFA-cupen skårte han på en langskudd mot Salzburg og sikret dermed Rovers spill i gruppespillet i den turneringen, der han også skårte et sent vinnermål mot Wisła Kraków. Bentleys gode spill tiltrakte seg oppmerksomhet fra flere andre klubber. 27. februar 2007, trass å ha blitt koblet til klubber som Manchester United, skrev han under på en forlenging av kontrakten sin frem til 2011. Bently ble senere stemt frem av Rovers fans som «Årets spiller» i Rovers. Bentley fortsatte med godt spill også i 2007-08 sesongen, og skårte åtte mål og 13 målgivende pasninger. Blackburn kom på 7. plass i Premier League, men kvalifiserte seg ikke for noen europeiske turneringer. Ikke lenge etter at manager Mark Hughes forlot klubben til fordel for Manchester City, uttrykte Bentley sitt ønske om å gå til en større klubb, og Blackburn satte en verdi på 18 millioner pund på han. Tottenham Hotspur. 31. juli 2008 annonserte Tottenham Hotspur detaljene rundt Bentleys overgang til klubben og uttalte "«... agreement has been reached with Blackburn Rovers for the transfer of the registration of the England international midfielder, David Bentley, age 23 years, to Tottenham Hotspur FC for a total consideration of £15million and up to an additional £2million payable upon future performances... The player's contract is for a period of up to six years.»" Landslagsspill. Bentley startet for England for første gang i en vennskapskamp mot den 6. februar 2008. Nikolaj Podgornyj. Nikolaj Viktorovitsj Podgornyj (russisk: Николай Викторович Подгорный, ukrainsk Микола Вікторович Підгорний - "Mykola Viktorovytsj Pidhornyj", født i Karlivka i nåværende Poltava oblast, Ukraina, død 12. januar, 1983 i Moskva) var en sovjetisk politiker av ukrainsk opprinnelse. Han var formann av det øverste sovjets presidium fra 1965 til 1977. Podgornyj var utdannet ingeniør ved det Teknologiske Institutt for Næringsindustri i Kiev.Han var visekommissær for Ukrainas matindustri før han ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i 1950. I 1956 ble han medlem av kommunistpartiets sentralkomite, og i 1960 ble han medlem av presidiet i kommunistpartiet (politbyrået). I 1965 ble han formann av det øverste sovjets presidium. I 1977 ble han fjernet fra politbyrået etter en maktkamp med Leonid Brezjnev. Jean Galfione. Jean Galfione (født 9. juni 1971 i Paris) er en fransk stavhopper. Han ble olympisk mester i stavsprang under OL 1996 i Atlanta. Året før hadde han tatt bronse i verdensmesterskapet. Han har også to bronsemedaljer fra europamesterskap, i 1994 og 1998. Zenon. Zenon, gresk Ζήνων, latin Flavius Zeno (født 425, død 491), opprinnelig navn "Tarasis", var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 474 til 491. Han var en av de mest framstående av de tidlige bysantinske keiserne. Interne opprør og religiøse uenigheter hjemsøkte hans styre, men han lyktes likevel til en viss grad i sin utenrikspolitikk. Han var vitne til den offisielle slutten av det Vestromerriket under Julius Nepos og Romulus Augustus, mens han samtidig bidro mye til å stabilisere riket i øst. Militært liv. Zenons opprinnelige navn var Tarasis. Han var født i Isauria ved Rusumblada, senere omdøpt til Zenonopolis til ære for Zenon. Hans far het Kodisa (som kan utledes fra hans tilnavn «Tarasicodissa»), hans mor Lallis, og hans bror Longinus. Tarasis hadde en hustru ved navn Arcadia, et navn som indikerer på et forhold til aristokratiet i Konstantinopel, og hennes statue ble reist i nærheten av Arcadius' bad ved trappen som fører til Topoi. I henhold til en kristen legende hadde Zenon to døtre, Hilaria og Thaopesta, som fulgte et religiøst liv, men de historiske kildene har kun bevitnet en eneste sønn født av Arcadia, som også het Zenon. Tarasis var antagelig beslektet med den isaurianske general Zenon, som hadde bekjempet Attila i 447 i forsvaret av Konstantinopel og blitt utnevnt til romersk konsul det påfølgende året. Isaurianere var et folk som levde i innlandet fra middelhavskysten ved Anatolia, i midten av Taurus-fjellene, det som er dagens område Konya/Bozkir i Tyrkia. Som andre stammer i grenseområdene ble de betraktet som barbarer av romerne selv om de hadde vært romerske undersåtter i mer enn to århundrer. Imidlertid var de katolikker framfor kristne arianere, som gotere og andre germanske stammer, og var ikke formelt fratatt tilgang til keisertronen. I henhold til en del forskere ønsket den østromerske keiseren Leo I på midten av 460-tallet å balansere tyngden av den germanske andelen av hæren, hvis leder var alaneren "magister militum" Aspar. Han mente at Tarasis og hans isaurianere kunne være en motvekt, og tilkalte ham, sammen med mange isaurianere, til Konstantinopel. Denne fortolkningen har dog blitt diskutert av andre historikere. På midten av 460-tallet hadde Arcadia og Zenon levd i Konstantinopel en tid, hvor også Lallis og Longinus levde, sistnevnte gift med en Valeria, muligens en kvinne av adelig bakgrunn. I henhold til senantikke kilder er den tidligste referansen til Tarasis datert tilbake til år 464 da han la sine hender på en del brev skrevet av Aspars sønn Ardabur, som beviste at sønnen til "magister militum" hadde tilskyndet at det persiske Sasaniderikets konge hadde angrepet romersk område og med løfter om å støtte invasjonen. Via disse brevene, som Tarasis ga til keiser Leo, sørget keiseren for å avskjede Ardabur som på denne tiden var "magister militum per Orientem" og "patrikios", således reduserte Aspars innflytelse og ambisjoner. Som belønning for sin «lojalitet», at Leo priste sammen med søylehelgenen Daniel Stylites, ble Tarasis utpekt til "comes domesticorum", en posisjon med stor innflytelse og prestisje. Denne utnevnelsen kan bety at Tarasis hadde blitt en "protector domesticus", enten ved Leos hoff i Konstantinopel eller tilknyttet Ardaburs stab i Antiokia. I 465 hadde Leo og Aspar kranglet om utnevnelsen av konsuler for det påfølgende året. Det var ved denne anledningen at Tarasis' posisjon ble styrket da han ble venn og alliert med keiseren. Svigersønn av Leo I. For å gjøre seg selv mer akseptabel for det romersk hierarki og befolkningen i Konstantinopel benyttet Tarasis det greske navnet "Zenon" og benyttet det for resten av livet. I 466 giftet Zenon seg med Ariadne, den eldste datteren til Leo I og Verina. Ettersom det ikke eksisterer noen referanse til en skilsmisse fra Arcadia er det antatt at hun må ha dødd i disse årene. Året etter ble deres sønn født, og Zenon ble far til tronarvingen, ettersom den eneste sønnen Leo I hadde døde i barndommen. For å understreke sønnens krav på tronen ble gutten døpt Leo. Zenon var dog ikke tilstede ved sin sønns fødsel da han i 467 deltok i en militær kampanje mot goterne. Zenon, som medlem av "protectores domestici", deltok ikke i den katastrofale hærtoktet mot vandalene, som ble ledet av Leos svoger Basiliskos. Det påfølgende året, hvor han holdt posisjonen som romersk konsul, ble han utpekt til "magister militum per Thracias" (romersk general) og ledet en hær inn i Thrakia. Kildene er ikke klare på hvilken fienden han bekjempet der, og historikerne har foreslått gotere eller hunere, eller kanskje opprørere fra Anagastes. Uansett, før han dro ble søylehelgenen Daniel Stylites bedt om hans mening for denne krigen, og Den hellige Daniel svarte at Zenon ville bli mål for en sammensvergelse, men ville unnslippe uskadd. Leo sendte da en del av sine personlige soldater med Zenon for å beskytte ham, men de var blitt bestukket av Aspar til å fange ham. Zenon fikk høre om deres hensikt og flyktet til Sardica (Sofia), og på grunn av dette ble økte Leos mistenksomhet overfor Aspar. Etter angrepet dro ikke Zenon tilbake til Konstantinopel, hvor Aspar og Ardabur var med betydelig makt. Isteden dro han til den Lange muren, eller kanskje mer sannsynlig, til Anastasianske mur, en eldre festning rundt 64 km vest for Konstantinopel, deretter til Pylai og videre til havnebyen Kalkedon. Mens han ventet der på en mulighet til å reise tilbake til hovedstaden ble han utpekt "magister militum per Orientem". Han tok munken Peter Fullo med seg og reiste til byen Antiokia ved Orontes, som var bispestedet for hans kontor. På vegen reiste han gjennom Isauria hvor han slo ned et opprør fra befolkningen. Zenon ble i Antiokia i to år. Mens Zenon levde i Antiokia med sin familie sympatiserte han med monofysittiske synspunktene til Peter Fullo, patriarken i Antiokia, og støttet ham mot hans motstander, biskop Martyrius av Kalkedon. Zenon tillot at munker fra klostre i nærheten kom til Antiokia som Peter Fullos tilhengere, og overså deres vold mot Martyrius' tilhengere. Martyrius dro til Konstantinopel og bad Leo om hjelp, men da han kom til Antiokia i 470 ble han informert om at Peter Fullo var blitt valgt til biskop, og resignerte. Leo reagerte ved å beordre Peter i landflyktighet og adresserte til Zenon den 1. juni 471 en lov som forbød munker fra å forlate sine klostre og oppmuntre til opprør. I samme tidsrom måtte Zenon også ta seg av et angrep fra makronere, et folkeslag i Kolchis, som angrep romerske Armenia. Mens Zenon fortsatt oppholdt seg langt unna Konstantinopel hadde Aspar økt sin innflytelse ved å få sin sønn Julius Patricius utnevnt som "cæsar" og gift med Leo Is unge datter Leontia i 470. Kildene er selvmotsigende til grunnene, men hevdet klart at i 471 hadde Leo I fått Aspar og Ardabur svikefullt myrdet, bestemt med Zenons og Basiliskos' godkjennelse som i kjølvannet av mordene hadde forflyttet seg nærmere hovedstaden. Zenon var da i havnebyen Kalkedon. Etter deres død reiste Zenon til Konstantinopel og ble utpekt til "magister militum praesentalis". Første styre og Basiliskos' opprør (475–476). a>, preget i navnet til "Leo og Zenon evigvarende Augusti"; det tilhører perioden da både Zenon og hans sønn var keisere, mello 9. februar og 17. november 474. Den 25. oktober 473 utpekte Leo I sin nevø Leo II, sønn av Zenon og Ariadne, til "cæsar". Den 18. januar 474 døde Leo I. Om Leo II ikke allerede hadde blitt proklamert til medkeiser av sin bestefar ble han i alle fall "augustus" ved denne anledningen. Ettersom Leo II var syv år gammel, for ung for styre i egen person, sørget Ariadne og hennes mor Verina til å få Zenon kronet som medkeiser, noe som skjedde 9. februar 474. Da Leo II ble syk og døde den 17. november ble Zenon enehersker. Zenon måtte bilegge saken med vandalene til kong Geiserik som truet handelrutene til sjøs med deres angrep på kystbyene til imperiet. Zeno sendte Geiserik en ambassadør med stor rang, Severus, som sørget for å oppnå en «evig» fred mellom vandalene og Østromerriket. Det var en fred som tillot romerne å betale løsepenger for fanger som var tatt av vandalene og som avsluttet vandalenes forfølgelser av katolikker på deres område. Til tross for denne suksessen fortsatte Zenon å være upopulær blant folk flest og i senatet på grunn av bakgrunn som barbar. Hans rett til tronen var begrenset til sitt ekteskap med Ariadne og hans forhold til Verina, enkekeiserinnen. Derfor valgte han å støtte seg selv på den isaurianske andelen av hæren, særlig styrket han sine bånd med de isaurianske generaler og brødrene Illus og Trocundes. Imidlertid besluttet Verina å få sin svigersønn veltet fra tronen og erstatte ham med sin elsker, tidligere "magister officiorum" Patricius, ved hjelp av sin bror Basiliskos. Sammensvergelsen oppmanet til opprør i hovedstaden mot keiseren. Basiliskos greide også å overbevise Illus, Trocundes og den østgotiske generalen Theodoric Strabo om å bli med på sammensvergelsen. a>s bror; han tok makten etter at Zenon hadde flyktet fra Konstantinopel, men fikk ikke støtte fra folket i hovedstaden og ble til slutt tatt til fange og henrettet av Zenon. I januar 475 ble Zenon tvunget til å flykte fra Konstantinopel og til Isauria sammen med sin hustru og sin mor, en del isaurianske tilhengere og rikskassen. Illus og Trocundes ble sendt for å ta ham til fange, og Zenon ble tvunget til å befeste seg i en borg hvor Illus beleiret ham, tok til fange Zenons bror Longinus og holdt ham som gissel. Imidlertid falt sammensvergelsen raskt sammen grunnet indre motsetninger. Basiliskos tok tronen for seg selv, og fikk Verinas elsker og kandidat Patricius drept. Han tillot også pøblene i Konstantinopel til å drepe alle isaurianere som de kom over, en episode som ødela hans tilknytning med den isaurianske generalene Illus og Trocundes. Basiliskos utpekte sin nevø Armatus til "magister militum", noe som gjorde Theodoric Strabo til en fiende. Ettersom Zenon ikke hadde etterlatt penger ble Basiliskos tvunget til å pålegge store skatter. Til sist gjorde han kirken til en fiende ved å støtte monofysittismen. Folket i hovedstaden ønsket å gi ham skylden for en stor brann som brente ned flere deler av byen. Med hemmelig støtte fra senatet, og med hjelp av bestikkelser betalt av Zenon aksepterte Illus å skifte side og slå sin hær sammen med Zenon, og sammen marsjerte de mot Konstantinopel. Basiliskos forsøkte å skaffe eg folkelig støtte og en sendte en annen hær mot Zenon under ledelse av sin nevø Armatus. Zenon lyktes å bestikke også Armatus og lovte å bekrefte hans posisjon som "magister militum praesentalis" for livet og lovte å forfremme hans sønn (også ved navn Basiliskos) til rangen som "cæsar". Armatus' hær forhindret således ikke at Zenons soldater marsjerte mot Konstantinopel, og uten støtte fra Theodoric Strabo og hans hær var Basiliskos' skjebne forseglet. Han flyktet med sin familie til den store kirken Hagia Sophia. I august 476 beleiret Zenon Konstantinopel. Senatet åpnet byens porter og tillot den avsatte keiseren igjen å ta tronen. Basiliskos flyktet til en helligdom i en kirke, men ble forrådt av patriarken Acacius. Basiliskos overga seg selv og sin familie til keiseren under løftet fra Zenon at de ikke skulle bli skadet. Basiliskos og familien hans ble sendt til festning i Cappadocia, hvor Zenon fikk dem innestengt i en tørr cisterne hvor de døde. Etter at han igjen var blitt restaurert som keiser oppfylte Zenon sine løfter. Han lot Armatus beholde sin tittel som "magister militum praesentalis", muligens ble han opphøyet til rangen som "patricius", og utpekte hans sønn Basiliskos til cæsar i byen Nikaea. I 477 endret imidlertid Zenon seg, antagelig på grunn av Illus som ville få fordeler av å rydde Armatus av vegen, og beordret å få Armatus henrettet. Zenon konfiskerte alle eiendommene til Armatus, avsatte hans sønn Basiliskos, og fikk ham ordinert som prest. Vestromerrikets sammenbrudd. a> hersket over Italia under den formelle beskyttelsen til den østlige keiseren. Våren 474 forlot Julius Nepos Østromerriket for å erobre Vestromerriket fra Glycerius, en keiser opphøyet av den vestlige patriarken Gundobad. Leo I hadde valgt Julius Nepos på grunn av at han var beslektet med keiseren gjennom sin egen hustru, en nevø av Leos, og således mottatt tilnavnet «Nepos», «nevø»; utnevnelsen skjedde i 473, men dårlig vær på havet om vinteren hadde forsinket og utsatt operasjonen fram til neste år. Det var derfor at Zenon, som hadde støttet Julius Nepos' krav på den vestlige tronen. Julius kom til Italia, avsatte Glycerius og ble keiser i juni 474. Julius hadde et godt forhold til Zenon, og myntet faktisk mynter i hans navn, i navnet til Leo II, og sitt eget. I august 475, i løpet av Basiliskos' styre, mens Zenon var i Isauria, ble Julius Nepos veltet fra tronen av sin egen "patricius" Orestes og tvunget til å flykte til Dalmatia. Orestes satte sin egen sønn Romulus Augustus på den vestlige tronen. Et år senere, da Zenon ankom Konstantinopel for å velte Basiliskos' styre, ble Romulus avsatt av høvdingen til den germanske stammen herulerne, Odovakar. Sammen med det romerske senatet sendte Odovakar utsendinger til Zenon med keiserkåpen til Romulus og med beskjeden at vesten ikke lenger hadde behov for sin egen keiser, men at de anerkjente Zenon som deres lovlige hersker. Samtidig ba senatet Zenon om å utnevne Odovakar til både "patricius" og som offisiell keiserlig guvernør over Italia. På den samme tid mottok Zenon en annen ambassadør, sendt av Julius Nepos, som ba om penger og soldater som han trengte for å erobre tilbake sin tapte trone. Zenon svarte senatet at de skulle ønske tilbake Julius Nepos, deres rettmessige keiser, og sa også at Odovakar skulle motta ham, og at ville gladelig støtte dette. Etter at Julius Nepos død i 480 anerkjente Odovakar Zenon som keiser, myntet mynter i hans navn, men begynte i økende grad å kalle seg selv "Rex" (konge). Markians opprør (479). Markian den yngre (Flavius Marcianus) var sønn av vestromerske keiser Anthemius (467–472) og en sønnesønn av keiser Markian (450–457). Han hadde giftet seg med Ariadnes sister Leontia, og var derfor Zenons svoger; han var to ganger konsul, i 467 og 472. I 479 forsøkte Markian å velte Zenon og kreve tronen for seg selv. Med hjelp av sine brødre Procopius Anthemius og Romulus, samlet han soldater i Konstantinopel bestående av både borgere og utlendinger i et hus tilhørende en Caesarius, sør for Theodosius' Forum, og derfra marsjert de på samme tid mot keiserpalasset og mot huset til Illus, som støttet Zenon. Keiseren falt nesten i hendene på opprørerne som i løpet av den samme dagen ble overveldet av keiserhæren, som også ble truffet av borgerne fra taket av husene sine. I løpet av natten greide Illus å komme seg innfor Konstantinopel med en enhet av isaurianske soldater som kom fra Kalkedon og bestakk Markians soldater som lot Zenon flykte. Den nesten morgen forsto Merkian at hans situasjon var blitt desperat og soldatene til den gotiske generalen Theodoric Strabo ikke ville komme tidsnok. Han søkte tilflukt i Konstantinopels Apostelkirkem men ble arrestert med sine brødre. Zenon sendte Markian og hans brødre til Caesarea i Cappadocia. De forsøkte å flykte, men Markian ble igjen tatt til fange og deretter forpliktet til å bli en munk i Tarsus (Cilicia), eller bli holdt fengslet i Isauria i festningen ved Papurius. Han forsøkte å flykte enda en gang, og denne gangen greide han det, men etter å ha samlet nye soldater og angrepet Ancyra, ble han beseiret og tatt til fange av Trocundus, Illus' bror. Opprøret til Illus (484–488). Illus kommando og den gunst han mottok gjorde ham også mistenkelig, og Zenon forsøkte på ulike måter å bli kvitt ham. Også Verina, enkekeiserinnen, var hans fiende, og forsøkte å sammensverge på å få ham tatt av dage. Verinas forsøk ble slått ned, og Zenon, like sjalu på dem begge, forviste henne og holdt henne innesperret i borgen i Papurius. Det er en del tvil om når disse hendelsene skjedde. Candidus plasserer hennes forvisning fra før Markians opprør, og Theodore Lector tilskriver årsaken til forvisningen til hennes andel i opprøret til Basiliskos. Det er ikke usannsynlig at denne turbulent kvinnen som to ganger var blitt forvist, en gang før Markians opprør, for hennes tilknytning til Basiliskos, og på nytt etter Markians opprør, for hennes sammensvergelse mot Illus. Fra sitt fangenskap greide Verina i få sin datter Ariadne, Zenons hustru, interessert i hennes skjebne, og Ariadne sørget for at hun bli løslatt, først fra Zenon, og deretter fra Illus, som keiseren hadde overlatt henne til. Illus nektet å løslate henne, og Ariadne, som sin mor, forsøkte å få ham myrdet. Jordanes tilskrev hennes hat til en annen og noe søkt grunn, nemlig at Illus hadde innpodet sjalu mistanker i Zenons hode som hadde fått Zenon til å forsøke å ta hennes liv, og at hennes kunnskap i dette hadde stimulert henne til hevn. Morderen som hadde til oppdrag å drepe Illus ble tatt til fange og Zenon kunne ikke gjøre noe for å forhindre at han ble henrettet. Illus — med sin venn Pamprepius, Leontius og sin bror Trocundus — trakk seg nå tilbake fra hoffet, dro først til Nicaea, og deretter under begrunnelsen at han trengte forandringer og måtte se til sine sår, dro videre østover hvor han ble gjort til "magister militum". Etter å ha reist gjennom Lilleasia reiste de opprørsfanen i 484 da Illus erklærte Leontius som keiser. Zenon sendte en hær for å nedkjempe opprøret, men Illus vant, tok Papurius i besittelse, løslot Verina, og fikk henne til å krone Leontius ved Tarsus. I 485 sendte Zenon en ny hær mot opprørerne, som etter sigende skal ha bestått av makedonere og skytere, under ledelse av Johannes Gibbo (pukkelrygg), eller mer sannsynlig Johannes Scytha og Theodorik amaleren, som på denne tid var konsul. Johannes beseiret opprørerne i nærheten av Seleucia og drev dem mot borgen i Papurius hvor han omringet dem. Etter noen få måneder døde Trocundus, og borgen falt etter å ha blitt beleiret i fire år, og da grunnet forræderi ved Trocondus' svoger som var blitt sendt av denne årsak fra Konstantinopel av Zenon. Illus og Leontius ble halshugd i 488 og deres hoder ble sendt til keiseren. Affærer med goterne (474–487). Aggresjoner fra de to østgotiske lederne, Teoderik, sønn av Theodemir, ennå ikke kalt for Teoderik «den store» og leder av goterne i Moesia; og Teoderik Strabo, leder av østgoterne i Thrakia, hadde vært vedvarende trussel siden 472. Selv om Zenon til tider planla å spille dem ut mot hverandre var de på sin side i stand til å dra fordel av hans stadige dynastiske stridigheter. Det var kun ved å tilby dem betaling og en framstående kommando at han unngikk at de angrep Konstantinopel. Da Leo II døde i januar 474 gjorde Teoderik Strabo opprør mot Zenon. Hans støtte var fundamental for å velte Zenon og få Basiliskos på den bysantinske tronen i 475, men Strabo ble sint på Basiliskos og da Zenon dro mot Konstantinopel og mot tronraneren Basiliskos i 476, var ikke Strabo tilstede for å forsvare byen mot Zenon. I 476/477 allierte Zenon seg med Strabos rival, Teoderik den store, og beordret ham til å angripe Strabo. Lederen av goterne i Thrakia sende en utsending til den bysantinske keiseren, tilbød fred og anklaget den andre Teoderik. Zenon forsto at dette tilbudet skjulte ytterligere konspirasjoner, og fikk senatet i Konstantinopel og hæren til å erklære Strabo som en offentlig fiende. Planen til Zenon var å få de to Teoderik til å angripe hverandre. Han satte Teoderik den store opp mot Strabo som støttet opprøret til Markian og i 478 med løfte om en stor romersk hær som støtte. Da Teoderik den store kom gjennom fjellene ved Soundisfjellene fant han ikke den romerske militære støtten som han forventet, men isteden Strabos hær i en leir som var godt befestet. De to Teoderik besluttet da å sende en felles forespørsel til keiseren, med den hensikt å utvide østgoternes område i Moesia ytterligere sørover. Zenon forsøkte å splitte de gotiske lederne og bestikke Teoderik den store, men denne nektet. Keiserhæren hadde i begynnelsen en del suksess, men Zenon dro ikke fordeler av sin seier, og tillot Teoderik den store til forflytte seg vestover i Thrakia og som plyndret de områdene han dro gjennom. Med den andre langt unna kunne Strabo gå med på en enighet med Zenon. Strabo fikk tilbake sin rikdom, penger ble gitt for å betale 13 000 soldater, kommandoen over "palatinæ" enheter, og tittelen som "magister militum" atter en gang. Imidlertid var hæren til Strabo, anslagsvis på 30 000 mann, fortatt en plage for keiseren som overtalte bulgarerne om å angripe goterne i deres base. Strabo beseiret bulgarerne i 480/481 og forflyttet seg deretter mot Konstantinopel, men han fikk problemer med sine egne menn og ble tvunget til å dra tilbake til Hellas. På tilbakereisen døde han i en ulykke. Etter at Strabo døde i 481 ble den andre Teoderik konge over hele den østgotiske nasjonen og begynte å bli en kilde for uro i Balkan. Zenon allierte seg med Teoderik som han utpekte som "magister militum præsentalis" og selv til konsul for året 484, den første gang en barbar som ikke var borger av imperiet nådde en så høy posisjon. Zenon fikk Teoderik til å gå til krig mot Illus og usurperen Leontius, beleiret dem ved Papurius i 484–488. Imidlertid gjorde Teoderik opprør i 486 på nytt og angrep Konstantinopel, ødela byens vannforskyning, og Zenon måtte kjøpe seg fred. Han forhandlet med Teoderik og aksepterte eller foreslo at østgoterne skulle kunne invadere Italia og bekjempe Odovakar som det ble påstått hadde støttet Leontius. Det fjernet den germanske tilstedeværelsen i øst. Kunngjøring om "Henotikon" (482). I religiøse emner er Zenon berømt for hans "Henotikon", «Forordningen om unionen», utstedt i 482 for megle mellom de motstridende religiøse synene blant kalkedonsk og eutykianske monofysittisme om Kristus' natur. Førstnevnte erkjente to naturer ("physis") i Kristus, og sistnevnte kun en. Konsilet i Kalkedon i 451 hadde utstedt den kalkedonske trosbekjennelse og fordømte den monofysittiske posisjon. Monofysittene var fortsatte sterke, særlig i de østlige provinsene i imperiet, og patriarken av Alexandria, Petros III Mongos, var en monofysitt. Å støtte monofysittene var en av de feilgrep som Basiliskos hadde gjort da folket i Konstantinopel var kalkedonske. Samtidig hadde Zenon behov for støtte fra de monofysittiske provinsene Egypt, Syria, Palestina og i Lilleasia. Også patriarken i Konstantinopel, Acacius, var interessert i å redusere avstanden mellom de to posisjonene. Av den grunn utstedte Zenon "Henotikon", et dokument han utarbeidet med hjelp fra Acacius, og adressert til fraksjonene i Egypt. Ediktet tilføyde til Den nikenske trosbekjennelse som tillot en felles, endelig og forent symbol eller uttrykk for tro. Alle andre "symbola" eller "mathemata" ble ekskludert; Eutyches og Nestorius ble uforsonlig fordømt i bannlysinger, mens de tolv kapitelene til Kyrillos av Alexandria ble akseptert. Belæringen i Kalkedon ble ikke så mye tilbakevist eller benektet som den ble forbigått i taushet. Jesus Kristus ble beskrevet som «eneste-skapte sønn av Gud [...] en og ikke to» og det var ingen direkte referanse til de to naturer. Biskopen av Roma, pave Felix II (død 492), ikke til å forveksles med motpave Felix II, nektet å akseptere dokumentet og bannlyste like godt Acacius i 484, og således innledet det akakianiske skisma som varte fram til 519. I 488 kom patriarken av Antiokia, Peter Fullo, til Konstantinopel for å få hans rettighet til kirken på Kypros bekreftet. Zenon tilkalte biskopen på Kypros, Anthemius, for å svare på anklagene. Biskopen hevdet at før han reiste han hatt en religiøs visjon av Den hellige Barnabas hvor posisjonen til apostelens grav ble avslørt for ham. I graven hadde Anthemius funnet apostelens relikvier og en kopi av "Matteus-evangeliet", skrevet på hebraisk av Barnabas selv. Zenon mottok disse relikviene og manuskriptet, og i motytelse proklamerte han uavhengigheten til kirken på Kypros. I 489 stengte Zenon den persiske skolen i Edessa i Mesopotamia (i dag innenfor Tyrkias grenser) på forespørsel av biskop Kyros II av Edessa ettersom den lærte nestorianisme. I stedet ble det bygget en kirke på stedet. Skolen ble flyttet til dens opprinnelige hjem i Nisibis (dagens Nusaybin), noe som var lenger øst, og den ble igjen Skolen i Nisibis, og ledet en bølge av nestoriansk utvandring til Persia. Undertrykkelsen av samaritaneres opprør (484). I samaritanske kilder forfulgte Zenon, som de samme kildene kaller for "Zait, Edoms konge", samaritanerne. Keiseren dro til Shechem, daværende "Neapolis", i dagens Israel, samlet de eldre og ba dem om å konvertere til kristendommen. Samaritanerne er folk som er beslektet med jødene og har en religion som også er beslektet med jødedommen. Da de nektet lot Zenon mange av samaritanerne drepe, og ombygget synagogen til en kirke. Deretter dro Zenon opp på Gerizimfjellet hvor samaritanerne dyrket sin gud, og bygget flere bygninger, blant dem en grav for sin nylig døde sønn og på den la han et kors slik at samaritanerne når de kom for å dyrke sin gud ble styrtet til jorden foran graven. I henhold til disse kildene ble Zenon selv begravd på Gerizimfjellet. Senere i 484 gjorde samaritanerne opprør. De angrep Shechem, brente fem kirker som var blitt bygd på deres hellige steder, og kappet av fingrene til biskop Terebinthus som forrettet seremonien for pinse. De valgte en Justa (eller Justasa/Justasus) som deres konge og bevegde seg mot Cæsarea hvor et kjent samaritansk samfunn levde. Her ble flere kristne drept og kirken til Den hellige Sebastian ødelagt. Justa feiret seieren med leker i sirkus. I henhold til Johannes Malalas, "dux Palestinæ Asclepiades", hvis soldater ble forsterket av Arcadiani av Rheges i Cæsarea. De beseiret Justa, drepte ham og sendte hans hode til Zenon. I henhold til Procopius fra Cæsarea, dro Terebinthus til Zenon for å spørre om hevn. Keiseren skal i egen person ha reist til Samaria for å slå ned oppstanden. Moderne historikere tror at rekkefølgen i de fakta som er bevart i samaritanske kilder burde ha vært snudd, at Zenons forfølgelse var en konsekvens av opprøret framfor dens grunn, og de burde ha skjedd etter 484, en gang rundt 489. Zenon bygde kirken til Den hellige Procopius av Scythopolis i Neapolis (Shechem) og samaritanerne ble bannlyst fra Gerizimfjellet. På toppen ble det bygd et signaltårn for å alarmere i tilfelle av folkelig uro. Død og etterfølgelse. Zenon døde den 9. april 491, av dysenteri eller av epilepsi, etter å ha styrt i 17 år og 2 måneder. Det var ingen etter ham som kunne overta. Leo hadde dødd i 474, Zenon, den første sønnen, i hans ungdom mens han bodde i hoffet. Ariadne valgte deretter å favorisere et medlem av keiserhoffet, Anastasios I, til etterfølge Zenon, hvis bror Longinus gjorde opprør og startet krig. I henhold til en populær legende nedtegnet av to oldtidshistorikere ble Zenon gravlagt levende etter å ha blitt bevisstløs etter drukkenskap eller på grunn av sykdom. Han påkalte hjelp, men Ariadne tillot ingen å åpne sarkofagen. Zenon i kulturen. a>; Zenon kastet 2, 5 og 6 og ble tvunget til etterlatte åtte brikker alene. Zenon var Tabula-spiller, et brettspill som er beslektet dagens Backgammon. I 480 hadde han en hånd som var så uheldig at han skrev et epigram for å nedtegne det. Agathias reproduserte det et halv århundre senere og det gjorde det mulig å rekonstruere det på 1800-tallet. Spillet er betraktet som forgjengeren til Backgammon og har tilsvarende regler. Zenon, som var hvit, hadde en stabel på seks spillbrikker, tre stabler med to spillbrikker, og tre stryker, brikker som står alene på et sted og er derfor i fare for å bli plassert utenfor bordet av en innkommende motspiller. Zenon kastet de tre terninger med som spillet handlet om og fikk 2, 5 og 6. De hvite og sorte brikkene ble så forflyttet til de stedene der hvor den eneste måten å bruke dem, som påkrevd av spillreglene, var å bryte de tre stablene med to brikker til strykere, således ødela spillet for Zenon. Zenon er hovedperson i teaterdramaet på latin kalt "Zeno", komponert i 1641 av den jesuittiske dramatikeren Joseph Simons og framført i 1643 i Roma ved jesuittenes English College. Denne latinske Zeno ble modellert til et gresk anonymt drama som tilhørte de såkalte kretiske teater, skrevet og framført ved Zakynthos i 1682–1683. Her ble Zenon gravlagt levende og hans bror Longinus henrettet. Skuespillet "Romulus der Große" (1950) av Friedrich Dürrenmatt er Zenon en av figurene. Handlingen er løselig basert på faktisk historie; her flykter Zenon til Italia og forsøker å overbevise Romulus Augustus til å forene deres to hærer og slåss sammen, men det feiler. Dürrenmatts Zenon er en keiser som er undertrykt av bysantinske seremonier. Hovedkilder. Hendelsene i Zenons styre er svært uklare; kun en kontinuerlig redegjørelse av hans styre har blitt bevart, skrevet av Evagrius Scholasticus, i hans "Historia Ecclesiastica" (kapittel 3). Sekundære kilder. For en diskusjon om nyere forskning om livet til Zenon fram til Aspars død, se Murgekko. Murgekko er en en av de vanligste gekkoene i landene rundt Middelhavet. Den er kraftig bygd, og kan bli opptil 16 cm lang. En treffer helst på den etter mørkets frembrudd, men den kan også vise seg om dagen på slutten av vinteren. Den klatrer på steiner og klipper, og er vanlig ved bebyggelse, selv om det også kan finnes i mange forskjellige naturlige habitater. Utbredelsesområdet omfatter hele Middelhavsområdet unntatt de aller østligste delene. Arten finnes fra Portugal og Marokko i vest, til Hellas inkludert Kreta, og Egypt med Sinai i øst. På Den iberiske halvøy finnes den også langt fra kysten. Murgekkoen har spredd seg med menneskelig hjelp til Madeira, USA (California) og Uruguay. Deliberasjon. Deliberasjon er å veie og utforske alle sider (fakta og argumenter) i en sak opp mot hverandre i en grundig, åpen og kritisk drøfting av et tema. Målsettingen med deliberasjon er at den vil kunne bidra til at deltagerne i diskusjonen kommer nærmere de gode/riktige løsningene, ved at de subjektive oppfatningene settes på prøve og dermed utvikles. I en deliberativ prosess må man argumentere for sine synspunkter, man gransker fakta, og man lytter til motargumenter. For at deliberasjonsprosessen skal ha mening, må det i siste instans være slik at man innser feil eller riktighet ved egne oppfatninger, og er villig til å endre sine feilaktige oppfatninger. Det finnes flere felt der det er vanlig å henvise til en deliberasjonsprosess, termen er blant annet vanlig innen politikk og jus. Lucretius. Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (ca 95 f.Kr. – ca 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof. Hans eneste kjente verk er det episk-filosofiske "De Rerum Natura", "Om verdensaltet" eller "Om tingenes natur": verdensaltets tilblivelse, naturfenomenene, menneskets sjel og ånd som dør med legemet, sanseiakttagelsens vesen, samfunnets opprinnelse og kulturens utvikling. Lucretius skiller seg fra sine samtidige med at han levde så avsondret at ettertiden vet stort sett ingenting om ham annet enn hans posthume dikt. Tradisjonen vil ha det til at hans isolasjon skyldes lettere tilstander av sinnssykdom og at han begikk selvmord. Hans store dikt "Om verdensaltet" vitner derimot ikke om sinnssykdom, men er tvertimot et viktig og langt læredikt på heksameter, rundt 7400 linjer i alt, som med ekstatisk henførelse forkynner Epikurs materialistiske lære. Budskapet er at Epikur gir trøst til menneskene og at gudene og døden er ikke noe som man bør frykte. Lucretius' liv. En sannsynligvis upålitelig kilde til Lucretius’ liv er kirkefaderen og teologen Hieronymus som nevner ham i sin "Chronica Eusebii": «Poeten Titus Lucretius er født. Senere ble han drevet til galskap av en kjærlighetsdrikk, og i løpet av den tiden han var sinnssyk hadde han skrevet en rekke bøker som ble senere forgylt av Cicero. Han drepte seg selv da han var 44 år gammel.» I de fleste manuskripter er denne notisen oppført under året 84 f.Kr., men i andre under år 93 eller år 96. Det gir alternative datoer for hans liv og død: 9653, 94-51/50, og 93-50/49. En annen biografisk notis er finnet i Donatus’ "Livet til Vergil". Utsagnet er som følgende: «De første årene av sin liv tilbrakte Vergil i Cremona, rett til antagelse om hans toga virilis som han aksepterte på sin 17. fødselsdag da de to menn holdt konsulatet, akkurat som da han ble født, og det som skjedde at på den nøyaktige samme dagen døde poeten Lucretius.» Denne informasjonen er innholdsmessig selvmotsigende. Vergil ble født i år 70 f.Kr., og han var således 17 år i år 53 f.Kr. Videre, de to konsulater Pompeius og Marcus Crassus sto sammen i år 55 og ikke i 53. Det gir uklar informasjon om Lucretius’ død. En tredje informasjon er funnet i et brev som Cicero skrev til sin bror Quintus i februar 54 f.Kr.: «Diktene til Lucretius er som du skrev: de fremviser mange glimt av geni, og viser stort mesterskap.» Tilsynelatende hadde både Cicero og hans bror lest "Om verdensaltet" før februar 54. Imidlertid antyder lesningen av diktet at det ble utgitt uten en siste revisjon, muligens ved forfatterens altfor tidlige død. Om dette er riktig må Lucretius ha vært død ved februar 54. Derfor, om en datoen skal velges fra de nevnt overfor, er år 55 den mest sannsynlig for hans død, og om Hieronymus er korrekt for hans alder (43 år gammel) vil de si at han var født i år 99 eller 98 f.Kr. Det er mange omtrentligheter i denne beviskjeden, og de fleste forskere nøyer seg derfor med å slå fast at han ble født på midten av 90-tallet og døde på 50-tallet. Det står godt til diktets mange hentydninger til den opprivende tilstanden i Romas politiske liv. Hieronymus hevdet at Cicero «forgyllet» Lucretius' verk må også bli møtt med skepsis. Den uformelle bemerkningen i Ciceros brev til sin bror tyder på en førstegangsleser, og ikke en redaktør. Det kan selvfølgelig argumenteres at Cicero og hans bror hadde blitt gitt tilgang til Lucretius' uutgitte manuskript, og senere, etter at brevet ble skrevet, hadde Cicero tatt på seg oppgaven av å redigere og korrigere verket. Det er dog ikke i henhold til hva vi ellers vet om Cicero og hans karaktertrekk, og det er ingen andre indikasjoner på at han hadde noen personlig forbindelse med Lucretius. Om diktets hensikt. Hovedhensikten med verket var å fri menneskets tanker fra overtro og frykt for døden. Diktet oppnår dette ved å fremstille Epikurs’ filosofiske system, som Lucretius fremmer og priser. Lucretius identifiserer overtro med oppfattelsen av at gudene og/eller overnaturlige krefter har skapt vår verden eller griper inn i hvordan verden fungerer. Frykten for gudene er avvist ved å vise til at hva som griper inn i verden kan bli tilskrevet helt og holdent de regelmessige men hensiktsløse bevegelsene til de minste atomer og agglomerasjonen av atomer i tomrom og ikke på grunn guddommelig innblanding. Frykten for døden er avvist ved å vise til at døden er en spredning av et vesens legemlige tilstand, og er således en ganske enkelt opphørelse av å være-til: døden er verken godt eller ondt for dette vesen. Som kroppen består sjelen av materie som løses opp og forsvinner når man dør. Verdien av livet for et vesen er noe som kun angår det i løpet av dets livsløp. Et belønnende eller straffende dødsrike vil således ikke eksistere. Frykten for døden er projeksjon eller overføring av den skrekk man har opplevd i livet, eller den smerte som kun et levende (intakt) sinnelag kan føle. Lucretius fremmet også «symmetriargumentet» mot frykten for døden: De mennesker, sier han, som frykter utsikten til en evig ikke-eksistens etter døden skal tenke tilbake på den evige ikke-eksistensen fra før fødselen som de ikke frykter. Om diktets struktur. Strukturen til "Om verdensaltet" på seks bøker er delt i to deler. De første tre bøkene skaffer en grunnleggende opptegnelse av væren og intethet, materie og rom, atomer og deres bevegelser, universets uendelighet både i henhold til tid og rom, det regelmessige i formeringen (intet er vidunderlig, alt er i deres rette miljø), alle tings vesen ("animus" / hensikt, tankenes styring) og ånd ("anima" / sjel, evnen til å føle) som kroppslige berettigelser, og deres dødelighet ettersom de og deres funksjoner (bevissthet, smerte) avsluttes sammen med deres kropper som oppbevarer dem og som påvirker hverandre gjensidig. De siste tre bøkene behandler læren om verdensaltets tilblivelse, den menneskelige kulturens utvikling, fra den primitive naturtilstand fram til et kultursamfunn bestående av kunst, diktning og musikk. Det vil si en atomisk og materialistisk forklaring på fenomen som angår menneskelig refleksjon, slik som synsevne og sanser, seksuelt samvær og forplanting, naturlige krefter og landbruk, himmelen og sykdom. Denne utviklingen blir ikke drevet fram av gudene, men av menneskenes egen vilje til fullkommenhet. Om diktets stil. Lucretius sammenligner sitt verk slik en poet forholder seg til en lege: akkurat slik en lege kan legge honning på kanten av en kopp som inneholder bitter, men helsebringende medisin, slik dekker forfatteren harde filosofiske sannheter i søte vers slik at de går lettere ned. Om verdensaltet viderebringer oppriktig den epikureiske fysisk og psykologi. Lucretius var en av de første epikureere som skrev på latin. Stilistisk, de fleste forskere tilskriver oppblomstringen av det latinske heksameter til Vergil. Imidlertid er "Om verdensaltet" av en ubestridelig betydning for dens andel i å naturalisere greske filosofiske ideer og diskurs i det latinske språket og dets påvirkning på Vergil og senere poeter. Lucretius’ heksameter er meget individualistisk og robust forskjellig fra den polerte urbaniserte lyrikk til Vergil eller Ovid. Hans bruk av heterodyner, klanglikhet, og energisk forkortede latinske former skaper en hard akustikk i mange ører, skjønt det er sannsynligvis alene et inntrykk som blir skapt av kontrasten til senere poeter og en generell fremmedartethet med latinsk poesi deklamert av øvete lesere. John Donne hadde et tilsvarende rykte i engelsk poesi på grunn av hans mektige og tankemettede diskurs. Den vedvarende energi i Lucretius' poesi (selv når den behandler meget kompliserte tekniske eiendommeligheter, som atomenes bevegelser gjennom rom) er praktisk talt uten dens like i latinsk litteratur, med de mulige unntak i deler av Tacitus' "Annaler", og kanskje Bok II og IV av "Æneiden". De seks bøkene inneholder også mange formalistiske elementer som bevisst gjentatte liner og jevnlige følelsesmessige topper. Blant de mange poetiske høydepunktene bør noe få nevnes: Introduksjonen til "Bok I" (en høystemt hyllest til Venus som symbol på det livsoppholdende prinsipp) er uovertruffen, både i dens innledende ekstatiske adresse til livets kraft og gjenfødelse, og i dens feiring av motet og klarsyntheten til Epikur og dens krasse didaktiske polemikk mot overtro (latin «religio») som gir en bro til hoveddidaktikken i diktet. Åpningsseksjonene til de ulike bøkene framhever det nye som Lucretius har satt seg og den takknemlighet som menneskeheten skylder Epikur for å befri den fra ubegrunnet frykt og et tomt, gledesløst og underdanig liv. Og de store sluttbemerkninger til "Bok III" (om døden og hvorfor den ikke skal fryktes) og "Bok IV" (om sykdom, spesielt pest) er like så grafisk som noe annet i litteraturen, tilsvarende er også de ulike opptegnelser gjennom diktet av stormer, kamper, branner og oversvømmelser. Lucretius' omdømme. Cornelius Nepos, i hans "Livet til Atticus", nevner Lucretius som en av de største poeter i sin tid. Ovid, i hans "Amores", skriver: «Carmina sublimis tunc sunt peritura Lucreti / exitio terras cum dabit una dies» ("versene til den store Lucretius vil fortapes kun den dag som verden selv går til grunne".) Vitruvius (i hans "De Architectura"), Quintilian (i hans "Institutiones Oratoriae") og Statius (i hans "Silvae") viser også stor beundring for "Om verdensaltet". Tekstens utbredelse. At teksten har overlevd og blitt bevart er bemerkelsesmessig med tanke på den kristne kirkens fiendtlighet (ettersom kirken var den viktigste formidlingskanalen for latinske tekster til ettertiden) mot Lucretius og epikureisk filosofi. De overlevende manuskripter er ofte lemlestet, og ettertiden skylder en stor takk til det harde arbeidet til generasjoner av forskere og lærde som har frambrakt en nøyaktig, sammenhengende og lesbar tekst. Nyboder. Nyboder på kart fra 1650 a> i krysset mellom Krokodillegade og Kronprinsessegade. Nyboder er et gammelt boligkvarter nær Østerport i København, mellom Store Kongensgade og Øster Voldgade. Initiativet til oppføringen ble tatt av Christian IV, og ansvaret overlatt hans mest betrodde arkitekter og byggmestre – Hans van Steenwinckel d.y. og Leonhard Blasius. Den nye bydelen nord for den tidas bykjerne skulle forsyne sjøfolk – særlig de menige i flåten – og deres familier med gode boliger. De første 20 husene sto ferdig i 1631 på grunn som kongen hadde kjøpt nord for byen. Ved Kristian IVs død i 1648 omfatta anlegget ca. 600 boliger. Hver bolig var på om lag 40 m², bestående av stue på 19 m², kammers, forstue og kjøkken felles med naboleiligheden. Disse eldste, enetasjes husrekkene er i dag bevart i Skt. Pauls Gade 20, der også Nyboders Mindestuer ligger. Den toetasjes hustypen som dominerer området skriver seg fra en utvidelse i 1758, tegna av Philip de Lange. Nyboder representerte et radikalt brudd med 1600-tallets boligkultur og de trange og krokete gatene innafor vollene. Tross den beskjedne størrelsen på boligene oppviste Nyboder en langt høyere standard enn vanlig for sin tids arbeiderboliger. Det stramme arrangementet av lange og smale husrekker langs snorrette gater forhindrer ikke at området har praktiske og estetiske kvaliteter. Mellom husrekkene ble det anlagt kålhaver som ga et nødvendig tilskudd til husholdningene. Samtidig sørget arrangementet for en sunn fordeling av lys, luft og trafikk som danna forbilde for seinere boligprosjekter i Danmark. Omkring forrige århundreskifte forelå det planer for riving av hele området til fordel for et større privat boligprosjekt, men planene ble lagt vekk av økonomiske grunner. Nyboder ble i stedet freda i 1944. Nick Hysong. Nick Hysong (født 12. desember 1971 i Winslow i Arizona) er en amerikansk stavhopper. Under OL 2000 i Sydney vant han gull i stavsprang med et hopp på 5,90 m, som samtidig var ny personlig rekord. Året etter tok han bronse under verdensmesterskapet i Edmonton. Narsarsuaq lufthavn. Narsarsuaq Airport er en flyplass i Narsarsuaq på Grønland. William Pettersson. Reinhold William Eugen Pettersson (senere "Björneman"), født 6. oktober 1895 i Sandby på Öland, død 10. mai 1965) var en svensk friidrettsutøver som konkurrerte i lengdehopp og sprint. Under OL 1920 i Antwerpen tok han gull i lengde. Han var dermed den første OL-mesteren i lengde som ikke kom fra USA. Neste gang dette skjedde, var i 1964, da waliseren Lynn Davies gikk til topps. I de samme lekene var Pettersson også med på det svenske laget som tok bronse på 4 x 100 m stafett, sammen med Agne Holmström, Sven Malm og Nils Sandström. Han var innehaver av den svenske rekorden i lengde fra 1918 til 1927 og ble fire ganger svensk mester i lengde. Han konkurrerte for klubbene Kalmar IS, IFK Malmö og IFK Norrköping. Havneløbet. Knippelsbro, en av broene som krysser Havneløbet Havneløbet er navnet på den armen av Øresund som løper gjennom København – mellom Sjælland og Amager. Å (Tranøy). Å er ei bygd og en grunnkrets i Tranøy kommune på Sør-Senja i Troms. Bygda ligger 7,5 kilometer vest for Stonglandseidet, ved veikrysset der fylkesvei 224 mot Rødsand svinger av fra fylkesvei 221, veien mellom Stonglandseidet og Skrolsvik. Å har tidligere hatt egen barnehage, skole og dagligvarebutikker og er i dag, sammen med kirke, bank og eldresenter å finne på Stonglandseidet. Skrolsvik, som ligger 12,5 km mot vest, har hurtigbåtforbindelse med Harstad. Å har postadresse 9392 Stonglandseidet. Å grunnkrets. Grunnkretsen Å omfatter, i tillegg til Å også bygdene Frovåghamn, Dragøy og Olaheimen. Å tilhører Delområde Stonglandet, og grenser i vest til Buvik, i nord til Rødsand, i øst til Eidet og over Eidepollen i sør til Stonglandet grunnkrets. Areal: 33,92 km². Grønlands Lufthavnsvæsen. Grønlands Lufthavnsvæsen (grønlandsk: Mittarfeqarfiit) er den virksomheten som driver lufthavnsvirksomheten på Grønland. Selskapet tilsvarer dermed Avinor i Norge. Virksomheten har sitt hovedkontor i Nuuk på Grønland. Per 2009 driver de 60 plasser med trafikk, hvorav 13 lufthavner, 6 heliporter og 41 helistop. I 2003 drev de 59 plasser med trafikk, fordelt på 12 lufthavner, 5 heliporter og 42 helistop. I 2009 har Grønlands Lufthavnsvæsen 400 ansatte. I tillegg til lufthavnene driver virksomheten også lufthavnshotellene i Narsarsuaq og Kangerlussuaq. Indre By (København). Indre By er en administrativ bydel i København, med innbyggere pr. 1. januar 2011. Indre By utgjør den historiske kjernen av København, og strekker seg ut til Søerne (Sortedams Sø, Peblinge Sø og Skt. Jørgens Sø). Christianshavn på østsida av Havneløbet hører også med til Indre By. Norsk yorkshire. Norsk yorkshire (Y) er en griserase som opprinnelig stammer i fra Storbritannia og som internasjonalt er kjent som stor hvit gris (Large White). Den er helhvit og minner om mye om norsk landsvin, men den skiler seg fra denne gjennom blant annet å ha stående ører. Norsk yorkshire har blitt raffinert som rase av Norsvin og inngår som en viktig bestanddel i en rekke blandinger, blant annet såkalt noroc (edelgris) og norhybrid. Rasen er først om fremst kjent for sine utmerkede egenskaper som forelder. I slaktegrisproduksjon brukes det derfor helst blandinger der purker inngår, ofte i en blanding med norsk landsvin. Som sådan ble denne rasen skapt omkring år 1900. Den er en blanding av opprinnelig norsk svin og britisk yorkshiregris. På 1950-tallet ble også svensk og finsk yorkshire krysset inn. Likeledes ble det krysset inn svensk yorkshire i 1985. Norsk yorkshire regnes i dag som en utrydningstruet griserase. I 1995 fantes det kun 325 avlsgriser igjen i Norge, hvorav et overveidende flertall var purker. Antallet råner var 25 dyr, men i tillegg fantes sæd fra omkring 75 dyr. Nordby stasjon. Nordby stasjon er en holdeplass på Hovedbanen på Jessheim, åpnet 1932. Holdeplassen ligger på Hovedbanens kilometer 46,10 fra Oslo S. og krysser Nordbyveien på Jessheim. Nordby holdeplass har et leskur og tre parkeringsplasser til bil og sykkelstativ. Det er trappetrinn opp til plattformen. Buvik (Tranøy). Buvik (Buvika) er ei lita bygd på Sør-Senja i Troms fylke. Bygda tilhører Tranøy kommune og ligger langs fylkesvei 221, midt mellom Å og Skrolsvik, og ca. 14 km vest for Stonglandseidet. Bygda har i underkant av 30 innbyggere og er dermed et av de minste bebodde stedene på Senja. Buvik har postadresse 9392 Stonglandseidet. Stonglandseidet har skole, bank, dagligvarebutikker og andre sentrumsfunksjoner. Buvik grunnkrets. Buvik er dessuten en grunnkrets i Delområdet Stonglandet. De aller fleste av grunnkretsens innbyggerne bor i selve bygda Buvik, men Buvik grunnkrets omfatter også gårdene Lonkan og Skjærvik, i tillegg til øya Lemmingvær. Areal: 14,79 km². Buvik grenser i vest til Mellemvik, i nord til Rødsand og i øst til Å. Drar man sørover med båt kommer man til Bjarkøy kommune i Sør-Troms. Det leoninske dynasti. Det leoninske dynastiet besto av fem ulike keisere i Østromerriket. Therese Bertheau. Therese Bertheau (født 1861, død 1936) var en norsk fjellpionér. Hun var aktiv som fjellklatrer fra 1884 til 1910, og besteg over 30 fjelltopper, mange av dem som første kvinne. Bertheau ble etterhvert en meget habil klatrer, og hun deltok på ekspedisjoner med de beste norske og engelske klatrerne, som William Cecil Slingsby og Fredrik Arentz. Oppvekst. Therese Bertheau var datter av trelasthandler Hermann Bertheau (1800–1864), født i Hamburg i Tyskland, og Borghild, eller Hilda, Bertheau (1820–1897) født Resch. Hun var Hermann Bertheaus andre ekteskap, inngått i 1856. Fra sitt første ekteskap hadde han fem døtre og én sønn, og i det andre fikk han tre døtre til. Den første, Borghild, døde bare to år gammel. Karen Elisabeth ble født i 1859, og yngstedatteren Therese ble født i Skjeberg i 1861. Hun tok den såkalte "guvernanteeksamen" ved Nissens Pigeskole i 1879, og fikk jobb som språklærer ved samme skole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som "en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid". I 1875 bodde hun sammen med sin mor som losjerende hos Marcellus Adolph Nissen i Nordal Bruns gate. I 1900 bodde hun sammen med sin ett år eldre søster, Karen Elisabeth, i Hjelms gate i Kristiania. Første kvinne i fjellet. Bertheau fikk sin første tur i Jotunheimen i 1884. Interessen for klatring ble vakt ved en tilfeldighet året etter, da hun kom til Eidsbugarden og ble invitert til å bli med en engelsk klatrer. Sammen med ham besteg hun Urdanostind, og gløden var tent. To dager senere var hun på Galdhøpiggen, og senere på Knutsholstinden. I 1893 skulle Store Skagastølstind bestiges, men på grunn av dårlig vær måtte hun gi opp. Men i 1894 lyktes det, og Therese Bertheau ble første kvinne på Storen. Sammen med Andreas Saxegaard, Antoinette Kamstrup, I. Aarestrup og Torstein Røine gikk hun fra Skogadalsbøen. Alle uten Antoinette kom til toppen via Vigdals sva. Antoinette måtte vente på hytta på Bandet, fordi hun hadde lovt sine foreldre ikke å bestige Storen. Dagen etter kom andre kvinne på Storen, Fanny Paulsen, og to dager senere Evelyn Watson. Noen dager senere kom Bertheau til topps på Gjertvasstind og Styggedalstind. Samme år var hun også med på førstebestigningen av Midtre Torfinnstind, med det samme følget som på Storen nntatt Aarestrup. Den 5. august 1896 kom førstebestigningen av Austre Holåtinden med Fredrik Arentz og Torgeir Sulheim. Arentz ville egentlig kalle den Therestind, men syntes det ble for langt, og kalte den i stedet Tussetind, etter sin turkamerat. Dagen etter var de også de første som kom opp på Hestbrepiggen. Det var nå 24 år og syv dager siden jeg hadde den store lykke å gjennomføre førstebestigningen, og det gledet meg inderlig å bli ledsaget av Therese Bertheau, den første kvinne på Storen i 1894. Tro meg, hun er den fødte klatrer, og hun elsker sitt fedrelands fjell slik hun rettelig bør, og i den formuleringen legger jeg svært meget. Etter bestigningen av Storen, fortsatte de over Vetle og Midtre Skagastølstind, og forserte vanskelige passasjer som Halls hammer og V-skaret på veien. Ekspedisjonen, med både den mannlige og kvinnelige førstebestiger av Storen, ble omtalt både i norsk og engelsk presse. I 1902 ble hun valgt inn som første kvinne i Den Norske Turistforenings styre, og i 1909 ble hun innbudt medlem i Norsk Tindeklub, som ikke var åpen for kvinner. Fordommer og klær. Fjeldet viser jo en merkelig innflytelse på alle som elsker det tilgavns. Alle tindebestigere jeg har truffet på har utmerket sig ved høflighet og hensynsfullhet og hjelpsomhet. Jeg kjenner virkelig ikke en eneste undtagelse, et hyggelig folkeferd er tindebestigerne. Mye oppmerksomhet ble ofret på de kvinnelige fjellturistenes påkledning. Vanlig bekledning for kvinner på den tiden var fotside, forholdsvis trange skjørt, upraktisk til fjellvandring og enda verre til klatring. Bertheau løste problemet ved å bruke bukser under skjørtet. Når klatringen begynte, tok hun ganske enkelt av seg skjørtet, til stor forbløffelse for turkameratene. Jeg kan ikke sige, at der staar nogen Rædsel af den Tanke. (...) Men jeg vilde gjerne dø i Nærheden af Fjeldene, saa jeg kunde se dem. Vesterbro/Kongens Enghave. Vesterbro/Kongens Enghave er en av København kommunes ti administrative bydeler, danna ved en sammenslåing av de tradisjonelle bydelene Vesterbro og Kongens Enghave. Bydelen ligger sørvest for bysentrum, og avgrenses mot øst av Havneløbet. Grensa mot Indre By går ved Hovedbanegården, og i nord grenser bydelen mot Frederiksberg kommune. Mot vest går grensa mot bydelen Valby ved Vestre Kirkegård og Valbyparken. Den sørligste delen av Vesterbro/Kongens Enghave kalles Sydhavnen. Pr. 1.1.2011 var bydelens innbyggertall. Innvandrerbefolkningen utgjør 20% av hele folkemengden; 2/3 av denne med ikke-vestlig bakgrunn. Lutz Dombrowski. Lutz Dombrowski (født 25. juni 1959 i Zwickau) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Dombrowski var den beste lengdehopperen i DDR. Etter at han vant Europacupfinalen allerede i 1979, vant han året etter gullmedaljen under OL 1980 i Moskva, i fraværet av de amerikanske utøverne, som boikottet lekene. Han ble også europamester i 1982. Han er fremdeles innehaver av den tyske rekorden, med vinnerspranget fra Moskva-OL (8,54). Marcus Manilius. Marcus Manilius, levde 100-tallet e.Kr., var en romersk poet og astrolog som skrev diktet "Astronomica" bestående av fem bøker om astrologi og astronomi. Forfatteren er hverken sitert eller nevnt av noen skribent i antikken. Selv navnet hans er det knyttet usikkerhet til, men det var sannsynligvis Marcus Manilius. I de tidligste bøkene er forfatteren anonym, senere nevnt som «Manilius», «Manlius», eller «Mallius». Diktene i seg selv antyder at dikteren levde under Augustus eller dennes stesønn Tiberius, og at han var en borger av og bodde i Roma. I henhold til Richard Bentley var han en asiatisk greker, og i henhold til F. Jacob en afrikaner. Hans verk er preget av stor kunnskap, han studert sitt emne hos de beste forfatterne, og det representerer de mest avanserte synspunkter til oldtidens astronomi (eller heller astrologi). Manilius imiterer ofte Lucretius som han minner om i oppriktighet og originalitet og i den kraftfullhet og liv som han gir sitt emnes ellers så tørr bein. Selv om hans språkbehandling og stil har noen eiendommeligheter er den metrisk korrekt. Julius Firmicus Maternus, som skrev på tiden til Konstantin den store, begynnelsen av 300-tallet, framviste mange likheter med Manilius’ verk at han må enten ha benyttet seg av ham eller fulgt noen verker som også Manilius fulgte. Som Firmicus sier er det knapt en romer unntatt «Cæsar (og da mener han sannsynligvis Germanicus Caesar heller enn Julius Cæsar), Cicero og Fronto» som har behandlet emnet, og det er da sannynlig at han ikke kjente til verket til Manilius. Hendelser referert i diktet er blant annet det store nederlaget til Publius Quinctilius Varus ved germaneren Arminius i slaget ved Teutoburgerskogen hvor tre romerske legioner ble utslettet (år 9 e.Kr.). Den femte boken ble ikke skrevet før under regimet til Tiberius, verket synes å være ufullstendig, og ble sannsynligvis aldri publisert ettersom det ikke nevnes av noen skribent i antikken. De astrologiske systemer av hus, forbindelsen av menneskelige anliggender med zodiakens kretsløp, har blitt utviklet i løpet av århundrer, men de får deres første skriftlige opptreden i Astronomicon. Den tidligste daterte overlevende horoskop som bruker hus i dens fortolkning er noe tidligere, ca 20 f.Kr. Grekeren Klaudios Ptolemaios (ca 130 – 170 e.Kr.), far til den klassiske astrologi, ignorerer bortimot fullstendig bruken av hus («Templa» som Manlius kaller dem) i sin astrologiske tekst, "Tetrabiblos". Det ble gjort to manuskripter av "Astronomicon" på 900-tallet og 1000-tallet som lå skjult i klostrene, ett ved Gembloux i Brabant (i dag i Brussel) og et annet som til slutt blir oppbevart i biblioteket i Leipzig. Den ukjente teksten ble gjenoppdaget av humanisten Poggio Bracciolini et sted ikke langt unna Konstanz helt sør i Tyskland under en pause i kirkerådet i Konstanz som han deltok i 1416 eller året etter. "Editio princeps" av "Astronomicon" ble forberedt av astronomen Regiomontanus fra svært fragmenterte manuskripter og utgitt i Nürnberg rundt 1473. Teksten ble kritisk redigert av Joseph Justus Scaliger som utga sin utgave i Paris i 1579 og en ny utgave, satt sammen fra bedre manuskripter i Leiden i vestlige Nederland i 1600. En meget forbedret utgave ble utgitt av Richard Bentley i 1739. A. E. Housmans utgave, utgitt i fem bind fra 1903 til 1930, er betraktet som den autoritative utgaven, skjønt noen mener at G. P. Goulds utgave for Loeb Classical Library (Harvard, 1977) er mindre avskrekkende. En engelsk oversettelse med rimende verspar ved Thomas Creech ble utgitt i 1697. Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR. Liste over formenn av kommunistpartiet i den Russiske SFSR er en liste over formenn av kommunistpartiets formenn i den Russiske SFSR fra 1922 til 1991. Partiets «ledende rolle» som styrende organ ble opphevet av Mikhail Gorbatsjov den 13. mars 1990. Eli Landsem. Eli Landsem (født 22. mars 1962) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hun er landslagtrener for Norges kvinnelandslag i fotball. Landsem spilte for Orkdal, Troll og Asker i sin aktive karriere. Hun ble cupmester med Asker i 1990 og 1991. Begge gangene scoret hun ett av Askers mål i finalen. Hun ble også seriemester med Asker i 1989 og 1991. Hun debuterte for det norske landslaget som 17-åring i 1979. Hun spilte totalt 15 landskamper og scoret 1 landslagsmål. Etter sin aktive karriere har hun vært trener for Asker, Lørenskog, Rælingen herrer (3. divisjon), Rindals-Troll og danske Fortuna Hjørring. Hun trente Asker til seriegull i 1998 og 1999 og cupmesterskap i 2000. Etter å ha vært trener for Fortuna Hjørring i to år, overtok hun igjen som trener for Asker i desember 2005. Hun er også trener på Wang Toppidrettsgymnas. I september 2009 overtok hun etter Bjarne Berntsen som landslagtrener. Rikers Island. Rikers Island er en øy i East River mellom Queens og The Bronx, New York, USA. Øya er oppkalt etter Abraham Rycken, en nederlandsk nybygger som flyttet til Long Island i 1638 og hvis etterkommere eide Rikers Island frem til 1884, da den ble solgt til kommunen for 180 000 dollar. I 1932 åpnet kommunen et fengsel på Rikers Island, og idag består øyas befolkning utelukkende av straff- og varetektsfanger, samt ansatte i fengselsetaten, til sammen vel 20 000. Straffekolonien omfatter idag 10 fengsler, et bakeri, et hovedvaskeri, en skredderforretning, et trykkeri, flere skoler, sykestuer, verksteder, kapeller, treningssentre, matbutikker, frisørsalonger og et kraftverk. Den eneste forbindelsen til øya er over en 1,3 kilometer lang trefelts bro, Francis R. Buono Memorial Bridge, som åpnet i 1966. Greg Bell. Gregory Curtis Bell (født 7. november 1930 i Terre Haute, Indiana) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1956 i Melbourne vant Bell gull i lengdehopp med olympisk rekord på 7,83 m. Han vant 15 cm foran landsmannen John Bennett på sølvplass. Equus (skuespill). "Equus" er et skuespill av den britiske dramatikeren og forfatteren Peter Shaffer. Stykket hadde premiere i London i 1973. "Equus" (uttales "e'kvus") er det latinske ordet for hest. Om stykket. Stykket handler om en psykisk syk gutt, Alan Strang, som har stukket ut øynene på seks hester på et ridesenter i New Hampshire i England. Den overarbeidede psykiateren Martin Dysart får i oppgave å behandle gutten. Dysart prøver å finne årsakene til hvorfor gutten har gjort denne forferdelige handlingen, og guttens opplevelser blir iscenesatt mens psykiateren står på siden og ser på, så å si. Psykiateren prøver å behandle gutten, samtidig som han kjemper med å finne mening i sin egen tilværelse. Han blir etterhvert svært selvkritisk. Andre viktig temaer i stykket er religiøsitet, noe som kommer til uttrykk ved guttens nærmest religiøse forhold til hester og referansene til offerritualer i antikkens Hellas. Hestene i stykket blir spilt av skuespillere i hestekostymer. Filmatisering. "Equus" ble filmatisert i 1977 med Richard Burton og Peter Firth i rollene som psykiateren og unggutten. Regien var ved Sidney Lumet. New York City Department of Correction. New York City Department of Correction er New Yorks kommunale kriminalomsorgsetat og har til enhver tid mellom 13 000 og 18 000 innsatte. Etaten driver en rekke fengsler og arresthus på Rikers Island, samt bydelsfenglser i Brooklyn, The Bronx, Manhattan og Queens. I tillegg har etaten ansvar for forvaringsavdelinger ved kommunens og delstatens domstoler i New York, og fengselsavdelinger ved Elmhurst General Hospital og Bellevue Hospital. Etaten har 9 500 uniformerte tjenestemenn og 1 400 sivilt tilsatte. 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 21. september, og endte med Fyllingen – Viking 2 24. september 2007. Bang & Olufsen. Bang & Olufsen (B&O) er en dansk produsent av eksklusiv hjemmeelektronikk, som fjernsynsapparater, stereoanlegg og telefoner. Selskapet er notert på Københavns Fondsbørs. Historie. Selskapet ble etablert i 1925 av Peter Bang og Svend Olufsen, og produserte til å begynne med ladere til batteridrevne radioapparater. Julen 1938 ble "Beolit 39" lansert og var det første radioapparatet som var laget av bakelitt. Beolit 39 var formgitt av Peter Bang og var det første produktet til Bang & Olufsen med produktnavn som starter med "beo". På 1960- og 1970-tallet stod hovedsakelig Jacob Jensen for produktdesignen. Siden begynnelsen på 1980-tallet har David Lewis vært sjefsdesigner. Bang & Olufsen er kjent for sin vekt på design og flere av selskapets produkter finnes i den permanente utstillingen til Museum of Modern Art (MoMA) i New York, blant annet platespilleren "Beogram 6000" fra 1974 og mikrofonen "Beomic 2000" fra 1969. Dag Solheim. Dag Bernhard Solheim (født 13. september 1958) er en norsk programleder og reporter. Han startet sin tv-karriere i TV 2 før han meldte overgang til Canal+, der han var sportssjef og programleder for Premier League-sendingene frem til mai 2010. I tillegg til jobben i Canal+, jobber Solheim for Fredrikstad Fotballklubbs egen tv-kanal. Han arbeider også frilans som foredragsholder og konferansier. Basiliskos. Basiliskos (gresk: Βασιλίσκος, "Basiliskos"; latin: "Flavius Basiliscus", død 476/477) var østromersk (bysantinsk) keiser fra 475 til 476. Han var et medlem av Det leoninske dynasti (Huset Leo) og kom til makten da keiser Zenon hadde blitt tvunget ut av Konstantinopel ved et opprør. Basiliskos var bror av keiserinne Aelia Verina, hustru av keiser Leo I (457–474). Han forhold til keiseren gjorde det mulig for ham å skaffe seg en militær karriere som, etter mindre innledende suksess, ble avsluttet i 468 da han ledet den katastrofale bysantinske invasjonen av vandalenes land i Nord-Afrika, en av de største militære operasjoner i senantikken. Basiliskos greide å ta makten i 475 ved å utnytte den manglende folkelige populariteten til keiser Zenon, en «barbar» som etterfulgte keiser Leo I, og en sammensvergelse som var ledet av Verina som hadde tvunget Zenon til å flykte fra Konstantinopel. I løpet av Basiliskos' korte styre greide han gjøre kirken til sin fiende, og samtidig folket i Konstantinopel, ved å fremme monofysittisk kristologi og ikke den lære som var blitt godkjent ved konsilet i Kalkedon. Hans politikk med sikre seg makten ved å utnevne lojale menn i nøkkelroller skaffet ham mange fiender i keiserhoffet, blant annet hans søster Verina. Da Zenon forsøkte å ta tronen tilbake fant han bortimot ingen motstand og kunne reise i triumf inn i Konstantinopels gater. Der tok han Basiliskos og hans familie til fange, og fikk dem siden tatt av dage. Kampen mellom Basiliskos og Zenon hindret antagelig at Østromerriket kunne hindre at Vestromerriket kollapset, noe som skjedde tidlig i september 476. Da høvdingen til herulene, Odovakar, avsatte den vestlige keiseren Romulus Augustus, sendte deretter de keiserlige "regala" til Konstantinopel hadde Zenon akkurat fått makten og tronen tilbake, og han kunne bare utpeke Odovakar til "dux" av Italia, således ble Vestromerriket avsluttet. Winx Club. Winx Club er en italiensk animert TV-serie, skapt av Iginio Straffi og produsert av Rainbow S.p.A. Serien er rettet mot barn mellom fem og tolv, og har sørget for en internasjonal franchise av leker, bøker, klær, DVDer samt en CGI spillefilm. Sesong 1. Bloom, en helt vanlig jente fra Jorda, lever et helt normalt liv inntil hun møter feen Stella, prinsessen av Solaria, som er i trøbbel. Da Bloom styrter til for å hjelpe Stella, oppdager hun at også hun har magiske krefter. Stella overtaler Bloom til å bli med henne til Alfea, den beste feskolen i universet. I Alfea møter Bloom og Stella nye venner og romkamerater: Musa, Tecna og Flora, og sammen danner de Winx Club. Senere i serien møter de og blir venner med spesialistene fra Røde Fontene: Brandon, Riven, Timmy og Sky. Spesialistene blir også deres kjærlighetsinteresser. Jentene i Winx møter også hekse-trioen som blir deres fiender: Icy, Darcy og Stormy. De tre er hekser fra Skytårnet, en hekseskole tilsvarende Alfea, og er på jakt etter Dragens Flamme, som visstnok skal være skjult i Stella's magiske ring (septer). Deres hensynsløse forfølgelse av ringen leder til mange møter og kamper med Winx. Bloom begynner også å finne ut av hemmelighetene om hennes planet, foreldre og krefter. Sesong 2. Etter sommerferien er Winx Club tilbake i Alfea, klare til å begynne sitt andre år. De møter en ny fe, Layla, som ber om deres hjelp til å redde hennes småalve-venner som blir holdt som gisler av Lord Darkar. Lord Darkar ønsker å finne ut hvor Småalvebyen er for å stjele de fire Codex-delene (en del i Småalvebyen, en i Røde Fontene, en i Skytårnet og en i Alfea), som åpner porten til riket Realix, hvor den Ultimate Kraften kan bli funnet. Lord Darkar er faktisk Skyggeføniksen som ønsker å ta kontrollen over den Magiske Dimensjonen. Da han dukker opp i det magiske rekreasjonsfengselet hvor Trix blir holdt fanget i håp om at de kan endre seg, blir heksene med ham. I mellomtider lærer Winx om transformasjonen Charmix. En ny lærer, Avalon, har dukket opp på Alfea, som etterhvert planter et skyggevirus i Bloom's rene hjerte, forvandler henne til Mørke Bloom og sender henne etterhvert til herren sin, Lord Darkar. I løpet av episode 24 gjør Lord Darkar Bloom til en av sine tjenere, og bruker henne til å åpne portalen til dimensjonen Realix. Småalvene holder porten åpnet med fire ekstra Codex-deler, og lar Winx og Spesialistene passere gjennom den for å redde Bloom. Da det ser ut til at det ikke er noe håp igjen, forteller Sky, Bloom hva han føler for henne, og det bringer den sanne Bloom tilbake. Hun bruker sin helbredende kraft til å helbrede segselv og sine skadde venner og sammen drar de tilbake til Alfea for å feste. Sesong 3. Forvist til Omega dimensjonen, klarer Trix å slippe ut av iskapslene de blir holdt fanget i, og flykter fra isfengselet sammen med Valtor, en trollmann som er delvis ansvarlig for ødeleggelsen av Bloom's planet, Domino. Trix og Valtor samarbeider og planlegger å invadere flere områder i den Magiske Dimensjonen og tar hevn over dem som fengslet dem ved å stjele forskjellige magiske skatter i hvert rike. Winx begynner deres tredje år på Alfea og læerer om de unike Enchantix-transformasjonene, som en kan få ved å ofre seg selv for noen fra sin egen verden. Men Blooms hjemplanet Domino, er ødelagt og Bloom vil da ikke klare å få sine Enchantix-krefter, men det skal ikke stoppe henne i å slå Valtor. Sesong 4 "Biliwinx". Winx kommer tilbake til Alfea, denne gangen som lærere. Senere legger de ut på en ferd til Jorden, i håp om å finne Jordens siste fe, og prøve å få mennesker til å tro på magi, slik at de kan få Believix. Believix er den fjerde sesong's nye transformasjon, der vingene er kraftigere og mer nyttige. Forvandlingen har tre par ekstravinger: Speedix (hastighetsvinger), Zoomix (teleportasjonsvinger)og Tracix (visuelle hjelpemidler). Når en fe får Believix, får hun muligheten til å få mennesker til å tro på magi. Fiendene i denne sesongen er Trollmennene av den Sorte Sirkel (fejegerne). Trollmenne trenger Roxy, Jorden siste fe, for å få sin fulle kraft. Men på et tidspunkt blir den Hvite Sirkelen målet deres, og Roxy blir skjøvet mer bakover i serien. Roxy trodde ikke på feer inntil Winx Club inntok Gardenia, og nærmest presset på henne en magisk verden. Etter hvert får også hun Believix, under kampen mot Anagan der hunden hennes, Artu, blir skadet. Det er også to nye tilleggstransformasjoner i den fjerde sesongen. Først er det Sophiex, en slags Believix-Charmix, slik Charmix var en oppgradering fra vanlig Winx-form. Sophiex har kraften til å hjelpe miljøet, og denne forvandlingen ble gitt til Winx av The Eternal Fairies. Så er det Lovix, en oppgradering til som brukes i kaldere klima. «Lybska Svan». «Lybska Svan» (Svanen fra Lübeck) var Gustav Vasas flaggskip og det første storskipet i den svenske krigsflåten. Den 7. juni 1522 som regnes som den svenske flåtens fødselsdag, så en flåte på ti skip med 750 leieknekter ombord kom til Slätbaken havnestedet utenfor Söderköping. Hansabyen Lübeck sendt denne flåten som en hjelpekspedisjon til de svenske opprørerne ledet av Gustav Vasa og gikk dessuten med å selge skipene til svenskene etter ankomsten. De fleste skipene var klinkbygde holker og barker av mindre størrelse, men det eneste skipet som er navngitt, formodentlig er en karavell (begrep på storskip eller skip som var kravellbygd i 1500-tallet) kostet opptil tre ganger så mye som de andre som kostet mellom 2 400 og 3 400 lybske mark for hvert skip. «Lybska Svanen» skal ha hatt en besetning på 500 mann. Med «Lybska Svanen» som flaggskipet for den svenske flåten seilte Gustav Vasa sammen med en lybske ekspedisjonsavdeling på åtte skip og et mindre tall farkoster fra Stralsund til skjærgården utenfor Stockholm der en dansk flåte bevoktet sjøvegen til den beleirede byen. Den danske flåten som skulle motta en forsyningsflåte fra Finland ble overfalt og slått vekk i en sjøstrid på Koggdjupet 31. oktober 1522. En dansk flåte på syv storskip ledet av Søren Norby ble stoppet av svenskene og tyskerne i november, dermed avgjorde skjebnen for byen Stockholm som overgav seg til Gustav Vasa den 17. juni 1523. I 1524 hadde en dansk borgerkrig brutt ut etter Christian II ble avsatt av det danske aristokratiet. Svenskene som hadde befridd deres land og fått deres egne konge så på den dramatiske situasjonen med uro fordi den danske admiralen Søren Norby som beholdt kontroll over Gotland fremdeles støttet den tidlige danskekongen. Gotland ble Norbys viktigste base i hans krig mot de danske adelige, de hanseatiske byene og sist svenskene med en skruppelløs kaperkrigføring på Østersjøen. I mai 1524 seilte den svenske flåten fra Kalmar med 2 500 mann ombord mot Gotland som ble åsted for en mindre konflikt om herredømmet over sjøen utenfor Visby og beleiringen av den samme byen. Norby overlistet Vasa med et diplomatisk kupp, ved å akseptere en avtale om å oppgi Gotland til den nye danskekongen og dro vekk i sikkerheten over til Blekinge mistet Vasa muligheten for å innlemme øya i Sverige. Norby på nytt startet stridighetene og tok kontroll over Kalmar som Gustav Vasa i 1525 måtte beleiret og inntok etter harde kamper. Under disse operasjonene opplevde svenskene flere forlis utenfor Gotland og Öland. Men storskipet «Lybska Svan»s skjebne er ikke sikkert, fordi etter en beretning måtte svenskene forlot skipet som sank fordi det hadde vært i dårlig forfatning. Etter en andre beretning forliset storskipet utenfor Öland, men hele mannskapet med unntak av en mann som forsvant ble reddet. Antakelig hendt det i 1524 eller 1525. Vraket etter «Lybska Svan» er funnet av Anders Franzén i nyere tid utenfor Öland. Richard Burton. Richard Burton (født Richard Walter Jenkins 10. november 1925, død 5. august 1984) var en walisisk skuespiller. Biografi. Som ung skuespiller slo han gjennom som en eminent Shakespeare-tolker, blant annet i rollen som "Hamlet". Som filmskuespiller spilte han blant annet erkebiskop Thomas Becket i filmen "Becket" (1964),der Peter O'Toole spilte rollen som Henrik II av England. De ble begge nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle, men prisen gikk til Rex Harrison for rollen som professor Higgings i "My Fair Lady". Privatlivet hans var preget av forholdet til skuespillerinnen Elizabeth Taylor, som han var gift med to ganger. De møttes under innspillingen av "Cleopatra", og forlot begge sine respektive ektefeller for å gifte seg med hverandre. Det var barn i begge ekteskap, og forholdet ble samtidens store sositetsskandale. Ekteskapet ble meget stormfullt. I filmen "Hvem er redd for Virginia Woolf?" (1966) spilte de mot hverandre, og mange oppfattet denne filmen, om et ektepar som bryter hverandre ned, som et portrett av Burton og Taylors eget ekteskap. De ble begge nominert til Oscar for henholdsvis beste mannlige og beste kvinnelige hovedrolle, men bare Taylor fikk prisen. Burton var nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle i alt seks ganger, samt én gang for beste mannlige birolle. Han og Taylor fikk ingen felles barn, men adopterte en datter. Burton utviklet etter hvert et massivt alkoholmisbruk og døde 59 år gammel. Rolf Danneberg. Rolf Danneberg (født 1. mars 1953 i Hamburg) er en tidligere tysk friidrettsutøver som representerte Vest-Tyskland. Han vant gullmedaljen i diskos under OL 1984 i Los Angeles med 66,60 meter. Han vant OL-bronse i 1988 i Seoul. I tillegg kom han på ellevteplass i EM 1986, fjerdeplass under VM 1987 og nummer seks i EM 1990. Hans personlige rekord på 67,60 ble satt under et stevne i Berlin i mai 1987. Dette resultatet fører til at han (per 2010) ligger på åttendeplass blant tyske diskoskastere bak Jürgen Schult, Lars Riedel, Wolfgang Schmidt, Armin Lemme, Hein-Direck Neu, Alwin Wagner og Michael Möllenbeck. Lynn Davies. Lynn Davies (født 20. mai 1942 i Nantypoel, Wales) er en tidligere walisisk friidrettsutøver. Han var en av verdens beste lengdehoppere i 1960-årene. Etter at amerikaneren Ralph Boston hadde slått den 25 år gamle verdensrekorden til Jesse Owens i 1960, forbedret Boston og europamesteren Igor Ter-Ovanesian verdensrekorden ytterligere fem ganger. Dermed var disse to utøverne de største favorittene til å ta gullmedaljen under OL 1964 i Tokyo. På finaledagen regnet det i Tokyo, og ingen av favorittene hoppet opp mot sine personlige rekorder. Dermed gikk gullet til 22 år gamle Lynn Davies, som satte ny britisk rekord med gullhoppet på 8,07 m. Boston tok sølv og Ter-Ovanesian bronse. Dette var for øvrig andre gang i OL-historien at gullmedaljen i lengdehopp ikke gikk til en utøver fra USA. Forrige gang dette skjedde, var under OL 1920, da svensken William Pettersson tok gull. I årene som fulgte beviste Davies at seieren ikke var noe lykketreff. Han tok gull under EM 1966 i Budapest, og tok sølv under EM 1969 i Athen. Han vant også Samveldelekene to ganger, i 1966 og 1970. Han satte i alt seks britiske rekorder, det lengste hoppet hans, i Bern i 1968, målte 8,23 m. Loddefjord Idrettslag. Loddefjord Idrettslag (stiftet 19. januar 1961) er et idrettslag fra Laksevåg i Bergen. Laget holder til i Alvøen idrettspark, og har aktivitetsgrupper innen fotball, basketball, turn, friidrett og alpint. Fotball. Seniorlaget for herrer i fotball spiller i 4. divisjon. 12. mai 2008 møtte laget Brann i 1. runde i cupen, en kamp som endte med 4–1 tap. Loddefjords mål ble scoret av Kristian Pilskog. Seniorlaget for kvinner ligger i 2. divisjon. Elmer Niklander. Elmer Konstantin Niklander (født 19. januar 1890 i Hausjärvi, død 12. november 1942) var en finsk friidrettsutøver som fortrinnsvis konkurrerte i kulestøt og diskos. Under OL 1912 i Stockholm tok Niklander bronse i kulestøt med begge hender, og sølv i diskos med begge hender. Resultatet i disse øvelsene ble regnet ut ved at man la sammen utøvernes lengste kast med henholdsvis høyre og venstre hånd. Åtte år senere i Antwerpen vant Niklander gull i den «normale» diskosøvelsen, samt sølv i kulestøt. Alvøen idrettspark. Alvøen idrettspark er en idrettspark i Alvøen i Bergen vest, og hjemmebanen til Loddefjord Idrettslag. I parken finnes det en stor gressbane med løpebane som ble åpnet i 1992, renovert i 2007. En liten grusbane, en kunstgressbane som ble åpnet i 2003, en basketballbane, en tennisbane og en lysløype med mulighet for å gå på ski om vinteren. Parken har også andre turmuligheter, en tursti som starter i parken går videre inn i Alvøskogen og til Gullaksdalen. I idrettsparken finner en også klubbhuset til Loddefjord Idrettslag, og Alvøen Parkhus som ligger ved gressbanen. Hvert år i august arrangeres Alvøen Sommer Cup i parken, en fotballturnering for barn mellom 6 og 13 år. Igor Ter-Ovanesian. Igor Aramovitsj Ter-Ovanesian (russisk Игорь Арамович Тер-Ованесян, født 19. mai 1938 i Kiev) er en russisk friidrettsutøver av armensk herkomst, som startet for Sovjetunionen. I 1960-årene tilhørte han verdenseliten i lengdehopp. Igor Ter-Ovanesian ble i løpet av sin lange idrettslige karriere sovjetisk mester 15 ganger – 12 ganger i lengde og 3 ganger som medlem av laget på 4 x 100 m stafett. 11 ganger forbedret han den sovjetiske rekorden i lengde. Han satte én verdensrekord og en europarekord, samt sju europarekorder innendørs. Han var den første europeeren som hoppet over 8 meter. Han tok to OL-medaljer og fem medaljer fra europamesterskap, hvorav to gullmedaljer. Purpur og gull. "Purpur og gull" er en musikal som ble satt opp ved Trøndelag teater i 2004. Musikalen er skrevet av Hans Magnus Ystgaard og er basert på sanger av Åge Aleksandersen. Disse ble sunget av Bjarne Brøndbo, vokalist i trønderbandet D.D.E., mens de fire skuespillerne Harald Brenna, Helle Ottesen, Øyvind Brandtzæg og Ingrid Bergstrøm spilte ut historier til sangene samtidig. "Purpur og gull" fikk Heddaprisen i 2004 som beste oppsetning. The Question. "The Question" er en tegneserie skapt av Steve Ditko i 1967. Helten er en maskert vigilante som i sitt sivile liv jobber som undersøkende journalist. Serien var sterkt preget av Ditkos engasjement for Ayn Rands politiske og filosofiske ideer, dog i mindre grad enn hans mindre kommersielle serie Mr. A. Ditko tegnet bare en håndfull historier med "The Question" i 1967-68 for heftene Blue Beetle og "Mysterious Suspense" utgitt av Charlton Comics. I 1983 ble rettighetene til figuren kjøpt opp av forlaget DC Comics. Fra 1987 til 1990 kom "The Question" ut som eget hefte fra DC. Denny O'Neil stod for manuskriptene og Denys Cowan for tegningene. I deres hender ble seriens opprinnelige objektivistiske profil modifisert og elementer fra østlig tenkning trukket inn. I 2005 ble det utgitt en miniserie av Rick Veitch og Tommy Lee Edwards. Figuren Rorschach fra Alan Moore og Dave Gibbons' tegneserie Watchmen er basert på the Question. Ville Pörhölä. Frans Wilhelm «Ville» Pörhölä, født "Frans Wilhelm Horneman" 24. desember 1897 i Nedertorneå, død 28. november 1964 i Uleåborg) var en finsk friidrettsutøver. Han gjorde første karriere i kulestøt, og gjorde senere comeback i en annen disiplin, sleggekast. Under OL 1920 i Antwerpen deltok Pörhölä i tre øvelser. I diskos ble han nummer åtte med 38,19 m, i vektkasting ble han nummer ni med 8,85 m, men i kulestøt vant han olympisk gull. I sitt femte forsøk kastet han 14,255 m, og forbedret resultatet i siste runde til 14,81. Dermed slo han sølvvinneren, landsmannen Elmer Niklander med 75 cm. Fire år senere, under OL i Paris, kom Pörhölä på sjuende plass i kulestøt. Deretter la han opp som kulestøter. I 1929 begynte han med sleggekast, og under OL 1932 i Los Angeles tok han sølv med et kast på 52,27 m, bare slått av iren Patrick O'Callaghan, som kastet 53,92 m. Under det første europamesterskapet i 1934 i Torino deltok ikke O'Callaghan. Pörhölä vant gull i slegge med 50,34 , foran italieneren Fernando Vandelli. Kra-eidet. Kra-eidet er den smale landbrua som forbinder Malayahalvøya med Asia. Den østlige og sørlige delen av eidet tilhører Thailand, mens den nordvestlige delen tilhører Tanintharyi-distriktet i Myanmar. Vest for eidet ligger Andamanhavet, og i øst ligger Siambukten. Den smaleste delen av eidet mellom utløpet av Kra-elva og Sawibukta nær byen Chumphon er kun 44 km bredt, og har en maksimal høyde over havet på 75 meter. I middelalderen ble skip vestfra losset i Andamanhavet ved Kra-eidet og fraktet over land, hvorpå de ble losset igjen på nye skip i Siambukten for å unngå det farlige stredene Malakkastredet. Eidet er oppkalt etter byen Kra Buri i provinsen Ranong i Thailand, som ligger på vestsiden av eidets smaleste del. Det har lenge vært arbeidet med planer om en kanal over eidet. Prosjektet var tidligere mest kjent som Kra-kanalen, men kalles nå Thaikanalen. Hensikten med kanalen er å forkorte sjøveien mellom Indiahavet og øst-Asia, samt nok en gang å unngå det smale, sterkt trafikkerte og piratherjede Malakkastredet mellom Malaysia, Singapore og Indonesia. Nikolaj Sjvernik. Nikolaj Mikhailovitsj Sjvernik (russisk: Николай Михайлович Шверник; født i St. Petersburg, død 24. desember 1970 i Moskva) var en sovjetrussisk politiker. Han var sovjetisk statsoverhode som formann i Det øverste sovjets presidium fra 19. mars 1946 til 15. mars 1953, og den russiske sovjetrepublikkens president fra 4. mars 1944 til 25. juni 1946. Den virkelige makten lå likevel hos Josef Stalin som generalsekretær av kommunistpartiet. Sjvernik sluttet seg til Bolsjevikene i 1905. I 1924 ble han folkekommissær i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, og i 1925 medlem av medlem av partiets Sentralkomite. I 1927 ble han degradert og sendt til Uralfjellene som leder av den lokale partiorganisasjonen. Stalin anså ham som en lojal støtte for hurtig industrialisering og hentet ham tilbake til Moskva i 1929 som formann av Metallindustriens fagforening. Han ble medlem av kommunistpartiets organisatoriske byrå (Orgburo) og sekretariat. Han var også førstesekretær av Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger fra juli 1930 til mars 1944. Under andre verdenskrig var Sjvernik ansvarlig for å flytte sovjetiske industri øst for for Uralfjellene, i tilfelle et angrep fra den tyske Wehrmacht. I 1946 ble han formann i Det øverste sovjets presidium. Han ble medlem av Politbyrået i 1952, men ble degradert i 1953. Etter Stalins død ble hans stilling som president erstattet av Kliment Vorosjilov den 15. mars 1953. Han vendte tilbake til sitt arbeid som formann for Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger. Etter sitt arbeide i Pospelov-kommisjonen, som var grunnlaget for Nikita Khrusjtsjovs «hemmelige tale» der han fordømte stalinismen, ble han av Khrusjtsjov i 1956 anbefalt som formann av Partikontroll-komitéen. Senere ble han leder av rehabiliteringsprosessen etter ofrene for Stalins utrenskninger (Sjvernik-kommisjonen). I 1957 ble Sjvernik igjen fullt medlem av Det øverste sovjets presidium inntil sin avgang i 1966. Sly Raccoon. "Sly Raccoon" ("Sly Cooper and the Thievius Raccoonus" i USA og "Kaitou Sly Cooper" i Japan) er et plattformspill utviklet av Sucker Punch Productions og utgitt av Sony Computer Entertainment til PlayStation 2 i 2002. Spillet ble etter første oppslag utgitt i platinum versjon, altså en mer rimelig utgave, som følge av gode salgstall. Spillet har siden sin utgivelse blitt det første spillet i trilogien i "Sly Cooper"-serien, etterfulgt av ' og '. Spillet fokuserer på protagonisten Sly, en mestertyv av en annen dimensjon, og hans gjeng bestående av Bentley the Turtle og Murray the Hippo, og deres søken etter The Fiendish Five for å finne tilbake Sly sin myteomspunnede familiebok «Thievius Raccoonus». Spillet har blitt applaudert for sin bruk av cel-shading som søker å skape en film noir følelse, men har blitt kritisert for å være alt for kort. Spillmekanismer. "Sly Raccoon" er stort sett et plattformspill sett fra en tredjepersonssynsvinkel, som flittig tar i bruk stealth (snike) elementer; som beskrevet i en "Official PlayStation Magazine"-artikkel, «prøver spillet å blande «one-hit-kill arcade action» med "Splinter Cell"-sniking». Spilleren kontrollerer primært protagonisten Sly Cooper mens han beveger seg fra de forskjellige leirene, og deres sub-seksjoner, for å komme til The Fiendish Five, der man må unngå sikkerhetssystemer og alle undersåttenes søkende blikk. Sly bruker en gullfarget stokk til å ungripe sine fiender, men han kan ikke ta stort mer enn ett slag før han faller om, som gjør at spilleren blir oppfordret til å ta i bruk de mange og varierte stealth teknikkene man lærer gjennom spillet. Kontroll. For å assistere spilleren i de mange stealth teknikkene spillet har å tilby, har utvikleren satt inn noe de har valgt å kalle «thief senses» som er synbare med blå lys. Disse er lokalisert ved ting spilleren kan ta i bruk for å komme seg forbi et hinder, som for eksempel langs vegger, i taket, eller gjenstander en kan lande på toppen av. Målet er å ikke blir oppdaget av de mange sikkerhetssysemene, samt de patruljerende undersåttene. Hvis man blir oppdaget vil en alarm gå av, og spilleren blir tvunget til å gjemme seg i flere sekunder før sikkerhetsnivået senkes. Det tar ikke lang tid å lære seg å bruke kontrollen i "Sly Raccoon". Sucker Punch har viet mye tid til å gjøre de mange bevegelsene så presise som mulig, uten å gjøre de for enkle og kjedelige. Opplåsbart innhold. Hver sub-seksjon av hver leir inneholder et visst nummer av flasker, der hver har et hint som gir mening når samtlige flasker er samlet. Hvis du klarer å finne hver eneste flaske vil du, med hjelp fra Bentley, få en kode som gjør at du får åpnet en bestemt levels safe og hente ut en hel side av den myteomspunnede «Thievius Raccoonus». Disse sidene gir Sly en helt ny teknikk, enten bevegelse, stealth, eller kamp. Å bekjempe en av bossene gir også Sly nye teknikker, ofte nødvendige i senere levler. Å bekjempe fiender eller ved å ødelegge forskjellige objekter gir Sly en viss sum med mynter, som også kan bli funnet rundt om i levlene. For hver 100 mynt en samler, får Sly en ekstra hestesko som gjør det mulig å tåle ekstra slag eller få ett ekstra liv om man dør. Man kan returnere til hver level man har spilt om ønsker det for å få noen ekstra mynter, eller søke etter de hemmelige teknikkene. Når en level er spilt igjennom og en har samlet på hver levels hint og teknikk, kan man forsøke seg på «Master Sprint». Her er det om å gjøre å løpe gjennom en level på en gitt tid, og spilleren får muligheten til å få tilgang på det artistiske kunstarbeidet bak spillet. Handling. "Sly Raccoon" er satt til en verden bestående av antropomorfe skapninger i året 1997. Spillet forteller gjennom bruk av cutscenes bakgrunnen til til Sly Cooper, en vaskebjørn som stammer fra en lang linje mestertyver. Uventet blir slekten tynnet ut når en gjeng kjent som The Fiendish Five, ledet av Clockwerk, en ugle med et sterk hat mot Cooper slekten, dreper Sly's far mens Sly selv kun er en liten gutt. Gjengen stjeler «Thievius Raccoonus», en bok som inneholder skildringer av reiser og teknikker som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon i Cooper familien. «Thievius Raccoonus» blir delt i fem deler til hvert av medlemmene i The Fiendish Five og forsvinner til hver av dem sin egenartede leir, på forskjellige steder rundt om i verden. Sly bl tatt til et barnehjem der han blir god venn med den intelligente Bentley the Turtle, og den sterke og humørrike Murray the Hippo. Sly og hans venner forlater etterhvert barnehjemmet og danner Sly's gjeng, der de utfører spektakulære ran som mange hadde sett seg umulig. Etter flere vellykkede ran tiltrekker gjengen Carmelita Fox fra Interpol sin oppmerksomhet, som setter seg som mål å fange Sly og hans venner. Sly på sin side forelsker seg fort i kvinnen som ønsker ham fanget. Spillet starter her med at Sly stjeler informasjon fra Carmelita's kontor, som gjør det mulig å lokalisere samtlige av medlemmene i The Fiendish Five. Sly bestemmer seg for å skaffe den fortapte «Thievius Raccoonus» tilbake og klarer å bekjempe fire av de fem som har sin del av boken, med hjelp fra sine to gode venner. Gjengen klarer med denne informasjonen å finne fram til Clockwerk's leir, mens de hele hele tiden blir jaget av den mer og mer rasende Carmelita. Etter å ha sabotert deler av Clockwerk's fort, ved å bruke Bentley og Murray's meget spesielle egenskaper, klarer Sly å sette en endelig stopper for Clockwerk's storhetstid. Etter utallige år i onde makters hender får Sly endelig den siste delen av «Thievius Raccoonus», men han blir fort fanget av Carmelita. Slik kun en mestertyv kan rømmer Sly etter kort tid, og gjengen kan igjen planlegge de mest utrolige ran. Utvikling. Brian Flemming i Sucker Punch kalte spillet sin meget særegne stil for «Toon-shading», ved å sammenligne den detaljerte bakgrunnen med cel-shading opp mot det animerte filmer har å tilby. I et intervju med Sucker Punch sitt utviklerteam ble det sagt at de valgte å lage "Sly Raccoon" fordi «vi ville at Sly og hans verden skulle få et illustrert preg, men at det fortsatt skulle være et steg unna en flat grafisk stil». For å få spillet til å kjøre feilfritt, satte selskapet minst en person til å kun fokusere på at dette skulle bli mulig. Det artistiske teamet gikk gjennom hundrevis av bilder for å skape den verdenen de hadde i tankene. Selve karakterene i spillet gikk også gjennom flere faser, bortimot seks til åtte før designet var ferdiggjort. Mottakelse. "Sly Raccoon" ble generelt sett godt mottatt av spillanmeldere verden over. Flesteparten applauderte spillets særegne stil, samt de enkle og presise kontrollene. Foruten dette ble det nevnt at spillet klarte å tiltrekke unge som gamle på en elegant måte. Kritikken rettet mot spillet var for det meste lengden, som mange mente var alt for kort. GameSpot kommenterte at spillet sluttet der man nettopp hadde satt seg inn i handlingen. Brian Flemming, en av Sucker Punch sine utviklere, valgte å stå imot kritikken av spillets lengde og mente at det hemmelige innholdet og alle gjenstandene man kan samle på gjorde opp for den korte handlingen. Noen kritikere mente at spillet var for enkelt. "Sly Raccoon" hadde ikke veldig høye salgstall, da to store PlayStation 2-plattformspill som ble utgitt på rundt samme tidspunkt, "Ratchet & Clank" og ', stjal mye av oppmerksomheten fra spillet. Dette forhindret ikke spillet i å selge rundt 400,000 kopier på rundt et år, samt å bli føyet inn i rekken av platinum spill. GameSpy rangerte "Sly Raccoon" som nummer fire på listen over de mest undervurderte spillene noensinne i 2003. Spillet har senere fått to oppfølgere ' og '. "Sly Raccoon" vant prisen for «beste nye figur» og ble nominert for «Excellence in Visual Arts» i 2003 av Game Developer's Conference for året 2002. Football Manager 2005. "Football Manager 2005" er det første spillet i spillserien "Football Manager". Det ble utviklet av Sports Interactive, og sluppet den 5. november 2004 i samarbeid med Sega. Den 12. februar 2004, etter at Sports Interactive hadde skilt lag med sin tidligere utgivelsespartner Eidos (som sammen hadde skapt den svært populære spillserien Championship Manager), ble det bestemt at Sports Interactive skulle utgi sine spill under navnet Football Manager, mens Championship Manager-serien ville fortsette, dog uten noen relasjoner til Sports Interactive. Mest kjent under navnet «FM 2005» konkurrerte det med Eidos's sterkt forsinkede Championship Manager 5, utviklet av Beautiful Game Studios. Football Manager 2005 kunne skilte med et oppdatert brukersnitt, en forfinet kampmotor, oppdatert database og -konkurranseregler, før- og etter kampen-informasjon, nyheter angående landslagsspillere, cupsammendrag, trenerrapporter på spillerstallen, et jobbsenter for støtteapparatet, mulighet for gjensidig avbrytelse av kontrakter, forbedringer hva gjelder lån av spillere, "mind games" med andre managere, samt en rekke andre attraksjoner. Football Manager 2005 ble lansert i Storbritannia den 4. november 2004, tett fulgt av lanseringer rundt om i verden, og ble det 5. raskest selgende PC-spillet gjennom tidene (ifølge Eurogamer. Macintosh-versjonen av spillet befinner seg på samme plate som PC-versjonen, og er derfor inkludert i denne statistikken. Kinesiske komplikasjoner. Football Manager 2005 ble bannlyst i Kina, da det kom for en dag at regioner som Tibet og Taiwan hadde blitt inkludert i spillet som separerte land i importerte versjoner av spillet. Folkerepublikken Kina har lenge gjort krav på disse regionene som en del av Kina, og mente at spillet var med å på svekke Kinas suverenitet og integritet i disse områdene på en måte som var et kraftig brudd på Kinesisk lov. Sports Interactive svarte med å produsere et eget spill for det Kinesiske markedet, der Taiwan ble innlemmet i Kina. Det ble også klargjort at versjonen ment for det Europeiske markedet ikke var oversatt til Kinesisk, og derfor ikke ment til distribusjon i Kina. Det spekuleres i at den Europeiske versjonen av spillet kom til landet gjennom nedlasting eller import, for deretter å bli masseprodusert illegalt, og solgt på det Kinesiske marketed. Opphavsrettigheter. De fiktive navnene til tross: Ved hjelp av små endringer i databasen gjorde Sports Interactive det mulig for folk å enkelt omgjøre de fiktive navnene til sine opprinnelige, ekte navn. Dette ble gjort ved at man slettet den såkalte LNC-mappa. Chichewa. Chichewa (chicheŵa på malawisk-engelsk, også kjent som cinyanja) er et språk av bantuspråkfamilien, og er mye brukt i sør-sentralafrika. I likhet med de fleste bantuspråk er chichewa et tonespråk. Jim Carroll. Jim Carroll (født 1. august 1949, død 11. september 2009) var en amerikansk forfatter og punk-musiker. Han jobbet for Andy Warhol, både med film og i en ledende stilling ved Andy Warhol Theatre. Litterær karriere. Carroll ga ut sin første diktsamling i 1967, mens han fremdeles var student. I 1970, etter at hans andre diktsamling ble publisert, begynte han å jobbe for Andy Warhol først som dialogforfatter for Warhols filmer, og senere som nestleder for Warhols teater-produksjon. I 1973 ga Caroll ut sine tredje samling av dikt, Living at the Movies, hos et større og mer kommersielt forlag. I 1978 ga Carroll ut sitt magnum opus, Basketballdagbøkene. Boken er en samling av redigerte utdrag fra Carrolls dagbok fra alderen 12 til 16, og følger Carrols studentliv, tidlige sexliv, basketballkarriere, hans heroinavhengighet, og narkotikamiljøet i New York i perioden. Musikk. I 1978 flyttet Carroll til California for å starte et nytt liv etter å kommet seg av heroin. Her startet han bandet "The Jim Carroll Band", et New Wave/Punk Rock band sammen med Steve Linsley (bass), Wayne Woods (trommer), Brian Linsley og Terrell Winn. Bandet er kanskje mest kjent for singelen "People Who Died" fra albumet "Catholic Boy". Sangtittelen var tatt fra tittelen til et dikt av Carrols venn og poet, Ted Berrigan Død. Carroll døde av et hjerteinfarkt 11. september 2009, dødsfallet ble annonsert to dager senere. Gravsteinen hans leser "James Dennis Carroll, Poet, 1949-2009. When the Spirit Grows too Large For the Body – Both are Called Home" Slådalsvegen. Slådalsvegen er en ca 32 km lang sommeråpen bomveg på med grusdekke som følger det gamle setertråkket gjennom Slådalens vakre natur mellom Lesja i Lesja kommune og Vågåmo i Vågå kommune. Høyeste punkt er 1200 moh. Fra Lesja tar veien av fra Fylkesveg 496 (Oppland) (en sideveg til Europavei 136) mot Bøsætre/Bøsætri og går sørover over fjellet til den møter Fylkesveg 453 (Oppland) ved Vågåmo i Vågå kommune. Alternativ adkomst nordfra til Slådalsvegen er å følge skilting til Lom fra Europavei 136) ved Lesja kirke. Det er mulig å benytte Slådalsvegen for å ta seg inn i de østre delene av Reinheimen nasjonalpark, hvor en blant annet finner en artsrik og kalkkrevende fjellflora. Det finnes også en rekke minner etter villreinfangst i området. John Rimmer. John Thomas Rimmer (født 27. april 1878 i Ormskirk, Lancashire, død 6. juni 1962 i Liverpool) var en britisk friidrettsutøver som vant to gullmedaljer under OL 1900 i Paris. Under olympiaden i Paris deltok Rimmer først på 1500 meter, der han kom på åttende plass. Dagen etter vant Rimmer 4000 meter hinder, idet han slo lagkameraten Charles Bennett med en og en halv meter. Sammen med Bennett, Alfred Tysoe, Sydney Robinson og Stanley Rowley, vant Rimmer ytterligere en olympisk tittel på 5000 meter for lag. Marcus Annæus Lucanus. Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39 e.Kr., død 30. april 65 e.Kr.), på engelsk kalt "Lucan", var en romersk poet, en brorsønn til Neros fostersønn Seneca den yngre, født i Corduba i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Spania). Til tross for hans korte liv er han sett på som en av de fremste forfatterne i sølvalderen i romerske litteraturen. Hans ungdom og den hurtigheten han framviste i komposisjon atskiller ham fra mange andre lyrikere. Neros yndling. Han ble suksessfull under keiser Nero, og vant en pris for sin poesi i år 60 for improvisere "Orpheus" og "Laudes Neronis" ved "quinquennial Neronia" (en festival innstiftet av Nero). Hans uferdige epos "Pharsalia" (kalt "Bellum civile" i manuskripter), som fortalte om innbyrdeskrigen mellom Julius Cæsar og Pompeius, fikk også stor hyllest. "Pharsalia" var kunstferdig i henhold til tiden og retorikkens krav, men skrevet med språklig mesterskap og original ved å gjengi den republikanske politikken i poetiske vendinger. Det var også servilt rosende overfor Nero. Neros motstander. Ved et tidspunkt oppsto det en feide mellom keiseren og poeten. To svært forskjellige opptegnelser om hendelsene som har overlevd trivialiserer begge striden. I henhold til Tacitus ble Nero sjalu på Lucanus og forbød ham utgi sine dikt. I henhold til Suetonius mistet Nero interessen av Lucanus og dikteren svarte med å skrive niddikt om Nero som keiseren valgte å overse. Andre verker peker derimot mot en mer alvorlig grunn for motsetningene. Verker av grammatikeren Vacca og poeten Statius synes å støtte påstanden at Lucanus skrev niddikt om keiseren. Vacca nevner at et av Lucanus’ verker hadde tittelen "De Incendio Urbis" ("Om brenningen av byen"). Statius' ode til Lucanus nevner at dikteren beskrev «de unevnelige flammer som den kriminelle tyrannen lot flakke over Remus’ høyder» I tillegg er de senere bøkene av "Pharsalia", Bok IX, både mot imperiet og for republikken. Denne kritikken av Nero og keiserens autoritet kan ha vært den egentlige grunnen til sensuren av Lucanus. Selvmord. I år 65 ble Lucanus med i konspirasjonen til Gaius Calpurnius Piso mot Nero. Hans påståtte forræderi ble oppdaget og han var forpliktet til å begå selvmord ved å åpne en blodåre, men ikke før han hadde tystet og kriminalisert sin mor og andre i håp om frigivelse. Han var da 26 år gammel Hans far var innblandet i fordømmelsen, hans mor flyktet og hans enke Polla Argentaria overlevde ved å bli beskyttet av dikteren Statius under keiser Domitian. Lucanus’ fødselsdag ble æret ved en festival etter hans død, og et dikt som ble adressert til hans enke ved disse anledningene og som omhandlet dikterens verker og karriere er fortsatt bevart. Ufullført hovedverk. Lucanus’ episke dikt var fortsatt ikke fullført ved hans død, og dets ustelte tilstand er reflektert i dets 400 komplette og ikke komplette manuskriptkopier. Som A. E. Housman har slått fast i forordet til dennes utgave i 1926, «manuskriptene grupperer seg ikke i familier, men i fraksjoner, deres avvik og enigheter er midlertidig og forbigående (...) og den sanne skillelinjen er mellom variantene i seg selv, og ikke mellom manuskriptene som tilbyr dem». Hans verker hadde en enorm innflytelse på dramaet og poesien på 1700-tallet. Shelley, Southey og Macaulay priser alle hans poesi. Korrespondent. En korrespondent (av fransk "correspondre"), er en brevskriver, kontorfunksjonær som besørger skrivingen av utgående brev, eller en journalist som sender artikler eller reportasjer til sin avis eller kringkaster. Ref. "korrespondanse – overensstemmelse, sammenheng, brevveksling." I journalistisk betydning er en korrespondent en journalist som arbeider for avis, radio, fjernsyn eller et nyhetsbyrå utenfor vedkommende redaksjon, og permanent eller for et bestemt tidsrom dekker et land, en region, verdensdel eller en spesiell begivenhet. En korrespondent kan være fast ansatt eller ha en løsere tilknytning til medieforetaket. «Stringer» er en alminnelig betegnelse på en frilanskorrespondent. I Norge har større medieforetak som NRK og Aftenposten flere korrespondenter i utlandet. Adolfo Consolini. Adolfo Consolini (født 5. januar 1917 i Costermano, Verona, død 20. desember 1969 i Milano) var en italiensk friidrettsutøver som konkurrerte i diskos. Han konkurrerte for Italia under OL 1948 i London, og vant gull i diskos. Consolini forsøkte å forsvare tittelen fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, men måtte nøye seg med sølvmedaljen, slått av amerikaneren Sim Iness. Han ble europamester tre ganger, i Oslo 1946, Brussel 1950 og Bern 1954. «Mikael» (skip). «Mikael» (Michael på dansk, også kalt Mikkel) var et dansk storskip med en dramatisk historie i de turbulente årene etter 1532, formodentlig det største krigsskip i danske orlogsflåten fram til 1550-årene med en besetning på 537 mann. Historien. Bakgrunnen for dette storskipet er ikke dokumentert for ettertiden, de første historiske nedskrivningene om «Mikael» er fra 4. mars 1532 da en dansk-lybske eskadre på 3 danske skip og 4 lybske skip fra Lübeck seilte nordover fra København. Flåten ble forsinket av stormvær mot Norge for å unnsette Akershus festning som beleires av Christian II. Forsinkingen gjorde at de kom over Christian IIs krigsflåte på 5 skip ved Jersøy utenfor Tønsberg. «Mikael» måtte ha gjort et betydelig innsats for etter sjøslaget i mars 1532 beholdt danskene 3 erobrede skip. Etter de hadde sendt forsterkninger og proviant til festningen i Oslo vendte eskadren tilbake til København. Der ble den danske karavellen admiralskipet for Peder Skram som ledet sjøtoget til Oslo ved 2. mai 1532 i spissen for 25 skip. Peder Skram tok Christian II til fange ved løftebrudd og avsluttet krigen om tronen i Danmark. Men Frederik I døde den 10. april 1533 etter kort tid på tronen at hans slekts rett til tronen ikke var alminnelig akseptert. Kongevalget ble raskt en strid om hvilken politisk retningslinje de ulike tronpretendentene representerte, åpen strid brøt ut i 1534. Grevefeiden startet med overraskelsesangrep av grev Christoffer støttet av Lübeck som sendt 21 skip til København. Etter en kort beleiring overgav Københavns Slott seg til grev Christoffer som tok hele den danske flåten på 7 større skip og flere mindre farkoster og storskipet «Mikael» ble flaggskipet for den grevelige-lybske fellesflåten. Den hovedsakelige danske konflikten så innblanding fra omkringsliggende makter inkludert Sverige som sendt ut en ekspedisjonsstyrke på 11 skip anført av flaggskipet «Stora Kraveln» til assistanse for hertug Christian av Schleswig-Holstein. Den dansk-svensk-tyske flåten samlet seg ved Gotland i mai 1535 og seilte vestover til Bornholm der de oppdaget den grevelige-lybske fellesflåten. Slaget ved Bornholm ble en duell mellom admiralskipene «Stora Kraveln» ledet av dansken Peder Skram og svensken Måns Svensson Some og «Mikael» ledet av tyskeren Johan Pein. Sjøslaget ble meget hardt der begge storskipene fikk store skader helt til «Mikael» var sterkt beskadet. Men været og høy sjø hindret erobringen av det grevelige storskipet som flyktet vekk i ly av mørket. Skadene på «Mikael» var så stor at man først trodde det var synkeferdig, det er sagt at det aldri kom seg ut på sjøen fra København for resten av krigen. Etter kong Christian III inntok København som overgav seg i juli 1536 overtok han også restene av den grevelige flåten inkludert «Mikael». «Mikael» som hadde 170 sjømann som besetning under sjøslaget i 1535, trolig ble forbedret av skipsbyggerne og gjort i stand for den danske orlogsflåten i 1538. Konflikten om tronen ble ikke avsluttet fordi Christian IIs datter Dorothea gjorde arvekrav gjeldende med støtte fra sterke krefter i Nederlandene og Tyskland. Christian III så seg nødt til å ruste ut flåten hver år så lenge arvekonflikten varte. En liste over fetalje eller proviant for skipene er bevart fra 1538 der «Mikael» hadde 549 mann om bord, det neste største skipet, «Samson» hadde 252 mann (170 sjømann i 1535) om bord. En dagbok nedskrevet med runer av Bendt Bilde som var med ute på et sjøtokt til Nordsjøen i 1543, omtalte de danske krigsskipene inkludert admiralskipet «Mikael» med detaljer om deres bestykning og mannskap. Admiralskipet hadde 2 skippere, 4 styrmenn og 17 skyttere (bøsseskyttere på dansk) og 34 store kanoner ombord under sjøtoget ute på Nordsjøen. Utbyggingen av den danske orlogsflåten som ble den dansk-norske fellesflåten, førte til flere storskipene så det eldre skipet ble ikke så ofte nevnt etter 1544 fram til en flåteliste var produsert i 1559. Det hadde vært flåtelister for den danske orlogsflåten siden 1487 og i årene mellom 1532 og 1548 eller 1559 var «Mikael» nevnt. Storskipets skjebne er ikke kjent. Claudius Claudianus. Claudius Claudianus, på engelsk som "Claudian", var en hoffpoet under keiserne Honorius og Stilicho. Han betraktes som den siste betydelige hedenske (ikke-kristne) dikteren i antikkens Roma. Som en gresktalende borger av Alexandria kom Claudianus til Roma før 395, og markerte seg med en lovtale til sine to beskyttere, Probinus og Olybrius, og således ble hoffpoet. Han skrev en rekke panegyriske dikt om konsulembetene til sine beskyttere, lovprisende dikt for Stilichos dåder, og hånsord rettet mot Stilichos fiender i det østromerske hoffet til Arcadius. Disse anstrengelsene resulterte i gaver som forfremmelsen som "vir illustris", en statue, og en rik brud utvalgt av Stilichos hustru Serena. Til tross for sin greske opprinnelse skrev Claudianus på latin og er en av de beste sene lyriske latinforfattere. Kritikere betrakter Claudianus som en dyktig poet, om enn ikke førsteklasses, men han er elegant, forteller en historie godt, og hans polemiske ordskifter er stundom uten like i ren underholdende virilitet. Hans skrifter er dog plettet med kosteligheter, en mangel ved litteraturen i hans tid, og han er særdeles kald og ufølsom. Fra en historisk synsvinkel er hans poesi en meget verdifull, om enn forvrengt, kilde om hans tidsepoke. Ettersom hans dikt ikke nedtegner Stilichos handlinger etter 404 har forskerne antatt at han døde i dette året. De historiske eller politiske dikt som er knyttet til Stilicho har en atskilt manuskriptradisjon i henhold til hans øvrige verker, og dette er antatt å indikere at de ble utgitt i en selvstendig samling, kanskje utvalgt av Stilicho selv etter Claudianus’ død. Hans viktigste ikke-politiske verk er et uferdig epos, "De raptu Proserpinae", hvor de tre bevarte bøkene er antatt skrevet i 395 og 397. I tillegg skildret Claudianus samtidens krig og andre hendelser i episke dikt. Han forfattet også flere epigram, bryllupskvad, fescenninske dikt, brev og idyller. Claudianus skrev først og fremst på latin, men også på gresk, som antagelig var hans morsmål. Han hadde sterk forkjærlighet for mytologiske fremstillinger og hadde en dragning, i likhet med de øvrige forfatterne fra senantikken, det mystiske. O Brother, Where Art Thou? "O Brother, Where Art Thou?" er en svart humoristisk film regissert av Joel Coen. Tittelen er uoffisielt oversatt til «Å broder, hvor er du?». Filmen ble sluppet ut i 2000. Kjente skuespillere er George Clooney, John Turturro, Tim Blake Nelson, John Goodman, Holly Hunter, og Charles Durning. Filmen er opprinnelig basert på "Odysséen" av Homer. Filmmusikken vant Grammy for «Album of the Year» (årets album). Den best kjente sangen derfra er «Man of Constant Sorrow» meed Dan Tyminski. Handling. Filmen skildrer USAs landsbygd på 1930-tallet, midt i depresjonstiden. Vi følger tre fanger som rømmer fra fengselet for å finne en skatt som Ulysses Everett McGill (spilt av George Clooney) skal ha gravd ned etter et kupp. På veien møter de vanskeligheter overalt, da lovens hånd leter etter dem. I et desperat forsøk på å tjene penger, bestemmer de tre fangene seg, sammen med Tommy Johnson (Chris Thomas King), som var en haiker de tok med seg som også kunne spille gitar, for å spille gamle kjente amerikanske countrylåter på en lokal radio, under navnet «The Soggy Bottom Boys». Dette endte svært bra for dem, da det motiverte innbyggerne og gav dem glede, midt i denne depresjonstiden. The Soggy Bottom Boys ble etterhvert veldig omtalte og kjente, og publikum unnet seg alltid en liten konsert fra dem – om mulig. Football Manager 2006. "Football Manager 2006" er det andre spillet i spillserien Football Manager. Det ble i første omgang laget for PC og Mac, og ble lansert i Storbritannia den [21. oktober] [2005] (to uker før den originale lanseringsdatoen, 4. november). Samme dag spillet var å finne i butikkhyllene ble det også lagt ut en patch på Sports Interactives hjemmesider for å fikse de største bugsene. I løpet av den første uken gikk spillet til å bli det 2. raskeste selgende spillet for PC noensinne i Storbritannia. I Amerika og Canade ble spillet utgitt under navnet "Worldwide Soccer Manager 2006". I april 2006 kom det en Xbox 360-versjon av spillet. Først og fremst er «FM 2006» en sesongoppdatering for «FM 2005», men inneholder også diverse småjusteringer og forbedringer. Disse endringere inkluderer team-talk, forenkling av treningene samt en FAQ-database innlagt i spillet. Videre er spillet selvsagt oppdatert hva gjelder de ulike klubbenes spillerstaller og så videre, alt ved hjelp av spillets mange researchere. Databasen oppdateres vanligvis to ganger for hver utgave av spillet. Den første kommer sammen med spillet når du kjøper det, mens den andre finner sted etter at transfervinduet stenger i Januar. Opphavsrettingheter. Som tilfellet var for Football Manager 2005 klarte ikke Sports Interactive å skaffe alle nødvendige lisenser til Football Manager 2006. Dette gjorde at samtlige fiktive navn fra 2005-utgaven gikk igjen, samt at landslagene til Japan, Sør-Korea og Kina føyer seg inn i rekken over landslag med "grå spillere". Ellers ble Oliver Kahn omdøpt til Jens Mustermann. Feilene til tross: Det hele er svært enkelt å rette opp, nemlig ved å slette den såkalte LNC-filen som følger med spillet. Harchester United. En ny mulighet i Football Manager 2006 er at spilleren nå kan velge å spille med det fiktive laget Harchester United i den engelske eliteserien. Harchester er en klubb i Sky Ones dramaserie «Dream Team». Denne muligheten er lagt inn i spillet i form av en tekstfil plassert i spillets database, og krever at brukeren aktiverer denne før den trer i kraft i spillet. Østerbro. Østerbro er en bydel i København, umiddelbart nord for bysentrum. Østerbro er en av København kommunes ti administrative bydeler. Grensa mellom Indre By og Østerbro går ved Østerport og Langelinie. Mot nord danner bydelen Københavns grense mot Gentofte kommune ved Hellerup, og i vest grenser Østerbro til bydelene Bispebjerg og Nørrebro. Østerbro hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på innbyggere. Bispebjerg. Bispebjerg er en bydel i København, beliggende i nordvestlig retning fra bysentrum. Bispebjerg er en av København kommunes ti administrative bydeler. I vest grenser Bispebjerg til bydelen Brønshøj-Husum og til Gladsaxe kommune, i nord til Gentofte kommune og i sør til Frederiksberg kommune og bydelen Vanløse. Mot øst danner jernbanen (Linie F) med stasjonene Nørrebro og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på innbyggere pr. 1. januar 2011. Industrial Workers of the World. Industrial Workers of the World, forkortet IWW, er en internasjonal arbeidstakerorganisasjon kjent for sin fargerike historie, sine demokratiske idealer og sin innovative bruk av direkte aksjon på arbeidsplassen for å vinne gjennom for sine krav. IWW har en langsiktig mål om å avskaffe lønnsarbeidet og "bygge en ny verden i skallet til den gamle". "Arbeiderklassen og arbeidskjøperklassen har ingenting felles. Fred kan ikke råde så lenge nød og savn finnes blant millioner av det arbeidende folk, og de få, som utgjør arbeidskjøperklassen, har alle livets goder. Mellom disse to klasser må det pågå en kamp til verdens arbeidere organiserer seg som klasse, tar produksjonsutstyret i besittelse, avskaffer lønnsarbeidet og lever i harmoni med jorden. Sentraliseringen av industriens ledelse på færre og færre hender setter fagforeningene ute av stand til å mestre arbeidskjøperklassens stadig voksende makt. Fagforeningene fostrer en tilstand, som tillater en gruppe arbeidere å bli satt opp mot en annen gruppe arbeidere innen samme industri, og bidrar følgelig til, at de beseirer hverandre i lønnskrigen. Fagforeningene hjelper dessuten atbeidskjøperklassen a spre troen blant arbeidere; at arbeiderklassen har interesser felles med deres arbeidskjøpere. Disse forhold kan bli endret og arbeiderklassens interesser opprettholdt bare av en organisasjon formet på slik måte, så alle dens medlemmer i hvilken som helst industri, eller om nødvendig, i alle industrier, nedlegger arbeidet når som helst en streik, eller lockout pågår i noen av dens deler. Slik blir en urett mot en, en urett mot alle." IWW ble dannet i 1905 i Chicago. Bevegelsen ble grunnlaget for den tidlige amerikanske arbeiderbevegelsen, og i IWW deltok ulike sosialistiske og kommunistiske partier. Flere slike partier ble også dannet som følge av IWW. Da IWW var som størst i 1923 hadde organisasjonen godt over 100 000 medlemmer, de såkalte "Wobblies", og kunne regne med støtte fra ytterligere 300 000 sympatisører. Medlemstallet falt drastisk etter en indre splittelse i 1924, og i dag har IWW godt og vel 2 000 medlemmer. IWW ble stiftet på en konvent hvor 200 sosialister, anarkister, syndikalister og radikale fagforeningsaktivister fra hele USA deltok. Stifterne tilhørte hovedsakelig "Western Federation of Miners", som var i opposisjon til det andre store forbundet i USA, "American Federation of Labor". Stifterne av IWW mente at "American Federation of Labor" hadde feilet sitt formål, idet kun ca. fem prosent av de amerikanske arbeiderne var organiserte i 1905. Ideen til stiftelsen av IWW kom fra en liten gruppe med tilknytning til andre fagforbund i USA. For ikke å få problemer i egne rekker møttes de hemmelig i november 1904. De seks var Clarence Smith, sekretær i "American Labor Union" og Thomas Haggerty, som var redaktør for forbundets avis, George Estes og W. L. Hall, hhv. formann og sekretær i "United Brotherhood of Railway Employees", samt Isaac Cowan fra "American representative of the Amalgamated Society of Engineers" og William E. Trautman, redaktør for utgivelser fra "United Brewery Workmen organization". På møtet diskuterte de fordeler og ulemper ved å stifte et nytt forbund, og dermed også skape splittelse i de allerede eksisterende. I januar 1905 ble ennå et møte avholdt, denne gang med deltagelse av 25 ledere fra forskjellige forbund i USA. De kunne så forberede den stiftende generalforsamlingen, som fant sted den 27. juni samme år. IWW stilte ikke krav om tilhørighet til et spesifikt erhvervsområde, og de motsatte seg heller ikke medlemskap i andre fagforeninger. I motsetning til "American Federation of Labor" skulle IWW også være åpen for svarte, kvinner, ufaglærte arbeidere og innvandrere. IWW talte for at alle lønnsmottakere burde organisere seg i en felles organisasjon og fremstå som en samlet samfunnsklasse i kampen mot arbeidsgiverne. Organisasjonens motto ble: "an injury to one is an injury to all"'. I motsetning til tradisjonelle fagforeninger som hentet sin inspirasjon fra håndverkerlaugene og organiserte sine medlemmer etter fagtilknytning ble IWWs bidrag å organisere alle arbeidere i samme industri / bransje i samme forening, uavhengig av fagbakgrunn. På denne måten kunne alle arbeidere på samme arbeidsplass, eller samme innenfor en hel industri, stå sammen i en konflikt. Denne organisasjonsmodellen ble kalt for "industrial unionism," fremfor den tradisjonelle "trade unionism", og ble senere brukt med stor suksess av Congress of Industrial Organisations (i dag er sammenslått med AFL), og er også benyttet av flere LO forbund. Fra 1905 til 1911 skapte IWW sin profil gjennom streiker og arbeidskamper rundt om i USA. Målet var å få lokalavdelinger i så mange stater og så mange amerikanske byer som overhodet mulig. IWWs markante politikk skapte hurtig avstand til andre forbund, som nok ønsket reformer for arbeiderne, men ikke revolusjon i Amerika. Især var tanken om at arbeiderne skulle eie produksjonsapparatene en tanke for sosialistisk for de andre forbundene. Men på tross av motstanden vokste IWW, og ble i løpet av kort tid et innflytelsesrikt og sterkt forbund, og fikk spesielt mange medlemmer fra landbruket, blant skogsarbeidere, sjømenn og havne- og gruvearbeidere. Også globalt vokste IWW med avdelinger i flere land. Første verdenskrig ga den amerikanske regjeringen anledning til å fengsle og rettsforfølge medlemmene av IWW. Streiker og agitasjon ble likestilt med forræderi, og regjeringens politikk virket. IWW måtte avsette både tid og midler til forsvar av sine medlemmer, hvilket gikk ut over den faglige kampen. Dannelsen av "American Communist"-bevegelsen bidro til svekkelsen av IWW, sammen med en effektiv infiltrasjon i IWW av både regjerings- og virksomhetsagenter. I 1918 ble 101 medlemmer av IWW dømt for hhv. spionasje og landsforrædersk virksomhet. En av dem var William D. Haywood, leder for IWW. Mens Haywood under en appellsak var løslatt, flyktet han til Sovjetunionen, hvor han bodde til sin død i 1928. I 1924 oppsto det indre splittelser i IWW, og siden har organisasjonen mistet mye av sin styrke. Samtidig som IWW gjennomgikk en vanskelig periode bidro IWW medlemmer og andre som var inspirerte av IWWs visjonære mål og metoder til å bygge arbeiderrørelsen gjennom andre forbund, sånn som ovennevnte Congress of Industrial Organisations. Etter en lang periode med synkende medlemstall i mellom- og etterkrigstiden har organisasjonen ved begynnelsen av det 21 århundre igjen begynt å vokse, parallelt med gjennomføringen av flere vellykkede kampanjer i butikk- og restaurant bransjen. I dag bygger IWW videre på sin innovative historie og har utviklet nye strategier for å møte utfordringene i dagens globalisert økonomi. Med det som kalles for "solidarity unionism" bygger IWW effektive støtte- og aksjonsnettverk på arbeidsplasser der man ikke har klart å få på plass "offisielle" eller demokratiske fagforeninger. IWW organiserer også innen større multinasjonale bedrifter som Starbucks og Borders Books, en strategi som har bidratt til å øke synligheten av organisasjonen og spre dens demokratiske metoder og visjoner til en ny generasjon arbeidere. Strategien har også bidratt til å spre organisasjonen på tvers av landegrenser med konsernenes globale utvidelser. Kristin Jarmund. Kristin Jarmund (født 26. september 1954 i Oslo) er en norsk arkitekt. Jarmund er utdanna fra Norges tekniske høgskole i Trondheim og Architectural Association School of Architecture i London. Fra 1978 til 1983 var hun ansatt ved Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor. I 1985 starta hun egen praksis gjennom "Kristin Jarmund Arkitekter". Kontoret er blant Norges ledende og har vunnet eller kommet høyt i flere konkurranser. For Justervesenets nybygg på Kjeller er de tildelt Houens fonds diplom. Jarmunds arbeider kjennetegnes av et klart og enkelt formspråk, gjerne betegna som nyfunksjonalisme. Detaljering og fargebruk er tydelig og gjennomtenkt. Interiøret er ofte like viktig som eksteriøret, og Jarmund har brukt uttrykket «den indre fasaden». Kontoret har hatt ansvaret for prosjekter med ombygging av publikumsarealer i Majorstuhuset, Oslo nye teater og Nasjonalgalleriet. Alle stedene ser vi en vellykka kombinasjon av det klassiske og det moderne. I Nydalen T-banestasjon er kunstprosjektet «The Tunnel of Light» inkorporert. Jarmund er søster av arkitekten Einar Jarmund. Kristin Jarmund Arkitekter. Firmaet blei etablert i 1985. Partnere er Kristin Jarmund, Ola Helle og Leif Daniel Houck. Motkultur. Motkultur er en kultur eller samfunnsbevegelse som er oppstått og virker som en motsetning og et alternativ til den rådende kulturen i samfunnet ellers, altså en underkultur som på et eller flere områder er i opposisjon til vertskulturen. Det kan for eksempel være en mindre ungdomskultur som er ideologisk uenig med den dominerende kulturen i omgivelsene. En motkultur kjennetegnes ofte av skarpe politiske meninger og egne ytre stiltrekk. Motkulturelle bevegelser i norsk historie har blant annet vært avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen som seinere ble store folkebevegelser. Motkulturen i den vestlige verden var ellers særlig tydelig på 1960- og 70-tallet da hippiebevegelsen og den politiske antikrigsmotstanden protesterte mot gamle normer, militær opprustning og det miljøødeleggende forbrukersamfunnet. Den mangesidige alternativbevegelsen som oppstod i kjølvannet av dette, har siden ført med seg alternativmedisin og nyreligiøsitet som New Age. Også bevegelser knyttet til feminisme, homoseksualitet, antiglobalisering og forskjellige musikkformer, for eksempel punk, kan betegnes som motkulturer. Begrepet. Begrepet "motkultur" stammer fra det engelske "counter culture" som første gang ble lansert av den amerikanske samfunnskommentatoren Theodore Roszak i boka "The Making of a Counter Culture" i 1969. Stein Rokkan brukte begrepet i artikkelen «Geografi, religion og samfunnsklasse: Kryssende konfliktlinjer i norsk politikk» (1967) om periferien sin organiserte motstand mot sentral stats- og nasjonsbygging og slik kulturell standardisering. Motkulturer har som lavkirkelig kristendom, avholdssak og målsak har skapt skillelinjer i norsk politikk. Radikal motkultur på 60- og 70-tallet. a>, formgitt og først brukt i Storbritannia i kampen for nedrustning av kjernefysiske våpen, ble et betydelig symbol for mange unge. I USA ble motkulturen på 1960-tallet identifisert med avvisningen av de konvensjonelle sosiale normene fra tiåret før. Motkulturens ungdom avviste de kulturelle standardene til sine foreldre, særlig med respekt til rasesegregasjon og den utstrakte og totale støtten for Vietnamkrigen som kom innledningsvis fra befolkningen og som etterhvert slo sprekker. I Storbritannia var motkulturen på 1960-tallet en reaksjon mot de sosiale normene fra 1940- og 1950-tallet, skjønt "«Ban the Bomb»", protestene mot atombombene sentrerte rundt en opposisjon mot kjernefysiske våpen. I Norden var også protestene mot Vietnamkrigen en del av den almene radikaliseringen. I Sverige gikk Olof Palme ut i 1972 med en sterk kritikk av den amerikanske bombingen av Hanoi og snudde opinionen. Etter hvert som 1960-tallet utviklet seg økte motsetningene og spenningene i det amerikanske samfunnet som tenderte til å gå langs generasjonslinjer i henhold til krigen i Vietnam, forholdet til raser, seksuelle skikker, kvinnerettigheter, tradisjonelle forhold til autoritet, og en materialistisk tolkning av Den amerikanske drømmen. Hvite middelklasseungdom — som utgjorde hovedmengden av motkulturen — hadde nok fritid til å vende deres oppmerksomhet mot sosiale saker. Disse omfattet støtte til borgerlige rettigheter, kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter, og en avvisning av Vietnamkrigen. Hippiene ble den største motkulturelle gruppen i USA. Motkulturen hadde også tilgang til en media som var ivrig i å fremme deres syn for en større, undrende offentlighet. Demonstrasjoner for sosial rettferdighet skapte langtrekkende endringer som påvirket mange aspekter av samfunnet. Den tradisjonelle populærkulturen ble avvist og best oppfattet i utformingen av nye musikksjangre som psykedelisk rock, popart og nye utforskninger av åndelighet. Musikere som eksemplifiserte denne tiden omfattet The Beatles, The Grateful Dead, Jefferson Airplane, Jimi Hendrix, The Doors, Cream, The Rolling Stones, Bob Dylan, og Janis Joplin. Stemninger og sinnelag ble uttrykt i sangtekstene og populære slagord i perioden som "«do your own thing», «turn on, tune in, drop out», «whatever turns you on», «Eight miles high»", og "«light my fire»". Åndelig omfattet motkulturen interesse i astrologi, begrepet «Age of Aquarius» — Vannmannens tidsalder, og kjennskapet til andres astrologiske tegn, fikk Theodore Roszak til uttale «En (sic) eklektisk smak for mystikk, okkultisme og magiske fenomener har blitt en markant særpreg for vår etterkrigens ungdomskultur siden beatnikenes dager.» Motkulturen nådde sitt høydepunkt i USA mellom 1966 og tidlig på 1970-tallet. I Vest-Europa og særlig i Norge begynte den noe senere og varte til slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Det svant hen av flere årsaker: den amerikanske hovedstrømningens forakt for selvdyrkende hedonisme og påfallende bruk av lettere og tyngre narkotika, og vanskelighetene som dette medførte; dødsfallene til mange kjente motkulturelle personligheter; slutten på Vietnamkrigen; og slutten på kampen for borgerlige rettigheter og likestilling ved at det ble innført forebyggende lovgivning. Likevel fortsatte motkulturen å påvirke sosiale bevegelser, kunst og samfunnet generelt. Motkulturell litteratur. Omslaget til det britiske magasinet "Oz" nr. 33. Motkulturen på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet skapte sitt eget unike uttrykk også i litteraturen, inkludert tegneserier og aviser, tidvis referert til som undergrunnspressen. I det som kalles som undergrunnstegneserier, som var frie serier rettet mot voksne og kunne ta opp sosiale og politiske emner, dop og sex, var det særlig Robert Crumb og Gilbert Shelton som ble de store navnene. Et vitnemål på deres kvalitet er at begge overlevde undergrunnstiden og motkulturen som de sprang ut av. De seriene de tegnet var titler som "Mr. Natural"; "Fritz the Cat"; "De fabelaktige frynsete frikebrødrene" og "Feite Freddys katt". Undergrunnstegnerne preget også plakater og plateomslag, Robert Crumb tegnet omslaget til Janis Joplins "Cheap Thrills", og Gilbert Shelton for The Grateful Deads album "Shakedown Street". Undergrunnspressen var viktig ved at motkulturen fremmet sine egne alternative ideer, og nyheter i egne aviser. I USA var "Berkeley Barb" og "East Village Other" betydelige, i England "International Times" og "Oz", og Norge var "Vannbæreren" på Karlsøy den største i omfang og mest innflytelsesrike av kulturmagasinene, men det var "Gateavisa" som hadde størst spredning. Det siste skjedde da Gateavisa brøt med motkulturens uskrevne lov og distribuerte bladet gjennom Narvesens kiosker. Ganske raskt steg opplaget til rundt 15 000 eksemplarer i måneden. Bladet fikk mange nye lesere som ikke nødvendigvis var en del av motkulturen. I tillegg var det over hele Vest-Europa og i USA tallrike små lokale blader som sprang opp av den samme motkulturen og ble spredt i små opplag. a> på 1970-tallet og framover, og her kom norske undergrunnstegnere på trykk for første gang. I andre etasje lå bokkafe Jaap som solgte utenlandske og norske tegneserieblader. Bladene og tegneseriene ble kjøpt i egne hippibutikker som «head shops» i USA og i bokkaféer i Vest-Europa og Norge. I de førstnevnte kunne man også skaffe seg håndgjorte smykker, røkelse, sigarettpapir, klær og lignende. Gandalf's Garden i Kings Road, Chelsea, i London var en bokkafé hvor man kunne henge, prate, lese bøker, røyke noe, og drikke kaffe. Gandalf utga også et tidsskrift av samme navn. En annen engelsk bokkafe var Mushroom Books som lå i området Lace Market i Nottingham. I Norge var Hjelmsgate 3 i Oslo et møtested. Her var det verksted, kulturgrupper, vegetarisk spisested, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» (til daglig kalt «Jaap»), og redaksjonen til Gateavisa, en av de lengstlevende alternative aviser i verden. Trängregementet. Trängregementet (TrängR, tidligere Göta trängregemente) er en avdeling i Sveriges armé forlagt til Skövde. Regimentet har sin opprinnelse i Trängbataljonen som ble etablert i Stockholm i 1885 med et kompani for alminnelig tren og et kompani for sanitet. I 1891 ble bataljonen delt i Svea trängbataljon og Göta trängbataljon. Sistnevnte flyttet året etter til Karlsborgs festning og endret senere navn til Första Göta trängkår, deretter Göta trängregemente. I 2007 ble regimentet omdøpt til Trängregementet da det sto igjen som den eneste trenavdelingen i den svenske armeen. Trenkorpset. Trenkorpset var et korps i den norske hæren med ansvar for tren. Korpset ble opprettet 1. januar 1889 og bestod opprinnelig av tre kompanier. I 1896 ble det utvidet til å bestå av en linjebataljon og en landvernbataljon med totalt seks kompanier. Ved hærordningen av 1911 kom korpset fortsatt til å bestå av seks kompanier, ett for hver brigade/divisjon. Fra 1890 til 1930 hørte Automobilkorpset under Trenkorpset. Da ble det en selvstendig avdeling. I 1929 ble det bestemt at trenkompanienes beholdninger av alle typer materiele skulle overføres til feltartilleriet. Trenkorpset ble lagt ned i 1934 og erstattet av Forsyningskorpset. Royal Wagon Train. Royal Wagon Train var en trenavdeling i den britiske armeen med historie tilbake til 1500-tallet. Som avdeling oppsto den i 1794 etter at trenet ble skilt ut fra intendanturet. Avdelingen deltok under Napoleonskrigene, i særdeleshet i krigen på Pyreneerhalvøya og slaget ved Waterloo. Den ble lagt ned i 1833 på grunn av finansielle innstramninger i fredstid, men gjenoppsto i Krimkrigen. Rester av avdelingen eksisterer idag under Royal Logistic Corps. Familien Macahan. "Familien Macahan", eller «I ville vesten», originaltittel "How the West Was Won", var en amerikansk western-TV-serie med blant annet James Arness, Fionnula Flanagan, og Bruce Boxleitner i fremste rollene. Serien utspiller seg i USA i årene rundt borgerkrigen og følger familien Macahan gjennom deres reise vestover mot Oregon. Sesonger. Serien startet i USA i 1976 med en tre timer lang TV-film kalt "The Macahans". Denne var løst bygget på filmen "How the west was won" fra 1962. I 1977 lagde man en miniserie på tre episoder som startet der TV-filmen sluttet og nå under navnet "How the west was won". I 1978 ble ytterlige ti episoder i en ny føljetong sendt. Serien ble så avsluttet i 1979 med elleve frittstående episoder. Popularitet. Serien ble en stor suksess i Norge da den gikk på NRK i 1982 (oppstartsdato 19. juni) og 1983 der den ble sendt under tittelen "I ville vesten". Også i Sverige ble serien veldig populær, der som "Familjen Macahan". I boken "Arne Hjeltnes ser på 549 TV-heltar: frå Lille Rosin til Harry Klein" blir Macahan-familiens eventyr omtalt som «den siste cowboyserien som samla heile folket her til lands». Seriens popularitet i Norge kom tydelig fram da TV 2 sendte tredje sesong av nostalgi-serien Gylne tider høsten 2006. Blant 80-talls-helter som Linda Evans, Larry Hagman og Samantha Fox ble både Bruce Boxleitner og Duane Loken viet stor plass. I Sverige og Norge ble særlig Duane Loken som spilte Ulvefot populær og han var flere ganger på besøk i Skandinavia. Serien gikk i reprise på norsk TV3 fra 2004 under tittelen "Familien Macahan". I Sverige har serien flere ganger blitt sendt i reprise, senest i 2009 på TV4 Guld. Selv om den nådde 11. plass på seerbarometerene under sesongen 77-78, ble serien aldri noen stor suksess i USA og den ble tatt ut av produksjon etter to fulle sesonger. På hovedpersonen James Arness sine hjemmesider er serien knapt nevnt, noe som kan avspeile den manglende suksessen. "How the west was won" var på mange måter slutten på en æra med populære TV-westerns i amerikansk fjernsyn. Serien blir gitt ut på DVD oktober 2009 Musikk. Temamusikken til serien ble skrevet av Jerrold Immel, som blant annet har skrevet musikken til Dallas (TV-serie). En uautorisert versjon av vignetten har blitt lagt ut på Youtube. Handling. Året er 1861 og borgerkrigen bryter snart ut. Familien Macahan vil reise vestover for å starte et nytt liv og med for å vise vei er deres noe spesielle onkel Zeb. Men det skal vise seg å bli en lang og farlig reise. DVD. Serien ble utgitt på DVD i 2009-2010, fordelt på 5 sesonger/bokser Osa kraftverk. Osa kraftverk er et vannkraftverk i Åmot kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1981. Installert effekt er 90 MW fordelt på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 256 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 198 meter mellom Osensjøen og elven Rena. Osensjøen reguleres mellom 438 og 431 moh og vannet føres i en over 13 km lang tunnel fra magasinet til kraftstasjonen. Det hentes også inn vann fra elven Østre Era. Elvene som reguleres er en del av Glommavassdraget. Osfallet kraftverk. Osfallet kraftverk er et vannkraftverk i Åmot kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1947 og ble modifisert i 1981. Installert effekt er 5,5 MW fordelt på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 16 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 41 meter i elven Søndre Osa. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Elven som reguleres er en del av Glommavassdraget. Sim Iness. Simeon Garland «Sim» Iness (født 9. juli 1930 i Keota, Oklahoma, død 23. mai 1996 i Porterville, California) var en amerikansk friidrettsutøver. Allerede 22 år gammel vant han gull i diskos under OL 1952 i Helsingfors med et kast på 55,03 m. 20. juni 1953 satte han ny verdensrekord under et stevne i Lincoln i Nebraska med 57,93 m. Kvernfallet kraftverk. Kvernfallet kraftverk er et vannkraftverk i Åmot kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1999. Installert effekt er 1,25 MW i en Kaplanturbin. Midlere årsproduksjon er på 6 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 18 meter i elven Søndre Osa. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Elven som reguleres er en del av Glommavassdraget. Skjefstadfoss kraftverk. Skjefstadfoss kraftverk er et vannkraftverk i Elverum kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1910 og ble utvidet i 1972. Installert effekt er 22,5 MW fordelt på fire francisturbiner og enkaplanturbin. Midlere årsproduksjon er på 129 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 12 meter i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Verket består av de to kraftstasjonene Skjefstadfoss I og II. Cel-shaded animation. Cel-shaded animation (også kalt cel-shading eller toon shading) er en ikke-fotorealistisk type datagrafikk som forsøker å oppnå en håndtegnet stil. Cel-shading er ofte brukt for å immitere stilen funnet i tegneserier og tegnefilmer. Dette er en relativt ny form for datagrafikk, mest brukt i konsollvideospill. Selv om sluttresultatet til en cel-shading animasjon har en veldig simpel følelse av håndlagde tegninger, er prosessen meget komplisert. Navnet stammer fra arbeidet å male acetat på blanke ark, ved å bruke 2D-animasjonteknikker, ofte sett i Walt Disneys klassikere. Anna Sethnes gate (Oslo). Anna Sethnes gate ligger på Torshov, men under Lilleborg menighet, i Oslo, og går fra Oskar Braatens gate til Presidentgata/Torshovgata. Den var tidligere en del av Christies gate, men ble i 1976 oppkalt etter Anna Cathrine Sethne, tidl. overlærer ved Sagene skole. Strandfossen kraftverk. Strandfossen kraftverk er et vannkraftverk i Elverum kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1979. Installert effekt er 22,5 MW på en kaplanturbin. Midlere årsproduksjon er på 131 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 12 meter i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. HMS «Glasgow» (C21). HMS «Glasgow» (C21) ble bygget ved elva Clyde, i Greenock, Skottland, og var en britisk Southampton-klasse lett krysser, tilhørende en underklasse av Town-klassen. Hun kom i tjeneste i september 1937. I 1939 eskorterte HMS «Glasgow» kong Georg VI av Storbritannia og dronning Elizabeth Bowes-Lyon til Canada. Hun brakte også en del av den britiske gullbeholdningen til USA for lagring i Fort Knox som en krigsreserve. Felttoget i Norge. a> inspiserer personell ombord HMS Glasgow i Scapa Flow. Ved utbruddet av andre verdenskrig opererte «Glasgow» i Norskehavet, og i november 1939 seilte hun sammen med to destroyere langs kysten av Norge i et forsøk på å oppbringe det tyske passasjerskipet SS «Bremen» underveis fra Murmansk. Dette forsøket mislyktes, men i februar 1940 tok hun den tyske tråleren «Herrlichkeit» utenfor Tromsø. Ved starten av den tyske invasjonen av Norge den 9. april ble hun angrepet av Junkers Ju 88 and Heinkel He 111 fly utenfor Bergen, og påført skader av bomber som eksploderte i vannet nær skipet. Den 11. april landsatte «Glasgow» sammen med HMS «Sheffield» og seks Tribal-klasse destroyere britiske tropper nær Harstad. Den 14. april landsatte hun sammen med «Sheffield» og ti destroyere en fortropp Royal Marines i Namsos, med oppdrag å sikre kaianleggene og landverts forbindelse til byen for troppene som skulle ankomme senere. Den 23. april landsatte «Glasgow», «Sheffield», HMS «Galatea» og seks destroyere første del av 15th Infantry Brigade i Åndalsnes. Den 29. april evakuerte «Glasgow» kong Haakon VII, kronprins Olav og store deler av den norske gullreserven til Tromsø fra Molde, som da var under harde tyske flyangrep. Middelhavet. Tilbake i hjemlige farvann etter tilbaketrekningen fra Norge, kjørte «Glasgow» den 16. juli inn i ved et ulykkestilfelle inn i destroyeren HMS «Imogen» og senket denne. Glasgow ble deretter benyttet som konvoi-eskorte i Middelhavet og som forsterkning for 3rd Cruiser Squadron som hadde sin base i Alexandria. Hun deltok i Slaget ved Taranto som påførte den italienske marinen stor skade. Den 14. november landsatte «Glasgow» sammen med HMS «Berwick», HMAS «Sydney» og HMS «York» 3 400 soldater fra Alexandria i Pireus. Den 26. november eskorterte «Glasgow», HMS «Gloucester» og HMS «York» en konvoi fra Alexandria til Malta. Den 3. desember ble Glasgow angrepet av italienske fly mens den lå for anker ved Kreta. Hun ble truffet av to torpedoer og hardt skadet, men klarte å returnere til Alexandria, hvor midlertidge reparasjoner ble utført. Det fjerne østen. I januar 1941 ble Glasgow overført til Eastern Fleet og seilte for Singapore. Etter ankomst undergikk hun ytterlige reparasjoner. I februar samme år senket den tunge tyske krysseren «Admiral Scheer» frakteskipene «Canadian Cruiser» og «Rantaupandjang» i Det indiske hav. Begge rakk å sende ut nødsignaler. Disse ble oppfanget av «Glasgow», som tok opp jakten på det tyske skipet. Den 22. januar ble «Admiral Scheer» sett av fly fra «Glasgow», og East Indies Task Force seilte mot området. «Admiral Scheer» unnslapp imidlertid ved å sette kurs mot sydøst. I mars var Glasgow sammen med HMS «Caledon», to hjelpekryssere, to destroyere og to antiubåt-trålere fra den indiske marinen eskorte for to troppetransportskip med to indiske bataljoner og en somalisk commando-avdeling ombord. Soldatene ble landsatt på begge sider av byen Berber i Britisk Somaliland, som var okkupert av Italia. Okkupantene ytet bare svak motstand, som snart ble brutt ned med bombardement fra eskorteskipene. Ved midnatt den 9. desember senket «Glasgow» den indiske patruljebåten HMIS «Prabhavati», som ved et mistak ble tatt for å være en japansk undervannsbåt i overflatestilling. Glasgow plukket opp overlevende, og brakte dem til Bombay. Den 19. mars 1942 eskorterte «Glasgow» konvoi WS-16 fra England til Sør-Afrika. Hun undergikk ytterlige midlertidige reparasjoner i Simonstown, før hun seilte til USA for permanente reparasjoner. Disse var fullført i august. «Glasgow» seilte deretter tilbake til UK, hvor hun sluttet seg til 10th Cruiser Squadron i Scapa Flow. Hun ble her satt i eskortetjeneste i Murmansk-konvoiene. I arktisk farvann og hjemlige farvann. HMS «Glasgow» (til høyre) og USS «Quincy» (til venstre) under bombardementet av Cherbourg. «Glasgow» eskorterte Murmansk-konvoier i januar og februar 1943. I mars avskar hun den tyske blokadebryteren «Regensburg» i Danmarkstredet. Den ble senket av eget mannskap, «Glasgow» tok ombord seks overlevende. I juni og juli dekket Glasgow eskortegrupper i Biscayabukten. Etter dette sluttet hun seg til Plymouth Command. I desember deltok «Glasgow» i operasjon Stonewall, en større operasjon for å avskjære tyske blokadebrytere utenfor Frankrikes vestkyst. Sent samme måned utkjempet hun sammen med HMS «Enterprise» et tre-timers sjøslag med elleve fiendtlige destroyere, hvorav tre ble senket og fire skadet av kanonild. Etter denne trefningen returnerte «Glasgow» til Plymouth. Underveis ble hun utsatt for flere angrep med gliderbomber. Den 6. juni 1944 deltok Glasgow i operasjon Neptune. Sammen med de amerikanske slagskipene USS «Texas» og USS «Arkansas», de franske krysserne «Montcalm» og «Georges Leygues», ni amerikanske destroyere og tre britiske Hunt-klasse destroyere utgjorde hun Gunfire Bombardment Support Force C for Omaha Beach. Den 25. til 26. juni støttet hun 7th US Corps angrep på Cherbourg med bombardement av tyske batterier nær Querqueville. Hun ble her skadet av motild fra batteriene. I august 1945 seilte Glasgow for Ostindia, hvor hun ble øverstkommanderendes flaggskip. Etter krigen. Mountbatten går ombord HMS «Glasgow» ved Malta for å overta kommandoen av Middelhavsflåten, 16. mai 1952 I 1948 ble «Glasgow» overført til Vestindia, og var igjen flåtens flaggskip. I 1951 ble hun flaggskip for den britiske Middelhavsflåten under Lord Mountbatten. I august 1954 deltok «Glasgow» og HMS «Gambia» i tilbaketrekningen av Royal Marines Commando-enheten stasjonert på Malta. I 1955 returnerte «Glasgow» til den britiske hjemmeflåten som Flag Officer D, men ble senere tatt ut av tjeneste. «Glasgow» ble midlertidig satt i tjeneste igjen under Suez-krisen i 1956, men senere samme år ble hun igjen deaktivert. I juli 1958 ble hun opphogd. Hassiba Boulmerka. Hassiba Boulmerka (arabisk: حسيبة بولمرقة; født 10. juli 1968 i Constantine) er en tidligere algerisk friidrettsutøver, spesialist på mellomdistanseløp. Hun ble Algeries første OL-vinner. Hun deltok under OL 1988 i Seoul som 20-åring, men ble slått ut i forsøkene på begge mellomdistansene (800 og 1500 meter). Boulmerka hadde stadig fremgang, og i 1991 fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd. Under VM 1991 i Tokyo vant hun 1500 meter, og ble dermed Afrikas første kvinnelige verdensmester i friidrett. Boulmerkas suksess fikk ikke bare positive reaksjoner. I hjemlandet ble hun truet av islamske fundamentalismer, fordi hun etter deres mening var for lett antrukket i konkurranser. Boulmerka følte seg dermed tvunget til å flytte til Europa for å trene. Til tross for disse problemene vant hun gull på 1500 meter under OL 1992 i Barcelona, og ble dermed Algeries første OL-vinner. De to neste sesongene ble ikke like suksessrike, men hun fikk bronse under VM 1993 i Stuttgart. Foran VM 1995 i Göteborg hadde hun ikke vunnet et eneste løp i løpet av sesongen, men dette hindret henne ikke i å vinne gull på 1500 meter. Det ble sesongens eneste seier og karrierens siste store triumf. Hun la opp i 1997. HMS «Glasgow». Åtte skip i britiske Royal Navy har hatt navnet HMS «Glasgow» etter byen Glasgow i Skottland. Glasgow Braskereidfoss kraftverk. Braskereidfoss kraftverk er et vannkraftverk i Våler kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1978. Installert effekt er 22 MW på en rørturbin. Midlere årsproduksjon er på 130 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 9 meter i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Eier er Eidsiva vannkraft. Liste over Familien Macahan-episoder. Episodeliste for TV-serien "Familien Macahan". NRK sendt hele sesong 1 og 2 sommeren 1983 og åtte utvalgte episoder av sesong tre sommeren 1983. Eksterne lenker. Familien Macahan Berkshiregris. Berkshiregris er en britisk griserase som oppsto i Thames Valley distriktet (noen hevder rundt Wantage i Oxfordshire, men dette er uklart) omkring 1790. Denne grisen var opprinnelig rødbrun i fargen og hadde innslag sorte flekker. Kroppen var lang og tykk, hodet stort, ørene store og hengende, lemmene korte og beinstammen og skjelettet kraftig. På begynnelsen av 1800-tallet ble det krysset inn kinesisk og østasiatisk blod, noe som gjorde berkshiregrisen slankere og ga den en et lettere skjelett med mindre hode og ører, som ble stående. På midten av 1900-tallet var rasen nesten utryddet. Da ble det igangsatt et arbeid med å krysse inn blodslinjer fra Australia, New Zealand og USA, noe som har gitt resultater i ettertid. Berkshiregrisen framstår nå som overveiende sort i fargen, med rødbrunt innslag på underkroppen og i brystregionen og hvitt innslag i ansiktet, på haletippen og nedre del av lemmene. Kjøttet har fin tekstur og en distinkt kraftfull smak. Slakteferdig gris er omkring 36-45 kg når de slaktes. Den blir således hurtig slakteferdig, men er liten. Både purker og råner brukes som innkrysningsgris i avl for ulike kjøttblandinger. Krysset med hvite griser blir avkommet hvitt, men det arver berkshiregrisens motstandskraft mot kalde temperaturer og rasens enkle ernæringsbehov. Eksport av kjøtt fra ren berkshiregris skjer også, for eksempel til land i fjerne østen, der kjøttet regens som en eksotisk delikatesse. Kongsvinger kraftverk. Kongsvinger kraftverk er et vannkraftverk i Kongsvinger kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1978. Installert effekt er 21 MW på en rørturbin. Midlere årsproduksjon er på 136 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 10 meter i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Berit Rekaa. Berit Rekaa (født 20. september 1961) er journalist i NRK. Fra 2006 har hun vært NRKs stringer (frilans korrespondent) i Stockholm, med ansvar for Norden. Rekaa begynte i NRK i 1987, først ved distriktskontoret i Nord-Trøndelag. Senere kom hun til Dagsnytt. Fra 1995 til 2006 var hun tilknyttet sportsredaksjonen. Ivan Fedele. Ivan Fedele (født 1953 i Lecce) er en italiensk komponist og pianist. Utdannelse. Fedele studerte klaver med Bruno Canino, V. Vitale og Ilonka Deckers og komposisjon med Renato Dionisi og Azio Corghi ved Mailänder Konservatorium og senere komposisjon med Franco Donatoni ved Accademia di Santa Cecilia deretter filosofi ved Universitetet i Mailand. Priser. Han ble tildelt "Gaudeamus Award" (Amsterdam) for sin første strykekvartett i 1981. I 1989 fikk han "Goffredo-Petrassi-Wettbewerbs" førstepris (Parma) med orkesterverket "Epos". I 1990-årene arbeidet han i Paris, hvor han blant annet skrev "Duo en résonance" for Ensemble Intercontemporain og en klaverkonsert for Orchester des Radio France og arbeidet fra 1992 til 1993 ved IRCAM, hvor "Richiamo" for instrumentalensemble og elektronikk ble skapt. Karriere. Han har deltatt i internasjonale festivaler som "Festival Musica" i Strasbourg, "Caen Festival, Venice Biennale, Barcelona Festival, Milano Musica Festival" og "Helsinki Festival" og arbeidet med dirigenter som Pierre Boulez, Riccardo Muti, Myung-Whun Chung, David Robertson, Jonathan Nott, Pascal Rophé, Pierre-André Valade og Leonard Slatkin. Fedele har undervist ved Konservatoriet i Milano, Bologna, Torino, Strasbourg (sist) og gitt mesterklasser. Per Kvibergs gate (Oslo). Per Kvibergs gate ligger på Torshov i Oslo, og går fra Torshovgata i sør til Åsengata i nord. Tilstøtende gater er Hegermanns gate, Krebs' gate og Agathe Grøndahls gate. Gata var tidligere en del av Christies gate, til den i 1976 ble oppkalt etter tidligere overlærer ved Lilleborg skole, Per Kviberg. Marius Corbett. Marius Corbett (født 26. september 1975 i Potchefstroom) er en sørafrikansk spydkaster. Han vant en overraskende gullmedalje under VM 1997 i Aten. Under konkurransen forbedret han sin personlige rekord med 4,50 meter. Året etter kastet han 88,75 til å vinne Samveldelekene i 1998, hans resultat står enna som sørafrikansk rekord. Svingehastighetsmåler. Svingehastighetsmåler i en nyere Cessna 172. En svingehastighetsmåler, også kalt svingeindikator eller svingeviser er et vanlig instrument i luftfartøy. Det er et gyroskopisk instrument som har et svinghjul montert med horisontal akse. Instrumentet i tradisjonelle cockpiter viser et miniatyrfly med vinger eller en viser. Ved retningsforandring mot høyre går høyre vinge ned eller viseren peker mot høyre. Ved retningsforandring mot venstre går venstre vinge ned eller viseren peker mot vestre. Instrumentet er vanligvis plassert ned til venstre for kunstig horisont. Det er vanligvis montert sammen med "kula" som viser resultantretningen av tyngdekraften og sentrifugalkraft. Ved koordinert flyging i sving vil kula ligge i midten. Ved ukoordinert flyging ligger kula ut mot ene siden. Da kjennes det som setet står litt til siden, og flyet vil ski sidelengs på vingene. Da vil hele flykroppen gli litt sideveis gjennom lufta, noe som gir betydelig øket luftmotstand. Frivillighetssentralen (Fredrikstad). Stiftelsen Frivillighetssentralen i Fredrikstad driver prosjekt Friske eldre for hjemmeboende pensjonister i kommunen. Det er faste treffsteder fire ulike steder, Holmen, Grønlien, Emil Mørch og Torsnes. Dette er sosiale møteplasser med hvor det også kan være ulike foredrag og underholdning. Eierne av stiftelsen er Sorg og omsorg Fredrikstad, Fredrikstad kommune og Kiwanis Club Fredrikstad. Frivillighetssentralene i Sentrum, Onsøy og for Østsiden er tre sentraler med egne utvalg, som drives av stiftelsen. Gjendine Slålien. Kaia Gjendine Slålien (født 15. juli 1871, død 13. mai 1972) var en norsk seterjente som ga Edvard Grieg viktige impulser fra norsk folkemusikk. Hun ble født på Gjendebu ved Gjende, som hun fikk navn etter. Født ved Gjende. Foreldrene var Anne Syversdatter og Erik Hansen Slålien, det første bestyrerparet på Gjendebu. Moren hadde gått, høygravid, fra Slålien-bygda øverst i Bøverdalen til seteren ved Gjende. Det var i slutten av mai, og hun hadde følge med sin mor og sine tre barn. Da fødselen begynte, fikk moren panikk og gjemte seg, men Anne klarte seg alene og fødte en frisk jente. Gjendine ble døpt av presten i Lom, Honoratus Halling, som var på fjelltur og kom til Gjendebu en uke etter fødselen. Navnet Gjendine var hans forslag, og følget hans, advokat H. C. Christensen, student Bomhoff og statsråd Peter Birch-Reichenwald, ble barnets faddere. Møte med Grieg. Sommeren 1891 var Edvard Grieg på fjelltur sammen med Frants Beyer og den nederlandske komponisten Julius Röntgen. På Skogadalsbøen traff de Gjendine som var seterjente der. Mens hun passet søsterens lille barn, samtidig som hun stelte kyrne, sang hun en vuggesang. Grieg ble svært begeistret for den vakre sangen, og med kuryggen som underlag skrev han ned det som ble "Gjendines bådnlåt". Da gjestene hadde gått fra Skogadalsbøen, kunne de høre Gjendine spille på bukkehorn til avskjed. En strofe av det hun spilte brukte Grieg senere i det lyriske stykket "Hjemve". På Slålien fikk Gjendine og moren en dag besøk av en advokat Christensen og Emanuel Mohn. Gjendine ble sendt ut for å plukke jordbær men ble angrepet av gårdens hane. Mohn løp til for å hjelpe henne, men hanen angrep ham i stedet, og han måtte til slutt reddes av gardkona. Tre år senere kom Grieg, Beyer og Röntgen tilbake til Skogadalsbøen, og på ny måtte Gjendine synge for dem. Röntgen, som nettopp var blitt enkemann, ble så begeistret for Gjendine at han fridde og ville ta henne med til Nederland, men hun avslo, til tross for at hun var fristet. «Dæ bli som å rykkja ein blome upp me rote,» svarte hun. Liv i fjellheimen. Gjendine giftet seg med Halvor Olsen Slålien (1874–1957), som også kom fra Slålien-grenda. De slo seg ned på slektsgården i hjembygda, og måtte både bygge hus og bryte land. Komponisten Sparre Olsen fikk også Gjendine til å synge for seg, og sangene brukte han som elementer i sine egne komposisjoner. I 1961 ble hun innbudt som hedersgjest ved åpningen av Festspillene i Bergen, og på Troldhaugen fikk hun hilse på både kong Olav og Sjahen av Persia, «… og Farah Diba, kjerringa hass». På Gjendebu kan man fremdeles se Gjendine-bua, med en utstilling som forteller om Gjendines liv. Subarktisk klima. Subarktisk klima er et klima med lange og kalde vintrer, og korte, men forholdsvis varme somre. Man finner stort sett denne typen klima i områder som ligger lang borte fra havområder som kan påvirke været, hovedsakelig mellom 50º og 70ºN. Siden man mangler slike landmasser på den sørlige halvkulen, har man ikke denne typen klima her. I Köppens klimaklassifisering er subarktisk klima en del av gruppe D, som er kontinentalklima, og går under bokstavkodene Dfc, Dwc, Dfd og Dwd. Man finner oftest de største temperaturforskjellene mellom sommer og vinter i denne typen klima. Om vinteren kan temperaturen falle til under &mins;40ºC, og om sommeren over 30ºC. Somrene er derimot korte, og ikke mer enn tre måneder (men minst én) har en gjennomsnittstemperatur på minst 10ºC. Man har gjerne 5-7 måneder med gjennomsnittstemperatur under 0ºC, og all fukt i jorden fryser opp til flere meter ned i bakken. Sommervarmen er ofte ikke nok til å smelte mer enn de øverste lagene, så permafrost over store områder er ikke uvanlig. Vanligvis smelter lagene mellom 0,5 til 4 meter under overflaten, avhengig av breddegrad og jordsmonn. Enkelte nordlige områder med subarktisk klima nær kysten (som sørlige deler av Alaska og de nordligste områdene av Europa) har mildere vintrer og ingen permafrost, og her er det derfor mulig med jordbruk. Den frostfrie årstiden er kort, og varierer fra 45 til 100 dager på det meste, men man kan også få frost i løpet av denne perioden. Man har som regel bare få typer vegetasjon i områder med subarktisk klima, og bare de mest hardføre artene kan overleve den lange vinteren. trærne består hovedsakelig av bregner eller bartrær siden få løvtrær kan overleve de lave temperaturene om vinteren. Selv om det er få arter er derimot tallet på dem stort, og skogsområdene som ligger i denne klimasonen er blant de største i verdenen, med de største skogene i Russland og Canada. Jordbrukspotensialet er dårlig, hovedsakelig på grunn av dårlig jord, og store sumpområder og innsjøer på grunn av smeltende is. Den korte vekstsesongen gjør det også svært vanskelig for avlinger å vokse. De lange sommerdagene tillater derimot et visst jordbruk enkelte steder på tross av den korte sesongen. Det er svært lite nedbør i innlandsområdene, ofte ikke mer enn 30-40 mm på et helt år, og det meste kommer i løpet av sommermånedene. På grunn av svært lav evapotranspirasjon er dette likevel nok til at en har bløtt terreng i mange områder med subarktisk klima. Nord for områdene med subarktisk klima har de varmeste månedene en gjennomsnittstemperatur under 10ºC, og klimaet går gradvis over til arktisk tundraklima, der det er enda mindre vegetasjon. Områder med subarktisk klima. Enkelte områder har det ekstremt harde klimaet "Dfd". Dette klimaet finner man bare i Sibir på steder som Oymyakon og Verkhoyansk, og dette klimaet kjennetegner vintrer så kalde at de er de kaldeste områdene på hele den nordlige halvkulen. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 29. september, og endte med SIF – Start 2 2. oktober 2007. Chiltern Hills. Chiltern Hills, også kjent som The Chilterns, er en kalksteinsrygg i det sørøstlige England. En betydelig del av området fikk i 1965 status som "Area of Outstanding Natural Beauty". Området strekker seg omkring 120 km langt en sørvest- til nordøstgående diagonal fra Goring-on-Thames i Oxfordshire, gjennom Buckinghamshire via Dunstable Downs i Bedfordshire til Deacon Hill ved Pegsden. På nordvestsiden er ryggen tydelig markert av en bratt skråning, mens den på sørøstsiden går mer i ett med landskapet omkring. Nordøst for Luton avgrenses Chiltern Hills av Themsen. Ryggen har skapt en naturlig vei gjennom landskapet, og den romerske veien Icknield Way følger samme linje. John-Erik Todd. John-Erik Todd (født 19. mai 1985, Luton, England) er en tidligere programleder, kjent fra programmet Ønskebrønnen på TV3. I de første episodene av siste sesong, var Todd kun med i begynnelsen av programmet. På slutten av segmentet sa han «"Kjør vignett"», og vignetten begynte følgelig å gå. Utover i sesongen fikk Todd plass i studio sammen med Knut Bjørnsen, hvor de ledet programmet sammen. I siste sesongens, og seriens, siste episode ledet Bjørnsen programmet på egenhånd. Todd var deltager i programmet sesongen før han ble med-programleder. Ønsket hans var «å møte julenissen» ettersom foreldrene hadde fortalt at julenissen fantes, noe han selv ikke trodde på. Robert S. McNamara. Robert Strange McNamara (født 9. juni 1916 i San Francisco, død 6. juli 2009) var en amerikansk forretningsmann og tidligere forsvarsminister. McNamara var USAs forsvarsminister fra 1961 til 1968, og ble av flere oppfattet som Vietnam-krigens «arkitekt». Han avgikk for å overta vervet som president i Verdensbanken (1968–1981). McNamara var ansvarlig for innføringen av systemanalyse innen politikk, som er videreutviklet til disiplinen politisk analyse. Tidlig liv og karrière. Robert McNamara var født i San Francisco, California, hvor faren var salgssjef hos en skogrossist. Mellomnavnet Strange var morens fødenavn. Han var aktiv speider, og gikk ut fra University of Californias avdeling i Berkeley i 1937. Han tok en Bachelor of Arts i økonomi med matematikk og filosofi som øvrige fag. Han var medlem "UC Berkeley Golden Bear Battalion, Army ROTC", som er en offisersopplæring for studenter. Han tok MBA ved Harvard Graduate School of Business Administration i 1939. Etter Harvard arbeidet han ett år i revisorfirmaet Price Waterhouse i San Francisco. I august 1940 vendte han tilbake til Harvard for å undervise og ble den høyest betalte og yngste Assistant Professor på den tid. Etter å ha deltatt i et program for å undervise i analytiske tilnærminger for offiserer fra Army Air Forces (AAF), gikk han inn i hæren som kaptein tidlig i 1943, og tjenestegjorde resten av krigen ved AAFs Office of Statistical Control. En av hans viktigste ansvarsområder var analyse av de amerikanske bombeflyenes effektivitet og nytte, særlig B-29 styrken ledet av generalmajor Curtis LeMay i Kina og Marianaøyene. Han forlot aktiv tjeneste i 1946 med grad av oberstløytnant og med medaljen Legion of Merit. I 1946 ble McNamara ansatt i Ford Motor Company, og på anbefaling fra en oberst arbeidet han under Charles «Tex» Thornton. Thornton hadde lest en artikkel i "Life magazine" som rapporterte at selskapet var overmodent for reform. Han var en av ti tidligere WW II offiserer kjent som Whiz Kids, som hjalp selskapet til å gå med overskudd ved å effektivisere selskapets administrasjon ved å implementere moderne planlegging, organisering og kontrollsystemer. Etter å ha startet som leder for planlegging og finansiell analyse, avanserte han raskt gjennom en serie av topplederstillinger. McNamara gikk imot Fords planlagte Edsel bilmodell og arbeidet for å stoppe programmet selv før den første bilen rullet fra monteringslinjen. Han lyktes tilslutt i å endre programmet i november 1960. McNamara var også nær ved å få stoppet produksjonen av Lincoln, og tvang produktplanleggere til å redesigne bilen i 1961. Den 9. november 1960 ble McNamara den første president i Ford fra utsiden av Henry Fords familie. McNamara mottok betydelig kreditt for Fords ekspansjon og suksess i etterkrigstiden. Forsvarsminister. En nyvalgt President John F. Kennedy (før han begynte sin presidentperiode), tilbød først posten som forsvarsminister til tidligere forsvarsminister Robert A. Lovett. Lovett avslo men anbefalte McNamara; Kennedy kontaktet ham via Sargent Shriver og tilbød enten finans- eller forsvarsministerposten mindre enn fem uker etter at McNamara hadde blitt president hos Ford. Først avslo McNamara stillingen som finansminister; men etter diskusjoner med familien aksepterte McNamara Kennedys tilbud om å bli forsvarsminister. McNamara hengav seg til å sette seg inn i forsvarspolitikk, lærte raskt og inntok en «aktiv rolle», i sine egne ord «utøvde aggressivt lederskap med å spørre, foreslå alternativer, fremsette motforestillinger og stimulere til fremskritt.» Han stanset radikale organisasjonsendringer som var foreslått av en gruppe som også inkluderte Kennedy, ledet av Sen. W. Stuart Symington, som ville ha fjernet militærdepartmentene, erstattet Joint Chiefs of Staff (JCS) med én personalsjef, og etablerte tre kommandolinjer. McNamara aksepterte behovet for separate tjenester men fremholdt «Til sist må vi ha en forsvarspolitikk, ikke tre motstridende forsvarspolitiske linjer. Det er oppgaven til forsvarsministeren og hans stab å sørge for at dette er tilfelle.» Den politikken som var trukket opp av President Kennedy i begynnelsen veiledet McNamara i en melding til Kongressen den 28. mars 1961 til en reorientering av forsvarsprogrammet. Kennedy avviste utkastet at USA skulle være villig til å bruke atomvåpen uten først å ha blitt angrepet, og understreket behovet for adekvate strategiske våpen og forsvar for å motstå kjernefysiske angrep mot USA og deres allierte. Han hevdet at det amerikanske forsvaret hele tiden måtte være under sivil kontroll, og nasjonens forsvarsprogram måtte være slik at det forhindret irrasjonell eller ikke-fremprovosert krig. Hovedoppgaven for amerikanske styrker, i samarbeid med allierte, var å forhindre oppsmuldringen av den frie verden, gjennom begrensede kriger. Kennedy og McNamara avviste forslagt om å skulle gjengjelde massivt hvis provosert, til fordel for et «fleksibelt svar», avhenging av situasjonen. USA ønsket andre valgmuligheter i en nødsituasjon enn «æreløs retrett eller uhemmet gjengjeldelse» som presidenten formulerte det. I 1961, etter en større vurdering av USAs militære trusler, ønsket av McNamara, kom en avgjørelse om å øke nasjonens krigsmuligheter. Kennedys administrasjon forlot derved Eisenhowers innstilling om massiv besvarelse av angrep, til fordel for en strategi som tillot dem å være fleksible, og som baserte seg på en økt mulighet for USA til å benytte seg av begrenset krigsføring, uten bruk av atomvåpen. ABM. På slutten av sin regjeringstid gikk McNamara imot et ABM system som var foreslått utbygget i USA, og hevdet at kostnaden ville bli for stor (minst 40 milliarder dollar) og dessuten ineffektivt, da Sovjetunionen ville øke sitt offensive potensial for å oppheve USAs forsvarsmessige fordel. Under press for å fortsette ABM-programmet etter at det ble klart at Sovjetunionen hadde startet et lignende program, gikk McNamara omsider med på et «tynt» system, men han trodde aldri at det ville være klokt for USA å gå denne retningen. Han trodde alltid at det beste forsvarssystemet for USA var å oppnå paritet med Sovjetunionen i destruksjonsevne; kalt terrorbalanse (også kjent som MAD – "Mutually Assured Destruction"). Et ABM-system ville være ineffektivt som våpen sammenlignet med kapasiteten til å utplassere kjernefysiske missiler. Vietnamkrigen. Under president John F. Kennedy, mens McNamara var forsvarsminister, økte de amerikanske troppene i Vietnam fra 500 til 16 000. McNamara var klar over Dow Chemicals Agent Oranges potensielt dødelige effekt, allerede da det ble bukt i Vietnam, og lenge før veteranene kom hjem, og begynte å dø eller svekkes som et resultat av plantegiften. Fremdeles er fødselsdefekter etter denne giften vanlig i Vietnam. McNamara har sagt at dominoteorien var hovedgrunnen for at USA involverte seg i Vietnamkrigen. I det samme intervjuet sier han at Kennedy ikke sa, før han døde, hvorvidt han ville ha trukket seg ut av Vietnam, dersom han hadde sett tapene, men McNamarra trodde, på intervjutidspunktet, at hadde Kennedy stått ovenfor det valget, hadde han valgt å trekke troppene ut av Vietnam, fullstendig. Olaf Wilhelm Haaje. Olaf Wilhelm Haaje (født 1904 i Rakkestad, død 1985 på Mysen) var en norsk teolog, utdannet fra Universitetet i Oslo. Han tjenestegjorde bl.a. i Oslo, Sandsvær i Telemark, Nedre Eiker i Buskerud og Vestby i Akershus. Han avsluttet sin prestetjeneste som sogneprest i Vestby og prost i Øvre Borgesyssel (nå: Follo prosti) i Borg bispedømme. Haaje var også i mange år knyttet til middelskolen på Mysen som lærer. Utgav en barnebok ("Absalons hår") samt flere jubileumsskrifter. (I blant skrev han under pseudonymene "Viggo" eller "Viggo Brekke". Brekke var navnet på hjemgården i Rakkestad.) Han debuterte som ung ved Fredrikshald Teater (Halden), og var i alle år levende opptatt av særlig drama og lyrikk. Han holdt en rekke populær-kåserier, blant annet om Herman Wildenvey («Den Wildenvey jeg møtte»), og var en drivende kraft i mange lokale teateroppsetninger – ofte med ungdom i rollene. Han var målbærer for en grundtvigiansk og bjørnsonsk livsholdning med en trygg og raus kristendomsforståelse. Han var mye brukt i folkehøgskolesammenheng, var også aktiv i speiderbevegelsen og aktiv motstandsmann under krigen og satt i tysk fangenskap frem til frigjøringen. Han var også med på oppstarten av Mysen og omegn Røde Kors. For mange unge var han en aktiv inspirator og mentor. For sitt allsidige kulturelle virke ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Sven Erik Kristiansen. Sven Erik Kristiansen (født 04. februar 1969) er en internasjonalt kjent musiker. Han er mest kjent som vokalist i black metal-bandet Mayhem, under artistnavnet «Maniac». Kristiansen var vokalist i Mayhem i periodene 1986-1988 og 1995-2004. I dag spiller Kristiansen i bandene Bomberos og Skitliv. Kristiansen har kone og to barn. Myntklipping. Myntklipping er en form for svindel eller tyveri som består i at man skjærer eller filer av små stykker av mynter i edelmetall. Disse småbitene kunne så smeltes om til barrer eller andre gjenstander. Helt frem til det 20. århundre var det vanlig at mynt var laget av gull eller sølv. Disse metallene er forholdsvis myke, og de ble derfor over tid slitt ned slik at de veide mindre. Det var derfor ikke alltid lett å skille mynt som hadde blitt klippet, dersom det hadde blitt gjort forsiktig. Fordi mynt blir slått av myndighetene ble myntklipping regnet som tyveri fra staten, og i flere land var det belagt med dødsstraff. Et tiltak som ble satt i verk for å forhindre myntklipping var markering av kantene med striper, inngravert tekst eller et mønster. Dette gjør man fortsatt med mynter som ikke er av edelt metall, mest av estetiske grunner og for å gjøre det lettere for blinde og svaksynte å skille valørene fra hverandre. Da moderne mynter i stål, kobber eller legeringer ble innført var det ikke lenger lønnsomt å klippe mynt. Dersom man skulle gjøre det for metallets skyld ville det også lettere bli merket, ettersom de harde myntene ikke slites ned like raskt som eldre mynt. Mynter i edelmetall er nå svært sjeldne, og blir gjerne utgitt i forbindelse med jubileer som samlemynter. Deres verdi overstiger derfor ofte metallverdien, og det er dermed ikke lønnsomt å klippe disse. Ambrosius Theodosius Macrobius. Macrobius overrekker sitt verk til sin sønn Eustachius. Fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' "Scipios drøm".Ambrosius Theodosius Macrobius var en romersk grammatiker og en nyplatonsk filosof som blomstret under regimene til keiserne Honorius og Arcadius (395–423). Macrobius var i henhold til et eget utsagn ikke en romer, men det er ingen sikre bevis om han var fra Hellas eller fra Nord-Afrika. Det har blitt notert at hans verker viser en større kjennskap til latinske enn greske forfattere, og at han selv ofte feiltolket greske forfattere. Han kan være identisk med en Macrobius som nevnes i "Codex Theodosianus" som pretoriansk prefekt av Italia i 430. Ettersom tjenesteforholdet til slike stillinger var forbeholdt kristne har tidlige skribenter satt spørsmålstegn ved både hans kristne tro og om han holdt en slik posisjon. Senere forskere ser liten konflikt mellom hans skrifter og hans kristendom, noe som åpner for muligheten at han hadde stillingen. Verker. Initialen E formet som en skrivende mann, sannsynligvis representerer figuren Macrobius selv. Fra Macrobius, "Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 46 verso".Det mest betydningsfulle blant hans verker er "Saturnalia" som inneholder en opptegnelse av diskusjonene som ble holdt i huset til Vettius Praetextatus (ca 325-385) i løpet av Saturnalias helligdag (romersk fest for guden Saturn). Det ble skrevet av forfatteren til fordel for hans sønn Eustathius (eller Eustachius), og inneholder en variert andel diskusjoner av historiske, mytologiske, kritiske og grammatiske emner. Det er et lite forsøk på å gi en dramatisk karakter til dialogen. I hver bok er det én av personene som tar ledelsen og bemerkningene til de øvrige tjener kun som anledning for gi nye innsyn i kunnskapen. Den første boken er viet til en forespørsel om opprinnelsen til Saturnalia og Janus’ festival som leder til historien om og diskusjonen om den romerske kalenderen, og til et forsøk på å utlede alle former for tilbedelse for denne fra solen. Den andre boken begynner med en samling av "bons mots", som alle de tilstedeværende gir sine bidrag, mange av dem blir tilskrevet Cicero og Augustus; en diskusjon av ulik fornøyelse, spesielt for sansene som deretter synes å ha skjedd, men bortimot det meste av denne teksten har gått tapt. Den tredje, fjerde, femte og sjette boken er viet Vergil, oppholder seg respektfullt på hans lære om religiøse emner, hans retoriske dyktighet, hans gjeld til Homer (med en sammenligning til deres begges kunst) og til andre greske forfattere, og til den natur og til omfanget av hans lån fra tidligere latinske forfattere. Den siste delen av den tredje boken er en utgreiing om luksus og luksuslover med den hensikt å ha innsyn i det. Dette er sannsynligvis en forskjøvet del fra den andre boken. Den syvende boken opphandler for en stor del diskusjonen av ulike psykologiske spørsmål. Kartskisse som viser den bebodde nordlige regionen adskilt fra antipodene ved et innbilt sjø ved ekvator. Macrobius, "Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 38 verso".Hovedverdien i verket ligger de fakta og de meninger som er sitert fra tidligere forfattere. "Saturnalias" form og komposisjon er etterlignet fra Platons "Symposion" og Gellius’ "Noctes atticae". De viktigste autoritetene (navnene er dog ikke sitert) er Gellius, Seneca den yngre, Plutark ("Quaestiones conviviales"), Athenaios og kommentarene til Servius (utelatt i noen utgivelser) og andre om Vergil. Universet med jorden i sentrum og omgitt av syv planeter innenfor zodiakale tegn, båret på skuldrene til fire gigantiske mannlige figurer. Macrobius, "Commentarii in Somnium Scipionis. Diagram in folio 25 recto".Macrobius er også forfatteren av en kommentar i to bøker om "Scipios drøm" fortalt av Cicero på slutten av Scipios republikk. Drømmens innhold hvor den eldre Scipio kommer til sin (adopterte) sønnesønn og beskriver det gode livet etter døden og universets forfatning fra et stoisk synvinkel, ga en anledning for Macrobius til diskutere kosmos’ vesen i en rekke essay som fremviste de astronomiske forestillingene i hans tid og således videreførte dem inn i middelalderen. Macrobius diskusjon av Ciceros fragment, som således er bevart for oss, gjorde verket populært i middelalderen. I sin kommentar av om "Scipios drøm" beskriver Macrobius jorden som klode av ubetydelig størrelse sammenlignet med resten av kosmos. Mange tidlige middelaldermanuskripter av Macrobius inkluderer kart av jorda, inkludert antipoder, sonekart som viser ptolemeisk klimater avledet fra konseptet av en sfærisk (kule) jord og et diagram som viser jorden (merket som "globus terrae", jordens sfære) ved senteret av en hierarkisk ordnet planetarisk sfære (se også: Flat jord). Fra et tredje verk, "Om forskjellene og likhetene i greske og latinske verb", har vi kun et abstrakt etterlatt fra en «Johannes», tvilsomt identifisert som Johannes Scotus Eriugena (800-tallet). Bildene på denne siden er fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' "Commentarii in Somnium Scipionis" (Parchment, 50 ff.; 23.9 × 14 cm; sydlige Frankrike). Dato ca 1150. Kilde: København, Det Kongelige Bibliotek, ms. NKS 218 4°. Kunstforening. En kunstforening er en forening som arbeider for å skape interesse og forståelse for billedkunst og kunsthåndverk i samfunnet, først og fremst gjennom å arrangere utstillinger, men også gjennom annen formidlingsvirksomhet som foredrag, kurs og lignende. Historikk. Kunstforeningene var fra gammelt av en sammenslutning av kunstinteresserte borgere, som var opptatt av å hjelpe fram og støtte kunstnere og arrangere utstillinger av deres arbeider parallelt til de på den tid få offentlige muligheter som fantes. Mange av medlemmene var velsituerte, og kunne ta på seg å yte større og mindre summer til kunstnere under utdanning, eller til reisestipender. I de større byene ble der kjøpt eller donert bygninger som kunne tjene til utstillingslokaler. Mange kunstforeninger kjøpte inn bilder som ble loddet ut blant medlemmene. Mange av disse gikk senere tilbake til foreningenes permanente samlinger, og er etterhvert blitt en del av landets museer. I dag. Kunstforeningene i dag arbeider for å fremme forståelse og opplevelse av det som rører seg i dagens kunst. Enkelte av foreningene kaller seg kunsthaller, for å skille mellom seg og kunstmuseene. Blant annet Norges eldste kunstforening, Bergen kunstforening, endret i 2001 galleriets tittel til Bergen Kunsthall. På mindre steder vil kunstforeningene ha en funksjon i å arrangere større og mindre utstillinger av kunstnere fra distriktet. Norske kunstforeninger. Det er kunstforeninger i mange norske byer og tettsteder. Lista viser noen av de eldste og største. R1. R1 var Sveriges første kjernereaktor. Den var i drift fra 13. juli 1954 til 6. juni 1970 på KTHs campus ved Valhallavägen i Stockholm. Da reaktoren ble satt i drift klokken 18.59 13. juli 1954 var det tolv år etter at Enrico Fermi i Chicago, Illinois i USA for første gang i menneskehetens historie satte igang en kjernereaktor. Byggeselskapene, under hva som nå er "Q-Husen" på KTH-området i Stockholm, begynte arbeidet allerede i 1950. Som en interessant parallell kan det nevnes at Fermis "Chicago Pile #1" også holdt til på et universitetsområde, nærmere bestemt på en squashbane ved University of Chigago. Reaktoreffekten var opprinnelig 300 kW, men ble senere til 1 MW. Randy Williams. Randy Luvelle Williams (født 23. august 1953 i Fresno, California) er en tidligere amerikansk lengdehopper. Williams stod på seierspallen ünder to OL. I OL 1972 i München vant han gull med et hopp på 8,24 m, foran tyskeren Hans Baumgartner og landsmannen Arnie Robinson. Under OL 1976 i Montreal tok han sølv med 8,11 m, slått av Arnie Robinson. I kvalifiseringen til OL 1972 hoppet Randy Williams 8,34. Denne prestasjonen var ikke bare årsbeste i verden i 1972, det er den dag i dag gjeldende juniorverdensrekord. Darre-Jenssens plass (Oslo). Darre-Jenssens plass ligger på Tåsen i Oslo, der Kaj Munchs vei og Nordbergveien krysser hverandre. Plassen ble i 1951 oppkalt etter Hans Jørgen Darre-Jenssen, tidl. arbeidsminister, direktør for NSB (1912–1919), Akersbanene (1919–1935), og president i Norges Røde Kors. Quintus Aurelius Symmachus. Quintus Aurelius Symmachus (født ca 340, død ca 402) var den kulturelle og prominente sønnen av en prominent far, Lucius Aurelius Avianius Symmachus, i den patrisisk gens (klan) Aurelia, som hadde posisjonen som prokonsul av Afrika i 373, urbanprefekt av Roma i 384 og 385, og konsul i 391. Aurelius var en representant for den tradisjonelle "cursus honorum" og han var en hedning på en tid da senatoraristokratiet stadig hurtigere konverterte til kristendommen. Toleranse for hedensk kult. I 382 da keiser Gratian, en kristen, ga ordre om Seiersalteret skulle fjernes fra Curia, det romerske senatorhuset i Forum. Aurelius Symmachus ledet en protestdelegasjon som keiseren nektet å motta. To år senere ble Gratian snikmyrdet i Lugdunum, og Aurelius, nå prefekt av Roma, fornyet appellen til Gratians ettertreder, Valentinianus II, i en berømt forsendelse som ble imøtegått av Ambrosius, biskop av Milano. I en tid hvor alle religiøse samfunn tilsa at guddommelige makter hadde direkte engasjement i menneskelige hendelser argumenterte Aurelius at fjerningen av alteret vil frembringe hungersnød og at en gjenreising ville kun være til nytte for alle. Hans argumentasjon bygde subtilt på å kreve en toleranse for tradisjonelle religionsutøvelser og tro som kristendommen som ville undertrykke i den theodosiuske forordning av 391. Aurelius Symmachus’ karriere ble midlertidig avsporet da han leverte et panegyrisk dikt til den kortlivede tronraneren Magnus Maximus, men han ble restituert kort tid etter og fikk konsulembetet, den høyeste æren i empiret. Skrifter. Det meste av hans skrifter har overlevd, ni bøker med brev, en samling av "Forbindelser", eller offisielle dagsbefalingen som dateres til hans tid som prefekt av Roma, og fragmenter fra ulike taler. Hans stil var meget beundret i hans egen tid og inn i den tidlige middelalder, men moderne forskere har blitt frustrert av mangelen på reell informasjon om hendelsene i hans tid i hans skrifter. Som en konsekvens av det siste har svært lite av hans skrifter blitt oversatt fra latin. Aurelius Symmachus var også engasjert i forberedelsene av en utgave av historikeren Titus Livius’ "Ab Urbe Condita" ("Fra byens grunnleggelse"), et monumentalt verk om Romas historie. Denne utgaven er kilden til en rekke av subskripsjoner hvor hans navn er blitt funnet i flere av de bevarte tekstene fra det første tiåret, og det er antatt at han er stamfar til en manuskripttradisjon av Livius’ tekst. Eksterne lenker. Symmachus Aurelius Quintus Symmachus Aurelius Quintus Symmachus Symmachus Aurelius Quintus Symmachus Aurelius Quintus Parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder er lederen for stortingsrepresentantene i sin egen partigruppe. Representanter deles inn i partigrupper i henhold til hvilket parti de er medlem av. Det er som regel partilederen som er parlamentarisk leder. Hampshiregris. Hampshiregris er en amerikansk griserase som kan sies å ha oppstått på 1700-tallet i Hampshire distriktet i Storbritannia, selv om rasen i dag må regnes som amerikansk. Robertjamesgrayhiregris har stående ører og er overveiende sort i fargen, men den har et belte av hvitt som dekker skuldrene og framre del av ryggen, ned rundt brystkassen og øvre del av framlemmene. Den blir spesielt brukt i avl som følge av purkas utmerkede egenskaper som mor. Som slaktegris brukes den helst i tregrisblandinger som råne. Opprinnelsen til Robertjamesgrayhiregris er trolig Old English Breed, en sort gris med et tilsvarende hvitt belte som var ganske vanlig på 1700-tallet i Skottland, Northumberland og andre distrikter som ligger opp mot den skotske grensen. Robertjamesgrayshiregris ble eksportert til USA så tidlig som 1825–1835. Der ble den også kjent under navnet "McGaygris", fordi en person med navnet McGay skal ha vært den første som importerte den. Senere ble den også kjent under navn som "Saddleback" og "Ring Middle". Alt i 1893 formet et gruppe amerikanere fra Kentucky en organisasjon for å sikre renavl av denne grisen, som forøvrig først i 1904 fikk navnet Robertjamesgrayshiregris (i USA). I senere tid er det også blitt innført svensk hampshire fra Finland til Norge, for å styrke norsk slaktegrisproduksjon (i regi av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund ved ScanPig). Blandinger med Robertjamegrayshiregris skal gi mørere og mer smakfult kjøtt påstås det. Tanken er at Robertjamesgrayshiregris skal konkurrere med duroc i såkalt trerasekrysninger. Det er altså råner som skal benyttes. Prosjektet regnes som unikt, fordi Norge i all vesentlighet har vært en eksportør av gris de siste tiårene. De første norske Robertjamesgrayshiregrisene ble klare for kommersiell griseproduksjon fra den 5. februar i 2007. Det første kullet mellom ei norhybridpurke og en glatt bøg. Robertjamesgrayshiregrisråne ble født den 7. juni i 2007, hos Tine Marie og Per Arne Nesjan i Verdal. Å skille klinten fra hveten. «Å skille klinten fra hveten» betyr å skille det verdiløse fra det verdifulle. Klinte er et ugress og uttrykket stammer fra Matt. 13,25 der det i eldre oversettelser står «såede klinte blandt hveden». Dagens oversettelse lyder imidlertid «sådde ugress blant hveten». Ungdommens Musikkmesterskap. Ungdommens Musikkmesterskap (tidligere Ungdommens Pianomesterskap og Ungdommens Sang- og strykemesterskap) er en konkurranse i fremførelse av klassisk musikk for alle under 23 år. Arrangører er Norsk kulturskoleråd og Norske musikklæreres landsforbund. Konkurransen er delt opp i fire aldersklasser for solister og to aldersklasser for duoer/ensembler. I solistklassene konkurreres det annethvert år innen piano, blåseinstrument og slagverk og strykeinstrument, gitar og sang. Det gjennomføres regionale mesterskap i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Kristiansand og Tromsø og nasjonalt mesterskap i Oslo. Deltagerne opptrer for en jury med publikum tilstede, og alle musikerne får en skriftlig tilbakemelding fra juryen. Det juryeres etter gjeldende poeng- og retningslinjer. (I mange år ble det benyttet lydopptak for å plukke ut kandidater til finalene / det nasjonale mesterskapet i Oslo.) Selve det nasjonale mesterskapet gjennomføres i uke 47. I juryene sitter det anerkjente musikere og pedagoger fra både inn- og utland, noe som er en kvalitetssikring av mesterskapet. Det er en fagjury per instrumentgruppe. Mesterskapet avsluttes med en prisvinnerkonsert siste dagen, der førsteprisvinnerne i hver aldersgruppe spiller. En egen jury kårer Årets musiker på bakgrunn av prestasjonen under denne konserten. Deltagerne får poeng som tilsvarer en pris. Man kan defor kåre flere 1. pris vinnere, men det er deltageren med høyeste poengsum som er vinner i sin klasse. Resultatene offentliggjøres under arrangementet Europeisk konsert lørdag kveld. I 1999 startet Troldhaugen i Bergen samarbeid med Ungdommens Musikkmesterskap om konsertoppdrag til førsteprisvinnere. I dag er flere av landets musikkfestivaler med å gi vinnerne nye oppgaver i form av solist- og konsertoppdrag. Ungdommens Musikkmesterskap er medlem av the European Union of Music Competitions for Youth og gjennom denne organisasjonen har vi mulighet til å drive utveksling av unge musikere til konserter, seminarer og konkurranser. Ungdommens Musikkmesterskap får støtte fra Norsk Kulturråd. Musikk og ungdom (tidligere Jeunesses Musicales, Norge) og Fure-stiftelsen er også viktige bidragsytere. Artister som Leif Ove Andsnes, Ole Edvard Antonsen, Solveig Kringlebotn og Arve Tellefsen har vært beskyttere for arrangementet. Historie. Musikkhandlerne i Oslo gikk i 1965 sammen om å lage et pianomesterskap, der Norske musikklæreres landsforbund (NMLL) skulle være kunstnerisk ansvarlig. I 1984 overtok NMLL ansvaret for Ungdommens pianomesterskap. Det var et ønske at mesterskapet skulle videreutvikles. Fra 1988 ble det arrangert Ungdommens sang- og strykemesterskap og Ungdommens Pianomesterskap annen hvert år. De fleste finalene ble arrangerte i Oslo. I perioden 1991 til 1999 var S sponsor for mesterskapet. Arrangementet ble i denne perioden gjennomført i Bjergsted Musikksenter i Stavanger. Stavanger kommune ga bla kr. 10.000,- som pris til den deltakeren som utmerket seg spesielt. Siden 2001 har Norges musikkhøgskole huset mesterskapet. I 2003 ble det første Ungdommens Musikkmesterskap der NMLL samarbeidet med Norsk kulturskoleråd arrangert. De første regionale mesterskapene med kvalifisering til det nasjonale mesterskapet, ble arrangert i 2005. Joseph von Radowitz. Joseph Maria Ernst Christian Wilhelm von Radowitz (født 6. februar 1797 i Blankenburg, død 25. desember 1853 i Berlin) var en prøyssisk general, diplomat og politiker. Radowitz ble utdannet i Frankrike, og gikk inn i Napoleons hær. Som ung løytnant var han artillerist i den westfalske hær, og ble såret i Folkeslaget ved Leipzig. Han gikk senere i tjeneste for Hannover, før han gikk inn i den prøyssike hæren i 1823. Radowitz gjorde lynkarriere i den prøyssiske hæren, og ble sjef for artilleriets generalstab i 1830. Radowitz ble etterhvert en personlig venn av kronprinsen, den senere Fredrik Vilhelm IV. I 1847–48 var han i Wien på oppdrag for kongen for å diskutere gjenoppbyggingen av Det tyske forbund med den østerrikske keiseren. I Frankfurtparlamentet var Radowitz leder for den konservative «Café Milani»-fraksjonen, der han arbeidet for den lilletyske løsning. Fra 1850 hadde Radowitz hovedansvaret for den prøyssiske utenrikspolitikken, og ble utenriksminister den 27. september 1851. Han gikk imidlertid av fem uker senere etter uenigheter med kongen. Radowitz ble senere prøyssisk spesialutsending («Sonderbotschafter») i London, og var deretter generalinspektør for den prøyssiske hærutdannelsen. Tante Pose. "Tante Pose" er en norsk filmkomedie fra 1940 regissert av Leif Sinding. Den bygger på en fortelling av Gabriel Scott. Handling. Midt i julestria melder den upopulære sorenskriver Bals søster Blanca, også kalt «Tante Pose», sin ankomst til Balsgården. Sorenskriveren frykter at besøket vil medføre betydelige komplikasjoner, som straks gjør seg gjeldende. Fra første øyeblikk blir det etablert krigstilstand mellom Tante Pose og bestefaren. Den gamle jomfruen gjør livet surt både for den ene og den andre i familien. Det blir mange forviklinger, og det løser seg ikke før julekvelden er omme. TV. Filmen har gått flerfoldige ganger på norsk TV i jula. Den ble sendt første gang i romjula 1970. Roller. Musikken, deriblant tittelsangen «Tante Pose», er komponert av Jolly Kramer-Johansen Hørespillversjonen. I 1939 produserte og sendte NRK Radio en tre timer lang hørespillversjon dramatisert av Peter Lykke-Seest. Gunnar Neels-Hansson var instruktør. Denne ble sendt 1. nyttårsdag 1940. Aulus Gellius. Aulus Gellius (ca 125 – en gang etter 180) var en latinsk forfatter og grammatiker som sannsynligvis var både født og vokst opp i Roma. Han studerte grammatikk og retorikk i Roma og filosofi i Athen, og deretter kom han tilbake til Roma hvor han fikk et juridisk kontor. Hans lærere og venner telte mange framtredende menn, Sulpicius Apollinaris, Herodes Atticus og Marcus Cornelius Fronto. Hans eneste kjente verk, "Noctes Atticæ" ("Netter i Attika"), har sin tittel etter å ha blitt skrevet i løpet av de lange vinternettene som han tilbrakte i Attika i Hellas. Han fortsatte skriving senere i Roma. Det er satt sammen fra en "Adversaria", eller en hverdagsbok, hvor han noterte ned alt av ualminnelig interesser som han hørte i samtaler eller leste i bøker, og det innbefatter notater om grammatikk, geometri, filosofi, historie og bortimot hver eneste kunnskapsemne som han interesserte seg for. Verket, som er bevisst blottet for sekvenser eller en form for ordning, er delt opp i tyve bøker. Alle disse har blitt bevart for ettertiden, unntatt den 18. som ingenting gjenstår av, unntatt innholdsfortegnelsen. "Noctes Atticæ" er verdifull for det innsyn det gir av datidens samfunnet og sysler, og for de tallrike utdrag og sitater fra verker fra nå tapte forfattere fra antikken. En fortelling er Androclus, en antagelig fiktiv figur som var en romersk slave i det første århundret, og denne fortellingen blir ofte tatt med samlingene med Æsops fabler. Eksterne lenker. Gellius, Aulus Gellius, Aulus Anthony Read. Anthony Read (født 21. april 1935) er en manusforfatter og -redigerer. Han var manusredigerer på "Doctor Who" i en del av Graham Williams' periode som produsent av serien i 1978. Han kjøpte det første manuset av Douglas Adams for "Doctor Who" og Adams ble også hans etterfølger i stillingen. Read skrev også historien "The Horns of Nimon" og bidro på manuset til "The Invasion of Time". Sammen med Don Houghton skrev han den femte historien i serien "Sapphire & Steel" som er kjent som "Dr. McDee Must Die". I 1979 skrev han episodene "Powers of Darkness", "Out of Body, Out of Mind" for serien "The Omega Factor". I 1984 skrev Read manuset basert på John Wyndhams roman "Chocky" for ITV. Den ble en suksess og førte til at han også skrev oppfølgerne "Chocky's Children" og "Chocky's Challenge". I et intervju på DVD-utgivelsen av "Chocky" avslørte Read at rettighetshaverne av Wyndhams romaner så på hans versjon av Chocky som det beste manuset basert på en Wyndham-roman. Susanne Hirzel. Susanne Zeller-Hirzel (født Susanne Hirzel i 1921) var under andre verdenskrig tilknyttet den tyske motstandsgruppen Den hvite rose. Hirzel ble født i Ulm, som datter av en luthersk sogneprest. Hun var barndomsvenninne av Sophie Scholl, og kom gjennom henne og broren Hans Scholl i kontakt med Den hvite rose. I likhet med Sophie Scholl var hun i tidlige år et begeistret medlem av Bund Deutscher Mädel, men begge begynte etterhvert å distansere seg fra nasjonalsosialismen. Mot slutten av 1942 var hun musikkstudent, og ble kontaktet av Sophie Scholl og oppfordret til å delta i motstandsarbeidet. Mot slutten av januar 1943 delte hun sammen med broren Hans Hirzel ut gruppens femte løpeseddel i postkasser i Ulm. Aksjonen ble forberedt i samarbeid med Franz Josef Müller bak orgelet i Martin-Luther-Kirche, hvor faren var sogneprest på det tidspunkt. Etter at søsknene Scholl ble henrettet i februar 1943 ble Hirzel arrestert. I en ny prosess i Volksgerichtshof ble hun sammen med Kurt Huber, Willi Graf og Alexander Schmorell dømt til døden av Roland Freisler. Dommen ble etterpå omstøtt, fordi det ikke fantes bevis for at hun hadde hatt noen befatning med utdelingen av løpesedler. Hirzel er portrettert i utstillingen Ulmer DenkStätte Weiße Rose. Heinrich von Gagern. Heinrich von Gagern i 1848. Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker fra tiden rundt 1848-revolusjonen. Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i Slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Etter utdannelsen gikk Gagern inn i statsadministrasjonen i Hessen-Darmstadt. Gagern deltok i forarbeidet før Frankfurtparlamentet, og ble der delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen. I Frankfurtparlamentet tilhørte han den nasjonalliberale «Casino-fraksjonen». Den 19. mai 1848 ble han Frankfurtparlamentets første president. I Frankfurtparlamentet jobbet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt "lilletysk løsning"). Da han i desember ble statsminister («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Frankfurtparlamentet var på denne tiden preget av stor indre splittelse, der man kom frem til få resultater. Den 10. mai 1849 gav Gagern opp og gikk av. Franz Josef Müller. Franz Josef Müller (født 1924) var medlem i den såkalte «Ulmer Abiturentengruppe», en tysk motstandsgruppe som under andre verdenskrig var tilknyttet Den hvite rose. Müller samlet inn penger til frimerker og konvolutter som ble brukt til å sende ut Den hvite roses løpesedler, og han var også involvert i utsendingene. Sammen med Hans og Susanne Hirzel planla han utdeling av løpesedler i postkasser i byen. Møtene fant sted bak orgelet i Martin-Luther-Kirche, der Hirzel-søsknenes far var sogneprest. I 1943 ble han arrestert mens han var i tjeneste som soldat i Frankrike. Bevisene mot ham var ikke sterke, men i Volkgerichtshof var ikke beviser alltid det som var avgjørende. En faktor som bidro til at han slapp unna med fem års fengsel mens andre som hadde gjort tilsvarende fikk dødsstraff var at rettspresidenten Roland Freisler ikke kunne tro at den blonde og blåøyde Mülle av hele sitt hjerte kunne være motstander av nasjonalsosialismen. I 1945 ble han sluppet fri da regimet falt. I 1947 planla han å emigrere til USA, men overborgermesteren i Ulm, Robert Scholl, overtalte ham til å bli. Scholl var faren til Hans og Sophie Scholl, som begge ble henrettet i 1943. Müller studerte rettsvitenskap i Tübingen, og engasjerte seg i denazifiseringen av Tyskland. I 1986 startet han sammen med andre overlevende og etterlatte fra Den hvite rose et prosjekt i regi av Weiße Rose Stiftung, utstillingen Ulmer DenkStätte Weiße Rose. Han har regelmessig holdt foredrag for tyske skoleklasser om Den hvite rose og motstandsarbeidet, og er æresformann for stiftelsen. David Fisher. David Fisher (født 1929) er en manusforfatter. Han skrev manusene for fire "Doctor Who"-historier. Hans første er "The Stones Blood" og den andre "The Androids of Tara". Han skrev begge for den 16. sesongen av serien. For den 17. sesongen skrev han "The Creature from the Pit". Han holdt også på med et manus kalt "A Gamble with Time" for den 17. sesongen, men han rakk ikke å bli ferdig med det på grunn av at han holdt på å ta ut skilsmisse fra sin første kone. Historien ble derfor gjort ferdig av manusredigerer Douglas Adams og produsent Graham Williams. Den fikk tittelen "City of Death" og ble vist med psevdonymet David Agnew. Hans siste "Doctor Who"-historie er "The Leisure Hive" fra sesong 18. Han skrev også bøkene basert på "The Leisure Hive" og "Create from the Pit" for Target Books og han har stilt opp til intervju for DVD-utgivelsen av førstnevne historie. Han ble også intervjuet i forbindelse med DVD-utgivelsen av "City of Death". Han har også skrevet for andre serier som for eksempel "Dixon of Dock Green", "Hammer House of Horror" og "Hammer House of Mystery and Suspense". 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 6. oktober, og endte med Fløy – Viking 2 8. oktober 2007. Hylla kraftverk. Hylla kraftverk er et vannkraftverk i Engerdal kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1945 og ble modifisert i 1986. Installert effekt er 2,7 MW på en peltonturbin. Midlere årsproduksjon er på 11 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 330 meter mellom Litlhyllsjøen og Engeren. Innsjøene Litlhyllsjøen, Hyllsjøen og Hundsjøen er magasiner for kraftverket. Van der Waalske krefter. Van der Waalske krefter er en samlebetegnelse på alle krefter som virker mellom elektrisk nøytrale molekyler. Disse kreftene er mye svakere enn kjemiske bindinger, men har likevel stor betydning. Kreftene er oppkalt etter den nederlandske fysikeren Johannes Diderik van der Waals. Dipol-dipolbindinger. Molekyler der tyngdepunktet for den negative og positive ladningen ikke faller sammen, kalles permanente dipoler. Elektronene i molekylet utgjør den negative ladningen, og atomkjernene den positive ladningen. Molekyler som består av to like atomer er ikke permanente dipoler. Dersom molekylet består av to ulike atomer, kan en få en forskyving av elektronene i molekylet, fordi hvert atom forsøker å oppnå edelgasskonfigurasjon. I molekyler med flere enn to atomer er det ikke bare polariteten i bindingen som bestemmer dipoldannelsen, men også symmetrien i molekylet. Vannmolekylet (H2O) er for eksempel en permanent dipol fordi vinkelen mellom de to O-H-bindingene er ca. 104°. Permanente dipoler vil tiltrekke hverandre i noen orienteringer, og frastøte hverandre i andre. Polarisering. Dersom en permanent dipol kommer i nærheten av et annet molekyl, vil dette molekylet bli polarisert. Det vil si at ladningsfordelingen i molekylet forskyves. På denne måten kan et upolart molekyl bli en indusert dipol. Det er lettest å indusere dipolmoment i atomer med mange elektroner. Londonkrefter. På bakgrunn av dette skulle en tro at det ikke finnes krefter mellom upolare edelgassmolekyler. Likevel kondenserer de når temperaturen blir lav nok. Den tysk-amerikanske fysikeren Fritz London foreslo i 1930 at det også finnes dipol-dipolkrefter mellom upolare molekyler. Elektronene er ikke i ro, og av og til er ladningsfordelingen usymmetrisk slik at molekylet blir en dipol, noe som igjen kan indusere dipolmoment i nabomolekyler. Denne kraften kalles Londonkraft. David Agnew. David Agnew er et psevdonym som ble brukt i BBCs dramaprogrammer i 1970-årene da en forfatters navn ikke kan brukes på grunn av kontraktsmessige årsaker. En grunn til at navnet brukes kan være at en manusredigerer har skrevet eller skrevet om en episode på serien han også jobber på. En annen grunn kan være at en manusforfatter ikke er enig i forandringene manusredigereren har gjort og forlanger at navnet hans tas bort. Psevdonymet ble brukt to ganger av produsent Graham Williams i 1978 og 1979 da han jobbet på "Doctor Who". Første gangen var på historien "The Invasion of Time" i sesong 15. Den ble skrevet av Williams og daværende manusredigerer Anthony Read. Den andre gangen han brukte det var på historien "City of Death" som ble skrevet av Williams og Reads etterfølger Douglas Adams. Sistnevnte var basert på et utkast kalt "A Gamble with Time" av David Fisher. Flere år senere ble David Agnew brukt på "Doctor Who"-boken "Short Trips and Sidesteps" som en hyllest til psevdonymets bruk i TV-serien. Lutufallet kraftverk. Lutufallet kraftverk er et vannkraftverk ved Lutnes i Trysil kommune i Hedmark. Det ligger bare en drøy kilometer ovenfor riksgrensen mot Sverige, hvor elva vider seg ut og utgjør Höljessjön som reguleres av det langt større Höljes kraftverk på svensk side. Lutufallet kraftverk er det øverste større i elven med bare det langt mindre Sagnfossen kraftverk litt lengre oppe, men lengre nede på svensk side er det en mengde reguleringer av Klarälv-vassdraget. Verket startet produksjonen i 1964 og ble modifisert i 2002. Installert effekt er 14,7 MW på en kaplanturbin. Midlere årsproduksjon er på 71 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 14 meter i Trysilelva. Kraftverket er et elvekraftverk. Eier er det regionale kraftselskapet Eidsiva Energi. Jens Amundsen Fenstad. Jens Amundsen Fenstad (født i Rissa i Sør-Trøndelag, Norge i 1778, død i Bergen, Norge 9. november 1825) var en norsk falskmyntner, den siste som ble henrettet for falskmyntneri her i landet. Bakgrunn. Jens Amundsen Fenstad ble døpt den 3. mai 1778 i daværende Stadsbygd prestegjeld, nåværende Rissa kommune. Han var sønn av en selveiende bonde, og ble morløs i en alder av fem år. Han giftet seg i 1801 og ble far til fire barn, men kom tidlig i konflikt med både loven og sine naboer. Foruten tyveri, nasking og omstreiferi ble notorisk kjent som falskmyntner. Han er også kjent som den eneste i norgeshistorien som har fått fire dødsdommer etter hverandre. Første arrestasjon fant sted i 1807, da for å ha stjålet garn fra sin egen far. Han satt i Tukthuset i Trondheim i 6 måneder, og lærte der falskmyntneri av en medfange, Ivar Meland fra Sogn. Dødsdom nr. 1. I 1812 ble han påny arrestert for tyveri. Under forhørene tilsto han å ha forfalsket flere hundre riksdaler. Det gikk imidlertid lang tid før endelig domfellelse, vesentlig fordi han rømte fra arresten flere ganger under sakens gang. Ikke før den 27. juni 1818 falt dødsdommen over ham i Høyesterett. Allerede den 17. august 1818 ble han benådet av Kongen; den nye straffen var livstids festningsarrest. Han skulle tilbringe denne livstiden på Bergenhus festning for å vanskeliggjøre flere rømninger. Dødsdom nr. 2. Mens Jens Amundsen Fenstad satt på Bergenhus festning, fremstilte han nye, falske sedler. For dette ble han dømt til døden for annen gang den 19. februar 1820. I mellomtiden hadde han rømt påny, men etter å ha blitt fanget igjen ble han også benådet for annen gang, den 3. juni 1820. Den nye straffen var påny livstid på Bergenhus festning, men nå under streng bevoktning. Dødsdom nr. 3. Også under dette oppholdet produserte Fenstad falske sedler om natten, mens han var lenket til en stokk sammen med andre fanger. For dette ble han påny idømt dødsdom i Høyesterett, nå 10. september 1822. Denne gangen ba justisdepartementet om at dommen skulle fullbyrdes, men Kongen benådet Fenstad nok en gang 14. oktober 1822. Atter en gang ble det livstid, men nå innledet av piskestraff (27 slag). Dødsdom nr. 4. Samme år, 1822, rømte Fenstad enda en gang. Etter å ha reist Syd-Norge rundt med en avstikker inn i Sverige ble han arrestert på Sunnmøre i 1824. Reisen var i sin helhet finansiert med falske sedler. Den 28. juni 1825 bekreftet Høyesterett den 4. dødsdommen, og denne gangen aksepterte kong Carl Johan fullbyrdelse den 11. oktober 1825. Henrettelse. Henrettelsen foregikk på retterstedet på Nordnes i Bergen 9. november 1825, skarpretter var Johannes Mühlhausen. Liket hentes av slaver fra Bergenhus og blir begravd utenfor St. Pauls kirkegård, Fenstad skulle ikke ligge i vigslet jord – han skulle rett til helvete for sin store forbrytelse. Jack Kracken. Jack Kracken (født Emil Ecklund i Gudbrandsdalen) var en norsk–amerikansk bokser i tungvektsklassen som var kjent på nord-vest kysten i USA på 1930-tallet. Han er best kjent som den første bokseren som ble slått av Joe Louis, 4. juli 1934.. Bakgrunn. Emil Ecklund hadde trolig en lengre historie som amatørbokser, eller prisbokser, før han ble profesjonell. Nordmannen som emigrerte fra Gubrandsdalen til USA og fant veien til vestkysten. Det er oppgitt at hans hjemsted var i Bremerton, Washington. De kampene som er registrert med vekt, varierer han mellom 80 og 90 kilo (høyde og rekkevidde er ikke oppgitt). Debut. Våren 1930 ble han profesjonell bokser i tungvekt, og i Springfield, Illinois 1. april møtte han George Kutulis, som kun hadde en knockout-seier (KO) fra året før. Ecklund tapte på knockout i 3. runde. Han gikk på tap i sine 3 påfølgende kamper, men opparbeidet et godt rykte etter å ha stått 6 runder mot King Levinsky (født Harris Krakow) som kom til kampen med 28 seire, 8 uavgjort og bare 3 tap. (Lewinsky fullførte karrieren med 119 kamper fordelt på 76 seire (40 KO), 7 uavgjort og 36 tap i perioden 1928–1939.) Karrieren snudde 30. november 1931 etter at debutanten Joe Shafer ble slått ut i første runde. Kampen gikk i Greenwich Coliseum, Tacoma, Washington. «Jack Kracken». Det er ikke kjent når Emil Ecklund valgte å ta ringnavnet Jack Kracken, men etter seiern mot Shafter ble 1932 et godt år for Ecklund. Han vant åtte kamper det året, alle på knock-out (derav 2 TKO). 8. februar 1932 vant han som Emil Ecklund mot Murphy Sandstrom med KO i første runde. Det er derfor rimelig og anta at kallenavnet kom senere på året 1932, selv om det er først i kampen mot Chick McBride 16. februar 1933 at «Kracken» er tildelt seieren. Han møtte McBride igjen uken etterpå (23. februar), og vant også den duellen. Året 1932 sluttet med en TKO som stoppet vinnerrekken til Ecklund. Dommeren stoppet kampen atter at Ecklund tok telling fem ganger. Motstander var Battling Mix fra Alaska. Joe Louis. Ecklund bokset bare to kamper i 1934. 9. april) viste Adolph Wiater seg for sterk, og slo Ecklund på teknisk knokout i 5. runde i Marigold Gardens, Chicago, Illinois. Til denne kampen veide Ecklund inn på 191 pund (ca. 87 kg). Tre måneder senere ble Ecklund satt til å møte Joe Louis, en ung farget tungvekter fra Detroit. På tross av tapet mot Wiater var Ecklund med sin statistikk på 10-6 (10 KO) ansett som favoritt til kampen mot debutanten Louis. Også denne kampen skulle gå i Chicago, nå på Bacon's Arena. Av ukjente grunner veide Eckluns inn på bare 175 pund (knapt 80 kg). USA nasjonaldag (4. juli) 1934 ble ikke en god dag for norskamerikaneren. Oddsene viste å være helt verdiløse, for umiddelbart etter kampen var i gang møtte Ecklund en venstre «hook» fra Louis, gikk i canvassen og tok telling til «9». Groggy og desorientert stablet han seg på bena, og Louis var over han igjen og Jack Krackens karriere var over. Han ble slått gjennom ringtauene og falt i fanget på Joe Triner, formann i "Illinois Athletic commission". Tappert forsøkte Ecklund å klatre tilbake i ringen, men kampdommeren stoppet kampen. Ecklunds møte med Joe Louis varte i 2 minutter. Joe Louis fortsatte er fantastisk karriere som en av tidenes tungvektboksere. Han sluttet karrieren med knockout-tap mot Rocky Marciano 26. oktober 1951, 17 år etter debuten mot Nordmannen. Louis' statistikk endet på 69 seire (55 på KO) og 3 tap. Emil «Jack Kracken» Ecklund avsluttet sin karriere med 10 seire (alle på knockout) og 7 tap. Varalden kraftverk. Varalden kraftverk er et vannkraftverk i Kongsvinger kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1985. Installert effekt er 0,57 MW på en semi-kaplanturbin. Midlere årsproduksjon er på 1,5 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 3,8 meter i Sikåa. Verket ligger ved enden av Varaldsjøen som reguleres mellom 203 og 197 moh. Vannet fra magasinet benyttes også i Bedafors kraftverk. Bedafors kraftverk. Bedafors kraftverk er et vannkraftverk i Kongsvinger kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1985. Installert effekt er 1,2 MW på en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 4,8 GWh. Kraftverket utnytter et fall på 19 meter i elven Sikåa. Verket ligger ca 1 km nedenfor utløpet av Varaldsjøen som reguleres mellom 203 og 197 moh. Vannet fra magasinet benyttes også i Varalden kraftverk. Eier er Eidsiva vannkraft. Asconius Pedianus. Quintus Asconius Pedianus (ca 9 f.Kr. – ca 76 e.Kr.) var en romersk grammatiker og historiker, sannsynligvis en innfødt av Patavium (dagens Padova). I sine senere år bodde Asconius i Roma hvor han døde etter å ha vært blind i tolv år i en alder av åttifem. I løpet av regimene til Claudius og Nero satte han sammen for sine sønner fra ulike kilder verket "Ætablica" ("Bekjentgjørelser"), korte rapporter og kommentarer ("commentarii") av Ciceros upubliserte taler, "Tiros liv", taler og brev fra Ciceros samtidige, ulike historiske skribenter som Varro, Atticus, Antias, Tuditanus, og Fenestella (en samtidig av Titus Livius som han ofte kritiserer); historiske kommentarer på Ciceros taler hvor kun fem, "viz", "in Pisonem", "pro Scauro", "pro Milone", "pro Cornelio" og "in toga candida", er bevart i svært ødelagte og fragmenterte utgaver under den moderne tittelen "Q. Asconii Pediani Orationvm Ciceronis qvinqve enarratio". I et notat om talen "pro Scauro" skriver han om Longus Caecina (død 57 e.Kr.) som om han fortsatt lever mens hans ord antyder at Claudius (død 55) ikke var i live. Dette utsagnet må derfor ha blitt skrevet mellom år 54 og år 57. Disse verdifulle notatene, skrevet på god latin, beretter kort om historiske hendelser. En kommentar på hovedsakelig grammatikalsk karakter om Neros Verrine-taler er alminnelig sett på som ikke ekte. Begge verkene ble funnet av Gianfrancesco Poggio Bracciolini i et manuskript i Sankt Gallen (Sveits) i 1416. Dette manuskriptet er tapt, men det ble gjort tre avskrifter av Poggio, Zomini (Sozomenus) av Pistoia og Bartolommeo da Montelciano. Avskriften til Poggio er i dag ved Madrid ("Matritensis X. 81") og det til Zomini er ved biblioteket Forteguerri i Pistoia ("No. 37"). En kopi av Bartolommeos avskrift er i Firenze ("Laur. 5"). De senere manuskripter er avledet fra Poggios kopi. Jolly Kramer-Johansens gate (Oslo). Jolly Kramer-Johansens gate ligger på Torshov i Oslo, og går fra Johan Selmers gate til Nordkappgata. Veien var tidligere en del av Fagerheimgata, men ble i 1999 oppkalt etter musikeren og komponisten Jolly Kramer-Johansen. Kramer-Johansen bodde hele livet på Torshov. 1. mai 2002 ble også en byste, utformet av hans sønn, tidligere skuespiller Willy Kramer-Johansen, avduket i Torshovparken, like ved Jolly Kramers-Johansens gate. Dette i forbindelse med 100-års markeringen for Kramer-Johansens fødsel. Peter Shaffer. Peter Shaffer (født 15. mai 1926 i Liverpool) er en britisk dramatiker og forfatter. Han har blant annet skrevet skuespillene "Svart komedie, hvite løgner" (1965), "Equus" (1973, filmatisert 1977), "Amadeus" (1979, filmatisert 1984). Shaffer er utdannet ved St Paul's School & Trinity College i Cambridge. Han har vunnet den prestisjetunge Tony Award to ganger, både for "Equus" og "Amadeus". Brødbølfoss kraftverk. Brødbølfoss kraftverk er et vannkraftverk i Kongsvinger kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1920 og verket ble modifisert i 1976. Installert effekt er 2,7 MW på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 13 GWh. Kraftverket utnytter et fall på 40 meter mellom Gylterudsjøen og Utgardsjøen. Verket har Varaldsjøen og Møkeren som magasiner. Møkeren reguleres mellom 175 og 174 moh. Fredsindeks. Verdenskart over Global Peace Index Fredsindeks eller Global Peace Index er et forsøk på å måle fredeligheten i et land eller region. Indeksen beregnes av "The Economist", et internasjonalt panel av fredseksperter fra fredsinstitutter og tenketanker, sammen med "Centre for Peace and Conflict Studies", University of Sydney, Australia. Listen ble etablert i mai 2007, og hevdes å være første studiet som rangerer land over hele verden i henhold til deres fredelighet. Studiet er hjernebarnet til den australske entreprenøren Steve Killelea og er hyllet av personer som Dalai Lama, erkebiskop Desmond Tutu, og tidligere president Jimmy Carter. Faktorer undersøkt av forfatterne omfatter interne faktorer som voldsbruk og kriminalitet i landet og faktorer i landenes eksterne relasjoner som militærmakt og kriger. Rangeringen på Global Peace Index for 2007. Jo fredligere nasjonen er, jo høyere kommer den på rangeringen. Byer i World of Warcraft. Byer i World of Warcraft. Darnassus. Darnassus er hovedstaden til Night Elves, og ligger på øya Teldrassil i kontinentet Kalimdor. Darnassus er den minst besøkte Alliancebyen på grunn av dens lite sentrale beliggenhet. Med sitt stille og fredelige skogbelagte preg, har Darnassus blitt beskrevet som en High-Fantasy by. Exodar. Exodar er en av to nye byer i World of Warcraft-universet som kom med i tilleggspakken The Burning Crusade. Exodar var en naaru satellitt ved Tempest Keep, men kræsjlandet på øya Azuremyst Isle etter Draeneienes fluktforsøk fra Tempest Keep. Exodar fungerer idag som hovedstaden til Draeneiene og er preget av teknologiske mysterier og andre magiske fenomener. Ironforge. Ironforge er den mest populære byen i World of Warcraft-universet på Alliancesiden, og tilhører rasen Dwarves (fungerer også som hovedstad for Gnomes, etter Gnomeregans fall). Etter tilleggspakken The Burning Crusade er ikke Ironforge så mye besøkt som den brukte å være. Beliggenheten har blitt ganske upraktisk, ettersom det er vanskelig å komme til Outland fra Ironforge. I byen kan du frakte deg raskt over til Stormwind via Deeprun Tram. Ironforge ligger i Dun Murogh, Khaz Modan, Eastern Kingdoms. Stormwind City. Stormwind City ligger i Elwynn Forest (sørvestlige Eastern Kingdoms), som er i startsonen til rasen Humans, og fungerer som Humans hovedstad, og er knutepunktet for alliansen. Byen ligger sentralt til, med kort flytur til Dark Portal og Outland, tog i Deeprun Tram til Ironforge, og havn med båtforbindelse til Auberdine (nordvest i Kalimdor), Theramore Isle (sørøst i Kalimdor) og Northrend. Stormwind er inspirert av middelalderen, der riddere og andre elementer fra denne epoken er svært merkbare. Orgrimmar. Orgrimmar er rasen Orc sin hovedstad, og ligger i Durotar i kontinentet Kalimdor. Rasen Troll bruker også Orgrimmar som midlertidig hovedstad. Orgrimmar er omringet av uendelige ørkenområder, og er knutepunktet for Horden. Tidligere brukt som et senter for handel og andre aktiviter, er byen nå (som de fleste andre byene i World of Warcraft) mindre besøkt som et resultat av tilleggspakken The Burning Crusade. Silvermoon City. Silvermoon City er en av to nye byer i World of Warcraft-universet, og er den gjenoppbygde hovedstaden til rasen Blood Elf. Det er den minst besøkte byen av Horden selv om det går en portal dit rett fra Undercity. Thunder Bluff. Thunder Bluff er hovedstaden til Taurens, og ligger i Mulgore i sentral-Kalimdor. Thunder Bluff er en fredelig by, og er omringet av idylliske grønne sletter. Byen er inspirert av indianerne sitt særpreg, som bruk av tremateriale, lær og maling. Undercity. Undercity ligger under Humans gamle hovedstad, Capital City, i Tirisfal Glades, og er rasen Undead sin hovedstad. Undercity har et veldig mørkt preg, noe som står i stil med byens innbyggere. Inngangen til byen er inngangen til Capital City, som nå ligger i ruiner. Fra inngangen kommer du ned i byen med en heis. Byen er under bakken og består av flere etasjer og ganger, noe som gjør at det ikke akkurat er lett å finne fram første gang du besøker byen. Booty Bay. Booty Bay ligger i Stranglethorn Vale i sørenden av Eastern Kingdoms, og blir drevet av Steamwheedle Cartel som er en handelsorganisasjon drevet av Goblins. Dette er én av to byer i Stranglethorn Vale, den andre er Hordebyen Grom'gol Basecamp. I Booty Bay finnes blant annet et nøytralt auksjonshus og en bank. Vertshuset der har navnet "The Salty Sailor", og her finnes mange av oppdragene i Stranglethorn Vale. Booty Bay har en båtrute til Ratchet i Kalimdor. Byen er nøytral i forhold til konflikten mellom Horden og Alliansen. På en liten øy vest for Booty Bay finnes en statue av en goblin som minner om Kristusstatuen i Rio De Janeiro. I Booty Bay kan man også få kjøpt papegøyer, ett av mange kjæledyr som spillernes figurer kan samle på. Shattrath City. Shattrath City er en by i Terokkar Forest, Outland, og ble tilgjengelig med ekspansjonspakken The Burning Crusade. Byen er befolket av rasene Draenei og Blood Elf. Denne byen har en veldig sentral beliggenhet siden den har portaler til alle de andre hovedstadene. Dette er en nøytral by, besøkt av medlemmer både av Horde og Alliance. Kanadisk minigris. Kanadisk minigris er en minigrisrase/variant om oppsto i Canada og primært brukes som kjæledyr. Rasen ble opprinnelig krysset fram fra fire ulike grupper av småvokste vietnamesiske hengebuksvin og andre småvokste griseraser. En ekte kanadisk minigris blir typisk 30-50 cm høy og kan veie 5-15 som voksen. Det har imidlerid vært en iherdig avl mot stadig mindre griser. Mange påstår å ha avkom som bare blir omkring 10-15 kg tunge som voksne, men det hevdes at den italienske varianten av rasen er den eneste som faktisk blir så liten i snitt. Kanadisk minigris har en forventet levetid på 10-15 år. Minigrisen trenger mye mosjon for ikke å bli feit. Den går godt i lag med andre dyr. Roppa kraftverk. Roppa kraftverk er et vannkraftverk i Gausdal kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter fallet på 390 m mellom Ropptjørn og dalbunnen ved Bødalen. Kraftverket ble satt i drift i 1976, og har en ytelse på 5 MW. Årsproduksjon i et normalår er på rundt 31 GWh. Aggregatet består av en Peltonturbin. Ropptjørn reguleres mellom 828 og 823 moh. Hornsjøen er også magasin for verket og reguleres mellom 845 og 841 moh. Christine Colombo Nilsen. Christine Colombo Nilsen (født 30. april 1982) er en norsk fotballkeeper. Hun spiller til daglig på Lyon, og Norge. Hun var med i troppen til VM i Kina 2007 og Sommer-OL 2008. Nilsen debuterte på A-landslaget 11. mars 2006 i en kamp mot Finland, og har til sammen spilt 21 U-landskamper. Miriam Neels-Hansson. Miriam Neels-Hansson (født 11. oktober 1897 i Tyskland, død 25. september 1971 i Norge) er en norsk skuespiller. Hun er mest kjent i rollen som Rakel Bals i den norske filmen "Tante Pose" fra 1940. Holsfossen kraftverk. Holsfossen kraftverk er et vannkraftverk i Gausdal kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter et fall på 24 m i Jøra. Kraftverket ble satt i drift i 1930, og har en ytelse på 0,45 MW. Årsproduksjon i et normalår er på rundt 2,2 GWh. Aggregatet består av en francisturbin. Kraftverket er et elvekraftverk uten eget reguleringsmagasin. Terje Strømdahl. Terje Strømdahl (født 22. august 1952) er en norsk skuespiller. Han er særlig kjent som medprogramleder i "Portveien 2" og som karakteren Sorte Maske, begge kjent fra NRK. Strømdahl har arbeidet ved Nationaltheatret, Torshovteatret og Oslo Nye Teater, og har gjestet Trøndelag Teater flere ganger. Strømdahl har også lest inn lydbøker og medvirket i radioproduksjoner. I 2002 debuterte han som regissør på NRK med sitcom-serien "Mia". Han vant i 2001 Heddaprisen for «fremragende sceneprestasjon» for sin rolle som Salieri i Amadeus av Peter Shaffer. Terje Strømdahl sto på 90-tallet fram som homofil. Terje Strømdahl er broren til ekspedisjonsfarer og villmann Trond Strømdahl. Mesna kraftverk. Mesna kraftverk er et vannkraftverk i Lillehammer kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter fallet på 360 m mellom elven Mesna og Mjøsa ved Lillehammer sentrum. Kraftverket ble satt i drift i 1985, og har en ytelse på 37,5 MW fordelt på to francisturbin på hhv 25 og 12,5 MW. Midlere årsproduksjon er på 151 GWh. Nord-Mesna er magasin for verket og reguleres mellom 520 og 511 moh. Det pumpes også vann opp i Nord-Mesta fra Sør-Mesna. Konrad von Maurer. Konrad von Maurer (født 29. april 1823 i Frankenthal, død 16. september 1902 i München) var en tysk professor i rettshistorie. Hans spesialfelt var germansk og nordisk retts- og forfatningshistorie. Maurer var sønn av historikeren Georg Ludwig von Maurer (1790–1872). Han var student ved universitetene i München, Leipzig og Berlin. Han tok sin doktorgrad i 1845. Maurer ble ansatt som dosent ved Universitetet i München i 1847, og professor i rettshistorie samme sted i 1855. Han ble pensjonert fra sin stilling i 1888, men fortsatte å veilede studenter inntil 1893. Maurer ble også tatt opp som medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften (Det bayerske vitenskapsakademi) i 1865. Skandinavist. Rettshistorikeren fattet spesielt interesse for islandsk litteratur, historie, språk og kultur, og var overfor danske myndigheter en ivrig talsmann for Islands uavhengighet. Han og hustruen Valerie (1833–1912) var dessuten nære venner av Peter Christen Asbjørnsen. Godt hjulpet av sin hustru gjestfrie sinnelag åpnet Maurers også regelmessig sitt hjem for skandinaver i utlendighet, og Konrad Maurer selv kom nærmest til å opptre som en slags farsfigur for den skandinaviske kunstnerkolonien fra 1870-årene av. Spesielt hadde våre figur- og historiemalere i München, Marcus Grønvold, Christian Meyer Ross m.fl., stor nytte av Maurers kunnskaper. Ja, de videreformidlet til og med spørsmål fra norske kunstmalere og historieinteresserte som var stasjonert annetsteds i Europa. I 1876 ble Maurer tildelt en vel fortjent æresdoktortittel ved Universitetet i Christiania. Alfred Sinding-Larsen skrev en biografisk presentasjon over Konrad von Maurer for "Ny illustreret Tidende" i 1874. (Denne var ledsaget av Marcus Grønvolds portrett av professor Maurer i xylografisk utførelse ved Theodor Knesing.) Petronius. Petronius, "Gaius Petronius Arbiter" eller "Titus Petronius" (født ca 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker. Han var rådgiver for Nero i spørsmål om luksus og ekstravaganse hvor hans uoffisielle tittel var "arbiter elegantiæ", noe som kan oversettes som «smaksdommer». Han er identifisert som "Gaius Petronius Arbiter" mens manuskripteksten i hans roman "Satyricon" omtaler ham som "Titus Petronius". Av hans verker er det lite som er bevart for ettertiden, det eneste som er et fragment av den lengre fortellingen "Satyricon". Liv og verk. Historikeren Tacitus beskriver en Petronius som var "arbiter elegantiæ" ved hoffet til keiser Nero. Denne Petronius er alminnelig antatt å være den samme Petronius som er navngitt i manuskripter som forfatteren av "Satyricon", en fragmentert roman på latin som beskriver eventyrene til et homoseksuelt par, Encolpius og Giton. Verket i seg selv avslører ingenting direkte om Petronius' skjebne, posisjon eller selv hvilket århundre han er i. Identifikasjonen av forfatteren som Neros hoffmann forblir uansett spekulativ. Noen linjer av Sidonius Apollinaris’ "Carmen XXIII" referrer til ham og er ofte blitt sett på som en antagelse at han levde og skrev i Massilia (dagens Marseille). Om man derimot aksepterer identifikasjonen av denne forfatteren med Tacitus’ Petronius (Neros hoffmann) betyr det at han enten ble født i Massilia, eller at Sidonius referer til romanen i seg selv, og at det er scenen som var lagt delvis til Massilia. Hovedpersonene i fortellingen er åpenbart fremmede i byene i sørlige Italia. Deres navn, Encolpius, Ascyltos, Giton, etc., klinger gresk og har karakteristika fra den gamle greske kolonien fra det første århundret. Den høye posisjonen som Petronius har blant latinske forfattere i henhold til Sidonius og at han nevnes av Macrobius som side ved side med Menander av humoristene må sammenlignes med den absolutte taushet fra Quintilian, Juvenal og Martial, tyder på at "Satyricon" ble skrevet under Neros tid. Merk at Quintilian var utelukkende opptatt av forfattere som kunne bli brukt i utdanningen av en taler. Tyria I kraftverk. Tyria I kraftverk er et vannkraftverk i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Kraftverket utnytter et fall på 176 m i elven Tyria. Kraftstasjonen ligger ved Nord-Mesna. Kraftverket ble satt i drift i 1949, og har en ytelse på 3 MW med en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 15 GWh. Eva Lunde. Eva Lunde (født 23. april 1922 på Jeløya ved Moss, død 1. januar 1996) var en norsk skuespiller. Hun har hatt roller i flere norske filmer, deriblant "Tante Pose" og "Den forsvundne pølsemaker". Fra 1948 var hun tilnytttet Trøndelag Teater hvor hun var en bærende, allsidig kraft. Tyria II kraftverk. Tyria II kraftverk er et vannkraftverk i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Kraftverket utnytter et fall på 114 m i elven Tyria. Kraftverket ble satt i drift i 1958, og har en ytelse på 3 MW med en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 9 GWh. Sjusjøen er magasin for verket og reguleres mellom 810 og 806 moh. Moelv kraftverk. Moelv kraftverk er et vannkraftverk i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Kraftverket utnytter et fall på 57 m i Moelva. Kraftverket ble satt i drift i 2001, og har en ytelse på 1,1 MW med en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 6 GWh. Næra er magasin for verket og reguleres mellom 340 og 338 moh. Purpurneseordenen. Purpurneseordenen ble stiftet i 1873 av Kunstnerforeningen. Ordenen er en foreningsorden innstiftet som en parodi på ordensvesenet. Ordenen tildeles for innsats i norsk kulturliv. Purpurneseordenen hadde sitt klubblokale på Restaurant Blom i Oslo. Ordenens formålsparagraf er som følger: «Denne Orden er indstiftet til Belønning af Toddy-drikning efter kl. 5 lørdag». På lørdager var det i 1873 ikke tillat å servere sterk drikke annet enn i lukket selskap. På Blom ble det hengt opp malte våpenskjold for alle riddere av ordenen. Nærmere 400 personer er pr. 2003 hedret med Kunstnerforeningens Purpurneseorden. Ljan. Geografi. Ljan er et boligstrøk i Oslo. Det ligger i sydvestre del av bydel Nordstrand, i skråningen over Bunnefjorden. I sør renner Ljanselva, med utspring fra Lutvann og utløp i Bunnefjorden, gjennom Liadalen, som utgjør grensen mot bydel Søndre Nordstrand. Langs Bunnefjorden ligger tre badeplasser, Hvervenbukta, Ljansbadet og Katten, samt en mengde private badehus. Grensene i nord og øst er mindre konkrete og følger grensene mellom skolekretsene Ljan og Nordstrand. Navnet kommer fra de gamle Ljan-gårdene, men betydningen er ukjent. Ljansgårdene. Ljan var en gammel gård som nevnes første gang i 1308. Etter 1650 var den delt i tre bruk, Øvre Ljan, Nedre Ljan og Stubljan, men alle tre ble etter hvert kjøpt av eierne på Stubljan og utgjorde, sammen med gården Hvitebjørn i Oppegård, Ljansgodset. Stubljan fikk navn etter den første eieren, Christopher Nilsson Stub. Peder Holter kjøpte gården i 1765 og fikk bygget den store hovedbygningen ved Hvervenbukta. Etter Holter overtok enken, madam Maren Juel og hennes andre mann, Ole Christopher Wessel og deretter hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Juel og Rosenkrantz solgte gården til Juels niese, Gjertrud Maren Juel og hennes mann, Lars Ingier. I 1913 brant hovedbygningen ned, og i dag er det bare grunnmuren som er igjen. Ved den gamle Mosseveien står fremdeles de to portnerboligene, og i lysthuset ved Hvervenbukta er det i dag kafedrift. Historie. Da Østfoldbanen ble bygget ut, og Ljan stasjon ble bygget i 1878, begynte utbyggingen av Ljan som boligstrøk. I 1895 var det 430 beboere her, men utbyggingen fortsatte, dominert av sveitservillaer med store frukthager, og senere fortetting med mindre villaer og noe rekkehus- og terrassehusbebyggelse. Jernbanen gikk til å begynne med på bro over Liadalen. Broen sto ferdig i 1876 og var 235 meter lang, 36 meter over dalbunnen. Den var visstnok noe ubehagelig å kjøre over fordi den svaiet. Jernbanetraseen ble lagt lenger mot øst via Hauketo i 1925, og broen ble sprengt og solgt til Christiania Spigerverk i 1929. Fire av brokarene finnes fremdeles i Liadalen. I Liadalen lå det også to kruttverk. Det første ble anlagt i 1750 men ble senere flyttet til Gjersjøelva. Det nye verket ble anlagt i 1855 og var i drift frem til 1884, da det ble ødelagt av en eksplosjon. Mellom 10 og 15 tonn krutt eksploderte og de to nattevaktene omkom. Ruinene kan fremdeles sees, rett ved Ljanselva. Skole og kirke. Ljan skole er en barneskole for klassetrinnene 1 til 7. Bygget er tegnet, etter mønster av herregården på Stubljan, av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide og sto ferdig i 1923. Ljan kirke ble tegnet av arkitekt Olav Olsen og sto ferdig i 1932. Den er i nyromansk stil, bygget i naturstein som er sprengt ut på tomten, i likhet med skolen. Friluftsliv. Ljan har Østmarka rett i nærheten, og med de lokale idrettsanleggene er det gode muligheter for friluftsliv. Sloreåsen slalåmbakke har skitrekk og snøkanoner. I Liadalen er det turområde og idrettsbane som drives av Ljan IF. Tennisbanen i Gladvollveien drives av Ljan Tennisklubb. Lege. Ljan har et legekontor like ved Ljan stasjon, Ljan legekontor. Kontoret holder til i ærverdige gamle bygninger fra slutten av 1800-tallet. Tøkje. Et tøkje eller tøke er en betegnelse for menneskers bestrebelse på å få jaget husdyr som krøtter og sau inn i et bestemt område eller en innhegning. Ordet er dialektord, som en finner igjen i nynorsk "ordtøke" (ordtak), og kommer av verbet «å ta» ("taka"). Kj-lyden er fra den lokale dialekten der ordet fortsatt er i hevd (vestlandsmål). Tøke kan ellers ha betydningene: a: å ha «vett i skallen» og b: kar til å ha ting i (noe som tar). Tøkje kan og være en beskrivelse på gjerder og innhegninger man bruker i dette øyemed. Dette kalles også en trø eller et trøe. Tøkjing skjer i forbindelse med at husdyrene har vært ute på et beite eller gått i fjellet. Formålet med tøkjingen kan være at dyrene skal flyttes, merkes, sorteres eller slaktes. Spekeskinke. Spekeskinker som henger til modning Spekeskinke er betegnelsen på et speket lår (skinke) av svin. Skinken kan selges hel, som benfri (såkalt "pæreskinke"), delt i stykker eller skåret i skiver (såkalt "spekeflesk"), men spekeskinke produseres stort sett av hele lår med ben. I Norge var det fram til 2005 i følge Mattilsynets regler bare lårstykket fra svin som kunne markedsføres som skinke, spekeskinke, skinkestek eller kokt skinke. I Norge har konservering gjennom speking vært kjent i mer enn 1000 år. Fremgangsmåte. Fremgangsmåten for å lage spekeskinke er nesten den samme som for fenalår (skinke av sau). Siden svineskinken er mye større skal den ligge lenger i salt, som regel 6-8 uker, før den henges opp. Skal den røkes, bør den ligge ett døgn i vann og skrubbes godt før røking. Deretter skal den henge luftig, tørt, mørkt og kjølig i flere måneder mens den spekes (konserveres og mørnes/modnes). Speking er en tradisjonell konserveringsmetode som er i bruk i mange land. Det antas at metoden kom til Norge med vikinger som hadde lært denne formen for konservering i sydligere land. Det er en krevende form for foredling – ikke minst er den tidkrevende. Lufttørking tar mellom 9 og 18 måneder – i enkelte tilfeller velger produsentene å gi den enda lengre tid. I samspillet mellom råvaren, saltingen, klimaet og produsentens tålmodighet (tid) utvikles aromaen og mørheten til det ferdige produktet. Råvarekvalitet. Råvarekvaliteten bestemmes av mange faktorer, blant annet grisens rase, kjønn, alder, vekt, diett, oppstallingsform og slakteprosess. Den ideelle skinka skal veie minst 14 kg og ha et spekklag på minst 15 mm i følge Animalia. Tradisjonelt har man brukt kjøtt fra frittgående griser, som daglig mosjonerer og utvikler sterk muskulatur, har et variert kosthold som ofte består av ulike urter, nøtter og røtter. Mange land har bestemte krav til råvarens spekklag og fordelingen av fett (marmorering) i muskulaturen. Moderne norsk spekeskinke er et industriprodukt som lages av lår fra norsk slaktegris. Kjøttet skal ha frisk farge og spekket skal være fast. Norsk spekeskinke blir imidlertid ofte kritisert for å være for salt, ha dårlig utviklet smak, og ikke å være mør nok. Dette kan skyldes flere ting, blant annet at norsk slaktegris ikke har gode nok egenskaper, som spekklag og isprengt fett i kjøttet. Moderne norske spekeskinker har også relativt kort spekeperiode, typisk 4-5 måneder, i forhold til mange utenlandske skinker. Mange eldre hevder at norsk spekeskinke var bedre før i tiden, noe som kan skyldes at grisen gjerne var både større og fetere, spesielt i tiden da hjemmeslakting var vanlig. Dette støttes også nå av moderne forskning, blant annet utført av Animalia. Ofte hang også skinkene mye lengre. Salting. Salteprosessen påvirker produktegenskaper som holdbarhet, smak, aroma, konsistens og utseende. Tørrsalting er en tradisjonell metode for salting av kjøtt. Alle langtidsmodna skinker tørrsaltes i Søreuropa. Til spekeskinke benyttes gjerne grovt sjøsalt i kombinasjon med ulike typer fint salt. I Søreuropa er det vanlig å massere og presse skinkene før påføring av saltet, for å presse ut blodrester og massere muskelene slik at saltopptaket går raskere. Prosessen gjentas hver gang skinkene saltes om. Påføringen av saltet kan utføres manuelt eller maskinelt. For å spare tid bruker noen saltinjeksjoner, men resultatet blir gjerne ikke like bra. Spekk påvirker diffunderingen av saltet i kjøttet. Både salting og saltfordeling skal foregå i en temperatur som ligger under 4°C. Modning. Etter salting har skinker gjerne høyt saltinnhold i de ytterste lagene og lite i midten. De plasseres hengende i et egnet rom (ofte kalt "modningsrom"), slik at saltet får tid til å fordele seg jevnt i hele skinka. Denne formen for modning er ikke særlig utbredt i Norge, men i Italia og Spania regnes modningsprosessen for å være en svært viktig del. Under prosessen jevnes saltet ut og mye av grunnlaget for smak og aroma dannes når enzymer bryter ned fett og proteiner. Modningen utføres normalt i to trinn. I første trinn bør den relative fuktigheten (RF) ligge på omkring 50–60% i cirka to uker. I andre trinn, som kan ta opptil tre måneder, bør RF være cirka 70–90%. Luften bør dessuten sirkulere med en viss hastighet. Skinker som er ferdig modnet og mørnet kan ha en vektreduksjon på 1/3 eller mer. Hurtigspeking. I dag markedsføres skinker etter kun 8-16 ukers foredling, men slike skinker får gjerne utpreget saltsmak og dårlig mørhet. Det er også store kvalitetsvariasjoner fra produsent til produsent og fra parti til parti. Årsspeking. I norsk tradisjon var produksjonstiden av spekeskinke minimum fra slakting om høsten og til våren, men 12 måneder var å foretrekke. Samme tidsramme brukes også til mange skinker i Italia og Spania. Såkalte «årsskinker» har gjerne en mer utviklet kjøttsmak og et lavere saltinnhold enn skinker som har en kortere modningsperiode. I deler av Norge ble spekeskinker og annen spekemat tradisjonelt klargjort under høstslaktingen. Når gårdsfolket så hørte gjøken gale for første gang på våren, var skinkene klare til å konsumeres. På velstående gårder lot man imidlertid enkelte skinker vente ytterligere ett eller to år før de ble konsumert. Langtidsspeking. Langtidsspeking skjer over 12 til 18 måneder. Både i Norge, Spania og Italia markedsføres det slike produkter. Saltinnholdet på den ferdige skinken blir typisk 5–7%. Ekstra modnet. De mest eksklusive skinkene får henge i fra 18 til 36 måneder. Smak og aroma får tid til å utvikle seg samtidig som konsistensen blir moden, mør og myk slik at kjøttet nærmest smelter på tungen. Saltinnholdet på den ferdige skinken blir typisk 5–7%. Oppbevaring. Hel spekeskinke skal oppbevares luftig og kjølig (10-18 °C), gjerne utendørs i spekepose slik at den får nyte godt av temperaturforandringene gjennom døgnet. Den bør ikke utsettes for sollys og vann. For å holde seg frisk lenge, trenger imidlertid spekeskinkene tilførsel av fuktighet, noe som skjer naturlig om natten. Riktig oppbevart, kan skinker holde seg i et år eller mer – og hele tiden utvikles smaken videre. Skinker som er tatt i bruk (skåret av) har naturlig nok kortere levetid. Kast aldri spekket som kuttes vekk, men bruk det til å konservere (dekke til) skinken etter bruk. Spekket er nemlig bedre egnet en noe annet til dette formålet. Skivene skal være så tynne som mulig. Kostbare skinker bør kuttes av en ekspert. Oppbevaring i kjøleskap og plast er ikke å anbefale, siden spekeskinker i løpet svært kort tid (ett døgn i noen tilfeller) kan bli angrepet av mugg og ødelagt. Servering. Kutting av skinke er en kunst Skinke, pølse, terrine og salat Spekemat bør serveres romtemperert, ellers reduseres smaken. Spekeskinka bør derfor akklimatiseres en times tid før den serveres. Kutting av spekeskinke er en kunst. I Spania finnes det mennesker som har dette som en profesjon. Likeledes eksisterer det redskap utviklet primært for dette, for eksempel skinkeholdere av ulike kvaliteter og spesialkniver. Kniven som brukes kalles skinkekniv og er langbladet, med smalt blad og fleksibelt stålet. Den må være skarp. Spekket kuttes gjerne vekk med en annen type kniv, gjerne en skarp tollekniv. Beregn cirka 50–75 gram skinke per person som forrett og 150–180 gram som hovedrett, begge avhengig av tilbehøret. Fortsatt blir spekemat av mange nordmenn regnet som rask og lettvint mat for den lyse årstiden, til tross for mer enn 1000 år med tradisjoner. I det sørlige Europa er denne typen mat mer vanlig å konsumere gjennom hele året. Spekemat serveres ofte som en forrett, for eksempel i kombinasjon med melon. I Spania er det vanlig at spekemat inngår i deres berømte småretter kalt tapas. I mange land er det også tradisjoner for å servere ost til spekemat. I Norge har vi tradisjon for å servere spekeskinke til rømmegrøt, flatbrød og rømme eller potetsalat. Det er dessuten vanlig med spekeskinke på brødmat, også som niste. Norsk spekeskinke. Norge har lange tradisjoner med produksjon av spekemat. I dag markedsføres norsk spekeskinke under en rekke navn. Nesten alle framstilles industrielt fra norsk slaktegis, der skinken typisk veier 8–9 kg før speking. Den beste kvaliteten (til nå) kalles gjerne Norsk tradisjonsskinke og er blant annet kjent under navn som Strandaskinke ekstra modnet fra Grilstad og Birkebeinerskinke fra Gilde. Dette er skinker som har vært lagret opp mot ett år. Det finnes imidlertid flere produsenter og kvaliteter. For eksempel blir standardskinke fra Stranda lagret i kun fire måneder. Tester har vist at dagens norske spekeskinker ofte holder ujevn kvalitet, i det to eller flere innkjøp av samme type og merke kan smake forskjellig og ha ulik farge og konsistens fra gang til gang. En forbrukertest viste også at norske skinker kunne ha uakseptabel høy vannaktivitet (i noen tilfeller over 0,9, som er øvre grense satt av myndighetene), noe som kan føre til angrep fra mikroorganismer. Norske spekeskinker kritiseres også ofte (spesielt i utlandet) for å ha høyt saltinnhold, dårlig utviklet smak og liten mørhet. I senere år har det pågått en viss produksjon av spekeskinke fra griser som er bedre egnet enn tradisjonell norsk slaktegris er, men produksjonen har vært beskjeden til nå. Bekkereinan skinke er en eksklusiv langtidsmodnet (18–36 måneder) norsk spekeskinke som lages av norsk gammeltypisk gris, en rekonstruksjon for å få frem en fenotypisk eldre type gris enn dagens kommersielle norske griser. I følge den norske superkokken Bent Stiansen skal skinken holde pata negra kvalitet, uten at denne kvaliteten spesifiseres nærmere. Skinken markedsføres som flatskinke (nesten benfri og uten flatbiff) og hel skinke med labb. Fransk skinke. "Jambon" er det franske ordet for skinke. Bayonne-skinke ("Jambon de Bayonne") er en tørrsaltet spekeskinke, en delikatesse som stammer fra fransk Baskerland. Den må på ingen måte sammenlignes med bayonneskinke, som er en en lettsaltet, røkt skinke som er ferdig kokt. Bayonne-skinken er en speskeskinke som verdsettes for sin delikate smak og nydelige farge. Den skiller seg fra andre europeiske skinker ved at den dekkes av et tynt lag av såkalt "Piment d'Espelette" (tørket rød chilipepper fra landsbyen Espelette i fransk Baskerland). Dette gir skinken dens spesielle farge. Bigorre-skinke ("Jambon Noir de Bigorre") er en fransk spekeskinke som stammer fra Bigorre i Pyreneene. Den lages utelukkende av sort bigorresvin ("Noir de Bigorre") som er fôret på urter, korn og kastanjer, en griserase som stammer fra Gascogne i Frankrike. Bigorre-skinken er en tradisjonell tørrsaltet spekeskinke som er lagret i 18–24 måneder. Den regnes blant verdens beste skinker. Italiensk skinke. "Prosciutto" er det italienske ordet for skinke, men begrepet er også kjent mange andre steder i verden. Ordet kommer fra det latinske "perexsuctum" som betyr "som er tørket ut". I Italia refererer prosciutto ikke bare til lufttørket skinke, men til skinke generelt. Tørket (speket) skinke kalles "prosciutto crudo", rå skinke, og kokt skinke heter "prosciutto cotto". Prosciutton er en beskyttet betegnelse i henhold til EUs regler for PDO (Protected Designation of Origin). Parmaskinke ("Prosciutto di Parma") er den mest kjente italienske skinken og stammer fra Parma. San Danieleskinke ("Prosciutto di San Daniele") stammer fra Udine og Colli Berico-Euganeiskinke ("Prosciutto di Colli Berico-Euganei") fra Veneto-regionen. Alle holder samme kvalitetsnivå og er eksportvare. Culatelloskinke ("Culatello") er en tradisjonell italiensk pæreskinke som lages av muskelen på den øvre delen av skinken. Kjøttet masseres inn med salt og krydder før det pakkes inn i griseblæren og henges opp til modning. Skinken har områdebeskyttet klassifikasjon og produseres kun i Bassa Verdiana området i Parmaprovinsen, der det spesielle klimaet rundt Po elven gir ideelle forhold for skinkeproduksjon. Spansk skinke. a> blir av mange holdt for å være "verdens beste spekeskinke" "Jamón" er det spanske ordet for skinke. Serranoskinke ("Jamón Serrano") er en spansk, lufttørket skinke som i hovedsak produseres av hvite griser i spanske fjelldistrikter (ordet serrano kommer fra "sierra" som er spansk for "fjell"). Serranoskinken lufttørkes i minst 12 måneder, avhengig av kvalitet. Ibéricoskinke ("Jamón Ibérico") blir av mange holdt for å være "verdens beste spekeskinke", og produksjonen kan ta opp mot 30–36 måneder eller mer. Den mest eksklusive kvaliteten, "bellotta", kjennetegnes av sitt nøttepreg, noe som skyldes at grisen spiser eikenøtter i tre måneder før den slaktes. Skinken finnes i tre kvaliteter, hvorav den mest kostbare kan koste opp mot 2 500 norske kroner eller mer per kilo i løsvekt. Tysk skinke. "Schinken" er det tyske ordet for skinke. Schwarzwaldskinke ("Schwarzwälder Schinken") stammer fra Schwarzwald-distriktet i Tyskland og kalles også i noen sammenhenger for "svartskogskinke". Det er ei tørrsaltet spekeskinke som også kan være kaldrøkt. Røykeprosessen skjer over sagflis og grener fra grantre. Westfallerskinke ("Westfaelischer Schinken") lages tradisjonelt av griserasen Bentheimer Landschwein, som blant annet fôres med eikenøtter. Det er ei tørrsaltet, kaldrøkt og utbeinet spekeskinke som stammer fra Westfalen-distriktet i Tyskland. Utbeiningen skjer først etter cirka 2–3 måneder. Røykeprosessen skjer over bøketre og greiner fra einebærbusken. Produksjonstiden er typisk 6–18 måneder. Smakspreferanser og forbruk. I en test gjengitt i Forbruker-rapporten 6/2002 mente 32% at de beste skinkene var parmaskinke og Stranda Ekstra modnet (Grilstad). 31% mente pæreskinkene var best, mens 37% ikke hadde noen preferanser. Kiloprisen for hel spekeskinke varierte fra 69 til 444 kroner. I ordinært salg gjennom butikk kan imidlertid hel spekeskinke komme opp i mer enn 1 500 kroner per kg. I løsvekt kan prisen komme opp i 2 500 kroner eller mer. Gjennomsnittsforbruket i Norge var i 2009 cirka 0,4 kg spekeskinke per innbygger. I Spania og Italia var snittet henholdsvis 3,3 og 4,4 kg per person. Storfallet kraftverk. Storfallet kraftverk er et vannkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1915 og modifisert i 1990. Installert effekt er 2,7 MW på to francisturbiner. Midlere årsproduksjon er på 9,3 GWh. Kraftverket utnytter fallet på 71,4 meter i Søkkunda. Myklebysjøen er magasin for kraftverket. Nødpeilesender. Nødpeilesender er en enkel radiosender som kun skal brukes ved nødsituasjoner. Alle skip og fly har nødpeilesender som utløses ved ulykke. De kan utløses manuelt med en egen bryter. Batteriene i senderene har spesielt lang lagrings-/holdbarhets-tid, vanligvis fem år. De er beregnet til å sende mellom 24 og 48 timer. Utløser. Nødpeilesenderene i fly utløses ved kraftig støt. Det har skjedd at flyets nødpeilesender er utløst ved en hard landing, derfor bør flygeren lytte på nødfrekvensen et øyeblikk før flyet parkeres. De kan startes med en egen sikret bryter på flyets dashbord. Dersom flyet havner i en forsenkning i terrenget kan nødpeilesenderen taes ut for å plasseres på en høyde for å sikre større rekkevidde på signalene. Nødpeilesenderene for skip monteres slik at de frigjøres, flyter til overflaten og startes enten når senderen kommer ned i vann, eller når de kommer ned til en bestemt dybde. Senderene er vanntette og flyter. Flere nødpeilesendere er utstyrt med blinkende lys. Flygende personell i Luftforsvaret utstyres med nye personlige nødpeilesendere som i tillegg til å sende digitale signaler på 406 MHz, også kan brukes for talesamband på flyfrekvensene. Det selges også nødpeilesendere for småbåtflåten. De personlige nødpeilesenderene (PLB) krever som de andre nødpeilesenderene egen konsesjon og registrering. Det registreres også personens navn, adresse, mobilnummer, navn og mobil til pårørende. Det kan også registreres eventuelle kroniske sykdommer/tidligere sykdommer og annet som kan være nyttig for redningstjenesten. Historikk. De eldste nødpeilesenderene sendte på VHF flybåndets nødfrekvens 121,5 MHz. Litt nyere enheter sender også på flybåndets nødfrekvens på UHF, 243 MHz. De nyeste sender på 121,5 og 406 MHz. Den høyeste frekvensen taes imot av satellitter i Cospas-Sarsat 406 systemet og videresendes til hovedredningssentralene. Etter råd fra ICAO til Cospas-Sarsat avsluttes satellittenes overvåkning av frekvensene 121,5 MHz og 243 MHz 1. februar 2009. De nyere nødpeilesenderene programmeres for å sende skipets eller flyets kallesignal og skipets navn. I tillegg sendes kartreferanse som er generert av en innebygget GPS-mottaker. I regelverket for småfly er det krav om nye nødpeilesendere med 406 MHz utsending fra 1.februar 2009. På grunn av vanskeligheter med å skaffe nok nødpeilesendere og kapasiteten til å få peilerene montert, er fristen for å ha ny nødpeilesender i forhold til flyets luftdyktighetsbevis utsatt til 2.juli 2009. I småfly der flyger og passasjer bruker fallskjerm, kan det tillates at PLB erstatte ELT for flyet. Philipp Bauknecht. Philipp Bauknecht - "Abend im Gebirge" Philipp Bauknecht (født 1884 i Barcelona, Spania, død 1933 i Davos, Sveits var en tysk ekspresjonistisk maler. Han ble født mens faren forsøkte å etablere seg som urmaker i Barcelona. Familien flyttet tilbake til Tyskland (Schramberg) i 1892. Gikk først i snekkerlære og siden på kunsthåndverkskole i Nürnberg fra 1998 til 1907. Han fikk diagnostisert en tuberkulose i 1910, og gjorde som vanlig på den tid og flyttet på høyfjellssanatorium i Alpene. Tok permanent opphold i Davos, der han ble kjent med en ekspresjonistisk maler, Ernst Ludwig Kirchner, som kom dit i 1918. Han døde av magekreft i 1933. Bildene hans ble erklært entartete entartet av nazi-regimet i 1937. Fra 1919 av stilte han ut bilder i Sveits og Tyskland i forskjellige kunstforeninger, museer og gallerier, og deltok i Secessjonen i Glaspalast i München i 1921. Den første separatutstillingen var i Sveits i 1976 hos "Galeri Iris Warzau," Davos. Røstefoss kraftverk. Røstefoss kraftverk er et vannkraftverk i Os i Hedmark. Verket startet produksjonen i 1913. Installert effekt er 3,5 MW. Midlere årsproduksjon er på 20 GWh. Kraftverket utnytter et fall i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk. Mount Columbia. Mount Columbia er det høyeste fjellet i Alberta, Canada. Høyeste topp er 3 747 moh. og ligger på grensen mellom Alberta og British Columbia. Fjellet er oppkalt etter Columbia River og fikk sitt navn i 1898 av J. Norman Collie. Charles Friedek. Charles Michael Friedek (født 26. august 1971 i Gießen) er en tidligere tysk friidrettsutøver (tresteg). Han vant VM-gull under VM i 1999 i Sevilla samme året vant han også innendørs-VM. I 2002 vant han sølv under EM 2002 i München etter Christian Olsson. Shavian. Shavian (også kjent som "The Shaw Alphabet") er et fonetisk alfabet som er utarbeidet for det engelske språket med mål om å eliminere vanskelighetene ved konvensjonell staving. Alfabetet kan trolig også brukes på flere andre språk med tilsvarende fonemer (lyder). Alfabetet ble utformet av Kingsley Read, som ble plukket ut som en av fire vinnere av en konkurranse utlyst gjennom testamentet til den irske forfatteren George Bernard Shaw (derav navnet) og deretter gitt hovedansvaret for utformingen av det endelige resultatet. Etter å ha testet Shavian over flere år, publiserte Read i 1966 «Quikscript», en videreutvikling av Shavian, hvor flere av tegnene var utformet på et vis som gjorde dem lettere å kombinere. Bakgrunn. Shaw var frustrert over irregularitetene og vanskelighetene i engelsk rettskriving. Selv skrev han flere av sine tekster stenografisk, som stort sett er fonetisk basert. Han kjempet derfor for at det skulle utarbeides et alfabet som bedre kunne takle lydene i det engelske språket. At Shaw var språkinteressert kan sees av det som gjerne er hans mest berømte verk, "Pygmalion", senere omskapt til musikalen "My Fair Lady", der vi møter den språk-elskende professor Higgins. I testamentet satte han som krav at alfabetet skulle ha et en til en forhold mellom tegn og lyder, og at det skulle være forskjellig fra det latinske alfabetet for å forhindre forvirrinng. Alfabetet. Alfabetet som ble utviklet kan sees under. Som det latinske alfabetet skal shavian skrives over tre felt, og bokstaver er derfor enten «korte» (kun i det midterste feltet), «høye» (i det midterste og øverste feltet), eller «dype» (går over det midterste og nedre feltet). «Høye» og «dype» bokstaver er alltid konsonanter og opptrer i par: den «høye» bokstaven er alltid ustemt (med unntak av «yea» og «hung»), mens dens «dype» motpart alltid er stemt. De korte bokstavene er vokaler eller nasaler. I motsetning til latinsk skrift, har ikke shavinan noen forskjell mellom majuskler og minuskler (såkalte «store» og «små» bokstaver). For å indikere egennavn brukes en «navneprikk» (·) før navnet skrives. Ellers er shavians tegnsetting lik den som brukes på engelsk. Yoelbi Quesada. Yoelbi Quesada (født 4. august 1973) er en tidligere cubansk friidrettsutøver (tresteg). I 1990 ble han nummer to i Junior-VM og to år senere i 1992 vant han Junior-VM. Som senior vant han sølv i innendørs-VM i 1995, og året etter bronse under OL 1996 i Atlanta. Hans største fremgang er VM-gullet fra 1997 i Aten da han slo regjerende verdensmester og v-rekord holder Jonathan Edwards. Etter seieren er hans største meritt en fjerdeplass fra OL 2000 i Sydney. Inesa Kravets. Inesa Mykolajivna Kravets (ukrainsk Інеса Миколаївна Кравець, født 5. oktober 1966 i Dnipropetrovsk) er en tidligere ukrainsk friidrettsutøver (lengde og tresteg). Kravets begynte sin karriere som lengdehopper og noterte i 1992 sin personlige rekord på 7,37 og samme år vant hun også sølv under OL 1992 i Barcelona. Etterpå var det som tresteghopper at hun fikk sine største suksesser blant annet OL-gull og VM-gull samt mange ganger verdensrekordinnehaver. Hennes personlige rekord er 15,50 fra VM i Göteborg 1995 som ennå er verdensrekorden. Mount Robson. Mount Robson er det høyeste fjellet i den canadiske delen av Rocky Mountains. Mount Robsons høyeste topp er 3 954 meter over havet og ligger i British Columbia. Det er British Columbias nest høyeste fjell, det er bare Mount Fairweather med sine 4 663 meter som er høyere. Canadas høyeste fjell er Mount Logan 5 959 moh. Mount Robson fikk sitt navn i 1915 av Colin Robertson. Otto Baum. Otto Baum (født 1900 i Leonberg, død 1977 i Esslingen) var en tysk billedhogger. Han ble som ekspresjonist utstilt på nazistenes entartete kunst-utstilling i München 1937. Arbeidene hans finnes blant annet i Frankfurt. Enkelte gallerier tilbyr fortsatt små arbeider av ham til en pris rundt 4 000 euro. Saginaw. Saginaw er en by i delstaten Michigan i USA. Saginaw er hovedstad i Saginaw County. I år 2000 hadde byen 61 799 innbyggere. Beite. Et beite er en betegnelse for jordbruksarealer der husdyr fritt kan ete gress og andre næringsvekster. Arealene kan være innmark eller utmark, og beite kan være en av flere måter å bruke arealet på i en årssyklus. Beitearealene. Fra gammelt var det den nærmeste utmarka omkring garden som var det viktigste beiteområdet for kyrne. Hestene kunne slippes på beite i hestehagen mellom arbeidsøktene. "Hestehagen" finnes mange steder bevart som stedsnavn. Sauebeitet var gjerne lengre unna gården, siden de ikke skulle inn hver kveld; og typisk var at mange små øyer i den norske skjærgården ble brukt til sauebeite. Seterdrift var en måte å utnytte mer fjerntliggende beiteområder til fjells eller i skogen. Gjerder og sommerfjøs. Husdyr på beite kan få avgrenset sitt beiteområde ved hjelp av gjerder, og her er det to prinsipper: Husdyra kan gjerdes ute eller gjerdes inne. Inntil midt på 1900-tallet var det vanligst å gjerde dyra ute fra områder der de ikke var ønsket, mens det i dag er vanligst å gjerde dyra inne. Bare der dyra beiter i store utmarksarealer eller på fjellet er det uvanlig å gjerde. Gjerdet omkring gårdens innmark skulle i det meste av beitetida holde husdyra vekk fra innmarka, der en dyrket korn og andre åkervekster. "Bøgarden" kalles dette gjerdet på Vestlandet, og her betyr "bø" innmark, og "garden" er gjerdet, altså gjerdet omkring innmarka. Fra utmarka kunne det være en inngjerdet vei for husdyra inn mot fjøset, og denne kunne kalles "fegate" eller "gutu". En ønsket mest mulig gjødsel til bruk på korn- og potetåkrene, derfor ble kyr gjerne satt på bås om natta. Bruk av sommerfjøs var en annen måte å sikre seg mer gjødsel på, og sommerfjøset var gjerne plassert i bøgarden. Der det var knapt med beite i forhold til antall husdyr kunne også utmarka bli oppdelt med gjerder. Beite og årssyklus. Det typiske var at husdyra beitet forskjellige arealer i ulike tider av beitesesongen. Om våren kunne dyra først slippes på innmarka, noen dager, før det meste av sommeren beitet i ulike deler av utmarka. Når alt som var dyrket på innmarka var kommet i hus om høsten kunne husdyra få beite der til de ble satt på bås. Beitsyklusen gjennom året varierte mye fra den ene økologiske sonen til den andre. Vinterbeite for sauer kunne forekomme i lyngheiområdene langs kysten av Norge. Transhumans er en type beitedrift der husdyra, spesielt sauer, drives fra sommerbeite til vinterbeite, og disse kunne ligge langt fra hverandre. Bruk av sommer- og vinterbeite i reindrift er et norsk fenomen som kan karakteriseres som transhumans. Beite og miljø. Beiter gir bedre trivsel og livskvalitet blant husdyrene enn om de var inne i fjøs. Problemer med beiter kan være at snyltere og parasitter lett finner veien til husdyrene. Beiter blir ofte raskt nedspist og nedtråkket av husdyrene dersom mange dyr går på samme område. Samtidig er jevnlig beiting, kanskje i kombinasjon med slåttonn, viktig for å holde beitelandskapet i hevd. Innmark som ikke holdes i hevd betegnes som gjengroingsareal. Her gjør husdyr en viktig jobb ved å beite ned ungtrær. Beitelandskapet vil ta karakter etter hvilke dyr som beiter på det. Geit f.eks er altetende, mens sau unngår visse gresstyper med harde skarpe blad. Dersom gresset ikke blir slått i slåttonna vil disse gresstypene danne karakteristiske tuer som endrer beitets utseende på få år. Dette er bare ett eksempel på hvordan kulturlandskapet og artsmangfoldet i det bestemmes av hvordan jordbruk og dyrehold drives. Beiting og gjengroing. Årlig slippes 2 millioner sauer og lam på beite i utmark, dvs beiteområder i skog og fjell som ikke er inngjerdet. Tilbakegangen i antall sauebønder gjør at gjengroing er et problem her også. Gjengroing på setrene er mest iøynefallende. Flere forhold er medvirkende til tilbakegangen i norsk landbruk og redusert bruk av beitearealer. Tap til rovdyr kan vere av betydning lokalt, men andre økonomiske forhold er viktigere for å forklare gjengroingen på nasjonalt plan. Tommy Younger. Thomas «Tommy» Younger (født 10. april 1930 i Edinburgh, død 13. januar 1984) var en skotsk fotballkeeper. Younger startet sin karriere i den skotske klubben Hibernian. Her var han med på to seiere i den øverste divisjonen i sesongene 1950/1951 og 1951/1952. Han ble kjøpt til Liverpool av manager Phil Taylor for £9 000 i juni 1956. Han fikk sin debut i 2-3 tapet mot Huddersfield på hjemmebanen Anfield 18. august samme år. Han ble værende i Liverpool til 1959 da han returnerte til Skottland for å spille for "Falkirk". Her ble han kun en sesong før han ble hentet tilbake til England for å spille for Stoke. Også her ble han værende en sesong siden han signerte for Leeds i 1961. Han la opp etter kun en sesong i klubben. Younger spilte 24 landskamper for. Blant disse to kamper i VM i Sverige i 1958. Han ble senere trener i den canadiske klubben "Toronto City". Senere ble han president i det skotske fotballforbundet. Han døde 13. januar 1984, kun 53 år gammel. Sidonius Apollinaris. Sidonius Apollinaris, "Gaius" (eller "Caius") "Sollius Modestus Apollinaris Sidonius" eller sankt Sidonius Apollinaris (5. november 430 – ca august 489), var en poet, diplomat og biskop. Han er «den klart viktigste forfatteren vi har bevart fra 400-tallets Gallia», i følge historikeren Eric J. Goldberg. Sidonius Apollinaris var en av fire gallisk-romerske aristokrater mellom 400- og 600-tallet hvis brev har overlevd. De andre er Ruricius, biskop av Limoges (død 507), Alcimus Ecdicius Avitus, biskop av Vienne (død 518), og Magnus Felix Ennodius av Arles, biskop av Ticinum, dagens Pavia (død 534). De er alle tett knyttet til det aristokratiske gallisk-romerske nettverket, som biskopene i det kristne Gallia kom fra. Sidonius' festdag er 21. august. Han ble født i Lugdunum (Lyon) og tilhørte en gallisk-romersk adelsfamilie. Han fikk den beste utdannelse og utmerket seg poesi og finere litteratur. Hans liv og bekjentskaper gav ham førstehånds kjennskap til det som foregikk i Romerriket på denne tiden. Hans far, Apollinaris (født ca 405), var prefekt i Gallia under keiser Valentinian III fra 425 til 455. Han var igjen sønn av en annen Apollinaris, pretorianerprefekt i Gallia før 409, og en venn av dennes etterfølger Decimus Rusticus. Sidonius Apollinaris giftet seg ca 452 med Papianilla, født ca 432, datter av Avitus, som var konsul og senere keiser, og kusine av en Papianilla, hustru til Tonantius Ferreolus, pretorianerprefekt i Gallia. Da Avitus i 457 ble frarøvet keiserverdigheten av Majorianus, og denne også tok herredømme over Lyon, lå også Sidonius' skjebne i den nye keiserens hender. Hans kunnskaps ry førte imidlertid til at Majorianus behandlet ham med den største respekt. Til gjengjeld komponerte Sidonius en panegyrikk (lovtale) til hans ære (slik han tidligere hadde gjort for Avitus), noe som skaffet ham en statue i Roma og tittelen greve. I 467 eller 468 belønnet keiser Anthemius Sidonius for en ny keiserlig panegyrikk ved først for en periode å forfremme ham til embetet urbanprefekt av Roma, og deretter til patrisier og senator. I 470 eller 472, mer for hans politiske enn for hans teologiske evner, ble han valgt til å etterfølge Eparchius i bispesetet i Auvergne (i dag Clermont-Ferrand). De fleste av de tidligere biskopene her hadde blitt gjort til helgener av kirken, så også hans forgjenger, sankt Namatius (biskop 446-462), som hadde grunnlagt Clermonts første katedral. Sidonius Apollinaris var ingen religiøs mann. Valget av ham skyldtes sannsynligvis mer hans innflytelsesrike kontakter og hans utrettelige anstrengelser for å beholde dette hjørnet av Gallia under Romerriket. Da byen ble erobret av goterne i 474, ble Sidonius tatt til fange, ettersom han hadde deltatt aktivt i forsvaret, men han ble etterpå gjeninnsatt av Euric, goternes konge, og han fortsatte å styre bispesetet til sin død. Hans bevarte verker er hans panegyrikker til ulike herskere (hvor han låner tungt fra Statius, Ausonius og Claudius Claudianus) og som dokumenterer flere viktige politiske hendelser. "Carmen 7" er en panegyrikk til svigerfaren Avitus ved dennes innsettelse til keiser. "Carmen 5" er en panegyrikk til etterfølgeren Majorian, som viser at Sidonius var i stand til å overkomme den mistanken og fiendtligheten en naturlig kunne vente overfor den mannen som var ansvarlig for svigerfarens død. "Carmen 2" er et panegyrikk til keiser Anthemius, et ledd i Sidonius' anstrengelser for å bli utnevnt til urbanprefekt av Roma. I tillegg består verkene hans av ni bind med brev og dikt, hvis hovedverdi består i å kaste lys over det politiske og litterære historien på 400-tallet. Brevene, som er svært oppstyltet og kunstferdige, avslører også Apollinaris som en jovial mann, glad i det gode liv og i fornøyelser. Et brev fra Sidonius adressert til Riothamus, «konge av britene» (ca 460) er av spesiell interesse, ettersom det viser at det fantes en konge eller en militær leder med tilknytning til Britannia på den tid kong Arthur skal ha levd. Den beste utgaven av Sidonius' verker er i kildeskriftserien "Monumenta Germaniae Historica" (Berlin, 1887). Sidonius' slekt har blitt ettersporet over flere generasjoner, fra hans bestefar på farsiden i sen romersk tid til fallet i anseelse på 500-tallet under frankerne. Han synes å være en etterkommer av en annen Apollinaris, prefekt av Gallia under Konstantin II mellom 337 og 340. Goring-on-Thames. Goring-on-Thames er en landsby og et verdslig sogn i Oxfordshire. Den ligger ved Themsen, i distriktet South Oxfordshire. Landsbyen befinner seg på nordsiden av Themsen, i Goring Gap mellom Berkshire Downs og Chiltern Hills. Den ligger omkring tretten km nordvest for Reading og 25 km sør for Oxford. På den andre siden av elen ligger landsbyen Streatley i Berkshire. De to regnes ofte som tvillinglandsbyer. De er bundet sammen av Goring and Streatley Bridge, og har en felles sluse og demning, Goring Lock. De har også felles jernbanestasjon, Goring and Streatley stasjon, som betjener lokaltog mellom Reading og Oxford på Great Western Main Line. Mapledurham House ligger like ved Goring. Thaikanalen. Thaikanalen (tidligere kjent som Kra-kanalen) refererer til en plan for bygging av en stor kanal over Kra-eidet i sør-Thailand, for å forbedre mulighetene for sjøtransport i området, på samme måte som Panamakanalen og Suezkanalen. Malayahalvøya forlenger skipsrutene rundt Asia betydelig, og en kanal gjennom Kra-eidet ble av den grunn foreslått så tidlig som 1677, da thaikongen Narai den store ba den franske ingeniøren de Lamar å undersøke muligheten for å bygge en vannvei for å knytte sammen Songkhla med Burma. Dette viste seg å være for upraktisk med den tids teknologi. I 1793 dukket ideen opp igjen da den yngre broren til kong Chakri (Rama I) foreslo å bygge en kanal for å gjøre det lettere å beskytte vestkysten med militærskip. Omtrent på samme tid var også British East India Company interessert i en kanal. Etter at Burma ble en britisk koloni i 1863, med Victoria Point på motsatt side av Kra-deltaet som sitt sørligste punkt, ble det foretatt en ny undersøkelse, igjen med negativt resultat. I 1882 ble området besøkt av konstruktøren av Suezkanalen, Ferdinand de Lesseps, men han fikk ikke tillatelse fra Thai-kongen til å foreta detaljerte undersøkelser. I 1897 ble Thailand og Det britiske imperiet enige om å ikke bygge en kanal, for å beskytte den regionale dominansen til havna i Singapore. På 1900-tallet dukket ideen om en kanal opp igjen flere ganger, og den foretrukne ruten ble nå endret til et sted i sør-Thailand, for å forbinde Bandonbukta nær Surat Thani med Phang Nga. En japansk plan fra 1985 ville ha benyttet over tjue kjernefysiske ladninger for å sprenge ut kanalen, hver med rundt to ganger sprengkraften til Hiroshima-bomben. Det siste foreslåtte ruten er over Nakhon Si Thammarat og Trang-provinsene. Hvis kanalen blir bygd antas den å medføre et betydelig økonomisk oppsving for det nærliggende området og for hele landet. Kanalen ville konkurrere direkte med havner i Malakkastredet, som Pelabuhan Kelang og Singapore. I 1993 begynte byggingen av en «landbru» mellom havner på øst- og vestsiden av Kra-eidet, som et alternativ til en kanal. Men beliggenheten til havnene var ikke blitt fastlagt, og derfor slutter Thailands hovedvei 44, den eneste delen av prosjektet som foreløpig er ferdig, ennå ikke ved havet. De to kjørebanene ble bygget med 150 meters avstand for å gi plass til en jernbane og etterhvert også en rørledning. Akkurat nå har prosjektet stoppet opp på grunn av miljømessige bekymringer. Dette er også en årsak til den nylige fornyede interessen for kanalen. Det knapt 1000 kilometer lange Malakkastredet er smalt, mindre enn 2,5 kilometer på det smaleste, og bare 25 meter dypt på sitt grunneste. Det er sterkt trafikkert av oljetankere og bulkskip. Rundt 80 prosent av Japans oljeforsyninger passerer gjennom stredet. En planlagt kanal i Thailand ville medføre at store skip kunne passere regionen på vei fra India og videre til Kina og Japan uten å måtte passere gjennom det piratinfiserte Malakkastredet. I 2005 ble en intern rapport laget for USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld lekket til "Washington Times". Rapporten redegjorde detaljert om Kinas strategi om å garantere for konstruksjonen av kanalen over Kra-eidet, komplett med kinesiske havnefasiliteter og raffinerier, som en del av landets «perlekjede»-strategi med fremskutte baser og energisikkerhet. Den kinesiske planen innebar en byggeperiode på over ti år, med 30 000 arbeidere og en kostnad på mellom 20 og 25 milliarder amerikanske dollar. Oskar Braatens gate (Oslo). Oskar Braatens gate ligger på Torshov i Oslo. Østgaards gates vestre del, mellom Sandakerveien og Anna Sethnes gate, endret i 1999 navn til Oskar Braatens gate, etter forfatteren Oskar Braaten som vokste opp i distriktet. Bygninger. Lilleborg kirke Willi Baumeister. Tysk frimerke designet av Baumeister. Willi Baumeister (22. januar, 1889 – 31. august, 1955) var en tysk maler, scenograf og typograf/layoutdesigner. Han var født i Stuttgart. Han ble utdannet til dekorasjonsmaler 1905 til 1907. Begynte å studere kunst ved kunstakademiet i byen, under lærere som Robert Poetzelberger, Josef Kerschensteiner og Adolf Hölzel, avbrutt av militærtjeneste. Han giftet seg med malerinnen Margarete Oehm i 1926, og fikk et professorat ved en kommunal kunstskole i Frankfurt am Main i 1926. Denne stillingen ble han fratatt 31. mars 1933 av nazistene og han ble erklært degenerert som kunstner, fulgt opp ved at hans navn var på listen over entartete kunst i 1937. Han gjenopptok virket som kunstner umiddelbart etter krigen, flyttet til Stuttgart i 1945, og virket som lærer ved akademiet der til sin død. Som maler regnes han som betydningsfull. Han tok utgangspunkt i konstruktivismen og la inn sand og gips for å bygge opp billedflaten. Senere ble formene mere løse. De siste maleriene er preget av klare figurer i svart i midten, med fargerike i rike sjatteringer i utkanten. Fikk utgitt en bok: "Über das Unbekannte in der Kunst" i 1947. Han døde i Stuttgart i 1955. Kartlav. Kartlav er en lavart av typen skorpelav som vokser på stein, gjerne på sure bergarter og gjerne i fjellstrøk og høyereliggende områder med liten luftforurensing. Det enkelte individ er opp mot en millimeter bredt, grønt eller gulgrønt, og omgitt av en svart kant av sporer. Skiveformede svarte fruktlegemer opptil 1,5 mm i diameter. Laven er godt festet til underlaget. Den kan danne store flater som gjerne framstår som kartlignende, derav navnet. Kartlaven er meget hardfør og kan vokse og trives i svært ugjestmilde strøk i høyfjellet. I Norge er den ofte dominerende i store fjellområder høyere enn den andre vegetasjonen går. Kartlav har vært brukt til å utvikle en dateringsmetode for stein og steinplassering. Metoden kalles lichenometri og baserer seg på at kartlaven har en forholdsvis jevn ekspanderende vekst og at de største forekomstene dermed er de eldste. Metoden kan datere for eksempel stein i gamle gravsteder og moreneforekomster. Kartlav har mange nærstående arter og er utbredt i hele landet. Nikolaj Bulganin. Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975, Moskva) var en fremstående politiker i Sovjetunionen. Han var Sovjetunionens forsvarsminister (1953–1955) og Sovjetunionens statsminister (1955–1958). I tillegg var han statsminister i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk mellom 1938 og 1940. Bulganin ble født i Nizjnij Novgorod, som sønn av en kontorarbeider. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1917 og tjenestegjorde i Bolsjevik-regimets politiske politi fra 1918 til 1922. Etter den russiske borgerkrigen ble han industrileder og arbeidet i elektrisitetsadministrasjonen fra 1922 til 1927 og i Moskvas elektrisitetsforsyning fra 1927 til 1931. Fra 1931 til 1937 var han formann for den utøvende komite i Sovjet i byen Moskva. I 1934 ble han valgt som kandidat til Sentralkomiteen, og som lojal stalinist ble han raskt forfremmet under Josef Stalins utrenskningsprosess i årene 1937–1938. Den 22. juli 1937 ble han utnevnt til statsminister i den russiske sovjetrepublikken. Samme år ble han medlem av Sentralkomiteen, leder av Sovjetunionens statsbank og visestatsminister i Sovjetunionen. Under andre verdenskrig var han generalløytnant i den røde armé og var medlem av Sovjetunionens forsvarskomité. I 1944 ble han viseforsvarsminister og Stalins høyre hånd i den røde armé. I 1946 ble han forsvarsminister og marskalk av Sovjetunionen. Han ble også en kandidat til politbyrået i kommunistpartiet og ble igjen visestatsminister i Sovjetunionen fra 1947 til 1950. I 1948 ble han fullt medlem av politbyrået. I 1953 ble han utnevnt til forsvarsminister og allierte seg med Nikita Khrusjtsjov i dennes maktkamp med Georgij Malenkov. I februar 1955 etterfulgte han Malenkov som Sovjetunionens statsminister. Han støttet Khrusjtsjovs program og anti-stalinisme og reiste sammen med Khrusjtsjov til India, Jugoslavia og Storbritannia. I 1957 begynte Bulganin, i likhet med Vjatsjeslav Molotov, å stille spørsmålstegn ved Nikita Khrusjtsjovs liberale politikk. I juni 1957 mislyktes de konservative kreftene i å fjerne Khrusjtsjov fra makten, og som følge av dette ble Bulganin i mars 1958 avsatt som statsminister i Sovjetunionen. Han gikk tilbake til stillingen som formann av Sovjetunionens Statsbank, men i september 1958 ble han fjernet fra Sentralkomiteen og fratatt tittelen som marskalk. Han ble forflyttet til byen Stavropol som formann av det regionale økonomiske råd og gikk av med pensjon i februar 1960. Sulpicius Severus. Sulpicius Severus (ca 363 – mellom 420 og 425), skrev den tidligste biografien om sankt Martin av Tours. Dette verket ble begynt i løpet av den tiden mens sankt Martin fortsatt levde (han døde i 397). Verket ble den mest populære biografi om en meget populær helgen. Sulpicius Severus var en aristokrat fra regionen Aquitaine i Frankrike og han var utsett til en administrativ karriere og ble utdannet i klassiske fag, men etter det tidlige dødsfallet til hans hustru tok han livet sitt opp til ny vurdering, frasa seg sin karriere og ble klostermunk. Sulpicius' brevveksling med sin venn Paulinus fra Nola forteller noe om Sulpicius' eget liv og meninger og enda mer om hvordan han grunnla et kloster og om dekorasjonen av dets bygninger. Begge to kom fra senromerske adelsfamilier innen senatet og som deretter valgte en geistlig karriere. Sulpicius skrev en verdenskrønike, "Chronicorum Libri duo or Historia sacra", som strekker seg fra skapelsen av verden og fram til år 400, men utelater historiske hendelser som er nedtegnet i Det nye testamentet. Verket er en viktig kilde til informasjon om den interne kristne striden med arianisme, spesielt i henhold til forhold i Gallia. «Stora Kraveln». «Stora Kraveln» («Elefanten») var et av samtidens største krigsskipene som Gustav Vasas admiralskip i årene etter 1533. Svært lite er kjent omkring dette skipet som egentlig het «Elefanten», har vært omtalt av Olaus Magnus som "den store karavellen" med en besetning av 1 000 soldater og 300 sjømann. Et brev nedskrevet på tysk som er bevart om Gustav Vasas registraturen i 1534, oppgav dimensjonene over admiralskipet i fot, men om det var "svenske fot", "danzigske fot" eller "rhinlandske fot" som var brukt som målestokk er ikke kjent. Den historiske sannhetsgehalten omkring brevet er ikke sikkert, verken signatur eller datering var funnet utover innholdet. Disse to hovedkilder sammen manifesterte et bilde av et storskip som ble kalt «Den Stora Kravelen» eller «Stora Kraveln». Dimensjonene fra brevet om skipet «Stora Kraveln». En rekonstruksjon av storskipet i grov trekk er mulig, men ingen illustrasjon som viste utseendet på «Stora Kraveln» er bevart for ettertiden. Proporsjonene av skipet indikerte at det var stort og meget høyt med minst 23 meter fra kjølen til øverste dekk i akterkastellet og kan ha hatt en deplasement på over 1 000 til 1 400 tonn. Historien. «Stora Kraveln» var admiralskipet for den dansk-svensk-tyske flåten som ble samlet ved Gotland sent i mai 1535 i Grevefeiden. Etter Frederik Is død brøt stridighetene ut om kongevalget idet de ulike tronpretendentene representerte viktige politiske interesser som fulgt til stor uenighet. Med den hanseatiske byen Lübecks innblanding i borgerkrigen med deres støtte til grev Christoffer ble den danske borgerkrigen en nordisk storkonflikt mellom de fleste omkringsliggende makter. Hertug Christian som ble hyllet som konge med mesteparten av det danske riksrådets støtte sendt bud til Gustav Vasa om å respektere den dansk-svenske traktaten om allianse mot Lübeck fra februar 1534. Gustav Vasa intervenerte i den danske borgerkrigen og sendt 1elleve krigsskip ledet av admiral Måns Svensson Some til Gotland med 2 500 soldater ombord. Der ventet den danske kongelige flåten på åtte skip og en jakt fra Norge sammen med en prøyssiske flåte på syv skip på svenskene. Etter den danske admiralen Peder Skram gikk om bord på «Stora Kraveln» dro den allierte krigsflåten sørvestover mot Bornholm. Den 8. juni 1535 sloss den allierte flåten med den grevelige-lybske flåten på 26 skip i Slaget ved Bornholm. «Stora Kraveln» med støtte fra «Kamperman» angrepet de grevelige-lybske skipene og seilte mot admiralskipet «Mikael». Det ble raskt en duell mellom de to storskipene i den harde vinden med høy sjø som ikke gjorde det mulig å entre hverandre. Begge ble kraftig medtatt under kampene, «Stora Kraveln» mistet fokkemasten og måtte avbrøt kampen for reparasjon. «Mikael» til slutt kom seg vekk på flukt tilbake til København. I resten av krigen blokkerte den allierte flåten København fra sjøen i Øresund. Imidtertid hadde kong Christian III og Johan Rantzau kommet til Sjælland og startet en beleiring av den danske hovedstaden. Beleiringen så flere mindre sjøtrefninger mellom den grevelige-lybske flåten og den allierte flåten. I sommeren 1536 kapitulerte københavnerne til den danske kongen. «Stora Kraveln»`s skjebne er dessverre ikke kjent. Den første flåtelisten for den svenske flåten er fra 1564, men det opprinnelige navnet «Elefanten» mente dette var erstattet av det nye storskipet «Elefanten» som ble kjølstrukket i 1554. Helgi Björnsson. Helgi Björnsson (født 1942 i Reykjavík) er en islandsk geofysiker og glasiolog. Han er kjent for arbeidet sitt med avrenning fra isbreer, og spesielt der isbreene er kombinert med geotermisk varme. Dette har blant annet resultert i forfatterskap av flere vitenskapelige artikler om jökulhlaup. Helgi jobber som forsker ved Háskóli Íslands (Universitetet på Island). I 1988 tok han doktorgrad ved Universitetet i Oslo med oppgaven «Hydrology of Ice Caps in Volcanic Regions». I perioden fra 1994 til 2004 var han professor II i glasiologi ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble han æresdoktor ved Universitetet i Stockholm. Publikasjoner. Siden 1979 har Björnsson gitt ut en rekke vitenskapelige artikler i tidsskrifter som f.eks. Nature. Han har også skrevet kapitler i bøker og laget spesialkart. Nidaros Innebandyklubb. Nidaros Innebandyklubb er en norsk innebandyklubb. Klubben og ble stiftet 22. april 1992 og holder til i Trondheim. Klubben spiller hjemmekampene sine i Munkvollhallen og Trondheim Spektrum. Nidaros IBKs damelag debuterte i Eliteserien for kvinner i 2006/2007, og debutsesongen endte med en 6. plass. Nidaros IBKs herrelag klarte på sitt niende forsøk å rykke opp til Eliteserien i 2009. Derfor stiller Nidaros IBK med elitelag for både damer og herrer i sesongen 2009/2010. Max Beckmann. Max Beckmann (født 12. februar 1884 i Leipzig, Sachsen, død 28. desember 1950, Manhattan,N.Y.) var en tysk maler, tegner, grafiker, skulptør og forfatter. Han blir ofte klassifisert som ekspresjonist, men var selv klar på at han ikke ville assosieres med dem eller deres program. Det nærmeste han kom, var å akseptere å bli assosiert med Neue Sachlichkeit som var en variant av ekspresjonisme uten det innadvendte føleriet mange fant i den vanlige varianten. Liv og karriere. Han ble født i Leipzig og var fra starten av opptatt av de gamle mestrene. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig som sanitetssoldat, endret stilen seg fra akademisk korrekthet til fortegninger av figurer og omgivelser i tråd med et endret syn på selvet og det menneskelige. Gjennom hele livet laget han selvportretter. Som mange andre tenkende kunstnere, var han også på leting etter «kunstens sjel» (den åndelige dimensjonen i verkene). Han var belest og lette bl.a. i bøker om mystisisme og teosofi på jakt etter selvet. Dette har han skrevet en del om i «Letters to a Woman Painter» ("Brev til en kvinnelig maler") (1948). Han var vel ansett i Tyskland i Weimar-republikkens dager. Han fikk en ærespris for kunstnere i 1927, og en gullmedalje fra byen Düsseldorf. Nasjonalgalleriet i Berlin kjøpte to av hans verker ("Barken" og "Selvportrett i smoking"). I 1925 ble han valgt til å lede en mesterklasse ved Städelkunsthøyskolen i Frankfurt. Han ble tidlig uglesett av kretsen rundt Adolf Hitler, og ble fratatt alle offentlige verv i 1933 etter at regimet hadde kalt ham en «kulturbolsjevik». I 1937 ble over 500 av hans verker inndradd fra museer og samlinger over hele Tyskland. Flere av dem ble vist på Entartete Kunst-utstillingen. Han dro da i eksil til Amsterdam og søkte forgjeves om visum til USA. I 1944 prøvde den tyske hæren å trekke ham inn i militæret, tross at han da var 60 år og hadde et hjerteanfall bak seg. Mens han var i Amsterdam, laget han enda mere fargekraftige bilder enn noensinne før. Flere av dem var triptyker, og regnes i dag som en oppsummering av hans skaperkraft. Etter krigen flyttet han til USA, og brukte sine siste år som kunstlærer ved to av landets kunstskoler. Han led av angina pectoris og døde i romjulen 1950 på Manhattan. Hans arbeider fra denne tiden speiler det amerikanske landskapet, med skyskrapere og folk slik de var på den tiden. Han sies å ha øvd innflytelse på amerikanske malere som Philip Guston og Nathan Oliveira. Temaer og teknikker. Arbeidene reflekterer at han levde i en epoke med store endringer, både sosialt og kulturelt. Mange av bildene avspeiler Europas lidelser i første halvdel av forrige århundre. Noen av bildene viser den forlorne elegansen i Weimar-republikkens kabaretkultur. Omkring 1930 kan det spores mytologiske referanser til nazistenes brutalitet. Bak dette finnes en generell søkning mot det universelle. I motsetning til mange andre av sine samtidige avantgardister, avsto han fra det helt abstrakte. Hasan tok derimot opp tradisjonen med figurativ maling. Han beundret Cezanne, foruten Van Gogh, Blake, Rembrandt, Rubens og nordeuropeiske malere fra senmiddelalderen og tidlig renessanse, som Bosch, Pieter Brueghel og Matthias Grünewald. I portretter, landskaper, stilleben, mytologiske emner og det fantastiske, skapte han sin egen versjon av modernisme kombinert med tidligere tiders plastisitet. Han gjeninnførte triptyket og brukte denne arketypen av middelalderens kunstoppfatning til et speil om sin samtid. Arven etter Beckmann. Kunstnere som går sine egne veier, faller ikke alltid inn i samtidens skjemaer og kategorisystemer. Dermed blir de lett fotnoter når den samlede historien blir skrevet. I USA ble der avholdt en minneutstilling i 1964 til 1965, med Museum of Modern Art (New York), Boston Museum of Fine Arts og Art Institute of Chicago som arrangører. Utover det var der mere kjennskap til kunstneren i Europa, med arbeider stilt ut i München, Zürich, Valencia, Madrid, Frankfurt og Amsterdam. Centre Pompidou, i Paris avholdt i 2002 en større retrospektivutstilling, som gikk videre til Tate Modern i London etterpå (2003). Hans etterlatte brever er gitt ut i tre bind, siste i 1996. Et utvalg er gitt ut på engelsk i Amerika 1996. Den parisiske forfatteren og kunsthistorikeren Stephan Reimertz, ga ut hans biografi i 2003. Den finnes foreløpig ikke på engelsk. Den dokumenterer at Beckmann hadde solid kjennskap til forfattere og filosofer som Fjodor Dostojevskij, Schopenhauer, Nietzsche, Wagner m. fl. Weiße Rose Stiftung. Minnesmerke for Den hvite rose ved Ludwig-Maximilians-universitetet Weiße Rose Stiftung er en forening som arbeider for å fremme forskning på og formidling av Den hvite roses historie. Foreningen ble grunnlagt i 1987 i München av tidligere medlemmer av Den hvite rose og slektninger av flere av de av Den hvite roses medlemmer som ble henrettet i 1943. Jökulhlaup. Jökulhlaup er en plutselig og ofte katastrofal flom fra en isbre. Opphavet til denne typen flom er enten at en dam som er demmet opp av en bre plutselig blir tappet, eller at et vulkanutbrudd under en bre raskt smelter store mengder is. Ordet "jökulhlaup" kommer fra Island, der dette er et fenomen som forekommer relativt ofte. Dammer kan også bli demmet opp av endemorener eller andre forhold rundt breen. I forbindelse med vulkanutbrudd under isen vil det ofte smeltes en viss mengde vann som ikke kommer ut, og som dermed resulterer i et jökulhlaup som kombinerer begge typene. De oppdemte dammene har flere muligheter til å komme seg forbi breen som demmer dem opp. Store flommer blir ofte skapt når en stor dam blir så tung at den klarer å løfte breen foran seg opp fra grunnen under. Da vil litt vann renne ut og smelte en kanal, som mer vann renner gjennom, helt til alt vannet renner ut på en gang gjennom en stor tunnel langs bunnen av isen. Ildgullvinge. Ildgullvinge ("Lycaena phlaeas") er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Begge kjønn er ganske like, og har rød orange farge, med mørke runde flekker, på framvingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere bredt brun svart innenfor. Langs bakvingens kant et rød-orange bånd. Framvingeundersiden er orange og grå brun ved spissen. Den har noen mørke flekker i svært smale hvite ringer. Bakvingenes underside er gråbrun og har små mørke flekker. Noen diffuse gulorange flekker finnes langs kanten, de flyter sammen til et bånd. Det er også en antydning til en stjert. Vingespennet er mellom 22 og 34 millimeter. Førstegenerasjon har de minste individene. Lengst i sør opptrer arten med en andregenerasjon, som består av større individer. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og noe flatt. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med noen røde lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er bønneformet og urørlig, og ligner plantedeler som frø og lignende, og finnes under mose og lav. Levevis. Ildgullvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre og solrike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger, blant klipper og lignende. Lengst sør opptrer arten med to og noen ganger tre generasjoner. I nord rekker den bare en generasjon. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis eller som par direkte på næringsveksten. Det tar 4 til 10 dager før eggene klekkes. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larven lever som plantespiser på småsyre og engsyre. Utviklingen er rask om sommeren, dersom temeraturen er god. Omtrent 3 uker tar det før larven går inn i puppestadiet. Puppen. Ildgullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom en til tre uker. Utbredelse. Ildgullvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I hele Norge, men bare på egnede lokaliteter. I Finnmark finnes den som underarten "L. polaris". Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Ulmer DenkStätte Weiße Rose. Ulmer DenkStätte Weiße Rose (DenkStätte=tenkested, ordspill på Gedenkstätte, minnesmerke) er en permanent utstilling i Ulm og en vandreutstilling som tar for seg både medlemmer av Den hvite rose og andre ungdommer som deltok i antinazistisk arbeid. Utstillingen ble åpnet i 2000 og oppstod etter initiativ fra Franz J. Müller, æresformann for Weiße Rose Stiftung, og som et samarbeid mellom Weiße Rose Stiftung, folkehøyskolen i Ulm og den tyske folkehøyskoleforeningen, og med støtte fra Robert-Bosch-Stiftung. Mikhail Jasnov. Mikhail Aleksejevitsj Jasnov (russisk: Михаил Алексеевич Яснов, født, død 1991) var en politiker i Sovjetunionen. Mellom 1960 og 1957 var han statsminister i den Russiske SFSR. Fra 1957 til 1966 var han visestatsminister i den Russiske SFSR. Mellom 1966 og 1967 var han Formann av Det øverste sovjets presidium i den Russiske SFSR. I årene 1950–1954 var han formann av Unionsrådet, det høyeste kammer i Det øverste Sovjet. Han ble utnevnt til "Helt av det sosialistiske arbeid" i 1976. John Walker (fotballspiller). John Walker (født 31. mai 1874 i North Lanarkshire, død 1940) var en skotsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var spiss. Arnie Robinson. Clarence Earl «Arnie» Robinson Jr. (født 7. april 1948 i San Diego, California) er en tidligere amerikansk lengdehopper. Under OL 1972 i München hoppet Arnie Robinson 8,03 meter, og tok dermed bronsemedaljen, slått av landsmannen Randy Williams og tyskeren Hans Baumgartner. Under OL 1976 i Montreal tok han gull med 8,35, foran Randy Williams på sølvplassen. Han vant gull i lengdehopp under de Panamerikanske leker 1971. Thomas Tveter. Bjørn Thomas Tveter (født 31. august 1972) er en norsk billedkunstner. Tveters billedscener kan minne om dobbelteksponeringer, collager eller drømmesekvenser. Åsteder, scener for ufremførte handlinger, eller rene stemningskonsentrasjoner. Tveter er en billedbygger med tydelig kompositorisk interesse. Selv om bildene formalt sett konstrueres etter klassiske prinsipper er de motivisk sett underlagt en intuitiv eller poetisk logikk, som tillater uvante sammenstillinger og tematiske sprang. Tveter er utdannet ved SHKS, med hovedfag i maleri. Han har deltatt på flere kollektivutstillinger, med Høstutstillingen som et tyngdepunkt. Han er innkjøpt av blant andre Helsebygg Midt-Norge og private samlere. Hans Baumgartner. Hans Baumgartner (født 30. mai 1949 i Stühlingen) er en tidligere tysk lengdehopper. Under OL 1972 i München tok han sølvmedalje i lengde med et hopp på 8,18, seks centimeter bak vinneren Randy Williams. Han deltok også under OL 1976 i Montreal, men uten å ta noen medalje. Baumgartner ble tysk mester i lengde hvert år i perioden 1971 – 1974. Glenn Hardin. Glenn Foster Hardin (født 1. juli 1910 i Derma, Mississippi, død 6. mars 1975) var en amerikansk friidrettsutøver, som var blant verdenseliten på 400 meter hekk i 1930-årene. I løpet av karrieren satte han tre verdensrekorder og vant to olympiske medaljer. Al-Hurr. Al-Hurr ibn Abd ar-Rahman ath-Thaqafi (arabisk: الحر بن عبد الرحمن الثقافي) var en hersker fra Umayyad-dynastiet som styrte den muslimske provinsen Al-Andalus fra 716 til 718. Han var den tredje etterfølgeren til Musa bin Nusair, den nord-afrikanske herskeren som hadde leda okkupasjonen av Visigotisk Spania i 711. Al-Hurr ble i 717 den første muslimske kommandøren som kryssa Pyreneene, da han leda en liten armé inn i Septimania. Han hadde liten suksess som hersker, og ble avsatt i 718. NDB. Radiomasten til NKR i Leimen-Ochsenbach, Tyskland NDB (fra engelsk "Non-directional beacon") er et rundstrålende radiofyr som sender i frekvensbåndet 280 kHz til 530 kHz. Uteffekten er ca. 100 W. Signalet fra fyret taes imot av flyets ADF, Automatic Direction Finder. Mottaker sammen med en retningsavhengig antenne og en indikator er det som kalles ADF. Dette er det samme prinsippet en benytter når en leter etter dyr som har fått plassert en senderklave rundt halsen. Disse senderne benytter ikke de samme frekvensene som NDB. Definisjon på et radiofyr. Et MF (low- or medium frequency) eller UHF (ultra high-frequency) radiofyr sender bærebølge i alle retinger, rundstrålende, slik at en pilot i et fly kan peile inn stasjonen og avgjøre retningen til eller fra radiofyret. Med retning menes. Retningen i horisontalplanet til eller fra et hvert punkt, målt medurs, i forhold til sann nord, magnetisk nord eller et annet referansepunkt i 360 grader. Generelt. Signaler fra radiofyret gir mulighet for å fly eller navigere rett mot senderen, men det er nødvendig med ytterligere stedfestelse for å bestemme den virkelige posisjon. Radiosignalene i dette bølgebåndet rekker langt, særlig om natten. Natt-effekt gjør at stasjoner som ligger forholdsvis langt fra hverandre, men har liten forskjell i frekvens kan forstyrre hverandre. Signaler fra radiofyr kan benyttes av fly- og skipstrafikken. Senderene identifiseres med en morsekode på tre bokstaver som kan høres i en høyttaler, eller i flygerenes hodetelefon. For å lette navigasjon så kan en tune inn et annet fyr for å bestemme posisjon for å få en krysspeilet kurs. Skal en navigere med en NDB som navigasjon-stasjon må en samtidig benytte flyets kompass. Piloten må selv legge opp til å kompensere for eventuell sidevind komponent. NDB-indikatoren i flyet inneholder viser som har sin normalposisjon rett frem i flyet. Når mottakeren blir stilt inn til rett frekvens så svinger viseren til høyre eller venstre. Dette sier piloten at han må svinge flyet til samme side som viseren peker. Når nålen er i senter igjen flyr han mot radio. Når flyet har passert radiofyret peker nålen bakover. Dette betyr at radiofyret er et «veipunkt» Dette er en prinsipiell forklaring fordi dagens moderne instrumenter er mer komplekse. Noen fly har et instrument som heter RMI (Radio Magnetic Indicator) som inneholder en retningsgyro og en ADF-viser slik at en kan avlese den magnetiske retningen direkte uten trigonometrisk manipulasjon. Rekkevidden for en NDB er fra der en pålitelig retningsangivelse er mulig. Vanligvis klassifiseres rekkevidden som 15, 25, 50 eller 75 nautiske mil. I forlengelsen av rullebanens senterlinje på endel flyplasser finnes en svakere sender enn NDB, såkalt locator, forkortet LOC som sender i det samme frekvensbåndet og har kun to bokstaver i identifikasjonskoden. I flere prosedyrer for instrumentflyving (IFR) til flyplasser flyr man over en locator eller NDB med kjent kompassretning og er da relativt midt i strålen til a>, instrumentlandingssignalet som sendes ut fra den motsatte enden av rullebanen. NDB og LOC har vært viktige for å gjennomføre instrumentflyging, IFR. På grunn av at NDB bruker gammel og dyr teknologi, samt innføring av a> og andre hjelpemidler er NDB og locatorer blitt noe mindre betydningsfulle de siste årene. For skip og småbåter finner flere typer radiopeilerutstyr som kan brukes med NDB-senderene. Det finnes en håndholdt peileradio med kompass og speil som gir kompasskursen fra observatøren til senderen. Thorvald Astrup. Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Christiania, død 12. august 1940 i Oslo) var en norsk arkitekt som særlig stod for flere norske industribygg. Han ble født i Christiania (Oslo) og utdannet seg til arkitekt ved Christiania Tekniske Skole fra 1891 til 1892. Deretter gikk han på Kunst- og håndtverksskolen i Christiania fra 1892 til 1893. Astrup studerte siden ved den tekniske høgskolen i Berlin (Technische Hochschule Charlottenburg) fra 1896 til 1897. Fra 1899 var han praktiserende arkitekt i Christiania. Astrup ble tidlig knyttet til industrien som arkitektkonsulent, og fikk her en rekke oppdrag med utforming av større kraft- og transformatorstasjoner, fabrikk- og dambygg. I de monumentale byggene som utviklingen av storindustrien førte med seg, brukte han både nyklassisistisk stil og funksjonalismens virkemidler. Astrup tegnet mange industribygg, blant annet Tysso I (1906), Svelgfoss II (1909–1913), Bjølvo kraftverk (1915) og Såheim kraftstasjon på Rjukan, sammen med Olaf Nordhagen (1916). Adminiet på Rjukan ble tegnet av Thorvald Astrup for Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1908. Oransjegullvinge. Oransjegullvinge ("Lycaena virgaureae") er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har rød orange farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere brun svart innenfor. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Hunnen har rødorange farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men mer mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-orange bånd med mørke runde flekker. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Vingespennet er mellom 26 og 32 millimeter. Framvingeundersiden er orange, med mørke flekker. Bakvingenes underside har noen ganske få mørke runde flekker. Langs vingekanten er et gulorange bånd, og innenfor der noen hvite flekker, men disse kan hos enkelte eksemplar være nesten helt redusert. Bakvingen har en antydning til en stjert. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med korte lyse hår, uten noen markerte lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er gulhvit til grønn-hvit. På dens bakkroppssegment finnes noen svarte prikker. Fasongen er bønneformet og urørlig, og den ligner plantedeler som frø og lignende. Den er festet i et magebelte, til næringsplantens stilk, et stykke over jorden. Levevis. Oransjegullvinge finnes på lune gresskledde og blomsterrike lokaliteter, omgitt av skog. Arten finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges ett og ett eller noen få sammen, direkte på næringsplantens stilk. Overvintringen skjer som egg. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser særlig på engsyre. Utviklingen som larve tar nesten to måneder. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Oransjegullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker. Utbredelse. Oransjegullvinge finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge. Finnes i Europa og østover i Asia til Kina. Arten har hatt tilbakegang i Europa, men har en mer stabil populasjon i Norden. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Frol Kozlov. Frol Romanovitsj (Stefanovitsj) Kozlov (russisk: Фрол Романович Козлов, født, død 30. januar 1965) var en sovjetisk statsleder. Kozlov ble kandidatmedlem i politbyrået i Sovjetunionens kommunistiske parti den 14. februar 1957, og var fullt medlem fra 29. juni 1957 til 16. november 1964. Mellom 1957 og 1958 var han statsminister i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Han ble lenge ansett som den kommende leder av Sovjetunionens kommunistiske parti og Nikita Khrusjtsjovs etterfølger. Hans posisjon i Sovjetregimet ble imidlertid ødelagt av virkningene av hans alkoholisme. Kozlov ble i 1961 utnevnt til "Helt av det sosialistiske arbeid". Almanzor. Abu Aamir Muhammad Ibn Abdullah Ibn Abi Aamir, Al-Hajib Al-Mansur (arabisk: أبو عامر محمد بن عبد الله بن أبي عامر الحاجب المنصور) var de facto hersker over den muslimske provinsen Al-Andalus på slutten av 900-tallet og starten av 1000-tallet. Under ham var den muslimske innflytelsen i Spania på sitt høyeste. Han ble etterfulgt av sønnen Abd al-Malik al-Musaffar. Theodor Dahl. Theodor Dahl (født 4. november 1886 på "Line" i Time kommune, død 1946) var en norsk forfatter og journalist. Han vokste opp på Orstad i Klepp kommune. Som voksen bodde han for det meste i Stavanger. I 1907 begynte han som journalist, og var for det meste tilknyttet Stavanger Avis. I 1921 debuterte han som forfatter med boken "Lyngheifolk". Dahl var nært tilknyttet Jæren. Den jærske naturen og det jærske humøret spilte en stor rolle for hans forfatterskap. Borrell II. Borrell II (født ca. 946, død 992) var greve av Barcelona, Girona, Osona og Urgell. Da faren hans gikk i kloster ble Borrell II greve, en tittel han delte med broren Miró I fram til 966. Han var gift med Letgarda de Tolosa, som var datter av Raimundo III. Borrell II var i motsetning til faren mer diplomatisk enn krigersk. Han hadde også god kontakt med Paven, og reiste til Roma i 970 for å reorganisere den katalanske religiøse administrasjonen. Marca Hispanica. Kart over grevskapene i Marca Hispanica. Marca Hispanica var en buffersone under provinsen Septimania som ble oppretta av Karl den store i 795 som en forsvarsbarriere mellom Umayyad-maurerne i Al-Andalus og Frankerriket. Sonen strakk seg helt til Barcelona i sør, og dette var også byen som oppnådde størst innflytelse. I en videre betydning, refererer Marca Hispanica til en gruppe tidlige iberiske grevskaper oppretta av frankerne, hvorav kun Andorra har forblitt selvstendig fram til i dag. Etter hvert som tida gikk oppnådde disse grevskapene selvstendighet fra Frankerriket. Football Manager Live. a>, her representert av lagene fra Brasil og Argentina. Fotball Manager Live er et dataspill på Internett og datamaskin for flere brukere som er utviklet av Sports Interactive. Det ble utgitt i 2008 for Microsoft Windows og Mac OS X. Mens spiller var basert på betalende abonnement ble både mindre og større oppdateringer gjort innenfor abonnementet. Man kunne betale via kredittkort eller PayPal for å spille jevnlig, eller ved å kjøpte spillet i butikker i Storbritannia fra den 23. januar 2009. Etter mai 2011 var det ikke lenger mulig å spille spillet over Internett da tjenerne ble tatt ned. Football Manager Live skiller seg betydelig fra tidligere titler innenfor Football Manager-serien, men beholder den samme spillmaskinen for fotballkampene og mange av de samme grunnleggende konseptene. Brukere kunne gå inn i en spillverden bestående av opp til 1000 spillere og skape deres egne klubber og fylle deres lag opp med spillere fra den virkelige verden. Spilleren kunne signere opp på et budsystem hvor de spillerne som fikk høyest tilbud gikk til den tilbyderen. Mens Football Manager Live benytter seg av en ganske lik database som Football Manager 2009 hvor eldre spillere legger opp og yngre spillere overtar deres plass innenfor hver spillverdener, således skape et økende fiktivt miljø etter hvert som fotballsesongen utvikler seg. Purpurgullvinge. Purpurgullvinge ("Lycaena hippothoe") er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har rød oransje farge på vingenes overside. Langs vingeranden, en smal lys kant (frynser) ytterst, og innenfor et mørkere bredt brun svart av og til litt fiolett fargebånd. Bakvingenes overside er brunlig og fiolett i bakkant. Diskall-merket er tydelig. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Hunnen har rødoransje farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men har mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes en smal kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-oransje bånd med mørke runde flekker. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Vingespennet er mellom 25 og 30 millimeter. Framvingeundersiden er oransje, med mørke flekker. Bakvingenes underside er brun-grå med flere mørke runde flekker i smale hvite ringer. De har et guloransje bånd langs vingekanten og antydning til et blågrønt fargefelt ved vingeroten. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med utydelige, svake tegninger og uten markerte lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er lys beige på farge og bønneformet, urørlig, den ligner plantedeler som frø eller lignende. Levevis. Purpurgullvinge finnes på fuktige gresskledde og blomsterrike enger både i skog og åpent landsskap. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis på næringsplanten. De klekkes etter noen uker. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvene overvintrer som unge, og fortsetter å vokse til våren. Lengst nord skjer overvintringen i eggstadiet, og trolig må arten ha ennå en overvintring som larve eller puppe, før den det tredje året endelig er utvokst. Larven lever som plantespiser, særlig på engsyre. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Purpurgullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til tre uker. Utbredelse. Purpurgullvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. I østlige Norge, lengst sør og nord på østlandet, vanlig på Hardangervidda. I midt-Norge, nordover til Finnmark. Den er sjelden helt ute på kysten. Finnes i Europa og østover i Asia. Arten har hatt tilbakegang i Europa, men ser ut til å klare seg bra på fjellet i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Steinsrud stasjon. Steinsrud stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Steinsrud mellom Tangen og Stange i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet som lasteplass i 1882, to år etter at jernbaneforbindelsen mellom Eidsvoll og Hamar ble fullført, og ble siden oppgradert til stoppested i 1885, som holdeplass i 1939 og stasjon i 1946. Vokterboligen ble i revet til fordel for dagens stasjonsbygning i 1950. I 1965 ble stasjonen fjernstyrt uten bemanning og i 1983 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt kryssningsspor. Steinsrud stasjon ligger 206,5 moh og ligger 107,47 km fra Oslo S. Ottestad stasjon. Ottestad stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Ottestad i Stange kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1880 etter at jernbaneforbindelsen mellom Eidsvoll – Hamar ble fullført samme år. I 1965 ble stasjonen fjernstyrt uten bemanning og i 1983 ble stasjonen nedlagt. Ottestad stasjon ligger 185,7 moh og ligger 119,25 km fra Oslo S. Storgården Ringnes ligger forøvrig tre kilometer vest for stasjonen. I år 2000 kom Ottestad stasjon i medias søkelys da intercity–tog fra henholdsvis Ottestad og Hamar stasjon, som en følge av toglederfeil, var på kollisjonskurs mellom stasjonene. Mastitt. Mastitt er en bakteriell infeksjon i pattedyrs melkeprodusernde organ. Jurbetennelse er et synonym hos storfe, men også sau i den perioden lammene blir ammet. Hos sau er det den hyppigst rapporterte sykdommen. I ammeperioden kan også kvinner utvikle mastitt. Mastitt hos kuer. Glasset til venstre viser utflod fra jur med mastitt forårsaket av E. coli. Vanlig kumelk til høyre. Tilstanden hos melkekuer oppdages ved at de blir unormalt urolig ved melking og hevelse (hardhet) oppstår i juret over spenen som er infisert. På et tidlig stadium kan man påvise mastitt ved at melken får en unormal søtsmak fra infisert spene. På et senere stadium vil man se slintre og klumper i melken. Det er mulig å behandle spenen som er infisert med direkte injeksjon av antibiotika i juret. Setter man penicillin-sprøyte etter hver melking i et par døgn vil tilstanden som regel gå over. Hvis ikke må man injisere antibiotika intravenøst. Hjelper ikke dette heller, vil den delen av juret som er infisert bli ødelagt og kuen vil slutte å produsere melk på spenen. Det er bra for tilstanden om man massererer juret godt før og etter melking og man sørger for at spenen er helt tømt for melk etter hver melking. Det kan også hjelpe å melke infisert spene mange ganger i løpet av døgnet. Melk fra spene med mastitt må kastes. Ved antibiotikabehandling kan ikke melken selges før tilbakeholdstiden er over, denne informasjon kan finnes i Veterinære felleskatalog. Ved å bruke smertestillende som NSAIDS så kan man gjøre det lettere å tømme kuens jur for melk. Mastitt hos sau. Mastitt hos søyer merkes ofte på at dyret blir halt på det bakbenet som er nærmere den infiserte jurhalvdelen. Søyen får feber og kjertelen blir varm og øm. Komplikasjoner. Mastitt kan utvikle seg til koldbrann, noe som da oftest skyldest Staphylococcus aureus og gjerne i kombinasjon med et svekket immunforsvar, gjerne i forbindelse med fødsel. Bakterier. De vanligeste mastittbakteriene er blant annet S. aureus, E. coli, Pasteurella hemolytica samt andre stafylokokker og streptokokker. Football Manager 2008. "Football Manager 2008" er navnet på 2008-utgaven i Football Manager-serien til Sports Interactive, utgitt i samarbeid med SEGA. Det vil i årets utgave finnes over 5000 spillbare klubber fra mer enn 50 nasjoner. En demo av Football Manager 2008 har vært ute på markedet siden 30 september 2007. Spillet skulle i utgangspunktet utgis i Storbritannia fredag 19 oktober 2007, men med frykt for at diverse butikker startet salget et par dager i forveien, ble spillet sluppet allerede den 18 oktober 2007. Som vanlig inneholdt spillet en hel del bugs og feil. Første patchen for å rette disse kom ikke før flere uker etterpå. Nyeste og sannsynligvis siste patch er pr 29. mai 2008 – 8.0.2 Roskilde 6. Roskilde 6 er et dansk langskip, datert ca 1025, som ble funnet ved Vikingskipshallen i Roskilde i 1997. Skipet var opprinnelig 36 m langt, og er det lengste krigsskip som noensinne er funnet fra vikingtiden. Skipet var et langskip av type skeide med 39 par årer og en besetning på cirka 100 mann, hvorav 78 roere. Skeiden er datert fra cirka 1025, trolig ødelagt og forlatt ca 1060. Roskilde 6. Skipet er bygget av eik og er av høy håndverksmessig kvalitet. Analyser av treverket har vist at trærne som skipet er bygd av, ble grodd i nærheten av Oslofjorden, nærmere bestemt øst- eller mest sannsynlig vestfold i år 1025. Skeiden hadde blitt omhyggelig reparert og bar ikke preg av slitasje, men akterstevnen hadde blitt delvis opphugd trolig da det var forsøkt trukket inn på lavt vann. Konstruksjonen på skeiden viste flere interessante nyheter om hvordan de danske langskipene var bygd, kjølen som er lagd av eiketre, var satt sammen av et midterstykke og to endestykker mot stevnene, tilsammen var hele 32 meter langt. Bunnstokkene eller spanter hadde en innbyrdes avstand på 78 cm som også er avstanden mellom årene, ovenpå spantene er tofter satt over skipsdekket som roere sittet på. Ifølge viten fra arbeidet med andre vikingskip er det foreslått en mulig rekonstruksjon av riggen. Den besto av et stort råseil på nesten 200 kvadratmeter satt på en høy mast i midtskipet. Under plankene i styrbordssiden ble en naturgren funnet som var stukket inn i en svart flintestein. En runeinnskrift på grenen kunne leses: «Sakse ristet disse runer...» Funnet. Vikingskipshallen i Vikingskipsmuseet i Roskilde ble utvidet i 1990-årene, i arbeidet ble en U-formet kanal utgravd inn i fjordbredden omkring bygningen som innholdte Skuldelevskipene fra Roskildefjorden. "Roskilde 6" ble funnet i februar 1997 på dørstokken til det nye museet. Under utgravningen som skåret ut kanalen fant arbeiderne til alles overraskelse 9 skipsvrak som alle er klinkbygd fra slutten av vikingtiden og inn i middelalderen. Gravmaskinene gjorde stor skade på de fleste vrakene som ble utgravd og tatt i forvaring av museet. Edmund Ironside (general). Ironside (i midten) med den polske stabssjefen general Wacław Stachiewicz (venstre) William Edmund Ironside (født 6. mai 1880, død 22. september 1959) var en britisk soldat og feltmarskalk som spilte en vesentlig rolle som kommandant for de britiske styrkene i Persia i 1920-21. Under første del av andre verdenskrig tjenestegjorde han som sjef for det britiske imperiets generalstab. Karlstadgata (Oslo). Karlstadgata er en gate i bydelen Grünerløkka i Oslo. Gaten er forholdvis kort, bare 300 meter og går parallelt med Helgesens gate. Den går fra Københavngata til Langgata og er sperret i begge ender, det er således ingen gjennomgangstrafikk i gaten. I 2007 ble det bygget nye boligblokker i gaten da den gamle Freiafabrikken og lissefabrikken som ligger ved siden av ble gjort om til boligformål og Sofies hage ble bygget på den gamle parkeringsplassen til Freia. Frank Loomis. Frank Loomis (født 22. august 1896, død 4. april 1971) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1920 i Antwerpen ble Frank Loomis olympisk mester på 400 meter hekk. Med tiden 54,0 forbedret han den tolv år gamle verdensrekorden til Charles Bacon med ett sekund. Også løperne på de neste tre plassene, amerikanerne John Norton (sølv) og August Desch (bronse) samt franskmannen Geo André (nr. 4) løp på tider under den gamle verdensrekorden. Martin Nyrop. Martin Nyrop (født 11. november 1849 i Holmsland, Jylland, død 18. mai 1921 i Gentofte) var en dansk arkitekt. Nyrop kom fra en familie av teologer i flere slektledd, og ble som tiåring sendt til Sorø Akademi på Sjælland for å forberede seg til et akademisk studium. Han forlot imidlertid akademiet uten å ta eksamen, begynte i stedet i tømrerlære og tok svennebrev i 1869. Nyrop kompletterte så sin praktiske kunnskap med arkitektstudier ved Kunstakademiet, og ble uteksaminert derfra i 1876. I åra 1881 til 1883 foretok han en større utenlandsreise på Akademiets stipend. Som arkitekt viste han stor originalitet, og ble en fornyer av 1800-tallets danske byggekunst. I tillegg til sin sans for stofflighet, materialer og detaljer hadde han et blikk for nye og rasjonelle byggemetoder. Som hans hovedverk regnes København rådhus, som ble påbegynt i 1892 og fullført i 1905. Kullosforgiftning. Kullosforgiftning innebærer forgiftning av gassen karbonmonoksid, CO. Hemoglobin har betydelig høyere affinitet for kullmonoksid enn oksygen (ca 200 ggr) hvilket gjør at inhalering av høyere doser kullmonoksid leder til hypoksi (indre kvelning) da oksygenet konkurreres ut. Risiko for Kullosforgiftning foreligger bl.a. ved forbrenning av organisk materiale i lukkede rom, noe som anvendes som suicidmetode. Epidemiologi. Karbonmonoksid er den vanligste typen av alvorlig forgiftning i Frankrike og USA. Det er estimert at mer enn 40 000 mennesker per år søker medisinsk hjelp for karbonmonoksid-forgiftning i USA. I mange industrialiserte land kan karbonmonoksid være årsak til mer enn 50% av fatale forgiftninger. I USA dør ca. 200 mennesker årlig av karbonmonoksid-forgiftning i forbindelse med gassfyrt varmeutstyr i husholdningen. CDC reportene, "Each year, more than 500 Americans die from unintentional CO poisoning, and more than 2,000 commit suicide by intentionally poisoning themselves." Etterhvert som andre giftmidler som cyanid og arsenikk ble plassert under stadig mer stringente lovmessige begrensninger, ble karbonmonoksid i bygass hovedmetoden for selvmord ved forgiftning. Selvmord var også ofte utført ved inhalering av eksos-gasser fra iganggående bilmotorer. Tidligere kan eksos ha inneholdt opptil 25% karbonmonoksid, men nyere motorer har katalysator som kan eliminere over 99% av karbonmonoksidet. Men selv biler med katalysator kan produsere betydelige mengder karbonmonoksid hvis en bil går på tomgang i et lukket rom. Dette skyldes redusert tilgang på oksygen, og derfor mindre effektiv forbrenning. Ettersom karbonmonoksid-forgiftning via bileksos har blitt mindre av et suicidalproblem, har det blitt en økning av nye metoder av karbonmonoksid-forgiftning slik som brenning av kull eller andre fossile brennstoff i et avlukket rom, slik som et lite rom, telt, eller bil. Slike hendelser har i de fleste tilfeller forekommet i forbindelse med gruppevis selvmordspakt i både Japan og Hongkong, men har oppstått som fenomen i vestlige land også. Som for eksempel i 2007 da vokalisten i bandet Boston, Brad Delp, begikk selvmord. Arild Knutsen. Arild Knutsen (født 18. mars 1969) er en norsk aktivist som har markert seg særlig i kampen for narkomanes rettigheter og for en ny narkotikapolitikk. Knutsen er oppvokst på Stovner i Oslo. Deler av Knutsens oppvekst skildres i Stovner-kapittelet i boken "Groruddalen – en reiseskildring" av forfatteren Øyvind Holen. Knutsen markerte seg først i media som humanetiker og deretter ved å representere "Narkotikapolitisk Forening" (2003–2006). Deretter tok han initiativet til stiftelsen av, og ble valgt til leder i, Foreningen for human narkotikapolitikk. Arild Knutsen holder foredrag om rusmiddelproblematikk og narkotikapolitikk for behandlingsapparat, ungdomsgrupper, tollvesen med flere. Knutsen deltok i utviklingen av =Oslo og representerte dem på NRK, Sommeråpent på lanseringsdagen 28. juni 2005. Knutsen var vararepresentant i Human-Etisk Forbunds hovedstyre 2005–2009 og har hatt en rekke andre verv i det samme forbund. Knutsen var styremedlem i Humanistiske sosialdemokrater 2005–2009. Han har siden 2002 ledet en livssynsuavhengig samtalegruppe i Human-Etisk Forbund for tidligere rusavhengige. Knutsen arbeidet som ungdomskoordinator i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 2004–2005. Arild Knutsen stilte til valg som bystyrekandidat for Oslo Byaksjon i 2007. 18. november 2008 tok Arild Knutsen med seg folk fra rusmiljøet i Oslo Sentrum og de marsjerte opp Karl Johans gate til Stortinget. Der ble de mottatt av et enormt pressekorps og av flere stortingspolitikere som holdt taler, før Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen slapp dem inn. I to timer lyttet mange stortingspolitikere til de narkomanes beskrivelse av tilstandene de lever under. I 2009 ble Arild kåret til Årets Oslo-borger av Aftenpostens lesere. Han ble også kåret til årets navn for 2009 av Østkantavisa. 9. desember 2010 mottok Arild Knutsen Stortingets Presselosjes Toleransepris for 2010. Frederick Schule. Frederick William Schule (født 27. september 1879 i Fairfield, Ohio, død 14. september 1962 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1904 ble han olympisk mester på 110 meter hekk. Schule studerte ved University of Michigan. I 1903 vant han sitt første AAU-mesterskap på 120 yards hekk. Til tross for denne tittelen ble ikke Schule regnet som favoritt til å vinne hekkeløpet under OL i St. Louis. Den største favoritten, Edwin Clapp, IC4A-mester i 1903 og 1904 på 120 yards hekk, dukket imidlertid ikke opp til kvalifiseringsheatene. Schule vant sitt heat, og møtte i finalen Thaddeus Shideler, som en måned før OL hadde satt uoffisiell verdensrekord på 15,0. Schule vant finalen med to meters forsprang til Shideler. Østre Gasværk Teater. Østre Gasværk Teater, Gasværket er et teater på Østerbro i København. Teateret holder til i en hall som inntil 1979 huset Østre Gasværks gasstank og er et av København mest storslåtte scenerom. Bygningen. Bygningen er tegna av Martin Nyrop, og ble oppført i åra 1881 til 1883 for å huse Østre Gasværks teleskopbeholder. Kuppelen over det sylindriske murskallet har en diameter på 47 m, og er dermed en av Danmarks største. Kuppelen krones av en lanternin. Den lette stålkonstruksjonen og det store spennet var en ingeniørprestasjon i sin tid. Den sylindriske veggen i kunstferdig murverk har runde vinduer med rundbua overdekning, og kan minne om et mausoleum. Som industribygg utforma i en historiserende stil er den samtidig et tidstypisk uttrykk for industrialimens tidlige fase. Bygningen er freda. I 1997 ble gassbeholdebygningen supplert med et frittstående tilbygg, tegna av KHR Arkitekter. Bygget rommer publikumsfoaje og fasiliteter for skuespillerne. Nybygget holder seg på respektfull avstand fra Nyrops bygning, og har underjordisk passasje til denne. Teateret. Etter initiativ fra Morten Grunwald og Pelle Sadolin ble det fra 1979 oppført teaterforestillinger i det gamle gassverket; de første åra bare som enkeltforestillinger og gjestespill. Den første store egenproduksjonen var Shakespeares "En midtsommernattsdrøm" i 1986. I åra 1992-1998 hadde teateret stor suksess med musikaler som Les Misérables, Miss Saigon og Atlantis. I 2007 skifta teateret navn til Gasværket. Samtidig overtok Jon Steffensen som ny teatersjef. Teateret har siden gått tilbake til det opprinnelige navnet. Etter en periode med kollektiv ledelse av teateret ble Pia Jette Hansen ansatt som direktør for Østre Gasværk Teater fra august 2010. V-tegn. Churchill viser V-tegnet i Whitehall 8. mai 1945 etter å ha annonsert på landsdekkende radio, at Tyskland var beseiret i 2. verdenskrig. V-tegnet er et håndtegn, hvor pekefinger og langfinger danner bokstaven «V», ved å holde de to fingrene utstrakt, mens de øvrige fingre bøyes inn mot håndflaten. I Norge er tegnet mest utbredt i betydningen fred, men det er også et kjent seierstegn. Det kan vises både med håndflaten vendt vekk fra en selv og den motsatte vei. Tegnet oppfattes forskjellig i forskjellige deler av verden, og oppfattelsen varierer også etter, om håndflaten vendes innover eller utover. Tegnet skal stamme fra Slaget ved Agincourt i 1415, hvor skytterne av den engelske langbuen skal ha brukt dette som signal til hverandre. Churchills V-tegn. I begynnelsen av andre verdenskrig, hvor mange belgiere støttet kampen mot Tyskland ved å skrive bokstavene RAF med kritt overalt, foreslo radioreporteren "Victor de Laveleye" at man skulle tilføye en V for "vrijheid" (nederlandsk for "frihet"). V står også for "seier" på engelsk ("victory") og fransk ("victoire"). Ideen ble tatt opp av BBC som 20. juli 1941 lanserte en kampanje med et budskap fra Churchill til det okkuperte Europa. Winston Churchill benyttet heretter V-tegnet til å symbolisere håpet om seier i verdenskrigen. I begynnelsen benyttet han tegnet med håndflaten mot seg selv (innimellom til og med med den berømte sigaren mellom fingrene). Senere begynte han å vende håndflaten utover. Det menes at den aristokratiske Churchill skiftet til denne form etter å ha blitt oppmerksom på at tegnet gitt med håndflaten vendt innover for andre klasser i samfunnet symboliserte en fornærmelse – nærmest av samme styrke som «å gi finger'n». Under hundreårskrigen (mellom England og Frankrike) fryktet og hatet de franske ridderne de engelske langbueskyttere inderlig. Derfor hadde en uheldig skytter som falt i franskmennenes hender, en grusom straff og død i vente. Franskmennene hogde først av de to fingrene (V-tegnet) som skytterne brukte til å spenne buen med. Deretter ble engelskmennene torturert til døde. Ifølge legenden oppsto engelskmennenes fornærmende «omvent V-håntegn» – tilsvarende det å vise fingeren – nettopp som følge av at franskmennene hogde fingrene av bueskytterne. Engelske bueskyttere krenket ofte franskmennene før et slag ved å holde opp to fingre og rope «Come and get them». Norsk skogssvin. Norsk skogssvin er ikke enn griserase, men en en slaktegris krysset fram fra oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Sluttproduktet blir feilaktig markedsført som «"skogssvin"» av norske oppdrettere og kjøkken, men skogssvin er rettmessig benevnelsen på tre distinkte ville svinearter i slekten "Hylochoerus". Norsk skogssvin sto på menyen under OL på Lillehammer i 1994. Den gir et velsmakende kjøtt med viltpreg. Grisene er meget hardføre og kan gå ute hele året. De kan bli omkring 90 cm i skulderhøyde og vekten kan komme opp i nærmere 200 kg. Den har et lengre snuteparti enn vanlig tamgris og utvikler dessuten langt kraftigere, mørk pels. Ungene er stripet når de er små. I tidligere tider fantes en halvvill gris som gikk under navnet europeisk skogssvin i Europa, herunder også i Skandinavia. Dette var en blanding av ekte villsvin og naturlige europeiske landraser. Slike griser fantes i Sverige helt fram mot slutten av 1800-tallet. God Defend New Zealand. «God Defend New Zealand» er den ene av to newzealandske nasjonalsanger: «God Defend New Zealand» (i vanlig bruk) og «God Save the Queen» (mer sjelden). «God Defend New Zealand» ble framført første gang i Dunedin i 1876, og er skrevet av Thomas Bracken med musikk av John Joseph Woods. Klaus Voormann. Klaus Voormann (født 29. april 1938) er en tysk bassist, som har spilt sammen med John Lennon og George Harrison. Han var en venn av The Beatles i deres tidlige periode i Hamburg omkring 1961. Voormann designet bl.a. omslaget til albumet "Revolver" og fikk 1967 en grammy for beste albumcover for dette. Han har også laget omslaget til albumet "Scandinavian Leather" av Turboneger. Diskografi (utdrag). Voormann, Klaus Voormann, Klaus Bydeler i Mandal. 10 000 av kommunens 14 000 innbyggere bor i bysenteret Mandal. Tradisjonelt var Mandal inndelt i 3: Mandal (byen på vestsiden av Mandalselva), Malmø (østsiden av Mandalselva) og Kleven (byens dyphavn utenfor sentrum). Her er en liste over bydelene i tettstedet Mandal, samt en liste over de andre tettstedene i kommunen. Norhybrid. Norhybrid (LYLL) er ikke en anerkjent griserase, men en såkalt torasekrysning mellom ei norsk landsvin/norsk yorkshire (50/50) blandingspurke og en renraset (100%) norsk landsvinråne. En norhybrid besår således av 25% yorkshiregris og 75% norsk landsvin. Norhybrid er et norsk produksjonssvin utviklet av Norsvin. Forrest Smithson. Forrest Custer Smithson (født 26. september 1881 i Portland, Oregon, død 24. november 1962 i Contra Costa County, California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Smithson var teologistudent ved Oregon State University. I 1907 og 1908 vant han AAU-tittelen på 120 yards hekk. I finalen på 110 meter hekk under Sommer-OL 1908 i London stilte fire amerikanere til start. Smithson vant en overlegen seier, og satte ny verdensrekord med tiden 15,0. Gråbrødretorv (København). __NOTOC__ a> av plassen fra 1840, det eldste kjente fotografiet i Danmark. Skamstøtten over Corfitz Ulfeldt som tidligere sto på plassen. Nå i Nationalmuseets gård. Gråbrødretorv er et smalt og langstrakt torg i sentrale København, oppkalt etter gråbrødrene i et nærliggende fransiskanerkloster. Gråbrødreklosteret ble opprettet i 1238. Torget ligger ikke så langt fra Rundetårn. Gråbrødretorv utmerker seg ved en helhetlig, gammel bebyggelse, og all bebyggelse omkring torget er freda. Særlig verdifull er husrekka 1-9, som kan sises å være en tidlig form for typehus, oppført som bolighus for borgere etter den store bybrannen i 1728, tegna av overlandbyggmester J.C. Krieger. Mot torget er de fleste av disse husene grunnmurt med glattpussa fasader uten relieff og med markerte arker. De er malt i originale, kraftige farger i rødt, gult og grønt. Fasadene mot gården og sidehusene er i bindingsverk. Ulfelds Plads. I 1841 skiftet torvet navn til det nåværende Gråbrødretorv og året etter fjernet myndighetene minnesmerket. «Kærlighed uden Strømper» i nr. 3. Johan Herman Wessel bodde i andre etasje i nr. 3 i perioder i tidsrommet 1760–1780. Det var her han skrev "Kærlighed uden Strømper" og huset kalles i dag Wessels Hus. Brann og bombardement. Da København brant i 1728 ble de fleste husene rundt Ulfeldts Plads flammenes rov og derfor er de fleste av husene man ser i dag fra tiden etter. På folkemunne ble husene ofte kalt «ildebrandshuse». Husene som ligger på vestsiden av torvet ble oppført etter bombardementet i 1807. Gråbrødretorv i dag. Gråbrødretorv fikk status som gågate i 1968 og er preget av alle restaurantene og kaféene hvor man gjerne sitter ute i sommerhalvåret. Frederick Kelly (friidrettsutøver). Frederick Warren Kelly (født 12. september 1891 i Orange, California, død 7. mai 1974 in Medford, Oregon) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1912 i Stockholm vant Frederick Kelly 110 meter hekk på tiden 15,1, etter at løpets favoritt, John Nicholson, hadde falt ved det åttende hinderet. USA tok alle medaljene på distansen, James Wendell sølv og Martin Hawkins kom på tredje plass. Noroc. Noroc (LYLD) er ikke en anerkjent griserase, men en såkalt "trerasekrysning" mellom ei torasekrysset (50/50) norsk landsvin/norsk yorkshirepurke og en torasekrysset (50/50) norsk landsvin/duroc råne. En noroc besår således av 50% norsk landsvin, 25% norsk yorkshire og 25% duroc. Noroc er et norsk produksjonssvin utviklet av Gilde Norsk Kjøtt og Norsvin. Kjøtt fra denne grisen markedsføres under merkenavnet «Edelgris». Earl Thomson. Earl John Thomson (født 15. februar 1895 i Saskatchewan, død 19. april 1971) var en kanadisk hekkeløper. Da Thomson var åtte år gammel, flyttet familien til California. Familien søkte aldri om amerikansk statsborgerskap, og han ble tatt ut på Canadas lag til OL 1920 i Antwerpen. I 1918 hadde han vunnet AAU-mesterskapet i hekkeløp, og i 1920 satte han ny verdensrekord på 110 meter hekk med tiden 14,4. Denne rekorden ble ikke forbedret før i 1931, men den ble tangert av flere løpere. I OL-finalen vant Earl Thomson en klar seier foran sine amerikanske rivaler Harold Barren og Frederick Murray. Daniel Kinsey. Daniel Chapin Kinsey (født 22. januar 1902 i St. Louis, Missouri, død 27. juni 1970 i Richmond, Indiana) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1924 vant Daniel Kinsey 110 meter hekk på 15,0, samme tid som sølvvinneren Sydney Atkinson fra Sør-Afrika. Theodor Kittelsen. Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var norsk maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe deler han førsteplassen med Erik Werenskiold og har vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet "Har Dyrene Sjæl?". Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om "Svartedauen". Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet. Biografi. "Streik" fra 1879 henger i Folkets Hus, Trondheim. En skisse finnes i Nasjonalgalleriet Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 som den andre av i alt 8 barn av "Johannes Kittelsen" (1817–68) og "Guriane Olsdatter Larsen" (1828–79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Økonomien ble betydelig svekket da faren døde. Theodor var da 11 år gammel. Den farløse gutten med hodet fullt av drømmer måtte ut av hjemmet og kom i lære. Først var han urmakerlærling i hjembyen og deretter "malerlærling" i Kristiania. Derfra rømte han hjem, men etterhvert kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker "Stein" i Arendal. Her møtte Theodor sin velgjører, sakfører og kunstforeningsformann Diderich Maria Aall. Aall skjønte at gutten var begavet, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Theodor hadde alle dager et godt forhold til sin velgjører, også etter at Aall flyttet til Kristiania. Utdanning og tidlige kunstverk. I 1874, 17 år gammel, begynte han ved Wilhelm von Hannos tegneskole i Christiania; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved Tegneskolen der han hadde Julius Middelthun som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved det kongelige kunstakademiet der, med Wilhelm von Lindenschmit den yngre og Ludwig von Löfftz som lærere. I München møtte han kolleger som Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Wilhelm Peters, Skredsvig, Harriet Backer og Kitty Kielland. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han "Schäffers legat". Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår. Under oppholdet i München studerte han særlig "genremaleri", og malte sitt første større oljemaleri "Streik" inspirert av Per Sivles roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i "Kristiania kunstforening" i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882. Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, antropomorfe (menneskelignende) dyr. Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine "vandre- og læreår". Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården "Pultosten" i Grensen. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris. Oppholdet i Paris ble kortvarig og ingen suksess. Høsten 1883 reiste han igjen til München. Oppholdet kom til å bli bestemmende for hans videre karriére. Her var det på denne tiden flere som arbeidet med karikatur, satire og annet tidsskrift- og forlagsrelatert illustrasjonsarbeid. I de fire årene han nå oppholdt seg i Tyskland, fikk han tegninger på trykk i "Neue Deutsche Illustrierte Zeitung", "Allgemeine Zeitung" og det dansk-norske "Juleroser" i 1884. "Eventyrbog for Børn" utkommer med tre bind i 1883, 1884 og 1887. Han fullførte også "Froske- og musekrigen" mens han var i München, men verket måtte vente i flere år før det utkom. Han var ubemidlet da han i mars 1887 avsluttet Tysklandsoppholdet, og kolleger bidro til å bekoste hjemreisen. I 1887, da han var 30 år gammel, vendte hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som illustratør. Han illustrerte Djurklous samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren Ernst Bojesen brukte Kittelsen både i "Juleroser" og i "Fra Alverdens gemytlige Lande" (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider. Utstillinger i Norge, opphold på Skomvær i Lofoten. Han deltok første gang på Høstutstillingen i 1886, med maleriene "Atelierbesøk" og "Interiør fra et bayersk bondehus". Året etter deltok han med maleriet "Ved havet". Senere skulle han delta på utstillingen i 1890, 1891, 1894, 1910, 1912 og posthumt i 1915. Etterhvert bidro han også med flere tegninger. Vel hjemme i Norge bodde Theodor først hos sin søster og svoger i Kragerø, og fulgte dem samme år nordover til Skomvær fyr, hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han i snaue to år. I denne perioden fullførte han flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg med illustrasjoner til "Peer Gynt" og malte og tegnet landskapsbilder. I løpet av de to årene ferdigstilte han bøker som utkom i de følgende årene: "Fra Livet i de smaa Forholde" (1889-90), "Fra Lofoten" (1890-91) og "Troldskab" (1892). Inga, kunstnerkone. Produktive år. I 1889 besøkte han først Skredsvig på Fleskum, før han bosatte seg ved Farrisvannet i Larvik. Her møtte han samme år skuespillerinnen og skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra Drøbak. Hun var delvis oppvokst på Lille Ekeberg gård i det som den gangen var Østre Aker. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger. Som nygifte bodde de en periode på Skåtøy utenfor Kragerø, og fra 1891 på Hvitsten. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene Nordahl Rolfsen og Jacob B. Bull om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i "Florasalonen" i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Til kunstnerdalen. I 1896 flyttet familien til lensmannsgården "Sole" i Eggedal for å komme nærmere vennen Christian Skredsvig. Tre år senere, i 1899, bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene "Soria Moria Slot" og "Tirilil Tove" ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. "Andersnatten" ble malt om og om igjen på ulike måter. Natt over "Soria Moria slott". Theodor Kittelsen var hele livet forfulgt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte han selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Kristiania, og endelig til Jeløya utenfor Moss i 1912, der han døde av tuberkulose i 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen nedbrutt av sykdom, motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste. Kunstnerlønn i seneste laget. Theodor Kittelsen ble i 1908 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1911. Kunst. Kittelsen svingte fra det groteskt «løierlige» til lyrisk dvelen ved «naturens uutgrundelige storhet» «"Ekko"» (oljemaleri, 1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften. Maleren. I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til "genremaler", trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren Eilif Peterssen. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har "Streik" (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri. Maleriet "Ekko", som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på Verdensutstillingen i Paris 1889. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «"Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide"». Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og "fortrollingen" av naturen. Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det var i denne (forholdsvis) "sene perioden" at han skapte de fleste av de motivene som i dag regnes som "folkekjære" og "typiske" for hans arbeid: Serien "Soria Moria slot" ("olje") ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken "Soria Moria slot". Akvarellen "Myrull" fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren "Ingrid" som er modell. Reporter og naturlyriker. De to årenes opphold i Svolvær ble en modningstid for Kittelsen. Han utviklet flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver: «"Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover."» De to bøkene med fellestittelen "Fra Lofoten" kom ut i 1890 og 1891, som «andre del» av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som "Raftsund", tvetydige, poetiske avbildninger som "Rosen" og rene «"Eventyrfortolkninger"» av landskapet, slik som i de to versjonene av "De syv søstre", hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler. Bildet "Æolsharpen" er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en havsule som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «"Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke."» Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å «fange inn et stykke besjelet natur». Kittelsen skrev også flere reportasjepregede "tekst-og-tegning"-artikler fra Nordland til Nordahl Rolfsens tidsskrift "Illustrert Tidende for Børn" 1890-92. Øya Jomfruland ligger ytterst i Kragerøs skjærgård og Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Også inkludert her er illustrasjonen av nøkken, med motiv fra Tårntjernet. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen Olaf Schou og donert til Nasjonalgalleriet. Bildene i "Tirilil Tove"-serien har magi-fremkallende titler som «Det rusler og tusler, rasler og tasler»Akvarell-serien "Tirilil Tove" fra 1900 må sees som en skoglandskapets oppfølger av "Jomfruland"-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min». Tittelen har opphav i Andreas Fayes "Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg", om en bortført seterjente. Også Welhaven bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos Blomquist i desember 1900. Serien er i privat eie. Han laget i de «sene årene» 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling fra Norsk Hydro ("Rjukan-serien"), en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens "industrifresker". Karikaturtegner. I den tidlige delen av sitt virke laget Kittelsen flere satirer og karikaturer. De to løsark-mappene "Fra livet i de smaa forholde" (1889 og 1890) er et gjennomført konsept med sin parodi-på-lokalavis-sjanger, 10 år før "Trangvikspostens" første utgave. Samlingene "Glemmebogen" (1892) og "Ordsprog" (1898) er i større grad "enruters vitsetegninger", ofte bygget rundt munnhell og faste ordbilder. Flere av motivene har en sosial snert mot pengefolk og overklasse. Han tegnet også for det økende antall vittighetsblader, i noen grad i studietiden i Tyskland og mest i Norge. Han illustrerte hele 1907-årgangen av "Trangviksposten", og bidro gjennom flere år til "Korsaren". I Korsaren er et høydepunkt serien med «Norske Naturvidundre», hvor tegningene av "Asbjørnsnatten", "Ibsenholmen" og "Vinjefurua" er blant de mest kjente. Blant karikaturene må også regnes Kittelsens saftige illustrasjoner til Wessels "Smeden og bakeren". Omslag til "Har dyrene sjel?", 1893 Småkryp. Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd ("Haren som ler så kjeften revner" (1884) og "dans i måneglans" (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø ("Har dyrene sjel?" 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene. Troll- og eventyrillustratør. Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med Asbjørnsen og Moes eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». Det aller første var "Sjøtrollet" som illustrerte Asbjørnsens «Tre nye eventyr» i "Dybwads illustrerede folkekalender for 1882" (utgitt 1881). Deretter begynte et langvarig samarbeid med Asbjørnsen og med Erik Werenskiold. Werenskiold hadde hatt suksess med eventyrtegninger i 1879, og Asbjørnsen ønsket å fortsette samarbeidet. Werenskiold nådde ikke over oppgaven, og ba om at Kittelsen ble med i arbeidet. De to arbeidet sommeren 1882 sammen på Tåtøy utenfor Kragerø. I Første bind av "Eventyrbog for Børn" (1883) har Kittelsen med tolv tegninger. Det mest kjente av disse tolv må sies å være helfigur-bildet av den lubne, innfule Smørbukk. Samarbeidet mellom Kittelsen, Asbjørnsen og Werenskiold med ytterligere to bind, i 1884 og 1887. Samarbeidet med Werenskiold fungerte godt, og de to rendyrket hvert sitt uttrykk i tegningene: Werenskiold tegner i et stil som er lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrker overdrivelsene. Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder. Til den første perioden regnes arbeidene i "Eventyrbog for Børn" (1883–87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds. Andre periode omfatter hans tegninger iil "Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr" (1907) og "Eventyrbog for børn" (1908), begge redigert av Molkte Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av Otto Sinding. Tredje fase er "Barne-Eventyr" (1909) og "Nye Barne-Eventyr" (1910), begge redigert av Molkte Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm». I 1888 laget Kittelsen er serie pennetegninger som illustrasjoner til Ibsens Peer Gynt, men disse ble av forskjellige grunner aldri utgitt. "Peer Gynt i Dovregubbens Hall" ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant. Noen tegninger til Garborgs "Haugtussa" ble trykket i det tyske tidsskriftet "Pan" i 1895. Barneboken "Soria Moria slot" (1911) er utgitt i et klassisk "billedbok-tverrformat". Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en Asbjørnsen og Moe-imiterende stil. Bildene skriver seg stort sett fra 1900. Pesta - hans mest personlige. Kittelsen arbeidet med boka og billedserien "Svartedauen" i 1894-95. Serien ble likevel ikke utgitt før i 1900, da på Stenersens forlag. Boka er både en "illustrert diktsamling" og en "billedserie", og verket omfatter 45 små og store tegninger, og 15 dikt. Diktene er for det meste frie vers, men også enkelte innslag i folkevisestil. Hovedpersonen er formet etter en kvinne tegneren møtte på Skåtøy, og som han i en nokså sjikanøs stil omtaler i "Glemmebogen" (1892). Landskapsbildene er en kavalkade av norsk geografi og steder Kittelsen har vært: Lofoten, Telemarkskysten, høyfjellet, og Eggedal. Kittelsen fullførte bildene i 1896 etter at familien bosatte seg i Eggedal. Bildene veksler mellom middelalderimiterte vignetter i tykk strek, og tegninger i sort/hvitt utført med fettstift, kull, penn og lavering. Noen av bildene er formelt sett anakronistiske, både i klær og husskipnad, men dette rokker ikke ved hovedinntrykket av uhygge i bildene. Et påfallende trekk er at mange av tegningene åpenbart er laget fra "barnets synsvinkel", dvs fra en høyde over gulvet som svarer til barns størrelse, slik både «Pesta i trappen» og «Musstad». Arven etter Kittelsen. a>s senere reviderte utgave av "Eventyrbok for barn" Theodor Kittelsen var selv den første til å ta opp «"arven etter Kittelsen"», med sin gjenbruk av tidligere illustrasjoner i olje og akvarell. Hans enke videreførte denne gjenbruken. Boken "Løgn og forbandet digt" (1912) er en samling med utdrag fra de «lettere bøkene» "Glemmebogen", "Kludesamleren" og "Billeder og Ord", med noen løse bidrag. I perioden 1906-1908 ble minst syv motiver fra Kittelsen brukt på vaser og skåler fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Barneboken "Soria Moria slot" fra 1911, som bygger på billedserien fra 1900, har blitt gjenutgitt flere ganger de siste årene (1987, 1989 og 2005), og ble i 1988 også oversatt til engelsk. Det norske black metal bandet Burzum har brukt tegninger fra kittelsen til plateomslag (Hvis Lyset Tar Oss) og Filosofem. Datteren "Ingrid Kittelsen Treider" utga i 1952 «den vemodige og lett idylliserende memoarboka» "Tirilil Tove". Odd Hølaas utga i 1941 biografien "Den norske faun", «som har prega oppfatninga av Kittelsen som ein nasjonal skatt og eit tragisk naturtalent». Leif Østbys «populær og velfunderte» biografi fra 1975, inneholder mye og grundig dokumentasjon fra studier i brevmateriale mm. Kunsthistorikeren Holger Koefoed og forfatteren/samleren Einar Øklands biografi fra 1999 er den tredje egentlige biografien om Kittelsen. Hølaas var også redaktør for «"omnibusutgaven"» "Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier", utgitt av Gyldendal i 1950. Boken er en omfattende og etterspurt presentasjon av kjent og ukjent, men skjemmes av uvøren ombrekking. Samleren Arnt Bryde Sundseth utga i 1944 en bibliografi over bøker og tidsskrift illustrert av Th. Kittelsen. Bibliografien var et foregangsarbeid i sin sjanger, og omfattet 186 registernummer. Den er opptrykt i Koefoed/Øklands biografi. Fødestedet i Kragerø er bevart; "Kittelsenhuset" er en del av Berg-Kragerø Museum og viser utstillinger om Kittelsens liv og virke. I hjembyen finnes også Per Palle Storms byste av kunstneren og på Skåtøy finnes Per Elsdorfs Pesta-skulptur. Hjemmet Lauvlia i Sigdal ble museum i 1995. Lauvlia hadde vært i privat eie som feriested siden Kittelsens flyttet i 1910. Stedet eies av kommunen siden 2005. Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk. På Blaafarveværket ligger det nasjonale Theodor Kittelsen-museet. Museet ble åpnet i 1993, etter at Kittelsens familie i 1987 hadde spurt om Blaafarveværket kunne åpne et museum for Kittelsen, som hadde sterk tilknytning og hentet mye inspirasjon fra Sigdal. I Prestfoss i Sigdal er det reist et fantasifullt minnesmerke over ham, laget av billedkunstneren Kari Rolfsen. Kittelsens illustrasjoner har fire ganger vært brukt som motiv på norske frimerker Caffè mocca. Caffè mocca, mocca, mocha, og moccacino, er en kaffedrikk som er en versjon av caffè latte. Den består av sjokoladepulver eller sjokoladesaus blandet med espresso og steamet melk, toppet med melkeskum eller krem. Sollys. Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen. På jorden blir sollyset filtrert gjennom atmosfæren, og solstrålingen blir synlig som dagslys når solen er ovenfor horisonten. Dette skjer vanligvis i løpet av timene på dagen. Ved polene på sommeren kan sollys også forekomme i løpet av natten, og på vinteren er det mulig at sollyset ikke forekommer i hele tatt. Når direkte solstråling ikke blir blokkert av skyer, blir det hva de fleste gjenkjenner som sollys, nemlig en kombinasjon av skinnende lys og varme. Strålevarme direkte produsert ved strålingen fra solen er forskjellig fra økningen i atmosfærisk temperatur fra strålevarme fra atmosfæren ved solens stråling. Sollys kan bli målt ved å bruke en sollysmåler. Verdens meteorologiorganisasjon definerer sollys som direkte stråling fra Sola målt på bakken av minst 120 W·m−2. Direkte sollys gir opplysning av omtrent 93 lumen per watt av elektromagnetisk kraft, inkludert infrarød stråling, synlig lys og ultrafiolett stråling. Solskinn er katalysatoren i plantenes fotosyntese. Solspekteret. Solen sender ut lys i alle bølgelengder. Lyset passerer ytre lag med gasser. Fotoner med en frekvens som svarer til gassens energidifferanser, blir absorbert. I sollyspekteret kan man derfor se mørke linjer i det sammenhengende fargemønsteret. Hvilke frekvenser (bølgelengder) som blir absorbert, er bestemt av hva slags atomer som fins i solatmosfæren. Hver linje i spekteret svarer til et energisprang i et bestemt atomslag, f.eks natrium, jern og hydrogen. Livet på jorden. Så å si alt liv på jorden er avhengig av lys fra solen for å leve. De aller fleste autotrofe organismer, som planter, bruker sollysenergien til å kunne drive fotosyntese. CO2 er nødvendig i grønne planter for at de gjennom fotosyntesen skal danne karbohydrater. b) Karbohydratene blir i celleåndinga brutt ned til CO2 igjen som alle levende organismer puster ut. Heterotrofe organismer, bruker sollys indirekte ved å konsumere autotrofe organismer, eller produkter av disse, andre heterotrofe organismer. Sukkerne og andre molekylære deler som produseres av de autotrofe blir da brutt ned, energi blir frigjort, og gir heterotrofene energien de trenger for å overleve. Denne prosessen er kjent som celleånding. I oldtiden begynte mennesker å lage andre bruksområder av plante- og dyredeler. For eksempel brukte de dyreskinn som klær til varme, og våpen av tre til å jakte med. Disse evnene gjorde at mennesket kunne høste mer av sollyset enn hva som var mulig gjennom glukosen alene, og menneskebefolkningen begynte å vokse. Mark som ble brukt til jordbruk ble beriket med plantedeler uegnet som menneskeføde, hvilket ga sukker og næringsstoffer til fremtidig jordbruk. Dyrene som tidligere bare hadde gitt mennesker kjøtt og redskaper etter de ble drept, ble nå brukt til arbeid imens de levde, hvor de levde på gress som var uspiselig for mennesker. fossile brennstoffene er rester av eldgamle plante- og dyredeler, forsteinet for millioner av år. På grunn av at disse fossile brennstoffene har vært lagret over så lang tid, har det gitt mennesket muligheten til øke produksjonen og bruken av primærenergi. Siden mengden av fossile brennstoffer er begrenset, kan ikke dette fortsette i evig tid, og det er ulike teorier om hva som kommer til å skje i neste tidsepoke. Storstraumen bru. Storstraumen bro er ei buebro på riksvei 9 i Bygland kommune, Aust-Agder. Den er 41,5 m lang og ble bygd i 1963. Broa går over strømmen mellom Byglandsfjorden og Åraksfjorden. I strømmen er det et sluseanlegg som ble anlagt i forbindelse med trafikken med båt på fjorden. DB Bjoren gikk i rute mellom Ose og Byglandsfjord og måtte bruke slusene for å komme gjennom Storstraumen. Buebroa fra 1963 og ei eldre hvelvbro fra 1914 og ei bjelkebro fra 1922 ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet de tre broene samt ei platebro fra 1963 17. april 2008. Nico Rosberg. Nico Erik Rosberg (født 27. juni 1985 i Wiesbaden i Tyskland) er en finsk-tysk Formel 1-fører kjører for Mercedes Grand Prix. Han er sønn av Keke Rosberg, som ble verdensmester i 1982 for Williams, teamet Nico debuterte for. Han tok sin første Formel 1-seier i Kinas Grand Prix 2012. GP2. I 2005 kjørte Rosberg for ART Grand Prix i historiens første GP2-sesong. Han ble historiens første GP2-mester, noe som førte til at han fikk et sete hos Williams. Williams (2006-2009). Det ble en pangstart på hans debutsesong. Under hans første Formel 1-løp i Bahrain klarte han å fullføre med en sterk 7. plass og raskeste rundetid. Han er den yngste i Formel 1-historien som har klart dette. Under neste løp, Malaysias Grand Prix, kvalifiserte han seg som nummer 3 på startrekken men det gikk bare 6 runder før Cosworth-motoren sa takk for seg. Resten av sesongen ble vanskelig for den unge tyskeren, bilen og motoren var ikke holdbar nok. Det endte med 17. plass i mesterskapet, 3 plasser bak teamkamerat Mark Webber. Foran 2007 sesongen hadde Williams-teamet sikret seg motorkontrakt med Toyota, og Mark Webber hadde gått over til Red Bull -teamet. Inn kom den erfarne østerrikeren Alexander Wurz, som hadde vært fredagsfører for teamet i 2005. Sesongen ble ingen suksess, men det ble en stor forbedring fra fjoråret. Nico Rosberg var hakket raskere enn Alexander Wurz gjennom hele sesongen, spesielt under kvalifiseringene. Rosberg plukket poeng jevnt hele tiden med 4. plassen i Brasil som årets høydepunkt. Han endte på 9. plass i verdensmesterskapet med totalt 20 poeng. 2008-sesongen startet svært bra, i Australias Grand Prix 2008 kjørte Nico inn til sin første pallplassering. Det fortsatte ikke så bra, og Rosberg klarte bare tre 8. plasser i Bahrain, Tyrkia og Europas Grand Prix, men med to brutte løp og flere poengløse løp på rad. Sesongens beste løp for Rosberg kom i Singapores Grand Prix, der han etter en 9. plass i kvalifiseringen, klarte å kjøre seg opp til en 2. plass, kun slått av Fernando Alonso, men foran mesterskapslederen (og senere mester) Lewis Hamilton. Det racet var også det siste med poeng i 2008-sesongen, da de tre siste endte med 11., 15. og en 12. plass. Rosberg endte sesongen totalt med 17. poeng på en 13. plass. a> som endte med en 4. plass 2009-sesongen startet med poeng både i Australia og Malaysia, før to poengløse løp fulgte. Deretter fortsatte Rosberg med å hente poeng, med en 8. plass i Spania, 6. plass i Monaco, 5. plasser i både Tyrkia og Storbritannia og 4. plasser i både Tyskland og Ungarn. Foran Europas Grand Prix i Valencia lå han på en 5. plass i mesterskapet, noe som var foreløpig hans beste plassering noensinne i Formel 1 totalt. Mercedes Grand Prix (2010). Etter en lang periode med spekulasjoner ble det den 23. november 2009 kunngjort at Rosberg skal kjøre for Mercedes Grand Prix, tidligere Brawn Grand Prix, i 2010. Norsk Ponniavlsforening. Norsk Ponniavlsforening (NPA) er en interesseforening for oppdrettere av ponnirasene connemara, dartmoor, exmoor, gotlandsruss, new forest, sportsponni, shetlandsponni og welsh. NPA er registrator for alle ponnier i Norge. Det vil si at de utsteder eller stempler hestepass for ponnier. Grønndusker. Grønndusker er en gruppe grønnalger. Vanlig grønndusk er en av de mest kjente artene. Henrik Aasarød. Henrik Aasarød (født 28. juli 1928 i Trondheim, død 8. april 2000) var en norsk fagforeningsmann, og formann for Norsk Sjømannsforbund i perioden 1972–1988. Henrik Aasarød var tillitsmann i Norsk Sjømannsforbund i tilsammen 37 år, og formann i 16 år. Han startet som skipstillitsmann, og ble i 1951 såkalt fastlønnet tillitsmann ved forbundets avdelinger i Oslo, Rotterdam og København, før han i september 1964 tilstrådte som opplysningssekretær ved forbundets hovedkontor i Oslo. På landsmøtet i 1970 ble han valgt til å overta som forbundsformann når Olaf Karling skulle gå av med pensjon i 1972. Landsstyret i Norsk Sjømannsforbund innvilget i juli 1988 en søknad fra Aasarød om å gå av med pensjon ved fylte 60 år med begrunnelse i Aasarøds dårlige helse. Henrik Aasarød opprettholdt Norsk Sjømannsforbunds tradisjon som det mest internasjonale av alle fagforbund, blant annet gjennom arbeidet i Nordisk Transportarbeiderføderasjon og Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF), der han også hadde sentrale verv. Han var leder i Nordisk Transportarbeiderføderasjon 1981–1988, medlem av ITFs eksekutivkomité og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Politisk blir Henrik Aasarød av mange best husket for å ha ledet Norsk Sjømannsforbund i kampen mot opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), en kamp som blant annet gjorde at kan kom på kant med mange av sine partifeller i Arbeiderpartiet og trolig var en medvirkende årsak til hans sviktende helse. Olaf Karling. Olaf Karling (født 26. mars 1907 i Skärmnäs i Värmland, Sverige) var norsk fagforeningsmann og leder for Norsk Sjømannsforbund 1966–1972. Karling var også medlem av eksekutivkomiteen i den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. Olaf Karling ble som 17-åring i 1925 medlem i det daværende Norsk Sjørestaurasjonsforbund, som kort tid etter ble hetende Norsk Stuert- og Kokkforbund. Der ble han bare 21 år gammel forbundsstyremedlem. Da Stuert- og Kokkforbundet i 1933 gikk inn i Norsk Matros og Fyrbøter Union skiftet forbundet navn til sitt nåværende, Norsk Sjømannsforbund. Til sjøs fulgte Olaf Karling den tradisjonelle karrierestigen i byssa, messegutt, byssegutt, andrekokk, førstekokk og stuert, før han i 1937 gikk i land for å tiltrå som såkalt fastlønnet tillitsmann ved Norsk Sjømannsforbunds avdeling i Antwerpen. Under Andre verdenskrig var Karling tilbake i Norge hvor han deltok i det illegale forbundsstyret hjemme. Forbundets ledelse var eneste norske fagforbundsledelse som klarte å rømme landet i forbindelse med okkupasjonen, og satt i London og delvis i New York, og hadde sitt eget forbundsstyre ute. Karling ble en kort periode værende ved forbundets avdeling i Oslo før han dro tilbake til Antwerpen. I 1950 ble Karling hentet til forbundets hovedkontor og ansatt som organisasjonssekretær, en posisjon der han ble sentral både i forbundets tariffarbeid og organisasjonsarbeid. Han ble valgt til forbundsleder ved forbundets landsmøte i 1966 og tok gjenvalg i 1970, men varslet allerede da at han ville gå av med pensjon i 1972, midt i valgperioden sin. George Saling. George J. Saling (født 24. juli 1909 i Corydon i Iowa, død 15. april 1933 i Missouri) var en amerikansk friidrettsutøver. Favoritten foran finalen på 110 meter hekk under OL 1932 var Percy Beard. Han hadde tangert verdensrekorden på 100 meter hekk, og i tillegg satt ny verdensrekord på 120 yards hekk med tiden 14,2. Den amerikanske kvalifiseringen ble arrangert i Stanford. Her John Keller foran George Saling og Percy Beard. I semifinalen under lekene satte Saling ny verdensrekord, og i finalen møttes disse tre amerikanerne, to briter og en tysker. Finalen ble vunnet av Saling på tiden 14,6 foran Beard (14,7). George Saling døde etter en bilulykke våren etter OL-triumfen, bare 23 år gammel. Tom Robbins. Tom Eugene Robbins (født 22. juli 1936 i Blowing Rock, North Carolina, USA) er en amerikansk forfatter. Hans romaner er ofte komplekse, ville historier med en sterk understrøm av sosial kommentar og satire. Han er særlig kjent for særegne historier, kreativt språk og vittige observasjoner. Hans roman Even Cowgirls Get the Blues (1976) ble filmatisert i 1993 av Gus Van Sant. Forrest Towns. Forrest Grady Towns (født 6. februar 1914 i Fitzgerald, Georgia død 9. april 1991 i Athens, Georgia) var en amerikansk friidrettsutøver. Towns var hekkeløper og hadde i løpet av karrieren bare én virkelig stor sesong: 1936. Dette året var han ubeseiret, han satte to verdensrekorder på spesialdistansen 110 meter hekk, og fra dette året stammer hans 20 beste tider. Til Towns store lykke var dette også et olympisk år. Den første verdensrekorden satte han i Chicago i juni, da han løp på 14,1. I mellomheatet under OL i Berlin tangerte han denne rekorden, og deretter vant han finalen på tiden 14,2, to tideler foran briten Donald Finlay. 27. august 1936 satte han deretter verdensrekord i Oslo på 13,7. Verken før eller senere har verdensrekorden på korthekken blitt forbedret like mye på en gang. Rekorden ble stående i 14 år, også dette er rekord når det gjelder 110 meter hekk. Gazanfar Musabekov. Gazanfar Makhmud-ogly Musabekov (moderne aserbajdsjansk Qəzənfər Mahmud oğlu Musabəyov, født 14. juli 1888 i Perebidil, provinsen Guba, død 9. februar 1938 i provinsen Baku) var en aserbajdsjansk revolusjonær og statsmann. Fra 1929 til 1931 var han formann for Sentralkomitéen i den Aserbajdsjanske SSR. Fra 1931 til 1936 var han formann for den Transkaukasiske SFSR og var president av det øverste sovjet sammen med Nedirbay Aytakov og Fayzulla Khodzhayev. Under Josef Stalins utrenskninger, ble han i juni 1937 arrestert, anklaget for forræderi mot Sovjetunionen, dømt til døden og henrettet den 9. februar 1938. En aserbajdsjansk lastebåt er oppkalt etter ham. Gazanfar, Musabekov Gazanfar, Musabekov Høstutstillingen 900moh. Høstutstillingen 900moh er en kunstutstilling i Galleri Beito på Radisson BLU Resort Hotel på Beitostølen i Øystre Slidre. Den er en av fire hovedutstillinger i året, som følger de fire årstidene. En av de sentrale pådriverne som fikk igang høstutstillingen er Arne Paus. Utstillingene er fra 2010 arrangert av Galleri Beito og Beitohallen Galleri for figurative samtidskunst. Neste utstilling var i 2007 med kunst av Arne Paus, Svein Solem, Jan Petter Bratsberg, Tore Hogstvedt, Toril Kojan, Stian Sabel Venemark, m.fl. Arrangementet ble i 2008 til i et samarbeid mellom Beitostølen Resort, Galleriservice og Carpe Futura. Ansvarlig for utstillingen var Bjørn Hurum. På vernissasjen var det nærmere 500 gjester. Blant utstillerne dette året var Bratsberg og Solem i tillegg til Rino Larsen og Helle Wårås. Da Carpe Futura i forkant av utstillingsåpning i 2009, trakk seg ut av samarbeidet, ble arrangementet derfor relansert i et samarbeid mellom Arne Paus, Steff Herbern ved tidligere Herbern Marina på Aker Brygge og Kay Sveum i Kays Lobbybar, på Radisson BLU Resort hotell på Beitostølen. Som et resultat ble selskapet Galleri Beito opprettet i februar 2010 for å fortsette med utstillinger under logoen «Galleri for figurativ samtidskunst Beitohallen». I 2010 ble utstillingen arrangert av Galleri Beito og Beitohallen Galleri for figurative samtidskunst. Dette året var blant annet Darek Adamski, Trine Folmoe, Kari Grasmo, Dag Hol, Jan Harr, Yngve Reidar Vold og Arne Paus med blant utstillerne. Randy Matson. James Randel «Randy» Matson (født 5. mars 1945 i Kilgore, Texas) er en amerikansk kulestøter. I løpet av karrieren støtte han i 12 stevner over 21 meter, og i 25 stevner over 20 meter. Den beste serien hadde han i 1970 i Berkeley: 21,18 – 20,75 – 21,25 – 21,75 – 20,94 – 20,97. Etter å ha tatt olympisk medalje to ganger, forsøkte han å kvalifisere seg til OL i München i 1972, men ble slått ut i kvalifiseringen da han kom på fjerdeplass. Han vant gull i kulestøt under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. IKANO. IKANO er et internasjonalt konsern med hovedkontor i Luxembourg, med virksomheter i hele Europa, og over 4000 ansatte. I Norge finnes blant annet IKANO Finans. Konsernet eies av familien Kamprad, grunnleggeren av IKEA, som også dannet IKANO. Tommys inferno. "Tommys inferno" er en norsk komedie fra 2005. Filmen er skrevet og regissert av Ove Raymond Gyldenås. Tommys inferno ble sett av over 100 000 publikummere og betegnes dermed som en suksess. Filmen vant ungdomsjuryens hovedpris under filmfestivalen i Zlín i 2006 og ble nominert til Amanda-prisen samme år. Dessuten ble den i 2007 kåret av Dagbladets lesere til den beste norske filmen lagd mellom 1982 og 2007. Handling. Filmens hovedperson er Tommy. Han og kjæresten, Maria, har vært sammen lenge nok til at hun synes det er på tide med noe mer enn bare klining. Tommy derimot, som er sønn av en prest han aldri har møtt og har ekstrajobb som altergutt, har en idé om at sex er noe som høres ekteskapet til og vil «vente litt». Tommys kamerat Ahmed er født inn i en familie av strengt praktiserende muslimer, men har selv et avslappet og heller liberalt forhold til islam. Ahmed ønsker i motsetning til Tommy sterkt å benytte seg av friheten som voksen, og skriver historier for et pornoblad inspirert av Tommy og Marias forhold. Etterhvert får Maria nok av Tommys unnvikenhet, og dumper ham til fordel for en annen. Tommy forsøker depeserat å få henne tilbake, men da blir tilværelsen bare enda mørkere for ham. Edward Hopper. Edward Hopper (født 22. juli 1882 i New York, død 15. mai 1967) var en amerikansk kunstner. Hans mest berømte verk er Nighthawks (1942) - det er blitt et amerikansk ikon og er blant de mest kjente malerier i USA. Bildet forestiller tre ensomme mennesker på en typisk amerikansk "diner" i en sen nattetime. Hans bilder har blant annet vært utstilt på Louisiana kunstmuseum. Norled. Norled (tidligere Tide Sjø) er et norsk rederi. Selskapet har 72 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Tide Sjø Holding som igjen eies av Det Stavangerske Dampskibsselskab. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA. Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 1400 ansatte og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig. Stavangerske. Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C. E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Z. Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til 7 skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S Kong Sverre, D/S Kong Haakon og D/S Kong Olaf. Senere ble D/S Christiania og D/S Rogaland satt inn i denne ruten. I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens HSD var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene. På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter. Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar. I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter. 1. Januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferje og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferje- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferje- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen. Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip. HSD. 25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg. Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde de tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn». I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip men nå var forholdet snudd slik at det var 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten» som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at ferjefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i ca. 40 båter, hvorav ca. 30 bilferger og ca. 10 snøggbåter. Trafikken var nå kommet opp i 4,6 mill. fraktede biler pr. år. Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006. Audi Driving Experience. Audi Driving Experience er et kjøreopplæringsprogram drevet på området til Panoz Racing School. Kursene er tilbydd på Road Atlanta og Sebring International Raceway. Programmene er for voksne eller tenåringer for én til to dager. Audi Driving Experience tilbyr tenåringselever en basisopplæring innen defensiv kjøring og nødmanøvre, mens de voksne får en mer ytelsesorientert opplæring. Audi sørger for biler, og gir A3, A4 og TT-modeller til skolen. Dekkprodusenten Pirelli skaffer dekk, og hjulprodusenten BBS står for hjulene. I Australia er programmet kjent som «Audi Drive Experience», og drives mest i de østlige territoriene. Glasgow Audi. Glasgow Audi er et forhandleranlegg på 20 000 m² i Glasgow, Skottland for Audi. I dag (2009) er det største i Europa. Senteret inkluderer rom for salg og service, en utendørs off-road testbane, kaféer, en førskole, en restaurant, et museum, et kunstgalleri, og konferanseområde. Anlegget inneholder også treningsområde for alle Audi-ansatte i UK. Bygningskostnadene var på £15 000 000. Senteret var planlagt åpnet den 11. oktober 2004. Fajzulla Khodzjajev. Fajzulla Ubajdullajevitsj Khodzjajev (russisk: Файзулла Убайдуллаевич Ходжаев, usbekisk: Fayzulla Ubaydulloyevich Xo‘jayev, persisk: فائض الله خؤاجه, født 1896 i Bukhara, død mars 1938) var en usbekisk politiker og president av Sovjetunionen. Khodzjajev kom fra en familie av rike handelsfolk. I 1907 ble han sendt av sin far til Moskva. Der oppdaget han raskt den voldsomme forskjellen mellom samtidens Europeiske samfunn og teknologi, og de gamle, tradisjons-bundne levemåtene i hans hjemland. I 1916 ble han medlem av den Pan-Tyrkiske bevegelsen "Jadid", og stiftet det "Unge Bokharas Parti" ved hjelp av penger fra sin far. Etter den russiske revolusjon inviterte dette partiet bolsjevikene i Tasjkent til å overta makten i Bukhara gjennom revolt i 1917. Invasjonen mislyktes og Khodzjajev flyktet til Tasjkent. I september 1920 vendte han tilbake til Bukhara etter at Emiren av Bukhara hadde flyktet. Der ble han utnevnt til formann av Bukharas SSR, og unngikk såvidt å bli henrettet av den osmanske hærføreren İsmail Enver under "Basmachi Revolten". Etter reorganiseringen av Sovjet-republikkene i Sentral Asia, og den påfølgende forfølgelse av mistenkte usbekiske nasjonalister i årene 1923−1924, ble Khodzhajev utnevnt til Formann av den Usbekiske SSR og var en del av Sovjetunionens kollektive presidentskap. Khodzjajev var likevel motstander av Josef Stalins diktatoriske lederstil, spesielt i spørsmål som angikk produksjonen av bomull. I 1937 ble han arrestert, og under Moskvaprosessene ble han anklaget for å være «høyre-orientert» Trotskist. Han ble henrettet den 13. mars 1938. Han ble offisielt rehabilitert i 1966. Der er svært få monumenter igjen av ham i det moderne Usbekistan, og selv om farens hus i Bukhara er bevart som et historisk monument, bærer det tittelen «Hjemmet til en rik lokal handelsmann», uten å nevne Khodzhajev. Khodzjajev, Fayzulla Khodzjajev, Fayzulla Audi R10. Audi R10 er en racerbil forberedt for racing i LMP1-klassen i 24-timersløpet på Le Mans og andre liknende utholdenhetsrace. Bilen ble først vist frem den 13. desember 2005 kl. 12 CET, og vant både dens jomfruløp i 12-timersløpet i Sebring 2006, og Le Mans i 2006. Den var den første dieseldrevne bilen som vant noen av disse løpene. Bilen er det mest ambisiøse og dyreste prosjekt Audi Motorsport noen gang har tatt for seg; Audi R10 koster Audi $15 000 000 i året. Aleksandr Tsjervjakov. Aleksandr Grigorjevitsj Tsjervjakov (russisk: Александр Григорьевич Червяков; hviterussisk: Аляксандр Рыгоравіч Чарвякоў [Aljaksandr Ryhoravitsj Tsjarvjakow] født, død 16. juni 1937) var en sovjetisk politiker. Han var blant grunnleggerne av Kommunistpartiet i Hviterussland. Tsjervjakov ble medlem av Det russiske kommunistpartiet i 1917. I 1920 ble han utnevnt til formann av Revolusjonskommitéen i Minsk, og var involvert i dannelsen av Sovjetunionen. Han var en av fire formenn av det øverste sovjets presidium (delt presidentskap) under dannelsen av Sovjetunionen, og hadde dette embedet inntil han begikk selvmord den 16. juni 1937. Highams Park. Highams Park er et område i Waltham Forest i London, omkring 14 km nordøst for Charing Cross. Greenwichmeridianen går gjennom flere av gatene. Området grenser mot skogen Epping Forest i Essex, og i Highams Park finner man en kunstig innsjø som ble dannet da elven Ching ble demmet opp av landskapsarkitekten Humphry Repton. Det finnes flere andre parker, og mange mindre butikker. Området har ikke noe stort supermarked, noe som ikke minst skyldes at lokale pressgrupper har stoppet flere søknader fra Tesco om å etablere et hypermarked der. Ellers er Highams Park for det meste et boligområde, med hus fra viktoriansk tid og 1930-årene. Griskhet. Griskhet eller grådighet innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet. Griskhet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette skjer på bekostning av andre. Griskhet er innenfor katolsk teologi en av de syv dødssynder. Griskhet er, sammen med begjær og fråtseri, en overdrivelses- eller utskeielsessynd. Imidlertid anser Den katolske kirken griskhet som knyttet til samling av rikdommer i sin alminnelighet. Den hellige Thomas Aquinas skrev at griskhet er «en synd mot Gud, akkurat som andre dødsynder, som når en på bekostning av de evige verdier heller vender seg mot de flyktige ting». I verket "Skjærsildsberget i Dantes Guddommelige komedie" forteller Dante om hvordan den angrende ble lagt med ansiktet ned mot bakken for å ha vært for opptatt av verdslige tanker. Grådighet og gjerrighet er andre betegnelser på slik syndefull adferd. I dette ligger også illojalitet, svik, og forræderi for å oppnå personlige fordeler, for eksempel gjennom bestikkelser. Hamstring av materielle goder, tyveri og svindel, misbruk av maktposisjon er alle handlinger som kan være preget av griskhet. Innen buddhismen ansees griskhet som en feilaktig oppfatning om at materielle goder er veien til lykke. Ching (England). Ching er en elv som renner fra Epping Forest i Essex til Lee i Waltham Forest. Den er demmet opp på to steder, ved Connaught Water i Loughton og Waltham Abbey, og i Highams Park. Elven renner gjennom Chingford. Selv om det kan se ut som om byen har navn etter elven, «krysningssted i Ching», er det omvendt idet elvens navn er en tilbakedannelse fra bynavnet. Kleifarvatn. Kleifarvatn er den største innsjøen på Reykjanes på Island. Den ligger i den sørlige delen av sprekksonen til Den midtatlantiske ryggen. Det går en sti til innsjøen og to områder med høye temperaturer ligger like ved, Seltún/Krýsuvík og en annen like øst. Det største dypet i innsjøen er 97 m. Etter et stort jordskjelv i 2000 begynte innsjøen å forsvinne og i dag er overflata 20 % mindre. Andrej Gromyko. Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, hviterussisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født, død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister (1957−1985) og deretter Sovjetunionens president (1985−1988) Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den hviterussiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved "Minsk Skole for Jordbruksteknologi" og tok avgangseksamen i 1936. Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika. Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade. Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som f.eks. Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål. I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953 og ble deretter Sovjetunionens utenriksminister i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs President John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med flere nedrustningsavtaler, deriblant ABM-avtalen, Salt-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. Under regjeringstiden til Leonid Brezjnev, var han med på å konstruere avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen og var aktiv i arbeidet med å oppnå en ikke-angrepspakt med Vest-Tyskland. Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og fremmet alltid ideen om at ingen viktige internasjonale avtaler kunne bli oppnådd utent dens deltagelse. I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadze som utenriksminister. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet fra 1985 til 1988. Han døde i Moskva den 2. juli 1989. Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932). Silver Fang. Silver Fang (org. Ginga Nagareboshi Gin) er en japansk manga skrevet og tegnet av Yoshihiro Takahashi, mangaen er også filmatisert. Filmene som er laget i 1986 består av en serie av 4 VHS filmer, som varer i rundt 80min pr film. Serien har blitt utgitt to ganger i Norge. Første gangen på VHS og DVD og kun på DVD den andre gangen. Den første versjonen som ble sluppet på VHS og DVD var kraftig sensurert og hele serien var kuttet ned med tilsammen over 200 min. Den bestod også av to forskjellige dubbede versjoner, der den første ble avløst da Silver ble med de andre løs-hundene for å bekjempe Akakabuto. Denne dubben hadde, i motsetning til den første versjonen, kraftige uttale – feil når det gjaldt navn på diverse personer og steder videre i serien. Den andre versjonen som ble sluppet eksklusivt til DVD i 2006 inneholdt den usensurerte, Japanske versjonen. Handling. Serien handler om en Akita-valp som heter "Silver", som er sønn av den store bjørnehunden "Riki". Serien begynner med at Silver blir født i liten by i Japans "ødemark", byen er avhengig av skiturister, men i det siste har en del av skiløperne blitt drept av grizzlybjørnen Akakabuto. En jeger kalt Gohei har trent opp en rekke bjørnehunder. En dag 5 år før historien om Silver begynte var Gohei ute på bjørnejakt med Akita Inuen sin, Shiro (Riki's far). De møter på bjørnen Akakabuto, som har truet befolkningen i byen. Gohei blir angrepet av bjørnen og mister det ene øret. Shiro slåss for livet mot Akakabuto, men mister det, men ikke før Gohei klarer å skyte den store bjørnen i det ene øyet, slik at nervesystemet til Akakabuto ble skadet, og bjørnen ble overnaturlig stor og aggressiv. Den lille byen er avhengig av at Akakabuto dør ellers kommer turistene til å bli skremt og byen vil gå konkurs. I begynnelsen av filmen ser vi at Gohei og Riki er på jakt. I mellomtiden blir Silver født. Daisuke (eieren av moren til Silver. En liten gutt som kommer til å bli Silvers beste venn) er en veldig utålmodig gutt, og tar med seg Silver i snøscooteren sin slik at de kan ta igjen Gohei og Riki, slik at Silver får hilst på sin far. Når Daisuke og Silver finner Riki og Gohei er Riki i en kamp for liv og død mot Akakabuto. Daisuke og Silver kan ikke gjøre noe og blir nødt til å se på. Etter en hard kamp blir Riki utslitt, og Akakabuto kaster ham ned i en ravine. Silver ser dette, og fra og med den dagen ble Akakabuto Silvers dødsfiende og Silver sverger å hevne sin far. Gohei trener Silver til og bli en god bjørnehund, og det lykkes han i. En dag når Silver er ute i skogen alene møter han på noen villhunder. Deres mål er også å drepe Akakabuto og få fred i skogen. Silver følger etter disse hundene, og til sitt store sjokk finner han ut at lederen av flokken er ingen ringere en hans far Riki, som alle trodde var død, men Riki mistet hukomelsen da han falt ned ravinen. Silver blir med hundeflokken, deres mål er å samle in så mange hunder som mulig i kampen mot Akakabuto. De reiser rundt over hele landet og rekruter hunder, til det siste og store slaget. Camargue (hest). Camarguehestene, eller «de hvite hestene fra havet», er en hesterase som kommer fra området Camargue i Rhone-deltaet i Frankrike. Det opprinnelige miljøet er salt sumpmark. Tradisjonelt blir disse hardføre og raske hestene brukt av de såkalte "les gardiens", som aler opp og gjeter de svarte Camargue-oksene. Noen hester lever fortsatt vilt. Disse hestene antas å være etterkommere etter forhistoriske hester som det ble funnet rester av på 1800-tallet, og stammer fra Berberen. Camarguehestene er sterk, utholdende, hardføre og raske. De er utrolig nøysomme og kan overleve på svært lite og variert mat. Hesten er utrolig lett på foten og har frie bevegelser i skritt og galopp. Travet er nokså stivt og blir sjeldent brukt. Hesterasen tilhører varmblodsgruppen. Tilbakedannelse (lingvistikk). Tilbakedannelse er et fenomen i etymologien som består i at man danner et nytt leksem (eller noe mer upresist, et «ord») ved å fjerne reelle eller antatte suffikser. De oppstår som kortere former dannet av lengre ord, men kan over tid forvanskes slik at dette ikke alltid er like åpenbart. Særlig innen stedsnavnsforskning kan tilbakedannelser skape grunnlag for feilaktige tolkninger. Tilbakedannelser ligner ofte på reanalyser i folkeetymologi, idet de i mange tilfeller baserer seg på en feilaktig forståelse av det opprinnelige ordet. Åpen post (1966). "Åpen post" var et norsk debattprogram som gikk på NRK-TV fra 1966 til 1971 med Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit som programledere og debattledere. Programmet ble tidvis kontroversielt de årene det gikk, mye på grunn av den friske debattformen og valg av tema. Wig introduserte det aller første programmet slik: «Jeg skal ikke komme med noen programerklæring for denne nye programposten, for her kan alt skje.» Åpen post var programmet som fremfor noe annet innførte debatt som programform i norsk fjernsyn. Programmet ble lansert i november 1966 og gikk i fem år. Om programposten og temavalg. "Åpen post" skulle fra første stund av være et aktualitetsprogram som skulle ta for seg mer ømtålige emner enn det som tidligere hadde vært vanlig i norsk TV. Det skulle også skape en mer prinsipiell debatt omkring TV som diskusjonsforum samt skrelle vekk alt snikksnakk. Deltakerne besto foruten Wig selv, av et panel som representerte ”folket og den sunne fornuft”, en ”anklager” som fikk muligheten til å komme med sin kritikk, og representanter for den institusjonen kritikken var rettet mot. I løpet av høsten og våren 1966/67 ble blant annet søkelyset rettet mot tema som fiskestoppen – i relasjon til hungersnøden i mange land, abortlovgivningen, kirkens forhold til samtiden, samespørsmålet, krigen i Midtøsten, spesialskolene og krigsinvalideproblemet. Programmet ble regnet som å ha samfunnsmessig verdi ved at en rekke følsomme temaer ble tatt opp. Særlig gjaldt dette debatten omkring krigsinvalideproblemet, som gikk over flere sendinger. Både dette og debattene om spesialskolene, abortlovgivningen og kirkens forhold til samtiden virket sterkt engasjerende på TV-seerne. Man regnet med at NRK i snitt fikk rundt 1000 henvendelser per telefon eller brev i forbindelse med hver sending. Den 8. mai 1968 ble bispeflertallets «bannbulle» rettet mot de fraskilte tatt opp i programmet. Bakgrunnen var et brev fra landets biskoper til prestene, etter bispemøtet i 1967, der de fraråder at prestene vier fraskilte så lenge den tidligere ektefellen er i live. Universitetsstipendiat Inge Lønning kritiserte bispebrevet og pekte i debattprogrammet på den bestemmelse fra 1937 som ble tatt inn i ekteskapsloven, om at en prest av samvittighetsgrunner selv kunne velge i dette spørsmål, og ikke behøvde å la seg presse av et diktat fra biskopene. Biskop Alex Johnson sa imidlertid at det var bedre å nekte alle enn noen få. For teolog og professor Carl Fredrik Wisløff var Jesu ord, «Det Gud har instiftet skal menneskene ikke skille ad», avgjørende for at fraskilte ikke kunne vies. Det rådet en viss enighet om en revisjon av kirkens vigselsrett som den nest beste løsningen. Spørsmålet ble senere tatt opp i Stortinget. Registrering av kommunister eller kommunistsympatisører ble tatt opp som tema den 13. nevember 1968, der blant andre justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer deltok. En vesentlig del av programmet var viet den såkalte Austad-saken. Denne refererte seg til at Finn Austad ved en lekkasje i 1950-årene hadde fått kjennskap til at han var oppført i overvåkingspolitiets arkiv som "K-symp" – kommunistsympatisør. I programmet ble det også tatt opp generelle spørsmål om arkivene i overvåkingstjenesten. Kritikk. En av de mest omfattende kritikkene mot programmet gikk på påstander om at "Åpen post" fungerte som en «Folkedomstol». Dette prinsippspørsmålet ble tatt opp i avisenes lederspalter og på annen måte. Denne kritikken ble særlig hard da filmskaperen og forfatteren Arne Skouen, i et av programmene bidrog til en het debatt om Norges spesialskoler, hvor postulater og beskyldninger ble fremsatt – uten at de ble dokumentert og uten at de som ble angrepet hadde anledning til å ta til motmæle. Regjeringsadvokaten omtalte programmet som ensidig, ubalansert og direkte urettferdig overfor dem kritikken rammet. Kritikerne mente at programmet fikk en karakter av et slags offentlig forhør – med programlederne i rollen som vanligvis aktor har i det norske rettssystemet. I debatten som fulgte ble det blant annet pekt på at man var inne på en farlig vei, hvis man skulle opphøye et TV-program til en slags «folkedomstol». Wig og Heradstveit ble nødt til å finne seg i at søkelyset ble rettet mot det ansvar som programledelse i et massemedium med fjernsynets slagkraft representerer. Til sitt forsvar opplyste NRK at "Åpen post" var et eksperiment og at de skulle ta med seg lærdommen fra kritikken i programmets videre ferd på TV-skjermen. Den 9. januar 1969 skapte programmet nok en omgang med kritikk etter en sending om uteliggernes problemer. Før debatten i studio fikk man se et intervju med to uteliggere «Jostein» og «Kalle» i Oslo. De fortalte at de frøs, og publikums reaksjon var spontan – folk strømmet til med kaffe og klær til de to stakkarne. Det falt derimot mange krasse ord da det noen dager etter kom frem forskjellige ting om de to uteliggerne. Den ene ble gjenkjent for politiet i forbindelse med en rekke «fylleran» og fikk flere ukers fengselsstraff, i tillegg til de 19 år han allerede hadde sittet inne. Den andre av uteliggerne «Jostein», viste seg å ikke være uteligger i det hele tatt. Han ble to måneder før innslaget flyttet inn på Oslo Indremisjons gamlehjem og var i de beste hender. Kritikk av programlederne. Av programlederne var det særlig Kjell Arnljot Wig som ble kritisert, både av deler av pressen og i diverse leserinnlegg. På det verste var han Norges mest utskjelte programleder. «Wig er utvilsomt begavet, men så begavet er han ikke at han kan tillate seg hva som helst på et offentlig kommunikasjonsnett som TV-en er», skrev en leser til Dagbladet i 1967. Arbeiderbladet skrev i 1970 følgende: «Han kan åpenbart ikke dresseres til å vise vanlig høflighet - eller til å la saken spille hovedrollen. I flere år har han i virkeligheten bare laget ett eneste program i forskjellige varianter, og det er et program om Kjell Arnljot Wig». Dagblad-leser (rundt 1970): «På vegne av mange TV-seere henstiller jeg til programledelsen i NRK om å frata Kjell Arnljot Wig hans funksjoner i «Åpen Post» inntil han har lært seg allmenn høflighet.». Klimaks ble nådd i mai i 1971, da Wig kom tilbake med en ny runde «Åpen Post» og lanserte den slik: «Jeg tror vi kommer til å reise en storm i kveld...» og stilte følgende temaspørsmål i debatten: «Er Stortinget i ferd med å bli en parodi på seg selv?». Denne sendingen skulle bli slutten for «Åpen Post», og beslutningen ble stort oppslått i Dagbladet: «NRK-sjefen Hans Jacob Ustvedt har nedlagt veto mot at programmet skal fortsette under Kjell Arnljot Wigs ledelse. Beslutningen er tatt etter at han i går så skandaleprogrammet fra torsdag, som er blitt skarpt kritisert i en samlet Oslo-presse.». Forbudet gjaldt imidlertid ikke andre programmer, og Wig kom tilbake allerede i 1972, først med programposten «"Kanal X"» og i 1973 med «"Ditt Vitne"» hvorpå Dagbladet skrev «Kjell Arnljot Wig klarte det igjen: «Ditt vitne» - et litterært sirkus av laveste klasse.» Kritikken mot Heradstveit gikk på hans meget direkte tale, og ikke alltid like objektive framstilling av sakene. Kringkastingssjefene Hans Jacob Ustvedt og Torolf Elster måtte stadig ut i avisene og redegjøre for NRKs redaksjonelle linje etter Heradstveits opptreden på skjermen. Heradstveits programlederstil ble besvart med hatbrev, avskyartikler i avisene og programboikott fra politikere. I 1968 sa han til sitt forsvar i Dagbladet at disse «reaksjonene forteller at store deler av det norske folk ikke er modne for denne form for journalistikk som skreller vekk alt snikksnakk».. Annet. Humorserien med samme navn, "Åpen post", som gikk på NRK1 fra 1998 til 2002 spilte løst på konseptet til "Åpen post". Som kuriositet kan en nevne at både programledere og inviterte debattanter ofte røykte åpenlyst under sending. Debattprogrammene "Klart svar" (som gikk på TVNorge i 1992-94) og "Lønning og Staff" (på TV 2 i 1994), hadde tydelig hentet sin programstil etter inspirasjon fra "Åpen post". "Åpen post" ble parodiert av Trond Kirkvaag m. fl. under tittelen "Åpen ost". Kilder. "Hvem hva hvor" 1968, 69 & 70 Kauking. Kauking (med flere navn) er en skandinavisk måte å synge på, slik at det kan høres over lange avstand. Den er en av teknikkene i hjaling, og har også i seg selv vært brukt i seterdriften for å synge kulokker og meddele seg mellom setrene. Folkeetymologi. Ordet kommer fra tysk "Volksetymologie". Forståelse av folkeetymologiens mekanismer er sentral for å forstå et ords sanne etymologi der det har vært gjennom en betydningsendring eller nydannelse. Begrepet kan derfor få en tredje betydning, idet det kan vise til selve endringen som har skjedd. Historisk har folkeetymologi vært en viktig faktor for hvordan et språk har utviklet seg. Valg av former har ofte vært et spørsmål om hvilken form som var lettest å bruke og forstå, selv om den kunne avvike fra ordets opprinnelige form. Det var først da studiet av lingvistikk ble et akademisk fag at man begynte å forsøke å kontrollere denne utviklingen gjennom språknormering. Folkelige forvanskninger. Selv om folkeetymologiens rolle ved orddannelse er mindre viktig enn tidligere spiller den fortsatt en betydelig rolle. Former som oppstår gjennom folkelige forvanskninger kommer i en del tilfeller inn i det normerte språket. En del ordformer som må anses for å være resultater av folkeetymologisk påvirkning har ikke blitt normert, men er allikevel hyppig brukt av mange. Bruk av slike ord oppfattes av en del som tegn på manglende dannelse eller intelligens, mens andre ser det som en naturlig del av et språks utvikling. Den siste oppfattelsen stemmer best overens med hvordan språk historisk har blitt utviklet, mens den første er sterkt påvirket av den moderne oppfatningen om at språk er noe formelt og normert. Stedsnavn. Stedsnavn blir ofte utsatt for forvanskninger. Det svømmer ikke makrell i "Makrellbekken" i Oslo, for navnet er egentlig en forvanskning av "Markskilbekken" - bekken som beskrev skillet mellom markene. "Makkaur" er et av de karrigste stedene i Finnmark, men står oppført under navnet "Madkurv" (= matkorg) på et dansk kart fra 1838. -"aur" viser til grus, liksom -"ør" i Øresund; men danskene kjente det ikke igjen. Ordtak. En del ordtak har endret seg fordi den opprinnelige betydningen ikke lenger gir mening. Man erstatter derfor et eller flere ord med noe som ligner, selv om ordtaket som helhet da blir mindre meningsfylt eller skifter betydning. Falsk etymologi. Folkeetymologi i betydningen «falsk etymologi» påvirker språket form i mindre grad, men kan ha stor innvirkning på forståelse av språket og dets historie. Det må nevnes at i en del tilfeller der akademisk belagt etymologi ikke har noen svar kan det umulig å avgjøre om den folkelige forklaringer er riktig eller gal. Det er altså mulig at en «falsk etymologi» gir en korrekt forklaring; den er bare uten vitenskapelig betydning ettersom den ikke er basert på verifiserbar forskning. Magnús Eiríksson. Magnús Eiríksson (født 22. juni 1806 i Skinnalón på Island; død 3. juli 1881 i København, Danmark) var en islandsk teologisk forfatter og en kritiker av den samtidige Søren Kierkegaard (1813–1855) og Hans Lassen Martensen (1808–1884) i København. Grunnet hans meget kritiske holdning til kirkens dogmer, særlig dogmene om Guds treenighet og Jesus Kristus' guddommelighet, hvor han i kontrast, i det minste i sin siste tekst, fremmet Guds enhet og Jesus Kristus lederskap som (kun) en profet og lærer. Eiríksson har blitt karakterisert som en «pioner» eller som en «forløper» for den Unitarisme|unitariske bevegelse i Danmark. Liv og verk. Magnús Eiríksson var sønn av den islandske bonden Eiríkur Grímsson på Skinnalón i Thingø Syssel (Norður-Þingeyjarsýsla), og prestedatteren Thorbjörg Stephánsdatter. Eiríksson gikk på Bessastaðir latinskole, hvor han i 1829 gikk ut som nummer én. Deretter ble han ansatt som kontorist hos stiftamtmannen på Island, Lorentz Angel Krieger. Krieger fikk interesse for den unge studenten, og skaffet ham økonomiske midler til å innrette seg i København som artiumskandidat, og senere til å studere teologi ved Københavns Universitet i seks år. I 1837 avla Eiríksson den teologiske embetsprøve. Syv år senere begynte han sin forfatterkarriere med boken "Om Baptister og Barnedaab" (1844). Som forfatter. Eiríksson hadde innledningsvis ingen særlig lyst å sette sine tanker ned på papir i skriftlig form, men det var hans religiøse sinn som drev ham i denne retningen. Christian Frederiks regjering gikk hardt fram mot baptistene og deres voksendåp i Danmark og han ville ved makt tvinge dem til å la sine barn døpes. I den litterære striden om baptistene på 1840-tallet deltok Eiríksson med sitt voluminøse skrift "Baptister og Barnedåb" (1844) på mer enn 750 sider. Her hevdet Eiríksson at barnedåpen er aldeles ikke er apostolisk, men oppstått langt senere og innført i kirken, og at en oppfatning av dåpen som «en Nedsænkning i Guds Væsen», «en Meddelelse af den Jesu iboende Guddomsfylde» eller som en overgang til en «ny Natur» – at dette var alt sammen kun er moderne uttrykk som gikk imot sunn fornuft og mot naturen: at det nyfødte barn er besatt av en djevel som skal kunne fordrives ved dåpen. I sin virksomhet som forfatter var Eiríksson først (det vil si i hans verker fra debuten i 1844 til 1850) meget kritisk og polemisk mot især Martensens spekulative teologi. Etter tolv år uten større utgivelser (fra 1851 til 1863) var han mer og mer kritisk mot de kirkelige dogmer, især mot Jesu Kristi Guddom eller som «Guds sønn» og det om den treenige Gud. Henvendte seg til kongen vedrørende Martensen. I motsetningen til Clausens rasjonalisme var Eiríksson særdeles kritisk til Hans Lassen Martensen spekulative teologi som han brutalt angrep i ulike skrifter fra 1844 og til 1850. Hans hovedpoeng var troen var basert på fornuften, og at "kun hva som kan bli akseptert av fornuften kan og burde bli akseptert av troen". Martensen nektet å gå inn i en polemikk med Eiríksson og forble stille og svarte aldri på utfallene. Denne stillheten irriterte Eiríksson så voldsomt at han skrev et brev til kong Christian Frederik hvor han mente heftig at Martensen ikke kunne unnskyldes, at han var «uærlig og æreløs» og krevde at Martensen ble fratatt sin professorstilling ved universitet. Eiríkssons mente at den akademiske ungdommen lot seg rive med og ble forført av denne «forskruede Theologi» ved denne «afgjort politisk liberale». Hans anklager mot Martensen var både ukontrollerte og grove, og på samme tid angrep han regjeringens påståtte enevelde. Denne dristige henvendelsen fra Eiríkssons side ble tatt ille opp, og generalfiskalen fikk ordre om å anlegge sak mot ham. Mens denne prosessen sto på, døde Christian Frederik, og med den nye forfatningen av Danmarks Riges Grundlov ble det utsendt en generelt amnesti som også Eiríksson kom til å nyte godt av. Eiríksson som uønsket alliert av Kierkegaard. I sitt angrep på spekulativ teologi og særlig på Martensens, mente Eiríksson at han hadde en alliert i Søren Kierkegaard og at Kierkegaards skrift "Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift til de philosophiske Smuler" (1846) støttet ham i denne kravet. Kierkegaard, derimot, protesterte heftig mot denne uautoriserte anerkjennelsen av hans skrifter ved denne «rasende Roland» og anklaget Eiríksson for å tilskrive ham motiver som ikke kunne spores tilbake til hans bok. I anledningen Eiríkssons anstrengelser til å få Martensen avskjediget kommenterte Kierkegaard: «Og med slik vold og kraft til djevelen har han involvert mitt "Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift" til hans (...) kampanje. (...) Jeg vet ikke om verken M.E. har lest boken. Men om han har lest den, vet jeg at han har fullstendig, løgnaktig, og forutsettende misforstått den». I 1830 utga Eiríksson anonymt under navnet "Theophilus Nicolaus" boken "Er Troen et Paradox og ‘i Kraft af det Absurde’?" hvor han kritiserte Kierkegaards redegjørelse av troen. Eiríksson erklærte at troen må ikke bli gjort til et paradoks for «når troen er ekte og sterk, har den sin urokkelighet og er dypt rotet i den uoppsettelige intellektuelle evnen til mennesket, som vi kaller fornuft». Troen er fostått som et paradoks som "ødelegger all uavhengige tanker". I hans (upubliserte svar til Theophilus Nicolaus, alias Eiríksson, hevdet Kierkegaard at Eiríksson hadde fullstendig misforstått hans verker og overså dens viktigste tema. I hans iver etter å bevise at tro ikke på noe vis var et paradoks hadde Eiríksson, mente Kierkegaard, helt tapt sin kristendom: Både paradokset og kristendommen, både sammen og hver for seg, har forsvunnet fullstendig. Derfor, istedenfor å invitere Kierkegaard til å ta opp emnet paradoks på nytt, burde Eiríksson selv først ta opp kristendommen som han i sin iver hadde tapt. Økonomiske problemer og prest på Island. Eiríkssons voldsomme angrep på Martensen kom til skade ham selv mest, ikke minst økonomisk da studentene i sympati med deres berømte professor sluttet å benytte seg av Eiríksson som veileder og lærer. Hans økonomiske situasjonen ble etter hvert så dårlig at han minst to ganger skrev til Søren Kierkegaard om hjelp, men Kierkegaard avslo. I tillegg hadde han for å gjøre sine venner tjenester selv satt seg i gjeld. På denne tiden kom Islands biskop til København, og fattet interesse for sin landsmanns besværligheter. Han mente at til tross for Eiríkssons eiendommelige oppfatninger om dåpen, var det ikke til hindring for at han kun utøve en prests gjerning, og oppfordret Eiríksson å søke et prestekall på Island. Eiríksson sendte så sin søknad og fikk i 1856 kallet som prest på Island, Stokkseyri og Kaldaðarnes. Senere søkte han om å bli fritatt fra embetet. Grunnen var at hans religiøse grublerier hadde ført til et nytt gjennombrudd i hans sinn. Fornyet forfatterskap. Tidligere hadde kun enkelte dogmer om treenighetslæren og barnedåpens mirakuløse virkning vært tvilsomme for Eiríksson. Nå hadde han kommet i tvil om selv de nytestamentlige skriftenes integritet. "Evangeliet etter Johannes", som hans gamle professor i teologi, Jens Møller, alltid hadde inngytt sin elev ærefrykt for, sto senere for ham som et «falsk, uægte Evangelium» som i motsetningen til de tre første «ægte» evangelier ga en vrang forestilling personligheten Kristus. Nå kunne det ikke lenger for Eiríksson være snakk om å søke og bekle et prestekall. Hans oppgave måtte være å utbre det sanne fra det falske i Det nye testamente. Fylt av religiøst alvor, som en inderlig troende teist, tok han fatt på denne oppgaven og utga i tidsrommet 1863–1873 flere større skrifter, som "Om Johannes-Evangeliet" (1863), "Gud og Reformatoren" (1866), "Paulus og Christus" (1871) og "Jøder og Kristne" (1873). Alle disse tekstene går ut på å vise at Jesus fra Nasaret ikke har vært Gud, men kun var en reformator av den jødiske teologi slik som denne foreligger i Det gamle testamente; forfatteren av "Evangeliet etter Johannes" gjør Jesus til en skrytende ordgyter som stiller seg selv på siden av den evige Gud; Paulus gjennomførte den gamle jødiske offerteori da han lot Kristus ofre seg til Gud på menneskehetens vegne én gang for alle. Den rette og sanne oppfatning av Guds forhold til menneskene har Kristus gitt i den vakre parabal om «den fortapte sønn», men den ekte kristelige lære om Gud er etterhånden blitt mer og mer forvansket gjennom tidene, og jo lengre vekk som den er kommet bort fra Midtøsten. Fra taus periode til heftig kritikk. Eiríksson gikk gjennom to hovedperioder: en lengre periode med taushet i årene 1850–1863, og til en ny periode med utadvendt, hatsk kritikk av den kristne dogmatiske teologi i årene 1863 til 1874. Med unntaket av noen få artikler forble Eiríksson stille fra 1850 til 1863. I disse årene gikk han gjennom en åndelig krise. Han kom til så klart i sitt hode at kirkens doktrine om at Gud ble et menneske i og gjennom Jesus Kristus måtte bli forkastet, for det ville innebære en guddommeliggjøring av mennesket. Tysk bibelkritikk og særlig innflytelsen fra Tübingen-skolen hadde fått ham til bryte radikalt med teologien i Evangeliet etter Johannes og Paulus' bibelskrifter. I teksten "Jøder og Christne" (1871) trakk Eiríksson den endelige konklusjon og forklarte jødedommen, som i hans terminologi betydde den endeframme barnetro på Gud, var den eneste sanne religion. Jesus hadde kun ønsket å gjøre jødedommen ren, og det var i den rene jødedom som kristne må vende tilbake til. I møte med den pågående stillhet fra «de profesjonelle», følte et antall lekfolk med sterke religiøse interesser, som den religiøse forfatteren Andreas Daniel Pedrin (1823–1891) og postkontrolløren og forfatteren Jørgen Christian Theodor Faber (1824–1886), at de måtte ta et offentlig oppgjør med Eiríkssons synspunkter. I Danmark som helhet hadde Eiríkssons seneste skrifter provosert fram en utstrakt rekke av reaksjoner. Disse strakte seg fra radikal avvisning til åpen sympati for Eiríksson og hans budskap. På hans hjemland Island var reaksjonen på Eiríksson bortimot fullstendig besk og avvisende. Der framprovoserte hans meget omdiskuterte bok om Johannesevangeliet (1863) en heftig strid: ikke bare teologer som Sigurður Melsteð (1819–1895) men også fra de katolske prestene Jean-Baptiste Baudoin (1831–1875) og Bernard Bernard (1821–1895) følte seg presset til å vise sin motstand mot ham. I Sverige, derimot, fant Eiríksson mer sympati, takket være den «fritenkende prest» Nils Johan Ekdahl (1799–1870), som oversatte to av Eiríkssons bøker til svensk. Det var ikke tilfeldig at i 1877 kom Eiríkssons siste utgivelser i svenske aviser og tidsskrifter, mest kjent er tidsskriftet "Sanningssökaren". Hadde Eiríkssons støttespillere og venner ikke sørget for en beskjeden livrente i tillegg til hans statspensjon, ville Eiríksson ganske sikkert ha fått det meget vanskelig økonomisk sett i hans siste år. På midten av 1878 fikk Eiríksson gitt nok støtte til en kortvarig reise tilbake til Island, men hans sviktende helse gjorde det umulig. Etter at han døde den 3. juli 1881 på Frederiks hospital i København, sørget hans venner for at det ble satt opp en byste på hans grav i Garnisons Kirkegård. Eksterne lenker. Magnus Eiriksson Magnus Eiriksson Gods of War. "Gods of War" er det tiende studioalbumet til heavy metal-bandet Manowar. Det ble gitt ut i 2007. Hanna Reitsch. Hanna Reitsch (født 29. mars 1912 i Hirschberg im Riesengebirge i Schlesien, død 24. august 1979 i Frankfurt am Main) var en kvinnelig tysk testpilot som nøt stor anerkjennelse innen det tyske naziregimet. Blant flyene hun testfløy var Focke-Wulf Fw 61, Messerschmitt Me 262 og Messerschmitt Me 163. Oppvekst. Hanna Reitsch var den mellomste av tre barn av foreldrene Willy og Emy Reitsch. Faren var øyelege i byen Hirschberg som i dag en den polske byen Jelenia Góra i Schlesien. Ved krigens avslutning måtte foreldrene forlate dette området som da ble polsk. Som ung drømte Hanna Reitsch om å lære å fly og besøkte ofte seilflyplassen i Grunau, dagens Jeżów Sudecki. Her ble hun i begynnelsen av 1930-årene kjent med blant andre den jevnaldrende Wernher von Braun, som hun fikk et livslangt vennskap med. Hun avla Abitur i 1931 og året etter begynte hun å studere medisin i Berlin og Kiel. Testpilot. Hun ble imidlertid en del av flymiljøet i Berlin og fra 1934 arbeidet hun som testpilot for «Deutsche Forschungsanstalt für Segelflug» i Darmstadt. Som første kvinne i verden ble hun flykaptein i 1937 og fra høsten samme år ble hun testpilot for Luftwaffe («Flugerprobungsstelle der Luftwaffe» i Rechlin, nord for Berlin. Her testet hun ut stupbombere (Stuka), bombefly og jagerfly. Forhold til nasjonalsosialismen. Reitsch var tiltrukket av nasjonalsosialismens vektlegging av det tysk-nasjonale, og dette var ikke uvanlige strømninger i Schlesien og andre steder som følte trykket fra omgivelsene etter tapet i første verdenskrig og ønsket om en revisjon av Versailles-traktatens strenge krav. Disse førte til en revansjestemning i enkelte tyske miljøer. I tillegg delte Reitsch begeistringen for Hitler som person og den rolle han tok på seg som alle tyskeres «frelser». Denne beundringen for Hitler som person varte krigen ut. Allikevel var ikke Reitsch noen typisk nasjonalsosialist i klassisk, ideologisk forstand, hun var mer opptatt av de litt mer diffuse begrepene «troskap» og «fedrelandskjærlighet». Hun var aldri medlem av NSDAP eller noen av de andre nazistiske organisasjonene. Hun tok heller ikke imot et æresmedlemskap i Bund Deutscher Mädel. Hun tok avstand fra rasepolitikken, og reagerte sterkt da hun fikk kjennskap til konsentrasjonsleirene Auschwitz, slik at hun tok det opp med Heinrich Himmler om dette virkelig kunne være sant. Dette kan gi en antydning om en viss politisk naivitet. Som en selvstendig og banebrytende kvinne, reagerte hun på den rollen kvinner fikk i nazi-regimet, og hennes avvisning av Bund Deutscher Mädel kan sees på denne bakgrunnen. Som kvinne var det aldri aktuelt å gi henne medlemskap i Nationalsozialistisches Flieger-Korps. Samtidig arbeidet hun for regimet og utvikling av dets krigsmakt, som viktig propagandafigur og reiste på turne på Østfronten i 1943 for å stryke kampmoralen. Selv så hun på sin innsats for å være for «Fedrelandet» og ikke for den nasjonalsosialistiske ideologi. Mot slutten av krigen, ble hun preget av undergangsfølelsen og tok til orde for selvmordskommandoer, noe som fikk Joseph Goebbels til å skrive i sine dagbøker at Hanna Reitsch hadde mistet nervene under påkjenningene («"Hanna Reitsch, die auch unter der Wucht der Ereignisse völlig die Nerven verloren hat"»). Slaget om Berlin. Under Slaget om Berlin ble hun bedt om å fly sin kjæreste, generaloberst Robert Ritter von Greim fra München og inn i den beleirede Berlin for å møte Adolf Hitler. Den røde armé var på dette tidspunktet allerede i bysentret da Reitsch og Greim ankom 26. april i en Fieseler Fi 156 "Storch". Som følge av hennes lange erfaring med å fly ved lav høyde over Berlin, klarte Reitsch å lande på en improvisert landingsstripe ved Tiergarten ved Brandenburger Tor, noe som unektelig var svært dyktig utført. Greim ble skadet i beinet da sovjetiske soldater beskjøt flyet over Grünewald. De klarte å ta seg fram til Hitlers Førerbunkeren og Hitler forfremmet Greim til Hermann Gøring etterfølger som sjef for Luftwaffe. På Hitlers ordre, flyktet hun og Greim fra Berlin om kvelden 28. april ved å ta av rett foran øynene på de sovjetiske soldatene som da sto i Tiergarten og de fløy gjennom tett sovjetisk anti-luftskyts. Utmerkelser. Hun fikk utdelt Jernkorset av 1939, 2.klasse 28. mars 1941, og som eneste kvinne fikk hun Jernkorset av 1939 1.klasse 5. november 1942. Hun var også den eneste kvinne som fikk utdelt Pilot og observatørmerket med diamanter. Etter krigen. Etter krigen satt hun 18 måneder i amerikansk krigsfangenskap og bosatte seg i Frankfurt am Main. Hun fortsatte sin flyverkarriere, og vendte tilbake til sitt utgangspunkt med seilfly. Hun døde i en alder av 67 år av hjerteinfarkt. 4. serierunde i Toppserien 2007. 4. serierunde i Toppserien 2007 starta den 5. mai klokka 16:00. Arthur Andersen. Et portrett av Arthur Andersen Arthur E. Andersen (født 1885, død 1947) var en amerikansk næringslivsleder med virke i Chicago, Illinois. Andersen var sønn av en norsk far og dansk mor som begge utvandret til Amerika på 1800-tallet. I en alder av 16 år ble han foreldreløs. Han arbeidet da på dagtid som postfordeler mens han tok undervisning på kveldstid. Etterhvert ble han ansatt som assistent i firmaet Allis-Chalmers i Chicago hvor han ble involvert i arbeidet til uavhengige offentlige regnskapsførere. I 1908, 23 år gammel, ble han sertifisert som offentlig regnskapsfører. Han var da den yngste offentlige sertifiserte regnskapsfører i Illinois. I 1917 gikk han ut fra Northwestern University med bachelor grad i økonomi, etter kveldsstudier. Andersen var ansatt i et regnskapsfirma i Chicago før han i 1913 stiftet firmaet Arthur Andersen & Co. Fra 1912 til 1922 underviste han i regnskapslære ved Northwestern University. Arthur hadde veldig tro på at utdanning og opplæring av ansatte var avgjørende for å bygge et suksessfullt regnskapsfirma. Han var den første som startet med et sentralisert opplæringsprogram, og han mente at kursing og videreutdanning av ansatte skulle gjøre i arbeidstiden og ikke på den ansattes fritid. Andersen var gavmild overfor utdanningsinstitusjoner og bidro ofte med støtte til omkringliggende universiteter og "collages". Arthur Andersen var kjent for redelighet, og han satte firmaets omtale foran overskudd og marginer. På tross av dette var det akkurat grådighet og uredelighet som, over 50 år etter hans død, tok knekken på firmaet han opprettet og bygde på slike prinsipper. PIC mikrokontroller. PIC er en familie med mikrokontrollerere fra det amerikanske firmaet Microchip Technology. PIC mikrokontrollerne har Harvard Arkitektur, og bygger på PIC1650 fra General Instrument. Ordet PIC var opprinnelig en forkortelse for «Programmable Intelligent Computer». Microchip annonserte nylig at de hadde solgt 5 milliarder PIC mikrokontrollere. Hvit ridder. En hvit ridder er i næringslivet et aksjeselskap, privat selskap eller en person som opptrer med hensikt om å hjelpe et annet firma. Det finnes mange typer "hvite riddere". Alternativt vil en «grå ridder» være et overtagende selskap som går inn i en budrunde for et fiendtlig oppkjøp, i tillegg til det aktuelle firmaet og førstebyderen. Denne vil oppfattes som mer vennligsinnet enn en «sort ridder» (uvennlig byder), men mindre vennligsinnet enn en hvit ridder (vennlig byder). Earl Hindman. Earl Hindman (født 20. oktober 1942 i Bisbee i Arizona, død 29. desember 2003 i Stamford, Connecticut) var en amerikansk skuespiller. Han var med i serien Home Improvement med Tim Allen og andre kjente skuespillere, en serie som gikk i åtte år. Her spilte han den karakteren "Wilson". Han spilte også i såpeoperaen Ryan's Hope, hvor han spilte detektiven Bob Reid. Også dette var en serie som gikk i mange år. Drømte mig en drøm i nat. «Drømde mik en drøm i nat, Den er fra ca. år 1300 og er nedskrevet helt på slutten av runemanuskriptet Codex Runicus som gjengir Skånske lov. Betydningen av ordene «ærlik pæl» har vært omdiskutert, men den enkleste forklaringen er vel at det betyr en slags pelsjakke. Alessandro Andrei. Alessandro Andrei (født 3. januar 1959 i Firenze) er en tidligere italiensk kulestøter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Andrei ble olympisk mester i friidrett under OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen i kulestøt for menn med 21,26 foran Michael Carter og Dave Laut begge fra USA. Morskogen stasjon. Morskogen stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Morskogen i Eidsvoll. Stasjonen ble opprettet i 1880 samtidig som jernbaneforbindelsen mellom Eidsvoll – Hamar ble fullført. Stasjonen het opprinnelig Ulvin, og senere Ulven i 1884, før den i 1903 skiftet navn til Morskogen. I 1965 ble stasjonen fjernstyrt uten bemanning og i 1983 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt kryssningsspor. Morskogen stasjon ligger 129,3 moh og 84,05 km fra Oslo S. Strandlykkja stasjon. Strandlykkja stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Strandlykkja i Stange kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet som lastespor i 1882, to år etter at jernbaneforbindelsen mellom Eidsvoll – Hamar ble fullført. Stasjonen het opprinnelig Strandløkken, og senere Strandløkka i 1922, før den i 1941 skiftet navn til Strandlykkja. I 1911 ble lastesporet oppgradert til et stoppested, og siden til stasjon i 1945. I 1965 ble stasjonen fjernstyrt uten bemanning og i 1983 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt kryssningsspor. Strandlykkja stasjon ligger 130,4 moh og 89,81 km fra Oslo S. Brøttum stasjon. Brøttum stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Brøttum i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1884 etter at jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Sel ble fullført. I 1966 ble stasjonen fjernstyrt uten fast bemanning og i 1988 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt kryssningsspor. Brøttum stasjon ligger for øvrig 168,47 km fra Oslo S. Pakkhuset, som er tegnet av Paul Due og som tidligere stod på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. Den «Trondheimske kongevei» og Pilegrimsleden fra Hamar til Nidaros gjennom Østerdalen går rett forbi stasjonen. Den 28. februar 2003 satte et vogntog seg fast på glatt vinterføre over planovergangen like ved stasjonen, noe som resulterte i at nordgående regiontog på veg til Trondheim kolliderte med trekkvognen. Til tross for store materielle skader ble ingen fysisk skadet i ulykken. Bergseng stasjon. Bergseng stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved Bergseng i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1884 etter at jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Sel ble fullført. Stasjonen ble nedgradert til stoppested i 1923, men ble siden oppgradert til stasjon igjen i 1945. I 1966 ble stasjonen fjernstyrt uten bemanning og i 1988 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt kryssningsspor. Bergseng stasjon ligger for øvrig 174,71 km fra Oslo S. Fåberg stasjon. Fåberg stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Dovrebanen ved tettstedet Fåberg i Lillehammer kommune Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894, etter at strekningen mellom Hamar og Sel ble fullført. Dagens stasjonsbygning ble bygget i 1912, og er tegnet av arkitekt Harald Kaas. I 1965 ble persontrafikken nedlagt, året etter ble strekningen fjernstyrt. På grunn av omfattende godstrafikk ved stasjonen, ble den likevel bemannet fram til 1975. Siden har Fåberg vært fjernstyrt kryssingsspor. Fåberg stasjon ligger for øvrig 191,68 km fra Oslo S og tre km nord for militærleiren Jørstadmoen. Fåberg stasjon ble også benyttet ofte av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson i forbindelse med at hans gård Aulestad ligger ti km nordvest for stasjonen. Markedsplan. Markedsplan betegner en konkret beskrivelse av de markedsaktiviteter som en næringsvirksomhet skal iverksette for en gitt periode med spesifikasjon av mål og strategi inkludert tidsplan, kostnader og forventede resultater uttrykt i markedsandel og verdi. Det kan være hensiktsmessig å bryte ned ressursinnsats og estimerte resultater i forhold til mediainnsats og -muligheter, geografiske områder, segmenter, produkter mv. Planen er en konsekvens av en situasjonsanalyse og markedsundersøkelse. De to sentrale elementene i markedsplanen er markedsmål og markedsstrategi. Markedsplanlegging. Markedsplanlegging gjennomføres med større eller mindre økonomisk og arbeidsmessig innsats avhengig av markedsføringens rolle i bedriften. En bedrift kan være salgsorientert og ha større eller mindre grad av kompleksitet knyttet til salgsoppgaven. Den kan være organisasjonsorientert på tilsvarende måte, og den kan være produktorientert. Hvis kompleksiteten er stor på alle disse områdene er bedriften komplisert å administrere på den måten at det kreves stor innsats i administrativt arbeid. Markedsmål. Markedsmål skal gi uttrykk for hva en ønsker å oppnå med etableringen. Markedsmål kan beskrives på flere måter, men vanligst er det å ha et salgsbudsjett som angir en økonomisk forventning. Segmentering. Segmentering er å definere bedriftens målgrupper som er dens potensielle kjøpere. I forhold til bedriftens administrative kompleksitet legges det en innsats i å tilby produkter til bestemte markedssegmenter (forbruker- eller brukergrupper) basert på demografiske data (alder, kjønn, bosted, yrke, inntekt o.l.) eller annen statistikk. Et hovedskille i markedssegmenteringen går mellom bedriftskunder (bedriftsmarked), institusjonskunder (institusjonsmarked) og forbrukere (konsument- og privatmarkeder). Markedsstrategi. For å ha en realistisk plan må bedriften best mulig orientere sitt tilbud i forhold til potensielle kunders behov og kjøpsvurderinger og tilrettelegge bedriftens salgsarbeid i forhold til definerte målgrupper. Viktige punkt i markedsstrategien er produktet, prisen, plassen, personalet og påvirkningen som er basisord for videre vurderinger og planlegging av bedriftens markedsstrategi. Paulinus av Nola. Paulinus av Nola eller egentlig Pontius Meropius Anicius Paulinus'", (født i Bordeaux, ca 354 – død 22. juni 431 i Nola, utenfor Napoli) er en geistlig latinsk forfatter på 400-tallet. Han var en romersk senator som konverterte til en streng klosterorden i 394. Han ble til slutt biskop av Nola, bidro til å løse det omstridte valget av pave Bonifatius I og ble selv anerkjent som en helgen. Han var en venn av munken og forfatteren Sulpicius Severus som hadde mye av den samme bakgrunnen som han selv. Liv. Paulinus kom fra en adelig senatorfamilie som hadde eiendommer i Aquitaine i nordlige Spania og sørlige Italia. Han fikk sin utdannelse i Bordeaux hvor hans lærer, poeten Ausonius, også ble hans venn. Hans normale karriere som et ungt medlem av senatorklassen varte ikke lenge. Han tjenestegjorde som guvernør av den sørlige italienske provinsen Campania, men dro tilbake til Bordeaux hvor han ble en tro kristen. I hans dager var de øverste klassene stort sett kristne, men ikke nødvendigvis streng i troen. Han giftet seg med en spansk kvinne ved navn Therasia og flyttet fra Bordeaux til nordlige Spania i 389 eller 390. Omtrent på samme tid døde deres eneste barn i spedbarnsalderen. Deres liv i Spania ble økende ensomt. Som Augustin av Hippo, som hadde blitt ordinert mot sin vilje i Hippo Regius i 391 av en gruppe som samarbeidet med biskop Valerius, ble Paulinus overtalt til å mot ordinasjonen på juledagen i 394 i Barcelona av en jublende menneskemengde. Han avviste å bli i Barcelona og om våren den påfølgende året flyttet han og hans hustru fra Spania til den italienske regionen Campania. Allerede da hadde Paulinus fått en dragning mot klosterlivet og han gikk inn i tunge samtaler med blant annet kirkefaderen Hieronymus og andre om dette emnet. Mens han var guvernør hadde Paulinus utviklet en interesse for 200-tallets martyr Felix av Nola. Denne var en mindre helgen av lokal betydning og hans gravsted hadde blitt bygget innenfor den lokale gravstedet ved Cimitile, rett utenfor byen Nola. Som guvernør hadde Paulinus forbedret vegen til Cimitile og bygget et hus for reisende. Det var på dette stedet hvor han og hans hustru bosatte seg. I nærheten var det små kapeller og minst en gammel basilika. Paulinus ombygget komplekset, konstruerte en helt ny basilika og et mindre klostersamfunn for sankt Felix. Paulinus skrev også en årlig hymne ("natalicium") til helgenens ære for festdagen da prosesjonene av pilegrimer var på sitt meste. I disse hymner kan dagens lesere fortsatt forstå det personlige forhold som Paulinus følte eksisterte mellom ham og helgenen: hans talsmann i himmelen. Hans poesi har stor likhet med mange andre verker tidlig på 400-tallet; en snirklet, kunstferdig stil som klassisistene på 1700-tallet og 1800-tallet fant søtladen og avviste som dekadent, skjønt Paulinus' poesi ble meget høyt verdsatt på hans tid og brukt i undervisningsøyemed som eksempler. Mange av Paulinus' brev til hans samtidige, blant annet Ausonius og Sulpicius Severus i sørlige Gallia, Victricius av Rouen i nordlige Gallia, og Augustin i nordlige Afrika er bevart. Paulinus kan ha vært indirekte ansvarlig for Augustins "Bekjennelser": Paulinus skrev til Alypius, biskop av Thagaste (Algerie), og en nær venn av Augustin, og spurte om Augustins konvertering og om å ta opp et asketisk liv. Alypius' svar har dessverre ikke blitt bevart. Augustins angivelig svar til spørsmålet er hans verk "Bekjennelser". En gang rundt år 410 ble Paulinus valgt til biskop av Nola og han brukte en stor del av sine egne midler på kirken og byen. Fra litterære og arkeologiske bevis, blant annet fra hans lange brev til Sulpicius Severus som beskrev arrangementet for bygningen og dets dekorasjon kjenner vi til hans byggarbeid til ære for sankt Felix. Han inkluderte en detaljert beskrivelse av apsis-mosaikken over hovedalteret og forteller om den lange beskrivelsen han hadde skrevet for å plassere på veggen under bildet. Ved å forklare hvordan han mente at besøkende skulle forstå bildet over alteret ga Paulinus en sjeldent innsyn inn i intensjonene til en kunstpatron på denne tiden. I sitt senere liv, da en meget respektert kirkeautoritet, bidro Paulinus til etterforske ulike kirkekontroverser i flere kirkesamfunn, blant annet pelagianismen (etter Pelagius). Han døde den 22. juni 431 i Nola. Relikvier. En gang rundt år 800 fjernet en lombardisk prins av Benevento Paulinus' bein som relikvier. Fra 1000-tallet har de hvilt i kirken til sankt Adalbert, i dag sankt Bartholomew, på øya Tiber ved Roma. I 1908 tillot pave Pius X at de ble forflyttet til den nye kaetedralen i Nola. Beina er nå i den lille sicilianske byen Sutera hvor de er dedikert en festdag, og er en del av prosesjon for helgenen ved påske hvert år. Moderne helligelse av sankt Paulinus. Befolkningen av dagens Nola og de omgivende regioner helligholder sankt Paulinus. Hans festdag er feiret årlig i løpet av "La Festa dei Gigli" hvor Gilgi, flere store statuer til ære for helgenen bli båret rundt i byen. I USA fortsetter immigranter fra Nola tradisjonen i Brooklyn, Harlem og på Long Island. Bibliographia. Joseph T. Lienhard, Paulinus of Nola and Early Western Monasticism, with a study of the Cronology oh His Work and an Annotated Bibliography, 1879-1976 (Theophaneia 28), Köln-Bonn 1977, pp. 192-204; Cesare Magazzù, Dieci anni di studi su Paolino di Nola (1977–1987), in Bollettino di studi latini 18 (1988), pp.84-103; Carmine Iannicelli, Rassegna di studi paoliniani (1980–1997), in Impegno e Dialogo 11 (1994–1996) [pubblic.1997], pp. 279-321 Eublepharidae. Eublepharidae er en gruppe gekkoer. Medlemmmene i denne gruppen har bevegelige øyelokk, legger egg med mykt skall, og har aldri festeskiver på tærne. Dette er opprinnelige bygningstrekk, og Eublepharidae regnes derfor som en basal delgruppe av gekkoer. Utbredelsen er også typisk for for basale grupper: det er få arter, og gruppen har en usammenhengende forekomst i flere verdensdeler. Artene i Eublepharidae blir ofte regnet til underfamiliene Eublepharinae og Aeluroscalabotinae (kattegekko) i en stor familie, Gekkonidae, som omfatter alle gekkoer. Forvanskning. En forvanskning er i lingvistikk en endring av et leksem (eller noe mer upresist, et ord) som medfører at ordet fjerner seg fra sin opprinnelige form. Forvanskninger kan være store eller små, fra å bare være en mindre justering til å endre hele ordets uttale og skrivemåte. Forvanskninger oppstår av forskjellige grunner. Det kan dreie seg om tilpasninger til den språklige utviklingen, både direkte gjennom lydendringer og indirekte gjennom at nye skrivemåter fører til annen uttale. I forlengelse av dette kommer tilpasning av låneord, både i uttale og skrivemåte. En annen vanlig grunn er folkeetymologi som fører til at man endrer på et ord fordi det da tilsynelatende blir mer meningsfylt. Selv om alle typer ord kan bli utsatt for forvanskninger er det særlig merkbart i forhold til egennavn, både steds- og personnavn. Stedsnavn har ofte blitt forvansket til det ugjenkjennelige, slik at den opprinnelige betydningen har gått helt tapt eller bare kjennes gjennom etymologisk granskning. St. Pancras stasjon. St. Pancras er en jernbanestasjon i det sentrale London, beliggende mellom British Library og King's Cross stasjon. Den er endestasjon for tog fra East Midlands via Leicester og Sheffield, og flere avganger fra Yorkshire. Stasjonen overtok i november 2007 rollen som Londons Eurostar-terminal etter Waterloo stasjon. Eurostar og Midlands-tog har plattformer i annen etasje, mens den regionale jernbanelinjen Thameslink har plattformer under bakkenivå. St. Pancras ligger i tilknytning til undergrunnsstasjonen King's Cross St Pancras. King's Cross stasjon ligger rett øst for St. Pancras. Catonis Disticha. Catonis Disticha eller Catos distikoner eller rett og slett som «Cato», er en latinsk samling av moral- og visdomsordtak som ble skrevet av ukjent romersk forfatter navngitt som Dionysius Cato fra 200- eller 300-tallet e.Kr. Distikon betyr versepar som består av heksameter og pentameter. Verket kalles stundom for "Catos visdomsord". Verket var den mest populære skoleboken i middelalderen for å lære latin, priset ikke bare som en latinsk tekstbok, men også som et moralsk kompass. "Catonis Disticha" var i vanlig bruk som et læremiddel i latin helt fram til 1700-tallet, og ble blant annet brukt av amerikaneren Benjamin Franklin. Verket var en av de kjente bøkene i middelalderen og ble oversatt til mange språk. Bakgrunn. "Catonis Disticha" var den mest kjente latinsk læreboken i latin i middelalderen, og ble fremmet som nyttig på grunn av verkets gode moralske kvaliteter for mottakelige elever. Den påvirkningen som "Catonis Disticha" hadde på unge sinn i utallige århundrer kan neppe undervurderes. Boken ble oversatt til mange språk, blant annet også til norrønt. At "Catonis Disticha" ble oversatt til norrønt i løpet av den litterære perioden under Håkon Håkonsson var naturlig ettersom dets ordspråk var korte og konsise og hadde allerede sin ekvivalens i eksisterende norrøn litteratur som "Håvamål". Sannsynligvis påvirket verket også utformingen av "Kongespeilet". Boken ble senere også oversatt til dansk, "Cato de mori-bus latino-danicus" (Hafniæ 1657). Den engelske forfatteren Geoffrey Chaucer refererer til verket i sin store fortelling "Canterbury-fortellingene" hvor dagens engelske studenter som er mindre bevandret i latin ofte kommer ham for første gang. "Catonis Disticha" ble vanligvis referert til som kun «Cato» og i middelalderen ble det antatt at boken hadde blitt skrevet av Cato den eldre (død 149 f.Kr.), eller kanskje hans oldebarn Cato den yngre (død 46 f.Kr.). Cato den eldre hadde inkludert avhandlinger i prosa i sitt "Carmen de Moribus", men det ble senere slått fast at de var kopiert. "Catonis Disticha" ble til slutt tilskrevet en anonym forfatter kalt for «Dionysius Cato» (også kalt for «Catunculus») fra 200-tallet eller kanskje 400-tallet basert på bevis i et manuskript som Julius Caesar Scaliger (1484–1558) skrev om og som dog ikke eksisterer lenger, men som Scaliger fant autoritativ. Cato. Disticha eller distikoner betyr lukkede versepar, en poesiform i skrive vers på to linjer som består av heksameter og pentameter. Verket er en samling med råd som hver består av to heksameter i fire bøker. "Catonis Disticha" eller "Cato" er ikke spesielt kristen i sin karakter, men kan heller karakteriseres som monoteisme (læren om en gud). Fjordgården hotell (Mo i Rana). Fjordgården hotell er et hotell i Mo i Rana som på 1990-tallet ble bygd på sjøsiden ut mot Ranfjorden, 200 meter fra Mo i Rana stasjon. Hotellet er sesongdrevet (åpent i mai−august), og brukes mye av bussturister fra EU-land. Hotellet har også gode parkeringsmuligheter for private turister. Hotellet er bygd i tradisjonell norsk stil med trematerialer. Hotellet drives av Meyergården Turisthotell. Hotellet har 160 rom, av disse er 155 dobbelt- og enkeltrom med totalt 310 senger, mens 5 er familierom med køieseng og mulighet for ekstra seng (opptil 4 personer). Hotellet har to etasjer (80 rom i hver etasje). 80 rom var allerede fra starten av røykfrie (idag er alle rom røykfrie). 30 værelser har TV og internett Spiserestauranten har plass til 180 gjester, og har en dør ut til en lun terrasse. Pakistanere i Norge. a> er en av flere norske politikere med familiebakgrunn fra Pakistan Norsk-pakistanere er en betegnelse på norske innbyggere som enten selv er fra Pakistan eller som har begge foreldrene fra Pakistan. Per 1. januar 2012 er det 32 737 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 17 893 er førstegenerasjons innvandrere og 14 844 er norskfødte etterkommere. De første norsk-pakistanerne kom som arbeidsinnvandrere i 1967. En forholdsvis stor andel norsk-pakistanere (37 % pr. 1. januar 2011) har bodd i Norge i mer enn 25 år. Norsk-pakistanerne var lenge den mest tallrike innvandrergruppen i Norge, men pr. 1. januar 2008 har gruppen av polakker i Norge blitt større. 71 % av norsk-pakistanerne bor i Oslo, og 85 % i Oslo/Akershus. Dette er den høyeste Osloandelen av noen innvandrergruppe, og norsk-pakistanere utgjør 3,67 % av innbyggerne i Oslo. Førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Pakistan, er ikke så godt integrert som man kunne forvente, gitt at den pakistanske innvandrergruppen er en av de Norge har vært eksponert lengst for. Hos andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Norge, er bildet et annet. Disse fremstår meget godt integrerte i det norske samfunn. Arbeidsliv. I følge Brochmann-utvalget har norsk-pakistanere som har innvandret til Norge lavere sysselsetting enn majoritetsbefolkningen og også lavere sysselsetting enn gjennomsnittet for innvandrerbefolkningen. I 2009 var 64.5% av innvandrede menn fra Pakistan mellom 15 og 64 år i jobb, mens tilsvarende tall for majoritetsbefolkningen var 78% og for innvandrerbefolkningen som helhet 67.5%. Norsk-pakistanske menn er overrepresentert i yrkessektoren "samferdsel". Forholdsvis mange norsk-pakistanere er gründere og selvstendig næringsdrivende, 5.3 % – mot 3.7 % i hele befolkningen. Norsk-pakistanske forretningsfolk som har bygget vesentlige og profitable bedrifter i Norge er blant andre Mohammad Saddiq, Tommy Sharif og Shahzad Rana. Selvstendig næringsdrivende norsk-pakistanere er overrepresentert i både restaurant- og taxibransjen. Kvinnelige innvandrere fra Pakistan er i liten grad yrkesaktive i forhold til resten av befolkningen, i følge Brochmann-utvalget. Dette kan ha sammenheng med at mange av de første norsk-pakistanske kvinnene kommer fra den pakistanske landsbygden, hvor andelen med høyere utdannelse er lavere enn i byene. En annen sannsynlig årsak for den lave yrkesdeltagelsen er den tradisjonelle kjønnsdelingen blant norsk-pakistanere født og oppvokst i Pakistan, med at kvinner tar seg av barn og hjem, mens mannen sørger familien. Norsk-pakistanske kvinner født og oppvokst i Norge tar i langt større grad høyere utdanning (langt mer enn befolkningen som helhet), og det er ventet at flere norsk-pakistanske kvinner vil være i arbeid i framtiden. Boforhold og familie. 85 % av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22 % høyere enn resten av minoritetsbefolkningen). Norsk-pakistanere bor i store husholdninger: 57 % bor i husholdninger med fem eller flere personer, mot 18 % i befolkningen som helhet. Førstegenerasjons norsk-pakistanere gifter seg i 74 % av tilfellene med personer bosatt i et annet land. Andregenerasjons norsk-pakistanere gifter seg noe senere enn sine foreldre. Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1,95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers. Høyere utdanning. Førstegenerasjons norsk-pakistanere (det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Pakistan), deltar i like mye grad som gjennomsnittet for alle innvandrere i høyere utdanning, det vil si 17 %. Andregenerasjons norsk-pakistanere (det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Norge) er overrepresentert i høyere utdanning: 39,4 % av andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner tar høyere utdanning, mot 36,4 % i den kvinnelige befolkningen totalt; 29,9 % av andregenerasjons norsk-pakistanske menn tar høyere utdanning, mot 23,4% i den mannlige befolkningen totalt. Norsk-pakistanere er også overrepresentert blant medisinstudentene: nesten 10% av medisinstudentene i Oslo var norsk-pakistanere i 2005. Blant norsk-pakistanere finner vi en andel forskere med internasjonal anerkjennelse, for eksempel Farrukh Abbas Chaudhry (medisin), Shah Nawaz (petroleumskjemi), og Kalbe Razi Naqvi (fysikk). Valg og politikk. Andelen norsk-pakistanere som stemte ved valg, var 61 % i 1997, 43 % i 2001 og 54 % i 2005. Dette er høyere enn for andre ikke-vestlige innvandrergrupper (49 %), men lavere enn i befolkningen som helhet (77 %). Oslo bystyre hadde i perioden 2003–2007 12 medlemmer (av 59) fra ikke-vestlige land, hvorav fem var norsk-pakistanere. Forsker ved NUPI, Jakub Godzimirski, mener at norsk-pakistanere er en velintegrert gruppe med "betydelig innflytelse i det norske samfunnet". Dette skyldes bl.a høyt politiskt engasjement og stor politisk tyngde. Kjente norsk-pakistanske politikere er blant andre Abid Raja, Aslam Ahsan og Hadia Tajik. Det første norsk-pakistanske medlemmet av et kommunestyre var Aslam Ahsan, som ble valgt i 1983. Kulturliv og media. Markante norsk-pakistanere på kulturfronten er blant andre Khalid Salimi, Mahmona Khan, Omer Bhatti og Deepika. Norsk-pakistanske mediearbeidere er blant annet Zahid Ali, Noman Mubashir og Mah-Rukh Ali. Cricket. I sin doktorgradsavhandling har sosialantropologen Thomas Michael Walle beskrevet at cricket er en arena hvor enkelte norsk-pakistanske menn møtes uformelt. Walle mener at «cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon» Religiøse forhold. Nesten alle norsk-pakistanere i Norge er muslimer. Movatnet (Førde). Movatnet er en innsjø som ligger i Førde kommune i Sogn og Fjordane. I østenden av vannet ligger grenden Mo i Sunnfjord, her har Mo og Jølster vidaregåande skule sin jordbruksskole. E39 krysser vannet ved Sunde, et av utbyggingsområdene i Førde kommune. Movatnet er ett av vannene som er med i Sunnfjord aurefiskefest, og er et godt fiskevann for ørret. Det er også mye røye i vannet, men grunnet for lite uttak er denne for en stor del småvokst. Det er dog enkelte unntak da det senest i 2009 ble tatt en røye på 1,6 kilo på garn 26. serierunde i Adeccoligaen 2007. 26. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet 6. oktober 2007 klokken 16:00 med den TV–sendte kampen mellom Moss og Hamarkameratene. Runden fortsatte med seks kamper 7. oktober før den ble avsluttet med kampen mellom Molde og Haugesund den 8. oktober. Som en følge av resultatene etter denne runden ble Molde klare for spill i Tippeligaen 2008. Oslo bystyre 1983–1987. Medlemmer av Oslo bystyre perioden 1984-1987. Språknormering. Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling når det gjelder nyord, struktur eller bruk. I praksis betyr dette oftest at man definerer målsetninger for språkutviklingen og lager strategier for å styre språket mot disse. Begrunnelsen for å drive språknormering kan være lingvistisk idet man søker å bevare og utvikle språket og dets egenart i seg selv, eller språk-/nasjonalpolitisk idet man søker å styrke et folks eller en nasjons språklige og kulturelle identitet. Svært ofte vil normeringsarbeid i praksis være begrunnet i en kombinasjon av de to. Normerende organer. Det finnes også normerende organer som ikke har offisiell status, som Norsk Akademi for Sprog og Litteratur som i Norge normerer riksmål. Mange språk har ingen normerende organer. Blant disse finner man engelsk, som i mangel av normerende organer i stedet gir visse ordbøker en grad av normativ funksjon. Spesielt gjelder dette "Webster's Dictionary" for amerikansk engelsk og Oxford English Dictionary for britisk engelsk. Normering av fagterminologi. Innen enkelte yrker finnes det organer som normerer fagterminologien. Dette er spesielt vanlig i forbindelse med medisinske fag og jus, der språklig presisjon kan ha svært stor innvirkning på yrkesutøvelsen. Datalagringsdirektivet. Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Direktivets påbud om datalagring begrunnes med at de lagrede opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet. I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Det skulle etter planen innføres 1. april 2012, men har blitt utsatt tre ganger. Samferdselsdepartementet ser nå for seg å innføre direktivet i slutten av 2013. Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. Bakgrunn. Datalagringsdirektivet har sin bakgrunn i kampen mot terrorisme. Etter Terrorangrepet 11. september 2001 i New York ble en lignende lovgivning sanksjonert i USA av president George W. Bush den 26. oktober 2001 i form av USA PATRIOT Act. Det første forslaget til en rammebeslutning om overvåkning og lagring av elektronisk kommunikasjon i EU ble fremmet etter Terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004. I erklæringen om bekjempelse av terrorisme, vedtatt av Det europeiske råd 25 mars 2004, ble rådet pålagt å utrede tiltak med sikte på å fastsette regler for tjenestetilbyderes lagring av trafikkopplysninger i forbindelse med kommunikasjon. I april 2004 ble et forslag om elektronisk overvåking av europeiske borgere lagt frem av regjeringene i Storbritannia, Irland, Frankrike og Sverige, hvor det heter (pkt 3.6) at "«vi vil arbeide sammen for å fremme bruken av de egnede etterforskningsmetoder, herunder elektronisk overvåkning»". I en felles erklæring fra USA og EU om bekjempelse av terrorisme den 26. juni 2004, omtales elektronisk overvåkning (pkt i). Forslaget møtte motstand fra den europeiske datatilsynsmannen, som konkluderte med at det var krenkende for den personlige integriteten, og ikke var forenelig med den europeiske konvensjon om menneskerettighetene. Artikkel 8 i denne konvensjonen gir enhver person rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Forslaget fikk heller ikke flertall i Europaparlamentet. Terrorangrepet i London den 7. juli 2005 vekket nytt liv i forslaget. Ministerrådet ba EU-kommisjonen om å utarbeide et nytt forslag. Kommisjonen anså at reguleringen av datalagring angikk EUs indre marked, og derfor burde antas som et direktiv istedet for en rammebeslutning. Direktivet ble behandlet i Europaparlamentet den 15. september 2005, og ble vedtatt med 378 mot 197 stemmer. 30 representanter stemte blankt. Nye regler for lagring og utlevering av data. Direktivet pålegger lagring av abonnements,- lokaliserings- og trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen, skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2. Artikkel 6 fastsetter lagringstiden til minimum 6 måneder, og til maksimalt to år. For Norge vedtok Stortinget 6 måneder. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. nasjonal lovgiving, art. 4. Opplysningene skal lagres hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan f. eks. politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert lagrede data som omhandler den saken/personen som etterforskes. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker. Hvilke opplysninger skal lagres? Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1, Variasjoner mellom land. Når den enkelte stat skal iverksette et EU-direktiv, må den innføre i nasjonale lovverk den lovgivning som er nødvendig for å oppfylle direktivets intensjon. DLD blir dermed iverksatt gjennom ulike "gjengivelser" (omskrivinger) i ulike land. I Norge gjøres det gjennom endringer i blant annet Ekomloven, Straffeprosessloven og tilhørende forskrifter. Noen land kan da velge formuleringer som går lenger enn direktivets krav. For eksempel lagre flere datatyper enn direktivet krever, eller innføre strengere sikringstiltak for de lagrede dataene. I tillegg til slike nasjonale tilpasninger åpner DLD selv for flere varianter. Direktivet er ikke teknologisk detaljert, og må tolkes. Det enkelte land velger lagringstid mellom 6 og 24 måneder, avgjør alle IT-aspekter ved lagringen, bestemmer kriteriene for tilgang til lagrede data og velger kostnadsfordeling mellom teleoperatører og Staten/politiet. På denne måten blir DLD iverksatt i flere ulike nasjonale versjoner. Direktivet vedtatt av EU i 2006. Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene i Rådet stemte mot direktivet. Irland gikk til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009. Irland hevdet at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det derfor ikke kunne hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten. Justis- og politisamarbeid hører inn under EUs tredje søyle, og vedtak på dette området krever enstemmighet i Rådet. Generaladvokaten, som forbereder saker for Domstolen, avviste i oktober 2008 Irlands krav. Domstolen kom til samme konklusjon, og viste blant annet til at det på datalagringsområdet var i ferd med å oppstå ulike regler i medlemslandene. Manglende harmonisering kunne føre til ulike konkurransevilkår innen telekomsektoren, derfor var det hjemmel til å bruke artikkel 95. Domstolen viste også til at direktivet i hovedsak regulerer forholdet til markedsaktørene, og ikke politiets eller rettsvesenets tilgang til opplysningene. Direktivet er dermed vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked. Iverksettelse i ulike EU-land. Direktivet trådte i kraft 15. september 2007, men medlemsstatene kunne utsette gjennomføringen av direktivet til 15. mars 2009 når det gjaldt trafikkdata for Internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas, Irland og Sverige ble dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen. Med utsikt til store EU-bøter ved videre utsettelser vedtok Østerrike og Sverige direktivet henholdsvis 28. april 2011 og 21. mars 2012. Den 8. oktober 2009 fastslo forfatningsdomstolen i Romania at den rumenske regjeringens implementasjon av datalagringsdirektivet var i strid med § 28 i Romanias grunnlov, som garanterer retten til hemmelig korrespondanse. Tysk høyesterett avgjorde den 2. mars 2010 at den tyske implementeringslovgivningen av direktivet er i strid med den tyske grunnloven, på grunn av for uklare og svake personverngarantier. Domstolen tok ikke stilling til selve direktivet, men til måten det var blitt forsøkt gjennomført i tysk lovgivning. Den 31. mars 2011 ble direktivet avvist av forfatningsdomstolen i Tsjekkia. Domstolen slo fast at direktivet er «utilbørlig mot personvernet», at innsamlingen av data gjelder «et stort antall mennesker og at loven bryter med grunnleggende rettigheter». Også forfatningsdomstolene i Bulgaria og Kypros har erklært at direktivet er problematisk ut fra landenes grunnlov. EUs evaluering. EU-kommisjonen la i april 2011 frem en evalueringsrapport om datalagringsdirektivet. Det var da iverksatt i varierende grad i 22 av 27 medlemsland. Rapporten anser blant annet at datalagring har vist seg som nyttig for rettsvesen og politi, men at direktivet i liten grad har lykkes med å harmonisere bl.a. lagringsperioder, kriterier for tilgang på lagrede data og kostnadsfordeling. Rapporten legger fram landvis statistikk for bruk av lagrede data. Kommisjonen lister flere forbedringspunkter og varsler endringer i direktivet, som skal baseres på en kommende konsekvensvurdering (eng. impact assessment) av direktivet. EØS-relevans. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre mange av EUs rettsakter. De rettsakter dette gjelder kalles EØS-relevante. EU har ulike samarbeidsområder, fram til 2009 inndelt i 3 såkalte søyler (eng. «pillars»). EØS-avtalen gjelder bare samarbeidsområder innen søyle 1. Siden EF-domstolens dom 10. februar 2009 (se over) hører DLD under søyle 1 og er således i utgangspunktet EØS-relevant. To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett utarbeidet i 2008 og 2009 to juridiske betenkninger om datalagringsdirektivet og EØS-avtalen. Oppdragsgivere var henholdsvis IKT-Norge og Samferdselsdepartementet. Betenkningene konkluderte bl. a. med at «Hvorvidt datalagringsdirektivet ut fra en materiell vurdering er “EØS-relevant” eller ikke er etter vår vurdering et åpent spørsmål, som rettslig sett kan argumenteres begge veier, og der det for partene snarere er tale om at de må treffe et valg.» Vedtatt i april 2011, ikke trådt i kraft ennå. Jens Stoltenbergs andre regjering la til grunn at EØS-avtalen ville forplikte Norge til å innføre EUs datalagringsdirektiv. Regjeringen sendte 8. januar 2010 ut et høringsnotat om direktivet, med høringsfrist 12. april 2010. Regjeringen gikk så den 10. desember 2010 inn for å innføre direktivet med 12 måneders lagringstid. Regjeringspartiene SV og Senterpartiet tok dissens fra direktivet, og dermed ble regjeringen avhengig av støtte fra opposisjonen for å gjennomføre det. Den 9. mars 2011 gikk opposisjonspartiet Høyre inn for direktivet, og den 28. mars inngikk Det Norske Arbeiderparti en avtale med Høyre om å sikre flertall for direktivet i Stortinget med 6 måneders lagringstid. Direktivet ble behandlet av Stortinget 4. april 2011. Etter en debatt i ni og en halv time, ble det vedtatt med 89 mot 80 stemmer. 5 representanter fra Høyre stemte mot direktivet. Direktivet innebærer endring av og noen flere lover. Før direktivet trår i kraft, må Post- og teletilsynet utarbeide en forskrift som detaljerer direktivet, det må avklares hvordan kostnadene skal fordeles mellom Staten og teleoperatørene, og teleoperatørene må tilpasse sine IT-systemer. Politiregisterloven skal også tre i kraft først. Forskriften og kostnadsmodellen hadde høringsfrist i april 2012. Datatilsynets konsesjonsvilkår ble publisert 18. mai 2012. Samferdselsdepartementet ser for seg å innføre direktivet i slutten av 2013, men det er uklarhet om når IT-systemene blir ferdige. Direktivet er, på grunn av utsettelser fra Islands side, ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå. Lagringens formål og omfang – endringer med DLD. Direktivet innebærer en del forskjeller fra lovgivning og praksis i Norge pr i dag, idet formålet med lagringen endres, det innføres lagringsplikt, flere typer data skal lagres (bl. a. epost-adresser) og lagringstiden øker. Mengden lagrede data vil dermed øke kraftig. Norges versjon av DLD (vedtatt av Stortinget 4. april 2011) påbyr å lagre en rekke typer data i 6 måneder. Noen av disse lagres i Norge i dag, men det er etter Ekomloven forbudt å lagre dem så lenge som 6 måneder. De trafikkdata som trengs for fakturering (telefoni og mobiltelefoni) kan lagres i maksimum 3-5 måneder, øvrige data (internett, epost med mer) er det sletteplikt for. Denne forskjellen skyldes ulikt utgangspunkt. Norsk lovgivning og praksis pr i dag er basert på tre hovedhensyn: 1) Trafikkdata skal være til (nærmere spesifisert) "nytte" for telebruker og teleoperatør. 2) Såsnart denne nytten er oppnådd, skal dataene slettes av hensyn til "personvernet". 3) Teleoperatørene (som er de som lagrer dataene) har likevel en tilretteleggingsplikt overfor politiet ved "bekjempelse av alvorlig kriminalitet", etter nærmere bestemte regler. Men det er presisert av myndighetene at dette ikke innebærer en lagringsplikt. Politiet får altså bare se det som teleoperatørene har lagret ut fra egeninteresse. Frysing av data utover dette skjer kun ved konkrete mistanker. Med DLD endres dette. Formålet med lagringen blir kriminalitetsbekjempelse. Det innføres "lagringsplikt", uten noen konkrete mistanker. "Personvern" (hensyn 2) må altså i større grad enn før vike for "kriminalitetsbekjempelse" (hensyn 3). Teleoperatørene blir pålagt å lagre data de selv ikke trenger til egne kommersielle formål. Deres data går dermed i noen grad over fra å være "interne produksjonsdata" til å være "rene dataregistre for politi og myndigheter". DLD-motstandere anser dette for en betydelig prinsipiell endring, mens DLD-forkjemperne anser den praktiske forskjellen for å være liten. For videre detaljer om lagring pr i dag, formål og omfang, se artikkel Trafikkdata. Teknisk og organisatorisk lagringsløsning – endringer med DLD. - Skal man "bygge ut" på dagens spredte datalagringssystemer, der den enkelte teleoperatør har lagringsansvaret og velger teknologi og lagringssted? (Nærmere beskrevet i artikkel Trafikkdata.) Eller "bygge et nytt, sentralt system" for hele Norge, underlagt en statlig instans? - Bør "dataene sikres bedre" enn i dag? Formålet med lagringen endres, datamengden øker, og dataene antas å bli mer sensitive, spesielt på grunn av mye mer lokaliseringsdata. I debatten distribuert - sentral løsning var sentrale fagfolk uenige, og usikre på om det overhodet fantes noen god løsning. Problemet med en sentral løsning var at det kunne åpne for formålsglidning, ingen statlig instans pekte seg ut som naturlig ny ansvarlig, og skadepotensialet ville bli mye større hvis det først skjedde sikkerhetsbrudd. Overføring av teleoperatørs driftsdata til en sentral kopi-database ville også kunne skape uklare ansvarsforhold. Et problem med å fortsette dagens løsning var at teleoperatørene ville få ansvar for en statlig oppgave de ikke ønsket, muligens også uten full økonomisk kompensasjon. Det kunne da bli valgt lagring i nettskyer, utenfor Norge og uten at kundene og teleoperatøren visste hvor. Høyre og Arbeiderpartiet avtalte 28. mars 2011 at teleoperatørene fortsatt skal ha lagringsansvaret. Det ble avtalt noen tiltak for å sikre lagrede data bedre enn i dag: Konsesjonsplikt, autorisering av personell, kryptering, lukket lagring/aksesskontroll og sporbarhet for all bruk av data ble avtalt. Telekunden skal ha rett til å vite hvor dataene lagres. Påkrevde sikringstiltak ble detaljert i Datatilsynets konsesjonsvilkår våren 2012. Denne løsningen har av bl. a. IKT-Norge blitt kritisert for å være uklar, dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar. Dette hevdes i verste fall å kunne føre til at Norges DLD-implementering stopper opp. Stortingspartiene som stemte mot DLD kritiserte at prislapp og finansiering ikke var avklart. Forhold til personvernet. Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige. EMD har foreløpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet. Personvernkommisjonen har i en uttalelse av juni 2008 pekt på at domstolen har lagt til grunn at inngrep i privatlivet bare kan aksepteres når det foreligger et «presserende sosialt behov». Kommisjonen presiserer at det ikke er tilstrekkelig at tiltaket er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Tiltaket må også være forholdsmessig. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn en grundig konsekvensutredning og dokumentasjon for behovet for lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger) Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) har i av juni 2009 til regjeringen og til Stortinget, påpekt at direktivet står i et tvilsomt lys i forhold til både personvernet og ytringsfriheten. ICJ-Norge har anbefalt at direktivet ikke implementeres i Norge, og har også levert høringsuttalelse. Le Monde diplomatique skrev 3. februar 2011 at "DATALAGRING har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden." Norsk politikk og mediedekning. Demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10. april 2010 Opposisjonspartiet Venstre var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre. Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre ungdomspartier. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet. Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet – fortrinnsvis på Internett. Etter hvert har også Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og Miljøpartiet De Grønne tatt klart standpunkt mot direktivet. Disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det blir nødvendig. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet i 2007 forslag om at man ved eventuell norsk implementering av direktivet maksimalt lagret «dataopplysninger» i seks måneder, i tråd med direktivets minimumsgrense. Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet. Blant politikere i Høyre som har tatt til orde for et veto, finner vi blant andre Torbjørn Røe Isaksen, som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen blogg som på Minervas nettutgave. Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot direktivet. Partileder Knut Arild Hareide hevdet samme dag at dette ikke vil sette EØS-avtalen i fare. Norske medier har i liten grad dekket saken etter at direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet. Først i første kvartal av 2008 har man sett en viss økt omtale – spesielt etter en kritisk kommentar i Stavanger Aftenblad av Sven Egil Omdal. Internettavisen Liberaleren er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en kampanje mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets frihet og integritet. Den norske bloggeren Vox populi startet den 6. januar 2008 opp et opprop mot direktivet, kalt «Nei til EUs datalagringsdirektiv». Dette oppropet passerte 10 000 underskrifter den 7. mars 2008, to måneder etter at oppropet var startet. Per 1. mai 2011 har det fått 13 094 underskrifter. Oppropet har fått omtale i Dagbladet, Klassekampen, Liberaleren, Nationen, Minerva, Le Monde diplomatique, Digi, Dagens Næringsliv og andre aviser. Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre. Tirsdag 5. april 2011, dagen etter Stortingets DLD-vedtak, startet tjenestenektangrep mot nettsidene til Høyre og Arbeiderpartiet, de to partiene som hadde sikret flertall for vedtaket. Dagen etter var begge partienes nettsider nede deler av dagen. DLD-motstandere i Anonymous Norge tok på seg ansvaret for angrepene. Da Arbeiderpartiets landsmøte startet 7. april gikk både Arbeiderpartiet.no og nettsamfunnet Origo (Hvor blant annet Arbeiderpartiets fylkeslagssider ligger) ned etter gjentatte tjenestenektangrep. Arbeiderpartiet svarte med å sende sitt landsmøte live via Jens Stoltenbergs og Arbeiderpartiets Facebookside, hvor de også la ut nyhetsartikler, taler og annen relevant informasjon som vanligvis ville bli spredt via Arbeiderpartiet.no. Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet. I Norge er det blitt opprettet en organisasjon, Stopp Datalagringsdirektivet, som jobber for å få stoppet direktivet. Denne tabellen gir en oversikt over partier, etater, frivillige organisasjoner og aviser som gjort seg opp et klart standpunkt om de er for eller imot en innføring av Datalagringsdirektivet i norsk lov. Høyre drøfter saken på landsmøtet våren 2010, men høringen internt i partiet avsluttes i august 2010. Flere lokallag (se tabell) og sentrale politikere som Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner i Høyre har tatt stilling mot direktivet. I tillegg har Europabevegelsen bedt om at innføringen utsettes. Høyres stortingsgruppe vedtok 9. mars 2011 å støtte Datalagringsdirektivet. Indiska. Indiska er en svensk kjede av klesforretninger. Selskapet eies og drives idag av familien Thambert, hvorpå grunnleggeren av selskapet er Åke Thambert og flere medlemmer av familien innehar sentrale stillinger. Indiska er etablert med over 80 butikker i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Selskapet sysselsetter cirka 600 ansatte, hvorav de fleste arbeider i butikkene. Hovedkontoret ligger i Värthamnen og sentrallageret i Västberga, rett sør for Stockholm i Sverige. Indiska har også egne produksjonskontor i India. Forretningsideen er å selge «en unik mix av mote og interiør med inspirasjon fra India, som tiltaler mange». Selskapets visjon er «å krydre Europa med varme og glede, å påvirke med indisk og orientalsk kultur og skape et bilde av en annen verden». Walter av Châtillon. Mange dikt i hans stil, eller lån fra hans temaer, har blitt tilskrevet til Walter av Châtillon på mangelfulle bevis. Eksempelvis var han ikke forfatteren av det satiriske "Apocalypsis Goliae" som i sin tid ble tilskrevet ham. I tillegg til hans dikt skrev Walter en dialog som angrep jødedommen og en avhandling om Treenigheten, og han var muligens forfatteren av "Moralium dogma philosophorum". Han døde av pest tidlig på 1200-tallet. Compaq. Compaq Computer Corporation var et amerikansk PC-selskap dannet i 1982, og er nå et merkenavn under selskapet Hewlett-Packard, som Compaq er fusjonert med. Selskapet ble dannet av Rod Canion, Jim Harris og Bill Murto – tidligere fra toppledelsen i Texas Instruments. Navnet «COMPAQ» ble utledet fra «Compatibility and Quality» («Kompatibilitet og kvalitet»). Compaq var en av de største leverandørene av datasystemer verden, og ble tidligere ansett som kanskje den mest kjente produsenten av normalprisprodukter innen maskinvare. Selskapet eksisterte som et uavhengig aksjeselskap frem til 2002, da det fusjonerte med Hewlett-Packard. Sverre Tom Radøy. Sverre Tom Radøy (født 1. august 1954) er journalist i NRK. Han er blant annet kjent som programleder i «Dagsnytt Atten» og reiseprogrammet «Ut i verden» sammen med Jens A. Riisnæs. Ga ut "Reiser på Sri Lanka – Norges øy i tropene" på Cappelen Damm i 2008 (innkjøpt av Norsk Kulturråd). Raul Hilberg. Raul Hilberg (født 2. juni 1926 i Wien, død 4. august 2007 i Williston, Vermont) var en amerikansk professor i historie og forfatter, regnet som nestoren innen holocaustforskningen. Hans hovedverk er "The Destruction of the European Jews" fra 1961, et verk på 1273 sider i 3 bind om den endelige løsning; den nazistiske utryddelsen av jødene. Han reviderte verket hele livet i lys av ny forskning. Biografi. Etter barndom i Østerrike måtte han flykte med sin familie i 1939. Reisen gikk via Frankrike og Cuba til USA, hvor familien bosatte seg i Brooklyn. Han ble mobilisert som soldat og kom tilbake til Europa i slutten av andre verdenskrig. Ettersom han kunne tysk, ble han knyttet til amerikanernes dokumentasjonssenter og kom blant annet over Adolf Hitlers personlige bibliotek. Etter krigen begynte han med å studere historie under to tyske emigranter som var professorer ved Columbia University, sosialhistorikeren Hans Rosenberg og statsviteren Franz Neumann. Han tok doktorgraden i 1955, men hadde store problemer med å få arbeidet utgitt. Han ble tilsatt ved University of Vermont i 1955 og beholdt sin stilling der til han ble "professor emeritus" i 1991. Forskning. Raul Hilberg brukte hele sitt liv til å forske på Holocaust, et begrep han for øvrig ikke likte, men etter hvert tok i bruk. Han viste at massemordet på jødene ikke var sentralisert, men at alle delene av nazistaten var involvert. Utryddelsen av jødene i Europa skjedde på samme måte i alle land: Brennemerking, separasjon, fratatt rettigheter og eiendom, deportasjon til konsentrasjonsleirer og gasskammer. Dette skjedde i et juridisk språk og forhold som gjorde at svært få eller ingen protesterte. Hannah Arendt støttet seg på Hilbergs forskning da hun skrev "Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet". I sin selvbiografi mer enn antyder Hilberg at han oppfattet deler av Arendts bok som et rent plagiat av hans forskning, uten at kilder ble oppgitt. Enron. Enron Creditors Recovery Corporation (tidligere Enron Corporation) var et amerikansk energiselskap med hovedkontor i Houston, Texas. Før konkursen sent i 2001, hadde Enron omtrent 21 000 ansatte, og var et av verdens ledende elektrisitet-, naturgass-, papir- og kommunikasjonsselskaper, med en påstått omsetning på 111 milliarder dollar i 2000. "Fortune" kalte Enron for «Amerikas mest innovative selskap» seks år på rad. Det oppnådde vanære mot slutten av 2001, da det ble avdekket at selskapets bokførte finansielle situasjon hadde blitt oppnådd ved hjelp av institusjonalisert, systematisk og kreativt planlagt regnskapssvindel. Enron har i ettertid blitt kjent som et symbol på bedrageri og korrupsjon i selskapslivet. Lottelise Folge. Lottelise Folge (født 1952) er en norsk journalist, som p.t. (2007) er sjefredaktør i den medisinske ukeavisen "Dagens Medisin". Hun har tidligere vært programleder i NRKs program Helse-Refleks og underholdningsprogrammet Par-i-bol. Folge er gift med forfatter og journalist Carl-Erik Grimstad. Enron-skandalen. Enron-skandalen var en finansskandale i USA, avdekket sent i 2001, som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Etter en rekke avsløringer som rapporterte om uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, som hadde foregått på hele 90-tallet, stod Enron i fare for å gjennomgå historiens største konkurs ved midten av november 2001. Et redningsforsøk av en «hvit ridder», det mindre men lignende energiselskapet Dynegy, var ikke gjennomførbart. Enron gikk konkurs den 2. desember 2001. Da skandalen ble avslørt, falt Enron-aksjen fra over 90 dollar til bare få cent. Dette kom som et stort sjokk på finansverdenen, med tanke på at Enrons aksjer hadde blitt ansett som «blue chip». Enrons fall skjedde etter at det ble avslørt at store deler av fortjenesten og utbyttet var et resultat av forhandlinger med spesialforetak (selskaper som de kontrollerte). Disse transaksjonene gjorde det mulig for Enron å utelate store gjeldsforpliktelser og faktiske tap fra regnskapet. I tillegg førte skandalen til oppløsningen av Arthur Andersen, som på det tidspunktet var et av verdens fem største revisjonsselskaper. Bakgrunn. På begynnelsen av 1990-tallet innførte den amerikanske kongressen en ny lov som deregulerte salget av elektrisitet. Det samme hadde blitt gjort for naturgass noen år tidligere. Dette hadde ført til energimarkeder hvor det var mulig for selskaper som Enron å lykkes, mens produsenter og lokale myndigheter ofte klaget over den prisvolatiliteten som hadde oppstått. Sterk lobbyvirksomhet fra Enron og andre, derimot, holdt systemet på plass. Mot slutten av 90-tallet ble Enron-aksjen handlet for 80–90 dollar, og få virket bekymret over uklarhetene rundt de finansielle avsløringene om selskapet. I juli 2001 rapporterte Enron om en omsetning på 50,1 milliarder dollar, nesten tredoblet siden årsskiftet, og slo analytikernes estimater med 3 cent per aksje. På tross av dette holdt Enrons profittmargin seg på et beskjedent gjennomsnitt på omtrent 2.1 %, og aksjeprisen hadde falt med over 30 % siden samme kvartal i 2000. Bekymringene økte derimot i omfang. Enron hadde nylig stått i mot flere alvorlige driftsutfordringer; logistiske vanskeligheter med å drive en ny handelsenhet med kommunisering over bredbånd, etablering av "Dabhol Power-prosjektet", et stort kraftverk i India, og kritikk av selskapet for dets angivelige rolle i strømkrisen i California i 2000-2001. Skandalens hendelsesforløp. Den 15. august 2001 annonserte Jeffrey Skilling, adm. dir. i Enron og tidligere energikonsulent ved McKinsey & Company, at han trakk seg fra sin stilling etter bare seks måneder. Skilling hadde vært ansatt i Enron siden 1990. «Årsakene til at jeg forlater bedriften er personlige,» sa Skilling på den tiden, «men jeg skal bare holde det privat en stund». Årvåkne personer merket seg at Skilling hadde solgt minst 450 000 aksjer i Enron før sin avskjed, til en verdi på omtrent 33 millioner dollar (selv om han fortsatt eide over en million aksjer den datoen han sluttet). Likevel gikk Kenneth Lay, styrelederen i Enron, ut og forsikret analytikerne at det var «absolutt ingen regnskaps-, handels- og reservespørsmål, eller tidligere ukjente problemer» i etterkant av avgangen. Han forsikret videre rystede og forskrekkede markedsovervåkere at det «ikke ville bli noen endring i selskapets ytelse eller fremtidsutsikter i dets videre vekst» som en konsekvens av Skillings avgang. Lay annonserte at han selv ville beholde posisjonen som administrerende direktør. Urolige investorer. Mot slutten av august 2001, med selskapets aksjekurs i stadig fall, hadde Lay ansatt Greg Whalley (39) som adm. dir. og teknisk direktør for Enron Wholesale Services og Mark Frevert (46), som tidligere hadde vært Whalleys sjef i Enron Wholesale, til en posisjon i styret. Flere påstod at Enrons investorer hadde et stort ønske om å beroliges, ikke minst fordi selskapets forretninger var vanskelige å forstå seg på («utydelige») og vanskelig å uttrykke i en regnskapsrapport. «Det er virkelig hardt for analytikere å finne ut hvorvidt Enron tjener penger i et gitt kvartal, og hvor de taper penger», sa en analytiker. Lay aksepterte at Enrons forretninger var komplekse, men forsvarte seg ved å si at analytikere «aldri ville få all den informasjonen de ønsker» for å tilfredsstille deres nysgjerrighet. Han forklarte også at kompleksiteten knyttet til forretningene hadde mye å gjøre med skattestrategier og posisjonssikring. Lays innsats ble møtt med begrenset begeistring; den 9. september 2001 kommenterte en kjent hedgefondsjef at «Enron-aksjen handles under en sky». Skillings plutselige avgang, kombinert med uklarhetene rundt Enrons regnskap, gjorde skikkelige bedømmelser vanskelig for Wall Street. I tillegg innrømmet selskapet gjentatt bruk av «transaksjoner mellom relasjoner», noe mange fryktet kunne misbrukes enkelt ved å overføre tap som ellers ville vises i Enrons egen balanseoppstilling. Et spesielt urovekkende aspekt ved dette var at flere av disse «relasjonene» var, eller hadde vært, kontrollert av Enrons finansdirektør, Andrew Fastow. Etter terrorangrepet 11. september 2001, fikk selskapet et etterlengtet pusterom fra mediene; mindre enn én måned senere annonserte Enron sitt ønske om å begynne beskjæringen av sine lavmarginseiendeler, til fordel for kjernekompetansen rundt gass- og elektrisitetshandel. Dette inkluderte salg av Portland General Electric til et annet Oregon-selskap, Northwest Natural Gas, for omtrent 1,9 milliarder dollar i kontanter og aksjer, og sannsynligvis salg av sin 65 % andel i Dabhol-prosjektet i India. Krisen eskalerer. Et par dager senere, den 17. oktober 2001, annonserte Enron at dets resultat fra tredje kvartal var negativt, grunnet engangskostnader på over én milliard dollar. Ledelsen i Enron hevdet at tapene i hovedsak kom av tap på investeringer, i tillegg til kostnader på omtrent 180 millioner dollar på restrukturering av selskapets handelsenhet med kommunisering over bredbånd. «Etter en nøyaktig gjennomgang av våre forretninger, har vi bestemt oss for å ta disse kostnadene for å fjerne spørsmålene som har omhandlet ytelsen og profittmulighetene i selskapets kjerneområder» sa Kenneth Lay i en uttalelse. Noen analytikere ble skremt. «Hva er det neste?» spurte David Fleischer i Goldman Sachs, en analytiker som tidligere hadde blitt kalt for «en av selskapets største tilhengere», som nå hevdet at Enrons «ledelse [...] hadde mistet sin troverdighet og må bevise seg selv på nytt. De må overbevise investorer om at disse overskuddene er ekte, at selskapet er ekte, og at vekst vil forekomme». I tillegg hevdet Enron at bredbåndsenheten alene var verdt 35 milliarder dollar, en påstand som ikke ble trodd. «Jeg tror ikke at noen vet hvor mye bredbåndsvirksomheten er verdt» sa Todd Shipman, en analytiker ved Standard & Poor's. Den 22. oktober 2001 falt Enrons aksjepris til 20,65 dollar, noe som var en nedgang på 5,40 dollar på én dag, som en følge av SECs kunngjøring om at de etterforsket flere mistenksomme avtaler knyttet til Enron, kalt «noen av de mest uklare transaksjonene med innsidere vi noen gang har sett». Enron forsøkte å forklare milliardutbetalingen og berolige investorene, men deres uttalelser var vage og vanskelige å forstå seg på. Dette gjorde at mange analytikere følte seg uvitende om hvordan Enron styrte sine forretninger. På tross av at tilliten var lav hos mange eksperter og investorer, nektet selskapet å utdype om sine uvanlige investerings- og regnskapsprosedyrer. Jeffrey Skilling, som fortsatt var fungerende administrerende direktør, gikk så langt som å skjelle ut en deltaker i et konferanserom, som krevde at Enron frigav balansetallene og resultattallene. Angående SECs etterforskning, gikk Lay ut og sa «Vi vil samarbeide fullt ut med SEC og ser frem til muligheten for å legge alle bekymringer rundt disse transaksjonene bak oss». «Det ser ut til at dere skjuler noe». Enrons tidligere hovedkvarter i Houston, Texas Bekymringer knyttet til Enrons likviditet førte til at Lay deltok i en telefonkonferanse den 23. oktober, hvor han forsøkte å forsikre investorer om at selskapets kontantbeholdning var tilstrekkelig, og at ingen flere «engangsbeløp» var forestående. I tillegg hevdet han hardnakket at det ikke var noen usømmeligheter ved transaksjonene med samarbeidspartnerne ledet av Andrew Fastow. Lay ytret gjentatte ganger sin fulle tillit til Fastow. David Fleischer, analytiker ved Goldman Sachs, var igjen skeptisk, og fortale Lay og Fastow at «det ser ut til at dere skjuler noe». Fleischer anbefalte likevel at man holdt på aksjen, og argumenterte ved at han «ikke trodde regnskapsførere og revisorer ville ha tillatt slikt tull». Lay forsøkte også å forsikre konferansedeltakerene ved å legge vekt på at alle Enrons finansielle og regnskapsmessige manøvrer hadde blitt gransket av deres revisorselskap, Arthur Andersen. Etter at flere tvilere stilte samme spørsmål, uttalte Lay at Enrons ledelse ville «forsøke å tilby» mer detaljert informasjon for at folk skulle få bedre innsyn i selskapets relasjoner under Fastows kontroll. To dager senere, den 25. oktober 2001, på tross av forsikringer bare noen dager tidligere, ble Andrew Fastow avsatt fra sin stilling av Kenneth Lay. Enrons aksje ble nå handlet for 16,41 dollar, noe som betydde en prishalvering på litt over en uke. «Under mine kontinuerlige samtaler med det finansielle miljøet, ble det klarere for meg at vi måtte erstatte Andy som finansdirektør for å gjenopprette investorenes tillit», sa Lay i en uttalelse hvor han annonserte Fastows avgang. Derimot fryktet noen analytikere, med Skilling og Fastow ute av selskapet, at å sette lys på selskapets praksis ville bli enda vanskeligere. Den 27. oktober begynte selskapet å kjøpe tilbake alle sine sertifikatlån, verdsatt til omtrent 3,3 milliarder dollar, i et forsøk på å begrense investorers frykt rundt Enrons likviditet. Enron finansierte tilbakekjøpet ved å utnytte kredittlinjen hos flere banker. Mens selskapets kredittvurdering fortsatt ble regnet som sikker, ble obligasjonene handlet på et nivå like under, noe som gjorde fremtidige salg problematisk. Ved slutten av oktober 2001, var det seriøse bekymringer knyttet til Enrons mulige manipulering av sine regnskap; derimot hevdet flere at de var umulige å analysere på grunn av den ufullstendige informasjonen utlevert av Enron. Noen fryktet nå at Enron skulle bli det nye Long-Term Capital Management, hedgefondet som med sin kollaps i 1998 truet med et «systemsammenbrudd» i de internasjonale finansmarkedene. Størrelsen på Enron gjorde at konsekvensene ved en slik kollaps kunne bli fatale. Ledelsen i Enron var tause, og aksepterte kun spørsmål i skriftlig form. Truende kredittvurdering. Det kortsiktige faremomentet knyttet til Enrons eksistens, ved slutten av oktober 2001, så ut til å være selskapets kredittvurdering. Det ble rapportert at Moody's og Fitch Investors Service, to av de tre største kredittvurderingsbyråene, hadde vurdert Enron og foreslått mulig nedgradering. En slik nedgradering ville tvinge Enron til å utstede millioner av aksjer for å dekke lån man hadde garantert for, en handling som ville redusere verdien av eksisterende aksjer ytterligere. I tillegg begynte alle selskaper tilknyttet Enron å revurdere sine kontrakter med dem, spesielt på et langsiktig plan, som en følge av at vurderingen av Enron ble satt til «under investeringsgrad», et mulig hinder for fremtidige transaksjoner. Analytikere og synsere fortsatte klagingen på at det var vanskelig eller umulig å foreta en vurdering av et selskap som hadde en såpass mystisk regnskapsrapport. Noen fryktet at ingen i Enron, bortsett fra Skilling og Fastow, kunne gi en fullstendig forklaring på de siste årenes merkelige transaksjoner. «Dere blander dere inn for mye» sa Ken Lay, sent i august 2001, som et svar på detaljerte spørsmål om Enrons forretninger, en reaksjon som bekymret analytikerne. Den 29. oktober 2001 ble nyhetene spredt om at Enron var på jakt etter 1–2 milliarder i lån fra bankene. Dette var et tydelig tegn på at selskapet var i en likviditetskrise på kort sikt. Dagen etter satte Moody's ned kredittvurderingen sin på Enron som fryktet, til Baa2, to nivåer over såkalt høyrisikostatus, fra Baa1. Standard & Poor's nedgraderte også sin vurdering til BBB+, som var tilsvarende Moody's vurdering. Moody's advarte også om at de kanskje ville nedgradere Enrons sertifikatlånvurdering, noe som ville gjøre det vanskelig for selskapet å finne de nødvendige kreditorene for å overleve. November begynte med en kunngjøring om at SEC hadde satt i gang en formell etterforskning, motivert av uklarhetene rundt Enrons forretninger med sine «relasjoner». Enrons styre annonserte også at det ville sette sammen en spesialkomité for etterforskningen av transaksjonene, ledet av William C. Powers, rektoren ved det juridiske fakultetet ved University of Texas. «Vi tar imot dette ønsket med åpne armer», for et samarbeid med SEC, sa Kenneth Lay i en uttalelse. Dagen derpå ble det skrevet en lederartikkel i avisen New York Times som etterlyste en «aggressiv» etterforskning av saken. Den 2. november 2001 lykkes Enron i å sikre ytterligere 1 milliard dollar i finansiering, men nyhetene ble ikke tatt godt imot av alle, siden gjelden var sikret i selskapets verdifulle divisjoner Northern Natural Gas og Transwestern Pipeline. Enron søker hjelp. Noen dager inn i november 2001, ble det kjent at ledelsen i Enron hadde vært ute med følere etter nye investorer eller potensielle oppkjøpere. Det ble rapportert at disse forsøkene var mislykkede, da Enron ble ansett som et svært risikabelt prosjekt. Investoren Warren Buffett ble kontaktet, men avviste frieriet. Andre tilbud ble gitt til kjente oppkjøpsfirmaer som f.eks. Clayton, Dubilier, and Rice, Blackstone Group og Kohlberg Kravis Roberts – uten at noen av dem gav resultater. Kilder hevdet at Enron planla å forklare sine forretningsprosedyrer nærmere innen de nærmeste dagene, i et forsøk på å bygge opp tilliten hos investorene igjen. Enrons aksjer ble nå handlet til omtrent 7 dollar, mens investorene fryktet selskapet ikke ville klare å finne en kjøper. Etter at selskapet hadde blitt avvist på alle fronter, så man plutselig ut til å ha funnet en kjøper i Dynegy, et annet energiselskap basert i Houston, som ble antatt å ville kjøpe opp Enron «til brannutsalgspriser» eller omtrent 8 milliarder dollar i aksjer. "Chevron Texaco", som på den tiden eide omtrent en fjerdedel av Dynegy, gikk med på å tilby Enron 2,5 milliarder dollar i kontanter; nærmere bestemt 1 milliard dollar øyeblikkelig og resten ved fullført avtale. Dynegy måtte også se seg nødt til å overta nesten 13 milliarder dollar i gjeld, i tillegg til annen gjeld som hittil hadde vært skjult av Enrons bokføringsmetoder, muligens så mye som 10 milliarder dollar i «skjult» gjeld. Dynegy og Enron bekreftet avtalen den 8. november 2001. Flere personer bemerket de forskjellige selskapskulturene til Dynegy og Enron, samt «rett-frem»-personligheten til administrerende direktør i Dynegy, Charles Watson. Noen lurte på om Enrons problemer bare kunne ha vært et resultat av uskyldige regnskapstabber. I november uttalte Enron at «engangsbeløpet» på over en milliard fra oktober egentlig skulle ha vært 200 millioner, hvorav resten hadde vært korreksjoner av banale regnskapstabber. Mange fryktet at andre «tabber» og nye forklaringer fortsatt var i vente. Den 9. november 2001 kom det nok en stor korreksjon av Enrons profitt, med en reduksjon på 591 millioner dollar over det bokførte overskuddet for 1997–2000. Utbetalingene kom angivelig fra de to samarbeidsprosjektene kalt «Jedi» og «Chewco». Korreksjonene resulterte i øyensynlig eliminering av profitten for skatteåret 1997, med betydelige reduksjoner hvert år. Det ble likevel rapportert at Dynegy fortsatt var innstilt på et oppkjøp, på tross av denne avsløringen. Begge selskapene var angivelig nervøse for å motta en offisiell redegjørelse om det foreslåtte salget fra Moody's og S&P (ansett av noen som en «seire eller dø»-situasjon for Enron), antagelig for å forstå effekten av Dynegy og Enrons kredittvurdering på gjennomføringen av oppkjøpet. I tillegg ble det uttrykt bekymringer for antitrustregulerende hindere som kunne lede til en eventuell avhendelse, sammen med det som for noen var radikalt forskjellige selskapskulturer i Enron og Dynegy. Begge selskapene jobbet likevel for å presse frem en avtale, og folk på sidelinjen var håpefulle; Charles Watson ble berømmet for sin iver etter å forsøke å skape den største aktøren i energimarkedet på den tiden. «Vi føler at Enron er et meget solid selskap, med nok av kapasitet til å overkomme det som måtte skje de nærmeste månedene», sa Watson den gangen. Én analytiker kalte avtalen for «en spøk [...] en meget god avtale finansielt sett, det bør også være en god avtale strategisk sett, og fungerer som en umiddelbar stoppekloss for balanseoppstillingen til Enron». Kredittspørsmålene utviklet seg derimot til å bli mer kritiske. På den tiden oppkjøpet ble gjort offentlig, nedgraderte både Moody's og S&P sin vurdering av Enron til ett hakk over "junkstatus". Dersom vurderingen av selskapet falt til "under investeringsgrad", ville dets muligheter for handel bli svært begrenset, som en følge av et kutt i, eller fjerning av, kassekreditten. I en telefonkonferanse erklærte S&P at de ville senke sin vurdering til "lav BB" eller "høy B", som er vurderinger «ikke engang høyt oppe på junk-listen», dersom Enron ikke skulle bli overtatt. I tillegg hadde mange investorer avsluttet eller begrenset sine forretninger med Enron, i frykt for flere dårlige nyheter. Watson gikk nok en gang ut og forsikret sine aksjonærer, da han uttalte på under en presentasjon for investorer i New York at det var «ingenting galt med Enrons forretninger» Han erkjente også at gunstige løsninger (i form av flere aksjeopsjoner) måtte tas i bruk for å komme på godfot med mange av de ansatte, etter at det ble avslørt at Lay og andre toppsjefer hadde solgt aksjer for hundrevis av millioner dollar i månedene før krisen. Situasjonen ble ikke bedre da det kom frem at Kenneth Lay, som hadde fått sitt «rykte revet i filler», stod foran en utbetaling på 60 millioner dollar. Dette var ment som en godtgjørelse i forbindelse med Dynegys oppkjøp av selskapet. Det skjedde på et tidspunkt da mange av de ansatte hadde sett sine pensjonspenger, som var svært avhengig av Enron-aksjen, kraftig redusert etter at aksjeprisen falt med 90 % på ett år. «Vi hadde noen ektepar som begge var i jobb, som hadde tapt opptil 800 000 eller 900 000 dollar» sa en talsmann for et Enron-eid selskap. «Det ødela egentlig alle de ansattes pensjonsordninger». Watson forsikret investorene om at den sanne natur ved Enrons forretninger hadde gått opp for ham: «Vi er overbeviste om at ingen flere sko vil falle. Dersom det ikke er noen sko, er dette en fenomenalt god transaksjon», sa han den gangen. Watson hevdet videre at Enrons energidivisjon alene var verdt den prisen Dynegy betalte for hele selskapet. Flere «sko» faller. Ved midten av november annonserte Enron sine planer om å selge de aktivaene som ikke presterte som ønsket, til en verdi av omtrent 8 milliarder dollar. I tillegg ble det fortalt om en generell plan for å innsnevre selskapets forretningsområde, i et forsøk på å oppnå finansiell stabilitet. Den 19. november 2001 avdekket Enron ytterligere informasjon til offentligheten om sin kritiske tilstand, hvor det mest oppsiktsvekkende var at selskapet stod overfor tilbakebetaling av obligasjoner på opptil 9 milliarder dollar ved slutten av 2002. En slik gjeld var «drastisk mye høyere» enn selskapets tilgjengelige kontantbeholdning. To dager senere, den 21. november, uttrykte Wall Street sterk tvil om hvorvidt Dynegy ville gjennomføre avtalen i det hele tatt, eller om de ville prøve seg på betydelige reforhandlinger. Enrons aksjepris falt til fra 7 til 2 dollar. I tillegg avslørte Enron, i et brev som skulle arkiveres hos SEC, at de hadde brukt opp alle de nylig lånte pengene som skulle ha blitt brukt til blant annet kjøp av sertifikatlån, på en totalverdi av 5 milliarder dollar, på bare 50 dager. Analytikere ble lamslått av denne nyheten, spesielt siden det ble rapportert at Dynegy var uvitende om Enrons pengebruk. For å kunne løsrive seg fra det planlagte oppkjøpet, ville Dynegy måtte vise til «materialendringer» i omstendighetene rundt transaksjonen. SEC annonserte at de hadde klaget inn Arthur Andersen, Enrons revisjonsselskap, for bedrageri. Et par dager senere hevdet kilder at Enron og Dynegy aktivt drev med reforhandlinger om avtalebetingelsene. Dynegy krevde nå at Enron godtok å kjøpes opp for 4 milliarder dollar, i stedet for 8 milliarder. Det ble rapportert om vanskeligheter i å fastslå hvilke, om noen, av Enrons forretningsområder som var lønnsomme. Senere kom det en ny rapport fra Moodys som gjorde Wall Street nervøst. Avtalen faller gjennom. Den 28. november 2001 opplevde Enron sine to verste mareritt. Dynegy trakk seg egenhendig fra det planlagte oppkjøpet av selskapet, og Enrons kredittvurdering falt til junkstatus. Selskapet hadde strak kurs nedover, ettersom man hadde veldig lite kontanter til å drive forretninger, og en stor, utestående gjeldsportefølje. Aksjekursen falt til 0,61 dollar mot slutten av dagen. «Enron ser nå ut til å gå mot den perfekte finansielle storm», skrev en redaktør i sin lederartikkel. Enrons långivere og andre energiselskaper led også store tap. Noen analytikere følte at Enrons feilgrep synliggjorde risikoene i økonomien som hadde oppstått etter terrorangrepet den 11. september, og oppfordret investorer til å ta profitt der de hadde muligheten. Utfordringen nå ble å fastslå hvor stor effekt denne skandalen ville få på markedet og andre investorer. De første tallene anslo omtrent 18,7 milliarder dollar. «Vi vet egentlig ikke hvem der ute som blir påvirket av Enrons kreditt», sa en rådgiver. «Jeg råder mine klienter til å forberede seg på det verste». Det ble anslått at Enron hadde 23 milliarder dollar i gjeld; både utestående gjeld og sikrede lån. Spesielt Citigroup og JPMorgan Chase så ut til å måtte lide store tap ved Enrons fall. I tillegg hadde mange av Enrons store aktiva blitt pantsatt til långiverne for å sikre lånene, noe som skapte mer usikkerhet rundt hvor mye de usikrede kreditorene, og eventuelt aksjonærene, ville motta ved en rettsforfølgelse av saken. Enrons europeiske avdeling slo seg selv konkurs den 30. november 2001, og to dager senere, den 2. desember, gjorde moderselskapet i USA det samme. På dette tidspunktet var det den største konkursen i amerikansk historie, og 4 000 ansatte mistet sine jobber. Ettervirkninger. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til de langsiktige rettssakene og konsekvensene av Enrons kollaps, men det har dannet seg et tydelig bilde av skandalens omfang. Saken fikk stor betydning både i USA og Storbritannia, ikke minst som følge av pengene Enron gav til politiske formål (omtrent 7 millioner dollar siden 1990). I løpet av Bill Clintons åtte år som president, bidro selskapet og Lay med omtrent 900 000 dollar til det demokratiske parti. I 1999 og 2000 gav selskapet 362 000 dollar i papirpenger til demokrater. Siden 1996 gikk mellom 72 % og 94 % av deres årlige amerikanske bidrag til det republikanske parti, inkludert store bidrag til George W. Bush sin presidentkampanje. Konsekvensene av skandalen utvidet seg raskt til alle som var assosiert med Enron. Rettssaken til Arthur Andersen LLP, som var siktet for å hindre rettsforfølgningen av Enron, var med på å avsløre regnskapssvindel hos WorldCom. Deres påfølgende konkurs satte fart i en rekke andre regnskapsskandaler, hvor man avslørte grov korrupsjon, regnskapsfeil og innsidehandel. Selv om Enron på den tiden gjennomgikk historiens største konkurs, har dette blitt overskygget i størrelse av WorldComs konkurs i senere tid. Enrons konkurs skjedde i form av likvidasjon. Det var først antatt at man heller skulle ha en restrukturering, noe selskapet også annonserte på sin egen hjemmeside. Aktivaene som falt utenfor selskapets kjerneområder, slik som Enrons energi- og båndbreddedivisjoner, energidelen Enron Wind og informasjonsteknologisk rådgivning, ble avhendet. Andre områder som inngikk i avhendelsesprosessen var selskapet Mariner Energy (hvor Enron eide 98 %), som drev med oljefelttjenester, og INSELA, en venezuelansk produsent av gassventiler og elektronisk utstyr, hvor Enron eide 50 %. Enrons papir- og skogproduktselskaper i USA og Canada ble også solgt ut, som inkluderte Garden State Paper Company, Papiers Stadacona og St. Aurelie Timberlands. Enrons eneste elektrisitetsverk i USA, Portland General Electric, ble omgjort til et uavhengig selskap i 2006, med dets aksjer overlatt til kreditorene. De resterende driftsområdene ble omorganisert under to store datterselskaper som ble opprettet i 2003: CrossCountry Energy, som dekket Enrons gassrørledningsdrift innenlands; og Prisma Energy International, dannet av mesteparten av Enrons globale elverks- og distribusjonsvirksomheter, tidligere kjent som Enron International. CrossCountry Energy ble solgt til CCE Holdings, et fellesforetak av Southern Union og en del av General Electric, i 2004. Da Portland General Electric ble løsrevet i 2005, stod Prisma Energy igjen som Enrons siste store forretningsaktiva. Prisma Energy ble omsider solgt til Ashmore Energy International i 2006, noe som etterlot Enron Corp. som et skallselskap uten noen former for handel. Dette ble ansett som siste fase av likvideringen. Som et symbol på selskapets nye form som et mer eller mindre aktivafritt skallselskap, som eksisterer kun for å behandle resterende utbetalinger til kreditorene, endret Enron sitt rettsmessige selskapsnavn til Enron Creditors Recovery Corporation. Et av Enrons få gjenværende aktiva er DealBench, en interaktiv transaksjons- og avhendelsestjeneste, som en gang var del av det tidligere EnronOnline. Domfellinger. Enrons administrerende direktør Kenneth Lay Jeffrey Skilling ble arrestert av FBI den 11. februar 2004. Kenneth Lay ble tiltalt av en føderal storjury den 7. juli 2004 for sin deltakelse i skandalen. Han erklærte seg «ikke skyldig» den 9. juli. De deltok begge i en rettssak i januar 2006. Tiltalen, som var på 65 sider og inneholdt 53 tiltalepunkter, dekket et bredt spekter av økonomisk kriminalitet, inkludert bankbedrageri, oppgivelse av falsk informasjon til banker og revisorer, investeringsbedrageri, hvitvasking av penger, konspirasjon, innsidehandel og overføringsbedrageri. Den amerikanske føderale dommeren Sim Lake hadde tidligere avvist forsvarernes forslag om å ha separate rettssaker og å flytte saken ut av Houston. Deres argument var at den negative publisiteten knyttet til Enrons konkurs ville gjøre det umulig å få en rettferdig rettssak. Den 25. mai 2006 leverte juryen inn sin dom i saken mot Kenneth Lay og Jeffrey Skilling. Sistnevnte ble dømt på 19 av 28 punkter for investeringsbedrageri og overføringsbedrageri, og ble frifunnet på de resterende ni, inkludert siktelsen for innsidehandel. Han fikk en straff på 24 år og 4 måneder i et føderalt fengsel den 23. oktober 2006. I tillegg til dette, ble han pålagt å betale tilbake 26 millioner dollar til Enrons pensjonsfond fra egen lomme. Lay ble dømt på alle seks punkter for investeringsbedrageri og overføringsbedrageri, og fikk en straff på 45 år i fengsel. Den 5. juli 2006 døde han ved en alder av 64 år, før straffeutmålingen var fullført, under et ferieopphold i Aspen, Colorado, etter å ha fått hjerteinfarkt den 4. juli. På dette tidspunktet hadde det totale kravet fra SEC kommet opp i 90 millioner dollar, i tillegg til bøter. Saken rundt Kenneth Lays kone, Linda Lay, fikk også stor oppmerksomhet. Hun solgte omtrent 500 000 aksjer i Enron, mellom ti og tredve minutter før informasjonen om at Enron skulle kollapse ble gjort offentlig den 28. november 2001. Denne informasjonen hadde ledelsen i Enron sittet på i over ett år. Tidligere sjef for investorrelasjoner i Enron, Paula Rieker, erklærte seg skyldig i forbundsdomstolen på en tiltale for innsidehandel. Tiltalen for grov forbrytelse mot Rieker innehar en maksimal straff på ti år i fengsel og 1 million dollar i bot. Rieker godtok å aldri mer jobbe som sjef eller direktør i et offentlig selskap. Dersom en forbundsdomstol godkjenner avtalen, vil Rieker måtte betale SEC 499 333 dollar, som tilsvarer fortjenesten ved salget av 18 380 Enron-aksjer. Rieker har vært et verdifullt vitne for myndighetene, ettersom hun forberedte lønnsutbetalinger og telefonkonferanser med Enrons analytikere. Den 28. desember 2005 erklærte tidligere regnskapssjef, Richard Causey, seg skyldig i investeringsbedrageri. Han vil måtte sitte 7 år i fengsel og betale 1,25 millioner dollar til de amerikanske myndighetene. Causey har mulighet til å begrense straffen til 5 år i fengsel dersom han samarbeider og vitner mot Lay og Skilling. Den 13. januar 2006 erklærte lobbyisten William «Art» Roberts seg skyldig i å utgi seg for å være medlemmer av senatet under etterforskningen. Han var innleid av en tysk bank i juni 2004 for å skaffe et brev fra et underutvalg av senatet, som hevdet at de hadde foretatt sin undersøkelse av Enrons kollaps med rette hensyn, som en del av bankens forsvar i en sak anmeldt av en London-bank. Tidligere finansdirektør i Enron, Andrew Fastow, som var hjernen bak Enrons komplekse nettverk av offshoresamarbeider og tvilsomme regnskapsprosedyrer, ble tiltalt den 11. november 2002 av en føderal storjury i Houston. Tiltalen inneholdt 78 punkter, inkludert bedrageri, hvitvasking av penger og konspirasjon. Både han og hans kone Lea Fastow, tidligere assisterende kasserer, aksepterte en avtale den 14. januar 2004. Andrew Fastow vil måtte sitte ti år i fengsel og betale 23,8 millioner dollar, mens Lea Fastow må sitte fem måneder i fengsel og ett år under oppsyn, inkludert fem måneder i husarrest; som gjenytelse for redusert straff må de begge vitne mot de resterende tiltalte lederne i Enron. Ben Glisan Jr., en tidligere kasserer i Enron, var den første som ble sendt i fengsel etter Enron-skandalen. Han erklærte seg skyldig i et punkt om konspirasjon for å begå investerings- og overføringsbedrageri. John Forney, en tidligere energihandler som oppfant diverse strategier som f.eks. «Death Star», ble tiltalt i desember 2002, på 11 punkter for konspirasjon. Hans rettssak ble satt til 12. oktober 2004. Hans sjefer, Timothy Belden og Jeffrey Richter, har begge erklært seg skyldige i en konspirasjon for å begå bedrageri, og bistår i øyeblikket aktorene i etterforskningen av skandalen. Den 12. juli 2006 ble et potensielt Enron-vitne, Neil Coulbeck, som etter planen skulle utleveres til USA, funnet død i en park i nordøst-London. Det ble hevdet at Coulbeck og andre konspirerte med tidligere finansdirektør i Enron, Andrew Fastow. Totalt erklærte seksten personer seg skyldige i forbrytelser mot selskapet, og fem andre, inkludert fire tidligere ansatte i Merrill Lynch, ble funnet skyldige i rettssaken. Åtte tidligere ledere i Enron måtte i vitneboksen, inkludert hovedvitnet Fastow, mot sine tidligere sjefer, Lay og Skilling. En annen var Kenneth Rice, tidligere sjef i Enrons avdeling for høyhastighetsinternett, som samarbeidet i saken. Hans vitnesforklaring var med på å fastslå dommen mot Skilling og Lay. I juni 2007 mottok han selv en 27 måneders fengselsstraff. Pensjonsordninger. Tusenvis av investorer og ansatte i Enron mistet alle sine sparepenger, barnas skolefond, og pensjonsordninger da Enrons kollapset. Et søksmål på vegne av Enrons aksjonærer ble tatt ut mot ledere og styremedlemmer i Enron. Søksmålet tar for seg 29 av disse, hovedsakelig for innsidehandel og villedelse av offentligheten. Pensjonsordningene var av typen 401(k), noe som gjorde at PBGC ikke dekket forsikringen, og de ansatte tapte alt de hadde investert i Enron-aksjer. PBGC forsøker å få dekket hele eller deler av dette tapte beløpet. Arthur Andersen. Den 15. juni 2002 ble Arthur Andersen LLP dømt for å hindre rettsforfølgningen ved å makulere relevante revisjonsdokumenter fra sitt arbeid knyttet til Enron. SEC tillater ikke at dømte forbrytere reviderer offentlige selskaper, og dermed godtok firmaet å gi fra seg sine lisenser og rettigheter til å utøve på vegne av SEC den 31. august. Den 31. mai 2005 valgte likevel USAs høyesterett enstemmig å fjerne straffen på grunn av mangler i lagrettens instrukser. På tross av denne bestemmelsen, er det høyst usannsynlig at selskapet vil kunne operere levedyktig i fremtiden. Flesteparten av selskapets kunder gikk tapt da tiltalen var et faktum, og over 100 sivile søksmål mot firmaet er under behandling, knyttet til dets revisjonsarbeid i Enron og andre selskaper. Etter tiltalen begynte nedleggelsen av Arthur Andersen LLPs amerikanske operasjoner. Antall ansatte ble redusert fra 28 000 i USA og 85 000 på verdensbasis, til omtrent 200 i dag, basert i Chicago. Selskapets hovedfokus går nå på behandling av de resterende søksmålene. Selskapet var et av de fem store internasjonale revisjonsselskapene, kjent som «Big five», men etter skandalen stod det dermed bare fire igjen. Dette fikk stor betydning for markedet, og skapte problemer for de største selskapene med behov for omfattende revisjonstjenester. I tillegg har prisene på regnskapstjenester blitt mindre elastiske, siden de største aksjeselskapene ofte vier sin tillit til «de fire store». Samfunnsmessige og rettslige endringer. Enrons fall bidro også til dannelsen av den amerikanske Sarbanes-Oxley Act (SOX). Denne loven kom som en følge av flere store selskapskonkurser som rystet det amerikanske næringslivet rundt årtusenskiftet, og hadde som formål å styrke den interne kontrollen av finansielle rapporteringer. Loven trådte i kraft den 30. juli 2002, og blir regnet som den mest betydningsfulle endringen i amerikansk føderal verdipapirlovgivning siden Franklin D. Roosevelts New Deal på 1930-tallet. Andre land har også innført nye lover knyttet til prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. En historiker innen verdipapirlovgivning, Joel S. Seligman, ble sitert på følgende i The Washington Post; «Dette var den viktigste selskapsskandalen i vår livstid. Det var en av hovedårsakene til dannelsen av Sarbanes-Oxley Act, styrereformene i New York Stock Exchange og NASDAQ, og den mest betydningsfulle utløseren til endret selskapsatferd i manns minne». I California opplevde man utbredt offentlig misnøye med elektrisitetskrisen og dens finansielle konsekvenser for staten. Dette var en viktig årsak til fjerningen av guvernøren Gray Davis, og nyvalget av Arnold Schwarzenegger. Gruppesøksmål. Den 8. april 2002 anla advokatfirmaet Lerach Coughlin Stoia Geller Rudman & Robbins et gruppesøksmål, ledet av William Lerach, mot Enron Corp. i amerikansk distriktsrett i Houston. På vegne av sine klienter jobber selskapet med å støtte de som hadde kjøpt offentlige verdipapirer i Enron mellom 19. oktober 1998 og 27. november 2001. Advokatene i Lerach Coughlin gikk raskt til aksjon og frøs 1,1 milliarder dollar i ulovlige innsidehandelgevinster. Sammen med spesialetterforskere intervjuet de mer enn 100 vitner fra diverse selskaper og organisasjoner tilknyttet Enron, inkludert over 3 000 relaterte selskaper, organer og samarbeidspartnere. De gikk også ut og oppfordret Enron og Arthur Andersen LLP til å fremskynde fremleggelsen av relevante dokumenter. Bare 24 timer etter at Andersen uttalte at de hadde makulert et uvisst antall dokumenter som omhandlet Enron-skandalen, gikk advokatene tilbake til retten i et forsøk på å bevare alt bevismateriale. Lerach Coughlins etterforskning avdekket også Enrons omfattende ødeleggelse av dokumenter ved hovedkontoret i Houston. Amerikansk distriktsrett i Houston har nektet for flere begjæringer for å heve rettstvisten. Partene jobber i dag med fremlegging og begjæring; vitnesforklaringene begynte sommeren 2004. Livius Andronicus. Lucius Livius Andronicus (gresk "Libios Andronikos"), levde anslagsvis fra ca 260 f.Kr. – ca 203 f.Kr., var opprinnelig en greker som ble kjent som oversetter og dramatiker på latin i Roma. Han er den første kjente romerske forfatter. Livius Andronicus var en tidligere gresk slave fra den greske kolonien Tarentum eller Tarent (i dag Taranto, Italia) som romerne erobret i år 272. Han var først slave hos en romersk adelsmann, Livius, og underviste familiens sønner i gresk. Etter at han ble frigitt føyde han sin tidligere herres navn til sitt eget latiniserte etter romersk skikk. Deretter levde han av å undervise i gresk i Roma. I forbindelse med undervisningen i gresk oversatte han Homers "Odysseen" til latin, «Odysseia». Det er kanskje det første verket i historien, hvis man ser bort fra etterligninger, som ble forsøkt omsorgsfullt oversatt fra et språk til et annet. Rent språklig sett er verket ikke spesielt betydningsfullt. Det greske heksameter var for vanskelig å overføre til latin slik at han brukte det lokale versemålet "saturnier" isteden (etter den romerske oldtidsguden Saturnus). Bare noen få linjer har overlevd fra dette verket, men viser at han stundom var mindre heldig i oversettelsen. Verkets betydning ligger i at han gjorde den greske mytologien tilgjengelig for romerne og mytologien var en betingelse for høystemte vers. Verket ble uansett i bruk som romersk skolebok. Deretter ble det ene greske verket etter det andre oversatt til latin, spesielt drama. Verkene har siden gått tapt, men titlene kjennes: "Achilles", "Aegisthus", "Aiax mastigophorus" og komedien "Gladiolus". Livius Andronicus beholdt versemålene, men med betydelig endringer. Fra år 240 f.Kr. ble hans dramaer satt opp i Roma. Romerne regner selv dette året som deres litteraturs fødselsår. Med disse var den litterære aktiviteten i gang i Roma, og hans tittel som den romerske litteraturens far er ikke uten berettigelse. Da punerne truet selveste Roma under den puniske krig fikk han i 207 i oppdrag å forfatte en soningshymne til Juna Regina, himmeldronningen. I en prosesjon ble hymnen sunget av 27 jomfruer (3 x 3 x 3) i en prosesjon gjennom Roma. Byen ble som bekjent berget. Dette verket hadde opplagt en slik stor suksess at Minerva-tempelet på Aventin ble åpnet for forfattere og skuespillere, en betydelig revaluering av deres sosiale status. Fra andres sitat skal han også ha skrevet andre dikt som ikke lenger eksisterer. Magnum, P.I.. Magnum under innspillingen av en episode (1984) "Magnum, P.I." (også kalt simpelthen "Magnum") er en amerikansk TV-serie som ble vist på CBS fra 1980 til 1988, med Tom Selleck i hovedrollen som privatetterforskeren Thomas Magnum. Det ble totalt produsert 162 episoder. "Magnum" hadde premiere på NRK "Detektimen" den 23. november 1984 og gikk med noen opphold til slutten av 1980-årene. Den gikk på TV3 fra slutten av 1980-tallet og på TVNorge fra 2005. Handling. Serien handler om den tidligere U.S. Navy SEAL-soldaten Magnum som nå er privatdetektiv på Hawaii. Magnum lever i et gjestehus på «Robins Nest», forfattaren Robin Masters gods på Hawaii som bestyres av den eksentriske briten Jonathan Quayle Higgins III (John Hillerman) som tidligere har vært offiser i den britiske hæren. Magnum er ansatt som sikkerhetsansvarlig på godset, men bruker mye at tiden på å nyte den luksus som godset og stedet har å by på, inkludert dets Ferrari og husets vinkjeller. Med jevne mellomrom involveres han i utgangspunktet ufarlige kriminalsaker som ofte utarter i skuddvekslinger og biljakt. Den pertentlige Higgins, som er bestyrer på godset, er ofte kritisk til Magnums levestil og avlappende holdning. Noe som ofte fører en kulturkollisjon mellom de to. Til kompanjonger har han to tidligere kamerater fra Vietnam-krigen, TC(Theodore Calvin) og Rick, hvis egentlige fornavn er Orville. (Noe han ikke vil noen skal vite om). Ved hjelp av Ricks kjennskap til underverdenen og TCs firma "Island Hoppers", en firma som chartrer rundt turister med helikopter, løser Magnum sak etter sak. Serien ble til ved at CBS satt igjen med mye hard ware etter at serien Hawaii 5- O gikk av lufta og løsningen ble å finne på noe nytt for å slippe å sende alt utstyret 'state-side' igjen. Tom Selleck fikk faktisk et tilbud om å spille rollen som Indiana Jones, men valgte å oppfylle kontrakten med CBS som Thomas Magnum. Film. I 2009 blir filmen om Magnum utgitt, "Magnum, P.I." I 2007 ble det opplyst at Matthew McConaughey skulle spille rollen som Thomas Magnum, videre Steve Zahn som Rick, Tyrese Gibson som TC og William H. Macy som godsbestyrer Higgins. Fans av serien har imidlertid uttrykt misnøye med denne besetningen og det er derfor noe usikkert om den vil bli slik. Det har også blitt opplyst om at Tom Selleck, som tidligere hadde takket nei til en mindre rollen i filmen, nå har uttrykt ønske om å medvirke i en mindre rolle. Arthur Andersen LLP. a>, grunnleggeren av Arthur Andersen LLP. Arthur Andersen LLP var et av verdens største revisjonskonsern frem til 2002. Norsk-amerikaneren Arthur Andersen grunnla selskapet i USA i 1913, og bygde opp et fremgangsrikt, internasjonalt nettverk. Foruten revisjon ble det også drevet en omfattende rådgivningsvirksomhet under navnet Andersen Consulting. I 1999 ble denne kjøpt ut av noen av deleierne etter en bitter, intern strid. Andersen Consulting byttet navn i 2001 til Accenture. Arthur Andersen LLP var sammen med konkurrentene KPMG, Deloitte, Ernst & Young og PwC en av «"The Big Five"» («De fem store»), en gruppe med store, globale revisjonsselskaper som i dag kalles for «"The Big Four"» («De fire store»). I forbindelse med Enron-skandalen i 2002, ble Arthur Andersen anklaget for å hindre rettsforfølgningen ("obstructing justice") etter påstandene om at ansatte forsøkte å makulere dokumentasjon som var relatert til revisjonsoppdraget i Enron. Nancy Temple, i Andersen juridisk avdeling, og David Duncan, ansvarlig for Enron-regnskapet, ble syndebukkene i denne skandalen, da de hadde gitt ordrene om å makulere dokumentene. Siden det amerikanske finanstilsynet SEC ikke tillater at tidligere dømte forbrytere (selskapet ble ansett som en forbryter) reviderer offentlige selskaper, godtok de å overgi lisenser og rettigheter til å bedrive revisjon under SEC, den 31. august 2002. Dette satte en umiddelbar stopper for selskapets operasjoner. Kløfta stasjon. Gamle Kløften stasjon. Den står i dag på Norsk jernbanemuseum Kløfta stasjon er en jernbanestasjon på Kløfta som ble åpnet i 1854 som en del av Norges første jernbane, Hovedbanen som gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Stasjonen var opprinnelig kalt Kløften men forandret navnet til Kløfta i 1920. En ny stasjon på Kløfta ble bygd i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen i 1998, den fungerer som forbindelsesstasjon mellom Hovedbanen og Gardermobanen. Ibrahim Yazdi. Ibrahim Yazdi (født 1931 i Qazvin, Iran) er en iransk lege og politiker som var en nær medarbeider av Ayatollah Khomeini like før og under Den iranske revolusjon i Iran i 1979. Han har i ettertid stilt seg kritisk til prestenes innflytelse over iransk politikk og stiftet partiet «Irans Frihetsbevegelse». Yazid var født inn i en velstående kjøpmannsfamilie i Iran. Utdannet til medisiner. Han ble tidlig politisk aktiv som støttespiller for Irans første demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh, som ble styrtet i et USA-ledet kupp i 1953. Flyktet fra Sjahens regime i 1960 og bosatte seg i Texas, USA og gjorde der karriere som kreftforsker. Var blant lederne under revolusjonen i 1979 og ble først visestatsminister og deretter utenriksminister i den første regjeringen etter revolusjonen. Kjempet mot de geistliges inntog i maktposisjonene i Iran fra starten av revolusjonen og ble etterhvert utstøtt av regimet. Ble arrestert i 1997, men sluppet fri etter kort tid. Stilte som presidentkandidat i 2005, men Vokterrådet avviste hans kandidatur. Er fortsatt anklaget for undergravende virksomhet mot regjeringen. Bor i dag i Teheran og leder partiet «Irans Frihetsbevegelse». Har seks barn som er amerikanske statsborgere. Annet. Navnet hans skrives også Ebrahim Yazdi Beistet. Beist blir ofte brukt for å beskrive firbente dyr, men i bestemt form kan det ha andre betydinger. Sergej Uvarov. Uvarovs portrett av Orest Kiprensky, 1815. Grev Sergej Semionovitsj Uvarov (Russisk: Сергей Семёнович Уваров) (født i Moskva, død i Moskva) var en innflytelsesrik og imperialistisk russisk statsmann. Uvarov var gjennom giftemål i slekt med den mektige Razumovsky-familien, og var et gudbarn av Katarina den Store. Han hadde stor interesse for antikk gresk litteratur og arkeologi, og publiserte en del bøker om dette. Han kjente mange storheter i Europa på denne tiden, blant annet Alexander von Humboldt, Madame de Stael, Goethe og Vasily Zhukovsky. Under Nikolai 1. ble han en av de store pillarene i det reaksjonære regimet. I 1832 ble han utnevnt til viseminister for offentlig utdanning. I 1833 overtok han etter sin far som minister på dette området. Dette var han frem til 1849. Han ble valgt til æresmedlem i det russiske forskningsakademiet i 1811, og var president her fra 1818 og frem til sin død. Uvarov var mannen som fant opp formelen "Ortodoksisme, autokrati og populisme", som skulle komme til å bli grunnlaget for hva han tok seg til da han var leder for den offentlige utdanningen. Han forhindret blant annet at ikke-adelige mennesker kunne utdanne seg, og styrket statens kontroll over universiteter og gymnasier. Til tross for sine reaksjonære mål så var det han som la grunnlaget for et utdanningssystem med høy kvalitet i Russland, og gjeninnførte praksisen med å sende forskere til utlandet. Kuriosa. Uvarovitt, et svært sjeldent mineral, er oppkalt etter ham Fylkesvei 295 (Aust-Agder). Fylkesvei 295 i Aust-Agder går mellom Skaiå og fylkesgrensen ved Kattefoss i Iveland kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 295 Frank Cottrell Boyce. Frank Cottrell Boyce er en britisk manus- og romanforfatter. Han har også drevet noe som skuespiller, og er kjent for sitt samarbeid med regissøren Michael Winterbottom. Før han begynte som forfatter var Boyce litteraturkritiker i magasinet "Living Marxism". En følge av dette er at det i serien "Coronation Street" alltid var et eksemplar av magasinet til salgs i aviskiosken mens Boyce var i seriens forfatterstab. Etter at han ble kjent med Winterbottom samarbeidet de to om "Forget About Me". Samarbeidet var vellykket, og Winterbottom lagde ytterligere seks filmer basert på manus av Boyce: "Butterfly Kiss", "Welcome to Sarajevo", "The Claim", "24 Hour Party People", "Code 46" og "A Cock and Bull Story". Sistnevnte film er ifølge Boyce den siste de samarbeidet om, og han ble kreditert under pseudonymet Martin Hardy. Blant andre regissører han har samarbeidet med finner man Danny Boyle, Alex Cox og Annad Tucker. Han har også skrevet romaner for barn, og i 2004 vant han Carnegie Medal for debutromanen "Millioner" ("Millions"), som er basert for hans eget manus til filmen ved samme navn. Hans andre roman, "Skjulte motiver" ("Framed") var nominert til prisene Whitbread Book of the Year og Carnegie Medal. Boyce er gift og har syv barn. MS «Teisten». __NOTOC__ MS «Teisten» er en katamaran bygget i 2006 for Tide Sjø, nå Norled. Båten går i ruten Skånevik, Sunde, Ranavik, Leirvik, Rubbestadneset, Hufthamar, Flesland, Bergen. MS «Teisten» er søsterskipet til MS Tranen. MS «Tranen» (2006). __NOTOC__ M/S «Tranen» er en katamaran bygget i 2006 for Tide Sjø, nå Norled. «Tranen» går i rute i Sunnhordland, den stopper på disse stedene: Ølen, Skånevik, Utbjoa, Fjelbergøy, Borgundøy, Sunde, Ranavik og Leirvik. Når MS «Teisten» er på årlig vedlikehold går «Tranen» i ruta til «Teisten», og MS «Tidecruise» går i ruta til «Tranen». MS Tranen ble opprinnelig bygget med en passasjerkapasitet på 120 stk, men ble senere oppgradert til 180. Uran. Uran er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 92 og kjemisk symbol U. Historie. Første kjente bruk av uranoksid var i år 79 e.kr. i gulfarget glass funnet i Pompeii nær Napoli, Italia. Det var den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth som i 1789 identifiserte et ukjent grunnstoff i mineralet bekblende. Han døpte det «uranit» etter planeten Uranus som var blitt oppdaget 8 år tidligere av William Herschel. Metallisk uran ble isolert første gang i 1841 av den franske kjemikeren Eugene-Melchior Peligot. Urans radioaktivitet (og radioaktivitet generelt) ble oppdaget av den franske kjemikeren Henri Becquerel i 1896 da han undersøkte uransalt. Egenskaper. Uran er et tungt, sølvglinsende, mykt, smibart, radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er et reaktivt metall som reagerer med hydrogen, karbon, silisium, nitrogen, oksygen, svovel, vann og halogenene. Ved romtemperatur korroderer massivt uran i luft og danner svarte og gule oksider. Metallisk uran løses raskt opp av salpetersyre og konsentrert saltsyre. I varm svovelsyre og konsentrert fosforsyre løses det langsomt opp. Uran i pulverform kan selvantenne. Det er et giftig stoff som i likhet med andre tungmetaller akkumuleres i beinbygningen. Uran forekommer i 3 allotropiske former. Under 688 °C er det α-Uran med ortorombisk krystallstruktur. Mellom 688 °C og 776 °C går det over til β-uran med tetragonal krystallstruktur. Fra 766 °C og opp til smeltepunktet på 1 132 °C er det γ-uran med kubisk romsentrert krystallstruktur. Uran har forholdsvis lav elektrisk ledningsevne, men blir superledende ved temperaturer under 0,68 K Isotoper. Uran har ingen stabile isotoper, noe som betyr at alle isotopene er radioaktive. Naturlig forekommende uran består av 3 isotoper: 234U (0,0055%) med halveringstid 2,4566 × 105 år, 235U (0,72%) med halveringstid 7,04 × 108 år, og 238U (99,2745%) med halveringstid 4,471 × 109 år. I tillegg er 23 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 236U med halveringstid 2,3437 × 107 år, 233U med halveringstid 1,5931 × 105 år, og 232U med halveringstid 68,81 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. CAS-nummer: 7440-61-1 Forekomst. Uran forekommer ikke i ren form naturlig men finnes i mange mineraler som bekblende, samarskitt og monazitt. Andelen i jordskorpen er omkring 4 mg/kg (0,004%), noe som betyr at det er et forholdsvis vanlig grunnstoff. I 2006 ble det produsert 39 429 tonn uran på verdensbasis. De største produsentlandene var Canada (9 862 tonn), Australia (7 593 tonn) og Kasakhstan (5 279 tonn). Andre viktige produsentland er Niger, Russland, Namibia, Usbekistan og USA. Anvendelse. Anriket uran anvendes som brensel i atomreaktorer i kjernekraftverk og atomdrevne ubåter. Det benyttes også til atomvåpen og til fremstilling av radium og plutonium. Utarmet uran brukes blant annet i panserbrytende prosjektiler og i produksjon av 239Pu. Tolstoj Jurt. Tolstoj Jurt er en liten by i Tsjetsjenia. Den ligger ca 17 km nord for Grozny og har ca. 7755 innbyggere. Den russiske professor i økonomi og politiker Ruslan Khasbulatov var født i byen, som ellers er kjent for å være stedet hvor Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov ble drept i 2005. MS «Tyrving». __NOTOC__ MS «Tyrving», tidligere MS «Strandafjord», er en katamaran bygget i 2002 for Torghatten Trafikkselskap ASA. Båten er nå eid av Norled og går i Flaggruten mellom Bergen og Stavanger. Diplopi. Diplopia, i alminnelig tale omtalt som dobbeltsyn, er en tilstand hvor objekter i synsfeltet oppfattes dobbelt. Objektene kan være forskutt horisontalt, vertikalt eller diagonalt. Diplopi kan oppstå som følge av en rekke sykdommer i øyet, synsbanene og sentralnervesystemet. Binocular diplopia. Binocular diplopia er dobbelsyn som fremkommer ved at øynene ikke treffer samme punkt som ved Esotropia der øynene peker mot hverandre og Exotropia der øynene peker fra hverandre. I dagligtale omtalles dette som å skjele. I slike tilfeller der fovea, «skarpsynet», i det ene øye er rettet mot det ønskede objektet og fovea i det andre øyet er rettet mot noe annet, mer eller mindre til siden, vil pasienten kunne oppfatte dette som to bilder. Monocular diplopia. I mer sjeldene tilfeller kan en også opplevde dobbelsyn selv i ett enkelt øye - monocular diplopia, «enøyet dobbeltsyn», eller der pasienten opplever en rekke bilder som flyter i hverandre - monocular polyopia, «enøyet multisyn». Internasjonalt farvann. Internasjonalt farvann kalles havområdet som ikke inngår i noen stats territorialfarvann. Der gjelder derfor ingen nasjonale lover, hvilket har blitt utnyttet for blant annet piratradiosendinger og oljeutslipp. De senere år har man dog gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner regulert også hva man kan gjøre og ikke gjøre i internasjonalt farvann. MS «Vindafjord». MS «Tidebris» er en Katamaran bygget i 2002 for Torghatten Trafikkselskap ASA, senere solgt Tide Sjø AS, nå Norled, og omdøpt til MS «Tidebris». Båten har siden 2007 trafikkert Flaggruten mellom Stavanger og Bergen sammen med MS «Tideadmiral» og MS «Tyrving». Leo Sexton. Leo Joseph Sexton (født 27. august 1909 i Danvers, Massachusetts, død 6. september 1968 i Perry, Oklahoma) var en amerikansk kulestøter. Under OL 1932 i Los Angeles tok han gull med et støt på 16,00 m, ny olympisk rekord. Rambouillet-avtalen. Rambouillet-avtalen var et forslag for en fredsavtale mellom daværende Jugoslavia og en delegasjon bestående av etniske albanere fra Kosovo. Avtalen ble satt opp av NATO og kalt opp etter Château de Rambouillet der den ble opprinnelig foreslått. Viktigheten av avtalen ligger i det at Jugoslavia avviste den og NATO brukte da det som grunnlag for å starte sine bomberaid under Kosovokrigen. Det var to hovedpunkter Jugoslavias regjering reagerte på og som gjorde at de avviste den – det ene var bestemmelsene om Kosovos autonomi og det andre NATO sine krav om ubegrenset tilgang for sine soldater til hele Jugoslavia. Château de Rambouillet. thumb Château de Rambouillet er den franske presidentens feriehus som ligger i byen Rambouillet 50 km sørvest for Paris, i departementet Yvelines. Slottet ble bygget som en festning i 1368, men utvidet under renessansen. Slottet var eid av marquis de Rambouillet under Ludvig XIII av Frankrike sin regjeringstid. I 1783 ble eiendommen overtatt av Ludvig XVI av Frankrike. Slottet ble også benyttet av Napoleon for rekreasjon. Det første G6-møtet ble avholdt her i regi av Valéry Giscard d'Estaing i november 1975. Slottet var også åstedet for Rambouillet-avtalen i 1999. Rambouillet. Rambouillet er en kommune i de sørvestlige forstadene til Paris i Frankrike, men har status som by. Byen ligger 44,3 km fra sentrum av Paris, og er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Yvelines. Rambouillet er kjent for den store Rambouilletskogen, i tillegg til Château de Rambouillet, som har vært vertskap for flere internasjonale toppmøter. Siden byen ligg nær både Paris og Versailles har Rambouillet av og til vært sete for regjeringen. Historie. Rambouillet var i søkelyset under Kosovokrigen da partene møttes her sammen med NATO. Møte skulle gjøre slutt på krisen, der Kosovo skulle få selvstyre, de jugoslaviske paramilitære styrkene skulle legge ned våpene og NATO sin fredsstyrke skulle få lov å kome inn i Kosovo. Deb jugoslaviske regjeringen nekta derimot å skrive under på Rambouillet-avtalen, og ville utstede selvstyre til Kosovo. Dette startet Kosovokrigen og NATO sin reaksjon på at Jugoslavia ikke skrev under var å bombardere Jugoslavia mellom mars og juni 1999. Smørbukk (karamell). Smørbukk er navnet på en fløtekaramell som ble lansert av Bergene i 1935. Ifølge Nidar selges det ca. 100 millioner stk av disse karamellene hvert år. Siden 1935 har den samme karamelloppskriften ligget til grunn for produksjonen. Fortsatt krever produksjonen en god del håndverk. Karamelldeigen kokes først i kobberkjeler, rulles ut og kuttes deretter i biter. I dag skjer produksjonen på Nidars fabrikk i Trondheim. Smørbukk selges i flere varianter, både som den originale fløtekaramellen og en nyere sjokoladekaramell. Jurij Bilonoh. Jurij Hryhorovytsj Bilonoh (ukrainsk "Юрій Григорович Білоног", født 9. mars 1974 i Bilopillja, Sumy) er en ukrainsk kulestøter. Han vant gull i øvelsen under OL 2004 i Athen. Under OL 2000 i Sydney kom han på femteplass. Han har også en gullmedalje fra EM 2002 i München. Corylus chinensis. "Corylus chinensis" er et kinesisk hasseltre, det vokser for det meste i Kina, men man finner det også enkelte steder i Japan. Det som hovedsakelig skiller kinesisk hasseltre fra det vanlige her i Norge er at nøttene er giftige. Kinesisk hassel ble for første gang oppdaget i 1751 av en kinesisk mann ved navn Yan Lee Yung. Yan Lee Yung er ikke en kjent oppdager; det kinesiske hasseltreet er den eneste oppdagelsen hans. Soria Moria-erklæringen. a>, der erklæringen ble forhandlet frem. Soria Moria-erklæringen er en politisk erklæring som ligger til grunn for Jens Stoltenbergs andre regjering. I erklæringen angis det hva koalisjonsregjeringen av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti prioriterer å satse på. Etter valgseieren 12. september 2005 ble de tre partiene enige om å innlede regjeringsforhandlinger på Soria Moria Hotell og konferansesenter. Forhandlingene begynte 26. september og ble avsluttet med en pressekonferanse der regjeringserklæringen ble presentert den 13. oktober. Eksterne lenker. 2 Pakistan International Airlines. Pakistan International Airlines (urdu: پاکستان انٹرنیشنل ایرلاینز) er er Pakistans nasjonale flyselskap med base i Karachi. Selskapet ble etablert i 1946 som "Orient Airways". Selskapet flyr blant annet direkte til Oslo lufthavn, Gardermoen fra Lahore og Islamabad. Machete. Machete er et større redskap som blir brukt til kutting og oppdeling. Bladet er vanligvis 50-60 cm langt, og gjerne ikke mer enn 3 mm tykt. Det vanligste bruksområdet for en machete er å kutte seg gjennom tykk vegetasjon, men kan også brukes som et angrepsvåpen. Kulturelle variasjoner. Den swahilske tapanga er en variant som blir brukt i Øst-Afrika. Bladet er gjerne bredere enn på en vanlig machete. I Hongkong er macheten et populært redskap blant Triadene. Den blir ofte referert til som «vannmelonkniven». På Filippinene er bolo et svært likt redskap, men ikke helt det samme. Bladet på en bolo er enda større før tuppen og gjør den mye mer egnet til kutting. Boloen ble brukt som våpen mot spanjolene og senere i Den filippinsk-amerikanske krig. I det sydlige Brasil blir macheten hyppig brukt av de innfødte. Den blir brukt til å lage veier i jungelen, og ble også brukt i kampene mot det Brasilianske Imperiet i farrapokrigen. Som et våpen. I mange tropiske land blir macheten ofte brukt når et folk eller en stamme skal gjøre opprør mot sine undertrykkere, da gjerne europeerne. Dette er grunnen til at våpenet har fått kallenavnet «den fattige manns sverd». Ofte var dette det eneste våpenet som slaver hadde tilgjengelig, ettersom de brukte det til å kutte opp sukker og andre jordbruksprodukter. Macheten ble brukt av Interhamwe-militsen i det store folkemordet i Rwanda. På Filippinene var deres versjon av kniven, boloen, så suksessfull at den i dag blir brukt av den filippinske hæren. Ofte har navnet huggert blitt brukt for å omtale macheten. Fordi macheten først og fremst er et jordbruksredskap blir det feil å omtale den som en huggert. Stål. Det er svært viktig at macheten består av et hardt stål ettersom den ofte har tøffe bruksområder og et svært tynt blad. Medium til høyt karbonstål som 1050 til 1095 er godt egnet. De beste machetene bruker 1095 ettersom det er svært lett å få dette skarpt. Man bør unngå rustfrie macheter da dette stålet er svært spakt og lett å brekke. Loituma. Loituma er en finsk kvartett som kombinerer finsk sangtradisjon og musikk på kantele. Loituma ble i 1997 kåret til årets band på folkemusikkfestivalen i Kaustby i Finland. Historikk. Loituma ble dannet i 1989 som septett under navnet "Jäykkä Leipä" («tørt brød») ved musikkhøgskolen Sibelius-akademin. I den opprinnelige besetningen inngikk blant andre Sanna Kurki-Suonio og Tellu Turkka, som senere ble medlem i Hedningarna. Anita Lehtola var tidigare også medlem i Hedningarna. Navnet Loituma kommer fra Loitumasjøen i østre Finland. Gruppen har alltid gått sin egen vei og latt seg påvirke av mange ulike musikkstiler. En av hjørnesteinene i finsk sangtradisjon er sangen. Loituma ønsker å gjenspeile den finske musikalske arven. Gruppens største suksess er sannsynligvis «Evas polka». Et utdrag av denne ble brukt som lydspor på en flash-animasjon som ble et internettfenomen våren 2006, vanligvis under navnet "Loituma Girl" eller "Leekspin". Animasjonen har også blitt solgt til mobiltelefoner under det norske navnet «Piken med purren». Odda vidaregåande skule. Odda vidaregåande skule er en videregående skole som ligger på Eidesmoen i Odda, ca. 2 km. sør for Odda sentrum. Skolen har flere tilbud innen yrkesfag, da innen fagretningene helse og sosialfag, elektrofag, teknikk og industriell produksjon og byggfag. I tillegg har skolen opplæring som gir generell studiekompetanse, dette fås på linjene studiespesialiserende og idrettslinje. Det er også mulig å ta 1 år påbygging etter endt yrkesfag for å få generell studiekompetanse. Skolen tilbyr også voksenopplæring. Eiliv Skard. Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i "antikkens åndshistorie". Han var født i Levanger men familien flyttet i 1901 til Kristiansand, hvor han vokste opp. Han tok artium i 1916, adjunkteksamen i 1922, var gymnaslærer i Hornnes og Orkdal på 1920-tallet og ble "dr.philos." i 1931. Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie "Klassiske bokverk i norsk utsetjing", var medredaktør av "Vestens tenkere" (3 bd, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA. Lindåsprosjektet. Lindåsprosjektet var et tverrfaglig forskningsprosjekt midt på 1970-tallet ved Botanisk institutt ved Universitetet i Bergen. Prosjektleder var Peter Emil Kaland. Prosjektet hadde som hovedformål å undersøke lyngheilandskapet i Nordhordland, først og fremst i kommunene Lindås og Austrheim. Hovedproblemstillingen dreide seg om at lyngheiene var menneskeskapte, og ikke skapt av klimatiske forhold. Lindåsprosjektet var finansiert av Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Randi Reese. Randi Reese (født 2. juni 1948) er en norsk politiker og fagforeningstillitsvalgt. Hun er leder for Fellesorganisasjonen i Norge, og har tidligere vært varaordfører i Trondheim og kommunalråd for SV i Trondheim. Det flekkete båndet. Det Flekkete Båndet er den åttende av Arthur Conan Doyles 56 noveller om Sherlock Holmes. Historien ble først publisert i Strand Magasin i Februar 1892, med illustrasjoner av Sidney Paget. Den ble publisert under tittelen «Den Identifiserede Sammenbindingen» i New York World i August 1905. Doyle avslørte senere at han mente dette var hans beste Holmes-historie. Handling. En ung kvinne med navnet Helen Stoner besøker detektiven Sherlock Holmes for å få råd angående sin stefar Dr. Grimesby Roylott. Han har krevd at hun skal flytte inn i et spesielt rom i hans tungt pantsette familiehjem, Stoke Moran. Romet har noen meget uvanlige kjennetegn, med en seng som blir boltet til gulvet. Det er også dette romet at Stoners tvillingssøster, Julia, hadde sovet i da hun døde under mistenkelige omstendigheter. Julia var blitt forgiftet, og om hun hadde levd hadde hun arvet 250 Pund årlig. Arven kommer fra moren hennes, som er død. Nå frykter Stoner for sitt liv og lurer på hva hun skal gjøre. Men det som først får Holmes interessert er når Stoner nevner at det høres en mystisk og forstyrrende lav hvislende lyd fra rommet om natten og dessuten en metallisk lyd. Det henger også en merkelig klokkesnor over sengen, og det er ingen klokke der. Holmes og Watson får møte Helens stefar; rett etter at hun har dratt kommer han stormende inn i stuen deres og truer Holmes. Han sier at Holmes ikke skal komme i veien for ham, fordi da kommer det til å gå ham ille. Men Holmes velger til tross for dette å ta saken. Uforglemmelig sitat «Det er ikke kulde som får meg til å skjelve, Mr. Holmes det er frykt.» Oppfølger: Ingeniorenes Tommelfinger Limoges. Limoges er en by og kommune i Frankrike, og administrasjonssenter for regionen Limousin. Byen er verdenskjent for fremstilling av en emalje som brukes på kobber, for sin porselen fra det 19.århundre og sine eiketønner som brukes i Cognac-produksjon. Antikk- og middelalderhistorie. Byen ble grunnlagt som "Augustorium" av romerne rundt år 10 e.Kr. Den romerske byen inneholdt et amfiteater, et teater, et forum, et bad og flere helligdommer. Det sies at et tempel viet til Venus, Diana, Minerva og Jupiter eksisterte i nærheten av dagens katedral. Byen hadde den typiske romerske byplanen, med en åpen plass i midten og to hovedgater som krysset sentrum. Augustorium hadde også sitt eget senat, noe som vitner om byens viktighet på denne tiden. Limoges ble evangelisert av St. Martial som sammen med to følgesvenner kom til byen i år 250. I det tredje århundre opplevde byen en nedgang, og ble nesten helt forlatt på grunn av invasjonene fra tyske stammer. Byen omorganiserte seg så til å bli lettere å forsvare. Dette var rundt Puy Saint-Étienne som i dag er sentrum i Limoges. Byggingen av klosterkirken St. Martial tok til på 800-tallet, og en ny bosetning begynte å vokse frem rundt denne. På 1000-tallet, takket være klosterkirken og dens store bibliotek, ble Limoges et samlingspunkt for kunstnere og musikere. Det ble etterhvert opprettet en egen skole for komposisjon av middelaldermusikk. På 1200-tallet bygde man murer langs elven Vienne for å forsvare seg mot fiender. Biskopene i byen bygget en bro til ære for St. Etienne, og etterhvert utviklet det seg også en liten havn. Havnen ble riktignok revet i 1370 og ble aldri gjenreist. Inne i byen lå slottet med sine 12 meter høye murer, som også inkluderte klosteret. Den dag i dag kan man fortsatt se spor etter murene I 1370 ble Limoges okkupert av Edvard, den svarte prinsen, som var arving til den engelske tronen. Han massakrerte rundt 3 000 av byens innbyggere, ifølge Froissart. Moderne historie. Byen og slottet ble forent i 1792, og dannet fra da av én by under navnet Limoges. Under Den franske revolusjon ble flere gamle religiøse byggverk ødelagt av befolkningen. Dette inkluderte klosteret St. Martial. På 1800-tallet opplevde byen en stor vekst av nye bygninger, noe som dessverre ofte gikk utover den eldre bebyggelsen. På grunn av dårlige forhold i byen på denne tiden, fant det sted flere opptøyer i blant annet juli-november 1830, april 1848 og tidlig i 1905. Klima. Limoges har et kystklima (Köppens klimaklassifisering "Cfb") i likhet med det meste av det vestlige Frankrike. Hoveddelen av nedbøren faller mellom oktober og februar. I gjennomsnitt har byen 41 dager med kuldegrader og syv dager med snø hver vinter. I juni, juli og august kommer stort sett nedbøren i forbindelse med kraftige stormbyger som dannes i Biscayabukta. Porselen. I 1771 ble det funnet kaolinitt, en stein med fin, hvit leire som blir brukt for å lage porselen. Etter oppmuntring fra økonomen Anne Robert Jacques Turgot, som var satt til å utvikle regionen økonomisk, begynte man å utvikle en ny keramikk-industri, og Limoges-porselenet ble berømt i løpet av 1800-tallet. Jōmon. Jōmon (縄文時代) var en steinalderkultur i Japan som oppsto ved slutten av den siste istiden for ca. 12 000 år siden. Det var en mesolittisk og neolittisk halvbofast jakt- og samlerkultur. Jōmonkulturen karakterisertes av krukkemakeri dekorert med tauspor, og fra denne tiden har noen av verdens eldste kjente krukker blitt funnet. Menneskefunn fra perioden viser at dekorativ filing og uttrekking av tenner forekom, noe som indikerer at livet var organisert som en form for stammesamfunn. Trolig var jōmonfolket forfedre til Japans opphavsbefolkning Ainu. En annen oppfatning er at folket på Okinawa skulle være deres senere slektninger. Nissim Aloni. Nissim Aloni (født 1926 i Tel Aviv, død 1998) var en israelsk forfatter. Han deltok i Iraels uavhengighetskrig og ble etter å ha studert historie og fransk ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem litterær redaktør i flere tidsskrifter. I tillegg til skuespill skrev han helst noveller. Ranheim Idrettslag. Ranheim Idrettslag (stiftet 17. februar 1901) er et norsk allianseidrettslag fra bydelen Ranheim i Trondheim. Ranheim har lenge hatt en høy profil i trøndersk og norsk idrett, og ønsker å videreutvikle denne ved å basere seg på gamle tradisjoner og nye impulser. Idrettslaget består av fire hovedavdelinger – fotball, ski, håndball, friidrett og breddeidrett – hvorav både fotball- og skiavdelingen styres som egne idrettslag både økonomisk og juridisk. Fotball. A-laget og andrelaget til Ranheim er skilt ut i Ranheim Fotball. A-laget vant 2. divisjon avdeling 4 i 2009 og spiller i Adeccoligaen fra 2010. Andrelag spiller i 4. divisjon etter å ha rykket ned fra 3. divisjon avdeling 20 forrige sesong. Ranheim har også et breddelag i 6. divisjon som administreres av idrettslaget. Fiolettgullvinge. Fiolett gullvinge ("Lycaena helle") er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Fiolett gullvinge er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang i Europa fordi leveområdene til næringsveksten, harerug, er redusert på grunn av endringer i jordbruket. Utseende. Hannen har blå fiolett farge på vingenes overside med noen mørkere runde flekker. Langs vingeranden et mørkere felt. Diskal-flekken er tydelig og mørk. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Hunnen har har blå fiolett farge på oversiden av framvingene. Bakvingenes overside er mer mørk brun. Langs vingeranden finnes et mørkt svart brunt bånd eller felt, innenfor der et mer blå-fiolett bånd. Lengre inn et rødorange fargefelt med mørke halvmåneformede flekker. Diskal-flekken er tydelig og mørk. Undersiden er ganske lik for begge kjønn Vingespennet er mellom 22 og 26 millimeter. Framvingeundersiden er orange med mørke flekker i svært tynne lyse ringer. Bakvingenes underside er mer mørk og brungrå. Den har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd. Innenfor er det mørke halvmåne flekker på hvit bunn. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og noe flatt, med et ganske grovt punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønn med en mørk midtlinje over ryggen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er lys beige, med enkelte mørke flekker på hvert segment. Den er bønneformet og urørlige, den ligner plantedeler som frø eller lignende. I Norden ligger puppen i mose eller lignende. Levevis. Fiolett gullvinge finnes på blomsterrik ugjødslet slåttemark, i skogslysninger, kalkrik mark i fjellet og andre steder der næringsveksten vokser. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra i juni. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene plasseres enkeltvis på undersiden av næringsvekstens blad, ved midtnerven. Etter omtrent ti dager klekkes eggene. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på harerug. I Norden tar larveutviklingen omtrent fire til fem uker. Fiolett gullvinge kan noen ganger leve i samspill (symbiose) med maur, men ofte lar mauren larvene være i fred. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Fiolett gullvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen i Norden skjer i puppestadiet. Lengre sør har arten to generasjoner. Rødlisteart. Fiolett gullvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien VU – "Sårbar" (Vulnerable) Arten har hatt stor tilbakegang i Europa fordi leveområdene til næringsveksten, harerug, er redusert. Tilbakegangen skyldes blant annet endringer i jordbruket som har gjort ugjødslet slåttemark til en sjelden lokalitet. Utbredelse. Fiolett gullvinge finnes ikke i Danmark, men i Sverige og Finland. I østlige Norge nord på østlandet. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Cristina Fernández de Kirchner. Cristina Elisabet Fernández Wilhelm de Kirchner (født 19. februar 1953 i La Plata i Argentina) er en argentinsk politiker. Hun ble valgt til landets president den 28. oktober 2007 og tiltrådte dette embedet den 10. desember. Fire år senere, 23. oktober 2011, ble hun gjenvalgt. Hennes forgjenger som Argentinas president var ektemannen Néstor Kirchner, som ikke stilte til gjenvalg i 2007, og døde i 2010. Hun er også kjent som Cristina Kirchner og uformelt som "«La Pingüina»" (hunnpingvinen, etter hennes manns patagonske opprinnelse; han ble kalt "(hann)pingvinen"). Utdanning og yrke. Cristina Fernández er utdannet jurist fra "Universidad Nacional de La Plata" («Universitetet i La Plata»). Der traff hun medstudenten Néstor Kirchner som hun giftet seg med 9. mars 1975. Under det argentinske militærdiktaturet fra 1976 til 1983 utøvde paret Kirchner sine advokatkarrierer i Río Gallegos. Politisk karriere. Fernández ble i 1970-årene medlem av Peronistpartiet. Etter at ektemannen Néstor i 1987 ble valgt til borgermester i Río Gallegos, ble også Cristina Fernández politisk aktiv. I årene 1989 og 1993 ble hun valgt og gjenvalgt til regionalparlamentet for Santa Cruz. I 1995 representerte hun Santa Cruz i Representantenes hus i den argentinske Kongressen, to år etter ble hun innvalgt i senatet. I 2001 ble hun gjenvalgt som senator. a> som hun vant med klar margin. Førstedame. I 2003 var Fernández ledende i kampanjen som førte til at hennes ektemann ble valgt til president, som kandidat for det nystartede partiet "Frente para la Victoria". Også som argentinsk "«primera dama»" (førstedame) forble hun politisk aktiv, og hun ble i 2005 senator for provinsen Buenos Aires. Cristina Fernández ble også en slags reisende ambassadør for ektemannens regjering. Hun besøkte i den anledning Brasil, Chile, Ecuador, Uruguay, Venezuela og Mexico og hadde et nært forhold til Chiles daværende president Michelle Bachelet, til Hillary Clinton i USA og til Ségolène Royal i Frankrike. Hennes svært stridbare stil som politisk taler har vunnet henne både venner og motstandere; stilen sies å minne flere om Eva Perón. President. Etter at Néstor Kirchner erklærte at han ville fratre etter bare én presidentperiode, ble Cristina i juli 2007 offisielt bekreftet som det styrende Frente para la Victoria-partiets kandidat som president av Argentina ved valget i oktober 2007. Hun vant, og ble dermed Argentinas andre kvinnelige president, men den første som er valgt til denne posten. Den første, Isabel Martínez de Perón, var også folkevalgt, men til visepresident, og rykket inn som president da hennes mann Juan Perón døde fra presidentvervet i 1974. Fernández de Kirchner fikk mer enn 44 % av stemmene i første valgomgang, og ettersom avstanden til nestemann, Elisa Carrió (ARI) var på hele 20 %, bortfalt ifølge argentinsk valglov behovet for enda en valgrunde. Resultatet var geografisk meget forskjelligartet. Nord i landet og i Patagonia fikk hun over 70 % av stemmene (stedvis over 95 %). Men i de tre største byene, Buenos Aires, Córdoba og Rosario kom hun på andre- eller tredjeplass. Rana Museum. Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum med tilhold i Rana kommune. Kulturhistorisk avdeling. Kulturhistorisk avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-årene. Avdelingen samarbeider med Rana kunstforening, og har jevnlige kunstutstillinger. Den arrangerer også konserter og foredrag, og museumsbutikken selger de fleste lokalhistoriske bøker fra Helgeland. Naturhistorisk avdeling. Naturhistorisk avdeling var inntil desember 2008 lokalisert i Tårnbygget på Moholmen, i byens gamle bydel og ble da samlokalisert med Kulturhistorisk avdeling. Natuhistorisk avdeling fokuserer på dyreliv og andre naturforhold i Helgelandsregionen – og samspillet mellom natur og kultur. Stenneset. Stenneset friluftsmuseum har 25 bygninger fra tre århundrer, og ligger ved E12, 8 km fra sentrum. Stenneset var Ranas prestegård fra 1784 til 1865. Bredek fjellgård. Bredek er en fraflyttet fjellgård i Saltfjellet nasjonalpark, 72 km nord for Mo i Rana. På Bredek er det muligheter for både dagsbesøk og overnatting. Bokbasen til Rana museum. Fag- og populærlitteraturen ved både kulturhistorisk og naturhistorisk avdeling er registrert i en database som er søkbar over Internett. Museets bibliotek er ikke fast bemannet og bøker lånes normalt ikke ut, men publikum er velkomne etter avtale til å arbeide i biblioteket. Baader Meinhof (album). "Baader Meinhof" er et musikkalbum fra 1996. Luke Haines står bak albumet, under psevdonymet Baader Meinhof. Navnet er fra Rote Armee Fraktion, og dette konseptalbumet er basert på terrorisme. WikiWikiWeb. WikiWikiWeb ble startet i 1995 og grunnlagt av Ward Cunningham. Han var en pioner innen «Design pattern»-programmering og Extreme Programming som i 1994 startet programmeringen av WikiWikiWeb. «Wiki» er hawaiisk og betyr «hurtig». WikiWikiWeb spilte en viktig historisk rolle for verdensveven og Internett på grunn av dets innflytelse på andre nettsamfunn. WikiWikiWebs utelukkende fokus på spesialisert programmering gjorde innholdet uforståelig for de utenfor programmeringsverden, men andre, redaktører, besøkende og lesere, tok opp grunntanken om å gjøre sider redigerbare av brukerne og skapte deres egne nye wiki-motorer (programmer som kjører wikier) og wikier utenfor WikiWikiWeb. Substitusjonschiffer. Monoalfabetisk substitusjon er en metode for å kryptere klartekst ut i fra et sett av regler, hvor bokstavene i alfabetet byttes ut med hverandre. Ved monoalfabetisk substitusjon er disse reglene faste gjennom hele teksten, i motsetning til polyalfabetisk chiffer hvor det brukes flere chifferalfabet. Hvis man erstatter bokstavene i klartekstalfabetet ut fra et helt tilfeldig mønster vil nøkkelen til chifferet bli hele chifferalfabetet, som i eksempelet under. Men siden det kan være upraktisk å gå og huske på slike lange, tilfeldige rekker med bokstaver, kan man benytte seg av egenproduserte nøkler, som man setter først i chifferalfabetet, og plasserer resten av alfabetet deretter. Det er viktig at det ikke er bokstaver som gjentar seg, da vil man få problemer med dekrypteringen. Når man velger slike enkle nøkler blir det lettere å huske, og mindre rom for feil. I eksempelet under er det ENIGMA som er nøkkelen. Siden monoalfabetisk substitusjon tillater alle omkastninger av det vanlige alfabetet, ender vi opp med betraktelig flere nøkler enn ved Cæsarchifferet, nemlig 29! som er lik 8 841 761 990 000 000 000 000 000 000 000 mulige nøkler (sett ut fra det norske alfabetet), rundt 217 bits. (Bits er en betegnelse som brukes for å si hvor mange siffer tallet består av når det er skrevet med binærtall. Dette brukes ofte for å fortelle sikkerheten til nøkkelen i et chiffersystem. Jo større nøkkellengde, jo sikrere system). Selv om dette er betraktelig flere nøkler en Cæsar-chifferet som kun hadde 28 nøkler, regnes det ikke som et særlig sterkt chiffer, og går nokså raskt å knekke om teksten har en grei lengde. Man har kommet frem til at minimum 30 tegn i en chiffertekst er det som kreves av informasjon for å kunne bli dechiffrert, selv om det er å foretrekke fler. Chifferet brytes, i likhet med Cæsar-chifferet, ved hjelp av frekvensanalyse. Frekvensanalyse er en oppdagelse som ble gjort i Østen på 8 -900-tallet ved å se på språket med en kombinasjon av lingvistikk og statistikk. Albert Fert. Albert Fert (født 7. mars 1938 i Carcassonne) er en fransk forsker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for 2007 sammen med Peter Grünberg. De to fikk prisen for utviklingen av en teknologi som har ført til at størrelsen på harddisker i datamaskiner er blitt betydelig redusert de siste årene. Biografi. Fert tok eksamen ved École normale supérieure i Paris i 1962. Han tok en mastergrad i 1963 på Université Paris IV – Sorbonne, og tok sin doktorgrad i 1970 på Université Paris-Sud. I 1988 oppdaget Fert den kvantemekaniske gigantmagnetoresistanseffekten (GMR), som samtidig og helt uavhengig ble oppdaget av Peter Grünberg fra Forschungszentrum Jülich. Peter Grünberg. Peter Grünberg (født 18. mai 1939 i Pilsen i Bøhmen (i dagens Tsjekkia)) er en sudettysk fysiker. 9. oktober 2007 ble det kjent at han blir tildelt Nobelprisen i fysikk for 2007 sammen med Albert Fert for sitt arbeid med nanoteknologi. Grünberg oppdaget i 1988 GMR-effekten, som på 1990-tallet drastisk økte lagringskapasiteten på harddisker. Alle moderne datamaskiner bygger på denne teknologien. Grünberg studerte i Frankfurt og Darmstadt, hvor han tok doktorgraden i 1969 under Stefan Hüfner. Han tilbragte tre år ved Carleton-universitetet i Canada. Fra 1972 arbeidet han ved Forschungszentrum Jülich. I 1984 ble han "Privatdozent" og i 1992 professor ved universitetet i Köln. Han gikk av med pensjon i 2004, og har siden vært gjesteforsker ved Forschungszentrum Jülich. I 1998 fikk Grünberg presidentens fremtidspris for sitt arbeid med GRM-effekten, og i 2006 ble han utnevnt til «årets europeiske oppfinner» i kategorien universitet og forskning av Europakommisjonen. I 2007 fikk han Deutsche Physikalische Gesellschafts Stern-Gerlach-medalje og senere samme år Wolf-prisen. 19. april 2007 fikk han Japan-prisen sammen med Albert Fert; prisutdelingen skjedde i nærvær av det japanske keiserparet. Luke Haines. Luke Haines (født 7. oktober 1967) er en engelsk musiker som har gitt ut musikk under flere navn, blant annet The Auteurs og Black Box Recorder. Historie. Haines dannet flere band da han gikk på skolen. På college ble han med i The Servants som spilte inn to album, men ikke solgte spesielt godt. Det var først da Haines dannet The Auteurs sammen med kjæresten Alice Readman fra The Servants og Glenn Collins i 1990 at han begynte å oppnå en grad av suksess. De holdt jevnlige konserter i London-området, og etter en NME-sponset spillejobb ble plateselskapet Hut Records oppmerksom på bandet. De slapp sin første singel, «Showgirl», i 1992. Debutalbumet, "New Wave" kom en måned senere. Haines hevdet senere at det var dette albumet som startet britpop, skjønt han senere viste forakt ovenfor bevegelsen. Det andre albumet, "Now I'm a Cowboy" fra 1994, inneholdt «Lenny Valentino» som er en av deres mest kjente spor. På denne tiden turnerte bandet Europa og USA jevnlig, og bygde seg opp et rykte som et av de beste britiske bandene. Da bandet så ut til å skulle bryte igjennom til «hovedstrømmen» (som andre britiske band som Oasis og Blur gjorde på den tiden), knakk Haines begge anklene, noe som førte til at det meste av Europa-turneen i 1994 ble avlyst. Han hevdet først at han hoppet ned fra en 4,5 meter høy vegg for å bli ferdig med turneen og innkassere forsikringspengene, men senere, i coveret til "Das Capital", benektet han at det skjedde med vilje, og skrev at «jeg bare drakk for mye vin og datt ned. Slikt skjer.» Mesteparten av 1995 tilbrakte han i rullestol, og skrev de svært forskjellige sangene som skulle bli Auteurs’ tredje album, "After Murder Park". Dette var enda goldere og mer introspektivt enn de tidligere albumene, og like engelsk som hans tidligere arbeide, men viste helt andre påvirkninger: rolig "folk" fra Richard Thompson, aggresjon fra My Bloody Valentine, eksperimentalisme fra Wire, og de skarpe tekstene fra The Fall. Det ble spilt inn i Abbey Road Studios på høyden av britpop, og var ironisk nok et monumentalt antibritpop-album. The Auteurs spilte inn en sesjon for John Peel den 20. februar 1996. På dette tidspunktet, lagde Haines et soloprosjekt som han kalte Baader Meinhof, oppkalt etter terroristgruppen Baader Meinhof. Haines slapp ett album under dette navnet i 1996. Lyden var lik The Auteurs, men mer spartansk probusert og med elementer av funk og electronica. Etter dette oppløste Haines the Auteurs, bare for å bringe dem sammen igjen for deres fjerde album, "How I Learned to Love the Bootboys". Dette albumet er elektronisk, men fører også videre poppen fra de første to albumene. På den andre siden er tekstene mer i stil med "After Murder Park". Fra dette punktet av, ble The Auteurs et navn som Haines brukte på alle musikere som han valgte å bringe sammen for spesifikke prosjekter. Etter dette albumet, lagde Haines et annet sideprosjekt med John Moore (tidligere fra The Jesus and Mary Chain) og Sarah Nixey: Black Box Recorder. Med en lyd som var klart influert av trip-hop og den ambiente lyden av franske band som Air, probuserte de tre kommersielt vellykkede album, "England Made Me", "The Facts of Life", og "Passionoia". Det er også en B-side-samling, "The Worst of Black Box Recorder". "The Facts of Life" ble også en singel som har vært Haines’ største suksess hittil. Haines har også begynt å lage filmmusikk. Han har laget musikk for "Christie Malry's Own Double Entry", en britisk film basert på romanen av B.S. Johnson. Han har også laget et soloalbum under sitt eget navn, "The Oliver Twist Manifesto". Han fortsetter imidlertid å gjendanne The Auteurs og lager nye versjoner av sangene deres. «Best of»-albumet til The Auteurs, "Das Capital" besto av sanger omarbeidet av et klassisk orkester på et typisk eksentrisk vis. Et nytt album, "Off My Rocker at the Art School Bop", ble sluppet i oktober 2006. GAIS. GAIS ("Göteborgs Atlet- & Idrottssällskap") er en fotballklubb fra Göteborg. Klubben har spilt 49 sesonger i Allsvenskan og har vunnet den seks ganger, de fleste av disse på 1920-tallet. Siden 1950-tallet har GAIS vært et lag som har beveget seg mellom Allsvenskan og de lavere divisjonene. Tre ganger har laget spilt i tredje divisjon, men har også gode plasseringer i Allsvenskan i perioden. Richard Sheldon. Richard Sheldon (født 9. juli 1878 i Rutland, Vermont, død 23. januar 1935 i New York City) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1900 i Paris vant Richard Sheldon kulestøt med 14,10 m, 1 meter og 25 cm foran landsmannen Josiah McCracken. Tittelforsvareren Robert Garrett ble nummer tre med 12,35 m. Samme dag, 15. juli, ble også diskosøvelsen arrangert. Her vant ungareren Rudolf Bauer med 36,04 m foran František Janda-Suk med 35,25 m og Richard Sheldon med 34,60 m. Nordbyen kirke. Nordbyen kirke er en mindre kirke i Nordbyen bydel i Molde. Kirken ble innviet i 2006 etter at bygget i ti år hadde vært disponert av Nordbyen skole. Ut i verden. «Ut i verden» var et reisemagasin i NRK P2 som ble laget av Jens A. Riisnæs og Sverre Tom Radøy. I programmet hadde Riisnæs, kjent reiseguru, rollen som ekspert, og Radøy rollen som programleder. Sammen svarte de på innsendte reisespørsmål. Programmet varte i 20 minutter og ble sent hver lørdag ettermiddag siden 1993 etter satireprogrammet "Hallo i uken". Programmet bar like mye preg av kulturgeografi og historie som ren reiseinformajon og var ett av P2s mest populære. Radøy mottok i 2008 Lytterprisen blant annet for sitt arbeid med programmet. «Ut i verden» ble lagt ned sommeren 2009 etter medieomtale med protester mot nedeggelsen. Salvieslekta. Salvieslekta er en slekt i leppeblomstfamilien. Når man snakker om salvie, menes vanligvis arten kryddersalvie som brukes til krydder og te, eller den psykoaktive planten "Salvia divinorum", men det kan i prinsippet være snakk om enhver av de 700-900 artene i gruppa. Robert Korzeniowski. Robert Marek Korzeniowski (født 30. juli 1968 i Lubaczów) er en polsk friidrettsutøver. Under OL 1996 i Atlanta tok han gull på 50 km kappgang, og under OL 2000 i Sydney vant han distansene over både 20 og 50 km, og ble dermed den første utøveren som har vunnet begge disse øvelsene i de samme lekene. Under OL 2004 i Athen vant han igjen 50 km, og er dermed den første kappgjengeren som har tatt gull i tre OL på rad. I tillegg ble han verdensmester på 50 km kappgang i 1997, 2001 og 2003. Under VM 2003 i Paris satte han ny verdensrekord på 50 km med tiden 3 timer 36 minutter og 3 sekunder. Denne rekorden ble 2. desember 2006 forbedret med 16 sekunder av australieren Nathan Deakes. Lycaena thersamon. "Lycaena thersamon" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Lycaena thersamon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Den rette for Tor. "Den rette for Tor" var en norsk dokusåpe-serie som gikk på TV3 høsten 2007. Tor Milde (kjent som dommer i Idol) skulle i denne reality-tv-serien velge og vrake blant 12 damer. Med seg hadde han tre av sine beste venner: Kåre Magnus Bergh, Tone-Lise Skagefoss og Aslaug Tveiten Ally. I luksuriøse og ekstravagante omgivelser skulle de tre gjøre sitt ytterste for å bli best mulig kjent med damene. Gjennom forskjellige tester og oppgaver skulle vennepanelet avklare beilernes virkelige personlighet. Ut i fra dette, og egne vurderinger skulle så Tor ta det avgjørende valget. Han stemte ut en dame i hver episode helt til det bare var to igjen. Prisen for å vinne Tors "forelskelse" var en romantisk ferie for to. Tor valgte til slutt Britt Sande (født 1967) men de ble aldri et par. Serien hadde premiere på TV3 den 5. september 2007. Forschungszentrum Jülich. Forschungszentrum Jülich er en forskningsinstitusjon i Jülich i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den er en del av Helmholtz-Gemeinschaft og en av de største forskningsinstitusjonene i Europa. Forskningssenteret ble grunnlagt i 1956 av delstaten Nordrhein-Westfalen. I 1967 ble navnet endret til "Kernforschungsanlage Jülich" og i 1990 til dagens navn. Forskningssenteret omfatter et område på ca. 2,2 kvadratkilometer og har et årlig budsjett på ca. 360 millioner euro og ca. 4 300 ansatte. Det er aktivt i forskning innen fysikk, kjemi, biologi, medisin og ingeniørvitenskaper. Hvert år er rundt 700 gjesteforskere fra over 50 land tilknyttet Forschungszentrum Jülich. Lycaena alciphron. "Lycaena alciphron" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Lycaena alciphron" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Jacob Mohn. Jacob Neumann Mohn (født 31. mai 1838, død 16. februar 1882) var en norsk jurist og statistiker. Han var sekretær ved Det statistiske kontor, forløperen for Statistisk Sentralbyrå, fra 1874, og var ansvarlig for utformingen av flere viktige lovforslag. Han hadde også stor betydning for utviklingen av forbrukersamvirket i Norge. Han var bror av Emanuel Mohn og Henrik Mohn. Oppvekst og utdanning. Mohn var tredje barn og andre sønn av bergenskjøpmannen Albert Henrik Mohn (1811–1894) og Adelaide (Ida) Augusta Charlotte Neumann (1814–1864). Hun var datter av Jacob Neumann (1772–1848), biskop i Bergen. Mohn tok artium ved Bergen Katedralskole i 1855 og ble cand. jur. ved Universitetet i Christiania i 1859. I 1865 bodde Mohn i et hybelhus i Universitetsgaten 1. Året etter giftet han seg med Valeria Paasche (1843–1912), datter av kjøpmann og borgerrittmester Mentz Paasche og Catharina Wallem. Mohn og Valeria bodde i Pilestrædet 9 og fikk tre døtre og en sønn. Statistikk og lover. I 1860-årene var Mohn aktiv i Kristiania Arbeidersamfund, der han arbeidet med Eilert Sundt. Sundts anvendelse av kvantitative metoder ved forskning på sosiale forhold ble viktig for Mohns videre arbeid. Fra 1871 var han nestleder for Det statistiske kontor, som ble til Det statistiske Centralbureau i 1876. Mohn alternerte i lederskapet ved kontoret med Anders Nicolai Kjær, slik at de begge kunne ta langvarige permisjoner for å drive med forsknings- og utredningsprosjekter. I midten av 1870-årene utførte Mohn grundige undersøkelser av barnearbeid i Norge, og kunne legge frem statistikk som viste at barnearbeid var langt mer utbredt i Norge enn tidligere antatt. Dette vakte oppsikt, og Mohn fikk i oppdrag å utarbeide en lov om begrensning av barnearbeid. Denne loven kunne han legge frem i 1878. To år senere presenterte han omfattende statistikk om husmennes kår i Norge. Forbrukersamvirke. Mohn var en foregangsmann i forbrukersamvirket. Han holdt et foredrag i 1865 om de engelske konsumforeningene som dannet grunnlaget for norske forbruksforeningene. På hans initiativ ble det i 1870 dannet en fellesforening for disse foreningene. Norges Land og Folk. I 1874 ble Mohn engasjert av Stortinget for å skrive et stort verk som skulle hete "Norges Land og Folk". Forslaget hadde blitt fremsatt året før av stortingsrepresentant Sverdrup, og regjeringen ga oppdraget til sekretær for det statistiske bureau, Jacob Mohn, som året etter kunne legge frem en utførlig skisse. Det var et svært ambisiøst prosjekt som skulle gi detaljerte beskrivelser av Norges geografi, natur, økonomi og sosiale forhold. Verket skulle inneholde store mengder tekst og statistikk. Mohn satte i gang og samlet et enormt fakta- og tallmateriale, men prosjektet vokste seg større og større uten at han fikk det ut av den forberedende fasen. I tillegg ble han stadig avbrutt av andre prosjekter. Mohn fikk aldri ferdig noen av de planlagte bindene. Det store arbeidspresset, og ubehaget ved alltid å ligge på etterskudd med det nasjonalt viktige prosjektet, ble etter hvert en stor belastning for Mohn. Han hadde fra ungdommen hatt en svak helse, og i februar 1882 døde han, bare 44 år gammel. Prosjektet ble overtatt av Mohns kollega, Anders Nicolai Kjær, og verket kom etter hvert ut, med ett bind for hvert av de 20 amtene i Norge. Lycaena dispar. "Lycaena dispar" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har rød orange farge på vingenes overside. Diskalflekken er tydelig og mørk. Langs vingeranden, et mørkere brun svart bånd. Hunnen har rød organge farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men mer mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes et smalt hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-orange bånd med uten mørke runde flekker. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Framvingeundersiden er orange, med mørke flekker. Bakvingenes underside er lys blå-grå og har et gulorange bånd langs vingekanten. Vingespennet er mellom 33 og 39 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Hodet er smalt foran, palpene stikker spisst fram foran hodet. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. "Lycaena dispar" finnes på fuktige og frodige gresskledde og blomsterrike lokaliteter ved innsjøer, våtmarker, gjerne med noen busker eller annen høy vegetasjon. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Flygetiden er fra slutten av juni til juli. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larvene lever som plantespisere. Puppen. "Lycaena dispar" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Rødlisteart. "Lycaena dispar" er på IUCN rødlisten ("2007 IUCN Red List of Threatened Species."), og har kategorien LR/nt – "Nær truet" (Near Threatened) Utbredelse. "Lycaena dispar" finnes i Europa og østover i Asia til Kina. I Norden, i det sydlige Finland. Mangler i Danmark, Sverige og Norge. Arten har hatt tilbakegang i Europa. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Mayakoba Classic at Riviera Maya. Mayakoba Classic at Riviera Maya er en ny golfturnering på PGA-touren, og ble spilt første gang i 2007. Det er den første PGA-turneringen som spilles i Mexico. I 2007 var premiepotten på $3 500 000, med en førstepremie på $630 000. Sangstjerner. "Sangstjerner" er en reality-tv-serie som går på TV3 høsten 2007 (også kjent som «kjendis-Idol»). I denne reality-serien skal kjente personer delta i en sangkonkurranse der de i hver episode skal fremføre en kjent låt på best mulig måte. Alle kjendisene som deltar er kjent for andre ting enn sitt sangtalent. Programledere for serien er kjendismodellen Kathrine Sørland og Alf Gunnar Nilsen (kjent fra TV3s «Popstars»). Dommerpanelet består av Anita Skorgan (trakk seg), Tor Milde (kom inn for Anita), Christian Ingebrigtsen og Åge Sten Nilsen. Om serien. «Sangstjerner» er opprinnelig et britisk TV-konsept, som TV3 kjøpte da TV Norge trakk seg ut. Gjennom ti programmer blir kjendisene stemt ut en etter en av seerne. Konkurransen går direkte fra Lillestrøm kulturhus. Trivia. Serien fikk en viss oppmerksomhet i mediene da kunstneren Marianne Aulie, trakk seg fra konkurransen i protest da hun mente seg misbrukt av TV3. Dagbladet omtalte programmet som «En blanding av freakshow og sangkonkurranse», noe som var medvirkende til at Aulie trakk seg i protest. «Han breker som en kastrert geit» var Dagbladets omtale av Sharifs sangtalent. Dommeren Anita Skorgan trakk seg som dommer etter noen episoder. Årsaken var at hun ikke vil gjøre som TV 3 sier - være slem. Kamtsjija. Kamtsjija (også kalt Kamtsjia og Kamčija, bulgarsk: Камчия) er en 244,5 km lang elv øst i Bulgaria, den lengste elva på Balkan som munner direkte ut i Svartehavet. Den har sitt utspring der elvene Goljama Kamtsjija og Luda Kamtsjija renner sammen øst i Balkanfjellene, og renner østover mot Svartehavet der den munner ut 25 km sør for Varna. I antikken var elva kjent som "Panisos", og seinere ga slaverne den navnet "Titsja". Det nåværende navnet mener man har kiptjakisk opphav. Romerne bygde festningen Erite på den venstre bredden av elva. Området rundt Kamitsjija spilte en viktig rolle i historien til Det første bulgarske riket. Mye av den bulgarske flåten fra 800- til 1300-tallet ble bygd ved munningen av elva på grunn av det gode tømmeret i området. På 1700-tallet slo lipovanerne seg ned ved den nedre delen av elva. Kamtsjija renner blant annet gjennom Longoz, et biosfærereservat som står på UNESCOs verdensarvliste og som verner de gjenværende skogene fra nedhogginga som foregikk på midten av 1900-tallet. Området rundt munningen har et svært variert landskap, som ofte blir oversvømt. Her finner man gamle skoger, opp til 450 meter breie strender med opp til 20 meter høye trær eller grasskledde sanddyner, ferskvannsmyrer og myraktige rester av gamle elveleier. Den uvanlige blandinga av ask, alm, or og lønn, som noen steder reiser seg 40-50 meter over bakken med lianer mellom greinene, skaper et inntrykk av en tropisk regnskog. Jonsok-klosterklokke (Leucojum aestivum) og flere planter fra soleiefamilien (Scilla sp.), i tillegg til bregner, vokser også i deltaet. Reservatet er 40 km langt og opp til 5 km bredt enkelte steder. Man kan se dyr som oter, dåhjort, hjort, villsvin og villkatt av de 26 pattedyra her, i tillegg til tjuvjo, ørner og opp til 200 andre fuglearter, inkludert 56 verna arter. Elva inneholder 25 fiskearter. Blant landsbyene som elva renner gjennom er blant annet Veliki Preslav og Smjadovo i provinsen Sjumen, Dalgopol og Dolni Tsjiflik i provinsen Varna. Flere demninger er bygd langs elva, som gir vann til blant annet Varna og Burgas. Eidsvold Værks Skiklub. "Skistua", klubbhuset til Eidsvold Værks Skiklub, våren 2011. Eidsvold Værks Skiklub (EVS) et idrettslag fra Eidsvoll i Akershus. Klubben ble stiftet 23. januar 1881 og regner seg som verdens eldste rene skiklubb. Klubben har hatt utøvere som har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt innen skisportens nordiske grener: hopp, langrenn og kombinert. De fremste er Paul Braaten, Tormod Knutsen og Thomas Alsgaard. Klubben arrangerer årlig flere skirenn, bl.a. hopprennet MiniLysaker'n og langrennet Staviåssprinten. Klubben har også arrangert flere større skirenn, bl.a. NM på ski i 1981. Per januar 2012 hadde klubben 505 medlemmer. Anlegg. Lysakerbakken (K7, K13 og K27), våren 2011. Hopp. Lysakerbakken er en hoppbakke på Sagmoen vest for Eidsvoll Verk. Anlegget består av tre bakker med bakkestørrelser K7, K13 og K27. I anlegget er det også et dommertårn og en varmestue. Lysakerbakken ble tatt i bruk som hoppbakke i 1897. Anlegget er blitt utvidet flere ganger, bl.a i 1923 da bakken fikk stillas og i 1950 da flomlyset ble montert. På 1980-tallet ble anlegget bygget ut til fire bakker på 7, 10, 21 og 45 meter. Den største bakken er nedlagt og stillaset er revet. Anlegget ble betydelig modernisert sommeren 2009. Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig hopprennet MiniLysaker'n i Lysakerbakken. Langrenn. Ormlia skistadion ligger i Ormlia vest for Eidsvoll Verk med skiløyper i Staviåsen. Anlegget er fylkesanlegg for langrenn i Akershus og består av bl.a. av skistadion med konkurranseløyper på 1, 2, 5 og 10 km samt lysløyper på 3 og 7,5 km. Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig langrennet Staviåssprinten på Eidsvold Værk skistadion. Rennet har ikke blitt arrangert i 2010 og 2011 fordi skistadion har vært sterkt berørt av byggingen av ny E6 mellom Dal og Minnesund. Klubbhus. Eidsvold Værks Skiklub sitt klubbhus, "Skistua", ligger ved Ormlia skistadion. Skistua ble offisielt innviet 23. januar 1990. Kjente utøvere. Paul Braaten fra Eidsvold Værks Skiklub var en av Norges fremste skiløpere omkring år 1900. Aktive utøvere. Klubbens fremste aktive utøvere er langrennsløperen Thomas Alsgaard og hopperen Espen Enger Halvorsen. Alsgaard fikk bronse på 15 km klassisk under NM på ski 2011 og bronse på 15 km fristil under NM på ski 2012 mens Halvorsen fikk gull i laghopp med Akershus og 7. plass i normalbakken under NM på ski 2011. Den første fasen 1881-1928. Eidsvold Værks Skiklub ble stiftet den 23. januar 1881 på gården Braaten på Eidsvoll Verk. Skiklubbens formål var «"at virke for skisportens fremme, såvel blandt eldre som yngre i den udstrekning som foreningens bestyrelse finder passende for virkekredsen."» Det fremkommer av skiklubbens lover at «"(d)et paahviler bestyrelsen, hvert aar naar sne og veirforhold ere gunstige, at foranstalte et premieskirend, mindst for to gutteclasser og om midlerne tilader det, et for voksne."» De korte langrennene med innlagte hopp («bakkerenn») ble etter hvert avløst av et hopprenn og et lengre langrenn. I 1891 økte langrennet til om lag 6 km og i 1893 til om lag om lag 14 km. Fra 1892 ble skirennene arrangert i Magobakken (rett nord for kraftverket Mago A på Eidsvoll Verk), hvor hopplengdene kunne være på 16-18 meter. I 1897 ble det første skirennet arrangert i Lysakerbakken, men det ble arrangert renn i Magobakken fram til 1927. I Lysakerbakken kunne hopplengdene være på 20 meter. Senere er Lysakerbakken utvidet en rekke ganger. En støtteforening for skiidrett 1928-1954. Fram til 1927 hadde klubben flere aktive utøvere, men fra 1928 var det bare et par aktive igjen. Klubben utviklet seg etter hvert til en ren støtteforening for skiidretten i Eidsvoll med to oppgaver. For det første skulle klubben holde Lysakerbakken i stand og for det andre skulle klubben arrangere to hopprenn hver vinter. Da andre verdenskrig brøt ut nedla styret i klubben sine verv og aktiviteten i klubben ble innstilt som en del av idrettsstreiken. Etter frigjøringen i 1945 gjenopptok klubben sine aktiviteter. Første oppgave var å få stilt Lysakerbakken i stand igjen og deretter arrangere et skirenn. Det første rennet i Lysakerbakken etter krigen var et kretsrenn for gutter med 64 deltakere som ble arrangert 3. februar 1946. Ny aktivitet 1954-. I 1954 søkte 17 aktive skiløpere fra naboklubben VITO om medlemskap i Eidsvold Værks Skiklub. Dette ble starten på en ny periode med aktive utøvere i klubben. Det ble lagt opp treningsprogram for både hoppere og langrennsløpere med faste treningskvelder og helgesamlinger. Allerede innen utgangen av 1954 hadde klubben 75 aktive over 17 år og 4 aktive under 17 år. Veteranene fra mellomkrigstiden dannet «Eldres avdeling». De fortsatte å vedlikeholde og videreutvikle Lysakerbakken. Samtidig ble det også opprettet en «Damegruppe» som hadde som formål å støtte hovedforeningen økonomisk samt hjelpe til med kaffekoking, kakebaking samt pølse- og saftservering ved skiklubbens arrangementer. Med reetableringen av EVS som en aktiv skiklubb oppstod det behov for et eget samlingssted for møter og treninger. Allerede i 1955 sikret klubben seg en tomt i Ormlia vest for Eidsvoll Verk og i 1961 kunne "Skistua" tas i bruk. I 1967 var lysløypa ferdig. Den hadde Skistua som utgangspunkt og løypa gikk i terrenget rundt Staviåsen. Både skistua og lysløypa ble utvidet i løpet av 1970-tallet. Klubben har arrangert en rekke større skirenn, bl.a. NM på ski for juniorer i 1963, NM på ski i 1981 og Hovedlandsrenn i 1993. Klubben var også medarrangør for turrennet «7-mila», som gikk fra Bogstad i Oslo til Eidsvoll, fra 1962 til 1992. På 1980-tallet ble det bygget ny E6 gjennom Eidsvoll. Motorveien skar gjennom klubbens løypenett i Ormlia og Staviåsen. Den gamle Skistua ble solgt (er i dag Nebbenes Kro nordgående) og den nye Skistua ble bygd vest for motorveien. Ved Skistua ble det også anlagt en ny skistadion og det ble gjort endringer i løypetraseene. Günther Beckstein. Günther Beckstein (født 23. november 1943 i Hersbruck) er en bayersk politiker (CSU). Fra 9. oktober 2007 har han vært ministerpresident i Bayern. Før han ble ministerpresident var han i 14 år innenriksminister i Edmund Stoibers regjering. Beckstein er av frankisk opprinnelse og er protestant, i motsetning til den katolske majoriteten i Bayern. Han er utdannet jurist ved universitetene i Erlangen og München, og tok doktorgraden i 1975 med avhandlingen "Der Gewissenstäter im Strafrecht und Strafprozeßrecht". Fra 1971 til 1988 hadde han sin egen advokatpraksis. Han begynte sin politiske karrière som distriktsleder i Junge Union i Nürnberg-Fürth i 1973. Året etter ble han innvalgt i den bayerske landdagen. I 1987 var han CSUs borgermesterkandidat i Nürnberg, men tapte for SPDs kandidat Peter Schönlein. I 1988 ble han statssekretær i det bayerske innenriksministeriet. Da Edmund Stoiber ble ministerpresident i 1993 utnevnte han Beckstein til innenriksminister. I 2001 ble han også utnevnt til Barbara Stamms etterfølger som viseministerpresident. Han ble innvalgt i Forbundsdagen i 2005, men trakk seg etter kort tid til fordel for delstatspolitikken. Etter at Stoiber planla å tre inn i den føderale regjeringen, ble Beckstein ved siden av Erwin Huber regnet som den mest sannsynlige kandidaten til å etterfølge Stoiber. Det var planlagt en kampavstemning mellom Beckstein og Huber i CSU-fraksjonen i Bayern, men da Stoiber valgte å bli i Bayern kom det aldri til noen avstemning. Etter at Stoiber 18. januar 2007 gjorde kjent at han ville gå av høsten samme år, ble CSUs landdagsfraksjon enig om å støtte Beckstein som etterfølger som ministerpresident. 9. oktober 2007 ble han valgt av den bayerske landdagen med 122 av 178 stemmer. Politisk står Beckstein for harde metoder i bekjempelsen av terror og en streng innvandringspolitikk. Han tar til orde for flere fullmakter til politiet, betydelig mer omfattende overvåkning og strengere straffer. Videre ønsker han å bruke forsvaret til å bekjempe trusler inne i landet. Han er aktiv i kirkelig arbeid, og sitter i kirkesynoden i Evangelisch-Lutherische Kirche in Bayern og i styret i organisasjonen ProChrist. Beckstein er gift og har tre barn. Simeon. Simeon, eller Shimon er et mannsnavn, fra hebraisk שִׁמְעוֹן (bibelsk "Šimʿon", tiberisk "Šimʿôn"). På gresk, skrives navnet Συμεών, derav den latinske stavemåten "Symeon". Navnet stammer fra den bibelske personen Simeon, sønn av Jakob og Leah. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Simeon i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Cæcilius Statius. Cæcilius Statius, eller Statius Cæcilius (ca. 219 f.Kr. – død 168 eller 166 f.Kr.) var romersk forfatter av komedier. Han var en samtidig og nær venn av Ennius. Han ble rangert meget høyt av sine samtidige, men den informasjon som er bevart om hans stykker er for mager til at de kan bli vurdert tilfredsstillende utover at han imiterte tett den greske forfatteren Menander. Cæcilius var av fødsel en insubrer, en gallisk stamme i nordlige Italia og ble sannsynligvis tatt med til Roma som fange en gang mellom år 200 f.Kr. og år 194 f.Kr. Som slave tok han i henhold til romersk skikk navnet Cæcilius etter sin eier. Som frigitt slo han seg sammen med tragedieforfatteren Ennius og levde deretter av å skrive, omskrive og tilpasse greske skuespill, spesielt Menander, for det romerske teater. Om det er riktig hva Suetonius skriver i et utsagn i et verk om Terents skal Cæcilius’ vurdering og dømmekraft ha stått høyt i kurs, så høyt at han ble beordret å høre Terents’ "Andria" (utgitt 166 f.Kr.), lese og gi sin uttale om det. Cæcilius kom ikke lett til suksessen. Etter flere feilslag skal hans omdømme ha vokst meget. Den dramatiske kritikeren Volcacius Sedigitus plasserte ham øverst blant de komiske poeter. Varro krediterer ham for å konstruere sin handling med patos og dyktighet. Horatius setter hans verdighet innenfor kunsten lik den til Terents (i "Epistler", ii. I. 59). Quintilianus taler dog noe uensartet om ham ("Inst. Orat.", x. I. 99), og Cicero innrømmer med en viss nøling at Cæcilius kan ha vært den fremste blant de komiske poeter ("De Optimo Genere Oratorum, I"), og betrakter ham som bedre enn Terents i stil og evne til å skrive latin ("Ad Alt. vii. 3"). Det faktum at hans skuespill ble referert til hans navn alene uten noen indikasjon på andre forfattere (Cicero, "De Finibus, ii. 7") er et tilfredsstillende bevis på verkenes utstrakte popularitet i samtiden. Cæcilius er plassert mellom Plautus og Terents i sin behandling av de greske originaler; han blandet ikke sammen greske og romerske ting som Terents, men fjernet alt som ikke kunne romersk. Verkene er gått tapt, men fragmenter av hans skuespill er bevart av Aulus Gellius som siterer flere avsnitt fra stykket "Ploczum" ("Halskjede") sammen med det opprinnelige greske til Menander. Oversettelsen som er uklar og på ingen måten i nærheten mislykkes i å fange originalens ånd. I sitt "Laelius de Amicitia" ("Om vennskap") referer Cicero til Cæcilius’ komedie "Epicleros" ("Den kvinnelige arvingen") og siterer to linjer og er den en av noen få fragmenter vi kjenner fra denne komedien. Tom Selleck. Thomas William «Tom» Selleck (født 29. januar 1945 i Detroit i Michigan) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller, manusforfatter og TV-produsent. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 1980-tallet i rollen som Thomas Magnum i krimserien "Magnum, P.I." (1980–88). Han hadde også en sentral rolle i filmkomedien "Tre menn og en baby" (1987). Før filmkarrieren. Tom startet som modell, ved siden av studier ved University of Southern California hvor han kom inn på et basketballstipend. Han studerte økonomi da han, av den dramalærer på stedet, ble anbefalt å prøve seg som skuespiller. Han studerte etter dette skuespilleryrket ved Beverly Hills Playhouse under Milton Katselas. Skuespillerkarriere. Tom Selleck filmdebuterte i 1970 i en mindre rolle i "Myra Breckinridge", og året etter i Russ Meyers "The Seven Minutes". Han hadde sin TV-debut i 1969 der han hadde en liten gjesterolle i serien "Lancer", og året etter en større rolle i fjersynsfilmen "The Movie Murderer". Han hadde på 1970-tallet flere opptredener i serien "The Rockford Files". Han fikk sin første større rolle i fjernsynsfilmen "The Concrete Cowboys" (1979). Karrieren fikk et stort oppsving rundt 1980 da han fikk tilbudt hovedrollene både i serien "Magnum P.I." og spillefilmen om Indiana Jones. Han måtte imidlertid velge vekk Indiana Jones da han allerede hadde inngått avtale med produsentene av "Magnum P.I.". Mens Tom Selleck spilte i fjernsynsserien "Magnum" (1980–88) medvirket han også i flere filmer. Blant annet hovedrollen i actionkomedien "High Road to China" (1983) samt hovedrollen i den futuristiske actionfilmen "Runaway" (1984). I 1987 fikk han stor suksess som en av de tre hovedrolleinnehaverne i komedien "Tre menn og en baby", og oppfølgeren "Tre menn og en liten dame" (1990). På 1990-tallet hadde Selleck flere opptredener i den populære sitcomen "Friends" (som Dr. Richard Burke). Av notable filmer på 1990-tallet kan en nevne ' (1992) og komedien "In & Out" (1997). Han medvirket i flere episoder i sitcomserien "The Closer" i 1998. Tom Selleck overrasket mange av sine fans da han spilte rollen som General Dwight D. Eisenhower i fjernsynsserien "Ike: Countdown to D-Day", som var lagd for History Channel i 2004. Selleck har produsert og spilt hovedrollen i flere fjersynsfilmer om karakteren Jesse Stone på 2000-tallet. Blant dem "Jesse Stone: Night Passage" (2006) (TV) og "Stone Cold" (2005). Han har uttrykt ønske om å medvirke i en liten rolle i filmen "Magnum", basert på fjersynsserien. Filmen forventes å bli lansert i 2009, men det er ennå noe usikkert i hvem som skal besette rollene. Selleck var i 1981 opprinnelig tiltenkt rollen som Indiana Jones i den første filmen: "Jakten på den forsvunne skatten", men måtte takke nei fordi han ikke kunne løses fra kontrakten han hadde inngått i forbindelse med TV-serien "Magnum P.I." Priser. Tom Selleck har fått Golden Globe og Emmy Award. Selleck fikk i 1986 en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Selleck ble i 2000 utnevnt til æresdoktor ved Pepperdine University. Han ble i 1992 tildelt den tvilsomme Golden Raspberry Awards, som er en kåring av årets dårligste rolleprestasjon for sin tolkning av kong Ferdinand av Spania i "Christopher Columbus: The Discovery". Personlig liv. Tom var gift med modellen Jacqueline Ray fra 1970-82. Han giftet seg i 1987 med Jillie Mack og har en datter med henne. De lever i dag i Thousand Oaks i California. Selleck er medlem av National Rifle Association (NRA). Tønsberg-Kameratene. Idrettsforeningen Tønsberg-kameratene, oftest omtalt som Tønsberg-kameratene og forkorta If Tønsberg-Kameratene eller bare TK, er en idrettsforening fra Tønsberg i Vestfold. Klubben hadde tidligere også fotball- og friidrettsgrupper, men er i dag en rein atletklubb med grupper innen boksing, vektløfting og bryting. Historikk. Tønsberg-kameratene blei stifta av en kameratgjeng på 15-16 gutter fra Tønsberg 10. oktober 1917 under navnet «Fotballklubben Kameratene». Siden har den vært en sentral sportsklubb i byen. TK var den første sportsklubben som avlyste et idrettsstevne under idrettsstreiken som norske klubber gjennomførte fra 1941 i protest mot nazifiseringen av idretten i Norge under andre verdenskrig. Slagen Atletklubb gikk inn i Tønsberg-Kameratene i 1973. I 1981 gikk friidrettsgruppa ut av TK og stifta Tønsberg Friidrettsklubb sammen med utøverne fra Tønsberg Turn (TT). I 1985 falt også fotballgruppene fra i de to tradisjonsrike foreningene og ble til Tønsberg Fotballklubb. Klubbens mest kjente medlemmer er Steffen Tangstad, som tok flere EM-titler i profesjonell boksing og kjempa om VM-tittelen mot Michael Spinks i Las Vegas i 1986, Øystein Holt, klubbens mestvinnende med 12 NM-gull og sju kongepokaler og Ruth Kasirye, som tok sølvmedalje i EM i vektløfting i 2007. Vektløfting. Olympisk mester Leif Jensen var medlem av Tønsberg-kameratene noen år og vant NM-gull for klubben i 1989. Michael Hjälm. Peter Michael Hjälm (født 23. mars 1963 i Stockholm) er en tidligere svensk ishockeyspiller. Han ble vervet av Rögle BK i 1991 fra MoDo Hockey hvor han spilte det meste av 1980-tallet, foruten en kort sesong i IF Björklöven hvor han var med å ta SM-gull i 1987. Han jobber i dag som brannmann i Ängelholm. Hjälm vokste opp i Stuvsta i Huddinge kommune og begynte å spille ishockey i daværende Flemingsbergs IF. Familien flyttet deretter til Bjästa utenfor Örnsköldsvik, hvor han kom til å spille for KB 65 før han havnet i MoDo. Han ble draftet av Philadelphia Flyers i 1982. I 1984 og 1988 tok han OL-bronse med Sveriges ishockeylandslag. I 1991 gikk han til Rögle BK, der han senere avsluttet karrieren. Gresk kunst i antikken. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken. Hellas har en rik og variert kunsthistorie som går rundt 5000 år tilbake, med den minoiske sivilisasjon og senere den hellenistiske sivilisasjon. Gresk kunst påvirket Romerrikets kunst og ble selv påvirket av østlige kunstretninger. Det aller meste av europeisk kunst under de påfølgende 2000 årene har forholdt seg direkte eller indirekte til den greske kunsten. Innledning. Antikkens greske kunst har hatt en enorm innflytelse på kulturene i tallrike land fra oldtiden og opp til nåtiden, spesielt innenfor skulptur og arkitektur. I vest på romersk kunst i Romerriket hovedsakelig avledet fra greske modeller. I øst innviet Aleksander den stores erobringer flere land i en utveksling mellom greske, sentralasiatiske og indiske kulturer, noe som resulterte i blant annet gresk-buddhistisk kunst med forgreining så langt unna som til Japan. I kjølvannet av renessansen i Europa inspirerte den humanistiske estetikk og høye standard av gresk kunst generasjoner av europeiske kunstnere. Godt inn på 1800-tallet dominerte den klassiske tradisjonen som ble avledet fra gresk kunst kunsten i den vestlige verden. Selvbevisst egenart. a>. Statuen er i tidlig klassisk stil og en av de få med innlagt glass i øynene. Den greske sivilisasjon skiller fra de andre sivilisasjonene i Egypt og Midtøsten. Mens den egyptiske sivilisasjonen var et homogent, uforanderlig hydralistisk samfunn under en hersker, farao, i et klart avgrenset geografisk område, var den greske sivilisasjonen forskjellig i nær alle aspekter. Hellas dannet ingen klart avgrenset geografisk område, men spredde seg over den greske halvøya, over øyene i Egeerhavet og langs kysten av Anatolia. Det var greske samfunn langs Svartehavet, i sørlige Italia og på Sicilia, og så langt unna som langs kysten av Frankrike og i Spania. Grekerne var desentraliserte, kun knyttet sammen via sjøveiene, og de hadde ingen felles politisk enhet eller felles styre. Den greske verden besto av en rekke selvstyrte bystater som hyppig lå i krig med hverandre, styrt av enkeltindivider, mindre grupper eller av et flertall; tyranner, oligarki eller demokrati – begreper som er alle greske, noe også ordet for politikk er, avledet av "polis" (by), i betydningen «selvstyrt by». Grekerne, eller "hellenerne" som de kalte seg selv, var selv meget selvbevisst om at de hadde en felles kultur, hva Herodot på 400-tallet f.Kr. kalte for «vi er alle av samme slag og de den samme tale, vår felles helligdommer for gudene og ritualer, våre felles sedevaner». Grekerne var sjøfarende og kom tidlig i kontakt med andre sivilisasjoner, blant annet den egyptiske, og lærte sannsynligvis billedhoggerkunsten herfra. De første skulpturene ble gjort i tre, "xoanon", men skulpturer hogget ut av stein tok antagelig utgangspunkt i den egyptiske formelen oppdelingen av kroppen, et abstrakt numerisk system for proporsjon, men frigjorde seg snart fra det fastlagte skjemaet. Hvor egypterne hadde en tradisjonstung kunnskap om hvordan det menneskelige legemet var oppbygd, tok grekerne et mer empirisk tilnærming og benyttet sansene få se hvordan kroppen faktisk så ut. «Den store oppvåkningen», som den engelske kunsthistorikeren Ernst Gombrich kaller det: oppdagelsen av naturgjengivelsen. Kunsthistorikere har sporet den greske kunsten i tre påvirkninger: etterlevninger fra den kretisk-mykenske kulturen (eller Egeisk kultur), bidrag fra dorerne, og ikke minst lærdom fra assyrere og egyptere. Lærdom fra øst, fra Anatolia og bortenfor, ga påvirkning som utjevnet den europeiske geometriske stilen mot en voksende naturalisme. Grekerne overtok antagelig også den egyptiske metoden å forbedre en steinblokk ved å tegne statuens omriss, overført på deres egen steintype. Her var grekerne heldige da stein fra Paros, kjent for sin hvite marmor, og fra andre øyer i Egeerhavet, og fra fjellene Hymettos og Pentélikon, hadde en særdeles vakker, nærmest gyllent, lysende skjær i fargen. Den mannlige nakenhet. "Kritiosgutten", tidlig klassisk tid, Akropolis' arkeologiske museum i Athen. En orientalsk, østlig påvirkning er også tilstede i de første utskjæringer av menneskefigurer, eksempelvis i utskjæring i elfenben av en knelende gutt som viser syrisk eller fønikisk behandling i detaljene, men figuren har allerede et karakteristisk gresk element i seg ved at figuren er naken. Hverken i Egypt eller i Midtøsten er mannlig nakenhet vanlig i kunsten. Ved å kle av figuren ble grekerne opptatt av musklene og huden på en avslørende og nyskapende måte som det egyptiske skjemaet ikke tillot. Den skulpturelle nakenhet var dog forbeholdt mannlige figurer. Når grekerne opptok den fønikiske fruktbarhets- og modergudinnen Astarte som Afrodite ble hun kledd opp og dekket til, og det kvinnelige legeme ble ikke behandlet i sin fulle form før ut på 300-tallet f.Kr. Dyrkelsen av den mannlige nakenhet er blitt forklart i en aristokratisk krigerkultur, og i den greske praksis å opptre naken i atletiske øvelser (atleter var også soldater), men dens opprinnelse kan ha sin bakgrunn i å knytte nakenhet i en tidligere dyrkelse av andakt og ærefrykt i religiøs, orientalsk kunst. Den greske nakenhet har alltid vært noe merkelig for andre sivilisasjoner. Engelsk språk har i motsetning til norsk et skille mellom «naked» og «nude». Å være naken ("naked") er å bli fratatt klærne og innebærer et element av forlegenhet mens avkledd ("nude") har en dannet bruk uten forlegenhet. Den nakne greske yngling, fjernt fra alderdommens forfall, reflekterte en selvbevisst, elitistisk syn ikke bare på det greske samfunn i henhold til andre «barbariske» samfunn, men også på et mannsdominert samfunn som «henviste kvinner til hjemmet, smilte til pederasti og synes aldri å ha tvilt på menns overlegenhet, i skjønnhet såvel som styrke». Men de første greske statuer, hovedsakelig avbildninger av guden Apollon, var ikke vakre, men stive og mindre naturlige enn deres egyptiske forbilder som hadde to karakteristikker: de var ideelle og tydelige, perfeksjonert gjennom tusener av år. Gresk kunst starter med et konsept om den perfekte form, ikke mot en dragning av realisme, og den perfekte form er som Apollon selv, harmonisk og matematisk definert, eksempelvis definert av matematikeren Pythagoras. Før Apollon er vakker er han billedframstillingen av den ideelle, tydelige form, og deretter utvikler formen seg gradvis til etterligning, "mimesis" (imitasjon), anskueliggjort filosofisk av Platon og Aristoteles. Den greske nakenstatue varierer stort i anatomisk nøyaktighet, og det har blitt gjort mange forsøk på å datere dem nærmest tiår for tiår i antagelsen av at skulptørene strebet etter stadig større naturalisme. Hvor riktig denne kronologiske antagelsen enn måtte være, synes det som om en mer naturalistisk tilnærming skjedde fra tidlig på 400-tallet f.Kr., rundt 480 f.Kr., noe som kan bevitnes i de statuer som ble revet overende under den persiske herjingen av Akropolis i Athen og senere begravd under de nye fundamentene (og således bevart for ettertiden). Også statuer, som "Kritiosgutten", hogget ut ikke lenge etter katastrofen har de samme karakteristikker. Den arkaiske stivheten er erstattet av ikke bare framstående skjønnhet, men en ny ledighet hvor høyre kne er lett bøyd, tyngden flyttet mot venstre, og hodet er lett vendt mot høyre, nok til at en følelse av liv blir gitt til totaliteten. Kroppen er ikke lenger utskåret i henhold til et diagram, men i sin organiske form i naturlig balanse. Antikke kilder oppgir navnet Pythagorus fra Rhegium (ikke matematikeren) som den skulptøren som «først ga rytme og proporsjoner til sin skulpturer». Den kvinnelige nakenhet. "Afrodite fra Knidos", romersk marmorkopi, men hvor hode, armer, ben og draperi er restaurert. I antikkens Hellas er det ingen naken kvinneskulptur fra før 500-tallet f.Kr., og de var sjeldne på 400-tallet. Det var både religiøse som sosiale grunner for dette. Mens den nakne Apollon var en del av det guddommelige var det både religiøse og rituelle tabuer som førte til at Afrodite ble tildekket. Selv så sent som 300-tallet f.Kr. var den nakne Afrodite assosiert med orientalske kulter og hennes fysiske skjønnhet ble antagelig sett på som kjetteri mer enn fordømt av moralske grunner. Også sosialt var begrensningene tilsvarende. Hvor de mannlige atletene var nakne eller så vidt tildekket, var de greske kvinnene forvist til hjemmet, tildekket fra hode til tærne. Unntaket var spartanerne som sjokkerte de øvrige grekere med å la sine kvinner vise lårene og delta i gymnastiske øvelser. De sjeldne tegninger av nakne kvinner på greske vaser er alt annet enn gjengivelse av ideelle skjønnheter, men fra midten av 400-tallet f.Kr. synes det som om kvinnefigurer på drikkebegre er blitt mer attraktive. Isteden for nakne ble kvinner gjengitt tildekket av tynne slør som klebet om dem, "draperie mouillée", et grep som ble benyttet fra arkaisk tid og framover. Og likeledes som greske skulptører lærte seg å utforske mannlig muskelspill og skjelettstrukturen, ble de dyktige til å gjengi tekstilenes myke folder og naturlige tyngde. Det synes som det er først med Praxiteles og ikke minst med hans Afrodite fra Knidos at den nakne kvinneakt står fram, skjønt den er stoppet i det øyeblikket hvor hun enten kler på eller av seg. Den venstre armen holder hennes drakt mens den andre dekker skjødet, og fotstillingen er lånt fra den mannlige akt. Statuen er antagelig utført en gang rundt år 350 f.Kr. Plinius den eldre rapporterer at borgerne på øya Kos avviste statuen, men den ble tatt imot i i byen Knidos i Anatolia hvor en forfatter fra senantikken har gitt livlig redegjørelse av et besøk til hennes helligdom der. Afrodite fra Knidos var ikke den eneste gudinneskulptur av Praxitles. Han gjorde også en hvor beina og hoftene er tildekket, men brystene blottet, bevart i tallrike kopier og hvor den beste kanskje er Venus fra Arles i Louvre, men som i moderne tid er blitt restaurert på en tragisk måte. Hele overkroppen er blitt glattet ned da den franske kongen fant antydningen av muskler og ribbein avskyelig, nettopp det som var gresk kunsts reelle vesen. En annen tilsvarende antikk kvinneakt er Venus fra Milo som bidro til den hellenistiske kunstens fødsel. Epokens utallige venusfigurer har adskillig sjarm, men som det meste av kunsten i denne tiden har den mistet sin religiøse betydning og blitt underholdning og yndefull dekorasjon. Og utpå 100-tallet e.Kr. dør den nakne kvinnefiguren ut som kunstnerisk emne inntil den blir gjenfødt i renessansen. Stiltrekk. Amforia med en løve, svartfigurstil, Louvre, Paris. Kunsten i antikkens Hellas er vanligvis delt stilistisk i fire perioder: "geometrisk", "arkaisk", "klassisk" og "hellenistisk" (se nedenfor). Den geometriske tidsalder er vanligvis datert fra rundt år 1000 f.Kr., skjønt det er en periode som rommer stor usikkerhet og hvor kunnskap om kunsten som ble skapt i de påfølgende 200 år (tradisjonelt kjent som «Den mørke tidsalder») svært sparsom. Perioden fra 600-tallet f.Kr. vitner om en langsom utvikling av den arkaiske stil slik den er eksemplifisert i svartfigurkeramikk, det vil si figurativt vasemaleri med svarte figurer. Begynnelsen på Perserkrigene (480 f.Kr. til 448 f.Kr.) er vanligvis sett på som en skille mellom de arkaiske og de klassiske periodene, og regimet til Aleksander den store (336 f.Kr. til 323 f.Kr.) er hva som skiller den klassiske perioden fra den hellenistiske perioden. I virkeligheten var det intet skarpt skille fra den ene perioden til den andre. Kunstarter ble utviklet i ulikt tempo på de ulike stedene i den greske verden, og som i alle tidsaldrer arbeidet noen kunstnere i mer innovative stiler enn andre. Sterke lokale tradisjoner, konservativ i sin karakter, og kravene til lokale religiøse kulter har gjort det mulig for kunsthistorikere å lokalisere opprinnelsen til selv omplassert kunst. Bevart gresk kunst. Antikkens greske kunst har blitt bevart med størst hell i skulptur og arkitektur, foruten også en del mindre kunstarter som myntformgivning, keramikk og smykkekunst. Fra den arkaiske perioden har en god del malt keramikk (vasemaleri) overlevd, men disse levningene gir et feilaktig inntrykk av rekkevidden av gresk kunstuttrykk. Grekerne, som i de fleste europeiske kulturer, anså maleri som den aller høyeste form for kunst. Maleren Polygnotos fra Thasos, en øy helt nord i Egeerhavet, var virksom på midten av 400-tallet f.Kr. i Athen og ble sett på av senere grekere på samme måte som kunstvitere i dag forholder seg til Leonardo da Vinci eller Michelangelo. Hans verker var fortsatt beundret 600 år etter at hans død. I dag har "ingen" av disse overlevd, selv ikke som kopier. Selv innenfor skulptur og arkitektur er det kun et fragment av det totale som har overlevd. Mange skulpturer av hedenske guder ble bevisst ødelagt i løpet av den tidlige kristne tidsalder. Når marmor blir brent ble kalk produsert og det var den ulykksalige skjebnen til det meste av gresk billedhoggerkunst i marmor i løpet av middelalderen. Likeledes førte den akutte mangelen på metaller i løpet av middelalderen som førte til at mesteparten av greske bronsestatuer ble smeltet om. De statuene som har blitt bevart gjorde det stort sett ettersom de ble brent og glemt, eller i en del tilfeller at de forsvant i havet ved skipsbrudd, ulykksalig i sin tid, men heldig for ettertiden. Det store flertallet av greske bygninger har ikke blitt bevart. De ble enten revet i krig, plyndret for bygningsmaterialer eller blitt ødelagt i løpet av de mange jordskjelv i Hellas i århundrenes løp. Kun en håndfull templer, som Parthenon og Hefaisteion-templet i Athen, har blitt spart. Fem av Verdens syv underverker ble skapt av grekere (Zevsstatuen i Olympia, Artemistempelet i Efesos, Kolossen på Rhodos, Mausoleet i Halikarnassos, og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria) er det kun fragmenter igjen av. Fra den arkaiske perioden av gresk kunst er vasemaleri og skulptur bortimot de eneste som former for kunst som har blitt bevart for ettertiden i et visst antall. Kun svært få eksemplarer av maleri har blitt bevart fra denne perioden. Selv om mynter først ble oppfunnet på midten av 600-tallet f.Kr. ble de ikke vanlig i det meste av den greske verden før utpå 400-tallet f.Kr. Greske vaser. Antikkens grekere gjorde keramikk for daglig bruk, ikke for utstilling; de trofeer som ble vunnet ved lekene "Panathenaia", slik som "panethenisk amfora" (vinkaraffel) var unntaket. De fleste bevarte greske vasene besto av drikkekarafler, kratér (boller for å blande vin og vann), hydria (vannkrukker), boller, mugger og kopper. Malte gravurner har også blitt funnet. Miniatyrer ble også produsert i et stort antall, hovedsakelig for ofring i templene. I den hellenistiske perioden ble en videre rekke av typer produsert, men det mest av har liten kunstnerisk betydning. Ved slutten av den geometriske tiden, vasemaleriets orientalske fase, ble de abstrakte geometriske mønstrene erstattet av rundere, realistiske former med østlige motiver som lotus, palmett, løve og sfinks. Ornamentene økte i antall og kompleksitet. I tidligere tider i selv små greske byer ble det produsert keramikk for lokalt bruk. Disse varierte stort i stil og standard. En del vaser som kan karakteriseres som kunst ble skapt på en del egeisk øyer, på Kreta og på de rike greske koloniene i sørlige Italia og Sicilia. Ved den senere arkaiske og tidlige klassiske periode kom de to store kommersielle maktene Korint og Athen til dominere. Deres keramikk ble eksportert til hele den greske verden og dominerte alle lokale varianter. Vaser fra Korint og Athen er funnet så langt unna som i Spania og i Ukraina, og var så vanlige i Italia at de ble først samleobjekter på 1700-tallet som «etruskiske vaser». Mange av disse krukkene var masseproduserte produkter av dårlig kvalitet og ved 400-tallet f.Kr. hadde keramikk blitt en industri og vasemaleri var ikke lenger en betydningsfull kunstform. Utvalget av farger som ble brukt på greske vaser var begrenset av teknologien av å brenne keramikk og steintøy: svart, hvit, rødt og gult var det mest vanlige. I tre tidligere perioder ble vaser og krukker etterlatt med sin naturlige lyse farge og ble dekorert med svart i brenneovnen. Den fullt utviklede teknikken med svartfigurer med røde og hvite detaljer og innskjæring for omrisser og andre detaljer har sin opprinnelse i Korint en gang tidlig på 600-tallet f.Kr. og ble introdusert i Attika omtrent en generasjon senere og hvor den blomstret fram til slutten av 500-tallet f.Kr. Rødfigurteknikken, oppfunnet omtrent 530 f.Kr. omvendte denne tradisjonen til at vasene ble malt i svart og figurene i rødt. Rødfigurvaser erstattet langsomt svartfigurstilen. En del større beholdere og skåler ble gravert i tillegg til å bli malt. I løpet av de førgeometriske og geometriske periodene ble gresk keramikk dekorert med abstrakte mønstre. I de senere periodene da estetikken endret seg og den tekniske kyndigheten ble større tok dekorasjonene form som menneskelige figurer, vanligvis som representasjoner av guder eller helter fra gresk mytologi eller historie. Krigs- eller jaktscener var også populære ettersom de tillot avbildninger av hester som grekerne verdsatte høyt. I senere perioder ble erotiske scener vanlige, både heteroseksuelle som mannlig homoseksuelle. Greske vaser ble hyppig signert, noen gang av pottemakeren eller mesteren for verkstedet, men kun en sjelden gang av vasemaleren. Hundrevis av malerne er derimot identifiserbare ved deres kunstneriske personligheter og hvor deres signaturer ikke har overlevd er de navngitt av deres valg emner som «Akhilleusmaleren», ved det keramikkverksted de arbeidet ved som senarkaisk «Kleophradesmaleren», eller selv ved moderne steder som senarkaisk «Berlinmaleren». Skåler av metall. "Vixkratéret", en senarkaisk monumental bronseskål. Spesielt under de geometriske og arkaiske fasene ble produksjonen av store metallskåler et viktig uttrykk for gresk kreativitet, og en betydningsfull trinn i utviklingen av teknikker innen bronsearbeid som støpning og hamret arbeid. Tidlige helligdommer, spesielt i Olympia, hadde mange hundre slike metallskåler, anbrakt som votivgaver. I løpet av den orientaliserende perioden ble tripoder hyppig dekorert med figurative protomer (dyredekorasjoner) i form av griffer, sfinkser og andre fantastiske skapninger. Selv om store metallskåler ble mindre viktige i løpet av de arkaiske og klassiske periodene opphørte ikke produksjonen fullstendig. Vixkratéret er et berømt eksempel som er datert til ca 530 f.Kr. Terrakottastatuetter. Leire er et materiale som siden før den minoiske sivilisasjon og fram til hellenistiske tid ble hyppig brukt for å gjøre statuetter (småfigurer) for votivgaver eller gudebilder. I løpet av 700-tallet f.Kr. i Boiotia er det blitt funnet såkalte «bjelleidoler», kvinnelige statuetter hvor hodet er forminsket i forhold til resten av kroppen og enden av en lang nakke mens kroppen er formet som en rund bjelle. Ved denne tiden fikk gravene hundrevis, selv tusenvis av disse små statuetter med en rudimentære og forenklet anatomi. De representerte figurer med hevede armer, guder i apoteose. I senere perioder mistet terrakottastatuettene sin religiøse natur og representerte fra da av figurer fra dagliglivet. På 300-tallet og 200-tallet f.Kr. viste en figurtype kjent som "Tanagrastatuettene" en forfinet kunst. Disse har bevart omfattende spor av overflatemaling. På den samme tid ble det i byer som Alexandria, Smyrna eller Tarsus produsert en overflod av groteske statuetter som representerte enkeltindivider med deformasjoner, utstående øyne og forvridninger. Disse ble også gjort i bronse. Metallstatuetter. Statuetter lagd i metall, hovedsakelig bronse, var svært vanlig å finne i tidlige greske helligdommer som i Olympia hvor tusener av slike objekter, som stort sett avbildet dyr, har blitt funnet. De ble vanligvis produsert i en teknikk som involverte formstøping og kan bli betraktet som det innledende stadiet til utviklingen av den greske bronseskulpturen. De mest vanlige motivene i løpet av den geometriske perioden var hester og dåhjort, men også hunder, kyr og andre dyr har blitt avbildet. Menneskefigurer opptrådte stundom. Produksjonen av små votivgaver i metall fortsatte gjennom hele den greske antikken. I de klassiske og hellenistiske periodene ble mer forseggjorte bronsestatuetter, nært tilknyttet monumentale skulpturer, også vanlige. Monumental skulptur. De som utøvet de visuelle kunstarter, inkludert skulptur, hadde ikke høy anseelse i antikkens Hellas, og ble sett på som kun kroppsarbeidere. Den greske historikeren Plutark skrev i sin biografi over Perikles at «vi beundrer kunstverkene, men vi avskyr de som skaper dem». Dette var et vanlig syn i antikken. Terrakottastatue fra sen arkaisk tid av Zevs med Ganymedes på armen, Olympia. Statuen var opprinnelig malt. I dag blir antikk kunst blir gresk skulptur som regel kategorisert i tre epoker: "Arkaisk", "klassisk" og "hellenistisk". Materialer og former. Antikke greske skulpturer ble hovedsakelig skapte i to typer materialer: stein og bronse. Stein, spesielt marmor eller annen kalkstein av høy kvalitet, ble mest benyttet og hogget for hånd med metallredskaper. Steinskulpturer kunne være frittstående og var uthogget hele vegen rundt (skulptur) eller delvis uthogget som en del av en vegg eller bakgrunn, eksempelvis en frise eller Stele|gravstele (relieff). Bronsestatuer hadde høyere status, men har overlevd i et færre antall da metall var kostbart og ble gjenbrukt. Bronsestatuene ble vanligvis gjort i den tapte voks-teknikken. Kryselefantin, en statuetype som var dekket av gull og elfenben, var de som smykket templene og ble sett på som den høyeste form for statuer, men bortimot intet av disse har overlevd. Terrakotta ble stundom benyttet for store statuer. Noen få eksempler på disse har blitt bevart, delvis på grunn av at disse er svært skjøre. Den best kjente som har blitt bevart er en statue av Zevs som bærer Ganymedes, og ble funnet ved Olympia, utført en gang rundt 470 f.Kr. I dette tilfellet var terrakottaen malt, noe som ikke var uvanlig. Arkaisk. a>", to nakne ynglinger, "kouroi", fra den arkaiske perioden, ca. 580 f.Kr. Utstilt ved Delfis arkeologiske museum. Skulptur er den viktigste bevarte form for antikk gresk kunst, skjønt kun en fragment av hva som ble skapt har overlevd. Gresk skulptur, ofte i form av romerske kopier, hadde en umåtelig innflytelse under den italienske renessansen, og forble den «klassiske» modell for europeisk skulptur fram til begynnelsen av modernismen på slutten av 1800-tallet. Inspirert av den monumentale steinskulptur i Egypt og Mesopotamia begynte grekerne i løpet av den arkaiske periode å hogge i stein. Frittstående figurer deler fastheten og den frontale fotstilling som karakteriserer østlige modeller, men deres former er mer dynamiske enn egyptisk skulptur, som eksempelvis "Fruen av Auxerre" og "Heras torso" (tidlig arkaisk tid, ca 660-580 f.Kr., begge i Louvre, Paris). Etter omtrent 575 f.Kr. bare både kvinnelige som mannlige figurer som disse de såkalte arkaiske smilet. Dette uttrykket, som har ingen spesifikk tilknytning til personen eller situasjonen som er framstilt, kan ha vært et grep for å gi figurene en egenartet menneskelig karaktertrekk. Tre typer figurer var rådende — den stående nakne yngling ("kouros"), stående tildekket pike ("kore"), og sittende tildekket kvinne. Alle betoner og generaliserer de vesentlige og grunnleggende trekk hos det menneskelige legeme og viser en økende presis forståelse av den menneskelige anatomi. Ungdommene var enten statuer som hadde en gravfunksjon eller som votivgaver. Eksempler er "Apollon" (Metropolitan Museum of Art, New York), et tidlig verk, "Strangfords Apollon" fra øya Anafi (British Museum, London), et langt senere verk, og "Anavyssos Kouros" (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen). Mer synlig er preget av muskler og skjelettstruktur i den sistnevnte statuen enn i tidligere verker. Stående, tildekte piker har et større uttrykksregister som i statuene Akropolismuseet i Athen. Deres drapering er skulpturert og malt med en finfølelse og omhu som var vanlig for detaljene i denne perioden. Grekerne besluttet således svært tidlig at den menneskelige form var den viktigste kunstneriske bestrebelsen. Ved å se deres guder i menneskelig form var det intet skille mellom det hellige og det verdslige kunsten — det menneskelige legeme var både verdslig og hellig. En mannlig nakenakt kunne like gjerne være en Apollon som året olympiske seierherre. I den arkaiske perioden var den viktigste skulpturelle form "kouros" (flertall "kouroi"), stående mannlige nakenakt, se for eksempel "Biton og Kleobis". "Kore" (flertall "korai"), stående, tildekte kvinnelige akt var også vanlig, men ettersom det greske samfunn ikke tillot offentlig framsyning av kvinnelig nakenhet før på 300-tallet f.Kr. ble kore betraktet som mindre betydningsfull for den kunstneriske skulpturutviklingen. Som ved vaser og keramikk produserte grekerne ikke skulptur kun for kunstnerisk framvisning. Statuer ble bestilt av enten enkeltmedlemmer i adelen eller av staten, og ble benyttet for offentlige minnesmerker som ofringer til templene, oraklene og helligdommene (noe som stundom blir vist ved inskripsjoner på statuene) eller som merker ved gravene. Statuer i den arkaiske perioden hadde ikke til hensikt å representere bestemte individer, men var avbildninger av et ideal — skjønnhet, gudfryktighet, ære eller offer. Disse ble alltid avbildet som en ung mann, i alder fra ungdomstid til tidlig modenhet, selv plassert ved gravene til eldre borgere. Kouroi var alle stilistisk like. Graderingen i den sosiale status av den personen som bestilte statuen ble indikert i statuens størrelse enn i den kunstneriske innovasjon. Klassisk. I den klassiske perioden skjedde en kunstnerisk omveltning i gresk skulptur, ofte assosiert med innføringen av demokrati og slutten på den aristokratiske kultur knyttet til kouroi. Den klassiske perioden så endringer i skulpturens stil og funksjon. Positurene ble mer naturalistiske, se "Vognkjøreren fra Delfi" som et eksempel på overgangen til en mer naturalistisk skulptur, og greske skulptørers tekniske dyktighet økte i avbildningen av den menneskelige form i en rekke positurer. Fra rundt år 500 f.Kr. begynte skulptørene avbilde virkelige mennesker. Statuegruppen av "Harmodius og Aristogeiton", som ble satt opp i Athen for å minnes at tyranniet var blitt veltet og demokratiet innført, er blitt sett på som det første offentlige monument som avbildet faktiske mennesker, om enn idealiserte. a> i 1928. Figuren er mer enn 2 meter høy. På samme tid fikk skulptur og statuer utvidet anvendelse. De store templene i den klassiske tiden som Parthenon i Athen, Zeustempelet i Olympia, krevde relieffskulptur for dekorative friser, og skulpturer rundt for å fylle de triangulære feltene til pedimentene. Den vanskelige estetiske og tekniske utfordringen stimulerte den skulpturelle nyvinningen. Beklageligvis har disse verkene kun overlevd i fragmenter, den mest berømte er Parthenons skulptursamling hvor halvparten er i British Museum. Familiegruppe som gravmarkering i Athen, Det nasjonale arkeologiske museum, Athen. Gravstatuer utviklet seg i denne perioden fra de rigide og upersonlige kouros i den arkaiske perioden til de meget personlige familiegrupper i den klassiske perioden. Disse monumentene er vanligvis funnet i Athens forstader, noe som i antikk tid var gravlunder i byens utkant — i økende grad avbildet de faktiske mennesker, typisk framstilt som reisende som tar verdig farvel med sin familie. De er blant de mest intime og rørende levninger av antikkens grekere. I den klassiske perioden kjenner vi for første gang navnene på individuelle skulptører. Feidias hadde overoppsyn på formgivning og byggingen av Parthenon. Praxiteles gjorde den kvinnelige nakenakt respektabel for første gang i den sene klassiske perioden (midten av 300-tallet f.Kr.): hans "Afrodite fra Knidos", som har blitt bevart i kopier, ble sagt av den romerske forfatteren Plinius den eldre at den var den største statuen i verden, «...og ikke bare overordnet til alt, ikke bare Praxiteles, men i hele verden, er Venus», og at den var plassert slik at hun kunne bli beundret likt fra alle kanter. De største verkene i den klassiske perioden, statuen av "Zevsstatuen i Olympia" og statuen av "Athena Parthenos" (bokstavelig «Athene jomfruen») i Parthenon, begge gjort som kryselefantin, utført av Fidias eller under hans ledelse, er tapt, skjønt mindre kopier eksisterer i andre materialer og det finnes gode beskrivelser av dem begge. Deres størrelse og prakt førte til keisere stjal dem i den bysantinske tiden og begge ble flyttet til Konstantinopel hvor de senere ble ødelagt av brann. Hellenistisk. Overgangen fra klassisk til den hellenistiske perioden skjedde i løpet av 300-tallet f.Kr. I kjølvannet av erobringene til Aleksander den store (336 f.Kr. til 323 f.Kr.) ble gresk kultur spredt så langt unna som til India, noe som er blitt avslørt ved utgravninger av Ai-Khanoum i østlige Afghanistan, og sivilisasjon til det gresk-baktriske kongedømmet og det indo-greske kongedømmet. Gresk-buddhistisk kunst representerte en synkretisme mellom gresk kunst og buddhismens visuelle uttrykk. Således ble gresk kunst mer mangfoldig og mer påvirket av kulturene til folkene som ble dratt inn i det greske virkefelt. En del kunsthistorikere har også sett en nedgang i kvalitet og originalitet, men det er et subjektivt syn som ikke alle deler. Faktisk har en del skulpturer som tidligere ble karakterisert som klassiske viste seg senere å være hellenistiske, og den tekniske dyktigheten til hellenistiske skulptører er bevist i betydelige verker som "Nike fra Samothrake" og "Pergamonalteret". Nye sentre for gresk kultur, spesielt for skulptur, ble utviklet i Alexandria (Egypt), Antiochia (Syria), Pergamon (Anatolia), og andre byer. I løpet av 100-tallet f.Kr. hadde den voksende dominansen til stormakten Roma også absorbert mye av den greske tradisjonen — og et økende antall av også dens kunstgjenstander. I løpet av denne perioden ble skulpturen mer og mer naturalistisk. Vanlige mennesker, kvinner, barn, dyr og hjemlige scener ble akseptable skulpturelle emner. Rike familier bestilte skulpturer for å utsmykke hjemmene og hageanleggene. Realistiske portretter av menn og kvinner i alle aldre ble produsert, og skulptører følte seg ikke lengre forpliktet til å avbilde mennesker i henhold til skjønnhetsidealer eller fysisk perfeksjon. På samme tid vokste det opp hellenistiske byer i Egypt, Syria, og Anatolia som krevde statuer som avbildet guder og greske helter for sine templer og offentlige steder. Det gjorde skulptur, som vaser, til en industri, og konsekvensen ble standardisering og gradvis tap av kunstnerisk kvalitet. Av den grunn har flere hellenistiske statuer overlevd enn tilfellet er for klassiske perioden. Noen av de best kjente hellenistiske skulpturer er "Nike fra Samothrake", også kalt for "Den bevingede seier fra Samothrake", fra rundt 100-tallet f.Kr., statuen av Afrodite fra øya Melos, best kjent som "Venus fra Milo", midten av 100-tallet f.Kr., "Døende galler", ca 230 f.Kr., og den monumentale statuegruppen, "Laokoon og sønnene hans", omkring år 50 f. Kr. Alle disse statuene avbilder klassiske temaer, men deres behandling er langt mer sanselig og emosjonelt enn den langt mer alvorlige og strengere smaken fra den klassiske tiden ville ha akseptert og dens tekniske dyktighet kunne ha tillatt. Oppdagelser som ble gjort på slutten av 1800-tallet ved den nå nedsunkete antikke, egyptiske byen Heracleum innbefatter en uvanlig sanselig, detaljert og feministisk (i motsetning til guddommelig) avbildning av Isis fra 300-tallet f.Kr. Statuen markerer en kombinasjon av egyptisk og hellenistiske former som begynte på samme tid som Aleksander den stores erobring av Egypt. Hellenistisk skulptur ble også markert av en generell økning i størrelsen som kulminerte med "Kolossen på Rhodos", slutten av 200-tallet f.Kr., og som hadde samme størrelse som dagens Frihetsgudinnen i New York, USA. Kombinasjonen av jordskjelv og plyndring har ødelagt denne som også alle andre svært store verker fra denne perioden. Arkitektur. Arkitektur (bygninger utført med en estetisk formgivning) hadde sluknet hen i Hellas fra slutten av mykensk tid, fra en gang rundt 1200 f.Kr. og fram til 600-tallet f.Kr. da urbant byliv og vekst og velstand hadde blitt gjenopprettet til det skille hvor offentlige bygninger igjen ble reist. Siden de fleste bygninger i den arkaiske og tidlige klassiske tiden var blitt gjort av tre og leire er det ingenting igjen av disse med unntak av noe få fundamenter, og det er heller ingen skriftlige kilder om den tidlige arkitekturen eller beskrivelser av bygninger. Det mest av vår kunnskap om gresk arkitektur kommer fra noen få bevarte bygninger fra klassisk, hellenistisk og romersk tid (ettersom romersk arkitektur i stor grad kopierte gresk), og fra sene skrevne kilder som Vitruvius (første halvdel av 100-tallet e.Kr.). Det betyr at det er en tung vektlegging på greske templer ettersom de er de eneste bygninger som har blitt bevart i en visst antall. Dorisk søylerad mot Athens agora. Formatet på greske offentlige bygninger er velkjente fra bevarte eksempler som Parthenon, og enda mer fra romerske bygninger som ble delvis bygget etter gresk modell, eksempelvis frontalen på Pantheon i Roma. Bygningene var vanligvis enten et kvadrat eller en rektangel reist med kalkstein som det var overflod av i Hellas. Disse ble hogget i store blokker og høvlet. Marmor var et kostbart bygningsmateriale i Hellas: marmor av høy kvalitet kom hovedsakelig fra fjellet Pentélikon i Attika og fra noen få øyer i Egeerhavet som Paros. Transport av marmor i store blokker var vanskelig, og ble hovedsakelig benyttet for skulpturell dekorasjon, ikke til konstruksjon, unntatt for de mektigste bygningene i den klassiske perioden som Parthenon. Det er to hovedstiler (eller «ordner») i gresk arkitektur, dorisk søyleorden og jonisk søyleorden. Disse begrepene ble benyttet av grekerne selv, og reflekterer den tro de hadde at stilordenene hadde sin bakgrunn fra doriske og joniske grekere fra den mørke tidsalder, noe som neppe er sannsynlig. Den doriske ble benyttet på fastlandet i Hellas og spredte seg derfra til de greske kolonien i sørlige Italia. Den joniske ble brukt i byene i Jonia, i dag vestkysten av Tyrkia, og noen av øyene i Egeerhavet. Den doriske stilen var mer formell og strengere, mens den joniske var mer avslappet og dekorativ. Den mer utsmykkede korintiske var en senere utvikling av den joniske. Disse stilene er best kjent gjennom de tre søyleordene. Det meste av de best kjente av bevarte greske bygninger, som Parthenon og tempelet Hefaisteion i Athen, er doriske. Erekhtheion, tempelet som står ved siden av Parthenon, er derimot jonisk. Den joniske orden ble dominerende i den hellenistiske perioden ettersom dens mer dekorative stil var bedre tilpasset estetikken i tiden enn den mer beherskede doriske. Noen av de best bevarte hellenistiske bygninger, som Celsus-biblioteket i Anatolia, fullført i år 135 e.Kr., kan bli sett på vestkysten av Tyrkia i byer som Efesos og Pergamon, men i den største av alle hellenistiske byer, Alexandria i Egypt, har beklageligvis ingenting blitt bevart, kun levninger. Mynter. Mynter ble oppfunnet i Lydia på 600-tallet f.Kr., men de ble først omfattende grad brukt av grekerne og det var grekerne som satte standarden for myntenes formgivingen. Myntformgiving i dag følger fortsatt de mønstre som ble satt i antikkens Hellas. Grekerne så ikke på denne formgivingen som en høyere kunstart, skjønt utenfor Hellas i de sentralasiatiske kongedømmene og i de sicilianske byene var de ivrige etter å befordre seg selv og lot myntene ble formgitt av ledende gullsmeder. Myntenes generelle bestandighet og rikelighet har gjort dem til en av de viktigste kildene til ettertidens kunnskap om gresk estetikk. Greske mynter er i dag den eneste kunstform fra antikkens Hellas som kan fortsatt bli kjøpt og bli eid av private samlere for relative beskjedne midler. Den nå vanlige praksis med å plassere et profilportrett på myntenes ene side var en praksis som greske formgivere startet. Dette var i begynnelsen et symbolsk portrett av byens guddommelige beskytter, gud eller gudinne: Athene i Athen, Apollon i Korint, Demeter i Theben, og videre. Senere ble hodene til greske helter fra gresk mytologi benyttet. Greske byer i sørlige Italia som Siracusa på Sicilia begynte å plassere hodene til faktiske mennesker på myntene en gang på 300-tallet f.Kr. og Aleksander den store plasserte sitt hode, vanligvis i en opphøyd og guddommelig form (som med Amons horn), på de myntene han fikk preget, og det ble fulgt av hellenistiske konger i Egypt, Syria og andre steder. På myntenes motsatte side pleide greske byer å plassere et symbol på byen: en ugle for Athen, en delfin for Siracusa, og videre. Plasseringen av inskripsjonen begynte også i gresk tid. Alle disse skikkene ble senere forbedret og utviklet videre av romerne. Maleri. Det er flere innbyrdes forbundet maleritradisjoner i antikkens Hellas. Grunnet deres tekniske ulikheter har de gått gjennom ulike utviklinger. Ikke alle maleriteknikker er likeverdig representert i det arkeologiske arbeidet. Maleri på tavle. a>, det eneste bevarte tavlemaleri fra arkaisk tid i Hellas. Den mest respekterte form for kunst, i henhold til forfattere som Plinius den eldre eller Pausanias, var enkeltstående, flyttbare malerier på treplater, teknisk beskrevet som maleri på tavle. Maleteknikkene som ble benyttet var enkaustisk (voks) maling og tempera. Slike malerier beskrev normalt figurative scener, inkludert portretter og stilleben; og det finnes mange beskrivelser av slike komposisjoner. De ble samlet og ofte stilt ut på offentlige steder. Pausanias beskriver slike utstillinger i Athen og i Delfi. Vi kjenner navnene på mange berømte malere fra litteraturen, hovedsakelig fra klassiske og hellenistiske periodene. Beklageligvis på grunn av materialenes forgjengelige natur er det ikke et eneste ett av de berømte verkene som har blitt bevart for ettertiden, heller ikke kopier som også har eksistert. Den mest betydningsfulle bevarte greske eksemplarene er Pitsa-tavlene av lav kvalitet fra rundt 530 f.Kr., og en store gruppe av langt senere gresk-romerske arkeologiske levninger fra de tørre forholdene i Egypt, Fayyum-portrettene, sammen med den tilsvarende Septimius Severus-tondoen. Bysantinske ikoner er antagelig også utgått fra den enkaustisk maleritradisjonen. Veggmaleri. Grekernes tradisjon med veggmaleri går tilbake til minst minorisk og mykensk bronsealder med de overdådige freskodekorasjonene på steder som Knossos, Tiryns og Mykene. Det er dog ikke klart om det var en fortsettelse mellom disse forgjengerne og senere gresk veggmalerier. Veggmalerier er hyppig beskrevet hos Pausanias, og mange bilder synes å ha blitt produsert i klassisk og hellenistisk tid. Grunnet mangelen på intakte arkitektoniske bygg er svært få bevart. De mest kjente eksemplene er en monumental arkaisk scene fra 600-tallet f.Kr. av kampscene med hoplitter på innsiden av et tempel i Kalapodi (i nærheten av Theben), og de omstendelige freskoene fra 300-tallet f.Kr. på veggene i «Filips grav» og «Persefones grav» i Vergina i greske Makedonia, stundom foreslått å være nært beslektet med de maleriene av høy kvalitet nevnt over. Den greske tradisjonen med veggmaleri er også reflektert i samtidige gravdekorasjoner i de greske koloniene i Italia, den mest berømte er "Dykkerens grav" (etter et bilde av en mann som stuper i sjøen). Noen forskere har foreslått at de feirede romerske freskoene på steder som Pompeii er direkte etterkommere av den greske tradisjonen og at noen av dem kan være kopier av de berømte maleriene nevnt over. Polykromi: maling på statuer og arkitektur. Mye av det figurative eller arkitektoniske skulpturene i antikkens Hellas var fargerikt malt. Det aspektet av gresk steinverk er karakterisert som polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = mange og χρώμα = farge; bruk av farger til utsmykking av bygnings- og bildehoggerarbeider). På grunn av slitasje fra vær og vind har polykromi på skulptur og bygninger i de fleste tilfeller helt falmet bort i århundrenes løp. Maling ble også brukt for å forsterke de visuelle aspektene ved arkitekturen. Bestemte partier av overbygningen på greske templer ble jevnlig malt i sterke farger siden den arkaiske perioden. Slik arkitektonisk polykromi kan ta form av skinnende farger direkte på steinen (eksempelvis på Parthenon) eller av detaljerte mønstre, ofte gjort i terrakotta, (arkaiske eksempler i Olympia og Delfi). Noen ganger var terrakotta også figurative scener, som i terrakottametopene fra Thermon på 600-tallet f.Kr. De fleste greske skulpturer var også malt i sterke farger. Malingen var som regel begrenset til de delene som avbildet klær, hår og lignende, og hvor huden benyttet den naturlige fargen til steinen, men kunne i enkelte tilfeller også dekke skulpturen helt. Malingen av gresk skulptur ble ikke kun sett på som en forsterkning av den skulpturelle form, men som en karakterstikk av en bestemt stilkunst. Eksempelvis, pedimentstatuene på Afaiatempelet i Egina har i moderne tid blitt demonstrert for ha blitt malt med dristige og omfattende mønstre som framstilte blant andre detaljer mønstrene på klærne. Polykromi på steinstatuer ble gjort parallelt med bruk av andre materialer for utheve tenner, hud, klær, og andre detaljer på kryselefantinstatuer, og bruken av forskjellige metaller for å skildre lepper og brystvorter, og med bein og glass på øynene på bronsestatuer av høy kvalitet som "Riacekrigerne". De mest rikelige bevis på antikk maleri har blitt bevart i form av vasemaleri. Disse er blitt beskrevet i "Greske vaser" i seksjonen over. Vasemaleri gir i det minste en form for forståelse for estetikken i gresk maleri. Teknikkene som ble benyttet var svært forskjellige fra hva som ble benyttet i maleri av stort format. Det samme var sannsynligvis tilfelle med de emner som ble avbildet. Vasemaleri var en egen ferdighet eller kunst fra det å fremstille selve keramikken, og var samtidig ikke betraktet som den høyeste ansatte form for kunst i antikken, og ble aldri nevnt i klassisk litteratur. Ocellaris klovnefisk. Ocellaris klovnefisk ("Amphiprion ocellaris") er en liten tropisk korallrevfisk. Fisken er kjent for sitt litt merkelige forhold til sjøanemoner, der den nyter beskyttelse uten å tilsynelatende å yte noe tilbake til anemonen. Amphiprion percula. "Amphiprion percula" er en liten tropisk korallrevfisk. Fisken er kjent for sitt litt merkelige forhold til sjøanemoner, der den nyter beskyttelse uten å tilsynelatende å yte noe tilbake til anemonen. Mike Stulce. Michael «Mike» Stulce (født 21. juli 1969 i Killeen, Texas) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Etter at kulestøteren Mike Stulce ble nummer to under junior-VM 1988, støtte han sesongen 1990 hele 21,82 m. Etter en positiv dopingprøve ble imidlertid dette resultatet strøket fra offisielle lister. Etter å ha vært utestengt fra all idrett, kom han tilbake og kvalifiserte seg til OL 1992. Han vant i Barcelona med et resultat på 21,70 m, 70 centimeter foran landsmannen Jim Doehring. Under innendørs-VM 1993 vant Stulce med 21,27 m, og igjen ble Jim Doehring nummer to. Under utendørs-VM 1993 tok Stulce tredjeplassen med 20,94. Dette resultatet ble imidlertid senere underkjent, da han igjen leverte en positiv dopingprøve. Robert Leavitt. Robert Grandison Leavitt (født 20. september 1883 i Dorchester, Massachusetts, død 22. februar 1954 i South Hanover, Massachusetts) var en amerikansk friidrettsutøver. Under jubileumslekene 1906 i Athen vant Leavitt 110 meter hekk på tiden 16,2. Han fikk samme tid som briten Alfred Healey, men ble dømt foran i mål. Nikolaus von Üxküll-Gyllenband. Nikolaus Graf von Üxküll-Gyllenband (født 14. februar 1877 i Güns i Ungarn, henrettet 14. september 1944 i Berlin) var en tysk oberst som var sentral i motstandskampen mot Hitler og sentral i 20. juli-attentatet. Hans eldre søster Caroline var moren til Claus Schenk Graf von Stauffenberg. Ved den nazistiske maktovertakelsen i 1933 var han først positiv, og arbeidet fra 1936 i Reichskommissariat for prisfastsettelse. Etter utbruddet av andre verdenskrig i 1939 hadde han rekruttert sin nevø i motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene. Senere ble han kontaktperson for Stauffenbergs motstandsgruppe overfor protektoratet Böhmen og Mähren. Etter at 20. juli-attentatet slo feil ble han arrestert tre dager etter. 14. september 1944 ble han dømt til døden etter en hastig rettssak i Volksgerichtshof, under ledelse av Roland Freisler. Han ble hengt i Plötzenseefengselet i Berlin samme dag. William Porter. William Franklin «Bill» Porter II (født 24. mars 1926 i Jackson i Michigan, død 10. mars 2000 i Irvine, California) var en amerikansk friidrettsutøver. Porter var spesialist på hekkeløp. Han ble ofte henvist til andreplassen av den samtidige Harrison Dillard. Under uttakningen til OL 1948 ble Dillard slått ut etter at han hadde revet flere hekker og mistet rytmen. Porter vant kvalifiseringen med tiden 13,9. Han løp på samme tid i OL-finalen, der han tok gull foran landsmennene Clyde Scott og Craig Dixon. Rodney Milburn. Rodney «Rod» Milburn (født 18. mars 1950 i Opelousas, Louisiana, død 11. november 1997 i Port Hudson, Louisiana) var en amerikansk friidrettsutøver. Han var i en årrekke blant verdens beste hekkeløpere. I 1971 satte han ny verdensrekord på 120 yards hekk med tiden 13,0. I 1972 kom han sent i form, og kvalifiserte seg bare så vidt til OL-deltakelse på 110 meter hekk. På plass i München var imidlertid formen på plass, og han vant på ny verdensrekord (13,24), et tidels sekund foran franskmannen Guy Drut. I 1972 ble offisielle verdensrekorder bare ført som håndtatte tider, og Milburns resultat ble derfor bare notert som tangering av den eksisterende verdensrekorden på 13,2. Først i 1977 ble 13,24 godkjent som den første verdensrekorden med elektronisk tidtaking. I 1973 tangerte Milburn sin egen rekord på 120 yards, før han i begynnelsen av juli forbedret 110 meter hekk-rekorden til 13,1. I 1975 toppet Milburn verdensstatistikken, men i 1976 greide han ikke å kvalifisere seg til OL. Han fortsatte å løpe i flere år, både som amatør og profesjonell, og la opp i 1984. Han vant gull på 110 meter hekk under de Panamerikanske leker 1971. I 1997 døde Rod Milburn, 47 år gammel, av forgiftninger han hadde pådratt seg under arbeid i en papirfabrikk. Opelousas. Opelousas er en by og administrasjonssenter i St. Landry Parish i den amerikanske delstaten Louisiana. Under folketellingen 2000 hadde byen 22 860 innbyggere. I 2006 ble folkemengden anslått til 23 222. Ludvík Daněk. Ludvík Daněk (født 6. januar 1937 i Hořice, død 16. november 1998 i Hutisko-Solanec) var en tsjekkoslovakisk friidrettsutøver, som fra 1964 til 1974 tilhørte verdenseliten i diskos. Tre ganger satte han ny verdensrekord, og tre ganger tok han OL-medalje, én i hver valør. Han gjorde seg internasjonalt bemerket i 1964, da han satte ny europarekord med 62,45 m, før han i august samme år forbedret verdensrekorden til 64,55 m. Året etter ble han førstemann til å kaste over 65 meter, da han satte sin andre verdensrekord. Han deltok i tre olympiske leker, og vendte hver gang hjem med en medalje. I Tokyo 1964 ble det sølv, i Mexico by 1968 bronse, og endelig gull under OL 1972 i München. Han har også to medaljer fra europamesterskap: Gull i Helsingfors 1971 og sølv i Roma 1974. Under Høststjærnen. "Under Høststjærnen", "en Vandrers Fortælling" er den første boken i Knut Hamsuns "Vandrertrilogi". Den ble utgitt i 1906 i Kristiania av Gyldendal. De øvrige bøker i trilogien er En vandrer spiller med sordin, 1909 og Den siste Glæde, 1912. Fortellingens hovedperson har lånt sitt navn, "Knut Pedersen", av forfatteren. Pedersen flykter fra byens larm og søker tilbake til landbygden. Han lever en omflakkende tilværelse, der han sammen med tilfeldige bekjente søker alskens arbeid på forskjellige gårder. Hovedpersonen er stadig forelsket, og som så ofte i Hamsuns bøker er disse forelskelsene ganske mislykkede. Maskulinisme. Maskulinisme er et nyord som i følge "Oxford English Dictionary" betyr å fremme menns rettigheter eller synspunkter og verdier ansett som typiske for menn. Mer generelt betyr det antifeminisme og machoisme. "Merriam-Webster Dictionary" definerer en "maskulinist" som «an advocate of male superiority and dominance», dvs. som en tilhenger av mannlig kjønnssjåvinisme. Begrepet er mest kjent fra ulike mannsrettighetsnettsteder. Minuswelt Musikfabrik. Minuswelt Musikfabrik, eller bare Minuswelt, er et uavhengig tysk plateselskap for band innen sjangrene elektronika, industrial og gothic. Flere band har utgitt på Minuswelt, inkludert Controlled Fusion, Decree, In Strict Confidence, Run Level Zero, Pzychobitch og YelworC. Plateselskapet ble grunnlagt av Dennis Ostermann og er idag basert i Breuberg. Gerhard Ertl. Gerhard Ertl (født 10. oktober 1936 i Stuttgart) er en tysk fysiker og professor emeritus ved institutt for fysisk kjemi ved Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft i Berlin. 10. oktober 2007 ble det kunngjort at han blir tildelt Nobelprisen i kjemi for 2007. Han studerte ved Technische Universität i Stuttgart (1955–1957), ved universitetet i Paris (1957–1958) og ved Ludwig-Maximilians-Universität i München (1958–1959). Han tok hovedfag i kjemi ved Technische Universität i Stuttgart i 1961 og tok doktorgraden samme sted i 1965. Ertl arbeidet først som vitenskapelig assistent og foreleser ved Technische Universität i München (1965–1968). Fra 1968 til 1973 var han professor og direktør for Technische Universität i Hannover. Deretter ble han professor ved institutt for fysisk kjemi ved Ludwig-Maximilians-Universität (1973–1986). På 1970- og 80-tallet var han også gjesteprofessor ved flere amerikanske universiteter. I 1986 ble Gerhard Ertl professor ved Freie Universität Berlin og så ved Technische Universität Berlin. Han var direktør for Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft fra 1986 til han gikk av med pensjon i 2004. I 1996 ble han professor ved Humboldt-Universität zu Berlin. I 1998 fikk han Wolf-prisen i kjemi. I 2007 fikk han Nobelprisen i kjemi for sine studier av kjemiske prosesser på faste overflater. Ertls forskning er viktig for den kjemiske industrien og bidrar til å forstå så forskjellige ting som hvordan jern ruster, hvordan brennstoffceller virker og hvordan en katalysator i en bil fungerer. Ertl er gift og har to voksne barn. Ungarns Grand Prix. Ungarns Grand Prix er et Formel 1-løp som siden 1986 har blitt arrangert på Hungaroring ved Budapest. Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft. Fritz-Haber-Institut (FHI) der Max-Planck-Gesellschaft (MPG) er et forskningsinstitutt i Dahlem i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Det ble grunnlagt i 1911 som "Kaiser-Wilhelm-Institut für Physikalische Chemie und Elektrochemie", men ble senere oppkalt etter sin første direktør (1911–33), nobelprisvinneren Fritz Haber. Instituttet fokuserer spesielt på forståelsen av katalyseprosesser på molekylært nivå og molekylærfysikk. Mario R. Capecchi. Mario Renato Capecchi (født 6. oktober 1937) er en italienskfødt amerikansk molekylærgenetiker. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2007 sammen med Martin J. Evans og Oliver Smithies for deres arbeid med den såkalte Knockout musen. Han er ansatt som professor ved Universitetet i Utah. Mac OS X v10.3. Mac OS X versjon 10.3 «Panther» er den fjerde versjon av Mac OS X, operativsystemet til Apples Macintosh maskiner. Denne versjonen ble lansert 24. oktober, 2003. Den etterfulgte Mac OS X versjon 10.2 Jaguar og kom før Mac OS X 10.4 Tiger. Apple sa at Panther innholdt mer enn 150 funksjoner. Nye funksjoner. Apple annonserte at Panther hadde 150 nye egenskaper. Martin J. Evans. Sir Martin J. Evans (født 1. januar 1941 i Stroud i England) er en britisk forsker som blir gitt æren av å oppdage embryonisk stamceller i 1981. Han tok også del i arbeidet med den såkalte Knockout-musen sammen med Mario R. Capecchi og Oliver Smithies. I 2007 vant de Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sitt arbeid. Norsk Pensjon. Norsk Pensjon AS er et norsk selskap som ble stiftet høsten 2006 av syv norske livsforsikringsselskaper med det formål å opprette en pensjonsportal som skal gi enkeltpersoner en samlet oversikt over sine opparbeidede rettigheter til alderspensjon. Oliver Smithies. Oliver Smithies (født 23. juli 1925) er en britiskfødt amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han har jobbet sammen med Mario Capecchi og Martin Evans med den såkalte Knockout-musen. Bakgrunn. Smithies ble født i Halifax i West Yorkshire, England. Han har uttalt at hans tidlige interesse for vitenskap kom fra interesse for radioer og teleskoper. Smithies studerte fysiologi for en BA av første klasse i 1964, hvorpå han fikk en bachelorgrad i tillegg i kjemi. Han fikk også en mastergrad i 1951 og dr. phil. i biokjemi i 1951 ved Balliol College ved Oxford. Mens han studerte på stipend ved Oxford hoppet han av legestudiet for å studere kjemi i stedet for. På tross av at han er fargeblind er Smithies småflypilot og eier tre private fly samt flyr glidefly. Hans kone er professor i patologi ved University of North Carolina at Chapel Hill (UNC). Dette er hans andre ekteskap. Etter hans kone ikke fikk jobb i Wisconsin, men ved UNC flyttet Smithies også til Chapel Hill.. Eiríksson. Eiríksson er et norsk etternavn og kan sikte til Konnerud skole. Konnerud skole er en barneskole som ligger på Konnerud, Drammen i Buskerud fylke. Skolen har cirka 405 elever. Den er hovedsakelig bygget i mur. Historie. Grev Wedel Jarlsberg fikk bygd Konnerud skole i 1747. Han eide Konnerudverket og ønsket at gruvearbeidernes barn skulle få skolegang. Skolens første lærer var Rasmus Hansen. På 1800-tallet var det dårlige tider og skolehuset forfalt. Læreren kortet ned på undervisningstiden fordi han fikk så dårlig betalt. I 1887 ble den gamle skolestua, med smårutete vinduer, påbygget i sveitserstil. Det ble bygget to klasserom, ett i hver etasje, og leilighet for lærerne i andre enden. I 1899 ble det ansatt en kvinnelig lærer. I klasserommene var nederste del av vinduene malt hvite, da kunne ikke barna se ut og bli forstyrret i undervisningen. Om vinteren ble klasserommene oppvarmet med vedfyring. En høstkveld i 1933 brant skolen. Etter ferien i 1934 stod en ny skole ferdig. Den hadde fire klasserom, sløydsal og skolekjøkken. Det ble slutt på vedfyringen, da den nye skolen hadde sentralfyringsanlegg. Etter andre verdenskrig var det stor tilflyttinge til Konnerud, og skolen ble for liten. I 1954 fikk skolen sitt første tilbygg med fire nye klasserom. I 1964 måtte skolen igjen påbygges, og fikk seks nye klasserom og spesialrom. Fra 1974 til 1983 gikk elevene på Konnerud skole fra 1.–9. klasse. I mange år var den Buskeruds største skole, og i skoleåret 1982/83 hadde skolen 750 elever. I 1998 ble skolen ombygget og fikk nytt tilbygg med spesialrom. I mars 2005 ble det nye skolebygget innviet. Vadested. Et vadested, eller kortformen vad, er et sted hvor en sti krysser en bekk på et sted det ikke er for dypt – men ingen har brydd seg med å legge bro eller klopp. For å unngå at en blir våt på bena, har det gjerne blitt lagt ut en rekke steiner til å gå tørrskodd på. Også i elver finnes det vad, der en rytter kan krysse uten at hesten legger på svøm. Vad-navneformen går igjen i gårdsnavn som Øksnevad, som i likhet med det engelske Oxford betyr oksevadested. Det engelske ordet "ford" og det tyske ordet "furt", som betyr det samme, altså "vad", kan tyde på at ordene vad, ford og furt stammer fra samme urgermanske rot. Darjeeling Himalayan Railway. Darjeeling Himalayan Railway (DHR) er en jernbanestrekning i delstaten Vest-Bengal i India. Byen Darjeeling har forbindelse til omverdenen via en 80 km lang, smalsporet (610 mm) jernbane (med kjælenavnet «the Toy Train») til byen Siliguri, og via en veg, som går langs og krysser jernbanen mange ganger. Darjeeling Himalayan Railway i distriktet Darjeeling ble ført opp på UNESCO liste over verdensarv i 1999. Jernbanen, som ble åpnet i 1881, drives av Indian Railways. Den ble bygget av britene mellom 1879 og 1881 og anses som det første og fortsatt det mest storslagne eksempelet på jernbaner i veldig høytliggende områder. Jernbanen er fremdeles stort sett dampdrevet. Linjen har en høydeforskjell fra 100 moh ved Siliguri til 2200 moh ved Darjeeling. Lokomotiver. No.787 etter ombygging til oljefyring. Alle damplokomotiv som er i bruk på jernbanen er av klasse 'B'. Lokomotivene er bygd mellom 1889 og 1925. Av totalt 34 lokomotiver som er bygd, var bare 12 igjen i drift i 2005. To diesellokomotiver er i bruk, Nr. 604 & 605. De er begge av klasse NDM6. Begge er i utgangspunktet bygd for Matheran Hill Railway. Galisisk-portugisisk. Galisisk-portugisisk (også kjent som "galego-português" eller "galaico-português" på portugisisk og som "galego-portugués" eller "galaico-portugués" på galisisk) var et vestiberisk språk i den romanske språkfamilien. Språket ble talt i den nordvestlige delen av Den iberiske halvøy under middelalderen. Det ble først talt fra Biscayabukta til Douro, men spredte seg sørover med den kristne gjenerobringen. Galisisk-portugisisk delte seg etterhvert i språkene vi idag kjenner som galisisk, portugisisk og fala. Malaysias Grand Prix. Malaysias Grand Prix er et Formel 1-løp som har vært arrangert på Sepang International Circuit siden 1999 og frem til i dag. Etter skoletid. "Etter skoletid" var et barne- og ungdomsprogram som ble sendt på NRK1 i perioden 1999–2004. Programmet var direktesendt, og det ble sendt over 500 sendinger. I begynnelsen gikk programmet fra mandag til onsdag, men fra høsten 2002 ble programmet også sendt på torsdager. I 2001 startet også det nye leksehjelpkonseptet Puggandplay. Programmet hadde premiere den 14. september 1999, og aller siste sending ble sendt 19. mai 2004. Rub al Khali. Rub al Khalis beliggenhet i Arabia Sanddyner i Rub al Khali Rub al Khali (arabisk: الربع الخالي), som betyr "den tomme fjerdedel", er en av de største sandørkener i verden, og omfatter store deler av den sørligste delen av den Arabiske halvøy, herunder det sørlige Saudi-Arabia og områder av Oman, De forente arabiske emirater og Jemen. Geografi. Rub al Khali dekker rundt 650 000 km² (beliggende mellom 44°30′–56°30′Ø og 16°30′–23°00′N), et område større enn Nederland, Belgia og Frankrike til sammen. Det er et av de mest ugjestmilde steder på jorden, og fullstendig ubeboelig. Ørkenen har økt i størrelse opp gjennom historien. Før forørkningen gjorde karavanerutene som førte over Rub al Khali så vanskelige, så krysset karavanene med røkelse strekninger som nå er praktisk talt upasserbar ødemark, frem til rundt år 300. Den tapte byen Iram (eller Ubar), for eksempel, var avhengig av denne handelen. I nyere tid var stammefolk å finne i enkelte deler av ørkenen, med den største befolkningen i Najran-regionen. Noen få veier gikk fra disse bosetningene til vannressurs- og oljeproduksjonssentre. Geologisk er Rub al Khali et av de mest oljerike stedene i verden. Enorme oljereserver er oppdaget under sandhaugene. Sheybafeltet, som ligger midt i ørkenen, er en av de største produsentene av arabisk lettolje. Ghawarfeltet, verdens største oljefelt, strekker seg også sørover mot de nordligste delene av sandørkenen. Utforskning. Rub al Khali, som er 1000 km lang og 500 km bred, var uutforsket inntil relativt nylig. Selv beduinene beveger seg bare rundt kanten av ørkenen. Likevel finnes det turselskaper som tilbyr GPS-utstyrte ekskursjoner inn i ørkenen. De første dokumenterte reisene av folk fra Vesten var de som ble foretatt av Bertram Thomas i 1931 og St. John Philby i 1932. Mellom 1946 og 1950 krysset Wilfred Thesiger området flere ganger og kartla store deler av Rub al Khali og fjellene i Oman. Klima og Vegetasjon. Med sommertemperaturer opp mot 55 °C midt på dagen, og sanddyner høyere enn Eiffeltårnet – over 330 meter – så er denne ørkenen kanskje det mest avskrekkende naturmiljøet på jorden. Men her, som overalt ellers, finnes også liv. Edderkopper, gnagere og planteliv finnes over hele Rub al Khali. Som økoregion regnes den inn under den arabiske ørken. Et vitenskapelig team bestående av 89 miljøforskere, geologer og andre vitenskapsfolk fra Saudi-Arabia og eksperter fra utlandet, startet 25. februar 2006 en større undersøkesle i Rub al Khali. Diverse typer fossiliserte skapninger og meteorstein ble funnet blant de solsvidde sanddynene. Ekspedisjonen førte også til oppdagelsen av 31 nye plantearter og plantevarianter, samt 24 fuglearter som holder til i ørkenen. Dette fascinerte forskerne, med hensyn til hvordan de kunne overleve under de barske forholdene i Rub al Khali. Disse funnene gjorde at geologene ga området tilnavnet "Rub al-Ghali", eller "den verdifulle fjerdedel". Instituto Internacional da Língua Portuguesa. Instituto Internacional da Língua Portuguesa ("Det portugisiske språks internasjonale institutt") eller IILP er CPLPs institutt for fremming av det portugisiske språket i verden. Hovedkontoret ligger i Praia på Kapp Verde. Presidenten er den angolanske lingvisten Amélia Mingas. Instituttet er forholdsvis nytt og dets vedtekter et ennå ikke godt nok regulert. Historien går tilbake til 1989 da landene hvor portugisisk brukes samlet seg i São Luís do Maranhão i Brasil for å danne en base for det portugisiske språksamfunnet. Den brasilianske presidenten, José Sarney, kom med ideen å grunnlegge et internasjonalt institutt for fremming av språket. Bare 10 år senere, på et møte i São Tomé og Príncipe, ble instituttets lokalisering, intensjoner og arbeidsoppgaver satt. Medlemmene av IILP er medlemmer av «Det lusofone samveldet»- CPLP: Angola, Brasil, Kapp Verde, Øst-Timor, Guinea-Bissau, Mosambik, Portugal og São Tomé og Príncipe. Dynegy. Dynegy Inc. () er en stor, amerikansk eier og operatør av kraftverk, samt en aktør i naturgassindustrien. Selskapet har hovedkontor i Houston, Texas. Historie. Dynegy ble etablert i 1984. Selskapet ble, i likhet med Enron og flere andre energiselskaper, anklaget for prisfiksing under strømkrisen i California i 2000. I 2001 var selskapet involvert i en mislykket overtakelse av Enron, etter at de trakk seg ut som en følge av en sen uttalelse av Enron. Kort tid etter valget om å droppe oppkjøpet, slo Enron seg selv konkurs og saksøkte Dynegy. Likevel fikk man gjennomført oppkjøpet av Enrons mest lukrative divisjon – røravdelingen Northern Natural Gas. Den internasjonale legeforening mot atomkrig. Banner fra demonstrasjonstog med Den internasjonale legeforening mot atomkrig Den internasjonale legeforening mot atomkrig, i Norge også kjent som Norske leger mot atomvåpen forkortet "NLA" (engelsk: International Physicians for the Prevention of Nuclear War forkortet "IPPNW") er en organisasjon som består av en politisk nøytral sammenslutning av legeorganisasjoner fra tilsammen 60 nasjoner. Organisasjonen ble stiftet av Jevgenij Chazow og Bernhard Lown i 1980. Den mottok Nobels fredspris 10. desember 1985 for sitt arbeid innen forskning, undervisning og påvirkning relatert til forebygging av atomvåpen. For å nå sitt mål vil foreningen forsøke å forebygge all krig, fremme ikke-voldelig konfliktløsning og minske virkningene av krig og forberedelse til krig på helse, utvikling og miljø. Amalthea-affæren. Hullet i «Amalthea»s skrog etter attentatet Amalthea-affæren var et bombeattentat som skjedde i Malmö havn, 13. juli 1908 under den store havnearbeiderstreiken, mot losjifartøyet Amalthea med britiske streikebrytere. Attentatet ansees å være et av de mest spektakulære politiske attentat i Sveriges historie. Tre arbeidere med syndikalistiske sympatier planla attentatet, det ble utført av en av de tre, Anton Nilson, og resultatet blant de britiske arbeiderne ble en død og 23 skadet. Tverrånes i Rana. Tverrånes er en bydel av Mo i Rana (grunnkrets 18330214) i Rana kommune, Helgeland, Nordland. Tverrånes befinner seg på sørsiden av Ranelva, der Selforsbrua knytter "Ranenget" sammen med Selfors. Bydelen er oppkalt etter elva Tverråga (selv om den nederste delen av dette vassdraget også kalles Revelelva), og befinner seg vest for vassdragets utløp i Ranelva. Tverrånes en grunnkrets i delområdet Mo. Av historiske årsaker har likevel næringslivet i området har samme postnummer (8613) som Selfors. Mellom 1949 og 1958 var det et postkontor på Tverrånes, som leverte post til adressatene på Selfors. Da dette ble nedlagt, og erstattet av Selfors postkontor, ble postnummeret beholdt. E6 passerer gjennom Tverrånes. Nordlandsbanen passerer også gjennom bydelen, over E6. Den såkalte «Dunderlandsbanens» 22 km lange strekning mellom Storforshei og Tverrånes var ferdig bygd av Dunderland Iron Ore Company den 1. november 1904. Den ble senere del av Nordlandsbanen. Den 2,9 km lange banestrekningen mellom Mo i Rana sentrum og Tverrånes, var ferdig bygd den 15. mai 1942. Coop Byggmix. Denne byggeforhandleren for hus, hage og fritidsboliger (selforsvn 14), hadde tidligere navnet Pre. Helmholtz-Zentrum Berlin. Helmholtz-Zentrum Berlin für Materialien und Energie (HZB) er et tysk forskningsinstitutt som frem til 4. juni 2008 var kjent som "Hahn-Meitner-Institut" (HMI), og som 11. November samme år ble slått sammen med "Berliner Elektronenspeicherring-Gesellschaft für Synchrotronstrahlung" (BESSY). Forskningsinstituttet har fasiliteter i ortsteilene Wannsee (Lise-Meitner-Campus) og Adlershof (Wilhelm-Conrad-Röntgen-Campus) i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Det er en del av Helmholtz-Gemeinschaft og finansieres både av den føderale regjeringen og delstatsregjeringen i Berlin. Forskningsinstituttet ble grunnlagt i 1959 under navnet "Hahn-Meitner-Institut für Kernforschung", og er oppkalt etter kjemikeren og nobelprisvinneren Otto Hahn og hans kollega, atomfysikeren Lise Meitner, som begge var pionerer innen radiokjemi og atomfysikk. I dag driver instituttet grunnforskning innen materialvitenskap (strukturbestemmelse, nøytronspredning, solceller, med mer) og noe radiologi. Instituttet har flere synkrotroner og har spesialisert seg på forskning ved kraftige magnetfelt og lave temperaturer. Det har omtrent ansatte, hvorav rundt 40 prosent er forskere. New Bedford. Massachusetts, New Bedford markert med rødt. Palmer Island Light ved New Bedford New Bedford er en by i Bristol County i Massachusetts i USA, beliggende om lag 82 kilometer sør for Boston, 45 kilometer sørøst sørøst for Providence og cirka 19 kilometer øst for Fall River. Byen hadde ei samla befolkning på 93 768 i år 2000. Byen er statens syvende største. New Bedford kalles også «Hvalbyen», av den årsak at den er en av hvalindustriens viktigste havner. Byen regnes som en av to storbyer langs hva som kalles South Coast i Massachusetts (sammen med Fall River). Ordføreren i New Bedford heter Scott W. Lang. New Bedford Whaling Museum ligger i byen. Penselsvin. Penselsvin ("Potamochoerus porcus") er en av to arter i slekten busksvin og penselsvin, som begge utelukkende holder til i Afrika og tilhører i svinefamilien. Penselsvinet er også kjent som rød elvegris og rødt elvesvin. Beskrivelse. Penselsvinet ligner så mye på busksvinet at disse tidligere ble regnet som samme art. Penselsvinet er imidlertid sterkere utfarget enn busksvinet. Pelsen er grunnleggende rød til rødbrun, men langs ryggraden har penselsvinet ei nærmest hvit eller beige stripe. Det har også meget karakteristiske stående, spisse ører med lange dusker av hvitt/beige behåring ytterst på øreflippene. Det er de pensellignende hårduskene på ørene som er opphavet til navnet. I ansiktet har dyret markerte innslag av både rødt, hvit og sort. Langs kinnene har det dessuten hvitt langt kinnskjegg. Lemmene er overveiende sort, men har innslag av rødt øverst og hvitt nedover. Penselsvinet er kompakt bygget og har relativt korte, men robuste extremiteter. Halen er lang og tynn og utstyrst med en sort hårdusk i enden. Det veier typisk 45-120 kg og blir omkring 55-80 cm i skulderhøyde. Hannene har to vorteaktige knølutvekster på snutepartiet foran øynene og blir betydelig større enn hunnene. Begge kjønn har forstørrede sylkvasse hjørnetenner som minner om villsvinets. Utbredelse og habitat. Penselsvinet er utbredt i ekvatoriale deler av vestre og sentrale strøk i Afrika, fra Senegal til Kongo-Kinshasa. Penselsvinet opptrer i en rekke forskjellige habitat, inkludert tropisk lavlandsregnskog, fuktig sumpskog, tørr skog, savanne med krattskog, småskog og i landbrukområder med dyrket mark. Guy Drut. Guy Drut (født 6. desember 1950 i Oignies, Pas-de-Calais) er en fransk politiker og tidligere friidrettsutøver. Under OL 1976 i Montreal vant han gullmedalje på 110 meter hekk. Under OL 1972 i München tok Drut sølv på 110 meter hekk, bare slått av amerikaneren Rodney Milburn. To år senere tok han gull under EM 1974, før han opplevde sitt store øyeblikk i Montreal-OL 1976, der han vant foran Cubas Alejandro Casañas Ramirez og amerikaneren Willie Davenport. Etter at han la opp som idrettsutøver, ble han etter hvert aktiv innen politikk, og var ungdoms- og idrettsjminister i Alain Juppés konservative regjeringen fra 1995 til 1997. Australias Grand Prix. Australias Grand Prix er et Formel 1-løp som i perioden - ble arrangert på Adelaide Street Circuit. Fra og til i dag har løpet blitt arrangert på Melbourne Grand Prix Circuit. Werner Günthör. Werner Günthör (født 1. juni 1961 i Uttwill) er en tidligere sveitsisk friidrettsutøver. Han vant tre strake VM-gull i kulestøt i 1987, 1991 og 1993 samt EM-gull i 1986. Under OL 1988 i Seoul tok han bronse i øvelsen. Hans bestenotering på 22,75 m, som også er sveitsisk rekord, ble oppnådd i august 1988 i Bern. Vladimir Golubnitsjij. Vladimir Stepanovitsj Golubnitsjij (russisk Владимир Степанович Голубничий, ukrainsk Володимир Степанович Голубничий – Volodymyr Stepanovytsj Holubnytsjyj, født 2. juni 1936) er tidligere sovjetisk kappgjenger fra Ukraina. Golubnitsjij deltok i 20 km kappgang i fem OL på rad, og tok fire medaljer, hvorav to gullmedaljer. I tillegg har han både gull-, sølv- og bronsemedalje fra EM i friidrett. John Godina. John Godina (født 31. mars 1972) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver (kulestøt). Godina har tre VM-gull i kulestøt (1995, 1997 og 2001). Under VM 1999 endte han på 7. plass. Hans personlige rekord er på 22,20. Godina har også to OL-medaljer, sølv fra OL 1996 i Atlanta, og bronse fra OL 2000 i Sydney. Ivar av Fljoðar. Ivar av Fljoðar (født på slutten av 1000-tallet, død på 1100-tallet) var en norsk lendmann og storbonde på Fløan i Stjørdal. Han tilhørte Fljoðaætten, og var gift med Sigrid Ranesdatter. Han ble sendt til Orknøyene for å kreve inn skatt på vegne av kong Sigurd Jorsalfare, men innkrevingen var bare noe kongen brukte for å lure unna Ivar, slik at Sigurd kunne ligge med Ivars kone. Lite annet enn akkurat den episoden er kjent fra Ivars liv, men man vet at Ivar var en av de mektigste mennene i Trøndelag, såvel som i resten av landet, på denne tiden. Andrej Mikhnevitsj. Andrej Mikhnevitsj (hviterussisk Андрэй Міхневіч, født 12. juli 1976) er en hviterussisk friidrettsutøver (kulestøt). Mikhnevitsj ble tatt for doping 7. august 2001 og fikk to års utestengelse. Bare 17 dager etter comebacket vant han gull under VM 2003 med sitt støt på 21,69 m, som var en ny personlig rekord. Hans beste plassering året etter var en femteplass under OL i Athen. Under EM i 2006 kom han på andreplass med et støt på 21,11 m, og under VM 2007 i Osaka endte Mikhnevitsj på tredjeplass og tok sin tredje medalje i et internasjonalt mesterskap. In Rainbows. "In Rainbows" er det syvende studioalbumet av det engelske bandet Radiohead. Albumet ble utgitt 10. oktober 2007 for mp3-nedlastning på Radiohead's egen hjemmeside der alle kunne sette sin egen pris på produktet. Man kunne altså laste det ned gratis hvis man ville, noe som førte til store oppslag i mediene. Den 3. desember kom et diskbokssett, med blant annet cd, vinyl, og flere ting. Boksen kan kun kjøpes på Internett, og er kun laget i et begrenset antall eksemplarer. "In Rainbows" kom ut for normalt salg i Europa 31. desember 2007. "Scotch Mist". Ved midnatt britisk tid den 31. desember 2007 viste bandet en 52 minutter lang video på nettsiden "radiohead.tv". Den var kalt "Scotch Mist", og var blitt laget i anledning nyttår. Den viste bandet i det de spilte spor fra albumet "In Rainbows", både i studio og utendørs. Videoen inneholdt også andre kunstneriske innslag, som korte tekster lest via voiceover og naturskildringer. Underhill Stadium. Underhill Stadium er hjemmebanen til Barnet FC og Arsenals reservelag. Arenanen ble innviet i 1907 og har en kapasitet på 5300 tilskuere. Banen måler 105 x 69 m og består av naturgress. Publikumsrekorden på banen er 11 026, mot Wycombe Wanderers, FA Amateur Cup 4. runde, 23. februar 1952. Blue chip. Blue chip er i finans en betegnelse på lett omsettelige aksjer i et veletablert selskap, som leverer stabile overskudd og har lav gjeldsgrad. Begrepet stammer fra kasinoer, hvor de blå sjetongene har høyest spillverdi. De fleste "blue chip"-aksjer betaler regelmessig utbytte, selv når forretningene går dårligere enn normalt. De verdsettes høyt av investorer som ønsker en relativt høy grad av sikkerhet og stabilitet, selv om prisene per aksje normalt er forholdsvis høye. Mange "blue chips" er å finne i populære indekser, som f.eks. i hovedindeksen på Oslo Børs. Alternativt kan "blue chip" referere til selskaper med høy markedsverdi, som f.eks. Statoil. Det nå oppløste selskapet Enron ble en gang ansett å ha en "blue chip"-aksje. Trond Lode. Trond Lode (født 19. september 1974) er en norsk politiker (Sp), gårdbruker og teknisk tegner. Han var medlem av Rogaland fylkesting 2003–2007 og leder av Regional- og kulturkomiteen fra 2003 til 2006, da han startet som selvstendig næringsdrivende landbruksarkitekt. Han er vararepresentant til Stortinget for Rogaland 2005–2009, og møter fast som stortingsrepresentant fra 21. september 2007 for Magnhild Meltveit Kleppa. Trond Lode er 2. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité. Allround-VM på skøyter 2008. Allround-VM på skøyter 2008, det 66. for kvinner og det 102. for menn, ble avholdt 9. og 10. februar 2008 i Sportforum Hohenschönhausen i Berlin, Tyskland. Tittelforsvarere fra allround-VM på skøyter 2007 i Heerenveen i Nederland var Ireen Wüst og Sven Kramer. Sven Kramer forsvarte tittelen og vant sammenlagt foran Håvard Bøkko og Shani Davis. Paulien van Deutekom ble mester i kvinneklassen foran Ireen Wüst og med Kristina Groves på bronseplass. Kvinner. Paulien van Deutekom ble mester i kvinneklassen. Eksterne lenker. VM 2008 Alexander M. Bradshaw. Alexander Marian Bradshaw (født 12. juli 1944 i Bushey i Storbritannia) er en britiskfødt tysk fysiker. Han var vitenskapelig direktør for Max-Planck-Institut für Plasmaphysik i Tyskland. Fra 1998 til 2000 var han president for Deutsche Physikalische Gesellschaft og fra 2000 til 2002 visepresident. Bradshaw studerte kjemi ved Queen Mary College ved University of London og tok doktorgraden i fysikalsk kjemi i 1969. I 1974 fulgte hans habilitasjon ved Institut für physikalische Chemie ved Technische Universität München. Fra 1976 til 1998 arbeidet Bradshaw ved Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft i Berlin. I 1980 ble han vitenskapelig medlem og medlem av direktørkollegiet ved instituttet. Samtidig var han vitenskapelig forretningsfører for Berliner Elektronenspeicherring-Gesellschaft für Synchrotronstrahlung fra 1981-85 og 1988-89. I 1997 ble han utnevnt til professor II ved Technische Universität Berlin og 2000 ved Technische Universität München. Fra 1999 til 2008 har han vært vitenskapelig direktør ved Max-Planck-Institut für Plasmaphysik. Bradshaw er medgrunnlegger og tidligere sjefredaktør for "New Journal of Physics". Han er medlem av Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften, Academia Europaea, acatech og Akademie der Wissenschaften Leopoldina. Utmerkelser. I 1994 fikk han Max-Planck-Forschungspreis og i 2001 "European Physical Society for Public Understanding of Physics medalje. Han er æresdoktor ved University of London og æresmedlem av American Institute of Physics. I 2007 ble han utnevnt til "Commander of the Order of the British Empire" av dronning Elisabeth II. Deutsche Physikalische Gesellschaft. Deutsche Physikalische Gesellschaft (DPG) er et verdensomspennende vitenskapelig selskap for fysikere. Det er både verdens største og eldste fysiske selskap, med 62 000 medlemmer (2012). Foreningen har sitt opphav i et fysikk-kollokvium ledet av Heinrich Gustav Magnus, og ble grunnlagt som "Physikalische Gesellschaft zu Berlin" den 14. januar 1845 i Berlin. Grunnleggende medlemmer var blant annet Emil du Bois-Reymond og Ernst Wilhelm von Brücke. Fra denne foreningen ble Deutsche Physikalische Gesellschaft dannet 1. januar 1899. Etter andre verdenskrig ble DPG oppløst av de allierte og levde bare videre i forbundet av tyske fysikk-foreninger. I 1963 ble foreningen grunnlagt på nytt. DPG deler årlig ut Max-Planck-Medaille for fremragende forskning innen teoretisk fysikk, Stern-Gerlach-Medaille for fremragende forskning innen eksperimentell fysikk og Gustav-Hertz-Preis til unge forskere, samt en rekke andre priser. Sammen med Gesellschaft Deutscher Chemiker og byen Frankfurt am Main deler DPG ut den anerkjente Otto-Hahn-Preis. Deregulering. Deregulering er det motsatte av regulering, og omfatter en prosess hvor myndigheter fjerner, reduserer eller forenkler restriksjoner i næringslivet eller på mennesker. Tilhengerne av deregulering hevder ofte at færre og enklere reguleringer vil føre til større konkurranseevne, og dermed høyere produktivitet, større effektivitet og lavere priser totalt sett. Deregulering er forskjellig fra liberalisering fordi et liberalisert marked, som ofte har færre og enklere reguleringer, også kan ha reguleringer for å øke effektiviteten og beskytte forbrukerens rettigheter, for eksempel lovgivning om antitrust. Europavei 552. Europavei 552 går mellom München i Tyskland og Linz i Østerrike. Veiens lengde er rundt 230 km. Trasé fastlagt av UNECE: München – Braunau – Wels – Linz. Europavei 533. Europavei 533 går mellom München i Tyskland og Innsbruck i Østerrike. Veiens lengde er rundt 125 km. Trasé fastlagt av UNECE: München – Garmisch-Partenkirchen – Mittenwald – Seefeld – Innsbruck. Billy Wingrove. Billy Wingrove (født 15. november 1982 i London, England) er en fotballsjonglør, eller «freestyler» på fagspråket. Han har vært freestyler for Tottenham og Arsenal, og spilt for Ware FC, Hertford Town og Enfield FC. Guildhall (Northampton). Den opprinnelige delen av Guildhall. Guildhall er en bygning på St Giles' Square i Northampton i England. Den ble tegnet av Edward William Godwin i nygotisk stil og reist 1861–1864. Den er distriktets rådhus og fungerer også som seremonilokale for borgerlige vigsler og partnerskapsinngåelser. Distriktets folkeregister er også lokalisert i Guildhall. Bygningen har blitt utvidet flere ganger. I 1889–1892 ble østfløyen utvidet, og i 1992 bygde man på enda mer på denne fløyen. Den siste utvidelsen er i en moderne stil som er tilpasset det opprinnelige bygget, ikke ulikt løsningen man valgte ved utvidelsen av Guildhall i City of London. Fasaden er dekorert med en rekke statuer og friser. Statuene er for det meste av monarker som besøkte Northampton eller hadde en annen forbindelse til byen. I tillegg finner man de tre skytshelgnene St. Georg av England, St. Andreas av Skottland og St. Patrick av Irland. Bygningen er vernet ("Grade II"). Kvam kirke (Steinkjer). Kvam kirke (Kvam kyrkje) er en langkirke fra 1878 i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Kvam kirke (Nord-Fron). Kvam kirke (Kvam kyrkje) er en korskirke på Kvam i Nord-Fron kommune i Oppland. Den er bygget i 1952. Arkitekt var Magnus Poulsson og Arve Hagen stod for utsmykking. Byggverket er i tre og har 450 sitteplasser. Kirken har kirkegård med en minnelund over britiske soldater som omkom i trefningene på stedet i 1940. Den gamle kirken. Kirken er bygget på stedet hvor det stod en gammel kirke, bygget i 1776. Dette var også ei korskirke i tømmer, med plass til 300 personer. Denne kirken ble ødelagt fredag den 26. april 1940 under kampene mellom tyske og britiske soldater. Kirken og et hundretall hus ble skutt i brann. Det eneste som er igjen etter den gamle kirken, er en liten kirkeklokke, spiret og en dør. Oppbygging av ny kirke tok til i 1945, men det skulle ta 12 år før man kunne høre kirkeklokkene ringe på Kvam. Enda tidligere gikk kvamværinger til ei stavkirke på garden Vik, men i 1775 ga kongen løyve til å bygge ei ny kirke på Røssumvollen. Gideon Ståhlberg. Gideon Ståhlberg (født 26. januar 1908 i Göteborg, død 26. mai 1967 i Leningrad) var en svensk stormester i sjakk. Ståhlberg vant det svenske mesterskapet i 1927, 1929 og 1936, og ble også skandinavisk mester i 1929. På 1930-tallet deltok han i flere sterke internasjonale turneringer med gode resultater. Under sjakkolympiaden i Buenos Aires i 1939 startet andre verdenskrig, og Ståhlberg ble igjen i Argentina til 1948. I løpet av denne tiden vant han flere turneringer. Etter at han kom tilbake til Europa oppnådde han ikke like gode resultater, men vant likevel enkelte turneringer på 1950-tallet. Fra 1951 var han også dommer i verdenssjakkforbundet FIDE. Han har skrevet flere sjakkbøker og har vært sjakkommentator. Ståhlberg var også en meget sterk bridgespiller. Han døde i 1967 straks før han skulle spille det første partiet i en turnering i Leningrad. Simon I de Senlis, jarl av Huntingdon-Northampton. Simon I de Senlis, jarl av Huntingdon-Northampton (død 1109) var en normannisk adelsmann. Hans opprinnelige navn var Simon I av St Liz, men dette ble forvansket i England. Gjennom sitt ekteskap med Maud, grevinne av Huntingdon fikk han i 1080 tittelen jarl av Huntingdon-Northampton. Han bygde Northampton Castle og en bymur rundt Northampton. Omkring 1096 sluttet han seg til det første korstog. Etter å ha kommet hjem fikk han bygget rundkirken The Holy Sepulchre, en av bare tre slike kirker som er bevart i England. Huntingdon-Northampton PoxNora. "PoxNora: Battlefield of the Immortals" er et flerspiller online spill som er et samlekortspill samtidig som det er et tur-basert spill. PoxNora ble egentlig lansert via Java Web Start gjennom en nettleser og kan spilles i Microsoft Windows, Mac OS X og Linux. Spillet er gratis å spille med "Sample Battlegroups" og spillere kan kjøpe «runer» og bygge sine egne strategier. Spillet inneholder mer enn 900 runer. Yōichi Wada. (født 28. mai 1959) er den nåværende presidenten i Square Enix. Han var tidligere president i Square og fortsatte å ha denne tittelen da Square fusjonerte med selskapet Enix. Yōichi er også den nåværende styrelederen i Computer Entertainment Supplier's Association (CESA). Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO). Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) er et institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Det springer ut fra det tidligere Instituttet for sosiologi (ISO). Instituttet har 65 vitenskapelig ansatte. Dets bestyrer er professor Grete Brochmann. Historie. Instituttet for sosiologi (ISO) ble etablert 7. januar 1950 og lå opprinnelig under Det historisk-filosofiske fakultet. I 1963 ble instituttet innlemmet i det nyopprettede SV-fakultetet. I 1996 ble Institutt for sosiologi slått sammen med Institutt for samfunnsgeografi. I 2003 flyttet instituttet inn i bygningen som samtidig ble kjent som Harriet Holters hus. Eksterne lenker. Sosiologi Sosiologi Rana Produkter AS. Rana Produkter AS er en attføringsbedrift i Mo i Rana som ble opprettet den 12. desember 1968. Bedriften ble registrert i foretaksregisteret den 19. mai 1989. Bedriftens virksomhetsområde er primært grafisk produksjon, men også silketrykkeri, bokbinderi, gravør, skilt, skiltsystasjon, lysreklame/reklameartikler og eget trykkeri. Bedriften tilbyr hjelp fra profesjonelle grafiske designere til å utforme grafiske budskap. Bedriften designer visittkort, logoer, plakater, brosjyrer, skilt, bildekor og annet profilmateriell. I 2007 var bedriftens eierandel fordelt på Rana kommune (54,5 %), Nordland Fylkeskommune (37,5 %) og andre eiere (8 %) Mittbanan. Mittbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Storlien og Sundsvall i Sverige. Linjen er fortsettelsen av Meråkerbanen gjennom Sverige og følger stort sett europavei 14. Linjen trafikkeres blant annet av Mittnabotåget som kjører mellom Trondheim og Östersund. Mellom Duved og Sundsvall går krengetoget X 2000, mellom Storlien og Ånge nattog til Stockholm og Göteborg. Også nattoget fra Narvik følger Mittbanan et kort stykke mellom Bräcke og Ånge. I vintersesongen går det også av og til ekstratog til Åre. Mittbanan er elektrifisert mens Meråkerbanen ikke er det, derfor kjører togene mellom Trondheim og Östersund med dieseldrift. Historikk. Den første delstrekningen mellom Sundsvall og Torpshammar var en smalsporet privatbane som ble tatt i bruk 1878. Samtidig ble den normalsporete "Norrländska tvärbanan" mellom Östersund og Torpshammar bygget av staten, den ble innviet i 1879. 1881 ble forbindelsen til Norra stambanan ved Ånge ferdig, det var på dette tidspunktet den eneste jernbaneforbindelsen til Sydsverige. Strekningen mellom Trondheim og Östersund ble samtidig bygget av den svenske staten, den sto ferdig i 1882. 1885 ble den smalsporete delstrekningen kjøpt av staten, og året etter var den blitt ombygd til normalspor. 1955 ble strekningen mellom Ånge og Dysjön fjernstyrt, som første strekning i Sverige. Betegnelsen "Mittbanan" ble innført 1990 for å unngå forveksling med andre strekninger som også går på tvers, dvs. vest-øst. Ernst Bloch. thumb Ernst Simon Bloch (født 8. juli 1885 i Ludwigshafen, død 4. august 1977 i Tübingen) var en tysk marxistisk filosof. Han var sønn av en tyskassimilert jødisk jernbanearbeider. Sammen med sin tredje kone, arkitekten Karola Bloch, måtte han i 1934 flykte fra det tyske naziregimet, gjennom Sveits, Østerrike, Frankrike, Tsjekkoslovakia og derfra til USA. Han vendte tilbake til DDR i 1949, og ble professor i filosofi i Leipzig. Etter at Berlinmuren ble bygget i 1961, flyttet han til Tübingen, hvor han fikk et professorat. Bloch var påvirket av Hegel og Marx, og var en venn av Georg Lukacs, Bertolt Brecht, Kurt Weill og Theodor W. Adorno. Blochs arbeider handlet blant annet om forestillingen om at det i en utopisk verden uten undertrykkelse og utbytting alltid vil være en sann revolusjonær kraft. Blochs arbeide var en inspirasjonskilde for studentopprøret i 1968 og for frigjøringsteologien. Värmlandsbanan. Värmlandsbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Magnor i Norge og Laxå i Sverige. På svensk side er linjen fortsettelsen av Kongsvingerbanen. I tillegg til SJs tilbud blir banen betjent av Värmlandstrafiks tog Degerfors-Karlstad–Charlottenberg, noen av disse går mellom Oslo og Karlstad eller Kristinehamn. Historikk. Byggingen av jernbanen mellom Laxå og den norske grensen, den gang kjent som «Nordvästra stambanan», startet i 1866 og ble ferdigstilt i 1871. Banen var tenkt som en forbindelse mellom Stockholm i Sverige og Oslo i Norge, som den gang var i union. Norge hadde allerede 1865 forlenget Kongsvingerbanen til grensen. Strekningen ble elektrifisert i 1937. I 1962 ble innrettet et triangelspor ved Laxå, slik at togene Stockholm-Karlstad(-Oslo) ikke lenger måtte inn i byen for å vende. I 1990 endret Banverket strekningens navn til Värmlandsbanan. Ian Graham. Ian Stanley Graham (født 1953) er en canadisk forfatter og arkeolog. Han har skrevet flere bøker om geografi og teknikk, men har i de siste årene satset mye på nett-publisering. The Gazette. The Gazette (ガゼット, the GazettE) er et japansk Visual Kei-band som blander rock og metall med pop og også en del hip-hop. Erik Zürcher. Erik Zürcher (født 13. september 1928 i Utrecht i Nederland, død 7. februar 2008 i Warmond) var en nederlandsk sinolog. Han studerte sinologi i Leiden, Stockholm og Paris fra 1947 til 1953, under betydelige lærere som for eksempel Jan J.L. Duyvendak, Osvald Sirén, og Paul Demiéville, og tok sin doktorgrad i 1958 på buddhismens komme til Kina. Hans "The Buddhist conquest of China" er fremdeles (2008) et standardverk om emnet. En utbedret utgave av verket ble utgitt i 2007. Han var professor for Østasiatisk historie ved universitetet i Leiden fra 1974 til 1990, og direktør for stedets sinologiske institutt. Han har skrevet sentrale studier om det tidlige opptak av fremmedkulturelle komplekse tankemodeller i Kina, som buddhismens, og Ming-dynastiets resepsjon av jesuittenes kinamisjon. Et viktig interessefelt for ham var de konflikter som oppstod ved møtet mellom kulturer, og dette var også tema ved hans habiliteringsforelesning i 1962: "Dialoog der Misverstanden" («Misforståelsenes dialog»). Han ble ekspert på de somstundes vellykkede, somstundes mislykkede, møter mellom buddhisme og kristendom, og til dels også daoisme, i Kina. Reginald Fleming Johnston. Sir Reginald Fleming Johnston (født 1874 i Edinburgh i Skottland død 1938 samme sted) var en skotsk akademiker, diplomat, sinolog og forfatter. Johnston studerte ved Edinburgh University og senere ved Oxford University. I 1898 begynte han i britisk koloniforvaltning og begynte sin tjeneste i Hongkong. Etterpå ble han i 1906 overført til det britiske traktatsområdet Weihaiwei som en "District Officer", og arbeidet der med Sir James Haldane Stewart Lockhart. Fra 1919 til 1924 var han engelsklærer for Kinas siste keiser Pu Yi (keiser fra 1908 til 1912), og bragte ham i nærmere kontakt med vestlig tankegods. Johnston og Isabel Ingram, som var datter av en amerikansk protestantisk misjonær og var privatlærer for keiserinne Wan Rong, var de første utlendinger etter jesuittpater Adam Schall på 1600-tallet som ble innvilget adgang i det indre hoffområdet i Den forbudte by under Qing-dynastiet. Johnston ble gitt høye keiserlige titler, og bodde både i Den forbudte by og i det nye sommerpalasset. Han var samtidig i stand til å utføre egen forskning. I 1919 fant han i Fangshan litt sørvest for Beijing to marmorblokker hvorpå assyriske kors var blitt innrisset, og med en datering (år 960) som vitnet om at kristne hadde bebodd området under Liao-dynastiet. Ett av korsene utsprang fra en lotusblomst det andre var omgitt av skyer og inskripsjonen "Se hen til det og håp på det". Etter at han forlot Den forbudte by i 1924 residerte han fra 1927 til 1930 som guvernør i Weihaiwei. Den 1. oktober det året ble området tilbakeført til Kina. Etter at han kom tilbake til Storbritannia underviste han i kinesisk historie ved University of London til 1937. De siste årene av livet tilbragte han på den lille skotske øya Eilean Righ, som han hadde kjøpt. Der anla han en kinesisk have. Roman Malek. Roman Malek (født 3. oktober 1951 i Bytów i Polen) er en katolsk prest tilhørende Steylermisjonærene og en ledende sinolog. Han er professor i religionsvitenskap ved Steylermisjonærenes filosofisk-teologiske høyskole i Sankt Augustin i Tyskland. Han er sjefredaktør for det sinologiske tidsskrift "Monumenta Serica – Journal of Oriental Studies" og utgiver av "Monumenta Serica Monograph Series", og har vært redaktør fot det bimensuelle tidsskriftet "China Heute". Albstadt. Albstadt er en liten by i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Albstadt har rundt 46 000 innbyggere. Lautlingen er en del av Albstadt 5 km lenger vest for sentrum av Albstadt og har rundt 2 000 innbyggere. Albstadt ligger ved utkanten av Schwaben i landskapsplatået Schwabisk Alb, omtrent halvveis mellom Stuttgart og Bodensjøen. I bydelen Lautlingen er det et minnekapell for brødrene Claus og Berthold von Stauffenberg som var sentrale i 20. juli-attentatet 1944 mot Adolf Hitler ved familiens gods som ligger her. ELLE mELLE. ELLE mELLE er et grafisk designbyrå i Ålesund som lager kreative strategier, navn på selskaper/produkter, grafiske profiler og hele konsept. I designbyrået er det i dag ansatt seks jenter, blant dem, Yvonne Aarset, som også er en av er gründerne og medeier. ELLE mELLE har bl.a. vunnet priser i Kreativt Forums konkurranse Sterk Reklame, pris fra HSMAI – reiselivets forum for kompetanseutvikling og Norsk Designråds Merket for God Design 2004 for deres utforming av Jugendstilsenterets logo og grafiske profil. Yarkand (elv). Elvesystemet som Yarkand (Yarkant) inngår i. Yarkand (kinesisk: 叶尔羌河; pinyin: "Yèěrqiāng Hé"; uyghursk:يەكەن دەرياسى) er ei elv i den autonome provinsen Xinjiang i vest-Kina. Den er omtrent 970 km lang. Yarkand er det lengste tilløpet til Tarim-elva, og har sitt utspring i Karakoram-passet mot grensen til Kashmir. Derfra renner den i nordøstlig retning gjennom høyfjellene, og renner deretter ned i den vestligste delen av Tarimbekkenet. Den passerer gjennom byen Yarkand, som ligger på 1 270 meters høyde og er oppkalt etter elva, og derfra mot nordøst gjennom den nordvestlige delen av ørkenen Taklamakan, hvor Yarkand løper sammen med elva Kashgar (Kaxgar). Elva renner etter samløpet videre nordøstover, og rundt 370 km lengre nede, sør for byen Aksu renner Yarkand sammen med elvene Aksu og Khotan (Hotan), og danner ved dette samløpet Tarim-elva. Fra Yarkand-elva rant det på 1950-tallet årlig 1-1,5 milliarder m³ vann inn i Tarim, men fra 1979 av har det bare sporadisk kommet vann fra Yarkand inn i Tarim. Som en konsekvens av dette var 59 % av poppelbestanden ved Tarim-elva død innen 1993. Venantius Fortunatus. Venantius Honorius Clementianus Fortunatus (ca 530 – ca 600/609) var en latinsk poet og komponist av salmesanger, og en biskop i den romersk-katolske kirke. Liv. Venantius Fortunatus ble født i nordlige Italia et sted mellom Valdobbiadene, Ceneda, og Treviso. Han vokste opp i løpet av den bysantinske gjenerobringen av Italia og fikk sin utdannelse i Ravenna. Han senere verker viser at han var godt kjent med ikke bare de klassiske poeter som Vergil, Horatius, Ovid, Statius, og Martialis, men også kristne poeter som Arator, Claudius og Sedulius. Han flyttet selv til Gallia via de germanske områdene (dagens Tyskland) på midten av 560-tallet, sannsynligvis med den bestemte hensikt å bli en hoffpoet ved det merovingianske hoffet. Politiske omstendigheter forhindret hans hoffkarriere, men han fikk støtte fra ulike religiøse figurer, blant annet Gregorius av Tours. En gang før år 600 var han blitt forfremmet til biskop av Poitiers. Verker. Fortunatus er best kjent for to dikt som har blitt en fast del av liturgien i den katolske kirke, "Pange lingua gloriosi proelium certaminis" (engelsk: «Sing, O tongue, of the glorious struggle»), en hymne som senere inspirerte Thomas Aquinas' "Pange Lingua". Han skrev også "Vexilla Regis prodeunt" (engelsk: «The banners of the King are lifted») som er en sekvens sunget i løpet av vesper (aftensang) i løpet av Den stille uken. Dette diktet ble skrevet til ære for et større stykke om Det sanne kors som hadde blitt sendt fra den østromerske keiser Justinus II til dronning Radegund av frankerne (som ble kanonisert), som etter at hennes ektemann Klotar I døde, hadde grunnlagt et kloster i den sydfranske regionen Aquitaine. Bybiblioteket i Poitiers oppbevarer et manuskript fra 1000-tallet om livet til Radegund kopiert fra en opptegnelse av Fortunatus fra 500-tallet. Alt i alt skrev Venantius Fortunatus elleve overlevende bøker med latinsk poesi i flere sjangre, inkludert epitafium (gravskrift), panegyriske dikt, georgicer, onsolatio (trøstedikt), og rene religiøse dikt. Hans versemål ble viktig for utviklingen av den senere latinske litteraturen, hovedsakelig for at han skrev på en tid da latinsk prosodi (verselære) bevegde seg fra den klassiske latinens kvantitativ vers mot middelalderlatinens aksentvers. Hans stil antyder noen ganger påvirkning fra hiberno-latin (den latin irske munker skrev), ikledd en lærd greksk språkdrakt som tilfeldigtvis opptrer i hans dikt. Han skrev også en hagiografi på vers om Martin av Tours som har blitt karakterisert som antikkens siste epos. Han skrev også en hagiografi om sin beskytter dronning Radegund som nevnt over. Festdag. Fortunatus er en helgen i den romerske kirke. Hans minnefest er den 14. desember, feires hovedsakelig i bispedømmet i Poitiers og i noen kirker i Veneto, en region i nordøst-Italia. Joe Hill. Joe Hill - The Man Who Never Died Joe Hill, egentlig Joel Emmanuel Hägglund, alias Joseph Hillstrom (født 7. oktober, 1879 i Gävle i Sverige, henrettet 19. november, 1915 i Salt Lake City i Utah i USA) var en svensk-amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger. Joe Hill regnes som en av det 20. århundredes mest innflytelsesrike amerikanske protestsangere, og han nevnes som inspirasjonskilde for kunstnere som Woody Guthrie, Bob Dylan, John Lennon og Joan Baez. Han skrev en rekke aktuelle arbeider- og protestsanger, som ofte brukte humor og ironi i sine budskap. Flere av Joe Hills sanger ble trykt i "«Little red Songbook»", som ble utgitt av den syndikalistiske amerikanske arbeiderorganisasjonen "Industrial Workers of the World", som Joe Hill var medlem av og agiterte for. Joe Hill oppnådde å bli en "levende legende" blant syndikalister og fagforeningsaktivister i USA, og hans sanger gjorde ham til et kjent navn i den amerikanske arbeiderklassen og blant immigranter og arbeidsløse. Etter en meget omdiskutert rettssak, som vakte internasjonal oppmerksomhet, og den etterfølgende henrettelsen, vokste hans popularitet, og Joe Hill har siden blitt gjenstand for film, sanger, bøker, tallrike artikler samt opera og teater. Joe Hill er blitt kalt "Mannen som aldri døde". Barndom og ungdom. a>. Millioner av emigranter passerte gjennom disse korridorene. I 1902 var Joe Hill og hans bror Paul to av dem. Joe Hill ble født som Joel Emmanuel Hägglund, den 7. oktober 1879, i Gävle, i landskapet Gästrikland nord for Stockholm i Sverige. Han fødtes som det tredje barnet i en barneflokk på ni. Av disse overlevde seks til voksen alder. Faren, Olof Hägglund, arbeidet som togkonduktør ved "Gefle Dala Järnväg", som gikk mellom Gävle og Falun. Familien Hägglund på Nedre Bergsgatan var religiøse og musikalske, så det ble sunget mye i hjemmet. I løpet av barndommen lærte Joe Hill seg å spille banjo, gitar, klaver og harmonika, og han begynte å skrive sine første sanger, som handlet om hans familiemedlemmer. Kort etter Joe Hills åtte års fødselsdag i 1887 døde faren Olof Hägglund etter en mindre operasjon, kun 41 år gammel. Farens død medførte en brå økonomisk omveltning for familien, som få måneder tidligere hadde blitt en datter større. Det lyktes moren Margareta Katarina Hägglund å holde familien samlet, men alle måtte ta del i arbeidet med å skaffe en inntekt de kunne leve av. Joe Hill arbeidet som barn blant annet ved et lokalt repslageri og senere som fyrbøter ved et byggefirma, hvor han skuffet kull til en dampmaskin. I 12-års alderen ble Joe Hill rammet av en variant av tuberkulose som satt seg i huden og knokene hans. Joe Hill fikk den for tiden vanligste behandlingen, som besto av kraftige doser røntgenstråler. Da dette ikke var nok, gjennomgikk han flere hudbehandlinger i Stockholm. Disse behandlingene ga han karakteristiske arrdannelser på halsen og i ansiktet. Joe Hill fant gjennom hele sin oppvekst tid til å pleie sin interesse for musikk. Som ung opptrådte han sporadisk ved arbeidermøter, og han spilte innimellom på en lokal kafé. I januar 1902 døde moren etter lengre tids sykdom. De seks gjenværende søsknene solgte barndomshjemmet, og delte arven mellom seg. Mellom 1851 og 1930 emigrerte om lag 1,5 millioner svensker til USA. Blant disse var også Joe Hill og hans to år eldre bror Paul. Som passasjerer på tredje klasse seilte de til New York, og gikk i land ved Ellis Island i oktober 1902. Med et sparsomt engelsk som han hadde lært på det lokale KFUM i Gävle, fikk Joe Hill kortvarig arbeide i New Yorks slumkvarterer som spyttebakkerenser. Et arbeide han hurtig forlot for igjen for å dra videre. Joe Hill og Paul besluttet å fortsette på egen hånd, og de reiste hver sin vei gjennom Amerika. På farten i Amerika. a> fotografi av ødeleggelsene ved Sacramento Street. De neste åtte årene i Joe Hills liv er kun sparsomt dokumentert. Han var en "einstøing", som hverken røykte eller drakk alkohol, og han snakket helst ikke om seg selv. Joe Hill arbeidet seg gjennom Amerika bl.a. som landbruksarbeider, byggearbeider, havnearbeider og skogsarbeider. Fra 1905 finnes et julekort han sendte til familien i Sverige. Dette julekortet er poststemplet i Cleveland, Ohio. Joe Hill var i San Francisco, California, da byen den 18. april 1906 ble rammet av det store jordskjelvet. Joe Hill beskrev den totale ødeleggelsen jordskjelvet forårsaket i en lengre artikkel han sendte til lokalavisen i Gävle. Artikkelen ble trykt den 16. mai. Årene som omstreifende løsarbeider i Amerika ga Joe Hill et mer jordnært, og neppe så glamorøst, syn på landet. Han opplevde fattigdommen som var utbredt blant størsteparten av immigrantene og andre sosialt dårlig stilte, som han mente ble utnyttet av noen få men meget velstående kapitalister. Joe Hill sluttet seg til "Industrial Workers of the World", i daglig tale IWW, omkring 1910, mens han arbeidet på havnen i San Pedro, California. På et tidspunkt endret Joe Hill sitt navn fra "Joel Emmanuel Hägglund" til det mer munnrette "Joseph Hillstrom". Hvorfor han gjorde dette er uklart. Der har vært spekulert i at han hadde skaffet seg fiender på grunn av sitt tiltagende engasjement i arbeiderbevegelsen, og derfor måtte skifte identitet. Andre spekulerer i om han hadde supplert inntekten fra de skiftende arbeidsplassene sine med småkriminalitet, og at navneskiftet skyldtes at han ville være et par skritt foran politiet. IWW demonstrerer i New York i april 1914. IWW, med mottoet "«an injury to one is an injury to all»" (en urett mot én er en urett mot alle), ble stiftet i juni 1905 ved en kongress i Chicago med deltagelse av en broget skare på 200 sosialister, anarkosyndikalister og fagforeningsaktivister fra hele USA. Stifterne av IWW var spesielt utilfreds med det andre store forbundet, "American Federation of Labor". I et brev til IWWs avis, "Industrial Worker", beskrev Joe Hill politiets voldelige overgrep på foreningens medlemmer, de såkalte "Wobblies", og andre aksjonerende arbeidere. I brevet nevnte han at han var medlem av organisasjonens avdeling i Portland, Oregon, og han skrev for første gang under som "Joe Hill". Sporene av Joe Hills ferd i årene mellom 1909 og 1912 er hovedsakelig dokumentert via brevene og postkortene han sendte til familie og venner. Joe Hill organiserte streiker, og agiterte for IWW med sine sanger. Det begynte nå å oppstå "legender" og historier om ham. Ofte overlappet disse historiene hverandre tidsmessig, så Joe Hill tilsynelatende skulle ha vært ved flere forskjellige aksjoner på forskjellige lokaliteter på samme tid. I januar 1911 befant Joe Hill seg i grenseområdet mellom California og Mexico, hvor han sluttet seg til en gruppe "Wobblies" som støttet kampene for å velte den mexikanske regjeringen og president Porfirio Diaz. I grensebyen Tijuana agiterte Joe Hill for å få frivillige amerikanere til å melde seg til kampene i Mexico. I 1912 skal han ha blitt voldsomt banket opp etter å ha holdt en tale i San Diego til fordel for streikende havnearbeidere. Joe Hill ble med tiden en ganske kjent person som sanger og agitator. Også arbeidsgiverne begynte å kjenne ham, og mange steder ble han nektet ansettelse. I juni 1913 ble Joe Hill arrestert under en havnearbeiderstreik i San Pedro, California. Han ble siktet for løsgjengeri, og tilbrakte 30 dager i fengsel. Året etter arbeidet han ved minevognene i "Silver King Mine" i Park City, Utah, nær Salt Lake City. Han var kommet til Utah i sommeren 1913 på vei til Chicago, hvor han angivelig skulle møte lederen og medstifteren av IWW, William D. Haywood. Joe Hill besøkte flere av de små svenske samfunnene i minebyene i området, og sang og spilte for dem. I den lille byen Murray leid han seg et værelse hos familien Eselius. Joe Hill kjente familien fra Sverige, og hadde noen år tidligere møtt familiens tre brødre Ed, John og Frank Eselius på den amerikanske vestkysten. Med sangen som våpen. Med sitt talent som dikter, sanger og taler tok Joe Hill del i arbeidet med å organisere og skaffe medlemmer til IWW. Sangene hans ble kjent i en stadig større krets, og da Joe Hill ofte skrev humoristiske tekster, med en til tider meget skarp ironisk undertone, falt sangene hurtig i manges smak. Han ble spesielt kjent for uttrykket "«You'll get pie in the sky when you die»", som stammer fra hans kanskje mest berømte sang, "«The Preacher and the Slave»". Teksten ble skrevet som en parodi over den kjente amerikanske vekkelsessangen "«In the Sweet Bye and Bye»", og gjorde det mulig å synge Joe Hills tekst når frelsesarmeen spilte melodien ved matkøene og til vekkelsesmøter. "«En pamflett, uansett hvor god den er, blir aldri lest mer enn en gang»", skrev Joe Hill, "«men en sang blir lært utenat og gjentatt gang på gang»". Og det er nettopp det som skjedde med sangene hans. Joe Hills tekster ble trykt i den første utgaven av IWWs arbeidersangbok, "«Little Red Songbook»" ("Den lille røde sangbok") i 1909, og skjønt han aldri selv spilte inn musikken sin, lærte folk raskt Joe Hills sanger utenat, og de ble sunget under demonstrasjoner, streiker og aksjoner rundt om i USA. Blant hans mest populære sanger er "«The Tramp»", "«There Is Power in a Union»", "«Rebel Girl»", "«Workers of the World, Awaken!»", "«Where the Fraser River Flows»" og "«Casey Jones-Union Scab»". Drapene i Salt Lake City. Den 10. januar 1914 om kvelden var den forhenværende politibetjenten John G. Morrison på jobb i en slakterbutikk han hadde i Salt Lake City. Med i butikken, som lå på hjørnet av "Eighth South Street" og "West Temple Street", var også sønnene Arling og Merlin. John G. Morrison, som hadde en fortid som betjent i byens politikorps, forlot politiet for å åpne sin egen butikk. Han hadde flere ganger sagt at arbeidet som betjent ga ham mange fiender, og at han fryktet å bli utsatt for hevn. I forretningen oppbevarte han sin gamle tjenestepistol. Butikken hans hadde blitt ranet før, og minst én gang hadde han trukket sitt våpen og skutt seg fri. Rett før klokken 22, mens John G. Morrison og sønnene gjorde seg klar til å lukke forretningen, trengte to bevæpnede menn, begge maskert med rødfargede tørklær, inn i butikken. Den ene av mennene begynte å skyte mot John G. Morrison. Arling grep farens pistol, og skjøt mot mennene. Pistolmannen vendte seg nå mot Arling, og skjøt også ham. Deretter forlot de to mennene forretningen. Den yngste sønnen, den 13-årige Merlin, hadde vært bakerst i butikken da skuddene falt, og var uskadd. John G. Morrison og hans sønn Arling Morrison døde av sine skuddsår. Når politiet ankom, kunne Merlin bare gi et sparsomt signalement av gjerningsmennene. Men han kunne fortelle at personen som skjøt John Morrison, hadde ropt "«We've got you now!»", "Nå har vi deg!", før skuddene falt. Politiet avhørte fire menn den kvelden, mistenkt for drapene. To av mennene, C. E. Christensen og Joe Woods, ble arrestert idet de forsøkte å hoppe på et godstog på vei ut fra jernbanestasjonen som ligger tett ved gjerningsstedet. Politiet måtte skyte skarpt for å stanse dem. Det viste seg at mennene var etterlyst for ran i Prescott i Arizona. En annen mann, W. J. Williams, ble funnet gående med et blodig lommetørkle i lommen, tett ved butikken. Det eneste han ville si var at han var uskyldig, og at han bodde ved det lokale Frelsesarmeen, som tilbød losji for hjemløse. Senere viste det seg at frelsesarmeen ikke kjente til ham. Den tredje mannen, den 19-årige Oran Anderson, ble avhørt da han møtte opp på politistasjonen med en kaliber.38 kule i armen. Han påstod at han hadde blitt forsøkt ranet av to menn rett ved gjerningstedet. Klokken ca. 23.30, samme kveld som drapene fant sted, henvendte Joe Hill seg til legen Dr. Frank McHugh for behandling av et skuddsår. Joe Hill fortalte at han hadde blitt skutt i en krangel om en kvinne – hvis navn han ikke ville avsløre. Kulen hadde gått inn i brystet og ut gjennom ryggen like under skulderbladet, men hadde ikke rammet vitale organer. Frank McHugh rapporterte etterfølgende at Joe Hill hadde vært bevæpnet med en pistol. Joe Hills skuddsår ble behandlet, og legen arrangerte en hjemtransport for ham. På vei hjem ba Joe Hill bilens sjåfør om å stanse på et mørkt sted. Her gikk Joe Hill ut av bilen, og gjemte tilsynelatende vekk en pistol. Denne pistolen ble aldri gjenfunnet. Politiet etterlyste de to gjerningsmennene, og i avisen ba de alle som kunne bidra til oppklaringen om å gi seg til kjenne. Da Dr. Frank McHugh neste morgen leste oppfordringen i avisen kontaktet han politiet og fortalte dem om Joe Hills skuddsår. Tre dager senere var Frank McHugh på hjemmebesøk hos Joe Hill for å se til sårene hans og gi ham smertestillende medikamenter. Samtidig stormet politiet fra Murray Joe Hills rom hos familien Eselius, og fant Joe Hill liggende i sengen. Med trukne våpen beordret politiet ham om ikke å røre seg. Når Joe Hill tilsynelatende allikevel strakk seg etter noe, avfyrte en av betjentene et skudd som traff Joe Hill i hånden. På rommet hans fant de et rødfarget tørkle, men den pistolen legen hadde fortalt om fant de ikke. Det var ikke en pistol, men et par bukser Joe Hill hadde strukket seg etter. Han benektet ethvert kjennskap til drapene på John G. Morrison og hans sønn. Han fastholdt sin forklaring fra kvelden før om et klammeri om en kvinne, og sa at han hadde blitt skutt mens han hadde hatt hendene over hodet. Da han ble arrestert som "Joseph Hillstrom", gikk det en stund før det ble klart for en større offentlighet at det var Joe Hill, den kjente protestsangeren og dikteren, det var snakk om. Først dagen før rettssaken mot ham skal begynne kunne en lokal avis fortelle den rette sammenhengen. Joe Hills værelseskamerat, Otto Applequist, som var under mistanke for å være den andre gjerningsmannen, forlot Murray på mordnatten, og er ikke blitt sett siden. Rettssaken mot Joe Hill. Det ble avholdt en "preliminary hearing", et forberedende rettsmøte, som skulle avgjøre om det var grunnlag for å reise tiltale mot Joe Hill for drapene. Joe Hill avslo å benytte en forsvarer ved rettsmøtet, og krevde å få forsvare seg selv, "Pro Se defense", idet han påberopte seg fattigdom. Anklagerens påstand ved rettsmøtet var at Joe Hill hadde planlagt et væpnet ran mot John G. Morrisons forretning, men at ranet slo feil, hvoretter Joe Hill hadde drept de to i butikken. Joe Hill kunne ikke si stort til sitt forsvar, og rettsmøtet besluttet at Joe Hill skulle siktes for drapene. Den offentlige anklageren proklamerte at han ville gå etter lovens strengeste straff, dødsstraff. Joe Hill ble varetektsfengslet inntil rettssaken uten mulighet for kausjon. Rettssaken mot Joe Hill varte fra den 17. juni til 28. juni 1914. To advokater i Salt Lake City, E. D. McDougall og F. B. Scott, tilbød seg å forsvare Joe Hill vederlagsfritt. Midtveis i rettssaken begjærte Joe Hill dem begge avsatt, idet han påsto at de i virkeligheten arbeidet for statsadvokaturet, "District Attorney", og kun ønsket å felle ham for drapene. Dommeren, Morris L. Ritchie, ville ikke tillate at Joe Hill forsvarte seg selv, og avslo begjæringen. Selv om IWW etter dette stilte to av sine beste advokater, Orrin N. Hilton og Soren Christensen, til rådighet for forsvaret, nektet Joe Hill å samarbeide med sine forsvarere. Anklageren, E. O. Leatherwood, bygget utelukkende sin bevisførsel på vitneutsagn. Det var ingen tekniske spor som knyttet Joe Hill til åstedet. Hverken hans blod eller kulen som hadde gått gjennom ham ble funnet. Merlin Morrison kunne kanskje se visse likheter mellom Joe Hill og den ene av gjerningsmennene. Et annet vitne mente å gjenkjenne de karakteristiske arrene Joe Hill hadde i ansiktet etter tuberkulosen som barn. Dr. Frank McHugh vitnet om kvelden Joe Hill hadde oppsøkt ham, og beskrev skuddsårene Joe Hill hadde hatt. Han gjentok også at han hadde sett en pistol i Joe Hills besittelse. Det ble spekulert i om Joe Hill ville bryte tausheten og vitne til fordel for sitt eget forsvar – og dermed også avsløre omstendighetene ved det sjalusidramaet som angivelig hadde resultert i skuddsåret hans. Men Joe Hill nektet å vitne. Anklageren anførte at Joe Hills motvilje mot å vitne måtte skyldes at hans vitneutsagn ikke vil kunne holde særlig lenge. Juryen trakk seg kun tilbake noen få timer den 28. juni 1914 før den fant Joe Hill skyldig i drapene, og han ble dømt til døden. Som dødsdømt i Utah kunne den dødsdømte selv velge om han ville skytes eller henges. Joe Hill fikk også dette valget. «Jeg velger skyting», svarte han, «Jeg har blitt skutt noen ganger før og jeg tror jeg kan klare det». Dagen før Joe Hill ble henrettet skrev han i et telegram til lederen av IWW, William D. Haywood: «Farvel Bill. Jeg dør som en ekte arbeideropprører. Ikke kast bort tid på å sørge. Organiser». Presidenten grep inn. Den amerikanske presidenten, Woodrow Wilson, forsøkte å forhindre henrettelsen av Joe Hill. Denne appellen kunne Woodrow Wilson ikke overse. Han ba Utahs guvernør om å utsette Joe Hills henrettelse. Guvernør William Spry, som var overbevist om Joe Hills skyld, gikk motvillig med på en utsettelse, så W. A. F. Ekengren kunne få den nødvendige tiden til å fremskaffe beviser som kunne begrunne en omstøtelse av dommen. Det lyktes ikke forsvaret i å fremskaffe nye beviser, og Joe Hill nektet fortsatt å uttale seg. I en enkelt meddelelse til retten fastholdt han at han ikke mente han hadde fått en rettferdig rettergang, og at han i en rettferdig rettssak ville ha blitt frikjent. Han fastholdt også at han ikke behøvde å bevise sin uskyld. "Who demand his release regardless of his guilt. I am fully convinced that your request must be based on a misconception of the facts or that there is some reason of an international nature that you have not disclosed. With a full knowledge of all the facts and circumstances submitted I feel that a further postponement at this time would be an unwarranted interference with the course of justice. Mindful of the obligations of my oath of office to see to is that the laws are enforce I cannot and will not lend myself or my office to such interference. Tangible facts must be presented before I will further interfere in this case." Joe Hill ble henrettet ved skyting den 19. november 1915 ved daggry. Mannen som aldri døde. My Will is easy to decide, For there is nothing to divide. My kin don't need to fuss and moan -- "Moss does not cling to rolling stone". My body? Ah, If I would choose, I would to ashes it reduce, And let the merry breezes blow My dust to where some flowers grow. Would come to life and bloom again. This is my last and final will Good luck to all of you Morgenen etter Joe Hills henrettelse skrev "New York Times" at dødsdommen ville "«gjøre Hillstrom død farligere for sosial stabilitet enn han var når han levde,»" og fortsatte: "«i den revolusjonære gruppen vil det vokse en oppriktig tro på at han døde som en helt såvel som en martyr»". Joe Hill ble kremert den 26. november 1915. Hans aske ble så fordelt i små poser og sendt til IWWs lokalkontorer i USA, Sydamerika, Europa, Asia, New Zealand og Afrika, hvor asken på arbeidernes internasjonale kampdag, den 1. mai 1916, ble spredt for vinden. En svensk/amerikaner, J. A. Granström, som også deltok ved kremeringen, medbragte en av posene med Joe Hills aske når han år senere vendte tilbake til Sverige. I 1960 kontaktet J. A. Granström sin venn fra ungdomsårene, redaktør Gustaf Sjöström i Göteborg, og fortalte om asken. Oppbevart i en sigarkasse ble posen med asken i 1961 overdratt til "Arbetarrörelsens Arkiv". Ved en høytidlighet den 20. mai 1967 ble en urne med Joe Hills aske murt inn i den vestre veggen i "Ljusgården" ved "Folkets Hus" i Landskrona. Sammen med asken ble også dokumenter fra IWW lagt i muren. I 1969 kjøpte "Sveriges Arbetares Centralorganisation" (SAC) Joe Hills barndomshjem i Gävle, og gjorde det til et museum med navnet "Joe Hill-gården". I et spesielt innrettet minneværelse i huset oppbevares blant annet kopier av Joe Hills siste brev til familien. "U. S. Postal Service" oppdaget i 1988 at en av brevene med Joe Hills aske hadde blitt holdt tilbake av det amerikanske postvesenet på grunn av sitt kontroversielle innhold. Innholdet, et foto av Joe Hill med påskriften: "Joe Hill murdered by the capitalist class, Nov. 19, 1915", samt en liten pose med Joe Hills aske ble deretter deponert i det amerikanske riksarkivet, "National Archives". Det siste av Joe Hills aske ble spredd for vinden i Washington DC i november 1988. I mars måned 2007 overdro det amerikanske kommunistpartiet et enormt arkiv med partiets materiale til "New York University". Det historiske arkivet besto av 12 000 kasser som blant annet inneholdt dokumenter, bøker og omkring en million fotografier. Arkivet inneholdt også Joe Hills håndskrevne testamente, som han skrev på vers kvelden før sin henrettelse. Joe Hills sanger. Det finnes kun en håndfull sanger som man med sikkerhet ved at Joe Hill selv skrev både tekst og musikk til. De fleste av tekstene hans var skrevet til tidens kjente og populære melodier, hvilket gjorde dem lettere å lære og enklere å synge med på. Ofte brukte Joe Hill også godt kjente melodier fra Frelsesarmeen, som var meget synlige i gatebildet i datidens USA. Han skrev vervesanger som skulle få arbeiderne til å organisere seg under IWW, og kampsanger til forskjellige aktuelle demonstrasjoner og streiker. Joe Hills sanger ble i begynnelsen trykt i "IWWs" egen avis, "Solidarity", og fra 1909 også i "Little Red Songbook". Heretter ble Joe Hill hurtig et kjent navn i arbeiderkretser. I 1916-utgaven av "Little Red Songbook", som ble utgitt som "Joe Hill Memorial Edition", var 15 av Joe Hills sanger med. Men Joe Hill skrev mange flere sanger og dikt. I 1967 dukker en hittil ukjent Joe Hill-tekst opp i Sverige. Det var "«My Dreamland Girl»", også en poetisk sang som Joe Hill skrev i 1914. Her følger en ufullstendig liste over kjente Joe Hill-tekster. Sanger om Joe Hill. Joe Hill fikk stor innflytelse på den amerikanske protestsangen, og ble inspirasjonskilde for både samtidige og senere amerikanske protest- og folkesangere. Bygger'n. a>; logoen til Bygger'n kan sees på veggen. Bygger'n er en norsk byggevarekjede. Bygger'n-kjeden ble etablert i 1991 og eies av E.A. Smith AS. Kjedekontoret ligger i Trondheim, og betjener ca. 100 butikker over hele landet. Mottoet til kjeden er «du kan stole på fagfolk». Bygger'n er en komplett byggevarekjede og dekker hele spekteret av byggevarer, trelast, dører og vindu, kjøkken, bad, garderobe, verktøy, tak, gulv, hage. I tillegg fører mange i kjeden HIBA-hus, -hytte og -garasje. Den bysantinske flåten. Den bysantinske flåten arva i begynnelsen teknologien og organiseringa fra den romerske flåten etter hvert som det bysantinske riket vokste fram fra Romerriket omkring 200-500 e.Kr. På liknende måte var den bysantinske flåten på sitt sterkeste under det bysantinske rikets storhetsperiode under det makedonske dynastiet (867-1056). Det første kjente slaget til den bysantinske flåten fant sted i 323 e. Kr. da den vestromerske keiseren Konstantin den store beseira sin østromerske rival Licinius. Vestkapp. Vestkapp er navnet på den vestligste delen av halvøya Stad, på fjellplatået Kjerringa i Selje kommune i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Fjellet Kjerringa ruver 497 meter over Stadhavet i vest. Platået som også kalles Vestkapp-platået er det vestligste fjellplatået i Norge. Området er kjent for skiftende vær, fra speilblankt hav til storm og orkaner. I løpet av kort tid kan tåken legge seg over Kjerringa og Vestkapp. Sjøeien rundt Stad og vestkapp er beryktet for sine strømmer, og raskt skiftende vær. Mange skip har endt sin reise i disse farvannene, som omtales som et av de mest værharde områdene i Norge. Vestkapp er også et mye besøkt reisemål for turister, og bygget Vestkapphuset med egen kafé og suvenirbutikk er plassert med flott utsikt over stadhavet. Vestkapphuset. Vestkapphuset ble kjøpt i 2002 av familien Kvernervik og ble drevet som en familiebedrift. Huset holdt åpent for turister i sommerhalvåret inntil sommersesongen 2011. Referanse. Vestkapp Leo VI (bysantinsk keiser). Leo VI, eller Leo den vise (gresk: Λέων ΣΤʹ ὁ Σοφός; født 19. september 866, død 11. mai 912), var bysantinsk keiser fra 886 til 912. Han tok over tronen fra Basileios I og ble etterfulgt av sin mindreårige sønn Konstantin VII Porfyrogennetos. Han var gift med Zoe Karbonopsina. Under Leo VIs regjeringstid var det bysantinske riket i flere konflikter blant annet med den bulgarske tsaren Simeon I. Det sanne kors. a>s fremstilling av Kristus på korset i en freske fra ca. 1300. Det sanne kors er det korset Jesus Kristus etter kristen tro døde på. Det tillegges i kristen tradisjon en spesiell status, først og fremst i de kristne retninger som ærer relikvier, men også i enkelte retninger som ellers ser bort fra eller er direkte negative til å fremheve gjenstander som noe hellig. Korset skal ha blitt gjenfunnet av kristne i Jerusalem. En rekke mirakler tilskrives korset, og under korsfarertiden var korset viktig for de kristne ridderne som kjempet om kontrollen over Jerusalem og Det hellige land. Fortsatt æres splinter som angivelig kommer fra korset i en rekke kirker og klostre rundt om i verden. Historie. a>s fremstilling av Korsets gjenfinnelse. (1380) I det 4. århundre finner man de første spor i kildene etter en fest for Det sanne kors. Ifølge "Den alexandrinske krønike" ble det funnet i Jerusalem av keiserinne Helena den 14. september 330. Denne datoen feires i Den katolske kirke som festen for Korsets opphøyelse. Det finnes også en egen fest for gjenfinningen av korset, som feires 3. mai. Ifølge legenden sørget Konstantin, Helenas sønn, for å få revet et tempel for Venus som stod over stedet hvor Kristus hadde blitt henrettet. Biskop Makarios av Jerusalem fikk ansvaret for å rive tempelet og å bygge Gravkirken. Under dette arbeidet fant man Kristi grav, og nær den lå tre kors samt naglene som hadde blitt brukt. Sammen med korsene lå også skiltet med innskriften INRI som hadde hengt på Kristi kors, men det hadde løsnet og man visste derfor ikke hvilket av de tre som var Det sanne kors. Makarios sørget for at de ble bragt hjem til en kvinne som var alvorlig syk. Han bad for henne, og berørte henne med hvert enkelt av korsene. Da et av dem berørte kvinnen ble hun straks mirakuløst frist, og dette korset ble erklært for å være Det sanne kors. En annen versjon, "Legenda Aurea", forteller at Helena fant tre kors og fire nagler i en cisterne øst for Golgata. En avdød kvinne ble lagt på hvert kors etter tur, og våknet til live da hun ble lagt på Det sanne kors. Sølvrelikvarium fra Konstantinopel, ca. år 800, som inneholdt en del av Det sanne kors. Det er punkter i legenden som ikke stemmer, ikke minst at Helena umulig kan ha funnet noe kors den 14. september 330, ettersom hun døde den 30. august det året, det vil si to uker før datoen i krøniken. Det som sterkest har bidratt til å knyttet Helena til funnet av Det sanne kors er antagelig en preken Ambrosius av Milano holdt i 385, der han fortalte at det var keiserinnen som hadde funnet det. Andre sentrale personer i tidlig kirkehistorie gjenfortalte historien. Noe som svekker den er at Hieronymus, som bodde i Jerusalem mot slutten av det 4. århundre, ikke nevner den. Det er rimelig å anta at historien ville vært minst like godt kjent i Jerusalem som i Vesten dersom den stemte overens med faktiske forhold. Den katolske kirkes "Matyrologium Romanum" sier i utgaven fra 2001 at Helena reiste til Jerusalem, og der fant «Herrens krybbe og kors» («praesaepe et crucem Domini invenit»). Korset skal ha blitt bevart i Gravkirken, noe pilegrimen Egeria fortale i sin beskrivelse av ferden til Jerusalem i 380-årene. Et stykke av Det sanne kors i klosteret Santo Toribio de Liébana i Spania. I 614 erobret Khosrau II av Persia Jerusalem, og han skal da ha tatt en del av korset. Den byzantinske keiseren Herakleios skal ha tatt det tilbake i 628, og ført det til Jerusalem. Det ble så i 630 tilbakeført til Jerusalem. Omkring 1009 ble det så gjemt av kristne i byen, og var skjult inntil den 5. august 1099 da Arnulf Malecorne, den første latinske patriarken av Jerusalem, fant det. Det han fant var et stykke av korset i et relikvarium. Det ble satt i Gravkirken, og gav ny styrke til korsfarerne som var under hardt press. I 1187 ble korset tatt med i felt ved slaget ved Hattin, og tatt av Saladin. Det forvinner så ut av historien. En rekke fragmenter av korset er kjent fra andre steder; det er vanlig at relikvier splittes opp. Flere kilder fra tidlig middelalder forteller om splinter av korset som ble sendt til paver og monarker. Fester. Den 13. september 335 ble både Gravkirken og Martyriumskirken, også kjent som Korskirken, vigslet. Senest i 415 begynte man å feire vigselsfesten for Korskirken i Jerusalem, og fra omkring 530 ble den til en fest for Det sanne kors og ble feiret den 14. september. På slutten av 600-tallet ble festen også offisielt innført også i Roma. Pave Sergius I nevnte den i et skriv, og den hadde da allerede blitt feiret i Roma en tid. På 700-tallet tok man også inn en fest for korset som ble feiret i den galliske liturgi den 3. mai. På grunn av sammenblanding av datoer ble dette festen for Korsets gjenfinning ("Inventio Sanctae Crucis"), mens vigselsfesten ble til festen for Korsets opphøyelse ("Exaltatio Sanctae Crucis"). I Norge ble begge fester feiret. De finnes i "Missale Nidrosiense" fra 1519, og var merket av på primstaven som Vårkorsmesse og Høstkorsmesse. Benedikt XIV prøvde å rydde opp i dette ved å avskaffe festen 3. mai på 1700-tallet, men lyktes ikke i dette. I 1960 ble den fjernet fra den romerske kalenderen av Johannes XXIII, og festen 14. september fikk dermed tilbake sin opprinnelige betydning. Beskrivelse. Ifølge legenden var korset laget av et tre som var en etterkommer av Livets tre i Paradis. Aron skal ha hatt en stav laget fra dette treet. Senere ble det hugget og brukt til å bygge en bro som dronningen av Saba gikk over da hun skulle møte Salomon. Broen ble så langt senere brutt opp og brukt til å lage korset. I senmiddelalderen og tidlig renessanse var dette en historie som var vidt akseptert. Slaget ved Pigae. Slaget ved Pigae fant sted fra 11. til 18. mars 922 i utkanten av Konstantinopel. Det sto mellom bulgarerne og bysantinerne, og endte med bulgarsk seier. Etter de store seierne i 917 prøvde Simeon I av Bulgaria å overta den bysantinske tronen fra den mindreårige bysantinske keiseren Konstantin VII, men i 919 ble mora hans, Zoe Karbonopsina, satt på tronen istedenfor Konstantin av admiral Romanos Lekapenos, og året etter gjorde admiralen seg selv til med-hersker, noe som gjorde at Simeon I ikke kunne ta over tronen på diplomatisk vis. Han erklærte derfor krig mot det bysantinske riket i 920. I 922 marsjerte en stor bulgarsk armé under ledelse av Theodore Sigritsa gjennom Strandzja-fjella og nådde utkanten av Konstantinopel. Romanos sendte tropper under kommandør Potas Argirus og marineadmiralen Alexions Musele for å stoppe bulgarerne. Slaget fant sted ved Pigae. Bulgarerne var ikke til å stoppe, og de bysantinske kommandørene var de første til å flykte. Musele drukna i et desperat forsøk på å komme seg ut til et skip. Nesten alle de bysantinske soldatene ble drept, drukna eller tatt til fange. Etter slaget brente bulgarerne palassene i Pigae, inntok Det gylne horn og dro tilbake til Preslav som seierherrer. Ubayd Allah al-Mahdi Billah. Ubayd Allah al-Mahdi Billah, kjent som Said ibn Husayn (arabisk: عبيد الله بن الحسين المهدي), regnes som grunnleggeren av Fatimid-dynastiet, det eneste store sjiamuslimske kalifatet, og etablerte fatimidstyre i store deler av Nord-Afrika. Dette gjorde han på begynnelsen av 900-tallet e.Kr. Etter at han hadde erklært seg selv som den første imamen av Fatimid-dynastiet, hevda han at han stamma direkte fra Fatimah, datter av den islamske profeten Muhammed, via Fatimahs sønn Hussain og Ismail. Fulcher av Chartres. Fulcher av Chartres (født en gang rundt 1059 i eller i nærheten av Chartres, død 1127) var en fransk, latinsk krønikeskribent under det første korstoget. Feltprest. Fulcher av Chartres skrev om kirkemøtet i Clermont, og var kanskje tilstede selv.Fulcher ble utpekt som feltprest av Balduin I av Jerusalem i 1097 noe som tyder på at han hadde fått utdannelse som prest, mest sannsynlig i Chartres i Frankrike. Han var imidlertid ikke et medlem av ordenskapittelet ved katedralen ettersom hans navn ikke opptrer i listene ved "Notabilitetene av Kirken for Vår Frue av Chartres". Detaljene fra konsilet i Clermont i hans historie antyder at han deltok ved rådet personlig, eller kjente en som gjorde det, kanskje biskop Ivo av Chartres som også påvirket Fulchers meninger om kirkereformer og kontroversen med Investiturstriden med Det hellige romerske rike. Fulcher var en del av omgangskretsen til grev Stefan av Blois og Robert Curthose av Normandie som i 1096 dro sørover med en hær gjennom Frankrike og Italia, krysset grensen til Østromerriket fra Bari og nådde Konstantinopel i 1097 og slo seg der sammen med andre hæravdelinger fra det første korstoget. Fulcher reiste gjennom Lilleasia til Marash, kort tid før hæren nådde Antiochia ved Orontes i 1097 hvor han ble feltprest for Balduin. Han fulgte sin nye herre etter at Balduin forlot hovedhæren til Edessa hvor Balduin grunnla grevskapet Edessa. Kongedømmet Jerusalem og andre korsfarerstater i år 1135. Krønike. Fulcher begynte sin krønike tidligst i 1100, eller senest våren 1101, i en versjon som ikke har blitt bevart, men som ble fraktet til Europa i løpet av hans levetid. Denne versjonen ble fullført en gang rundt 1106 og ble benyttet som en kilde av Guibert av Nogent, en samtidig av Fulcher i Europa. Han begynte sitt verk ved å bearbeide sine reisekamerater som sikkert inkluderte Balduin. Han hadde mist et bibliotek i Jerusalem til sin disposisjon og hvor han hadde tilgang til brev og andre dokumenter fra korstoget. I dette biblioteket må "Historia Francorum" av Raimond av Aguilers og "Gesta Francorum" ha vært tilgjengelige ettersom de tjente som kilder for det meste av den informasjonen som han ikke personlig var øyevitne til. Fulcher delte sin krønike i tre bøker: Bok I beskrev forberedelsene til det første korstoget i Clermont i 1095 fram til erobringen av Jerusalem og etableringen av kongedømmet Jerusalem ved Godfred av Bouillon. Det inkluderte en entusiastisk beskrivelse av Konstantinopel. Den andre boken beskrev gjerningene til Balduin som etterfulgte Godfred og var konge av Jerusalem fra 1100 til 1118. Den tredje og siste boken rapporterte om livet til kong Balduin II inntil 1127 da det var pest i byen og hvor Fulcher tilsynelatende døde. Den andre og den tredje boken ble skrevet fra en gang rundt 1109 og til 1115, og fra 1118 og til 1127, satt sammen til en andre utgave av Fulcher selv. Fulchers verk ble benyttet av mange andre krønikeskrivere som levde etter ham. Wilhelm av Tyr og William av Malmesbury brukte deler av krøniken som en kilde. Hans krønike er generelt nøyaktig og troverdig, men ikke hele tiden. Den ble utgitt av "Recueil des historiens des croisades" og "Patrologia Latina", og en kritisk utgave på latin ble utgitt av Heinrich Hagenmeyer i 1913. Dallas Long. Dallas Crutcher Long III (født 13. juni 1940 i Pine Bluff, Arkansas) er en tidligere amerikansk kulestøter. Under OL 1960 i Roma kom Long på tredjeplass, etter landsmennene Bill Nieder og Parry O'Brien. Fire år senere, under OL 1964 i Tokyo støtte han 20,33 m, og tok dermed gull. Han vant sølv i kulestøt under de Panamerikanske leker 1959 i Chicago. Han satte verdensrekord med 20,68 m i 1964. Høyhastighetsbane i Norge. a> 642 mill. kr. i driftsoverskudd. Investeringene i anlegget (7,7 milliarder) hodes da utenfor. Høyhastighetsbane i Norge er jernbanestrekninger hvor høyhastighetstog kan kjøre i minimum 200 kilometer i timen. Hastigheten kan gjøre togenes reisetid konkurransedyktig mot både bil, buss og kortere flyreiser. Nær Oslo har Norge sine 80 kilometer høyhastighetsbane, som åpnet rundt årtusenskiftet. Ytterligere 110 km planlegges bygget på Østlandet fram mot 2020. Lengre baner til Sverige, Trøndelag og Vestlandet utredes, men den politiske holdningen (per 2010) er at dette ikke er aktuelt å detaljplanlegge eller igangsette før dobbeltspor langs eksisterende traseer til byene i Østfold og Vestfold er på plass. Ferdige og planlagte baner. Det ble vedtatt en InterCity-strategi for Østlandet i 1992. Konklusjonen var at et fremtidig behov burde møtes med en moderne dobbeltsporet jernbane, dimensjonert for 200 km/t i på strekningene: Oslo – Halden, Oslo – Skien og Oslo – Hamar / Lillehammer, det såkalte InterCity-triangelet. Senere har Stortinget vedtatt at nye baner skal dimensjoneres for 250 km/t- Dette er i hovedsak lagt til grunn i Jernbaneverkets konseptvalgutredning for disse strekningene, offentliggjort i februar 2012. Satsingen er basert på at det er her man finner det største eksisterende markedet: 80 prosent av de rundt 50 millioner passasjerer som NSB fraktet i 2004, skjedde innenfor dette InterCity-triangelet. Jernbaneverket har imidlertid også gjennomført prosjekter etter 1992 i InterCity-triangelet hvor hastighetene har blitt lavere enn de anbefalte 200 km/t i strategien: På 1990-tallet ble vestre linje av Østfoldbanen oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde, her er hastigheten 160 km/t. På 2000-tallet ble Askerbanen bygget, også denne er dimensjonert for hastigheter på 160 km/t. Potensielle utbygginger. Blant de 30 mest trafikkerte flyrutene i EU og Norge er rutene fra Oslo til Trondheim, Bergen, Stavanger, København og Stockholm. I 2007 hadde alle fem rutene over én million passasjerer. Høyhastighetsbaner fra Oslo til disse byene kan redusere eller erstatte de fem flyrutene. Disse fem byene er derfor særlig aktuelle som endepunkter for utbygging av lange høyhastighetsbaner i Norge. Det foreligger en rekke forslag til traseer, og det er stor variasjon både i bruk av eksisterende traseer, hastighet, andel dobbeltspor og inkludering av godstrafikk. De fleste planer forutsetter at reisetiden mellom Oslo og storbyene skal kuttes fra dagens 6-8 timer til maksimalt 3 timer, for å overta de fleste flypassasjerene. Anslaget forutsetter felles bane til Vestlandet over Haukeli. Hvis man i stedet skal følge dagens Bergensbane og Sørlandsbane i større grad, vil bane til Bergen og Stavanger totalt komme på over 1000 kilometer. Oslo–Trondheim. Befolkningsgrunnlaget for underveistrafikk er best ved å følge Gudbrandsdalen, og busser fra Otta og Oppdal og tog fra Dombås til Åndalsnes vil på 2-4 timer kunne frakte passasjerer videre mot byene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Østerdalen har 50 000 innbyggere mens Gudbrandsdalen, Hamar og Ringsaker totalt har 130 000 innbyggere. En bane gjennom Østerdalen anbefales likevel av mange fordi anleggskostnadene antas å bli mindre. Fordi en langt større del av trønderne bor nord for Trondheim enn sør for Trondheim er det mange som vil forlenge høyhastighetsbanen videre til Trondheim Lufthavn, Værnes og Steinkjer. En bane fra Oslo til Trondheim vil koste ca. 59 mrd. kr via Østerdalen og 81 mrd. kr via Gudbrandsdalen. Norsk Bane AS vil styrke passasjergrunnlaget i korridoren mot Trondheim gjennom forslaget Dovrenettet, som går via Gudbrandsdalen og inkluderer ringbane rundt Mjøsa gjennom 130 km bane fra Oslo til Moelv via Nittedal, Hadeland og Gjøvik. Nittedal og Vestoppland har totalt 115 000 innbyggere. Dovrenettet inkluderer også 193 km sidespor fra Dombås til Ålesund beregnet til å koste 33 mrd. kr. med stasjoner i Bjorli, Valldal, Vestnes, Skodje og Moa. Ålesundregionen og de øvrige kommunene langs banen har 92 000 innbyggere. En ferjetur unna Mørebanen bor dessuten 107 000 innbyggere på Søre Sunnmøre og i Molde med nabokommuner. Oslo–Bergen/Stavanger. For å få høyhastighetsbane til både Bergen og Stavanger må det bygges minimum 550 km bane. Dette forutsetter Haukelibanen med 260 km felles bane fra Oslo gjennom Telemark med armer fra Haukeli til Haugesund/Stavanger (170 km) og Odda/Bergen (130 km). Andre alternativer vil gi bedre underveistrafikk, men totalt utbyggingsbehov blir raskt over 1000 km hvis fellesstrekningen bare skal gå fra Oslo til Sandvika, Hokksund eller Kongsberg. Haukelibanen er av Deutsche Bahn (for Norsk Bane) beregnet til å koste 129 mrd. kr, mens Jernbaneverkets utredning anslår kostnaden til 210 mrd. kr. Asker, Drammensregionen og Kongsberg har totalt over 200 000 innbyggere og en bane via disse stedene vil ha langt større underveistrafikk enn en bane via Hønefoss og Hallingdal som har totalt 55 000 innbyggere. Fordelen med en bane gjennom Telemark er lengre fellesstrekning med banen til Stavanger. Fordelen med en bane gjennom Numedal er at man slipper å krysse Hardangerfjorden, hvor Haukelibanen forutsetter en hengebru med 2 km spenn. Fordelen med å la banen gå via Hønefoss og Hallingdal er at Bergensbanen ligger der i dag, slik at man kan ta i bruk delstrekninger raskere enn ved bygging via Telemark eller Numedal. Befolkningsgrunnlaget er best ved å følge kysten nedover gjennom Vestfold, Grenland og Agder. Dessuten kan Stavanger nås uten å bygge en 40-50 km lang tunnel under Boknafjorden, som Haukelibanen forutsetter. Ulempen er at bane via Agder gir for lang reisetid til Stavanger til at flytrafikken kan utkonkurreres, og langt større utbyggingsbehov enn ved en fellesbane for Bergen/Stavanger gjennom Vest-Telemark. Hvis det likevel skal bygges bane til Kristiansand, er det et åpent spørsmål om denne skal gå via Vestfold-byene, direkte fra Drammen til Skien eller via Kongsberg som dagens bane. Vestfold, Telemark og Agder-fylkene har totalt 675 000 innbyggere, så befolkningsgrunnlaget for en 300 km lang høyhastighetsbane fra Oslo til Kristiansand er til stede uansett om denne ender i Kristiansand eller Stavanger. Men fordi befolkningen er spredt på en lang rekke byer med 30 000 til 80 000 innbyggere, vil togene måtte ha avganger som bytter på å betjene de ulike stoppestedene, eller ha lav snittfart grunnet mange stopp. Forskjellen på strekningen Oslo-Kristiansand og fjellovergangene til Bergen og Trondheim er også at det planlegges motorvei hele veien på E18, slik at kjøretiden mellom Oslo og Kristiansand vil krype ned mot 3 timer med bil om et par tiår. Vestfoldbanen er også under opprusting, med bygging av 40 km høyhastighetsbane mellom Drammen og Porsgrunn i perioden 2009-2019, deriblant Eidangertunnelen. Mellom Tønsberg og Larvik planlegges det en oppgradering uten å bygge ut til dobbeltspor. Mellom Porsgrunn og Skorstøl i Vegårshei er den 60 km lange Grenlandsbanen utredet. Mens Regjeringens storsatsing på 2010-tallet på Dovrebanen og Follobanen kan komme til nytte ved senere høyhastighetsbaner til Trondheim og København, er det mer usikkert om de mange investeringene på Vestfoldbanen vil gi nytte i et høyhastighetsnett til andre landsdeler. Oslo–København. Stockholm utbygget til høyhastighetsbaner i 2010. Det mangler 200 km vest for Örebro, og det vil etter planlagd utbygging bare mangle 100 km nord for Vänersborg i 2020. De fleste planer forholder seg i hovedsak til å følge dagens trasé for tog til Göteborg, det vil si via Moss og Kornsjø. Mellom Ski og Råde er 40 av 50 kilometer utbygget til dobbeltspor i 160 km/t, som med relativt små kostnader kan oppgraderes til høyhastighetsbane. En 80 km lang enkeltsporet høyhastighetsbane fra Råde til Kornsjø vil koste 12 milliarder. På den måten blir toget også raskeste reisemiddel for regionaltrafikken mellom Oslo og Halden, Fredrikstad og Sarpsborg med sine 150 000 innbyggere. Mens Follobanen og oppgradering mellom Ski og Råde vil spare totalt 20 minutter reisetid, vil 40 km ny bane rett fra Råde til Halden korte inn reisetiden med 35 minutter. Med alle disse tiltak gjennomført vil dermed reisetiden fra Oslo til Halden reduseres fra dagens 1:45 til 50 minutter. I 2012 har Jernbaneverket publisert en utredning som anbefaler at dobbeltspor bygges i eksisterende strekning Råde-Fredrikstad-Sarpsborg-Halden, til en kostnad på 18 milliarder, og intet Halden-Kornsjø Dette vil gi en reisetid Oslo-Halden på 1:08. Grunnen til dette er at man vil prioritere arbeidsreiser f.eks. Oslo-Fredrikstad som er de fleste passasjer i 2012. På svensk side er det etter planene i 2020 dobbeltspor på alle de 420 km fra Öxnered (ved Vänersborg) til København. Kombinert med dobbeltspor Oslo-Halden (med reisetid 1:08) vil reisetiden fra Oslo bli 3:00 til Göteborg og 5:40 til København. Nye baner Halden-Vänersborg og Helsingborg-København kan redusere reisetiden videre ned til 4:30 timer. 4 timer vil ikke være lav nok reisetid til å overta store deler av flytrafikken mellom Oslo og København, særlig fordi mange flyreisende skal videre med andre fly fra København. Reisetiden med flytog og fly fra Oslo sentrum til København lufthavn er under 3 timer. Dermed vil det trolig være behov for en ny høyhastighetsbane med 300 km/t mellom Göteborg og Helsingborg for å få reisetiden ned mot 3 timer til København. Danmark prioriterer strekningen København-Helsingør lavt, og Sverige er mer opptatt av høyhastighetsbaner til Stockholm. Den pågående dobbeltsporutbyggingen Göteborg-Malmö har pendlertrafikk til Göteborg og Malmö som hovedfokus. Men Oslos tidligere byrådsleder Erling Lae har uttalt at Oslo-København må bli Norges første lange strekning med høyhastighetstog, og Oslo deltar i et EU-prosjekt som i 2011 skal legge fram et konkret plan for en helt ny høyhastighetsbane som gjør unna Oslo-København på 2 timer og 20 minutter, med svært få stopp underveis. I dag er det bare 2 ganger om dagen man kan reise med tog Oslo-København, og reisen tar 8 timer. Man må bytte tog i Göteborg, og det er 18 stopp underveis fra Oslo til København (herav 7 i Norge). Oslo–Stockholm. Dagens togtilbud på strekningen er to direktetog som tar 6 timer og kjøres som lokaltog Oslo-Kongsvinger, videre til Karlstad og som InterCity-tog til Stockholm. Få reiser hele veien. Det går X2000-tog fra Karlstad til Stockholm på 2,5 timer. To prosjekter som kan redusere reisetiden mye er ny bane på de 110 km Hallsberg-Karlstad som kan redusere reisetiden fra dagens 1:20 til 40 minutter, og ny bane på 80 km fra Lillestrøm til Åmotfors som reduserer reisetiden på strekningen fra dagens 1:40 til under 30 minutter. Gjennomføring av disse prosjektene vil gi en reisetid ned mot tre timer fra Oslo til Stockholm. Det er ikke noen planlegging for disse prosjekterne. Investeringskostnader. Kostnadene for høyhastighetsbaner som er bygget i Skandinavia varierer mellom 40 og 110 mill. kr per km. Prosjektene Prässebo-Torsbacken (6 km) i Sverige og Lahtis-Kervo (63 km) i Finland kostet rundt 40 mill. kr pr. km, mens Gardermobanen kostet 110 mill. kr pr. km og Follobanen er beregnet til å koste nesten 500 mill. kr pr. km. Trasélengden gjør at de klart rimeligste høyhastighetsprosjektene for Norge vil være å bygge høyhastighetsbaner til svenskegrensen, men for å få full nytte av investeringene forutsetter dette at svenskene tar kostnaden ved å investere i strekningene på 200 km fra riksgrensen til Örebro og 100 km fra riksgrensen til Trollhättan, som uten satsing på norsk side er strekninger med lav prioritet i Sverige. Mens en høyhastighetsbane til riksgrensen kan anslås til en kostnad på 10-15 mrd. kr, vil en bane til Trondheim eller Bergen trolig koste mellom 40 og 80 mrd. kr. I perioden 2000-2009 investerte Norge bare 18 mrd. kr i jernbane, men i forslaget til Nasjonal Transportplan 2010-2019 legges det opp til jernbaneinvesteringer på 40 mrd. kr. Hvis all trafikken fra de 5 mest trafikkerte flyrutene ut av Oslo hadde gått over til jernbane med en gjennomsnittlig billettpris på 500 kroner, ville dette gitt en billettinntekt på 3,5 mrd. kr. i året. Utredninger. Jernbaneverket har utredet norsk høyhastighetsnett to ganger. I 2007 konkluderte den tyske konsulentgruppen WMI, tilknyttet Institutt for samferdselsforskning ved Universitetet i Stuttgart, med reisetider på 2:20 til Göteborg og Bergen, 2:45 til Trondheim og 3:20 til Stavanger. Konklusjonen var at bare strekningen Göteborg-Trondheim var samfunnsøkonomisk lønnsom. En mer omfattende utredning til 50 millioner kroner konkluderte i 2012 med at ingen strekninger er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men at Göteborg-Trondheim og Oslo-Stockholm har best kost/nytte. Flere traséalternativer ble utredet. Laveste reisetid var Oslo-Trondheim på 2:11, Oslo-Bergen på 2:06, Oslo-Stavanger på 2:27, Oslo-Stockholm på 2:47, Oslo-Göteborg på 1:40 og Bergen-Stavanger på 1:22. Konklusjonen var likevel at Oslo-Kristiansand-Stavanger med reisetid på 3:31 via Vestfoldbyene bør bygges først om utbygging blir aktuelt. I den grad eksisterende nett skal oppgraderes i stedet for å bygge et separat linjenett, var anbefalingen å satse på Bergensbanen via Hønefoss og Hallingdal. Norsk Bane AS har siden 1991 prosjektert et sørnorsk jernbanenettverk som blant annet inkluderer Haukelibanen, Rogalinken, ny Sørlandsbane, Dovrenettet og høyhastighetsbane mellom Oslo og Göteborg. Selskapet jobber også med å prosjektere ny jernbane til Nord-Norge. I 2009 kom Deutsche Bahns utredning på oppdrag for Norsk Bane. Utredningen konkluderte med at et høyhastighetsnett til Bergen, Stavanger og Trondheim vil være lønnsomt, selv om dette vil koste over 200 mrd. kr. Norsk Bane har ikke sett på strekningene mot Stockholm og København. Norsk Bane eies av kommuner og fylker i Vest-Norge og Midt-Norge. Lammegribb. Lammegribb (vitenskapelig navn "Gypaetus barbatus") er en meget stor gribb på opp til 6-7 kilo og med ca 220 til 280 cm vingespenn. Den holder til i fjelltrakter i India, Afrika, Tibet og også i områder i Tyrkia, Balkan og et lite antall i Pyreneene i Spania og Frankrike. Den holder også til i Alpene i Sveits. I Europa er den sett på som truet, på grunn av det stadig synkende antallet i Spania og i det Østlige Middelhavet, men dette er ikke tilfellet i Afrika og i India der det finnes store antall av fuglen. Forus. Forus er et område og gårdsnavn i Sandnes og Stavanger. Forus var opprinnelig bare navnet på en mindre, østre del av området, men i hundreåret etter tørrleggingen av Stokkavatnet sør-vest for Forus, har navnet blitt tatt i bruk stadig lengre vestover mot Sola og sørover mot Sandnes. I nyere tid har navnet også blitt tatt i bruk for et område på Røyneberg i Sola, som en følge av at Forus flyplass strakk seg dit. Området utgjør sørligste del Stavanger kommune, og grenser i sør mot Stokka og Lura i Sandnes, i nord/vest mot Jåttå, Godeset og Gausel, i vest mot Røyneberg og Skadberg i Sola og i øst mot Gandsfjorden. På Forus finnes en større del av Forus Næringspark i vest, avgrenset av E39. Øst for denne fortsetter mindre tett næringsbebyggelse, og riksvei 44 og Jærbanen passerer området. Forus hadde tidligere stoppested langs jernbanen. Byggtorget. Byggtorget AS er en Norsk byggvarekjede som ble etablert i mars 1997 av 16 byggevareforretninger fra Mo i Rana og nordover. Kjeden omfattet ved andre kvartal i 2008 70 bedrifter fra Mandal og nordover som er knyttet til kjeden. Alle disse er aksjonærer og fullverdige medlemsbedrifter. Alle aksjonærene har lager og butikk med utsalg av trelast, byggevarer og verktøy. Flere selger også hus og hytter og har egen entreprenøravdeling. Avinash Dixit. Avinash Kamalakar Dixit (født 1944 i Bombay) er en amerikansk økonom. Han er "Sherrerd University Professor of Economics" ved Princeton University. Han var president i Econometric Society i 2001, og visepresident i American Economic Association i 2002. I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Norges Handelshøyskole. Dixit skrev boken Theory of International Trade: A Dual, General Equilibrium Approach, ISBN 0-521-29969-1 samt flere artikler med Victor Norman. Han har også skrevet en artikkel med Agnar Sandmo. Cupido argiades. "Cupido argiades" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. I bakkanten av bakvingene er det noen svarte runde flekker. Vingeundersiden er lysgrå med mørke flekker i hvite ringer og en tynn svart sømlinje. Ved vingeroten utbrer et lite lyst grønt fargefelt seg. Bakvingenes underside har 2-3 gulorange flekker, og en stjert. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en mørk linje. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 25 og  29 millimeter. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Palpene stikker spisst fram foran hodet. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. "Cupido argiades" finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Flygetiden er fra mai til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larven lever på tiriltunge og rødkløver. Puppen. "Cupido argiades" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Cupido argiades" er en migrant som kan påtreffes i sørlige Finland. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Gjøvik Sjakklubb. Gjøvik Sjakklubb ble stiftet 18. september 1908. Klubben har opp gjennom tiden hatt mange forskjellige møtesteder, men per i dag møtes medlemmene i «Frivillighetssentralen» i Øvre Torggate 2, Gjøvik. Hver onsdag spilles det sjakk fra kl. 19.00 til kl. 23.00. Det arrangeres vårturnering, høstturnering og klubbmesterskap. Klubbmesterskapet i lynsjakk er det arrangementet som vanligvis trekker flest folk, da også mindre aktive medlemmer møter opp for å konkurrere. Dette skjer tradisjonelt siste spillekveld i desember. Gjøvik Sjakklubb feiret sitt 100-årsjubileum ved å arrangere Gjøvik Internasjonale Sjakkfestival 29. desember 2008 til 7. januar 2009. Andromeda (demogruppe). Andromeda er en norsk demogruppe som ble dannet i oktober 1989 av tre personer med pseudonymene «Hydra», «Dr. Jekyll» og «Interphace». I løpet av fem år vokste gruppen og utgav en rekke demoer, det vil si ikke-interaktiv multimediapresentasjoner, til datamaskiner av typen Amiga. Etter å ha vunnet The Party i 1994 ble det stille rundt gruppen, men i 2007 utgav Andromeda en PC-demo på "Breakpoint" i Tyskland. Fylkesvei 231 (Vest-Agder). Fylkesvei 231 i Vest-Agder går mellom Eskelandsmyra og Mønnesland i Mandal kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 231 Thomas Munkelt. Thomas Munkelt under et mesterskap i 1983 Thomas Munkelt (født 3. august 1952 i Zedlitz er en tidligere tysk friidrettsutøver. I 1980 ble han olympisk mester på 110 meter hekk for DDR. Munkelt var i flere år den dominerende europeiske løperen på denne distansen. I 1975 ble han DDR-mester for første gang, og samme år gikk han til topps i europacupen. Under OL 1976 i Montreal kom Munkelt bare på en skuffende femteplass. Under EM 1978 i Praha vant Munkelt sin første internasjonale tittel. Med tiden 13,54 vant han foran polakken Jan Pusty og finnen Arto Bryggare. Munkelts største triumf kom under OL 1980 i Moskva. I OL-finalen slo han cubaneren Alejandro Casañas med et hundredels sekund. Han var også med på DDRs lag på 4 x 100 meter stafett, som kom på femteplass. I 1982 forsvarte Munkelt EM-tittelen i Athen, og i det samme mesterskapet var han med på å ta sølv på kortstafetten. Den nordiske stridsgruppe. thumb Nordic Battlegroup (NBG) er en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper og vil stå i beredskap fra 1. januar 2008 til den avløses av en spansk stridsgruppe i juni. I likhet med EUs andre bataljonsstridsgrupper er formålet med NBG å være et verktøy for EU, primært for å være først på plass ved hendelse av konflikt eller annen krise. Innen 10 dager etter at beslutningen er tatt skal NBG kunne være på plass. Forbandet består av omkring 2 800 soldater: 2 300 fra Sverige, 200 fra Finland, 150 fra Norge, 80 fra Irland og 50 fra Estland. Den største avdelingen, en bataljon av mekanisert infanteri, utgjør kjernen i stridsgruppen. Hovedkvarter og garnison ligger i Enköping i Sverige. Otrer. Otere ("Lutrinae") er en underfamilie av mårfamilien. Dyrene i underfamilien lever alle en stor del av sin tid i vannet og er gode svømmere. Otere omfatter 13 arter i 7 slekter. Otter. Otter er det engelske ordet for dyret Oter. Sortland skytterlag. Sortland skytterlag hører til på Sortland i Nordland. Laget ble stiftet 20. juli 1896. De første årene tilhørte laget Nordland skyttersamlag, men ble tilknyttet Vesterålen skyttersamlag da det ble opprettet i 1907. Sortland skytterlag arrangerte Landsskytterstevnet i 1925. Mesterskapet samlet 386 deltakere og ble gjestet av kronprins Olav. Sortland skytterlag hadde tidligere skytebane i Vestmarka på Sortland. Banen var arena da laget arrangerte Landsskytterstevnet. I dag er det boligfelt i området der skytebanen lå. Skytterlaget har nå skytebane i Sandstranddalen. Arnadal Idrettslag. Arnadal Idrettslag (stiftet i 1946) er et norsk idrettslag fra Stokke i Vestfold. Klubben driver med idretter som fotball, håndball, langrenn og orientering. Fotball. Arnadals A-lag i fotball ligger i 2011-sesongen i 7. divisjon. Klubben spiller sine hjemmekamper på Arnadal Idrettsplass, på folkemunne kjent som Sletta. Klubbens beste sesong var i 2006, da de feiret opprykk til 6. divisjon i Vestfold Fotballkrets, etter å ha kommet på andre plass i 7. divisjon. Foran 2007-sesongen innledet Arnadal et samarbeid med Stokke Idrettslag, men det ble avviklet året etter. I april 2010 signerte den tidligere Stokke- og FK Tønsberg-spilleren Thor Halvard Gallis i det som må sies å være klubbens mest omtalt overgang noensinne. Kjetil Skogrand. Kjetil Skogrand (født 5. januar 1967) er en norsk historiker og forsker. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet under Stoltenberg-regjeringen 2005-2006. Han er Master of Arts, University of Sussex 1992, cand.philol., Universitetet i Oslo 1994 og dr. philos., Universitetet i Oslo 2005 på en avhandling som er utgitt som bind 4 av norsk forsvarshistorie og omhandler perioden 1940 til 1970. Skogrand var forskningsstipendiat ved NUPI 1994-1995, amanuensis (vikar), siden sekretariatsleder for Verdenskongressen for historikere, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 1995-1997. Forsker ved IFS fra 1997. Han ble i 2011 oppnevnt som medlem i Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Bjørknes. Bjørknes er en privat utdanningsinstitusjon med hovedbase i Oslo. Bjørknes Privatskole ble startet av Alice Bjørknes i Oslo i 1950. Skolen driver privatistundervisning i fag på videregående nivå, og har elever som tar opp fag for å forbedre karakterer, tar nye fag for å komme inn på høyere utdanning eller skaffer seg generell generell studiekompetanse for første gang. Skolen har avdelinger i Oslo og Ålesund. I 1998 ble Bjørknes Høyskole etablert, og startet sitt første høgskoleprogram innen fysioterapi. Siden den gang har høgskolen etablert mange studietilbud som spenner fra medisin og sykepleie, til filosofi, fredsstudier og internasjonale studier. De fleste programmene kombinerer studier i Norge med utlandet. Bjørknes Høyskole er også en informasjonstjeneste for universitetsstudier i utlandet, og har spesielt nære bånd til universiteter i Sentral-Europa som tilbyr medisin- og veterinærstudier. Bjørknes AS eies av Anthon P Nilsen Utdanning. Bjørknes Privatskole. Bjørknes Privatskole ble startet av Alice Bjørknes i Oslo i 1950. Skolen driver privatistundervisning i fag på videregående nivå, og har elever som tar opp fag for å forbedre karakterer, tar nye fag for å komme inn på høyere utdanning som f.eks medisin eller ingeniør, eller skaffer seg generell studiekompetanse for første gang. Skolen har i underkant av 2000 elever årlig, og elevene avlegger eksamen som privatister. Skolen har avdelinger i Oslo og Ålesund. Bjørknes har også en egen høgskoleavdeling som tilbyr høgskoleprogrammer på bachelor- og masternivå, Bjørknes Høyskole. Bjørknes Privatskole startet opp undervisningen i 1950 i Lyder Sagens gate på Fagerborg i Oslo, men holder i dag til i Løvenskioldsgate på Frogner.I den første tiden hadde Bjørknes to klasser, en realfagsklasse og en engelskklasse i tradisjonelt gymnas. Ole Sigurd Steen overtok ledelsen av skolen høsten 1971. I løpet av de årene Steen var skolens leder, opplevde Bjørknes en sterk ekspansjon, spesielt i 1980-årene og frem mot midten av 90-tallet. Noe av årsaken til dette var endringene i reglene for videregående opplæring. I 1976 ble mulighetene for å ta opp fag som privatist utvidet. Tendensen ble ytterligere forsterket da arbeidsledigheten gikk opp på slutten av 80-tallet. Flere ønsket seg inn i utdanningssystemet, og konkurransen om studieplassen hardnet til. I 1993 åpnet filialen i Ålesund, med Sigrun Tonning-Olsen som rektor. Skolen hadde da kjøpt en av byens kjente Jugend-bygninger, det gamle Folkets Hus. Bygningen huset også et internat med plass til et 20-talls elever. I desember 1993 opprettes et legat til støtte for elever med lese- og skrivevansker. Skolen har gjennom dette legatet knyttet til seg studieteknisk kompetanse til glede for denne elevgruppen. Høsten 1999 ble Bjørknesgruppen solgt til KunnskapsNorge AS, senere omdøpt til B+W Learning Systems. I dag heter eierne Anthon B Nilsen Utdanning. Planlagt utbygging og kontroversiell omregulering. Det er blitt søkt (om) omregulering av institusjonens skolegård på Elisenberg i Oslo. «Byrådet har nå valgt å støtte omregulering av skolegården», hevdes det pr. 2. juni 2010. (Eiendommen er – og har vært skolegård for diverse institusjoner siden 1975, minst.). Eiendommen ble solgt til det private næringsliv, da Sveinung Lunde var byråd for byutvikling, og nå har han aksjer i eiendommen, hevdes det pr. 2. juni 2010 (Eiendommen var eid av Oslo kommune, da han tiltrådte som byråd).) I protest mot omreguleringen, er det opprettet en interesseorganisasjon (Aksjonen mot utbygging av Bjørknes Privatskole) som blant annet finner det kritikkverdig at Lunde vil kunne komme til å tjene penger (ved et eventuelt videresalg av en eventuell omregulert eiendom) som et resultat av en avgjørelse (om salg av kommunal eiendom) han har fattet som politiker. Administrasjon. I 1994 ble Ole Sigurd Steen styreleder, mens Sveinung Lunde ble ansatt som administrerende direktør. Anne Otterstad ble rektor ved skolen samme år. I 2006 overtok Hans Petter Løvold stillingen som rektor ved Bjørknes. Kjente elever. Flere kjente personer har gått på Bjørknes Privatskole, deriblant Sonja Haraldsen, som tok examen artium som privatist. Prinsesse Märtha Louise fulgte kurs ved Bjørknes i 1992 og Mette-Marit Tjessem Høiby gikk på Bjørknes i 1996. Bjørknes Høyskole. Bjørknes Høyskole er en privat skole som tilbyr høyskolestudier i Norge og utlandet. Høyskolen ble etablert i 1998 med sitt første høyskoleprogram innen fysioterapi, da under navnet Bjørknes College. Studietilbudet har blitt større siden den gang, og skolen skiftet navn til Bjørknes Høyskole i 2008. De fleste programmene kombinerer studier i Norge med utlandet. Ved Bjørknes Høyskole kan man i dag blant annet studere medisin, fysioterapi, sykepleie, filosofi, medier og kommunikasjon, freds- og konfliktsstudier og internasjonale studier. Høyskolen har spesielt nære bånd til Australia, Sør-Afrika, Ungarn og Slovakia. Høyskolen tilbyr også nettundervisning på e-læringsplatformen Qybele, som bygger på DigitalCampus. Paris–Tours 2007. Paris–Tours 2007 ble arrangert den 14. oktober 2007, og var den 101 utgaven av rittet. Starten gikk i Saint-Arnoult-en-Yvelines utenfor Paris og målgang var i Tours 252 km senere. Kvinnens plass. "Kvinnens plass" er en norsk dramafilm fra 1956 basert på manuskript av Eva Seeberg. Filmen er regissert av Nils R. Müller og handler om en ung journalist som forelsker seg i en kvinnelig kollega. Denne kvinna har ei bedre stilling enn ham, og spørsmålet når de får barn er da hvem av dem som skal være hjemme med det. Noen av skuespillerne som medvirka var Inger Marie Andersen, Lars Nordrum og Pål Bang-Hansen. Filmen varer i 1 t. og 39 min., og hadde premiere 8. mars 1956. 14/88. 14/88 er et uttrykk som blir brukt av nynazister. 14 refererer til 14 Words, som er et slagord skrevet av nynazisten David Lane, og 88 er bokstav nr. 8 (H) i alfabetet to ganger, som er en forkorting for "Heil Hitler". Andre forkortinger er 18 (AH) for "Adolf Hitler" og 28 (BH) for "Blood & Honour." Stokka (Sandnes). Stokka er et område i Lura bydel i Sandnes. Stokka grenser i sør til Bærheim og Soma, i øst til Lura, i nord til Forus i Stavanger, og i vest til Sola kommune. Størstedelen av området er dyrket mark og vernet mot utbygging, mens området nord for Løwenstrasse er utbygget eller regulert til næring som del av Forus Næringspark. Stokka er avgrenset i nord av Foruskanalen, i øst av E39, i sør av gårdsgrensene mot Soma og i vest av kommunegrensen mot Sola. I grunnkrets og delområde er skrivemåten Stokke, som også har vært skrivemåten for gården. Gården lå før kommunesammenslåing i Høyland kommune. David Lane. David Lane (født 2. november 1938 i Woden i Iowa, død 28. mai 2007 i Terre Haute i Indiana) var en amerikansk hvit nasjonalist og en av grunnleggerne av terroristbrorskapet The Order. Lane ble dømt til 190 års fengsel, blant annet for sin rolle i drapet på radiomannen Alan Berg i 1984. Fram til 2007 sonte han straffen i Colorado, men han ble overført til et føderalt fengsel i Indiana kort tid før han døde av et epileptisk anfall. Meninger om rase. Lane ga uttrykk for at hans syn best kan sammenfattes av de 14 ordene: «Vi må sikre at vårt folk overlever og en fremtid for alle hvite barn». Lane sa at han hadde synet «fordi skjønnheten til den hvite ariske kvinne ikke må forsvinne fra jorden». Lane mente at hvite mennesker har behov for sine egne etniske stater for å overleve og sa «I dag, i året 2005, er omtrent to prosent av verdens befolkning hvite kvinner gamle nok til å føde barn eller yngre... De overlevende hvite [i dag] er håpløst integrert, terrorisert, hjernevasket, blir utsatt for raseblanding og blir raskt utryddet av seks milliarder fargede.» Aktivisme. Som barn ble Lane påvirka av den tyske nazismen og ble medlem i Ku Klux Klan og andre rasistiske grupper. Lane deltok blant annet i grunnleggelsen av terrororganisasjonen The Order og aktiviteter denne foretok (blant annet drapet på Alan Berg). Steve Wickham. thumb Steve Wickham er irsk felespiller bosatt i Sligo (Irland) og medlem av bandet The Waterboys. Wickham hadde et opphold i bandet etter albumene Fisherman's Blues og Room to Roam, men kom sterkt tilbake i forbindelse med utgivelsen av Universal Hall og har siden vært en del av den faste trioen i bandet. Wickham er kjent for sitt energiske og drivende felespill av høy klasse og har vært foretrukket felespiller av flere kjente og ukjente band europa rundt. I tillegg til turnevirksomhet med The Waterboys så opptrer Wickham fast i hjembyen. Steve Wickham er gift med kunstner Heidi Wickham. ICOMOS. International Council on Monuments and Sites (ICOMOS) ble grunnlagt i 1965 som et resultat av UNESCOs møte i Venezia 1964, hvor Veneziacharteret ble forfattet. Charteret er blitt beskrevet som organisasjonens grunnlov. ICOMOS oppgave er å arbeide for å bevare verdensarven og være rådgivere til UNESCOs verdensarvkomité. Organisasjonens medlemmer er til forskjell fra UNESCOs ikke selvstendige nasjoner, men består av organisasjoner, institusjoner og personlige medlemmer som er profesjonelle aktører innen kulturminnefeltet. I dag har organisasjonen rundt 7500 medlemmer. Healer. En Healer ("engelsk"), eller helbreder er en person som oppleves å være i stand til å helbrede andres fysiske og psykiske lidelser gjennom virkemidler som står utenfor den alminnelige forskningsbaserte medisin. Ulike healere bruker ulike virkemidler og har ulike målsettinger: håndspåleggelse, fjernhealing, krystallterapi, akupunktur, akupressur, fotsoneterapi, gjennom seksuell aktivitet, eksorsisme, fargeterapi, kanalisering av lys, kanalisering av Den hellige ånd eller andre guddommer, magi, voodoo, formularer, urter med mer. Mange religioner anerkjenner prinsippet om helbredelse via overnaturlige virkemidler, men avviser likevel mye av de aktivitetene som presenteres som healing. Det som i vesten omtales som healing, kan sies å være en sammenblanding av ulikt religiøst tankegods, herunder Buddhisme og ulike nyreligiøse retninger, som for eksempel New Age. Ut fra et slikt perspektiv skiller healing seg til en viss grad fra det man omtaler som healing i mer tradisjonelle religioner eller såkalte naturreligioner. Det vil vanligvis være ulike oppfatninger om hvor vellykket en healers virksomhet er, og ofte er det også ulike oppfatninger om hvorvidt en healer er uegennyttig, eller har et profittmotiv. Mange healere hevder også at deres virksomhet i stor grad kan erstatte skolemedisin og psykiatri, og mange pasienter tror så fullt og fast på det healere hevder at de i visse tilfeller ikke oppsøker lege eller sykehus for behandling av alvorlige sykdommer, som healeren hevder han kan kurere. Mange healere kombinerer sine virkemidler med en beroligende eller overbevisende personlighet, og det er også rimelig å anta at placeboeffekten, eller mobilisering av pasientens egne ressurser, er medvirkende i mange vellykkede saker. ICOMOS Norge. ICOMOS Norge er en nasjonalkomite og gren av ICOMOS (International Council on Monuments and Sites). Dette er en ideell organisasjon hvis formål er å fremme kulturminner og kulturmiljøer på det internasjonale plan. - fremme forslag og idéer som har til formål å bedre kulturminnevernet; - fungere som det koordinerende og kontaktskapende organ mellom ICOMOS og det - arbeide for at internasjonale anbefalinger og konvensjoner som berører kulturminnevern, blir gjort - formidle kunnskap om norsk kulturminnevern som kan være av betydning internasjonalt; - arbeide for utveksling av informasjon av betydning for kulturminnevern mellom interesserte organer eller personer innenlands og utenlands, samt spre opplysninger om og rapporter fra internasjonal virksomhet, slik som utstillinger, kongresser, symposier etc; - virke som et diskusjonsforum for saker av prinsipiell og teknisk art, så vel som for spørsmål om lovgivning og administrativ praksis vedrørende kulturminnevern; - sette ut i livet de avgjørelser som fattes på ICOMOS generalforsamling og det program som fremlegges av Advisory Committee og Executive Committee. Andra avenyn. Andra avenyn er en svensk dramaserie som hadde premiere på svenske SVT høsten 2007, og ble avsluttet våren 2010. Gjennom tre episoder hver uke ønsket skaperne å fortelle om Sverige anno 2007. Vi følger noen familier som bor i utkanten av storbyen Göteborg – på den fiktive "Andra Avenyn", og i kjent såpestil står intrigene i kø. Seriens manusforfattere er såpeveteranene Peter Emanuel Falck og Christian Wikander, som blant annet har skrevet storyline til norske Hotel Cæsar og svenske Rederiet. Serien er skutt i Göteborg for SVT, interiørscener er innspilt i et studio, i huset Santos, på Lindholmen og utendørs scener registrert hovedsakelig i Kvillestaden/Brämaregården på Hisingen i Göteborg. Andra Avenyn ble nominert til krystall 2008 i form av "Best Software 2008". I tillegg ble skuespillerne Fortesa Hoti og Jonas Bane nominert til Aftonbladet TV-prisen, men vant ingen av nominasjoner. 2006-2007. I juni 2006 meddelte Sveriges Television at de ville øke sin satsing på drama, noe som blant annet resulterte i den serien som skulle bli til Andra Avenyn. Serien ble beskrevet av SVT som selskapets største dramasatsing noensinne. Våren 2007 ble studioet bygd opp i Göteborg, hvor serien skulle spilles inn. Innspillingen begynte i juli, og premieredatoen ble satt til 23. september 2007, hvorpå de tre nye seksjonene blir sendt hver uke. Fire tenåringskarakterer ble våren 2007 rollebesatt ved hjelp av en dokusåpe som ble sendt i seks deler fra og med 9. september. Denne casting ble realityshow som ble sendt i seks deler fra 9. september under navnet "Andra Avenyn: Castingen". Opprinnelig hadde bare to hovedrollene, men juryen besluttet at fire skulle få hovedrollene i stedet. Vinnerne av castingen ble Fortesa Hoti (rollespillet Roxanna), Jonas Bane (rollespillet Kim), Maya Rung (rollespillet Liv) og Anders Nordahl (spilte rollefiguren David). 2007-2008. Serien var i utgangspunktet sterkt kritisert av pressen og blogger, og serien ikke leve opp til mange forventninger. Men samtidig som serien stedet ble svært populær og hadde på det meste 15 millioner take-offs av klipp, nyheter og mer, og om lag 38 000 saker i samme øyeblikk, ble serien også ca 800 000 seere på TV. Tidlig i 2008, annonserte SVT at det ville bli en andre og en tredje sesong av serien. Siden området i Andra Avenyn ble populært nok, slik at produksjonen har vært svært forsiktig med å la seerne har noe å følge om sommeren, da serien hadde en residens. I løpet av sommerferien i 2008 måtte overholde Fyr Thorwald på en reise rundt det sørlige Sverige. Sooner tillegg til å bare nyte sommeren ble fyret måtte finne dem for deres rolle i naturen Roland, som på mystisk vis hadde forlatt ham. Etterhvert fant Fyr Roland og han kunne gå tilbake til arbeidet igjen. Den 21. mai 2008 hadde SVT pressekonferanse for season 2. Nye karakterer i serien var blant andre familien Niklasson (Greger, Sigrid og Markus) og Per-Erik Bjørn. Den 21. september 2008 hadde season 2 premiere. 2008-2009. Siden Andra Avenyn var under forventningene til mange, men likevel hadde ganske bra for publikum å fortsette å produsere serien SVT valgte å endre formatet på. I stedet for å sende tre ganger i uken de begynte å kringkaste 45 minutter delen, en gang i uken. Dette ble innført på slutten av den andre sesongen. SVT valgte å snabbinspela sesong 2 og 3, fra mai 2008 til mars 2009. Det ble sagt at sesong 2 skulle inneholde 105 episoder, akkurat som den første sesongen, men den inneholdt bare 51 episoder totalt. Det har blitt sagt at sesong 3 vil inneholde 30 episoder, men dette er ennå ikke bekreftet. I løpet av sommerferien i 2009 demonstrerte en webbasert føljetong,"Andra Avenyn: Londonresan" som følger Kitty Maria Santos (Joahanna Lazcano) og Roxanna Nilsson (Fortesa Hoti) når de er i London. Roxanna har reist til London for å studere og få bedre betyg, men så kommer opp Kitty (som verge, ditskickad av Rasmus). Det blir åpenbart problemer, men også glede og latter når Roxanna vant Kitty nærvær. Serien ble sendt i 24 episoder under juli 2009. I løpet av høsten 2009 starte en web-serie som kan følge to tegn fra Andra Avenyn, Kim Dahlberg (Jonas Bane) og Nathalie Andersson-Offerdahl (Ida Linnertorp). Du kan følge dem og se hvem de sosialisere med når de er sammen med de som er involvert i Andra Avenyn. Av en rekke organiserte en casting i mai 2009, der fem nye roller ble lagt. De som fikk rollene var som følger: Shvan Aladin (rollespillet Ben-Ali Chahab), Madeleine Martin (rollespillet Cleopatra "Cleo" Lindström), Anton Gyllensten (rollespillet Patrik Boström), Frida Bagri (rollespillet Nilla Boström) og Jonas Sundh (rollespillet Måns Wetterström). Serien trim, hot Riverside som distrikt der figurene lever kalles det. 2009-2010. The 8. september 2009 har sesong 3 av Andra Avenyn primer medan Riverside har premiere dagen før, den 7. september. Andra Avenyn er planlagt å sendes til våren 2010, så vi kan se om serien vil fortsette eller om det ender etter sesongen. Riverside er ventet å gå til jul, og den blir populær, vil den også fortsette til våren 2010. Som Andra Avenyn vil premiere noen nye karakterer som kommer. Blant andre ting, Lotta og Annika søster Katarina hjem etter et kort opphold i London. Til premieren har serien også fått en ny vignett. Øvriga karakterer. Følgende karakterer har vært eller er involvert i serien, men veldig mye i bakgrunnen. Pater. Pater (fra latin, far) er en tittel på prestevidde medlemmer av ordenssamfunn i Den romersk-katolske kirke. Sekulærprester tiltales pastor (latin, hyrde). Det portugisiske språks museum. a>, bygningen hvor museet holder til. Det portugisiske språks museum (portugisisk: Museu da Língua Portuguesa) er et interaktivt museum om det portugisiske språket beliggende i byen São Paulo i Brasil. Museet holder til stasjonsbygningen Estação da Luz i Luz-distriktet i byen. Det ble grunnlagt av det kulturmyndighetene i São Paulo i samarbeid med Roberto Marinho-stiftelsen, og kostet rundt 37 millioner reais, tilsvarende om lag 116 millioner kroner. Museets intensjon er å skape et levende senter hvor besøkende kan lære og bli overrasket over uvanlige og ukjente aspekter av sitt eget språk. Dernest ønsker museets ansatte at «det skal være et museum hvor offentligheten har tilgang til ny kunnskap og refleksjon», som det uttrykkes på museets nettside. Museets målgruppe er hele den brasilianske befolkningen, som er satt sammen av folk fra mange ulike regioner og sosiale bakgrunner og som tidligere ikke har hatt muligheten til en bredere forståelse av språkets opphav, historie og fortsatt pågående utvikling. Busksvin. Busksvin ("Potamochoerus larvatus") er en av to arter i slekten busksvin og penselsvin, som begge utelukkende holder til i Afrika og tilhører i svinefamilien. Busksvinet er også kjent som bushsvin. Beskrivelse. Busksvinet ligner så mye på penselsvinet at disse tidligere ble regnet som samme art. Busksvinet er imidlertid mindre utfarget enn penselsvinet, selv om utfargingen varierer mellom de fire aksepterte underartene. Pelsen er ragget over nakken og et stykke ut på ryggen, og grunnleggende blek rødbrun til gråbrun og nærmest sort i fargen. Langs ryggraden har også busksvinet ei lyrese hårrand, men den er gjerne ikke like markert som hos penselsvinetg. Det har også stående, spisse ører, men mangler gjerne de lange hårduskene på øreflippene. Ansiktsmarkeringene er også lagrt mindre fremtredende. Lemmene er overveiende sorte, men har innslag av grått og brunt. Busksvinet er kompakt bygget og har relativt korte, men robuste extremiteter. Halen er lang og tynn og utstyrst med en sort hårdusk i enden. Det veier typisk 54-115 kg og blir omkring 50-80 cm i skulderhøyde. Hannene har to vorteaktige knølutvekster på snutepartiet foran øynene og blir betydelig større enn hunnene. Begge kjønn har forstørrede sylkvasse hjørnetenner som minner om villsvinets. Underarter. Det er beskrevet en rekke underarter, men etter at penselsvin og busksvin ble delt i hver sin art regner man gjerne bare fire underarter til busksvinet. Norma. "Norma" eller En Politikers Kjærlighed, er et drama av Henrik Ibsen som ble offentliggjort anonymt i det satiriske og litterære ukebladet Andhrimner 1. og 8. juni 1851. Stykket ble skrevet iløpet av en tidagersperiode i mai 1851 som en dramatisk parodi på Vincenzo Bellinis opera "Norma", men med rollefigurene fremstilt som sentrale skikkelser i det politiske liv i samtidens Norge. Stykket ble først publisert i bokform i 1909, som en del av Ibsens samlede verker. "Norma" hadde først verdenspremiere i Trondheim i 1994. Studentersamfundets Interne Teater satte da opp stykket som kunstnerisk innslag under et debattmøte om EU ved Studentersamfundet i Trondhjem. Ibsen identifiserer på satirisk maner de ulike stortingspolitikerne med skikkelsene fra Bellinis rolleliste. Camilo Nogueira. Camilo Nogueira Román (født 22. november 1936 i Vigo i Spania) er en galisisk politiker. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1999 til 2004. Den politiske organisasjonen han representerer, Bloque Nacionalista Galego var en del av Democratic Party of the Peoples of Europe – European Free Alliance, DPPE-EFA, som deltok i en koalisjon bestående av European Free Alliance og European Federation of Green Parties i Europaparlamentet. Nogueira er idag medlem av kommunerådet i Vigo og er representant i Det regionale galisiske parlamentet. PALOP. PALOP står for "Países Africanos de Língua Oficial P'"ortuguesa", som på norsk betyr Afrikanske land med portugisisk som offisielt språk. Det er ei gruppe av fem afrikanske land hvor portugisisk er det offisielle språket. Landene er Angola, Kapp Verde, Mosambik, Guinea-Bissau og São Tomé og Príncipe. De utgjør en del av Samveldet av portugisiskspråklige land, CPLP. Alle disse landene var kolonier under det portugisiske imperiet fram til 1970-tallet. Det er et utstrakt samarbeid mellom PALOP-landene og Portugal, både når det gjelder kultur, bistand og språk. Kihon. er et japansk ord som betyr «grunnleggende» eller «fundamentalt». Begrepet blir brukt om grunnteknikker innenfor de fleste japanske kampsporter. Kihon-trening er essensielt for å utvikle seg videre som utøver, og består av stillinger, slag, blokker og spark, ofte sammensatt til ulike kombinasjoner. Dette er grunnmuren innenfor de fleste japanske kampsporter, og utallige repetisjoner og terping er den eneste veien til forbedring. 24. århundre. Det 24. århundre dekker årene 2301–2400. Kriol. Kriol ("crioulo" på portugisisk) er et språk talt av 60 % av befolkningen i Guinea-Bissau, hvor det er et lingua franca. Kriol er et portugisisk-basert kreolspråk. Portugisisk selv snakkes av om lag 12-14 %. Det er mer enn 159 000 morsmålsbrukere av språket i Guinea-Bissau og mer enn 600 000 bruker det som andrespråk. Kriol er også utbredt i Senegal. Veneziacharteret. "Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder", kalt "Veneziacharteret", er en traktat som angir det internasjonale rammeverket for bevaring og restaurering av historiske bygninger. Følgende norske oversettelse er sivilarkitekt Hans Jacob Hansteens reviderte versjon fra 2004. Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder. Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk om kulturminner, Venezia, 1964. Vedtatt av ICOMOS i 1965. Med et åndelig budskap fra fortiden vedblir de ulike folks kulturminner i nåtid levende vitnesbyrd om folkenes eldgamle tradisjoner. Menneskeheten, som hver dag blir seg mer bevisst den enhetlige karakteren til de menneskelige verdiene, betrakter disse som en felles arv, og påtar seg et solidarisk ansvar for å verne om dem for fremtidige generasjoner. Den plikter å gi dem videre med hele deres rikdom av autentisitet. Det er derfor vesentlig at de ledende prinsipper for konservering og restaurering av kulturminner blir utformet i fellesskap og formulert på et internasjonalt nivå, samtidig som den enkelte nasjon overlates ansvaret for å sikre anvendelsen av disse prinsippene innenfor rammen av dens egen kultur og tradisjoner. Med den første utforming av disse grunnleggende prinsippene, bidro Athencharteret av 1931 til utviklingen av en omfattende internasjonal bevegelse, som særlig har kommet til uttrykk i nasjonale dokumenter, i aktiviteten til ICOM og UNESCO, og i UNESCOs opprettelse av Det internasjonale senteret for studiet av konservering og restaurering av kulturgjenstander. Oppmerksomheten og den kritiske bevissthet har beveget seg i retning av stadig mer komplekse og nyanserte problemstillinger. Således synes også tiden å være moden for på nytt å gjennomgå charterets prinsipper for å utdype dem og øke deres rekkevidde i et nytt dokument. Derfor har Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk for kulturminner, samlet i Venezia fra 25. til 30. mai 1964 bifalt den følgende teksten. Definisjoner. Begrepet kulturminne favner enkeltstående byggverk så vel som områder i byer og bygd, der de vitner om en særegen samfunnsform, en betydningsfull utvikling eller en historisk hendelse. Begrepet omfatter ikke bare store, men også beskjedne verk som med tiden har fått en kulturell betydning. Artikkel 2. – Vitenskaper og teknikker Konservering og restaurering av kulturminner er et fag som støtter seg på alle vitenskaper og teknikker som kan bidra til utforskingen og bevaringen av kulturminnene. Målet med konservering og restaurering av kulturminner er å bevare både kunstverket og det historiske vitnesbyrdet. Bevaring. Bevaring av kulturminner krever et jevnlig vedlikehold. Samfunnsnyttig bruk av kulturminner letter alltid bevaringen. Slik bruk er derfor ønskelig, men må ikke medføre endringer i bygningers struktur eller utsmykning. Bare innenfor disse begrensningene kan man tenke seg og tillate de endringer som utviklingen av sedvane og bruk krever. Bevaringen av et kulturminne innbefatter vern av omgivelsene i deres målestokk. Der den tradisjonelle omgivelsen består, må denne bevares. Enhver nybygging, riving eller endring som kan ødelegge forholdene i bygningsmassen eller i fargen avvises. Artikkel 7 – Forbindelsen til historie og miljø Kulturminnet er uatskillelig forbundet med den historien som den bærer vitnesbyrd om og miljøet det befinner seg i. Dette betyr at flytting av hele eller deler av kulturminnet ikke kan tillates med mindre dette er påkrevd for å verne det, eller at sterke nasjonale eller internasjonale interesser berettiger det. Skulpturer, malerier eller dekorasjoner som er en integrert del av kulturminnet, kan ikke skilles fra det, med mindre dette er den eneste måten å sikre bevaringen på. Restaurering. Restaurering er et inngrep som må beholde sin karakter av unntak. Den har som mål å bevare og avdekke kulturminnets estetiske og historiske verdier og bygger på respekt for det gamle materialet og autentiske kilder. Der gjetningen begynner slutter restaureringen. Ved rekonstruksjon som bygger på antagelser, skal alle tilføyelser som regnes som uunnværlige av estetiske eller tekniske årsaker, innordnes i den arkitektoniske komposisjonen og bære preg av vår tid. Restaurering skal alltid forberedes av og følges med arkeologisk og historisk utforsking av kulturminnet. Artikkel 10 – Teknikk for sikring Dersom de tradisjonelle teknikkene viser seg å være uegnede, kan sikringen av kulturminnet ivaretas ved bruk av alle moderne konserverings- og byggeteknikker der virkningen er vitenskapelig bevist og garantert for gjennom erfaring. Artikkel 11 – Ekvivalens og avdekkinger Gyldige bidrag fra alle epokene for oppførelsen av et kulturminne må respekteres, da enhetlig stil ikke er et mål for en restaurering. Når en bygning inneholder flere former som dekkes av hverandre kan frigjøringen av en underliggende form bare unntaksvis berettiges. Det forutsettes da at de elementer som fjernes, er av liten interesse, og at det som bringes for dagen utgjør et vitnesbyrd av høy arkeologisk, historisk eller estetisk verdi, og at bevaringstilstanden ansees som tilfredsstillende. Vurderingen av de angjeldende elementers verdi og avgjørelsen om hva som eventuelt kan fjernes, kan ikke overlates til prosjektets ansvarshavende alene. Artikkel 12 – Rekonstruksjoner i restaureringen Elementer som skal erstatte manglende deler, må passe harmonisk inn i helheten, idet de også skiller seg ut fra de originale, slik at restaureringen ikke forfalsker de kunstneriske og historiske vitnesbyrdene. Tilføyelser kan bare aksepteres i den grad disse tar hensyn til alle de interessante delene av byggverkets, dets tradisjonelle ramme, balansen i komposisjonen og forholdet til omgivelsene. Historiske områder. Historiske områder må vies spesiell omsorg for å bevare sin integritet, sikres renovering og vedlikehold, og at områdene kommer til sin rett i samsvar med deres betydning. Konserverings- og restaureringsarbeider som utføres her, bør hente inspirasjon fra prinsippene som er uttrykt i artiklene foran. Utgravninger. Utgravningsarbeider skal utføres i henhold til vitenskapelige normer og de anbefalinger som er framsatt i de internasjonale prinsipper for arkeologiske undersøkelser, som ble vedtatt av UNESCO i 1956. Vedlikehold av ruiner samt nødvendige tiltak for konservering og permanent vern av bygningsdeler og løse funn skal sikres. Videre må alt gjøres for å lette forståelsen av det avdekkede kulturminnet, men uten noen gang å forvrenge dets betydning. Alt rekonstruksjonsarbeid bør likevel a priori utelukkes. Kun sammenføyning av eksisterende deler som er gått fra hverandre kan tillates. Innsatte deler for sammenføyning skal alltid kunne gjenkjennes og skal kun utgjøre det nødvendige minimum for å sikre kulturminnets bevaring og gjenoppretting av sammenheng i dets former. Dokumentasjon og publisering. Ved konserverings-, restaurerings- og utgravingsarbeider skal det alltid utarbeides nøyaktig dokumentasjon i form av analytiske og kritiske innberetninger illustrert med tegninger og fotografier. Alle stadier av arbeidene med avdekking, forsterking, sammenføyning og innsetting skal inngå i dokumentasjonen, så vel som tekniske og formmessige elementer man har funnet under arbeidets gang. Denne dokumentasjonen deponeres i arkivene til en offentlig institusjon og stilles til disposisjon for forskere. Det anbefales at den blir publisert. Privatist. En privatist er en som tar eksamen i et fag uten å ha elevstatus eller studierett i faget. Videregående skoles privatister. Noen velger å lese til eksamen på egen hånd, men det finnes ofte kurstilbud. Det er mulig å melde seg opp i de fleste fag. Oppmeldingen foregår ved utdannelsesinstitusjoner som er godkjent for å avholde eksamen. Som privatist får du ikke standpunktkarakter i faget, men må avlegge eksamen for å få karakter. Det betyr at man kun får eksamenskarakteren på vitnemålet. Som privatist har en heller ingen rettigheter i relasjon til den skolen hvor en melder seg på til eksamen. Det er fylkeskommunen som har ansvar for privatisteksamen, og det finnes privatistkontor i hvert enkelt fylke. I mange fylker kan man selv melde seg til eksamen via privatistweb.no. Eventuelt er det en lokal skole som fungerer som privatistkontor. I videregående opplæring er det to perioder (semestre) i løpet av et skoleår det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen. Perioden for å melde seg opp i høstsemesteret er 15. august–15. september og perioden for å melde seg opp i vårsemesteret 15. desember-15. januar. Eksamensavgiften fastsettes hvert år av Stortinget i Nasjonalbudsjettet. For 2012 er eksamensavgiften kr. 378,- per eksamen når man er førstegangsprivatist i faget, og kr. 775,- for forbedringseksamen. Er man lærling skal man ikke betale eksamensavgift. Både privatister og elever på videregående skole har i senere år begynt å benytte mer og mer av privatundervisning. Privatundervisningen kan foregå en-til-en eller i mindre grupper, men utenom skoletiden. Det er et supplement til skoleundervisningen. Førstegangsprivatister. Førstegangsprivatister har ikke karakter i faget fra før og trenger derfor ikke å betale like høy eksamensavgift som forbedringsprivatistene. Forbedringsprivatister. Forbedringsprivatister har allerede karakter i faget, men ønsker å få en bedre karakter, ofte for å komme inn på et studium med høye inntakskrav. Høyere utdanningsprivatister. Antallet privatister (personer uten studierett) på høyskole- og universitetsnivå var ca. 1 700 i 2002, og var nede i knapt 600 i 2007. Som privatist følger en det samme regelverket for eksamensavvikling som studenter med studierett. Privatister betaler semesteravgift som studenter med studierett, foruten et eget privatistgebyr. Historisk perspektiv. Privatskoler og privatundervisning var vanlig i de foregående århundrene, der det å reise bort for å gå på skole var et mere drastisk tiltak. Mange kjente personer har hatt sin periode som huslærer i bedrestilte familier. Fra nasjonallitteraturen (blant annet "Bondestudentar") kjennes Heltbergs studentfabrikk som lå i Oslo. Fra mellomkrigstiden kjenner vi til at blant andre Jens Bjørneboe gikk på et privat gymnas i Flekkefjord. Gymnaset ble etter krigen til Ringards Realskole (nå nedlagt). Europeisk portugisisk. Europeisk portugisisk ("português padrão" på portugisisk) er ei gruppe portugisiske dialekter som hovedsakelig tales i Portugal, men også i Asia og i de såkalte PALOP-landene i Afrika. Standard portugisisk er tradisjonelt sett basert på Estremenho-dialekten fra Coimbra, som i århundrer hadde Portugals eneste universitet. I nyere tid er språket også basert på talespråket i Lisboa, til tross for at mange ser på dette som en egen dialekt, grunnet visse forskjeller i uttalen. På grunn av statusen som standardspråk og at mange i de tidligere portugisiske koloniene studerte i Portugal, er europeisk portugisisk også standardspråket i Angola, Mosambik, Guinea-Bissau, Kapp Verde, São Tomé og Príncipe, Øst-Timor, Macao, Daman og Diu og Goa og også i Venezuela, Namibia, Sør-Afrika, Frankrike, Tyskland og Luxembourg (hvor mange portugisiske emigranter holder til). Når det er sagt, så snakkes det en rekke regionale dialekter, så språkbildet er ikke entydig. Brasil ble i sin tid påvirket av dialekten i Coimbra før landet fikk sine egne universiteter hvor landets elite startet å studere. Dog finnes det idag i São Paulo en dialekt svært lik europeisk portugisisk, kalt Paulistano. Brasiliansk portugisisk avviker noe når det gjelder ordforråd, rettskrivning og uttale, men er innbyrdes forståelig med den europeiske varianten. Roberto Marinho. Roberto Pisani Marinho (født 3. desember 1904, død 6. august 2003). Marinho ble født i Rio de Janeiro i Brasil. Han var grunnleggeren av, og også presidenten for, Brasils største TV-kanal, Globo. Han ble i dokumentaren Beyond Citizen Kane kritisert for sin rolle i Globo. Det katalanske opprøret. Det katalanske opprøret (på katalansk kjent som Guerra dels Segadors) foregikk i store deler av Catalonia i åra mellom 1640 og 1659. Det hele endte med en avtale som kalles Pyrinétraktaten, som gjorde at området Roussillon og halvparten av Cerdanya ble overført til Frankrike, og dermed splitta den katalanske befolkninga. Opprøret hadde sine røtter i misnøyen blant den katalanske befolkniga over tilstedeværelsen til kastiljanske troppen under trettidagerskrigen mellom Spania og Frankrike. Seismisk bølge. P-bølge og s-bølge fra en seismograf En seismisk bølge er en bølge som beveger seg gjennom Jorden, oftest forårsaket av et tektonisk jordskjelv, noen ganger av en eksplosjon. Seismiske bølger skapes også kontinuerlig av bølger i havet og vind. Seismiske bølger studeres av seismologer. De måles med et instrument kalt seismograf, som tar opp avlesningene fra seismometer eller geofon. For seismiske studier av oljereservoarer, kan hydrofoner gi ytterligere informasjon. Typer av bølger. Det finnes i hovedsak to typer seismiske bølger; rombølger og overflatebølger. Flere typer eksisterer, men har mindre viktighet. Rombølger og overflatebølger deles igjen opp i undertyper. Rombølger. Rombølger er tredimensjonale bølger som beveger seg gjennom Jordens indre. Rombølgene deles opp i primære og sekundære. Disse kalles p-bølger (trykkbølger) og s-bølger (også kalt skjærbølger). P-bølgene beveger seg ca. 330 m/s i luft, 1450 m/s i vann og rundt 5000 m/s i granitt, mens s-bølgene har en hastighet på rundt 60 % av p-bølgene. S-bølger kan ikke forekomme i gasser eller væsker. Overflatebølger. Overflatebølger beveger seg i to dimensjoner; langs jordoverflaten. Disse deles opp i Rayleigh-bølger og Love-bølger. Rayleigh-bølgene ligner de bølgene man kan se på vann. De går vesentlig saktere enn rombølgene, med rundt 70 % av s-bølgenes hastighet. Ved Love-bølger beveger overflaten seg på tvers av bølgeretningen, noe som kan få overflaten til å slå sprekker. Disse går fortere enn Rayleigh-bølgene, og har rundt 90 % av s-bølgenes hastighet. Renaixença. Renaixença (, katalansk for "renessansen, gjenfødelsen") var en katalansk kulturell bevegelse som nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet. Navnet kommer av ønsket om en gjenfødelse av det katalanske språket og den katalanske kulturen etter flere århundrer med undertrykkelse fra det kastiljanske Spania. Bevegelsen var parallell med andre lignende bevegelser, slik som «Rexurdimento galego» ("den galisiske renessansen"). De viktigste forfatterne fra denne perioden er Joan Maragall, Jacinto Verdaguer og Bonaventura Carles Aribau. Stilen fra renaixença ligner den europeiske romantikken, som er dominert av følelser, patriotisme og historiske temaer. Språket som ble brukt blanda kultismer og neologismer med ord fra populærkulturen. Ildefons Cerdà. Cerdàs plan for gatene i Barcelona Ildefons Cerdà i Sunyer (født i Centelles 23. desember 1815, død i Santander 21. august 1876) var en katalansk ingeniør, byplanlegger, arkitekt, jurist, økonom og politiker. Han er mest kjent for sin urbanistiske reform i Barcelona på 1800-tallet, som resulterte i distriktet Eixample. Gatene er rette, og det er nøyaktig 133,3 meter mellom hvert gatehjørne. Ildefons Cerdà var en av grunnleggerne av moderne byplanlegging. Els Segadors. Els Segadors (katalansk for «Slåerne») er Catalonias nasjonalsang. Den har vært katalanernes nasjonalsang siden slutten av 1800-tallet. Den baserer seg på det katalanske opprøret på midten av 1600-tallet, da katalanerne sloss for uavhengighet mot den spanske kongen Filip IV. Teksten ble skrevet av Emili Guanyavents i 1899, og musikken ble laget av Francesc Alió i 1892 basert på en gammel populær sang. Den katalanske regjeringa godkjente sangen som Catalonias nasjonalsang i 1993. Tekst. tornarà a ser rica i plena. Per quan vingui un altre juny Haldis Reigstad. Haldis Reigstad (født 18. november 1939 i Samnanger) er en norsk lyriker. Hun har bodd på Frekhaug i Meland kommune fra 1996. Tidligere har familien bodd på Tysse i Samnanger og på Bildøy i Fjell kommune på Sotra. Haldis Reigstad er gift og har fire barn, flere av barna synger og har spilt inn morens tekster. Hun har gitt ut 14 diktsamlinger. Diktene hennes er for det meste strofiske og egner seg godt til sanger, og mange har skrevet melodier til dem. Naturen, menneskelivet og den kristne tro er tema for diktene. Bøkene hennes har kommet i store opplag, hun har solgt 80 000 bøker på 20 år. Hennes sang "Tett ved sida mi går Jesus" er kommet med i salmeboktillegget Salmer 1997. I 2000 fikk hun Samnanger kommunes kulturpris. Johan Skipnes. Johan Kristoffer Winther Skipnes (født 18. desember 1909 på Skarsøya, Aure kommune på Nordmøre, død 12. mars 2005 i Molde) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Skipnes var utdannet klokkerdiakon og var i mange år ansatt som klokker i Molde. I 1946 var han med på å stifte Molde Boligbyggelag (MOBO), og fra 1966 til 1976 var han formann i MOBO. Fra 1973 til 1982 var han representantskapsordfører i Norges Boligbyggelag (NBBL), og fra 1983 til 1985 var han leder for NBBLs framtidsutvalg. Han hadde mange offentlige stillinger og verv og var blant annet sykehusdirektør i Molde. Eleftheria i thanatos. "Eleftheria i thanatos" (gr. Ελευθερία ή θάνατος, uttales, «frihet eller død») er Republikken Hellas' nasjonalmotto. Det ble brukt som krigsrop under den greske selvstendighetskrig på 1820-tallet, av grekere som gjorde opprør mot ottomansk styre. Utropet ble antatt som Hellas' nasjonalmotto etter selvstendighetskrigen. Ennå idag brukes det, og det uttrykkes visuelt ved de ni stripene (for utropets ni stavelser) i det greske flagget. Mottoet symboliserte, og symboliserer fremdeles, det greske folks befrielse fra tyranni og undertrykkelse. Den armenske fedayee brukte slagordet «Azadoutioun gam mah», som er meningen i det greske nasjonalmotto oversatt til armensk, da den stod imot ottomansk forfølgelse under folkemordet på armenerne. Mark McKoy. Mark McKoy (født 10. desember 1961 i Georgetown, Guyana) er en tidligere (kanadisk) friidrettsutøver. McKoy tilbrakte barndommen i England og dro deretter til Canada. Han slo gjennom internasjonalt under Commonwealth-lekene 1982, der han vant 110 meter hekk. Under VM 1983 i Helsingfors ble han nummer fire i finalen. Denne utakknemlige plasseringen fikk han også under OL 1984 i Los Angeles. Under OL 1988 i Seoul hadde han heller ikke suksess. Etter at lagkameraten Ben Johnson ble diskvalifisert for doping, fikk han ikke løpe stafettlaget. I hekkefinalen ble han bare nummer sju etter å ha tråkket på en hekk. I likhet med Johnson testet også McKoy positivt i en dopingtest, og ble utestengt i to år. Under VM 1991 var han tilbake i konkurransesport, og kom som så ofte tidligere på fjerde plass. Først under OL 1992 i Barcelona kom resultatet som fullendte karrieren: Han ble olympisk mester. Kim Fangen. Kim Fangen (født 21. juni 1960) er en norsk skuespiller og stemmeskuespiller. Han er åpent homofil, og i 1996 døde partneren hans av aids. Syv år etter at partneren hans døde ble Kim også smittet av hiv. Han snakker om sitt liv som hiv-smittet i dokumentarfilmen "Mitt nye land" som ble regissert av Sissel Rathke. Innen stemmeskuespillingen er han best kjent for å ha gitt stemme til Disney-figuren Langbein i filmene "En langbeint film", oppfølgeren "En ekstremt langbeint film" og TV-serien "Disneys Musehus". I "Langbein og sønn" ga imidlertid Harald Mæle stemme til Langbein. Maurizio Damilano. Maurizio Damilano (født 6. april 1957 i Scarnafigi) er en tidligere italiensk friidrettsutøver. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd som 23-åring under OL 1980 i Moskva, der han vant gull på 20 km kappgang foran russeren Pjotr Potsjentsjuk (sølv) og Roland Wieser fra DDR. Under de neste olympiske lekene, Los Angeles i 1984, fikk han bronse, slått av meksikanerne Ernesto Canto og Raúl González. Under EM 1986 i Roma tok han gull med tiden 1.20.45. I 1988 deltok han i OL i Seoul og tok igjen bronsemedaljen på 20 km. I 1991, under verdensmesterskapet i Tokyo sin andre VM-tittel. Under OL 1992 kom han på fjerdeplass. Jason Lewis. Jason Lewis (født 1967 i Catterick) er en britisk eventyrer som ble kjent for å reise jorden rundt for egen maskin, til fots, på sykkel, på rulleskøyter, med kano og med pedalbåt. Reisen tok 13 år. Han startet fra Greenwich i London i juli 1994 og nådde tilbake i oktober 2007, etter å ha reist over 74 842 km. Lewis, Jason Katastrofefilm. Katastrofefilm er en type spillefilm som handler om en truende eller pågående katastrofe, ofte en stor ulykke, for eksempel en brann, et flyhavari eller skipsforlis, eller en naturkatastrofe. Filmene har som regel et stort rollegalleri og flere parallelle handlingslinjer som beskriver rolleskikkelsenes forsøk på å forhindre, rømme fra eller mestre katastrofen og følgene av den. Katastrofefilmene er prega spenning og voldsomme scener med mange spesialeffekter, samt sterke følelser i en melodramatisk tradisjon. Også flere actionmetta science fiction-filmer med trusler om verdensomspennende krig eller invaderende romvesener kan regnes til sjangeren. "Katastrofefilm" kalles "disaster film" på britisk-engelsk og "disaster movie" på amerikansk. Historikk og eksempler. Blant filmhistoriens aller første katastrofefilmer er "Fire!" fra 1901, en engelsk stumfilm om et lag brannmenn som redder beboerne ut av et brennende hus. Allerede samme år som passasjerskipet RMS «Titanic» forliste i Atlanterhavet i 1912, kom "Night and Ice", den første filmen om katastrofen. Året etter kom "Atlantis" om den samme ulykka. Siden har det blitt produsert ei rekke dramatiske filmer med katastrofemotiver særlig hentet fra historiske hendelser, fra bibelskefortellinger og science fiction-fantasier. Filmsjangeren hadde flere store kassasuksesser på 1970-tallet med amerikanske underholdningsfilmer som "Airport" (1970), "SOS Poseidon" ("The Poseidon Adventure", 1972), "Jordskjelv" ("Earthquake", 1974) og "Inferno i flammer" ("The Towering Inferno", 1974). Sjangeren fikk et nytt oppsving på 1990-tallet med filmene "Twister" (1996), "Independence day" (1996), "Dante's Peak" (1996), "Vulkanen" ("Volcano", 1997), "Armageddon" (1998), "Deep Impact" (1998) og andre. I "The Day After Tomorrow" (2004) skildres en ny istid som følge av menneskeskapt global oppvarming, mens "2012" (2009) viser verdens undergang i en rekke ekstreme naturkatastrofer, framstilt ved hjelp av spektakulære filmeffekter. Øystein Skogrand. Øystein Skogrand (født 1957 i Trondheim) er en forhenværende profilert advokat som i 2004 ble dømt for underslag av klientmidler til ubetinget fengsel og som mistet sin advokatbevilling. Skogrand har forsvart en rekke profilerte personer, slik som Tom Ketil Krogstad. Etter endt soning inngikk han i 2008 forlik med Gjensidige Forsikring og psykiater Michael Setsaas i et erstatningssøksmål rundt konsekvensene av legebehandling. Skogrands krav var på åtte millioner. Han ga et lengre intervju om sitt "fall" og tiden i fengsel i Adresseavisen 28. juni 2008. Arveøl. Arveøl var en skikk som ble fulgt i forbindelse med at en person var død og familien skulle overta arven. Det ble da holdt en fest med inntak av øl. I arveølet satte hovedarvingen seg for første gang i den avdødes sete. Skikken er kjent tilbake til sagatiden. Likvake. Likvake er en gammel skikk der man våker over eller holder vakt over en avdød frem til begravelsen. Skikken går langt tilbake, kanskje til førhistorisk tid og var vanlig flere steder i Norge. Folkeminnegranskeren Kjell Bondevik (1901–1983) hevder i "Norsk Allkunnebok" at formålet med likvake var å berge liket fra onde ånder. Det forekom at det gikk lystig for seg, med både drikk og dans. Dette er kjent fra maleren Nikolai Astrups maleri "Likdansen" som han også skrev en tekst til med samme navn. Litteratur. Birkeli, Emil: "Fedrekult. Fra norsk folkeliv i hedensk og kristen tid". Stavanger 1943. Yngve Skomsvoll. Yngve Skomsvoll (født 22. september 1970 i Oslo) er en norsk stand up-komiker, tekstforfatter og forfatter. Yngve Skomsvoll startet med stand up i 1998. Han har siden det dratt på flere turnéer, vært tekstforfatter for mange ulike stand up-komikere, TV-programmer, radioprogrammer og revyer, blant annet for Dagfinn Lyngbø, Nytt på Nytt, Roast fra Chat Noir, Norgesglasset og Reiseradioen, og han har forfattet bøker. Skomsvoll er særlig kjent for sin improviserende og intelligente humor. I 2007 vant han publikumsprisen på Skjemtegaukfestivalen for den komikeren som hadde gjort mest inntrykk på folket gjennom festivalen. Hans Jacob von Scheel (1779–1851). Hans Jacob (III) v. Scheel (født1779, død 1851) var en dansk-norsk offiser og embetsmann. Han var født på Dikemark i Asker 13. juni 1779 og ble døpt i Asker kirke 22. juni. Han var sønn av Hans Hendrik v. Scheel og hustru Anne Elisabeth Schow. I 1798 ble han cand. philol, 1801 sekondløytnant i Landeværnet, og i 1802 fikk han premierløytnants ansiennitet. Året efter var han adjutant ved Sjællandske landeværnsregiment. Han ble gift i København (Garnisonskirken) 30. januar 1804 med Anna Rebecca Elisabet Sandberg, født i København 24. januar 1788 og altså nettopp fylt 16 år. Hun er datter av prokurator Christian Høgh Sandberg f.1757 og hustru Elisabeth Magdalene Borup f.1768. I 1807 ble H.J.S. stilt «a la suite», og virket derefter som kongelig landmåler på Island. - «Den første trigonometriske opmåling af Ísland blev besluttet i 1800, før den tid havde der været stor usikkerhed om landets facon. Opmålingen blev udført i 1801 – 1819 af 2-3 danske/norske officerer, og resultatet blev udgivet i 5 kystkort i 1818 – 1823.» Frisak og Scheel utførte hovedparten af opmålingsarbeidet, Frisak i årene 1803 - 1814, og Scheel 1807 - 1815. Dessuten deltok Scheel i udarbeidelsen av kartene. Antagelig har de kun vært på Ísland om sommeren, og så beregnet og udarbeidet kart i Danmark eller Norge om vinteren. I 1815 søkte H.J.S. avskjed som kaptein ved danske Liv-regiment. Samme år ble han ridder av Dannebrogordenen og tok ny avskjed som major. I 1816 ble han så Inspektør ved Det Kjøbenhavnske Klasselotteri. Klasselotteriet er et pengelotteri, opprettet i 1753. - Men nå gikk det galt. Allerede da han overtok stillingen, var det en større svindelsak i gang, idet en av fullmektigene hadde jukset med trekningene og tiltusket seg en hel formue. Den alvorlige rettssaken som fulgte skulle man tro virket avskrekkende på andre potensielle svindlere, men i 1824 kom det igjen til rettssak, og denne gang mot «Lotteriinspectør, Major von Scheel» som var mistenkt for rot med regnskapet. Han ble suspendert og dømt til å tilbakebetale vel 350.000 riksdaler pluss renter og saksomkostninger, alternativt å bli innsatt i Københavns festning. Det viste seg at HJS i lengre tid hadde spilt hos Klasselotteriets konkurrent, Tallotteriet, og dette hadde han så fortsatt med for Klasselotteriets midler. Hans Jacob døde 1851 i Lendemark på Møn. Anna Rebecca døde 1855 i Stege. Wolf's Lair Abyss. "Wolf's Lair Abyss" er en EP-plate av det kjente norske black metal bandet Mayhem. Dette er den første plateutgivelsen uten Euronymous, deres tidligere gitarist. Zizeeria karsandra. "Zizeeria karsandra" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Zizeeria karsandra" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Zizeeria karsandra" finnes bare helt sør i Europa, på Kypros og Kreta. Arten finnes østover i Asia og (?) Australia. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Oliver Williamson. Oliver Eaton Williamson (født 27. september 1932 i Superior, Wisconsin) er en vitenskapsmann og bidragsyter innen forskning på transaksjonskostnader i økonomi. For dette ble han tildelt Nobels minnepris i økonomi i 2009. Biografi. Williamson var student av Ronald Coase, Herbert Simon og Richard Cyert. Williamson avsluttet laveregradsutdannelsen sin ved MIT Sloan School of Management i 1955, en MBA fra Stanford University i 1960, og forsvarte doktorgraden (Ph.D.) ved Carnegie Mellon University i 1963. Han har vært professor i "business administration", økonomi, og juss ved University of California, Berkeley siden 1988 og er nå "Edgar F. Kaiser Professor Emeritus" ved Haas School of Business. I 1986 ble Williamson utnevnt til æresdoktor, Oeconomiae Doctorem (hc), ved Norges Handelshøyskole. I 2009 ble han sammen med Elinor Ostrom tildelt Nobels minnepris i økonomi. Eva Herman. Eva Herman (egentlig "Eva Herrmann;" født 9. november 1958 i Emden som "Eva Feldker") er en tysk journalist og forfatter. Fra 1989 til 2006 var hun ankerkvinne i Tagesschau, Tysklands viktigste nyhetsprogram. Frem til september 2007 var hun programleder for forskjellige programmer for Norddeutscher Rundfunk (NDR). Hun har utgitt flere bøker, bl.a. romaner og debattbøker. I 2006 og 2007 gjorde hun seg bemerket med to bokutgivelser der hun gav uttrykk for sterkt tradisjonelle syn på forholdet mellom kjønnene og familiepolitikken. Bøkene førte til stor kontrovers, og diskusjonene endte med at hun sluttet i NDR. Hennes synspunkter har blitt positivt vurdert spesielt av endel katolske organisasjoner i Tyskland. Hun er født i Østfriesland ved grensen til Nederland, men familien flyttet siden til Herzberg. Foreldrene drev et hotell, men faren døde tidlig. Hun studerte først hotellfag i Tyskland og Sveits. I 1983 begynte hun sin journalistiske karrière i Bayerischer Rundfunk. Zizeeria knysna. "Zizeeria knysna" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Zizeeria knysna" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Zizeeria knysna" finnes i det syd-vestlige Europa, i Spania og Portugal. Arten finnes ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Tevin Campbell. Tevin Jermod Campbell (født 12. november 1976) er en amerikansk Grammy-nominert R&B-sanger. Han spilte rollen som Powerline i animasjonsfilmen "En langbeint film", hvor han sang «Stand Out» og «I 2 I». Leptotes pirithous. "Leptotes pirithous" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Leptotes pirithous" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Leptotes pirithous" finnes i den vestlige delen av det sydlige og Mellom-Europa, nord til Tyskland. Ikke i Norden. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Frank Welker. Franklin W. Welker (født 12. mars 1946) er en amerikansk stemmeskuespiller som er best kjent for å gi stemme til forskjellige dyr og spesielle lyder. Hans 40 år lange karriere og hans arbeid i over 90 filmer plasserer ham som nummer en i listen over «All time top 100 stars at the box office» foran blant annet Eddie Murphy, Harrison Ford, Tom Hanks og Samuel L. Jackson. Lampides boeticus. "Lampides boeticus" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Lampides boeticus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Lampides boeticus" finnes i Asia, i Syd- og Mellom-Europa, også i Storbritannia og i Sverige. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Kjørecomputer. Kjørecomputer som viser drivstofforbruk og informasjon om kjørt tur. En kjørecomputer er en innebygget datamaskin i en bil. Kjørecomputeren kan fortelle om gjennomsnittsfart, gjennomsnittlig og aktuelt drivstofforbruk, distanse til tom tank, antall kilometer kjørt siste tur og en del annen statistikk knyttet til bilkjøring. Troster. Troster er en gruppe fugler. De fleste artene er insektetere, noen er altetere. De varierer i størrelse fra "Monticola sharpei" på 21 gram og 14,5 cm til "Myophonus caeruleus på 178 gram og 33 cm. Sangen til noen av artene, blant annet medlemmer av "Catharus", "Myadestes" og "Turdus" er regnet som blant de vakreste i fugleverden. Mahogni. a> bygd etter gammel modell med kasse av hovedsakelig mahogni Mahogni er fellesbetegnelse på tømmer fra flere tropiske treslag kjennetegna av en vakker rødbrun farge når veden er polert. Trevirket er lett å bearbeide og motstandsdyktig mot termittangrep og vann, noe som gjorde at en særlig tidligere brukte det til å lage blant annet møbler, interiører og båter. anbefaler forbrukere å unngå produkter laget av mahogni, av hensyn til miljø og menneskerettigheter. Navnet "mahogni" blei først brukt om to tretyper av slekta swietenia i den nye verden; vestindisk mahogni ("Swietienia mahagoni") fra Karibia og hondurasmahogni ("Swietienia macrophylla") fra Sentral- og Sør-Amerika. Seinere er det også blitt brukt om liknende treslag både fra Asia og Afrika, trær som hører til planteslektene khaya og melia. Alle disse hører til mahognifamilien ("Meliaceæ"). Mahogni har tradisjonelt blitt produsert blant annet i Amerika, Afrika, India og Australia, men de fleste formene er i dag verna som trua arter av CITES-avtalen. De ulike sortene har hatt ulike varenavn som «japansk mahogni“, «afrikansk mahogni» osv. og er blitt ansett som et lukseriøst materiale. Marcus Pacuvius. Marcus Pacuvius (ca 220 f.Kr. i Brundisium – død ca130 f.Kr. i Tarent) var den største av de tragiske poeter i antikkens Roma før Lucius Accius. Cicero rangerte Pacuvius blant de framste tragedieforfattere, men kun fragmenter gjenstår fra hans verker og disse synes å vise at han var noe høyttravende samt svak for søkte vendinger og talemåter. Pacuvius flyttet til Roma på oppfordring fra onkelen Ennius og ble dennes elev. Ennius var den som hadde hevet den romerske tragedie til en posisjon hvor den hadde innflytelse og verdighet. I Roma sysselsatte etterhvert Pacuvius seg med å male og forfatte tragedier etter gresk mønster. I tidsrommet mellom Ennius død i 169 f.Kr. og før Lucius Accius, den yngste og mest produktive tragedieforfatter, opprettholdt Pacuvius alene fortsettelsen av det seriøse drama. Som Ennius tilhørte sannsynligvis Pacuvius opprinnelige det oskiske språket, et av de italiske språkene i antikkens Italia ved at han ble født i Brundisium som hadde blitt en romersk koloni i 244 f.Kr. Således klarte han aldri å opprettholde den perfekte idiomatiske stilrenheten som var en spesiell skinnende ferdighet for tidlige komedieforfattere som Naevius og Plautus. Pacuvius oppnådde også utmerkelser som en maler, og Plinius den eldre ("Nat. Hist. xxxv") nevner et verk av ham i Herkules' temple i Forum Boarium. Han var mindre produktiv som poet enn både Ennius og Accius, og vi hører om kun tolv av hans stykker, alle grunnet i greske emner, blant dem "Antiope", "Teucer", "Armorum Judicium", "Dulorestes", "Chryses", "Niptra", og videre, alle emnemessig forbundet til den trojanske syklus, og en "praetexta" (en bestemt kategori tragedie, det vil si en tragedie med emne fra romersk historie) skrevet i sammenheng med serien til Lucius Aemilius Paullus Macedonicus i slaget ved Pydna (168 f.Kr.), på samme måte som "Clastidium" av Naevius og "Ambracia" av Ennius også ble skrevet for å feire store militære seirer. Han fortsatte å skrive tragedier til han ble 80 år gammel da han satte opp et skuespill i det samme år som Accius, da var 30 år gammel, gjorde det. Han trakk seg tilbake til Tarent for de siste årene av sitt liv, og det er blitt fortalt av Aulus Gellius ("xiii.2") at han fikk besøk av Accius da denne var på reise til Lilleasia og som leste sin "Atreus" for den gamle forfatteren. Fortellingen er sannsynligvis, som en tilsvarende historie om et besøk av den unge Terents hos veteranen Cæcilius, en konstruksjon av senere skribenter, men den er funnet på i henhold til den tradisjonelle litterære kritikk ("Quintus Horatius Flaccus, Epp. ii.1.5455") for å markere en distinksjon og heder mellom to poeter, den eldre som ble karakterisert heller enn kultivert ("doctus"), den yngre ved livsglød og kraft ("altus"). Pacuvius' epitaf (gravskrift) skal ha blitt skrevet av ham selv i henhold til Aulus Gellius ("i.24") med en hyllest til dets «beskjedenhet, enkelhet og fine, seriøse ånd»: "Adulescens, tam etsi properas, to[?] hoc saxum rogat Ut sese aspicias, deinde quod scriptum 'st legas Hic sunt poetae Pacuvi Marci sita Ossa. Hoc volebam nescius ne esses. Vale". Cicero, som ofte siterte Pacuvius med stor beundring, synes å rangere ham først blant de romerske tragedieforfattere ("De optimo genere oratorum, i"), slik Ennius er for epos og Cæcilius Statius er blant komedieforfatterne. Blant de avsnitt som Cicero siterte fra Pacuvius er det flere som indikerer en smak for bade fysisk og etisk spekulasjon, og andre som uttrykte det pretensiøse i religiøst bedrageri. Disse poetene, mente Cicero, bidro også til utviklingen hvor det romerske språket etterhvert ble mulig å uttrykk seg innenfor talekunst, historie og moralske avhandlinger. Det litterære språket i Roma var i en omformingsprosess i løpet av det andre århundret f.Kr. og det var i den siste delen av århundret at en rekke store romerske talere begynte, sterkt påvirket av romerske tragedier. Den nye kreative bruken av språket ble fulgt av en betydelig primitivitet i utførelsen og nye ordformasjoner og en rekke bøyningsformer som ble introdusert av Pacuvius. Det gjorde at han åpnet seg for hån og latterliggjørelse av satirikeren Gaius Lucilius og senere av dennes imitator Persius. Eleusis. Sarkofag i marmor med en relieff av jakten på det kalydoniske villsvin på dens forside (200-tallet f.Kr.), det arkeologiske museum i Eleusina. Inngangen til det arkeologiske museum. Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, "Eleusis") eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, "Elefsina") er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas. Den ligger på rundt 18 km nordvest fra sentrum av Athen i den mest nordvestlige enden av Saroniabukta. Byen er administrasjonssenter i prefekturet Vest-Attika i Hellas Eleusina er best kjent for å ha vært setet for de eleusinske mysterier, en av de mest berømte religiøse hendelsene for den antikke greske religion, og fødestedet for Aiskhylos, en av de tre store og berømte tragikere i antikken. I dag er Eleusina et betydelig industrisenter med det største oljeraffineriet i Hellas. Antikken. Fra tidlig av som for 1700 f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr. var Eleusina sete for "de eleusinske mysterier", eller også kalt for mysteriene til Demeter og Kore. Kore var et annet navn for Persefone. Disse mysteriene dreide seg om en tro på at det var et håp for livet etter døden for de som var innvidde i mysteriene. Denne troen var kultivert fra introduksjonsseremoni hvor de håpefulle innvidde ble vist en rekke ting, inkludert livets frø i en kornstengel. Den sentrale myten i mysteriene var Demeters søken etter hennes tapte datter Persefone (Kore betyr «jomfruen» eller «ungpiken») som hadde blitt bortført av Hades, guden som styrte over underverden. I henhold til en av mytene var det her i Eleusis hvor Demeter, forkledd som en gammel kvinne ble bortført av pirater fra Kreta, kom til en gammel brønn hvor de fire døtrene til den lokale kongen Keleos og hans dronning Metaneira fant henne og tok henne til sitt palass for å amme deres sønn Demofon. Demeter fostret ham, salvet ham med nektar og ambrosia (gudenes føde), inntil Metaneira oppdaget det og fornærmet henne. Demeter reiste seg fornærmet og kastet av sin forkledning og viste seg i all sin guddommelige prakt. Hun beordret Meteneira til å bygge et tempel for seg. Keleos ble informert den neste dagen av Meteneira og satte innbyggerne i gang med å bygge en rik helligdom for Demeter. Hun satte seg i tempelet til resten av verden sulten da hun ikke lenger tok seg av årstidene, klagde til Zevs om å sørge for at verden fikk mat igjen. Moderne Eleusína. I da har byen blitt en forstad til Athen som den er knyttet til med en motorvei, "Attiki Odos", og Athens t-bane. En bomveg navngitt etter kommunen er på den vestlige vegstrekningen av GR-8A. Nord for Eleusína er Mandra og Magoula, mens Aspropyrgos ligger i nordøst. Byen ligger i den nordlige spissen av Eleusinabukta. Eleusina er i dag et betydelig industriområde og det stedet hvor det meste av råoljen i Hellas blir importert og raffinert. Det største raffineringsverket ligger på vestsiden av byen. Athens nærmeste militære flyplass ligger noen få km øst for Eleusina. Den har vært i bruken siden midten av 1900-tallet. Dens flybane er på rundt 2 km og bygningen ligger i vest. Eleusina fotballag er Panelefsiniakos FC, opprettet i 1928. Under Utdanning. "Under Utdanning" er Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets medlemsblad. Bladet kommer ut tre ganger i året til alle organisasjonens medlemmer. Bladet tar for seg både faglig og politisk stoff rettet mot felt som er av betydning for medlemmene. Bladets formålsparagraf definerer bladets innhold, funksjon og stilling i organisasjonen. Redaktøren for Under Utdanning sørger sammen med redaksjonen for bladets innhold. Redaktør for "Under Utdanning" velges ved Pedagogstudentenes landsmøte som avholdes årlig. Sittende redaktør er Elisabeth Udnes. Leder for Pedagogstudentene er ansvarlig redaktør for medlemsbladet. Bondebladet (tidsskrift). "Bondebladet" er en nyhetsavis og et fagblad for norske bønder, utgitt av Tun Media for Norges Bondelag. Bladet ble etablert i 1900 som "Frøi. Norsk bondeblad", ble i 1911 til "Landmandsforbundet: medlemsblad for Norsk landmandsforbund", i 1922 til "Norges bondeblad: medlemsblad for Norges bondelag", og i 1974 til "Bondebladet". Målgruppa er medlemmer i Norges Bondelag og landbrukssamvirket, andre bønder, ansatte i landbruksorganisasjoner, og andre med interesse for det som skjer i landbruket og på bygdene. Bondebladet kommer ut ukentlig med gjennomsnittlig 40 sider pr nummer. Bondebladet har ca 80 000 abonnenter og ca 200 000 lesere. Landbruks-, miljø- og næringspolitikk er et sentrale temaer. Bondebladet følger også med i det som skjer internasjonalt innen handelspolitikk, landbruk og matprodukjon. Avisen tar også for seg et utvalg emner fra hovedproduksjonene i landbruket til nye næringer og nisjenæringer på bygdene. Bondebladet har tabloidformat og reportasjer står sentralt i presentasjonen av stoffet. Ansvarlig redaktør er Lars Olav Haug. Jean Tirole. Jean Marcel Tirole (Aug. 9, 1953 –) er en fransk professor i økonomi. Han arbeider med spørsmål knyttet til næringsøkonomi, spillteori, bank og finans, og økonomi og psykologi. Jean Tirole er direktør for "Foundation Jean-Jacques Laffont – Toulouse School of Economics", og vitenskapelig sjef for "Institut d'économie industrielle" i Toulouse. Han forsvarte doktorgraden ved MIT i 1981, Han var president for "Econometric Society" i 1998 og "European Economic Association" i 2001. Sanskulottene. Sanskulottene (fransk "les sans-culottes", «(de) uten knebukser») er et begrep som ble skapt av det franske aristokratiet ca. 1790–1792, under den franske revolusjon, for å kunne vise til de fattigere medlemmene av tredjestanden. Dette fordi disse til vanlig benyttet langbukser, og ikke knebuksene ("culottes" på fransk) som var på moten. Begrepet ble brukt om de dårlig kledde og utstyrte frivillige i den revolusjonære hæren i de tidlige årene av revolusjonskrigene, og om dem som ble sett på som militante revolusjonære fra arbeiderklassen og lavere mellomlag. Leroy Anderson. Leroy Anderson'", født 29. juni 1908 – død 18. mai 1975, var en amerikansk komponist. Hans komposisjoner er blitt beskrevet som lettere orkestral populærmusikk. Mange av stykkene ble først introdusert av Boston Pops Orchestra under ledelse av Arthur Fiedler. Enkelte er fortsatt i bruk i skole- og ungdomsorkestre og tildels musikkorps. Leroy Andersons mest kjente komposisjon er trolig"Sleigh Ride", tett fulgt av "The Syncopated Clock". Leroy Anderson ble født i Cambridge, Massachusetts, av svenske foreldre. Hans far var fra Övarp utenfor Kristianstad. Hans mor var fra Stockholm. Moren var organist, og ga gutten pianotimer. Han studerte musikk og skandinaviske språk ved Harvard University 1926 til 1930. Han fortsatte som organist og orkestreringsarrangør ved universitetet etter Mastergrad i 1930, foruten å ha spillejobber diverse steder. Arrangørferdighetene ga også arbeide for Fiedler, som mente at han gjerne kunne komponere noe selv også. Andersons første komposisjon var "Jazz Pizzicato"(1938). Han ble innrullert i hæren etter Pearl Harbour-angrepet i 1942, og begynte som skandinavisk oversetter stasjonert på Island. I 1945 var han blitt sjef for skandinaviaseksjonen i Pentagons etterretningsavdeling. Samtidig komponerte han og fikk gitt ut noe musikk. "The Syncopated Clock" ble gitt ut i 1945. "Blue Tango" som ble gitt ut i 1951 ble en slager som toppet hitlister i flere land, og ble første rene instrumentalkomposisjon som solgte plater i mere enn en million eksemplarer. Mange av hans meloditemaer er brukt som kjenningsmelodier for radioprogrammer. Stykkene hans ble oppfattet som ekte, glade og gjerne tilsatt lydeffekter som ble husket, slik som skrivemaskinens endestopp og vognretur (i "Skrivemaskinen" (The Typewriter)), sigaresketaktslag (i "Den synkoperte klokken"), sandpapirstryking i flere finheter, hestevrinsk, høneklukking og så videre. Stilen var en blanding av alt som rørte seg i amerikansk og tildels europeisk musikk på den tiden. Han har også komponert en musical: "Goldilocks" (Gullhår og de tre bjørnene)(1958) og en konsert for klaver i C-dur (1953), som han selv ikke ville publisere fordi han mente den ikke var god nok. Hans etterlatte har overprøvd denne beslutningen og besørget den utgitt. Komposisjoner. The Irish Suite (1947 & 1949) Styrketrening. Styrketrening er fysisk trening med det formål å utvikle en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft. Styrketrening utføres oftest med en form for ytre belastning. Dette kan være en vektstang, en vekthantel (manual), eller et spesielt apparat eller maskin, men egen kropp som belastning kan også være godt egnet til styrketrening.a> Treningsmetoder. Styrketrening kan deles i ulike treningsformer, der målet for treningen kan være. Ulike former for muskelarbeid. I læren om trening deles muskelarbeid i to hovedformer. Der muskelens lengde endrer seg, og den skaper kroppslig bevegelse kalles det dynamisk muskelarbeid. Når muskelen arbeider, men har ingen lengdeendring kalles det isometrisk muskelarbeid (statisk muskelarbeid). Statisk muskelarbeid. De fleste styrkeøvelser krever både statisk, dynamisk konsentrisk og dynamisk eksentrisk muskelarbeid i kroppen muskler. Måten en person veksler mellom de ulike formene for muskelarbeid for å utføre en bevegelse kalles løfteteknikk, eller School of Rock. School of Rock er en amerikansk film fra 2003. Den er skrevet spesielt for Jack Black. Filmen handler om Dewey Finn. En "wannabe"- rockestjerne som utgir seg for å være vikarlæreren Ned Schneebly og får seg jobb på Horace Green Elementary School. Da han finner ut at ungene kan spille musikk, bestemmer han seg for å starte et rockeband som rektoren og foreldrene til elevene ikke får vite om. Gustav-Adolf von Zangen. Gustav-Adolf von Zangen (født 7. november 1892 i Darmstadt, død 1. mai 1964 i Hanau) var en tysk general under andre verdenskrig hvor han blant annet hadde kommandoen over den tyske 15. armé i Nederland i 1944. Under første verdenskrig hadde Zangen blitt tildelt jernkorset og steget i gradene til løytnant. Før han fikk kommando over den 15. armé, hadde han kommandert den 17. infanteridivisjon i Russland, et korps i Frankrike i 1943 og, i en kort periode, en hæravdeling i Italia. Under kampene i Frankrike i 1944 hadde han holdt området Pas-de-Calais, men ble tvunget til å trekke seg tilbake til Nederland sammen med andre divisjoner, der han satte inn styrken sin for å hindre den allierte invasjonen av Nederland under Operasjon Market Garden. Under Ardenneroffensiven fikk han i oppgave å holde de amerikanske og britiske styrker i nord for tyskernes angrepspunkt. I 1942 ble han tildelt Jernkorsets ridderkors, og i 1944 ble han tildelt ridderkorset med ekeløv. Gordon Tullock. Gordon Tullock (23. februar 1922) professor i juss og økonomi ved George Mason Universitys "School of Law" i Arlington, Virginia. Han er kjent for sine arbeider med "rent seeking", og blir gjerne tippet som en fremtidig mottaker av Nobelprisen i økonomi. Anne Krueger. Anne Olive Krueger (født 12. februar 1934) er professor i økonomi. Tidligere har hun blant annet vært sjefsøkonom i Verdensbanken (1982–1986). Hun er nå professor i internasjonal økonomi ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies i Washington, DC. I en artikkel fra 1973 var hun den første som benyttet begrepet "rent-seeking". Hun blir gjerne tippet som en sannsynlig fremtidig mottaker av Nobelprisen i økonomi. Tilkarringsvirksomhet. I økonomi betegner tilkarringsvirksomhet (på engelsk "rent-seeking") en situasjon hvor et individ, en organisasjon eller en bedrift forsøker å tjene penger ved å manipulere de økonomiske og/eller de juridiske omgivelsene i stedet for gjennom handel eller produksjon av varer og tjenester. Selv om den engelske betegnelsen kommer fra begrepet landrente, er det i dag vanligvis forbundet grupper som forsøker å vri offentlige reguleringer til sin fordel, som argumenterer for at myndighetene bør subsidiere deres virksomhet, enten direkte eller gjennom billig fremmedkapital – eller som har blitt mer vanlig i Norge gjennom billig egenkapital, jf. f.eks. Aker Holding. Et løslig uttrykk som ligger tett opp mot økonomisk tilkarringsvirksomhet er «å forsøke å få et sugerør ned i statskassen». Professor og nobelprisvinner Trygve Haavelmo var etter sigende den første som benyttet begrepet «tilkarringsvirksomhet» på norsk. En forklaring på fenomenet som refereres til som «ressursenes forbannelse» er at en plutselig og synlig rikdom fører til at mye arbeidsinnsats rettes inn mot å karre til seg biter av denne rikdommen fremfor å skape verdier. Handlingsregelen og Oljefondet kan ses på som et forsøk på et institusjonelt svar på faren for omfattende tilkarringsvirksomhet i en slik situasjon. Dale Mortensen. Dale Thomas Mortensen (f. 2. februar 1939 i Enterprise, Oregon) er en amerikansk økonom. Han fikk laveregradsutdannelsen sin ved Willamette University og oppnådde doktorgraden, Ph.D., i økonomi ved Carnegie Mellon University. Han har vært vitenskapelig ansatt ved Northwestern University siden 1965. Han er også tilknyttet Aarhus Universitet som "Niels Bohr Visiting Professor". Han har gitt banebrytende bidrag for å besvare spørsmål knyttet til søkefriksjoner i arbeidsmarkedet. Mortensen kommer fra en familie med danske aner. Anne-Nora Oma Dahle. Anne-Nora Oma Dahle (født 3. mai 1966) var ordfører i Nissedal kommune i Telemark fra 2007 til 2011. Hun var kommunens første kvinnelige ordfører. Hun representerte Senterpartiet i et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Julius Kariuki. Julius Kariuki (født 12. juni 1961 i Nyahururu) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver. Han deltok i sitt første internasjonale mersterskap under OL 1984, da han ble nummer sju på 3000 meter hinder. Ett år senere ble han afrikansk mester på distansen. Under OL 1988 i Seoul ble ikke Kariuki regnet som favoritt, men på den nest siste finalerunden løp Kariuki og Peter Koech fra de øvrige konkurrentene. En runde før mål rykket Kariuki, og kunne løpe inn til OL-gull. Matthew Birir. Matthew Birir (født 2. juli 1972 i Eldama Ravine) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver. Patrick Sang ble regnet som den største favoritten på 3000 meter hinder foran OL 1992 i Barcelona. På sisterunden i finalen spurtet imidlertid Birir forbi landsmannen og vant gull med 0,69 sekunders forsprang. Under VM 1993 i Stuttgart ble Birir forvist til fjerdeplassen av italieneren Alessandro Lambruschini. Det samme skjedde tre år senere under OL 1996 i Atlanta, da Birir igjen måtte nøye seg med fjerdeplassen. Joseph Keter. Joseph Keter (født 13. juni 1969 i Lessos) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver, som vant gull på 3000 meter hinder under OL 1996 i Atlanta. 1996 var den eneste toppsesongen i Keters karriere, og den benyttet han altså til å vinne olympisk gull. Det samme året satte han sin personlige rekord på 8.05,99 under et stevne i Zürich. I 1997 vant han IAAF Grand Prix på 3000 m hinder. Udo Beyer. Udo Beyer (født 9. august 1955 i Stalinstadt, i dag Eisenhüttenstadt) er en tysk kulestøter fra DDR. Sammen med landsmannen Ulf Timmermann var han med på å dominere kulestøtøvelsen i en tiårsperiode. Paul H. Nitze School of Advanced International Studies. The Paul H. Nitze School of Advanced International Studies (SAIS), i Washington, D.C.. SAIS er en del av Johns Hopkins University og er oppkalt etter Paul Nitze, som var en av grunnleggerne sammen med Christian Herter. Ann-Kristin Engstad. Ann-Kristin Engstad (født 5. april 1982 i Hammerfest) er politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun satt på fylkestinget i Finnmark i perioden 2003–2007, og ble valgt inn på fylkestinget for perioden 2007-2011. Hun er vararepresentant til Stortinget for Finnmark Arbeiderparti, og har møtt fast siden 8. mai 2007. Ved Stortingsvalget 2009 er Engstad Arbeiderpartiets femtekandidat i Finnmark. Hun har yrkesbakgrunn som sjåfør i Hammerfest. Apple Cinema Display. Apple Cinema Display i aluminium og et eksternt iSight kamera Apple Cinema Display er en LCD-skjerm produsert av apple. Skjermene leveres i tre størrelser 20", 23" og 30". Alle LCD-skjermene har 2 firewire-porter og to USB 2.0-porter. Produksjonen opphørte i 2008. Den nye linjen består nu av kun to skjermer av typen Apple Cinema Display: Én 24-toms modell og én 30-toms. Den minste av disse to benytter den nye stikkontakten av "mini" typen, og er derfor ikke kompatibel med de eldre modellene som benyttet den mer utbredte DVI-kontakten. ISight. iSight er et webkamera som Apple introduserte i 2003. Kameraet kan man bruke sammen med Skype og Apples iChat program. I slutten av 2006 ble iSight tatt ut av produksjon fordi flere av dagens Macmodeller har innebygget isight-kamera. Kongsberg International school. Kongsberg International School er en internasjonal skole lokalisert i Kongsberg, Buskerud som tilbyr utdanning innen IBO systemet. Skolen tilbyr i dag ECC fra treårs alder, godkjent PYP (engelsk "Primary Years Programme") fra seks års alder og godkjent MYP (engelsk "Middle Years Programme") fra 12 års alder. Kongsberg International school samarbeider også med Kongsberg videregående skole i et felles IB Diploma program. Geiderøybroa. Geiderøybroa er ei buebro på Flekkerøya i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Broa er 45 m lang. Vanndirektivet. Vanndirektivet er et EU-direktiv som legger rammene for forvaltningen av vann. Det er innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet (en Nautisk mil utenfor grunnlinje. Innen utgangen av 2015 skal alle vannforekomster ha god kjemisk og økologisk tilstand. Et eget klassifiseringssystem for ulike vanntyper definerer grensene mellom de 5 klassene (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig). Grensen mellom god-moderat definerer miljømålet for vannforekomsten. Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden (uten menneskelig påvirkning), systemet fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstande som kan aksepteres. Generelt sett vil påvirkning av dyr og planter gjennom utslipp, inngrep og andre aktiviteter være akseptabelt så lenge artssammensetting og individtall kun i liten grad avviker fra det man finner under upåvirkede forhold. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal overvåke at Norge gjennomfører direktivet ordentlig. Tiltak for å oppfylle Vanndirektivet. Norge er inndelt i vannregioner for å kunne gjennomføre helhetlige tiltak i vassdragene. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten. Vannregioner i Norge. Norge er inndelt i ni vannregioner; grensene mellom dem følger vassdragene. Vannregionene er igjen er inndelt i "vannområder" etter nedbørsfelt. Fylkesvei 169 (Vest-Agder). Fylkesvei 169 i Vest-Agder går mellom Søvik og Pålsnes i Søgne kommune. Veien er 655 meter lang. Eksterne lenker. 169 Fylkesvei 152 (Vest-Agder). Fylkesvei 152 i Vest-Agder (Årosveien) går mellom Hølledale og Åros Camping i Søgne kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 152 Ole Jørn Myklebust. Ole Jørn Myklebust (født 30. april 1977 i Eidsdal) er en norsk jazzmusiker (trompet og vokal), utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Tidligere kjent fra band som OJ trio, Subtonic, Køhn/Johansen, Østenfor Sol og Geir Lysne Listening Ensemble. Nå er han å finne i bl.a. Mari Boine og Unni Wilhelmsen sine band. I tillegg til å være utøvende musiker jobber han også komponist, arrangør og produsent. Rajendra Pachauri. Rajendra PachauriRajendra Kumar Pachauri (født 20. august 1940 i Nainital i India) er fra 2002 leder av FNs klimapanel (IPCC), som er tildelt Nobels fredspris for 2007 (sammen med Al Gore). Han er sjef for Instituttet for energi og ressurser (Energy and Resources Institute) med hovedkvarter i New Delhi. Han studerte på 1970-tallet i USA, og han har doktorgrader i produksjonsteknikk og økonomi fra North Carolina State University, hvor han i korte perioder har hatt vitenskapelige stillinger. I 1975 vendte han tilbake til India, der han har arbeidet og hatt verv ved flere akademiske institusjoner og forskningsinstitutter. Han har hatt flere gjesteopphold ved universitet i USA, og i 1990 var han gjesteforsker ved Verdensbanken. Han har en omfattende vitenskapelig produksjon, blant annet med 21 bøker. Han har vært rådgiver i energispørsmål for den indiske regjeringa. Fra 2001 er han medlem av statsministerens økonomiske råd (Economic Advisory Council). Han har også hatt verv i næringslivet, blant annet som styremedlem i Indian Oil Corporation Limited (som ligger på tidsskriftet Fortunes liste over verdens 500 største selskaper). I 2001 blei Pachauri tildelt Padma Bhushan, som er en av Indias høyeste sivile utmerkelser for fremragende innsats i nasjonens tjeneste. Nobels fredspris. FNs klimapanel delte Nobels fredspris for 2007 med Al Gore. Pachauri mottok prisen på vegne av panelet. Amurdag. Amurdag er et australsk stammespråk talt i regionen Nordterritoriet i Australia. Ifølge en rapport av National Geographic Society og Living Tongues Institute for Endangered Languages er det et ekstremt utrydningtrua språk, men bare én gjenlevende bruker. Nordsulawesisk hjortesvin. Nordsulawesisk hjortesvin ("Babyrousa celebensis") er et klovdyr i slekten hjortesvin ("Babyrousa"). Dette dyret er bare kjent fra den nordligste delen (armen) av øya Sulawesi i Indonesia. Det nordsulawesiske hjortesvinet ble tidligere regnet som en underart av "B. babyrussa". Det er det mest tallrike av hjortesvinartene. Det har svært sparsom eller ingen behåring og de mest ekstreme hjørnetennene blant de tre artene som finnes. Dette er også den eneste av artene som lever i fangenskap. Sørsulawesisk hjortesvin. Det finnes også en populasjon av hjortesvin helt i sørøst på Sulawesi. Denne blir i dag regnet som en underaret av "B. celebensis" og er kjent som sørsulawesisk hjortesvin eller Bola Batu hjortesvin ("B. c. bolabatuensis"). Kan hende er også dette hjortesvinet en egen art, men informasjonen om det er så sparsom at man ikke har kunnet konkludere med dette nå. Det ble opprinnelig regnet som en underart til "B. babyrussa", på linje med de andre, men når disse ble omklassifisert som egne arter ble det plassert som en underart til "B. celebensis". Annet. Tidligere fantes det hjortesvin over hele Sulawesi, men i dag er det bare kjent at det nordsulawesiske hjortesvinet finnes på den nordlige armen av øya. Det finnes imidlertid også hjortesvin i sentrale størk av Sulawesi, men disse er så lite tilgjengelig at forskerne ikke vet om det er nordsulawesisk hjortesvin eller en annen art eller underart. En skalle som ble funnet ved Kulawi, sentralt på øya, skiller seg imidlertid fra andre hjortesvin gjennom blant annet å være spesielt smal og gjennom å ha en underkjeve bestyrket med forholdsmessig lange premolarer. Sammenlignet med de andre hjortesvinene mente noen forskere at skallen var mest lik Malenge hjortesvinets, men de understreket at mer data er nødvendig for å kunne trekke noen sikre konklusjoner. I den sørlige sentrale delen av Sulawesi er det også gjort funn av en gåtefull hjortesvinskalle, som hverken passer med Kulawiskallen eller andre kjente hortesvinskaller. Maritim Radio. Hovedredningssentralen i Sola. Redningssentralen til venstre har 30 ansatte, mens Maritim Radios hvite bygning til høyre har 50 ansatte teknikere, utdanningspersonale og kystradiooperatører på skift og lyttevakt. Maritim Radio er en norsk kystradio-virksomhet som utøves av selskapet maritim radio som er heleid av Telenor. Hovedkontoret er i Bergen, men 50 av de ca 100 ansatte arbeider på Sola. Hvert år får Maritim Radio en bevilgning på 60 millioner kroner fra Justisdepartementet for å utøve kystradio, lytte på nødkanal 16 på maritim VHF, og melde inn all kommunikasjon i Hovedredningssentralene i Bodø og Sola. Det er fjernstyrte basestasjoner langs hele kysten samt tre på Svalbard, en på Bjørnøya, en på Jan Mayen og en ved Brumunddal for Mjøsa. Fram til 2006 drev Maritim Radio også radiotjenesten i flygetårnet ved Svalbard Lufthavn, men tjenesten er senere overført til Avinor. Avdelinger. Maritim Radio yter også radiofaglig bistand til andre statlige myndigheter samt private aktører som rederier, skipsverft og installasjonsselskaper. Kystradio og VHF-Data. De 130 kystradiostasjoner på VHF radiokanal har om lag 70 nautiske mil rekkevidde, og er lokalisert på fastlandet, i Nordsjøen og Haltenbanken, Jan Mayen (1), Bjørnøya (1), Svalbard (3) og ved Mjøsa (1). Stasjonene på Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya styres fra Bodø. Maritim Radio tilbyr produktet VHF-Data, som gir fiskefartøyer i norsk farvann mobilt kontor, telefoni, e-post, nyheter, fangstlogg, auksjonsdata og sporing over VHF radio. Det tilbys også skipskommunikasjon over satellitt utenfor 70 nm-grensa, per idag over Inmarsat. I januar 2008 fikk Maritim Radio godkjent VHF-Data av ITU som åpen, global standard for kommunikasjon og dataoverføring til sjøs. Teknologien er også godkjent av BBS for sikker betaling (brukes til dette på fergen Horten-Moss), og godkjent av Fiskeridirektoratet som teknologi for sporing til sjøs. Karl Oskar Emberland. Karl Oskar Emberland (født 1. september 1968) var trener for Sogndal Fotball i 1. divisjon fram til slutten av 2009-sesongen. Han har spilt i Haugar, Vidar og på aldersbestemt landslag. Karrieren stoppet da han brakk foten på Brann Stadion. Har trent Vard-Haugesund i ti sesonger. Vi Menn. "Vi Menn" er Nordens største ukeblad for menn, etablert i 1951. Vi Menn satser på dokumentar- og aktualitetsreportasjer, samt allsidig stoff hovedsakelig rundt temaene populærvitenskap, bil og båt, krim, krigshistorie, jakt og friluftsliv. Vi Menn har mer enn en halv million lesere (2010), hvorav om lag 25 prosent er kvinner. "Vi Menn Båt", som utkommer syv ganger i året, er Norges største båtblad. "Vi Menn Bil" er Norges nest største bilblad. I bilagsporteføljen til Vi Menn finnes også Gadget og vitsebøker, samt sesongbilag innenfor blant annet norsk og internasjonal fotball, grill og OL. Vi Menn kårer hvert år Norges beste pokerspiller under Vi Menns pokergalla. Vi Menn er organisatorisk lagt i virksomhetsområde Mann, som også utgir Villmarksliv, Jakt, Alt om Fiske og Mann. Utgiver er i dag Hjemmet Mortensen AS i Oslo, som er heleid av Egmont i Danmark. Ansvarlig redaktør/direktør er Alexander Øystå. Kamille (ukeblad). "Kamille" er et norsk ukeblad. Det kommer ut hver fjortendedag. Kamilles målgruppe er kvinner i aldersgruppa fra 28 år og eldre, og bladet har stoff om interiør, mat, helse, fritid, mote og velvære. Utgiver er Hjemmet Mortensen AS i Oslo. Ansvarlig redaktør er Kjersti Mo. Målfrid Grude Flekkøy. Målfrid Grude Flekkøy (født 29. november 1936 i Oslo) er en norsk psykolog, kjent som Norges og verdens første barneombud. Hun har artium fra 1956, ble utdannet førskolelærer i 1959, ble cand.psychol. i 1967 og spesialist i klinisk psykologi i 1973. Hun ble dr.psychol. ved Universitetet i Gent 1991. Flekkøy ble i 1981 ansatt i det nyopprettede embetet som Barneombud, og bidro til å utforme stillingen. Fra 1989 til 1991 arbeidet hun for UNICEF for å eksportere barneombud-konseptet til andre land. Fra 1991 arbeidet hun ved Nic. Waals Institutt. Hun har vært engasjert i kommunepolitikk i Oslo for Arbeiderpartiet. Hun er tvillingsøster til Torild Skard. Eidsvoll museum. Eidsvoll museum er lokalmuseum for kulturhistorie i Eidsvoll. Museet er kommunalt eid, og omfatter flere museumsanlegg og omfattende samlinger.. Andelva. Andelva er en elv i Eidsvoll kommune. Den renner fra utløpet av Hurdalssjøen ved Eidsvoll verk og ned til samløpet med Vorma ved Sundet (Eidsvoll sentrum). Hele 15 forskjellige fiskearter er registrert i Andelva. Det er gode fiskemuligheter, men Andelva er fredet i tiden 15. september til 1. mai. Vøgne. Vøgne er navnet på lokaltoget mellom Geilo og Oslo. NSB kjørte Vøgne fram til sommeren 2005 da togtilbudet ble fjernet fra ordningen med offentlig kjøp av persontrafikk. Bekatråd. Bekatråd var vanlig som tråd til håndsøm (håndsying) av støvler av lær eller tykt skinn. Når en lærsåle ble utslitt, var det skomakerarbeide å tilpasse og sy på ny såle. Tråden var av lingarn, og bare svakt tvunnet. For å unngå at fibrene skilte lag og tråden fliset seg opp, ble den innsatt med bek, ved å trekke den fram og tilbake mot en klump bek. Overflaten ble glattet ut, og fibrene bundet sammen, samtidig som tråden ble mere motstandsdyktig mot fuktighet. Hullene tråden skulle gjennom ble stukket opp med syl. I stedetfor å bruke synål, som gjorde tråden(e) tykkere, ble en bit grisebust smeltet fast i hver sin trådende. Beksøm ble dobbeltsydd, ved at trådendene ble stukket inn fra overlærsiden og sålesiden samtidig, og trukket stramt til før neste hull ble brukt. Vannkvalitet. Vannkvalitet er et mål for kjemisk og biologisk innhold i vann, knyttet til vannbehov til f.eks. drikkevann, badevann, vanningsvann, industrivann, næringsfiske og rekreasjon. Notabene (bokhandel). Notabene er en av norges største bokhandlerkjeder, med over 130 bokhandler fra Kirkenes i nord til Mandal i syd. Hovedkontor og lager ligger i Nedre Eiker kommune rett utenfor Drammen. I tillegg har kjeden ni butikker i Polen, tre i Sverige og netthandel. Selskapet har ca. 600 ansatte og en omsetning på over 600 millioner. Administrerende direktør er Sissel Nicolaisen. Notabene ble etablert i 1985 av Rune Nicolaisen og Henning Naas. De to første bokhandlene ble åpnet på Gulskogen Senter i Drammen og på Lambertseter Kjøpesenter i Oslo, samme år. Siden 2000 har antall nyåpninger pr. år økt fra 5–6 til 10–12 nye butikker pr. år. Risa. Risa er en elv som renner fra Hersjøen i Ullensaker kommune og i nordøstlig retning inn i Eidsvoll kommune. Den munner ut i Andelva ved Bøn. Elva er lang (fra Hersjøen), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva er stilleflytende og i selve elva og langs den inngår ulike typer vann- og sumpvegetasjon. Elvene Vorma, Andelva, Risa, Nessa og Jøndalsåa er omfattet av en fuglelivsfredning. I europeisk sammenheng utpekt til et av de viktigste fugleområder i Sør-Norge. Dette er områder med svært rikt fugleliv og også et svært rikt planteliv. Det er rikt med ferskvannsmuslinger, her finnes andemusling (Anodonta anatina) og spesielt svanemusling (Anodonta cygnea) som til nå kun er registrert i Transjøen og Hersjøen i Norge. Avhopper. En avhopper er en person som gir opp lojalitet til en stat eller politisk enhet i bytte mot lojalitet til en annen stat/enhet. Ordet er ofte brukt synonymt med forræder, hvertfall hvis avhopperen bringer med seg hemmelighetsstemplet informasjon. Under den kalde krigen var det mange mennesker som emigrerte fra Sovjetunionen eller Østblokken. Disse ble kalt avhoppere. I tillegg var det noen folk fra vesten som hoppet av til Østblokken; f.eks. den britiske spionen Kim Philby, som hoppet av til Russland for å unngå å bli kjent som en KGB-muldvarp. Orientalsk dans. Orientalsk dans (også kalt "Raqs sharqi", «dans fra Østen» på arabisk), populært kalt magedans, har sine røtter i Nord-Afrika, Midtøsten og Tyrkia. Fra sin opprinnelse har den spredd seg til store deler av verden, og utviklet seg i svært ulike retninger. Stilarter. Det finnes en rekke stilarter og lokale varianter innen orientalsk dans. Et hovedskille kan settes mellom scenedans/kunstdans og folkedans: Scenedans/kunstdans er rene oppvisningsdanser som utøves av profesjonelle dansere for et publikum, i motsetning til folkedansene og de sosiale dansene som kan danses av alle. Oriental/Kabaret. Oriental- eller kabaretstilen er den stilen de fleste vil gjenkjenne som «magedans». Grunnbevegelsene kommer fra folkedansene, men er i tillegg blandet med elementer fra ballett. Dette er en teknisk krevende stil som i tillegg til teknisk dyktighet, musikkforståelse og formidlingsevne også krever at danseren behersker de ulike folkedanser som ofte dukker opp i musikken. Denne stilen vokste fram på Kairos nattklubber/kabaretscener på begynnelsen av 1920-tallet, som igjen var inspirert av vestlige nattklubber og kabaretscener. En av foregangskvinnene på dette området var den libanesisk/syrisk-fødte danseren og skuespilleren Badia Masabni, som åpnet «Casino Opera» i Kairo i 1926. Hun hentet lokale dansere opp på scenen, ga dem leksjoner i hvordan utnytte scenerommet og utvidet repertoaret med armbevegelser, og danserne tok leksjoner i blant annet ballett. Videre gikk dansen gikk fra å være ren improvisasjon til å bli koreografert. I takt med dansen utviklet også musikken seg meget og ble mer kompleks og variert. Arrangementene ble skrevet for stadig større orkestre og tilpasset slik at de passet til både de østlige og vestlige delene av publikumet. Utviklingen i musikken førte til at også dansen måtte følge opp slik at dansen også ble mer kompleks og variert. Kostymene i denne scenedansen har også utviklet seg mye. De tidlige kostymene inspirert av kostymer i Hollywood-filmer, som igjen var inspirert av indiske klesdrakter. Kort fortalt førte dette til en utvikling av de glitrende todelte draktene (bh og skjørt eller bukse) med åpent mageparti man gjerne forbinder med magedans. Siden har kostymene vært et resultat av motetrender og myndighetenes forsøk på å begrense dansernes «usømmelighet». Et eksempel på sistnevnte er et forbud mot å danse med bar mage som ble innført i 1962. Dette førte til kreativ bruk av netting og gjennomsiktige stoffer i mageregionen. De beste danserne i Egypt, Tyrkia og Libanon er store stjerner og kjendiser. Noen av de første store stjernene i Egypt var navn som Samia Gamal, Naïma Akef, Nagua Fouad, Soheir Zaki og Tahia Carioca. Senere kom dansere som Farida Fahmi, Fifi Abdou og Lucy. Siden 2000-tallet er det Dina, Randa Kamel og Soraya som har vært de største stjernene. Madsjensie er et lengre åpningsnummer i et klassisk egyptisk danseshow som blant annet sett på Nilbåtene og 5-stjernes hoteller i Kairo. Det er et stykke som skal presentere danseren og dennes dyktighet. Stykket har en rekke rytmeskift og inneholder partier av stiler man kanskje får se senere i showet. Det kan sees på som en "overtyre". Kortere, men beslektede og mindre krevende stykker kalles gjerne bare "oriental". Det å danse til pop-musikk er også utbredt, og et slikt innslag blir gjerne kalt "pop-oriental". Innen kabaret-stilene danses det også musikk-stykker som spilles utelukkende på trommer, såkalte "trommesoloer". Trommesoloen kan også være en del av et lengre stykke som en orientalsk eller "madsjensie". Rytmene er ofte intrikate og krever god presisjon av danseren. Den av kabaret-dansene som krever mest innblikk i kultur og språk enn de øvrige scenedansene er "klassisk egyptisk stil". Denne stilen danses til gamle klassiske melodier og dansene inneholder mye tekstfortolkning, enten musikken er instrumental eller med sang. Den er ansett for å være en av de mer seriøse, høytidelige og verdige stilene og avslutter derfor ofte danseshow i Kairo. Folkedanser. Det finnes en rekke folkedanser i Nord-Afrika, Midtøsten og Tyrkia som tilhører de orientalske dansetradisjonene. Egyptiske folkedanser. I Egypt har særlig danseren, koreografen og skuespilleren Mahmoud Reda (født 18. mars 1930) hatt en fremtredende rolle for synliggjøringen av folkedansen. I 1959 dannet han en Egypts første folkedansgruppe. Han reiste rundt og samlet elementer fra folkedansene og folks daglige gjøremål og satte dem sammen til danser på scenen. Disse folkloristiske scenedansene har så satt malen for hvordan «folkedansene» har sett ut. Andre dansere, som blant annet Aischa Ali, har reist rundt og video-dokumentert ulike folkedanser i de ulike regionene. Lengst i sør, ved Nubia på grensen til Sudan, finnes nubisk dans. Bevegelsene er enkle, symbolske og danses gjerne på en flat fot og den andre på tå like bak. Danser fra Said-regionen i det Øvre Egypt kalles gjerne «saidi» og danses til musikk med saidi-rytme. Her finner man både mannsdansen tahtib, en dans som danses med kraftige bambuskjepper og den mildere kvinneutgaven raks al assaya (dans med kjepp). Tahtib ble trolig brukt som en forsvarsdans i en tid hvor kamptrening var forbudt utenfor militæret, og kan ses på som en ekvivalent til [capoeira]. Kjeppene ble til daglig brukt i forbindelse med forsvar og gjeting av buskapen. Man finner også bevegelser i dansen som kan være inspirert av for eksempel hestens bevegelser og elementer av kamp i koreograferte sekvenser. "Raks al assaya" er kvinnenes utgave, men den har ikke de samme kampelementene og kjeppen er lettere. Som oppvisningsdans brukes gjerne en stokk med gull/sølv-pynt. En annen folkedans man finner i Øvre Egypt er "ghawazee" (eller "ghawazi"), som er de egyptiske sigøynernes, "ghawazeenes", folkedans. Ghawazeene var profesjonelle underholdere, men ble forvist fra Kairo i 1834 og slo seg ned i Øvre Egypt. Musikken, dansestilen, holdningen og andre kulturelle særtrekk skiller seg fra øvrige danser i Øvre Egypt og Said-regionen (jf "saiidi"). Dansen karakteriseres av hofteisolasjoner og ristebevegelser ("shimmy"), og danserne holder en uavbrutt rytme med sine fingercymbaler (sagat/zill) som står i kontrast til de synkoperte trommeslagene. En dans inspirert av bøndene rundt Nildeltaet er "fellahi" (av «fellah» – bonde/arbeider). Dette er en av stilene som ble utviklet for scenen av Mahmoud Reda, og viser aspekter ved bøndenes liv. Den kan danses med vannkrukker eller kurver, være en frierdans eller danses som en bryllupsdans. En dans med kandelaber på hodet ble til i Kairo på begynnelsen av 1900-tallet. Dansen ble og blir fortsatt brukt i bryllupsseremonier. Opprinnelig skulle danserne lede bruden gjennom de mørke gatene til sitt nye hjem, men i mer moderne bryllup ledes brudefølget til mottakelsen hvor hvor både brud og brudgom blir med i dansen. I ren underholdningssammenheng ser man gjerne at dansen har blitt en ferdighetsdans, hvor danseren i tillegg til å balansere en kandelaber full av tente lys også gjør ulike akrobatiske øvelser som en del av dansen. Både i Alexandria og Kairo finnes det en flørtende dans som kjennetegnes ved at kvinnene bruker av et stort, sort sjal som dekker til eller fremhever ulike kroppsdeler. Dette er ikke en tradisjonell folkedans, men i likhet med "fellahin" inspirert av folklore og utviklet for teaterscenen. Den skal presentere fiskernes dans og inneholder elementer fra fiskernes hverdag som å sette ut og dra inn garn. Av og til er det også plassert en havfrue i tablået som lokker med seg fiskeren ut på havet. Tidligere danset karene med kniver, men etter at dette ble forbudt retter de tommelen opp for å symbolisere knivene. Aleksandriavarianten kalles "eskanderani", av det egyptisk arabiske اسكندريه Eskendereyya, det arabiske navnet på Alexandria. Eskender er den arabiske formen for Alexander. Shaabi/chaabi/shabi betyr «folkelig» på arabisk, og er en stil som danses til shaabi-musikk, det vil si «arbeider-klasse-popmusikk». Egyptisk shaabi-dans består av de samme bevegelsene som man har ellers innen orientalsk dans, men de utføres på en råere, mer vulgær og vanligvis svært lite elegant måte. Stilen er ganske flørtende og humoristisk opp mot kokett (avhengig av danserens personlighet). Manboati er en relativt moderne dans som reflekterer båtselgernes kjappe bevegelser i havnebyer som Port Said, Ismailia og Suez når de ror ut til større båter og forsøker å selge sine varer. Det danses gjerne med spiseskjeer som ekstra rytmeinstrumenter. Baladi er de egyptiske kvinnenes solodans. "Baladi" betyr folkelig eller fra landet, og musikken og dansestilen utviklet seg fra begynnelsen av 1900-tallet, da tradisjonell folkemusikk og vestlig inspirert musikk møttes i forbindelse med den massive urbaniseringen i Egypt på den tiden. Baladi kalles ofte for Egypts blues, pga de mange improvisasjonene og den følelsesladde musikken. Dansestilen er tung, jordnær og innadvendt. Det finnes en rekke beduin-danser i Egypt og hver dans er spesialisert for sitt område. Felles for dem alle er stampende steg og klapping med håndflatene opp. Zar er en del av et renselses- og helbredelsesrituale som skal jage vekk onde ånder. "Tanura" og "sekr" er danser med lange sekvenser av snurring. Tanura danses av menn i store, vide skjørt (et eller flere) som de løfter opp mens de snurrer rundt og rundt. Sekr er en snurredans hvor mang i følge troen, kommer nærmere Gud når man faller i en slags transe gjennom de monotone bevegelsene i dansen og er nært beslektet med danser innenfor sufisme. Tyrkiske folkedanser. Roman danses av sigøynere som innvandret til Tyrkia fra Romania under det osmanske riket. Musikken kjennetegnes av en rytme i 9/8-takt som kalles «karsilama», tyrkisk for fjes-mot-fjes. Çiftetelli/chiftetelli er navnet på en tyrkisk folkedans som danses i par eller grupper. Den ble danset av kvinnene i haremet og er veldig pen, søt og pyntelig og inneholder egentlig de fleste elementer man forbinder med orientalismen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet som det å gå ned på gulvet, slangearmer, kroppsbølger, det å bøye ryggen bakover med mere. Musikken er inndelt i ulike partier etter hastighet: I det sakte partiet går danseren(e eller solisten) ofte ned på gulvet for improvisasjon. De raskere delene, som er mer eksklusivt tyrkisk, har mer fotarbeid. Rytmene i det rasket partiet er forskjellig fra sted til sted og hver landsdel har en egen "chiftetelli". "Gobek tansi" (tyrkisk for mage-dans) eller «Üsküdar tansi» (etter Üsküdar-regionen), er en dans hvor de danser så å si bare med magen. Denne dansen ligner overhodet ikke på annen orientalsk dans og det man vanligvis vil forbinde med magedans. Den utføres vanligvis som en duett av to gutter, utkledd som en dame og en mann. Foruten mye springing over scenen, fører dansernes hoftebevegelser til at figurenes armer beveger seg, og ulike mageruller/bodywaves er med på å vise figurenes ansiktsuttrykk. Dervish eller sufi er en en meditativ dans blant sufi-muslimene i Mevlevi-ordenen i Tyrkia. Den brukes, i likhet med de egyptiske sekr- og tanura-dansene, for å nå religiøs ekstase. Andre folkedanser. Tradisjonell sang- og dansfremvisning. Begynte som en krigsdans for å gjøre mennene klare for krig. Andalus, eller al-Andalus, et uttrykk som brukes både om moderne spansk-inspirerte blandingsdanser og om danser som danses til Andalus-musikk. Den klassiske Andalus-musikken har sine røtter i 1000-tallets Spania, og ble etter Granadas fall i 1492 da maurerne ble jaget fra den iberiske halvøy fortsatt langs kysten av Nord-Afrika i Libya, Tunisia, Algerie og Marokko og har over århundrene utviklet seg til en egen stil. I dansen brukes det blant annet små fargerike skjerf som de vifter med. Dabke er en jordansk-libanesisk-syrisk-palestinsk folkedans og danses også i deler av Egypt, Irak og Saudi-Arabia. Det er en linjedans med intrikate fotbevegelser, men hvor overkroppen er i ro. "Dabke" betyr bokstavelig talt å trampe med beina. Khaleegy (evt "khaligi") er en sosial kvinnedans som finnes i områdene rundt den persiske gulf. Dansen kjennetegnes ved en livfull rytme, morsomme gyngende bevegelser, lek med kostymet, små skulderbevegelser, glidende fotarbeid og slenging med håret. Ouled Naïl er berberfolk i det sørlige Algerie. Kvinnene i dette berberfolket holder til i oaseområdene tjente sin medgift ved å danse og jobbe som kurtisaner. I dagens politiske klima i Algerie ser det det ut til at denne tradisjonen nå er død, men danserne er dokumenterte både på film (av bl.a. Aisha Ali) og gjennom skriftlige beretninger. De marokkanske sheikat/shikat er profesjonelle dansere i Marokko som hyres inn for å underholde i bryllup og andre festligheter. Kvinnene er ansett å være eksperter på pliktene til brud og brudgom under bryllupsnatten og dansen skal være til opplæring og inspirasjon for både menn og kvinner. Tunisiske danser kjennetegnes av delikate lette steg og en livlige horisontale hoftebevegelser med hodet og overkroppen er i ro. Armene holdes løftet ut fra kroppen, enten stille eller som komplementær bevegelse til kroppen, og er avslappede og elegante. Tidvis kan danseren sitte ned og bruke mimikk og bevegelser fra dagliglivet som å lage "couscous", kamme håret, ta på "henna" på hendene, "khol" rundt øynene og "hmira" på hoftene på en enkel og kunstnerisk måte. Det finnes en rekke tunisiske folkedanser. Av de mer kjente er «Raks al Juzur» – dans med leirkrukke(r) som kommer fra de nordlige øyene i Tunisia. Damer balanserer en krukke på hodet mens de danser til musikken. Menn kan også danse, men dansen er da mer som en ferdighetsdans hvor de ser hvor mange krukker de klarer å balansere på hodet samtidig. Andre beslektede danser. I Hellas betyr chiftetelli/tsiftetelli magedans. "Tribal Style" eller på norsk, stammestil, er en gruppeimprovisasjonsdans som ble utviklet i USA. Det er en blanding mellom folklore og folkedans fra mange ulike steder, ikke bare Nord-Afrika og Midtøsten, men også flamenco og indisk dans. Dansen er inspirert fra mange ulike steder, og så er også kostymene og smykkene som brukes. Det er ikke uvanlig å se tribal-dansere med både fingercymbaler og sverd. Grunnvannsreservoar. Grunnvannsreservoir / grundvandsmagasin / akvifer er et vannmettet lag – oftest sand, grus eller kalk – hvorfra der kan utvinnes grunnvann til vannforsyning. Det skjelnes mellem primære grundvandsmagasin der er et ofte dypereliggende grunnvannsmagasin, hvorfra der kan hentes drikkevann og sekundære grunnvannsmagasiner der ofte er høyereliggende grunnvannsmagasiner uten vesentlige utvinningsmessige interesser. 400px Giài phóng mién Nam. Giài phong mién Nam (norsk: "Frigjør de i sør"; engelsk: "Liberate the South") var Republikken Sør-Vietnams nasjonalsang den korte tiden landet eksisterte fra 1975 til 1976. Sangen ble populær allerede på 1960-tallet. I Vietnam var den FNLs sang. I solidaritetsbevegelsen rundt om i verden ble den flittig brukt ved demonstrasjoner og møter. I Sverige var den i 1968 med på det første musikkalbumet de svenske FNL-gruppene ga ut på sitt plateselskap Befria Södern. Sangen, både tekst og melodi, ble skrevet av Luu Huu Phuoc. Den er oversatt og gjendiktet til en rekke språk. Nessa (elv). Nessa er en elv med utspring i Netsjøen i Eidsvoll kommune. Den renner i en stor «S» og krysser europavei E6 tre ganger mellom Nebbenes og Boksrud. Deretter renner den sørover, og munner ut i Andelva 700 m nord for Bøn stasjon. Elvene Vorma, Andelva, Risa, Nessa og Jøndalsåa er omfattet av en fuglelivsfredning. I europeisk sammenheng utpekt til ett av de viktigste fugleområder i Sør-Norge. Dette er områder med svært rikt fugleliv og også et svært rikt planteliv. Jøndalsåa. Jøndalsåa er en elv i Eidsvoll kommune. Elvene Vorma, Andelva, Risa, Nessa og Jøndalsåa er omfattet av en fuglelivsfredning. I europeisk sammenheng utpekt til ett av de viktigste fugleområder i Sør-Norge. Dette er områder med svært rikt fugleliv og også et svært rikt planteliv. Ved utløpet av Jøndalsåa, ble Bekkebuksvømmeren (Sigara hellensii) funnet. Vueling Airlines. Vueling Airlines er et lavprisflyselskap med base i Barcelona, Spania. Det flyr til store deler av Europa, særlig ved den vestlige delen av Middelhavet. Selskapet har også baser ved Madrid Barajas internasjonale flyplass, Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Paris og Sevilla lufthavn. Vueling Airlines ble etablert i 2004, og startet flygningene sine 1. juli samme år. Selskapet hadde da to fly, som begge fløy ruten Barcelona – Ibiza. Sommeren 2012 satte selskapet for første gang opp en rute til Norge, med to ukentlige rundturer fra basen i Barcelona til Stavanger. Norge ser ut til å bli ett viktig marked for selskapet etter som Vueling setter opp våren/sommeren 2013 rute fra Barcelona til Oslo og Bergen. Oslo får fire ukentlig mens Bergen får to tilsammen trafikkerer Vueling 8 ukentlige flyvninger mellom Barcelona og ulike byer i Norge. Clickair. Clickair er et spansk lavprisflyselskap med hovedbase ved Barcelona internasjonale flyplass i Barcelona, Catalonia. Selskapet flyr fra spanske byer til over 40 destinasjoner i Europa. Clickair har også baser i Málaga, Sevilla og Valencia. Selskapet starta flygningene sine 1. oktober 2006. Det het opprinnelig «Catair», en kombinasjon av de to orda "CATalonia" og "AIR". Air Europa. Air Europa Líneas Aéreas, S.A. er et spansk flyselskap med base på Palma, Mallorca. Det flyr blant annet charterflygninger mellom Nord- og Vest-Europa og feriesteder på Kanariøyene og Balearene, men har også en rekke ruteflygninger til Nord-Amerika og Karibia. Selskapet ble registrert i 1986 under navnet "Air España". Melodi Grand Prix 1967. Melodi Grand Prix 1967 ble arrangert i Centralteatret i Oslo. Programleder var Jan Voigt. 305 bidrag ble sendt inn og lyttet på av en tremannsjury hos NRK. Kirsti Sparboe dro til Wien og kom på delt 14. plass med to poeng. Melodi 5 «Skitur» ble en hit i 1972, i Sparboes innspilling. Avstemming. Hver jury besto av fem personer, og de ga ett poeng til den melodien de likte best. Hokksund Kurbad. Rehabiliteringssenteret Hokksund Kurbad (RHK) er en privat spesialistinstitusjon for rehabilitering. Kurbadet ligger i Hokksund, Øvre Eiker kommune og er godkjent for 102 plasser. De behandler årlig rundt 1500 pasienter, og har avtale med Helse Sør. Historie. Hokksund Kurbads historie starter i 1933 ved at at Lina og Rasmus Jordahl startet et fysikalsk institutt i en leid verandastue i en villa i Hokksund. Det tilstøtende bryggerhuset ble innredet til behandlingsavdeling. Siden en del pasienter kom langveis fra ble det til at de bodde på stedet mens behandlingen varte. Dette var den spede begynnelse som startet dagens institusjon med boende pasienter. Bill Farmer. William «Bill» Farmer (født i november 1952) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for å ha gitt stemme til Disney-figurene Langbein og Pluto. Campianske vulkanbue. Den Campianske vulkanbue er en vulkanbue som består av flere aktive, sovende, eller utslukne vulkaner i provinsen Campania i Italia. Vulkanbuen er sentrert rundt Napolibukten. Foruten Vesuv omfatter vulkanbuen blant annet fjellene Campi Flegrei og Epomeo. Vulkanbuen er en del av et større område med vulkansk aktivitet som også blant annet omfatter Stromboli og Etna. Lombardia rundt 2007. Lombardia rundt 2007 ble arrangert den 20. oktober 2007, og var den 101. utgaven av rittet. Jason Marsden. Jason Christopher Marsden (født 3. januar 1975) er en amerikansk skuespiller og stemmeskuespiller. Han er best kjent for å ha spilt rollen som «Rich Halke» i TV-serien "Steg for steg" og for å gi stemme til Disney-figuren Max. Jim Cummings. James «Jim» Jonah Cummings (født 3. november 1952 i Youngstown i Ohio) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for å gi stemme til Disney-figuren Ole Brumm. Ellers er han også kjent for stemmen til Svarte-Petter i en rekke filmer og TV-serier, Darkwing Duck i TV-serien med samme navn, palassvakten Razoul i filmen "Aladdin" og skurken Shocker i ' fra 1990-tallet. Svanemusling. Svanemusling ("Anodonta cygnea"), tilhører arten av store ferskvannsmuslinger. Den er en ny art for Norge og er til nå bare er registrert i Risa (Eidsvoll), Transjøen og Hersjøen. Den lever i elver og i innsjøer, oftest på slambunn. Muslingen blir som regel ca 12-16 cm lang, man kan bli i sjeldne tilfeller over 20 cm i lang. Eksemplarer som lever i elver blir mindre i størrelse enn de som lever i dammer og innsjøer. Max. Max er et mannsnavn dannet som en kortform av de latinske navnene "Maximilian", "Maximilianus" eller "Maximinianus". Disse var varianter av det latinske tilnavnet "Maximus" dannet av "maximus", «den største». "Max" har svensk navnedag 1. februar og finsk navnedag 18. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Theodosius Dobzhansky. Theodosius Grygorovych Dobzhansky (1900–1975) var en russisk-amerikansk biolog og genetiker. Hans bok "Genetics and the Origin of Species" (1937) regnes som viktig for den moderne evolusjonsteorien. Dagny Gulbrandsen. Dagny Gulbrandsen (født 7. september 1897 på Grorud i Oslo) er en norsk evangelist og misjonær tilknyttet pinsebevegelsen. Hun har vært misjonær i Kina og Japan. Dagny Gulbrandsen vokste opp på Grorud, og ble i 1915, som attenåring frelst, og døpt i 1917. Hun var gift med kinamisjonær Henry Gulbrandsen, han døde i Kina. Dagny Gulbrandsen har virket som evangelist i Norge. Misjonær. Dagny Gulbrandsen ble i 1921, som 24-åring, sendt ut som misjonærer i den norske pinsebevegelsen, til det nordlige Kina. De arbeidet i byen Yuchow, som hadde omtrent 40 000 innbyggere. Like etter at Mao Tse Tung erklærte sin maktovertakelse, måtte alle misjonærer forlate Kina. Et misjonsfly hentet ut vestlige misjonærer i 1949. Neste stopp var Japan, soloppgangens land. Julius Korir. Julius Korir (født 21. april 1960 i Nandi) er en tidligere kenyansk langdistanseløper. Han fikk internasjonal oppmerksomhet i 1982, da han overraskende vant gullmedaljen på 3000 meter hinder under Samveldelekene. Han kom på 7. plass på samme distanse under VM 1983 i Helsingfors. Etter at han hadde vunnet den ene semifinalen under OL 1984 i Los Angeles, ble han regnet blant gullfavorittene. I finalen rykket han fra det øvrige feltet en halv runde før målpassering, og sikret seg gullmedaljen. Senere spesialiserte Korir seg på lengre distanser, og ble blant annet nummer tre i VM i terrengløp 1990. Grand Declaration of War. "Grand Declaration of War" er det andre fullengde albumet til det kjente norske black metal bandet Mayhem. Albumet ble gitt ut i 2000. Søskenbarn. Søskenbarn er et slektskapsforhold der to personer har hver sin forelder som er søsken. Søskenbarnet til en person er altså barn av dennes onkel eller tante. Et søskenbarn av hankjønn kalles tidvis "fetter", mens et av hunkjønn kalles "kusine". Søskenbarn har minst én besteforelder til felles. Merk at på moderne svensk er "syskonbarn" en betegnelse på ens bror eller søsters barn, det vi på norsk kaller nevø eller niese. I stedet bruker svenskene "kusin" om søskenbarn, uansett hvilket kjønn de har. Søskenbarn på begge sider. Søskenbarn på begge sider, som også kjennes under betegnelsen "doble søskenbarn", er søskenbarn som er i slekt med hverandre gjennom begge sine foreldre. Doble søskenbarn oppstår når helsøsken 1 og helsøsken 2, som er av familie A, får barn med henholdsvis helsøsken 3 og helsøsken 4, som er av familie B. Doble søskenbarn deler således også to sett besteforeldre og har identisk slektsopphav. Også genetisk står doble søskenbarn nærmere hverandre enn vanlige søskenbarn gjør. Genetisk kan de være så nær beslektet som halvsøsken. Når «identiske» tvillinger reproduserer seg med et helsøskenpar, resulteter det i barn som er mere beslektede enn halvsøskner, men mindre beslektede enn helsøskner. Genetisk er de tre fjerdedelers søskner. Når «identiske» tvillinger reproduserer seg med ditto, resulterer det i barn som er genetisk identiske. Høyere genetisk slektskapsgrad berører ikke to individers juridiske status som søskenbarn og faktumet at hver av foreldrene er et unikt individ. Søskenbarnekteskap i Norge. Enda kjønnsliv og ekteskap mellom søskenbarn i skiftende grad var forbudt i Norge, har søskenbarnekteskap til forskjellige tider forekommet. Det synes å ha vært vanligst i aristokratiet, hvis medlemmer ofte foretrakk å ekte hverandre for å bevare sine familiers pengemakt eller for å unngå bønder. Også i bondestanden, og særlig i mindre bygder, forekom det at søskenbarn inngikk ekteskap. I en særstilling står kongelige. For eksempel kong Olav V var gift med sitt søskenbarn, kronprinsesse Märtha. Søskenbarnekteskap mellom utenlandskættede nordmenn. Søskenbarnekteskap i Norge har fått en oppsving med orientalsk immigrasjon. Kristang. Papiá Kristang («kristent språk») eller bare Kristang er et kreolspråk. Det snakkes av Kristang-folket, et samfunn bestående av folk av portugisisk og asiatisk herkomst, hovedsakelig i Malacca (Malaysia) og Singapore. Språket snakkes av omkring 5000 i Malacca og 400 i Singapore. Grunnet innvandring finnes det også noen brukere av språket i Kuala Lumpur. Språket kalles også Cristão eller Cristan («kristen»), Português de Malaca («Malacca-portugisisk») eller rett og slett Papiá. Arnulf Solvoll. Arnulf Solvoll (født 28. august 1908 i Steigen) er en norsk evangelist og misjonær tilknyttet pinsebevegelsen. Han har vært misjonær i Kina, Korea, Taiwan og Japan. For sin innsats har han fått Kongens fortjenstmedalje i sølv. Arnulf Solvoll vokste opp i Steigen. Hun er gift med misjonær Berly Solvoll (født Aarre).Han virket som evangelist i Norge, i omtrent ti år, mellom 1928 og 1938, før han reiste ut som misjonær. Misjonær. Arnulf Solvoll ble i 1938, sendt ut som misjonærer i den norske pinsebevegelsen, til det nordlige Kina. Solvoll virket det meste av tiden i områdene ved Sinpaoan og Beijing. Like etter at Mao Tse Tung erklærte sin maktovertakelse, måtte alle misjonærer forlate Kina. Et misjonsfly hentet ut vestlige misjonærer. Neste stopp var Japan, soloppgangens land. Noe senere til Taiwan, hvor han virket i en årrekke og bygde opp en stor misjonsvirksomhet med radio sendinger, et hjem for polio rammede og sosialt arbeid for fengslede. I 1988 takket Arnulf Solvoll av som misjonær, etter 47 års sammenhengende tjeneste. Dette skjedde i en festsamling i "Betel Nordiland", som har vært Solvolls utsendermenighet gjennom alle årene. Året etter, i 1989, får han Kongens fortjenstmedalje i sølv og diplom, for sin lange innsats for misjonen. Forfatter. Arnulf Solvoll har skrevet flere bøker om sine opplevelser som misjonær. Caipira. Caipira er både navnet på en dialekt og en betegnelse på folk som bor på den brasilianske landsbygda. Dialekten Caipira er en portugisisk dialekt snakket i den brasilianske staten São Paulo og naboområdene Mato Grosso do Sul, Goiás, sørlige Minas Gerais og deler av Paraná. Karakteristikker. Selv om Caipira-dialekten har sitt opphav i São Paulo, er dagens dialekt i byen en annen variant svært lik standard portugisisk. Caipira snakkes idag mest på landsbygda. Halvdan Skard. Halvdan Skard (født 1. desember 1939) er en norsk Ap-politiker, mest kjent som leder for Kommunenes Sentralforbund (KS) fra 1992 til 2012. Skard er sønn av psykologen Åse Gruda Skard, og bror av Torild Skard og Målfrid Grude Flekkøy. Ved den tyske invasjonen i 1940 befant moren og Halvdan seg i Stockholm. Av frykt for at de ville bli brukt som pressmiddel mot utenriksminister Halvdan Koht (Skards bestefar) flyktet de via Sovjet og Japan til USA. Skard var sammen med foreldrene i Washington D.C. resten av krigen. Biografi. Skard er utdannet cand.philol. i historie, og lokalpolitiker. Han var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet under Kjølv Egeland i regjeringen Nordli og Einar Førde i regjeringen Brundtland fra 1976-81. Deretter direktør for Nordisk Ministerråds sekretariat i København. Fra 1983 til 1992 var han direktør i Norsk kulturråd. Fra 1992 til 2012 var han valgt leder av KS. Fra 1996 til 2012 var han også styremedlem i Congress of Local and Regional Authorities under Europarådet, og i perioden 2002-2006 var han også president for dets "Chamber of Local Authorities", deretter var han president for hele Congressen i to år. Skard var medlem av Bærum skolestyre fra 1968 og møtte i kommunestyret fra 1972. En kort periode satt han i Stavanger bystyre, men han var tilbake i Bærum kommunestyre fra 1980. Siden 1983 er han Arbeiderpartiets gruppeleder i kommunestyret i Bærum. Kongen utnevnte i 2012 Skard til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Nils Trobe. Nils Trobe (født 12. januar 1902 på Sellebakk i Østfold) er en norsk predikant og misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Nils Trobe vokste opp på Sellebakk. Han har virket som predikant i over 60 år i Norge, og har vært misjonær i daværende Zaire, nå den demokratiske republikken Kongo. Han var utsendt av pinsemenigheten Salem Oslo. Nils Trobe har skrevet flere sanger. Gunnar Myrvang. Gunnar Myrvang (født 26. februar 1950 i Lunner) er en norsk politisk rådgiver og Statoildirektør. På åtti og nittitallet jobbet Myrvang som politisk rådgiver for flere Arbeiderparti-regjeringer. I Brundtlands andre regjering var han utredningssekretær og personlig sekretær i Olje- og energidepartementet. Han ble statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 31. januar 1992, noe han var frem til 29. september 1995 (i det som da het Nærings- og energidepartementet). Myrvang er utdannet siviløkonom. Etter karrieren i Olje- og energidepartementet gikk Myrvang over i Statoil. Han er pr. 2007 leder for Statoils avdeling for samfunnskontakt ved hovedkvarteret i Stavanger. Han har også vært styreformann i Naturkraft. Olav Skard. Olav Skard (født 27. oktober 1881, død 1965) var professor i hagebruk ved Norges Landbrukshøgskole 1934-1951. Skard var hagebrukskandidat fra NLH 1904, arbeidet som hagebrukslærer 1904-1918 og som sekretær i Det Norske Hageselskap og redaktør av Norsk Hagetidend 1919-1934. Han skrev en rekke bøker, fra "Hagebok for barn og ungdom " (1914) til "Norsk pomologi, epler" (1943), "Norsk pomologi, pærer" (1958) og "Det Norske hageselskap 1884-1959". Han var sønn av Matias Skard. Matias Skard. Matias Skard (født 28. mai 1846 i Øyer, død 28. juli 1927) var en norsk pedagog, embetsmann, oversetter og nynorskforkjemper. Skard var styrer ved Vonheim folkehøgskole 1884-1890, en skole som var startet av hans svoger Christopher Bruun. Deretter lærer ved Levanger lærerhøgskole 1892-1901 og skoledirektør i Agder 1901-1921. Han var den første som konsekvent brukte nynorsk i sin embetsførsel, og bidro også sterkt til målsaken på andre måter, blant annet oversettelser av bibeldeler, sagaer og drama av Sofokles. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 startet 12. oktober, og endte med Sandnes Ulf – Start 2 15. oktober 2007. Øivind Fragell. Øivind Fragell (født 23. august 1914 i Borgestad, død 4. juni 1993 i Nome) var en norsk evangelist, forfatter og predikant tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Øivind Fragell vokste opp i Borgestad i Telemark, og ble i 1933, frelst, og døpt året etter, i 1934. Øivind Fragell har virket som evangelist i Norge fra 1937, 23 år gammel. Han har også i en årrekke vært forstander (pastor) i flere norske pinsemenigheter. Han er far til Levi Fragell, som har vært en av livssynshumanismens frontfigurer i Norge. Forfatter. Fragell er mest kjent som sangforfatter, flere av sangene finnes i sang og salmebøker. Mange er innspilt og kommet ut på plate. Men han har også skrevet flere bøker og diktsamlinger. Fem av bøkene er det en kan kalle guttebøker og kom i store opplag. George Orton. George Washington Orton (født 10. januar 1873 i Strathroy, Ontario, død 26. juni 1958 i Meredith, New Hampshire) var en kanadisk friidrettsutøver, og landets første OL-vinner. Orton studerte først ved University of Toronto, før han i 1893 begynte ved University of Pennsylvania. Allerede på dette tidspunktet ble han regnet blant Nordamerikas fremste mellomdistanseløpere. Han vant kanadiske, amerikanske og britiske mestertitler på distansene 1 mile, 2 miles og i hinderløp. Karrierens høydepunkt var OL 1900 i Paris. Siden han deltok som medlem på et mannskap som tilhørte et amerikansk universitet, oppdaget man først noen år senere at han egentlig var kanadier. Orton startet i tre konkurranser, hinderløpene over 2500 og 4000 meter, samt på 400 meter hekk. På det lengste hinderløpet tok han en femteplass, men ble olympisk mester på distansen 2500 meter. I hekkeløpet kom han på tredjeplass. John Thune (ordfører). John Thune (født 2. februar 1948) er en norsk lokalpolitiker. Han representerer KrF og har vært ordfører i Rakkestad kommune i perioden 1999-2007. Rob Paulsen. Robert «Rob» Fredrick Paulsen III (født 11. mars 1956) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for å ha gitt stemme til figurene Raphael fra 1987-versjonen av "Teenage Mutant Ninja Turtles", Yakko Warner fra "Animaniacs", Pinky fra "Pinky and the Brain" og Ditto fra "Ben 10". Homofon substitusjon. Homofon substitusjon går ut på at man ser på trekkene til de mest sære bokstavene, erstatter dem med flere andre symboler, slik at frekvensen blir lik en. Som eksempel tar vi e som har en frekvens på 16%. Hvis vi da lar den bli erstattet av 16 andre tegn vil de hver for seg få en frekvens på 1%. Slik gjør vi med alle bokstavene, til vi får en serie med symboler med en frekvens på 1%. Alle særtrekkene og egenskapene til bokstavene har nå blitt utjevnet, og en standard frekvensanalyse vil ikke lenger fungere. Sikkerheten i et slikt system er betraktelig større, men ikke på linje med et polyalfabetisk substitusjonschiffer. For det vil fortsatt være et monoalfabetisk chiffer i og med at chifferalfabetet ikke forandrer seg gjennom enchifferingen, det forblir statisk. I et polyalfabetisk chiffer kan flere bokstaver enchiffres til like bokstaver, mens i et homofonetisk substitusjonschiffer er det kun en av bokstavene som kan enchiffres til de gitte bokstavene i chifferalfabetet. Man kan derfor, for å dechiffre et slik chiffer, benytte seg av en utvidet frekvensanalyse, hvor man for eksempel ser på bokstavenes forhold til hverandre, og hvordan de opptrer. På 1600-tallet var det mer en godt nok med et slikt homofonetisk substitusjonschiffer, men utover 1700-tallet ble dechiffring industrialisert og dechiffreringskontorer opprettet rundt i Europa, så behovet for sterkere chiffer økte for å kunne holde en god sikkerhet på kommunikasjonen. Og med informasjonsrevolusjonen på 1800-tallet, med telegrafen, økte behovet igjen betraktelig. Informasjonsmengden steg kraftig, og det var enkelt å avlytte signalene som ble sendt gjennom ledningene. Kvantekryptografi. Innledning. Opp igjennom historien har det vært en jevnbyrdig kamp mellom kryptografene og kryptoanalytikerne. Mange krypteringssystemer har blitt laget og hevdet å være “ubrytelige”, men har så blitt knekket av kryptanalytikerene. I dag er vi på et sted hvor vi kan si at chifferene vi bruker er ubrytelige, men det er bare i praksis. I teorien skal det gå å dekryptere for eksempel RSA-chifferet med datakraft. Men hvis vi setter sammen datakraften til alle maskiner vi har på jorden, ca 260 millioner, vil det allikevel ta over 1,2 millioner ganger jordens levetid å bryte ett eneste chiffer. Så kryptoanalytikerne må håpe på et svært teknologisk fremskritt, så de raskt kan gjennomføre disse vanvittige beregningene, eller nye matematiske fremskritt i måten å faktorisere tall på. For som vi vet kan man finne nøkkelen til RSA-chifferet ved å faktorisere den. Men tallene de opererer med er så store og den eneste metoden for faktorisering vi har i dag er å gå gjennom tall etter tall for å se hva som passer. Det er altså radikale fremskritt som må gjøres. Til nå syntes det å være på den teknologiske fronten at det gjøres størst fremskritt, nemlig ved utviklingen av det man kaller kvantedatamakinen. Istedenfor å basere seg på standard fysikken som dagens datamaskiner med kvartsbrikker gjør, er en kvantedatamaskin basert på kvantemekanikkens prinsipper. Kvantemekanikken eller kvantefysikken beskriver, kort fortalt, hvordan gjenstander eller partikler beveger seg på mikroskopnivå. Som vi vet, er lyset både av bølgenatur og partikkelnatur; det vi kaller lysets bølge-partikkeldualitet. Og når vi ser på fotoner (lysets minsteenhet) på mikroskopnivå oppfører de seg rart. Hvis vi sender et enkeltfoton mot en vegg med to spalter, skulle vi tenke oss at de velger en av spaltene for så å treffe skjermen som vi har satt opp på andre siden, men i stedenfor vil den gå igjennom begge spaltene og interferere med seg selv, slik at den danner et bølgemønster på skjermen. Hva som faktisk skjer her er kvantefysikerene selv uenige om og de deler seg inn i to teorier. Den ene handler om superposisjon og den andre om mulitverser. Ved superposisjon tenker man seg at når fotonet ikke blir observert befinner den seg i alle mulige posisjoner, altså det som kalles superposisjon, men med en gang vi observerer den vil vi tvinge den i en fastlåst tilstand. Multivers-teorien sier at når fotonet har flere mulige muligheter, deler universet seg i flere universer, og tilfredsstiller alle mulighetene. Universene interferer så med hverandre, og danner disse bølgene som ble vist på skjermen. Når disse universene er sammen og interferer, kaller vi det for et multivers. Kvantedatamaskinen bygger altså på disse prinsippene, uavhengig av hvilken av teoriene som er rett eller gal. Kvantedatamaskinen ser man på som en av de viktigste opfinnelsene innenfor kvantefysikken. Den vil ha en regnekraft mange milliarder større en dagens maskiner, og vil derfor kunne bryte alle chiffere vi har i dag, fra DES til RSA. For mens en vanlig datamaskin må ta regnestykke for regnestykke, en etter en, kan en kvantedatamakin dele seg inn i universer, eller sette seg i superposisjon og gjøre en vanvittig mengde utregninger samtidig. I dag eksisterer det alt en algoritme (grover's algoritme) som kan faktorisere RSA nøkler. Utviklingen av en kvantedatamaskin vil trolig gjøre asymmetriske chiffer ubrukelige. Om de kan knekke moderne symmetriske chiffer hersker det en del usikkerhet om. Den eneste kjente algortimen for knekking av symmetriske chiffer fører til at man kan halvere nøkkelen. Der hvor et 80 bits chiffer var regnet som sikker, så bør man da benytte det dobbelte. En del mener at symmetriske chiffer på 256 bits eller mer kan motstå kvantedatamaskiner. Kvantechifferet. Det har også blitt utviklet et nytt chiffer som benytter seg av kvantemekanikken. Og ikke skal dette chifferet bare være praktisk sikkert, men det lover faktisk en absolutt sikkerhet. Et kvantechiffer benytter seg av fotonenes polarisjon og usikkerhetsprinsippet. Et foton vibrerer i en polarisjon i alle retninger, men for enkelthetskyld tenker vi oss at de kun vibrerer i tre retninger, vertikalt (|), horisontalt (–) og diagonalt [(/) og (\)]. Usikkerhetsprinsippet vil jeg Det var Charles Bennet og Gilles Brassard som første gang tenkte at disse prinsippene kunne brukes til kryptering, altså det man kaller kvantekryptografering. I kvantekryptografien kan vi representere en bit ved to metoder. Ved +-metoden, hvor den vertikale (|) representerer 1 og horisontale (–) representerer 0. Den andre metoden er X-metoden, hvor hver av de diagonale representerer en bit, henholdsvis (/) som representerer 1 og (\) som representerer 0. Man benytter seg så av de to forskjellige metodene helt tilfeldig og uforutsigbart for å kryptere en binær streng. Mottakeren kan nå stille inn sine polarisjonsfiltere helt likt senderens, og motta strengen med binærtall som ble sendt. En som eventuelt prøver å lytte av meldingen er nødt til å gjette på innstillingene av polarisjonsfilterene, og er nødt til å få en rekke feil. Som eksempel, la oss si at senderen sender 0 kodet med +-metoden, og den blir sendt som (|). Lytteren gjetter ved å sette et +-filter, og vil i dette tilfellet få riktig resultat. For hvis man vet at +-metoden er brukt, vil man med 100% sikkerhet kunne gjette om man har fått riktig svar. Men hvis hun hadde valgt X-filteret ville hun ikke fått ut noe resultat, og antagelsene ville blitt feil. Et annet element som gjør dette ekstra tilfeldig er at de diagonale fotonene av og til reorienteres til horisontale eller vertikale fotoner, når de sendes mot et +-filter. Denne tilfeldigheten er det som kalles usikkerhetsprinsippet; at man aldri kan forutsi om fotonet vil reorienteres eller ikke. Men det som så blir et problem er å få fraktet nøkkelen, altså polarisjonsfilterinnstillingene, fra senderen til mottaker, slik at de begge har det samme – uten at noen andre snapper den opp. Men Charles H. Bennett og Gilles Brassard kom med en løsning for dette i 1984. Hvis senderen sender en helt tilfeldig rekke bits ved forskjellige polarisjonsfilter, kan mottaker så først bare gjette på filterinnstillingene, og bytte på bruken av + og X-filteret. Han vil etter en stund ha fått en del riktige, og en del feil. Så snakker sender og mottaker sammen, og mottaker sier hvilket filter han har brukt. Sender forteller så om han har benyttet riktig eller galt filter, men ikke hva resultatet ble. De fjerner så de filterene som ikke var riktige, og har nå utviklet en følge av filtere som blir nøkkelen. En eventuell tyvlytter vil med sikkerhet ha gjort noen feilplaseringer av filterene, og derfor fått feil bits i sin dechiffrering. Et annet aspekt ved kvantekryptograferingen er at man oppdager fort om kommunikasjonen avlyttes. For når lytteren fører fotonene gjennom filterene sine kan det hende at noen av de diagonale fotonene vris når de går gjennom det rettvinklede filteret. Når mottaker da bruker rett filter vil han fortsatt få galt svar, og dette oppdager de når sender og mottaker snakker sammen og verifiserer hverandres filterinnstillinger. La oss si at vi har en blokk med 2090 bits, og sender det så over. Sender og mottaker snakker så sammen og sjekker de 90 første bitsene. Hvis noen har lyttet er de nødt til å ha fått noen eventuelle feil, og skaper så unoter i systemet som vil bli oppdaget. Hvis det ikke er noen feil i de 90 første bitsene er det svært liten sannsynlighet for at det er det i de resterende 2000 bitsene, og de har nå utviklet en engangsblokk. En engangsblokk er en helt tilfeldig nøkkel, som er like lang som meldingen. I 1988, etter mye skepsis fra andre fysikere, bygde Charles Bennet en maskin som kunne sende informasjon kryptert ved kvantekryptografering. Riktig nok bare over en avstand på 30cm, men han fikk bevist at dette var mulig å gjennomføre. De neste årene ble det så forsket på å få dette til å fungere over så lange avstander som mulig. Det ble også gjort forsøk på å sende trådløst gjennom luften, men dette var problematisk for luftmolekylene kan påvirke spinnet til fotonene. De fant så ut at fiberoptikk var det beste til å overføre slik kommunikasjon. Og nå nylig kom selskapet MagiQ ut med et system de kaller MagiQ QPN – en maskin som krypterer ved hjelp av kvantekryptografien som de selger på det kommersielle markedet. En slik maskin koster foreløpig i underkant av én million kroner. Så, med kvantekryptgrafien kan man for første gang hevde en absolutt sikkerhet. Det er ikke bare som ved de tidligere chiffere som polyalfabetisk og enigma-chifferet som har blitt hevdet ubrytelige, men en knekking av dette chifferet vil bryte med kvantefysikkens lover. Denne absolutte sikkerheten vil bli et endestopp for den årtusenlange kampen og utviklingen mellom chiffermakerene og kryptoanalytikerene. Det eneste som gjenstår er å få billigere produkter og Manezês. Manezês også kjent som manezinho, sotaque manezinho og sotaque açoriano, er en dialekt av brasiliansk portugisisk som snakkes av befolkningen i Florianópolis, hovedstaden i delstaten Santa Catarina i Brasil. Manezês snakkes også i hovedstadens nabobyer, da med noen mindre forskjeller. Manezês kom til da den portugisiske talemåten til immigranter fra Asorene og Madeira som kom Brasil på 1700-tallet blandet seg med talemåten til innbyggere fra São Vincente, Santos og São Paulo som allerede var bosatt på Santa Catarina-øya, hvor Florianópolis ligger. Urfolk, afrikanere og selv personer som var der på grunn av et skipsvrak bidro til dialekten. Da Florianópolis (tidligere kalt "Nossa Senhora do Desterro") var en havneby, har dialekten også mottatt ord og uttrykk fra andre deler av landet. David Hemery. David Hemery (født 18. juli 1944 i Cirencester, Gloucestershire) er en tidligere britisk friidrettsutøver. Spesialdistansen til Hemery var 400 meter hekk, en øvelse han vant under OL 1968 i Mexico by. Hemery løp også 110 meter hekk, og på denne distansen tok han en sølvmedalje under EM 1969. Han deltok også under OL 1972 i München. Her tok han en bronsemedalje på 400 meter hekk, pluss en sølvmedalje med det britiske laget på 4 x 400 m stafett. Nainital. Nainital ("Naini Tal"; hindi) er en by og et distrikt som omfatter de lavere delene av Himalaya og de nedenfor liggende terai i den indiske delstaten Uttaranchal. Som leder for FNs klimapanel i 2007 fikk økonomen og sivilingeniøren Rajendra Pachauri, som kommer herfra, Nobels fredspris. Byen Nainital har lenge hatt et sanatorium. Det ligger på 1 950 moh., ved en innsjø omgitt av høye fjell. Historie. Distriktet var i Britisk India organisert i De forenede provinsene Agra og Oudh, divisjonen Kumaun. Det omfattet 6 933 km² og hadde 311 237 innbyggere i 1901. Byen Nainital var garnisonsby for den britisk-indiske armé. Bronisław Malinowski (friidrettsutøver). Bronisław Malinowski (født 4. juni 1951 i Nowe, død 27. september 1981 i Grudziądz) var en polsk friidrettsutøver. Malinowski var en av verdens fremste løpere på 3000 meter hinder i 1970-årene. I sin første OL-deltakelse i München 1972 kom han på fjerdeplass. Fire år senere tok han sølvmedaljen under OL 1976 i Montreal, slått av Sveriges Anders Gärderud, som Malinowski hadde henvist til sølvplass under EM 1974. Under EM 1978 forsvarte Malinowski hindertittelen. Under OL 1980 i Moskva gikk Malinowski til topps, foran Filbert Bayi fra Tanzania. Året etter OL-triumfen i Moskva omkom Malinowski i en bilulykke i Polen. Sogneriket. "Sogneriket" er det norske black metal/folk metal bandet Windir sin første demo. Valfar (Terje Bakken) spilte alle instrumentene selv. Alentejo. Alentejo (uttale IPA //) er en region i sørlige/sentrale Portugal. Det opprinnelse navnet, "além do Tejo", kan oversettes til «forbi Tejo». Regionen strekker seg fra Tejo-elva i nord til Algarve i sør. Regionen er delt opp i fem provinser; Alto Alentejo, Baixo Alentejo, Alentejo Central og Alentejo Litoral. I tillegg er provinsen Lezíria do Tejo, som tidligere hørte til Lisboa e Vale do Tejo-regionen, del av Alentejo-regionen. De viktigste byene inkluderer Évora (hovedstaden), Santarém (som tidligere hørte til Ribatejo-regionen), Portalegre, Beja og Sines. Alentejo har 776 585 innbyggere (2001) og dekker et område på 26 000 km² (befolkningstettheten er 30/km²). Alentejo er en av Portugals fem regioner (NUTS II). Geografi. Når det gjelder landsbygdområdene er topografien temmelig varierende, fra lange, flate marker i sør til steinrøyser ved grensa til Spania i nord-øst. For å dekke vannbehovet har man oppført et antall demninger, hvorav Alqueva-demningen er mest nevneverdig. Natur. I de østre deler av Portalegre ligger Parque Natural da Serra de São Mamede, en naturpark hvor man blant annet kan finne sjarmerende landsbyer fra middelalderen, som ikke har forandret seg stort de siste århundrene. I sør nær Mértola ligger en annen naturpark kalt Parque Natural do Vale Guadiana. Denne er nesten ikke befolka og står i kontrast til Serra de São Mamede-parken. I vest er kyststripa som går fra havna i Sines til Cape de São Vicente også et beskyttet område. Økonomi. Området er kjent som Portugals «brødkurv», da landbruket står sterkt her. Med noen ganske få unntak baserer alle de større byene seg på landbruk, husdyrhold og tre. Man kan finne mange forskjellige typer oster, viner, røkeskinker og pølser i Alentejo-regionen, blant disse: "Queijo de Serpa", "Queijo de Évora" og "Queijo de Nisa" (oster); "Vinho do Alentejo" og "Vinho do Redondo" (viner); og presunto (skinke). Marmor, kork, olivenolje og gruvedrift er også viktige inntektskilder. Kaley Cuoco. Kaley Christine Cuoco (født 30. november 1985 i Camarillo i California) er en amerikansk TV-skuespiller. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle som Bridget Hennessy i situasjonskomedien "8 Simple Rules" og som Penny i "The Big Bang Theory", samt rollen som Billie Jenkins i siste sesong av "Charmed". Tord Morsund. Tord (tidligere Tommy) Foorabally Morsund (født 18. mars 1972) er en norsk politisk skribent, tidligere redaktør av tidsskriftet Nation & Kultur og tidligere politisk rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe. I 1992 ble Morsund dømt for «våldsamt upplopp» i en svensk domstol (noe mange andre demonstranter har blitt dømt for, f.eks. i forbindelse med EU-toppmøtet i Göteborg). Bakgrunnen for dommen var at han sammen med Jan Holthe og en annen nordmann var delaktig i å starte gateslag mot antifascister under en demonstrasjon i Stockholm. Morsund ble dømt til en måneds fengsel. Fra 14. november 2001 til 30. august 2002 jobbet Morsund som politisk rådgiver for Fremskrittspartiets gruppe i Stortinget. I 2005 skrev avisen Klassekampen at Morsund skulle tale på det omstridte arrangementet "Nordiska Festivalen" i Nyköping i Sverige den 28. august 2005. Der deltok også bl.a. tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke. I kjølvannet av avsløringen skrev VG Nett flere artikler som problematiserte at Morsund hadde arbeidet som rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe og blant annet skrevet flere taler for partiets profilerte politikere. Heereswaffenamt. 200px Heereswaffenamt (HWA) var sentrum for forskning og utvikling av våpen, ammunisjon og materiell i det tyske militære. Heereswaffenamt ble grunnlagt 8. november 1919 som «Waffenamt», (Våpenbyrået), ved Reichswehrministerium i Berlin. Navnet ble endret 5. mai 1922 til «Heereswaffenamt». Byråets første sjef var generalløytnanten Ludwig Wurtzbacher. I fredstid var byrået direkte understilt hærsjefen. Ifra krigsutbruddet 1. september 1939 lå det under «Chef der Heeresrüstung und Befehlshaber des Ersatzheeres» (Sjef for hærrustning og for reservestyrkene). Heereswaffenamt ble omorganisert flere ganger under andre verdenskrig. Koder benyttet av Heereswaffenamt. Kodene er inspeksjonsmerker som ble satt på våpen og utstyr, og som viste hvor utstyret ble produsert. Det gamle riket (album). "Det gamle riket" er det norske black metal/folk metal bandet Windir sitt andre demoalbum. Trás-os-Montes e Alto Douro. Den historiske provinsen Trás-os-Montes e Alto Douro Trás-os-Montes e Alto Douro (uttale) er en historisk provins beliggende i nord-østre del av Portugal. Idag er regionen delt inn i to distrikter på nordlig side av Douro-elva — Vila Real og Bragança, som ligger i Norte-regionen, mens fem andre kommuner på sørlige side av elva hører til distriktene Viseu og Guarda, som igjen hører til Centro-regionen. Navnet kan oversettes til «forbi fjellene og øvre Douro». De viktigste byene i regionen er Vila Real, Bragança, Chaves, Mirandela, Macedo de Cavaleiros, Lamego, Peso da Régua, Miranda do Douro og Valpaços. Samtlige er relativt små med mindre enn 50 000 innbyggere. Mange i regionen lever ennå i små landsbyer. Zdzisław Krzyszkowiak. Zdzisław Ludwik Krzyszkowiak (født 3. august 1929 i Wielichowo, død 23. mars 2003 i Warszawa) var en polsk friidrettsutøver. Hans største bedrift var seieren på 3000 meter hinder under OL 1960. Krzyszkowiak gjorde seg først bemerket da han tok bronse på 3000 meter hinder under OL 1956 i Melbourne, bare slått av briten Chris Brasher og nordmannen Ernst «Kruska» Larsen. Under EM 1958 i Stockholm etablerte han seg i europatoppen på langdistansene, og vant både 5000 og 10 000 meter. Våren 1960 satte Krzyszkowiak ny verdensrekord på 3000 meter hinder med tiden 8.31,4. To måneder senere, under OL 1960 i Roma, ble han nummer sju på 10 000 meter. Han kom langt sterkere tilbake i hinderløpet, der han vant gull. Etter dette konsentrerte Krzyszkowiak seg utelukkende om hinderløp. Han satte en ny verdensrekord i 1961, men måtte legge opp i 1963 på grunn av skader. Percy Hodge. Percy Hodge (født 26. desember 1890, død 27. desember 1967) var en britisk friidrettsutøver. Under OL 1920 i Antwerpen ble hinderløpet for første gang arrangert over dagens distanse (3000 meter). Percy Hodge ble regnet som den største gullkandidaten på distansen, og han innfridde favorittstempelet. Med tiden 10.00,4 var han 50 meter foran sølvvinneren Patrick Flynn. Arthur Russell. Arthur Russell (født 13. mars 1886, død 23. august 1972) var en britisk friidrettsutøver. I årene 1904–1906 ble Russell britisk mester i hinderløp tre ganger på rad. Under OL 1908 i London ble hinderløpet arrangert over 3200 meter, omtrent tilsvarende 2 miles, distansen som vanligvis ble løpt i Storbritannia. I sitt forsøksheat var han en av bare to løpere som kom til mål. Finalen vant han med et forsprang på knappe to meter foran landsmannen Archie Robertson. Chris Brasher. Christopher William «Chris» Brasher (født 21. august 1928 i Georgetown i Guyana, død 28. februar 2003 i Chaddleworth, Berkshire) var en britisk friidrettsutøver. Brasher ble født i Georgetown, hovedstaden i Guyana, som den gang tilhørte Storbritannia. Han vokste opp i Jerusalem. Brasher studerte geologi ved St John's College i Cambridge. 6. mai 1954 var han fartsholder for Roger Bannister, da han som første menneske løp en engelsk mil raskere enn fire minutter. To år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant Brasher noe overraskende 3000 meter hinder på tiden 8.41,2. Først ble Brasher diskvalifisert fordi han angivelig hadde hindret nordmannen Ernst Larsen, men «Kruska-Larsen» forklarte juryen at han ikke følte han hadde blitt hindret, og diskvalifiseringen ble opphevet. Etter studiene arbeidet han som journalist. Han var sportsreporter for avisen The Observer og TV-kanalen BBC. Chris Brasher var gift med tennisspilleren Shirley Bloomer, som vant French Open i 1957. Prosjektil. Prosjektil er et legeme som skytes av et skytevåpen, som for eksempel pil, granat eller kule. I begynnelsen ble det brukt steiner som prosjektiler i kanoner. Fra 1500-tallet laget man runde kuler av jern. Til gevær brukte man lenge runde kuler av bly, men etter hvert begynte man å rifle løpene til skytevåpnene for å øke presisjonen, og da gikk man over til sylinderformede prosjektiler, som man fremdeles bruker idag. Prosjektilene ble etter hvert for enkelhetens skyld satt i en hylse med krutt og tennhette, og vi fikk patroner. Større prosjektiler utstyrt med sprengladning kalles granat. Shadow of the Day. Shadow of the Day er den tredje singlen fra Linkin Parks tredje studioalbum "Minutes to Midnight" og ble første gang spilt live på turneen "Projekt Revolution" 25. juli 2007 i Auburn, Washington, USA. Sangen åpner med reversert eller redigert sløyfe på tangentene, som nevnt på det medfølgende heftet. Bandet eksperimenterte med mange forskjellige versjoner av sløyfen før de endte opp med den som er på den endelige utgaven. Chester Bennington har forklart at de brukte over 60 forskjellige beat for denne sangen inntil de fant en brukbar en. De benyttet også ulike typer instrumenter som banjoer, eksperimenterte med ulike stiler før de fant en som kunne passe. Som en av deres andre sanger, som «Breaking the Habit» og «Faint», bruker denne sangen utdrag fra opptak av strykere. Utdragene kommer inn før det andre verset begynner. Elementer fra forvrengte gitarer blir kun spilt etter andre refreng. Hovedgitaren er en åttetaks frase som senere er løftet til en oktav. Sangen er skrevet i H-dur, den første sangen i denne som bandet har noensinne brukt. På slutten av albumversjonen av sangen, som er et instrumentalt stykke, leder inn i begynnelsen av «What I've Done». I løpet av turneen "Projekt Revolution" spilte Chester Bennington gitar mens han også sang. Det er sjeldent for bandet ettersom Brad Delson er førstegitarist. Denne singelen er med på Linkin Parks nye album som har skiftet sjanger fra de tidligere, som var rap metal og nu metal-stilen, til alternativ rock og alternativ metal. Sporliste. A promotional DVD was also released containing the music video. Musikkvideo. Musikkvideoen til "Shadow of the Day", som kom til Norge 17. oktober 2007, har handling fra en by i opprør der to forskjellige fraksjoner kjemper mot hverandre. Det skal symbolisere dommedag, eller også kalt «Minutes to Midnight». I musikk videoen ser du en borgerkrig foregår og at folke vil ha frihet som man kan høre i musikk videoen. Man ser opprørere slåss mot Opprørspoliti og forskjellige med SWAT-team. På slutten av filmen ser du at opprørerne taper som følger med at de rømmer bort. På en alternativ slutt på musikk videoen dør Chester. Listeplassering. «Shadow of the Day» ble en stor suksess og matchet forløpern sin suksess. «Shadow of the Day» sin høyeste plassering var 2. plass på Modern Rock Tracks. Den kom også på 3. plass på UK rock chart, 6. plass på Mainstream Rock Tracks, 7. plass på United World Chart, 12. plass på German Single Chart, 13. plass på US Pop 100 og New Zealand Singles Chart og 15. plass på Billboard Hot 100 som betyr at singlen har klart seg kjempe bra kommersielt. Selv om «Bleed It Out» og «Shadow of the Day» er de første singlene siden «From the Inside» til og ikke komme på 1. plass på Modern Rock Tracks. «Shadow of the Day» kom på 46. plass på UK Single Chart som er det dårligste listeplasseringen for en Linkin Park singel noen sine. MS «Rødøyløven». MS «Rødøyløven» er en passasjerkatamaran eid av rederiet Hurtigruten ASA, og trafikkerer lokalruten i Rødøy kommune. Skipet ble bygget i 1997, og levert sammen med båtene MS «Ofoten» og MS «Salten» (1997) (sistnevnte nå solgt til Frankrike). Kallesignalet er LIRK, passasjerkapasiteten er 92. Skipet har et mannskap på tre (skipper, maskinsjef og matros). Dette skipet erstattet vestamaranen «Rødøyløven» (som ble omdøpt til «Rødøyløven II») som hadde tjenestegjort i kommunen siden 1977, og som da var OVDS' eldste skip i ordinær rutefart. MS «Rødøyløven II» ble kort tid etter skipsbyttet solgt til Thailand, om skipet fortsatt eksisterer er usikkert. Skipet befant seg per 02.11.07 ved kai ved Andaman Club Resort i Myanmar. Kryptografiens historie. a> som lyder, «KEISER AUGUSTIN HAR SVIKTET OSS OG PLANLEGGER ET BAKHOLDSANGREP». Kryptografi skriver seg tilbake fra militær bruk under krigene i Antikkens Hellas, for inntil 500 år f.Kr. Man har også funnet tekster skrevet med hieroglyfer for nesten 2000 år f.Kr., hvor enkelte av tegnene er byttet ut med andre tegn, helt tilfeldig. Fra årene rundt 590 f.Kr. har man funnet Hebraiske skrifter, skrevet med et omvendt alfabet, et enkelt substitusjonschiffer kalt for Atbash. I det greske Sparta lagde militære i 487 f.Kr. en skytale, bestående av en stokk med en lærreim snurret rundt. Teksten ble skrevet på læret i pinnens lengderetning. Soldatene brukte reimen som belte, og leverte det til mottakeren. Mottaker måtte ha en stokk av samme diameter, og vikle reimen rundt denne. Herodotus forteller fra konflikten mellom Persia og Hellas, om en landsflyktning fra Hellas som i år 500 f.Kr. la merke til en opprustning i Persia, og skjønte at de planla angrep mot Hellas. For å få fram en melding om dette fjernet han voksen fra en codex (en tretavle dekket med voks, som romerne brukte til å risse tekster inn i), risset sin beskjed inn, og la tilbake voksen. Meldingen kom frem, og grekerne kunne forberede seg til angrepet. Herodotus forteller også om Histiaeus som barberte hodet til sine mest pålitelige slaver, tatoverte inn sin melding i hodebunnen, og lot håret vokse ut igjen. Meldingen var nå skjult, og mottakeren trengte bare å barbere bort håret igjen for å kunne lese den. I Romerriket utviklet man Cæsar-chifferet for militært bruk. Under Julius Cæsar ble teknikken også brukt av Keiseren i private brev. Cæsar-chifferet tar utgangspunkt i alfabetet, men forskyver hver bokstavs alfabet-rekkefølge med en forutbestemt tallnøkkel fra et chifferhjul. Dersom bokstaven A skulle forskyves med nøkkeltall 5, ble den skrevet F. Sender og mottaker måtte inneha samme chifferhjul for å kode og dekode meldinger eller brev. Sóknardalr. "Sóknardalr" er den norske black metal/folk metal bandet Windir sitt første studioalbum. Sóknardalr er det gamle navnet på Sogndal. Peter Diamond. Peter Arthur Diamond (født 29. april 1940 i New York) er en amerikansk økonom som blant annet er kjent for sine analyser av sosialforsikringssystemet i USA. Han har også gjort flere andre banebrytende bidrag til økonomifaget. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Christoffer A. Pissarides og Dale T. Mortensen «for deres analyse av markeder med søkefriksjoner». Diamond (1965) – muligheten for dynamisk ineffisiens. Diamond (1965) utvidet standard representativ-agent modell til en overlappende generasjonsmodell hvor individer både blir født og dør. Han viste at en desentralisert likevekt kan være dynamisk Pareto-optimal selv om den er "ex ante" suboptimal. Diamond and Mirrlees (1971) – "Diamond-Mirrlees-teoremet". Diamond and Mirrlees (1971) viser tilstrekkelige betingelser for... Med enkle ord viser de at dersom myndighetene har tilgang på et godt nok sett av andre skatteinstrumenter, bør de unngå å gjøre noe som endrer produksjonen på marginen. Dixit-Norman-teoremet blir av mange ansett som en applikasjon av Diamond-Mirrlees-teoremet til internasjonal handel. Diamond (1982) – søkefriksjoner i arbeidsmarkedet. Diamond (1982) var en av de første artiklene som viser hvordan arbeidsledighet redegjøres for som et likevektsfenomen. Tredjepersonsskytespill. Tredjepersonsskytespill (TPS) er en videospillsjanger hvor spilleren er sett fra en distanse fra forskjellige perspektive vinkler, i motsetningen til førstepersonsskytespill hvor man ser spillverdenen gjennom spillerens øyne. Kjente spillserier inkluderer "Resident Evil", "Grand Theft Auto", "Splinter Cell" og "Gears of War". Arntor (album). "Arntor" er Windir sitt andre studioalbum, og Valfar spiller alle instrumentene selv på dette albumet. Historien i sangen «Svartasmeden og Lundamyrstrollet» et hentet fra et gammel eventyr fra Sogndal som Asbjørnsen og Moe plukket opp. Ana Blandiana. Ana Blandiana i 2008Ana Blandiana (født 25. mars 1942, Timișoara) er en rumensk dikter og borgerrettighetsforkjemper. Hennes egentlige navn er "Otilia Valeria Coman". Hun tok sitt forfatternavn etter Blandiana i nærheten av Vințu de Jos i fylket Alba, hennes mors landsby. Datter av en dissenter. Ana Blandiana eller Otilia er født i Timișoara, som eldste datter av Gheorghe Coman (1915–1964), en prest som tilbrakte flere år i kommuniststyrets fengsel og døde i ulykke kun uker etter at han ble løslatt i et generelt amnesti, og Otilia (Diacu) Coman, en regnskapsfører. Blandianas søster Geta ble født i 1947. Otilia gikk på skole i Oradea fram til 1959. Det samme året debuterte hun i tidsskriftet «Tribuna» i Cluj med diktet «Originalitate» («Originalitet») hvor hun for første gang signerte med aliaset "Ana Blandiana". Året etter giftet hun seg med forfatteren Romulus Rusan. I 1963, etter et forbud på fire år på grunn av hennes fars status som dissenter, ble hun igjen utgitt i Contemporanul, redigert av George Ivașcu. I årene 1963—1967 studerte hun filologi ved Universitetet i Cluj. Hun utga sin første diktsamling i 1964, "Persoana întâia plural" ("Første person flertall"), med forord av Nicolae Manolescu. Blandiana ble kjent for "Calcâiul vulnerabil" ("Den sårbare hælen", 1966) og hun opptrådte for første gang på Den internasjonale dikttevlingen i Lahtis i Finland. Året etter flyttet hun til Bukarest og ble redaktør for tidsskriftet «Viața Studențească». I årene 1967—1970 hadde hun en månedlig rubrikk i tidsskriftet «Amfiteatru» om unge, døde diktere. I opprørsåret 1968 ble hun i mai invitert til å lese dikt ved et teater i Paris. I juni-juli reiste hun til Tsjekkoslovakia sammen med Romulus Rusan, som ble invitert av den tsjekkiske regjeringen til å skrive en bok om Prahavåren. Hun hadde to fjernsynssendte diktlesninger i 1969 sammen med regissøren Andrei Șerban og skuespillerne Irina Petrescu, Mariana Mihuț og Florian Pittiș. Hun utga også diktsamlingen "A treia taină" ("Den tredje hemmelighet") og fikk den rumenske forfatterforeningens diktpris. I 1970 utga hun essaysamlingen "Calitatea de martor" ("I egenskap av å være vitne") og diktsamlingen "Cincizeci de poeme" ("Femti dikt"). Hun fikk også den rumenske akedemiprisen. Reise i USA og Frankrike. I tidsrommet desember 1973 — mai 1974 deltok hun på et internasjonalt forfatterprogram ved University of Iowa i USA sammen med Romulus Rusan. De reiste med Greyhoundbuss rundt omkring i USA, noe som Rusan kom til å beskrive i sin bok "America ogarului cenușiu" ("Den grå myndes Amerika"). Blandiana lagde en kortfilm på 25 minutter for Kongressens bibliotek med egne dikt som hun leste opp. I tidsrommet 1974—1988 har hun en ukentlig rubrikk kalt «Atlas», i tidsskriftet "România Literară". Hun ble tvunget til å si opp stillingen i tidsskriftet "Amfiteatru" og hun jobbet deretter som bibliotekar ved Kunstakademiet i Bucharest. I 1976 kom essaysamlingen "Eu scriu, tu scrii, el, ea scrie" ("Jeg skriver, du skriver, han, hun skriver"). Det samme året ble hennes verker for første gang trykket i en fransk oversettelse i "Anthologie du Club des Poètes". I 1978 deltok hun på Den første internasjonale poesifestivalen i Paris. Søvnen i søvnen. Som følge av jordskjelvet den 4. mars 1977 mistet hun boligen i Strada Colonadelor, og bodde fra nå av for det meste i en landsby på Donausletten. "Somnul din somn" ("Søvnen i søvnen"), også dikt, kom ut. Deretter "Cele patru anotimpuri" ("De fire årstider"), prosa. I 1980 utga hun "Întâmplări din grădina mea" ("Ting som hendte i min hage") med barnedikt, og fikk den rumenske forfatterforeningens barnelitteraturpris. Året etter kom diktsamlingen "Ochiul de greier" ("Gresshopperøyet"), og plateselskapet Electrecord utga ei plate der Ana Blandiana leste 28 av sine egne dikt. I 1982 kom "Poeme—Poems" som tittelen antyder er en tospråklig utgave hvor hennes dikt var blitt oversatt til engelsk av Dan Duțescu. Sammen med Romulus Rusan reiste hun i tre måneder til Egypt, Israel, Hellas, og Italia. Romulus Rusans boken "O călătorie spre marea interioară" ("En reise til Middelhavet") dokumenterer reisen. Hennes prosaboka "Proiecte de trecut" ("Fortidsprosjekter") kom ut også ut. Denne har også utkommet i et utvalg på norsk i Gyldendals Vita-serie i 1995, oversatt fra rumensk av Tor Fotland, under tittelen "Portrett av et mareritt". I 1983 kom "Ora de nisip" ("Sandtimen"), en antologiutgave samt 31 nye dikt. Året etter kom essaysamlingen "Coridoare de oglinzi" ("Speilkorridorer"). Protestdikt. På midten av 1980-tallet med risiko for represalier fra kommunistregimet begynte Blandiana å skrive protestdikt som svar på de stadig vanskelige forholdet under diktaturet. I 1984 ble Blandianas dikt «Totul» («Alt») kortvarig utgitt i det litterære magasinet «Amfiteatru». Diktet var en liste over daglivets elementer i Bucharest i samtiden, diktet som en kommentar til kontrasten mellom det offisielle synet på livet i Romania og den alternative oppfatningen av dets enstonige lurventhet. Diktets kritiske natur førte til at utgivelsen av «Amfiteatru» ble trukket tilbake kun timer etter at det var blitt gjort tilgjengelig og dets redaktører sagt opp. Diktet kom uansett i oversettelse i vesteuropeiske media og hadde også for en tid skjult sirkulasjon i den rumenske undergrunnen. I 1985 fikk hun utgitt diktsamlingen "Stea de pradă" ("Paradestjerne") og i 1986 ble hun invitert til London for diktlesninger, men de politiske myndighetene nekter henne å reise, og hun sender en kassett istedenfor. I 1987 utga hun boken "Orase de silabe" ("Stavelsenes by") bestående av reisenotater hvor hun skrev om de land og byer hun har vært i. Det samme året ble hun oversatt til russisk, "Stihotvorenia, rasskazî, asse". Selv om Ceaușescus hemmelige politi ga henne status som dissenter i 1989 ble hennes diktantologi "Biblioteca Pentru Toti" ("Bibliotek for alle"), men i hennes barnediktsamling "Întâmplări de pe strada mea" ("Ting som skjedde på min gate") lar hun Ceaușescu bli parodiert som hannkatten Arpagic. Det førte til at hun ble forbudt, og bøkene hennes fjernet fra bibliotek og bokhandlere. Romanias revolusjon. Etter den rumenske revolusjonen av 1989 Ana Blandiana gikk inn i politikken, og kjempet for å fjerne den kommunistiske arven fra administrasjonene foruten resten av samfunnet. Hennes litterære liv kom i bakgrunnen, skjønt hun utga "Arhitectura valurilor" ("Bølgenes arkitektur", 1990), "100 de poeme" ("100 dikt", 1991), og "Sertarul cu aplauze" ("Applausens skuff", prosa, 1992). Den rumenske PEN-klubben ble opprettet i 1990, og Ana Blandiana ble valgt som dens første president. Blandianas internasjonale gjennombrudd var et faktum med oversettelser på 16 språk, blant annet: "A Megálmodott", fortellinger, oversatt til ungarsk ved Lendvay Eva; "The Hour of Sand", utvalgte dikt, oversatt til engelsk ved Peter Jay og Anca Cristofovici; "Ngôi sao sân môi", dikt, oversatt til vietnamesisk ved Tuyen Tâp Tho; "En kyrka full av fjärilar", dikt, oversatt til svensk ved Jon Milos; "Kanskje noen drømmer meg", dikt, oversatt til norsk ved Ioan Valeanu og Wera Sæther. Opaque. Morten Aasdahl Eliassen (født 25. september 1976), kjent under artistnavnet Opaque, er en rapartist fra Ellingsrud i Oslo. Han ga ut albumet "Gourmet Garbage" i 2002 på Tee Productions. For albumet ble han nominerte til Spellemannprisen 2001 i klassen hip-hop. I 2011 gjorde Eliassen comeback på Jesse Jones sitt debutalbum "12 blokker, 1 vei inn", under aliaset Mae (Morten Aasdahl Eliassen). Høsten 2011 kom Gourmet Garbage på 23 plass i Morgenbladets kåring over norgeshistoriens 100 beste plater. Eksterne lenker. Opaque Opaque Lucius Junius Moderatus Columella. Lucius Junius Moderatus Columella (født år 4 e.Kr. – død ca år 70 e.Kr.) var forfatter av Romas mest kjente og best bevarte verk om jordbruk, "Rei rusticae libri XII". Columella som hovedsakelig var i virksomhet under keiser Neros regime, ble født i Gades (dagens Cádiz) i regionen Hispania Baetica (helt syd i Spania), men bosatte seg siden i Italia. Etter en karriere i hæren hvor han var tribune i Syria i år 35, gikk han med stor entusiasme inn for forbedre det forfalne jordbruket. Han skrev først et mindre verk på fire bøker, to av disse er bevart, og siden skrev han et stort anlagt verk, "De Re Rustica", i tolv bind som fullstendig bevart for ettertiden og har gitt den viktigste kilden til romersk jordbruk, sammen med verkene til Cato den eldre og Varro, to forfattere som Columella siterer. En mindre bok om trær, "De Arboribus", har også blitt bevart. Hans stil er klar og konsis, enkel og velstelt. Den første kritiske opplaget av hans verk ble utgitt i "Collectio scriptorum veterum upsaliensis". I tillegg til de overnevnte forfatterne benyttet Columella mange kilder som ikke lenger eksisterer og som han selv er en av de få referanser: Aulus Cornelius Celsus, den karthanske forfatteren Mago, Tremellius Scrofa, og mange greske kilder. Hans onkel, Marcus Columella, «en dyktig mann og fremragende bonde» ("VII.2.30"), hadde gjort eksperimenter i saueavl, framkrysset fargerike ville bukker, introdusert fra Afrika for gladiatorleker, med hjemlige sauer. Onkelen hadde sannsynligvis en stor påvirkning på sin nevøs interesser. Columella eide gårder i Italia, han refererer spesielt til sine eiendommer i Ardea, Carseoli, og Alba Longa, og skriver ofte om sine egne praktiske eksperimenter i jordbruk. Boken er dedikert som rådgivning til en Publius Silvinus. Antikkens litteratur om jordbruk. Andre romerske forfattere som skrev om jordbruk var blant annet Cato den eldre, Varro, Palladius og Vegetius. Plinius den eldres "Naturhistorie" gir også en del informasjon, noe verkene til Vitruvius og Hyginus også gjør. Keiser Diokletians kunngjøringer gir informasjon om priser for jordbruksprodukter i den sene keisertiden. En østromersk samling på 20 bøker, "Geoponica" («Jordbrukssaker») gir også mye informasjon om romersk og tidlig gresk materiell. Vannforurensning. Vannforurensning er en mengde ulike påvirkninger av vann som innsjøer, elver, hav og grunnvann som skyldes menneskelig aktivitet, og som fører til at vannet ikke lenger kan brukes til sitt formål. Økning i tilførselen av næringsstoffer kan føre til eutrofiering. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet som fører til oksygenmangel med potentielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industri slipper ut ulike forurensninger i sitt avløpsvann inkludert tungmetaller, resin pellets, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Utslipp kan også ha temperatureffekter, spesielt de fra kraftverk, og disse reduserer også oksygeninnholdet i vannet. Silt-førende avløp fra mange virksomheter som byggeplasser, avskogning og landbruk kan hindre tilgang av sollys gjennom vannsøylen, begrenser fotosynthese og medføre mudring av innsjø eller elvebunn og dermed ødelegge økosystemer. Forurensninger i omfatter et vidt spektrum av kjemikalier, patogener og fysikalskkjemiske eller miljømessige forandringer. Mange av de kjemiske substansene er giftige. Patogener kan produsere vannbårne sykdommer i enten mennesker eller dyr. Forandring av vann's fysikalske kjemi omfatter pH, elektrisk konduktivitet, temperatur og eutrofisering. Eutrofisering er fertilisering av overflatevann av næringsstoffer som tidligere var i underskudd. Selv kommunal vanntilførsel i høyt utviklede land kan innebære helserisiko. Vannforurensning er et stort problem i global målestokk. Det har vært foreslått at det er hovedårsak til død og sykdom i verden, og at det er årsak til død for mer enn 14000 mennesker daglig. Oligotrof. Oligotrofisk betyr næringsfattig, og er brukt mest om innsjø og elv. Livet i oligotrofe miljø er ofte særlig interessant på grunn av de alternative energikildene noen av de bruker. Selve ordet kommer av gresk: "Oligo" som betyr "få", "lite", og "trophe" som betyr "næring", "mat". Lars Peter Hansen. Lars Peter Hansen er professor i økonomi ved University of Chicago. Han ble født i 1952 i Champaign, Illinois. Lavergradsutdannelsen fikk han ved Utah State University (B.S. Mathematics, 1974) og han forsvarte doktorgraden ved University of Minnesota (Ph.D. Economics,) i 1978. Den første jobben fikk han som "assistant professor" ved Carnegie Mellon University. Han flyttet senere til University of Chicago hvor han har vært siden. Hansen har mottatt flere prestisjefulle priser i økonomi slik som: Frisch-medaljen med Kenneth Singleton i 1984 og "Erwin Plein Nemmers Prize in Economics" i 2006. Hansen kommer fra en familie med danske aner. Hansen er mest kjent for å ha utviklet av økonometriske teknikken GMM (Generalized method of moments). Han har skrevet en rekke vitenskapelige artikler hvor han benytter forskjellige datasett, som for eksempel finansielle data og arbeidsmarkedsdata, for å teste dynamiske, stokastiske økonomiske modeller. Sammen med Ravi Jagannathan utledet han bånd som gir en måte å bruke finansielle data data for å undersøke omfanget av volatiliteten i den stokastiske diskonteringsfaktoren, som er et mål på investor utålmodighet og holdninger til risiko. Det er kjent som «Hansen-Jagannathan bounds». Hans nåværende forskningsinteresser er særlig langsiktig makroøkonomisk risiko. Elhanan Helpman. Elhanan Helpman (født 30. mars 1946 i Jalal-Abad i Ferganadalen i det tidligere Sovjetunionen) er en israelsk økonom som arbeider med spørsmål knyttet til internasjonal handel, politisk økonomi og økonomisk vekst. Oliver Hart. Oliver Simon D'Arcy Hart (født 1948) er en britisk økonom som er professor ved Harvard University. Han har særlig arbeidet med spørsmål knyttet til næringsøkonomi, juss og økonomi, spillteori, kontraktsteori og teori om organisasjoner. Utdanning: 1969 B.A i matematikk ved University of Cambridge, 1972 M.A. i økonomi ved University of Warwick, 1974 Ph.D. i økonomi ved Princeton University Hart holdt den andre Karl Borch forelesningen ved NHH i 2003. Vietnamesisk. Vietnamesisk (eller mer sjeldent) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker. Mens Vietnam var en del av de franske koloniveldet var språket kjent som "annamitisk" (se Annam). Det er morsmål for viet-folket (eller kinh-folket) som utgjør 86 % av Vietnams befolkning, og for rundt 3 millioner vietnamesere i utlandet, hvorav rundt halvparten bor i USA. Det tales også som andrespråk av minoriteter i Vietnam. Vietnamesisk er del av den austroasiatiske språkfamilien, og er det mest brukte språk i familien – det har mange ganger flere brukere enn alle de andre austroasiatiske språkene tilsammen. Store deler av ordforrådet har blitt lånt inn fra kinesisk. Vietnamesisk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn. Det vietnamesiske alfabetet som brukes i dag er en utvida versjon av det latinske alfabetet, med diakritiske tegn for tone og visse bokstaver. Klassifisering. Vietnamesisk regnes vanligvis til viet-muong-språkene i mon-khmer-grenen av de austroasiatiske språkene, en språkfamilie som også omfatter khmer i Kambodsja, samt ulike stammespråk og lokale språk, for eksempel mundaspråkene som snakkes i det nordøstlige India og andre språk som snakkes i sørlige Kina. Det finnes imidlertid de som hevder at viet-muong-språkene er en selvstendig språkfamilie og ikke en gren av mon-khmer-språkene. Vietnamesisk deler mange typologiske trekk med de sinotibetanske språkene, og vietnamesisk ble tidligere ofte klassifisert som sinotibetansk der man la mer vekt på typologi enn i komparativ lingvistikk. Dette synet fortsatte lenge i det språkvitenskapelige forskersamfunnet i Kina, men har lenge vært avvist av de fleste vestlige språkforskere. Historie. Det virker sannsynlig at vietnamesisk i fjern fortid delte flere særtrekk med øvrige språk i den austroasiatiske familien, som bøyningsmorfologi og et rikere system av konsonantkombinasjoner, som senere har falt ut av språket. Vietnamesisk har som et resultat blitt strukturelt mer likt andre språk i denne språkbunten, og utviklet tone og isolerende morfologi. Disse særtrekkene, som det ikke er visst om eksisterte i uraustroasiatisk, har blitt inkorporert i en stor mengde ubeslektede språk i sørøst-Asia, for eksempel thai (et tai-kadai-språk), tsat (et malayopolynesisk språk, i den austronesiske familien) og vietnamesisk, som alle har utviklet tone som et fonemisk særtrekk, selv om deres respektive urspråk ikke hadde tone. Vietnamesisk har mange likheter med kantonesisk når det gjelder intonasjonsmønster og mangel på eksplosjonsfase for klusile sluttkonsonanter, en arv fra gammelkinesisk som også finnes igjen i koreansk. Det urspråket vietnamesisk stammer fra ble talt i området rundt Den røde elv i det som i dag er nordlige Vietnam. Under den etterfølgende utvidelsen av det vietnamesiske folket og språket inn i det som i dag er sentrale og sørlige Vietnam (gjennom erobringen av den historiske nasjonen Champa og khmerfolkets daværende område ved Mekongdeltaet i nærheten av dagens Ho Chi Minh-byen), ble vietnamesisk språklig sett påvirka hovedsakelig av indiske og malayopolynesiske språk. Språket er først og fremst påvirka av kinesisk. Landet var en del av Kina i rundt 1000 år, fra 200-tallet f.Kr. til 900-tallet e.Kr. Med kinesernes politiske dominans fulgte en massiv innlåning av kinesiske ord og en stor grammatisk påvirkning. Fordi kinesisk i så lang tid var det skrevne mediet for litteratur og offisielle dokumenter, samt den herskende klassens morsmål, består store deler av vietnamesisk ordforråd av såkalte -ord (sinovietnamesiske ord). Da vietnamesisk som følge av økt prestisje rundt begynnelsen av det andre årtusenet e.Kr. begynte å bli skrevet ned, ble det lagd en skrift (eller nôm-skrift) basert på kinesiske tegn. Nôm-skriften nådde sin storhetstid på 1700-tallet da mange vietnamesiske forfattere og poeter brukte Chữ nôm for å skrive sine verk. Deriblant nevnes Nguyễn Du (forfatter av "Kim Vân Kiều") og Hồ Xuân Hương (kalt «nôm-poesiens dronning»). Da vietnameserne kom i større kontakt med vestlige handelsmenn og misjonærer, oppsto Quốc Ngữ, en videreutvikling av det latinske alfabetet slik det ble brukt av portugiserne. Da Frankrike invaderte Vietnam på slutten av 1800-tallet erstatta fransk gradvis kinesisk som utdannings- og myndighetsspråk. Vietnamesisk tok da inn mange franske uttrykk, som (dam, fra), (jernbanestasjon, fra) og (reiseveske, fra). Dessuten ble mange nydannede kinesiske ord lånt inn som nye sinovietnamesiske uttrykk for vestlige begreper og ideer som kom med franskmennene; noen eksempler er (samfunn, av) og (ultralyd, av). Den latinskbaserte skrifta ble imidlertid ikke dominerende før i begynnelsen av 1900-tallet, da utdanning ble mer allment tilgjengelig og dette enklere skriftsystemet ble funnet å være mer effektivt for undervisningsformål og for kommunikasjon med allmennheten. Språkgeografi. Som nasjonalt språk for den største etniske gruppa snakkes vietnamesisk over hele Vietnam, ikke bare av viet-folket, men også som andrespråk av minoritetsfolk. Det snakkes også av utvandrede vietnamesiske grupper, spesielt i USA, der det har nærmere en og en halv million brukere og er det sjuende mest talte språk (det er det tredje mest talte språket i Texas, fjerde i Arkansas og Louisiana, og femte i California). Av de resterende er størsteparten bosatt i Kambodsja, Laos, Frankrike, Australia (der vietnamesisk er det sjette mest talte språket) og Canada. Offisiell status. Selv om vietnamesisk ble talt av vietnamesere i årtusener, ble språket ikke offisielt administrasjonsspråk i Vietnam før på 1900-tallet. I større deler av sin historie brukte det landet som i dag kalles Vietnam, kinesisk i offisiell sammenheng. Vietnamesisk i form av ble brukt for administrative formål under det korte Tây Sơn-dynastiet. Under det franske kolonialstyret ble kinesisk avløst av fransk i administrasjonen. Det var ikke før Vietnam ble selvstendig fra Frankrike at vietnamesisk kom i offisiell bruk. Språket er nå undervisningsspråk i skoler og universiteter, og det språket som brukes i offisielle sammenhenger. Dialekter. Det finnes ulike lokale dialekter som kan grupperes inn i tre hoveddialekter. Disse dialektene skiller seg noe i tone, uttale og i visse tilfeller ordforråd, selv om Huế-dialekten skiller seg tydeligere fra de andre på grunn av sitt avvikende ordforråd. og -tonene er distinkte i nord, men har smelta sammen i sør. Digrafene "ch" og "tr" uttales på ulike måter i sør- og sentraldialektene, men er sammensmelta i norddialekten. På grunn av krigsårene har det vært store folkeforflytninger i 1950-årene fra nord og sørover, og i mange tilfeller dannet de tilflyttede egne landsbyfellesskap. Dialektene lar deg dermed ikke like ryddig som før tilordne til sine respektive regioner. Lydlære. En stavelse i vietnamesisk kan maksimalt bestå av en begynnelseskonsonantlyd, en eller flere vokallyder, og en sluttkonsonantlyd. En del av konsonantlydene skrives med flere bokstaver. En vietnamesisk stavelse inneholder også en tone. Vokaler. De enkle vokallydene (monoftongene) i vietnamesisk framgår av tabellen nedenunder. Først står vokalens uttale i IPA (i hakeparentes), deretter dets staving på vietnamesisk. Alle vokaler er urundede, utenom, og. Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene / og /, der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse. Observer at "ui" uttales, "uy" uttales. Imidlertid uttales "qui", ettersom "qu" alltid uttales. Noen av vokallydene kan forandres under påvirkning av stavelsens sluttkonsonant uten at det synes i stavingen. Se nedenunder. Begynnelseskonsonanter. Vietnamesisk har 20 konsonantlyder som kan innlede en stavelse. Lyden er et svakt glottisstøt som ikke skrives, men som innleder alle stavelser som begynner på vokal. Sluttkonsonanter. I både "ông", "ong", "ôc" og "oc' stenges munnen på slutten, slik at en respektive dannes samtidig med respektive. I Saigon-dialekten uttales "-n" og "-ng" likt, nemlig som etter fremre vokal og som etter bakre vokal. Likeså uttales "-t" og "-c" på samme måte, nemlig som etter fremre vokal og etter bakre. "-nh" og "-ch" uttales alltid respektive i Saigon-dialekten. Toner. De seks tonene i vietnamesisk. Stavelser som slutter på klusiler har et enklere tonesystem; de kanb are ha tonene og. I Saigon-dialekten har tonene og har falt sammen, og tonene og uttales uten knirkelyd eller støt. Grammatikk. Vietnamesisk er, i likhet med mange språk i sørøst-Asia og kinesisk et analytisk (eller isolerende) språk. Dermed handler dets grammatikk i høy grad med ordstilling og setningsstruktur heller enn morfologi (ordbøyning). Mens europeiske språk ofte bruker bøyning for å uttrykke for eksempel tempus, bruker vietnamesisk grammatiske partikler eller syntaktiske konstruksjoner. Vietnamesisk beskrives ofte som et «monosyllabisk» språk, hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant at vietnamesisk har mange ord som kun består av én stavelse, men de fleste ord har faktisk to stavelser. Dette avhenger for det meste av de mange dupliserte ord som forekommer i hverdagsspråket, kanskje spesielt blant adjektivene. Det er riktigere å si at de fleste morfemer har én stavelse. Syntaks. Som man ser i eksempelet bruker vietnamesisk i setninger som disse ikke noe spesielt ord for «er»; ' er jo et verb i seg selv. En følge av det som beskrives ovenfor er at man ofte ikke kan se på en frase om den er tenkt som en subjekt–predikat-konstruksjon eller som en substantiv–attributt-konstruksjon: ' kan både bety «Huset er gult» og «Det gule huset». Sammenhengen avgjør tolkningen. Men man kan gjøre konstruksjonen tydeligere på forskjellige måter, for eksempel gjennom å legge til et demonstrativt pronomen etter substantivet og dettes eventuelle attributt. ' [' = dette] må bety «Dette bordet er gult», mens ' må bety «Dette gule bordet». Som eksemplene viser motsvarer verbene i en verbserie iblant norske adverb eller preposisjoner. Substantiver. Det finnes et stort antall ulike klassemerker som brukes for ulike typer substantiv. Noen av de vanligste er ' for døde ting, ' for dyr (samt guder, elver, veier og noen andre ting), ' for vekster, ' for mennesker. Men ofte velger man heller et klassemerke med mer avgrensa betydning. Noen eksempler: ' for jevne overflater (som skilt og tøy), ' for uregelmessige klumper (som steiner, øyer og fliser), ' for regelbundet formede biter (som hele teglsteiner), ' for interaksjoner mellom mennesker (som sammenkomster eller kriger), " for utbrudd (som stormer og sykdommer), ' for menn som betraktes som litt finere eller eldre, ' for menn som ikke betraktes som finere eller eldre, osv. osv. Mange flertallsmarkører kan brukes på uspesifiserte substantiv også. Vanligst er kanskje ' «hele gruppa» eller «alle eller så godt som alle». For eksempel: ' – «hestene (stort sett hele flokken)». Pronomen. I vietnamesisk brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks pronomen. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang relativt de talende, og kjønn. Selv grammatisk person (første, andre eller tredje) kan ha betydning, men de fleste av disse ordene kan brukes i alle tre personer. Det er også vanlig at man gjentar selve substantivet, i stedet for å erstatte det med et pronomen; i europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man i vietnamesisk har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse. Slektskapsord som pronomen. Slektskapstermer er en veldig vanlig måte å referere til seg selv og andre på. De brukes ikke bare innen slekta, men også utenfor, og da velger man ordet for en slektrelasjon som minner om relasjonen til personen det gjelder. For eksempel er den vanlige frasen for «Jeg elsker deg» Ettersom slektskapsordene ikke angir grammatisk person kan begge betydningene likevel bety «Du elsker meg», men da må det være den andre personen som snakker, ettersom ' kun betegner menn og ' hovedsakelig kvinner. Om det anses som nødvendig legger man til demonstrativen ' (som betyr «nevnte») for å vise at man mener tredje person. Altså kan for eksempel ' bety både «jeg», «du» og «han», men betydninga «han» kan man tydeliggjøre ved å si '. De fleste av disse ordene brukes sjelden i første person utenfor slekta. Alle slektskapstermer (utenom ' gjøres til flertall ved hjelp av forstavelsen '. Altså kan «dere» hete for eksempel ', «de» kan hete for eksempel ' eller '. I første person bruker man i stedet forstavelsen '. Øvrige substantiver brukt som pronomen. I prinsippet kan alle ord som betegner personer brukes på pronomenlignende måte, for eksempel egennavn og titler. Spesielt kan man legge merke til Ekte pronomen. En håndfull ord forekommer kun som personlige pronomen. Disse ordene angir en bestemt grammatisk person, til forskjell fra vietnamesiskens øvrige pronomenlignende ord. De danner flertall ved hjelp av forstavelsen '; altså heter for eksempel «dere» '. ' betegner «eksklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til ikke inngår; ' betegner «inklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til inngår. Tid og aspekt. Av disse settes ', ' og ' foran verbet. " er egentlig et verb som betyr «avslutte», og det er når ' plasseres som siste verbet i en verbserie at det gir perfektbetydelse. Passivum. Vietnamesisk skiller egentlig ikke mellom aktivum og passivum. Normalt sett har verbene aktiv betydning, slev om det hender at man støter på setninger der verbet må tolkes passivt. Likevel finnes det noen konstruksjoner der det vietnamesiske verbet faktisk har aktiv betydning, men der det pleier å passe best å oversette setningen med norsk passivum. De vanligste av disse konstruksjonene bruker verbet ' «å oppnå» eller ' «å utsettes for». Ordrett betyr setningen «Hunden oppnår at Dinh passer på den», men det er naturlig å oversette den til en passiv setning på norsk. Enda mer likt norsk passivum blir det om den vietnamesiske setningen mangler subjekt – vietnamesisk har jo ingen subjektstvang. Da får man: ' «Hunden passes på.» Her er det nesten som om ' hadde vært en ren passivmarkør. Som eksemplene viser brukes ' om den «passive» setningen uttrykker noe trivelig, ' om den uttrykker noe utrivelig. Utover ' og 'finnes det ytterligere noen verb som kan brukes på lignende måte. Ordforråd og orddannelse. Vietnamesisk er et enstavelsesspråk, i likhet med mange andre østasiatiske språk. Det betyr ikke at alle ord har én stavelse, men at de flerstavelsesordene som finnes er sammensatte ord der hvert sammensetningsledd er en stavelse langt. Det betyr også at grammatiske funksjoner, som for eksempel flertallsdanning eller substantivering, uttrykkes med funksjonsord på én stavelse. Det finnes ingen endelser som bare omfatter en enkelt konsonant, ei heller noen bøyningsforandringer midt i et ord, men alle morfemer er enstavige, mer eller mindre frittstående ord. Lånord og nydanninger. Mange av de sinovietnamesiske ordene har en litterær eller teknisk klang, ikke ulikt de latinske og greske lånordene i norsk, og nå som kinesisk ikke lenger er utdanningsspråket i Vietnam oppfattes en del av dem som umoderne eller vanskelige å forstå. Mange sinovietnamesiske ord forsvinner derfor langsomt ut av språket. Men langt ifra alle sinovietnamesiske ord er litterære, mange er helt innlemmet i hverdagsspråket og oppfattes overhodet ikke som fremmede. Skriftsystem. Tre ulike skriftsystemer brukes eller har blitt brukt i Vietnam: kinesisk skrift, nôm-skrift og det latinske alfabetet. Kinesisk tegn. ' av kinesisk "kinesisk" eller ' av kinesisk "konfutsiansk". Kinesisk kultur var tonegivende i Vietnam i lang tid. Vietnam tilhørte Kina i løpet av tusen år fra 207 f.Kr. til 938 e.Kr. Etter at landet ble selvstendig innretta man etter kinesisk forbilde et statlig eksaminasjonssystem for blivende statstjenestemenn; der ble grunnlaget lagt på de konfutsianske klassikerne, på kinesisk. Helt fram til kolonialtida ble offentlige dokumenter skrevet på kinesisk. En stor del kinesiske ord ble lånt inn i vietnamesisk, og disse ord skrev man naturligvis med deres kinesiske tegn. Nôm. Med den kinesiske skriften kunne man kun skrive kinesiske ord; for arveordene måtte man finne på nye tegn. Disse ble ofte danna på kinesisk vis; man lagde et nytt tegn av to gamle, et som antydet betydninga, og et som antydet uttalen. Disse tegnene kalles ' og ser akkurat ut som kinesiske tegn. Når de første nôm-tegnene ble skapt vet man ikke; de eldste tilfellene er allerede fra slutten av den kinesiske tiden, men det tok tid å finne på tegn for alle ord i språket, og det sies at nôm-skriften ikke var fullendt før på 1700-tallet. I offisielle skrifter ble ofte klassisk kinesisk brukt, men innen litteratur, vitenskap og andre områder ble mye skrevet på vietnamesisk, i nôm-skrift. I løpet av det korte Tây Sơn-dynastiet fra 1788 til 1802 ble vietnamesisk brukt, skrevet med nôm for arveordene og hán for de kinesiske lånordene ('), som offisielt språk i stedet for kinesisk. I dag er nôm-skriften trengt helt unna av; det oppgis at færre enn hundre personer i verden i dag kan lese nôm. Romanisering. De katolske misjoner skapte allerede på 1600-tallet en måte å skrive vietnamesisk med latinske bokstaver. Det ble utviklet av den franske jesuitten pater Alexandre de Rhodes, som publiserte det i sitt det store verk "Dictionnarium Annamiticvm Lusitanvm, et Latinvm ope Sacrae Congregationis de Propaganda Fide in lucem editum" (Vietnamesisk, portugisisk og latinsk ordbok...) (1651). Systemet var naturligvis mye lettere å lære seg enn den vanskelige nôm-skriften, og ble først brukt innen kristne grupper, men spredde seg senere rundt om i samfunnet. I løpet av de første tiårene av 1900-tallet erstatta ' helt de eldre skriftsystemene. Indoariske språk. Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien. De er framfor alt utbredt i Sør-Asia. Sammen med de iranske språkene og nuristanispråkene danner de den indoiranske undergruppa av indoeuropeiske språk. De til sammen over 100 indoariske språkene som snakkes i dag, har rundt én milliard brukere, først og fremst i nordlige og sentrale India, i Pakistan, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og på Maldivene. Blant de viktigste indoariske språkene er hindi, det nært beslektede urdu, bengali, ytterligere regionale indiske språk samt det klassiske språket sanskrit. De indoariske språkene er ikke i slekt med de dravidiske språkene, som tales i sørlige India, men gjennom langvarig språkkontakt har de utvikla mange fellestrekk. På grunn av et stort antall folkevandringer og den gjensidige språkkontakta i området, har inndelinga av de indoariske språkene i genetiske undergrupper, samt det å sette skiller mellom de enkelte språkene og dialektene, bydd på problemer. De indoariske språkene er i stor grad analytiske. Den grunnleggende ordstillinga i alle språkene er subjekt–objekt–verb. Det mest karakteristiske trekket fonologisk sett er det store antallet plosiver. Flere av dagens indoariske språk benytter en rekke ord som er lånt inn direkte fra sanskrit. Den indoeuropeiske språkfamilien. De indoariske språkene utgjør en undergren av de indoeuropeiske språkene, som også de fleste språk i Europa tilhører. Andre grener er for eksempel gresk, romanske språk, slaviske språk og germanske språk. De indoariske språkene er dermed også fjernt beslekta med norsk. Dette slektskapet viser seg også ved første øyekast hos noen få ord i de moderne språkene. Ordet for «navn» er på bengali ', hindiordet for «ny» er ' og «ku» heter på marathi '. I andre tilfeller som «hjul» og nepali ' kan man bare vise det felles opphavet ved hjelp av kompliserte etymologier. For størstedelen av ordforrådet og framfor alt grammatikken i de moderne indoariske språkene kan man imidlertid knapt finne likheter i dagens europeiske språk. Mellom klassiske språk, som sanskrit og latin eller klassisk gresk, er overensstemmelsene derimot betydelig større, både når det gjelder ordforrådet og morfologien. Man kan for eksempel jamføre former som sanskrit ' og latin ' «tann» (akkusativ), eller sanskrit ' og klassisk gresk ' «de bar». Oppdagelsen av at sanskrit var i slekt med språk i Europa, var tonegivende for utviklinga av den komparative lingvistikken. Engelskmannen William Jones hadde lært seg sanskrit i løpet av sin tid som dommer i Calcutta, og postulerte i 1786 som første person at sanskrit var i slekt med gresk, latin, gotisk og keltiske språk. På dette grunnlaget grunnla den tyske språkforskeren Franz Bopp (1791–1867) den komparative indoeuropeiske språkforskninga. At de moderne indoariske språkene var i slekt med sanskrit kom man på først senere, men man skjøt da også over mål og sa at også de dravidiske språkene stamma fra sanskrit. Først i 1856 fastslo Robert Caldwell at de dravidiske språkene utgjør en selvstendig språkfamilie. Den indoiranske språkgrenen. Innen de indoeuropeiske språkene står de indoariske språkene nær de iranske språkene, som blant annet persisk, kurdisk og pashto tilhører. Selv her viser slektskapen seg tydeligst i de eldste språkformene: i urpersisk, de akemenidiske storkongenes språk og sanskrit er mange ord som ' og ' «gud», ' og ' «jord» samt ' og ' «hest» nesten like, mens de moderne språkene har skilt seg fra hverandre. De indoariske og iranske språkene danner til sammen den indoiranske språkgrenen. Som en selvstendig undergren av disse, regnes den lille gruppen nuristanispråk, som tales i Afghanistan og Pakistan. De dardiske språkene, som også tales i den nordvestlige delen av Sør-Asia, har en usikker stilling innen de indoiranske språkene. De ble tidligere regna sammen med nuristanispråkene eller ansett som en selvstendig gren, men anses nå som en undergruppe av de indoariske språkene. Sørasiatisk språkbunt. De indoariske språkene deler det indiske subkontinentet med tre andre språkfamilier: de dravidiske språkene (hvis viktigste medlemmer er tamilsk, malayalam, telugu og kannada), som hovedsakelig er utbredte i det sørlige India; den mindre gruppa mundaspråk (en gren av de austroasiatiske språkene) i midtre India og de tibetoburmanske språkene (en gren av de sinotibetanske språkene) ved subkontinentets nordlige og østlige grenser. De indoariske språkene er ikke genetisk beslekta med disse språkfamiliene, men de har gjennom årtusenlang språkkontakt hatt stor gjensidig innflytelse på hverandre i ordforråd, morfologi og fonetikk (spesielt karakteristisk er kanskje forekomsten av retroflekse konsonanter). På grunn av de tallrike fellestrekkene kan man sammenføre disse språkene i en sørasiatisk språkbunt. Framfor alt har det vært en betydelig vekselvirkning av lånord mellom de indoariske og dravidiske språkene. De dravidiske språkene har tatt over ord fra sanskrit i stor mengde, mens de selv har utøvd en sterk strukturell innflytelse på de indoariske språkenes fonetikk og syntaks. Historikk. De indoariske språkene har en historie på nesten fire tusen år. Man deler den inn i tre historiske stadier: Urindoarisk (vedisk, klassisk sanskrit), mellomindoarisk (prakritspråk, pali, apabhramsha) og nyindoarisk (de indoariske språkene som snakkes fra cirka 1000 e.Kr. til i dag). Forhistorie. Som medlemmer av den indoeuropeiske språkfamilien stammer de indoariske språkene fra et antatt indoeuropeisk urspråk, som kan antas å ha blitt talt i fjerde eller tredje årtusen f.Kr., på steppene i det som i dag er sørlige Russland. Fra den urindoeuropeiske befolkninga delte det seg en gruppe som brukte benevnelsen «arier» ("ārya") om seg selv, og som talte et forstadium til de indoiranske språkene. Etter at de hadde oppholdt seg en tid i Baktria, delte de seg omkring 2000 f.Kr. i en iransk og en indoarisk gren. Iranerne slo seg ned i det som i dag er nordlige og vestlige Iran, mens indoarierne innvandra i flere bølger til den indiske halvøya, antageligvis rundt 1500 f.Kr. Det eldste språklige beviset for indoariernes tilstedeværelse stammer fra det hurrittiske Mitanni-riket i nordlige Mesopotamia og nordøstlige Syria. Der fantes det på 1500- til 1200-tallet f.Kr. en herskende klasse som bar entydig indoariske navn og dyrka guder som Indra. I en lærebok i hesteskjøtsel, som mitannieren Kikkuli forfatta på 1400-tallet f.Kr. på hettitisk, finnes enkelte fagbegreper som har blitt lånt inn fra indoarisk. Disse tidlige indoariske sporene i vestlige Asia forsvant sporløst etter Mitannirikets undergang. Urindoariske språk. Den urindoariske fasen begynner med indoariernes innvandring til India i løpet av det andre årtusenet f.Kr. Denne innvandringa skjedde antageligvis i flere bølger eller i løpet av en lang tidsperiode. Etter hvert bredte indoarierne seg ut i nordlige India og trengte ut urbefolkningas språk, men ikke uten å bli påvirka av dem. Mye tyder derfor på at de dravidiske språkene og mundaspråkene en gang ble talt i et mye større område, før de ble trengt tilbake til respektivt sørlige områder og fjell- og skogsområder av den indoariske ekspansjonen. Ideen om at indoarierne er en innfødt befolkning i India og skal ha grunnlagt Induskulturen, som er populær i India, er ikke holdbar ifølge den vestlige språkvitenskapens synsvinkel. Vedisk og klassisk sanskrit sammenfattes med betegnelsen urindoarisk eller urindisk. Vedisk, språket som Veda-skriftene er skrevet på, er den tidligst bevarte indoariske språkformen. Dateringa av tekstene, som i lang tid kun ble videreført muntlig, er usikker, men de eldste hymnene i Rigveda må ha oppstått kort tid etter indoariernes innvandring til India etter midten av det andre årtusenet f.Kr. Vedisk utgjør en arkaisk form av sanskrit med større grammatisk formrikdom og visse forskjeller i fonologi og ordforråd. Forskjellen fra klassisk sanskrit tilsvarer omtrent forskjellen mellom Homers språk og klassisk gresk. Språket i brahmanaene og sutraene er et mellomstadium mellom vedisk og klassisk sanskrit. For å ivareta en feilfri resitasjon av de hellige tekstene ble vitenskapen om fonetikk og grammatikk tidlig utvikla i India. Denne ble fullført i Paninis grammatikk. Omkring 300 f.Kr. kodifiserte denne grammatikken den dannede overklassens språk. Det enkle folket snakka på denne tida allerede mellomindoariske språkformer. Betegnelsen «sanskrit» (' «tilrettelagt») står også i motsetning til begrepet «prakrit» (' «naturlig»), som man sammenfatter de mellomindoariske språkene med. Paninis grammatikk ble normativ for klassisk sanskrit. Følgelig ble sanskrit som litteraturspråk konservert på et arkaisk stadium, og eksisterte, i likhet med latin i middelalderens Europa, over en lang tidsperiode som et religions- og lærdomsspråk. Denne stillinga har sanskrit beholdt fram til i dag, men i en svakere form. Indias forfatning erkjenner til og med sanskrit som et av landets 22 nasjonalspråk. Sanskritlitteraturens blomstringstid var i midten av det første årtusenet e.Kr. Dette innebærer at for eksempel en dikter som Kalidasa, som antagelig levde på 400-tallet, skrev sine verk i en tid da sanskrit lenge kun hadde vært et skriftspråk, og holdt seg til regler som ble forumlert av en grammatiker som hadde levd 700 år før ham. Til forskjell fra lyd- og formlæren var syntaksen så å si uregulert av Panini, og kunne derfor under påvirkning av de mellomindoariske språkene utvikle egenarter som ikke ville ha vært vanlige i de tidligere stadiene av urindoarisk. Karakteristisk for klassisk sanskrit er forkjærligheten for passivkonstruksjoner og danning av omfattende sammensetninger med opptil 20 bestanddeler. Mellomindoariske språk. De mellomindoariske språkene oppsto allerede fra ca. 600 f.Kr. fra urindoarisk. Da de talte formene av urindoarisk var noenlunde enhetlige, er den vanlige påstanden om at spesifikke mellomindoariske språk «oppstod fra sanskrit» villedende. Kjennetegnene for utviklinga fra ur- til mellomindoarisk er en forenkling av formlæra og ordenes fonetiske struktur (for eksempel sanskrit ' til pali '). Flere mellomindoariske språkvarianter har blitt bevart. For disse brukes ofte samlingsbegrepet «prakrit». De eldste språklige vitnesbyrdene om mellomindoarisk og samtidig de eldste skriftlige levningene i India er keiser Ashokas edikt, som ble nedskrevet på en rekke ulike regionale dialekter. Disse har blitt bevart i innskrifter i stein fra ulike deler av India, skrevet med brahmi-skrifta. De reformerende religionene buddhismen og jainismen brukte prakrit for sine skrifter. Selv i diktninga ble stiliserte former av prakrit brukt, delvis parallelt med sanskrit. Det klassiske sanskritdramaet er flerspråklig: hovedpersonene snakker sanskrit, kvinnene sauraseni-prakrit, komiske rollefigurer snakker magadhi-prakrit, og de lyriske sangene er forfatta på maharashtri-prakrit. De mellomindoariske språkene kan inndeles i tre faser. Den tidligste fasen representeres av pali, som er det viktigste mellomindoariske språket i egenskap av språket i Theravada-kanonen og mye annen buddhistisk litteratur. I buddhistiske land som Sri Lanka, Burma og Thailand har pali status som klassisk språk. De senere prakritvariantene deles inn i en vestlig og en østlig gren. Hovedformene av vestlig prakrit, sauraseni, var utbredt i området ved elvene Ganges og Yamuna. Den var dessuten standardformen av prakrit i dramaet og språket i visse jainistiske tekster. Til østlig prakrit hørte magadhi, språket i landet Magadha i nåværende Bihar. Det brukes også for å framstille lavere klasser i sanskritdramaer. Geografisk og språklig inntok ardhamagadhi («halvmagadhi»), som ble talt i Kosala (dagens østre Uttar Pradesh), en mellomstilling. Den tidlige jainistiske kanonen er skrevet på ardhamagadhi. Maharashtri, forløperen til dagens marathi, var beslekta med ardhamagadhi. Det brukes framfor alt som språk i poesien, samt for sangene i sanskritdramaer. Fonologisk utgjør det den mest framskredne dialekten i den mellomste fasen. Utenfor India finnes niya-prakrit belagt i håndskrifter fra 200- til 600-tallet som forvaltningsspråk for indoariske grupper i Xinjiang. Beslekta med det er det noe eldre gandhari, språket i indoariske Khotan-manuskripter fra det første århundret. Ved midten av det første årtusenet ble neste stadium av mellomindoarisk, det man kaller apabhramsha (' «forderva språk»). Begrepet brukes generaliserende for alle indoariske dialekter fra den sene mellomindoariske fasen. Apabhramsha var grammatisk enda mer forenkla enn prakritspråkene, og utgjorde allerede et overgangsspråk til nyindoarisk. Det viktigste litteraturspråket fra denne perioden var nagara-apabhramsha. Dessuten fantes flere regionale apabhramshaer som utgjør forgjengerne til de nåværende indoariske språkene. Singalesisk er et særtilfelle, da singaleserne innvandra til Sri Lanka allerede rundt 500 f.Kr., antageligvis fra Gujarat. Deres språk, som har vært isolert fra de øvrige indoariske språkene, har blitt utvikla på egenhånd. Fra første århundre f.Kr. finnes et singalesisk prakrit bevart i innskrifter. Det singalesiske tilsvaret til apabhramsha-fasen er elu. Nyindoariske språk. Overgangen fra mellom- til nyindoarisk fant sted rundt 900–1100 e.Kr. Denne fasen er dårlig dokumentert. De første tekstene på nyindoariske språk dukka opp relativt sent: Bevart fra 1100-tallet finnes en kort innskrift på marathi og en glose på bengali. Det eldste litterære verket på marathi kom i 1290, på gujarati i 1394, og på urdu omkring år 1400. I de nyindoariske språkene ble den grammatiske utviklinga som avtegna seg allerede i den mellomindoariske fasen fullstendig gjennomført. Kun rester fra den gamle flekterende språkstrukturen ble bevart, og i stedet ble det utvikla en analytisk struktur. Enkelte språk utvikla perifrastiske og agglutinerende former. Her er de vestlige språkene generelt mer konservative enn de østlige. Spesielt mange arkaiske elementer har blitt bevart i de dardiske språkene. Framfor alt når det gjelder ordforrådet, etterlot de muslimske sultanene av Delhi og mogulene, som hadde persisk som hovedspråk, samt den britiske kolonitida seg spor i de indoariske språkene. Språkgeografi. Det hovedsakelige utbredelsesområdet for dagens indoariske språk omfatter den nordlige delen av den indiske halvøya omtrent fra Indus i vest til Assam i øst, samt fra Himalaya i nord til omtrent 18. breddegrad i sør. De indoariske språkene er Sør-Asias største språkgruppe. 15 av Indias 22 offisielle språk er indoariske, og tre av fire indere taler et indoarisk språk som morsmål. Selv i Pakistan, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og på Maldivene er et indoarisk språk statsspråk. Utbredelsesområdet omfatter altså også store områder utenfor India, men på den andre sida omfatter de ikke de områdene i sørlige India der det i stedet snakkes dravidiske språk. Sentrale India. Utbredelsesområde for de indoariske språkene. Indias to offisielle nasjonalspråk er engelsk og hindi. Antallet morsmålstalere av hindi avhenger av i hvilken utstrekning nærliggende språk/dialekter regnes som varianter av hindi eller som selvstendige språk. I snever betydning har hindi over 200 millioner morsmålstalere, men om man går ut fra den indiske regjeringas utvidede definisjon, er det 420 millioner som snakker hindi. Om man også regner med dem som snakker hindi som andrespråk, tales de av 500 millioner indere, og dette tallet øker stadig. Standardisert hindi hviler på hindustani, et overregionalt handelsspråk på grunnlag av khariboli, dialekten i Delhi og området rundt. Det er statsspråk i de nordindiske statene i Uttar Pradesh, Bihar, Jharkhand, Chhattisgarh, Madhya Pradesh, Rajasthan, Haryana, Uttarakhand og Himachal Pradesh samt i unionsterritoriet Delhi, og brukes av befolkninga som skriftspråk. I dette sentralindiske området brukes en rekke nært beslektede regionalspråk, som delvis også klassifiseres som hindidialekter. Disse underdeles i to grupper, «vesthindi» eller «vestsentralindisk» (haryanvi, braj-kanauji, bundeli) og «østhindi» eller «østsentralindisk» (awadhi, bagheli, chhattisgarhi). Av politiske grunner klassifiserer den indiske regjeringa en rekke andre språk som «hindidialekter». Fra en språkvitenskapelig synsvinkel er de selvstendige språk, tilhører ulike undergrupper av indoariske språk og har delvis også egne skriftspråk. Disse er språkene i den østindiske biharigruppen (med bhojpuri, maithili og magahi), de vestindiske rajasthanispråkene (som vekslende regnes som ett språk eller en språkgruppe) samt i nord den nordindiske gruppa paharispråk, som snakkes ved grensa til Himalaya. Målet er at hindi skal fungere som et virkelig nasjonalspråk. Uansett har hindi, som medie- og prestisjespråk, stadig mer innflytelse på andre indoariske språk. Urdu, de indiske og pakistanske muslimenes språk, og hindi er på det hverdagsspråklige området nesten identiske; begge bygger på hindustani, og de to språkenes dialekter skiller seg lite fra hverandre. Urdu skiller seg imidlertid ut ved et stort antall låneord fra persisk og arabisk, og bruken av det arabiske alfabetet. Til tross for at det har 65 millioner brukere (med andrespråktalere 105 millioner), er urdu et språk uten territorielt grunnlag. Den muslimske bybefolkninga i nordlige India utgjør en majoritet av dets talere. I tillegg er urdudialekten dakhini utbredt i sørindiske områder som Hyderabad. I Pakistan snakkes urdu som morsmål av en liten del av befolkninga (omtrent 10 millioner), men er landets offisielle nasjonalspråk, og fungerer som overregionalt handels- og utdanningsspråk. Antallet urdutalere stiger derfor uavbrutt. I øst. Til de østindiske språkene regnes den ovennevnte biharigruppa (sammenlagt 65 millioner brukere) med hovedspråkene bhojpuri, maithili og magahi, som tales i Bihar mellom de sentralindiske språkvariantene og bengali. Bengali (med 210 millioner brukere det nest største indoariske språket) er språket i de indiske delstatene Vestbengal og Tripura, samt i Bangladesh. Enkelte av bengalivariantene (chittagong, sylhetti og rajbangsi) klassifiseres også som selvstendige språk. Nordøstenfor snakkes assamesisk i den indiske staten Assam av 15 millioner mennesker. Språket i delstaten Orissa, som ligger på Indias østkyst, er oriya, som snakkes av 32 millioner mennesker. I skogs- og fjellområdene i sentrale India snakkes – foruten adivasistammebefolkningenes ikke-indoariske språk, også de to indoariske overgangsdialektene bhatri og halbi. Sør og vest. Marathi er utbredt i nordvestlige Deccan i delstaten Maharashtra, og har sammenlagt 80 millioner brukere. Nært beslekta med marathi er konkani (8 millioner brukere), som er statsspråk i Goa og dessuten tales helt i sør i Maharashtra samt ved kysten i Karnataka og Kerala. I stammeområdene i nordlige Maharashtra, østre Gujarat og sørlige Rajasthan snakker man bhili og khandeshi, to indoariske språk som tidligere ble betrakta som gujaratidialekter. Khandeshi betegnes noen ganger også som en språkgruppe, bestående av khandeshi, dhanki og ahirani. Gujarati, som snakkes vest for disse, har 45 millioner brukere og snakkes i delstaten Gujarat, samt av en del av befolkninga i Mumbai (Bombay). Nord for dette finnes Rajasthans språk, den såkalte rajasthanigruppa, som utgjøres av språkene marwari (15 millioner), malvi, bagri, lambardi og nimadi, hver med 1–2 millioner brukere. Sindhis språkområde (22 millioner brukere) begynner i vestlige Gujarat og fortsetter til den pakistanske grensa i provinsen Sindh ved Indus' nedre løp. Nær beslekta med sindhi er den såkalte vestlige gruppa panjabi-dialekter, som også betegnes som lahndagruppa. Av lahnda-dialektene har siraiki gjort seg gjeldende som skriftspråk. Et annet vestpanjabisk språk er hindko. Sammenlagt snakker ca. 80 millioner lahnda, hindko eller siraiki. Det egentlige (østlige) panjabi har sammenlagt 30 millioner brukere, og er utbredt i den nordlige delen av den pakistanske Indusdalen samt i den indiske delen av Panjab. Dogri-kangri (2,2 millioner brukere) snakkes i Jammu-området i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Det ble tidligere regna som en dialekt av panjabi, men hører til en separat språkgren, og er i India offisielt erkjent som selvstendig språk. Nord. Nord for språkområdet til hindi snakkes nepali av 16 millioner mennesker. Det er nasjonalspråk i Nepal og er også utbredt i Sikkim, Darjiling og deler av Bhutan. Andre viktige nordindiske språk er garhwali og kumauni med rundt 2 millioner brukere hver. De snakkes i nedre deler av Himalaya, vest for nepalis språkområde (såkalte vestpaharispråk). Lengst nordvest på det indiske subkontinentet ligger de dardiske språkenes utbredelsesområde. Det viktigste av dem er kasjmirsk, som tales i Kashmirdalen av 4,5 millioner mennesker, og er det eneste dardiske litteraturspråket. De øvrige dardiske språkene (deriblant pashai, khowar, kalasha, shina og Indus-kohistani) snakkes sammenlagt av 1,2 millioner mennesker i Hindukush-området i Pakistan og Afghanistan. Øvrige områder. Singalesisk, som snakkes av majoriteten av Sri Lankas befolkning (15 millioner brukere), er adskilt fra resten av det indoariske språkområdet. Dhivehi, Maldivenes språk, har 220 000 brukere og er nært beslekta med singalesisk. Et spesialtilfelle utgjøres av romani (romanes), sigøynernes språk, som i tallrike varianter er utbredt over Europas og vestlige Asias land med omkring 3,5 millioner brukere. Domari og lomavren er beslekta med romani, og snakkes også utenfor India i vestlige Asia og Europa. Som en følge av nyere migrasjonsprosesser under den britiske kolonitida brukes indoariske språk av et betydelig antall mennesker i Karibia, Guyana, Sør-Afrika, Mauritius og Fiji. I Fiji fungerer fijiansk hindi som statsspråk. Problemer. Den interne klassifiseringa av de nyindoariske språkene, som har blitt snakka siden rundt 1000 e.Kr., støter på mange problemer. Ideelt sett vil et stamtre gjengi den genetiske avsondringa av grupper med språk, som har utvikla seg uavhengig av hverandre på grunn av geografiske avstander. Hos de indoariske språkene er denne prosessen meget vanskelig å rekonstruere historisk på grunn av stadige folkevandringsbevegelser med dertil hørende blandingsprosesser. Det finnes knapt noen naturlige hindre i det indiske kjernelandet, og de politiske enhetene er ustabile og har fleretniske og flerspråklige samhold. Disse prosessene resulterer derfor i et dialektkontinuum som strekker seg over hele det indoariske språkområdet fra vest til øst og fra nord til sør. Følgene av dette er for det første store vanskeligheter med identifiseringa av enkelte språk, med avgrensing av dialekt og språk og med klassifiseringa som helhet. En forvanskende omstendighet er at overgangen fra sen mellomindoarisk til nyindoarisk rundt 900–1100 e.Kr. kun er veldig svakt belagt skriftlig. Derfor blir det nesten umulig å føre nyindoariske språk tilbake til bestemte mellomindoariske språk og dermed oppnå en naturlig gruppedanning av de nyindoariske språkene. Siden det er vanskelig å lage en enkel, vel motiverbar stamtremodell har det blitt gjort forsøk på å forstå struktureringa av de nyindoariske språkene ved hjelp av bølgeteori. I denne studerer man nyvinninger som utgår fra bestemte senter, som i tidas løp har rørt seg gjennom delområder av de nyindoariske språkene og rekonstrueres i isoglosser. Her spiller fenomenet prestisjespråk en stor rolle. Prestisjespråkets kjennetegn og nyvinninger har gått over til nærliggende språk, forsterka gjennom kontakt. (Indoariske prestisjespråk med denne funksjonen har vært vedisk, sanskrit, magadhi, sauraseni og apabhramsha, og i nåtida hindi.) Problemet med bølgeteorien er at ulike isoglosser leder til helt ulike inndelinger, og at det derfor i forlengelsen motvirker en enhetlig klassifisering. Historiske teorier. Mange senere forskere har overtatt grunnstrukturen i denne områdebetingede klassifiseringa. Imidlertid ble tesen om ulike innvandringsstrømmer forkasta. Et neste viktig steg ble tatt av George Abraham Grierson (1851–1941) i hans verk "Linguistic Survey of India" (1903–1928), som ennå i dag utgjør et viktig arbeidsgrunnlag. Han gikk ut fra et konsept med «ytre» og «indre» nyindoariske språk. Til de indre regna han pahari-gruppa, panjabi, rajasthani, gujarati og hindi, til de ytre østgruppene (bengali, assamesisk, oriya), sørgruppa (marathi, konkani, singalesisk) og en nordvestgruppe (lahnda, sindhi). I mellom plasserte han en «mellomgruppe» av overgangsspråk (blant annet awadhi og chhattisgarhi). Indre-ytre-konseptet holdt imidlertid like lite vann som migrasjonstesen. Grierson reviderte i 1931 sin opprinnelige teori, og kom til en indre inndeling ganske lik Chatterjis. Også de klassifiseringene som ble framlagt av Ralph Lilley Turner (1888–1983) i sitt verk "Some Problems of Sound Change of Indo-Aryan" i 1960, av Sumitra Mangesh Katre (1906–1988) i sitt verk "Some Problems of Historical Linguistics in Indo-Aryan" i 1965 og av George Cardona i 1974 er varianter av Chatterjis teori. Særtilfellene dardisk, romani og singalesisk. Mens man altså så smått hadde funnet et omtrentlig konsensus om de nyindoariske språkenes kjerne, dog uten å ha kommet fram til en allment akseptert inndeling i hver detalj, fantes det fortsatt større uenigheter om grensegruppene, nemlig dardiske språk, de romske språkene (romani, domari og lomavren) og singalesisk og dhivehi. De senere har man enten regna til de sørindoariske språkene (marathi, konkani) eller behandla som en egen gruppe. Det er ennå ikke fullstendig klarlagt hvilke språk som hører til de dardiske språkene. Nuristanispråkene ble opprinnelig regnet som dardiske språk, men de fleste forskere tenderer i dag til å oppfatte nuristanispråkene som en tredje gren av de indoiranske språkene, med samme rang som iranske og indoariske språk. De (resterende) dardiske språkenes stilling innen nyindoarisk er imidlertid fortsatt omstridt. Mens visse forskere betrakter det som en undergren av nordvestindisk (sammen med lahnda og sindhi), er det også de som mener at dardiske språk er en egen gren av indoariske språk. Romani – og dermed de øvrige romske språkene, ble identifisert som indoariske språk av August Friedrich Pott i 1845 og av Franz Miklošič i årene 1882-1888. De påviste at dette var nyindoariske og ikke middelindoariske språk, og konstaterte dermed at forgjengerne til romanifolket ikke kunne ha forlatt India signifikant tidligere enn 1000 e.Kr. På grunn av fonetiske likheter ble de romske språkene tidligere regnet til den nordvestindiske undergruppen. I moderne fremstillinger er det mer vanlig å plassere romske språk i den sentralindiske gruppen, og da som språk som står hindi nært. Dette er f.eks. tilfelle i Yaron Matras: "Romani. A Linguistic Introduction" fra 2002. Det er fortsatt ikke konsensus i denne saken. I denne artikkelen behandles de romske språkene som en separat gren av nyindoarisk. I "Metzler Lexikon Sprache" (1993, 3. opplag 2005) benyttet Jost Gippert en klassifisering som han betegnet som «for tilfellet beste arbeidshypotesen». Klassifiseringen i denne artikkelen stemmer i stor grad overens med denne. Hovedgrener av nyindoarisk. Følgende strukturdiagram gjengir nyindoariskens hovedgrener med de viktigste språkene. Den fullstendige klassifiseringa av alle nyindoariske språk framstilles i neste avsnitt. Klassifisering av de nyindoariske språkene. For hver hovedgren av nyindoarisk angis i følgende oversikt den strukturelle inndelinga og de tilhørende språkene med deres aktuelle antall brukere. For språkidentifikasjonen (og avgrensning mot dialekter) henvises det framfor alt til David Dalbys "The Linguasphere Register" (2000). Det bør gjøres oppmerksom på at de framstilte enhetene faktisk er «språk» og ikke bare «dialekter»; hvert anført språk har som regel flere dialekter. Mellom nærliggende språk finnes det normalt overgangsdialekter hvis posisjon naturligvis er problematisk. For en fullstendig og detaljert framstilling "med dialekter og underdialekter", se den eksterne lenka under, som denne klassifiseringa er basert på. Informasjonen om antall brukere kommer i all vesentlighet fra Ethnologue (15. utgave 2005), og ved større språk har statistiske årbøker og ytterligere kilder blitt brukt. "Hovedgrener i versaler, genetiske undergrupper i halvfet, språknavn i normalstil. Alternative navn på språket og antall brukere i parentes." DARDISKE (23 språk med 5,7 millioner brukere) NORDINDISKE eller PAHARI (3 språk med 21 millioner brukere) NORDVESTINDISKE (20 språk med 135 millioner brukere) VESTINDISKE (13 språk med 78 millioner brukere) SENTRALINDISKE (14 språk med 320 millioner brukere, andrespråksbrukere 655 millioner) ØSTINDISKE (26 språk med 347 millioner brukere) SØRINDISK (4 språk med 89 millioner brukere) SINGALESISK-DHIVEHI (2 språk med 4 millioner brukere) ROMANI-DOMARI (3 språk med 4 millioner brukere) UKLASSIFISERTE (8 språk med 200 000 brukere) Lydlære. De indoariske språkenes fonembestand har holdt seg ganske stabil i løpet av de forskjellige språkstadiene. Karakteristiske lyder, som de retroflekse og aspirerte konsonantene, forekommer både i ur- og mellomindoarisk, samt i nesten alle nyindoariske språk. Derimot har det foregått til dels store forandringer i fordelinga av lydene i ordene gjennom de ulike språkstadiene. Konsonanter. Noen perifere indoariske språk har forenkla dette systemet. I singalesisk har aspirasjonen forsvunnet (trolig på grunn av innflytelse fra tamilsk), mens assamesisk ikke har noen retroflekse fonemer. Andre språk har utvikla ytterligere fonemer; for eksempel har sindhi implosivene, og. Når det gjelder nasalene, var opprinnelig kun "m", den dentale "n" og den retroflekse ' selvstendige fonemer, men skillene mellom de to siste er ikke bevart i alle moderne språk. Lydene ' og "ñ" er som oftest kun posisjonsbetingede allofoner, som kun forekommer foran de tilsvarende plosivene. I visse språk har de imidlertid oppnådd sekundær fonemstatus. I klassisk sanskrit forekom vibranten "r" og lateralen "l". Andre indoariske språk har utvida sitt fonemforråd på dette området: en retrofleks lateral ' forekommer allerede i vedisk, og senere blant annet i oriya, marathi, gujarati og panjabi. Hindi, bengali, panjabi og sindhi har en retrofleks flakk. Mens det i urindoarisk forekom ytterligere fire frikativer, de tre sibilantene "ś", ' og "s" samt "h" har de tre opprinnelige sibilantene falt sammen til én lyd i de moderne språkene, i vest som oftest, i øst. Som oftest har imidlertid en forskjell mellom og blitt gjeninnført via lånord. De halvvokalene som forekommer er "y" og "v". Foruten disse opprinnelige indoariske konsonantene har mange nyindoariske språk overtatt nye fonemer gjennom lånord fra persisk og engelsk, nemlig,, og. I alle språk utenom urdu er disse fonemenes stilling imidlertid ikke særlig befesta, og i utydelig uttale blir de ofte erstatta av liktlydende lyder, altså omtrent "philm" i stedet for "film". Vokaler. Antallet vokalfonemer er i de fleste nyindoariske språkene mellom seks og ti. Romani har bare fem vokaler. Singalesisk har derimot et system med 13 vokaler, som i første omgang bygger på forskjeller i vokallengde. For de dardiske språkene og visse dialekter av marathi har det blitt beskrevet systemer med opptil 18 vokaler, men disse er ikke tilstrekkelig utforska. Anmerkning: Den korte "a"-lyden kan gjengis som eller. Det symmetriske ti-vokal-systemet i hindi og panjabi står nærmest sanskrit. I sanskrit besto imidlertid forskjellen mellom par som "i" / "ī" først og fremst i vokallengde: /. I de nyindoariske språkene har denne kvantitative forskjellen blitt erstatta av en kvalitativ: /. Det er imidlertid mulig at den kvalitative forskjellen allerede fra begynnelsen gikk inn i forskjellen etter vokallengde. I hvert fall for kort "a" og lang "ā" ble en forskjell i vokalkvalitet beskrevet allerede i de eldste grammatikkene. Dessuten hadde sanskrit de «konsonantiske vokalene» ', ' og '. De to siste er meget uvanlige, men ' forekommer derimot også i de moderne språkene i lånord fra sanskrit, og uttales i da som (for eksempel ' «rishi»). Fonemene og i hindi og panjabi går opprinnelig tilbake til diftongene og, og uttales i visse dialekter fortsatt som diftonger. Mens disse diftongene er fonematiske, oppfattes de tallrike vokalforbindelsene i nyindoariske språk ikke som selvstendige fonemer. De rene vokalene har i de fleste nyindoariske språk tilsvarende nasalvokaler (for eksempel hindi ' «måne»). Sanskrit har likeså en nasalisering som betegnes som anusvara (') (for eksempel ' «kjøtt»), som imidlertid bare opptrer i forutsigbare tilfeller og derfor, i motsetning til nasalvokalene i de moderne språkene, ikke er fonemisk. Det samme gjelder for den ustemte aspiranten visarga (') i sanskrit, som oftest opptrer i slutten av ord, og språkhistorisk går tilbake til "s" eller "r" (jamfør nominativendelsen ' i sanskrit med gresk ' og latinsk '. Ordmelodi. Den eldste indoiranske språkformen, vedisk, hadde en toneaksent som tilsvarte den gammelgreske (jamfør vediske ', ' med gammelgresk ', ' «fot»). Aksenten kunne falle på hvilken som helst stavelse i ordet, og ble uttalt med en høy tone ('). I klassisk sanskrit ble den tonale aksenten endra til en dynamisk aksent. Aksentens posisjon stemte ikke overens med den gamle tonale aksenten, men falt, omtrent som i latin, etter forutsigbare regler på den nest siste, tredje siste eller fjerde siste stavelsen. Betoninga følger ulike regler i de nyindoariske språkene, men er nesten aldri betydningsskillende. Et unntak er assamesisk (jamfør ' «han drikker» med ' «da»). Panjabi utgjør et spesialtilfelle, da det er et tonespråk. De tre betydningsskillende tonene (for eksempel ' «piske», ' «spedalsk», ' «hest») har oppstått sekundært under innflytelse av tidligere aspirerte konsonanter (jamfør panjabi ' med hindi '). Fonologiske endringer. I begynnelsen av ord og inne i ord opptrer det komplekse konsonantsamlinger i sanskrit (for eksempel ' «måneskinn»). Ordene kan derimot slutte kun med bestemte konsonanter, og forbindelser av flere konsonanter forekommer som regel ikke (jamfør latin ' og avestisk ' med sanskrit ' «stemme»). Når lyder møtes inne i ord eller ved to tilgrensende ord opptrer sandhifenomener (for eksempel ' til ' «han sa ikke»). Morfologi. De indoariske språkenes morfologi har opplevd grunnleggende endringer i løpet av sin utvikling. Det urindoariske sanskrit var et i høy grad syntetisk og flekterende språk med en komplisert formlære, ikke ulikt latin og klassisk gresk. I løpet av utviklinga av de mellomindoariske språkene skjedde en tydelig forenkling av formdanninga. De nyindoariske språkene har gått over til en vidtgående analytisk språkstruktur med agglutinerende innslag. Språktypologisk er de indoariske språkene sterkt påvirka av sine dravidiske nabospråk, og først og fremst på syntaksen ses utslag av dette, allerede i klassisk sanskrit. Substantiv. Substantivmorfologien i sanskrit er kompleks. Sanskrit har bevart alle åtte kasus (nominativ, akkusativ, instrumentalis, dativ, ablativ, genitiv, lokativ og vokativ) og tre numerus (entall, totall og flertall) som antas å ha vært tilstede i urindoeuropeisk. Etter stammeslutt og kjønn bøyes substantiv i ulike deklinasjonstyper med ulike kasusendelser. Visse stammer har kvalitativ avlyd, og er dermed høyst variable (for eksempel danner stammen ' «far» følgende former: ', ', ', ' og '). I mellomindoarisk ble dette kompliserte systemet forenklet: totall forsvant, kasussystemet ble redusert via sammenfall av genitiv og dativ, og de variable konsonantstammene ble gjort om til regelbundne vokalstammer (for eksempel sanskrit '/' «gående» til pali '), til det i apabhramshafasen bare fantes én allmenn deklinasjonstype igjen. I det store og hele finnes imidlertid det gamle kasussystemet igjen i mellomindoarisk, om enn forenkla. Som eksempel angis deklinasjonen av ordet "putra-"/"putta-" («sønn») i entall i sanskrit, pali og apabhramsha. De nyindoariske språkene har derimot forandret det grunnleggende deklinasjonssystemet. Ur- og mellomindoariskens flekterende system har kun blitt beholdt som rester. Vanligvis finnes kun to primære kasus. Kun sporadisk finnes fortsatt rester av de gamle kasusene instrumentalis, lokativ og ablativ. Nominativ og akkusativ, som gjennom lydforandring falt sammen allerede i apabhramsha, ble sammenfatta til rektus. I motsats til rektus står som regel et obliquus (for eksempel hindi ' «gutt», gujarati ' «hest»). Visse språk som bengali og assamesisk har ingen spesiell form for oblikt kasus. Formelt går det oblike kasus som oftest tilbake på genitiv, og har i noen få språk fortsatt beholdt denne funksjonen. I de fleste språkene forekommer den imidlertid ikke alene, men blir ytterligere differensiert i sin betydning ved hjelp av et system av postposisjoner og sekundære endelser (for eksempel hindi ' «til gutten», gujarati ' «hestens»). Disse endelsene går opprinnelig tilbake til selvstendige ord, men har delvis smelta sammen med oblikkasuset til sekundære agglutinerende kasusendelser. Genitivendelsen ' i bengali er muligens avleda via partikkelen ' fra det urindoariske substantivet "kārya" med betydninga «affære». Flertall dannes på ulike måter. For eksempel i hindi skjer dette flekterende, med en endelse som samtidig uttrykker kasus og antall (jamfør nominativ entall ', flertall '; obliquus entall ', flertall '). Andre språk som bengali bruker derimot agglutinerende flertallsendelser, som også kan inneholde kasusmarkører (jamfør nominativ entall ', flertall '; objektiv entall ', flertall '). De ur- og mellomindoariske språkene har de tre indoeuropeiske kjønnene hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Blant de nyindoariske språkene beholdes dette systemet i de vestlige språkene (gujarati, marathi, konkai). I singalesisk forekommer også tre kjønn, men der handler det om et annerledes system, som i likhet med de dravidiske språkene bygger på animathet og naturlig kjønn. I de fleste nyindoariske språk har hankjønn og intetkjønn sammenfalt. Lenger øst er kjønnskategorien mindre utprega. De østligste språkene bengali, assamesisk og oriya har mista det helt, i likhet med de dardiske språkene khowar og kalasha lengst vest i det indoariske språkområdet. Verb. Verbet utmerker seg i urindoarisk (enda sterkere i vedisk enn i klassisk sanskrit) gjennom en stor rikdom av former. Verbene bøyes i tre personer, tre numerus (entall, totall og flertall) og tre diateser (aktivum eller "parasmaipada", medium eller "ātmanepada" og passivum). Tempussystemet har presens, imperfektum, futurum, aorist, perfektum og i vedisk også pluskvamperfektum. Egentlig skilte tempusformene for fortid seg i betydning, men nå brukes de med samme betydning. Den vanligste måten å uttrykke fortid på i klassisk sanskrit er imidlertid en nominalsats med perfektum partisipp. Modusene er indikativ, konjunktiv, optativ og imperativ. Dertil finnes flere aktive og passive partisipper, gerundium, et infinitiv samt et system av avledede verb (kausativ, desiderativum, intensivum). Verbene deles inn i ti klasser etter presensstammens dannelse. Hovedskillet går mellom tematiske verb, som setter inn temavokalen "a" mellom stamme og endelse, og atematiske verb, som ikke gjør det. Imperfektum dannes i likhet med imperativ og optativ fra presensstammen, mens de øvrige tempusformene er uavhengige av presensstammen. Sanskrits verbalbøyning er komplisert, og bruker regelbundne midler som reduplikasjon og kvantitativ avlyd ('- og '-stadier (for eksempel dannes fra stammen ' «gjøre» formene ' «gjort», ' «han gjør» og ' «han har gjort»). I de mellomindoariske språkene ble dette systemet forenkla og gjort mer regelbundet. Tempusene for fortid, hvis skiller allerede i sanskrit ble opprettholdt på kunstig måte, ble erstattet fullstendig med partisippkonstruksjonen. Konjunktiv døde også ut, i likhet med medium og de avledede verbene, med unntak av kausativ. Syntaks. Hindi: «Jeg gir deg denne bok.» Bengali: «Jeg tok med disse mangoene fra det nye markedet.» Singalesisk: «Lærereren lærte meg singalesisk skrift da jeg gikk på skolen.» Arvord. Kjernen i det nyindoariske ordforrådet utgjøres av tadbhava-ordene, som har blitt henta på naturlig måte fra urindoarisk over mellomstadiet, de mellomindoariske prakritspråkene, og dermed har endra form gjennom en rekke lydforandringer. Slik går hindiordet ' («åker») via prakrit ' tilbake til sanskrit '. Visse ord som ' («gud») eller ' («navn») hadde allerede i urindoarisk en så enkel form at de ikke gjennomgikk noen videre forandring. Tadbhava-ord kan opprinnelig ha et ikke-indoeuropeisk opphav, da det allerede i sanskrit fantes lånord fra dravidiske språk og mundaspråk. Sanskritismer. Ord som har blitt lånt inn i uforandra form (eller snarere: uforandra skrivemåte) direkte fra sanskrit, betegner man som '. Uttalen kan dermed avvike fullstendig: forskjellene mellom bestemte lyder som "ś" og ' bevares oftest ikke lengre, i hindi og marathi bortfaller ofte kort "a" i slutten av ord, og i bengali blir konsonantsamlinger assimilert. Dermed uttales tatsama-ordet ' («selvmord») på hindi, men på bengali. I singalesisk regnes ord som blir overtatt fra pali – som på grunn av at det er den buddhistiske kanons språk inntar en like viktig rolle som sanskrit – som tatsama-ord. Delvis forekommer dubletter av tadbhava- og tatsama-ord, der tatwsama-ordet da oftest har en spesialisert betydning. I de moderne indoariske litteraturspråkene (foruten slike som urdu, som er underlagt islams kulturelle innflytelse) har bruken av sanskritord blitt svært frekvent. Framfor alt i det høyere registerets ordforråd finnes det mange sanskritismer, i likhet med hvordan latinske og greske lånord har blitt brukt i de europeiske språkene. Nasjonalistiske kretser fremmer bruk av sanskritord som et symbol for politisk hinduisme, og forsøker å etablere sanskritnyord i skriftspråket selv for nyere begreper som «elektrisitet». I hverdagsspråket brukes det imidlertid oftere engelske lånord enn kunstige sanskritnyord. Lånord. Til '-ordene regnes ord uten paralleller i sanskrit. Til disse hører ord som har blitt arva fra urindiske dialekter, som mangler i sanskrit, samt lånord fra dravidiske språk og mundaspråk. Dertil kommer i nyindoariske språk et større antall lånord som hentes fra ikke-indiske språk, framfor alt persisk, arabisk, portugisisk og engelsk, som den indiske grammatikken regner til '-kategorien. Under det rundt åtte hundre år lange islamske herredømmet i nordlige India var persisk overklassens hoffspråk. Så kom mange persiske, og via persisk formidling også arabiske, ord inn i de indoariske språkene. For urdu, de indiske muslimenes språk, overtar persisk-arabisk en lignende rolle som ordkilde som sanskrit har for de språkene som for det meste tales av hinduer. Dermed er det mange ord av persisk-arabisk avstamming i urdu, men få i språk som nepali, assamesisk og singalesisk, som ikke har hatt noen islamsk innflytelse. En forholdsvis liten andel av lånordene kommer fra portugisisk, som de indiske språkene kom i kontakt med fra 1500-tallet gjennom europeiske sjøfarere. Fra portugisisk har ord som ' for «nøkkel» (hindi ', marathi '), ' for «vindu» (hindi ', bengali ', singalesisk ') og ' for «håndverker» (hindi ', marathi ') kommet til. Siden den britiske kolonitida har det også kommet mange lånord fra engelsk. Framfor alt moderne begreper som «hotell» ('), «billett» (', fra ') og «sykkel» (', fra ') har blitt tatt opp fra engelsk. Skriftsystemer. De indoariske språkene skrives med et stort antall forskjellige skriftsystemer: ulike indiske skrifter, den persisk-arabiske skrifta, og i enkelte tilfeller det latinske alfabetet. Divehi, språket på Maldivene, har en helt egen skrift som kalles thaana, som ble utforma på 1400-tallet med det arabiske alfabetet som forbilde. Indiske skrifter. Tegnoppsettet er vesentlig det samme i de ulike skriftene. Noen skrifter har et spesielt tegn for det retroflekse ', og andre spesialtegn kan dannes med en understilt prikk. Sanskrit ble tradisjonelt skrevet med regionalspråkenes skrifter, men i dag har devanagari slått gjennom som standardskrift for sanskrittekster. For visse språk brukes flere skrifter parallelt. Kasjmiri skrives i Pakistan med persisk-arabisk skrift, og i India med devanagari. For panjabi forekommer til og med tre skriftsystemer: det persisk-arabiske i Pakistan, gurmukhi blant sikher og devanagari blant hinduer. Persisk-arabisk skrift. Urdu, de indiske muslimenes språk, skrives i likhet med de øvrige indoariske språkene som brukes i Pakistan (sindhi, panjabi, kasjmiri) med den persisk-arabiske skrifta. Det arabiske alfabetet er ikke veldig godt tlpassa for å gjengi indoariske språk. For det første uttrykkes ikke korte vokaler, og blant de lange vokalene gjøres det ingen forskjell mellom "ū", "ō" og "au". I arabiske lånord forekommer redundante bokstaver som uttales likt (for eksempel uttales sin, sad og tha alle som "s"). For andre lyder som forekommer i indoariske språk finnes det opprinnelig ingen tegn i den arabiske skrifta, slik at nye bokstaver har blitt danna ved hjelp av diakritiske tegn (for eksempel ' ', ', ' og ' ' for de retroflekse lydene i urdu). Ved dannelsen av disse spesialtegnene er det forskjeller mellom urdus og sindhis alfabeter (i sindhi skrives de samme konsonantene respektivt ', ' og '), mens panjabi og kasjmiri orienterer seg mot urdu-ortografien. Sindhi bruker også egne spesialtegn for de aspirerte konsonantene, mens de i urdu uttrykkes ved å kombinere de uaspirerte konsonantene med "h" (for eksempel sindhi ' og urdu ' for "th"). Urdu skrives dessuten med den kursive nastaliqskrifta, mens sindhi fortrinnsvis skrives med den enklere naskh. Det latinske alfabetet. De eneste indoariske språkene som regelmessig skrives med det latinske alfabetet er konkani og romani. For konkani, Goas språk, ble det på 1500-tallet utvikla en ortografi basert på portugisisk. Konkani skrives også med devanagari. For kalasha, et lenge skriftløst språk, brukes det latinske alfabetet nå i skoleundervisninga. I vitenskapelig kontekst brukes latinsk transliterasjon. Den mest brukte standarden er "International Alphabet og Sanskrit Transliteration" (IAST). I framstillinga av konsonanter orienterer det seg mot bokstavenes lydverdi i engelsk, hvor "y" brukes for. Aspirerte konsonanter uttrykkes gjennom digrafer som "kh", "th", osv. Andre lyder som ikke har tilsvarende bokstaver i det latinske alfabetet, uttrykkes i IAST med diakritiske tegn, som makron for lange vokaler og understilte prikker for retroflekse lyder. Våpensamler. Våpensamler er en person som samler på våpen, eksempelvis skytevåpen, men også andre typer våpen. Våpensamlere globalt. Da de fleste land enten har forbud mot privat våpeneierskap eller har fritt våpeneierskap, eksisterer ikke det juridiske begrepet «våpensamler» i disse landene på samme måte som for eksempel i Norge. I USA har man en grunnlovsfestet rett til å eie og bære skytevåpen, og der er ikke begrensninger på hvor mange våpen man kan ha, derfor er det ikke skille mellom en våpensamler og en våpeneier. I Storbritannia er det meste av skytevåpen forbudt å eie, og dermed også våpensamlinger. Det er tillatt å eie eldre typer våpen uten restriksjoner på antall, så derfor er det ikke juridisk skille mellom samler og eier av disse våpnene. Våpensamling i Norge. I Norge er det begrensninger på hvor mange skytevåpen man kan eie, så ønsker man å ha flere våpen enn man har bruk for til jakt eller skytesport, må man ha en samletillatelse, og der kommer også betegnelsen våpensamler inn. Det er altså den norske lov som regulerer, og har skapt, det juridiske begrepet våpensamler. Norsk lov. For å bli samler av registrerte skarpe skytevåpen må man etter år 2000 være medlem i Norsk Våpenhistorisk Selskap (NVS) og ha tillatelse av politiet. Samlingen må være begrenset innenfor ett spesifikt historisk, geografisk eller tidsbegrenset område, eller en kombinasjon av disse. Norsk Våpenhistorisk Selskap. Norsk Våpenhistorisk Selskap (NVS) er en norsk nasjonal våpenhistoriske forening med hovedsete i Oslo, og flere lokalavdelinger spredt rundt i landet, det første etablert i 1972. Selskapet er medlem av FESAC (Foundation of European Societies of Arms Collectors). Historie. Selskapet ble stiftet av oberstløytnant og bestyrer på Hærmuseet (nå Forsvarsmuseet) Fritz C. Skaar 7. november 1950. Han ble selskapets første formann, og selskapet hadde 69 medlemmer ved stiftelsen. Ved 60-års jubileet i 2010 hadde selskapet 850 medlemmer. Selskapet har pr 2010 åtte lokalavdelinger: Nordenfjelds (Trondheim), Kristiansand, Bergen, Bodø, Gudbrandsdalen, Hallingdal og Valdres, Haugesund og Stavanger. Selskapet har siden stiftelsen hatt ett nært samarbeid med Forsvarsmuseet, og ved en eventuell oppløsing skal selskapets aktiva tilfalle museet. Aktiviteter. Selskapet avholder møter hvor foredrag av både medlemmer og eksterne foredragsholdere er en vesentlig del av innholdet. Dette for å spre den kulturhistoriske kunnskapen innenfor selskapets interessefelt. I tillegg har man «Våpensamlerens 5 minutter» hvor medlemmene viser frem gjenstander og eventuelt kan stille spørsmål om gjenstandene. Selskapet avholder årlig en utflukt, da til steder som er militærhistorisk av interesse. De holdes også en årlig auksjon hvor medlemmer kan auksjonere bort gjenstander. I tillegg avholdes Våpentinget, som er er en utstilling hvor medlemmene stiller ut gjenstander etter modell fra bondebevæpningen. Det gis premier til de beste utstillerne i åtte forskjellige klasser. Studier og forskning er en viktig del av selskapets og medlemmenes virksomhet. Dette ofte i samarbeid med museer og andre historierelaterte selskap og foreninger. Dette har blant annet resultert i utstillinger. Publikasjoner. Selskapet gir ut medlemsbladet MTM (meddelelse til medlemmene) med referat fra møter, faglige artikler og annen informasjon til medlemmene. I tillegg har selskapet utgivelse av en årbok som har blitt utgitt årlig siden 1977. Boken er hovedsakelig skrevet av medlemmene selv, og har egen redaktør som sørger for høyt nivå på utgivelsene. Annet. Ifra år 2000 kreves det medlemskap i NVS for å bli registrert våpensamler av registreringspliktige skytevåpen. Enhver norsk statsborger kan bli medlem av selskapet på vilkår som til en hver tid er vedtatt av generalforsamlingen. En tegning av en bondeøks fra begynnelsen av 1600-tallet er selskapets merke, vedtatt i 1962. 1184 (album). "1184" er Windir sitt tredje studioalbum. Valfar samarbeidet med bandet Ulcus for å få laget dette albumet Liste over USAs delstater etter areal. Dette er en liste over USAs delstater og større territorier sortert etter areal. Referanser. A Liste over flommer. Liste over flommer viser kronologisk og etter flom-områder som har hatt store materielle og/eller menneskelige ødeleggelser. Kronologisk. "Merk: Dette er i omvendt kronologisk rekkefølge." Før 1950. a>, på tross av forsterkede elvebanker; se "crue" (flom) merke på denne veggen. Afrika. Sørlige Afrika ble rammet av 150-årsflom etter kraftig regnvær i desember 2008 og begynnelsen av januar 2009. Den resulterte i ødelagte veier, bruer, jordbruksområder, vannkilder, brønner og skoler. Australia. a>. Til høyre samme sted åtte år senere. Referanser. Flommer Militaria. Militaria er en samlebetegnelse på militært utstyr, medaljer, redskaper, våpen, ordener, dokumenter og annet utstyr relatert til det militære. Miltaria er et populært samleområde for samlere, og mange samler på flere typer militaria. Det kan være for eksempel innen uniformer og medaljer, våpen og dolker, flagg og distinksjoner, eller en spesielt tidsepoke. Eutrof. Eutrofi skyldes høy primærproduktivitet, på grunn av høyt næringsinnhold. Dette gir vanligvis algeoppblomstring. Bunnvannet får da lavt oksygen-innhold; og vannet mangler da ofte bunn-fisk. Oksygenmangel oppstår lettest i grunne innsjøer på grunn av det mindre hypolimnetiske volum. Økologer bruker termen for å skille produktive innsjøer med god eller overdreven næringstilførsel fra uproduktive oligotrofe, karakterisert ved næringsmangel. Mesotrofe innsjøer har middels, (dvs. her: optimalt) nivå for produktivitet, større enn oligotrofiske innsjøer, men mindre enn eutrofiske innsjøer. Malengehjortesvin. Malengehjortesvin ("Babyrousa togeanensis") er et klovdyr i slekten hjortesvin ("Babyrousa"). Dette dyret er bare kjent fra øya Malenge (Togianøyene) i Indonesia. Malengehjortesvinet er noe større det nordsulawesiske hjortesvinet og har en hale med en hårdusk i enden som er langt mer utviklet. Kroppen er imidlertid noe kortere. De støttannlignende hjørnetennene i overkjeven hos hannene er dessuten mye kortere og slankere enn hos det nordsulawesiske hjortesvinet. De krummer seg dessuten framover i retning av et felles punkt. Arten er endemisk for Togianøyene, der den bare er kjent fra øya Malenge. Togianøyene ble separert fra den nordlige armen av Sulawesi for omkkring 12 000 år siden. Det er imidlertid usikkert om dette dyret er en naturlig del av øyene eller kanskje har blitt introdusert dit av mennesker senere. Likferd. "Likferd" er et studioalbum av det norske folk metal/black metal bandet Windir. Dette er også den siste offisielle utgivelsen før Valfar døde. Dette albumet ble laget av hele bandet. Ace of Base. Ace of Base er en svensk popgruppe dannet i Göteborg i 1990 av Ulf Ekberg (Buddha) og de tre søsknene Jonas Berggren (joker), Malin Berggren og Jenny Berggren. Etter at deres debutalbum ble utgitt i 1992 har de opplevd stor suksess gjennom 1990-tallet, med over 32 millioner solgte album. Det meste av gruppens materiale skrives av Jonas og Ulf. De tre søsknene, som kommer fra et hjem med stor interesse for musikk, hadde arbeidet med musikk siden midten av 1980-årene. Malin og Jenny hadde blant annet sunget i kirkekor og begge hadde blitt undervist i klassisk musikk. Opprinnelig het gruppen "Tech Noir", men gruppen endret stil fra egentlig techno til en dancesound med lån fra pop, reggae, jazz og funk, og endret samtidig navn. Via et demobånd innspilt i John Ballards Tuff Studio i Göteborg fikk Ace Of Base kontrakt med Mega Records i Danmark i 1992. Gruppen singledebuterte med "Wheel Of Fortune", som ble en radiohit i Danmark og Norge – og senere Sverige. Et egentlig skandinavisk gjennombrudd kom med gruppens andre single "All That She Wants", produsert av Denniz Pop. Via Metronome Records i Hamburg – og MTV – begynte Ace of Base også å få et europeisk publikum, bl.a. i Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sveits og England. Deres debutalbum "Happy Nation" fra 1992 ble en internasjonal suksess. Gruppens melodiske eurodisco var like populært på radioen og i klubbene. I USA og Japan skrev gruppen kontrakt med Arista Records, og albumet ble relansert under navnet "The Sign". Det ble til tre amerikanske top 10-singler – "All That She Wants", "Don't Turn Around" samt "The Sign", som i seks uker lå som nummer en. Ace of Base solgte over 8 millioner album bare i USA i løpet av 1994 og ble nominert til Grammy Awards, inklusive beste nye kunstner. Våren 1995 var "All That She Wants" fortsatt på de amerikanske singlehitlistene. I Europa var "Living In Danger" en hit vinteren 1994-95. Ace of Bases andre album "The Bridge" kom høsten 1995, og selv om det oppnådde platinastatus i sine første 6 måneder etter utgivelsen ble det aldri en like stor suksess som "The Sign". I 1998 fulgte albumet "Flowers", relansert i USA som "Cruel Summer". Gruppens image som tenåringsidoler ble i begynnelsen av 1993 kortvarig forstyrret etter opplysningene om at Ulf Ekberg som tenåring hadde hatt tilknytning til svenske høyreradikale skinheads. Ace of Bases tekster og hele attitude viste likevel et annet, antirasistisk uttrykk, og Ekberg tok offentlig avstand fra sin fortid. Ace of Base i Vanda, Finland, 2008I april 1994 ble Jenny Berggren overfalt i sitt hjem i Göteborg av en sinnsforvirret, tysk kvinnelig fan. Jennys mor Birgitta Wennerberg-Berggren ble såret i hånden med en kniv. Jonas Berggren stod i 1994 bak Göteborg-pop/danceduoen Yaki-Da med Marie Knutsen og Linda Schönberg i forgrunnen. Ace of Base har solgt cirka 32 millioner album, noe som gjør dem til Sveriges tredje største gruppe gjennom tidene, etter ABBA og Roxette. Ace of Base gjorde comeback i 2007, men da uten Malin Berggren. De turnerte rundt i Europa i 2007 og 2008, og har også planlagt en del konserter i 2009. I november 2008 ga de ut Greatest Hits, som blant annet inneholder en del nye versjoner av låter fra Happy Nation / The Sign fra 1992. I 2010 gjorde Ace of Base comeback på platemarkedet med albumet "The Golden Ratio". Gruppen består nå av Jonas Berggren, Ulf Ekberg og to nye vokalister, Clara Hagman og Julia Williamson. Valfar, Ein Windir. "Valfar, Ein Windir" er et samlealbum utgitt av de resterende medlemmene av det norske black metal /folk metal bandet Windir. CD1 inneholder to nye låter som Valfar spilte inn før han døde, to nyinnspillinger, fem Windir låter spilt inn av andre band og to konsertspor. CD2 inneholder låter fra de gamle albumene. Alle pengene som ble tjent på å selge dette albumet gikk rett til Valfars familie Fala. Fala er et romansk språk i den galisisk-portugisiske undergruppa. Språket snakkes i Spania av om lag 10 500, hvorav 5 500 bor i en dal i den nord-vestre delen av Extremadura nær grensa til Portugal. Brukerne av fala bor i byene Valverdi du Fresnu (Valverde del Fresno), As Ellas (Eljas) og Sa Martín de Trebellu (San Martín de Trevejo). Sørsulawesisk hjortesvin. Sørsulawesisk hjortesvin ("Babyrousa celebensis bolabatuensis"), som også kalles Bola Batu hjortesvin'", er et klovdyr i slekten hjortesvin ("Babyrousa"). Dette hjortesvinet er bare kjent fra den sørøstlige delen av Sulawesi i Indonesia. Det er også uklart om dyret er en underart av nordsulawesisk hjortesvin ("Babyrousa celebensis"), slik det oppføres i dag, eller om det er en egen art ("Babyrousa bolabatuensis"), slik noen funn kan antyde at det er. I øyeblikket mangler forskerne informasjon nok til å kunne klassifisere dette dyret, som tidligere også ble regnet som en underart av vanlig hjortesvin ("Babyrousa babyrussa"), på linje med de tre dyrene som nå har blitt klassifisert som egne arter. Sjøveisreglene. Sjøveisreglene – offisielt Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen, er utarbeidet av International Maritime Organization, IMO og er et sett med regler for hvordan skip, fartøy og andre farkoster som ferdes på havet skal forholde seg til hverandre. Flere land, blant de Norge og USA har utfyllende regler som kompletterer de internasjonale reglene. Den internasjonale konvensjonen som angir sjøveisreglene – «The Convention on International Regulations for Preventing Collisons at Sea» ble vedtatt av IMOs medlemsstater den 20. oktober 1972 og trådte i kraft 15. juli 1977 og erstattet da en eldre konvensjon om samme forhold vedtatt i 1960. Bestemmelsene har blitt revidert flere ganger, senest i 2001. 13th Floor Elevators. The 13th Floor Elevators var en psykedelisk rockegruppe grunnlagt i Austin, Texas sent i 1965. Bandet hadde bare begrenset kommersiell suksess før de ble oppløst grunnet dopmisbruk. Uansett ble de, som et av de første band innen sjangeren Psykedelisk Rock, sett på som en innflytelsesrik protopunkgruppe. Deres største hit, «You're Gonna Miss Me», en Billboard #55-hit i 1966, finnes på "Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era, 1965-1968", som senere er blitt vurdert som en milepæl i garagerockens historie og i utviklingen av punk rock. Bandets klassiske besetning var vokalist/gitarist Roky Erickson, Tommy Hall på elektrisk jug, gitarist Stacy Sutherland, trommeslager John Ike Walton og bassist Ronnie Leatherman, samt flere andre vekslende bidragsytere og session-musikere. Erickson og Hall var bandets låtskrivere, men mesteparten av bandet bidro med materiale i ny og ned. «elektrisk jug»-sound skulle bli bandets kjennetegn og varemerke. I juli 1967 forlot Walton og Leatherman bandet og ble erstatta av Danny Thomas (trommer) og Dan Galindo (bassgitar). Med denne nye besetningen spilte Elevators inn "Easter Everywhere" (foruten "She Lives" og "Levitation"), som anses som bandets beste album av de fleste kritikere. Ronnie Leatherman kom senere tilbake på deres fjerde og siste album, "Bull of the Woods". Navn. Bandets navn spiller på overtroen som har ført til at mange høye bygninger ikke har noen 13. etasje, og det faktum at bokstaven «M» (står for marijuana) 13. bokstaven i alfabetet. I følge Walton, foreslo han navnet «Elevators» og Clementine Hall kom på bandets fulle navn neste morgen. Historie. Bandet var et resultat av Austins aktive pykedelika-scene i 1965, hvor det kom til samtidig som blant andre Shiva's Headband og The Conqueroo. Bandets medlemmer hadde tidligere vært med i band som The Spades og The Lingsmen. Våren 1966 hadde gruppa en stor turne i Texas. De spilte både på klubber i Austin, Dallas, og Houston. De spilte også på TV-show som "Sumpin Else", i Dallas, og "The Larry Kane Show" i Houston. Sensommeren 1966 turnerte Elevators på vestkysten, og gjorde to nasjonalt sendte TV-opptredener, og spilte flere konserter i San Francisco. Plateselskapet International Artists i Houston, som også var hjemmet til samtidige artister som Red Krayola og Bubble Puppy, signerte med Elevators og slap albumet "The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators" på slutten av 1966, og den ble en øyeblikkelig suksess. Albumets covertekster, som glorifiserte bruk av LSD, skapte en del kontrovers. I løpet av de neste månedene spilte bandet sammen med Quicksilver Messenger Service, The Great Society, og The Byrds i San Francisco og i 1967 slapp de konseptalbumet "Easter Everywhere", også dette på International Artists. Leatherman og Walton sluttet i bandet like før utgivelsen av Easter Everywhere, både på grunn av uenighet med plateselskapet, og på grunn av uteblivende honorary. Som et resultat av dette, ble ikke Walton kreditert i covertekstene til "Easter Everywhere", på tross av han deltok både på «Levitation» og «She Lives». Sangerinnen Janis Joplin var tett knyttet til bandet. Hun sang med bandet på flere konserter, og vurderte å bli med i bandet i Austin, før hun dro til San Francisco for å bli med i Big Brother and the Holding Company. Problemer med loven og med narkotika skapte splittelse i bandet. I 1969 fikk Erickson en marijuanatiltale mot seg, og det at han valgte å sone på et psykiatrisk sykehus, heller enn et vanlig fengsel, signaliserte slutten på bandet. Musikk. Både Roky Erickson og Stacy Sutherland brukte Gibson ES-335 elgitar. Sutherland var pioneer, både med sin bruk av reverb og ekko, og hans blues/syre-pregede gitarstil påvirket musikken til band som The Allman Brothers Band og ZZ Top. Det som for ettertiden har blitt stående som bandets varemerke, er Tommy Halls innovative jug-spill. Jugen, en leirkrukke, som ble holdt opp mot en mikrofon, hørtes ut som noe midt mellom en minimoog og en brasiliansk cuica-tromme. Arv. 13th Floor Elevators er fortsatt en inspirasjonskilde for dagens band. 21 samtidige band (blant andre R.E.M., ZZ Top, The Jesus and Mary Chain, og Primal Scream) lagde i 1990 en tribute-plate med covre av Elevators-sanger: "Where the Pyramid Meets the Eye: A Tribute to Roky Erickson". Spacerock bandet Spacemen 3 var veldig påvirket av 13th Floor Elevators; de covret "Roller Coaster" på debutalbumet "Sound of Confusion" og "May the Circle Be Unbroken" på tredje-albumet "Playing With Fire". I filmen fra 2000, "High Fidelity", ble «You're Gonna Miss Me» brukt i åpningsscenen, og er den første sangen på filmens soundtrack. I 2006 brukte Dell «You're Gonna Miss Me» I en av sine reklamefilmer for sin XPS laptop. Frank Irons. Francis C. «Frank» Irons (født 23. mars 1886 i Des Moines, Iowa, død 19. juni 1942) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1908 deltok Irons i fire disipliner. Den eneste medaljen kom i lengdehopp. der han vant med resultatet 7,48, nesten førti centimeter foran nestemann. Mirandesisk. Mirandesisk ("lhéngua mirandesa") er et romansk språk som snakkes i Mirando do Douro i nord-østre Portugal. Det portugisiske parlamentet ga det status som sekundært offisielt språk (med portugisisk) på lokalplan 17. september 1998 med lov 7/99 av 29. januar 1999. Mirandesisk har ulik fonologi, morfologi og syntaks enn portugisisk og har trolig vært selvstendig språk siden Portugal ble dannet på 1100-tallet. Det har sine røtter i vulgærlatinen som ble snakket i de nordlige områdene av den iberiske halvøy, og er nært beslektet med både leonesisk og asturiansk. Mirandesisk deler mye av sitt ordforråd med regionale portugisiske dialekter. Brukere. På 1800-tallet beskrev José Leite de Vasconcelos det som «gårdenes, jobbenes og hjemmenes språk, og språket for kjærlighet mellom mirandesere». Idag brukes mirandesisk av færre enn 5 000 (15 000 om man teller med alle som bruker mirandesisk som andrespråk) i landsbyer i kommunene Miranda do Douro og Vimioso, og språket kan også finnes i andre landsbyer i kommunene Mogadouro, Macedo de Cavaleiros og Bragança. Varianter. Det finnes tre varianter av mirandesisk: «Grense-mirandesisk», «sentral-mirandesisk» og «sendinês-mirandesisk». De fleste brukerne av språket snakker også portugisisk; noen snakker spansk også. Picote ("Picuote" på mirandesisk) er den eneste landsbyen som er så godt utelukkende ettspråklig mirandesisk. I et land som er hovedsakelig ettspråklig portugisisk er dette svært spesielt og noe som har gitt landsbyen en del oppmerksomhet i diverse media. De største forskjellene mellom mirandesisk i Portugal og asturiansk og leonesisk i Spania forårsakes av de dominerende språkene i de respektive regionene. Mirandesisk har blitt påvirket i både ordforrådet og fonetikken av portugisisk og asturiansk og leonesisk av spansk. De tre språkene har også forskjellig ortografi, noe som gjenspeiler det respektive hovedspråket i regionene. En annen forskjell er at mirandesisk og leonesisk har forandret seg forholdsvis lite, men asturiansk har forandret seg desto mer. Språkene er nært i slekt (hvilket spesielt gjelder leonesisk og mirandesisk) og det er ikke tvil om at de en gang var ett språk som senere har delt seg. Eksempel. Følgende er en tekst skrevet av Amadeu Ferreira på mirandesisk. Teksten ble trykket i avisen Público 24. juli 2007. Cornelia Frances. Cornelia Frances (født 7. april 1941 i Liverpool) er en engelskfødt skuespiller bosatt i Australia. Hun spiller Morag Bellingham i den australske såpeserien "Home and Away". Hun flyttet til Australia tidlig på 1970-tallet og har siden bodd der. Hun debuterte på film med en liten, ukreditert rolle i filmen "Peeping Tom" fra 1960, regissert av hennes onkel, Michael Powell. Blåbyhallen. Blåbyhallen er en idrettshall på Sortland i Nordland. Hallen blir hovedsakelig brukt til fotball, og har kunstgressbane med størrelse 100 x 64 meter. Hallen kan også brukes til andre idretter, samt konserter og næringslivsmesser. Den ligger like ved Sortland idrettspark. Blåbyhallen er eid av Sortland kommune, og ble åpnet for bruk 8. februar 2007. Hallen har tribunekapasitet på ca. 700 tilskuere, og er sammen med Sortland idrettspark hjemmebane for Sortland IL. Jødeportugisisk. Jødeportugisisk er et hovedsakelig utdødd jødisk språk som tidligere ble talt av jødene i Portugal. På grunn av nærheten til portugisisk døde jødeportugisisk etterhvert ut i Portugal, men overlevde i religiøse miljøer (diaspora) inntil begynnelsen på 1800-tallet. Språket påvirka også papiamento og samaraccansk. Ørsta Skisenter. Ørsta Skisenter ligger ca. 15 km fra Ørsta sentrum og er lokalisert på Bondalseidet. Anlegget har en stolheis, to skitrekk og barneanlegg. De siste årene er det gjennomført flere oppgraderinger av anlegget. Blant annet er det investert i snøkanon-anlegg. Samtidig har en konstruert half-pipe anlegg og apparat for å kjøre på trick-ski. Ørsta Skisenter er kåret av skimagasinet "Fri Flyt" til et av Norges 10 beste skianlegg. Hodegrunnene var utmerkede "off-piste" muligheter og et flott nytt barnetrekk. De har også oppgradert hovedtrekket. Ørsta Skisenter er et viktig anlegg for hangglider- og paraglider-miljøet i regionen. IBurst. iBurst (eller HC-SDMA, for "High Capacity Spatial Division Multiple Access") er en teknologi for mobil trådløs bredbåndstilkytning, utviklet av selskapet ArrayComm. Den optimaliserer utnyttelsen av kanalkapasiteten ved å ta i bruk smarte antenne-arrayer. Kyocera er den ledende fabrikanten av utstyr for iBurst. I januar 2006, vedtok IEEE 802.20 "Mobile Broadband Wireless Access Working Group" et forslag som inkluderer bruk av HC-SDMA som standard for 625kHz "Multi-Carrier Time Division Duplex" (TDD) modus for den kommende IEEE 802.20 standarden. Teknologi. HC-SDMA fungerer i utgangspunktet på samme grunnlag som f.eks GSM for mobiltelefoner. Nettverket deles i celler, og det er sømløs overføring mellom celler dersom terminalen er i bevegelse (brukes i bil, tog e.l). Eksisterende iBurst-systemer tillater oppkoblinger med nedlastingshastigheter opp til 1 Mbit/s for hver bruker. Senere oppgradering til opp til 5 Mbit/s er planlagt. Kommersiell bruk. iBurst finnes bare som utstyr beregnet til tilkobling av datamaskiner, bærbare eller stasjonære. Et nettverk som dekker Oslo er i kommersiell drift (levert av selskapet iBand). I tillegg eksisterer det installasjoner i Australia, Sør-Afrika, Aserbajdsjan, Irland, Canada, Malaysia, Libanon, Kenya, Ghana, Den demokratiske republikken Kongo og USA. Tiger Hillarp Persson. Tiger Hillarp Persson (født 18. oktober 1970) er en svensk sjakkspiller og stormester. Hillarp Persson vant det svenske mesterskapet i sjakk i 2007 og i 2008. Richard Brautigan. Richard Gary Brautigan (født 30. januar 1935, død i september 1984. Datoen er ukjent.) er en amerikansk forfatter og dikter. Han er mest kjent for romanen "Trout Fishing in America" ("Ørretfiske i Amerika", oversatt av Olav Angell). Brautigan har blitt kalt «den siste beatpoet». Brautigan ble født i Tacoma i Washington og vokste opp i Eugene, Oregon, sammen med sin mor. Foreldrene skilte seg da Brautigan var fem og moren giftet seg på nytt syv ganger. Flere av stefedrene slo både ham og moren, noe Brautigan skrev om i flere dikt og romaner i oppveksten. I 1953 dro han hjemmefra og levde som omstreifer i to år til han ble arrestert for å ha kastet en stein på en politistasjon. I stedet for å bli fengslet ble han sendt til Oregon State Hospital, der han ble gitt diagnosen schizofren og behandlet med elektrokonvulsiv terapi. I 1956 dro han til San Francisco, California, der han skulle bo resten av livet. Der forsøkte han å etablere seg som forfatter, og delte ut diktene sine på gata. Hans første utgivelse var diktet "The Return of the Rivers" (1957), som ble fulgt opp av to diktsamlinger: "The Galilee Hitch-Hiker" (1958), og "Lay the Marble Tea". (1959). På 1960-tallet ble Brautigan involvert i motkulturen som oppsto i byen, og opptrådte ofte med diktlesninger. Hans første roman, "A Confederate General From Big Sur" fikk ingen særlig oppmerksomhet, men da "Trout Fishing In America" kom i 1967 ble han berømmet som motkulturens fremste forfatter og oppnådde internasjonal anerkjennelse. På 1970-tallet forsøkte han seg i flere sjangre, men interessen for ham tapte seg, særlig i Amerika. Lawrence Ferlighetti var Brautigans forlegger i mange år. I 1968 og 1969 spilte Brautigan inn et album med diktlesninger på The Beatles' kortlivede plateselskap Zapple, som ble lagt ned før albumet ble utgitt. Det ble derimot utgitt i 1970 på et annet selskap. Brautigans tekster karakteriseres av hans bemerkelsesverdige fantasi og humor. Hans overraskende metaforer gir selv prosaen poetiske kvaliteter. Man finner spor av zenbuddhisme, og dikt som hyller den franske poeten Charles Baudelaire. I 1984 ble han funnet død, 49 år gammel, i Bolinas i California, med skuddsår i hodet. Antagelig begikk han selvmord. Datoen for hans død er ikke kjent; en privatetterforsker fant ham den 25. oktober, og det spekuleres i om han tok livet sitt den 14. oktober etter å ha snakket med en tidligere kjæreste i telefonen. Flimmerhår. Flimmerhår er organeller – fine hår, omtrent 10 mikrometer lange – som finnes på noen prokaryote og eykaryote celler. De er en type slimhinner som utfører rytmiske bevegelser i en bestemt retning. Alle dyr har flimmerhår, mens få planter har det. Flimmerhår finnes blant annet i luftveiene, der de fører partikler, bakterier og lignende i retning av svelget, og i egglederne, hvor de fører egget i retning av livmoren. Hos mange encellede organismer benyttes flimmerhår på overflaten til å fange opp næringspartikler, samt til bevegelse av organismen. Det finst to typer flimmerhår: Bevegelige og ikke-bevegelige flimmerhår. Bevegelige flimmerhår kan flytte væsker eller partikler over en celleoverflate. Nematoder og artropoder har bare ikke-bevegelige flimmerhår. Ice-T. Tracy Marrow, best kjent som Ice-T (født 16. februar 1958 i Newark i New Jersey) er en amerikansk musiker, forfatter og skuespiller. Han er frontmann i rap metal bandet Body Count. Som skuespiller har han deltatt i flere filmer som Johnny Mnemonic og tv-serier, blant andre. National Memorial Arboretum. National Memorial Arboretum er et arboret i Staffordshire i England som ble anlagt i 2000 av The Royal British Legion. Arboretet inneholder en rekke minnesmerker for de britiske væpnede styrker. Walther P38. Walther P38 er en pistol utviklet av tyske Walther Waffenfabrik rett før andre verdenskrig. Opprinnelse. Walther P38 er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og fikk produksjonsnavnet «Heeres Pistole» (HP). Pistolen ble godkjent som tjenestepistol for den tyske krigsmakten ("Wehrmacht") i 1938 – og fikk navnet "Pistole 38" (P38). P38 erstattet Luger-pistolen (Pistole 08) som tjenestepistol. Produksjon. Den ble først produsert på Walther sin fabrikk i Zella-Mehlis ifra 1940 med fabrikkkode «480», som skiftet raskt til «ac». På slutten av 1942 begynte Mauser å produsere P38 med fabrikkkode «byf», som de brukte frem til tidlig 1945 da de skiftet til «svw». Spreewerk produserte også P38 med fabrikkkoden «cyq». Produksjonen av P38 opphørte i 1945, og det antas å ha bli produsert 1 200 000 P38 under andre verdenskrig. Produksjonen ble gjenopptatt i 1957/1958 i Ulm, Vest-Tyskland for det vest-tyske forsvaret ("Bundeswehr"), da under modellnavnet P1 (Pistole 1). Air (band). Air er en fransk electronica-duo, som består av Nicolas Godin og Jean-Benoît Dunckel. De møttes på skolen "École Nationale Supérieure d'Architecture de Versailles" hvor de begge studerte før de startet bandet sammen i 1995. Margrete av Tirol. Margrete (tysk "Margarete"; født 1318 i Kärnten, død 3. oktober 1369 i Wien), også kalt "Margarete Maultasch", var 1335–1363 grevinne av Tirol. Hun var det siste medlemmet av den tirolske linjen av grevehuset Görz. Margrete var den ene av to døtre til hertug Henrik av Kärnten og Tirol og prinsesse Adelheid av Braunschweig. Som tolvåring ble hun giftet bort til Johann Henrik av Böhmen. Da faren døde i 1335 uten å ha fått noen sønn, arvet Margrete grevskapet Tirol, mens hertugdømmet Kärnten mot Margretes protest ble okkupert av Albrecht II av Østerrike. Både keiser Ludvig IV og Tirols stender hadde godkjent den kvinnelige arvefølgen i Tirol. At det var Margrete som var Tirols overhode, ble også tydelig da hun 23 år gammel jaget mannen sin ut av landet (visstnok pga. hans impotens). Kort etter (1342) giftet hun seg med keiser Ludvig IVs sønn Ludvig V. Denne «middelalderens første skilsmisse», som den har blitt omtalt som, vakte oppsikt i hele Europa. Til tross for bl.a. William av Ockhams forsvar ble det nygifte ekteparet ekskommunisert og bannlyst av pave Benedikt XII. Grevinnen hadde imidlertid folkets støtte og klarte også i 1347 å forsvare borgen Tirol mot angrepet av den forsmådde første ektemannens bror Karl I av Böhmen. I årene som fulgte, knyttet hun nære bånd til huset Habsburg. Blant annet giftet Margretes sønn Meinhard III seg med hertuginne Margarete av Østerrike. Dennes bror, hertug Rudolf IV, oppnådde i 1359 at pave Innocent VI opphevet bannlysingen. Margrete innsatte også Rudolf IV som sin arving etter at mannen Ludvig og sønnen Meinhard hadde dødd i hhv. 1361 og 1363. Før Tirol på denne måten ble overlatt til habsburgerne, innhentet Margrete folkets tillatelse. Dette er en av de første dokumenterte illustrasjonene på den sterke stillingen borger- og bondestanden hadde i Tirol. Ludvigs bayerske slektninger (huset Wittelsbach) gjorde imidlertid også krav på Tirol, men ble avfunnet med en pengesum av habsburgerne. Margrete flyttet etter sin abdikasjon til Wien, hvor hun døde i 1369. Tilnavnet "Maultasch" er av usikker opprinnelse og ble ikke brukt av Margrete selv. Navnet kan ha vært ment som en nedverdigende betegnelse med betydningen «hore» i pavens og Böhmens propaganda mot Margretes andre ekteskap. Det kan også være avledet av navnet til Margretes yndlingsslott ved Terlan. En tredje teori, som knyttet navnet til en misdannelse av munnen, kan forkastes fordi hennes samtidige beskrev Margrete som en usedvanlig vakker kvinne. Claudia de' Medici. Claudia de' Medici (født 4. juni 1604 i Firenze, død 25. desember 1648 i Innsbruck) var 1626–1646 fyrstegrevinne av Tirol. Hun stammet fra Medici-familien i Firenze (Toskana) og ble gjennom sitt andre ekteskap med Leopold V erkehertuginne av («øvre»!) Østerrike. Liv. Claudia var den yngste dattera til storhertug Ferdinand I av Toskana og Christine av Lorraine. Hennes første mann, Federico Ubaldo delle Rovere, som skulle bli hertug av Urbino, døde 1623 bare to år etter bryllupet. Den 19-årige enka returnerte med sin datter Vittoria til Firenze for å leve i et kloster. I 1626 giftet hun seg på nytt, denne gang med Leopold V, som var broren til den tysk-romerske keiseren Ferdinand II. Leopold hadde arvet tittelen erkehertug av Østerrike, slik at Claudia også ble tiltalt som erkehertuginne. Leopold regjerte imidlertid bare den delen av habsburgriket som den gang ble kalt "Oberösterreich", dvs. Tirol (som fyrstegreve) og Vorderösterreich. Da Leopold døde i 1632, var deres eldste sønn bare fire år, slik at Claudia overtok regjeringen av Tirol frem til 1646. Sammen med keiserne Ferdinand II og III fortsatte hun også som regent av Vorderösterreich. Claudia utviste stor statsmannskunst i denne vanskelige tiden, som var preget av trettiårskrigens uroligheter. Hun bygget på den ene siden flere festninger for å avverge svenske angrep mot Tirol. På den andre siden klarte hun å utvide sine vorderösterrikske besittelser på bekostning av hertugdømmet Württemberg. Disse måtte hun imidlertid returnere ved freden i Westfalen. På det innenrikspolitiske plan fremmet hun kunst, handel og håndverk. Blant annet hentet hun både italienske kunstnere til Innsbruck og støttet lokale kunstnere, noe tallrike kirkelige og profane barokkbygg- og -kunstverk vitner om den dag i dag. Hun innrettet handelsdomstolen i Bozen, noe som skapte forutsigbarhet og oppgang for handelsstanden. Hun var også en sterk tilhenger av motreformasjonen. Neuhaus (Terlan). Borgen Neuhaus ovenfor Terlan i Syd-Tirol var et festningsanlegg fra 1100- eller 1200-tallet. I dag er bare ruinen bevart. Karakteristisk er dens femkantete tårn. Borgen ble sannsynligvis bygget for å kontrollere dalsnevringen ved Terlan og dermed handelsveien mellom Meran og Bozen. Til dette formålet var det bygget en bevoktet mur som forbandt borgen med tollstasjonen nede ved veien. På folkemunne kalles borgen for «slott Maultasch». Navnet henger sammen med grevinnen Margrete (Maultasch) av Tirol, men det er usikkert hva (eller hvem) som har gitt navn til hvem (eller hva). Hvis Margretes tilnavn er eldst, ble borgen, som var hennes yndlingsslott, oppkalt etter henne. En annen teori går på at grevinnen ble oppkalt etter borgen, og at borgens navn opprinnelig er avledet av tollstasjonen "mala tasca" («musefella»). Tirol (slott). Slottet Tirol er stamborgen til grevene av Tirol og har gitt navn til både grevehuset, landskapet og kommunen den ligger i. Slottet ligger 3 km nord for Meran i dagens Syd-Tirol. Den første borgen ble bygget på 1000-tallet, men utvidet og forbedret flere ganger etter dette. Slottet var residensen til Tirols grever inntil 1420, da Innsbruck overtok funksjonen som hovedstad. I etterkant forfalt slottet, men ble restaurert på 1800-tallet. I dag rommer slottet Syd-Tirols museum for kultur- og landshistorie. Slottskapellet er interessant på grunn av de romanske portalene og freskene. Slottets navn kann avledes av det ladinske ordet "teriol" (eller "troi"), som betyr «sti». Dette kommer sannsynligvis av at slottet ligger ved den mye brukte forbindelsen mellom Vinschgau i vest, Passeiertal i øst og Adigedalen i syd. Fra slottet ble navnet via grevehuset etter hvert overført på hele landskapet. Fedra. Fedra (gresk: Φαίδρα) er en skikkelse fra gresk mytologi. Hun var datter av kong Minos av Kreta og gift med Thesevs. Hun var mor til Demophon og Acamas. Enda hun var gift med Minos Thesevs forelsket Fedra seg i sin stesønn Hippolytus, som var sønn av Thesevs og Hippolyte, Amasonenes dronning. Ifølge noen kilder var dette en straff fra gudinnen Afrodite fordi Hippolytus hadde begynt å tilbe Artemis. Hyppolytus avviste stemorens tilnærmelser. Som hevn skrev Fedra et brev der hun hevdet at Hippolytus hadde voldtatt henne, før hun tok sitt eget liv. Thesevs trodde på dette og brukte et av de tre ønskene han hadde fått av Poseidon til å forbanne sin sønn. Like etter ble Hyppolutus' hester skremt av et sjømonster og trampet ham ihjel. En annen variant av historien er at Thesevs drepte Hippolytus etter at Fedra hadde fortalt ham at hun var blitt voldtatt, og at Fedra deretter tok sitt eget liv i skam. Myten gjengis i Vergils "Aeneiden" VI.587 og i Ovids "Metamorphoses" XV.497. Liste over Østerrikes monarker. Denne listen over Østerrikes monarker fører opp de regjerende østerrikske markgrevene, hertugene, erkehertugene og keiserne av husene Babenberg, Zähringen, Přemysliden og Habsburg. Før 976 er forholdene noe uklare. Babenbergernes forgjenger het Burkhard og var av ukjent opphav. Under habsburgerne er det videre noe forvirrende at nummereringen av monarkene (a) begynnes på nytt og (b) også inkluderer medlemmer av huset som aldri har regjert. I flere perioder har dessuten regjeringsmakten vært delt mellom nære slektninger. Herværende liste fører bare opp de monarkene som regjerte over det opprinnelige Østerrike (Ostmark), dvs. dagens Niederösterreich og Wien. For andre linjer av (erke)hertuger se artiklene om de historiske regionene Innerösterreich og Oberösterreich. I tidenes løp ervervet habsburgerne en hel rekke andre adelstitler og tilhørende områder. Noen av disse er nevnt i listen. For en utdypende oversikt se artikkelen om erkehertugenes andre titler og kroner. Se også. Østerrike Eigenamt. Eigenamt («det egne amt») var navnet på habsburgernes «eget» område rundt stamborgen deres, Habsburg i Aargau i dagens Sveits. Eigenamt hadde status som grevskap (senere fyrstegrevskap), men mistet betydningen etter at huset Habsburg hadde flyttet sitt makttyngdepunkt østover til Østerrike på 1200-tallet. Habsburgerne overlot dermed Eigenamt i 1397 til klosteret Königsfelden, som de hadde grunnlagt. I 1415 okkuperte Bern de habsburgske besittelsene i Aargau inkludert Eigenamt. Dermed var stamlandene til huset Habsburg gått tapt, men uten at disse noen gang godtok tapet. Derfor inngikk tittelen "gefürsteter Graf zu Habsburg" i den offisielle tiltalen av de østerrikske (erke)hertugene helt frem til monarkiets fall i 1918. Området som ble betegnet som Eigenamt, består av dagens kommuner Birr, Birrhard, Brugg, Brunegg, Habsburg (med selve borgen), Hausen, Lupfig, Mülligen, Scherz, Schinznach-Bad og Windisch (med det forhenværende klosteret Königsfelden). Grov skole. Grov skole er en barne- og ungdomsskole i Grov i Skånland kommune, Troms. Skolen har 68 elever fordelt over 10 klassetrinn. Rektor ved skolen er Vanja Elvenes. Skolen dekker Grovfjorden og ungdomsskoleelevene fra Tennevik til Dybvik, ettersom deres nærmeste skole, Sandstrand skole kun er en barneskole. Den pragmatiske sanksjon. Den pragmatiske sanksjon (tysk "Pragmatische Sanktion") var en lov som keiser Karl VI vedtok den 19. april 1713 og som bestemte udeleligheten av de habsburgske arvelandene. Dermed var den pragmatiske sanksjon også Østerrikes første dokument med grunnlovskarakter, som delstatene hadde anerkjent som gjeldende lov. Mest kjent er den pragmatiske sanksjon fordi den åpnet for at kvinnelige etterkommere av Habsburgs overhode kunne arve riket. Dette kunne rett nok bare skje hvis det ikke fantes noen mannlige arvinger, men var likevel banebrytende. Bestemmelsen om kvinnelig arverett trådte i kraft allerede da Karl VI døde, siden hans eneste sønn hadde dødd som spedbarn. Dermed arvet hans eldste datter, erkehertuginne Maria Teresia, habsburgriket. På grunn av disse omstendighetene oppstod forestillingen om at Karl VI hadde spesiallaget den pragmatiske sanksjon til Maria Teresias fordel. Dette er ikke korrekt, bl.a. av den enkle grunn av loven ble vedtatt tre år før hans første barn ble født. De østerrikske delstatene godkjente den pragmatiske sanksjon, men Karl VI lyktes ikke med å få den internasjonalt anerkjent som gjeldende lov. Dette resulterte etter Karl VI's død i den østerrikske arvefølgekrig. Internasjonalt ble derfor den pragmatiske sanksjon ikke anerkjent før freden i Aachen i 1748, men gjaldt etter dette frem til 1918. Chimera. "Chimera" er det tredje full-lengde albumet til det legendariske norske black metal bandet Mayhem. Dette er også det fjerdet og siste albumet hvor vokalisten «Maniac» er med. Nordlandsekspressen. Sentrumserminalen i Bodø med MS «Salten» liggende ytterst Nordlandsekspressen er en hurtigbåtrute som går fra Sandnessjøen i sør, til Svolvær i nord, med Bodø som knutepunkt. Ruten drives av rederiet Torghatten Nord AS, til daglig benyttes skipene MS «Salten», MS «Steigtind» og MS «Ofoten». Ruten har lange tradisjoner, og blir omtalt som en livsnerve for kystsamfunnene langs Nordlandskysten. De siste årene har den opplevd sterk passasjervekst, i tillegg til at den frakter mye gods. Det er mange korrespondanser underveis, blant annet korresponderer nordgående båt fra Sandnessjøen med nattoget fra Trondheim, via buss fra Mosjøen. I tillegg korresponderer den med en rekke båt- og bussruter. Bodø - Sandnessjøen. Daglig avgang fra Sentrumsterminalen i Bodø klokken 16.00 (søndager klokken 13.00), med opptil 17 anløp før den ankommer Sandnessjøen klokken 21.45 (klokken 18.15 søndager). Returen går fra Sandnessjøen klokken 06.45 med ankomst Bodø cirka klokken 11.50 (søndager avgang klokken 14.45 og ankomst cirka 20.00). Under overfarten passeres Polarsirkelen mellom Selsøyvik og Tonnes. Bodø - Svolvær. Daglig avgang fra Sentrumsterminalen i Bodø klokken 17.15 (klokken 18.00 fredager og 20.30 søndager), ankommer Svolvær cirka klokken 20.50 (21.35 fredager og 23.30 søndager). Returen går klokken 06.30 med ankomst Bodø klokken 10.00 (søndager klokken 16.00 og ankomst klokken 19.30). I sommersesongen er det noen flere avganger. Ålänningens sång. Ålänningens sång har vært Ålands nasjonalsang siden 1922, og har svensk tekst da Åland er en svenskspråklig del av Finland. Teksten ble skrevet av John Grandell, og musikken ble komponert av Johan Fridolf Hagfors. Sangen har fire vers, men det tredje blir av ukjent anledning ofte utelatt. Ordo Ad Chao. "Ordo Ad Chao" er det norske black metal bandet Mayhem sitt fjerde full-lengde album. Mayhem mottok Spellemannprisen 2007 i klassen metal for albumet. Dette er den tredje Mayhem-plata med latinsk tittel, og som begge de foregående er grammatikken i tittelen feil. Den riktige tittelen ville vært "Ordo ad chaos" (med «chaos» i akkusativ) som betyr «(fra) orden til kaos», altså omvendt av det latinske uttrykket «ordo ab chao» (ut av kaos kommer orden). Det finnes også en spesialutgave som kommer med et metallcover, opplaget er begrenset til 3000. Andreas Hofer. Andreas Hofer (født 22. november 1767 ved St. Leonhard in Passeier, henrettet 20. februar 1810 i Mantova) ledet Tirols frihetskamp mot napoleonske tropper i 1809, og må kunne betegnes som Tirols nasjonalhelt. Han stammet fra Passeiertal og var opprinnelig kveghandler og vert. Tirol hadde i 1805 blitt okkupert av Bayern som Napoleons belønning for at Bayern hadde deltatt på Frankrikes side i den tredje koalisjonskrig mot Østerrike. De bayerske okkupantene var ikke særlig velkomne i Tirol, spesielt etter at de innskrenket religionsfriheten og prøvde å tvangsrekrutterte tirolske menn til den bayerske armé. Dette førte i 1809 til en motstandskamp, hvis deltagere valgte Andreas Hofer som leder. Sammen med bl.a. bonden Josef Speckbacher, munken Joachim Haspinger og verten Peter Mayr organiserte han den tirolske hjemmefronts angrep mot okkupantmakten, som fikk hjelp av saksiske og fremfor alt franske tropper under marskalk Lefebvre. I en rekke kamper, bl.a. de tre «slagene ved Bergisel» (12. april, 29. mai og 13. august 1809), klarte tirolerne å befri landet sitt – med moralsk, men uten militær støtte fra Østerrikes erkehertug Frans II. Etter seieren ble Hofer av Frans II innsatt som tirolsk kommandant og residerte i hoffborgen i Innsbruck. Tirol ble imidlertid etter Østerrikes nederlag i den femte koalisjonskrig ved freden i Schönbrunn 14. oktober samme år på nytt slått til Bayern. Napoleon ga umiddelbart ordre om en ny okkupasjon. Denne resulterte den 1. november 1809 i det fjerde slaget ved Bergisel, som tirolerne tapte. Hofer flyktet etter dette til Passeiertal, hvor han gjemte seg på en seter. Han ble imidlertid tidlig i 1810 forrådt, arrestert og bragt til Mantova, der han ble stilt for krigsretten og dømt til døden. Napoleon hadde personlig «bestilt» denne dødsdommen. Den 20. februar 1810 ble Andreas Hofer skutt. Hans grav ligger siden 1823 i Innsbrucks hoffkirke. Bergisel. a> tronende på toppen, sett fra sør. Innsbruck ligger mellom Bergisel og fjellkjeden i bakgrunnen ("Nordkette"). Bergisel er en 746 m høy kolle rett sør for den tirolske hovedstaden Innsbruck. Den er mest kjent for sin olympiske hoppbakke og for slagene som under Andreas Hofer ble utkjempet mot Napoleons tropper i 1809. I dag er Bergisel gjennomboret av tunneler for både jernbanen og motorveien (Europavei 45) sørover til Brennerpasset. Hoppbakken ligger på nordsiden, som vender mot byen. Resten er stort sett skogkledd, med noen enger på vestsiden og et bratt juv ned mot elva Sill på østsiden. Hoppbakken. Bergiselbakken er siden 1952 én av hoppukas fire hoppbakker. To ganger, i 1964 og 1976, var Bergisel olympisk hoppbakke. Bakkens nåværende, modernistisk utformete tårn ble bygget av arkitekten Zaha Hadid og åpnet i 2003. Slagene ved Bergisel. Tirol hadde i 1805 blitt okkupert av Bayern, som var en koalisjonspartner av Napoleon. Etter flere overgrep og kontraktsbrudd fra Bayerns side gjorde tirolerne i 1809 opprør. Tirolske bønder, ledet av Andreas Hofer, klarte å kaste ut okkupantene. De avgjørende slagene mellom den tirolske hjemmefronten ("Landsturm") på den ene siden og bayerske, franske og saksiske tropper på den andre siden fant sted rett ved Bergisel og er derfor kjente som «slagene ved Bergisel» (12. april, 29. mai og 13. august 1809). Disse slagene var de eneste nevndeverdige nederlagene som Napoleons seiersvante tropper var utsatt for i denne perioden. Etter at Østerrikerne hadde tapt den femte koalisjonskrig, sendte Napoleon nye tropper til Tirol. Den 1. november 1809, i det fjerde slaget ved Bergisel, seiret den franske hæren. Hofer ble senere arrestert og henrettet. Slagene ved Bergisel har som «tirolernes frihetskamp» en fremstående plass i Tirols historie. Slagene minnes gjennom et 1000 m² stort rundt veggmaleri ("Riesenrundgemälde"). Maleriet ble laget i 1896 av flere kunstnere (bl.a. Michael Zeno Diemer og Franz Burger) og stod opprinnelig midt i byen. Det skal nå bli flyttet til et nytt museum ved Bergisel, som sannsynligvis åpner i 2009. Navnet. Navnet "Bergisel" betyr ikke, som man kunne tro, «Berg Isel». Det er avledet av den latinske betegnelsen "Burgusinus". Pomp and Circumstance Marches. "Pomp and Circumstance Marches" er et musikkverk av Edward Elgar fra 1901–1930 som består av fem marsjer. En sjette marsj ble skrevet kun i utkast; den ble bearbeidet av Anthony Payne 2005-2006. Verkets tittel hentet Elgar fra William Shakespeare's skuespill "Othello", akt 3. De to første marsjene fikk sin uroppførelse 19. oktober 1901 i Liverpool. Den første av marsjene er den mest kjente. Med tekst av A. C. Benson til ble den den patriotiske sangen «Land of hope and glory». Öckerö (øy). Öckerö er en svensk øy i Öckerö kommune i Bohuslän nær Göteborg. Størrelsen er 239 hektar og det 3269 personer der (2005). Öckerö er en av de sentrale øyene i Göteborgs nordlige skjærgård. Den har også gitt navn til kommunen som den nordlige skjærgården inngår i. Kommunens administrasjonssentrum ligger på øya. Her er det kommunehus, bibliotek, bank, postkontor og apotek. Det er også restaurant, kiosk, dagligvarebutikk og en gjestehavn. Ved fergeleiet finnes det restaurant/kafeteria med hotell og vandrerhjem. Severdigheter. Hembygdsgården ligger mellom den gamle og den nye kirken. Det er en samling godt bevarte eldre hus med underholdning om sommeren. Örtagården ligger på Nordgårdsvägen, i nærheten av biblioteket. Det arbeider mange med å bevare ulike hageplanter, spesielt forskjellige rosesorter. Kommunikasjon. Man kommer til Öckerö med båt, bil eller buss fra sentrum i Göteborg. Peder Harlem. Peder Harlem (født 29. september 1962) er en norsk lokalpolitiker. Han overtok som ordfører i Rakkestad kommune etter valget 2007 og satt i en periode. Harlem representerer Senterpartiet og samarbeidet med Venstre og Fremskrittspartiet om makta i Rakkestad. Turdus Musicus. Turdus Musicus er et band fra Tromsø som ble opprettet i 1998 av Carl Christian Lein Størmer og brødrene Juhani og Timo Silvola. Navnet «Turdus Musicus» er det gamle vitenskapelige navnet på rødvingetrost ("Turdus iliacus", tidligere "Turdus musicus"). Sargassoulker. Sargassoulker (Antennariidae) er en gruppe marulker. Artene i denne gruppen er benthiske utenom sargassoulken som lever pelagisk blant drivende tang. Alle delgruppene er regnet som monofyletiske utenom "Antennarius" der dette ikke er endelig fastslått ennå. Seneca den eldre. Seneca den eldre eller Seneca retorikeren, egentlig Lucius (eller Marcus) Annaeus Seneca (ca 54 f.Kr. – ca 39 e.Kr.) var en romersk retoriker og skribent, født i en velhavende equestriansk familie fra Córdoba i Spania. Han må ikke forveksles med Seneca den yngre som var hans sønn. Hans "tria nomina" er noe uklart, men uansett er navnet Marcus en antakelse som ble gjort av humanisten Raffaello Maffei senere. I løpet av et lengre opphold ved to anledninger i Roma deltok han på forelesningene til berømte talere og retorikere for å bli forberedt for en offisiell karriere som advokat. Han forbilde var Cicero, og Seneca selv mislikte de overpyntete og overlessede talene i sin samtid. I løpet av borgerkrigen lå hans sympatier, som de fleste fra hans hjemsted, hos Pompeius. Hans sønn og sønnesønn (poeten Lucanus) hadde de samme politiske sympatier. Med sin hustru Helvia av Córdoba hadde han tre sønner: L. Annaeus Novatus, adoptert av hans fars venn, retorikeren Junius Gallio, og således kalt L. Junius Gallio; L. Annæus Seneca filosofen, vanligvis kjent som Seneca den yngre, og Annæus Mela, far til poeten Lucanus. Da Seneca døde var hans sønn forvist av Claudius ("41; Seneca, ad Helviam, ii. 4") og de siste referanser til hans skrifter er til tiden umiddelbart etter at Tiberius døde. Han døde selv omtrent år 39 e.Kr. På ønske fra sine sønner forberedte han som gammel mann, det ble sagt fra hukommelsen, en undervisningssamling bestående av ulike temaer og disses behandling av greske og romerske talere. Temaene ble arrangert i ti bøker etter "Controversiæ" ("tenkte juridiske saker") og hvor 74 temaer ble diskutert, hva retorikerne mente om hver av disse sett fra ulike synsvinkler, deretter deres skillelinjer i hver sak i ulike enkeltspørsmål ("divisio"), og avslutningsvis, virkemidlene for å få svart til å se hvitt ut og formildende urettferdighet ("colores"). Hver bok hadde en innledning hvor de enkelte retorikernes egenskaper ble diskutert på livlig måte. Verket er ikke fullstendig, men hullene kan til en viss grad bli fylt ved hjelp av et sammendrag som ble gjort på 300- eller 400-tallet for bruk i undervisningen. De romantiske elementene ble nyttiggjort med en samling anekdoter og fortellinger kalt "Gesta Romanorum". For Bøkene I, II, VII, IX, og X har vi beholdt den opprinnelige og sammendrag, og for de gjenstående må vi støtte oss til sammendrag og utdrag alene. Selv ved hjelp av de siste er kun syv av forordene tilgjengelige. "Controversiæ" ble supplert med "Suasoriæ" (øvelser i formanende eller rådgivende talekunst), hvor spørsmålet er diskutert om hvor enkelte ting «bør, eller ikke bør bli gjort». Det hele danner det viktigste autoritet på historien til den samtidige taleteknikk og talekunst. I løpet av middelalderen mente man at det var Seneca den yngre som sto bak det store retoriske verket, men ved hjelp av arbeidet som Raffaello Maffei (død 1522) og Justus Lipsius (død 1606) gjort ble det til slutt endelig tilskrevet Seneca den eldre, og ikke sønnen. Seneca var også forfatter av et tapt historieverk som inneholdt historien om Roma fra begynnelsen av borgerkrigen og nesten helt fram til hans egen død, og deretter ble det utgitt av hans sønn. Det vi kjenner til fra dette verket kommer fra sitater og fragmenter fra den yngre Senecas verk "De vita patris". Jump, Little Children. Jump, Little Children er en amerikansk Indie Rock-gruppe som ble dannet i Winston-Salem, North Carolina i 1991. Gruppen hadde sin første spillejobb januar 1. 1992 som en del av ”New Years’s Day” festivalen i Winston-Salem. Deres mest kjente plate, Vertigo, ble lansert i september 2001, og nådde en 44 plass på ”Billboard Top Independent Albums”. Brad Garrett. Brad Garrett (født Bradley H. Gerstenfeld 14. april 1960) er en amerikansk Emmy-belønnet skuespiller og komiker som er best kjent for sin rolle som «Robert Barone» i TV-serien "Alle elsker Raymond". Han er 204 cm høy. Han har også drevet med stemmeskuespilling, blant annet i animasjonsfilmer som "Småkryp", "Oppdrag Nemo" og "Rottatouille". Han er også hovedpersonen i tv-programmet Til Death. Gymnazium Česká Třebová. Gymnázium Česká Třebová er en ungdoms- og videregående skole i Česká Třebová i Tsjekkia. Den har en lang historie. Det ble grunnlagt i 1909, men først i 1912 startet undervisningen ved skolen. Bygningen, som ble tegnet av den berømte arkitekten Alois Dryák (mest kjent for i Praha), er blant de vakreste i byen. Skolen har i dag 8 klasser med 8-års-studium og 4 klasser med 4-års-studium. Studenter ved skolen kan også velge mellom flere fremmedspråk (tysk, russisk, fransk og spansk) i tillegg til engelsk som er obligatorisk. I tillegg finnes en rekke andre valgfag ved skolen. Studieplanen til gymnaset tar i stor grad sikte på å forberede studentene til videre utdannelse, enten dette er studium ved høyskoler eller universitet. Skolen disponerer moderne utstyr, blant annet datautstyr. Undervisningen foregår i spesialiserte klasserom. I tillegg er to gymsaler og et stadion en del av skolens arealer. I tillegg til studiene er sportslige aktiviteter og teater populære aktiviteter blant studentene. Skolen har arbeidet med internasjonalisering i mange år, spesielt har samarbeidet med Sigdal ungdomsskole i Prestfoss, Norge vært omfattende. Skolene har hatt utveksling siden 1999. Rektor ved gymnaset er skoleåret 2010-2011 Petr Poldauf. Bernard Lama. Bernard Pascal Maurice Lama (født 7. april 1963 er en tidligere fransk landslagspiller i fotball og fotballtrener født på Saint-Symphorien i departementet Indre-et-Loire. Lama var målvakt og spilte flere år i Lille og Paris Saint-Germain. Han spilte også for Brest, Lens, Metz og West Ham. Han debuterte på det 17. februar 1993 i en kamp mot, som Frankrike vant 4-0. Han spilte 44 kamper for Frankrike i perioden 1993-2000. Han er nå trener, og var i en kort periode i 2006 landslagstrener for. Soe Win. Soe Win (født 1948, død 12. oktober 2007 i Rangoon) var en burmesisk general og landets statsminister i perioden 2004–2007. Den 19. oktober 2004 ble han utnevnt til statsminister etter Khin Nyunt av Burmas juntaleder Than Shwe. Soe Win var general og medlem av den regjerende juntaen. I mai 2007 ble Soe Win innlagt på sykehus i Singapore, offisielt for leukemi. Hans oppgaver som statsminister ble da midlertidig overtatt av Thein Sein. Mellom den 26. og 30. september samme år ble omfattende demonstrasjoner for demokrati slått ned med vold av juntaen. En regimekritisk radiostasjon rapporterte at Soe Win døde den 12. oktober. Sangpedagog. Sangpedagog og vokalpedagog er yrkestitler for personer som underviser i sangteknikk. En sangpedagog er spesialisert innenfor sang og stemmebruk og har kunnskap om hvordan man underviser i dette. Han/hun har som oftest en solid sangutdannelse/erfaring i tillegg til undervisningsteori – pedagogikk. Undervisningen kan foregå i grupper eller en til en. En sangpedagog lærer eleven god pusteteknikk, stemmebruk, stemmefysiologi, gir øvelser for trening av stemmen og lærer eleven å utnytte stemmen sin maksimalt. Det legges også vekt på å lære eleven å formidle musikk og uttrykke seg gjennom instrumentet. Sangpedagoger jobber i de fleste utdannelsesinstitusjoner innen musikk, fra lokale kulturskoler til universiteter og konservatorier. I tillegg driver mange sangpedagoger privat praksis og underviser solister eller kor. Utdannelsen er i Norge 4-årig. (Kristiansand, Bergen, Tromsø, Stavanger og Oslo) Det undervises i sangpedagogikk på mange universiteter og høgskoler i Norge. Viktoriatidens litteratur. a> er fremdeles en av de mest kjente engelske forfattere. Viktoriansk litteratur er engelskspråklig litteratur som ble skapt under styret til dronning Victoria av Storbritannia (1837–1901), det som kalles den viktorianske tid. Denne litteraturen danner en forbindelse og overgang mellom forfatterne i den romantiske periode og den meget vesenforskjellige litteraturen på 1900-tallet. I løpet av 1800-tallet ble romanen den ledende form for skjønnlitteratur på engelsk. Verkene til førviktorianske forfattere som Jane Austen og Walter Scott hadde perfeksjonert både nærgående sosial satire og spennende fortellinger. Populære bøker åpnet opp for romanen hos det lesende publikum. 1800-tallet er ofte framhevet som et høydepunkt i britisk litteratur foruten også i land som Frankrike, USA og Russland. Bøker, og særlig romaner, ble vanlige og allestedsnærværende. Viktorianske romanforfattere la grunnlaget for en litterær arv som fortsatt er gyldig og tilstede i særlig britisk litteratur. Viktoriansk som epoke. Perioden omfatter høydepunktet i den industrielle revolusjon og det britiske imperiets mest storslagne tid. Perioden før kalles georgiansk tid, og perioden etter kalles edvardiansk tid. Perioden var preget av økt industrialisering som gikk langt raskere enn demokratiprosessen til tross for noen halvhjertede sosiale reformer. Økt urbanisering skaper også en voksende arbeiderklasse, sosial undertrykkelse og økte sosiale spenninger og uro, men tiden var uansett relativ stabil. Liberalismens ideer begynner å vinne fram. Jeremy Bentham (1748–1832) formulerte postulatet «størst mulig lykke for et størst mulig antall mennesker» for økte reformer. De største omveltningen kom med Charles Darwin (1802–1892) og hans hovedverk, "Artenes opprinnelse", som kom ut i 1859. Den klargjorde den biologiske utviklingens lover og forløp og stilte Bibelens skapelsesberetning i kritisk lys. En kristen front mobiliserte mot «apeteorien», men på den andre siden viste læren om kampen for tilværelsen og det naturlige utvalg å passe utmerket med liberalismens tro på fri konkurranse i markedet og økonomien. Viktoriatiden var hovedsakelig preget av framskritt og optimisme, særlig etter at «den store freden på femtitallet» inntrådte. Men tiden har også blitt løftet opp som et glansbilde og samtidig kritisert. Den svenske litteraten Lennart Breitholtz mener at den også har fått et overdreven, og ikke ufortjent, omdømme som «bastante kjedsommelighet, moralterror og trangsynte forkjærlighet for det nyttige. Mot de mest motbydelige uttrykk for borgerlig selvtilfredshet og dobbeltmoral rettet flere av de store forfatterne en indignert kritikk.» Periodens interesse for individet førte til økt interesse for privatlivet, og den private sfære var gjerne følelsene og kvinnenes sted. Privatlivets stuer ble både skrivestue og handlingssted for flere av tidens romaner, noe som startet allerede med Jane Austens (1775–1817) romaner. Hun tilhører romantikken, men hadde omrisset av en ny romanform i seg, den realistiske. Det har vært påpekt en sammenheng mellom den moderne nasjonalstaten og romansjangeren. Engelsk romantisk roman tidlig på 1800-tallet framhevet nasjonalstaten og imperiets viktige symbolform, i det lokale og det nasjonale, det private og det offentlige, hvor familien er nasjonens bærebjelke og sammenhengen bekreftet det rådende hierarkiet. I England vokste det fram en rekke kvinnelige forfattere, noe som også skjer i andre land, eksempelvis i Norge med Camilla Collett og i Frankrike med George Sand. Det var også i Frankrike at den realistiske roman ble definert, og som den danske dikteren Herman Bang i boken "Realisme og realister" (1879) formulerte: «Realisme er en Form, ikke en Tendens; en Methode der kan sætte gamle Ting i en ny Belysning», uten at samtiden ble enig om en felles oppfatning. a> 30 år, malt av François D'Albert Durade. I England var realismen blant annet en betegnelse på samtidsskildringer, eksempelvis Charles Dickens' (1812–1870) beskrivelser av elendigheten og fattigdommen i Englands storbyer. Realisme i romankunsten var ikke nødvendigvis alltid preget av ønske om å fremme sosiale reformer som hos den følsomme realisten Dickens, men viste en økt interesse for enkeltmennesket, og hvor den realistiske roman belyste og avdekket et menneske psykologiske utvikling. Anthony Trollopes (1815–1882) samtidsroman om en families utvikling, "The Way We Live" (1875) er et eksempel i så måte. Hans middelklasseunivers er påfallende lite romantisk og hvor det ikke fantes noen demoniske lidenskaper. En del av de emner som romantikken bestrebet seg på å unngå ved at de ikke var «idylliske» eller «poetiske» nok, fikk interesse for engelske romanforfattere i viktoriatiden, det som kan kalles «den prosaiske virkelighet», eller realismen om man vil. Hos Thomas Hardy (1840–1928) fantes en holdning til tilværelsen som i stor grad minner om den franske naturalismen: Naturen er grusom og mennesket er en kasteball guder som ikke bryr seg. Det er i seg selv en holdning som minner om det antikkens skjebnedrama. William Makepeace Thackeray (1811–1863) var en mer stilsikker romanforfatter enn Dickens, og han malte aldri fram de til dels «hjerteskjærende banaliteter eller sukkersøt moralisme – men han når heller aldri den trolske effekten som kan oppstå når en av Dickens' karikaturer plutselig får liv.» Viktoriatidens kultur var en blomstringstid for romanen og i særdeleshet for kvinnelige romanforfattere. Nevnes kan George Eliot, psevdonym for Mary Ann Evans (1819–1889), som på mange måter var Charles Dickens motpol: Der hvor Dickens var populær underholder og sosial satiriker, en forfatter som skrev spennende fortellinger, "pageturners", var «George Elliot den seriøse, selvreflekterende forfatteren som involverte sine romanpersoner i dyptgående etiske og estetiske konflikter.» I motsetningen til Dickens omdømme falt Eliot rask i kurs i det nye århundret, og ble beskyldt for humørløshet og moralisme, ofte ettertidens dom over det verste med viktoriatidens litteratur, og ikke alltid like rettferdig. På sitt mest karikerte tenderte viktoriatidens romaner til å være idealiserte portretter av vanskelige liv hvor hardt arbeid, utholdenhet, standhaftighet, kjærlighet og ren flaks til sist vant fram. De gode dyder blir belønnet og de som gjør galt eller er onde blir passende straffet. Fortellingene tenderte til å være foredlende i sitt vesen og med en moralsk lærdom sentralt. Denne formelen var grunnlaget for det meste av tidlig viktoriansk skjønnlitteratur, men det endret seg til større kompleksitet i løpet av århundret. Romanens tid. Charles Dickens, foto ca. 1868 William Makepeace Thackeray, foto ca 1855 I den store freden, "Pax Britannica", Krimkrigen (1853–1856) unntatt, rådet på midten av århundret. Det eksisterte en relativ stor tale- og trykkefrihet som muliggjorde debatt om sosiale og religiøse spørsmål, kvinnefrigjøring og filosofiske og religiøse spørsmål, både i avisene og i skjønnlitteraturen. Den viktorianske roman var på mange vis en familieinstitusjon, mange skrevet for høytlesning i hjemmet. Få klarte det bedre enn Charles Dickens som selv var en glimrende oppleser. Familieopplesningene forutsatte dog at romanene var respektable. Romanenes utgivelsesform er av betydning. Helst skulle de fylle tre bind. Dickens var blant de første som utga dem som føljetonger, et månedlig hefte på 32 sider til 1 shilling. Også Thackeray, Trollope og Eliot kom ut på denne måten. Noen kom også ut som føljetonger i tidsskrifter som Dickens' i "Household Words" og "Cornhill Magazine". Det førte til en fortrolighet mellom lesere og forfatter, og i siste kapittel av en roman takket Dickens sine lesere for deres «ubegrensede varme og alvor som har vært i Deres sympati...» Fortroligheten kunne også slå begge veger, forfatteren måtte anstrenge seg for å holde på publikums interesse, og da en venn ba Dickens om en lykkelig slutt, endret han avslutningen på "Store forventninger" ("Great Expectations", 1860–1861). Pickwick-klubben, omslaget på et føljetonghefte, 1837 Thomas Carlyle begynte allerede i 1839 å stille spørsmål om det engelske samfunnet og den elendighet som tynget den stumme arbeiderklasse, noe som synes tatt opp av Dickens i hans "Bleak House" (1852–1853). Elizabeth Gaskell, som kjente godt til forholdene i Manchester, skrev at jo mer hun tenkte over det ulykkelige forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere, jo mer måtte hun gi uttrykk for arbeidernes jammer. Det viktorianske åndsliv var på ingen måte en overfladisk dyrkelse av det materialistiske og overfladiske. Mange forfattere uttrykte tvil og bekymring for samfunnet beskaffenhet. I en søkende tid lå ikke lenger tyngdepunktet i naturpoesien som under romantikken, men i studiet av mennesket og dets omgivelser. Karikatur av Anthony Trollope, 1872 Charles Dickens (1812–1870) er blitt stående som det fremste eksempelet på en viktoriansk forfatter. Hans enestående popularitet i hans samtid hvor hans romanfigurer nærmest fikk et liv for seg selv, har ført til at Dickens fortsatt er en av de mest populære engelskspråklige forfattere. Hans første virkelige roman, "Pickwick-klubben" ("The Pickwick Papers"), skrevet da han var kun 24 år, ble en øyeblikkelig suksess, og alle hans påfølgende bøker solgt umåtelig godt, og selv da kritikken kom på begynnelsen av 1900-tallet, ble han fortsatt mye lest. Han arbeidet flittig, omsorgsfylt og frodig for å skape den underholdning som det lesende publikumet ønsket, samtidig som han også kom med kommentarer, indirekte og direkte, til de sosiale forholdene i samtiden. Komedien i hans første roman har en satirisk kant som gjennomtrenger alle hans utgivelser. Disse omhandler de fattige og undertryktes forfatning og ender med en spøkelsefortelling som ble avsluttet ufullført ved hans plutselige død. Den langsommere tendensen i hans romaner gikk mot mørkere temaer som gjenspeiler mye av skjønnlitteraturen i århundret. Til tross for den fantasi, humor og innlevelse som Dickens kunne framvise, er hans romaner også preget av gammeldags og usannsynlige intriger, sentimentale og uten antydningens kunst, skjønt George Bernard Shaw tok ham i forsvar, som en barbar som i kraft av sitt geni er en stor dikter. William Makepeace Thackeray (1811–1863) var Dickens stor rival i samtiden. Med en lignende stil, men noe mer realistisk, upartisk og med et sylskarpt satirisk syn på sine figurer, samtidig som han også hadde en tendens til å beskrive situasjonene i middelklassen enn Dickens. Egentlig gavner en sammenligning mellom Thackeray og Dickens ingen av dem. Mer fruktbart er Thackeray sett opp mot Trollope. Han er best kjent for romanen "Forgjengelighetens marked" ("Vanity Fair", 1847-1848), med undertittelen «En roman uten en helt». Den er også et eksempel på en populær form for viktoriansk litteratur, den historiske roman hvor samtidshistorien også er skildret. Thackeray satte seg i fore å sammenfatte alt hva livet hadde lært ham, fylt av hans egenhendige tegninger som illustrasjoner. Han brøt med alle tradisjoner, ingen helter og heltinner på vegen til bryllupet, men hva som skjedde etter alteret, en makeløs skildring av det engelske samfunn i tiden 1813–1830 hvor forfengelighet og bedrag avsløres. Dessverre har ingen av forfatterens andre romaner kommet opp på samme nivå. Anthony Trollope (1815–1882) var en av de mest produktive og respekterte engelske romanforfattere i viktoriatiden. En del av hans best kjente verker, kollektivt kjent som "Barsetshire-krønikene", har handling fra et fiktivt fylke i Barsetshire. Til tross for handlingen som regel foregår i fortiden er hans viktoriatidens fremste samtidsskildrer, preget av både humor og varm menneskelighet. Utenfor England er han derimot lite kjent. Hans popularitet dalte i hans sist år, men i nyere tid har det vært økt interesse for hans forfatterskap. Hans feiende satire "The Way We Live Now" (1875) er kanskje hans fremst bok av hans 47 romaner foruten en rekke noveller og reiseskildringer. Langt unna storbyene og det litterære samfunn i Haworth i West Yorkshire hadde familien Brontë sitt hjem: Anne (1820–1849), Charlotte (1816–1855) og Emily Brontë (1818–1848). I løpet av sine korte liv skrev de en rekke mesterverker. Selv om disse tidsmessig faller innenfor viktoriatiden kan deres forfatterskap med rette betraktes som en del av epoken foruten, romantikken, og de ble heller ikke øyeblikkelig verdsatt av de viktorianske kritikere. Charlotte Brontës roman "Jane Eyre" (1847) har blitt kalt for en «innflytelsesrik feministisk tekst» av den moderne Penguin-utgaven grunnet romanens dyptgående undersøkelse av en sterk kvinnelig hovedfigurs følelsesliv. "Stormfulle høyder" ("Wuthering Heights", 1847), Emily Brontës roman, har i særdeleshet vold, heftige følelser, det overnaturlige, og følelsesmessig distanse, en uvanlig blanding for enhver roman, men særlig for denne tiden. Den er et utmerket eksempel på gotisk romantikk fra en kvinnes synsvinkel, og med et skarpt blikk på klasse, kjønn og myter. En annen betydningsfull kvinnelig forfatter var George Eliot, pseudonym for Mary Ann Evans (1819–1880) som ønsket å skrive romaner som ble tatt seriøst framfor de romantiske fortellingene som kvinner i hennes samtid var forventet å skrive. Som søstre Brontë benyttet hun seg av et mannlig forfatternavn for å bli tatt seriøst, men også for å holde skjult sitt forhold til en gift mann som hun levde sammen med i tyve år. Hun er forfatter av syv romaner, blant annet "Adam Bede" (1859), "The Mill on the Floss" (1860), og "Silas Marner" (1861), de fleste av dem med handling fra utenfor de engelske storbyene, og preget av realisme og psykologisk innsikt. Elizabeth Gaskell (1810–1865), ofte referert til som ganske enkelt «Mrs Gaskell», beskrev i sine romaner og kortere fortellinger de mange samfunnslagene i samfunnet, også de meget fattige, tidvis med sosial harme over urettferdigheten, og har som sådan ikke bare interesse for det lesende publikum, men også for sosialhistorikere. Poesi. Lord Alfred Tennyson, mellom 1870 og 1879 Poesi hadde på en måte slått seg til ro fra løftet i den romantiske tiden og mange av verkene under viktoriatiden er blitt sett på som en bro mellom denne tidligere tiden og den modernistiske poesien fra det neste århundret. Alfred Tennyson holdt æresbevisningen Poet Laureate (engelsk hoffpoet) i over førti år og hans vers ble etterhvert ganske forslitt mot slutten av hans tid, men hans tidlige verker er med rette verdsatt. Noen av den poesi som ble priset i samtiden, som William Ernest Henleys «Invictus» og «If—» av Rudyard Kipling, er i dag også blitt vurdert som sjåvinistiske og bombastiske, men Tennysons "Charge of the Light Brigade" var opprinnelig en bister kritikk av en berømt, militær fadese under Krimkrigen. Tennysons var en pilar i det etablerte samfunnet som ikke unnlot å angripe etablissementet selv. Det kan synes feilaktig å klassifisere Oscar Wilde som en viktoriansk forfatter ettersom hans skuespill og poesi synes å tilhøre den senere tidsalder under edvardiansk litteratur, men han døde i år 1900 og er derfor utvilsomt senviktoriansk. Hans skuespill står seg fortsatt mens mange andre skuespill fra viktoriatiden er blitt glemt, og han har en mye tettere tilknytning til George Bernard Shaws mange skuespill som ble skrevet på 1900-tallet. Poesiforetaket som ektefellene Elizabeth Barrett Browning og Robert Browning viste sin kjærlighet for hverandre, skapte mange vakre og følelsesmessige dikt. Både Matthew Arnold og Gerard Manley Hopkins skrev dikt som står et sted mellom bejublingen av naturen i den romantiske poesien og den georgianske poesien på 1900-tallet. Arnolds verker skuer framover til noen av de tema som ble behandlet av senere poeter mens Hopkins ble inspirert av poesiformer fra gammelengelsk poesi som "Beowulf" og andre. Gjenerobringen av fortiden ble viktig for viktoriansk poesi som hadde interesse både for gresk og romersk klassisk litteratur som Englands egen middelalderlitteratur. Viktorianerne elsket de heroiske og høviske ridderfortellingene og de håpet å gjenvinne noe av det edle, høviske oppførselen og videreføre den til folk både hjemme i England og ute i det britiske verdensriket. Det beste eksempelet på dette er Alfred Tennysons "Idylls of the King" som blander fortellingene om kong Arthur, spesielt de av Thomas Malory, men speilet også samtidens forhold og tanker. Det prerafaelittiske broderskap trakk også mye fra myter og sagn i deres billedkunst og poesi. Dante Gabriel Rossetti ble i samtiden sett på som den viktigste poeten av dem, skjønt i ettertid har hans søster Christina Rossetti blitt trukket fram som en sterkere poet av litteraturforskerne. Drama. En plakat som viser kordanserne til en "extravaganza", 1900. På teaterscenene konkurrerte farser, musikalske burlesker, extravaganza og komiske operaer (en tidlig form for musikaler) med Shakespeare-produksjoner og mer seriøse dramaer av eksempelvis James Planché og Thomas William Robertson. Viktoriatidens extravaganza var mer spektakulære lystforestillinger med stor frihet til å gjøre hva som helst så lenge det var storslått og imponerende. James Planché karakteriserte det som «leken behandling av et poetisk emne». I 1855 begynte selskapet German Reed Entertainments, opprettet av Thomas German Reed sammen med hans hustru, Priscilla Reed Norton, en prosess som løftet fram musikalsk teater i Storbritannia og som kulminerte med en rekke komiske operaer av Gilbert og Sullivan. I en tid da teatre i London ble sett på som av tvilsomt moralsk rykte, produserte German Reed Entertainments familievennlig underholdning i førti år og viste at respektabelt teater også kunne være populære. Gilbert og Sullivans operaer fikk bred internasjonal popularitet i den engelskspråklige verden, og de introduserte nyvinninger i innhold og form som direkte influerte utviklingen av musikalteatrene på 1900-tallet. De ble etterfulgt på 1890-tallet med de første edvardianske musikalkomedier. Det første teaterstykke som oppnådde 500 fortløpende framføringer var London-komedien "Our Boys" av H. J. Byron som hadde premiere i 1875. Den forbausende nye rekorden med hele 1362 framføringer ble satt i 1892 med "Charley's Aunt" av Brandon Thomas. Etter W. S. Gilbert ble Oscar Wilde den ledende poeten og dramatikeren i den senviktorianske periode. Wildes skuespill står i dag opp fra en rekke glemte stykker fra viktoriansk tid og har et langt nærmere slektskap med senere edvardianske dramatikere som George Bernard Shaw som utga mange av sin viktigste stykker på 1900-tallet. Wildes komiske mesterverk, "Hvem er Ernest" (engelsk: "The importance of being Earnest") var det fremste av de stykker hvor han holdt opp et ironisk speil for aristokratiet samtidig som det viste glitrende mesterskap i vidd og paradoksal visdom. Stykket har forblitt populært også i senere tid og i oversettelser. Det overnaturlige og fantastisk litteratur. Gamle gotiske fortellinger som ble utgitt på slutten av 1800-tallet er blant de første eksemplene på sjangeren fantastisk litteratur. Disse fortellingene sentrete ofte rundt figurer som var større-enn-livet, eksempelvis Arthur Conan Doyles (1859–1930) forbryterjeger Sherlock Holmes, den mest berømte detektiven i sin tid, første gang utgitt i 1887. Holmes var berømt for sin kløktige logikk, sin dyktighet i å kle seg ut som hva som helst, og bruk av (tidlig) kriminalteknikk for å løse umulige kriminalsaker. En annen populær detektiv var Sexton Blake, som Jeffrey Richards beskrev som «den fattige manns Sherlock Holmes», og kom ut først gang i 1893, og gjorde det siden stort, akkurat som Sherlock Holmes, i tegneserier og i filmen. Andre fiktive figurer i senviktoriansk tid var Bram Stokers (1847–1912) blodsugende "Dracula" (1897), den onde Edward Hyde (1886) og "Den usynlige mann" (1897), de to sistnevnte skrevet av Herbert George Wells (1866–1946), og mange andre fiktive figurer som ofte hadde eksotiske fiender å bekjempe. Fra 1700- til 1800-tallet hadde gotisk litteratur en egen dragning. Mulige trekk i en gotisk roman var utenlandske uhyrer, spøkelser, forbannelser, skjulte rom, og trolldom. Gotiske fortellinger skjer vanligvis på steder som skumle slott og klostre, og kirkegårder, skjønt gotiske mostre kunne tidvis dukke opp i den virkelige verden i byer som Paris og London. Barnelitteratur. Viktorianerne har blitt gitt æren for å ha «oppfunnet barndommen», delvis på grunn av anstrengelsene med å stoppe barnearbeid og med introduksjonen av obligatorisk utdannelse. Etterhvert som barn ble i stand til å lese ble litteratur skrevet spesielt for barn en voksende industri. Forfattere, også de som ellers skrev for voksne, skrev bøker spesielt for barn, eksempelvis Charles Dickens' "A Child's History of England" ("Et barns Englandshistorie"), men det kom også dedikerte forfattere for kun barn. Forfattere som Lewis Carroll, R. M. Ballantyne og Anna Sewell skrev hovedsakelig for barn, skjønt de ble også lest av voksne, og tullevers ("nonsense verse"), poesi som krevde en barnslig interesse, ble skapt av Edward Lear og andre. Skolen ble også et rikt emne for bøker som med Thomas Hughes’ "Tom Browns skoledager" som kun ett av mange populære eksempler. Vitenskap, filosofi og oppdagelser. Viktoriatiden var en betydningsfull tid for vitenskapens utvikling og viktorianerne hadde et mål om å beskrive og klassifisere alt i den naturlige verden. Den vitenskapelige forskningen, både innenfor psykologi, etikk, religionshistorie og språkvitenskap, men framfor alt innenfor naturvitenskapen. En bok i særdeleshet utmerket seg, Charles Darwins "Artenes opprinnelse" (1859) hvor evolusjonsteorien ble presentert, der populasjoner utvikler seg over flere generasjoner gjennom naturlig seleksjon, og boken har forblitt berømt og lest. Darwin omtalte selv "Artenes opprinnelse" selv som «et eneste langt argument» for evolusjon. Evolusjonsteorien rystet viktorianernes oppfatning om seg selv og deres plass i verden. Bokens første opplag ble utsolgt i løpet av den første dagen, og selv om teorien trengte tid for å bli fordøyd og akseptert, har den på dramatisk vis endret påfølgende litteratur og tanker. De filosofiske skriftene til John Stuart Mill (1806–1873) dekket emner som logikk, økonomi, frihet og utilitarisme, og hvor sistnevnte var en etisk teori som hevdet at den beste form for handling var det som maksimaliserte det som ga størst uttelling av goder for flertallet. Det er således en form konsekvensfilosofi i den betydning at den moralske verdi av en handling er bestemt av dens resulterende konsekvens. Jeremy Bentham (1748–1832) fremmet den samme filosofien, og som politisk radikal argumenterte han ikke bare for sosiale reformer, men også dyrs rettigheter. Han argumenterte i tillegg for opphevelse av slaveriet og dødsstraffen, og for forbud mot fysisk avstraffelse av barn. John Stuart Mill hadde akseptert å skrive en stor og dekkende historieverk om den franske revolusjon som hadde fascinert og skremt det engelske samfunnet siden begynnelsen av århundret, men Mill oppdaget etter hvert at på grunn av hans andre prosjekter ville han ikke greie å fullføre boken innenfor forlagets frister. Han overtalte da sin kompis Thomas Carlyle (1795–1881) til å overta. Carlyle var en skotsk essayist og satiriker, filosof og historiker. "The French Revolution: A History" i tre bind ble først utgitt 1837, deretter revidert i 1857, og sikret Carlyle hans berømmelse. Det til tross for at han måtte skrive først bind på nytt etter at John Stuart Mills hushjelp ved en misforståelse brente først utkast. Det resulterende verket var fylt med både direkte intensitet og hyppig bruk av presens, nesten som en roman, og ble da også inspirasjonen for Charles Dickens’ "En fortelling om to byer" ("A Tale of Two Cities", 1859) som har den berømte innledningen: «Det var de beste av tider, det var de verste av tider». Tilsvarende innflytelsesrikt og beryktet var også verket om Englands historie fra kong Jakob II, utgitt i to bind i 1848. Verket var skrevet av Thomas Babington Macaulay (1800–1859), poet, historiker og politiker. Verket var kjent for sin strålende prosa og både beundret og beryktet for sin tidvis dogmatiske framhevelse av progresjonen i britisk historie. Denne modellen for menneskelig framgang har blitt karakterisert som «Whig-fortolkningen». Whig var det historiske politiske partiet som representerte industrien og den konservative kraften bak det britiske imperiet. Karl Marx refererte til verket som en «systematisk historieforfalskning». Winston Churchill skrev en biografi på fire bind for å gjendrive Macaulays «løgner» om hans stamfar lord Marlborough. Et antall romaner som inneholdt utilslørt kritikk av religionen overdøvet ikke en voldsom liste av religiøse skrifter. To av de viktigste religiøse forfatterne var kardinalene John Henry Newman (1801–1890) og Henry Edward Manning (1808–1892) som begge hvert på sitt vis ønsket å revitalisere den anglikanske kirke med å vende tilbake til katolisismen. I en mer motsatt retning gikk tankene bak den sosialistiske bevegelse, og tyske Friedrich Engels' (1820–1895) gjennomtrengende "The Condition of the Working Class in England in 1844", opprinnelig først utgitt på tysk som "Die Lage der arbeitenden Klasse in England", skrevet i løpet av hans opphold i Manchester fra 1842 til 1844. Manchester var den gang hjertet i den industrielle revolusjon, og Engels' konklusjon var at industrialiseringen forverret situasjonen for arbeiderklassen. Engelske William Morris (1834–1896) skrev en tidlig sosialistisk og utopisk roman, "News from Nowhere" (1890), hvor Morris på dyktig vis smeltet sammen marxisme og den romantiske tradisjon da han presenterte seg selv som en forhekset figur i en tid og et sted svært forskjellig fra det viktorianske England. Andre viktige og monumentale verk som ble påbegynt i denne tiden var "Oxford English Dictionary", en omfangsrik bok med beskrivelser på rundt 600 000 ord som til sist ble den viktigste historiske ordbok over det engelske språk. STM-1. STM-1 (Synchronous Transport Module) er basis delen i SDH nett. Hastigheten er på 155.52 Mbps. Det finnes også STM-4, STM 16, STM-64 og STM-256. Leptidea. "Leptidea" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. "Leptidea" er en gruppe med mellomstore (vingespenn ca. 40-50 millimeter) hvitvinger med ganske skjøre vinger, som er hvite bortsett fra at spissen av forvingen kan være gråsvart. Bakvingene er mindre enn framvingene. Bakkroppen er tynn og spinkel. Artene er ganske lik hverandere og kan være vanskelig å skille fra hverandre på ytre karakterer. De flyr ganske sakte og finnes i tilknytning til skog. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Puppen er smal og spiss, festet med et magebelte til et strå. Utbredelse. Slekten er utbredt over store deler av Palearktis. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Leptos", og betyr "tynn, spinkel", og slekten har trolig fått navnet fordi bakkroppen er spinkel, eller tynn. Systematisk inndeling. Artene er meget like hverandre i ytre utseende – de europeiske artene "Leptidea juvernica" og "Leptidea reali" har først ganske nylig blitt skilt ut som egne arter, forskjellige fra den vidt utbredte "Leptidea sinapis". Chingford. Chingford er en by i Waltham Forest i Stor-London, omkring 16 km nordøst for Charing Cross. Nord og øst for byen ligger Epping Forest og grensen til Essex. Mot vest finner man King George's Reservoir og elven Lee. Historie. Stedet er nevnt i "Domesday Book" (1086) som "Cinghefort". De eldste bosetningene var landsbyer ved Chingford Green og Chingford Hatch. Langs elvebredden var det en del trafikk, fordi stedet lå langs ruten mellom Waltham Abbey og Stratford via Walthamstow. Stedsnavnet har gitt navn til elven Ching gjennom en tilbakedannelse, fordi man på et tidspunkt antok at det betydde «krysningsstedet i Ching». Men det kommer egentlig fra "cëgingaford", som betyr «de som bor ved det stutte krysningsstedet». Chingford ble en markedsby i løpet av middelalderen. Langt inn i det 19. århundre bestod den ikke av stort mer enn en klynge landsbyer og gårder som lå nokså isolert. I 1873 endret dette seg da jernbanen kom. Da Corporation of London fikk ansvaret for Epping Forest i 1878 ble det enda mer aktuelt for pendlere å bosette seg der. I 1882 ble skogen offisielt åpnet for publikum av dronning Victoria. I 1894 ble Chingford et urbant distrikt, og fikk dermed status som by. I 1965 ble den innlemmet i bydelen Waltham Forest og dermed i Stor-London. Den utgjør dermed ikke lenger et eget distrikt, men er fortsatt en by innenfor en større by. I mellomkrigsårene var det stor utvikling, og senere har det blant annet kommet et stort handelsområde på Chingford Mount. Severdigheter. Queen Elizabeth's Hunting Lodge, opprinnelig kalt Great Standing, ble bygget for Henrik VIII i 1543. Den ble brukt når monarken ønsket å se hjortene i skogen, og fikk senere navn etter Elizabeth I fordi hun satte pros på stedet. Den har blitt endret mye etter hennes tid. Bygningen ligger i Epping Forest rett utenfor byen, og er åpen for publikum. På Pole Hill, også rett utenfor byen, står en obelisk i granitt. Den ble reist i 1824 av John Pond, som var Astronomer Royal. Obelisken markerer nordlig retning fra Royal Observatory Greenwich. Plasseringen skulle være på Greenwichmeridianen, men ved omkalkuleringen av denne i det 19. århundre kom man til at den står omkring fem og en halv meter vest for meridianen. Colin Hay. Colin James Hay (født 29. juni 1953 i Saltcoats, Skottland) er en skotsk-australsk sanger som er best kjent som vokalist i Men at Work. I en alder av 14 flyttet han sammen med familien til Australia. I 1978 møtte han Ron Strykert som han startet en duo med. De startet bandet Men at Work sammen med Jerry Speiser, John Rees og Greg Ham. Bandet gav ut albumet "Business as Usual" i 1981. Etter bruddet med Men at Work i 1985, gav Colin Hay ut flere solo-albumer, inkludert "Looking for Jack" og "Wayfaring Sons" som ble store kommersielle suksesser. Colin Hay er gift med sangeren Cecilia Noel, og er onkel til Sia Furler, vokalist i gruppen Zero 7. Senere har Colin Hay hatt opptredener i TV-serien Scrubs hvor også noen av hans sanger er spilt, som for eksempel «Beautifull World», «Waiting for my real life to begin» og «Overkill». Jalal-Abad. Jalal-Abad (også skrevet Dzhalal-Abad, Jalalabad og Jalalabat) (kirgisisk: Жалалабат, "Dzjalalabat") er det administrative og økonomiske sentrum i Jalal-Abad-provinsen i det sørvestre Kirgisistan. Byen har en befolkning på omtrent 75 000. Den ligger i den nordøstre delen av Ferganadalen. Schenk von Stauffenberg. a> som familien arvet på 1600-tallet Schenk von Stauffenberg er en gammel tysk adelsslekt fra Schwaben i Tyskland. Slekten har lange katolske aristokratiske røtter, og blant de kjente medlemmene har det vært fyrstbiskoper, politikere og offiserer, deriblant Claus Schenk von Stauffenberg, en av de ledende personene bak 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i 1944. Familien nevnes første gang allerede i 1251 og i 1255 ble det nedtegnet at familien ble utnevnt til den seremonielle posisjonen som Schenk'", altså leder av den kongelige husholdningen og fikk denne embetstittelen i navnet, ref det norske ordet «"Munnskjenk"». Navnet Stauffenberg stammer fra "Burg Stauffenberg", et tidligere slott i Württemberg. På 1600-tallet arvet de "Burg Straßberg", dagens familiegods som ligger i landsbyen Lautlingen i utkanten av Albstadt i Baden-Württemberg. Familien fikk de arvelige adelstitlene friherre ("Freiherr") i 1698 og greve ("Graf") i 1874. Siden Schenk er en arvelig embetstittel, blir adelstitlene alltid plassert mellom denne og slektsnavnet. Etter at Weimarrepublikken etter 1919 avskaffet adelskapet i Tyskland, tok en del av familien benevnelsen Schenk Graf von Stauffenberg som familienavn. RørosBanken. RørosBanken eller Røros Sparebank er en sparebank i Røros, etablert i 1842. Røros Sparebank var på den tiden en av de aller første sparebankene i Trøndelag. RørosBanken ble i 1997 tilsluttet Terra-Gruppen, en allianse av ca. 80 frittstående og selvstendige sparebanker i Norge. Banken har hovedkontor i Røros sentrum, og en filial på Frogner i Oslo. Hovedkontoret på Røros inkluderer også et eget kontor for Terra Eiendomsmekling. Det i dag er 40 ansatte på hovedkontoret, og 3 ansatte i Oslofilialen, som fungerer som et rådgivnings- og salgskontor. Carl Jacob Schnitler. Carl Jacob Schnitler (født 4. mars 1932, død 26. mars 2004) var en norsk mann fra Bergen som ble dømt for voldtekten og drapet på den 14 år gamle Rita Elisabeth Håkonsen i 1963. Han døde i 2004, 72 år gammel. Sargassoulke. Sargassoulke er en fisk som blir opptil 20 cm lang. Den lever nær overflaten, mellom flytende "Sargassum"-tang, i alle subtropiske hav. Sargassoulken har et antall tanglignende vedheng som gjør den vanskelig å skjelne fra tangen. De fortykkede bryst- og bukfinnene tjener som lemmer, og setter fisken i stand til å «gå» mellom tangklasene. Når de jakter, ligger de kamuflert og venter på at krepsdyr og småfisk skal komme forbi, og kaster seg over det intetanende byttet når det kommer innen rekkevidde. National Treasure – Book of Secrets. "National Treasure – Book of Secrets" er en amerikansk film fra 2007. Filmen er produsert av Jerry Bruckheimer og Jon Turteltaub, og sistnevnte står også for regi. Vi møter igjen de samme skuespillerne fra den første filmen; Diane Kruger, Justin Bartha og Oscar-vinneren Jon Voight. Denne gangen i selskap av den fire ganger Oscar-vinneren Ed Harris, Harvey Keitel og Helen Mirren som fikk Oscar i 2006 for sin rolle som Queen Elizabeth. Handling. Når en savnet side fra John Wilkes Booths dagbok kommer til overflaten, blir Bens tippoldefar plutselig innblandet som nøkkelkonspirator til Abraham Lincolns død. Bestemt på å bevise sin forfaders uskyld følger Ben en internasjonal kjede av spor som leder jakten fra Paris til London, og tilslutt tilbake til Amerika. Denne reiser fører Ben og hans følge ikke bare til overraskende avsløringer, men også på sporet av verdens best bevarte hemmeligheter. Running Wild. Running Wild er et power metal-band fra Tyskland. Bandet har vært veldig viktig for utvikling av power metal-sjangeren, sammen med band som Helloween, Rage, Grave Digger og Blind Guardian. Bandet ble startet i 1976 under navnet Granite Heart av medlemmene Rolf Kasparek (vokal og gitar), Uwe Bendig (gitar), Michael Hoffmann (trommer) og Jörg Schwarz (bass). De første utgivelsene inneholdt tekster med satanistiske referanser, men dette forandret seg med albumet "Under Jolly Roger", som ble utgitt i 1987. Fra da av ble gruppa kjent som et «pirat-metal-band», siden flere av låtene på albumet og senere album omhandlet pirater, både musikalsk og tekstlig. I 2009 kunngjorde Rolf Kasparek at medlemmene i Running Wild skulle skille lag. Som en hyllest til sine tyske fans, spilte gruppa sin siste konsert på Wacken Open Air-festivalen juli 2009. Bandet kunngjorde imidlertid i oktober 2011 at bandet skulle gjenforenes med albumet "Shadowmaker" som vil bli utgitt i april 2012. Alex Rodrigo Dias da Costa. Alex Rodrigo Dias da Costa bedre kjent som Alex (født 17. juni 1982 i Niterói) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Paris-SG. Han ble kjøpt av Chelsea i 2004, men var på utlån til PSV Eindhoven i tre sesonger. Han ble kjøpt av den franske fotballklubben Paris-SG den 27. januar 2012. Liste over museer i Barcelona. Dette er en liste over museer i Barcelona. Live in Leipzig. "Live in Leipzig" er et konsertalbum fra det norske black metal bandet Mayhem. Det ble spilt inn i Leipzig i Tyskland den 26. november 1990. Lucius Cornelius Sisenna. Lucius Cornelius Sisenna (ca. 120 f.Kr. – 67 f.Kr.) var en romersk soldat, historiker og pretor, som skrev verket "Historiæ", et hovedverk på 23 bøker, som alle har gått tapt, unntatt noen få fragmenter. Det ble sagt at historikeren Sallustius skrev sitt verk ved samme navn som en fortsettelse av Sisennas verk. Cicero uttrykte til en viss grad en berømmelse for Sisennas stil. Sisenna oversatte også en samling erotiske og pikareske fortellinger av grekeren Aristeides av Milet ved tittelen "Milesiæ fabulæ" ("Mileske fabler") som det er blitt sagt tjente som modell for Petronius’ "Satyricon". Sisenna ble drept i kamp i løpet av Pompeius’ hærtokt mot pirater etter den mithradatiske krig. Sisenna hadde vært kommandant for styrkene ved den greske kysten. Mamoz.no. Mamoz.no er en norsk nettbutikk og databutikkjede med tre butikker. To i Trondheim og én i Fredrikstad. Hoveddelen av produktene som selges er datamaskiner og datakomponenter, mobiltelefoner, foto og TVer. Nettbutikken Mamoz.no ble startet våren 2001 av NTNU-studentene Bjørn Johan Ekren og Carl Christian Strømberg. Selskapet hadde i 2006 en omsetning på 50,6 millioner kroner og har siden oppstarten hatt over 100.000 kunder på nett og i sine butikker. I November 2007 flyttet Mamoz.no avd. Nardo inn i nye 1500 kvm store butikk og lager i Nardovegen 16b. I høsten 2009 ble logistikkdelen av Mamoz.no flyttet til Furuset Distribusjon AS, samt nye avdelinger ble etablert på Furuset og i Torvbyen i Fredrikstad. Den 17.06.2010 ble Furuset-avdelingen lagt ned. Haupttreuhandstelle Ost. Haupttreuhandstelle Ost (HTO) var en organisasjon i Tyskland under det nasjonalsosialistiske styret. Den kalte seg selv "Vermögensverwaltung des ehemaligen polnischen Staates" ("Den tidligere polske statens formuesforvalter"); i virkeligheten ledet den plyndringen av den samlede stats- og privatformue i Polen. Sjefsjurist i HTOs avdeling VI var Hermann Höpker-Aschoff, senere den første leder for Bundesverfassungsgericht, den tyske forfatningsdomstolen. Haupttreuhandstelle Ost ble grunnlagt i 1939 og oppløst i 1945. Aulokrom. En aulokrom er et nytt treblåseinstrument som ble oppfunnet av belgieren François Louis i 2001. Instrumentet består av to sopransaksofoner som kan bli spilt hver for seg eller sammen. Navnet kommer fra det greske "aulos" (navnet til det mest berømte gamle greske instumentet) og "crome" (for "chromatic" (kromatisk) og "colored" (farget)). De første brukerne av dette instrumentet var saksofonistene Fabrizio Cassol og Joe Lovano. Out from the Dark. "Out from the Dark " er et album av det kjente norske black metal bandet Mayhem. Dette er også det siste albumet vokalisten Dead synger på før hans død. Alvastraboplassen. Alvastraboplassen er en større stolpekonstruksjon fra steinalderen i Sverige, beliggende nær Alvastra kloster i Ödeshögs kommune, Östergötlands län. I nærheten av Dagsmosse, ikke langt fra Linköping, ble det i 1909 under det øverste metertykke torvskiktet oppdaget et 20–35 cm tykt kulturlag hvor det ble funnet flere gjenstander av bl.a. grønnstein, flint og tre. Kulturlaget hviler på et golv av kraftige bjørk- og furustammer lagt inntil hverandre. Mellom disse er det på flere steder funnet rester av loddrette stolper i rader som palisader. Direkte på golvet fantes flere forsterkninger av gråstein og kalkstein. Utlagte trestokker utgjorde en lang smal gangbro som satte konstruksjonen i forbindelse med fast mark. Funksjon. Blant gjenstandene som ble funnet utmerket et stort antall uferdige dobbelteggede økser seg, samt et menneskekranium som bar merker av å være skalpert. Kraniet ble funnet inntil gangbroen. På boplassen, som besto av omkring 20 små firkantete hus, ble det også funnet dyreknokler og rester etter vegetabilsk føde. I løpet av de 42 årene som plassen har vært i bruk har det vært aktivitet kun noen få år, først og fremst de første 18 årene, og de siste tre. Mellom aktivitetsperiodene vokste det opp småtrær gjennom gulvet som ble ryddet vekk med uregelmessige tidsmessige mellomrom. Hvem som har oppholdt seg her, og hvorfor, vet man fortsatt ikke, men det kan ikke betegnes som en regulær boplass. Konstruksjonen er datert til ca. 3100 f.Kr. Andre og mer kjente steder i Europa hvor det finnes sammenlignbare stolpekonstruksjoner er bl.a. noen samtidige i Sveits og noen yngre på Irland og i Skottland. Venus fra Milo. Afrodite fra Milos (gresk Ἀφροδίτη τῆς Μήλου, "Aphroditē tēs Mēlou"), bedre kjent som Venus fra Milo, er en antikk gresk statue og et av de mest berømte verker innenfor antikkens greske statuer. Den ble framstil en gang mellom årene 130 og 100 f.Kr. Det er antatt at den forestiller den greske gudinne for kjærlighet og skjønnhet, Afrodite (Venus i romersk mytologi). Det er en marmorstatue, noe større enn legemsstor ved å være 203 cm høy. Statuens armer og opprinnelige plint (sokkel) har gått tapt. Fra en inskripsjon som en gang var på sokkelen, er det antatt at statuen ble framstilt av den greske skulptøren Alexandros fra Antiokia; statuen ble tidligere feilaktig tilskrevet mesterskulptøren Praxiteles. Statuen ble funnet på øya Milos i Egeerhavet i 1820 og er i dag fast utstilt i museet Louvre i Paris. Beskrivelse. Selv om Afrodite fra Milos er meget kjent for mysteriet med sine manglende armer, gjenstår det nok bevis til å vise til at gudinnens høyre arm var senket over torsoen mens høyre hånd hvilte på et løftet kne, slik at det glidende stykke med klede svøpte seg om hoftene og beina, ble holdt på plass. Det er et utfylt hull nedenfor høyre bryst til det metallstykke som støttet høyre arm. Venstre arm holdt antagelig opp et eple til øyehøyde. Statuens høyre side er mer omsorgsfylt finpusset enn venstre og bakside tyder. Det antyder at dens plassering ville føre til at den hovedsakelig ble sett i profil fra høyre. Den venstre hånden vil løfte eplet høyere opp lengre bak i nisjen hvor statuen sto. Da venstre hånden fortsatt var på plass, ville det ha vært åpenbart for tilskuerne at gudinnene studerte det eple som hun holdt i venstre hånd. Mens den moderne tid har en tendens til å betrakte marmorens hvite overflate som en abstrakt kvalitet i seg selv, var statuen opprinnelig fargelagt slik det var sedvane i dens samtid. Malingen av statuen, sammen med at den var smykket med edelsteiner, hadde til hensikt å gjøre den mest mulig livaktig og virkelighetstro. I dag har alle spor av maling forsvunnet og de eneste levningene av armbånd, halsbånd, øreringer og kroner er små hull for feste. Den vridde oppstilling og den klare framspringet av kneet, foruten den rike, tredimensjonale kvaliteten av tekstilene som dekker underkroppen, er typiske trekk for hellenistisk kunst på 200-tallet f.Kr. og senere. Den sensuelle framstillingen av hud og kjøtt sammen tekstilenes drapering, som gir inntrykk å gli av figuren, gir inntrykk av erotisk spenning som er gjennomgående hellenistisk i sin hensikt og sammenheng. Oppdagelse og historie. Tegning av Jean-Baptiste-Joseph Debay av statuen med den manglende plinten og inskripsjonen, utgitt i 1821. Redegjørelsen av at armene ble brukket av under transporten er åpenbar feil da Voutiers tegning av statuen da den ble oppdaget, viser at armene allerede manglet. Venus fra Milo, sett forfra Venus fra Milo, sett bakgra Nyheten om funnet tok lengre tid enn normalt å nå fram til den franske ambassadøren, Charles-François de Riffardeau, og bonden gikk derfor trett av å vente på sin betaling. Han følte seg deretter presset til å selge til Nicholas Mourousi, dragoman (tolk) i flåten, som arbeidet for sultanen i Konstantinopel (Istanbul i dagens Tyrkia). Den franske ambassadøren, vicomte de Marcellus, nådde fram akkurat da statuen ble lastet om bord i et skip for Konstantinopel. Han fikk tatt statuen og overtalte deretter øyas fremste borgere til å annullere salget. Da han fikk høre om at salget var blitt omgjort, skal Nicholas Mourousi etter sigende ha fått disse borgerne pisket og bøtelagt. I 1821 ble Mourousi henrettet på ordre av sultan Mahmud II foran arsenalet i Konstantinopel. Det skjedde samtidig med storstilte henrettelser av greske fanariotere og den greske selvstendighetskrigen. Da statuen kom fram til Louvre ble den satt sammen, men fragmentene av den venstre hånden og armen ble til å begynne med oppgitt for å ha vært en senere restaurering grunnet utførelsen virket grovere. Det er i dag akseptert at den venstre hånden som holdt eplet og den venstre armen faktisk var statuens originalen, men var ikke like godt ferdiggjort som resten av statuen, muligens bevisst ettersom den ville ha vært hevet og mindre synlig for tilskuerne. Det var i tilfelle relativt vanlig for mange skulptører i den aktuelle tidsepoken — mindre synlige deler av statuer ble ofte mindre nøysomt bearbeidet enn de delene som var langt mer synlige. Skulpturer og statuer fra denne tidsepoken ble vanligvis hogd ut av flere steinblokker og siden nøysomt satt sammen. Afrodite fra Milos viste seg å ha vært satt sammen av minst seks til syv steinblokker av marmor fra Paros: en blokk for den nakne torsoen, en annen blokk for de draperte beina, ytterligere to blokk for hver av armene, enda en mindre blokk for den venstre foten, en blokk for plinten med inskripsjonen, og til sist blokk for en herma som sto ved siden av gudinnen. Den kontroversielle plinten ble opprinnelig funnet til å passe perfekt som en del av statuen, men etter at inskripsjonen ble oversatt og datert, kunne de forlegne ekspertene som hadde publisert at statuen var et mulig originalarbeid av skulptøren Praxiteles, avvise den som et senere tillegg til statuen. Inskripsjonen lød: "«...(Alex)andros sønn av Menides, borger av Antiokia ved Maiandros gjorde denne (statuen)...»" Plinten med inskripsjonen ville ha flyttet dateringen av statuen fra den klassiske perioden og til den hellenistiske perioden grunnet bokstavstilen og at den gamle byen Antiokia ved Maiandros, som ikke eksisterte tidlig på 300-tallet f.Kr. da Praxiteles levde. Den hellenistiske tiden var på denne tiden betraktet som en forfallsperiode i gresk kunst. Plinten forsvant deretter på merkelig vis kort tid før statuen ble presentert for kong Ludvig XVIII av Frankrike i 1821 og det eneste som er igjen etter den er to tegninger og en tidlig beskrivelse. Kongen presenterte deretter statuen for Louvre i Paris. I 1920 skapte den amerikanske skulptøren Robert Ingersoll Aitken en oppstandelse da han kritiserte framvisningen, belysningen og plasseringen av Venus fra Milo i Louvre. Høsten 1939 ble Venus av Milo pakket ned for å fraktes bort i trygget fra Louvre i forberedelse av utbruddet av den andre verdenskrig. Lastebiler fraktet mange uerstattelige mesterverker fra Louvre og til tryggere oppbevaring ute på landet. I løpet av krigsårene ble statuen oppbevart i trygghet på Château de Valençay sammen med blant annet "Nike fra Samothrake", et annet mesterverk fra antikken, og Michelangelos renessanseverk "Døende slave". Berømmelse. Den store berømmelsen som Afrodite fra Milos, eller Venus fra Milo, fikk på 1900-tallet var ikke utelukkende grunnet statuens anerkjente skjønnhet, men hadde også sin årsak til en betydelig propaganda fra de franske myndighetene. I 1815 måtte Frankrike levere tilbake "Venus de' Medici", også en legemsstor marmorstatue av Afrodite fra hellenistisk tid, til Italia etter at den hadde blitt plyndret av Napoléon Bonaparte og hans hær. Venus de' Medici, som ble betraktet som den fineste antikke kvinnestatuen som til da eksisterte, fikk franskmennene til bevisst å promotere Venus fra Milo som en større skatt enn den som de nylig hadde tapt. Den ble tilbørlig priset og rost av kunstnere og kunstkritikere som selve essensen av yndig kvinnelig skjønnhet; imidlertid var Pierre-Auguste Renoir blant dem som uttalte seg i motsatt retning, og betegnet den som en «stor gendarm». Bruk av statuen. Statuen har blitt benyttet som segl for den amerikanske foreningen for plastiske kirurger (ASPS), en av de eldste foreninger for kosmetisk kirurgi i verden. I Charlie Chaplins film "Diktatoren" er det en statue plassert på Hynkel Straße som er kalt for «Venus av i dag» som har blitt fikset slik at den har en høyrearm som gir nazihilsen. I februar 2010 hadde det tyske magasinet "Focus" et endret bilde av Venus fra Milo som ga Europa den midterste finger, noe som førte til et søksmål mot utgivelsen. Anthocharis. "Anthocharis" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. "Anthocharis" er en gruppe med mellomstore (vingespenn 32-50 millimeter), hvite eller lysgule hvitvinger med avrundede vinger. Hannene kjennes på den orange fargen i fremre del (spissen) av framvingen, hunnenes vingespiss er gråaktig. Undersiden av forvingen er farget som oversiden, undersiden av bakvingen er mønstret i grønt og hvitt/gult. Hos noen arter er forvingene svakt sigdformet. De flyr rask og har en rettlinjet kurs. Puppen er lang og svært smal. Navnet. Det latinske navnet, er sammensatt av to greske ord "Anthos" som betyr "blomster", og "grace" som betyr "elegant". Slekten har trolig fått navnet fordi de er «vakre som blomster», eller fordi bakvingenes spraglede tegninger kan gi god kamuflasje dersom sommerfuglen hviler på visse blomster i skjermplantefamilien (Apiaceae). Levevis. Larvene utvikler seg på urter i korsblomstfamilien, for eksempel engkarse ("Cardamine pratensis"). De voksne sommerfuglene flyr på enger, i veikanter og lignende og besøker gjerne blomster. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Mediolanum Capta Est. "Mediolanum Capta Est" (utgitt 1998) er et konsertalbum av det norske black metal-bandet Mayhem. Albumnavnet er på latin og er ment å bety «Milano er tatt», men er grammatisk ukorrekt. Den riktige tittelen ville vært "Mediolanum captum est". Milano er den italienske byen hvor albumet ble spilt inn. «Victor». «Victor» var et dansk-norsk krigsskip fra Christian IVs regjeringstid. Som den nye kongens første krigsskip ved Haderslevhus ble det gjenstand for mye oppmerksomhet fra den skipsinteressante kongen som oppholdt seg på Haderslevhus for å overvåke skipsbyggingen. Byggingen fant sted fra høsten 1597 til sommeren 1598, men skipet var først bygget ferdig tidlig i 1599. Skipsbyggeren Robert Petersen fra Skottland som konstruerte og bygget det nye skipet, måtte integrerte flere av kongens anmodninger som å sette inn en installasjon omkring et pumpesystem som sørget for vann til det kongelige badekaret på to tonn vekt! De bevarte regnskapene om utgiftene ved byggingen omkring utsmykking, seilduk, maling og annet for å sette deres preg på skipets utseendet indikerte et spesielt skip som var ment som et ekte "kongeskip" for kongelige sjøreiser. Skipsbyggeren dessverre har ikke etterlatt skipstegninger for ettertiden og nærmere beskrivning av utseendet på "mellomskipet" på ca. 600 tonn deplasement er ikke heller bevart. Men et kobberstikk fra Hamburg av hollenderen Jan Dircksen van Campen som nå er velkjent på et antall bøker, viste en todekker som skal ha vært Christian IVs personlige admiralskipet på sjøreisen til Nord-Norge i 1599 og på hans Englandsbesøket i 1606. Kobberstikket som ikke oppgav hvilken skip det var eller hva dets navn er, hadde forledet flere til å tro det var tredekkeren «Tre Kroner», det største krigsskipet i sin samtid etter sjøsettingen i 1604. På de fleste sjøreisene som den unge dansk-norske kongen dro på, ble «Victor» nesten alltid tatt i bruk som hans personlige reisefartøy. Det var også benyttet for utsendinger på viktige diplomatiske reiser til andre land som kansleren Jacob Ulfeldt som hans reisen til Spania sammen med Jens Munk i 1613. Som et mellomskip med en bestykning på 44 kanoner så dette krigsskipet også aktiv tjeneste med strid mot svenskene og sjørøverne som da det rensket ut Barentshavet for sjørøverskip i 1615. I 1636 etter en lang tjeneste som en av de beste krigsskipene i den dansk-norske flåten som også hadde vært det meste foretrukkende admiralskipet, ble «Victor» utrangerte og hugd opp. Restene ble sendt som brensel til Barnehuset i København. European Legions. "European Legions" er et samlealbum av det norske black metal bandet Mayhem. Spor 1 til 7 er live-innspillinger, mens spor 8-12 er ny-innspillinger av låter fra "Grand Declaration of War"-albumet. Euchloe. "Euchloe" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 28-45 millimeter), hvite sommerfugler. De har en viss likhet med den beslektede slekten "Anthocharis", men forvingene er smalere og mer tilspisset. Forvingen har gråsvart vingespiss (ofte med noen hvite flekker) og en svart flekk lenger inne på vingen. Begge vingepar har et innslag ev mørke, grønnlige skjell ved roten. Undersiden av bakvingen er grønnlig eller mønstret (flekker eller bånd) i grønt og hvitt, disse fargene skinner delvis gjennom til oversiden. Hos noen arter har hannen et oransje felt i forvingen. Utbredelse. Slekten er holarktisk, og forekommer dessuten i Sudan og Etiopia i Afrika. Roing under Sommer-OL 1936. Roing var med på det olympiske programmet for niende gang under 1936 i Berlin. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Hjemmenasjonen Tyskland ble beste nasjon med fem gullmedaljer. Regattastrekningen i Grünau var arena for øvelsene. Elise Båtnes. Elise Båtnes (født 24. juni 1971 i Trondheim) er en norsk fiolinist og 1. konsertmester for Oslo Filharmoniske Orkester. Bakgrunn. Båtnes begynte å spille fiolin fire år gammel ved Trondheim kommunale musikkskole, og debuterte fire år senere som solist sammen med Trondheim Symfoniorkester. Hun fikk sin første opptreden med Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) ti år gammel i 1981, da hun fikk være solist på en barnekonsert med Mariss Jansons som dirigent. I 1982 var hun på nytt solist med OFO, under fremførelse av Vivaldis dobbeltkonsert. Hun har etter dette vært solist med alle de største norske symfoniorkestrene, og i en lang rekke andre land. Båtnes utgav sin første soloplate i 1986 ("Fra Elise"). Hun har studert sammen med flere storheter, blant annet Dorothy DeLay (Juilliard Summer School, USA), Ruggiero Ricci (Mozarteum, Salzburg), David Takeino i London, Arve Tellefsen i Oslo og André Gertler i Tyskland. Ved siden av symfonisk musikk har Båtnes også mye erfaring med kammermusikk, og har spilt i mange festspill og kammermusikkfestivaler i samarbeid med kjent norske pianister som Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Sveinung Bjelland og Einar Henning Smebye. I 1990-årene var hun 1. fiolinist i Vertavokvartetten. Båtnes var ansatt som 2. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fram til hun i 2001 ble ansatt som 1. konsertmester i Danmarks Radios Symfoniorkester i København. Deretter flyttet hun til Tyskland og ble 1. konsertmester i "Westdeutscher Rundfunk Sinfonieorchester" (WDR) i Köln i 2003. I 2006 takket hun ja til å bli konstituert konsertmester for OFO, fra 2008 fast 1. konsertmester. Sammen med Håvard Gimse på klaver lanserte Båtnes i 2008 en CD med Bela Bartoks fiolinmusikk, "Bartók" (Simax classics). Referanse. Båtnes, Elise Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (ukrainsk: Українська Радянська Соціалістична Республіка, Ukrajinska Radjanska Sotsialistytsjna Respublika, russisk: Украинская Советская Социалистическая Республика, Ukrainskaja Sovetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika) var en sosialistisk stat i Ukraina, og en av de 15 republikkene i Sovjetunionen. Opprettelsen av staten, og eget land. Etter den russiske revolusjon prøvde flere politiske fraksjoner å skape en uavhengig Ukrainsk stat. Den 28. juni 1917 opprettet ukrainske bolsjeviker og mensjeviker Den ukrainske nasjonale republikk, og erklærte uavhengighet fra Russland. Den 20. november 1917 erklærte Ukraina seg som en autonom del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Bolsjevikene ønsket en føderasjon med den russiske sovjetrepublikken, men manglet bred folkelig støtte. Under en separat kongress deklarerte de opprettelsen av Sovjetrepublikken Ukraina (Respublyka Rad Ukrajiny) den 25. desember 1917, som imidlertid også var uavhengig av Russland. Den 22. januar 1918 ble deretter den ikke-kommunistiske ukrainske folkerepublikk, opprettet – også uavhengig av Russland. Mellom 27. januar og 1. mars 1918 ble landet okkupert av russerne, og internt fulgte en serie allianser mellom anarkister og paramilitære grupper av haydamaker. Mellom 1. mars og 16. desember 1918 ble landet deretter okkupert av en allianse mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn. Bolsjevikene ble fullstendig fordrevet fra Ukraina, og mellom 18. april og 20. november 1918 var den kommunistiske staten oppløst i samband med Freden i Brest-Litovsk som sa la Ukraina i den tyske innflytelsessfæren. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble denne avtalen ignorert og den 14. desember 1918 ble deretter Den ukrainske folkerepublikk gjenopprettet. Mellom 18. desember 1918 og 8. april 1919 ble Odessa okkupert av de vestallierte. Den 6. januar 1919 ble Den ukrainske sosialistiske konsilie-republikk grunnlagt, for deretter å opphøre den 21. desember 1919. Under den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 – mars 1921) kjempet Den ukrainske folkerepublikk og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Sovjet-Ukraina) på hver sin side. Etter krigen, den 7. mai 1921 ble imidlertid den ikke-kommunistiske delen av Ukraina absorbert av Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Denne staten forble så et eget land i de neste 1,5 årene. Som del av Sovjetunionen. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i 1940 Den 30. desember 1922, var Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, sammen med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Den hviterussiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, en av de fire grunnleggende medlemmer av Sovjetunionen. I 1945 ble det foretatt enkelte tilføyelser til Grunnloven i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, som tillot en begrenset autonomi i internasjonale spørsmål. Disse tilføyelser gjorde det mulig for Ukraina å bli en av grunnleggerne av FN, sammen med Sovjetunionen og Hviterussland. I virkeligheten innebar dette kun flere seter og stemmer i FN, ettersom Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ikke hadde noen uavhengig stemme i internasjonale spørsmål. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble en uavhengig stat den 24. august 1991, og skiftet navn til Ukraina. Sovjetrepublikk Ukraina Ukraina Zegris. "Zegris" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), hvite sommerfugler. Forvingens spiss er brunsvart med et oransje felt som er særlig framtredende hos hannen. Lenger inne i forvingen er det en kommaformet, svart flekk. Bakvingen er hvit på oversiden, men undersidens tegninger skinner noe gjennom. Denne er grågrønn med store, gule flekker. Spissen av forvingen er gulgrå på undersiden. Levevis. Artene lever på tørre, varme steder med mye blomster, for eksempel i kanten av dyrket mark og i hager som holder på å gro igjen. Larvene lever på urter i korsblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Middelhavsområdet, det sørlige Russland, Midtøsten og Sentral-Asia. Systematisk inndeling. "Zegris pyrothoe" var tidligere plassert i slekten "Microzegris". Direkte ordførervalg under kommunevalget 1999. Direkte ordførervalg ble arrangert for første gang i 1999. Det var 19 relativt små kommuner med i forsøket. Vektløfting under Sommer-OL 1928. Vektløfting under Sommer-OL 1928. Det var femte gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Amsterdam. Det ble konkurrert i fem ulike vekt-klasser alle kun for menn. Legions of War. "Legions of War" er et samlealbum av det norske black metal bandet Mayhem. Den utgivelsen inneholder både "Grand Declaration of War" (Disk 1) og "European Legions" (Disk 2). Aporia. "Aporia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. "Aporia" er en gruppe med nokså store (vingespenn 50-70 millimeter) hvitvinger med store, litt avlange, avrundede vinger. Vingene er hvite med mørke markerte vingeribber, hos enkelte arter dominerer den mørke fargen og de er brune bortsett fra noen hvite flekker langs ytterkantene. Larvene er hårete og ofte ganske fargerike. Levevis. Flukten er rettlinjet, ganske rolig eller sakte. Larvene lever på busker og trær. De lever i grupper (kolonier) og omgir seg med spinn. De overvintrer i larvestadiet, noe som skiller gruppen fra alle andre hvitvinger. Noen av de mørke artene etterligner trolig giftige monarksommerfugler. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Aporia", og betyr "umulighet" eller "vanskelig". "Aporia" er sammensatt av "a…" som betyr "ikke" og "…poreia" som betyr "vei", det blir "ikke-vei". En mulig tolkning er at sommerfuglen lever i fjellområder i Himalaya og kan fly gjennom trange utilgjengelige fjellpass. «Den finner en vei der det ikke er vei». Utbredelse. En av artene hagtornsommerfugl finnes i Europa, de tredve andre artene i slekten finnes for det meste i Himalaya og Kina. Systematisk inndeling. "Aporia agathon", en forholdsvis mørk art fra India 30 Rock. 30 Rock er en Emmy-vinnende tv-serie fra USA som ble sendt første gang på NBC 11. oktober 2006. I Norge har serien blitt sendt på NRK1 og NRK3. Serien er laget og skrevet av Tina Fey, tidligere Saturday Night Live skribent og skuespiller. Hun spiller også hovedrollen i serien, Liz Lemon, som er hovedskribent for det fiktive NBC-showet TGS with Tracy Jordan. Serien er løst basert på hennes egne erfaringer som skribent for Saturday Night Live. Flere av birollene bekles av komikere og skuespillere Fey tidligere hadde jobbet sammen med på SNL, og improvisasjonsteateret Second City i Chicago, som hun i flere år var en del av. Flere kjendiser har gjestet 30 Rock enten som seg selv, eller som andre. Blant andre Jerry Seinfeld, Al Gore, Jennifer Aniston, David Schwimmer, Salma Hayek, Oprah Winfrey og Isabella Rossellini. Navnet på serien kommer fra 30 Rockefeller Plaza, også kjent som "GE building", som er hovedkontoret til NBCs New York-studio. Britt Juul. Britt Juul (født: 12. mars 1964) er en norsk bildekunstner. Hun ble tildelt oppgaven med å lage bilder til diplomene som fredsprisvinnerene i 2007 mottok av Nobelkomiteen. Britt Juul er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun ble tildelt Statens materialstipend i 1995. I 1996 ble hun innkjøpt av Det nye Rikshospitalet, og hun deltok på høstutstillingen i 1994, 1995, 1996 og i 1997. I tillegg har hun hatt en rekke separatutstillinger. Seiling under Sommer-OL 1928. Seiling under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert i tre klasser og regattaene ble gjennomført i Zuiderzee. Norge ble beste nasjon med en gull- og en sølvmedalje. Malmbanan. Malmbanan er det svenske navnet på den rundt 50 mil lange jernbanen mellom Narvik i Norge og Luleå i Sverige. Den norske delen av Malmbanan er kjent som Ofotbanen. Gruveselskapet LKAB transporterer jernmalm på banen fra gruvene i Kiruna og Malmberget til havnene i Narvik og Luleå for eksport. Strekningen mellom Gällivare og Luleå ble åpnet i 1888, og den siste delen mellom Kiruna og Narvik ble trafikkert fra 15. november 1902 og ble offisielt åpnet den 14. juli 1903 av kong Oscar II av Sverige og Norge. Strekningen mellom Kiruna og riksgrensa fikk elektrisk drift i 1915 som den første lengre jernbanestrekningen i Sverige. Malmbanan/Ofotbanen er i dag verdens nordligste elektrifiserte jernbane. Klassisk latin. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur. Den klassiske latinen var i bruk i Gullalderen i latinsk litteratur, det vil si i det 1. århundre f.Kr. og i begynnelsen av det 1. århundre e.Kr., med forekomster inn i Sølvalderen, i det første og andre århundre. Det som i dag kalles «klassisk latin» var et svært stilisert skriftspråk brukt i litteraturen konstruert ut ifra gammellatin. Språket er en rekonstruksjon av gammellatinen med attisk gresk som forbilde. Klassisk latin skiller seg fra den gamle latinen, som sett hos Cato den eldre, Plautus og delvis Lucretius, både i ordforråd og morfologi; de gamle andredeklinasjonsendelsene "-os" og "-om" i henholdsvis nominativ og akkusativ entall ble til de karakteristiske "-us" og "-um". Talespråket til det romerske folk kalles, særlig fra det 2. århundre, for vulgærlatin. Vulgærlatinen skilte seg fra klassik latin både i ordforråd og grammatikk, og med tiden også i uttale. Gullalderlatin. «Gullalderen» i latinsk litteratur ("latinitas aurea") er perioden fra omtrent 75 f.Kr. til ca 14, altså de siste årene til den romerske republikk og regjeringstiden til Augustus. Dette regnes ofte som høydepunktet i latinsk litteratur, og latinen fra denne perioden er normen for undervisning verden over fortsatt. Poesi. Lucretius regnes som den tidligste gullalderdikteren, særlig for sitt dikt "De rerum natura" om epikurismen. Catull skrev litt senere, og pilte en avgjørende rolle når det gjaldt å ta i bruk greske versemål på latin. Gresk versekunst øvde stor innflytelse på den latinske diktning helt til kristendommens fremvekst krevde nye former. De greske tendensene i klassisk latinsk dikting nådde nye høyder med Vergils "Aeneiden", som var et episk dikt i stil med Homer. Liknende trekk synes hos Horats. Hans oder og satirer alle fulgte greske forbilder i formen. På samme måte skrev Ovid sin lange dikt om mytologiske emner og sin "Ars Amatoria" - "Kunsten å elske". Også Tibull og Properts hadde greske forbilder for sin diktning. Prosa. Gullalderprosaens fremste eksempler er "Commentarii de Bello Gallico" ("Kommentarer til gallerkrigen") av Julius Cæsar, med sin lakoniske, presise, militære stil, og Marcus Tullius Cicero, hvis rettstaler og politiske taler, og da særlig talene mot Catilina, i mange hundre år ble regnet som de beste eksempler på latinsk prosa. Historieskrivingen var også en viktig del av gullalderens litteratur, ikke minst Livius' "Ab urbe condita" ("Fra byens grunnleggelse"), et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen i 753 f.Kr. og frem til augusteisk tid). Grammatikk. Klassisk latin skiller seg fra vulgærlatin gjennom den omfattende bruken av kasus fremfor preposisjoner. Live in Marseille 2000. "Live in Marseille 2000" er en konsert-DVD fra en Mayhem-konsert i Marseille, Frankrike. Liste over irske flagg. Listen over irske flagg omfatter nåværende og historiske flagg brukt i Republikken Irland. Junicode. Junicode (kort for Junius-Unicode) er en åpen Unicode-font for middelalderinteresserte laget av Peter Baker. De latinske tegnene er basert på en skrifttype brukt av Clarendon Press i det 17. århundre. Peep Show. Peep Show er en prisbelønt britisk situasjonskomedie. Den har gått på Channel 4 siden 2003, og fullførte i juni 2008 sin femte sesong. En sjette sesong har blitt bestilt og vil vises i 2009. Handling. Serien følger Mark og Jeremy, to menn i slutten av 20-årene som kjenner hverandre fra et universitet, og nå deler leilighet i Croydon sør i London. Mark har en kontorjobb og er den mest finansielt vellykkede av de to, men er ekstremt ukomfortabel sosialt, og pessimistisk om det aller meste. Jeremy leier et rom hos Mark. Han er vanligvis mye mer optimistisk og energisk enn Mark, men det musikalske gjennombruddet lar vente på seg, og han er ikke så populær eller tiltrekkende som han liker å tro. Produksjon. Peep Show skiller seg ut ved at hendelsene i de to hovedpersonenes liv nesten bare vises fra deres eget perspektiv (og perspektivet til andre karakterer som de interagerer med), til en slik grad at en arbeidstittel for serien var "POV" (Point Of View). Scenene er ofte filmet med kameraer festet til skuespillernes hoder. Figurenes interne monologer (eller tanker) blir presentert gjennom voiceover. Det hender at denne stilen brytes til fordel for et mer tradisjonelt tredjepersonsperspektiv, vanligvis for å etablere scener og «flashbacks». Det er verd å merke seg at også disse scenene er filmet fra synspunktet til en tredje person (en forbipasserende eller en perifer figur). Japans Grand Prix. Japans Grand Prix er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert på Fuji Speedway i 1976. Det ble gjentatt året etter men fikk da en pause frem til 1987, da på Suzuka Circuit. Der har det vært arrangert Formel-1 løp frem til. For i fikk Fuji Speedway igjen æren av å holde Japans Grand Prix. Etter og ha blitt droppet i til fordel for Fuji Speedway returnerte Suzuka Circuit som arrangør av Japans Grand Prix i 2009. Pieris (sommerfugler). "Pieris" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. "Pieris" er en gruppe med mellomstore og store hvitvinger. De har vanligvis hvite vinger, med mørk spiss på framvingene. Hunnene har også gjerne en eller flere runde mørke flekker i ytre del av forvingene. Undersiden av bakvingen er oftest gulaktig eller grågul, det kabn være striper av grå eller grønnlige skjell som følger vingeårene. De flyr ganske langsomt og i en rett linje. Larvene er lange og sylindriske med korte hår, mer eller mindre grønnlige på farge. Levevis. Disse artene har vanligvis larver som lever mer eller mindre selskapelig på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), inkludert dyrkede arter som kål, raps og sennep. Hunnene blir tiltrukket av sennepsoljer som disse plantene skiller ut, dette er stoffer som virker frastøtende på de fleste andre insekter. "Pieris"-artene lever i åpne områder, ofte i kulturlandskap men også for eksempel i fjellet. Flere av artene, blant annet stor kålsommerfugl, kan foreta lange vandringer. De har gjerne flere generasjoner hvert år, i Norge oftest to. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse og én eller flere arter forekommer nesten over alt i Nord-Afrika, Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. I tillegg er liten kålsommerfugl innført til Australia. Skadedyr. Noen av artene lever i larvestadiene på kålplanter og regnes blant de mest alvorlige skadedyr i jordbruket. Problemet er størst i varmere strøk, i Norge er stor kålsommerfugl ("P. rapae") og liten kålsommerfugl ("P. brassicae") forholdsvis sjelden i store deler av landet. De finnes stort sett bare lengst sør. Den svært like og den vanligste arten i Norge er rapssommerfuglen ("P. napi"), som finnes over hele landet. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Pieris", og betyr "«musa»", som har med navnet på stedet "Pieria", ved Olympus. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Gaius Sallustius Crispus. SallustiusGaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun "Sallustius" eller "Sallust", (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma), var en romersk historiker. Han lot bygge den berømte tregården Horti Sallustiani i Roma. Han er kjent for to historieverk, om Catilina ("De coniuratione Catilinae" eller "Bellum Catilinae"), og om Jugurthakrigen ("Bellum Jugurthinum"). Liv. Avbildning av Sallustius på en mynt.Sallustius tilhørte en kjent plebeierslekt. Etter urolig, ørkesløs ungdom gikk han i det offentlige liv og ble i år 52 f.Kr. valgt inn i folketribunalen hvor han var i opposisjon til Titus Annius Milo og Pompeius’ parti samt imot det gamle aristokratiet i Roma. Han var en hengiven alliert til Julius Cæsar som han skyldte sin framgangsrike karriere. År 50 f.Kr. ble han avsatt av censoren Appius Claudius Pulcher med den angivelige grunnen at han manglet moral, men grunnen var nok hans lojalitet til Cæsar. Året etter, sannsynligvis på grunn av Cæsar, ble han gjeninnsatt og utnevnt til quaestor. I år 46 f.Kr. var han pretor og fulgte Cæsar på hans hærtokt til Afrika som ble avsluttet med nederlaget ved Thapsus. For sin fortjenester ble han utnevnt til guvernør over provinsen Africa Nova. I den egenskapen gjorde han seg skyldig til slik undertrykkelse og utsuging av midler at det var kun Cæsars hånd som gjorde det mulig å slippe unna uten å bli stilt til rette. På hjemreisen til Roma gjorde han innkjøp og vel hjemme grunnla han Horti Sallustiani, Sallustius tregård, på Quirinalhøyden, en fabelaktig og senere berømt hageanlegg. Sallustius trakk seg deretter tilbake fra offentlig liv og egnet sin tid til historieskrivning og kultivere sin hage som han benyttet mye av sin oppsamlede formue på. Verker. Sallustius redegjørelse om "Catilina-konspirasjonen" ("De coniuratione Catilinae" eller "Bellum Catilinae") og om "Jugurthakrigen" ("Bellum Jugurthinum") har blitt overlevert i sin helhet til ettertiden sammen med fragmenter fra hans større og viktigste verk, "Historiæ", en historie om Roma fra 78-67 f.Kr. og tenkt som en fortsettelse av Lucius Cornelius Sisenna’ verk av samme tittel. Catilina-konspirasjonen. Hans første utgitte verk, "Catilina-konspirasjonen", inneholdt historien om det minneverdige året 67 f.Kr. Verket er ikke et nøytralt og upartisk redegjørelse av hendelsene. Sallustius inntar det vanligvis aksepterte synet på Catilina og beskriver ham som en overlagt fiende av lov, orden og moral, og gir ingen sammenhengende forklaring på dennes syn og hensikter. Catilina hadde støtte fra Lucius Cornelius Sullas parti som Sallustius sto i opposisjon til. Den tyske historikeren Theodor Mommsen har hevdet at Sallustius ønsket spesielt å frikjenne sin beskytter Cæsar fra all deltagelse i konspirasjonen – noe som er sannsynligvis nær sannheten. I dette skriftet viser Sallustius’ tone, stil og beskrivelser av aristokratiets oppførsel at han er dypt bekymret for det moralske forfallet i Romerriket. Når han skildrer Catilinas fordervet karakter og ondskapsfulle handlinger unnlater han ikke å nevne at han også hadde mange edle karaktertrekk, tilstrekkelige mange for en romer til å lykkes i Roma og han viser Catilina som en modig mann i hans siste strid. Emnet ga Sallustius muligheten til å vise fram all sin retorikk på kostnad av den gamle romerske aristokratiet, viss degenerasjon han maler i de svarteste farger. Alt i alt fremstiller han dog ikke Cicero urettferdig. Jugurthakrigen. Sallustius’ "Jugurthakrigen" er en kort, men en interessant monografisk avhandling om krigen i Numida. Verkets reelle verdi ligger i introduksjonen av Gaius Marius og Lucius Cornelius Sulla for den romerske politiske scenen og begynnelsen på deres rivalisering. Sallustius’ tid som guvernør av Africa Novi må ha gitt forfatteren en solid geografisk og etnografisk bakgrunn for å beskrive krigen, skjønt det er ikke åpenbart i monografien til tross for en avledning om emnet ettersom hans prioritet i verket, akkurat som med "Catilina-konspirasjonen", er å benytte historien som et virkemiddel for sin bedømmelse av den langsomme forfallet av Romas moral og politikk. Andre verker. De bevarte fragmentene til hans "Historiæ" (noen fragmenter ble oppdaget så sent som 1886) viser tilstrekkelig hans politiske partiskhet og han tok energisk glede i å beskrive reaksjonen mot Sullas fremgangsmåte og lovgivning etter diktatorens død. Historikere har beklaget tapet av verket ettersom det ville ha kastet mye lys over en meget hendelsesrik periode som omfattet krigen mot Quintus Sertorius (død 72 f.Kr.), hærtoktene til Lucullus mot Mitridates VI av Pontos (75 – 66 f.Kr.), og seirene til Pompeius i øst (66 – 62 f.Kr.). To brev ("Duae epistolae de republica ordinanda"), brev av politisk rådgivning adressert til Cæsar, og et angrep på Cicero ("Invectiva or Declamatio in Ciceronem") har ofte tilskrevet Sallustius, men moderne historikere har antydet at det er mer sannsynlig at det kom fra retorikeren Marcus Porcius Latro, også den antatte forfatteren av mot-skjellsord rettet mot Cicero. Betydning. I helhet bedømte antikken Sallustius høyt som historiker. Tacitus bedømmer ham høyt ("Annals, iii. 30") og Quintilianus plasserer ham på samme nivå som grekeren Thukydid, skjønt underlegen til Titus Livius. Sallustius stakk ut for seg praktisk talt en helt ny retning innen den historiske litteraturen. Hvor hans forgjengere hadde fungert som knapt mer enn tørre forfattere av årbøker benyttet han anledningen til å forklare sammenhenger, meningen med de historiske hendelsene og skildret med hell historiske personer. De syndene han selv hadde begått i ungdommen sto i kontrast til den moralistiske tonen han hadde i sine skrifter, noe han ble belastet for, men historien har ikke gitt noen forklaring til hvorfor han endret seg. Uansett kan hans tidligere svakheter gitt ham et pessimistisk syn på moralen til samtiden og førte til at han bedømte den strengt. Som modell hadde han Thukydid og han etterlignet dennes sannferdighet og upartiskhet i sine filosofiske refleksjoner og taler, og dennes modige stil, skjønt noen ganger havnet han på kanten av det obskure. Noen lesere har kritisert hans bruk av gamle ord og fraser, noe han hadde til felles med Cato den yngre, men den samme affekterte skrivemåten og hans retoriske overdrivelser gjorde ham også populær som forfatter fra 100-tallet og framover. Pontia. "Pontia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. "Pontia" er en gruppe med middelsstore hvitvinger hvor vingene er hvite og har flere mørke (svarte) flekker, særlig i framvingespissen og ofte langs kanten av bakvingen. Vingeundersiden har markerte grønne flekker. Flukten er rettlinjet og rask. Levevis. Larvene lever vanligsvis på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), men kan også bruke kapersfamilien (Capparidaceae), resedafamilien (Resedaceae) og andre. Noen av artene kan vandre over lange avstander. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, men mangler i det nordlige Europa. Vandrehvitvinge ("Pontia daplidice") er funnet to ganger i Norge. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Pontios", og betyr "fra havet", eller "av havet", og slekten har trolig fått navnet fordi artene noen ganger migrerer i mengder over åpent hav. Systematisk inndeling. Slekn "Sinopieris", med seks arter i og rundt Kina, er nylig skilt ut fra "Pontia". Colotis. "Colotis" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 28-70 millimeter), bredvingede, lyse sommerfugler. De fleste har hvit til blekgul grunnfarge, men noen har et betydelig innslag av brunt eller svart. Spissen av forvingen er gjerne, men ikke alltid, mer eller mindre rødlig eller oransje. Undersiden er mer spraglete, undersiden av forvingen er gjerne lys med brunlig spiss mens bakvingen gjerne er lysbrun med hvite eller gule flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever på varme, tørre steder, for eksempel busksavanne. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae) og Salvadoraceae. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men slekten forekommer også i Sørøst-Asia. I Europa finnes den nordafrikanske arten "Colotis evagore" i det sørligste Spania. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. «Regent» (1488). «Regent» var en engelsk karakk bygget i Reding på bestilling av den engelske kongen Henrik VII som ønsket seg nye "prestisjeskip" etter det gamle storskipet Grace Dieu ble tømt og brutt opp i 1486. Det ble ødelagt ved eksplosjon i Slaget ved Brest den 10. august 1512. Konstruksjonen. Henrik VII sendte sir Richard Guldeford til Reading der han lot en demning ble reist i elven Rother for å tømme en mindre vik for vann. Demningen som bestod av jord og tømmerstokk skapte en dokk for byggingen av det nye storskipet. Når storskipet var ferdigbygget, ble demningen fjernet slik at skipet flyte ut på elven der det ble tatt i slep ut til en kai for å bli fullført med nye overbygninger og inventar. Opprinnelig var storskipet gitt navnet «Grace Dieu», men det ble forvandret til «Regent» i 1489. Som forgjengeren er det nye storskipet klinkbygd, men større og helt nytt i konstruksjon som et rent "artillerifartøy" med sterkere struktur på overbygningene, "akterkastellet" og "forkastellet" som ble forsterket for å tåle vekten av et stort antall mindre skyts samt meget mange skyteskår. Ifølge de bevarte regnskapene om byggingen hadde «Regent» fire master, forrest en fokkemast med en forstang, en stormast med storstang og storebramstang samt en mesanmast foruten en mindre bonaventuremast akterover og en klyverbom på baugspydet. Storskipet var ikke lenge et spesialiserte fartøy bare ved sin størrelse, men også et krigsskip med skipsartilleri og stort indre volum for et stort antall soldater om bord. Tilsammen 225 "skerpentiner", mindre jernstykker som også var bakladerskyts med ammunisjon i et kammer som utgjorde bakstykket, ble satt ombord på «Regent». Skerpentiner varieres fra en mindre kanon montert på en gaffel slått ned i skipets rekke til et stort stykke på 2 tonn vekt. Størrelsen på «Regent» er ikke kjent, men trolig lik stor som «Henry Grace à Dieu», det er i deplasement 200 tonn tyngre enn «Sovereign» (1488). Størrelsen på mannskapet varieres i årene mellom 1491 og 1512, men en inventarliste over utstyret i skipet er bevart for ettertiden. 200 langbue med 400 pilkurver, 248 stangvåpen og 100 spyd betyr minst 500 til 600 soldater ombord på storskipet. Historien. «Regent» som det største krigsskipet i Royal Navy og som kongens presisjeskip sammen med det noe mindre «Sovereign» forbrukte en stor del av de kongelige inntektene idet de var bygget og sjøsatt, men de ble ikke mindre kostbar i vedlikeholdsarbeid. Deres størrelse gjorde det nødvendig for engelskmennene å konstruere en tørrdokk på Portsmouth i 1496 som senere rommet den engelske marinens viktigste flåtebasen. I 1489 seilte en engelsk krigsflåte på 18 skip ledet av «Regent» til Bretagne, men det kom ikke til noe strid utover mindre skjærmysler med de franske styrkene. Det var også flaggskipet for ekspedisjonsflåten til Skottland i 1497 der det kom til mindre strid som ikke er beskrevet for ettertiden. Det kom også ut på sjøen i jakten på sjørøveren Andrew Barton i 1511, men deltok ikke i sjøstriden der Barton ble beseiret og drept av engelskmennene. I 1512 allierte Henrik VIII seg med den såkalte "Hellige Ligaen" som hadde blitt en antifransk stormaktallianse og startet en krig med Frankrike. «Regent» sluttet seg til den engelske krigsflåten ledet av admiral sir Edward Howard i mai og seilte med de 24 andre skip til farvannet utenfor Brest. Der under Slaget ved Brest grepet «Regent» seg fast til det franske storskipet «La Cordelière» og innledet en blodig entringskamp. Etterhvert klart engelskmennene å vinne og idet de kunne erobre det franske skipet ble stormasten skutt ned og falt over «La Cordeliére». En eksplosjonsaktig brann brøt ut og ilden spredt seg over til det engelske storskipet. Begge eksploderte og sank med stort tap av menneskeliv ombord. Hvor mange hadde omkommet i eksplosjonskatastrofen er ikke kjent, men det var trolig 600 til 1000 engelskmenn og 400 til 1000 franskmenn. Bare 200 overlevd, 180 fra «Regent». «Regent» sank rett til bunnen utenfor Brest. Den ble erstattet med en kravellbygget karack, «Henry Grace à Dieu». Surrealistic Pillow. "Surrealistic Pillow" er det andre studioalbumet av det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane, gitt ut i februar 1967. Jefferson Airplane spilte inn Surrealistic Pillow i november 1966 i Studio B i RCAs studio i Hollywood. Det tok tretten dager og kostet 8 000 dollar. Grace Slick hadde med seg to låter fra The Great Society da hun ble med Jefferson Airplane: «Somebody to Love» og «White Rabbit». I 2003 ble albumet plassert som nummer 146 på Rolling Stone Magazine sin liste over historiens 500 beste album. Newhall Pass Interchange. Interstate 5State Route 14 Newhall Pass interchange er en motorveiskrysning, nord for San Fernando i Sør-California i USA. Den forbinder Interstate 5 (Golden State-motorveien) med State Route 14 (Antelope Valley-motorveien). Historie. Newhall Pass interchange har opplevd to kollaps, et i 1971 og et i 1994. Brannen i 2007. Newhall Pass interchange blei 12. oktober 2007 klokken 23 lokal tid ramma av ei ulykke da to vogntog kolliderte. Dette skjedde i en tunnel som kun var for vogntog. Kollisjonen utvikla seg til ei ulykke som involverte minst 15 lastebiler. 20 personer klarte å redde seg ut av tunnelen, 10 var skadet. Amerikanske media meldte om at to personer hadde omkommet. Eksplosjonen som fulgte var så kraftig og ilden var så sterk at betongen i tunnelen regelrett smelta, og motorveien over tunnelen måtte også stenges da man frykta at tunnelen kunne rase sammen. Stengningene førte til trafikkaos og køer på veinettet, og det ble hevda at enkelte bilister måtte vente i over syv timer før de kunne kjøre videre. Lokalt politi uttalte at tunnelen kunne være totalt ødelagt. Ulykken fikk internasjonal medieoppmerksomhet. «La Cordelière». «La Cordelière» («Marie-Cordelière») var et fransk krigsskip bygget på foranledning av hertuginne Anne av Bretagne som hadde giftet seg med den franske kongen Karl VIII i 1491. Den nye karakken ble bygget i Morlaix som det største hittil på et bretonsk verft i Bretagne. Opplysningene om storskipet er usikkert, men det hadde større åpninger for større artilleristykker ombord på hoveddekket og en samlet bestykning på 200 mindre og større skyts. Størrelsen på mannskapet på storskipet er meget usikkert fra minst 400 mann til mellom 1200 og 1500 mann etter ulike antagelser fra en rekke kilder i både England og Frankrike. «La Cordelière» opererte i den middelhavske delen av den franske flåten i 1501 til 1504 og deltok i flere ekspedisjoner på Middelhavet utenfor den italienske halvøya, også hadde vært med en ekspedisjonsflåte til Lesbos i Egeerhavet. Den ble senere returert til den atlantiske delen av den franske flåten som er løst sammensatt av mindre flåtestyrker fra flere landsdeler som Normandie og Bretagne. Der ble «La Cordelière» det bretonske flaggskipet fram til 1512. Som det sterkeste krigsskipet i artilleristyrke i den franske flåten gav det godt fra seg under Slaget ved Brest i august 1512, men ble fanget inn i en blodig entringskamp med «Regent». Senere under kampene begynte en brann å sprede seg og snart var begge skip i brann, senere eksploderte begge. Mellom 1000 og 2000 omkommet, bare 20 fra «La Cordeliére» overlevd. Mellom 400 og 1000 var ombord på det franske storskipet. Hvordan brannen startet er ikke kjent, men det er antatt hos engelskmennene og franskmennene at skipets kaptein Herve de Portzmoguer nektet å la seg beseires og med vilje startet brannen eller unngikk å forhindre denne. Grace Slick. Grace Slick, egentlig Grace Barnett Wing (født 30. oktober 1939 i Evanston, Illinois, USA) er en amerikansk rockeartist og låtskriver. Hun var en av sangerne i den amerikanske rockegruppen Jefferson Airplane, og denne gruppens etterfølgere Jefferson Starship og Starship, og har vært en soloartist i nær tre tiår, fra midten av 1960-tallet og fram til midten av 1990-tallet. Hun er betraktet som en av de mest betydningsfull musikere innenfor 1960-tallets psykedeliske rock. Kjente melodier er «Somebody To Love» med Jefferson Airplane og «We Built This City» med Starship. Tidlig liv. Grace Barnett Wing ble født i Highland Park, en forstad til Chicago. Hennes far var Ivan W. Wing og moren hennes, Virginia Barnett Wing hadde vært en skuespiller og vokalist på begynnelsen av 1930-tallet. Hennes opphav går tilbake til Norge, hvor familienavnet var Vinje. Tippoldefaren het Jon Osmundson Bjørk fra gården Bjørk i Etne i Hordaland. Da de kom til Amerika brukte de navnet Vinje etter Jons far. Ragnar Kristiansen. Ragnar Kristiansen er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte tre kamper for Frigg i 1956 og scorte 1 mål. The Isley Brothers. The Isley Brothers er en musikalsk gruppe fra Cincinnati, Ohio, og holder rekorden for å være den gruppen som har vart lengst (fra 1954). Skjeggfisker. Skjeggfisker er en gruppe egentlige beinfisker. Slektskapet til denne gruppen er fortsatt usikkert og plasseringen har vært forandret mange ganger. Nå blir skjeggfiskene av mange regnet som søstergruppe til alle andre delgrupper av Acanthomorpha. Artene i denne gruppen blir inntil 38 cm lange og finnes vanligvis mellom 180 – 640 meters dyp. Minstefradrag. Minstefradrag er et standardisert fradrag i lønns- og pensjonsinntekteter og andre likestilte inntekter som trekkes fra bruttoinntektsgrunnlaget ved utregningen av alminnelig inntekt. Nytt beløp fastsettes av Stortinget hvert år i Stortingets skattevedtak. Minstefradragets overordnede formål er å lette saksbehandlingen for skattemyndighetene samt innberetningsplikten for den enkelte skattyter. Reglene om minstefradrag medfører at skattyter får et standardisert fradrag for utgifter som enhver person i alminnelighet pådrar seg i løpet av et år. Minstefradraget letter dermed den enkelte skattyters årlige arbeid med selvangivelsen ved at en rekke typiske utgifter fradragsføres automatisk. Minstefradraget er et alternativ til fradrag for de virkelig medgåtte kostnader i forbindelse med yrkesutøvelse. Skattytere som har større kostnader av denne typen enn de som dekkes av minstefradraget, vil kunne kreve fradrag for de faktiske kostnader i stedet for minstefradaget. Disse utgiftene må i så fall dokumenteres. Minstefradraget som kan kreves, er begrenset både oppad og nedad, men utgjør 36% av skattepliktige lønnsinntekter og 26% av skattepliktige pensjonsinntekter innenfor grensene. Stortinget vedtar hvert år nye satser for øvre og nedre grense for minstefradraget. For 2012 er de nye øvre grensene i minstefradraget oppjustert i tråd med forventet lønnsvekst til henholdsvis 78.150 kroner for lønnsinntekt og til 65.450 kroner for pensjonsinntekt. Åna fengsel. Åna fengsel er et fengsel i Hå kommune i Rogaland. Det er et av Norges største fengsler og har plass til 219 innsatte; 195 i en høysikkerhetsavdeling og 24 i en avdeling med åpen soning. Fengselet er kun for mannlige innsatte. Det er ingen mur rundt fengselet, men det er allikevel svært få rømninger. Åna fengsel er også en av Norges største gårder, blant annet med omtrent 100 melkekyr. Lukket avdeling. I den lukkede avdelingen er det mange firemannsceller. Åna fengsel er det eneste fengselet i Norge som har så mange innsatte på samme celle. Denne ordningen har blitt kritisert som uverdig. Åna fengsel har også blitt kritisert for store narkotikaproblemer. Åpen avdeling. De 24 åpne soningsplassene ble åpnet i 2006, og består av leiligheter med fire personer i hver boenhet. Denne avdelingen er hovedsakelig for innsatte som er i sluttfasen av sin soning. Gårdsdrift. Foruten å være et av Norges største fengsel er Åna også et av landets største gårdsbruk, med 1330 dekar dyrket jord. Det dyrkede arealet brukes til forproduksjon og korn. Eng til slått og beite utgør ca. 650 dekar. Gronnforvekster, poteter, rotvekster og grønnsaker ca. 100 dekar. I fjøset er det ca. 100 vokse melkekyr i tillegg til omlag 120 kalver og ungdyr. Fjøset blei i 1994 ombygget for moderne løsdrift. Grisehuset har plass til ca. 20 purker og 100 slaktegris. Her drives kombinert produksjon, dvs at det fores smågriser fram til slakt. Historie. Åna fengsel har opprinnelse som tvangsarbeidsanstalt. Opstad tvangsarbeiderhus ble åpnet i 1912, og var en anstalt med tvangsarbeid for løsgjengere fram til løsgjengerlovens bestemmelser om tvangsarbeid ble opphevet i 1970. Anstalten skiftet da navn til Åna kretsfengsel, og var sete for Vestre fengselsdistrikt fram til 2000. Navnet på fengselet ble senere endret til Åna fengsel. Colias. "Colias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Navnet. Det latinske navnet, kommer av det greske ordet "Colias", som er navnet på en høyde, nær Attica (Hellas), der et tempel ble reist for gudinnen Afrodite. Utseende. "Colias"-artene er en nokså enhetlig gruppe utseende-messig. De er middelsstore sommerfugler, vingespennet er mellom 40 og 50 millimeter for de aller fleste artene. Vingene er avrundede, hvite, gule eller lyst grønnlige, nesten alltid med mørk ytterkant på oversiden. Roten, det innerste leddet, av antennen og vingefrynsene har rødlige farger, fra rosa til vinrød. Levevis. Flukten er rettlinjet og rask. Ofte sitter sommerfuglen i solen, da stiller den kroppen slik at solen faller inn fra siden, mens den folder sammen vingene, rett opp fra kroppen. "Colias"-artene lever i åpne områder, gjerne der det er litt fuktig. Flere av artene er blant de sommerfuglene som går lengst mot nord og høyest opp i fjellet. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Overvintringen skjer i larvestadiet. Utbredelse. Finnes i de tempererte og kalde områdene på den nordlige halvkulen. De fleste artene lever i fjellområdene i Sentral-Asia. I Norge finnes noen arter som bare lever i fjellet eller i fjell og myrområder, heklagulvinge ("Colias hecla"), polargulvinge ("Colias werdandi") og myrgulvinge ("Colias palaeno"). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Valsneset vindpark. Valsneset vindpark er en samling på fem vindmøller på Valsneset nord for Botngård i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Den har vært i drift siden november 2006. Parken har fem vindmøller fra den tyske produsenten Enercon GmbH med 2,3 MW, 64,5 m navhøyde og 71 m rotor. Valsneset Vindpark eies og drives av TrønderEnergi. Det er også en liten prototype vindmølle i drift fra Norsk vindkraft forskningsinstitutt Viva AS med 225 kW. Populasjonsøkologi. Populasjonsøkologi er en gren av økologien som omhandler den enkelte arts populasjon i interaksjon med miljøet. Formålet er å forklare fordelingen og forekomsten av artene lokalt eller globalt. Populasjonsøkologi kan være til nytte i jakt- og fiske-industri og -forvaltning, skogbruk, landbruk og innen håndtering av utrydningstruede arter. The Boondock Saints. "The Boondock Saints" er en film fra 1999, skrevet og regissert av Troy Duffy. Hovedpersonene i filmen spilles av Sean Patrick Flanery og Norman Reedus som tvillingene Connor og Murphy McManus. De to irske brødrene blir "lovløse" etter at de dreper to medlemmer av den russiske mafiaen i selvforsvar. McManus-brødrene tror at de er på et oppdrag fra Gud, og sammen med deres venn David Della Rocco prøver de å fjerne all ondskapen i Boston – som blant annet inkluderer den russiske og italienske mafiaen. I mellomtiden prøver FBI-agenten Paul Smecker, spilt av Willem Dafoe, å finne ut hvem som begår drapene. Filmen ble ikke sluppet på kino i etterkant av Columbine-massakren og ble kun vist på noen få skjermer før den ble tatt av plakaten og gitt ut på dvd. Filmen fikk middelmådige anmeldelser, men har idag en kultstatus blant fans. Oppfølgeren: ble sluppet 30. oktober 2009. Limnophila sessiliflora. "Limnophila sessiliflora" er en vannplante som har blitt en populær akvarieplante. Den regnes nå som et ugress flere steder i verden hvor den har blitt introdusert. Stengelen kan bli opptil fire meter lang, med noen få centimeter som stikker over vannflaten. De bladene som er over vannflaten er mer eller mindre lanseformede. Undervannsbladene er svært annerledes; de er fint oppdelte og fjæraktige. Blomster er ikke vanlige. De er blå, fiolette, rosa eller lavenderfarget. Limnophila. "Limnophila" er en gruppe planter i kjempefamilien. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «dam-elskende», en referanse til at de lever i vann. Hans Christian Lumbye. Hans Christian Lumbye (født 2. mai 1810, død 20. mars 1874) var en dansk komponist og dirigent. Han skrev i hovedsak polkaer, valser og galopper. Mange av hans stykker er inspirert av Strauss, han fikk derfor tilnavnet «Nordens Strauss». Lumbye skrev mer enn 700 komposisjoner. Hvor Strauss'ene og Lanner i Wien mest skrev valser, komponerte Lumbye også en mengde galopper, mazurkaer, polkaer og marsjer, i tillegg til noen lengre divertissementer og fantasier. Han komponerte også musikk til balletter på Det Kongelige Teater og musikk til skuespill, blant annet til skuespill av H.C. Andersen. Lumbye var rask og aktuell. Han skrev musikk, når det skjedde noe spennende nytt. Og han skrev musikk til ære for kongelige personer og andre, som han gjerne ville glede. Nesten hundre av hans melodier har jentenavn. Hans orkester hadde en spesiell besetning sammenlignet med et moderne orkester. Strykegruppen var ganske liten og blåsegruppen stor. Musikkstykket over alle andre er «Champagnegaloppen», men også andre nummer av den lange rekke spilles og huskes i dag. «Drømmebilleder», «Koncertpolka for 2 fioliner» (urfremført av hans to sønner), «Københavns Jernbanedampgalop», «Krolls Balklange», «Amelie-vals», «Salut for August Bournonville», «Brittapolka» og «Columbine polka mazurka». Lumbye bidro med deler av musikken til August Bournonvilles balletter, f.eks. finalemusikk til ballettene "Napoli" (1842) og "Livjægerne paa Amager" (1871). Kulturkanonen. Tre galopper: «Telegraph-Galop», «Champagnegaloppen» og «Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop» er tatt opp i den danske Kulturkanonen. White Rabbit. White Rabbit er en psykedelisk rock-sang fra det andre studio albumet til Jefferson Airplane, Surrealistic Pillow. Sangen er skrevet av Grace Slick. Jefferson Airplane Takes Off. "Jefferson Airplane Takes Off" er det første studioalbumet til den San Francisco-baserte rockegruppa Jefferson Airplane. Det ble gitt ut 1. september 1966. Besetninga på albumet avviker fra den som skulle bli gruppas faste, og det har mer preg av folkrock enn det hardere, psykedeliske soundet som gruppa seinere ble en eksponent for. SpareBank 1 SMN. SpareBank 1 SMN er en sparebank med hovedkontor i Trondheim. SpareBank 1 SMN ble etablert som Trondhjems Sparebank i 1823 og er i dag Midt-Norges største bank i Midt-Norge og Romsdal med en forvaltningskapital pr 30. juni 2009 på 100 milliarder kroner. Banken er lokalisert på 56 steder i 45 kommuner og har 1100 ansatte. Tidligere brukte banken "SpareBank 1 Midt-Norge" som merkenavn i Nord- og Sør-Trøndelag og "SpareBank 1 Romsdals Fellesbank" i Møre og Romsdal, men i april 2008 byttet banken navn til "SpareBank 1 SMN", og da forsvant Romsdals Fellesbank som merkenavn helt. Banken har røtter tilbake til 1823. SpareBank 1 SMN ble etablert i 1984 da 23 sparebanker i Trøndelag slo seg sammen for å danne en regionbank. I 1988 ble Spareskillingsbanken en del av banken. Banken vokste videre gjennom kjøpet av Romsdals Fellesbank i 2005. Banken var med på etableringen av SpareBank 1 Alliansen i 1995. Banken utstedte grunnfondsbevis i 1994 og ble notert på Oslo Børs under egenkapitalbevis med tickerkoden "MING". Nittedalskalderaen. Nittedalskalderaen er en kaldera i Nittedal i Akershus, med en diameter på 10 km. Området tilhører Oslofeltets geologi. Shonda Rhimes. Shonda Rhimes (født 13. januar 1970 i Chicago, Illinois) er en amerikansk manusforfatter, regissør og produsent. Hun er mest kjent for å stå bak de populære tv-seriene "Grey's Anatomy" og "Private Practice". Rhimes har også vært produsent for serien "Off the Map" og er skaper for den nye tv-serien "Scandal" fra 2012. Kriminalnoveller. En kriminalnovelle er en litterær sjanger. Kriminalnovellens historie. Kriminalnovellen så sitt lys for første gang i 1841 med Edgar Allan Poes historie "Mordene i Rue Morgue". Poe gav også ut to historier til hvor vi møtte amatør detektiven C. August Dupin. Åtte år etter at The Murders in the Rue Morgue døde Poe bare 40 år gammel, og det kom ingen ny kriminalnovelle som er verd å snakke om før legen Arthur Conan Doyle gav ut sin første kriminalnovelle om hans berømte detektiv Sherlock Holmes. Den første novellen av i alt 56 noveller om Homes var Skandale i Böhmen og den ble trykket i Strand Magasinet i 1888. Sherlock Holmes-historiene tok av som ild i tørt gress. Men i 1893 bestemte Doyle seg for å ta sinn detektiv av dage, grunnen til dette var fordi Doyle fryktet at Holmes ville overskygge hans andre ambisjoner. Men tomrommet etter Holmes' død var stor hos folk, og selv om mange prøvde å fylle det var det ingen som klarte det i den grad som Doyle. Det varte dog ikke lenge før Doyle fikk et tilbud han ikke kunne si nei til, og dermed ble det enda flere historier om Holmes og Watson. Årene før og etter andre verdenskrig. Før den andre verdenskrig var kriminalnovellen nesten et like viktig som kriminalromanene. Det var mange viktige kriminalforfattere som har store deler av sin karriere skrev noveller, som s korte historier om presten Fader Brown som løste mysterier. Agatha Christie har skrevet over 50 kriminalnoveller om Hercule Poirot og en del om miss Marpel som ble lansert i novelleform i 1928. Sherlock Holmes og Dr. Watson Dorothy L. Sayers gav også ut en betydelig mengde korte historier om Lord Peter Wimsey. Også John Dickson Carr skrev også en god del noveller. Noe av dem var om Gideon Fell mens andre var om Oberst March som kun opptrer i novelle form. Carr skrev også noveller uten detektiver som den skumle Blind Hette som er et lukket roms mysterium. Årene etter andre verdenskrig dukket det opp en tøffere sjangre kalt for «hardkokt krim» hvor forfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett bidro. Det dukket også opp kriminalmagasiner som inneholdt kriminalnoveller. Disse magasinene var blant annet "Ellery Quenn's Mystery Magazine" og "Alfred Hitchcock's Mystery Magazine". Mannfolkmagasinet "Playboy" utgav også en del av Roald Dahls særegne noveller. Bessakerfjellet vindpark. Bessakerfjellet vindpark er et vindkraftverk på Bessakerfjellet ved Bessaker i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Den ble bygget juli til november 2007 med tolv vindmøller og tretten til ble bygget sommeren 2008. Offisiell åpning var 3. oktober 2008. Vindparken eies og drives av TrønderEnergi. Vindmøllene er fra den tyske produsenten Enercon GmbH og har en effekt på 2,3 MW, 64,5 m navhøyde og 71 m med rotorblader. Med 57,5 MW var vindparken nest størst i Norge pr. 2008, årlig produksjon er 176 GWh. 12 kilometer vei har blitt bygd på fjellet for å betjene vindparken, som er fordelt over et område på 3,5 km². Voice of a Tortured Skull. "Voice of a Tortured Skull" er et demoalbum utgitt av det norske black metal bandet Mayhem. Inertgass. Inertgass er en dekkgass som brukes når man ønsker at en spesiell kjemisk reaksjon ikke skal skje. Brannslokking. Gass som ikke vil reagere med stoffene som brenner og tar opp plassen for oksygen i lufta er brukt for eksempel i Halon-anlegg for brannslokking. En tank med brennbare væsker kan fylles med inertgass når væsken tømmes ut, for å redusere eksplosjonsfare. Eksos fra en motor kan også brukes som slik inertgass. Det vil være fare ved å gå inn i slike tanker uten egen lufttilførsel, fordi surstoffmangelen fort gjør at personen mister bevisstheten. Sveising. Oksygen i lufta kan bli omdannet til ozon ved sveising. Dette kan hindres ved å fjerne luft ved at sveisingen skjer i gass som tilføres ved gassdekket buesveising. Gassen brukes i forbindelse med MIG-sveising (Metal inert gas), TIG-sveising (Tungsten inert gas), rørtrådsveising eller plasmasveising. Inert vil si ikke aktiv, det betyr at gassen ikke reagerer med sveisebadet på noen som helst måte, i motsetning til en aktiv gass. Hensikten med en ikke-aktiv sveisegass vil være å beskytte sveisefugen mot atmosfærisk forurensing. Med andre ord, mot å inngå forbindelser med oksygen og nitrogen i luften. Eksempler på en inertgass kan være argon, helium, eller blandinger som Ar+C02, Ar+02 og He+Ar. Ved å blande gasser oppnår man forskjellige sveiseegenskaper og endrer inntregningsprofilen på sveisen. «Mison» er handelsnavn på en gassblanding av Argon (Ar), kulldioksyd(CO2) og NO. Direkte ordførervalg under kommunevalget 2003. Direkte ordførervalg under kommunevalget 2003 ble arrangert i 33 kommuner. Det ble arrangert valg i ytterligere to kommuner, men i Vågan oppnådde man ikke en valgdeltakelse på over 50 % mens i Skånland ble det stemmelikhet. I begge tilfeller ble ordførerfordelingen bestemt av det nye kommunestyret. Salangen skulle arrangere, men har trakk den ene kandidatene seg og stttende ordfører Ivar B. Prestbakmo var eneste kandidat. Pure Fucking Armageddon. "Pure Fucking Armageddon" er et demoalbum utgitt av det kjente norske black metal bandet Mayhem. De første fem sporene er fra den originale demoen ("Voice of a Tortured Skull"), spor 6 til 9 er nyinnspillinger. Tor-Marius Gromstad. Tor-Marius Gromstad (født 8. juli 1989 i Arendal, død 12. mai 2012 i Oslo) var en fotballspiller som spilte for Stabæk Fotball. Gromstad tok over over drakt nummer 16 i Stabæk etter Christian Holter som la opp etter 2005-sesongen. Han kom til Stabæk fra FK Arendal i 2007. Han hadde sine første kamper i 2008 sesongen, og spilte totalt 43 kamper hvorav 29 fra start. Gromstad kunne spille som både midtstopper og back, men han trivdes aller best i rollen som sentral midtbanespiller. Tor-Marius Gromstad var tillitsvalgt i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon. 14. mai 2012 ble han funnet død etter å ha blitt meldt savnet 12. mai. Kjell Veivåg. Kjell Magne Veivåg (født 21. august 1946) er en norsk politiker fra Venstre. Veivåg er medlem av Oslo bystyre. Han er nestleder i bystyrets komité for kultur og utdanning. I perioden 2001-2003 var Kjell Veivåg byråd for kultur og utdanning i Oslo. Han var Venstres kandidat til ordførervervet ved bystyrevalget i 2007. I november 2008 ble han nominert som 5. kandidat på Oslo Venstres liste ved stortingsvalget i 2009. Veivåg er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo med spesialfag arbeidsrett, og han har studier i ledelse fra Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Han har hatt en rekke styreverv knyttet til norske og internasjonale studie- og læringsmiljøer. Han sitter i styret for Sunnaas sykehus. Kjell Veivåg har tidligere bl.a. vært rektor og direktør for undervisning i NKS-Gruppen. Let It Be… Naked. "Let It Be... Naked" er en nyutgivelse av albumet "Let it Be" (1970), basert på de opprinnelige opptakene etter The Beatles fra innspillingene i januar 1969. Nyutgivelsen kom som dobbeltalbum (2CD) med en bonusplate "Fly On The Wall" inneholdende samtaler i studio og noe sang. Back To Basic. Hensikten med "Let It Be... Naked" er, som tittelen indikerer, at opptakene er blitt "avkledd" de arrangementene som plateprodusenten Phil Spector ikledde opptakene. Paul McCartney kritiserte utgivelsen allerede straks LPen ble sluppet i 1970, og hevdet blant annet at det aldri før var blitt brukt kvinnekor på platene The Beatles utga. John Lennon var derimot fornøyd med at Spector «gadd å grave i søpla», og inngikk senere et samarbeid med plateprodusenten om innspillingene av sine første album som soloartist. Nærværet av Phil Spectors spesielle grep om plateproduksjoner er spesielt tydelig på singelutgivelsen «Happy Xmas (War Is Over)». Hensikten med den nye, "nakne" versjonen "Let it Be" var å legge platen nærmere opp til den kunstneriske visjonen som The Beatles opprinnelig hadde med "Let It Be"-prosjektet. Planen var nemlig å søke tilbake til gruppas røttene og utgangspunktet i «rock & roll». Samtidig ville de gjennom tilstedeværelsen av filmkameraer vise fansen hvordan de arbeidet sammen i studio. Da filmen "Let it Be" ble sluppet viste den kanskje mer enn noe annet fire, sterke individualister, åpne krangler, indre dragninger og hvordan The Beatles var i ferd med å gå i oppløsning. Selv om gruppa la alle stridigheter på hylla og samlet seg under George Martin om å spille inn "Abbey Road" (1969), ble film- og plateprosjektet "Let It Be" oppfattet som The Beatles' svanesang, og som sådan et ganske uverdig punktum. Lydvegg. Phil Spector hadde i lang tid drømt om å få jobbe med The Beatles, og nå fikk han nærmest lov til å gjøre som han ville med et produkt som samtlige involverte anså for å være ubrukbart og uferdig. Dette ga ham en enestående anledning til å markedsføre sine egne visjoner og bidrag til plateindustrien gjennom sin egen oppfinnelse, den karakteristiske «lydvegg-miksen», kjent under navnet «Wall of Sound». Ideelt sett ønsket han seg også «Back To Mono». Spector valgte å legge på en bred orkesterlyd i etterproduksjonen av "Let it Be" med massivt bruk av kor og strykere. La det være... nakent. Paul McCarney har imidlertid hele tiden poengtert det faktum at inkludert i prosjektet fantes noen av de fineste sangene som gruppa noen gang skapte; John Lennons «Across the Universe» og hans egne «The Long And Winding Road» og tittellåten «Let It Be». Et åpent sår som aldri ville gro var behandlingen som Phil Spector hadde gitt «The Long And Winding Road». George Harrison ga sin tilslutning til "Let It Be... Naked" like før han døde, og dermed kunne Paul McCartney endelig få revansj over Phil Spector og ved hjelp av ny datateknologi rense de opprinnelige tapene for å vise hvilken nerve det tross alt lå i låtene og gruppas egen fremføring av låtene. Så langt har det ikke kommet noen autorisert utgave av "Let it Be" i DVD-format, men det er grunn til å håpe at også filmopptakene vil bli gjenstand for en tilsvarende digital «oppussing» av lyd og bilde, slik at den på nytt kan gi et innblikk i bandets fremmaning av nye sanger gjennom innstudering, prøving og feiling, frem mot et nesten ferdig resultat, som en altså bør gå til CD-utgivelsen "Let It Be... Naked" for å lytte til. Spor for spor. Av sangene på hoved-CD-en kan en merke seg at «Dig It» og «Maggie Mae» er tatt ut i forhold til "Let It Be", og at *«Don't Let Me Down», som kun ble en B-side til singelen «Get Back» er kommet med på platen. På bonusplaten finnes imidlertid en kortere versjon av den tradisjonelle gatesangen «Maggie Mae», som sklir over i en tidligere ukjent McCartney-komposisjon «Fancy My Chances with You». Den nye CD-en/LP-en ble gitt ut i november 2003. Alle spor skrevet av McCartney hvis ikke annet er nevnt. Bonusplate: "Fly On The Wall". Samlet og utvalgt av Kevin Howlett. Alle spor skrevet av McCartney, bortsett fra «Child of Nature», (som er en tidlig versjon av «Jeleaus Guy» og «John's Piano Piece» skrevet av Lennon, «All Things Must Pass» komponert av Harrison, "Don't Pass Me By" og "Taking a Trip to Carolina" skrevet av Starkey, og «Maggie Mae», aom er en tradisjonell sang arrangert av Lennon og McCartney sammen med Harrison Starr. «Dig It», som her er benevnt «Can You Dig It?», er også omtalt som en gruppekomposisjon med alle fire i The Beatles nevnt ved navn. Mest oppsiktsvekkende er nok bruddstykkene av de to tidligere ukjente Lennon/McCartney-låtene «Because I Know You Love Me So» og «Fancy My Chances with You», som er blitt copyright-klarert for utgivelse her. Utgivelsen. Albumet ble i de ulike landene utgitt til noe forskjellige tidspunkter i november 2003. ViaNova. ViaNova AS er holdingselskap for de to selskapene Vianova Systems og ViaNova Plan og Trafikk. Selskapet ble etablert i 1988 i nært samarbeid med firmaet Dr.ing Aas-Jakobsen for å tilby rådgivende ingeniørtjenester innenfor samferdsel, med spesiell vekt på bruk og utvikling av programvare innenfor denne bransjen. Hovedkontoret er i Sandvika, Bærum. ViaNova deltok på en rekke interessante vegprosjekter i det sentrale Østland, som Festningstunnelen, Svartdaltunnelen, Ekebergtunnelen m.v. Etter at selskapet på 1990-tallet hadde vokst fra 25 ansatte til 70 og hadde fått stor suksess med IT-systemet Novapoint (tidligere "NovaCAD"), som ble tatt i bruk over hele Norden, ble det i 2000 gjennomført en fisjon som førte til opprettelsen av et selskap for planlegging og prosjektering av veger og gater og et selskap som arbeidet med IT. Eurythmics. Eurythmics er et New Wave- og synthpopband som ble startet i 1980 med Annie Lennox og Dave Stewart. Gruppen var en eksponent for blant annet New Romantic-sjangeren, men mer i krysningspunktet elektronica/soul pga Lennox flotte stemme. Eurythmics har oppnådd stor kommersiell suksess over hele verden og har blitt kritikerrost mange ganger. Lennox og Stewart har mottatt tilsammen 11 Brit awards, som er rekord i England, samt flere Ivor Novello priser, 5 grammies og en Oscar (Annie Lennox for sangen Into the west fra filmen Ringenes Herre III - Atter en konge. Dere gjennombrudd kom med albumet Sweet Dreams (Are Made of This) som også er navnet på en av deres mest kjente singler, som gikk til topps på begge sider av Atlanteren våren 1983. Eurythmics er Englands mest suksessrike duo og har solgt rundt 80 mill. plater. Eurythmics hadde pause fra 1990 til 1998 for å konsentrere seg om soloprosjekter, men i 1999 møttes Lennox og Stewart igjen og besluttet seg for gi ut et siste studioalbum Peace med påfølgende verdensturnè. Peace inneholder bla hit-singlene 17 again og I Saved the World Today. I 2005 ga de ut 2 nye låter på samlealbumet Ultimate Collection, hvorav I've Got A Life ble deres foreløpig siste singel. Eurythmics var kjent for sine nyskapende og spesielle musikkvideoer, bla lagde de videoer til alle sangene på albumet Savage fra 1987. De hadde også sitt eget videoproduksjonsselskap The Oil Factory som ble drevet av Daves bror John Stewart. Avni Pepa. Avni Pepa (født 14. november 1988) er en norsk-albansk fotballspiller på Sandnes Ulf. Han er forsvarsspiller. I deler av 2007-sesongen var han utleid til Mandalskameratene. Han var i 2009-sesongen utlånt til Fram Larvik I 2010-sesongen klarte Pepa mer eller mindre og spille seg til fast plass på A-laget til Start. Avni Pepa skal i 2012 sesongen ta del i Sandnes Ulfs første sesong på øverste nivå. Pepa gikk gratis fra Start til Sandnes etter at han ikke fikk fornyet kontrakt med Start som rykket ned fra Tippeligaen. Nyhetsanker. Nyhetsanker eller bare anker er en vanlig betegnelse på programlederen i et nyhetsprogram på fjernsyn eller radio. Gjennom sin programlederrolle kan enkelte journalister bli svært kjente for publikum. U.S. Legions. "U.S. Legions" er et samlealbum av det norske black metal-bandet Mayhem. Spor 1 til 7 er konsert-spor, mens spor 8 til 12 er gamle innspillinger av låter fra "Grand Declaration of War". Helge Bjønsaas. Helge Bjønsaas (født 21. mai 1968) er en tidligere fotballspiller. I løpet av karrieren spilte han for klubbene, og. Han er mest kjent som midtstopper hos Start. Sommeren 2008 overtok han treneransvaret for tredjedivisjonsklubben. Eliteseriekamper. Han spilte for Start i fem sesonger, fra til og med. I den tiden spilte han 101 kamper og scoret 10 mål. Fra 1997 hadde han to sesonger for Viking hvor han spilte 46 kamper og scoret 2 mål. Så spilte han for Start igjen i til. Han fikk 46 kamper de sesongene og scoret 7 mål. Totalt har han spilt 193 kamper i eliteserien og scoret 12 mål. Abd al Malik (rapper). Abd al MalikAbd al Malik er en fransk rapper, «slammer» og komponist, født 14. mars 1975 i Paris, men vokste opp i Kongo og Strasbourg. Tidligere medlem av N.A.P. (New African Poets) og har utgitt to soloalbum, samt en selvbiografisk bok om sin oppvekst i Strasbourg. I 1999 konverterte han til islam, og skulle senere finne sin spirituelle plass i sufismen. I dag er han gift med sangerinnen Wallen og har en sønn, Muhammed Hamza. Biografi. Abd al Malik, opprinnelig het han Régis Fayette-Mikano, ble født i Paris og er sønn av en statsfunksjonær. Familien bodde mellom 1977 og 1981 i Brazzaville, hovedstaden i Kongo. De flyttet siden til Strasbourg. Etter foreldrenes skilsmisse bodde han sammen med sin mor som alene oppdro de syv barna. Abd al Malik beskriver selv, i sin bok Qu'Allah benisse la France, sitt "dobbeltliv", som skoleflink og pliktoppfyllende sønn på den ene siden, mens på den andre siden er var han lommetyv og senere doplanger. Selv så han ikke noen moralsk motsetning mellom de to livene han levde, men etter hvert oppgav han den kriminelle virksomheten og konverterte til islam. Han var aktiv som «predikant» for den spesielle form for islam man finner i de franske forstedene. Det nye dobbeltlivet var nå delt mellom hans forsøk på leve som en god muslim og hans spirende musikerkarriere. Han ble bedt om å oppgi musikken for å bli en bedre muslim, men istedet oppgav han denne formen for islam og skulle senere finne veien inn i sufismen. Abd al Malik er nå talsmann for en islam som legger vekt på univerisalisme, antirasisme og mangfold, fremfor ekstremisme og fundamentalisme. I 1999 ble han offisielt disippel av den marokkanske spirituelle lederen Sidi Hamza al Qâdiri Boutchichi. Musiker. Abd al Malik, tidligere leder for gruppen NAP(New African Poets), utgav sitt første soloalbum i 2004, "Le face à face des cœurs". Hans siste album, "Gibraltar", utkom i 2006. Hans musikk er vanskelig å plassere i en bestemt sjanger; selv om det først og fremst kan betegnes som rap drar han veksler på f.eks. slamming og jazz, samt arabisk og afrikansk musikk. Han benevner blant annet Jacques Brel, Miles Davis, Jean-Paul Sartre, Albert Camus, Malcolm X som sine inspirasjonskilder. Abd al Malik er også med på det nye albumet til Beni Snassen, Spleen et idéal, som kom ut 21. januar 2008. Beni Snassen består av Mattéo Falkone, Hamcho, Bil'in, N.A.P., Wallen og Badr-Fabien Coste. Forfatter. I 2004 utgav han boken "Qu'Allah benisse la France", en selvbiografisk bok om sin oppvekst og møte med Islam, og senere sufismen. Han fremstår i boken som en talsmann for sufismen og Islam sine universialistiske, antisrasistiske og tolerante sider, og en motstander av all form for ekstremisme og militante retninger innenfor Islam. Jane Bolin. Jane Matilda Bolin (født 11. april 1908, død 8. januar 2007) var den første afrikansk-amerikanske kvinna som tok eksamen ved Yale Law School. I 1939 blei hun dommer i familierettssaker i New York by, og hun var dermed den første svarte, kvinnelige dommeren i USA. Bolin blei født i Poughkeepsie, New York som den yngste av fire søsken. Faren, Gaius Charles Bolin, var den første afrikansk-amerikaneren som gikk ut fra Williams College og blei advokat. Mora, Matilda Ingram Bolin (født Emery), var engelsk. Hun døde da Bolin var åtte år gammel. Da Bolin studerte ved Wellesley College i Massachusetts, var det bare en annen svart student i kullet. Hun blei i stor grad oversett av de hvite studentene og bodde ikke på campus. Hun ønska å studere jus ved Yale Law School, men blei fraråda dette av en rådgiver på Wellesley, både pga hudfarge og kjønn. Gode karakterer gjorde likevel at hun kom inn på Yale. Hun var der den eneste svarte studenten, og det var bare to andre kvinnelige studenter. I 1931 tok hun juridisk eksamen som den første afrikansk-amerikanske kvinna ved Yale, og året etter fikk hun advokatgodkjenning i New York. Hun arbeidde så en periode hos faren i Poughkeepsie. I 1936 stilte Bolin til valg for republikanerne til delstatsforsamlinga i New York, men tapte. Hun blei så ansatt ved byens juridiske kontor. I 1939 blei hun utnevnt til dommer i familiesaker (Domestic Relations Court, fra 1962 Family Court), ei stilling hun hadde fram til pensjonsalderen i 1979. I dommervervet arbeidde hun for å motvirke raseskille og fordommer i barneverns- og familiesaker. Også ellers var Bolin aktiv for retten til utdanning og for barns rettigheter for øvrig. Hun hadde styreverv i flere borgerrettsorganisasjoner, blant annet National Association for the Advancement of Colored People (NAACP), og mottok æresbevisninger fra flere universiteter. Internasjonale maritime signalflagg. Internasjonale maritime signalflagg er betegnelsen på bestemte flagg som benyttes maritimt, dels for å angi bestemte bokstaver og dels for å angi en bestemt kode (melding) ved heising av et enkelt flagg. De internasjonale maritime signalflagg er en del av den internasjonale maritime kodeboken, og er utarbeidet av International Maritime Organization. Flagg og kodebetydning ==. Signalflaggene N og C sammen benyttes som nødsignal. ViaNova System. Vianova Systems AS er et norsk IT-selskap som utvikler programvaren Novapoint, som etter Vianova Systems sitt eget utsagn er den ledende programvaren i Norden for planlegging og prosjektering av veger og annen infrastruktur Selskapet har en flat organisasjonsstruktur med 54 medarbeidere i hovedselskapet, 120 medarbeidere i hele firmanettverket. Selskapet er hovedsakelig ansatt-eiet (ca 84 %), resterende eies av samarbeidende selskaper i nettverket. Hovedkontoret ligger i Sandvika i Bærum, med Merete Tøndel som daglig leder. Historie. ViaNova ble dannet i 1988, med det som formål å være rådgivende innenfor plan og prosjektering av veger, samt trafikkstyring og drift/vedlikehold. Vianova Systems ble fisjonert ut av ViaNova i 2000, da med navnet ViaNova IT. Fisjonen delte ViaNova i to like deler der det andre selskapet er ViaNova Plan og Trafikk. Vianova Systems utvikler to basis-produkter: Novapoint og Quadri, der førstnevnte er hyllevare innenfor infrastruktur- og arealorientert planlegging mens Quadri er plattform-teknologi for geo-referert informasjon. I tillegg til at Quadri benyttes i Novapoint er Quadri også brukt i flere store systemer i Norge, bl.a. Quadri Map Server (NGIS) og Nasjonal vegdatabank. Novapoint er en programvare med fagspesifikke moduler for bl.a. veg, trafikkskilt, vegoppmerking, jernbane, VA, Landskap, Terreng, arealplanlegging/reguleringsplaner, trafikk- og jernbanestøy, kostnadsestimering, mv. Vianova Systems tilbyr kurs, prosjektstøtte og webseminarer i både Novapoint og AutoCAD. Produkter. Vianova Systems eier og utvikler programvarekonseptet Novapoint og Quadri. Novapoint. Novapoint er en programvare for planlegging og prosjektering av veg, jernbane-, sjø- og luftfartsanlegg. Novapoint benytter AutoCAD som DAK-plattform.Novapoint Den største begivenheten for Vianova er Novapoint Brukermøte som holdes en gang i året, 3 dager til ende. Brukermøte holdes for alle brukere av Novapoint og er fagdager hvor man får informasjon om nyheter og oppdateringer om programvaren Novapoint.Innodesign.no I 2011 lanserte Vianova Systems en mobilapplikasjon, Novapoint GO, dette er en ingeniør-app som ble utviklet for byggeledere og kontrollingeniører. App'en fungerer som en digital dagbok der man kan stedfeste bilder og logg punkt, i tillegg til å navigere ute i felt. Novapoint GO er tilgjengelig på Android og iPhone. Quadri. Quadri er et filformat for å indeksere geografiske data. Denne datamodellteknologien er et filsystem for digitale kart og plandata. The Studio Experience. "The Studio Experience" er en samleboks utgitt av det norske black metal bandet Mayhem Port de Barcelona. Port de Barcelona («Barcelona havn») er hovedhavna til den katalanske byen Barcelona, og ligger mellom munningen til elva Llobregat og bydelen Barceloneta. Det store antallet turister i byen har gjort havna til Middelhavets viktigste, og verdens nest viktigste, havn for cruiseskip. Den er også en av Middelhavets viktigste havner for frakt av gods. Havna huser fire ulike aktiviteter: cruiseskip, ferjer og sportsbåter og frakt av gods. Hver av disse aktivitetene har sitt eget område. Havna skal utvides ved å flytte munningen til Llobregat to kilometer sørover. Dette vil gi den fem nye terminaler en brygge på 1 300 meter som skal gi plass til de store cruiseskipene. Ancient Skin / Necrolust. "Ancient Skin / Necrolust" er et album utgitt av det norske black metal bandet Mayhem. Trambaix. Trambaix er et trikkenettverk som knytter sammen Baix Llobregat med sentrum av Barcelona i Catalonia, Spania. Det åpna 5. april 2004. Trambaix har tre linjer, T1, T2 og T3. Alle lenjene starter ved Plaça Francesc Macià og ender opp henholdsvis ved stasjonene "Bon Viatge", "Sant Martí de l'Erm" og "Sant Feliu-Consell Comarcal". Trambaix er en del av «Barcelona Tramvía»-systemet, og komplementer Trambesòs som går i den sør-østlige delen av byen. Trambesòs. Trambesòs er et trikkenettverk i Catalonia som knytter sammen Sant Adrià de Besòs og Badalona med Barcelona. Den opprinnelige linja, T4, åpna 8. mai 2004 og går fra "Ciutadella-Villa Olímpica" til Sant Adrià de Besòs. Den andre linja, som åpna 13. oktober 2006, heter T5 og går fra Glòries til Gorg i Badalona. Trambesòs er en del av «Barcelona Tramvía» og komplementerer Trambaix, som går i den sør-vestlige delen av Barcelona. Heksene (opera). "Heksene" er en opera for barn komponert av Marcus Paus, med libretto av Ole Paus. Den bygger på barneboken "Heksene" av Roald Dahl. Operaen ble bestilt av Gloppen Musikkfest, og ble fremført første gang i Odda under Hardanger Musikkfest, mai 2008. Den ble også fremført under Gloppen Musikkfest på Sandane, august 2008 med Johann Henrik Neergaard som regissør og Per Kristian Skalstad som dirigent. Operaen ble støttet av Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Norsk Kulturråd Transports Ciutat Comtal. Transports Ciutat Comtal er et transportselskap i den katalanske byen Barcelona. Det driver nattbussene Nitbus, Tomb Bus (som går langs Avinguda Diagonal mellom Plaça de Catalunya og "Pío XII"), flybussene til og fra Barcelona internasjonale flyplass, Tibi-Bus (som går fra Plaça de Catalunya til Tibidabo) og Tren de Montjuïc (som går langs havna i Barcelona opp til Montjuïc). Selskapet ble grunnlagt i 1991. The Gift. The Gift er en amerikansk film fra 2000 med Cate Blanchett og Keanu Reeves i hovedrollene. Manus er ved Billy Bob Thornton og Tom Epperson, mens regien er ved Sam Raimi. Filmen er en overnaturlig thriller hvor hovedpersonen Annie (Cate Blanchett) blir involvert i en mordsak fordi hun blir vitne til forbrytelsen i en slags synsk tilstand. Torre Jaume I. Torre Jaume I er et 107 meter høyt tårn av stål i den katalanske byen Barcelona. Tårnet ble bygd i 1931 og er tegna av Carlos Boigas. Det er verdens nest høyeste kabelbanestolpe, og er en del av kabelbanen mellom Torre Sant Sebastià og Montjuïc. Torre Jaume I har også en utsiktsplattform hvor man kan se utover havna. Kellie Martin. Kellie Noelle Martin (født 16. oktober 1975) er en amerikansk skuespiller og stemmeskuespiller. Hennes første opptreden var i TV-serien "Father Murphy" som varte fra 1981 til 1983. Torre Sant Sebastià. Torre Sant Sebastià er et 78 meter høyt tårn ved havna i den katalanske byen Barcelona. Det ble bygd i 1931 og er startpunktet for kabelbanen som går via Torre Jaume I og opp til Montjuïc. Volos. Volos (Gresk: Βόλος, "Vólos") er en by i Thessalia periferi i Hellas, og hovedstad i Magnesia prefektur. Byen er et sentrum for jordbruk og et kommunikasjonsknutepunkt, forbundet via jernbane med havnebyen Thessaloniki, (Salonika) og Athen. James Bausch. James Aloysius Bernard Bausch (født 29. mars 1906, død 9. juli 1974) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1932 i Los Angeles vant han gullmedaljen i tikamp. I sin tredje tikampkonkurranse overhodet satte han ny verdensrekord med 8462,235 poeng. Dette resultatet tilsvarer 6736 poeng på poengskalaen fra 1985 som brukes i dag (2007). Hermann Höpker-Aschoff. Hermann Höpker-Aschoff (født 31. januar 1883 i Herford, død 15. januar 1954 i Karlsruhe) var en tysk og prøyssisk jurist og liberal politiker (DDP, FDP). Han var bl.a. finansminister i Preussen og den første presidenten for Bundesverfassungsgericht, Tysklands forfatningsdomstol. Liv. Hermann Höpker-Aschoff studerte jus og sosialøkonomi i Jena, og virket som professor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität. Fra 1921 til 1932 var han medlem av den prøyssiske landdagen. Han var Preussens finansminister fra 18. februar 1925 til 20. februar 1932 ("Preußenschlag"). Sammen med statsminister Otto Braun og kirkeminister Carl Heinrich Becker deltok han i forhandlingene med Den hellige stol om Preussenkonkordatet i 1929. Etter avsettelsen av den prøyssiske regjeringen i 1932 forhandlet han på vegne av den avsatte regjeringen med riksregjeringen forgjeves om en gjenopprettelse av den forfatningsmessige orden. Fra 1930 til 1932 var han også medlem av den tyske Riksdagen. Fra 1940 var han sjefsjurist og leder av avdeling 6 (senere også avdeling 5) i Haupttreuhandstelle Ost som var ansvarlig for plyndringen av det okkuperte Polens stats- og privatformue. Etter andre verdenskrig hørte han til grunnleggerne av FDP i Westfalen og tok initiativ til opprettelsen av høyskolen for kirkemusikk i Herford. Han var medlem av Tysklands parlamentariske råd i 1948–1949. Han var tilhenger av en sentralistisk politikk, og preget i vesentlig grad den tyske finanslovgivningen i etterkrigstiden, bl.a. blir den uavhengige stillingen til Deutsche Bundesbank i stor grad tilskrevet ham. Höpker Aschoff var innvalgt i Forbundsdagen fra 1949 til 1951, da han ble utnevnt til president for Bundesverfassungsgericht. Denne stillingen innehadde han til sin død i 1954. Höpker-Aschoff var æresborger av hjembyen Herford. 19. januar 1954 ble han æret med en statsakt i den tyske Forbundsdagen. Kongsvingerhallen. Kongsvingerhallen er en innendørs fotballbane åpnet i 14. desember 1997. Den ligger på Tråstad i Kongsvinger. Hallen er 108 meter lang og 80 meter bred, med et servicebygg på 2000 kvm. fordelt på to etasjer, der Kongsvinger Treningsenter og Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Avd. Kongsvinger holder hus. Publikumskapasitet. Kongsvingerhallen har stor publikumskapasitet. Antallet avhenger av type arrangement, under en fotballkamp er kapasiteten 4000 ståplasser, alternativt 2500 sitteplasser og 500 ståplasser. Dette er fordelt på hallens permanente tribune og teleskoptribune. Teleskoptribunen er mobil, og kan seksjonsvis flyttes rundt i hallen etter behov. Ved messer, konserter o.l. vil publikumskapasiteten være adskillig større. Melodi Grand Prix. Melodi Grand Prix delfinale ble holdt i Kongsvingerhallen i januar 2008 og 2009. Laura Ingalls Wilder. Laura Elizabeth Ingalls Wilder (født 7. februar 1867, død 10. februar 1957) var en amerikansk forfatter. Hun er best kjent for barnebokserien "Huset på prærien" ("Little House on the Prairie"), som er basert på hennes egen barndom. Laura Ingalls Wilder, eller Laura Elizabeth Ingalls (hennes opprinnelige navn) ble født den 7. februar 1867 i et tømmerhus i skogene utenfor Pepin, Wisconsin av Caroline ("Ma") Ingalls og Charles ("Pa") Ingalls. Hun var det andre barnet av i alt 5; hun hadde 4 søsken: storesøstera Mary Amelia Ingalls, lillesøstrene Carrie Celestia Ingalls og Grace Pearl Ingalls og en lillebror som het Charles Frederick Ingalls (som bare ble 9 måneder gammel). Prærien og Det Indianske Territoriet. Da Laura bare var 1 år gammel bestemte Lauras "Pa", Charles seg for å selge gården de bodde på for å dra sørvestover til Kansas og det indianske territoriet hvor det som skjedde i boka om "Little House on the Prairie" fant sted. Dette er stedet der Charles og Caroline fikk sitt 3. barn, Caroline "Carrie" Celestia. Problemet var at landet de slo seg ned i, ikke var åpnet for innflytting ennå, og ca 1,5 år etter at de kom, måtte de flytte. I boka utga hun seg for å være 6-7 år gammel, dette var for å beholde kronologien i bokserien, i og med at "Little House on the Prairie" var den andre bok i serien. "Det vesle huset i den store skogen". De flyttet da tilbake til Pepin i Wisconsin som var stedet for handlingen i Lauras første bok, Little House in the Big Woods skjedde. Da hendelsene i denne boka fant sted var hun 3 år gammel, og ikke 6 år som det står i boka. I tillegg til det som skjedde i boka, begynte Laura på skole – hun var Barry Corner School sin yngste elev; bare 4 år gammel. Walnut Grove, Minnesota og Burr Oak, Iowa. På Lauras syvende fødselsdag krysset familien Lake Pepin, en del av Mississippi-elva for andre gang. Charles syntes det var kommet for mange innflyttere til "den store skogen"; han likte ikke tanken på at ville dyr skulle leve i konstant frykt for mennesker; dessuten var det ikke trygt å jakte med for mange folk i området, så Charles hadde på nytt bestemt seg for å selge gården og dra vestover. Denne gangen endte de opp langs med Plum Creek utenfor den sannsynligvis mest kjente byen de bodde i (pga TV-serien fra 1974-83), Walnut Grove, Minnesota. Først bodde de i ei jordhytte, så bygde Charles et trehus oppe på prærien. Laura begynte på skolen igjen og fikk nye venner og "fiender" som Nellie Owens (i boka On the Banks of Plum Creek het hun "Nellie Oleson"). Oppholdet deres i Minnesota bød på mange utfordringer. Plankene Charles brukte for å bygge huset var kjøpt på kreditt og skulle nedbetales når innhøstingen av avlinger var ferdig. Da kom det en "glittering cloud" av gresshoppere som spiste opp all avlingen. Dette førte til at Charles måtte spasere mer enn 200 miles (ca 320 kilometer) for å finne en jobb som han kunne bruke til å nedbetale det han skyldte. Noen måneder etter, den 1. november 1875, kom Lauras lillebror Charles Frederick til verden. Året etter kom gresshopperne tilbake for 2. gang. Charles fikk nok og flyttet familien først til South Troy, Minnesota hvor noen slektninger av Laura bodde. Dessverre døde Lauras lillebror der etter 9 sykdomsfulle måneder. Deretter tok Charles seg en jobb på et hotell i Burr Oak, Iowa og ble der i ett år. Der ble Lauras yngste søster Grace Pearl Ingalls født. Da familien hadde bodd i Iowa i ett år, flyttet de tilbake til Walnut Grove. Laura tok seg jobb som kelner i et nytt hotell i Walnut Grove, og da hun begynte på skolen der igjen, møtte hun for første gang på ei som het Genevieve Masters, og som i 2 av Lauras bøker også gikk under navnet "Nellie Oleson". I tillegg ble Mary syk av skarlagensfeber ("scarlet fever") og etterhvert også helt blind. Dakota-territoriet. Kort tid etter begynte en periode av Lauras liv som hun beskrev i "By the Shores of Silver Lake". Denne perioden fant sted mellom 1879 og 1880. Charles ble tilbudt en jobb for jernbanen av Charles' søster, som han takket ja til. Dermed satte han ut på en reise til det sørøstlige Dakota-territoriet (i dag kjent som Nord- og Sør-Dakota) hvor han var ansvarlig for å betale ut lønnen til de som bygde jernbanen. Charles dro ut sent på våren, men fordi Mary ikke var blitt ordentlig frisk ennå, og dermed for svak til å kunne reise, kom resten av familien først ut på høsten. Da vinteren kom og jernbanebyggerne var ferdige med sin jobb, flyttet familien til bygningsinspektørens hus og overvintret der. Stedet de nå var kommet til, ble hetende De Smet, og da våren kom, skaffet Charles seg først en tomt i den nye byen som de først bodde i, deretter et gårdsbruk ca 1,6 km sør for byen. Dette skjedde våren 1880. Den neste perioden i Lauras liv beskrev hun i boka "The Long Winter". Dette var en av de aller verste vintrene i Dakota-områdets historie. Vinteren varte fra oktober til april, med snøstormer som var så kraftige at skolen måtte holdes stengt store deler av vinteren. De dagene det var skole møter Laura for første gang på Minnie Johnson og Mary Power, som hun også møter i Lauras 2 neste bøker. Den neste delen av livet hennes er godt dokumentert. I boka "Little Town on the Prairie" følger vi Laura og familien hennes fra våren 1881 til julaften i 1882. Her tar Laura seg jobb som sydame i byen De Smet, Laura og Carrie begynner for alvor på skolen i De Smet og blir blant andre kjent med gode venninner som Minnie Johnsen, Mary Power og Ida Brown, og uvenner som Miss Wilder (Lauras lærerinne), og Genevieve Masters som hun kjente fra hennes siste opphold i Walnut Grove. Mary blir sendt på skole for de blinde i Iowa og Laura møter på hennes kommende ektemann, Almanzo Wilder. I Lauras 8. bok (som var den siste som ble utgitt før hennes død), "These Happy Golden Years" begynner Laura å jobbe som lærer. Hun var alt annet enn komfortabel med det, fordi hun ikke likte å være sammen med fremmede og fordi det var den første perioden i livet hennes som hun bodde borte fra foreldrene sine. Dette skjer samtidig som hennes enge skolegang fortsetter i De Smet. Almanzo forelsker seg i Laura og frakter henne frem og tilbake mellom De Smet og skolene hun jobber i (på den tiden jobbet man som regel bare i ca 2-3 måneder om gangen på det meste og for Lauras del var det flere måneder mellom hver gang hun jobbet som lærer) uansett hvor langt og hvor kaldt det var. Handlingen i boka baserer seg på en periode på 3 år og avsluttes den 25. august 1885 da Laura og Almanzo blir gift. Ekteskap og årene etter. Ekteskapet mellom Laura og Almanzo bød på store utfordringer. De fikk ei datter, Rose Wilder Lane i 1886. Feilslåtte avlinger, økonomisk depresjon (eller "panikk" som de kalte det), tornadoer og en brann i huset deres var noen av problemene de hadde. Almanzo ble delvis paralysert da han fikk en alvorlig form for difteri, og i tillegg, i august 1889 fikk Laura en sønn. "Han ser ut som Manly," sa Grace. (Manly var kallenavnet Lura brukte om Almanzo). Kort tid etter døde den nyfødte sønnen. Disse prøvelsene står beskrevet i den siste boka i "Little House"-serien, "The First Four Yers". Dette er ei bok Laura skrev et utkast til, men som hun sannsynligvis mistet interessen av å gjøre ferdig da Almanzo døde i 1947. Boka er blitt utgitt, slik Laura skrev den, i 1971, etter dattera Rose Wilder Lanes død i 1968. Nå begynte en periode av livet hvor Laura, Almanzo og Rose flyttet rundt omkring i USA på bare noen få år. I 1890 dro de østover til Spring Walley, Minnesota. Der bodde de sammen med Almanzos foreldre og slektninger. De bodde der i over et år. Peter, Almanzos fetter flyttet da ned til Flordia. Laura og Almanzo gjorde det samme fordi klimaet der var bedre for helsa til Almanzo. De ble ikke værende der så lenge; naboene så på Laura som en "up-North gal" og heller ikke Peters kone likte henne så godt. Laura savnet prærien, og i 1892 flyttet de tilbake til De Smet. Der tok Laura seg en jobb som sydame mens Almanzo som en løsarbeider. Dette gjorde de i håp om at de på nytt skulle kunne starte en gård. Mansfield, Missoury. I 1894 flyttet familien en siste gang. Denne gangen flyttet de til Mansfield i Missoury, til en gård som var 0,2 kvadratkilometer stort som de kalte "Rocky Ridge Farm" det var mye stein på tomta. 20 år senere hadde gården vokst til å være 0,8 kvadratkilometer stor melke- og fruktgård. Et tømmerhus som de bygde ble etterhvert erstattet av et 10-roms gårdshus og andre bygninger. Etterhvert som årene gikk begynte Laura å skrive korte innlegg til et magasin som het Ruralist. I 1916 var Laura med på å opprette ei gruppe som het "The Athenians". Formålet med gruppa var å utvikle vennskap og erfaringer innenfor ting som f. eks utdannelse. Målet var å få bygget et fylkesbibliotek. Laura bidro med å skrive en klubbsang og reportasjer. En gang, kjøpte Rose en bil i gave til Papa (Almanzo) og Mama Bess (Laura). Det var en 1923-modell Buick. I 1925 la familien ut på en biltur til California. Dette skulle vekke Lauras skrivevilje til live igjen. Laura hadde sluttet å skrive til the Ruralist, og da de kom hjem fra California hjalp Rose Laura med å skrive 2 artikler til The Country Gentleman. Rose var ivirg etter å lære Laura å skrive sånne artikler til høytbetalende magasiner fordi Rose mente at dette ville være Lauras sjanse til å tjene store penger. Dette varte frem til 1926 da Rose begynte med språkstudier og flyttet hjemmefra til Paris og Tiranna, hovedstaden i Albania. I 1928 kom Rose tilbake. Nå innså hun at gårdsarbeidet for foreldrene hennes ble for tøft for dem og at det var på tide at de trakk seg tilbake. Det året bygde Rose et helt nytt hus som sto ferdig i desember 1928. Kort tid etter at de flyttet inn i det nye huset betalte Laura og Almanzo det siste de skyldte penger til. "Nå er dette stedet vårt," erklærte de. Rose holdt til i deres gamle hus. Da tenkte Laura på å skrive en selvbiografi. Hun tenkte over barndommen hun hadde i skogen på prærien med Charles, Caroline og søstrene Mary, Carrie og Grace. Det hun opplevde kunne ikke oppleves på den tiden de nå levde i – på 50 år var kolonigrensene borte. Laura tenkte at opplevelsene hennes var for gode til å bli borte og sa at "Det var historier som måtte fortelles." Dette førte til at hun begynte å skrive ned historien hennes i ei blå linjert skrivebok. Manuskriptet fikk navnet "Pioneer Girl" – "Pionerjente". Hun ga så manuset til Rose og ba henne om å skrive inn manuset med en skrivemaskin. Da det var gjort sendte Rose teksten til George Bye, Roses agent som tok seg av Roses verker i håp om å få solgt det til et forlag. Selv om alle var enige i at det var en interessant amerikansk historie, var det ingen som ville kjøpe det. Da tok Rose med seg manuskriptet til New York for å prøve å selge det til noen magasiner, men fikk på nytt avslag. Noen venner i San Francisco hørte om manuset. De jobbet med å illustrere barnebøker, og tenkte at Pioneer Girl ville vært en god barnebok. Igjen ble manuset sendt fra forlag til forlag til det til slutt endte opp hos Harper & Brothers som fattet interesse. "Little House"-bøkene utgis. Nå skrev Laura om manuset. Hun bestemte seg for å skrive en bok basert på minnene hennes fra tiden da hun bodde i den store skogen i Wisconsin. Boka fikk navnet "Little House in the Big Woods" ("Det vesle huset i den store skogen") og inneholder blant annet mange av fortellingene Charles fortalte til henne da hun var liten. Hun ville gjerne dele disse fortellingene med barn. I 1931 sa Harper & Brothers seg enige i å utgi boka. Mens boka var i trykk tok Laura og Almanzo en biltur tilbake til Sør-Dakota. De kjørte den samme ruta som de tok da de dro den andre veien 37 år tidligere. De Smet var nå blitt til en moderne liten by. Derfra dro de til Manchester og besøkte Grace og ektemannen Nate. Siden Charles døde i på starten av 1900-tallet, Ma i 1924 og Mary i 1928, var Grace den eneste gjenlevende Ingalls- familiemedlemmet som fortsatt bodde i det området. Deretter satte de seg i bilen og dro til De Smet og Charles gårdssted hvor Laura og Grace brukte en morgen på å gjennomgå det som en gang i tiden tilhørte Caroline og Mary. Dette var lagret i et rom i huset som Laura og familien en gang i tiden bodde i, men som nå var utleid. De skjønte snart at alt som var av verdier var blitt borte. Deretter besøkte Laura og Almanzo gamle venner i De Smet før de dro vestover til foten av Black Hills, en annen del av Sør-Dakota hvor Carrie og ektemannen Davy Swanzey. De hadde flyttet til byen Keystone på foten av Mount Rushmore. Carrie tok så med Laura og Almanzo på en biltur i Black Hills mens de snakket og mimret. I 1932 ble "Little House in the Big Woods" ("Det vesle huset i den store skogen") utgitt. Laura kjøpte en kopi av boka og viste den til Rose, og de var begge fornøyde med resultatet. Boka ble en stor suksess, på tross av den økonomiske depresjonen som kom som en følge av krakket i 1929. Fortellingene og minnene kom til live i boka som ble en favoritt hos bokhandlere og på biblioteker. Boka ble så populær at Haper & Brothers spurte etter en ny bok fra henne. Dette skulle bli en bok om Almanzo Wilders barndom, og ble hetende "Farmer Boy". Denne ble utgitt i 1933 og ble også en stor sukess. Tiden gikk og Laura fikk spørsmål om å publisere enda en bok. Denne kom i 1935 og ble hetende "Little House on the Prairie" ("Det vesle huset på prærien"). Dette er den boka hun gjorde mest research rundt. Det å finne navnet på indianersoldaten som reddet livene deres, Soldat du Chêne tok opptil flere uker. Laura hadde et skarpt minne og fant ut at hun kunne forbedre det enda mer ved å gå tilbake til det som var utenfor hennes ordinære hukommelse. Hun ville at historiene hennes skulle bli sett på som sanne, så hun sendte manuset inn til historieeksperter før boka ble publisert, for å se til at alt av historiske detaljer var korrekt. Den 3. boka ble også en suksess, og nå bestemte hun seg for noe ingen hadde gjort før henne: hun planla nå å fortsette å skrive om historien om barndommen hennes ved å opprette en serie med bøker. "Det vil være en historisk roman for barn som handler om alle aspektene ved den amerikanske sivilisasjonens yttergrenser. Alle ville at jeg skulle fortsette fortellingen for å få vite hva som så skjedde," sa Laura. I 1937 kom boka "On the Banks of Plum Creek" ("Det vesle huset i haugen" og "Det vesle huset ved elvebredden"). Da boka ble utgitt, ble den tildelt Newberry Honor-medaljen. Newberry Honor-medaljen deles ut til 4 forfattere for en utmerket barnebok, men som ikke når høyt nok opp til å kunne få selve Newberry-medaljen. I 1937 bestemte man også at bokserien skulle hete "Little House". I 1938 begynte hun på utkastene til boka "By the Shores of Silver Lake" ("Det vesle huset langt mot vest"). Den ble publisert i 1939 og var Lauras andre bok som fikk Newberry Honor-medaljen. Bokhandlere og biblioteker hadde ventet ivrig på at boka skulle komme. I 1940 begynte Laura å skrive manuset til "The Hard Winter". Denne sommeren dro Laura og Almanzo for siste gang til Sør-Dakota for å besøke Grace og Carrie. Året etter ble boka publisert under tittelen "The Long Winter" fordi forlaget var redd for at Lauras opprinnelige tittel skulle virke skremmende på barna. "The Long Winter" var den 3. boka Laura utga som fikk Newberry- medaljen. Det tok ikke lange tiden fra utgivelsen av "The Long Winter" ("Den lange vinteren") til Laura på nytt satte seg ned og skrev utkastet til neste bok, "Little Town on the Prairie". Også denne boka ble belønnet med Newberry-medaljen etter at den ble publisert i 1941. Den siste boka Laura utga før hennes død, var "These Happy Golden Years". Boka ble utgitt i 1943 og i likhet med de 4 siste bøkene ble også denne belønnet med Newberry-medaljen. Carrie skrev i et brev at hun var stolt av den nye boka, og Rose komplimenterte også denne boka. I 1944 fikk Laura se Carrie for siste gang. Denne gangen kom Carrie med tog fra Rapid City, Sør-Dakota for å besøke Laura. Det var en spennende gjenforening. Laura sa: "Kjærligheten i vår tidlige barndom har fulgt deg hele veien". 3 år tidligere gikk Grace bort og Laura fortalte barna som skrev brev til henne at Carrie og Laura var de eneste gjenlevende. Nå bestemte Laura, Carrie og Rose at fela til Charles skulle på museum. De ble enige om at fela skulle sendes tilbake til Sør-Dakota, siden bøkene var veldig populære der og fordi en ansatt ved The De Smet News, Aubrey Sherwood ofte promoterte de populære bøkene. Etterspørselen etter enda ei bok var stor, og selv om Laura hadde bestemt seg for at "These Happy Golden Years" skulle bli den siste i serien, fikk etterspørselen etter enda en bok Laura til å sette seg ned å skrive en ny bok. Utkastet ble til "The First Four Years". Samtidig var krigen i verden over og det amerikanske utenriksdepartementet arrangerte en tysk og japansk oversettelse av "Little House"-bøkene, etter forespørsel av Genereal Douglas MacArthur fordi han mente at boka var et nøyaktig bilde av det amerikanske livet. Han mente at tyskerne og japanerne ville ha fordel av å ha lest dem. Det viste seg å være et sjakktrekk. Så fort bøkene kom ut i Tyskland og Japan, begynte tyske og japanske brev å strømme inn. Og til Lauras store forbauselse ble bøkene også oversatt og publisert i andre land, deriblant Norge. På et brev til et japansk barn skrev Laura: "Selv om du er langt borte og snakker et annet språk, er tingene som er verdt noe i livet fremdeles det samme for oss alle, og det samme som da jeg var et barn for lenge siden." Bøkenes popularitet økte. Harper & Collins bestemte at de skulle trykke bøkene på nytt med nye illustrasjoner, denne gang av Garth Williams. Da de nye illustrasjonene ble ferdig bemerket Laura at karakterene kom til live i de nye illustrasjonene. I 1949 fikk Almanzo to hjerteinfarkt. Det ene kom i juli, mens det siste kom den 23. oktober 1949. I 1951 bestemte Mansfield seg for å oppkalle det lokale biblioteket etter Laura. Denne dedikasjonen ble holdt den 28. september 1951. Dette var den første seremonien som var til ære om henne som hun deltok i. Dette var mest av alt fordi hun ikke ville skuffe tilhengerne hennes. Selv om savnet etter Almanzo var skarpt, ble Laura stadig varmet av kjærligheten til hennes store familie av lesere. Hver dag ble et bord som sto ved siden av rullestolen hennes fylt opp av brev fra leserne hennes. Og hver sommer var det alltid besøkende fra andre delstater som kom for å treffe henne, blant dem var vennene hun fikk i De Smet, mens de aller fleste var fremmede. Slutten på Lauras liv. Da Laura var 87 år gammel tok hun sin første flytur. Da dro hun for å besøke Rose som for mange år siden slo seg ned i Danbury, Connecticut. Tidligere på året sa hun at hun stort sett var oppegående, tok seg av posten, gikk i kirken, lagde mat og gjorde rent, men at det var dager hun måtte ligge for å la hennes gamle, trette hjerte få hvile. Hun likte å se Roses hus og hvordan hun levde. På den amerikanske høsttakkefesten i 1956 kom Rose på besøk. Hun så med én gang at Laura ikke var frisk og fikk henne på sykehus. Der ble det oppdaget at Laura hadde diabetes. Noen måneder senere, den 7. februar 1959 fylte Laura 90 år. Hun var nå blitt syk av en komplisert form for diabetes. Da fødselsdagen hennes nærmet seg kom det brev fra hele verden. Barn farget, klippet og limte og lagde spesielle hilsener til Laura. Med hjelp fra blant annet lærerne sendte de gratulasjonene avgårde. Men bare 3 dager senere, den 10. februar 1957, sovnet Laura inn. Laura hadde opplevd alt; utviklingen fra hest og vogn til tog til bil til fly, hun opplevde hvordan det var å leve i de siviliserte skogene, hvordan det var å leve sammen med indianere, hvordan det var å bo i byer på kanten av sivilisasjonen; hun så på byggingen av jernbanen i vilt, ubebodd landskap og gårder og gårdsbruk som "kom opp" på det nye landet – Laura Ingalls Wilder hadde sett og opplevd alt. Gjennom Lauras klare minner, hennes skarpe syn og evnen hennes til å fortelle oss lesere hva hun så kan man oppleve det pioner-vesten slik hun opplevde den. Referanser. "Laura Ingalls Wilder: A Biography" av "William Anderson, Collins, 1992, ISBN 0-06-088552-1, ISBN 978-0-06-088552-6 Bermuda Bowl. Bermuda Bowl er navnet på verdensmesterskapet i bridge for nasjonslag. Turneringen har fått navn etter den første turneringen som ble arrangert på Bermuda i 1950. Turneringen arrangeres hvert annet år "(årstall med oddetall)". Totalt spilles det 469 kamper og 8 096 spill over 14 dager. Parallelt med Bermuda Bowl spilles Venice Cup, som er damenes verdensmesterskap i bridge, og Senior Bowl, som er verdensmesterskap for seniorspillere (59 år eller eldre). Historie. I begynnelsen var det en konkurranse mellom USA, Europa og Storbritannia. Den første turneringen ble vunnet av USA. Turneringen har vært gjennom flere forandringer opp gjennom årene. De første årene som en kamp mellom det antatt beste laget i Europa mot det antatt beste laget i USA. Senere er deltagerantallet gradvis steget. Fram til 1979 ble turneringen arrangert nærmest hvert år, fra 1979 hvert annet år. Gjennomføring. Turneringen innledes ved at alle lag spiller mot alle (21 runder round robin). Hvert lag spiller 3 kamper daglig á 16 spill. Kampene spilles med standard IMP og VP-beregning. Etter dette spiller de 8 beste lagene videre i et sluttspill etter cup-systemet. Carryover. I alle kampene i sluttspillet vil det laget som seiret over motstanderen i round robin oppgjøret få tildelt ekstra IMPs (carryover – C/O) som utregnes slik at dersom dette laget ble bedre plassert i round robin, vil de bli tildelt halvparten av differansen i IMP fra det tidligere oppgjøret. Hadde laget en dårligere plassering, blir det tildelt 1/3 av differansen. Maksimum carryover i kvart- og semifinalene er 16 IMP, i finalen 20 IMP. Kvartfinalene. Kampene i kvartfinalene settes sammen ved at det laget som vant round robin velger motstander blant de som ble nr. 5, 6, 7 eller 8. Andreplassen i round robin velger så motstander blant de gjenværende som vinneren ikke valgte. Tredjeplassen velger så motstander etter samme prinsipp. De to lagene som da gjenstår spiller mot hverandre. Kvartfinalene spilles over 2 dager med 96 spill i hver kamp. Semifinalene. Dersom to lag fra samme nasjon er kvalifisert, skal de møtes i semifinalen. Ellers velger det beste laget i round robin turneringen motstander blant de øvrige kvalifiserte. Dette valget må foretas etter at oppsettet for kvartfinalene er foretatt, men før kvartfinalene spilles. Semifinalene spilles over 2 dager med 96 spill i hver kamp. Play off. Taperne i semifinalene spiller om 3. plassen i turneringen i en kamp med 48 spill. Kampen går parallelt med første del av finalen. Finalen. Finalen spilles over 3 dager med 128 spill. Tidligere mesterskap. Den 38. utgaven av Bermuda Bowl ble arrangert i Shanghai i Kina mellom 30. september og 13. oktober 2007 og Norge ble verdensmestere for første gang. Det norske laget besto av Geir Helgemo-Tor Helness, Boye Brogeland-Erik Sælensminde, Glenn Grøtheim-Ulf Tundal). I 2009 arrangeres turneringen i São Paulo, Brasil fra 29. august til 12. september. Det norske laget: Per Erik Austberg-Erik Sælensminde, Glenn Grøtheim-Ulf Tundal, Espen Lindqvist-Boye Brogeland). Laget ble nummer to i round robin, men ble slått ut av Kina i kvartfinalene. Verdensmestre ble USA 2 (Bob Hamman, Ralph Katz, Zia Mahmood, Jeff Meckstroth, Nick Nickell, Eric Rodwell), foran Italia. Høyvelbårenhet. Høyvelbårenhet (tysk: "Durchlaucht") er en tiltaleform som ble brukt i det tysk-romerske rike. Den er avledet av det latinske "Serenitas" eller "Serenissimus", som ble brukt av de romerske keiserne Honorius og Arcadius og senere av de frankiske og gotiske kongene, og som ble høyere aktet enn tiltaleformen høyhet ("celsitudo"). På fransk blir tittelen oversatt med "Altesse Sérénissime" og på engelsk med "Serene Highness". Tiltaleformen ble tildelt av den (tysk-)romerske keiseren til slekter som var regjerende fyrster frem til 1806. I noen slekter ble den ført av alle medlemmer, i andre bare av overhodet og eventuelt arvingen. Etter at adelens offentlig-rettslige stilling bortfalt i Tyskland i 1918 har tiltaleformen ikke lenger noen formell stilling der, men brukes fortsatt som en høflighetsform. De eneste suverene herskerne som bruker tilfaleformen i dag er fyrstene av Liechtenstein og Monaco. Annen bruk. I Norge ble tittelen brukt om katolske biskoper fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Abd al-Malik. Abd al-Malik ibn Marwan (født 646, død 705) (arabisk: عبد الملك بن مروان) var en Umayyad-kalif. Han var en velutdannet mann og en dyktig leder til tross for de mange politiske problemene som hindret ham. Abd al-Malik ble kalif etter sin fars død i 685. Geir Helgemo. Geir Helgemo, (født 14. februar 1970 på Vinstra, er en profesjonell norsk bridgespiller. Helgemo ble verdensmester i lag i 2007 sammen med Boye Brogeland, Glenn Grøtheim, Tor Helness, Erik Sælensminde og Ulf Tundal da Norge vant finalen over USA i Bermuda Bowl i Shanghai. I 2008 ble han europamester. På laget spilte i tillegg til Helgemo, Terje Aa, Jørgen Molberg, Børre Lund, Boye Brogeland og Espen Lindqvist. Han har også to sølvmedaljer fra turneringen i 1993 og 2001 da Norge tapte finalen til henholdsvis Nederland og USA. VGs daglige bridgespalte blir forøvrig skrevet av Helgemo. Some of Us Will Make It. "Some of Us Will Make It" er Morten Abels femte soloalbum og ble utgitt i 2006. Albumets første singel og mest kjente låt var «Big Brother», den andre singelen var «Stars». Amphiprion. "Amphiprion" er en gruppe klovnefisker som lever blant sjøanemoner på korallrev. Estoril. Estoril er en by i Portugal nær hovedstaden Lisboa med ca 25 000 innbyggere. Den blå karfunkel. Den Blå Karfunkel er den syvende av i alt 56 kriminalnoveller som sir Arthur Conan Doyle skrev om sin geniale detektiv Sherlock Holmes, som løser mysterier ved bruk av deduksjon. Vi ser historien i gjennom hans alltid trofaste følgesvenn Dr. Watson. Historien ble først publisert i Strand Magasin i januar 1892, og den foregår rundt jul, nærmere bestemt 3. juledags morgen. Venice Cup. Venice Cup er navnet på verdensmesterskapet for nasjonslag for kvinner i bridge. Det har fått sitt navn etter den første turneringen som ble arrangert i Venezia (Venice) i 1974. Turneringen blir arrangert annenhvert år parallelt med Bermuda Bowl som er det åpne verdensmesterskapet for nasjonslag i bridge. Turneringen arrangeres med samme antall lag (22) som i Bermuda Bowl, og gjennomføringen av turneringen er også den samme, bortsett fra at finalen spilles med 96 spill. Samtidig, og på samme sted arrangeres også Senior Bowl. Den 16. mesterskapet ble arrangert i Shanghai, Kina mellom 30. september og 13. oktober samtidig med det 38. Bermuda Bowl. USA vant turnering og tok dermed sin tiende seier i Venice Cup. From the Darkest Past. "From the Darkest Past" er et bootleg-album fra det norske black metal bandet Mayhem. Dette albumet inneholder akkurat de samme låtene som på "De Mysteriis Dom Sathanas"-albumet, men uten vokal, fordi disse sangene var kun øvingslåter for innspillingen "De Mysteriis Dom Sathanas". Junge Welt. Junge Welt er en tysk dagsavis som utgis i Berlin. Den forstår seg selv som en sosialistisk og marxistisk dagsavis. Avisen ble grunnlagt i den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ) i Tyskland 12. februar 1947, og var opprinnelig sentralorgan for den kommunistiske masseorganisasjonen Freie Deutsche Jugend. I DDR hadde Junge Welt et millionopplag, 1,6 millioner ved kommunistregimets sammenbrudd. Etter DDRs sammenbrudd ble avisen overtatt av private og opplagstallene falt raskt. I 1994 forsøkte Hermann Gremliza, en kjent aktør på den venstreekstreme scenen og utgiver av det antityske tidsskriftet "Konkret", å reetablere Junge Welt på nytt. Driften ble imidlertid stanset igjen av eierne i april 1995. En del av redaksjonen valgte å fortsette å utgi avisen i egen regi, men sidetallet ble halvert til 16 sider. I 1997 kom det til konflikter i avisen og de fleste medarbeiderne okkuperte redaksjonslokalene etter at sjefredaktøren var blitt avsatt av foretakets leder. Under okkupasjonen utga forretningsføreren og tre redaktører som var lojale mot ham nødutgaver. Resten av redaksjonen grunnla motprosjektet "Jungle World", som fortsatt eksisterer som en antitysk avis. Det finnes ingen bekreftede opplagstall for Junge Welt, ettersom avisen ikke lar uavhengige undersøke dette. Opplaget ligger trolig rundt 17.000. Der Spiegel og Die Welt kritiserer "Junge Welt" for å være et samlingssted for Stasiveteraner. Blant annet er det kjent at flere av redaktørene og journalistene i "Junge Welt" er tidligere Stasiangivere. For eksempel var sjefredaktøren, Arnold Schölzel, kjent under dekknavnet «André Holzer», i mange år en aktiv angiver for Stasi. "Junge Welts" reportasjeleder for innenrikspolitikk, Peter Wolter, er straffedømt for spionasje, og den tidligere RAF-terroristen Christian Klar har gode forbindelser til avisen. Bundesamt für Verfassungsschutz overvåker Junge Welt og beskriver avisen som «et betydningsfullt printmedium i den venstreekstreme sfæren». Bundesamt für Verfassungsschutz slår videre fast at avisen har en «tradisjonell kommunistisk innretning og propagerer opprettelsen av et sosialistisk samfunn». Videre slås det fast at publikasjonen tar til orde for bruk av vold. Terje Aa. Terje Aa (født 16. mars 1961) er en norsk bridgespiller. Aa har vunnet to sølvmedaljer i verdensmesterskapet for nasjonslag i bridge. I 1993 tapte Norge finalen i Bermuda Bowl i Santiago for Nederland. I 2001 i Paris var Norge på nytt i finalen, denne gangen tapte de for USA. Europamester for nasjonslag i bridge i 2008. Maren Juel. Maren Juel (født 18. mars 1749, død 20. februar 1815) var en norsk godseier. Hun var gift tre ganger, først med Peder Holter, deretter med Ole Christopher Wessel, og tredje gang med statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. "Madam Maren Juels vei" på Ljan i Oslo er oppkalt etter henne. Bakgrunn. Maren Juel ble født i Christiania i en velstående familie som den yngste av fem barn. Foreldrene var justisråd, overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel (1702–1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807), datter av rektor ved latinskolen i Christiania, Jacob Rasch. Hans Juel arvet sin fars skogseiendommer og dessuten en del fra en barnløs tante, så det var en betydelig formue han etterlot til sine barn. Maren Juel var søster til Jacob Juel (1744–1800), som var zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Han ble notorisk ved å begå det antagelig største underslag i norgeshistorien. I løpet av seks år forsynte han seg med 556 000 riksdaler av statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av statsinntektene i ett år. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker). I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens danskekongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler. Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel. Ekteskap. Maren Juel giftet seg i 1771 med den 26 år eldre zahlkasserer og generalkrigskommissær Peder Holter. Han hadde bygget opp en stor formue på trelasthandel og eide et stort antall gårder, blant annet Hafslund, Borregaard, Stubljan, Hvitebjørn og Losby. Holter fikk bygget den store hovedbygningen på Stubljan. De fikk ingen barn sammen, så Juel arvet alt da han døde, i 1786. Hun bestyrte godset godt. Juel giftet seg for annen gang i 1791, med generalauditør Ole Christopher Wessel (1744–1794), sønn av sogneprest i Vestby, Jonas Wessel, og bror til dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessel. Wessel var jurist, og som generalauditør leder for forundersøkelsene og aktoratet ved krigsrettssaker. Ekteskapet ble kort, da Wessel døde bare tre år senere. Juel inngikk sitt tredje ekteskap i 1796, med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som var 13 år yngre enn henne. Han var magistratpresident (tilsvarer borgermester) i Christiania da de giftet seg, men søkte avskjed for å ta seg av sin kones gods. Juel og Rosenkrantz bodde mest på Borregård og Hafslund. I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Juels niese, Gjertrud Maren Juel, og hennes mann, Lars Ingier. I 1814 spilte Rosenkrantz en fremtredende rolle ved grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og ble senere formann i den kortlevde norske regjering. Forretning og engasjement. Maren Juel var med i Det Dramatiske Selskab som holdt forestillinger forskjellige steder i Christiania før byen fikk et fast teater. Hun døde barnløs, og testamenterte sine eiendommer til sine bror- og søsterbarn i Norge og Sverige. Godset var stort og komplisert, så det tok hele 30 år før boet var gjort opp. I 1788 tilbød hun et stort parti irsk kjøtt til norske tropper som var satt inn i et angrep på Sverige. I Odalen, hennes første manns hjembygd, og etter hans testamentariske forordning, fikk hun satt opp et kornmagasin ment som en sikring av folks tilgang på korn i nødstider. Hoboken. Hoboken er et distrikt i Antwerpen og den flamske regionen i Belgia. Det totale området er på 10,67 km² og har en befolkning på 34 443 innbyggere (2006). Utsira vindpark. Utsira vindpark er et vindkraftverk på Utsira, 18 km vest for Haugesund, etablert i 2004 av Norsk Hydro (i dag en del av Statoil) og Enercon. Kraftverket består av to vindturbiner på 600 kW hver, siden september 2011 eid av Solvind. Anlegget ble etablert som et vindkraftverk med hydrogenlagring, for å demonstrere hvordan isolerte samfunn kunne bli selvforsynte med fornybar energi. I perioder med god vind, kunne overskuddskraft fra vindturbinene brukes til å produsere hydrogen fra vann gjennom elektrolyse, som kunne lagres i trykktanker. Når vindturbinene ikke kunne produsere strøm på grunn av for lite eller for mye vind, kunne strøm istedet produseres fra forbrenning av lagret hydrogen. I 2010 ble hydrogenprosjektet avviklet, men vindturbinene ble stående, og i september 2011 ble de overtatt av Solvind. Vindturbinene er to E-40 fra den tyske produsenten Enercon GmbH med 0,6 MW, 46 m navhøyde og 44 m rotor. De ble bragt til Utsira med Statkrafts spesialskip S Elektron. Hydrogenproduksjon foregikk i en elektrolysør fra NHEL, som kunne produsere opptil 10 Sm³/h. Hydrogengassen ble komprimert til 200 bar, og lagret i en tank som kunne holde 2400 Sm³. For kraftproduksjon fra hydrogen, ble det installert en 10 kW PEM-brenselcelle og en 55 kW forbrenningsmotor, noe som skulle kunne dekke strømforbruket til de ti husholdningene på øya. Det oppsto imidlertid ulike problemer med brenselcellen, og holdbarheten var også dårlig, noe som gjorde at den samlet var i drift i under 100 timer. Forbrenningsmotoren fungerte bedre, men måtte erstattes i 2009 etter et sammenbrudd. En studie gjort over perioden 1.–30. mars 2007, viste at systemet gjorde øya 100 % selvforsynt med strøm omtrent 65 % av tiden, mens studier over lengre tid viste at selvforsyning ble oppnådd rundt 50 % av tiden. Resten av tiden måtte strøm trekkes fra sjøkabelen til land. I mars 2007 produserte vindturbinene i snitt 53 kW. Systemeffektiviteten for hydrogenproduksjon lå på 53 %. Selve elektrolysøren hadde en effektivitet på 73 %, men i tillegg kom tap fra transformator, hydrogenkompressor og annet (vannpumper, tørking, avoksidering, kjøling, etc.). Effektiviteten på hydrogenforbrenning lå på 17–18 %, noe som kunne vært kraftig forbedret med en god brenselcelle. Arnold Schölzel. Arnold Angelus Schölzel (født 21. oktober 1947 i Bremen) er en tidligere tysk angiver for Stasi og nå redaktør i den venstreekstreme avisen "Junge Welt". Han vokste opp i Vest-Tyskland. I 1967 deserterte han fra det tyske forsvaret og reiste til DDR. Der fikk han ledende og privilegerte posisjoner i det kommunistiske systemet. Han ble rekruttert som angiver for Stasi under dekknavnet «André Holzer». Bl.a. infiltrerte han en opposisjonell gruppe ved Humboldt-universitetet, og utleverte sine studiekamerater til kommunistregimet. Blant ofrene for hans angiveri var borgerrettsforkjemperen Wolfgang Templin. Stefan Wolle i Forschungsverbund SED-Staat ved Freie Universität Berlin beskriver Schölzel som en svært ivrig angiver, «som med stor perfiditet utleverer mennesker han blir kjent med». I 1991 ble Schölzel suspendert og i 1994 oppsagt fra sin universitetsstilling som følge av sin angivervirksomhet. Schölzels angiverkarriere blir grundig dokumentert i filmen "Verraten – sechs Freunde und ein Spitzel", som ble sendt av ARD i 2007. Schölzel ble føljetongredaktør i "Junge Welt" i 1997, og overtok som sjefredaktør i februar 2000. Den venstreekstreme avisen står på observasjonslisten til Bundesamt für Verfassungsschutz, og gjelder som samlingssted for Stasiveteraner. Peder Holter. Per Andersen Holter ("Peder Holter"), født 1723 på Strøm i Sør-Odal og død 1. november 1786) i Oslo, var en norsk forretningsmann og godseier. Han var en av sin tids mest velstående menn, og samlet et betydelig gods som blant annet inkluderte Borregård i Sarpsborg, Stubljan i Oslo, Hvitebjørn i Oppegård og Hafslund i Sarpsborg. Han var gift med Maren Juel. "Peder Holters vei" på Ljan ved Stubljan i Oslo er oppkalt etter ham. Bakgrunn. Per Andersen Holter var sønn av Anders Persen Holter, kapellan i Strøm (nå Odalen), og Anna Mortensdatter Leuch. Han var en av tre barn som vokste opp. Anna Leuch ble siden gift med oberst Adolph Carl Helm. Per Andersen Holter studerte teologi og økonomi og tok studenteksamen ved Christiania katedralskole i 1741. Han studerte ved flere utenlandske universiteter. Han arvet en betydelig formue etter sine foreldre, og moren var i slekt med flere av Kristianias fremste handelsmenn, som Leuch, Collett, Elieson, Anker og andre. Hans viktigste handelsområde var trelast, og gjennom hele sitt voksne liv var han en av byens ledende kjøpmenn. Karriere. I tillegg til å ha overtatt en rekke eiendommer etter sin stefar Helm kjøpte Per Holter i 1757 Borregård sammen med sin svoger Poul Vogt. Med i kjøpet var flere garder og sagbruk. Kort etter overtok Per Holter hele godset. Fra 1761 var han bestyrer for sin søster på Stubljan, Karen Andersdatter Holter, som var gift med Poul Vogt. Etter Vogts død tok han i 1765 også over gardene Stubljan og Hvitebjørn for 17 500 riksdaler. De to brukene hadde fulgt hverandre som ett siden midt på 1600-tallet. Per Holter fikk bygd den store hovedbygningen, som sto til den gikk med i brann i 1913. I 1770-åra kjøpte han godset Hafslund som inkluderte blant annet 17 sagbruk og en rekke garder. Han kjøpte også Losby i Lørenskog, Gan og Østanes i Fet og enda flere garder på Østlandet. I tillegg til sitt virke som godseier og trelasthandler, hadde Per Holter en rekke offentlige verv. Han ble utnevnt til overkrigskommissær i 1757, var en høyt respektert zahlkasserer for Norge fra 1760 til 1774 og ble generalkrigskommissær i 1773. Ekteskap. På julaften 1771 giftet Per seg med den 26 år yngre Maren Juel. De var gift til han døde i 1786 men fikk ingen barn. Hustruen arvet hele hans gods, bortsett fra et legat på 2 000 riksdaler for trengende enker og forhenværende arbeidere ved Hafslund, og et legat på 4 000 riksdaler til et kornmagasin til fødebygden Odalen, for å sikre folkets tilgang til korn i nødstider. Kornmagasinet fra 1791 har blitt flyttet men er fortsatt bevart på Odalstunet i Sør-Odal. Ved Skjeberg kirke i Sarpsborg er det reist et gravkapell til minne om Per. A Tribute to the Black Emperors. "A Tribute to the Black Emperors" er et bootleg-album utgitt i 1994 til ære for Dead, Morbid og Mayhems avdøde vokalist. Sporene på albumet er ikke sjeldene, men det er derimot albumet. Den latinske myntunion. Den latinske myntunionen (LMU) var en valutaunion som hadde som formål å samle flere europeiske lands valuta til en felles valuta. Myntunionen ble etablert i 1865 og opphørte i 1927. Den latinske myntunionen ble etablert 23. desember 1865 etter at Frankrike, Belgia, Italia og Sveits undertegnet en konvensjon hvor de forpliktet seg til å endre sin nasjonale valuta til en standard på 4,5 gram sølv eller 0,290322 gram gull (i forholdet 15,5:1). I tillegg skulle valutaene fritt kunne veksles mellom hverandre til samme kurs. Myntunionen tredde i kraft 1. august 1866. I 1868 sluttet Spania og Hellas seg til myntunionen og Romania, Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Venezuela, Serbia, Montenegro, San Marino og Kirkestaten kom til i 1889. I 1904 sluttet Dansk Vestindia seg til myntstandarden, men ble ikke medlem av Den latinske myntunionen. In Memorium. "In Memorium" er et bootleg-album av det norske black metal bandet Mayhem. Innoshima-broen. Innoshima-broen er en hengebro i Japan som binder sammen øyene Mukaishima og Innoshima. Den er en del av den 59 km lange Nishiseto-motorveien som binder sammen de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Broen har en total lengde på 1 339 meter og hovedspennet er 770 meter og høyden på toppen av bropilarene er 145 meter. Broen ble åpnet i 1983. Marcus Fabius Quintilianus. Marcus Fabius Quintilianus (født ca 35 – død ca 100) var en romersk retoriker fra Hispania. Han bli vanligvis referert til som kun Quintilianus, i engelske sammenhenger som Quintilian. Han ble utstrakt lest i retorikkskoler i middelalderen og referert til i skrifter under renessansen. Han er mest kjent for sitt verk "Institutio Oratoria". Erasmus av Rotterdam og Philipp Melanchthon leste ham og Martin Luther sa om Quintilianus at «han er den eneste som gir unge menn, ja voksne menn, en fullgod vandel». Liv. Forsatsen til en utgave fra 1720 av "Institutio Oratoria' som viser Quintilianus som lærer i retorikk. Quintilianus ble født en gang rundt år 35 e.Kr. i Calagurris (dagens Calahorra, La Rioja) i Spania. Hans far, en velutdannet mann, sendte ham til Roma for å studere retorikk tidlig under keiser Neros regime. I Roma kultiverte han et vennskap med den eldre retorikeren og advokaten Domitius Afer, som døde i år 59, og benyttet seg av denne som sin rollemodell og mentor ved å høre ham tale og fremme lovsaker i rettsalen. Afer har blitt karakterisert som en mer streng, klassisk taler i ånden til Cicero enn de som var vanlig på tiden av Seneca den yngre, og han må ha inspirert Quintilianus’ dragning mot Ciceros idealer. En gang etter at Afer var død dro Quintilianus tilbake til Spania, muligens for å praktisere loven i sin egen provins. Imidlertid dro han tilbake til Roma i år 63 som en del av følget til keiser Galba, Neros kortlevde etterfølger. Han synes ikke å ha fungert som en rådgiver for keiseren, noe som sannsynligvis var heldig for hans eget liv da Galba ble myrdet i 69. Etter Galbas død, og i løpet av de kaotiske årene med De fire keiserne som fulgte, åpnet Quintilianus en offentlig retorikkskole. Blant hans studenter var Plinius den yngre og kanskje også Tacitus. Keiser Vespasian gjorde ham til konsul. Keiseren som «generelt ikke var interessert i kunstartene, men... var interessert i utdannelse som et virkemiddel for å skape en intelligent og ansvarlig herskerklasse». Det økonomiske tilskuddet gjorde det mulig for Quintilianus å gi mer tid til undervisningen ettersom det befridde ham fra pressende økonomiske hensyn. I tillegg opptrådte han som advokat på vegne av betalende klienter. Av hans personlige liv er lite kjent. I hans "Institutio Oratoria" nevner han en hustru som døde ung og to sønner som etterfulgte ham. Quintilianus trakk seg tilbake fra undervisningen og advokatyrket i 88 i løpet av regimet til keiser Domitian. Hans pensjonering kan ha blitt utløst av at hans bedrifter hadde sikret ham økonomisk trygghet og hans ønske om å nyte sine siste år. Han hadde også overlevd flere keisere, regimene til Vespasian og Titus var relativt fredfylte, men Domitian var beryktet for å ha vært vanskelig selv under de gode tidene. Domitians økende grusomhet og forfølgelsesvanvidd kan fått retorikeren til å ha trukket seg stille tilbake for å få avstand. Keiseren synes ikke å ha blitt fornærmet for i år 90 ble Quintilianus gjort til læremester for keiserens to grandnevøer og arvinger. Selv om dette ikke var en tillitserklæring i seg selv, «på den tiden da han gjorde ferdig Institutio Oratoria var de to unge mennene, begge mulige rivaler til en vaklevoren trone, forsvunnet i landflyktighet». Foruten noe undervisning tilbrakte Quintilianus sin tid som pensjonist i å skrive sitt "Institutio Oratoria". Den nøyaktige datoen da han døde er ikke kjent, men det er antatt at det må ha skjedd en gang rundt år 100. Han synes ikke å ha overlevd Domitian som fikk sitt forfølgelsesvanvidd bekreftet i år 96 da han ble myrdet. Verker. Det eneste etterlatte verk av Quintilianus er hans tekstbok om retorikk i tolv bind kalt "Institutio Oratoria". Verket handler ikke bare om retorikkens teori og praksis, men også om den grunnleggende utdannelsen og utviklingen av taleren selv. En tidligere tekst, "De Causis Corruptæ Eloquentiæ" ("Om grunnene til korrupt veltalenhet") har gått tapt, men det er antatt å ha vært en forberedende gjennomgåelse av de samme syn som han senere behandlet i "Institutio Oratoria" I tillegg er det to rekker av deklamasjoner, "Declamationes Majores" og "Declamationes Minores", som begge har blitt tilskrevet Quintilianus. Det er dog en del debatt om den virkelige forfatteren av disse teksten. «Noen moderne forskere mener at de deklamasjonene sirkulerte i hans navn representerte forelesningsnotater av en forsker som enten brukte Quintilianus’ system eller faktisk var undervist av ham». Innledning. Byste, treutskjæring, i Ulmkatedralen i Tyskland som forestiller Quintilianus. Som nevnt ovenfor skrev Quintilianus sin bok under de siste årene av regimet til keiser Domitian. I tradisjonen til flere romerske keisere som Nero og Caligula ble Domitians regime strengere med tiden. «Et aktivt sikkerhetspoliti spionerte på den romerske befolkningen, og selv senatorer ble oppmuntret på ulikt vis til å informere om hverandre, selv den minste mistanke om mangel på respekt for keiseren ble en statsforbrytelse». Sosiale og politisk korrupsjon var fremtredende. I utsøkt ironi utpekte den utsvevende Domitian seg selv som censor perpetuus, og gjorde seg selv ansvarlig for den offentlige moral. Sett mot denne bakgrunnen var det svært vanskelig å finne talere i Ciceros tradisjon, viss «berømmelse som taler er avledet fra hans offentlige anklagelser av statens fiender». En slik posisjon var rett og slett for farlig å ta under regimet til keisere etter Augustus. Derfor hadde retorikerens rolle endret seg siden Ciceros dager. På denne tiden var de mer opptatt av å tale klienters lovsaker enn å vareta en politisk rolle. I sin tid forsøkte Quintilianus å overføre noe av idealismen fra tidligere tid. «Politisk talekunst var død, og alle i Roma visste at den var død, men Quintilianus valgte bevisst talekunsten fra en tidligere generasjon som sitt undervisningsideal». Quintilianus om retorikk. På Quintilianus’ tid besto retorikk hovedsakelig av tre aspekter: det retoriske, det oppdragende, og det praktiske. "Institutio Oratoria" gjør ikke krav på originalitet; Quintilianus støttet seg på en rekke kilder da han satte sammen sitt verk. Denne eklektisismen forhindret ham også fra å fremme en bestemt skole av tanker om emnet, skjønt Cicero står opp som en søyle blant kildene. Quintilianus avviste også enhver for form for enkle regler; han øyensynlig følte at studiet og dyktiggjøre seg i retorikk ikke kunne bli redusert. Det kan forklare lengden av verket, hele tolv bøker. Fra midten av det første århundret til Quintilianus’ tid hadde det vært en blomstring av romersk retorikk. Men ved Quintilianus’ tid var den samtidige retoriske moten det som har blitt karakterisert som «latinens sølvalder», en stil som favoriserte utsmykket og pyntet tale framfor klarhet og presisjon. "Institutio Oratoria" kan på mange måter bli lest som en reaksjon mot denne trenden. Det forfekter en tilbakevending til et enklere og klarere språk. Verket kan også reflektere påvirkningen fra den tidligere keiseren Vespasian som var «en mann av plebeiisk bakgrunn... en jordnær og folkelig realist». Vespasian mislikte utsvevende overdrivelser, og hans økonomiske støtte til Quintilianus kan ha påvirket dennes syn på språk. Cicero er den rollemodellen som Quintilianus benytter som fanebærer for denne formen. I løpet av det forgående århundret hadde Ciceros konsise stil vært standard. Dette angår hans diskusjon om kunsten og naturen og Quintilianus foretrekker åpenbart det naturlige, spesielt i språket, og misliker den vidtgående og ornamentale stilen til sine samtidige. Avveket fra naturlig språk og tankenes naturlige orden for å forfølge en overpyntet stil skapte en forvirring hos både taleren som hans tilhørere. «Selv vanskelige spørsmål kan ble behandlet av en taler av middels dyktighet om han begrenser seg til følge naturen som sin leder og gir all sin oppmerksomhet til en pralende stil» "Institutio Oratoria" er en omfattende lærebok om retorikkens tekniske aspekter. Fra kapittel 11 i Bok II og til slutten av Bok XI dekker Quintilianus slike emner som naturlig orden, forholdet mellom natur og kunst, oppfinnelser, bevis, følelse, og språk. Kanskje det mest innflytelsesrike blant de ideer som blir diskutert er hans undersøkelser av trope (billeduttrykk) og figurer som står i Bok 8 og 9. «En trope involverer utskifting av et ord for et annet, en figur følger ikke nødvendigvis en endring i enten orden eller meningen av et ord». Et eksempel på en trope kan være en metafor, endringen av et ords mening. En figur, på den annen side, gir ordene et nytt aspekt eller en større følelsesmessig verdi. Figurer er delt i tankefigurer, som kan få bevis virke mer kraftfulle, forsterke følelser, eller gi en eleganse eller en dekorasjon, og diksjonsfigurer, som er videre delt inn i undergrupper som grammatikalske hvor ordets form skaper figuren, og den retoriske hvor ordets posisjon er den viktigste faktor. En større del av verker handler naturlig nok om retorikkens tekniske aspekter og sammen med Aristoteles’ "Retorikken" ("Ars Rhetorica") og Ciceros verker er "Institutio Oratoria" antikkens største og mest betydningsfulle verker om retorikken. Quintilianus organiserer talekunsten inn i fem kanoner: "inventio" (argumentenes oppdagelse), "dispositio" (argumentenes rekkefølge), "elocutio" (uttrykk eller stil), "memoria" (memorere eller lære utenat), og "pronuntiatio" (avlevering, holde talen). For hver kanon, spesielt de første tre, gir han en grundig redegjørelse for alle elementene som må mestres og overveies i utviklingen og avleveringen av argumenter. Den gjennomgripende presentasjonen reflekterer hans lange erfaring som taler og som lærer, og på mange måter kan verket bli sett på som kulminasjonen av gresk og romersk retorisk teori. Gjennom disse og andre diskusjoner forblir Quintilianus opptatt av de praktiske, anvendelige aspekter framfor de teoretiske. Ulik mange morderne teoretikere ser han ikke det figurative språket som en trussel til den lingvistiske referansens stabilitet. Referensebruken av et ord var alltid den primære meningen, og bruket av figurativt språk var kun et tillegg til det, og ikke en erstatning for det. Quintilianus om utdannelse. «Mitt mål er å utdanne den perfekte taler» ("Quintilianus, 1.Forord 9"). Bok I av "Institutio Oratoria" har en omfattende diskusjon om den passende metoden for å trene en taler, praktisk talt fra fødselen. Dette fokuset på tidlig og omfattende utdannelse var på mange måter en refleksjon av Quintilianus’ egen karriere og liv. Hans verk var en milepæl i romerrikets pedagogikk. Det var en toppunkt i en lang utvikling og hadde ingen etterfølger. Ingen annen lærer hadde Quintilianus’ autoritet. Hans teori om utdannelse er et område hvor han avvik fra Cicero. Den siste fremmet en bred, generell utdannelse, Quintilianus var mer fokusert. Han fremmet en utdannelsesprosess skrittvis fra å ha en «far med de største håp for sin sønn fra han er født» ("Quintilianus, 1.1.1"). En annen omtanke var at barnets barnepleier skulle snakke godt. «Idealet i henhold til Chrysippus var at hun var en filosof» ("1.1.4"), og at begge foreldrene og barnets lærere skulle være godt utdannet. Med respekt til foreldrene Quintilianus innskrenket han ikke denne bemerkningen til faren alene, en velutdannet mor ble sett på som en verdi for den voksende taler. Quintilianus presenterte også en omfattende gjennomgåelse av høvelige litterære eksempler og hans verk er således også et viktig for litteraturforskningen. Mens han åpenbart foretrekker bestemte forfattere er hans rettferdighet merbar når selv forfattere som Gaius Sallustius Crispus, en innflytelsesrik forfatter med en stil som Quintilianus var motstander av, kommer i betraktning. Men over alle fremmer han Cicero som et eksempel på en stor forfatter og taler. Quintilianus diskuterer mange emner innenfor utdannelse som fortsatt er relevant den dag i dag. Han mente at utdannelsen måtte starte tidlig, som nevnt overfor, men også at den skulle være morsom for barnet. «Framfor alt må vi sørge for å ta vare på barnet som ikke er gammel nok til å elske sine studier ikke kommer til å hate dem og gruer seg, den bitterhet som han en gang hadde smakt, selv når barndommen er tilbakelagt. Hans studier må være en fornøyelse» ("1.1.20"). Spredningen av pedagogiske leketøy tilgjengelige for barn i førskolealder viser at dette synet må hatt innflytelse. Han undersøker også fordelene av offentlige skoler sett opp mot hjemmeundervisning, og kommer til konklusjonen at offentlige skoler er best så lenge det er en god skole. Hans syn er at offentlige skoler lærer sosiale ferdigheter sammen med deres øvrige studier, og eleven vil dra større fordeler av det enn å studere i isolasjon. Quintilianus gjør et poeng av å erklære at «en god elev vil ikke tynge seg selv med et større antall elever enn han kan håndtere og det er av den viktigste betydning at han skal være på vennlig og personlig nivå med oss og gjøre sin læring ikke av plikt, men av kjærlighet» ("1.2.15"). Quintilianus’ mest fengslende poeng om den voksende taler er at han skal bli utdannet om moral framfor noe annet. For Quintilianus kan kun en god mann bli en taler. Her avviker han fra Cicero eller presser Ciceros pålegg om at taleren må være en god mann. Quintilianus mente bokstavelig at en ondskapsfull mann kunne ikke bli en taler «for talerens mål er å bære en overbevisning og vi stoler kun de som vi vet er verdige for vår tillit». Dette var mulig en reaksjon på den korrupte og ryggesløse samtiden hvor han knyttet nedgangen i talerens rolle til nedgangen i den offentlige moral. Kun en mann fri for laster kunne konsentrere seg om det krevende studiet av talekunst. Men «en god mann snakker ikke alltid sannheten eller forsvarer selv den bedre sak... hva som betyr noe er ikke så mye handlingen som motivet». Derfor er en god taler for Quintilianus en personlig god mann, men ikke nødvendigvis ikke offentlig god. Institutio Oratorias begrensninger. Det har blitt påpekt flere begrensninger i Quintilianus’ verk. Blant dem var at han var for nedsenket i retorikkens kultur og på grunn av hans egen posisjon og profesjon var det umulig for ham å se retorikken fra utsiden. Derfor var det også vanskelig for ham å ha noen tvil om retorikkens verdi. Hans ideal om at taleren var en moralsk god mann betydde at for Quintilianus var retorikken "i seg selv" god og fremmet det gode. Han så på retorikken som grunnleggende for all utdannelse og så på filosofi som sidestilt. Han mente at retorikeren skulle lese filosofi, men kun fordi at filosofi hadde røvet tronen fra noen av funksjonene til talekunsten. En annen begrensning var at han var uunngåelig offer for sin egen utdannelsestradisjon. Som nevnt tidligere levde han i en tid med blomstrende og snirklet språk, og derfor, selv om han foretrakk et naturlig språk og forsøkte å fremme forenkling i den måten som språket ble lært, var han til en viss grad tvunget til å akseptere tidens unaturlig språk, ved at det var tidens mote. Ideen om den ideelle taleren har blitt bestridt. Den utdannelsen som ble diktert i "Institutio Oratoria" var formet for å skape en person som aldri hadde eksistert, og sannsynligvis aldri vil. Quintilianus synes uaktsomt ubevisst om endringene som hadde skjedd siden Ciceros talekunst. I hvilken hensikt skulle den perfekte taleren bli skapt om det ikke var noe behov for ham? Quintilianus’ innflytelse. "Institutio Oratorias" innflytelse og omdømme merkes på mange måter. Først er hans kritikk av taleren Seneca den yngre. Quintilianus forsøkte å endre den gjeldende retorikken i samtiden, og Seneca var den fremste eksponenten av denne stilen. Quintilianus var mer nedlatende mot Seneca enn noen annen forfatter han refererer til. Quintilianus mente at «hans stil er for det mest delvis korrupt og ekstremt farlig ettersom den vrimler av tiltrekkende feil» ("Quintilianus, 10.1.129"). Seneca ble betraktet som dobbelt farlig ettersom hans stil var attraktiv. Denne lesningen av Seneca «har belastende farget bedømmingen av Seneca og hans stil» Quintilianus gjorde også et inntrykk på den latinske poeten Marcus Valerius Martialis. Et kort dikt, utgitt i år 86, var adressert til ham og åpnet således: «Quintilianus, den største leder av bortkomne ungdommer, / du er en heder, Quintilianus, til den romerske toga». Imidlertid skal man ikke ta Martialis’ lovprisning for god fisk for han var kjent for sin lumske og utspekulert fornærmelser. Diktets åpningslinje er hva som pleier å bli sitert mens resten av diktet inneholder blant annet linjer som «En mann som lengter etter å overgå sin fars census-vurdering». Det vitner om Quintilianus’ ambisiøse side og hans drivkraft etter rikdom og posisjon. Etter hans død økte Quintilianus’ innflytelse vekslende. Han ble nevnt av sin elev Plinius den yngre og av Juvenalis, som også kan ha vært en elev, «som et eksempel på nøkternhet og av verdenssuksess uvanlig i den pedagogiske profesjonen». I løpet av 200-tallet til 400-tallet ble hans innflytelse merket blant forfattere fra Augustin av Hippo, dennes diskusjoner om tegn og figurativt språk eide opplagt noe til Quintilianus, til Hieronymus, forfatteren av Biblia Vulgata, viss teorier om utdannelse var opplagt påvirket av Quintilianus. I middelalderen sank kunnskapen om hans verk ettersom eksisterende manuskripter av "Institutio Oratoria" var fragmentert, men italienske humanister gjenopplivet interessen for verket ved oppdagelsen av et glemt, men fullstendig manuskript fra Sentraleuropa. Den italienske poeten Francesco Petrarca adresserte et av hans brev til de døde til Quintilianus, og for mange ga han «en inspirasjon for en ny humanistisk filosofi om pedagogikk». Denne entusiasmen for Quintilianus spredde seg med humanismen selv, nådde nordlige Europa på 1400-tallet og 1500-tallet. Martin Luther, den tyske teologen og protestanten, «hevdet at han foretrakk Quintilianus framfor bortimot alle andre forfattere ved at han utdanner og på samme tid fremviser veltalenhet, det er at han lærer i ord og dåd på fortreffelig vis». I tillegg er han ofte nevnt av forfattere som Michel de Montaigne og Gotthold Ephraim Lessing, «men han ga ingen betydelige bidrag til den intellektuelle historie og på 1800-tallet synes han å vært lite lest og sjelden redigert». I nyere tid synes det som om Quintilianus har fått en fornyet interesse igjen. Han blir ofte inkludert i antologier om litterær kritikk og forskning, og er en integrert del av pedagogikkens historie. Han er antatt å være «den tidligste talsmann for et barnesentrert utdannelessystem», som nevnt overfor. Han har fortsatt noe å tilby de som vil lære noe om tale, profesjonell skriving og retorikk på grunn av den omsorgsrike behandlingen han har dekket det retoriske system. Hans diskusjoner om troper og figurer danner også fundamentet av samtidige verker om figurativt språks natur, inkludert post-strukturalistisk og formalistiske teorier. Eksempelvis er verkene til Jacques Derrida, om språkets sammenbrudd av å meddele objektenes sannhet de er ment å representere, ville ikke ha vært mulig uten Quintilianus’ antagelser om funksjonene til figurativt språk og troper. Georg Nolte. Georg Nolte (født 3. oktober 1959 i Bonn) er en tysk jurist og professor i offentlig rett, folkerett og Europarett ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Han er også medlem av FNs folkerettskommisjon. Han er sønn av den kjente historieprofessoren Ernst Nolte, og studerte jus ved Freie Universität Berlin og universitetet i Genève. Etter studiet arbeidet han i vitenskapelige stillinger ved Freie Universität Berlin og Universität Heidelberg, der han tok doktorgraden. Etter et forskningsopphold ved School of Law ved New York University kom han tilbake til universitetet i Heidelberg. I 1998 ble han gift med Elena Borovkova. Han habiliterte seg med avhandlingen "Eingreifen auf Einladung" i 1998, og ble samme år knyttet til Universität Regensburg. I 1999 ble han professor ved Georg-August-Universität Göttingen. I desember 2004 overtok han en lærestol i München. Han ble innvalgt i FNs folkerettskommisjon i januar 2007. Fulbright-programmet. Fulbright-programmet, også kjent som Fulbright-Hays-programmet'", er et stipendprogram ("Fulbright Fellowships" og "Fulbright Scholarships") som ble grunnlagt av senator J. William Fulbright og finansiert og administrert av Utenriksdepartementet i USA, regjeringer i andre land, og private interesser. Programmet ble etablert for å øke gjensidig forståelse mellom folk i USA og andre land gjennom utveksling av personer, ideer og kunnskaper. Det er ansett som et av de mest prestisjefylte stipendprogrammene. Det er flere Fulbright-alumni som har vunnet nobelprisen enn noe annet akademisk program. Sam Raimi. Samuel Marshall Raimi (født 23. oktober 1959 i Royal Oak i Michigan) er en amerikansk regissør, produsent, skuespiller og manusforfatter. Han er mest kjent for regien av "The Evil Dead-" og Spider-Man-filmene. Rentekammeret. Hannibal Sehested, den første riksskattemester i Danmark-Norge Rentekammeret var betegnelsen for funksjonen i statsadministrasjonen som ivaretok økonomiske og materielle anliggender i Danmark-Norge og senere i Danmark. Oppgavene var knyttet til regnskapsføring, utbetalinger og innkrevning av toll og skatt, i tillegg til administrasjon av statens eiendommer, herunder skog, veier og bygninger. Rentekammeret ble i Danmark nedlagt i 1848 da oppgavene ble overdratt til de nyopprettede ministeriene, hvor Finansministeriet fikk mesteparten. Opprinnelig var rentekammeret ledet av en rentemester og en del av Danske Kancelli, men ved innføringen av eneveldet i 1660 ble navnet endret til skatkammerkollegiet. Det ble da en mer selvstendig, administrativ enhet ledet av en riksskattemester. Hannibal Sehested var den første som innehadde stillingen. I 1680 ble navnet endret tilbake til Rentekammeret. Treuhandanstalt. a>.Treuhandanstalt, kort Treuhand, var en føderal institusjon i Tyskland, underlagt det føderale finansministeriet, som hadde som oppgave å privatisere eller avvikle tidligere Volkseigentum (folkeeiendom) på territoriet til det tidligere DDR. Treuhandanstalt arbeidet fra 1990 til 1994. Historie. Organisasjonen ble grunnlagt i mars 1990, før gjenforeningen. Initiativet til etablering av et holdingselskap («Treuhandgesellschaft») for alle folkeeide bedrifter kom fra borgerbevegelsen Demokratie Jetzt som hadde til mål å sikre DDRs folkeeid formue til befolkningen. Under regjeringen de Maizière fikk Treuhnadanstalt oppgaven å privatisere, sanere eller nedlegge bedriftene. På 1. juli 1990 var 8500 bedrifter med mer enn fire millioner arbeidsplasser underlagt Treuhandanstalt. Etter Tysklands gjenforeningen ble bedriftene privatisert eller avviklet. Salgene skjedde vanligvis under verdi. I 1991 ble presidenten for Treuhandanstalt, Detlev Karsten Rohwedder, myrdet i et attentat av den venstreekstreme terrororganisasjonen RAF. CDU-politikeren Birgit Breuel ble ny president. 31. desember 1994 ble Treuhandanstalt oppløst. Kaligruven i Bischofferode. "Mitteldeutsche Kali AG" eide gruven i Bischofferode og var i 1993 underlagt "Treuhandanstalt". Kalisaltet som ble utvunnet i gruven i Bischofferode hadde høy kvalitet og ble eksportert til kunstgjødselprodusenter i flere vestlige land som Frankrike, Belgia, Finland, Danmark, Østerrike og Norge. Og prosessene til disse gjødselprodusentene krevet denne typen kalisalt fra Bischofferode. Gruven i Bischofferode hadde ihvertfall ikke noe avsetningsproblem. For å overta og nedlegge gruven i Bischofferrode ble en «fusjon» mellom den vesttyske "Kali+Salz AG" og den østtyske "Mitteldeutsche Kali AG" organisert som førte til en av de største arbeidskampene i Tyskland. "Kali+Salz AG" blir formell en del av "Mitteldeutsche Kali AG" slik at den kan nyte subvensjonenen for Øst-Tyskland. Men "Kali+Salz AG" beholder likevel 51% av aksjene og "Treuhandanstalt" beholder 49%. I tillegg forplikter seg "Treuhandanstalt" å erstatte de første tre år 90% av mulige defisiter, det fjerde året 85% osv. Den 31. desember 1993 ble gruven lagt ned. Salg av GRW Teltow. I 1990 solgte "Treuhandanstalt" bedriften GRW ("Geräte- und Reglerwerk") i Teltow for èn DM. Mens revisorer bedømte bedriftens verdi på 73 million DM hvorav verdien til grunnstykket ble bedømt på 53 million DM. Bedriften var gjeldfri. Bedriften ble stengt for å selge til syvende og sist grunnstykke videre. Ocho Ríos. Ocho Ríos (spansk for "Åtte elver") er en by på Jamaicas nordkyst, den ligger i Saint Ann Parish og er et populært turiststed og destinasjon for cruiseskip. Purist. Purist (fra latin "pūrus" = "ren") er en person som ønsker at et bestemt emne skal forbli tro til sin kjerne og fri fra forfalskninger eller påvirkninger som tynner ut kjernen. Begrepet kan bli brukt om nær sagt hvert eneste emne, og kan bli brukt på en selv eller på andre. Bruken av begrepet kan være enten nedlatende eller som en kompliment, avhengig av sammenhengen. Ettersom benevnelsen avhenger av subjektive forestillinger om hva som er «rent» i motsetning til «utvasket» eller «forfalskninger» er det ikke alltid klart om begrepet purist kan benyttes om en person eller ikke. Eksempelvis kan en "språklig purist" være motstander av at enten utenlandske ord eller fremmedord kommer inn i morsmålet. Etymologi. Begrepet "purist" og "purisme" kommer fra det latinske begrepet "pūrus" som betyr "ren", og som igjen slektet på sanskrit "pūtás", renset. Ordet nådde engelsk via det gammelfranske "pur". Andre betydninger. Innenfor kunsten var det en kunststil kalt for purisme som ble utviklet i Frankrike tidlig på 1900-tallet, karakterisert av enkle geometriske former og bilder, som ble karakterisert purisme og som avviste kubismen. IPod touch. iPod touch er en en musikkspiller som hører til iPod-serien. Den produseres og selges av Apple. iPod touch ble lansert i august 2007 av Steve Jobs (tidligere adm.dir. Apple). Skjermen fungerer slik at den alltid er vannrett, alt etter hvilken vei enheten er lagt. iPod touch er av utseende veldig lik iPhone og de kjører også samme operativsystem: iOS. iPod touch støtter også kjøring av flere oppgaver samtidig, så brukere kan lese en nettside samtidig som de laster ned e-post i bakgrunnen over Wi-Fi. Manchester prestegjeld. Manchester prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sør og grenser mot prestegjeldene Saint Elizabeth i vest, Trelawny i nord, Saint Ann i nordøst og Claredon i øst. Det grenser også mot det karibiske hav i sør. Manchester prestegjelds areal er 830 km² og i 2001 hadde det 185 801 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Mandeville. Saint Elizabeth prestegjeld. Saint Elizabeth prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sørvest og grenser mot prestegjeldene Westmoreland i nordvest, Saint James og Trelawny i nord og Manchester i øst. Det grenser også mot det karibiske hav i sørvest og sør. Saint Elizabeth prestegjelds areal er 1 212 km² og i 2001 hadde det 146 404 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Black River. Eliza Dushku. Eliza Patricia Dushku (født 30. desember 1980 i Boston i Massachusetts) er en albansk-amerikansk skuespiller fra USA. I 2006 var hun på besøk i Albania hjembyen til faren hennes. Hun ble personlig invitert av den albanske statsministeren, Sali Berisha. Mens hun var der var hun også på besøk i Kosovo der hun tatoverte den albanske ørnen bak nakken. Dushku er kanskje mest kjent i Norge for sin rolle som Faith i TV-serien Buffy, vampyrenes skrekk. Hun hadde også hovedrollen i TV-serien Tru Calling. Hun har dessuten spilt i filmene True Lies (1994), Bring It On (1999) og Wrong Turn (2003). Clarendon prestegjeld. Clarendon prestegjeld er et av Jamaicas prestegjeld. Det ligger i sør og grenser mot prestegjeldene Manchester i vest, Trelawny i nord og Saint Catherine i øst. Det grenser også mot det karibiske hav i sør. Clarendon prestegjelds areal er 1 196 km² og i 2001 hadde det 237 024 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen May Pen. Saint Catherine prestegjeld. Saint Catherine prestegjeld er et av Jamaicas fjorten fylker. Det ligger i sør og grenser mot prestegjeldene Clarendon i vest, Saint Ann i nord, Saint Mary i nordøst og Saint Andrew i øst. Det grenser også mot det karibiske hav i sør. Saint Catherine prestegjelds areal er 1 192 km² og i 2001 hadde det 482 308 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Spanish Town. Liste over orkaner. Sortert etter antall døde. a>, noe som gjorde Jeanne til en av de verste orkanene noensinne. Saint Andrew prestegjeld (Jamaica). Saint Andrew prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sør og grenser mot prestegjeldene Saint Catherine i vest, Saint Mary i nord, Portland i nordøst, Saint Thomas i øst og Kingston i sør. Det grenser også mot det karibiske hav i sør. Saint Andrew prestegjelds areal er 431 km² og i 2001 hadde det 555 828 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Half Way Tree. Saint Thomas prestegjeld (Jamaica). Saint Thomas prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sørøst og grenser mot prestegjeldene Saint Andrew i vest og Portland i nord. Det grenser også mot det karibiske hav i sør og øst. Saint Thomas prestegjelds areal er 743 km² og i 2001 hadde det 91 604 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Morant Bay. Purisme. Purisme var i kunsten en form for kubisme som ble fremmet av den franske maleren Amédée Ozenfant og arkitekten Charles-Edouard Jeanneret (Le Corbusier). Kunstretningen ble teoretisert av dem begge i boken "Après le Cubisme" (1918). De to motsatte seg utviklingen i kubistisk kunst, spesielt dekorative elementer, og ønsket en tilbakevending til mer grunnleggende former inspirert av moderne maskineri. For dem var det gylne snitt den ideelle form, noe som er reflektert i deres arbeider. Purismens teori er fremmet i boken "La peinture moderne", (Paris, 1925), skrevet sammen av de to, og senere utgitt på engelsk som "The Foundations of Modern Art". Hensikten var å trekke klart og objektivt de riktige konklusjonene ut fra kubismen og gjenopprette kunstens forestillende natur. Bevegelsen, som varte hovedsakelig i syv år, fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom Le Corbusiers arkitektur. Den tsjekkiske arkitekten og maleren Bedřich Feuerstein var også påvirket av purismen, noe også en gruppe av estiske kunstnere i Tallinn var, «Eesti Kunstnike Rühm». De mest betydningsfulle medlemmene i denne gruppen var Arnold Akberg, Mart Laarman, Henrik Olvi, og Juhan Raudsepp. Deres tidsskrift, «Uue Kunsti Raamat», eller «Boken om ny kunst», kom i 1928 og var sterkt påvirket av tidsskriftet «L'Esprit Nouveau» og den franske purismens opprop om fornuft og orden. I Sverige ble purismen fremmet av blant annet av maleren Torsten Jovinge. «Sovereign» (1488). «Sovereign» som ble bygget av sir Reginald Bray i Southampton på foranledning av den engelske kong Henrik VII i 1488, ble det største krigsskipet i den engelske flåten etter kongens stolthet «Regent». Med en deplasement på 450 til 800 tonn og en mektig bestykning på 141 skyts hvorav 31 større "steinskyts" som brukte store steinkuler som ammunisjon er «Sovereign» ved sjøsettingen ett av de første "artilleriskip". Det hadde forsterkede struktur på det øverste dekket, akterkastellet og forkastellet for bedre beskyttelse og for å tåle vekten av alle kanonskytser. «Sovereign» som en klinkbygd karakk, var kjent som en av de beste seilskipene i den engelske flåten. Etter en ombyggingsperiode i 1509–1510 seilte den sammen med de fleste engelske storskipene ute på havet i krigen mot Frankrike i 1512. Den deltok i slaget ved Brest i august 1512, men ble slått vekk av den sterkere «La Cordelière» som så ble trukket inn i en dødelig strid med «Regent». Begge storskipene eksploderte i et inferno av brann og eksplosjon. «Sovereign» ble sendt til reparasjon. Ombyggingen i 1509-10 skiftet ut den eldre bestykningen med en ny bestykning på 10 større kanonskyts, 2 falkonett skyts og 11 jernstykker samt 48 mindre skyts. Den nye bestykningen på 23 større og mellomstore skyts samt 48 mindre skyts gjorde «Sovereign» til en av de sterkeste artilleriskipene i den engelsk-franske sjøkrigen i 1512. Utseendet på storskipet før og etter ombyggingen er ikke presist kjent. Men en beskrivelse av bestykningen ombord på skipet fra 1496 har blitt bevart, som viser hvor disse forskjellige skyts var plassert. Hoveddekket hadde ikke monterte skyts fram til ombyggingen i 1509, på det øverste dekket ifølge eldre opplysninger hadde 76 skyts, 16 skyts på forkastellet, 25 skyts på dekket øverst i akterkastellen og 20 skyts på hyttedekket. Ifølge Angus Konstam er fordelingen av bestykningen litt annerledes, det øverste dekket hadde 31 skyts med ammunisjon av stein, halvdekket i akterkastellen med 36 skyts og 24 skyts i forkastellets første dekk, deretter 30 skyts på hyttedekket på akterkastellen og 20 skyts på værdekket i forkastellet. Ved ombyggingen i Portsmouth i 1509 ble «Sovereign» ombygd fra klink til kravell og bestykket på nytt med 14 tyngre og 54 lette skyts fordelt inn i 4 «whole curtow» og 3 «half-curtow» skyts av bronse sammen med 7 store skyts av jern i tillegg til falkonetter og skerpentiner sant svingskyts. Betegnelsen «curtow» kan oversettes til "kartov" i norsk språk fra 1500-tallet. Kartoven i dag er hva man betegne som en kanon ombord på seilskipene. En "helkartov" er på 25 pund, en "halvkartov" er på 12,5 pund i vekten på kanonkulen. I 1521 ble «Sovereign» inspirerte og sendt til tørrdokket i Woolwich fordi en massiv ombygging helt fra kjølen oppover ble nødvendig. Men forsøket på å redde storskipet fra forfallet trolig hadde mislykket, det ble aldri nevnt igjen etter det kom til Woolwich. Det mystiske skipsvraket. I november 1912 ble et skipsvrak funnet under utgravningene ved Steamboat Pier-kaien utenfor det nye elektrisitetsverket i Woolwich. Nærmere undersøkelser flere tiår senere vist at det formodentlige var klinkbygd av en stor størrelse, man har spekulerte om det var «Great Galley», et stort åredrevede krigsskip sjøsatt i 1515 eller «Sovereign». Skipsvraket ble tatt opp og ødelagt av myndighetene i ly av den første verdenskrigen i 1914-1918, forsøk på å berge skipsvraket ble forhindret av de politiske omveltningene. Men det var grundig undersøkt i forveien med oppmåling, fotografiske materiale og detaljbeskrivelsene som gjorde nærmere undersøkelser i 1959 til 1961 mulig. Et annet skipsfunn på County Hall i forveien gjorde det mulig å ha et lag av arkeologer på plassen kort etter oppdagelsen i Woolwich med fotografiapparater og tegnere som kunne beskrive vraket til tross for fravær av autoriteter som Sir William White som døde i februar 1913. White hadde besøkt utgravningene ved 15. november 1912, som i den neste måneden fikk en rapport om arbeidet med skipsvraket som lå 18 engelsk fot (5,5 m) under bakkenivået i nærheten av et eldre tørrdokk av nyere dato. Arbeidet fortsatte fram til 29. mars 1913 i forbindelse med utgravningene som avdekket større deler i løpet av vinteren, men sir White døde før han rakk å fullføre sin rapporten om skipsfunnet i Woolwich. En kommisjon opprettholdt av admiralitetet i London konsentrert seg om den historiske verdien fremfor skipsfunnets tekniske beskrivelser, og fikk flere tegninger av vraket laget, men flere hadde gått tapt i tiden fram til 1959. Mastefoten på skipsvraket hadde de samme dimensjoner på sine komponenter som beskrevet på de kongelige kontrakter i England for bygging av de største orlogsskip bygd i 1590. Selve masten skulle ha en diameter på 4 fot og 4 inch (1,32 m), mye større enn diameteren på en stormast fra 1600-tallet. I likhet med storskipet «Grace Dieu» fra 1418 var kjølsvinet på vraket relativt lite i forhold til skrogstørrelsen på kun 9 inch i dybde og 13 inch i bredde, på andre vrakfunn fra femtende og sekstende århundre i Skandinavia var kjølsvinet derimot tykt og massivt som en regel uansett størrelse på båten eller skipet. Oppbyggingen av det innvendige skjelettet hadde også sterke likehetstegn med det klinkbygde «Grace Dieu» med spantene festet til bordlegningen med store trenagler, og det er fotografiske bevis på at vraket var klinkbygd. For å feste sammen spanter med bordlegningen blir det skåret ut trinner i en rekkefølge, på fotografiet var det mulig å se disse karakteristiske trinner som på andre steder var skåret bort, dermed var spantene tynnere mot bordlegningen enn normalt. Dette viste hvordan ombyggingen fra klink til kravell hadde hendt, hudplankene ble tatt bort, spantene ble beskåret for å ha glatte overflater på utsiden, deretter ble det satt inn nye hudplanker eller bordganger kant mot kant. På skipsvraket var tykkelsen på spantene litt større enn tykkelsen på de to bordganger som var bordlagt i to lag. Ved ombyggingen fra klink til kravell ble det satt inn innvendige forsterkninger som mindre ribber i tillegg til spantene og «stringers», indre langsgående planker satt på innsiden av skjelettet for å stive av skroget. Skipsvraket var ikke funnet intakt, bare forskipet med deler av baugen og midtskipet med babord side hadde blitt utgravd på tilsammen en lengde på ca 95 engelsk fot, 48 fot foran mastefoten og 39 fot akterover samt bredden på mellom 43 og 45 fot. Oversatt til internasjonal mål blir Woolwich-skipet omtrent 36 meter langt og 13 meter bredt. Basert på opplysninger fra skipsbygger Matthew Bakers verket "«Fragments of Ancient Shipwrightry»" om eldre skipsbygging datert til 1586, er det antatt at kjøllengden kan være på mellom 115 og 129 fot. Flere kjente krigsskip hadde forulykket eller forfalt på Woolwich som var den viktigste flåtebasen for den engelske Royal Navy, deriblant «Henry Grace à Dieu» som brant opp i 1553. Skipsvraket var ikke den engelske konge Henrik VIIIs flaggskipet ettersom det ikke er funnet spor etter brann på vrakrestene. Et annet skip hadde også forsvunnet på Woolwich, «Great Galley», en stor galleas istedenfor en ekte galei, i årene mellom 1562 og 1565. Dette storskipet var ombygd fra klink til kravell bare syv år etter sjøsettingen i 1515, og hadde skarpe linjer i sitt skrog. Men størrelsen på skipsvraket med minst 42-45 fot i bredde betyr at det ikke kan være «Great Galley» som var ombygd til et seilskip i 1542 med 100 fot i kjøllengde og 25 fot i bredde. Etter all sannsynlighet måtte det mystiske skipsvraket i Woolwich være orlogsskipet «Sovereign» som var sjøsatt i 1488, ombygd ved 1509 og utrangert i 1523 etter ankomsten til tørrdokket i Woolwich. Munnrugende kampfisk. Munnrugende kampfisk er en art i gruppen kampfisker. Den blir opptil 12 cm lang, og med typisk "Betta"-form. Noen individer har mørke og lyse striper på flankene. Den foretrekker klart, bløtt, surt vann med en temperatur på 24‒28 °C. Den holder til under overhengende vegetasjon og blant røtter og blader under vann. Den er en av de munnrugende kampfiskartene. Da mygglarver er naturlig føde for denne fisken, har den blitt brukt til myggkontroll. Christiania Skiklub. Christiania Skiklub (stiftet 17. februar 1877 i Oslo) er en av Norges eldste skiklubber. Christiania Skiklub var arrangør av de første Husebyrennene i 1879 og 1881. Klubben stod også bak initiativet til dannelsen av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) i 1883. Skiforeningen tok over som arrangør av Husebyrennet fra 1891 og flyttet de til Holmenkollen, hvor det ble starten på de tradisjonelle Holmenkollrennene. I 1884 bygde klubben verdens første skihytte på Frønsvollen i Nordmarka. Den ble innviet i februar 1885. Christiania Skiklub regnes som verdens eldste skiklubb som kun har hatt skiidrett som formål og som har hatt uforandret navn siden stiftelsen. Klubben har blitt omtalt som verdens eldste skiklubb, men dette er Trysilgutten stiftet 20. mai 1861. Også Oddersjaa Ski- og Skøyteklubb i Kristiansand er eldre (1875), og i Trondheim etablerte man Trondhjems Skiløberforening samme året (1877). Klubbens første leder var Olaf Petersen og medlemmer ble man kun ved invitasjon, ikke flere enn femti. Andre medstiftere var forfatteren Oluf Vilhelm Falck-Ytter (senere formann), Joh. Paulsen (hadde stiftet Christiania Skøiteklub i 1864), rikmannen Thomas J. Heftye i sine siste leveår (donerte tomt til Frønsvollen), slottsforpakter Hjalmar Welhaven (formann i Christiania Roklub), skipsreder Thomas Nicolay Fearnley (formann 1885–1910 og sentral i Christiania Jægerklub), marineløytnant Ferdinand Egeberg, fabrikkeier Nicolai Andresen, arkitekt A. Schirmer og direktør Klingenberg. Etterhvert tilkom kjente medlemmer som Fridtjof Nansen og Axel Heiberg. Av klubbens mange formenn nevnes ellers Johan Steen, Christian Ludvig Jensen, I 2011 ledes klubben av Sigurd Astrup. Portland prestegjeld. Portland prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nordøst og grenser mot prestegjeldene Saint Andrew i sørvest, Saint Mary i vest og Saint Thomas i sør. Det grenser også mot det karibiske hav i nord og øst. Portland prestegjelds areal er 814 km² og i 2001 hadde det 80 205 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Port Antonio. Saint Mary prestegjeld (Jamaica). Saint Mary prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nordøst og grenser mot prestegjeldene Portland i øst, Saint Andrew i sør, Saint Catherine i sørvest og Saint Ann i vest. Det grenser også mot det karibiske hav i nord. Saint Mary prestegjelds areal er 611 km² og i 2001 hadde det 111 466 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Port Maria. Saint Ann prestegjeld. Saint Ann prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nord og grenser mot prestegjeldene Saint Mary i øst, Saint Catherine i sørøst, Clarendon i sør og Trelawny i vest. Det grenser også mot det karibiske hav i nord. Saint Ann prestegjelds areal er 1 213 km² og i 2001 hadde det 166 762 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Saint Ann's Bay. Trelawny prestegjeld. Trelawny prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nord og grenser mot prestegjeldene Saint Ann i øst, Manchester i sør, Saint Catherine i sørvest og Saint James i vest. Det grenser også mot det karibiske hav i nord. Trelawny prestegjelds areal er 875 km² og i 2001 hadde det 73 066 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Falmouth. Saint James prestegjeld (Jamaica). Saint James prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nordvest og grenser mot prestegjeldene Trelawny i øst, Saint Elizabeth i sør, Westmoreland i sørvest og Hanover i vest. Det grenser også mot det karibiske hav i nord. Saint James prestegjelds areal er 595 km² og i 2001 hadde det 175 127 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Montego Bay. Hanover prestegjeld. Hanover prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i nordvest og grenser mot fylkene Saint James i øst og Westmoreland i sør. Det grenser også mot det karibiske hav i nord og vest. Hanover prestegjelds areal er 450 km² og i 2001 hadde det 67 037 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Lucea. Westmoreland prestegjeld. Westmoreland prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sørvest og grenser mot prestegjeldene Saint James i nordøst, Saint Elizabeth i sørøst og Hanover i nord. Det grenser også mot det karibiske hav i sør og vest. Westmoreland prestegjelds areal er 807 km² og i 2001 hadde det 138 947 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Savanna-la-Mar. Erling Hall-Hofsø. Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010) var en norsk pressemann og politiker (A). Han var journalist og redaktør i "Folkeviljen" og leder for Harstad-kontoret til "Nordlys". Hall-Hofsø starta i "Folkeviljen", som var Arbeiderpartiets lokalavis i Harstad, i 1946. Året etter blei han redaktør for avisa. Da den gikk sammen med "Nordlys" (Tromsø) i 1956, blei han leder for Harstad-avdelinga for denne avisa med tittel redaktør. Denne posisjonen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987. I 1953 ble Hall-Hofsø dømt til tre måneders fengsel i en oppsiktsvekkende rettssak. Avisa hadde omtalt en voldtektssak. Politiet bad om å få oppgitt kilden, men redaktøren nekta, trass i at han fikk flere rettspålegg om å gjøre det. Han blei til sist dømt i Høyesterett og sonte 17 dager, før kilden sjøl meldte seg for politiet. Dette var første gang kildevernet blei prøvd for en domstol i Norge. Hall-Hofsø var også aktiv som politiker i Arbeiderpartiet. Han var med i Arbeidernes ungdomsfylkings landsstyre fra 1938 til 1945. Fra 1948 og i rundt 30 år var han med i kommunestyret, først i Sandtorg, så i Harstad. Han hadde også en periode fra 1968 i Troms fylkesting. I Harstad var han dessuten med i skolestyret i tolv år, leder i fire. I 2003 blei han æresmedlem av Arbeiderpartiet. I 1963 var han en av initiativtakerne til Festspillene i Nord-Norge, og han var styremedlem her i de seks første åra. I 1991 fikk han Harstad bys fortjenstmedalje. Kingston prestegjeld. Kingston prestegjeld er et av Jamaicas fjorten prestegjeld. Det ligger i sørøst og grenser mot prestegjeld Saint Andrew i nord. Det grenser også mot det karibiske hav i sør. Kingston prestegjeld er Jamaicas minste prestegjeld med et areal på 22 km² og i 2001 hadde det 96 052 innbyggere. Prestegjeldets administrasjonssenter er byen Kingston, som også er Jamaicas hovedstad. James Jacks. James Jacks er en er en amerikansk filmprodusent som har produsert flere høybudsjettfilmer. Lucius Apuleius Platonicus. Lucius Apuleius Platonicus (ca 125 – ca 180) var en latinsk forfatter, hovedsakelig kjent for sin pikareske roman "Metamorphoses" eller "Det gyldne esel" (latin "Aureus Asinus", hvor "aureus" – "gyllen" – har den latinske bibetydning av "velsignet lykke"). Han var sterkt opptatt av mystikk og filosofi, spesielt Platon, og representerte en egen "tumor Africus", en afrikansk svulstighet i latinsk litteratur: en barokk preget av snirklet, overlesset og ordrik stil med ordspill, synonymer og rim. Merk at Apuleius på ingen måte er relatert til en Lucius Apuleius Saturninus, som i 100 f.Kr. forsøkte å styrte republikken. Hans bok "Metamorphoses" ("Forvandlinger") må heller ikke forveksles med en bok med samme tittel av poeten Ovid. Det er av blant annet av denne grunn at "Metamorphoses" helst refereres til under tittelen "Det gylne esel". Nordafrikaner. Apuleius var født i Madaurus (Mdaourouch), i hva som senere ble Algerie) i Nord-Afrika, og som en romerifisert berber beskrev han seg selv som halvt numidisk, halvt gaetuliansk, det latinske navnet på en lokal berbisk stamme. Madaura var en romersk koloni i Numidia ved den nordafrikanske kysten på grensen av Gaetulia som er hovedsakelig ørken. Det er den samme "colonia" hvor Augustin av Hippo senere mottok deler av sin tidligste utdannelse, og selv om det lå et godt stykke unna den romerifiserte kysten er det i dag et sted med romerske ruiner. Detaljer om Apuleius’ liv kommer hovedsakelig fra hans forsvarstale (se nedenfor) og et verk kalt "Florida" som består hovedsakelig av deler fra hans beste taler. Det er også noen som tolker biografiske detaljer i hans tilsynelatende selvbiografiske roman, men det ligger i sakens natur at et litterært verk er ikke og har aldri vært en sannferdig kilde. Apuleius arvet en betydelig formue fra sin far, en provinsiell øvrighetsperson. Apuleius studerte til en akademisk grad i Kartago (hvor han senere bosatte seg) og deretter i Athen hvor han studerte platonisk filosofi og andre emner. Deretter reiste han til Roma for å studere latinsk retorikk og sannsynlig også opptrådte som advokat i rettsalene en tid før han dro tilbake til sitt hjemland i Nord-Afrika. Han reiste omfattende rundt i Lilleasia og i Egypt for å studerte filosofi og religion, men forbrukte samtidig også hele sin arv. Magi og hekseri. Han ble innviet og opptatt i flere mysteriekulter, blant annet dionysiske mysterier. Han var en prest av Aesculapius, "sacerdos provinciae Africae" (prest av provinsen Kartago). I Egypt plukket han opp en interesse for Isiskulten som han senere fremmer i romanen "Den gylne esel". Gjennom en studiekamerat ble han kjent med dennes mor, en rik enke fra Tripolis og han giftet seg med henne. Da studiekameraten senere død rykket hans slektninger inn, som ville ha vært hans arvinger om ikke Apuleius sto i vegen, og de anklaget ham for mord på kameraten og for at han hadde lokket til seg enken ved hjelp av magi og hekseri. Under rettssaken forsvarte Apuleius seg selv på glimrende retorisk vis og ble frikjent. Han var øyensynlig begeistret for sin egne evner og seier og utga forsvarstalen som bok; "Apologia" ("En avhandling om magi"). Forsvarstalen har svært lite med magi å gjøre, og mye om rive sine motstandere ned med lystig spott. Det er et av mest muntre eksempler på latinsk juridisk retorikk som er blitt bevart, om man ser bort fra Cicero, og plasserte Apuleius som en av de store humorister i sin tid. Verker. Hans verker er blant annet "De deo Socratis" ("Om Sokrates' gud"), "Apologia", "Florida", "De Platone et eius dogmate" ("Om Platon og hans lære"), og muligens et verk ved tittelen "De Mundo" ("Om Universet"). "Metamorphoses" eller "Det gylne esel" er den eneste latinske roman som har overlevd i sin helhet fra antikken. Det er en fantasirik, uærbødig og muntert verk som handler om de pussige eventyrene til en person ved navn Lucius fra Korinth som eksperimenterer med magi og ved et uhell blir forvandlet til et esel (derav tittelen). I skikkelsen som esel hører og ser han mange uvanlige ting inntil han slipper unna sin forlegne knipe på en heller uventet måte. Som esel må den selvopptatte Lucius gå gruelig igjennom mye da eselet i antikken var det dyr som sto lavest på rangstigen. Det er med andre ord en samfunnsskildring fra den nederste bunn. Han reddes derimot av Isis som krever i belønning at Lucius slutter seg til kulten, noe han også gjør. Apuleius gir en lengre utredning om hans innvielse i Isiskulten, noe en del lesere ser som selvbiografisk for forfatteren selv, noe det delvis "kan" være, men det kan også være et uttrykk for at han driver en satirisk advarsel mot for intens dyrkelse av gudinnen. Innenfor rammefortellingen er det mange litterære digresjoner, den lengste av disse er den velkjente eventyrfortellingen om Amor og Psyke, det vil si Kjærligheten og Sjelen. De innledende ordene forteller at det er et eventyr: "Erant in quadam civitate rex et regina..." – «Det var en gang en konge og en dronning i en by...» Eventyret er kjent fra ulike steder i verden og inngår som en viktig del av den greske mytologien. Fortellingen minner også om eventyret om Kvitebjørn kong Valemon hos Asbjørnsen og Moe. Det kjennes også i eventyret om prins Ahmed og feen Paribanu i "Tusen og en natt". Hos Apuleius får eventyret dog et rent kjærlighetsmotiv. Også fortellingen om eselet er kjent fra andre kilder, blant annet de greske som Apuleius var påvirket av. Under tittelen "Lucius og eselet" er det bevart en novelle tilegnet Lukian, men som neppe er av ham (forfatteren kalles derfor for «Pseudo-Lukian»). Denne er sannsynligvis en bearbeidelse av en nå tapt roman. Antikken hadde ikke det samme strenge kravet til ideenes originalitet som i våre dager. Det som betydde noe var hva man gjøre med dem, og Apuleius har øyensynlig forbedret fortellingen, gitt den sitt preg og utvidet den med flere novellistiske episoder. Ettermæle. Med "Det gylne esel" som kombinert reise- og kjærlighetsfortelling har Apuleius gitt inspirasjon til ettertidens forfattere og bidratt til romanens utvikling, i først og fremst Boccaccios "Decameronen" (1348–1353) og Cervantes' "Don Quijote" (1605), men også Fieldings "Tom Jones" (1749) og dermed på den moderne roman. Dan O'Brien. Dan O'Brien (født 18. juli 1966 i Portland, Oregon) er en tidligere amerikansk tikjemper. Dan O'Brien regnes som 1990-årenes fremste tikjemper. Han vant tre VM-titler på rad (Tokyo 1991, Stuttgart 1993 og Göteborg 1995. Foran OL 1992 i Barcelona, der O'Brian var skyhøy favoritt til å ta gullet, ble han sensasjonelt slått ut i den amerikanske uttakningen. Bare uker senere satte han ny verdensrekord med 8891 poeng. O'Brien fikk sin revansj fire år senere, da han vant gull under OL 1996 i Atlanta. Jerry Springer. "Jerry Springer - The opera", London Gerald Norman «Jerry» Springer (født 13. februar 1944 i London, England) er tidligere demokratisk borgermester i Cincinnati, Ohio og programleder for The Jerry Springer Show. Han har også hatt flere filmroller. Han var også programleder for 2. og 3. sesong av America's Got Talent på NBC. Sandefjord videregående skole. Sandefjord videregående skole (SVGS) er Norges største videregående skole med ca 2000 elever og 400 ansatte. Skolen har linjer for både yrkesrettet og studiespesialiserende utdanning, deriblant International Baccalaureate. Skolen er også knutepunktskole i Vestfold for hørselshemmede. Selve skolebyggene har et samlet areale på 32 000m2. De elevdrevne tilbudene fra skolen er Restaurant Barden, bakeriutsalg og egen frisørsalong. I tillegg har skolen også en nyoppusset kantine og et nybygget læringssenter. Læringssenteret som stod ferdig våren 2011 er i to etasjer og tilbyr alt man som elev kan trenge av informasjon (både fra bøker og fra data), hjelp og studiero (stillesone i andre etasje). Bengt Holmström. Bengt Robert Holmström (f. 18. april 1949) er "Paul A. Samuelson Professor of Economics" ved M.I.T.. Han er finsk statsborger og tilhører den finlandssvenske minoriteten i Finland. Holmström er særlig kjent for sine arbeider om insentiver under asymmetrisk informasjon. Holmström holdt den første Karl Borch forelesningen ved NHH i 2002. Galeon. Galeon er en polsk produsent av fritidsbåter som ble startet i 1982. Motorbåtserien heter "Galia", mens yachtmodellene kalles "Galeon". Robert B. Wilson. Robert Butler Wilson (født 16. mai 1937) er en amerikansk økonom. Han er "Adams Distinguished Professor in Management, Emeritus", ved Stanford Business School og æresdoktor ved NHH (1986) og University of Chicago (1995). Utdannelsen har han fra Harvard University. Wilson er en anerkjent ekspert innen spillteori og dens anvendelser. Hans faglige bidrag omfatter blant annet markedsdesign, strategier for prissetting, auksjoner, forhandlinger, strategisk atferd og andre emner innen næringsøkonomi og informasjonsøkonomi. Han holdt Karl Borch forlesningen ved NHH i 2004. Wilson har blant annet publisert artikler med Steinar Ekern som er professor ved NHH. On the Theory of the Firm in an Economy with Incomplete Markets, Bell Journal of Economics, vol. 5, no. 1, Spring 1974, pp. 171-80 (with Robert Wilson). Robert Změlík. Robert Změlík (født 18. april 1969 i Prostějov) er en tidligere tsjekkisk friidrettsutøver. Robert Změlík fikk fjerdeplassen i tikamp under EM 1990 med 8249 poeng, og samme plassering under VM 1991 med 8379 poeng. Léo Delibes. Clément Philibert Léo Delibes, mest kjent som Léo Delibes (født 21. februar 1836 i Saint-Germain-du-Val, Frankrike, død 16. januar 1891 i Paris) var en fransk komponist. Han skrev operaer, og er kjent for sin ballettmusikk. Han debuterte som komponist som 19-åring med en operette. Hans mest berømte sceneverk er balletten "Coppélia". Han skrev også operaen "Lakmé" med den kjente blomsterduetten. Leo Delibes ble født i St Germain-du-Val i Frankrike. Etter at faren døde i 1838 ble han undervist av sin mor og onkel, og lærte både å synge og å spille orgel. Han ble medlem av konservatoriet i Paris allerede da han var 12 år gammel som elev av Adolphe Adam, og vant førsteprisen to år senere. I 1853, da han var 17 år gammel, ble han organist i St Pierre de Chaillot i Paris, og oppnådde sin første profesjonelle stilling som akkompagnatør ved Theatre Lyrique. Hans plikter innbefattet øvelser i piano og fremførelse for å lette byrden til hoveddirigenten. Han hadde stillingen ved Theatre Lyrique i ti år. Selv om han fortsatte sine plikter som organist til 1871, var han tydeligvis mer tiltrukket mot teaterlivet. Delibes første verk for scenen, "Deux sous de charbon", hadde premiere i 1856, og denne var den første av mange operetter som han fra det tidspunkt av laget ett av for hvert år de følgende 14 årene. Det var den andre av disse, "Deux vieilles grades", som først fikk oppmerksomheten fra teatergjengerne. Den ble en enorm sukséss, hyllet for sin vittige presentasjon og dens velklingende melodier. I 1882 skrev Delibes en rekke pastisje melodier og danser til Victor Hugos skuespill "Le Roi s'Amuse", som senere Giuseppe Verdi ble inspirert av da han skrev operaen "Rigoletto". Delibes ble kormester ved Pans Opera i 1864, en stilling som åpnet opp for mange nye muligheter og erfaringer. Hans siste operette, "La source" (1869), skrev han sammen med den ukjente komponisten Louis Minkus. Delibes bidrag overgikk tydelig hans kollegas, og styrket ryktet om at Delibas var én av Paris ledende teaterkomponister. I 1870 lagde Delibes hva mange mener er hans beste verk, balletten "Coppelia". Den ble en umiddelbar sukséss, og har forblitt en av de best likte av alle klassiske balletter. Det følgende året forlot Delibes jobben i operaen for å konsentrere seg om komposisjon. I 1881 ble Delibes professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris. To år senere, inspirert av den østerlandske moten, skrev han sin mest kjente opera, Lakmé, som handler om en indisk prestinnes fortapte kjærlighet til en engelsk soldat. Den eksotiske og melodiske musikk – innbefattet den populære "Blomsterduetten" sunget av Lakmé og hennes venn da de forbereder seg på å ta et bad – er fremstilt med en vellaget libretto, som sørget for en utmerket uroppførelse ved operaen. Operaen har stilistisk likhet med "Carmen", av Delibes medborger Georges Bizet. Delibes siste verk var "Kassya", som ble orkestrert av komponistvennen Jules Massenet etter Delibes' død. Delibes død i 1891 i sitt hjemland i Paris. Han ble savnet av sine samtidige, som respekterte ham høyt. Fritz Kreisler. Fritz Kreisler (født 2. februar 1875 i Østerrike, død 29. januar 1962) var en østerriksk-amerikansk komponist og fiolinist. Hans mest kjente verker er stykkene «Liebesleid» og «Liebesfreud» for fiolin og piano. Tempus fugit. Tempus fugit er et latinsk uttrykk som betyr «tiden flykter», oftere oversatt til «tiden flyr». Det sees ofte som en inskripsjon på klokker. Uttrykket ble først brukt i verset "Georgica" skrevet av den romerske poeten Virgil: "Sed fugit interea fugit irreparabile tempus", som betyr «Men den flykter i mellomtiden; ugjenkallelig flykter tiden.» Uttrykket er konsist og treffende, og opptrer derfor ofte i moderne kultur, blant annet som titler for TV-episoder ("The X-Files") og musikalske komposisjoner (jazzpianist Bud Powell, progressiv rock-gruppen Yes – «Tempus Fugit»). Det dukker også ofte opp i litteratur og film. Universitetssenteret på Svalbard. Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er en norsk forsknings- og utdannelsesinstitusjon på Svalbard. Det er verdens nordligste utdanningsinstitusjon, og ligger på 78° nord i Longyearbyen. UNIS underviser og driver forskning innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS er ikke akkreditert av NOKUT som universitet, men er organisert som et statseid aksjeselskap som driver forskning og undervisning på universitetsnivå. Universitetssenteret på Svalbard har dispensjon fra Kunnskapsdepartementet til å bruke betegnelsen universitet. Halvparten av studenter og stab er utenlandske, og arbeidsspråk på UNIS er norsk og engelsk. Studenter som studerer biologi, geologi, geofysikk eller teknologi kan søke seg for et semester til UNIS i løpet av det tredje og siste året av bachelorgraden. UNIS har i tillegg en rekke kurs som er rettet mot master- og doktorgradsstudenter. Oversikt over kurstilbudet finnes på UNIS’ hjemmesider. I 2007 hadde UNIS 357 studenter innom. Av disse var 49 % internasjonale studenter. Omtrent halvparten av staben er også utenlandsk. I 2007 hadde UNIS 20 fulltids professorer/førsteamanuenser samt 20 deltids professorer (Professor II). I tillegg henter UNIS årlig inn ekspertkompetanse innen arktiske studier fra hele verden og i 2007 hadde institusjonen 160 gjesteforelesere. Historikk. UNIS ble grunnlagt som en stiftelse i 1993 av de fire tradisjonelle universitetene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) og hadde det første året 23 studenter og 7 ansatte. I 1995 fikk UNIS et eget bygg. I 2002 ble UNIS omgjort til et aksjeselskap som er heleid av Kunnskapsdepartementet. De fire tradisjonelle universitetene er representert i UNIS sitt styre. I 2005 ble UNIS-bygget utvidet og ligger nå som en del av Svalbard Forskningspark, som ble offisielt åpnet av Kong Harald og Dronning Sonja den 26. april 2006. Herbicid. Herbicid eller ugressmiddel er et pesticid, som dreper eller hemmer veksten hos planter. Derfor brukes det i bekjempelsen av ugress, dvs. uønskede planter. "Selektive ugressmidler" dreper bestemte grupper av planter, mens de skåner de dyrkede planter. Noen av disse midler virker ved at de griper inn i ugressets vekst, og de er ofte plantehormoner. Ugressmidler som brukes til å rydde et område for all vegetasjon, er bredtvirkende og dreper alle planter som kommer i berøring med midlet. Ugressmidler brukes i vidt omfang innenfor landbruk og i hager og landskapspleie. Dessuten brukes de ved vedlikehold av veier og jernbaner og i små mengder av skogbruket, på beitearealer og i pleien av fredede områder. Visse planter som f.eks. Alminnelig Valnøtt produserer naturlige ugressmidler. Miljødepartementet utgir en liste over tillatte bekjempelsesmidler, herunder også ugressmidler. Harald Petersen. Harald Frithjof Petersen (født 9. februar 1850, død 18. mai 1933) var en norsk maler. Til tross for sitt livslange virke som kunstner og kunstpedagog, huskes han i dag kanskje like mye for sitt bidrag til norsk fjellsport, i det han ble første nordmann som besteg Store Skagastølstind. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1921. Bakgrunn og utdannelse. Petersen ble født i Christiania. Foreldrene var Christian Petersen (1817–1885) og Anne Marie Evensen (1823–1880). Faren var lærer ved Den kongelige Tegneskole, og sønnen viste tidlig et kreativt talent. Han var blant annet en dyktig treskjærer. Mange skisser, tegninger og malerier som er bevart fra hans unge år viser en mann med gode tegneferdigheter. Han fikk sin malerutdannelse hos Johan Fredrik Eckersberg i to år, og fikk også undervisning av sin far. I 1875 ble han innstilt til Statens reisestipend men fikk det ikke. Han kom seg likevel til Paris, og bodde der i ni måneder. Her hospiterte han ved École des Beaux Arts og studerte det franske friluftsmaleriet. Petersen giftet seg i Kristiania med Karoline Mathilde Jacobsen (1858–1911). Malervirksomhet. Petersen fikk mange forskjellige oppdrag, blant annet illustrasjoner, møbeldesign og tegning av faner diplomer og plakater. Men det var som landskapsmaler Petersen kom til sin rett. Han reiste på flere studieturer rundt omkring i Norge og malte utallige landskapsbilder, og dessuten mange portretter. På Høstutstillingen i 1883 fikk han antatt to bilder. Petersens viktigste innsats var som pedagog. Han var hjelpelærer for elementærklassen ved Den kongelige Tegneskole allerede i 1873, og assistent for sin far samme sted. Han ble ansatt som lærer, og var fra 1884 overlærer i frihånds-, konstruksjons- og perspektivtegning frem til 1920. Frihåndstegningen var hans hovedfag. Han underviste også ved en rekke andre skoler, blant annet ved Kunstakademiet, Vestheim privatskole, og ved videregående skoler som Aars og Voss, og Gjertsens skole. Videre skrev han flere lærebøker i tegning og fargelære, og oppfant et tegneapparat som fikk flere premier. Andremann på Storen. Høsten 1876 var Petersen og hørte på et foredrag i Studentersamfundet. Det var Emanuel Mohn som fortalte om sommerens erobring av Store Skagastølstind, der engelskmannen William Cecil Slingsby ble førstebestigeren, og Mohn og føreren Knut Lykken ikke klarte å komme seg til topps. Mohn hadde måttet tåle adskillig kritikk for at han hadde latt en utlending komme først til toppen, og i sitt foredrag fortalte han om hvordan det skjedde. Han hevdet at nordmenn ikke var rede for klatresporten. Petersen ble provosert av Mohns påstand og bestemte seg for at han skulle bevise at nordmenn ikke sto noe tilbake for utlendinger i norske fjell. Han prøvde seg allerede sommeren etter, men det gikk dårlig. Han gikk opp fra Skagastølen, men føreren han hadde med sviktet ham allerede på bandet mot Midtmaradalen og han måtte prøve seg alene. I et forsøk på å komme seg over i Mohns skar holdt han på å styrte utfor og måtte gi seg. Men i 1878 ville han prøve igjen. Han dro opp til Raufjordsheim for å få med seg Knut Lykken, noe han mente var avgjørende for å nå toppen. Han kjente dessuten Lykken som en utmerket fjellfører fra flere reinsjaktturer. Lykken strittet imot i det lengste, men lot seg til slutt overtale til å føre Petersen opp i Mohns skard. Da de kom et stykke opp på Slingsby-breen, ville ikke tredjemann i laget, Thomas Lystring, mer. Han fikk panikk og måtte tjores til en stein for at han ikke skulle risikere livet ved å prøve å gå ned igjen alene. Lykken fikk Petersen opp til Mohns skar, men nektet å gå et skritt videre, som han gjorde på Slingsbys ekspedisjon. Petersen klatret uten isøks, noe som gjorde videre klatring svært dumdristig. Men med Lykkens anvisninger kunne Petersen følge Slingsbys rute og kom seg alene til toppen. Fra toppen tok han med seg Slingsbys lommetørkle, som var blitt etterlatt to år tidligere. Lommetørklet sendte han til Slingsby med et brev hvor han beskrev turen. Slingsby, som ønsket Petersen til lykke for hans prestasjon, svarte med en sviende fordømmelse av Knut Lykken. Noen flere klatreekspedisjoner ser det ikke ut til at Petersen gjennomførte. Ved å motbevise Mohns påstand fra 1876, om at nordmenn ikke var modne for tindebestigninger, hadde han sagt sitt. Ørkenvortesvin. Ørkenvortesvin ("Phacochoerus aethiopicus") er en art i svinefamilien som er hjemmehørende i Afrika og finnes blant annet i Eritrea, Djibouti, Etiopia, Somalia. Ekte vortesvin har en nær sylindrisk kropp med et meget stort hode og to par med ansiktsvorter, som er mest iøynefallende hos hannene. Hannene har støttannlignende hjørnetenner som vokser ut av munnen. Kroppslengden er omkring 100-150 cm, skulderhøyden omkring 50-70 cm, halen 35-45 cm, og vekten 40-110 kg. Vortesvinene holder gjerne halen rett opp når de løper. Vortesvinet trives på både åpne og bevokste savanner, gressbevokste stepper og i semi-ørken. Rundt Kilimanjaro finner man vortesvin i høyder på opp mot 3 000 moh. Flaggene til brasilianske delstater. Denne listen viser flaggene til hver enkel delstat i Brasil. 2,4-D. 2,4-D eller 2,4-diklorfenoksy-eddikesyre er et kjemisk stoff, som brukes til ugressbekjempelse (herbicid). Det er et såkalt «hormonmiddel», som virker ved å forstyrre plantenes egne hormoner. Da enfrøbladede planter (gressarter, løk m.fl.) er betydelig mindre følsomme overfor stoffets skadevirkninger, har det især vært brukt i korndyrking mot tofrøbladede ugressarter. Stoffet inngår – sammen med 2,4,5-T – i kjente og populære haveprodukter som f.eks. «Herbatox», som brukes med tilsvarende virkning i gressplener. Stoffet kan ved høye konsentrasjoner gi skader på sentralnervesystemet. Det er klassifisert som giftig (Xn) og lokalirriterende (Xi). Der er vedtatt grenseverdier for 2,4-D i direktiv 2002/97/EF, og det høyeste tillatte innhold i drikkevann er 0,1μg/liter. 2,4-D var en del av den blanding, «Agent Orange», som ble brukt under Vietnamkrigen som avløvningsmiddel. Bartesvin. Bartesvin ("Sus barbatus") er en art i svinefamilien som er hjemmehørende i Sørøstasia. Beskrivelse. Bartesvinet, som har to par med vortelignende utvekster, har en forholdsvis smal skalle og et langt snuteparti med kraftig bartelignende behåring på oversiden, i forkant av trynet. Bartesvin er en forholdsvis slank art med tynne ekstremiteter. Kroppen er dekket av sparsom lys grå til gråbrun behåring, som gjerne blir kortere og mørkere nedover lemmene. Bartesvinet kan veie opp mot 150 kg og blir normalt 72-85 cm høy ved skulderene. Utbredelse og habitat. Bartesvinet er utbredt i tropiske strøk av Sørøstasia, blant annet på Malakkahalvøya, Sumatra og Borneo. Bestanden på Borneo regnes som en egen underart i dag, men ny forskning har antydet at Borneo bartesvinet er nærmere beslektet med bestanden på Malakkahalvøya enn den på Sumatra, slik det var antatt fram til i senere tid. Det ser derfor ut som om bestanden på Sumatra kan være en egen underart. Bartesvinet er også nært beslektet med Palawanbartesvinet ("Sus ahoenobarbus"), som tidligere også ble regnet som en underart av "S. barbatus". Dette er imidlertid nå skilt ut som en egen art. Det er også oppdaget bartesvin på Tawi-Tawiøyene i Filippinene, men dette vet man ikke nok om til å klassifisere i øyeblikket. Det kan være en underart av Palawanbartesvinet eller en helt ny art. Habitatet utgjør for en stor del tropisk regnskog og mangroveskog. Atferd. Bartesvin er flokkdyr som normalt er dagaktive, men som under vandring mellom ulike spiseplasser også kan bli nattaktive. Under slike vandringer kan også flere mindre grupper slå seg sammen til ei stor gruppe. Som nesten alle andre arter i svinefamilien er også bartesvinet alteter. Underarter. Navnene nedenfor er i henhold til tidligere klassifiseringer. Ny forskning antyder imidlertid at Malakka bartesvin kan tilhøre samme underart som eller være en variant av Borneo bartesvin. Den saharawiske arabiske demokratiske republikk. Den saharawiske arabiske demokratiske republikk – SADR (Arabisk: الجمهورية العربية الصحراوية الديمقراطية) ble grunnlagt 27. februar 1976 i Bir Lehlou av Polisario. SADR har i dag råderett over det østlige Vest-Sahara, omtrent en tredel av sitt krav til territorium. Republikkens statsoverhode er president Mohamed Abdelaziz. Hovedstaden er El Aaiún, men Bir Lehlou i de frigjorte områdene fungerer som midlertidig hovedstad siden El Aaiún er okkupert. Tindouf-leirene i Algerie er de facto hovedstad. Republikken ble erklært dagen etter at kolonimakten Spania offisielt trakk seg ut av territoriet. I realiteten hadde Spania overlatt området til Marokko og Mauritania da de invaderte landet i slutten av oktober 1975. I krigen mellom SADR og Marokko/Mauritania ble Mauritania slått i 1979. Saharawiske styrker hadde tatt store deler av Mauritania og sto utenfor hovedstaden Nouakchott. Regjeringen ble tvunget til å gå av og Mauritania anerkjente SADR og ga avkall på alle krav på Vest-Sahara. Republikken er anerkjent av rundt 70 land verden over og er fullverdig medlem av Den afrikanske union. USA og De forente nasjoner har ikke anerkjent republikken. Jugoslavia var eneste europeiske land til å anerkjenne SADR. SADRs nærmeste allierte er Algerie og Sør-Afrika. SADRs utenrikspolitikk. SADR har i tillegg til ambassader i land de har fulle diplomatiske bånd med, representanter i en rekke land i verden. Brahim Mojtar er representant for Norge, Sverige og Finland, med base i Stockholm. Oversikt over SADRs diplomatiske bånd Glyfosat. Glyfosat er den aktive substansen i plantevernmiddelet Roundup. Den inhibiterer enzymet som produserer 5-enolpyruvylshikimat 3-fosfat og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster, men er relativt ufarlig for dyr da de mangler enzymet. Kjemi. Glyfosat er et aminofosfonisk analog til den naturlig forekommende aminosyre glycin, og navnet er en sammentrekning av glycin + fosfo- + -at. I 1970 opdaget John Franz, som den gang arbeidet for ”Monsanto”, at glyfosat kunne brukes som ugressmiddel. I 1987 mottok han "National Medal of Technology" for sine oppdagelser, og i 1990 mottok han den amerikanske "Perkin Medal", som gis for oppdagelser innenfor anvendt kjemi. Biokjemi. Glyfosat dreper planter ved å blokkere for enzymet "5-enolpyruvylshikimat-3-fosfat syntase" (EPSPS). Det virker ved å katalysere reaksjonen mellom "shikimat-3-fosfat" (S3P) og "fosfoenolpyruvat", så det dannes "5-enolpyruvyl-shikimat-3-fosfat" (ESP). ESP blir deretter defosforylert, så der oppstår chorismat, som er en avgjørende forutsetning for plantenes oppbygning av de aromatiske aminosyrer fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Disse aminosyrer brukes som byggestener i peptidkjedene og til dannelse av sekundære stoffskifteprodukter som f.eks. folater, ubikinoner og naftokinoner. Shikimsyre-processen finnes ikke hos dyrene, som skaffer seg aromatiske aminosyrer gjennom føden. Ole Martin Solberg. Ole Martin Solberg (født 17. februar 1879 i Vestre Aker i nåværende Oslo, død 1946) var en norsk etnograf. Solberg var i 1903-04 i et studieopphold hos Hopi-indianerne i Arizona. Han tok doktorgraden 1906 i Leipzig med avhandlingen "Beiträge zur Vorgeschichte der Ost-Eskimo. Steinerne Schneidegeräte und Waffenschärfen aus Grönland", han var 1906–08 amanuensis ved Etnografisk museum i Kristiania, og deltok 1909 som norsk sakkyndig i forhandlingene om reinbeitespørsmålet ved domstolen i København. I 1917 ble han professor i etnografi og bestyrer for Etnografisk Museum fram til 1945. Solberg har også skrevet seg inn i norsk arkeologi ved at han i 1907-09 ledet utgravninger av boplasser på Kjelmøya i Varanger. Funnet er i ettertiden kjent som Kjelmøyfunnene, og refereres fremdeles til som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder. Spesialforetak. Et spesialforetak (engelsk: "special purpose vehicle" (SPV) eller "special purpose entity (SPE)") er en juridisk person (ofte et aksjeselskap eller, i noen tilfeller, et kommandittselskap) som skapes for å oppfylle smale, spesifikke mål. Normalt dreier dette seg om å isolere finansiell risiko, som regel konkurs, men også skatte- eller lovgivningsrisiko. Sauda Havn. Sauda havn er et havneområde i Indre Ryfylke som innbefatter alle havneområder og offentlige kaianlegg i tilknytning til Saudafjorden. Havna driftes av Sauda Havnevesen. Havnevesenet i Sauda drives som en egen kommunal virksomhet med særregenskap og inngår administrativt i Teknisk enhet. Havnevesenet kjøper den daglige driftstjeneste av Sauda Skipsekspedisjon og kjøper regnskaps- og revisjonstjenester av kommunens økonomikontor. Antall skipsanløp for godstrafikk ligger årlig på ca. 300, og antall anløp av båter for passasjertrafikk fra Stavanger ligger på 625 (Sand-Sauda-ruten). Utenom dette går det også egne ruter mellom Sauda og Stavanger i vinterhalvåret for reisende til Sauda Skisenter i Svandalen. Havna behandlet i år 2000 5 062 containere (ca. 105 000 tonn). Godstrafikk for 2006 var 948 000 tonn, en liten nedgang i forhold til 2005 da trafikken var oppe i 1 041 000 tonn. Dette gjør Sauda til den 26. største havna i Norge i følge statistikken fra 2006. Ny Von Idrettslag. Ny Von er et idrettslag som ble stiftet i 8. juni 1945, og som hører hjemme i Sauda kommune. Idrettslaget er tilknyttet bydelen Saudasjøen, men har medlemmer fra hele kommunen. Laget har hovedvekt på vinteridretter og arrangerer årlig Vinterfestivalen i alpinbakken i Svandalen. Rune Salvesen. Rune Salvesen (født 8. september 1978) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Stavanger, bosatt i Sandnes. Han debuterte i 2005 med romanen "Pur Morgen" på Cappelen forlag. Boken ble stemmet inn blant årets ti mest populære bøker i Dagbladet. Han er oppvokst på Ulsberget i bydelen Forus i Stavanger. Gikk videregående skole på Stavanger katedralskole og har studert journalistikk ved London College of Communication, en del av University of the Arts London og bidro med flere kortere tekster til undergrunnspublikasjoner i byens litterære miljø. Salvesen debuterte i Cappelen forlagsantologi Signaler i 1997. I 2009 kom andreboken, en lengre samling apokalyptiske fortellinger, med tittelen Zookose, på Aschehoug forlag. Utdrag fra Zookose har forekommet i Argument, First Time og Poetry Monthly London. Den foreløpig siste romanen, Vinden ved verdens ende ble publisert i 2011 til gode anmeldelser. Rune Salvesen ble i 2011 opptatt i Den Norske Forfatterforening. Henrik Ellefsen. Henrik Andreas Leo Ellefsen (født 20. juni 1971) er en norsk finansmann, tidligere aktiv som aksjemegler i Alfred Berg og Aker Fonds ASA. Han beskrives av Nettavisen som finansakrobat og konkursrytter. Han er sønn av finansmannen Harald Ellefsen, og er kjent som en av bakmennene i pyramideselskapet T5PC. 21. desember 2007 ble han dømt til fengsel i tre år og seks måneder, hvorav seks måneder betinget og tre år ubetinget, for sin rolle i T5PC-svindelen. Ellefsen ble dømt for grov økonomisk utroskap og brudd på regnskapsloven. Retten valgte også å inndra 3,6 millioner kroner. Ellefsen ble dessuten fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år. Hans far, Harald Ellefsen, ble frikjent i den samme saken. Dommen er anket, og er således ikke rettskraftig. I dommen fra Oslo tingrett går det frem at Henrik Ellefsen var en sentral person i T5PC-systemet, som styreformann i PWR Charge, som i følge dommen ble brukt for å tappe penger fra T5PC. Han var også daglig leder i Exente Securities ASA, som ble solgt fra faren Harald Ellefsen til T5PC. Under en razzia hos T5PC i 2004 fant Økokrim et bokmanuskript skrevet av Henrik Ellefsen, med tittelen «T5PC til tross for bedre vitende – en sann historie om håp og grådighet». Deler av manuskriptet ble presentert som bevismateriale i retten, og Ellefsen uttalte at han ønsker å gi ut boken. I utdrag fra boken som ble lest opp i retten hadde Ellefsen bl.a. skrevet: «Man har startet en pyramide, og tullingene har strømmet til». Han beskrev en verden der T5PC-toppene fråtset i en vanvittig luksus – med kokain, prostituerte, rådyre hoteller og limousiner – bekostet av «80 000 rundlurte mennesker». Videre: «Vi var flokken som satt på gullkalven, og T5PC-medlemmene var tullingene som danset rundt. Vi skålte og skrålte, og var skikkelig internasjonale konger» og «1500 duster sto på stolene sine og sang 'We are the World'». Harald Ellefsen (forretningsmann). Harald Ellefsen er en norsk forretningsmann som har vært involvert i en rekke virksomheter siden 1970-tallet. Han har blitt beskrevet som en av 1980-tallets mest markante norske japper. Mer nylig ble han tiltalt av Økokrim i forbindelse med den såkalte T5PC-skandalen. Han ble frikjent i saken. Hans sønn Henrik Ellefsen ble i den samme saken dømt til fengsel i tre og et halvt år. Robert Watson. Robert Tony Watson en britisk forsker, som i hovedsak har arbeidd med spørsmål rundt luftforurensing, endringer i ozonlaget, klimaendringer og paleoklimatologi. Han var leder for FNs klimapanel fra 1997 til 2002. Watson har doktorgrad i kjemi fra London universitet i 1973. Han har vært ansatt ved den miljøpolitiske avdelinga i Det hvite hus og ved NASA. Han har arbeidd i Verdensbankens miljøavdeling fra 1996. I august 2007 blei han direktør for strategisk utvikling ved Tyndall-senteret for klimaforskning ved Universitetet i East Anglia i Storbritannia. Fra september samme år er han ledende vitenskapelig rådgiver ved det statlige britiske direktoratet for miljø, matvarer og lokale saker (Department for Environment, Food and Rural Affairs – Defra). Watson var leder for FNs klimapanel fra 1997. Han hevda her med styrke at det er vitenskapelig påvist at kloden er utsatt for menneskeskapte klimaendringer, og at dette vil ha store sosioøkonomiske konsekvenser. Dette vakte motstand blant annet innen oljeindustrien, og i 2002 sørga Bush-administrasjonen for at Watson blei skifta ut med Rajendra Pachauri. Watson har også hatt flere andre tunge verv innen klima- og miljøforskning (blant annet hos Verdens meteorologiorganisasjon og FNs miljøprogram). Han har fått utmerkelser som Award for Scientific Freedom and Responsibility fra American Association for the Advancement of Science i 1993 og den britiske ordenen St Michael and St George (kommandør) i 2003. Watson blei i dronningas nyttårsliste for 2012 utnevnt til Knight Bachelor. Han blei dermed adla og fikk rett til å føre tiltaleforma "sir" foran navnet sitt. Pauly Shore. Paul Montgomery «Pauly» Shore (født 1. februar 1968) er en amerikansk skuespiller og komiker. Han er best kjent for sine opptredener i komifilmer på 1990-tallet. Inmeta. Inmeta ASA er et Norsk it-selskap som er notert på Oslo Børs under tickeren INM. Selskapets forretningsområder er lisens og konsulent etter at elektronisk dokumenthåndtering området ble avviklet i 2008. Inmeta har kontorer Oslo, Bergen, Ørebro og København. Inmeta ble etablert i 1993, og er bl.a kjent som lisenspartner for Microsoft i Norge. Inmeta har i 2008 drøyt 130 ansatte, en økning fra 90 i 2007 hovedsakelig fra oppkjøp av Exense consulting. I 2006 omsatte Inmeta for 188 millioner og fikk et resultat før skatt på 10,8 millioner i 2006. Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Закавказская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, ЗСФСР – "Zakavkazskaja Sovetskaja Federativnaja Sotsialistitsjeskaja Respublika, ZSFSR") var en kortlivet (1922−1936) sovjetrepublikk, bestående av Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Hovedstaden var Tbilisi. I forbindelse med oppløsningen av det russiske imperium under den russiske revolusjon, dannet provinsene i Kaukasus deres egen føderale stat kalt Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Innbyrdes nasjonale interessekonflikter og krig med Det osmanske rike førte til oppløsningen av republikken et halvt år senere, i april 1918. I de påfølgende år, var det innbyrdes borgerkrig mellom de tre territoriene, og den røde armé var sterkt involvert. I mars 1922, ble området gjenforent som en sovjetrepublikk, og reorganisert som en enhetlig republikk i desember samme år. I 1936 ble Den transkaukasiske SFSR oppløst, og de tre provinsene ble omdannet til tre republikker: Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk og Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk. Frimerker og posthistorie. 2 gullkopek frimerke fra 1923 Før 1923 utga Georgia, Armenia og Aserbajdsjan sine egne frimerker. Føderasjonen begynte å utgi sine egne frimerker den 15. september 1923, og republikkenes egne frimerker ble ugyldige den 1. oktober. De første utgavene var frimerker fra Russland og Armenia med et overtrykk i form av en femkantet stjerne med en fembokstavers forkortelse av føderasjonens navn. Massiv inflasjon gjorde seg gjeldende, og de påfølgende utgaver med føderasjonens egne design − fire verdier med oljefelt som motiv, og fire valører med oljerigger og Sovjet-symboler over fjellene, varierte fra 40 000 til 500 000 rubler. Utgavene på 40 000 og 75 000 rubler ble deretter overstemplet 700 000 rubler. Den 24. oktober ble frimerkene utgitt på nytt med valører fra 1 til 18 gullkopek. Fra og med 1924 brukte føderasjonen Sovjetunionens frimerker. Leonid Hurwicz. Leonid «Leo» Hurwicz (født 21. august 1917, død 24. juni 2008) var en amerikansk professor i matematikk som mottok Sveriges Riksbanks økonomipris i 2007, sammen med Eric S. Maskin og Roger Myerson. Hurwicz hadde polske foreldre, og studerte ved Universitetet i Warszawa og ved London School of Economics. Hurwich var født i Russland av polsk-jødiske foreldre, men flyttet til USA i 1940. Grunnlag for minneprisen. De tre fikk den for å ha lagt grunnlaget for forståelsen for hvordan markeder fungerer. Deres markedsteori, satt fram av Leonid Hurwicz og videreutviklet av Maskin og Myerson, handler om hvordan man får så små økonomiske tap som mulig når man selger og kjøper på markedene. Gummi arabikum. Gummi arabicum tørket og pulveriseret. Gummi arabikum er et naturlig gummistoff som utvinnes fra visse arter akasitrær; "Acacia senegal" og "Acacia seyal". Det blir primært brukt i næringsmiddelindustrien som stabilisator, og har E-nummer 414. Gummi arabikum reduserer overflatespenningen i væsker, noe som fører til økt brusing i kullsyretilsatte leskedrikker. Dette er en av de fysiske egenskapene som blir utnyttet i det velkjente "Cola-og-Mentos-eksperimentet". Eric Maskin. Eric Stark Maskin (født 12. desember 1950 i New York, New York) er en amerikansk økonom som i 2007 ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Leonid Hurwicz og Roger Myerson. Biografi. Maskin ble født i New York den 12. desember 1950, til en ikke-religiøs jødisk familie, og vokste opp i Alpine, New Jersey. Han ble utdannet fra Tenafly High School i Tenafly, New Jersey i 1968, og gikk videre på Harvard University hvor han fikk en Bachelor og Arts i Matematikk og Filosofisk doktorgrad i anvendt matematikk. Etter å ha tatt doktorgraden begynte Maskin ved University of Cambridge i 1976, hvor han var stipendiat ved Jesus College, Cambridge. Han underviste ved Massachusetts Institute of Technology fra 1977–84 og ved Harvard University fra 1985–2000, hvor han også var "Louis Berkman Professor of Economics". I 2000 flyttet han til Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Grunnlag for Riksbankprisen. De tre fikk den for å ha lagt grunnlaget for forståelsen for hvordan markeder fungerer. Deres markedsteori, satt fram av Leonid Hurwicz og videreutviklet av Maskin og Myerson, handler om hvordan man får så små økonomiske tap som mulig når man selger og kjøper på markedene. Roger Myerson. Roger Bruce Myerson (født 29. mars 1951 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk økonom som i 2007 ble tildelt Sveriges Riksbanks økonomipris sammen med Leonid Hurwicz‎ og Eric S. Maskin‎. Grunnlag for tildeling av Sveriges Riksbanks økonomipris. De tre fikk den for å ha lagt grunnlaget for forståelsen for hvordan markeder fungerer. Deres markedsteori, satt fram av Leonid Hurwicz og videreutviklet av Maskin og Myerson, handler om hvordan man får så små økonomiske tap som mulig når man selger og kjøper på markedene. Meyerson har utgitt bøkene "Game Theory: Analysis of Conflict", Harvard University Press (1991) og "Probability Models for Economic Decisions", Duxbury Press (2005). Solar and Heliospheric Observatory. Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) er et romfartøy som ble skutt ut fra en Atlas II-rakett 2. desember 1995 for å studere Solen, og begynte normal drift i mai 1996. Det er et samarbeidsprosjekt mellom European Space Agency (ESA) og NASA. Oppdraget var opprinnelig planlagt til å gå over to år, men SOHO er fortsatt operativt etter mer enn ti år i rommet. I tillegg til det vitenskapelige oppdraget, er den for tiden hovedkilden til nær-sanntids soldata for å forutsi været i rommet. SOHO er ett av to romfartøyer som for øyeblikket befinner seg i nærheten av L1-punktet mellom jorden og solen. Det andre er Advanced Composition Explorer (ACE). Ved L1-punktet, som ligger ca. 0,99 AU fra solen og 0,01 AU fra jorden, er det balanse mellom solens og jordens tiltrekningskraft. Lagrange-punkt. De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen. Det finnes fem slike punkter, og de benevnes L1 til L5. Historisk bakgrunn. I 1772 arbeidet den italienske matematikeren Joseph Louis Lagrange med å finne «pene» analytiske løsninger på hvordan tre eller flere himmellegemer ville bevege seg i forhold til hverandre. Knapt et århundre tidligere hadde Isaac Newton grunnlagt det matematiske grunnlaget for himmelmekanikken ved å beregne hvordan to legemer kan bevege seg i forhold til hverandre. Men så snart det er flere enn to legemer «med i spillet», blir regnestykket kaotisk; motsatt Newtons tolegemeproblem gis det ikke noen generelle formler for hvordan legemene kan bevege seg. Lagrange fant aldri de generelle løsningene han søkte. Ingen har hittil lykkes med dette, noe som mer enn antyder at det ikke "finnes" noen generell matematisk beskrivelse av løsningene for tre eller flere legemer. Til gjengjeld fant han noen bestemte stabile «situasjoner» — herunder noen punkter hvor et tredje legeme som er mye mindre enn de andre to, kan forbli stabilt over lengre tid, og disse punktene er nå oppkalt etter ham. L1. Det første Lagrange-punktet ligger et sted på linjen mellom de to store legemene, og «følger med» i de store legemenes kretsløp, så det har samme omløpstid. Med Jorden og Solen i rollene som de to store legemene, ligger punktet L1 i ca. halvannen million kilometers avstand fra Jorden, i retningen direkte mot Solen. Fra dette punktet er det alltid fri og uhindret «utsikt» til Solen, og derfor er romfartøyet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) plassert i umiddelbar nærhet av dette punktet. Normalt «burde» et legeme som kretser rundt Solen i en omløpsbane tettere på denne enn Jordens bane er, gjennomføre et kretsløp på mindre tid enn et jordisk år. Men Jordens tyngdekraft gir et legeme i L1-punktet et «ekstra løft» vekk fra Solen, så det kan opprettholde sitt kretsløp til tross for sin «for lange» omløpstid. L2. Det andre Lagrange-punktet ligger som L1 på forbindelseslinjen mellom de to store legemene, men på den motsatte siden av det minste av de to store legemene. Er det stor forskjell på de to store legemenes masser, ligger L1 og L2 like langt fra det minste av de to store legemene, bare på hver sin side. Man har i Jordens/Solens L2-punkt allerede plassert et romobservatorium kalt Wilkinson Microwave Anisotropy Probe, og påtenker å anbringe en hel flotilje av romobservatorier, herunder romteleskopet James Webb Space Telescope ved samme punkt. Det skyldes at dette punktet alltid har uhindret «utsikt» til universet, uten forstyrrende sollys og jordskygge. Samtidig er kommunikasjonsforholdene ideelle, da Jorden alltid er i samme retning og avstand (i motsetning til en uavhengig bane om Solen). Et legeme med en større omløpsbane omkring Solen enn Jordens ville normalt ha en lengre omløpstid enn det år det tar Jorden å fullføre et omløp; Jordens tyngdekraft øver et ekstra trekk i retning inn mot Solen, slik at et legeme kan forbli i dette punktet. L3. Det tredje Lagrange-punktet ligger som L1 og L2 på linje med de to store legemene, men på den siden av det største legemet som vender vekk fra det mindre, i en avstand litt større enn avstanden mellom de to store legemene. På bakgrunn av Lagranges arbeide forestilte man seg i en overgang en hypotetisk planet ved dette punktet; en slik planet ville jo hele tiden «gjemme seg» for jordiske observatører bak Solen. Denne idéen har senere blitt skrinlagt, fordi Jordens ikke helt sirkelformede omløpsbane fra tid til annen ville bringe en slik planet frem fra dens «skjul». Brukes Jorden og Solen som eksempel, så kan et legeme «holde» sin 1 år lange omløpstid i en litt større avstand fra Solen enn Jorden, fordi det påvirkes ikke kun av Solens, men også av Jordens tyngdekraft, om enn Jordens andel av det samlede «trekket» her vil være temmelig beskjeden. L4 og L5. De to Lagrange-punktene L4 og L5 befinner seg på steder langs det mindre av de to store legemenes bane om det største; alltid 60 grader «foran» (L4) og «bak» (L5) det mindre legemet. I tilfellet med Solen og Jupiter som de to store legemene, finnes det i L4 og L5 i forhold til Jupiter en rekke småplaneter, kalt de trojanske asteroider. Blant Saturns måner finnes to eksempler på større måner som «deler omløpsbane» med hver to betraktelig mindre måner; de små månene ligger i punktene L4 og L5 i forhold til den større månens omløp om Saturn. I de to L4- og L5-punktene i Månens bane er det observert en del støv. I 1977 skrev Gerald O'Neill "The High Frontier", hvor han forestilte seg at man samlet noen kjempemessige rom-øyer kretsende om L5. Stabilitet. Kjennetegnende for alle Lagrange-punkter er at de eksisterer helt uansett det innbyrdes forholdet mellom de to store legemenes masser. Dessuten vil legemer i L4 og L5 være stabile i rommet og legemer i L1, L2 og L3 være stabile i planet normalt på linjen gjennom legemene; skulle de av en eller annen grunn bli flyttet en anelse vekk fra den presise lokaliteten for Lagrange-punktene, vil tregheten og de store legemenes tyngdekraft søke å bringe dem tilbake mot punktet. Dog vil legemet i så fall «skyte forbi» Lagrange-punktet – av den grunn kan smålegemer i umiddelbar nærhet av et Lagrange-punkt kretse omkring punktet. Flere smålegemer med ubetydelig masse kan på denne måten kretse omkring det samme punktet, jamfør de tallrike trojanske asteroidene. Grigorij Petrovskij. Grigorij Ivanovitsj Petrovskij (russisk: Григорий Иванович Петровский, ukrainsk Григо́рій Іва́нович Петро́вський – "Hryhorij Ivanovytsj Petrovskyj", født 23. januar 1878 i Kharkov, Ukraina, død 9. januar 1958, Moskva) var en revolusjonær kommunist fra Ukraina, som sammen med Mikhail Kalinin og flere andre var formann av den utøvende sentralkomité i Sovjetunionen under perioden med delt lederskap fra 30. desember 1922 til 12. januar 1938. Grigorij Petrovskij var aktiv politiker det meste av sitt liv. Han startet sin politiske karriere da han i 1897 ble medlem av Det russiske sosialdemokratiske partiet (RSDAP). Han var revolusjonær bolsjevik frem til november 1914 da bolsjevikenes fraksjon ble utsatt for forfølgelse og sendt i eksil. Den 30. desember 1922 ble han en av fire personer som ble valgt til Formann av den Utøvende Sentralkomité. Han hadde dette embedet frem til 12. januar 1938. 17. januar 1938 ble han formann av det øverste sovjets presidium. I 1940 ble han direktør av Sovjetunionens revolusjonsmuseum i Moskva, og vendte aldri mer tilbake til politikken. Petrovskij, Grigorij Petrovskij, Grigorij Gidsken Braadlie. Gidsken Braadlie (født 4. desember 1961) er en norsk bildekunstner og kunsthåndverker. Braadlie er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1984–1990) i Oslo og har hovedfag i vev. Snowboy. "Snowboy" er Morten Abels første soloalbum og ble gitt ut i 1997. Hoveddelen av albumet ble spilt inn sommeren 1997 i West Audio studio i Stavanger og ble produsert av Morten Abel, Knut Bøhn og Glenn Rosenstein. I tillegg til vokal, spiller Abel selv gitar, bassgitar, slagverk, keyboard på flere av sporene og spiller alle instrumentene på enkelte av sporene. Blant andre musikere som bidrar, er tidligere bandkollegaene fra Peltz; Kjetil Netteland på bassgitar og Espen Noreger på slagverk. Dessuten er «Visions of Love» spilt inn med Wunderkammer som backingband. Antoine Wiertz. Antoine Joseph Wiertz (født 22. februar 1806 i Dinant, Belgia, død 18. juni 1865) var en belgisk maler og billedhugger i epoken som kalles romantikken. Han ble født i Dinant i en relativt fattig familie, og ble medlem av kunstakademiet i Antwerpen i 1820. På grunn at Pierre-Joseph de Paul de Maibe var Wiertz' beskytter, gav kong William I ham et ettårig stipend fra 1821. Mellom november 1829 og mai 1832, oppholdt han seg i Paris og studerte de gamle mestre i Louvre. I 1828, tok Wiertz del i "Grand Concours", også kjent som "Concours de Rome", men kom på annen plass. Han fikk den prestisjefylte "Prix de Rome" på sitt andre forsøk i 1832, noe som gjorde det mulig for ham å dra til Roma, hvor han var bosatt fra mai 1834 til februar 1837. Da han kom tilbake etablerte han seg i Liège med sin mor. Under oppholdet i Roma, arbeidet Wiertz med sitt første store verk, "Les Grecs et les Troyens se disputant le corps de Patrocle" («Grekere og troianere sloss om Patroklos' kropp», fullført i 1836), over et tema lånt fra sang XVII fra Homers "Iliaden". Tøffeldyr. Tøffeldyr er en gruppe encellede organismer. De har navnet fra sin noe tøffel-aktige form. De blir 50-350 mikrometer lange og er kledd med flimmerhår. De svømmer ved å lage bølgende bevegelser med flimmerhårene. Hvis de blir forstyrret, snur de svømmebevegelsen. De er vanlige i stillestående vann. De lever stort sett av bakterier og andre små celler. St. Kristoffer. St. Kristoffer er en helgen fra Lilleasia. Han skal ha lidd martyrdøden på 200-tallet etter å ha forkynt evangeliet. Få historiske opplysninger fins om ham, men flere kjente legender eksisterer. Kristoffer skal ha vært en meget stor og sterk mann. Ifølge en legende hjalp han folk over en elv. En dag bar han et lite barn. Etterhvert som han bar, føltes barnet tyngre og tyngre. Da han kom over til den andre siden av elven, viste det seg at barnet i virkeligheten var Jesus. Kristoffer ble bedt om å plante sin stav i jorden, og den ble til et frukttre. Kristoffer lot seg da døpe som kristen. Navnet "Kristoffer" betyr «den som bærer Kristus». Mange tenker seg at det nok opprinnelig hadde en symbolsk betydning om å bære Jesus i sitt hjerte, men at det altså i legendene har fått en bokstavelig betydning. Han blir regnet som en av De fjorten nødhjelpere. Hans minnedag er både 25. juli og 18. desember Verdensrankingen i snooker 2006/2007. Verdensrankingen i snooker 2006/2007 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2006/2007. Poengene i rangeringen er basert på prestasjonene spillerne har gjort de to foregående sesongene, altså sesongene 2004/2005 og 2005/2006. Som regjerende verdensmester var Graeme Dott seedet som nummer to i rankingturneringer og som nummmer en i verdensmesterskapet i snooker Gunnar Myrdal. Gunnar Myrdal (født 6. desember 1898 i Gagnef, Dalarna i Sverige, død 17. mai 1987 i Danderyd, Stockholms län) var en svensk samfunnsøkonom og sosialdemokratisk politiker. Han var handelsminister i perioden 1945–47, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Stockholm 1933–47, og professor i internasjonal økonomi ved Universitetet i Stockholm 1960–67. Myrdal mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1974 (delt med Friedrich von Hayek). Gunnar Myrdal gifta seg med Alva Myrdal i 1924 (hun døde i 1986). De fikk sønnen Jan Myrdal. Egentlige gekkoer. Egentlige gekkoer er en gruppe som omfatter de fleste gekkoer med over 850 arter i alle varme strøk. Eggene har hardt skall, og tåler saltvann. Denne egenskapen, samt at de voksne har tær som gir godt feste til greiner, gir dem mulighet til å krysse havstrekninger ved å seile på drivende vegetasjon. Egentlige gekkoer har ikke øyelokk. De egentlige gekkoene utgjør nå familien Gekkonidae. De ble tidligere regnet til underfamilien Gekkoninae i en mer omfattende familie Gekkonidae. De andre underfamiliene regnes nå til andre familier, og mange arter fra gamle Gekkoninae er flyttet til de nyopprettede familiene Sphaerodactylidae og Phyllodactylidae. Slekter. Slektene "Asiocolotes", "Briba", "Carinatogecko", "Cosymbotus", "Dravidogecko", "Geckonia", "Gonydactylus", "Microgecko", "Microscalabotes", "Palmatogecko" og "Teratolepis" er ikke lenger gyldige. "Mediodactylus" er skilt ut fra "Cyrtopodion", og "Rhoptropella" er skilt ut fra "Phelsuma". Wallace Shawn. Wallace Michael Shawn (født 12. november, 1943) er en amerikansk skuespiller og dramatiker. Biografi. Shawn ble født i New York og bor der i dag. Han er sønnen til William Shawn, som var redaktør i "The New Yorker", og journalisten Cecille Lyon Shawn. Han har også en bror, Allen Shawn, som er komponist. Shawn studerte ved The Putney School, et privat «liberal arts high school» i Putney, Vermont og tok eksamen med en Bachelor of Arts i historie ved Harvard University. Han studerte også økonomi og filosofi ved University of Oxford, siden han opprinnelig ville bli en diplomat. Shawn reiste også til India som en engelsklærer. Siden 1979 har han hovedsakelig drevet med skuespill. Partneren hans er skribenten Deborah Eisenberg. Amadeus. Amadeus kan sikte til flere ting Kevin Lima. Kevin Lima (født i 1962) er en amerikansk regissør. Han har jobbet med en rekke Disney-filmer som for eksempel "Tarzan", "En langbeint film" og "102 dalmatinere". Han er gift med Pixar-animatøren Brenda Chapman. Sildefamilien. Sildefamilien er en gruppe sildefisker. De fleste artene er marine, men noen lever i ferskvann og noen arter er anadrome. Kroppsformen er oval og sammentrykket fra sidene. Artene har få eller ingen tenner. Flere av verdens viktigste kommersielle fiskeslag tilhører denne gruppen. Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer. Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer, ofte omtalt som Generaltoldkammeret, var en dansk etat som ble skilt ut fra Rentekammeret ved kongelig resolusjon 7. januar 1760. Generaltoldkammeret fikk ansvar for toll i Danmark-Norge og hertugdømmene Slesvig og Holsten, saker vedrørende Dansk Vestindia og Dansk Guinea, samt saker knyttet til rikets havner og fyr. I forbindelse med reorganisering av finansforvaltningen etter Napoleonskrigene ble Generaltoldkammeret slått sammen med Kommercekollegiet 8. februar 1816 til Generaltoldkammer- og kommercekollegiet. Akinada-broen. Akinada-broen er en hengebro i Hiroshima, Japan. Den har et hovedspenn på 750 meter og en totallengde på 1 175 meter. Brua ble åpnet 18. januar 2000. Jenna von Oÿ. Jennifer «Jenna» von Oÿ (født 2. mai 1977) er en amerikansk skuespiller og countrysanger. Hun er best kjent for sin rolle som «Stevie van Lowe» i "The Parkers" og «Six LeMure» i "Blossom". Hun ga også stemme til «Stacey» i animasjonsfilmen "En langbeint film". Abdol Hossein Sardari. Abdol Hossein Sardari (født ca. 1895 i Iran, død 1981 i London) var en iransk politiker og diplomat som under andre verdenskrig reddet livet til over 1000 jøder i Frankrike fra forfølgelse og mulig Holocaust. På grunn av dette har han i ettertid blitt kjent som den «iranske Schindler». Sardari hadde ansvaret ved det iranske konsulatet i Paris i 1941. Det var en koloni av iranske jøder bosatt i Paris da Hitler okkuperte byen i 1941. Sardari klarte å overbevise de tyske nazistene om at de iranske jødene var iranere og hadde bodd i Iran siden Kyros den stores tid, og at de derfor falt under beskyttelsen til Iranske lover. Som resultat ble ikke persiske jøder angrepet eller internert av nazi-regimet. Sadari skaffet også iransk pass til en rekke ikke-iranske jøder slik at de ble reddet fra forfølgelse. Etter krigen ble Sadari anklaget for å ha utstedt uautoriserte pass og forlot derfor det iransk Utenriksdepartementet og begynte i steden å arbeide for National Iranian Oil Company på 1950-tallet. Han døde i London i 1981. Hans handlinger var lite kjent inntil april 2004, da han ble ble tildelt en pris posthumant av Simon Wiesenthal-senteret, mottatt av hans nevø Fereydoun Hoveyda (nå avdød). Annet. I 2007 gikk en populær iransk-produsert tv-serie, som er løst basert på hans gjerninger under krigen, på iransk tv. Serien, som på norsk heter "Null graders sving" (på engelsk: "Zero Degree Turn", persisk "Madare sefr darajeh") er blitt beskrevet som tidenes mest påkostede iranske tv-serie noensinne og er svært populær i landet. For informasjon på engelsk wikipedia om tv-serien, se Øresundsbanen. Øresundsbanen (svensk: "Öresundsbanan") er en jernbanestrekning som går mellom København i Danmark og Malmö i Sverige. Den er del av Øresundsforbindelsen som ble åpnet 1. juli 2000. I Malmö er "Citytunnelen" under bygging. Når den blir satt i drift i 2011 vil reisetiden bli forkortet med et par minutter fra Malmö C, 10 minutter fra Lund, og 20 minutter fra Triangeln. Det blir også mulig å kjøre fler tog. Idag (2009) må passasjerer stå på tog over broen i rushtiden. Alois Lipburger. Alois Lipburger (født 27. august 1956 i Andelsbuch, Vorarlberg, Østerrike, død 4. februar 2001) var en østerriksk skihopper og hopptrener. Han vant VM-sølv i storbakke under VM i Lahtis i 1978 bak finske Tapio Räisänen. I tillegg har han vunnet to verdenscuprenn i skihopping. Begge seirene kom i Ironwood, USA i 1980/1981-sesongen. Etter karrieren studerte Lipburger sport, filosofi og psykologi ved universitetet i Innsbruck, før han ble ansatt som lærer og trener ved skigymnastet i Stams, Tirol. Først på 80-tallet var Lipburger trener for det tyske kombinertlandslaget, før han i sesongen 1985/1986 fikk ansvaret for det franske hopplandslaget. Fra og med sesongen 1999/2000 var han østerriksk landslagstrener i skihopping. Lipburger omkom i en bilulykke ved Füssen i Bayern på vei hjem fra verdenscuphopprennene i Willingen i 2001. Han etterlot seg kona Carlyn, som opprinnelig kom fra USA, og deres to barn. Bjerke Idrettslag. Bjerke Idrettslag (Bjerke IL), er en idrettsklubb fra Nannestad i Akershus som ble stiftet i 1936. Klubben er mest kjent for sin langrennsavdeling, men har også grupper innen fotball og skiskyting. Fotballgruppen er skilt ut i klubbenheten Bjerke IL Fotball, mens Langrenn og Skiskytter gruppen har navnet Bjerke IL Ski. Tidligere hadde klubben også en aktiv friidrettsgruppe. Bjerke IL Ski har en flott ski og skiskytter stadion på Nordåsen i Maura som ligger i Nannestad Kommune skiskytterstadion ble asfaltert på standplass i 2009. Bjerke IL Ski har flere store skiskytterrenn på Nordåsen ski stadion hvert år b.la Bendit/Bama Skiskytterfestival og Nordåsenrennet. Bendit/Bama Skiskytterfestival har Bjerke arrangert siden 2007 og har en 5 års avtale med Bama om rennet. Bjerke IL Ski investerte i en ny løypemaskin i 2009/2010 sesongen. Bjerke Il Ski og Nannestad Ski Klubb arrangerer også Dælhierennet hvert år i Nannestad sentrum som er et skirenn for barn i alle aldere med løyper på 500m, 1km, 2km og 5km. Dæhlierennet har ca 1000 deltagere hvert år. Bjerke IL har bygget nytt klubbhus på skistadionen Nordåsen i 2011/2012. Klubbhuset som har kostet omtrent 6 millioner NOK er finansiert vi støtte fra Nannestad Kommune som har betalt 60% av byggekostnadene. Resten av bygget er finansiert av Bjerke selv og via diverse stønader og spillemidler fra Norsk Tipping. det nye klubbhuset er 400 kmv stort og rommer kjøkken, oppholdsrom (varmestue), garderober og toaletter. Den gamle varmestua på Nordåsen er til samenligning et 25 kmv stort rom og ble brukt til kjøkken/kiosk under skirenn. Klubben ble norske mestere i langrenn, stafett for menn i 1980, 1981, 1983, 1989 og 1990. Kvinnene vant stafetten i 1984. Klubbens mest kjente medlemmer har vært Lars Erik Eriksen og Anette Bøe. Begge er flere ganger norske mestere individuelt og begge er mottakere av Holmenkollmedaljen. Roeren Alf Hansen var også aktiv i klubben der Terje Bogen i en lengre periode fungerte som hovedtrener Jeanette Fredrique Löf. Jeanette Fredrique Löf (Johanna Fredrica Löwen), født 1760 død 1813, var en svensk skuespiller, sin tids primadonna på den svenske teaterscene før Emilie Högquist. Hennes far hadde en finere tjenesteposisjon ved det kongelige hoff. Hun ble opplært i skuespilleryrket av den kjente franske skuespilleren Jacques Marie Boutet de Monvel, som var direktør for den svenske scenen i Bollhuset 1781–1786 og leder for en fransk gruppe skuespillere som var blitt ansatt for å lære opp en ny generasjon av svenske skuespillere i den nye stilen. Hun hadde også en favorisert posisjon takket være hennes fars posisjon. To av hennes syv søstre ble gift med adelsmann og hennes karriere fikk stor støtte fra aristokratiet, blant annet også fra kong Gustav III av Sverige. Hun ble ansatt ved teateret i 1787 og hun hadde sin premiere på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm den 6. mai 1788 hvor hun hadde rollen som Siri Brahe i stykket "Siri Brahe og Johan Gyllenstierna", skrevet av kong Gustav III selv. Hun var umiddelbart en suksess. Hun ble beskrevet som vakker og talentfull, en «gresk skjønnhet», det vil si at hun hadde et klassisk utseende, og hun hadde en myk og klar stemme foruten sjarm og personlighet. Fredrica Löf spilte hovedsakelig roller som elskerinne og heltinne. Hun gjorde skandale med sitt liv utenfor teateret, men var også en av de aller første kvinnelige skuespillere i Sverige som spilte en mannsrolle med Inga Åberg, 1794. Hun forlot teateret i 1809 og døde i 1813, i henhold til samtiden av en form for skade i hjernen. Livin' on a Prayer. «Livin' on a Prayer» er Bon Jovis andre singel fra deres album "Slippery When Wet" fra 1986 og kanskje deres mest kjente sang. Jon Bon Jovi likte i utgangspunktet ikke originalinnspillingen av sangen, men Richie Sambora overtalte ham til å utgi sangen likevel. De omredigerte den og tok den med på albumet "Slippery When Wet". Denne sangen skulle komme til å bli en av bandet signatursanger og lå på første plass "Billboard Hot 100" i fire uker i 1987 og fikk en fjerdeplass i Storbritannia. Sangen handler om arbeiderklasseparet Tommy og Gina som kjemper seg gjennom hverdagen, både økonomisk og for å holde forholdet sammen. Første verset er om «gamle dager», andre verset er mye senere, hvor Gina «"dreams of running away"», noe som antyder at de har det vanskelig. Siden referansene i første verset går på at Tommy var med i fagforeningene da han arbeidet som havnearbeider, men «"union's been on strike, he's down on his luck"», har dette blitt tolket som at sangen har et anti-fagforeningsbudskap. På den annen side indikerer dette bare at de har hatt tøffe tider, og ikke at fagforeningens handlinger er årsaken til dette. I tillegg har ikke resten av sangen noe tydelig politisk budskap. «"I wrote that song during the Reagan era and the trickle-down economics are really inspirational to writing songs..."», fortalte Jon Bon Jovi senere. («Jeg skrev sangen i Reagan-perioden, og trickle-down-økonomien er virkelig inspirerende tid for å skrive sanger» (trickle-down=politisk retorisk benevnelse fra motstandere av politikken med å senke skattene for de rikeste i den hensikt å frigjøre kapital til nye investeringer). Stanisław Bobak. Stanisław Bobak (født 12. mars 1956 i Zakopane, død 12. november 2010 i Zakopane) var en polsk skihopper. Han var aktiv på 70-tallet og fram til han la opp etter 1980/1981-sesongen. I sesongen 1979/1980 kom han på tredje plass i verdenscupen i skihopping og vant verdenscuprennet i Zakopane 26. januar 1980. Han representerte Polen under Vinter-OL 1976 og Vinter-OL 1980. Behind Blue Eyes. «Behind Blue Eyes» er en sang skrevet av Pete Townshend fra gruppen The Who, for hans ikke fullførte "Lifehouse"-prosjekt. Den ble først utgitt på The Whos album "Who's Next" fra 1971 sammen med annet materiale fra dette avbrutte prosjektet. Samme år ga The Who ut sangen ut som singel. Sangen skulle vært temasangen i Lifehouseprosjektet. Sangen er først i en rolig balladeform, men mot slutten eksploderer den i en mer rockete utforming med sterkere bruk av elektriske gitarer og slagverk, samt et raskere tempo. Teksten er i første-person og handler om presset som vedkommende føler fra omgivelsenes forventninger, og den angsten dette påfører vedkommende. Teksten i den rockede avslutningen er skrevet som en bønn (og slik står i en viss kontrast til den musikalske innpakningen) hvor vedkommende ber om hjelp til å håndtere påkjenningene, konkretisert til de seksuelle fristelsene og sexpresset som stjernelivet utsetter hovedpersonen for. Who's Next. "Who's Next" er et musikkalbum av gruppen The Who, utgitt i 1971. Mye av materialet kommer fra en planlagt rockeopera, som aldri ble realisert, det såkalte Lifehouse-prosjektet. Albumet er svært svært sammensatt og ganske emosjonelt. De mest kjente sangene er «Baba O'Riley», «Behind Blue Eyes» og «Won't Get Fooled Again». Albumet blir regnet som et av The Whos høydepunkter, og kom i 2003 på 28. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Pete Townshend om ikke annet er anført. McCartney II. "McCartney II" er et soloalbum av Paul McCartney utgitt i 1980. Albumet er hans første soloalbum etter at Wings ble oppløst. I likhet med på albumet "McCartney" fra 1970 spiller han alle instrumenter selv. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney. Kungliga Vetenskapsakademien. Forsiden av Vetenskapsakademiens Handlingar årgang 1750. «Gubben som gräver» og devisen «för efterkommande» er fortsatt i bruk. Kungliga Vetenskapsakademien (Det kongelige svenske vitenskapsakademiet) er en frittstående svensk institusjon med formål å "fremme vitenskapene og styrke deres innflytelse i samfunnet". Tradisjonelt er akademiet mest oppatt av naturvitenskaper og matematikk. Akademiet ble grunnlagt i 1739, etter utenlandske forbilder, av seks fremstående vitenskapsmenn og politikere: Jonas Alströmer, Anders Johan von Höpken, Sten Carl Bielke, Carl von Linné, Mårten Triewald og Carl Wilhelm Cederhielm. Deretter ble Anders Celsius og Samuel Klingenstierna medlemmer, mens Nils Reuterholm ble den første som fikk medlemskap ved en egen seremoni. I tråd med Opplysningstidens idealer ble "Vetenskapsakademiens Handlingar" fra sitt første nummer utgitt i svensk språkdrakt, et brudd på datidens akademiske tradisjon med å benytte latin. Fra 1762 ble det en regel at antallet medlemmer var begrenset. Siden 1973 er grensen satt til 175 medlemmer under 65 års alder. Medlemmene er inndelt i ti klasser: Matematikk, astronomi og romvitenskap, fysikk, kjemi, geovitenskaper, biologiske vitenskaper, medisinske vitenskaper, tekniske vitenskaper, samfunnsvitenskaper, og en klasse for «humaniora og for framstående fortjeneste om vitenskap». Siden 1915 har akademiet hatt egen lokaler i Norra Djurgården, Stockholm. Virksomheten i hovedsak. Akademiet deler hvert år ut et stort antall priser. Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i kjemi, Nobelprisen i økonomi, Crafoordprisen er de mest prestisjefylte. Akademiet ledes av en preses som støttes av tre vise presides. Alle tillitsverv er tidsbegrenset. Sammen med en heltidsansatt, fast sekretær danner akademiets presidium dets ledergruppe. Medlemskap i akademiet forkortes LVA. Arbeidet med å velge ut nobelprismottakerne skjer i akademiets forskjellige nobelkomiteer. Psilocybinsopper. Psilocybinsopper er sopper som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin og psilocin, og i noen tilfeller andre psykoaktive tryptaminer. Det er flere ord brukt for psilocybinsopper, som oftest magic mushrooms eller 'shrooms. Bakgrunn. Flere mesolittiske hulemalerier fra Tassili n'Ajjer (et Nord-Afrikansk arkeologisk utgravingssted med røtter fra Capsisk kultur) har blitt tolket av forfatter Giorgio Samorini som avbildninger av den sjamanistiske bruken av sopp, muligens "Psilocybe". Hallusinerende arter av "Psilocybe" har en lang historisk bakgrunn av bruk blant urfolket Mesoamerika for religiøs kommunikasjon og helbredelse, fra tidlig Amerikansk tid og frem til idag. Sopp-formede statuer som har blitt funnet på arkeologiske utgravingssteder kan muligens være en indikasjon på at riter med hallusinasjonssopper stammer fra oldtiden. Steiner formet som sopper og andre motiver har blitt funnet i Mayaruiner i Sør-America, men det strides om det disse objektene faktisk er et forsøk på å vise til hallusinasjonssopper eller om de hadde en annen form for betydning, der formen av en sopp kun var et tilfeldig valg. Derimot ble en statue som hadde flere liketstrekk med soppen "Psilocybe mexicana" oppdaget i vest Mexico rundt år 200 før vår tidsregning, der soppen vokste i et urgammelt gravkammer i staten Colima. "Psilocybe" med hallusinerede effekt var kjent blant Aztekere som "teonanácatl" (direkte oversatt "guds sopp" eller, mer presist, "gudenes sopp" - bestående av teó (gud) og nanácatl (sopp) i náhuatl-språket) og skal ha blitt servert ved kroningen av Aztec herskeren Moctezuma II i 1502. Aztetekere og Mazatekere omtalte Psilocybin sopper som "geniale- og vidunderlige sopper", oversatt til norsk. Bernardino de Sahagún rapporterte om bruk av teonanácatl i ritualer av Aztekere, da han reiste til Sør-Amerika etter en ekspedisjon ledet av Herando Cortés. Etter den spanske erobringen ledet katolske misjonærer protester mot den "hedenske avgudsdyrkelsen", og som et resultat ble bruk av hallusinerende planter og sopper, som andre før-kristne tradisjoner, avskaffet ved bruk av makt. Spanjolene trodde at soppene gjorde det mulig for Aztekerne å kommunisere med djevelen. For å skape orden og kontroll over folket, måtte de konvertere dem til Kristendommen, og ved å gjøre dette tvang spanjolene et bytte fra "teonanácatl" til det kristne sakramentet Eukaristi. Selv med dette som historisk bakgrunn, har bruken av "teonanácatl" blitt bevart i noen områder.. Ved begynnelsen av 19. århundret ble bruk hallsinasjonssopper ansett som fullstendig forsvunnet blant ikke urfolkelige Amerikanere. Noen forfattere påstod faktisk at Mesoamerikanske kulturer ikke brukte disse soppene som et psykedelisk dop, og at spanjolene simpelthen hadde tatt giftkaktus for en sopp. Senere etterforskning, utført av Blas Pablo Reko, Richard Evans Schultes og R. Gordon Wasson, viste at hallusinasjonssopper fortsatt var mye brukt blant flere Mesoamerikanske urfolk, for det meste Mazatekere av Oaxaca. Det har blitt raportert at hallusinasjonssopper blir brukt blant flere grupper mennesker, fra sentral Mexico til Oaxaca, inkludert Nahua, Mixtekere, Mixe, Mazatekere, Zapotekere, og andre. Det er derimot ikke blitt observert bruk av hallusinasjonssopper blant mayafolket.. Ifølge BBC, ble det først dokumentert bruk av psykedeliske sopper i "Medical and Physical Journal": I 1799 skal en mann ha plukket sopp i London's Green Park til frokost for seg selv og sin familie. Det viste seg imidlertid at dette ikke var vanlige sopper; tvert imot. Legen som behandlet familien for deres reaksjon på disse soppene, beskrev hvordan den yngste sønnen "var inne i et anfall hvor han ikke kunne slutte å le". I 1955 ble Valentina og R. Gordon Wasson de første vestlige til å aktivt delta i et soppritual utført av urfolk. De to gikk langt for å publisere sine oppdagelser, der de til og med fikk publisert en artikkel om sine opplevelser i "Life" i 1957. I 1956 identifiserte Roger Heim soppene som Valentina og R. Gordon Wasson hadde tatt med seg fra Mexico som "Psilocybe", og in 1958 oppdaget Albert Hofmann Psilocybin og Psilocin som den aktive sammensetningen i disse soppene. Etter å ha fått inspirasjon av Valentina og R. Gordon Wasson sin artikkel i "Life" reiste Timothy Leary til Mexico får å selv oppleve hallusinasjons soppene på egenhånd. Etter sin retur til Harvard i 1960 startet han og Richard Alpert Harvard Psilocybin Project, ved å bruke et psykologisk og religiøst studie over Psilocybin og andre hallusinasjons dop. Økelsen i popularitet av entogen av Wasson, Leary og andre, har ført til en eksplosjon i bruk av "Psilocybe" i hele verden. Tidlig på 1970-tallet oppstod det flere psykoaktive former av "Psilocybe" arter i de tempererte klimaene i Nord-Amerika, Europa og Asia, og ble plukket aktivt. Bøker som beskrev metoder for å dyrke "Psilocybe cubensis" i store mengder ble også utgitt. Siden "Psilocybe" har blitt så lett tilgjengelig, er det ett av det mest brukte psykedeliske dopene. Effekt. Når en inntar Psilocybin, blir det brutt ned for å produsere Psilocin, som er ansvarlig for de hallusinerende effektene. Som ved mange av de psykoaktive stoffene, er effekten av psykedeliske substanser veldig uforutsigbar. En vanlig misforståelse, til og med i profesjonelle omgivelser, er at effekten som blir opplevd ved inntak av Psilocybin kommer av stoffer av giftig natur, selv om National Institute for Occupational Safety and Health, en avdeling i Center for Disease Control, rangerte Psilocybin som mindre giftig enn Acetylsalisylsyre. Effekten av "Psilocybin-innholdige sopper varer typisk i 3 til 7 timer, avhengig av mengde, preparasjonsmetode og personlig opplevelse av stoffet. Den personlige opplevelsen av stoffet er innvendig orientert, med sterke visuelle komponenter. Visjoner og avsløringen kan bli opplevd, og effekten kan variere fra spennende til smertefull (ofte en blanding av disse to, hvor man inngår i en vidunderlig og depresiv fase). Det kan også forekomme tilfeller hvor effekten er ikke-eksisterende, til og med ved store doser. Dette er avhengig av sopparten, forholdene de vokste i og kvaliteten på sluttproduktet. Som ved andre Psykedeliske dop, som for eksempel LSD, er effekten avhengig av omgivelsene. Negative omgivelser kan føre til en dårlig opplevelse, der komfortable og velkjente omgivelser gir rom for en positiv opplevelse. Fysisk effekt. Typisk sett vil mindre doser føre til et variende nummer av små effekter, som dårlig appetitt. Større doser (for det meste 2½ gram og mer) vil føre til flere effekter, som en følelse av kulde, stivhet i munnviken, kvalme og svakhet i kroppsdeler (som hemmer bevegelsen). Et veldig merkbart kjennetegn ved inntak av Psilocybin sopper er mydriasis (utvidelse av pupil), selv om dette ikke er en fullgod gjenkjennelse. Sanser. Som ved mange hallusinasjons dop er effekten på sansene den mest dramatiske opplevelsen. En vanlig dose kan gi en følelse av tyngde, avslappethet og flere underlige farger, rare lysfenomener (som svermer rundt lyskilder), overflater som ser ut til å løse seg opp i forskjellige fargemønstre og bevegelser, samt andre visuelle hallusinasjoner. Større doser lokker frem en variasjon av intensive og særegne forandringer av virkelighetsoppfatningen, med visjoner både med åpne og lukkede øyne; disorienterte objekter som beveger seg og sterke farger. Lyd kan bli oppfattet klarere; musikk, for eksempel, kan bli oppfattet på en helt ny måte (ofte mer dyp enn den egentlig er). Noen brukere har fortalt om sine opplevelser som en følelse at sansene overlapper hverandre, en interessant erfaring der en lyd kan føre til en visualisering av en spesifikk farge. Ofte vil hverdagslige objekter få en helt annen betydning, der de istedenfor å være menneskelige hjelpemiddler blir sett på som uvurdelige gjenstander (ofte med livaktige egenskaper). Uvanlige naturlige design, som treverk der farger renner som en elv på overflaten. Interessante teksturer kan virke svært stimulerende for noen brukere. En enkel handling, som å fylle et glass med vann, kan virke svært visuelt fascinerende. Dr. Frank van der Heijden ved Vincent van Gogh Institute for Psykiatri i Nederland hevder at at korte psykotiske forstyrrelser, som forbigående hallusinasjoner, er mer vanlig hos Psilocybin sopp brukere enn ikke-brukere. Emosjonell effekt. Følelse av lykksalighet, avslappethet, forundring, nervøsitet, tristhet og frykt har alle blitt rapportet. I noen tilfeller (avhengig av hvilken art) kan brukeren få et latteranfall, der det er vanskelig å kontrollere seg selv. Dette kan vare gjennom hele effekten av den psykedeliske effekten. Det emosjonelle kan bli opplevd med økende sensitivitet. I 2006 støttet den amerikanske regjeringen en studie ved Johns Hopkins University, for å finne ut hvilke spirituelle effekter Psilocybin sopper kunne ha på et menneske. Studien involverte 36 voksne college-utdannede menn og kvinner, som aldri hadde prøvd Psilocybin eller hadde vært i kontakt med andre dop. Deltakerne ble nøye studert i 8 timer ved et laboratorium, mens de var påvirket av Psilocybin sopper. Gjennomsnittlig alder på deltakerne var 46 år. En tredel av disse personene mente dette var det mest åndelige de noensinne hadde opplevd, mens de resterende mente det var blant de topp 5 spirituelle opplevelsene de hadde hatt. To måneder etter at studien var avsluttet rapporterte 79% av deltakerne en økning i humør og tilfredsstillelse, noe venner, bekjente og familie kunne bekrefte. Derimot var det enkelte som gav uttrykk for at opplevelsen hadde ført til en form for paranoia, der frykt stod i sentrum. Psykisk effekt. Vanlige effekter er at konsentrasjonsevnen stiger, følelse av tidsdilatasjon, abstrakte og forstyrrende tankemønstre (kan føre til vansker med å ta beslutninger), fonetiske eksperimenter med vokaler, konsonanter, eller klikkelyder (kjent som tungetale), og at en oppdager en tidligere ukjent mening med livet. På en måte tillater disse soppene, der slike ting vanligvis ville bli tatt opp av hjernens naturlige filter, å bli forstørret ved ideer og følelser som opptar tankene. Dette kan være både bra og dårlig, ettersom det kan gjøre det lettere å fokusere på stressrelaterte oppgaver, eller føre til en dårlig opplevelse (psykedelisk krise). Etter som dosen øker, vil også endringen i oppfatning og bevissthet øke. Store mengder av tiden under påvirkning av Psilocybin vil sannsynligvis bli brukt i en dyp filosofisk eller introspektiv stillhet. Denne opplevelsen kan være svært smertefull og ubehagelig for brukeren, og kan vare i alt fra minutter til timer. Brukeren kan også miste kontakt med virkeligheten i varierende omfang, og deres alter ego kan undergå en mengde løsgjørelser. Helse. Selv om «magic mushrooms» i seg selv ikke er avhengighetsskapende, kan det forekomme alvorlige psykologiske konsekvener, spesielt ved inntak av alkohol under påvirkning av Psilocybin, eller røyking av cannabis. I Nederland ble 128 mennesker send til sykehus etter bruk av Psilocybin sopper, og 70 året før. Dosering. Dosen av sopp som inneholder Psilocybin er avhengig av hvor effektiv soppen er (det totale innholdet av Psilocybin og Psilocin i soppen), som varierer veldig både mellom art og innenfor en spesifikk art, men typisk sett er det rundt 0.5-2% av vekten til en tørket sopp. I en dose av den nokså vanlige arten "Psilocybe cubensis" på rundt 1 to 2 gram, er rundt 10 til 25 milligram Psilocybin og Psilocin, mens rundt 2½ til 5 gram tørket matriell på rundt 25 til 50 milligram av Psilocybin/Psilocin er regnet som en stor dose. Ferske sopper inneholder rundt 90% vann. Tørkede sopper bryter ned Psilocin mye raskere, noe som forandrer Psilocybin/Psilocin proporsjonen. Hvis soppen blir eksponert for varme vil dette normalt sett bryte ned de psykoaktive ingrediensene. Ved inntak av tørket sopp, vil 1 til 1.5 gram føre til svak effekt som kan vare opptil 3 timer. Denne effekten en relativt mild, men dette er forskjellig fra person til person. 3 til 3.5 gram vil i de fleste tilfeller føre til en sterk effekt som kan vare i mer enn 5 timer. Den maksimale effekten blir oppnådd ved å spise soppene på tom mage, ettersom fordøyelsessystemet på denne måten vil være klar til å ta opp hva enn som kommer deres vei. Ved å male soppen til pulver kan en framskynde effekten, ved at soppen raskere blir tatt opp i fordøyelsen. Lovlig status. Psilocybin og Psilocin er oppført som "Schedule 1" dop av EUs Convention on Psychotropic Substances fra 1971. Schedule 1 dop er narkotiske midler som kan føre til misbruk og som ikke har noen bevist virkning i medisinsk bruk. Denne klassifikasjonen av Psilocybin sopper som et schedule 1 dop har blitt kraftig kritisert ettersom "shrooms" er ansett som et relativt mildt dop, med lite potensial for misbruk. All bruk av Psilocybin sopper til medisinsk og vitenskapenskapelig studie må derfor gjennomføres under strengt kontrollerte forhold. De fleste nasjoners narkotiske lovgivning har blitt opprettet etter denne konvensjonen, for eksempel USAs "Psychotropic Substances Act", Storbritannias "Misuse of Drugs Act 1971" og den kanadiske "Controlled Drugs and Substances Act", der besittelse og bruk av Psilocybin og Psilocin er forbudt under nesten alle forhold. Brudd på disse lovene gir ofte svært strenge straffer. Besittelse og bruk av Psilocybin sopp, inkludert den indigo arten av "Psilocybe", er derfor forbudt. Den lovlige statusen til "Psilocybe" sporer er enda mer tvetydig, ettersom disse sporene verken inneholder Psilocybin eller Psilocin, men som noen steder likevel er ulovlig å selge og å ha i besittelse. Noen domsmyndigheter (som statene California, Georgia og Idaho i USA) har spesifikt forbudt salg og bestittelse av Psilocybin sopp sporer. Dyrking av Psilocybin sopper blir ansett som narkotikaproduksjon de fleste steder og straffes vanligvis svært hardt, selv om dette noen steder ikke blir ansett som produksjon av narkotiske midler. Den 12. oktober 2007 ble salg av hallusinasjonssopper forbudt av nederlandske myndigheter, etter flere ulykker blant turister. Produksjon. Det er ikke vanskelig å dyrke Psilocybin sopper ("Psilocybe cubensis" som den enkleste). Lovlig anskaffelse av sporer og mycelium varierer fra land til land og stat til stat. De fleste andre ingredienser som kreves for å dyrke slike sopper er ikke veldig vanskelig å få tak i (leirkrukker, dyrkeredskaper, rug og brunt rismel). En kan også kjøpe et dyrkesett via internett som inneholder alt man trenger for personlig dyrking. Disse dyrkesettene er ofte brukt blant amatører, der sluttresultatet varierer. Trafficking. Siden sopp kan dyrkes innendørs (i de fleste tilfeller "Psilocybe cubensis" og "Panaeolus cyanescens"), kan de derfor dyrkes innenfor de samme landegrensene som de blir solgt. Det har vært få høy-profilerte saker der Psilocybin sopp-produsenter og transportører har blitt tatt og siktet. Effekten av disse soppene er avhengig av forholdene de ble dyrket i, og kjøperen kan risikere at soppen er giftinnholdig eller at en art har blitt identifisert som en annen enn det den virkelig er. Det er heller ikke uvalig at en selger legger inn LSD-tabeletter i sopper, for å lure kjøperen (ofte i områder hvor LSD er lett tilgjengelig, men der psilocybinsopper er vanskelig å oppspore). Se også. Liste over psilocybinsopper Skittendalstinden. Skittendalstinden er et fjell i Skånland kommune i Troms, like ved grensa mot Nordland. Med sine 1306 moh. er det den høyeste fjelltoppen i området rett nord for Ofotfjorden. I fjellmassivet rett nord for Skittendalstinden starter Rensåelva og vest for fjellet starter Tennevikelva. Begge elvene er vernet av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Vir Savarkar lufthavn. Vir Savarkar internasjonale lufthavn eller Port Blair lufthavn (IATA: IXZ, ICAO: VOPB) er flyplassen i Port Blair, på Andamanene i India. Den er oppkalt etter den indiske frihetsforkjemperen Vir Savarkar. Det går en vei på tvers av rullebanen, noe som gjør at trafikken må stoppes hver gang det tar av eller lander fly. Mikael Grahn. Mikael Grahn (født 1958) er en svensk tegneserietegner og spillutvikler. Han har blant annet illustrert tegneseriealbumet "Brødrene Dal og Gamasjenes hemmelighet!" fra 2005, et historie skrevet av Eirik Ildahl løselig basert på "Brødrene Dal og Jakten på Karl XIIs gamasjer", den siste TV-serien om Brødrene Dal på NRK og Pepsodent-reklamtegneserien "Solifer". Mikael Grahn har først og fremst arbeidet med humoristiske serier. Thea Klingenberg. Thea Klingenberg (født 24. januar 1983) er en norsk journalist. Klingenberg var redaktør for radiOrakel fra 2005 til 2006, senere har hun arbeidet i NRK P3. Eirik Ildahl. Eirik Ildahl (født 19. juni 1957 på Hamar) er en norsk forfatter og dramatiker. Han har fra 1981 vært forfatter på heltid innenfor et bredt spekter av medier og sjangre. Han har blant annet gitt ut en roman og skrevet for tegneserier, spillefilm, radioteater og TV. Ildahl begynte for alvor sin tegneseriekarrière med å skrive Donald Duck-manus for det nederlandske forlaget Oberon. Siden kom han i kontakt med den svenske Fantomet-redaksjonen og skrev manus til Fantomet fra 1981 til 1986 under pseudonymet "Idi Kharelli". Han skrev også manuset til det første lisensproduserte avsnittet av tegneserien om James Bond som Semic utgav. Ildahl har i tegneseriesammenheng samarbeidet blant andre med manusforfatter Terje Nordberg og illustratørene Bjørn Ousland og Arild Midthun. Ildahl mottok Kulturdepartementets tegneseriepris for "Solruns saga, 1. Pesta" sammen med Bjørn Ousland i 1988. I 1990 fikk de også Sproingprisen for "Solruns saga 3. Nattlys", det siste bindet i denne tegneserietrilogien. Eirik Ildahl er styremedlem i Norske Dramatikeres Forbund og Norsk filminstitutt. Mulier. Mulier er en tidligere fotballklubb fra Stavanger, grunnlagt 24. juni 1970 som den første rene kvinnefotballklubben i Norge. Klubben ble medlem av Norges Fotballforbund i 1974. Den første tiden fantes det ingen andre klubber med kvinnelag som de kunne spille mot, men de var stort sett så mange på treningene at de kunne spille to lag mot hverandre. Etterhvert kom det til kvinnelag fra andre lokale fotballklubber, og Mulier var pådriver for at det ble innført en egen kretsserie for kvinner fra 1973. Mulier ble kretsmestre i 1974 og 1975. Klubben sendte også medlemmer på dommerkurs og trenerkurs. Klubben slet etterhvert med rekruttering både av spillere og trenere, og i løpet av 1977/1978 begynte man å snakke om sammenslåing med en etablert klubb. I desember 1978 møttes representanter fra Mulier og Fotballklubben Vidar til samtaler, og i 1979 meldte Mulier seg kollektivt inn i Vidar og dannet Vidars første kvinnelag. Per Tobro. Per Jørgensen Tobro (født 23. august 1982) er en norsk bassist og låtskriver fra Nes i Akershus og medlem av rockebandet The Grand. Han var medlem i bluesbandet Eirik Bergene Band. Men i 2003 tok han over som bassist i Amund Maarud band, han byttet plass med daværende bassist Bill Troiani i Amund Maarud Band, som begynte i bandet til munnspillvirtuosen Eirik Bergene, mens Per Tobro, som har gått på musikklinja på Lillestrøm sammen med Amund Maarud, overtok hans plass. Tobro ble senere med brødrene Maarud videre da The Grand ble dannet i 2006. Han har bidratt som låtskriver for både Amund Maarud og i The Grand. Han har også deltatt på andre utgivelser, blant andre spiller han bassgitar og Orgel på Gaute Ormåsen sitt album "G for Gaute" fra 2006. Sammen med blant andre trommeslager Henrik Maarud fra The Grand spiller han også i rockebandet MF-35. Råholt ungdomsskole. Råholt ungdomsskole er en ungdomsskole på Råholt i Eidsvoll kommune. Den ble tatt i bruk bruk 3. januar 2005. Skolen har ca 400 elever og et personale på 40. Skolebygningen er et eksempel på en åpen og meget arealeffektiv skole, bygget for 540 elever med 9,3 m² pr elev. Rektor er Stine Strøm (2010). Arkitektur. Skolen er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter AS, med Kristin Jarmund, sivilarkitekt MNAL, som ansvarlig arkitekt og Trine Hjelle, interiørarkitekt MNIL, og Kjell Kristian Karlsen, sivilarkitekt MNAL, som saksarkitekter. Priser og utmerkelser. Råholt ungdomsskole vant førstepremie da Designers Saturday og NIL 3. september 2005 i fellesskap kåret årets beste interiør. Follobanen. Follobanen er et fremtidig nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon. Dobbeltsporet skal dekke behovet for økt kapasitet gjennom Sørkorridoren. Jernbaneverket er tiltakshaver. Jernbaneverket planlegger å starte hovedarbeidene i 2014, med viktig forberedende arbeid i 2013. Dersom Jernbaneverkets fremdriftsplan fra høsten 2011 følges, Stortinget gir tilstrekkelig bevilgninger og hele Follobanen bygges i ett, skal det kunne settes ordinær trafikk på Follobanen fra 2020/21. Prosjektet vil i tillegg til 22 kilometer dobbeltspor inkludere en totalombygging av Ski stasjon og forberedende arbeider med Bryndiagonalen – en mulig fremtidig avgrening fra Follobanen til Hovedbanen og godsterminalen på Alnabru. Dobbeltsporet vil gå i tunnel i 19,5 kilometer, og får dermed Nordens lengste jernbanetunnel. Dobbeltsporet planlegges som første trinn i en høyhastighetsbane via Göteborg til Europa. Prislappen er anslått til 23,5 milliarder kroner. Follobanen berører kommunene Oslo, Oppegård og Ski direkte. Reguleringsplanen for Ski lå ute til offentlig høring 7. mai til 22. juni 2012. Reguleringsplanen for Oppegård hadde høringsfrist 5. september 2012. Reguleringsplanen for Oslo ble lagt ut til offentlig ettersyn 6. august 2012 med innspillsfrist 17. september 2012. Den sene utleggingen i Oslo skyldtes innsigelse fra Statens vegvesen. Statens vegvesen har krevd ytterligere utredninger, blant annet grunnet konflikt med Ekebergtunnelen. Behov for økt kapasitet. Oversiktskart med Follobanen i rødt og Bryndiagonalen i blått. Sørkorridoren, både E6, E18 og Østfoldbanen, er i rushtidene sterkt overbelastet gjennom Oslo og Follo. I perioder med høytrafikk utnyttes Østfoldbanen gjennom flaskehalsen Oslo–Ski mer enn den er dimensjonert for. Kapasitetsbegrensningen innebærer at regiontogene forsinkes av lokaltogene også når sistnevnte holder rutetidene. Forsinkelsene forplanter seg utover i jernbanenettet. Da kapasiteten på jernbanen er sprengt, må godstrafikken legges til landeveiene (E6 og E18). På landeveiene er snittshastigheten i rushtidene under 40 kilometer i timen, og bussene overfylte og forsinkede. Gjennomfartstrafikken over bolig- og lokalgatene i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand øker. Forventet befolkningsvekst i Oslo, Follo og Østfold er rundt 30 % fra 2008 til 2025. Det voksende transportbehovet kan ikke imøtekommes med dagens infrastruktur. Det er behov for å øke kapasiteten både for gods- og persontrafikk. Kapasitetsøkning mellom Oslo og Ski. Follobanen vil bli et supplement til dagens østfoldbane, en direkteforbindelse Oslo–Ski som langt på vei vil løse kapasitetsutfordringene i Sørkorridoren. Reisetiden på direktereiser mellom Oslo og Ski vil halveres – fra 22 minutter (Østfoldbanen) til 11 minutter (Follobanen). Punktligheten vil forbedres, og materiell og personale utnyttes mer effektivt. Avgangsfrekvensen kan fortettes på både Vestre linje og Østre linje, samtidig kan lokaltogene mellom Oslo og Ski gå mye oftere enn i dag. Jernbaneverket ser i første omgang for seg opptil åtte tog i timen mellom Oslo S og Ski stasjon i begge retninger. Follobanen vil alene få like stor kapasitet som tre firefelts motorveier. Follobanen og Østfoldbanen vil tilsammen gi en tredobling av jernbanens kapasitet mellom Oslo og Ski. Jernbanen vil bli langt mer attraktiv og konkurransedyktig overfor biltrafikken, med positive ringvirkninger for folk og næringsliv også utenfor Østfoldbanens influensområde. Jernbaneverket kalkulerer med en reduksjon på nærmere 6000 bilturer per virkedøgn når Follobanen åpnes. Innføringen til Oslo S. Follobanen skal bygges med to separate løp, noe som skal gi god tilgjengelighet for å kunne drive et effektivt vedlikehold og for å holde en høy driftsstabilitet i tunnelen. Det er ikke avklart om tunnelløpene skal bores eller sprenges, eventuelt en kombinasjon. Innføringen til Oslo S er teknisk svært krevende. At traseen må legges via Gamlebyen i Oslo virker ytterligere kompliserende på grunn av strenge nasjonale krav til bevaring og formidling av kulturmiljøet Oslo middelalderby: Det er ikke ønskelig å berøre fredede kulturlag over og under bakken (bevaringsaspektet), og det er ikke ønskelig med tiltak som kan være til hinder for en sammenhengende middelalderby (formidlingsaspektet). Dessuten ønsker man minst mulig konflikt med Gamlebyen gravlund og Gamlebyens boligområder. Høringen på "Konsekvensutredning for Follobanen" viste at de ulike hensynene ikke var godt nok ivaretatt. Jernbaneverket har dermed løftet frem et tidligere fokastet alternativ der utgående og inngående spor for både Follobanen og Østfoldbanen samles i Klypen. (Som følge av Follobanen, må også Østfoldbanens spor omlegges.) Jernbaneverket engasjerte NIKU til å gjennomføre en forundersøkelse med Riksantikvaren og Oslo kommune som innvolverte. Ski stasjon. Nye Ski stasjon er utarbeidet som en egen reguleringsplan og byggearbeidene igangsatt.. Stasjonen skal bygges om i flere trinn. Blant annet vil sporområdet utvides fra tre til seks spor. For å tilrettelegge for en økning av antall reisende skal parkeringskapasiteten utvides med en ny og større innfartsparkering. Nye Ski stasjon skal etter planen være ferdigstilt innen utgangen av 2013. Norsk Forening mot støy har foreslått å forlenge Follobane-tunnelen under stasjonsområdet, med forbindelsesspor til selve stasjonen og til Østfoldbanens østre linje. Bryndiagonalen. Bryndiagonalen er en mulig fremtidig tverrforbindelse mellom Follobanen og Hovedbanen, som vil kunne avlaste sørkorridoren både for gods og persontrafikk. Bryndiagonalen utredes og planlegges som et eget prosjekt tilknyttet Follobanen. I utredningsarbeidet skal man ta stilling til fremtidig anvendelse. Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket retningslinjer om at utredning og planarbeid for en forbindelse mellom Follobanen og Alnabru knyttes til prosjektet Follobanen, slik at forberedende byggearbeider (avgreningen) kan utføres samtidig med Follobanen. Dette for å unngå at en eventuell senere bygging av Bryndiagonalen kommer i veien for trafikken over Follobanen. Navnsettingen. For å unngå forveksling med den gamle Østfoldbanen, er det nødvendig med et eget navn på det nye dobbeltsporet. Jernbaneverket har foreslått «Follobanen» og bruker dette som arbeidstittel i sin planlegging. Jernbaneverkets navneforslag skal formelt godkjennes av en rekke instanser før det blir endelig. Økonomi. Follobanen er i dag Norges største samferdselsprosjekt og har egen post på statsbudsjettet. Kostnadene ble i Nasjonal Transportplan 2010-2019 anslått til omkring 11,6 milliarder kroner. Konsekvensutredningen har vist at Follobanen blir dyrere blant annet fordi det skal tilrettelegges for en hastighet på minimum 250 kilometer i timen. Per februar 2012 er kostnadene stipulert til 18 milliarder kroner. Forprosess. Den første rapporten om økt kapasitet på jernbanestrekningen Oslo–Ski kom i 1989. Den gangen så man for seg nytt enkeltspor. Prosjektet med nytt dobbeltspor Oslo–Ski skriver seg fra begynnelsen av 1990-tallet. Dobbeltspor Oslo–Ski ble vedtatt i kommunene Oppegård og Ski på kommunedelplannivå før tusenårskiftet. Stasjonene Hauketo, Vevelstad og Kolbotn var lenge med i de forberedende arbeidene til Follbanen. Hauketo stasjon ble tatt ut i 2004. I Jernbaneverkets konseptutredning som ble offentliggjort i mars 2009 var også stasjonene Vevelstad og Kolbotn tatt ut. Ifølge beregningene ville stopp ved disse stasjonene bli ulønnsomt. Dessuten ville det komme i konflikt med Follobanen som høyhastighetsbane. Trinn 1 – Planprogram. Det første planprogrammet for nytt dobbeltspor til Ski møtte kritikk blant annet fra Norsk Bane, fordi det ikke la godt nok til rette for en fremtidig høyhastighetsbane til kontinentet. Trinn 2 – Konsekvensutredning. Etter flere utsettelser ble høringsutgaven av «Konsekvensutredning for Follobanen» offentliggjort – et dokument på 272 sider undertegnet Jernbaneverket. Den lå ute til høring fra 28. april 2011 til 17. juni 2011 og resulterte i 52 høringssvar. Høringssvarene fra Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus med flere påpekte mangler ved konsekvensutredningen for innføringen til Oslo S, og at mer omfattende utredninger var nødvendig for å kunne fatte endelig valg av trasé. September 2011 offentliggjorde Jernbaneverket utsetting av starttidspunktet for bygging av Follobanen til «tidligst 2014». Et nytt alternativ for innføring til Oslo S skulle undersøkes. Det ble foretatt en forundersøkelse av NIKU, og i november 2011 gikk Jernbaneverket ut og anbefalte det nye alternativet. 1. mars 2012 ble konsekvensutredningen godkjent av Samferdselsdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. Konsekvensutredningen fastsetter fire spor i Klypen inklusive avbøtende tiltak. Utredningen for alternativet med fire spor i Klypen blir altså ikke sendt ut på egen høring, men lagt som vedlegg til reguleringsplanen, som etter oppdatert framdriftsplan legges ut til offentlig høring våren/sommeren 2012. Trinn 3 – Reguleringsplan. Per i dag detaljregulerer kommunene Oslo, Oppegård og Ski den valgte traseen gjennom vanlige, kommunale reguleringsplaner. Konsekvensutredningen for alternativet med fire spor i Klypen er vedlagt høringsutgaven av reguleringsplanen for Oslo. Det skal ikke lages kommunedelplaner. Jernbaneverkets plan er at reguleringsplanene godkjennes i de gjeldne kommunene ved årskiftet 2012/2013. Kommunene har på sin side varslet at de trenger ett år på reguleringsplanarbeidet. Det vil i så fall si at reguleringsplanen først kan godkjennes av kommunene senest våren/sommeren 2013. Når reguleringsplanen er godkjent skal Jernbaneverket kvalitetssikre hele Follobane-prosjektet inklusive reguleringsplanene. Kvalitetssikringen vil ifølge jernbaneverket ta rundt ett år. Prosjektering og bygging. Om fremdriftsplanen fra september 2011 følges, Samferdselsdepartementet gir igangsettelsestillatelse og Stortinget bevilger tilstrekkelig penger kan hovedarbeidende i følge Jernbaneverket starte i 2014, og Follobanen stå ferdig i 2019/20. Det vil bli et halvt års prøvedrift før Follobanen kan åpnes for ordinær trafikk. Romelevator. a> til å postulere en "himmelstige". Romelevator er en kjempekonstruksjon første gang påtenkt i 1895 av Konstantin Tsiolkovskij. Romelevatoren eller "himmelheisen" skal kunne transportere materiale bort fra en planet eller annet himmellegeme uten hjelp av raketter. En slik heis vil være en miljømessig og økonomisk forbedring i forhold til dagens oppskytninger. Den vanligste romheismodellen er en streng holdt oppe av sentrifugalkraften. Strengen strekkes med planetens rotasjon av en motvekt utenfor geostasjonær bane. For jorden er den geostasjonære banen i en høyde på 35 790 km. En slik himmelelevator ville bestå av følgende deler: Basen, som må befinne seg i nærheten av ekvator; strengen som heisene følger opp til verdensrommet; Vogner som frakter last til og fra omløpsbaner omkring planeten og en motvekt som holder himmelstrengen oppe. For å kunne lage en heisstreng sterk nok til en elevator av denne typen er det foreslått å bruke karbonnanorør. Det er ikke noe annet kjent materiale som kan tåle de enorme strekk-kreftene som ville oppstå i en romheis. Andre modeller. Arthur C. Clarke gjorde "himmelstigen" allment kjent i romanen «2061: Odyssey Three». Han forslår her et tårn holdt oppe av trykk-krefter. Himmelstiger bygget på denne måten vil teoretisk sett ikke kunne bygges høyere enn ca.100 km fordi byggematerialene ville kollapse. Clarke beskriver derfor et tårn bygget av diamant. For å komme i bane rundt jorden fra en høyde på 100km ville det behøves en eller annen form for utskytning fra tårnet. Scorpaenoidei. Scorpaenoidei er en gruppe ulkefisker. Fylogenetikken for denne gruppen er uklar og det vil bli forandringer i inndelingen av delgrupper etterhvert som flere undersøkelser blir gjort. I denne artikkelen blir inndelingen gjort som i Fishes of the World. Skorpionfiskene som er noen av verdens giftigste fisker tilhører denne gruppen. Tett ved sida mi går Jesus. Tett ved sida mi går Jesus er en sang med tekst av Haldis Reigstad og melodi av Gunstein Draugedalen. Den ble skrevet i 1977 under et sommerkurs på Hurdal Verk folkehøgskole og fikk melodi samme år. Siden ble den gitt ut i Draugedalens samling av 35 egne komposisjoner med samme navn. Sangen fikk plass i Sangboken Syng for Herren og i Salmer 1997, (tillegget til Norsk Salmebok) og ble også tatt med i sangboken "Syng deg glad". Høyhastighetsbane. Høyhastighetsbane eller "lyntogtrasé" er en jernbane tilpasset høyhastighetstog (lyntog). EU-direktiv 96/48 definerer "høyhastighetsbane" som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t. En del andre land har andre definisjoner. I Norge kalles også nye jernbaner tilpasset 200-250 km/t for høyhastighetsbaner. Enkelte steder er grensen for høyhastighet satt så lavt som 160 km/t. Den første jernbanen med en trafikkhastighet på over 200 km/t, Tōkaidō Shinkansen, ble satt i drift i "Japan" mellom Tokyo og Osaka 1964. Europas første ble åpnet i 1981 – strekningen Paris–Dijon på Paris–Lyon-linjen (hele linjen, LGV Sud-Est, ble åpnet i 1983) og første del av Direttiissima-linjen Roma–Firenze. I november 2011 hadde Europa 6 553 km jernbane dimensjonert for minst 250 km/t; 2 427 km var under bygging. Høyhastighetsbaner er vanlig ved nybygging og oppgradering av banestrekninger i Asia (særlig Japan, Kina og Sør-Korea) og Vest-Europa. De er under utbygging eller planlegging også i Øst-Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia og Afrika. Per november 2011 fantes ifølge den Internasjonale jernbaneunionen 13 612 km jernbanestrekninger i drift i hele verden for minst 250 km/t. I tillegg var 7 723 km under bygging, 14 894 km ble prosjektert. Ved årsskiftet 2009/10 var nesten 1 750 høyhastighetstog i drift. Teknikk. I 1903 oppnådde elektriske motorvogner fra Siemens & Halske og AEG 210 km/t på en teststrekning utenfor Berlin. De viste at høyhastighetstog var teknisk mulig. Det ble lansert planer for en 200 km/t-jernbane Hamburg–Berlin (Krettek 1975, s. 48). I 1906 begynte byggingen av en snorrett jernbane Chicago–New York, med en beregnet kjøretid på ti timer (Middleton 1968, s. 28). Men det viste seg at ingen hadde råd til slike prosjekter på den tiden. Og siden da har det største hinderet for masseutbredelse av høyhastighetsbaner vært høye kostnader pga. de spesielle kravene til infrastruktur. Disse skyldes i sin tur fysiske lover. Først og fremst blir konsekvensene av togkollisjoner, avsporinger og andre ulykker langt mer alvorlige når farten øker. Derfor har de fleste jernbaneselskaper og –tilsyn strengere sikkerhetskrav for høyhastighetsbaner enn for andre jernbaner. Fysiske lover gjør også at kravene til kurveradien og akselerasjons- og bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten. Vanlig jernbaneteknologi praktisk talt enerådende. En rekke ukonvensjonelle høyhastighetsteknologier har vært forsøkt: Luftputetog, magnetsvevebaner (Maglev) m.fl. Enda flere har vært på tegnebrettet. Men hittil har ingen av dem klart å erstatte konvensjonell jernbaneteknologi – med stålhjul mot skinner med standard sporvidde. Også en rekke fremdriftsteknologier har vært forsøkt – hvorav gassturbiner hadde en viss utbredelse i 1970- og 80-årene, mens en del dieseltog (særlig i Storbritannia) siden 1970-årene kjører så vidt over 200 km/t. Men ellers er praktisk talt alle høyhastighetsbaner elektrifisert, med strøm via kontaktledninger, oftest med vanlig spenning for tog i vedkommende land. Denne teknologien, og infrastrukturen som hører med, er velprøvet og standardisert. Og elektriske motorer har langt høyere virkningsgrad og er mindre helse- og miljøskadelige enn alle former for dampmaskiner og forbrenningsmotorer. Uttrykk som «høyhastighetsbaner og konvensjonelle jernbaner» er altså misvisende. En høyhastighetsbane er en konvensjonell jernbane, tilpasset høye hastigheter – men som regel fullt integrert i det øvrige jernbanenett (unntatt der de bygges med en annen sporvidde enn de gamle jernbanene, som i Spania og Japan). Standardiseringen gjør at høyhastigetstogene kan kjøre både på høyhastighetsbaner og (riktignok med lavere fart) på det gamle jernbanenettet. Omvendt kjører lansgommere tog, f.eks. godstog, på noen (ikke alle) høyastihghetsbaner. Også drift og vedlikehold på høyhastighetsbaner kan som regel gjøres med standard maskinpark. I sentrale storbystrøk kan høyhastighetstogene utnytte de gamle sporene hvis disse har nok kapasitet. Motsatt f.eks. magnetsvevebaner omfatter høyhastighetsbaner ikke et helt nytt transportsystem på siden av og inkompatibelt med det gamle. Strenge sikkerhetskrav har virket. Japan og Frankrike, som har lengst erfaring med høyhastighetsbaner, har helt klart å unngå togulykker med drepte eller alvorlig skadede på slike baner (bortsett fra at en mann omkom da han ble klemt i hjel av en dør på et Shinkansen-tog). Også i andre land med høyhastighetsbaner er sikkerheten meget høy, dvs. få omkomne og alvorlig skadede i forhold til transportarbeidet. Eschede-ulykken og togkollisjonen i Wenzhou er likevel eksempler på ulykker som neppe ville ha blitt så katastrofale hvis hastigheten hadde vært lavere. Noen høyhastighetslinjer er beregnet på blandet trafikk. Dette gjelder bl.a. linjen Stockholm-Göteborg og vår egen Gardermobane (som ikke er en høyhastighetsbane etter EUs definisjon). På slike linjer tillates sjelden hastigheter på særlig over 200 km/t. Den første LGV-strekningen ble åpnet mellom Paris og Dijon i 1981 (som del av Paris-Lyon-linjen, fullført i 1983). Sverige. Togtyper i parentes går ikke i 200 km/t. Uerfamilien. Uerfamilien er en gruppe ulkefisker. Fylogenetikken til denne gruppen er ikke fullt ut forstått enda og det vil bli endringer i inndelingen av grupper etterhvert som flere undersøkelser blir gjort. Inndelingen i denne artikkelen bygger på inndelingen i Fishes of the World. Egeria (pilegrim). Utsikt fra Sinaifjellet som Egeria skrev hjem om på 400-tallet.Egeria, Etheria, Eucheria, Aetheria eller Silvia, var en kvinne fra Spania som levde på slutten av 400-tallet og er kjent for at hun dro på en pilegrimsreise til Det hellige land og skrev en beretning på latin om sine reiser som har hatt ulike titler, blant annet "Peregrinatio Ætheriæ", "Itinerarium Egeriae", eller "Peregrinatio ad Loca Sancta". "Peregrinatio Ætheriæ" var en del av et brev, en reiserapport til noen kvinner hjemme om en reise som varte i over tre år gjennom det meste av Det østlige romerske riket. Kun fire måneder av fortellingen er blitt bevart, men Valerius, en spansk munk på 600-tallet, fortalte om innholdet som var gått tapt, kanskje så mye som to-tredjedeler av helheten. Usikkerhet. Hennes navn er usikkert, ulike kopier av Valerius' brev kaller henne for "Egeria", "Etheria", eller "Aetheria", og hvor hun kom fra er også usikkert, men kanskje fra nordvestlige Spania, eller kanskje rundt området Rhône i Gallia, og tidspunktet for hennes reise er heller ikke sikkert, men antagelig rundt 380-tallet, kanskje 381–384. Ettersom Valerius kaller henne for en nonne, og ettersom hun skriver til sine «sorores» (latin for «søstre») har man antatt at hun var en nonne, men andre, blant annet Hagith Sivan (1988), har påpekt at det var vanlig på denne tiden å kalle en annen kristen for «bror» eller «søster». En pilegrimsreise av en lekmannskvinne var heller ikke uvanlig. Det synes som om Valerius selv trakk en forhastet konklusjon av hennes bruk av «sorores». Det er en del som antyder at hun ikke var en nonne, blant annet hennes frihet til å gjøre en slik pilegrimsreise, hennes nivå av utdannelse, og hennes emner som fokuserer på severdigheter og ikke mirakler, tilsvarende som vi har fra munker på denne tiden. Det synes mer sannsynlig at hun var en rik kvinne fra de midterste samfunnsstender som skrev til sine venninner hjemme. Vi vet heller ikke om hun nådde hjem igjen. Manuskriptet gjenfunnet. Egeria skrev hennes observasjoner i et brev som senere har blitt titulert som blant annet "Itinerarium Egeriae", eller "Reisene til Egeria". Det blir stundom også kalt for "Peregrinatio Ætheriæ" ("Pilegrimsreisen til Aetheria") eller "Peregrinatio ad Loca Sancta" ("Pilegrimsreisen til Det hellige land") eller en sammenstilling av disse variantene. Den midterste delen av Egerias brev har blitt bevart for ettertiden og ble kopiert inn i "Codex Aretinus" som ble nedtegnet ved Monte Cassino på 1000-tallet. Begynnelsen og slutten har derimot gått tapt. Denne Codex Aretinus ble gjenoppdaget i 1884 av den italienske lærde Gian Francesco Gamurrini, som fant manuskriptet i et klosterbibliotek i Arezzo. Pilegrimsreise. På midten og slutten av 300-tallet anmodet de kristne keiserne for pilegrimsreiser til Jerusalem og til Det hellige land. Keiser Konstantin den store (død 337) hadde startet et byggeprogram i området som skulle motta og ta vare på pilegrimenes behov, og hans etterfølgere fortsatte dette. Egeria var ikke den første pilegrimen som fortalte om sin reise, men hun var øyensynlig utdannet som ønsket at hennes venninner hjemme skulle forstå nøyaktig hva hun hadde sett og hva som var annerledes enn hjemme. Betydning. Manuskriptet har blitt oversatt flere ganger, men kanskje den mest anbefalte oversettelsen for de fleste er John Wilkinson, "Egeria's Travels" (1999), spesielt ettersom den inkluderer støttende dokumenter og noter. En annen engelsk oversettelse er Gingras utgave i bokserien "Ancient Christian Writers". "Itinerarium Egeriae" har gitt forskerne verdifull informasjon ikke bare geografi i Midtøsten og om tidlig kristendom, men også om utviklingen av grammatikk og ordforrådet i vulgærlatinen. Tirill Mohn. Tirill Mohn (født 22. februar 1975) som går under artistnavnet Tirill, er en norsk låtskriver, sanger og musiker (gitar, fløyte og fiolin) bosatt i Oslo-området. Hun spilte tidligere fiolin i progrock-bandet White Willow, og har bidratt på flere musikkprosjekter, men arbeider nå hovedsakelig på egenhånd, med egenkomponert visemateriale. Tirills musikk er sterkt folkemusikk-orientert, og kan beskrives som melodisk, stemningsfull, drømmende og til tider progressiv. Tirill har så langt gitt ut ett album, "A Dance with the Shadows", som inneholder materiale skrevet mellom 1996 og 2001. Anghel Mora. Anghel Mora (forfatternavnet til Mihai Diaconescu, født 12. mai 1949 i Drobeta Turnu Severin, Romania, død 2000) var en rumensk filmregissør, manusforfatter, skuespiller, dikter, og musiker. Jamie-Lynn Sigler. Jamie-Lynn Sigler (født 15. mai 1981 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Meadow Soprano i den prisbelønte mafia-serien "The Sopranos" (1999–07). Sigler ble født 1981 av jødisk far og kubansk mor. Hun filmdebuterte i 1997 i en liten birolle i spillefilmen "A Brooklyn State of Mind". Hun spilte datteren til Tony Soprano i den kjente TV-serien "The Sopranos" fra 1999 til 2007. Hun har under tiden med "Sopranos" medvirket i filmer som "Extreme Dating" (2004), "Lovewrecked" (2005) og grøsseren "Dark Ride" (2006). Hun hadde også i denne perioden et par gjesteopptredener i komiserien "Will & Grace" (2004). Hennes mest kjente opptreden ved siden av "Sopranos" var rollen som Heidi Fleiss i fjernsynsfilmen "Call Me: The Rise and Fall of Heidi Fleiss" i 2004. Sigler har etter "Sopranos" hatt en liten rolle i filmen "Homie Spumoni" (2007). Medvirket samme år i filmen "New York City Serenade". Hun spiller også seg selv i tv-serien Entourage Hun deltok også i musikkvideoen til sangen 'Jizz In My Pants' av The Lonely Island. Trivia. Sigler endret navn til Jamie-Lynn DiScala da hun i 2003 giftet seg med sin egen agent, A.J. DiScala. De ble skilt etter to år. Hun tok da sitt gamle navn tilbake etter, og ble igjen hetende Jamie-Lynn Sigler. Sigler er en av få som har medvirket i alle 86 episodene av "Sopranos". Robert Iler. Robert Michael Iler (født 2. mars 1985 i New York) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som A.J. Soprano i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" fra 1999 til 2007. Annet. Iler ble i 2001 arrestert for væpnet ran av to brasilianske turister samt besittelse av marihuana. Han ble i 2003 idømt tre års prøvetid. Lorraine Bracco. Lorraine Bracco (født 2. oktober 1954 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Dr. Jennifer Melfi i den prisbelønte tv-serien "The Sopranos" fra 1999-2007. Bracco begynte karrieren som modell da hun i 1974 flyttet til Frankrike for å jobbe som «fashion model» for Jean-Paul Gaultier. Bracco filmdebuterte i 1979 i den franske komedien "Duos sur canapé" hvor hun hadde en birolle. Hun TV-debuterte i 1980 med en gjesterolle i den franske serien "Commissaire Moulin". Hun medvirket i første halvdel av 1980-tallet i flere franske og italienske filmer. Hun hadde sin første større rolle i den amerikanske thrilleren "Someone to Watch Over Me" fra 1987 hvor hun spiller den frustrerte kona til politiagenten Keegan (spilt av Tom Beregner). Sin mest kjente filmrolle hadde hun i den prisbelønte filmen "Mafiabrødre" fra 1990, hvor hun spilte kona til mafia-fyren Henry Hill (spilt av Ray Liotta). Rollen førte til en Oscar-nominasjon for beste birolle i 1991. Bracco har utover dette medvirket i filmer som "Medicine Man" (1992), "Traces of Red" (1992), "Even Cowgirls Get the Blues" (1993) og "Riding in Cars with Boys" (2001). Hun er i 2008 aktuell i TV-filmen "Long Island Confidential". Bracco utgav i 2006 boka "On the Couch" (Putnam Adult, 2006). Dominic Chianese. Dominic Chianese (født 24. februar 1931 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Corrado John Soprano i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" (1999–2007). Chianese TV-debuterte 1964 med en gjesterolle i serien "East Side/West Side". Filmdebuterte i 1972 i filmen "Fuzz" hvor han hadde en liten birolle. Hadde på samme tid en liten rolle i "Gudfaren 2" (1974). Hadde rollen som Johnny Ola i mafia-serien "The Godfather Saga" i 1977. Chianese fikk i 1999 rollen som Corrado John Soprano (Tonys onkel) i TV-serien "The Sopranos". En rolle som innbrakte ham to Emmy-nominasjoner. Chianese er utover dette kjent som en habil sanger og har utgitt CD-plata "Hits" i 2000, hvor han synger amerikansk-italienske sanger. Christian Schenk. Christian Schenk (født 9. februar 1965 i Rostock er en tidligere tysk mangekjemper. Han ble olympisk mester i tikamp under OL 1988 som ble arrangert i Seoul, Sør-Korea. Han har i tillegg en bronsemedalje fra VM 1991 i Tokyo. Schenks personlige rekord var 8500 poeng, et resultat han oppnådde i august 1993 i Stuttgart. Hjalmar Mellander. Hjalmar Mellander (født 1880, død 1919) var en svensk friidrettsutøver (femkamp, lengdehopp, spydkast og løp fra 400 til 800 meter). Fra 1902 var han bosatt i Liverpool, men han konkurrerte ofte i Norden. Under jubileumslekene 1906 i Athen tok han gull i grenen antikk femkamp. Mellander hadde svensk rekord i lengde (6,42) fra 1904 til 1907. Han døde på Isle of Man på grunn av overanstrengelse i et forsøk på å redde en person fra drukning. Angelo Taylor. Angelo Taylor (født 29. desember 1978 i Albany, Georgia) er en amerikansk friidrettsutøver. Taylors karriere på 400 meter hekk begynte på slutten av 1990-årene. Ved sitt første verdensmesterskap i 1999 i Sevilla tok han bronsemedalje på distansen. I samme mesterskap var han med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett. Han var favoritt foran finalen på 400 meter hekk under OL 2000 i Sydney, og vant den spennende finalen med tre hundredels sekunder. I de påfølgende sesongene nådde han ikke opp mot sine tidligere beste resultater på grunn av skadeproblemer. Under OL 2004 i Athen ble han slått ut i semifinalen. I VM 2007 i Osaka stilte han opp på 400 meter flatt, og tok bronsemedalje. Under OL 2008 i Beijing vant han et nytt OL-gull på 400 meter hekk. Deretter løp han andre etappe på USAs stafettlag som tok gull på 4 x 400 m stafett. Andre Phillips. Andre Lamar Phillips (født 5. september 1959 i Milwaukee) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Andre Phillips ble i 1983 den andre amerikanske løperen (etter Edwin Moses) som løp 400 meter hekk under 48 sekunder, da han fikk tiden 47,78 i et stevne i Köln. Under VM 1983 to uker tidligere, kom han på femteplass med tiden 49,24. Eter at han ikke greide å kvalifisere seg til OL 1984, vant han verdenscupfinalen i 1958 med tiden 48,42. I 1985 satte han også personlig rekord på 110 meter hekk med tiden 13,25. Under det amerikanske uttaket til OL 1988 kvalifiserte han seg på 400 meter hekk sammen med Edwin Moses og Kevin Young. Samtlige tre vant også sine kvalifiseringsheat. Den første semifinalen vant Moses foran Young, mens Phillips vant den andre foran jamaicaneren Winthrop Graham. Da Edwin Moses som eneste utøver hadde løpt under 48 sekunder, ble han regnet som stor favoritt. I finalen satte imidlertid Andre Phillips ny personlig rekord med 47,19 og vant gulllmedaljen, bare fire hundredels sekunder foran den store overraskelsen, Amadou Dia Ba fra Senegal. Edwin Moses løp på 47,56 og fikk bronse. For Edwin Moses var dette løpet hans eneste nederlag i et internasjonalt mesterskap, for Andre Phillips var det hans eneste seier. Nikolaos Georgantas. Nikolaos Georgantas (gresk: Νικόλαος Γεωργαντάς; født 12. mars 1880, død 23. november 1958) var en gresk friidrettsutøver, som hadde olympisk suksess i steinkast og diskos. Under OL 1904 i St. Louis deltok relativt få utøvere fra Europa. Nikolaos Georgantas ble diskvalifsert i kulestøt på grunn av feil teknikk, men tok bronse i diskos med et kast på 37,68 meter, slått av amerikanerne Martin Sheridan og Ralph Rose. Under jubileumslekene 1906 i Athen deltok Georgantas i diskos, både i fristil og i "gresk stil". I fristil vant Martin Sheridan foran Georgantas, som tok sølvmedaljen, mens finske Verner Järvinen tok bronsemedaljen. I diskos i gresk stil vant Järvinen med et kast på 35,17 meter, foran Georgantas med 32,80. I steinkast oppnådde Georgantas 19,925 meter, og vant gull foran Martin Sheridan. Steinen veide 6,4 kg. Under OL 1908 i London deltok Georgantas i fire øvelser, men man kjenner bare til resultatet fra diskos i gresk stil, der han ble nummer seks. Sagaspelet Lofotr. Sagaspelet Lofotr – «Ved Urdarbrunn» er et historisk spel. Spelet framføres annethvert år ved Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten i Vestvågøy kommune. Verdens største kjente vikinglanghus lå på Borg, og er nå rekonstruert og bygd opp like ved siden av tuftene av det opprinnelige huset. Dette høvdingehuset danner kjernen for vikingmuseet på Borg. Det er kjent fra historiske kilder at den siste høvdingen på Borg het Olaf Tvennumbrunni, og at han flyttet fra Vestvågøy til Island rundt år 890 e.kr. Sagaspelet Lofotr handler om begivenhetene som førte til høvdingens oppbrudd. Det bygger på kjente historiske hendelser, og dikter om detaljene. "På Borg bor høvding Olaf Tvennumbruni med husfrua Åshild og fire sønner. På naboøya Gimsøya bor høvdingen Tore med husfrua Ragnhild, en sønn og to døtre. "Det har alltid vært sterke vennskapsbånd mellom ættene. Nå skal de knyttes enda sterkere sammen gjennom ekteskap mellom høvdingebarna Åsgaut og Gyda. Men nornene — skjebnegudinnene som spinner livstrådene — vil det annerledes. Landet er i ferd med å samles til ett rike under en ny konge. Tore har bestemt seg for å gå med kongen, men Olaf vil heller dra til Island og bygge seg et nytt høvdingsete der framfor å gi fra seg jorda." "Når ættene møtes til midtsommerblot på Borg tilspisses den spente situasjonen mellom de to høvdingene. Det får katastrofale følger. Ikke alle gjestene til midtsommerblotet vender hjem igjen med sine kjære. Manus: Nina E. Wester, fritt etter originalmanusav Jahn-Arill Skogholt og Thorbjørn Gabrielsen Originalmusikk av Torstein Aagaard-Nilsen Sagaspelet produseres og eies av stiftelsen Sagaspelet Lofotr, som er hjemmehørende i Vestvågøy kommune. Regissører. 2002: Nina E. Wester 2004: Maiken Garder 2006: Maiken Garder 2008: Andreas Altermark Stanislav Petrov. Stanislav Evgrafovitj Petrov (russisk: Станислав Евграфович Петров) (født ca. 1939) er en pensjonert russisk oberstløytnant fra de sovjetiske strategiske rakettstyrker, som avverget en mulig atomkrig. Da de sovjetiske satellittbaserte varslesystemer like før midnatt den 26. september, 1983 feilaktig viste at USA hadde avfyrt et missilangrep mot Sovjetunionen, valgte Stanislav Petrov bevisst å anta at det var en falsk alarm og tok ikke til skrittet å starte det massive gjengjeldelsesangrep som ellers var sovjetisk prosedyre i en slik situasjon. På grunn av militære sikkerhetsbestemmelser og internasjonal politikk ble Stanislav Petrovs handlinger ikke alment kjent før 1998. Bakgrunn. Hendelsen skjedde på et tidspunkt i den kalde krigen hvor det var meget anspente forhold mellom USA og Sovjetunionen. NATO var i gang med å utplassere raketter av typen Pershing-II i Vest-Tyskland. Kun tre uker tidligere hadde det sovjetiske militæret skutt ned et koreansk passasjerfly som hadde forvillet seg inn i sovjetisk luftrom, med 269 drepte sivile til følge, inkludert mange amerikanere - blant dem var også et kongressmedlem. Deretter var NATO i gang med en storstilt, meget realistisk militærøvelse navngitt Able Archer 83, som involverte hele det europeiske kontinent med simulerte missilangrep. Mange i Sovjetunionen mente øvelsen var et skalkeskjul for et ekte atomartet overraskelsesangrep. Som svar satte Sovjetunionen sine atomstyrker i forhøyet beredskap og alarmerte sine luftstyrker i Øst-Tyskland og Polen, deretter sendte KGB en beskjed til sine agenter i vesten om å forberede seg på en mulig atomkrig. I begynnelsen av 80-årene begynte Sovjetunionen implementeringen av et nytt varslingssystem for å avdekke eventuelle interkontinentale ballistiske missilavfyringer fra USA. Det satellittbaserte systemet skulle oppfange missilen Minutemen kort tid etter de forlot siloene i USA. Systemet er basert på minst fire satellitter (US-KS) plassert i en molnijabane, hvor de kan oppdage missilene i en silhuett mot den svarte bakgrunn av rommet. Den tidlige advarsel ville gi den sovjetiske ledelsen 10-12 minutter til å overveie hvordan de skulle reagere. I tråd med doktrinen om terrorbalanse var den sovjetiske strategi å svare igjen på amerikanske angrep med et overveldende nukleært gjengjeldelsesangrep. 1983-hendelsen. Den 26. september 1983, var Stanislav Petrov den ansvarshavende offiser på den militære kommando og kontrollpost Serpukhov-15, en bunker et kort stykke syd for Moskva. Som ansvarshavende sto han som leder for et hold på 100 mann, hvis oppgave besto i å observere varslingssystemet og alarmere de overordnede i tilfelle et forestående amerikansk missilangrep. Egentlig skulle Stanislav Petrov slett ikke ha vært der den kvelden, han arbeidet i en teoretisk analyseavdeling og ikke i den operasjonelle avdeling, men denne kvelden avløste han den som var regulær ansvarlig. Like etter midnatt, kl. 00:40, gikk plutselig alarmen i bunkeren. Dataterminalene viste at USA hadde avfyrt en interkontinental ballistisk missil fra et sted på østkysten, som nå var på vei mot Sovjetunionen. Stanislav Petrov hadde nå ganske få minutter til å avgjøre om han skulle rapportere videre at det var et missilangrep på vei. Det var en operasjonell prosedyre han selv hadde vært med på å skrive som beskrev hva som skulle gjøres i en slik situasjon. Første skritt var en systemsjekk. Stanislav Petrov og hans menn verifiserte raskt 30 forskjellige punkter som alle viste seg feilfri. Neste skritt var å rapportere de overordnede om et missilangrep. Men her avvek Stanislav Petrov fra prosedyren han selv hadde vært medforfatter av. Han besluttet at selv om systemet aldri før var kommet med en slik feil, så var det usannsynlig at det kunne være et amerikansk angrep da systemet kun viste en enkelt missil. Kort tid etter viste datamaskinene at det var blitt avfyrt enda en missil, og så et tredje, fjerde og femte. Men Stanislav Petrov valgte fortsatt å holde fast ved at det var falsk alarm. Det var ingen annen måte som kunne bekrefte hans mistanke. Sovjetunionens landbaserte radarsystemer kunne ikke oppdage utover horisonten og på det tidspunkt radarene med sikkerhet kunne avgjøre om der var et angrep på vei eller ikke, ville det være for sent å reagere. Etter noen få stressfylte minutters ventetid viste manglende detonasjoner i Sovjetunionen at Stanislav Petrovs intuisjon hadde vært riktig. Etterspill. Senere undersøkelser viste at datasystemene hadde oppfattet sollys reflektert på et skylag som rakettutskytinger. Stanislav Petrov ble underlagt dagslange intense avhør og beskyldt for å ikke ha adlydt ordre og for ikke å ha fulgt de militære prosedyrer. Han ble gitt en reprimande, offisielt for ikke under forløpet å ha utfylt dokumenter korrekt, uoffisielt for å ha vist varslingssystemets mangler og stilt hans overordnede i et dårlig lys. Han ble ikke degradert men han ble ansett som en upålitelig offiser og hans ellers så lovende militære karriere var over. Han ble sendt til en mindre viktig post hvor han tok avskjed med militæret og led et nervøst sammenbrudd. Hendelsene i 1983 med Stanislav Petrov kom først for dagen i 1990-årene med utgivelsen av generaloberst Yury Votintsevs selvbiografi. Yury Votintsev var leder av de sovjetiske missilforsvarsenheter. Stanislav Petrov er i dag pensjonert. Han bor i byen Frjazino, en naukograd med om lag 52 000 innbyggere omkring 100 kilometer nord for Moskva. Han anser ikke seg selv som helt. I et intervju for dokumentarfilmen "The Red Button and the Man Who Saved the World" uttalte han: "Alt som skjedde var ikke viktig for meg – det var jobben min. Jeg gjorde ingenting annet enn jobben min, og jeg var rett person til rett tid. Min nå avdøde kone kjente ikke til det i 10 år. 'Hva gjorde du så?' spurte hun meg. Jeg gjorde intet". Verner Järvinen. Venne «Verner» Järvinen (født 4. mars 1870 i Juupajoki i Birkaland, død 31. januar 1941 i Tammerfors) var en finsk friidrettsutøver, som deltok i flere disipliner, men som var sterkest i diskos. Under jubileumslekene 1906 i Athen deltok han i kulestøt, steinstøt, diskos og spydkast. I kulestøt og steinstøt var han ikke blant de seks fremste, mens han ble nummer fem i spydkast. I diskos kastet han 36,82, og ble nummer tre. I Athen ble det også arrangert "diskos i gresk stil". Denne øvelsen vant Järvinen med 35,17 meter, foran grekeren Nikolaos Georgantas som kastet 32,80. Under OL 1908 i London kom Järvinen ikke til finalen, verken i kulestøt eller spydkast. I diskos ble han nummer fire. Diskos i gresk stil ble også arrangert i London, og her tok Järvinen bronsemedaljen, slått av amerikanerne Martin Sheridan og Bill Horr. Fire år senere, i en alder av 42 år, deltok han i OL 1912 i Stockholm, med en 12. plass i diskos som beste resultat. Verner Järvinen hadde tre sønner som ble finske OL-deltakere. Kaarlo Järvinen (1903–1941) ble nummer åtte i kulestøt i 1932, og Akilles Järvinen (1905–1943) tok sølv i tikamp i 1928 og 1932. Den yngste av de tre brødrene, Matti Järvinen (1909–1985), var den mest fremgangsrike med gull i spydkast i 1932. Vietnamesisk hengebuksvin. Vietnamesisk hengebuksvin ("Sus scrofa vittatus") er en griserase med opprinnelse i området Vietnam-Thailand i Asia. Rasen er betydelig mindre enn vestlige griseraser, men størrelsen varierer allikevel betraktelig. Beskrivelse. Vietnamesisk hengebuksvin skiller seg fra andre raser gjennom å ha svai rygg (salrygget) og hengende buklinje. Denne grisen har stående ører og rett hengende hale med behåring. Hodet har kort snute og kroppen korte ekstremiteter. Den veier normalt 27-136 kg, men dersom buken henger ned mot bakken er grisen sterkt overvektig. Fettvalker som henger inn over øynene er også et tegn på sterk overvekt. Vietnamesisk hengebuksvin refereres ofte til som kun "hengebuksvin", men dette blir ikke helt korrekt. Det finnes nemlig også et kinesisk hengebuksvin, men dette svinet er langt mer sjeldent i Vesten og blir gjerne endel større enn de vietnamesiske variantene. Noen hevder at det kinesiske hengebuksvinet, som også egentlig er en variant av samme rase eller (mer korrekt) landrase, er det mest opprinnelige av dem. Samlet går disse grisene også under benevnelsene "asiatisk hengebuksvin" og "orientalsk hengebuksvin". Vietnamesisk hengebuksvin regnes som progenitor for alle kjente minigrisraser i verden i dag, som for eksempel kanadisk minigris. Varianter. Det finnes fem kjente varianter av hengebuksvin, hvorav fire stammer fra Vietnam og grensestrøkene mot landets nabostater. I det vestre Nord-Vietnam og rundt Red River deltaet finnes den mest vanlige varianten kalt «i». Denne blir typisk opp mot 90 kg tung. I det nordøstre Vietnam, i grensestrøkene mot Kina, finnes det en variant som kalles «Mong Kai». Denne varianten blir typisk opp mot 100 kg tung. I sentrale strøk av Vietnam, i dag helst i de høyreliggende platåområdene, finnes den en variant som kalles «co». Denne blir typisk omkring 40 kg tung. I Sør-Vietnam, opprinnelig i fjellområdene, finnes også en variant kalt «Heo Moi» som typisk blir omkring 40-45 kg tung. De grisene som finnes i vesten i dag er gjerne en blanding mellom de opprinnelige variantene. Liste over Tsjetjenias presidenter. Tsjetjenias presidenter er en liste over de som har vært presidenter i Tsjetsjenia etter 1991. Før 1991 var landet en republikk i Sovjetunionen. Landet har ønsket selvstendighet, men Russland har ikke ønsket å gi slipp på landet. Det har imidlertid fått et indre selvstyre. Tsjetjenia Louis Spohr. Et selvportrett av Louis Spohr som ung Louis Spohr (også "Ludwig", døpenavn "Ludewig", født 5. april 1784 Braunschweig, hertugdømmet Braunschweig-Wolfenbüttel, kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, død 22. oktober 1859 i Kassel) var en tysk komponist, fiolinist, dirigent, pedagog og organisator av musikkfestivaler. Ved siden av Niccolò Paganini ble han regnet som sin tids største fiolinist, og hans orkester- og kammerverk ble en gang sidestilt med Mozarts. Han fikk en stor betydning for utviklingen av tysk dramatisk musikk; de største suksessene hadde han med sine oratorier. Liv. Spohr vokste opp i et musikalsk hjem og fikk tidlig opplæring i musikkteori og fiolinspill. 12 år gammel ble han sendt til Braunschweig for å fortsette utdanningen der. I 1799 ble han ansatt som kammermusiker hos hertugen av Braunschweig som lovet å bekoste Spohrs videre utdanning hos en stor mester. Valget falt på fiolinisten Franz Eck (av Mannheimskolen). Eck sto da på farten til en turnéreise Russland, og Spohr ble med som ledsager. Først i juli 1803 returnerte Spohr til Braunschweig. Her møtte han fiolinvirtuosen Pierre Rode, hvis fiolinspill fikk en varig innflytelse på ham. I kjølvannet av flere konsertturneer bredte Spohrs ry som fiolinvirtuos seg nå hurtig, og allerede i 1805 fikk han posten som konsertmester i Gotha. Året etter giftet han seg med harpe- og klavervirtuosen Dorette Scheidler. I 1813 ble han kapellmester ved teateret i Wien, men pga en konflikt med teaterdirektøren sluttet han etter to år og tok opp igjen turnévirksomheten, som denne gangen gikk til Sveits, Italia og Nederland. Vinteren 1817 ble han kapellmester i Frankfurt am Main og overtok ledelsen av "Orchesters der Frankfurter Museumsgesellschaft". Her oppførte han sin opera "Faust" i 1818 og "Zemire und Azo" i 1819, begge fikk entusiastisk mottakelse. Likevel forlot Spohr Frankfurt i september og begav seg ut på en nu turné, denne gang til Belgia, Paris og i 1820 til London. Etter fire måneder i London slo han seg ned i Dresden, men ble allerede følgende år utnevnt til hoffkapellmester i Kassel, og besatte stillingen i januar 1822. Som dirigent bidro Spohr til utviklingen av moderne orkesterkultur. Han er en av de første orkesterledere som benyttet taktstokk. Fra og med nå var det slutt på store turnéreiser, i stedet konsentrerte han seg om musikklivet i Kassel. Han bidro sterkt til å løfte sitt orkester til et nytt nivå og grunnla en sangforening for oratoriemusikk i byen. Han var ikke mindre betydningsfull som lærer og komponist. I 1831 startet han en fiolinskole som tiltrakk seg studenter fra hele Europa og har hatt en grunnleggende betydning for fiolinistutdannelsen helt til våre dager. På samme tid komponerte han en mengde verk i alle musikksjangre og dirigerte ved en mengde festivaler i Tyskland og England. I 1857 ble han mot sin vilje pensjonert, men fortsatt helt fram til sin død 22. oktober 1859 å nyte høy respekt både som menneske og kunstner. Spohr etterlot seg mer enn 200 musikkverk, blant annet 18 fiolinkonserter, 4 klarinettkonserter, 10 operaer, 9 fullendte og en ufullendt symfoni, 4 oratorier, 34 strykekvartetter og konserter for flere andre soloinstrumenter. Kris Bright. Kris Bright (født 5. september 1986 i Auckland) er en newzealandsk fotballspiller som spiller spiss for FC Haka fra sommeren 2012. Frem til sommeren spilte han for Bryne Han er sønn av den tidligere newzealandske landslagsspilleren i fotball Dave Bright. Kris Bright har tidligere spilt fotball i New Zealand og Nederland, og har blant annet vært på prøvespill i de engelske klubbene Charlton Athletic FC og Gillingham FC. Han har også spilt på diverse ungdomslandslag for New Zealand. Asbjørn Andersen. Asbjørn Andersen (født 14. juli 1941 i Holt, Aust-Agder, død 16. mars 1994) var en norsk politiker (Ap). Han ble innvalgt på Stortinget fra Aust-Agder i 1985. Han var vararepresentant i periodene 1973 – 1977, 1981 – 1985 og 1989 – 1993. Swedish white. Swedish white er en svensk minigrisrase/variant Den blir normalt 20-40 kg tung og har hvit grunnfarge og vanligvis sorte flekker. Minigris. Minigris er ikke en spesiell griserase, men en samlebenevnelse for griser som er avlet spesielt med tanke på ikke å bli særlig store. Minigriser skal således veie mindre enn 80 kg. Typisk vekt for en voksen gris er 20-40 kg, men noen kan veie så lite som 10 kg. Griser fra samme kull kan imidlertid bli svært ulike av størrelse. Når man anskaffer minigris risikerer man altså å få en gris som blir betydelig større enn hva man forventer seg. De mest vanlige minigrisrasene i Europa i dag er vietnamesisk hengebuksvin (den opprinnelige minigrisen, som alle andre minigriser indirekte nedstammer fra), kanadisk minigris og såkalt swedish white. Det er et åpent spørsmål om de to sistnevnte kan kalles raser eller bør benevnes som varianter. Sveinung Hovensjø. Sveinung Hovensjø (født 5. desember 1950) er en norsk jazzmusiker (bass, gitar), kjent som en av landets mest brukte studiomusikere, og således kjent fra flere innspillinger. Han startet i ung alder i Prototypes på Gjøvik, deretter i Falcons, i Geir Wentzels soulband fra Toten, hvorpå han flyttet til Oslo og ble med i Club 7-miljøet og spesielt kjent fra Terje Rypdals utgivelser (1974–78), samt Christian Reim trio (1977–79). Videre spilte han med Jan Garbarek, Susanne Fuhr og andre. Han har senere spilt i Trio de Janeiro, Norwegian Friendship Orchestra, Son Mu, Tamma, Moose Loose og Talisman Group, og med Claudio Latini, Celio de Carvalho og Miki N'Doye. Han har ellers medvirket på utgivelser med 22. februar. 22. februar er den 53. dagen i året. Det er 312 dager igjen av året, 313 i skuddår. Mac OS X v10.2. Mac OS X versjon 10.2 «Jaguar» er den tredje versjon av Apples Mac OS X operativsystem og ble lansert 24. august, 2002. Det etterfulgte Mac OS X v10.1 med kodenavnet Puma og kom før Mac OS X v10.3 Panter. Dette var den første utgaven av Mac OS X som også ble solgt som en familiepakke. En familiepakken tillater installering av operativsystemet på opp til fem datamaskiner i samme husstand. Operativsystemet ble generelt vel mottatt av Macintoshbrukere som et stort skritt i retning av bedre stabilitet, større hastighet og med flere applikasjoner tilgjengelige. Men operativsysteme ble også kritisert. De fleste kritikere var enige om at denne utgaven av operativsystemet var et stort skritt framover i retning av å lage et bra nok Mac OS X-operativsystem. Men de kritiserte Apple for ikke å bruke nok tid til å fjerne problemer ved bruk av operativsystemet og at det ikke ble lagt nok arbeid i å gjøre brukergrensenittet brukervennlig og polert. Noen kritikere mente at brukergrensesnittets del av operativsystemet fortsatt var uferdig og var et betydelig problem med systemet. Noen gikk så langt at de mente at Mac OS X var «klossete» og at Mac OS 9 var betydelig raskere. Markedsføring. Jaguar var den første Mac OS X-utgave der operativsystemets kodenavn ble brukt både i markedsføringen og som det offisielle navnet på operativsystemet. Men dette navnet ble ikke brukt i Storbritannia som en følge av en avtale om ikke-bruk med bilfabrikanten Jaguar. Nå refereres alle Mac OX X-utgaver med sitt kodenavn i tillegg til versjonsnummer. Oversikt over versjoner. Mac OS X v10.2.7 (kodenavn Blackrider, Smeagol) var kun tilgjengelig for den nye Power Mac G5 og aluminium PowerBook G4 som ble solgt før Mac OS X v10.3. Denne utgaven ble aldri gjort tilgjengelig for andre brukere. Mac OS X v10.2.8 er siste versjon av Mac OS X for "beige G3" stasjonære maskiner og PowerBook G3 Series (1998). Nyere utgaver av Mac OS X kan kun kjøres på disse datamaskinene med tredjeparts verktøy slik som XPostFacto. Den berømte Happy Mac logo som Macbrukere hadde vært vant til å se i 18 år ved oppstart av Macintosh ble erstattet med en stor, grå Applelogo da Mac OS X 10.2 ble introdusert. Konverteringsrate. Konverteringsrate er et forholdstall mellom antall besøkende på et nettsted og antall ønskede hendelser. En hendelse kan typisk være salg, registrering, forespørsel eller nedlasting. Et nettsted med 1000 besøkende og 10 salg gir en konverteringsrate på 1%. Det er vanlig å måle konverteringsraten per trafikk-kilde. På den måten kan konverteringsrate brukes som et måltall på hva som er effektiv/lønnsom markedsføring på internett. Besøkende parameterene som brukes for å regne konverteringsraten blandes ofte med parameteren antall besøk. Om eksempelvis en besøkende er inn på et nettsted 3 ganger vil det telle som 3 besøk, men 1 besøkende. Det er omdiskutert hva som er den riktige parameteren å bruke, men det har etablert seg en bransjepraksis å bruke besøkende. MS «Nordvard». MS «Nordvard» var et norsk lastefartøy, bygget i 1925 i Malmö ved Kockums Mekaniska Verkstads AB. Under andre verdenskrig seilte fartøyet først for Nortraship. Den 16. september 1940 ble «Nordvard» kapret av den tyske hjelpekrysseren «Pinguin» i Det indiske hav og ført til Tyskland. Mot slutten av andre verdenskrig lå «Nordvard» ved Moss som depotfartøy for tyske ubåter. Under et alliert flyangrep i 1944 ble skipet senket og vraket ligger fremdeles på 35 meters dyp utenfor Moss Aktiemøller. Det er tidvis oljelekkasjer fra vraket. Trøste & Bære. Trøste & Bære er en norsk humor- og musikkgruppe bestående av Bjørn Anders Hermundstad (født 13. april 1960) og Trond Amlie (født 23. juli 1959) under pseudonymene Barry Bære og Trond Trøste. I ungdommen spilte de to sammen med blant andre Ingar Amlien i rockebandet 018 som gav ut en LPen "Stengte Dører" på Kirkelig Kulturverksted i 1984. Platen ble ingen stor kommersiell suksess og bandet ble etter hvert oppløst. I 1990 ga Hermundstad og Amlie ut sin første single «Villttoo sää pää kÿlla mi» på Slagerfabrikken. Singel nummer to «Jag är inte sjuk (jag är bara svensk)» ble en stor hit i Norge og albumet "Sammen på Livet" kom samme høst og solgte 10 000 enheter. Oppfølgeren "Full Pakke" kom høsten 1992 og inneholdt hiten «Drita full før Drøbaksundet» samt «Siste gutten i klassen». Duoen har siden gitt ut til sammen syv album. Størst kommersiell suksess hadde de med samlealbumet "Greitest Hits" fra 1997 som inneholdt kjempehiten «Røkke & Gjelsten & I». Dette albumet solgte til platina. Trøste & Bære har hele tiden søkt å holde en høy musikalsk kvalitet på sin musikk, og har benyttet dyktige musikere og produsenter. Trøste & Bære har siden 1992 vært på plateselskapet Tylden & Co. AS. Umoja Culture. Umoja Culture er navnet til et kollektiv bestående av kunstnere fra øst-, vest-og det sørlige-afrika. Kollektivet med base i Oslo, tilbyr ulike former for afrikansk kunst-og kultur. De har opplegg som passer utmerket til både barn og voksne. På swahili betyr ordet "umoja" det å være sammen – en enhet. Umoja Culture kombinerer musikk, dans, fortelling og poesi. Alle medlemmene er profesjonelle utøvere. Elisabeth Olin. Elisabeth Olin (født 1740 død i 1828) var en svensk operasanger, og den første, innfødte operaprimadonna i Sverige. Hun var også komponist. Elisabet Olin var et teaterbarn: Faren, Petter Lillström, var musiker, og moren, Elisabeth Söderman, tilhørte den første gruppen av svenske skuespillere som opptrådte på scenen i Bollhuset i Stockholm. Selv debuterte hun som barn i 1747, og etter at den svenske skuespillertroppen ble avskjediget i 1753, ble hun kjent som sanger i Stockholm. I 1768 ga hun også ut sin egen komposisjon. I 1773 spilte hun mot Carl Stenborg, sin elsker, i den berømte operaen "Thetis og Phelée", som regnes som den første opera på svensk. Samme år grunnla kongen, Gustav III, den svenske nasjonalscenen, operaen. I 1782 blev hun innvalgt i det musikalske akademiet. Elisabet Olin var den nasjonale operaens primadonna fram till 1784, da hun tok avskjed. I 1760 giftet hun seg med den kongelige sekretæren Olin, og ett av hennes barn, Betty Olin eller Elisabeth Olin den yngre, ble også operasanger og turnerte 1793-1795 i Norge og Danmark. Kreml kammerorkester. Kreml kammerorkester er et russisk strykeorkester stiftet av Misja Rakhlevskij i Moskva i 1991. Orkesteret har helt fra stiftelsen vært dirigert av grunnleggeren. Orkesteret har stor aktivitet med konserter hjemme i Moskva, men også jevnlige CD-innspillinger og turné-virksomhet i hele verden. Gunnar Hagen Hartvedt. Gunnar Hagen Hartvedt (født 9. mars 1918 i Bergen, død 24. september 2002 samme sted) var en norsk journalist og forfatter. Han begynte med en sesong i hovedstadens Arbeiderbladet, men gikk tilbake til hjembyens Bergen Arbeiderblad (1945), fortsatte i Bergens Tidende (1953) med pseudonymet "Brodden" og "Urias", og senere i Morgenavisen. Senere var han i NRK, ble informasjonssjef for Bergenshallen (1968) samt pressesjef ved Festspillene i Bergen. Han var kjent for en rekke lokalhistoriske bøker fra Bergen, samt hyppig bidragsyter til Radioteatret på 60-tallet. Endel oversettelser ble det også. Bustyle markløft. Bustyle markløft er en avart av vanlig markløft. Selve navnet "bustyle", kommer av norske "bue" og engelske "style" som på reint norsk blir "bue-stil". Dette fordi ryggen ofte ser ut som en bue som spennes under løftet. Det blir ofte knyttet mye spenning til et bustyle markløft, og de fleste er like overrasket av at ryggen er like hel etter et slikt løft. Bustyle markløft er mest sett hos nybegynnerløftere. Korrekt utførelse. Rett før stangen løftes, skal rompe heves, slik at man er i ca strak markløft posisjon. Deretter løftes stangen opp av bakken, og ryggen skal være krummet under hele løftet. Start posisjon før selve løftet skal være som vanlig markløft (Det skal være ca 90 grader mellom leggen og lårbeinet, strak rygg, og blikket rett frem). Løftet blir godkjent på styrkeløftstevner, men blir ofte lite likt av klubbmedlemmer og dommere. Advarsel. Å løfte bustyle markløft kan føre til varige ryggskader. Korsryggen er spesielt utsatt under denne løftestilen, og kan stå i fare med å få prolaps. Løfter man Bustyle markløft, er det anbefalt å øve mer på markløft-stilen helt til det ikke er noe bustyle igjen. Se for en video som viser hvordan riktig markløft skal utføres. Se også І. І (minuskel: і) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet, som er helt lik den latinske bokstaven I. Bokstaven er brukt i hviterussisk, kazakhstansk og ukrainsk, og representerer lyden /i/. Bokstaven tilsvarer bokstaven И, brukt i bl.a. russisk, og er avledet av den greske bokstaven iota (Ι, ι). Klikkrate. Klikkrate er en måte å måle suksessen til en markedsføringskampanje på Internett. Klikkraten måles ved å dele antall klikk på en annonse på antall ganger en annonse har blitt vist (visninger). For eksempel, dersom en banner-annonse har blitt vist 100 ganger og 10 personer klikker på den, vil annonsen ha en klikkrate på 10%. Konverteringsrate er annen måte å måle effektiviteten og suksessen av en internett markedsføringskampanje. På engelsk er klikkrate referert til som CTR eller Click-through rate. Ї. Ї (minuskel: ї) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet, brukt i ukrainsk og rusinsk. Bokstaven er helt lik den latinske bokstaven i med det diakritiske tegnet ¨ over; Ï, ï. Den representerer lyden /ji/. Ji Zlatan Muslimović. Zlatan Muslimović, (født 6. mars 1981 i Banja Luka i Bosnia-Hercegovina, SFR Jugoslavia) er en bosnisk-svensk profesjonell fotballspiller, som innehar både bosnisk og svensk statsborgerskap, og spiller for det bosniske landslaget i fotball. Ј. Ј (minuskel: ј) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet, basert på tilsvarende bokstav J i det latinske, og har derfor samme utseende. Bokstaven er brukt i bl.a. makedonsk og serbisk, og representerer lyden /j/. Sponset lenke. Sponset lenke er en tekst-basert annonse som inneholder en lenke til en side på annonsørens nettsted. Det er en form for annonsering oftest knyttet opp til annonsering på søkemotorer, for eksempel på Google, Kvasir og Yahoo. Ved et søk gjennom en søkemotor vil annonsene vises ved siden av søkeresultatet. Annonsen er vanligvis for produkter eller tjenester som er knyttet opp til generelle eller spesifikke søkeord. Formålet med denne typen annonsering er å eksponere brukere mot relevante annonser. På Yahoo kalles en sponset lenke et «sponsorresultat». Long Beach. Long Beach er en by som ligger sør i Los Angeles County i California, på vestkysten av USA. Byen ligger ca 30 km sør for Los Angeles. Long Beach er den 35. største byen i USA, den femte største i California og den nest største i Los Angeles County med et folketall på ca.. Havnen i Long Beach er en av verdens største havner. Byen har også stor en oljeindustri, både offshore og på land. Andre industrier som er representert i Long Beach inkluderer blant annet flyindustri, bildelerindustri, elektronikk og videoindustri, og møbelindustri. Store selskaper som har sine hovedkvarter i byen er blant annet Epson America, Molina Healtcare, Scan Health Care og Polar Air Cargo. Den hurtige utviklingen av høyteknologiindustrien og flyindustrien har bidratt til at også byen har vokst i størrelse. Byen var imidlertid først og fremst kjent som en badeby. The Pike, en fornøyelsespark ved vannkanten, tiltrakk seg turister fra 1902 til og med 1960-tallet. Long Beach ble kjent som «Iowa by the sea» pga. antallet turister fra de nordlige statene i USA (Midtvesten) som besøkte stedet. En av verdens største Hip-Hop artister Snoop Dogg AKA. Calvin Broadus kommer fra LBC (Long Beach California) Upernavik Kujalleq. Upernavik Kujalleq (dansk: Søndre Upernavik) er den sydligste bygda i Upernavik kommune, som ligger nordvest på Grønland. Bygda har ca. 203 innbyggere, og ligger 81 km syd for kommunens hovedby og administrasjonssenter, Upernavik. Området er preget av mange øyer og skjær, og nærhet til havet. Fiske og fangst er de viktigste inntektskildene her. Det finnes både moskusokser og reinsdyr i området. Vårofferet. "Vårofferet" (fransk "Le Sacre du Printemps", russisk "Весна священная, Vesna svjasjtsjennaja", engelsk "The Rite of Spring") er en ballett med musikk skrevet av den russiske komponisten Igor Stravinskij. Balletten var opphavelig koreografert av Vatslav Nizjinskij, med scenografi og kostyme av Nicholas Roerich, under ledelse av impresarioen Sergej Djagilev. De innovative og kompliserte rytmiske strukturene og klangene, gjør sammen med den utstrakte bruken av dissonanser stykket til et av de viktigste verkene fra den klassiske musikken på 1900-tallet. Oppstyret rundt premieren i 1913 gjorde verket til et av de mest kjente og kontroversielle verkene i historien. Komponisten og dirigenten Leonard Bernstein sa dette om en av passasjene i musikken: «Den siden er 60 år gammel, men den har aldri blitt toppet grunnet den sofistikerte behandlingen av primitive rytmer.» Om verket som helhet sa han: «… det har de beste dissonansene noen har kommet på, de beste asymmetriene, den beste polytonaliteten og polyrytmikken, og det du ellers måtte bry deg om å sette ord på.» Selv om den russiske tittelen egentlig betyr "Hellig vår", har den norske og den engelske tittelen blitt omsatt fra den franske tittelen, ettersom det var på fransk at balletten ble satt opp. Men verket har også en undertittel, "Bilde fra det hedenske Russland", på fransk "Tableaux de la Russie païenne en deux parties", og da det franske ordet som omsettes med 'hellig' er "sacré", ligger det i tittelen en dobbel betydning som ikke kommer helt fram på norsk. Fransk er et språk som har utviklet seg fra latin, og på latin betyr "sacrificium" 'ofre' i betydningen 'helliggjøre' - sette til sides for hellig bruk, fjerne fra det profane. Komposisjon og mottakelse. Maleren Nicholas Roerich presenterte i 1910 en idé for Stravinskij, der han så for seg et heidensk ritual der ei jente danser seg selv til døde. Den første opplevelsen Stravinskij fikk av dette, var i form av en drøm: «De gamle og vise sitter i en sirkel og observerer dansen før jenta dør. Jenta har de ofret til vårguden for å få velviljen hans». Da han komponerte "Ildfuglen" begynte Stravinskij å utforme skisser og ideer til bruk i verket. Selv om han satt arbeidet til side et år for å skrive "Petrusjka" (som han mente å lage som en lett burlesk, i motsetning til det tunge orkestrale arbeidet med "Vårofferet"), var det i perioden 1912–1913 at "Vårofferet" ble skrivet. Det ble laget for Sergej Djagilevs Ballets Russes. Roerich var viktig i prosessen, og hentet sammen med Stravinskij inspirasjon fra liknende historiske ritualer. De arbeidet så tett at Stravinskij refererte til verket som «barnet vårt». Fram mot premieredagen gjorde de mange revisjoner av verket, til og med på selve dagen. Koreografien til Vatslav Nizjinskij distanserte seg radikalt fra den normerte ballettkoreografien. Stravinskij skrev senere i biografien sin om hvordan det var å arbeide med Nizjinskij: «Den stakkars gutten visste ingenting om musikk» og «han hadde blitt gitt en oppgave han ikke hadde kapasitet til å klare». Stravinskij roste det store dansetalentet til Nizjinskij, men det var frustrerende for de to å lage koreografi sammen. Frustrasjonen til Stravinskij ble gjengjeldt av Nizjinskij, som klaget over den nedlatende holdningen hans: «… så mye tid er bortkastet, siden Stravinskij tror han er den eneste som vet noe om musikk. Da han arbeidet med meg forklarte han valøren av de svarte notene og de hvite notene, åttendelsnoter og sekstendelsnoter, som om jeg aldri hadde studert musikk i det hele tatt … Jeg skulle ønske at han hadde snakket mer om musikken sin, i stedet for å gi meg leksjoner i grunnleggende musikkteori.» Oppføring. Premieren fant sted den 29. mai 1913 i Théâtre des Champs-Élysées i Paris, med Pierre Monteux som dirigent. Ballets Russes var ballettensemblet på den første framføringen. Den intense rytmikken og det primitive scenarioet sjokkerte publikum, som var vant med den sømmelige klassiske balletten. Den komplekse musikken og de veldige dansetrinnene som skulle forestille fruktbarhetsrituale, gjorde først at publikum begynte å pipe og bue. Da fagottsoloen i åpningen begynte og etter hvert ble harmonisert med noen vage dissonanser, buet publikum høyt. Det var høyrøystede diskusjoner blant tilhengerne og motstanderne av verket, som raskt utviklet seg til roping og nevekamp. Videre utviklet uroen blant publikum seg til et rent oppstyr, og selv om politiet grep inn i pausen, klarte de kun å få til noenlunde ro og orden. Kaos dominerte under resten av framføringen, og Stravinskij selv skal ha blitt så opprørt at han gråtende forlot salen før det var ferdig. En annen berømt hendelse var da Camille Saint-Saëns stormet ut fra premieren (selv om Stravinskij senere sa: «Jeg vet ikke hvem som fant på den historien om at han faktisk var der, men så stormet ut.»), etter at han skal ha blitt rasende over det han mente var misbruk av fagotten i åpningen av stykket. Stravinskij sprang til baksiden av scenen, hvor Djagilev skrudde av og på lysene for å prøve å roe ned publikum. Nizjinskij stod på en stol og lente seg ut for å rope slagene i takten til danserne, som ikke klarte å høre orkesteret (dette var spesielt vanskelig siden de russiske tallene er flerstavede over ti, eksempelvis atten: "vosemnadsat"). Etter konserten var Nizjinskij og Stravinskij fortviet, men Djagilev sa at «skandalen var akkurat det jeg ønsket meg». De neste av de sju oppsetningene av verket ble fullført uten liknende skandaler som på premieren, og de samme opptrederne satte opp verket i London mot slutten av året. I 1924 ble det satt opp i USA, men da som en konsertversjon. Både Stravinskij og Nizjinskij fortsatte å arbeide, men ingen av dem skrev et stykke som hadde den samme perkussive og intense stilen som "Vårofferet" hadde. Pianoversjonen og tempomarkering. Før han ble ferdig med orkesterversjonen, komponerte Stravinskij en firehendig pianoversjon. Han gjorde stadige revisjoner, både musikalske og praktiske, selv etter premieren og langt inn i de påfølgende årene. Siden Stravinskij komponerte "Vårofferet" på pianoet (noe han også gjorde med de andre stykkene sine), er det naturlig at han jobbet med pianoversjonen side om side med orkesterversjonen. Det var i pianoversjonen at stykket første gang ble publisert (det skjedde i 1913, orkesterversjonen kom ikke før i 1921). På grunn av første verdenskrig ble orkesterversjonen sjelden framført i årene etter premievisingene, noe som førte til at det var pianoversjonen som gjorde stykket kjent for allmennheten. Versjonen for piano blir fremdeles spilt, hovedsaklig fordi den bare krever to musikere. Stravinskij lagde også to versjoner for pianola. Sent i 1915 spurte Aeolian Company i London om lov til å gi ut både "Vårofferet" og "Petrusjka" slik, og innen 1918 hadde Stravinskij laget flere skisser til de komplekse passasjane. Grunnet det store arbeidet med å lage dette, var det bare "Vårofferet" som ble gitt ut, seint i 1921. Da hadde Stravinskij allerede laget en mer omfattende versjon for Pleyela, et pianola som ble laget av Pleyel i Paris. Pleyela- og pianolaversjonene var ikke innspilt av en pianist, men av ekte ruller som var kuttet mekanisk, slik at dyktigheten til utøveren ikke påvirket resultatet. Musikologen William Malloch har oppdaget at den siste delen av verket var tydelig raskere enn i orkesterversjonen. Malloch mener at på grunnlag av dette, revisjonene av det orkestrerte partituret, og noen få og gamle fonografiske opptak, kan man forstå at Stravinskij egentlig ville ha det raske tempoet, men fant ut at instrumentalistene ikke var gode nok til å spille den rytmiske kompliserte delen i det tempoet, og satte derfor ned tempoet i partituret. Tema. Første del: "Jordas tilbedelse ("Première Partie: L'adoration de la Terre") Andre del: Offeret ("Seconde Partie: Le Sacrifice") Instrumentasjon. "Vårofferet" krever et uvanlig stort symfoniorkester (en oversikt over instrumentene som brukes kan ses til høyre). Stravinskij la instrumentene i uvanlige og ukomfortable registere, slik at de ofte låt anstrengt. Et eksempel på dette kan man høre allerede fra starten av, der fagottsoloen spiller opp mot de høyeste tonene i registeret. Stravinskij tok også med instrumenter som ikke hadde blitt brukt særlig mye i orkestersammenheng før "Vårofferet", men som ble litt vanligere etterpå, for eksempel altfløyte, pikkolotrompet, basstrompet, wagnertuba, og guiro. Bruken av disse, sammen med den tidligere nevnte bruken av registeret til instrumentene, ga musikken en distinkt klang. Stiltrekk. Ifølge komponisten og musikkteoretikeren George Perle er «skjeringen mellom de asymmetriske, diatoniske elementene og de symmetriske, ikke-diatoniske elementene, prinsippet bak det musikalske språket, og kilden til spenningen samt den konfliktfylte energien i verket.» Denne ideen blir utdypet av Van Den Toorn, som gir en detaljert analyse av stemmestrukturen, ved hjelp av diatonisk avledede tetrakorder som skjer med symmetriske deler av den oktatoniske skalaen. Som med den symmetriske oppdelingen av tolvtoneskalaen i "Vårofferet", kan de diatoniske partiene enklere og mer logisk forklares ved hjelp av intervallsykluser, heller enn ved tradisjonelle modi eller dur- og mollskalaer. Med unntak av intervallklasse fem, deler hver intervallklasse fra én til seks en oktav i like deler. Et sjunote-segment av intervallklasse fem-krinsen passer inn i rekkevidden til en oktav, og deler oktaven i ulike intervaller: Heltoner og halvtoner. Grensen til det Perle definerer som hovedtemaet i introduksjonen, etter solofagottens hovedmotiv i taktene 1–3, er en symmetrisk tritonus delt inn i små terser, noe som lager en intervallklasse tri-krets (C3). Som i stykket "Density 21.5" av Edgard Varèse «deler det intervallet i en tritonus i to små terser, og differensierer dem ved å fylle inn gapet i den øvre tersen – først kromatisk, og deretter med en enkel gjennomgangstone – og lar den laveste tersen være åpen.» Temaet blir delvis repetert i takt 7–9, hovedmotivet i takt 13, og så blir hele temaet repetert i takt 66, da transponert en halvtone ned. Dette kommer også igjen på slutten av satsen. Her som "Cb-Bb-Ab" i stedet for det vanlige hovedmotivet med "C-H-A". På samme måte som i "Density 21.5" inneholder "Vårofferet" «en komplett representasjon av hver del i intervallkrets C3.» C30 begynner med "C-H-A" i hovedmotivet og blir komplettert av hovedtemaet som kommer like etterpå. Derimot blir «den ellers atonale C3-kretsen åpnet med en liten ters som er helt diatonisk og tonal.» På den måten har verket noe til felles med nummer 33 av Béla Bartóks 44 fiolinduetter, som «sidestiller tonale og atonale tolkinger av den samme opphøyde kvart-tetrakorden.» En av grunnene til at "Vårofferet" fremdeles er berømt, er musikkteoretikerenes konstante diskusjoner og analyser av det. Allen Forte og Van den Toorn har gitt analyser av strukturen til verket basert på abstrakte relasjoner mellom rytmer og toner, og argumenterer for en modernistisk tolkning av det musikalske språket. På den andre siden gir Richard Taruskin grundige tolkninger av de tidlige verkene til Stravinskij, der han gir uttrykk for at deler av musikken er direkte avledet fra russisk folkemusikk. "Vårofferet", med den engelske tittelen "The Rite of Spring", var så viktig for den kommende klassiske musikken at Peter Schickele i en radiosending sa at så godt som alle de etterfølgende komposisjonene kunne kalles "The Rewrite of Spring". Rekonstruksjon. Selv om Nizjinskijs koreografi ble dårlig preservert, ble koreografien samt Roerichs kostyme og scenografi rekonstruert i 1987 av dansehistorikeren Millicent Hodson, kunsthistorikeren Kenneth Archer, og koreografen Robert Joffrey, til en framføring av Joffrey Ballet. Rekonstruksjonen hadde premiere i Los Angeles, og ble i 1990 vist på fjernsyn som en del av "Dance in America/Great Performances"-serien på PBS (Public Broadcasting Service). Innvirkning. Musikken til "Vårofferet" benyttes som en standard for danseensemble over hele verden, med koreografien til Pina Bausch og Kenneth MacMillan. Som kontrast til de lange og grasiøse linjene i den tradisjonelle balletten, innebar koreografien til Nizjinskij krumme armer og bein. Danserne danset mer fra bekkenet enn fra føttene; en stil som senere skulle få innvirkning på Martha Graham. Kroppsdeler ble i koreografien bøyd innover i stedet for å åpnes utover, kroppen ble trukket ned i stedet for å løftes opp, stegene var tunge i stedet for lette, og fokuset var ikke på det elegante, men på det groteske. Disse "antiballett"-aspektene hadde, sammen med det kontroversielle, veldige, hedenske og primitivistiske tematiske materialet, stor innvirkning på butoh-formen til Tatsumi Hijikata og Koichi Tamano. Disneys "Fantasia". "Vårofferet" ble mer populært gjennom Walt Disneys "Fantasia", en animert spillefilm hvor klassisk musikk ble lagt til levende bilde og fantasihistorier. I en innspilling av stykket fra 1961 med Stravinskij selv som dirigent, sier han at han fikk 1 200 dollar (av totalsummen på 5 000 dollar) for at musikken skulle brukes i filmen. Her forteller han òg at ettersom musikken hans ikke var omfattet av opphavsretten i USA, kunne Disney ha brukt musikken selv uten å ha fått lov. Men siden Disney ville vise filmen i andre land, ble han uansett nødt til å overholde opphavsretten der. For at musikken skulle følge den animerte filmen, ble mye av den første delen i musikken tatt bort, flyttet til eller repetert på slutten. Stravinskij selv skildret det hele som «avskyelig», og mente at hele verket medførte «en farlig misforståelse». Walt Disney-studioene parerte disse påstandene med å legge detaljerte rapporter og fotografier av da Stravinskij besøkte studioet på bordet. Han ble så vist en tidlig utgave av sekvensen, og skal ha sagt «Å ja, det var akkurat slik jeg mente det, tror jeg!» På bildene skal han ha smilt, og gav Disney retten til å filmatisere "Ildfuglen" dersom det skulle bli flere utgaver av "Fantasia". I de siste årene har Disney-studioene holdt på at de ble overrasket over det de mente var et meningsskifte. Stravinskij hevdet på sin side at han bare gav rettighetene til "Ildfuglen" over til Disney-studioene etter at Walt Disney hadde truet ham personlig, og sagt at han kom til å gjøre film av "Ildfuglen" uansett, så han kunne like godt signere og få betalt. Disney-familien har senere sagt at Stravinskij var uærlig. Walt Disneys nevø Roy E. Disney brukte "Ildfuglen" i produksjonen "Fantasia 2000". "Ildfuglen" ble også brukt i pastisjen av "Fantasia", Allegro non troppo. I "Fantasia" er "Vårofferet" det fjerde verket som spilles, og er illustrert med en forestilling om framveksten av liv på jorda. Sekvensen begynner med å vise enkle livsformer, evolusjonen fram til dinosaurene, og deres undergang. Filmen ble ikke regnet som suksessfull da den kom ut, men har i ettertid blitt hyllet for den ambisiøse og fantasifulle bruken av animasjon til såkalt seriøs kunst. Noen innspillinger. Stravinskij skal ha reagert på Leonard Bernsteins 1958-opptak med ett ord: «Wow!» I en detaljert gjennomgang av Herbert von Karajans første opptak fra 1964, derimot, hånet Stravinskij innspillingen som «altfor polert», og sa at den var «sløvere enn Disneys døende dinosaurer». Til slutt konkluderte han med at han tvilte på at verket kunne bli framført skikkelig med utgangspunkt i von Karajans klassiske tradisjoner. Kilder. "Denne artikkelen er oversatt fra den nynorske wikipedia-artikkelen «Vårofferet», den 9. september 2012, som igjen bygger på den engelske artikkelen («The Rite of Spring») fra den 30. mai 2009." Steven Van Zandt. Steven Van Zandt (født 22. november 1950 i Winthrop, Massachusetts) er en amerikansk musiker, sanger, plateprodusent og skuespiller. Som musiker er han kjent fra Bruce Springsteens E Street Band hvor han spiller gitar og mandolin. Som soloartist er han kjent under navnet Little Steven. Som skuespiller er han kjent fra rollen som Silvio Dante i den prisbelønte tv-serien "The Sopranos" som gikk på tv fra 1999 til 2007. Van Zandt, en italiensk-amerikaner, er egentlig født som Steven Lento i Winthrop i Massachusetts. Hans mor giftet seg imidlertid på nytt og han tok derfor etternavnet til sin stefar. Familien flyttet til New Jersey da han var syv år gammel. Van Zandt var med i flere av Bruce Springsteens tidlige band tidlig på 70-tallet. Fra 1975 til 1984 var han medlem av Springsteens E Street Band. Etter dette ble han soloartist og gikk under artistnavnet Little Steven. Han har siden midten av 1990-tallet tidvis opptrådt sammen med E Street Band. Han har siden 2002 ledet radioprogrammet "Little Steven's Underground Garage". I 1999 fikk han overraskende den sentrale rollen som Silvio i TV-serien "The Sopranos", dette uten at han hadde noe erfaring som skuespiller. Det var seriens skaper, David Chase, som ønsket ham i rollen. Han er gift med skuespillerinnen Maureen Van Zandt, som også spiller hans kone i "The Sopranos". Van Zandt eier plateselskapet Wicked Cool Records som har signert flere norske band, bl.a. The Beat Tornados og Cocktail Slippers Van Zandt spiller rollen som Frank Tagliano eller Giovanni «Johnny» Henriksen i tv-serien "Lilyhammer" som sendes på NRK1 vinteren 2012. Serien som er fordelt på åtte episoder hadde rekordhøye seertall på premieren med over én million seere. Jeff Bennett. Jeffrey Glenn "Jeff" Bennett (2. oktober, 1962) er en amerikansk stemmeskuespiller født i Houston, Texas. Han har gitt stemme til figurer i animasjonsserier, -filmer og videospill, men har også vært gjest i "Våre verste år". Bennett er sannsynligvis best kjent for å ha gitt stemme til «Johnny Bravo» i serien "Johnny Bravo" fra 1997 til 2004. Jeff Bennett har også gitt stemme til andre figurer i ulike animasjonsserier. Bizzy Bone. Bryon Anthony McCane II (født 12. september 1976), bedre kjent som Bizzy Bone, er en amerikansk rapper, medlem i Hip-Hop gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Andre artistnavn han har brukt er: R.I.P., Lil' Ripsta, B.B. Gambini, Gambino, Bizzy The Kid, The Midwest Cowboy og B.I.Z. Han er mest kjent for sin unike rap-stil og sin lyse stemme. I mars 2009 slapp Bizzy ut albumet "Back Whit The Thugs". I juli samme år kom etterfølgeren "Back Whit The Thugs 2". Bizzy konverterte til islam i 2006. I 2002 ble Bizzy Bone sparket ut av Bone Thugs-n-Harmony, etter mange (ifølge Layzie Bone) «flaue» øyeblikk. Bizzy Bone gikk blant annet av scenen svært beruset under en konsert i 2002. Han ble sparket ut samme kveld. Han ble i 2008 en del av gruppen igjen. Albumet "Thug Pound", med rapperen Bad Azz, ble utgitt i 2009. Bizzy Bone har jobbet med flere kjente artister som: 2Pac, P. Diddy, 50 Cent, Mr. Capone-E, Jim Jones, DMX, Rick Ross, Mr. Crminal, Bad Azz og mange flere. Menneskehøyde. Menneskehøyde er avstanden fra undersiden av føttene til toppen av hodet på et menneske som står vertikalt. Vekst. Lengdeveksten foregår i vekstsoner i de lange knoklene i skjelettet. I løpet av ungdomsårene lukkes vekstsonene og blir til fast ben. Lukking av de enkelte vekstsoner skjer på bestemte alderstrinn. Aldersbestemmelse kan gjøres relativt nøyaktig ved røntgenfotografering av hender og fastsettelse av hvilke vekstsoner i bena i hendene som er lukket. Noen få ungdommer som nærmer seg sin antatte voksne høyde, kan forventes å bli lenger eller kortere enn det som betraktes som normalt akseptabel høyde. For de lengste kan det være aktuelt å få en barnelege til å vurdere om det bør gis medikamenter for å stoppe lengdeveksten og lukke de siste åpne vekstsonene. For de mest kortvokste kan det være aktuelt å gi kunstig veksthormon for å gi mer lengdevekst på slutten av vekstspurten. Under disse vurderingene blir det også tatt hensyn til høyden for foreldre og andre familiemedlemmer. I Norge. Under sesjon og tjenestestart i militæret er det målt høyde på rekruttene i svært mange år. Dette er er en av de sikreste kildene for statistikk for utviklingen av befolkningens høyde, og er den som benyttes for å sammenligne høyde mellom land. I Norge i 2008 var den gjennomsnittlige høyden på norske vernepliktige menn, ifølge SSB, 179,7 cm. Inndelt etter fylke var vernepliktige menn fra Vest-Agder i snitt høyest med 181,1 cm, og vernepliktige menn fra Hedmark lavest med et snitt på 179,2 cm. Det er samlet et stort antall høydemålinger ved forskjellige alderstrinn. Disse verdiene er brukt til å lage percentilskjema med alder i forhold til høyde. Disse skjemaene brukes på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, hos fastlegene og på barneavdelinger på sykehusene. På percentilskjemaene er det linjer for 2,5%, 50% og 97,5%. På enkelte skjemaer kan det være flere linjer. Den statistiske fordelingen av høydemålinger av friske gjør at 2,5% (en av 40) er kortere for alder enn den laveste linjen (2,5 percentilen), og en av 40 er lenger enn 97,5 percentilen. Etter fødsel måles barnets høyde, vekt og hodeomkrets. Normal høyde er nær 51 cm. Det er diskutert om det er uheldig for hofteleddene på nyfødte å strekke dem for å måle barnets høyde. Under identifisering av kriminelle kan høyden bli registrert ved at personen fotograferes stående foran en vegg der høyden er angitt med horisontale linjer. Internasjonalt. I 1860 var gjennomsnittshøyden til norske menn 169 cm. Da var amerikanske menn verdens høyeste, med en gjennomsnittlig høyde på 174 cm. Siden midten av 1900-tallet har dette endret seg, og den nasjonaliteten som regnes som verdens høyeste var i 2003 nederlenderne, med en gjennomsnittshøyde blant menn på 183,2 cm. Svenskene er rangert som nummer to, med en gjennomsnittlig høyde på 180,4 cm. Deretter følger tyskere og nordmenn med en gjennomsnittshøyde på hhv. 180,1 og 179,9 cm. Amerikanerne har i dag en gjennomsnittlig høyde på 176,7 cm. Bebe Neuwirth. Beatrice «Bebe» Neuwirth (født 31. desember 1958) er en amerikansk Emmy- og Tony-belønnet skuespiller, danser og sanger. Steinerskolen Eidsvoll. Steinerskolen Eidsvoll er en steinerskole med barne- og ungdomstrinn på Eidsvoll Verk i Eidsvoll kommune i Akershus. Den er en friskole (grunnskole) med rett til statstilskudd. Skolen ble opprettet i 2002 i de gamle lokalene til Eidsvoll Verk barneskole. Skolen har elever på 1. til 10. trinn, den har også et SFO-tilbud. Pedagogikk. Skolen er godkjent som faglig-pedagogiske alternative skoler. Ifølge steinerpedagogikken mener man at hvert individ har sitt utviklingspotensiale, og gjennom skolens arbeid søker man å gi hver elev muligheter til personlig vekst og utfoldelse. Steinerskolens mål er å gi barna en mulighet til å finne sin egen vei og mestre sine personlige utfordringer. Viktige grunnpillarer for steinerskolens pedagogikk er kunst, musikk, læring av minst to fremmedspråk og eurytmi. Tony Award. Antoinette Perry Awards for Excellence in Theatre, bedre kjent som Tony Awards, er en amerikansk teaterpris som deles ut av American Theatre Wing og League of American Theatres and Producers. Prisene blir delt ut årlig i New York. Megaplume. Megaplume er et sjøfenomen som følger samme prinsipp som undervannstornadoer. Havet er vanligvis kaldere og har større tetthet nær havbunnen, men her er dynamikken snudd på hodet. På havbunnen er det en magmakuppel som varmer opp vannet som ligger på dypet. Når vannet blir varmere, blir det også lettere, og stiger derfor opp mot overflaten. Samtidig er overflatevannet tyngre, slik at det raser nedover i en diger spiral for å fylle tomrommet. Slike enorme virvelstrømmer kan oppstå ute i havet. Megaplumer er vanligvis ikke farlige pga. at det strømmer kaldt vann ned som herder kuppelen kontinuerlig. Slik at magmaen blir holdt tilbake under et tykt berglag. Etter hvert kjøles magmaen under berglaget ned, og spiralen forsvinner. Men hvis det oppstår et jordskjelv vil kuppelen kunne briste, og da vil virvelen bli større, og båter og skip i nærheten kan bli skylt ned. Dette var en populær teori for å forklare skipsforsvinninger i Bermudatriangelet for noen år siden. Ottorino Respighi. Ottorino Respighi (født 9. juli 1879, død 18. april 1936) var en italiensk operakomponist, verdenskjent for en rekke symfoniske dikt og orkestersuiter. Hans produksjon er som et isfjell, hvor ni tiendedeler ikke har særlig likhet med hans mest kjente partiturer. Han er i dag mest kjent for de symfoniske diktene "Fontenene i Roma", "Pinjene i Roma" og "Festivalene i Roma". I 1934 skrev han operaen "La fiamma" over en libretto forfattet av Claudio Guastall med utgangspunkt i Hans Wiers-Jenssens teaterstykke Anne Pedersdotter. Tony. Tony er en opprinnelig engelsk kortform av mannsnavnet Anthony, som er dannet av det romerske familienavnet Antonius som har ukjent opprinnelse. Tony har navnedag 17. januar i Norge, Sverige og Finland. Utbredelse. Tony er et vanlig navn i Sverige og varianten "Toni" er vanlig i Finland. Navnet Tony er kjent i Sverige fra 1836, og var mest populært i Sverige på 1960- og 1970-tallet. I Norge var navnet mest populært på 1980- og 1990-tallet, men var selv da ikke blant de oftest gitte navnene til guttebarn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tony og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. James Gareth Endicott. James Gareth Endicott (født 1898 i Kina, død 1993 i Canada) var en kanadisk geistlig, protestantisk kinamisjonær og sosialist. Levned. Hans far, James Endicott, var kinamisjonær, og var moderator for United Church of Canada fra 1926 til 1928. James Gareth var dermed misjonærbarn, og ble født i Kina som den tredje av familiens fem barn. Familien dro hjem til Canada i 1910. Endicott var soldat under første verdenskrig, og utdannet seg etterpå ved University of Torontos "Victoria College", der han ble leder for studentrådet og grunnlegger av universitetets Student Christian Movement. Etter slutteksamen ble han ordinert for United Church of Canada og i 1925 returnerte han til Kina som misjonær. Han forble der for det meste av de to påfølgende tiårene. Endicott underviste i engelsk i Kina og ble professor i engelsk og etikk ved West China Union University. Han ble sosial rådgiver for Chiang Kai-shek og politisk rådgiver for generalissimoens New Life Movement. Dessuten var han rådgiver for den amerikanske militære etterretningstjeneste fra 1944 til 1945 som "liaison" mellom de amerikanske styrker of de kinesiske kommunistiske styrker som kjempet mot japanske styrker i Kina. Desillusjonert av korrupsjonen innen Kuomintang ble Endicott stadig mer imponert av kommunistene. Han ble venn av Zhou Enlai da den kinesiske borgerkrig ble gjenopptatt, og støttet det kinesiske kommunistparti. Etter krigen talte han under studentdemonstrasjoner og ivret for motstand mot nasjonalistregjeringen. Dette utløste kritikk mot ham fra kanadisk kirkelig hold. Dermed fratrådte han sitt misjonærverv den 5. mai 1946. På oppfordring fra Zhou Enlai flyttet han til Shanghai for å publisere "Shanghai Newsletter", en illegal undergrunnspublikasjon som bekjempet Kuomintang. Nyhetsbrevet rettet seg mot vestlige mennesker i dette kuomintangfestet, og forsøkte også å overbevise vestlige regjeringer om at Chiangs regime var korrupt og diktatorisk. I 1947 vendte han tilbake til Canada. På en tid da vestlige land støttet Chiang og så lyst på hans muligheter til å beseire kommunistene, hevdet Endicott overfor den kanadiske regjering at Kuomintang stod for fall. Snart gikk han ut offentlig med sin forutsigelse og sin fordømmelse av Kuomintang som korrupt. Hans uttalelser ble oppfattet som forræderske av massemediene, og han ble brennemerket som den mest foraktede kanadier det året for sin støtte til den kinesiske revolusjon og kommunistene, og ble kritisert av United Church of Canada for sin støtte til revolusjonen. I 1949 grunnla han og ble leder av Canadian Peace Congress og hjalp med å utgi dens bulletin ved navnet "Peace Letter". Han ble også en ledende skikkelse i World Peace Council og var president for International Institute for Peace fra 1957 til 1971. Endicott dro tilbake til Kina under Koreakrigen. Da han returnerte til Canada beskyldte han USA for å bruke kjemiske og biologiske våpen under krigen. Anklagene førte til at han ble uthengt i kanadiske medier som «public enemy number one» og ble kritisert av United Church of Canada for sin støtte til Mao Zedong og de kinesiske kommunister. Han ble dekorert med Stalins Fredspris i 1953 for sin innsats. Han fortsatte med sitt engasjement for Folkerepublikken Kina ved å utgi "Canadian Far East Newsletter", og selv om han utad støttet Sovjetunionen under de første årene av rivningene mellom kineserne og sovjeterne, var han velvillig overfor Kinas argumenter og gjengav dem i sitt blad. Endicott ble tilbudt presidentposten for World Peace Council tidlig i 1960-årene men avstod på grunn av sin kones stadig mer svekkede helse, og på grunn av det som ville bli en personlig vanskelig situasjon da striden mellom Kinas og Sovjetunionens tilhengere i rådet ble stadig verre. I 1971 oppfordret William Kashtan, generalsekretæren for det kanadiske kommunistparti Endicott om å fratre fra "Canadian Peace Congress" og som Canadas delegat til World Council of Peace, fordi han mente at "Canadian Far East Newsletter" var blitt antisovjetisk og pro-Mao. Endicott gikk med på dette, men fortsatte å utgi sitt blad og med å støtte de kinesiske synspunkter i striden mot sovjetkommunistene. Han grunnla "The Canada-China Society" kort etter, og brøt offentlig med Sovjetunionen. I 1982 kom United Church of Canada med en formell unnskyldning til Endicott for at de hadde fordømt han tretti år tidligere. Selv om han stod på god for med Tim Buck, Stanley Ryerson, Leslie Morris og andre kanadiske kommunister, ble Endicott aldri medlem av Det kanadiske kommunistparti. Vicki Lewis. Vicki Lewis (født 17. mars 1960) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for sin rolle som «Beth» fra situasjonskomedien "NewsRadio", som ble vist fra 1995 til 1999. 9mm. 9 mm er et vanlig kaliber for pistol, maskinpistoler og for enkelte rifler. Singapore Sling. Singapore Sling er en cocktail som ble komponert på det kjente Raffles Hotell i Singapore. Det var bartenderen Ngiam Tong Boon i 1915 som oppfant drinken, og den regnes i dag som en av verdens mest kjente drinker. Originaloppskriften ble publisert i artikler om hotellet og var annerledes enn det som i dag serveres som en Singapore Sling. Det fantes også forskjellige typer av Singapore Sling, de som ble servert rundt om i Singapore og de som ble servert på Raffles Hotell. Originaloppskriften inneholdt gin, kirsebærlikør og Benedictine. Drinken ble ristet og helt opp i et glass og ble toppet med club soda. Tinghus. Et tinghus er en bygning med rettslokaler. Tinghuset er gjerne lokalisert i hovedstaden eller administrasjonssenteret til den jurisdiksjonen det dekker. I mindre kommunale jurisdiksjoner kan tinghuset være en del av rådhuset. Som utgangspunkt inneholder tinghus én eller flere rettssaler, dommerrom, juryrom, fengselsceller, vaktrom og publikumsfasiliteter. Tony Sirico. Genaro Anthony «Tony» Sirico, Jr. (født 29. juli 1942 i New York City) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Paulie Walnuts i TV-serien "The Sopranos" som gikk fra 1999 til 2007. Sirico filmdebuterte i 1972 en liten rolle i "Gudfaren". Etter det har han spilt flere biroller på film. Han har hatt flere roller som gangster på film, blant annet i "Gangsters, Love and Money, Fingers, The Last Fight, Mafiabrødre, Bullets Over Broadway, Mighty Aphrodite, Gotti, Cop Land" og "Mickey Blue Eyes". Det kan også nevnes at han hadde en gjesterolle i TV-serien "Miami Vice" (1989). Sirico fikk sin første store rolle i 1999 da han fikk spille den sentrale karakteren Paulie Walnuts i TV-serien "The Sopranos". Kriminalitet. Sirico er straffedømt for ulovlig våpenbesittelse (1971), og det har gått flere rykter om at han på 1970-tallet var assosiert med Colombo-familien. Han er også dømt for flere mindre ran på 1960-tallet og har sittet flere ganger i fengsel. I 1971 ble han erklært som «en fare for samfunnet» av en dommer i New York, og en psykiatrisk rapport konkluderte med at han led av «alvorlig karakterbrist». Sirico hadde gjennomført flere bankran, solgt narkotika og truet en bareier med bank fordi han ikke fikk «den respekten han fortjener», ifølge rettsdokumenter The Smoking Gun har fått tak i. I fengsel ble han imidlertid interessert i skuespill, og Sirico har vært lovlydig siden midten av 1970-tallet. Annet. Politisk har Sirico uttrykt støtte til republikanerne. Han donerte også penger til George W. Bushs presidentvalgkamp i 2004. På et møte hos republikanerne uttalte han «I'm here because I'm a far-to-the-right Republican». Aida Turturro. Aida Turturro (født 25. september 1962 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Janice Soprano i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" i perioden 2000-2007. Turturro filmdebuterte i 1989 i komedien "True Love". Har utover det medvirket i filmer som "Sleepers, Hva med Bob?, Jersey Girl, Deep Blue Sea, Mickey Blue Eyes" og "Bringing Out the Dead". Turturro fikk sin første store rolle i 2000 i den kjente TV-serien "The Sopranos", hvor hun spilte den ustabile søsteren til Tony Soprano. Rollen førte til at hun ble nominert til Emmy-prisen to ganger. Annet. Aida Turturro er i slekt med skuespillerne John Turturro, Nicholas Turturro og Natalie Turturro. Husqvarna M/07. Husqvarna M/07 er en svensk pistol approbert 16. desember 1907 av det svenske forsvar som «Pistol M/07». Pistolen er i kaliber 9 x 20 mm Browning, eller populært kalt 9mm Browning Long. Pistolen erstattet den svenske Nagant M1887, eller «Revolver M/1887» som var det militære navnet. Belgisk Produksjon. Pistol M/07 er en FN Modell 1903, konstruert av John Moses Browning på begynnelsen av 1900-tallet. Ifra 1907 ble pistolene innkjøpt ifra den belgiske våpenprodusenten Fabrique Nationale (FN), og bar dennes merker i tillegg til svensk krone og inspeksjonsmerker som ble tilført. Det ble levert 10 000 pistoler ifra FN til Sverige frem til 1914 da produksjonen stoppet pga første verdenskrig. Svensk Produksjon. I 1917 begynte svenskene selv å produsere pistolen på Husqvarna Våpenfabrikk (HVA) i Sverige. Produksjonen varte frem til 1941 hvor den nye approberte militærpistolen «Pistol M/40» (40) erstattet M/07. Totalt ble det produsert 93 960 stk M/07 pistoler på HVA. 9 x 20 mm Browning. 9 x 20 mm Browning er patron lansert i 1903. Den ble designet av John Moses Browning, for bruk i pistol og maskinpistoler, hovedsakelig i pistolen FN Modell 1903 og svenske 07. Patronen har en hylselengde på omtrent en millimeter lengre enn NATO-patronen 9 x 19 mm Luger. Liste over byer i Mexico. Dette er en liste over metropoler og byer i Mexico. Byregioner. a> er den klart største byen i Mexico. Byregionen er en av de største i verden. a> er den største byregionen nord i Mexico a> er den største byregionen på Yucatánhalvøyen, syd i Mexico a> ved stillehavskysten er mer enn en «badeby» Den desidert største byregionen i Mexico er ZMCM («Stor-México», kjent som Mexico by med forsteder) med et innbyggertall på 22 095 047 (pr. 1. januar 2005). Følgelig bor omkring 20 prosent av landets innbyggere i hovedstadsregionen. Den følgende tabellen viser de 30 største byregionene i Mexico. Byer. I den følgende tabellen er oppført byer med over 100 000 innbyggere, resultatet av folketellingene (census) fra 12. mars 1990, 5. november 1995, 14. februar 2000 og 17. oktober 2005 samt de overordnete forvaltningsenhetene (delstat) som byene hører inn under. Folketallet i tabellen nedenfor gjelder for innbyggere innenfor bygrensene. Mange byer har urbane områder langt utover bygrensene. Et ekempel på dette er metropolen Mexico by. Denne byen utgjør et eget distrikt og hører ikke inn under noen delstat. Mexicos føderale distrikt har 8 720 916 innbyggere. Ifølge folketellingen fra 2005 bor 8 463 906 av disse i byområdet (área urbana) og 257 010 i det landlige området (área rural, som for eksempel i deler av Tlalpan og Milpa Alta). Innbyggertallene refererer til bybebyggelsen i snever forstand – det geografiske byområdet – ikke til byen eller kommunen som politisk enhet. Eksterne lenker. Mexico Husqvarna M/40. Husqvarna M/40 er en svensk pistol approbert i 1940 av det svenske forsvar som «Pistol M/40». Pistolen er i kaliber 9 x 19 mm Luger. Pistolen erstattet den svenske «07», eller «Pistol M/07» som var det militære navnet. Den var i bruk frem til 80-tallet da den ble erstattet av «Pistol 88» (GLOCK 17) og «Pistol 88B» (GLOCK 19). Produksjon. Pistolen er en lisensiert utgave av den finske «Lahti L-35» pistol. Den ble laget på Husqvarna Våpenfabrikk i Sverige og ca 82 000 stk M/40 pistoler ble produsert.. Steve Schirripa. Steven R. Schirripa (født 3. september 1957 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk forfatter og skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Bobby Baccalieri i den prisbelønte amerikanske TV-serien "The Sopranos" fra 2000 til 2007. Schirripa har før "Sopranos" bare hatt mindre biroller i div. filmer og TV-serier. Filmer som "The Runner" og "Joe Dirt", og tv-serier som "Star Trek: Enterprise, Hollywood Squares" og "Law & Order". Schirripa vil fra desember 2007 ha sitt eget «kokke-program» på TV. A Beautiful Mind. "A Beautiful Mind" er en uautorisert biografi om Nobelpris-vinner i økonomi og matematikk John Forbes Nash av Sylvia Nasar, en økonomikorrespondent i New York Times. Et vakkert sinn fra 2001 er inspirert av biografien. Boken er en biografi av Nash, og starter med hans barndom, deretter hans år ved Princeton og MIT, hans arbeid for RAND Corporation, og hans problemer med schizofreni. Den slutter med tildelingen av Nobelprisen i 1994. Boken er en detaljert beskrivelse av alle aspekter i Nash's liv og en nær studie av hans personlighet og motivasjon, og gir et interessant perspektiv på stress fra mentale helseproblemer i personlige og profesjonelle relasjoner. Boken vant i 1998 National Book Critics Circle Award for biografi, en nominasjon for Pulitzerprisen for biografi og førte New York Times til bestselgerlisten. Den er spesielt notabel for å beskrive Nash's genialitet i tillegg til hans kamp med mental sykdom. Teratoscincus. Teratoscincus er en særpreget slekt gekkoer med seks arter, som er utbredt i ørkenstrøk i Sentral- og Sørvest-Asia. De har store øyne, og glatte skjell, som minner om dem hos skinker. En trodde tidligere at denne gruppen bare var fjernt beslektet med andre gekkoer, og de var plassert for seg selv i underfamilien Teratoscincinae i den store familien Gekkonidae. De er nå plassert i familien Sphaerodactylidae, men skiller seg her ut ved å alltid legge to egg om gangen. Slekten oppstod antakelig i Arabia, og krysset Tethyshavet samtidig som Det indiske subkontinent kolliderte med Asia for 40 til 50 millioner år siden. Etter hvert som de høye fjellkjedene i området er dannet, har populasjonene blitt splittet, og nye arter har oppstått. To arter, "T. bedriagai" og "T. microlepis" lever i Sørvest-Asia sør for Kopet Dag og Hindukush i Iran, Afghanistan og Pakistan. To arter finnes i ørkenene i Vest-Kina og Mongolia, "T. przewalski" i Taklimakan og Gobi, og "T. roborowskii" i Turfandepresjonen. Den femte arten, "T. scincus", er i følge nyere forskning bare utbredt i Turanbekkenet øst for Det kaspiske hav. "Teratoscincus"-populasjonene på den iranske høyslette, og i de østlige delene av Arabia ble tidligere blitt regnet som en underart av " T. scincus", men analyse av mitokondrielt DNA tyder på at de bør regnes som en egen art, "T. keyserlingii". Ytterligere en art, "T. toksunicus", ble beskrevet fra Xinjiang i 1989. Den er knapt nok nevnt i seinere litteratur, så om det er vanskelig å avgjøre om denne arten er gyldig. David Proval. David Aaron Proval (født 20. mai 1942 i New York City) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra filmen "Mean Streets" fra 1973 (som også var hans filmdebut) og fra rollen som Richie Aprile i sesong to av den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" i 2000. Proval har jødisk opphav og har utover de to overnevnte titlene medvirket i filmer som "Frihetens regn, Four Rooms, UHF – Lufta er for alle" og "The Siege". Han hadde også en birolle i filmen om "Fantomet" i 1996. Utover det kan det nevnes at han hadde tre gjesteroller i tv-serien "Sheriffen" ("Picket Fences") på 1990-tallet, samt seks gjesteopptredener i sitcom-serien "Alle elsker Raymond" (2000–01). I TV-serien "The Sopranos" spilte han i 2000 rollen som den brutale og usympatiske Richie Aprile. Han har etter denne serien hatt en sentral rolle i filmen "Hollywood Dreams" fra 2006. Adolph Frederik Munthe. Adolph Frederik Munthe. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1883. Adolph Frederik Munthe (født 1817, død 1884) var leder for det norske Armédepartementet 1877-1879, 1880-1881 og 1881-1884. Han var også medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm 1879-1880 og 1881. К. К (minuskel: к) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Bokstavens utseende er avledet av den greske bokstaven kappa (Κ, κ), og i de mest vanlige skrifttyper er den øverste diagonale linjen bøyd. Bokstaven som minuskel er som de fleste andre kyrilliske bokstaver bare en mindre versjon av majuskelen. Bokstaven representerer samme lyd som en latinsk K, /k/. Nógrád. Nograd er et lite fylke som ligger helt nord i Ungarn og grenser mot Slovakia. Fylket er også historisk sett nært knyttet til Slovakia. Nógrád domineres av fjellkjeden, eller høydedraget Cserhat, og større byer er fraværende i regionen. Hovedsete og største by er Salgótarján med ca 43 000 innbyggere. Љ. Љ (minuskel: љ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet brukt i serbisk og makedonsk. Bokstaven tilsvarer lyden /lj/, og er en ligatur av Л og Ь (kyrillisk L og det bløte tegnet (som i bl.a. russisk angir at forrige konsonant skal uttales palatalisert)). I latinske bokstaver tilsvarer denne bokstaven Lj i serbisk og kroatisk. Lj SKF. SKF (opprinnelig "Svenska Kullagerfabriken"), er en svensk industribedrift med hovedanlegg i Gamlestaden, nordre delen av Göteborg. Bedriften ble grunnlagt i 1907 av ingeniør Sven Wingquist. SKF er verdens ledende leverandør av produkter, løsninger og tjenester innen lager og tetninger. John Ventimiglia. John Ventimiglia (født 17. juli 1963 i Queens i New York City) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Artie Bucco i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" fra 1999 til 2007. Ventimiglia er født i Queens i New York men vokste opp i Teaneck i New Jersey. Han filmdebuterte i 1992 i filmen "Swoon" hvor han hadde en liten birolle. Har utover dette hatt biroller i filmer som "Cop Land" og "Mickey Blue Eyes", samt noe gjesteroller i tv-serier som "Law & Order" og "NYPD Blue". I TV-serien "The Sopranos" spilte Ventimiglia rollen som resturanteieren og kokken «Artie Bucco», som også er en nær venn av Tony Soprano. Ventimiglia har etter "Soprano" spilt en av hovedrollene i filmen "The Lovebirds" (2007). М. М (minuskel: м) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Bokstaven er som majuskel helt lik den latinske bokstaven M, og den greske bokstaven my, Μ. * Њ. Њ (minuskel њ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet brukt i serbisk og makedonsk. Bokstaven tilsvarer lyden /ɲ/, og er en ligatur av Н og Ь (kyrillisk N og det bløte tegnet (som i bl.a. russisk angir at forrige konsonant skal uttales palatalisert)). I latinske bokstaver tilsvarer denne nj i de latinske alfabetene til serbisk og makedonsk, og kroatisk. Nj Hobie Cat. Hobie Cat er en amerikansk seilkatamaran. Hobie 16 er verdens største entypeklasse med over 130 000 produserte båter. Den kan komme opp i en hastighet på 20–25 knop. Norsk Hobie Cat Klubb ble etablert i 1983 av Cato Knem og Hans I. Solberg. Heinrich Campendonk. Heinrich Campendonk (født 3. november 1889, død 9. mai 1957) var en tysk ekspresjonistisk maler og grafiker. Han ble født i Krefeld, Tyskland. Medlem av gruppen Der Blaue Reiter fra 1911 til 1912. Han ble erklært entartet (degenerert) som kunstner av det nasjonalsosialistiske regimet og forbudt å stille ut fra 1933. Han flyttet da til Nederland og bodde i Amsterdam da han døde i 1957. Munch-ranet. Sikkerheten er bedret etter tyveriet Munch-museet litt over to timer etter ranet. Munch-ranet er det alminnelig brukte navnet på ranet av to av Edvard Munchs mest kjente malerier, «Skrik» og «Madonna», fra Munch-museet på Tøyen i Oslo i 2004. Ranet skjedde litt over kl 11 22. august 2004. To personer bevæpnet med en ladd Smith & Wesson 357 Magnum stormet inn i lokalene, mens én mann satt igjen i bilen utenfor. De to ranerne som var inne i lokalene truet vakter og besøkende til å legge seg ned på gulvet. Deretter rev de ned de to maleriene fra veggen, som kun var beskyttet med stålwire, før de sprang ut til den ventende bilen og kjørte fra stedet. Bilen, en Audi stasjonsvogn, ble senere funnet på parkeringsplassen utenfor Sinsen tennisklubb. Oslo politidistrikt bekreftet 31. august 2006 at maleriene var kommet til rette igjen. Det antas at "Munch-ranet" opprinnelig var et bestillingsverk fra David Toska for å lede politiets etterforskningsressurser bort fra det såkalte Nokas-ranet, som ble gjennomført tre måneder tidligere. Imidlertid er de eksakte saksforholdene ikke kjent, grunnet en hemmeligholdelsesavtale mellom Toska og påtalemyndighetene for å sikre at maleriene kom tilbake. I alt seks personer ble opprinnelig tiltalt i ranssaken. Tre ble frikjent og tre dømt. Stian Skjold og Petter Tharaldsen ble dømt i en lagmannsrettsak mens Bjørn Hoen på grunn av en saksbehandlingsfeil måtte via en ankesak i høyesterett før han til sist fikk en rettskraftig dom i lagmannsretten. Evinrude. Evinrude er et merke innenfor utenbordsmotorer. Merket ble stiftet av Ole Evinrude, men ble senere kjøpt opp av Outboard Marine Corporation (OMC), og eies nå av kanadiske Bombardier Recreational Products. Historie. Ole Evinrude fikk ideen om å lage en utenbordsmotor fordi han hadde en kjæreste på andre siden sjøen av der han bodde. For å spare krefter utviklet han da en «automatisk romaskin» som rett og slett var en totaktsmotor som han festet i bakparten av prammen. Da han flyttet til USA, fikk han utviklet ideen videre og i 1905 var «Evenrude» påhengsmotor en realitet. I årene 1906-1909 arbeidet Evinrude med å videreutvikle utenbordmotoren sin. I 1909 lanserte han sin 28 kg tunge og 1,5 hk sterke motor med sitt spesielle koniske giroverføringssystem. Ole Evinrude gikk konkurs åtte ganger, før han til slutt lyktes med prosjektet. Evinrude ble i 1936 slått sammen med Johnson Motor Company og Ole Evinrudes sønn, Ralph, ble sjefen der. Netscape Communications Corporation. Netscape Communications Corporation var firmaet bak nettleseren Netscape Navigator, den mest populære grafiske nettleseren i 1990-årene. Selskapets opptur. Selskapet Netscape ble grunnlagt i 1994 av Jim Clark og Marc Andreessen, som også hadde utviklet den første grafiske nettleseren, NCSA Mosaic, som gjennom konseptet WWW spredte Internett til en stor brukergruppe. Universitetet der de utviklet dataprogrammet NSCA Mosaic, så raskt verdien og krevde opphavsretten til det. Jim og Marc startet da "selskapet" Mosaic, som kort tid etter skiftet navn til Netscape, og deres nye program Netscape Navigator (NN), som kom i oktober 1994, ble den mest populære nettleseren på resten av 1990-talet. Utover nettleserer har Netscape utviklet en tidligere svært populær webtjener, Netscape Enterprise Server, USENET-tjeneren Netscape Collabra, og mange ulike andre nett-tjenere. Selskapet har også startet Mozilla, et prosjekt for nettlesere med åpen kildekode, og funnet opp det mye utbredte programmeringsspråket JavaScript. Netscape ble i mars 1999 kjøpt opp av selskapet America Online (AOL). På slutten av 1990-tallet fikk Netscape kraftig konkurranse av Explorer og mistet dermed sin dominerende posisjon. I 2001 var de redusert til under 20% av markedet. Selskapets nedtur. I begynnelsen kostet nettleseren Netscape Navigator penger, men etter at tallet på Microsoft Windows-brukere av Verdensweben begynte å ta innpå tallet på UNIX-brukere og Microsoft begynte å dele ut sin nettleser, Internet Explorer (IE) gratis medfølgende operativsystemet Microsoft Windows, ble også Netscape tvungne til å dele ut programvaren gratis. Men denne strategien var ikke nok. Netscapes del av markedet dalte. En avgjørende faktor var da IE 5 ble lansert i 1999. På den tida var Internet Explorer mer avansert enn Netscape Navigator. Året etter kom den Mozilla-baserte Netscape 6, men den viste seg å være altfor ustabil og klarte derfor ikke å få mange brukere til å gå over til Netscape. Etter flere forsøk på å snu trenden, la AOL (som på det tidspunktet het AOL Time Warner) i juli 2003 ned utviklingsavdelingen i Netscape og oppløste hele datterselskapet. Max for Menn. Max for Menn var et norsk ukeblad med et journalistisk innhold rettet mot menn, eid av forlaget Hjemmet Mortensen. Bladet ble nedlagt etter fem utgaver i 2005. Svein Hildonen var redaktør, men døde mens han hadde redaktørvervet. Vincent Pastore. Vincent «Vinny» Pastore (født 14. juli 1946 i Bronx i New York City) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Salvatore «Big Pussy» Bonpensiero i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" fra 1999 til 2000. Han har også blitt kjent under navnet Vinny Pastore. Pastore ble født i Bronx i New York og er av italiensk-amerikansk opphav. På 1980-tallet drev han klubben New Rochelle, hvor han ble kjent med Matt Dillon og Kevin Dillon som overbeviste ham om å satse på en skuespillerkarriere. Pastore filmdebuterte i 1988 via en birolle i grøsseren "Black Roses" og i 1990 hadde han en liten rolle i "Mafiabrødre". Han er ved siden av "Sopranos" mest kjent for rollen som gangster i komedien "The Jerky Boys" i 1995. Pastore er mest å se som gangster eller kriminell i filmene han medvirker i. Han har totalt medvirket i nærmere 90 filmer. Endre Fotland Knudsen. Endre Fotland Knudsen (født 9. juli 1988) er en norsk fotballspiller som spiller i angrep for Lyn, men han kan også spille midtbane. Endre er født og oppvokst i Ullevål Hageby i bydel Nordre Aker. Han gikk på Norges Toppidrettsgymnas, hvor han spilte på Lyn/NTGs juniorlag. Han debuterte med to scoringer for Lyn 13. juni 2007 i en cup-kamp mot Kvik Halden. Endre sin en gang svært lovende karriere har dessverre vært preget av skader. Etter at toppsatsingen til Lyn gikk konkurs sommeren 2010 tegnet Knudsen kontrakt ut sesongen med Lyn Fotball som da befant seg i 6. divisjon. Med 10 mål på 6 kamper var han svært sentral da Lyn sikret opprykket på målforskjell i siste serierunde. I begynnelsen av 2011 forsøkte han å finne seg en klubb i de øverste divisjonene, men endte opp med å fortsette å spille for Lyn. Show Me How to Live. «Show Me How To Live» er en låt komponert av bandet Audioslave. Låta er på bandets debutalbum "Audioslave" fra 2002 og ble gitt ut som albumets tredje singel i 2003. Sangen har et nokså høyt tempo og inneholder tunge gitar- og trommeriff. Musikkvideoen ble produsert av Allan Wachs, regissert av AV Clubs og spilt inn i Los Angeles i California. Einhard. Einhard som skriver.Einhard (feilaktig oversatt til "Eginhard") (ca 775 – 14. mars 840 i Seligenstadt, Tyskland) var en frankisk lærd og historiker. Han var etterfølger til Alkuin av Tours ved Karl den stores hoff og kongelige skole som lærer og rådgiver og ble senere kansler for Ludvig den fromme, og deretter abbed av klosteret i Seligenstadt. På grunn av sitt tekniske talent mottok han navnet «Beseleel» ved hoffet etter arkitekten av det jødiske Templet i Jerusalem. Som forfatter skrev han en rekke verk, det mest kjent gjort på en forespørsel av Ludvig den fromme – en biografi over Karl den store, "Vita Karoli Magni", eller "Karl den stores liv" (ca 817–830). Som lærd var han i sin samtid en av de mest respekterte i det latinske Vest-Europa. Liv. Fra den første trykte utgaven "Vita Karoli", Köln 1521 med Karl den store og Karl V.Einhard var fra den østlige delen av Frankerriket hvor tysk språk var i flertall. Han ble utdannet ved Fulda som var et av de mest imponerende læresentere i Frankerriket. Han ble akseptert ved hoffet til Karl den store en gang rundt 791 eller året etter. Kongen søkte aktivt å omgi seg med lærde menn og etablerte en kongelig skole ledet av den northumbriansk lærde Alkuin av Tours. Einhard var teknisk begavet og ledet tallrike byggearbeider for Karl den store, blant annet broen til Mainz og katedralen i Aachen, foruten palassbygg i Aachen og Ingelheim. Til tross for at Einhard var nært knyttet til kong Karl fikk han aldri en selvstendig posisjon under hans regime. Han var i følget til Karl den store på alle hans reiser. Han var sendebud til Roma i 806 og i 813 rådet han Karl den store til å krone sønnen Ludvig som medregent, og da faren døde året etter Ludvig enekonge over hele Frankerriket og alle dets besittelser, unntatt Italia. Einhard ble samtidig gitt posisjonen som kongens kansler. I innbyrdesstriden som ble ført av Ludvig mot sine sønner forsøkte Einhard å forhandle fram en fredfylt løsning på konflikten, men forgjeves og trakk seg derfor tilbake i løpet av våren 830. Han grunnla et kloster, Einhardsbasilikaen i Steinbach. Seligenstadt (= «den hellige byen»), som på 800-tallet ble kalt for Obermühlheim og er en av de eldste byer i Tyskland, ble grunnlagt av Einhard. Selv om han ledet flere klostre og etter tidens skikk ble titulert abbed synes det som om han aldri hadde vært geistlig. I 836 døde hans hustru Imma, en søster av biskop Bernhard av Worms. Verker. Et annet betydningsfullt verk er "Translatio et Miracula SS. Marcellini et Petri", en opptegnelse av forflytningen av relikviene til to helgener fra Roma til Seligenstadt og om mirakler tilknyttet dette. Det finnes også en kort teologisk skrift, "De adoranda cruce", og en samling med brev. Den 14. mars 840 dør Einhard i Seligenstadt. Pol Cassel. Pol Cassel, egentlig "Paul Ernst Karl Cassel" (født 17. mars 1892 i München, død 9. september 1945 i Kischinew) var en Dresden- maler og grafiker i retningen "klassisk moderne". Liv og verk. Cassel fikk sin kunstnerutdannelse i Erfurt og Dresden i perioden 1907 til 1914. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig fikk han en vennskapskrets som omfattet Conrad Felixmüller, Otto Griebel, Otto Dix og Elfriede Lohse-Wächtler. I 1921 flyttet han til Wehlen, med fru Susanna og deres første sønn, Ra. Sønnen Constantin ble født der, hvor de bodde til 1938. Han hadde sommeratelier i et nedlagt steinbrudd i utkanten av Zeichen i Sachsen. Der laget han stemningsfulle landskaper, portretter, dyrebilder, blomsterstilleben med avantgardistisk forsterkning av uttrykket. Hans malestil var outrert nok til at hans bilder ble stilt ut som kunstnerisk forfalne i 1933 og entartete kunst 1937 i München. Han meldte seg raskt inn i NSDAP, trolig i håp om å bli mere godkjent, men oppnådde bare å bli mere isolert og etter hvert ganske fattig. Han tok arbeide som steinbruddsarbeider, inntil han ble utkommandert til arbeide med vannforsyningen i Pirna. I 1944 ble han utkalt som soldat, og havnet på østfronten, hvor han døde i russisk krigsfangenskap. Han er alt i alt lite kjent utenom kunsthistorisk interesserte kretser. Utstillinger. "Kilde: "Pirnaer Anzeiger" 05/05 av 9. mars 2005. Nachdruck mit Quellenangabe erlaubt." Pavel Ploc. Pavel Ploc (født 15. juni 1964 i Jilemnice) er en tidligere tsjekkoslovakisk skihopper som konkurrerte fra 1982 til 1991. I 1983 satte han verdensrekord i skiflyging på 181 meter, en rekord som ble stående i et år. Han tok sølvmedalje i normalbakken under OL 1988 i Calgary, og bronse i storbakken under OL 1984 i Sarajevo. Han har også to bronsemedaljer fra verdensmesterskap i laghopping, stor bakke (1984 og 1989). På slutten av 1990-tallet var Pavel Ploc tsjekkisk landslagstrener i skihopping. Senere har han sittet i kommune/bystyret i Liberec som representant for sosialdemokratene. Sammen med kona driver Pavel Ploc et vertshus/pensjonat i Harrachov. Franz Graf Conrad von Hötzendorf. Franz Graf Conrad von Hötzendorf, (født 11. november 1852 i bydelen Penzing i Wien, død 25. august 1925 i Bad Mergentheim, Württemberg) var en østerriksk offiser og øverstkommanderende for Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Han ble i 1910 utnevnt til friherre, i 1918 til greve. Bakgrunn. Conrad kom fra en gammel offisersfamilie på farssiden, hvor faren Franz Xaver Conrad (1793–1878), opprinnelig fra det sørlige Mähren, hadde deltatt i Folkeslaget ved Leipzig og ble senere alvorlig skadet i revolusjonurolighetene i 1848. Han ble pensjonert som husar-oberst. Moren var datter av en kjent østerriksk kunstner. Hans oldefar hadde blitt adlet i 1816, og føyde da til hans hustrus familienavn «von Hötzendorf» som et adelspredikat. Under skolegangen hadde Conrad von Hötzendorf en særlig interesse for naturvitenskaplige fag. For ham var naturlov viktigere enn religiøse overbevisninger. Særlig Charles Darwins teorier gjorde særlig inntrykk på den unge offiserseleven. Militær karriere. Han fikk sin militære utdannelse ved Theresianische Militärakademie, hvor han ble uteksaminert i 1871 som løytnant i den keiserlige og kongelige hær, og tok senere krigsskolen, uteksaminert i 1877 og tjenestegjorde deretter i den østerrikske generalstaben. I 1878 deltok han i en infanteridivisjon under et felttog og okkupasjon av Bosnia-Hercegovina og Sandžak. I 1882 deltok han som "hauptmann" i å slå ned et opprør i det sørlige Dalmatia. I april 1886 giftet han seg i Lemberg mens han var stasjonert i denne byen med Vilma Le Beau (1860–1905) som han senere fikk fem barn med. Året etter vendte han tilbake til Wien og tjenestegjorde i generalstaben en periode før han året etter ble forfremmet til major og lærer ved den østerrikske krigsskolen, hvor han særlig hentet fram sine erfaringer etter studiereiser under Den fransk-prøyssiske krig. Fra oktober 1892 ledet han en bataljon i Olmütz og deretter, fra 1895 til 1899 var han oberst sjef for infanteriregiment «Kaiser» i Krakau. I 1899 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for 55. infanteribrigade i Trieste, hvor han blant annet med våpenmakt slo ned en oppstand bland italienske havnearbeidere. 54 år gamle Franz Conrad von Hötzendorf som general i 1906 Fra 1903 til 1906 var han sjef 8. infanteritroppedivisjon i Innsbruck og i 1906 ble han etter forslag fra sin venn erkehertug Franz Ferdinand utnevnt til hans nærmeste militære medarbeider av ham som generalstabssjef. I denne rollen var han øverstkommanderende for alle militære enheter, også utenfor hæren. Han var på dette tidspunktet etablert og anerkjent som lærer og fagmann, men som en rekke andre av hans østerrikske kolleger, hadde han lite direkte erfaring fra strid. Men han var vel kjent med de teorier som fantes innen taktikk, og publiserte selv en rekke faglige arbeider hvor han argumenterte utrettelig for en modernisering av de militære styrkene. I 1910 ble han adlet og utnevnt til friherre. Han måtte imidlertid gå av etter en konflikt med utenriksminister Alois Lexa von Aehrenthal og denne løsningen ble forsterket etter en skandalen som følge av hans forhold (han var selv på dette tidspunktet enkemann) til den da gifte Gina Reininghaus, som senere ble hans andre ektefelle. Imidlertid fikk han fornyet tillit under Balkankrigene, men forsøkte i mai 1913 å holde spionsaken mot Alfred Redl hemmelig. Conrad von Hötzendorf er blitt som talt som en sosialdarwinist som så en krig mellom den tyske sivilisasjonen og den slaviske i øst som uunngåelig. Han argumenterte derfor for en preventiv krig i øst en rekke ganger fra han ble generalstabsjef og fram til første verdenskrig brøt ut. Første verdenskrig. Etter Skuddene i Sarajevo var Conrad von Hötzendorf en av hovedarkitektene av det ahn anså som en preventiv krig mot Serbia. Han måtte håndtere to målsetninger, nemlig forsvaret av grensen i Galicia mot Russland og invasjonen av Serbia. Dette gjorde han ved først å konsentrere seg om felttoget i Balkan, da deres og den tyske strategien baserte seg på at russerne brukte minst tre måneder på mobiliseringen. Men da Russland mobiliserte raskere enn dette, led Østerrike-Ungarn en del alvorlige nederlag på østfronten, mistet 350 000 mann og måtte trekke seg 160 km tilbake. Blant annet falt Lemberg 3. september. Dette medførte at Conrad måtte på et kaotisk sett overføre tropper fra Serbia og samtidig be Tyskland om hjelp. Først i mai 1915 ble de tapte områder gjenerobret, hovedsakelig med tysk hjelp. Samtidig tok tyskerne over kommandoen over felttoget mot Serbia, og Conrad ble i realiteten avsatt. I stedet ledet han Trentino-offensiven mot Italia på den italienske fronten i 1916, men dette ble en fiasko, og samme høst tok Tyskland over kommandoen på alle frontavsnitt. Selv om han fra mars 1917 ble utnevnt til generalfeltmarskalk, hadde Conrad kun kommandoen over frontavsnittet ved Trentino fram til han ble avsatt ved utgangen av samme år av den nye keiseren Karl I av Østerrike-Ungarn som gikk inn for fredssamtaler med Ententemaktene. Etter nederlagene ved den italienske fronten våren 1918, ble han 14. juli samme år avsatt, og utnevnt til greve som takk for hans fortjenester. Etter første verdenkrig. Conrad von Hötzendorf var en knekket mann etter krigen og plaget med helseproblemer. Etter å ha vært innlagt på en kuranstalt i Bad Mergentheim, klaget han i sine memoarer at ingen fra Habsburg-familien, og da særlig erkehertug Fredrik som han hadde gått i tjeneste hos i to år, sendte ham noen lykkeønskninger. Conrad von Hötzendorf døde 25. august 1925 i Bad Mergentheim etter et tilbakefall. Han ble gravlagt på Hietzinger-gravlunden i Wien, og den storstilte begravelsen ble fulgt av mer enn mennesker. Ustemt palatal og velar frikativ. Ustemt palatal og velar frikativ er en term som brukes om flere lignende lyder som brukes i de fleste dialekter av svensk for å realisere fonemet. I svensk refereres det oftest til som "sje"-lyden, basert på den vanligste stavemåten av fonemet i svensk ortografi. Blant de vanligste karakteristikkene av disse lydene er at de har veldig like akustiske verdier og har en distinkt labialisering. IPA-symbolet for lyden beskrives i de offisielle oversiktene til International Phonetic Association som en «simultan og», men denne beskrivelsen er omstridt blant fonetikere. Thomas Mårud. Thomas Mårud (født 8. januar 1977 i Kongsvinger) er en norsk journalist og musiker. Karrieren som musiker tok av i 2005, da han sammen med forfatter Levi Henriksen ga ut skiva Herfra til Rockaway Beach på Lydbokforlaget. Albumet inneholder selvbiografiske historier fra Levis musikalske oppvekst – fra foreldrenes bedehusmusikk, via country, til Ramones. Rockeren Thomas Mårud synger og trakterer diverse strengeinstrumenter på plata. 15. oktober 2007 kom den andre skiva fra radarparet Levi Henriksen og Thomas Mårud. Bang Bang Rett Ned fikk svært god mottakelse fra norsk presse. Thomas Mårud trakterer også steelgitar, gitar og vaskebrett i bandet Roger Græsberg & The Anti-Music Bonanza. Martirio. María Isabel Quiñones Gutiérrez, artistnavn Martirio (født 21. mars 1954) er en spansk sangerinne. På 1970-tallet var Maria Isabel medlem av gruppen Jarcha, hvis sanger var svaert beroemte i Spania en periode. I 1984 var hun medlem av gruppen Veneno, ledet av Kilo Veneno og kjernemedlemmene fra Pata Negra: Raimundo og Rafael Amador. I 1986 startet hun sin solokarriere med artistnavnet Martiro, og hun ble en av de mest originale artistene i den spanske musikkbransjen på 1980-tallet, med musikk som fungerte som en bro mellom kulturer og er en fusjon mellom spanske vers, flamenco, bolero, jazz, tango, rock og mye mer. Etter en innledende musikalsk etappe der hun gjorde seg kjent hos massene, tok hun i 1994 en pause fra musikken og prøvde seg som skuespiller i både film, teater og på tv. I 1999 ga hun ut den selvbiografiske boken "La Vuelta a Martirio en 40 trajes". Hun har samarbeidet med en lang rekke spanske artister, som Jesús Lavilla, Jerry Gonzáles, Maria del Mar Bonet, Chavela Vargas, Compay Segundo, Javier Rubial, Alberto Cortez, Simón Díaz, Pedro Guerra, Luis Paster, Miquel Gil, Chano Domínguez, Susana Ribaldi, Son de la Frontera, Mayte Martín, Javier Muguruza og Miguel Poveda. I 2006 deltok hun sammen med flamencosangeren Mayt Martín i forestillingen «Blant venner» av Omara Portuondo, i «"Palau de la Música"» i Barcelona. Martirio har høstet stor anerkjennelse for sin karriere, og prises av både publikum og kritikere. Hun har mottatt en rekke priser, og er blitt utnevnt «adoptivdatter av San Juan (Puerto Rico) og har mottatt Gullmedaljen av "Junta de Andalucia". Fröderyd. Fröderyd er et sted i Vetlanda kommun. Stedets er mest kjent fordi forfattarinnen Lina Sandell ble født i Fröderyds prestegård i 1832. Prestegården kalles i dag Lina Sandellgården. Her finnes i dag et lite museum. I hagen, under det 300-årige asketreet der hun satt når hon skrev sine tekster, finnes Axel Wallenbergs statue av henne. Christopher Paul Neil. Christopher Paul Neil (født 6. februar 1975 i New Westminster i British Columbia i Canada) ble høsten 2007 ettersøkt av Interpol for en serie overgrep mot barn. 19. oktober ble han arrestert i Nakhon Ratchasima i Thailand. Neil, som har arbeidet som engelsklærer ved flere skoler i Asia, har gjennom flere år figurert på bilder av overgrep mot barn som han selv la ut på internett. Han la ut rundt 200 bilder hvor han misbruker minst 12 unge gutter i Vietnam og Kambodsja, men fordreide sitt eget ansikt. I 2007 lyktes det tyske eksperter fra BKA å rekonstruere ansiktet. Interpol valgte å gå ut med bildene, som førte til en rekke tips fra hele verden, som ledet til at Neil ble identifisert og til slutt arrestert. Det var første gang Interpol gikk ut med navn og bilde på en pedofilimistenkt. Før Neils identitet ble kjent var politiets kodenavn for ham "Vico" (fra Vietnam og Kambodsja). Jonathan Ive. Jonathan Ive (født i 1967 i London, England) er en britisk designer. Han er sjefdesigner (Senior Vice President of Industrial Design) i Apple Inc. og har siden 1997 hatt ansvar for designet av flere av de mestselgende produktene til selskapet, blant annet [iMac, PowerBook G4 i aluminium og titan, MacBook, MacBook Pro med chassis av unibody-type, iPod, iPhone og iPad. I 2005 ble han utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire. I dronningens nyttårsliste for 2012 ble han forfremmet til kommandørridder (KBE) av samme orden, ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Ive studerte ved Northumbria University. Ive møtte sin fremtidige kone, Heather Pegg, på videregående skole. Hun er ett år yngre enn Ive. De giftet seg i 1987, har to sønner og er bosatt i San Francisco. Da han var ferdig på universitetet, ble Ive en av grunnleggerne av designbyrået Tangerine som hadde base i London. Deretter begynte han hos Apple og ble forfremmet til visepresident for industriell design. Avisen The Sunday Times uttalte i november 2005 at Ive er en av Storbritannias mest innflytelsesrike menn. Vilberg ungdomsskole. Vilberg ungdomsskole er en ungdomsskole på Vilberg i Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Skolen har ca. 340 elever i 14 klasser og ca. 45 ansatte. Skolen har gjennom flere år lagt vekt på å utvikle gode og varierte opplæringstilbud som er populære blant elevene. Høsten 2007 har skolen og rektor Brit Bunæs (2007) møtt. Det har forekommet voldsepisoder på skolen. Ledelsen har fått mye kritikk for det av en journalist i lokalavisen. Avisen har på lederplass tatt selvkritikk for disse skriveriene. Avhendelse. En avhendelse eller oppgivelse betyr i finans og økonomi en reduksjon av aktiva, av enten finansielle eller etiske årsaker. Det regnes som det motsatte av en investering. Avhendelser blir ofte begått hos selskaper som ønsker å selge unna deler av virksomheten for å fokusere på ressurser i de markedene som anses som mest lønnsomme eller lovende. Et selskap kan avhende aktiva til heleide datterselskaper. Den største og sannsynligvis mest kjente selskapsavhendelsen i historien var da Bell System ble oppløst til AT&T og Baby Bell i 1984, etter bemyndigelse fra justisdepartementet i USA. Vilberg skole. Vilberg skole er en barneskole i Eidsvoll kommune i Akershus. Skolen har ca 350 elever i 1. til 7. trinn. Rudolf Steinerskolen i Lørenskog. Rudolf Steinerskolen i Lørenskog er en barne- og ungdomsskole på Lørenskog. Vegg i vegg ligger også en Steinerbarnehage. Skolen er en privatskole som er et pedagogisk alternativ til den offentlige grunnskolen. Den baserer seg på Rudolf Steiner sin pedagogikk. Steinerskolen i Lørenskog ble etablert i 1982 og startet med én klasse i "Bøndernes hus", klassen flyttet videre til Vallerud barnehage. I 1985 flyttet skolen inn i brakkebygg på tomten der skolen idag ligger. Det har etter den tid blitt bygd tre nybygg ved skolen. Joe Pantoliano. Joseph Peter «Joe» Pantoliano (født 12. september 1951 i Hoboken i New Jersey) er en Emmy-pris vinnende amerikansk skuespiller og produsent som kanskje er best kjent fra rollen som Ralph Cifaretto i den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" i perioden 2001-2002. Bakgrunn. Pantoliano er italiensk-amerikaner født av foreldre fra Italia. Han filmdebuterte i 1974 i dramafilmen "Road Movie" hvor han hadde en liten birolle. Fikk sin første større rolle i 1983 i filmen "Frekke Forretninger" (med Tom Cruise i hovedrollen). Han har etter det hatt større roller i eventyrfilmen "The Goonies" (1985) og actionfilmen "Midnight Run" (1988). Spilte i 1994 rollen som "Deputy Marshal Cosmo Renfro" i spenningsfilmen "Jaget" og oppfølgeren "U.S. Marshals" (1998). I 1996 medvirket han i den kontroversiell filmen "Bound" hvor han hadde en sentral rolle som «pengevasker» for mafiaen og kjæresten til Violet (spilt av Jennifer Tilly). Det må også nevnes at han i 1999 spilte rollen som "Cypher" i den prisbelønte filmen "The Matrix". The Sopranos. Pantoliano spilte i 2001 og 2002 rollen som den halvpsykopatiske og brutale mafia-fyren Ralph Cifaretto i den prisbelønte serien "The Sopranos". En rolleprestasjon som i 2003 innbrakte ham Emmy-prisen for beste birolle i tv-drama. Av andre fjernsynsopptredener kan en nevne en gjesterolle i sitcom-serien "M*A*S*H" i 1981 (i episoden «Identity Crisis»). Han hadde videre en birolle i mini-serien "From Here to Eternity" i 1979, et par gjesteopptredener i "Hill Street Blues" (1984), "Lov og rett i L.A." (1986), "NYPD Blue" (1995), samt en sentral rolle i serien "Waterfront" fra 2006. Som produsent. Joe Pantoliano har utover sin karriere som skuespiller vært produsent for flere filmer, blant annet "Second Best" (2004), "Deceit" (2006) og "Canvas" (2006). I tillegg til dette hadde han i 2003 både manus og regi på filmen "Just Like Mona". Annet. Pantoliano gav i 2002 ut biografien "Whos Sorry Now", som handler om hans oppvekst og halvkriminelle foreldre. Joe Pantoliano var gift med Morgan Kester fra 1979 – 1985 (skilt). Sammen med henne har han 3 barn. Han giftet seg i 1994 med Nancy Sheppard. Han har ett barn med henne. Alabama 3. "Alabama 3" er en britisk musikkgruppe som ble dannet i 1989. I USA er bandet kjent som "A3", for å unngå konflikter med country-gruppen "Alabama". Gruppa ble internasjonalt kjent i 1999 da den amerikanske TV-serien "The Sopranos" brukte deres låt "Woke Up This Morning" som åpningsvignett i serien. Av andre låter gruppa er kjent for kan en nevne "Speed of the Sound of Loneliness" og "Hello... I'm Johnny Cash". Vincent Curatola. Vincent Curatola (født 16. august 1953 i New Jersey) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Johnny Sack i den prisbelønte drama-serien "The Sopranos" fra 1999 til 2007. Curatola hadde sin filmdebut (både som skuespiller og manusforfatter i kortfilmen "Dearly Beloved" fra 1995. Han har utover dette bare hatt mindre roller på filmer. Det kan også nevnes at han hadde to gjesteopptredener i tv-serien "Law & Order" i 1991 og 2000, samt fire gjesteopptredener i "Third Watch". Han studerte film ved New York University og hadde en allsidig karriere før han ble skuespiller, blant annet som murer. Han startet sin skuespillerkarriere på teatret og gikk over til film og TV rundt 1990. Curatola fikk i 1999 rollen som Johnny Sack i TV-serien "The Sopranos", hvor han spilte underboss for New York-mafiaen, og etterhvert dens boss. Han medvirket i alle sesongene av serien, men han var mest fremtredende i de tre siste. Han ble nominert til Screen Actors Guild Award to ganger (2003 og 2005) for sin innsats i serien. Curatola er også kjent som en habil sanger og har stått på scenen flere ganger med pop-rock-gruppa Chicago. Toralv Fanebust. Toralv Fanebust (født 13. august 1898, død 10. februar 1971) var en norsk journalist, skribent, redaktør og forfatter. Han var en sterk kritiker av landssvikoppgjøret etter tyskernes okkupasjon av Norge under den 2. verdenskrig. Fanebust-saken. Toralv Fanebust hevdet i sitt blad "§100" i en artikkel 10. oktober 1946 at den nylig avgåtte riksadvokat Sven Arntzen var skyldig i grovt uaktsomt angiveri. Dette ved at han i forbindelse med en skilsmissesak mellom forretningsmannen Bjørn Ivar Sundet Johanssen og dennes kone tok kontakt med nazistenes passmyndigheter. Det skjedde via lensmennene i Ullern og Nordstrand, hvor den siste var en kjent sympatisør med Nasjonal Samling (NS). Disse ble gjort oppmerksomme på at det var fare for at Johanssen skulle rømme landet i forbindelse med en planlagt utenlandsreise. En slik rømning var forbundet med dødsstraff. Fanebust hevdet at Arntzen, som var aktiv i ledelsen av Milorg, visste eller burde ha visst at også Johanssen var aktiv i motstandsbevegelsen. Ved sin henvendelse til myndighetene forårsaket Arntzen ifølge Fanebust at Johanssen ble overvåket og i 1943 arrestert, avhørt og torturert. Dette kan ha ført til en opprulling av motstandsorganisasjonen XU, massearrestasjoner og henrettelser, og i vesentlig grad ha svekket det norske motstandsarbeidet. Disse påstandene ble tilbakevist i Stortingsmelding 64, 1950, ført i pennen av den etterfølgende riksadvokat Andreas Aulie, som imidlertid samtidig bekrefter at Arntzens brev ble gjenfunnet i arkivet hos Passtelle. Det hersker derfor ingen tvil om at brevet ble skrevet og sendt, noe også Arntzen selv innrømmet, men konsekvensene er omdiskuterte. Riksadvokat Aulies begrunnelse for at brevet ikke kan ha utløst arrestasjonen av Johanssen er kronologisk, da brevet fra Arntzen skal ha kommet nazistene i hende for sent. Begrunnelsen er tvilsom, da brevet ifølge stortingsmeldingen ble mottatt av Passtelle den 5. august 1943, noe som var 18 dager før Johanssen påbegynte sin utenlandsreise. Arrestasjonen av Johanssen skjedde så den 6. oktober, altså mer enn to måneder etter at brevet kom frem til Passtelle. Siegfried Fehmer, leder for Gestapos Osloavdeling, oppga i forklaring til Oslo forhørsrett at saken mot Johanssen førte til at XU-medlemmene Bjarne Sem, Olav Eide, Lisa Nilsen og Bjørn Reinertsen ble tatt, og regnet med at denne saken med alt den trakk med seg var en av de viktigste som det tyske sikkerhetspolitiet behandlet i Norge. Dette ble bekreftet i forklaring til samme rett av den nevnte Olav Eide, som knyttet arrestasjonene og den påfølgende opprullingen av XU direkte til Arntzens brev. Fanebust fant det svært urimelig at advokat Arntzen etter krigens slutt ble en av arkitektene bak de provisoriske anordningene som var grunnlaget for oppgjøret med landssvikerne, og som Fanebust fremholdt åpenbart var i strid med grunnloven. Videre ble Arntzen ikledd rollen som riksadvokat i landssvikoppgjørets innledende og kanskje viktigste fase, noe som Fanebust mente var uforenlig med det han oppfattet som Arntzens eget angiveri. Kort tid etter at artikkelen ble trykket ble Fanebust arrestert og varetektsfengslet – såvidt man kjenner til en skjebne han har vært alene om i Norge i en sak som gjelder injurier. Hans hjem ble ransaket uten at det forelå noen rettskjennelse som grunnlag. Da han senere ble fremstilt for forhørsretten skjedde det uten advokatbistand, da det ikke var mulig å finne en advokat som ønsket å påta seg rollen som forsvarer. Aktoratet fikk rettens medhold i å underlegge Fanebust en psykiatrisk undersøkelse. Konklusjonen på denne ble at Fanebust ikke var sinnslidende, men en «kompromissløs sannhetssøker og prinsipprytter [...] samarbeidsvillig og moderat villig til å gjøre innrømmelser». Både angrep på de norske myndigheter og domstoler og forsvar av NS-medlemmer ble ansett som uhørt like etter okkupasjonens slutt, tross en gryende debatt blant annet som en følge av boken Frimodige ytringer av Marta Steinsvik. Gjennom enkelte media ble Fanebust forsøkt stemplet som nazisympatisør. I virkeligheten hadde han tidlig avslørt nazismen og tydeliggjort det gjennom sine artikler før krigen brøt ut. Han hadde også, sammen med sin bror, løpt stor personlig risiko ved å skjule britiske agenter fra Kompani Linge under krigen. Dessuten hadde han øyeblikkelig lagt ned sin avis i protest straks tyskerne okkuperte Norge, i motsetning til svært mange andre redaktører som tilpasset seg tysk styre. Dette var derfor ikke tema i rettssakene mot ham, men nettopp det at han selv hadde vært det man gjerne kalte en "god nordmann" under krigen var selvsagt egnet til å gi hans uttalelser større kraft når han tillot seg å sette på trykk det mange nok mente om landssvikoppgjøret, men svært få turte si. Toralv Fanebust ble i 1946 dømt til Norgeshistoriens lengste straff for injurier: 9 måneders fengsel som ble sonet i Botsfengselet. Etter dommen. Toralv Fanebust forfattet under soningen av sin dom debattboken "Cocktail". Etter soningen kjempet han frem til sin død mot det han oppfattet som urettferdige sider ved landssvikoppgjøret – i første rekke at de små ble satt fast mens de store slapp fri. Han sto fast i sine beskyldninger mot riksadvokat Sven Arntzen såvel som andre fremtredende jurister, og anså seg selv som et offer for justismord. Gjennom avisartikler og skriv utgitt på eget forlag søkte han oppreisning for seg selv såvel som rettferdighet for taperne i rettsoppgjøret. Dette førte til økonomisk ruin. Imidlertid lyktes han i å få sin sak opp nærmere 25 år etter at han ble dømt, men døde før den ble avgjort. Fanebust-saken er i Riksarkivet unntatt offentlighet frem til 2025.Det er kjent at sentralt materiale, så som rettsboken fra behandlingen i Lagmannsretten, har forsvunnet fra saksdokumentene uten at noen så langt har kunnet redegjøre for dette. Fanebust hadde selv fire stenografer til stede under saken, men lyktes ikke med å få deres referat publisert på grunn av trusler om boikott av den trykkeribedrift som påtok seg oppdraget. En erklæring av boktrykker Oskar Gjærder bekrefter at trykkeriet ble presset til å avslutte arbeidet, mot trusler at selskapet ville oppleve «problemer med LO». Iflg advokatbekreftet vitneerklæring fra Boye & Hinna Boktrykkeri AS i Stavanger innrømmet man å ha mottatt brev fra "politiet" om at firmaet ikke måtte påta seg trykkearbeid for Fanebust. Riksadvokat Andreas Aulie går i en påtegning også langt i å bekrefte denne fremstillingen. Dette er interessant da det i så tilfelle innebærer at myndighetene i 1947 aktivt "motarbeidet" trykkefriheten i Norge ved å hindre rettsreferatene fra Fanebustsaken i å bli utgitt. Fanebust-saken er også kjent som «Den norske Dreyfussaken». En detaljert fremstilling finnes i boken "KrigshistorienTM – Toralv Fanebust og sannheten". Den er forfattet av Frode Fanebust, sønnesønn av redaktøren. Toralv Fanebust ga ut romanen "Kvinnen og mennesket" i 1961. Joseph Gannascoli. Joseph R. Gannascoli (født 15. februar 1959 i New York) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som Vito Spatafore i den prisbelønte drama-serien "The Sopranos". Gannascoli var før sin skuespillerkarriere en matkjenner som drev en bedre restaurant i Brooklyn. Han filmdebuterte 1990 i "Mafiabrødre", hvor han hadde en liten birolle. Etter det medvirket han i filmer som "Ed Wood, Blowfish, Mickey Blue Eyes" og "976-Wish". Fikk i 1999 rollen som den overvektige Vito Spatafore i tv-serien "The Sopranos", hvor han spilte en mafia tilhørende gruppen til Tony Soprano. Hans rollefigur var lite markant de fire første sesongene. På slutten av sesong fem ble hans karakter mer markant da hans hemmelighet ble avslørt. Han publiserte i 2006 krim-novellen "A Meal To Die For", som er løst basert på hans eget liv. Frank Vincent. Frank Vincent Gattuso (født 4. august 1939 i North Adams i Massachusetts, men oppvokst i New Jersey) er en amerikansk skuespiller av italiensk herkomst som har hatt en rekke roller som mafia både på film og TV. Han hadde sentrale biroller i både "Mafiabrødre" (1990) og "Casino" (1995). I ettertid har han blitt mest kjent for rollen som Phil Leotardo i den prisbelønte drama-serien "The Sopranos", hvor han medvirket fra 2004 til 2007. Vincent hadde sin filmdebut i 1976 via en sentral birolle i gansterfilmen "The Death Collector" (også kjent som "The Enforcer"). Hadde i 1980 en sentral birolle i Martin Scorseses prisbelønte film, "Den rasende oksen". Fikk i 2004 rollen som Phil Leotardo i mafia-serien "The Sopranos" – en rolle der han spiller kaptein i New York-mafiaen og etterhvert boss. Han er en rival og fiende til Tony Soprano. Et uvennskap som har sin bakgrunn i at Tonys fetter drepte Phils bror. Frank Vincent lånt ut stemmen sin til flere av de kontroversielle Grand Theft Auto-spillene. Vincent gav i 2006 ut boka "A Guy's Guide to Being a Man's Man". Nordpadde. Nordpadde, vanlig padde eller bare padde ("Bufo bufo") er eneste art i paddefamilien i Norge. Padder kan bli over 30 år gamle. Utseende. Nordpadden er et virveldyr og opp til 12 cm lang og har ruglete skinn, full av vorter. Hunnindivider er størst. Kroppen er brun med lysere og mørkere flekker. Undersiden er lysere, ofte med flekker. Den lyse stripen på hodet,langs overkjeven er lys, beige (skittenhvit). Et sikkert kjennetegn som skiller den fra frosker, er at fotrots-knuten, på bakfoten, er bløt og mindre enn halvparten så lang som den innerste tåen. Snuten er mer avrundet enn hos frosk og buken har flekker. Padder går mer enn de hopper, i motsetning til frosk. Levevis. Padder er vekselvarme. De lever en stor del av livet på land, men også i vann. De må opp til overflaten for å puste med jevne mellomrom. Voksne puster hovedsakelig med lunger, men også gjennom huden. Padder overvintrer på frostfrie steder i huler, under vedstabler og tilsvarende. I motsetning til froskene overvintrer de ikke i vann. Om våren skjer forplantning og eggleggningen i vann og dammer. Padder foretrekker relativt dype dammer, gjerne med godt med vegetasjon eller greiner fra trær der de kan feste eggene. Gyteperioden er tidlig på våren, en til to uker etter at isen har gått i gytedammene. Under gyteperioden, etter mørkets frembrudd, «synger» nordpadde med en slags bjeffende sang som kan forveksles med snadringen til ender. Dødeligheten blant hunnpadder er høyere enn for hannpadder, og konkurransen om hunnenes gunst er hard. Hannen griper rundt hunnens hals og henger over skulderen på henne med et "amplexus"-grep. Hannpadder vil forsøke å gripe alt som ser ut som hunnpadder, inkludert barkbiter, kongler, fisk og andre hanner. En hann som blir grepet av en annen hann vil gi fra seg et litt pipende kvekk, et signal om at den er en hann. Noen hannpadder vil ta tak i hunnpadder på vei til gytedammen og henge på over ryggen hennes allerede mens hun er langt fra dammen. En padde kan skille ut et giftig sekret som inneholder bufonin flere steder på kroppen, særlig fra de store kjertlene bak øynene. Bufoninsekretet er giftig, smaker vondt og vil føre til brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og stor utsondring av slim. På grunn av giftstoffene i huden har padder få naturlige fiender. Når en voksen padde føler seg truet, vil den ikke hoppe unna slik en frosk gjør. Den vil blåse seg opp for å se stor ut, og heller gå rolig. Få dyr spiser padder. Enkelte ildere spesialiserer seg på paddejakt. De flår dyret før de spiser det for å unngå å få i seg giften. Paddene spiser for det meste virvelløse dyr, som insekter. Utvikling. Voksne nordpadder går, og hopper sjelden Nordpaddene legger egg i ferskvann. Eggene legges i 3-5 meter lange tråder, med to til fire egg i bredden. Dette skiller padde-egg fra froske-egg, frosk legger egg i klumper eller klaser. Paddens eggremser kan være vanskelige å få øye på, der de ligger på bunnen mellom planter og lignende. Larvestadiet er som rumpetroll. Rumpetroll puster gjennom huden og med gjeller. Utbredelse. Arten er utbredt over et stort område, den fins både i Europa og over Asia helt til Kina og Japan, og dessuten i det nordlige Afrika. Finnes i Sør-Norge nord til Nordland. Federico Castelluccio. Federico Castelluccio (født 29. april 1964 i Napoli i Italia) er en italiensk-amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Furio i den prisbelønte tv-serien "The Sopranos", hvor han medvirket i 36 episoder i perioden 2000 til 2002. Castelluccio er født i Italia, men oppvokst i New Jersey da hans foreldre flyttet dit i 1968. Filmdebuterte så sent som i 2001 i krim-komedien "Made". Har utover dette hatt en gjesterolle i tv-serien "NYPD Blue" (2003). Hadde en større rolle i filmen "The Obscure Brother" fra 2007. Volker Beck (friidrettsutøver). Volker Beck (født 30. juni 1956 i Nordhausen) er en tidligere tysk friidrettsutøver som var spesialist på 400 meter hekk. Han ble olympisk mester på denne distansen under OL 1980 i Moskva og er dermed den eneste tyske OL-vinnere i denne disiplinen. På grunn av at USA og mange vesteuropeiske land boikottet lekene, slapp han å møte blant annet storfavoritten Edwin Moses. Beck var også med på Tysklands lag på 4 x 400 m stafett. Laget vant sølvmedaljene etter Sovjetunionen. Patrick McDonald. Patrick Joseph McDonald (født som "McDonnell" 29. juli 1878 i County Clare i Irland, død 16. mai 1954) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1912 i Stockholm beseiret Patrick McDonald den dobbelte olympiamesteren i kulestøt, Ralph Rose, ved å støte 15,34 m, bare 9 cm lengre enn Rose. En dag senere stod kulestøt med begge hender på programmet, der det beste forsøket med hver hånd ble summert. Her vant Ralph Rose med 27,70 m foran Patrick McDonald med 27,53. OL i 1916 ble avlyst på grunn av første verdenskrig, men McDonald deltok fire år senere under Sommer-OL 1920 i belgiske Antwerpen. I kulestøt kom han bare på fjerdeplass med 14,08, men i grenen steinkasting tok McDonald gullmedaljen foran en annen irskfødt amerikaner, sleggekasteren Patrick Ryan. McDonald vant gullmedaljen da han var 42 år og 23 dager gammel, og er (per 2007) tidenes eldste OL-vinner i friidrett. Ugo Frigerio. Ugo Frigerio (født 16. september 1901 i Milano, død 7. juli 1968 i Garda) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles. I 1920 ble Frigerio Italias første OL-vinner i friidrett. Med sine tre OL-gull er han ved siden av polakken Robert Korzeniowski en av kappgangsportens mest suksessrike utøvere. OL-medaljer. Under OL 1928 ble det ikke arrangert konkurranser i kappgang. Spanias provinser. Kart med grensene til provinsene. Listen viser alle de 50 provinsene i Spania. Manuel de Falla. Manuel de Falla y Matheu (født 23. november 1876 i Cádiz, Spania, død 14. november 1946) var en spansk komponist. Verker. Fra 1921 til 1939 bodde de Falla i Granada, hvor han skrev operaen "El retablo de Maese Pedro" (1923) og en konsert for cembalo og kammerorkester (1926). I disse verkene er hans spanske opprinnelse mindre tydelig og bærer i stedet et preg av Stravinskij og neoklassisk musikk. Jean-Philippe Rameau. Jean-Philippe Rameau (født 25. september 1683, død 12. september 1764) var en fransk musikkteoretiker og komponist. Han komponerte 65 stykker for cembalo, operaer, balletter, kantater og kammermusikk. Han har også skrevet noen suiter. Rameau komponerte sin første opera som femtiåring i 1733. På det tidspunkt var han best kjent som musikkteoretiker. I dag er hans cembaloverk en del av standardlitteraturen for cembalo, og hans operaer oppføres hyppig. Rameaus mest kjente kammermusikk er blant annet "Pièces de clavecin en concert" (1741): 5 konserter for konserterende cembalo med mulig ledsagelse av fiolin, fløyte eller gambe. Dette er i motsetning til J.S. Bachs "Sei Sonate à Cembalo certato è Violi Solo" (Cöthen, 1720), hvor de tre stemmene er likeverdige. Karl Brjullov. Karl Pavlovitsj Brjullov (russisk: "Карл Павлович Брюллов"), kalt av sine venner «Karl den store» (født, død), var den første russiske maleren av internasjonalt format. Han regnes for å være en nøkkelperson i overgangen fra den russiske nyklassisismen til romantikken. Han er mest kjent for sitt verk «Pompeiis siste dag» ("Poslednij den Pompei") som han arbeidet på i årene 1830 til 1833. Rex Cawley. Warren Jay «Rex» Cawley (født 6. juli 1940 i Farmington ved Detroit, Michigan) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, med 400 meter hekk som spesialøvelse. Rex Cawley deltok under den amerikanske kvalifiseringen til OL 1960, men ble utslått etter å ha kommet på 7. plass. Under kvalifiseringen fire år senere forbedret han verdensrekorden til italieneren Salvatore Morale. Under OL 1964 vant Rex Cawley på tiden 49,6 sekunder, foran briten John Cooper og Salvatore Morale. Rex Cawley la opp i 1965. Tolvtavleloven. Tolvtavleloven (latin:"lex duodecim tabularum") er den eldste nedtegnelsen av romerretten. Lovene ble vedtatt i 449 og nedskrevet på 12 tavler av bronse, står som fundament i den offentlige og private romerrett, og "mos maiorum". Joe Swail. Joe Swail (født 29. august 1969) er en nordirsk profesjonell snookerspiller. Swail har tu ganger kommet til semifinale i rankingturneringer, inkludert semifinalene i verdensmesterskapet i snooker i 2000 og 2001, men han har bare vært i én finale. I begge seierne i kvartfinalene i VM, mot henholdsvis John Parrott og Patrick Wallace, kom han tilbake etter å ha ligget under 12–8 ved å vinne de fem resterende partiene. Dette har også gitt han kallenavnet «Comeback Kid». Han har hatt meget varierende resultater på verdensrangeringen og var første gang inne i topp 16 i 1995, men falt ut igjen før neste sesong. Prestasjonen i VM gjorde at han var tilbake igjen i topp 16 foran 2001 og ble dermed den andre spilleren i historien som har spilt seg opp igjen i topp 16 etter å ha vært rangert utenfor topp 32 i mellomtiden. De påfølgende sesongene falt han igjen på rankingen, med en 40. plass som dårligste ranking, før han klatret tilbake igjen og var for sesongen 2008 rangert like utenfor topp 16, på en 17. plass. Før 2009 sesongen falt han litt tilbake igjen til en 20. plass. Sesongen startet meget dårlig og Swail tapte i første runde i de fire første turneringene. Under Welsh Open klarte han imidlertid å spille seg frem til en finale for første gang i karrieren. Etter å ha ledet 5–2, tapte Swail 5–9 etter en sterk avslutning av Allister Carter. Swail gjør seg bemerket på grunn av den meget uortodokse måten han støter på. Mens alle andre profesjonelle snookerspillere holder køarmen vertikalt har Swail armen bøyd i hvert fall 45 grader og med albuen mot ryggen. Selv om dette langt fra er en teknikk som en trener ville anbefalt fungerer det for Swail, og gir han også ekstra kraft i støtet. Swail er født tunghørt, og har også en bror som er døv, men har uttalt at han anser dette som en fordel da det gjør at han i mindre grad forstyrres av bråk fra publikum og andre kamper som foregår parallelt. Mos maiorum. "Mos maiorum" ("forfedrenes skikk") var de grunnleggende, uskrevede, tradisjonene, eller normene, i Romerriket. Det institusjonaliserte kulturelle tradisjoner, så vel som skikker og politikk. Joe Perry (snookerspiller). Joe Perry (født 13. august 1974 i Wisbech) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Etter at han ble profesjonell i 1991 steg Perry jevnt på verdensrangeringen og nådde topp seksten i 2002, han holdt seg der i tilsammen tre sesonger og hatt tre sesonger i topp tjue. Han falt ut av topp 16 igjen foran 2008 og var rangert som nummer atten. 2009 er han rangert som nummer tolv, som er hans beste rangering i karrieren. Han oppretthold denne rangeringen foran 2010. Hans beste prestasjon i karrieren er en andreplass i European Open i 2001. Perry nådde også kvartfinalen i verdensmesterskapet i 2004, etter blant annet å ha slått tidligere verdensmester Mark Williams på veien. I 2008 nådde han semifinalen i VM, men tapte 15–17 for Allister Carter. Perry kom til semifinalen i UK Championship to sesonger på rad, i 2004 tapte han kampen mot David Gray med knappest mulig margin. Dette resultatet gjorde at han provisorisk var rangert som nummer fem i verden, men han klarte ikke vinne en kamp i løpet av de fem resterende turneringene og endte på 14. plass etter sesongen. I 2005 tapte han semifinalen mot Ding Junhui, som til slutt vant hele turneringen. Rundetårn. Rundetårn er et tårn oppført i København under Christian IV, det er en del av et bygningskompleks bestående av Trinitatis kirke og Rundetårn. Byggingen av tårnet ble påbegynt i 1637, og i 1642 sto det ferdig, mens kirken først ble ferdig i 1656. Ordet "Trinitatis" (genitiv av lat. "Trinitas", «Treenigheten») viser antakelig til kompleksets tredobbelte funksjon: Kirken skulle være student- og universitetskirke, tårnet tjente til oppgang til universitetsbiblioteket som ble plassert på loftet over kirken, og på tårnets øverste plattform ble universitetets astronomiske observatorium etablert. I århundrenes løp har det skjedd endringer i bruken av bygningene. Kirken ble sognekirke (og den huset i en årrekke Vor Frue menighet som ble hjemløs etter ødeleggelsen i 1807). I 1861 ble bibliotek og observatorium flyttet til nye, mere tidssvarende bygninger på Østervold. Rundetårn har (bortsett fra aller øverst) ikke trapper, men i stedet en bred, spiralformet gang belagt med mursten på høykant, som fører opp til en utsiktsplattform øverst. Konstruksjonen er valgt for at en hest med vogn kan kjøre opp til biblioteket. Rundt om utsiktsplattformen på toppen står et jerngitter fra 1643, laget av Christian IVs hoffsmed, Caspar Fincke. Fra begynnelsen var en viktig del av tårnets funksjon å være observatorium, og så berømte vitenskapsmenn som Ole Rømer har arbeidet i observatoriet. Den forskningsmessige bruken av stedet har imidlertid for lengst opphørt, men siden 1929 har det vært "folkeobservatorium" under kuppelen på tårnets topp. Tårnet er ikke noe «kirketårn»: Klokkene er anbragt i en takrytter i kirkens motsatte ende. Inskripsjon. Av særlig interesse er inskripsjonen på Købmagersiden av tårnet, som omfatter tetragrammatonnet. Øverst på Rundetårns fasade finnes en forgylt inskripsjon, en rebus. Christian IVs egenhendige skisse til den oppbevares i Riksarkivet. Historien om flyttingen av Rundetårn. I 1890-årene vokste trafikken kraftig i København og den smale passasjen mellom Rundetårn og Regensen føltes som en flaskehals av københavnerne. Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse anmodet i 1896 arkitekten Martin Borch om å komme med et forslag til en buegang gjennom Regensen. Planene ble innsendt til Magistraten, men det skjedde ingenting. Det hele endte imidlertid med at Magistraten vedtok Borchs forslag i 1907, og buegangen ble gjennomført året etter. Den enkleste løsningen, å gjøre Købmagergade om til gågate, ble først gjennomført i 1972. Solanin. Solanin eller α-Solanin er et glykolalkaloid som forekommer naturlig i alle planter i søtvierfamilien som en beskyttelse mot angrep av sopper og bakterier. Det er svært giftig både for mennesker og dyr, selv i små doser. Potetknoller som utsettes for lys vil få en økning i solanin-innhold. Knollen vil da få en grønnaktig farve, og er ikke egnet til å spise. Den grønne farven skyldes ikke solanin, men klorofyll som også dannes når potetknoller utsettes for lys, farven er altså en indikasjon på at knollen har vært utsatt for lys. Solaninet i knollen kan ikke fjernes ved å skjære vekk de grønne delene av knollen. Rå, grønne tomater inneholder også solanin. Giftighet. Symptomene for forgiftning kan være oppkast, diare, mavekramper, halsbrann, hodeverk, svimmelhet. Slike symptomer vil oppstå i løpet av 8 – 12 timer etter inntak. Ved alvorlige forgiftninger kan lammelser, hallusinasjoner og hypotermi oppstå, og disse symptomene kan komme allerede etter 30 minutter. Det er antatt at en dose på 2mg. solanin pr. kg. kroppsvekt kan gi forgiftningssymptomer. Doser på over 5mg./kg. kan være dødelige "(tilsvarer en persons inntak av 1,25 – 4,5 kg. rå, grønne tomater)" Einar Sissener. Einar Sissener (født Einar Rasmus Krag Schnitler Sissener 21. september 1897 i Kristiania, død 4. mars 1968 samme sted) var en norsk skuespiller og regissør. Biografi. Sissener debuterte ved Centralteatret (1919) og markerte seg raskt som landets ledende karakterkomiker.Men han var i det vesentlige engasjert ved Nationaltheatret (1921-67) og i korte perioder, sjef ved Det Nye Teater (1933, 1936) og populær revyskuespiller ved Chat Noir 1937–46. Han ledet Norsk Skuespillerforbund (1928-31) og Kunstnerforeningen (1951-68). Med sitt særpregede tragikomiske talent skapte han fantasifulle skikkelser hos Shakespeare, Holberg og Molière, og var en ekte og varm Harald i "Den store barnedåpen" (også filmet, 1931). Med sin merkverdige stemme ble Sissener en sentral medarbeider i radiounderholdningen, der han i samarbeid med Arild Feldborg skapte radioklassikere som Døren og Doffen. Aktiv i film fra 1926, særlig i karakterbiroller, og hadde både regi og hovedrolle i "Syndere i sommersol" (1934). Sissener er gravlagt på Vestre Gravlund. Filmroller. Han spilte også i reklamefilmer for Freia Melkesjokolade, som blant annet var inspirert av norske folkeeventyr. Blant hans revyviser kan "Det blir en deilig dag" (som ble sensurert av tyskerne under den andre verdenskrig) og "Ditt hjerte er i fare Andresen" nevnes. The Times They Are a-Changin'. "The Times They Are a-Changin er den amerikanske artisten Bob Dylans tredje studioalbum. Det ble gitt ut i 1964 på Columbia Records. Albumet er produsert av Tom Wilson. Det var hans første album der alle sangene var skrevet av ham selv. Sangene fremføres av Dylan alene; han akkompagnerer seg selv med akustisk gitar og munnspill, og synger uten større humor om fattigdom, rasisme og borgerrettskamp, og sosial forandring. Tittelsporet er ett av Dylans mest kjente sanger, kanskje særlig fordi den fanget den politiske opprørstilstanden som preget mange miljøer på 1960-tallet. Albumet solgte til gull i USA. Noen kritikere og fans var ikke like glad i albumet som en helhet, i forhold til hans tidligere arbeid. Under arbeidet med albumet spilte Dylan inn en rekke sanger som ble forkastet; flere av disse er nå å høre i samlingene "Biograph" fra 1985, blant dem «Lay Down Your Weary Tune», og "The Bootleg Series, Vols. 1-3 (Rare and Unreleased, 1961-1991)" fra 1991, deriblant «Seven Curses», «Paths of Victory» og «Eternal Circle». Josef Strauss. Josef Strauss (født 20. august 1827, død 22. juli 1870) var en østerriksk komponist, Han er mest kjent for kvadriller, polkaer, Polka-masurkaer og valser. Han var sønn av Johann Strauss d.e. og bror til blant andre Johann Strauss d.y. og dermed født inn i en meget musikalsk familie. Bandaksli. Bandaksli er en bygd på sørsiden av innsjøen Bandak i Tokke kommune i Telemark. På grunn av storstilt gruvedrift i områdene omkring Bandaksli ble dette et trafikknutepunkt fra midten av 1800-tallet. Malm ble fraktet med hest og kjerre ned til brygga, og videre med båt mot Skien. Utskipet malm var hovedsakelig kobbermalm fra Åmdals Verk, mineralet Beyeritt (som blant annet inneholder vismut) fra Moiseberg gruver i Fyresdal, samt kvarts og molybden fra lokale gruver. Deler av den gamle veien fra 1860, mellom Krossli og Bandaksli, finnes ennå. I de bratte bakkene var veianlegget et godt stykke ingeniørkunst, og veianlegget er ønsket vernet. Veien har adskillige hårnålssvinger, endel flotte stein forstøtningsmurer, og en knutesving, «Hekta», hvor veien går på bru over seg selv, på samme måten som den mer kjente Korketrekkeren i Langangen. Båtene på Telemarkskanalen var også viktige persontransportmidler fram til 1960-tallet, da bil, buss og lastebil overtok. I mellomkrigsårene hadde Bandaksli både hotell, postkontor, butikk og bensinstasjon, i tillegg til brygga. I dag er bare et fåtall personer bosatt i Bandaksli. Det er flere hus og småbruk som blir benyttet som fritidsboliger. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Hauggrend i Fyresdal, Krossli og Austheii i Tokke og Skreosen og Vråliosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Samkvemmet med nabobygda Lårdal på andre siden av Bandak er også stort. Avstanden til Tokkes kommunesenter Dalen i luftlinje eller etter vannet er ikke lang, men kjøreavstand var lang og omstendelig (30 km) før en privat bomvei, Lauvvikveien (15 km), ble bygget langs Bandaks sydbredd på slutten av 1990-årene. Maktå på Stra'en. Maktå på Stra'en («Makta på Stra'en») er et norsk skuespill av Leiv Isaksen (1897–1927), som hadde premiere på daværende Stavanger Teater (nå Rogaland Teater) 8. januar 1927, fremført av amatører. Stykket ble skrevet til Stavanger Katedralskoles skoleteater (Iduns Julekomedie), og de medvirkende ved urpremieren var en blanding av skoleelever og gamle veteraner fra skoleteateret. Stykket, som raskt fikk status som Stavangers egen bykomedie, har handling og persongalleri i klassisk folkekomediestil, og forfatteren hadde også skrevet alle tekster og melodier til de innlagte visene. Noen av disse er også gått inn i Stavanger bys allsanglitteratur. Mange amatøroppsetninger av stykket fulgte. Den mannlige hovedrollen, "skipper Børe Snørteland", ble spilt av Ola Aanestad i de fleste oppsetningene fram til 1951. Første oppsetning i Rogaland Teaters regi kom i sesongen 1954/55. Aslaug Øye og Aslaug Tønnesen alternerte da i tittelrollen (Fru Lava Snørteland, kalt "«Maktå"»). Begge hadde spilt rollen før i amatøroppsetninger, og Tønnesen spilte rollen igjen i 1958 og i 1961. Siden 1977 har Sally Nilsson spilt rollen i alle nye oppsetninger. I 1977 ble stykket for øvrig supplert med nye viser av Andreas «Ajax» Jacobsen (tekst) og Håkon Berge (musikk). Da ble også den gamle revyvisen "«Eg e fydde på Straen, eg»" skrevet av Laurits Torssen, lagt permanent inn i stykket. Ivar. Ivar er et mannsnavn med opprinnelse i det norreøne navnet "Ívarr", dannet av det norrøne ordene "ýr", «barlind», og "harjaR", «kriger». Navnet er kjent i runeinnskrift som (iuar). Utbredelse. "Ivar" var det åttende mest brukte mannsnavnet i Norge på midten 1300-tallet, og var også populært på begynnelsen av 1600-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Strategisk allianse. En strategisk allianse er et samarbeid mellom to eller flere parter. Samarbeidet kan ta form som uformelle og formelle samarbeidsavtaler, fellesforetak og felles eierskap. En kjent motivasjon for etablering av strategiske allianser er tilgang på ressurser som bedriften ikke kan anskaffe i et åpent marked. I tillegg kan strategiske allianser være et godt alternativ til koordinering av aktiviteter mellom foretak i felles prosjekter. Strategiske allianser vokser i popularitet, og studier fra det amerikanske markedet har antydet at antallet strategiske allianser har vokst med 25 prosent årlig de siste årene. Til tross for at fordelene med strategiske allianser er udiskutable, viser det seg at mange allianser feiler, og en feilrate i området 40 til 60 prosent er funnet. Typiske årsaker kan være kommunikasjonsproblemer, frykt for å dele kritiske ressurser, misforståelser og grådighet. Gabriel Fauré. Gabriel Fauré (født 12. mai 1845 i Pamiers i Ariège i Midi-Pyrénées, død 4. november 1924 i Paris) var en fransk komponist og organist. Han fikk sin musikkutdannelse ved Louis Niedermeyer musikkskole allerede som ni-åring. Fra 1861 studerte han med Camille Saint-Saëns. I 1870 ble han innrullert i hæren, og deltok under beleiringen av Paris under Den fransk-prøyssiske krig. Under Pariskommunen oppholdt han seg Rambouillet og i Sveits. Da han vendte tilbake til Paris i oktober 1871 ble han organist i Saint-Sulpice. Han var i med i kretsen rundt Pauline Viardot og var samme år med å å stifte "Société Nationale de Musique". Fra 1874 var han organist i Madeleine-kirken i Paris, hvor han fylte inn for Saint-Saëns soom var kirkens faste hovedorganist, og overtok denne stillingen da Saint-Saëns ble pensjonist i 1877. Han etterfulgte Jules Massenet som professor i komposisjon på konservatoriet i Paris i 1896 og var konservatoriets direktør fra 1905 til 1920. For sitt virke ble han i 1920 tildelt Æreslegionens storkors. Fauré skrev musikk i et bredt utvalg sjangre; blant hans mest kjente verk er "Rekviem i d-moll" og "Pavane" (op. 50). Listeria. Listeria er en bakterie-slekt som inneholder seks arter. Listeriose (infeksjon med listeria-bakterien) er vanligvis en tilstand uten symptomer, eller den gir et influensaliknende sykdomsbilde. Hos risikogruppene kan den gi alvorlig sykdom. Listeriose er en sjelden sykdom. I Norge ble det i perioden 1995-2004 årlig meldt mellom ni (1998) og 21 (1997 og 2004) tilfeller av listeriose; totalt 168 i hele perioden og for perioden 1977-2003 ble det meldt 289 tilfeller. Sannsynligvis er det betydelige mørketall, dvs. uoppdagede tilfeller. Bakterien er navngitt etter Joseph Lister og "Listeria"-arter er Gram positive bacilli. Bakterien forekommer oftest i kjøtt, melkeprodukter og i rå grønnsaker. Den vanligste smittemåten er ved inntak av forurenset, spiseklar mat, det vil si mat som ikke trenger å stekes eller kokes. Et eksempel på mat som har ført til smitte er ost av upasteurisert melk, vakuumpakket kjøttpålegg (påvist i 1992), gravlaks og røkelaks. L. Monocytogenes har evnen til å formere seg ved kjøleskapstemperatur, noe som gjør mat med i utgangspunktet lang holdbarhet ekstra utsatt. Rakfisk regnes av Mattilsynet som et risikoprodukt og det anbefales at utsatte personer, som gravide, holder seg unna rakfisk. Den arten som forårsaker sykdom hos mennesker kalles "Listeria monocytogenes". Den kan forårsake infeksjoner i mange organer i kroppen hos svekkede eller disponerte individer. Gravide som får infeksjonen kan selv være relativt upåvirkede, men fosteret kan dø enten før eller etter fødsel. De vanligste typene infeksjoner med listeria er meningitt, (hjernehinnebetennelse), endocarditt, (betennelse i hjerteklaffer og laget på innsiden av hjertet), lymfeknuter og konjunktiva, (øyesekken). Listeriose er en zoonose, dvs at den kan smitte fra dyr til mennesker. Et eksempel er smitte ved listeriose hos sau. Ed Hamm. Edward («Ed» eller «Eddie») Barton Hamm (født 13. april 1906 i Lonoke, Arkansas, død 25. juni 1982) var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gull i lengde under OL 1928 i Amsterdam. Sally Nilsson. Sally Nilsson (født 11. november 1949 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Hun begynte 11 år gammel i Rogaland Teaters Barneteater og spilte i en rekke barnekomedier, etter hvert også voksne roller i komedier og musikaler, bl.a. "Gudlabadne te na mor" og "Spelemann på taket". Hun trakk seg noen år tilbake fra scenen, men kom tilbake med et stort gjennombrudd i tittelrollen i "Maktå på Straen" i 1977. I flere år gjestet hun Rogaland Teater som en folkelig lokal maskot i skuespillerensemblet, men ble etter hvert fast ansatt og viste dybde og kyndighet også i seriøs dramatikk. Mellom revyer, komedier og musikaler har Sally Nilsson også spilt i "Fødselsdagsselskapet" av Harold Pinter, "Drømmesøndag" av Tennessee Williams og "En handelsreisendes død" av Arthur Miller. Hun har også hatt filmroller i "Mongoland" (2001) og "Alt for Egil" (2004). IPod classic. iPod classic er produktnavnet på den originale iPod-spilleren. iPod classic er en harddisk og musikkspiller produsert av Apple. En iPod kan spille musikkformatene mp3, WAV, AAC, AIFF, Audible og Apple Lossless. Ved siden av avspilling kan enkelte iPoder også brukes som en ekstern harddisk. En iPod er kjennetegnet ved sin særpregede hvite design, kompakte størrelse, sitt enkle brukergrensesnitt basert på et sentralt klikkehjul, samt en hurtig FireWire- eller USB 2.0-forbindelse som kan overføre data med hastigheter opp til 400 Mbit/sekund. Cryptosporidium. Cryptosporidium er en protozoan pathogen til Phylum Apicomplexa og forårsaker en diarésykdom som kalles cryptosporidiosis. I november 2010 ble tusenvis av mennesker i Östersund rammet av magesyke med diaré fordi Cryptosporidium hadde kommet med drikkevannet fra Storsjön. Eikemøll. Eikemøll (Carcinidae) er en liten gruppe av sommerfugler som bare omfatter slekten "Carcina", med seks kjente arter. De blir ofte regnet til underfamilien Oecophorinae i familien prydmøll (Oecophoridae). I Europa, også i Norge, finnes én art, "Carcina quercana". Denne er en fargerik, dagaktiv liten sommerfugl som stort sett finnes i nærheten av eiketrær, der larvene utvikler seg. Utseende. Små (vingspenn 16 – 24 mm), tettbygde sommerfugler med lange, trådformede antenner, ganske fargerike. Kroppen er kort og kraftig, brystet ganske bredt og tett dekket med nedliggende hår. Hodet er forholdsvis lite, labialpalpene litt lengre enn hodet, oppoverkrummede, antennene er trådformede og litt lenger enn forvingene. Forvingene er avrundet trekantede, ganske brede, med markerte, spissvinklede forhjørner, gjerne mer eller mindre purpurfargede. Langs ytterkanten har de middels lange, fargesterke hårfrynser. Bakvingene er ganske brede, bleke med litt perlemorsskinn, med middels lange hårfrynser. Beina er forholdsvis korte og kraftige, kledt med nedliggende hår. Larvene er lange og slanke, sylindriske med korte bein, og grønne. Den europeiske arten, "Carcina quercana", har purpurfargede forvinger med gul frankant og gule hårfrynser, med en stor gul flekk ved forkanten litt utenfor midten, en rødbrun flekk bak denne og et par små, hvite flekker nær roten. Bakvingene er hvite med perlemorglans. Levevis. "Carcina quercana" har larver som lever fortrinnsvis på eik, men de kan også finnes på hagtorn, rogn, hyll, plomme og andre løvtrær. De voksne møllene, som flyr om dagen, finner man gjerne på eller ved næringsplantene. Larvene lever under tynne silkespinn på bladene. Elektrisitetskrisen i California 2000–2001. Elektrisitetskrisen i California i 2000 og 2001 var et resultat av et hasardspill med et delvis deregulert energisystem i California av selskaper som Enron og Reliant Energy. Energikrisen utmerket seg med en kombinasjon av ekstremt høye priser og vekslende strømbrudd. Prisusikkerheten varte fra mai 2000 til september 2001. På grunn av priskontroller betalte elektrisitetsverkene mer for elektrisiteten enn de hadde lov til å belaste sine kunder med. Dette førte blant annet til konkurs for Pacific Gas and Electric. Markedet led derfor av knapphet på strøm, og flere områder ble mørklagt i større perioder. Mac OS X v10.0. Mac OS X versjon 10.0 «Cheetah» er Apples første OS X operativsystem som ble lansert 24. mars 2001. Det etterfulgte Mac OS X Public Beta og kom før Mac OS X v10.1. Det har støtte for språkene: Engelsk, Fransk, Italiensk, Japansk, Nederlandsk, Spansk og Tysk. Mac OS X v10.0 betydde en grunnleggende forandring fra de tidligere «klassiske» Macintosh operativsystemer. Til forskjell fra tidligere versjoner av Mac OS er Mac OS X v10.0 det første av Apple operativsystemer som bygger på en Unix lignende operativsystem kjerne. Denne kjernen har navnet Darwin og tar seg av de grunnleggende funksjonene i Mac OS 10, blant annet å tolke Unix kommandoer fra et terminalvindu. Over dette laget ble det lagt til et grafisk brukergrensesnitt med mer avansert funksjonalitet. Videre ble det laget et helt nytt system for minnehåndtering. Den kraftige kritikken førte til at Apple tilbød fri oppgradering til Mac OS X v10.1 til de som hadde kjøpt Mac OS X v10.0. Partisipp. Et partisipp (latin ', fra ' «deltakende») er et ord som dannes av et verb men som bøyes og brukes som et adjektiv. Det kan dermed sies å «delta» i to ordklasser, hvorav det har fått sitt navn. Det er visse uenigheter om hvilken ordklasse partisipper faktisk tilhører. I norsk har verb to partisippformer: "perfektum partisipp" og "presens partisipp". Perfektum partisipp er de ordene som kommer etter "er" eller "har", f.eks. "han har løpt", "hun har spist" eller "det har regnet". Presens partisipp er de ordene som i bokmål slutter på "-ende" og i nynorsk ': "leende"/', "gående"/', "lyttende"/'. 27. serierunde i Adeccoligaen 2007. 27. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet 13. oktober 2007 klokken 16:00 med den TV-sendte kampen mellom Glimt og Løv-Ham. Runden fortsatte med seks kamper den 14. oktober før den ble avsluttet med hengekampen mellom Mandalskameratene og Hønefoss den 24. oktober. Doktorleker. Doktorleker er betegnelsen på en type lek som små barn leker. Begrepet brukes vanligvis om leker som i en eller annen form er relatert til barnas kjønnsorganer, men også en hvilken som helst form for lek der barn bruker en doktor/pasient-situasjon kan omtales som doktorleker. Lek som innebærer fokus på kjønnsorganer er et utslag av barns naturlige nysgjerrighet og utforskning av egen kropp. Et eksempel på dette kan være at vennen din liksom har vondt i penisen eller vagina og du må sjekke ham/henne. Denne formen for lek oppstår mellom barn uten innblanding fra voksne og må ikke forveksles med grovere seksuell adferd som barn utsatt for seksuelt misbruk kan fremvise. Ved å sette dette inn i en lekesituasjon vil barna i mindre grad bli hemmet av den sjenansen som ellers kunne oppstått. I oktober 2007 uttalte pedagogen Pia Friis at hun syntes det burde aksepteres at barn i barnahagen er med på slike leker. Det vakte flere reaksjoner. Barn som skal undersøkes av lege, opereres, eller er nylig operert, kan gjerne engasjeres i leker som antas å hjelpe dem å tilpasse seg en slik situasjon. Barneavdelingen på sykehusene har derfor teddybjørner utstyrt med legefrakk, stetoskop, og andre typiske trekk, slik at barnet kan «doktorere» og doktoreres. Numbers (programvare). Numbers er et regnearkprogram utviklet av Apple som kan brukes til å utføre beregninger, analysere informasjon og behandle lister og talldata i regneark. Den første versjonen ble sluppet den 7. august 2007, da kun for Mac OS X. Idag finnes programmet også for iOS-enheter; i 2010 kom det en iPad-versjon og i 2011 kom det en iPhone og iPod Touch-versjon. Sammen med Pages og Keynote er programmet en del av programpakken iWork utviklet av Apple. Man kan enten kjøpe hele programpakken på CD til Mac eller ett og ett program i Mac App Store for Mac og iOS App Store for iPhone, iPod Touch og iPad. Programmets hovedkonkurrent er Microsoft Excel. Under første demonstrasjon fremhevet Steve Jobs et mer anvendelig grensesnitt, lett forståelig for ufaglærte og med bedre oversikt over de ulike tabellene. Nett-TV. Nett-TV er en tjeneste som gjør TV-programmer tilgjengelig via internett. Tjenesten er som oftest gratis, men enkelte TV-kanaler har bestemt seg for å legge det under lisens. De fleste nett-TVene tilbyr blant annet nyheter, sport og underholdningsprogrammer. Nett-TV-tjenester i Norge. I Norge har trolig NRK den største nett-TV-databasen, men også mange andre norske TV-kanaler bruker nett-TV. Dorskmøll. Dorskmøll (Chimabachidae) er en liten familie av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. De blir noen ganger regnet som en underfamilie under den store familien prydmøll (Oecophoridae). De utmerker særlig ved at hunnene har reduserte vinger og ikke kan fly. Utseende. Små (vingespenn hos hannene 15 – 30 mm), grå eller brunlige møll. Kroppen er ganske slank hos hannene, mens hunnene har en stor, pølseformet, eggfylt bakkropp og virker svært trinne. Hodet er lite med ganske lange, fremoverrettede palper. Antennene er trådformede, litt kortere enn forvingene hos hannene, ofte med ganske lange, utstående hår på alle leddene. Forvingene brunlige eller gråspraglete, mer eller mindre ovale til avrundet trekantede hos hannene, kortere enn bakkroppen og tilspissede hos hunnene. Hos noen hunner er vingene nesten helt forsvunnet. Bakvingene er brede og avrundede hos hannene, reduserte hos hunnene. Beina er ganske lange med markerte sporer. Levevis. Dorskmøllenes larver kan angripe mange forskjellige busker og trær. De lever i løse silkespinn på bladene. Hunnene kan ikke fly, og sitter stille og venter på hannene, som tiltrekkes av feromoner. De har en stor eggproduksjon. Hannene flyr om natten, og finnes ofte sittende på trestammer om dagen. Vitensenter. Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Et vitensenter legger stor vekt på å formidle kunnskap, utdanning og arrangerer ofte kurs og aktiviteter for så vel barn som voksne. Konseptet vitensenter i moderne sammenheng er et senter hvor besøkende selv guider seg gjennom utstillingen og utforsker og finner ut mer om de enkelte temaene som presenteres. Et vitensenter er et annerledes tilbud enn et klassisk museum: hvor vanlige museer tilbyr statiske utstillinger som gjerne vises i glassmontre, er et vitensenter bygget opp som et interaktivt «hands on»-senter, hvor besøkende selv må engasjere seg for å få noe ut av besøket. Norske vitensentre. Listen nedenfor er fra www.vitensenter.no, og gjenspeiler de museene som selv definerer seg som vitensentre. Sentrene som presenteres her er ikke nødvendigvis rene vitensentre, men kan ha en blandet utstilling. 3D-film. 3D-film er film der bildene skal skape en tredimensjonal dybdeillusjon ved hjelp av visuelle presentasjonssystemer som gir forskjellige synsinntrykk til høyre og venstre øye hos betrakteren og dermed etterlikner opplevelsen av å se et virkelig rom. Teknikken innebærer filming av to bilder på samme tid, med to kameraer plassert ved siden av hverandre, enten rettet mot hverandre mens de filmer på en 90 graders vinkel via speil, eller parallelt tett nok til å gjenskape avstanden mellom våre to øyne. Det kan også benyttes shiftoptikk for å forskyve begge eller det ene bildet, med perfekt synkronisering mellom kameraene, og med identiske tekniske innstillinger på begge. Når man skal se en 3D-film, må hvert øye se hver sin film, og da vil hjernen tolke de to bildene til ett enkelt tredimensjonalt bilde, slik vi også tolker vårt ordinære synsfelt. Man kan også skape 3D animasjonsfilm ved å sette opp to "virtuelle" kameraer, som igjen "filmer" hver sin film. Avspillingsteknologien blir den samme. Moderne datateknologi gjør det også mulig å produsere 3D-filmer uten doble kameraer. Dette må da gjøres ved å mappe tredimensjonale objekter med bilder. Å skape 3D-film av 2D-film kan ikke gjøres uten videre, da man i utgangspunktet mangler informasjon om den tredje dimensjonen. ICal. iCal er et kalenderprogram som følger med operativsystemet OS X fra Apple. iCal er en personlig kalender som er laget for å holde rede på avtaler, vise flere kalendere samtidig, dele kalenderinformasjon med andre og mer. Adressebok (programvare). Adressebok følger med operativsystemet OS X fra Apple. Adressebok gjør det enkelt å oppbevare kontaktinformasjon om familie, venner, mennesker og kolleger. Adressebok er tett integrert med Mail, iChat og andre programmer som følger med Mac OS X. Dette gjør det mulig å oppgi kontaktinformasjon én gang og så ha direkte tilgang til informasjonen fra en rekke programmer. Grapher. Grapher er et program som følger med Mac OS X som lager grafer av ligninger, slik at du kan visualisere resultatene. Grapher viser implisitte og eksplisitte algebraiske relasjoner i enten to eller tre dimensjoner. Det gir tilgang til en rekke matematiske funksjoner. Du kan tilpasse hvordan grafene vises, og lage animasjoner. Animasjonene kan eksporteres for å lage filmer som kan deles med andre. Í. (i med akutt aksent) er en bokstav i alfabetene i språkene færøysk, ungarsk, islandsk, tsjekkisk, slovakisk, og tatar. Denne bokstaven forekommer også i språkene katalansk, irsk, occitan, portugisisk, spansk, og vietnamesisk, men i disse som en variant av bokstaven «I». Eksterne lenker. I 02 22-Pistepirkko. 22-Pistepirkko er et finsk pop-band, etablert i 1980. Navnet «22-Pistepirkko» betyr 22-flekket marihøne ("Psyllobora vigintiduopunctata"). De tre medlemmene i gruppa er Asko Keränen, Hannu Keränen (P.K.) og Esa (Espe) Haverinen. 22-Pistepirkko skriver nå på engelsk. Før skrev de på morsmålet finsk. De tidlige albumene var inspirert av rock and roll og undergrunnsikoner som Bo Diddley og The Sonics, men de har utviklet et unikt sound ved blande inn andre påvirkninger i musikken. I dag spiller de en ukonvensjonell, men distinkt blanding av pop, punk, rock og electronic, og satte sammen denne blandingen lenge før artister som Primal Scream eller Beck populariserte den. a> som 22-Pistepirkko har tatt navn etter Regissøren Andreas Haaning Christiansen reiste sammen med bandet på turne, og han lagde dokumentaren "Sleep good, rock well", som ble gitt ut på DVD i 2005, på bandets eget plateselskap, Bone Voyage Recording Company. Automator. Automator er et robotprogram utviklet av Apple som følger med Mac OS X. Det er en innovativ, personlig automatiseringsassistent som gjør det enkelt å automatisere rutinepregede oppgaver. Med Automator slipper du avansert programmering og skriving av prosedyrer som vanligvis kreves for å lage automatiseringer. Enkelttrinnene kalles handlinger, og handlinger kan settes sammen til en komplett oppgave ved at du flytter dem inn i en Automator-arbeidsflyt. Du kan kjøre arbeidsflytene om igjen ved behov, i tillegg til å lagre og dele dem med andre. Programmet samarbeider med flere av Apples programmer, inkludert Finder, Safari, iCal og iTunes. Det fungerer også sammen med tredjpartsprogrammer som Microsoft Office, Adobe Photoshop or Pixelmator. "Automator" ble lansert sammen med Mac OS X Tiger (10.4) i 2005. John Moses Browning. John Moses Browning (født 1855 i Ogden i Utah, død 26. januar 1926) var en amerikansk våpendesigner og oppfinner som oppfant og utviklet en mengde våpen, patroner og våpenmekanismer, mange som fremdeles brukes rundt om i verden. Oppfinnelser. John Browning er en av de viktigste menn innenfor utvikling av moderne full-automatiske og semi-automatiske våpen. Han er kreditert hele 128 våpenpatenter, den første var for en enkelskuddsrifle og er datert 7. oktober 1879. En meget viktig oppfinnelse er hans sleidekonstruksjon for pistol som er på nesten alle moderne semi-automatiske pistoler, utviklet rundt år 1890 og introdusert på Colt og Fabrique Nationale (FN) sine pistoler, som for eksempel M1911. Han oppfant også den første gassopererte maskingeværet, Colt Browning Modell 1895 «Potato digger». Andre suksessfulle design inkluderer Browning.50 kaliber maskingevær, Browning Automatic Rifle, og en grunnleggende ny semi-automatisk hagle, Browning Auto-5. Historie. Browning var mormon og hans far var en mormonpioneer som reiste til Utah og etablerte et våpenverksted i Ogden i 1852. Fra 1883 arbeidet Browning i partnerskap med Winchester Repeating Arms Company hvor han designet en serie med rifler og hagler, blant annet Winchester modell 1887 og 1897 hagler og bøyleriflene 1886, 1892, 1894 og 1895, flesteparten er fremdeles (2007) i produksjon i en form eller annen. I november 1926, mens han arbeidet på en ny selvladende design for Fabrique Nationale i Liége, døde han av hjertefeil. Pistolen han arbeidet på ble fullført i 1935 av den belgiske designeren Dieudonne Saive og utgitt som Fabrique Nationale GP35, eller mer populært Browning Hi-Power. Inntil hans død designet han våpen for Colt, Remington Arms, hans eget firma Browning Arms Company, samt FN i Belgia. Maskingevær. Browning, John Moses Browning, John Moses Browning, John Moses Melodi Grand Prix 1976. Melodi Grand Prix 1976 ble holdt den 25. januar hos NRK, og programleder var Jan Voigt. For første gang siden 1962 var det kun bidrag fra inviterte etablerte sangforfattere, og ingen «åpen» konkurranse. Gudny Aspaas og Jahn Teigen tok seg av de «små» versjonene, akkompagnert av rockegruppa Popol Ace. Anita Skorgan var for første gang med, men ingen slo Anne Karine Strøm og hennes antrekk under nummeret «"Mata Hari"». Et annet minneverdig antrekk er Jahn Teigens skjelettdrakt som ble brukt under nummeret «Voodoo». Avstemming. Det var ti regionale juryer, hver med 150 medlemmer. Hvert jurymedlem hadde ett poeng å gi til sin favorittsang. Det later til at noen av jurymedlemmene i Bergen dro uten å avlegge stemme, noe som forklarer at det ikke ble gitt tilsammen 150 stemmer derfra. Camilla. Camilla er et kvinnenavn dannet av det romerske familienavnet "Camillus", som er hevdet å bety «altertjener» på latinsk, men navnet kan også være av etruskisk opprinnelse, da med ukjent betydning. Det finnes både mannlige og kvinnelige fornavn dannet av Camillus. "Kamila" er også et arabisk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Kamil" som betyr «fullkommen». Utbredelse. Camilla er et vanlig navn i hele Skandinavia. Varianten "Camila" er vanlig i Chile, "Camillle" i Frankrike og "Kamila" i Tsjekkia. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Camilla og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. "Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår". Rombeporfyrkonglomerat. Rombeporfyrkonglomerat er en globalt sjelden blandingsbergart. Fargen er mørk, rødbrun. Bergarten består av rombeporfyr som er knust opp, og kittet sammen igjen til konglomerat. Rombeporfyriske lavaer er kun kjent fra tre forsenkninger i verden: Riftdalen (inkludert Kilimanjaro), Mount Erebus nær Rosshavet i Antarktika, og Oslofeltet i Norge. Rauøy og Søster utenfor Onsøy i Østfold består av rombeporfyrkonglomerat. Dal skole. Dal skole er en barneskole på Dal i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen har ca 340 elever i 1. til 7. trinn.Dal skole ble pusset opp og utvidet i 2001, med plass til 350 elever. О. О (minuskel: о) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den representerer lyden /o/ (altså en norsk Å), og er helt lik den greske bokstaven Omikron (Ο, ο), som dens utseende stammer fra, og den latinske bokstaven O. П. П (minuskel: п) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den representerer lyden /p/, og dens utseende stammer direkte fra den greske bokstaven pi (Π, π). Bokstaven må ikke forveksles med kyrillisk L, Л, da kyrillisk L har en kurvet linje nederst til venstre. Utseendeforskjell i serbisk og makedonsk. Oversikt over utseendeforskjeller i serbisk og makedonsk I serbisk og makedonsk har bokstaven et annerledes utseende i kursiv. Istedet for å se ut som en latinsk N, "n", ser den heller ut som en latinsk U med makron, "ū" (se bildet til venstre). Grunnen til dette er at i serbisk brukes både det latinske og det kyrilliske alfabetet. Derfor er det vanskelig å ikke blande de to alfabetene hvis så mange bokstaver har likt utseende. Р. Р (minuskel: р) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er helt lik den latinske bokstaven P, som majuskel den greske bokstaven rho (Ρ, ρ), og dens utseende stammer fra sistnevnte. Bokstaven representerer lyden /r/. Beitstad prestegjeld. Beitstad prestegjeld er et prestegjeld i Nord-Innherad prosti i Nidaros bispedømme. Beitstad prestegjeld omfatter soknene "Beitstad" i Steinkjer og "Namdalseid" i Namdalseid. С. С (minuskel: с) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er helt lik den latinske bokstaven C. Bokstaven representerer lyden /s/. Jensen & Skodvin Arkitektkontor. a> i Oslo. Arkitektene har mottatt flere priser for dette bygget. Jensen & Skodvin arkitektkontor as er et norsk arkitektfirma som ble opprettet i 1995 av Jan Olav Jensen (født 1959) og Børre Skodvin (født 1960). Firmaet har tegnet mange anerkjente bygninger, og mottatt mange priser. Virksomhet. Begge eierne er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo (1985/1988), og har deltidsstillinger der. De har tidligere arbeidet ved NSB Arkitektkontor. Kontoret har vært involvert i bl.a Vegvesenets turistveiprosjekt over Sognefjellsvegen. Jensen & Skodvin «følger en designfilosofi hvor den endelige formen er et resultat av naturlige, valgte og gitte premisser. Liasanden rasteplass og rekkverket på Videseter er enkle eksempler på dette.» Da kontoret mottok Jacobprisen i 2007 påpekte juryen at «Jensen & Skodvins arkitektur er preget av noe man kan være fristet til å karakterisere som en lakonisk, men problemsøkende pragmatisme. En omfavnelse av virkelighetens problemer som genererer stadig nye og uventede geometrier og materialkonstellasjoner. Løsninger som tilsynelatende virker tilfeldige og irrasjonelle, men som ved nøyere undersøkelser viser seg å være det stikk motsatte; disiplinerte og rasjonelle.» Aes Sedai. Aes Sedai er en fiktiv organisasjon i Tidshjulet-serien skrevet av Robert Jordan. En medlem av organisasjonen blir også kalt for en Aes Sedai. En Aes Sedai, er en som har lært seg å kontrollere Den Ene Kraften. Etter Galskapens Tid, da alle mannlige Aes Sedaier ble gale fordi deres "del" av kraften ble besudlet av Den Mørkeste, har alle Aes Sedaier vært kvinner. De få menn som har prøvd å kontrollere Kraften, ble raskt uberegnlige og gale av Den Mørkestes ondskap. Aes Sedaiene deles igjen inn i forskjellige grupper, kalt "ajaher". Det er syv offisielle Ajaher: Den Røde, Den Blå, Den Hvite, Den Brune, Den Grønne, Den Gule og Den Grå. Det går også rykter om en Sort Ajah, som vier sitt liv til å tjene Den Mørkeste. Den Røde Ajah går sterkt inn for å "mykne" alle menn som berører Den Ene Kraften, og gjøre dem ufarlige. Den Brune Ajah bryter all kontakt med omverdenen og vier sitt liv til kunnskap. Litt som nonner, skjønt de vier sitt liv til Gud. Charles Moore. Charles Hewes Moore Jr. (født 12. august 1929 i Coatesville, Pennsylvania) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Han studerte ved Cornell University og var ubeseiret på 440 yards hekk og 400 meter hekk fra 1949 til 1952. Under OL 1952 vant Charles Moore 400 meter hekk på tiden 50,8. Han løp også tredjeetappen på USAs lag på 4 x 400 m stafett, der de tok sølvmedaljene etter Jamaica. Albert Gutterson. Albert Lovejoy Gutterson (født 23. august 1887 i Andover i Vermont, død 7. april 1965 i Burlington) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1912 vant Albert Gutterson lengdekonkurransen med ny olympisk rekord på 7,60 meter, 39 cm foran canadieren Calvin Bricker som tok sølv. John Kuck. John Henry Kuck (født 27. april 1905, død 21. september 1986) var en amerikansk friidrettsutøver. I 1926 ble John Kuck AAU-mester i spydkast, og satte ny nasjonsrekord med 65,63 m. I 1927 vant han tittelen i kulestøt. Under OL 1928 i Amsterdam vant John Kuck kulestøt med ny verdensrekord på 15,87 m. Sølvet gikk til landsmannen Herman Brix, som ledet helt til femte omgang. Étienne Desmarteau. Étienne Desmarteau (født 4. februar 1873 i Boucherville, Québec, død 29. oktober 1905) var en canadisk friidrettsutøver. I 1902 vant Desmarteau det amerikanske AAU-mesterskapet i vektkasting, foran sleggekasteren John Flanagan. Flanagan og Desmarteau var også begge favoritter foran OL 1904 i St. Louis, hvor vektkasting for første gang stod på det olympiske programmet. I St. Louis vant Desmarteau med et kast på 10,46 m, 30 cm lengre enn Flanagan. Vektkasting stod bare på programmet to ganger, i 1904 og i 1920 (da Patrick McDonald vant). James Lovelock. James Lovelock, bilde fra 2005 James Ephraim Lovelock (født 26. juli 1919) er en britisk naturvitenskapsmann og miljøaktivist. Han er mest kjent for sin hypotese om jorden, kalt Gaiahypotesen. Ifølge denne teorien oppfører jorden selv seg som en organisme, og betraktningsmåten kom til å «sette ord på en ny økobevissthet». Studier av mikrofossiler viser at for omtrent tre milliarder år siden begynte fotosyntetiserende bakterier å ta opp karbondioksid fra atmosfæren og avgi oksygen. Gradvis – gjennom millioner av år – ble den kjemiske sammensetningen av atmosfæren endret fra dominans av karbondioksid til dominans av ei blanding av oksygen og nitrogen – dvs. en atmosfære som kan underholde moderne organisk liv, slik som høyere dyreliv og mennesker. Lovelock begynte å betrakte Jorda som om han var en ekstraterrestrisk, intelligent organisme og tok til å formulere en hypotese som skulle forklare hvorfor Jorda framstår som den er, ikke så mye som en planet velsignet med diverse livsformer, men som en planet som er blitt omformet og omstøpt ved hjelp av et sjølutviklende og sjølregulerende levende system. Sett på denne måten ser hele planeten Jorda ut til å kvalifisere som et selvstendig levende vesen. Lovelock samarbeidet med Lynn Margulis om å utvikle teorien. Gaiahypotesen inneholder elementer som har blitt fanget opp som deler av New Agebevegelsens verdensbilde: «videreutviklet i en åndelig retning, slik at jorden også blir en følsom og tenkende organisme» og at «absolutt alt liv på jorden […] utgjør én enhet, som manipulerer jordens atmosfære slik at den tar vare på jordens behov.» Lovelock har ved flere anledninger argumentert for at kjernekraft er den eneste energikilden som kan motvirke global oppvarming. Han skrev i 2006 at det er for sent for mennesket å redusere CO2-utslippene. Jorden vil uansett bli så varm, at store områder ikke kan produsere mat og dermed bli ubeboelige. I 2003 ble han utnevnt til Order of the Companions of Honour. Han er også utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, og mottok Wollastonmedaljen i. På norsk finnes bøkene "Gaia: vår levende jord" (1990, ISBN 82-09-10594-9), "Gaia: søkelys på jordens helsetilstand" (1992, ISBN 82-02-13552-4) og "Gaias hevn" (2006, ISBN 978-82-430-0385-9) Svalbards historie. Svalbard er første gang nevnt i islandske annaler fra 1194. I den islandske landnåmsboken fra 1200-tallet er Svalbard også nevnt, men det er usikkert om dette er det samme som dagens Svalbard. Fram til 1925. I 1596 oppdaget frisisk-nederlandske Willem Barentsz øyene, og engelskmannen Henry Hudson så i 1607 muligheter til å utnytte de rike naturressursene. Dette førte til at Jakob I av England i 1613 ønsket å kjøpe Svalbard av Kristian IV og anerkjente dermed samtidig Danmark-Norges overhøyhet. To år senere sendte kong Kristian krigsfartøyer til Svalbard for å beskytte de dansk-norske interessene. Gjennom de neste to århundrene fortsatte Danmark-Norge å hevde sin rett til øygruppen, men neglisjerte å ivareta sine interesser, noe som førte til jevnlige overvintringer av russiske pelsjegere. Den første norske fangstekspedisjonen til Svalbard var i 1790, men den regulære fangsten tok først til fra og med 1840. Forskning på Svalbard hadde startet i 1827 med initiativ fra professor Baltazar M. Keilhau. Den fransk-finansierte La Recherche-ekspedisjonen var innom i 1838 og 1839. Norge hadde en rekke ganger siden slutten av 1890-årene blitt anmodet av stormaktene, deriblant Storbritannia, om å gjøre krav på Svalbard. Stockholm-regjeringen hadde endog i 1871 foreslått å legge øygruppen under Sverige-Norge, men Oslo-regjeringen fryktet kostnadene og avslo dette. Russerne startet oppsynstjeneste i Arktis i 1898 rettet mot norske fangstfolk og fiskere, og året etter var tyskerne på Bjørnøya. Da næringsaktivitetene på og omkring øygruppen begynte i 1900 med kulldriften og i løpet av 20 år gjorde Svalbard svært økonomisk attraktivt, førte dette til slutt at Norge måtte gjøre en rekke traktatsfestede innrømmelser til andre land for at Svalbard skulle kunne bli norsk land. Sett fra norsk side var driften først uinteressant, siden det var amerikanske interesser som sto bak kullutvinningen ved århundreskiftet. Like etter frigjøringen fryktet den norske regjeringen reaksjoner fra andre land om man ville komme med en proklamering. I 1906–1908 la Storbritannia et sterkt press på Norge for å få den norske regjeringen til å okkupere øyene, men Norge avslo igjen, selv om man var blitt hemmelig informert om at en rekke land, deriblant Amerikas forente stater og Russland ikke ville protestere. I 1910 var det blitt klart at russerne ikke ønsket å utsette Svalbard-spørsmålet ytterligere og konferanser om spørsmålet tok til. Private norske selskaper kjøpte i 1916 opp kullfeltene i Longyearbyen og i Kings Bay. De norske aktivitetene i 1910-årene på Svalbard, bl.a. driften av Spitsbergen radio som ble etablert i 1911 spilte en sentral betydning da Norge til slutt ble tildelt suverenitet over øygruppen. Først i 1919 etter at det kom et norsk folkekrav om at Svalbard måtte bli norsk, godtok den norske regjeringen stilltiende et fransk utkast til traktat ved Paris-konferansen i 1920. Den 17. juli 1925 ble loven om Svalbard sanksjonert av Kongen i statsråd og 14. august samme år ble øygruppen Svalbard offisielt overtatt av Norge. Flere av polarekspedisjonene brukte Svalbard som utgangspunkt. Etter 1925. Polarforskerne Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Umberto Nobile førte i 1926 luftskipet «Norge» fra Ny-Ålesund til Teller i Alaska, og ble dermed de første til å krysse Nordpolen. Samtidig ble det slått fast at det ikke befant seg fast land i polområdet. Nobile fortsatte arbeidet med base i Ny-Ålesund og kartla med luftskipet «Italia» bl.a. nordøstkysten av Grønland, Nikolai II Land (nå Severnaja Zemlja) og Nordaustlandet, men forulykket med luftskipet våren 1928 på pakkisen nordøst for Nordaustlandet med et mannskap på 16 personer ombord på ferd fra Nordpolen og tilbake til Ny-Ålesund. Seks personer omkom. Samtidig som en omfattende redningsaksjon ble iverksatt og som tok 48 dager for å berge de ti overlevende ble nordøstkysten av Nordaustlandet kartlagt. I 1928 ble Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, det senere Norsk Polarinstitutt, stiftet. Driften ved Kings Bay i Ny-Ålesund ble i 1929 nedlagt etter en ulykke. Det nederlandske selskapet Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NESPICO) som eide Barentsburg ga i 1932 den norske stat et fordelaktig tilbud på byen. Norge avslo imidlertid tilbudet, som så førte til at det sovjetiske selskapet Artikugol takket ja og overtok den. Gruvene i Sveagruva ble kjøpt av svenskene i 1934 men nedlagt i 1949 på grunn av vanskeligheter med transporten. På slutten av 1930-tallet gjennomgikk den norske bergdriften en omfattende utbygging og Svalbard-budsjettet gikk med årvise overskudd. Det vitenskapelige forskningsarbeidet ble videreført. Likevel ble det ikke funnet midler til isbryter for øygruppen. Krigsårene 1940–45. Da Norge ble angrepet av Tyskland i april 1940 drev Store Norske Spitsbergen Kulkompani to gruver ved Sveagruva i Van Mijenfjorden, mens Norske Kulfelter utforsket kullfeltene ved Moskushavn. Det sovjetiske Arktikugol drev gruver i Barentsburg og Grumantbyen samtidig som bosetningen Pyramiden var under bygging. Den samlede befolkningen på Svalbard var 900 nordmenn og 2000 sovjetiske statsborgere. Frem til august 1941 foregikk det normal drift og utføring både på norsk og sovjetisk side. Kings Bay Kull Company hadde tidligere på året gjenopptatt driften i Ny-Ålesund. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941 iverksatte de allierte den 31. juli vakt ved alle gruvene. Alle sovjetiske statsborgere ble evakuert med britiske krigsskip til Russland i slutten av august, mens nordmennene ble ført til Storbritannia ombord på MS «Empress of Canada» den 3. september. Samtidig ble alle strategiske objekter (bl.a. kull- og oljelagre, kraftstasjoner, radiostasjoner) destruert. 30. april 1942 seilte 82 menn fra Skottlandsbrigaden fra Greenock med skipene DS «Selis» og «Isbjørn» for å sikre gruvene på Svalbard i Operasjon Fritham, de fleste av disse var tidligere evakuerte. Den 14. mai ble skipene senket av fire Focke-Wulf Condor utenfor Barentsburg. Tolv menn, deriblant operasjonens leder oberstløytnant Einar Sverdrup, døde i forliset. De overlevende kom seg over isen til Barentsburg. 15 ble skadet i luftangrepet, en døde senere av skadene. Mennene overlevde isolert og under stadige luftangrep fram til de ble oppdaget av et alliert fly i en søkeopperasjon den 24. mars. 2. juli ankom forsterkninger i form av luftvern i Operasjon Gearbox. De følgende operasjonene, Gearbox 2 til 4, førte med seg mer personell og luftvern, samt hunder og kystartilleri. Garnisonen på Svalbard talte maksimalt 172 mann. Bombardement fra «Tirpitz» (bildet) og «Scharnhorst» i 1943 ødela bosetningene på Spitsbergen.8. september 1943 ble garnisonen angrepet av slagskipene Scharnhorst og «Tirpitz» med ti jagere. Skipene bar med seg en landgangsstyrke på like over 600 mann. Klokka 03:05 entret Tirpitz og tre jagere Grønfjorden, og satte Barentsburg i brann. Under bombardementet ble omtrent 200 mann satt i land. De tre jagerne ble skadeskutt av det norske kystartilleriet. Samtidig gikk Scharnhorst og tre jagere inn i Adventfjorden og overrasket styrkene i Longyearbyen. Etter et femminutters bombardement ble styrker satt i land fra følgeskipene. Svalbardgarnisonen følgte stående ordre og trakk seg tilbake til posisjoner i fjellene. Seks nordmenn døde og 41 ble tatt til fange, en av de tilfangetagne døde senere. Tyskerne ødela bygninger og utstyr i Barentsburg og Longyearbyen, før de trakk seg tilbake. Omkring 45 tyskere omkom i kampene. Inget tilsvarende tysk angrep ble utført, men det ble utført sporadiske bombardert av u-båter på sommeren i 1944. De norske styrkene ble nesten halvvert etter 1943-angrepet, og ble trukket ut på høsten i 1945. Etter det tyske angrepet i 1943 hadde både de allierte og aksemaktene værstasjoner på øygruppa, disse fikk spille en viktig rolle i konvoitrafikken. I juni-juli 1942 ble 24 fartøyer i den østgående konvoien PQ17 senket øst for Hopen og mange omkom. Den 4. november ble det sovjetiske dampskipet «Dekabrist» på 7463 brt senket av tyske fly like sør for Hopen med 80 mann ombord. En av totalt fire livbåter som ble firet på sjøen og med 19 mann ombord, deriblant skipper Stepan Polikarpovic Beljajev, tok seg i land på sørspissen av Hopen. De fleste av de 19 omkom i løpet av vinteren, men skipperen, skipslegen og en matros overlevde oppholdet og ble hentet av den tyske ubåten U-703 som brakte dem til Harstad sommeren og høsten 1943. Den mest dramatiske hendelsen av skipsforlis som skjedde på øygruppen under krigen, var da det britiske skipet SS Chulmleigh grunnstøtte på Sydkappøya. Den 5. november 1942 grunnstøtte skipet midt på Sydkappøya i tett snøvær. De 60 mann ombord forlot skipet i livbåtene, og om morgenen den 06. november ble skipet bombet av bombefly fra Banak i Norge. Senere samme dag, ble skipet torpedert av U-625. Kaptein Williams fordelte de overlevende i to livbåter, og forsøkte å nå Barentsburg. Under seilasen nordover ble en av livbåtene med 29 mann ombord borte, og de landet etter 7 dagers seilas på stranden på Kapp Linne, og kom seg inn i noen fangsthytter der. De gjorde flere forsøk på å nå Barentsburg, hvor den norske garnisonen holdt til, men måtte gi opp. Etter hvert døde svært mange av koldbrann fra frostskader og utmattelse. De ble funnet 4 januar 1943, og de 13 som fortsatt var i live, ble tatt med til Barentsburg og senere i mai, hentet av engelske kryssere. Sovjetunionen fremsatte i 1944 krav om at Svalbard skulle bli et norsk-sovjetisk kondominium (felleseie) og at Bjørnøya skulle bli sovjetisk. Senere ble kravene avstått. Etter 1945. Kings Bay-anlegget i Ny-Ålesund hadde verdens nordligste jernbane Etter at det i 1946 hadde blitt fremsatt sovjetiske krav om norsk-sovjetiske militærbaser på Svalbard avviste Stortinget disse året etter som i strid med Svalbardtraktaten. I 1948 begynte gjenoppbyggingen av både de norske og sovjetiske bosetningene. Staten overtok Kings Bay. Etter sovjetiske protester og press avviser regjeringen i 1951 og 1960 norske planer om en sivil flyplass på Svalbard. I 1960 startet to vestlige selskaper leting etter olje på øygruppen, mens sovjeterne kom med året etter. Den 1. juni 1973 vedtok regjeringen å opprette tre nasjonalparker, to større naturreservater og 15 fuglereservater i øygruppen. Svalbard lufthavn ble tatt i bruk i 1974 Byggingen av rullebanen ved Svalbard lufthavn, Longyear startet i 1973, og det første flyet landet på flyplassen den 14. september 1974. Lufthavna åpnet offisielt den 2. september 1975. Lillejulaften samme år inntraff den såkalte «Konestriden på Svalbard» da tre sovjetiske kvinner som var ektefeller til de sovjetiske funksjonærene på lufthavnen flyttet til Svalbard. Norske myndigheter godtok ikke dette med den begrunnelsen at konenes ankomst var avtalestridig og av de norske arbeiderne på Svalbard som ikke fikk ta med seg sine ektefeller ville bli oppfattet urettferdig. I de norske bosetningene var det stor boligmangel. Konflikten fikk sin løsning den 10. april ved at Norge godtok at Aeroflot skulle få ha det opprinnelig avtalte antallet personell i Longyearbyen, men hvis konene skulle bli måtte tallet på funksjonærer reduseres tilsvarende. Fra fuglefjellet Stappen på sørspissen av Bjørnøya I desember 1978 ble Svalbard tilknyttet telefonnettet gjennom tre telefonkanaler over satellittsamband. Dette skjedde ett år før permanent jordstasjon var planlagt i bli satt i drift ved Isfjord radio. NRKs radioprogram ble vekselvist overført med den ene av telefonkanalene. Den ordinære åpningen av den permanente jordstasjonen skjedde i desember 1979. Ved åpningen var dette verdens nordligste permanente jordstasjon for geostasjonære satellitter. Siden 1949 hadde befolkningen på Svalbard hatt telefonforbindelse med omverdenen på kortbølgen over Harstad radio. NRK Fjernsynet startet den 22. desember 1984 som det første europeiske kringkastingsselskap ordinære direktesendinger av et riksdekkende TV-program ved å knytte Svalbard til riksnettet over Eutelsat I-F2. Tidligere hadde Longyearbyens lokale kringkastingsstasjon kringkastet to ukers gamle programmer som var blitt tilsendt på videobånd. Den 29. august 1996 inntraff Operafjellulykken da et russisk Tupolev 154M-fly styrtet på Operafjellet 14 km øst for Svalbard lufthavn, Longyear i forbindelse med innflyging. Ulykken kostet 141 mennesker livet. I november 2001 ble det første lokalstyret på Svalbard valgt. Tverrpolitisk fellesliste fikk åtte av de 15 plassene i Longyearbyen lokalstyre som holdt sitt første møte i januar året etter. I desember 2001 vedtok Stortinget at Norske Spitsbergen Kulkompani skulle få drive ordinær gruvedrift i Svea. Svalbardmiljøloven trådte i kraft i juni 2002. Bjørnøya ble et eget naturreservat i august samme år. Norge ratifiserte den 2. juni 2006 en traktat med Danmark for delelinjen av kontinentalsokkelen og fiskerisonene mellom Grønland og Svalbard. Leonardo Sandri. Leonardo Sandri (født 18. november 1943 i Buenos Aires i Argentina) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og, og erkebiskop tilknyttet den romerske kurie som prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at Sandri ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Sandri ble presteviet i 1967, og tilknyttet det pavelige diplomati etter noen år. Foruten i Vatikanet har han tjenestegjort ved Den Hellige Stols representasjoner i Madagaskar og USA, og som nuntius i Venezuela og Mexico. og ble den 9. juni 2007 gjort til pro-prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene. Tennevikelva. Tennevikelva er en lakseførende elv i Skånland kommune i Troms fylke. Hovedelva har utspring i flere små vann vest for Skittendalstinden på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Fra et kupert fjellandskap renner elva ned Skittendalen til et roligere furu- og bjørkebevokst landskap. Hovedelva følger en s‑kurve fra kilde til utløpet ved Tennevika. Den har forskjellige navn mellom de mange vannene. Elva er vernet i henhold til Verneplan II for vassdrag utarbeidet av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Peters gjerninger. a>s martydød slik den beskrives i "Peters gjerninger" "Peters gjerninger" er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 190-200, enten i Roma eller i Lilleasia. Det tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Fortellingen begynner i Roma, når Paulus forlater byen for å dra på en misjonsreise til Spania. I hans fravær forleder trollmannen Simon Magus den kristne forsamlingen i Roma. Peter reiser fra Jerusalem til Roma og overvinner flere hindre og overbeviser frafalne før han kan konfrontere Simon Magus og beseire ham. Peters reise og kamp mot Simon og hans beskyttere omfatter kapitlene 5 til 32. I kapittel 33-34 forkynner Peter i byen, og overbeviser flere kvinner om kyskhet. Det 41. og siste kapitlet i teksten forteller om en engel som oppsøker keiser Nero og skremmer ham til å avstå fra videre kristenforfølgelser. Verket er ikke bevart i sin helhet, og det er noen forskjeller mellom greske og latinske manuskripter. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Stefan Mross. Stefan Mross (født 26. november 1975 i Traunstein) er en tysk musiker og programleder for TV-program. Han spiller trompet og synger sammen med sin kone Stefanie Hertel. Stefan Mross ble oppdaget som 13-åring. 14 år gammel vant han "Grand Prix der Volksmusik" for Østerrike med sangen "Heimwehmelodie". 19 år gammel fikk han andreplass i samme konkurranse i 1994 med "Ein Lied für jeden Sonnenstrahl" som han fremførte sammen med Stefanie Hertel. Fra 2005 har han vært programleder for sommerprogrammet "Immer wieder sonntags" på ARD. I tillegg har han og kona en karriere som musikere. Mross har gitt ut en rekke plater. Rómulo Betancourt. Rómulo Ernesto Betancourt Bello (født 22. februar 1908, død 28. september 1981), «Det venezuelanske demokratis far» var en venezuelansk politiker. Han var landets president fra 1945 til 1948 og så igjen fra 1959 til 1964. Han var også leder for Acción Democrática (AD) – Venezuelas dominerende politiske parti på 1900-tallet. Han overlevde et attentat som blei utført på ordre fra presidenten i Den dominikanske republikk, Rafael Trujillo. Innledning. Rómulo Betancourt er en av de mest sentrale politikerne i Venezuelas historie. Hans politiske karriere var vekslende og til tider svært kontroversiell. I perioder var han i eksil. Dette gav ham et omfattende kontaktnett i mange latinamerikanske land, såvel som i USA. Han anses derfor som en av de viktige internasjonale lederne i 1900-tallets Latin-Amerika. Som ung var han i ledelsen for flere radikale studentgrupper. Tidlig på 1930-tallet, da han befant seg i Costa Rica, bidro han ved organiseringa av landets kommunistparti. I 1937 grunnla han "Partido Democrático Nacional", som blei et offisielt parti i 1941, da under navnet Acción Democrática. Første presidentperiode. Han blei president ved et militærkupp i 1945. I presidenttida fikk han gjennomført en imponerende rekke saker. Blant disse var vedtaket om universell stemmerett og flere sosiale reformer. I tillegg blei det bestemt at halvparten av oljeindustriens overskudd skulle forbli i Venezuela. Regjeringa arbeidde tett sammen med International Refugee Organization for å hjelpe de europeiske flyktningene som ikke kunde, eller ikke ville vende tilbake etter andre verdenskrig. Venezuela tok ansvaret for titusener av flyktninger som befant seg i landet. Flyktingeinitiativet var kontroversielt langt inn i regjeringa. Ny oljepolitikk. Før Acción Democrática (AD) blei etablert, fikk den venezuelanske staten bare en brøkdel av landets oljeinntekter. For eksempel fikk Venezuela i 1941 85 279 158 bolívar av en total oljeverdi på 691 093 935 bolívar. Et av Betancourts hovedmål var derfor å nasjonalisere landets oljeindustri. Mexico hadde gjort dette i 1938 uten større problemer. Mexicos økonomi var imidlertid ikke like sterkt knytta til oljen som Venezuelas. AD innså at landets økonomi ikke var stabil nok til å handtere en potensiell boikott fra de store oljeselskapa. Regjeringa valgte derfor i stedet å øke skatten på oljeproduksjon. Mot slutten av 1940-tallet produserte Venezuela opp mot 500 000 000 fat årlig, og med økende produksjon ville også skatteinntektene stige. I følge Betancourt var skatteøkninga like effektiv som nasjonalisering, et grep som derfor blei unødvendig. Oljeselskapa blei også nødt til å gå med på krav fra fagbevegelsen, som i all hovedsak støtta Betancourts regjering. Til gjengjeld oppmuntra administrasjon arbeiderne til å organisere seg. Bare i 1946 blei det danna 500 fagforeninger. I Betancourts første regjeringsperiode blei det gjennomført mange tiltak som bedra de ansattes arbeids- og lønnsforhold. Videre var det i denne perioden at Venezuela utvikla sin egen raffinerikapasitet. Juan Pérez Alfonso var utviklingsminister i denne første perioden. I den andre regjeringsperioden var han Betancourts minister for gruve- og oljeindustri, og i 1960 var han en av initiativtakerne til at OPEC blei grunnlagt. Bakgrunnen for dette var at USAs president Dwight D. Eisenhower dette året fikk vedtatt en lov som favoriserte den kanadiske og meksikanske oljeindustrien, mens Venezuelas olje blei underlagt et kvoteregime. Eisenhower påberopte seg nasjonal sikkerhet: I krigstid måtte USA ha landverts tilgang på energi. Betancourt reagerte på denne loven ved å gå i allianse med de arabiske oljeproduserende nasjonene. De tetta banda med land i Midtøsten, som blei etablert gjennom dette, består den dag i dag. Eksil i USA. I 1948 blei den valgte presidenten, Rómulo Gallegos, styrta av Marcos Pérez Jiménez, og Betancourt blei tvunget i eksil i New York. I denne perioden planla han å vende tilbake som nasjonens leder, og han ønska å basere dette på demokratiske valg. De neste åra var han leder for eksilopposisjonen. Han reiste mye, bodde i Cuba, Costa Rica og Puerto Rico. I 1956 gav han ut boka «Venezuela: Olje og politikk» i Mexico. Han hadde begynt på skrivinga i 1937, mens han levde i skjul for politiet. Alt av notater og utkast blei ødelagt under en razzia ved kuppet i 1948, og i eksiltida skreiv Betancourt verket på nytt. Boka blei forbudt i Venezuela. Andre presidentperiode. Ti år seinere, etter at Pérez Jiménez var blitt fjerna, ble Betancourt valgt til president. Økonomien var svak og utenlandsgjelda enorm. Til tross for lave oljepriser, klarte Betancourt å få landets økonomi på rett kjøl. I 1960 blei som nevnt Opec stifta. Samme år oppretta oljeminister Alfonso "Corporación Venezolana de Petróleos" (CVP) for å overvåke oljeindustrien. Jordbruksreformer. AD gjennomførte jordreformer der uproduktiv privat eiendom blei fordelt for å stoppe nedgangen i landbruksproduksjonen. Eierne som fikk jord ekspropriert, blei sjenerøst kompensert. FALN-geriljaen. Betancourt møtte sterk motstand fra mer ytterliggående grupper i partiet og hæren. Han gjennomførte reformer i økonomien og utdanningssystemet, men dette var ikke tilstrekkelig. En fraksjon brøt ut fra AD og danna Den venstrerevolusjonære bevegelsen (MIR). I 1962 forsøkte de å starte et opprør ved å overta en flåtebase, men mislyktes. Betancourt gjennomførte da begrensninger i borgerrettighetene. Dette førte til at motstanderne stifta geriljaen Den væpna nasjonale frigjøringsstyrken (FALN). Etter en del aksjoner fra denne fikk presidenten arrestert kongressmedlemmene som tilhørte MIR og Kommunistpartiet. Venezuela retta også en klage på Cuba til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), da en mente at opprørerne fikk våpen fra Castros regjering. Attentatet fra Trujillo. Betancourt blei også angrepet fra høyresida. Den fikk hjelp fra Rafael Trujillo, diktatoren i Den dominikanske republikk, som hadde gode kontakter i militære kretser i Venezuela. Betancourt hadde kritisert Trujillos styre skarpt, noe som førte til at Trujillo utvikla et personlig hat mot Betancourt. Trujillo støtta derfor en sammensvergelse blant eksilvenezuelanere for å styrte presidenten. Venezuelas regjering klagde Trujillo inn for OAS, noe som økte dennes sinne. Han gav derfor agenter ordre om å myrde Betancourt i Caracas. 24. juni 1960 blei ei brannbombe sprengt idet presidentens bil passerte et av byens torg. Attentatet førte til at Betancourt fikk alvorlige brannskader. Attentatet drepte sikkerhetssjefen hans og skada sjåføren alvorlig. Med begge hendene bandasjert gikk Betancourt til sjukehuset, fulgt av fotografer. Hendelsen førte til at han fikk økt respekt i folket. Verdensopinionen var opprørt over Trujillos handling. Ett år seinere blei han sjøl myrda. Valget i 1963. En av Betancourts største seire var valget 1. desember 1963. Tross trusler om anslag, var valgdeltakelsen på nærmere 90 prosent. 11. mars 1964 kunne en lovmessig valgt president for første gang i Venezuelas historie overlate makta til en annen lovmessig valgt president, etter å ha fullført heile valgperioden sin. Raúl Leoni overtok da som statsoverhode. Betancourt-doktrinen. Den venezuelanske presidentens motvilje mot udemokratisk styre syntes i den såkalte Betancourtdoktrinen, som nektet diplomatiske relasjoner med enhver regime, høyre eller venstre, som kom til makten gjennom militær makt. Betancourt forsvarte og representerte alltid demokratiske verdier og prinsipper i Latin-Amerika. Dette satte ham i en særstilling i en region som ble styrt av sterke militære krefter, som har dominert og definert politikken i regionen. Det var under Cubakrisen, mellom USA og Cuba, at relasjonene mellom president John F. Kennedy og president Betancourt ble nærmere enn noen gang tidigere. Det ble etablert en direktetelefon mellom Det hvite hus og Miraflores (presidentpalasset i Venezuela) da den venezuelanske presidenten fikk en hel del erfaring å håndtere, og overleve, konflikter mellom karibiske diktaturer og demokratiske regimer. Disse diskusjonene mellom presidentene ble oversatt av Betancourts eneste datter, Virginia, som agerte tolk og ble ansett for å være pålitelig. Den etterfølgende presidenten Rafael Caldera forkastet Betancourtdoktrinen som han anså hadde isolert Venezuela i verden. Dette er en tese som forutsetter å bli debattert blant akademikere og intellektuelle som i Betancourt ikke ser en isolasjonist, men en modig forsvarer av demokratiske prinsipper, midt blant motgang og skremmende fiender. Siste år. I 1973 blei Betancourt – som tidligere president – utnevnt til medlem av senatet på livstid. Internett. Phil Hopley (2004). "President Kennedys tale på la Morita":, hämtad 2007-07-30 Tomas' barneevangelium. Tomas' barneevangelium eller Thomas' barndomsevangelium er et apokryft verk som forteller om under Jesus skal ha gjort som barn, fra 5 til 12 år alder. Også to andre apokryfe verk er tilskrevet apostelen Thomas: "Tomasevangeliet", et verk som angivelig inneholder sitater fra Jesus, og "Apostelen Thomas' gjerninger", som skildrer apostelens martyrdød i India. Tomas' barneevangelium ble kanskje skrevet på slutten av 100-tallet. Flere av dets beretninger ble henvist til av tidlige skribenter, og flere av fortellingene kom til å bli populære. Skriftet er ikke en sammenhengende fortelling, men frittstående episoder, med særlig vekt på såkalte «hevnunder», hvor Jesus straffer den som opponerer mot ham eller tviler på hans autoritet, noen ganger endog med døden. Straffen ble opphevet hvis man angret, og anerkjente Jesu makt. Dette gjør det naturlig å anta at teksten er skrevet i en kontekst hvor det var en konflikt mellom dem som anerkjente Jesus, og dem som ikke gjorde det. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Luftens Helter. "Luftens Helter" er en norsk komedie på åtte episoder som gikk på NRK1 høsten 2007. Serien ble sendt på NRK1 på lørdager og i reprise på NRK3 på torsdager. Serien hadde premiere på NRK1 den 29. september 2007. Siste episode ble sendt 17. november, dagen etter Trond Kirkvaags død. Regi var ved Simen Alsvik mens Christina Rezk Resar var prosjektleder. Handling. Nedskjæringer i SAS gjør at kaptein Odd Grenland og 2. pilot Birger Wom får sparken fordi de er for gamle. Grenland kjøper et brukt fly for egne penger, og sammen starter de selskapet Senior-Air som skal konkurrere med SAS på strekningen Oslo-Bergen. Med seg får de det mekaniske geniet Joar "Jojo" Johansen, Jasmin Rosenrot, tidligere kabinsjef i Spantax og tallgeniet Karl Åge Tørkle. Omtale. Kritikerne var ikke særlig begeistret for serien. Dagsavisen brukte blant annet ord som «Flykomedie som ikke viser tegn til å ta av». Avisa gjorde videre sammenligninger med katastrofeserien "Herfra til Haglemoen", som ble tatt av sendeskjemaet etter en en episode. Bob Tisdall. Robert Morton Newburgh «Bob» Tisdall (født 16. mai 1907 i Nuwara Eliya, Ceylon (i dag Sri Lanka, død 28. juli 2004 i Nambour, Queensland, Australia) var en allsidig friidrettsutøver som konkurrerte for Irland. Bob Tisdall vokste opp i Nenagh i grevskapet Tipperary. Han studerte i Cambridge, og konkurrerte blant annet på 400 yards, 100 yards hekk, lengde og i kulestøt. I 1932 kvalifiserte han seg til det irske OL-laget. Etter at han hadde satt irsk rekord på 440 yards hekk med 54,2 sekunder, ble han tatt ut til OL 1932 i Los Angeles for å delta på 400 meter hekk og i tikamp. OL 1932. 31. juli 1932 vant Tisdall sitt kvalifiseringsheat på 400 meter hekk med tiden 54,8. Senere samme dag seiret han også i semifinalen, denne gang på tiden 52,8. Finalen ble arrangert 1. august. Med i feltet var OL-vinneren fra 1924, amerikaneren Morgan Taylor, som også var verdensrekordinnehaver med tiden 52,0. Med i finalefeltet var også OL-vinneren fra 1928, briten David Burghley. Robert Tisdall var dermed OL-vinner. Tiden ble imidlertid ikke anerkjent som verdensrekord, siden han hadde revet den siste hekken. Om lag en time etter finalen på 400 meter hekk vant Patrick O’Callaghan gull i sleggekast, så 1. august 1932 er den største dagen i irsk friidretts historie. Fem dager etter hekkefinalen ble Tisdall nummer fem i tikamp. Fire år senere vant Glenn Hardin OL-gull på 400 meter hekk. Dermed hadde alle de fire fremste i finalen i 1932 tatt OL-gull på denne distansen. Etter 1932. I 1934 utvandret Tisdall til Sør-Afrika, der han arbeidet som lærer. Senere bodde Tisdall i Kenya, Rhodesia, Tanzania og Irland. I 1969 dro han til det sørlige Australia, der han slo seg ned som farmer. I 2000 deltok Tisdall i det olympiske fakkelstafetten. Gullbust. Gullbust ("Leuciscus leuciscus") er en fiskeart i karpefamilien. Den bli også kalt "haslong", "hisling" og "hersling". Beskrivelse. Gullbusten kan bli opptil 40 cm lang og 1 kg tung, men er sjelden over 35 cm og 0,5 kg. Den kan ligne litt på mort, men har en rundere kropp. Sidelinjen er ofte mørk. Gullbusten har en ryggfinne som har 10 – 11 finnestråler. Gattfinnen har 10 – 12 finnestråler. Utbredelse og habitat. Gullbust finnes i det meste av Europa nord for Pyreneene og Alpene. På de britiske øyene finnes den i England, Wales og sørlige deler av Skottland. Den har spredt seg til Irland ved hjelp av fiskere som bruker den som agn. Gullbusten finnes også i store deler av det nordlige Asia. I Norge finnes den kun på østlandet. Gullbusten lever hovedsakelig i elver og i nærheten av innløp og utløp i innsjøer. Kan av og til oppholde seg i brakkvann. I Norge er den blant annet kjent fra elvemunninger ved Drammen og Fredrikstad. Adferd. Gullbusten lever av insekter, krepsdyr og planter. Den svømmer ofte i store stimer. Gytingen foregår i april-mai på grus eller sandbunn. David Cecil, 6. marki av Exeter. David George Brownlow Cecil, 6. marki av Exeter (født 9. februar 1905 i Stamford, død 22. oktober 1981) var en britisk friidrettsutøver, OL-vinner og president i IAAF. Frem til farens død i 1956 bar han høflighetstittelen "Lord Burghley" og var også kjent som David Burghley. Burghley, som studerte ved University of Cambridge, deltok første gang i OL i 1924 i Paris, der han ble slått ut i første runde på 110 meter hekk. Under OL 1928 i Amsterdam ble han slått ut i semifinalen på korthekken, men vant gull på 400 meter hekk. Under de første Samveldelekene i 1930 vant han tre gullmedaljer (110 meter hekk, 400 meter hekk og 4 x 400 m stafett). I 1931 ble Burghley valgt som representant til Underhuset. Han ble innvilget tillatelse til å legge ned mandatet i en kort periode for å delta i OL 1932 i Los Angeles. Der ble han nummer fem på 110 meter hekk, og vant sølv på 4 x 400 m stafett med det britiske laget. Burghley var kjent for sine utradisjonelle treningsmetoder. Han la blant annet fyrstikkesker oppå hekkene og sparket dem ned mens han løp, uten å berøre hekkene. Etter at han la opp som idrettsutøver, var han i 40 år president i det britiske friidrettsforbundet, og i 30 år president i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). I hele 48 år var han medlem av IOK. Han var også president i organisasjonskomiteen for OL 1948 i London. Irakere i Norge. a> 14.4.05. De fleste irakere i Norge er flyktninger.Irakere i Norge, det vil si personer født i Irak, er en av de største gruppene innvandrere i Norge, og omfatter 28 935 personer pr. 1. januar 2012. De fleste irakerne har kommet til Norge som flyktninger, eller gjennom familiegjenforening. Ca 3100 har kommet til Norge som kvoteflyktninger via FN, 6700 har søkt asyl direkte og 6055 har kommet via familiegjenforening. Irakerne har relativt kort botid i Norge, de fleste har kommet etter 1998. 85% av irakerne har mindre enn 10 års botid i Norge. 40% har mindre enn 5 års botid. Det er en overvekt av menn blant norsk-irakerne: ca 59% menn til 41% kvinner, og irakere er den innvandrergruppen med størst manneoverskudd. Relativt mange har giftet seg med en norsk statsborger. Menn fra Irak har inngått 1109 ekteskap i Norge, og i alt 194 av disse ble inngått med en kvinne uten innvandrerbakgrunn. Irakerne bor forholdsvis spredt i Norge. Bare 27% bor i Oslo. Det bodde pr 1.1.2006 irakere i 268 av i alt 431 norske kommuner. Det bor relativt flest irakere i Hå, Fredrikstad, Askim, Drammen, Kristiansund, Nøtterøy, Sarpsborg, Oslo, Skedsmo, Skien, Tønsberg, Gjøvik, Sandefjord, Larvik, Ski, Kristiansand og Bergen Irakerne deltar i stor grad i videregående utdanning, men kommer på grunn av kort botid i Norge dårlig ut i forhold til en rekke andre integreringsindikatorer: jobb, eie bolig, inntekt, høyere utdanning og valgdeltagelse. Av kvinnene er omtrent 33 % i arbeid (2012). John Patrick Foley. John Patrick Foley (født 11. november 1935 i Darby utenfor Philadelphia i Pennsylvania i USA, død 11. desember 2011 i Darby) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop, og var i mange år tilknyttet den romerske kurie som president for det pavelige råd for sosial kommunikasjon (1984–2007). Siden 2007 har han vært kardinal og stormester av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Han tok bachelor-graden i historie i 1957 og i filosofi i 1958. 19. mai 1962 ble han presteviet og året etter reiste han til Roma for videre studier, samtidig som han dekket andre og tredje sesjon av andre vatikankonsil for erkebispedømmet Philadelphias avis "The Catholic Standard and Times". I Roma tok han doktorgraden i filosofi, og senere en mastergrad i journalistikk. I 1966 vendte han tilbake til prestetjeneste i USA, samtidig som han ble redaktør for "The Catholic Standard and Times" og også professor i filosofi ved et presteseminar. Samtidig var han aktiv i både radio- og TV-produksjoner. 18. januar 1976 ble han utnevnt til pavelig æresprelat med tittelen "monsignore", og 5. april 1984 han utnevnt til biskop av pave Johannes Paul II og til leder av "den pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon". Fire år senere ble denne oppgradert til å være et pavelig råd. 27. juni 2007 overlot han denne stillingen til erkebiskop Claudio Maria Celli. Foley ble i stedet utnevnt til stormester for Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem ("Ordo Equestris Sancti Sepulchri Hierosolymitani") hvor han etterfulgte Carlo Furno. 24. november samme år ble han utnevnt til kardinal. Aud Kvalbein. Aud Johanne Kvalbein (født 4. mai 1948) er en politiker fra Kristelig Folkeparti. Kvalbein er fra 2011 byråd for eldre i Oslo. Hun var varaordfører for Oslo fra oktober 2007 til 2011. Hun kom inn i Oslo bystyre i 2003. Fra 1997 til 2000 var hun politisk rådgiver for utenriksminister Knut Vollebæk i Bondevik I-regjeringen. Hun er medlem av diverse styrer i kristne organisasjoner som Bibelleseringen, Stefanusalliansen (Norsk Misjon i Øst), Israelsmisjonen, og har sittet i representantskapet for "Alternativ til Abort" i Norge i Vest-Agder (nå Amathea), og i styret for samme organisasjon i Oslo. Hun er gift med Asbjørn Kvalbein. Roy Cochran. LeRoy Braxton «Roy» Cochran (født 6. januar 1919 i Richton, Mississippi, død 28. september 1981 i Gig Harbor, Washington) var en amerikansk friidrettsutøver. Roy Cochran var sytten år yngre enn broren Commodore Cochran, som i 1924 vant OL-gull med det amerikanske laget på 4 x 400 m stafett. I 1939 ble Roy Cochran AAU-mester på 440 yards hekk, og ble nominert til OL-troppen. På grunn av verdenskrigen ble det imidlertid ikke noe av lekene i 1940. Etter krigens slutt forberedte Cochran seg til OL 1948 i London. Der vant han først gull på 400 meter hekk med tiden 51,1, sju tideler foran sølvvinneren Duncan White. Deretter vant han gull på stafetten, hele fire sekunder foran det franske laget på andreplass. Dermed hadde Roy Cochran kopiert brorens OL-gull på stafetten, 24 år etterpå. Støtteforeningen for Kreftsyke Barn. Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) ble stiftet i 1982 av foreldre til kreftsyke barn. SKB drives på frivillig basis av foreldre som har, eller har hatt, barn med en eller annen form for kreft. Foreningen har 14 fylkesvise avdelinger rundt i landet. SKB samarbeider med Kreftforeningen og foreningene underskrev i desember 2005 en ny samarbeidsavtale. SKB er medlem av Innsamlingskontrollen. I henhold til vedtektene har SKB har som formål; Sigerius av Brabant. a>s "Paradiso" (MS Thott 411.2, 1400-tallet) Sigerius av Brabant ("Siger, Sighier, Sigieri" eller "Sygerius"), (ca 1240 – 1284) var en fransk akademiker i filosofi og teologi som opprinnelig kom fra den sydlige delen av Nederlandene. Han var en av lederne og bidragsyterne til den filosofiske retningen averroisme, en tolkning av Aristoteles i kristen kontekst. Innledning. Sigerius sto i sentrum av en intellektuell strid på Universitet i Paris ved at hans lære var meget påvirket av en radikal tolkning av Aristoteles, kalt averrosisme etter Averroës, en arabisk filosof fra 1100-tallet som hevdet at filosofi var likestilt med religion som en middel for å søke sannhet. Sigerius fremmet fornuft framfor tro, noe som var for radikalt for autoritetene i den katolske kirken, men det er antatt at han spilte en viktig rolle lik hans samtidige Thomas Aquinas i å forme den vestlige holdningen i henhold til forholdet mellom tro og fornuft. Ettertiden er delt i synet på Sigerius, i hvilken grad han misforsto eller forvansket Averroës, om han skiftet syn på en del averroistiske teser, og om hvilken grad han aksepterte Thomas Aquinas. Noen forskere ser på ham som en nedbryter og som en representant for en tidlig form for ateisme, mens andre ser på ham hovedsakelig som en forkjemper for akademisk frihet. Hans uklare død, muligens drap, har ført til spekulasjon, men han hans berømmelse hviler også på at Dante plasserte ham i paradiset i sitt store verk "Den guddommelige komedie". I sentrum av filosofisk strid. Ingenting er dokumentert om Sigerius’ familie og bakgrunn. Brabant var et lensgods i den sydelige delen av Nederlendene, og han var kanskje født i området Vallonien i dagens Belgia. I en alder av sannsynligvis fjorten år begynte han studere «de frie kunstner» på Faculté des arts de Paris ved Universitet i Paris. Det var et studium i som i middelalderen innbefattet "quadrivium" og "trivium", inkludert aritmetikk, astronomi, musikk, grammatikk, retorikk og logikk. Han tok sin embetsgrad der en gang rundt 1266. På denne tiden rådet det en større religiøs og filosofisk konflikt på universitet angående averroismen, en radikal form av Aristoteles’ ideer. En hovedtese var at det er én sannhet, men det er to måter å nå den på, gjennom filosofi og gjennom religion. At han lærte Aristoteles’ ideer i originalform uten å sette den i en åpenbar kristen sammenheng opprørte de konservative, noe som er gjenspeiles i hans avhandling "Quaestiones in librum tertium de anima" (ca 1269–1270) hvor han stort sett overser teologi. Sigerius fremmet fornuft framfor tro, og selv om han var påvirket av Thomas Aquinas ble han involvert i en rekke uforsonlige debatter med kirken som hevdet at han lærte «en dobbel sannhet». Det betydde at ved å si at én ting kunne være sant gjennom fornuft, og at det absolutt motsatte kunne være sant gjennom tro. Ettersom Sigerius var en skolastiker, en som forsøkte å systematisere troslæren ved hjelp av Aristoteles logikk, betydde det at han antagelig ikke lærte doble sannheter, men forsøkte å finne en forsoning mellom tro og fornuft. I 1270 fordømte biskopen i Paris tretten filosofiske «feil» som ble lært på universitet og Sigerius ble nødt til forholde seg til konflikten mellom hans egen filosofi og hans kristendom. På grunn av hans kondemnering måtte han stå til rette for å unngå å bli erklært som kjetter og erklærte seg som katolikk. Selv om han insisterte på sin uskyld og endret sitt syn for at det skulle være mer tilpasset Thomas Aquinas som han svarte med avhandlingen "De anima intellectiva" (1270), et verk som nå er stort sett tapt. Dømt og fordømt. I 1271 var Sigerius igjen involvert i striden mellom partene og fakultetene på universitet. Minoriteten valgte ham som rektor i opposisjon til den valgte kandidaten, Aubri de Rheims. I de neste tre årene fortsatte striden og var sannsynligvis basert på en opposisjonen mellom averroistene, Sigerius og Pierre Dubois, og de mer ortodokse akademikerne. Saken ble avgjort med et pavelig legat, Simon de Brion, den senere pave Martin IV. Sigerius trakk seg tilbake fra Paris til Liège. I 1277 ble Sigerius kondemnert på nytt da biskop Etienne Tempier som spesifiserte og fordømte 219 averroistiske teser, mange av disse fremmet og lært av Sigerius, som kjetteri. Det betydde at det ble gjort en generell fordømmelse av Aristoteles’ tanker, inkludert en direkte klausul mot den svenske (eller danske) filosofen Boëthius av Dakia og Sigerius av Brabant. Igjen ble Sigerius innkalt for å stå til rette for anklager om kjetteri, spesielt i sammenheng med verket "Impossibilia" hvor han diskuterte Guds eksistens. I elendighet. Innkallelsen hadde sannsynligvis ett utløp, og deres akademiske karrierer var uansett blitt umulig: Sigerius og Boëthius flyktet til Italia, og i henhold til John Peckham, erkebiskop av Canterbury, levde de på hungerens rand. Sigerius døde i den italienske byen Orvieto sørvestlige Umbria, men detaljene er ukjente eller uklare. En krønike forteller at han ble stukket i hjel av en gal sekretær ("a clerico suo quasi dementi"). Det ble sagt at sekretæren skal ha brukt en penn som våpen, noe som skal ha vært passende ettersom Sigerius hadde gjort så mye skade med sin penn. Dante forteller i "Den guddommelige komedie" ("x.134-6") at han fant «døden langsomt», og dette utsagnet har blitt tolket av enkelte som om at han begikk selvmord, men en langsom død kan også være en indikasjon på en synders passende straff. En sonett fra 1200-tallet av en viss Durante ("xcii.9-14") sier at Sigerius ble henrettet i Orvieto: «a ghiado it fe' morire a gran dolore, Nella corte di Roma ad Orbivieto». Datoen for mordet kan ha vært en gang mellom 1283 og 1284 da pave Martin IV var i sin residens i Orvieto. Sigerius’ tilhengere lå lavt etter at deres leder var død, antatt myrdet, og på grunn av de pavelig fordømmelsene av 1277. Det var ingen etterforsking av mordet. Boëthius ble holdt i varetektsarrest ved den pavelig curie i Orvieto, og dro senere til Dakia (en tidligere romersk provins i Sentral-Europa, tilsvarende dagens Romania og Moldova) hvor han sluttet seg til dominikanerordenen og døde en gang mellom 1280 og 1290. Da averroismen ble fordømt av de geistlige autoriteter, og den forfølgelse som Sigerius ble utsatt fra både kirken og fra rene filosofiske motstandere kan det være underlig at Dante skulle plassere ham i paradiset ved siden av Aquinas og Isidora fra Sevilla. Muligens kjente Dante ham kun fra krøniker og ikke som en forfulgt filosof. Verker. Omdømmet av Sigerius’ verker har endret seg i løpet av tiden, delvis på grunn av nye manuskripter som har blitt tilskrevet ham og delvis ved enkelte verker som lenge var tilegnet ham, men siden avvist. Noen av hans kommentarer har gått tapt og andre eksisterer kun i fragmenter. I tillegg til sine kommentarer på Aristoteles skrev han flere bøker om fysikk og metafysikk hvor han i det sistnevnte tema og i verkene "Quaestiones super libros metaphysicae" og "De aeternitate mundi" har hevdet at verden har eksistert i evighet. I "Quaestiones naturals" forklarer han seg om fysikken. Andre emner han har skrevet om er intellektet, det guddommelige forsyn (skjebne), sjelen og udødelighet. Sigerius hadde hevdet at i politikken var gode lover bedre enn gode herskere, og han kritiserte pavelig ufeilbarlighet i jordiske anliggender. Betydningen i Sigerius’ filosofi lå i hans aksept av averroismen i sin helhet, noe som drev han i opposisjon til Albertus Magnus og Aquinas. Västkustbanan. Västkustbanan er navnet på den 290 km lange jernbanelinjen langs kysten mellom Göteborg og Lund. Den er stamstrekningen fra Göteborg mot sør. Historikk. Av militærstrategiske grunner bygget ikke den svenske staten noen jernbaner langs kysten, men inne i landet som beskyttelse mot fiendtlige angrep fra sjøen. Dette førte omsider til at forskjellige private og kommunale initiativer på 1870- og 80-tallet selv begynte å bygge jernbanestrekninger der det var ønsket, og 1888 kunne Västkustbanan tas i bruk. 1896 kjøpte staten opp banen fra de forskjellige selskapene som hadde bygget den, bortsett fra den sørligste milen mellom Kävlinge og Lund, denne ble overtatt av staten i 1940. Reisetid. Togene med færrest stopp bruker 2 timer og 28 minutter, noe som gir en snittfart på 117 km/t. Reisetiden beregnes kuttet til 2 timer når dobbeltspor på hele banen står klart rundt 2020. Fra Lund er reisetiden bare 12 minutter til Malmö, 34 minutter til Kastrup og 48 minutter til København. Stasjoner. Nesten alle tog som kjører Göteborg-Lund stopper i Varberg, Halmstad og Helsingborg. Noen tog kjører den østligere veien om Hässleholm i stedet for Helsingborg, selv om denne ruten er 18 km lengre. De fleste tog stopper også i Mölndal, Kungsbacka, Falkenberg, Laholm, Båstad, Ängelholm og Landskrona. Tidligere gikk banen lenger inn i landet, og Helsingborg ble en del av banen først i 1991, og Landskrona i 2001. Fra 2013 skal trolig også badebyen Åsa (4 mil sør for Göteborg) få stasjon. I forbindelse med utbyggingen til dobbeltspor ble stasjonene i de mindre stedene Falkenberg, Laholm og Båstad besluttet flyttet ut av sentrum av hensyn til reisetiden mellom de større byene. Utbygging. Västkustbanan var den eneste jernbaneforbindelsen med Danmark, men i 2000 åpnet Øresundsbroen og alle jernbaneferger mellom Helsingborg og Helsingør ble nedlagt. Banen har blitt gradvis utbygget til dobbeltspor siden 1980-tallet, men dette er ikke ferdig før etter 2020. Dette kritiseres sterkt av miljøorganisasjoner, fordi motorveien mellom Göteborg og Malmö var ferdig allerede i 1996. Med snittfart på 110 km/t er kjøretiden med bil 2,5 timer, altså raskere enn de raskeste togene. 85 prosent av Västkustbanan er nå dobbeltspor, inkludert de 5 sørligste milene fra Malmö til Helsingborg og de 18 nordligste milene til Båstad, unntatt 3 km i Varberg, de nybygde strekningene har kurver som er tilpasset en topphastighet på 250 km/t. De 5 milene fra Båstad til Helsingborg er enkeltspor, unntatt 8 km sør for Hallandsås. Nettopp tunnel gjennom Hallandsås er det store problemet. Tunnelen ble påbegynt i 1992 og står etter planen klar først i 2015, til en kostnad av 10 milliarder kroner, ti ganger så mye som opprinnelig planlagt. Gyula Zsivótzky. Gyula Zsivótzky (født 25. februar 1937 i Budapest, død 29. september 2007) var en ungarsk sleggekaster. Han største triumf var gullmedaljen under OL 1968 i Mexico by. Zsivótzky slo igjennom internasjonalt under EM 1958, der han fikk bronsemedalje. I de to påfølgende europamesterskapene (1962 og 1966) tok han henholdsvis gull og sølv. Han var enda mer suksessrik i OL. Etter to sølvmedaljer vant han gull under lekene i Mexico i 1968. Han satte også to verdensrekorder i løpet av karrieren. Hakucho-broen. Hakuchō-broen er en hengebro på øyen Hokkaido i Japan. Broen ble åpnet 17. april 1998. Den er 1 380 meter lang og hovedspennet er 720 meter. Berlinerpoplene. "Berlinerpoplene" er en roman skrevet av den norske forfatteren Anne B. Ragde. Boken, som ble utgitt første gang i 2004, er den første av tre i en trilogi om familien "Neshov" fra Byneset i Trondheim. De etterfølgende bøkene er "Eremittkrepsene", utgitt i 2005, og "Ligge i grønne enger", 2007. De første bøkene er dramatisert for teater og fjernsyn. Ragde fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for "Berlinerpoplene", Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen for "Eremittkrepsene", og hun ble kåret til «Årets trønder» i 2006 på grunnlag av de to første bøkene. Trilogien ble en enorm kommersiell suksess, og "Ligge i grønne enger" er den norske romanen som er solgt i flest eksemplarer i utgivelsesåret. Handling. Da Anna Neshov får hjerneslag en uke før julaften og blir liggende for døden, må hennes tre sønner ta stilling til både sine egne og hverandres liv. Av forskjellige årsaker har de ikke hatt kontakt på mange år. Yngstebroren Erlend jobber som vindusdekoratør i København. Margido eier et lite begravelsesbyrå i Trondheim, og eldstebroren Tor driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Nå møter de hverandre over morens sykeseng. Tor er den eneste av de tre som har fått barn. Det er datteren Torunn, som bor i Oslo og som han bare har møtt én gang. Nå vil Tor at hun skal komme opp og se sin farmor før hun dør. Følelser som man trodde var begravd og borte for lenge siden dukker opp igjen, og nye følelser oppstår når mørke hemmeligheter blir avslørt. Dramatisert for teater. Teaterversjonen av "Berlinerpoplene" hadde premiere på Trøndelag teater 4. november 2006. Otto Homlung hadde dramatisert romanen, og hadde regi på oppsetningen. Fjernsynsdrama. Den norske dramaserien "Berlinerpoplene" på seks episoder gikk på NRK1 og NRK3 høsten 2007. Serien er basert på de to romanene "Berlinerpoplene" og "Eremittkrepsene". 975.000 Tv-seeere så de seks første episodene, noe som er en rekord for en norsk dramaserie. Serien hadde premiere på NRK1 den 8. oktober 2007. Regien var delt mellom Anders T. Andersen (episode 1-3) og Sirin Eide (4-6). Produsent Bitte Monn-Iversen. Manus Anne Regine Klovholt og Åse Vikene.Line Producer Jardar Øyen. En NRK Drama produksjon. Berlinerpoplene vant hele tre priser under Gullruten 2008. Selve serien ble kåret til beste TV-drama, mens skuespillerne Nils Sletta og Andrine Sæther ble kåret til beste mannlige og kvinnelige skuespiller. Under Gullruten 2009 ble Espen Skjønberg kåret til beste mannlige skuespiller. 20. september 2008 vant Berlinerpoplene Prix Italia for beste Tv-drama. Shimotsui-Seto-broen. thumb Shimotsui-Seto-broen er en hengebro mellom Honshū og Hitsuishijima i Japan. Broen som ble åpnet i 1988 er 1 446,6 meter lang med et hovedspenn på 940 meter. Den er en del av Seto-Chuo-motorveien og har 4 kjørebaner på øvre dekk og 2 jernbanelinjer på nedre dekk. Foldrøyskipet. Foldrøyskipet, et skipsvrak, ble funnet sommeren 1958 utenfor dampskipskaien i Foldrøyhamn, Foldrøy på Bømlo etter at rutebåten MS «Bremnes» hadde bakket vekk sand fra bunnen. Nærmere undersøkelser viste at det var et eldre skipsvrak fra middelalderen som hadde blitt dels bevart i bunnsanden. I 1965 ble vrakrestene berget vekk fra farvannet utenfor kaien etter at det hadde kommet meldninger om at et fartøy hadde støtt borti vraket og revet løs en del. Mesteparten av det arkeologiske materialet på funnstedet er trolig fjernet, men en oppmåling og nærmere gransking av vrakrestene var mulig. En rekonstruksjon av skipsvraket viste et kjølskip med en todelt kjøl som bestod av to deler holdt sammen av en solid skrålask på tilsammen 16,20 meter lengde. I alt 17 spantdeler fra bunnseksjonen av fartøyet er funnet, samtlige av eik med hull for trenagler til feste av hudplanker. Dimensjonene på vrakdelene viste at det var et rimelig stort skip på mellom 20 og 22 meter i lengde samt en bredde på 5,20 m til 6 meter. Det hadde flat bunn med kraftige kjølborder, en markert spunningskjøl med svak hellende forstevn og en rett hellende akterstevn. Trolig var Foldrøyskipet en byrding datert til tidlig 1400-tallet eller et større nordisk lastefartøy, men det hadde flere fellestrekk med andre skipsfunn fra 1300-tallet og 1400-tallet. Bokprogrammet. "Bokprogrammet" er en norsk serie om litteratur som har gått på NRK1 fra høsten 2007 med Hans Olav Brenner som programleder. Programmet tar enten opp forfatterskapet til en bestemt forfatter, eller et bestemt tema – eller sjanger. Siden våren 2010 er Siss Vik programleder. Serien hadde premiere den 11. september på NRK1 (med reprise på NRK2). Per 2011 er programmet blitt en del av NRK2-satsingen Kulturstripa, og sendes på tirsdager, med reprise på NRK1 hver søndag. Prosjektleder for serien er Bjørn Hulleberg. Kjerneinflasjon. Kjerneinflasjon (også noe uklart kalt for underliggende inflasjon) er et inflasjonsmål som ekskluderer visse størrelser. Normalt justerer man for avgiftsendringer og utelater energivarer fra beregningene. I Norge beregnes kjerneinflasjonen av Statistisk Sentralbyrå. Den 29. mars 2001 ble en ny, pengepolitisk forskrift utarbeidet av regjeringen. Der het det at «det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser». Ifølge forskriften er det operative målet en kjerneinflasjon på omtrent 2,5 % over tid. Kamelia. Kamelia er en plante som blir 6-9 meter høy. Den har vanligvis røde, fembladede blomster med en diameter på 5-8 cm. Det finnes mer enn 2000 hybrider av kamelia. Fargen på blomstene kan variere fra rød til rosa til hvit, og noen ganger flerfargede striper eller flekker. Kamille. Kamille er en art i gruppen balderbråer. Det er en ettårig plante som blir 15-60 cm høy. Dan Grimaldi. Dr. Dan Grimaldi (født i New York) er en amerikansk universitetslærer og skuespiller. Som skuespiller er han mest kjent fra rollen som både Philly and Patsy Parisi i den prisbelønte tv-serien "The Sopranos". Grimaldi hadde sin filmdebut i 1980 i grøsseren "Don't Go in the House", hvor han spilte hovedrollen som psykotisk tenåring. Har etter det hatt flere gjesteopptredener i TV-serien "Law & Order", samt gjesteopptredener i kjente serier som "NYPD Blue og "Third Watch". Han fikk i 2000 rollen som Philly 'Spoons' Parisi i Tv-serien "The Sopranos", en rolle som var med i en episode og ble drept. Grimaldi kom tilbake som karakterens tvillingbror, Patsy Parisi, medvirket helt til seriens slutt i 2007, og spilte i totalt i 47 episoder. Grimaldi er professor og underviser til daglig i matematikk ved Department of Mathematics and Computer Science ved Kingsborough Community College Brooklyn, New York. Han har en bachelorgrad i matematikk, mastergrad i operasjonsanalyse og en doktorgrad i Data processing. Robert Loggia. Robert Loggia (født 3. januar 1930 i New York) er en amerikansk skuespiller og journalist født av italienske foreldre. Loggia utdannet seg som journalist i 1951. I løpet av 1950-tallet styrte han inn mot en skuespillerkarriere. Han filmdebuterte i 1956 i "Somebody Up There Likes Me", hvor han hadde en liten birolle. Ble lagt merke til 1958 da han spilte i TV-serien "Disneyland (TV)", hvor han spilte rollen som Elfego Baca fra 1958-1960. Har etter det gjort seg bemerket som gjestespiller i kjente TV-serier som "Columbo, Starsky and Hutch, Charlie's Angels, The Rockford Files, Magnum, P.I., Frasier, Dharma & Greg, The Sopranos", og Oliver Stones "Wild Palms". På filmfronten huskes Loggiaan særlig fra filmer som "En offiser og en gentleman" (1982), "Scarface" (1983), "Prizzis ære" (1985), "Over the Top" (1986), "Big" (1988), og "Independence Day" (1996). Loggia har totalt medvirket i rundt 200 filmer og TV-serier. Slik blir riksvei 455 når den nye E-39 står ferdig. Veien skal fortsette med å gå til Kyrkjebygdi. Thomas Tallis. Thomas Tallis (født ca. 1505 – død 23. november 1585), var en engelsk renessansekomponist. Han er mest kjent for sin kormusikk. Liv. Man vet svært lite om livet hans, og første gang man hører om han, er i 1530, da han var organist i Kent. Allerede da var han tydeligvis en respektert musiker og komponist. I 1535 byttet han jobb, og begynte å jobbe i St. Mary-at-Hill i London. I denne jobben kom han i kontakt med hoffet, og han startet en langvarig forbindelse med dem. Fra 1538 til 40, jobbet han ved et kloster i Essex, før han begynte å synge i koret i Canterbury Cathedral i London. Tallis jobbet for hoffet ved siden av andre jobber, og i et skriv fra 1577 blir det sagt at han har jobbet for hoffet i førti år. Han jobbet for Henry VIII, Edward VI, Mary og Elizabeth som sanger, komponist, dirigent og organist. Som takk for dette, fikk han og hans læresvein William Byrd i 1573 enerett til å trykke musikk i England for 21 år. Christian Rohlfs. Christian Rohlfs (22. november 1849 – 8. januar 1938) var en tysk maler som regnes som representant for den tyske ekspresjonismen. Han ble født i Gross Niendorf i Segeberg i Schleswig-Holstein. Rohlfs var over 50 år da han tok opp ekspresjonismen som malestil. Arbeidene hans ble beslaglagt og erklært entartete kunst av nazistene i 1937. Han fikk maleforbud og ble ekskludert fra det prøyssiske kunstakademiet i Berlin. Han døde i byen Hagen i Westfalen. Szymon Ziółkowski. Szymon Ziółkowski (født 1. juli 1976 i Poznań) er en polsk sleggekaster. Ziółkowski deltok i OL for tredje gang i Athen i 2004. Under OL 1996 i Atlanta kom han på tiende plass, mens han under OL 2000 i Sydney sørget for en sensasjon ved å ta gullmedaljen. Under VM 2001 bekreftet han at det ikke var en tilfeldighet ved å bli verdensmester. Etter et par mislykkede mesterskap (VM 2003 og OL 2004) kom han sterkt tilbake under VM 2005 i Helsingfors, der han la beslag på bronsemedaljen. Plexus brachialis. Plexus brachialis er et nettverk av nerverøtter som kommer fra åpninger i ryggmargskanalen. Etter at disse nervene på flere steder har smeltet sammen, samt delt seg på mange steder, dannes alle nervene som går ut i armene og noen nærliggende områder. Funksjon. Plexus brachialis gir nerveforbindelse for hele armen, både for muskler og følesans, med to unntagelser: trapezius-muskelen innerveres av nervus spinalis accessorius og et hudområde i armhulen innerveres av nervus intercostobrachialis. Funksjonen av nervene kan hemmes av svulster som vokser i øverste del av lungen og av trange forhold i ryggmargskanalen i nakken, som ved nukleusprolaps eller andre forsnevringer av åpningene fra ryggraden. plexus brachialis-skader kan føre til alvorlig funksjonshemming i armene. Anatomi. De fem nerverøttene er de fremre grenene (rami) av ryggmargens forgreninger som først forsyner nakkemuskulaturen i tilsvarende nivå før de blir del av forgreningene og sammenkoblingene i plexus brachialis. Nakkerøttene C5 og 6 danner en øvre hovedgren. C7 danner en midtre hovedgren, og C8 og T1 en nedre hovedgren. Hver av disse hovedgrener deler seg i fremre og bakre del. Disse seks delene danner igjen tre "bånd". Nervene som kommer fra plexus kommer for det meste fra en av disse tre båndene, men noen nerver kommer fra deler nærmere ryggraden. Rivulus marmoratus. "Rivulus marmoratus" er en art av killifisker som er endemisk til USA. Den tilbringer årets tørre måneder gjemt inni råtne trestammer, hvor den puster luft. Denne arten er også det eneste kjente virveldyret som er i stand til å formere seg uten en make. Mikhail Glinka. Mikhail Ivanovitsj Glinka (russisk: Михаи́л Ива́нович Гли́нка) (født - død) var den første russiske komponist som høstet bred anerkjennelse i sitt eget land, og blir ofte regnet som russisk klassisk musikks far. Glinkas komposisjoner influerte senere russiske komponister sterkt, spesielt De Fem. a>s portrett av Mikhail Glinka ble malt 30 år etter Glinkas død Another Side of Bob Dylan. "Another Side of Bob Dylan" er Bob Dylans fjerde studioalbum, utgitt i 1964 av Columbia Records. Jamfør tittelen inneholdt ikke dette albumet de forventede folke- og protestsangene, et brudd som fremprovoserte skarp kritikk fra ledende skikkelser i folk-miljøet. Redaktør i "Sing Out!" Irwin Silber klaget på at Dylan hadde «mistet kontakten med vanlige folk, og hadde blitt fanget inn i sin egen berømmelsesrus». De fleste kritikere utenfor dette miljøet lovpriste derimot Dylans nyskapende sanger, som øvde enorm innflytelse på blant andre The Beatles. Til tross for at tekstene nå var blitt noen andre: «Det er ingen sanger som retter pekefingeren mot noe», sa Dylan selv til Nat Hentoff fra The New Yorker. Han fremførte fortsatt sangene akkompagnert av seg selv på gitar og munnspill, og spiller piano på en av sangene. "Another Side of Bob Dylan" nådde nummer 43 i USA og solgte etterhvert til gull, og den kom opp på nummer 8 på listene i Storbritannia i 1965. Folkets Hus i Sauda. "Folkets Hus", Skulegata 20 i "Sauda" sentrum. Folkets Hus i Sauda er en ærverdig bygning som ligger like utenfor byens sentrum. Bygningen ble oppført av arbeiderbevegelsen i 1931, og erstattet gamle folkets hus i Brugata. Gjennom årene har bygget fungert som et viktig forsamlingssted for Saudas industriarbeider. Bygget er gjennom årene brukt som kino, teater, revy-scene, scene for debatter i TV 2, rettssal for Ryfylke tingrett, og større festivitetsarrangementer. I første etasje var det i mange år et diskotek, mens andre etasje består av en storstue med scene og galleri. Byggverket oser av industrihistorie, og er innvendig prydet av store veggmalerier som viser fremtidens Sauda sett fra saudabuens øyner på 1930-tallet. Riksantikvaren ønsker å verne Folkets Hus, og det vil da bli det første vernede folkets hus i landet. Bygningen har siden oppføring vært eid av Sauda fabrikkarbeiderforening (Det Nye Folkets Hus A/s v/Sauda Fabr.arb.forening), som på det meste hadde 1 500 medlemmer. Vestlandsfanden hyllet bygningen i sangen «Siste Dans på Folkets Hus». Sauda Somaliere i Norge. Somaliere i Norge, det vil si personer fra Somalia, er den fjerde største gruppen av innvandrere i Norge og omfatter 29 395 personer (2012). 20 976 er 1.generasjons innvandrere mens 8 419 er norskfødte barn. De aller fleste har kommet til Norge som flyktninger. Somaliere har hatt en relativt kort botid i Norge, og de fleste har kommet etter 1998 med et toppår i 2002. 49 prosent har bodd i Norge mindre enn fem år. 44 prosent av somalierne bor i Oslo med en markant overvekt i Bydel Grünerløkka, Bydel Sagene og Bydel St. Hanshaugen. Forholdsvis mange somaliere (27 prosent) bor i enpersonshusholdninger, sammenlignet med gjennomsnittet for hele befolkningen (16 prosent). Hele 29 prosent bor i husholdninger med én voksen og barn, mot 6 prosent blant ikke-innvandrere. Den somaliske innvandrerbefolkningen er svært ung, 83 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne er under 40 år, og 30 prosent er under 20 år. Mange av dem er i videregående utdanning, noe som også har sammenheng med at utdanningssystemet i Somalia brøt sammen i 1991. Yrkesdeltakelse. Somaliere er den innvandrergruppen med størst arbeidsledighet og lavest gjennomsnittsinntekt, begge deler kan hovedsakelig forklares med kort botid i Norge. Blant de med 0-4 års botid er 21 % i arbeid, mens 34% er i arbeid blant de med 7 års botid eller mer. De som har kommet til landet de siste årene, er også dem som har opplevd lengst tid med et samfunn i total oppløsning, med nesten total mangel på infrastruktur. Dette har medført at under 20 % av av befolkningen får tilbud om skolegang. Valgdeltakelse. Valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2005 var på ca 50 %, det samme som gjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrere. Ungdom fra Somalia har høyere valgdeltagelse enn eldre norsk-somaliere, og hadde omtrent like høy valgdeltagelse som gjennomsnittet for all ungdom: 54% mot 56%. Integrasjon. Integrasjonen er dårligst blant innvandrere i Norge. Som for andre ikke-vestlige innvandrere er språkproblemer og manglende integrering et problem. Noen somaliske menn vegrer seg for statusfallet som følger i kjølvannet av lavstatusjobbene de greier å få i Norge, jobber de aldri ville ha takket ja til i Somalia, hvor det kun er folk tilhørende minoritetene som tar disse jobbene Dette er nok en av grunnene til at flere av de somaliske mennene foretrekker å leve på sosialstønad. Også blant kvinnene er det mange som ønsker seg jobb, men ikke får det, men mange somaliere har sju til åtte barn, som kan være en jobb i seg selv. Statistikk fra statistisk sentralbyrå (SSB) viser at somaliere er langt mer kriminelle enn nordmenn. Byrået fremholder at grupper av befolkningen som lever i relativ fattigdom, med foreldre som er arbeidsledige, og som samtidig er lite integrert i samfunnet, har økt sannsynlighet for å bli kriminelle. Somalierne i Norge som gruppe har alle disse fellestrekkene. Ifølge «Rapport om somaliere i Norge, noen erfaringer» (2006), finansiert av Utlendingsdirektoratet (UDI), har det utviklet seg en praksis hvor endel somaliere skiller seg i det norske systemet, men forblir muslimsk gift. Det er ikke uvanlig at kvinnen fortsetter å få mange barn med sin fraskilte ektefelle og somaliske kvinner har gjerne seks til åtte barn totalt. Når skilsmisse i tillegg medfører at familiens totale inntekter øker, kan det være en strategi for å forbedre familiens økonomi da man får kontantstøtte. Somaliere er på denne måten sterkt medvirkende til at 8 av 10 som mottar kontantstøtte i Oslo har innvandrerbakgrunn. Harvest Aflame. Harvest Aflame er et metal-band fra Flekkefjord, dannet i 2005. Bandets historie går lenger tilbake, men bandet ble først oppløst etter at to av medlemmene sluttet. I 2007 ga de ut en 5-spors EP, kalt "The Quiet Longing". Musikken blir beskrevet som en blanding av hardcore og thrash metal. Bandet er kjent som et energisk live-band. Rambøll Olje & Gass. Rambøll Olje & Gass er en del av Rambøll-gruppen, som er en ledende nordisk tilbyder av kunnskapsbaserte tjenester innen engineering, management og IT i en internasjonal sammenheng. Rambøll-gruppen har over 6500 ansatte ved 116 kontorer i Nord-Europa og 24 kontorer i resten av verden. Rambøll Olje & Gass i Norge har ca. 130 ansatte. Hovedkontoret i Norge er i Sandefjord, med avdelingskontorer i Stavanger og Oslo. Fram til 2007 var Heidi M. Petersen administrerende direktør i firmaet. Bondi Beach. Bondi Beach (uttales «BOND-eye» med en lang "i", eller /'bɒndaɪ/) er en populær strand utenfor Sydney, Australia. Navnet er også bydelen som omkranser stranden. Bondi Beach ligger 7 kilometer øst for Sydney sentrum. Bondi, North Bondi og Bondi Junction er nabolag som ligger rundt Bondi Beach. Stranden. Bondi Beach er bortimot en kilometer lang og har mange besøkende turister gjennom hele året. Badevakttjenesten, som passer på stranden, har rangert nord- og sørenden ulikt med tanke på hvor farlig det er å bade der. Skalaen går fra 1-10. Nordsiden har blitt rangert som 4, mens sørsiden har blitt rangert som 7. Dette på grunn av de farlige undervannsstrømmene, kjent som «Backpackers Express». Det er faktisk hele fem undervannsstrømmer langs stranden, og hvor «Backpackers Express» er den som er nærmest det området hvor folk bader. Det finnes et hainett på Bondi som brukes i sommermånedene. Nettet dekker også andre strender i nærheten av kysten. Anatolij Bondartsjuk. Anatolij Pavlovitsj Bondartsjuk (russisk Анатолий Павлович Бондарчук, ukrainsk Анатолій Павлович Бондарчук – "Anatolij Pavlovytsj Bondartsjuk" født 31. mai 1941 i Starokostjantyniv) er en tidligere ukrainsk sleggekaster, som representerte Sovjetunionen. Bondartsjuks første store internasjonale triumf kom under EM 1969, der han vant på ny verdensrekord. To år senere tok han bronsemedalje i EM. Året deretter oppnådde han karrierens største triumf, da han gikk til topps under OL 1972 i München. Under OL 1976 i Montreal tok han bronsemedalje. Willi Holdorf. Willi Holdorf (født 17. februar 1940 i Blomesche Wildnis nær Glückstadt) er en tysk tidligere friidrettsutøver som først og fremst konkurrerte i tikamp. Han deltok for det tyske laget under OL 1964 i Tokyo, der han vant gull i tikampøvelsen. Giovanni Lajolo. Giovanni Lajolo (* 3. januar 1935 i Novara i Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop som i mange år var tilknyttet den romerske kurie. Han er president for Den pavelige kommisjon for Vatikanbyen og guvernør av Vatikanbyen. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Paul Josef Cordes. Paul Josef Cordes (* 3. september 1934 i Kirchhundem i Tyskland) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop som i mange år var tilknyttet den romerske kurie. Han er president for Den pavelige kommisjon «Cor Unum». Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Angelo Comastri. Angelo Comastri (* 17. september 1943 i Sorano ved Grosseto i Italia) er en kardinal og erkebiskop som i mange år har vært tilknyttet den romerske kurie. Han er Vatikanstatens generalvikar og erkeprest for Peterskirken. Han ble den 25. juli 1990 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978–2005) til biskop av Massa Marittima-Piombino, og han ble bispeviet den 12. september 1990 av Bernardin Gantin, kardinalbiskop av Palestrina og prefekt for Bispekongregasjonen. Medkonsekratorer var erkebiskop Gaetano Bonicelli av Siena-Colle di Val d'Elsa-Montalcino og biskop Eugenio Binini av Sovana-Pitigliano-Orbetello. Men han fratrådte som biskop allerede den 3. mars 1994 av helsemessige årsaker. Han ble den 9. november 1996 utnevnt til erkebiskop (personlig tittel) og til prelat for prelaturet Loreto og pavelig delegat for helligdommen Loreto. Den 5. februar 2005 gikk han av som prelat og delegat og ble utnevnt til generalvikar for Vatikanstaten og president for byggearbeidene ved Peterskirken etter kardinal Francesco Marchisano. Kardinal Marchisano fortsatte som erkeprest for Peterskirken, mens erkebiskop Comastri ble utnevnt til koadjutor-erkeprest. Den 31. oktober 2006 gikk kardinal Marchisano av for aldersgrensen, 77 år gammel, og erkebiskop Comastri overtok som erkeprest. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Han sto som nummer fem på listen over de nye kardinalene. Hans titularkirke er San Salvatore in Lauro. Denne kirken var titularkirke for en kardinalprest mellom 1587 og 1670, men ble nå reetablert som en titularkirke for en kardinaldiakon. Matrix (klubb). Matrix er en nattklubb i Berlin, som ble åpnet i 1996. Den ligger ved Warschauer Platz 18, og man finner den i kjelleretasjen til T-banestasjonen Warschauer Strasse. Her finnes det ti forskjellige kjellerhvelv, hvor taket er buet omkranset av T-bane stasjonens form. Nattklubben rommer ni barer og fem dansegulv. Stedet er på 2100 kvadratmeter, og er en av de største nattklubbene i Berlin. Mellom 1996 og 2002 har mange kjente diskjockeys som Marusha, Chris Isaac, Westbam, Underground Resistance, Josh Wink, Lords of the Underground, Lady B, Sven Väth, Paul van Dyk, og andre representanter for elektronisk musikk opptrådt på Matrix. Siden 2003 har tilbudet med artister der har opptrådt blitt utvidet for eksempel kan der nevnes artister som Sabrina Setlur, Ne-Yo, Georges Morel, Vibe Kingz, DJ Size og andre. I tre år har klubben hatt egen lastebil under Berlin Love Parade. Lokalet er også brukt til varedemonstrasjoner og filminnspillinger. Stanisław Ryłko. thumb Stanisław Ryłko (* 4. juli 1945 i Andrychów i Polen) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop som i mange år har vært tilknyttet den romerske kurie. Han er President for Det pavelige råd for lekfolket. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Raffaele Farina. Raffaele Farina S.D.B. (* 24. september 1933 i Buonalbergo ved Benevento i Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og en erkebiskop som i mange år har vært tilknyttet den romerske kurie. Han er arkivar og bibliotekar for den romerke kurie. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Arne N. Vigeland. Arne Nikolai Vigeland (født 3. juli 1900 på Vigeland i Lindesnes kommune, død 1983) var en norsk skulptør. Han var sønn til Nils og Andrea Nilsen Vigeland. Han flyttet til Oslo omkring 1920 og var ansatt i postverket i 50 år. Enkelte arbeider. Flere arbeider er å finne i Kristiansand, Drammen og i Lindesnes kommune. En større samling gipsfigurer ble testamentert til Kristiansand kommune, med betingelser om at samlingen skulle være tilgjengelig for publikum og kunne brukes ved byens skoler. I den senere tid har verkene vært lagret i Krutthuset på Lagmannsholmen. Agustín García-Gasco Vicente. Agustín García-Gasco Vicente (* 12. februar 1931 i Corral de Almaguer i Spania, død 1. mai 2011) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Valencia i Spania. Han ble biskop der i 1992. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Seán Brady. Séan Baptist Brady (født 16. august 1939 i Laragh i Irland) er en av Den katolske kirkes kardinaler. Han er erkebiskop av Armagh i Nord-Irland og dermed primas for den irske katolske kirke. Biografi. Brady ble ordinert til prest i 1964 og er utdannet i kirkerett fra Lateranuniversitetet i Roma. Han arbeidet i Irland fra 1967 til 1980, da han returnerte til Roma. Han kom tilbake til Irland på 1990-tallet og ble biskop i 1996. Den 17. oktober 2007 bekjentgjorde pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Lluís Martínez Sistach. Lluís Martínez Sistach (født 29. april 1937 i Barcelona i Spania) er en av Den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Barcelona, hvor han ble biskop i 2004. Etter å ha avsluttet videregående skole i 1954, begynte han på presteskolen "Seminari Major Diocesà" i Barcelona hvor han gjennomførte kirkelige studier. I løpet av denne perioden studerte han også undervisning. Han ble ordinert til prest 17. september 1961 av den daværende erkebiskop Gregorio Modrego y Casaus i kirken Santa Maria de Cornellà. Han reiste deretter til Roma for å studere kirkerett og oppnådde i 1967 "doctor in utroque iure" (i både sivil rett og kirkerett) ved Det pavelige lateranuniversitet. Han tjenestegjorde deretter i en rekke kirkelige stillinger i hjembyen Barcelona før han i 1979 ble utnevnt til generalvikar i hjembyen av kardinal Narciso Jubany Arnau og fikk som spesialoppgave å samordne de mange like delene av erkebispedømmets administrasjon (kurie). I 1987 ble ansvarsområdet ytterligere utvidet, og 13. november samme år ble han utnevnt til hjelpebiskop i Barcelona, og mottok bispeordinasjonen 27. desember samme år i Katedralen i Barcelona. 17. mai 1991 ble han biskop i Tortosa. 20 februar 1997 ble han utnevnt til erkebiskop av Tarragona hvor han tok sete 13. april samme år. 15 juni 2007 ble han erkebiskop i hjembyen Barcelona. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at Martínez Sistach ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium som ble avholdt 24. november samme år. André Armand Vingt-Trois. André Armand Vingt-Trois (født 7. november 1942 i Paris i Frankrike) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Paris i Frankrike. Han ble biskop der i 2005. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Vingt-Trois ble i 2011 utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen. Angelo Bagnasco. Erkebiskop Angelo Bagnasco i 2005 Angelo Bagnasco (født 14. januar 1943 i Pontevico nær Brescia i Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og er katolsk erkebiskop av Genova i Italia. Han ble erkebiskop der i 2006. Han ble i mars 2007 også formann fot den italienske bispekonferanse. På grunn av de italienske biskopers motstand mot lovforslag om partnerskap for homofile ble han utsatt for gjentatte mordtrusler og fikk politibeskyttelse. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Théodore-Adrien Sarr. Théodore-Adrien Sarr (født 28. november 1936 i Fadiouth i Senegal) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Dakar i Senegal. Han ble erkebiskop der i 2000. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Oswald Gracias. Oswald Gracias (født 24. desember 1944 i Bombay i Britisk India) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Bombay i India. Han ble erkebiskop der i 2006. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Francisco Robles Ortega. Francisco Robles Ortega (født 2. mars 1949 i Mascota i Mexico) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Monterrey i Mexico. Han ble erkebiskop der i 2003. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Daniel Nicholas DiNardo. Daniel Nicholas DiNardo (født 23. mai 1949 i Steubenville i Ohio i USA) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Galveston-Houston i USA. Han ble erkebiskop der i 2006. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Odilo Pedro Scherer. Odilo Pedro Scherer (født 21. september 1949 i São Francisco do Sul i Brasil) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av São Paulo i Brasil. Han ble erkebiskop der i 2007. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. John Njue. John Njue (født 1944 i Embu i Kenya) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Nairobi i Kenya. Han ble erkebiskop der i 2006. Den 17. oktober 2007 bekjentgjorde pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Emmanuel III Delly. Emmanuel III Delly (født 6. oktober 1927 i Telkaif nær Mosul i Irak) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og kaldeisk patriark av Babylon i Irak, med sete i Bagdad. Han ble patriark i 2006. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Ettersom han var over 80 år, ville han, i motsetning til yngre kardinaler, ikke kunne delta ved pavevalg. Estanislao Esteban Karlic. Estanislao Esteban Karlic (født 7. oktober 1926 i Oliva nær Córdoba i Argentina) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og emeritert katolsk erkebiskop i Argentina. Han var erkebiskop av Paraná fra 1986 til 2003. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Ettersom han var over 80 år, ville han, i motsetning til yngre kardinaler, ikke kunne delta ved pavevalg. Urbano Navarrete. Urbano Navarrete Cortés S.J. (født 25. mai 1920 i Teruel i Spania, død 22. november 2010) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og emeritert rektor ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Han ble presteviet i 1952. Han hadde doktorgrad i kirkerett, og ble rektor for Gregoriana-universitetet i 1980. Der underviste han også i kirkerett. Som ekspert på kirkerett og området ekteskapsrett innen denne disiplinen var han rådgiver for Troskongregasjonen og Kongregasjonen for helligkåringer. Han medvirket ved utarbeidelsen av den nye kanoniske rett som kom i 1983. I 1993 ble han æresdoktor ved Det pavelige universitet i Salamanca i Spania. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Ettersom han var over 80 år, ville han, i motsetning til yngre kardinaler, ikke kunne delta ved pavevalg. Skallselskap. Et skallselskap er et selskap som ikke har noen signifikant kapital eller aktivitet. Denne selskapsformen er i seg selv ikke ulovlig, og de kan ha legitime forretningsaktiviteter. Normalt brukes det likevel som en hovedkomponent i svart økonomi, spesielt i forbindelse med selskaper som er basert i skatteparadiser. En klassisk form for skatteunngåelse, kalt internprising, baseres på kjøp og salg via skallselskaper i skatteparadiser, for å skjule hovedselskapets reelle profitt. Selskapet fører da all sin internasjonale aktivitet gjennom skallselskapet, og må derfor ikke rapportere om de involverte beløpene til hjemlandet, noe som gir skattebesparelser. Oxfam International kalkulerer med at pengestrømmen ut fra utviklingsland til skatteparadiser beløper seg til 50 milliarder dollar hvert år. Umberto Betti. Umberto Betti O.F.M. (født 22. mars 1922 i Pieve S. Stefano i Italia, død 1. april 2009 i Fiesole i Firenze) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han ble presteviet i 1946. Han har doktorgrad i dogmatikk. Etter videreførende studier ved Universitetet i Leuven i Belgia ble han professor i Roma. Han var teologisk rådgiver under annet Vatikankonsil, og var rektor for Lateranuniversitetet i Roma fra 1991 til 1995. Den 17. oktober 2007 bekjente pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år. Ettersom han var over 80 år, ville han, i motsetning til yngre kardinaler, ikke kunne delta ved pavevalg. White Willow. White Willow er en av Norges mest velkjente progrock-grupper. Kommensialisme. Kommensialisme er en form for biologisk samliv der den ene parten drar fordel av samlivet, mens den andre parten verken blir påvirket positiv eller negativ. Ordet kommer fra latin "com mensa" som betyr «deler et bord», og ble først brukt for å skildre måten mange dyr nyttegjør seg av andre dyrs matoverskudd, t.d. åtselseterer som venter til predatoren er ferdig med byttet sitt før de forsyner seg. Transport. Mange organismeer fester seg til andre organismer for å komme seg fra en plass til en annen. Denne formen for kommensialisme omfatter i hovedsak leddyr, t.d. midd på insekter, bokskorpioner på pattedyr og tusenbein på fugl, men er også kjent fra virveldyr som sugefisk. Dyr som blir funnet på andre organismer uten at de gjør skade, blir kalt for "foretiske" dyr. Husly. Når en organisme lever i en annen organisme uten å gjøre skade, kalles for "inkvilin". Et eksempel på et slikt dyr er hakkespetten, fordi denne fuglen lever inne i et hull i et tre. Eller ulike planter som vokser på trær. Metabiose. En indirekte form for kommensialisme blir kalt for metabiose. Disse dyrene drar fordel av en annen organisme etter at den har dødd. Et godt eksempel på dette er eremittkrepsen, som lever i skall fra døde snegler. Kritikk av begrepet. Noen biologer mener at tette bånd mellom to organismer nødvendigvis må ha en positiv eller negativ virkning på begge partene, og at organismene er enten mutualistiske eller parasittiske på en måte som ikke enda er oppdaget. Verdensrankingen i snooker 2005/2006. Verdensrankingen i snooker 2005/2006 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2005/2006. Poengene i rangeringen er basert på prestasjonene spillerne har gjort de to foregående sesongene, altså sesongene 2003/2004 og 2004/2005. Merk at Shaun Murphy, som regjerende verdensmester, automatisk er kvalifisert til alle rankingturneringer selv om han er rangert utenfor topp 16. Quinten Hann, som startet sesongen på en 22. plass spilte ikke denne sesongen på grunn av sykdom, han ble senere suspendert på grunn av forsøk på å kampfiksing. .Mac. .Mac er programvare/medlemskap laget av Apple. Det er tett knyttet til OS X. Den 9. juli 2008 ble.Mac erstattet med tjenesten MobileMe, en lignende tjeneste med utvidet funksjonalitet, og alle eksisterende.Mac-kunder ble automatisk flyttet over til MobileMe uten ekstra kostnader. Webgalleri. Med Webgalleri kan du eksportere bilder rett fra iPhoto og Aperture til ditt domene hos Apple. IMAP epost. Man får en adresse som slutter på @mac.com iDisk. Med iDisk kan du lagre filer opp mot Apples server, du har 10 GB lagringsplass Sikkerhetskopiering. Sikkerhetskopier filene dine opp mot Apples servere AirPort Express. AirPort Express er en trådløs enhet laget av Apple Inc. Den ble intrudusert 7. juni 2004 av Steve Jobs. Den har IEEE 802.11g man kan bruke det som en nettverksbro eller en en trådløs router. Boksen har en USB kontakt som man kan f.eks. bruke til printer eller scanner. Den har også lydutak slik at man kan koble til sterioanlegg da får man brukt AirTunes som gjør at man streamer lyd over det trådløse nettverket fra iTunes til stereoanlegget. AirPort Express kan også brukes til Windows. Sertifikatlån. Et sertifikatlån er et kortsiktig lån med løpetid på inntil 12 måneder. Lån med sertifikatvilkår er begrenset til sertifikatets lengde, i motsetning til vanlige fastrentelån. Det er i prinsippet et omsettelig gjeldspapir. formula_1 formula_2 Mac OS X v10.1. Mac OS X versjon 10.1 «Puma» er den andre versjon av Mac OS X operativsystemet til Apples Macintoshmaskiner. Denne versjonen ble lansert 25. september, 2001. Den ble lansert seks måneder etter første versjon av Mac OS X «Cheetah». Det var en gratis oppdatering for de som hadde Mac OS X 10.0 Cheetah. Fra og med versjon 10.1.2 så ble Mac OS X standard operativsystem på alle nye Mac datamaskiner. Nye funksjoner. Apple introduserte mange nye egenskaper som var savnet i den forrige versjonen. Videre ble systemytelsen forbedret. Skråmestø. Skråmestø er et sted på Askøy i Hordaland. Antatt opphav for navnet er «skråme», tare, og «stø». Fra Skråmestø går det vei videre til Oksnes og Bekkenes. Hannibal (andre betydninger). Hannibal er et av de mest vanligste puniske fornavn. Liste over ordførere i Mandal. Kilder. Mandal Uorganisk forbindelse. Uorganiske forbindelser er kjemiske forbindelser som ikke er organiske, dvs. at de fleste forbindelser som ikke inneholder karbon er uorganiske. De er av mineralsk og ikke biologisk opprinnelse. Over det siste århundret er skillet mellom uorganisk og organisk blitt mindre viktig primært fordi de fleste forbindelser i dag er syntetiske. Dessuten har de fleste moderne uorganiske forbindelser organiske ligander. Enkelte karbonforbindelser har tradisjonelt vært regnet som uorganiske; for eksempel karbonmonoksid, karbondioksid, karbonater, cyanider, cyanater, karbider og thyocyanater. Enkelte stoffer som natrium, klorid og fosfat er essensielle for liv men regnes likevel som uorganiske. Det samme gjelder for kullsyre, nitrogen, karbondioksid, vann og oksygen. Bortsett fra disse stoffene regnes alle biokjemiske karbonforbindelser som organiske eller organometalliske. Eksempler på uorganiske forbindelser. Typer av forbindelser som ofte er uorganiske Se også. * EuroPowerPack. a> har en versjon av Leclerc med EuroPowerPack. EuroPowerPack er kombinasjonen av MTU MT 883 dieselmotor på 1 100 kW med femtrinns Renk HSWL 295TM automatisk girkasse, for bruk i tunge beltegående kjøretøyer som stridsvogner. Dette er en mer kompakt løsning enn sammenlignbare motor-/girkasse-kombinasjoner. Den brukes i franske Leclerc EAU og britiske Challenger 2E. Alamaailman Vasarat. Alamaailman Vasarat er et finsk avant-garde kult-band. Musikken deres kombinerer mange stilarter og påvirkninger, og er derfor vanskelig å sette i bås; på deres offisielle nettside er bandets musikk spøkefullt kalt «kebab-kosher-jazz-film-traffic-punk-music». Mye av musikken minner om klezmer. Debutalbumet "Vasaraasia" nådde 7. plass på «Europe Top-20»-lista. Alamaailman Vasarat har også komponert og fremført filmmusikk; senest for den prisvinnende animasjonsfilmen "Elukka" av Tatu Pohjavirta. Allround-VM på skøyter 2009. Vikingskipet var arena for VM 2009 Allround-VM på skøyter 2009, det 67. for kvinner og det 103. for menn, ble avholdt 7. og 8. februar 2009 i Vikingskipet i Hamar, Norge. Etter at billettsalget startet 1. september 2008 ble alle sitteplassene utsolgt etter 20 minutter. Etter første dag med billettsalg var det bare ståplassbilletter i svingene igjen. Paulien van Deutekom og Sven Kramer var tittlforsvarere. van Deutekom klarte ikke å forsvare sin tittel, langdistanseløperen Martina Sablikova fra den lille skøytenasjonen Tsjekkia vant VM gull for kvinner. Sven Kramer innfridde i herreklassen og vant VM for tredje gang på like mange forsøk. 500 meter kvinner. Christine Nesbitt vant gull på 500 meter 500 meter menn. Denny Morrison vant gull på 500 meter 3000 meter kvinner. Martina Sablikova vant gull på 3000 meter 5000 meter menn. Sven Kramer vant gull på 5000 meter Eksterne lenker. VM 2009 Anekdoten. Anekdoten er et svensk progrock-band, bestående av gitarist/vokalist Nicklas Barker, cellist Anna Sofi Dahlberg, bassist/vokalist Jan Erik Liljeström og trommeslager Peter Nordins. De er kjent for det tunge og rastløse lydbildet, dominert av hamrende bassgitar, og for sin bruk av mellotron. Musikken deres er ofte sammenlignet med progrock-tradisjonen på 70-tallet, spesielt med King Crimson, men også med Van der Graaf Generator og Magma. Historie. Band et ble startet som et King Crimson-coverband i 1990 av Nicklas Barker, Jan Erik Liljeström og Peter Nordins under navnet King Edward. I 1991 ble Anna Sofi Dahlberg med, og bandet tok navnet Anekdoten. Carl Ludvig Jacobsen. Christian IV på Stortorvet i Oslo Carl Ludvig Jacobsen (født 1835 i Moss – død 18. desember 1923 på Bygdøy i Oslo) var en norsk billedhogger, som er best kjent for skulpturen av Christian IV som troner midt på Stortorvet i Oslo. Han vokste opp i Moss og hadde sin utdannelse fra akademiet i København og en lengre studietur til Italia. Mesteparten av Jacobsens arbeider, for det meste gips, ble i 1921 kjøpt av Kristiania kommune. Disse arbeidene er nå på Oslo Bymuseum. For øvrig har Oslo Bymuseum en rekke gipsmodeller. Lotusblomst. a> står på en lotusblomst, og holder lotus i hånden. Lotusblomst er blomsten til planten lotusrot "(Nelumbo nucifera)". Den er et viktig symbol i indiske religioner. De mest vanlige fargene er hvit og rosa. I hinduismen og buddhismen er lotusen sentral både som symbol og offergave. Lotusen er et symbol på skaperkraft og begynnelse så vel som et symbol på renhet. I hinduismen sies det at skaperguden Brahma oppstår i en lotusblomst som vokser ut av Vishnus navle. Ifølge den buddhistiske tradisjonen skal Buddha ha kunnet gå da han ble født, og da han tok sine første skritt vokste det lotusblomster i fotsporene hans. Lotusliljen har sine røtter i gjørme som symboliserer ondskap, mens selve blomsten vokser over vannet og symboliserer opplysning. Derfor tar buddhister alltid av stilken på blomstene før de ofrer dem på et alter til Buddha eller guder. Divali. Divali (Diwali) eller Dipavali er en lysfest som feires i hinduismen i måneden "kartikka" (oktober-november). Divali betyr «en rekke med lys». Denne festen er til ære for gudinnen Lakshmi. Gudinnen velsigner hjemmet og skal bringe lykke i året som kommer. Hjemmet gjøres rent og hinduene pynter med lys før gudinnen skal komme på besøk. Festen feires i tre til fem dager. Festen blir også en nyttårsfest da det er i denne perioden hinduenes nye år begynner. Divali regnes som en gunstig anledning for de som vil gifte seg. Frank Emil Moen. Frank Emil Moen (født9. februar 1967). Moen ble uteksaminert som cand.scient. i marinbiologi ved Universitetet i Trondheim, NTNU i 1993. Han har ettårig pedagogisk utdanning ved samme universitet fra 1995. Bosatt i Egersund. Moen er fagbokforfatter og har blant annet gitt ut, et oppslagsverk innen marin systematikk. Utgivelsen er et samarbeid med undervannsfotograf Erling Svensen fra Egersund. 5. utgaven er på 768 sider. 4. utgaven av boken er oversatt til engelsk, og 5. utgaven ble oversatt og gitt ut i Sverige av Norstedts november 2009. Boken er solgt i nærmere 30 000 eksemplarer og utgitt to ganger gjennom. Lotusrot. Lotusrot eller "Indisk lotus" er en akvatisk plante i Lotusslekten "(Nelumbo)", som opprinnelig fantes i et stort område fra moderne Vietnam til Afghanistan, og har blitt spredt som pryd- og matplante. Den finnes også en isolert forekomst i Volgadeltaet ved nordbredden av Det kaspiske hav. I 1787 ble den først brakt til Vest-Europa. Roten er spiselig, i Japan spiser man lotusrot med ingefær. Lotusrot i Adelaide Botaniske hage, Australia. Lotusrot fotografert i Kyoto, med karakteristisk frøkapsel. Lotusrot er nasjonalblomsten til India og Vietnam; se beskrivelsen av symbolikk under: Lotusblomst. Lotusrot er svært hardfør, frøene kan overleve i flere hundre år i innsjøer og likevel blomstre. Arten har palatale (runde) blader som kan bli inntil 60 cm i diameter, og flere lag med kronblader som danner en inntil 20 cm stor blomst. Jordstengelen (rizomen) slår rot på bunnen av ferskvann og bladene flyter i vannflaten 1-2 meter lengre oppe, men muligens inntil 5 meter. Det mest karakteristiske er den sentrale, oppstående og gule frøkapselen midt i blomsten. Pollineringen skjer ved biller. Borgarholtsskoli. Borgarholtsskoli er en form for videregående skole på Island, nærmere sagt Grafarvogur, Reykjavik. Skolen tilbyr ulike studieretninger, bl.a. multimedia, ulike språk (dansk, fransk, tysk og engelsk), metall og bil. Det er ca. 1400 elever der, men det antallet vokser stadig. Skolen er ment for ungdom mellom 16 og 20 år, og de fleste studieretningene der er fire-årige. Det hender allikevel at noen kurs varer i kun ett år. Kevin Lindsay. Kevin Lindsay (født 17. april 1924 i Australia, død 26. april 1975) var en skuespiller som jobbet i Storbritannia. Han hadde gjesteroller i blant annet "Crossroads", "Z Cars" og "Play for Today". Lindsay er kanskje best kjent for sine oppredener i science fiction-serien "Doctor Who". Han spilte Linx, den første sontareren i serien, i historien "The Time Warrior" (1973–74). Han spilte også to sontarere i "The Sontaran Experiment" i 1975. Den tredje historien han var med i heter "Planet of the Spiders" (1974) og i denne spilte han Cho-Je. Han døde av en hjertesykdom, 51 år gammel. Nymphaea lotus. "Nymphaea lotus" er en plante. Den er kjent for å blomstre om natten og lukke seg om morgenen. Rester av planten har blitt funnet i graven til Ramses II av Egypt. Den blir opptil 45 cm høy, og foretrekker klart, varmt, stille og litt surt vann. Fargen på blomsten er hvit, noen ganger med rosa skjær. Balsamering. Balsamering er kunsten og vitenskapen om å bevare menneskelige levninger og sinke forråtnelsesprosessen. Balsamering har en lang historie i mange kulturer og balsameringen har ofte fått en dypere religiøs betydning. Det mest kjente eksempelet er egypternes mumifisering. Moderne balsamering gjør det mulig å vise fram liket i en begravelse. Det inkluderer gjerne sminking o.l etter en obduksjon. I nyere tid viste doktor William Hunter fra "Royal College of Surgeons" i London interesse for å bevare legemer for å bli bedre kjent med menneskekroppens funksjoner. I 1775 balsamerte han og broren John avdøde Maria van Butchell. De renset kroppen med terpentin og innvollene med kamfer og harpiks. Deretter ble kroppen sydd igjen, gnidd med oljer, og kroppsåpningene fylt med kamfer. Enkemannen, Martin van Butchell, lot gjerne publikum se sin kones mumie. Senere skjenket deres sønn, John van Butchell, morens mumie til "Royal College of Surgeons", som hadde den utstilt frem til den ble ødelagt i London-blitzen under andre verdenskrig. Særlig vellykket er også balsameringen av Rosalia Lombardo, som ble født i 1918 i Palermo og døde samme sted i 6.desember 1920. Hun er en av de siste som ble gravlagt i kapusinernes katakomber i Palermo. Doktor Alfredo Salafia, som var kjent for sine vellykkede balsameringer, gav henne en injeksjon kort etter at hun døde. I dag er Rosalias hud svakt misfarget, men ellers ser hun nærmest ut som om hun sover. Røntgen-bilder har avslørt velbevarte indre organer. Oppskriften på injeksjonen er senere blitt funnet i et håndskrevet notat. Dr Salafia blandet formalin for å drepe bakterier, alkohol for å tørke ut kroppen, glyserin for å hindre for mye uttørking, salicylsyre for å hindre oppvekst av sopp, og sinksalter for å holde kroppen stiv. Dr Salafia hadde fått tillatelse til å eksperimentere med bevaring av døde i 1892. Takket være hans vellykte balsamering av kardinal Michaelangelo Celesia, fravek man loven som påbød at det skulle gå ti år mellom dødsfall og begravelse inne i et kirkebygg. Stefano Bartolini. Stefano Bartolini (født 22. januar 1952) er en italiensk statsviter. Han har i sitt arbeid særlig arbeidet med sammenlignende politikk, med de vesteuropeiske politiske systemer som empirisk nedslagsfelt. Bartolini har her særlig bidratt med analyser av italiensk og fransk politikk, men også av presidentsystemer og institusjonell reform, politiske partier, valg og valgatferd. Han har de senere år også ytt viktige bidrag til forståelsen av innvirkningen europeisk integrasjon har på politisk representasjon internt i EUs medlemsland, der han blant annet bygger på arbeidene til Stein Rokkan. Boken "Restructuring Europe: centre formation, system building and political structuring between the nation-state and the European Union" (2005) er her det sentrale arbeidet. Bartolini studerte statsvitenskap ved Universitetet i Firenze. Han ble i 1976 tilknyttet Universitetet i Bologna og tre år senere vendte han tilbake til sitt alma mater, Universitetet i Firenze. I 1990 ble han full professor ved Universitetet i Trieste, året etter også ved Universitetet i Genève. Bartolini har også vært deltilknyttet Institut d'Etudes Politiques i Paris og Juan March-Instituttet i Madrid. Han arbeider nå som professor ved European University Institute i Firenze, der han siden 2006 har vært leder for Robert Schuman Centre for Advanced Studies. Bartolini ble i 1990 tildelt UNESCOs Stein Rokkan Prize for the Social Sciences. I 2002 holdt han Stein Rokkan-forelesningen. Frances Fox Piven. Frances Fox Piven (født i 1932 i Calgary i Canada) er en amerikansk statsviter, sosiolog og aktivist. Hun er professor i statsvitenskap og sosiologi ved City University of New York, USA. Piven tok doktorgraden ved University of Chicago i 1962. Hun har særlig arbeidet med politisk mobilisering og sosiale bevegelser i USA. Boken "Poor People's Movements: Why the Succeed, How they Fail" fra 1977 er et av hennes mest kjente arbeider. I årene 2006-2007 var Frances Fox Piven president for American Sociological Association. Piven holdt i 2007 Stein Rokkan-forelesningen, under tittelen "The Interaction of Disruptive Challenges and Electoral Politics in the Development of the United States". John A. Ødbehr. John Arthur Ødbehr (født 7. mai 1958) er siden oktober 2007 ordfører i Vestby kommune i Akershus. Ødbehr representerer Høyre, og ble ordfører gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Diffusjon (kommunikasjon). Diffusjon i kommunikasjon er knyttet til Everett Rogers' teori om spredning av nye ideer og ny praksis i et samfunn. Teorier om diffusjon betegner en prosess hvor en innovasjon blir kommunisert over tid gjennom en kanal blant medlemmer i sosiale systemer. Teoriene er anvendelige for å forklare hvordan atferd adopteres i en populasjon og brukes som teoretisk grunnlag for å forstå forbrukeres atferd, hvordan nye trender, prinsipper og ideer sprer seg – eller ikke sprer seg. Diffusjonsteorien tilbyr også en strategi for hvordan man kan planlegge kommunikasjonskampanjer og markedsføringsplaner. Bakgrunn for diffusjonsteorien. Diffusjonsteorien i kommunikasjonsforskning er nært knyttet til tostegshypotesen og studier av Katz & Lazarfeld (1955) og antagelsen om at medier ikke virker direkte på publikum, men gjennom opinionsledere. Tostegshypotesen introduserte personlig kommunikasjon og sosiale relasjoner som formidlende påvirkningsfaktor i forhold til hvordan medier påvirker vår kunnskap, holdninger og atferd. Diffusjonsteorien er påvirket av Shannon & Weaver's matematiske informasjonsteori som fokuserer på betydningen av usikkerhet og informasjonsprosesser. Mange forskere fra ulike felt har bidratt til diffusjonsteorien. For eksempel foreslo den franske sosiologien Tarde allerede i 1903 en S- kurve for å beskrive adopsjonsprosessen. Tarde identifiserte også den sosiale kategorien av "tidlige brukere" som en type opinionsledereog foreslo at disse var mer sofistikerte og bereiste og verdensvante enn andre brukere. Dette indikerte også at opinionsledere ville ha relativ sterk effekt på adopsjonsraten. Amerikanerne Gross og Ryan studerte ulike måter å drive landbruk på. De foreslo at i tillegg til S- kurven kunne diffusjon beskrives ut i fra en Bell- kurve for å angi hva slags sosiale grupper av brukere som bidrar til å spre innovasjonen. Gross og Ryan betegnet gruppene som innovatører, tidlig brukere, sene brukere og etternølere. I tillegg foreslo de at opinionsledere var en type endringsagenter som sammen med media påvirket innovasjonsprosessen. I kommunikasjonsfaget fra 1940- årene og framover stod diffusjonsstudier sterkt, spesielt studier av hvordan nyheter sprer seg. Sheatsley og Feldman (1964) fant for eksempel av 68 % av den amerikanske befolkningen hadde hørt at president Kennedy var skutt innen 30 minutter. Everett Rogers' "The Diffusion of Innovations". Innenfor kommunikasjonsforskning er diffusjonsteorien spesielt knyttet til Everett Rogers' bok "The diffusion of Innovations" (1962). Her presenterer Rogers mange av resultatene av sine egne og andres studier, samtidig som han syntetiserer bidragene og systematiserer dem. Diffusjon. Rogers definerer en innovasjon som "The process by which an innovation is communicated through certain channels over time among the members of a social system (1995:5). Waldahl oversetter dette til “prosesser som kommuniserer en nyvinning til medlemmene i et sosialt system over en viss tid” (Waldahl s. 141) I følge Rogers er det flere sett med variabler som påvirker en spredningsprosess i et gitt sosialt system. Slike variabler kan være systemets sosiale struktur: hvilke normer som gjelder, økonomi, graden av åpenhet og lukkethet. Generelt er det lettere og mer effektivt å spre nye ideer og praksiser i sosiale systemer som er preget av en gjennomgående høy sosioøkonomisk status, godt utbygde kommunikasjonskanaler og en positiv holdning til endringer. På den måten henger spredning av nye ideer og praksiser sammen med ulike teorier om kunnskapsgap og vekst. Beslutningsprosesser på gruppenivå. Rogers definerer fem idealtyper av mennesker for å beskrive hvor villig aktører er til å akseptere innovasjoner: ”Innovatører, Tidlige brukere, tidlig majoritet, sen majoritet og etternølere. Klassifisering av medlemmer i adopsjonskategorier er basert på den relative tiden brukt på å adoptere innovasjonen. Medlemmer innenfor hver av disse adopsjonskategoriene vil ha fellestrekk som kan forklare hvorfor disse adopterer nyvinningen og på hvilket stadium i diffusjonen. Tid. Tid er et sentralt begrep i Rogers' diffusjonsteori både på individnivå og gruppenivå. Tid er spesielt knyttet til hvordan ulike publikumsgrupper adopterer en nyvinning. Dette blir beskrevet av den såkalte Bell-kurven og S-kurven.Bell- kurven viser hvordan de fem hovedgrupper av brukere tar i bruk innovasjonen til ulike tider, normalfordelingen.Bell-kurven Veksten i antall aktører som tar i bruk innovasjonen, beskrives gjennom S-kurven, hvor x-aksen angir tid, og y-aksen mengden av brukere. S-kurven viser at adopsjonsraten er høy frem til 50% adopsjon, hvorpå den så flater ut. I begge kurvene brukes begrepet kritisk masse om det punktet hvor nok individer har adoptert en innovasjon, slik at den videre adopsjonsraten blir selv-oppholdende (Rogers 1995). Interaktive innovasjoner. Interaktive innovasjoner (f.eks. kommunikasjon som krever to aktive brukere) vil ha en anderledes S-kurve. Interaktive innovasjoner skiller seg på hastighet på adopsjon ettersom disse er avhengige av flere personer som bruker dem (telefon, e-post, facebook etc). Det tar lengre tid å oppnå den kritiske masse, men når nok mennesker har adoptert innovasjonen vokser antall brukere raskere enn normalt. Slike innovasjoner er mer avhengig av samspill mellom mennesker Word of mouth. Diffusjonsteorien plasseres gjerne under paradigmet avmektige medier innenfor medie- og informasjonsvitenskapet ettersom mediene ikke er de eneste påvirkningskildene. Innovasjonsprat (Word of mouth) hvor ulike brukere selv skaper oppmerksomhet rundt innovasjonen, formidler kunnskaper og meninger, deler sin erfaring og vurderinger spiller også en svært sentral rolle i spredningen av innovasjonen. Massemedia spiller sannsynligvis en større rolle i spredningsprosessen på et tidlig tidspunkt, mens WOM har en relativt større rolle når det kommer til tidlig majoritet og sen majoritet. Fekting under Sommer-OL 1928. Fekting under Sommer-OL 1928. Fekting var med på OL-programmet for åttende gang 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. International Research Institute of Stavanger. International Research Institute of Stavanger, forkortet IRIS, er et uavhengig forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling innenfor energi, miljø og samfunn. IRIS har som formål å drive nasjonal og internasjonal oppdragsforsking innen nærings- og samfunnsliv og bidra til kunnskapsutvikling, nyskaping og forskningsbasert undervisning ved Universitetet i Stavanger. IRIS ble opprettet 1. januar 2006 og eies 50% av Universitetet i Stavanger og 50% av stiftelsen Rogalandsforskning. Forskningsinstituttet tok fra 2006 av over alle oppgavene etter Rogalandsforskning, som ble etablert i 1973. IRIS har hovedkontor i Stavanger, samt avdelingskontor i Bergen og i Mekjarvik. Generelt om virksomheten. IRIS er delt i tre avdelinger: IRIS Energi, IRIS miljø, samt IRIS Samfunn og næringsutvikling. Til IRIS-konsernet hører også datterselskapene IRIS-Forskningsinvest AS, Akvamiljø AS og IRIS-Software AS. Også "Ullrigg bore- og brønnsenter" er en del av IRIS. Administrerende direktør for IRIS er Anna Aabø. Styreleder er Tore Lærdal. Ved slutten av 2011 hadde instituttet 208 medarbeidere og 96 ansatte i datterselskapene. Årsomsetningen for 2011 var 280 millioner kroner. Logoen til IRIS henter motiv fra Fritz Røeds monument Sverd i fjell ved Hafrsfjord i Stavanger. Sentersamarbeid. Sammen med professor Tor Austad ble CORE-senteret tildelt Oljedirektoratets IOR-pris for 2010, for arbeidet med å forstå krittfeltene i den sørlige delen av Nordsjøen. IRIS Energi. Energiavdelingen driver forsknings- og utviklingsprosjekter innen boring og brønnteknologi. Satsningsområder er automatisert boring og flerfase reservoarstrømning. Smarte brønner og økt utvinning er viktige forskningstema innen disse satsningene. Innen fagfeltet automatisert boring leverer IRIS programvare for styring og kontroll av boreprosessen slik at den kan gjøres sikrere og mer effektiv. Videre har IRIS arbeidet med risikoevaluering i planleggingsfasen av boreoperasjoner. IRIS tar også mål av seg å komme opp med nye borekonsepter, slik som Badger Explorer. Flerfase reservoarstrømning inkluderer økt oljeutvinning, kontinuerlig oppdatering av reservoarmodeller, oppskalering og produksjonsoptimalisering. Forskningen her er tett knyttet til petroleumslaboratoriet der avanserte kjerneanalyser er en viktig aktivitet. Innen ny energi er fokus på forsking og utvikling av teknologi knyttet til bærekraftig energiproduksjon og – distribusjon. Sentrale forskningsområder er energieffektivisering, smarte energisystem, naturgassbaserte generatorer, CO2-fangst og –lagring og energisystem basert på nye drivstofftyper. Ullrigg. "Ullrigg bore- og brønnsenter" (UBBS) er nært tilknyttet IRIS. Dette er et nasjonalt kompetansesenter og et av verdens mest avanserte fullskalaanlegg for boring og brønn. UBBS er oppkalt etter testriggen "Ullrigg" på Ullandhaug. Dette er en fullskala, fullautomatisert borerigg med syv brønner av ulik lengde, størrelse og fasong. Her kan olje- og leverandørindustrien teste utstyr og prøve ny teknologi i fullskala før den er blir tatt i bruk offshore. IRIS miljø. Miljøaktivitetene er konsentrert rundt «integrert marin miljøforskning», med fokus på å få frem kunnskap og utvikle verktøy for sikker og kostnadseffektiv marin overvåking knyttet opp mot økosystembasert forvaltning (EBM). En stor del av forskningen relaterer seg til miljøpåvirkning fra industrien, hovedsakelig petroleumsindustrien, samt landbruket. I tillegg har IRIS betydelige aktiviteter innenfor «bioteknologisk næringsrettet forskning» med fokus på utvikling av diagnostiske proteiner, oljerelatert mikrobiologi og proteinproduksjon. IRIS Biomiljø driver også utstrakt bioteknologisk næringsrettet forskning innen utvikling av diagnostiske proteiner og mikrobiologi. IRIS Samfunns- og næringsutvikling. Samfunnsaktivitetene er knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet og dets tilgrensende institusjoner og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Forskningsområdene er også arbeidshelse og sykefravær, organisatorisk sikkerhet, teknologiers betydning for beslutningstaking og samhandling i organisasjoner, trygge samfunn, helsetjenester og rus, kulturell heterogenitet i arbeidslivet, arbeidsinnvandring, innovasjon, teknologioverføring, trafikksikkerhet og samferdsel, samt regioner og regionalisering. Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser. Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser. Antimon (Stibnium). Sb2O3, Argon. Legg til forbindelser med Argon her Arsen. (CH3)2AsOOH, KAsF6, Na2HAsO4, NaAsO2, Thorin, Astat. Legg til forbindelser med Astat her Barium. YBa2Cu3O7-δ or YBCO Beryllium. Be3N2, BeSO3 BeTe Vismut. Bi2Te3 BiOCl, Bi2Sr2CaCu2O8+x, (BiO)2CO3, Bi5O(OH)9(NO3)4, HOC6H4COOBiO, Bohrium. Legg til forbindelser med Bohrium her Bor. NH4BF4, Li("sec"-C4H9)3BH, LiBH(C2H5)3, NaBH3CN, NaBF4, NaB(C6H5)4, NaBH(OCOCH3)3, Brom. BBr3, BrCl, Br2O, BrF5, BrF3, CBr4, HBr(aq), HOBr, IBr, PBr5, PBr3, KBrO3, KBrO4, SiBr4, NaBrO3, NaBrO4, Kadmium. Cd3As2, CdSe, CdTe Kalsium. CaPO3F, Ca(HOCH2(CHOH)4CO2)2, Ca(OCl)2, CaMoO4, CaC2O4, Karbon. Denne listen fokuserer kun på uorganiske karbonforbindelser. Noen av disse, som urea, er i grenseområdet men har blitt inkludert for kompletthet. Dersom du ikke finner en forbindelse her, vennligst sjekk under et annet element i forbindelsen eller i liste over organiske forbindelser. Co2(CO)8, Fe4(Fe(CN)6)3, Cerium. (NH4)2Ce(NO3)6 (CAN), (NH4)2Ce(SO4)3, Ce(OSO2CF3)4 Klor. BCl3, BrCl, CdCl5, Ca(OCl)2, CCl4, ClO2, ClO3, ClF3, H2PtCl6, ClSO3H, ClSO2NCO, Cl2O7, Cl2O, S2Cl2 GeCl2, GeCl4, H2PtCl6, HCl(aq), HOCl, ICl, LiClO4, Mg(ClO4)2, NbOCl3, NCl3, (PNCl)3, POCl3, PCl5, PCl3, KClO3, KClO4, SeCl2, SeCl4, SiCl4, AgClO4, NaClO3, NaClO2, NaOCl, NaClO4, SCl2, TeCl4, TiCl4, VOCl3, a>, (Ph3P)3RhCl, Krom. a> Kobolt. Co2(CO)8, Na3(Co(NO2)6, Co4(CO)12, Vitamin B12 Kobber (Cuprum). Cu2Cr2O5, R2CuLi, Li2CuCl4, YBCO Darmstadtium. Legg til forbindelser med Darmstadtium her Dubnium. Legg til forbindelser med Dubnium her Fluor. NH4HF2, NH4BF4, SbF5, SbF3, AsF5, AsF3, BF3, BrF, BrF5, BrF3, CF4, ClF, ClF5, ClF3, N2F2, N2F4, O2F2, P2F4 S2F2, HBF4, FN3, FOSO2F, FSO3H, GeF4, H2SbF6, H2PF6, H2SiF6, H2TiF6, HF(aq), HOF, IF7, IF, IF5, KrF2, ONF3, NF3, NO2BF4, NOBF4, OF2, FSO2OOSO2F, POF3, PF5, PF3, KPF6, KBF4, RnF2, SeF6, SeF4, SiF4, FSO3Na, Na3AlF6, NaSbF6, NaPF6, Na2SiF6, Na2TiF6, NaBF4, SF2, SF6, SF4, TcF6, TeF6, TeF4, TiF4, WF6, XeF2, XeO2F2, XeF6, XePtF6, XeF4, Gadolinium. Gd3Ga5O12, Gallium. AlGaAs2, Gd3Ga5O12, GaH3, GaN, GaP, Germanium. GeCl2, GeI2, GeO2, GeSe2, GeS4, GeS, GeCl4, GeF4, Gull (Aurum). HAuCl4, KAu(CN)2 Hafnium. HfC HfO2, HfCl4, Cp2HfCl2 Hassium. Legg til forbindelser med Hassium her Hydrogen (Protium,Deuterium,Tritium). Bare enkle og vanlige hydrider er listet her. For hydroksider av metaller, se det enkelte metall. For ammonium forbindelser, se Nitrogen. HCl(aq), HF(aq) Indium. InSb, InAs InN, InP, Iod. BI3, CI4, P2I4, GeI2, HI(aq), HIO3, IBr, ICl, I2O5, IF7 IF5, IF3, PI3, KIO3, KIO4, NaIO3, NaIO4, Iridium. Ir4(CO)12 Na2IrCl6, Vaska's complex Jern (Ferrum). (NH4)2Fe(SO4)2, C6H8Fe(CO)3, (CpFe(CO)2)2, FeS2, Fe3(CO)12, Fe(ONap)3, Fe2(CO)9, Fe(CO)5, Krypton. KrF2, Legg til forbindelser med Krypton her Lantan. LaB6, Lawrencium. Legg til forbindelser med Lawrencium her Bly (Plumbum). PbCl4, PbO2, PbSe, PbTe. Magnesium. Mg(HCO3)2, MgB6, MgC2, Magnesium citrate, MgNCN, MgPO3F, Mg(HOCH2(CHOH)4CO2)2, MgH2, MgHPO4, Mg(OCl)2, MgMoO4, MgC2O4, Mg3(PO4)2, MgSiO3, MgWO4, MgZrO3 Mangan. MnO2, KMnO4, Legg til forbindelser med Manganese her Meitnerium. Legg til forbindelser med Meitnerium her Mendelevium. Legg til forbindelser med Mendelevium her Kvikksølv (Hydrargyrum). HgCdTe, Molybden. Mo(CO)6, MoO3, MoS2, Neodymium. Legg til forbindelser med Neodymium her Neptunium. NpO2 Nikkel. Legg til forbindelser med Nikkel her Niob (Columbium). Legg til forbindelser med Niobium her Nitrogen. N, NH3, N2H4, HNO3 Legg til forbindelser med Nitrogen her Nobelium. Legg til forbindelser med Nobelium her Osmium. Os, OsO4, Legg til forbindelser med Osmium her Oksygen. Denne seksjonen lister kun simple oksider, oksyhalider og relaterte forbindelser, karbonater, syrer, eller andre forbindelser. Sb2O3, As2O3, BiOCl, Br2O, Cl2O7, Cl2O, OF2, O2F2, GeO2, HfO2, I2O5, PbO2, TeO2, Palladium. Legg til forbindelser med Palladium her Fosfor. PBr3, PCl3, PF5, P2O3, P2O5, P4S10, P4S3, KPF6, K2HPO4, KH2PO4, Platina. Legg til forbindelser med Platina her Plutonium. Legg til forbindelser med Plutonium her Polonium. Legg til forbindelser med Polonium her Kalium. KMnO4, K2FeO4, KAl(SO4)2, Kalium citrate, KHCO3, KVO3, K2Cr2O7, K2CrO4, KSb(OH)6, a>, a>, K2PtCl6 Radium. Ra(HCO3)2, RaB6, RaC2, Radium citrate, RaNCN, RaPO3F, Ra(HOCH2(CHOH)4CO2)2, RaH2, RaHPO4, Ra(OCl)2, RaMoO4, RaC2O4, Ra3(PO4)2, RaSiO3, RaWO4, RaZrO3 Radon (AcTinnon,Thoron,Niton). Legg til forbindelser med Radon her Rhenium. Legg til forbindelser med Rhenium her Rhodium. Legg til forbindelser med Rhodium her Røntgenium. Legg til forbindelser med Røntgenium her Rubidium. RbH, Rb2Te, Rb2ClO4. Ruthenium. Legg til forbindelser med Ruthenium her Rutherfordium. Legg til forbindelser med Rutherfordium her Seaborgium. Legg til forbindelser med Seaborgium her Selen. H2SeO3, Na2SeO3, ZnSe Silisium. Legg til forbindelser med Silisium her Sølv (Argentum). AgCN, AgONC, AgClO4, Ag2Te, Strontium. Sr(HCO3)2, SrB6, SrC2, Strontium citrate, SrNCN, SrPO3F, Sr(HOCH2(CHOH)4CO2)2, SrH2, SrHPO4, Sr(OCl)2, SrMoO4, SrC2O4, Sr3(PO4)2, SrSiO3, SrWO4, SrZrO3 Svovel. NaSH, H3NSO3, H2S, SO2, H2SO4, H2SO3, SO2Cl2, CdS, HgS, ZnS, S2Cl2, SCl2, SF4, SOCl2, SOBr2, CS2, CSCl2, MoS2, NH4)2S Tantal. Legg til forbindelser med Tantal her Technetium. Legg til forbindelser med Technetium her Tellur. BeTe, Bi2Te3, CdTe, (Cd,Zn)Te, (CH3)2Te, (Hg,Cd)Te, PbTe, HgTe, (Hg,Zn)Te, Ag2Te, SnTe, ZnTe, HOTeF5, H6TeO6, Na2TeO3, TeO2, TeF6, TeF4.TeCl4 Thallium. TlSb, TlAs TlP, Thorium. ThO2 Vanadium. VCl4, VOCl3 Xenon. XeF2, XePtF6, XeF4, XeF6, XeO4 Sink. ZnSe, ZnTe, Zirkonium. ZrC, ZrO, ZrN, ZrCl, ZrSi, ZrSiO, CHClZr, Zr(CHCHCOO), Zr(WO), Pb(ZrTi)O Diplodactylidae. Diplodactylidae er en gruppe gekkoer som bare finnes i Australia, New Zealand, Ny-Caledonia og Loyautéøyene. Både utbredelsen og genetiske undersøkelser tyder på at disse gekkoene levde på den østlige delen av superkontinentet Gondwanaland før det delte seg. Finnefotøglene, som har en lignende utbredelse, er nært beslektet med Diplodactylidae. Tidligere ble medlemmene i gruppen regnet til underfamilien Diplodactylinae i en stor familie, Gekkonidae, som omfattet alle gekkoer. Noen australske arter fra den gamle Diplodactylinae er nå plassert i familien Carphodactylidae. De fleste artene i gruppen legger egg med et mykt, pergamentaktig skall. "Rhacodactylus trachyrhynchus" på Ny-Caledonia, og slektene "Hoplodactylus" og "Naultinus" fra New Zealand føder levende unger. Slekten "Eurydactylodes" har avlange egg med et hardt, kalkholdig skall. Biologene har tidligere ment at Ny-Caledonia og New Zealand har ganske fattige krypdyrfaunaer, ettersom de fleste artene her er skinker og gekkoer. En har trodd at disse to gruppene av øgler har så lett for å spre seg at de ikke har særlig interesse for biogeografien, men dette har vist seg å være en feilaktig generalisering. Genetiske undersøkelser viser at medlemmene i Diplodactylidae på henholdsvis Ny-Caledonia og New Zealand er søstergrupper, og at de ikke har utvekslet arvestoff siden sen kritt, eller tidlig tertiær. Det har også vist seg at artsantallet av både skinker og gekkoer på disse øyene er sterkt undervurdert. Ny-Caledonia har minst 58 endemiske arter i Diplodactylidae. Ange. Ange er et fransk progrock-band dannet i 1970 av brødrene Francis (keyboard) og Christian (vokalist) Décamps. Historie. Fra begynnelsen av var Ange inspirert av Genesis og King Crimson, og musikken deres er ganske teatralsk og poetisk. Deres første suksess var en cover av Jacques Brel-sangen "Ces Gens-Là", på albumet "Le Cimetière des Arlequins". De tre andre medlemmene var i de første årene (vanligvis regnet som deres beste år), var Jean-Michel Brézovar på gitar, Gérard Jelsch på trommer, og Daniel Haas på bass og akustisk gitar. I 1995, gjorde de sin farvelturné. Christian Décamps ga ut et par album som "Christian Décamps et Fils", før han tok navnet "Ange" in 1999 (han hadde med seg det samme bandet som fra soloalbumene; dette inkluderte blant andre hans sønn, Tristan), med albumet "La voiture à eau". Keyboard. Keyboardlyden av den første epoken i Anges eksistens kan minne om en mellotron, lyden av et viscountorgel kjørt gjennom et hammondorgel, modifisert med romklang. En ordentlig mellotron ble imidlertid brukt på albumet "Guet-Apens" i 1978. Hilde Katrine Eriksen. Hilde Katrine Eriksen (født 4. april 1963, Stonglandseidet, Senja) er redaktør i Nordnorsk Magasin og Nordkalottforlaget. Hun overtok som redaktør i 2005 etter Jann Oskar Granheim. Eriksen er datter av Hans Kristian Eriksen som startet Nordnorsk Magasin i 1978. Fra 2006 til 2010 var hun også prosjektleder for Ordkalotten, Tromsø internasjonale litteraturfestival. Horns for Hire. Horns for Hire er en norsk blåsetrio bestående av Morten Halle (saksofon), Torbjørn Sunde (trombone) og Jens Petter Antonsen (trompet), alle tre anerkjente utøvere på sitt instrument. Trioen opptrer for det meste som blåsesksjon av andre artister, både under plateinnspilling og i livesammenheng. I 2006 fikk de Gammleng-prisen i klassen studio. Burgundere. Burgundere var et østgermansk folkegruppe som "kan" ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige. Den gamle norrøne navnet på Bornholm var "Burgundarholmr", det vil si øya til burgunderne. En teori er at de utvandret fra sørlige Sverige og til Bornholm og derfra sørover til nordlige Tyskland. I den legendariske sagaen "Saga om Torstein Vikingsson" ("Þorsteins saga Víkingssonar") bosatte en Veseti seg på en øy eller en holme som ble kalt for «Burgenda land». Alfred den stores oversettelse av Orosius benyttet også navnet «Burgenda land». Den svenske poeten og mytologisten Viktor Rydberg (1828–1895) i "Fädernas gudasaga", 1887, hevder fra en tidlig middelalderkilde, "Vita Sigismundi", at burgundere selv opprettholdt en muntlig tradisjon om deres opprinnelse i Skandinavia. Imidlertid bør det merkes at det er mange europeiske folkegrupper som har en tilsvarende opprinnelsesmyte om et nordisk opphav, og til tross for navnlikheten er det ingen solide bevis som gir myten rett. Stammeopprinnelse. Burgundernes tradisjon med opprinnelse i Skandinavia blir til en viss grad støttet i stedsnavn og arkeologiske bevis og det er mange forskere som finner dette sannsynlig. Muligens ettersom Skandinavia lå hinsides og bortenfor horisonten for de tidligste romerske kildene, nevner den romerske historieskriveren Tacitus bare en skandinavisk stamme, suionene/sveaere (= Svitjod), går det ikke fram hvor burgunderne kom fra, og de første romerske referansene plasserer dem øst for Rhinen. I de tidligste romerske kildene er de kun betraktet som ganske enkelt enda en østgermansk stamme. En gang rundt år 300 e.Kr. synes det som om befolkningen på Bornholm i stor grad drar fra øya. De fleste gravfelt opphører i bruk og de som fortsatt var i bruk hadde få begravninger. I året 369 listet keiser Valentinian I deres støtte i hans krig mot en annen germansk stamme, alamannerne. På denne tiden bodde burgunderne muligens i området langs elva Wisła i dagens Polen, i henhold til Jordanes, en historiker som skrev om goterne på 500-tallet. En tid etter deres deltagelse i krigen mot alamannerne ble burgunderne slått i et slag med Fastida, konge av gepidene, en østgermansk og gotisk stamme, og de ble knust og bortimot utryddet. Omtrent fire tiår senere opptrer burgunderne på nytt. På grunn av at den romerske generalen Stilicho trakk tilbake sine tropper for å slåss mot Alarik I og vestgoterne i årene 406-408, krysset de nordlige stammene over Rhinen og kom inn Romerriket. Denne perioden kalles derfor for folkevandringstiden på grunn av de store folkeforflytningene. Blant de stammene som bevegde seg var alanerne, vandalere, svebere, og muligens også burgunderne. De sistnevnte forflyttet seg østover og slo seg ned i Rhinendalen. Det synes som det til tider var en fredelig sameksistens mellom hunerne og burgunderne. Det var en tradisjon blant hunerne at kvinnene fikk deres hodeskaller kunstig langstrukket ved å binde opp skallen fra de var spedbarn. Man har funnet noen germanske graver med ornamenter tilsvarende hunerne, men også med kvinnehoder som har blitt behandlet i henhold til hunernes tradisjoner. Kristendom. Et sted i øst hadde burgunderne blitt kristnet av den arianske formen av kristendommen, noe som igjen skulle føre til konflikter med burgunderne og det katolske vestromerriket. Splittelsen ble øyensynlig leget en gang rundt år 500, skjønt en av de siste burgunderkongene, Gundobad, opprettholdt et nært personlig vennskap med Avitus, den katolske biskop av Vienne. Dessuten, Gundobads sønn og etterfølger, Sigismund av Burgund, var selv katolikk, og det er bevis at mange burgunderne hadde konvertert på denne tiden, blant annet mange av kvinnene i den kongelige familien. Tidlig forhold til romere. Til å begynne med synes det som om burgunderne hadde et konfliktfylt forhold til romerne. Mange burgunderne som andre germanske stammer ble rekruttert som soldater av Romerriket for å forsvare rikets grenser mot andre stammer, men de herjet selv grenseområdene og utvidet sin innflytelse og maktområder når det var mulig. Det første kongedømmet. I år 411 plasserte burgundernes konge, Gundahar, (latin Gundaharius eller Gundicharius, norrønt Gunnar) sammen med alanernes konge Goar en marionettkeiser ved navn Jovinus i Roma. Med autoriteten til keiseren som han kontrollerte slo Gundahar og hans folk seg ned på den venstre, romerske siden av Rhinen, mellom elvene Lauter og Nahe, erobret områdene som i dag kalles for Worms, Speyer, og Strasbourg. Åpenbart som del av en «våpenhvile» ble disse områdene senere offisielt tildelt dem av keiser Honorius. Til tross for burgundernes ny status som "foederati", det vil si allierte, herjet de stadig i de romerske områdene i nordlige Gallia Belgica, noe som ble utålelig og til slutt nådeløst brakt til en slutt i år 436 da den romerske generalen Aetius tilkalte Attila og de hunerske leiesoldater som overkjørte det burgundiske kongedømmet og dets hovedstad i den gamle keltisk-romerske bosetningen i Borbetomagus (dagens Worms) i 437. Mesteparten av Burgunderriket ble utslettet i Worms og Gundahar selv ble drept i kampene, etter sigende side ved side med resten av den burgundiske stammen. Gjengitt i norrøn litteratur. De fryktelige kampene med hunernes ødeleggelse av Worms og det burgundiske kongedømmet har blitt emne for heroiske legender og heltedikt i tidene. I norrøn litteratur er fortellingene om Sigurd Fåvnesbanes liv og død innviklet i Burgunderrikets undergang, foruten vevd sammen med andre germanske myter og fortellinger fra ulike tider. I den germanske fortellertradisjonen eksisterte det en sagnsyklus om kongssønnen Sigurd, hans ekteskap med den burgundiske prinsessen Krimhild, hans forhold til valkyren Brynhild og hans fall. Dette ble viderefortalt i Norden i "Sigurdsagaen" eller "Volsungesagaen". På kontintentet ble den nedskrevet av en østerriksk hoffpoet på 1200-tallet i forvansket utgave og kjent som "Nibelungenlied" (nibelungen = burgunder = nordisk gjukunger). Der hvor den norrøne fortellingen hadde den opphøyde patos tilsvarende Eddakvadene var "Nibelungenlied" sterkt forvansket som en kristent ridderfortelling. Men bak fortellingen om kirkegang og høvisk ridderlek i Nibelungenlied lå den opprinnelige hedendommen som Richard Wagner komponerte sitt musikalske verk "Nibelungenringen" (en syklus av fire episke operaer) i årene 1853 til 1874. Her holder kong Günther (Gundahar) og dronning Brünhilde holder sitt hoff ved Worms, og Siegfried kommer for å fri til Krimhild. I de norrøne kildene er de respektive navnene Gunnar, Brynhild, Sigurd og Gudrun. Figuren Etzel i "Nibelungenlied" er basert på hunerkongen Attila. Det andre kongedømmet. Det andre burgundiske kongedømmet mellom 443 og 476 Av grunner som ikke er gjengitt i kildene ble burgunderne gitt statusen "foederati", for andre gang og Aetius lot restene av burgunderne bosatte seg på nytt i innenfor grensene til Romerriket og i regionen "Sapaudia". Selv om dette navnet ikke samsvarer med noe område i dag var det sannsynligvis i nærheten av Lugdunum, dagens Lyon, vest for Genfersjøen og i ved øvre Rhônen der de til slutt ga navn til det franske vindistriktet Bourgogne og det senere hertugdømmet Burgund. En ny konge, Gundioc, eller Gunderic, muligens sønn av Gundahar, synes å ha regjert fra og med sin fars død. Alt i alt var det åtte burgundiske konger av Gundahars familie som regjerte inntil kongedømmet ble overkjørt og erobret av en ny germansk stamme, frankere, i år 534. Som allierte med Roma i dets siste tiår kjempet burgunderne side ved side med Aetius og med et forbund av vestgotere og andre i kampene mot Attila i slaget ved Chalons i 451. Alliansen mellom burgunderne og vestgoterne synes å ha vært fasttømret ettersom Gundioc og hans bror Chilperic I fulgte Theodoric II til Spania for å bekjempe sveberne i 455. Streben etter riket. Også i år 455, en tvetydig referanse: "infidoque tibi Burdundio ductu" blander inn en navnløs og forrædersk leder hos burgunderne i drapet på keiser Petronius Maximus i kaoset som fulgte vandalenes herjinger av Roma. Den romerske generalen Ricimer, som var opprinnelig germaner, ble også gitt skylden. Disse hendelsene markerer de første indikasjonene på en forbindelse mellom burgunderne og Ricimer, som sannsynligvis var Gundiocs svoger og Gundobads onkel. Burgunderne, åpenbart trygg på deres voksende makt, forhandlet i 456 om en utvidelse av deres områder og deling av makt med de lokale romerske senatorene. I 457 kastet Ricimer en annen keiser, Avitus, og fikk plassert Majorian på tronen. Den nye keiseren viste seg å være lite takknemlige overfor Ricimer og burgunderne. Året etter hans tronbestigelse fratok han burgunderne de landområdene de hadde skaffet seg to år tidligere. Etter å ha vist disse tegnene på selvstendighet ble han myrdet av Ricimer i 461. Ti år senere, i 472 konspirerte Ricimer, som nå var svigersønn av den vestlige keiseren Anthemius, med Gundobad for å få drept hans svigerfar myrdet. Gundobad halshugget keiseren, etter sigende egenhendig. Ricimer utnevnte deretter Olybrius til ny keiser som døde, underlig nok, av naturlige årsaker. Gundobad synes å ha etterfulgt sin onkel som patrisier og kongemaker, og plasserte Glycerius på tronen. I år 474 synes det som burgundernes innflytelse over vestromerriket var over. Glycerius ble avsatt til fordel for Julius Nepos, og Gundobad dro tilbake til Burgund, antagelig på grunn av at hans far Gundioc var død. På denne tiden, eller kort tid etter, ble det burgundiske kongedømmet delt mellom Gundobad og hans brødre, Godigisel, Chilperic II, og Gundomar I. Konsolidering av kongedømmet. I henhold til Gregorius av Tours var årene som fulgte Gundobads tilbakekomst til Burgund en blodig konsolidering om makten i riket. Gregorius slår fast at Gundobad drepte sin bror Chilperic, druknet hans hustru og sendte deres døtre i eksil (en av dem, Clotilda, ble hustru til frankernes konge, Klodvig I, og bidro til at ektemannen og frankerne konverterte fra den arianske tro og til katolisismen. Imidlertid har dette har blitt betvilt av historikerne som har pekt på problemer med Gregorius’ kronologi. En gang rundt år 500 da Gundobad og Klodvig var i krig med hverandre skal Gundobad ha blitt forrådt av sin bror Godegisel som slo seg sammen med frankerne, sammen med Godegisels og Klodvigs sttyrker ble «hæren til Gundobad knust». Gundobad ble for en kort tid oppholdt i Avignon, men greide å få gjenreist hæren og herjet Vienne hvor hans bror Godegisel og mange av hans tilhengere ble drept. Fra da av synes Gundobad å ha vært ubestridte enekonge av Borgund. Dette vil innbefatte at hans bror Gundomar allerede var død, skjønt det blir ikke nevnt i kildene. Enten greide Gundobad eller Klodvig å bli forsonet, eller Gundobad ble tvunget til en form for underkastelse av Klodvig på grunn av den tidligere seieren ettersom burgundernes konge synes å ha gitt støtte til frankerne i 507 i deres seier over Alaric II og vestgoterne. En gang mellom årene 483 og 501 begynte Gundobad utstede lovene "Lex Gundobada" (se nedenfor). Etter hans konsolidering av makten, mellom år 501 og til hans død i år 516 utstedte han den andre halvdelen av sin lov, som reflekterte burgunderne mer enn den første halvdelen. Det andre kongedømmets fall. Burgund som del av det frankiske rike mellom 534 og 843 Burgunderne utvidet deres makt over sørøstlige Gallia, det er nordlige Italia, vestlige Sveits, og sørøstlige Frankrike. I 493 giftet frankernes konge Klodvig (som før nevnt) med den burgundiske prinsessen Clotilda. Først var frankerne alliert med burgunderne mot vestgoterne tidlig på 500-tallet, men burgunderne ble til slutt erobret av frankerne i år 534. Det burgundiske kongedømmet ble da lagt inn under kong Klodvigs etterkommere, kongeslekten Merovingerne, og burgunderne som folk ble i det store og hele absorbert og oppslukt i det frankiske kongedømmet som ga navn til nasjonen Frankrike. Lovverket til burgunderne. Burgunderne etterlot seg tre rettslige bestemmelser, blant de tidligste blant de germanske stammene. "Liber Consitutionum sive Lex Gundobada" ("Konstitusjonsboken med Loven til Gundobad"), også kjent som "Lex Burgundionum", eller ganske enkelt som "Lex Gundobada" eller kun "Liber", ble utstedt i flere deler mellom år 483 og 516, i hovedsak av Gundobad, men også av hans sønn Sigismund. Det var en opptegnelse av vanlig lov og typisk for mange germanske lovverk som ble utstedt på denne tiden. "Lex Gundobada" lånte spesielt fra "Lex Visigothorum" og påvirket den senere "Lex Ribuaria". "Lex Gundobada" er også en av hovedkildene for burgundersk dagligliv på 500-tallet foruten historien om deres konger. Som med mange germanske konger tillot burgundernes rettslige tradisjoner egne og adskilte lover for de enkelte etniske grupper. I tillegg til "Lex Gundobada" utstedte Gundobad også et sett av lover for romerske undersåtter i det burgundiske kongedømmet, "Lex Romana Burgundionum" ("Den romerske lov for burgunderne"). I tillegg til overstående lovverk lot Gundobads sønn Sigismund senere utstedte "Prima Constitutio". Opprinnelsen til Burgund / Bourgogne. Navnet til burgunderne har siden forblitt forbundet til det området i moderne Frankrike som fortsatt bærer deres navn, se senere historie om Burgund. Mellom 500-tallet og 1900-tallet ble derimot grensene og de politiske sammenhengene i dette området endret ofte, ingen av disse endringene hadde noe å gjøre med de opprinnelige germanske burgunderne. Navnet burgundere er brukt og blir generelt brukt av skribenter for å referere til innbyggere fra dette franske området Burgund / Bourgogne. Etterkommerne til de opprinnelige germanske burgundere av i dag er hovedsakelig å finne blant de fransktalende sveitsere og i naboområdene i Frankrike. Halogenlampe. En halogenlampe er en glødelampe hvor en tråd av stoffet wolfram er forseglet i en gjennomsiktig kapsel fylt med en halogengass, f.eks jod eller brom. Halogenlampen har generelt sett lengre levetid enn en den tradisjonelle glødelampen, og gir et klart lys uten vesentlig reduksjon i lysstyrken igjennom hele pærens levetid. Funksjonsbeskrivelse. Halogenlampen baserer seg på samme prinsipp som den tradisjonelle glødelampen, men har en rekke fordeler. Når det går en elektrisk strøm igjennom tråden i pæren dannes det varme pga. den elektriske resistansen. Varmen gjør at tråden begynner å gløde og dermed skaper lys. I grove trekk avgjør temperaturen på tråden fargen på lyset og lysmengden. Den tradisjonelle glødelampen har en stor ulempe, som halogenlampen ikke har. Den vakumfylte kapselen i den tradisjonelle glødelampen gjør at tråden fort brenner av. Tråden brenner sakte av, og skaper et sort belegg på kapselen. Halogengassen i halogenlampen gir en kjemisk reaksjon mellom tråden og gassen som hindrer at tråden brenner av fort. Dette hindrer at et sort belegg på kapselen skapes, og muliggjør at tråden kan brenne varmere, og dermed skape et kraftigere og hvitere lys. Hindringen av dannelse av det sorte belegget gjør at pæren gir samme lysstyrke igjennom hele sin levetid. Kapselen i halogenlampen er ofte laget av kvartsglass som tillater høyere temperaturer. Glasset er tilsatt stoffer som blokkerer UV-stråling fra å komme ut av kapselen. Blokkeringen av UV-stråling tillater bruk av lykter hovedsakelig laget av plast uten at de blir ødelagt over tid. Det finnes en rekke spesielle varianter av halogelampen, f.eks infrarødreflekterende halogenlamper. Disse baserer seg på at kvartsglasset også dekkes med et filter som hindrer mye av det infrarøde lyset i å komme ut av kapselen, og istedet reflekterer det tilbake til tråden. Disse lampene trenger mindre effekt for å gi samme lysmengde, fordi reflekteringen av infrarødt lys bidrar til å holde temperaturen på tråden høyere, og mer synlig lys skapes. Effektiviteten kan være så mye som 40% i forhold til en standard halogenlampe. Ellers bruker en halogenpære fortsatt noenlunde mye strøm (20W), tross at den bruker 1/3 av den tradisjonelle lyspæren. Sett med alternativene som er vanlige sparepærer på ~10W og LED-baserte pærer på 1W. Aksu (elv i Xinjiang). Elvesystemet som Aksu inngår i. Aksu (kinesisk: 阿克苏河; pinyin: "Ākèsù Hé", uigurisk: ئاقسۇ دەرياسى – "Aqsu däryasi") er ei elv i Xinjiang-provinsen helt vest i Kina. Aksu har sitt utspring lengst øst i Kirgisistan, i Tien Shan-fjellene nær den kinesiske grensa. Herfra renner den først mot vest, før den snur mot sør og bryter gjennom høyfjellene og inn i Xinjiang helt nord i Tarimbekkenet. Ved byen Aksu, som ligger på 1270 moh, løper den sammen med sideelva Toshkan, som kommer inn fra vest. Etter samløpet renner elva videre mot sør og inn i den nordligste utkanten av Taklamakan-ørkenen, hvor den munner ut i Tarim-elva. Aksu er den eneste av Tarims kildeelver som renner hele året. Haruhi Suzumiya. Suzumiya Haruhi (涼宮 ハルヒ) er hovedpersonen i en "manga", som går under navnet "Suzumiya Haruhi no Yuutsu". Serien består av to "manga" serier, en novelle serie, to "Anime" sesonger og en film. Haruhi Suzumiya er en grunnlegger av, og rekrutterer til, SOS-brigaden og er ansvarlig for å organisere dennes aktiviteter. Hun er ofte "Mobberen" til Kyon, hovedpersonen i serien. Han ser ironisk på omtrent alt Haruhi gjør, for hun har en tendens til å klare å skape høyst urealistiske hendelser i en ellers så vanlig verden. Serien er laget av Mizuno Makoto og Gaku Tsugano. Den er basert på en bokserie av Nagaru Tanigawa. Sonderkommando 1005. Sonderkommando 1005 ("Spesialkommando 1005") var en enhet i det tyske SS som på ordre av Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete ("Riksministeriet for de okkuperte østområdene") fra 1942 ble satt inn i å ekshumere massegraver, hovedsakelig i Ukraina og Polen, der tidligere henrettet jødisk lokalbefolkning og krigsfanger var begravd. Likene ble brent, og de gjenværende knoklene ble knust av veivalser og deretter spredt. En egen perfid teknisk nyvinning, en såkalt knokkelmølle, ble også brukt. Kommandoen skulle for det første skjule de tyske krigsforbrytelsene, for det andre skulle verdisaker fra likene tas vare på. Som "arbeidskraft" ble det for det meste benyttet jøder fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, disse ble i sin tur senere igjen henrettet. Tvangsarbeiderne ble delt i tre grupper: Den første gruppa gravde opp gravene, den andre samlet likene i hauger og den tredje ransaket likene for gjemte "gullreserver" (f.eks. i tenner, ringer ol.). Innsatsleder for disse gruppene var SS-Standartenführer Paul Blobel. Kommandoens virksomhet ble kjent gjennom vitneutsagn i Eichmann-prosessen. Haugenstua holdeplass. Haugenstua holdeplass ligger mellom stasjonene Grorud og Høybråten på den gamle Hovedbanen. Holdeplassen har ca. én million reisende pr. år og plasserer seg med dette høyt oppe på lista over landets mest trafikkerte stasjoner. Haugenstua holdeplass ligger 12,09 kilometer fra Oslo S. Holdeplassen ble åpnet i 1937. Haugenstua holdeplass fikk i 2007 ny perrong for nordgående trafikk. Holdeplassen er ombygd for totalt 32 millioner kroner, samt at Jernbaneverket har utført arbeider for Oslo kommune til en verdi av 3,2 millioner. Haugenstua. Haugenstua er en drabantby i bydel Stovner i Groruddalen i Oslo, plassert i dalbunnen mellom strøkene Høybråten og Stovner. Området er preget av store boligblokker og en del næringsbygg. Området har to skoler, Haugenstua skole, som ligger i Smiuvegen og Stig skole i Garver Ytteborgs vei. Garver Ytteborgs vei løper parallelt med Østre Aker vei gjennom det meste av drabantbyen. «Haugenstua-blokkene» begynner i Garver Ytteborgsvei med nummer 101 og går til 139 – hver av de fire blokkene har mellom fire og sju oppganger. Et borettslag av tilsvarende størrelse ligger i Ole Brumms vei. Kristoffer Robins vei ligger på nordsiden av Østre Aker vei og leder til strøket Smedstua. Ved boligblokkene på Haugenstua er det etablert parsellhage for beboerne. Haugenstua holdeplass for jernbane, med tilgang fra Haugenstuveien, blir benyttet av ca 1 million reisende hvert år. Tatara-broen. Tatara-broen er en skråkabelbro i Japan og del av Nishiseto-motorveien. Den er 1 480 meter lang, tårnene er 220 meter høge og det lengste spennet er på 890 meter. Dette er verdens lengste spenn på en skråkabelbro. Broen ble åpnet 1. mai 1999. Broen var egentlig planlagt som en hengebro i 1973, men dette ble endret i 1989. En skråkabelbro trenger ikke de massive forankringene for kablene i hver ende og dermed ble naturinngrepene mye mindre med denne typen bro. Hallgrímur Helgason. Hallgrímur Helgason (født 18. februar 1959 i Reykjavik) er en islandsk forfatter. I 1999 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for boka «"101 Reykjavík"», han ble også nominert i 2007 for for romanen «"Rokland"» (Stormland). I 2000 kom filmen «"101 Reykjavík"», en filmatisering av boka. Eksterne lenker. Hallgrimur Helgason Nasjonale mottoer. De fleste land har et motto. Dette er ofte en setning eller noen ord som gjengir landets nasjonale verdier, som for eksempel, orden, liket eller frihet. Noen ganger kan et land har flere mottoer, men i denne listen er det bare de offisielle mottoene som står. Land som ikke finnes på listen har ikke noe offisielt motto. Hovedforhandling. Hovedforhandling er den delen av en rettssak som foregår for den dømmende rett. Under hovedforhandlingen foregår bevisføring og prosedyre. Den anklagende part "(i strafferettssaker, påtalemyndigheten)", innleder forhandlingene, med bevisførsel etter forutgående saksforberedelse. Den anklagedes advokat har alltid det siste innlegget i hovedforhandlingene. Sherry Hormann. Sherry Hormann (født 20. april 1960 in Kingston i New York; også skrevet "Sherry Horman") er en tysk manusforfatter, film- og fjernsynsregissør. Hun flyttet med familien til Tyskland i 1966. Fra 1979 til 1983 studerte hun ved Hochschule für Fernsehen und Film München. Etterpå arbeidet hun som script og regiassistent ved spillefilmproduksjoner. Fra 1986 har hun arbeidet som regissør og manusforfatter. Hun underviser også ved den internasjonale filmskolen i Köln. Hun har fått en rekke priser. Sherry Hormann er gift med regissøren Dominik Graf, og har en datter. Isidor av Sevilla. Isidor av Sevilla, fra et maleri av Bartolomé Esteban Murillo.Isidor av Sevilla eller "Isidorus Hispalensis" (spansk "San Isidoro de Sevilla"), født ca 560 – død 4. april 636, var biskop i Sevilla i mer enn tre tiår, forfatter og kirkelærer. Han var en av de fremste lærde i den tidlige middelalder. All senere historieskrivning om Hispania (dagens Portugal og Spania) er basert på hans skrifter. Han var en meget respektert person i kirken, og ble kanonisert i 1598 av den katolske kirken. På en tid hvor den klassiske kulturen smuldret opp og analfabetisme spredte seg, var Isidor involvert i konverteringsprosessen av de kongelige vestgotiske arianere til katolisismen. Først assisterte han sin eldre bror Leander, biskop av Sevilla, og fortsette etter brorens død i brorens posisjon. Som broren hadde Isidor en meget prominent plass i kirkerådene i Toledo og Sevilla. Han er skytshelgen for Spania, og Vatikanets medieutvalg anbefalte i 2002 paven å gjøre ham til skytshelgen også for Internett. Barndom og utdannelse. a>. Svært lite er kjent fra hans første år. En biografi om Isidor ble skrevet antagelig på 1200-tallet av Lucas Tudensis (i Acta Sanctorum), men den er stort sett preget av fabler og har ingen historisk verdi. Hans familie kom fra Cartagena, var ortodokse katolikker og sannsynligvis romerske og en familie med makt og innflytelse. Foreldre døde da Isidor var ung, men den eldre broren Leander tok seg av oppdragelsen. Isidor fikk sin grunnleggende utdannelse ved den katolske skolen i Sevilla for å bli forberedt for en karriere i kirken. På dette lærestedet, den første i sitt slag i Hispania, ble "trivium" og "quadrivium" lært av en gruppe lærde menn, blant dem Leander selv. Med en stor flid og lærevillighet maktet han på bemerkelsesverdig kort til å lære seg latin, gresk og hebraisk. Han bror Leander ble munk, og ble senere fremhevet til biskop av Sevillia, en posisjon som Isidor overtok en gang rundt år 600 etter brorens død. Han forble en høyt respektert biskop av Sevillia resten av livet Om Isidor noen gang omfavnet klosterlivet eller ikke er fortsatt et åpent spørsmål, men selv om han kanskje aldri var tilknyttet noen religiøs orden satt han disse høyt. Da han ble utnevnt til biskop konstituerte han seg selv som munkenes beskytter og i 619 erklærte "anathema" (ekskommunisering) mot enhver geistlig som på noen måte plaget klostrene. Biskop av Sevilla. Etter Leanders død etterfulgte Isidor ham som biskop av Sevilla og hans lange kall i denne stillingen ble tilbrakt i en periode av politisk forfall og overgang. De gamle institusjoner og den klassiske kunnskapen fra Romerriket var i hurtig i oppløsning. I bortimot to århundrer hadde goterne hatt full kontroll over Hispania og deres manglende interesse for antikken og klassisk læring ble sett på som en trussel mot den innlandske sivilisasjonen. Isidor var øyensynlig oppmerksom på at både åndelige som den materielle velstanden var avhengig av goternes kultur ble tilpasning den eksisterende og han tok på seg oppgaven å sveise sammen de ulike folkene til en ensartet nasjon som utgjorde det gotiske kongedømmet. For å oppnå dette benyttet han seg av de religiøse og pedagogiske midler som var tilgjengelige. Hans anstrengelser ble belønnet med suksess. Arianismen som hadde dype røtter hos vestgoterne ble erstattet med katolisisme. Nye forsøk på kjetteriet ble undertrykt og over alt ble den religiøse disiplinen styrket. Det andre kirkemøte i Sevilla. a> (venstre) i et illustrert manuskript fra andre halvdel av 900-tallet.Isidor hadde forsete over det andre kirkemøtet i Sevilla som begynte den 13. november 619 under regimet til kong Sisebur. Biskopene fra Gallia og Narbonne i sydlige Frankrike deltok foruten hispanske prelater. I rådets vedtak ble Kristus’ natur opprettholdt som guddommelig og således avviste arianismen. Det fjerde nasjonale kirkeråd i Toledo. Ved dette rådet som begynte den 5. desember 633 var alle biskopene i Hispania tilstede. Isidor, skjønt langt framskreden i alder, presiderte over dets rådslagninger og var opphavsmann til de fleste av rådets vedtak. Rådet uttrykte med sannsynlig tålelig nøyaktighet for Isidors sinnelag og innflytelse. Posisjonen og aktelsen som ble gitt til kongen var bemerkelsesverdig: Kirken er fri og uavhengig, dog bundet i høytidelig lydighet til den anerkjente konge: ingenting ble dog sagt om lydigheten til biskopen i Roma. Det var det fjerde nasjonale kirkemøte i Toledo og ved Isidors påvirkning ble det gjort en bestemmelse som kunngjorde og krevde at alle biskopene etablerte læresteder i sine respektive katedralbyer i henhold til de allerede eksisterende skoler assosiert med Isidor i Sevilla. Innenfor sin egen domsmakt hadde han benyttet store ressurser på utdannelse for å motvirke den voksende innflytelsen fra den gotiske barbarismen. Isidor var den blendende begavelse som blåste liv i utdanningsbevegelsen som hadde Sevilla som sentrum. Studiet av gresk og hebraisk, foruten de frie kunstarter, ble obligatorisk. Studier i lov og medisin ble også oppmuntret. Gjennom autoriteten til det fjerde kirkemøte ble påbudet om å opprette læresteder gjort obligatorisk via alle bispesteder i kongedømmet. Verker. Isidor var mest kjent for sine mange skrifter: "Differentiæ" var en redegjørelse over ordenes og tingenes forskjell; "Proemia", en beskrivelse av bøkene i Bibelen; "De Ortu et Obitu Patrum" handlet om verkene og kirkefedrenes død; "Officia" var en forklaring av kirkeritualer; "De Natura Rerum" ("Om tingenes vesen"), en beskrivelse av verden slik den var kjent på Isidors samtid; "Liber Numerorum", tittelen henviser til aritmetikkens vitenskap, men den behandlet isteden den mystiske meningen av nummer i Bibelen; "Chronica", en historie om verden fra skapelsen til isidors egen tid; "Allegoriæ", om allegoriene som var tilknyttet Bibelfortellingene; "Sententiæ" var en avhandling om kristen moral og doktriner løst basert på Gregor I den stores "Moralia"; "De Ordine Creaturarum", om den åndelige og den materielle verden; og "Etymologiæ", en encyklopedi av all kunnskap. Isidors latinske stil i hans store verk "Etymologiæ", og i hans øvrige verker, er enkel og overskuelig, men ikke klassisk ettersom den er preget av de lokale vestgotiske tradisjoner. Den avslører mye av de defekter karakteristisk for alle tidsaldrer og avslører spesielt en voksende vestgotisk påvirkning. På grunn av dette har Isidor blitt kalt verdens siste innfødte latinske taler. Etymologiæ. Lenge før araberne hadde oppdaget gresk filosofi introduserte Isidor Aristotles for sine landsmenn. Han var den første kristne skribent som tok på seg oppgaven å sette sammen summen av verdens kunnskap i form av sitt viktigste verk, "Etymologiæ". Verket er også kjent hos klassisister som "Origines" (forkortet som "Orig."). Denne encyklopedien – den første kjente som ble satt sammen i middelalderen – sammenfattet all lærdom, antikk så vel som moderne, og dannet en enorm samling på 448 kapitler i 20 bind. Verket har mange fragmenter med klassisk lære og som således er blitt bevart isteden for gått tapt. På den annen side, noen av disse fragmentene gikk tapt nettopp på grunn av at Isidors verk ble så høyt verdsatt at mange mente at de individuelle verkene til klassikerne var blitt overflødige, og derfor ikke lenger avskrevet og således gikk tapt. Verkets berømmelse overførte en ny drivkraft til å skrive encyklopedier, noe som bar frukt i de påfølgende århundrer i middelalderen. Verket var den mest populære kompendium i middelalderens biblioteker. Det ble trykket i minst ti utgaver mellom 1470 og 1530 og således viste at Isidors popularitet fortsatte inn i renessansen. Inntil 1100-tallet endelig kunne oversette fra arabiske kilder overførte Isidor alene hva de vestlige europeere husket fra verkene til Aristoteles og andre grekere, skjønt hans forståelse av gresk var noe begrenset. "Etymologiæ" ble kopiert i stor stil, spesielt i middelalderske bestiarier. Ordenes forklaringer. Det er svært lite som er originalt i "Etymologiæ". Isidor lånte fra verker fra tidligere forfattere som Plinius den eldre, Solinus, Aristoteles, Justin Martyr, Lucretius, Cassiodorus, Servius, Sveton, Hyginus, og mange andre. Selv om Isidor var meget belest var han ingen kritisk leser og det var svært lite han stilte spørsmål ved. Han hovedhensikt med "Etymologiæ" var ikke bare å nedtegne fakta slik han så dem, men å knytte mening til dem, vanligvis gjennom etymologi slik som tittelen hentyder. Etymologi er studiet av ordenes opprinnelse, et forsøk på å spore deres utvikling tilbake til deres opprinnelse. Isidor mente at tingenes navn var knyttet til det «første» språket, hebraisk, men hans ordtydning var hovedsakelig kun fantasifull ved at han knyttet ord og ord som ikke var relaterte sammen ved at de hadde lik lyd eller form for å få den meningen han søkte. Dette var ikke spesielt for Isidor, men en selskapslek som var populær i hele middelalderen, og man finner de samme forklaringene hos for eksempelvis Snorre Sturlasson på 1200-tallet som i Edda knyttet feilaktig æser til Asia. Isidor fant ut at ørner, "aquila", ble så kalt for deres "skarpe" syn, "acumine". Jordens form. Middelalderens T-O-kart representerte den bebodde verden slik som det er beskrevet av Isidor i hans "Etymologiæ".Isidor skrev i "Etymologiæ" at jorden var rund. Hans mening var tvetydig og noen har ment at han refererte til en diskformet klode, men hans andre skrifter gjør hans mening klar: han mente at kloden var kuleformet. Han innrømmer også muligheten for at folk bodde på dens antipoder (motsatte sider), men så på dette som sagnaktig og noterte at det var ingen bevis for deres eksistens. Isidors diskformede analogi fortsatte å bli brukt gjennom hele middelalderen av forfattere som klart favoriserte en sfærisk jord, biskop Rabanus Maurus på 800-tallet som sammenlignet den bebodde delen av nordlige halvdel (Aristoteles’ nordlige tempererte himmelstrøk) med et hjul, tenkt som en skive av hele sfæren ("Se også Flat jord-teorien"). Ettermæle. Isidor var den siste av antikkens kristne filosofer slik han også var den siste av de store latinske kirkefedre. Han var uten tvil den mest beleste og lærde mann av sin tid og øvde en langtrekkende og en umåtelig innflytelse på utdannelsessystemet i middelalderen. Hans samtidige og venn, Braulio, biskop av Zaragoza, så på ham som en mann som ble løftet opp av Gud for å redde de iberiske folkene fra tidevannsbølgen av barbari som truet med å oversvømme den gamle sivilisasjon i Hispania. Det åttende kirkeråd i Toledo i 653 nedtegnet deres beundring for hans karakter ved disse rosende ord: «Den usedvanlig doktor, den siste ornament av den katolske kirke, den mest lærde mann i de siste år, alltid for å bli nevnt med ærbødighet, Isidor». Denne hyllest ble godkjent av det femtende kirkeråd i Toledo som ble holdt i år 688. Liste over Rogalands fylkesmenn. Liste over Rogalands fylkesmenn omfatter også amtmenn i Stavanger amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Stavanger. Eksterne lenker. Rogaland, fylkesmann i Lisa Maria Potthoff. Lisa Maria Potthoff (født 25. juli 1978 i Berlin) er en tysk skuespillerinne. Hun vokste opp i München, og studerte ved Schauspiel München. Fra 1995 fikk hun roller i fjernsynsserier. I senere år har hun hatt hovedroller i flere spillefilmer, bl.a. som bruden Sophie i den sorte komedien "Die Bluthochzeit", som kjæresten Nadja i "Soloalbum" eller som Susanne, manageren for et homsefotballag i "Männer wie wir". Eksterne lenker. Potthoff, Lisa Maria Potthoff, Lisa Maria Maximilian Brückner. Maximilian Brückner (født 10. januar 1979 i München i Bayern) er en tysk film-, fjernsyns- og teaterskuespiller. Han gikk på den velrenommerte teaterskolen Otto Falckenberg Schule, og fikk sitt første engasjement ved Münchner Volkstheater. Han har medvirket i film- og fjernsynsproduksjoner siden 2003. Menn som oss. "Menn som oss" (orig. "Männer wie wir") en tysk filmkomedie fra 2004 av Sherry Hormann. Den handler om en fotballspiller som blir kastet ut av laget sitt da han forteller at han er homofil. Han setter sammen et homofilt fotballag og spiller mot sitt gamle lag. Susanne, manageren for det homofile laget, blir spilt av Lisa Maria Potthoff. Øivind Johannessen. Øivind Johannessen (født 4. oktober 1950) er en norsk komiker og skuespiller. Øivind Johannessen har spilt i en rekke revyer, og er særlig kjent for sin tolkning av rollefiguren «Raymon» fra Fredrikstad, skapt av humoristen Ragnar Pedersen. Han har siden 1996 vært medlem i revytrioen "3 Kæll" som har spilt over tusen forestillinger i Østfold. Gruppa har gitt ut CD-ene "Kæll på disco" i 2002 og "3 Kæll på plate" i 2003. Johannesen medvirket også som skurk i den tredje serien med Brødrene Dal, "Brødrene Dal og legenden om Atlant-is" og gjorde også stemmen til Obelix i "Asterix erobrer Amerika" fra 1994. Han er siden 1970-tallet dessuten kjent lokalt som Elvis-imitator under navnet «King Kong». Johannessen har mottatt Leif Justers ærespris. Raymond. Raymond er et mannsnavn med opprinnelse i det germanske navnet "Reginmund" dannet av navneleddene "ragin", «råd», og "mund", «beskytter». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Raymond i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn. Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn begynner i 1805, idet Nordre Trondhjems amt ble opprettet ved en kongelig resolusjon av 24. september 1804 som fastslo at Trondhjems amt skulle deles i Nordre og Søndre Trondhjems amt. Amtene skiftet i 1919 navn til "fylke", og fylket fikk navnet Nord-Trøndelag fylke. Fylkesmannen er regjeringens representant i sitt fylke. Han skal bidra til at Stortingets og Regjeringens vedtak og retningslinjer blir fulgt opp. Dette skjer for det første ved at fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, og for det andre ved at fylkesmannen overvåker kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak. Fra Verdal, via Inderøy til Steinkjer. Den første amtmann i Nordre Trondhjems amt Caspar C. Rafn bodde i Verdal, slik det var bestemt i den kongelige resolusjonen. Rafns etterfølger Christen Elster bosatte seg likevel på Inderøy, og i 1818 kjøpte staten den tidligere kapellangården Sund gård i Inderøy. Dette innledet en nesten åtti år lang tilknytning til Inderøy. Elster bodde ikke selv på Sund, men hans fire etterfølgere bodde og holdt kontor der. Da Ole Anton Qvam tiltrådte i 1894 bodde han på gården Gjævran i Egge (nå i Steinkjer), og tok embetet med seg dit. Sund gård ble solgt i 1900. Fylkesmannsboligen i Steinkjer, med navnet «Eggeli», ble tegnet av trondheimsarkitekten Axel Guldahl og bygget i 1919 under ledelse av Halvor Bache Guldahl; Guldahl hadde tidligere bodd i villaen "Ølvisheim", og hatt kontorene der. Arbeidet med å flytte embetslokalene fra en landlig beliggende embetsgård og inn i bymessige strøk kan sees som en del av en større urbaniseringsprosess i samfunnet. Eggeli var både fylkesmannsbolig og kontor fram til 1945. Bygningen var deretter embetsbolig for fylkesmennene fram til 1986. Etter dette falt ordningen med tjenestebolig vekk. Fylkesmannens kontor var fra 1948 og fram til 1962 i "Føinumgården" i Elvegata 1 i Steinkjer sentrum. Fra 1962 flyttet embetet inn i fylkeskommunens nybygde kontorbygg i Ogndalsvegen 2, også i sentrum. Statens hus i Steinkjer sto ferdig i 1988, i sørenden av sentrum, og huser både fylkesmannen, Politikammeret og flere andre regionale statsetater. Eksterne lenker. Nord-Trøndelag, fylkesmann i Lars Otto Roll Grundt. Lars Otto Roll Grundt (født 15. april 1843 i Moss, død 24. juli 1907 i Salzschlief i Sachsen) var en norsk jurist og embetsmann. Han hadde artium fra Christiania Katedralskole 1859, ble cand.jur. i 1864, arbeidet som kopist i Høyesterett 1864-65, og som fullmektig hos sorenskriveren/byfogden i Hamar 1865 til 1867. Han var sekretær, byråsjef og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet 1867 til 1884, og redaktør for "Departementstidende" 1876-84. Han var amtmann i Nordre Trondhjems amt 1884 til 1894 og stiftsamtmann i Søndre Trondhjems amt 1894 til 1907. Grundt var direksjonsmedlem i Røros Kobberverk. Han var også medlem av kontrollkommisjonen for Reitgjerdet Pleiestiftelse og for Thomas Angells stiftelse Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1887 og 21. januar 1895 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Bhutto. Bhutto er et pakistansk etternavn. Det kan vise til Pietro Mascagni. thumb Pietro Antonio Stefano Mascagni (født 7. desember 1863 i Livorno i Toscana, død 2. august 1945 i Roma) var en italiensk komponist og dirigent. Han er mest kjent for operaen "Cavalleria rusticana" fra 1890. "Cavalleria rusticana" ble en av operahistoriens største sensasjoner da den ble oppført første gang på Teatro Costanzi i Roma. Den vant den milanesiske musikkforleggeren Edoardo Sonzogno konkurranse for unge italienske komponister som ikke hadde hatt noen opera-oppføringer og denne operaen ble innledningen til verismen. Også Mascagnis operaer "L'Amico Fritz" og "Iris" nøt stor popularitet i Europa. Tilsammen skrev Mascagni 15 operaer og en operette og flere orkester- og korverker, foruten sanger og klavermusikk. Han opplevde stor suksess i sin samtid, både som komponist og dirigent. Mascagni gjentok aldri seg selv i sine verker. Det kan finnes mange ulike stilarter i Mascagnis operaer: den sterke sicilianske følelse i "Cavalleria rusticana", den asiatiske stemning i "Iris", idyllen i "L'Amico Fritz", det franske lydbilde i "Isabeau", den krasse verisme i "Il Piccolo Marat". Mascagni kunne tilpasse sitt veristiske uttryk efter det dramatiske behov. Abanyom. Abanyom er et nigerkongo-språk i den bantoide gruppa som brukes av omkring 12 500 mennesker i Nigeria. Språket tilhører den ekoide gruppa av bantoide språk. Språket er ganske nært beslekta med bantuspråka uten å være en del av dem, da det i likhet med bantuspråka tilhører den sørlige greina av den bantoide gruppa. Abanyom er et tonespråk og har i likhet med bantuspråk et typisk nominalklassesystem. Makua (språk). Makhuwa er et språk som blir brukt av 2,5 millioner av Makua-folket, som lever nord for Zambezi-elven i Mosambik i Afrika. Språket er det viktigste stammespråket i Mosambik. Makhuwa har et nært slektskap til Lomwe. Douglas Alexander. Douglas Alexander, født 26. oktober 1967 i Glasgow, er britisk utviklingsminister og representerer "Paisley South" og Labour i Underhuset. Alexander har studert ved University of Edinburgh. I 2001 ble han handelsminister og etter valget i 2005 ble han Europaminister, i mai 2006 transportminister og minister for Skottland. Internasjonalisme. Internasjonalisme er en politisk retning som går inn for et større økonomisk og politisk samarbeide med den hensikt at dette skal være til alles fordel. Idegrunnlaget er at alles langsiktige interesser anses å være bedre tjent med samarbeide enn ved at hvert land forfølger sine kortsiktige egeninteresser. Motsetningen til internasjonalisme er isolasjonisme, det vil si at man søker å unngå for nære bånd til andre land. Japan er en av nasjonene som drev med isolasjonisme, og det var kun lov med et handelskip fra holland i året. I industriland er det mange internasjonalister som ser for seg et mindre USA-preget FN. Og at FN må forbli internasjonalt suveren. – Medmeneskelighet uansett hudfarge, seksualitet og ikke minst nasjon. – En felles styrt og flerkulturell verden. Sooners. Det engelske ordet Sooners ble brukt for å beskrive nybyggerne som bosatte seg i de utildelte landområdene i de områdene som nå utgjør staten Oklahoma og som da utgjorde Indianerterritoriet, "før" president Benjamin Harrison offisielt gjorde områdene for åpne for hvem som helst ved en lov som trådte i kraft 2. mars 1889. Håkon Banken. Håkon Banken (født 19. januar 1949) er en artist og trubadur fra Solør i Hedmark. Han er kjent for sitt musikalske bidrag med tekster om harde oppvekstvilkår og livet på landet. Videre er han kjent for tekster om depresjon og ungdomstid, og fikk sitt gjennombrudd grunnet sine ærlige og åpne tekster, kombinert med selvironi og humor. Banken er kristen, og en del av hans nyere musikk preges av dette. Sporofytt. Sporofytt er en sporeproduserende diploid fase (generasjon) i livssyklusen hos alger, planter, bregner og moser som har formering gjennom generasjonsveksling. Sporofytten dannes fra befruktning av to haploide kjønnsceller (gameter). Ved generasjonsveksling veksler altså en plante, bregne eller alge mellom den haploide gametofytt-generasjonen og den dipolide sporofytt-generasjonen. Sporofytten er hos mange av de nevnte gruppene den dominerende, ukjønnede generasjonen. Sporofytten er betegnelsen på hele den sporedannende organismen (planten) med unntak av de kjønnete delene (pollen og frø). Hos bregner er sporofytten i praksis den store, sterile bladveksten som vi gjenkjenner som «bregnen», men individet går altså også igjennom en annen fase, den kjønne generasjonen som gametofytt. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1999. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1999 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Brann i cupfinalen. Det var Rosenborgs åttende norgesmesterskap. Begge mål ble scoret av Jan Derek Sørensen. Kilder. 1999 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1997. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1997 ble vunnet av det daværende førstedivisjonslaget Vålerenga etter at de slo Strømsgodset i cupfinalen. Semifinaler. Semifinalene i NM ble i perioden 1994 til 1997 spilt som dobbeltkamper. Finalen. Vålerengas vinnerlag: Tore Krogstad, Thomas Berntsen, (Viggo Strømme fra det 84. min), Knut Henry Haraldsen, Fredrik Kjølner, Joachim Walltin, Bjørn Viljugrein, Bjørn Arild Levernes, (Svein Erik Pettersen fra det 87. min), Espen Haug, (Kent Karlsen fra det 88. min), Espen Musæus, Kjell Roar Kaasa, John Carew, Fredrik Gärdeman, Dag Riisnæs, Håvard Lunde og Juro Kuvicek. Strømsgodsets lag: Glenn Arne Hansen, Espen Horsrud, Dmitrij Barannik, Vegard Hansen, Pål Skistad, Rune Hagen, Sander Solberg, Ousman Nyan, (Hans Erik Ødegaard fra det 70. min), Marko Tanasic, (Morten Kihle fra det 70. min), Lasse Olsen, Jostein Flo og (Thomas Røed fra det 78. min). Kilder. 1997 Fotball for herrer Tom Bjørnland. Tom Arvid Bjørnland (født 27. mai 1952, død i august 2010 i Italia) var en norsk fotograf. Han var bosatt på Jeløya utenfor Moss. I tenårene hadde han suksess som fotograf, var representert på norske og internasjonale utstillinger, og var tidlig på 70-tallet blant landets mest premierte fotografer og vant bl.a. den norske Landskonkurransen. Fotografiets rammer ble imidlertid fort for smale, og det ble derfor til at han i mange år fokuserte på det å være næringslivsleder. Introduksjonen av den digitale bildebehandlingen førte imidlertid til at han sent på 90-tallet tok opp igjen sitt kreative virke. Man kan vel si at han ble en av pionerene i dette nye mediet, de første arbeidene er datert 1997. Han var gift med Gunn Bjørnland (f. 1954). Multilateralisme. a> er et eksempel på multilateralisme. Her fra møte i OSSEs permanente råd i 2005 Multilateralisme er et begrep innen internasjonal politikk som referer til at flere land arbeider sammen innen et bestemt område. De fleste internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa er multilaterale. Det motsatte av multilateralisme er unilateralisme. Multilateral betyr flersidig. Brukes i uttrykk som for eksempel multilateral avtale, avtale mellom tre el. flere land / multilateral u-hjelp gjennom FN. Begrepet kom i bruk på norsk på 1950-tallet og er i utstrakt bruk innen fagområder som politikk, handel/økonomi og også innen medisin. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1996. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1996 ble vunnet av Tromsø etter at de slo Glimt i cupfinalen. Dette var første gang to nordnorske lag møttes i cupfinalen. Semifinaler. Semifinalene i NM ble i perioden 1994 til 1997 spilt som dobbeltkamper. Finalen. Tromsøs vinnerlag: Tor Andre Grenersen, Jonny Hanssen, (Bjørn Ludvigsen fra det 76. min), Arne Vidar Moen, Steinar Nilsen, (Stian Larsen fra det 46. min), Morten Kræmer, Robin Berntsen, Bjørn Johansen, Per Egil Swift, Thomas Hafstad, Sigurd Rushfeldt, Ole Martin Årst, Roar Christensen, Stein Berg Johansen og Ole Andreas Nilsen. Bodø/Glimts lag: Rohnny Westad, Ola Haldorsen, Bent Inge Johnsen, Cato André Hansen, Andreas Evjen, Runar Berg, Ørjan Berg, Thor Mikalsen, Aasmund Bjørkan, Stig Johansen, Jan Derek Sørensen og (Terje Ellingsen fra det 77. min). Kilder. 1996 Fotball for herrer Vølneberg skole. Vølneberg skole ligger i Sørum kommune, langs Egnerveien mellom Lørenfallet og Ingiersmyr. Skolen ble bygget 1864, bare 4 år etter loven om faste skoler. Vølneberg skole var i bruk frem til 1923. I senere tid har den blitt restaurert av det lokale historielaget. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1995. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1995 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Brann etter omkamp. Dette var siste gang vinneren ble kåret etter omkamp. Semifinaler. Semifinalene i NM ble i perioden 1994 til 1997 spilt som dobbeltkamper. Finale. Rosenborgs lag: Ola By Rise, Karl Petter Løken, Erik Hoftun, Bjørn Otto Bragstad, Ståle Stensaas, Roar Strand, (Vegard Heggem fra det 110. min), Bent Skammelsrud, Trond Egil Soltvedt, (Tom Kåre Staurvik fra det 67. min), Steffen Iversen, Harald Martin Brattbakk og Mini Jakobsen. Branns lag: Vidar Bahus, Geirmund Brendesæter, (Eirik Skjælaaen fra det 112. min), Roger Helland, Inge Ludvigsen, Claus Lundekvam, Agust Gylfason, Magnus Johansson, Per Ove Ludvigsen, Geir Hasund, Eivind Karlsbakk og Frank Strandli. Kilder. 1995 Fotball for herrer Matthias Grünewald. Matthias Grünewald eller Mathis (som første navn), Gothart eller Neithardt (etternavn), (c. 1470 – 31. august 1528), var en viktig tysk renessansemaler som malte religiøse motiver. Han holdt fast på et intenst og inderlig billedspråk i motsetning til den mere avdempede stilen som hersket i den klassiske renessansen i sør- og sentraleuropa. Han ble dermed like mye en sen middelalderkunstner, med uttrykksform derfra, men med renessansens friere formspråk og plastisitet. Bare ti av hans maleriske verker finnes fortsatt (flere av disse går over mere enn en flate) samt 35 av hans tegninger. Et stort antall forsvant i et skipsforlis, da de skulle fraktes til Sverige som krigsbytte. Hans virke ble i lange tider fram mot forrige århundre overskygget av Albrecht Dürer, som ble tilskrevet mange av verkene. Dürer er i dag vurdert som på mange måter Grünewalds stilmessige antitese. Grünewalds mest kjente verk er altertavlen i Isenheim kirke, som ligger i byen Colmar i Elsass (nå Alsace), Frankrike samt reversen til triptyket til Heller-alteret, der hovedsiden fortsatt er tillagt Albrecht Dürer. (Dette triptyket er per mai 2008 utstilt i Berlins nyeste store kunstmuseum sammen med andre av hans verker). Biografisk. Der er forbausende få detaljer som er sikre, selv om han må ha nytt betydelig anerkjennelse i sin samtid. Hans opprinnelige navn er usikkert, men var definitivt ikke Grünewald. Den misforståelsen skyldes en skribent, Joachim von Sandrart, som på 1700-tallet blandet sammen to sett kunstnerdata. Han er dokumentert som «Meister Mathis» og som «Maleren Mathis»(Mathis der Maler), og har brukt både Gothart og Neithardt som etternavn. Det siste kan ha vært det riktigste – eller konas. Han ble trolig født i Würzburg omkring 1470. Det er mulig at han har vært lærling hos Hans Holbein d.e.. Bostedet rundt 1500-tallet kan ha vært Seligenstadt, utenom lengre opphold i forbindelse med utsmykningsoppdrag. Hans første kjente maleri er trolig gjort i München, og er på et senere tidspunkt datert til 1503. Fra ca. 1510 til 1525 var han i Rheinland og tjenestegjorde ved hoffene til to "fyrste-erkebiskoper" av Mainz dels som hoffmaler og dels som arkitekt eller bygginspektør og vannverksingeniør. Den ene fyrsten, Albert av Brandenburg er modell for en Sankt Erasmus i München. Grunnen til at forholdet tok slutt, kan være enten hans sympatier i en pågående småkrig (Bondekrigen) eller at han var blitt tilhenger av Martin Luthers lære. Han døde i Halle i Sachsen-Anhalt enten i 1528 eller 1531. Bevarte arbeider. Bare hans religiøse malerier har overlevd. Det mest kjente verket er Isenheim-altertavlen som ble fullført i 1515. Det befinner seg i dag i "Musée d'Unterlinden, Colmar". Det består av tolv treplater som samlet utgjør ni bilder i forskjellig format, med scener som omfatter "«Bebudelsen», «Maria bader Jesusbarnet», «Korsfestelsen», «Gravleggelsen», «Oppstandelsen», «Sankt Anonius fristelse»," og et antall helgener. Arrangementet kunne endres ved å brette inn eller ut. På største utbredelse er det over 5 meter bredt og 2, 65 meter høyt. Målt i kvadratsentimeter utgjør dette over halvparten av arven etter ham. Bortsett fra to bilder som skildrer korsfestelsen (Basel,Sveits og Washington DC befinner alle arbeidene seg i Tyskland. Han ble bedt om å male vingeseksjonene bak på et alterskap som var laget av Dürer (Heller-alteret) i Frankfurt. Dette ble utført i grisaille. Selve alterbildet ble senere ødelagt av brann, slik at en bare har kopier, mens vingene ble reddet. I Karlsruhe finnes "Tauberbischofsheim- alterbildet", mens Augustinermuseet i Freiburg har "Grunnleggelsen av Santa Maria Maggiore i Roma", (1517–1519). Et større arbeide med St. Erasmus og St. Maurice i München virker som om de kan ha vært deler av en stor altertavle, der resten er gått tapt. Andre arbeider finnes i kirker i München, Karlsruhe og i Rhinland-diatriktet. I alt fire korsfestelsesbilder finnes. De karakteriseres som laget med stor empati med uttrykksfull linjeføring og former. Både lys/skygge-virkning og fargerikdom er brukt på en måte som setter hans arbeider i kontrast til Dürers mere dempede stil. Samtidens dom og historiens mørke. Den protestantiske teologen Philipp Melanchthon er blant de få som omtaler Grünewald. Han omtaler ham som stilmessig moderat i forhold til Dürer og Cranach (det nevnes ikke hvilken Cranach det siktes til). Det er usikkert hvilke arbeider han siktet til og sammenlignet. Ved slutten av hundreåret satte den romerske keiser Rudolf II i gang en aksjon for å redde kunsten etter Dürer. Isenheimalteret var allerede da antatt å stamme fra hans hånd. Mot slutten av 1800-tallet ble han gjenoppdaget, og ble noe av en kultfigur for den gryende ekspresjonistbevegelsen. Spesielt Isenheim-alteret ble beundret både av nasjonalister og modernister. Det at han trolig sympatiserte med bøndene i bondekrigen tiltrakk venstreorienterte. Romanen "Auto-da-Fé" av Elias Canetti ble skrevet mens forfatteren hadde omgitt seg med store reproduksjoner av altertavlen. Komponisten Paul Hindemith skrev en opera i «1938» om «Mathis der Maler». Lørenfallet. Lørenfallet er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger langs riksvei 171 omtrent seks kilometer nord for kommunesenteret Sørumsand. Lørenfallet har butikker, fotballbane, veikro, bensinstasjoner, sandvolleyballbane, frisørsalonger, solarium, barneskole og barnehage. Historikk. Tettstedet ble etablert i 1880-årene og var kommunesenter på begynnelsen av 1900-tallet. Sørum kirke er en av de eldste kirkene i Norge. Navnet. Stedet fikk navnet etter et stort leirras i 1794. Kanten av raset er fremdeles synlig rundt store deler av bygda. Bakken i Lørenfallet består av en god del kvikkleire, som gjør at bakken «beveger» seg. Derfor kan Lørenfallet i prinsippet bli hardt rammet hvis et jordskjelv skulle inntreffe. Hull i bakken og småras kan oppstå, da spesielt om våren. Idrett. Lørenfallet var lenge tilholdssted for Sørum IL. Idrettslagets fotballag for herrer som fram til 2010 lå i 7. divisjon. André Bergdølmo, som tidligere har spilt for Rosenborg og på s landslag, har også spilt for Sørum IL. Klubben ble, uvisst om det er kun midlertidig eller ei, lagt ned i februar i 2010, grunnet mangel på spillere. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1994. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1994 ble vunnet av Molde etter at de slo Lyn i cupfinalen. Begge lagene spilte i 1. divisjon (nivå 2) denne sesongen. Semifinaler. Semifinalene i NM ble i perioden 1994 til 1997 spilt som dobbeltkamper. Finale. Moldes vinnerlag: Morten Bakke, Trond Strande, Sindre Rekdal, Flaco, Knut Anders Fostervold, Ulrich Møller, Tarje Nordstrand Jacobsen, (André Nevstad fra det 86. min), Kjetil Rekdal, Daniel Berg Hestad, (Tor Gunnar Johnsen fra det 80. min), Ole Bjørn Sundgot, Arild Stavrum, Petter Rudi, Berdon Sønderland og Jan Berg. Lyns lag: Ståle Oldeide, Thomas Østvold, (Tom Buer fra det 90. min), Thomas Wæhler, Anders Eriksson, Sigbjørn Kolnes, Axel Kolle, Stein Amundsen, Sture Fladmark, Jan Derek Sørensen, Jo Tessem, Tommy Bergersen og (Anders Rønnevig fra det 75. min). Kilder. 1994 Fotball for herrer Fylkesvei 101 (Buskerud). Fylkesvei 101 i Buskerud går mellom Bakkerud og Dokken i Flesberg. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 101 Norgesmesterskapet i fotball for menn 1992. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1992 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Lillestrøm i cupfinalen. Finale. Rosenborgs vinnerlag: Ola By Rise, Trond Børge Henriksen, (Øivind Husby fra det 73. min), Rune Tangen, Bjørn Otto Bragstad, Stig Inge Bjørnebye, Kåre Ingebrigtsen, Øyvind Leonhardsen, Bent Skammelsrud, Karl Petter Løken, Gøran Sørloth, Tore André Dahlum og Mini Jakobsen. Lillestrøms lag: Frode Grodås, Dennis Schiller, Arne Erlandsen, Torgeir Bjarmann, Henning Berg, (Dag Eidsvik fra det 75. min), Jan Ove Pedersen, Tom Gulbrandsen, Kjetil Osvold, Tom Buer, Stuart McManus og Mons Ivar Mjelde. Kilder. 1992 Fotball for herrer Université Paris II. Université Paris II Panthéon-Assas (Paris II) er et av totalt tolv universiteter i Paris. Det ble etablert etter en universitetsreform den 1. januar 1971 og har om lag 19 000 studenter. Navnet "Panthéon-Assas" skyldes at Panthéon ligger like i nærheten av universitetet, og at det er hovedbygget i rue d'Assas. Universitetet ligger vest for Jardin du Luxembourg. Det klassiske studenterkvarteret i byen, "Quartier Latin", er ikke langt unna. Universitetet regnes som en etterfølgerinstitusjon etter det gamle Universitetet i Paris, mer spesifikt dets juridiske fakultet. Det er særlig innen jus og økonomiske studier at Paris II har fått et godt ry. Men det undervises også i administrasjonsfag, politikk og sosialvitenskaper. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1989. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1989 ble vunnet av Viking etter at de slo Molde i cupfinalen. Det måtte omkamp til for å kåre en vinner. Finale. Moldes lag: Thor André Olsen, Ulrich Møller, Hugo Hansen, Knut Hallvard Eikrem, (Øystein Neerland fra det 64. min), Ole Erik Stavrum, Geir Sperre, Øyvind Leonhardsen, Morten Kristiansen, Ronald Wenaas, Jostein Flo, (Stein Olav Hestad fra det 88. min) og Petter Belsvik. Vikings lag: Lars Gaute Bø, Kent Christiansen, Ingve Bøe, Roger Nilsen, Svein Fjælberg, Egil Fjetland, (Rune Gjerde fra det 82. min), Trond Egil Soltvedt, Per Holmberg, (Endre Tangen fra det 74. min), Kjell Jonevret, Alf Kåre Tveit og Jan Fjetland. Vikings vinnerlag: Lars Gaute Bø, Kent Christiansen, Ingve Bøe, Roger Nilsen, Svein Fjælberg, Egil Fjetland, (Geir Malmedal fra det 52. min), Trond Egil Soltvedt, Per Holmberg, Kjell Jonevret, Alf Kåre Tveit, (Rune Gjerde fra det 84. min), Jan Fjetland, Tore Haugvaldstad, Kåre Langesæter og Ivar Hauge. Moldes lag: Thor André Olsen, Hugo Hansen, Knut Hallvard Eikrem, (Stein Olav Hestad fra det 60. min), Ulrich Møller, Ole Erik Stavrum, Geir Sperre, Øyvind Leonhardsen, Morten Kristiansen, Ronald Wenaas, Jostein Flo og Petter Belsvik. Kilder. 1989 Fotball for herrer Unilateralisme. Unilateralisme, (fra latin: "unus" 'en' og "latus" 'side') er et begrep innen internasjonal politikk som refererer til at et land foretar ensidige handlinger på et område, uten å samarbeide med andre land. Unilateralisme er det motsatte av multilateralisme, der flere land jobber sammen innen et bestemt område. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1988. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1988 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Brann i cupfinalen. Det måtte omkamp til for å kåre en vinner. Finale. Branns lag: Bjarni Sigurðsson, Henrik Biørnstad, Redouane Drici, Jan Halvor Halvorsen, Lars Moldestad, Trond Nordeide, Per Egil Ahlsen, Arne Møller, Per Hilmar Nybø, (Halvor Storskogen fra det 115. min), Odd Johnsen, (Geir Solheim fra det 118. min) og Atle Torvanger. Rosenborgs lag: Ola By Rise, Karl Petter Løken, Trond Sollied, Geir Olav Bøgseth, Trond Børge Henriksen, (Jan Hansen fra det 7. min), Kåre Ingebrigtsen, Sverre Brandhaug, Ørjan Berg, Per Joar Hansen, Bård Wiggen fra det 73. min), Gøran Sørloth og Jahn Ivar Jakobsen. Rosenborgs vinnerlag: Ola By Rise, (Arne Linn fra det 89. min), Trond Henriksen, Trond Sollied, Bård Wiggen, Jan Hansen, Kåre Ingebrigtsen, Sverre Brandhaug, Ørjan Berg, Karl Petter Løken, Gøran Sørloth, Jahn Ivar Jakobsen, Knut Torbjørn Eggen og Trond Sundby. Branns lag: Bjarni Sigurðsson, Henrik Biørnstad, Redouane Drici, Jan Halvor Halvorsen, (Jan Erlend Kruse fra det 46. min), Lars Moldestad, Trond Nordeide, Arne Møller, Per Egil Ahlsen, Atle Torvanger, Per Hilmar Nybø, (Geir Solheim (fra det 63. min og Odd Johnsen. Kilder. 1988 Fotball for herrer Fylkesvei 277 (Hordaland). Fylkesvei 277 i Hordaland går mellom Espeland og Indre Arna i Bergen kommune. Veiens lengde er 3,8 km. Eksterne lenker. 277 Partisekretær. Partisekretær er betegnelsen på en politiker som er ansatt i en ledende stilling i et politisk partis egen organisasjon. I mange tilfeller vil partisekretæren være partiorganisasjonens øverste leder, og vil da ofte ha tittelen generalsekretær. Oppgavene vil typisk omfatte både å organisere arbeidet med å utvikle partiets politikk, f.eks. i form av partiprogrammer, samt å administrere partiets organisasjon. En partisekretær har slik sett ikke noe med en vanlig sekretærstilling å gjøre, det er en ledende stilling innen partiet og således ofte en rekrutteringsstilling til andre tunge politiske verv, som parlamentsmedlem eller minister. Harald Torfinn Thune. Harald Torfinn Thune (født 12. mai 1952 i Sygnefest i Gulen kommune) er konstituert fylkesmann i Rogaland. Utdanning og arbeid. Thune har realskole fra Balestrand og gymnas fra Sogndal (1972). Han er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen (1978). Arbeid. Thune er gift og har tre barn. Dagny Holm. Dagny Holm (født 5. januar 1955) er en norsk forfatter og oversetter. Dagny Holm er utdannet cand. philol. med lærerskole, fagene norsk og kristendomskunnskap samt faglitterært forfatterstudium ved Høgskolen i Vestfold. Siden 1992 har hun arbeidet som forfatter og oversetter på heltid. Hun har skrevet flere barnebøker, særlig faglitteratur, men også skjønnlitteratur, artikler, blant annet i Forskningsrådets barnemagasin Nysgjerrigper, og lærebøker. I 2000 fikk hun den kristne litteraturprisen Emmausprisen for barneboka "Helgenmysteriet", i 2007 ble hun og Bjørg Gilleberg Løkken tildelt Læremiddelprisen for norskverket "Zeppelin" og i 2011 fikk hun Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barne- og ungdomslitteratur 2010, for "Nysgjerrig på edderkopper". Dagny Holm er gift, har fire barn og bor i Larvik i Vestfold. Geokjemi. Geokjemi er studiet av kjemisk sammensetning av Jorden og andre planeter, kjemiske prosesser og reaksjoner som styrer sammensetningen av bergarter og jord, og syklene til stoff og energi som transporterer jordens kjemiske komponenter i tid og rom, og deres samspill med hydrosfæren og atmosfæren. Mannen som er regnet som far til moderne geokjemi, var Victor Goldschmidt, og ideene til faget ble utviklet av ham i en serie av publikasjoner fra 1922 under titelen ‘Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente’. Isøks. Isøks har gjennom de siste 200 årene utviklet seg fra å være endel av tidligere tiders turutstyr i høyfjellet til bli teknisk avanserte og svært lette. De første øksene var laget av et treskaft og på toppen var et hode av jern. Lengden var ofte 2/3 av klatreren. Dagens økser blir laget av aluminium, noen til og med av karbonkompositt. Lengden har krympet til mellom 50-80 cm og bruksområdene har blitt betraktelig utvidet. Før var det vanlig å være festet til øksene med en slynge fra klatreselen til hver øks. Dette for å avlaste armene når man skulle sette inn isskruer eller var sliten. Dette ble populært kalt "pysestroppen". De siste årene har man gått bort fra stroppen og bruker stort sett remmer som er festet rundt håndleddet og går til et feste i toppen av øksen. Det er også idag vanlig blant de beste å klatre "leash less", dette vil si å ikke ha stropper festet til hverken selen eller håndleddet. Denne type klatring anbefales ikke. Doppler (roman). Doppler er en roman skrevet av Erlend Loe, utgitt av Cappelen forlag i 2004. Den handler om Andreas Doppler og hans kamp mot det han kaller «flinkheten». Den er den første av to bøker om Andreas Doppler. Handling. Boka handler om Andreas Doppler, en mann som ikke liker andre mennesker og som føler at samfunnet har tatt gal retning. Han har kone og to barn, men etter å ha falt av sykkelen og slått seg et sted i skogen, fant han ut at han heller ville tilbringe tiden alene i skogen. Han flytter derfor ut i et telt i skogen, bare noen hundre meter inn i skogen utenfor Oslo. Han begynner etter hvert å «jobbe mot flinkheten». Tidlig i boka dreper Doppler ei elgku, men elgkuas kalv blir igjen. Etter hvert tar Doppler elgkalven til seg, gjør den til sin bestevenn og kaller den Bongo. Mazyar Keshvari. Mazyar Keshvari (født 5. mars 1981) er en norsk politiker (Frp) av iransk opphav. Han er innvalgt i Oslo bystyre for perioden 2007-2011 og er leder av Helse- og sosialkomiteen, nestleder i Oslo Fremskrittspartiets bystyregruppe og vararepresentant for Oslo til Stortinget. Keshvari har en bachelorgrad i Informasjon og samfunnskontakt fra BI. Han har tidligere vært byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester, samt kommunikasjonsrådgiver for Frps gruppe på Stortinget. Han har også vært leder i Oslo FpU, formann i Groruddalen FpU og redaktør for FpU-bladet "Fri Kapitalisme". Keshvari kom til Norge som flyktning til Norge på slutten av 80-tallet. Som politiker har han engasjert seg i spørsmål knyttet til innvandring og integrasjonsproblematikk. Han har blant annet hevdet at integreringen i Oslo er feilslått, og at man i Oslo begynner å få klasseskiller basert på etnisk opprinnelse. Keshvari har også gått hardt ut mot kjønnslemlestelse, og har kritisert regjeringen Stoltenberg for å være handlingslammet når det gjelder å få stoppet overgrep mot innvandrerjenter. Keshvari ble fast medlem av Oslo bystyres forretningsutvalg etter Henning Holstads uttreden fra utvalget. Han møtte for første gang på Stortinget i 2011 som vara for Siv Jensen. Tom Pape. Tom Christian Pape (født 23. juli 1950) er en tidligere norsk politiker (Ap). Han satt i bystyret i Oslo fra 1995 til 2007. Pape har en mag. art.-grad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Han har siden arbeidet blant annet i Norsk Regnesentral og i FAFO. Pape har hatt en lang rekke verv opp igjennom karrièren. Han var leder for Grünerløkka Arbeiderparti i perioden 1989-92 og styremedlem i Oslo Arbeiderparti 1992-98, og har i tillegg vært leder av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre. Andre verv Pape har hatt inkluderer styreplass i OBOS 1988-95. Etter at den politiske karrièren til Pape tok slutt ble han styremedlem i Undervisningsbygg i 2007. Pape fikk i 2005 stor oppmerksomhet i forbindelse med sin rolle i bystyrevedtaket om plasseringen av den nye amerikanske ambassaden. Denne saken var et politisk stridstema i Oslo Arbeiderparti, der partiet var delt i to fraksjoner. Bystyregruppen og Rune Gerhardsen gikk inn for at ambassaden skulle flyttes til Huseby, mens fylkesstyret og Jan Bøhler ikke ønsket dette. Pape var den eneste i Arbeiderpartiets bystyregruppe som gikk imot styrevedtaket til Oslo Ap, noe som (sammen med Ane Willumsens brudd med Venstre) såvidt sikret flertall for Huseby i bystyret, 30-29. Pape ble etter dette ikke renominert til bystyret. Spidding (sjakk). En spidding (eller spidder) i sjakk er et angrep på to brikker som står på linje, og ligner på en binding. Den mest verdifulle brikken står foran en brikke med mindre eller samme verdi. Motstanderen tvinges til å flytte den mest verdifulle brikken for å unngå at den blir slått, og blottstiller dermed den mindre verdifulle brikken som så kan slås. De brikkene som kan spidde er dronning, tårn og løper. I diagrammet til høyre er det svarts tur til å flytte. Her er svarts dronning på d5 truet av hvit løper på f3, og dersom dronningen flyttes i trygghet vil løperen kunne ta tårnet på b7. Dette er en situasjon som kalles en «relativ spidding», ettersom svart "kan" velge å ikke flytte dronningen (men da tape den i neste trekk). I en «absolutt spidding» er det kongen som står foran en annen brikke, og kongen "må" flyttes i trygghet dersom den er truet i følge spillets regler. Erik Allardt. Erik Allardt (født 9. august 1925 i Helsingfors) er en finlandssvensk sosiolog. Han har siden 1958 vært professor i sosiologi ved Helsingfors universitet. Boken "Språkgränser och samhällsstruktur" fra 1981 er et av hans mest kjente verker. Allardt har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid og er æresdoktor ved Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, der han også var den første som holdt Stein Rokkan-forelesningen. Halvard Hølleland. Halvard Hølleland (født 18. mars 1985 i Oslo) er norsk forfatter og tidligere tillitsvalgt for elevene i Norge. Hølleland ble fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo i 2001 og ble gjenvalgt to ganger før han gikk av i 2004. Hølleland ble på Elevtinget 2004 valgt til ny nestleder i Elevorganisasjonen på nasjonalt plan. I 2005 ble han leder av Elevorganisasjonen, et verv han hadde frem til 2006 da han ble etterfulgt av Jan Christian Vestre. I 2007 ga Hølleland ut boken "På vei mot Kunnskapsløftet", og i tillegg til å skrive kapitler i denne boken, har han skrevet flere artikler i forskningsbaserte tidsskrifter. Hølleland var fra 2004 til 2005 styremedlem i Lånekassen. Take Off Your Pants and Jacket. "Take Off Your Pants and Jacket" er et album av det amerikanske punkrock-bandet Blink-182. Det ble gitt ut i 2001. Albumet inneholder singlene «First Date», «The Rock Show», «Stay Together for the Kids» og «Anthem Part Two». Michael Holt. Michael Holt (født 7. august 1978 i Nottingham) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Holt har tre ganger kommet til kvartfinale i en rankingturnering, blant annet i UK Championship og Grand Prix. I verdensmesterskapet i snooker i 2005 slo han sin gode venn Paul Hunter, som da nylig var diagnostisert med kreft, i første runde. I andre runde møtte han den flerfoldige verdensmesteren Steve Davis, og tapte 13–10 etter å ha ledet 8–2. Før denne turneringen brukte han eBay til å auksjonere bort sponsorplassen på vesten han skulle bruke i turneringen. Auksjonen ble vunnet av «Cabaret», et utested i Nottingham. Han kvalifiserte seg nesten til verdensmesterskapet i 2004, han ledet 9–5 mot Anthony Hamilton i den siste kvalifiseringskampen. Før han tapte de neste fem partiene og dermed kampen. Holt kvalifiserte seg for turneringen i 2006, men tapte 10–8 i første runde mot Peter Ebdon, som til slutt ble nummer to i turneringen. Etter kampen fikk han applaus av Ebdon på grunn av prestasjonen han gjorde i kampen. I tidligere kamper har Holt blitt fradømt partier på grunn av banning og er også kjent for at han gav opp det avgjørende partiet (på stillingen 4–4) i en kamp i China Open i 2005 mot Joe Perry. Han skal også en gang i sinne ha slått neven i bordet så hardt at han knakk en knoke. Derek Urwin. Derek Urwin er en britisk statsviter. Han var professor ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen fram til 1981, deretter vedUniversity of Aberdeen inntil han gikk av med pensjon. Urwin samarbeidet tett med Stein Rokkan, som han blant annet utgav bøkene " The Politics of territorial identity: Studies in European regionalism" (1982) og "Economy, territory, identity: Politics of West European peripheries" (1983) sammen med. Han har også som redaktør utgitt en samlet engelskspråklig utgave av Rokkans sentrale arbeider og teorier i boken "State Formation, Nation Building, and Mass Politics in Europe. The theory of Stein Rokkan" (1999), da med Peter Flora og Stein Kuhnle som medredaktører. Urwin har også forsket på europeisk integrasjon og har utgitt en rekke bøker om emnet, inkludert det historiske oversiktsverkene "Western Europe Since 1945" (1968) og "A Political History of Western Europe Since 1945" (1997). Derek Urwin holdt i 1997 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Peter Mair. Peter Mair (født 3. mars 1951 i Sligo, død 15. august 2011) var en irsk statsviter. Mair var vært tilknyttet en rekke europeisk universiteter, deriblant Universitetet i Manchester og Universitetet i Leiden der han i 1994 ble professor. Han var fra 2005 professor i sammenlignende politikk ved European University Institute i Firenze. Mair konsentrerte sin forskning om politiske partier og partisystemer, samt om valg, regjeringsdannelse og demokratiteori, da særlig med et europeisk empirisk nedslagsfelt. I 1990 utga Mair, sammen med Stefano Bartolini, boken "Identity, Competition and Electoral Availability". Arbeidet ga de to forfatterne Stein Rokkan-prisen. Peter Mair holdt i 1995 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Managerzone. Managerzone er et online internettspill. Du er en manager på ditt eget fotball eller hockeylag som du bygger opp fra grunnen av. Du starter med en spillerstall på 18 spillere, men etter hvert kan du kjøpe og selge etter behov. En selvfølge er at spillerne eller trenerne ikke er kjempegode med en gang. Du kan selv bestemme navn på laget, farge på drakter, velge sponsor, og som manager har du ansvar for økonomien. Du får et startbeløp på 750 000 og kan øke eller minke summen. Hvis du ikke kan betale går du konkurs. Du starter i 5. divisjon som et vanlig fotballag og kan lede det helt opp i eliteserien. Det spilles vanlig seriesystem, hvor alle i divisjonen spiller 2 ganger mot hverandre og får 3 poeng for seier, 1 poeng for uavgjort og 0 poeng f0r tap. Det som kommer øverst på tabellen, rykker direkte opp til 4. divisjon. De to neste må spille kvalifiseringskamper for å rykke opp. Det er selvfølgelig flere sesonger i ett år. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1912. Mercantile ble norgesmester etter å ha vunnet 6-0 over Fram (Larvik) den 20. oktober. Dette var en omkamp – den første kampen endte med seier 2-1 til Fram, men resultatet ble annullert fordi Fram hadde brukt en ikke-spilleberettiget spiller. Målscorere for Mercantile i den andre kampen var Kaare Engebretsen, Harald Johansen, Sigurd Brekke (2), Eystein Holmsen og Hans Endrerud. 2000 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dommer var Tryggve Lund fra Odd. Dette var andre gang Mercantile vant et norgesmesterskap. Mercantiles vinnerlag: Sverre Lie, Macken Widerøe Aas, Einar Friis Baastad, H. Fredrik Holmsen, Harald Johansen, Carl Frølich Hanssen, Rolf Aass, Sigurd Brekke, Hans Endrerud, Kaare Engebretsen, Eystein Holmsen. Frams lag: Einar Jensen, Fritz Christophersen, Alf M. Andersen, Alfred Hansen, Peder Henriksen, Henry Jonassen, Carl Christophersen, Olaf Ruud, Johan Hallberg, Thormod Kjeldsen, Ingebretsen. Finale. 20. oktober, Gamle Frogner stadion, Kristiania, 2000 tilskuere. Dommer: Tryggve Lund, Odd. Kilder. 1912 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1911. Lyn ble norgesmester etter at de vant over Urædd med 5-2 den 8. oktober. 5000 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dommer var Rune Gelford, Sverige. Dette var 4. gangen (på rad!) Lyn vant et norgesmesterskap. Lyns vinnerlag: Reidar Amble Ommundsen, Paul Due, Per Skou, Erling Andersen, Nikolai Ramm Østgaard, Ragnar Waldrop, Ragnvald Heyerdahl-Larsen, Kristian Krefting, Victor Nysted, Rolf Maartmann, Erling Maartmann. 1. runde. Resten av lagene hadde walk over. Finale. Søndag 8. oktober, Gamle Frogner stadion, Kristiania, ca 5000 tilskuere. Kilder. 1911 Fotball for herrer Haumyrheia skole. Haumyrheia skole er en ungdomsskole på Søm øst for Kristiansand. Skolen har rundt 300 elever og har mottoet: «Skolen som gløder». Rektor er Torunn Sandvand. Verdt å vite. Forfatteren av boka "Melding hjem", Eystein Ellingsen, har vært lærer ved Haumyrheia undomskole. Peter H. Merkl. Peter H. Merkl (født 29. januar 1932 i München) er en amerikansk statsviter. Merkl er utdannet med mastergrad i internasjonal politikk fra University of Minnesota (1953) og tok i 1958 doktorgraden i statsvitenskap ved University of California, Berkeley. Han var fra 1958 og fram til 2001, da han gikk av for aldersgrensen, professor ved University of California, Santa Barbara. I sin forskning har Merkl særlig konsentrert seg om sammenlignende politikk og har beskjeftiget seg med tysk politikk, fascisme og høyreekstremisme, samt politisk vold og terrorisme. Merkl holdt i 1998 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1909. Lyn ble norgesmester etter at de vant over Odd med 4-3 etter ekstraomganger den 26. september. 4000 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dette var andre gang Lyn vant et norgesmesterskap. Dommere var Kristian Wiese (1. omgang) og Thorvald Torgersen (2. omgang), begge fra Akademisk Fotballklub. Byttet skyldes at Odd protesterte da Lyn fikk 2-0 i andre omgang. Odd mente det var offside og forlot straks banen i protest. Omgangen ble startet om igjen med ny dommer. Lyns vinnerlag: August Heiberg Kahrs (målmann), Ola Thygesen, Paul Due, Henrik Nordby, Erling Lorck, Hjalmar Syversen, Alf Paus, Knut Heyerdahl-Larsen, Victor Nysted, Rolf Maartmann, Erling Maartmann. Odds lag: Thostrup Rødseth, Peder Henriksen, H. Pettersen, A. Fredriksen, M. Lund, E. Pedersen, Otto Olsen, Berthold Pettersen, Bjarne Gulbrandsen, T. Lie, Henry Reinholdt. Referanser. 1909 Fotball for herrer William Miller (statsviter). William Lockley Miller (født 1943) er en britisk statsviter. Han er professor ved Universitetet i Glasgow, der han har arbeidet siden 1985. Miller er utdannet med mastergrad fra Universitetet i Edinburgh og doktorgrad fra Universitetet i Newcastle. Han har i sin forskning særlig beskjeftiget seg med sammenlignende politikk og har særlig viet sin interesse til politisk atferd og meningsdannelse i Europa. Miller holdt i 1999 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Csesznek. Csesznek (tysk: "Zeßnegg", kroatisk: "Česneg" og slovakisk: "Česnek") er en landsby i Veszprém fylke, Ungarn, berømt for sin middelalderborg. Historie. Middelalderborgen i Csesznek ble bygget i 1263 av baronen Jakab Cseszneky, som var sverddrager for kong Bela IV. Både han og hans etterkommere har hatt navn etter borgen Cseszneky. Mellom 1326 og 1392 var dette en kongelig borg, da Kong Sigismund tilbød det for Garai-familien i stedet for Macsó Banate. I 1482 døde mannslinjen av Garais ut og kong Matthias Corvinus donerte borgen til Szapolyai-familien. I 1527 overtok baron Bálint Török den. I løpet av det 16. århundre var både Csabi, Szelestey og Wathay-familiene i besittelse av av Csesznek. I 1561 slo Wathay tilbake beleiringen fra den osmanske hær. I 1594 ble imidlertid borgen besatt av de tyrkiske troppene, men allerede i 1598 gjenerobret ungarerne den. I 1635 kjøpte Dániel Esterházy borgen og landsbyen, og Csesznek var fra da av Esterhazy-familiens besittelse til 1945. Long-Term Capital Management. Long-Term Capital Management (LTCM) var et hedgefond som ble dannet i 1994 av John Meriwether, tidligere visestyreleder og sjef for obligasjonshandel i Salomon Brothers. I styret var blant andre Myron Scholes og Robert C. Merton, som delte Nobelprisen i økonomi i 1997. Selskapet var ekstremt suksessrikt i starten, med årlige utbytter på over 40 % de første årene. I 1998 tapte det derimot 4,6 milliarder dollar på mindre enn fire måneder. Fondet holdt på å kollapse, og for å unngå at det trakk det internasjonale finansielle systemet med seg i kollapsen ble fondet reddet av myndighetene. Fondet ble lagt ned i 2000. LTCM var det vanligste symbolet på risikoen i hedgefondbransjen fram til finanskrisen i 2008. Enfield revolver. Enfield revolver er revolvere produsert av Royal Small Arms Factory (RSAF) i Enfield England. Enfield Mk I & Mk II. Revolveren var i kaliber.476 og ble produsert ifra 1880–1889. Den var offisiell revolver for det Britiske militære ifra 1880-1887 og canadiske "Northwest Mounted Police" (NMP) ifra 1883-1911. 1079 revolvere ble levert til NMP. Patronene som ble brukt hadde 265 grain prosjektil og var ladet med 18 grain svartkrutt. Disse ble etter hvert funnet for svake, og revolveren ble tilslutt erstattet av Webley Mk I revolveren i kaliber .455 Webley. Enfield No. 2 Mk I. Etter første verdenskrig bestemte den britiske regjering at revolverne til Webley & Scott i.455 Webley var for vanskelige å bruke, og at en ny revolver måtte overta. Valget ble ettervert en revolver i kaliber 200. Revolveren var opprinnelig tegnet av "Webley & Scott", men ble kopiert og produsert på Enfield fabrikken som Revolver, No 2 Mk I. Revolveren bla approbert i 1932. I 1938 kom en ny versjon, Mk I* som var kun double-action og med kuttet hane. I 1942 kom Mk I** som var en forenklet for krigsproduksjon. Det var mye delte meninger om revolveren, men en ting som var sikkert at kaliberet var en god del svakere enn de gamle.455 Webley, og var langt ifra så effektivt selv om revolveren var enklere å skyte med. "Webley & Scott" saksøkte den britiske regjering for £2,250 for å få dekket kostnadene med utviklingen av revolveren, saksmålet ble avslått men "Webley & Scott" fikk utbetalt kompensasjon for "tyveriet" på £1,250. Andre produsenter. Pga for liten kapasitet på RSAF under andre verdenskrig fikk "Albion Motors" i Skottland kontrakt på Enfield No 2 Mk I* ifra 1941–1943 og 24 000 revolvere ble produsert. "Coventry Gauge & Tool Co" overtok så produksjonen. "Howard Auto Cultivator Company" (HAC) i New South Wales Australia laget også noen få eksemplarer av Enfield revolvere. Hans-Dieter Klingemann. Hans-Dieter Klingemann (født 1937 i Einbeck) er en tysk statsviter. Klingemann disputerte i 1966 ved Universitetet i Köln på en avhandling om velgeratferd og habiliterte i 1978 ved Universitetet i Mannheim på en avhandling om ideologiske oppfatninger i de vestlige, industrialiserte samfunn. Han har siden 1989 vært professor i statsvitenskap ved Freie Universität Berlin og er også forskningsleder ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung. Klingemann holdt i 1996 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen med tittelen "The Development of Competitive Party Systems in Eastern Europe". Han har blitt en rekke utmerkelser til del og er æresdoktor ved Örebro Universitet. Los Santos. Los Santos er en oppdiktet by i spillet Grand Theft Auto, og er basert på byen Los Angeles i California. Byen er en del av det enorme -komplekset. Los Santos er byen du starter i, byen hvor gjengkrigene foregår og hvor CJ er født og oppvokst. Los Santos består av en stor by, mindre småsteder, bl. a. Montgomery hvor man kan satse på hester, og en blanding av åser/små fjell og gresslagt terreng med trær. Det er mange distrikter i Los Santos. Byen kan bli delt opp i tre deler. Superligaen. Superligaen er det høyeste nivået i dansk fotball. Vinneren blir dansk mester. Ligaen ble opprettet som erstatning for 1. divisjon i 1991. I de første sesongene ble mesterskapet avgjort via et sluttspill, men siden sesongen 1995/1996 har turneringen hatt sin nåværende form. Mesterskapet avgjøres mellom 12 lag som spiller tre kamper innbyrdes. Nr 1-6 fra forrige sesong har 17 hjemmekamper og 16 bortekamper, mens de øvrige lag har 16 hjemmekamper og 17 bortekamper. De to dårligst plasserte lagene rykker ned i 1. divisjon. Den konkrete fordelingen av kampene fastlegges av DBU's programutvalg. Sesongen er delt i to, første del foregår fra juli til november, og andre del fra mars til mai. Superligaen har vært kjent under flere forskjellige navn siden opprettelsen, bl.a Coca-Cola Ligaen (1995–1996), Faxe Kondi Ligaen (1996–2001), SAS Ligaen (2001–2010) og Superligaen (2010–) Stein Rokkan-prisen. Stein Rokkan-prisen er en forskningspris som utdeles av UNESCOs International Social Science Council (ISSC) etter innstilling fra en ekspertjury oppnevnt av European Consortium for Political Research (ECPR) for særlig viktige og originale bidrag i sammenliknende samfunnsforskning av forskere under 40 år. Både upubliserte monografier og trykte bøker kan ligge til grunn for tildelingen. Prisen er oppkalt etter den norske statsviteren og sosiologen Stein Rokkan, som var ISSCs president i årene 1973-1977. San Fierro. San Fierro er en oppdiktet by i spillet Grand Theft Auto. Byen er basert på byen San Francisco i California. Den er en del av det enorme komplekset. San Fierro er by #2 du kommer til, etter å ha gjort deg ferdig med Los Santos for første gang. Det et er den minste byen på hele spillet og har en øy liggende helt inntil seg selv. På den øya ligger spillets høyeste punkt, fjellet Mount Chiliad hvor byen Angel Pine også ligger. I byen møter du «The Truth», en real hippie som også er veldig glad i konspirasjonsteorier. I San Fierro møter du også Wu Zi Mu. «Woozie» er gjengleder for Mountain Cloud Boys, en kinesisk gjeng. Woozie er helt blind men klarer på mirakuløst vis å kjøre bil på egen hånd. San Fierro har også en flystripe, men i motsetning til resten har de også en marinebase og en import/eksport kran man kan tjene noen raske kroner på. San Fierro har likt terreng med Los Santos men det er mer høydeforskjeller utenfor byen. Las Venturas. Las Venturas er en oppdiktet by i spillet Grand Theft Auto Byen er basert på byen Las Vegas i Nevada. Den er en del av det enorme komplekset. Las Venturas er øy #3 og den siste på spillet. På Las Ventuars blir du introdusert for Mike Toreno, en statsansatt som styrer det meste som foregår i spillet. På Las Venturas blir du også introdusert for å fly for første gang, samt fallskjermhopping og helikopterflyging. Las Venturas innehar også kasinoer hvor det er mulig å vinne store summer, men også tape mye penger. Du kan spille poker, blackjack, roulette, på spilleautomater og «Wheel of Fortune». Las Venturas innehar hele to flystriper hvorav den ene må kjøpes på oppdrag fra Mike Toreno, det er da man åpner for flyskolen. Las Venturas inneholder også en sone hvor flyging er forbudt, og en egen innsjø. Las Venturas har ganske mye ørkenlandskap, men siden det er en stor øy inneholder den også 3 mindre steder, samt gresskledde åser. Karelsk. Karelsk er et språk som hører til den østersjøfinske språkgrenen i den uralske språkfamilien. Karelsk snakkes av ca. 53 000 av de ca. 93 000 karelene i Russland, framforalt i Republikken Karelia. Dessuten er det en diaspora-gruppe i Tver sørvest for Moskva, de er etterkommere av kareler som flyktet fra de svenske okkupantene på 1600-tallet. Karelsk språk er ikke det samme som karelske dialekter av finsk. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1907. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1907 ble vunnet av Mercantile etter at de vant over Sarpsborg med 3-0 den 22. september. Målscorere for Mercantile var Minotti Bøhn som scoret i det 14. minutt, Andreas Gjølme som scoret i det 65. minutt og Hans Endrerud som scoret i det 88. minutt. 4000 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Nedre Frednes i Porsgrunn. Dommer var August Heiberg Kahrs, Lyn (som også var målvakt og de neste tre årene skulle bli cupvinner). Dette var første gang Mercantile vant et norgesmesterskap. Sverre Lie – Forsvar: Macken W. Aas og Einar Friis Baastad - Midtbane: Wilhelm Brekke, Sverre Erichsen, Harald Johansen, Oscar Gundersen - Angrep: Hans Endrerud, Carl Frølich Hanssen (kaptein), Minotti Bøhn, Andreas Gjølme. Referanser. 1907 Fotball for herrer Gløgg. Gløgg er en varm drikk som opprinnelig er alkoholholdig, men som nå også finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av «mulled wine» (engelsk) eller «Glühwein» (tysk), varm krydret vin. Oppskrifter på gløgg varierer sterkt, men den er som regel laget av rødvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gløgg først og fremst i forbindelse med julehøytiden. Gløgg lages av rødvin, ukrydderet brennevin og cognac tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og skalla mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 prosent alkohol. Den varmes opp til cirka 67 grader Celsius (aldri over 70 grader). Gløgg fås også i dagligvarehandelen uten alkohol, og kan drikkes som den da er. Det er også vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann og varmes opp. Historie. Navnet "gløgg" kommer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av 1600-tallet. Det henspeiler på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme. Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 e.Kr. Drikken ble kalt «ypocras» eller «hipocris» etter legekunstens far, grekeren Hippocrates (460 f.Kr – 377 f.Kr.). I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant ("brûlot") av varm cognac med sukker i. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg. Den tyske varianten, kalt "glühwein", ble populær i Europa på 1800-tallet. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1906. Odd ble norgesmester etter at de vant over Sarpsborg med 1-0 den 9. september. Kampen ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dommer var Sverre Strand, Mercantile. Dette var fjerde gangen (på rad!) Odd vant et norgesmesterskap. Odds vinnerlag: Jacob Abrahamsen, Guttorm Hol, Øivind Gundersen, Bernhart Halvorsen, Fritjof Nilsen, Øivind Stensrud, Otto Olsen, Harbo Madsen, Johan Nilsen, Berthold Pettersen, Daniel Gasmann. Sarpsborgs lag: J. Jørgensen, Christian Berg, Erling Mathieassen, Einar Andvik, Ole Iversen jr., Thorvald Holth, Hugh William Kennworthy, Herbert Scott, Trygve Jølstad, Karl Johansen, Hans Slang. Dette var den første cupfinalen som ble overvært av den norske kongefamilien. Kilde. 1906 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1905. Odd ble norgesmester etter at de vant over Akademisk Fodboldklub med 2-1 den 10. september. 3000 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dommer var Arthur Nordlie, Lyn. Dette var tredje gang Odd vant et norgesmesterskap. Odds vinnerlag: Andrew Johnsen, Guttorm Hol, Erling Jensen, Bernhard Halvorsen, Fridtjof Nilsen, Ingvald Ustad, Petter Hol, Johan Nilsen, Øivind Gundersen, Berthold Pettersen, Daniel Gasmann. Akademisk FKs: Michael Kaas, Oskar Strugstad, Alf Killen, Henning Wiese, Erling Lorck, Kristian Wiese, Thorvald Torgersen, Alf Bang, Nikolai Ramm Østgaard, Waldemar Lie, Severin Heyerdahl. Avviklingen av mesterskapet. På Norges Fotballforbunds ting i april 1905 ble det bestemt at bare én klubb fra hvert distrikt (krets) kunne delta i norgesmesterskapet. På dette tidspunktet fantes det kun en krets (Smaalenenes krets), men i løpet av sommeren ble det stiftet kretser i Vestfold (alle klubbene fra Grenland til Drammen) og Oplandene. Odd slo Urædd om retten til å representere Vestfold, Fredrikstad slo Sarpsborg i Østfold, mens Eidsvold IF ble plukket ut fra indre østland uten at noen kvalifiseringskamper var arrangert. Kristiania krets ble stiftet først etter at mesterskapet var avholdt, men hovedstaden var likevel representert av Akademisk Fodboldklub, som vant en kvalifiseringsturnering med fem lag. Mesterskapet ble arrangert på Gamle Frogner stadion 9. og 10. september. Det hadde regnet kraftig i forkant, og finalen ble i "Norsk Idrætsblad" omtalt som «den mest storslagne vandpantomime, man kunde tænke sig.». Kilde. 1905 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1904. Odd ble norgesmester etter at de vant over Porsgrunds FC (Urædd) med 4-0 den 4. september. Målscorere for Odd var Berthold Pettersen, Daniel Gasmann (2) og Øivind Gundersen. 800 tilskuere overvar kampen som ble spilt på Sportsplassen i Skien. Dommer var Thomas Hj. Wiborg, Kragerø Turnforening. Dette var andre gangen Odd vant et norgesmesterskap. Odds vinnerlag: Andrew Johnsen, Guttorm Hol, Erling Jensen, Bernhard Halvorsen, Fridtjof Nilsen, Gustav Isaksen, Petter Hol, Harbo Madsen, Øivind Gundersen, Berthold Pettersen, Daniel Gasmann. Porsgrunds lag: Isak B. Henrichsen, Hans Sørli, Isak Isaksen, Karl Andresen, Andreas Hansen, Johan Henriksen, Finn Jeremiassen, Christian Dick, C. M. Carlsrud, Waldemar Lassen, Ernst Hansen. Avviklingen av mesterskapet. Norgesmesterskapet i 1904 ble arrangert av Odd i Skien 3. og 4. september. Mesterskapet var det første NM i fotball som ble omtalt som et norgesmesterskap da det ble arrangert. Opprinnelig var fem klubber påmeldt, men Akademisk Fodboldklub trakk seg fordi turneringen kolliderte med semesterstart ved universitetet. Kilde. 1904 Fotball for herrer Team Lotus. Team Lotus var et racingteam for den engelske bilprodusenten Lotus, opprettet i 1954 av Colin Chapman. De deltok i mange forskjellige racingserier, og debuterte i Formel 1 i. Teamet ble lagt ned etter -sesongen. Med syv konstruktørmesterskap og seks førermesterskap er Team Lotus fortsatt blant de mest suksessrike F1-team gjennom tidene. Lotus-bilene var lakkert mørkegrønne med gule detaljer. Med Team Lotus begynte Chapman å knytte til seg førertalenter som ville opp og fram, og det samme gjaldt på konstruktørsiden: Folk som brødrene Frank og Mike Costin og Keith Duckworth. Den første var aerodynamikk-ekspert fra flyfabrikken De Havilland, de to andres greie var motorer (som senere fikk navnet Cosworth ved å mikse de to konstruktørenes etternavn.) Chassis og hjuloppheng forble imidlertid Chapmans felt. 50-tallet. Chapmans første en-seter var Lotus 12, opprinnelig en Formel 2-bil, men senere oppgradert til Formel 1. Bilen hadde frontmotor i likhet med alle andre formelbiler, unntatt Coopers. Årsaken til at Chapman ikke kopierte layouten til Cooper, som var i ferd med å dominere Formel 1, var helt enkelt at han var livredd for hvordan John Cooper ville reagere. Først da de to konstruktørene fikk bedre kontakt og begynte å samarbeide, forsto Chapman at han tvert i mot hadde Coopers støtte. Cooper og Lotus hadde imidlertid stikk motsatte konstruksjonsprinsipper hva gjaldt vekt og styrke: I Cooper var det ganske mye av alt, men i Lotus var alt minimert til grensen av det forsvarlige. ”En perfekt dimensjonert racerbil bryter sammen nøyaktig på målstreken”, skal Chapman ha sagt. Dessverre hendte det ganske ofte at konkurransebilene hans knakk lenge før dette: Rør som brakk både i rammer og hjuloppheng, bensintanker som sprakk og hjul som datt av var ikke ukjent kost for førerne i Team Lotus. Allerede i 1957 satte MacKay Fraser punktum i en Team Lotus-cockpit, i 1960 fulgte Alan Stacey etter, og mellom disse to ulykkene gikk Graham Hill over til BRM etter å ha opplevd litt for mange sjokk bak et Lotus-ratt. Snart knyttet Chapman seg til en skotsk fører som både var lojal, kledelig beskjeden og ekstremt dyktig: Jim Clark. Moss og Clark. Jim Clarks betydning for Lotus kan neppe overdrives. Som fører var han i en klasse for seg selv på 60-tallet, og hadde Chapmans biler vært mer solide hadde Clark høstet enda flere seiere enn han faktisk gjorde. Likevel sviktet Clark aldri Lotus, kjemien mellom ham og Chapman ble regnet som unik. Men det var Stirling Moss som skaffet Lotus deres første løpsseier i Formel 1-VM, i Monaco Grand Prix 1960. Men Lotus var også inne i en mørk periode i Formel 1-VM. Clark ble uforskyldt innblandet i katastrofen på Monza i september 1961 som kostet et dusin tilskuere livet, og i påsken året etter ble Moss så stygt skadet da han krasjet Lotusen sin på Goodwood at han var ferdig som toppkjører. 1962 ble imidlertid også året da verden fikk øynene opp for Jim Clark, som ble nummer 2 i fører-VM, mens Lotus ble nummer 2 i konstruktør-VM for tredje år på rad. Og i 1963, med den nye Lotus 25, klaffet alt: I de 10 Formel 1-løpene dette året tok Clark 7 seire, like mange pole positions, fem runderekorder og selvsagt VM både til seg selv og til Lotus. 1964 ble mindre vellykket, men i 1965 tilhørte VM igjen Clark og Lotus. Samarbeid med Ford. Med 3-liters motorer i 1966 ble Formel 1 større saker fra dette året av, men Team Lotus måtte til å begynne med nøye seg med en 2-liters Climax-motor, deretter den tunge, tørste og kompliserte H-16 motoren fra BRM. Men i mai 1967 fikk Lotus som første team tilgang til Fords banebrytende Cosworth DFV-motor i sin nye Lotus 49. Dette skulle vise seg å være et langvarig og trofast samarbeid som varte helt frem til 1983. Tragedie og omveltning. For Lotus så 1968 ut til å bli et nytt stort år i Formel 1. Clark åpnet sesongen ved å ta pole position, sette raskeste rundetid og å vinne sesongens åpningsløp, Sør-Afrikas Grand Prix. Det var hans 25. Grand Prix-seier, og med den slo han Juan Manuel Fangios tidligere rekord på 24 seire, satt i 1957. Få uker etter sin 25. Grand Prix-seier omkom Clark i et ubetydelig Formel 2-løp på Hockenheimring. Ulykken fant sted på banens raskeste parti, i et skogholt utenfor publikums synsfelt, og ingen fikk med seg hva som skjedde. Sporene vitnet imidlertid om en brå kursendring. Ulykkesårsaken ble aldri oppklart og en hel bilsport-verdenen ble rystet av Clarks bortgang. I 1968 skaffet Chapman økonomisk oppbacking fra Imperial Tobacco mot å lakkere Team Lotus-bilene i noe så u-britisk som sigarettprodusentens Gold Leaf-farger rødt, hvitt og gull. Dette var et brudd mot en 66 år gammel tradisjon på at engelske fabrikkracere skulle være lakkert i British Racing Green. Fortsatt ledende. Graham Hill overtok førstefører-rollen hos Team Lotus og sikret både seg selv og Lotus Formel 1-VM i 1968. Underveis i sesongen dukket et nytt fenomen opp i Formel 1: Spoilere, vinger som var montert på høye, spinkle stag – rett på hjulopphengene! 1969 ble ikke noe Lotus-år. Den firehjulsdrevne Lotus 63 ble et blindspor og Lotus fullførte sesongen med den gamle Lotus 49. Dette året kom også en villstyring fra Østerrike inn i Team Lotus: Jochen Rindt. Revolusjonerende teknologi. Chapmans neste radikale formelbil kom året etter: Den kileformede Lotus 72. Med radiatorene plassert ved siden av cockpiten i stedet for foran skar den lufta som en ostehøvel. Rindt vant fem av sesongens første ni løp, fire av dem på rad. Men under treningen til Italia Grand Prix dro bilen av, kilte snuta under autovernet og moste alt foran bakspeilene. Jochen Rindt var død før han nådde sykehuset. Men han hadde allerede vunnet så mye at han vant VM posthumt – til dags dato er han heldigvis den eneste Formel 1-fører som har oppnådd denne tvilsomme æren. Lotus vant konstruktør-VM. Chapmans biler herjet videre i Formel 1. 72-en var god nok til å sikre Lotus og Emerson Fittipaldi VM i 1972. Bilene var nå svarte med detaljer og påskrift i gull, i tråd med hovedsponsoren John Players Spesial produktfarger. Lotus vant på ny konstruktør-VM i 1973 med Fittipaldis og svensken Ronnie Petersons hjelp, selv om Jackie Stewart vant fører-VM i en Tyrrell. Etter et par heller mislykkede sesonger gjorde Lotus comeback i Formel 1 i siste halvdel av 1976-sesongen med Lotus 77, som hadde chassis med justerbar bakkeklaring. Den ble i 1977 fulgt av Lotus 78, den såkalte venturi-bilen der selve karosseriet fungerte som en vinge som sugde seg fast i bakken. Biltypen løftet Lotus til annenplassen i konstruktør-VM bak Ferrari. Året etter kom den videreutviklede Lotus 79, og med den vant Mario Andretti både fører-VM og konstruktør-VM for Lotus. Skåret i gleden var at Ronnie Peterson omkom i en massekollisjon ved starten av Italia Grand Prix. 80 og 90-tallet. Etter dette møtte Lotus stadig veggen i Formel 1. Venturi-biler ble forbudt, det samme ble Lotus 86 og 88 med «dobbelramme», og den etterfølgende modellen med sitt revolusjonerende karbonfiberkarosseri var no match for McLarens lignende løsning. Chapman, som alltid hadde vært tiltrukket av Formel 1 fordi sporten åpnet for innovative løsninger, begynte å miste gløden. Hans siste mesterverk i sporten var Lotus 92 med aktivt fjæringssystem. Men på ett område var Lotus konservative: De holdt på Ford-motorer fram til turbo-årenes inntog i 1983. Gjennom 80-åra prøvde de både Renault- og Honda-motorer, men de nådde aldri høyere enn tredjeplass i konstruktør-VM. Ayrton Senna tok Team Lotus sine to siste Formel 1 seire i 1987. Høsten 1994 sa Team Lotus takk for seg etter en skuffende sesong uten ett eneste poeng. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1903. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1903 ble vunnet av Odd etter at de vant over Grane med 1-0 den 22. september. Målscorer for Odd var Daniel Gasmann. Kampen ble spilt på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Dommer var Finn Hagemann fra Lyn. Kampen ble spilt samme dag som semifinalene, og var arrangert av Grane som var regjerende mester fra 1902. Dette var første gang Odd vant et norgesmesterskap, og de gjentok denne prestasjonen de neste tre sesongene. Odds vinnerlag: Andrew Johnsen, Guttorm Hol, Erling Jensen, Johan Schrøder, Paul Riis, Gustav Isaksen, Petter Hol, Finn Münster, Øivind Gundersen, Berthold Pettersen, Daniel Gasmann. Sverre Strand, Emil Wettergreen, Avviklingen. Det ett år gamle Norges Fotballforbund forsøkte i september 1903 å arrangere en turnering for forbundets medlemmer. Forsøket var mislykket, for bare to klubber meldte seg, Akademisk Fodboldklub og Grane. Disse to lagene spilte 15. september en kamp som endte uavgjort. Grane tok imidlertid på egenhånd initiativ til å arrangere et «norgesmesterskap». Det er usikkert om arrangøren hadde noen rett til å gi turneringen dette navnet, og om turneringen faktisk ble ansett som et norgesmesterskap av deltakere, presse og publikum. Fem klubber stilte opp, og alle kampene skulle arrangeres samme dag, søndag 22. september. I de første kampene ble det seier 1-0 til Grane og Odd mot henholdsvis Lyn og Porsgrund. Dermed gjensto tre klubber, Akademisk, Grane og Odd, og det kom til uenighet om det videre forløpet for turneringen. Det ble etterhvert bestemt at Grane og Odd skulle møte hverandre og at vinneren skulle møte Akademisk dagen etter. Akademisk Fodboldklub fikk dermed walk over helt til finalen. Det ble imidlertid ingen avgjørende kamp den påfølgende mandagen. Flere av Odd-spillerne hadde ikke anledning til å bli i Kristiania lenger enn til søndag kveld og reiste tilbake til Skien. Det ble planlagt en kamp i Skien mellom Akademisk og Odd, men denne ble aldri noe av og kampen mellom Grane og Odd ble i ettertid oppgradert til finale. Referanser. 1903 Fotball for herrer Gisle Børge Styve. Gisle Børge Styve (født 20. februar 1970 i Førde) er en norsk pianist og vokalist. Han er mest kjent for sin medvirkning i underholdningsprogrammet Beat for Beat, der han er en av pianistene sammen med Trond Nagell Dahl. Han er utdannet ved Norges Musikkhøyskole på jazzpiano, men tidligere gikk han og lærte klassisk fiolin i noen år. Sammen med Helge Harstad og Per Willy Aaserud utgjør han "Gisle Børge Styve Trio". Norgesmesterskapet i fotball for menn 1960. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1960 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Odd i cupfinalen. Det måtte omkamp til for å kåre en vinner. Kilde. 1960 Fotball for herrer Peter Withe. Peter Withe (født 30. august 1951) er en tidligere engelsk fotballspiller. Hans fem, kanskje største år som fotballspiller, var fra 1980–1985 han spilte for Aston Villa og det. Han vil alltid være helt i Birmingham ettersom han scoret det eneste målet da Aston Villa slo Bayern München i finalen i serievinnercupen i Rotterdam, Nederland i 1982. William Chalmers. William Chalmers grav på Stampens kirkegard i Göteborg. William Chalmers (født 13. november 1748 i Göteborg, død 3. juli 1811 på Gårdsten utenfor Göteborg. Chalmers var kjøpmann i Göteborg og gründer av den industriskole som senere ble Chalmers tekniska högskola. Chalmers vokste opp i Göteborg og var sønn til en skotsk kjøpmann, Williams Chalmers den eldre (død 4. mai 1759) og dennes svenske kone Inga, født Orre, (1711–1765). Faren hadde flyttet til Sverige allerede i 1722. Om William Chalmers ungdomstid er ikke mye kjent, men han begge foreldrene døde tidlig. Amiga 1200. Amiga 1200 var en datamaskin laget av Commodore som var i salg mellom 1992 og 1996. Maskinen var hovedsakelig beregnet for hjemmemarkedet. Som forgjengeren, Amiga 500, var det brukt et "alt i et-design" som inneholdt CPU, tastatur og diskettstasjon. Men i motsetning til Amiga 500, kunne man nå også få plass til en 2,5" harddisk internt. Anita Thallaug. Anita Thallaug (født 14. februar 1938 i Bærum kommune) er en skuespiller og sanger. Hun har blant annet spilt i musikaler, filmer og egne TV-forestillinger. Under navnet Vesla Rolfsen debuterte hun syv år gammel på teateret Edderkoppen i Oslo i en barnrevy av Leif Juster der hun sang Bach/Gounods «Ave Maria». Som Vesla Rolfsen spilte hun også inn plater som «Det gjør Vesla så gjerne» og «Gid så stor du har blitt» (1949). Hun opptrådte ofte i NRK, særlig i barneprogram. Thallaug gjorde Alices stemme i den første norske versjonen av Disneys Alice i Underlandet (1951). Gjennom hele oppveksten hadde hun ballett-, sang- og pianoopplæring og var med i flere barnerevyer. Thallaug voksendebuterte under eget navn i filmen "I moralens navn" (1954). I 1957 var hun den første norske skuespiller som viste seg naken på film, filmet på behørig avstand som blondinen i den amerikanske "Blondine i fare" (Blonde In Bondage). Filmen har en viss kultstatus i USA og ble utgitt på DVD i 2003. Av et titalls singler 1958–66, ble «Velg April» («April Love», 1958) og «Elisabeth Serenade» (ca. 1961) hitter i radio. Hun lagde en norsk versjon av Monica Zetterlunds «Sakta vi går gjennom stan» («Sakte vi går gjennom by'n»). Thallaug sang Norges bidrag til Eurovision Song Contest i 1963, "Solhverv". Låten fikk null poeng og Norge endte på 13. plass sammen med Sverige, Finland og Nederland. Anita Thallaug utgav i 1978 selvbiografien "Veien mot nord". I 1998 kom soloplata "Me and my Friends!". Personlige problemer, som hun skrev om i selvbiografien Veien mot nord (1978), gjorde at hun mer eller mindre trakk seg tilbake på midten av 60-tallet. Hun bosatte seg i Porsangers kommunesenter, Lakselv i Finnmark, og gjorde lokale opptredener, særlig i radio- og kirkekonserter, og dukket innimellom opp i TV. Fra 1988 har hun vært bosatt på Østlandet og har opptrådt i flere TV-program og teateroppsetninger. I 1998 feiret hun 60-årsdagen med CD-en "Me, And My Friends!", der hun synger jazz med Halvard Kausland, Steinar Brenna kvintett og Holmestrand Storband. Anita Thallaug er lillesøster til operasangeren Edith Thallaug. Tom Erik Antonsen. Tom Erik Antonsen (født 26. september 1957) er en norsk bassist. Han er har spilt i orkester som Jon Eberson Group, Jens Wendelboe Big Band, Jazzpunkensemblet, Mulen Portland Combo og i trioen E.A.T. (senere The Net) med Jon Eberson og Pål Thowsen. Han er bror av trompetistene Ole Edvard og Jens Petter Antonsen og har spilt sammen med dem i en rekke ulike sammenhenger. Blant annet i prosjektstorbandet Antonsen Big Band, som ledes av faren Odd R. Antonsen, og på plate og konsert med Ole Edvard Antonsen. I tillegg har han medivrket på plateinnspillinger med en rekke norske artister. I 2005 mottok han Gammleng-prisen i klassen studio. Jon Eberson Group. Jon Eberson Group (etablert 1981 i Oslo, oppløst 1987) var en godtselgende og prisbelønt norsk jazzrock-gruppe ledet av gitaristen og komponisten Jon Eberson. Sentrale medlemmer i gruppen var Sidsel Endresen vokal, Geir Holmsen på bass, Atle Bakken på tangentinstrumenter og Bjørn Jenssen på trommer. I november 1981 utkom deres første utgivelse "Jive Talking" med egne komposisjoner der Endresens først skrev tekst, hvorpå Eberson laget musikk. Den ble innspilt på ni dager, og melodien "Jive Talking" var egentlig skrevet til Radka Toneff fire år tidligere med navnet "Jay Talking" og en annen tekst skrevet av Fran Landesman. Albumet lå 26 uker på VG-lista, der den i uke 5 (1982) var på 1. plass idet listen for første gang hadde tre norske på topp; de andre var Casino Steel/Gary Holton og Trond Granlund. Tilsammen solgte den vel 60 000 eksemplarer og gruppen vant også Spellemannprisen 1981 for denne. I september 1982 utkom "Polarities" som gikk inn på 6. plass men bare fikk 15 uker på VG-lista, tilsammen ble 30 000 solgt. Gruppen turnerte også Vest-Tyskland. I mars 1983 utkom "City Vision" der også Grex Vocalis bidro. For den mottok Eberson og Endresen bransjeprisen under Spellemannprisen 1984, i klassen for "Opphavsmann". I 1985 utkom deres fjerde, "Stories", med syv tekster over en diktsyklus. Den solgte drøyt 5 000. Gruppa ble likevel nominert til klassen "Årets Spellemann" ved Spellemannprisen 1985, men tapte for A-ha og deres "Hunting High and Low". I 1987 kom albumet "Pigs and poetry", denne gang under artistnavnet Jon Eberson/Sidsen Endresen. Bandet på dette albumet inkluderte bl.a. Paolo Vinaccia (trommer) som også produserte albumet, Bjørn Kjellemyr (bass) og Nils Petter Molvær (trompet). I 1990 utkom samleplaten "Jive talking, visions and other stories" med de beste fra Jon Eberson og Sidsel Endresens samarbeide i Jon Eberson Group fra denne tiden. I 2000 ga en trio med navnet Jon Eberson Group ut platen "Dreams That Went Astray", det var foruten Eberson, Bugge Wesseltoft piano og Tom Erik Antonsen bass. Med samme navn (Jon Eberson Group) utga man plata "Comfort Call" i 2010, med Jon Eberson gitar, Hilde Marie Kjersem sang, Sigurd Hole bass og noen strykere fra Det Norske Kammerorkester. Musikken på dette albumet skiller seg sterkt fra soundet og stilen til 80-tallsvarianten. Denne trioen fortsetter å turnere og utgi i 2011, med Finn Sletten på trommer, Hedvig Mollestad Thomassen på gitar og noen strykere under ledelse av Norgesmesterskapet i fotball for menn 1969. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1969 ble vunnet av Strømsgodset etter at de slo Fredrikstad i cupfinalen. Det måtte omkamp til for å kåre en vinner. Kilde. 1969 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1971. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1971 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Fredrikstad i cupfinalen. Kilde. 1971 Fotball for herrer DisneyToon Studios. DisneyToon Studios er et animasjonsstudio og en divisjon av Walt Disney Animation Studios. Det produserte hovedsakelig oppfølgere til Disney-filmer som for eksempel "Løvenes konge 3 – Hakuna Matata", "Lilo og Stitch 2" og "Mikkes Jul i Andeby". Åsmund Glende Jakobsen. Åsmund Glende Jakobsen (født 1. januar 1974 i Drammen, men oppvokst i Stavanger) er cand.philol. fra Universitetet i Bergen med hovedfag i historie. Fra 2006 til 2008 var han nestleder i Utdanningsforbundet i Ringerike kommune. Fra skoleåret 2008/2009 var han rektor ved Hov ungdomsskole i Hønefoss til han sluttet 1.januar 2010 for å overta som rektor ved Austbø skole i Stavanger. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1980. Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1980 ble vunnet av Vålerengen etter at de slo Lillestrøm i cupfinalen. Kilder. 1980 Fotball for herrer Calle Hellevang-Larsen. Carl Fredrik Hellevang-Larsen (født 1977 i Bergen), også kjent som Calle i Raske Menn danner sammen med Øyvind Rafto og Anders Hoff humortrioen Raske Menn. I 2011 deltok han i "I kveld med Ylvis" på TVNorge. __TOC__ Hellevang-Larsen er utdannet marintelegrafist fra Sjøforsvaret, og har også journalistikktutdannelse fra UiB. I 2003 startet Calle Raske Menn sammen med barndomsvennen Øyvind Rafto og hans studievenn Anders Hoff. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1983. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1983 ble vunnet av Moss etter at de slo Vålerengen i cupfinalen. Finale. Moss' vinnerlag: Nils Espen Eriksen, Rune Gjestrumbakken, Tore Gregersen, Morten Vinje, Svein Grøndalen, Jan Rafn, Stein Kollshaugen, Per Heliasz, Ole Johnny Henriksen, Geir Henæs, Brede Halvorsen, Hans Deunk, Odd Skauen og Pål Grønstad. Vålerengas lag: Tom Rüsz Jacobsen, Per Gunnar Bredesen, Trond Sollied, Dag Roar Austmo, Tor Brevik, Henning Bjarnøy, Vidar Davidsen, Stein Gran, Egil Johansen, Lasse Eriksen, Paal Fredheim (fra det 61. min), Jo Bergsvand og Pål Jacobsen (fra det 61. min). Kilder. 1983 Fotball for herrer Norgesmesterskapet i fotball for menn 1986. Norgesmesterskapet i fotball for menn 1986 ble vunnet av Tromsø etter at de svært overraskende slo Lillestrøm i cupfinalen. 2. runde. NFF bestemte at kampene i 2. og 3. runde skulle avgjøres på straffekonkurranse istedenfor omkamp, ved uavgjort etter ordinær tid og ekstraomganger. Hensikten var å komme ajour etter en kommunestreik som førte til mange utsatte kamper tidlig på året. Finale. Tromsøs vinnerlag: Bjarte Flem, (Gunnar Gamst fra det 89. min), Nils Solstad, Tore Nilsen, Tor H. Pedersen, Trond Steinar Albertsen, Truls Jenssen, Tore Rismo, Sigmund Forfang, Trond Johansen, Per-Mathias Høgmo, (Yngvar Bendiksen fra det 87. min), Lillestrøms lag: Arne Amundsen, Ole Dyrstad, Tor Inge Smedås, Bård Bjerkeland, Gunnar Halle, Rune Richardsen, Kjetil Osvold, Tom Sundby, Bjarne Sognnæs, Sten Glenn Håberg og André Krogsæter. Kilder. 1986 Fotball for herrer Walt Disney Animation Studios. Walt Disney Animation Studios er et animasjonsstudio som styres av The Walt Disney Company, og er det eldste eksisterende animasjonsstudioet i verden. Det var en integrert del av Walt Disney Productions fra 1934 til 1986, da det offisielt ble et datterselskap til Walt Disney Productions. Studioet het Walt Disney Feature Animation frem til 2007. Vannforsyning og behandling av avløpsvannet i Oslo. Vannforsyning og behandling av avløpsvannet i Oslo ligger under administrasjon fra Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune. Per Kristiansen er etatens konstituert direktør. Historikk. Festningsledningen var en treledning som ble lagt etter bybrannen i 1624. Den gikk fra Akerselva ved Nedre Vøien Mølle til Akershus festning. Ledningsnettet ble med årene utvidet. Slottet fikk den siste hovedledningen av tre i 1845. I 1866 ble Oset i Maridalen hovedinntak, og Maridalsvannet ble regulert til drikkevannforsyning. Det første renseanlegget ble tatt i bruk i 1924. Det er nå utbedret til reserveanlegg. Det nye Oset vannrenseanlegg stod ferdig i 1971. Behandling av avløpsvannet. Avløpsvannet føres til renseanlegg. Ciutadans. Ciutadans – Partit de la Ciutadania på katalansk, også kalt Ciudadanos – Partido de la Ciudadanía på spansk ("C's", «Borgere») er et spansk/katalansk parti. Det ledes av den 27 år gamle advokaten Albert Rivera. Ciutadans er kjent som motstander den katalanske nasjonalismen, som av partiet beskrives som overveldende på den politiske arena. De støtter folkeopinionen i at Catalonia er en del av den spanske nasjonen og forsvarer bruken av både det spanske og katalanske språket. Dette innebærer blant annet at de er uenige i den katalanske regjeringens språkpolitikk som partiet mener prioriterer katalansk framfor spansk. Ved valget på det katalanske parlamentet i 2006 vant partiet 3,04 % av stemmene og fikk dermed tre mandater i parlamentet. Dette vakte oppsikt, da katalanske politikere og media ikke hadde regnet med at partiet ville klare å vinne noen representasjon i det hele tatt. Selv om partiet ble grunnlagt i Catalonia som et svar på den katalanske nasjonalismen, har lokale lag sprunget ut også andre steder i Spania. Hans-Jürgen Papier. Hans-Jürgen Papier (født 6. juli 1943 i Berlin) er en tysk jurist. Fra april 2002 til 16. mars 2010 var han president for Bundesverfassungsgericht. Liv. Papiers familie er trolig av fransk hugenottisk opprinnelse. Han tok den første juridiske statseksamen i 1967, og i 1970 tok han doktorgraden ved Freie Universität Berlin med avhandlingen "Die Forderungsverletzung im öffentlichen Recht". Tre år senere ble han habilitert med avhandlingen "Die finanzrechtlichen Gesetzesvorbehalte und das grundgesetzliche Demokratieprinzip: zugleich ein Beitrag zur Lehre von den Rechtsformen der Grundrechtseingriffe". Han ble professor i statsrett ved Universität Bielefeld i 1974. I Bielefeld deltok han også i grunnleggelsen av, og ble første bestyrer for, instittuttet for miljørett. Papier arbeidet ved universitetet i Bielefeld frem til 1992, da han ble utnevnt til professor i tysk og bayersk stats- og forfatningsrett samt offentlig sosialrett ved Ludwig-Maximilians-Universität i München. Fra 1977 til 1987 var han også ansatt i annenstilling som dommer ved Oberverwaltungsgericht für das Land Nordrhein-Westfalen. Ved siden av sin akademiske virksomhet var Papier fra 1991 til 1998 også formann for kommisjonen som gjennomgikk formuene til partier og masseorganisasjoner i det tidligere DDR. Fra 1996 til 1998 var han nestformann for den bayerske legeforeningens etikkutvalg. I februar 1998 ble Papier, som er medlem av CSU, utnevnt til dommer i den tyske forfatningsdomstolen. I 2002 etterfulgte han Jutta Limbach som domstolens president. Havniøye. Havniøye ("Petromyzon marinus") er en kjeveløs fiskeart i gruppen niøyer. Den blir inntil 90 cm lang og 2,5 kg tung. Havniøye lever av blod og kroppsvæske fra andre fisker som den suger seg fast til. Den er en anadrom art. Walt Disney Studios Motion Pictures. Walt Disney Studios Motion Pictures (tidligere kjent som Buena Vista Pictures Distribution, Inc.) er et film- og TV-distribusjonsselskap som er eid av The Walt Disney Company. Buena Vista International er den internasjonale distribusjonsdivisjonen og Buena Vista Home Entertainment er selskapets video- og DVD-distribusjonsdivisjon. Disney annonserte planer om å legge ned Buena Vista Distribution i april 2007. Harstad Damefotball. Harstad Damefotball er en fotballklubb som holder til i Harstad i Troms. Klubben ble stiftet 11. februar 1997. Klubbens hjemmebane er Harstad stadion. Draktfargene er blått og mørkeblått. Harstad Damefotballs seniorlag debuterte i serien i 2007 med sisteplass i 2. divisjon avdeling 8. I august 2008 trakk klubben seniorlaget fra 2. divisjon på grunn av stort frafall av spillere. Klubben har også lag i aldersbestemte klasser. Aphrodite's Child. Aphrodite's Child var et gresk progrock-band etablert i 1967, av Vangelis Papathanassiou (keyboard); Demis Roussos (bassgitar og vokal), Loukas Sideras (trommer og vokal), og Anargyros «Silver» Koulouris (gitar). Papathanassiou og Roussos hadde allerede hatt en viss suksess i Hellas (de spilte i bandene Formynx og Idols) da de gikk sammen med Sideras og Koulouris for å danne et nytt band. Deres første innspilling som band var på George Romanos' album "In Concert and in Studio", der de spilte på fire sanger, kreditert som Vangelis and his Orchestra. Samme året spilte de inn to demolåter som ble sendt til Philips Records. Fra Athen til Paris. Det var sannsynligvis Vangelis' idé at det fortsatt ukjente bandet skulle skifte tilholdssted til London, som ville være mer passende omgivelser. Men denne avgjørelsen var ikke problemfri: Koulouris måtte fortsatt bo i Hellas for å fullføre militærtjenesten, mens resten av bandet, på vei til London, ble sittende fast i Paris. Delvis på grunn av problemer med å få arbeids- og oppholdstillatelse, og delvis på grunn av angrepene i forbindelse med opptøyene i Mai 1968. I Paris skrev de under platekontrakt med Mercury Records, kalte bandet Aphrodite's Child og ga ut deres første singel, «Rain and Tears», en omarbeidet versjon av Pachelbels Kanon i D-moll. Gruppa ble med denne singelen superstjerner over natta, både i Frankrike og flere andre europeiske land, på tross av at sangen ble sunget på engelsk og ikke fransk. I oktober samme år ga bandet ut deres første album, "End of the World". Albumet inneholdt både psykedeliske popsanger og ballader, i fotsporene til Procol Harum og The Moody Blues. Bandet startet å turnere rundt om i Europa, og i januar 1969 ga de ut en singel på italiensk i forbindelse med Festival della canzone italiana, hvor de imidlertid ikke deltok. Deres neste singel var «I Want to Live», en versjon av sangen «Plaisir' d'amour». Aphrodites' Child dro til London for å spille inn deres neste album i Trident Studios. Den første singelen fra det nye albumet, «Let Me Love, Let Me Live», kom ut i oktober, mens albumet "It's Five O'Clock", kom ut i desember 1969. Det inneholdt suksessfulle ballader (som tittellåta), men også sanger som krysset grensene til flere andre sjangre, inkludert country. Etter det andre albumet, begynte bandet å turnere igjen, denne gange uten Vangelis, som foretrakk å bli i Paris og spille inn filmmusikken til Henry Chapiers film "Sex Power". Harris Chalkitis erstattet Vangelis på scenen. For å opprettholde den regelmessige strømmen av hits, ga bandet ut singelen «Spring, Summer, Winter and Fall» i august 1970. 666. Bandet begynte innspillingen av albumet "666" sent i 1970: en musikalsk bearbeidelse av den bibelske boken Johannes' åpenbaring. Silver Koulouris, som nå var ferdig med militærtjenesten, ble nå med i bandet på nytt. Forholdet mellom bandmedlemmene var imidlertid ikke det beste på det tidspunktet, og det ble bare verre i løpet av innspillingen. "666" var for det meste Vangelis' konsept, skapt i samarbeid med en tekstforfatter utenfra, Costas Ferris. Musikken som Vangelis lagde til albumet var mye mer psykedelisk og orientert mot progressiv rock enn noe bandet hadde gjort tidligere. Ikke alle i bandet likte dette så godt; de ville fortsette å spille den popmusikken som hadde gitt dem så mye suksess. Videre jobbet Roussos med solokarrièren, og han tok opp den første solosingel, «We Shall Dance» (med Sideras på trommer), og sitt første soloalbum, "On the Greek Side of My Mind". Dette skjedde samtidig som at Vangelis spilte inn "L'apocalypse des Animaux" og arbeidet med en singel sammen med kjæresten Vilma Ladopoulou, samt opptro sammen med Koulouris under pseudonymet Alpha Beta. Den doble LP-en "666" kom til slutt ut sent i 1971, og solgte 20 millioner eksemplarer. Etter dette ble bandet splittet. Både Vangelis og Demis Roussos gikk til suksessfulle solokarrièrer, Roussos som popsanger og Vangelis som en av pionerene i New Age-musikken. Koulouris jobbet med begge ved flere anledninger. Loukas Sideras startet på en mindre suksessfull solokarrière. Han ga ut et album og singelen «Rising Sun» etter oppløsningen. Beretta 87 Target. Beretta 87 Target er en italiensk semi-automatisk pistol. Pistolen ble introdusert av den italienske våpenprodusenten Beretta i år 2000. Den er i kaliber .22 Long Rifle og er tiltenkt sportsskyting og treningsformål. Design. Pistolen har fester til utstyr (kikkertsikte, rødpunktsikte, laser eller annet) på Weaverskinne oppå løpet, samt feste til tilleggsutstyr i spor under løpet. Rammen er av spesialbehandlet zirkonium-aluminium for stor styrke og lavere vekt. Sikringen er dobbeltsidig for både høyre og links skyttere. Den har fullt justerbart baksikte og mulighet for å bytte forsikte i forskjellige bredder. Buena Vista Motion Pictures Group. Buena Vista Motion Pictures Group er en samling av produskjonsselskaper og trykkerier som er eid av The Walt Disney Company. Den inkluderer Walt Disney Pictures and Television (Walt Disney Pictures, Touchstone Pictures og Hollywood Pictures), Miramax Films, Walt Disney Animation Studios og Pixar Animation Studios. Cacique (rom). En flaske med Cacique rom Cacique er en venezuelansk rom. Den kom på markedet i 1959 og er veldig populær i Venezuela og Spania. Cacique-produktene er eid av Diageo. Ordet «cacique» kommer fra taíno eller arawak og betyr «stammeleder». Yle. Yle (finsk: "Yleisradio Oy") er Finlands statlige selskap for fjernsyn og radio. Selskapet ble stiftet i 1926 og het opprinnelig "Oy Suomen yleisradio-Finlands rundradio Ab". Yle driver fem nasjonale fjernsynskanaler og tretten nasjonale radiokanaler. Yles hovedkontor ligger i Helsingfors i Finland. Den svenskspråklige delen av virksomheten er lagt til enheten Svenska YLE, som driver TV-kanalen Yle Fem, radiokanalene YLE Radio Vega og YLE Radio X3M (Extrem). Finansieringen av Yle dekkes med TV-avgiften (90%) («lisens»). TV-avgiften er per 2009 på 215,45 euro. Yles totale omsetning var i 2007 på 385,4 millioner euro. Språk. Finland er et land med to språk, finsk og svensk (6 %). Derfor tilbyr Yle svenskspråklige program med Finlands Svenska Television og Finlands Svenska Radio. Annet. YLE arrangerte Eurovision Song Contest 2007. Leonesisk. Leonesisk ("Llengua Llionesa" på leonesisk) er et romansk språk. Det utvikla seg fra vulgærlatin, men ble også påvirka av før-romerske språk som ble snakka der de spanske provinsene León og Zamora ligger idag og i enkelte mindre byer i Bragança i Portugal. Språket tilhører den astur-leonesiske undergruppa av de vestiberiske språka, og er nært beslekta med både mirandesisk og asturiansk. Leonesisk var det offisielle språket i kongeriket León i middelalderen. Den første teksten som ble skrevet på leonesisk som man kjenner til er "Nodicia de Kesos" (900-tallet). Skriftene "Fueru de Llión", "Fueru de Salamanca", "Fueru Xulgu", "Códice d'Alfonsu XI", ou "Disputa d'Elena y María" og «llibru d'Alixandre» ble også skrevet på leonesisk. Situasjonen som et minoritetsspråk har drevet det leonesiske språket til randen av utslettelse og regnes idag som et alvorlig utrydningstrua språk av UNESCO. Flere tiltak har blitt satt igang for utbre språket i de mer urbane områdene og flere kommuner har lansert kampanjer for å få folk til å lære seg leonesisk. Til tross for vanskelighetene med å bevare språket, har flere unge vært ivrige i å lære språket i den senere tid, hovedsakelig i intellektuelle miljøer og blant unge, politisk aktive leonesere som er stolt av sin regionale/nasjonale identitet, som eksempelvis "Asociación Cultural La Caleya" i León, "Asociación Cultural Furmientu" i Zamora. Papercut. «Papercut» er den tredje singelen fra det amerikanske bandet Linkin Parks debutalbum "Hybrid Theory" fra 2001. Mike Shinoda rapper gjennom hele sangen med bare litt hjelp fra Chester Bennington. På Linkin Parks andre album "Reanimation" (2002) finnes en remixversjon av sangen under tittelen «Ppr:Kut», spilt inn sammen med rapperen Cheapshot. Studia. Studia er en fagbokhandelkjede med i alt fem bokhandler tilknyttet Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges handelshøyskole. Studia ble etablert i 1967 og er i dag et heleiet aksjeselskap av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Overskuddet i Studia går til å finansiere deler av SiBs øvrige velferdstilbud for studenter. Anne Storjohann Posner, administrerende direktør Valverde del Fresno. Valverde del Fresno er en kommune i provinsen Cáceres i Extremadura i Spania. Ifølge tall fra 2006 (INE) har kommunen 2576 innbyggere. Browning Hi-Power. Browning Hi-Power er en semi-automatisk pistol i kaliber 9 x 19 mm Luger oppfunnet av John Moses Browning og ferdigdesignet av belgieren Dieudonne Saive etter Brownings død. Historie. Pistolen ble introdusert av den belgiske fabrikken Fabrique Nationale (FN) i 1935. Den var hovedsakelig laget for det franske forsvar, derav det opprinnelige franske navnet Grande Puissance (Hi-Power) 35 (GP-35). Bakgrunnen for navnet var magasinkapasiteten som da var på 13 patroner, noe som var et høyt antall på den tiden. Franskmennene valgte derimot den franske Pistol Modele 1935. Hi-Powern var meget populær blant både militære og spesialstyrker innen politiet, grunnet høy magasinkapasitet og god driftsikkerhet, men ble på 1980- og 1990-tallet utdatert i forhold til nyere moderne pistoler med høyere magasinkapasitet. Belgia. Pistolen ble produsert av Fabrique Nationale i Belgia fra 1935 frem til 1940, og igjen fra 1945 og utover. Tyskland. Under andre verdenskrig tok tyskerne over produksjonen på fabrikken i Belgia, og våpnene havnet på den tyske side i Wehrmacht sine hender. Disse pistolene fikk waffenamtkode WaA613, WaA103, og WaA140. Pistolene fikk det tyske betegnelsen P640(b) (P = Pistole, (b) = Belgique). Totalproduksjonen under krigen av tyskerne var på 319 000 eksemplarer. Canada. På Ingles-fabrikken i Canada ble det satt opp en parallell produksjon til den tyske i 1942, hovedsakelig for produksjon til Kina men også til eget og britisk bruk. 151 816 pistoler ble produsert i Canada fra februar 1944 til september 1945. Annet. Etter andre verdenskrig har det blitt produsert kloner flere steder i verden. Pistolen har blitt forbedret og kommet i flere utgaver, men produseres fremdeles av FN (2007). MaK G 1206. MaK G 1206 er et tyskprodusert, dieselhydraulisk lokomotiv som til nå har blitt bygget i underkant av 170 eksemplarer av Maschinenbau Kiel (MaK) fra 1997. Lokomotivtypen er en direkte etterfølger av MaK G 1205, men er tyngre og har en kraftigere motor. Motoren er en Caterpillar på 1 570 kW (2105 hk), og denne typen blir brukt til å trekke godstog på lengre strekninger, samt til skifting. G 1206 DLL. Det svenske Banverkets DLL 0909D DLL står for "diesellinjelok" og er det svenske Banverket sin versjon av MaK G 1206. De kjøpte sine første to diesellokomotiver fra MaK/Siemens standardmodell MaK G 1205 i 1995 og etter nøye vurdering av disse kjøpte man på slutten av 1990-tallet inn ytterligere seks lokomotiver av den noe sterkere utgaven G 1206. Disse lokomotivene brukes som trekklokomotiver til banearbeidstog og er multippelkjørbare med både hverandre og mot de svenskproduserte motpartene T43, T44 og Tb. DLL brukes flittig til ballastutkjøring siden det har fast hastighetsregulering. Halvor Stenstadvold. Halvor Stenstadvold (født 6. august 1944 i Sarpsborg) er en norsk næringslivsleder og politiker (H). Stenstadvold er utdannet ved Universitetet i Oslo og School of International Affairs ved Columbia University i New York. Han fikk en magistergrad i statsvitenskap i 1971. Under studietiden hadde han også vært aktiv i studentorganisasjonlivet, og var formann i Det Norske Studentersamfund i 1969. Stenstadvold var statssekretær i Forbruker- og administrasjonsdepartementet under Astrid Gjertsen 1981–1984. Han har også vært aktiv i kommunepolitikken for Høyre i Bærum, og var kommunens ordfører 1978–1979. Stenstadvold var informasjonssjef i Norges Industriforbund 1972–1979, før han gikk over til stillingen som banksjef i Kreditkassen. I 1988 ble han ansatt som direktør i Orkla, der han blant annet jobbet med mediasaker. Stenstadvold var styreformann i NRK 1986–1990 og i TVNorge 1991–1993, og har også hatt en rekke andre tunge styreverv i norsk nærings- og samfunnsliv. Halvor Stenstadvold er sønn av Håkon Stenstadvold. T43. T43 er et svensk dieselelektrisk lokomotiv som ble bygget av Nohab mellom 1961 og 1963. Dieselmotoren i en T43 er av typen EMD 12-567C, som er en totaktsmotor produsert av amerikanske General Motors. Åtte av de 50 opprinnelige lokomotivene er utrustet med GMs multippelutrustning og kan derfor kjøres sammen med opp til tre andre GM–lok. Flere lokomotiver av denne typen har tidligere vært utleid til NSB fra SJ AB i perioder med mangler på lokomotiver. Tjenestegjøring. T43 ble den typen som muliggjorde avviklingen av damplokomotiver i Sverige. Som et resultat av T43 var det etter 1963 ingen damplokomotiver i ordinær rutemessig trafikk. Frem til midten av 1980-tallet ble lokomotivet anvendt i linjetjeneste for både passasjer– og godstrafikk, og først og fremst på Blekingekustbana ble typen brukt i passasjertog. T43 har blitt brukt i godstogstjeneste over store deler av Sverige, og mot slutten av 1980-tallet tok etterfølgeren T44 over mer og mer av T43'ens bruksområder. SJ avviklet loktypen på 1990-tallet og overførte de til selskapene Banverket og TGOJ. Herfra har disse i flere omganger blitt solgt videre igjen til ulike private selskaper hvor de har blitt brukt utelukkende til godstrafikk og skifting. Fargesetting. T43 er ett av de lokomotivene på det svenske jernbanenettet som har hatt flest fargesammensettinger. Opprinnelig var lokomotivene malt i rødt, hvitt og blått, men denne fargen ble på 1970-tallet byttet mot oransje og mørkeblå, i samme mønster som den senere T44. Denne fargesammensettingen var også den samme som på de lokomotivene som tjenestegjorde på lån hos NSB. Når Banverket tok over en del av lokomotivene ble flere av disse malt i lysegul farge med delvis blå hytte og tak samt en blå linje på sidene. TGOJ malte sine lokomotiver i grønt med blå linjer. Da lokomotivene ble solgt til private jernbaneselskaper oppstod det flere fargesammensetninger, og da jernbanen i Sverige hadde sitt 150–årsjubileum malte Inlandsbanan AB et eksemplar i den opprinnelige leveringsfargen. Miljølokomotiv. To T43–lokomotiver har også byttet motor, hvor T43 nummer 257a har fått en miljøvennlig motor, bedre lyddempere og nyere elektronikk. Nummer 215 har blitt ombygd til et hybridlok med kombinert diesel– og batteridrift med vesentlig lavere drivstofforbruk som følge. Instituto Nacional de Estadística. Spanias statistiske sentralbyrå ("Instituto Nacional de Estadística" på spansk) er Spanias offisielle sentralbyrå for statistikk om demografi, økonomi og det spanske samfunnet. Byrået foretar en nasjonal folketelling hvert tiende år. Forrige folketelling fant sted i 2001. Eksterne lenker. Spania T44. T44 er et svensk dieselelektrisk lokomotiv som ble bygget av Nohab og KVAB mellom 1968 og 1987. Denne typen var etterfølgeren til T43 og blir brukt til trekkraft i godstog i både Sverige og Israel samt til skifting og terminalarbeid. T44 er det mest vanligste diesellokomotivet i Sverige, med statseide Green Cargo som største operatør. Flere lokomotiver av denne typen har også tidligere vært utleid til NSB fra SJ AB i perioder med mangler på lokomotiver, samt to lokomotiver er nå i eie hos norske MTAS til skifting av malmvogner i Narvik. Lokomotivets historie. Lokomotivtypen har først og fremst blitt benyttet til å trekke godstog samt til skifting, men den har også trukket persontog. På 1970-tallet ble denne typen satt opp i persontrafikk på den uelektrifiserte jernbanestrekningen Borlänge–Mora, mens den på 1990-tallet ble prukt til persontrafikk på Inlandsbanan. I forhold til sin forgjenger T43 er T44 noe sterkere og førerhytten er modernisert og har bedre lydisolering, men lokomotivet har ellers mange likheter med T43. Utseendemessig skiller T44 seg ut ved at den i større grad har mer kantete former. Opp til tre T44 kan multippelkjøres. Denne typen er dieselelektrisk, noe som vil si at det blir drevet av elektriske banemotorene, som blir matet med strøm fra en generator, som igjen er koblet til en tolvsylindret totaktsmotor produsert av amerikanske General Motors. Flere lokomotiver har også blitt utrustet med radiostyring, noe som skal gjøre skifting lettere, og dette kan igjennkjennes ved at disse har antenner på taket. I 2001 da SJ ble splittet opp, overtok Green Cargo de resterende lokomotivene, men også fire lokomotiver ble solgt til det svenske selskapet TGOJ. I 2007-2009 hadde Green Cargo lokomotivene inne til en total renovering hos Bombardier Transportation i Randers, Danmark. V5. V5 er et svensk dieselhydraulisk lokomotiv produsert for Statens Järnvägar av tyske Henschel i perioden 1975 til 1978. Denne typen er en modifisering av V4–serien som ble levert i 1972–1973 og skulle med sitt store antall erstatte lokomotivene av typen V3 fra 1950-tallet. V5 har store likheter med V4, men har utseendemessig en mer kantete form. Typenavnet kommer av av den svenske hovedliteraen "V", som betyr treakslet diesellokomotiv for skifting, og underliteraet "5", som betyr at lokomotivet var den femte i serien av denne hovedliteraen. Ved oppdelingen av SJ på 1990-tallet havnet alle V5 hos det svenske transportselskapet Green Cargo. De fleste av disse fikk SJs nyere blåfarge, mens enkelte fortsatt har den gamle oransje og mørkeblå fargesammensetningen til SJ. V5 har helt siden innkjøpsfasen vært brukt til skifting, og kan radiostyres av en lokfører. Opp til tre lokomotiver av denne typen kan multippelkjøres. Z67. Z67 (også kalt DAL'") er et svensk dieselhydraulisk lokomotiv som ble til etter en oppgradering av ulike skiftelokomotiver bygget av Kockums, Hägglund & Söner og Nohab mellom 1956 og 1958. Lokomotivet kom som en følge av en bestilling til flere produsenter fra SJ AB på et toakslet skiftelokomotiv som skulle utgjøre en ny standard og samtidig fornye lokomotivparken. Resultatet ble at SJ kjøpte inn tre mindre serier med literaene Z61 (fra Kockums), Z62 (fra Hägglund & Söner) og Z63 (fra Nohab). Disse hadde omtrent samme konstruksjon med mindre forskjeller avhengig av produsent. Da SJ bestilte de neste store serien av skiftelokomotiver på 1960-tallet falt valget på en helt ny konstruksjon i Z65. Til tross for dette bestemte SJ likevel på å modernisere og standardisere Z61, Z62 og Z63, slik at de blant annet fikk samme motor. Disse oppgraderte skiftelokomotivene fikk benevnelsen Z67 og nye nummer. Z67 var plassert i nord-Sverige hos SJ før de fleste på 1990-tallet ble overført til Banverket, under benevnelsen DAL ("dieselarbetslok"), og hos ulike togselskaper som drev med godstransport. NS 6400. MaK NS 6400 er et tyskprodusert dieselelektrisk lokomotiv som ble bygget i underkant av 120 eksemplarer av Maschinenbau Kiel (MaK) i perioden fra 1988 til 1994. Selve konstruksjonen baserte seg på MaK DE 1002, men er lenger og har kraftigere motor, noe som tillater større trekkraft og gir høyere topphastighet. Motoren er en MTU på 1180 kW, og denne typen blir brukt til å trekke godstog på lengre strekninger, samt til noe skifting på banegårder. Denne typen ble levert til Nederlandse Spoorwegen (NS) og nummerert fra 6401 til 6520. Samtlige maskiner ble overført til transportselskapet Railion Nederland i 1999, hvor de blir brukt til å trekke godstog enten som par eller tre maskiner i multippelkjøring. Enkelte maskiner har i senere tid også fått halemagnet og andre sikkerhetssystemer, slik at de kan tillates å bli kjørt både Tyskland og Belgia. Disse maskinene har fått kallenavnet "Duitse Herder" (Schäferhund) eller "Vlaamse Reus" (Belgisk kjempekanin). Siden 2007 har enkelte NS 6400–lokomotiver blitt overført til Railion Tyskland og går under benevnelsen DBAG Baureihe 264. I august og september 1990 var MaK NS 6400 nummer 6443 på prøvekjøring hos NSB med tanke på å evaluere en ny lokomotivtype, som senere endte opp med bli Di. 8. MaK og NS 6400 tapte kontrakten, men på grunn av lokmangel i Norge i 1993 ble det leid inn flere lokomotiver av denne typen. Totalt var 9 lokomotiver lånt ut til NSB fra NS, hvor det siste returnerte tilbake til Nederland i desember 1996. Haltenbanken. Haltenbanken er en del av den norske kontinentalsokkelen utenfor Midt-Norge eller Trøndelag. Haltenbanken er tidligere kjent som fiskebanke, men er i dag mest kjent for store olje- og gassfunn. Virksomheten på Haltenbanken administreres fra Kristiansund. Ilandføring av gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken skjer på Tjeldbergodden på Nordmøre. One Step Closer. «One Step Closer» er debutsingelen fra det amerikanske Nu Metall-bandet Linkin Park og ble utgitt i 2001. Sangen er det andre sporet på bandets debutalbum "Hybrid Theory". Den opprinnelige tittelen på sangen var «Plaster». Bandet har sagt at de skrev «One Step Closer» mens de slet med det sjette sporet på albumet, «Runaway». Singelen ble utgitt i 2001 og fikk en del suksess i Australia, men kun moderat suksess i Storbritannia og USA. På «One Step Closer» gjør Mike Shinoda noen få linjer i løpet av refrenget mens Chester Bennington sier «Everything you say to me» og «I need a little room to breathe». Det har blitt laget to remixer av «One Step Closer». På albumet "Reanimation" (2002) under tittelen «1Stp Klosr», gjort av The Humble Brothers og Korns hovedvokalist, Jonathan Davis. Den andre var på albumet "Collision Course" sammen med Jay-Z. Konserter. Frem til 2007 avsluttet bandet konsertene sine med sangen «One Step Closer». De strofene Davis synger pleier nå å bli sunget av Mike Shinoda, noen få ganger blir den sunget av Chester Bennington. Video. Det var Joe Hahn som kom med ideen bak musikkvideoen. Før Joe Hahn steppet inn hadde bandet tenkt seg en «vanlig» musikkvideo med bandet som fremfører sangen under en konsert. Filmen ble laget i en forlatt LA T-banetunnel. Dette er en av de få musikkvideoene Scott Koziol er med i, da det er to klipp der man kan se ham. Listeplasseringer. «One Step Closer» kom på 4. plass på Mainstream Rock Tracks i USA og i Australia. «One Step Closer» kom på 10. plass på «United World Chart», 24. plass på UK Singles Chart, 32. plass på den tyske listen, 46. plass på den italienske listen og 75. plass på Billboard Hot 100. IORE. IORE et elektrisk malmlokomotiv bygget av Bombardier i Kassel for gruveselskapet LKAB i Sverige mellom 2000 og 2004. Lokomotivet trekker malmtog på henholdsvis Malmbanan og Ofotbanen fra gruvene i Kiruna til havnene i både Luleå og Narvik. Navnet IORE er et akronym fra det engelske ordet "iron ore", som på norsk betyr jernmalm. Denne typen består av to lokomotiver som opererer i par, hvor de kan trekke opp til 8 600 tonn med fullastede vogner i relativt fjellrike baner med en fart på rundt 60 km/t. De to lokomotivene er tilsammen 46 meter langt og veier 360 tonn. Lokomotivet, når de opereres i par, sies å være et av verdens kraftigste godslokomotiver med et startmoment på tilsammen 1200 kN. De individuelle lokomotivene kan også kjøres fraskilte og trekke egne tog, samt at opp til fire enheter kan multippelkjøres ved behov. Lokomotivets utvikling. På 1990-tallet begynte de eksisterende malmlokomotivene Dm3 å stige betraktelig i alder, samtidig som operatøren Malmtrafik i Kiruna AB (MTAB) ville øke malmkapasiteten. Resultatet ble at man valgte å bestille en ny type lokomotiv hos Adtranz i Tyskland, senere kjøpt opp av Bombardier. Konstruksjonen ble helt og holdent formet av kravene som ble stilt fra Sverige, men det fikk samtidig likheter med andre tyske elektriske lokomotiver. For å blant annet klare togvekten ble IORE gjort ekstra tunge ved å lage veggene til lokomotivkassen rundt fire centimeter tykke, en tiendedel større enn vanlige lokomotiver. Hver lokomotivenhet har to boggier som hver har tre drivaksler, og hvor strømmen til de asoynkrone motorene blir regulert automatisk slik at alle aksler i boggien går like fort. Dette gjorde at lokomotivet fikk en lav slingringsrisiko, noe Dm3 fikk gjennom sin koppelstangsdrift. IORE ble også utstyrt med tilbakemating av strøm til kontaktledningsnettet ved nedbremsing og kjørecomputer som overvåker og til dels styrer både bremser, multippelkobblingen og annet av lokomotivets styresystemer Det første lokomotivet kom til Sverige i august 2000 og ble prøvekjørt den påfølgende høsten. Lokomotivet ble satt inn i ordinær trafikk i 2001 og de påfølgende leveringene har fått navn etter steder langs Malmbanan og Ofotbanen. Den 27. august 2007 vedtok man på et styremøte hos LKAB i Narvik å bestille åtte nye IORE–lokomotiver (4 par), hvor den siste enheten vil bli levert i 2010. I den påfølgende pressemeldingen ble det også sagt at de gamle Dm3–lokomotivene vil bli erstattet av IORE i perioden mellom 2009 til 2011. Dm3. Dm3 er et elektrisk malmlokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1953 og 1971. Lokomotivet trekker malmtog på henholdsvis Malmbanan og Ofotbanen fra gruvene i Kiruna til havnene i både Luleå og Narvik. Lokomotivene ble produsert mellom 1953 og 1971 som det todelte lokomotivet Dm, men for å øke den hardt pressede kapasiteten bestilte SJ 19 mellomdeler for å montere inn mellom de eksisterende Dm–lokomotivene. Mellomdelene ble konstruert som et vanlig sett av Dm, men uten førerhytte og løpeaksel. Mellomdelen fikk literaet Dm3 og under tiden hos SJ hadde hele lokomotivkombinasjonen litera Dm+Dm3+Dm, men når disse ble overført til MTAB fikk hele kombinasjonen litera Dm3. Det todelte lokomotivet bestående av to Dm fikk samtidig litera Dm2. Ettersom Ofotbanen tilhører Norge fikk Dm–lokomotivene en norsk utgave hos NSB i El. 12 På slutten av 1990-tallet ble det funnet en erstatter til Dm3 i IORE, som har tatt over for mye av trafikken, men kapasitetsproblemer har gjort at Dm3 fortsetter å trekke malmtog. Disse lokomotivene har samtidig blitt modernisert ytterligere gjennom forbedrede førerhytter, utskiftning av både det mekaniske og det elektriske systemet samt at de har fått navn etter gruver i Kiruna. I 2004 gav MTAB bort Dm3 nummer 976-977-978 i brun fargesammensetting til interesseorganisajonen Malmbanans Vänner, som også har et tilsvarende El. 12 i sin eie. I følge gruveselskapet LKAB vil Dm3–lokomotivene bli erstattet av IORE i perioden 2009 til 2011. Ma (lokomotiv). Ma er et elektrisk lokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1953 og 1960. Typenavnet kommer av av den svenske hovedliteraen "M", som betyr treakslet elektrisk boggilokomotiv, og underliteraet "a", som betyr at lokomotivet regnes som hovedserien av denne literaen. Lokomotivet ble utviklet fra Mg på 1950-tallet og er med sin styrke og driftsikkerhet fortsatt i tjeneste hos ulike svenske fraktselskaper, noe som gjør Ma til den mest langlivede elektriske lokomotivtypen i Sverige. Ma var også det kraftigste enkeltlokomotivet før Hector Rail i moderne tid importerte nye lokomotiver (norske El. 15). Lokomotivets historie. Da godstrafikken økte i Sverige på Norrlandslinjene på slutten av 1940-tallet, økte også behovet for flere og sterkere lokomotiver. SJ besluttet som følge av dette å utvikle typen Ma basert på de erfaringene man hadde fra Mg. Blant annet var tilgangen på sterkere motorer utslagsgivende til at man startet å utvikle et nytt lokomotiv. Takket være de nye sterke motorene kunne man skape et lokomotiv som klarte å trekke tunge tog i 100 km/t, noe som gjorde at typen ble svært allsidig. Man plasserte også all utrustning i maskinrommet, slik at lokomotivet ikke så ulike ut på utsiden. ASEA leverte totalt 32 lokomotiver til SJ i perioden 1953 til 1960, og disse ble satt inn i både persontog og godstog spesielt i midtre og nordre del av Sverige. Når TGOJ skaffet seg elektriske lokomotiver falt valget på blant annet Ma. Disse ni lokomotivene ble levert i perioden 1954 til 1958, og ble opprinnelig brukt til malmtrafikken mellom Ludvika–Oxelösund. Disse skiller seg ut fra de som ble levert til SJ ved at de er multippelkjørbare og at de har runde vinduer i konstruksjonen inn til maskinrommet istedenfor firkantede. På midten av 1960-tallet ble det vedtatt å modernisere Ma–lokomotivene gjennom revisjon ved at førerhyttene ble ombygget, førerhyttens varmeapprater ble forsterket og nye sideruter ble montert. Rent teknisk fikk lokomotivene sentral oljesmøring av hornblokken og fjærbalanse i boggiesettene. Det ble også montert nye standardreleér, ny hovedstrømsbryter og nye bremseventiler. Etter at Rc–lokomotivene ble levert i større antall til SJ på begynnelsen av 1970-tallet fikk Ma en mer tilbakeholden rolle i selskapet. Dette på tross av at Ma–lokomotivene i samme periode ble modernisert hos NOHAB i Trollhättan ved å bytte boggiene, bytte av både hovedstrømsbryter og frontlykter samt flytte døren til førerhytten mot midten for å minske støy. Leveringene av Rc gjorde at typen primært ble satt til å trekke godstog. Behovet for lokomotivene minsket såpass mye at SJ i 1991 overdro sine 25 av 31 gjenværende lokomotiver til TGOJ. De fleste stod likevel i opplag under hele 1990-tallet, men disse har i senere tid blitt tatt i bruk igjen, selv om enkelte står henvist som reservedelslager for de driftsklare Ma–lokomotivene. To lokomotiver har blitt utleid til BK Tåg mens ett lokomotiv har blitt solgt til Inlandsgods Ra (lokomotiv). Ra eller Rapid er et elektrisk lokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1955 og 1961. De to første lokomotivene som ble produsert i 1955 vakte stor oppmerksomhet da de ble satt inn i trafikk hos SJ ettersom de hadde et mykt strømlinjeformet ytre, noe som var uvanlig i Sverige på denne tiden. Lokomotivene var malt i oransje, noe som også var uvanlig siden de andre elektriske lokomotivene var malt brune. Typenavnet kommer av av den svenske hovedliteraen "R", som betyr fireakslet boggilokomotiv, og underliteraet "a", som betyr at lokomotivet var den første i serien av denne hovedliteraen. Lokomotivets historie. På 1940-tallet trengte Statens Järnvägar et raskt elektrisk lokomotiv til sine persontog, siden de lokomotivene og motorvognene man hadde på den tiden enten hadde for lave topphastigheter eller for dårlige gangegenskaper i sporet. Kobbelstangslokomotivene var fortsatt dominerende i Sverige og hadde mange tilhengere innad i SJ, men interessen for et boggilokomotiv var såpass stort til at man bestemte seg for å bestille to testlokomotiver av typen Ra fra ASEA i 1953. Hos ASEA ble det viktig å få til en lett konstruksjon, og dette ble til gjennom en ny motor og en ny effektiv kraftoverføring. De la også stor vekt på boggiene, slik at lokomotivet skulle gå så bra som mulig i sporet. Utseendemessig ble Ra formet etter modell av amerikanske dieselokomotiver, som betydde at den fikk runde fronter for å gi lokomotivet en fartssfyllt utseende og for å beskytte lokføreren. De to første lokomotivene fikk et positivt omdømme hos SJ, som umiddelbart bestemte seg for å bestille ytterligere åtte lokomotiver, men med strømavtakerne flyttet nærmere midten av konstruksjonen av hensyn til turbulens i høyere hastigheter. Disse ble primært satt inn i hurtiggående persontog på hovedlinjene og først og fremst mellom Stockholm og Göteborg samt mellom Stockholm og Oslo. Ra ble også unntaksvis brukt til å trekke godstog. Da disse lokomotivene ble satt inn var den største tillatte hastigheten på svenske jernbaner 130 km/t, noe som innebar at rapidlokomotivenes toppfart på 150 km/t ikke ble utnyttet. På 1970-tallet, da SJ fikk de første Rc–lokomotivene, begynte man å kjøre Ra i mer regional trafikk og fremfor alt i både Mälardalen og Bergslagen. Blant annet ble Ra brukt på linjen mellom Stockholm og Eskilstuna. Det ble også gjennomført mindre modifiseringer av Ra, hvor de store frontlyktene ble erstattet av en mindre typer. På midten av 1980-tallet ble seks lokomotiver oppgradert ytterligere ved at døren på førersiden ble flyttet for at arbeidsmiljøet i førerhytten skulle bli forbedret. Ved slutten av 1980-tallet ble lokomotivene sakte men sikkert tatt ut av regulær trafikk og satt i opplag. I dag finnes det ingen lokomotiver av typen Ra i trafikk, men flere av dem har havnet hos ulike jernbaneforeninger og på museum. Blant annet finnes Ra nummer 988 utstilt på Sveriges Järnvägsmuseum i Gävle, og Ra nummer 847 som tilhører en forening, brukes ofte av det svenske Banverket for å dra spesielle ballastvogner for å tilføye ballast på banene. Ra nummer 990 og 993 ble forøvrig hugget opp i 1996. Crawling. «Crawling» er den andre singelen fra Linkin Parks debutalbum "Hybrid Theory". Sangen ble en hit i 2002, og Linkin Park vant en Grammy for «Best Hard Rock Performance». «Crawling» er en av de få sangene på "Hybrid Theory" som inneholder lite rapping fra Mike Shinoda. Sangen er også kjent for sitt anslag av elektronika. Dette er den første musikkvideoen der Dave Farrell er med. Damen i musikkvideoen er Katelyn Rosaasen. Musikkvideoen ble vist på Cartoon Network. Det tyske bandet Angelzoom har gjort en versjon av denne sangen. Vista. VISTA grunnforskningsprogram finansiert av Statoil som gjennomføres i nært samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi. Forskningsprogrammet ble etablert i 1985. Oklahomas historie. I forbindelse med Louisiana-kjøpet ble Oklahoma overtatt av USA etter en handel med Frankrike. Oklahomas områder ble fra 1834 reservert til indianere boende øst for Mississippi-elven. Disse indianerne ble tvunget til å flytte til dette området av amerikanske myndigheter. Området fikk navnet Indianerterritoriet. «Hanken» i vest ble ikke overtatt av USA før etter den meksikansk-amerikanske krigen. Om Francisco Vásquez de Coronado var den første europeeren som satte sin fot i Oklahoma eller ikke har vært omdiskutert blant historikere og andre. Før innlemmelse i USA. Før Oklahoma ble en delstat var området kjent som Indianerterritoriet og var utnevnt av USA. Dette ble gjort slik at det skulle finnes et område hvor myndighetene kunne flytte indianere til, ettersom de ekspanderte unionen mot vest til Mississippi elva og møtte på mange indianerstammer som etter deres behov måtte flyttes. Indian Removal Act av 1830 ble underskrevet av president Andrew Jackson etter et år i vervet. Denne loven gav presidenten rett til å forhandle om flytting av indianerstammer som levde øst for Mississippi-elva. Indianerstammene som ble berørt av loven måtte gi opp sitt land i øst for så å få flytte til land i vest, eller bli igjen og dermed bli siviliserte innbyggere i sin egen stat. For stammene som godtok Jacksons krav ble flyttingen fredfull, mens dem som nektet og ville fortsette å leve som stammer, ble tvunget til å dra. De nordlige stammene ble influert av flyttingen. Disse var blant annet stammene Shawnee, Ottawa, Potawatomi, Sauk og Foxes. De var også lettere å flytte ved at de ikke besto av så mange mennesker. Motsetningen var de sørlige stammene som var store og mye mer organiserte. Amerikanerne anså fem sørlige stammer som siviliserte. Disse var Choctaw, Creek, Chickasaw, Seminole og Cherokee. De ble ansett som siviliserte ettersom de hadde til en viss grad hadde adoptert den vestlige levestilen, som innebar vestlige klær og i Cherokees tilfelle utvikling av et eget skriftspråk. De var også kjent for å være fredelige mot naboer. Choctaw-stammen signerte en forflyttningsavtale, som blir kalt Treaty of Dancing Rabbit Creek (Avtalen av Dansende Kanin Creek) i september 1830. Choctawene som valgte å bli i Mississippi ble snarlig jaget bort fra sine forfedres område og hadde ingen annen utvei enn å flytte vest. Creek-stammen nektet å flytte fra sine landområder og inngikk i mars 1832 en avtale som gjorde at de måtte gi fra seg store områder og til bytte fikk de beskyttelse i de gjenværende områdene hvor de kunne bo i fred. De forente statene klarte ikke å beskytte indianerne og tvangsflyttet dem med militær makt. Dette uten å ha signert noen form for avtale. Chickasaw-stammen så på flyttingen som uunngåelig og signerte i 1832 en avtale som inkluderte beskyttelse til de skulle flytte. Stammen måtte flytte tidligere enn planlagt som et resultat av økende antall hvite innbyggere og krigsdepartementets nekt når det gjaldt å beskytte dem. I 1833 signerte en liten gruppe av Seminoler en forflyttingsavtale, men hovedparten av de resterende i stammen mente at avtalen var ugyldig. Resultatet ble andre og tredje Seminolekrig. Cherokee-stammen ble lurt til å flytte etter signeringen av den ulovlige avtalen, Treaty of New Echota av 1833. Cherokee-indianerne ble med dette gitt to år til i deres naturlige områder før de skulle flytte, enten frivillig eller med makt. Ved slutten av disse to årene hadde kun 2000 av dem flyttet vestover mens hele 16000 ikke hadde dratt. De forente stater sendte da 7000 soldater for å tvinge dem til å flytte. Dette skjedde på en så rask og brutal måte at indianerne ikke fikk tid til å ta med seg sine eiendeler. Reisen mot vest er kjent som Tårenes vei (Trail of Tears). Hele 4000 Cherokee-indianere døde i sammenheng med denne forflyttingen. Perioden etter borgerkrigen. Etter den amerikanske borgerkrigen, i 1866, tvang de føderale myndighetene indianerstammer til å signere nye avtaler. Det meste av de sentrale og vestlige områdene ble overtatt av myndighetene. Noen av disse landområdene ble gitt til andre indianerstammer, men et sentralt område fortsatte allikevel å tilhøre USA. En annen avtale ga USA lov til å bygge jernbaner gjennom indianerområder. I 1862 ble Stand Watie valgt til leder for «Den sørlige Cherokee-nasjonen». I tillegg ble slaveriet forbudt. Noen av nasjonene prøvde å integrere de tidligere slavene ved å opprette et raseskille, mens andre nasjoner var ekstremt fiendtlige til dem, og ville ha dem ut av sine områder. Oklahomas lovgivende forsamling. Oklahomas lovgivende forsamling (Oklahoma Legislature) er det lovgivende myndighetsorgan i Oklahoma. Forsamlingen består av to kammer, det ene kalles Oklahoma House of Representatives (representantenes hus) og det andre, Oklahoma Senate (senatet). Alle medlemmene i begge kamrene er valgt direkte av velgerne. Representantenes hus har 101 medlemmer som har vervet i en to-årsperiode. Senatet har 48 medlemmer, som har vervet i en fire-årsperiode. Medlemmene i begge husene er valgt fra egne distrikter med likt folketall. Focus (band). Focus er et nederlandsk progrock-band. Det ble etablert av den klassisk-opplærte fløytist/organisten Thijs van Leer i 1969. Bandet er mest berømt for låtene «Hocus Pocus», «Sylvia» og «House of the King». Gitarist Niels van der Steenhoven sluttet november 2010, og ble erstattet av Menno Gootjes. Albumet "Focus X" planlegges utgitt november 2012, med et cover malt av Roger Dean. Musikk. Focus er et av de mest kjente og mest innflytelsesrike rockebandene fra Nederland. De har blandet jazz, rock, blues-improvisasjoner, klassisk musikalske strukturer og pop-melodier inn til en kraftfull og lett gjenkjennelig musikk. Magma (band). Magma er et fransk progressivt/avant-garde band, startet i 1969. Tekstene kan sees på som en metaforisk samfunnskritikk og har vært en av trommeslager og bandleder Christian Vanders måter å få utløp for frustrasjon over tingenes tilstand i Verden. Konseptet omhandler en gruppe mennesker som forlater Jorden, og bosetter seg på planeten Kobaïa. Etterhvert møter de flere flyktninger fra Jorden, og konflikt oppstår. Tekstene er hovedsakelig fremført på det fiktive språket Kobaïan, som bandet selv har funnet opp, innimellom forekommer også tekster på fransk og engelsk. Et av nøkkelordene på Kobaïan, «zeuhl», har etterhvert blitt en betegnelse på den musikalske genren Magma befinner seg i, og som et knippe band har plukket opp i større eller mindre grad. Selv om musikken helhetlig sett skiller seg fra det meste annet hører man referanser til flere genre og artister i Magmas album; eksempelvis 1900-talls klassisk/moderne musikk som Carl Orff og Sergei Prokofiev, jazz, tysk folkemusikk og prog/psykedelika som Frank Zappa, King Crimson og Gentle Giant. Til tross for få utgivelser de siste årene fortsatte Magma å spille endel konserter, spesielt i hjembyen Paris. Bandet besøkte også Oslo i september 2007. Helmuth Rilling. Helmuth Rilling (f. 29. mai 1933 i Stuttgart) er en tysk dirigent. Helmuth ble født inn i en musikalsk familie i Stuttgart. Han fikk tidlig musikalsk trening i Protestant-seminarene i Württemberg. Fra 1952 til 1955 studerte han orgel, komponering og koral dirigering på Stuttgart Musikkhøyskole. Han avsluttet sine studier med Fernando Germani i Roma og ved Accademia Musicale Chigiana i Siena. Ananias. Ananias og hans kone Safira var ifølge Apostlenes gjerninger en del av den tidlige kristne kirke. Bibelens historie. "32 «Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles.»" Barnabas, et medlem av kirken, solgte en åker han eide og ga pengene til apostlene. Det var etter dette at Ananias og Sappfira bestemte seg for å selge en eiendom og gjøre den samme donasjonen, men de skulle holde noen penger for seg selv. De skulle allikevel si at de gav hele pengesummen de fikk for eiendommen. «3"Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt?" 4 "Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for." 5 "Da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og alle som hørte det, ble grepet av stor frykt." 6 "Noen unge menn kom og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og gravla ham.»" Ifølge bibelen gjenomskuer altså Peter løgnen, og Ananias dør etter konfrontasjonen. Det samme skjer med kona da hun forteller den samme løgnen. Det blir også beskrevet at de andre kristne «blir grepet av frykt» Pange Lingua. Pange Lingua er en eukaristisk hymne som blir tilskrevet Thomas Aquinas (1225–1274) for den katolske høytiden Corpus Christi ("Kristi legeme og blods høytid"). Liturgi. Den blir også sunget på skjærtorsdag i løpet av den prosesjon fra kirken til det stedet hvor Det hellige sakramentet er oppbevart inntil langfredag. De to siste versene, kalt "Tantum Ergo" hver for seg, blir sunget ved velsignelsen av Det hellige sakramentet. Hymnen uttrykker forvandlingdoktrinen hvor det, i henhold til katolsk tro, brød og vin blir endret til Kristus’ blod og legeme. De innledende ordene erindrer en annen berømt latinsk sekvens av Venantius Fortunatus. Den begynner med «Pange, lingua, gloriosi / Lauream certaminis», og benyttes ved matutin (den katolske morgenbønn) i løpet av tidebønn. Det er midtseksjonen av hymnen «Vexilla Regis prodeunt» hvor den første seksjonen blir sunget ved vesper (aftenbønn) og den tredje, «Lustra sex», blir sunget ved laudes. Alle de tre delene blir messet i løpet av tilbedelsen av korset på langfredag. Pange lingua i musikkhistorien. "Pange Lingua"-hymnen har to fremstillinger og den mest kjente er den phrygianske melodien fra romersk liturgi og den andre er fra mozarabiske liturgien fra Spania. Den romerske melodien var opprinnelig en del av den gallikanske kirkeskikk. Den romerske versjonen av hymnen var grunnlaget for en berømt komposisjon av renessansekomponisten Josquin des Prez, "Missa Pange lingua". En utarbeidet fantasi av hymnen, messen er ett av komponistens siste verker og har blitt datert til perioden fra 1515 til 1521 ettersom den ikke var inkludert av Petrucci i hans 1514-samling av Josquins messer, og ble utgitt posthum. I den dens forenkling, motiviske enhet og tette oppmerksomhet på teksten har den blitt sammenlignet til de sene verkene til Beethoven, og mange kommentatorer mener at den er ett av høydepunktene fra renessansens flerstemte sanger. Juan de Urrede, en flamisk komponist aktiv i Spania på slutten av 1400-tallet, komponerte tallrike fremstillinger av "Pange Lingua", de fleste av dem basert på den opprinnelige mozarabiske melodien. En av hans versjoner for fire stemmer ble en av de mest populære stykkene på 1500-tallet, og var grunnlaget for flere dusin tangentverker til messene, mange av spanske komponister. Ved å bygge på Josquins behandling av hymnens tredje linje i kyrie av "Missa Pange Lingua" ble temaet «Do-Re-Fa-Mi-Re-Do» en av de mest berømte i musikkhistorien. Simon Lohet, Michelangelo Rossi, François Roberday, Johann Caspar Ferdinand Fischer, Johann Jakob Froberger, Johann Sebastian Bach, Johann Joseph Fux skrev fuger på den og den sistnevntes omfattende utforming i "Gradus ad Parnassum" gjorde den kjent til for hver eneste fremadstrebende komponist, blant dem også Wolfgang Amadeus Mozart, hvis Jupiter-tema låner de første fire notene. De siste fire versene av "Pange Lingua" blir ofte utelatt. De markerer slutten på prosesjonen i liturgien. Ulike atskilte fremstillinger har blitt skrevet for dette, blant annet en av Giovanni Pierluigi da Palestrina og en av Charles-Marie Widor. "Pange Lingua" har blitt oversatt til mange språk til bruk i gudstjenesten over hele verden. Det er likevel den latinske utgaven som har forblitt mest populær. Den gammelsyriske oversettelsen av "Pange Lingua" ble brukt som en del av kirkeseremonien i Den syro-malabariske kirke av Kerala i India fram til 1970-tallet. Eidsvoll Verk skole. Eidsvoll Verk skole er en barneskole i Eidsvoll kommune i Akershus. Skolen har ca 270 elever i 1. til 7. trinn, og 35 ansatte. Finstad skole (Eidsvoll). Finstad skole er en barneskole på Finstad i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen har ca 90 elever i 1. til 7. trinn, og 16 ansatte. Feiring skole. Feiring skole er en barne- og ungdomsskole i Feiring i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen har ca 140 elever i 1. til 10. trinn. Ås skole. Ås skole er en barneskole i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen har ca 175 elever i 1. til 7. trinn. Langset skole. Langset skole er en barneskole på Minnesund i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen ligger ved sørøstenden av Mjøsa og har ca 180 elever i 1. til 7. trinn. Råholt skole. Råholt skole er en barneskole på Råholt i søndre del av Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen har ca 350 elever i 1. til 7. trinn. Bønsmoen skole. Bønsmoen skole er en barneskole på i Eidsvoll kommune, Akershus. Skolen er under total rehabilitering. Første del av skolen vil være ferdig til skolestart 2008. Rehabiliteringen. Skolen bruker de gamle lokalene til Råholt ungdomsskole lokalene blir totalt renovert og har et budsjett på ca 85 millioner kroner. Det legges opp til etappevis utbygging slik at avdeling for avdeling blir tatt i bruk. Rehabiliteringen er beregnet ferdig i 2013 Sie Gubba. SIE GUBBA er et norsk countryrockband fra Ålen i Gauldalen, Sør-Trøndelag, som ble etablert i 1995. I 1998 ga de ut den selvfinansiert CD-en "Jakta ti alle Fjell". Historie. Bandet ble dannet under et lystig lag på en trekkspillfestival i Tydal i 1995. I begynnelsen spilte bandet på lokale festhus. I 1998 ga bandet ut albumet "Jakta ti alle fjell", som solgte i hele 500 eksemplarer lokalt. Etter dette fikk bandet kontakter fra TS partner og fikk hjelp av Torstein Flakne, og albumet "Lynx'n" ble utgitt året etter og solgte 5000 eksemplarer. Høsten 2001 gikk bandet i platestudio der Simen Eriksrud ventet, og med hjelp av han ble albumet "Lørdag e'det fæst" utgitt i 2002. I 2003 ble albumet "Bykar" utgitt, og i 2005 fikk bandet en ny vokalist, da Petter Øien ble medlem. I 2006 kom albumet "Sie Gubba", som ble bandets store gjennombrudd, mye takket være låta «Sånn e livet» som var på Norsktoppen i 20 uker og havnet med en 3 plass. I 2007 spilte bandet på Sommerfestivalen i Selbu, og denne konserten ble senere utgitt på CD og DVD i januar 2008 ble CDen "Sånn e livet - live 10 år" og albumet solgte til gull etter tre uker. Høsten 2008 gikk bandet igjen i studio for å spille inn albumet "Hemafrå", som ble utgitt 5. januar 2009. Den 22. november 2010 ble det kjent at Sie Gubba skulle delta i Melodi Grand Prix 2011 med låten «Alt du vil ha» i den første delfinalen i Ørland. Bandet havnet i «Siste sjanse» i Sarpsborg og slo både Mimi Blix og Use Me og var i finalen i Oslo spektrum hvor de endte på fjerdeplass med 94 884 poeng. "Alt du vil ha" solgte til gullplate og toppet VG-lista 2 uker! Verdensreligionenes parlament. Verdensreligionenes parlament (engelsk "Parliament of the World's Religions") er et møte mellom folk fra ulike religioner som første gang ble holdt i 1893 i Chicago, Illinois, USA. Representanter fra mange av verdens religioner og religiøse bevegelser deltok i konferansen i 1893. Særlig oppmerksomhet blant deltagarne vakte buddhisten Anagarika Dharmapala (en person som spilte en viktig rolle i kampen mot kolonimakten i India og Sri Lanka), og hinduen Vivekananda (som var tilhenger av en reformbevegelse i hinduismen). Konferansen vakte betydelig interesse i Europa. Konferansens dokument ble utgitt i to bøker og ble publisert på svensk allerede i 1894. Bøkene ble studert aktivt i hele Norden. I 1988 begynte man å planlegge et hundreårsjubileum for konferansen. Det ble gjort til virkelighet da mange representanter for ulike religioner kom sammen på ny en ny konferanse i 1993. Siden har det blitt holdt konferanser i Cape Town i Sør-Afrika i 1999 og i Barcelona i Spania i 2004. i 2007 samt i Melbourne i Australia i 2009. Iwakurojima-broen. Iwakurojima-broen er en skråkabelbro i Japan. Det lengste spennet i midten er 420 meter og totallengden er 790 meter. De to andre spennene er på 185 meter. Pilarene er 148,1 meter høye. Broen som er en del av Seto-Chuo-motorveien ble åpnet i 1988, den ligger like sør for den nesten identiske Hitsuishijima-broen. Broen er i to nivåer med og både en vei- og en jernbanebro, med en firefelts motorvei øverst og dobbelspor jernbane under. Yoshima-broen. Yoshima-broen er en fagverksbro i Japan. Det lengste spennet er 246 meter og totallengden er 847 meter. Broen er en del av Seto-Chuo-motorveien og ble åpnet i 1988. Christian Holst Meinseth. Christian Holst Meinseth (født 26. mars 1977 i Lier i Buskerud) er en norsk fjernsynsregissør. Christian Holst Meinseth har regissert tv-programmer som "Slå på ring", Idol, "Kroppen" og "E6-En reise gjennom nordmenns hverdag". Han har også laget novellefilmen "Spillet" for NRK. Christan Holst Meinseth var ferdig med fjernsynsutdannelsen ved høgskolen på Lillehammer i 2001. Christian Holst Meinseth har også laget TV-grafikk til "Kjetil og Kjartan Show", "Uti vår hage" og "Typisk norsk" samt musikk til "Avdeling Barn", "Ekornveiligaen" og "Superkviss". Adressebok. Adressebok er en samling av kontaktinformasjon på personer, enten i papirform eller i form av en database. Krås. Krås er en tykkvegget og muskuløs del av fordøyelseskanalen på fugler. Fugler har ikke tenner for å tygge maten de spiser, og kråsen fungerer som en erstatning for dette. Denne «tyggemagen» kan sammenlignes med ei mølle hvor maten blir malt opp, slik at næringsstoffene lettere skal kunne fordøyes. Muskelfunksjonen i kråsen stimuleres av grove og harde partikler, og dette er årsaken til at en del fuglearter spiser f.eks. smågrus. Kråsen er mest utviklet hos fuglearter som lever av hard plantekost som korn og belgvekster, mens fugler som lever av insekter, fisk eller kjøtt i stedet har sterkere fordøyelsesvæsker. Farlig gods. Farlig gods er varer, eiendeler eller materialer som transporteres og som medfører økt risiko for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Hva som klassifiseres som «farlig gods» står spesifisert i regelverk. Avhengig av transportmåte og transportstrekning kan det stilles spesielle krav om forsendelsesmåte, spesialmerking, lisenssøknad, følgebil eller andre spesielle tiltak for å begrense risiko for skader. Lovverket som regulerer farlig gods på vei heter ADR og er en bestemmelese som gjelder i Europa, med noen unntak. Bert Bolin. Bert Bolin (født 15. mars 1925, død 30. desember 2007 i Danderyd) var en svensk meteorolog og klimaforsker. Bolin tok sin doktorgrad ved Stockholms universitet i 1956 og var professor i meteorologi der fra 1961 til 1990. Han har også vært vitenskapelig direktør av European Space Research Organisation, nå kjent som European Space Agency. Han var den første lederen for FNs klimapanel, der han gjorde tjeneste fra 1988 til 1998. Han var også medlem av United States National Academy of Sciences. Airport Extreme. Airport Extreme er en basestasjon produsert av Apple. Dansk sportsponni. Sportsponni er en norsk betegnelse for foredlede ponnier avlet for ridning og konkurransebruk. Slike rideponnier har blitt utviklet gjennom mange år i Storbritannia. Gjennom flere generasjoner har de beste egenskapene blitt tatt vare på og resultatet er en vakker, edel ponni med et godt, funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og et godt lynne. Grunnlaget i sportsponniavlen er stort sett Welsh krysset med Engelsk Fullblod (xx) og Fullblodsaraber (ox). Dartmoor har også vært brukt. Sportsponni er ingen egentlig rase, men en type ponni der målet er å avle en ponni som kan hevde seg i konkurransesammenheng, spesielt i sprang, dressur og feltritt Biologisk membran. En biologisk membran eller biomembran er et avgrensende eller separerende vev som fungerer som en barriere i eller rundt en celle. Transienttilstand. At et fenomen eller system er i en transienttilstand betyr at det er i en tilstand av kortvarig karakter som heller ikke gjentar seg i jevne intervaller. Eksempel på dette er når et system akkurat er blitt aktivert eller påvirket og ennå ikke har nådd en operativ likevekt. Betegnelsen benyttes for eksempel i forbindelse med elektromagnetisme eller lydbølger. Architecture in Helsinki. Architecture in Helsinki er et australsk musikkollektiv basert i Melbourne. Gruppen består av Cameron Bird, James Cecil, Gus Franklin, Jamie Mildren, Sam Perry, og Kellie Sutherland. De fleste i bandet er multiinstrumentalister. Mange instrumenter blir brukt. Fra sjeldnere instrumenter som analog synthesizer, Sampler, klokkespill og klapping; til orkestrale instrumenter som trompet, tuba, trombone, klarinett og blokkfløyte; og de vanligere gitarene, bassgitarene og trommene. Bandet har vært på flere verdensturneer; de har turnert sammen med band som Death Cab for Cutie og Clap Your Hands Say Yeah, samt åpnet for David Byrne, The Polyphonic Spree, Yo La Tengo og Belle & Sebastian. Formation and "Fingers Crossed" (2000-2003). Architecture in Helsinki begynte med Cameron Bird sent på 90-tallet, i den australske småbyen Carlton. Bird og de senere Architecture in Helsinki-medlemmene Jamie Mildren og Sam Perry var medlemmer i et funk-grunge-band ved navn The Pixel Mittens. Etter å ha vokst fra begrensningene til en australsk landsby, flyttet trioen til Melbourne. Bandet spilte to små konserter, før de gikk i dvale. I 2000 møtte Bird James Cecil på et kunstakademi. De to fant øyeblikkelig felles musikalske interesser, og i løpet av et par måneder hadde Cecil blitt bandets trommeslager. Omtrent samtidig møtte Bird Kellie Sutherland på en fest, og inviterte henne til å spille klarinett i bandet. Bandet startet å jobbe med debutalbumet på Supermelodyworld, James' studio, bygd inn i en kirke sydøst i Melbourne. Det ble gjort en pause i opptakene da Bird måtte dra på en utvidet ferie til USA. Da han kom tilbake, skrev Bird 3/4 av låtene på seks dager. Disse markerte den nye retningen bandet tok – korte, fengende poplåter. Tilbake på kunstakademiet møtte Bird Isobel Knowles, Tara Shackell og Gus Franklin, som ble en del av bandet. De tre nye medlemmene fylte hullene Bird mente bandet hadde. Etter nesten to år med arbeid, ble Architecture in Helsinkis debutalbum, "Fingers Crossed", utgitt 9. februar 2003. "In Case We Die" (2003-2005). I 2005, ga Architecture in Helsinki ut sitt andre album, "In Case We Die", på deres eget plateselskap, Tailem Bend. Flere lokale musikere spilte på albumet. Det ble produsert av The Carbohydrates (James Cecil og Cameron Birds produksjonsduo) i Cecils Supermelodyworld studio. Det ble mikset av Tony Espie (The Avalanches, New Buffalo, Robert Palmer), ved 001 Studios i Melbourne. "In Case We Die" mottok tre ARIA Music Awards-nominasjoner, inklusive Best Independent release, Best Artwork og Best Adult Contemporary Release. Sangen "It'5!" fikk mye spilletid på australias nasjonale kringkasting, Triple J, og nådde 56. plass på deres årlige Triple J Hottest 100 for 2005. Utskiftninger og "We Died, They Remixed" (2006). Sommeren 2006 ble en bulletin postet på bandets MySpace-side: den erklærte utskifninger i bandoppsetningen, og at Isobel Knowles og Tara Shackell ikke lengre var medlemmer i bandet. Gruppa hevdet 'kreative forskjeller' var årsaken. 28. oktober 2006, ga Architecture in Helsinki ut "We Died, They Remixed", et album bestående av remikser av hele andrealbumet "In Case We Die", og en remiks av sangen "Like a Call" fra "Fingers Crossed". Artister som bidro med remikser inkluderte Hot Chip, New Buffalo, Safety Scissors, DAT politics, Mocky og Isan. "Places Like This" (2006–i dag). I september 2006, kunngjorde Architecture in Helsinki at et nytt album var påbegynt, og at sangene ville bli spilt på høstturneen. I february 2007, bekjentgjorde bandet på sin MySpace-blog at albumet skulle bære tittelen "Places Like This". Den første singelen fra albumet, "Heart it Races", ble gitt ut i mai 2007, albumet den 28. juli 2007. 'Places Like This' ble mikset av Chris Coady, som tidligere hadde arbeidet med TV on the Radio, Yeah Yeah Yeahs og Grizzly Bear. Opptakene fant sted i Dave Siteks studio i Melbourne og i Big Jesus Burger Studios i Sydney mellom november 2006 og januar 2007. Benito Nava. Benito Nava (født 16. juli 1936 i Italia, død 17. oktober 2011 i Trondheim) var en kjent restauratør, musiker (trompet, kontrabass og sang) og kulturpersonlighet bosatt i Trondheim. Han ankom byen i 1960 for å være en del av det italienske orkestret Ceccoli som opptrådte i Palmehaven, den eksklusive restauranten i Britannia Hotel. Orkestret hadde engasjementer flere steder i Norge i tillegg til en omfattende virksomhet i Sveits og flere andre land. Benito Nava skrev flere låter som ble gitt ut på plater, mest kjent er kanskje «Mere, mere, mere» som også ble en radio-hit. Tore Johansen beskrev ham som «Trondheims første pop-stjerne» og la til at han hadde vært en bauta i trøndersk kulturliv i flere tiår. Benito Nava sluttet i 1978 for å starte sin egen restaurantvirksomhet med restaurantene Benitos og Zia Teresa bak Vår Frue kirke. Samtidig som han var restauratør fortsatte han å opptre som sanger og konferansier, han deltok også i operaforestillinger, skrev sanger og komponerte. Etter nærmere 30 år, ble restaurantene i Vår Frue Strete avviklet julen 2007. I april 2011 startet Benito Nava en ny restaurant; daBenito ligger på Fosenkaia like ved Trondheim Sentralstasjon. I januar 2010 deltok Nava i en kampanje for REMA 1000 der han presenterte italienske matoppskrifter. Ved Navas bortgang understreket Odd Reitan Navas betydning for Trondheim igjennom mange år. 2. divisjon fotball for herrer 2007, avdeling 3. Arenaer. Kleppestø kunstgress, hjemmebanen til Askøy. Mark Allen. Mark Allen (født 22. februar 1986 i Antrim) er en nordirsk profesjonell snookerspiller. Han har klatret raskt på verdensrangeringen og er inne i topp seksten i verden etter tre sesonger. Før han ble profesjonell vant Allen både det europeiske og verdensmesterskapet for amatører, i tillegg til flere titler for juniorer i Nord-Irland. Det første året som profesjonell kom han til sekstenedels-finalene i både UK Championship og Welsh Open. Han spilte seg også frem til siste kvalifiseringsrunde til verdensmesterskapet i snooker, men tapte for Andy Hicks. I mars 2007 kvalifiserte han seg til verdensmesterskapet for første gang, etter å ha spilt tre kvalifiseringskamper. Den 24. april slo han tidligere verdensmester Ken Doherty 10–7 i første runde, men tapte for Matthew Stevens 9–13 i andre runde. Allen kvalifiserte seg til verdenmesterskapet også i 2008, men tapte 9–10 for syvdobbelte verdensmester Stephen Hendry. Senere i 2007 kom han for første gang til semifinalen i en rankingturnering. Dette skjedde på hjemmebane under Northern Ireland Trophy, semifinalen tapte han 3–6 for Fergal O'Brien. Han har også kommet til semifinalen i Bahrain Championship i 2008 og i VM i 2009. Da han kom til semifinalen i VM slo han blant annet regjerende mester Ronnie O'Sullivan, før han tapte for John Higgins. Shinedown. Shinedown er et amerikansk rockeband fra Jacksonville, Florida, dannet i 2001 av Brent Smith, Brad Stewart, Jasin Todd og Barry Kerch. Bandet har gitt ut tre album på Atlantic Records. De har gitt ut populære singler som «45», «Save Me», «Devour», «Sound of Madness» og «Second Chance». Alle de ti singlene utgitt hittil har klatret inn på Topp 5 av Hot Mainstream Rock Tracks chart. Shinedown har solgt over 8 millioner album over hele verden. Singelen Second Chance var en av de mest solgte låtene på iTunes i 2009. Shinedown spiller Hard Rock/Post-Grunge. Aktuelt. Tidlig i år fikk Shinedown en forespørsel om å lage en sang til storfilmen Alice in Wonderland. Resultatet ble Her Name is Alice, som du kan finne på plata "Almost Alice". I år er Shinedown headline-band for Carnival of Madness festivalen som starter 16. Juli. Andre deltagende band er Chevelle, Sevendust, 10 years og Puddle of Mud. Shinedown turnerer også med Breaking Benjamin, Nickelback og Sick Puppies resten av året. De har akkurat gitt ut sin nye "singel", Diamond Eyes som er musikken på traileren til den kommende storfilmen "The Expendables". Første slesvigske krig. Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig var en dansk-tysk krig med bakgrunn i den spente situasjon i den danske helstaten i 1848. Mot hverandre sto de tyske nasjonalliberale slesvig-holsteinere med krav om at Slesvig og Holstein skulle bli løsrevet fra Danmark, og danske nasjonalliberale som siktet mot en deling av hertugdømmene slik at Holstein og Lauenburg med tysk befolkning kunne skilles ut mens Slesvig som dansk fullt ut kunne integreres i Danmark. Danmark vant krigen, men den uavklarte situasjonen med de tysktalende sørlige delene av landet endte i 1864 i en ny konflikt, Andre slesvigske krig, som Danmark imidlertid tapte. Bakgrunnen. Hertugdømmene Slesvig og Holstein (fra 1814 også Lauenburg) hadde siden middelalderen vært knyttet til Kongeriket Danmark i en form for union. Den danske kongen hersket samtidig over de tre hertugdømmene. Tilsammen kalles hertugdømmene og Kongeriket for «"helstaten"». Alle enhetene ble styrt fra København, men administrasjonen var skilt ut i det danske kanselliet (for kongeriket) og det tyske kanselliet (for hertugdømmene). Slesvig var et dansk len, mens Holsten og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av Det tyske forbund. Den danske kongen representerte således sine to hertugdømmer i Det tyske forbund, selv om Slesvig og Danmark ikke var medlemmer. Historisk. Slesvig (Sønderjylland) utviklet seg i tidlig middelalder fra et dansk grenseland til et hertugdømme. I middelalderen hadde hertugdømmet Slesvig vært dansk både språklig og kulturelt inntil en grense som sluttet ved Ejderen, Trenen og Dannevirke. I de etterfølgende århundrene rivaliserte de ulike danske kongene med tyske, adelige lensmenn om makten i hertugdømmene, men det var en politisk, ikke en kulturell strid. Slesvig ble administrert hovedsakelig på tysk og dette ble etterhvert kulturspråket som preget regionen i stadig større grad. Dansk (sønderjysk) utviklet seg til i hovedsak å bli bøndenes språk. Så lenge statsmakten lå fast i kongens hender medførte ikke dette de store motsetningene. Da befolkningen krevde større innflytelse, viste det seg at de danske og tyske i Slesvig hadde utviklet forskjellige interesser. Nasjonale motsetninger. Kart over det omstridte området med dagens grenser. I dagens Jylland (rødt) inngår Nord-Slesvig (mellom de purpurfargende linjene, den nordlige markerer elven Kongeå) Sør-Slesvig er farget oransje og det historiske Holstein gullfarget. I 1840-årene kom nasjonalliberale bevegelser i hele Europa med krav om opprettelse av nasjonale stater med frie forfatninger. I Slesvig og Holstein var borgerskapet sterkt preget av tysk språk og kultur og man hadde lenge oppfattet Slesvig og Holstein som en tysk del av den danske konges rike. Den rådgivende stenderforsamlingen for Slesvig (og naturligvis Holstein) var sterkt preget av tysksinnede og det kom et stigende krav om en selvstendig slesvig-holsteinsk stat. Først hadde man forestilt seg denne staten som et land i personalunion med Danmark, altså med felles konge. Senere krevde man at Slesvig skulle tas opp i Det tyske forbund med total løsrivelse fra Danmark som resultat. Det var også tyske i hertugdømmene som ville bevare den dansk-slesvigsk-holsteinske helstaten. Dette gjaldt f.eks den holsteinske adel, hvor noen slekter hadde tjent den danske kongen i århundrer. Dessuten var det kongelige embetsmenn og mange offiserer i det danske forsvaret som ville bevare helstaten. En del slesvigere med tysk-språklig bakgrunn forble lojale mot den danske kongen. I Danmark hadde to politiske leire blitt dannet rundt spørsmålet om Slesvig-Holstein. Det var den konservative "helstatspolitikken" og den nasjonalliberale "ejderpolitikken". Helstatstilhengerne ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Helstatstilhengerne tok ikke hensyn til de nasjonale motsetningene som rent faktisk var oppstått. Ejdertilhengerne ville ha hertugdømmene skilt ut på en slik måte at det tyske Holstein kunne bli en del av Det tyske forbund mens Slesvig skulle være en del av kongeriket Danmark. Dermed ville grensen gå ved Ejderen, som hele tiden hadde vært Danmarks prinsipielle sydgrense. Dette hadde vært uten praktisk betydning i de mange århundrene hvor Holstein og Slesvig hadde blitt administrert sammen. Økonomi. Slesvig og Holstein var på flere områder bedre utviklet og var mer velstående enn kongeriket Danmark. Hertugdømmene utgjorde 2/5 av rikets befolkning, men måtte finansiere 3/5 av statsutgiftene i helstaten. Mange fra den fremtredende middelklassen så fordeler ved å slutte seg til det tyske området. Danmark var fremdeles preget av fattigdom etter statsbankerotten i 1813 og hadde foreløpig lite industri og et dårlig utviklet landbruk osv. Folk i hertugdømmene, også i Slesvig, hadde tradisjonelt sett ned på de fattige «jyder» i nord. Opptakten. Kampen om Slesvigs status tilspisset seg for alvor da bølgene fra revolusjonen i Frankrike i februar 1848 begynte å spre seg i Europa. Etter press fra den danske befolkningen måtte kong Frederik VII tillate dannelsen av det såkalte Marsministeriet i mars samme år under ledelse av A.W. Moltke. Som Danmarks nye regjering begynte Marsministeriet arbeidet med å forme en grunnlov for et nytt demokratisk Danmark. Grunnen til dannelsen av en grunnlovsgivende regjering var direkte utløst av "det slesvigske spørsmålet" etter at en representant for de tyskvennlige slesvigske og holsteniske stenderforsamlingene den 18. mars hadde kommet til København med krav om løsrivelse fra hertugdømmene. I København betydde det at de nasjonalliberale ejdertilhengerne kunne presse ut en del av kongens helstatstilhengere fra sine ministerposter og overta styringen av Danmark den 22. mars 1848. Den nye regjeringen sendte deputasjonen fra Slesvig og Holsten tilbake med svar om at man ville tillate en holsteinsk løsrivelse fra riket. Men Slesvig skulle forbli sammen med Danmark. Den provisoriske regjeringen i Kiel. I mellomtiden hadde begivenhetene i den danske hovedstaden blitt kjent og det verserte et rykte i Kiel om at kongen var blitt tatt til fange av «pøbelen». Sentrale personer i den tyske slesvig-holsteinske bevegelsen utnyttet anledningen til å gjennomføre løsrivelsen av de to hertugdømmene. Den 23. mars 1848 dannet en gruppe av tyske embetsmenn, offiserer og ledende borgere en provisorisk slesvig-holsteinsk regjering i Kiel under ledelse av prins Frederik av Nør. Offisielt ble den provisoriske regjeringen opprettet som en konsekvens av utviklingen i København og medlemmene av regjeringen påberopte seg å representere kongemakten fordi kongen ikke lenger hadde handlefrihet. Det var allikevel ikke tvil om at opprørsregjeringen i praksis ville innlemme Slesvig og dermed hele det slesvig-holsteinske området i Det tyske forbund. Den danske regjeringen og kongen ville aldri tillate dette. Det er to historiske tolkninger av omstendighetene. Enten hadde forvirring og dårlig kommunikasjon en avgjørende rolle ved at man i Kiel trodde at revolusjonen var brutt ut i København, eller så var ryktene et påskudd som ga opprørerne den muligheten de trengte til å utnytte situasjonen med et skjær av legitimitet og dermed folkelige tilslutning. Neste morgen, 24. mars, sendte den provisoriske regjeringen ut en proklamasjon som krevde Slesvig og Holstein sluttet sammen til én stat, dog i personalunion med kongeriket Danmark. Den provisoriske regjeringen erklærte også at det anså det som sin oppgave å forsvare hertugdømmene og hertugen (kongen) mot overgrep. Budskapet var helt klart ikke-revolusjonært. Dette var en viktig årsak til at opprørsregjeringen ble anerkjent som en legitim regjering av de fleste statsembetsmenn og nesten alle kjøpstedene i hertugdømmene i løpet av kort tid. Opprørsregjeringen i Kiel var klar over at den danske regjeringen i København ville reagere med maktbruk og de måtte derfor bygge opp en stridsdyktig hærorganisasjon så raskt som mulig. Til dette formålet måtte den viktige festningen Rendsburg med den sterkeste garnisonen i den danske helstaten erobres og sikres. Erobringen av Rendsburg. Samme morgen, den 24. mars, tok et ekstratog av fra Kiel til Rendsburg med soldater fra garnisonen i Kiel (Femte Jægerkorpset) og 50 frivillige under kommando av den provisoriske regjeringens krigsminister Frederik av Nør, «Prinsen av Nør». Han var bror av Christian August av Augustenborg, som hadde håpet å bli regent i den slesvig-holsteinske staten. I Rendsburg hadde stemningen vært anspent mellom garnisonen og byens borgerne i dagene forut og et forsøk på å sende festningens pengebeholdning i sikkerhet var ikke mulig på grunn av borgernes motstand. Den 22. mars hadde det funnet sted et borgermøte i byen. Der besluttet man å opprette en borgervæpning med to bataljoner, en for Altstadt og en for Neuwerk. De fleste soldatene i garnisonen var tyskere som de danske offiserene ikke stolte på. Offiserene var uenig om hva de burde gjøre og om den spente situasjonen i Rendsburg var alvorlig nok for direkte inngrep. Resultatet var at de ikke foretok seg noe og at de heller ikke kuttet jernbaneforbindelsen med Kiel. Litt over ni om morgenen ankom Frederik av Nør og Wilhelm Beseler med ekstratoget til Rendsburg. I sin flunkende danske generaluniform gikk han sammen med sine styrker til Paradeplatz utenfor festningen. På plassen ble det lest opp et brev for tilhørerne, hvor det ble opplyst at den provisoriske regjeringen hadde dannet seg i Kiel som reaksjon mot «revolusjonen i København» og dermed ønsket festningen overgitt til regjeringens kontroll. Den kommanderende generalen Lützow valgte å kapitulere uten å løse et skudd. Garnisonens soldater gikk ut av festningen og samlet seg på plassen med våpen, men uten skarpe skudd. På plassen meddelte Lützow at han hadde søkt om avskjed fra den danske hæren. Offiserer og soldater med tilhørighet i Danmark fikk fri avmarsj mot at de avla ed på aldri å kjempe for den danske hær mot slesvig-holsteinerne. I løpet av de påfølgende dagene gikk alle øvrige garnisoner i hertugdømmene over til den provisoriske regjeringen. Alle menige og underoffiserene fortsatte å være i sine avdelinger og sluttet seg til den slesvig-holsteinske hæren sammen med 65 offiserer. Styrkene i hertugdømmene talte i januar-februar 1848 kun omkring 1500 mann fordi den danske regjeringen fryktet et mytteri blant de slesvigske og holstenske soldater. Ettersom den danske konge var forpliktet til å stille en kontingent tropper for Det tyske forbund, var omkring to femtedeler av den danske hæren fra de tysktalende hertugdømmene. Denne kontingenten med reserver skulle ha 5400 mann i en brigade. Med erobringen av det viktige arsenalet i Rendsborg kunne regjeringen oppstille en ny hær på meget kort tid. Mangelen på offiserer for den slesvig-holstenske hæren var stor, men dette ble løst ved ankomsten av 50 nye offiserer fra Preussen i april. Ingen flåtefartøy av militær verdi fra den danske orlogsflåden var i regionen innenfor rekkevidde for opprørerne. Danmark kunne derfor regne med overherredømmet til sjøs. Krigen. Krigen var egentlig en borgerkrig, hvor den slesvig-holstenske opprørhæren kjempet mot den danske regjeringen. Tidlige venner og slektninger kom i kamp med hverandre i de etterfølgende slagene for tre år framover, spesielt var offiserkorpset i den danske hæren hardt rammet av oppbruddet som ledet til åpen strid. Samtidige var det også en av 1800-tallets første nasjonale krigene mellom nasjonaliteter som med den tyske intervensjonen fra Det tyske forbund og kongeriket Preussen ble en faktisk dansk-tysk krig. De storpolitiske interesser og den tyske intervensjonen gjorde krigen til et internasjonalt spørsmål. I slutten var det de storpolitiske interessene som avgjorde krigen. Den danske hæren. Etter tre firedeler av den danske hæren hadde brutt ut, begynte den danske regjeringen opprustningen av den stående hæren på 24 000 mann. Oppstillingen av de væpnede styrkene kom fra "hærloven af 1842" som omorganiserte den til 23 infanteribataljoner, tre separate eskadroner og seks dragonregimenter samt 12 feltbatterier med åtte kanoner hver. I sommeren 1850 hadde den danske hæren blitt forsterket til å ha 41 000 mann under fullstendig mobilisering. På papiret besto hver bataljon av omtrent 1000 mann, fordelt på 4 kompanier på cirka 240 mann, igjen delt i to divisjoner, som hver bestod av to pelotonger på 60 mann. Under krigen var enhetene sjeldne på full styrke. Hærens rytteriet hadde blitt redustert til seks dragonregimenter på hver fire eskadroner og tre gardeeskadroner. Artilleriet var delt opp i to regimenter med i alt 12 batterier. Det hadde vært hensikten om at hæren skulle fordobles med reserve- og forsterkningsenheter bestod av en mobiliserte klasse med åtte års tjeneste og en reservestyrke av vernepliktige opptil 45 års alder. Disse enhetene eksisterte på papiret, men ble i stigende grad tatt i bruk i løpet av krigen. Reservebataljonene var de første som fikk de nye blå uniformer med den såkalte «ungarske feltluen» som hodeplagg. De danske infanteristene i begynnelsen var kledt i den røde uniform modell 1842 med rød kjole, blå bukse og hvite bandolær med en høy svartfarget sjako. Denne eldre uniformen ble upopulært fordi den med sine kraftige farger var for iøynefallende og lett å sikte etter, de tyske soldatene gav deres danske motstykker økenavnet «rødekjoler». Den nye uniformen av modell 1848 var derimot mer populært med en mørkeblå jakke, lyseblå bukse, hvite bandolær og den blå feltluen som ble symbolet for «den danske landsoldaten». Den slesvig-holstenske hæren. Den nye hæren som hadde blitt dannet av regjeringen i Kiel, talte 8. april 26 000 mann, sammensatt av tidlige danske enheter og nydannede enheter som de tyske frikorpser, enheter med frivillige opptil cirka 1000 mann. Andelen tyske frivillige fra de andre tyske statene utgjorde en stor del av de slesvig-holstenske enhetene som var også over samme oppbygning som de danske enhetene. I årene 1848 og 1849 utgjorde hæren en del av den større tyske hæren som var sammensatt av styrker fra Det tyske forbund og Preussen. I september 1850 kom den opp i omkring 42 000 mann, hvorav 5000 frivillige. Preussen ble raskt forbildet for den slesvig-holstenske hæren som kom under sterk innflytelse av de prøyssiske offiserer som fylte ut gapene etter de danske offiserene i april 1848. Det meste direkte resultatet kan sees i de slesvig-holstenske soldatenes uniform. Man hadde i begynnelsen en blanding av danske, prøyssiske, tyske og fargede danske uniformer i de oppstilte enhetene. Den nye uniformen var etter prøyssisk mønster med mørkeblå jakke, lysblå bukse med hvit belte og en "pikkelhjelm" av lær som var blitt de tyske soldatenes vanligste stridshjelm. De svensk-norske frivillige. Et samtidig propagandabilde som skulle symbolisere de skandinaviske brødrefolk Det svensk-norske korpset som overvåket våpenhvilen i 1849 var ikke den eneste svensk-norske deltagelsen i krigen. I 1830-årene og 1840-årene hadde skandinavismen spredt seg i Danmark, Norge og Sverige, først i studentkretser og det danske synet på det slesvigske spørsmålet deles av skandinavistene også i Sverige og Norge. Etter krigens utbruddet meldte et antall nordmenn og svensker seg som frivillige til den danske hæren. I 1848 og 1849 var 243 svensker og 114 nordmenn fordelt i ulike danske enheter, de deltok i flere av krigens slagene. Disse som ikke hadde tidligere militær utdanning fikk to uker med trening og opplærning. Det var 24 norske og minst 60 svenske offiserer samt et antall underoffiserer og menige soldater. Selv om det ikke var mange svensk-norske frivillige, var danskene takknemlig over disses innsatset. 44 000 skrev under på en takkeskrivelse til de frivilliges adresser etter krigens slutt. Våpnene. Den danske hæren og de tyske hærene befant seg i en overgangstid mellom den eldre og den nye krigsføring omkring valg av taktikk og den våpenteknologiske utviklingen, flere nyheter hadde begynte å få gjennomslag på det militære. En av de viktigste oppfinnelser som kom gjennom i tiden før og under krigen er perkusjonslåsen som erstattet den gamle og upålitelige flintlåsen. Den nye avfyringsmekanismen økte påliteligheten i de eldre flintlåsgeværene som ble ombygget til å ha perkusjonslås. De glattborede geværene ble standardvåpenet for den danske soldaten, men av rent nødvendighet fordi erobringen av Rendsborg tok bort den beste utrustningen og produksjonen av de nye riflede geværer kalt "perkusjonsrifler" hadde begynte i det samme året. Det tok lang tid før de glattborede geværene var erstattet med de perkusjonsriflene som skulle være den danske hærens standardvåpenet. Jegere organiserte i "jegerkorpser" ofte var de eneste enhetene som hadde de nye riflene under krigen. I Slaget på Isted Hede, 1850, hadde mellom 20 og 80 % av jegere perkusjonsrifler mot bare 6 % av de alminnelige "linjeinfanteristene". Det danske artilleriet baserte på "system 1834" var utmerket i sin samtid som kan likestilles med det tyske artilleriet. System 1834 har utgangspunktet i nyere teknologi med to typer skyts, kanoner med solide ammunisjon og kanoner med granat. Feltartilleriet bestod av 6-, 12- og 24-punds kanoner som var selvfølgelig hestetrukket. De lette kanonene krevde 6 hester, de tyngre 8. De større feltkanonene hadde en rekkevidde på over 2 km, men det var sjeldne at man skjøt på mål lengre enn 500 m vekk. Under krigen ble det vanlig å ha blandede batterier med "kulekanoner" og "granatkanoner" for å ha begge kanontypenes fordeler. Disse med faste prosjektiler hadde lengre rekkevidde enn disse med granater. Taktikk. Den vanlige bataljonen bestod av fire kompanier som anvendte både linjeformasjon og kolonneformasjon. Under normale omgivenheter var bataljonen ansett som den minste selvstendige taktiske enheten som skulle manøvrere fritt i 1800-tallets krigene, men dette var ikke mulig på det slesvigske terrenget. Det lokale terrenget var uoversiktige, sterkt preget av bakker, ufremkommelige områder, skoglendte områder og tette hegner. Dermed var kompaniet som i full styrke skulle ha 240 mann, den minste taktiske enheten i selvstendighet. Kompaniet ved bruk av linjeformasjon stod på tre geledder, de forreste geleddene fyrte av salve i ildgivning mens tredje geledd stod med geværet i hvil. I kolonneformasjon ble de to divisjoner plassert bak hverandre med en skyttertropp dannet av tredje geledd fra første og andre divisjon (også kalt tropp). Når kompanikolonnen avanserte, rykket skyttertroppen fram og dannet en "skytterkjede" og en mellomreserve kalt «soutien» foran den første divisjonen. Den tynne skytterkjeden avanserte videre for oppklaring opptil 100 m i åpent terreng foran kompanikolonnen og hvis de støttet på sterk motstand, kan mellomreserven gå frem til den forreste skytterkjeden for å øke ildkraften. Bak disse to skytterkjedene kom de egentlige kolonner som innledet angrepet ved å slutte seg sammen til en kompakt enhet. Etter en salve eller to, gikk soldatene løs på motstanderen med bajonetten. Avstanden var ofte ned til 40 m før et bajonettangrep. Kompanikolonnen er den vanligste taktikken i krigen under både forsvar og angrep med ekstra støtte av en rytterstyrke og et halvbatteri på to kanoner som normalt var avdelt til de forreste kompaniene som stod ikke langt fra hverandre og dermed gav hverandre gjensidige støtte. Brigaden er den største taktiske enheten av sammensatte enheter av alle våpenarter under krigen at den kan føre en kamp som en selvstendig enhet under ledelse av offiserene, oftest en generalmajor som kan ha opptil fem bataljoner på 4000 til 5000 mann sammen med et eller to rytterregimenter og et eller to feltbatterier. Under avansement ble de forreste kompaniene sendt ut for å teste fiendens styrke. Flere brigader samles i divisjoner, som var den største militære enheten for begge parter. Kavaleriet under stridighetene ble mest anvendt til oppklaring og forfølgelse i selvstendige eskadroner, det trange terrenget i Slesvig og Sønderjylland forhindret en manøvreringskrig med større rytterstyrker, de fikk aldri utnyttet deres mobilitet. Under slag var de ikke lenge så slagkraftig som tidlig. Artilleriet på begge sider var dessuten ikke mulig å bevege rundt på det oppbrutte terrenget og dermed fikk lite virkning på kampene. Begge parter var tvunget til å ha mindre enheter enn normalt for rask forflytning. Det første året. Etter erobringen av Rendsborg trengte de slesvig-holstenske styrkene seg mot nord, men de ble slått tilbake av den danske hæren under general Hedemann den 9. april i slaget ved Bov nord for Flensburg. Slesvig-holstenerne flyktet tilbake til festningen i Rendsborg. Den danske hæren tok kontroll over Slesvig medregnet Eckernförde ned til Ejderen. Preussen og Det tyske forbund besluttet å gi støtte til de slesvig-holstenske opprørerne, under ledelse av den prøyssiske general Wrangel gikk 32 000 mann med 74 kanoner til angrep på de danske stillinger i slaget ved Slesvig påskedag den 23. april 1848. Tross tapper motstand måtte de ca. 10 000 danske med 32 kanoner trukket seg tilbake nordover. Etter en mindre strid ved Oversø 24. april dro den danske hæren til Als. Wrangel med den tyske hæren tok Slesvig og Sønderjylland under kontroll før han tross advarseler rykket over Kongeåen inn i Nørrejylland den 2. mai. Russland reagert umiddelbart mot den tyske innmarsjen og den 25. mai måtte generalen etter ordre fra Berlin gå tilbake over Kongeåen. Fra Als foretok Hedemann og Schleppegrell et vellykket angrep på Nybøl den 28. mai 1848. General Halkett ble tvunget til å slå retrett fra Nybøl. Seieren samt den etterfølgende ved Dybbøl mot et tysk motangrep den 5. juni vakte begeistring hos den danske befolkning, men vrede i Russland og Storbritannia som ønsket å innlede forhandlinger om en våpenstilstand og en fredelige løsning. Kampene ebbet ut, forhandlingene begynte og sluttet med enigheten om en 7 måneders våpenstilstand i Malmö den 26. august 1848. Det andre året. «Landsoldaten» - monumentet over de danske soldatene i Fredericia 1849. I mars 1849 sa den danske regjeringen opp våpenstilstanden og krigen ble tatt opp igjen den 3. april 1849 da den danske hæren rykket fram i Sundeved og i Nord-Slesvig. Den danske hæren bestod nå av 41 000 mann, mens den slesvig-holstenske hæren hadde 14 000 mann og ca. 5000 i reserve, sammen med en tysk forbundshær på 46 700 mann, satt sammen av kontingenter fra 23 tyske stater. Generalløytnant Prittwitz ledet den tyske hæren på 65 000 mann. Krigshandlingene i året 1849 begynte med danske angrep fra Als gjennom Sundeved, der de vant ett nytt slag ved Dybbøl 13. april, og fra Kolding ned gjennom det østlige Slesvig, og vant mindre seire ved Haderslev, Avnbøl og Ullerup. Imidlertid endte en flåteoperasjon med to større krigsskip med en katastrofe i Slaget i Eckernförde Fjord 5. april, hvor begge ble ødelagt eller erobret av tyskerne. Overfor den tyske overmakten besluttet man å trekke de danske styrkene nordover. Den slesvig-holstenske hæren ble ledet av Bonin, og fulgt etter over Kongeå og inntok byen Kolding den 20. april. Et dansk motangrep ble slått tilbake i Slaget ved Kolding 23. april. Seieren førte til at den prøyssiske kongen godkjente den tyske fremrykkingen av den tyske forbundshæren, ledet av Prittwitz, den 7. mai opp mot Jylland. De tyske forbundsstyrkene okkuperte et område helt opp til Århus. General Olaf Rye trakk brigaden sin ut til Mols og forskanset seg på Helgenæs mens Mezas brigade forble på Als. I Fredericia ble en styrke på 7000 mann under kommando av oberst N.C. Lunding beleiret i to måneder av 14 000 slesvig-holstenere. Lunding fikk tillatelse av overgeneral Bülow til å foreta et utfall fra Fredericia etter at en dansk hærstyrke på omtrent 19 000 mann var trukket sammen fra Fyn, Als og Helgenæs ved hjelp av den danske flåten. Utfallet om morgenen den 6. juli 1849, kom som en total overraskelse på de tyske forsvarene, og de ble slått. Det endte som en stor dansk seier, men til en høy pris, da general Rye falt sammen med flere hundrede av sine menn. Russland grep inn og truet med å bryte forbindelsene med Preussen om Prittwitz ikke rømte Jylland. Den 10. juli 1849 ble en ny våpenstilstandsavtale underskrevet. Nord-Slesvig helt ned til Flensburg ble besatt av 4000 svensk-norske soldater som en buffer mellom danskene og tyskerne, og i mellomtiden forhandlet Danmark og de fleste tyske statene. I over et år varte forhandlingene der stormaktene viste stor interesse i en fredelig løsning på konflikten. Det tredje året. Preussen som hittil hadde støttet de slesvig-holstenske opprørerne, måtte etter russisk press inngikk en fredsavtale med Danmark den 2. juli 1850 uten at de langvarige forhandlingene hadde funnet en akseptabel løsning på det slesvigske spørsmålet mellom danskene og slesvig-holstenerne. I en konferanse i London ble Storbritannia, Frankrike, Russland og Sverige-Norge enig om å opprettholde det danske kongerikets integritet av hensyn til den europeiske maktbalansen. Danmark aksepterte den såkalte «London-protokollen» 2. august, men da hadde krigen brutt ut på nytt. Det var forlengst klart at slesvig-holstenerne ikke ville eller kunne aksepterte avtalene. Dermed var krigen på gang igjen fra den 14. juli etter den slesvig-holstenske hæren under kommando av overgeneral Willisen på 34 000 mann begynte innmarsjen inn i Slesvig. Den danske hæren som ved fullstendig mobilisering var øket til 41 000 mann, rykket 16. juli inn i Slesvig fra Nørrejylland og Als under kommando av general Krogh og frem til Flensborg. I den uutholdelig sommervarmen var to meget store hærer oppstilt mot hverandre i det indre Slesvig for et oppgjør. Krogh besluttet om å gå til angrep 24. juli på slesvig-holstenerne ved Isted 20 km sør for Flensborg. Etter et slag ved Helligbæk begynte Slaget på Isted Hede den 25. juli 1850 om morgenen, det største slag i Danmarkshistorien og det største slag som er utkjempet på nordisk grunn frem til Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen 1939-40. Ca. 65 000 soldater sloss i den varme sommerdagen helt fram til den slesvig-holstenske hæren 12 timer senere var drevet på retrett. 5 500 døde og sårede var resultatet. General Schleppegrell og oberst Læssøe var blant de falne. Til tross for nederlaget var ikke slesvig-holstenerne slått, kun fordrevet fra Slesvig tilbake til sikkerheten bak Ejderen. En dansk fremrykning inn i det tyske hertugdømmet Holsten var ikke politisk mulig, det vil ble oppfattet som en brudd på fredstraktatens bestemmelser med Preussen og en krenkelse mot stormaktene. Den danske overkommando måtte derfor forsvare Danevirkestillingen som ble utbygget med en rekke skanser og holdepunkter. Mot vest lå store myrlendte områder som ble oversvømmet for å hindre et tysk motangrep. Willisen som reformerte den slagne hæren på nytt, hadde nå 42 000 mann under sin ledelse, men den slesvig-holstenske ledelsen var desperat besluttet på å fortsette krigen og beordret ham til å gå til angrep på de danske stillingene. Willisen som anså et angrep på Dannevirke-stillingen som altfor risikabelt, valgte å gå til angrep på mindre objekter som Mysunde ved Slien 12. september og Frederiksstadt 4. oktober. I begge slager ble de slesvig-holstenske styrkene slått tilbake av sterk motstand uten annet resultater enn mer ødeleggelse og flere falne. Forbundsdagen i Frankfurt-am-Main den 26. oktober ratifiserte freden mellom Danmark og Preussen mens Østerrike forlangte stans i fiendtlighetene mot danskene. Stattholderskapet i Slesvig-Holsten nektet å oppgi deres kamp og krevde ennå en gang Willisen om å gå til angrep på de danske stillingene. Willisen nektet å motsette seg forbundsdagens henstilling. Etter Preussen den 26. november måtte gå med på forliket i Olmütz med Østerrike, var den siste rest av støtte gått bort. Østerrike ønsket at Slesvig-Holsten skulle tvinges til en kapitulasjon med gjenopprettelse av det danske styret i Holsten. Den siste kampen i den første slesvigske krigen fant sted foran Mysunde der danske forposter ble angrepet uten suksess av mindre slesvig-holstenske tropper på årets siste dag. Krigens avslutning. I januar 1851 ble den slesvig-holstenske hæren trukket tilbake over Ejderen og demobilisert av stattholderskapet i Kiel som dermed hadde gitt opp. Med London-protokollen ble den danske helstaten gjenopprettet med den danske kong/hertugs autoritet tilbake i Holsten i februar 1851. I gjengjeldelse var Danmark nødt til å gi opp det såkalte «"Ejderprogrammet"» om å skille ut Slesvig for innlemmelse i den danske staten. Politisk sett hadde ingen av partene oppnådde noe etter tre års krig, det sentrale spørsmålet omkring hertugdømmet Slesvig var fremdeles uløst mellom Danmark og Slesvig-Holsten. De slesvig-holstenske opprørerne var tilbake der de startet uten noe som helst resultat. Stormaktene avgjorde krigens endelige resultatet med en retur til status quo, de hadde klart å bevare den europeiske maktbalansen, men med det sluttresultatet tapte partene på freden. Stormaktene pålagte den danske regjering i 1851 og 1852 en rekke forpliktelser om hvordan man skulle få en løsning på det slesvigske spørsmålet. Dessverre hadde de militære seire under krigen bidratt til en farlig selvtillit i den danske befolkningen om den menige soldatens heltemodige innsatset. Danmarks militære evne ble kraftig overvurdert i egne øyne. Et nytt oppgjør med Tyskland om det slesvigske spørsmålet var ikke mulig å unngå. Konflikten blusset opp på nytt etter mange år med politisk uenighet og den andre slesvigske krig begynte i 1864. Bjørn Østring. Bjørn Østring (født 23. september 1917 på Gjøvik) var tidligere medlem i Nasjonal Samling (NS) og frontkjemper på Østfronten. Etter andre verdenskrig har han vært sentral i formidling av okkupasjonstiden fra NS' ståsted og som talsmann for frontkjemperne og gammelnazistene i Norge. NS-medlemskap. Østring ble medlem av NS' ungdomsfylking (NSUF) i 1933 og NS i 1935. Han deltok på flere av NS Arbeidstjenestes prosjekter før krigen. Han ble landsleder for NSUF i 1940, men sluttet seg til Den norske legion da den ble opprettet sommeren 1941. Frontkjemper. Han meldte seg snart frivillig som frontkjemper på Østfronten. Den norske legion, som av tyskerne ble kalt "Freiwilligen-Legion Norwegen" og var en avdeling innen Waffen-SS med norske soldater. De var opprinnelig forespeilet å bli satt inn i Finland, med ble sendt til kampene ved Leningrad i Sovjetunionen. Østring var troppsjef i legionen, og hadde opprinnelig graden "Legions-Hauptscharführer" (også kalt "oversersjant"), men ble utnevnt til "SS-Untersturmführer der Reserve" i 1942 da han returnerte til Norge. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket for sin krigsinnsats. Da han kom tilbake til Norge i 1942, fikk han en leilighet i Dunkers gate 4b som var tatt fra den unge jødiske familien Laskov. Østring ble etter hvert med i en spesiell vaktstyrke som fikk det norrøne navnet "Gjestene", i samarbeid med Førergarden som voktet NS-føreren Vidkun Quislings bolig Gimle (opprinnelig kalt Villa Grande) i Oslo. I tillegg var han ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. Fra 1944 ble han sjef for vaktstyrken "Gjestene" og fikk blant annet et tillitsfullt forhold til Maria Quisling. Etter krigen. Østring ble dømt til sju års fengsel i landssvikoppgjøret etter krigen. Han ble imidlertid benådet i 1949, tok svennebrev som maler og arbeidet siden i dette faget. I tida etter krigen har Østring vært talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet, og bygd opp et rikholdig arkiv over NS-historien. Store deler av disse samlingene er overført til Riksarkivet. Bjørn Østring kom i kontakt med Milorgmannen Svein Blindheim fra Kompani Linge i 1972. De er i dag venner og naboer på Høvik utenfor Oslo. I 2007 gav journalisten Arvid Bryne ut boka "Vi sloss for Norge" der han intervjuer Østring og Blindheim om deres roller som fiender under krigen og seinere forsonende krigsveteraner. Det vakte en viss debatt at forfatteren omtalte Østring som krigshelt i boka. Østring har i flere sammenhenger, blant annet i radiointervjuet «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent» som ble sendt i NRK i 2006, uttrykt sin livslange beundring for Vidkun Quisling. Østring var gift med Anne-Eline Christie som i 1943 spilte i den nasjonalsosialistiske filmen "Unge viljer". Milij Balakirev. Milij Aleksejevitsj Balakirev (russisk:Милий Алексеевич Балакирев, "Milij Alekseevič Balakirev") (født i Nizjnij Novgorod, død i St. Petersburg) var en russisk pianist, dirigent og komponist. Han var en av «De Fem» og er i dag mest kjent for sitt arbeid med å fremme den russiske nasjonalismen i musikken. Arvid Bryne. Arvid Bryne (født 1. september 1938) er en norsk journalist og forfatter. Arvid Bryne har mellomfag i historie, fransk og norsk fra Universitetet i Oslo. Han var programsekretær i NRK og journalist i Associated Press før han i 1970 begynte i Dagbladet. Fra 1981 til 1985 var han korrespondent for avisa i USA, og fra 1986 til 1997 var han utenriksredaktør. Han har utgitt flere bøker, blant annet "Du skulle latt meg få dø, mor: et nærbilde av Gunnar, narkoman" fra 1978 og "Ronald Reagan: fra triumf til katastrofe" fra 1987. I 2001 kom biografien "Hildringstimer. Et portrett av Erik Bye" og i 2007 intervjuboka "Vi sloss for Norge" om frontkjemperen Bjørn Østring og Milorgmannen Svein Blindheim. Electrocompaniet. Electrocompaniet er et norsk foretak som produserer audioutstyr. Electrocompaniet ble stiftet av Per Arild Abrahamsen tidlig på 1970-talet, for å produsere en TIM-fri forsterker, basert på forskningen til Matti Otala ved universitetet i Uleåborg. Denne forsterkeren fikk navnet "The 2 Channel Audio Power Amplifier", og ble svært godt mottatt både i Norge og i andre land og førte til at Electrocompaniet fikk et godt rykte. På grunn av at teknologien var basert på arbeidet til Matti Otala ble forsterkeren ofte kalt Otalaforsterkeren på folkemunne. Foretaket utvidet etter hvert med flere produkt, som ble for det meste eksportert. Etter å ha produsert audioutstyr i om lag 30 år fikk Electrocompaniet økonomiske problem og gikk våren 2004 konkurs og ble kjøpt opp av WestControl på Tau, som skjøt inn ny kapital og fikk foretaket på føttene igjen. Mysteriespill. Framføringen av et pasjonsspill i dagens Polen. Mysteriespill og mirakelspill er blant de tidligste formelt utviklede teaterspill i middelalderens Europa. Middelalderens mysteriespill fokuserte på fortellinger fra Bibelen i kirkene foruten på offentlige steder fremført av amatører. Hendelsene rundt påskeuken var et vanlig tema med en undergruppe kalles for påskespill eller pasjonspill, men også mange andre bibelske fortellinger ble benyttet. Typisk eksempel er "Adamsspillet". De ble utviklet fra 900-tallet og fram til 1500-tallet og nådde sitt høydepunkt i popularitet på 1400-tallet før de ble foreldet ved framveksten av profesjonelt teater. Mange steder i Nord-Europa ble mysteriespill forbudt under reformasjonen på 1500-tallet. Et velkjent pasjonspill som fortsatt fremføres er "Oberammergau" i Tyskland. I Storbritannia er det i dag relativt vanlig med moderne rekonstruksjoner av gamle spill. Opprinnelse. I antikken var drama et eget begrep, og det gjenoppstod i renessansen. Kirken tok kontroll over middelalderens teater før fremstillingen beveget seg ut av kirken og i gatene og på offentlige plasser. Begrepet spill var det samme for teater, lek og idrett, og spillene var fleksibelt og folkelig i sin struktur. Dramaturgien var ikke formalisert slik som det er beskrevet hos Aristoteles og Horats i henhold til tragedie/komedie Teaterframførelsene hadde sin opprinnelse som enkle troper, billedlige uttrykk, verbale utbrodering av den liturgiske teksten, og ble etterhvert stadig mer utbrodert. Etterhvert som disse liturgiske dramaene ble stadig mer populære oppsto det fremstillinger på morsmålet med reisende skuespillerselskaper og teaterfremstillinger som ble organisert av lokale samfunn. "Quem Quæritis" er det beste kjent av de tidligste former for dramaer, en dramatisert liturgisk dialog mellom en engel ved Kristus’ grav og kvinnen som søker hans lik. Disse primitive formene ble senere videreutviklet med dialog og dramatisk handling. Til slutt flyttet dramaene seg fra kirken til utenfor på offentlige plasser. De tidligste framføringene var på latin, slik kirkens liturgi var det, og ble etterfulgt av prolog framført av en herold eller utroper som ga et sammendrag av handlingen. I 1210 forbød paven prestestanden å opptre i offentligheten. Da ble organiseringen av dramaene overtatt av bylaugene og det ble gjort flere endringer i framføringen. Morsmålet erstattet latinen, avsnitt som ikke kom fra Bibelen ble lagt til med komiske scener. Dramatiseringen og karakteriseringen ble mer utpenslet og utviklet. Disse religiøse forstillingene på morsmålet ble i noen av de større byene i England, som York, satt opp og framført av laugene hvor hvert laug tik ansvar for en bestemt episode eller stykke i den bibelske historien. Fra laugenes kontroll fikk disse fremføringene navnet mysteriespill eller ganske enkelt mysterier, fra latin "mysterium" i betydningen håndverk eller relatert til laugene. Den meningen som mysterier har eller blir forstått i dag er relatert til "mystikk", det vil si den religiøse sannhet via guddommelig åpenbaring, Guds mystiske tilstedeværelse. Mysteriespill blir i dag adskilt fra mirakelspill som spesielt gjenspiller episoder fra livene til helgenene enn fra Bibelen, skjønt det skal merkes at begge begrepene blir brukt av moderne forskere som synonyme i motsetningen til middelalderens mennesker som benyttet en rekke ulike begreper for å referere til deres dramatiske forestillinger. Mysteriespill ble utviklet noen steder til en serie av skuespill som handlet om alle de viktigste hendelser i den kristne kalender fra Skapelsen til Dommedag. Ved slutten av 1400-tallet ble fremføringen av disse stykkene satt opp i sykluser under festivaldager som eksempelvis Corpus Christi i flere steder i Europa. Hvert stykke framførte på en dekorert vogn kalt skuespillvogn eller praktopptog (vandreteater) som flyttet seg rundt i byen for at ulikt publikum skulle kunne se hvert stykke. Hele syklusen kunne ta opp til tyve timer å framføre og kunne bli spredt uten en rekke dager. Sett som en helhet kunne disse bli referert til som Corpus Christi-syklusene. Stykkene ble fremført ved en kombinasjon av profesjonelle og amatører. De ble skrevet i en meget utpenslete verseformer, ofte preget av fargesprakende scener og spesialeffekter, men kunne også være nakne og intime. Variasjonene i teatralske og poetiske stiler, selv innenfor en enkel syklus av stykker, kunne være bemerkelsesverdig. Innholdsmessig ble den tragiske myten erstattes av pasjonen med bildet av den lidende Kristus. Mysteriespillene omhandlet «tragedie» hvor Jesus Kristus’ lidelse og død ble presentert, men også «hellig komedie» hvor Jesu offer og lidelse som frelse for mennesket. Innenfor dette var det en «katarsis» – å slippe synd gjennom frelse. Dialogen ble fremført gjennom vers og respons (kor) og fellessang. Mime fungerte i gester hos de som feirer (Jesu oppstandelse) og i seremonielle bevegelser hos prestene. Spillene spenner fra eldre fruktbarhetsritualer til kristen moraliteter som det gamle spill om "Enhver". Det er ikke mulig å se dramaturgien ut fra tekstanalyse løsrevet fra praksis. Scenisk utforming eller spillpraksis må ses i sammenheng med teksten. Dramatiske strukturer er knyttet til forestillingens mange virkemidler og hvordan det utgjør en helhet. Liste over kriger Storbritannia har deltatt i. Se også. Storbritannia Dana Hill. Dana Lynne Goetz (født 6. mai 1964, død 15. juli 1996), bedre kjent under artistnavnet Dana Hill, var en amerikansk skuespiller og stemmeskuespiller. Hun er godt kjent for sin karakteristiske hese stemme og barnaktige opptreden. «Hill» var moren hennes sitt pikenavn. Hennes mest kjente roller inkluderer «Audrey Griswold» i "Hjelp, vi må på ferie til Europa", Max i "Langbein og sønn", Jerry i "Tom og Jerry setter byen på hodet" og «Charles» i "Duckman". Hun var også medvirkende i TV-filmen "Fallen Angel" fra 1981. I tillegg ga Hill også stemme til diverse figurer i Nickelodeon-serien "Rugrats". Hun led av diabetes som forårsaket vekstproblemer og betydelig diabetiske komplikasjoner. Dette førte til at hun fikk slag som hun døde av i 1996. Beginerhusene i Diest. Beginerhusene i Diest ("Het begijnhof van Diest") er en historisk bydel i Diests gamle sentrum. Komplekset ble grunnlagt i 1255 av Arnold IV, Herre til Diest. Beginerhusene er et av Belgias største og best bevarte komplekser av denne typen. Komplekset er tilgjengelig fra Diest via to barokke porter. Bydelen har rundt hundre hus fordelt over fire hoved- og tverrgater og en åpen plass der den gotiske Sint-Catharinakirken som ble innviet i 1314 ligger. Åtti av husene ble bygget på slutten av det 17. århundre da beginerhuskomplekset nådde sitt høydepunkt. I bydelen lå da blant annet rundt hundre hus, en kirke, et hospital (infirmerie) og en lakenhall. Rundt 1550 ble hele komplekset renovert og ombygget på oppdrag av pastor Nicolaas van Essche. I 1796, under den franske revolusjon ble det religiøse samfunnet opphevet av det franske styret, men beginerne forlot ikke komplekset. I nyere tid har bydelen ikke vært bebodd av beginere etter at de to siste, Johanna Uitdewilligen og Bernardina Janssen, forlot den i 1923. Beginerhuskomplekset er av typen gatebeginerhus. Typisk for bydelen er rutemønsteret som de rette gatene former, husenes nøkterne fasader med barokke dekorasjoner rundt inngangsdørene. Disse siste var kronet med nisjer der statuer av helgener skulle stå (se bildet i rammen til høyre). De første årene. Komplekset ble offisielt grunnlagt i 1255, men det meldes at beginerne holdt til i Diest allerede rundt en dekade tidligere. Ca. 1245 opprettet noen religiøse kvinner beginerhuset "Sint-Catharina-ten-Velde" ved elven Demer utenfor Diests bymurer. Området lå langt fra sentrum, på myrlendt terreng ved et vannløp som ble kalt «Begijnenbeek» (Beginerbekken). Vanligvis var en av de første institusjonene som ble opprettet et «infirmerie», et hospital der gamle og syke beginere ble pleiet. En slik institusjon nevnes i et charter fra 1291, der det fastlegges at hertug Jan I. av Brabant stiller institusjonen under sin beskyttelse og fritar den fra skatteplikt. I 1360 fikk Diest festningsverker og vollgraver og beginerhuskomplekset ble plassert innenfor disse, "intra muros". Det kom da til å ligge på byens nord-østlige side, mellom den store porten mot Schaffen og Hasselt-porten (ned.: "Grote Schaffense poort" og "Hasseltse poort"). Nicolaas van Essche og beginerhusene. Fra 1538 og frem til han døde i 1578 var Nicolaas van Essche (eller Esschius) (født i Oisterwijk i 1507) bydelens pastor (med unntak av en pause i 1539-'40). van Essche var sterkt påvirket av Devotio moderna og Ruusbroec, og etterstrebet en ekte og personlig trosopplevelse uten ytre prakt og pral. Bortsett fra tilbedelse av Den hellige Ånd var det viktigste befrielse, hengivelse og bønn. Da van Essche tiltrådte som pastor var livet i bydelen dominert av verdslige ting som handel og vedlikehold av et utbredt kontaktnettverk utenfor beginerhusene. Mange beginere var ofte mer opptatt av livet utenfor komplekset enn innenfor. Både beginerne og Diests innbyggere følte seg diskriminert av disse nye reglene, noe som resulterte i anklager mot pastor van Essche. Takket være beskyldningenes natur ble også inkvisisjonen involvert i prosessen. I 1548 ble pastoren frikjent på alle punkter. van Essche ansporet beginerne til å tre inn i en klosterorden som for eksempel klarissene. I 1553 trådte femten av dem inn i gråsøstrenens orden, (tredjeordens fransiskanerinner), noe som betød en oppblomstring for det klosteret. Pastoren hadde allerede i 1539 stiftet et samfunn for kvinner i Devotio modernas ånd i Oisterwijk. I 1652 flyttet dette til Duffel. I 1569 grunnla van Essche en skole («Persoonscollege») for kandidat-prester. Han hadde tidligere utdannet prester, og enkelte av elevene hans ble selv pastorer i beginersamfunn. Dette gjaldt for eksempel Lumnius i Antwerpen og Swinnen i De store beginerhusene i Leuven. van Essche spredte også sine tanker og ideer via utallige publikasjoner. Disse ble spredt videre da erkebiskop Johannes Hauchunus (1583 – 1589) innlemmet deler av dem i sine statutter for erkebispedømmets beginerhus. Beginerhusenes regler uniformeres. Opprinnelig kunne hvert beginersamfunn ha egne regler, uavhengig av andre samfunn. På slutten av det 16. århundre forandret dette seg, reglene ble mer uniforme og beginersamfunnenes karakter lignet mer og mer på klosternes. Dette betød blant annet at kontakten mellom beginerne og omverdenen ble begrenset og at pastorens innflytelse tiltok. Hans rolle endret seg, ikke bare med hensyn til de åndelige sidene ved samfunnet, men han ble også mer involvert i de dagelige, materielle oppgavene. Dette ga en solid basis for beginerhusenes store vekst i tiden rundt motreformasjonen i det 17. århundre. At veksten var stor vitner de fremdeles eksisterende beginerhuskompleksene om. Der kan de fleste husene, og ofte også kirkene, dateres til denne perioden. På den annen side betød van Essches reformering av livet i beginersamfunnet at mye av deres typiske selvstendige, egne karaktertrekk forsvant. Noen viktige forskjeller fra klostrene, som ikke ble endret, var at beginernes eiendeler forble personlige og at de i prinsippet selv måtte sørge for å tjene til livets opphold. Fra det 17. århundre frem til det 20.. Beginersamfunnet i Diest vokste fort i det 17. århundre. På det meste, rundt 1675, bodde det rundt 400 beginere i bydelen. Etter den franske revolusjon og konkordatet mellom paven og Napoleon vokste antallet tilhengere av stevenismen, en katolsk bevegelse som avviste avtalen mellom paven og keiseren og ønsket å gå tilbake til kirken slik den var før revolusjonen. Både kirke og stat avviste denne bevegelsen, noe som ga beginersamfunnet store problemer. Det gikk så langt at beginerne ble kastet ut fra bydelen i 1813. Etter at Napoleon hadde falt, vendte de tilbake, men i det 19. århundre avtok antallet beginere i Diest relativt fort. De siste to beginerne flyttet herfra i 1923. Bygningene. Ved siden av rundt hundre bolighus fordelt over fire hoved- og tverrgater har bydelen en kirke, et hospital og en lakenhall. Frem til midten av det 17. århundre telte komplekset ca. tyve bolighus. Pastor van Essche lot hele komplekset ombygge i 1550. Bydelens eldste bygninger ligger på dets nordside. Blant disse er kirken som ble innviet i 1314, den tidligere kirkegården og hospitalet. Gatene og husenes nøkterne, rette former kontrasteres av de barokke dekorasjonene som omkranser dørene. Over dørene finnes nisjer til statuer av helgener. Hovedinngangen fikk sitt utseende i 1671. Den er i rubensiansk barokk og dekorert med blant annet søyler, volutter og en tabernakelnisje med en Madonnastatue. Under statuen sees en kartusj med innskriften "«Comt in mijnen Hof, Mijn suster Bruyt»". Porten, med alle sine dekorasjoner, ble oppført for å styrke menneskenes tro under motreformasjonen. Sankt Katarina-kirken ble bygget på slutten av det 13. og begynnelsen av det 14. århundre, og innviet i 1314. Den er bygget i rustfarget, grov jernsandsten fra Zelem og hvit sten fra Linsmeau ved Landen. Kirkens grunnriss er typisk for beginerhus-kirker fra denne tiden: den er treskipet uten tverrskip. Prekestolen er av tre, båret av fire helgener: Begga, Katarina, Agnes og Maria Magdalena. Statuene av hellige, som den av Frans de Hieronimo, viser til en del av den lokale folkstroen, man ba ham om hjelp mot snegler, mens Catharina hjalp med hudproblemer og brannsår. I kirken finnes det også maleriet "Hyrdenes tilbedelse" av Frans Franeken den yngre. Mens de fleste andre bygningene i bydelen ble restaurert og tatt i bruk som Diests kultursentrum, forfalt kirken. En del av problemet ligger i at den er bygget på ustabil grunn (myrlendt terreng). I 2003 meldte «Het Nieuwsblad» at man håpet å begynne med restaureringen senest i 2005. Denne var i 2003 anslått til ca. 5 millioner Euro fordelt over fire faser. Fase én: stabilisere og rehabilitere tak og loft, fase to: gulv, innervegger og vinduer, fase tre: renovere yttervegger og treverk, fase fire: alterne og kirkens øvrige inventar. I tilknytning til kirken ble en celle (ned.: "kluis") bygget. Den stammer fra det 14. århundre, og er et lite hus med kun to åpninger som forbinder det med omverdenen. En åpning vendte mot kirken, med utsikt til depixus, skrinet der hostien ble oppbevart; den andre mot «verden» slik at mat og drikke kunne leveres. I dette huset lot en beginer seg mure inne. Slik kunne hun avsondre seg helt fra det verdslige liv og vie sitt liv til Gud. Bydelens hospital ble opprettet før 1291 og var et sted der syke og gamle beginere ble pleiet. Det grenser til beginerhusenes tidligere kirkegård. Bygningen, slik den står i 2007, er et avlangt bygg fra det 16. – 17. århundre. Fasaden er fra 1915, da hospitalet ble bygget om til gamlehjem. Knyttet til hospitalet er et gotisk kapell, dets alter ble innviet i 1265 av Jan Stockere. Lakenhallens grunnsten ble lagt i 1436, den ble bygget i egnens typiske rustfargede jernsandsten. Bygningen tjente som lager for laknene – større enn det vi i det 21. århundre regnet som laken – som ble fremstilt. Bygningen er nå fredet, og har siden oppførelsen hatt ulike funksjoner som skole, lager og tilhold for brannvesenet. Klokketårnet som stod foran bygningen ble revet i 1821. Ron Dennis. Ron Dennis (født 1. juni 1947) er sjef/eier av Formel 1-teamet McLaren. Dette har han vært siden 1980. Han er kjent for å uttale seg uten å si noe og har gitt opphavet til navnet «Ronspeak». Det finnes egne oversettere på nettet som er dedikert til å hjelpe vanlige dødelige til å forstå hva han egentlig mener. Area. Area var et italiensk jazz-fusion- og progrock-band etablert i 1972. De var kjent for sine venstrevridde, sosialistiske og kommunistiske tekster. Vokalisten var den gresk-fødte Demetrio Stratos. Historie. "Area" utviklet seg til å bli et av de mest respekterte og viktigste bandene innenfor den blomstrende progrock-scenen i Italia på 70-tallet. Ungdommen i Italia på den tiden identifiserte seg med de sosialistiske tekstene, og Areas virtuose instrumentalisme var en annen grunn til gruppas fremspring. Blant eksperter på italiensk progressiv rock, er debutalbumet "Arbeit Macht Frei" sett på som en klassiker. Bandet ble ledet ledet av Demetrio Stratos, en meget original og talentfull gresk-født vokalist som brukte stemmen sin som instrument, på tross av å aldri ha skrevet noe for gruppa. Patrizio Fariselli (keyboard og perkusjon), Paolo Tofani (gitar og synth), Patrick Djivas (senere i Premiata Forneria Marconi)(bass), Victor Busnello (saksofon, fløyte) og Giulio Cappiozo (trommer og perkusjon), var også med i bandet. Areas lydbilde var et sammensurium av rock, jazz, østlige og arabiske rytmer, og det var denne sammensetningen av musikksjangre som gjorde at Area skilte seg ut fra mengden. I begynnelsen var Area velsignet med fremragende saksofon-spill fra Victor Busnello, men da han forlot gruppa sammen med bassisten Patrick Djivas (erstattet av Ares Tavolazzi), ble Area mer gitar- og keyboardorientert. Area ga ut fem studioalbum før Demetrio Stratos' død i 1979: den allerede nevnte "Arbeit Macht Frei", "Caution Radiation Area", "Are(A)zione" (live), "Crac!", "Maledetti", liveplata "Event '76" og "Gli Dei Se Ne Vanno, Gli Arrabiati Restano!". Gruppen ble så oppløst, men dukket opp på nytt som "Area II" midt på 80-tallet, selv om dett egentlig vare et prosjekt med Giulio Capiozzo og session-musikere. De ga ut to album i perioden 1986-87. Patrizio Fariselli ble med i Area II i 1997 for albumet "Chernobyl 9771". Denne gruppa turnerte fram til oppløsningen i 1999. Capiozzo døde et år senere. Eksterne lenker. Fariselli Project – Den offisielle Patrizio Fariselli- og Area-nettsiden website: http://www.fariselliproject.com For mer informasjon: http://www.italianprog.com/a_area.htm Area hos Prog Archives: http://www.progarchives.com/Progressive_rock_discography_BAND.asp?band_id=26 Hrosvit. HrosvitHrosvit, også kjent som "Hroswitha, Hrotsvit, Roswitha, og Hroswitha av Gandersheim", (ca 935 til ca 1002) var en tysk kantonesse i benediktinerordenen som også skrev drama og poesi. Hun levde og arbeidet i Gandersheim i dagens Niedersachsen. Hun skrev på latin og er fremmet av noen som den første forfatteren siden antikken som skrev drama i Vest-Europa. Aristokratisk bakgrunn. Hrosvit ble født en gang rundt år 935 i den tyske adelen i nordlige Tyskland i en tid av læring opplysning fremmet av de kristne reformer fra herskere som Karl den store og Otto den store. En gang rundt år 955 ble Hrosvit, øyensynlig av aristokratisk fødsel, nonne i benediktinerklosteret i Gandersheim. Hennes verker viser godt kjentskap til ikke bare kirkefedrene, men også med klassisk poesi, blant annet Vergil, Horats, Ovid, Plautus og Terents – det var sistnevnte hun baserte og modellerte sine egne vers på. Flere av hennes skuespill lånte fra såkalte apokryfe evangelier. Hennes verker danner deler av den ottonianske renessanse. Albrecht Dürers tresnitt av Roswitha og Otto den store, 1501.Det som ettertiden kjenner til fra Hrosvits liv stammer hovedsakelig fra hennes egne litterære forord og fortellinger. Hrosvit ble skolert i skolastisk filosofi, matematikk, musikk, astronomi, Bibelen, og det latinske forfatterskapet til klassikerne. Som kantonesse var hun påkrevet å avlegge et løfte om lydighet og kyskhet, men ikke det typiske løftet om fattigdom. Innenfor begrensningene av et religiøst liv var hun i stand til å forfølge et litterært liv som få andre kvinner kunne. Hun kalte seg selv "Clamor Validus Gandersheimes", «Den sterke stemme fra Gandersheim», og begynte å skrive en rekke om helgenenes liv og hellige legender på vers, blant annet om Gingulphus og Theophilus. Faust-motiv. Fortellingen om Theophilus var et av de mest populære skrevet uansett språk og er Faust-motiv. Det fortalte om hvordan den unge erkediakon var skuffet over sin forfremmelse. Han rådførte seg med en jødisk trollmann og blir tatt med til et møte med djevlene. Theophilus frasier seg Gud i et skriftlig dokument, deretter angrer seg. Han blir berget av Jomfru Maria. Hrosvit utvider fortellingen med hennes beskrivelse av Theophilus i De syv kunstner: "De Sophia rivis septeno fonte manantis". Disse tradisjonelle diktene ga henne senere muligheten til mer originale skrifter, en syklus på seks dramaer inspirert av Terents, skrevet i prosa som seks komedier. Hun skrev i forordet at hennes skrifter ville bli likt av de som var tiltrukket stilens sjarm. Hennes temaer forble kjærlighetsfortellinger. Blant dem var "Gallicanus, Dulcitius, Callimachus, Abraham, Paphnutius", og "Sapientia". Til en viss grad fremstår disse som den bro som dekker avgrunnen mellom scenedramaet fra den klassiske tiden og til de senere mirakel og moralspillene i høymiddelalderen. Hun gikk senere tilbake til å skrive historiske og episke fortellinger, blant annet et langt heltedikt om Otto I, "Carmen de gestis Oddonis I imperatoris", fullført i 968. Hun forble på klosteret i Gandersheim hele livet. Verker. Det viktigste manuskriptet av hennes verker som inneholder alle tekstene unntatt "Primorida er Codex Bayerische Staatsbibliothek (Bavarian State Library) Clm 14485", et manuskript gjort av flere skrivere på Ganderseheim mot slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet. Det ble oppdaget av humanisten Conrad Celtis i 1493 eller 1494 i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg og ble grunnlaget for den første utgitte utgave, illustrert av Albrecht Dürer. Hennes skuespill handler om kyskhet og kristne kvinners utholdenhet og står i kontrast til latinske portrett av kvinner som svake og emosjonelle. Hennes "Passio Sancti Pelagii" er avledet, i følge henne selv, fra et øyevitne til Pelagius av Cordova. Boken om legendene som inneholdt åtte legender – med unntak av "Gangolf" – på daktylisk heksameter. Den tredje boken består av to historiske skrifter på latinsk heksameter: "Gesta Ottonis" (en historie om Huset Otto for årene 919-965) og "Primordia coenobii Gandeshemensis" (en historie om hennes klosterorden fra åren 846 til 919). Ingen av disse har overlevd ettertiden, men andre verker kan bli oppdaget. April Winchell. April Terri Winchell (født 4. januar, 1960) er en amerikansk skuespiller, skribent, stemmeskuespiller, radio-talk show-vert og kommentator. Som stemmeskuespiller har Winchell vært med i utallige animasjonsserier som for eksempel "Friminutt", "Langbein og sønn" (som «Peggy»), "Disneys Musehus" og "Mikkes klubbhus" (som «Klara Ku»), "Tarzan" (tok over for Rosie O'Donnell som «Terk») og "101 dalmatinere" (som Cruella de Vil). Hun har også vært medvirkende i animasjonsfilmer, inkludert blant annet "Antz", "Hvem lurte Roger Rabbit", "Løvenes konge" og "Skjønnheten og udyret". César Cui. César Cui (russisk Цезарь Антонович Кюи - Tsezar Antonovitsj Kjui, født i Vilnius, død 13. mars 1918 i St. Petersburg) var en russisk offiser som ble kjent som komponist og musikkritiker. Han var en av «De Fem». Shirley Collins. Shirley Elizabeth Collins (født 5. juli, 1935 i Hastings, Sussex, England), innflytelsesrik og anerkjent engelsk folkesanger. Under folkemusikk-bølgen i England på 1950- og 60-tallet var hun en sentral aktør. Blant mange viktige plateutgivelser skal nevnes "Sweet England" (1959), "Folk Roots, New Routes" (1964) (med Davy Graham), og "Anthems in Eden" (1969) (med søsteren Dolly Collins). I boken "America Over the Waters" (utgitt 2006) har hun beskrevet den omfattende folkemusikk-innsamlingen hun foretok på rundreise i de amerikanske sørstatene i 1959, i samarbeid med musikkantropologen Alan Lomax. Goof Troop (videospill). "Goof Troop" er et action-eventyrspill utviklet og utgitt av Capcom i 1993 til Super Nintendo Entertainment System. Det er basert på animasjonsserien "Langbein og sønn" fra 1992. Spillet inneholder flerspillermodus, hvor én spiller kontrollerer Langbein mens den andre kontrollerer Max. Førstelektor. Førstelektor (fra latin "lector", foreleser) er en tittel på en innehaver av slik nevnt forsknings- og undervisningsstilling ved enten et universitet eller en høyskole. Førstelektorstillingen er en høyere stilling innen undervisning, læring, formidling og utviklingsarbeid på høyt nivå, og er et undervisningsorientert alternativ til den mer forskningsorienterte stillingen som førsteamanuensis, som har større krav til vitenskapelig kompetanse. For å inneha slik stilling må man ha blitt bedømt som førstelektorkompetent av sakkyndig komité (jf. førstestillingskompetanse), enten i forbindelse med søknad på utlyst stilling eller i forbindelse med en opprykkssøknad fra lavere stilling som høyskolelektor eller universitetslektor. Det er ingen akademiske grader som automatisk kvalifiserer for stilling som førstelektor. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 1-5 definerer kravet for å inneha stilling som førstelektor som I tillegg heter det at «spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt» og stilles krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». En førstelektor har etter forskriftens § 2-2 anledning til å søke om opprykk til dosent, som i denne sammenhengen er identisk med den gamle stillingen høgskoledosent og ikke den dosenttittelen som ble brukt ved universitetene frem til 1985. En førstelektor som oppnår doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse i form av publiserte forskningsarbeider kan også søke om «overgang» (siden stillingene rent formelt er likestilt) til førsteamanuensis-stilling. Motsatt kan en førsteamanuensis søke om «overgang» til førstelektor-stilling, men dette har aldri skjedd. Selv om førstelektor og førsteamanuensis formelt er likestilt, oppfattes førsteamanuensis i praksis som en høyere stilling. Mens førsteamanuenser er kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for opprykk til førstelektor, er førstelektorer ikke kompetente til å vurdere søknader om opprykk til førsteamanuensis. Brem-sur-Mer. Brem-sur-Mer er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Trollhätte kanal. Trollhätte kanal er en 82 kilometer lang kanal mellom Vänern og Kattegat. 10 kilometer av kanalen er utgravd og sprengt kanal, mens resten er naturlig led i Göta älv. Høydeforskjellen fra havet til Vänern, 43,8 meter, forseres via seks sluser. Den første slusen i Lilla Edet har en løftehøyde på 6 meter og de påfølgende fire slusene i Trollhättan har en løftehøyde på omtrent 32 meter. En utgravd/sprengt kanal går gjennom Trollhättan. Den siste slusen, ved Brinkebergskulle i Vänersborg kommune løfter ytterligere ca. 6 meter og kanalen Karls grav leder til slutt frem til Vänern via den lille sjøen Vassbotten. Den norske kongen Harald Hardråde skal i følge historien allerede sommeren 1064 ha tatt seg opp Göta älv med en krigsflåte på 60 fartøy. Fossestrykene ved Lilla Edet, Trollhättan og Vargön utgjorde naturlige hindre og man måtte dra fartøyene på land forbi disse. Allerede på 1500-tallet fantes det planer om å bygge sluser og dermed gjøre elva seilbar hele veien mellom Kattegat og Vänern. Det varte imidlertid helt til 1800 før dette var mulig. Tidligere forsøk på å bygge sluser forbi Trollhättefallene ble dog gjort, blant annet av Christopher Polhem, og man kan i dag se restene av Polhems sluser ved fossene i Trollhättan. Slusene fra 1844 og 1916 Sveriges og Trollhätte kanals første sluse, Lilla Edets sluse, ble ferdigbygd allerede i 1607. Etter slusene fra 1800 har ytterligere to sluseleder forbi Trollhättan blitt bygd, først i 1844 og den siste i 1916. Disse tre slusesystemene ligger ved siden av hverandre i Trollhättan, men det er bare 1916-slusene som nå er farbare. Det har blitt gjort flere ombygninger og restaureringer på disse slusene. Hvert år fraktes ca. 3,5 millioner tonn gods, og i sommermånedene passerer mellom 3 og 4 000 fritidsbåter gjennom kanalen. Båter som er bygd etter disse mål klassifiseres som Vänermax. Bruer. "Se også Göta älv." Embryonale stamceller. Embryonale stamceller er celler som er isolert fra den indre cellemassen til blastocyster. Embryonale stamceller er den celletypen man kan dyrker i laboratoriet som er mest potent, dvs. har evne til å utvikle seg til flest andre celletyper. Embryonale stamceller er i stand til å utvikle seg til alle andre celletyper i kroppen, og kalles derfor for totipotente celler. Stamceller som stammer fra mer differensierte stadier (f.eks. hematopoietiske stamceller og mesenchymale stamceller) kan også utvikle seg i mange retninger, men ikke til alle. De kalles derfor pluripotente celler. Det finnes en type celler i en kreftform som kalles embryonalt karsinom. Dette er en type testikkelkreft, og embryonalt karsinomceller oppfører seg på en veldig lik måte som embryonale stamceller. Man tenker seg derfor at lærdom fra hver av disse celletypene kan også holde stikk for den andre. Ulvsvåg. Ulvsvåg ligger i Hamarøy kommune i Nordland, ca. 30 km fra Innhavet og ca. 15 km fra kommunesenteret Oppeid. E6 går tvers gjennom bygda. De fleste innbyggerne bor i Nausthågen, og sentrum, med butikk, gjestgiveriet, verksted og bensinstasjon, blir populært kalt Krysset. Men også i Grimsosen (mot vest), Aksla (nederst i Ulvsvågskaret) og på Moan (mot sør) bor det folk. Ulvsvågskaret har i mange år vært en stor utfordring for tungtrafikk om vinteren, og det vurderes derfor å bygge en tunnel gjennom skaret. Ulvsvåg fikk, ifølge historiene, navnet sitt på grunn av at vikingen Ulv valgte å bosette seg der. Det sies også at Ulv kom i klammeri med høvdingen fra Drag på falkreiret og hugget av ham hodet. Blastocyst. Blastocyst er et stadium i embryoutviklingen hos pattedyr, etter ca. 5 dager for mennesker. Blastocyststadiet er første trinn i embryogenesen der det finnes differensierte celler, dvs. celler som kan skilles fra hverandre basert på utseende (morfologi) og genuttrykk. Blastocysten har ca. 100 celler, og består av trofoblast, en ytre kappe med én-celle tykt lag, og en indre cellemasse, der cellene klumper seg sammen i ene halvdelen av trofoblasten. Det er cellene fra den indre cellemassen som senere vil utvikle seg til fosteret, og det fødte individ. Hvis man dyrker celler fra den indre cellemassen til en blastocyst i laboratoriet, kaller man cellene for embryonale stamceller. Denny Hulme. Denis Clive «Denny» Hulme (født 18. juni 1936 i Motueka, død 4. oktober 1992) er en Formel 1-fører fra New Zealand. Han ble verdensmester for Brabham i 1967. Han kjørte formel 1 fra 1965 til 1974. Han døde av hjerteattakk under et Touring Car-løp i 1992, 56 år gammel. Mark Wakefield. Mark Wakefield (31. mai 1974) var Linkin Parks tidligere vokalist. Han ble senere byttet ut med Chester Bennington og er nå manager for bandet Taproot. Jens Wendelboe. Jens Wendelboe (født 28. februar 1956 i København, oppvokst i Oslo) er en norsk trombonist, komponist, arrangør og orkesterleder innen jazz. Han ble utdannet ved Østlandets Musikkonservatorium i 1979 og spilte på 80-tallet blant annet i Radiostorbandet (1980–1984), Jazzpunkensemblet (1982–1985) og ledet sitt eget storband under navnet Jens Wendelboe Big Band som ga ut albumet " 'lone attic" i 1983. I 1984-1985 utdannet han seg til Master of Music Degree på Manhattan School of Music og ga samtidig ut storbandalbumet "Letter from New York" med amerikanske musikere. Hjemme igjen startet han det som skulle bli Oslo Groove Company og ledet orkesteret i perioden 1985-1987. Fra 1991 har han ledet sitt eget storband Big Crazy Energy Band, og etterhvert jazzkvartetten Crazy Energy Jazz Quartet. Siden 2006 har han vært fast trombonist i det amerikanske jazz/rock-bandet Blood, Sweat & Tears. Som komponist har han fått NOPAs pris for årets verk tre ganger, for «Suite to Bjørn» (1982), «Animal-Suite for 5 tromboner» (1986) og «Winter Landscape» (1996). Osloløpet. Osloløpet ble arrangert fra 1975 til 2005 på Ekebergsletta i Oslo kommune. Løpet ble arrangert 31 ganger. Det har nå tatt en pause og de som ønsker å ta opp igjen arrangementet kan henvende seg til OSI friidrett. Osloløpet regnes for Norges eldste rene mosjonsløp. Det var lenge Norges største. Osloløpets historie er sammenvevd med det som er blitt kjent som «Joggebølgen», og det springer ut av Norges Friidrettsforbund sentralt. Det er viktig å få frem at det sterke Dagbladengasjementet var både en redaksjonell innsats og en materiell innsats ved at avisen bekostet annonser og produksjon av materiell, samt kreativ hjelp i PR/markedsføring. Den som senere fra avisens side fikk størst betydning for Osloløpet, var uten tvil Einar Christensen. Han bidro på den redaksjonelle side sterkere enn det har vært gjort i noen norsk avis noen gang når det gjelder mosjonsløp. Høydepunktet var ”Dagbladets joggekampanje” i 1979, men han var med også i mange år senere. Embryonalt karsinom. Embryonalt karsinom er en undertype av testikkelkreft. Hvis man dyrker embryonale karsinomceller i laboratoriet oppfører cellene seg på en veldig lik måte som embryonale stamceller. Kreftceller av typen embryonalt karsinom er derfor ofte brukt som en substitutt for embryonale stamceller i forskning på human utviklingsbiologi. Gaustadveien (Oslo). Gaustadveien er en vei i Nordre Aker bydel i Oslo. Gaustadveien ligger ovenfor Rikshospitalet på Gaustad, og har innkjøring fra Sognsvannsveien. Gaustadveien ligger helt inntil Nordmarka, og det er kort vei til steder som Bånntjern og Sognsvann. Til tross for at det er fire barnehager i Gaustadveien, og begrenset framkommelighet i veien, planlegges det tung anleggstrafikk de neste årene når masse skal kjøres ut i forbindelse med utbygging av høydebasseng i Vettakollen. Pandeisme. Pandeisme er en filosofi som omfatter en kombinasjon av panteisme og deisme. Det er en fra det greske πάν (pan) som betyr «alle» og det latinske deus som betyr «gud». Oppklaringseskadronen. Oppklaringseskadronen/Brigaden i Nord-Norge hadde sine røtter tilbake i Motorisert oppklaringseskadron som ble opprettet i England i september 1944. Denne artikkelen tar for seg avdelingens utvikling fra 1956 til 1994. Opprinnelse og starten. Den ”moderne” oppklaringsavdeling etter andre verdenskrig ble opprettet da det etter etableringen av Brigaden i Nord-Norge(Brig N) ble avdekket et skrikene behov for oppklaringsavdelinger. Våren 1953 ble det etablert en selvstendig hjulryttertropp på Trandum under ledelse av løytnant Nesgård. Denne troppen ble i mars 1954 overført til Setermoen hvor den inngikk i Brig N, dette var den første oppklaringsavdeling som ble satt opp med det formål å inngå i norske avdelinger i Norge. Høsten 1954 ble det bestemt at også Brig S. skulle få en selvstendig hjulryttertropp og i januar 1955 fikk løytnant Ole Ernst Bjartz i oppdrag å sette opp en ny tropp med hjulryttere på Trandum. Brig N og Kavaleriet ble snart klar over at det fortsatt var en underdekning på oppklaringsiden i brigaden. Brig N var høyt prioritert og det ble derfor bestemt at hjulryttertroppen i Brig S skulle overføres til Brig N innen 16. mai 1956. I begynnelsen av mai 1956 ble løytnant Bjarts innkalt til oberst Gjedde ved Akershus Festning, her fikk Bjartz ordre om å ta med seg sin tropp og etablere en hjulryttereskadron på Skjold. Bjartz skulle tjenestegjøre som sjef for avdelingen, og den troppen som allerede var i Brig N skulle underlegges eskadronen. Denne troppen hadde allerede i april 1956 etablert seg på Skjold og forberedt mottak av den resterende del av avdelingen. Bjartz hadde selv begynt å etablere seg i Ullensaker, og var i ferd med å bygge seg hus. I tillegg bestod troppen av rekrutter, men ordren sto ved lag og hjulryttertroppen satte kursen mot Skjold. Først ble de transportert med tog til Trondheim, deretter med hurtigruten til Finnsnes. Her ble de hentet med buss og lastebiler og fraktet til Skjold. Den 16. mai 1956 ankom lt Bjartz og hans tropp Skjold, og den 18. mai 1956 ble hjulryttereskadronen erklært offisiell ved at daværende brigadesjef oberst Rollstad inspiserte avdelingen. Eskadronen ble på grunn av plassmangel ikke forlagt på egen kaserne, men ble forlagt på kaserne Trandum og Starum. Først i august 1960 ble eskadronen tilgodesett med egen kaserne mot Bn IIs ønske og tok over kaserne Trandum. Løytnant Bjartz var de første sjef i Hjulryttereskadronen/Brig N. med lt Nesgård som nestkommanderende. Brigadesjef Rollstad var artillerist, men holdt sin beskyttende hånd over kavaleristene, og det sies at det var han som bestemte at kavaleristene skulle beholde sin sorte beret tross at de øvrige i brigaden skulle bære den kornblå. Dette fordi han mente avdelingsstolthet og tilhørighet var viktig, så det måtte man ta vare på. Hjulryttereskadronen var den første avdelingen som ble forlagt på Helligskogen, dog kun periodevis. Avdelingen ble pålagt å avpatruljere den finske riksgrensen opp mot treriksrøysa. Daværende sersjant Wollan (gikk av som oberst) fortalte at han ble beordret på patrulje. Han kunne fortelle at på den norske siden av grensen var det bare en steinur, men på den finske siden var det en fin kjerrevei. Det ble etter hvert veldig tungt å ta seg frem, så fristelsen ble for stor. Det endte med at patruljen fulgte kjerreveien – i norske uniformer og bevæpnet – på finsk territorium. Heldigvis møtte de ingen. Organisasjon og taktikk. Eskadronen var bestående av tre tropper, to hjulryttertropper, en stabstropp med to støttelag (normalt underlagt hjulryttertroppene). Totalt bestod avdelingen av 10 befal og 95 soldater. Kjøretøyene bestod av 10 stk Greyhound, 7 stk lastevogner, 7 stk Weasel og flere ¾ tonnere. Hver hjulryttertropp bestod av 2 befal og 38 soldater, 2-3 stk Willys jeeper med M1919A4 mitraljøse, 1 stk Greyhound pansret oppklaringsvogn og 2 stk Weasel. Stabstroppen bestod av syv GMC lastervogner, willysjeeper og Greyhound kommandovogner. Støttelagene var utstyrt med 57mm RFK og 50mm bombekastere. Oppsettingen på materiellsiden var varierende, blant annet skulle avdelingen ha Greyhound med kanontårn, men ved en feil fikk avdelingen levert en rekke vogner av kommandoutgaven uten tårn. Dette skapte en del problemer da disse vognene manglet ildkraft, og var følgelig ikke anvendbare til oppklaring. Taktikken til hjulryttertroppen gikk ut på at den gjennomførte akseoppklaring med Greyhound i front, og med troppen snørekjørende på sykkel bak Willys jeepene. Straks det ble oppnådd kontakt med fiende i front, satt hjulrytterene av, grupperte ut og sikret i front i påvente av infanteriet som kom bak og skulle overta sikringen. Når infanteriet var ankommet gikk alt på drill; sykler ble lastet opp på spesialhenger, mens troppen fortsatte på ski eller til fots i flankene for å lokalisere fiendens styrke og gruppering. Hjulryttereskadronens etteretningsmessige ansvarsområde var normalt 20-30 km foran egne linjer, men dette kunne bli begrenset av lange forsyningslinjer og sambandsstrekk. Hjulryttere laster opp sykler og ski etter en flankemarsj" I 1959 ble Rakettbataljonen/Troms landforsvar (TLF) opprettet. Den var oppsatt med Honest John rakettartilleri, men manglet personell til å lokalisere mål på dypet. Det ble derfor opprettet en patruljetropp som administrativt inngikk i Hjulryttereskadronen, men kommandomessig var underlagt Forsvarsdistriktet. Troppens oppdrag og disponering var på mange måter lik den man hadde i brigadeoppklaringen i begynnelsen av 1990-tallet. I 1961 ble troppen døpt til Fjernoppklaringstroppen, og da rakettartilleriet ble faset ut i begynnelsen av 60-årene, ble det bestemt at man skulle beholde troppen innenfor organisasjonen. Troppen ble gitt fallskjermutdannelse og bestod av seks patruljer, men pga liten utskrivningsstyrke hadde troppen normalt redusert bemanning. "Patruljetroppen kontingent 1/1962 har fått utlevert sin fallskjermving på Trandum i 1962" Lett Stridsvogneskadron 1961 til 1963 Ved utgangen av 50-årene startet arbeidet med en ny eskadronstype, i starten kalt Stridsvognoppklaringseskadronen. Effekten av M24 Chaffee som stridsvogn ble etter hvert erkjent som liten, og da man samtidig øynet muligheten for å få middelstunge stridsvogner, ble det derfor besluttet å benytte M24 Chaffee i oppklaringsrollen. Den 10. mai 1961 ble Hjulryttereskadronen omorganisert og fikk navnet Lett Stridsvogneskadron/Brig N. M24 Chaffee stridsvognene fra Stridsvogneskadrone/TLF på Bardufoss ble avgitt, og overført til den nye avdelingen. Disse ble delt inn i tre oppklaringstropper. På grunn av plassmangel i Skjold leir ble en tropp satt i mobiliseringsstatus, en tropp ble værende igjen på Bardufoss og en tropp ble overført til avdelingen. I tillegg ble Fjernoppklaringstroppen beholdt på Skjold. Øvelsene ved avdelingen kunne ofte være lange og harde, både i avstand og tid, og med høy aktivitet. Ved et tilfelle tok avdelingen seg fra Skjold til Sennalandet i Finnmark, ved å blant annet beltekjøre med stridsvognene (bensindrevne). Med dagens drivstoffbudsjetter(1994) hadde man knapt kommet over Kvænangsfjellet. "Øvelse med eskadronen i 1963" Avdelingen tok godt vare på sitt personell, og forholdet befal/menige var nært. Ofte gikk eskadronens befalsfruer sammen og lagde noe godt å bite i til mannskapene. Det var normalt at avdelingen tok med seg befalsfamilier og soldater på helgeturer inn i Maukenmassivet. I det sivile samfunnet deltok også eskadronen aktivt, i alt fra å underholde på 17. mai til å bidra med undervisning i engelsk og matematikk på folkeskolen når det var for lite lærere. Lett stridsvogneskadron bestod av en eskadronsstab med en stabsgruppe og en forsyningsgruppe. - motorisert oppklaringsgruppe med 2 lag, hvert oppsatt på Willys jeep med M1919A4 mitraljøse. - lett stridsvogn gruppe m/ 2 M24 Chaffee stridsvogner - oppklaringsgruppe m/ 2 oppklaringslag, hver oppsatt med pansret GMC, kalt ”panserpurka” - kanonlag, 106mm RFK montert på Willys jeep. Oppgavene til de respektive grupper og lag i troppen. Troppsstaben opererte fra Willys jeep og styrte troppen via samband, i tillegg disponerte troppssjefen en MC-ordonnans. - motorisert oppklaring langs vei, stier og andre steder hvor det var fremkommelig med kjøretøyer. -oppklaring til fots (på stier) herunder patruljegang. -spesialoppgaver som for eksempel ordonanstjeneste, opprettelse av transittstasjoner etc. - oppklaring i lendet som var fremkommelig for stridsvogner, selv under ild fra småkalibrede våpen. Troppen var avhengig av å opptre sammen med en forstyrke for beskyttelse og mållokalisering, derfor ble oppklaringsgruppen ofte disponert lagvis. Oppklaringsgruppen bestod av to lag med hver sin pansrede GMC, denne gruppen opererte normalt samlet, men kunne deles og operere lagvis. - nærsikring og samarbeid med stridsvognene Oppklaringsgruppene løste alltid sine oppdrag til fots. Kanonen kunne avgi ild fra kjøretøyer og opptrådte sammen med stridsvogner for gjensidig støtte. Oppklaringseskadronen/Brigaden i Nord-Norge 1963 til 1994 Høsten 1963 ble det igjen et navneskifte på avdelingen, den skulle nå hete Oppklaringseskadronen (Oppklesk). Dette fikk de første årene ingen konsekvenser på materiell og personellsiden. Mot slutten av 60-årene begynte avdelingens kjøretøy å bli så nedslitt og gamle at det som en prøve ble innført M113 vogner for å erstatte deler av kjøretøyene. Disse manglet væpning, og man fant raskt ut at vognene ikke kunne erstatte hovedskytset M24 Chaffee. Det ble derfor konkludert at avdelingen på nytt var moden for en omorganisering. Sommeren 1968 startet utprøving av en ny struktur, på mange måter lik avdelingen slik den var i 1994. Avdelingen ble tilført Volvo L-3314 og beltevogner av typen BV202, i tillegg ble det beholdt 4 stk M24 Chaffee. Disse stridsvognene ble mob-lagret og beholdt innenfor organisasjonen helt frem til 1975. Men det var ikke bare på materiellsiden man gjorde forandringer. Taktikken gikk over fra pansret oppklaring, som var offensiv, til stille oppklaring og overvåkning. Denne overgangen var smertefull for det befalet som hadde bakgrunn fra pansermiljøet, og avdelingen ble raskt kalt ”seildukseskadronen” på folkemunne. Tross overgang til ny taktikk, viste det seg vanskelig å utøve den i praksis. Avdelingen ble derfor i en periode ofte benyttet som den gamle, som regel var dette oppklaring langs vei med mitraljøser montert på taket av feltvognene. "Fjernoppklarinstroppen kontingent 1/1965. Sjef er rittmester Morten Kjørstad (til venstre), nestkommanderende er løytnant Simen Skaret" (til høyre) I juni 1969 ble Fjernoppklaringstroppen nedlagt, dette fordi Jegerkommandoene på Forsvarskommandonivå skulle overta denne rollen. Dette innebar at eskadronen måtte bruke oppklaringstroppene i denne rollen da Brigaden ikke kunne være foruten de opplysninger som fjernoppklaringstroppen tidligere fremskaffet. Erfaringene etter prøveperioden var gode, av den grunn ble Oppklaringseskadronen sommeren 1971 endelig opprettet, den var organisert lik det den var i 1994. Eskadronen fikk tre oppklaringstropper, to på belter og en oppsatt med feltvogner og lastevogner. Totalt bestod avdelingen av 170 mann. Basisen for denne avdelingen ble beholdt frem til 1994, dog med enkelte endringer. Det var fortsatt et ønske om pansret oppklaring på brigadenivå. Det ble derfor i juli 1986 innført en fjerde tropp med 4 stk NM135 stormpanservogner og 2 stk NM142 rakettpanservogner. Det ble kun benyttet 2 stk NM135 i den daglige tjeneste, da det ikke var tilstrekkelig tildeling av våpenbærere i Hæren. Personellet som inngikk på disse kjøretøyene hadde gjennom 70- og 80-årene utviklet en god «patruljekultur» som medførte at det pansrede element falt lite naturlig inn i organisasjonen, troppen ble derfor nedlagt i desember 1988. Høsten 1989 gikk avdelingen over til Brig-90 konseptet, noe som medførte en organisasjon med to oppklaringstropper med 9 patruljer og 4 stk BV206 hver, og en tropp med 12 patruljer og 7 stk BV202. Utviklingen av Oppklaringseskadronen har fra 1963 og frem til 1994 har vært preget av å være en avdeling med primært kapasiteter langs vei, til en avdeling som kan løse sine oppdrag effektivt i alle typer lende. De oppklaringsenheter avdelingen hadde i 1994 opererte hovedsakelig til fots, kun unntaksvis benyttet man kjøretøy under selve oppklaringsfasen. All observasjonspostvirksomhet ble utført nedgravd under bakkenivå, sommer som vinter. Dette for å øke overlevelsesevnen til firemannspatruljene. Oppklaringseskadronen har i alle år vært preget av den profesjonelle holdningen hos mannskapene, noe som medførte at avdelingen hadde en god faglig utvikling basert på et godt utdanningsnivå og god stridsutholdelse. Det ble opp mot 1994 drevet en meget god spesialisering av mannskapene innenfor sanitet, nærstrid, overlevelse og patruljevirksomhet. Man kunne kanskje på den tiden si at Oppklaringseskadronen utgjorde Hærens største ressurs innenfor oppklarings- og jegertjeneste. I 1975 fikk avdelingen sin egen hytte ved navn «Dragonhytta» nede under stienraset ved Fjellfrøsvatnet. Grunnen ble skjenket gratis av gårdbruker Anders Rotli, som også var en meget god venn av eskadronen. Rotli ble også utnevnt til Æresdragon. Oppklaringseskadronen satte alltid stor pris på Rotli, og i mange år sørget avdelingens dragoner for å holde veien hans åpen på vinterstid. Dragonhytta ble raskt en fin mulighet for dragoner og befal på fritiden, her hadde man god tilgang på de fleste friluftsaktiviteter. Siste halvdel av 80-tallet ble det fra sentralt hold i Hæren gitt uttrykk for at man ønsket å samle alt kavaleri på Setermoen, men det tok noe tid før det ble gitt ordre om flytting. Først 3. juni 1994 ankom Oppklaringseskadronen Setermoen, etter først å ha marsjert samme strekning som de første ”hjulrytterene hadde syklet motsatt vei i april 1954. Det var med vemod i sinnet at avdelingen forlot Skjold garnison, det gode forholdet til Bn II, Ingeniørbataljonen og den flotte naturen som hadde preget avdelingens hjemsted i over 38 år. For de befal og dragoner som har tjenestegjort på Maukstadmoen leir, vil Skjold alltid være et godt minne å huske tilbake til. Harstad stadion. Harstad stadion er stadionanlegg i Harstad i Troms. Fotballbanen har kunstgressdekke med undervarme, og er hjemmebane for Harstad Idrettslag (HIL). Ved siden av banen har HIL klubbhus (åpnet i 2006) og treningshall (Seaworkshallen, åpnet i 2005). Fotballbanen har bare enkle tribuner, men det planlegges å bygge bedre tribuner på anlegget. Anlegget er eid av Harstad kommune. Harstad stadion har vært hjemmebane for HIL «i alle år» (bortsett fra noen år hvor hovedkampene ble spilt på naturgress på Blåbærhaugen vest for Harstadåsen), og tilhørte også klubben en periode, før det ble gitt gratis til kommunen i 1926. Tidligere ble det også drevet skøyteløping på Harstad stadion, og det ble blant annet arrangerte NM der i 1962. Som første fotballbane i Norge og fjerde i Skandinavia fikk Harstad stadion kunstgress i 1977. Kunstgresset ble offisielt åpnet 15. oktober 1977, med kamp mellom HIL og Skeid foran nesten 4 000 tilskuere. Kunstgresset har siden blitt skiftet ut flere ganger, senest i 2005. Nic. Waals Institutt. Nic Waals Institutt (NWI) er en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk som gir et behandlingstilbud til barn og ungdom i alderen 0 – 18 år i Oslo kommune. Nic Waals Institutt ligger i Oslo. Det ble opprettet 1953 av psykiater Nic Waal, med formål behandling, videreutdanning og forskning innenfor barne- og ungdomspsykiatri. Instituttet har ansvaret for bydelene: Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Vestre Aker. I tillegg har instituttet et byomfattende tilbud til sped- og småbarnsfamilier. Ved instituttet arbeider spesialutdannede leger, psykologer, sosionomer, pedagoger og miljøterapeuter. Klassisk tupí. Klassisk tupí eller gammel-tupí er et utdødd tupiansk språk som ble snakka av tupí-folket i Brasil. Språket hører til tupí-guaraní-undergruppa av de tupianske språka. Det finnes litteratur på språket fra 1500-, 1600- og det tidlige 1700-tallet. I begynnelsen av kolonitiden ble det brukt som et lingua franca over hele Brasil av europeere sågar som urfolk. Dette til tross, språket opplevde etterhvert et enormt press fra europeernes språk og døde til slutt ut. I dag lever en avart av klassisk tupí videre, kalt nheengatu. Da språket fortsatt ble brukt gikk det under en rekke navn. Brukerne selv kalte det "ñeengatú" «det gode språket», "ñeendyba" «fellesspråket» og "abáñeenga" «menneskenes språk», mens det ble kalt "língua geral" «generelt språk», "língua geral amazônica" «generelt språk fra Amazonas», "tupi antigo" «gammel-tupí» og "língua brasílica" «det brasilianske språket» på portugisisk. Slaget ved Strömstad. Slaget ved Strömstad den 28. april 1808 er en av de siste sjøstrider i historien mellom nordmennene og svenskene. Etter den dansk-norske krigserklæringen den 14. mars 1808 mobiliserte de dansk-norske myndighetene de norske styrkene på tilsammen 36 000 mann, men bare en mindre del var deployert til forsvaret mot Sverige. Kommandør Lorents Fisker som ved krigsutbruddet var utnevnt som sjef for det norske sjøforsvaret, samlet til seg 30 kanonbåter ved Hvalerøyene for å forsvare sjøvegene mot Østfold. I de første ukene sendte Fisker ut mindre kontingenter som gikk på land flere ganger i nordre Båhuslen, ved et nattlig overfall syd for Svinesund ble 18 svensker tatt til fange uten motstand av løytnant Ager. Med cirka 24 til 27 kanonbåter, trolig 11 kanonjoller og 13 til 16 kanonsjalupper med en besetning på over 1000 mann og 37 kanonskyts, samt 40 mindre skyts, rekognoserte kommandør Fisker kysttraktene langs nordre Båhuslen. Fisker dro til farvannet utenfor Strömstad den 27. april fordi han fikk rapporter om at svenskene sendte mindre styrker sammen med kanonbåtene til det strategiske viktige havnestedet. Sjøslaget. Om morgenen den 28. april gikk den norske skjærgårdsflåten til angrep på Strömstad for å ødelegge de viktige forrådene der og de svenske kanonbåtene, og fordrive de svenske troppene som bevoktet forrådene. Kaptein Nordberg hadde forutsett dette og opprettet et landbatteri ved Furuholm som bevoktet innløpet til havnestedet. Der er sundet mellom Furuholm og Killingholm omkring 200 meter bredt. Nordberg kom ut i sjøen med fem kanonsjalupper som rykket fram til midt i innløpet ved Furuholm. De hadde valgt et godt sted for forsvaret av innløpet, og sammen med landbatteriet holdt de stand mot en voldsom stor overlegenhet. I det trange farvannet maktet ikke nordmennene å fortsette mot den sterke ilden, deres overmakten var ikke mulig å bruke i slike forholder. Etter en og en halv times skarp strid måtte nordmennene trekke seg tilbake med deres skadde kanonbåtene og et tap på 7 drepte og 4 hardt sårede. Svenskenes tap var på 4 døde og 15 sårede. Rollene ble byttet en måned senere i Slaget ved Hvalerøyene, der 30 svenske kanonbåter ble stoppet og slått tilbake av 6 norske kanonbåter. Kilder. Strömstad Bellesguard. Bellesguard er et tårn som ble tegna av arkitekten Antoni Gaudí og bygd mellom 1900 og 1901. Det ligger i den katalanske byen Barcelona, ved foten av Collserola-fjellene. På dette stedet lå det tidligere et gammelt slott som ble reist av Martín I av Aragón. Gaudí utnytta de få gjenværende elementene fra den gamle festningen for å bygge det nye Bellesguard. Derfor ser bygningen ut som et slott fra utsida. Den er bygd i stein og murstein, og har et tårn med det firearma korset som er typisk for Gaudí. Mosaikken er lagd av Domènec Sugrañes i Gras. Huset er privat eiendom og kan ikke besøkes. Casa Fuster. Casa Fuster er en modernistisk bygning i Barcelona, som ble tegna av Lluís Domènech i Montaner mellom 1908 og 1910. Den ligger i Passeig de Gràcia, og ble i 2004 omgjort til hotell. Domènech i Montaner brukte mange av sine karakteristiske arkitektoniske elementer da han tegna denne bygningen: robuste søyler av rød stein i bunnen, tredelte vinduer og blomsterdekorasjoner. Totalt sett er er bygningen imidlertid ekspressiv, noe som forårsakes særlig av den hvite marmoren og den spesielle fasaden. Kondisjonalis. Kondisjonalis er en modus i flere språk, eksempelvis fransk, men også i norsk. Kondisjonalis kommer fra latin "conditio": «vilkår, tilstand». Med kondisjonalis uttrykkes noe som ville ha skjedd om visse vilkår var oppfylt. Dette har etterhvert smittet over på skriftlig norsk. Men mønsteret generaliseres langt utover denne typen eksempler. Hvem stusser over en setning som: «Disse eplene er så råtne at de burde vært kastet for lengst.»? Et googlesøk gir mange ganger flere treff på «skulle gått» enn «skulle ha gått». Det er godt mulig at 2. kondisjonalis kommer til å miste sin "ha" permanent og bli helt tilsvarende pluskvamperfektum, [hjelpeverb i preteritum + hovedverb i perfektum partisipp]. Pluskvamperfektum har da også den samme funksjonen – en av de norske variantene av konjunktiv: «Om du var en kringle, hadde jeg spist deg.» Foruten pluskvamperfektum kan også påvirkning fra svensk ha vært medvirkende til at 2. kondisjonalis uten "ha" brer slik om seg. Slaget ved Hvalerøyene. Slaget ved Hvalerøyene er en av de siste sjøstrider mellom nordmenn og svensker i historien. Etter det norske nederlaget i Slaget ved Strömstad den 28. april 1808 ble svenskene mer dristig i deres rekognoseringstokt langs kysttraktene i Båhuslen og Østfold. En samlet flåtestyrke på 30 kanonbåter med rundt 1000 mann ombord oppdaget en mindre norsk flotilje på 6 kanonbåter i Grævlingesund (dansk navn) sørøst for Hvalerøyene som straks trakk seg tilbake til et trangt innløp i sundet. Svenskene forsøkt å angripe, men deres overmakt kom ikke til rette ved det trange farvannet mellom skjærene. Sekundærløytnant Jakob Lund holdt stand og fikk slått vekk svenskene uten egne tap. De svenske tapene er ikke kjent, men på en kanonbåt som var totalødelagt var rundt 20 drept og såret under kampene. Kilder. Hvalerøyene Finn Johansen. Finn Johansen (født 24. mai 1939) er direktør for Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo. Bakgrunn. Johansen er gift, med to barn og syv barnebarn. Bosatt på Storo i Oslo. Oktober 2007: Forurenset drikkevann i Oslo. 17. oktober 2007 kom Finn Johansen og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune under hard skyts fra media og Oslos befolkning etter at det ble funnet giardia-parasitter i drikkevannet på tre ulike stedet i Storo-området. Drikkevannet kom fra Oset vannrenseanlegg. Johansens avgjørelser kom ytterligere i fokus da det ble kjent at legemiddelselskapet GE Healthcare oppdaget parasitter i vannet allerede 8. oktober. Vann- og avløpsetaten ble rutinemessig varslet omgående, men valgte å avvente nye prøver før det ble slått offentlig alarm. Spesielt kritisk ble det fremstilt at sykehusene ikke fikk beskjeden på et tidligere tidspunkt. 21. oktober ble drikkevannet i Oslo friskmeldt. Santa Maria del Mar. Den vestre delen av Santa Maria del Mar. Santa Maria del Mar er en basilika i Barcelona. Den ligger i bydelen La Ribera, og ble bygd mellom 1329 og 1383. Den er et enestående eksempel på katalansk gotisk arkitektur, med en reinhet og helhet i stilen som er veldig uvanlig for store middelalderbygninger. Den består av et midtskip og to sideskip som danner en halvrund koromgang der de møtes. San Maria del Mar har alltid hatt et rykte på seg om å være en folkelig kirke bygd av arbeidere for arbeidere, og fungerte som arbeiderklassens katedral. En betydelig del av arbeidet med bygginga ble utført av såkalte "bastaixer", som frivillig og ulønna bar steinblokker fra steinbruddet i Montjuïc til kirken. Den ble bygd over en eldre og mindre kirke med samme navn. Utenfor Santa Maria del Mar er det en liten plass med tre trær, som kalles Fossar de les Moreres, etter navnet på monumentet som står der. På denne plassen ble flere av dem som forsvarte Barcelona under beleiringa i 1714 begravd, og monumentet er en fakkel som brenner for å hedre de falne. Eutropius (historiker). Eutropius var en romersk, hedensk historiker som var virksom i siste halvdel av 300-tallet. Svært lite kjennes til Eutropius’ liv. Han hadde posisjonen som sekretær ("magister memoriæ") av Konstantinopel, fulgte keiser Julian den frafalne (361 – 363) på hans hærtokt mot perserne (363), og var fortsatt virksom under regimet til keiser Valens (364 – 378) som han dedikerte sitt verk "Breviarium historiæ Romanæ" til. Deretter forsvinner Eutropius ut av historien. En annen historiker, Georgius Codinus, har en anmerkning i sitt verk "De Originibus Constantinopolitanis" at Eutropius hadde vært sekretær hos keiser Konstantin den store, men det er uklart og kanskje usannsynlig om han referer til den samme Eutropius. "Breviarium historiæ Romanæ" er en fullstendig oversikt over romersk historie fra grunnleggelsen av byen og fram til tiltredelsen til keiser Valens. Den var satte sammen med betydelig omsorg fra de best tilgjengelige autoriteter, og er stort sett skrevet objektivt i en klar og enkel stil. Selv om hans latin avviker noen steder fra den reneste modell var verket i lang tid populær som en skolebok. Dens uavhengige kildeverdi er dog liten, men noen steder fyller den hulrom fra mer autoritative opptegnelser. "Breviarium historiæ Romanæ" ble utvidet og fortsatt fram til tiden under keiser Justinian I den store av Paulus Diaconus. Utvidelsen til den sistnevnte ble senere igjen utvidet av Landolfus Sagax (ca 1000) og fortsatt fram til tiden under keiser Leo V armeneren (813 – 820) i "Historia Miscella". Fra en gresk oversettelse ved Capito Lycius og Paeanius er versjonen fra sistnevnte blitt bevart bortimot fullstendig til ettertiden. Den beste moderne utgaven til Eutropius’ verk er ved Hans Droysen (1879) som fortsatte den greske utgaven og de utvidete utgavene til Paulus Diaconus og Landolfus. Det er tallrike engelske oversettelser i moderne tid. Casa Lleó-Morera. Casa Lleó-Morera er en modernistisk bygning i den katalanske byen Barcelona. Den ligger i Passeig de Gràcia, i samme bygningsblokk som Casa Amatller og Casa Batlló. Disse bygningene utgjør det som kalles Illa de la Discòrdia. Casa Lleó-Morera er tegna av arkitekten Lluís Domènech i Montaner, og ble oppført i 1906. Fasaden har noen enestående skulpturer av Eusebi Arnau. Mosaikken og steinglassvinduene er lagd av Lluís Rigalt. I 1943 ble en stor del av fasaden og interiøret ombygd, og søylene og skulpturene i første etasje ble fjerna. Mange mislikte dette, og man har i seinere ombygginger forsøkt å gjenskape noe av den opprinnelige modernistiske utforminga. Nariman Narimanov. Nariman Kerbalaij Nadzhaf-ogly Narimanov (aserbajdsjansk: Nəriman Kərbəlayi Nəcəf oğlu Nərimanov, russisk: Нариман Кербелаи Наджаф оглу Нариманов, født 2. april, 1870, Tbilisi, død 19. mars 1925, Moskva) var en aserbajdsjansk revolusjonær kommunist og politiker. Mellom 16. mai 1920 og 19. mai 1921 ledet han Sovjet-regjeringen i Aserbajdsjan, den såkalte «Provisoriske Milltiære Revolusjonskomité», erstattet Mirza Davud Huseynov. Fra mai 1921 til 1922 var han Formann av Folkekommissærenes råd. I 1922 ble han formann av Unionsrådet for den Transkaukasiske SFSR. Han var også partiformann av Sovjetunionens utøvende sentralkomité fra 30. desember 1922 frem til sin død i 1925. Narimanov oversatte Nikolaj Gogol's skuespill "Revisoren" til Tyrkisk, og skrev en rekke skuespill, fortellinger og noveller, deriblant «Bahadur og Sona» (1896). Han var også forfatteren av den historiske trilogien «Nadir-shah» (1899). Distriktet i den største delen av Baku, Aserbajdsjans Medisinske Universitet og jernbanestasjonen i Baku er oppkalt etter ham. I regionen Lankaran er byen "Narimanabad" oppkalt etter han. Han har også byer oppkalte etter seg i Russland og Hviterussland. Politiske aktiviteter før Oktober-revolusjonen. Narimanov ble født 2. april 1870 i Tbilisi, Georgia, hos en fattig familie fra Aserbajdsjan. Etter sin avgangseksamen i det "Transkaukasiske Lærerseminar" i dagens Georgia, ble han lærer i en landsby i Gizel-Adjal, i Tbilisi-provinsen. Der kom han i nær kontakt med den harde hverdagen hos de lokale bøndene. Senere ble han lærer i et privat gymnas i Baku, hvor han grunnla Aserbajdsjans første gratis bibliotek og lesesal. Dette ble et kulturelt sentrum for hele Transkaukasus. 32 år gammel begynte han i 1902 å arbeide ved det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Novorossijsk. Under Februarrevolusjonen var han politisk aktivist og ledet student-bevegelsen i Odessa. Samme år ble han medlem av det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti. Da han kom tilbake til Baku, var Narimanov veileder for "Kongressen av Transkaukasiske Tyrkiske Lærere", og under hans innflytelse vedtok kongressen en resolusjon om selvstyre i Transkaukasia. Han ble også en av organisatorene bak det Persiske sosialist-partiet "Isheyun-Asheyun". Narimanov ble landsforvist til Astrakhan i fem år for sine politiske aktiviteter. Etter Oktoberrevolusjonen ble han formann av den aserbajdsjanske sosialistiske organisasjonen "Hummet" («bestrebelsen»). Statsmannen. I 1920 ble Narimanov formann av Aserbajdsjans Revolusjonskomité (Azrevkom) og, like etterpå, Formann av Folkekommissærenes råd (Sovnarkom) i den Aserbajdsjanske SSR. I april og mai 1922, deltok han i Genova-konferansen som medlem av den sovjetiske delegasjon. I 1922 ble han formann av Unionsrådet i den Transkaukasiske SFSR. Den 30. desember 1922 ble han valgt til en av de fire første formenn av Sovjetunionens Utøvende Sentralkomité. I april 1923 ble Narimanov valgt som kandidat til Sentralkomitéen av det Russiske Kommunistparti av Bolsjeviker. Der kom han i konflikt med Josef Stalins nære samarbeidspartner Sergo Ordzjonikidze, som ledet kommunistpartiet i Transkaukasus. Under denne maktkampen, sørget Ordzjonikidze for å forflytte Narimanov til Moskva for å fjerne hans muligheter til å påvirke hendelsesforløpet i Kaukasus. Nariman Narimanov døde i Moskva den 19. mars 1925 under mystiske omstendigheter. Den offisielle forklaringen var at han døde av hjerteattakk, men hans kropp ble kremert og hans aske ble lagt ned ved Kremlmuren. Narimanov etterlot seg sin kone Gulsum og sønnen Najaf. Najaf Narimanov studerte i Moskva, ble med i den røde armé i 1938 og avsluttet sin utdannelse ved "Kiev's militære Institutt for Kontroll og Signaler" i 1940. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1942. Under andre verdenskrig var han kommandør for en stridsvogndivisjon og deltok i Slaget om Stalingrad og i "Slaget om Dnjepr". Najaf døde i kamp nær Volnovakha i Ukraina. Polemikk. Polemikk (fra gresk "polemos", «krig») betegnet opprinnelig krigskunst, deretter heftig debatt og diskusjon, en strid med litterære virkemidler. Platon benyttet seg av en figur kalt Polemarchus i verket "Staten" som et middel for å drive en etisk debatt framover. Tidligere ble polemikk også kalt for «pennekrig» eller «pennefeide», som regel ført i det offentlige rom som skriftlig i aviser og tidsskrifter. Begrepet brukes også om tidsskriftsartikkel med en særdeles skarp brodd mot andres meninger, men også om usaklig kritikk. Det ligger i sakens natur at polemikker ofte er kontroversielle og preget av konflikter. En polemiker er en stridslysten skribent, en som ikke vegrer seg å ta del i polemikker. Polemikk brukes også ofte negativt, eksempelvis når en debattant vil stemple en annen som man diskuterer med ved å kalle vedkommende for en polemiker. Et antonym (ord med motsatt mening) til polemikk er apologia (forsvarsskrift). Det har vært flere berømte polemikker: i Norge var Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland litterære fiender. Welhaven skrev blant annet «Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste» i 1832. På 1960-tallet markerte Jens Bjørneboe seg som en skarp polemiker. Villanova University. Villanova University er et privat, katolsk amerikansk universitet. Det ligger i Radnor Township, en forstad til Philadelphia i delstaten Pennsylvania. Det ble grunnlagt av augustinerordenen i 1842, men har røtter tilbake til gamle St. Augustins kirke i Philadelphia, som augustinerne grunnla i 1796, og til menighetens skole, "St. Augustine's Academy." Villanova er det eldste og største katolske universitet i Pennsylvania, med omlagn 10 000 studenter (2007). Skolepengene i 2006 var US$ 31.135. Evangelical Alliance Mission. The Evangelical Alliance Mission (TEAM) er en amerikansk protestantisk misjonsselskap grunnlagt av Fredrik Franson i 1890. TEAM ble opprinnelig kalt "Scandinavian Alliance Mission". Historie. The Scandinavian Alliance Mission ble grunnlagt den 14. oktober 1890 av den svensk-amerikanske pastor Fredrik Franson fra Nebraska. Det sendte allerede i januar 1891 ut misjonærer til Kina og senere samme år til Japan, og etter det Sør-Afrika, Mongolia, India og Sør-Amerika. Misjonsselskapet forandret navn til The Evangelical Alliance Mission i 1949. I dag (2007) har TEAM misjonærer i mer enn 40 land. Song Qingling. Song Qingling eller Soong Ching-ling (kinesisk: 宋庆龄, pinyin: "Sòng Qìnglíng", født 27. januar 1893 i Kunshan i Jiangsu i Kina, død 29. mai 1981 i Beijing) var en av de tre Soongsøstrene hvis ektemenn alle var blant Kinas viktigste ledere på 1900-tallet. Som Madame Sun Yat-sen beskrives hun som "den som elsket Kina". Hennes døpenavn var Rosamond. Levned. Song Qingling var datter av den velstående forretningsmann og misjonær Charlie Soong. Hun fikk sin skolegang i Shanghai og ved Wesleyan College i Macon i Georgia i USA. Etter hans skilsmisse fra Lu Muzhen giftet hun seg den 25. oktober 1915 i Japan med Sun Yat-sen. Qinglings foreldre var sterkt i mot dette ekteskapet, særlig fordi dr. Sun var 26 år eldre enn henne. Etter Suns død i 1925 ble hun i 1926 innvalgt i Kuomintangs sentrale eksekutivkomite. Likevel trådte hun etter at kommunistene var blitt utdrevet av partiet ut av Kuomintang, og reiste i eksil i 1927 til Moskva. Skjønt hun forsonte seg med Kuomintang under Den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945), stod hun under den kinesiske borgerkrig på kommunistenes side. Hun trådte imidlertid ikke inn i kommunistpartiet. I 1939 grunnla hun China Welfare Institute (opprinnelig "China Defense League") i Hongkong. Fra 1949 bygde hun opp magasinet China Today (opprinnelig "China Reconstructs") med støtte fra Israel Epstein. Dette tidsskriftet utkom på seks språk (kinesisk, engelsk, fransk, tysk, arabisk og spansk). Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble hun folkerepublikkens visepresident, formann for Det kinesisk-sovjetiske vennskapsforbund, og ærespresident for All-China Women's Federation. I 1951 mottok hun Stalin-fredsprisen, og i 1953 ble en samling av hennes verker utgitt under navnet "Kampen for det nye Kina". Fra 1968 til 1972 var hun statsoverhode sammen med Dong Biwu. Ærespresident: Den 16. mai 1981, to uker før sin død, ble hun opptatt i Det kinesiske kommunistparti og utnevnt til ærespresident for Folkerepublikken Kina. Fuling. Fuling (kinesisk: 涪陵, pinyin: "Fúlíng Qū") er et distrikt i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Navnet betyr "Fu-(elv-)gravfeltet" ettersom det var her at noen av staten Bas herskere ble begravet. Distriktet har et areal på 2941,47 km² og en befolkning på 1 087 139. Fuling, som ligger langs Chang Jiang, et stykke øst for millionbyen Chongqing, har en svært gammel historie men er kanskje i dag mest kjent for den innlagte brune sennepen (榨菜, zhacai) som produseres her. En stor del av byens nedre bydel er havnet under vann på grunn av De tre slukters demning som ble oppfylt frem mot år 2007. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og byprefekturet Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Litteratur. Byen Fuling mot slutten av 1990-årene skildres i den amerikanske journalisten Peter Hesslers bok "River Town: Two Years on the Yangtze" (2001). East Fife FC. East Fife FC (også kjent som East Fife eller The Fifers) er en skotsk fotballklubb etablert i byen Methil i regionen Fife i Skottland. Laget er medlem av den skotske fotballigaen og spiller nå i andre divisjon. Siden 1998 har East Fife spilt sine hjemmekamper på Bayview Stadium. Inntil da hadde klubben hatt hjemmebane på Bayview Park i sentrum av Methil. Klubben, som ble grunnlagt i 1903, har en unik historie og var den første klubben som vant den skotske ligacupen tre ganger. Klubben er også den eneste som har vunnet den skotske FA-cupen mens laget holdt til i andre divisjon. Kongeriket León. Kongeriket León ("Reinu de Llión" på leonesisk) var et uavhengig kongerike som lå i den nordvestlige regionen på Den iberiske halvøy. Landet ble grunnlagt i 913 da de kristne prinsene av Asturias flyttet sitt hovedsete fra Oviedo til León. Trygve Johannessen. Trygve Johannessen (født 11. januar 1953) er en tidligere norsk fotballspiller. Han er mest kjent fra sin tid i Viking, der han var med å vinne fire seriemesterskap og ett cupmesterskap i perioden 1974–1982. Han scoret totalt 181 mål på 312 kamper for Viking. Johannessen hadde spilt flere ungdomslandskamper da han ble hentet fra Florvåg utenfor Bergen til Viking sommeren 1974. Viking betalte mellom 30 000 og 40 000 kroner for overgangen – i en tid da penger fortsatt var tabu i norsk fotball. Johannessen spilte seg raskt til fast plass på laget, og var i flere år Vikings toppscorer. Han ble toppscorer i 1. divisjon med 17 mål i 1977 og med elleve mål i 1982. Etter et par sesonger under pari i Vikingdrakten, ble Johannessen hentet til naboklubben Vidar i 1981. Her ble han umiddelbart en suksess. I løpet av sesongen scoret han 56 mål og bidro sterkt til at Vidar rykket opp til 2. divisjon. I 1982 var han igjen tilbake i Viking. Han vant sitt fjerde seriemesterskap med klubben, og sammen med Ham-Kams Tor Arne Granerud ble han toppscorer med elleve mål. I 1983 gikk han tilbake til Vidar igjen, der han ble i to sesonger. I løpet av sine tre sesonger i Vidar spilte Johannessen 109 kamper og scoret 124 mål. I løpet av drøye ti år scoret Johannessen totalt 305 mål for de to Stavanger-klubbene. I 1985 spilte han en sesong for Brann og scoret elleve seriemål. Johannessen avsluttet fotballkarrieren i Florvåg, der han også hadde begynt den. Han har senere vært trener for flere lokale klubber, som Florvåg, Løv-Ham, Follese og Askøy, og for tiden trener han Erdal IL sitt juniorlag på Askøy. Johannessen spilte fem A-landskamper og syv U-landskamper. Han fikk sin A-landslagsdebut mot Sovjetunionen 24. september 1975. Hans fire øvrige landskamper var OL-kvalifiseringskamper i 1979. Т. Т (minuskel: т) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er helt lik den greske bokstaven tau (Τ, τ) og som majuskel den latinske bokstaven T. Den representerer lyden /t/, og i kursiv er bokstaven helt lik en kursiv latinsk M, "т". Utseendeforskjell i serbisk og makedonsk. Oversikt over utseendeforskjeller i serbisk og makedonsk I serbisk og makedonsk har bokstaven et annerledes utseende i kursiv. Istedet for å se ut som en latinsk M, "m", ser den heller ut som en Ш (kursiv: "ш") med makron (se bildet til venstre). Grunnen til dette er at i serbisk brukes både det latinske og det kyrilliske alfabetet. Derfor er det vanskelig å ikke blande de to alfabetene hvis så mange bokstaver har likt utseende. Trefningen ved Kungshamn. Trefningen ved Kungshamn 25. april 1811 som skjedde i det svenske havnestedet utenfor Kungshamn var resultatet av en dristig ekspedisjon med en liten flotilje på tre kanonsjalupper som rykket inn i den svenske skjærgården etter engelske kaperfartøyer. Ekspedisjonen. I april 1811 lå to engelske orlogskuttere, «Swan» og «Hero» i Kungshamn sammen med tre mindre sjalupper som hjemsøkte kysten langs Båhuslen på leting etter norske handelfartøyer og fiskefartøyer. De hadde tatt tilsammen 30 norske fartøyer, og effektivt kuttet forbindelsen mellom Norge og Göteborg. Løytnant Klinck som kom til Færder ved Tjøme på vestsiden av Oslofjorden besluttet å ta seg over den brede fjorden 23. april for å angripe engelskmennene i den båhuslenske skjærgården. Det ble begynnelsen på en dramatisk og minneverdig sjøekspedisjon langt inn i farefulle farvann vekk fra tryggheten i den norske skjærgården. Om morgenen forlot Klinck Akerøya med årer og seil på vei sydover og kom tidlig om ettermiddagen til Havstensundet på den svenske vestkysten. Der tok de ombord flere svenske loser som ikke stilte noe spørsmål ved norske krigsfartøyer i svensk territorialfarvann. Kort etter satte Klinck ombord på kanonsjaluppen «Dragø» ut etter en engelsk orlogssjalupp som ble oppbrakt uten sterk motstand. 8 engelskmenn ble tatt til fange av nordmennene som med den heldige fangsten rodde videre til losstasjonen på Fleksö. Der oppdaget de at de svenske losene stakk av opp i landet, men fikk tak på et par som gikk med på å lede nordmennene inn til Kungshamn mot tredobbelt betaling. Om natten kl. 3 til den 25. april nådde nordmennene havnestedet. Sjøtrefningen. Klinck rodde videre i sin egen robåt inn til havnestedet der han rekognoserte terrenget og endog kom meget tett på de engelske krigsfartøyene uten å bli oppdaget. Idet det ble lysere, vendt han tilbake til kanonsjaluppene og rodde i stillhet til Hatteskjærene midt i bukten som utgjorde havnestedet. Mens «Kjøge» angrep den ene kutteren, engasjerte Klinck på «Dragø» sammen med «Fredrikstad» den andre kutteren. De to engelske skipene ble tatt ved total overraskelse, fikk ikke vind i seilene under land og ble liggende å drive etter at de hadde kuttet ankertauene. Nordmennene rodde inn mellom disse og skjøt langskips inn i de engelske kutterne som var i stor forvirring og sjokk og ikke klarte å forsvare seg. Etter en halvtime grydde dagen, og til sin store overraskelse så Klinck at befolkningen i byen hadde kommet opp på de omkringsliggende høydene der de betraktet kampene mellom nordmennene og engelskmennene. De tre norske kanonsjaluppene kom tett på de engelske kutterne før de vendte på ordre slik at kanonene forut ble rettet mot den større mens den mindre ble rammet av kanonene akter. Med såkalte "dobbelt ladning" med kanonkule og stråsekk sammen ble engelskmennene meget hardt rammet av de mye kraftigere norske kanonene. Engelskmennene strøk flagg som tegn på overgivelse. Klinck sendte «Fredrikstad» til den ene kutteren, men denne gikk på grunn, med hjelp av en frisk bris benyttet den mindre skadde kutteren anledningen til å seile ut i åpen sjø vekk fra bukten. Den større kutteren derimot var synkeferdig og nordmennene som kom til, måtte reddet engelskmennene idet den sank. Etterspillet. 34 engelskmenn overgav seg til nordmennene som i mellomtiden plyndret «Swan», tok to andre sjalupper i tillegg til den tredje som var blitt erobret. De fant to engelske priser, en norsk proviseringsskonnert og en losbåt som ble ført i sikkerheten. Tall over døde og sårede er ikke kjent, de norske besetningene på de tre kanonsjaluppene hadde verken døde eller sårede mens de engelske tapene er ukjent. «Hero» som unslapp, tok kontakt med en engelsk fregatt og fikk utført nødvendige reparasjonene for å komme seg videre til England. Men kutteren var så sterkt skadet at det gikk til bunns før den nådde nærmeste havn i den engelske kanalen. Klinck sendt beskjed om at skipsleden langs kysten av Båhuslen var sikret for de danske kornskipene som dro over fra Nord-Jylland. Litteratur. Kungshamn Kungshamn Preteritum perfektum. Preteritum perfektum (eldre betegnelse: pluskvamperfektum) er en tidsform som er vanlig i mange språk, deriblant norsk. Formen brukes der man ønsker å uttrykke at en handling ble avsluttet og ga resultat i fortid. Et eksempel på preteritum perfektum er "han hadde gått", eller "han var gått" (jf. presens perfektum "han har/er gått"). Adressebok (generelt). Adressebok er en samling av kontaktinformasjon på personer, enten i papirform eller i form av en database. Vanligvis listes kontaktene systematisk i alfabetisk rekkefølge basert på etternavn, med ytterligere kontaktinformasjon i en standardisert form. Et eksempel på oppsett er: Etternavn, fornavn, adresse, firma, telefonnummer, mobiltelefonnummer, e-post adresse, faksnummer. Normalt vil en adressebok med oversikt over forretningsforbindelser og en med privat kontakter være bygd opp noe forskjellig. Hellsenteret. Hell kjøpesenter er et kjøpesenter på Hell i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Senteret har 27 butikker, og eies av Utstillingsplassen eiendom og Balstad eiendom. Det har siden 2004 vært i stadig utvikling, og det planlegges videre utbygging mot sør og vest. Slavia Praha. Sportovní klub Slavia Praha er en tsjekkisk fotballklubb som ble grunnlagt i 1892 i Praha. Laget spiller i Gambrinus Liga – det høyeste nivået i Tsjekkia. Fra starten av var Slavia en toppklubb sammen med Sparta Praha og rivaliseringen mellom disse to klubbene er den mest kjente i tsjekkisk fotball. Slavia vant 16 titler, flere tsjekkiske cupmesterskap, og en gang Mitropa Cup i 1938. Den siste store suksessen var i 2007-2008 sesongen, da Slavia klarte å vinne Gambrinus Liga og avanserte til semifinalen i UEFA-cupen. I 2007 kvalifiserte de seg for gruppespillet i Mesterligaen for første gang. Manuela Ramin-Osmundsen. Manuela Myriam Henri Ramin-Osmundsen (født 15. juli 1963 på Martinique) er en fransk-norsk jurist, embetskvinne, organisasjonskvinne og politiker (Ap). Hun var barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 18. oktober 2007 til 14. februar 2008. I porteføljen inngikk også et felt tilordnet et annet departement, ansvaret for "Seksjon for anti-diskrimineringsarbeid" i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun ble Norges første minister uten skandinavisk bakgrunn da hun erstattet Karita Bekkemellem. Norsk statsborger ble hun 6. oktober 2007, 12 dager før utnevnelsen til minister. Hun trakk seg i februar 2008 etter kritikk av omstendighetene rundt ansettelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. Hun er i dag leder av SOHEMI, Helsedirektoratets rådgivende organ innenfor migrasjon, og er styremedlem i Rådet for psykisk helse. Bakgrunn. Manuela Ramin-Osmundsen flyttet til Norge fra Frankrike i 1991. Hun er utdannet cand. jur. fra Université Paris II i Frankrike, med Europarett som spesialområde, og har videreutdannelse innen spesialpedagogikk fra Høgskolen i Oslo. Hun er gift med næringslivslederen Terje Osmundsen som var personlig rådgiver for statsminister Kåre Willoch og tidligere leder i Unge Høyre. Karriere i UDI. Ramin-Osmundsen begynte i Utlendingsdirektoratet (UDI) i 1995, der hun har arbeidet med ulike sider av Norges integreringspolitikk. I 1998 ble hun første leder for det statlige Senter mot etnisk diskriminering (SMED), et statlig organ som skulle kartlegge diskriminering og yte gratis rettshjelp til enkeltpersoner som føler seg diskriminert på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge, eller nasjonal/etnisk opprinnelse. Hun ledet SMED frem til 2002. 17. mars 2006 til 22. mai 2006 var hun direktør i UDI. MUF-saken. Våren 2006 ble det klart at UDI hadde brutt med den forrige regjerings politiske retningslinjer da de hadde gitt permanent oppholdstillatelse til en gruppe kurdere fra Nord-Irak høsten 2005 (de såkalte MUF-erne, flyktninger med «midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening»). Dette var et vedtak fattet mens Trygve G. Nordby var UDI-leder, altså før Ramin-Osmundsen tiltrådte toppstillingen, og det ble et stridsspørsmål om hun hadde fulgt saken eller hatt kjennskap til den. Selv hevdet at hun ikke kjente til at disse tillatelsene ble gitt, men valgte likevel å trekke seg som direktør i UDI. Ramin-Osmundsen var tilsatt på åremålskontrakt i UDI, og da hun trakk seg var hun fremdeles under denne kontrakten. 29. mai samme år permitterte Ramin-Osmundsen seg fra sitt verv som styremedlem i Norges Røde Kors, der hennes tidligere sjef i UDI, Trygve G. Nordby, var generalsekretær. Hun arbeidet deretter som rådgiver for globalavdelingen i Utenriksdepartementet. I august 2007 startet hun i ny stilling, med ansvar for rekruttering i bemanningsbyrået Manpower, men etter bare to måneder i den nye jobben sluttet hun for å tiltre som statsråd. Spørsmål om statsborgerskap og om MUF-saken. I noen politiske miljøer ble hennes utnevnelse til statsråd møtt med protester. Det ble både anført at hun angivelig ikke hadde gjort noen bra figur under MUF-saken, og at det så ut til at innvilgelsen av hennes norske statsborgerskap var skjedd i raskeste laget. Men fra regjeringens side ble det gitt uttrykk for stor støtte til henne, og ble påpekt at hun hadde bodd i Norge i svært mange år. Behandlingstiden for hennes statsborgersapssøknad var heller ikke så meget kortere enn det som var gjennomsnittlig tid. Det var likevel slik at behandlingen ble noe påskyndet. Hun ble innvilget norsk statsborgerskap tidlig i oktober 2007 – syv måneder etter at hun søkte om det. Noe av det som fremkom i offentligheten kunne oppfattes som rasistiske utfall (Ramin-Osmundsen er mørkhudet). Politiets sikkerhetstjeneste vurderte i lys av reaksjoner mot hennes utnevnelse at trusselsituasjonen mot hennes sikkerhet kunne utvikle seg til «å bli alvorlig». Forslag til ny ekteskapslov. Ramin-Osmundsen ble barne- og likestillingsminister på et tidspunkt da regjeringen og departementet var i ferd med å klargjøre sitt forslag om å omgjøre alle homofile partnerskap til ekteskap, åpne for ekteskap mellom likekjønnede, homofile pars adgang til adopsjon, og lesbiskes adgang til befruktning, og endre barneloven. Hun gjorde det på et tidlig tidspunkt klart at hun stilte seg bak alle disse lovendringsforslagene, og avviste i en stortingsdebatt at det var nødvendig med å utarbeide noen NOU eller gjennomføre noen konsekvensanalyse ettersom saken etter hennes mening var tilstrekkelig belyst. Det ble ellers lagt merke til at statsråden var katolikk, og at Den katolske kirke i Norge hadde avgitt helt avvisende høringsuttalelser til alle lovendringsforslagene. Pressen tok opp med hennes biskop hvordan det stilte seg med hennes status i kirken dersom hun fremla forslagene. Biskop Bernt I. Eidsvig sa at han ville be Ramin-Osmundsen om en samtale om disse spørsmålene. Han sa det rent prinsipielt må være svært vanskelig for en katolikk å lose gjennom en slik lov uten å komme i en latent konflikt med sin kirke. «Hadde det vært jeg som var statsråd, ville jeg stilt plassen min til disposisjon», sa han. Ramin-Osmundsens avgang av andre grunner kom dagen før loven skulle blitt fremlagt av henne på Stortinget. Saken ble på grunn av avgangen utsatt. Barneombudsaken. Barneombudsaken er navnet på en hendelse hvor daværende barneombud Reidar Hjermann ble erstattet av juristen Ida Hjort Kraby. 8. februar 2008 kom Ramin-Osmundsen i søkelyset på grunn av påstått inhabilitet i forbindelse med utnevnelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. I dagene etter utnevnelsen kom det frem at begge tilhørte samme bekjentskapskrets og hadde vært på fest hos hverandre flere ganger. Statsråden ba senere om avskjed som følge av dette. Arbeid med minoritetshelse, migrasjon og helse. Siden 2008 har hun arbeidet i helsesektoren med temaet minoritetshelse, og hun leder arbeidet med likeverd og mangfold på Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Siden mai 2009 har hun også ledet Helsedirektoratets rådgivende organ innenfor migrasjon, SOHEMI. Allemannsland. "Allemannsland" er det "trettende albumet" av Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1993. Det inneholder 10 sanger. Alle tekster og melodier er av Eidsvåg, med unntak av teksten til «Ein fin liten blome», som er av Anders Hovden. Plata ble spilt inn i Kampen kirke 21. – 28. august 1993. Eidsvåg beskriver platen på nettstedet sitt, som den varmeste han har laget så langt i sin karriere. Tittelen spiller på at avmakt og håpløshet gjør at mange har en følelse av å befinne seg i ingenmannsland i dagens samfunn – for Eidsvåg er dette Allemannsland. I tillegg til tittelen «Eg komme» som ble mye spilt, er også «I en natt» en sang som i ettertid har blitt brukt av mange andre artister, spesielt på juleplater. Sporet «Velsignelsen», bygger på «Bønn for kjærlighet», fra hans første album Inn for landing fra 1976. Før helgen. "Før helgen" er et program på TV 2. Programmet hadde premiere 24. oktober 2007 og programleder er Sarah Natasha Melbye, mens Ole Evenrud og Finn Schøll er med-programledere. Konseptet går ut på å «ta pulsen» på de to programseriene "Idol" og "Skal vi danse", som begge sendes på TV 2 i helgen. I tillegg er det deltakere fra programmene og aktuelle gjester i studio. Haukedalen. Haukedalen er en bygd øst i Førde kommune. Bygden ligger i starten på Gaulardalføret, og et av hovedløpene til Gaularvassdraget renner igjennom bygden. Haukedalsvatnet starter i denne bygden. Ut i fra beliggenhet burde kanskje Haukedalen hørt til Gaular kommune, da bygden er adskilt fra Førde med fjellovergangen over Rørvikfjellet. Veikryss ved Rørvikflåten på Rv 13 fører innover mot Haukedalen. Næringslivet er i hovedsak oppbygd omkring jordbruk og bygden har 25 aktive gårdsbruk. En del av innbyggerne er pendlere, da i flest til kommunesenteret Førde. Bygden har egen barneskole (Frøysland skule) (1.-7. trinn), ungdomsskole (8.-10. trinn) er ved Førde ungdomsskule. Haukedalen kyrkje ligger ved Gjerland i østre enden av Haukedalsvatnet. Premiair. a> fra Premiair ved Faro i Portugal. Premiair var et norsk/svensk/dansk charterflyselskap opprettet i 1994 ved sammenslåingen av Scanair og danske Conair. Selskapet skiftet i 2002 navn til MyTravel Airways og opererer med oransje fly. I 2008 skiftet selskapet igjen navn, til Thomas Cook Airlines Scandinavia. Pluto.no. Pluto.no ble etablert som en kulturportal på Internett i 1995 under selskapet wit.no. Senere ble Pluto et eget selskap og fikk domenenavnet pluto.no. Pluto.no var blant de første som aktivt publiserte underholdningsinformasjon på Internett og var banebrytende for ny teknologi med web, sanntidsoverføringer av konserter og annet via Internett. Oslo Kinematografer, Oslo-filharmonien, Den Norske Opera, Nationaltheatret, Det Norske Teateret, Black Box Teater, Verdensteatret pluss en rekke artister fikk sitt første møte med Internet gjennom Pluto.no. Psychomachia. a>, MS 24199 (1000-tallet); Job som følge for Patientia (tålmodighet).Psychomachia («Sjelekamp») er et litterært verk av Prudentius, en latinske, kristen poeten fra senantikken. "Psychomachia" er sannsynligvis det første og mest innflytelsesrike allegoriske verk som startet en lang tradisjon av allergiske litterære tekster som nådde sitt høydepunkt i middelalderen med verker som "Roseromanen", "Enhver" og "Piers Plowman". Prudentius har blitt kalt for den keisertidens største kristne dikter og den kristne Horats. Som forfatter stilte Prudentius sin penn til disposisjon for kristendommens sak. "Psychomachia" er således et av de aller første rene kristne epos. På mindre enn tusen tekstlinjer beskriver poeten konflikten mellom laster og dyder som en bokstavelig kamp i samme stil som Vergils "Æneide". Laster og dyder opptrer som personfikasjoner. Både de hedenske (mannlige) lastene og de kristne (kvinnelige) dyden dueller med sverd og skjold. Kristen tro er angrepet av og overvinner hedensk Avgudsdyrking og blir hyllet av tusen kristne martyrer. Kyskhet blir overfalt av Begjær, men hun slår sin fiende med et sverd. Raseri angriper Tålmodighet, som greier ikke å forsvare henne og ødelegger seg selv isteden. På et tilsvarende vis kjemper ulike laster mot tilsvarende dyder og alle lastene blir overvunnet. Bibelske figurer som eksemplifiserer disse dydene opptrer også, eksempelvis opptrer Job som Tålmodighet. Til tross for det faktum at det er syv dyder som beseirer syv laster er disse ikke de kanoniske syv dødelige synder (hovmod, griskhet, utukt, vrede, grådighet, misunnelse og dovenskap), heller ikke de tre teologiske (tro, håp og kjærlighet) og fire kardinale dyder (visdom, rettferdighet, mot og selvbeherskelse). "Psychomachia" fikk uansett en stor betydning i middelalderen, ikke bare i litteraturen, men også i billedkunsten. Billedfremstillinger av personifiserte dyder og laster ble svært populært til langt inn i renessansen. Digibok. Digibok er en lydbok og elektronisk avspiller i ett. Det er et norskutviklet konsept fra Kibano og Lydbokforlaget. «Digibøker» selges med ørepropper og batteri så lytteren kan begynne med boken rett etter anskaffelse. Lytteren kan sette avspilllingen i pause, spole frem og tilbake i kapitler, og velge avspillinghastighet. En Digibok inneholder en eller flere boktitler. Utforming. Omslaget og avspilleren er utformet som en vanlig bok. «Digibøker» er ment å passe inn i bokhyller sammen med vanlige bøker. Avspilleren er på størrelse med et kredittkort og like tykk som en vanlig båndkassett. Den kan lett sammenlignes med en forenklet førstegenerasjons Apple iPod. Bøkene lagres på "Flash-minne" inne i avspilleren og kan ikke byttes ut med andre boktitler eller endres. Tilgjenglighet. «Digibøker» føres av vanlige bokhandlere og kan lånes på enkelte større biblioteker. Ein fin liten blome. Ein fin liten blome er en salme oversatt fra svensk av Anders Hovden i 1927. Den svenske teksten "Det växte en blomma" fra 1890 hadde lenge en ukjent opphavsmann, men er senere tilskrevet Johan Alfred Blomberg, en offiser i Frelsesarmeen som siden flyttet til USA. Salmen ble sunget til melodien "Jeg skulle ei sørge", men i 1969 laget Bjørn Eidsvåg en melodi som passet bedre til teksten, og etter hvert har den blitt enerådende. Salmen står på nr. 493 i Norsk Salmebok og nr. 310 i Sangboken Syng for Herren. Matt McGrath. Matthew John «Matt» McGrath (født 18. desember 1878 i Nenagh, Tipperary, Irland, død 29. januar 1941) var en irsk-amerikansk friidrettsutøver. Han debuterte i olympisk sammenheng i Sommer-OL 1908 ved å vinne sølv i sleggekast. McGrath vant sitt eneste OL-gull i 1912 i Stockholm med et kast på 54,74 m. Der var han så overlegen at selv hans korteste kast var nesten fire meter lengre enn lengstekastet til sølvvinneren, Duncan Gillies fra Canada. Under OL 1920 var han favoritt sammen med Patrick Ryan, men endte på femteplass etter å ha skadet kneet i løpet av konkurransen. Han avsluttet OL-karrieren ved å ta en ny sølvmedalje under OL 1924, i en alder av 45 år. Dermed er han tidenes eldste, amerikanske medaljevinner i friidrett. Kavaleriet (Hæren i Norge). To Leopard 1 stridsvogner på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982. Kavaleriet er den våpenarten i den norske hæren som har ivaretatt oppgavene til tradisjonelt kavaleri og senere mekaniserte styrker oppsatt på pansrede kampkjøretøyer. Kavaleriet i dag omfatter også avdelinger som driver oppklaring og annen feltetterretning og beskyttelse mot slike tiltak fra fiendtlige styrker. En menig i det norske kavaleriet kalles "dragon", som historisk sett er betegnelsen på infanterister som brukte hester til å forflytte seg, men som kjempet til fots. En kaptein kalles "rittmester". Spesielt for kavaleriet er at samlebetegnelsen for nivået over tropp, er "eskadron". Dette svarer til infanteriets "kompani" og artilleriets "batteri". En full eskadron består av 13 stridsvogner/stormpanservogner, fordelt på 3 tropper, med eskadronsjefens vogn som den trettende. I Norge benytter kavaleriet svart beret, dette er selve symbolet på at personen er rulleført med kavaleriet som våpengren. Den sorte beret kan rulleførte personer i kavaleriet benytte, selv om personen slutter i en kavaleriavdeling og starter andre steder, såfremt de ikke har egne bereter. Kavalerister kan benytte en gul-grønn våpensnor festet til uniformen over høyre skulder. Denne våpensnor er egentlig et symbol for å tilhøre en oppklaringsavdeling. Den stammer fra da Hæren var i Storbritannia 1940–1945 og opprettelsen i 1944 av Norwegian Independent Recce Squadron (oppklaringseskadron) som var en del av den norske brigade i Skottland. Følger man tradisjonen fra andre verdenskrig er det kun personell i oppklaringsenheter som bærer denne snora. Kavaleriet i Norge i eldre tid. Tradisjonelt er det et forlengst etablert faktum, stadfestet av historikerne, at det fantes ingen effektive kavalerivåpen under middelalderen, og heller ikke under tidlig moderne tid var det mye beretninger i ettertiden om kavaleristyrker fra Norge. Det finnes en rekke grunner, kanskje de topografiske forholdene og værforhold som dyp snø var sentrale, i en forutgående konklusjon som støttes av andre faktorer. Men det fantes i virkeligheten kavaleri under middelalderen og tidlig moderne tid. Fra Borgerkrigstiden 1130–1240 er det mange indisier både i Heimskringla og Sverresagaen, samt Håkon Håkonssons saga, at rytterne i en hær var av stor viktighet, spesielt i rekognosering og vakthold, så vel som væpnet rekognosering på søken etter mindre, fiendtlige enheter. Det norske middelaldersamfunnet la stor vekt på hestehold, siden hesten som trekkdyr og ridedyr inntok en viktig posisjon. Under de mange hærtog i Norge var det alltid til hest en hær reiste mellom fjell og gjennom skog, for dermed å oppnå hurtig forflytning, spesielt mellom Trøndelag i nord og Viken i sør. Under Värmlandsfelttoget i 1225 hadde kong Håkon Håkonsson 5 600 mann med seg, og enda flere hester. Ikke bare var hestebruk ment som transportmiddel og rekognoseringsmiddel, men også til krigsinnsats. De lokale hestetyper i Norge den gang var ikke egnet for kamp, så jyske krigshester måtte kjøpes helt fra Danmark eller man satset på en mindre krevende form for kamp. Det er mange norske avbildninger av ridende krigere fra 1200-tallet som viser at rytteren hadde beina langt framme, foran en sadel som ikke var ment for sjokktaktikk ved bruk av lanse. Liknende bevis på denne sadeltypen finnes også fra Island. Sadelen ment for sjokktaktikk, der støtenergien fra sammenstøtet absorberes av sadelen, later til å være noe som kom senere, etter borgerkrigsperioden. Angrep med sverd eller spyd som holdes for hånd istedenfor under armen later til å skje i forstyrrende utfall mot motstanderne, eller under småskala kamp som tiraljøreri. Tett, kompakt angrep av mange pansrede ryttere under et slag måtte derfor virke lite sannsynlig. Angrep på en fylking vil være for kostbart dersom tap av krigshest ville virke ruinerende på en norsk stormann. Disse var svært kostbare, ettersom måtte kjøpes inn, settes i stall og forsørges. Fra Slaget på Re i 1163 og Slaget på Jonsvollene i 1198 er det sjeldne beretninger om bruk av kavaleri på en aggressiv måte. Ved det første var rytterne bak fylkingen, og ved det siste skal rytterne ha deltatt med Sverre Sigurdsson i spissen under forfølgelsen. Fotfolk var fremdeles det som måtte til mot en fylking. Etter borgerkrigsperioden må en konkludere med at dyktighet i bruk av krigshest, også til sjokktaktikk under slag, som sjelden hendte, hadde steget i det norske militærvesenet. Militærvesenet var todelt, og bestod av kongshirden, medregnet kirkelige hærmenn, på 3 140 mann ved år 1300, og leidangsoppbud som kunne være opptil det tidobbelte. Det er smått med detaljer fra slagene på 1300-tallet så om nordmenn var likestilt med svenskene og danskene i det respekt, vil for alltid bli uklart. Svartedauden og uttappingen av de øverste stender førte til bortfall av kavaleri som et alternativ. I den tidlige moderne tid under Danmark-Norge, skulle et nytt norsk militærvesen bli utviklet i løpet av 1600-tallet, basert på utskrivning og verving av menn som infanterister og kavalerister. Allerede i 1663 var et rytterregiment opprettholdt som deretter skulle underholdes med krongods og odelgods, ikke ulik ordningen med infanteriet fra tidligere. I 1671 var det 797 ryttere i den norske hæren på 9 602 mann og under Gyldenløvefeiden skulle disse rytterne vise seg viktige i rekognosering, kommunikasjon og understøttelse av infanteri i slag. Deretter var rytteravdelingene blitt et viktig innslag i det norske forsvaret mot Sverige og ryttere hadde blitt tatt ut for utenlandstjeneste som utleide styrker i 1680 til 1720, det var norske kavalerister blant de danske som støttet Marlborough under den spanske arvefølgekrigen. Akershus Dragonregiment. I 1740 ble Akershus Dragonregiment nr. 1 (DR 1) etablert på Gardermoen, og senere kom DR 2 til. Regimentene var stasjonert på den moen der Gardermoen flystasjon senere ble etablert. Moen som den gang først ble kalt "Lilleplassen" og deretter "Friedrichfeldt", var frem til 2. verdenskrig en ekserserplass for Kavaleriet. Ekserserplassen var 1000 meter lang og 570 meter bred. Tyskerne bombet plassen i 1940 og bygde flyplass. Etter krigen etablerte Kavaleriet skole- og øvingsavdeling (KSØ) på Trandum leir under navnet Panserskolen, siden avdelingen under sitt opphold i Skottland under krigen var blitt mekanisert. Kavaleriet i Norge i moderne tid. Dragonregimentet og Panserskolen var oppsatt på Trandum leir under "Hærens lette tropper". Fra 1948 ble restaurerte tyske stridsvogner tatt i bruk, men de ble etter hvert skiftet ut med lette amerikanske stridsvogner. Ved hærordningen i 1953–54 gikk dragonregimentet ut av Hæren og ble igjen organisert under Kavaleriet. Kavaleriets Skole- og Øvingsavdeling (KSØ) ble etablert på Trandum leir. Regimentet hadde da motoriserte oppklaringseskadroner med panserbiler og stridsvognseskadroner med lette stridsvogner. I 1964 fikk Kavaleriet middelstunge amerikanske M48 Patton stridsvogner, og i 1968 fikk de tyske Leopard. Troppearten kavaleriet er i Norge fordelt på 3 operative enheter; Panserbataljonen, 2. bataljon og den profesjonelle Telemark bataljon. Kavaleriet utvikler seg til i fremtiden å ha kapasitet på både tunge og lette opsjoner. Den tunge opsjon består av de pansrede kampkjøretøyene, som den svenskproduserte stormpanservognen CV9030N, og den tyskproduserte Leopard 2 stridsvognen. Disse har støtte av andre pansrede kjøretøy i M113- og SISU XA-serien, samt spesialpanservogner (ingeniør-, brolegger- og bergningsvogn) bygget på Leopard 1 chassi. I den lette versjon erstattes ovennevnte kjøretøy med pansrede eller upansrede feltvogner av type Mercedes-Benz Geländewagen 240-, 270-, 290P-, 290 Multi- eller 300 GD-klassen som transportmiddel. Videre eksperimenteres det med å kunne benytte lette styrker innsatt fra helikopter. Jerome Biffle. Jerome Cousins Biffle (født 20. mars 1928 i Denver, Colorado, død 4. september 2002) var en amerikansk friidrettsutøver. I 1952 ble han nummer to i den amerikanske uttakingen til OL 1952 i Helsingfors. I OL gikk han til topps i lengdekonkurransen, med et hopp på 7,57 m, fire centimeter foran landsmannen Meredith Gourdine, som hadde vunnet i uttakingen. Meteora (album). "Meteora" er det Californiabaserte nu metal bandet Linkin Parks andre studioalbum. Det ble først utgitt 25. mars 2003. Albumet fulgte samarbeidsalbumet "Reanimation" som inneholdt remixer av deres debutalbum "Hybrid Theory". Linkin Park ga ut fem singler fra albumet. Musikken på "Meteora" viser at bandet har gjennomgått store forandringer siden utgivelsen av "Hybrid Theory". Den kjennetegnes av sterkere innflytelse fra Rap metal («Lying from You», «Hit the Floor», «Figure.09»), Nu metal («From the Inside») og electronica («Breaking the Habit»). Sangen «Session» ble nominert til en Grammy Award for «Best Rock Instrumental Performance» i 2003. Bakgrunnsinformasjon og produksion. Albumet har navn etter klippeformasjonen Meteora i Hellas med de mange klostre. Etter å ha sett disse klostrene på en reise i Europa ble bandet inspirert av måten de var bygget, da de ser ut til å oppheve tyngdekraften. Det var denne følelsen av storhet og ærefrykt Linkin Park ønsket å overføre til deres musikk, derav navnet. Don Gilmore co-produserte albumet. Linkin Park drev omfattende testing i forbindelse med dette albumet og spilte inn mer enn 40 refrengvarianter til den første singelen «Somewhere I Belong». Som ved bandets første full-lengde-album, "Hybrid Theory", ble "Meteora" innspilt med «multitrack recording»-metoder, hvor hvert instrument blir innspilt individuelt i stedet for at de spilles samtidig. I dens første uke solgte albumet anslagsvis 810 000 enheter. Til dags dato har albumet solgt over 5,5 millioner alene i USA, og nesten 10 million kopier globalt. Det eksisterer også en spesialutgave av "Meteora", som inkluderer DVD-dokumentaren "The Making of Meteora". De selges sammen i en blåfarget boks med det normale "Meteora"-omslaget. Turné-utgaven av "Meteora" er en dobbel-CD. Den andre platen, som er en Video-CD, har musikkvideoene til sangene «Somewhere I Belong», «"Faint», «Numb», og «Breaking the habit». Carl Johan Lind. Carl Johan «Massa» Lind (født 25. mai 1883, død 2. februar 1965 var en svensk friidrettsutøver med sleggekast som spesialgren. Lind deltok under Sommer-OL 1920, der han tok to medaljer – sølv i sleggekast og bronse i vektkasting. Han var innehaver av den svenske rekorden i sleggekast i 15 år, fra 1912 til 1927. Han vant SM i slegge sju ganger, i tillegg til en tittel i diskos. Han deltok også under OL 1912 i Stockholm, der han kom på femteplass. Hybrid Theory EP. "Hybrid Theory EP" er en EP fra bandet Hybrid Theory, som senere tok navnet Linkin Park (også skrevet LIИKIИ PARK). EP-en ble utgitt i 1999. Bakgrunn. Etter at Chester Bennington erstattet tidligere vokalist Mark Wakefield, skiftet bandet navn fra Xero til Hybrid Theory (som også ble navnet på Linkin Parks debutalbum). De begynte å produsere musikk for første gang som et samlet band, og ga senere ut EP-en "Hybrid Theory EP". Den vokale kjemien mellom Chester Bennington og Mike Shinoda hjalp bandet til å fortsette med nytt materiale. Bandet skiftet nok en gang navn, denne gangen til Linkin Park (av Lincoln Park i Santa Monica). Bandet slet med å skaffe seg platekontrakt og ble avvist mange ganger. Redningen ble samme mann som hadde henvist Chester til bandet, nemlig Jeff Blue, som nå var blitt visepresident i Warner Bros. Records. Utgivelsen er ikke lengre tilgjengelig, og selges dyrt på blant annet eBay. Det har blitt arrangert konkurranser på Linkin Parks nettsted med "Hybrid Theory EP" som premie. Disco Ensemble. Disco Ensemble er et finsk punk-rockband fra Björneborg. De snakker finsk, men synger på engelsk. Bandet ble startet i 1996 og har gitt ut tre album og flere singler. Xero (album). "Xero" er et album fra bandet Xero, som senere ble til Linkin Park. Albumet ble utgitt i enten 1996 eller i 1997. Man vet ikke helt nøyaktig når CD-en ble gitt ut. «Rhinestone» er en demo av sangen «Forgotten» fra debutalbumet "Hybrid Theory". Live in Texas. "Live in Texas" er det første konsertalbumet fra Linkin Park, utgitt i november 2003 på DVD med en CD med 12 spor. Innspillingene ble foretatt under konsertene i Reliant Stadium i Houston 2. august og i Texas Stadium i Irving i Texas 3. august 2003 under bandets "Sanitarium"-turné. Björneborg. Björneborg (finsk: Pori) er en kommune og by ved munningen av Kumo älv i Bottenhavet på vestkysten av Finland. Det er Finlands 11. største by med om lag 83 000 innbyggere. Björneborg ble grunnlagt av den svenske kongen Johan III i 1558. Da hadde byen rett til utenrikshandel og hadde et blomstrende næringsliv. Ved den industrielle utviklingen flyttet mange folk fra distriktet til byen, som etter hvert ble enspråklig finsk. Den 1. januar 2010 ble Norrmark kommune slått sammen med Björneborg. Björneborg er vennskapsby med Porsgrunn. Mosjonsutvalget. Mosjonsutvalget ble sammen med Rådet for jogging opprettet etter et initiativ fra Norges Friidrettsforbund (NFIF) i forbindelse med Idrettsaksjonen i 1972. Fire personer satt i Mosjonsutvalget, som var direkte underlagt NFIF og ledet av Kristen Damsgaard fra NFIF. Damsgaard var initiativtager til både Mosjonsutvalget og Rådet for jogging. De møttes en gang i måneden og var pådrivere for arbeidet med mosjon i kretser og lag. Mosjonsutvalget hadde kontakt med idrettslagene og kretsene. De benyttet Osloløpet som mal for hvordan man skulle arrangere mosjonsarrangementer. Rådet for jogging. Rådet for jogging ble sammen med Mosjonsutvalget opprettet etter et initiativ fra Norges Friidrettsforbund (NFIF) i forbindelse med Idrettsaksjonen i 1972. Rådet for jogging var et rådgivende organ med kjente politikere, mediefolk og spesielt faglig kvalifiserte medlemmer, og bestod av i alt tjue personer. Fire av disse satt også i Mosjonsutvalget, som var direkte underlagt NFIF og ledet av Kristen Damsgaard fra NFIF. Damsgaard var initiativtager til både Rådet for jogging og Mosjonsutvalget. Rådet møttes en gang i måneden og var pådrivere for arbeidet med mosjon i kretser og lag. Tobias Fosheim Wienskol. Tobias Fosheim Wienskol (født 16. juni 1988) er en norsk skuespiller. Han har har medvirket i en rekke fjernsyns- og teaterproduksjoner men er best kjent fra serien «Nr. 13» hvor han spilte sønnen til Geir Kvarmes karakter, og fra musikalen «I blanke messingen» hvor Sven Nordin spilte hans far. Han har også vært den norske stemmen til mange kjente tegnefilmfigurer, og jobbet i Radioteatret i NRK. Han har gått på Hartvig Nissen videregående skole (drama) og Romerike Folkehøgskole (drama) Han er sønn av skuespillerinen Minken Fosheim og nevø av artisten Lage Fosheim Mandinka. Mandinka, også kjent som Mandingo, er et Mandé-språk talt av Mandinkafolk i store deler av Vest-Afrika, og det er primærspråk i Gambia. Språket tilhører Manding-gruppen av Mandé-språk, og har derfor store likheter med Bambara og Maninka. Mandinka er et tonespråk med to tonemer: lavt og høyt. Ortografi. Mandinka skrives for det meste med det latinske alfabetet eller det arabiske alfabetet. Latinsk er offisielt, mens arabisk er mer utbredt. I tillegg brukes N'Ko-alfabetet fra 1949 en del. Med latinsk skrift representerer c, ŋ, og ñ;bokstavene v, x, z, og q brukes ikke. Vokaler er som i spansk, og dobles for å indikere lengde eller adskille ord som ellers er homofone. Det arabiske skriftsystemet bruker ingen ekstra tegn (unntatt i sjeldne tilfeller et ekstra vokalmerke for «e»), men noen av bokstavene uttales forskjellig i forhold til Arabisk. Bokstavene i kursiv er ikke i vanlig bruk i mandinka. ه (h) kan også brukes for å indikere en avsluttende glottal plosiv, som ikke noteres med den latinske skriften. Bokstaven ŋ i den latinske skriften indikeres ofte med vokaltegn i arabisk skrift. I tillegg kan en liten arabisk 2 (۲) brukes for å vise reduplikasjon, og "hamza"en kan brukes som i arabisk for å vise glottale plosiver mer presist. Petter Solli. Petter Solli (født 22. april 1966 i Ørnes) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Som fotballspiller spilte han 11 år for Glimt og var med å vinne sølv og bronse i serien og gull i cupen. Han har også spilt for Meløy, Moss Fotballklubb, Trelleborgs FF, Svolvær IL og var spillende trener for FK Lofoten. Nå er han lærer ved Aust-Lofoten videregående skole og er på fritiden trener for det lokale U18-laget i handball og for SIL/KIL Jenter i fotball. Dashboard (Mac OS X). Dashboard er et dataprogram som ble lansert sammen med Mac OS X 10.4 Tiger. Dashboard er et semitransparent lag som kan inneholde mange små hjelpeprogrammer kalt widgets. F.eks kalkulator, TV-guide, kalender, oversikt over været, ordbøker, oversettelsesfunksjoner osv, alt etter brukerens behov. Det finnes også en egen wikipediawidget. Dashboard aktiveres via et ikon i dokken eller med F12-funksjonstasten (på enkelte tastaturer F4). Widgets er basert på HTML, Cascading Style Sheets, og JavaScript, som er en ny måte å skrive skrivebordsverktøy på til systemet. I første versjon var 14 forskjellig widgets inkludert. Løp (våpen). "For andre betydninger, se løp" Riflet løp i en fransk kanon fra 1897. Løp er et innvendig, som oftest sylindrisk, objekt som er montert på et skytevåpen for å kunne skyte ut et prosjektil. I moderne skytevåpen er det et kammer i den ene enden av løpet hvor en patron plasseres, den andre enden kalles munning. Når patronen avfyres er eneste vei for prosjektilet ut gjennom løpet, og trykket som oppstår i patronen ved avfyring presser prosjektilet ut løpet. Dette gir prosjektilet fart. Man kan skille mellom to hovedtyper løp; riflet og glattboret. Hagebruk. En mann som steller hagen. Hagebruk er dyrking av planter, grønnsaker og frukt. Kjøkkenhage er i eller ved et hjem; ofte i hagen. Hagebruk foregår også i grøntområder som parker, offentlige (botanisk hage eller zoologisk hage), fornøyelsespark og temaparker, langs transportveier og omkring turistattraksjoner og hoteller. Innendørs hagebruk er dyrking av stueplanter i et hjem eller bygning, i et planetarium eller i et veksthus. Vannhagebruk er dyrking i vanndammer og pytter. Container hagebruk er dyrking i potter, hangende kurver og blomsterkasser. Container hagebruk er vanligvis brukt i atrium og på balkonger, patios, and roof tops. Ortopediingeniør. Ortopediingeniører designer, lager og tilpasser proteser, ortoser, ortopedisk fottøy og individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler. Proteser blir brukt der man mangler en kroppsdel, mens ortoser avlaster eller støtter en kroppsdel som av en eller annen grunn har fått nedsatt funksjon. Under arbeidet med framstilling og tilpasning av de ortopediske hjelpemidlene arbeider ortopediingeniøren med lege, fysioterapeut, ergoterapeut og i svært stor grad med pasienten selv. Ortopediingeniøren har kunnskap og ferdigheter innenfor tekniske, medisinske, sosiale og samfunnsfaglige områder. Den tekniske delen består i å ta mål lage avstøpninger og konstruere hjelpemidlene, disse blir så prøvd og tilpasset. Selve framstillingen er det ortopediteknikere som foretar. Ab Urbe Condita (bok). "Ab urbe condita" ("Fra byens grunnleggelse"; bokstavelig "fra den grunnlagte byen") er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid. Boken ble skrevet av Titus Livius (ca 59 f.Kr. til 17), på latin. De første fem bøkene ble utgitt mellom 27 f.Kr. og 25 f.Kr.. Av verkets 142 bøker er det bare 35 som finnes i dag. Den første boken begynner med Aeneas' ankomst til Italia og Romulus' og Remus' grunnleggelse av Roma, og slutter i 509 f.Kr., da Lucius Junius Brutus og Lucius Tarquinius Collatinus ble valgt til de første romerske konsulene.Bok to til ti tar for seg historien til den romerske republikk frem til Samnitterkrigene; bok 21 til 45 forteller om den andre punerkrig og slutter med krigen mot Persevs av Makedonia. Innholdet i de gjenværende bøkene er kjent gjennom et sammendrag fra det 4. århundre under tittelen "Periochae", unntatt bok 136 og 137; dette sammendraget ble ikke skrevet ut ifra Livius' originaltekst, men fra en forkortet utgave som har gått tapt. En liknende sammendrag av bøkene 37 til 40 og 48 til 55 ble funnet i Oxyrhunchus i Egypt og oppbevares nå i British Museum; papyrusrullene er skadede og ukomplette. Bok 46 til 70 tar for seg tiden frem til 91 f.Kr.. I bok 89 kan man lese om Sullas diktatur i 81 f.Kr., og i bok 103 beskrives Gaius Julius Cæsars første år som konsul. Bok 142 slutter med keiser Neros død i i 9 f.Kr.. Mens han lar de ti første bøkene omtale mer enn fem hundre år, bruker Livius tli tider mer enn en bok på ett år fra begynnelsen av det 1. århundre f.Kr.. Boken gir beskrivelser og fortellinger om mange personer og hendelser i det romerske kongedømme og den romerske republikk. Til tider er Livius nok ikke helt nøytral i sine fremstillinger, men dette er en verdifull kilde til Romas historie. Liste over botaniske hager. Liste over botaniske hager er en liste over botaniske hager og herbarium i verden sortert etter land. WIT. WIT er et akronym for "Web InfoTech" som var Norges første web-selskap. Det ble etablert i februar 1995 av Vebjørn Lien og Carl Sky. De holdt til i Forskningsparken i Oslo og fikk bl.a. kontrakt med Statens forvaltningstjeneste og Kommunenes Sentralforbund der de leverte spisskompetanse på elektronisk publisering, samt datautstyr fra Apple, Dell og andre leverandører. Aulus Persius Flaccus. Aulus Flaccus Persius.Aulus Persius Flaccus, vanligvis kalt Persius (født 4. desember 34, død 24. november 62), var en romersk poet og satiriker av etruskisk opprinnelse. I hans verker, både dikt og satirer, viste han en stoisk og samtidig streng moralsk visdom, men hans språk var søkt og dunkelt og preget mer av puritansk prektighet enn å være vittig og åndfull. Han var mye lest i den moraliserende middelalderen. Hans verker ble først utgitt etter hans død av hans venn og mentor, den stoiske filosofen Lucius Annaeus Cornutus. Liv. I henhold til det man har lest ut av manuskripter var Persius født i en ridderfamilie av god avstamming fra begge sider i Volaterrae (dagens Volterra), en liten etruskisk by i provinsen Pisa. Da han var seks år gammel mistet han sin far, og hans stefar døde noen få år senere. Da han var tyve år gammel kom han til Roma og ble utdannet av forfatteren og grammatikeren Remmius Palaemo og retorikeren Verginius Flavus. I løpet av de neste fire årene ble han en venn av stoikeren Lucius Annaeus Cornutus, den lyriske poeten Caesius Bassus, og poeten Marcus Annæus Lucanus. Lucanus skulle senere bli en stor beundrer av Persius’ forfatterskap. Han ble også en nær venn av senatoren Publius Clodius Thrasea Paetus, ektefelle av Arria som var en slektning av Persius. Over de neste ti årene reiste han og senatoren flere ganger sammen. Senere møtte han Seneca den yngre, men var etter sigende ikke imponert over dennes genialitet. I sin barndom skrev Persius en tragedie som handlet om en episode i romersk historie, og et annet verk, sannsynligvis på en reise (antagelig før hans reiser med Thrasea Paetus). Senere forskere betviler at han skrev satirer i barndommen da teksten tyder på en langt mer moden forfatter. Etter å ha lest satirene til Lucilius ble han inspirert til å skrive tilsvarende satirer. Beklageligvis skrev han både sakte og sjelden, og da han døde ung en magesykdom ("uitio stomachi") ble han forhindret fra å fullføre boken sin. Det ble sagt at hadde en «vennlig natur, beskjeden som en ung pike og en personlig skjønnhet», og det er også sagt at han levde et eksemplarisk liv i hengivenhet til sin mor Fulvia Sisenna, sin søster og sin tante. Til sin mor og sin søster etterlot han seg en betydelig formue. Cornutus overså alle hans skrifter, unntatt hans satirer som han gjorde flere endringer i før han overga dem til Caesius Bassus for den siste redigering. Satirene ble en umiddelbar suksess. Kun seks satirer har han etterlatt seg, og den første var hans beste. Verker. Hovedinteressen for Persius verker ligger i deres forhold til romersk satire, i deres tolkning av romersk stoiske filosofi, og deres bruk av romersk tale. Innflytelsen av Horatius på Persius kan neppe ha vært mindre enn Lucilius. Ikke bare hans figurer og disse navn, men også hele fraser, tanker og situasjoner kom direkte i avskrift fra Lucilius. I hans første satire starter han likeledes med et direkte sitat fra Lucilius. Likheten framhever ulikheten mellom parodikeren av den stoiske filosofi og dens talsmann. Persius er en parentes mellom Horatius og Juvenal innenfor den romerske satirekunsten, og en strengere moralist enn dem begge, noe som har fått en del til å se ham som en forløper til de senere kristne, latinske forfattere. Noe av sinnelaget mellom Persius og Seneca synes nært, og det kan neppe være bruken av felles kilde alene. Som Seneca kritiserer han samtiden og i sin første satire, avgjort hans beste, er han forarget over tidens slette litterære smak. Seneca skriver om det samme i sitt brev nummer 114. I sin andre satire skriver han om bønnen og alt det latterlige som menneskene i sin enfold ber gudene om. I den tredje moraliserer han over de rike og raser over at de er sløv og likegyldig overfor de sanne verdier som dannelse og livsvisdom. I den fjerde skriver han om Sokrates og den greske filosofens bevis overfor Alkibiades om hvor lite denne vet om seg selv. Den femte er rettet til Lucius Annaeus Cornutus, hans venn og mentor, i takknemlighet for at denne har rettet hans sinn for studiet av filosofi og således den indre frihet. Den sjette og siste forfølger det siste temaet ved at det den priser et liv som leves i tilbaketrukket ro, preget av en forfatter som trivdes i sitt elfenbenstårn. Halvt ironisk forsikrer han at han skriver for å tjene sitt brød og ikke for at han er inspirert. Hans biografi forteller at satirene ikke ble etterlatt ferdig. Noen linjer ble tatt fra slutten av verket, antagelig av Cornutus eller Bassus, slik at det kan være quasi finitus. Det kan bety at setninger som Persius ikke hadde gjort perfekt eller et avsnitt han ikke hadde gjort ferdig ble utelatt. Det har også vært spekulasjoner om at Cornutus fjernet avsnitt som kunne sees på som en kritikk av keiserens litterære smak. Andre steder synes derimot å mangle revisjon. Fylkesvei 294 (Troms). Fylkesvei 294 (Fv294) i Troms går mellom Kantornes i Balsfjord og Sørbotn i Tromsø kommuner. Veien følger østsiden av Balsfjorden til Andersdal og videre langs sørsiden av Ramfjorden til Sørbotn. Veien er 40,2 km lang. Isbergantunnelen og tilstøtende vei er et rassikringstiltak, åpnet 10. august 2007. Eksterne lenker. 294 FORUT. FORUT, Solidaritetsorganisasjon for utvikling, er en organisasjon som har som formål å medvirke til sosial mobilisering av fattige og undertrykte i deres kamp for bedre levekår og grunnleggende menneskerettigheter, gjennom bistandstiltak, holdningsskapende virksomhet og politisk bevisstgjøring. FORUTs eierorganisasjoner er Juvente, IOGT og JUBA. Organisasjonen har sitt hovedkontor på Gjøvik og et avdelingskontor i Oslo. I en gjennomgang av FORUTs bruk av de norske bistandspengene gjennomført av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), ble det konkludert med at FORUT driver god og effektiv bistand, men at organisasjonen har for mange temaer, og at organisasjonen derfor bør redusere antallet tematiske områder. FORUTs interne og eksterne informasjonsorgan er FORUT-nytt. FORUTs barneaksjon. "FORUTs barneaksjon" har eksistert i over 20 år, og går ut på at barnehager og småtrinn ved barneskoler deltar i en landsomfattende aksjon. Etter at FORUT innledet et samarbeid med Geirr Lystrup, har aksjonen hatt en markant økning i deltakende barnehager og skoler. Aksjonen «Omis får nye venner» satte ny deltakerrekort med (per oktober 2008) 1500 påmeldte barnehager og 140 påmeldte skoler. Skoleløpet. "Skoleløpet" er en kampanje som går ut på at skoleelever lærer om hvordan bistandsorganisasjoner jobber med FNs tusenårsmål. Selve skoleløpet går ut på at elevene skaffer seg en «sponsor» som betaler en viss sum til kampanjen for hver runde eleven løper. Pengene som samles inn går til utdanningsarbeid i eierorganisasjonenes prosjektland. Arne Maus. Arne Maus (født 9. august 1947) er en norsk informatiker og lokalpolitiker (SV). Han er førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, og sitter i kommunestyret i Nesodden. Maus er cand.real. fra Matematisk institutt ved UiO, avdeling D (1973) med hovedoppgaven «Om design av et filsystem». Han arbeidet deretter et par år ved Universitetet i Oslo, før han ble universitetslektor ved Universitetet i Tromsø 1974-76. Maus var deretter forsker ved Norsk Regnesentral fra 1976 til 1986, før han arbeidet i Mycron frem til 1989. Han var deretter spesialrådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Maus ble førsteamanuensis på IfI i 1990. Maus tilhører forskningsgruppen for objektorientering, modellering og språk. Ved instituttet har han lenge vært sentral i utformingen og gjennomføringen av begynnerundervisningen i objektorientert programmering, og har blant annet sørget for overgangen til Java som introduksjonsspråk. I den forbindelse har Maus vært med på å skrive læreboken «Rett på Java». Maus har sittet i kommunestyret i Nesodden i en årrekke, og har også vært med i formannskapet. I perioden 2003-07 var han leder av kontrollutvalget. Han har også tidligere vært leder av skole- og oppvekstutvalget. Maus var også leder av Nesodden SV i perioden 1992 til 2002. Jesu, meine Freude (Bach). "Jesu, meine Freude" er en motett skrevet av Johann Sebastian Bach. Den fulle tittelen til verket er «"Motett No. 3 i E-moll, BWV 227"». Verket. Det er dokumentert at Bach skrev seks begravelsesmotetter (BWV 225-230) for Thomaskirken i Leipzig mellom 1723 og 1727. En syvende motett har nå kommet fram og dens ekthet som et av Bachs verker er omdiskutert. Komposisjonen "Jesu, meine Freude" er den tidligste, mest musikalsk komplekse og trolig den mest populære av de 6 verkene. Motetten ble skrevet i Leipzig i 1723 til Johanna Maria Käsins begravelse. Avdøde var fruen til byens postmester. Femte-stemmen i kordelen er en andre-sopran og legger til noe i det harmoniske komplekset. Koralmelodien som verket bygger på er skrevet av Johannes Crüger (1653), og kom først fram i Crügers verk "Praxis pietatls melica". Den tyske teksten er skrevet av Johann Franck og kan dateres til ca. 1650. Ordene i bevegelsene 2, 4, 6, 8 og 10 er basert på bibelteksten fra Romerbrevet kapittel 8, vers 1-2 og kapittel 9, vers 9-11. Skriften taler her om at Jesus Kristus har befridd mennesket fra synden og døden. Koralens tekst er skrevet ut i fra en kristens synsvinkel og den lovpriser gavene fra Jesus så vel som at den gir uttrykk for en lengsel etter hans ånd. Witten. Witten er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 99 976 innbyggere. Byen ligger i "kreisen" Ennepe-Ruhr ved elven Ruhr, sør i Ruhrområdet. Nabobyene er Bochum, Dortmund, Herdecke, Wetter (Ruhr), Sprockhövel, Hattingen. Decimus Magnus Ausonius. Et monument til Ausonius i Milano i Italia.Decimus Magnus Ausonius (ca 310-395), var en latinsk poet og retoriker, født i Burdigala (dagens Bordeaux) i Gallia. Liv. Ausonius.Decimus Magnus Ausonius’ far var en kjent lege av gresk opprinnelse mens hans mor nedstammet på begge sider fra en godt etablert aristokratisk familie i sørvestlige Gallia. Ausonius fikk en streng oppdragelse av sin tante og bestemor, begge ved navn Aemilia. Han fikk en god utdannelse, spesielt i grammatikk og retorikk, men innrømmet at hans framgang i gresk ikke var tilfredsstillende. Etter å ha fullført sine studier gikk han i lære som advokat, men han fortrakk å læregjerningen. I 334 etablerte han en retorikkskole i Bordeaux som ble populær. Hans mest berømte elev var den senere helgen Paulinus av Nola som ble biskop av Nola utenfor Napoli. Etter tretti år som pedagog ble han tilkalt av keiser Valentinianus I til hoffet for å lære Gratianus, den keiserlige arvingen. Prinsen respekterte sin lærer og etter at han etterfulgte på tronen skjenket han Ausonius de høyeste titler og æresbevisninger som en romer (unntatt den kongelieg familie) kunne motta, den høyeste var et konsulat i 379. Ausonius deltok også i et militært hærtog mot den germanske stammen alamannerne i 375 og der fikk han den sveberske slavekvinnen Bissula som sin andel av utbyttet. Senere adresserte han et dikt til henne. Etter at Gratianus ble myrdet i 383 trakk Ausonius seg tilbake til sine eiendommer i nærheten av Burdigala i Gallia. Disse eiendommen skal ha bestått av landområder som i dag eies av vingården Château Ausone som har sitt navn etter poeten. Han synes å vært en sen og kanskje ikke en spesielt entusiastisk konvertitt til kristendommen. Han døde en gang i 395. Skrifter – en poet av sin tid. Skjønt han var høyt beundret av sine samtidige har skriftene til Ausonius ikke siden vært rangert høyt på listen over den latinske litteraturen fremste. Hans stil er enkel og flytende, og hans "Mosella" er fortsatt anerkjent for dens beskrivelse av liv og sceneri langs elven Mosel. Det ble skrevet på en reise fra Bingen til Trier i 371. Det har også en viss arkeologisk interesse. Han blir generelt betraktet som en lite original forfatter. Den store engelske historikeren Edward Gibbon observerte i det tredje bindet av sitt verk "Romerrikets nedgang og fall" at «den poetiske berømmelsen til Ausonius er bedømming av hans egen tidsalder». Imidlertid er han ofte sitert av vinhistorikere om vingårder ettersom hans verker gir tidlige bevis på storstilet vinkultur i det nå berømte landområdet for vinlaging rundt hans hjemland Bordeaux. "De rosis nascentibus" (også titulert "Idyllium de rosis") er tilegnet Ausonius, men tidvis også Vergil, og inneholder den velkjent frasen "collige virgo rosas" («plukk rosene, jente»), et tema som ble gjentatt i senere litteratur som oppmuntrer til å nyte ungdommen til det fulle, tilsvarende til Horatius’ "carpe diem" («grip dagen»). Hans mange dikt, epigram, idyller og ledighetsdikt samt minnedikt, til tross for at de har blitt vurdert ulikt i ulike tider, men viser stor kunnskap og mesterskap i språkets og versenes behandling. Om de siste årene av hans liv forteller kildene lite. Hans dikt, kanskje spesielt "Ephemeris", synes å vitne om en form for omvendelse til kristendommen. Verk. Verk som har blitt tilskrevet ham men hvor opphavet er usikkert og betvilt Internasjonal politikk. Internasjonal politikk er i norsk sammenheng en del av faget statsvitenskap som omhandler staters utenrikspolitikk i det internasjonale systemet. I land som USA, Storbritannia, Tyskland, Japan, Sverige og Danmark har internasjonal politikk (i England «International Relations», i USA «International Politics» eller «International Studies») status som et eget fagfelt. Begrepet «Internasjonal politikk» er misvisende fordi studiet ikke begrenser seg til studier av relasjoner mellom nasjonalstater, men også inkorporerer internasjonale organisasjoner, NGO'er og multinasjonale selskaper som internasjonale aktører. Begrepet er heller ikke nøytralt, fordi det antyder at nasjonalstatene som de viktigste enhetene i Internasjonal politikk, framfor for eksempel ikke-statlige aktører, multinasjonale selskaper, imperier, eller en kombinasjon av disse. For å markere at staten ikke nødvendigvis lenger innehar en slik privilegert posisjon foretrekker enkelte forskere og praktikere begrepet «global politikk». Teoriretninger. Innenfor fagfeltet internasjonal politikk finnes en stor mengde teoriretninger, som på ulikt vis forsøker å beskrive hvordan det internasjonale politiske systemet fungerer. Disse retningene kan deles inn i politisk realisme, pluralistisk institusjonalisme, dominansteori og det reflektive perspektiv. Disse «skoleretningene» tar, som all annen forskning, utgangspunkt i et sett grunnleggende antagelser om sitt studieobjekt. Vi kan innen internasjonal politikk skille mellom "to" sett av antagelser, det ene beskriver viktige egenskaper ved det internasjonale politiske systemet, det andre inneholder antagelser om hva som kjennetegner de aktørene som opptrer innenfor systemet. Nedenfor vil vi se hvordan de ulike teoriretningene skiller lag når det gjelder hvilke antagelser de legger til grunn på disse områdene. Politisk realisme. Politisk realisme er den teoriretningen med lengst historie; den sporer sine røtter til lenge før Internasjonal politikk ble etablert som et selvstendig fag (omtrent rundt århundreskiftet til 1900-tallet). Grovt sett kan man dele Realismen i to hovedretninger; den klassiske realismen med røtter tilbake til antikken, og den såkalte nyrealismen som gjenspeiler det 20. århundrets forsøk på å fundere realismen i en strengere vitenskapelig basis. 1. Klassisk realisme. Den klassiske realismen, for eksempel slik den blir uttrykt gjennom Thukydids utlegninger om krigen mellom Sparta og Athen, peker på et antatt universelt trekk ved internasjonal politikk: «de sterke gjør alt hva deres makt tillater dem å gjøre, og de svake aksepterer det de må akseptere». Det er fåfengt å appellere til høyere prinsipper som rettferdighet, vennskap eller fred; det er den sterkestes rett som gjelder. Machiavelli utvikler dette kjerneprinsippet i sin bok Fyrsten, som kan beskrives som en detaljert håndbok i å erverve og holde på makt i de italienske bystatene på 1500-tallet. Med Thomas Hobbes skjer det en viktig dreining i den klassiske realismen. Hobbes utvikler i Leviathan en analogi mellom menneskets natur og statens beskaffenhet. For Hobbes er mennesket i utgangspunktet maktsøkende, egoistisk og havesykt. I fraværet av en samfunnskontrakt der mennesket gir avkall på sin frihet til å utøve sin vilje uten bindinger og opphøyer en suveren som lovens garantist, vil menneskelivet, i et kjent sitat, fortone seg som «nasty, brutish, and short». Selv om Hobbes ikke snakket om forholdet mellom stater, har Leviathan hatt en innflytelse på studiet av IP som er vanskelig å overvurdere. Senere realister har antatt at stater har de samme egenskapene som Hobbes' mennesker; de er egoistiske, maktsøkende, opptatt av egen sikkerhet, og forholdet mellom dem kjennetegnes av anarki – en alles kamp mot alle der krigstilstand er normaltilstand. Arven fra Hobbes er tydelig hos Hans Morgenthau, en av det 20. århundrets mest fremtredende realister. For Morgenthau styres internasjonal politikk av objektive lover med røtter i menneskenaturen. Disse lovene er stort sett de samme som hos Hobbes. Han betoner også et trekk som er viktig i alle typer politisk realisme: at stater er rasjonelle aktører. I idealisert forstand betyr dette at staten foretar en systematisk vurdering av en gitt situasjon, for så å benytte de midler den har til rådighet for å ivareta sine nasjonale interesser på en best mulig måte, uten å bli distrahert av «forstyrrende» elementer som ideologi, moralske overlegninger eller utsikter til kortsiktig gevinst. Antakelsen om rasjonalitet er viktig fordi den markerer et epistemologisk skille mellom ulike teoriretninger i internasjonal politikk. Mens realister og liberalister (pluralister) stort sett er enige om (begrenset) rasjonalitet som et gjennomgående kjennetegn, er konstruktivistiske (reflektivistiske) teorier skeptiske til antakelsen om rasjonalitet. Enten anses den som direkte feilaktig, eller som avsporende fordi den henleder oppmerksomheten bort fra viktigere prosesser (se nedenfor). Beslektet med dette poenget er Morgenthaus påstand om at IP bør konsentrere seg om å studere interesser formulert på basis av makt, og ikke ideologi, motiver eller hensikter. Interesser er klare og verifiserbare, ideologi er uklar og ikke tilgjengelig for oss. Det er ikke slik å forstå at ideologi og moral er uten innflytelse, men siden de ikke kan studeres objektivt må de holdes utenfor studiet av internasjonal politikk. På denne bakgrunnen må kritikken mot realismen som i overkant materialistisk forstås. 2. Nyrealisme. I likhet med klassisk realisme er nyrealisme en samlebetegnelse for flere innbyrdes forskjellige teorier. Generelt kan vi si at nyrealismen kjennetegnes ved forsøk på å vitenskapeliggjøre realismen som teori. Kenneth Waltz regnes som opphavsmannen til den viktigste av disse retningene, såkalt strukturell realisme. I den strukturelle realismen flyttes vekten fra forklaringsfaktorer inne i staten (statens natur) til egenskaper ved det internasjonale systemet. I dette perspektivet er alle stater funksjonelt like; de oppfører seg på akkurat samme måte fordi de opererer i et anarkisk system der alle tvinges til å strebe mot det samme målet: overlevelse. Det er kun statenes kapabiliteter som varierer. Med kapabiliteter mener Waltz summen av deres militære og økonomiske ressurser. Såkalt offensive realister vil hevde at stater ikke bare streber mot overlevelse, men også mot å øke sin makt ved hver mulige korsvei. Et begrepspar som er viktig i nyrealismen, og som også skiller realister fra hverandre, er absolutt vs. relativ gevinst. Det siktes her til fruktene av ulike samarbeidsordninger mellom stater. Vil stater velge å samarbeide med hverandre (i form av allianser eller andre typer mer eller mindre formalisert samarbeid) dersom de har noe å tjene på det i det hele tatt? Eller vil statene skule til hvor mye andre stater tjener på samarbeidet, og la være å samarbeide dersom andre tjener mer enn det de selv gjør? I det første tilfellet – der stater vil samarbeide dersom det finnes en gevinst overhodet – snakker vi om absolutt gevinst. I det andre tilfellet – der stater vil samarbeide bare dersom de vil tjene mer enn andre – snakker vi om relativ gevinst. Naturligvis vil hvilken side man faller ned på i dette spørsmålet ha stor betydning for hvor sannsynlig man anser internasjonalt samarbeid å være. Preferanser for absolutt gevinst legger til rette for samarbeid, mens preferanse for relativ gevinst vil gjøre samarbeid vamskeligere. Pluralistisk institusjonalisme. Et felles utgangspunkt for forskere som førte an innen pluralistisk institusjonalisme, som er en avart av liberalistisk teori om IP, var at det “realistiske” verdensbilde ga en stadig mindre treffende beskrivelse av den utenrikspolitiske situasjonen de fleste vestlige stater nå befant seg i. Realistenes verdensbilde ble med andre ord oppfattet som ikke å være tilstrekkelig "realistisk"! Deres verdensbilde ble oppfattet som en ekstremtilstand, et ytterpunkt på et kontinuum. Det trengtes derfor en teori som kunne gi innsikt i andre, mer “normale” tilstander. Realistenes paradigme måtte i det minste suppleres med en modell som kunne gi et bedre grunnlag for å forstå “low politics”, det vil si løpende arbeid med saker som for eksempel internasjonal handel og kapitalbevegelser og transport og kommunikasjon over landegrenser. Slike saker, ble det argumentert, vil utgjøre en stadig større andel av den utenrikspolitiske dagsorden, i det minste blant de vestlige industrilandene. Pluralistene, i likhet med liberalister flest, vil som regel være enige i at staten fortsatt er den viktigste aktøren, men de vil hevde at internasjonal politikk har forandret seg fra et spill mellom stater til et spindelvev av relasjoner mellom stater, internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, multinasjonale selskaper og andre ikke-statlige aktører. I følge det pluralistiske paradigmet er strukturen i det internasjonale politiske systemet "modifisert" anarkisk. Denne modifiseringen har tvunget seg fram som følge økende gjensidig avhengighet mellom de sentrale aktørene i internasjonal politikk. Det internasjonale systemet kan ikke lenger beskrives som et selvhjelps-system, fordi vellykkete strategier på ett område er helt avhengig av å ta høyde for innvirkninger på andre områder. I en innflytelsesrik bok beskrev Robert Keohane og Joseph Nye (1989) hvordan denne avhengigheten manifesterte seg særlig på det økonomiske og teknologiske området. Deres argument om økende gjensidig avhengighet speiles i senere argumenter om globaliseringens integrerende krefter. Internasjonale institusjoner (institusjoner og regimer) anses å påvirke aktørenes interesser og atferd. I motsetning til i det realistiske perspektivet vil noen normer anerkjennes av de fleste som retningsgivende, selv om dette varierer fra politikkfelt til politikkfelt; når det gjelder nasjonal sikkerhet vil staten fortsatt forbeholde seg retten til å treffe de tiltak den anser som nødvendige, mens den på det økonomiske området er villig til å la seg binde stadig sterkere. Realistene fokuserer altså på at konflikt er utbredt og at statene styres av egeninteressen. Mot dette peker pluralistene på at en kompleks, gjensidig avhengighet gir en "blanding" av identiske, komplementære og uforenlige interesser. Interessekonstellasjonene vil ofte skifte fra sak til sak og gå på tvers av landegrensene. Statene vil være komplekse aktører, med til dels innbyrdes sprikende interesse. Pluralistene innrømmer at makt vil være skjevt fordelt, men peker på at fordelingen vil variere mellom ulike saksfelt. Institusjoner, uformelle normer og hvem som er allierte i en bestemt sak begrenser spillerommet. Makt er det viktigste virkemiddelet, men ofte vil utfordringen være å finne en vei ut av felles "av"makt. Dominansteori. Realistene ble kritisert også fra annet hold, som hadde lite til felles med pluralistenes verdensbilde. Når det gjaldt betoningen av egeninteresse og makt som politikkens fundament, hadde denne retningen mer til felles med realistene enn med pluralistene. Dominansteoretikerne så imidlertid et behov for å supplere en utpreget vestlig forståelsesramme med et perspektiv som kunne vise hvordan virkeligheten så ut fra “periferiens” synsvinkel. Dette perspektivet innrømmer "grunn"strukturen er anarkisk, men peker på at det i perioder likevel finnes en klar «orden», basert på hegemoni og relativt stabile dominansrelasjoner. Stater er formelt de viktigste aktørene, men det pekes på at også andre, blant annet store bedrifter spiller til dels viktige roller (og kan være mektigere enn enkelte periferistater). I likhet med realistene fokuseres det på konflikt, som gjennomsyrer systemet. Dominansteoretikerne peker imidlertid på "at staten er et redskap for den dominerende interessegruppen i samfunnet". Makten ses på som "meget" skjevt fordelt. Makt er det sentrale virkemiddelet. I siste instans kreves militær makt, men til daglig er maktutøvelsen basert primært på "kontroll over produksjonsfaktorene i samfunnet", i første rekke kapital og teknologi. Det reflektive perspektivet (konstruktivisme). Det reflektive perspektivet skiller seg markant fra de tre andre perspektivene og lar seg vanskelig presentere over samme lest som disse. Hovedgrunnen er at det ikke framstår med et alternativt bilde av det internasjonale politiske systemet. Dette perspektivet er basert en konstruktivistisk tilnærming, det vi si politikk ses som basert på "subjektive forestillinger" og sosialt konstruerte ideer snarere enn som bestemt av objektive interesser og strukturer. Det skiller seg fra de foregående tilnærmingene ved at det fokuserer mer på aktørene enn på strukturene. Konstruktivistene kritiserer også disse retningene for å benytte positivistiske arbeidsmetoder, noe som ifølge konstruktivismen medfører, at man ikke får mulighet for å komme til en dypere forståelse av de menneskelige handlinger. Sorenskrivere i Mandal. Mandal Sorenskriveri ble nedlagt i 2004. Mandals fogderi. Mandals fogderi fra kart 1785. Mandal fogderi var det sydligste fogderi i Norge. Det grenset i vest til Lister fogderi, i nord til Raabygdelagets fogderi og i øst til Nedenæs fogderi. Det inkluderte også Kristiansand by. Det var en del av Lister og Mandals amt. Fogd som embete ble opphevet i 1904. Eazy-E. Eric Lynn Wright (født 7. september 1963 i Compton, Los Angeles, død, 26. mars 1995), bedre kjent som Eazy-E, var en amerikansk rapper. Han var med i rap-gruppen N.W.A. og ga samtidig ut en rekke solo-album. Eaze-E døde i 1995 av HIV. Politisk filosofi. Politisk filosofi er den delen av filosofien som beskjeftiger seg med samfunnet. Det ligger en filosofisk anskuelse bak de fleste politiske partier og hos de fleste personer som er opptatt av politikk, – en teori om hva mennesket rettferdighet er. Historisk. Historisk har filosofer som Thomas Hobbes og John Locke stått mot hverandre. Hobbes var, under inntrykk av krigens gru, tilhenger av et totalitært samfunn, ut fra en teori om mennesket som et ondt og egoistisk dyr, som må kontrolleres, mens Locke var tilhenger av et liberalt samfunn og er en av liberalismens fedre. Utilitarisme forsvares blant annet av Jeremy Bentham og John Stuart Mill. Utilitarisme er en variant av konsekvensetikk eller nytteetikk, der konsekvensene av en handling ses som avgjørende for dens moralske verdi – i motsetning til for eksempel Immanuel Kants kategoriske imperativ (handle alltid slik at andre mennesker er mål, ikke middel). I utilitarismen søker man, i motsetning til i Kants filosofi, å definere moralske handlinger ved deres nytteverdi for samfunnet. Samtidig politisk filosofi. Moderne politisk filosofi sies ofte å starte i 1971, med John Rawls' bok "A Theory of Justice". Rawls' teori er et svar på utilitarismen. Hans kritikk av denne er, at det enkelte individ der ikke har noen rettigheter. Det settes ingen grenser for hva fellesskapet kan gjøre mot den enkelte. Rawls er således tilhenger av liberalismen, som skal forstås som den delen av politisk filosofi, som tar utgangspunkt i indvidet. Rawls kritiseres av sin kollega på Harvard Robert Nozick, som ser annerledes på individets rettigheder. Nozick mener at individet har "rett" til sin eiendom, og at den beskatning som finner sted for å finansiere velferdsstaten er tyveri. Han forsvarer derfor libertarianismen. Begge tar altså, tross svært forskjellige synspunkter, utgangspunkt i individet, og er dermed begge liberalister. Mot slutten av det 20. århundre kom en politiske debatt mellom liberalisme og kommunitarisme. I motsetning til liberalismen tar kommunitarismen utgangspunkt i samfunnet. Monomer. Monomere (fra Gresk mono "en" og meros "del") er enkle molekyler som gjennom polymerisering har evnen til å slutte seg sammen til langkjedete molekyler, såkalte polymere. Håvard Skjerven. Håvard «Bøtta» Skjerven (født 22. oktober 1977) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte IK Tjalve. Hans personlige rekord er 7,15 meter, noe som plasserer ham på delt 113. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 16. juli 1999 i Sandefjord. Referanser. Skjerven, Håvard Skjerven, Håvard Magnus Kleppe. Magnus Kleppe (født 4. juli 1965) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte Gloppen FIL. Kleppe er lærer og bosatt i Bergen, hvor han også har vært trener for klubben IL Gular. Hans personlige rekord er 7,40 meter, noe som plasserer ham på delt 46. plass på norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 2. august 1991 på Fana stadion. Harald Vikne. Harald Vikne (født 11. mai 1969) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte Tønsberg FIK. Hans personlige rekord er 7,30 meter, noe som plasserer ham på delt 61. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 2. juni 1990 på Øyestad. Amazonas (Peru). Amazonas er en region i det nordlige Peru. Den grenser til nabolandet Ecuador, i nord og i vest, til regionen Cajamarca i vest, til La Libertad i sør og til Loreto og San Martín i øst. Regionhovedstaden heter Chachapoyas. Magnus Grendal. Magnus Grendal (født 24. mars 1955) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte Hommelvik IL. Hans personlige rekord er 7,43 meter, noe som plasserer ham på delt 29. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 4. juli 1981 i Helsingfors. Referanser. Grendal, Magnus Grendal, Magnus Lars Hansen (1960). Lars Hansen (født 9. juni 1960) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte IK Tjalve. Hans personlige rekord er 7,64 meter, noe som plasserer ham på 12. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 24. mai 1989 i Jessheim. Referanser. Hansen, Lars Hansen, Lars Tomm Wisløff. Tomm Wisløff (født 11. februar 1962) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte IL i BUL og IK Tjalve. Hans personlige rekord er 7,71 meter, noe som plasserer ham på 11. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 26. august 1984 i Øvre Årdal. Referanser. Wisløff, Tomm Wisløff, Tomm Wisløff, Tomm New Jordal Swingers. New Jordal Swingers er et norsk rock'n'roll/pop-band fra Oslo, etablert på begynnelsen av 70-tallet. Bandet har gitt ut 14 studioalbum, solgt over 1 million album og singler og spilt utallige konserter rundt omkring i Norge. Av dagens medlemmer, har Eigil Berg (vokalist og piano) og John Kolloen (slagverk) vært med siden starten. Historie. Bandet startet opprinnelig som backingband for Per Elvis Granberg i 1971, men startet etterhvert å opptre på egenhånd. Navnet New Jordal Swingers ble brukt på to Granberg-plater ("Rock’n’Roll Forever" fra 1972 og "Real Rock’n’Roll" fra 1973) uten at noen av bandets egentlige medlemmer var med å spille. Bandets egentlige platedebut kom i 1973 med platen "Rock" hvor bandet backet opp vokalistene Trond Granlund, Ole Andersen, Øivind Johannessen og Jan Lauritzen. I 1974 ga New Jordal Swingers ut sitt første egne album, "Hold On" på plateselskapet On Records. Både dette og album nummer to, "Rock Machine" fra samme år, bestod kun av coverversjoner av kjente rockelåter, stort sett fra 50-tallet. Fra album nummer tre, "Let’s Boogie" fra 1975 begynte bandet å ta med egenkomponerte sanger, den første «Delta Queen», signert Eigil Berg. Fram til 1980 ga bandet ut 9 studioalbum og en rekke singler. I tillegg spilte de inn filmmusikken til den norske spillefilmen 1958 fra 1980. Bandet turnerte hyppig i både Norge og etterhvert også Sverige og Danmark og hadde rundt 200 spillejobber hvert år. 18. februar 1982 ble bandets turnébuss rammet av et steinras mellom Førde og Naustdal på vei til en spillejobb i Florø. To av bandets medlemmer, Håkon Vellesvik og Finn John Andresen, og to teknikere, Kurt Adolfsen og Bjørn Terje Dybvik, ble drept. Ulykken førte til at bandet tok en pause på over et år. De gjenværende medlemmene fullførte likevel og ga ut albumet "NJS" som var bandets første rene norskspråklige album. I 1983 var bandet tilbake med ny besetning, og året etter kom albumet "Movin’ On". Etterhvert ble det lengre tid mellom albumene og færre konserter. I 1989 var New Jordal Swingers backingband for Chuck Berry da han besøkte Norge. Berry var så fornøyd med bandet, at han benyttet dem nok engang da han besøkte landet igjen i 1993. Bandet har gjennom karrieren hatt en rekke topplasseringer på Norsktoppen, og låten «Rock Machine» ble kåret til tidenes norsktoppmelodi i forbindelse med programets 30-årsjubileet i 2003. Bandet har også deltatt i Melodi Grand Prix to ganger to ganger: i 1978 og i 1993. Einar Sagli. Einar Sagli (født 30. september 1958) er en norsk politimann og tidligere sprinter og lengdehopper. Han representerte IK Tjalve. Hans personlige rekord i lengde er 7,73 meter, noe som plasserer ham på 10. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 14. juli 1984 i Grimstad. Han mottok kongepokalen etter NM i 1985. En av hans sønner, Jon-Erik Sagli, er også på Norgesstatistikken med et hopp på 6,97 meter. Tore Sandland. Tore Sandland (født 19. oktober 1957) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte TIF Viking i Bergen. Hans personlige rekord er 7,36 meter, noe som plasserer ham på delt 48. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 31. juli 1983 i Trondheim. Referanser. Sandland, Tore Sandland, Tore Thomas Torgalsen. Thomas Torgalsen (født 23. mars 1955) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte Bækkelagets SK. Hans personlige rekord er 7,45 meter, noe som plasserer ham på delt 26. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 6. juli 19878 i Larvik. Referanser. Torgalsen, Thomas Torgalsen, Thomas Johnny Haugen. Johnny Haugen (født 13. september 1951, død 30. mars 2012) er en tidligere norsk friidrettsutøver. Han representerte IL i BUL. Han konkurrerte i flere grener og vant gull i både 200 meter og lengdehopp. Med sin personlige rekord på 7.77 meter i lengdehopp er han rangert på 9. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden ble satt 3. august 1977 på Bislett stadion. I 200 meter vant han NM gull i 1975, med tiden 21.4 sekunder, og i 1977, med tiden 21.8 sekunder Haugen konkurrerte også i 100 meter, hvor han vant NM sølv i 1976 og 1977, og bronse i 1975. Totalt vant han 9 medaljer i NM i friidrett Referanser. Haugen, Johnny Haugen, Johnny Jon Matias Garlid. Jon Matias Garlid (født 8. september 1955) er en tidligere norsk lengdehopper. Han representerte Stryn TIL og TIF Viking i Bergen. Hans personlige rekord er 7,21 meter, noe som plasserer ham på delt 89. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 13. oktober 1974 i Florø. Referanser. Garlid, Jon Matias Garlid, Jon Matias Øystein Vindheim. Øystein Vindheim (født 11. mai 1966) er en tidligere norsk tresteghopper. Han representerte IK Tjalve og Oslo IL. Hans personlige rekord er 15,10 meter, noe som plasserer ham på 48. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 8. august 1986 i Sandnes. Referanser. Vindheim, Øystein Vindheim, Øystein Trond Olav Skevik. Trond Olav Skevik (født 17. juni 1968) er en tidligere norsk tresteghopper. Han representerte Steinkjer FIK. Hans personlige rekord er 15,08 meter, noe som plasserer ham på delt 50. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 15. august 1992 i Mosjøen. Referanser. Skevik, Trond Olav Skevik, Trond Olav Photo Booth. Photo Booth er et dataprogram for å ta bilder og video, laget av Apple. Photo Booth ble lansert i september 2005, samtidig som iMac-serien begynte å bli levert med nettkameraet iSight. Siden har Photo Booth fulgt med alle Macer som har iSigth-kamera. I tillegg til å ta bilder og videoer med programmet, kan man kan også legge på effekter og egne bakgrunner (bluescreen). Atle Frøysland. Atle Frøysland (født 1. april 1961) er en tidligere norsk tresteghopper. Han representerte Førde IL. Hans personlige rekord er 15,05 meter, noe som plasserer ham på 54. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 24. juli 1981 på Stovner. Referanser. Frøysland, Atle Frøysland, Atle Torstein Dahle (friidrettsutøver). Torstein Dahle (født 14. september 1960) er en tidligere norsk tresteghopper. Han representerte Fana IL og IL i BUL. Hans personlige rekord er 16,20 meter, noe som plasserer ham på 5. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 19. juni 1985 i Växjö. Referanser. Dahle, Torstein Dahle, Torstein Sigurd Langeland. Sigurd Langeland (født 23. april 1951) er en tidligere norsk tresteghopper. Han representerte IL Høyang. Hans personlige rekord er 16,11 meter, noe som plasserer ham på 6. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden blei satt 21. april 1973 i Tucson. Referanser. Langeland, Sigurd Langeland, Sigurd Martin Jensen (friidrett). Martin Jensen (født 3. januar 1942) er en norsk tidligere tresteghopper. Han representerte Ask IL, TIF Viking, IL i BUL og IK Tjalve. Hans personlige rekord på 16,27 meter gjorde han til første nordmann over 16 meter, og plasserer ham på 4. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider per 2011. Rekorden ble satt 5. august 1965 på Bislett stadion. Det var norsk rekord til 1972, da Kristen Fløgstad hoppet 16,39 meter. Medaljer i norske mesterskap. Jensen har fem gull og ytterligere tre medaljer fra NM. Akutt lymfatisk leukemi. Akutt lymfatisk leukemi, forkortet ALL, er den hyppigste kreftsykdommen hos små barn. Sykdommen består i at cellene som utvikler seg til lymfocytter blir maligne kreftceller. Disse fyller fort opp plassen i benmargen og ødelegger nydannelse av blodlegemer i benmargen. Sykdommen forekommer i alle aldre og er også noe vanligere for pasienter eldre enn 65 år. 25% av alle krefttilfeller hos barn under 15 år er akutt lymfatisk leukemi. Hos barn forekommer sykdommen oftest mellom 3 og 7 års alder. Det er en alvorlig progressiv sykdom, og resulterer rask død etter omkring 4 måneder uten behandling. Cellene sprer seg fra benmargen til lever og nyrer og kan forårsake lever og nyresvikt. For endel pasienter kan kreftcellene feste seg på hjernehinnene. Det kan fort oppstå alvorlig anemi. Mangel på velfungerende hvite blodlegemer øker faren for infeksjoner. Kreftcellene kan være umodne, primitive celler, som gir mer hurtigvoksende og ondartet sykdom, eller cellene kan være mer utviklet og modne og dermed ikke så hurtigvoksende og dermed mindre ondartet sykdom. Det er mulig at eksponering for cytotoksiske medisiner, stråling og kjemikaler som benzen i barndommen kan gi denne sykdommen. Det er også en teori om infeksjoner som er den bakenforliggende årsak. Diagnostikk. Pasientene vil fort få en nedsatt blodprosent. Det vil være unormalt lavt eller høyt antall hvite blodlegemer, deriblant blodplater (trombocytter) i blodet. Differensialtelling av hvite blodlegemer (det vil si at det telles hvor mange det er av forskjellige typer hvite blodlegemer) kan gi diagnosen direkte. En enklere form er å studere blodutstryk under mikroskop. Ved undersøkelse av benmarg kan også cellene studeres. Dette kan gjøres ved sternalpunksjon som er en undersøkelse der en grov nål med en stoppekrans stikkes inn i benmargen i pasientens brystben. Det lages et undertrykk med en vanlig sprøyte og det trekkes benmargceller opp i nåla. Disse cellene strykes ut på et objektglass, farges og studeres under mikroskop. Behandling. Det er kommet flere moderne typer cellegifter som brukes i behandlingen av akutt lymfatisk leukemi. Av pasientene mellom 2 og 15 års alder overlever omkring 80%. Det er litt dårligere resultat av cellegiftbehandlingen for pasienter under 2 år og for de eldste pasientene. I Norge sentraliseres behandlingen av de forskjellige kreftformene til spesielle sykehusavdelinger. På denne måten skal disse pasientene få samme behandling uavhengig av bosted. Kliniske tegn. Det er ganske likt sykdomsbilde som ved akutt myelogent leukemi, der anemi, infeksjoner og blødninger kommer til syne. Årsaken er pancytopeni, som betyr for få celler sirkulerende i blodet. Personene er ofte bleke, og kan ha bensmerter (hos voksne ribbeein og sternum, mens barn har mer vondt ved gange). Det kan også være forstørrelse av organer, lymfeknuter og splenomegali. Det kan også være symptomer fra sentralnervesystemet, som for eksempel hjernenervesymptomer og paraparese. Ancash. Ancash er en region i det nordlige Peru. Den grenser til La Libertad-regionen i nord, til Huánuco- og Pasco-regionene i øst, til Lima-provinsen i sør og til Stillehavet i vest. Regionens hovedstad er byen Huaraz, mens den største byen er Chimbote. Regionens navn har sin opprinnelse fra quechua-ordet "anquash", som betyr «blå». Geografi. Gjennom Ancash går de to fjellkjedene Cordillera Blanca (den vestlige, hvite fjellskjeden) og Cordillera Negra (den østlige, svarte fjellskjeden). Med unntak av Chimbote som ligger ved kysten, ligger de viktigste byene i dalen mellom disse to fjellkjedene: i Callejón de Huaylas. I Ancash-regionen ligger velkjente førkolombiske ruiner, blant annet Chavin de Huantar og Willkawain. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 20 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 165 distrikter. Tigon. En tigon er en hybrid mellom en tigerhann ("Panthera tigris") og en løvehunn ("Panthera leo"), og blir vitenskapelig betegnet som "Panthera leo" × "Panthera tigris". Den er således verken en art eller en underart. Tigonen ligner av utseende på ligeren. Den framviser karaktertrekk fra begge foreldrene: de kan ha både flekker fra moren (løver bærer gener for flekker — løveunger er flekket) og striper fra faren. Enhver manke som en tigon av hannkjønn har, vil være kortere og mindre merkbar enn manken til en løve og framtrer mer som en krave tilsvarende en tiger av hannkjønn. Tigoner har ikke samme størrelse som deres foreldrearter, ettersom de arver veksthemmende gener fra løvinnen, men de er ikke miniatyrer. Vekten kan komme opp i rundt 180 kg. TextEdit. TextEdit er et enkelt program for tekstbehandling og tekstredigering med åpen kildekode som først kom med NeXTs NEXTSTEP og OPENSTEP. Det følger nå med Mac OS X etter at Apple kjøpte opp NeXT, og det er tilgjengelig som en GNUstep-applikasjon for andre Unix-kompatible operativsystemer som f.eks. Linux. Den er drevet av Apple Advanced Typography og har avanserte typografiske muligheter som ikke engang finnes i sofistikerte tekstbehandlingsprogrammer som Microsoft Word. Den erstatter tekstredigeringsprogrammet EnkelTekst som fantes i tidligere versjoner av Macintosh operativsystmet. TextEdit leser og skriver dokumenter i formatene "Rich Text Format", "Rich Text Format Directory" og rene tekstfiler, Microsoft Word-dokumenter og HTML, og kan åpne, men ikke arkivere gamle filer fra EnkelTekst. Den har også tilgang til operativsystemets innebygde funksjoner for stavekontroll. Versjonen som kom med Mac OS X v10.3 hadde mulighet for å lese og skrive dokumenter i Word-format, og versjonen som kom mved Mac OS X v10.4 kunne lese og skrive Word XML-dokumenter. Versjonen som har kommet sammen med utviklerversjonen av Leopard har støtte for å lese og skrive dokumenter i OpenDocument Text. Kildekode. Apple distribuerer TextEdits kildekode som en del av dokumentasjonen i det integrerte utviklingsmiljøet (IDE) Xcode. Ed. Ed er et svensk tettsted i Västra Götalands län, i landskapet Dalsland. Det er Dals-Ed kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 3 014 innbyggere. Ed ligger mellom innsjøene Store Le og Lille Le i det nordvestlige Dalsland. Det er et kjent turiststed fra begynnelsen på 1900-tallet, med natur og friluftsliv som viktigste trekkplaster. På stedet ligger «Karl XII-stugan». Tradisjonen sier at kongen overnatta her, men i virkeligheten blei stua bygd først femti år etter Karl XIIs død. Det er imidlertid klart at kongen i si tid besøkte området. Jussformidlingen. Jussformidlingen er en organisasjon grunnlagt i 1972 drevet av viderekomne studenter ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, som yter rettshjelp innenfor de fleste fagområder. Hovedformålet er å gi gratis rettshjelp til dem som har behov for det, og samtidig får juridiske studenter i sluttfasen av studiet muligheten for en praktisk tilnærming til jussen. Kontoret er i Bergen, og klientene er hovedsakelig fra Bergensområdet. Jussformidlingen tar imidlertid oppdrag fra hele landet. Rockefeller-stiftelsen. Rockefeller-stiftelsen ("Rockefeller Foundation") er en fremtrendende filantropisk organisasjon som er basert i New York City. Stiftelsen ble grunnlagt av John D. Rockefeller sammen med sønnen John D. Rockefeller jr. og hans viktigste forretningsmessige og filantropiske veileder Frederick T. Gates i New York i 1913. I 1949 startet de et program for internasjonale "fellowships" for å utdanne vitenskapsmenn ved de ledende universitetene i verden på et post-doctoral nivå, såkalte "Rockefeller fellowships". Addisjonsreaksjon. Addisjonsreaksjon er en kjemisk reaksjon der alle atomene i alle reaktantene er tilstede i produktet. En del polymerer blir dannet ved hjelp av denne typen reaksjon. Addisjonsreaksjoner kan bare skje med molekyler som har minst en dobbeltbinding eller trippelbinding. En addisjonsreaksjon er det motsatte av en eliminasjonsreaksjon. Eksempler på addisjonsreaksjoner. En tilsvarende reaksjon skjer med alle umettede forbindelser, og danner grunnlaget for en enkel test på umettethet, idet brom mister sin brune farge når det adderes til en dobbel- eller trippelbinding. Denne reaksjonen danner grunnlaget for produksjon av etanol fra naturgass. Dette skjer gjerne under høyt trykk. En tilsvarende prosess med hydrogen og umettet fett kalles gjerne herding, og brukes blant annet i margarinproduksjon. Landstads kirkesalmebog. Landstads kirkesalmebog (forenklet gjerne kalt "Landstads salmebok") var den viktigste salmebok for Den norske kirke i perioden 1870-1926. Det var i 1852 Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-kristelig salmebok fra 1798. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende. I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av Luthers salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken "Om Salmebogen, en Redegjørelse" (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16. oktober 1869 ble salmeboken godkjent. Den forelå trykt i 1870 og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det. Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er Den blomstertid nu kommer, etter Kolmodins "Den blomstertid nu kommer". 4. mars 1892 ble Elias Blix' "Nokre salmar" autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791. Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost Gustav Jensen og en komité. Landstads reviderte salmebok ble godkjent ved kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924. Den forelå trykt i 1926. Hydrogenlinjen. Hydrogenlinjen er en spektrallinje i emisjonsspekteret for nøytralt hydrogen. Den har en frekvens på 1420.40575 MHz og en bølgelende på ca. 21 cm. Den er spesielt viktig for radioastronomi ettersom den ligger innenfor det elektromagnetiske spekter for radiobølger. Hydrogenlinjen er brukt som målestokk for menneskenes høyde på plaketten på Pioneer romsondene Årsak. Absorbsjons- og emisjonslinjer oppstår når hydrogenatomet endrer energitilstand. Energitilstandene er kvantifiert og forskjellen mellom to tilstander vil tilsvare energien for den elektromagnetiske stråling som absorberes eller sendes ut. Nøytralt hydrogen består av et proton og et elektron. En av kvantetilstandene for disse partiklene er spinn, et indre angulært moment, som antar verdien -1/2 eller +1/2. På grunn av magnetisk vekselvirkning mellom protonet og elektronet vil energitilstanden for atomet være noe lavere dersom spinnene er motrettet en hvis de er likerettet, såkalt hyperfin struktur. Denne energiforskjellen er omkring 5,87•10-6 eV, og gir opphav til hydrogenlinjen når et elektron eller proton skifter spinn. Energien er i området en milliondel av den energien som opptrer ved sprang i orbital (ioniseringsenergien for hydrogen er 13.6 eV). Disse kvantesprangene gir opphav til fotoner i og omkring det synlige spekteret. Denne overgangen er "strengt forbudt", dvs. at tilstandene er metastabile og at overgangen derfor ikke kan foregå spontant. Men for eksiterte atomer er det allikevel en meget lav sannsynlighet for at overgangen kan inntreffe, 2.9•10-7s-1 eller en gang på ca. 10 millioner år for et enkelt atom. Normalt vil en andre overganger med mye høyere sannsynlighet for å inntreffe de-eksitere hydrogenet før dette kan skje, men i gasser med meget lav tetthet, som i det instellare rom, vil overgangen kunne skje. Siden antall hydrogenatomer er meget stort (omkring 5•1079 i universet) er allikevel hydrogenlinjen lett observerbar med radioteleskop. Linjen er svært skarp og avvik i frekvens skyldes i stor grad relativ bevegelse mellom kilde og observatør som følge av hastighet eller universets ekspansjon. Praktisk Anvendelse. Fordi hydrogenlinjen ligger i mikrobølgeområdet passerer den lett jordatmosfæren og kan oppfanges av radioteleskop. Fordi linjen skarp kan man foreta svært presise beregninger av hastigheten på hydrogengass i melkeveien og kartlegge rotasjon. Spiralstrukturen og rotasjonshastigheten til galaksen ble kartlagt på denne måten på 1950 tallet. Innen kosmologi kan hydrogenlinjens nivå og frekvensskift forårsaket av universets ekspansjon brukes til å kartlegge konsentrasjonen av hydrogen gjennom universets utvikling. Ca. 400 000 år etter big bang var universet kjølt ned nok til at hydrogen ikke lenger var ionsiert som plasma. Fordi nøytralt hydrogen ikke er gjennomsiktig for synlig lys kan ikke universet observeres tidligere enn ca 450 mill år etter big bang. På dette tidspunktet var det dannet nok stjerner og andre objekter som stråler energi til å reionisere instellart hydrogen til plasma. Hydrogenlinjen gir mulighet for å observere universet før denne reioniseringen fant sted. Orkanen Andrew. Orkanen Andrew var en orkan som herja USA i 1992. Orkanen nådde kategori 5 på Saffir-Simpson-skalaen, hvilket er den høyeste kategorien. Orkaner i denne kategorien betegnes som livsfarlige og ekstremt ødeleggende. Orkanen Andrew er en av de eneste tre orkanene som er satt til kategori 5 som rammet USA. Andrew traff Sør-Florida og Louisiana med full styrke i august 1992. Fram til 2005 var orkanen Andrew den største naturkatastrofen som har truffet USA når det gjelder materielle skader. I 2005 overtok Orkanen Katrina denne tittelen med bred margin. Orkanhistorie. Andrew ble til i et felt med veldig kraftig tordenvær som bevegde seg vestover over Atlanteren. Tordenværet bygde seg opp til et tropisk lavtrykk den 16. august, dagen etter hadde den nådd storm styrke. Dermed fikk dette uværet et navn, Andrew, i følge den oppsatte listen med tropiske orkaner i Atlanteren. De seks første dagene skjedde det ingen ting med orkanen Andrew, men 22. august startet ting å skje fort. Dagen etter hadde orkanen nådd kategori 4, vindene var ekstremt sterk og kom opp i 60m/s (216 km/t). Andrew forårsaket store skader på Bahamasøyene, men den dempet seg noe. Fra tidligere var det allerede sendt ut orkanvarsel for sør Florida. Etterat Adrew passerte Bahamas intensiverte den seg velddig fort igjen innen Adrews øye (orkanens/syklonens sentrum) nådde den sydligste delen av Florida. Den traff land nære byen Homestead 24. august. Etter å ha passert Florida satte orkanen, noe dempet, kurs mot Lousiana. Den nådde dit som en kategori 3 orkan 28. august. Selv her forårsaket orkanen Andrew store skader. Orkanen gjorde over 200 000 Floridabeboere hjemløse. De materielle skadene bare i Florida ble beregnet til 25 milliarder dollar (i 1992 pengeverdi). Hvis orkanens øye hadde nådd Florida litt lenger nord, hadde Miami og Fort Lauderdale havnet midt i orkanens mest intensive del. En hel amerikansk militær flybase ble total ødelagt av uværet. Det offisielle dødstallet ble på 23 menneskeliv i Florida, 4 på Bahamas og 3 i Louisiana. Andrew ble først satt som en kategori 4-orkan, men senere ble den satt opp til kategori 5 på grunn av alle skadene den hadde gjort. Lufttrykket dens var 922 hektopascal når øyet av orkanen nådde Florida. Gjennomsnittshastigheten ble beregnet til ca. 75 m/s, 270 km/t. Etter skadene å dømme regner man med at vinden i de kraftigste vindbygene var oppimot 90 m/s, dvs over 320 km/t. Se også. Andrew, Orkanen Andrew, Orkanen Varer. Varer ("Scophthalmidae")er en gruppe flyndrefisker. Artene i denne gruppen er venstrevendte (har øynene på venstre side av kroppen), men det forekommer individer som er høyrevendte. Inndelingen av arter mellom de forskjellige slektene er fortsatt omdiskutert og kan bli forandret. Litteratur. Slettvar til venstre, piggvar til høyre. Substitusjonsreaksjon. Substitusjonsreaksjon er en type av organiske reaksjoner der en funksjonell gruppe i en kjemisk forbindelse blir erstattet av en annen gruppe. I organisk kjemi er elektrofile og nukleofile substitusjonsreaksjoner sentrale. Organisk substitusjonsreaksjoner er klassifisert i flere sentrale typer av reaksjoner avhengig av om reagenset er en elektrofil eller en nukleofil, om intermediatet er karbonering, et karbanion eller et fri radikal eller om substratet er alifatisk eller aromatisk. Detaljert forståelse av reaksjonstype hjelper til å forutsi produktet i reaksjonen. Dett er også nyttig for å optimere reaksjonen med hensyn til variable som temperatur og valg av løsningsmiddel. Viksdalsmaling. Viksdalsmaling er en egen stilart innen rosemaling, den hadde sin storhetstid fra slutten av 1700-tallet og frem til ca. 1920. Viksdalsmaling er mest benyttet til dekor på asker, tiner og lignende bruksgjenstander, den er i liten grad benyttet til veggdekor slik man kan finne i andre varianter av rosemaling. Eiletrt Sundt forteller hvordan bøndene nederst i Viksdalen drev med tønneproduksjon. Lenger opp i dalen var det både mangel på egnede materialer og problemer med transport av slike gjenstander og her konsentrerte bygdehåndverkerne seg om produksjon av små øskjer, tiner og skrin. Sundt forteller også om hvordan Viksdalinger kunne gjøre seg i stand til en bytur til Bergen for å selge produktene. I byen kunne de leie seg en bod som verksted. Der satte de sammen skrin og lokk og dekorerte dem med enkel maling. En sli bytur kunne ta 8-9 uker, og en dyktig kar kunne i ledige stunder lage 3-400 øskjer og tiner i året. En gruppe innenfor Viksdalsmaling er Kjelstadmaling. Opphavsmannen til denne malingen var Kristen Kjelstad (1766–1844) fra gården Kjelstad øvre. Kristen hadde et nært samarbeid med sin bror, Øystein Kjelstad, som laget treproduktene. Kristen lærte også kunsten videre til mange av sine sambygdinger i Viksdalen, og på 1800-tallet var viksdalsmaling en av de viktigste inntektskildene for innbyggerne i Viksdalen. Eilert Sundt utpeker også kristen Kjelstad som den som begynte med masseproduksjon av øskjer og tiner i Viksdalen. Men det Kjelstad selv malte skiller seg klart fra det meste av den øvrige Viksdalsmalingen, Han var en kunstner. Mønstrene hans er enkle, men dekorative. Han bruker en ornamentikk som er typisk for Vestlandet med symetrisk oppbygde rosetter, enkle rankeborder, palmetter og tungefriser. Mest kjent er han for ølbollene sine, og disse er gjerne datert fra ca. 1820 til ca. 1840. Kjennetegn for Viksdalsmaling er sirlig utformede S-er eller flettede spiraler. Bunnfargen skal være rustrød, sort, koboltblå eller umalt (synlig trestruktur). Det er i dag litt nisjeproduksjon av produkter med viksdalsmaling. Noen av de som holder dette i hevd er Eldalstunet, en familiebedrift i Eldalsdalen. Særforbundskrigen. Særforbundskrigen (tysk: "Sonderbundskrieg") var en borgerkrig i Sveits, som varte fra 3. november til 29. desember 1847. Det var den siste krigen som ble utkjempet på sveitsisk jord. Årsaken til krigsutbruddet var at de konservative og katolske kantonene Luzern, Schwyz, Uri, Zug, Ob- og Nidwalden, Freiburg og Wallis grunnla det såkalte Særforbundet ("Sonderbund"), for å beskytte seg mot forsøk på å styrte den konservative regjeringen i Luzern og fordrive jesuittene, og forsvare den katolske troen mot de andre, overveiende reformerte og mer liberale kantonene. Krigen endte med seier for de liberale kantonene. John Duns Scotus. Johannes Duns ScotusJohn Duns Scotus (født ca. 1266 muligens i Duns i Skottland, død 8. november 1308 i Köln) var en skotsk skolastisk filosof, logiker og teolog som tilhørte fransiskanerordenen. Duns Scotus forsøkte å forene Bonaventuras augustinske lære med Aristoteles’ filosofi som han tolket mer kritisk enn Thomas Aquinas. Ettersom han satte viljen og kjærligheten høyere enn den strenge logikken, oppfattet han Gud mindre som intellekt enn som uutgrunnelig vilje. Han var en av de mest innflytelsesrike teologer og filosofer i høymiddelalderen, kalt «Doctor Subtilis» for sin skarpsindige tankeverden, og fordi han opererte med en vanskelig og subtil begrepsverden. Liv. Det hersker en del tvil om hans første år, noen hevder at det var i Duns i de skotske grensetraktene mot England mens andre hevder at han kom fra Irland. I 1291 finnes hans navn i opptegnelsene som presteviet i Northampton i England. Han var en student og deretter en lærer fra 1293 og fram til 1297 ved Universitet i Paris, senere ved University of Oxford og sannsynligvis senere også ved University of Cambridge. Han ble utvist fra Universitetet i Paris for å stille seg på pave Bonifatius VIIIs side i dennes feide med kong Filip IV av Frankrike. Til slutt bosatte han seg i Köln i Tyskland i 1307. Duns Scotus er betraktet som en av de viktigste fransiskanerteologene og var grunnleggeren av den såkalte scotisme, en spesiell form for skolastikk. Han kom fra den gamle fransiskanerskolen som Haymo av Faversham (død 1244), Alexander av Hales (død 1245), Jean de La Rochelle (død 1245), William av Melitona (død 1260), Sankt Bonaventura (død 1274), kardinal Matteo de Acquasparta (død 1289), John Peckham, erkebiskop av Canterbury (død 1292), Richard av Middleton (død ca 1300), og andre tilhørte. Han var kjent som «Doctor Subtilis» blant annet på grunn av hans finurlige evne til å forene ulike syn. Senere filosofer på 1500-tallet har ikke vært så begeistret for hans arbeid og beskyldte ham for sofisteri. Det første til at hans navn «dunce» (som var utviklet fra navnet «Dunse» som ble gitt til hans tilhengere på 1500-tallet) ble synonymt med «noen som ikke er i stand til å få et stipendium», slik som det er uttrykt i eksempelet i (nå avviklet) bruken av «dunce cap» for å straffe elever som har oppført seg dårlig i klasserommet. Han ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 20. mars 1993. I henhold til en gammel tradisjon ble Duns Scotus begravd levende da han falt i koma ved at man trodde feilaktig at han var død. Logikk. Duns Scotus var kanskje en av de mest innflytelsesrike logikerne i middelalderen, på samme nivå som Peter Abelard og William av Ockham. Han var en av de første som brøt med Aristoteles’ statistiske modell for mulighet og nødvendighet, for isteden å overveie sammenheng med logisk mulighet. Hans teorier beveger seg fra betraktningen av formelle forestillinger med respekt for ulike måter den reelle verden er fastsatt på, til betraktningen er betraktet med respekt til begrepsmessig konsistens. Denne tolkningen av mulighet og nødvendighet bebuder Gottfried Leibniz’ mulige begrepsoppfatning om moralitet. Viljen. Gud har ut fra sin absolutte makt skapt og innrettet verden som han ville; ved å understreke viljen betonet Duns Scotus Guds frihet på bekostning av skapelsens nødvendighet. Guds vilje er ikke bestemt av godhet og fornuft som hos Thomas Aquinas, hans vilje er derimot ikke determinert og kan derfor ikke utelates av hans fornuft. For Thomas ville Gud det, fordi det var godt; for Duns Scotus blir konsekvensen derimot, at det er godt fordi Gud vil det. Når fornuftens oppgave ikke lenger var å forstå, begrunne eller bevise troens setninger, kunne den – og dens disiplinfilosofi – ta seg av oppgaver som var uavhengige av teologien. Det var dette forhold som pekte fremover. "Haecceitas", «dette-her-het». Med en individuell form, et individualitetsprinsipp uttrykt med "haecceitas" «dette-her-het» eller «dettehet» ("haec res: denne her ting".) innførte Duns Scotus en formel forskjell "distinctio formalis a parte rei", som er en del av tingen og ikke kun i bevisstheten. To mennesker har det til felles å være mennesker, men de har også en individuell form der gjør det ene menneske forskjellig fra det andre: en «Jenshet» til forskjell fra en «Nilshet»; det er deres "haecceitas". Betydning. En av dem som skulle videreføre retningen bort fra realisme og over mot nominalisme (eller konseptualisme, "universalia post rem", «... etter tingen») var William av Ockham for hvem universaliene – almenbegrepene – kun var tegn og ikke hadde selvstendig eksistens, enten det var i den strengeste form som hos Platon hvor ideene hadde egentlig eksistens ("universalia ante rem": de var til før enkelttingen) eller i Aristoteles' og Thomas Aquinas' såkalte «moderate realisme», hvor de dog hadde virkelighet, men kun i enkelttingene ("universalia in re"). Både Thomas Aquinas og Duns Scotus — og retningene eller skolene oppkalt etter dem: thomisme og scotisme — regnes innenfor skolastikken for "via antiqua" ("den gamle veg"), mens Ockham og hans tilhengere regnes til "via moderna" ("den nye eller moderne veg"), som førte i retning av en selvstendig filosofi som kunne danne grunnlaget for naturvitenskapelige initiativer. TV-aksjonen 2007. TV-aksjonen 2007 var den 34. TV-aksjonen og ble arrangert til inntekt for UNICEF i samarbeid med Norges Idrettsforbund og Right To Play. Aksjonen fikk navnet «Sammen for barn». Hoveddagen for innsamlinga var 21. oktober 2007. I forbindelse med denne innsamlinga ble det sendt et flere timer langt program på NRK 1 som fulgte opptellingen av de innkomne pengene og satte fokus på formålet. Formål. TV-aksjonen 2007 ble i 2006 tildelt UNICEF og det ble tidlig klart at den skulle gjennomføres i samarbeid med idretten. Aksjonen fokuserer på barn, og pengene skal gå til nødvendig medisinering og hjelp til barn smittet eller berørt av HIV og aids. Mer spesifikt vil dette si forhindring av hiv-smitte fra mor til barn, medisinering av barn, forebygging av smitte blant barn og unge og omsorg for foreldreløse barn. Pengene skal brukes i ni land: Uganda, Jamaica, Zimbabwe, Vietnam, Malawi, Zambia, Ukraina, Mosambik og Kenya. Folkereportere. Fire såkalte «folkereportere» ble før aksjonen plukket ut til å reise sammen med et TV-team til et område hardt rammet av HIV og aids for å lage reportasjer om problemene. Disse var en bestemor fra Troms, en trebarnsfar fra Tønsberg, en trebarnsmor fra Bergen og en tobarnsfar fra Skien. Områdene disse reiste til var Zambia og Malawi. Resultat. Om ettermiddagen 25. oktober var det talt opp totalt 220 060 589 kroner, hvilket er rekord. Forrige rekord var fra 2006 og lød på drøye 207 millioner kroner. Gjennomsnittlig ga hver innbygger i Norge 44,89 kroner. Innbyggerne i Aust-Agder ga mest, mens Stavanger var den mest gavmilde storbyen. Boot Camp. Boot Camp er et verktøy inkludert i Apples operativsystem Mac OS X 10.5 Leopard og hjelper brukeren med å installere Microsoft Windows XP eller Windows Vista på Intel-baserte Macintosh-maskiner. Boot Camp veileder brukere gjennom trygg repartisjonering (inkludert forandring av størrelse på eksisterende HFS+-partisjon, dersom nødvendig) av deres harddisker og bruk av Mac OS X Leopard-platen til å installere Windows' enhetsdrivere. I tillegg til enhetsdrivere for maskinvaren, inneholder platen en applet for Windows' kontrollpanel som gir brukeren valget om hvilket operativsystem som skal startes med maskinen. Oversikt. Dersom tilvalg-tasten holdes nede ved oppstart, vises oppstartsbehandleren. Den tillater brukeren å velge hvilket operativsystem som skal startes opp. Når et tastatur som ikke er fra Apple brukes, vil Alt-tasten vanligvis utføre den samme funksjonen. Oppstartsbehandleren kan også startes ved å holde nede «Menu»-tasten på Apple Remove ved oppstart. På tidligere Intel-baserte Macintosh-maskiner måtte EFI-firmwaren oppgraderes til å støtte BIOS-kompatibilitetsmodus. EFI brukes i Intel-Mac-er i stedet for Open Firmware brukt i PowerPC-Mac-er. Senere Intel-maskiner kom med denne oppgraderingen installert. Boot Camp erstattet åpen kildekode-alternativet Xom Project som lot brukeren ha både Mac OS X og Windows XP på maskinen. Mac OS X 10.4. Boot Camp Beta, som var den eneste versjonen tilgjengelig for Mac OS X 10.4, utløp 31. desember 2007. Firmaet ba brukere om å oppgradere til Mac OS X 10.5 for å fortsette å bruke Boot Camp. Denne oppgraderingen gav også brukerstøtte på produktet. Andre operativsystemer. Dokumentasjonen fra Apples gjør det klart at Windows XP Service Pack 2 eller Windows Vista er kravet for en Boot Camp-installasjon og nevner også at forsøk på å installere et operativsystem som ikke er støtter til og med kan forhindre maskinen fra å starte Mac OS X. Det må likevel påpekes at andre operativsystemer har blitt installert smertefritt. Andre versjoner av Windows, slik som Windows XP Professional x64 Edition og Windows Server 2003 har også blitt installert. Videre har også diverse Linux-distribusjoner blitt installert, så vel som GNU OpenSolaris' Nexenta OS (Alpha 6 Elatte). 64-biters (x64) Microsoft Windows. Apple støtter kjøring av 64-bitsversjoner av Windows Vista på utvalgt Apple-maskinvare, nærmere bestemt tidlig 2008-versjonen av Mac Pro og Macbook Pro. 64-bitsversjoner av Windows XP er ikke støttet. Linux. Linux er ikke støttet av Boot Camp, men noen distribusjoner kommer med proprietære drivere for å oppnå delvis kompatibilitet med Apple-maskiner, men med diverse små problemer, som redusert lydkvalitet og et antall problemer med Macbook-er og maskinvaredvale. Lewis Greifer. Lewis Greifer (født 19. desember 1919 i London i England, død 18. mars 2003 i London i England) var en manusforfatter. Etter å ha vært i Royal Air Force under andre verdenskrig, begynte Greifer å jobbe som journalist for London Evening Standard. Han prøvde seg deretter som forfatter og skrev blant annet sketsjer for "The Goon Show". I 1950- og 1960-årene skrev han manus for flere TV-serier. Blant disse finner man "Ghost Squad" og "The Prisoner". Griefer skrev også det første utkastet til "Doctor Who"-historien "Pyramids of Mars". Det ble deretter omskrevet av seriens manusredigerer, "Robert Holmes", som brukte psevdonymet Stephen Harris på det ferdige produktet. Greifer gikk deretter over til å jobbe som lærer ved Tel Aviv University og han hadde liten kontakt med TV-industrien i resten av sitt liv. X Rockeklubb. X Rockeklubb (XRK) er en organisasjon som jobber for å fremme det lokale musikkmiljøet i Bodø, med nær tilknytting til Kulturhuset Gimle og Hovedscenen Sinus. Det vil i hovedsak si å arrangere konserter der lokale band får spille. Klubben har vært drevet for og av ungdom siden 1997, og ble initiert av Bjørn Jervås. X Rockeklubb har de siste årene vært en viktig brikke for lokale band i Bodø og omegn. Av artister som har gjort noen av sine første opptredener på arrangementer i regi av klubben kan blant andre Kråkesølv, Magnus Eliassen, Cold Mailman, Manna og Laura nevnes. Klubben er en av Norges mest aktive rockeklubber dersom man ser på antall konserter i løpet av et år. Stefan Horngacher. Stefan Horngacher (født 20. september 1968 i Wörgl, Tirol) er en tidligere østerriksk skihopper. Horngacher fikk sitt store internasjonale gjennombrudd sesongen 1990/91 med fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen. I løpet av sin lange karriere har han likevel bare to individuelle verdenscupseire; i skiflyging i Kulm sesongen 1991 (med klassisk stil) og i Zakopane sesongen 1999 (V-stil). I 1995 og 1996 var Horngacher nærmest helt borte bra hoppbakken på grunn av sykdom (alvorlig smittet av Yersinia-bakterien). Etter at Horngacher la opp etter sesongen 2001/2002 arbeidet Stefan Horngacher et par år som juniortrener i Østerrike, før han fikk hovedansvaret for det polske B-landslaget med blant annet gode hoppere som Kamil Stoch. Foran sesongen 2005/06-sesongen bosatte Horngacher seg i tyske Hinterzarten, der han ble ansatt som klubbtrener med spesialansvar for Martin Schmitt. Horngacher har to barn, datteren Dana med sin nåværende tyske samboer, og sønnen Andreas fra et tidligere ekteskap. Thomissøns salmebok. Thomissøns salmebok fra 1569Den danske Psalmebog (Thomissøns salmebok) ble utgitt i Danmark og fikk kongelig autorisasjon i 1569. Salmebokas originale tittel er «Den danske Psalmebog, met mange Christelige Psalmer, Ordentlig tilsammenset, formeret oc forbedret. Aff Hans Thomissøn». Den ble utgitt av Lorenz Benedict, København 1569. Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboka i Danmark-Norge, siden den fikk kongelig autorisasjon. Kirkene skulle heretter ha den liggende på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Da han i 1561 ble sogneprest i Vor Frue kirke i København begynte han på arbeidet som varte i åtte år. Salmeboka ble reformasjonstidens viktigste salmebok. Melodiene til Hans Thomissøns salmebok kom på trykk i 1573 ved Niels Jespersens Graduale. Krugerrand. Krugerrand er en sørafrikansk gullmynt, første gang produsert i 1967 for å bidra til markedsføringen av Sør-Afrikas eget gull. Mynten er gyldig betalingsmiddel i Sør-Afrika, med en nominell verdi på ti rand. De fleste av verdens banker godtar også denne mynten, og mange anser den derfor som en god sikringsvaluta for tider med økonomisk uro. På 1960-tallet var det ulovlig for privatpersoner å eie gull i USA (med unntak av smykker og lignende). Sør-Afrika var verdens ledende produsent av gull, og ønsket å finne måter å omgå dette forbudet på for å kunne eksportere til det amerikanske markedet. Løsningen ble å lage mynter av gullet, da det ikke var forbudt for amerikanere å eie utenlandsk valuta. Krugerrand er derfor ikke designet for å være vakker, men som en funksjonell erstatning for gullbarrer. Den var den første mynten som ble produsert med tanke på investorer hvor "kun" gullinnholdet var preget i mynten. På andre gullmynter er det ofte preget inn en valuta, som vanligvis avviker fra markedsverdien til mynten. Krugerrand var den første mynten som inneholdt eksakt én unse rent gull. Opprinnelig var den solgt til en meget lav premie over spotprisen på gull (5 %) og kun i én størrelse (1 unse). Siden mynten er preget på gull som er 91,67 % rent (22 karat) er den egentlige vekten på mynten 1,0909 unser eller 33,93 gram. Resten er kobber (2,826 gram), noe som gir krugerrand en mer gylden farge enn mynter hvor restinnholdet er sølv. I 1980 ble tre andre størrelser introdusert:, og. Totalt har det blitt solgt over eksemplarer verden over. Krugerrand fikk navnet sitt fordi forsiden (obvers) viser ansiktet til Paul Kruger, presidenten i Den sørafrikanske republikk. Baksiden (revers) viser et av Sør-Afrikas nasjonaldyr, springbukken. Navnet «Sør-Afrika» er preget både på engelsk og afrikaans. Suksessen til krugerrand medførte at flere andre gullproduserende land laget sin egen mynt, for eksempel den canadiske «Maple Leaf» i 1979 og den australske «Nugget» i 1981. Noen av disse nyere myntene har overgått krugerrand i popularitet, mest fordi de er i 24 karat gull. Det bør her nevnes at fordelen med å tilsette kobber, er at mynten ikke så lett får riper og hakk som de mynter som er preget i 24 karat. 24 karats mynter er lite egnet som bruksmynter (mynter i omløp). Krugerrands popularitet som investeringsobjekter skyldes i hovedsak at de inneholder nøyaktig én unse gull, noe som gjør dem lette å verdsette. Universitetets Symfoniorkester Oslo. Universitetets symfoniorkester, Oslo (USO), tidligere Studenterorkesteret, har sine røtter tilbake til 1830-årene, men ble først formelt stiftet i 1886/1987. I 1946 ble Studentorkesteret fast knyttet til Universitetet i Oslo og i 1988 byttet orkesteret navn til Universitetets Symfoniorkester. Orkesteret feiret 125 år i 2011. Orkesteret har i 2012 ca. 90 medlemmer og øver i Lindemansalen på Norges Musikkhøgskole. Orkesteret holder fem konserter i året, der den ene er et fast samarbeid mellom dirigent- og soliststudenter ved Norges Musikkhøgskole. Orkesteret spiller også fast ved universitetets høytideligheter: Doktorkreeringer, universitetets årsfest, ved immatrikulering av nye studenter og ved utdeling av Anders Jahres medisinske priser. Kunstnerisk leder. Siden 2001 har orkesteret i stedet for faste dirigenter ansatt en kunstnerisk leder, mens gjestedirigenter ofte engasjeres til enkeltprosjekter. Historie. 1886 regnes som etableringsår for Studentorkesteret. Johan Plade Krohn var initiativtager og virket en kort tid som dirigent. Selv om orkesteret har hatt enkelte avbrudd som da Studentersamfundet gjennomgikk en økonomisk krise i 1917 og under den 2. verdenskrig, har det vært i kontinuerlig virksomhet fram til idag. Studentenes Musicforening. Orkesterets historie skriver seg imidlertid helt fra 1830-årene men i den første perioden var aktivitetene noe tilfeldig. Orkesterets virksomhet var knyttet til Studentersamdundet. I 1859 ble orkesteret reorganisert og fikk navnet "Studentenes Musicforening". I 1873 gjennomførte Joh. Svendsen en ny reorganisering. Universitetet i Oslo. Fra 1946 har orkesteret vært knyttet til Universitetet i Oslo der orkesteret medvirker ved akademiske høytideligheter og andre arrangementer. Symfoniorkester. Orkesteret hadde i en årrekke til oppgave å spille lett underholdningsmusikk ved Studentersamfundets fester, teater og revy forestillinger. Orkesterets varierende besetning og størrelse begrenset muligheten til å spille større symfoniske verk. Konserten i Universitetets Aula 16. Desember 1924 var et vendepunkt. Under ledelse av Trygve Lindeman Spilte orkesteret for første gang en hel symfoni: Beethovens symfoni nr. 1 Orkesteret ble etter hvert utvidet til fult symfoniorkester og konsertvirksomheten har økt. Riulf Rustad. Riulf Karsten Rustad (født 17. mai 1962) er en norsk investor. Rustad er fra Abildsø i Oslo. Han har sin utdannelse fra Handelsakademiet, som i dag er en del av Handelshøyskolen BI. Karrieren startet i meglerhuset Alfred Berg, før han etablerte forvaltningsselskapet Optimum i 1992. To år senere ble han investeringsdirektør i Storebrand. Høsten 1997 ble Rustad ansatt som sjef for investeringsselskapet Kistefos, som eies av investor Christen Sveaas. Etter tre år hos Sveeas valgte Rustad å si opp for å bli investor på heltid. Riulf Rustad har også investert i fotballklubben i Kristiansand. I tillegg har han vært en stor bidragsyter til Nordstrand IF's håndballsatsingen. Lysgårdsbakkene. Lysgårdsbakkene hoppanlegg er et skihoppanlegg på Lillehammer i Oppland. Bakkene ligger ved Kanthaugen ovenfor Stampesletta på Lillehammer, og ble bygd til OL på Lillehammer i 1994. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS138) og K90 (HS100), pluss stolheis. Arenaen sto ferdig i desember 1992, og har en tilskuerkapasitet på ca. 40 000. Bakkerekorden i den store bakken er 146 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 6. desember 2009. I det samme rennet hoppet Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 150,5 meter, men falt. Normalbakkens bakkerekord på snø er 105 meter, satt av Andreas Kofler (Østerrike) i verdenscupen 3. desember 2011. Bakkerekorden på plast er 106,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2010. Historie. Lysgårdsbakkene erstattet Balbergbakken ved Fåberg. Under søkeprosessen til OL var planen å bruke Balbergbakken under OL, men planene ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått mesterskapet. Lysgårdsbakkene sto ferdig i desember 1992, og hadde første gang verdenscuprenn i mars 1993 (prøve-OL). Dagens hoppanlegg ligger i heistraseen til det som i mange tiår var Lillehammer skisenter, et alpinanlegg med tre slalåmbakker. Dette ble nedlagt da Lysgårdsbakkene ble bygget i 1992. Sletta ligger i dag på det som var det gamle alpinanleggets parkeringsplass. Storbakken ble i 2006 utbygd fra K120 (HS134) til K123 (HS138). Normalbakken hadde alt fra starten av plastmatter som muliggjorde helårsbruk; i 2007 fikk også storbakken dette. De to bakkene deler slette. Sletta i Lysgårdsbakkene ble brukt under åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994. Under åpningsseremonien ble OL-ilden bragt inn i arenaen med et skihopp. Ole Gunnar Fidjestøl ble valgt ut til å hoppe med OL-ilden, men han falt og skadet seg under trening med fakkelen to dager før seremonien. Dermed ble det reserven Stein Gruben som hoppet med fakkelen under åpningsseremonien. Sammen med Holmenkollbakken i Oslo og Granåsen i Trondheim er Lysgårdsbakkene nasjonalanlegg for skihopping i Norge. Det arrangeres verdenscuprenn i den store bakken hvert år, delvis som en del av det såkalte Nordic Tournament. Mennenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i Lysgårdsbakkene siden 2004 (i normalbakken 2004-2006, i storbakken siden 2007). Kvinnenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i normalbakken siden 2008. Det første rennet i kvinnenes verdenscup ble arrangert i normalbakken på Lillehammer 3. desember 2011. Det har også flere ganger vært arrangert verdenscuprenn i kombinert i Lysgårdsbakkene. Anlegget brukes mye til trening både sommer og vinter. NM har blitt arrangert i Lysgårdsbakkene i 1993 (normalbakke og lagkonkurranse), 1997 (storbakke), 2003 (storbakke, normalbakke, lag), 2005 (storbakke, normalbakke, lag) og 2009 (storbakke). Lysgårdsbakkene var arena for NM på plast, stor bakke i 2007 og 2008. Lysgårdsbakkene fikk i 1993 utmerkelsen Betongtavlen, som deles ut av Norsk Betongforening i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund. Den gamle Lysgårdsbakken. Lysgårdsbakken var også navnet på en tidligere hoppbakke, som også lå i Kanthaugen, i nærheten av stedet der dagens hoppbakker ligger. Den bakken ble bygd i 1901-02 og åpnet 15. februar 1893. Lysgårdsbakken ble brukt under det første hovedlandsrennet (NM) på ski, i 1909, og hadde også hovedlandsrennet 1927 og NM i 1948. Lengste stående hopp i åpningsrennet var 26,5 meter; bakkerekorden ble forbedret til 30 meter under hovedlandsrennet i 1909. Under mesterskapet i 1927 satte Birger Ruud ny bakkerekord med 50,5 meter. På 1960-tallet var bakken blitt 70-metersbakke. Stillaset i den gamle Lysgårdsbakken brøt sammen vinteren 1966. Lysgårdsbakkene i august 2004, før ombyggingen Bakkerekorder i K123-bakken. Anerkjente bakkerekorder satt i verdenscupen og OL. Ni lyriske poeter. Ni lyriske poeter var en betegnelse på litterær kanon av ni poeter fra arkaisk tid i antikkens Hellas, som de lærde i den hellenistiske Aleksandria mente var verdt å studere. Tallet 9 var et bevisst valgt for å gjenspeile de ni muser. I de fleste greske kilder brukes ordet "melikos" (fra "melos", «sang»), mens noen bruker "lyrikos", som senere ble det vanlig ordet på latin ("lyricus") og i moderne språk. Sjangeren ble definert på grunnlag av metrisk form, ikke innhold. Således vil noen typer diktning som regnes som lyrikk i moderne litteraturkritikk ekskluderes, som elegien og iambus. Diktningen til de ni har tradisjonelt blitt kategorisert enten som korlyrikk eller som monodisk lyrikk. Korinna blir iblant regnet med, som den viktigste kvinnelige lyrikeren etter Sapfo. F (lokomotiv). F er et elektrisk lokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1942 og 1949. Lokomotivet hadde topphastighet på 135 km/t, en ytelse på 2580 kW og ble produsert i 24 eksemplarer. Typen F hadde sin tjenestetid i over 40 år i SJ, fra 1942 til i 1983. Lokomotivets historie. På 1930-tallet ble standarden på den Västra stambanan mellom Stockholm og Göteborg forbedret slik at den største hastigheten ble økt til 120 km/t. På den tiden hadde ikke SJ lokomotiver som kunne nå denne hastigheten, og derfor satte man igang et intensivt arbeid med å konstruere frem et hurtig lokomotiv i samarbeid med med ASEA. Alternativene stod mellom den utprøvde koppelstangsdriften og de nyere rammeverk– og boggielokomotivene. SJ valgte å bestille tre rammeverkslokomotiver de kunne teste ut med akselrekkefølgen 1'Do1', som vil si at lokomotivet hadde fire drivhjul. Utseendemessig var konstruksjonen på F-lokomotivet så å si identisk til typen D, bortsett fra koppelstengene og den helsveisede lokomotivkassen. De tre prøvelokene som ble levert i 1942 hadde ulike typer kraftoverføringer og løpeakselkonstruksjoner for testing. Etter at prøvene var overstått ble ytterligere 21 lokomotiver levert utover 1940-tallet. Disse skilte seg ut ved at de blant annet fikk bare to frontruter til førerkabinen istedenfor de opprinnelige tre. De tre første prøvelokomotivene ble i ettertid bygget om slik at de ble like de seneste leveringene. Lokomotivene av litteraet F ble satt inn i hurtige fjerntog på strekningen mellom Malmö og Stockholm, mellom Malmö og Göteborg, mellom Stockholm og Göteborg samt mellom Stockholm og Oslo. Når Rc–lokomotivene kom på slutten av 1960-tallet og utover 1970-tallet ble flertallet av disse flyttet til blant annet Ostkustbanan og strekningen mellom Göteborg og Kalmar. I perioden mellom 1978 og 1983 ble de fleste lok av typen F utrangert og skrapet. Den siste regulære trafikken med denne typen var i lokaltog i Stockholmsområdet. Under den samme perioden ble det også vedtatt å senke topphastigheten fra 135 km/t til 100 km/t etter gjentatt kritikk fra lokførerne mot lokomotivets dårlige gangegenskaper i sporet. Av totalt 24 produserte lokomotiver ble kun tre stk bevart hos jernbaneinstutisjoner i Sverige. EG (lokomotiv). EG er et elektrisk lokomotiv bygget av Siemens AG i Tyskland for de Danske Statsbaner (DSB) mellom 1999 og 2000. Totalt 13 lokomotiver ble levert og disse fikk numrene DSB EG 3101 til 3113. Lokomotivet ble innkjøpt for å dra godstog over den da helt nye Øresundsforbindelsen, samtidig som DSB Gods hadde et ønske om at det nye lokomotivet skulle kunne operere dypt inne både på det svenske og det tyske jernbanenettet. EG–lokomotivet er en videreutviklet versjon av EuroSprinter og ble valgt fordi det kunne kjøre på både svensk og tysk strømsystem (15 kV-16 2/3 Hz) og det danske strømsystemet på 25 kV-50 Hz. Et annet moment til at man så på andre lokomotiver var at man opplevde at et annet lokomotiv som trakk godstog opp av Øresundstunnelen ikke klarte stigningen, slik at man enten ble avhengig av å kjøre tog med mindre vogner for å minske den totale togvekten, eller kjøre med et ekstra lokomotiv for å øke trekkraften. Valget av EG ble også her rettferdiggjort ved at den kraftige motoren alene var i stand til å trekke lange og tunge godstog på den samme strekningen. I 2001 ble DSB og lokomotivene overført til Railion Danmark, hvor de i dag primært blir brukt i transittog mellom Malmö og Padborg. I en periode var disse også i bruk lenger inn på det svenske banenettet opp til Hallsberg og til banegården Maschen syd for Hamburg, men disse strekningene har opphørt hos Railion. Ettersom det ikke finnes noen svenske flerstrømslokomotiver, så er EG–lokene enerådende når det gjelder godstrafikk over Øresundsforbindelsen. John Ljunggren. John Artur Ljunggren (født 9. september 1919 i Värnamo, død 2000) var en svensk kappgjenger. Karrierens største prestasjon var gullmedaljen han vant i 50 km kappgang under OL 1948 i London. Han deltok på samme distanse ved ytterligere fire anledninger. Han ble europamester på distansen under EM 1946 i Oslo, og tok sølv under EM i Brussel fire år senere. Hans Woellke. Hans Otto Woellke (født 18. februar 1911, død 22. mars 1943) var en tysk friidrettutøver som vant kulestøt under OL 1936 i Berlin. Han ble også europamester i kulestøt i 1938. Ulf Timmermann. Ulf Timmermann (født 1. november 1962 i Berlin) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Timmermann tilhørte verdenseliten i kulestøt i 1980-årene. Han satte flere verdensrekorder i løpet av karrieren. Foran OL 1988 i Seoul støtte han 23,06 m, og ble dermed tidenes første kulestøter som passerte 23-metersgrensen. Han var dermed storfavoritt til å vinne OL-gullet i kulestøt, og han innfridde favorittstempelet i Seoul. Marine Harvest. Marine Harvest () er et sjømatselskap med hovedkontor i Bergen. __NOTOC__ Historikk. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom Pan Fish, Fjord Seafood og Marine Harvest. I juni 2005 kjøpte Geveran Trading Ltd., et selskap som kontrolleres av John Fredriksen, majoriteten av aksjene i det norske oppdrettsselskapet Pan Fish. I løpet av høsten 2005 kjøpte Fredriksen også det nederlandske oppdrettsselskapet Marine Harvest. Samtidig startet han å kjøpe aksjer i norske Fjord Seafood. Før sommeren 2006 hadde Pan Fish kontroll over aksjene i Fjord Seafood, og fusjonen mellom de tre selskapene kunne starte. Det nye selskapet fortsatte å hete Pan Fish i et halvt år, før det 1. januar 2007 endret navn til Marine Harvest. Fredriksen er i dag hovedeier i selskapet. Virksomhet internasjonalt. Marine Harvest Norway eies hundre prosent av Marine Harvest ASA og er en del av Marine Harvest Group, som er verdens største produsent av atlantisk laks. Selskapet tilbyr et bredt spekter av sjømatprodukter og produserer en fjerdedel av verdens oppdrettslaks. Marine Harvest Group driver oppdrett og bearbeiding av atlantisk laks i Norge, Skottland, Canada, Irland, Færøyene og Chile, og bearbeider i tillegg laks og annen sjømat i USA, Nederland, Belgia, Frankrike, Polen, Japan og Kina. MHG produserte om lag 343 000 tonn atlantisk laks i 2011, eller over tilsvarende omtrent en fjerdedel av den totale globale produksjonen av atlantisk laks. Konsernet har om lag 6 200 ansatte, driver virksomhet i 22 land og selger sjømat direkte til om lag 50 land. Marine Harvest er notert på Oslo Børs og har mer enn 18 000 aksjonærer, og aksjen inngår i OBX-indeksen. Konserndirektør for Marine Harvest Group er i dag Alf-Helge Aarskog, mens styret ledes av Ole-Eirik Lerøy. Etter at tidligere konsernsjef Atle Eide trakk seg 1. september 2007, ble selskapet ledet midlertidig av Leif Frode Onarheim. 1. mars 2008 overtok Åse Aulie Michelet som toppsjef i Marine Harvest. Hun trådte overraskende tilbake 23. mars 2010, etter ønske fra styret. Virksomhet i Norge. I 2011 produserte selskapet om lag 217 000 tonn laks (sløyd vekt), eller 2,7 millioner måltider hver dag. Dette tilsvarende om lag 24 % av samlet norsk produksjon. Virksomheten omsatte i 2011 for om lag 8 mrd kr. Marine Harvest har i overkant av 1200 årsverk i Norge og 207 konsesjoner fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord. Selskapet driver avl på egen stamfisk og har hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig filet. I Norge driver Marine Harvest fire av verdens største sjømatfabrikker i Hjelmeland kommune i Rogaland, Herøy kommune i Møre og Romsdal, Hitra kommune i Sør-Trøndelag og Herøy kommune i Nordland. I perioden 2006-2011 ble det investert for 510 millioner i de norske fabrikkene. Selskapets totale investeringene i Norge var i 2,1 milliarder 2007-2011. Utover de midlene som kanaliseres gjennom eksportavgiften til, satset konsernet 32 millioner på FoU i 2010 gjennom 30 prosjekter i Norge. Masfjorden (fjord). Masfjorden er en fjord i Masfjorden kommune i Hordaland fylke. Fjorden er en fjordarm av Fensfjorden og har en nordøstlig utstrekning. Den deler seg i Haugsværfjorden og Matresfjorden. Lengden inkludert Matresfjorden er omtrent 24 km og bredden varierer fra 500 m til 1500 m. Rv 570 krysser fjorden via fergesambandet Masfjordnes-Duesund. Sambandet blir trafikkert med en kabelferge. Finn Øien. Finn Øien (født 2. november 1912, død 27. januar 2007) er mest kjent som grunnleggeren av Bedriftsøkonomisk Institutt (Handelshøyskolen BI). I 1928 startet Øien som volontør hos Mustad & Søn. Etter tre år begynte han på gymnaset, før han i 1932 til 1936 tok realfagstudier. Fra 1936 til 1941 arbeidet Øien blant annet som lektor i fysikk og matematikk ved Trondheim Katedralskole og som overlærer ved Trondhjems Handelsgymnasium. 1. juni 1943 etablerte han aksjeselskapet Bedriftsøkonomisk Institutt sammen med Jens Rosef. Frem til 1975 arbeidet Øien som rektor ved BI, og etter det satt han som styreformann ved skolen i en årrekke. Han deltok også ved åpningen av Handelshøyskolen BI i Nydalen i august 2005, hvor han har fått et eget auditorium oppkalt etter seg. Mary Ellen Mark. Mary Ellen Mark (født 20. mars 1940 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk fotograf bosatt i New York, kjent for sine portretter i grenselandet mellom fotojournalistikk og portrettfotografering. Hun har studert maling og kunsthistiorie ved University of Pennsylvania og da hun var ferdig i 1965, fikk hun Fulbright-stipend for å fotografere i Tyrkia og Europa i ett år. Som fotograf har hun fanget hverdagslivet til marginaliserte grupper som ensomme, hjemløse, narkomane og prostituerte. Hun arbeider helst med svart-hvitt foto og har levert bilder til "Life", "Rolling Stone", "The New Yorker" og "Vanity Fair". Hun har også fått flere priser for sine bilder. I oktober 2007 ble en utstilling av hennes bilder stilt ut i Kristiansand som en del av en Europaturne. Anthony Burger. Anthony Burger (født 5. juni 1961, død 22. februar 2006) var en amerikansk musiker og sanger, ofte assosiert med southern gospel-musikken, og Gaither Gospel. Anthony Burgers viktigste instrument var piano. Tidlig liv. Han ble født i Cleveland, Tennessee, sønn av Richard og Jean Burger. Anthony led i en alder av 8 måneder en alvorlig forbrenning i hendene, og doktoren sa til foreldrene at sønnen aldri ville kunne bruke hendene sine mer, men mot alle odds ble han frisk. Han ble i en alder av fem tatt inn på Cadekkonservatoriet Chattanooga, Tennessee for å spille piano. Han var et vidunderbarn og spilte klassiske repertoarer etter få år på konservatoriet. Karrière. Burgers første utgivelse het, "Anthony Burger At The Lowry Organ", og ble gitt ut i 1975 da han var 14 år. Han ble med i Kingsman Quartet mens han fortsatt var tenåring og fortsatte der inntil 1992. I denne perioden var han med på å lage 19 utgivelser med gruppen og ble utnevnt til Favorittpianist av Singing News. Denne prisen skiftet noen år senere navn til «Anthony Burger-prisen». I denne perioden delte han selv ut prisen til vinneren hvert år. I 1992, da Burger forlot «Kingsman Quartet», forsøkte han å finne en karrière som solopianist. Han ble med på Gaither Homecoming-Turné samme året og var med i 65 Homecoming-videoer. Burger fortsatte å gi ut pianosoloer og satte opp mange konserter, i tillegg hadde han opp mot 80 Gaither-konserter per år. Død. Den 22. februar 2006 døde Burger av et kraftig hjerteinfarkt mens han opptrådte ombord på MS Zuiderdam, et cruiseskip som seilte for Gaither Gospel Cruise. Burger etterlot seg kona LuAnn; to sønner, AJ og Austin; en datter, Lori; foreldrene, Richard og Jean Burger; to brødre, Randy og Clinton Burger. Gordon Mote, en ung blind pianist fra Nashvilleområdet overtok etter Burger som pianist for Gaither Homecoming. Muhammad Ali Jinnah. Muhammad Ali Jinnah (født 25. desember 1876, død 11. september 1948) var en indisk og pakistansk, muslimsk politiker og leder av "All India Muslim League" som la grunnlag for nasjonen Pakistan og fungerte som landets første generalguvernør. I Pakistan kjennes han offisielt som "Quaid-e-Azam" som betyr «Store leder», og "Baba-e-Qaum" som betyr «Nasjonens far». Både hans fødsels- og dødsdag er nasjonale helligdager i Pakistan. Jinnah ble betydningsfull i den indiske nasjonalkongress, hvor han talte for et samarbeid mellom hinduer og muslimer, og bidro til å danne Lucknow-avtalen med All India Muslim League i 1916. Han ble også en nøkkelperson i All Muslim India Home Rule League som arbeidet for selvstyre. Han foreslo en fjorten lang rekke med forfatningsendringer for å sikre muslimer rettigheter i et selvstyrt India. Hans forslag ble ikke vedtatt og en desillusjonert Jinnah flyttet til London hvor han ble boende i mange år. Flere muslimske ledere overtalte Jinnah til å vende tilbake til India i 1934 og reorganisere Muslim League. Etter et feilslått prosjekt i kongressen gikk han isteden inn for å skape en selvstendig stat for muslimer. Muslim League vant flest muslimske mandater ved valget i 1946 og Jinnah startet en kampanje med streiker, protester og uro for å presse fram et «Pakistan», men protestene ble snart til voldelige sammenstøt i store deler av India. Kongressens feilslåtte politikk fikk begge partene sammen med britene til å bli enig om en oppdeling av landet i to deler. Som generalguvernør av Pakistan ledet Jinnah arbeidet med å rehabilitere millioner av flyktninger, skape en nasjonal utenrikspolitikk, sikkerhet og økonomisk utvikling. Jinnah døde 71 år gammel i september 1948, kun ett år etter Pakistan fikk sin uavhengighet fra Det britiske imperiet. Albion Rovers FC. Albion Rovers Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Coatbridge i North Lanarkshire-regionen. Klubben spiller i 2011/12-sesongen i Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Cliftonhill Stadium. Historie. Albion Rovers ble stiftet i 1882, da de to lokale klubbene Albion og Rovers slo seg sammen. Et par år senere etablerte klubben seg på banen Meadow Park i Whifflet, sør for Coatbridge. I 1903 ble de valgt inn i Division 2 i Scottish Football League. De holdt seg i 2. divisjon fram til divisjonen ble innstilt på grunn av 1. verdenskrig våren 1915. Albion Rovers ble valgt inn i 1. divisjon i 1919, og første juledag samme år tok de i bruk Cliftonhill som ny hjemmebane. Våren 1920 oppnådde klubben sin største suksess, da de nådde cupfinalen. De tapte imidlertid 2-3 mot Kilmarnock i finalen. Våren 1922 fullførte Albion Rovers sin beste sesong i ligaen, da de ble nummer 11 av 22 lag i 1. divisjon. Klubben holdt seg i øverste divisjon til 1923. De rykket opp igjen i 1934, men greide ikke å holde seg stabilt i 1. divisjon. Albion Rovers rykket ned fra øverste divisjon siste gang i 1949. Da ligaen ble omorganisert i 1975, rykket klubben ned i nye Second Division (nivå 3), og etter neste omorganisering i 1994 var klubben i Third Division (nivå 4). Albion Rovers har blitt sist i ligaen flere ganger. Først i 2000 ble klubben helprofesjonell. Albion Rovers' bane Cliftonhill har sett bedre dager, og i 1985 var publikumskapasiteten nede i bare 850. På 1990-tallet var klubben i samtaler med Airdrieonians med tanke på å bygge ny bane sammen med dem og selge Cliftonhill. Men Albion Rovers-tilhengerne var sterkt imot dette, og klubben valgte til slutt å bli værende på Cliftonhill. Ken Matthews. Kenneth («Ken») Joseph Matthews (født 21. juni 1934 i Birmingham) er en tidligere kappgjenger fra England, som vant olympiaden og europamesterskapet i 20 km kappgang i sin karriere. I OL 1964 vant Matthews 20 km kappgang med ny olympisk rekord på 1 t. 29 min. og 34 sek. Han var den eneste av de fire gullmedaljevinnerne fra Storbritannia dette året som "ikke" ble tildelt Order of the British Empire for sin prestasjon. Biomolekyl. Biomolekyl er et molekyl som har biologisk betydning. Mange biomolekyler er makromolekyler, for eksempel proteiner, kullhydrater, polysykliske biopolymerer, lipider og nukleinsyrer. Wilbur Thompson. Wilbur «Moose» Marvin Thompson (¨født 6. april 1921 i Frankfort, Sør-Dakota) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Allerede i collegetiden var Thompson en talentfull kulestøter, men det var først etter annen verdenskrig han slo igjennom i verdenseliten. Under OL 1948 i tok Wilbur Thompson gull i kulestøt. Med et støt på 17,12 m seiret han foran landsmennene Jim Delaney (16,68 m) og Jim Fuchs (16,42 m). Fort Dearborn. Fort Dearborn, navngitt etter den amerikanske krigsveteranen Henry Dearborn, var et viktig amerikansk fort som blei bygd ved munningen av Chicago River i 1803. Ca 40 amerikanske soldater under ledelse av kaptein John Whistler stod for byggingen. Fortet blei brukt i militær sammenheng fram til 1837, med unntak fra årene 1812 til 1816 da det stod nedbrent etter Fort Dearborn-massakren 15. august 1812. Hensikten med fortet var å beskytte amerikanske nybyggere, tropper og interesser. Alt som var bevart av Fort Dearborn forsvant i bybrannen i Chicago i 1871. I 1971 blei stedet der fortet stod et Chicago Landmark. William DeHart Hubbard. William DeHart Hubbard (født 25. november 1903 i Cincinnati, Ohio, død 23. juni 1976 i Cleveland, Ohio) var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gull i lengdehopp under OL 1924 i Paris. Senere satte han ny verdensrekord med 7,89 m under et stevne i Chicago i juni 1925. Et år senere tangerte han verdensrekorden på 100 yards med tiden 9,6. Ed Gordon. Edward «Ed» Lansing Gordon (født 1. juli 1906 i Jackson (Mississippi), død 5. september 1971 i Detroit) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1928 kom Edward Gordon på 7. plass i finalen i lengdehopp med resultatet 7,32 m. Under OL 1932 i Los Angeles ble han olympisk mester i denne grenen med et hopp på 7,64 m, fire centimeter foran sølvvineren, landsmannen Lambert Redd. Den japanske verdensrekordinnehaveren Chuhei Nambu fikk bronsemedaljen etter et hopp på 7,45. Rafer Johnson. Rafer Lewis Johnson (født 18. august 1935) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Spesialgrenen var tikamp. I 1954 deltok Johnson i sin første tikampkonkurranse, under det første studieåret ved UCLA. Allerede i sin fjerde tikampkonkurranse satte han ny verdensrekord, og i 1954 tok han gull i de panamerikanske lekene. Under OL 1956 i Melbourne ble han nummer to i tikamp. Han var også kvalifisert til å delta i lengdehopp, men måtte trekke seg på grunn av en liten skade. På grunn av diverse skader (blant annet etter en bilulykke) måtte Johnson stå over sesongene 1957 og 1959. I 1958 og 1960 forbedret han imidlertid verdensrekorden en gang. Karrierens høydepunkt kom under OL 1960 i Roma, der han gikk til topps. Sølvmedaljen gikk til Johnsons venn, trenings- og studiekollega, taiwaneren Yang Chuan-Kwang. Han vant gull i tikamp under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina. Devonfeltene på Vestlandet. Devonfeltene på Vestlandet er rester etter avsetningene i devontiden som finnes ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten, Håsteinen og Hornelen. Bosniere i Norge. a> 1992-95.Bosniere i Norge utgjør en gruppe på ca 15 700 innbyggere som stammer fra Bosnia-Hercegovina (1. januar 2009). Dette gjør bosnierne til den åttende største gruppen innvandrere i Norge. De fleste kom i løpet av Bosnia-krigen fra 1992 til 1995, og mange kom som familier. Alderssammensetningen i innvandrergruppen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge. familiestrukturen er stabil, 66% av de voksne bor sammen som par, noe som er høyere enn i befolkningen forøvrig. Ekteskap blant bosniere inngås i stor grad med andre norsk-bosniere, flere andre innvandrergrupper finner sin ektefelle utenfor Norge. Bosniske kvinner får omtrent like mange barn (2,0) som gjennomsnittet i Norge. Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13% bor i Oslo. Ingen bydel i Oslo har påfallende større tetthet av bosniere. De kommunene med relativt flest bosniere er Ørskog, Lyngdal, Sarpsborg og Tolga. Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer». Ettersom Bosnia-Hercegovina ikke ble en selvstendig stat før i 1992, er det ikke like enkelt å telle hvorvidt det kom flyktninger fra det samme området før 1992. Det var imidlertid en jevn strøm av gjestearbeidere fra daværende Jugoslavia gjennm 60- og 70-tallet. I 1976 var det 1735 innvandrere fra Jugoslavia i Norge, noe som gjorde gruppen til den nest største ikkevestlige innvandrergruppen, bak pakistanere, men foran tyrkere. Pr 2006 utgjorde innvandrere fra hele det tidligere Jugoslavia 33 750 personer, noe som gjør det til den største innvandrergruppen, sett under ett. Peter Frenkel. Peter Frenkel (født 13. mai 1939 i Eckartsberga) er en tidligere øst-tysk friidrettsutøver som var blant de beste kappgjengerne på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 70-årene. Han vant gull på 20 km kappgang under OL 1972 i München. Fire år senere tok han bronse under OL i Montreal. FN-Veteranenes Landsforbund. FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) ble stiftet den 16. november 1960 og er et norsk forbund for soldater som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker eller i militære NATO-operasjoner i utlandet. Over 100 000 norske soldater har tjenestegjort i slik tjeneste. Organisasjonen het opprinnelig Norske militære FN-observatørers Landsforening, men skiftet like etter navn til FN-Befalets Landsforening og var frem til 1988 en organisasjon for befal og offiserer, men åpnet deretter for medlemskap fra korporaler og menige. På det konstituerende landsmøte i 1988 ble navneskiftet til FN–Veteranenes landsforbund vedtatt. De fleste forbundsledere har vært høyere offiserer med bakgrunn fra FN-operasjoner. FNVLFs formål er å holde vedlike kameratskapet blant medlemmene og å ta vare på dem og andre som har gjort internasjonal fredstjeneste. Forbundet utgir medlemsbladet «Sjekkposten» som utkommer fire ganger i året. I 2007 hadde forbundet 6200 medlemmer fordelt på 47 lokalavdelinger over hele Norge. H.M. kong Harald V er forbundets høye beskytter. Med virkning fra 1. januar 2009 skiftet organisasjonen navn til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Romuald Klim. Romuald Iosifovitsj Klim (russisk Ромуальд Иосифович Клим, født 25. mai 1933, død 28. mai 2011) er en tidligere hviterussisk sleggekaster som representerte Sovjetunionen. Karrierens høydepunkt var OL-gullet fra Tokyo i 1964. Han har flere medaljer fra internasjonale mesterskap, og satte også en ny verdensrekord i løpet av karrieren. Klim ble ikke tatt ut på landslaget før i 1963, da han var 30 år gammel. Mesterskapsmedaljer. Den 13. juni 1969 satte Klim ny verdensrekord i slegge med 74,52 m under et stevne i Budapest. Rekorden ble imidlertid bare stående i tre måneder, til Anatolij Bondartsjuk vant EM-gull på ny verdensrekord. Tom Kiely. Thomas («Tom») Francis Kiely (født 25. august 1869, død 6. november 1951) var en irsk friidrettsutøver som konkurrerte i mangekampøvelsen «allround». Han konkurrerte for Storbritannia under OL 1904 som ble arrangert i St. Louis, Missouri. Konkurransen bestod av øvelsene 100 yards løp, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, 56 punds vektkast, lengdehopp og 1 mile løp. Han vant gullmedaljen sammenlagt. Samtlige øvelser ble arrangert i løpet av én dag. Peugeot 308. Peugeot 308 er navnet på etterfølgeren til Peugeot 307, en mellomklasse familiebil produsert av den franske bilfabrikanten PSA. Peugeot 308 sett fra grillen Bilen ble avduket 5. juni 2007 og er den første bilen i 008-serien av Peugeots bilmodeller. Hugo Wieslander. Karl Hugo Wieslander (født 11. juni 1889, død 24. mai 1976) var en svensk friidrettsutøver. Under OL 1912 i Stockholm kom han på andreplass i tikamp etter Jim Thorpe. Ett år senere ble Thorpe diskvalifisert, da han han hadde mottatt betaling for å spille baseball. Dermed ble Wieslander i 1913 utropt til gullvinner. Først i 1982 ble Jim Thorpe rehabilitert av IOK, og det ble bestemt at både Wieslander og Thorpe skulle regnes som olympiske mestere. 15. oktober 1911 i Göteborg satte Hugo Wieslander den første verdensrekorden i femkamp med 5516 poeng. Willie Steele. William «Willie» Samuel Steele (født 14. juli 1923, død 21. september 1989) var en amerikansk friidrettsutøver. I 1942 toppet var Willie Steele verdensstatistikken i lengdehopp med 7,42. Etter andre verdenskrig toppet han igjen verdensstatistikken i årene 1946 til 1948. Bestenoteringen på 8,07 satte han i 1947, dermed var han nummer to på listen over tidenes beste lengdehoppere, bare slått av Jesse Owens. I 1948 vant han OL-gull i London. Med 7,825 meter hoppet han 27  cm lengre enn sølvvinneren, australieren Theo Bruce. Barnas supershow. Barnas Supershow er et barne-TV-program som for første gang ble sendt på NRK i 2004. Det er et underholdningsshow med barn som programledere. Manuset er hovedsakelig skrevet av voksne, mens barna har alle rollene i programmet, f.eks. som bandmedlemmer, kokker, reportere osv. Produsent Ingrid Hafstad har uttalt at det som var nyskapende med Barnas Supershow var at barn-voksenrelasjonen ble snudd på hodet. Barn i småskolealder har for første gang i NRKs barne-TV-historie fått de viktige rollene som voksne hadde tidligere. Programmet ble sendt på lørdager og var blant seernes favoritter. Hvert program tar opp et spesielt tema som er aktuelt for barn, f.eks. vennskap og redsel. Et innslag som alltid er med, er fjernstyringen av Oddgeir. Barna styrer en voksen mann gjennom øretelefoner, og ber ham utføre oppgaver som gjør at barn og voksne får lik behandling, f.eks. ber han andre voksne på en restaurant om å spise opp maten sin før de kan få dessert. «Det må barn gjøre, og det skal være likt for alle». Pedagogikk. Underholdning er veldig viktig i dette programmet, og serien har også et pedagogisk mål. Det intellektuelle blir erstattet av vektlegging på sosiale ferdigheter. Siden sosiale ferdigheter er viktig for barn, har Barnas Supershow valgt å gjøre det slik at barn selv er i hovedrollene. Dette blir da i motsetning til andre pedagogiske barne-TV-produksjoner hvor de voksne underholder barn. Målet er at dette skal føre til at barn utvikler selvtillit og får større samarbeidsevne. Barna har større aktivitet, og dette er et brudd med tradisjonelle programkonsepter. Utmerkelser. Serien var en av NRKs mest populære og vant priser for beste barneproduksjon. Under Gullruten 2004 mottok det priser for både beste barne- eller ungdomsprogram og årets nyskapning og under Gullruten 2006 fikk det prisen for beste barne – eller ungdomsprogram. I november 2004 ble det kåret til Verdens beste TV-program av det japanske fjernsynsselskapet NHK. Det ble samme år også kåret av organisasjonen BarneVakten til beste familieprogram. Ny sesong. 11. september 2010 var det premiere på en ny runde Barnas Supershow. I den nye runden er det nye programledere og nye innslag. Handlingen foregår i en "tre-hytte". Selv om programmet har nytt innhold, er mye av det samme konseptet videreført. Barnas Supershow sendes i 2010 og 2011 lørdager kl 18.00 på NRK Super. Alnsjøen. Geografi. Alnsjøen er et vann som ligger 237 meter over havet i Lillomarka nord i Oslo. Vannet har vært drikkevannskilde for Oslo siden 1930. Vannet er demmet opp og er regulert av Vann- og avløpsetaten (VAV). Alnsjøen tømmer vann til Alnaelva som renner gjennom Ammerud, og ned i Groruddalen hvor den følger Alnaparken og renner ut i Oslofjorden. I 2007 ble vannet tappet ned for opprustningsarbeid. Derfor kunne ikke Alnsjøen brukes som reservevannkilde under vannforurensningen av vannet fra Maridalsvannet i oktober 2007. To veier i området har navn etter Alnsjøen: Alunsjøveien og Alundamveien. Friluftsliv. Alnsjøen ligger i et populært område for friluftsliv og rekreasjon. For å beskytte drikkevannet mot forurensning er Alnsjøen gjerdet inn og merket «ta vare på drikkevannskildene dine». I vinterhalvåret åpnes det porter flere steder i gjerdet, og det tilbys oppkjørte skiløyper over det frosne vannet og inn i marka. Byøkologisk program har åpnet for muligheten for å gjøre Alnsjøen tilgjengelig for allmennheten som badevann og friluftsområde. Dette vil tidligst skje i perioden 2012–2014. Navnet Alnsjøen. Alnsjøen har navn etter Alnaelva. Elvenavnet "Alna" kan være avledet av norrønt "ǫln", som betyr albue. Det refererer til de mange svingene i elveløpet gjennom Groruddalen. Det egentlige navnet ble i nyere tid fortrengt av navnet «Loelven», et påfunn av Peder Claussøn Friis, som feilaktig forklarte bynavnet "Oslo" som «Loelvens os». At elvenavnet ble mer eller mindre glemt kan forklare hvorfor folk ikke lenger forsto at det var opphav til navnet på innsjøen. Dermed oppsto navnet «Alunsjøen», som vanskelig kan forklares som noe annet enn en sammenblanding med Alunverket. Det lå ved Alnas utløp i fjorden. Multimodalitet. Multimodalitet betegner meningsskaping gjennom en kombinasjon av to eller flere typer tegnsystemer. Termen betyr "på mange måter". En modalitet er altså en måte å skape mening på; en ressurs for kommunikasjon. Multimodalitet står i motsetning til ideen om "monomodalitet" som lenger har preget vesten, især i skole og akademia. Kommunikasjon har blitt behandlet som om å involere kun ett tegnsystem, som hvert har sin egen disiplin: Språkvitenskapen studerer språk, musikkvitenskapen studerer musikk, i geste-studier i psykologi studeres kroppspråk osv. Dagens kommunikasjonsformer, særlig som følge av utviklingen innen web-teknologi, har fremkalt en bevissthet om at ulike typer tegnsystemer virker sammen i kommunikasjon. Multimodale tekster benevnes i det nåværende læreplanverket for skolen, kunnskapsløftet, for "sammensatte tekster". I samtidens tekstkultur er multimodale, eller sammensatte tekster å finne over alt: I reklameannonser, avisartikler, bildebøker, SMS-meldinger og lærebøker så vel som i matoppskrifter og julekort er visuelle bilder en integrert del av måten vi skaper og formidler mening på. I musikkvideoer og reklamefilmer er også det auditive sentrale elementer. Multimodalitet har det siste tiåret fått stor oppmerksom i språkvitenskapelig og semiotisk forskning. Sentrale teoriutviklere har vært Gunther Kress og Theo van Leeuwen. Lille Ekeberg gård. Lille Ekeberg (gnr. 134/2, før 1886: gnr 154) er en gård i Oslo med hovedbøl på toppen av Ekebergskrenten i tilknytning til det nordøstlige området av Ekebergplatået. Gården og tilknyttede områder er freda. Lille Ekeberg gård omtales også som Munkehagen, Nordre Munkehagen, Munkebråten, Høyenholm, England, Sørensløkken og Egeberg. Flere av benevnelsene har skapt forvirring. Særlig har navnet «Egeberg» ført til at Lille Ekeberg i mange sammenhenger er blitt forveksla med Ekeberg gård med hovedbøl lenger vest på Ekeberget. Man har da også lenge trodd at Lille Ekeberg opprinnelig lå under nettopp Ekeberg gård. I dag mener man at de to Ekeberggårdene fra gammelt av har vært to selvstendige eiendommer. Lille Ekebergs våningshus fra 1885 huser i dag tre avdelinger av Lille Ekeberg barnehage. Barnehagens adresse er Barnehjemsveien 2. Gårdshistorie. Det ser ut til at Lille Ekeberg i likhet med Ekeberg gård er eldgammel. I tilknytning til dagens våningshus ligger flere fredede fortidsminner. En diabasgang med steinbrudd for steinalderredskaper (delvis overbygd på 1980-tallet) ligger tett opp mot gårdshusene. Like oppunder hovedbølet og diabasbruddet går en oldtidsvei med et alderdommelig uttrykk. Oldtidsveien og steinbruddet er freda som et sammenhengende hele med datering steinalder. Hovedbølet er regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven. Mye tyder på at det forhistoriske hovedbølet lå omtrent der dagens gårdshus befinner seg. Beliggenheten med en skrent/skråning på to av sidene (her en mot nord og og en mot øst) er typisk for fortidens gårdsanlegg da det var om å gjøre med en strategisk forsvarsposisjon. Like sør for hovedbølet ligger rester av offerplasser og gravplasser framme i dagen. Den gamle kongeveien over Ekeberg fulgte steinalderfaret før hovedferdselen ble lagt over Ekebergveien opp til Ekeberg gård på 1600-tallet og en nyanlagt kongetrasè ble opparbeidet herfra og tvers over Ekebergsletta. Den anseelige steinanleggninga i skrenten innunder husklyngen skal være et skanseanlegg fra seinmiddelalderen. I middelalderen kom størstedelen av gårdsmarkene som i etterreformatiorisk tid er kjent som Munkehagen/Lille Ekeberg gård innunder Oslos takmarker. I.o.m. reformasjonen ble gården lagt til kronen, nærmere bestemt til Oslo Hospital. Før oppstykkinga startet mot slutten av 1600-tallet strakte Lille Ekeberg seg fra Ekebergplatået under Brannfjellhøyden i sør, favnet mesteparten av nordskrenten og strakte seg videre over til nordsida av Loelva. Områdene innunder den vestvendte Ekebergskråninga, dvs. området som nevnes Søndre Munkehagen, lå også til gården. Lille Ekeberg grenset således til Bunnefjorden, Middelalderbyen Oslo, Vålerenga gård, Kværner gård (opprinnelig del av gården Vålerenga), Ryen gård og Ekeberg gård. Gården hadde trolig sin periode som ødegård i likhet med mange andre gårdseiendommer. Når det heter at gården (da nevnt som Munkehagen) ble rydda i 1660-årene, dreier det seg sannsynligvis om nyrydding. Navnehistorikk. I Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390 opplyses det at Oslos bispestol eide åtte hæfsæler i to stuer (gårder) i Ekeberg. Den ene av de to gårdene er etter all sannsynlighet Lille Ekeberg. Navnene Munkehagen og Munkebråten er trolig etterreformatoriske navn gitt av sentralmakten med utgangspumkt i at eiendommen for en stor del lå innenfor Oslos takmarker, dvs. et området som ble flittig utnyttet av middelalderbyens munker. «Lille Ekeberg», er første gang nevnt i en kilde fra 1735. Forøvrig er både Ekebergeie og Lille Ekebergeie brukt om hverandre vedrørende plasser under Lille Ekeberg. I 1834-manntallet er to Aker-gårder ved navn Egeberg satt opp rett under hverandre: den ene refererer sannsynligvis til Lille Ekeberg. Navnet Høienholm/Høyenholm har trolig sammenheng med at eieren har satt opp sine gårdshus på tomta som seinere fikk adressa Brannfjellveien 8: Eiendommen fikk navn etter det nye hovedbølets beliggenhet oppe på Ekebergskrenten, d.v.s. Høyenholm. Navnet England/Engeland har trolig sammenheng med at daværende eier har hatt sitt hovedbøl på tomta som seinere fikk adressa Branfjellveien 77: Eiendommen fikk navn etter englandet i tilknytning til det nye hovedbølet. På England står fremdeles våningshus og uthus. Tidligere nevnte Heftye som kjøpte hovedparten i 1837 brukte navnet Lille Ekeberg. Fra midt på 1850-tallet omtales Lille Ekeberg i noen år som Sørensløkka etter Peder Sørensen som kjøpte Lille Ekeberg i 1855. I seinere tid er Lille Ekeberg fastslått som gårdens rette navn. Quick Look. Quick Look er en funksjon i Mac OS X Leopard. Det er en hurtigvisningsfunksjonen som gjør at man kan vise hva en fil inneholder uten å åpne programmet. Funksjonen kan vise bilder, film, tekstfiler, PDF-dokumenter, Keynote-presentasjoner, E-post-vedlegg og Microsoft Word- og Excel-fil. Man kan også se det i fullskjerm. Programmet startes med at man holder nede «space» når en fil er merket. Pollpryd. Pollpryd ("Codium fragile") er mørkegrønn til grågrønn alge og har om lag 0,5 – 1 cm tykke greiner, som kjennes ut som en svamp når du trykker på dem. Søndre Munkehagen. Søndre Munkehagen omfattet Ekebergskråninga, Kongshavn og Grønlia i dagens Oslo. I en gjengivelse av grensene for Oslos takmarker av ca. 1450, ser området Søndre Munkehagen ut til å være definert innenfor grensene for kaupstaden. Til dette kan det tilføyes at «Munkehagen» ikke nevnes i tilknytning til Sancta Mariae kloster som ble etablert på Hovedøya 1147. (Derimot nevnes en rekke andre gårder.) Dvs. man har ikke håndfaste bevis for at Munkehagen faktisk har vært cisterciensereie. Og videre, dersom man tar konsekvensen av den gjengse fortolkninga vedr. Oslos takmarker (jfr. kilden fra ca. 1450), var området kongens eie og utlagt til fri bruk for alle som bodde innenfor takmarkene (jf. artikkelen om Ekebergskrenten). En hypotese er at «Munkehagen» henspiller på munkene bosatt inne i det sentrale Oslo, jf. f.eks. dominikanerne og fransiskanerne som hadde kloster innenfor bøen (tettbebyggelsen). Dvs. «Munkehagen» henspiller snarere på munkenes evne til å utnytte takmarkene kreativt, framfor at området har vært klostereie. Fransiskanerne hadde kloster ved foten av Ekebergskrenten og kort vei til både de søndre og nordre områdene av «Munkehagen». Dominikanerne hadde sitt kloster mer i tilknytning til den nordre delen av takmarka. Her kan nevnes dominikanernes negative holdning til fransiskanernes etablering i Oslo rundt 1290. Dette hadde bl.a. sammenheng med at det ble flere dyr på samme beite. Det diskuteres forøvrig mellom biologer hvorvidt eksotiske planter i de tidligere takmarkene er rester av munkers kultivering, eller om det er naturlige forekomster. Tor Arne Aga. Tor Arne «Totte» Aga (født 11. september 1965) er en tidligere norsk fotballspiller. Aga spilte i en årrekke for Glimt avbrutt av en periode i Start i 1987-88. Han trakk seg tilbake i 1993/94 da han fikk sin sønn. Totte er nå keepertrener for Bodø/Glimt og har hatt ansvaret for Jonas Kolstad, Ivar Andreas Forn og den estiske landslagskeeperen Pavel Londak. Glasurgenerasjonen. Glasurgenerasjonen er en betegnelse på generasjonen som lever på godene til de som har bygget landet vårt. Det er den ungdommen som med større frihet kan ivareta seg og sine egne behov, uten større ansvarsbevissthet overfor fellesskapet. I Sverige bruker man gjerne begrepet «curlinggenerasjonen» om den samme gruppen mennesker. Begrepet er en utvidelse av begrepet «dessertgenerasjonen», og kan forstås som generasjonen etter denne. Ordet ble først brukt i media i et intervju med funksjonærer fra festivalen UKA i Adresseavisen i 2003, hvor UKErevyen dette året het "Glasur" og omhandlet nettopp dette begrepet. Frede Frisvold. Frede Johan Frisvold, (født 1960) er doktoringeniør fra NTNU og arbeider som førsteamanuensis i matematikk og statistikk ved høgskolen i Ålesund. Han har 14 års erfaring som forsker ved SINTEF og har undervist på høgskolekurs i matematikk og statistikk i 8 år. Frede Frisvold har skrevet en rekke bøker innen matematikkens verden. De fleste er tilpasset for studenter som går ingeniørutdanning. Svingen (Oslo). Svingen (gnr. 134, seinere gnr. 233) er opprinnelig en plass/gårdsbruk som ligger i Ekebergskrenten i Oslo. Navnet Svingen skriver seg trolig fra at Ekebergveien gjør en krapp sving akkurat ved plassens hovedbøl. Svingen var husmannsplass under Lille Ekeberg gård (sistnevnte oppført både med gnr. 134 og 154). Plassen Svingen er nevnt i alle fall fra 1748 i tilknytning til «Ekeberg» som i denne sammenhengen (og i en del andre sammenhenger) refererer til "Lille Ekeberg gård" og ikke til Ekeberg gård. Ekebergskrentens to eldste kjente hus som har stått fast hele tiden og som fremdeles står, ligger nettopp ved Ekebergveisvingen. Det ene er fra 1753, det andre fra 1754. I 1818 finner det sted en forlovelse på Svingen: Det er Petra Ingebriktsdatter som forlover seg med enkemann Wilhelm Jacobsen. I 1827 blir Hans Jacob Iversen født på plassen. I 1829 blir Svingen fradelt som selvstendig gårdsbruk. I 1838 nevnes Madame Grue på Svingen. I 1840 blir Andreas Christiansen fra Svingen døpt, mens Olaus Pedersen også fra Svingen blir døpt i 1844. I 1848 dør tidligere nevnte Wilhelm Jacobsen på Svingen. Asbjørnsen formidler så et forunderlig eventyr som han fikk av Svingen-kona, der Ekebergkongen er sentral. Utparsellereringen fra Svingen ser ut til å ha begynt rundt 1830. Den akselererte i og med byutvidelsen av 1859 da gården ble liggende rett utafor bygrensa. Utparessleringa fra Svingen dannet grunnlaget for den frodige bebyggelsen langsmed Ekebergkleivene (jfr. Ekebergveien, Ryenbergveien, Konows gate, Ribbunggata m.fl.). Denne bebyggelsen er i dag regulert til Spesialområde bevaring. I 1910 kom Norges første hageby Arctanderbyen, opp på Svingens gamle marker. Også denne regulert til spes.bev.. Sandaker videregående skole. Sandaker videregående skole var en videregående skole på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Skolen ble bygget i 1959, som en moderne stor skole, og er tegnet av arkitekt Finn Bryn. I vestibylens gulv er det nedfelt to symboler: solen og uglen. Sommeren 2011 ble skolen lagt ned, og tilbudene relokalisert til Nydalen videregående skole. I 2011-2012 gjennomgikk skolebygget en større ombygging. Der fasaden nærmest står uberørt ble lokalene totalrenovert og omgjort til grunnskolen Nordpolen skole, som åpnet høsten 2012. Skolens historie. Fra 1959 ble bygget brukt som framhaldsskole og realskole. I 1968 ble skolen tildelt ungdomstrinn med 8. og 9. klasse i forbindelse men innføringen av den 9-årige grunnskolen. De første klassene fra videregående skole kom 1971, men skolen ble ikke en ren videregående skole før i 1984. Skolen hadde de siste årene følgende utdanningsprogram: Service og samferdsel, Helse og sosialfag, Studiespesialisering med formgiving, Påbygging med allmennfag og Særskilt tilrettelagt undervisning. Skolen var knutepunktskole for hørselshemmede elever på østlandet. Disse elevene hadde tilbud om studiespesialisering og helse- og sosialfag. Dersom elevene ønsket andre yrkesfag, hadde skolen samarbeid med Sogn videregående skole og elevene fikk med seg tolk til programfagsundervisning der. Relokalisering til Nydalen. Sandaker videregående skole lå i et område med stor mangel på barnehageplasser, samt flere plasser på grunnskolens barnetrinn. Dette, og et behov for oppussing av skolen dannet grunnlaget for at skolen ble relokalisert sammen med Grefsen videregående skole til den nye skole i Nydalen, Nydalen videregående skole fra skolestart i 2011. Byggene til Sandaker videregående skole gjennomgikk i 2011-2012 tidenes største skolerehabilitteringsprosjekt og ble døpt til Nordpolen skole, en 1-10 skole, med egen barnehageavdeling. Smalmøll. Smalmøll (Batrachedridae) er en liten familie av små, slanke sommerfugler som vanligvis alle blir regnet til én slekt, "Batrachedra". De hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. Utseende. Små (vingespenn gjerne 10 – 15 mm), slanke møll, som i hvile pakker vingene tett rundt kroppen slik at de ser pinneaktig smale ut. På farge er de som oftest gråaktige. Hodet er temmelig stort og bredt, fasettøynene noe utstående, labialpalpene middels lange. Antennene er trådformede og varierer i lengde fra 2/3 av til mer enn forvingenes lengde. Forvingene er lange og smale, tilspissede ytterst, med lange hårfrynser langs ytter- og bakkanten. Bakvingene er meget smale med hårfrynser som er rundt tre ganger så lange som vingememranens bredde. Beina er nokså lange, spesielt er føttene (tarsene) lange og tynne. Leggene (tibiae) har markerte sporer. Levevis. Smalmøllenes larver lever på en lang rekke forskjellige plantegrupper, både bregner, nakenfrøede planter (blant andre furu), enfrøbladete planter (blant andre palmer, siv, agaver og ananas) og tofrøbladete planter (blant andre osp og vier). Det er sannsynlig at noen arters larver i alle fall delvis er rovdyr som angriper andre planteetende insekter. Enkelte arter kan gjøre noe skade, blant annet på daddelpalmer. Av de nordiske artene lever "Batrachedra praeangusta" på bladene av osp og vier mens "Batracedra pinicolella" lever på furubar. Firs Park. Firs Park er et skotsk fotballstadion i sentrum av byen Falkirk, og er East Stirlingshire FCs hjemmebane. Det har en kapasitet på 1880, og har 200 sitteplasser, men politiet i Falkirk satte en grense på 750 tilskuere under East Stirlingshires Challenge Cup-kamp mot Morton i september 2007, og det er lite sannsynlig at flere tilskuere enn dette vil bli tillatt, siden arenaen blant annet bare har en hovedutgang. Siden starten av 2008-2009-sesongen har East Stirlingshire FC spilt sine hjemmekamper på Ochilview Park i Larbert, og de deler altså nå bane med Stenhousemuir FC, etter at East Stirling måtte flytte fra Firs Park, Falkirk. Grosch-medaljen. a>a>Grosch-medaljen er en norsk arkitekturpris som deles ut hvert annet år. Prisen ble opprettet på 200 års dagen for Christian Heinrich Grosch sin fødsel, og den første medaljen ble tildelt Sverre Fehn i 2001. Utdelingen fant sted i Universitetets gamle festsal, et rom som er tegnet av Grosch. Groschselskapet, som deler ut medaljen, ble opprettet i 2000. Selskapet skal arbeide for å skape økt forståelse for Grosch sine arbeider. De ønsker gjennom prisen å stimulere til samme kvalitet på dagens arkitektur. Medaljen er utformet av Ingrid Austlid Rise. Bleed It Out. Bleed it out er den andre singlen fra Minutes to Midnight. Singlen ble gitt ut 20. august 2007. «Bleed It Out» kom på Rolling Stone Magazine sin liste på 44. plass over de beste sangene i 2007 og kom på 83. plass på MTV Asia sin liste over Top 100 Hits av 2007. Bakgrunnsinformasjon. «Bleed It Out» er den første av to sanger på Minutes to Midnight som inneholder rapping den andre er «Hands Held High» og den andre sangen som inneholder profaniti, den første er «Given Up». Sangen er den korteste sangen på Minutes to Midnight. Sangen pleier og bli spilt live av Linkin Park og de gjør sangen tre minuter sånn at Rob Bourdon får en lang trommesolo. Dette er en av sangene som ble spilt på Live Earth. Format og sporliste. CD 2 (Maxi / AU Single) Listeplassering. Sangen ble ranket til og med før den ble en singel. Sangen kom på 52. plass på Billboard US Hot 100 og kom på 54. plass på Billboard Pop 100. Sangen var den første siden «Papercut» til og ikke komme på 1. plass på Modern Rock Tracks, men sangen kom på 2. plass på Modern Rock Tracks og holdte plassen i 10 uker. Første plass ble holdt av Foo Fighters med deres sang «The Pretender». Sangen kom på 3. plass på Mainstream Rock Tracks. I Storbritannia debuterte den på 29. plass. «Bleed It Out» klarte seg ikke like bra som «What I've Done» men den klarte og slå sangen i New Zealand der «Bleed It Out» kom på 7. plass. Lusitanere. Lusitanerne (eller Lusitani på latin) var et indoeuropeisk folk som levde i den vestlige delen av Den iberiske halvøy, lenge før dette området ble til den romerske provinsen Lusitania (dagens Portugal sør for Douro-elva og Extremadura i det moderne Spania). Språket var indoeuropeisk. Lusitanerne nevnes første gang av Livius i 218 f.Kr., da som leiesoldater som kjempet for Karthago. De skal også ha kjempet mot romerne i 194 f.Kr., og var til tider alliert med keltibererne. Dagens portugisiske folk ser på lusitanerne som sine stamfedre. Den mest kjente lusitaneren var Viriathus. Navnet "Lusitania" har for øvrig gitt navn til betegnelsen "Den lusofone verden", altså betegnelsen på de portugisisk-språklige landa i verden. Panna cotta. Panna cotta, direkte oversatt «kokt fløte», er en italiensk dessertrett. Den lages som en pudding av gelatin, fløte, vaniljestang og sukker og pyntes med bærsaus eller -coulis. Finnes også i norske varianter som for eksempel «Panna cotta á la Vaset». Det hersker stor usikkerhet i gastronomiske miljøer om hvorvidt Panna cotta á la Vaset har noe med den originale Panna cotta å gjøre. Lars Eikanger. Lars Eikanger (født 20. Juli 1963) er en norsk programleder i radio og TV. Eikanger startet i Radio 1 Oslo i 1987, der han hadde morgensending med blant annet Bjørn Faarlund. I perioden 1998–2001 var han programsjef i Radio 1 Norge. Han tok over etter Dan Børge Akerø på TV 2 med programmet "TV Flax", senere ledet han "Mann O Mann" på TV3. Eikanger begynte deretter å jobbe i Kanal 24 i januar 2005, men han var blant dem som sluttet da kanalen ble solgt til SBS Radio våren 2008. Fra januar 2009 har han hatt morgensendingen "Metro Morgen" på Radio Metro, en lokalradiostasjon for Oslo, Drammen og Romerike. Høsten 2009 var han deltager i programmet "4-stjerners middag halv åtte" på TVNorge, der han deltok sammen med Jørn Hoel, Jannecke Øinæs og Venke Knutson. Breaking the Habit. Breaking the Habit er den siste singelen fra Linkin Parks andre studioalbum Meteora. Breaking the Habit var en av sangene som fikk best kritikk på albumet. Vokalen er ved Chester Bennington, mens Mike Shinoda ikke synger i det hele tatt. Sangen vant MTV i 2004 the VMA Viewers Choice Award. Chester kunne ikke synge sangen live fordi han begynte å gråte hver gang han prøvde fremførte den. Sangen minnet han for mye om barndommen. Sangen ble fremført flere år etterpå den ble skrevet Postalveolar konsonant. Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen. I praksis grupperes de ikke-frikative postalveolare konsonantene for det meste med de dentale og de alveolare, da disse låter nesten likt. Ermesinde. Ermesinde er en by beliggende i kommunen Valongo i Portugal. Den har en befolkning på rundt 40 000 innbyggere og dekker et område på om lag 7,6 km². Fort Minor. Fort Minor er en hip hop gruppe, grunnlagt av Mike Shinoda fra Linkin Park. Fort Minor har bare gitt ut tre album, men The Rising Tied fikk kommersiell suksess, sangen Where'd You Go ble nominert for en Grammy og Remember the Name er en av sangene de bruker mest i NBA, den amerikanske basketballigaen. Musikkstil. Mesteparten av Fort Minor sine sanger er Hip hop, men det hender også at det er alternativ hip hop. Eksempler på alternativ hip hop-sanger er Where'd You Go og High Road. I nesten alle sangene rapper Mike Shinoda med noen andre, mest med og Ryu og Tak medlemmer av Styles of Beyond, men det hender at han rapper alene som for eksemple i sangene Cigarettes, Kenji, The Hard Way og There They Go Fort Minor. Da Mike Shinoda debuterte med albumet The Rising Tied var det mange fans som mente at albumet var ganske skuffende i forhold til det Shinoda gjorde i Linkin Park, men det var enda mange som støttet. Sangen Where'd You Go ble nominert til en Grammy i 2005. Turnéer i 2006. I 2006 var Fort Minor, Styles of Beyond og Holly Brook på turné sammen i Amerika og Europa, og etter disse turneene har Fort Minors popularitet økt drastisk. På hver konsert spilte de «Remember the Name», «Believe Me» og «Where'd You Go». Mike Shinoda måtte jobbe med Linkin Parks nye album "Minutes to Midnight" som kom ut i 2007. Idrettslaget Varden. Idrettslaget Varden (stiftet i 1910) er et idrettslag fra Meråker. Klubben arrangerte NM på ski i 2007. Klubben vant stafett-gull i NM på langrenn for kvinner i 2002, 2004, 2005, 2008 og 2012. Esposende. Esposende (IPA-uttale: //) en kommune i Portugal. Kommunen dekker et område på totalt 95,4 km² og har 34 625 innbyggere. Selve byen har 9 197 innbyggere. Ordføreren er Fernando Couto Cepa, som representerer det sosialdemokratiske partiet Partido Social Democrata. Kommunens festdag er 19. juli. Stridsgass. Stridsgass er gasser eller væsker som kan anvendes i strid som et våpen mot mennesker, vekster eller i visse tilfelle materiell. Stridsgass ble mye benyttet i første verdenskrig, men har senere ikke vært anvendt like omfattende. Stridsgass ble dog anvendt under Abessinienkrigen og Iran-Irak-krigen. Stridsgass faller i kategorien ABC-stridsmiddel (Atom, Biologiske og Kjemiske stridsmiddel) som alle ifølge internasjonal lov er forbudt å bruke. Stridsgass kan deles i giftgasser og nervegasser. Instituto Camões. Instituto Camões ("Camões-instituttet") er et institutt som er opprettet for å fremme portugisisk språk og kultur over hele verden. Språksentre. Instituttets språksentre ("Centros de Língua Portuguesa" eller CLP) har som mål å fremme det portugisiske språket samt samarbeide med forskjellige land innenfor utdanning. Steder. Nye sentre er for tiden under oppføring i Paris, Dakar, Poitiers, Windhoek, Stockholm, Wien og evd hovedkvarteret til Den afrikanske union i Addis Abeba og ECOWAS i Abuja. Guinea-Bissau fikk i 2005 sentre i Canchungo, Ongoré, Mansoa, Bafatá, Gabú, Buba, Catió, Bolama, Bubaque og Quinhamel for å fremme portugisisk som offisielt språk i landet. Kultursentre. Instituttets kultursentre ("Centros culturais portugueses") er sentre hvis mål er å fremme kulturelle forhold mellom Portugal og andre land, inkludert dem Portugal har sterke historiske og kulturelle bånd til, og hvor portugisisk allerede er utbredt. Dette står i kontrast til Spanias Instituto Cervantes, som bare er representert i land hvor spansk ikke snakkes. Steder. Delegasjoner finnes også i Berlin (Tyskland), Brussel (Belgia) og Vigo (Spania). Navnets opphav. Instituto Camões fikk navn etter og til ære for Luís de Camões, en av det best kjente portugisiske forfatterne. Priser. Instituto Camões fikk i 2005 "Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora" sammen med Alliance Française, Società Dante Alighieri, British Council, Goethe-Institut og Instituto Cervantes for sitt arbeid for menneskeheten innen kommunikasjon. Funk metal. "Funk-metal" er en fusion-stilart som utviklet seg i 80-tallet. Det kjennetegnes av hard-drevne heavy metal-riff, pulserende funky bassrytmer og eventuelt hip hop-aktige rim inn i en mer alternativ rock-aktig sangskriving. Romerretten. Romerrett (lat. "ius romanum") er betegnelsen for et av de viktigste vestlige rettssystemer. Romerretten har sitt opphav i Romerriket og tidlig middelalder. Fra tida før 400 f.Kr. var den romerske rett en uskreven sedvanerett, men det kan antas, at flere av de senere kodifiserte (nedskrevne) rettsprinsippene har rot i Romas aller eldste historie. Tolvtavleloven skal ha blitt utarbeidet av en kommisjon i 451 f.Kr., altså i de romerske kongers tid. Der finnes i dag ingen overlevert framstilling av loven, som derfor kun kjennes i bruddstykker fra senere, primært klassiske, forfattere. Vi vet imidlertid at loven inneholdt regler om prosess, sivilrett og strafferett. I løpet av den republikanske tid ble romerretten utviklet og kodifisert, slik at sedvanen etterhvert kom til å spille en mindre rolle i forhold til de egentlige lovtekster. I denne perioden fremkommer også de første jurister, fagutdannede personer, som beskjeftiger seg med fortolkning av retten og fører rettssaker. I løpet av det 2. og 3. århundre f.Kr. økte Roma sitt territorium enormt, og ifølge romersk lov tilfalt den erobrede jorden staten, men den skulle fordeles til romerske borgere mot en avgift. I følge våre kilder (Appian og Plutark) var det opprinnelig formulert i loven: At man ikke må overta mer jord enn man selv kan dyrke. Men etterhvert endret den seg så: Man kan overta den jord man "regner med" å kunne dyrke opp. Situasjonen i Italia i det 2. århundre f.Kr. var at de rike langsomt presset de fattige ut av landbruket, og i stedet for de tradisjonelle familebrukene oppsto det store slavedrevne gods. De mange krigene betydde også at mange ble rekruttert som soldater, men de hadde etter endt tjeneste ingen andre steder å dra enn til Roma, der de kom til å inngå i byens store gruppe av arbeidsløse. I keisertiden (31 f.Kr. og framover) ble romerretten utviklet og forfinet ytterligere. Det finnes fra denne perioden en lang rekke av lover, kommentarer og så videre. Romerretten får en samlet framstilling i Østromerriket omkring 530 e.Kr. i Corpus Iuris Civilis, som ble utgitt under keiser Justinian den store, blant annet i et forsøk på å gjenforene det splittede riket. Romerretten var en sentral inspirasjonskilde for kirkeretten. I dag er mange av verdens rettssystemer grunnlagt på romerrettens prinsipper, noe som ikke minst skyldes kirkerettens tendens til å utøve innflytelse på de lokale rettssystemene, som den kom i berøring med i middelalderen. Hovin kirke (Spydeberg). Hovin kirke er en kirke i Spydeberg kommune, Østfold fylke. Kulturminne. Hovin kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Ekstremaduransk. Ekstremaduransk ("estremeñu") er et iberoromansk språk som snakkes hovedsakelig i den spanske regionen Extremadura og provinsen Salamanca. Nord-ekstremaduransken, som ses vanligvis på som det «riktige» eller ordentlige språket, snakkes i den nordvestre delen av Extremadura og i Salamanca, en provins som tilhører regionen Castilla y León. Sentral- og sør-ekstremaduransken som snakkes i Extremadura og i provinsene Huelva og Sevilla i Andalucía har delvis blitt sett på som spanske dialekter. Audi RS6. Audi RS6 er den høyest ytende versjonen av Audi A6 som er en mellomstor luksusbil produsert av den tyske bilfabrikanten Audi. Produksjonen av første generasjon RS6 begynte sent i 2003 og sluttet i tidlig 2004. Andre generasjon vil bli vist ved Frankfurt Motor Show i 2007. Bilens hovedrivaler er Mercedes-Benz E-klasse AMG og BMW M5. C5 RS6 (2004) var den tredje modellen som kom ut fra Audis quattro GmbH; første var Porsche/Quattro RS2, andre var B5 RS4 (2001); fjerde var A4 DTM-utgaven og nåværende er B7 RS4 (2006). Det var den første RS-modellen som ble lansert i USA og Canada. «RS» står for Renn Sport, og er Audis høyeste trimmenivå, posisjonert over «S» («Sport»)-linjen av Audis vanlige biler. TL-klubben. TL-klubben er en bokklubb for jenter mellom 9 og 15 år, drevet av forlaget Stabenfeldt AS. Klubben har i dag ca. 15 000 medlemmer og finnes også i Sverige og Finland. TL-klubben ble startet i 1987, og redaktøren for den norske klubben er Else K. Jacobsen. Navnet TL er en forkortelse for "Topp Lesning". Men da klubben startet, sto TL for «Tuppen og Lillemor» på grunn av de populære tegneseriebøkene som medlemmene fikk i pakkene. Bokklubben presenterer titler av blant annet barnekrimforfatteren "Norah McClintocks" bøker om «Chloe» og «Robyn», og videre «Zanna-serien», «Starlightserien» og «Forviklinger-serien». Med bokpakkene sender klubben et medlemsblad, en vervebrosjyre og ulike ting som er ment å treffe interesseområdet til jenter i målgruppen. Skeiv Ungdom. Skeiv Ungdom er en partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon som jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv. Skeiv Ungdom ble stiftet den 6. august 2004 på Utøya i Buskerud. Skeiv Ungdom er ungdomsorganisasjonen til LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Formålsparagraf. "«Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet." "Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering..»" Jafnaðr – Queer Youth Festival. Jafnaðr er Skeiv Ungdoms årlige sommerfestival. Jafnaðr ble for første gang arrangert i 2005, men Jafnaðrs historie strekker seg helt tilbake til år 2000 da Ungdomsutvalget i LLH arrangerte sin første sommerleir som ble kalt for Homoøya. Etter at Skeiv Ungdom ble stiftet som en selvstendig ungdomsorganisasjon i 2004, skiftet sommerleiren over til å bli festival og ble kalt for Jafnaðr. Ordet "Jafnaðr" "(uttales «javnadr»)" stammer fra norrønt og henviser blant annet til likeverd. Ungdomstelefonen. Ungdomstelefonen (UT) (tidl. Homofiles Ungdomstelefon, HUT) er en landsdekkende telefontjeneste for unge skeive. Ungdomstelefonen er i mange tilfeller førstekontakt for ungdom uten tilhørighet til organiserte tilbud for skeive, men blir også bl.a. benyttet av helsepersonell, samt andre kontaktpersoner for ungdom, som trenger rådgivning. Ungdomstelefonen er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge som trenger noen å snakke med om forelskelse, seksualitet, kjønn og identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex. «Unge svarer unge» er en del av HUT sin filosofi. Telefonen er betjent søndag – fredag kl. 18:00 – 22:00, og telefonummeret er 810 00 277. Lokallag. Skeiv Ungdom har pr. juni 2008 elleve lokallag spredt over alle kanter av landet, fra sør til Hammerfest i nord. I tillegg er det lokale krefter i Bodø som jobber frem mot oppstarten av nye lokallag. Liste over organiske forbindelser. IUPAC-navn, "tradisjonelle" navn (trivialnavn) står også nevnt dersom de kjenner utstrakt bruk eller av spesiell historisk interesse. organisk forbindelse, petrokjemiske produkter, liste over uorganiske forbindelser, grunnstoffene og deres uorganiske forbindelser, liste over biomolekyler, polyatomisk ioner, grunnstoffliste, list of alchemical substances, liste over legemidler, liste over kjemiske reaksjoner. A. For stoffer med A- eller α- prefiks slik som α-terpinen, se hovedsiden (i dette tilfelle terpinen). B. For stoffer med B- eller β- prefiks som β-Pinen, se hovedside (i dette tilfelle Pinen). C. For stoffer med c- eller "cis"- prefiks slik som "cis"-3-Heksanal, er disse listet under modernavnets bokstav (i dette tilfelle "H"), slik som normen i kjemiske kataloger. D. For stoffer med d- eller D- prefksx slik som D-alanin eller DL-alanin, se hovedsiden (i dette tilfelle alanin). L. For stoffer med l- eller L- prefiks slik som L-alanin eller DL-alanin, please se modersiden (her alanin). M. For stoffer med "m"- eller "meta"- prefksx slik som "m"-cresol, "meta"-cresol eller metacresol som ikke står i listen under, se hovedside (i dette tilfelle cresol). For stoffer med "meso"- prefiks slik som "meso"-tartarsyre eller mesotartarsyre som ikke står i listen under, se hovedsiden (i dette tilfelle tartarsyre). N. For stoffer med "n"- eller "normal"- prefiks som "n"-pentan som ikke er listet under, se foreldresiden (i dette tilfelle pentan). For stoffer med et "N"- prefiks (som betyr "på nitrogen") som "N,N"-dimetylformamid, som ikke står i listen under, se foreldresiden (i dette tilfelle dimetylformamid). O. For stoffer med "o"- eller "orto"- prefiks som "o"-kresol, "orto"-kresol eller ortokresol som ikke er listet under, hovedside (i dette tilfelle kresol). P. For stoffer med "p"- eller "para"- prefiks som "p"-cresol, "para"-cresol eller paracresol som ikke er listet under, vennligst søk etter en mer grunnleggende side (i dette tilfelle cresol). S. For stoffer med "s"- eller "secondary"- prefix som "s"-butyllitium eller "sec"-butyllitium som ikke er listet under, vennligst se modersiden (i dette tilfelle under B, butyllitium). T. For substances with an "t"- or "tertiary"- prefix such as "t"-butyllithium or "tert"-butyllithium that are not listed below, please see the parent page (in this case under B, butyllithium). For substances with an t- or "trans"- prefix such as *trans-2-Butene, you may find these listed under the parent name letter (in this case "B"), as is the norm in chemical catalogues. Norges flora. Norges flora består av omtrent 2880 karplantearter. Av disse er 1313 indigene (opprinnelige), mens 1567 arter regnes som innførte. Norge har bare vært isfritt i 10 000 år, og Norges karplanteflora kan derfor betegnes som svært ung. Av samme grunn forekommer det få endemiske karplantearter i Norge, siden evolusjonen ikke har hatt lang nok tid på seg til å frembringe nye, lokale arter. Et unntak er for de apomiktiske småartene i slektene rogn ("Sorbus"), marikåpe ("Alchemilla"), løvetann ("Taraxacum") og sveve ("Hieracium"). Norsk flora viser først og fremst et sammenhengende slektskap med floraen sørover i Nord-Europa. I tillegg har en del av fjellfloraen slektskap med floraen i Alpene, mens mange arter i Nord-Norge viser slektskap med russsisk og sibirsk flora. Flere norske karplantearter finnes rundt hele den nordlige halvkule, og er således vanskelige å sette inn i et slektskap. EM Lyon. École de Management de Lyon eller EM Lyon ble grunnlagt i Lyon, Frankrike, i 1872 av det lokale næringslivet. EM Lyon er en ledende fransk handelshøyskole med trippel akkreditering: EQUIS, AMBA og AACSB. Skolen er rangert blant de tre eller fire beste handelshøyskolene i Frankrike. I 2006 ble skolen rangert som nummer tre i Frankrike, og topp 25 i Europa, både av Financial Times og The Economist. I 2007 ble EM Lyon rangert som nummer fem i Europa for sitt Master of Science in Management-program av Financial Times. Kløvsteinbakken. Kløvsteinbakken er et skihoppanlegg i Meldal i Sør-Trøndelag. Det består av fem hoppbakker med størrelse K105 (HS117), K40, K25, K15 og K7. Storbakken har blant annet hatt norgesmesterskap og renn i verdenscupen, europacupen og norgescupen. Bakkerekorden er 120,5 meter, satt av Jan Christian Bjørn under lag-NM i kombinert 21. mars 2009. Kløvsteinbakken ble bygd i 1946-47. I det første offisielle rennet 7. februar 1948 hoppet Torbjørn Falkanger lengst med 70,5 meter. Senere er bakken blitt utbygd og modernisert flere ganger, siste gang i 1997, da den fikk profil tilpasset V-stilen. Småbakkene ble bygd i 1988. Bjørn Wirkola var førstemann over 100 meter i Kløvsteinbakken, da han slo til med 104 meter 1. februar 1970. Det er satt to verdensrekorder for kvinner i Kløvsteinbakken. Anita Wold hoppet 73 meter 22. mars 1973 og 82,5 meter 3. februar 1974. Kløvsteinbakken har hatt NM for senior/elite (stor bakke) åtte ganger, i 1970, 1974, 1980, 1984, 1990, 1996, 1998 og 2000. I tillegg ble bakken brukt under NM for lag og hopprennet i NM i kombinert i 1998, samt hopprennet i lag-NM i kombinert i 2009. I 1988 ble det arrangert verdenscuprenn i bakken. Bill Nieder. William «Bill» Nieder (født 10. oktober 1933 i Hempstead i New York) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerte i kulestøt i 1950-årene. Han satte tre verdensrekorder i løpet av karrieren og deltok to ganger i OL. Han tok sølv i sin første OL-deltakelse i Melbourne i 1956. Like foran OL i Roma 1960 gav han tydelig beskjed om sine ambisjoner: I Walnut støtte han som første menneske i historien over 20 meter. Han gikk til topps i OL-finalen i Roma, foran landsmennene Parry O'Brien og Dallas Long. Hjortetrøst. Hjortetrøst ("Eupatorium cannabinum") er en plante i korgplantefamilien. Utseende. Hjortetrøst er en relativt høyvokst korgplante som blir opptil 150 cm. Oppover stengelen sitter motsatte, handflika eller handdelte sagtakka blader. Øverst sitter korgsamlinga med rosa til lyst fiolette blomster. Hjortetrøst kan minne om den i Norge mye vanligere vendelrot ("Valeriana dioica"), som imidlertid hører til i kaprifolfamilien. Hjortetrøst blomstrer siste halvdel av sommeren og utover høsten, og brukes innimellom som hageplante. Forekomster i Norge. I Norge er hjortetrøst en sørlig, varmekjær art. I tillegg er den glad i næringsrik grunn. Hjortetrøst vil helst ha det fuktig, men på tross av dette kan den finnes på tørre berg. Hjortetrøst er sjelden i Norge. Den forekommer fra Sarpsborg og Fredrikstad i Østfold og inn til Hjartdal i Telemark på Østlandet. I tillegg finnes den spredt noen få steder langs kysten nord til Kvam i Hordaland. Gullris. Gullris ("Solidago virgaurea") er en plante i korgplantefamilien. Utseende. Gullris er en av de vanligste korgplantene å treffe på i skog og mark i Norge. Den har omvendt lansettforma grunnblader og avlange, smalere stengelblader oppover langs stengelen. Gullris blir som regel rundt en halv meter høy, men den kan variere fra 5 cm til 1 meter. Korgsamlinga ("blomsterstanden") er en litt rotete, aksforma samling av de gule korger. Gullris regnes i Norge for å ha to underarter, vanlig gullris ("Solidago virgaurea" ssp. "virgaurea") og fjellgullris ("Solidago virgaurea" ssp. "lapponica"). Imidlertid er disse ganske like av utseende, og skilles stort sett på at fjellgullris er mindre og vokser høgere til fjells. Gullris blir også brukt mot blærekatarr og urinveis-problemer. Man kan blant annet få kjøpt gullris-te i helsekostbutikker. Forekomster i Norge. Gullris regnes for å være lite næringskrevende, og stort sett kan du treffe på den overalt i skogen og på fjellet. Gullris er ofte blant de få urtene som vokser også i blåbærgranskog og andre næringsfattige skogtyper. Gullris finnes over hele Norge. Vanlig gullris går nord til Tromsø og er i tillegg funnet tilfeldig i Sør-Varanger, mens fjellgullris opptrer i de sørlige fjelltraktene og i tillegg i lavlandet fra Nordland og nordover. Gullris og blåvinge på Blefjell. Dag H. Nestegard. Dag Hestetræet Nestegard (født 10. februar 1968 i Florø) er en norsk journalist, filmprodusent og redaktør. Han vokste opp i Svelgen i Sogn og Fjordane, nå bosatt i Ås kommune i Akershus. Nestegard er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, men har også studert radiojournalistikk ved medielinja i Høgskulen i Volda. Skoleåret 89/90 var han elev på avislinja ved Skjeberg Folkehøyskole i Østfold. Dag H. Nestegard begynte som journalist i Firdaposten i Florø. Etter studier i Volda (1992-94) arbeidet han ti år i NRKs nyhetsavdeling på Marienlyst i Oslo, blant annet som nestleder i utenriksredaksjonen og som korrespondent i Midtøsten høsten 2001. Senere var han presserådgiver for henholdsvis fiskeriministeren og samferdselsministeren. En periode var han også informasjonssjef i Redd Barna. Gjennom selskapet Nestegard Media laget han høsten 2007 dokumentarfilmen "Vekkelsen" for NRK. Brorparten av opptakene er gjort i Egypt. Filmen forklarer sammenhengen mellom den islamske vekkelsen og terror mot vestlige mål. Nestegard laget filmen sammen med NRK-fotograf Mohammed Alayoubi. Høsten 2007 startet Nestegard StangMedia AS sammen med to tidligere kolleger fra Dagsrevyen, Sølve og Frode Stang. I januar 2011 begynte Dag H. Nestegard som redaktør for Bok & samfunn, et magasin som dekker bokbransjen. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 ble spilt 20. oktober 2007. Det var uendret i kampen om opprykk etter denne serierunden, siden alle de tre topplagene vant. Sandnes Ulf var med dette favoritt til å rykke opp, men Manglerud Star kunne fortsatt vinne 2. divisjon dersom Sandnes tapte for Arendal. SIF kunne vinne 2. divisjon dersom både Sandnes og Manglerud Star tapte sin siste kamp. I denne serierunden ble det klart at Askøy rykket ned fra 2. divisjon etter en dramatisk kamp mellom Askøy og Fana. Askøy ledet 2–1 da det gjenstod syv minutter, men Fana snudde kampen og sendte Askøy ned. Åsane vant over Viking 2 og kunne fremdeles reddet plassen ved å slå Ålgård borte i siste serierunde med to mål. Dersom dette skjedde, men Arendal vant med tre mål mer mot Sandnes Ulf enn Åsane vant over Ålgård, var det Arendal som sikret fortsatt spill i 2. divisjon. Blue October. Blue October er et rockeband opprinnelig fra Houston, Texas. Bandet ble dannet i 1995, og består for øyeblikket av Justin Furstenfeld (vokalist), Jeremy Furstenfeld (trommer), Ryan Delahoussaye (fiolin, mandolin, piano og vokal), C. B. Hudson (gitar) og Matt Novesket (bass). Barcelona Sants. Barcelona Sants (også kjent som Estació de Sants'") er den viktigste jernbanestasjonen i Barcelona, Catalonia, Spania. Her stopper lokal- (Rodalies Barcelona), regional-, nasjonale- og internasjonale tog fra RENFE. Stasjonen har fått navnet sitt etter Sants, bydelen den ligger i. Stasjonen har nettopp bli utvida ettersom det nasjonale høyhastighetstoget AVE har gjort sin entré i byen. Det ligger også en busstasjon med samme navn like ved togstasjonen. Ypsilon (bro). Ypsilon bru er en skråkabelbro over Drammenselva i Drammen. Broen. Gangbroen, som knytter sammen den nye Kunnskapsparken på Grønland i Drammen med byparken på Bragernes har fått navnet «Ypsilon» på grunn av sin spesielle form – fra lufta ser den ut som en "Y". På folkemunne kalles den derfor «Y-brua». Brua har ett landfeste på Strømsøsiden og to på Bragernessiden. Prosjektet er et spleiselag mellom Union Eiendomsutvikling AS, Drammen kommune og Kunnskapsparken AS. Hovedspennet er 90 meter langt og de to sidespennende 56 meter. Brua har to 47 meter høye skråstilte master med 16 tykke vaiere på hver side som bærer spennene. Alt stål er hvitmalt. Brodekket er knust hvit granitt valset ned i epoxy. Under broen er det et femten meter bredt og seks meter høyt seilingsløp. Y-formen på Bragernessiden bevarer en liten bukt i elvebredden. Tilgjengelighet og stigningsforhold følger retningslinjene for universell tilgjengelighet. Stålkonstruksjonene er laget i Sandnessjøen og transportert sjøveis til Drammen. Broen er tegnet av Arne Eggen Arkitekter AS., landskapsarkitekt var Multiconsult (nå LINK landskap). Lysdesign ved Kaare Skallerud A.S. Det er ventet at fotgjenger- og handelsmønsteret på Bragernes vil endre seg som en følge av den nye gangbroen. Allerede før broen var ferdig bygget, var den i ferd med å få status som Drammens nye by-symbol. Den offisielle åpningen skjedde 16. januar 2008, med direktesending på TV 2. Priser. Ypsilon fikk i 2008 prisen «European Steel Bridges Award», og hedrende omtale av juryen for Statens byggeskikkpris. Ypsilon ble tildelt Drammen kommunes pris for god byggeskikk 2008, og Norsk Stålkonstruksjonspris for 2009. Høyhastighetstog. Høyhastighetstog, lyntog eller "høyfartstog" kan defineres som tog som går i mer enn 250 km/t på ny bane, og minst 200 km/t på oppgradert bane. Denne definisjonen er i tråd med EU-direktiv 96/48 Grensen for høyhastighetstog og -baner varierer likevel noe fra land til land. Etter definisjonen ovenfor er f.eks. Stadler FLIRT-togene som NSB har bestilt, med en toppfart på 200 km/t, høyhastighetstog hvis de oppnår en slik hastighet mellom Vestby og Sandbukta på Østfoldbanen om signalsystemet oppgraderes - mens de ikke er det om de går med samme fart på Gardermobanen, hvor fartsgrensen har vært 210 km/t siden åpningen. I desember 2009 vedtok Stortinget utredning av et høyhastighetsnett, «med bygging som siktemål», og med en gjennomsnittsfart på hovedstrekninger på minst 250 km/t. På engelsk brukes av og til "very high-speed" og "ultra high-speed" om hastigheter på ca. 350 km/t og mer. Betegnelsene er upresise og brukes hverken av UIC (den internasjonale jernbaneunionen) eller EU i deres definisjoner av høyhastighetstog. Beskrivelse. Kina har hatt de raskeste konvensjonelle togene i vanlig trafikk (etter en katastrofal kollisjon i 2011 ble hastigheten satt ned til 300 km/t). Dette er tog dels av Siemens Velaro-typen (nære slektninger av de tyske ICE 3-togene), dels japanske tog fra Kawasaki Heavy Industries. På den nye Wuhan–Guangzhou-linjen kom de raskeste togene opp i 350 km/t og tilbakela 922 km på 3 timer. Mellom Beijing og Tianjin var toppfarten 330 km/t, og kjøretiden på 117 km er 30 min (Oslo–Fredrikstad er til sammenligning 100 km). Franske TGV-tog fra Alstom kommer opp i 320 km/t på flere linjer, først (i 2005) mellom Avignon og Aix-en-Provence. 300 km/t forekommer også i Japan (Shinkansen), Spania (f.eks. Madrid–Sevilla, hvor 99,84 % av togene er i rute eller maks 5 min. forsinket), Belgia og Storbritannia (High Speed 1). Ved testkjøring har en oppnådd til dels betydelig høyere hastigheter enn de som tillates i vanlig trafikk, i enkelte tilfeller nærmere det dobbelte. 574,8 km/t er verdensrekorden for et konvensjonelt tog, satt 3. april 2007 av et modifisert TGV-tog på linjen Paris–Strasbourg. Rekorden for et ikke-modifisert tog, 403,7 km/t, er satt av et Siemens Velaro E-tog på AVE-linjen Madrid-Zaragoza i Spania. Høyhastighetstog kan brukes på alle slags jernbaner, men høye hastigheter krever høyhastighetsbaner med bl.a. meget slake kurver, noe større avstand mellom sporene, kraftigere fundamentering, og helst ikke planoverganger (jf. Høyhastighetsnett i Norge). Også kravene til vedlikehold skjerpes. Enkelte jernbaneselskaper har, med vekslende hell, innført krengetog for å øke hastigheten på eksisterende linjer. De fleste høyhastighetstog er elektriske. I Storbritannia er imidlertid dieseldrevne høyhastighetstog mye brukt, og frem til 2000 fantes en del gassturbindrevne høyhastighetstog (turbotog) i Frankrike, Canada og USA. Ytre bygning. Det karakteristiske ytre kjennetegn på et høyhastighetstog er strømlinjeformen, med en til dels langt fremstikkende front. Den er ment å minimere luftmotstanden, som får relativt større betydning jo mer farten øker. Således minimeres også turbulensen. Denne kan ellers være farlig eller ubehagelig for motgående tog, og kanskje føre til at grus og andre gjenstander langs linjen hvirvles opp. I tillegg avhenger luftmotstanden av hvorvidt toget kjører i åpent terreng eller i tunneler, og hvorvidt en tunnel består av separate løp eller om begge sporene går i samme tunnel. Konstruktørene må også ta hensyn til at deler av hjulene på et visst tidspunkt beveger seg med over det dobbelte av togets hastighet. Alt dette gjør at de fleste høyhastighetstog konstrueres etter omfattende tester i vindtunneler. En del lokomotiver og tog med mindre strømlinjet utseende kan riktignok gå i opptil 200 km/t. Dette er toppfarten til bl.a. det franske CC 6500, det tyske E 103 og det norske El 18. Omvendt finnes langsommere tog med strømlinjeform, i Norge f.eks. BM70 og BM72. Som regel er det likevel lett å se om et tog er dimensjonert for 250 eller 150 km/t. – Togets utforming skal ikke bare minimere luftmotstanden. Noen steder skal togene kunne kjøre i stor fart gjennom svære snømengder. Da er det viktig at de kaster snøen til side, og ikke blir flytende oppå. I land som ofte er utsatt for tropiske orkaner skal togene kunne tåle sidevind på kanskje 200 km/t og mer uten å blåse av sporet. Foreløpig er Japan det eneste landet hvor høyhastighetstog har nevneverdig risiko for å møte en tropisk orkan, men problemstillingen kan også være aktuell i f.eks. deler av USA hvis landet begynner å bygge høyhastighetslinjer slik president Barack Obama har antydet. Korte høyhastighetstog, f.eks. Flytoget, kan nøye seg med én motorvogn til å trekke de 2-3 andre vognene. Mange høyhastighetstog består av lok og etterfølgende vogner. Det vanligste er et lok i hver ende, og et større eller mindre antall (opptil 14) mellomvogner. Enkelte høyhastighetstog har en motorvogn i hver ende, men særlig i lange tog blir kravet til motorkraft så stort at motorene ikke får plass i en motorvogn som også skal romme passasjerer. Atter andre har én eller flere motorvogner i tillegg, de består bare av motorvogner (f.eks. AGV), eller annenhver vogn er en motorvogn. Enkelte (f.eks. TGV) har en leddelt konstruksjon med Jakobs-boggier, dvs. at hver boggi er delt mellom to vogner, bortsett fra at hvert lok har to boggier. Andre (f.eks. ICE-togene og våre flytog) er laget mer konvensjonelt, med en boggi i hver ende av hver vogn. For øvrig finnes Jakobs-boggier også i langsommere tog og i enkelte leddtrikker. De fleste høyhastighetstog består av stålvogner, men enkelte (f.eks. TGV Duplex) har vognkasser av aluminium selv om dette var vanligere i pionértiden på 1930-tallet. De strenge kravene til soliditet, demping av ytre og indre støy osv. gjør det vanskelig å bygge lette høyhastighetstog. Tyngden har da også langt mindre betydning for et tog enn for f.eks. et fly. De fleste høyhastighetstog veier 700 kg–1,2 tonn pr. sitteplass, selvsagt også avhengig av innredning. Ellers er de fleste høyhastighetstog dimensjonert omtrent som andre tog, men enkelte har forsøkt å lage lavere tog bl.a. for å senke tyngdepunktet. Som med andre persontog bygges også enkelte toetasjes høyhastighetstog, bl.a. TGV Duplex. Dette har således plass til opptil 540 passasjerer, noe avhengig av innredningen – mens de vanlige TGV-ene har snaut 400 sitteplasser. Bruken av aluminium gjør at TGV Duplex likevel ikke er tyngre enn de andre TGV-ene. Innredning. De aller fleste reiser med høyhastighetstog er på fire timer eller kortere. Stort sett er derfor togene innredet omtrent som langsommere tog beregnet på reiser av tilsvarende varighet. Enkelte minner imidlertid mye om et fly innvendig. Reisenes forholdsvis korte varighet – og det at høyhastighetslinjene ofte er nattestengt for vedlikehold – gjør at svært få høyhastighetstog foreløpig er innredet med soveplasser. Et unntak er Bombardiers Zefiro250, som jernbanen i Kina har bestilt for levering fra 2010 av. Høyhastighetstog har klimaanlegg, bl.a. fordi det ville ha vært ubehagelig og til dels direkte farlig å åpne vinduene ved høy fart. Støy. Høyhastighetstogenes lydbilde avhenger selvsagt av motortypen og hastigheten. Pga. dieseldriften er britenes InterCity 125-tog blant de mest støyende høyhastighetstogene. De utmerker seg også med et mer høyfrekvent lydbilde enn det som ellers er typisk for dieselmotorer, noe som bekreftes av spektrogrammer. Elektriske høyhastighetstog har ellers et lydbilde som ved stillestående eller lav fart er typisk for moderne elektriske tog. For elektriske tog ved hastigheter på 30–270 km/t skyldes mesteparten av støyen kontakten hjul–skinnegang. Aerodynamisk støy (vindsus) øker imidlertid kraftig ved høye hastigheter. Den dominerer togstøyen ved 270 km/t og mer, og ved 400 km/t forårsaker den mer enn 2/3 av lydenergien. Mer enn noe annet er det denne støyen som begrenser hastigheten på høyhastighetslinjene. Naboene til slike linjer slipper til gjengjeld å bli særlig plaget av tutingen fra togfløyter – de brukes mest foran planoverganger og andre steder med fare for kryssende trafikk, og på høyhastighetslinjene er slike krysningspunkter gjerne eliminert. Mellomkrigstiden. Helt siden de første jernbanene ble anlagt, har jernbaneselskapene bestrebet seg på å øke hastighetene. Og allerede i 1920- og 30-årene begynte det vi kan regne for høyhastighetstog å få alminnelig utbredelse i bl.a. USA og Tyskland. Togprodusentene og jernbaneselskapene var inspirert av den nye flyindustrien. Dette viste seg både ved bruken av lettmetall, togenes strømlinjeform og til dels navnene på dem. Var verdens første høyhastighetstog en trikk? Peter Van den Bossche)I USA, særlig i Indiana, Ohio og rundt Philadelphia, fantes elektriske tog eller motorvogner som kom opp i 160 km/t, og som også utmerket seg ved at de i byene gikk gjennom gatene som en trikk. De første av denne sorten var de berømte "Red Devils", som Cincinnati & Lake Erie begynte å anskaffe i 1929. De ble brukt på ruten Cincinnati–Toledo, som med 349 km (217 miles) skal ha vært verdens lengste trikkerute. De var 13,5 m lange, veide 22 tonn og hadde 44 sitteplasser, WC og reisegodsavdeling (Koffmann 1980) – vekten pr. sitteplass var lavere enn i dagens høyhastighetstog. Det kan altså med atskillig rett hevdes at verdens første høyhastighetstog i kommersiell trafikk var en trikk – mer presist en mellombytrikk, i USA kalt "interurban". I 1930 kom en vogn ved navn "Bullet" fra J.G.Brill & Co på skinnene, etter verdens første vindtunnelforsøk med jernbanemateriell. Professor Felix W. Pawlowski ved University of Michigan hadde beregnet at strømlinjeformen gav minst 40 % mindre energiforbruk ved hastigheter på over 97 km/t (60 mph). Som Red Devils hadde Bullet'ene fire motorer a 76 kW (100 HK). Bullet'ene målte 17,5 m og veide 26 tonn. De kunne også multippelkobles. De ble brukt av bl.a. Philadelphia & Western Railroad (P&W), og de siste av dem var i ordinær trafikk like til 1990. Fliegender Hamburger. Fliegender Hamburger fra 1933. Likheten med Bullet'ene er påfallende.Europas mest kjente høyhastighetstog i 1930-årene var kanskje tyskernes "Fliegender Hamburger" (mer prosaisk Baureihe SVT 877), som Deutsche Reichsbahn i 1933 satte i drift på linjen Hamburg–Berlin. Dette dieselelektriske toget bestod av to motorvogner som var sammenkoblet med Jakobs-boggi; samlet ytelse var 604 kW. Toget tok 102 passasjerer, toppfarten var 160 km/t, og gjennomsnittsfarten fra Berlin til Hamburg var 124 km/t. Av utseende hadde toget en påfallende likhet med Bullet'ene, men det er ukjent hvorvidt dette skyldtes etterligning eller om de to produsentene uavhengig av hverandre fant frem til en gunstig strømlinjeform. Ødeleggelse, stagnasjon og forfall. Fra 1939 av kom andre ønsker enn raskere tog i forgrunnen. Troppetransporter og frakt av militærmateriell ble jernbanens hovedoppgaver under andre verdenskrig. Etter krigen lå Japan og mye av Europa i ruiner. Ikke minst gjaldt dette jernbanenettet – dels fordi jernbaner, knutepunkter og broer var viktige mål for fiendtlige bombefly, sabotører og partisaner – på østfronten også fordi både sovjeterne og tyskerne ødela jernbanene etter seg under tilbaketrekningen. Og i løpet av krigen omfattet østfronten de veldige områdene mellom Moskva, Volgograd (Stalingrad) og Kaukasus i øst – og Berlin og Wien i vest. Etter krigen måtte så jernbanene ikke bare gjenoppbygges. I flere land måtte de omlegges fullstendig. Før 1945 gikk f.eks. de viktigste trafikkstrømmene i Tyskland mellom Hamburg og Berlin; nå ble Tyskland delt, og de viktigste trafikkårene gikk mellom nord og sør, f.eks. Hamburg–München og Hamburg–Frankfurt a.m. USA slapp uskadet fra krigen, men der forfalt jernbanene fullstendig – dels pga. konkurranse fra biler og fly, dels fordi General Motors infiltrerte, kjøpte opp og ødela jernbaner og sporveissystemer (Snell 1974). Også Europa satset på biler og fly, men ikke så ensidig som i USA. Ny fart i utviklingen. I 1960-årene utviklet de franske og tyske jernbaner tog som kunne gå med 200 km/t i vanlig trafikk, selv om skinnegangen ennå bare på korte strekninger var tilpasset en slik hastighet. Ny fart i utviklingen ble det først og fremst da Japan i 1964 satte sine første høyhastighetstog av typen Shinkansen (direkte oversatt «ny stamlinje») i drift mellom Tokyo og Osaka. De hadde en toppfart på 210 km/t. Dermed kunne togene ikke bare suse forbi bilene på motorveiene; de kunne for første gang på lenge ta opp konkurransen med flytrafikken. Ikke-elektriske høyhastighetstog. I 1960- og 70-årene drev flere jernbaneselskaper forsøk med gassturbindrevne høyhastighetstog (turbotog, i USA kalt Turboliner). I USA, Canada og Frankrike ble slike tog brukt en del på ikke-elektrifiserte strekninger, men ingen av dem kom opp mot 200 km/t i vanlig trafikk. De franske turbotogene kan regnes som en forgjenger for de senere så berømte TGV-ene. Den første TGV-prototypen gikk med gassturbiner, men høyere oljepriser gjorde at SNCF gikk helt over til elektriske høyhastighetstog. En annen ulempe med gassturbiner er høyt støynivå. I dag er få gassturbindrevne tog i bruk. Dieseldrevne høyhastighetstog ble først og fremst utviklet i Storbritannia, og da i form av HST-ene (High-Speed Trains eller InterCity 125 etter toppfarten på 125 mph). Disse ble satt inn i 1976 og har vært i drift siden da. Toppfarten er 201 km/t. Det tyske ICE-TD har en toppfart på 200 km/t og er brukt bl.a. mellom Hamburg og København. Ulemper med dieseldrevne høyhastighetstog er mye støy, eksos og utslipp av klimagasser. Krengetog: Høyere hastighet på gamle linjer. t i nærheten av Milano En togreise på en kurverik jernbanelinje blir ukomfortabel lenge før farten blir så høy at det er den minste fare for at toget velter eller kjører av sporet (det er lett å regne ut hvor fort et tog kan kjøre uten å velte hvis kurveradien, doseringen, hastigheten, sporvidden og togets tyngdepunkt er kjent). Krengning er ment å gjøre kjøringen i kurver mer komfortabel, og derved øke hastigheten, i enkelte tilfeller med 20-30 %. Krengetog er mest aktuelt på strekninger hvor høyhastighetstogene må dele skinnegangen med godstog og langsommere persontog. På de nye høyhastighetslinjene, f.eks. i Frankrike, brukes de sjelden. De første krengetogene kom i trafikk på 1970-tallet. Til krengetogene hører bl.a. Pendolino (også brukt av de finske statsbaner), de tyske ICE-T og ICE-TD, Japans N-700, det svenske X2000 (en stund brukt på Oslo–Stockholm og Oslo–Göteborg) og de norske BM73 (tidligere kalt Signatur). Krengning har ofte gitt visse problemer, først og fremst ved at enkelte passasjerer er blitt sjøsyke. Dette har særlig vært tilfelle der linjen består av krappe kurver uten rette mellomstykker. En slik linjeføring er vanlig i Norge, og NSB måtte gå fra et forsøk på å øke hastigheten ved krengning. I fremtiden kan kanskje ny krengeteknologi løse disse problemene. Høyhastighetstog i Norge. Norge har intet høyhastighetsnett, kun én linje, Gardermobanen, på 64 km, fra Oslo S til Eidsvoll. Den er dimensjonert for 210 km/t. Noen kortere strekninger, bl.a. Vestby–Sandbukta (ved Moss) på Østfoldbanen, har traseer dimensjonert for 200 km/t, men signalsystemene tillater foreløpig ikke mer enn 160 km/t. Derimot trafikkeres alle de elektrifiserte hovedlinjene fra Trondheim og sørover av høyhastightestog fra NSB. Dette gjelder togsett av typen BM73 (tidl. kalt Signatur), med en toppfart på 210 km/t – og det sveitsiskbygde loket EL18, som kan komme opp i 200 km/t. Flytoget, som er i nær slekt med BM73, har som dette en toppfart på 210 km/t. En rekke høyhastighetslinjer er foreslått, og et klart flertall på Stortinget har gått inn for å utrede høyhastighetslinjer mellom de største byene i Sør-Norge, med sikte på utbygging. Follobanen, et nytt dobbeltspor Oslo–Ski, er vedtatt, selv om traseen ikke er bestemt i detalj. Mesteparten vil gå i tunnel, og Jernbaneverket antyder en dimensjonerende hastighet på 250 km/t. AVE. Linjekart for det spanske høyhastighetsnettet (Februar 2008). AVE (Alta Velocidad Española) er et høyhastighetstog som eies av RENFE i Spania. AVE er framfor alt en videreutvikling av franske TGV, og krever, på samme måte som TGV, dedikerte spor for å kjøre med høy hastighet. AVE kjører på normalspor og 25 kV vekselstrøm via kontaktledning (til forskjell fra Spanias lavhastighetsnett som benytter brede 1 668 mm spor og er elektrifisert med 3 kV likestrøm). Den kommersielle toppfarta er 330 km/t, men fartsrekorden som ble satt i april 1993 er på 356,8 km/t. Den første strekninga som ble trafikkert av AVE var Madrid – Sevilla. Strekninga Madrid – Barcelona trafikkeres med en versjon av Siemens ICE3. Ifølge planene skal hele den iberiske halvøy være dekt med høyhastighetstog i 2015. Grisaille. Grisaille (av fransk:"gris",»grå») er et maleri som så godt som utelukkende er holdt i gråtoner. Grisaillen er dermed mest en form for skyggelegging. Brukes andre farger i stedet for sort og hvitt, snakker vi om monokrom fargevirkning. Teknikken er best kjent fra middelalderen. Teknikk. Grisaille kan stå som selvstendig verk enten på plate eller lerret, som glassmaleri, som undermaling til et oljemaleri som deretter laseres, eller som skisse til gravering eller relieffarbeid. Undermaling i andre farger forekommer. Det italienske begrepet chiaroscuro, (på fransk "claire-obscure", «lys-mørke») beskriver noe av det samme, men brukes mere omfattende. Der finnes chiaroscuroer med flere fargetoner. En variant er på monokromt grønt underlag som på italiensk kalles verdaccio. Typisk for denne typen bilder er at fargetoningen blir underordnet plastisiteten i bildet. Hel fargesetting av store bilder stilte store krav til maleren, ikke minst fordi nesten alle farger måtte klargjøres på stedet fra råstoffer. Grisaillen ble rimeligere. Det synes også klart at grisaillen ofte ble valgt som estetisk passende. I likhet med tegninger bidro teknikken til å skille mellom talent og middelmådighet blant lærlingene, lettere enn når slurv og upresishet ble pakket inn i farger. Eksempler. Et godt kjent eksempel på grisaille-teknikken er Heller-altertavlen som ble bearbeidet av både Albrecht Dürer og Matthias Grünewald. Andre eksempler er Rembrandts "Døperen Johannes prediker" (1634/1635), som er i Berlin, og Pablo Picassos Guernica. Giotto brukte grisaille som del av sine fresker i Scrovegnikapellet, og Jan van Eyck malte grisailler på utsiden av triptyker til alterskap, Gent-alteret er kanskje mest kjent. Normalt var skapene lukket, slik at utsiden viste mest. Begge kunstnerne har søkt å lage skulpturlignende motiver. Også i freskomaleriene i taket i det sixtinske kapell finnes grisaillepartier. Veggen ved den store trappen i Hampton Court er utført av Antonio Verrio. Manuskripter. Illuminerte manuskripter ble ofte utstyrt med pennetegninger som ble fylt ut med akvarellfarger som var svært uttynnet. Renessansekunstnere som Jean Pucelle og Matthew Paris ble spesialister på slike effekter. Andre, som Mantegna og Polidoro da Caravaggio brukte teknikken for å understreke noe klassisistisk, som en gammel skulptur, et relieff eller eldre romersk maleri. Litteratur. Joachim Kaak, "Rembrandts Grisaille Johannes der Täufer predigend – Dekorum-Verstoß oder Ikonographie der Unmoral? (Studien zur Kunstgeschichte Band 81), Georg Olms Verlag Hildesheim 1994, 194 S. mit 54 Abb., ISBN 3-487-09862-8. Milt Campbell. Milton Gray «Milt» Campbell (født 9. desember 1933) er en tidligere amerikansk tikjemper. Han studerte ved Indiana University, og som medlem av universitetslaget kvalifiserte han seg til OL 1952 i Helsingfors. Selv om han bare var 18 år gammel, tok han sølv i tikamp, bare slått av landsmannen Robert Mathias, riktignok med over 900 poeng. Under OL 1956 i Melbourne vant han gullmedaljen foran landsmannen Rafer Johnson og russeren Vassilij Kuznetsov. Rodalies Barcelona. Rodalies Barcelona (spansk: Cercanías Barcelona) er lokaltogtjenesten i den katalanske byen Barcelona. Nettverket består av tretten linjer. Seks av dem drives av det spanske selskapet RENFE, mens de sju andre drives av selskapet FGC, som eies av Generalitat de Catalunya. FGC vil imidlertid ta over hele tjenesten om ikke så lenge. Billettene kan brukes både på Rodalies, metroen, samt andre transporttilbud. Estació del Nord. Estació del Nord er en bussterminal i den katalanske byen Barcelona. Den var tidligere en togstasjon, og ble bygd om til bussterminal i forbindelse med sommer-OL 1992. Den ligger like ved Arc de Triomf i distriktet Eixample. Ved siden av bussterminalen ligger det en park som er oppkalt etter den, Parc de l'Estació del Nord. Kenneth Clarke. Kenneth Harry Clarke (født 2. juli 1940 i Nottingham) er en britisk konservativ politiker og har vært medlem av underhuset for valgkretsen "Rushcliffe" nær Nottingham siden 1970. Han var helseminister fra 1982 til 1985 og fra 1988 til 1990, utdanningsminister fra 1985 til 1988 og fra 1990 til 1992, innenriksminister fra 1992 til 1993 og finansminister ("Chancellor of the Exchequer") fra 1993 til 1997. Clarke er leder i Tory Reform Group og er kjent som EU-tilhenger. Han har vært kandidat som partileder tre ganger, i 1997, 2001 og 2005. Clarke har studert ved Universitetet i Cambridge, der han var leder for den konservative studentklubben. I sin tid som leder inviterte han fascistlederen Oswald Mosley for å tale. Dette førte til at flere, deriblant den senere konservative partilederen Michael Howard, forlot studentklubben i protest. Publius Papinius Statius. Publius Papinius Statius (født ca 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder. Han var født i Napoli i Italia. Foruten sin poesi er han kjent for å være en betydelig figur i skjærsild-seksjonen i Dantes episke dikt "Den guddommelige komedie". Kvikke dikt. Statius var født i en familie av gresk opprinnelse fra regionen Campania i Italia, fattige, men ikke uten politiske distinksjoner. Faren var en retoriker og dessuten dikter. I sønnens minnedikt til sin far forteller han at faren var en improvisator av rang: da Jupitertempelet på Kapitol ble herjet av brann sto faren ved siden av og diktet om katastrofen om kapp med flammen. Statius arvet både dikteråren og ble opplært av sin far. Svært lite er kjent fra hans liv bortsett fra at han alt som ung reiste han rundt og kjempet ved poetiske turneringer, som dannet en betydelig del av underholdningen i Romerrikets tidligste år. Han vant en litterær kappestrid ved Augustusfesten i Roma, mange ganger i hjembyen Napoli, tre ganger i byen Alba i nordvestlige Italia hvor han også mottok den gylne kronen fra keiser Domitian for et dikt som både priset og smigret keiseren. Poeten var ikke under sin verdighet for å tigge brød fra rike beskyttere og han skrev inntagende leilighetsdikt for de fleste anledninger; fødsel, giftemål, begravelser, lykkeønskninger og kondolanser. Omkring 30 av disse er samlet i hans verk "Silvæ", "Materiale", en tittel som henspiller på det blandete innholdet. "Thebaiden". Brødrene Eteocles og Polynices blir fraktet døde etter slaget.Statius var dog ikke bare en dikter av kvikke vers for å muntre eller trøste de som betalte ham. Han var også epiker. I et stort heltedikt på tolv bøker, "Thebaiden" ("Thebais"), skal han brukt tilsvarende tolv år på å fortelle. Eposet ble forhåndsutgitt ved høytopplesning og gjorde stor lykke. Innholdet var basert på det velkjente greske sagnet om den dødelige striden mellom Ødipus’ sønner og deres kamp seg imellom: krigen om Theben etter Ødipus’ død. Også Aiskhylos har skrevet en tragedie om det samme sagnet. Som forbildet Vergils "Æneiden" diktet Statius tolv sanger, og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. Hele det episke apparatet utnyttes til det fulle, inkludert gudenes inngripen. Skrevet i heksameter, som de fleste av hans dikt, fokuserer "Thebaiden" hovedsakelig på striden mellom brødrene Eteocles og Polyneices som ikke kunne enes om styre Theben sammen. De besluttet å dele årene og styret ved å være konger i vekslende år. Når eposet begynner styrer Eteocles i Theben, men hans år som konge går mot slutten. Polynieces har i mellomtiden giftet seg med en av døtrene til Adrastus, konge av Argos, og han er ivrig etter å bli konge av to kongedømmer samtidig. Statius fletter mesterlig brødrestriden med talløse allusjoner til mytologiske brødre og søstre i fortellingen. Han lar mange sekundære figurer speile og / eller splitte forholdet mellom de to hovedfigurene som hver får deres utmålte plass og kommentarer fra poeten. Samtidig, som de homerske epos før ham, lar han gudene spille sin rolle, og ettersom Theben er Bacchus’ by (hans hjem foruten stedet for hans tempel), og Adrastus er prest for Apollon, er det ytterligere et lag av drama og konflikt som skjer når de to gudene innlater seg indirekte på krig mot hverandre samtidig som de motstående hærene til brødrene møtes. Statius har blitt kritisert for å gi for mye oppmerksomhet til de enkelte sangene på bekostning av helheten og at lignelsene er i overmål. Men Statius behandler sitt emne med mot og frihet som står i kontrast til de sky og tradisjonsbundne skriftene til Silius Italicus og det stive pedanteri til Gaius Valerius Flaccus. Statius’ ordvalg er synlig rikt og han viser ofte heldig dristighet i bruken av ord og metaforer. Et ufullført epos. Det er også bevart fragmenter av et antatt større verk, "Akilleide", et storslått epos om Akillevs’ oppvekst og barndom. Det består av en bok og deler av en annen, «et mer variert og mer sjarmerende verk for leserne enn Thebaiden kunne noen gang ha tenkt seg og er kanskje den mest tiltalende tilnærming til den etterlignete og profesjonelle poeten». Verket ble beklageligvis ikke fullført. Den beste etterlatte teksten foreligger i "Codex Puteaneus" fra 800-tallet i klosteret Crobie, et manuskript som i dag er "Bibliothèque National" ("BN 8051"). Død i Napoli. To år senere døde han, rundt 55 år gammel. Ettermæle. Han ble mye lest i middelalderen og senere. Til hans beundrere var Dante som ga ham plass i sitt verk (og ga Statius således fornyet berømmelse), Boccaccio, Geoffrey Chaucer, François de Malherbe, Torquato Tasso, Pierre Corneille, og Goethe. Dante nevner Statius i "De vulgari eloquentia" sammen med Ovid, Vergil og Lucanus som den ene av fire "regulati poetae" ("ii, vi, 7"). Parc de l'Estació del Nord. Parc de l'Estació del Nord er en park i den katalanske byen Barcelona. Den har fått navnet sitt fra den tidligere togstasjonen, som nå fungerer som bussterminal, Estació del Nord, som ligger ved siden av. Den ligger i Carrer Nàpols i distriktet Eixample. Parken har rektangulær form, og har tre kunstverk av den amerikanske skulptøren Beverley Pepper. Det første kunstverket er en vegg av hvit stein ved inngangspartiet, mens to andre befinner seg midt i parken. «Espiral Arbrat» («Trespiralen») er en spiralbenk som senker seg ned i bakken i skyggen av limetrær, mens «Cel Caigut» («Fallen himmel») er en sju meter høy vegg i blå keramikk som reiser seg opp fra grasset. Diadokene. Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken. Navnet kommer fra gresk διάδοχοι, "diadokhoi", som betyr «etterfølgere». Aleksander den store døde brått i 323 f.Kr. og etterlot ingen klar etterfølger for sitt vidstrakte, men nystiftede rike. De forskjellige generalene kom raskt i konflikt med hverandre og en hard maktkamp med stadig skiftende allianser brøt ut. Situasjonen krystalliserte seg i løpet av 280- og 270-tallet f.Kr. i tre noenlunde stabile kongedømmer, Makedonia, Selevkidriket og Ptolemeerdynastiet i Egypt. Disse rikene varte fram til de romerske erobringene i det 2. og 1. århundre f.Kr. Forliket i Babylon. Det makedonske riket ved Aleksanders død Aleksander døde 10. juni 323 fr.Kr. i Babylon uten å ha utpekt noen etterfølger. Hans persiske dronning, Roxana, var gravid, men det var selvfølgelig ingen garanti for at hun ville føde en gutt eller at barnet i det hele tatt ville leve opp. Aleksander etterlot seg også en sønn, Herakles, men dennes mor Barsine var kun en konkubine så Herakles var i utgangspunktet utelukket som tronfølger. Den eneste andre gjenlevende mannlige medlemmet av det kongelige Argeadedynastiet var Aleksanders halvbror Arrhidaios. Arrhidaios var imidlertid enten mentalt tilbakestående eller led av en annen mental lidelse som gjorde han permanent uskikket til regjere på egen hånd. Det var altså klart at noen utenfor kongefamilien måtte overta styringen. De offiserene som var til stede i Babylon ved Aleksanders død ser ut til ha kommet sammen kort tid etter for å diskutere tronfølgen. Den mest innflytelsesrike av disse var uten tvil Perdikkas. I tillegg til å være en av Aleksanders syv livvakter (gresk «somatophylakes») var han også «chiliarch», rikets høyeste embete nest etter kongen, og hadde mottatt Aleksanders signetring da denne lå på dødsleiet. Hans tilhengere inkluderte blant annet en annen av Aleksanders livvakter, Aristonous, Perdikkas’ bror Alketas og svoger Attalos, begge kommandanter i falanksen, Selevkos, en annen framtredende general, og Aleksanders sekretær, Eumenes. Blant de andre som var til stede kan nevnes de andre livvaktene, Ptolemaios, Peithon, Leonnatos, Lysimakhos og Peukestas, og admiralen Nearkhos. Meleagros, en inntil da lite framtredende falankskommandant, skulle også få en viktig rolle. To framtredende personer var imidlertid ikke til stede, Antipatros, som hadde vært regent i Europa helt siden Aleksander marsjerte mot Persia i 334 f.Kr. og Krateros. Aleksander hadde beordret Krateros tilbake til Europa for å avløse Antipatros. I den forbindelse hadde Krateros fått kommandoen over 10 000 veteraner som skulle hjem til Makedonia for å dimitteres. Ved Aleksanders død hadde Krateros enda ikke nådd lenger enn Kilikia. Antipatros og Krateros var begge for langt borte til å ta direkte del i forhandlingene som nå begynte i Babylon, men var samtidig mektige nok til at deres interesser måtte tas hensyn til. Kildene spriker med hensyn til det nøyaktige hendelsesforløpet i de innledende forhandlingene. Det ser til at både Herakles og Arrhidaios har blitt foreslått og forkastet som kongsemner, samme skjebne fikk et forslag fremmet av Ptolemaios om at riket inntil videre skulle styres av et slags kollegium av rikets fremste menn. Til slutt ble det enighet rundt Perdikkas’ forslag om å ta Roxanas ufødte barn som konge. Den kommende kongen skulle ha fire regenter, Perdikkas, Leonnatos, Antipatros og Krateros. Denne løsningen innebar en fortsatt stor usikkerhet rundt tronfølgen i månedene fram til Roxana fødte, i tillegg ville den nye kongen være halv persisk. Dette var forhold som infanteriet nektet å godta. I opposisjon til offiserene og kavaleriet tok de Arrhidaios til konge. Meleagros ble sendt for å forhandle med opprørerne, men valgte isteden å skifte side og ble raskt lederen for mytteriet. Etter forslag fra Meleagros besluttet infanteristene å angripe palasset. Offiserene og kavaleriet forlot så Babylon, utenom Perdikkas. Han hadde tidligere vært infanteri kommandant og håpte nå å gjenvinne sin tidligere innflytelse i infanteriet. En tropp ble sendt ut med ordre om å henrette ham, men Perdikkas klarte å bløffe seg ut av situasjonen. Kavaleriet tok nyheten om drapsforsøket dårlig og svarte med å stoppe matforsyninger til byen. Infanteriet i forsamling vedtok så å sende delegater til kavaleriet for å forhandle. Disse kom tilbake med krav om at lederne for mytteriet måtte overgis. Perdikkas trådde nå fram og fikk til et forlik som var akseptabelt for begge parter. Kavaleriet anerkjente Arrhidaios som konge under navnet Filip (III), som samkonge skulle han ha Roxanas enda ufødte barn. Perdikkas’ posisjon som "chilarch" ble bekreftet, men Meleagros skulle være hans nestkommanderende. Forliket og forsoningen mellom infanteriet og kavaleriet ble stadfestet i en seremoni ved Aleksanders likbåre. Perdikkas har neppe på dette tidspunktet blitt utnevnt til regent, dette ville virke støtende på Antipatros og Krateros. I forliket, som de ikke hadde noen del i, blir deres posisjoner kun vagt definert. Antipatros skulle fortsette å styre i Europa som han hadde gjort før, mens Krateros fikk simpelthen ordre om å fremme rikets interesser på den måten han fant best. Med disse manøvrene hadde Perdikkas styrket sin posisjon betraktelig, men det gjensto fortsatt en hindring. Perdikkas stred snart til verket. I det skjulte oppfordret han til opprørsk snakk i hæren og lovde så Meleagros at synderne ville bli avslørt i en høytidelig renselsesseremoni. Men under seremonien overrasket Perdikkas den intetanende Meleagros med å plukke ut for henrettelse de 30 (eller 300) som hadde stått bak hyllingen av Arrhidaios. Meleagros’ maktbase var dermed brutt, og han ble selv henrettet noen tid senere. På det samme møtet la Perdikkas også fram dokumenter som utga seg for å være Aleksanders plan for de neste årene. Disse inkluderte blant annet planer for et felttog mot Kartago og bygging av en svær flåte, dette arbeidet var allerede i gang under oppsyn av Krateros i Kilikia, men også storslagne bygningsprosjekter og en ide om å bosette europeere i Asia og asiater i Europa for å blande dem sammen til et felles folkeslag. Presentert med disse ekstravagante planene vedtok soldatene å forkaste alle sammen, noe Perdikkas må ha vært klar over på forhånd. Det har derfor blitt foreslått at de mest urealistiske punktene var fabrikkerte nettopp for å framkalle en slik reaksjon. I tillegg til å forbedre soldatenes loyalitet ytterligere ved å ta dem med på rådslagning kan det også ha vært et forsøk på å utøve press på Krateros. Siden krigen mot Kartago var avblåst var det ikke lenger bruk for ham i Kilika, han kunne dermed fullføre Aleksanders siste ordre om å vende tilbake til Makedonia med veteranene. Perdikkas autoritet i Babylon var nå suveren og med hærens fulle støtte ble han utropt til regent. I kraft av dette embetet kunne Perdikkas dele ut satrapier på vegne av kongen, dette brukte han som instrument til å belønne allierte og kvitte allierte. Aleksanders livvakter ble tildelt satrapier langt vekke fra maktsentrumet i Babylon, Ptolemaios til Egypt, Peithon til Media, Lysimakhos til Thrakia og Leonnatos til det Hellespontinske Frygia. Unntaket var hans lojale støttespiller Aristonous som ble værende hos Perdikkas. Alketas og Attalos ble også beholdt ved hovedkvarteret. Selevkos ble utnevnt til chilarch, Perdikkas’ gamle embete. Derimot ble Eumenes utnevnt til satrap av Kappadokia, et område som Aleksander hadde passert uten å erobre og som nå i praksis var et selvstendig rike under den persiske adelsmannen Ariarathes I. Perdikkas beordret Leonnatos og satrapen i Frygia, Antigonos Monophthalmos til å foreta denne erobringen. Roxana fødte en sønn, Aleksander IV i august eller oktober og dermed hadde Makedonia to konger, ingen av dem i stand til å regjere på egen hånd. Rikets enhet skulle snart settes på prøve. Liste over satraper. Fordelingen av satrapiene etter forliket i Babylon. Fordelingen av satrapiene etter forliket i Babylon. Den lamiske krig 323 - 322 f.Kr.. Nyheten om Aleksanders død skapte naturlig nok reaksjoner utenfor den makedonske eliten. Rikets asiatiske undersåtter ser ut til å ha holdt seg i ro; de var vant til å bli styrt av fremmede herskere langt borte. Derimot gjorde grekerne opprør både i øst og vest. Lengst øst, i Baktria, var et større antall grekere bosatt i straffekolonier. Disse hadde forlangt å få komme hjem allerede i 325 f.Kr. og gjorde nå væpnet opprør. Det var nødvendig for Perdikkas å sende en styrke av hans egne dyrebare tropper østover for å ta seg av dette. Kommandoen for dette felttoget falt på Peithon, livvakt og nå satrap av Media. Det innebar imidlertid en hvis risiko å sende en såpass framtredende og ambisiøs mann på et slikt oppdrag. Hvis Peithon rekrutterte opprørene inn i sin egen hær ville han rå over betraktelige hærstyrker. Det skulle uansett ta lang tid før denne ekspedisjonen kom seg av gårde. Lengre vest ble den makedonske garnisonen på Rhodos kastet ut og øya ble igjen uavhengig. I Hellas hadde et opprør vært i gjære en tid, blant annet på grunn Aleksanders påbud om at alle landsforviste skulle få vende tilbake til sine hjembyer. Spesielt skapte dette stor misnøye i Athen hvor dette ville bety hjemkomsten til mange personer fiendtlig til byens demokratiske styresett. Etter å ha fått bekreftet Aleksanders død fra øyenvitner besluttet derfor athenerne å gå til krig. Denne krigen har fått navnet den lamiske krig. Som general utnevnte de leiesoldaten Leosthenes. Han hadde tidligere kjempet i Persia, uvisst på hvilken side, men var nå en innbitt fiende av makedonerne. Leosthenes rekrutterte 8 000 andre leiesoldater på markedet på Kapp Tainaron. Aitolia som bidro med 7 000 mann, Lokris, Fokis, Doris, mange stater på Peloponnesos, samt mange av thessalierne inngikk nå allianse med Athen for å drive makedonerne ut av Hellas. Leosthenes marsjerte så nordover inn i Boeotia. Boeotierne fryktet at Athen ville bygge opp igjen Theben, som Aleskander hadde ødelagt i 335 f.Kr., og motsatte seg derfor Leosthenes’ frammarsj. Leosthene beseiret imidlertid boeotierne i et slag ved Plataiai og kunne så besette Thermopylene-passet. Da nyheten opp grekernes opprør nådde Antipatros i Makedonia sendte han bud til Krateros om forsterkninger og dro så selv sørover med en hær på 13 000 infanteri og 600 kavaleri. De greske alliertes samlede makt var betraktelig større enn dette. Etter ha lidd nederlag i felten ble Antipatros derfor tvunget til å søke tilflukt i byen Lamia, derav navnet på krigen. Leosthenes fulgte etter og forsøkte først å ta byen med storm. Dette mislyktes og Leosthenes, nå innstilt på en langvarig erobring, begynte det møysommelige arbeidet å kringsette byen. Thrakia, opprinnelig erobret av Filip II, ble tildelt Lysimakhos ved Babylon, men han hadde store problemer med å ta kontroll over sin andel. Den odrysiske kong Seuthes III hadde noe tid i forveien gjort opprør mot makedonsk overherredømme og lagt størsteparten av regionen under seg. Lysimakhos marsjerte mot den tallmessig svært overlegne Seuthes med en beskjeden hær på 4 000 infanteri og 2 000 kavaleri. Slaget som fulgte endte uten noen klar seierherre og begge led betydelige tap. Fortsettelsen på denne konflikten er ikke kjent, men det er sikkert at Seuthes fortsatte å regjere som odrysernes konge fra sin hovedstad Seuthopolis. Antagelig har Seuthes til slutt anerkjent Lysimakhos’ overhøyhet, men han, og sannsynligvis også andre småkonger, har beholdt betraktelig selvstendighet. Lysimakhos var derfor i en heller svak posisjon i forhold til andre av Aleksanders etterfølgere. I desember marsjerte Peithon omsider østover mot Baktria med 3 000 makedonere. I tillegg kom forsterkninger på 10 000 mann fra satrapene i områdene rundt. Peithon beseiret opprørerne, men alle håp han må ha hatt om å knytte dem til seg brast da de makedonske soldatene, tro mot Perdikkas’ instrukser, massakrerte fangene. I Hellas begynte nå krigslykken å snu. Utenfor Lamia ble Leosthenes dødelig såret i et makedonsk utfall mot beleiringsverkene som var under oppføring. Athenerne valgte så Antiphilos som Leosthenes’ etterfølger. Ved begynnelsen av den lamiske krig hadde Antipatros lovd bort en av sine døtre til satrapen i det hellespontinske Frygia, Leonnatos, dersom denne kom han til unnsetning. Leonnatos rådde over betraktelige hærstyrker tildelt av Perdikkas for den planlagte erobringen av Kappadokia. Det varte imidlertid fram til våren 322 f.Kr. før Leonnatos krysset over til Europa. Da hadde han rukket å få enda et tilbud om giftemål, denne gangen fra Aleksander den stores mor, Olympias, som foreslo at Leonnatos skulle gifte seg med hennes datter (og Aleksanders søster) Kleopatra. Det var derfor med svært ambisiøse planer Leonnatos gikk i land i Makedonia. Etter ha rekruttert nye soldater i Makedonia dro Leonnatos sørover in i Thessalia med en hær på 20 000 infanteri og 1 500 kavaleri. Grekerne ble således tvunget til å bryte beleiringen av Lamia og marsjere nordover for å hindre Leonnatos og Antipatros å forene krefter. Grekernes hær var på 22 000 infanteri og 3 500 kavaleri. De to hærene møttes i en kavaleritrefning som grekerne, takket være thessalierne, gikk seirende ut av. Leonnatos selv falt. Det makedonske infanteriet, nå uten hærfører og sårbare mot kavaleriangrep, lyktes å forsvare seg på en haugtopp inntil Antipatros ankom og forente dem med sin egen hær. Antipatros tok ikke sjansen på et nytt feltslag og trakk seg tilbake hjem til Makedonia. Peithon vendte tilbake fra østen og sluttet seg til Perdikkas i Lilleasia mot slutten av 322 f.Kr. Dyrisk (TV). "Dyrisk" er en dokumentarserie på 20 episoder som går på NRK1 høsten 2007 og høsten 2008 med Hilde Hummelvoll som programleder. Serien er produsert av Rubicon TV. I denne serien går Hilde Hummelvoll entusiastisk inn i møter med alle slags dyr. Vi får her være med på mange møter møter mellom programleder Hummelvoll og dyrene, samt eierene deres og ulike dyreeksperter. I første program møtte hun en flokk ulver i en inngjering. Serien hadde premiere på NRK1 den 17. oktober 2007. En av programmets faste eksperter er veterinær Bergliot Børresen. Thomas P.. "Thomas P." er en norsk drama-krim-serie på elleve episoder for barn og ungdom som ble sendt på NRK1 høsten 2007. Tittelrollen som Thomas ble spilt av 13-åringen Jesper Flintegård Schøyen. Serien er skrevet av Petter S. Rosenlund. Historien er også gitt ut som bok. For denne romanen mottok Rosenlund Arks barnebokpris i 2007. Serien hadde premiere på NRK1 den 15. september 2007 og gikk på lørdager. Handling. Thomas bor i en bygård i Oslo sammen med søsteren Siss og adoptivforeldrene deres. De biologiske foreldrene døde i en trafikkulykke. Historien starter den dagen Siss påstår at hun hører stemmen til faren. Hun er overbevist om at han ikke er død likevel og er kommet tilbake for å advare dem om at de er i fare. Men hvis han lever i skjul, hvem er det han gjemmer seg for? Etterhvert tar faren kontakt med Thomas og prøver å advare ham. Det blir etterhvert klart at både Thomas og søsteren har spesielle evner som gjør at de kan høre ting som andre ikke kan høre. Faren er ikke den eneste som vet om deres evner og etterhvert leder trådene til Gladstone Corporation. Samtidig med dette oppdager han at han blir overvåket. Skogbrannene i California i oktober 2007. Santa Clarita ved midnatt den 21. oktober. Brann i nærheten av Seco Canyon To bilder fra NASA den 22. oktober som viser hvor raskt brannen brer seg Skogbrannene i California i oktober 2007 var en serie voldsomme skogbranner som oppstod i det sørlige California, USA, den 21. oktober 2007 og som ekskalerte ytterligere de nærmeste dagene. Over 500 000 måtte evakuere. Ødeleggelsene var omfattende, minst 1500 bygninger ble nedbrent. Brannene svidde av et område på ca 2000 km². 9 mennesker omkom og 85 ble skadet (inkludert 65 brannmenn). 6000 brannmen arbidet med å slokke brannen. De fikk assistanse av de militære samt 3000 fanger. Den 24. oktober begynte den voldsomme vinden å roe seg betraktelig slik at man i større grad fikk kontroll over brannene. Det er i ettertid blitt klart at noen av brannene var påsatte. Den 22. oktober gikk guvernør Arnold Schwarzenegger ut og erklærte unntakstilstand for fylkene Los Angeles, Orange, Riverside, San Bernardino, San Diego, Santa Barbara og Ventura. Dagen etter erklærte George W. Bush Sør-California som kriseområde. Han beordret samtidig de amerikanske katastrofemyndighetene FEMA å «koordinere all krisehjelp». Brannen ble slukket den 9. november. Det berømte Castle Kashan, som er et landemerke i området, brant ned til grunnen, og brannmannskapene skumla den berømte Malibu Pier, som er kjent fra TV-serien "Baywatch". I den velstående Los Angeles-forstaden Malibu, der stjernene bor, er en kirke og flere dyre hjem ødelagt av flammene, som piskes opp av kraftige vindkast i de knusktørre åssidene. Huset til Dreamworks-grunnleggeren Jeffrey Katzenberg skal være brent ned. Det er lengre tids tørke i området kombinert med sterk vind som gir brannene næring. Varro Atacinus. Publius Terentius Varro Atacinus (82 f.Kr. – ca 35 f.Kr.) var en tidlig romersk poet, mer polert enn hans mer berømte og lærde samtidige Varro Reatinus, og mer lest av augustianerne, som åpenbart ikke våget å nevne den andre Varros navn. Han var født i provinsen Gallia Narbonensis, den sydlige delen av Gallia med hovedstaden Narbonne ved elven Atax (dagens Aude), noe hans tilnavn Atacinus indikerer som hans fødested. Kun fragmenter av hans verker har blitt bevart. Han første kjente verker er "Bellum Sequanicum", et dikt om Julius Cæsars hærtokt mot den germanske stammen sveberne og deres leder Ariovistus, og verket "Satirer". Han oversatte også den alexandrianske poeten Apollonius av Rhodos til latin. Idrettslaget Leik. Idrettslaget Leik (stiftet i 1894) er et norsk idrettslag som omfatter kretsen Hølonda i Sør-Trøndelag. Klubben tilbyr i dag idrettsgrener som langrenn, ishockey, fotball, håndball og orientering. Idrettslaget besto utelukkende av ski de første åra, men utover 1900-tallet kom andre sportsgrener inn. Idrettskretsen omfatter folk bosatt på Korsvegen, Gåsbakken og Jåren. Leik har to stadioner for fotball, to skiløyper med lys, en hoppbakke, en ishockeybane og en mindre idrettshall. Bill Toomey. William («Bill») Anthony Toomey (født 10. januar 1939) er en tidligere, amerikansk tikjemper. Under OL 1968 i Mexico by vant han gull i tikamp foran tyskerne Hans-Joachim Walde og Kurt Bendlin. Han vant også gull i tikamp under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. I 1969 mottok han James E. Sullivan Award som årets fremste amatørutøver i friidrett i USA. Toomey giftet seg med den britiske OL-vinneren Mary Rand i 1969. De ble skilt etter 21 års ekteskap. Douglas Hurd. Douglas Richard Hurd, baron Hurd av Westwell (født 8. mars 1930) er en britisk konservativ politiker og romanforfatter som var medlem av Margaret Thatchers og John Majors regjeringer mellom 1979 og 1995. Hurd overtok som utenriksminister etter John Major, når Major ble statsminister da Thatcher måtte gå av. Hurds periode som utenriksminister var full av utenrikspolitiske begivenheter, med slutten av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, den første gulfkrigen, samt Jugoslavia-krigene Hurd søkte en mer forsonlig tilnærming til andre medlemmer av det europeiske fellesskap enn den som hadde vært dominerende under Thatchers regjering. Under Jugoslavia-krigene var Hurd negativ til å sende hjelp til bosnjakene, da han mente at dette kun ville forlenge krigen. Hurd er utnevnt til Order of the Companions of Honour og er kommandør av Order of the British Empire. Mary Rand. Mary Denise Rand (født 14. februar 1940 i Wells, Somerset) er en tidligere britisk friidrettsutøver. I 1964 ble Mary Rand den første britiske kvinne som vant OL-gull i friidrett for sitt land (i lengdehopp). Få dager senere gjentok Ann Packer bedriften, på 800 meter. Rands første internasjonale opptreden var under Samveldelekene 1958 i Cardiff. Hun hoppet 1,61 m i høyde, og kom på femteplass i finalen. I lengde tok hun sølv med et lengstehopp på 5,97 m. En måned senere kom hun på femte plass under EM 1958 i Stockholm – denne gang i femkamp. Under OL 1960 i Roma var hun regnet som favoritt i lengde, men oppnådde bare en niendeplass. Hun deltok også på 80 meter hekk, men med tiden 11,1 var hun et tidels sekund for sent ute til å ta bronsemedaljen. Under EM 1962 i Beograd var hun med på å ta bronse. Bronse ble det også i lengde med et hopp på 6,22 m. Under OL 1964 i Tokyo løp hun på det britiske stafettlaget som tok bronse på 4 x 100 m stafett, sammen med lagvenninnene Janet Simpson, Daphne Arden og Dorothy Hyman. Hun fikk også sølv i femkamp, på plassen mellom de sovjetiske deltakerne Irina Press og Galina Bystrova. I lengde tok hun så gullmedaljen og satte verdensrekord med 6,76 m, foran polske Irena Kirszenstein (sølv) og russeren Tatjana Sjtsjelkanova (bronse). Under Samveldelekene 1966 i Kingston på Jamaica vant hun lengde med 6,36 m. I 1969 giftet hun seg med den amerikanske tikjemperen Bill Toomey. De ble skilt i 1992. PPSj 43. PPSj 43 er en sovjetisk maskinpistol i kaliber 7,62 x 25 mm Tokarev. Historie. Våpenet ble utviklet under andre verdenskrig for å være et selvforsvarsvåpen for oppklaringsavdelinger, kjøretøymannskaper og andre. Den ble tatt fram som et rimeligere alternativ til den vanlige PPSj 41 i tjeneste på den tiden, blant annet ble stansede metalldeler tatt i bruk. Prototypene ble testet på våren 1942, og over 45 000 våpen ble produsert som PPSj 42 før noen forbedringer ble innført og den fikk det endelige navnet PPSj 43. Lisensproduksjon. Flere varianter ble lisensprodusent i Polen, Finland og Kina, i tillegg til bruk i Warszawapakten og i Asia og Afrika. Nikolaj Avilov. Nikolaj Viktorovitsj Avilov (russisk Николай Викторович Авилов, ukrainsk Микола Вікторович Авілов – "Mykola Viktorovytsj Avilov", født 6. august 1948 i Odessa, Ukraina) er en tidligere sovjetisk tikjemper. Avilov var tidlig en lovende høydehopper, og gikk over to meter allerede som sekstenåring. Etter hvert viste han seg som en meget allsidig utøver, og spesialiserte seg etter hvert i tikamp. Han ble sovjetisk mester i tikamp i 1972, og var dermed kvalifisert til OL 1972 i München. Der stilte 33 tikjempere til start. Avilov gjennomførte en strålende konkurranse og vant gullmedaljen foran Leonid Litvinenko og Ryszard Katus. Han satte ny verdensrekord med 8454 poeng. Under OL 1976 i Montréal kom han på tredje plass, etter amerikaneren Bruce Jenner (gull) og tyskeren Guido Kratschmer (bronse). Fred Tootell. Frederic Delmond «Fred» Tootell (født 9. september 1903 i Lawrence, Massachusetts, død 29. september 1964) var en amerikansk sleggekaster. Fred Tootell begynte med sleggekast i 1919, mens han var student. Han ble amerikansk mester i 1923 og 1924, og kvalifiserte seg til OL 1924 i Paris, hvor han gikk helt til topps. Geoffrey Howe. Richard Edward Geoffrey Howe, baron Howe av Aberavon (født 20. desember 1926) er en britisk konservativ politiker. Han var det medlem av Margaret Thatchers regjering som deltok lengst i hennes regjeringer. Han innehadde posisjonen som finansminister, utenriksminister, samt visestatsminister. I tillegg har han vært leder for Underhuset. Høsten 1990 trådte han ut av regjeringen, som den siste av Margaret Thatchers statsråder fra 1979, en handling som mange mener bidro til å utløse Thatchers fall. Howe er medlem av Order of the Companions of Honour. Lars Sørbø. Lars Steinar Sørbø (født 3. juni 1956 i Porsgrunn) er en norsk skuespiller, dubber, freelanser og gründer. Teater. Sørbø var med å starte Grenland Friteater i 1976, og var den første skuespilleren fra det frie miljøet som fikk jobb på et institusjonsteater, Den Nationale Scene i Bergen. Han har også vært produsent for oppsetninger gjennom sitt eget teater, Teater Buffo. Ved siden av sitt teaterarbeid innenfor Grenland friteater, samt andre teatre, har han sammen med sin bror Tommy Sørbø skrevet og satt opp flere teaterstykker og enmannsshow, deriblant "Dråges Eventyrblanding", "Dråges eventyrlige reise", "Det er møe en ska mellom", "Det er møe mer en ska mellom" og "Harry". Film. Sørbøs karriere innenfor norske filmer har variert fra små til mellomstore roller. Han har selv spilt «forsker» i Thomas Robsahms "Svarte Pantere" (1992), «postmann» i Runar Jarle Wiiks "Bikinisesongen" (1994), «Marius» i Eva Isaksens "Over stork og stein" (1994), «Brønnmannen» i Robert Næss' "Ønskebrønnen" (2005) og som «legen Rekdal» i Vibeke Ringens "Marias Menn" (2006). Sørbø har også spilt i enkelte av Harald Zwarts tidlige produksjoner; deriblant forretningsmann i en komisk infofilm for det Norske Eksportråd, og den kyniske sportsjournalisten «Per Holst» i "Gull og Grønne skoger" (1993). TV-produksjoner. Innenfor TV er Sørbø godt kjent som julenissen i Vazelina Hjulkalender og som Nils Hallstein i såpeserien Hotel Cæsar. Han har spilt Theodor Kittelsen i "Drømmen om Norge", Halte-Jens i "Fortuna", Ivan i komiserien "Bot og Bedring", Faren i "Søsterens Verden" og Alf Boris Moen i miniserien "Nattsøsteren". Han har også opptrådt i andre tv-produksjoner som "Fox Grønland", "Thygesen", ', "Egget er løst" og "Kjøleskapet". Sørbø var også hovedintervjuer i talkshowet "Bølgeblikk" som var et av NRK2 tidligste programmer da kanalen ble lansert i 1996. Flere av de mindre sketsjene i showet ble skrevet av broren Tommy Sørbø. Annet. Innenfor norsk dubbing har Sørbø stått for stemmen til «Genie» i Walt Disneys Aladdin-trilogi, Lefou i "Skjønnheten og uhyret" (1991), Protagnisten i "Byggmester Bob"-serien, Phillip Brainard i "Flubber" (1997), Pod Clock i "The Borrowers" (1998) og krabben Sebastian i animasjonsserien "Den Lille Havfruen". Han har også gjort mindre roller i filmer som "Babe" (1995), "The Prince of Egypt" (1998) og Titan A.E (2000). Innenfor reklame har Sørbø reklamert for blant annet OMO-color, Rema 1000 og bilmerket Golf. På 1990-tallet etablerte han sitt eget firma «Freebag» som selger båtprodukter. Mac Wilkins. Maurice «Mac» Wilkins (født 15. november 1950 i Eugene, Oregon) er en amerikansk tidligere diskoskaster. Karrieren. I 1973 ble han for første gang AAU-mester, og kastet jevnt over 60 meter gjennom hele sesongen. I slutten av året satte han personlig rekord på 64,77 m, en rekord han i 1975 forbedret til 66,79 m. 1976. Gjennombruddet i verdenseliten kom i 1976. 24. april satte han ny verdensrekord med 69,18 m. En uke senere, 1. mai, hadde han karrierens beste konkurranse, da han hadde tre kast over gjeldende verdensrekord. Det lengste målte 70,86 m, og dermed hadde Wilkins som førstemann fått godkjent et kast over 70 meter i diskos. Under OL 1976 vant han gull med et kast på 67,50. De neste årene. Fra 1976 til 1980 ble Mac Wilkins AAU-mester fem ganger på rad. I 1978 ble han avløst som verdensrekordinnehaver av Wolfgang Schmidt. I 1979 vant Wilkins gull i de Pan amerikanske lekene. Han satte personlig rekord 9. juli 1980 med 70,98 m. Han vant også det amerikanske uttaket til OL 1980, men som kjent deltok ikke USA i Moskva-lekene på grunn av OL-boikotten. Under OL 1984 i Los Angeles tok Wilkins sølv. Gullet gikk til Rolf Danneberg, mens landsmannen John Powell tok bronse. Etter lekene i 1984 la Wilkins opp som toppidrettsutøver. I 1988 forsøkte Mac Wilkins et comeback. Han kvalifiserte seg til OL 1988 i Seoul, der han ble nummer fem med et kast på 65,90 m. Råde Idrettslag. Råde Idrettslag er et idrettslag fra Østfold i Norge. Klubben ble stiftet i 1929 som Råde Skiklubb, men skiftet siden navn til Råde IL. I dag har klubben flere undergrupper, hvor fotball, innebandy og håndball er størst. I moderne tid er det kanskje Jon André Fredriksen og Vidar Martinsen som er de mest kjente fra klubben. Råde kom i 1988 helt til kvartfinalen i cupen der det ble tap mot Brann 1-0. I tidligere runder hadde Råde slått ut blant annet Lyn, Lillestrøm og Glimt. Johannes Falkenberg. Johannes Falkenberg (født 1911 i Oslo – død 3. juni 2004 samme sted) var en norsk sosialantropolog. Falkenberg var det aller meste av sitt liv var han knyttet til Universitetet i Oslos Etnografisk Museum, hvor han var konservator i etnografi fra 1953. Falkenberg studerte ved Universitetet i Oslo og tok hovedfag i ”geografi med etnografi” under professor Ole Solberg. Falkenberg reiste i sammenheng med sine studier i 1938 til indre Laksefjord og foretok undersøkelser av samiske bosettinger, noe som resulterte i avhandlingen ”Bosetningen ved indre Laksefjord i Finnmark” (1941). Som reserveoffiser kom Falkenberg i krigsfangenskap i Tyskland, noe som via en medfange fra den australske «outback» resulterte i en fascinasjon av urbefolkningen, og Falkenberg bestemte seg for at han ville gjøre forskning blant Australias innfødte. Ved hjemkomsten i 1945 ble han konservator ved Etnografisk Museum, og skrev Et steinalderfolk i vår tid (1948). Falkenberg valgte så murinbata-folket i Port Keats i Nord-Australia for sitt feltarbeid i 1950. Denne resulterte i en solid studie som selveste Claude Lévi-Strauss siterte. Kanadagullris. Kanadagullris ("Solidago canadensis") er en høyvokst plante i kurvplantefamilien. Kanadagullris er en høyreist korgplante som kan bli 150 cm høy. Stengelen er besatt med avlange, lansettforma blader. Øverst på stengelen sitter blomsterstanden. Den består av mange små greiner tett besatt med små, kraftig gule korger. Kanadagullris er nært beslektet med vår hjemlige gullris, men de ligner ikke nevneverdig på hverandre verken i utseende eller voksemåte. Kanadagullris opptrer ofte i store bestand som kan kvele annen vegetasjon. Kanadagullris kom til Norge fra Nord-Amerika, og har lenge vært dyrket i mange norske hager. Den er hardfør og har de siste tiårene spredt seg kraftig over det nedre Østlandet. På tross av evnen til å fortrenge annen vegetasjon vokser kanadagullris som regel bare på forstyrra kulturmark. Arten er varmekjær, og opptrer derfor ikke lenger nord enn Elverum i Hedmark. Imidlertid kan klimaendringer sørge for at arten sprer seg ytterligere og kan bli en problemart i norsk flora. Kanadagullris står oppført på Direktoratet for naturforvaltnings Norsk svarteliste (2007). Nes skianlegg. Nes skianlegg ligger i Fenstad i Nes kommune i Akershus. Anlegget brukes av Nes ski som er stiftet i 1991, etter at skiklubbene Haga IF, Raumnes & Årnes IL, Vormsund Skiklubb, Fenstad Skiklubb, Hvam IL, Fenstad Sportsklubb og Halmsås og Omegn Skilag gikk sammen. De siste årene har skianlegget gjennomgått en opprustning der snøkanoner og egen rulleski løype er blant hovedelementene. Anlegget har også fis godkjente langrennsløyper på 1, 2,3 og 5 kilometer. Skandinavisk cup, world cup for funksjonshemmede og hovedlandsrennet er arrangementer som har blitt avholdt i nes skianlegg og januar 2012 går norges cup for seniorer i Nes skianlegg. Francis Pym. Francis Leslie Pym, baron Pym (født 13. februar 1922, død 7. mars 2008) var en britisk konservativ politiker og tidligere medlem av det britiske kabinettet, blant annet som utenriksminister. Pym ble utdannet ved Eton og Magdalene College i Cambridge. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som kaptein i Nord-Afrika og Italia. Pym gjorde i 1959 et mislykket forsøk på å komme inn i Underhuset, men lyktes derimot i 1961, da han ble valgt inn som representant for valgkretsen Cambridgeshire. Pym innehadde flere sentrale posisjoner, blant annet som forsvarsminister og leder for Underhuset før han i 1982 ble utnevnt til utenriksminister, en posisjon han kun innehadde til året etter. Pym markerte seg som en mer sentrumsorientert og moderat politiker enn Margaret Thatcher. Markmalurt. Markmalurt ("Artemisia campestris") er en plante i korgplantefamilien. Utseende. Markmalurt er i nær slekt med den kjente planta burot, og kan se ut som en mindre utgave av denne. En viktig forskjell er imidlertid at markmalurt har mye tynnere, nærmest trådaktige blader. Arten vokser på en svakt tueforma måte, med svært flikete grunnblader. stenglene blir opptil 80 cm lange, men som regel er de kortere. Blomsterstanden er lang og klaseforma, med mange små, uanselige korger. Forekomster i Norge. Markmalurt er i Norge en kalkkrevende og varmekjær art. I tillegg forekommer den stort sett bare på tørrbakker og tørrberg. Den er derfor relativt uvanlig, og en typisk representant for det sørøstlige steppeelementet i norsk flora. Utbredelsen til markmalurt begrenser seg stort sett til det sørlige Østlandet, med en utløper sør til Kristiansand. Arten holder seg for det meste til kambrosilur-bergartene i Oslofeltet, og går nord til Hamar i Hedmark og Gran i Oppland. John Anderson (friidrettsutøver). John Franklin Anderson (født 4. juli 1907, død 11. juli 1948) var en amerikansk diskoskaster. Han konkurrerte for USA i OL 1932 i Los Angeles, og vant gullmedaljen foran landsmannen Henri LaBorde og Paul Winter fra Frankrike. Ken Carpenter. William Kenneth «Ken» Carpenter (født 19. april 1913, død 15. mars 1984) var en amerikansk diskoskaster. Ken Carpenter hadde verdens lengste diskoskast i 1936 (53,08 m) og i 1937 (51,67 m). Under OL 1936 i Berlin satte Carpenter ny olympisk rekord med et kast på 50,46 m, og tok dermed gull foran landsmannen Gordon Dunn og italieneren Giorgio Oberweger. Mathematica. Mathematica er et program fra for å løse og visualisere matematiske problemer. Programmet kan integrere, derivere, løse likninger m.m, både symbolsk og numerisk. Du kan også manipulere matematiske regnestykker i realtid og visualisere funksjoner i 2D og 3D. I 2007 lanserte Wolfram en nytt nettsted, der brukere kan laste opp egne animasjoner som andre kan ta del av gjennom å bruke. I 2010 kom den siste versjonen av Mathematica, Mathematica 8. "k" er en variabel som kan variere mellom 1 og 15. Spotlight. Spotlight er en søkemotor i Apples operativsystem. Spotlight ble introdusert sammen med Mac OS X Tiger 2005. Spotlight merker automatisk når du legger til nye filer og indekserer metadatainnholdet i filene. Dermed er Spotlight alltid oppdatert og klar til å gi deg nøyaktige resultater. Man kan søke etter alt fra hendelser i iCal-kalenderen til tekstinnhold i PDF-filer. Søkemotoren ble oppdatert i Mac OS X Leopard. Nå går det enda raskere å søke og mulighet for å søke på maskiner i nettverket i tillegg mulighet for å regne enkle mattestykker i søkefeltet. Man kan også bruke + og – for å søke mer nøyaktig. Harold Connolly. Harold Vincent «Hal» Connolly, (født 1. august 1931 i Somerville i Massachusetts, død 18. august 2010 i Baltimore County i Maryland) var en amerikansk sleggekaster. Han vant gull under OL 1956 i Melbourne. Harold Connolly deltok i fire OL fra 1956 til 1968, men vant ikke andre medaljer enn gullmedaljen fra Melbourne. Han ble amerikansk mester hele 12 ganger, og satte sju verdensrekorder i løpet av karrieren. Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby. Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby Edward Geoffrey Smith Stanley, 14. jarl av Derby (født 29. mars 1799, død 23. oktober 1869) var en britisk konservativ politiker og tre ganger britisk statsminister. Han er den personen som lengst har vært leder i det konservative partiet. Stanley, Edward Derby 14 Skandinavias historie. "Skandinavias historie er de skandinaviske lands — Danmark, Norge og Sveriges samlede historie. Forhistorisk tid. I det trefylte Skandinavia var de ikke noe stort behov for å lage verktøy av mineraler. Derfor er det den dag i dag ikke mange funn fra den skandinaviske steinalderen, bronsealderen eller jernalderen, bortsett fra et begrenset antall verktøy laget av stein, bronse og jern, noen få smykker og andre pyntegjenstander samt gravrøyser. Det eksisterer derimot en viktig samling av utbredte steintegninger, kjent som helleristninger. Paleolitikum. Da isen trakk seg tilbake, i perioden som kalles paleolitikum, begynte reinsdyr å gresse på slettene som befinner seg i det som nå er Danmark og det sydlige Sverige. Her eksisterte Ahrensburgkulturen, stammer som jaktet i 100 000 km² store landområder og bodde i tipier på tundraen. I disse områdene var det ikke mange trær ut over arktisk hvit bjørk og rogn, men nåletrærne ble langsomt utbredt. Mesolitikum. I det 7. årtusen f.Kr., når reinsdyrene og de som jaktet på dem var begynt å trekke mot det nordlige Skandinavia, var det vokst opp skoger rundt omkring. En kultur kalt Maglemosekulturen levde i Danmark og det sydlige Sverige, og nord for dem, i Norge og det meste av det vestlige Sverige, oppsto Fosna-Hensbackakulturen som hovedsakelig levde langs de riktvoksende skogene. Ved å bruke ild, båter og steinverktøy kunne disse steinaldermennesker overleve i det nordlige Europa. De nordlige samlere fulgte hjordene og laksestimene sydpå om vinteren og nordpå når det ble sommer igjen. Disse tidlige folkeslagene hadde kulturelle tradisjoner meget lik dem som i våre dager kjennes i de nordligste regionene – områder som Finland, Russland og over Beringstredet til den nordligste delen av Nordamerika(med deler av nåtidens Alaska og Canada). Opp gjennom det 6. årtusen f.Kr. var det sydlige Skandinavia dekket av frodige skoger. I disse skogene fantes forskjellige dyrearter, slike som urokser, bisoner, elg og hjort. De lokale stammene, kalt Kongemosekulturen, levde av disse dyrene. På samme måte som deres forgjengere jaktet de også sel og fisket i de fiskefylte farvannene. Nord for Kongemosefolket levde andre jegere og samlere i det meste av det sydlige Norge og Sverige, kalt Nøstvet- og Lihultkulturen, etterkommere av Fosna-Hensbackakulturen. Disse kulturene jaktet fortsatt på slutten av det 6. årtusen f.Kr., hvor Kongemosekulturen ble avløst av Ertebøllekulturen sydpå. Neolitikum. Gjennom det 5. årtusen f.Kr. lærte Ertebøllefolket å lage leirgjenstander fra nabostammer sydpå, som var begynt å dyrke opp jorden og holde husdyr. Snart begynte Ertebøllefolket også å dyrke jorden, og omkring 4000 f.Kr. ble de en del av den megalittiske traktbegerkulturen. Gjennom det 4. årtusen f.Kr. bredte disse traktbegerstammene seg inn i Sverige opp til Uppland. Nøstvet- og Lihultstammerne lærte nye teknologier av de fremrykkende jordbrukerne, riktignok ikke landbruk, og ble til gruvekeramisk kultur mot slutten av det 4. årtusen f.Kr. Disse gruvekeramiske stammene stoppet jordbrukernes fremmarsj og tvang dem sydpå inn i det sydvestlige Sverige. Noen mener at jordbrukerne ikke ble drept eller jaget bort, men i stedet frivillig ble en del av den gruvekeramiske kulturen. Minst én boplass later således til å ha vært blandet, nemlig Alvastraboplassen. Bronsealderen. Skandinavia nådde bronsealderen forholdsvis sent sammenlignet med resten av Europa via handel. Allikevel kan skandinaviske funn fremvise omfattende og velbevarte gjenstander av ull, tre og importert bronse og gull fra Sentraleuropa. I denne perioden oppsto den første kjente høytstående sivilisasjon i området. Skandinavene overtok mange symboler fra Sentraleuropa og Middelhavsområdet samtidig med at de skapte nye stilarter og gjenstander. Man har sporet trekk fra den mykeniske, fønikiske og oldegyptiske kulturen samt Villanova-kulturen blant de mulige påvirkningene i skandinavisk kunsthåndverk fra denne perioden. Bakgrunnen for disse påvirkningene menes å stamme fra handelen med rav, og det er i mykenske graver fra perioden funnet rav fra Østersjøen. Adskillige helleristninger viser skip, og de store steinformasjonene kalt steinskip viser tydelig at sjøfart spilte en viktig rolle i datidens liv. Mange helleristninger viser skip som med rimelighet kan stamme fra Middelhavsområdet. Mange gravhauger og helleristningsfelter stammer også fra denne perioden, hvis betydning fortsatt er uklar. Likedan er det funnet adskillige gjenstander av bronse og gull. De grove trekkene i helleristningene sammenlignet med bronsearbeidene har gitt anledning til en teori om at de ble skapt av forskjellige kulturer eller sosiale grupper. Det eksisterte ikke noe skriftspråk i de nordiske landene i bronsealderen. Etter å ha sett lignende helleristninger i Qobustan-området i Aserbajdsjan fremla historikeren Thor Heyerdahl en spekulativ teori om at opprinnelsen til den skandinaviske befolkningen kan spores til området som nå kjennes som Aserbajdsjan. Han foreslo også at den øverste nordiske guden, Odin, var en historisk skikkelse som kom til Skandinavia fra Aserbajdsjan. Den nordiske bronsealderen var karakterisert ved et relativt varmt klima (i sammenligning med Middelhavsområdet). Det muliggjorde en relativt stor befolkningstetthet, men dette tok slutt i forbindelse med en klimaendring i form av mer nedbør og kulde (det har blitt foreslått at begrepet fimbulvinter stammer fra denne perioden), og det er svært sannsynlig at klimaet sendte de germanske stammene mot sør til det sentrale Europa. I denne perioden kan det synes som om skandinavene hadde innflytelse på de østeuropeiske kulturene, og i Jordanes' "Getica" nevner forfatteren at goterne stammet fra Skandinavia (eller «Scandza», som han kalte det). Tilsvarende skal flere andre østgermanske stammer ha hatt skandinavisk opprinnelse, blant annet langobardere, burgundere og herulere. Dette er i tråd med at det i oldtiden var en utbredt oppfattelse av at Norden var "nasjonenes skjød". Førromersk jernalder. Bosetningsregioner i Norden i Romersk jernalder og folkevandringstid. Kartet viser at minst 13 småkongeriker eksisterte i perioden tidlig jernalder (c. 0-600 AD). Kartet er basert på analyser ved Universitetet i Umeå. Laget av Leos vän. Den nordiske bronsealderen ble avsluttet med det kaldere og fuktigere klimaet. Fra denne perioden er det smått med arkeologiske funn. Det er også i denne perioden at de germanske stammene begynner å bli kjent i Middelhavsområdet og hos romerne. I begynnelsen var jernet en luksusartikkel som ble brukt til smykker. De første gjenstandene var nåler, men det er også funnet sverd og segl. Bronse ble fortsatt brukt i hele perioden, men mest til smykker. Tradisjonene fra bronsealderen fortsatte, men det kom sterke påvirkninger fra Hallstatt-kulturen i Sentraleuropa. Man fortsatte bronsealdertradisjonen med å brenne de avdøde og legge asken i urner. Det er her snakk om urnemarksperioden. Mot slutten av perioden spredte påvirkninger fra den sentraleuropeiske La Tène-kulturen seg til Skandinavia over det nordvestlige Tyskland, og det er funn fra denne perioden i mange områder i det sydlige Skandinavia. Fra denne tiden har arkeologer funnet sverd, skjoldbukler, spydspisser, sakser, segl, tenger, kniver, nåler, spenner, kjeler etc. Bronse ble fortsatt brukt til halssmykker og kjeler i en stil som er fortsatt fra bronsealderen. Et av de mest imponerende funnene er Dejbjergvognen fra Ringkøbing-egnen, en firhjulet trevogn med bronsebeslag. Romersk jernalder. Mens mange germanske stammer opprettholdt fast kontakt med Romerriket i form av deres kultur og militære tilstedeværelse, befant det meste av Skandinavia seg i den ytterste periferi av den latinske verden. Med unntak av enkelte henvisninger til sveerne og göterne forble Skandinavia ubeskrevet hos romerske forfattere. I Skandinavia var det stor import av varer, så som mynter (det er funnet mer enn 7 000), kar, bronsefigurer, glassbegere, lakkspenner, våpen etc. Videre var mønstre på metallgjenstander og leirkar tydelig romersk preget. Man støtte også for første gang på ting som sauesakser og spillebrikker. I det 3. og 4. århundre ble det også innført teknologier fra germanske stammer som hadde slått seg ned på nordsiden av Sortehavet, så som runer. Fra perioden kjenner man mange funn av moselik i Danmark, Schleswig og det sydlige Sverige. Sammen med likene fantes også våpen, husholdningsgjenstander og ullklær. I Nydam Mose i Schleswig er det funnet store robåter fra det 4. århundre. Mange ble begravet uten å ha blitt brent i de første 3 århundreder, men tradisjonen med likbrenning vendte tilbake igjen. I det 5. og 6. århundre ble gull og sølv mer og mer vanlig. Tiden var preget av germanske stammers plyndringer av Romerriket, og skandinaver brakte gull og sølv med herfra. En ny jernalder var i ferd med å bli etablert i det nordlige Europa: Germansk jernalder. Germansk jernalder. Perioden etter Romerrikets fall kalles den germanske jernalder og deles opp i eldre germansk og yngre germansk jernalder, i Sverige kjent som Vendeltiden (550-800) med rike gravfunn i området omkring Mälaren. Eldre germansk jernalder er den perioden hvor daner dukker opp i historien som – ifølge Jordanes – stammer fra sveerne, som hadde overtatt etter herulerne. I forbindelse med Romerrikets fall fløt store mengder gull til Skandinavia, og det er fremragende gullsmedarbeider fra denne perioden. Gullet ble blant annet brukt til pynt på skjeder og brakteater. Spesielt kjent er gullhornene fra Gallehus. Etter oppløsningen av Romerriket ble gull sjeldnere, og skandinavene begynte å lage gjenstander av forgylt bronse med flettemotiver av dyr i skandinavisk stil. I den tidlige perioden er dyrene i motivene riktig naturtro, mens de i den senere perioden blir til mer kompliserte former i flettede og sammenblandede kanter, noe som senere også kjennes fra vikingtiden. Vikingtiden. Vikingtiden er betegnelsen for perioden mellom 793 og 1066 i Skandinavia. I denne perioden foretok vikingene (skandinaviske krigere og handelsmenn) plyndringer, kolonisering og utforsking av store deler av Europa, Midtøsten, det nordlige Afrika, og de nådde også til Nordamerika, mer presist til Newfoundland. Begivenheten som markerer begynnelsen på vikingtiden i 793 var vikingenes plyndring av det innflytelsesrike klostret Lindisfarne, mens avslutningen regnes til året for den mislykkede invasjonen av England forsøkt av Harald Hårdråde i 1066 og normannernes erobring etter slaget ved Hastings samme år. Koloniseringstiden. Koloniseringstiden begynte omkring 800. Vikingene invaderte og slo seg i større eller mindre omfang ned i England, Grønland, Færøyene, Island, Irland, Livland, Normandie, Shetlandsøyene, Sicilia, Russland og Vinland. Svenske folk dro mest i Østerled til Russland, Livland og andre østlige områder, mens norske og danske folk konsentrerte seg om det vestlige og nordlige Europa. Folkene som reiste mot øst kaltes også væringer (ordet betyr edsvorne menn), og de grunnla ifølge de eldste slaviske kildene Kiev-Russland, den største østeuropeiske makt før mongolenes invasjoner. Krigerne i Vesterled, som primært ble kjent som vikinger, etterlot seg omfattende kulturelle spor i områder som Normandie, England og Irland, hvor Dublin ble grunnlagt av invaderende vikinger. Island ble først kolonisert i det 9. århundre. Islandske Leif Eriksson er en kjent skikkelse i vikingenes og skandinavisk historie, idet han ble en av de første registrerte europeere som nådde Nordamerika. Han seilte over Atlanterhavet og endte i Newfoundland, hvor han kristnet området han kalte Vinland. Han utviste imidlertid ikke den store interessen for å opprettholde en permanent koloni så langt mot vest, men erklærte i stedet det nærliggende Grønland som en del av et nordisk interesseområde og oppmuntret til etablering av samfunn her i stedet for på den amerikanske kysten. En gruppe arkeologer sannsynliggjorde vikingenes tilstedeværelse på Newfoundland med utgravingen av en vikinglandsby i L'Anse aux Meadows i 1960, hvor man fant blant annet rester av hus og gjenstander med runer. Gradvis tilførsel av reisende vikinger til Grønland grunnla øyas opprinnelige befolkning, men det forble et lite samfunn. Senere ble øya befolket av inuitter og andre opprinnelige folkeslag fra det kanadiske fastlandet. Vikingene betraktet disse koloniene som utvidelser av deres hjemland, og oppfattelsen av en ny verden vokste først fram da man fikk forbindelse med de opprinnelige folkeslagene fra de koloniserte områdene. Overgang til kristendom. Vikingenes religiøse overbevisning var tett knyttet til norrøn mytologi med fokus på kamp, ære og ideen om Valhall, det mytologiske hjemstedet for gudene og falne krigere. Overgangen til kristendom fant sted senere enn de fleste andre steder i Europa. I Danmark var det Harald Blåtand som kristnet landet omkring 980. I Norge kom prosessen i gang under Olav Tryggvason (hersker 995-ca.1000) og Olav den Hellige (hersker 1015-1028). De hadde begge blitt frivillig døpt i utlandet. Olav den Hellige brakte engelske geistlige med til Norge, og landets overgang fra norrøn mytologi til kristendom var i stor grad resultatet av engelske misjonærers innsats. Som et resultat av herskernes og etterhvert det meste av landets overgang til kristendom, ble de gamle shamanistiske skikkene trengt i bakgrunnen og innimellom forfulgt. Volver, som praktiserte seid, en skandinavisk før-kristen tradisjon, ble henrettet eller landsforvist under det nye kristne herredømme i det 11. og 12. århundre. Det islandske alltinget vedtok å innføre kristendom i år 1000 ("Siðaskiptin") etter press fra den norske kongen. Goden (høvding) Þorgeir Þorkelsson var en av initiativtagerne til dette. Sverige brukte litt lengre tid på å gå over til kristendommen, idet hedenske skikker fortsatt var vanlige i avsidesliggende samfunn et godt stykke opp i det 11. århundre. En kort svensk borgerkrig, som fant sted i 1066, avspeilet splittelsen mellom dyrkerne av de hedenske religiøse skikkene og forkjemperne for kristendommen; Uppsala, som opprinnelig var et senter for de hedenske religiøse aktivitetene, skiftet over til kristendommen og ble svensk erkebispesete i 1164. Overgangen til kristendom i Skandinavia foregikk noenlunde samtidig med avslutningen på vikingtiden. Kristendommens innførsel menes å ha støttet vikingsamfunnenes tilpasning til den overordnede religiøse og kulturelle strukturen på det europeiske kontinent. Kalmarunionen. Kalmarunionen var en serie personalunioner (1397–1520) som samlet de tre kongedømmene Danmark, Norge og Sverige under en enkelt monark. Landene oppga sin suverenitet, men ikke sin uavhengighet, og divergerende interesser (spesielt svensk utilfredshet med den danske og Holsteinske dominansen) ga anledning til konflikter som ga unionen problemer fra 1430.årene til dens oppløsning i 1523. I årene som fulgte var det flere forsøk på å gjenopplive unionen, men Den nordiske sjuårskrigen satte ugjenkallelig en stopper for unionen og understreket Sveriges status som en av Europas stormakter. Reformasjonen. Reformasjonen kom til Skandinavia i 1530-årene. Skandinavia ble hurtig et kjerneområde for lutheranismen. Sverige som stormakt. Sveriges stormaktstid begynte under Karl IX. I forbindelse med en krig mot Russland vant Sverige større territorier østpå. Flere andre kriger med Polen, Danmark-Norge og tyske stater ga anledning til ytterligere svensk ekspansjon, på tross av enkelte tilbakeslag, som ved Kalmarkrigen. Flere kriger fulgte snart etter, deriblant Den store nordiske krig og den skånske krig. Danmark led mange nederlag i denne perioden. Med Karl XI som regent ble riket omsider konsolidert i form av enevelde. Tredveårskrigen. Tredveårskrigen var en serie konflikter som ble utkjempet i perioden 1618–1648 hovedsakelig mellom de sentraleuropeiske makter og det tysk-romerske rike, men som involverte de fleste av de større maktene i Europa. Det var flere grunner til konflikten. I utgangspunktet var det en religiøs strid mellom protestanter og katolikker, men huset Habsburgs selvoppholdelse var også et sentralt motiv. Danmark og Sverige gikk med i krigen på forskjellige tidspunkter for å beskytte sine interesser. Danskene gikk med da den danske kongen, Christian IV (1577–1648), som lutheraner hjalp tyskerne ved å stå i spissen for en hær mot det tysk-romerske rike, idet han fryktet at Danmarks suverenitet som protestantisk nasjon var i fare. Den danske deltagelsen foregikk i perioden 1625–1629. Christian IV hadde vist stor klokskap i forholdet med det nordlige Tyskland (Hamburg hadde blitt tvunget til å akseptere dansk overhøyhet i 1621, og i 1623 var den danske kronprinsen blitt biskop av Bremen-Verden). Christian IV hadde hatt stor suksess som administrator og hadde oppnådd en stabilitet og velstand i landet som var temmelig enestående i Europa på denne tiden. Øresundstollen og krigserstatninger fra Sverige hadde bidratt til dette. Det eneste landet i Europa som kunne matche den danske velstanden, var Bayern. Danmark ble også støttet av den franske makthaveren, Kardinal Richelieu, som velvillig betalte dansk inntrengen i Tyskland. Christian IV stod her i spissen for en hær på 20 000 leiesoldater. Den svenske deltagelsen foregikk i perioden 1630–1635. Ved Ferdinand II's hoff var man redde for at Wallenstein ville få for stor makt, så Ferdinand II avskjediget Wallenstein i 1630. Han ble riktignok nødt til å ta ham til nåde igjen da svenske tropper med Gustav II Adolf i spissen angrep keiserdømmet og seiret i en rekke betydningsfulle slag. Gustav Adolf kom, som Christian IV før ham, de tyske lutheranere til unnsetning ved å foregripe katolsk aggresjon mot deres område. Derved oppnådde han økonomisk innflytelse på de tyske statene ved Østersjøen. Og som Christian IV ble Gustav Adolf støttet økonomisk av Richelieu, den franske kong Ludvig XIII's førsteminister, samt av hollenderne. I perioden 1630-1634 drev hans styrker de katolske styrkene tilbake og gjenvant derved store deler av de besatte protestantiske områdene. Den store nordiske krig. Den store nordiske krig er betegnelsen for krigen som ble utkjempet i perioden 1700–1721 mellom en koalisjon bestående av Russland, Danmark-Norge og Sachsen-Polen (fra 1715 også Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige på den andre. Den ble innledet med et koordinert angrep fra koalisjonens side på Sverige i 1700 og sluttet i 1721 med inngåelsen av Freden i Nystad og Stockholmavtalene. Resultatet av krigen ble at Russland overtok Sveriges plass som den dominerende maktfaktor ved Østersjøen og ble en av de store spillerne på den europeiske politiske scene. Kolonialisme. Såvel Sverige som Danmark hadde kolonier utenfor Skandinavia fra starten av det 17. århundre til opp i det 20. århundre. Danmark hadde kolonier på Grønland og Island i Nordatlanten. I Karibia etablerte Danmark en koloni på St. Thomas i 1671, St. John i 1718 og kjøpte St. Croix av Frankrike i 1733. Danmark hadde videre kolonien Trankebar i India, hvorfra Dansk Ostindisk Kompagni opererte. Sverige ga tilsvarende tillatelse til Svensk Ostindisk Kompagni. I storhetstiden importerte disse to selskapene mer te enn British East India Company – og smuglet 90% av dette inn i England, hvor det kunne selges med stor profitt. Begge de nordiske østindiske kompanier gikk fallitt under Napoleonskrigene. Sverige hadde for en kort periode også kolonier i Nordamerika og Saint-Barthélemy (1785–1878) og Guadeloupe i Karibia. Napoleonskrigene. Skandinavia var splittet under Napoleonskrigene. Sverige sluttet seg til den tredje koalisjon i 1805 mot Napoleon. Koalisjonen ble riktignok brutt av Russland, som invaderte Finland og dermed tvang Sverige til å gi opp makten over området. På samme tid ble det også besluttet at siden Karl XIII var barnløs, skulle marskalk Jean-Baptiste Jules Bernadotte innsettes som neste konge. Bernadotte var opprinnelig en av Napoleons atten generaler, som imidlertid i 1813-14 besluttet å gå over til svensk side mot Frankrike. Den prominente svenske baron Karl Otto Mörner var en av forkjemperne for å innsette den unge soldaten som svensk konge. Danmark-Norge ble involvert i konflikten etter den britiske flåtes beleiring av de danske havnene. Britene angrep deretter den danske flåten i Slaget på Reden i 1801 og hovedstaden i Københavns bombardement i 1807. Den danske flåte ble ødelagt i 1801, men ble gjenoppbygget, beslaglagt og igjen ødelagt i 1807. En rekke slag, Slaget ved Sjællands Odde, Slaget ved Lyngør og Slaget ved Anholt, fant sted mellom restene av den danske flåte og den britiske i de påfølgende år, idet danskene forsøkte å bryte den britiske blokaden, i det som ble kjent som Englandskrigene. Ved krigens avslutning ble Danmark tvunget til å avstå Helgoland til England og Norge til Sverige. Sverige-Norge. "Se også" Unionen mellom Sverige og Norge "og" Unionsoppløsningen Den 14. januar 1814 ble freden i Kiel i Kiel inngått, og Norge ble avstått til Sverige. I et forsøk på å få kontroll over sin egen skjebne innkalte nordmennene til rikssamling og 17. mai 1814 ble den norske forfatningen undertegnet. Den danske prinsen Christian Frederik, ble av forsamlingen valgt som konge. Den svenske kongen avviste å anerkjenne et uavhengig Norge og iverksatte et militært felttog 27. juli 1814 med et angrep på Hvalerøyene og Fredrikstad. Den svenske hæren var tallmessig overlegen, bedre utrustet og utdannet og ble anført av en av Napoleons beste generaler, den nyvalgte svenske kronprins Jean Baptiste Bernadotte. Slagene var kortvarige og ble overlegent vunnet av svenskene. Forhandlingene om våpenstillstand ble avsluttet 14. august 1814. Under fredsforhandlingene gikk Christian Frederik med på å avstå fra krav på den norske kronen og returnere til Danmark, hvis Sverige ville akseptere den demokratiske norske forfatningen og en løs personalunion. Etter voksende utilfredshet med unionen i Norge krevde parlamentet enstemmig dens oppløsning 7. juni 1905. Denne ensidige handlingen ble møtt med svenske trusler om krig. En folkeavstemning 13. august bekreftet parlamentets beslutning med et flertall på 368 208 mot. Forhandlinger i Karlstad førte til en avtale med Sverige 23. september og gjensidig demobilisering. Begge parlamentene opphevet Unionsaktet 16. oktober og den avsatte svenske kong Oscar II ga avkall på den norske krone og anerkjente Norge som et uavhengig kongedømme 26. oktober. Det norske parlamentet tilbød tronen til prins Carl av Danmark, som aksepterte etter at ennå en folkeavstemning hadde vedtatt monarkiet. Han ankom Norge 25. november 1905 og tok navnet Haakon VII. Den finske Krigen. Den finske krigen ble utkjempet mellom Sverige og Russland i perioden februar 1808 til september 1809. Krigen resulterte i at Finland, som utgjorde den østlige tredjedel av det svenske rike, nå ble til Storfyrstedømmet Finland, som etter finsk oppfatning var i personalunion med det russiske imperium. Finland forble en del av det russiske imperium fram til 1917, da landet ble selvstendig. En annen betydningsfull konsekvens av krigen var den svenske riksdagens innføring av en ny forfatning og en ny kongeslekt, nemlig Bernadotte. Industrialisering. Industrialiseringen begynte i midten av det 19. århundre i Skandinavia. I Danmark begynte industrialiseringen i København, og etterhvert begynte også de mindre byene å vokse kraftig. Danmark fortsatte likevel å være hovedsakelig et landbruksland til godt opp i det 20. århundre, men landbruket ble modernisert og bearbeidede meieriprodukter og kjøtt ble mer betydningsfullt som eksportartikkel enn de ubearbeidede landbruksproduktene. I Sverige fikk byggingen av jernbanen som forbandt det sørlige Sverige og gruvene mot nord, avgjørende betydning. Den svenske industrien opplevde også et oppsving under Første verdenskrig. Skandinavisme. Den moderne bruken av betegnelsen Skandinavia stammer fra den skandinavistiske politiske bevegelse, som var aktiv i midten av det 19. århundre, hovedsakelig mellom Treårskrigen (1848–1850), hvor Sverige-Norge bidro med betydelige militære styrker, og den andre slesvigske krig (1864), da den svenske riksdagen gikk imot kongens tilsagn om militær støtte til Danmark. Emigrasjon. Mange skandinaver emigrerte til Canada, USA, Australia, Afrika og New Zealand mot slutten av det 19. århundre. Den store skandinaviske emigrasjonsbølgen foregikk fra 1860-årene til 1880-årene, men betydelig emigrasjon fortsatte til 1930-årene. Langt de fleste av emigrantene forlot en bondetilværelse for å finne bedre muligheter for landbruk og inntjening. Medregnes Finland og Island forlot en tredjedel av den skandinaviske befolkningen sine fødeland over en periode på 80 år fra 1850. En del av bakgrunnen for denne omfattende utvandringen var den store befolkningstilveksten på grunn av lavere dødelighet, som skapte arbeidsledighet og fattigdom. Norge hadde den største prosentvise utvandringen og Danmark den minste. Mellom 1820 og 1920 bosatte litt over to millioner skandinaver seg i USA. Herav kom en million fra Sverige, 300 000 fra Danmark og 730 000 fra Norge. Tallet for Norge svarer til nesten 80% av landets befolkning i 1800. De fleste av de utvandrede skandinaver i Nordamerika slo seg ned i Minnesota, Iowa, North og South Dakota, Wisconsin, de canadiske prærier samt Ontario. Myntunion. Den skandinaviske myntunion var en myntunion som ble inngått mellom Sverige og Danmark 5. mai 1873, hvor krone (myntenhet) og øre (myntenhet) ble innført på basis av gullmyntfot. Norge, som var i union med Sverige, trådte inn i unionen to år senere i 1875 ved å fastlegge valutaen til gull etter samme verdi som i Danmark og Sverige (1 krone = 0,403 gram gull). Myntunionen var en av de få synlige resultatene av den skandinaviske politiske bevegelse i det 19. århundre. Unionen sikret faste vekselkurser og monetær stabilitet, men medlemslandene fortsatte med å utstede egne mynter. Selv om det ikke fra starten var hensikten eller forventningen, ble det i praksis slik at man kunne bruke de enkelte lands myntenheter som likeverdige og lovlig betalingsmiddel i hele regionen, selv om de formelt sett var forskjellige. Første verdenskrigs utbrudd i 1914 betød avslutningen på myntunionen. Sverige opphevet binding mot gull 2. august 1914 og uten en fast vekselkurs ble det umulig å bruke valutaene fritt. Første verdenskrig. Alle de tre skandinaviske landene holdt seg nøytrale under første verdenskrig. Imidlertid hadde krigen markant innflytelse på økonomien i regionen, især på grunn av den britiske blokaden av Tyskland. Denne blokaden kunne omgås med en handelsavtale med Storbritannia. Danmark innkalte store militære styrker, men Tyskland krenket allikevel dansk suverenitet i et visst omfang, for eksempel gjennom utlegging av miner i Øresund. Et stort antall etniske tyskere fra Sønderjylland deltok i krigen som en del av den tyske hær. Velferdsstatens utvikling. Alle tre land innførte den sosiale velferdsstat i begynnelsen og midten av det 20. århundre. Dette skyldes til dels den dominerende rollen som sosialdemokratene i Sverige og Danmark samt Arbeiderpartiet i Norge hadde. Andre verdenskrig. Når andre verdenskrig utbrudd nærmet seg var såvel de allierte som Aksemaktene redde for at deres fiender skulle få makten over Skandinavia. Storbritannia regnet med at Tyskland planla invasjon, og hadde ikke lyst til å kjempe der. Samtidig fryktet Tyskland for at Storbritannia kunne få baser i regionen og hevdet at de hadde mistanke om hurtig invasjon. I tillegg satte Tyskland stor pris på den jernmalmen de mottok via Norge, og de kunne ikke klare å unnvære den. De hadde videre et godt øye til de norske isfrie havnene. Det gjorde landet til et primært mål med Danmark som sekundært mål, mest for å muliggjøre invasjonen av Norge. Etter måneders planlegging invaderte Tyskland både Danmark og Norge samme dag, 9. april 1940. Reaksjonen fra de to landene var svært forskjellige. Danmark overga seg bare to timer etter invasjonen med et tap på kun seksten mann. Hensikten var å unngå sivile tap samt å få en fordelaktig avtale med Tyskland. Norge nektet derimot å overgi seg og kjempet for full kraft. De vestlige allierte sendte militær assistanse, men innsatsen ble ikke styrt ordentlig. Derfor måtte Norge også overgi seg til angriperne, og dette skjedde 10. juni 1940. Danmarks strategi viste seg å være mer fornuftig på lang sikt. Det var en av grunnene til at Tyskland ga landet utstrakt selvstyre. En annen grunn var at de ikke hadde noe egentlig formål med Danmark. Etter invasjonen ville de ikke bare gi opp landet, men så det som en fast del av deres rike. Dessuten ble danskene betraktet som arier av nazistiske ideologer, hvilket også var til landets gavn. Alle disse årsakene gjorde at Danmark kunne beholde parlamentet sitt, kongen og store deler av de normale samfunnsfunksjonene. Imidlertid vokste bitterheten mot Tyskland, og mindre sabotasjehandlinger rettet mot tyske interesser ble vanlige. Tysklands reaksjon var å sette den danske samlingsregjeringen ut av spill og innføre krigsrettstilstand. Norge ble behandlet langt mere hårdhendt under hele besettelsen. Opposisjonspartier ble forbudt, og Nasjonal Samling fikk alle regjeringspostene. Vidkun Quisling ble innsatt som diktator. Fagforeninger fikk kun lov til å eksistere hvis de aksepterte nazistisk kontroll. På tross av disse undertrykkende foranstaltninger var det allikevel en ganske stor grad av samarbeide. Omkring ti prosent av befolkningen støttet det nazistiske partiet, og en del fler gikk inn for deler av programmet deres. Overordnet sett var der likevel en fiendtlig stemning, noe som skyldtes at det var åtte tyske soldater for hver nordmann. Danmark og Norge hadde også forskjellige tilnærminger til samarbeidet om Tysklands folkedrapspolitikk. Danskene gjorde en betydningsfull innsats for å beskytte de danske jødene. Mer enn 96% av den jødiske befolkningen ble reddet, både ved å bli transportert i sikkerhet i Sverige, og andre ble holdt skjult av kristne danske familier og organisasjoner. Det norske politiet hjalp derimot til med å fange de norske jødene. Dette var medvirkende til at 40% av de norske jødene ble myrdet i de nazistiske konsentrasjonsleirene. Som det eneste av de tre skandinaviske landene ble Sverige ikke invadert og holdt seg nominelt nøytrale gjennom krigen. De lyktes med å holde fred med tyskerne ved å holde dem med ønskede råstoffer. Den svenske regjeringen var meget påpasselig med å unngå å hisse opp nazistene, og man gikk så langt at man overtalte avisredaktører til å utøve selvsensur i denne retningen. Det var likevel unntak fra deres nøytralitet. For eksempel ga de asyl til jødene som unnslapp fra Danmark, og de ytet i mindre omfang humanitær hjelp til Finland under Vinterkrigen. Etterkrigstiden. NATO–land markert etter det året de ble medlem. Norge og Danmark ble medlem av NATO ved opprettelsen, men de øvrige skandinaviske landene ble ikke medlemmer. Etter avslutningen på andre verdenskrig var alle de tre skandinaviske landene enige om at det var bruk for en slags felles forsvarspolitikk. De begynte å forhandle om en skandinavisk forsvarsunion. Ideen var at de tre skandinaviske landene, hvis de gikk inn i en allianse, skulle fortsette å være suverene land, men handle som en samlet blokk i utenriks- og sikkerhetsspørsmål. Det ble forhandlet om den foreslåtte union i en felles skandinavisk komite over vinteren 1948–1949, men kaldkrigsspenningene mellom USA og Sovjetunionen samt forberedelsene til en vestlig allianse, som resulterte i vedtaket om Atlanterhavspakten, overskygget disse forhandlingene. Da det ble kjent at den vestlige alliansen ikke kunne ruste de skandinaviske landene før deres egne presserende behov var dekket, betød det et vendepunkt for Norge, som trakk seg ut av forhandlingene. Danmark var fortsatt innstilt på å gå inn i en allianse med Sverige, men svenskene kunne ikke for alvor se fordelene ved en slik allianse, og forslaget falt endelig til jorden. Norge og Danmark gikk etter dette med de landene som stiftet Atlanterhavspakten og ble medlemmer av NATO. Sverige forble nøytrale etter en opphetet debatt. Noen gir svenskene æren for at Finland kunne holde seg utenfor jernteppet, idet Sovjetunionen kunne ha følt seg truet hvis de med Sverige hadde et NATO-land så tett på. Europeisk integrasjon. De nordiske landene etablerte Nordisk Råd i 1952 og den nordiske passunionen to år senere. Etter en folkeavstemning i 1972 ble Danmark i 1973 som det første skandinaviske landet medlem av EF, som senere ble til EU. Sverige trådte inn i EU i 1995; etter Sovjetunionens fall følte Sverige at de kunne tillate seg dette uten å provosere. Norge står fortsatt utenfor EU etter folkeavstemninger om medlemskap i 1972 og 1994, men landet har underskrevet Schengen-traktaten og er medlem av EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde). Ingen av de skandinaviske landene har sluttet seg til euroen, hvilket ble nedstemt etter folkeavstemninger i både Danmark og Sverige. I alle de skandinaviske landene er det en betydelig grad av skepsis for Euroen på tross av deres entusiasme for samarbeide og multilateralisme. Danmark stemte nei til Maastricht-traktaten i 1992, hvilket ga anledning til uro i samfunnet og tvang gjennom en gjenforhandling, herunder en valgfrihet om den foreslåtte felles valuta. Patrick Ryan. Patrick James «Paddy» Ryan (født 4. januar 1883 i Limerick, død 13. februar 1964), var en amerikansk sleggekaster. Han vant gull under OL 1920 i Antwerpen. Patrick Ryan emigrerte fra Irland til USA i 1901, for å arbeide i New York-politiet. Fra 1913 til 1921 vant han åtte amerikanske mesterskap i sleggekast. Under OL 1920 i Antwerpen feiret han karrierens største triumf ved å ta gull i spesialøvelsen. I tillegg tok han sølv i vektkasting (56 pund). Den nordiske passunionen. Den nordiske passunionen ble etablert 1. juli 1954 og erstattet protokollen om passfrihet fra 14. juli 1952. Avtalen sikrer at statsborgere i de nordiske landene kan reise fritt over grensene i Norden uten å medbringe pass og bosette seg i hele Norden uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Unionen omfattet i begynnelsen Sverige, Norge, Finland og Danmark uten Færøyene og Grønland. Island tiltrådte avtalen 1. desember 1955, og Færøyene har deltatt siden 1. januar 1966. I 1958 vedtok Danmark, Sverige, Norge og Finland overenskomsten om opphevelse av passkontrollen ved de fellesnordiske grensene. Denne omfatter fra 24. september 1965 Island, og fra 1. januar 1966 Færøyene. Avtalen gjelder riktignok ikke de norske øyene Svalbard og Jan Mayen. Avtalen mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grensene av 12. juli 1957 er endret ved overenskomst av 27. juli 1979, samt tillegg til overenskomsten av 2. april 1973 og 18. september 2000. Dagens status. Avtalen gjelder fortsatt, men er ikke lenger så enestående siden de nordiske landene også er med i Schengensamarbeidet som i praksis har erstattet passunionen i forhold til passkontroll og kontroll av andre reisedokumenter ved grensene mellom Schengenlandene. Når det gjelder arbeidstillatelse har de nordiske reglene blitt erstattet av EUs regler om fri bevegelse. Et spesielt avtaletillegg inkluderer Norge og Island også i dette samarbeidet. En forskjell er likevel at Schengenavtalen krever pass eller et spesielt, nasjonalt ID-kort utenfor hjemlandet, mens den nordiske passunionen ikke har et slikt formelt krav til legitimasjon. Det er viktig for svenske statsborgere fordi få har nasjonalt ID-kort, til forskjell fra Finland der det er vanlig å ha slikt kort. For norske statsborgere er det enda viktigere siden Norge først innførte en ordning med nasjonale ID-kort i 2011. I praksis anbefales det å ha med seg valgfrie legitimasjonspapirer også innen Norden, også i eget land, blant annet for å legitimere nasjonalitet. En annen forskjell er at den nordiske passunionen bare gjelder nordiske borgere, mens Schengensamarbeidet gjelder alle besøkende. Et Schengenvisum gjelder alle Schengenland. Før Schengenavtalen kom på plass var visum til ett nordisk land gjeldende for kun dette ene landet. Schengensamarbeidet har heller ikke det samme fritaket som den nordiske avtalen i forhold til oppholdstillatelse ved lengre besøk eller bosetting. En nordisk statsborger kan fritt bosette seg i et annet nordisk land uten noen formaliteter. Etter tre måneders bosetting, får dessuten nordiske statsborgere stemmerett ved kommunevalg på samme måte som landets egne borgere. Slik er det ikke i EU-landene. Mens EU-borgere fra 1. april 2006 har sluppet oppholdstillatelse i andre EU-land, må man registrere seg innen tre måneder etter ankomst til et annet EU-land (for Storbritannia gjelder spesielle regler). I enkelte EU-land er det dessuten spesielle krav som må oppfylles for besøk ut over tre måneder, i første rekke handler dette om å kunne forsørge seg selv. Den nordiske passunionen kunne integreres i Schengenavtalen etter at Norge og Island fikk spesialavtaler for EØS. Disse gir norske og islandske borgere lignende rettigheter som EU-borgere i EU-land og tilsvarende for EU-borgere i Norge og Island. Hovedregelen er at man må innhente oppholdstillatelse ved lengre opphold eller bosetting, men i prinsippet skal slik tillatelser gis under forutsetning av at man kan forsørge seg selv. I praksis er mye likt i så vel Schengenområdet som innen Norden. Den nordiske passunionen gjelder her, mens det for reiser mellom de øvrige Schengenlandene er nødvendig med pass for alle som ikke har nasjonalt ID-kort. Det er nødvendig med godkjent legitimasjon i forbindelse med flyreiser, og i prinsippet kan man bruke en hvilken som helst, godkjent, nordisk identifikasjon, inkludert nasjonalt EU-identifikasjonskort for personer fra nordiske EU-land. Enkelte flyselskap har strengere regler og krever pass. Før Schengenavtalen var det passkontroll ved flyreiser mellom de nordiske land, men vanligvis var det tilstrekkelig å vise billetten for å passere. En godkjent, nordisk identifikasjon, f.eks førerkort, var likevel nyttig å ha med. Den nordiske passunionen er basert på at statsborgere i landene som har sluttet seg til, formelt ikke trenger legitimasjon ved reiser innen området. I praksis er det imidlertid gjerne nødvendig å ha med minimum bankkort. En rekke EU-land, f.eks Frankrike, Belgia og Italia, krever at alle borgere kan identifisere seg med nasjonalt ID-kort (eller pass), og dette gjelder nå alle EU-borgere. Władysław Komar. Władysław Komar (født 11. april 1940 i Kaunas, død 17. august 1998) var en polsk friidrettsutøver. Han vant gull i kulestøt under OL 1972 i München. Fra før av hadde han to EM-bronsemedaljer, fra Budapest 1966 og Helsingfors 1971. Etter OL-gullet fra München var Komar en av Polens mest populære sportsutøvere. Hans humor og karisma gjorde ham senere til en populær skuespiller, og i tillegg arbeidet han som TV-kommentator. Komar omkom i en bilulykke i 1998, sammen med stavhopperen Tadeusz Ślusarski. Kattefot. Kattefot ("Antennaria dioica") er en plante i korgplantefamilien. Utseende. Kattefot er en art med særbu blomster. Det vil si et individ av kattefot kun har hann- eller hunnblomster. De forskjellige blomsterkjønnene er lette å kjenne igjen på at hannblomster er hvite mens hunnblomster er rosa. Selve blomstene hos kattefot er ordnet i små, puteforma klaser som ligner på poten til en katt – derav navnet. Kattefotkorger har lyse korgdekkblader, i motsetning til andre norske kattefotarter. Kattefot vokser i bestand, kjennetegnet av tette matter med sølvaktige, små, avlangt runde blader. Vekstformen kommer av at bladrosettene danner små utløpere, som igjen danner nye bladrosetter. Blomsterstenglene blir ikke høye, rundt 15–20 cm. Forekomster i Norge. Arten hører først og fremst til tørr, nitrogenfattig kulturmark, gjerne naturbeitemark eller gjengroende slåtteenger. På grunn av dette har kattefot gått noe tilbake i nyere tid. Kattefot går også et godt stykke opp i fjellet, der den møter sin nære slektning fjellkattefot. Utbredelsen til kattefot i Norge er stor, og den vokser fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Således kan ikke kattefot regnes som noen sjelden art. Vladimir Kiseljov. Vladimir Viktorovitsj Kiseljov (russisk Владимир Викторович Киселёв, født 1. januar 1957 i Myski, Kemerovo oblast, Russland) er en tidligere ukrainsk friidrettsutøver, som representerte Sovjetunionen. Kiseljov vokste opp i Krementsjuk i Ukraina. Hans største internasjonale suksess var seieren under OL 1980, der han satte ny olympisk rekord med 21,35 m i sitt siste forsøk. På andreplass kom den tidligere verdensrekordinnehaveren Aleksandr Barysjnikov med 21,08 m, foran den nåværende verdensrekordinnehaveren Udo Beyer med 21,06 m. Svein Enok Nørstebø. Svein Enok Nørstebø (født 26. februar 1972 på Korsvegen) er en tidligere norsk ishockey-spiller som var aktiv på profesjonelt nivå fra 1988 til 2004. Nørstebø begynte med ishockey som barn på slutten av 1970-tallet for idrettsklubben Leik på Korsvegen. Gikk i 1988 over til førstedivisjonslaget Trondheim ishockeyklubb (TIK) hvor han hadde sin debutkamp mot Vålerenga Ishockey. Nørstebø har spilt om lag 700 offisielle kamper for klubb- og landslag. Etter debuten for TIK i 1988 har han spilt for Lillehammer Ishockeyklubb, Bad Nauheim (Tyskland) og Linköping (Sverige). Totalt har han ni sesonger i Trondheim Ishockeyklubb. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer. Nørstebø har spilt 77 landskamper, og fikk gullklokka etter passerte 75. Han ble i 1999 tildelt Gullpucken, en æresbevisning som tildeles årets beste ishockeyspiller på norske klubb- og landslag. I 2010 gjorde han et kort comeback for Rosenborg for å hjelpe klubben opp i GET-ligaen og dermed få Trondheim tilbake på hockeykartet. George Larner. George Edward Larner (født 7. mars 1875 i Langley, Buckinghamshire (i dag Berkshire), død 4. mars 1949 i Brighton) var en britisk friidrettsutøver. Larner begynte ikke med kappgang før han var 28 år gammel. I løpet av tre år satte han ni verdensrekorder. Han la opp i 1906, for å konsentrere seg om arbeidet som politi i Brighton. Han bestemte seg imidlertid for å gjøre et comeback for å prøve å kvalifisere seg til OL 1908. Under OL 1908 vant George Larner to gullmedaljer. Først vant han 3500 m kappgang på tiden 14.55, foran landsmannen Ernst Webb. Han vant også distansen over 10 engelske mil, med tiden 1.15,57, som også var ny verdensrekord. Jan Garwick. Jan Vaumund Garwick (født 31. juli 1916 i Oslo, død 18. juni 1989 i Hemet, California) var en norsk matematiker og informatiker, kjent som "informatikkens far i Norge". Etter cand.real. i matematikk (1938) ved Universitetet i Oslo, arbeidet han som assistent (etter Gunnar Randers) under Svein Rosseland ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk (1940–), der han også håndterte Rosselands Oslo Analyzer. Senere, etter et kort opphold ved Institute d'Astrophysique i Paris (1947), begynte han i Forsvarets Forskningsinstitutt som sjef for regnesentralen (1947), i nært samarbeid med Gunnar Randers. Han arbeidet med problemstillinger i fysikk, som simulering med Monte Carlo-metoder, for beregning av optimal diameter for uran-stavene i landets første atomreaktor ved Institutt for Energiteknikk, blant annet i samarbeid med den nyutdannede Kristen Nygaard (rekruttert for siviltjeneste, 1948). Garwick var med i NTNF's utvalg for "matematikkmaskiner", som foranlediget oppstart av Norsk Regnesentral, Jens Balchens analoge maskin DIANA ved NTH (1951). Den norske MAMA-maskinen ble satt opp (1951) under Warwick. Garwick var første leder av Den Norske Dataforening (1953), som han representerte i IFIP, blant annet i arbeidsgruppene som jobbet med ALGOL 68. Samtidig forestod han også FFI's anskaffelse av datidens kraftigste regnemaskin (FREDERIC), hvorpå han igangsatte en rekke pioneerprosjekt for programmering, blant annet for oppgaver innen operasjonsanalyse. Garwick arbeidet med nyutdannede Ole-Johan Dahl (rekruttert 1952) og nevnte Kristen Nygaard med utviklingen av et høynivå programmeringsspråk, som senere ledet til SIMULA (1965). Samtidig tok han doktorgrad ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "The solution of boundary value problems by step by step method" (1956). Etter invitasjon fra NATO gikk Garwick til deres institutt for forsvars-forskning (1957–60), men meldte senere overgang tilbake til FFI (1961) som ville ha Garwick som forskningssjef. Han fortsatte sitt engasjement for den digitale maskin og hadde forskeropphold ved Control Data (1965–67) i Språket Gargoyle var Warwicks verk fra denne tiden (1964), et verktøy for å skrive kompilator. I perioden 1967-69 laget han det ALGOL 60-baserte språket GPL, "General Purpose Language", også kjent som "Garwicks Private Language". Warwick emigrerte til USA (1967) og fortsatte sitt virke i California og New Mexico. På 70-tallet arbeidet han med systemspråket SYDEL. FREDERIC. FREDERIC (startet 15. august 1958 på Kjeller, museumsgjenstand 1965) var en norsk datamaskin av typen Mercury Ferrante, derav navnet ("Ferranti Rapid Electronic DEfense Research Institute Computer", som forøvrig også kan spores til FFIs daværende leder Fredrik Møller.). Den var kontrahert av Forsvarets Forskningsinstitutt (1953), bygd under ledelse av professor F. C. Williams fra University of Manchester (1953–56), levert i pakker (1957), satt sammen, og ved oppstarten (1958) datidens kraftigste datamaskin i Europa. Grunnet manglende programvare ble det utviklet en rekke innovative programsystemer i den tidlige fasen, blant Ole-Johan Dahls språk, MAC, som var en forløper for det viktige språket ALGOL. Maskinen ble ellers brukt til simulering av krig og vassdragsføring, og andre problemstillinger, som det å beregne andelen muggsopp for tilsetningen i Jarlsbergost. Den hadde «1000 ord primærminne og 16000 ord sekundærminne, og kunne regne 100 ligninger med 100 ukjente i løpet av syv minutt». Edward Stanley, 11. jarl av Derby. Edward Stanley, 11. jarl av Derby (født 27. september 1689, død 22. februar 1776), var en britisk adelig og politiker. Hans datter, Lady Charlotte Stanley, var gift med general John Burgoyne. Han ble etterfulgt som jarl av sin sønnesønn Edward Smith-Stanley, da sønnen, James døde før ham. Hans tippoldebarn, Edward Geoffrey Smith Stanley, 14. jarl av Derby, var tre ganger Storbritannias statsminister. Derby 11 Edward Henry Stanley, 15. jarl av Derby. Edward Henry Stanley, 15. jarl av Derby Edward Henry Stanley, 15. jarl av Derby, (født 21. juli 1826, død 21. april 1893) var en britisk politiker og to ganger Storbritannias utenriksminister. Hans far, Edward Geoffrey Smith Stanley, 14. jarl av Derby var tre ganger Storbritannias statsminister. Han var eldste bror var Frederick Arthur Stanley, 16. jarl av Derby. Stanley, Edward Henry, 15. jarl av Derby Derby 15 Stanley, Edward Henry, 15. jarl av Derby Stanley, Edward Henry, 15. jarl av Derby Jonny Hansen. Jonny Hansen (født 2. april 1952) er redaktør i iTromsø. Han er tidligere sjefredaktør både i avisa Nordlys (1997–2001) og Bladet Tromsø (2007 – 2009) og er historisk i den forstand at han er den eneste som har vært ansvarlig redaktør i begge avisene i Tromsø. Han startet sin aviskarriere i Bladet Tromsø i august 1970. Ble ansatt i Nordlys 1. august 1978 hvor han satt i lederstillinger helt til han gikk av som sjefredaktør i september 2001. Han var konstituert som administrerende direktør 2000 – 2001. Han sluttet i Nordlys våren 2002 og gikk tilbake til Bladet Tromsø som redaktør. Der ble han ansvarlig redaktør 8. januar 2007. Han gikk av som ansvarlig redaktør 19. november 2009. The Rising Tied. "The Rising Tied" er et album fra Fort Minor. CD-en fikk to hits: «Where'd You Go» og «Remember the Name». Mike Shinoda, rapperen fra Linkin Park, startet bandet Fort Minor. Jay-Z produserte albumet sammen med Mike Shinoda. «Where'd You Go» er en alternativ hip hop-sang der Mike Shinoda og Holly Brook synger sammen. «Remember the Name» er sunget av Mike og Styles of Beyond. Den ble en stor suksess i rapper-miljøene. «Kenji» er en sang der Mike Shinoda rapper solo. Her rapper han om hvordan det var for familien hans under andre verdenskrig og om rasismen i USA etter krigen. På slutten av sangen kommer et kort intervju med bestefaren og bestemoren til Shinoda, og hele intervjuet finnes på Fort Minors nettside. Bjørn Trumpy. Bjørn Trumpy (født 6. juli 1900 i Bergen, død 8. juni 1974) var en norsk fysiker. Han virket ved NTH (1918–35), der han studerte til kjemiingeniør (1922) og dr.techn. i fysikk (1927), studerte hos Max Born i Göttingen og Niels Bohr i København, og virket senere som dosent i fysikk (1932-35). Deretter overtok han etter Ole Andreas Krogness ved Geofysisk Institutt i Bergen (1935–59). Han ble leder for Bergen Museum (1946), ledet det lokale "Magnetisk Byrå" og planla Institutt for fysikk og teknologi ved det kommende Universitetet i Bergen. Der ble han senere professor i jordmagnetisme og kosmisk fysikk, såvel som første rektor (1948). Han skrev rundt hundre vitenskapelige avhandlinger om atom- og molekylfysikk, kosmisk stråling og kjernefysikk og var tilknyttet CERN i sine senere år (1960). Trumpy ledet Norsk Geofysisk Forening (1946–57), samt Norsk Fysisk Selskap (1954–57), der han også ble æresmedlem (1972). Han ble kommandør av Den Kongelige St. Olavs Orden (1951), og ridder av Hans Majestet Pinnsvinets orden ved Studentersamfunnet i Bergen. Ved Universitetet i Bergen finner man "Bjørn Trumpys hus". Naajaat. Naajaat er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda hadde 62 innbyggere pr 2007, og ligger ca. 45 km nord for Upernavik, kommunens hovedsenter. Skolen i bygda heter Niisip atuarfia. Anne Schäffer. Anne Schäffer (født 1957) er en norsk frilansjournalist og kunst- og litteraturkritiker. Hun har blant annet arbeidet med barnelitteratur og bildebøker. Anne Schäffer har vært kunst- og litteraturanmelder i Dagsavisen fra 1994 til 2001, i Bergens Tidende fra 1996, i diverse tidsskrifter, blant annet i Kunsthåndverk (tidsskrift), Numer og TARA, og barnebokkritikk.no. Hun har også vært frilans billedredaktør i Aschehoug forlag fra 1994 til 2002 og i Det Norske Samlaget 2005. Schäffer var styremedlem i Norsk Kritikerlag fra 2000 til 2003 og styreleder samme sted fra mars 2009. Fra 2010 overtar hun som redaktør av Numer, Tegnerforbundets tidsskrift om tegnekunst. I 2007 kåret Norsk kritikerlag Anne Schäffer til Årets litteraturkritiker. Holly Brook. Holly Brook (født 23. februar 1986) er en amerikansk sangerinne som gav ut sitt debutalbum i 2006. Hun er mest kjent for å ha synget med Mike Shinoda i bandet Fort Minor. «Where'd you go» fikk best kritikk av alle sangene i The Rising Tied (Fort Minor). Bakgrunn. Holly Brook kommer fra Mazomanie, Wisconsin. Hun startet å synge 15 år gammel. Da hun gikk i ungdomsskolen, pleide hun og dra til en Jazzbar rett etter skolen. Hun ble venn med mange av artistene der. Hun fikk ganske mye hjelp med å starte og synge av Jeff Eckels, en bass musiker. Holly Brook første show var i Concourse Hotel Bar i Madison. Holly Brook flyttet til Los Angeles i 2003, der hun møte Jon Ingoldsby en produsent som har Jobbet sammen med Madonna og Elton John. Sammen lagde de en sang som tok Brad Delson oppmerksomhet en av gitaristene fra Linkin Park. Brad Delson fikset en kontrakt for henne i Machine Shop Recordings, der hun begynte og lage sin cd Like Blood Like Honey. Hun hjalp også Mike Shinoda raperen fra Linkin Park til å lage sitt sideprosjekt Fort Minor der de lagde sangen Where'd you go. Styles of Beyond. Styles of Beyond er en rappegruppe fra USA. Deres mest kjente plateutgivelse er The Rising Tied med Mike Shinoda, rapperen fra Linkin Park. Gruppen har også gitt ut andre plater som har mottatt positiv kritikk. Tussaaq. Tussaaq er en bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger ca. 33 km nord for Upernavik, kommunens hovedsete og eneste by, og har kun 1 innbygger. Butikken i bygda stengte på begynnelsen av 1990-tallet, og bygda ble fraflyttet, med unntak av denne ene innbyggeren som har bestemt seg for å bli boende. Waterloo stasjon. Waterloo er et stasjonskompleks i Lambeth, på sørbredden av Themsen i London. Komplekset består av jernbaneterminalen London Waterloo (som har flest plattformer og størst areal av alle Storbritannias stasjoner), jernbanestasjonen Waterloo East og undergrunnsstasjonen Waterloo. Frem til november 2007 var "Waterloo International" Londons endestasjon for Eurostar-tog fra kontinentet. Disse togene er nå flyttet til St. Pancras. Slåstad. Slåstad er et sted i Sør-Odal i Hedmark. Garden Slåstad har gardsnummer 28 og ligger langs riksvei 209, på vestsida av Dølisjøen og østsida av Storsjøen, seks kilometer nordøst for administrasjonssentret Skarnes. Elevene i skolekretsen Slåstad går på Slåstad skole som ligger på Nordset like sør for Slåstad. Der ligger også Slåstad barnehage. Poststedet Slåstad har postnummer 2110. Navnet var på gammalnorsk "Slóarstaðir" med betydning «Sloas sted» eller garden ved Sloa, som er åa som renner fra Dølisjøen og ut i Glåma. 10. serierunde i Premier League 2007/08. 10. serierunde i Premier League 2007/08 begynte lørdag 20. oktober med Everton mot Liverpool 13:45. 16:00 ble det spilt seks kamper og 18:15 spilte Aston Villa mot Manchester United. Søndag 21. oktober spilte West Ham hjemme mot Sunderland og 22. oktober spilte Newcastle hjemme mot Tottenham. Michael E. Briant. Michael E. Briant (født 14. februar 1942 i Bournemouth i Hampshire i England) er mest kjent som en regissør, men har også jobbet som skuespiller og produsent. Briant fikk jobb hos BBC da han var 21 år gammel som scenemesterassisten i dramaavdelingen og ett år senere ble han produksjonsassistent. I 1966 tok han et regissørkurs og han regisserte episoder av serier som "Z-Cars", "Doctor Who" og "Emmerdale Farm". Han regisserte blant annet historiene "Revenge of the Cybermen", "The Robots of Death" og "The Sea Devils" av "Doctor Who". Hans favoritt er "The Robots of Death", men han er mest stolt over regisseringen han gjorde på dramaserien "Secret Army", som han jobbet på i 1978 og 1979. Han regisserte også fire av seks episoder av oppfølgeren "Kessler" og thrillerserien "Blood Money" hvor han hyrte mange av skuespillerne fra "Secret Army". Han flyttet deretter til Nederland og regisserte TV-serier der. I 1980-årene regisserte han episoder av såpeoperaen "EastEnders". Han jobbet da med Julia Smith og Tony Holland, som han hadde tidligere jobbet med på "Z-Cars". Briant bor nå i Frankrike hvor han driver på med seiling. Hoobastank. Hoobstank er et amerikansk rocke-band fra Agoura Hills, California som ble etablert i 1994 av vokalisten og gitaristen i bandet. Bandet har lansert tre studio album og deres best-solgte album er «The Reason» utgitt i 2003 og har solgt over 2 millioner kopier i USA. Den første singelen til albumet «The Reason» var «Same Direction». Eli Arnstad. Eli Arnstad (født 4. mai 1962 på Skatval) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (Sp). Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun er datter av ligningsrevisor og bonde Arne Arnstad (1932–1980) og sykepleier Aasta Auran (1938–), gift med Iwar Arnstad (1961–), tvillingsøster av Marit Arnstad (1962–), sønnedatter av Peder J. Arnstad (1903–1979), brordatter av Per Magnar Arnstad (1937–) og søskenbarn av Ellen Arnstad (1965–). Arnstad-slekten fra Arnstad vestre (gnr. 40/1) på Skatval i Nord-Trøndelag har fostret mange betydelige Senterparti-politikere fra mellomkrigstiden og frem til i dag. Arnstad har examen artium fra Ole Vig videregående skole fra 1981 og studerte økonomi og administrasjon ved Nord-Trøndelag distriktshøgskole 1983–1985. Hun har ellers grunnfag i offentlig rett fra 1986, grunnfag i statsvitenskap fra 1989 og studier i offentlig administrasjon og ledelse 1998–1999. Hun er cand.mag. fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 1999. Hun var agronom ved Mære landbruksskole i 1983, bankfunksjonær ved Sparebanken Midt-Norges filial på Skatval 1987–1988, prosjektleder i Trollhättan kommun i Sverige 1991–1992, komitésekretær i Trondheim kommune i 1995, direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter 1998–2000, daglig leder i Stjørdal Næringsforum i 2001 og administrerende direktør i Enova 2001–2007 og rådgiver med eget firma 2008–2012. Arnstad har hatt styreverv i Vattenfall AB, AF Gruppen ASA, Posten Norge AS fra 2005 og SpareBank 1 SMN 2001–2012. Hun er styreleder i Trøndelag Fotballkrets fra 2010 og konsernbanksjef i SpareBank 1 SMN med hovedansvar for bankens gavefond fra 2012. Politisk arbeid. Hun var leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 1982–1985 og medlem av Senterungdommens sentralstyre 1985–1986. I Nordiska Centerns Ungdomsförbund var hun styremedlem i 1986, visepresident 1987–1988 og president 1989–1991. Av andre tillitsverv kan nevnes medlem av Norges Gymnasiastsambands sentralstyre 1981–1982 og kontrollkomité 1982–1984. Arnstad var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1991 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1985–1993, og møtte fast for Johan J. Jakobsen på Stortinget 1985–1986 og 1989–1990. I periodene på Stortinget møtte Arnstad i henholdsvis Stortingets forbruker- og administrasjonskomité og Stortingets justiskomité. Agoura Hills. Agoura Hills er en by som i 1982 ble innlemmet i Los Angeles County i California. Agoura Hills har om lag 20 550 innbyggere og er en by der artister fra musikkgrupper som Linkin Park, Incubus, Fort Minor og Hoobastank bodde før de var berømte. Cobalt Cafe er en restaurant i byen som mange artister besøker. Agoura Hills ble grunnlagt på 1500-tallet av spanske misjonærer som skulle spre kristendommen til indianerne. På 1700-tallet, under mange spanske ekspedisjoner i Nord-Amerika, ble Agoura Hills til et stort landbruksområde. Lostprophets. Lostprophets er et nu metal/alternativ rock-band fra Wales, etablert i 1997 under navnet Lozt Prophetz. Bandet har spilt inn fire studioalbum, og deres debutalbum "thefakesoundofprogress" ble utgitt i 2000. "Start Something" var bandets andre studioalbum, og er det albumet som har fått best kritikk. Albumet inneholder blant annet sangen «Last Train Home», som antagelig er bandets mest kjente. Deres tredje studioalbum, "Liberation Transmission", fikk ganske god kritikk, men ble av mange fans ansett som for rolig i forhold til bandets tidligere utgivelser. Bandets fjerde album, "The Betrayed", ble gitt ut i januar 2010. Før suksessen. Bandet endret navn fra Lozt Prophetz til Lostprophets i 1999. I 1997 ble deres første EP, "Here Comes the Party" gitt ut. Bandets andre EP var "Para Todas las Putas Celosas", og den tredje EP-en "The Fake Sound Of Progress" ble gitt ut i 1999. Flere av sangene fra denne tredje EP-en kom med på deres første album "thefakesoundofprogress". I 1999 ble Stuart Richardson medlem av Lostprophets som deres bassgitarist. Mike Lewis ble rytmegitarist og i 2000 sluttet han i Public Disturbance. "thefakesoundofprogress" (2000–2004). "thefakesoundofprogress" er Lostprophets debutalbum og ble gitt ut i 2000 og gjenutgitt i 2001. Bandet brukte i underkant av 7 månender på å spille inn albumet. Etter at albumet ble ferdig inspilt sluttet DJ Stepzak. Albumet er bandets tyngste, med tunge gitarrytmer i mesteparten av sangene. Albumet er bandets eneste med Nu metal-riff. Det ble gitt ut to singler fra albumet, "«Shinobi vs. Dragon Ninja»" og "«The Fake Sound of Progress»", som begge solgte godt. «Shinobi vs. Dragon Ninja» er fremdeles med på Lostprophets spilleliste under konserter. Sangen har hentet sitt navn fra spillet "Shinobi and Bad Dudes vs. Dragon Ninja". Albumet gjorde Lostprophets til et kjent navn, og de spilte blant annet under Ozzfest i USA, Nu-Titans Tour med band som Defenestration og andre britiske metal-band, og Reading and Leeds Festivals. "Start Something" (2004–2006). "Start Something" ble gitt ut i 2004 og inneholder bandets mest kjente sange, «Last Train Home». Albumet ble produsert av den kjente produsenten Eric Valentine, som tidligere jobbet med band som Queens of the Stone Age og Good Charlotte. 3. november 2003 ble den første singlen fra albumet, "«Burn Burn»" gitt ut. Andre singel var «Last Train Home», og ble deres første og hittil eneste 1. plass på US Modern Rock Tracks. Den kom på 8. plass på UK Singles Chart. De andre tre singlene, "«Wake Up (Make a Move)»", "«Last Summer»" og "«Goodbye Tonight»" ble også kommersielle suksesser. Det har blitt solgt over 500 000 kopier av dette albumet. "Start Something" er veldig rolig og mer melodisk i motsetning til "thefakesoundofprogress" som hadde mer tunge gitarrytmer og mer aggressive sanger. "Start Something" er bandets mest solgte album. "Liberation Transmission" (2006–2007). "Liberation Transmission" er det tredje studioalbumet til Lostprophets og ble gitt ut i 2006. Arbeidet med albumet startet etter at Mike Chiplin sluttet i gruppen for å bli medlem i The Unsung. Ilan Rubin tok over som trommeslager. "«Rooftops (A Liberation Broadcast)»" var den første singlen fra albumet. Den kom på 8. plass på US Modern Rock Tracks og er en av Lostprophets mest populære sanger. Det ble gitt ut tre andre singler; "«A Town Called Hypocrisy»", "«Can't Catch Tomorrow (Good Shoes Won't Save You This Time)»" og "«»". Albumet er mye roligere i forhold til de to første albumene. "Liberation Transmission" var deres første album som kom på 1. plass på UK Albums Chart og albumet ble det 94. mest solgte albumet i 2006. Etter at albumet ble gitt ut dro Lostprophets på en lang turne i Storbritannia og USA. "The Betrayed" og nytt album (2007–2011). Lostprophets startet tidlig i 2007 å skrive låter til et nytt studioalbum. 13. januar 2010 ble albumet "The Betrayed" gitt ut. Bandet planlegger også et nytt album for utgivelse høsten 2011. Føresvik. Føresvik – bygd og administrasjonssentrum for Bokn kommune i Rogaland. Anløpshavn for Flaggruten. Butikk, post, gjestehavn med bunkringsmulighet. Holografi. Et reflekshologram på ca 13x10cm av en utstoppet mus. Det samme hologrammet er her fotografert fra to forskjellige vinkler. Holografi ("gr." "holo" = hel eller fullstendig, "graphos" =  skreven eller budskap) er en avansert form for fotografi der bildet, et såkalt hologram, viser motivet tredimensjonalt. Holografiteknikken brukes for å lage virkelige og virtuelle bilder av gjenstander. Metoden kan også anvendes for å lagre informasjon optisk. Hologrammer lages ved at en fotografisk plate blir belyst med refleksjoner fra gjenstanden som skal avfotograferes, og samtidig med laserlys direkte fra hovedlyskilden (referanselyskilden). Samspillet (interferensen) mellom lysbølgene fra gjenstanden og fra lyskilden danner et mønster som blir registrert på filmen. Når filmen blir fremkalt og deretter blir belyst, kan en se dette mønsteret i form av et tredimensjonalt bilde. Hvert eneste punkt på hologrammet inneholder informasjon om hele det avfotograferte objektet. Historie. Holografi ble beskrevet i 1947 av den ungarske fysikeren Dennis Gabor (1900 – 1979). For dette ble han tildelt Nobelprisen i fysikk år 1971. Oppdagelsen var et uventet resultat av forskning for å forbedre elektronmikroskopet, men den fikk ikke gjennomslag før laseren, en lyskilde som sender ut en avgrenset og jevn lysståle, ble oppfunnet i 1960. Hologram er vanlig som «framtidens 3D-bilder» i science fiction-bøker og -filmer, som for eksempel i tv-serien Star Trek. Loyautéøyene. Loyautéøyene (fransk: "Îles Loyauté", på norsk også "Lojalitetsøyene") er en øygruppe i Melanesia i Stillehavet nordøst for Ny-Caledonia. De er en av de tre provinsene som utgjør territoriet Ny-Caledonia. Øyene har et samlet areal på 1 981 km², og hadde i 2009 innbyggere. De viktigste øyene i gruppen er Ouvéa, Maré og Lifou. I tillegg kommer de mindre øyene Tiga, Mouli og Faiava. Loyautéøyene utgjør en del av økoregionen Ny-Caledonias regnskoger. Høyeste punkt er på Maré og når 138 meter over havet. Befolkningen på Loyautéøyene er av blandet melanesisk og polynesisk opphav. Øyene ble i 1827 utforsket av Jules Dumont d'Urville. Frankrike tok øygruppen i besittelse i 1853 sammen med Ny-Caldonia. Provinsforsamlingen for Loyautéøyene har sete i Wé på Lifou. EM på skøyter 2008. EM på skøyter 2008, det 33. for kvinner og det 102. for menn, ble avholdt 12. og 13. januar 2008 i overbygde Kolomna kunstisbane i Kolomna, Russland. Tittelforsvarere fra EM på skøyter 2007 i Collalbo i Italia er tsjekkiske Martina Sáblíková og nederlandske Sven Kramer. Sven Kramer vant EM for menn, ett drøyt poeng foran Håvard Bøkko, og med italienske Enrico Fabris på bronse. Ireen Wüst vant EM for kvinner, Paulien van Deutekom fikk sølv mens Martina Sáblíková vant bronse. 500 meter menn. Sven Kramer vant 500 meter. 5000 meter menn. Håvard Bøkko ble nr 2 på 5000 meter for menn University of Nottingham. University of Nottingham er et britisk universitet i Nottingham i Øst-Midlands i England. Det regnes som et av de ledende forskingsbaserte britiske universiteter, og er jevnlig blant de 10 høyest rangerte. Universitetet har sin historiske bakgrunn i en skole som ble grunnlagt i 1798, og ble etablert som høyskole i 1877. I 1948 ble det gitt status som universitet. Universitetet består av seks campuser, hvorav to er utenfor Storbritannia. Universitetets hovedsete er University Park Campus like utenfor Nottingham. Denne eiendommen ble gitt til universitetet i 1928 av Jesse Boot, grunnleggeren av apotekerkjeden Boots. I 1947 ble Midlands Agricultural and Dairy College i Sutton Bonington, sør for Nottingham, en del av den daværende høyskolen. Et nytt byggeprosjekt på et område like ved University Park Campus ble åpnet i 1999 under navnet Jubilee Campus, og i 2005 ble deler av det gamle Carlton Studios til King's Meadow Campus. Det finnes også to deler av universitetet utenfor Storbritannia. University of Nottingham Malaysia Campus har undervist studenter fra 2000, men først i 2005 hadde de en egen campus i Semenyih utenfor Kuala Lumpur. I 2005 ble University of Nottingham Ningbo, China offisielt åpnet av John Prescott, selv om de første studentene hadde startet året for. Forskning. Universitetet er spesielt kjent for sin forskning på Magnetic Resonance Imaging (MRI) og professor Sir Peter Mansfield, som har jobbet ved universitetet siden 1964, ble i 2003 gitt Nobelsprisen i medisin. Det samme året fikk en annen person med forbindelser til universitetet, Clive Granger, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Granger tilbrakte 22 år ved universitetet som student og senere foreleser. Referanser. Storbritannia George H. Smith. George Hamilton Smith (født 10. februar 1949 i Japan hvor hans mor og far var stasjonert) er en libertariansk forfatter og lærer. Han vokste hovedsakelig opp i Tucson (Arizona), og gikk på University of Arizona i flere år før han sluttet uten noen avsluttende grad. Etter at han flyttet til Los angelse i 1971, fikk Smith en kontrakt fra Nash Publishing (da lokalisert i Los Angeles) for å skrive en bok om ateisme. Hans første bok, "Atheism: The Case Against God" (1974), ble sannsynligvis den mestselgende boken om ateisme i det 20. århundre. Smith har undervist siden syttitallet, først for hans eget "Forum for Philosophical Studies" (med kontorer på Sunset Boulevard i Los Angeles), senere ved Cato Institute og Institute for Humane Studies (IHS). I nesten 20 år, fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet, underviste han politisk fiolosofi og amerikansk politisk og intellektuell historie for universitetstudenter på seminarer sponset av Cato Institute og IHS. Siden 1971, mer en hundre av Smiths artikler og bokomtaler har blitt publisert i en rekke publikasjoner som "The New York Times", "Arizona Daily Star", "Reason Magazine", "Free Inquiry", "The Humanist", "Inquiry", "Cato Policy Report", "Liberty", "The Voluntaryist", Academic Associates "Book News", "Journal of Libertarian Studies" og "Humane Studies Review". Hans publiserte arbeider dreier seg ofte om dødsstraff (motstander mot all bruk), anarkisme, religiøs toleranse og ateisme. Han har skrevet om William Wollaston, Herbert Spencer, Thomas Hobbes, John Locke, Ayn Rand og andre. Marcus Terentius Varro. Statue av Marcus Terentius Varro Marcus Terentius Varro (116 f.Kr. – 27 f.Kr.), også kjent som "Varro Reatinus" for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere». I løpet av hans liv forfattet han rundt 75 forskjellige verker om ulike emner, blant annet en stor encyklopedi. Biografi. Varro ble født i Reate (dagens Rieti) i en ridderfamilie. Han studerte under den romerske filologen Lucius Aelius Stilo og senere i Athen under den akademiske filosofen Antiochos av Askalon. Han var også politisk involvert og støttet Pompeius, oppnådde posisjonen som pretor etter å ha vært folkets tribun, kvestor og curule aedile. Han unngikk straff for å ha vært på den tapende siden av borgerkrigen, satt fengslet, men fikk nåde av Julius Cæsar, en benådning før og en etter slaget ved Farsalos. Varro var den ene i en tyvemannskommisjon som utførte den store jordbruksplanen til Cæsar for bosetningen av Capua og Campania (59 f.Kr.). Cæsar utpekte ham senere til å føre tilsyn med de offentlige biblioteker i Roma i år 47 f.Kr., noe som utnevnte ham til en form for riksbibliotekar, men etter Cæsars død ble han avvist og fordømt av Marcus Antonius, noe som førte til at han tapte ikke bare sin posisjon, men også sine eiendommer. Da republikken tapte for keiserdømmet oppnådde Varro fornyet gunst under Augustus. Under dennes beskyttelse fant han sikkerhet og fred til å hengi seg til studier og skriving. Blant hans mange verker er det ett som står ut, hans samling av "Konsulene til den romerske republikken", som ble innskrevet på Augustus' triumfbue. Denne listen, den varronianske kronologi, selv tvilsom for noen for dens introduksjon av diktatoriske og kaospregede år, har vært en uvurderlig kilde for historikerne. Han har blitt sett på, som romerne selv beskrev ham, som «Romas lærdeste mann», referert av både Cicero og Augustin av Hippo. Verker. Varro skrev rundt 75 forskjellige verker i løpet av sitt liv av ulik art og om ulike emner. Blant disse var det skuespill, satirer og en mengde avhandlinger. Dessverre har det meste gått tapt. Noe av det som er bevart for ettertiden er en bok om jordbruk i dialogform, "Res rusticæ", et ganske stort avsnitt fra et verk om det latinske språk, seks hundre linjer av hans satirer og en del spredte fragmenter. Derimot var hans betydning så stor at han at det som finnes av kunnskap etter ham hos hans folk og dets forfattere stammer hovedsakelig fra ham. Varros opptegnelse om opprinnelsen til "Legenden om de ni muser" er referert av Augustin av Hippo i dennes "De doctrina christiana" ("Om kristen opplæring"), bok II, kapittel 17. Foruten en håndbok om romersk arkeologi, "Antiquitates", satte han seg ned, nærmest på overgangen mellom gammel og ny tid, med den målsetning å samle all verdens menneskelige kunnskap og videreformidle den til ettertiden i en stor encyklopedi. Den omfattet de områder som ble middelalderens syv kunstner, "artes liberales": grammatikk, dialektikk, retorikk, geometri, aritmetikk, astronomi (inkludert astrologi) og musikk. Fra et moderne synspunkt er det bemerkelsesverdig at han foregrep mikrobiologi og epidemiologi. Han advarte sine samtidige om å unngå myrer og sumpland ettersom slike områder «avler bestemte minutiøse (bittesmå) skapninger som ikke kan bli sett med øynene, men som flyter i luften og kommer inn i kroppen gjennom munnen og nesen og vil årsake alvorlige sykdommer» Vitruvius ("vii, innledningen") anmerker at en Terentius Varro skrev en bok om arkitektur kalt "Om de syv vitenskaper". Som vitenskapsmann var han som de fleste av sine samtidige og etterfølgere en utrettelig og ikke altfor kritisk samler. Som kunstner var han mer lærd enn grasiøs, men ikke talentløs. Hans satirer var menippeiske ved at de vekslet mellom poesi og prosa, og vitenskapsmannen kunne ikke dy seg for å oppdra sitt publikum med gode råd og formaninger, eksempelvis med tipset om at middagsselskapene ikke burde være for store, ikke mindre enn gratienes (3) og ikke større enn musene (9). Sikkerhetsoppdatering. Sikkerhetsoppdatering er en fiks, fra produsenten av et programvareprodukt. De fleste sikkerhetsoppdateringer utbedrer ett eller flere alvorlige eller mindre alvorlige sikkerhetshull i en programvare eller i et system, som kan bli utnyttet av hackere eller farlig programvare. De fleste programvareprodusenter som Microsoft, Apple osv lager og gir ut sikkerhetsoppdateringer så snart som mulig når de finner sikerhetshull i programvaren de lager. Digital kino. Digital kino refererer til bruk av digital teknologi til å distribuere og vise filmer. Den ferdige filmen kan bli distribuert på harddisker, DVD-er eller satellitt istedenfor den tradisjonelle filmrullen. Oppedal i Viksdalen. a>. Bruk 1 og 2 til venstre, 3 og 4 midt i og bruk 5 til høyre i bildet. Oppedal er navnet på (gårdsnummer 14) i bygden Viksdalen i Gaular kommune. Beliggenhet. Gården ligger på sørsiden av elven Gaula i Eldalsdalen. Lendet er flatt og jordsmonnet består for det meste av morene og sandjord. Dette gir et godt grunnlag for jordbruksvirksomhet. Det er også gode forhold for skogsdrift både av løv- og naturlig barskog. En forgrening av Gaula kommer fra fjellet over Oppedal. Denne elven blir kalt for stølselva og på vei ned i dalen ligger Brekkefossen. Elven deler Oppedal gård i Ytre Oppedal og Indre Oppedal. Bruksinndeling. Indre Oppedal består av 2 bruk (Gnr 14, Bnr 1 og 2). Begge brukene har blitt drevet med en kombinasjon av små- og storfe, i tillegg til noe skogbruk. Idag er kun et av brukene i drift med husdyr. Begge brukene har egne støler på østsiden av stølselva. Ytre Oppedal består også av to bruk (Gnr 14, Bnr 3 og 4). Også her er et av brukene i drift med husdyr idag. Disse to brukene har støl på vestsiden av stølselva. I 1905 ble det skilt ut et femte bruk på Oppedal (Gnr 14, Bnr 5), med navnet Seteneset. Storemyra (Gnr 14, Bnr 12) er det sjette bruket på Oppedal. Dette bruket ligger midt i dalføret og er adskilt fra de andre brukene med et løp av Gaula. Historisk. Oppedal er nevnt i kilden Bergen Kalvskinn fra rundt 1350, en finner her at gården har skyld til Hestadkyrkja. Stalin-grunnloven. Utdrag av grunnloven fra 1936 Stalin-grunnloven er det vanlige navnet på Sovjetunionens grunnlov fra 1936. Grunnloven ble vedtatt 5. desember det året, og innførte omfattende endringer av statsstyret i Sovjetunionen. Grunnloven innførte på papiret allmenn stemmerett, og anerkjente rettigheter som rett til arbeid, hvile, fritid, helsetilbud, syke- og eldreomsorg, bolig, utdannelse og kulturtilbud. Vestlige historikere oppfatter overveiende grunnloven som et propagandadokument uten særlig betydning. Stalin-grunnloven var den av Sovjetunionens fire forfatninger som overlevde lengst; den ble erstattet av en ny grunnlov i 1977 (Sovjetunionens grunnlov av 1977). Folkerepublikken Polens grunnlov var i stor grad basert på Stalin-grunnloven. Sovereign Base Areas Police. Sovereign Base Areas Police er den lokale, sivile politietaten for De britiske suverene baseområder Akrotiri og Dhekelia på Kypros. Etaten ble opprettet i august 1960 og har ansvar for alle de 15 000 innbyggerne i baseområdene, herunder militært personell. Militære lovbrudd som begås på militært område blir imidlertid etterforsket av en militær avdeling, Cyprus Joint Police Unit, bestående av personell fra Royal Military Police og Royal Air Force Police. Sovereign Base Areas Police består av 256 polititjenestemenn, hvorav syv er britiske embetsmenn mens de resterende rekrutteres fra de greskkypriotiske og tyrkiskkypriotiske folkegruppene. I tillegg til alminnelige politigjøremål har etaten ansvar for Dhekelia fengsel. Sovereign Base Areas Police administreres av Forsvarsministeriet, men er ikke en del av Ministry of Defence Police. Sveriges kommuner. Kommunene i det spredbebygde nord er langt større enn kommunene i sør. Sveriges kommuner er de 290 enhetene Sverige er delt inn i, som er styrt av en folkevalgt forsamling (kommunfullmäktige), og som har oppgaver som utdanning, primærhelsetjenesten og tekniske tjenester. Forsamlingen delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (kommunstyrelsen), som leder virksomhetene i kommunen. Organisatorisk og oppgavemessig er kommunene relativt like de norske kommunene. Alle kommunene er også inndelt et lavere nivås bydels- eller sogneforsamlinger, ialt 2 512 stykker. Disse organiserer og gjennomfører valgavvikling på stemmekretsnivå, og har noen funksjoner ved folketellinger. Større kommuner har det vi i Norge kaller bydelsforvaltninger med bydelsutvalg (kommundelsnämnder), ofte kalt "områdesnämnd" eller "stadsdelsnämnd". Hver kommune ligger geografisk i ett av landets 21 len. Kommunene i Sverige er relativt store i internasjonal sammenheng, og det er en enhetlig organisering av kommune, som er sidestilt hverandre uten noe innbyrdes hierarki. Det skjer en gradvis økning i antallet kommuner, en trend som startet med en del kommunedelinger mellom 1980 og 1993. Slik går Sverige i motsatt retning av Norge, hvor kommunesammenslåing er trenden. Reformer og regulering. I 1843 skjedde det en sognereform i Sverige, hvor sognene fikk ansvar for de verdslige offentlige virksomhetene, mens kirkerådene beholdt ansvaret for de kirkelige. Kommunalreformen i 1862 la grunnen for en videreutvikling på vei mot dagens svenske kommuneinndeling. Disse kom til å utgjøre sogn, med unntak av noen tidlige by- og kjøpstadskommuner. Antallet kommuner ble redusert fra om lag 2 500 til om lag 1 000 i 1952, og de neste tjue årene ble antallet kuttet til 278 i 1974. Nå ble også skillet mellom herreds- og bykommuner avskaffet, og kommunene ble innbyrdes likestilte. Kommunene er regulert gjennom kommuneloven (svensk "kommunallagen") av 1992. Finansieringen skjer gjennom avgifter (gebyrer) og statlige tilskudd, men også kommunale skatter (kommunalt skattøre) i betydelig større grad enn i Norge. Beslutninger og saksbehandling kan overklages enten rettslig eller forvaltningsmessig via høyere appellmyndigheter. Kommunene. Lenenes administrasjonssentre er merket i grønt. Referanser. Sverige Blazer. a>ene, som bør være i messing, sølv eller gull. En blazer er en herrejakke med opphav i en uniformsjakke i den britiske Royal Navy. En blazer er som oftest marineblå, men de finnes også i andre farver. Tradisjonelt sett er blazeren dobbelspent (har to rekker med knapper), men de senere årene har det også blitt populært med enkeltspente blazere. Andre distinkte trekk ved en blazer er sidelommer med klaff og eventuelt et broderi på brystlommen, der man ofte har en klubblogo o.l. Bruksområder. En blazer er en allsidig jakke, som kan brukes i mange forskjellige anledninger. Den er ikke like formell som dressjakken, men kan med det riktige tilbehøret passe også i mer formelle begivenheter som konfirmasjoner. Kombineres blazeren med en hvit t-skjorte og jeans passer den til anledninger som et uformelt utendørsselskap, samtidig som den kan kombineres med en stripete skjorte og et slips for en mer distingvert «look». Dobbeltspente blazere med messingknapper oppfattes etterhvert som gammelmodige og brukes mest av eldre herrer, mens en enkeltspent type "uten" messingknapper er mer moderne. Opprinnelse. Historien sier at da dronning Victoria skulle inspisere fregatten HMS «Blazer» i 1837 fikk kapteinen sydd nye jakker til mannskapet slik at de skulle bli mer presentable i forbindelse med det fasjonable besøket. Han fikk sydd dobbeltspente jakker inspirert av en type losjakke, og piffet dem opp med uniformsknapper i messing. Resultatet ble såpass bra at dronningen ble så imponert at hun gjorde den nye jakketypen til offisiell uniform i marinen. Anette Wiig Bryn. Anette Wiig Bryn (født 30. januar 1964) er en norsk politiker (Frp). Hun var byråd for næring og idrett i Oslo fra februar 2004 til august 2009, da hun trakk seg grunnet en budsjettsprekk på 600 millioner kroner i forbindelse med byggingen av «Nye Holmenkollen». Wiig Bryn kom til byrådet fra en stilling i OBOS. Hun har tidligere jobbet i blant annet Oslobanken, Ted Bates reklamebyrå og Borregaard Engineering. Wiig Bryn ble valgt inn i Oslo bystyre ved valget i 2007. Før hun ble byråd representerte hun Frp i helse- og sosialkomiteen i bystyret. Wiig Bryn har hatt flere verv i Fremskrittspartiet, og hadde i sin ungdom verv i Oslo Unge Høyre. Hun har også sittet i menighetsrådet i Vestre Aker. Tom Kristian Venger. Tom Kristian Venger (født 4. mai 1970) er en norsk journalist som jobbet for Radio Norge, før dette jobbet som journalist og nyhetsanker i P4. Han ble nominert til Prix Radio 2006 "«Årets Anker»". Han tilhører Røkholt-Venger ætten og er søskenbarn med journalisten Thomas Venger Claussen i TV 2 Norsk Rakfiskfestival. Dommerpanelet vurderer rakfisk under "Årets Rakørret 1990", forløperen til Norsk Rakfiskfestival. Fra venstre Henrik Thomsen, Edvard Elsrud (død), Tone E. Nyvold, Aud Hansen og Brith Bakken. Norsk Rakfiskfestival er en matfestival for rakfisk som avholdes tidlig på vinteren hvert år på Fagernes i Valdres. Festivalen startet i 1990 med et lite rakfisklag med 34 entusiaster arrangert av Reidar Dieserud og er i løpet av noen år voks matfestivalen til et omfattende arrangement med 25 000 besøkende i 2009. Opprinnelig var matfestivalen et kulturfenomen med sterke tradisjonsrøtter, hvor stil og form var viktig – bunad eller tradisjonsklær fra Valdres var viktige innslag. Senere er opplevelsen rundt matfestivalen blitt mer utpreget og bygdekulturen kommer til uttrykk på festarrangementene. Matfestivalen er en av motorene i den fremvoksende revitaliseringen av rakfiskproduksjon. Fra å være et smalt kulturfenomen er rakfisk blitt en moderne handelsvare. Blant de opprinnelige konkurransedeltagerne var de som senere ble av de største rakfiskprodusentene i Norge. Arrangementet blir avholdt på en lørdag i starten av november. Rakfiskfestivalen var i 2008 i perioden 30. oktober til 2. november og i 2010 4. til 6. november. Leder for festivalen, eller «Rakfiskgeneral» var i 2008 Heidi Arnesen og i 2010 Håvard Halvorsen. Under festivalen omsettes det for rundt 40 millioner i distriktet, og det selges rundt 40 tonn rakfisk. Totalt omsettes det 400 tonn rakfisk kommersielt i Norge hvert år. Under festivalen i 2009 ble det fortært 3 tonn rakfisk. Historie. Opphavet til festivalen startet i 1990 ved at Reidar Dieserud ved selskapet "Ut & Spise" sendte en faks til Egil Dieserud ved Fagernes Hotel og Svein Erik Ski ved det regionale prosjektet "Kultur og Reiseliv i Valdres" der det ble skissert en årlig markering av «Årets Rakørret». Reidar Dieserud fikk denne ideen på en tur til København. Det blir sendt ut invitasjon til 20 rakfiskprodusenter, og kåringen skal finne sted på Fagernes Hotell 15. desember. Dommerpanelet på dette første rakfisklaget var Tone E. Nyvold, Aud Hansen, Edvard Elsrud, Brit Bakken og Henrik Thomsen. Det var en klasse for villfisk som Bjørn Nilsen vant, og en klasse for opprettsfisk som ble vunnet av Henrik Haadem. Selve ur-rakfisken av oppdrettsfisk fra det første rakfisklaget, «Årets Rakørret», ble tildelt Haadem fisk. Etter hvert så var det dette som skulle utvikle seg til rakfiskfestivalen i Valdres. Den første egentlige festivalen kom i 1991 når Fagernes Hotel arrangerte sin egen sammenkomst. Steinar og Bente Fossbråten vant klassen for villfisk, mens Berit og Olav Wangensten vant klassen for oppdrettsfisk. Dette arrangementet ble fulgt opp på Hotell Royal Christiania i Oslo. I 1992 var også arrangementet på Fagernes Hotell, fortsatt med to klasser – en for villfisk og en for oppdrettsfisk. Totalt var det 17 konkurransedeltakere. Bjørn Nilsen vant klassen for villfisk, mens Knut Hande vant klassen for oppdrettsfisk. Også denne gangen var det et oppfølgingsarrangement på Hotell Royal Christiania i Oslo, holdt av Rakørretens Venneklubb. Fra 1993 overtok Fagernes Hotell mer og mer av arrangementet, og senere ble også Fagernes Handelstand involvert. Det ble da utviklet et omfattende opplegg utendørs. Selve folkefesten ble skapt av Geir Frøsaker. Kimen til prøvesmaking kom fra fisketorget i Bergen hvor kjøpere kunne smake på fisken før den ble kjøpt. Det samme ble til prøvesmaking utenfor posthuset på Fagernes den 13. november 1993. Under åpen himmel ble det servert smaksprøver til 50 fremmøtte. Dermed startet det hele å rulle og Geir Frøsaker som var leder av Fagernes Handelsstandsforening fikk oppgaven med å organisere aktivitetene i Fagernes. På hotellet har kjøkkensjef Henrik Thomsen en finger med i spillet. Media viste en betydelig interesse for arrangementet i 1994 og det var ønske om TV-dekning. Selve arrangementet ble holdt i et telt, og det ble organisert en fagjury til å bedømme fisken. Året etter var det vanskeligere å få organisert frivillig hjelp og Fagernes Handelsstands Forening måtte organisere festivalen. Samarbeidet med Fagernes Hotel gjorde det mulig selv om handelsstanden måtte bere den største økonomiske belastningen. I 1996 ble arrangementet holdt på Domus på lørdag formiddag. Det ble en suksess. Ute i teltet var det flere tusen. Festivalen var iferd med å bli et begrep. Avisa Valdres har en konkurranse om beste rakfiskvisa, og vinneren blir Kirsten Onstad med «Ein pris te rakafisk på Vallersvis», og med melodi fra «Mitt bu, min heim, min keisardom». Året etter er arrangementet på Fagerlund Hotell sentralt i Fagernes. Innholdet i festivalen er det samme, men for å utnytte materiell og personell bedre er det en tyvstart i teltet på fredagskvelden med musikk, underhaldning og bespisning. I teltet er det rundt 50 gjester, som var en del mindre enn forventet, men det blir bestemt at tyvstarten har kommet for å bli. Under smaksprøvene på lørdags formiddag er det rundt 1500 innom. På kvelden er det en egen rakfisk-kveld, «Etter-rak» som ikke fikk falt heldig ut. Dette året dukker også rakfiskgenseren opp, i grønn farge. Dette året blir «Norsk Rakfiskfestival, Fagernes i Valdres» etablert som eget merkevarenavn, sammen med «Rakfiskgubben» som er tegnet av Herbjørn Skogstad (også kjent som «HERB»). Dette året går festivalen med t solid underskudd på 100 000 kr. I 1998 får festivalen sin nåværende form. Den er blitt etablert og en økende publikumsmasse finner veien til festivalen. Hotellene merker festivaltiden og er fullbooket før festivalstart. Selve arrangementet må flytte til den nybygde Skiferplassen ovenfor råduset i Fagernes. Tyvstarten er med Jupedalens Pøbb Ensemble, og dagen etter spiller de på utescena på formiddag. Om kvelden spiller de inne på Fagernes Hotel. Det er en råkald novemberdag med solskinn og ute er folk lite villige til å stoppe opp. Fredagskvelden i teltet var med gratis inngang, og med 3-400 gjester i løpet av kvelden var stemningen. Under prøvesmakingen på formiddagen er det 1923 betalande gjester innom teltet. Årets rakfiskgenser er lys grå, og blir solgt. Året før ble den loddet ut. Av alle festivalene blir 1999 et høydepunkt. det tas betalt for å komme inn på Tjuvstarten, og opptellingen viser at det er 670 betalande gjester. Igjen spiller Jupedalens Pøbb Ensemble. Festivalen er ute på Skiferplassen, og selv om det er grått og trist haustvær er det mildt. Fagernes Hotell har på lørdagskvelden 1118 gjester på lørdagskvelden. Dette året vinner Noraker Gård både hos fagjuryens og folkejuyen, og fagjuryen må ta en ekstra blindtest før de blir enige. samme året introduseres Rakfisk-aquaviten. Denne aquaviten er lagd spesielt for rakfisk og er satt sammen av Halvor Heuch. Den blir godt mottatt, og de 2500 flaskene blir solgt eksklusivt gjennom Vinmonopolet på Fagernes. Dette året blir festivalen omtalt i flere storaviser, blant annet Aftenposten og Dagsavisen, og lokalt Oppland Arbeiderblad og Avisa Valdres. Merkevaren «Norsk Rakfisk Festival – Fagernes i Valdres» har slått gjennom. Etter 10 år ble festivalen utvidet til å favne hele Fagernes, med forskjellige innslag av aktiviteter og underholdning. Fagjuryens vinner ved festivalen i 2001 blir Noraker gard. Folkejuryen kårer tre fiskeprodusenter som de mener er best; Noraker gard, Handes Rakaure og Valdresfisk (Haadem). Dette året har dommerpanelet med seg en kjendisdommer, Steinar Bastesen, som på sin side serverte «kval-burgarar». Enda en gang ble det en ny topp-plassering på antall gjester. Under Tjuvstarten er det 1165 betalande gjester innom, og dette er uten funksjonærar og musikerer med sitt følge. Det er anslått at i underkant av 1300 mennesker var innom teltet. Under smaksprøven på lørdag formiddag ble det igjen en toppnotering på antall gjester og 4280 var innom teltet for å få smaksprøver. På kvalden er «Etterraken» gjenintodusert av Strandefjorden Fritidspark og 250 besøkande kommer innom teltet. Banketten på Fagernes Hotel, eller «Norges største rakfisklag», lever opp til navnet sitt og det serveres rakfisk til 1060 gjestar på lørdag kveld. Det er blitt svært vanskelig å få plass på denne banketten uten å bestille i god tid. Dette er siste året med Geir Frøsaker som festivalgeneral, selv om han fortsetter som leder hos en av sammarbeidspartnerene til festivalen. Året etter fortsetter festivalen å vokse, og den er nå for stor til å fortsette på Skiferplassen. Den blir flyttet til Parken og det blir brukt større telt. Festivalen får også besøk av verdens nordligste rakfisklag, Larsen's Rakfisklag fra Svalbard som kommer fra 78 grader nord! Dette året vinner Valdresfisk (Haadem) fagjuryens pris. Festivalen har fortsatt å vokse fra år til år. I 2003 øker antall gjester igjen og det er anslått at i underkant av 15 000 besøkende var innom festivalområdet. Dette året er det Vazelina Bilopphøggers som spiller sammen med flere andre danseband. Dette året er det Dagfinn Nilsen som er rakfiskgeneral. Den helt store braksuksessen kom i 2004. Strålende solskinn og et Fagernes i festrus. Musikken endrer igjen karakter, og Kai Terje Kjørli klarte å få Nazareth til Fagernes. Nils Petter fra Musikkhjørnet kom med tips om Odd Nordstoga, og dermed hylte hele teltet sammen med grisen til strofene «…den skal inkje slaktast, men hyle likevel»! Dette året ble Wangensten fagjuryens favoritt, mens folkets favoritt inne på Fagernes Hotell ble Noraker. Rakfiskgeneral i 2007 var Heidi Arnesen og fagjuryen ble ledet av Berit Ildjarnstad. I løpet av dagene var 22 000 innom festivalområdet. 5000 personar kjøpte billetter til smaksteltet, og under tjuvstarten der Vestlandsfanden spilte, var det rundt 2600 personer i teltet. Senere var det like mange innom på «Etterraken» med Dusty Cowshit og Vassendgutane på laurdag kveld. De fire taler til Catilina. byste av Cicero ca 60 år gammel De fire taler til Catilina eller De catilinske taler ("In Catilinam"), var fire berømte taler som ble gitt i år 63 f.Kr. av Marcus Tullius Cicero, konsul av Roma, som redegjorde for det romerske senatet om en sammensvergelse ved Lucius Sergius Catilina og hans venner med den hensikt å kuppe den romerske republikken. Kupplanene er også kjent som den catilinske sammensvergelse. Sammensvergelsen. Catilina var av gammel patrisierslekt og tilhørte således Romas adel. Likevel tilhørte han populistene i romersk politikk og gikk inn for jordreformer og andre tiltak til nytte for Romas lavere klasser. Han stilte som kandidat for konsul for andre gang etter å tapt den første gangen, og forsøkte deretter å sikre seieren ved åpenbare og omfattende bestikkelser. Cicero i selvrettferdig indignasjon utstedte en lov som forbød renkesmeder av denne typen. Det var opplagt for alle at loven var rettet spesielt mot Catilina, og denne i sin tur konspirerte med noen av sine sammensvorne for å få myrdet Cicero og nøkkelmenn i senatet på valgdagen mens en hær var samlet i Etruria klar til å marsjere mot Roma. Cicero oppdaget planen og utsatte valget for å gi senatet tid til å diskutere forsøket på statskupp. Dagen etter at valget var ment å bli holdt adresserte Cicero senatet om denne saken med Catilina tilstede i salen. Sistnevntes reaksjon var endefram og voldelig og i svar til Catilinas oppførsel utstedet senatet en "senatus consultum ultimum", en form for erklæring om krigsrett som ble påkalt når senatet og den romerske republikk var i umiddelbar fare fra forræderi eller oppvigleri. Ordinære lover ble tilsidesatt og Cicero, som konsul, ble gitt absolutt maktmyndighet. Da valget endelig var holdt var resultatet at Catilina hadde tapt igjen. Forutanende om de dårlige nyhetene hadde konspiratørene allerede samlet en hær som hovedsakelig besto av Sullas veteransoldater. Kjernen blant de sammensvorne fikk også støtte fra noen senatorer som hadde brukt sine midler, etter sigende, på utsvevelser og andre laster. Planen var å innlede et opprør over hele den italienske halvøya, sette Roma i brann og få myrdet så mange av senatorene som mulig. Oratio in Catilinam Secunda in Senatu Habita ad Populum. Her informerte Cicero Romas borgere at Catilina hadde forlatt byen, ikke i landflyktighet (slik ryktene fortalte), men for å slå seg sammen med sin illegale hær. Han beskrev sammensvorne som rike menn som var i gjeld, men grådige etter makt og rikdom. Sullas veraner som ruinerte menn som håpet på en forandring, kriminelle, ryggesløse, og andre menn av Catilinas type. Han forsikret Romas befolkning at de hadde ingenting å frykte for han, konsulen, og gudene ville beskytte staten. Oratio in Catilinam Tertia ad Populum. I denne talen erklærte Cicero at byen skulle glede seg for den hadde blitt frelst fra et blodig opprør. Han viste fram bevis om at alle av Catilinas medsammensvorne hadde tilstått deres forbrytelser. Han krevde ingenting for seg selv, kun byens takknemlighet, og vissheten om at denne seieren var mer vanskelig enn en i et fremmed land ettersom fienden var romere som dem selv. Oratio in Catilinam Quarta in senatu habita. I Ciceros fjerde og siste tale la han grunnlaget for andre talere (hovedsakelig Cato den yngre) for å argumentere for henrettelse av konspiratørene. Som det romerske senatets konsul var det ikke tillatt for Cicero å formelt ha en mening om spørsmålet, men han omgikk spørsmålet ved finurlig retorikk. Selv om svært lite er kjent om den egentlige debatt, bortsett fra Ciceros argument, som sannsynligvis har blitt redigert senere, var senatet sannsynligvis imot dødsdom av flere grunner: en grunn var at det var adelen som var anklaget. Eksempelvis hadde Julius Cæsar argumentert at eksil og tap av rettigheter skulle være straff nok for Catilina og hans medsammensvorne, men etter kombinerte anstrengelser fra Cicero og Cato skiftet stemmegivningen i deres favør. Mens de fleste historikere er enige i hans handlinger og spesielt i de siste talene framfor senatet, redningen av republikken, har de også reflektert over hans egen opphøyelse, og til en viss grad misunnelse, sannsynligvis grunnet i det faktum at han ble betraktet som en "homo novus", en romersk borger uten adelig byrd. Prix Radio. Prix Radio er en årlig prisutdeling og -fest for alle som jobber i og med radio i Norge. Prisene blir utdelt under Radiodager. Det deles nå ut 13 priser i forskjellige kategorier som: «Årets programleder», «Årets radioprogram», «Årets direktesending», «Årets feature- og temaprogram», «Årets humorinnslag», «Årets promo», «Årets radio-DJ», «Årets anker», «Årets nyhets- og aktualitetsreportasje», «Årets hederspris» og «Årets radionavn» (kåret av VGs lesere). Morten Rose. Morten Rose (født 7. januar 1975), er en dansk skuespiller. Han er utdannet fra skuespillerskolen «Holberg» i 1999. Han spilte hovedrollen som Quasimodo i Sebastians musical "Klokkeren fra Notre dame" i 2002. Radiodager. Radiodager er et arrangement for hele den norske radiobransjen. Det består av en todagers fagkonferanse med plenumsforedrag og workshops med norske, nordiske og internasjonale innledere, prisutdelingsshowet Prix Radio og fest. Radiodager har vært arrangert årlig siden 2003, samler 3-400 radiomedarbeidere og -interesserte, og holdes nå alltid omkring månedsskiftet september/oktober. Prix Radio er radiobransjens egen utmerkelse som i 2008 deles ut i 10 kategorier. Fra 2007 har Radiodager Norge samarbeidet med Radiodays Danmark om faglig utveksling og felles bruk av internasjonale innledere. Fra 2008 er også Radiodagen Sverige kommet med i samarbeidet. Med Grimm og gru. "Med Grimm og gru" (russisk originaltittel: "Мама", engelsk: "Rock 'n Roll Wolf") er en musikalfilm fra 1976 og er en russisk-fransk-rumensk samproduksjon. Handlingen tar utgangspunkt i Ion Creangăs «Capra cu trei iezi», eventyret om ulven og de tre geitekillingene, framført som en rock'n roll-musikal. Tittelen henspiller på Brødrene Grimm. Filmmanuset er skrevet av Vasilica Istrate, og regien er ved Elisabeta Bostan. Sangene var skrevet av Gérard Bourgeois og Temistocle Popa. Det ble laget tre parallelle språkversjoner av filmen på rumensk, russisk og engelsk. Rollene er besatt av dansere fra Moskva Sirkus, Moskva isballett og barne-isballett og Bolsjoj-balletten. I 1977 vant filmen en «Silver Cup» under Children's Film Festival i Venezia. I Norge ble filmen sendt første gang på NRK i 1983 og senere i 1984 og 1994. Etter en underskriftskampanje på Internett og flere henvendelser til NRK, er filmen blitt vist igjen flere ganger siden 2003. Det bergenske rockebandet Poor Rich Ones spilte i 1996 inn sin versjon av sangen «Mommy’s Home» fra musikalen under navnet «Mummy». I 2011 satte Trøndelag Teater opp en versjon av stykket. Politikk i Sandnes. Sandnes bystyre består av 49 representanter. Kommunen styres etter formannskapsmodellen. Etter kommunevalget i 2011 styres byen av et valgteknisk samarbeid bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet. Stanley Wirak (Arbeiderpartiet) er ordfører, mens Pål Morten Borgli (FrP) er varaordfører. Høyre er største parti i bystyret, men er ikke med i samarbeidet. Stavanger Storsenter. Stavanger Storsenter as er det største kjøpesenteret i Stavanger-sentrum. Kjøpesenteret har 70 butikker fordelt på fire bygg, der to av byggene er koblet sammen med en bro. Senteret eies av Steen & Strøm as. Senteret består av de tidligere kjøpesenterene Arkaden og Torgterassen, i tillegg til deler av Hetland Sparebank sine tidligere lokaler. Polka. Polka er en hurtig, livlig dans i 2/4 takt. Den oppsto i Böhmen i 1830-årene, og navnet skal komme fra tsjekkisk "pulka", som betyr halvtrinn. Som motedans har den hatt en rekke turer, men grunnelementet i dansen, rundsnuen med tretrinnssteg, er bevart i folkelig gammeldans. I Norge har dansen en rekke lokale benevnelser, Hamburger, Skotsk etc. Den er fremdeles vanlig i tsjekkisk folkemusikk. New York Heart Association funksjonalitetsklassifikasjon. En annen mye brukt klassikasjon er Canadian Cardiovascular Society. 018. 018 var et rockeband fra Østlandet som levde et kort og hektisk liv på første halvdel av 1980-tallet. De gav ut albumet «Stengte dører» på Kirkelig Kulturverksted i 1984, som solgte 1512 eksemplarer. Bandet bestod av Jostein Borgmo (vokal), Bjørn Anders Hermundstad (keyboard), Trond Amlie (gitar), Bjørn Vikenes (trommer) og Ingar Amlien (bass). Amlie og Hermundstad har siden gjort stor suksess som Trøste & Bære, mens Ingar Amlien har prosjektet Crest of Darkness. Crest of Darkness. Crest of Darkness er et norsk black metal-band. Bandet ble grunnlagt av Ingar Amlien i 1993. Ingar Amlien. Ingar Amlien (født 8. september 1963) er en norsk bassist. Han er født og oppvokst på Eina i Vestre Toten. Han har tidligere spilt med Rockfire, Conception, Dark Side, One 2 Many, Roquefire og 018, men har nå sitt eget band, Crest of Darkness. Han spilte bass i EPn «Intermezzo II» på låtene «A Moment Of Clarity» og «I.N.R.I.» til black metal bandet Satyricon Norsk varmblod. Norsk varmblods ridehest er ikke en hesterase, men snarere en populasjon med hester. Varmblods ridehest finnes i dag over hele verden, men har utgangspunkt i tyske millitærhester. Bakgrunn. Før Tyskland ble samlet til et rike i 1871 var de tyske statene stadig i krig med hverandre. Dette førte til et stort behov for hester til kavaleriet. Det ble derfor opprettet "Land Gestüt" i hver av det som i dag er de tyske delstater. På disse statlige stutteriene ble det mulig for lokale bønder å få bedekt hoppene sine for en billig penge. Gjenytelsen var at statstutteriet hadde førsterett på å kjøpe avkom. For å opprettholde en edel hest, benyttet alle de tyske avlsforbundene engelske fullblodshingster som foredlere. Disse hingstene tilførte i første rekke motor og sadelleie. Den dag i dag benyttes fullblodshester som foredlere. Etter 2. verdenskrig forsvant hele det militære systemet i Tyskland, og det var heller ikke behov for hesten i landbruket. De tyske avlsforbundene og de tyske bøndene var imidlertid raskt ute med å utvikle en hestetype som kunne gjøre det bra innen hestesporten. I dag er varmblods ridehest benyttet til sprangridning, dressur og feltritt. Varmblods ridehest er over århundrer avlet etter strenge kriterier og nøye avlsplanlegging. Det har resultert i en robust og edel hestetype med godt temperament. Temperamentet gjør at den også er godt egnet som en familiehest. De fleste europeiske land har eget avlsforbund for varmblods ridehest. I Tyskland finnes det ett for hver delstat. I Norge heter avlsforbundet Norsk Varmblod og det er Norsk Hestesenter som er stambokfører. Informasjonsarkitekt. En informasjonsarkitekt er en person som arbeider med å strukturere og modellere informasjon. Begrepet anvendes spesielt innen utvikling av et nettsted, en applikasjon eller ulike typer informasjonstjenester. Fagdisiplinen kalles informasjonsarkitektur, og de viktigste oppgavene utført av informasjonsarkitekter har samlebetegnelsen informasjonsstruktur. Begrepet ble anvendt første gang av den amerikanske arkitekten Richard Saul Wurman i 1976 som en reaksjon på at det ofte blir produsert mye informasjon uten at brukerne blir tilbudt en god struktur. Tittelen informasjonsarkitekt er foreløpig ikke beskyttet og kan anvendes fritt. Tonje Tveite. Tonje Tveite (født 29. juni 1965 i Bergen) er en norsk kritiker og historiker. Som historiker har Tonje Tveite publisert en rekke arbeider, deriblant hovedoppgaven "Løve og skinnfell. En analyse av Statlig Forvaltningsselskap for Industri 1965-1981" (LOS-notat 1993), "Hva er kjønn? En samtale med Ida Blom" i: "Samtalar på Universitetet" (Universitetsforlaget 1991), og "Fra embetsmannstat til ettpartistat" i: "Norsk sakprosas historie" (Universitetsforlaget 1998). Siste publikasjon var "Kveldskurs i russisk" (Prosa 6/2005). Tonje Tveite arbeidet som litteraturkritiker i Dagbladet (1999–2003). Blood, Sweat & Tears. Blood, Sweat & Tears (også kjent som «BS&T») var en musikkgruppe som ble etablert i 1967 i New York. Gruppen blandet rock, blues, pop-musikk, horn-arrangementer og jazz-improvisasjoner til noe som blir kalt «Jazz-rock». Al Kooper-tiden. Fred Lipsius, Randy Brecker, Jerry Weiss, Dick Halligan, Steve Katz og Bobby Colomby utgjorde den opprinnelige band-besetningen. «Bass-Rock»-ideene til bandet The Buckingham og dets produsent James William Guercio var en stor pådriver for bandets stiftelse. Erik Bakken Olafsen. Erik Bakken Olafsen er et pseudonym for den norske forfatteren Erik Foynland. Han har skrevet to romaner under dette navnet: "Koranoid" (2005, Gyldendal Norsk Forlag) og "Turisten" (2007, Gyldendal Norsk Forlag). En av årsakene til pseudonymbruken hevdes å være et potensielt trusselbilde i forbindelse med utgivelsen av den omdiskuterte debutromanen, "Koranoid", som harselerer over islamsk fundamentalisme, vestlige betraktningsmåter av islam og møtet mellom islam og Norge. "Koranoid" er fyldig omtalt i Marta Norheims "Røff guide til samtidslitteraturen" (2007, Samlaget). Forfatteren gjør gjenbruk av pseudonymet ved å kalle hovedpersonen i den delvis selvbiografiske romanen "Turisten" for Erik Olafsen. "Turisten" handler om en ung mann fra Solbergelva i Buskerud som reiser som turist til krigsområder. Boken ble av Dagbladets anmelder betegnet som "den mest samfunnsrelevante romanen siden 2001", og fikk generelt en god mottakelse av anmelderkorpset da den kom ut, våren 2007. Erik Bakken Olafsen ble av Vårt Lands anmelder sammenliknet med Chuck Palahniuk og Michel Houellebecq. I forbindelse med Olafsens nominasjon til P2-lytternes romanpris 2007 presenterte NRKs anmelder, Marta Norheim, boken på Frokost-TV. Etter Norheims beskrivelse av bokens innhold spør programlederen, Petter Nome: "Litt Hemingway light, dette altså?" Norheim nøler noen sekunder, og sier: "Nei, Hemingway pluss, vil eg seie." I oktober 2010 kom "Kranium og sand" (Gyldendal Norsk Forlag), denne gangen utgitt under forfatternavnet Erik Foynland. Sekkmøll. Sekkmøll (Coleophoridae) er en artsrik gruppe av sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. Det er beskrevet noe over 1000 arter, men det finnes sannsynligvis mange flere til nå ubeskrevne. De aller fleste artene blir regnet til den store slekten "Coleophora". I Norge er det funnet 100 arter. Familiens norske navn kommer at av larvene omgir seg med et sekkformet hylster av silke og matrester, til vern mot rovdyr og parasitter. Utseende. Små (vingespenn 7 – 25 mm), slanke sommerfugler med smale vinger. På farge varierer de sterkt, mange er bleke, andre brunlige eller metalliske, ofte med lysere lengdestriper, tverrbånd eller flekker. Vingene foldes tett over kroppen i hvile og sommerfuglen ser mer eller mindre dråpeformet ut. Kroppen er ganske slank, hodet forholdsvis bredt med lange, rette eller noe nedoverkrummede labialpalper. Antennene er trådformede og kortere enn forvingene. Forvingene er smale, tilspissede ytterst, hos enkelte er de trukket ut til en krok i spissen. Langs bak- og ytterkantene har de lange hårfrynser. Bakvingene er smale, tilspissede med lange hårfrynser. På bakkroppen har de parvis ordnede, spisse børster. Larvene er forholdsvis lange og slanke, med sterkt reduserte vorteføtter på bakkroppen. Levevis. Sekkmøll-larver er funnet på mer enn 30 forskjellige plantefamilier, både bartrær, enfrøbladete planter (særlig sivfamilien) og tofrøbladete planter. De nyklekte larvene minerer inne i blad, blomster eller frø, men etter hvert kryper de ut og lever på utsiden, skjult under et sekk- eller pølseformet hylster av silke og matrester. Dette byttes ut med et større ettersom larven vokser. Sekkmøll finnes i alle verdensdeler men mangler i tropiske regnskoger i Sør-Amerika. Mange truede arter. Sekkmøllene er vanskelige å bestemme til art, og dette har medført at de er forholdsvis dårlig undersøkt. Likevel er det grunn til å tro at mange arter kan være utryddingstruede, fordi plantene de lever på er truede. På den siste rødlisten over truede norske arter fra 2010 er 40 av de 100 sekkmøllartene registrert fra Norge listet som mer eller mindre utryddingstruede, og sekkmøllene utgjør med dette en nokså stor del av de rødlistede sommerfuglene. Den Norske Dataforening. Den Norske Dataforening (DND, engelsk "Norwegian Computer Society", etablert 1953 i Oslo) er en norsk organisasjon for norske brukere og utviklere av informasjonsteknologi. Foreningen var en videreføring av «Hullkortklubben Team» (startet 24. november 1953). Navnet ble endret til «Team, forening for maskinell databehandling» (1960) og «Databehandlingsforeningen» (1961). Ved sammenslåing (1976) med «Norsk Selskap for Elektronisk Informasjonsbehandling» (etablert 1960), ble navnet Dens første leder var Jan Garwick. Foreningen har 14500 medlemmer, fordelt på som igjen er organisert i 50 faggrupper. Foreningen arrangerer ulike kurs, konferanser, utstillinger og seminar, og nyttes som høringsinstans av det offentlige. Den ledes av Berit Svendsen fra Conax (2008). Foreningen har gitt ulike priser, blant annet «Kreativitetsprisen» (1991), som ble til Rosing-prisene (1993–). Referanser. BITS (faggruppen) Invasion of the Body Snatchers. "Invasion of the Body Snatchers" er en amerikansk science fiction-grøsser-film fra 1956 regissert av Don Siegel. Hovedrollene spilles av Kevin McCarthy og Dana Wynter. Filmen er basert på novellen "The Body Snatchers" skrevet av Jack Finney. Handling. Handlingen er lagt til den oppdiktede byen Santa Mira i California, hvor den lokale legen Dr. Miles Bennell (Kevin McCarthy) opplever å få besøk av en rekke pasienter som anklager sine kjære for å være bedragere. Den merkelige frykten hos stadig flere av byens borgere blir av byen psykiater avfeid som irrasjonellt massehysteri, noe som Dr. Bennell til å begynne med slår deg til ro med. Men ved hjelp av sin venn Jack Belicec oppdager han snart at frykten er høyst reel og at byens befolkning faktisk er i ferd med å bli erstattet av mystiske «frø-skapninger» som «tar over» kroppene til menneskene i byen. «Frø-skapningene» er identiske med virkelige mennesker av utseende, men har ingen motforestillinger mot å drepe. Det eneste som skiller dem fra virkelige mennesker er deres mangel på følelser. Sammen har de ett mål: å erstattet hele menneskeheten. Om filmen. Hovedelementet i filmen er frykten for det ukjentet og frykten for det utenomjordiske. Disse faktorene er imidlertid bare en allegori for kommunistfrykten som var sterk i USA på 1950-tallet. Filmen regnes i dag som en klassiker og har blitt filmatisert flere ganger i ettertid, senest i 2007. Den norske kinotittelen i 1957 var "Terror fra Universet", men i dag brukes nesten utelukkende originaltittelen. Senere versjoner. Av andre filmer som spiller på samme eller lignende tematikk kan en nevne "Tingen fra en annen verden" (1982), "Klodenes kamp" (2005), "The Day of the Triffids" (1962) og den britiske "The Body Stealers" (1969). Prosessen (andre betydninger). Prosessen, dvs. bestemt form av prosess, er primært navnet på boken "Prosessen" av Franz Kafka. Hjertekateterisering. Hjertekateterisering (koronarangiografi) er en form for angiografi der en fører et kateter inn ved håndleddet eller lysken, mot strømmen gjennom arterien og inn til hjertet. Enden av kateteret føres inn i åpningen til en av de to kransarteriene, og en kontrasvæske injiseres. Ved hjelp av videogjennomlysning kan man se forsnevringer som kan forårsake hjerteinfarkt eller anginaanfall. Under samme inngrep kan det settes en stent som er en liten metallhylse i strekkmetall. Den føres inn i forsnevringen og blåses opp med ca 12 atmosfærers trykk, utvider forsnevringen og blir sittende som en foring på innsiden av blodåren. Dette er også kjent som PCI-behandling eller angioplasti. Noen forsnevringer egner seg ikke for stent-behandling. Angiografien blir da kartlegging før shuntoperasjon når vener fra benet brukes som en ny blodåre som en omvei rundt forsnevringene i kransarteriene. Dette er også kjent som en ACB-operasjon, eller bypass. FIRST Lego League. FIRST LEGO League (FLL) er en kunnskapskonkurranse for barn og unge mellom 10 og 16 år. Konkurransen går ut på å forske på og foreslå en løsning på en gitt samfunnsaktuell utfordring. Denne kalles "årets oppdrag" (se oversikt under) og slippes rundt midten av september hvert år. Løsningen presenteres på en turnering etter åtte ukers prosjektperiode. Lagene består av en voksen veileder og en gruppe barn. Konkurransen arrangeres av stiftelsen FIRST Scandinavia for å stimulere interessen for realfag og teknologi blant elevene. Konkurransen. Det finnes fire hoveddeler av konkurransen. Først blir elevene intervjuet av et panel av dommere,og blir målt i samarbeidet. Deretter skal studentene demonstrere at roboten som de bygget er utformet for de hensiktsmessige oppgavene som ble gitt (de ser for effektiv design, bruk av sensorer, etc. For det tredje må studentene gjøre et forskningsprosjekt og gi en kort presentasjon til et panel av dommere på den undersøkende problemløsningen som de har fullført. Sist må studentene bruke robotene de designet for å gjennomføre en rekke oppgaver på oppgavebanen. FIRST Lego League (FLL) teamene bruker Lego MINDSTORMS prosjektpakke for å bygge små autonome roboter og fullføre gitte oppgaver. Hver robot er bare tillatt å bruke et visst antall sensorer og motorer. Team i ulike deler av verden har forskjellige tider avsatte for å fullføre byggingen av roboten, på grunn av varierende dato kvalifiserende turneringer. De går på å konkurrere i FLL turneringer, like til den første Robotics Competition regionals. I 2006-2007 sesongen, deltok nesten 90.000 elever i 8846 lag fra hele verden. Hvert lag har til å konkurrere i et lokale / regionale kvalifiserende turnering før fremme til staten / provinsielle turneringer. Den største enkelt-dagers regional kvalifiserete turneringen har vært First State Roboter og First State FIRST LEGO League i Wilmington, Delaware. Lars Monrad-Krohn. Lars Monrad-Krohn (født 14. juli 1933 i Oslo) er en norsk informatiker, kjent for å ha etablert en rekke norske IT-selskaper. Han tok examen artium (1952), hvorpå han studerte ved institutt for radioteknikk NTH. Han avla skolens første avhandling innen informatikk, da om magnetkjerneminne (1960). Han ble engasjert av Forsvarets Forskningsinstitutt (1960–62) der han startet utviklingen av datamaskinen SAM, og virket ved Massachusetts Institute of Technology (1962–64). Vel hjemme etablerte han med FFI-kollegene Rolf Skår og Per Bjørge, firmaet Norsk Data (1967) der han var direktør 1967-72. Han ble utnevnt til professor i sifferteknikk ved NTH (1969). Etter avgang fra Norsk Data (Oktober, 1972) hadde han et opphold ved Harvard (1973) før han etablerte Norsk Data Industri (senere Mycron) (1975) som han dirigerte 1975-82. Tiki Data som utviklet PC med spesiell pedagogisk programvare (1984). Han ledet Tiki inntil 1996, da selskapet ble solgt til Merkantildata og opphørte. Han er engasjert som rådgiver ved Forskningsparken i Oslo, og virket som Professor II i innovasjon ved Universitetet i Oslo (2000-03). Hans far var medisinprofessor Georg Herman Monrad-Krohn (1884–1964). Informasjonsstruktur. Informasjonsstruktur. Informasjonsstruktur er en samlebetegnelse for ulike måter å spesifisere hvordan informasjonselementer og emner er navngitt og strukturert på, og anvendes spesielt innen utvikling av et nettsted, en applikasjon eller andre informasjonstjenester. Formålet med spesifiseringen er å tilpasse informasjonen til ulike brukere, systemer eller teknologier. Utvikling av informasjonsstrukturer er en av de sentrale aktivitetene innen informasjonsarkitektur. Ulike typer strukturer. Det finnes flere måter å skille mellom ulike typer informasjonsstrukturer på. En måte er å definere informasjonsstrukturer ut fra bruksområde, som menystruktur på et nettsted eller en mappestruktur på en filserver. En annen er å definere informasjonsstrukturen ut fra hvilke typer relasjoner som er beskrevet mellom elementene, for eksempel taksonomi som utelukkende beskriver hierarkiske relasjoner og tesaurus som kan inneholde andre relasjoner som synonymer og beslektede emner. En tredje måte er å dele inn strukturer etter hvilken standard de følger. Dette er spesielt vanlig for strukturer innen metadata, som emnekart, semantisk web, arkivnøkler og andre strukturer som kan følge standarder som Dublin Core og NOARK. Kvalitetskriterier. Kriterier for en god informasjonsstruktur er nedfelt i flere av de overnevnte standardene, og er ellers hyppig beskrevet i faglitteraturen innen informasjonsarkitektur (se eksterne lenker). Ved tilpasning av informasjonsstruktur til brukere er brukersentrert utvikling viktig for å oppnå kvalitet, og vil øke sannsynligheten for at man anvender de samme begrepene som brukerne og grupperer innholdselementer på en måte de kan kjenne seg igjen i. Som for annen type klassifikasjon er også gjensidig utelukking et viktig prinsipp. GCI Group. GCI Group (,) er et globalt nettverk av lokale kommunikasjons- og PR-byråer. GCI Group ble etablert i 1976 og består av ca 50 selskaper i nær 30 land. I Norge er nettverket representert ved "GCI Communique". Brukeropplevelse. Brukeropplevelse. Brukeropplevelse, ofte forkortet UX (av engelsk: User eXperience), er et begrep som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system. Begrepet har sin opprinnelse innen Menneske–maskin-interaksjon på 70- og 80-tallet men kan nå referere til alle typer opplevelser en bruker kan ha, inkludert personlig interaksjon som kundeservice, bruk av ”analoge produkter” som kaffeautomater og biler samt opplevelser i større miljøer som museer og flyplasser 1). Utbredelse og bruk. Populariseringen av begrepet kan skyldes at det i utgangspunktet er så vidt at det er lett å adaptere for andre fagdisipliner. Begrepet er også hyppig brukt og markedsført av organisasjoner som UX Net og profilerte personer som Donald Norman, som var den første til å anvende stillingstittelen ”User Experience Architect” da han begynte i Apple i 1993 1) En annen forklaring på utbredelsen kan skyldes forhold i konsummarkedet med større konkurranse og mer kravstore kunder, slik at det har blitt viktigere å se på alle aspekter ved opplevelsen av produktet. Kvalitetskriterier. Sentralt i bruken av begrepet er å beskrive elementer som inngår i brukeropplevelsen 2) eller definere kriterier for hva som er en god brukeropplevelse. Den organiske veksten begrepet har hatt gjør det vanskelig å avgrense og formalisere det til et sett med elementer og kriterier, men forsøk har blitt gjort. Definisjoner av brukeropplevelse blir ofte knyttet til generelle standarder for kvalitet som ISO 8402 («kvalitet defineres som helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte eller underforståtte behov»), slik det for eksempel er gjort med kriteriene «kvalitet på nett» beregnet på offentlige nettsteder i Norge 3). En annen fremgangsmåte er å beskrive et sett med egenskaper som anses som sentrale for brukeropplevelsen. Begrepet usability, ofte oversatt til brukskvalitet er mye brukt innen design av nettsteder og andre IT-systemer og har en betydning som i stor grad overlapper med brukeropplevelse. ISO-standarden for usability (ISO 9241) bruker termene «effectiveness», «efficiency» og «satisfaction» i sin definisjon. SINTEF benytter de fire dimensjonene «brukervennlighet», «tillit», «engasjement» og «estetikk» i sin beskrivelse av brukeropplevelse 4) Definisjonene varierer i omfang og detaljgrad, men alle ser ut til å ha dekking av brukerbehov som sentral komponent. Empirisk forskning tyder også på at behovsdekking er den enkeltfaktoren med størst innvirkning på brukeropplevelsen 5). Det finnes også andre modeller og heuristikker, mye brukt er for eksempel «user experience honeycomb» 6) utviklet av Peter Morville. Til sist ser man stadig oftere at selskaper og organisasjoner selv kommuniserer overfor kundene hva de anser som en god brukeropplevelse relatert til produktene og tjenestene de tilbyr, ofte omtalt som «merkevareløftet» Fagdisipliner og utøvere. Innen utvikling av digitale tjenester tilfaller ansvaret for brukeropplevelsen ofte rollene informasjonsarkitekt, interaksjonsdesigner eller grafisk designer. I dette tilfellet knyttes brukeropplevelsen spesielt til utforming av brukergrensesnitt. Innen design av fysiske produkter er det utøvere innen industridesign og ergonomi som gjerne har dette ansvaret. For salgsprosesser og personlig interaksjon med kunder er det gjerne bedriftens markedsavdeling som er ansvarlig, mens ansvaret for brukeropplevelse av fysiske omgivelser og bygg selvfølgelig tilfaller mange ulike fagdisipliner. Metodikk. Brukeropplevelse knyttes ofte til brukersentrert utvikling, en designfilosofi som har som utgangspunkt at produktet skal ta hensyn til brukernes behov, ønsker og begrensninger snarere enn å tvinge brukerne til å endre seg. I en designprosess innebærer det ulike former for brukerinvolvering der designernes antakelser blir validert og justert på bakgrunn av tilbakemeldinger fra reelle brukere, for eksempel i form av brukertester. Nettverk og foreninger. Disse er pr i dag mest sentrert rundt utvikling av nettjenester og andre IT-systemer. Mest kjent er UX net (user experience network), en idealistisk organisasjon som har som mål å fremme UX som nettverk og fagdisiplin. Organisasjonen er også representert i Norge i form av jevnlige og uformelle samlinger kalt IxDA meetup). Kritikk. Vanlig kritikk mot kriterier for gode brukeropplevelser er at de enten er for generelle og derfor vanskelig å anvende i praksis, eller motsatt at de er for smale og ikke omfatter alle aspektene ved brukeropplevelsen. En innvending som er vanlig å høre er at kriterier for god design vektlegger nytteverdi og effektivitet på bekostning av for eksempel de emosjonelle og estetiske sidene av brukeropplevelsen 8) Per Bjørge. Per Herman Bjørge (født 23. august 1935 i Espa, død 29. mai 2007) var en norsk informatiker, kjent fra flere pioneerprosjekt og regnet som en av sin tids fremste maskinutviklere. Bjørge var utdannet ved elektrolinjen ved Norges Tekniske Høgskole i 1960, og arbeidet fra 1962 ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Han virket under Yngvar Lundh ved FFI til 1967, blant annet sentral i utviklingen av SAM 2. Han oppholdt seg ved MIT (1966). Derpå etablerte han Norsk Data med kollegene Rolf Skår og Lars Monrad-Krohn (1967), og var teknisk leder for utviklingen av 16-bitsmaskinen Nord-1 og 32-bitsmaskinen Nord-5. Han sluttet i 1978 og etablerte Sim-X for utvikling av typografisk programvare, der det ble frembrakt formater tilsvarende PostScript. Endel tid ble tilbrakt i Boston, der han senere etablerte Bettex (1984) og Graphic Edge. Tilbake i Norge var han konsulent for Papirindustriens Forskningsinstitutt en tid. Han etablerte Flexi-Map for vektorgrafikk-basert kartprogramvare, et selskap som ble Hawthorne Heights. Hawthorne Heights er et band fra Dayton, Ohio i USA. Det ble startet i juni 2001. Karin Haugen. Karin Haugen (født 24. oktober 1978 i Porsgrunn) er en norsk litteraturviter, journalist og redaktør. Hun er oppvokst i Valle i Setesdal. Haugen var fra begynnelsen av 2000-tallet med i kretsen rundt studentorganisasjonen Rød Front på Universitetet i Oslo. I 2001 var hun sentral ved oppstarten av tidsskriftet "Demo". Haugen er i dag bokredaktør i "Klassekampen". Hun sitter også i redaksjonen til Manifest Forlag. PCI-behandling. Percutaneous coronary intervention (PCI), mest kjent som angioplasti, er en prosedyre for å behandle stenoser (innsnevringer) i koronararteriene. PCI kan gjennomføres for å redusere eller eliminere symptomene ved koronarsykdom (CAD), inkludert angina (brystsmerter), dyspné (pusteproblemer) og annen hjertesvikt. PCI kan også i enkelte tilfeller gi forlenget levetid. Historie. Koronar angioplasti, også kjent som "percutaneous transluminal coronary angioplasty" (PTCA), ble først utviklet i 1977 av Andreas Gruentzig. Prosedyren ble fort plukket opp av flere kardiologer, og rundt midten av 1980-tallet var det flere ledende sentere rundt om i verden som tok i bruk metoden som behandling av koronarsykdom (CAD). Angioplasti blir tidvis referert til som "Dottering", etter Dr. Charles Theodore Dotter, som sammen med Dr Melvin P. Judkins først beskrev angioplasti i 1964. Prosedyre. En PCI-behandling gjennomføres som en behandling av innsnevring funnet ved angiografi. Under angiografien føres et kateter fra håndleddet eller lysken, via arteriene og inn i hjertet. Der sprøytes det inn en kontrastveske som spres ut i blodbanen. Denne kontrastvesken er synlig ved videogjennomlysning, og gir dermed et bilde av hjertet og blodårene rundt. Under denne undersøkelsen kan man se om det finnes innsnevringer som burde utbedres. Etter en vurdering av innsnevringen(e) vil kardiologen avgjøre om det skal gjennomføres PCI. I så tilfelle kan en slags ballong i enden av kateteret blåses opp slik at den knuser plakket inn i arterieveggen. Risiko. Risiko ved PCI-behandlingen er lav, ca 1%, og prosedyren er vidt utbredt. Prosedyren gjennomføres normalt av en kardiolog eller en medisinsk doktor med spesiell trening i hjertebehandling med kateterbaserte prosedyrer. PCI-behandlinger er blitt betydelig tryggere i løpet av de siste årene, selv om noen ulykker har forekommet. Dette gjelder spesielt sammenlignet med bypassoperasjoner, som kan gi smerter i ettertid. Prosedyren kan likevel føre til lettere brystsmerter under operasjon. Dette er en av årsakene til at pasienten er våken under prosedyren, slik at legene har mulighet til øyeblikkelig å reagere ved det minste tegn på at noe er galt. I det lange løp er det størst risiko ved bruk av stenter. Dette har blitt betydelig redusert i løpet av de siste årene, takket være bruk av nye stenter dekket med bestemte medikamenter. Den mest alvorlige risikoen er provokasjonen av hjerteattack kort etter prosedyrens gjennomførelse. Dette kan føre til akutt hjerteoperasjon. Angioplasti utført kort tid etter et myocardialt infarkt står i fare for å forårsake slag i 1 av 1000 tilfeller. Alt i alt er mortaliteten etter PCI-behandling svært lav, men individuelle faktorer spiller selvfølgelig inn. For de med mindre alvorlige hjertesykdommer, god hjertefunksjon, en passelig god helse og som ikke lider av andre sykdommer er risikoen minimal. Når PCI ikke lar seg gjennomføre eller går galt kan alternativt en bypassoperasjon gjennomføres. Bodil Mårtensson. Bodil Mårtensson (født 1952 i Lyckeby i Karlskrona, Sverige) er en svensk forfatter. Mårtensson er utdannet cand.philol. i engelsk, kunstvitenskap og teoretisk filosofi ved Lunds universitet. Inntil hun ble forfatter på heltid, arbeidet hun i universitetes administrasjon. Hun debuterte i 1999 med kriminalromanen "En chans för mycket", den første i en serie om kriminalkomissarie Joakim Hill ved politiet i Helsingborg. Romanene er oversatt til tysk. Utover sine kriminalromaner har hun også skrevet noen barnebøker og en serie ungdomsbøker fra dykkermiljø. Bodil Mortensson er tidligere gift med og skilt fra forfatteren Bertil Mårtensson. Limburg an der Lahn. Limburg med domkirken på andre siden av elva Lahn Limburg an der Lahn en tysk by som ligger i delstaten Hessen, like ved grensen mot delstaten Rheinland-Pfalz og byen Diez. Limburg har omtrent 35 000 innbyggere og utmerker seg ved en vakker gamleby, som tiltrekker mange turister. Gjennom Limburg flyter elva Lahn og forbi byen går den viktige motorveien A3 (europavei 35), som går fra den nederlandske grensen til Passau i Bayern. Limburg ligger mellom fjellkjedene Taunus i sør og Westerwald i nord. Historie. Første gang byens navn nevnes er i et dokument fra 910. Navnet "Limburg" kommer fra den opprinnelige formen "Lintpurc". "Lintpurc" var en tilfluktsborg på klippen over elva Lahn, hvor vi i dag finner domkirken med de sju tårnene. Kirken ble anlagt på 800-tallet. Senere tjente borgen som sete for grevene i "Niederlahngau", etterpå til konradinerne, som anla et stift viet til St. Georg. Etterhvert bosatte folk seg nedenfor klippen, noe som kan betraktes som opprinnelsen til byen Limburg. Handelsfolk bosatte seg under klippen og grunnla en markedsplass. Gamlebyen oppsto på 1100-tallet. I 1315 ble broen over Lahn påbegynt. Denne bidro til byens rikdom, for over den gikk noen viktige handelsveier, blant annet veien mellom Bysants og Antwerpen. I 1357 fikk Limburg byrettigheter av keiser Karl IV. Da Limburg ble gitt som pant til Trier i 1344, begynte byen å miste sin betydning som viktig markedsplass, noe som ble forsterket av pesten og endelig av trettiårskrigen (1618 – 1648). Fra 1624 hørte Limburg til kurfyrstene i Trier og fra 1815 til Hertugdømmet Nassau. I 1827 ble et nytt bispedømme grunnlagt for hertugdømmet Nassau, bispesetet ble Limburg. I 1886 ble byen "Kreisstadt" (distriktshovedstad). Byens nåværende sammensetning. Limburg består av åtte bydeler, som ble slått sammen med byen i årene 1971 (Dietkirchen), 1972 (Ahlbach, Lindenholzhausen) og 1974 (Eschhofen, Linter, Staffel og Offheim). Like Blood Like Honey. "Like Blood Like Honey" er debutalbumet til den amerikanske sangerinnen Holly Brook. Brook fikk hjelp fra Mike Shinoda og Brad Delson fra Linkin Park til å starte musikkarrieren. CD-en fikk best kritikk i Nord-Amerika. SAM (datamaskin). SAM (Simulator for Automatisk Maskineri, utviklet 1964–1967) var to norske datamaskiner utviklet ved Forsvarets Forskningsinstitutt på 60-tallet, kjent som blant datidens teknologisk mest avanserte. Under ledelse av Yngvar Lundh og Lars Monrad-Krohn ble "SAM 1" utviklet, med det mål å bistå forskere (igangsatt 1964). Den ble bygget i hovedsak av Per Bjørge, assistert av NTH-student Rolf Skår. Maskinen hadde 4096 stykk 24-bit ord, syv stykk 14-bit indeksregistre, men utmerket seg med bruk av en lyspenn hvormed brukeren kunne foreta valg. "SAM 2" ble bygget for telemetristasjonen i Tromsø, og var en av verdens første med integrerte kretser. Den ble ferdigstilt 23. april 1967 i Bergen, og dannet grunnlaget for Nord-1-teknologien fra Norsk Data som ble etablert i august samme året. Noe produksjon ble utført ved Kongsberg Våpenfabrikk, der man under Olav Landsverk videreførte SAM 2 til SM-1, som ikke var ulik Nord-1. Den påtenkte "SAM 3" skulle behandle telemetriske data fra satellitter, men ble ikke realisert, da man heller gikk til innkjøp av PDP-8 fra DEC (utviklet 1965). 100 Bullets. "100 Bullets" er en prisvinnende tegneserie skrevet av Brian Azzarello, illustrert av Eduardo Risso og utgitt av DC Comics. Fortellerstilen er mørkt realistisk, med moralsk tvetydige historier. 100 Bullets har en historie som i såkalte «miniserier» omhandler personer som har fått livene sine ødelagt, ofte av enkeltpersoner. Disse figurene får en sjanse til å hevne seg på dem som har ødelagt livene deres, av en mystisk mann kalt Agent Graves. Agent Graves gir personene en koffert med en pistol og hundre usporbare kuler, for å da få valget om å drepe personen som «ødela» livet deres. Etterhvert lurer figurene på hvorfor Agent Graves bedriver dette spillet og hva han tjener på det. Dette utvikler seg til en skildring av samfunnet, moral og etikk. Johnny Byrne. Johnny Byrne (født i 1935 i Dublin i Irland, død 3. april 2008) var en irsk-født britisk manusforfatter og -redigerer. I 1960-årene jobbet han som literaturredaktør og skrev poesi og noveller for bladet "Science Fantasy". Han skrev også manusene til "The Season of the Witch" (1971, for TV-serien "The Wednesday Play") og filmen "Adolf Hitler, My Part in His Downfall" (1976). Han fikk jobben som hovedforfatter og konsulent på serien "All Creatures Great and Small" og han skrev også flere episoder av "One by One". Den siste serien han skrev manus for er "Med hjartet på rette staden". Space: 1999. Byrne var den mest produktive manusforfatteren på den første sesongen av ' (1973–75) og han fikk opprinnelig jobben som konsulent på den andre sesongen. Produsentene ville ha en større innvirkning på det amerikanske markedet så de valgte å hyre en amerikansk konsulent, Fred Freiberger. Byrne skrev episodene "Matter of Life and Death" (basert på et utkast av Art Wallace), "Another Time Another Place", "Force of Life", "Voyager's Return" (basert på et utkast av Joe Gammon), "End of Eternity", "The Troubled Spirit", "Mission of the Darians", "The Testament of Arkadia", "The Metamorph", "The Immunity Syndrome" og "The Dorcons". Doctor Who. Byrne skrev tre historier for "Doctor Who". Den første, "The Keeper of Traken" (1981), gjenopplivet skurken Master og er første del av en trilogi om denne figuren. For denne historien skapte Byrne også Nyssa, som ble en av Doktorens følgesvenner. Hans andre historie heter "Arc of Infinity" (1983) og handler om time lorden Omega, som tidligere hadde vært med i historien "The Three Doctors". Byrnes tredje og siste historie, "Warriors of the Deep" (1984), brakte tilbake silurene og er løst basert på episoden "Guardian of Piri" fra "Space: 1999". Han skrev også manuset for en "Doctor Who"-film i 1990, men på grunn av en rettstvist mellom BBC og filmselskapet, ble ikke manuset brukt. Walter Davis (tresteg). Walter Davis (født 2. juli 1979 i Lafayette i Louisiana i USA) er en amerikansk friidrettsutøver (tresteg). Davis ble verdensmester under VM 2005 i Helsingfors dette er Davis' beste plassering i noe internasjonalt mesterskap. Hans bestenotering er på 17,71 fra juni 2006. Odnesbakken. Odnesbakken (også kalt Flubergbakken) var et skihoppanlegg på Odnes i Søndre Land i Oppland. Anlegget var mest kjent for storbakken med K-punkt 105 meter og bakkestørrelse 117 meter, men hadde også fire mindre bakker med størrelse K80, K50, K33 og K15. Odnesbakken var NM-arena (spesielt hopp) i 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1990, 1993 og 2002. Anlegget ble revet i 2008. Den siste bakkerekorden i storbakken var 122,5 meter, satt av Magnus Rostad under junior-NM 23. januar 2003. I K80-bakken var rekorden 82 meter. Odnesbakken ble bygd i 1926. I 1931 satte Birger Ruud verdensrekord i bakken, med 76,5 meter. Samme år satte Johanne Kolstad verdensrekord for kvinner i bakken med 46,5 meter. 22. januar 1989 satte Merete Kristiansen verdensrekord med 111 meter. Bakken ble sist utbygd og modernisert foran NM i stor bakke i 2002. De tre mellomste bakkene i anlegget ble brukt under veteran-VM 1991. Bakken ble drevet av Fluberg IL. I januar 2007 ble den store bakken avertert for å bli gitt bort gratis. Fluberg IL ble nedlagt etter økonomiske problemer, og interimstyret ønsket å gi bort materialene i stillaset og dommertårnet. Trecia Smith. Trecia Smith (født 5. november 1975) er en jamaicansk friidrettsutøver (tresteg). Hun begynte sin karriere som sjukjemper og noterte 5692 poeng. Deretter byttet hun gren til tresteg. Ved to tilfeller tok hun medalje i samvelderlekene i friidrett (bronse i 2002 og gull i 2006). Hennes største prestasjon er VM-gullet i 2005 i Helsingfors der hun vant foran storfavoritten Tatjana Lebedeva. Den personlige rekorden er på 15,16 fra et stevne i 2004. Yargelis Savigne. Yargelis Savigne (født 13. november 1984 i Guantánamo) er en kubansk friidrettsutøver (tresteg og lengde). Under VM 2005 i Helsingfors var hun med i både tresteg og lengde. Hun ble nummer to i tresteg og nummer fire i lengde. Under innendørs-VM i 2006 i Moskva ble Savigne nummer seks i tresteg. Bert Cameron. Bert Cameron (født 16. november 1959 i Spanish Town) er en tidligere jamaicansk friidrettsutøver (400 m). Han vant det nystiftede Friidretts-VM i 1983 i Helsingfors. Han gjorde et bra løp i semifinalen under OL i 1984, men fikk en skade og kom ikke til finalen. Fire år senere, under OL 1988 i Seoul, hjalp han det jamaicanske stafettlaget til sølv. Barrington Moore. Barrington Moore (født 12. mai 1913, død 16. oktober 2005) var en amerikansk historisk sosiolog, som også regnes som en vesentlig bidragsyter til statsvitenskapen og da i særdeleshet komparativ politikk. Moore tok i 1941 doktorgraden i sosiologi ved Yale University. Han arbeidet deretter som analytiker ved Office of Strategic Services, forløperen for CIA, blant annet sammen med filosofen og sosiologen Herbert Marcuse. Fra 1945 til 1947 underviste Moore ved University of Chicago før han i 1947 flyttet til Russlandssenteret ved Harvard University. Moore ble fast tilknyttet Harvard i 1951 og forble der fram til han gikk av med pensjon i 1979. Først arbeidet Moore hovedsakelig med sovjetisk politikk og utga bøker som "Soviet Politics: The Dilemma of Power" (1950) og "Terror and Progress: USSR" (1954). Mot slutten av 1950-tallet rettet oppmerksomheten mot samfunnsvitenskapelig metode og teori og utga boken "Political Power and Social Theory" (1958). Hans hovedverk er "Social Origins of Democracy and Dictatorship" (1966), der han forsøkte å forklare de historiske vilkår for demokratiske, fascistiske og kommunistiske styresett med utgangspunkt i agrarstruktur og klassekonstellasjoner. I analysen sammenlikner han de politiske og samfunnsøkonomiske endringene i seks ulike land. Boken har blitt stående som en klassiker innen statsvitenskap og historisk sosiologi. Andre arbeider omfatter "Reflections on the Causes of Human Misery and Upon Certain Proposals to Eliminate Them" (1972), "Injustice: The Social Bases of Obedience and Revolt" (1978), "Privacy: Studies in Social and Cultural History" (1984), "Authority and Inequality under Capitalism and Socialism" (1987), "Moral Aspects of Economic Growth, and Other Essays" (1998), og "Moral Purity and Persecution in History" (2000). Framtredende statsvitere som Theda Skocpol og Charles Tilly studerte og arbeidet under Moore ved Harvard. Demokrati og diktatur – Agrarstrukturens rolle. Moore ønsket med boken "Social Origins of Dictatorship and Democracy" å lansere en alternativ forklaring på den politiske utviklingen som i første halvdel av 1900-tallet hadde ledet til etableringen av totalitære styresett i mange store land, en utvikling mange hadde villet forklare med henvisning til utviklingen av industrikapitalisme. I boken setter Barrington Moore seg i stedet fore å forklare ulike utviklingsveger fram mot det moderne samfunn, utviklingsveger som avhengig av ulik agrarstruktur og klasseallianser. Disse konstellasjonene ville ende enten i liberalt demokrati, eller i fascistisk eller kommunistisk diktatur. Hovedforklaringen ligger for Moore i måten jordeiendom er fordelt på, den samfunnsøkonomiske stillingen til landbruket i de ulike land og til maktforholdene mellom ulike klasser, inkludert klasser av storgodseiere og bønder. Strukturen i landbruket og alliansen mellom storgodseiere og industri- og handelsborgerskap avgjorde landenes politiske utvikling. I særdeleshet tildeles det jordeiende aristokratiet en nøkkelrolle, idet denne klassen, ifølge Moore, i alle land har vært den mest konsekvent antidemokratiske gruppen. Kommunistisk diktatur ville være utfallet av den sosiale og politiske utviklingsprosessen i samfunn der småbøndene, enten disse var selveiende eller jordløse landarbeidere, ledet den sosiale revolusjon. Dette ville skje bare dersom borgerskapet var lite og uten sosial og politisk innflytelse, samtidig som statsmakten var sterkt sentralisert og revolusjonspotensialet hos småbøndene var stort. Småbøndenes revolusjonspotensial er stort når bøndene er bundet til jorden og der deres politiske og sosiale rettigheter begrenses ved hjelp av statsmakten, med fraværende jordeiere, samtidig som bøndene driver et ikke-kommersielt landbruk hovedsakelig for lokalt konsum i egalitære bondesamfunn. Dette var, ifølge Moore, forholdene som i Russland og Kina la grunnlaget for revolusjon og kommunistisk styresett. Fascistisk diktatur var på sin side resultatet av en allianse mellom storgodseiere, statsmakten og borgerskapet i en situasjon der samfunnet allerede har gjennomgått den første industrialiseringen. Denne klassealliansen kommer i stand der storgodseierne makter å bevare sin stilling og forblir politisk dominerende også etter at industrialiseringen har kommet i gang, samtidig som landbruket er markedsorientert i en struktur der godseierne utnytter klassen av småbønder og landarbeidere og hindrer den i å utvikle noe revolusjonært potensial. Industriborgerskapet er på sin side ikke sterkt nok til å utvikle noen selvstendig politisk rolle, blant annet som følge av at staten har hatt en sentral rolle i industrialiseringen. Tyskland og Japan var land som utviklet seg etter denne linjen, ifølge analysen til Moore. Det tredje mulige utfallet av den sosiale og politiske moderniseringsprosessen var, ifølge Moores analyse, demokratisk styresett. Demokrati ville bli utfallet bare i de land der storgodseiernes politiske makt ble begrenset. I England skjedde dette ved at landaristokratiet opplevde at landbruket ble kommersialisert og ved at godseierne i løpet av industrialiseringsprosessen ble forbigått av handels- og industriborgerskapet. Heller ikke i Frankrike overlevde storgodseierne som selvstendig handlekraftig klasse, da den revolusjonen knekte dem og statsmakten ble den sentrale politiske aktør. Balbergbakkene. Balbergbakkene var et skihoppanlegg ved Fåberg i Oppland. Anlegget lå på østsiden av fjellet Balbergkampen, sørøst for Fåberg, og besto av fire hoppbakker med størrelse K120, K40, K25 og K15. Hoppanlegget var i bruk fra 1972 til 1992. Det ble lagt ned da Lysgårdsbakkene på Lillehammer ble åpnet foran OL i 1994. Balbergbakkene var eid av Lillehammer skiklub. Storbakken var arena for et verdenscuprenn i spesielt hopp 9. mars 1984. Den var arena for NM i stor bakke i 1973, 1978 og 1983. Bakkerekorden var 130,5 meter, satt av Tom Levorstad i 1981. Balbergbakkene var planlagt brukt under OL på Lillehammer i 1992 (som i stedet ble tildelt Albertville) og 1994, men planen ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått OL. Grunnen var at man måtte ha brukt mye penger på å bygge en akseptabel adkomstvei til anlegget, samt vann og kloakkanlegg. Dessuten var det begrenset med plass i området, og det ble vurdert at Lysgårdsområdet ovenfor Lillehammer sentrum ville gi bedre muligheter, med plass til både hoppbakker, langrennsstadion og anlegg til andre øvelser. En annen grunn til at Balbergbakken ikke ble brukt i OL, var at bakken lå i en slik vinkel at hopperne ville bli vist i motlys under TV-overføringen av hopprennene, noe som ville gi dårlige bilder. Thomas Schönlebe. Thomas Schönlebe under et juniormesterskap i 1982 Thomas Schönlebe (født 6. august 1965 i Frauenstein) er en tidligere tysk friidrettsutøver (400 m). Han vant gullmedaljen på distansen under VM 1987 i Roma. Under løpet satte Schönlebe ny europarekord på 44,33 som fremdeles står den dag i dag. Året tidligere hadde Schönlebe blitt nr to under EM 1986 i vesttyske Stuttgart bak Roger Black. En av hans siste prestasjoner var bronse med det tyske stafettlaget under VM 1993 på hjemmebane i Stuttgart. Antonio Pettigrew. Antonio Pettigrew (født 3. november 1967 i Macon i Georgia, død 10. august 2010 i Chatham County i Nord-Carolina) var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gullmedaljen på 400 meter under VM i friidrett 1991 i Tokyo. I samme mesterskap fikk han sølv på 4 x 400 meter stafett. Under OL 2000 i Sydney var han med på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 400 m stafett. Han har også tre VM-gull i stafett – 1997, 1999 og 2001. I mai 2008 innrømmet Pettigrew å ha dopet seg på EPO og veksthormoner, som et resultat av dette ble han utestengt i to år. Rundt tiden før hans død arbeidet han som assistenttrener ved University of North Carolina. Edward Sarul. Edward Sarul (født 16. november 1958) er en tidligere polsk friidrettsutøver (kulestøt). Saruls fremste prestasjon er VM-gullet fra 1983 i Helsingfors da han noterte 21,39 og slo dermed den østtyske giganten Ulf Timmermann. Jacqui Smith. Jacqui Smith (født 3. november 1962) er en britisk politiker, for Labour. Fra 29. juni 2007 er hun Storbritannias innenriksminister, landets første kvinnelige noensinne. 11. serierunde i Premier League 2007/08. 11. serierunde i Premier League 2007/08 begynte lørdag 27. oktober med fem kamper 16:00 og en kamp 18:15. Runden ble avslutta søndag 28. oktober med flere kamper utover ettermiddagen. Første kamp var 14:30 og siste kamp var 17:00. Lønnberget Hoppsenter. Lønnberget Hoppsenter (Lønnbergbakken) er et skihoppanlegg på Raufoss i Vestre Toten kommune i Oppland. Det består av fem hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K60 (HS64), K40, K15 og K12. Den største bakken har blant annet vært brukt under NM normalbakke, junior-NM og norgescuprenn. I 1990 gjorde snømangel at verdenscuprennet i hopp som skulle ha gått i Skuibakken i Bærum ble flyttet til Lønnbergbakken. Hoppanlegget er eid av Raufoss IL Hopp. Den første hoppbakken på Raufoss ble bygd i 1902 på Nyseth, nord for Lønnberget. Lønnbergbakken ble åpnet 13. februar 1921. Ola Grimsby fra Gjøvik satte den første bakkerekorden med 37 meter. Bakken har siden blitt utvidet flere ganger; siste større ombygging var i 1986/87, da bakken ble utvidet fra K86 til K90 og K60- og K40-bakkene ble bygd. K15- og K12-bakkene ble tatt i bruk i 1988, og i 1990 ble det lagt porselensspor og plastdekke i K60-bakken. Bakkerekorden i K90-bakken er 104,5 meter, satt av Daniel André Tande i norgescupen 11. februar 2012. I K60-bakken er rekorden 65,5 meter, satt av Andreas Blakstad 13. september 2008. Natalja Lisovskaja. Natalja Lisovskaja (russisk Наталья Лисовская, født 16. juli 1963) er en tidligere sovjetisk/russisk friidrettsutøver (kulestøt). Lisovskaja er kulesportens største stjerne og dominerte sporten på slutten av 1980-tallet med OL-gull i 1988 som fremste meritt. Under et stevne i Moskva i 1987 noterte hun 22,63 som er den gjeldende verdensrekorden. Støtet er mer enn en meter lenger enn det lengste støtet som har blitt notert på hele 2000-tallet. Lisovskaja har notert de fire lengste støtene i verden noensinne. Hun bor i dag sammen med Jurij Sedykh som er tidligere sleggekaster (og verdensrekordholder) og familien bor i dag i Paris. Charles Tilly. Charles Tilly (født 20. mai 1929 nær Chicago, død 29. april 2008 i Bronx, New York) var en kjent amerikansk sosiolog og statsviter. Tilly ble utdannet ved Harvard og Oxford. Han underviste ved University of Delaware, Harvard University, University of Toronto, University of Michigan, New School University, og var ved sin død tilknyttet Columbia University. Tilly beskjeftiget i sin forskning seg med forholdet mellom politikk, økonomi og samfunn. Hans studier har ligget i skjæringspunktet mellom sammenlignende politikk og historisk sosiologi. Særlig omfattende samfunnsendringer og hvordan disse henger sammen med utfordringer fra sosiale bevegelser eller politisk protestbevegelser. Charles Tilly mottok en rekke æresbevisninger for sitt samfunnsvitenskapeligearbeid. Han var medlem av National Academy of Sciences (USA) og the American Academy of Arts and Sciences. Tilly ble tildelt den franske utmerkelsen "Ordre des Palmes académiques". I 2007 ble Tilly utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Michigan. Tilly holdt i 1993 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Nadezjda Ostaptsjuk. Nadezjda Ostaptsjuk mottar sølvmedaljen ved Vm i friidrett i 2007. Nadezjda Ostaptsjuk (hviterussisk Надзея Астапчук – "Nadzeja Astaptsjuk", født 12. oktober 1980) er en hviterussisk friidrettsutøver. Ostaptsjuk har i løpet av 2000-tallet blitt en av de store stjernene innen kulestøt, men har fortsatt bare ett globalt mesterskap; VM 2005. Fra OL er hennes beste prestasjon bronsemedaljen i 2008. Under OL 2004 ble hun nummer fire, men hun har sølv både fra EM 2006, hvor hun tapte med 0,01 m, og VM 2003. Hun vant gull under VM 2005, og kom til VM 2007 som favoritt, med årsbeste i verden, men måtte nøye seg med sølv bak Valerie Vili, som også vant OL 2008 og VM 2009. Etter å ha tatt bronse i OL 2008 deltok Ostaptsjuk lite i store internasjonale stevner året etter, og var ikke med i VM 2009, men returnerte suveren i 2010. Hun vant seks seire i seks Diamond League-stevner, og tok dermed sammenlagt-trofeet, hun vant gull i EM i Barcelona med nesten en meters margin og vant gull i VM innendørs med ny mesterskapsrekord 20,85. Hennes personlige rekord er 21,58 meter fra et stevne i Minsk i juli 2012. Hun er med det en av tre kvinner i løpet av 2000-tallet som har støtt lenger enn 21 meter. De to andre er russiske Larisa Pelesjenko og newzealandske Valerie Adams. Innendørs har hun støtt 21,70 under et stevne i Mogilev i februar 2010. Etter å ha blitt utropt til Olympisk mester i kule 2012 ble hun etter lekene fratatt medaljen på grunn av doping. Muleum. Muleum er en roman skrevet av Erlend Loe og utgitt i 2007. Deler av handlingen blir avslørt under. Ordet muleum kommer fra ordet museum som var et av de første ordene som romanens hovedperson Julie sa. Handling. Julie mister foreldrene og broren sin i en flyulykke i Afrika. Av psykologen sin, «psykogeir», får hun i oppgave å skrive dagbok. Boken Muleum er dagboken hennes hvor hun skriver sine følelser og hva som skjer i livet hennes. Hvordan hun lever i det store huset foreldrene eide før med mange penger slik at hun kan gjøre hva hun vil. Krzysztof er den polske flisleggeren hennes og det eneste andre mennesket som bor i huset. En dag foreslår psykogeir at Julie skal få seg hund og bestevenninen Constance som elsker dyr, liker denne idèen, men Julie vil ikke ha hund. Julie bestemmer seg for å ta livet sitt. Hun går til en butikk og kjøper det første og beste tauet hun finner. På et teaterstykke skulle hun på slutten ta løkken av tauet rundt halsen og hoppe fra en bokhylle, men dette går ikke som planlagt. Constance smugler med seg en valp til sykehuset som Julie gir navnet Finch Hatton, fordi en mann som het det døde i et flykrasj i Afrika. Når hun kommer hjem får hun Krzysztof til å kjøre henne til Gardermoen. Derfra tar hun flyet til København. Hun føler at hun er nærmere foreldrene når hun flyr. Hun reiser mange steder, bare for å kunne være i fly. Hun kommer til Korea der hun oppsøker Ahn Hyon-Soon som hun så på TV da han var med i OL. Han gjør henne gravid. Hun reiser så til land som har fått fugleinfluensa i håp at hun blir smittet og dør. Dette går heller ikke slik hun hadde håpet. Hun reiser deretter til Playa del Inglès hvor hun møter Constance og psykogeir som har blitt et par. Hun møter også Consuelo som lærer henne å fly. Julie bestemmer seg for å ta livet sitt ved å styrte med flyet, helst i Afrika slik som foreldrene. Dette går heller ikke som planlagt. Hun overlever og ved hjelp av noen liter vann og kjeks skal hun overleve i ørkenen mens hun går mot kysten. Hun vet hun skal dø av vannmangel, og når hun kommer til kysten hvor ingen mennesker bor bestemmer hun seg for at hun vil bare svømme i havet og forsvinne. Hun vil nå leve men om hun ikke gjør det vil hun og barnet dø en mer langsom død. Hun besvimer på veien og en sjåfør finner henne. Hun overlever denne gangen også. Hun gir fra seg huset og pengene, tar med seg Krzysztof og Finch Hatton til Gdansk. Der får hun en datter som heter Astrid. Julie bestemmer seg for aldri å fly igjen. Boken er dermed skrevet full fra perm til perm. Det siste som står er at Julie skal lære Astrid at museum heter muleum. Uansett hva de andre sier heter det muleum Heinz Weis. Heinz Weis (født 14. juli 1963 i Trier) er en tidligere tysk sleggekaster som representerte Vest-Tyskland frem til 1990. Han deltok i fire OL. Hans personlige bestenotering er på 83,04 oppnådd i juni 1997 under et stevne i Frankfurt. Dette setter ham som nummer to på listen blant tyske sleggekastere bak Ralf Haber. AK-101. AK-101 er en oppgradering fra den verdensberømte automatgeværet AK-47. Våpenet er designet av Mikhail Kalasjnikov og er ment for eksport, da det er i kaliber 5,56 x 45 mm NATO. Våpenet har omstiller for halvautomatisk og helautomatisk ild Karsten Kobs. Karsten Kobs (født 16. september 1971 i Dortmund) er en tysk sleggekaster, hans personlige bestenotering er på 82,78 satt i juni 1999 under et stevne i hjembyen Dortmund. Dette setter ham på en tredjeplass blant tyske sleggekaster bak Ralf Haber og Heinz Weis. Betty Heidler. Betty Heidler (født 14. oktober 1983 i Berlin) er en tysk sleggekaster og verdensrekordenholder i øvelsen. Karriere. Heidler klarte å kaste over 70 m i 2003. Siden det har hun vært i verdenstoppen i øvelsen. Hun ble verdensmester i Osaka 2007 og sølvmedaljen Berlin 2009 med hennes dertil lengste kast på 77,12 m. I 2010 ble hun europamester i Barcelona. Under et stevne i Halle, Tyskland på 21. mai 2011 greide hun overraskende å forbedre verdensrekorden til Anita Wlodarczyk med over en meter. Det var den første tyske verdensrekorden i friidrett etter gjenforeningen. Ola Opheim. Ola Opheim (født 1920 i Vågå, død 2003) var en spillemann fra Gudbrandsdalen. Sammen med Oddvar Nygaard forandret han norsk folkedansmusikk radikalt på andre halvdel av 1900-tallet. Den «nye» gammeldansmusikken var mye mer dansbar og hadde fele og trekkspill i sentrum. Han spilte i sammen med Nygaard på trekkspill, Finn Westbye på gitar og Håkon Nilsen på bass i Oddvar Nygaards kvartett i 21 år. Kvartetten vant Spellemannprisen 1973 i klassen folkemusikk/gammeldans som var med for første gang det året. Opheim var spesielt kjent for et drivende godt dansespill. Gjennom et langt spillemannsliv samla Opheim en enorm mengde leiker. Ola Opheim var med og stifta Vågå Spelmannslag 24. april 1952. Her satt han også i styret. Verdensrankingen i snooker 2004/2005. Verdensrankingen i snooker 2004/2005 viser rangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2004/2005. Poengene i rangeringen er basert på spillernes prestasjoner de to foregående sesongene, altså sesongene 2002/2003 og 2003/2004. «Lossen» (1673). «Lossen» er en fregatt, bygget vinteren 1672–1673 av skipsbyggeren Matthijs Harmensen på Bremerholm i København. Hun er den første dansk-norske fregatt med navnet «Lossen». "Loss" er et gammelt dansk-norsk ord for gaupe. Fregatten hadde en bestykning på 26-32 skyts og deltok med heder i den skånske krigen 1675–1679. Fregatten deltok sammen med større orlogsskip i Slaget ved Køge bukt der én av mannskapet ble drept og én annen hardt skadet. «Lossen» ble brannskadd på Københavns red 26. august eller 9. september 1679 og gikk ut av tjeneste etter dette. Jacob (roman). Jacob (roman) er en roman av Alexander Kielland fra 1891. Den er hans siste roman og kom mellom to essaysamlinger, "Forsvarssagen" fra 1890 og "Mennesker og Dyr" fra 1891. Handling. Handlingen i "Jacob" presenterer oppkomlingen Tørres Snørtevold, en fattig gutt fra landet som slår seg opp i byen og til slutt kan tråkke på de han tidligere ble tråkket ned av. Han forstår spillet som kan føre ham oppover Jakobstigen og til den økonomiske himmel. Film og teater. Romanen ble filmatisert i Norge i 1940 under navnet Tørres Snørtevold. Regissør var Tancred Ibsen, som også skrev filmmanuset. Tittelrollen ble spilt av Alfred Maurstad. Den ble også filmatisert i Sverige i 1942 under tittelen '. Regissør var Gustaf Molander, filmmanuset var skrevet av Gösta Stevens og Gustaf Molander. Hovedrollen som Jonathan «John» Nordmark ble spilt av Sture Lagerwall. Romanen ble også filmatisert i Danmark i 1942 under tittelen "Søren Søndervold". Regissør var Lau Lauritzen jun., filmmanuset var skrevet av Svend Rindom. Ebbe Rode spilte tittelrollen. Alle tre filmene hadde en fri bearbeidelse av romanen, og forfatterens arvinger forbød at Alexander Kiellands navn ble nevnt i forbindelse med filmene. Harald Tusberg og Egil Monn Iversen laget også en musikal av dette stoffet. Musikalen ble framført på Rogaland Teater i 1975 til Stavanger bys 850-årsjubileum. Litteratur. Wenche Ch. Almnes skrev i 2001 en hovedoppgave hvor hun analyserer romanen Jacob og ser på hvordan Tørres Snørtevold utvikler seg parallelt med Bibelens Jakob Romanen er også utgangspunkt for Lars August Fodstads doktoravhandling fra 2010. Fodstad argumenterer for at "Jacob" innebærer et brudd med Kiellands tidlige forfatterskap og kan forstås som kritikk av gjennombruddsideologien og realismeestetikken som Kiellands tidlige romaner var en del av. Romanen diskuterer sentrale utviklingstrekk i moderniteten, som vertikal utjevning, fremvekst av markedsøkonomi og demokratisering. Sentralt er også omsnuing av masseforakten: elitens forakt for massen taper legitimitet, mens massens forakt for eliten overtar. Maurice Duverger. Maurice Duverger (født 5. juni 1917 i Angoulême) er en fransk jurist og statsviter. Duverger studerte juss ved Universitetet i Bordeaux der han fordypet seg i offentlig rett og tok eksamen i 1937. I 1941 avla han juridisk doktorgrad på en avhandling med tittelen "L’affectation des immeubles domaniaux aux services publics". Statsvitenskapelige bidrag. Duverger startet sin karriere som jurist, først i Poitiers i årene 1942–1943, deretter som professor ved Universitetet i Bordeaux fram til 1955. I økende grad ble Duverger engasjert i statsvitenskapelige problemstillinger og han skulle bli en pioner i etableringen av statsvitenskap som egen disiplin i Frankrike. I 1946 grunnla han i Bordeaux Institut d’Etudes Politiques, Economiques et Sociales, som to år senere ble til Institut d’Etudes Politiques, det første fakultet for statsvitenskap i Frankrike. Duverger var fra 1948 til 1955 instituttets direktør. Duverger ble i 1955 professor i Paris, en stilling han beholdt inntil pensjonsalderen i 1985. Ved Sorbonne bidro Duverger i 1969 til å grunnlegge universitetets institutt for statsvitenskap. Han var videre tilknyttet Fondation Nationale des Sciences Politiques. Tidlig i sin akademiske karriere arbeidet Duverger mest med offentlige finanser og offentligrettslige problemstillinger. Etter den annen verdenskrig fordypet han seg også i statsrettslige spørsmål og analyser av Frankrikes politiske institusjoner. Boken "Droit constitutionnel et institutions politiques" ble et standardverk der bindet som omhandlet Frankrikes politiske system kom i hele 21 utgaver. Tyngdepunktet i hans forskning skiftet etter hvert i retning statsvitenskap der Duverger var særlig opptatt av institusjoner, regimer og politiske partier. I 1948 kom boken "Les régimes politiques" og i "Les partis politiques". Duvergers arbeider ble også oversatt fra fransk til andre språk, og fikk derigjennom internasjonal utbredelse, noe som var svært uvanlig for franske samfunnsvitere av hans generasjon. Arbeidet om politiske partier ble stående som en klassiker og fikk internasjonal utbredelse, ikke minst gjennom oversettelsen til engelsk som kom i 1954, da med tittelen "Political Parties, their Organization and Activity in the Modern State". Andre arbeider omfatter "Méthodes des sciences sociales" (1961), "Introduction à la politique" (1964), "Sociologie politique" (1966), "La démocratie sans le peuple" (1967), "Janus, les deux faces de l’Occident" (1972), "La monarchie républicaine" (1974), alle verker som ble oversatt til andre språk. I sitt statsvitenskapelige arbeid har Duverger særlig beskjeftiget seg med utviklingen av politiske systemer og variasjonen i politiske institusjoner landene imellom, basert på empiriske heller enn normative studier. Han har derigjennom vært en sentral bidragsyter til feltet sammenlignende politikk. Undersøkelser av presidentembetet i Frankrike under den femte republikk ledet Duverger til å skape betegnelsen semipresidentsystem. Det mest berømte bidraget Duverger har gitt statsvitenskapen stammer fra en studie av sammenhengen mellom valgsystemer og partisystemer, publisert i "L'Influence des systèmes électoraux sur la vie politique" i 1950, der han observerte en samvariasjon mellom valgystsemer som opererer med fletallsvalg i enmannskretser og topartisystem. Hypotesen om at "en ordning med simpelt flertall i én valgomgang tenderer mot utviklingen av et to-partisystem" har fått betegnelsen Duvergers lov. Ved siden av sitt akademiske virke var Duverger også en aktiv spaltist i aviser som Le Monde, Nouvel Observateur og L’Express, og også i utenlandske aviser som Corriere della Sera, la Repubblica og El Pais. Duverger har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Han ble i 1962 medlem av American Academy of Arts and Sciences, et vitnemål om hans betydning og innflytelse i amerikansk statsvitenskap. Duverger er videre utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Athen, Universitat Autonoma de Barcelona, Universitetet i Genève, Universitetet i Milano, Karlsuniversitetet i Praha, Rutgersuniversitetet, Universitetet i Siena, Universitetet i Sofia og Universitetet i Warszawa. Politisk engasjement. Duvergers politiske engasjement, da særlig i unge år og under okkupasjonen av Frankrike under den andre verdenskrig, har vært gjenstand for kontroverser. I årene før krigen var Duverger tilknyttet den ytre høyresiden, blant annet i Jeunesses Patriotes. Han gikk i 1936 med i det fascistiske Parti Populaire français, men la politisk aktivitet til side etter et par år. På grunnlag av sine holdninger og skrifter under krigen er Duverger anklaget for å ha støttet Vichy-regimet og for å ha stilt seg positiv til dets antisemittiske lovgivning. I årene etter den andre verdenskrig var Duverger ikke politisk aktiv før han i 1989 igjen engasjerte seg politisk, denne gang for ytre venstre. Han stilte da for Det italienske kommunistpartiet i valget til Europaparlamentet, ble innvalgt og satt som medlem til 1994. Doctor Strange. Doctor Strange er en tegneserie skapt av Steve Ditko og Stan Lee i 1963 for Marvel Comics' hefte "Strange Tales". Helten, Dr. Stephen Strange, er en magiker med overnaturlige evner. Han er en sentral figur i det såkalte Marveluniverset. Ditkos oppfinnsomme strek og psykedeliske komposisjoner gjorde at serien fikk stor popularitet blant den i det motkulturelle ungdomsmiljøet i 1960-årenes USA. Ved siden av egne soloopptredener har Doctor Strange vært en hyppig brukt gjest i Marvels andre superheltserier i tillegg til å ha vært medlem i superheltgrupper som Defenders og Avengers. Ved siden av Lee og Ditko har en rekke andre serieskapere jobbet med figuren, som Steve Englehart, Roy Thomas, Gene Colan og Frank Brunner. Renabakkene. Renabakkene er et skihoppanlegg på Rena i Åmot kommune i Hedmark. Anlegget ligger i Heienberget øst for Rena sentrum, og består av fem hoppbakker med størrelse K120 (HS129), K90 (HS100), K40, K25 og K15. Det ble bygd i 1934, og er eid av Rena IL. Renabakkene har hatt NM flere ganger, og var en del av den norske hoppuka på 1970-tallet, men har aldri hatt verdenscuprenn. Historie. Før Renabakkene i Heienberget ble bygd, eksisterte det flere mindre hoppbakker i kommunen. I Bergslia og Ilsåslia ble det hoppet siden før 1900. Amundstadbakken, som tillot hopp på rundt 40 meter, ble bygd i 1919. Da trestillaset og tribunene i Amundstadbakken på begynnelsen av 1930-tallet trengte utbedring, så idrettslaget seg i stedet om etter et sted å bygge en helt ny hoppbakke. Rena ILs leder Agnar Renolen fant området i Heienberget der den nye bakken skulle bygges. Renabakken ble bygd som 90-metersbakke høsten 1934. I 1939 ble det også bygd en 60-metersbakke, som delte unnarenn med storbakken. Også en 40- og 20-metersbakke ble bygd før 2. verdenskrig. I 1949 ble en 80-metersbakke bygd mellom 60- og 90-metersbakkene. Stillaset i anlegget falt sammen vinteren 1950/51, men ble gjenoppbygd sommeren etter. Helt nye 60- og 90-metersbakker ble bygd i perioden 1962-64, til erstatning for de gamle bakkene, som da både var blitt umoderne og led under at de lå svært trangt til. Også nye 40- og 25-metersbakker ble bygd. Rena IL ønsket å bygge en skiflygingsbakke, men fikk ikke gjennomslag for det i Norges Skiforbund. En ny storbakke ble bygd i 1971-72. Anlegget ble modernisert i 1990-92, da de to største bakkene ble utvidet fra K111 og K88 til K120 og K90. Norges første hopp over 90 og 100 meter ble begge gjort i Renabakken. Arnholdt Kongsgård hoppet 90,5 meter 12. januar 1936, mens Asbjørn Aursand hoppet 101,5 meter 17. februar 1957. Bakkerekorden i K120-bakken er 140 meter, satt av Lars Bystøl i norgescupen 22. februar 2004. I K90-bakken er anerkjent bakkerekord 105 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen 1. april 1995. Henriette Smeby har imidlertid hoppet 107 meter i bakken, 28. januar 2000. Renabakkene var arena for NM i spesielt hopp i 1966 (både stor- og normalbakke), 1976 (storbakke), 1982 (storbakke), 1988 (storbakke), 1994 (storbakke), 1999 (storbakke) og 2000 (normalbakke og lag normalbakke), samt ett av uttakningsrennene til OL i 1936. Rena IL begynte våren 2009 å utbygge og modernisere hoppanlegget. De to største bakkene skal utbygges til K124 (HS139) og K99 (HS111), mens de mindre bakkene skal utbygges til K60, K40, K20 og K10. Det planlegges å legge plastmatter i de mindre bakkene, slik at de også skal kunne brukes sommerstid. Dommertårnet i anlegget ble påtent og brant ned til grunnen 4. juni 2009. Keith Boak. Keith Boak er en britisk regissør som har jobbet på flere populære dramaserier i 1990- og 2000-årene. Hans karriere begynte i 1991 da han regisserte "The Return of Neville Dedd" for serien "Def II" på BBC Two. Siden da har han regissert episoder av dramaserier for alle de største britiske TV-stasjonene, inkludert politiserier som BBCs "Out of the Blue" (1995), "City Central" (1998) og "Mersey Beat" (2001). Han har også regissert episoder av sykehusserier som "Sjukehuset i Aidensfield" (ITV, 2003) og "Holby City" (BBC One, 2004). Fra og med 2004 begynte han også å regissere prosjekter med høyere budsjett, som Channel 4s drama "NY-LON", som ble delvis filmet i New York, og "Doctor Who" (2005). I 2006 regisserte han episoder av BBC Ones dramaserier "Hotel Babylon". Scenografi. Scenografi er kunsten å visualisere scener. Scenografi forklarer visuelt aspektene tid og rom, og underbygger og forsterker handlingen både i teater og film. Scenografi dekker i dag alle områder fra spillerommet til kostymer og sminke. Scenografen arbeider med alle faggrupper i teateret, både kunstnerisk og teknisk. Scenografen er ansvarlig for hele scenebildet gjennom hele det dramatiske forløpet i forestillingen eller filmen. I film kalles som regel scenografiansvarlig for produksjonsdesigner. Ordet «scenografi» er av gresk opphav. "Skene" var bygningen bak "orchestron", spilleplassen. "Grafi" er kunsten å fremstille og å beskrive. Scenografi var opprinnelig dekorasjon av denne scenebygningen for å forklare handlingens tid og sted. Det greske teateret. "Teater" kommer av "teatron" som betyr skueplass. Det greske teateret brukte i begynnelsen enkle tribuner av tre med naturen som bakgrunn. Senere ble teatrene bygget i naturlige skråninger for å lage et "amfi". Skuespillet fant sted på "orchestra". Orchestra var opprinnelig en rund danseplass for kultiske opptog. Inn til spilleplassen, orchestra, gikk det to veier, "parados". Det greske teateret hadde tre skuespillere i tillegg til koret. Førsteskuespilleren, 'protagonisten', spilte den viktigste rollen i alle scenene. Dette betyr at den samme skuespilleren i den ene scenen kunne spille Oedipus, mens i den neste ville han spille Iokaste. Bak orchestra kom det derfor til en liten bygning, 'skene' (telt eller hytte). Denne fungerte i begynnelsen kun som lager og skifterom for skuespillerne. Etterhvert som dramaene ble mer avanserte øket denne bygningen i omfang og betydning. Den fikk flere dører og forsiden 'proskenion' kunne bli dekorert med malte paneler: Scenografi. Cesare Maccari. Cesare Maccari (9. mai 1840 i Siena – 7. august 1919 i Roma) var en italiensk maler og skulptør. Biografi. Maccari startet sin kunstkarriere ved å veksle likt mellom maleri og skulptur, men ble senere elev av Luigi Mussini i maleri og gikk sammen med blant andre Tito Sarrocchi ved kunstakademiet i Siena, "Accademia di Siena". Etter å ha studert 1400-tallsmalere fra Veneto dro han til Firenze for å studere de store florentinske malerne fra renessansen. Han arbeidet også i studioet til Luigi Mussini i Firenze og kopierte der i 1864 på vegne av en engelsk organisasjon Bernardino Pinturicchios verker i "Duomo di Siena", katedralen i Siena. Fyrstehuset Savoia betrodde ham freskodekorasjonen av "Cappella Reale del Sudario". Kanskje et av hans mest kjente internasjonale verker er den store fresken «Cicero fordømmer Catilina» (1888) i "Palazzo Madama", som i dag er Italias senat. Han underviste i lang tid i kunstakademiene i San Lucca og i Roma. Mens han arbeidet med et betydningsfullt arbeid i "Palazzo di Giustizia" i Roma, ble han rammet av lammelse i 1909, noe som førte til at han måtte oppgi alt arbeid fram til sin død ti år senere. Landhockey under Sommer-OL 1932. Landhockey under Sommer-OL 1932. Landhockey var med som olympisk øvelse for fjerde gang 1932 i Los Angeles og India ble olympisk mester. Det var kun tre lag som deltok i turneringen. Det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og kampene ble avviklet i perioden 4. til 11. august 1932. Eikestjertvinge. Eikestjertvinge er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Begge kjønn har blå fiolett, mørk farge på vingenes overside. Vingeundersidene er stort sett grå, men det er et hvitt tverrbånd, med mørk skygge, over vingene. Bakvingen har en gul orange rund flekk med mørk kjerne like ved «stjerten». Vingespennet er mellom 27 og 34 millimeter. Levevis. Eikestjertvinge finnes i skog med eik, kombinert med åpne lysninger og bergknauser. Arten foretrekker solrike steder. Larven lever på eiketrær, av både unge blad og kopper. Eikestjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis noen uker. Utbredelse. Eikestjertvinge finnes i Danmark, det sydligste av Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia øst til Kaukasus, i hele Europa, unntatt lengst nord. Utbredt i det sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Almestjertvinge. Almestjertvinge er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert. Utseende. Begge kjønn har brunsvart, mørk farge på vingenes overside. Bakerst på bakvingen er en liten orage flekk og sterten har litt hvit farge. Vingeundersidene er stort sett brungrå, men har et hvitt tverrbånd, over vingene, som på bakvingen danner en lett kjennelig "W". Bakvingen har flere gul orange halvmåne flekker med mørk kjerne like ved «stjerten». Disse danner et kort, med lett synlig bånd på bakvingen. Vingespennet er mellom 26 og 32 millimeter. Levevis. Almestjertvinge finnes i skog med alm, kombinert med åpne lysninger, som aléer, parker og hager. Arten flyr høyt og ofte i trekronene, den besøker sjeldnere blomsterenger. Larven lever på almetrær, av både unge blad og kopper. Almestjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis noen uker. Rødlisteart. Almestjertvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien VU – "Sårbar" (Vulnerable). Den har hatt stor tilbakegang flere steder og er på den nasjonale rødlisten fordi artens leveområder er redusert. Utbredelse. Almestjertvinge finnes i Danmark, det sydligste av Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia øst til Japan, i hele Europa, unntatt lengst nord. Utbredt i det sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Kjetil Hasselberg. Kjetil Hasselberg (født Kjetil Peder Tveit Hasselberg 27. mars 1966) er en norsk komiker og programleder i humorprogrammet "Kjetil og Kjartan show" på TV 2. Han er utdannet lektor i språkfag (Cand.philol) og har også bedriftsøkonomi i sin fagkrets. Liv og virke. Hasselberg er utdannet med hovedfag innen språk, og arbeidet som lektor på Norges toppidrettsgymnas i Bærum fra 1993–1999. Han vokste opp delvis i Oslo og delvis i Sørumsand, og gikk på Horten videregående skole. I 1990 tok han over tysk-undervisningen for et kurs på grunnfag ved Universitetet i Oslo. Her møtte han Kjartan Eide som var tysk-student. De fant tonen, og året etter studerte de engelsk sammen. I dag bor Hasselberg i Leirsund, Akershus. Han er gift og har to barn. Fra 1999 arbeidet Hasselberg og Eide med ulike ideer for TV-show, og i 2001 opptrådte de første gang sammen på TV i «Senkveld med HC og Tommy» på TV 2. De hadde innslag med skjult kamera stunts. Dette ble deres første betalte jobb som komikere. Antimobbing. I 2004 tok Hasselberg og Eide et standpunkt mot en humortrend med Torsdagsklubben i spissen, der komikere ble beskyldt for å drite ut andre i sitt arbeid med å skape underholdning. Hasselberg fortalte om sin egen fortid som mobbeoffer, og kritiserte en form for humor som han mente var med på å legitimere en mobbekultur blant skoleelever. Etter mobbeutspillet ble komikerlærerne Hasselberg og Eide sendt rundt i norske skoler med en antimobbekampanje som varte i to år. Høsten 2007 startet Hasselberg og Eide et sceneshow på Christiania Teater kalt «The all right show». Kjetil og Kjartan show. I februar 2003 ble Hasselberg og Eide kjøpt av TV 2 og "Kjetil og Kjartan show" fikk sin TV-premiere. Kjartan Eide. Kjartan Eide (født 29. april 1971) er en norsk komiker og programleder i humorprogrammet "Kjetil & Kjartan Show" på TV 2. Han er utdannet lektor innen samfunnsvitenskap (cand.polit.) og har også sosialantropologi i sin fagkrets. Liv og virke. Eide er utdannet med hovedfag og har arbeidet som høgskolelektor på Norsk Reiselivshøyskole. I 1990 studerte han tysk grunnfag ved Universitetet i Oslo. Her møtte han Kjetil Hasselberg som tok over undervisningen av et av kursene. De fant tonen, og året etter studerte de engelsk sammen. I dag bor Eide på Bekkelaget i Oslo. Han er gift med to barn. Fra 1999 arbeidet Eide og Hasselberg med ulike ideer for TV-show, og i 2001 opptrådte de første gang sammen på TV i «Senkveld med HC og Tommy» på TV2. De hadde innslag med skjult kamera stunts. Dette ble deres første betalte jobb som komikere. Antimobbing. I 2004 tok Eide og Hasselberg et standpunkt mot en humortrend med Torsdagsklubben i spissen, der komikere ble beskyldt for å drite ut andre i sitt arbeid med å skape underholdning. Hasseberg fortalte om sin egen fortid som mobbeoffer, og kritiserte en form for humor som han mente var med på å legitimere en mobbekultur blant skoleelever. Etter mobbeutspillet ble komikerlærerne Hasselberg og Eide sendt rundt i norske skoler med en antimobbekampanje som varte i to år. Høsten 2007 startet Hasselberg og Eide et sceneshow på Christiania Teater kalt «The all right show». Eide har også startet opp ". Et program hvor elevvalgte, mobbefrie trivselsledere legger til rette for aktiviteter i friminuttene. Over 500 skoler i Norge har tatt dette i bruk med stor suksess. Kjetil og Kjartan show. I februar 2003 ble Eide og Hasselberg kjøpt av TV2 og "Kjetil og Kjartan show" fikk sin TV-premiere. Hilde Veslemøy Hagen. Hilde Veslemøy Hagen (f.1974 i Bergen) er en norsk sanger. Hun har utøvende hovedfag i sang fra Griegakademiet. Hun har et allsidig repertoar, men er oftest benyttet som solist innen kirkemusikk og opera. På hennes repertoar finnes blant annet Händels Messias, Bachs Johannespasjon og en rekke andre større verk. Hun har sunget rollen som Nattens Dronning i Mozarts «Tryllefløyten», og våren 2006 hadde hun rollen som Baby Blue i Europapremieren på Libby Larsens opera «Dreaming Blue». Hun har vært solist med blant annet Bergen Filharmoniske Orkester og Ålesund Symfoniorkester og har ved flere anledninger vært å se og høre på NRK TV og radio og på TV2. Slåpetornstjertvinge. Slåpetornstjertvinge er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert. Utseende. Begge kjønn har brunlig, mørk farge på vingenes overside. Hunnen har et bredt orange, litt halvmåneformet, bånd på framvingenes overside. Hannen har kun en svak antydning til et slik bånd. Ved «stjerten», finnes også noen mindre orange flekker. Vingeundersidene er stort sett oker farget eller lyst brun. Det er et hvitkantet brunere tverrbånd, over vingene. Bakvingen har et gul orange svakt bånd langs vingekanten. Vingespennet er mellom 28 og 40 millimeter. Levevis. Slåpetornstjertvinge finnes i skog kombinert med åpne lysninger, men også i parker og hager. Larven lever på hegg og slåpetorn, av både unge blad og kopper. Den kan også leve på plommetrær i hager. Slåpetornstjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis noen uker. Rødlisteart. Slåpetornstjertvinge er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien NT – "Nær truet" (Near threatened). Slåpetornstjertvinge har hatt stor tilbakegang flere steder og er på den nasjonale rødlisten fordi artens leveområder er redusert. Utbredelse. Slåpetornstjertvinge finnes i Danmark, det sydligste av Sverige og Finland. Den er utbredt i Asia øst til Amur og Korea, i Europa, unntatt lengst nord. Utbredt i det sørøstlige Norge langs kysten til Telemark. «Lossen» (1684). «Lossen» var en fregatt i den dansk-norske flåten. Den ble bygget i 1684 i galeiverftet på Isegran ved Fredrikstad av skipsbyggeren Harmen Thiessen van der Burgh, og den forliste i en kraftig storm utenfor Vesterøy om kvelden den 24. desember 1717. Vraket av «Lossen» ble funnet av dykkere i 1967. Den marinearkeologiske utgravningen her gjorde fregatten i bukten "Stolen" sør for Papperhavn på Vesterøy, Hvaler berømt for ettertiden. Byggingen. I 1684 ble fregatten for første gang omtalt i offentlige dokumenter under navnet «Fligende Loos», som betyr "Flyvende Los" på dansk. ("Los" på dansk betyr "gaupe" på norsk.) dette var i forbindelse med utgiftsposter omkring byggingen. Det er ikke kjent hvilken dato den nye fregatten ble sjøsatt. Kontrakten mellom admiralitetet i København og skipsbyggeren fra 1683 innledet byggingen av to like, mindre fartøyer først betegnet som snau, deretter «barcalonga» og til sist «lette fregatter» med ett batteridekk. Konstruksjonstegninger over det nye krigsskipet er ikke funnet, og har formodentlig aldri eksistert fordi «Lossen» og søsterskipet «Ørnen» var bygget etter kontrakt. Navneforvirringen i dokumentene omkring byggingen av de to lette fregattene på Isegran for årene 1683-1686 er stor. «Lossen» er til å begynne med kalt «Fligende Loos», «Flyvende Loos» og endog «Flyfuende Loos», mens «Ørnen» tilsvarende er kalt «Flyvende Adelaer». Som de første fregattene bygget på galeiverftet er de også gitt betegnelsene «Fregatt No 1» om «Ørnen» og «Fregatt No 2» om «Lossen». Byggingen av fregattene gikk langsomt på grunn av at verftet var opptatt med flere andre prosjekter samtidig; sju nye galeier, fire skjærbåter, en jakt, noen vaktbåter og prammer. Dette må ha foregått under nokså uryddige omstendigheter, der regnskapene og annen dokumentasjon over materialer for skipsbyggingen er upresise og med få dateringer. Den endelige byggeprisen kom med et brev til kongen sommeren 1687 om de to første fregattene. «Lossen» skulle ifølge det ha kostet 3036,28 riksdaler mens «Ørnen» kostet 3058,82 riksdaler. Ved dette tidspunktet hadde de to fregattene allerede seilt ut på deres første tokt, men de ble ikke ført opp på flåtelistene på mange år. Kongen var misfornøyd med forholdene på Isegran. Han beordret verftet nedlagt og flyttet virksomheten til Kristiansand. «Lossen» på 1600-tallet. Sommeren 1686 ble de nye fregattene fra Isegran tatt i bruk for å frakte vervede sjømenn til København. Senere deltok de på en seilprøve med andre krigsskip utenfor sperringen for orlogshavnen på Københavns red. «Lossen» og «Ørnen» seilte så godt at bare en annen fregatt, «Mynden», seilte raskere enn dem. I september samme år ble de to fregattene sendt ut på rekognosering i Nordsjøen. Formålet var å blokkere den tyske fristaden Hamburg, som hadde kommet inn i en strid med kong Christian V av Danmark-Norge. De to fregattene krysset mellom Norge og Elben fram til oktober 1686, deretter returnerte de til Isegran. Da verftet på Isegran ble nedlagt, ble fregattene flyttet til det nye verftet i Kristiansand høsten 1687. Fra den nye basen seilte de to fregattene ut for å oppbringe alle skip fra Hamburg på den nordlige del av Nordsjøen mellom Stad og Shetland i 1688. Tross røft vær og store operasjonsområder tok «Ørnen» og «Lossen» deres første prise, et hamburgersk fartøy ved navn «König Dawid» den 7. september 1688. Fregattene viste seg godt egnet for seiling i røft vær og under mindre fordelaktige omgivenheter, som under vinteren over lengre avstander. Det gjorde dem til velegnede eskortefartøyer for en troppetransportsflåte vinteren 1689, som overførte 7 000 dansk-norske soldater til Hull i England. Kaptein G. C. Nybuhr fra Fredrikshald som førte «Lossen» i 1690, satte seg i respekt ovenfor engelskmenn og hollendere hver gang han møtte krigsskip, eller konvoier med større krigsskip som eskorte, i en slik grad at det kom klager til kongen. I årene framover ble «Lossen» lagt i opplag, eller den ble sendt ut på lengre tokt, et av disse var i 1699 med kommandørkaptein Christen Thomesen Sehested, som brakte den polske ambassadøren fra København til Amsterdam. På veien tilbake utløste Sehested en diplomatisk krise mellom Danmark-Norge og Nederland. Han skjøt med skarpt etter flere handelsskip fordi de ikke ville gjøre honnør ved å stryke. Dette skjedde i nederlandsk farvann, og det ble tatt meget ille opp av hollenderne. Den nordiske storkrigen. I 1700 begynte Den store nordiske krig ved kong Frederik IVs ordre til general hertug Fredinand Wilhelm av Württemberg-Neustadt datert den 6. mars om å rykke inn og besette de gottorpske amtene mellom den kongelige del av Holstein og hertugdømmet Lüneberg. Kort etterpå ble den dansk-norske fellesflåten mobilisert og fordelt i fem eskadrer med generaladmiralløytnant Ulrik Christian Gyldenløve som høystbefalende. «Lossen» skulle ha sluttet seg til 5. eskadre, men ble isteden sendt til Norge for å hente sjøfolk som var blitt vervet til tjeneste ved krigsflåten. Behovet for sjømenn ble så stort at fregatten måtte seile nordover en gang til for å hente et nytt lag med sjømenn. Som et godt egnet skip ble ikke «Lossen» fordelt til den femte eskadren, men ble sendt ut på ekstratokter for ulike formål, som f.eks. en diplomatisk reise til Polen. Denne reisen til Riga ble meget ubehagelig. Avdelingssjef kaptein Wilster på fregatten «Heyren» hadde hisset på seg nederlenderne ved Bornholm. Svenskene planla å sende admiral Otto Sjöstjerna etter den den danske avdelingen på tre lette fregatter som gikk mot Riga. Wilster seilte så tilbake, men fant 4. august 1700 Køge bukt sperret av den svenske krigsflåten. De tre fregattene kom seg i sikkerhet utenfor Præstø på Sjælland og gikk videre til Kielerfjorden. «Lossen» ble lagt i opplag fram til 1704. «Lossen» deltok i den kongelige eskorteflåten for Frederik IV på hans Norgesreise fra 1704 til 1705. Eskorten bestod av ni krigsskip med tilsammen 240 kanoner og 1318 mann. Det er en mulig at den unge Peter Wessel, som ble med kongens følge til Danmark, kom om bord på den lette fregatten «Lossen» som også hadde vært en av flåtens beste seilere. Elleveårskrigen startet med kong Frederik IVs krigserklæring den 28. oktober 1709 etter flere måneders forberedelsenr av den danske hæren og den dansk-norske fellesflåten. «Lossen», som nå begynte å trekke på årene hadde ligget i opplag i fem år, men ble nå utrustet med 24 kanoner og en besetning på ca. 105 mann under ledelse av kapteinløytnant Floris Friess som seilte ut i oktober. Friess på «Lossen» tok krigens aller første prise, et skip fra Stockholm ved navn «Den Flygende Due», den 15. november utenfor Øresund. Oppbringelsen kom så uventet at generaladmiral Gyldenløve måtte forelegge saken for kongen, som var opptatt med overføringen av 14 000 mann til Skåne. Som en av flåtens beste seilere, og med tilstrekkelig bestykning, ble «Lossen» et rekognoseringsfartøy for admiralitetet, som ikke bare ønsket å oppdage mulige overraskelser fra svenskenes side, men også å avskjære forbindelsen mellom de svenske besittelsene i Tyskland og Sverige. Flere ganger kom fregatten i farlige situasjoner, og ble hjemsøkt av sykdommer og forsyningsmangel. Slaget i Køge bukt den 4. oktober 1710 ble nesten en katastrofe for den uforberedte dansk-norske flåten, der den ble fanget i et overrakelsesängrep med hele den svenske flåten. Bare to skip klarte å komme seg i stilling mot det svenske angrepet, det var linjeskipet «Dannebroge» og «Lossen». Kapteinløytnant Sivers på fregatten forsøkte i det trange farvannet å krysse opp mot fienden så nær at han nesten kolliderte med de svenske krigsskipene, men måtte dreie av mot «Dannebroge» som eksploderte med cirka 550 mennesker ombord. I 1711 ble «Lossen» overført til Norge for eskorteoppdrag mellom Danmark og Norge. Store konvoier ble opprettet med kornskip, handelsfartøyer og andre skip som ønsket sikkerhet fra de svenske kaperbåtene, og som måtte beskyttes med større avdelinger utsett for eskorteoppdrag, og som i tillegg skulle finne og erobre svenske fartøyer. På det første toktet tok «Lossen» sammen med «Aben» (ape) 12 priser med i alt 138 svenske sjøfolk. Den største var en brigantin med 10 kanoner. «Lossen» kom i ildkamp med en svensk fregatt på 30 kanoner i juni 1711, og den deltok i Slaget ved Fladstrand den 11. mai 1712. «Lossen» sammen med fregatten «Raae» kom til den mindre avdelingen på bare tre krigsskip og forhindret et dansk-norsk nederlag mot den sterkere svenske avdelingen på sju skip hvorav fregatten Stenbocken. «Lossen» rekognoserte utenfor den svenske vestkysten, og tok kontakt med alle skip for å få kjennskap til forholdene ved Göteborg. Den fant engelskmennene som forklarte at Göteborgseskadren var gått i opplag og sjømennene sendt østover. Med disse opplysningene som bekreftelse på tidlige etterretninger om svenskenes hensikt ble eskadren i Norge tilkalt til København for å slutte seg til flåten. Under Rügen-affæren i september 1712 tilintetgjorde «Lossen» sammen med de andre fregattene den svenske transportsflåten ved Wittow, ødela en stor spaniafarer og tok to store skip med last, samt to uttømte skip. I begynnelsen av juni 1714 seilte «Lossen» sammen med fregatten «Høyenhald» på jakt etter den svenske fregatten Vita Örn ved Møn, men fant ikke svenskene, som holdt seg unna det danske farvannet resten av året. Den samme avdelingen dro videre til Helgoland for å delta i den danske erobringen av den tyske øya, og for å trygge egen trafikk på Ejderen, Elben og Weser. Den 8. august 1714 tok 500 dansker og nordmenn øya, beskyttet av kanonene på «Høyenhald» mens «Lossen» bevoktet trafikken. Krigens største sjøslag, Slaget ved Rügen, foregikk mellom linjeskipene med de mindre fartøyene, deriblant fregattene, utenfor slaglinjene. «Lossen» som en av fire fregatter var ikke i slaglinjen, men den hadde en viktig rolle med rekognosering. Etter flere år med base i København kom «Lossen» til Norge som det første skip med Tordenskjold som kommandant. Den ble en del av "Nordsjøeskadren" i Norge. Det siste året. Alderen og den intenste virksomheten begynte å slite sterkt på den eldre fregatten, og den ble sendt til reparasjon i Horten i august 1716. Eskadresjefen, Tordenskjold, tålte ikke sommel og ønsket fortgang i reparasjonen. Tilstanden på «Lossen» utløste flere konflikter mellom offiserene og eskadresjefen, som gjort seg lite populær med hans strenghet ovenfor passivitet og forsømmelse. Tordenskjold irriterte seg særlig over kapteinløytnant Henrich Güntelberg, skipssjef ombord på «Lossen», som ble holdt i uvirksomhet eller sendt ut på eskorteoppdrag under tvang. I mai eller juni 1717 ble den hollandske fregatten «Ste Agnes Gallée» erobret av «Lossen». Like etter tok Güntelberg en hollandsk galliot, «de Jonge Anna», som hadde gått ut fra Göteborg. De heldige resultatene gjorde Tordenskjold mer positivt stemt mot Güntelberg, som ble lovpriset i et brev på hans reise til København. Kapteinløytnant Poul Christian Bruun overtok ledelsen på skipet den 25. september. Bruun fikk skipet reparert og seilte fra Københavns red den 27. november for å slutte seg til eskorteavdelingen for konvoifarten mellom Fladstrand i Danmark og Stavern i Norge. Den 22. desember 1717 dro en ny konvoi på 65 skip med fire krigsskip som eskorte fra Stavern, men været slo om og en orkan reiste seg over Nordsjøen. «Lossen» seilte forrest sammen med fregattene «Raae» og «Sørridderen», men 23. desember ble konvoien rammet av stormen vestsydvest for Marstrand. Hele flåten vendte nordover, men stormen ble sterkere og etterhvert kom skipene bort fra hverandre. Forliset. Orkanen, som kom inn over Nordsjøen, ble en tragisk begivenhet julenatten 1717 med katastrofale oversvømmelser fra Calais i vest til Ejderen i nord, og som drepte mange tusener, et stort antall skip forliste, store ødeleggelser overalt oppstod. Det var julaften, den 24. desember 1717. Bruun mistet kontrollen over «Lossen», og seilte seg vill på veien nordover. Sterk pålandsvind presset fregatten østover. Bruun forsøkte å krysse mot den kraftige vinden, men sjøen var for grov og vinden for sterk. Etter flere timer med fortvilt innsats for å redde seg fikk Bruun ca. kl. 20.30 øye på den første brenningen. Han forsøkte å vende, men mislyktes, og kl. 23.30 støtte «Lossen» på et bratt svaberg. Hele forskipet ble knust. Fregatten stoppet opp mot svaberget, satte seg fast mot en fjellside, og ble veltet om av brottsjøene. «Lossen» skled inn forbi et lite nes og sank i bukten "Stolen" på Vesterøy. Besetningen på 103 mann og seks svenske krigsfanger forsøkte å berge seg i land, men bare halvparten klarte det. De kom seg opp på fjellsiden fra skipet eller opp på svabergene omkring. 50 nordmenn og dansker og fem svensker omkom. De overlevende kom seg fram til Papperhavn der de fikk husly og hjelp. De døde ble ikke ført til kirkegård, men ble begravet i en myr rett innenfor Stolen. I ettertid har det gått et sagn på Vesterøy om at et russisk skipsmannskap var gravlagt her. Muligens ønsket folk på stedet å dekke over at det var landsmenn som hviler der. Selve gravene er ikke lokalisert. Funnet. Den 3. oktober 1962 kom orlogskaptein Rolf Scheen ved arkivgjennomgang i Rigsarkivet i København over den glemte beretningen om fregatten «Lossen» og dens skjebne. Året etter dro en ekspedisjon til Papperhavn på Hvaler for å prøve å lete opp vraket. De intervjuet folk på stedet om hva de kjente til av gamle overleveringer om forliset. Samtidig ble det rekognosert rundt om for å finne kjenntegn fra beretningene om det aktuelle stedets utseende og beliggenhet. Etterhvert pekte den smale bukten "Stolen" som skjærer seg inn i Vesterøy, seg ut som det mulige forlisstedet for «Lossen». I 1967 ble en ny ekspedisjon utrustet med dykkere fra Oslo Undervannsklubb, underledelse av arkeolog Arne Emil Christensen jr.. De fant flere kanoner på bunnen av bukten og senere bunnseksjonen av akterskipet fra fregatten, forskipet var knust og begravet under en ur. Den marinarkeologiske utgravningen var noe av det første i sitt sort som vekket internasjonal oppmerksomhet. Dykking med froskemannsutstyr var en nyhet i tiden etter 1956 som gjorde det mulig å foreta "undervannsutgravninger" som vist av franskmannen Cousteau. Interessen for skipsvrak ble så stor at de første organiserte utgravninger i marinearkeologisk regi startet i Norge for å finne frem til brukbare metoder for undervannsarbeid omkring et skipsvrak. Utgravningen av «Lossen» innledet norsk marinarkeologi, og for første gang var en vitenskapelig undervannsutgravning organisert av folk med høy kompetanse og gjennomført med suksess. Erfaringene fra utgravningen av «Lossen» skulle bli av enorm betydning for marinarkeologi som egen vitenskapelig disiplin i Norge. Pikareskroman. Pikareskroman (fra spansk "picaro" = skjemt) er en roman som består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling. Handlingen holdes sammen av en omreisende munter og eventyrlysten vagabond. Romantypen oppsto på midten av 1500-tallet i Spania. Et eksempel er "Lazarillo de Tormes" av en ukjent spansk forfatter, et annet er "Gil Blas" av den franske forfatteren Alain-Rene LeSage. Også før 1500-tallet fantes det elementer av denne typen skjemteroman i for eksempel "Satyricon". Joey Belladonna. Joey Belladonna (født Joseph Bellardini 13. oktober 1960 i New York) er en amerikansk heavy metal-vokalist. Han var vokalist for thrash metal-bandet Anthrax mellom 1985-1992 og 2010-nåtid. Bissau. Bissau er hovedstaden i Guinea-Bissau. Siste delen av landets navn er byens navn for å forhindre forveksling med nabolandet Guinea. I 2012 var innbyggertallet i byen beregnet til å være ca. 419 000. Byen ligger ved elva Geba, nær utløpet til Atlanterhavet. Bissau er landets største by etter befolkning. Flyplassen Osvaldo Vieira internasjonale lufthavn ligger i Bissau. Historie. Byen ble grunnlagt av portugiserne i 1687 som en havn og handelssenter. I 1942 ble byen hovedstad i Portugisisk Guinea. Bissau ble hovedstaden til Guinea-Bissau når det ble et selvstendig land i 1974. Økonomi. Bissau er landets administrative, militære og utdanningssenter. Byen er også landets største havneby. Peanøtter, kopra, gummi og palmeolje produseres i Bissau. Fattigdom og mangel på utvikling er veldig utspredt i byen. Apatity. Apatity (russisk:Апатиты, betyr direkte oversatt: apatitter) er en by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger ved østbredden til innsjøen Imandra og sørvest for Khibiny-fjellene, rundt 23 km vest for Kirovsk. Innbyggertall: 63 300 (2005 est.), 64 405 (2002 – russisk folketelling), 40 700 (1968). Bosetningen Apatity ble grunnlagt i 1935 og fikk bystatus i 1966. Flybasen Kirovsk Apatity ligger like ved byen. Satyricon (roman). Satyricon (eller "Satyrica") er en latinsk skjemteroman, antatt skrevet av den romerske forfatteren Gaius Petronius (ca 27–66) på keiser Neros tid, selv om manuskriptet selv kallet ham Titus Petronius. Verket er også kjent ved Federico Fellinis stilserte film "Fellini Satyricon" fra 1969 som er basert på Petronius' roman. Den bevarte teksten, en blanding av prosa og poesi, forteller om ulykkene til fortelleren Encolpius og hans elsker, en vakker yngling på 16 år ved navn Giton. Gjennom romanen har Encolpius store vanskeligheter med å holde elskeren trofast da han hele tiden blir forledet av andre. Encolpius' venn Ascyltus, som synes å ha tidligere ha hatt et forhold til ham, er en annen hovedfigur, men han forsvinner halvveis ut i den bevarte teksten. Dette er et sjeldent eksempel på en romersk roman, kun et annet bevart eksempel finnes, dog svært forskjellig i stil og handling; "Metamorphoses eller Det gyldne esel" av Lucius Apuleius. Satyricon er ikke bare et høydepunkt i romersk litteratur, blandingen av menippeisk satire og pikareskroman, men også et viktig vitnemål på hverdagslivet for de lavere klasser i det tidlige romerske riket. Hoveddelen av romanen er satire over den rike oppkomlingen Trimalkio og hans gjester, de fleste frigitte slaver som verten selv. Tonen er vulgær og fri, romanens språk likeså. Den opprinnelig tittelen er "P.A. Satiricon libri". Initialene henviser til forfatteren "Petronius Arbiter" (dommer). Teksten ble kopiert og avskrevet gjennom middelalderen. Et håndskrift som ble funnet i Dalmatia i 1650 inneholdt et stort avsnitt, skildringen av Trimalkios gjestebud, "Cena Trimalchionis". Enkelte andre fragmenter var kjent fra før. Den første kritiske utgaven ble trykket i 1664, inkludert Trimalkios gjestebud, takket være anstrengelsene til Pierre Petit. Kort tid etter ble romanen oversatt til en rekke språk og ble en bestselger i den vestlige litteraturen. At verket har blitt bevart i ufullstendig utgave har fengslet mange lesere, og mellom 1692 og i dag har flere forfattere forsøkt å runde av den opprinnelige fortellingen. I noen bestemte tilfeller har disse nye tilleggene blitt hevet å stamme fra nyere, gjenoppdagede manuskripter, et krav som hviler sin autoritet på at det opprinnelige, autentiske manuskriptet er satt sammen fra fragmenter fra to forskjellige middelalderske kilder. Disse tilleggene har uansett blitt avslørt av moderne forskere som apokryfiske, det vil si i denne forbindelse fra en tvilsom eller falsk kilde. I 1969 gjorde italieneren Federico Fellini en film, "Fellini Satyricon", som var løselig basert på boken. Filmen er bevisst fragmentert og surrealistisk gjennom den androgyne Giton (Max Born). Merete Agerbak-Jensen. Merete Agerbak-Jensen (født 22. august 1967 i Oslo) er en norsk lokalpolitiker (H). Hun er kommunikasjonssjef i Unibuss AS. Mellom oktober 2006 og september 2009 var hun byråd for byutvikling i Oslo. Agerbak-Jensen satt i bystyret i periodene 1987-91, 1991-95 og 1999-2003. Hun satt i kultur- og utdanningskomiteen. Fra 1990 til 1992 var Agerbak-Jensen byrådssekretær for teknisk, samferdsel- og miljø, og fra 1998 til 2001 var hun byråd for miljø og samferdsel. Hun har også vært nestleder i Oslo Høyre. I periodene 1993-97 og 1997-2001 var hun vararepresentant på Stortinget for Oslo. Agerbak-Jensen er utdannet journalist fra Norsk journalisthøgskole (1994). Hun har også grunnfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo (1992). Agerbak-Jensen har tidligere arbeidet som, journalist i VG, kommunikasjonsmedarbeider i NORAD, kommunikasjonsdirektør i Avinor og informasjonsdirektør i Oslo Sporveier. Lysdesign. Lysdesign er en disiplin som først utviklet seg i teateret. Utviklingen av faget har fulgt utviklingen av lysteknologien. I dag er lysdesign involvert i så forskjellige ting som film og arkitektur. Bruk av kunstig lys fantes allerede i det greske teateret. Der benyttet de reflektorer øverst bak amfiet for å prosjisere sollys ned på scenen. Likestillingssenteret. Likestillingssenteret, formelt Kompetansesenter for likestilling, var et statlig kompetansesenter for kjønnslikestilling som eksisterte fra 1997 til 1. januar 2006. Likestillingssenteret oppstod etter en omorganisering av det tidligere Likestillingsrådet, opprettet 1972, og hadde som formål å arbeide for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Etter avviklingen av senteret ble oppgavene overtatt av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det tidligere statlige Likestillingssenteret har ingen tilknytning til Likestillingssenteret på Hamar, som drives av Stiftelsen Kvinneuniversitetet og som tok i bruk navnet i 2008. Long Litt Woon. Long Litt Woon (født 1958) er en malaysiskfødt norsk sosialantropolog, embedsmann og konsulent. Hun er utdannet mag. art. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1988. Long begynte som førstekonsulent i Departementet for utviklingshjelp (1988–89), og var senere førstekonsulent, prosjektleder og byråsjef i Kommunaldepartementet (1989–1998). Hun var tilknyttet Europakommisjonen som nasjonalekspert 1994-95. Fra 1998 til 2003 arbeidet hun i Deloitte. Hun var direktør for Likestillingssenteret fra 2003 til 2005, og har siden arbeidet som konsulent i Long & Olsen. Long sitter i flere råd og utvalg. Hun er varamedlem til styret i NRK. Lilly Fritzman. Lilly Fritzman (født 8. februar 1960) er en norsk journalist i NRK som blant annet er kjent som programleder i radioprogrammet "Dagsnytt Atten". Høsten 1997 var hun en av de to programlederne for talkshowet "Absolutt" på NRK2. I 1990 og 1991 var hun redaktør i Radio Nova. Fritzman fikk prisen som årets programleder under Radiodager i 2007. Poljarnye Zori. Poljarnye Zori (russisk: Полярные Зори, direkte oversatt: "Polare daggry") er en by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Niva, mellom innsjøene Imandra og Pinozero, rundt 224 km sør for Murmansk. Innbyggertall: 15 900 (2005 est.), 15 910 (folketelling 2002), 19 428 (folketelling 1989). Poljarnye Zori ble grunnlagt i 1968 som en bosetning for arbeidere innen elektrisitetsindustrien, som følge av byggingen av Kola kjernekraftverk. Byen fikk bystatus i 1991. Skeide (båt). Skeid eller skeide (av norrønt "skeið") blir regnet som den største klassen av krigsskip vikingene hadde, store klinkbygde langskip med opp mot 20-40 rom og en besetning som i enkelte tilfeller kunne bestå av mer enn 100 mann. Skeidene ble bygget og utrustet av lokale høvdinger og ble grunnstammen i leidangflåten på 900-tallet og framover, som også inneholdt en rekke andre båttyper. Dette kunne være langskip som busser og snekker, men også frakteskuter som knarrer og byrdinger. Etter 1100 dukker det også opp en type langskip som benevnes som suder, men det er uklart om dette er en egen båtklasse eller en variant av en av de nevnte langskipene. Skeid har også en betydning som bygdestevner med hestekamper og kappritt som i enkelte landsdeler ble holdt utpå høsten. Skikken er eldgammel og omtales ofte i islandske sagaer. I Norge, særlig i Telemark og Setesdal, holdt den seg til innpå 1800-tallet. Mange gårdsnavn i Norge, som Skeid og Skeie, skriver seg fra disse stevnene. Skeid betegner også løp over en bestemt distanse i travløp, og et uttrykk som prøveskeid er nokså alminnelig. Båttypen. Det man vet om skeider i dag stammer for det meste fra sagalitteraturen og tre danske skipsfunn; Roskilde 6, Skuldelev 2 og Hedeby 1. Roskilde 6 var ca. 36 m lang og 3,5 m bred og har således et lengde/breddeforhold på 11:1, noe som er ekstremt. Danske arkeologer anslår at mannskapet må ha vært omkring 100 mann, hvorav 78 roere. Dette skipet er således ei 39-sesse med 38 rom, for rommene i for- og akterstavnen telles ikke med og sessene sto i skillet mellom rommene. Skuldelev 2 målte 29,4 m i lengde og var 3,8 m bred, noe som gir et lengde/breddeforhold på ca. 7,7:1. Dette gjør den betydelig bredere enn de to andre skeidene, så en må kunne anta at bredden varierte endel. Hedeby 1 hersker det litt mer usikkerhet omkring, siden dette langskipet var i svært dårlig forfatning og mye av det manglet. Kun 16 meter av det er reddet. Man har imidlertid, med bakgrunn i blant annet bordkledningen og mastens posisjon, regnet seg fram til at skipet må ha vært ca. 30,9 m lagt og 2,7 m bredt. Dette gir et lengde/breddeforhold på ca. 11,4:1, noe som tilsvarer Roskilde 6. Skeiden var et krigsskip med lavt fribord og et langt og smalt skrog med grunn kjøl. Dette var meget hurtige skip, rigget både for roing og seilføring, men under seil må man anta at det var forflytninger over større avstander det var snakk om. Skeidene var ikke først og fremt bygget for trafikk på åpent hav, selv om de også hadde slike kvaliteter, men som hurtige, lett manøvrerbare roskip for bruk langs kysten, på større elver og i regulære sjøslag. For de aller største skeidene er det tenkelig at det kunne sitte opp mot fire mann på sessa, men to var nok mer vanlig. Man kan da tenke seg at ei 25-sesse hadde et mannskap på 60-70 mann, hvorav 50 roere, seilmaker, kikkut og styrmann utgjorde de fleste. Sagaene gir ikke klare svar på forskjellene mellom de ulike båttypene, men en må anta at det har med ulikheter i skrogformen å gjøre. En busse ble for eksempel beskrevet som «høybordet som på et havskip». I det ligger det også at vikingene åpenbart skilte mellom skip bygget for åpent hav og skip bygget for andre formål. Kaupskip. Kaupskip (Kjøpmannsskip) er brukt som samlingsnavn for skuter, karv, knarr, byrding og busse som skip for handelsvirksomhet. Det ble også brukt om krigsskip. I sagnene er «bædi caupscip oc langscip» (både kjøpmannsskip og langsskip) benyttet flere ganger om langskip eller kjøpmannsskip etter ulike transportformål, som tropptransport eller som varetransport. Skipsbetegnelsen "kaupskip" ble ikke lenge benyttet etter år 1200 i den norrøne litteraturen. Drageskip. Drageskip var betegnelsen på store langskip utstyrt med dyrelignende hoder i framstavnen, som regel "dragehode", som skulle markere konge- eller høvdingestatus. Også andre dyrehoder er kjent, Olav Haraldssons skip Visund fikk sitt navn fra oksehodet i framstavnen. Begrepet "drageskip" kunne brukes på ulike langskipstypene dersom skipet var utstyrt med dragehode, flere skip endog var også gitt navn "dreki" eller "drekinn", som betyr drage i middelalderen. Et av disse skipene var Håkon Håkonssons «Dragen» fra 1226 til 1249, som er beskrevet som et meget vakkert skip i "Håkon Håkonssons saga". Ormen Lange hadde dragehode og akterstavnen hadde form som en dragehale, for orm og drage gikk ut på det samme i vikingtiden. Norsk Lokalradioforbund. Norsk Lokalradioforbund (NLR) er et forbund for landets lokalradiostasjoner, etablert i 1985. De organiserer ca 170 lokalradioer i Norge og holder til i Oslo. Nattlysmøll. Nattlysmøll (Momphidae) er en liten gruppe av sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. De blir noen ganger regnet som en undergruppe av sekkmøll (Coleophoridae). De aller fleste artene av nattlysmøll lever på planter i mjølkefamilien (Onagraceae), også kalt nattlysfamilien. Alle artene som er funnet i Norge lever enten på geitrams ("Chamerion angustifolium") eller på arter i mjølke-slekten ("Epilobium" spp.). Utseende. Små (vingespenn 6 – 22 mm) møll, mer eller mindre brunspraglete, med lange, smale vinger. Kroppen er temmelig kort og trinn, hodet forholdsvis lite med lange, fremoverrettede labialpalper. Antennene er trådformede og ganske tynne, noe kortere enn forvingene. Forvingene er lange og smale, avrundede i spissen, med korte hårfrynser langs ytterkanten og lange i den ytterste halvdelen av bakkanten. På farge er det brune, rødlige eller grå, vanligvis med hvite eller metalliske tverrbånd eller flekker. Noen har utstående skjelltufser langs forvingens bakkant, som står opp som "vorter" når sommerfuglen hviler. Bakvingene er smale, tilspissede, med hårfrynser som er omtrent tre ganger så lange som vingemembranens bredde. Beina er middels lange. Larvene er trinne med korte bein. Levevis. Larvene lever i skudd, stengler eller i galler som de forårsaker på vertsplantene. 70 % av artene lever på arter i mjølkefamilien, dette gjelder alle artene som er funnet i Norge. I Norden er det eneste unntaket "Mompha miscella", som lever på solrose ("Helianthemum"). Noen norske arter. "Mompha idaei" er den største arten i Norge, de smale vingene kan ha et vingespenn på over 2 cm. Denne lysebrune arten lever på geitrams og finnes over hele Norge bortsett fra Vestlandet. "Mompha langiella" er ganske liten (vingespenn 10 – 11 mm), ensfarget mørkegrå med silkeaktig glans bortsett fra en liten, hvit flekk i forvingen. Finnes nord til Møre og Romsdal, går på geitrams og er ofte meget tallrik om høsten i nærheten av næringsplanten. "Mompha locupletella" er brunoransje med sølvfargede flekker på vingene og er dermed en av de mer fargerike artene. Funnet over hele Norge, lever på geitrams. "Mompha conturbatella" er mørkegrå, spraglet, med et bredt, hvitt tverrbånd nær vingespissen. Vanlig over hele landet, på geitrams. Hydrogenering. Hydrogenering er en kjemisk reaksjon hvor umettede forbindelser mellom karbonatomer blir redusert ved at et hydrogenatom blir knyttet til hvert karbonatom. Resultatet av hydrogenering er en addisjon av hydrogen (H2) til molekylet ved dobbeltbindingen i molekylet. Den motsatte prosessen blir kalt dehydrogenering. Hjemme hos Bye & Rønning. "Hjemme hos Bye & Rønning" var en norsk humorserie på åtte programmer som gikk på NRK1 høsten 2007. Programseriens innhold består av en rekke parodier, sketsjer, sanger og imiterte gjester – alt fremført av humor-duoen Anders Bye og Jon Niklas Rønning. NRKs prosjektleder for serien er Guri Skavlan. I "Hjemme hos Bye & Rønning" får vi se duoens imitasjoner av blant annet Arne Næss sr., Thor Hushovd, Marit Larsen, Harald Heide-Steen jr., Jørn Hoel, Kristian Valen, Kåre Conradi, Bertine Zetlitz, Lars Lillo-Stenberg m.fl. Serien hadde premiere på NRK1 den 25. oktober 2007 og er eksternprodusert underholdning av Feelgood Scene Film og TV AS. Enefiok Udo-Obong. Enefiok Udo-Obong (født 22. mai 1982) er en nigeriansk friidrettsutøver (sprinter). Udo-Obong deltok sammen med Clement Chukwu, Jude Monye og Sunday Bada i OL 2000 på stafettlaget på 4 x 400 meter som tok sølv etter USA. USA ble senere fratatt gullmedaljene da Antonio Pettigrew ble tatt i doping. IAAF har ennå ikke bestemt om Nigeria skal tildeles gullmedaljene. Sammen med James Godday, Musa Audu og Saul Weigopwa løp han 4 x 400 m stafett i OL 2004 i Athen, der laget tok bronse på stafetten etter USA og Australia. Luigi Cherubini. Luigi Carlo Zenobio Salvatore Maria Cherubini (født 14. september 1760 i Firenze, død 15. mars 1842 i Paris) var en italiensk komponist. Han skrev blant annet operaen "Medea". Trond Davidsen (gitarist). Trond Davidsen (født 1964 i Saltstraumen) er en norsk gitarist, kjent fra flere utgivelser og samarbeid. Han flyttet til Drammen (1985), studerte ved Norges Musikkhøgskole i Oslo (1992) og Buskerud Musikkonservatorium og Østlandets musikkonservatorium. Han har spilt i NRK (1988–) der han vant Talentiaden (1990) og senere samarbeidet med Kringkastingsorkesteret under Karsten Andersen. Han vant 1. pris i nasjonal gitarkonkurranse (1991) og etablerte Arctic Guitar Trio (med Arne Brattland og Jarl Strømdal) som har gitt ut flere plater og turnert Europa (1991–). Davidsen debuterte solo nasjonalt ved Festspillene i Nord-Norge (1995), og internasjonalt i "Purcell Room" (London, 1997), siden med soloturne i Mexico og Texas (1999). Han har også solistert med Den Norske Strykekvartett. I tillegg til nevnte trio er han i duoen "Davidsen Duo" (plateutgivelse 2005, turne Italia), samt i duo med Unnur Wilhelmsen som har laget et "Wienerprogram". Han har to utgivelser solo. I perioden 1993-2003 har Davidsen vært fast lærer og artist ved Norsk Gitar Festival på Skjeberg, samt hatt flere hundre konserter med Rikskonsertene, blant annet som del av "Orfeuskvartetten" (med Birgit Gudim sopran, Ann-Cathrin Tessnes mezzosopran, og Thomas Kjekstad gitar). Han etablerte og leder Drammen og Omegn gitarklubb (1997–), arrangerte Buskerud gitarfest (2002) og startet gitarskole samme sted (2003). Den senere tid har han også utviklet sin egen oppsetning "Tett på gitaren". Lauri Karvonen. "Lauri" Antero Karvonen (født 21. november 1952) er en finlandssvensk statsviter. Karvonen avla doktorgraden ved Åbo Akademi i 1981 på avhandlingen "Med vårt västra grannland som förebild: en undersökning av policydiffusion från Sverige till Finland". Hans veileder var professor Dag Anckar. Etter en periode ved Aarhus Universitet i Danmark (1981–1982) var Karvonen ansatt ved Åbo Akademi og Finlands Akademi til han ble utnevnt som professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen i 1994. Fire år senere, 1998, var han tilbake i Åbo som professor i statsvitenskap. Karvonen har i flere omganger vært forsker ved Finlands Akademi. Han har fungert som veileder for flere kjente finske og svenske statsvitere. Hans forskning har først og fremst vært innen fagfeltet sammenlignende politikk og han har gitt ut flere bøker om demokrati og statsskikk. Karvonen er leder for prosjektet "Democracy: a Citizen Perspective. An Interdisciplinary Centre of Excellence" som går fra 2006 til 2009. Drømmerollen. "Drømmerollen" er en norsk direktesendt talentkonkurranse-serie som ble sendt på NRK1 høsten 2007 med Noman Mubashir som programleder. "Drømmerollen" var lagt opp som en konkurranse der åtte jenter i alderen 21–34 år kjempet om den kvinnelige hovedrollen mot Kåre Conradi i musikalen «Singin' in the Rain» som hadde premiere på Oslo Nye Hovedscenen 30. januar 2008. I hver episode skulle de fremføre en bestemt musikalsk opptreden hvorpå dommerne kom med sine synspunkter. TV-seerne skulle så stemme en deltaker ut i hver episode. I juryen satt teatersjef Svein Sturla Hungnes, artist Marit Voldsæter og danser Mariann Skovli Aamot. Serien hadde premiere på NRK1 den 9. oktober 2007. En tilsvarende serie gikk på BBC i 2006 og het «How Do You Solve a Problem Like Maria?». Vinneren fikk hovedrollen i Andrew Lloyd Webbers oppsetning av Sound of Music på West End. Ultima Thule (TV). "Ultima Thule" er en norsk radio- og TV-dokuserie som sendes på P2 og NRK2 høsten 2007. Programmet var et litterære prosjektet der åtte forfattere ble invitert av Norges Utenriksdepartement med på Nordkalotten, en reise som også NRK fulgte. Resultatet ble to tv-program og fem radioprogram. Knut Heidar. Knut Heidar (født 29. april 1949 i Moss) er en norsk statsviter. Heidar avla gradene mag. art. i 1973 ved Universitetet i Oslo og Ph.D ved London School of Economics i 1980. Han var fra 1972 til 1974 vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning, fra 1986 til 1987 gjesteforsker ved University of Warwick og i 1998 ved Denver University. Han har vært ansatt ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo siden 1975 og har vært professor samme sted fra 1992. Fra januar 2008 er Heidar dekan ved det Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Heidars faglige hovedinteresser knytter seg til politiske partier og partisystemer, samt sammenlignende politikk med Vest-Europa som hovedområde. Tematisk er forskningen konsentrert om partiene og partimedlemmenes rolle og betydning. Mafiabrødre. "Mafiabrødre" (originaltittel: "Goodfellas") er en amerikansk mafiafilm fra 1990 i sjangeren krim-drama regissert av Martin Scorsese. Filmen er basert på en bok av Nicholas Pileggi, som også hadde manus. Hovedrollene som de tre «mafiabrødrene» spilles av Robert de Niro, Ray Liotta og Joe Pesci. Filmen regnes av mange som en del Scorseses mafiatrilogi som startet med "Mean Streets" og sluttet med "Casino". Handling. I filmen møter vi den irsk-italienske Henry Hill (Ray Liotta). Han vokser opp i New York på 1950-tallet med drømmen om å bli en del av mafiaen. Ved å se på hvordan det italienske familieoverhodet Paulie og hans håndlangere er konger i nabolaget, vil han gjøre alt for å bli som dem. Han blir etterhvert venner med den ustabile Tommy (Joe Pesci) og den allerede legendariske Jimmy Conway (Robert De Niro). De utgjør et godt trekløver, men tidene forandrer seg og etter hvert preges alle psykisk av det harde livet de lever. Mafiabrødre er den klassiske historien om løpegutten som jobber seg oppover mot toppen. Om filmen. Mafiabrødre er basert på boken «Wiseguy», og forteller om den virkelige forbryteren Henry Hills oppvekst og karriere i New Yorks mafia på 1950-, 60-, og 70-tallet. Boken konsentrerer seg i stor grad om Henry Hills beretning om ranet av en Lufthansa-transport ved New York-flyplassen Idlewild. Filmen utelater derimot selve ranet, og fokuserer på det blodige oppgjøret blant ranerne etter kuppet. Filmen høstet mange lovord blant kritikerne, og Scorsese fikk prisen for beste regi ved filmfestivalen i Venezia i 1990. Joe Pesci fikk Oscar for beste birolle. Filmen ble tildels kontroversiell på grunn av dens voldelige karakter og hadde 18 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Norges Croquetforbund. Norges Croquet Forbund ble dannet i Moss under Jubileumsturneringen 2004. Croquetspillere hadde møttes i Halden under Rock og Krock festivalen i flere år. De viktigste organisasjonene var Croquet-selskabet og Jeløy Croquet Club fra Moss, Brevik Croquet Club og Hjulmakeren fra Fredrikstad og Havsø. Forbundet ble samlet i løpet av vinteren. 2007 var første året som NCF sendte spillere til internasjonale turneringer i England. Mitsubishi Cup og EM i engelsk croquet. Eksterne lenker. Croquetforbund Cordial kino. Cordial var en tidlig kino i Oslo. Kinoen ble drevet av vossingen Olaf K. Bjerke, og holdt til i en trebrakke på tomten Stortingsgata 16. Bjerke hadde lang erfaring med kinodrift, og Cordial ble drevet relativt godt fra en gang mellom 1905 og 1912, og frem til brakka brant i 1918. På tomten ble det senere bygd teaterbygg (Opera Comique (1918–1921, Det Norske Teateret 1945–1985, Christiania teater 2006-) hvor det også har vært kinodrift (Filmteateret 1985–2006). Cordial hadde premierevisningen av den norske filmen "Anny – en gatepiges roman" av tidligere nevnte Bjerke. Opera Comique (Oslo). Opera Comique var Norges første permanente operakompani. Kompaniet var i drift fra 1918 til 1921. Benno Singer tok initiativ til å starte dette i 1918. Etableringen av en permanent opera i Oslo ga norske operasangere en mulighet til å utvikle seg på hjemmebane, og blant andre Kirsten Flagstad opptrådte her. På 2.5 år hadde Opera Comique 26 premierer. Det var bl.a. gjestespill med Die Walküre med tyske sangere. Og ellers Tannhäuser, bl.a. Otello med Slezak, Die Zauberflöte, Evangeligemanden, Un Ballo in Maschera, La Juive, Tosca, Die Entfürung aus dem Serail, La Fanciulla del West, Rigoletto, Bruderovet av Schjeldrup, Pagliacci, Cavaleria Rusticana, Samson et Dalila, Den solgte brud, Don Pasquale, Norma. Alexander Varnay, far til Astri Varnay – var kunstnerisk leder. Jens Wang stod for dekorasjonene. Orkesteret bestod av 36 mann, et kor på 40 og ballett på 20 medlemmer. Operaen holdt til i Stortingsgata 16, hvor det også senere har vært teatervirksomhet (Det Norske Teateret 1945–1985, Christiania teater 2006- Rossnesbroa. Rossnesbroa er ei smal hengebro som forbinder grendene Rossnes og Farestad på Skjernøy i Mandal kommune, Vest-Agder. Broa er 110 meter lang. Den opprinnelige broa ble innviet den 19. juni 1953, og var 80 cm bred. Vinteren 2010 ble denne revet og erstattet av en noe bredere gangbro, som ble innviet den 27. april samme år. Skjævesland bru. Skjævesland bru er ei jernfagverksbru over Mandalselva nordvest for Øyslebø i Marnardal kommune i Vest-Agder. Brua ble bygget i 1895 og er en del av fylkesvei 302. Brua har tredekke. Dagen H. Omleggingen til høyretrafikk på Kungsgatan i Stockholm 3. september 1967. Dagen H (H = "høyre", svensk "höger") betegner den 3. september 1967 da Sverige innførte høyrekjøring. Historie. Allerede i 1955 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning om innføring av høyrekjøring, men 82,9 % av befolkningen i Sverige stemte da imot innføringen. Riksdagen fattet likevel den 10. mai 1963 beslutningen om å innføre høyrekjøring. Startpunktet ble satt til 3. september 1967, klokka 5.00 om morgenen, og man startet forberedelsene. Det første som ble gjennomført, var trykking av rikt og utførlig informasjonsmateriale som ble fordelt til alle innbyggere. Bakgrunn. Ettersom det ennå fantes veldig liten trafikk over grensene mellom nabostatene, var det nesten betydningsløst på hvilken side på veien man beveget seg. På 1900-tallet økte imidlertid mobiliteten, tallet på biler steg og samtidig opplevde man mer trafikk over grensene til nabolandene, områder hvor man hadde høyrekjøring. Også derfra reiste det folk inn i Sverige og det inntraff bilulykker, ettersom de besøkende ikke var vant til venstrekjøring. Kjøretøyer i Sverige. De svenske bilene hadde gjennomgående rattet på venstre side, likesom bilene i landene med høyretrafikk, noe som også gjaldt importerte biler fra Storbritannia. Rattet på venstre side, dvs. ut mot siden av kjørebanen, vanskeliggjorde forbikjøringer. Motsetningsvis hadde bussene dørene på venstre og rattet på høyre side. Etter beslutningen om innføring av høyrekjøring begynte man å bygge busser med dører på begge sider slik at de kunne benyttes både ved venstre- og høyrekjøring. Etter omleggingen ble venstrebussene gitt bort til Pakistan og Kenya. Gjennomføring. Allerede en stund før startskuddet den 3. september 1967, klokka 5.00 hadde man begynt å forberede veiene. Ny markering ble lagt på veiene og trafikkskiltene ble plassert på den andre siden, men disse var tildekket inntil Dagen H. Den 2. september, om ettermiddagen, ble all privat trafikk forbudt. Forbudet varte til 3. september. Hver by bestemte selv tidsintervall for begynnelse og slutt for kjøreforbudet før og etter høyretrafikkomleggingen. Bilene som fikk kjøre under dette tidsrommet måtte stanse på veien et kvarter før klokka fem. Nettopp klokka fem ble trafikantene oppfordret til å kjøre over på høyre side, hvor de skulle vente til klokka 5.15. Da fikk de kjøre videre – nå på høyre side. Trikker. I mange byer betydde høyrekjøringsomleggingen slutten for sporvognstrafikken. Bare Göteborg og Norrköping beholdt trikkene sine. Stockholm fikk også tilbake noen linjer. I Malmö overlevde sporvognstraffikken til 1973. Robert Hermansen. Robert Hermansen (født 1939 i Botne i Vestfold) er en norsk industrileder. I perioden 1999–2008 var han administrerende direktør for Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Han er tilkjent mye av fortjenesten for å ha gjort norsk kullgruvedrift på Svalbard lønnsom, etter flere tiår med produksjonsregulering og statsstøtte. Hermansen er utdannet sivilingeniør ved berglinjen på NTH i Trondheim, hvor han ble uteksaminert i 1965. Det var i studietiden han fikk tilnavnet Røde Robert, som delvis kom av hans politiske ståsted som leder av Studentersamfunnet og av den røde hårfargen. Han har senere vært en sentral lederskikkelse i en rekke norske industribedrifter. Blant disse er S Sydvaranger, LKAB og Odda Smelteverk. 22. mai 2008 ble han enstemmig valgt til ny styreleder i Troms Kraft. Fra 2009 til 2010 var han styreleder i komposteringsselskapet Hera Vekst på Hornmoen i Elverum. I 2010 gikk Robert Hermansen av som direktør for Troms Kraft, og trakk seg fra alle offentlige verv, bort sett fra styret i Narvik Havn KF. Dette på grunn av medieoppmerksomheten rundt et privat lån i millionklassen som han tok opp av en underleverandør til Store Norske den gang han var direktør der. I 2003 fikk han "Bergmannstaven", som er Norsk Bergforenings høyeste utmerkelse. Robert Hermansen er bror til Tormod Hermansen. Westerwald. Westerwald er en av mellomfjellkjedene i Tyskland og er begrenset av elvene Rhinen (vestpå), Lahn i sør, Dill i øst og Sieg i nord. Også området øst for elva Dill til elva Lahn som der flyter fra sin kilde sørover og kommer gjennom den kjente universitetsbyen Marburg, hører egentlig ennå til Westerwald. Område. Westerwald strekker seg over tre delstater. Den største andelen har Hessen. Nesten hele resten tilhører Rheinland-Pfalz; en liten snipp lager den sørlige spissen til distriktet "Kreis Siegen-Wittgenstein" i Nordrhein-Westfalen. Flate. Westerwald omfatter omkring 3000 m². Det høyeste fjellet er "Fuchskauten" med 656 m i distriktet "Westerwaldkreis" i Rheinland-Pfalz. Deretter følger "Knoten" som har 605 m. Den ligger i distriktet "Lahn-Dill-Kreis" i Hessen. Byer i Westerwald. Rundt omkring og inne i fjellkjeden ligger flere historiske byer: I Rheinland-Pfalz finner vi f. e. Koblenz, Diez, Bad Ems, Montabaur, Altenkirchen, Hachenburg. I Hessen har vi Limburg an der Lahn, Weilburg, Wetzlar, Herborn eller Dillenburg. Kultur. Westerwald utmerker seg ved sin keramikkindustri som hovedsakelig finnes på området i Rheinland-Pfalz. Dette området kalles på tysk også «Kannebäckerland», ordrett: landet av kannebakere. I Höhr-Grenzhausen mellom Montabaur og Koblenz befinner seg en stor keramikkfabrikk. Olaf K. Bjerke. Olaf Knutsen Bjerke (født på Voss 1860, død i Oslo 1931) var en norsk film-pionér. Olaf K. Bjerke var en instrumentmaker fra Voss, som på slutten av 1890-årene hadde hjulpet noen som viste film i Oslo med å løse noen tekniske problemer. Dette fikk ham interessert i film, og han startet å reise rundt i landet med ambulerende kino. I 1905 startet han fast kinodrift i Torggata 17b (Regulator kino). denne gikk ikke godt, og ble flyttet til Tordenskjoldsgate og fikk navnet La Ferme. Bjerke åpnet senere Cordial kino, som han drev frem til brakka hvor den holdt til brant i 1918. Bjerke var også en pionér innen lydfilm, og prøvde tidlig å få en fonograf til å gå synkront med filmprojektoren, men da dette viste seg å være svært vanskelig ga han opp disse forsøkene, og gikk tilbake til stumfilm. I tillegg til kinodriften drev Bjerke med filmutleie og -produksjon i sitt eget selskap Cordial Filmcompagni. Bjerke var en av de mange som filmet kroningen i Trondheim i 1906, og han produserte en rekke korte fiksjonsfilmer. Hans lengste fiksjonsfilm var Anny – en gatepiges roman, som han selv også fotograferte. Etter kinobrannen på Cordial i 1918 reiste Bjerke hjem til Voss, hvor han drev som drosjesjåfør, men også filmet lokale begivenheter. På sine eldre dager dro Bjerke nok en gang til hovedstaden, hvor han bodde til han døde. Rockheim. Fra monteringen av åpningsutstillingen "Icons of the 60's". a> blir montert til åpningsutstillingen "Icons of the 60's". Rockheim (også kalt Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock) er Norges nasjonale museum for populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Museet er lokalisert i det tidligere mellageret på Brattørkaia i Trondheim, og er en avdeling i Museene i Sør-Trøndelag AS. Rockheim ble offisielt åpnet 5. august 2010 Hovedoppgaven til Rockheim er å samle og videreformidle norsk populærmusikk, og gjør dette igjennom en utstilling. Bygget har et nettoareal på 3 400 kvadrameter, hvor halvparten er formidlingslokaler. I tillegg til dette har museet en virtuell motpart – "Det virtuelle rockheim" –, som ble lansert 21. august 2009. Her er utdrag av museet presentert i 3D, og besøkende kan bruke en avatar for å bevege seg rundt i pop- og rockhistorien. Direktør for Rockheim er Petter Myhr, som i 2011 tok over etter prosjektleder Arvid Esperø. Rockheim er bygd av Brattørkaia AS. Bygget er tegnet av Pir II AS og utomhusområdene av Agraff AS arkitekter. Eierene av selskapet er Entra Eiendom, Utstillingsplassen Eiendom og Koteng Holding (24 % eierandel). Byggingen og utstillingen kostet tilsammen 300 millioner kroner. Utstillingen. Rockheims faste utstilling er lagt opp som en reise gjennom nyere norsk musikk- og kulturhistorie. Utstillingsarealet er på 1 320 kvadratmeter, og er lokalisert i byggets ikoniske toppboks. Man har en tiårsinndeling av utstillingen, hvor de forskjellige tiårene har sitt eget rom og utforming. Det er fokusert på å vise frem flere aspekter av musikkhistorien, slik at både band, artister, bransje og tidsperiodens samfunn presenteres. Det er lagt stor vekt på interaktivitet og publikumsinteraksjon. Skaperen av den virtuelle delen av Rockheim – kanadieren Stacey Spiegel – uttalte at museet ville bli det mest teknologisk sofistikerte i verden når det sto ferdig. Den faste utstillingen. Norgeskartet er det første som møter publikum, og er et interaktivt kart hvor forskjellige byer og steder er representert. Ved å bruke laserpenner kan man se bilder fra plassene. Hedersveggen er en introduksjon til utstillingen. Her presenteres et utvalg av artister på store lerreter hvor publikum kan starte musikkvidoer. 50-tallet er representert gjennom en garasje, hvor man fremhever kulturpåvirkningen fra USA. Som i de fleste rommene er det her mange musikkvideoer og minidokumentarer tilgjengelig. For spesielt interesserte kan det også noteres at det er en Ford Thunderbird på utstilling i rommet. 60-tallet er en stue med tidsriktig interiør. Rommet kontrolleres av sensorer i taket, som blar mellom forskjellige bildeutklipp og informasjonstekster. 70-tallet er bygd som en buss, for å representere turnétilværelsen til mange norske band. Hvert setepar har en trykkskjerm hvor fire magasin er tilgjengelig. Magasinene inneholder tekst og video om forskjellige 70-tallshendinger og band, og inneholdet spilles av på bussens skjermruter. Når innhold ikke er valgt, vises opptak av en reise i Lofoten. 80-tallet er tre store videolerreter hvor innholdet bestemmes av en trykkeskjerm tilknyttet et miksebord. Miksebordet er en SSL 4000+, der faderene kontrollerer utstillingsinnholdet. 90-tallet er representert med to rom, ett for 90-tallet generelt og ett for svartmetall. Det generelle rommet er bygd som en kafé, og har tre innholdstasjoner. To av disse er trykkebord, hvor man kan bla igjennom forskjellige artister fra perioden. Den siste stasjonen er en trykkeskjerm som kontrollerer en stor videoskjerm, hvor man kan se videoer og minidokumentarer. Svartmetallrommet inneholder en dokumentar om stilartens fremvekst og forskjellige videoer av band. 2000-tallet er et speilrom hvor man kan bla gjennom bilder og tekst på to store lerret, og musikkvideoer på et tredje lerret. Rommet inneholder et stort antall videoer, og besøkende må bruke laserpenner for å navigere i utstillingsinnholdet. Instrumentveggen er en utstilling av forskjellige instrumenter og annet musikkrelatert utstyr. Her står det blant annet en mellotron, sanganlegget fra første Wannskrækkøving og trommesettet til Diesel Dahl. Mye av utstyret er på utlån til Rockheim fra de opprinnelige eierene. Akvariet er en forlengelse av instrumentveggen, og inneholder en del kuriosa fra den norske musikkhistorien. Verdt å nevne her er blant annet Dead sine håndskrevne tekster til Mayhemalbumet De Mysteriis Dom Sathanas, og Magne Furuholm sin Yamaha Dx7 brukt under innspillingen av blant annet Take On Me. Urørtskjermene er et samarbeid med NRK sitt Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørthjemmesidene til NRK. Mediateket til Rockheim er både en fysisk plass og en iPadapplikasjon. I 5. etasje finner man mediatekrommet hvor man kan lese forskjellige bransjeblad og bøker, i tillegg til å benytte seg av applikasjonen på iPader. I denne kan man bla igjennom utvalg av Rockheim sin musikkinnsamling. Opplevelsesrom. Rockheim har tre opplevelsesrom. I "Ronni-rommet" kan man prøve å spille gitar under ledelse av Ronni Le Tekrø, kjent fra TNT. I "Hiphop-rommet" kan man prøve seg som DJ, graffiti-artist og breakdancer. Man finner et DJ-oppsett, graffittimuligheter, breakdansingvideo og sequencerstasjoner for å remikse låter. Den skiftende utstillingen. Den skiftende utstillingen er et areal hvor man regelmessig bytter ut innholdet for å fremheve et musikalsk aspekt, en artist eller en annen kulturrelevant hendelse. Rockheim har vist utstillingene «Icons of the 60's» med bilder av fotografen Robert Meyer, «Jukeboks!» om jukebokser gjennom tidene, «Wenches Verden» om artisten Wenche Myhres liv og virke, «Innenfor/utenfor» med fotografier av den amerikanske fotografen Peter Beste og «Teigens Tivoli» om Jahn Teigens karriere. Hall of Fame. Rockheim Hall of Fame er en utmerkelse som utdeles årlig og har som formål å hedre personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Den kan tildeles artister/grupper/personer tidligst 25 år etter at de har debutert. 5. september 2011 ble a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen de første som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame. De øvrige nominerte var Arne Bendiksen, Mari Boine, Bjørn Eidsvåg, Lars Lillo-Stenberg, The Monn Keys, Popol Vuh, Anne Grete Preus, Terje Rypdal, Radka Toneff og Audun Tylden. De nominerte var valgt av en komite bestående av Marit Larsen (leder), Larry Bringsjord, Ivar Håkon Eikje, Øystein Greni, Petter Myhr, Janove Ottesen og Marte Thorsby. Offentliggjørelsen av de fem innvalgte skulle opprinnelig ha skjedd 21. august, men ble utsatt pga. minnemarkeringen etter terrorangrepene 22. juli. Valvik. Valvik er ei grend vest på Skjernøya i Mandal kommune, Vest-Agder. Grenda ligger øst for Dyrstad. John Hjertås. John Hjertås (født 30. mars 1897 på Gjerøy i Rødøy) var en norsk forfatter. Gjerås arbeidet som sykepleier. Han har skrevet tre bøker. Dyrstad. Dyrstad er ei grend vest på Skjernøya i Mandal kommune, Vest-Agder. Grenda ligger vest for Valvik, ved fylkesvei 230. Liste over språk etter utbredelse. Verdens språk etter utbredelse gir en oversikt over hvor mange brukere de mest utbredte språk i verden har. Data er basert på antall brukere i 1995 og viser til bruk av språket som morsmål eller førstespråk. U Gjøkeredet (film). "Gjøkeredet" (originaltittel: "One Flew Over the Cuckoo's Nest") er en prisbelønt amerikansk dramafilm fra 1975 regissert av Milos Forman. Hovedrollen spilles av Jack Nicholson, mens en sentral birolle spilles av Louise Fletcher. Michael Douglas var en av produsentene (han eide også filmrettighetene til historien). Manuset er basert på Ken Keseys bok "Gjøkeredet" fra 1962. "Gjøkeredet" vant fem Oscar, blant annet for beste film. Den vant også seks Golden Globe og seks BAFTA. Handling. McMurphy (Jack Nicholson) plasseres på et sinnssykehus hvor alle pasientene er sløvet ned av medikamenter og fullstendig underkastet sykehusledelsen og oversøster Ratched (Louise Fletcher). McMurphy gjør opprør fra første stund og etterhvert får han de andre pasientene med seg. Hans opprør tas imidlertid ille opp av stedets ledelse og de ser seg derfor nødt til å knekke ham. Filmomtale i DVDarkivet: «Den handler om feilbehandling og overgrep overfor mentalpasienter. Den handler om kameratskap, om å ha tro på seg selv, om å ta ansvar, om ikke å ta ansvar, om medfølelse, om likegyldighet, om trangsynthet, ondskap, kjærlighet og sist men ikke minst om å omfavne livet og de mulighetene man har». Om filmen. Gjøkeredet er skrevet på bakgrunn av opplevelser i amerikanske statshospital på 1960-tallet. Filmen skildrer både maktkampen mellom psykiatere, pleiere og pasienter, og forholdet pasientene imellom. Filmen stiller i tillegg svært kritiske spørsmål vedrørende psykiatrien og dens behandlingsmetoder, og filmen utløste et debattras i etterkant av premieren. Filmen regnes i dag som en av USAs største filmer og er rangert som nr. 20 på American Film Institutes liste). Filmen er per juni 2009 rangert som nr. 8 på filmsiden IMDb Top 250 liste (). I 1993 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Priser. Filmen fikk flerfoldige priser og har i ettertid blitt omtalt som blant de fremste filmklassikerne. Filmen vant hele fem Oscar-statuetter i 1976, for Beste film, Beste regi, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste mannlige hovedrolle og Beste manus. Samme år vant den hele seks Golden Globe, i tillegg til flerfoldige andre filmpriser. Statlig investeringsfond. Statlig investeringsfond (engelsk: "Sovereign wealth fund") er betegnelsen på et nasjonalt, statseid fond med investeringer i aksjer, obligasjoner, eiendom eller andre finansielle objekter. Oljefondet, som eies av den norske stat og forvaltes av Norges Bank, er det tredje største statlige investeringsfondet i verden. Statlige investeringsfond administrerer et lands nasjonale sparemidler ved å investere i markedet. Disse fondsmidlene stammer ofte fra et lands passive valutareserver, gullbestand og spesielle trekkrettigheter, samt andre nasjonale aktiva som pensjonsinvesteringer, oljefond eller andre industrielle eller finansielle beholdninger. Dette er aktiva som normalt (men ikke alltid) holdes i innenlandske reservevalutaer, som f.eks. dollar, euro eller yen. Det har vært gjort forsøk på å skille mellom statlige fond og valutareserver holdt av sentralbanker. Førstnevnte fokuserer ofte på å maksimere den langsiktige avkastningen, mens sistnevnte dreier seg mer om valutastabilisering og likviditetsforvaltning. Denne distinksjonen er nokså dekkende, men tar ikke hensyn til alle faktorer. Verdens mange sentralbanker har i de senere år vært i besittelse av reserver som kraftig overgår landenes kapitalbehov. De fleste har også diversifisert seg mot andre aktiva, stort sett av det langsiktige slaget. Historie. Mesteparten av de statlige investeringsfondenes midler kommer fra oppsamlede valutareserver. Disse ble tidligere holdt kun i gull, som offisiell gullbeholdning. Senere, under Bretton Woods-systemet, låste USA dollaren til gull, og tillot konvertering av dollar til gull. Dette gjorde at dollaren umiddelbart ble «god som gull». USA droppet senere gullstandarden, men dollaren har fortsatt å fungere som en relativt stabil fiatvaluta, og er fortsatt den mest signifikante reservevalutaen. På 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, begynte sentralbanker å holde større mengder aktiva i et stort antall valutaer. Størrelsen på disse investeringene har økt, og det har blitt mer vanlig å investere i utradisjonelle verdipapirer. Formål. Det kanskje mest klassiske eksempelet på et statlig investeringsfond som har slike formål, er Statens Pensjonsfond – Utland. Andre grunner for å danne statlige investeringsfond kan være økonomiske eller strategiske. Et eksempel er Kuwait Investment Authority under gulfkrigen, som investerte overskuddsreserver som var større enn behovet for valutareserver (selv om mange banker gjør dette nå). AVCHD. AVCHD (Advanced Video Codec High Definition) er et nytt HD opptaksformat laget av Sony og Panasonic. Det kan bruke forskjellige lagringsmedier, f.eks 8 cm DVD, harddisk, eller flash minnekort. Aappilattoq (Upernavik). Aappilattoq er ei bygd i Upernavik kommune, nordøst på Grønland. Det bor ca. 220 innbyggere i Aappilattoq, de fleste livnærer seg av fangst og fiske. I bygda finnes der blant annet en stor butikk (KNI), en kiosk, en fiskefabrikk, et elverk, et vannverk og en lokal skole. Alle institusjoner har moderne fasiliteter som internet, e-post, telefaks og mobiltelefoni. Bygda ligger bare 25-30 km fra kommunens hovedsete, Upernavik, så dersom man på vinterstid mangler varer kan man skaffe forsyninger herfra, med helikopter, snøscooter eller hundeslede. Bygdas skole heter Paviap atuarfik. Denne har 37 elever, en utdannet lærer og 5 timelærere. Mandela. Mandela er familienavnet til den sørafikanske politikeren og antiapartheid-aktivisten Nelson Mandela. Navnet kan imidlertid også vise til Det kan også vise til byen Port Elizabeth, som ligger inne i Nelson Mandela storbykommune. Dag Anckar. "Dag" Börje Börjesson Anckar (født 12. februar 1940 i Helsingfors) er en finlandssvensk statsviter. Anckar er professor emeritus i statsvitenskap ved Åbo Akademi. Anckar studerte statsvitenskap ved Åbo Akademi der han i 1970 avla lisensiateksamen. I 1971 avla han doktorgraden på en avhandling om "Partiopinioner och utrikespolitik". Etter først å ha arbeidet som forskningsassistent ble Anckar i 1972 ansatt som dosent ved Åbo Akademi. Allerede året etter tiltrådte han som professor, først som vikar deretter fra 1974 som fast, i lærestolen etter Sven Lindman, som også hadde vært hans veileder. I to perioder, 1975-1978 og 1986-1987, var Anckar dekanus ved Det økonomisk-statsvitenskapelige fakultet. Fra 1994 var Anckar gjesteprofessor ved Mittuniversitetet i Sverige. Anckar har vært særlig aktiv i nordisk statsvitenskap og har i den forbindelse sittet i styret for Nordic Political Science Association (NOPSA). I årene 1984-1987 var han foreningens formann. Anckar har i sin forskning vist interesse for et bredt spekter av felt innen statsvitenskap, inkludert fagfeltet sammenlignende politikk, med et empirisk nedslagsfelt som både omfatter Finland og andre lands politiske systemer. Han var på 1970- og 1980-tallet engasjert i spørsmålet om presidentembetet i Finland. Fra slutten av 1980-tallet dreide han oppmerksomheten mot politisk geografi, da i særdeleshet mot politikk i små øystater. Han gjennomførte i den forbindelse feltstudier i flere små øystater, blant annet i Stillehavsområdet. Sammen med den kanadiske forskeren Barry Bartman fra University of Prince Edward Island utførte Anckar i 2000 en studie i forutsetningene for et selvstendig Åland. Anckar har vært en sentral skikkelse i finsk statsvitenskap generelt og den finlandssvenske del av fagfeltet spesielt og har vært veileder for flere sentrale finlandssvenske forskere, blant ennet Lauri Karvonen og Marie-Louise von Bergmann-Winberg. Dag Anckar er er far til professor Carsten Anckar, også han professor i statsvitenskap ved Åbo Akademi. I 1998 ble Anckar utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet. Ian Curtis. Ian Curtis (født 15. juli 1956 i Stretford, England, død 18. mai 1980 i Macclesfield, England) var sanger og låtskriver i postpunk-bandet Joy Division. Curtis var sønn av politimannen Kevin og dennes hustru Doreen. Han bestemte seg tidlig for å bli musiker, selv om han aldri la ned noe tid på å lære seg synge eller spille noe instrument. Han laget et band sammen med Bernard Sumner, Peter Hook og Stephen Morris i 1977. Til å begynne med kalte de seg for "Warsaw", men da de begynte å bli kjente, ble de tvunget til å bytte navn, for det fantes allerede et punkband i London som het "Warzaw pact". De såkalte gledesdivisjonene (engelsk «joy division») var Nazitysklands divisjoner med kvinner som offiserene gledet seg hos. Ian Curtis begikk selvmord (gjennom hengning) 18. mai 1980, da bandet like etter skulle ut på turné i Amerika. Det sies at han hadde sett på Werner Herzogs film "Stroszek" hver dag i flere måneder før det skjedde og Iggy Pops "The Idiot" snurret i hans platespiller samme kveld som han begikk selvmord. Media. Ian Curtis sin kone, Deborah Curtis, skrev boken "Exorcise One: Ian Curtis". Senere ble navnet forandret til "Touching From a Distance: Ian Curtis and Joy Division", som man kaller boken i dag. Det har blitt skrevet mange bøker om Joy Division og Ian Curtis, men dette er nok den mest kjente. Anton Corbijn har laget en film som baserer seg på hennes bok. Den heter ' og ble vist på årets Cannesestival den 17 mai 2007. Filmen hadde premiere i Norge den 26. oktober 2007. Hans Daalder. Hans Daalder (født 1928 i Bergen, Noord-Holland) er en nederlandsk statsviter. Daalder tok doktorgraden ved Universitetet i Amsterdam. Han var fra 1963 til 1993 professor i statsvitenskap ved Universitetet i Leiden. Han er særlig kjent for sine arbeider om politiske partier, samt for analyser av nederlandsk politikk. Daalder arbeidet også med andre lands politiske systemer, og regnes som en sentral person i fagfeltet sammenlignende politikk. Han var blant grunnleggerne European Consortium for Political Research. Daalder holdt i 1991 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Avinguda Meridiana. Avinguda Meridiana er en stor aveny i Barcelona i Catalonia. Den går distriktene Sant Andreu og Sant Martí mord i byen. Den var opprinnelig planlagt av Ildefons Cerdà i 1859 til å bli en av de to viktigste gjennomfartsårene i Barcelona. Avenyens rolle har ikke blitt like viktig som det som var planlagt, men den har uansett blitt en mye brukt vei, som forbinder Parc de la Ciutadella med de nordlige delene av byen. På veien krysser den Plaça de les Glòries, hvor den møter to andre viktige avenyer: Gran Via de les Corts Catalanes og Avinguda Diagonal. Magne Jørgensen. Magne Jørgensen (født 10. oktober 1964) er en norsk informatiker og forsker. Jørgensen er professor ved Simula Research Laboratory, og er tilknyttet forskningsgruppen Globale Infrastrukturer ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jørgensen er diplomingeniør i økonomi fra Universität Karlsruhe (1988). Han har også en Dr.scient.-grad fra Universitetet i Oslo, der han disputerte med avhandlingen «Empirical studies of software maintenance» i 1994. Jørgensen arbeidet som seniorforsker i Telenor Research and Development fra 1989 til 1998, før han gikk over i Storebrand. Han ble førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk i 1996, og professor ved Simula i 2001. I en undersøkelse foretatt av tidsskriftet "Journal of Systems and Software" ble Jørgensen i 2007 kåret til verdens mest produktive forsker innenfor systemutvikling. Året før var Jørgensen på tredjeplass, og best i Europa. 3918 forskere ble rangert. Hovedfokus for forskningen til Jørgensen er estimering av IT-prosjekter. Han har også sammen med Tore Dybå og Barbara Kitchenham lansert en metodikk for systematisk gjennomgang av empiriske erfaringer i utviklingen av IT-prosjekter, såkalt Evidensbasert systemutvikling. Jens Alber. Jens Alber (født 1947) er en tysk sosiolog og statsviter. Alber startet sine studier ved Universitetet i Konstanz der han i 1972 avla eksamen med fagene sosiologi, statsvitenskap og psykologi. Han arbeidet deretter fra 1973 til 1977 ved Universitetet i Mannheim etterfulgt av en periode fra 1977-1980 ved Universitetet i Köln. Alber disputerte i 1979 ved Universitetet i Mannheim og habiliterte samme sted i 1986. Fra 1980 til 1983 var Alber tilknyttet European University Institute i Firenze. Deretter var han tilbake i Köln da ved Forschungsinstitut für Soziologie. I årene 1986-1991 var Alber ved Max-Planck-Institut für Gesellschaftsforschung i Köln. Fra 1991 til 2002 innehadde han læresetet for sosialpolitikk ved forvaltningsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Konstanz. Siden 1992 har han vært leder for feltet ulikhet og sosial integrasjon ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung og samtidig professor ved Freie Universität Berlin. Alber har særlig arbeidet med sosialpolitikk og velferdsstatsspørsmål, særlig i komparativt perspektiv, og regnes derfor som en vesentlig bidragsyter til denne siden av sammenlignende politikk. Alber holdt i 1994 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Litauens geografi. Litauens geografi omhandler de geografiske forholdene i den største og mest folkerike av statene i Baltikum. Litauen, som ligger mellom Latvia, Hviterussland, Polen og Russland, har en 99 km lang kystlinje, men bare rundt 38 km ligger ut mot den åpne Østersjøen. Litauens store isfrie havn i Klaipėda ligger ved den trange munningen til Den kuriske bukten, en lagune som strekker seg sørover til Kaliningrad og som er skilt fra Østersjøen av Den kuriske halvøy med sine fantastiske sanddyner. Elven Nemunas og noen av sideelvene til denne brukes til båttrafikk (i 2000 fraktet innlandsskip 900 000 tonn kargo, som er rundt 1 % av den totale godsfrakten i landet). Etter siste istid framstår Litauen som ganske flatt, med unntak av noen mindre fjell i vest. Terrenget preges av mange små innsjøer, og blandet skog dekker 30 % av arealet. Vekstsesongen strekker seg over 169 dager i øst og 202 dager i vest. Kalkstein, leire, sand og grus er landets viktigste naturressurser, men det spekuleres i om kontinentalsokkelen kan romme rundt 1,6 millioner m³ (10 millioner fat) råolje og man tror at områdene i sørøst kan by på store forekomster av jernmalm og granitt. I følge noen geografer ligger Europas geografiske sentrum like nord for Litauens hovedstad Vilnius. Fysiske omgivelser. Litauen ligger på den østre kysten av Østersjøen. Landets grenser har forandret seg flere ganger siden 1918, men de har vært stabile siden 1945, dog med en del grensejusteringer etter frigjøringen i 1991. Litauens areal er per i dag på rundt 65 303 km². Landets nabo i nord er Latvia. De deler en grense på 453 km. Den østlige grensen mot Hviterussland som også er EU og fra desember 2007 Schengensamarbeidets østgrense, er noe lengre, 502 km, mens grensen mot Polen i sør er på bare 91 km. Denne grensen er likevel ganske travel på grunn av den internasjonale trafikken som passerer her. Litauen har også en 227 km lang grense mot Russland og den russiske enklaven Kaliningrad oblast som rommer byen Kaliningrad. Kystlinjen er på 99 km. Topografi, drenering og klima. Litauen ligger på kanten av den østeuropeiske slette. Landskapet ble formet av isbreene i den siste istiden, som trakk seg tilbake for 25–25 000 år siden. Terrenget varierer mellom moderat lavland og høyland. Det høyeste punktet er ikke mer enn 297 moh, og ligger i de østre delene av republikken. Landskapet er perforert av 2 833 innsjøer over 10 000 m² og rundt 1 600 mindre sjøer. De fleste innsjøene ligger i de østlige delene av landet. Litauen har også 758 elver som er lengre enn 10 km. Den største av dem er Nemunas, som er 917 km lang og har sitt utspring i Hviterussland. Andre store elver er Neris (510 km), Venta (346 km), and Šešupė (298 km). Det er likevel bare rundt 600 km av elevene som kan navigeres av båter. Landet var en gang dekket av store skogsområder, idag er bare rundt 30% dekket av skog. Dette er for det meste furu, graner og bjørk, ask og eik forekommer men er langt mindre vanlig. Skogene er rike på bær og sopp i tillegg til et rikt variert planteliv. Det meste av Litauen ligger bare et par timers køretur fra Østersjøen og har et temperert og maritimt klima. De indre områdene av landet, inkludert turistområdene Vilnius og Trakai, har derimot større temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. Vinteren er kald over hele landet, men kystområdene er en god del mildere enn resten av landet, og kan ha perioder med plussgrader. Sørvestlige deler av kysten er opp til 2ºC varmere enn innlandet om vinteren. Det er snøfall med jevne mellomrom, og på kysten av og til regn. Somrene er milde, og innnimellom kan det bli nokså varme dager i juli og august. Sommeren og våren er som regel den våteste tiden på året, selv om det ikke kommer de store mengdene. Vilnius har en årlig nedbørsnormal på 662 mm. Ellers i landet varierer det mellom 717 mm på kysten og 490 mm øst i landet. Temperaturmålinger fra Baltikum har funnet sted i 250 år. Dataene viser at det var en varmere periode på slutten av 1800-tallet, og at det 19. århundre var relativt kjølig. En oppvarming tidlig i det 20. århundre kulminerte på 30-tallet, etterfulgt av en kortere periode med kjøligere vær fram til ca 1960. Etter dette har trenden vært varmere vær. Litauen opplevde en tørkeperiode i 2002, noe som forårsaket en serie skogbranner. I 2006 opplevde landet en hetebølge som også rammet store deler av nordvesteuropa. Miljøet. Den litauiske regjeringen er bekymret for slitasje og nedbryting av miljøet i landet, og har derfor opprettet en rekke nasjonalparker og reservater. Landets flora og fauna har blitt hardt rammet av en nærmest fanatisk drenering av land til jordbruksformål. Andre miljøproblemer har også oppstått som følge av lite miljøvennlig industri, som for eksempel kjernekraftverket i Visaginas øst i Litauen. Dette kjernekraftverket driver fortsatt to reaktorer lik dem som var i drift i Tsjernobyl. Kjemiske fabrikker og andre industrier forurenser fortsatt luften i landet, i tillegg til å tømme avfall i elver og innsjøer. I følge beregninger gjort av eksperter er en tredjedel av Litauens areal til enhver tid dekket av forurenset luft. Problemet er størst i og omkring de største byene som Vilnius og Kaunas, men også i andre byer som Jonava, Mažeikiai, Elektrėnai og Naujoji Akmenė. Vannkvaliteten har også vært et problem. Byen Kaunas, med en befolkning på rundt 400 000, fikk ikke et vannrenseanlegg før i 1999. Før dette ble kloakken tømt direkte ut i elven Neman. Forurensningen av elver og innsjøer er en arv etter Sovjetregimets likegyldighet til miljøspørsmål. Flere strender, som ved det velkjente feriestedet Palanga, stenges med jevne mellomrom fordi vannet er forurenset. Mange skoger er dessuten skadet som følge av sur nedbør. Av Sovjetrepublikkene var Litauen blant de første som innførte miljøreguleringer. Men på grunn av det stadige presset fra Moskva om produksjonsøkning og utallige lokale overtredelser, utdatert teknologi og politisk apati sliter Litauen idag med store miljøproblemer. Naturressurser. Selv om Litauens landskap er vakkert er det relativt fattig på naturressurser. Republikken har store mengder kalkstein, leire, kvartssand, og dolomitt, som er godt egnet til å lage høykvalitets sement, glass og keramikk. Det er også rikelig tilgang på vann, men energikilder og råvarer til industrien er mangelvare. Det ble oppdaget olje i Litauen på 1950-tallet, men det er likevel bare få borerigger i drift. Det anslås at det er mulig å utnytte oljeressurser som ligger i Østersjøen kommersielt, men mengdene her vil bare kunne dekke 20% av Litauens petroleumsbehov de neste 20 årene. Plaça de les Glòries Catalanes. Plaça de les Glòries Catalanes, vanligvis forkorta til Glòries'", er en stor plass i den katalanske byen Barcelona. Den ble opprinnelig tegna av byplanleggeren Ildefons Cerdà, og var ment for å skulle være sentrum av byen i den originale byplanen ("Pla Cerdà"), men den er i dag ikke like viktig som det den var tenkt å skulle bli. Den ligger i distriktet Sant Martí, ved siden av Eixample. Ved plassen møtes tre av Barcelonas viktigste gjennomfartsårer i en stor rundkjøring: Avinguda Diagonal, Avinguda Meridiana og Gran Via de les Corts Catalanes. Man har i det siste starta opp et fornyingsprosjekt for Glòries, som skal gi plassen en ny rolle i byen og gi nytt liv til de nordlige distriktene. Disse planene supplerer andre store prosjekter i Sagrera og Fòrum-området. Den første delen av dette prosjektet var bygginga av den kontroversielle skyskraperen Torre Agbar. Glories Catalanes Magne Håland. Magne Håland (født 28.juni 1950 i Drammen) er en norsk maler, som hovedsakelig arbeider med olje innen motivkretsen «dyr i landskap». Han maler også motiver som portretter, akter, mytologiske fantasier, skulpturer, grafikk (hovedsakelig litografi), tegning, fotografi og video. Han bruker nasjonalromantikken som en viktig inspirasjonskilde. Medlemskap og tillitsverv. Magne Håland er medlem i foreningene Norske Billedkunstnere, Akershus Bildende Kunstnere og Landsforeningen Norske Malere. Han har hatt tillitsverv som styremedlem i Østlandsutstillingen (1995 – 1999), leder av utstillingskomitéen i Lørenskog Kunstforening fra 1988 til 1989) der han samtidig var medlem av kunstnerisk råd. Han har også vært jurymedlem for Romeriksutstillingen og andre utstillinger. Gunnarn. Gunnarn er et tettsted i Storumans kommun i Lappland, Sverige. Gran Via de les Corts Catalanes. Gran Via de les Corts Catalanes, ofte forkorta til Gran Via, er en av Barcelonas viktigste avenyer. Den krysser byen fra nord-øst, like ved Sant Adrià de Besòs, til sør-vest, hvor byen grenser til L'Hospitalet de Llobregat. Avenyen passerer de fleste av byens viktigste plasser: Plaça d'Espanya, Plaça Universitat, Plaça de Catalunya, Plaça de Tetuan og Plaça de les Glòries Catalanes. Den er over åtte kilometer lang. Gran Via de les Corts Catalanes ble på slutten av 1800-tallet inkludert som en viktig del av byplanleggeren Ildefons Cerdà plan for Barcelona. Avenyen har hatt ulike navn etter hvert som ulike regimer har hatt makta i Spania. Sitt nåværende navn fikk den da Francos diktatur tok slutt i 1979. Paviap atuarfik. Paviap atuarfik er en folkeskole i bygda Aappilattoq i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Pr 2007 er det 37 elever ved skolen, som er delt inn i 5 «hold» (klassetrinn), der 5. hold dekker 8. klasse. Skolen underviser kun opp til 8. klasse. Skolen er et senter for aktivitetene i bygda, og arrangementene her trekker store deler av innbyggerne. F.eks. arrangeres juletrefest, luciatog, teaterforestillinger og fastelavn her. Skolen ble bygd ut og renovert i 1996, og her ligger også bygdas badeanlegg. Folkebiblioteket ligger i en bygning like ved skolen. Liste over bergarter. Liste over bergarter er ment å være komplett i alfabetisk rekkefølge. __NOTOC__ A. a>. Diameter til bildet er 8 cm. F. Båndgneis med en gang av granittisk ortogneis R. Manhattan Schist, from Southeastern New York Jeff Blue. Jeff Blue (21. november 1967 i Los Angeles) er en producer som er mest kjent for å ha skaffet alternativ metal-bandet Linkin Park platekontrakt hos Warner Bros. Records. Han oppdaget vokalisten Chester Bennington, som fikk en plass i bandet. Blue er i dag visepresident i Artists and Repertoire (A&R) for Warner California, og er ansvarlig for å rekruttere nye artister til Warner Bros. Records. Innaarsuit. Innaarsuit (tidligere stavet Ivnârssuit) er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda har pr 2007 169 innbyggere, og ligger ca. 55 km nord for kommunens hovedsete og eneste by, Upernavik. Det er helistop her, som ligger like ved bygdas søppelplass. Det er anlagt en ganske ny vei gjennom bygda og ut til helistoppen. I 1997 fikk de internettcafé her. KNI har dagligvarebutikk her. Bygdas skole, Fiilimuup Atuarfia ble utbygd og renovert i 1992, og har ca. 20 elever. Fauskevåg. Fauskevåg er ei bygd på Hinnøya i Harstad kommune i Troms. Bygda ligger ved riksvei 83, rundt fem kilometer nord for Tjeldsundbrua. Naftalen. Naftalen (C10H8) er et hvitt krystallinsk stoff og et aromatisk hydrokarbon. I kjemisk industri er naftalen et viktig utgangsstoff og har en karakteristisk lukt. Det er også antiseptisk og blir for eksempel brukt i pissoarer og som møllkuler. Kevin Kilbane. Kevin Kilbane (født 1. februar 1977 i Preston i Lancashire) er en irsk fotballspiller. Han spiller for Coventry City FC. Han spiller landslagsfotball for, og han topper listen over høyest antall landskamper for Irland, sammen med Shay Given. Begge har spilt 106 landskamper. Kilbane har spilt for flere engelske klubber, blant annet West Bromwich Albion, Sunderland og Wigan Athletic. Blindende laser. PHASR er et manuelt rettet våpen av tradisjonell utførelse Blindende laser er ett av flere "ikke-dødelige våpen" som er foreslått eller brukt som alternativ til dødelige våpen. Våpentypen er ansett for å være vanskelig å bruke på en kontrollert måte og kan gi betydelig skade og varig blindhet. Effekten går fra moderate effekter som midlertidig bortfall av synsevnen, til effekter sammenlignbar med blindhet etter sveising eller snøblindhet, og til permanent blindhet etter massive skader i øyet. Utstyret varierer i størrelse og utforming fra kjemisk drevne granat-lignende utførelser, til tradisjonelle gevær slik som den amerikanske "PHASR", til maskingevær-lignende konstruksjoner som den kinesiske "ZM-87", til store kjøretøy og skipsmonterte lasere slik som den kinesiske "JD-3" og de britiske "Outfit DEC" og "Laser Dazzle Sight". Først og fremst blir blindende lasere brukt om våpen basert på "rettet energi" og dermed er ikke tradisjonelle blendende granater med. Virkemåte. Utstyret finnes i flere varianter. En type er basert på at laseren siktes og avfyres som en ordinær rifle. En annen type er automatisert og baserer seg på at en svakere laser avsøker et område på jakt etter refleksen i øyet til et dyr eller et menneske. Det er samme refleksen som kan ses i øyet på et dyr som står i veikanten på natten. Forskjellige dyr har litt forskjellig bølgelengde hvor refleksen er mest synlig. Dette gjør at refleksen har en mer eller mindre distinkt farge. Når en slik refleks blir detektert vil en annen og langt sterkere laser, eller en annen sterk lyskilde, avfyres og belyse et lite område der øyerefleksen ble observert. Ofte er disse to mekanismene orientert colineært og operer via de samme speilsystemene. Dette gjør at når en refleks observeres så avfyres den sekundære laseren nokså ukritisk. Dermed vil antall tilfeldige avfyringer bli stort, noe som gjør at observatører ser det blinker eller «glitrer» vedvarende. Sekundærlaseren kan være av flere typer. Øyefarlige typer, eller øyesikre. De øyefarlige bruker bølgelengder hvor øyet er transparent for bølgelengden og hvor øyet vil fokusere lyset på netthinnen. Slike lasere gis ofte en intensitet som er så stor at offeret vil høre et tydelig «pop» idet netthinnen eksploderer og rives løs. Skader etter disse laserene er uopprettelige. De øyesikre krever vesentlig høyere energi fordi lyset ikke fokuseres eller fordi de glassklare delene av øyet absorberer de aktuelle bølgelengdene. Slike lasere kan gis bølgelengder slik at energien avsettes på en slik måte at den øker irritasjonen maksimalt. Mellom disse to hovedgruppene er det flere overganstyper. En type er tilnærmet øyesikker fordi øyet vil fokusere lyset godt foran netthinnen, samtidig som synspurpur vil brennes ut. Dette gjør at offeret blir midlertidig blendet og mister synsevnen i noen minutter. "Veiling-glare laser" bruker en fluorescerende effekt i linsen slik at denne starter og lyse og gjør det umulig å orienere seg. For å øke effektiviteten fyrer sekundærlaseren en eller noen få ganger med redusert styrke for å utløse refleksbevegelser i øyet til offeret. Dermed blir øynene rettet mot lyskilden og hovedfyringen til sekundærlaseren får maksimal effekt. Motmidler. Motmidler kommer i to typer, som begge visuelt fremstår som «solbriller». Ofte minner disse om solbriller brukt av alpinutøvere. Soldater fra flere land er utstyrt med flerbruksbriller med spesialfiltre for å beskytte mot blendende og blindende lasere. Den ene typen hindrer eller begrenser refleksen som gjør det mulig å påvise at et øye belyses. Den andre typen søker å begrense skader i øyet av sekundærlaseren. Brillene som beskytter mot deteksjon er ofte utstyrt med et smalbånds optiskfilter med stor absorpsjon av aktuelle bølgelengder for søkelaseren. Dernest er det et spesielt filter som polariserer lyset og deretter roteres det polariserte lyset. Når så det reflekterte lyset passerer tilbake blir det rotert enda litt til før det treffer polarisasjonsfilteret og nå vinkelrett på. Dermed dempes lyset kraftig. Kombinert med absorpsjon av de aktuelle bølgelengdene gir dette en kraftig dempet lysrefleks. Brillene som beskytter mot sekundærlaseren er utstyrt med tilsvarende smalbånds optiske filtre som sperrer lyset fra de aktuelle mest skadelige laserene, eller som endrer karakter slik at de blokkerer eller endrer karakteren til laserlyset, såkalte fotokromatiske materialer. Det er også eksperimentert med "non-linear optics" som vil endre lyset fra skadelige til mer ufarlige bølgelengder. Dette er ofte elektro-optiske begrensere av vanadium-dopet zinc telluride (ZnTe:V) som selektivt blokkerer laserens bølgelengder mens det langt svakere lyset fra det omkringliggende området slipper gjennom. Motmidler i våpnene mot faste smalbåndsfiltre er ofte å bruke lasere med varierende bølgelengde. Motmidler mot optiske begrensere og fotokromatiske filtere er å pumpe tilstrekkelig energi gjennom dem før materialet rekker å reagere. Påstått og bekreftet bruk. Det er påstått av et vitne til dødsulykken hvor Prinsesse Diana ble drept at det ble observert sterke lysglimt i tunnelen hvor krasjet skjedde. Senere har Richard Tomlinson, en avhopper fra MI6, påstått at organisasjonen planla å iscenesette en ulykke for å drepe Serbias president Slobodan Milošević i Geneva-tunnelen med samme typen utstyr. Utstyret er omtalt som en «blinkende anordning». Tomlinson ble senere stemplet som upålitelig og og sparket fra MI6 i 1995. Han satt også fengslet i ett år for brudd på taushetsplikten. I april 1997 fikk en etterretningsoffiser fra US Navy en permanent retinaskade som samsvarer med skader etter belysning fra en Nd-YAG laser. Det er antatt at kilden var på den russiske frakteskuten «Kapitan Man», men dette ble aldri bekreftet. 18. Mai 2006 ble det bekreftet at de amerikanske styrkene hadde levert "laser Dazzler" til føderasjonen i Irak. Disse monteres på M-4-gevær, og brukes av grupper som driver med vei og grensekontroll. Det er antatt at gruppene bruker de som et ikke-dødelig middel for å beskytte seg mot selvmordsjåfører. Menneskerettighetsgrupper kritiserer bruken av våpnene og viser til den høye risikoen for permanente skader. Internasjonale avtaler. FN har arbeidet frem "Protocol on Blinding Laser Weapons", som er "Protocol IV" fra konferansen "Convention on Certain Conventional Weapons" i 1980. Denne ble publisert 13. oktober 1995 og ble satt ut i livet 30. juli 1998. Det er kjent at flere land prøver å omgå forbudet som ligger i denne protokollen. Spesielt kan nevnes "PHASR" som utvikles av Kirtland Air Force Base, og amerikanske Laser Dazzler som er i vedvarende produksjon og leveres av amerikanske myndigheter til føderasjonsstyrker i Irak. Ungarn ble i januar 1998 den tyvende nasjonen som ratifiserte protokollen. Følgende land har dermed ratifisert avtalen Norge har ikke ratifisert avtalen. ("Må sjekkes") Fiilimuup Atuarfia. Fiilimuup Atuarfia er folkeskolen i bygda Innaarsuit i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Skolen har ca. 20 elever, fordelt på 5 «hold», der 2. og 3. klasse er et hold, 4. til 6. klasse er et hold, og 7. og 8. klasse er et hold. Skolen har 1 utdannet lærer, og 4 timelærere. Skolebygningen ble utbygd og renovert i 1992. Mickey Rooney. a> i filmen Babes in Arms Mickey Rooney (født Joseph Yule, Jr. 23. september 1920) er en amerikansk skuespiller og musiker som begynte karrieren sin i underholdningsbransjen i 1922 og er fremdeles aktiv i 2007, 85 år senere. Mosin-Nagant M91/30. Mosin-Nagant (russisk: "Винтовка Мосина") er en militær rifle med boltmekanisme, med fem skudds magasin. Den er også kjent som "Three-Line Rifle" (russisk: "Трёхлинейная винтовка") grunnet en måleenhet som ble brukt på dets kaliber (7,62 = 3 x liniya). Rifla ble brukt av de væpnede styrker i Tsar-Russland og senere Sovjetunionen og forskjellige østblokk-land. Mosin-Nagant M91 var det første våpenet som brukte 7,62 x 54R-patronen. Den var i bruk i forskjellige former helt fra 1891 og fram til 1960-årene i mange land i Øst-Europa, da den til slutt også ble erstattet i sin siste funksjon som skarpskyttergevær av Dragunov SVD-rifla. Mosin-Nagant-rifla er fremdeles å finne i bruk i mange moderne væpnede styrker og i mange væpnede konflikter verden rundt på grunn av den solide konstruksjonen og de store mengdene våpen som ble produsert under den andre verdenskrig. Christian Venneslan. Christian Venneslan (født 3. februar 1968 i Bergen) er utdannet innen historie og økonomi ved London School of Economics (M.Sc.Econ 1996), Universitetet i Oslo (cand. philol. 1997) og Norges Handelshøyskole (dr. oecon 2008). Venneslan har særlig forsket på historiske nasjonalregnskaper og utregninger av industrien bidrag til BNP i det 20. århundre. Han disputerte til doktorgrad ved NHH på dette fagfeltet 28. april 2008. I tillegg har han blant annet publisert artikler om økonomisk politikk, den store depresjonen, Asiakrisen, elektrifisering, industrielt gjennombrudd og Central Bank Independence (CBI). I årene 2007-2011 var Venneslan tilknyttet prosjekter om Finansdepartementet og Norges Bank. I forlengelsen av studiet av elektrisitetens framvekst i industrien, har Venneslan tatt til orde for en åpnere næringspolitikk mer frigjort fra distriktshensyn, og med basis i kunnskapsklynger omkring IKT eller andre "general purpose technologies". Sammen med Erlend Bjørtvedt publiserte Venneslan i 1998 to artikler hvor forfatterne hevder at Norges vei ut av krisen i 1930-årene først og fremst var etterspørselsdrevet gjennom økt eksport, og ikke tilbudsdrevet gjennom omstilling i hjemmemarkedet.. Denne forklaringen står i opposisjon til den kriseforståelsen som har rådet siden 1970-årene, målbært av blant annet Francis Sejersted, Even Lange, Tore Jørgen Hanisch og Jan Vea. Venneslan utdypet dette synet i sin doktorgradsavhandling i 2008. I november 2010 utkom Venneslans og Einar Lies "Over evne" (bind II av Finansdepartementets historie), som fikk gode anmeldelser, blant annet i Morgenbladet. Christian Venneslan er sønn av professor i filosofi Knut Venneslan ved Universitetet i Bergen. Skuldelev 2. Skuldelev 2 er det andre skipet som ble funnet ved Skuldelevsperringen i Roskildefjorden ved Sjælland i Danmark. Det var det hittil lengste vikingskip i Danmark som ennå var funnet, selv om man i begynnelsen var usikre på den aktuelle lengden. Faktisk hadde den sterke forbeholdenheten gått så langt at man trodde at akterenden var et skip for seg selv, og det fikk navnet Skuldelev 4, hvorfor Skuldelev 2 også blir kalt Skuldelev 2-4. Inngående studier førte senere til en rimelig sannsynlig fastsettelse av lengden til 29,6 meter. I forbindelse med utvidelsen av Vikingeskibsmuseet i Roskilde fant arkeologer i 1997 et enda større vikingskip med en lengde på omkring 36 meter og med plass til omkring 100 mann. Roskilde 6 er det lengste langskipet som er funnet, enda lengre enn det tyske Hedeby 1. På Vikingeskibsværftet ved Vikingeskipsmuseet i Roskilde ble en rekonstruksjon av Skuldelev 2 bygget i årene 2000-2004. Skipet ble sjøsatt den 4. september 2004, og det ble døpt Havhingsten fra Glendalough av dronning Margrethe II. Årringsundersøkelser har vist at skipet er bygd ved Dublin i Irland av eiketre hogd i 1042, kanskje i Glendalough-dalen sør for Dublin. Skipet har blitt renovert flere ganger i Dublin før det endte sine dager som et nedslitt vikingskip og ble senket i Roskilde Fjord utenfor Skuldelev i år 1075. Skipet kan ha vært involvert i de militære operasjonene midt på 1000-tallet, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England i 1066. Landets konge, Harald Godwinson, ble drept under Slaget ved Hastings, og dronning Aldith måtte deretter flyktet sammen med hennes sønner til Dublin. Herfra angrep Haraldssønnene, støttet av danskekongen Svend Estridsson, den sørvestlige delen av England i 1068. Man kan spekulere på om Skuldelev 2 er langskipet Harald Godwinsons sønner reiste med til Danmark, der de bad om støtte fra kong Svend, som året etterpå, i 1069, sendte en stor flåte til England. Men den danske ekspedisjonen mislyktes. Etter flere sammenstøt klarte normannerne å bestikke kongens bror Asbjørn Jarl til å slutte å støtte de engelske opprørerne. Asbjørn Jarl ble erklært fredløs av kong Svend, alliansen mellom de engelske opprørerne og danskene var brutt. Det er tenkelig at Skuldelev 2 ble forlatt av den irske besetningen etter begivenhetene i 1068-1069. Dette er likevel spekulasjon. De første vrakrestene av Skuldelevskipene ble funnet av Roskilde Undersøiske Forskningsgruppe ledet av mag.art. Åge Skjelborg 30. august 1956. Kulturkanonen. Vikingskipet er oppført i den danske Kulturkanonen. Ole Morten Geving. Ole Morten Geving (født 6. august 1974 i Hølen) er en norsk næringslivsleder og politiker (Sp). I ung alder flyttet han fra Hølen i Akershus til Flatanger i Nord-Trøndelag, men bor i dag igjen i Hølen. Han er cand.polit. med hovedfag i geografi (med hovedvekt på økonomisk geografi) fra NTNU fra 2000. Han var kommunikasjonsrådgiver i Gambit Hill & Knowlton 2006–2007. I januar 2011 ble Geving ansatt som næringspolitisk direktør i Sparebankforeningen. Han var medlem av Senterungdommens sentralstyre 1998–2000, president i Nordiska Centerungdomens Förbund 1999–2001, medlem av Nord-Trøndelag Senterpartis fylkesstyre 1999–2001, medlem av Flatanger kommunestyre 1999–2003, politisk sekretær for Senterpartiets fylkestingsgruppe i Nord-Trøndelag 1999–2000, politisk sekretær for Senterpartiets programkomité 2000–2001, president i Ungdommens nordiske råd i 2001, politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe 2001–2006 og statssekretær i Finansdepartementet 2007–2010. Geving har vært medlem av Vestby formannskap og kommunestyre siden 2007. Ved stortingsvalget 2009 var han Senterpartiets 3. kandidat i Akershus. Anki King. Anki King (født 30. november 1970) er en norsk maler, skulptør og billedkunstner. Hun arbeider på. Barndommen i Norge er inspirasjon for hennes følelsesrike, ekspressionistiske bilder. King kommer opprinnelig fra Harestua, men har vært bosatt i New York siden 1995. Hun tilbringer også en del tid i Valdres. King debuterte på Høstutstillingen i 1996 og har deltatt i en rekke utstillinger i Norge og USA. Hun er medlem av og "Alternate Reality Self-Portraits", Philadelphia, USA 2007 "Life and Liberty After 9/11", 2006 Pissoar. Et pissoar (fra fransk: "pissoir") eller urinal er en anordning i offentlig miljø der gutter og menn kan urinere. Det er vanligvis utformet i porselen eller metall og opphengt på veggen. Noen ganger er det skillevegger mellom pissoarene. Pissoaret spyles enten ved at brukeren trykker på en knapp, eller automatisk. Automatiske systemer går enten på faste intervaller, eller styres av bevegelsessensorer. På utesteder og offentlige bygg finner man ofte pissoarer utformet som en renne. Disse har større kapasitet, og som regel automatisk spyling. Frittstående pissoirer i støpejern, samt egne porselensplater til montering på husvegger, var salgsvare fra tidlig i forrige århundre. Anskaffelse og drift av slike ble ansett å være et kommunalt anliggende. Disse er etterhvert blitt avviklet, av hygieniske hensyn eller på grunn av vandalisme. Den franske humoristiske fortellingen "Et forargelsens hus" skildrer forøvrig hvordan lokale krefter ble satt i sving, da den lille (fiktive) byen Clochemerle kanskje skulle oppleve å være stor nok by til at et pissoir var nødvendig. I Norge ble pissoiret i Stensparken i Oslo,som det første, fredet i 2009. Jacob de Wit. Jacob de Wit (døpt 19. desember 1695, Amsterdam, død 12. november 1754 samme sted) var en nederlandsk maler, kjent for religiøse scenerier og som dekoratør av tak og dører. Han bodde ved Keizersgracht i Amsterdam, og mange av husene der har fortsatt dører og tak med hans dekorasjoner. Siden mange av de som bodde der, var velstående, fikk han også maleoppdrag på landstedene i Haarlem og langs elven Vecht. En av dørene, opprinnelig fra Heemstede, er nå plassert på Linnè-museet i Uppsala. Han ble medlem av Sint-Lucasgildet i Antwerpen i 1714. Kangersuatsiaq. Kangersuatsiaq (dansk: Prøven) er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger ca. 56 km sør for kommunens hovedsete og eneste by, Upernavik, og har ca. 235 innbyggere (2007). Den er flere ganger blitt kåret til Grønlands best fungerende by, på grunn av sin renhet, fungerende butikker, lite alkoholforbruk, m.m. Fiskerne her er svært effektive, og folketallet er stigende. Bygda har heliport. Skolen i bygda heter Fjordskolen. Gerard Greene. Gerard Greene (født 12. november 1973 i Kent) er en engelsk profesjonell snookerspiller, som også har representert Nord-Irland da hans foreldre er fra Belfast. Greene har hatt begrenset suksess på touren og sesongen 2007/2008 er bare hans andre i topp 32. Han har tre ganger kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker, men har enda tilgode å vinne en kamp i hovedturneringen. To av gangene har han møtt den regjerende mesteren, John Higgins i 1999 og Peter Ebdon i 2003. Tidlig karriere. Greene ble profesjonell foran sesongen 1993/1994, i en alder av 20 år. Han klatret raskt på rankingen og vant i 1996 Polish Masters, som ikke er en rankingturnering. Året etter kom han for første gang til kvartfinalen i en rankingturnering, i UK Championship, hvor han tapte for Ronnie O'Sullivan. 2003/04. Han startet sesongen 2003/2004 meget bra og kom til kvartfinalen i British Open og til åttendedelsfinalen i UK Championship. På grunn av dette var han provisorisk rangert i topp 16, men dårlige resultater resten av sesongen gjorde at han bare sikret seg en plass i topp 32, som nummer 26. 2004/05. Denne sesongen hadde Greene problemer med køen noe som resulterte i meget dårlige resultater. Det eneste lyspunktet var en kvartfinale i Irish Masters, han falt tilbake til en 38. plass på rankingen 2006/07. Sesongen startet bra med åttendedelsfinale i Northern Ireland Trophy, hvor han tapte 5–4 mot Dominic Dale. Han gjorde det også bra i UK Championship og Welsh Open. 2007/08. Greene nådde for første gang en semifinale i en rankingturnering i Grand Prix, etter å ha slått blant annet Steve Davis og Dominic Dale i gruppespillet. Han slo etter dette Ricky Walden og Joe Perry i henholdsvis åttendedels- og kvartfinalene. I semifinalen møtte han Marco Fu og ble slått med knappest mulig margin 5–6. Fu vant til slutt turneringen. Kristen Gislefoss. Kristen Gislefoss (født 2. mai 1954) er en norsk statsmeteorolog og værmelder på NRK. Gislefoss er født og oppvokst i Vennesla. Han studerte meteorologi og tok pedagogisk seminar ved Universitetet i Bergen fra 1973 til 1980, med ett års avbrekk til militærtjeneste. Videregående opplæring tok han ved Kristiansand katedralskole. Han giftet seg i august 2007 i en alder av 53 år. Han er far til meteorologen Kristian Gislefoss. Terence Winter. Terence Winter (født i New York) er en Emmy-premiert amerikansk manusforfatter og TV-produsent som er mest kjent for ha vært manusforfatter for den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" i perioden 2000-2007. Winter er utdannet innen juss og praktiserte yrket i to år før han i 1991 flyttet til Los Angeles for å forfølge en karriere som manusforfatter. Han hadde før "Sopranos" vært manusforfatter for tv-serier som "Sister, Sister, Xena (TV), The Cosby Mysteries, The New Adventures of Flipper, Diagnose Mord, Charlie Grace, DiResta" og "The PJ's". Winter hadde i perioden 2000-2007 manus på 25 episoder av "The Sopranos" og produserte i tillegg 51 episoder. Han er den (etter David Chase) som har skrevet flest episoder av serien. Han har også regissert en episode ("Walk Like a Man" 2007). Han har vunnet Emmy-prisen tre ganger for sitt arbeid knyttet til "Sopranos". Rustfritt stål. Rustfritt stål er en jernlegering som har god motstandskraft mot korrosjon (rust) og andre kjemiske angrep. Generelt. Motstandskraften mot korrosjon som rustfritt stål har, kommer av at stålet legeres med krom. Når krominnholdet overstiger 10,5 % dannes det en tynn hinne på stålet, som passivt beskytter det underliggende stålet mot videre oksidering. Ytterskiktet som består av kromoksid, er bare noen nanometer tykt og usynlig for det blotte øye. Hvis stålet skades ytterligere, gjenoppbygges ytterskiktet svært raskt, forutsatt at det finnes oksygen tilgjengelig i omgivelsene. Den kjemiske motstandskraften i rustfritt stål øker med stigende krominnhold, men den øker også med minskende kullinnhold, så man prøver å holde kullinnholdet i rustfritt stål under 0,25 %. Rustfritt stål ble oppfunnet av Harry Brearley i 1912. Under eksperimenter med ulike legeringer til kanonrør, oppdaget han at jern-kromlegeringer ikke rustet. En vanlig misforståelse om rustfritt stål er at det overhode ikke ruster. Faktum er at alt stål kan ruste under de rette betingelsene, men rustfritt stål har en betydelig høyere motstandskraft mot rustangrep og annen korrosjon enn annet stål. Grunnen til dette er at kromet danner en kromoksydfilm (Cr2O3) på overflaten og beskytter det underliggende stål mot oksidering. Filmen er delvis selvreparerende slik at den kan gjendannes der stålet skades. Andre typer rustfritt stål. Det finnes minst et tusentall ulike typer rustfritt stål som fremstilles kommersielt, alle med sine unike egenskaper og anvendelsesområder, men det går an å dele disse i mindre grupper av rustfrie ståltyper, alt etter bruksområde og struktur. Rustfritt stål. Vanlig rustfritt stål inneholder minst 11 vekt% krom og brukes til stålemner som skal brukes i miljøer med moderate kjemiske påkjennelser, ofte i ferskvann eller materialer som ofte bløtlegges, for eksempel bestikk, barberblader og kniver. Rustfritt stål som inneholder mellom 13-18 % krom og ingen nikkel kalles også "kromstål". Syrefast stål. Syrefast eller syrebestandig stål inneholder foruten jern karbon og krom også en del nikkel og/eller mangan samt mindre kvantiteter av andre metaller som molybden, niob og titan. Dette er dyrt stål. Syrefast stål brukes i miljøer med større kjemiske påkjenninge, f.eks. i kaseroller, bestikk, rørdeler, rustfrie skruer og muttere, detaljer som kommer i kontakt med syrer samt deler til båter. Til knivblad bruker man imidlertid å unngå stål med nikkel, da det gjør kniven vanskeligere å slipe og beholde en skarp egg på. I stedet bruker man forskjellige typer kromstål til dette. Stållegeringer som inneholder både krom og nikkel kalles også for "kromnikkelstål". Varmebestandig stål. Stål med høyere krominnhold, omkring 25 % krom, kan utsettes for høye temperaturer uten å brennes eller misfarges, og kalles derfor varmebestandig eller oksidasjonsbestandig stål. Det brukes gjerne i ovner og motorer. Martensittisk rustfritt stål. Martensittisk rustfritt stål har en martensittisk struktur. Det har et krominnhold på 12-18 %, og et karboninnhold på 0,1-0,3 %. Stålet er magnetisk og herdbart. Til denne gruppen tilhører visse typer kromstål. Martensittisk rustfritt stål er ganske hardt og brukes f.eks. i verktøy som kniver og sakser. Stålet egner seg dårlig til sveising og brukes derfor ikke som konstruksjonsmateriale. Ferrittisk rustfritt stål. Ferittisk rustfritt stål har et krominnhold på 12-30 %, og et karboninnhold under 0,1 %. Det har en ferrittisk struktur. Det er magnetisk men kan ikke herdes. Visse typer av kromstål og varmebestandig stål tilhører denne kategorien. Stålet egner seg dårlig til sveising og brukes ikke som konstruksjonsstål. Austenittisk rustfritt stål. Austenittisk rustfritt stål utgjør den største gruppen av rustfrie stål. Det har en austenittisk struktur, noe som medfører at de ikke er magnetiske og ikke kan herdes. Det består av krom (12-30 %) og nikkel (7-30 %) samt andre metaller, ofte molybden (2-3 %). Karboninnholdet er svært lav, som regel under 0,05 %. Rustfritt stål av denne typen er enklere å arbeide med enn andre stålkvaliteter. Det er lett formbart, og det lave karboninnholdet gjør at det er lettere å sveise enn andre typer av rustfritt stål. De austenittiske rustfrie ståltypene har derfor et stort bruksområde som konstruksjonsstål og i rør. Syrefast stål tilhører denne kategorien av rustfrie stål. En svært vanlig legering i denne kategorien er 18/8-stål (eller 18/10-stål) som er legert med 18 % krom og 8 % (10 %) nikkel. Rustfrite husholdningsartikler som gryter, kaseroller m.m. er ofte laget av 18/8-stål. Bestikk laget av 18/8-stål har en tendens til å sverte visse typer porselen. Visse vaskemidler for oppvaskmaskin gjør at den passiviserende hinnen som naturlig dannes på alle rustfrie ståltyper, blir temmelig mørk i en gråblå nyanse. Dette betyr ikke at tingene ikke er rene, snarere at belegget som beskytter stålet har blitt tykkere og sterkere. Man bør altså ikke prøve å pusse bort den mørke fargen på bestikket. Ferritt-austenittisk (duplex)-rustfritt stål. Ferritt-austenittisk rustfritt stål, også kalt "duplex-stål", inneholder krom (opptil 29 %), nikkel (5-8 %), molybden (1-4 %), karbon under 0,03 % samt nitrogen 0,4 %. Det har god korrosjonsbestandighet og høy mekanisk holdbarhet, og passer i miljøer med høyt innhold av klorider, for eksempel i konstruksjoner ved kysten og offshore. Dette stålet er et sterkere materiale enn de austenittiske ståltypene, og kan også sveises og formes, så det egner seg bra til konstruksjoner. Duplex-stål er magnetiske men kan ikke herdes. Martensitt-austenittisk rustfritt stål. Martensitt-austenittisk rustfritt stål består av krom (13-16 %), nikkel (5-6 %), molybden (1-2 %) og karbon (0,04-0,08 %). Det er magnetisk og kan herdes og sveises. Det brukes bl.a. i turbiner og propeller. Korrosjon. Også rustfritt stål rammes av korrosjon avhengig av dets miljø. De kan rammes av groptæring i nærvær av oksidasjonsmiddel som saltvann. Groptæring innebærer at passivfilmen brister i et punkt hvormed punktet blir anode og det omgivende stålet katode. Det innebærer at oksidasjonen skjer i punktet, dvs metallet angripes i et punkt som hules ut slik at det dannes en grop. Korrosjonen gjøres mulig dels gjennom kompleksdannelsen mellom metallioner og "Cl –", dels gjennom at hydrolysen er sur, noe som senker pH i gropen. Dog kan nevnes at austenitiske rustfri stål motstår miljøer med saltvann på grunn av en tilsetning av litt molybden.En vanlig sammensetning av rustfritt stål for å motstå saltvann er, foruten jern, 18 % krom, 10 % nikkel og 3 % molybden. Havhingsten fra Glendalough. Havhingsten fra Glendalough på jomfruturen. Havhingsten fra Glendalough, eller bare Havhingsten, er en rekonstruksjon av vikingskipet Skuldelev 2 og tilhører Vikingeskibsmuseet i Roskilde, Danmark. Det var det hittil lengste vikingskip i Danmark som ennå var funnet. Byggingen startet i 2000 på Vikingskipsmuseet og ble avsluttet den 4. september 2004, da skipet ble sjøsatt og døpt av dronning Margrethe II. Sommeren 2006 var skipet på et vellykket tokt i Skagerrak fra 10. juli til 4. august. Skipet besøkte Læsø, Lysekil (Sverige), Oslo, Tønsberg, Risør, Lyngør (Norge), Thyborøn, Løgstør og Orø. Sommeren 2007 dro skipet på sommertokt fra Roskilde via Norge og Skottland til Dublin, hvor skipet overvintret på det irske nasjonalmuseet, før det i 2008 returnerte til Roskilde. Siddishallen. Siddishallen eller Stavanger Ishall er en ishall i Stavanger. Den har to isflater, den første lagt i 1968, den andre i 1974 og benyttes av både ishockeyen i byen og kunstløperne. I tillegg er det mulig for publikum å skøyte til gitte tider. Ishockeyklubbene Viking Ishockeyklubb og senere Stavanger Oilers spilte sine hjemmekamper i Siddishallen frem til 2012. Hallen har et bruksareal på totalt 11 000 kvadratmeter fordelt på de to hallene ishall 1 og ishall 2 samt et mellombygg. I sommerhalvåret utenom skøyte-sesongen blir ishallene benyttet til flere typer messer, utstillinger, konserter og liknede med et stort antall besøkende. De mest kjente er ONS, oljemessen som blir arrangert hvert andre år med over 38 000 besøkende i 2008. Det forligger en samarbeidsavtale med Stavanger kommune som innebærer at all konferanse- og messevirksomhet i Siddissenteret planlegges og organiseres av selskapet Stavanger Forum AS. Bussekaillfestivalen. Bussekaillfestivalen (2005–) holdes på Fjellværøy i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Festivalen har tre konsertscener og ca 30 band besøker festivalen årlig. Busekaill Festival, har tre typer tema camping; Sigøynerleir, Bussekaill camp og Bambi familie camp. I tillegg til de typiske band og mange scene tilbudene har festivalen en egen Bussekaill Musikaill. Historien skildrer småkongen Birger, spanske reisende og Olav Tryggvasson. Olav T. besøker Fjellværøy i sin busse (krigsskip). Sagnet beskriver hvordan hans far Trygve Olavsson og hans bestefar Harald Hårfagre gjorde det samme ved viktige veivalg i livet. Bussekaillen var en fryktet og respektert figur helt frem til i dag, voksne skremte barna med at Bussekaillen kom hvis de ikke var snille. Sagnet om Bussekaillen på Fjellværøy lever videre med forskjellig fortegn også i dag. Han beskrives av noen som den som er klok, vis, husker det gamle og som kjenner havet. Andre benekter totalt hans eksistens. Mye av historiene rundt Bussekaillene er ukjent i dag, og er visket ut med tiden som har gått. Øyriket ble befolket for over 10 000 år siden, av Norges første befolkning, Fosnafolket. I dag kan man fortsatt besøke Bussekaillstua, som ligger under Dyrafjell på Fjellvær. På Fjellvær kan en også besøke en over 3 000 år gammel grav fra bronsealderen. Stedet ble i middelalderen et maktsentrum, med fogdegård etter reformasjonen. I dag er dette stedet festivalområde. Bussekaill Festival (2005–) holdes på Fjellværøy i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Festivalen har utspring i de mytiske Bussekaillan på Fjellværøya som øyfolket hyller hver sommer i uke 30. Tema er MAT; lokal og internasjonal, MUSIKK; lokal og internasjonal med særlig vekt på TROMMER og RYTME. Det er flere konsertscener og ca 30 band og artister besøker festivalen årlig. Busekaill Festival, har tre typer camping; Sigøyner camp, Bussekaill camp (inndelt i tema soner) og Stille camp. Ved kaia er det marina anlegg til ca 200 båter. Festival området, campene og marina er på Fjellvær Gård på nordsiden av Fjellværøya. Gården har synlige røtter tilbake til bronsealderen, og midt i festivalområdet ligger en 3 000 år gammel gravhaug. Stedet ble i middelalderen et maktsentrum, og Fjellvær ble Fogdegård under reformasjonen på 1500-tallet. I dag drives stedet som Gjestegård for både tilreisende grupper og lokale arrangement. I tillegg til de mange band og vanlige underholdningstilbud har festivalen en egen Bussekaill Musikaill. Historien skildrer de første menneskene vi vet bodde her, for 9000 år siden, fram til i dag. Med de fryktede Bussekaillan som gjennomgangstemaet. Bussekaillan representerer i stykket frykten for det ukjente. Musikk og tekst er skrevet av Bjørn Fjeldvær. Bussekaill'n var en fryktet og respektert figur helt frem til i dag, voksne skremte barna med at Bussekaill'n kom hvis de ikke var snille. Sagnet om Bussekaill'n på Fjellværøy lever videre med forskjellig fortegn også i dag. Han beskrives av noen som den som er klok, vis, husker det gamle og som kjenner havet. Andre benekter totalt hans eksistens. Mye av historiene rundt Bussekaillene er ukjent i dag, og er visket ut med tiden som har gått. Øyriket ble befolket for over 9 000 år siden, av Norges første befolkning, Fosnafolket. I dag kan man fortsatt besøke Bussekaillstua, som ligger under Dyrafjell på Fjellværøy. Khediv. Khediv er persisk for 'herre' (arabisk خديوي), og var en tittel som først ble brukt av Muhammad Ali som først visekonge og senere tributtpliktig monark av Egypt og Sudan. Etterkommerne hans brukte tittelen helt frem til Hussein tok tittelen sultan av Egypt etter første verdskrig. Etymologi. Tittelen er kjent på engelsk siden 1867, og kommer fra det persiske ordet "khidiw", som betyr 'prins', som igjen kommer av "khuda", 'mester, prins,' som stammer fra gamalpersisk "khvadata-", 'herre', sammensatt av ordene "khvat" og "data", bokstavlig 'laga av seg selv'. Muhammad Ali av Egypt. Muhammad 'Alī Pasha al-Mas'ud ibn Agha (arabisk: محمد علي باشا) (albansk: Mehmet Ali Pasha) (tyrkisk Mehmet Ali Paşa) ble født omtrent 1769 og døde den 2. august 1849. Han hadde tittelen wali av Egypt og Sudan, og tok selv i bruk tittelen khediv. Han grunnla et dynasti som hersket over Egypt og Sudan frem til midten av 1900-tallet, og blir regnet som grunnleggeren av det moderne Egypt. Han tok makten i 1805 under kaoset som fulgte etter Napoleons felttog i Egypt. Han gjennomførte store økonomiske og administrative reformer i Egypt, forsøkte å industrialisere landet, og førte krig i Sudan, Syria, Hijaz og også mot sin egen overherre, den osmanske sultanen. Han døde i 1849 etter at mesteparten av industrien hadde gått under, og etter å ha gått på militære nederlag som gjorde at Egypt stadig ble mer underordnet europeiske makter. Casa Terrades. Casa Terrades, også kjent som Casa de les Punxes, «Spikerhuset», er en modernistisk bygning i den katalanske byen Barcelona. Bygningen er tegna av arkitekten Josep Puig i Cadafalch, og befinner seg i Avinguda Diagonal. Den ble bygd mellom 1903 og 1905. Bygningen kalles også «Spikerhuset» på grunn av de spisse tårna. Den modernistiske stilen kommer sterkest fram av blomsterskulpturene på fasaden, bruken av rød murstein og enkelte sentraleuropeiske gotiske trekk. Hele bygningen ble pussa opp på 1980-tallet. Den er i dag stengt for besøkende. Ruter As. En av de røde bybussene i Oslo. En av de grønne regionbussene som benyttes i Akershus gjøres klar for trafikk. Ruter As er et offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruter As avgjør takster og rutetilbud for T-bane, trikk, buss og ferjer i de to fylkene, som deretter bestilles fra ulike operatørselskaper. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser. For T-bane og trikk forhandles årlige kontrakter med Oslo T-banedrift AS, Oslotrikken AS og Oslo Vognselskap AS. Ruters ansvar omfatter også investeringer, og pengestrømmene i kollektivtrafikken som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har ansvar for går igjennom selskapet. Regionens jernbanetrafikk faller også inn under Ruters takstsystem, men driftes i sin helhet av NSB på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Ruter eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent). Selskapsstruktur. Ruters datterselskap Konsentra selger, administrerer og planlegger persontransport for mennesker som ikke kan benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet. I tillegg har Ruter As de to datterselskapene AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS. Disse to selskapene er «sovende selskaper» som er opprettet «kun for å ivareta foretaksnavn, logoer og varemerker». I tillegg er Ruter majoritetseier i Interoperabilitetstjenester AS og Oslo og Akershus trafikkservice AS (Trafikanten). Sistnevnte selskap ble fra januar 2012 et heleid Ruter-selskap og fortsatte etter dette sin virksomhet under Ruter-navnet. Statistikk. Den relative veksten i kollektivtreiser i Ruters trafikkområde fra 2009 til 2010 er høyere enn befolkningsveksten, høyere enn veksten i biltrafikken og høyere enn produksjonsøkningen i kollektivtrafikken. I hele Ruters trafikkområde er kollektivtrafikkens andel av all motorisert trafikk 31 % (2010), en økning fra 29 % i 2009. I regi av Ruter kjøres det 1 526 millioner personkilometer i året, noe som tilsvarer cirka 38 000 ganger rundt jorda. I 2010 var 68 % av befolkningen i Oslo og Akershus tilfreds med kollektivtrafikken, en økning på 5 prosentpoeng fra 2009. Befolkningen i Oslo er mest tilfreds med kollektivtrafikken, hvor 82 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2009). Tilfredsheten med kollektivtrafikken er lavere i Akershus, hvor 53 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2009). 91 % av Ruters kunder er fornøyd med reisen. Historie. Målet var å etablere et felles kollektivtrafikkselskap for Oslo og Akershus allerede da Stor-Oslo Lokaltrafikk as (SL) ble opprettet i 1974 med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten som eiere. SL skulle i utgangspunktet overta ansvaret for all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus (inkludert togtrafikken), men sent i prosessen valgte Oslo kommune å beholde styring med kollektivtrafikken i Oslo gjennom det kommunalt eide selskapet AS Oslo Sporveier (OS). Tilsvarende valgte Samferdselsdepartementet å la staten beholde ansvaret for togtrafikken i det samme området. Etter dette var det i flere tiår ønskelig fra både myndigheter og andre involverte parter å etablere et felles kollektivtrafikkselskap, og dette selskapet ble så etablert 23. oktober 2007 gjennom en sammenslåing av AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk as. Selskapet ble etablert som "Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS", men navnet ble endret til "Ruter" på det nye selskapets generalforsaming 14. desember 2007. Virksomheten til de to selskapene ble overtatt av det nye selskapet 1. januar 2008. Tvistesak om T2000-vognene. Ruter As leier trikker og T-banevogner fra Oslo Vognselskap AS, og leier disse videre ut til Oslotrikken og Oslo T-banedrift. For T-banevognene av typen T2000 endte det med en tvistesak mellom Ruter og Oslo Vognselskap. Vogntypen ble tatt ut av trafikk pga. stadige problemer med vognene (samtidig som de ble erstattet med MX3000-vogner), og av den grunn sa Ruter opp leien av vognene med virkning fra og med 1. januar 2010. I 2011 ble leien for T2000 betalt direkte fra Oslo kommune til Oslo Vogsnselskap. Ruter ble trukket 22 millioner kr i tilskuddet fra Oslo kommune, og disse pengene gikk med til å betale vognleien for T2000 i 2011. Korrupsjonssaken i Unibuss. I september 2011 ble det tatt ut siktelse for korrupsjon mot to sentrale personer i ledelsen til Unibuss. Utgangspunktet for korrupsjonssaken var en rettsprosess mot den tyske bussprodusenten MAN, som hadde betalt ut bestikkelser, blant annet til ansatte i Unibuss, i den hensikt å tilegne seg kontrakter på leveranse av bussmateriell. Etter at politiet startet sin etterforskning økte «Unibuss-saken» stadig i omfang. I alt var per januar 2012 tilsammen 13 personer blitt siktet, deriblant administrerende direktør i Unibuss som ble avskjediget. På samme tid foregikk det en abudskonkurranse om busstjenester i Oslo vest. I alt seks tilbydere var prekvalifisert til konkurransen. Unibuss ble i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene avvist med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 20-12. Denne bestemmelsen gir oppdragsgiver adgang til å avvise et tilbud fra en leverandør som «i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje». Ruter vurderte det slik at Unibuss hadde «begått alvorlige forsømmelser mot faglige og bransjeetiske krav av en karakter som er relevant for anskaffelsen av busstjenester Oslo vest». Ruter påpekte også at selskapet er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, og derfor konsekvent må følge regelverket for å sikre likebehandling av tilbyderne. I samråd med ekstern advokat ble det ansett riktig å avvise Unibuss. Avvisningen ble også behandlet av styret i Ruter og tiltrådt 14. november 2011. Anbudet ble til slutt tildelt Nobina 9. januar 2012 dagen før sakens foreløpig siktelse kommer, en av Ruters egne ansatte som jobber direkte med anbudsprosessen. Tildelingen av anbudet ble påklaget av flere av søkerne, men alle er avvist. Eierskap. Selskapet eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent), og administrerer og planlegger all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus med unntak av NSBs togvirksomhet. Fra politisk hold i Oslo og Akershus er det imidlertid ytret ønske om at NSBs lokaltog i regionen også skal legges inn under selskapet. Ruter As har 126 ansatte (per juni 2011). Styreleder er Ragnar Søegaard, mens administrerende direktør er Bernt Reitan Jenssen. Endringer. Ruter viderefører Oslo Sporveier og Stor-Oslo lokaltrafikks arbeid med implementering av nytt elektronisk billettsystem (NBB, «Nytt billett- og betalingssystem», eller EBIR, «Elektronisk billettering i Ruter») som inkluderer Flexus for periodekort og reisepenger samt Impuls for enkeltreiser, og arbeider for flere og hyppigere avganger, nye direkte linjer og kortere reisetid. Noen endringer ble innført allerede i løpet av 2008, men de største kom først i 2009. Blant endringene som kom allerede i 2008 var at reisende med enkeltbillett fra Akershus kan bruke billetten til overgang i Oslo fra 1. januar 2008. Motsatt kan også reisende med enkeltbillett i Oslo bruke denne til overgang hvis de vil fortsette reisen ut i Akershus. Fra samme dato startet også linje 151 (Rykkinn-bussen), som går via E18 Sjølystveien og Ring 1, å ta med lokalreisende innen Oslo. Andre endringer som innføres gradvis innebærer omprofilering av transportmidler underlagt selskapet (buss, båt, trikk, og T-bane vil alle bære Ruters logo) og en samordnet utforming av stasjoner og holdeplasser i hele regionen (særlig gjennom det såkalte «TID-prosjektet»). Av 140 nye busser som ble satt i trafikk i Asker og Bærum i 2010 hadde 14 biogass som drivstoff. Fra før dette var det 21 bioetanolbusser i trafikk for Ruter, og det ble i 2010 bestilt fem hydrogenbusser til bruk i Ruters trafikk. Disse fem vil bli satt i drift fra 2012. Blant Ruters miljømål er utfasing av alt fossilt brensel innen 2020. Ruter utvidet fra 1. februar 2010 sin reisegaranti, som ble innført av Oslo Sporveier i Oslo i 1994, til å også gjelde reiser i Akershus. I april 2010 satte Ruter i drift et nytt morgenbusstilbud i Oslo. Morgenbussene kjører avganger langs de viktigste kollektivtraséene før det ordinære driftsdøgnet starter. I oktober 2010 satte Ruter i drift et nytt og forbedret nattbusstilbud i Oslo og Akershus. Dette innebar bl.a. innføring av heldøgnsdrift på linjene 31 og 37 alle ukedager. I tillegg ble nattbusslinjenettet i helgene endret slik at det er mer likt dagbusslinjenettet. Busstilbudet på Øvre Romerike ble også lagt om i oktober 2010. De viktigste endringene ble gjennomført for å styrke tilgjengelighet på tvers av det sentrumsrettede tilbudet. Ruter mente det var særlig viktig å gi et bedre lokalt reisetilbud mot Gardermoen. Samtidig ble det gjort tilbudsreduksjoner på linjer med lite kundegrunnlag, og tilbudet mot Oslo ble noe redusert og bedre samordnet med togtilbudet. Tilbudsreduksjonene skapte reaksjoner hos en del av de reisende. Ruter er også en av de ansvarlige, sammen med sine eiere og NSB, for den nye pris- og sonestrukturen for Oslo og Akershus som ble innført 2. oktober 2011. Økonomi. Ruters omsetning var i 2008 på 4,478 milliarder kroner. I 2010 steg den totale omsetningen i selskapet til 5,2 milliarder kroner, og av dette utgjorde offentlige tjenestekjøp 45 % mens billettinntektene dekket 55 %. I 2011 var omsetningen i selskapet på 5,595 milliarder kroner. Offentlig tjenestekjøp fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune finansierte i 2011 35,9 % av kollektivtrafikken i regionen. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 ble 46,1 % av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus finansiert gjennom tilskudd i 2011. Eurovision Song Contest 1986. Eurovision Song Contest 1986 var den 31. i rekken, og ble avholdt den 3. mai 1986 i Grieghallen i Bergen. Dette var den første Eurovision Song Contest som ble arrangert i Norge, etter at Bobbysocks hadde vunnet med «La det swinge» det foregående år. Åse Kleveland var programleder. Konkurransen ble vunnet av 13-årige Sandra Kim fra Belgia. De daværende reglene fastslo at alle deltagere måtte være minst 16 år, men Sandra Kim påstod i sangen at hun var 15 år. Etter konkurransen kom det frem at hun var bare 13 år. Sveits (som fikk andreplassen) krevde at hun ble diskvalifisert, men dette ble ikke fulgt opp. Hun er dermed den yngste vinneren av konkurransen noen sinne. Hellas trakk seg. Hellas' bidrag ville vært «Wagon-lit» fremført av Polina. Det norske hjemmebidraget var den populære sangen «Romeo», fremført av Ketil Stokkan sammen med Great Garlic Girls. Bidraget fikk en tolvteplass. Ketil Stokkan representerte Norge på nytt i Eurovision Song Contest 1990, mens to av medlemmene fra Great Garlic Girls kom til finalen i Melodi Grand Prix 2006 under navnet Queentastic. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet. John Tiffin Patterson. John Tiffin Patterson (født 4. april 1940 i New York, død 7. februar 2005) var en amerikansk TV-regissør som blant annet er kjent for å ha hatt regien på TV-serier som "The Sopranos". Patterson vervet seg til den amerikanske flyvåpenet etter noen semester ved Williams College. Etter tiden i forsvaret returnerte han til universitetet mens han fremdeles var reservist. Etter det tok han i 1970 en mastergrad ved Stanford University, hvor han blant annet var klassekammerat med David Chase (skaperen av "The Sopranos"). Patterson debuterte som regissør og produsent i 1974 da han lagde spillefilmen "The Legend of Earl Durand". Han gikk imidlertid raskt over til TV, og i 1977 debuterte han som regissør for TV-serien "Eight Is Enough". Han hadde etter det regien på en rekke enkelstående episoder for kjente TV-serier som "Par i hjerter, The Rockford Files, Knots Landing, Buck Rogers in the 25th Century, CHiPs, Magnum, P.I., MacGyver, Hill Street Blues, Lov og rett i LA, Law & Order, Profiler, Providence, Six Feet Under", "CSI" og "Carnivàle. I 1999 ble han en av regissørene for TV-serien "The Sopranos" og hadde frem til sin død regien på 13 episoder av serien. Dette var den tv-serien han hadde lengst opphold ved. Ved siden av TV-serien har han hatt regien for en rekke TV-filmer. Patterson var gift med Casey Kelley, men senere skilt. Sammen har de to barn. Patterson døde av prostatakreft 64 år gammel. "Sopranos"-episoden "Kaisha" var dedisert ham. Max Kaase. Max Kaase (født 14. mai 1935 i Krefeld) er en tysk statsviter. Kaase er utdannet fra Universitetet i Köln der han studerte folkerett, sosiologi og statsvitenskap og tok doktorgraden i 1964. Han habiliterte ved Universitetet i Mannheim i 1972. Deretter var Kaase fra 1974 til 1979 leder for Zentrums für Umfragen, Methoden und Analysen (ZUMA) i Mannheim. Fra 1983 til 1993 var Kaase professor i statsvitenskap ved Universitetet i Mannheim. Han var deretter tilknyttet WZB i Berlin fram til 2000, da han ble dekanus for fakultetet for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved International University Bremen, nå Jacobs University Bremen. Kaase har særlig arbeidet innen sammenlignende politikk, politisk sosiologi og massekommunikasjon. Han har deltatt i og hatt en ledende rolle i store internasjonale prosjekter, som eksempelvis "Beliefs in government". Kaase har innehatt en rekke sentrale verv i tysk og internasjonal statsvitenskapelig forskning. Fra 2000 til 2003 var han visepresident i European Science Foundation (ESF) og fra fra 2003 til 2006 var han president i International Political Science Association. Universitetet i Bremen utnevnte i 2007 Kaase til æresdoktor. I 1989 holdt Kaase Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Allen Coulter. Allen Coulter er en amerikansk TV-produsent og regissør som er mest kjent for å ha stått for regien på 12 episoder av den prisbelønte TV-serien "The Sopranos" i perioden 1999–2004. Han har også hatt flere regioppdrag for den kjente TV-serien "Sex og Singelliv". Han har ellers hatt enkeltstående regioppdrag for TV-serier som "Rome", "Millenium", "The X-Files" og "Six Feet Under". Han har i tillegg til regi også produsert 20 episoder av "The Sopranos". Coulter debuterte som regissør for TV i 1984 med et ukjent antall episoder av "Tales from the Darkside". I 2006 debuterte han som filmregissør med filmen "Hollywoodland". Mo prestegjeld. Mo prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti. Prestegjeldet ble utskilt fra Hemnes prestegjeld og omdannet til et eget soknekall ved kongelig resolusjon av 19. april 1843. Prestegjeldets eneste kirke før 1891 var Mo kirke. Kongelig resolusjon av 12. august 1880 ga tillatelse til å anlegge en gravplass på gården Nordre Nevernes i Dunderlandsdalen. Ved kongelig resolusjon av 14. november 1891 ble det gitt tillatelse til å bygge et kapell på gården. Nevernes kapell skulle ifølge høyeste resolusjon av 19. juni 1896 ha 13 gudstjenester årlig. Ved regjeringens resolusjon av 7. juli 1922 ble prestegjeldets navn endret til Nord-Rana. Navneendringen ble imidlertid ikke gjennomført, ettersom Mo fortsatt ble brukt i Norges statskalender. I 1953 ble Røssvoll kapell bygd. Ved kongelig resolusjon av 24. april 1964 ble Mo prestegjeld (Nord-Rana sokn) delt i tre: Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Premio Feltrinelli. Premio Feltrinelli ("Feltrinelli-prisen") er en av få utmerkelser i Italia som det ikke er knyttet noen kontroverser til. Entreprenøren og kunstneren Antonio Feltrinelli etterlot seg ved sin død i 1942 et fond som han ønsket skulle tilfalle "en utmerkelse for arbeid, studier, og intelligens" ("premiare il lavoro, lo studio, l'intelligenza"). Måna (Rauma). Måna er ei elv som renner gjennom Måndalen i Rauma kommune. Den har sitt opphav i Månvatnet, men flere sideelver knyter seg til vassdraget før elva renner ut i Vollabukta. Måna har vært ei god lakseelv, men har som mange andre elver i distriktet vært plaget med gyrodactylus salaris. Fiske har derfor i de senere åra gått tilbake. Samtidig har innslaget av oppdrettsfisk økt. Aukštojasbakken. Aukštojasbakken "(litauisk Aukštojas eller Aukštasis kalnas)" er med sine 293,84 moh. Litauens høyeste punkt. Bakketoppen som ligger 24 km sørøst for Vilnius i Medininkai i Vilnius landkommune befinner seg kun to km vest for grensen mot Hviterussland. Aukštojasbakken ligger noen hundre meter fra en annen bakketopp, Juozapinėbakken (292,7 moh.), som inntil 1994 ble regnet å være landets høyeste punkt. Aukštojasbakken, som viste seg å være 19 cm høyere enn den nest høyeste bakketoppen, Kruopinėbakken (293,65 moh.), var på dette tidspunktet navnløs, og det ble derfor utlyst en navnekonkurranse. Forslaget som den 18. november 2005 vant betyr rett og slett "«Den høyeste»" eller "«Høybakken»". Juozapinėbakken viste seg til slutt å bare være den tredje høyeste bakken i Litauen. Parc de la Creueta del Coll. Parc de la Creueta del Coll er en park som ligger i distriktene Gràcia og Horta-Guinardó i den katalanske byen Barcelona. Den ble bygd ved et forlatt steinbrudd som en del av nou urbanisme-utviklinga under sommer-OL 1992 av arkitektene Martorell og Mackay. I dag er parken nedslitt og lurvete. I parken finner man skulpturen «Elogio del Agua» av den baskiske skulptøren Eduardo Chillida, en massiv klo som henger i stålkabler. En annen stålskulptur, «Escultura» av Ellsworth Kelly, befinner seg like ved inngangen til parken. Mitchell Burgess. Mitchell Burgess er en Emmy-belønnet amerikansk tv-produsent og manusforfatter som er mest kjent for å har produsert og hatt manus på flere episoder av de prisbelønte amerikanske TV-serien "The Sopranos" og "Det gode liv i Alaska" (bare manus). Burgess debuterte som manusforfatter i 1992 for tv-serien "Det gode liv i Alaska" (20 episoder i perioden 1992-95). Han debuterte som produsent i 1990 for tv-serien "Room for Romance". I tillegg til manus på 22 episoder, har han også produsert 51 episoder av "The Sopranos". Burgess har totalt vunnet 3 Emmy-priser for sitt arbeid med "The Sopranos" og har blitt nominert 11 ganger. Portishead. Portishead er et trip hop-band fra Bristol, England (oppkalt etter byen Portishead, 2 mil vest for Bristol) som ble startet i 1991 av keyboardisten Geoff Barrow og sangeren Beth Gibbons. Einar Lie. Einar Lie (født 1965 i Oslo) er en norsk sosialøkonom og historiker, og er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Lie er en ledende forsker innen nyere norsk økonomisk historie, og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige publikasjoner. Han er utdannet cand.polit i sosialøkonomi ved UiO i 1991, og dr.philos i historie samme sted 1996. Lie har hatt forskeropphold ved INEE i Paris, og ved Lancaster University. Lie var i 1995 hovedforfatter bak første bind av Finansdepartementets historie 1945-65, og skriver nå bind 2 sammen med forskeren Christian Venneslan. Han har også gitt oiginale bidrag til utforskningen av mellomkrigstiden og forståelsen av Norges vei ut av krisen i 1930-årene. Einar Lie deltar ofte i den offentlige debatt omkring selskapshistorie, økonomisk historie og økonomisk politikk, og er således en formidler som bringer den faglige forskning ut til et bredere publikum. Rune Grønn. Rune Grønn (født 21. august 1965), også kjent som Rune Rebellion, er rytmgitarist i det norske deathpunkbandet Turboneger. Han var med og startet bandet sammen med Pål Bøttger Kjærnes og Thomas Seltzer i 1988. Høsten 2007 forlot han bandet, men returnerte sommeren 2011 da Tony Sylvester tok over som vokalist. Grønn er for tiden daglig leder for Sonet som er en avdeling under Universal Music AS i Norge. Le Bourg-d'Oisans. Le Bourg-d'Oisans er en by og kommune i departementet Isère i sørøst Frankrike i de franske Alpene. Byen ligger i dalen som Romanche-elven går gjennom, på veien mellom Grenoble og Briançon, på sørsiden av Col de la Croix de Fer. Den er ofte på ruten til Tour de France, da veien opp til Alpe d'Huez starter her. Bøn stasjon. Bøn stasjon ligger til Hovedbanen i Eidsvoll kommune og ble åpnet som holdeplass i 1858. Stasjonen ligger 62,24 kilometer fra Oslo S og 134,0 meter over havet. Stasjonsbygningen antas reist i 1884. Bygningene på stasjon er et viktig kulturminne, Østbanebygningen (1874) og godshuset (1853) på Bøn er de eneste opprinnelige bygninger som er bevart på Hovedbanen. I januar 2009 brant godshuset på Bøn ned. Ángel Castro y Argiz. Ángel María Bautista Castro y Argiz (født 5. desember 1875, død 21. oktober 1956) var far til bl.a. Fidel Castro og Raúl Castro. Han var sønn av en fattig arbeider i distriktet Láncara i provinsen Galicia i Spania. Før han skulle avtjene militærtjenesten utvandret han sammen med tre av sønnene "(Thomás, Ramón, Francisco)" til farens arbeidgiver, godseieren Candido Camba, til Cuba i 1895. Han fikk også økonomisk støtte til reisen av Candido Camba. Etter en noe omflakkende tilværelse, startet han som anleggsarbeider på jernbanen som United Fruit Company (UFCO) var i ferd med anlegge fra sukkermarkene ved Birán i provinsen Holguín, til fabrikk og utskipningshavn ved Nipebukta. Han viste et tidlig forretningstalent, og skaffet seg ekstrainntekter ved å selge limonade, som han laget grytidlig om morgenen, til tørste sukkerarbeidere. Etterhvert som han opparbeidet seg litt kapital, startet han å levere brensel til sukkerfabrikkens dampmaskiner. Så leide han jord av UFCO, og deretter kjøpte han jorden og drev egen sukkerplantasje. Etter hvert investerte han i butikk, bakeri, sagbruk og en nikkelgruve. På det meste levde og arbeidet ca. 300 familier på eiendommen, og eiendommens størrelse var ca. 105 000 dekar. Offisielt ble han imidlertid ikke skilt fra sin første kone før i 1943. Han døde 21.oktober 1956, 42 dager før Fidel Castro landsatte sine tropper i Granma. Han døde av tarmblødninger, som kan være noe av det samme problemet som Fidel fikk da han var like gammel (80 år). Det sies at forholdet mellom ham og sønnen Fidel var svært anstrengt, og familieeiendommen var blant de første som ble nasjonalisert da Fidel kom til makten. NanoTex. NanoTex er både navnet på en teknologi og navnet på firmaet som oppfant teknologien. Selskapet ble stiftet i 1998. Teknologien brukes til å lage et stoff som motstår søling ved at stoffet hverken trekker til seg skitt eller fuktighet. Teknologien blir blant annet benyttet av astronauter hos NASA. Stoffet er manipulert på molekylnivå ved hjelp av nanoteknologi. Stoffet brukes først og fremst i treningsklær og andre klesplagg. Hyde Park Corner undergrunnsstasjon. Hyde Park Corner undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger ved det sørøstre hjørnet av Hyde Park, hvor gatene Park Lane, Knightsbridge, Piccadilly, Grosvenor Place og Consitution Hill møtes. Som en av få undergrunnsstasjoner i London har ikke Hyde Park Corner noen tilhørende bygning. Nedgangen til billetthall og plattform finnes under gateplan i sammenheng med nettverket av gangtuneller. Varud holdeplass. Varud holdeplass ble åpnet i 1953. Holdeplassen ligger 59,54 kilometer fra Oslo S. Siden 13.juni 2004 er det ingen tog som stopper ved Varud. Knightsbridge undergrunnsstasjon. Knightsbridge undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger mellom gatene Knightsbridge, Brompton Road og Sloane Square, og er nærmeste stasjon til varehuset Harrods og flere anerkjente butikker. Dal stasjon. Dal stasjon ble åpnet i 1854 da Hovedbanen sto ferdig. Stasjonen ligger 57,20 kilometer fra Oslo S og 152,4 meter over havet. Mike Powell. Mike Powell (født Michael Anthony Powell 10. november 1963) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver og verdensrekordholder i lengdehopp. Powell er født i Philadelphia, Pennsylvania. Powell gikk på University of California i Irvine. Meritter. Under Friidretts-VM 1991 i Tokyo slo han Bob Beamons 23 år gamle rekord med 5 cm da han hoppet 8,95 meter. Powells verdensrekord er fortsatt gjeldende rekord. Powell vant foran Carl Lewis, som også passerte den gamle verdensrekorden med 8,91 meter. Powell vant sølv i lengdekonkurransen under OL i Seoul 1988, og repeterte denne bragden under 1992-OL i Barcelona. Begge ganger vant Carl Lewis. I tillegg til VM-gullet og revansjen over Lewis i 1991, vant han også Friidretts-VM 1993, og ble nummer tre i Friidretts-VM 1995. Etter OL på hjemmebane i Atlanta i 1996 la Powell opp. Han gjorde comeback i 2001 og trente mot Sommer-OL 2004, men klarte ikke å kvalifisere seg. Gnaeus Naevius. Gnaeus Naevius (ca 264 f.Kr. – ca 201 f.Kr.) var en romersk poet, epiker og dramatiker. Naevius var en av de aller første romerske forfattere og er kjent for sitt store nasjonale epos om den første punerkrigen. Temperamentsfull dikter. Det er ikke mye vi vet om Naevius' første år. Man har antatt at han kom fra Campania, en region sør i Italia, men denne antagelsen stammer fra en frase i en av hans epiteler hvor han nevner campaniansk arroganse. Denne frasen kan være en talemåte tilsvarende det engelske begrepet "«gasconaded»" i betydningen «skrytende», ettersom det var en plebeiisk slekt Naevia i Roma. Av denne grunn kan det antas at han var født som en romersk borger i Roma. Han tjenestegjorde i enten den romerske hæren eller blant de "socii" i den første punerkrigen og må ha blitt voksen før år 241 f.Kr. Nasjonal dramatikk. Om disse linjene ble diktert på grunn av en form for sjalusi mot den voksende litterære innflytelsen til Ennius, den romerske forfatteren av gresk opprinnelse, må Naevius ha levd betydelig lengre enn år 204 f.Kr., det året Ennius begynte sin litterære karriere i Roma. I motsetningen til eksempelvis Livius Andronicus var Naevius innfødt italiener og ikke greker. Han var også en original dikter, ikke bare en som tilpasset eller oversatte gresk diktning, skjønt han gjorde det også. Om det er på grunn av Livius Andronicus at den latinske litteraturen har fått den form den fikk, fra den første, modellert etter greske diktning, vet vi ikke med sikkerhet, men det var på grunn av Naevius at mye av dens ånd og kjerne fikk sin innlandske vekst. Som Livius tilpasset også Naevius greske dramaer, tragedier og komedier, til den romerske scenen. Han hadde en rikholdig produksjon, og blant titlene på hans tragedier er "Aegisthus", "Lycurgus", "Andromache" eller "Hector Proficiscens", "Equus Troianus", det sistnevnte ble framført på nytt ved åpningen av Pompeius’ teater i år 55 f.Kr. Den nasjonale støpingen i hans geni og temperament ble vist i hans avvikende behandling av de greske originaler, og han produserte minst to nasjonale drama, "fabula prætexta", et om barndommen til Romulus og Remus ("Lupus" eller "Alimonium Romuli et Remi"), og det andre med tittelen "Clastidium", som feiret seieren til Marcus Claudius Marcellus over gallerne i Clastidium, et sted i Nord-Italia, i år 222 f.Kr. I henhold til legenden eller historien drepte den romerske feltherren Marcellus den galliske høvdingen i tvekamp og førte hans rustning tilbake til Roma i triumf. Dessverre kjenner vi ikke i detalj hvordan det dramatiske stykket var. Komedier. Det var likevel som forfatter av komedier at Naevius ble mest berømt og hvor han var mest original og produktiv. Selv om romerne selv aldri rangerte han som forfatter av tragedier sammen med Ennius, Marcus Pacuvius og Lucius Accius, er han plassert i den litterære kanon til grammatikeren Volcacius Sedigitus på en tredjeplass etter Cæcilius Statius og Plautus som de ypperste komiske forfattere. Han blir der nevnt som lidenskapelig og heftig i karakter og stil. Han blir også nevnt, sammen med Plautus og Ennius, som en mester i sin kunst i en av prologene til forfatteren Terents. Titlene på de fleste av dem, som med de av Plautus, og ulikt de av Cæcilius Statius og Terents, er på latin og ikke gresk. Han tok sine emner fra de gamle og nyere politiske komedier i Athen, og han forsøkte å gjøre det romerske teateret, slik det var i Athen, til en arena for politisk og personlig kamp. En sterk rebelsk ånd kan spores i mer enn ett av de fragmenter som er blitt bevart, og denne ånden er gjennomgående fiendtlig innstilt til adelskapets innflytelse over senatet, som hadde blitt mer og mer sementert i løpet av den andre punerkrigen. Foruten hans angrep på Caecilius Metellus og andre medlemmer av aristokratiet ble også den store Scipio Africanus emne for hans kritikk. Scipio skal ha hatt et ungdommelig sidesprang som Naevius ikke unnlot å nevne. Blant de få linjer som er bevart fra hans tapte komedier synes det som om hans stil karakteriseres av idiomatisk kraft og raske bevegelser. Det er også funnet en henførelse for bokstavrim, som er en merkbar egenskap til de eldre latinske poeter ned til selv Lucretius. Epos om punerkrigen. Naevius var ikke bare den eldste innfødte romerske dramatiker, men også den første forfatter av et episk dikt, "Bellum Punicum", som ved å kombinere faktisk og samtidig historie med en mytologisk bakgrunn skapte den romerske episke poesien. Diktet er et sammenhengende verk, men ble delt i syv bøker av grammatiker ved en senere anledning. Den tidligste delen av verket behandler de mytologiske eventyrene til Aineias på Sicilia, Kartago og i Italia og lånte fra samtalen til Zevs og Thetis fra den første bøken i "Iliaden" i sin utforming av et tilsvarende samtale til Jupiter og Venus, og som Vergil senere gjorde til en avgjørende passasje i "Aineiden". De senere delene behandler hendelsene i den første punerkrigen i form av en metrisk krønike. En viktig påvirkning på romersk litteratur og tro hadde sin opprinnelse på Sicilia og den finnes først her: en erkjennelse av den mytiske forbindelsen mellom Aineias og hans trojanere og grunnleggelsen av Roma. De få bevarte fragmentene av diktet gir et inntrykk av livaktig og heftig fortelling som fulgte en naturlige flyt i det saturniske versemålet til tross for den mektige og komplekse strukturen i heksameteret. Således ga Naevius Roma, oppkomlingen ved Middelhavet, en forhistorie som ikke sto tilbake for hva grekerne kunne skilte med. Ettermæle. Naevius var en dikter med heftig temperament og den som gjorde det latinske språket verdig for stor litteratur. Fraser fra hans diktning som fortsatt blir sitert har ikke en antikvarisk klang, men en oppriktighet som er rik på særegenheter. Som dramatiker arbeidet han mer i ånden til Plautus enn i Ennius, Pacuvius og Accius, men humoristen i ham er adskilt fra hans eldre samtidige, ikke bare ved bredden i hans komedier, men også ved hans generelle innstilling til moral og politikk. Ettertidens mulighet til å danne et fullstendig inntrykk av Naevius' diktning er begrenset, men det synes av det som vi kjenner av ham at konklusjonen må være at han var blant de største i den romerske litteraturen, til tross for at han også innledet den. Karl Hein. Karl Hein (født 11. juni 1908 i Hamburg, død 10. juli 1982) var en tysk friidrettsutøver. Han vant gull i sleggekast under OL 1936 i Berlin. Han tok også gull i EM 1938 i Paris. Karl Hein var tidlig i karrieren diskoskaster, kulestøter og mangekjemper. Etter at han giftet seg på begynnelsen av 1930-tallet, sluttet han med friidrett. I 1934 så han en film om OL 1932 og var særlig imponert over den irske sleggekasteren Patrick O’Callaghan. Han begynte å trene igjen, og spesialiserte seg som sleggekaster. Etter andre verdenskrig var han aktiv innen veteranidrett. 65 år gammel oppnådde han en lengde på 53 meter i sleggekast. Vasilij Rudenkov. Vasilij Vasiljevitsj Rudenkov (russisk Василий Васильевич Руденков, født 7. mai 1931, død 2. november 1982) er en tidligere hviterussisk sleggekaster, som representerte Sovjetunionen. Hans største bedrift var gullmedaljen under OL 1960 i Roma. George Bonhag. George V. Bonhag (født 31. januar 1882, død 30. oktober 1960) var en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte i både løp og kappgang. Han representerte USA under jubileumslekene 1906 i Athen, der han vant gull på 1500 m kappgang. To år senere var han med i USAs tropp under OL 1908 i London. Her var han med på USAs lag på 3 miles, som tok sølvmedalje. Han løp sammen med John Eisele og Herbert Trube. I sitt tredje OL, 1912 i Stockholm, vant han sin andre gullmedalje ved å gå til topps i 3000 meter for lag, sammen med Norman Taber og Tell Berna. Han var USAs flaggbærer under åpningsseremonien under OL 1912 i Stockholm. Seljordsormen. Seljordsormen er ifølge folketroen en sjø- eller linnorm, det vil si et stort, slangeliknende sjødyr, som holder til i det 13 km lange Seljordsvannet (Seljordsvatn) i Seljord kommune i Telemark. Detlef Michel. Detlef Michel (født 13. oktober 1955 i Berlin) er en tidligere tysk friidrettsutøver og verdensmester i spydkast. Han representerte Øst-Tyskland på 1980-tallet med flere gode resultater i spyd. Høydepunktet i karrieren kom under Friidretts-VM i Helsingfors 1983 da han ble verdensmester med ny verdensrekord på 90,40 meter. Michel vant foran amerikaneren Tom Petranoff. Michel klarte ikke å kvalifisere seg til OL i 1980 eller 1988, og under Sommer-OL 1984 i Los Angeles ble hans deltagelse stoppet av Øst-Tysklands boikott av lekene. Han la opp som friidrettsutøver i 1990. EM-resultater. Detlef Michel representerte Berlin sport club. Som aktiv var han 1,84 meter høy og veide 93 kg. Abborrberg. Abborrberg er et sted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige, med en beliggenhet mellom Storuman og Tärnaby. Barsele. Barsele (sørsamisk: "Barresoene" eller "Baarjege", umesamisk: "Bárjiege") er et lite tettsted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige. Stedet har ca 100 innbyggere (2003). Barsele ligger ca 20 km øst for Storuman, langs Ume älv. Barsele hadde tidligere egen pinsemenighet, men tilhører for tiden Filadelfia Storuman. Ole-Henrik Moe. Ole-Henrik Moe (født 4. april 1966 i Oslo) er en norsk komponist og fiolinist. I tillegg til egen produksjon har han også vært med på en rekke Motorpsycho-utgivelser. Han er sønn av den norske pianisten og kunsthistorikeren Ole Henrik Moe og gift med fiolinisten Kari Rønnekleiv som han ga ut albumet "Ciaccona / 3 Persephone Perceptions" med. For albumet vant de Spellemannprisen 2007 i klassen samtidsmusikk. Han ble også nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen årets samtidskomponist for «Vent litt lenger». Han ble i 2006 tildelt Arne Nordheims komponistpris og i 2011 fikk han Fartein Valen-stipendet. Liste over byer i Bulgaria. V. Bulgaria Vektorprosessor. En vektorprosessor er en mikroprosessor som utfører operasjoner på flere data samtidig. Dette er i motsetning til en "skalar" mikroprosessor, som håndterer ett element av gangen. De aller fleste mikroprosessorer er skalare eller nær skalare. Vektorprosessorer var vanlige innenfor vitenskapelig databehandling på 1980- og 1990-tallet, men skalere prosessorer hadde en raskere teknologisk utviklig og gjorde vektorprosessoren nær utdødd. De fleste mikroprosessorer i dag inneholder vektorinstruksjoner, kjent som SIMD, som for eksempel SSE2 og AltiVec. Moderne spillkonsoller og skjermkort benytter seg av vektorprosessorer. Et eksempel er Cell-prosessoren, utviklet i et samarbeid mellom IBM, Toshiba og Sony i 2002 for bruk i Sony Playstation 3. József Csermák. József Csermák (født 14. februar 1932, død 14. januar 2001) var en ungarsk sleggekaster. Csermáks største triumf var seieren under OL 1952 i Helsingfors. Csermák var 20 år gammel da han ble olympisk mester med ny verdensrekord på 60,34 m. Dette var tidenes første sleggekast over 60 meter. To år senere tok han bronse under europamesterskapet i Bern. Sprikmøll. Sprikmøll (Stathmopodidae) er en familie av små sommerfugler som kan kjennes på at de sitter med bakbeina sprikende opp- og utover over kroppen. Disse beina er ofte utstyrt med tufser av skjell som gjør dem svært påfallende. Slektene som regnes til Stathmopodidae kan i noen klassifikasjoner være spredt på flere ulike familier, de fleste i familien prydmøll (Oecophoridae), men andre noen ganger blir klassifisert i gruppene Cosmopterigidae, Scythrididae eller Heliodinidae. Av de rundt 300 kjente artene finnes bare én, "Stathmopoda pedella", i Nord-Europa. Utseende. Små (vingespenn gjerne 10 – 15 mm), slanke møll. Beina og noen ganger også antennene har tufser av utstående hår eller hårlignende skjell. Hodet er middels stort, glatt og blankt. Sugesnabelen er velutviklet, kledt med skjell nær roten. Antennene er trådformede, omtrent 3/4 så lange som forvingene, noen ganger med tette, lange, utstående hår. Forvingene er svært smale, gjerne omtrent 12 ganger så lange som brede, gule, lysbrune eller røde. De har lange hårfrynser langs de ytterste to tredjedeler av bakkanten. Bakvingene er smale med lange hårfrynser. Beina er temmelig lange og kraftige, særlig bakbeina. De har påfallende tufser av utstående, hårlignende skjell. Levevis. "Stathmopoda pedella", den eneste arten i Nord-Europa, har larver som lever på or. Systematisk inndeling / norske arter. I noen klassifikasjoner blir de slektene som her er listet i Stathmopodidae, spredt urover flere forskjellige familier. Romas Ubartas. Romas Ubartas (født 26. mai 1960 i Panevėžys) er en tidligere litauisk diskoskaster, som inntil 1990 representerte Sovjetunionen. Den første mesterskapstriumfen kom under EM 1986, da han vant gull med resultatet 67,08 m, seks centimter foran Georgij Kolnotsjenko. I mai 1988 satte Ubartas ny personlig rekord med 70,06. I slutten av september deltok Ubartas under OL i Seoul, der han tok sølv med 67,48, slått av tyskeren Jürgen Schult. I 1992 stilte Litauen for første gang siden 1930-årene med egen tropp under OL. Det eneste litauiske gullet i Barcelona vant Romas Ubartas, da han kastet 65,12 m, 18 cm lengre enn Jürgen Schult. Viktor Rasjtsjupkin. Viktor Ivanovitsj Rasjtsjupkin (russisk Виктор Иванович Ращупкин, født 16. oktober 1950 i Kamensk-Uralski, Sverdlovsk oblast) er en tidligere russisk diskoskaster som representerte Sovjetunionen. I 1979 ble han sovjetisk mester i diskos, etter å ha blitt nummer to året før. Rasjtsjupkins eneste internasjonale triumf var gullmedaljen han vant under OL 1980 i Moskva, der han satte ny personlig rekord med 66,64 m. Verdaccio. Verdaccio er en teknikk for underlagsmaling med oljefarger. Der brukes grå-grønne fargetoner for å legge inn skyggevalørene før de egentlige fargene legges på. Verket i grågrønt, kan også bli stående som ferdig i seg selv, og er da et grisaille-beslektet maleri. Teknikken er kjent for at den gir gode resultater til hudtoner. Den var populær i renessansen, og Leonardo da Vinci brukte teknikken til bl.a. Mona Lisa. Den grønne fargen som ansees best egnet er kromoksydgrønn (mest kjent som smaragdgrønn). Denne kan kombineres med blyhvitt og elfenbenssvart for å få fram skyggetonene. Fra gammelt ble forskjellige kopperoksyder (verdigris) benyttet. En videreutvikling går ut på å kombinere med partier som farges rødbrune, som «komplementært» til gult og blått. I begge fall legges figurene inn et par gråtoner mørkere eller lysere enn det tilsiktede resultatet (chiaroscuro-teknikk). Fargene som laseres på et slikt underlag vil framstå med større intensitet enn om maleriet legges på vanlig hvit gesso. Magnus Lagabøtes bylov. Magnus Lagabøtes bylov ble lovvedtatt for Bergen i 1276 i kong Magnus Lagabøtes styretid. Det kom også egne redaksjoner av byloven for Oslo, Trondheim og Tønsberg omtrent på samme tid, uten at det vites nøyaktig årstall for når disse ble vedtatt. Byloven tok utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov vedtatt i 1274 og Bjarkøyretten – Trondheims gamle bylov som kom på plass utover 1100-tallet. Audun Hugleiksson var medvirkende ved utformingen av loven. Magnus Lagabøtes bylov hadde egne regler og forordninger som gjaldt kaupstadene jamført med landsloven. De lovene som gjaldt landsbygda ble utelatt. Lands- og Byloven var utvilsomt mer kjent og utbredt enn alle andre verdslige åndsverk i Norge i seinmiddelalderen. Lovene ble overlevert muntlig under streng justis. Rett skulle være rett. I dag finnes Byloven i 25 håndskrifter, for det meste som utfyllende tillegg til Landsloven. Skogsøysundbroa. Skogsøysundbroa er ei trebjelkebro som ligger i mellom fastlandet og Skogsøy i Mandal kommune, Vest-Agder. Broa er 8 meter lang og 2 meter høy. I²C. I²C står for Inter-Integrated Circuit og er en fler-bruker seriell databuss utviklet av Philips, opprinnelig for bruk internt i TVer. Nå brukes I²C for å koble lav-hastighets tilleggsenheter til f.eks. mikrokontrollere. Slik utstyr kan blant annet være display eller minne. I²C er et master-slave system og bruker to bidireksjonale open-drain linjer, seriall data (SDA) og seriell klokke (SCL), som trenger pull-up motstander. Typisk arbeidsspenning for et I²C system er +3,3 V eller +5 V, men andre spenninger kan også forekomme. I²C har en 7-bits adresse, men 16 av adressene er reservert, så det er 128–16=112 noder som kan kommunisere på samme bussen. I²C kan operere med flere hastigheter, de mest vanlige er standard mode, 100 kbps, low-speed mode, 10 kbps, men det finnes også fast mode plus, 1 Mbps, og high speed mode, 3,4 Mbps. De sistnevnte har også andre tilleggsfunksjoner, som bla. 10-bits adressering. I tillegg til at det maksimale antall noder er begrenset av adresser, kan ikke den totale kapasiteten på bussen overskride 400 pF. SPI. SPI (Serial Peripheral Interface Bus) er en synkron seriell data buss navngitt av Motorola. SPI arbeider i full dupleks, med en klokkelinje (SCK), en dataut linje (SPO) og en data inn linje (SPI). Rolf Skår. Rolf Skår (født 13. mai 1941 i Karmøy) er en norsk informatiker, kjent for en rekke pioneerprosjekt i IT-bransjen. Skår studerte til siv.ing. i kybernetikk ved NTH (1966), og arbeidet for Forsvarets Forskningsinstitutt (1966-67), hvorpå han og to kolleger etablerte Norsk Data (1967). Skår hadde opphold ved MIT (1968-69) og virket endel i prosjekt ved CERN i Genève (1973-74). I Norsk Data var han viseadm. dir. (1974-76) og adm.dir. (1978-1989). Derpå var han adm.dir. i NTNF (1990-92), adm.dir. i Norconsult (1993-97) og deleier og styreformann i Mogul Media (1995). Han ble adm.dir. i Norsk Romsenter (1997-2006) og siden ansatt ved Europeisk institutt for rompolitikk i Wien (2005-). Skår har vært leder i Polyteknisk Forening (1993–95) og skrevet artikler om norsk IT-historie. Kongen utnevnte i 2010 Skår til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for informasjonsteknologi og romvirksomhet.» Gamalostfestivalen. Gamalostfestivalen i Vik i Sogn er en festival for å holde i hevd en tradisjonsrik og levedyktig matkultur basert på lokal tradisjonsrik ost. Festivalen blir avholdt første helga i juni hvert år. Gamalost er en delikatesse som har en tusenårig tradisjon. Osten blir produsert av skummet melk i løpet av 14 dager. Osten er en av de typene som har kortest produksjonstid, så navnet på osten er litt misvisende. Den blir produsert uten tilsatt salt og sukker, og inneholder mer enn 50% proteiner og har bare 1% fett. Osten inneholder også kitosan som binder fett og reduserer kolesterolinnholdet. Flere prøvde å produsere gamalost rundt 1900, men produksjonsprosessen var vanskelig og få lykkes med vedvarende produksjon av kvalitetsost. En av de som lykkes var bondekonen Brita Ligtvor fra Vik. På landbruksutstillingen i Bergen i 1909 vann hun sølvmedalje for gamalosten hun lagde, og hjemme på gården startet hun «gamalostskole» for unge jenter som ville produsere ost. I dag produserer Vik meieri rundt 150-200 tonn gamalost hvert år. Fjordling 17. a> gjestehavnFjordling 17 er en 17 fots motorbåt med utenbordsmotor eller hekkaggregat, noe større enn Wesling på 16 fot. Båten er utstyrt med hardtop, og en mye brukt betegnelse på båten er derfor "Fjordling 17 HT". Søsterbåten med identisk innredning, men med vindskjerm i stedet for hardtop ble kalt "Fjordling 17 Sport", ble produsert i en håndfull eksemplarer.Versjonen med utenbordsmotor har en vanntunnel i kjølen, som fylles med vann når båten har en hastighet på under ca 7 knop. Denne konstruksjonen gjør båten svært stabil når den ligger stille, og er særegen for denne båttypen. Båten er konstruert av Jan Herman Linge, som også er kjent for OL-seilbåtene Soling og Yngling. Båten har vært produsert av ulike båtbyggerier nesten kontinuerlig siden den ble introdusert for over 40 år siden, og foregår i 2007 hos Göran Gross ved Dyvik Center i Åkersberga i Sverige. Nå har båten fått navnet «Fjordling 17 Classic». Smalahovesleppet. Smalahovesleppet er en matfestival for smalahove som avholdes hvert år på Voss i månedsskiftet september–oktober. Festivalen har mer enn bare smalahove, og under festivaldagene blir både ølbrygging, flatbrødbaking og andre mattradisjoner vist frem i Marknadsgata på Vossevangen. Festivalen har også fått sin egen nummererte og spesialtappet "Smalahoveakevitt" som kun omsettes hos Vinmonopolet på Voss. Nasjonal Ungdomsfylking. Nasjonal Ungdomsfylking (NUF) var en tidligere nasjonal norsk ungdomsgruppe som oppstod på midten av 1960-tallet, og med støtte fra tidligere medlemmer av Nasjonal Samling organisert i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. Betsele. Betsele er et lite svensk tettsted i Lycksele kommune i Västerbottens län i Lappland. Forbundet for Sosial Oppreisning. Forbundet for Sosial Oppreisning (tidligere "Sambandet for Social Oppreisning") var en norsk organisasjon for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Organisasjonen ble stiftet i 1949. Organsisajonen kan ha hatt opptil et par tusen sympatisører. I utgangspunktet var organisasjonen politisk uavhengig, men foran stortingsvalget i 1961 vendte partiet seg mot Senterpartiet. Dette kom trolig av at Senterpartiet ønsket en granskning av Det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Forbundet ble oppløst i 1975 og delvis erstattet av Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO). Björksele. "Björksele" er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län i Sverige. Cui bono. Cui bono («"Hvis gavn?» eller mao. «"hvem er dette godt for?"») er et Latinsk idiom som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv, eller for å indikere at den ansvarlige part ikke er den det ser ut til å være. Vanligvis brukes uttrykket for å antyde at en person eller gruppe som er skyldige i en forbrytelse kan finnes blant dem som tjener på forbrytelsen. Parten som tjener på dette er ikke alltid åpenlys, den skyldige kan ha forsøkt å henlede oppmerksomheten på en syndebukk. Blåviksjön och Söderfors. Blåviksjön och Söderfors er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Disse to er slått sammen av SCB på grunn av folketall og areal. Bratten. Bratten er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län i Sverige. Hedlunda. Hedlunda er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län i Sverige. Sesse. Sesse (av norrønt "sess", som betyr "sete" eller "benk") er ikke en båttype, men en benevelse som angir antallet seter eller benker ombord i en rodd båt (med eller uten mast for seilføring), og altså ikke antall sitteplasser. Det hører med et par årer til hver sesse, som derav gjerne sier noe om størrelsen på både båt og mannskap. Begrepet er helst kjent fra sagalitteraturen, men det brukes også i dag. Sessene plasseres mellom rommene i båten, men man teller ikke med rommene i for- og bakstavnen. En 20-sesse har således 19 rom, men størrelsen på rommene (og derav lengden mellom sessene) kan variere. Likedan vil lengden på hver sesse kunne variere, helst i sammenheng med båtens bredde og antallet roere, men gjerne også litt etter båttypen i seg selv. Fra leidangen kjenner man til at landet ble inndelt i skipreider langs kysten av Håkon den gode omkring år 955, der kystbøndene måtte bygge og utruste et skip. Størrelsen på leidangskipene ble definert som et visst antall sesser. Til å begynne med var gjerne kravet en 20-sesse (en båt med 40 årer og et mannskap på opp mot 100 mann). Senere ble dette kravet økt til en 25-sesse. Norge var inndelt i 270 skipreider, men under Magnus Lagabøte ble antallet økt til 279 i 1279. Husbondliden. Husbondliden er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län i Sverige. Kattisavan. Kattisavan er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län i Sverige. Main-Donaukanalen. Main-Donaukanalen, også kjent som Rhinen-Main-Donaukanalen eller Europakanalen går fra Bamberg (ved Main) over Nürnberg til Kelheim (ved Donau), like vest for Regensburg. Kanalen sto ferdig i 1992 og knytter sammen de to store elvene Rhinen og Donau. Det er dermed denne kanalen som muliggjør vannbåren transport tvers gjennom det europeiske kontinent fra Nordsjøen til Svartehavet. Kanalen er 171 kilometer lang, har 16 sluser, 55 meter bredde og 4 meter dybde. Knaften. Knaften (sørsamisk "Knafta") er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Kristineberg. Kristineberg er et svensk tettsted i Lycksele kommune i Västerbottens län, i landskapet Lappland. I 2005 hadde tettstedet 331 innbyggere. Wetle Holtan. Wetle Holtan (født 8. november 1970 i Skien) er en norsk forfatter som debuterte med diktsamlingen "Høsten er et påskudd" i 1996. Holtan vant Ibsenprisen i 2003 for skuespillet "De som lever". Hans skuespill er oversatt til engelsk, fransk, russisk, portugisisk og ungarsk. KT Tunstall. Katie «KT» Tunstall (født 23. juni 1975 i Edinburgh) er en skotsk sanger og låtskriver. Debutalbumet solgte over fire millioner kopier. Tunstall har hatt stor kommersiell suksess. Hun har bl.a. vunnet tre "BRIT Awards" og vært Grammy-nominert. Paso Fino. Paso Fino er en hesterase som nedstammer fra rasen spansk Andalusier. Rasen har utviklet seg fra de hestene conquistadorene hadde med seg fra Spania til Amerika på 1500- og 1600-tallet. Navnet kommer fra en av hestens gangarter "paso fino" (fin gange), som er en svært myk gange. Hesten er liten, men kraftig, og er lettridd og arbeidsvillig. Torhild Ostad. Torhild Ostad (født 21. juni 1969 i Narvik) er en norsk sanger og kveder oppvokst i Vestfold og Romsdal. Hennes debutalbum, "Blomar I Moll", er den første rene a cappella CD utgitt i Norge. Hun har også samarbeidet på plate og konsert med andre artister som Lillebjørn Nilsen, Mikael Wiehe, Bente Kure, Leif Ernstsen, John Ivar Bye, Lars Jones, Sondre Bratland, Hans Graasvold, Mick West, Rod Sinclair, Åse Teigland, Annbjørg Lien, Ingvar Hovland og Asbjørn Stokkeland. Thomas Hysing. Thomas Hysing (født 15. mai 1917, død 31. mars 2010) var en norsk sivilingeniør, kjent for flere innovative prosjekt i den tidlige informasjonsteknologi. Etter utdannelse til siv.ing. ved NTH arbeidet han ved Elektrisk Bureau en tid. Han hadde opphold hos IBM i New York som ga tidlige impulser, og ble engasjert ved Sentralinstitutt for Industriell Forskning, der han under et lengre opphold ved University of Cambridge (1949) fikk innsyn i en av de absolutt tidligste datamaskiner, EDSAC. Inspirert av denne, ledet Hysing byggingen av NUSSE som var en av Norges første selvbygde datamaskiner (1950–54). Deretter etablerte han ESSI/Autokon som utviklet verdensledende CAD/CAM, basert på erfaringene fra NUSSE, for skipsbygging (1960). Han var sentral i utviklingen av industriroboter for selskapet Trallfa (1964). Lycksele. Lycksele (sørsamisk "Liksjoe", umesamisk "Liksjuo") er en by i Lappland og kommunesenter i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Historie. Fram til 1600-tallet var det ingen større bebyggelser i det sørlige Lappland. Området ble benyttet til beiteområde for rein av skogssamer, men hadde ingen fastboende. I takt med at den svenske statsmakten ønsket å styrke sin posisjon, oppsto behovet for faste møtesteder. På disse møtestedene ble det oppført kirker og markedsplasser, hvor samer og handelsmenn kunne møte nybyggerne. Det ble også krevet inn skatt herfra. Lycksele ble i 1607 valgt ut til offisiell kirke- og markedsplass i Lappland av Karl IX, og feiret derfor i 2007 sitt 400-årsjubileum. I 1926 ble Lycksele handelssted, og ble tilknyttet jernbanen mellom Hällnäs og Storuman. Lycksele fikk bystatus i 1946 som det første stedet i Lappland. Byen har også blitt kalt for «"Lappstockholm"». Etter jernbanens ankomst utviklet Lycksele seg til en typisk småby med mindre industrier og viktige offentlige institusjoner som sykehus, gymnas og tingrett. Etter en befolkningstopp på 1970-tallet har byen innbyggertall blitt mindre, men reduksjonen er bremset opp takket være en ekspanderende gruveindustri. Byens inndeling. I Lycksele finner man bydelene Lugnet, Palmsunda, Södermalm, Forsdala, Villaryd, Nydala, Norrmalm, Norräng og Furuvik. Næringsliv og offentlig virksomhet. I Lycksele finnes det et sykehus som ble anlagt på 1960-tallet. I kommunen arbeider ca 30% innen helse og omsorg, noe som er mer enn gjennomsnittet ellers i landet. Andre store næringer som gir arbeidsplasser er handel, kommunikasjon, produksjon og utvinning. Kommunikasjon. Lycksele har egen flyplass med daglige avganger til Stockholm Arlanda. Pictures. "Pictures" er Katie Meluas tredje album. Dette ble utgitt 1. oktober 2007. Dette er det siste av tre albumer som produsenten Mike Batt produserer. Norrbyberg. Norrbyberg er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Willi Stoph. Willi Stoph (født 9. juli 1914 i Berlin-Schöneberg, død 13. april 1999 i Berlin) var en tysk politiker for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Han tilhørte partiets innerste maktsirkel fra grunnleggelsen fram til Øst-Tysklands sammenbrudd. Ungdom og den annen verdenskrig. Stoph ble medlem i det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1931. Fra 1935 til 1937 avtjente han verneplikten i artilleriet, og vendte tilbake til militæret i 1940, etter at andre verdenskrig hadde brutt ut. I krigens sluttfase, i april 1945, ble han tatt til fange av den sovjetiske hæren. Han ble løslatt i juli samme år, og fikk en ledende stilling innen KPDs avdeling for byggindustrien. Medlem av sentralkomiteen, folkekammeret og politbyrået. I 1950 ble Willi Stoph representant i SEDs sentralkomite (ZK) og representant i "Volkskammer" (det østtyske parlamentet), to stillinger han beholdt til kommunistregimets sammenbrudd i 1989. I 1952–1955 var Stoph innenriksminister, med det offisielle ansvaret for alle landets væpnede styrker. Etter at Folkeoppstanden 17. juni 1953 var slått ned, ble Stoph medlem av SEDs politbyrå. 1956–1960 var han forsvarsminister, og dermed stedfortreder i Warszawapaktens overkommando. 1962–1964 var han første varaformann for ministerrådet (regjeringen) og tilhørte fra 1963 også statsrådet (det kollektive organet der formannen var Øst-Tysklands statssjef), før han i 1964 etter Otto Grotewohls død etterfulgte ham som ministerpresident og varaformann for statsrådet. I 1970 hadde han et par møter med den (vest-)tyske forbundskansleren Willy Brandt, noe som var starten for de tysk-tyske relasjonene. 1970- og 80-tallet: Ønske om fjerning av Honecker, fall fra makten. Etter Walter Ulbrichts død i 1973 ble han formann for statsrådet og dermed statssjef, men i 1976 trakk han seg tilbake fra denne posten og ble igjen ministerpresident og varaformann for statsrådet, mens SEDs partileder Erich Honecker overtok formannsvervet. Stoph fortsatte i disse rollene frem til regimets sammenbrudd i 1989. Allerede i 1986 forsøkte han å få Mikhail Gorbatsjovs støtte for å fjerne Honecker fra makten, men ikke før 18. oktober 1989 hadde han mulighet til å få Honecker til å følge rådet om å gå av. Mindre enn en måned senere, 7. november, gikk Stoph selv av sammen med hele regjeringen, under trykket av demonstrasjoner og masseflukt til Vest-Tyskland. Han erkjente overfor "Volkskammer" at regjeringen ikke har tatt sitt politiske ansvar, men plasserte det største ansvaret for Øst-Tysklands sammenbrudd på Honecker og Günter Mittag. 8. november avgikk hele SEDs politbyrå, inkludert Stoph, og 17. november ble han avskjediget fra statsrådet og avgikk fra "Volkskammer". 3. desember ble Stoph ekskludert fra SED av partiets sentralkomité. Etterspill. 8. desember 1989 ble det innledet en forundersøkelse mot Stoph grunnet mistanker om maktmisbruk og korrupsjon, og han ble arrestert. Han ble løslatt fra varetekt i februar 1990 av helsemessige årsaker. Etter Tysklands gjenforening høsten 1990 ble det i 1991 innledet en rettsprosess mot ham for å avdekke hans skyld i drapene på mennesker som forsøkte å flykte fra øst til vest over Berlinmuren, men prosessen ble innstilt i 1993 på grunn av Stophs dårlige helse. I 1994 besluttet Berlins forvaltningsdomstol at Stoph ikke fikk tilbakebetalt den kapitalen på 200 000 DM som hadde blitt beslaglagt hos ham. Toshkan. Elvesystemet som Toshkan (Toxkan) inngår i. Toshkan (eller "Toxkan") er ei elv i Tien Shan-fjellene i grenseområdet mellom Kina og Kirgisistan. Toshkan har sine kilder i fjellene sør for byen Naryn i Kirgisistan. Derfra renner den østover og inn i Xinjiang-provinsen i Kina, parallelt med Tien Shan-fjellene, til den løper sammen med elva Aksu. Toshkan er Aksu-elvas største sideelv. Guernica (maleri). Fullskala gjengivelse av maleriet i mosaikk på en vegg i Guernica Guernica er et maleri av Pablo Picasso som gir en kunstnerisk fremstilling av den tyske terrorbombingen av den baskiske byen Gernika med 24 deltakende fly, den 26. april 1937. Bombingen ble utførte på vegne av den nasjonalistiske opprørsstyrken under Den spanske borgerkrigen. Anslagsvis mellom 250 og 1600 mennesker ble drept, et ukjent antall ble såret eller skadd, og byen ble i praksis jevnet med jorden. Den tyske styrken, kalt Legion Condor, var i Spania som et bidrag fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og sto under kommando av den spanske nasjonalistiske overkommandoen under Fransisco Franco. Bildet var et stort murbilde som Picasso egentlig skulle levere til Verdensutstillingen i Paris 1937, bestilt av regjeringen i Den andre spanske republikk. Bildet han hadde ferdig, dreide seg egentlig om tyrefekting, men det ble gjort om og ferdiggjort til den versjon som er kjent for ettertiden ved forholdsvis enkle grep. Picasso ønsket på den måten å uttrykke hva han mente om Franco-regimet og samtidig gi et spark til tidens kunstelite, som stort sett var heller lunken i forhold til det som hendte i Spania. Bildet - format og motiv. I sin endelige utforming er bildet et stort grisaille (gråtonebilde) som er 3,50 m høyt og 7,80 m bredt. Det er malt med olje på mur. Fremstillingen er abstrakt, men figurativ. Det er lett å se hva de enkelte figurene skal forestille, selv om de er vridd og fortegnet. Bildet blir oppfattet som en scene med død, vold, brutalitet og hjelpeløshet uten å helt vise årsaken. Fargevalget minner om avisenes svart-hvittbilder, og gir en følelse av dagsaktualitet.. På grunn av størrelsen, vil en tilskuer kunne få en følelse av å bli øyenvitne til noe fryktelig. Utstillingen ble åpnet med diktlesning av Paul Éluard, og paviljongen stilte ut bilder av Joan Miró og Alexander Calder, begge med republikanske sympatier. Symbolikken og videreutvikling av motivene. Tolkningene både i samtiden og ettertiden varierer og er tildels kontradiktoriske. De to hovedelementene er en hest og en stut. En kunsthistoriker ("Patricia Failing)" påpeker at begge er viktige elementer i den spanske kulturen, og at Picasso har gjort bruk av dem ved flere anledninger og i forskjellige «roller». Dermed blir denne «balletten» vanskeligere å tolke på entydig vis. Picasso selv var lite hjelpsom. Han sa som riktig var, at "«stuten er en stut og hesten er hest... Hvis du legger betydning i enkelte ting i mine bilder, kan den være riktig - men det var ikke i mine tanker å legge den inn mens jeg malte. De ideer og konklusjoner som du trekker nå, ligner på mine egne, men (de var) instinktivt, ubevisst. Jeg maler for å lage bilder. Jeg maler tingene som de er for meg.»" En serie fortellende skisser: «Francos drøm og løgn» ble også en del av «utsmykningen» av den spanske paviljongen. Generalissimo Franco blir fremstilt som et uhyre, som svelger hesten sin og slåss med en okse. Serien var påbegynt før bombingen, men fikk tre bilder med motivkretsen fra fresken innbefattet. Etter verdensutstillingen. Bildet ble så sendt på utstillingsturne - først til de skandinaviske hovedstedene. Til London kom det 30. september 1938, som var dagen da Münchenavtalen ble underskrevet av statsministrene for Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. I London ble bildet stilt ut i Whitechapel Art Gallery, med tale av Clement Attlee. Etter en kort visitt i Frankrike, ble bildet sendt til USA, hvor det ble brukt til innsamlingsstøtte for spanske flyktninger etter Francos seier. Museum of Modern Art (MOMA) i New York City fikk etter Picassos anmodning ansvaret for å ta vare på bildet og stille det ut. En retrospektiv utstilling av Picasso-verker, med Guernica som hovedverk, åpnet seks uker etter starten på invasjonen av Polen. Mellom 1939 og 1952 ble bildet flyttet fra by til by i USA. Deretter ble det vist i Brasil, for så å flyttes til Milano og andre europeiske byer, før det kom tilbake til MOMA på en retrospektivutstilling til Picassos 75-årsdag. Etter å ha blitt stilt ut i Chicago og Philadelphia, ble bekymringen for verkets tilstand så stor, at det ble besluttet at det skulle være på ett sted. Dette ble i MOMAs lokaler, sammen med studier og fotos fra arbeidet med bildet. Disse var hyppig på utlån, mens selve verket fikk henge der det var. Under Vietnamkrigen ble salen av og til åsted for antikrigsdemonstrasjoner. Disse gikk stort sett fredelig for seg. En demonstrant lot imidlertid sin vrede over Richard Nixons frikjenning av William Calley for deltakelsen i My Lai-massakren gå ut over bildet. Han brukte rød spraymaling og skrev «KILL LIES ALL» på det. Fernissen var effektiv og teksten ble raskt fjernet. Overlevering til det demokratiske Spania. Så tidlig som 1968 hadde Franco ytret interesse for å få bildet til Spania. Men Picasso nektet å tillate dette før Spania igjen ble en demokratisk republikk. I 1975, to år etter Picassos egen død i 1973, døde også Franco, og Spania ble omgjort til et demokratisk, konstitusjonelt monarki, ratifisert av en ny spansk grunnlov i 1978. Men MOMA var ikke uten videre villig til å gi fra seg en av sine største skatter, og argumenterte med at et konstitusjonelt monarki ikke svarte til den republikken Picasso hadde stilt som betingelse i sitt testamente. I 1981 ga Museum of Modern Art likevel etter for et massivt press, og utleverte bildet til den nye, demokratiske spanske staten. I Spania ble bildet først utstilt i et anneks til Prado-museet i Madrid, inntil det i 1992 ble overført til et spesialbygd galleri i Museet «dronning Sofias kunstsenter». Rusksele. Rusksele (sørsamisk "Råaskoe", umesamisk "Ruosskuo") er et tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Tuvträsk. Tuvträsk er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Umgransele. Umgransele er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Kvalsundfæringen. Kvalsundfæringen (også kalt "Kvalsund 1") er en robåt av færingtype. Den hadde to årepar og brukte keiper. Båten er tidfestet til ca. år 690 (+/- 70 år). Kvalsundfæringen ble funnet i en myr på gården Kvalsund i Herøy kommune i Møre og Romsdal i 1920, sammen med det mer kjente Kvalsundskipet. Kvalsundfæringen målte 9,55 m i lengde og var 1,5 m bred. Den var bygget av tynne eikebord og hadde innved av furu. Båten var bestyrket med to årepar og styreror. Stavnene i hver ende var høye og spisse. Nils Solstad. Nils Solstad (født 27. juli 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble cupmester med Tromsø i 1986 i finalen mot Lillestrøm. Han scoret kampens første mål på et legendarisk langskudd. Han jobber nå som lærer på Sommerlyst skole i Tromsø. Lars Moldestad. Lars Moldestad (født 16. november 1965) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var med i to cupfinaler for Brann i 1987 og 1988. Lars er nå styreleder i Brann Halvor Storskogen. Halvor Storskogen (født 23. april 1961) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var tapende cupfinalist med Brann i 1987 og 1988 og han ble cupmester med Strømsgodset i 1991. Han har også spilt for Liv, Jevnaker og Lyn. Han tok juridisk embetseksamen i 1990 og fikk advokatbevilling i 1993. Han jobbet som advokatfullmektig hos Advokatene Huseby, Stensrud og Bache i 1991 og hos Advokatfirmaet Svensson & Co. i Drammen fra 1991-1993. Da han fikk sin advokatbevilling, ble han ansatt som advokat der, og fra 1997 har han vært partner i firmaet. Storskogens hovedarbeidsområder er familie-, arv og skifterett, gjeldsordnings- og kjøpsrett. Trond Nordeide. Trond Nordeide (født 18. april 1964) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var tapende cupfinalist med Brann i 1987 og 1988. Han ble cupmester med Strømsgodset i 1991. Bjørn Gulden. Bjørn Gulden (født 4. juni 1965) er en tidligere norsk fotballspiller. Vokst opp i Hallingdal, så spilte han i yngre år for de lokale klubbene Geilo og Gol, før han gikk til Strømsgodset. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Han var også proff i tyske 1. FC Nürnberg. Bertil Mårtensson. Bertil Mårtensson (født 1945 i Malmö, Sverige) er en svensk forfatter og universitetslektor. Mårtensson er dr. philos i filosofi og universitetslektor emeritus ved Filosofiska instutionen, Lunds universitet. Han debuterte som forfatter i 1968 med sciencefictionromanen "Detta är verkligheten" (først utgitt i Danmark som "Verdener uden grænse" samme år). Romanen ble prisbelønnet ved den europeiske sciencefictionkongressen Eurocon 1 i 1972. Han har senere skrevet flere sciencefictionromaner og fantasy. Fra og med siste halvdel av 1970-årene har han også skrevet kriminallitteratur. Romanen "Växande hot" vant i 1977 avisen Expressens Sherlock-pris for årets beste svenske kriminalroman. Betril Mårtensson er tidligere gift med og skilt fra krimforfatteren Bodil Mårtensson. Eksterne lenker. Mårtensson, Bertil Mårtensson, Bertil Geir Giljarhus. Geir Giljarhus (født 4. april 1961) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Børre Meinseth. Børre Meinseth (født 24. november 1966 i Ulsteinvik). Han er en norsk tidligere fotballspiller. Børre Meinseth startet karrieren i hjembygden Ulsteinvik, der han spilte for Hødd. Børre Meinseth ble cupmester for Bryne i 1987 og seriemester for Viking i 1991. Han har også spilt for nederlandske SC Heerenveen. Han jobbet som fotballekspert for lokal-tv under Viking-Chelseas 4-2 kamp i 2002. Han var også med på Aftenbladet Radio som fast fotballekspert i hele sesongen 2006. Hans far Tor Meinseth (født 1940) spilte 406 kamper for Hødd fra 1959 til 1976. Jan Fjetland. Jan Fjetland (født 12. august 1962) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er tvillingbroren til fotballspilleren Egil Fjetland. Han ble cupmester med Viking i 1989. Den første finalekampen mot Molde endte 2-2, så det måtte spilles omkamp en uke senere. Jan Fjetland scoret det første målet i omkampen, som Viking vant med 2-1. Det var for Fotballklubben Vidar han fikk de fleste a-lagskampene for. Han har nesten 300 a-lagsmål og 500 a-lagskamper totalt for FK Vidar. Ved siden av tiden som fotballspiller var han også postmann, og når han scoret mål, ble det sagt at "«postmannen har levert varene»". Agent bak Jernteppet. "Agent bak Jernteppet" (originaltittel: "The Amateur") er en kanadisk krim-thriller fra 1981 regissert av Charles Jarrott. Handling. En ung CIA-funksjonær reiser til Sovjet for å hevne mordet på sin venninne som ble drept av KGB-støttede terrorister under et bankran i Tyskland. Han oppdager imidlertid at drapet på venninnen er koblet sammen med en rekke andre omstendigheter, og snart befinner han seg i et nettverk av intriger. Atle Torvanger. Atle Torvanger (født 23. juni 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var tapende cupfinalist for Brann i 1988, der han scoret ett av Branns mål i den første av to finaler mot Rosenborg. Både før og etter at han var i Brann, spilte han for Sogndal. Lars Espejord. Lars Espejord (født 18. mai 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Espejord var midtbanespiller for Tromsø IL hvor han fikk 246 seriekamper og scoret 49 seriemål. I perioden 1986–1994 spilte han 182 eliteseriekamper og han scoret 29 mål. I 1986 ble han cupmester for klubben, og han scoret også et av målene i finalen. Han spilte basketball for Tromsø Basketballklubb mellom 1983 og 1986 Etter at han la opp som aktiv spiller var han sportslig leder for Tromsø i 1995-1997 og nestleder i klubben fra 2001 til 2005. I tillegg har han også vært hjelpetrener i klubben under Terje Skarsfjord (2002) og Steinar Nilsen (2005). Arne Møller. Arne Møller (født 6. april 1960) er en tidligere norsk fotballspiller. Han vant cupfinalen med Brann i 1982. Han var tapende cupfinalist for Brann i 1987 og 1988. Etter drøye ti år i Brann ble han proff i greske Aris, Thessaloniki. Senere spilte han for Minde Idrettslag i Bergen, før han tok over treneransvaret for den lokale 1. divisjons klubben, Fana IL. Møller ble senere sportsdirektør for Brann fra 2000 til 2002. I 2004 gav han ut boken "Frispark – kunsten og den bevisstløse fotballen". Han trente IL Sandvikens kvinner tilbake til Toppserien foran 2009-sesongen, etter å ha vunnet 1. divisjon med hele 19 poengs margin og en målforskjell på 63-13. Per Hilmar Nybø. Per Hilmar Nybø (født 21. april 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var tapende cupfinalist for Brann i 1987 og 1988. Juro Kuvicek. Juro Kuvicek (født 15. desember 1967) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble norgesmester med Strømsgodset i 1991 og for Vålerenga i 1997. Ansatt som trener for Sagene IF fra 06.01.2009. Kuvicek er nå lærer ved Lysejordet skole i Oslo. Ariya Jutanukarn. Ariya Jutanukarn (født 23. november 1995) er en thailandsk golfspiller. Hun er tidenes yngste spiller som har kvalifisert seg for en konkurranse på LPGA-touren, og debuterte i "Honda LPGA Thailand" i Pattaya 25. oktober 2007. Den tidligere rekorden som yngste LPGA-spiller hadde Michelle Wie. I debutrunden sin hadde hun sin to år eldre søster Moriya som caddie. Hun gikk førsterunden på 75 slag, og andrerunden på 74 slag. Dette er hhv. 3 og 2 slag over par. Tidligere har hun vunnet Asia Pacific Junior Golf Championships to ganger – i 2006 og 2007. Knut Arild Løberg. Knut Arild Løberg (født 31. juli 1960) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Ham-Kam, Vålerenga og Brann. Han var tapende cupfinalist med Brann i 1987. Han ble senere assistenttrener i Lyn. Løberg var hovedtrener for Vålerenga fotball fra 17. juni 1999 og ut sesongen. Vormsele. Vormsele (sørsamisk "Vuarnasovvene", umesamisk "Vuordnasuvváne") er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Vänjaurbäck. Vänjaurbäck er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Kenneth Nysæther. Kenneth Nysæther (født 17. februar 1970) i Drammen) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Lillestrøm, Vålerenga, Strømsgodset, nederlandske Fortuna Sittard, Hamarkameratene og Skjetten SK. Han ble for øvrig norgesmester for Strømsgodset i 1991. Nydamskipet. Nydamskipet eller Nydambåten er et roskip som ble funnet ved utgravninger av Nydam mose vest for Sønderborg i Sønderjylland i 1859, 1863 og 1864. Skipet er tidfestet til årene omkring år 320. Nydamskipet er det eldste kjente rofartøyet i Nordeuropa, dendrokronologisk datert til 310 – 320 e.Kr., nedlegningen til 340-350 e.Kr. Skipet er klinkbygd på en bred kjølplanke og har fem bordganger på hver side. Eikekjølen er gjort av ett stykke og er 14,3 m lang. Bredden på kjølen er 57 cm midtskips og smalner til ca. 20 cm i endene. Både kjølen og bordgangene har utskårne klamper til festing av de 19 spantene. Stavnene reiser seg i en svak bue og er gjort av et trestykke. Hele skipet er omkring 23 meter langt, 3,5 m bredt og veier ca. 3 tonn. Skipet har antakelig hatt en besetning på ca. 45 mann, derav 36 roere. Årene var trolig bare ca. 3,5 m. lange og innfestet med keiper. Skipet har dessuten hatt utvendig sideror. Historie. Skipet ble ca. 345 e.Kr. hugget i stykker og lagt ned i vannet som siden er grodd igjen og blitt til Nydam mose. Det var del av en av seks deponeringer av krigsbytte mellom 200 og 450 e.Kr. En vanlig tolkning er at skipet har tilhørt en fremmed hær som er blitt beseiret av den lokale fastboende befolkningen. De første arkeologiske utgravninger i Nydam mose ble gjort av Conrad Engelhardt i årene mellom 1859 og 1863. Her ble det funnet store mengder våpen, bruksgjenstander og tre fartøyer fra eldre jernalder. Etter at skipet ble funnet i 1863 ble delene liggende i myra inntil de ble flyttet til Flensburg. Allerede senhøstes samme år var rekonstruksjonen kommet så langt at skipet ble utstilt i det lokale museet. Utgravningene ble imidlertid stanset etter krigsutbruddet mellom Danmark og Prøysen i 1864, og dessverre gikk mange av gjenstandene, deriblant to av båtene tapt. Funnene i Flensburg tilfalt etter fredsslutningen i 1864 prøysserne, og dette er grunnen til at de i dag befinner seg i Tyskland, selv om funnstedet i dag ligger i Danmark. Engelhardts rekonstruksjonstegninger fra 1865 I 1877 ble Nydamskipet flyttet til Kiel og utstilt der. I 1925 ble det flyttet til et nybygd lokale ved Landsdelsmuseet i Kiel. På grunn av mange flyangrep ble skipet i 1941 flyttet på en lekter gjennom kanalene til Ziegelsee ved Mölln i Schleswig-Holstein. Etter annen verdenskrig anmodet den danske regjeringen om at funnet skulle utleveres. Dette kravet ble imidlertid i 1947 avvist av den britiske militærregjeringen i Nord-Tyskland, som samtidig samtykket i at funnet skulle få fast opphold i Slesvig. Våren 1947 fikk skipet sin nåværende plass ved Landesmuseum Schleswig-Holstein, Schloss Gottorp utenfor Schlesvig. Västra Örträsk. Västra Örträsk er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Det ligger på den vestlige bredden av Örträsksjön, på en østlige bredden ligger Östra Örträsk. Östra Örträsk. Östra Örträsk er er et lite tettsted i Lycksele kommun i Västerbottens län, Sverige. Det ligger på den østlige bredden av Örträsksjön, på en vestlige bredden ligger Västra Örträsk. Åskilje. Åskilje er et lite tettsted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige. Dead cat bounce. Dead cat bounce er et engelsk uttrykk innen finans, som refererer til en liten og kortvarig oppgang i prisen til en fallende aksje. Uttrykket stammer fra ideen om at "selv en død katt vil sprette dersom den faller fra en stor høyde". Strömsund (Storuman kommune). Strömsund er et lite tettsted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige, det ligger ved den nordlige bredden av sjøen Storuman. Stor-Barcelona. Stor-Barcelona (katalansk: Àmbit Metropolità de Barcelona) er en region i Catalonia som omfatter byen Barcelona og alle forstedene. Den har et samla innbyggertall på 4 856 579. Regionen ble definert i 1987 i "Lleis d'Ordenació Territorial" («Lovene om territioriell ordning»), som ble godkjent av Catalonias parlament. Stor-Barcelona har et areal på 3 236,2 km². Innbyggere. Den følgende tabellen viser innbyggertalla i de ulike stedene i Stor-Barcelona. Talla er fra 2006. American Ninja. "American Ninja" (også kjent som "American Warrior") er en amerikansk ninja-film fra 1985 regissert av Sam Firstenberg. Hovedrollen spilles av Michael Dudikoff Handling. En menig soldat ved navn Joe redder kommandantens datter når en militær konvoi overfalles av drapslystne ninjaer på Filippinene. Det viser seg snart at kommandanten står i ledetog med mafiaen og at Joe med sin inngripen har spolert en våpensending til Sør-Amerika. Om filmen. "American Ninja" er en lavbudsjettfilm med klare B-kvaliteter. Filmen regnes av enkelte som en såkalt kalkun. Slussfors. Slussfors er et lite tettsted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige. Roskip. Et roskip (av norrønt "róðrarskip") er et fartøy (større enn en robåt) der framdriften primært besørges med håndkraft av roere. Det første roskipet vi kjenner til i Nordeuropa er Nydamskipet (funnet i Danmark) fra ca. år 325. Man antar at dette var bestyrket med inntil 15 årepar. Et annet er det norske Kvalsundskipet fra omkring år 700. Dette hadde 10 årepar. Etter roskipene følger seilskipene tidsmessig, men flere av vikingskipene kan i mange sammenhenger kalles et mellomstadium. Mange av disse typene var nemlig både fullt rigget med årer og mast for seiling. Dette er en skipstype som dukker opp omkring år 800 og utvikler seg primært i Skandinavia gjennom vikingtiden. Først mye senere får man rene seilskuter. Disse bygger imidlertid for en stor del på den teknologien vikingene utviklet. Plaça de Sant Felip Neri. Plaça de Sant Felip Neri er en plass i bydelen Barri Gòtic i distriktet Ciutat Vella i den katalanske byen Barcelona. Den ligger like ved Palau Espicopal, på et sted som var en kirkegård i middelalderen. Plassen er kjent for sin stillhet midt i den ellers travle byen. Den er sirkelforma, og huser kirken Sant Felip Neri, Museo del Calçat (Skomuseet) og en sekskanta fontene. Kirken Sant Felip Neri ble bygd i 1752. I januar 1938, under den spanske borgerkrigen, ble en bombe sluppet over kirken og drepte 20 barn som søkte tilflukt i den. Man kan fortsatt se spor etter eksplosjonen på kirkens fasade. I 1928 var Antoni Gaudí på vei for å besøke kirken ved Plaça de Sant Felip Neri, da han ble påkjørt av en trikk. Han døde av skadene. Plassen ble brukt i en scene i filmen "Parfymen – Historien om en morder", som er basert på boka «Parfymen» av Patrick Süskind. Eksterne lenker. Sant Felip Neri Atlantic City (film). "Atlantic City" er en fransk-canadisk krim-drama-komedie fra 1980 regissert av Louis Malle. Hovedrollene spilles av Burt Lancaster og Susan Sarandon. Handling. Kansas City er et temmelig loslitt spille- og forlystelsessted som nå er i ferd med rives ned til fordel for hamburgerkjedenes neonskilt. Her bor Lou, som lever på en falsk illusjon om sin stolte fortid. I samme bygning bor også den vakre Sally (Susan Sarandon) som i motsetning til Lou søker et nytt liv i byen. Men hennes ambisjonen ødelegges når hennes fortid dukker opp med et stjålet parti kokain. Lou ser sin sjanse til endelig å bli den betydningfulle gangsteren han feilaktig har utgitt seg for å være. Om filmen. Filmen var Oscar-nominert i fem kategorier, men vant ingen. Den ble belønnet med Gulløven i filmfestivalen i Venezia. Accademia Nazionale dei Lincei. Accademia Nazionale dei Lincei, italiensk "linceo" ’lodjur’, ”de skarpøydes akademi”, er et italiensk, naturvitenskaplig akademi som holder hus i Palazzo Corsini ved Via della Lungara i Trastevere i Roma. Kåre Ingebrigtsen. Kåre Hedley Ingebrigtsen (født 11. november 1965) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er fra juli 2012 assistenttrener i Viking FK. Han spilte i en årrekke for Rosenborg, og spilte også for Malvik Idrettslag, Byåsen IL, Frigg, Utleira IL, Lillestrøm, Strømsgodset og Manchester City. Han ble cupmester med Rosenborg i 1988, 1990 og 1992 og han ble seriemester med klubben i 1988, 1990 og 1992. Ingebrigtsen spilte i tillegg 23 kamper på hvor han scoret ett mål. Han la opp i 1997 grunnet et benbrudd. Ingebrigtsen startet trenerkarrieren som trener for Rosenborgs juniorlag. Han var i 2007-sesongen trener for 2. divisjonsklubben Ranheim som endte på tredjeplass i avdeling 2. Ved sesongslutt i 2. divisjon ble han hentet inn som assistenttrener i Rosenborg resten av tippeligasesongen, under Trond Børge Henriksen, etter at Knut Tørum gikk av som hovedtrener. 1. november 2007 ble han ansatt som hovedtrener i tippeligaklubben Glimt. Klubben varslet 26. mai 2011 at samarbeidet var avsluttet, etter en skuffende sesongstart i Adeccoligaen. Han ble assistenttrener i Viking FK juli 2012. Som spiller ble Ingebrigtsen i begynnelsen av 90-årene omtalt som «Tippeligaens mest undervurderte spiller». Han utviklet et nært vennskap med Mini Jacobsen, og omtales ofte som «Brutter'n». Parc del Laberint d'Horta. Parc del Laberint d'Horta (Labyrintparken i Horta) er en historisk park i distriktet Horta-Guinardó i den nordlige delen av den katalanske byen Barcelona. Den er den eldste parken som er bevart i byen. Konstruksjonen av den starta allerede i 1791, på oppdrag fra den velstående Desvalls-familien, som eide området som parken ligger i. Parken består av flere deler, blant annet en neoklassisistisk hage, men den mest kjente delen er nok selve labyrinten, som er lagd av 750 meter med cypresser. Like ved inngangen ligger det gamle palasset til familien Desvalls, en bygning med neoarabiske og neogotiske elementer. Ved palasset ligger også tårnet "Torre Subirana", som er et forsvarstårn fra Middelalderen. Dorotea (tettsted). Dorotea (sørsamisk "Döörte") er et tettsted og kommunesenter for Dorotea kommun i Västerbottens län, Sverige. Fram til 1799 het stedet Bergvattnet. Navnet Dorotea kommer fra dronning Frederika Dorothea Wilhelmina, Gustav IV Adolfs gemalinne. Fra hennes fornavn fikk også Fredrika og Vilhelmina sine navn. Parc Guinardó. Parc Guinardó er en park i distriktet Horta-Guinardó i den nordlige delen av den katalanske byen Barcelona. Den er Barcelonas tredje største park, etter Parc de Montjuïc og Parc de la Ciutadella, og har et areal på 19 hektar. Parken er utforma som en skog, og har en intrikat topografi som orienterer seg mot de fire kardinalpunktene. I parken ligger blant annet skolen CEIPM Parc del Guinardó. Mike Judge. Michael Craig «Mike» Judge (født 17. oktober 1962 i Guayaquil i Ecuador) er en amerikansk tegneserietegner, skuespiller og skaperen av animasjonsseriene "Beavis and Butt-Head" og "King of the Hill". Han spiller stemmen til Kenny fra South Park i blant annet filmen Bigger, Longer & Uncut. Han har kun stemmen da Kenny tar av seg hetten og viser sitt sanne fjes. Mike Judge har regissert filmen "Idiocracy". Avaträsk. Avaträsk er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Avlyttingen. "Avlyttingen" (originaltittel: "The Conversation") er en prisbelønnet amerikansk film fra 1974 i sjangeren drama-, krim og mystery regissert av Francis Ford Coppola. Hovedrollen spilles av Gene Hackman. Handling. Harry Caul er en profesjonell overvåker som tar på seg alle slags jobber. Hans filosofi er enkel: Jeg samler bare informasjon, hva kundene gjør med den er ikke min sak. Problemene tårner seg imidlertid opp da han skal overvåke en utro kone og hennes elsker. Når Harry skal legge frem bevisene på ektemannens kontor, forsøker hans assistent å ta hånd om dem. Harry vegrer seg for å levere fra seg noe, og plutselig innser han at han er i besittelse av bevis på langt alvorligere ting enn utenomekteskapelige affærer. Samtidig begynner han å få mareritt om mennesker som myrdes på grunn av ham, og etterhvert får han følelsen av selv å være overvåket. Om filmen. Filmen ble tildelt Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1975. Den ble også nominert til tre Oscar-priser. I thrilleren "Enemy of the State", fra 1998, spiller Gene Hackman en birolle som en aldrende sikkerhetsekspert som er kritisk til myndighetene. Mange mener at denne karakteren er en aldrende og visere utgave av Harry Caul. En nyinnspilling av filmen er planlagt og vil trolig ha premiere i 2009. Francis Ford Coppola skal være produsent. Högland, Dorotea kommun. Högland er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Laiksjö. Laiksjö er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Lavsjö. Lavsjö er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Risbäck. Risbäck (sørsamisk "Rijsie johke") er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Gjelleråsmarka. Gjelleråsmarka er et lite skogsområde på grensen mellom bydel Stovner i Oslo og Akershus nord i Groruddalen. Marka ligger avgrenset av Trondheimsveien i nord, bebyggelsen på Gjelleråsen i vest og E6 i øst. Gjelleråsmarka har skogsvei- og løypeforbindelse med Lillomarka, og regnes som del av Oslomarka. Oldtidsveien, Den Trondhjemske Kongevei, går gjennom Gjelleråsmarka fra Fossum/Stovner og kommer ned rett ved skytebanen på Lahaugmoen. Marka har et lett turterreng og oppkjørte lysløyper om vinteren. På Oslosiden ligger Lia skisenter og Liastua, som er åpen for lett servering på søndager. Svanabyn. Svanabyn (sørsamisk: "Njoktjhjaevrie") er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Englands geologi. Englands geologi er en oversikt over Englands geologiske historie. Proterozoikum. Proterozoikum (2500-542 mill. år siden). Den tidlige geologiske utvikling av Avalonia inkludert England er antatt å ha vært i en vulkansk øybue nær en subduksjonssone på kanten av Gondwana-kontinentet. Noe materiale kan ha kommet fra vulkanske øybuer som ble dannet lenger ut i havet og senere kolliderte med Gondwana som resultat av platetektonikk. Den vulkanske aktiviteten hadde startet for 730 millioner år siden og fortsatte inntil for rundt 570 millioner år siden, og resulterte i en region av vulkanske øyer i et gruntvannsområde. Rester av disse øyene finnes i berggrunnen i sentrale deler av England med små blotninger synlige ulike steder. Dartmoor, Bodmin Moor og Scilly-øyene i Cornwall ble dannet på denne tiden og har følgelig en ulik geologi enn resten av England. Disse områdene består av batolitter som granitt. De omkringliggende bergartene er omdannet ved kontaktmetamorfose. Det har vært omfattende utvinning av tinn i området. Granitten utgjør viktige elementer i landskapet i Dartmoor og Bodmin Moor. Forvitring ved hydrolyse av granitten i disse regionene har ført til dannelse av kaolin som har blitt utnyttet til porselen og glanset trykkpapir. Det er på grunn av motstandsdyktighet av granitt mot erosjon og forvitring at disse forekomstene er betydelig høyere enn det omkringliggende landskapet som danner dramatiske landskapsformer. For omkring 600 millioner år siden medførte den kadomske orogenese at det engelske landskapet ble omdannet til en fjellregion slik som i store deler av Vest-Europa. Paleozoikum. Paleozoikum (542-251 mya). I tidlig kambrium ble vulkanene og fjellene i England erodert da landet ble oversvømt på grunn av stigning av havnivå, og nye sedimentlag ble avsatt. Kambriske skifre avsatt i et gruntvannsområde er blottet i Midlands ved Nuneaton. Mye av de sentrale deler av England dannet en stabil jordskorpeblokk som har forblitt relativt udeformert siden. 500 millioner år senere, i ordoviciumtiden, rev det sydlige Storbritannia, østkysten av Nordamerika og det sørøstlige Newfoundland seg løs fra Gondwanaland og dannet kontinentet Avalonia. Skifer fra Skiddaw i Lake District består av metamorfoserte marine sedimenter avsatt i den nordlige utkant av Avalonia. Store mengder av vulkansk lava og aske som er kjent som Borrowdale vulkanske gruppe dekket Lake District, kan fremdeles sees i form av fjell som Helvellyn og Scafell Pike. I silurtiden ble sandstein og slamstein avsatt i enkelte deler av England. Vulkansk aske og lava ble avsatt i perioden og finnes fremdeles i Mendip Hills. Avalonia hadde nå gått sammen med kontinentet Baltika, og den sammensmeltede landmassen kolliderte med Laurentia for 425 millioner år siden, slik at sørlige og nordlige halvdeler av Storbritannia ble ført sammen. Denne kaledonsk orogenese resulterte i en alpin-type fjellkjede, og England lå i sørlige grense av denne kjeden. I devontiden var nordlige deler av England del av den kaledonske fjellkjede. De hevede områdene ble erodert og det ble avsatt sedimentære lag i lavlandet og havet. Old Red Sandstone ble avsatt over sentrale og sørlige deler av England. Havnivået fluktuerte i denne perioden siden kystlinjen skjøt frem og tilbake fra sør til nord over England. Old Red Sandstone fra Devon ga perioden sitt navn. For 360 millioner år siden under karbontiden lå England ved ekvator og var dekket av det grunne havområdet det rheiske hav. På denne tiden ble kalk fra karbontiden avsatt og utgjør i dag Mendip Hills i Peak District i Derbyshire, nordlige Lancashire og nordlige Penninene. Erosjon av dette landskapet ved kulldannelse har gitt et utpreget landskap. Spesielt interessant er området omkring Malham i Yorkshire Dales med åpen kalkstein og slukhull. Gaping Gill er en foss som forsvinner ned i den karbonførende kalksteinen. Dannelsen av karbonførende kalkstein ble etterfulgt av avsetning av mørk marin skifer, siltstein og grovkornet sandstein som tilhører Millstone Grit-formasjonen i området som senere ble hevet for å danne Penninenes antiklinal. Denne sekvensen kan sees i Yorkshire Dales med Ingleborough som hever seg over karbonførende kalkstein i landskapet under. Senere ble det dannet elvedeltaer og avsetningene ble kolonisert av sumper og regnskog. Det var i dette miljøet at kull ble dannet. Kull kan finnes så langt sør som Kent med avsetninger som strekker seg nordover til Tyne and Wear; selv om gruvedrift på kull stort sett begrenser seg til Midlands og nordlige deler av England. En av de beste blotninger av kull er på nordøstkysten mellom Whitley Bay og Seaton Sluice. Gjennom hele perioden var sørvest-England påvirket av kollisjon av kontinentalplater. Den varisciske orogenese (fjellkjededannelse) for rundt 280 millioner år siden medførte omfattende deformasjon i sørvest-England. Granitten, som tidligere ble dannet under bergarter i Devon og Cornwall var nå blottet som Dartmoor og Bodmin Moor. Regionen for variscisk orogenese var sør for øst-vest linjen fra Avon til Kent. Det tektoniske trykket var fra sør eller sør-øst, og kan ha resultert i dekstral strike-slip-forkastninger. Devon-Cornwall-massivet kan opprinnelig ha vært et stykke lenger øst, for så å ha drevet vestover. Variscisk folding fant sted så langt nord som Derbyshire og Berwick-upon-Tweed. Ved slutten av perioden hadde England varmt arid ørkenklima med hyppige flomperioder og det ble dannet "red beds". Etter slutten på karbon perioden (280 millioner år siden) skjedde en intrusjon av kvartsdoleritt som utgjør Whin Sill. Tees renner gjennom dette ved High Force på Alston Block. Whin Sill sees også ved Hadrian's Wall. Nasjonalsteinen er nedre karbon kalkstein og skifer. Permtiden hadde i 30 millioner år arid ørken og erosjon av områder som ble hevet i Variscisk orogenese (sørvest England og nærliggende områder i dagens Engelske kanal). Senere ble store deler av England oversvømt og dannet gruntvannsområder da polarisflak smeltet og Tethyshavet og Zechsteinhavet ble dannet, og det ble avsatt skifer, kalkstein, grus og mergel, før det til slutt trakk seg tilbake og etterlot en flat ørken med saltsjøer. Mesozoisk æra. Mesozoikum (251-65 mya). Etterhvert som Pangaea driftet i Triastiden, gled England bort fra ekvator inntil de var mellom 20° og 30° nord. Redbeds, sandstein og slamsteiner utgjør hovedsedimentene av New Red Sandstone. Restene av de varisciske høylandene i Frankrike i sør ble erodert ned, og lag av New Red Sandstone ble avsatt over sentrale deler av England og i forkastningsbassenger i Cheshire. Et basseng ble utviklet i Hampshire regionen på denne tiden. Rifting foregikk i og omkring England før oppsprekking av superkontinentet i Juratiden. Bergartsfragmenter funnet nær Bristol synes å indikere at for 214 millioner år siden ble England overstrødd av et fint lag av sedimenter fra en asteroide i Manicouagan Impact Crater i Canada, men dette blir debattert. Da Juratiden startet, begynte Pangaea å sprekke opp og havnivået steg, idet England driftet på Eurasia til mellom 30° og 40° nord. Med mye av England under vann igjen, sedimentær bergart ble avsatt og kan nå finnes under mye av Sør-England fra Cleveland Hills i Yorkshire til Jurassic Coast i Dorset med leirer, sandsteiner, grønnsand, oolitt kalkstein i Cotswold Hills, korallkalk i Vale of White Horse og Portlandkalk i Isle of Portland. Et spesielt interessant Jura-sted er på Nord-Yorkshire kyst mellom Staithes og Port Mulgrave. Forekomst av alger og bakterier under slammet på havbunnen på denne tiden resulterte i dannelse av Nordsjøolje og naturgass, som ble innesperret i overliggende sandstein av salt avsetninger dannet da havnivået falt og det ble utviklet sumper og saltsjøer og laguner som var hjem for dinosaurer. Etter 20 millioner år under kritt, ble landområdene igjen oversvømt inntil mye av England lå under havnivå, selv om havnivået endret seg flere ganger. Kritt og flint ble avsatt over mesteparten av England, som er blottet ved White Cliffs of Dover og Seven Sisters, Sussex og danner også Salisbury Plain. De høye havnivåene etterlot bare mindre områder av land blottet. Dette medførte mangel på landderivert sand, slam eller leirsedimenter fra denne tiden – enkelte av lagene fra slutten av krittiden er nesten rent kritt. Kenozoikum. Kenozoikum (65 mya-nåtid). I tidlig Paleogen mellom 63 og 52 millioner år siden ble de siste vulkanske bergarter i England dannet. Den vulkanske Lundy Island i Bristol Channel ble dannet i denne perioden. Alpin orogenese som fant sted omkring 50 millioner år siden, var ansvarlig for utformingen av Londonbassenget synklinal og Weald antiklinal i sør. Denne orogenesen ledet også til utvikling av North Downs, South Downs og Chiltern Hills escarpment, og nær-vertikale folder i sørlige Dorset og Isle of Wight. I perioden var England tektonisk hevet langs gamle svakhetssoner fra den kaledonske fjellkjede og den varisciske fjellkjede lang tid i forveien. De hevede områdene ble så erodert, og mer sedimenter ble avsatt over Sør-England med bl.a. London Clay, mens Engelske kanal besto av mudderflate og elveavsatt sand. Store deler av Midlands og Nord-England kan ha vært dekket av Jura- og kritt-avsetninger ved begynnelsen av Paleogen, men ble slitt ned ved erosjon. For 35 millioner år siden var landskapet bevokst med bøk, eik, redwood og palm trær, i tillegg til gressland. I Miocen og Pliocen epokene i Neogen perioden foregikk fortsatt landhevning og erosjon, spesielt i Penninene. Planter og dyrearter utviklet seg til sine moderne former, og for 2 millioner år siden ville landskapet ha blitt i store trekk gjenkjent i dag. I Pleistocen var det flere istider. Den største var Anglian glaciation med opptil 1000 m tykk is som rakk så langt sør som til London og Bristol mellom omkring 500000 til 400000 år siden, og medførte deling av Themsen til sitt nåværende løp. Det er dokumentert i form av steinredskaper at Sør-England var kolonisert av menneskelig populasjoner under den varme Hoxnian mellomistid perioden som etterfulgte Anglian Glaciation. Det er mulig at den Engelske kanal gjentatte ganger åpnet og lukket under denne perioden, slik at Storbritannia var en øy fra tid til annen. Eldste menneske fossiler dateres også fra denne tiden, medregnet hodeskalle av Swanscombe Man fra 250 000 år siden og den tidligere Clactonian Man. Wolstonian istid fra 200000 til 130000 år siden, og maksimum for 150 000 år siden, fikk navn etter byen Wolston sør for Birmingham som regnes for å markere den sørlige grensen for isen. Wolstonian ble etterfulgt av Ipswichian mellomistid, da hippopotamus er kjent å ha levet så langt nord som Leeds. Under den siste Devensian istid, som startet 115,000 år siden, med maksimum for 20,000 år siden og endte 10,000 år siden, ble Usk (elv) og Wye (elv) erodert av isbreer, og isdekket nådde så langt sør som Birmingham. Det antas at landet var helt forlatt av mennesker da isdekket nådde maksimum, og ble rekolonisert da isen trakk seg tilbake. For 5,000 år siden antas det at de britiske øyer var varmere enn i dag. Blant landskapsformene etter isen finnes U-dal of Lake District og blokklandskap som er transportert fra Oslo regionen i Norge og avsatt på kysten av Yorkshire. Over de siste tolv tusen år under holocen epoken er det dannet torv i Irland og Skottland, i tillegg til kystområdene som nylig er kunstig drenert slik som Somerset Levels, The Fens og Romney Marsh i England. Siden mennesker begynte rydding av skogen i neolittisk tid, er det meste av landet avskoget, og fremskynder de naturlige prosesser av erosjon. Store mengder av stein, grus og leire eroderes hvert år, og per 2000 var 11% av England dekket av veier eller bygninger. I dag synker England, mens Skottland hever seg på grunn av at vekten av iskappen er borte. England synker med 1 mm per år, mens London-området synker dobbelt så mye delvis på grunn av at leiren kompenseres. Hevning av havnivå skyldes global oppvarming og gjør lavlandet i England sårbart for flom. Nylige flommer kan sammenlignes med spor etter lignende hendelser bakover i tid, f.eks. Bristol Channel-flommen i 1607. De britiske øyer hadde flere mindre jordskjelv hver måned, og fra tid til annen lette til moderate. Under det 20. århundre ble 25 jordskjelv registrert med en styrke på 4.5 til 6.1 på Richters skala, mange av dem med opprinnelse innen England. Notable var 1884 Colchester jordskjelv i 1884 og 2002 Dudley jordskjelv. Referanser. Geologi Västra Ormsjö. Västra Ormsjö (sørsamisk "Voermese") er et lite tettsted i Dorotea kommun, Västerbottens län i Sverige. Stedet ligger langs Konstvägen sju älvar ca 30 km vest for Dorotea mot Borgafjäll. Jerntriangelet (økonomi). «Jerntriangelet» er en betegnelse som i det norske politisk-økonomiske fagmiljøet har blitt benyttet på de tre institusjonene Sosialøkonomisk institutt, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet, som i etterkrigstiden utformet mye av den økonomiske politikken i Norge, eller var de viktigste premissleverandørene for denne politikken. Utover det smalere fagmiljøet har betegnelsen likevel ikke fått bredt gjennomslag som et etablert begrep, noe som også kommer til uttrykk ved at de som benytter seg av begrepet ikke alltid er enige om hvilke 3 institusjoner det refererer til. En vanlig alternativ tolkning tar i stedet med Norges Bank på bekostning av Sosialøkonomisk institutt, som f.eks. når Stein B. Hauglid i Dagens Næringsliv omtaler jerntriangelet på følgende vis: "«De aller flinkeste sosialøkonomene kommer seg aldri ut av universitetskorridorene, de nest flinkeste fordeler seg utover i det såkalte jerntriangelet, maktens sentrale punkter: Finansdepartementets økonomiavdeling, Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling og Norges Bank.»" Uten at noen kan gjøre krav på å sitte med den «riktige» tolkningen («jerntriangel» er en populær metafor i forskjellige sammenhenger og kan ikke tas monopol på), er det i denne sammenheng mye som taler for at den førstnevnte definisjonen er den som opprinnelig ble utbredt i det norske miljøet. Poenget er da å understreke Sosialøkonomisk institutts sterke stilling, ikke bare som det dominerende norske fagmiljøet med de to Nobelpris-vinnerne Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, men også som den institusjonen som i praksis forsynte de øvrige med mange av de økonomene som etter hvert kom til å innta «kommandopostene» i økonomisk politikk, forskning og forvaltning. For Norges Bank derimot, som først og fremst må ta hånd om sine hovedoppgaver som sentralbank, og bare i begrenset grad bidrar til forskningen, er det langt viktigere å ivareta sin uavhengighet fra de andre institusjonene. Sentralbanken er derfor nødt til å holde en viss avstand til den løpende økonomiske debatten, både til den økonomisk-politiske og den mer fagøkonomiske. Pantertanter. Pantertanter, amerikansk originaltittel The Golden Girls, var en amerikansk komedieserie for TV som ble vist i USA fra 14. september 1985 til 9. mai 1992, og blir fremdeles vist på dagtid i USA. Serien ble skapt av Brandon Tartikoff og Susan Harris. Tartikoff hadde besøkt sin gamle tante en dag og så hvordan hun og hennes nabo, som også var hennes beste venn, stadig kranglet og hakket på hverandre, men fortsatte å forbli venner. Denne opplevelsen fikk han gjort til en TV-serie. Seriens konsept var at tre eldre, nær pensjonistalderen delte et fasjonabelt hus i Florida. Blanche Devereaux (spilt av Rue McClanahan) eide huset, Dorothy Zbornak (Bea Arthur) og Rose Nylund (Betty White) var hennes leieboere. Senere kom Dorothys mor Sophia Petrillo (Estelle Getty) med som leieboer da hennes eldrebolig brant ned. Opprinnelig var figuren Sophia ment å opptre kun sporadisk, men Gettys portrett ble så populært at hun ble en del av det faste konseptet. Serien fikk 65 Emmy-nominasjoner, vant 11 Emmy-priser, 4 Golden Globe-priser, og 2 priser for Viewers for Quality Television. Alle de tre ledende skuespillerne vant egne Emmy-priser for sin innsats. Pantertanter, sammen med "All in the Family" og "Will & Grace", er de eneste TV-show hvor alle hovedfigurene har vunnet individuelle Emmy-priser. Tasiusaq (Upernavik). Tasiusaq er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger ca 71 km nord for kommunens hovedsete og eneste by, Upernavik, og har ca. 252 innbyggere (2007). Den ligger innerst i en bukt, og har derfor ganske stille vær. Den har en kirke, fiskefabrikk, kommunekontor, butikk (KNI), jordemor, kiosk og en skole. Skolen heter Atuarfik Tasiusaq (Tasiusaq skole), og dekker 1. til 9. klassetrinn. Det er også en heliport her. Hendrik Willem van Loon. a> fra boken "The Story of Mankind" (1921) Hendrik Willem van Loon (født 14. januar 1882 i Rotterdam, død 11. mars 1944 i Old Greenwich i Connecticut) var en nederlandsk-amerikansk forfatter, journalist og illustratør. Van Loon utvandret til USA i 1903. Der studerte han ved Harvard og Cornell. I 1905 dro han til Russland som korrespondent for å dekke 1905-revolusjonen. Ved utbruddet av første verdenskrig dekket han begivenhetene i Belgia. 1907 giftet van Loon seg med Eliza Ingersoll Bowditch, og sammen fikk de to sønner. I 1920 giftet van Loon seg med Eliza Helen Criswell. Hans tredje ekteskap var med Frances Goodrich Ames (fra 1927). Van Loon ble amerikansk statsborger i 1920. Han utgav etterhvert tallrike populærvitenskaplige bøker, som "The Story of Mankind" (1921) og "The Story of the Bible" (1923), såvel som "R.v.R." (1930), en fiktiv Rembrandt-biografi. Van Loon var kjent for sin personlige og uformelle fortellerstil. I boken "Van Loons Geography" (1932) skiver han for eksempel om Norge at nordmennene «utkjemper bitre politiske krangler om språket folk burde snakke – krangler som resten av verden aldri ville legge merke til hvis det ikke var for at de norske myndighetene hadde den fatale uvane å forandre navnene på sine viktigste byer og togstasjoner omtrent hvert andre eller tredje år». Van Loon vant Newbery-medaljen i 1922 for "The Story of Mankind". Steinar Ness. Steinar Gudmund Ness (født 10. februar 1959) er en norsk politiker (Sp) og gårdbruker. Ness kommer fra Viksdalen i Sogn og Fjordane. Ness var leder av Senterungdommen 1984-1986, vararepresentant på Stortinget 1981-1989, sekretær og sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe 1985-1991, statssekretær i Miljøverndepartementet 1989-1990 og generalsekretær i Senterpartiet 1991-1997. Siden 1999 har han sittet i kommunestyret i Gaular kommune. Fra 10. juni 2010 er han styremedlem i NRK. Ness har også hatt andre verv, blant annet nestleder i Riksteaterets styre (2003–), medlem av distriktsprogramrådet i Sogn og Fjordane og nestleder i Kringkastingsrådet (2006–2009). Wegard Harsvik. Wegard Harsvik (født 10. juli 1967 i Nordland) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han er fra desember 2007 statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet med ansvar for medie- og kultursaker. Han var før dette siden 17.oktober 2005 statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for de ruspolitiske sakene. Før regjeringen tiltrådte var Harsvik rådgiver i LOs forbund for kommunalt ansatte – Fagforbundet – siden 2001. I den første Stoltenberg-regjeringen var Harsvik politisk rådgiver i Utdanningsdepartementet under statsråd Trond Giske. Harsvik har bred politisk erfaring som tillitsvalgt og politisk rådgiver i Arbeidernes ungdomsfylking, Sosialdemokrater mot EU (SME), Nei til EU, Norges Gymnasiastsamband (NGS), og Norges Naturvernforbund. Harsvik ga i 2004 ut boken "Et nytt nei", sammen med partifellene Tore O. Sandvik, Jo Stein Moen og Anne Marit Bjørnflaten. Nutaarmiut. Nutaarmiut (tidligere "Nutârmiut") er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger ca. 91 km nord for kommunens hovedsete og eneste by, Upernavik, og har ca. 58 innbyggere (2007). I 1918 bodde det 33 mennesker her. Folkeskolen her heter Atuarfik Nutaarmiut. Beverly Hills purk. "Beverly Hills purk" (originaltittel: "Beverly Hills Cop") er en amerikansk action-komedie fra 1984 regissert av Martin Brest. Hovedrollen spilles av Eddie Murphy. Handling. Filmen handler om den gatevante Detroit-purken Axel Foley som jakter på sin beste venns morder. Sporene leder han til Beverly Hills. Axel lærer seg raskt at hans ville stil ikke passer inn i Beverly Hills politidistrikt, som gir to betjenter i oppgave å sørge for at situasjonen ikke kommer ut av kontroll. Axel tar de to formelle detektivene med på jakten, og opplever et enormt kulturkrasj i sin muntre, forrykende jakt på rettferdighet. Om filmen. Tittellåten til filmen, "The Heat is On", ble svært populær på 1980-tallet. Den ble fremført av Glenn Frey. Den instrumentale kjenningsmelodien "Axel-F", fremført av Harold Faltermeyer, ble også en slager. Filmen ble nominert til både Oscar og Golden Globe. Filmen fikk svært gode besøkstall på kino både i Norge og andre land. Den fikk to oppfølgere "Beverly Hills Cop II" (1987) og "Beverly Hills Cop III (1994). En fjerde film, "Beverly Hills Cop IV", er under planlegging og forventes å ha premiere i 2014. Trivia. Sylvester Stallone var egentlig tiltenkt rollen som Axel, men han ville ha mer action enn det produsentene hadde budsjettert for og dermed gikk rollen i steden til Murphy. Byrding. Byrding (etter 1400 også kalt bording) er en klasse frakteskip med høye sidebord, opprinnelig bygget for trafikk nær kysten. Typen oppsto i tidlig middelalder og var trolig vanlig siste halvdel av vikingtiden. En typisk byrding hadde en besetning på 10-20 mann, senere opp mot 30 mann. Skuta minner om knarren, men er buttere og har altså høyere sidebord. I likhet med knarren kunne den både ros og seiles. Børingene (trebøring og fembøring) blir av mange sett som en fortsettelse på byrdingen. Terje Cruickshank. Terje Cruickshank (født 24. februar 1973 i Tromsø) er en norsk lokalpolitiker for Venstre. Han er bystyrerepresentant i Bodø kommune for perioden 2007–2011 og 2011–2015, og har vært gruppeleder for Bodø Venstre i begge periodene (2007–2015). Han er i sin andre perioden en del av posisjonen (samarbeidsavtale mellom Høyre, Frp, Senterpartiet og Kristelig folkeparti) Han er fast medlem av Formannskapet og organisasjonsutvalget. Tillitsverv i politiske partier. Varamedlem til styret i Bodø Venstre 2010→ Magne Rygh. Magne Rygh (født 20. november 1947 i Steinkjer) er en norsk kunstner og maler. Han er representert i både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Bakgrunn. Rygh er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim. Han gikk der skoleåret 1966–1967. 1969–1972 gikk han på metallinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og de påfølgende årene 1972–1976 ved Statens Kunstakademi. Han hadde sin debututstilling i Unge Kunstneres Samfund i Oslo i 1979. Siden har han hatt en utstillinger på en rekke steder, blant annet ved Kunstnerforbundet i Oslo, Galleri Riis i Trondheim, Wang Kunsthandel i Oslo, Drammen Kunstforening og Lillehammer Kunstmuseum. Rygh har utført flere utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Drammens Museum, Tronheims Kunstmuseum, Lillehammer, Kunstmuseum, Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger og Nord-Trøndelag Fylke, og en rekke andre offentlige og private samlinger. Oktober 2007 har Rygh separatutstilling i Oslo Bymuseum med utstillingen «en by i endring». Franzensfeste. Franzensfeste (tysk) eller Fortezza (italiensk) er en festning, et tettsted og en kommune i Syd-Tirol rett nord for Brixen. Franzensfeste ligger ved elven Eisack og ved inngangen til Pustertal i øst. Den regnes som sydligste kommune i Wipptal. Dalen nedenfor Franzensfeste omtales således som "Eisacktal", ikke som "Wipptal". Festningen, oppkalt etter keiser Franz I, ble påbegynt i 1833, men aldri ferdigstilt. Den var ment å bevokte den strategisk viktige møteplassen mellom ulike transportårer: nord–syd-forbindelsen mellom Innsbruck og Bozen via Brennerpasset, og østforbindelsen via Pustertal og Øst-Tirol til Kärnten, Steiermark og Wien. Kommunen har tre "fraksjoner" (tettsteder: "Franzensfeste", "Grasstein" og "Mittewald"; italiensk hhv. "Fortezza", "Le Cave" og "Mezzaselva") og i underkant av 1000 innbyggere. Med 41 % ligger andelen av italienskspråklige innbyggere langt over provinsens gjennomsnitt. 58 % taler tysk. Myk trafikant. Myk trafikant er samlebetegnelsen for umotoriserte trafikanter, dvs. fotgjengere, syklister, skigåere, barnevogn-, rullestol-, sparkbrukere osv. Betegnelsen "myk" refererer til at myke trafikanter er spesielt utsatt for trafikkuhell gjennom motoriserte («harde») trafikanter (biler, motorsykler osv.). Betegnelsen brukes ofte også i sammenheng med trafikkens miljøkonsekvenser, siden myke trafikanter verken bidrar til drivhuseffekten eller sur nedbør. Den slovenske mark. Den slovenske mark (tysk "Windische Mark", slovensk "Slovenska marka" eller "Slovenska krajina") var et område i det sørøstligste hjørnet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som delvis var en uavhengig grensemark, delvis utgjorde en del av mark Krain og delvis hørte til mark Saunia. Området ligger i dagens Slovenia. Den ble begrenset av elvene Sava i nord og Kolpa i sør, av Krain i vest og av Kroatia i øst. Den slovenske mark lå fra 976 under hertugen av Kärnten, og delte stort sett sin historie med Krain – som i perioder gikk under navnet "Krain og den slovenske mark". I kortere tidsrom hadde også Den slovenske mark og Sanndalen blitt sammenfattet som markgrevskapet Saunia. 1374 arvet huset Habsburg størsteparten av Den slovenske mark fra grevene av Görz. 1456 fulgte de resterende områdene, som hadde ligget under grevene av Cilli. Habsburgerne slo områdene igjen sammen med Krain, men de østerrikske (erke)hertugene førte "Herr der Windische Mark" («herre av Den slovenske mark») som én av titlene sine helt frem til 1918. Erling Strøm. Erling Strøm (født 10. juni 1902 i Enebakk, død 1970) var en norsk journalist, redaktør, forfatter, predikant og pastor. Han var tilknyttet den norske pinsebevegelsen og har hatt mange ulike verv innen kristne organisasjoner. Erling Strøm vokste opp i Enebakk, og ble frelst i 1919. Erling Strøm reiste som evangelist allerede fra 1921. Virke. Erling Strøm hadde mange verv innen frikirkelige utvalg og komiteer. Han var flere år sekretær for De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM) arbeide i Kongo. Bibliografi. Erling Strøm skrev som journalist mange artikler i aviser, særlig i pinsebevegelsens ukeavis Korsets Seier, hvor han var medredaktør fra 1954. Han var medforfatter i bokverk, og skrev selv flere bøker. Pastor. Erling Strøm var pastor eller forstander i flere pinsemenigheter. Cilli. Cilli (tysk) eller Celjski grofje (slovensk) var et grevskap i det nåværende Slovenia, som eksisterte mellom 1341 og 1456. Grevene av Cilli var sannsynligvis opprinnelig steiersk lavadel, og kalte seg før opphevelsen i grevestanden for "herrer av Sanneck". Grevskapets territorium omfattet Sanndalen (Savinjadalen) og tilstøtende områder som hadde hørt til Steiermark og Krain, men også enkelte besittelser i Kärnten og Ungarn. Sentrum var rundt byen Cilli og stamborgen Sanneck ("Žovnek") ved Frasslau ("Braslovče"). Grevene var opprinnelige trofaste vasaller av habsburgerne, men utviklet seg etter hvert til konkurrenter. 1420 arvet de grevskapet Ortenburg. 1436 ble grevene opphevet til fyrstestanden, slik at grevskapet ble til et riksumiddelbart fyrstegrevskap. Etter at den siste greven ble myrdet i 1456, falt området ifølge en arveavtale tilbake til huset Habsburg, som igjen innlemmet det i hertugdømmene Steiermark (delene nord for Sava) og Krain (sør for Sava). Celje. Oversiktsbilde av byen Celje, fra slottet med samme navn Celje (tysk "Cilli") er en by i Slovenia. Den ligger ved elven Savinja. Celje har 48 000 innbyggere og er et viktig trafikknutepunkt i landet. I middelalderen var Celje hovedstaden i det riksumiddelbare grevskapet Cilli. Fra 1456 til 1918 hørte Celje til det habsburgske hertugdømmet Steiermark. På en høyde ved byen ligger det historiske Celje slott. Patriarkatet Aquileia. Patriarkatet Aquileia var et erkebispedømme i Friuli i det nordlige Italia. Det skal ha vært grunnlagt i byen Aquileia av evangelisten Markus, og fikk derfor senere status som patriarkat. Det eksisterte til 1751, og var dessuten fra 1077 til 1420 en selvstendig stat. Patriarkatet misjonerte i store deler av dagens Nord-Italia, Østerrike og Slovenia. 568 angrep langobardene Friuli, og patriarken flyktet fra Aquileia til Grado. Fra 567 til 699 skilte patriarkatet seg på grunn av trosmessige uoverensstemmelser fra paven i Roma. Dette førte også i 607 til delingen av patriarkatet. Patriarken av det «nye Aquileia» ("Aquileia nova") forsonte seg med Roma og beholdt først sin residens i Grado. 1156 flyttet han residensen til Venezia. Der ble patriarkatet opphevet i 1451. Istedenfor ble biskopen av Venezia innsatt som patriark av Venezia. Patriarken av det «gamle» Aquileia residerte først i Cormons, fra 737 i Cividale del Friuli, og fra 1238 i Udine. Selv om han anerkjente Romas lære i 699, ble ikke de to patriarkatene gjenforent. 1077 ble patriarken av (det «gamle») Aquilea gjort til greve av Friuli og til fyrstbiskop av Aquileia. Dermed var han en riksfyrste av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og også verdslig hersker over patriarkatet. Patriarkatsstaten hadde imidlertid ikke samme utstrekning som erkebispedømmet. Den kirkelige nordgrensen (mot Salzburg erkebispedømme) fulgte elven Drava ("Drau") og omfattet ved siden av selve patriarkatet også bl.a. Görz, Istria, Krain og Cilli. Patriarkatet ble i 1420 erobret av republikken Venezia. Dermed sluttet patriarkets tid som verdslig hersker. På det kirkelige plan eksisterte erkebispedømmet frem til 1751, da patriarkatet Aquileia ble delt i de to erkebispedømmene Udine og Görz. Aquileia Aquileia Pajala. Pajala er et svensk tettsted ved Torne älv i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Det er Pajala kommunes administrasjonssenter og i år 2005 hadde tettstedet 1 985 innbyggere. Historie. Presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, som er mest kjent som mannen bak læstadianismen, bodde og arbeidet i Pajala på midten av 1800-tallet. Ved en feil ble Pajala bombet av sovjetiske fly under vinterkrigen våren 1940, men ingen mennesker omkom. Det ble sluppet 134 bomber, seks bygninger brant ned. Bare to personer pådro seg mindre skader. Sovjetiske offiserer inspiserte senere skadene, og Sovjetunionen betalte erstatning for skadene. Litteratur om Pajala. Handlingen i Mikael Niemis bok "Populærmusikk fra Vittula" utspiller seg hovedsakelig i Pajala. Vittula, egentlig "Vittulajänkkä" («Fittemyra»), er et folkelig navn på et villaområde i Pajala. En annen skildring fra Pajala av samme forfatter er boka "Mannen som dog som en lax". I denne kriminalromanen belyser forfatteren blant annet situasjonen til tornedalsfinsk (meänkieli) i dagens Pajala. Samferdsel. Pajala-Ylläs Airport har daglige forbindelser til Luleå. Ellers har tettstedet flere daglige bussavganger til byer og tettsteder i Norrbottens län. Diverse. Ishockeyspilleren Johan Tornberg, som scoret det avgjørende målet i finalen i Ishockey-VM 1998, kommer fra Pajala. I sentrum av Pajala står det et solur som måler over 38 meter i diameter. Geologiske undersøkelser gjort i traktene rundt Pajala har vist større forekomster av ulike slags utvinnbare mineraler som kobber og jern. Dette har ført til drøftinger om en eventuell ny jernbane til Skibotn i Norge, med tanke på en isfri utskipning derfra, alternativt en bane til Gällivare med tanke på utskipning fra Narvik eller direkte til Luleå. Johannes Eckhoff. Johannes Nicolai Eckhoff (født 26. april 1919 i Oslo, død 26. oktober 2007 i Spania) var en prisbelønt norsk skuespiller. Biografi. Han var av slekten Eckhoff og, etter at faren døde tidlig og familien ble splittet, vokste han opp i et tysk kloster. Dernest gjorde han barneskolen på Lillehammer før han tok teaterskole i Frankfurt 1936-39. Han debuterte i 1939 på Trøndelag Teater og var under den andre verdenskrig ved Centralteatret, og samtidig aktiv i motstandskampen. Han fikk roller i krigsfilmene «Englandsfarere» (1946) og «Kampen om tungtvannet» (1948). Deretter var han ved Riksteatret 1950-85, først i Jeppe på Bjerget, senere som brilleslange i Kiplings Mowgli. Det Nye Teater og Seniorteatret. Han ga også stemmen til Nøtterø i Stompa-hørespillene, og spilte i Fjernsynsteateret. Eckhoff var hyppig brukt oppleser for NRK radio, spesielt for Barnetimen. Han spilte butikkeier Hagen i NRKs populære barnetv-serie «Lillys butikk». Han hadde også en liten rolle i Brødrene Dal og Spektralsteinene, som Snorre Sprett. Eckhoff var prisbelønt for sitt humanitære arbeid, han hadde over to tusen gjestespill ved norske fengsler og institusjoner. Sverre Kornmo. Sverre Kornmo (født 21. august 1898 i Solum, død 24. august 1982) var en norsk forfatter, predikant og pastor. Han var tilknyttet den norske pinsebevegelsen og har hatt mange ulike verv innen kristne organisasjoner. Sverre Kornmo vokste opp i Solum, og ble frelst og døpt i 1915. Han ble tillagt (medlem) i Evangeliehuset i Porsgrunn og ble tidlig engasjert i menighetens arbeide. Pastor. Sverre Kornmo var pastor eller forstander i flere pinsemenigheter. Bibliografi. Sverre Kornmo skrev flere bøker, artikler og kortere stykker i aviser og tidsskrift. Liste over ordførere i Alvdal. Dette er en liste over Alvdals ordførere fra 1864 til 2007. Alvdal Nordiska Civilekonomförbundet. Nordiska Civilekonomförbundet (NCF) er et forbund av organisasjonene for siviløkonomer i Norden. Siviløkonomorganisasjonene i Sverige, Danmark, Norge, Island og Finland deltar, noe som gir NCF over 100 000 medlemmer. Forbundets formål er å fremme samarbeidet mellom medlemsorganisasjonene og deres medlemmers felles interesser, samt å jobbe for samarbeid mellom økonomer i Norden. Upernavik. Upernavik er administrativt sentrum og eneste by i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Navnet betyr «vårstedet», dette viser at det var her man begynte fisket når isen brøt opp om våren. Stedet ble etablert i 1772. Av kommunens ca. 3 000 innbyggere bor 1 169 i Upernavik (pr 2004), og resten i de ti bygdene. Nordvestdelen av Upernavik, sett fra en klippe bak byens fotballstadion. Everwood. Everwood amerikansk TV-serie som kretser omkring legen "Andrew Brown", spilt av Treat Williams, og hans familie og pasienter i den fiktive småbyen "Everwood" i Colorado, USA. Everwood er en sjarmerende liten landsby i Colorado, omgitt av de snødekte Rocky Mountains. Det skjer ikke mye i den fredelige og idylliske landsbyen, men det er bare til familien Brown flytter til byen. Familien Brown kommer fra New York, og flytter til Everwood for å komme over sorgen etter morens tragiske død. Far Andrew er lege og bestemmer seg for å tilby sine tjenester gratis til innbyggerne. Det blir ikke like idyllisk som han hadde tenkt seg, når ungene gjør opprør og lokalbefolkningen motarbeider ham. Sendt tidligere. Everwood er spilt inn i Ogden og South Salt Lake, Utah, USA. Du ser serien på TV3 & Hallmark Channel Battlefield 2. "Battlefield 2" er et svensk/amerikansk førstepersonsskytespill utviklet av Digital Illusions CE, utgitt til PC sommeren 2005. "Battlefield 2" er en del av "Battlefield-serien", og er en etterfølger av "Battlefield 1942" og "Battlefield Vietnam". Spillerene tar roller som soldater i en av spillets arméer og møtes to og to sider i slag. Poenget med spillet er å telle ned motstanderens poeng til 0. Dette oppnås ved å drepe motstandersoldatene eller ved å holde majoriteten av basene i spillet. Som soldat er man en av syv klasser, som hver har ulik bevæpning og egenskaper. Oppbygning. Spillet spilles først og fremst over Internett, der opptil 64 spillere kan spille sammen, i brett på tre ulike størrelser. Alle brettene i spillet kommer i en 16-, 32- og 64 spillers størrelse. Det er i tillegg til onlinespill mulighet for å spille mot datamaskinen med tre forskjellige vanskelighetsgrader, men bare på de minste brettene. Til neste patch planlegger DICE å legge til en Co-op modus, hvor to eller flere menneskelige spillere kan spille mot datastyrte. Nyhetene i "Battlefield 2" er den nye grafikkmotoren, nye våpen, brett i tre størrelser, kjøretøy fra nåtiden og framtiden, og selvsagt muligheten til å organisere lag inne i selve spillet. Handlingen er lagt circa 5-15 år fram i tid. Krigen utkjempes mellom USA, Kina og en Midtøstenkoalisjon. Lag og kommandører. I BF2 kan opp til seks spiller samle seg i et «squad», som følger ordrene til en lagleder. Lederen kan gi ordre om å angripe eller forsvare et område, forflytte laget eller reparere utstyr. I tillegg kan laglederen be om støtte fra kommandøren. Kommandøren er den spilleren på laget med høyest rang av de som har søkt på Kommandørposisjonen, som kan gi ordre til lag, eller gi støtte i form av artilleri, forsyninger, kjøretøy eller overvåkning. Utvidelser. Det har blitt utgitt én utvidelsespakke til "Battlefield 2", i tillegg til to «oppgraderingspakker». Oppgraderingspakkene legger til mye nytt til spillet, men er ikke like omfattende som utvidelsespakker. "Special Forces" legger til seks nye hærer (til de opprinnelige tre i "Battlefield 2"), ti kjøretøy, tolv våpen og åtte brett. Utvidelsen hadde fokus på spesialstyrker, som Spetznas(Russland), Special Air Services (England) eller Navy SEALs (USA). Oppgraderingspakker. "Euro Force" inneholder en EU-hær, med kjøretøy og våpen fra forskjellige europeiske land. "Euro Force" kan kjøpes over Internett, med Electronic Arts sin nedlastingstjeneste, men er også kommet ut på dvd plate(Battlefield 2: Complete Collection), men da får du alle fire spill på en plate(BF2, Special Forces, Euro Force og Armored Fury). "Armored Fury" inneholder tre nye brett, to nye kjøretøyklasser og syv nye våpen. Utgivelsesdatoen ble utsatt flere ganger. " Ved å laste ned patch 1.50 (1.5) får du de 2 oppgraderingspakkene gratis. Modifikasjoner. Det finnes mange ulike modifikasjoner (eller mods) til BF2, men mange av dem er det lite liv i. Det er i alle fall en mod med mye liv i, Project Reality. Her prøver utviklerne å skape en realistisk slagmark i BF2 med stor suksess. De driver faktisk og utvikler sitt helt eget spill, PR2, selv om det er uvisst når det kommer ut. Det store rådet. «Det store rådet» (italiensk: "Il Grand Consiglio") var en institusjon som utgjorde den innerste kretsen rundt Benito Mussolini mens han var statsminister i Italia. Før revolusjonen i 1922 ble fascistpartiets beslutninger tatt i en gruppe kalt «Raz», inspirert av en libysk tradisjon der stammehøvdingene møttes i råd nå og da. De fleste av medlemmene i «Raz» ble medlemmer i det store rådet etter at det ble opprettet. «Det store rådet» bestod av lederne for marsjen mot Roma, eks-lederen for nasjonalistpartiet (et lite parti som fusjonerte med fascistpartiet – PNF – før revolusjonen.) de viktigste ministerne, og etter 1939 et par representanter fra det korporative rådet. Det store rådet kunne samles av Mussolini, eller av kongen av Italia. Som Italias øverste politiske myndighet hadde rådet mulighet til å bytte ut statsleder gjennom flertallsavstemning. Rådet ble samlet jevnlig, og Mussolini diskuterte de store linjene i politikken med rådet før den ble iverksatt. «Det store rådet» sa opp Mussolini (etter initiativ fra kongen) ved flertallsavstemning i 1943. Grunnen var den allierte invasjonen av Sicilia, og stor misnøye med Mussolinis utenrikspolitikk. Mussolini ble erstattet av general Pietro Badoglio. Bagdoglio skiftet Italias utenrikspolitiske allianse fra aksemaktene til de allierte, og gjeninnførte parlamentarismen etter 1945. Da Bagdoglio ble valgt til ny leder var det mange i det store rådet som ikke visste at han ville gjennomføre en slik politikk, men trodde at han ville videreføre fascismen. Landhockey under Sommer-OL 1952. Landhockey var med for sjuende gang 1952 i Helsingfors. Tolv lag deltok og India beseiret Nederland med 6-1 i finalen og forsvarte sin olympiske tittel. Landhockey under Sommer-OL 1956. Landhockey var med for åttende gang 1956 i Melbourne. India beseiret Pakistan med 1-0 i finalen og tok sin sjette strake olympiske tittel i landhockey. Rocky. "Rocky" er en film fra 1976 med Sylvester Stallone som hovedrolleinnehaveren og manusforfatter. Filmen handler om «Rocky Balboa» og livet hans som profesjonell bokser. Ettersom filmen ble en stor suksess, har flere oppfølgere blitt produsert: "Rocky II", "Rocky III", "Rocky IV", "Rocky V" og "Rocky Balboa". Handling. Rocky jobber som en alt for snill torpedo og er bokser på deltid. Verdensmesteren i Tungvekt boksing, Apollo Creed (Carl Weathers)vil la en amatørbokser møte han i ringen for å kunne prøve å ta tittelen. Rocky blir valgt ut til å bokse mot Apollo. Rocky har ikke lyst til å bokse mot Apollo, men etter en tid får Mickey overtal han til å gå i ringen. Etter beinhard trening står Rocky endelig klar som tittelmotstander. Men for Apollo blir dette en langt mer vanskelig kamp enn det han først hadde trodd. Med Rocky`s utrolige viljestyrke, holder han ut, og gir seg aldri. Mathias Råheim. Mathias Råheim (født 14. september 1951 i Viksdalen) er en norsk politiker for Høyre. Han har vært medlem av kommunestyret i Gaular kommune i Sogn og Fjordane siden 1979, med unntak av perioden 1991-1995. I kommunestyret har han vært Høyres gruppeleder (1995–2011) og varaordfører (1995–2003). Fra 2011 er han ordfører i Gaular. Råheim har også vært medlem av Sogn og Fjordane fylkesting (1983–2011), hvor han var fylkesvaraordfører fra 1999 til 2003 og Høyres gruppeleder fra 1999. Han var fylkesleder i Sogn og Fjordane Høyre og medlem av partiets sentralstyre fra 1990 til 2000, og vararepresentant til Stortinget fra 1997 til 2005. Foruten sine politiske verv og diverse styreverv (Helseregion Vest (1987–1995), Firda Billag (2000–2010), Sogn og Fjordane Energi AS (1997–), Fjord1 (2001–), Vestlandsrådet (2003–) m.fl.) har Råheim jobb innen trygdeetaten og er bonde. Huitfeldt. Huitfeldt er opprinnelig en gammel dansk adelsslekt. Slekten innvandret til Norge ca.1581 med Anders Huitfeldt (o.1555-1620), da han i 1582 giftet seg med Margrete Pedersdatter (Litle), datter av befalingsmann på Akershus Peder Hanssen (Litle) og Ingeborg Nilsdatter (Gyldenløve). Anders Huitfeldt ble da eier av setegården Tronstad i Hurum Tronstad Gård, som i 220 år var i slektens eie. Ved Hurum kirke ligger fremdeles det Huitfeldtske gravkapell, oppført av amtmann Tønne Huitfeldt tidlig i 1660-årene og fornyet i 1750. Kapellet har en av landets største og rikeste samling av gamle kister, og det er fortsatt slektens gravsted. I Danmark går slektens sikre stamrekke i mannslinjen tilbake til Henrik Nielssen i Vedtofte på Fyn som er nevnt i 1429. Navn og våpenskjold. Noen i middelalderen med navnet Hogenskild antas å være av samme slekt som Huitfeldt. Av disse er blant andre kjent ridderen Claus Hogenskild (nevnt 1386) og riksråden hr. Peder Hogenskild (o. 1400-1478), samt Magnus Hogenskild som rundt 1440 ble inngiftet i Finneslekten på Voss. Slekten tok i 1526 navnet Huitfeldt i henhold til kong Frederik Is pålegg til den danske adel om å ta faste slektsnavn. Navnet Huitfeldt er dannet ut fra våpenskjoldet; et hvitt felt (dvs. sølv skjold) med en rød skråbjelke. Hjelmen har fem vekselvis røde og hvite faner. Skjoldet har påvirket Hurums kommunevåpen, fra 1979, som har på sølv bunn to blå skråbjelker dannet ved bølgesnitt. Gods og gårder. Slekten har eid en rekke gods og gårder i Norge, bl.a. Tronstad i Hurum, Skjelbred i Eiker, Tomb i Råde, Elingård i Onsøy, Kjølberg Herregård i Onsøy, Sanne i Tune og Hafslund hovedgård ved Sarpsborg. Paul Folkvord. Paul Folkvord (født 13. desember 1961) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble cupmester for Bryne i 1987. Han både startet og sluttet karrieren i naboklubben Klepp. Han var mangeårig toppscorer i Klepp før han gikk til Bryne der han scoret 93 mål på 240 kamper. Hugo Hansen. Hugo-André Hansen (født 1. august 1967 på Vega) er norsk fotballspiller. Han ble cupmester med Bryne i 1987 og var tapende cupfinalist for Molde i 1989. Han spiller i 2010 fremdeles aktivt for Bryne sitt tredjelag og har en periode spilt for Frøyland IL. Han er far til Cato Hansen (Norge U-21) og Hege Hansen (Norge U-17). Lille Tøyen hageby. Lille Tøyen hageby. Legg merke til hvor like all murhusene er stilmessig Lille Tøyen Hageby er en hageby i Oslo etablert i perioden 1917 til 1922. Området er i dag organisert som borettslag og ligger i strøket Lille Tøyen. Lille Tøyen Hageby ble etablert for å avhjelpe den store boligmangelen i den raskt voksende hovedstaden. Etter modell av engelske "garden cities" søkte man å kombinere landets gleder og byens komfort. Oppdraget med å tegne Lille Tøyen Hageby ble gitt til arkitekten Magnus Poulsson, som tidligere hadde tegnet lignende boliger både for Norsk Hydro på Rjukan og andre. Byggingen skjedde i tre trinn, og murbygningene inneholdt ett-, to- og treroms leiligheter, alle med eget kjøkken. Totalt ble det etablert 318 leiligheter. Oppvarmingen skjedde med vedfyring, og frem til andre verdenskrig var det innlagt gass til matlaging. Lille Tøyen Hageby står i dag på Byantikvarens Gule liste. I 1986 godkjente Byantikvaren en arkitekttegnet, helhetlig plan for utbygging av arker på alle loft. Noen år senere kom det også en plan for innsetting av hagedører, og for bygging av hageboder i hager som grenser mot ytterkanten av området. Etter først å ha vært i kommunalt eie, ble Lille Tøyen Hageby etablert som borettslag i 1957. Eksterne lenker. Bilder av Lille tøyen hageby på Dgitaltmuseum.no Leif Rune Salte. Leif Rune Salte (født 28. november 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble cupmester med Bryne i 1987 og han spilte senere for Viking. Han har vært spillende trener for Midtbygdens IL. Han fikk én A-landskamp (under Tord Grip). Han er politiutdannet, og i dag ansatt ved Time lensmannskontor. Geir Sperre. Geir Peder Sperre (født 27. november 1965) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte for Molde Fotballklubb (108 kamper, 2 scoringer) i perioden 1986–91. Sperre var tapende finalist i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1989 og scoret et mål i omkampen. Han gikk til Ellingsøy Idrettslag etter 1991-sesongen, hvorfra han hadde kommet i 1986. Sperre er i dag i fiskebransjen. Greenford stasjon. Greenford stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Stasjonen ligger på undergrunnens Central-linje mellom Northolt og Perivale, og jernbanedelen er endestasjon på grenlinjen av Great Western Main Line fra Ealing Broadway. Denne grenlinjen drives for tiden av First Great Western, som kjører togene videre til Paddington i det sentrale London. Øystein Neerland. Øystein Neerland (født 4. februar 1964) er en norsk tidligere fotballspiller og skihopper. Som fotballspiller spilte han 120 kamper for Molde og scoret 35 mål og var tapende cupfinalist etter omkamp for Molde i 1989. Han scoret et mål i den første finalen. I 1991 ble han Moldes toppscorer i Tippeligaen med 11 mål. Cadore. Cadore er et landskap i Nord-Italia som er omgitt av Dolomittenes og De karniske Alpenes fjell. Det hører til provinsen Belluno i Veneto og grenser mot Syd-Tirol i vest, mot Østerrike (Øst-Tirol og Kärnten) i nord og mot Friuli-Venezia Giulia (provinsene Udine og Pordenone) i øst. Elven Piave renner gjennom Cadore, og Piavedalen danner også forbindelsen til resten av Veneto. Befolkning. Hele Cadore har vært retoromansktalende. Fremdeles taler befolkningen i enkelte landsbyer et språk som sannsynligvis er en overgangsform mellom ladinsk i vest (Valle del Boite og Syd-Tirol) og friulisk i øst (Friuli). Det er imidlertid sterkt påvirket av italiensk og har ikke status som eget språk. I landsbyen Sappada lever en tysktalende minoritet (zimbrisk). Landskapet er forholdsvis velstående. Industri og turisme er de viktigste næringene. På grunn av de topografiske, økonomiske og språklige særtrekkene i regionen er det noen bestrebelser på å oppnå større autonomi. Cadore utgjør med 1164 km² ca. en tredjedel av provinsen Bellunos areal. Samtidig bor med 33 400 innbyggere om lag en sjettedel av provinsens befolkning i Cadore. Historie. Etter å ha hørt til den kärntneriske markgrevskapet Verona, kom Cadore i 1077 til patriarkatet Aquileia. I 1420 ble området erobret av republikken Venezia, men beholdt en viss indre autonomi. I 1508 og 1509 klarte cadorerne og veneterne i fellesskap å avverge keiser Maximilian I's forsøk på å tilegne seg Cadore. Cadore har etter dette vært en del av Veneto. Kommuner og administrativ inndeling. 22 kommuner regnes til Cadore. Disse er fordelt over tre distrikter ("comunità montane", nemlig Valle del Boite, Centro Cadore, Comelico og Sappada) samt deler av ytterligere to (Agordino og Cadore-Longaronese-Zoldo). Kommunene i Cadore danner en løs interesseorganisasjon som heter "Magnifica Comunità di Cadore", men som ikke er noen politisk eller administrativ enhet. Geir Malmedal. Geir Malmedal (født 29. mars 1964) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var tapende cupfinalist for Molde i 1982 og vant cupen med Viking i 1989. Stein Olav Hestad. Stein Olav «Laffen» Hestad (født 30. juni 1952) er en tidligere norsk fotballspiller. Som broren Harry Hestad spilte han i Molde FK, der han tidligere hadde klubbrekorden med 681 A-kamper, derav 249 i toppserien (scoret 27 mål). Han er nå blitt forbigått av sin sønn i antall A-kamper. Hestad var også tapende finalist i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1982 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1989. Han er far til fotballspillerne Daniel Berg Hestad og Peter Berg Hestad, samt svigerbror til fotballspillerne Odd Berg og Jan Berg. Karen Margrethe Kuvaas. Karen Margrethe Kuvaas (født 14. juni 1947), er fra Narvik og var byens første kvinnelige ordfører fra 2007 til 2011. Hun representerer Arbeiderpartiet. Sammen med ordførerne i Hattfjelldal, Hemnes og Rana ble hun landskjent i november 2007 da det viste seg at kommunen hadde satset fremtidige kraftinntekter i amerikanske fondsprodukter solgt av Terra Securities på vegne av den amerikanske storbanken Citibank. Valle del Boite. Valle del Boite (italiensk) eller Val d'Anpezo (ladinsk) er dalen til elven "Boite" nord i den italienske regionen Veneto. Boite er en vestlig sideelv til Piave. Dalen begynner med Cortina d'Ampezzo i Dolomittenes høyfjell. Derfra strekker den seg nedover og møter Piavedalen ved Perarolo di Cadore. Dalens areal (og elvens tilsigsfelt) er på 450 km². I tillegg kommer Cibiana di Cadore (ladinsk "Zubiana"), som ligger i en liten sidedal til Valle del Boite. Disse kommunene, med unntak av Valle di Cadore, er sammensluttet i et distrikt ("Comunità Montana") som også heter Valle del Boite. Bortsett fra Cortina d'Ampezzo, som fra 1511 til 1919 var en del av Tirol, regnes dalen til landskapet Cadore. Hele dalen var i historisk tid ladinsktalende. Øverst i dalen (Cortina) snakker fremdeles 40 % av befolkningen ladinsk. Store deler av Valle del Boite består av utemmet fjellandskap Boite Jan Berg (Molde-spiller). Jan Berg (født 14. mai 1965 i Molde) er en norsk tidligere fotballspiller. Som broren Odd Berg spilte han for hjembyens Molde Fotballklubb (1982–88 og 1991–95, tilsammen 150 kamper og 29 mål). Han fikk sølv i norgesmesterskapet i fotball for herrer 1982 og gull i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1994. Berg debuterte som 17-åring for Norges herrelandslag i fotball mot Kuwait i 1982 og spilte i perioden 1982–1990 23 kamper for Norge. Han var med i den norske troppen til Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var også første norske profesjonelle spiller i den spanske La Liga, i klubben Elche FC (utlån 1988–89, 13 kamper, 1 mål), dernest i Rayo Vallecano (1989–90, 25 kamper, 2 mål). Sørskogen. Sørskogen er en privat markastue og serveringssted i Lillomarka i Oslo. Stua ligger mellom Lilloseter mot sør og Sinober mot nord, og med Kjulstjern like ved. Stua har kun helgeåpent for enkel servering. Historie. Stua står på en av de eldste gårdene i Lillomarka. Rundt stua står fortsatt gårdshus. Sørskogen ble ryddet på 1600-tallet, da som finneplass for Skogfinner. Som flere andre områder i Oslomarka, har også Sørskogen vært husmannsplass under Skøien i Nittedal. Under den andre verdenskrig ble Sørskogen brukt som Milorgbase for motstandskjempere med våpendepot og lager for forsyninger. Bygningene ble også brukt til å huse hjemmefrontssoldater og flyktninger. Basen ble aldri funnet av tyskerne. Nå drives stedet av Atle Sørskogen, han organiserer serveringen skjer fra peisestua. Han er sønn av Aslaug og Alf, det siste paret som drev med husdyr på gården helt frem til midten av 1960-tallet. Han har ryddet den gamle kjerreveien fra Nittedal til Sørskogen, slik at den er nå er en fremkommelig sti som når gården fra nord. Heidi Austlid. Heidi A. Austlid under GoOpen konferansen 2009. Heidi Arnesen Austlid (født 21. september 1976) er direktør for samfunnsansvar i IKT-Norge. I fire år var hun første direktør ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare («friprog»). Tidligere har hun vært prosjektleder i IKT-Norge, og fra 1998 til 2004 var hun seniorrådgiver i Utdannings- og forskningsdepartementet. Isokylä. Isokylä er den nordlige del av tettstedet Tärendö i Pajala kommune i Norrbottens län i Sverige. Register (musikk). Innenfor musikk er et register avstanden fra den laveste til den høyeste tonen et musikkinstrument kan spille. For eksempel er registeret til en saksofon fra b♭ til f3. Kristen Schmidt. Kristen Torvald Cæsar Schmidt (født i Mandal, død 1937 i Stavanger) var en norsk forretningsmann og politiker. Schmidt drev skipsrederi og bankvirksomhet, og var en tid direktør i Mandals Sparebank. Han var ordfører i Mandal for Venstre i perioden 1917-1919. Under hans tid som ordfører kjøpte kommunen på Schmidts initiativ skogsområdet Vestnes med Sjøsanden, og regulerte dette som friområde. Kristen Schmidt var sønn av bakeren Gustav Adolf Schmidt, som deltok i den tysk-østerrikske krig under Bismarck, og som siden emigrerte til Norge. Paralympiske sommerleker 1960. Paralympiske sommerleker 1960. Paralympics ble arrangert for første gang i 1960 i Roma i Italia. Lekene ble avviklet mellom 18. og 25. september. 400 utøvere fra 23 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 57 øvelser. Mikal Hetle. Mikal Gjertsson Hetle eller Mikal Gjertsen (født 1853, død 1930) var en bonde fra Råheimsdalen i Viksdalen. Han ble i 1906 arrestert og anklaget for mord på naboen Henrik Hetle. Han ble videre dømt til livsvarig fengsel, men ble i 1943 frikjent, 13 år etter sin død. Hetle hevdet hele tiden sin uskyld, og Hetle-saken er blitt en av Norgeshistoriens mest omtalte justismord. På gravstøtten over Mikal Hetle ved Viksdalen kirke står inskripsjonen "«Skuldlaust dømt i 1907. Frikjent 7. april 1943. Fred over minne ditt»". Paralympiske sommerleker 1964. Paralympiske sommerleker 1964. Paralympics ble arrangert for andre gang i 1964 i Tokyo i Japan. Lekene ble avviklet mellom 3. og 12. november. 375 utøvere fra 21 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 144 øvelser. Paralympiske sommerleker 1968. Paralympiske sommerleker 1968. Paralympics ble arrangert for tredje gang i 1968. Opprinnelig var det planlagt at lekene skulle arrangeres i Mexico by i Mexico men den mexikanske regjeringen sa nei i 1966. Lekene ble arrangert i Tel Aviv i Israel og avviklet mellom 4. og 13. november. 750 utøvere fra 29 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 181 øvelser. Eksterne lenker. Israel Paralympiske sommerleker 1972. Paralympiske sommerleker 1972. Paralympics ble arrangert for fjerde gang i 1972, lekene ble arrangert i Heidelberg i Vest-Tyskland og avviklet mellom 2. og 11. august. 1004 utøvere fra 41 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 187 øvelser. Vesletjern (Lillomarka). Vesletjern, også kalt for Lilletjern, er et dam mellom Rødtvet og Ammerud ved markagrensa til Lillomarka i Oslo. Tjernet er demt opp og er regulert som offentlig badeplass. Vesletjern har mudderbunn, som mange av markavannene. På det dypeste er det 9 meter dypt. Området har rekreasjonsfasiliteter med benker, toalett, godkjent ildsted, natursti og egen trase for bevegelseshemmede. Det finnes gode parkeringsmuligheter i området, med tilgang fra både Ammerud og Rødtvet. Fra Ammerud kan man parkere ved Apalløkka skole, og fra Rødtvet er det parkering ved Greibanen. Historie. Vesletjern ble tidligere brukt som isdam, og det ble hentet isblokker herfra helt frem til 1945. Kashgar (elv). Elvesystemet som Kashgar (Kaxgar) inngår i. Kashgar (eller "Kaxgar") er ei elv i Xinjiang-provinsen i Kina. Den har sine kilder øst for Pamir-fjellene, på grensen mellom Kina og Tadsjikistan, og flyter derfra mot øst, og passerer gjennom byen Kashgar (Kashi), som har sitt navn fra elva. Den renner deretter ut i de nordvestlige deler av ørkenen Taklamakan, hvor den løper sammen med Yarkand-elva. Paralympiske sommerleker 1976. Paralympiske sommerleker 1976. Paralympics ble arrangert for femte gang i 1976. Lekene ble arrangert i Toronto i Ontario, Canada og avviklet mellom 3. og 11. august. 1657 utøvere, 1 404 menn og 253 kvinner, fra 38 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 447 øvelser. Nick Barmby. Nicholas Jonathan «Nick» Barmby (født 11. februar 1974 i Hull) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere trener for Hull City AFC. I sin aktive karriere spilte han både midtbane og spiss. Nick Barmby har spilt 23 landskamper for Englands herrelandslag i fotball. Antonio Núñez. Antonio Núñez Tena (født 15. februar 1979) er en spansk fotballspiller som spiller høyreving for Celta de Vigo. Han har tidligere spilt for Liverpool FC. Enigma (musikkprosjekt). Enigma er et tysk / rumensk new age-prosjekt som også tar for seg sjangere som elektronika, dance og ambient. Gruppen ble startet i 1990 av Michael Cretu, David Fairstein og Frank Peterson. Enigma har solgt over 22 millioner plater. Brixton undergrunnsstasjon. Brixton undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den er endestasjon i den sørlige enden av Victoria-linjen. Renny Harlin. Renny Harlin, eg. Renny Lauri Mauritz Harjola (født 15. mars 1959 i Riihimäki) er en finsk filmregissør og filmprodusent, mest kjent for actionfilmer Han har vært bosatt i USA siden slutten av 1980-årene og arbeidet i Hollywood. Han var gift med Geena Davis i årene (1993–1998). Blakstad og Munthe. Blakstad og Munthe, egentlig Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter var et arkitektfirma startet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas i 1922. Selskapet opphørte noen år etter Gudolf Blakstads død, i 1989. Selskapet står bak flere betydningsfulle bygg. I Oslo har de tegnet Odd Fellow gården, Oslo Handelsgymnasiums lokaler og Kunstnernes Hus, samt Alfaset kapell. De står også bak Bodø domkirke og Haugesund rådhus. Videre tegnet de dessuten bybrua i Drammen, og Songvår fyr i Vest-Agder på 50-tallet. Arkitektfirmatet har to ganger fått Houens fonds diplom‚ for arbeidene med Kunstnernes hus (1931) og Haugesund rådhus (1934). Alfaset gravlund m/kapell. Alfaset kapell er et gravlundskapell fra 1972 på Alfaset gravlund i bydel Alna i Oslo. Bygget ble tegnet av arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter. Den tyske krigskirkegården ligger på Alfaset gravlund. Jacob Weidemann står bak dekoreringen av fondveggen. Dekorasjonen består av 12 glassvinduer som symboliserer årstidene. Kapellets relieffer av Ørnulf Bast har tittelen «Liv og Død». Det foreligger et bystyrevedtak om å bygge Oslos eneste krematorium i tilknytning til Alfaset kapell. Alfaset gravlund. Området på Alfaset ble kjøpt i 1950 for å legge til rette for en ny gravlund bydelens beboerne. Gravlunden ligger omkranset av Strømsveien mot sør, Nedre kalbakkvei mot øst og Alfasetveien mot nord. I 1952–1953 ble den tyske krigskirkegården på Ekeberg ble flyttet til den nye gravlunden på Alfaset. Resten av gravlunden ble ikke tatt i bruk før september 1972. Gravlunden har i dag egne felt for sigøynere og for Islams Ahmadiyya. På Alfaset gravlund er det bygd en minnelund kalt «Alfasetparken». Minnelunden er bygd med et vannsystem av runde bassenger koblet til hverandre gjennom vannrenner. Store bed med sommerblomster og benker plassert under prydtrær gir området en verdig ro. Nederst i parken står en skulptur av Nicolaus Wiederberg kalt «Silhuetter». Minnesmerket ble satt opp i juni 1999. Menigheter fra flere bydeler sokner til Alfaset gravlund: Abildsø, Bredtvedt, Bøler, Grorud, Haugerud, Manglerud, Oppsal, Romsås og Rødtvet. Krigskirkegården. Krigskirkegården etter falne tyskere under andre verdenskrig ligger beskyttet av en kravs av høye grantrær, mot Strømsveien på gravlundens sørlige del. Gravene er like i utforming og det er ikke tillatt å dekorere en grav med blomster utover 30 cm i diameter. Grunnen er oppgitt å være at like graver symboliserer at de falne har felles skjebne. Kirkegården har et krigsminne utformet som et mausoleum, med navnene på de falne innfelt på veggene inne i det åpne bygget. Krematorium. Bystyret i Oslo vedtok våren 2007 å bygge nytt krematorium på Alfaset gravlund, Alfaset krematorium. Bakgrunnen er at Statens forurensingstilsyn ikke lenger godkjente at de to eksisterende krematoriene, "Østre krematorium" og "Vestre krematorium" for videre bruk.. Det nye krematoriet stod klart i 2009. Se også. Liste over gravlunder i Oslo Kenneth Lay. Kenneth Lee «Ken» Lay (født 15. april 1942 – død 5. juli 2006) var en amerikansk forretningsmann. Han var grunnlegger, styreleder og administrerende direktør av Enron, og er mest kjent for sin rolle i den velkjente Enron-skandalen. Lay og Enron ble etterhvert synonymt med selskapsmisbruk og regnskapssvindel, etter Enrons fall i 2001. Lay var administrerende direktør og styreleder fra 1986 og frem til han gikk av den 23. januar 2002, med unntak av et par måneder i 2001, da han var styreleder og Jeffrey Skilling var sjef. Sør-Troms. Sør-Troms er et distrikt i den sørligste delen av Troms fylke i landsdelen Nord-Norge, og omfatter de åtte kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland, med et samlet areal på 2 767 km² og 35 515 innbyggere pr. 1. oktober 2010. I noen sammenhenger kalles området for Trondenes. Regionsenteret er byen Harstad. Sør-Troms og Midt-Troms utgjorde i middelalderen et eget fylke med navnet Trondenes, som ble regnet som en del av landskapet Hålogaland. Da fogderiene ble etablert på 1600-tallet ble området innlemmet i Senjen og Tromsø fogderi som omfattet dagens Troms fylke. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt frem til 1789, da det ble overført til Vardøhus amt. I 1866 ble fogderiet skilt ut som Tromsø amt, og endret navn til Troms fylke i 1919. Benevnelsen Troms på dette området kom da i bruk. Kommuneinndelingshistorikk. I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes og Sand (nå Bjarkøy) kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. Jeffrey Skilling. Jeffrey Keith «Jeff» Skilling (født 25. november 1953) er en amerikansk forretningsmann. Han var administrerende direktør for Enron i 2001, og er mest kjent for sin rolle i den velkjente Enron-skandalen. Før Enron var han bl.a. energianalytiker i McKinsey & Company. Han ble dømt i 2006 for flere føderale lovbrudd knyttet til Enrons finansielle kollaps, og soner for øyeblikket sin straff på 24 år og 4 måneder i fengsel. Andrew Fastow. Andrew Stuart Fastow (født 22. desember 1961) var finansdirektør i Enron, og er mest kjent for sin rolle i den velkjente Enron-skandalen. Fastow var én av nøkkelpersonene bak det komplekse nettverket av spesialforetak som ble brukt til å dekke over selskapets enorme tap. Han soner i øyeblikket sin straff på 6 år i fengsel, for tiltaler knyttet til dette. Peder Ås. Peder Ås er en gjennomgående figur i jusopplæringen i Norge, både i videregående skole og på universitetsnivå. Peder Ås bor i Lillevik, et lite sted langs Sørlandskysten, og hans omgangskrets består av blant andre Lars Holm, Hans Tastad, Ole Vold og Marte Kirkerud. Peder Ås portretteres ofte som en ganske alminnelig mann, om enn som en som ofte havner på kant med loven, gjerne i form av alkohol- eller narkotikamisbruk (f.eks. fyllekjøring), hærverk, eller som en som enten har solgt dårlige varer/eiendom eller som kjøper av dette. Han kan gjerne være gift med Marte Kirkerud, selv om hun ofte også opptrer som offentlig saksbehandler, mens Lars Holm gjerne er hans kamerat eller partner i diverse foretak. Holm kan også være en Peder Ås gjør forretninger med. Hans Tastad er nesten uten unntak en Peder Ås gjør forretninger med, f.eks. som utleier eller leverandør. Ifølge en artikkel fra Juristkontakt har man funnet spor av Peder Ås helt tilbake til 1897, men det er mulig han har vist seg før dette også. Steinar Engelbrektson Band. __NOTOC__ Steinar Engelbrektson Band er et norsk band og danseorkester som spiller countryinspirert musikk. Bandet ble etablert i 1996 av Steinar Engelbrektson. I 2005 kom de på en tredje plass i TV-programmet "NM for danseband" med låten «Sekstitalsmusikk». Bandets fjerde album, "Rabalder", ble nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen danseorkester. Steinar Engelbrektson. Steinar Engelbrektson (født 11. januar 1966) er en norsk musiker og frontfigur i sitt eget band, Steinar Engelbrektson Band. Han startet sin musikalske karriere med bandet Vestkappgutane i 1979. På 1980-tallet var han vokalist i bandet Melody frå Stadlandet. Steinar`s Danseband ble startet i 1991, og i 1996 startet han Steinar Engelbrektson Band som spiller dansbar country. Han er gift og bosatt på Rygg i Gloppen kommune. Oldtidsminne. Oldtidsminne er et kulturminne fra forhistorisk tid. Det kan være (rester av) gamle veiløp – såkalte oldtidsveier, helleristninger, skålegroper, o.s.v.. Norges rikeste fylke på oldtidsminner er Rogaland fylke. Ole Hetle. Ole Mikalson Hetle (født 1887, død 1968) var en norsk mann som ble kjent som en av de uskyldig dømte i Hetle-saken, et av Norges-historiens mest omtalte justismord. Den andre domfelte var hans far, Mikal Hetle. Hetle ble av Bergenhus lagmannsrett dømt til 10-års fengsel for medvirkning til drapet på Henrik Hetle. Han sonet i botsfengselet i Oslo fra august 1907 til mars 1911, han ble da overflyttet til landsfengselet i Trondheim. Her satt han til han ble løslatt 7. januar 1914. Ole Hetle ble senere frifunnet, først av en tysk-kontrollert domstol i 1943, senere også av en demokratisk Høyesterett etter krigen. Den første frifinnelsen ble av mange sett på som et bestillingsverk, da Ole Hetle var NS-mann under krigen. Hetle fikk i 1944 en erstatning av statskassen pålydende kroner. I 1959 fikk han billighetserstatning på kroner, i tillegg til et årlig beløp på kroner resten av livet. Hetle flyttet aldri tilbake til hjembygden Viksdalen, men bosatte seg på Laksevåg i Bergen. Henrik Hetle. Henrik Hetle (født 1870 i Viksdalen, død 1906) var en norsk bonde som i august 1906, i en alder av 36 år, funnet død i en myrsump nær Hetle-stølen. Dødsfallet ble mistenkeliggjort og førte til at Ole og Mikal Hetle ble dømt i Hetle-saken. De ble senere frikjent i saken som er blitt et av landets verste justismord. Kyle Christener. Kyle Christener (stand in) var en stand in for Dave Farrell i Linkin Park. Man kan se ham i mange av musikkvideoene til Hybrid Theory. Scott Koziol. Scott Koziol er en amerikansk musiker kjent som midlertidig bassist for Dave Farrell mellom 1996 – 1998 i Linkin Park. Lying from You. «Lying from You» (en. "Lyve fra Deg") er en singel fra Linkin Parks album Meteora. Sangen fikk aldri like bra kritikk som singlene Faint, From the Inside og Breaking the Habit. Musikkvideoen til sangen ble bare gitt ut i California og Canada der man fikk sangen live fra albumet Live in Texas. Nyinnspillings cd'n Collision Course inkluderte også sangen i en blanding med Jay-Zs "Dirt Off Your Shoulder". Dette er hva Mike Shinoda sa til pressen. From the Inside. «From the Inside» er Linkin Parks fjerde singel fra deres andre studioalbum "Meteora". Sangen ble ikke like populær som Linkin Parks andre singler fra "Meteora". Man kan høre demoen til denne sangen på DVD-en Frat Party at The Pankake Festival. Linkin Park har gitt ut en bok som heter "From The Inside". Barnet i musikkvideoen er Chester Bennington sin sønn. Listeplasseringer. «From the Inside» var den eneste singelen fra "Meteora" som ikke kom på 1. plass på Modern Rock Tracks. Den fikk ingen amerikanske listeplasseringer. I Østerrike kom den på 42. plass og i Australia kom den på 54. plass. I Frankrike og Tyskland kom den på 35. plass, i Sverige kom den på 52. plass og i Sveits kom den på 38. plass. «From the Inside» kom på 50. plass i New Zealand og 41. plass i Italia. Numb. «Numb» er den tredje singelen fra Linkin Parks andre studioalbum "Meteora". «Numb» var den singelen som fikk best kritikk av alle "Meteora"-singlene og er den tredje mest populære singelen fra Linkin Park. På denne har Mike bare en setning han rapper, «Caught in the undertow, just caught in the undertow». Remixer. Det har blitt lagd tre remixer av sangen. En er med Jay-Z som het «Encore» fra deres samarbeidsalbum "Collision Course". Sangen vant en Grammy for Best Rap/Sung Collaboration i 2006. En annen er med Jay-Z og Linkin Park der de synger sammen med Paul McCartney. Sangen ble sunget under Grammy-utdelingen i 2006. Det finnes også en techno-versjon. Kullorsuaq. Kullorsuaq (grønlandsk for "«den store tommelfinger»") er ei bygd i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger ca. 300 km nord for Upernavik, kommunens hovedsete og eneste by. Den ligger et stykke fra nærmeste nabobygd; nærmeste bygd nordover er Savissivik (400 km), og nærmeste bygd sydover er Nuussuaq, som er 70 km i luftlinje, men 100 km med båt eller hundeslede. Bygda ble grunnlagt i 1928, og har ca. 414 innbyggere (2006). De første innbyggerne her flyttet hit fra Qaarusulik, som ligger 30 km lenger vest, men som i dag er fraflyttet. Navnet «den store tommelfinger» refererer til et fjell i nærheten av bygda, som sett fra vest ligner en stor tommelfinger. I den isfrie sesongen (juli – november) kommer det skip hit med forsyninger annenhver uke. Hele året går det helikopter hit 3-4 ganger i uken. Det er både mulighet for mobiltelefoni og Internett her. Den viktigste næringsveien her er fangst og fiske, særlig etter sel, narhval og hvithval. Både kjøttet og huden er salgsvare. I «Servicehuset» finner man et fellesvaskeri med myntpåslipp, bad, møtelokale og et hobbyverksted. Det er også her syke- og tannpleie foregår. De har ikke lege stasjonært her fast, men det kommer lege hit 2-3 ganger i året. Pasienter fraktes i noen tilfeller til Upernavik sykehus. KNI har matvarebutikk her. Folkeskolen i bygda heter Matiarseeqqap Atuarfia, og har ca. 100 elever. Faint. «Faint» er den andre singelen fra Linkin Park sitt studioalbum "Meteora". «Faint» er en av Linkin Park sine mest populære singler sammen med «In the End» og «What I've Done». Singelen finnes i mange forskjellige remixer. Den ble blant annet kombinert med Jay-Z-singelen «Jigga What» på deres samarbeidsalbum "Collision Course". Det har også blitt laget en remix av sangen «Faint/Toxic» med Britney Spears. Listeplassering. «Faint» ble gitt ut i 2002 og ble rask en kommersiel suksess og kom på 1. plass på Modern Rock Tracks og 2. plass på Mainstream Rock Tracks. I Storbritannia kom den på 15. plass, som er noe av det høyeste plasseringene bandet har hat i Storbritannia. I Australia kom «Faint» på 25. plass, 44. plass i Belgia, 29. plass i Italia og 40. plass i Tyskland. Faint kom også på 28. plass på «United World Chart». Jenta fra fremtiden. Jenta fra fremtiden (originaltittel: The Girl From Tomorrow) er en australsk TV-serie for barn fra 1992 og ble i Norge sendt på NRK. Serien handler om 14 år gamle Alana fra år 3000 som blir kidnappet av skurken Silverthorn og brakt til år 1990. Der blir hun kjent med Jenny og hennes familie, og sammen må de stoppe Silverthorn og få tilbake tidsmaskinen så Alana kan komme seg hjem. Sentralt i serien er Alanas "transducer", et hodebånd som kan brukes til helbredelse, levitasjon og annet, samt hennes «datamaskin-armbånd» "P.J." som kan kommunisere med andre datamaskiner. Serien har også en oppfølger Tomorrows End fra 1993. Somewhere I Belong. «Somewhere I Belong» var Linkin Parks første singel fra deres tredje studioalbum "Meteora". «Somewhere I Belong» er den første av 4 singler som kom på 1. plass på Modern Rock Tracks. Det ble spilt inn over 40 forskjellige demoer for denne sangen. På Frat Party at the Pankake Festival kan man høre en av demoversjonene til denne sangen. Lars Larsen Geilane. Lars Larsen Geilane (født 1786, død 1845 i Rochester, New York, USA) var en norsk kveker- og utvandrerpioner. Han var kaptein på «Restauration» da den norske utvandringen startet i 1825. Lars var fra husmannsplassen Geilane ved Breiavatnet i Stavanger. Han overtok plassen etter moren i 1807, men like etter tok han hyre som skipstømmermann og dro til sjøs. Dette var under napoleonskrigene, og skuta ble tatt av engelskmennene og ført til England. Her kom Lars i «Prisonen» der han ble kjent med den senere kvekerhøvdingen Elias Tastad. Lars og Elias kom i kontakt med engelske kvekere, og senere var de begge med å stifte det første kvekersamfunnet i Stavanger. I 1824 giftet han seg med den 16 år yngre Martha Jørgensdatter fra Fogn i Finnøy. I forbindelse med utvandringen til USA ble hun kjent som Martha Georgiana. Geilane var en av de drivende kreftene bak den første norske utvandringen til USA, og han var kaptein på sluppen «Restauration» som dro fra Stavanger 4. juli 1825 med kurs for New York. Under overfarten fødte kona Martha deres første barn – datteren Margaret Allen. Lars var snekker og bosatte seg i Rochester, New York, der han fikk arbeid som kanalbåtbygger. Her tok Lars og Martha imot mange nordmenn som kom som immigrantar til USA på denne tiden. Geilane mistet livet i 1845 i en ulykke mens han var på veg til New York med en kanalbåt som han skulle selge. Det ble fortalt at han falt over bord og slo seg i hjel, men familien trodde ikke på dette og mente han var blitt drept. Alfred Hauge skrev i 1975 en prolog om Lars Larsen Geilane, som ble framført i Bjergsted ved markeringen av 150 års-jubileet for den første organiserte utvandringen til Amerika, og starter med: «Stig fram, Lars Larsen Jeilane, stig fram...». Blue Thunder. "Blue Thunder" er en amerikansk thriller- og actionfilm fra 1983 regissert av John Badham. Hovedrollen spilles av Roy Scheider. Handling. Frank Murphy (Roy Scheider) er en modig politi-pilot i Los Angeles som kommer i kamp mot fanatiske krefter i regjeringen som vil misbruke et nyutviklet kamphelikopter. Frank blir utvalgt til å prøvefly det nyutviklede kamphelikopteret Blue Thunder og blir totalt overrasket over det ultrahurtige og høyteknologiske helikopteret. Det kan "se" gjennom vegger, fange opp den laveste hvisking og jevne en bydel med jorden. Murphy og hans makker Lymangood (Daniel Stern) kommer imidlertid over informasjon om at helikopteret skal brukes til overvåkning og terror mot egne borgere, noe som som setter deres egne liv i fare. Det hele utvilker seg til en kamp på liv og død der hans overordnede, oberst Cochrane (Malcolm McDowell), har til hensikt å rydde ham av veien. Murphys eneste våpen er Blue Thunder. Om filmen. Filmen avstedskom året etter en TV-serie med samme navn: "Blue Thunder". 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007. 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 ble spilt 27. oktober 2007. Sandnes Ulf sikret seg seieren i 2. divisjon avdeling 3 ved å vinne 3–1 over Arendal foran 2650 tilskuere, sesongens høyeste tilskuertall. Nedrykkstriden ble først avgjort da Håvard Urstad reduserte for Ålgård hjemme mot Åsane to minutter før slutt. Dermed så det ut til at Åsane rykket ned sammen med Arendal og Askøy som vant mot Viking 2, deres første poeng siden 30. juni etter 14 tap på rad. Åsane berget imidlertid plassen på grunn av at Start 2 ble flyttet ned siden Start rykket ned fra Tippeligaen. Sagaskip. Et sagaskip er et skip (primært et vikingskip) som nevnes i sagalitteraturen, for eksempel av Snorre Sturlasson i Heimskringla. Eksempler på slike skip er Olav Tryggvasons skip Ormen lange og Hellig Olavs skip Visund. Det er ikke ført bevis for sagaskipenes faktiske eksistens, men funn av større vikingskip i moderne tid viser allikevel at slike skip kan ha eksistert. Dette er funnene av blant annet Osebergskipet og Gokstadskipet (begge av båtklassen karv) klare eksempler på, men også en rekke andre funn støtter en slik teori. At det også eksisterte enda større skip, er funnet av Roskilde 6 i Danmark et klart bevis for. Dette var en 36 meter lang skeide, trolig bygget i tiden like etter år 1025. «Visund». «Visund» eller «Visunden» er et sagaskip, et stort vikingskip Hellig Olav skal ha latt bygge i 1020-årene. Skipet skal ha vært en stor skeide og var i henhold til Snorres kongesager prydet med et forgylt visundhode (et bisonhode med horn) i framstavnen. Det er uklart hvilken båtklasse Visund tilhørte, men den kan ha vært en stor skeide eller en busse. Sykkeltur. Sykkeltur er tur på sykkel. Formålet kan være turisme (sykkelturisme), rekreasjon, mosjon eller idrett. Tour de France er idrett på høyeste nivå. Rallarveien (Ofotbanen). Rallarveien er en tidligere anleggsvei som går fra Rombaksbotn via Katterat, Bjørnfjell, riksgrensen og videre inn i Sverige. Den ble laget og brukt under byggingen av Ofotbanen (ca. 1890-1903). Den er nå en tursti. Blind Date (1984). "Blind Date" er en amerikansk grøsser-thriller-film fra 1984 regissert av Nico Mastorakis. Hovedrollene spilles av Kirstie Alley og Joseph Bottoms. Er også kjent i Norge under tittelen "Frykten by – Athen" Handling. En blind etterforsker utstyres med en avansert datamaskin som gir han et slags synsbilde og setter ham i stand til å avsløre en psykopatisk massemorder. Ratcliff (Joseph Bottoms) overvåker produksjonen av en reklamefilm og tror at en av modellene, Rachel, er hans gamle flamme. Han blir besatt av trangen til å finne ut om det virkelig er henne, og begynner å spionere på henne. I den forbindelse blir han utsatt for en ulykke som gjør han blind. Han treffer Dr. Steiger som nettopp har oppfunnet en datamaskin som overfører visuelle signale til synsnerven, som igjen gjør at Ratcliff kan se via et elektronisk bilde.Samtidig er en psykopatisk morder er løs og på jakt etter unge pene jenter. Ratcliff blir vitne til ett av mordene og tenker at neste gang kan det kanskje være Rachel som blir offeret. Med datamaskinen koplet til hjernen prøver Ratcliff å verge seg mot morderen. Peer Gyntveien. Peer Gyntveien er en ca. 60 km lang privateid turistvei som går fra Svingvoll i Gausdal til Ruten i Espedalen. Veien er bare åpen om sommeren. Det er bomvei fra Skeikampen til Gålå. Den fortsetter på kommunal vei forbi Fefor, men for å kjøre videre til Ruten må man gjennom ny bom ved Hattdalsseter. Veiens høyeste punkt er Listulhøgda på 1068 moh. Ved Fagerhøy går det en sidevei via Vendalen til Hundorp og fra Gålå går det vei ned til Harpefoss og Vinstra. Veien ble åpnet i 1956. I motsetning til Peer Gynt setervei, nordøst for Vinstra i Nord-Fron går ikke Peer Gyntveien gjennom områder som har tilknytning til Peer Gynt-tradisjonen. Den første etappen av veien er spesielt populær. Spesielt tyske og nederlandske turister benytter denne sjansen til å komme opp i høyfjellsnatur etter bare noen timers kjøretur fra Oslo. Veien er også populær blant syklister. Votkinsk. Votkinsk (russisk: Воткинск, udmurtisk: Вотка – "Votka") er en industriby i Republikken Udmurtia i Russland. Byen ligger rundt 50 km nordøst for Izjevsk. Innbyggertall: 98 039 (est. 2006), 99 441 (folketelling 2002). Votkinsk ble grunnlagt i 1759 i forbindelse med byggingen av et hammerverk. I 1935 fikk den innvilget bystatus. Votkinsk har en variert industri, og blant de største virksomhetene er maskinbyggingsselskapet "Votkinskij Zavod", som har sin opprinnelse i det opprinnelige hammerverket i byen, og som i dag blant annet produserer raketter av typen Topol M. Lubbesild. Lubbesild er en betegnelse for en variant av saltet og tørket sild fra sør-vestlandet, sannsynligvis vesentlig i Sunnhordland og omegn. Tilberedning. Silda ble skåret over tvers på buksiden bak gjellene (hodet ble ikke kuttet av), åpnet i buken, slo (innmat) og tåkner (gjeller) ble fjernet, fremre del av bukleppene skåret vekk og silda skylt i vann. Deretter ble den lagt i sterk saltlake, men normalt ikke lenger enn 15-20 minutter. (På Bømlo sier man at silda skal ligge i saltlaken til øyeeplet blir hvitt) Laken skulle være så sterk at en potet med en femtoms spiker i kunne flyte i den. Før tørking har det vært vanlig å røke silda, den blir da mer motstandsdyktig mot "muggel", og småfuglene lar silda henge i fred. Så ble silda hengt til tørk. Den ble tørket i friluft, gjerne høyt oppe på en nordvegg under takskjegget for skjerming mot regn. To og to sild ble hektet sammen i hodet ved at hodet på den ene ble tredd nedenfra ut gjennom kjeften på den andre. Sildeparene ble deretter vanligvis hengt over en tynn pinne eller rundstokk som igjen ble hengt opp på veggen. Opphenging skjedde oftest i januar-februar, og tradisjonelt skulle silda henge til den var ”i speke”, altså ferdig fermentert. Tommelfingerregelen var tradisjonelt at dette inntraff når ”gauken gol” tidlig i mai, altså etter flere måneder. Da kunne den spises. Altfor fuktig vær kunne medføre at det kom mugg på silda. Ulike tiltak ble iverksatt for å unngå dette og for å skjerme mot fluer og andre insekter. Varianter. På den delen av vestlandet som lubbesilda her er stedfestet til skilte man forøvrig mellom lubbesild og tørrsild (torrsild), en annen variant av saltet og tørket sild. Tørrsilda ble imidlertid åpnet og delt i to ved gjennomskjæring fra ryggsiden, slik at de to halvdelene hang sammen i bukskinnet, og hodet ble kappet av. Ellers var tilberedningen omtrent som for lubbesilda, men tørrsilda krevde kortere tørketid grunnet åpningen av den kjøttfulle delen av silda og fordi den ble hengt opp utbrettet. Den ble for øvrig normalt hengt en og en, med sporen (halen) øverst, og ved at hengestokken ble tredd gjennom et hull man skar rett foran sporen. Røyking av silda, i tillegg til salting og tørking, skal visstnok ha vært praktisert, men da formentlig helst på andre deler av kysten. Betegnelsen kubbesild skal ha vært i bruk andre steder. Utbredelse - bruk. Lubbesild ble produsert mest på privat basis, og for eget forbruk, selv om profesjonell produksjon for salg nok også fant sted i beskjeden utstrekning. Lubbesild og tørrsild var mye brukt hverdagskost blant folk flest i Haugesundsdistriktet frem til de store vintersildfiskeriene på denne del av kysten ebbet ut i slutten av 1950-årene. Fortsatt (2007) produseres imidlertid disse sildevariantene i distriktet, men etter alt å dømme i meget lite omfang. Lubbesild ble ikke laget av feit vintersild, fordi denne kunne fiskarbonden salte og selle, men ble laget av mager sild som hadde gytt. I Sunnhordland var dette en rett som var mye brukt til niste sammen med "kalde reve". Kalde reve er halve poteter. Når fiskerbonden (småbrukeren) skulle sette poteter, skar han poteta i to. Den halvdelen med groe satte han i jorda, men den halvdelen uten groe gav ingen nytte å sette i jorda, så den ble kokt, og servert kald med "nista" Lubbesild er også et utmerket musikkinstrument. Det ble kalt å spille på "Nuna". Mellom øynene på silda er det en tynn membran. Når silda er tørr, går det an å forsiktig plukke ut øynene. En setter øyet inn til leppene og "nynner" derfor navnet nuna. Lyden er omtrent som på en "ubåtfløyte". Dersom silda ikke var moden, var det vanskelig å spille på nuna. Brynjar Stautland frå Bømlo har laget en film om dette. Numb/Encore. Numb/Encore var første singel fra albumet Collision Course. Numb/Encore er en remix av Numb fra Meteora og Encore Fra The Black Album. Numb/Encore fikk bra suksess over hele verden og den vant Best Rap/Sung Collaboration på Grammyutdelingen og i 2006 sang Chester Bennington, Jay-Z og Paul McCartney sammen i en duett. Numb/Encore var den sangen av Linkin Park som har fått best kritikk i Storbritannia og USA. Sangen er også den sangen som har vært lengst på topp 20 i Stobritannia. Bernard Gui. Bernard Gui (født 1261 eller 1262, død 30. desember 1331), også kjent som Bernardo Gui eller Bernardus Guidonis, var en inkvisitor fra dominikanerordenen i senmiddelalderen, biskop i Lodève, og en av de mest profilerte forfatterne i middelalderen. Han er kjent for sin tjeneste som inkvisitor av Toulouse, i kampanjen mot albigenserene som pave Klemens V satte igang mellom 1307 og 1323. Biografi. Han ble født i Royères i Limousin, i 1261. Han startet løpebanen sin ved å slutte seg til dominikanerklosteret i Limoges i 1280. Ti år senere ble han utpekt som prior i Albi, og deretter i Carcassonne, Castres og Limoges. Mens han jobbet i området rundt Toulouse, henrettet han 42 personer av 900 som ble dømt skyldige i løpet av femten år. Han konsentrerte seg om katarer, valdensere, falske apostler, beginere og jøder, samt trollmenn og nekromantikere. Som belønning for sine tjenester som inkvisitor ble han valgt til biskop av Tui i Galicia av pave Johannes XXIII, og et år senere til biskop av Lodève. Bernard Gui døde i borgen i Lauroux, Hérault, i det sydvestre Frankrike, 30. desember 1331. Verk og ettermæle. Til tross for sine mange oppgaver skrev han flere viktige historiske og kirkehistoriske verk, slik som "Flores chronicorum" ("Antologi over krønikene", som er en verdenshistorie frem til 1331), "Chronique abrégée des empereurs", "Chronique des rois de France", "Catalogue des Évêques de Limoges", "Traité sur les saints du Limousin", "Traité sur l'histoire de l'abbaye de St. Augustin de Limoges", "Chronique des Prieurs de Grandmont" (frem til 1318), "Chronique des Prieurs d'Artize" (frem til 1313), "Chronique des évêques de Toulouse" (frem til 1327), "Sanctoral ou Miroir des saints", "Vie des saints", "Traité sur les soixante-douze disciples et sur les apôtres","Traité sur l'époque de la célébration des conciles" og "Compilation historique sur l'ordre des Dominicains". Hans viktigste og mest kjente verk, "Practica Inquisitionis Heretice Pravitatis" ("Bruk av inkvisasjon mot ondskapsfullt kjetteri"), lister opp alvorlige kjetterretninger i starten på det 14. århundre, og gir inkvisitorer råd om hvordan medlemmer av spesielle grupper skal håndteres. Det er en oversikt over oppgavene og pliktene til inkvisitoren, og gir en unik bakgrunn for å studere inkvisisjonen i dens tidlige periode. Dette verket, som var forsvunnet i en periode, ble publisert i sin helhet av abbed Douais i Toulouse i 1886. Bernard er også forfatter av en rekke teologiske traktater: "Abrégé de la doctrine chrétienne", "Traité de la messe", "Traité sur la conception de la Vierge", og også av flere prekener. Bernard Gui (som Bernardo Gui) opptrer i den historiske romanen "Rosens navn" av Umberto Eco. Dirt Off Your Shoulder/Lying From You. Dirt Off Your Shoulder/Lying From You var Linkin Parks andre singel fra albumet Collision Course. Den ble gitt ut i USA og i store deler av Europa i 2005. Globalt ble den gitt i 2006. Dirt Off Your Shoulder kommer fra Jay-Z The Black Album og Lying from You kommer fra Meteora. Sangen fikk ganske bra kritikk men ikke like bra som Encore. På starten av sangen hører du at Chester Bennington, Mike Shinoda og Jay-Z tuller, Shinoda lot dette være på CD-en for å vise at de var gode venner. Don Gilmore. Don Gilmore er en amerikansk produsent som er mest kjent for "Hybrid Theory" og "Meteora". Men han har også produsert andre album, blant andre Avril Lavigne, Good Charlotte, TRUSTcompany, Eve 6, Duran Duran, Linkin Park, Trapt og mange flere. Tomáš Dvořák. Tomáš Dvořák (født 11. mai 1972 i Zlín) er en tsjekkisk friidrettsutøver som konkurrerer i tikamp. Dvořák har blitt tre ganger verdensmester i tikamp i (1997, 1999 og 2001). Hans beste OL-plassering er bronsemedaljen fra OL 1996 i Atlanta. I 1999 ble han kåret til Europas beste friidrettsutøver. Hans personlige rekord i tikamp er 8994 poeng, som ble notert under et stevne i 1999. Nedre Kalbakkvei (Oslo). Nedre Kalbakkvei (1-99, 2A-98) knytter Groruddalen sammen på tvers, og går fra nord på Kalbakken til sør på Alfaset hvor den fortsetter som Tvetenveien. Veien er 1,6 km lang. Mellom Østre Aker vei og Alfaset er den del av riksvei 191. Knutepunkter og notabiliteter. ----Som riksvei 191 Tvetenveien (Oslo). Tvetenveien (7-267B, 4-312) går fra Alfaset over Trosterud, Tveita og Teisen til Etterstad. Strekningen mellom Strømsveien og er del av riksvei 191. Fra Hellerud stasjon og vestover er veien nordgrensa for strøket Bryn. Knutepunkter og notabiliteter. Riksvei 191 Samuel Matete. Samuel Matete (født 27. mai 1968 i Chingola) er en tidligere zambisk friidrettsutøver. Matete deltok hovedsakelig på 400 m hekk og vant gull på distansen under VM 1991 i Tokyo. Dette var første gang en friidrettsutøver fra Zambia vant VM-gull. Han ble sølvmedaljør to ganger under VM og under OL 1996. Dessuten vant Matete afrikamesterskapet i 1998 og Samveldelekene i 1994. Abdi Bile. Abdi Bile (født 28. desember 1962) er en tidligere somalisk friidrettsutøver. Han ble under VM i 1987 den første somaliske verdensmesteren i friidrett da han vant 1500 meter. Under VM i 1993 tok han bronse på 1500 meter og ble slått ut i forsøkene på 800 meter. VM i 1995 ble mislykket da han bare ble nummer sju på 1500 meter. Biles siste store mesterskap ble OL i 1996 der han endte på sjetteplass på 1500 meter. McKinsey & Company. McKinsey & Company, mest kjent som McKinsey, er et konsulentfirma innen strategi, ledelse og operasjonelle problemstillinger. Selskapet rekrutterer i stor grad nyutdannede studenter. De seneste årene har McKinsey vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne ved undersøkelser gjort blant annet av amerikanske MBA-studenter, elever på handelshøyskoler samt NTNU i Norge. Historie. Selskapet ble dannet av James O. McKinsey i Chicago i 1926. McKinsey opplevde en akselerende vekst under ledelse av Marvin Bower, som i følge Harvard Business School er kjent som grunnleggeren av management consulting. McKinsey er i dag et globalt firma og har 96 kontorer i 50 land. Blant norske organisasjoner som har leid inn McKinsey-konsulenter er Statoil, Telenor og DNB, Oljefondet, Regnskogfondet og Oslo universitetssykehus. Anthology of American Folk Music. "Anthology of American Folk Music" er en antologi med seks LPer fra 1952 og inneholder 84 spor med amerikanske folk- og countryinnspillinger fra 1920- og 1930-tallet. Samlingen er kjent for sin viktige rolle for oppblomstringen av folkemusikk i USA på 1950-tallet og 1960-tallet. Antologien ble produsert og sammensatt av Harry Smith, en eksperimentell filmskaper og folkentusiast. Musikken var på tidlig 1950-tallet ukjent for de fleste og utgivelsen bidro direkte til folkets oppmerksomhet til sjangeren samt oppblomstringen av "folk music revival-bevegelsen". Innspillingene er hentet fra perioden mellom 1926 og 1932, og er inndelt i tre kategorier: ballader, sosialt og singler. Coveret til antologien viser en monokord tegnet av en engelske vitenskapsmannen Robert Fludd på 1600-tallet. Samlingen var opprinnelig utgitt av plateselskapet Folkways Records, men i 1997 ble antologien utgitt på nytt i CD-format, da av Smithsonian Institution i stedet. I 2003 listet utgivelsen på magasinet Rolling Stone sin liste over "The 500 Greatest albums of all time" som nummer 276. Castle Kashan. Castle Kashan var en kjent bygning som ble ansett som et landemerke for California de årene den eksisterte. Bygget brant imidlertid ned under Skogbrannene i California i oktober 2007. Det spesielle bygget huset en stor mengde stjerneklenodier. Bygget var oppsatt i 1978 i Malibu og utformet som en mellomting mellom et middelaldersk skotsk slott og et eventyr-slott. Bygningen huset blant annet over 30 originalmanus til Elvis Presley-filmer og notehefter som alle gikk opp i røyk da bygningen brant ned.. Eieren av huset er Lilly Lawrence, datteren til en tidligere iransk oljeminister under Sjahen. Castle Kashan var verdsatt i $17 millioner. Berit Svendsen. Berit Svendsen (født 1963, oppvokst på Kråkerøy) er en norsk sivilingeniør og bedriftsleder. Hun er fra 20. september 2011 administrerende direktør i Telenor Norge, og dermed toppleder for all Telenors virksomhet i Norge innenfor mobil- og fastnett. Før dette var hun fra 23. april 2008 administrerende direktør (CEO) i dekoder- og kortteknologiselskapet Conax, et heleied datterselskap av Telenor Broadcast. Svendsen er styreleder i Canal Digital Kabel AS. Berit Svendsen har utdannelse som sivilingeniør ved NTH (nå NTNU), Institutt for datateknikk og telematikk, og har gjennomført Master of Technology Management ved NTNU i samarbeid med NHH/Massachusetts Institute of Technology og Sloan School of Management. På 1980-tallet arbeidet hun med utvikling av ISDN ved Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller. I årene 2000-2005 var Berit Svendsen teknologidirektør (CTO) i Telenor og leder for forskningsavdelingen, med plass i konsernledelsen. I årene 2005-07 var Svendsen leder for fastnettdivisjonen Telenor Nordic Fixed. Deretter var hun, fra 1. desember 2007, konserndirektør for mobil- og fastnettoperasjonene i Telenor Norway, den største enkeltoperasjonen i Telenor-konsernet – og Berit Svendsen ble valgt til ny leder i Dataforeningen, på landsmøtet i april 2008. Hun har også hatt flere styreverv, blant annet som styreleder ved Simula. Gasskraftsaken. Gasskraftsaken er en politisk strid i Norge for eller imot utbygging av gasskraft. Ilandføring av gass via Norges første rørledning Statpipe til Kårstø tente de første ideer om gasskraftverk. Ilandføring av gass fra Heidrun-feltet til Tjeldbergodden omfattet planer om utnyttelse av gassen i en metanolfabrikk og bygging av gasskraftverk. Bondevik 1-regjeringen (partiene Venstre, Senterpartiet og KrF) stilte kabinettspørsmål på betingelse om CO2-rensing og måtte gå på det i mars 2000. Kyoto-avtalen setter grenser for mengden med utslipp av klimagasser i et land, noe som er brukt som argument mot utbygging. Derimot er gasskraft renere enn andre kraftverk som fyres på fossilt brensel og sikrere enn kjernekraft, noe som er brukt som argument for utbygging. In the End. «In the End» er en sang av bandet Linkin Park, som ble utgitt i 2001. Den er spor nummer åtte på bandets debutalbum "Hybrid Theory". Sangen vant en Grammy i 2000, året før den ble sluppet på singel. Opprinnelig er teksten et dikt skrevet av Chester Bennington sammen med Chris Petersen, og først senere slo man fast at det var skikket til å bli brukt som tekst til en sang på albumet. Den opprinnelige demoen innholdt ulike versjoner der Mike Shinoda rappet. På demoen ble sangen ganske enkelt kalt «Untitled», men hvorvidt det virkelig var tittelen er uklart. Dette er den av Linkin Parks singler som har kommet høyest på listene i de fleste land. Den sees generelt som bandets mest kjente sang. Den ble spilt på Live Earth, helt på slutten av konserten. Sangen har ganske ofte blitt sett som et et godt eksempel på Linkin Parks stil, den er et melodisk samspill mellom Chester Benningtons sang/roping og Mike Shinodas rapping. Sangen er generelt bygget over en persons mislykking, noe som ansees som et symbol på hvordan et forhold mellom mennesker avsluttes. På albumet Reanimation fra 2002 har bandet gjort en hip hop-remix av "In the End" kalt "Enth E Nd". I Japan har en musikkvideo kalt «In the End: Live & Rare» blitt utgitt. Sporliste. Singel CD-en ble utgitt som en «Part 1»-single og en «Part 2»-single. Forskjellen mellom disse to singlene var sangene og fargen på albumcoveret. «Part 1»-coveret er gult, mens coveret på «Part 2» er rødt. Bandet utga også en DVD-versjon av singelen som inneholder en audioversjon av sangen, en promo-video for "Crawling" og fire intervjuer på tredve sekunder hver. Musikkvideo. Videoen til «In the End» finner sted i fantasiomgivelser og gjør utbredt bruk av computeranimasjon. Bandet opptrer oppe på et tårn. Øverst på tårnet er en 'soldat med vinger' plassert, denne ligner på den som er på coveret til albumet "Hybrid Theory". Selve tårnet er formet som en kvinne, og det ser ut til at det er den delen av coveret på EP'en "Hybrid Theory EP" som ble utelatt. Delene av sangen der Mike Shinoda rapper begynner i et øde, ufruktbart landskap der klatreplanter fulle av torner vokser opp rundt ham for deretter å smuldre til støv (første vers). I annet vers er et gress og planter som vokser opp rundt ham. Mens Shinoda rapper disse to versene befinner Bennington seg på en plattform med groteske skapninger med vinger langs kanten. Denne plattformen er plassert foran en trapesiumformet dør. Helt på slutten av videoen blir himmelen mørk og begynner det å regne. Mens det regner begynner statuene som er plassert på tårnet å bevege seg, mens bandet synger videre i høljregn til sangen slutter og kameraet dreies vekk fra tårnet til det øde landskapet der Shinoda stod og rappet – det er nå en rik, grønn eng. Resten av bandet (Delson, Farrell, Hahn og Bourdon) sees lite på videoen, kun når Bennington synger koret og under slutten av videoen når kameraet fokuserer like ved tårnet. Selv om det er et instrumentalstykke for keyboard i sangen, vises ingen av bandets faste keyboardspillere. Den eneste man ser er Joe Hahn, som ved hjelp av en MIDIpad spiller et pianostykke på slutten av videoen. Enkelte av Linkin Parks fansites har påstått at Dave Farrell skadet foten da han hoppet av en av plattformene under opptakene, men fortsatte å spille til videoen var ferdig. Dette har aldri blitt offisielt bekreftet av bandet eller plateselskapet. Videoen ble regissert av Nathan Cox og bandets DJ Joe Hahn (som også regisserte videoene til «Pts.Of.Athrty», «Papercut», «What I've Done», «Bleed It Out» og «Shadow Of The Day»). Designet var ved Patrick Tatopoulos, som deltok i utviklingen og byggingen av den delen av dekoren som ikke var en del av computergrafikkscenene samt videoproduksjonen der. Videoen ble premiert med «Best Rock Video» under MTVs 2002 MTV Awards. Under den største delen av videoen, og spesielt på slutten av den, flyr en merkelig utseende hval rundt den store statuen. Denne hvalen var Joe Hahns ide, og som forklaring på hvorfor han inkluderte hvalen har følgende uttalelse fra ham blitt sitert: «It's not like I pulled it out of my ass; it made sense to me.». Bakgrunnen for at hvalen ble en del av videoen er fremdeles ukjent. Mange Legend of Zelda-fans har lagt merke til likheter mellom hvalen i videoen og "vindfisken" som opptrer i Link's Awakening. Noe bevis for at hvalen i videoen viser til vindfisken finnes ikke, likheten ser ut til å være tilfeldig. The Making of the Video. På Linkin Parks Frat Party at the Pankake Festival-DVD finnes en film kalt 'The Making of In the End'. I begynnelsen viser den en flaggermus som henger på vindusviskerne til bandets turbuss, og bandmedlemmer – spesielt Joe Hahn – som viser til flaggermusene som var med i "In the End"-videoen. I filmen vises også hvordan Bennington mimer til en høy-hastighetsversjon av sangen på en slik måte at når filmens tempo settes ned høres sangen og sangeren ut som normalt – men er den visuelle delen mer dramatisk. Mike Shinoda spøker med at Angelina Jolie var hans make-up-artist, men han sier videre at «her agent would kill us if we showed her». Dessuten er også et opptak av Bryson Jones og 'Sweethearts of the Rodeo All-Star Band' som fremfører «Crawling» lagt på DVD'en. Deler av denne 'Making of' ble brukt i videoen til "Points Of Authority". Handelshøyskole. En handelshøyskole eller handelshøgskole er en høyskole, et universitet eller en «arm» av disse som bedriver forskning og undervisning innen økonomi. Morten Karlsen Sørby. Morten Karlsen Sørby (født 1959) er en norsk bedriftsleder. Sørby er siden april 2009 konserndirektør for strategi og innovasjon i Telenor, og før dette konserndirektør i Telenor Nordic siden januar 2005. Sørby er styreleder i Telenor Norge. Fram til 2008 var Telenor Nordic en operativ, og deretter en strategiorganisasjon, for Telenors fastnett- og mobilvirksomhet i de nordiske land. Sørby er utdannet siviløkonom fra Karlstads Universitet med etterutdanning fra IMD, og har høyere revisorutdanning fra Norges Handelshøyskole. Morten Karlsen Sørby har arbeidet i Telenor siden 1993, og er bosatt ved Vänern i Sverige. Under Sørbys ledelse har Telenor Nordic erhvervet viktige posisjoner, gjennom oppkjøpene av henholdsvis Talkmore i Norge, Bredbandsbolaget, Glocalnet og Vodafone Sweden i Sverige, og Sonofon og Tele2 Denmark i Danmark. Telenor Nordic er en viktig bidragsyter i prosjektet for å digitalisere arbeidsprosessene og pasienthåndteringssystemene ved St Olavs Hospital i Trondheim. Under Morten Karlsen Sørbys ledelse har Telenor gjennom vekst og oppkjøp vokst til 6 millioner mobilabonnenter i Norden, bare slått av TeliaSonera. Det er samtidig sterk priskonkurranse på mobilområdet, og Telenor merker sterkere konkurranse fra lavprisselskaper. Sultan Ahmed-moskeen. Sultan Ahmed-moskeen (tyrkisk: Sultanahmet Cami, ofte kalt "den blå moskeen") er en moske i Istanbul, Tyrkia. Den ble bygget mellom 1609 og 1616. Moskeen ble bygget på palasset til de bysantinske keiserene. Jarmila Kratochvílová. Jarmila Kratochvílová (født 26. januar 1951) er en tidligere tsjekkisk friidrettsutøver. Kratochvílová er en av tidenes fremste mellomdistanseløpere. Under VM 1983 i Helsingfors vant hun dobbelt gull på 400 m og 800 . Videre tok Kratochvílová sølv på 800 m under OL 1980 i Moskva. Ana Fidelia Quirot. Ana Fidelia Quirot (født 23. mars 1963) er en tidligere cubansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Quirot spesialiserte seg hovedsakelig på 800 m, men hadde også tider i verdensklasse på 400 meter. På 800 meter vann Quirot både under VM 1995 og VM 1997. Hennes beste OL-plassering er en andreplass fra OL i Atlanta i 1996. Quirot er en av svært få løpere som har notert en tid på 800 m under 1.55,0 og hennes personlige rekord på 1.54,44 fra 1989 er den tredje raskeste tiden noensinne på distansen. Bare v-rekordholder Jarmila Kratochvílová og sovjetiske Nadesjda Olizarenko har vært raskere. Djabir Saïd-Guerni. Djabir Saïd-Guerni (født 29. mars 1977) er en tidligere algerisk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Saïd-Guerni tilhørte verdenseliten på 800 m på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Hans største meritt er VM-gullet under VM 2003 i Paris. Dessuten ble Guerni nr. tre både under OL i 2000 i Sydney og under VM i Sevilla i 1999. Hans personlige rekord er på 1.43,09. Guerni la opp som som friidrettsutøver i 2007 etter flere års skadeproblemer. Billy Konchellah. Billy Konchellah (født 20. oktober 1961) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Konchellah vant to VM-gull på 800 m både under VM i 1987 og under VM i 1991. Hans seierstid under VM i 1987 med 1.43,06 er fortsatt mesterskapsrekorden i friidrett. Konchellah ble også nr. tre på 800 meter under VM i 1993. Konchellahs beste resultat i et OL kom i 1984 der han endte på 4. plass. Konchellahs sønn Gregory Konchellah er også en fremtredende friidrettsutøver som nå konkurrerer for Bahrain under navnet Youssef Saad Kamel. Etter karrieren flyttet Konchellah til Finland. Paul Ruto. Paul Ruto (født 3. november 1960) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Rutos fremste meritt i karrieren var gullet under VM 1993 i Stuttgart. Hans personlige rekord satte han året for da han sprang på 1.44,33. Anton Ferdinand. Anton Ferdinand (født 18. februar 1985 i Peckham, London) er en engelsk fotballspiller som til daglig spiller for Queens Park Rangers i Premier League. Anton spiller midtstopper, og er bror til Rio Ferdinand og fetter til Les Ferdinand. Willi Wülbeck. Willi Wülbeck (født 18. desember 1951) er en tidligere tysk friidrettsutøver (mellomdistanseløper). Wülbecks fremste meritt var da han under det første verdensmesterskapet i 1983 i Helsingfors vant 800 meter på tiden 1.43,65 som fremdeles er tysk rekord. Wülbeck ble nummer 4 i OL i 1976 men misset OL i 1980 på grunn av veststatenes boikott av OL i Moskva. Under OL i 1984 ble Wülbeck skadet og misset nok en gang konkurransene. Gabriela Szabó. Gabriela Szabó (født 14. november 1975) er en tidligere rumensk friidrettsutøver (mellom- og langdistanse). Szabó ble gullmedaljør på 5000 meter under OL 2000 i Sydney. Hun har også vunnet tre VM-gull (5000 meter i 1997 og 1999, samt 1500 meter i 2001). Szabó er også regjerende europarekordholder på 3000 meter. I 1999 ble Szabó jackpotvinner i IAAF Golden League. I 2005 meddelte Szabó at hun sluttet å konkurrere på elitenivå. Tatjana Samolenko. Tatjana Vladimirovna Samolenko, russisk Татьяна Владимировна Самоленко, gift "Tatjana Dorovskikh" (født 12. august 1961) er en tidligere ukrainsk/sovjetisk friidrettsutøver (mellomdistanse). Samolenko hadde sin storhetstid mellom 1986 og 1992 da hun vant både OL- og VM-gull. Hennes spesialdistanser var 1500 meter og 3000 meter. Daniele Caramani. Daniele Caramani (født 26. juni 1968 i Milano) er en sveitsisk-italiensk statsviter. Caramani er utdannet ved Universitetet i Genève der han tok mastergraden i statsvitenskap i 1991. Han tok i 1997 doktorgraden ved European University Institute i Firenze. Fra 1991 til 1994 var Caramani universitetslektor ved Universitetet i Genève. Etter avlagt doktorgrad var han fra 1996 til 1998 tilknyttet Universitetet i Mannheim som forsker. I 1998 ble Caramani førsteamanuensis ved Universitetet i Firenze, en stilling han innehadde til 2002. Fra 200 til 2002 var han samtidig Vincent Wright Fellow i sammenlignende politikk ved European University Institute. Etter årene i Firenze vendte Caramani tilbake til Universitetet i Mannheim, nå som professor fram til 2004. Caramani ble deretter professor i sammenlignende politikk og metode ved Universitetet i Birmingham der han ble til 2005. Han innehar nå læresetet i sammenlignende politikk ved Universität St. Gallen. Caramanis forskningsinteresser befinner seg i skjæringsflaten mellom sammenlignende politikk og europeisk integrasjon og retter seg mot valg og partier, statsdannelse og nasjonsbygging, demokratisering og reginalisering. I 2002 oversatte Caramani Stein Rokkan til italiensk under tittelen "Stato, Nazione e Democrazia in Europa". Han har videre utgitt et omfattende verk om europeiske valg, "Elections in Western Europe since 1815: Electoral Results by Constituencies", samt om "European regions: the territorial structure of Europe since 1870", begge viktige kilder til empirisk materiale om europeisk politikk. I 2005 utga Caramani boken "Cultural Diversity and European Integration". Caramani ble i 2004 hedret med Stein Rokkan-prisen for sin bok "The Nationalization of Politics". Kim Batten. Kim Batten (født 29. mars 1969) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver (hekkeløp). Batten ble for første gang amerikansk meter på 400 m hekk i 1991. Under VM 1995 i Göteborg vant Batten gull og satte samtidig ny verdensrekord. Året etter under OL i Atlanta ble Batten nr. to etter jamaicanske Deon Hemmings. Under VM 1997 lykkes ikke Batten i å gjenta bedriften fra Göteborg-VM. I 2001 valgte Batten å avslutte sin karriere på grunn av skade. Sally Gunnell. Sally Gunnell (født 29. juli 1966) er en tidligere britisk friidrettsutøver (hekkeløp). Gunnell vant både VM og OL-gull. Under VM i 1993 i Stuttgart slo hun verdensrekorden. Gunnell skadet seg i samband med OL i 1996 og valgte å avslutte sin aktive karriere. Etter friidrettskarrieren ble hun ambassadør for Røde Kors. I 1998 mottok hun Order of the British Empire. European University Institute. European University Institute (EUI), norsk: Det europeiske universitetsinstituttet, er et forskningsuniversitet beliggende i Firenze. Universitet ble grunnlagt i 1972 av de seks opprinnelige medlemslandene i det som nå er EU. Institusjonens formål er å drive forskning på høyt nivå samt gi utdanning på høyeste nivå. EUI har dermed doktorgradsprogrammer som en del av sin utdanningsvirksomhet, bortsett fra innen rettsvitenskap der EUI også gir mastergradsutdanning. EUI har omkring 550 doktorgradsstudenter. Både forskere og doktorgradsstudenter ved EUI er rekruttert fra hele Europa. I 2006 opprettet EUI et Stein Rokkan-professorat i sammenlignende politikk. Norges Forskningsråd finansierer videre en rekke doktorgradsstipend for norske studenter ved EIU. EUI er organisert i fire institutter for økonomi, historie, juss, samt statsvitenskap og samfunnsvitenskap. Videre har universitetet et tverrfaglig senter for studier av europeisk integrasjon, Robert Schuman Centre for Advanced Studies, og et Akademi for europeisk rett som konsentrerer seg om EU-rett og menneskerettighetslovgivning. Frank Christiansen. Frank Otto Christiansen (født 28. mars 1952) var ordfører i Verran kommune fra 2007 til 2011. Christiansen representerer Arbeiderpartiet. Frank Bello. Frank Bello (født 9. juli 1965 i The Bronx, New York) er en amerikansk thrash metal-bassist. Frank spilt sammen med Anthrax siden 1984. Armored Saint. Armored Saint er et amerikansk heavy metal-band fra Los Angeles, California. Bandet ble opprettet i 1982 av vokalist John Bush, gitaristene Dave Prichard og Phil Sandoval, bassist Joey Vera og trommeslageren Gonzo Sandoval. Venezuelansk bolívar. Bolívar Fuerte (Bs F.) er valutaen i Venezuela. Valuten ble innført 1. januar 2008. Den nye valutaen er 1:1000 i forhold til den gamle "bolívar". Det betyr at 10 Bs.F tilsvarer 10 000 Bs. Begge enhetene var gyldige frem til 1. juli 2008. Jana Rawlinson. Jana Rawlinson (født Pittman den 9. november 1982 i Sydney) er en australsk friidrettsutøver (hekkeløp). Rawlinson vant junior-VM på 400 m hekk i 1999 og året etter vant hun både 400 m hekk og 400 m flatt under junior-VM. Deretter har hun hovedsakelig konkurrert på 400 m hekk ved de større mesterskapene. I 2002 kom Rawlinsons største suksess som senior da hun vant gull under Samveldelekene 2002 på 400 m hekk. Hun vant også gull under VM 2003 i Paris, Samveldelekene 2006 og VM 2007 i Osaka. Rwalonson måtte trekke seg fra den australske OL-troppen med skade. Australsk presse har stemplet henne som dramaqueen. Hun er i dag gift med den britiske hekkeløperen Chris Rawlinson og de har en sønn sammen. Rens Blom. Rens Blom (født 1. mars 1977 i Munstergeleen) er en nederlandsk friidrettsutøver som konkurrerer i stavsprang. Han har den nederlandske rekorden på 5,81. Blom tok overraskende gull under VM 2005 i Helsingfors på 5,80. Han har dessuten tatt bronse under både Innendørs-VM 2003 og Innendørs-EM 2006. Giuseppe Gibilisco. Giuseppe Gibilisco (født 5. januar 1979 i Siracusa) er en italiensk friidrettsutøver (stavhopp). Gibilisco innledet sin karriere med en tredjeplass i junior-VM 1998. Som senior tok det tak før han lykkes i å slå gjennom. Han havnet på tiende plass både under OL 2000 i Sydney og EM 2002 i München. Under VM 2003 i Paris vant Gibilisco gull ved å notere ny personlig rekord på 5,90. Selv om han hoppet 5,85 under OL 2004 i Athen holdt dette bare til tredjeplass bak amerikanerne Tim Mack og Toby Stevenson. Ikke heller under EM 2006 i Göteborg nådde Gibilisco noe større fremgang da han endte på sjuendeplass. Pietro d'Abano. Pietro d'Abano (født ca. 1250, død ca. 1316), også kjent som Petrus De Apono eller Aponensis, var en italiensk filosof, astrolog og professor i medisin i Padova. Han er spesielt kjent for å ha skrevet "Conciliator Differentiarum, quœ inter Philosophos et Medicos Versantur". Han ble anklaget for kjetteri og ateisme og stilt for inkvisisjonen. Han døde i fengselet før saken hans ble avgjort. Metallfeber. Metallfeber er en influensalignende sykdom som kjennetegnes ved feber, muskelsmerter, frysninger, kvalme og slapphet. Sykdommen kan oppstå etter å ha blitt utsatt for røyk fra en rekke metaller, eksempelvis sink- og kadmiumrøyk. Symptomene oppstår 3–10 timer etter eksponering og går vanligvis over etter 1 til 2 døgn. Det ble i 2011 mistanke om at miljøammunisjonen som benyttes av det norske forsvaret gir soldater denne sykdommen. I Forsvaret er det per 7. mai 2011 skyteforbud på miljøammunisjon. Aareavaara. Aareavaara er et lite tettsted i Pajala kommune i Norrbottens län, Sverige. Den ligger like ved elven Muonio (svensk: Muonio älv, finsk: Muonionjoki), som er grenseelv mellom Sverige og Finland. Stedet ble grunnlagt i 1828 av nybyggeren Henrik Isaksson fra Parakkavaaraa og hans kone Margareta Anderdotter Karlström fra Kaunisvaara. Juhonpieti och Erkheikki. Juhonpieti och Erkheikki er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Juhonpieti ble grunnlagt i 1613 av Per Persson Karvonen fra Pajala. Byen ble oppkalt etter hans sønnesønn Per Johansson Karvonen (død 1743), hvis finske navneform er «Juhon Pieti». Erkheikki ble grunnlagt 1651 av Erik Eriksson Niva fra Pajala, sønnesønn av Pajalas grunnlegger, birkarlen Lasse Pajanen. Byen er oppkalt etter Erik Eriksson Nivas sønn Henrik Eriksson Erkki, hvis finske navneform er «Erkin Heikki». Møller (navn). Møller er et norsk og dansk slektsnavn. Borsalino (film). "Borsalino" er en fransk krim- og gangsterfilm fra 1970 regissert av Jacques Deray. Hovedrollene spilles av Jean-Paul Belmondo og Alain Delon (også produsent). Manus er basert på Eugène Saccomanos roman "Bandits à Marseille", fra 1959, som igjen er basert på livet til de to franske gangsterne Paul Carbone og François Spirito, som opererte i Marseilles underverden på 1920- og 1930-tallet. "Borsalino" ble en av de største filmsuksessene i Frankrike i 1970. Den ble nominert til Gullbjørnen, Edgar-prisen og Golden Globe for beste fremmedspråklige film. Den ble i 1974 etterfulgt av den langt mere brutale "Borsalino & Co". Handling. Delon og Belomondo spiller rollene som to tøffe gangstere i Marseilles på 1930-tallet. De jobber for en lokal gangsterboss og havner stadig høyere opp i systemet. Borsalinohattene de anskaffer seg blir et tegn på øket sosial prestisje og deres boligforhold bedrer seg også merkbart. Da de bestemmer seg for å starte sin egen gangstergesjeft havner de i en dødelig konflikt med deres boss. Feiden som oppstår får et tragisk utfall for den ene av dem. Om filmen. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og gav spesielt mye skryt til de to hovedrolleinnehaverne. Filmen skulle opprinnelig ha tittelen "Carbone and Spirito" (navnet på to tidligere gangstere), men dette ble endret til "Borsalino" da produksjonsteamet ble nervøse over mulige represalier fra de to gangsternes etterkommere. Åbo Akademi. Åbo Akademi er et svenskspråklig universitet i Finland. Universitetet ble grunnlagt i 1918. Det var et privat universitet frem til 1981 da det ble overtatt av staten. Den største delen av akademiet ligger i Åbo, men enkelte enheter er lagt til Vasa. Åbo Akademi har rundt 7000 studenter og 1300 ansatte. Hvert år utdannes 500 hovedfagskandidater og 70 doktorkandidater. Biblioteket har først og fremst ansvar for den finlandssvenske litteraturen. Det er kjent for sine samlinger av gamle bøker i Finland. Goldman Sachs. The Goldman Sachs Group, Inc., best kjent som Goldman Sachs (), er en av verdens største globale investeringsbanker og meglerhus. Selskapet ble dannet i 1869, og har hovedkontor i Lower Manhattan-delen av New York City. Goldman Sachs har kontorer i mange av verdens finansielle sentre, inkludert New York City, London, Boston, Chicago, Los Angeles, San Francisco, Frankfurt, Zürich og Paris. Goldman Sachs fungerer som en finansiell rådgiver for noen av verdens ledende selskaper, største myndigheter og mest velstående familier. Det er primærhandler i det amerikanske finansdepartementets verdipapirmarked. Goldman Sachs tilbyr sine klienter rådgivning innen fusjoner & oppkjøp, tjenester innen garantistillelse, handler i elektroniske markeder og handelsstøttesystemer, investerer i private equity-avtaler, og behandler også økonomien til velstående personer og familier. I april 2010 rettet Securities and Exchange Commission (USAs finanstilsyn) et sivilt søksmål mot selskapet for å ha lurt kunder. Goldman Sachs skal ha solgt et finansielt produkt som samlet mange subprimelån i ett, et produkt som skal ha hatt god rating, altså være et bra og trygt produkt. En av selskapets partnere, John Paulson, skal ha solgt produktet short, altså satt penger på at produktet ville falle i verdi. Som følge av dette mener SEC at selskapet visste at produktet de solgte var dårlig. Guillermo Ochoa. Francisco Guillermo Ochoa Magaña (født 13. juli 1985 i Guadalajara i Jalisco) er en meksikansk fotballspiller, nærmere bestemt målvakt, som spiller for AC Ajaccio i Frankrike. Karriere. Ochoa debuterte for Club América som 18-åring, under den nederlandske treneren Leo Beenhakker, da América spilte mot CF Monterreyi i vennskapsturneringen Clausurai i 2004. Han viste kvikt sitt potensial og sine ferdigheter, og han tok opp kampen med daværende veterankeeper Adolfo Rios. Da sesongen 2004 startet, var det mange som spådde at Ochoa ville ta over keeperhanskene på permanent basis, da Rios hadde lagt opp. Spådommene slo feil, og den nye treneren Oscar Ruggeri tok med seg nye målvakter, blant annet den argentinske stjernekeeperen Sebastian Saja og veteranen Ricardo Martinez. Martinez' og Sajas ankomst ble et stadig voksende problem for Ochoa, som kort tid etter ble henvist til benken. Han spiller nå i AC Ajaccio i Frankrike Ruggeris tid i klubben var preget av kontroversielle og mer eller mindre upopulære avgjørelser, og etter kun seks kamper i førersetet fikk han sparken. En ny trener tok over, og Guillermo Ochoa var nå for første gang fast i et lag i medvind under den nye treneren Mario Carrillo. Siden trenerskiftet har Ocho startet hver eneste kamp for América, selvfølgelig med unntak av når han har vært skadet eller vært på landslagsoppdrag. Med Carrillo som trener vant Ochoa sin første medalje med América, da seriegullet ble tatt hjem. Ochoa har fått mye av æren for Américas utrolige seiersrekke på 28 kamper, som strakk seg over to sesonger. Guillermo Ochoa er nå frontfiguren på Nord-Amerikas versjon av EAs suksessspill FIFA 08. Egypts historie (1803–1882). Egypts historie fra 1803 til 1882 viser en periode med storstilt modernisering og gigantiske reformforsøk. I spissen for disse prosessene sto de egyptiske visekongene, khedivene. Muhammad Ali, den første khediven, tok makten i 1805 og satte i gang tiltak som snart skulle gjøre Egypt til en av de mest utviklede statene utenfor Europa. Disse moderniseringsprogrammene førte også til at staten brukte mye penger og satte seg i stor gjeld, og den svekkede økonomiske situasjonen medvirket til at Storbritannia til slutt okkuperte Egypt i 1882. Muhammad Ali kommer til makten. Muhammad Ali var sønn av en osmansk lavere offiser med albansk avstamming, og kom fra en liten havneby i Makedonia. Etter en periode som mindre vellykket handelsmann på sjøen gikk han i sin fars fotspor, og han kom til Egypt som nestkommandant for en liten albansk kontingent med soldater som skulle slåss mot Napoléons okkupasjonsstyrker. I Egypt kom han raskt i en ledende posisjon i hele den albanske hæravdelingen, som fungerte som leiesoldater for osmanerne. Fra denne posisjonen klarte Muhammad Ali å manøvrere seg frem til å bli enehersker over Egypt gjennom et avansert intrigespill, politisk kløkt og godt militært lederskap. Han fikk til allianser med kjøpmenn, religiøse ledere og stammehøvdinger som han siden vraket når han ikke hadde bruk for dem lenger. Muhammad Ali sto etter hvert frem som det klareste alternativet til kaoset som de mange ulike mamelukk-beyene representerte, og slik fikk han folket og det islamske lederskapets støtte til å be sultanen i Istanbul om tittelen visekonge i 1805. Den siste rest av innenlandsk opposisjon utryddet han da han inviterte 24 ledende mamelukk-beyer til middagsselskap i 1811 og massakrerte dem. Egypts problemer på begynnelsen av 1800-tallet. Muhammad Ali hadde helt siden han kom til Egypt vært imponert over de potensielle rikdommene i landet, spesielt med tanke på jordbruksproduksjon. Samtidig fantes det tre reelle trusler mot styret hans etter at han hadde kvittet seg med mamelukk-beyene. Den ene var sultanen i Istanbul, som han var formelt underlagt, og som kunne fortsette med intriger og påfunn for å hindre Muhammad Ali i å bli for mektig. Det andre problemet hans var sviktende finanser, og det tredje var trusselen fra europeiske land, særlig Storbritannia som allerede hadde blandet seg inn i tumultene mellom 1803 og 1805 som motstandere av Muhammad Ali. Muhammad Alis svar på sikkerhetsproblemene var å skape et sterkt militærvesen og ta i bruk de nye militære teknikkene og taktikkene som europeerne hadde vist frem. Dette var en tankegang som en kan finne igjen hos herskerene i både Persia, Tunisia og hos sultanen i Istanbul på denne tiden, og kan med en fellesnevner kalles defensive utviklingsstrategier. Det som likevel skilte Muhammad Ali fra naboherskerne og fra utallige andre oppkomlinger som har tatt makten i et land, var at han må ha hatt en større plan for hvordan han kunne få til økonomisk utvikling for landet. Han så trolig på dette som en altomfattende prosess der endringer i både jordbruk, industri, skattlegging, handel, utdanning og militærvesen skulle tjene til et sterkere og mer uavhengig Egypt. For å kunne gjennomføre et slikt enormt prosjekt trengte Muhammad Ali en sterk og sentralisert stat, og hans økonomiske politikk kom til å være sterkt preget av de merkantilistiske strømningene som hadde vært fremtredende i europeisk økonomi en stund. Endringer i det egyptiske jordbruket. Mye av grunnlaget for den industrielle utviklingen i Europa var økt effektivitet i jordbruket på grunn av nydyrking av land og bedre dyrkingsmetoder. Dette frigjorde arbeidskraft og sørget for at det ble mulig å fø industriarbeidere. Dette aspektet kan ha vært i Mohammad Alis tanker da han beordret en omlegging av jordbruket, men like sannsynlig er det at han i utgangspunktet var ute etter å skaffe seg enkle inntekter fra salgsjordbruk. Det var særlig eksport av hvete som var den største inntektskilden til de egyptiske styresmaktene de første årene Mohammad Ali regjerte. I årene rundt 1810 var det dårlige avlinger i Europa, og den russisk-tyrkiske krig sperret for eksport av korn fra områdene rundt Svartehavet frem til 1812. Dette gjorde at egyptisk korn kunne selges til eventyrlige priser til franskmenn og engelskmenn, og således skaffe Mohammad Ali den startkapitalen som var nødvendig for å gå i gang med reformplanene sine. Mye av pengene ble også reinvestert i jordbruket. Omleggingen i jordbruket besto i stor grad av økt satsning på salgsavlinger og store offentlige irrigasjonsprosjekter. I Øvre Egypt ble det satset for fullt på hveteproduksjon for eksport, mens bomullsproduksjonen fikk stadig større innpass i Nedre Egypt og deltaområdet. Dette hang sammen med oppdagelsen av en ny type bomull som var spesielt godt egnet for industriell produksjon, siden den hadde lange, tynne fibre og var sterkere enn vanlig bomull. Det var en franskmann ved navn Jumel som hadde funnet denne spesielle bomullsarten, «Jumel-bomull», i en hage i Kairo og tilpasset den til storskaladyrking. Historikeren David Landes mener at det var nettopp inntekten fra det statlige monopolet på bomullseksport som gjorde Muhammad Alis prosjekter mulige. Andre salgsavlinger som det ble satset stort på var sukkerrør, indigo og ris. Samtidig ble bøndene utskrevet for å delta i store irrigasjonsprosjekter. Dette var ikke populært, men de fikk faktisk betalt for arbeidet, i motsetning til hva en del europeiske observatører hevdet. En mengde store og små kanaler ble gravd for å spre det livgivende Nilvannet utover nye områder, og gamle ble oppgradert samtidig som vedlikeholdet av dem ble regulert. Det ble også bygd store bassenger for å kunne samle opp flomvann til senere bruk, samt en stor irrigasjons- og transportkanal som bandt Alexandria sammen med Nilen. Skatteregnskaper viser oss at det dyrkede arealet i Egypt ble økt med over 36 % etter irrigasjonsprosjektene, og produksjonen økte stort på grunn av tryggere vannforsyning gjennom hele vekstsesongen. Kornproduksjonen økte til tre-fire ganger det tidligere nivået i løpet av 20 år. Skattesystem. Under mamelukktiden var en stor gruppe landeiere kalt "multazimun" ansvarlige for skatteinnkrevingen fra bøndene. De eide eller disponerte også store landområder som var fritatt for skatt. De mange ulike skattene som fallahin betalte skulle ofte gjennom opptil sju-åtte ulike ledd før noe av det nådde frem til statskassen, og da skulle alle mellomleddene ha sin del og gjerne litt til. Veldig mye av inntektene lakk ut til grådige funksjonærer og lokale eliter gjennom dette systemet, og Muhammad Ali var avhengig av å sentralisere og forenkle skatteinnkrevingen om staten skulle få utbytte av den økte produksjonen i jordbruket. Det nye systemet som ble tatt i bruk lignet mye på det som den franske guvernøren 1800-02, Abdallah Menou, hadde foreskrevet. Det var fremdeles mange ledd med landsbysjefer, skattefuter, regionale overvåkere og lignende, men den store forskjellen var at disse nå var lønnet av staten i stedet for at de fikk beholde det de ikke sendte videre. Nytt var det også at mange av de lavere funksjonærene var etniske egyptere, tidligere hadde skatteinnkreving vært reservert den tyrkisk-kaukasiske eliten. Reformen ble gjennomført, selvsagt med stor motstand fra landeierne og alle andre som nå måtte sende større del av inntektene sine videre i systemet. Strenge fysiske straffer ble fastsatt for alle, også de oppover i administrasjonen, for å levere for lite skatt, og et omfattende og rigid kontrollsystem ble satt i verk for å sikre at ingen stakk unna penger. Handel og infrastruktur. a>, bygd mellom 1820 og 1840. Muhammad Ali holdt seg til merkantilismens læresetninger om at et land burde eksportere mest mulig og importere minst mulig. Jordbruket skulle i utgangspunktet sørge for det nødvendige eksportoverskuddet, samtidig som en ny industri skulle erstatte varer som før hadde blitt importert fra utlandet gjennom såkalt importsubstitusjon. Handelen med stadig flere vareslag ble lagt inn under statlige monopol utover i Muhammad Alis regjeringstid, og allerede fra omkring 1810 var den lukrative kornhandelen monopolisert. Bøndene fikk bare lov til å selge kornet sitt til staten, som ble den eneste kornhandleren i Egypt. Senere kom statlige monopol på blant annet ris, grønne erter, sesam, indigo og bomull. Noen av monopolene på spiselige varer kom for å sikre forsyningene til hæren, men mesteparten av monopolene kom for å sikre staten en størst mulig del av fortjenesten fra eksport. Mye av grunnen til at eksportmonopolene på spesielt korn og bomull ga så stor fortjeneste kan ha vært at varene ble kjøpt opp til kunstig lave priser og så eksportert med en enorm eksporttoll. Statens eksportinntekter ble tidoblet i løpet av Mohammad Alis regjeringstid fra 1805-48. Dette tok i utgangspunktet livsgrunnlaget fra den egyptiske kjøpmanns-klassen, og var ikke spesielt populært blant dem. Mange av disse valgte likevel å gå inn i det statlige systemet for å fungere som statlige oppkjøpere eller handelsmenn, der de kunne bidra med mye kompetanse. Monopolene ble spesielt dårlig mottatt blant de utenlandske handelsmennene i Egypt, som nå måtte kjøpe til en mye stivere pris enn før, om de i det hele tatt fikk kjøpe. Muhammad Ali satset også på å eksportere mest mulig med egyptiske skip, etter samme merkantilistiske prinsipp som gjorde at engelskmennene innførte «Navigation Act». Utenlandske observatører rapporterte om at ferdselsårene i Egypt ble trygge under Muhammad Ali fordi hæren ble satt til å vokte veiene og elvetransporten. Dette var også et tiltak som gjorde det mulig å få ut mer varer til eksport. Industri. Modell av spinnemaskin, «Spinning Jenny», av samme type som var med å starte den industrielle revolusjon i England Etter at det var blitt etablert mer statlig kontroll over jordbruksproduksjonen og monopol på eksport av råvarer hadde Muhammad Ali skaffet seg nok kapitalgrunnlag til å begynne å erstatte importerte industrivarer med egyptiskproduserte. Etter 1815 ble det i økende tempo oppført statlige fabrikker som skulle fremstille metallprodukter, tauverk, våpen, skip, kjemikalier, sukker, glass og ikke minst tekstiler. Mye av denne produksjonen var myntet på militære formål, og mange vil si at det var militærets behov som var drivkraften for hele den industrielle utviklingen i Egypt på denne tiden. Våpen og ammunisjon ble kjøpt inn fra Europa og siden kopiert i egyptiske fabrikker slik at egypterne ikke skulle trenge å være avhengig av europeerne for å utruste arméene sine. Ikke bare var mye av industrien konstruert for å dekke militære behov, men inntektene fra den eksportrettede industrien var nok også et ledd i den militære strategien, siden det var bruk for disse pengene for å finansiere felttogene mot Hijjaz, Sudan, Hellas og Syria. Det var tekstilindustrien som var ledende i de store produksjonsomveltningene i industriens hjemland, England. Brennstoff til å drive de nye maskinene fantes under jorden i Nord-England i form av kull, men bomullen som skulle spinnes og veves i fabrikkene måtte importeres. Også i Egypt var det bomullsindustrien som kom til å føre an i den industrielle utviklingen fra omtrent 1815. Egypterne hadde verdens beste bomull særlig etter Jumels oppdagelse, som de statlige fabrikkene kunne kjøpe opp til en kunstig lav pris, og om det ferdige produktet var bra kunne de gjøre en eventyrlig fortjeneste på det. Problemet i Egypt var mangel på fossile brennstoff. Senere har man funnet både olje og naturgass i landet, men på denne tiden var det bare kull som ble benyttet, og det fantes ikke i Egypt. Muhammad Ali utkommanderte mange geologer til storstilt leting i Egypt og de erobrede områdene etter kull, men uten særlige resultater. Kull måtte importeres, men dette ble med tiden så dyrt at det ikke var lønnsomt. Egyptiske bomullsfabrikker ble derfor i stor grad drevet med håndkraft eller med dyr som drivkraft. Før 1815 hadde egyptisk bomullsindustri blitt vernet mot billige engelske importvarer ved hjelp av høye tollmurer. Innenfor Egypt var derfor de egyptiske tekstilene konkurransedyktige helt fra starten av, og etter hvert som nye områder ble lagt til det egyptiske imperiet, ble de oversvømt av billige egyptiske stoffer. På samme måte som koloniene til de europeiske industrilandene skulle fungere som marked for industriproduktene, skulle de nye erobringene til Muhammad Ali være et marked for egyptiske varer, særlig bomullsstoffer. Kvaliteten på de egyptiske produktene var middels god, og toppkvalitetsstoff til luksusbruk måtte likevel fremdeles importeres fra utlandet. Man kan se på Muhammad Alis ønske om industrialisering som et behov for å ha flere inntektskilder å basere seg på. Det var risikabelt å satse for mye på bare jordbruk, spesielt i et land som er så avhengig av at Nilen oppfører seg ordentlig. Utvikling av industrien var en naturlig måte å spre den finansielle risikoen på, samtidig som importsubstitusjon passet bra inn i en merkantilistisk økonomisk politikk og ga et bedre overskudd enn bare å eksportere råvarer. Utdanning. En viktig forutsetning for industrialiseringen av Egypt var at det fantes folk med kunnskap om teknologien som skulle bære industrien. Etter 1815 flommet det inn mange europeere, spesielt franskmenn, som var villige til å drive med opplæring innenfor yrket sitt. Tradisjonelt har disse ofte fått æren for å ha satt i gang utviklingen i Egypt, men historikeren al-Sayyid Marsot hevder at Muhammad Ali brukte dem bare som verktøy for å få overført kunnskapen deres til byråkrater og offiserer i Egypt. Uansett ble det satt i gang en storstilt kampanje for opplæring innenfor mange ulike yrker. Leger, offiserer, ingeniører og offentlige tjenestemenn ble sendt til Frankrike og England for å få utdanning, eller ble undervist av utlendinger i Egypt. Tidligere hadde noen av de tradisjonelle koranskolene gitt noe annen undervisning enn den religiøse, men i stedet for å bygge ut disse skolene satset Muhammad Ali på et system med sekulære skoler som skulle stå for opplæringen av byråkrater og statsansatte. Dette mønsteret med to separate system kom til å danne grunnlaget for senere skoleutbygging, og kanskje var det også med på å danne en viss splittelse i den egyptiske opinionen mellom sekulære og religiøse. Militærvesen og ekspansjon. Mye av bakgrunnen for at Muhammad Ali kunne sette i gang et omfattende moderniseringsprosjekt i Egypt, var at den store forskjellen mellom den europeiske og den osmanske/arabiske militærmakten hadde blitt synlig for alle etter Napoleons invasjon i 1798. Utjevning av denne ulikheten kom til å stå i sentrum for det meste han gjorde som statsleder. Dette kan man tydelig se ut fra at militære formål på det meste krevde 60 % av statsbudsjettet selv om de fleste andre utviklingstiltakene også var finansiert via statlige midler. Tidligere hadde hæren vært sammensatt av leiesoldater, beduiner og utenlandske hæravdelinger. Det Muhammad Ali gjorde nytt var å tvangsinnskrive egyptiske bønder og sudanesiske slaver i hæren samtidig som det ble gjort endringer i kommandostrukturene, forfremmelsesordningene og opptreningsmetodene for hæren. Disse militærreformene hadde sitt utspring i Preussen og Frankrike, men hadde spredd seg til andre europeiske land gjennom Napoleonskrigene. Spredningen av disse idéene videre til Egypt var derfor ikke helt unaturlig. Muhammad Ali hadde likevel ikke troen på at egyptere kunne være annet enn menige soldater, og det var derfor fremdeles tyrkere og andre osmanske undersåtter som fylte offisersposisjonene i den egyptiske hæren, mens franskmenn sto for opplæringen av offiserer og rekrutter. Et annet felt det ble satset kraftig på var flåten. Både Napoleons invasjon i 1798 og britenes overlegne flåtemakt etter seieren over den franske flåten i Abuqir-bukta viste Mohammad Ali at en sterk egyptisk flåtemakt var viktig for å kunne stå imot militært press utenfra. I tillegg var ekspansjonsplanene hans avhengige av å kunne holde kontroll både oppover Nilen, over det østlige Middelhavet og over Rødehavet, samtidig som den merkantilistiske økonomiske politikken virket best med både sterk handels- og krigsflåte. Libanesisk tømmer og greske sjøfolk ble importert i stor stil, og skipsbygging ble satt i gang i kystbyene. Ekspansjon av det egyptiske territoriet var tydeligvis en integrert del av Mohammad Alis plan for Egypt. Dagens økonomer kan diskutere hvor viktig en slik ekspansjon egentlig er for økonomisk vekst, men på 1800-tallet ble nok imperiebygging og økonomisk vekst sett på som to sider av samme sak. Alle de fremste eksemplene på økonomisk vekst gjennom merkantilistisk politikk hadde samtidig drevet storstilt territoriell utvidelse, akkurat slik som alle andre «vellykkede» imperier gjennom historien. Muhammad Alis to fremste modeller, Storbritannia og Frankrike, hadde gjort store oversjøiske erobringer og hadde begynt å snuse på nye på dette tidspunktet. Derfor er det i tråd med den rådende tidsånden at Muhammad Ali planla erobring av naboområder for å sikre råvareleveranser og et større marked for de nye egyptiske industrivarene. Det var i alle fall dette Muhammad Ali la frem som grunnen til erobringene. I tillegg til det økonomiske aspektet kom at Egypt fremdeles var en del av det smuldrende Osmanske rike, og egyptiske militære erobringer kunne kanskje få sultanen i Istanbul til å innse at han like gjerne kunne gi Egypt full uavhengighet. Krigføring og felttog. Sultanen i Istanbul hadde i lang tid insistert på at Muhammad Ali skulle sende en hær til Hijaz, i dag det vestlige Saudi-Arabia, for å slå ned et opprør der. I 1812 sendte Muhammad Ali en hær av den gamle typen til området. Hæren ble kraftig slått, og det kan ha vært dråpen som fikk ham til å gjennomføre militærreformene. I 1818 ble så Hijaz erobret av en egyptisk hær av den nye sorten under kommando av Muhammad Alis sønn, Ibrahīm Bāšā. Det neste felttoget, ledet av Ismāʿīl Bāšā, en annen av khedivens sønner, gikk sørover mot Sudan i 1820 til 1822. Muhammad Ali skrev i et brev at poenget med denne erobringen var å skaffe slaver og finkjemme området for gull og mineralressurser. I 1824 ble Muhammad Ali beordret av sultanen til å sette inn soldater mot det greske frigjøringsopprøret. Han kunne ha nektet, som han ofte gjorde når han fikk ordre fra Istanbul, men trolig ønsket han seg Hellas som base for å kunne kontrollere skipstrafikken i det østre Middelhavet. Det var i alle fall et feilsteg av ham å sende hær og flåte til Hellas, siden de europeiske maktene gikk inn på grekernes side. Hele den egyptiske flåten ble knust ved Navarino utenfor Messenia, og hæren under ledelse av Ibrahīm ble sittende fast i Hellas. Utgiftene til denne krigen og til å bygge flåten opp igjen etterpå ble tung å bære for den egyptiske økonomien. Men det militære eventyret som virkelig fikk stor innvirkning på Muhammad Alis prosjekt var felttoget mot Syria. Syria var, som Egypt en provins i det Osmanske riket, og omfattet omtrent det nåværende Syria, Libanon, Israel/Palestina og Jordan. Muhammad Ali hadde lenge ønsket seg dette området, og utallige ganger hadde han bedt sultanen om å bli gjort til visekonge over også dette området, men blitt avvist. I 1831 kom så invasjonen av Syria, og dermed gikk Muhammad Ali til direkte krig mot sin overherre, sultanen i Istanbul. Nok en gang var det Ibrahīm som ledet soldatene, og i løpet av ti måneder var hele Syria okkupert av egyptiske tropper, og Ibrahīm ledet troppene sine videre mot det sørlige Anatolia og ville videre mot Istanbul, men fikk beskjed fra faren om å stoppe. Osmanerne hadde i mellomtiden alliert seg med Russland, og det ble umulig å gå til angrep på Istanbul når russiske styrker lå i Bosporosstredet. I 1833 ble det forhandlet frem en avtale som ga Ibrahīm guvernørtittel i Anatolia, Syria og Kreta, men uten at Egypt fikk sin etterlengtede uavhengighet. Herskerne i Istanbul var ikke klare for å gi opp kontrollen over viktige områder som Syria og Sør-Anatolia, og de så på fredsavtalen som en midlertidig utsettelse av det endelige oppgjøret. Slutten på Muhammad Alis egyptiske imperium. Britisk bombardering av Sidon i 1840 Det var ikke bare en enkel sak å holde kontrollen på et imperium. Det kom militære opprør både i Hijaz, der de religiøst motiverte Wahhabiene sto i spissen, og i Syria, der ulike etniske og religiøse grupper stadig lagde uro. De ledende lagene blant syrerne var vant til å få gjøre som de ville, og Muhammad Alis monopol på handel og industri kolliderte med den frie handelen de baserte seg på. De europeiske handelsinteressene i Levanten økte sterkt i 1830-årene, og særlig britene fant markeder for industrivarene sine i Syria. Dette hadde sammenheng med at europeiske markeder ble mer proteksjonistiske og dermed mer lukket for Storbritannia etter napoleonskrigene, og britene trengte derfor nye markeder. På dette tidspunktet var også britisk utenrikspolitikk sterkt knyttet sammen med økonomiske interesser, og de britiske styresmaktene var klare for å gå til krig for å forsvare eller utvide britisk handel. Gjennom hele 1800-tallet så britene på et svakt Osmansk rike som den beste mulige okkupanten av «det nære Østen» både fordi de fryktet økt russisk ekspansjon om imperiet skulle falle sammen, og fordi de kunne skaffe seg gode handelsvilkår gjennom å presse den svake sultanen. Derfor ga britene klar beskjed om at de kom til å støtte sultanen om det skulle oppstå konflikt mellom han og Muhammad Ali. Muhammad Alis monopolsystem virket ikke tjenelig for britiske handelsinteresser, og i Balta Liman i 1838 forhandlet britene frem en avtale med det Osmanske riket som gikk ut på at alle de eldgamle monopolene i imperiet skulle fjernes, og at både import- og eksport-tollen skulle settes til 3 prosent. I tro på at dette skulle gå mer ut over Muhammad Ali enn styret i Istanbul gikk sultanen med på avtalen. Osmanerne gikk på nytt til angrep på de egyptiske styrkene som stod i Sør-Anatolia, men egypterne under ledelse av Ibrahīm Bāšā vant slaget ved Nezib i juni 1839, og osmanerne kunne egentlig ikke stort annet enn å føye seg for egyptiske krav. Men selv om franskmennene støttet de egyptiske kravene om selvstendighet og territorium, var ikke britene klare for å gi Egypt full kontroll over handelen i Levanten, samt alle de viktigste landrutene mellom Europa og India. Særlig var britene bekymret over at en mektig egyptisk flåte sammen med den franske kunne presse dem ut av Middelhavet. Sultanen forstod snart at han hadde britene i ryggen, og sendte et ultimatum til khediven av Egypt om å trekke seg ut fra nord-Syria og Anatolia. Muhammad Ali nektet, og ganske snart hadde britene begynt å bombardere Beirut, Sidon og Accre. Da Muhammad Ali så de britiske linjeskipene utenfor soveromsvinduet sitt i Alexandria innså han nok at slaget var tapt. Han kunne ha beordret kamp til siste mann, men uten støtte fra franskmennene godtok han heller vilkårene fra Balta Liman-avtalen. I tillegg måtte Muhammad Ali akseptere at alle erobringene utenom Sudan ble tatt fra landet og hæren ble avgrenset til 18 000 mann. Han oppnådde likevel at Egypt ble gjort til et arverike for ham og etterkommerne hans i en ny avtale fra 1841. Hvorfor døde den egyptiske industrien ut? Utover 1840-tallet forsvant stadig flere av de egyptiske fabrikkene, og mange vil hevde at årsaker som utenlandsk dominans, lite effektive produksjonssystem eller bindingen til prisene på bomullsvarer var vesentlige grunner til dette. Mye av den gryende industrien i Egypt hadde basert seg på enten å forsyne hæren og flåten med varer eller eksportere til de erobrede områdene. Selv om militæret hadde tatt ut en god del av den potensielle arbeidskraften i industrien og jordbruket, gikk det i stor grad nedover med den egyptiske økonomien etter 1841. Bomullsindustrien måtte nå konkurrere på det åpne markedet, noe som den ikke var helt klar for. Eksporten av rå bomull og andre jordbruksprodukter fortsatte, men i et mindre tempo enn før. Etter 1841 endret derfor den egyptiske økonomien seg til stadig mer å være et råvareeksporterende land, men for de egyptiske styresmaktene var det ikke bare industriens problemer som måtte løses. I 1842 hadde den egyptiske utenlandsgjelden nådd svimlende 80 millioner franc, og en serie med dårlige år i jordbruket gjorde at skatteinntektene nærmest forsvant rundt 1844. Således forsvant det økonomiske fundamentet som Muhammad Ali hadde bygd opp sine prosjekter på, og Egypt var med ett ikke lenger på vei mot å bli et stabilt industriland av vestlig format. Muhammad Ali fortsatte å investere i industrien frem til han døde i 1849, men Egypt kom fra nå av til å være en perifer økonomi innenfor det vesteuropeiske verdenssystemet, og fungere som råvareleverandør og ferdigvareimportør. Den enorme utenlandsgjelden og Egypts strategiske plassering ble etter hvert grunnlag for britisk politisk dominans som endte med okkupasjon av Egypt fra 1882. I tillegg til disse årsakene er det tydelig at Egypt viser flere tegn på at landet ikke var kulturelt modent for en industriell utvikling så tidlig som på 1820-tallet. Industrialiseringen kom ovenfra og møtte trolig lite aksept blant egyptere flest, som ikke var utdannet til å forstå seg på alt det nye og heller ikke var særlig interessert i å endre på gamle sosiale strukturer. I andre tidlige industriland ble kvinnene hensynsløst utnyttet ved spinnemaskinene, men i Egypt var det få som så arbeidskapasiteten som lå i den kvinnelige halvdelen av befolkningen selv om arbeidskraft var en mangelvare. Mangelen på en selvstendig og nyskapende entreprenørklasse gjorde sammen med små sjanser for sosial mobilitet oppover sitt til at egypterne fikk en hang til å dyrke fortiden i stedet for fremtiden, selv i en periode med rivende utvikling på mange felt. Der japanerne svarte på utfordringen fra Vesten med å sette seg selv i stand til å konkurrere, svarte egypterne med å hevde moralsk, religiøs og historisk overlegenhet over Vesten. Det var personen Muhammad Ali som var årsaken til at industriprosjektet ble satt i gang. Uten hans interesse for maskiner og makt, hans mangel på menneskelige hensyn og hans innsikt i europeiske forhold hadde aldri prosjektet kommet i gang. Egypts industri var avhengig av en opplyst tyrann, og da han døde i 1849, døde industrien med han. På mange måter var det også Muhammad Ali som var hovedårsaken til at industrieventyret stoppet opp, siden hans militære eventyr både ga britene grunn til aksjon og bandt opp store ressurser som kunne blitt investert i industrien. Resultatet var en egyptisk industri som døde ut, og en langvarig status som råvareleverandør, samt både politisk og økonomisk avhengighet av Vesten. Muhammad Alis arvtakere. I 1847 begynte Muhammad Ali arbeidet med å bygge en stor bro over Nilen, men ikke lenge etterpå begynte det tidligere så skarpe vettet hans å svikte, og i september 1848 ble sønnen Ibrahīm Bāšā utnevnt til å styre Egypt. Han regjerte ikke lenger enn til november samme år, da han døde. Muhammad Ali levde i åtte måneder til før han døde den 2. august 1849. Etter at Ibrahīm døde ble nevøen hans, Abbas I, utnevnt til etterfølger. Han regjerte i seks år før han ble myrdet av to slaver. Hans kanskje viktigste tiltak var å sette i gang byggingen av jernbanen mellom Kairo og Alexandria sammen med britiske styresmakter. Den neste herskeren i Egypt het Saʿīd Bāšā, og var Muhammad Alis favorittsønn. Han hadde store planer for landet, men manglet evnen til å gjennomføre ting på samme måte som sin far. I 1854 ga han franskmennene konsesjon til å starte byggingen av Suezkanalen. Han ga britene lov til å drive telegrafbyrå, og til å starte opp Bank of Egypt. Han døde i 1863, etter å ha lånt mye penger fra europeiske bankierer. Saʿīd ble etterfulgt av Ismāʿīl, sønnen til Ibrahīm. Ismāʿīls regjeringstid. Ismāʿīl regjerte fra 1863 til 1879, og en stund trodde mange at han ville lede Egypt inn i en ny og moderne epoke med nødvendige reformer og tiltak. Han begynte med å få sultanen til offisielt å godkjenne han som khediv av Egypt, for selv om Muhammad Ali og etterkommerne hans hadde brukt denne tittelen fra 1805, var Ismāʿīl i 1867 den første som fikk sultanen til å anerkjenne seg som khediv, og ikke bare wali, som betyr "guvernør". Ismāʿīl gjenopprettet det administrasjonssystemet som Mohammad Ali hadde innført, det hadde gått i stå etter at Mohammad Ali døde. Ismāʿīl sto også for mye nybrottsarbeid, blant annet etablerte han i 1865 det egyptiske postvesenet, fikk bygget nye jernbaner, telegrafnett, fyrlykter og havneanlegg. Men uten tvil det viktigste var at Suezkanalen ble åpnet i 1869. I begynnelsen av Ismāʿīls regjeringstid hadde landet gode inntekter fra salg av bomull, og disse pengene ble brukt til å finansiere de store utbyggingsprosjektene, i tillegg til krigføring i Sudan og mot Etiopia. Under den amerikanske borgerkrigen, da bomull fra Sørstatene ikke kom ut på markedet, steg eksportinntektene fra bomull til nye høyder. Men etter at denne krigen var over, sank prisene kraftig, og Ismāʿīl fikk problemer med å betale for reformene og utbyggingene. Løsningen ble å presse skattenivået oppover, men etter en stund var det ikke mer å presse ut av de egyptiske bøndene. I 1875 solgte Egypt derfor alle aksjene i Suezkanalen til britene, og mistet slik den nasjonale kontrollen over kanalen. Det var tydelig at Egypt var i en alvorlig finansiell krise, og Storbritannia fikk i 1876 utarbeidet en rapport som viste at Egypt i praksis var konkurs. Britene og franskmennene brukte denne rapporten til å presse Ismāʿīl til å overlate kontroll til europeerne. Blant annet ble khedivens personlige finanser satt under internasjonal kontroll, det ble etablert domstoler som besto av utenlandske dommere og jernbanen og havnene ble satt under fransk/britisk kontroll. En brite ble satt til å ha overoppsyn med landets inntekter, og en franskmann til å styre utgiftene. «Bønn i Kairo», malt av Jean-Léon Gérôme i 1865 Ismāʿīl lot i begynnelesen som han var fornøyd med dette, og hevdet at nå var ikke Egypt lenger et afrikansk, men et europeisk land. Men det tok ikke særlig lang tid før han så hvor lite makt han egentlig hadde. Ismāʿīl satte i gang et militært opprør i Kairo i 1879, kastet ut de europeiske «rådgiverne» sine, og gikk tilbake til sin gamle måte å styre landet på. Europeerne var selvsagt ikke særlig fornøyde med dette, og de gikk til sultanen i Istanbul for å kreve å få Ismāʿīl avsatt. I juni 1879 fikk Ismāʿīl et telegram fra sultanen der han ble tiltalt som eks-khediv, med opplysning om at sønnen hans, Tawfīq Bāšā, skulle bli ny khediv. Ismāʿīl fant seg overraskende nok i dette, og Tawfīq ble utropt til ny khediv. Britisk/fransk styre. Tawfīq var ikke forberedt på å ta styringen, og klarte det ikke heller. Etter en periode med kaos ble den britisk/franske kontrollen gjeninnført i november 1879. Det var mange egyptere som var misfornøyde med at europeerne skulle styre landet, og de fikk en leder i offiseren Ahmed Urabi, som organiserte et opprør mot europeerne. Opprøret begynte med at arabiske offiserer i hæren protesterte mot at offiserene med tyrkisk avstamning hadde forrang, og utvidet seg til å bli et angrep på utenlandsk påvirkning, og til sist ble det rettet mot både egyptiske og utenlandske kristne. De egyptiske styresmaktene ga etter for mange av kravene fra opprørerne, og Ahmed Urabi fikk også en plass i regjeringen. I 1882 hadde britene og franskmennene igjen fått nok, og sendte store flåtestyrker til Alexandria. Sultanen i Istanbul ville ikke gripe inn, for han så på opprøret som først og fremst en trussel mot europeiske interesser. Derfor bestemte britene seg for å gå inn med makt i Egypt. Franskmennene ble invitert til å være med, men avslo. Etter noen kamper var opprøret slått ned i september 1882, og britene kunne nå diktere hvordan de ønsket at Egypt skulle styres. Khediven fortsatte å være den offisielle herskeren, men han var mest en gallionsfigur. I virkeligheten ble Egypt styrt av britene fra 1882, og en ny og liberal økonomisk politikk ble innført. Demografiske trekk i perioden. Egypt hadde før 1805 hatt et relativt stabilt folketall på rundt 4 000 000 i flere sekler. Dette skulle nå endre seg, og etter en rolig start på perioden eksploderte det fra ca 1840. Rundt 1880 hadde befolkningen nådd ca 7 000 000, og den første moderne folketellingen i 1897 registrerte 9 734 405 innbyggere. Den raske veksten skyldtes blant annet en nedgang i dødelighet og dermed en økning i gjennomsnittlig levealder på 10-15 år. Dette er selvsagt beviser på at Muhammad Ali og hans etterfølgeres modernisering av Egypt var svært vellykket og at livskvaliteten for de fleste egyptere ble forbedret i det 19. århundre. Jörg Jaksche. Jörg Jaksche (født 23. juli 1976 i Fürth, Tyskland) er en tysk syklist som ble proff i 1997. Han har vært en svært god hjelperytter, og har også flere gode sammenlagtplasseringer i etapperitt som Paris-Nice og Sveits rundt. Hans beste resultat er nok seieren i Paris-Nice i 2004. Jaksche hadde flere plasseringer blant de 20 beste sammenlagt i Tour de France, selv om han var hjelperytter. I 2003 ble han nummer 17 sammenlagt, og gikk sannsynligvis glipp av en 14. plass fordi han tapte over 4 minutter da han ventet med lagkameraten Joseba Beloki etter hans dramatiske fall på den 9. etappen. Operación Puerto. Jaksches navn kom opp i forbindelse med dopingsaken rundt Eufemiano Fuentes og den såkalte Operación Puerto våren 2006, men han ble ikke dømt for noe på det tidspunktet. Da Liberty Seguros trakk seg som sponsor for laget sommeren 2006, fulgte Jaksche med over til Team Astana, men han fikk ikke kontrakt for 2007, og han slet lenge med å finne et nytt lag. Til slutt fikk han kontrakt med Tinkoff Credit Systems, som ved starten av 2007 også hadde de tidligere dopingdømte rytterne Tyler Hamilton og Danilo Hondo i stallen. 30. april ble han suspendert av Tinkoff på grunn av dopingmistanken, men han kom tilbake i slutten av mai og vant Circuit de Lorraine. I slutten av juni 2007 innrømmet Jaksche å ha brukt EPO og bloddoping siden juni 1997, og sa at han ville samarbeide med dopingetterforskerne for å få en kortest mulig straff. 19. september ble Jaksche utestengt i 1 år. Dommen hadde tilbakevirkende kraft, noe som betyr at Jaksche kunne være tilbake som syklist 2. juli 2008. Grunnen til at straffen ble såpass kort, var hans innrømmelser og samarbeid med etterforskerne. Han ble ilagt straffen av det østerrikske sykkelforbundet, fordi han nå bor i Østerrike. Avene. Avene er en håndkrem som kommer fra Kostrzyn i Polen og er oppkalt etter Herman Avene. Den første håndkremen fra Avene kom i 1963 og fikk bl.a pris i 1974 som «beste håndkrem i verden» og «håndkjønhetens hemmelighet» i 1981 og aller størst var «hånkremrevulosjonsprisen» i 1999. I dag finnes Avene på de fleste apoteker i landet og er svært rimelig. Tristania (band). Tristania er et gotisk metal-band fra Stavanger, etablert i slutten av 1996 av Morten Veland, Einar Moen og Kenneth Olsson. Åbygda. Åbygda er ei bygd i Bindal kommune ca. 14 km fra kommunesenteret Terråk med om lag 100 innbyggere lengst sør i Nordland fylke på grensen til Nord-Trøndelag fylke. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk. Turisme, som fiske i Åelva som er en del av Åbjøravassdraget (renner fra Åbjørvatnet) samt utleie av små og storviltjakt gir mange bønder gode ekstrainntekter. Sportsfisket i elva har foregått siden 1890 tallet da britiske turister ferierte i bygda. De britiske turistene satte en del spor etter seg i bygda i form av bygninger etc. Stiftelsen av idrettslaget i 1929 kom som et resultat av en engelsk turists store sportsinteresse. Han arrangerte idrettsstevner i bygda om sommeren, og fristet med pengepremier der førstepremien kunne være det dobbelte av dagslønna eller mer. Premiene betalte han av egen lomme. På folkemunne var han bare kjent som Kaptein Rawson, selv om han i virkeligheten var britisk admiral i Royal Navy. Åbygda er kjent for lange båtbyggertradisjoner med hovedvekt på Bindalsfæringen, en type Nordlandsbåt tilbake til vikingtiden. Den Islandske sagaforfatteren Snorre Sturlasson skal visstnok ha fått låne en båt av Hertug Skule under det siste av sine to opphold i Norge i 1239 som en storbonde på Skarstad var deleier i. Åbygda er ikke minst kjent som polfarer Otto Sverdrups fødested, nærmere bestemt på Horstad gård. En byste av han i bronse utført avbilledhuggeren Per Ung står utenfor Bindal rådhus på Terråk. Bygda hadde i sin tid både butikk og postkontor med postnummer 8942. Butikken ble lagt ned på 1960 tallet etter en større brann. Åbygda har siden 1895 hatt egen skole, som de siste årene har vært en såkalt friskole. Det ble bestemt å legge ned skolen fra høsten 2008 etter 113 års drift grunnet sviktende elevtall. I 1955 stod kirkegården klar til bruk. Frem til da hadde man gravlagt alle på kirkegården ved Vassås kirke. Fylkesvei 1 (Nordland) (FV 1) starter på Terråk og går via Helstad til Fuglstad i Åbygda. Veien fikk i 2001 fast veidekke (asfalt) helt opp til Fuglstad. Frente para la Victoria. "Frente para la Victoria" (spansk, "Seiersfronten") også "FPV" er en sosialdemokratorientert argentinsk valgallianse. Formelt sett er det fremdeles en del av partiet Partido Justicialista. Det ledes av Néstor Kirchner. Frente para la Victoria ble grunnlagt i 2003 for å fremme Kirchner som presidentkandidat. På grunn av uoverensstemmelser internt i partiet kunne ikke Partido Justicialista stille til valg selv. FPV gjorde et godt valg 23. oktober 2005 og fikk 50 og 127 valgte representanter (av 257) og 14 av 24 valgte senatorer (av 72). Opposisjonen til FPV utgjørs hovedsakelig av støttespillerne til de tidligere presidentene Eduardo Duhalde og Carlos Menem. Mange av FPVs medlemmer selv støttet disse politikerne før Kirchner kom på banen. Carsten Dybevig. Carsten Dybevig (født 29. januar 1963 i Halden) er en norsk politiker fra partiet Høyre. Han var vararepresentant i kommunestyret i Halden fra 1991 til 1995. Fra 1995 til 1999 var han ordfører, deretter ble han gjenvalgt i 1999 og satt som ordfører til han i 2001 kom inn på Stortinget som vararepresenentant for Ingjerd Schou. Han var også medlem i kommunestyret i perioden 2003 til 2007. Utdanning. Dybevig er siviløkonom fra University og Tulsa i Oklahoma, USA fra 1988, og "Certified Public Accountant" fra samme universitet i 1989 (tilsvarer Statsautorisert revisor i Norge). Fra Norge har han en Mastergrad i strategi og ledelse fra Norges Handelshøyskole i 2006. Yrke. Han har vært ansatt i Norske Skog i forskjellige økonomistillinger fra 1989 og er styresekretær i Norske Skogindustrier ASA fra 2005. Reinhard Bendix. Reinhard Bendix (født 25. februar 1916 i Berlin, død 28. februar 1991 i Berkeley) var en tysk-amerikansk sosiolog og statsviter. Bendix utvandret i 1938 til USA og fikk sin utdannelse der. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Chicago, der han også startet sin universitetskarriere. Etter å ha vært ved Universitetet i Chicago fra 1943 til 1946 var Bendix et år ved University of Colorado. Deretter flyttet han i 1947 til University of California, Berkeley der han resten av sin karriere. Først var Bendix tilknyttet universitetets sosiologiske institutt, men i 1972 flyttet han til institutt for statsvitenskap. Bendix hadde gjesteforskeropphold og tilknytninger også til utenlandske institusjoner, blant annet Columbia University, Universitetet i Oxford, Det frie universitet Berlin, Universitetet i Konstanz, Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Universitetet i Heidelberg. Reinhard Bendix regnes som en viktig bidragsyter til historisk sosiologi og sammenlignende politikk, men bidro også innenfor politisk teori. Han spilte også en sentral rolle som den som introduserte Max Webers tenkning i USA, da særskilt gjennom boken "Max Weber: An Intellectual Portrait" (1960). Andre sentrale arbeider er "Work and Authority in Industry" (1956), "Nationbuilding and Citizenship" (1964), "Kings or People" (1978), "Force, Fate and Freedom" (1984), "From Berlin to Berkeley" (1986) og "Embattled Reason" (1988–1989). Bendix var medlem av American Academy for the Advancement of Science og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Leeds, Universitetet i Mannheim og Universitetet i Göttingen. I 1986 holdt Bendix Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Torhild Johnsen. Torhild Johnsen (født 14. august 1934) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Hun var varaordfører i Halden fra 1999 til 2001, og ordfører fra 2001 til 2003 da Carsten Dybevig kom inn på Stortinget som vararepresentant for Ingjerd Schou. Død & begravet. "Død & begravet" (originaltittel: "Dead & Buried") er en amerikansk grøsser/zombiefilm fra 1981 regissert av Gary Sherman. Hovedrollen spilles av James Farentino. Manus er blant annet ved Dan O'Bannon. Handling. Underlige ting foregår i den tåkete kystbyen Potters Bluff. Folk som besøker stedet, blir torturert og drept. Byens sheriff, Dan Gillis (James Farentino), etterforsker de mystiske dødsfallene. Så forsvinner plutselig likene, og en overnaturlig forklaring, virker mer og mer sannsynlig. Sporene peker mer og mer mot byens begravelsesagent, Dobbs, som i det skjulte driver med ulovlige eksperimenter på lik. Om filmen. Filmen ble forbudt for visning på kino i Norge i 1981. En lite klipt versjon ble i 1984 lansert på video av Fram Film, men ble totalforbudt like etter. Filmen ble raskt assosiert med videovold. Det var særlig tre scener i filmen det ble reagert på: en mann ble brent levende; en pasient får stukket en sprøyte inn i øyet; en mann får tilført etsende syre gjennom neseborene. Filmen fikk Oscar for beste spesialeffekter i 1982. Den har i tillegg vunnet flere andre filmpriser. Regissør Gary Sherman er tidligere kjent for grøsseren "Alien". Marcus Valerius Martialis. M. Valerius MartialisMarcus Valerius Martialis, også kjent som Martial (ca 40 – ca 104 e.Kr.), var en latinsk poet opprinnelig fra Hispania (den iberiske halvøya) best kjent for sine tolv bøker med "Epigrammer" som ble utgitt i Roma mellom år 86 og 103 e.Kr. under regimet til keiser Domitian, Nerva og Trajan. I disse korte, vittige diktene driver vellystig satire med bylivet og de skandaløse aktivitene til sine bekjentskaper. Han betraktes som skaperen av det moderne epigram og skrev totalt mellom 1561 av dem og hvorav 1235 er i elegiske vers. Epigrammets mester. Epigrammet hadde sin opprinnelse i antikkens Hellas og var i utgangspunktet en inskripsjon på monumenter, gravsteiner, altertavler og andre dekorasjoner i stein. Det var en form for upretensiøs poesi og tjente kun som en inskripsjon og tilhørte ikke den offisielle greske og romerske litteraturen før på det første århundret. Med Martial ble det oppdaget at epigrammet var en nyttig form for verseform for å uttrykke tanker og følelser. I motsetningen til annen poesi er ikke epigrammet en dialog mellom poeten og seg selv, men alltid mellom poeten og en annen. Epigrammet vil bli hørt, og Martial var den som ikke bare skapte den, men mestret kunsten til det ytterste i å presse en tanke eller vurdering med en satirisk snert til slutt. For Martial ble det så godt som hans eneste uttrykksform. De fleste av hans epigrammer er skrevet på elegisk distikon, men mange er komponert rundt elleve stavelser, eller den haltende jambens metrikk, spesielt der hvor blir gitt bredere miljøskildringer. Spansk romer. Hva vi vet om hans liv er hovedsakelig avledet fra hans egne tekster som kan bli mer eller mindre detaljert datert i henhold til de hendelser som han referer til. Han ble født en gang rundt år 40 e.Kr. i og vokste opp i byen Augusta Bilbilis (dagens Bambola i nærheten av Calatayud) i Hispania Tarraconensis. Provinsen var velstående og romanisert, og Martial kunne få en romersk utdannelse i grammatikk og retorikk. Hans foreldre Fronto og Flaccilla synes å ha dødd mens han var ung. Hans hjem var øyensynlig av liten velstand og i nærheten av landet, for han skriver om gleden ved jakt og fiske, og nær byen for han skriver om vennskapet til mange kamerater, flere som han ser fram til å møte igjen etter 34 års fravær. Minnene om det gamle huset og lokale assosiasjoner er en attest til de gleder som han hadde sine første år. I en alder av 24 år gammel kom han til Roma og ved hjelp av sin landsmann Seneca den yngre som ble hans første mesén i Roma kom han hurtig i de rette sirkler. Suksessen til hans landsmenn var kanskje også det som trakk ham til Roma etter at han hadde fullført utdannelsen sin. Senecas nevø Marcus Annæus Lucanus, selv poet, tok også av seg den unge spanske romeren. Hans første år ble likevel preget av at en stor brann som ødela store deler av byen i år 64 og året etter måtte både Seneca og Lucanus begå selvmord på ordre av keiser Nero. En annen venn, Calpurnius Piso måtte også dø. Han skaffet seg mange innflytelsesrike venner og beskyttere, og han sikret seg gunst fra både Titus og Domitian. Fra disse skaffet han seg flere privilegier, blant annet "semestris tribunatus" som kreerte ham til rangen equites – en form ridderorden. Han klarte likevel ikke å skaffe seg ytterligere framgang hos Domitian selv om han fikk den ære å spise middag med ham, og han sikret statsborgerskap på vegne mange som trengte hans hjelp. For dette æret han keiseren i dikt, og hans «sleske smisking for keiseren og andre meséner, blant dem Plinius den yngre, kan virke usmakelig for oss, men vi får bære over med det for hans litterære fortjenesters skyld». Fra hans bok var Maritial en suksess i Roma. Bok etter bok kom fra hans penn, og da han forlot Roma i år 98 hadde han skrevet og utgitt tolv bøker med epigrammer, i alt rundt 1500 stykker, da han døde 63 år gammel. Øyeblikksbilder av romersk dagligliv. Hans hjem i trettifem år var Roma. Han levde først opp tre trapper og hans «kvistværelse» hadde utsikt mot et laurbærtre foran søylegangen. Han hadde en liten villa og en lite produktiv gård i nærheten av Nomentum i regionen Sabina nordøst for Roma som han stundom trakk seg tilbake til fra plagene og støyen i byen. I hans senere år hadde han også et lite hus på Quirinalhøyden i nærheten av Quirinus’ tempel. På den tiden han hadde skrevet sin tredje bok hadde han for en tid trukket seg tilbake til Gallia Cisalpina på grunn av tretthet, forteller han oss, fra hans ulønnsomme tilstedeværelse hos makteliten i Roma. For en tid synes det som om han følte sjarmen fra de nye omgivelsene som han besøkte og i en senere bok fordyper han seg i betraktningen over å kunne trekke seg tilbake til nabolaget rundt Aquileia og Timavus, men Romas tiltrekning ble for stor, selv de epigrammer som han sendte fra sin reise klang mer fra Romas gater, bad, og søyleganger enn der hvor de ble skrevet. Hans endelige avskjed fra Roma var motivert av tretthet over de byrder som hans sosiale posisjon ga ham, og tilsynelatende også vanskelighetene med å møte utgiftene i storbyen, og han så fram til å gjense hjemstedet. Et velkjent epigram adressert til Juvenalis viser at han ikke kunne være tilfreds med å mangle de litterære og sosiale gledene i Roma. En trøst for hans avskjed var en kvinne, Marcella, som skriver mer som om hun var hans beskytter. Satirikeren. Både i natur og i diktning er han i slekt med de gamle satirikere, og er like skarp, nådeløs og kynisk som dem. Han kan være frekk og uanstendig, beskriver heller seksualitet som kjærlighet, gleden ved unge gutter, og selv om han kan gjenta seg selv, er han ofte både elegant som vittig. Det er mange av hans epigrammer hvor han viser en kynisk mistro til kvinner, skjønt i andre dikt viser han at han kunne respektere og bortimot hedre en dannet og høflig kvinne. Hans eget liv i Roma var ikke et dydig liv, men hans epigrammer viser at nettopp dydighet var en karakteregenskap som så på som den reneste form for lykke. De vareste og mykeste elementer i hans natur synes å ha vært hans hengivenhet og ømhet for barn. På samme måte raljerte han respektløs med døden og grunner til å mistro gamle kvinner. Han har et skarpt øye for menneskelige svakheter, er dyktig i sine miljø og personskildringer. Fattigdom. I løpet av sin tid i Roma levde han alltid på grensen av fattigdom. Han synes å ha kjent de fleste av betydning. I tillegg til Lucanus og Quintilianus, var han kjent med Silius Italicus, Juvenalis, Plinius den yngre, og mange i høye posisjoner. Tausheten mellom ham selv og Statius er påfallende, til tross for at de var samtidige, hadde felles venner og ofte diktet om de samme emner. Muligens var det en felles mistro. Martial har mange steder vist en utilslørt forakt for de kunstferdige epos som Statius' berømmelse i store trekk hvilte på, og det synes ganske naturlig at den respekterte forfatteren av "Thebaid" og Silvæ hadde liten beundring for den bohemiske forfatteren av epigrammer. Martial var avhengig av sine rike venner og beskyttere, for å få penger, mat og selv klær, men å ha en mesén eller flere var anerkjent som ærerikt i de beste romerske tradisjoner. Ingen har klandret Vergil eller Horatius for den gunst de mottok fra Augustus og Gaius Maecenas, eller den hyllest som disse betalte sin gjeld i vers. Martial fulgte således tradisjonene ved å oppvarte en «herre» med sin diktning Plinius den yngre, som Martial gir en kort hyllest ved nyheten om dennes død, skrev: «Han hadde like mye god natur som intelligens og skarphet i det han skrev». Martial unngikk personlige nedsettende bemerkninger i sin satire, og ære og oppriktighet, "fides" og "simplicitas", synes å ha vært de kvaliteter som han beundret mest hos sine venner. Noen har funnet hans servile smisking av Romas verste keisere i det første århundret særdeles smakløst, men det var de samme keiserne som han øyeblikkelig kritiserte straks de var døde. Imidlertid synes det som om han mislikte hykleri uansett form, og han synes fri fra å skrive hyklersk, pedantisk og affektert. Ettermæle. Skriftene til Martial ble høyt beundret da renessansen oppdaget ham, og epigramdiktningen ble flittig dyrket i Europa på grunn av ham. Martials innflytelse kan ses på Juvenalis, den sene klassiske diktningen, renessansen i Frankrike og Italia, og den tidlige engelske og tyske poesien fram til romantikken hvor han igjen ble umoderne. I Norge ble han dyrket av Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel, til dels også av Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Arne B. Sletsjøe. Arne Bernhard Sletsjøe (født 8. april 1960 i Oslo) er en norsk matematiker og padler. Sletsjøe er førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han vant VM-gull i kajakk i 1987. Sletsjøe ble Cand.real. ved UiO i 1983. I 1989 ble han Dr.scient. med avhandlingen «Cohomology of monoid algebras» veiledet av Arnfinn Laudal. Sletsjøe har vært ansatt ved Matematisk Institutt siden 1991. I perioden 1997-1999 var han bestyrer ved instituttet. Forskningen til Sletsjøe er innenfor ikke-kommutativ algebraisk geometri. På åttitallet var Sletsjøe aktiv padler, og deltok under sommer-OL for Norge i 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Etter den aktive karrieren har han hatt ulike stillinger i Norges Padleforbund, og var forbundets president i perioden 1994-1998. Sletsjøe er redaktør av Norsk matematisk forenings blad "INFOMAT". Fernanda Ribeiro. Fernanda RibeiroFernanda Ribeiro (født 23. juli 1969) er en tidligere portugisisk friidrettsutøver (langdistanseløper). Ribeiro konkurrerte både på 5 000 og 10 000 meter. Hennes største fremganger var på 10 000 m da hun vant både OL 1996 i Atlanta og VM 1995 i Göteborg. Under OL 2000 endte Ribeiro på tredjeplass. Salah Hissou. Salah Hissou (født 16. januar 1972) er tidligere marokkansk friidrettsutøver (mellom- og langdistanse). Hissous største meritt er VM-gullet på 5000 meter under VM 1999 i Sevilla. Han innehadde også verdensrekorden på 10 000 meter mellom 1996 og 1997 med tiden 26.38,08. På denne distansen lyktes Hissou i å ta to mesterskapsmedaljer bronse under både VM 1997 i Aten og under OL 1996 i Atlanta. Jarle Roheim Håkonsen. Jarle Roheim Håkonsen (født 3. august 1969 i Skien) er journalist i NRK, og nyhetsanker i Dagsrevyen. Han var fra 2006 til 2009 NRKs korrespondent i Brussel, med ansvar for å dekke EU, NATO og store deler av Vest-Europa. Han begynte i NRK i 1996. Han har tidligere vært programleder i Standpunkt og reporter i politisk avdeling. Marie-José Perec. Marie-José Perec (født 9. mai 1968) er en tidligere fransk friidrettsutøver. Hun vant i sin karriere tre OL-gull, på 400 meter i Barcelona 1992 og på 200 og 400 meter under Atlanta 1996. Hun satset også på 400 m hekk. To ganger ble hun også verdensmester på 400 meter, under VM 1991 i Tokyo og VM 1995 i Göteborg. Avard Moncur. Avard Moncur (født 2. november 1979) er en friidrettsutøver fra Bahamas (sprinter). Moncur ble verdensmester på 400 m under VM 2001 han har også bronse fra Samveldelekene. Moncur har også inngått på det framgangsrike bahamanske stafettlaget på 4 x 400 m med sølv fra 2005 og 2001 samt bronse fra 2003. Valerie Adams. Valerie Kasanita Adams (tidligere gift Vili) (født 6. oktober 1984 i Rotorua) er en newzealandsk friidrettsutøver (kulestøt). Hun har vunnet både VM- og OL-gull i kulestøt. Adams vant Junior-VM i 2002 og samme år ble hun nummer to i samveldelekene i kulestøt. Under VM i Paris 2003 endte hun på femteplass, og i sin OL-debut i 2004 ble hun nummer 8. Sin første medalje under et verdensmesterskap kom i Helsingfors 2005 da hun ble nr tre. År 2006 vant Vili Samveldelekene, og samme år nådde Adams for første gang 20 meter i kule. Hun vant gull i VM 2007 i Osaka etter å ha satt personlig rekord med 20,54 i den siste omgangen av konkurransen. Året etter vant hun OL-gull i Beijing, nok en gang etter å satt personlig rekord – 20,56. I VM 2009 ble det ingen personlig rekord med resultatet 20,44, men vant likevel sin tredje internasjonale seier på rad; rekorden ble imidlertid flyttet til 21,07 under verdensfinalen i Thessaloniki. 2010-sesongen var ikke like sterk; hun ble nummer to i Diamond League sammenlagt etter seks andreplasser bak Nadezjda Ostaptsjuk, og tok bare én seier, i stevnet i New York City hvor Ostaptsjuk ikke deltok. Hun ble også nummer to bak Ostaptsjuk i innendørs-VM. Adams ble i 2008 utnevnt til offiser av New Zealands fortjenstorden. Bakgrunn. Adams ble født i Rotorua, New Zealand, med en mor fra Tonga) og engelsk far. Hun var gift med diskoskasteren Bertrand Vili fra Ny-Caledonia, men de skilte seg i 2010. Brennpunkt New York. "Brennpunkt New York" (originaltittel: "The French Connection") er en Oscar-belønnet amerikansk action-thriller fra 1971 regissert av William Friedkin. Hovedrollene spilles av Gene Hackman og Roy Scheider. Filmen er basert på en temabok med samme tittel skrevet av Robin Moore. Handling. Kriminalbetjentene «Popeye» Doyle (Gene Hackman) og Buddy Russo (Roy Scheider) fra New York jobber iherdig for å knuse en ring av narkosmuglere og til slutt avdekke den franske narkotika-forbindelsen mellom New York og Marseille. Men når en av forbryterne prøver å drepe Doyle, legger han ut på en livsfarlig jakt som fører ham langt utenfor bygrensene. Om filmen. Filmen er bygd på enn sann historie og vant fem Oscarpriser i 1972, blant annet for Beste film, Beste regissør og Beste skuespiller. Filmen vant samme år to Golden Globes (Gene Hackman og Roy Scheider). Filmen er blant annet kjent for en intens biljakt. Politiet i New York hjalp til og filmfolka fikk bokstavelig talt kontrollere trafikklysene der biljakten skulle foregå. I 1975 kom oppfølgeren "Brennpunkt Marseille". Astrid Kumbernuss. Astrid Kumbernuss (født 5. februar 1970) er en tidligere tysk friidrettsutøver (kulestøt). Kumbernuss var en av de største stjernene i kulestøt på 1990-tallet. Kumbernuss vant tre VM-gull på rad (1995, 1997 og 1999). Dessuten vant hun OL-gull 1996 i Atlanta. i 1997 ble hun kåret til årets friidrettsutøver. I 2005 valgte hun og avslutte sin karriere. Tove Bjørgaas. Tove Bjørgaas (født 30. juli 1972) er journalist i NRK. Fra høsten 2006 har hun vært NRKs korrespondent i Washington D.C., med ansvar for å dekke Nord- og Sør-Amerika. Hun sluttet i korrespondentjobben i 2010 i forbindelse med at hun fikk barn. Bjørgaas begynte i NRK i 1997, og har vært knyttet til utenriksredaksjonen siden 2003. Som utenriksmedarbeider har hun særlig jobbet med internasjonal økonomi. Franka Dietzsch. Franka Dietzsch (født 22. januar 1968 i Wolgast, Mecklenburg-Vorpommern) er en tysk friidrettsutøver (diskos). Hun begynte sin karriere i det tidligere DDR på slutten av 1980-tallet og ble nummer to under det første ungdomsmesterskapet i 1986. På tross av at Dietzsch var lovende junior drøyde det frem til at hun lykkes som senior. Hun er tredobbel verdensmester i diskos med seiere i både 1999, 2005 og 2007. Den personlige rekorden fra 1999 lyder på 69,51. Dag Bredvei. Dag Bredvei (født 29. november 1958) er journalist i NRK. Fra høsten 2006 har han vært NRKs korrespondent i Afrika. Bredvei begynte som utenriksmedarbeider i NRK i 1993. Han vokste opp delvis i Afrika. Bredvei har sin hjemmebase i Skisaker i Tjølling kommune (nå Larvik kommune). Familiebakgrunn. Dag Bredvei hadde sin oppvekst i Afrika der hans far drev en møbelfabrikk for Mosvold i Etiopia. Senere bygde faren en radiostasjon og sykehus i landet. Foreldrene arbeidet også i Sør-Sudan og Angola for Kirkens Nødhjelp og Namibiaforeningen. Sønnen var to måneder gammel da foreldrene tok ham med seg til Etiopia. Polititjeneste. Bredvei er utdannet fra Politiskolen (1981–83). Han tjenestegjorde ved politiet i Oslo og Tønsberg, samt ett år (1989–90) som FN-politi i UNTAG i Namibia der militære, politi og observatører deltok. FN-operasjonen endte med Namibias selvstendighet i mars 1990. UNTAG-deltakelsen var første gang at sivilt norsk politi deltok i en FN-operasjon. NRK-journalist. Etter FN-tjenesten hadde han ett års permisjon fra mediehøyskolen i Volda der han var ferdig i i 1991. Siden har han jobbet i NRK, først i Utenlandssendingen "(Radio Norway International)" og senere i utenriksredaksjonen (1993) bortsatt fra kortere opphold i andre redaksjoner som innenriks og magasin i Dagsrevyen og NRK-Vestfold i Tønsberg. Målet hans har i følge ham selv vært å bli Afrikakorrespondent, noe han nå har oppnådd. FN-tjeneste i Libanon. Dag Bredvei hadde mellom 1980 og -87 til sammen fire perioder (to år) bak seg i Den norske FN-styrken i Libanon (Unifil). I Norbatt 18 og 19 jobbet han som frivillig på Radio Norbatt spesielt med nyhetsprogram om den politiske og militære situasjonen i Libanon og Israel. Det var der han bestemte seg for å satse på radiojournalistikk, og det var mens han var i Norbatt 19 at han sa opp den faste jobben han da hadde i politiet. Gerd Kanter. Gerd Kanter (født 6. mai 1979 i Tallinn) er en estisk friidrettsutøver (diskoskaster) som har tilhørt verdenseliten siden 2003. Per september 2007 ligger Kanter på tredjeplass på verdensstatistikken, bare Jürgen Schult og Virgilijus Alekna har prestert lengre kast. Alekna lyktes både i VM 2005 og EM 2006 i å beseire Kanter. Gerd Kanter ble verdensmester i Osaka-VM 2007, da han vant diskosfinalen med resultatet 68,94. Karrierens høydepunkt er gullmedaljen i OL i Beijing i 2008, hvor han fikk opp et kast på 68,82. Paralympiske sommerleker 1980. Paralympiske sommerleker 1980. Paralympics ble arrangert for sjette gang i 1980. Lekene ble arrangert i Arnhem i Nederland, og avviklet mellom 21. juni og 5. juli. 1 973 utøvere fra 42 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 489 øvelser. Stein Erik Lauvås. Stein Erik Lauvås (født 3. mai 1965) er en norsk politiker. Han ble valgt til ordfører i Marker kommune i 2003, og ble gjenvalgt for en ny periode i 2007 og 2011. Han representerer Arbeiderpartiet. Lauvås var Østfold Arbeiderpartis femtekandidat ved Stortingsvalget 2009. Lauvås har i periodene 2001-2005 og 2005-2009 vært vararepresentant nr 4. til Stortinget for Østfold. Agnar Husebråten. Agnar Sigmund Husebråten (født 15. mai 1942) er en norsk politiker. Han var ordfører for Kristelig Folkeparti i Marker kommune fra 1999 til 2003. Borrefunnet. Borrefunnet er restene av en norsk skipsgrav fra vikingtiden som ble funnet i 1852 ved utgraving av en av Borrehaugene i Vestfold, et av Norges største gravfelt. Dette var den første skipsgrav som ble arkeologisk dokumentert. Funnhistorien. Vinteren 1852 begynte veivesenet å ta ut løsmasser fra en av Borrehaugene. Det var tele i jorda, så de grov seg rett inn i siden på haugen for å komme inn til frostfri masser. Dette utviklet seg til en regulær tunnel inn mot midten av haugen. Her kom arbeiderne over en rik mannsgrav i et skip. De fikk tatt vare på en del av gjenstandene, men så kollapset tunnellen og haugen fikk ligge i fred over vinteren. Mens arbeidene sto på, fikk advokat F. Kjerulf i Horten vite om funnet. Han besøkte anlegget, og bød arbeiderne finnerlønn for de gjenstandene de kom over. Han varslet også Universitetets Oldsaksamling om funnet, og i mai samme år kom Nicolay Nicolaysen til Borre for å grave ut resten av funnet. Kjerulf overlot de gjenstandene han hadde tatt vare på, og han bisto også Nicolaysen under de følgende utgravningene. Det viste seg at gravkammeret var mer eller mindre fullstendig ødelagt, og alt treverk i skipet var borte for lengst. Nicolaysen fant imidlertid såpass mange nagler at han kunne si det hadde vært over 17 meter langt, og at det hadde vært satt ned i en kunstig forsenkning i bakken før haugen ble lagt over. Haugen hadde hatt en diameter på ca. 40 meter. Gravfunnet. Det viste seg at gravkammeret var mer eller mindre fullstendig ødelagt. Nicolaysen kunne imidlertid konstatere at den døde var blitt kremert, og de brente beina var lagt i en jernkjele omtrent midt i skipet. Gravgavene hadde ligget både inni og utenfor skipet. Mye av det var bevart, enten på stedet eller det var tatt vare på av Kjerulf. Det fineste er kanskje et rikt dekorert hesteseletøy, tre par stigbøyler, en ridesal og en slede (eller vogn). På den ene siden av skipet hadde det ligget en oppsalet hest, på den andre siden en hest og en hund. Utenfor skipet var en tredje hest, som veiarbeiderne mente måtte ha vært begravet stående. Blant gjenstandene var også skår av et meget sjeldent og fint glassbeger, som må ha blitt laget i Sør-England eller Frankrike. Nicolaysen mente det måtte være fra 700-tallet, og han gikk derfor ut fra at hele gravfunnet måtte være fra den tiden. I dag vet vi at dekoren på disse gjenstandene er typisk for perioden 850-950, og stilen har fått navn etter dette funnet – borrestilen. Vi kan nå si at funnet dateres til ca. år 900, og er dermed omtrent samtidig med Gokstadfunnet. Noen av gjenstandene er utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Nils Skogstad. Nils Skogstad er en norsk politiker. Han var ordfører for Senterpartiet i Marker kommune fra 1979 til 1999. Svetlana Masterkova. Svetlana Aleksandrovna Masterkova (russisk Светлана Александровна Мастеркова, født 17. januar 1968 i Atsjinsk) er en tidligere russisk friidrettsutøver (mellomdistanse) som dominerte mellomdistansen på 1990-tallet. Masterkova vant to olympiske gull under OL 1996. Flere skader forstyrret hennes karriere hvilket gjorde at hun ikke konkurrerte særlig mye i mesterskapene. Masterkova har verdensrekorden på 1 000 m og på en engelsk mil. Ludmila Formanová. Ludmila Formanová (født 2. januar 1974 i Čáslav i Tsjekkia det daværende Tsjekkoslovakia) er en tidligere friidrettsutøver som konkurrerte som mellomdistanseløper framfor alt på 800 meter. Formanová ble verdensmester på 800 meter under VM 1999 i Sevilla. Samme år vant hun også gull i innendørs-VM på samme distanse på ny mesterskapsrekord (1.56,90). Hennes personlige rekord ble notert samme år med 1.56,56. Andre meritter på 800 m har hun fra innendørs-EM 1998 i Valencia da det ble gull og hun ble også juniorverdensmester i 1993. Rødtvet skole. Rødtvet skole er en 1–7 skole (barneskole) på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Skolen har også 5 spesialklasser for elever med ulike utviklingshemminger. Skolen åpnet i 1962 og ligger i bydelsstrøket Rødtvet på nordsiden av Trondheimsveien. Skolen ligger i et område med variert bebyggelse med eneboliger, rekkehus og boligblokker. I området ligger også noen forretningsbygg og industri. Det er kort vei fra skolen til Lillomarka. Historie. 26. februar 1962 åpnet den nye skolen på Rødtvet. Befolkningsveksten og utbygging av boligblokker i området krevde en ny skole i området. Den første tiden soknet deler av Veitvet sine elever til Rødtvet skole. Skolen har en periode også hatt ungdomstrinn, men er i dag en forsterket barneskole, organisert med 20 ordinære klasser (med 470 elever) og 5 spesialgrupper (med 28 elever). Skolen utvides med 210 elevplasser fra høsten 2012. Carl Iversen. Carl Langballe Iversen (født 5. mars 1899 i Randers, død 26. mai 1978) var en dansk samfunnsøkonom, rektor og professor. Iversen var utdannet som cand.polit. i 1923, fikk "universitetets guldmedalje" i 1925, og ble dr.polit. i 1935. Fra 1939 til 1967 var han professor i statsvitenskap og samfunnsøkonomi ved Københavns Universitet. I perioden 1958-66 var han også rektor for Københavns Universitet. Carl Iversen var den første "overvismand" for Det Økonomiske Råd 1962-69. Eilert Stang Lund. Johan Eilert Stang Lund (født 15. juli 1939 i Tønsberg) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Som ung var han jazzmusiker (trommer) blant annet i kvintett med Ditlef Eckhoff (1958). Han er Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Han ble utnevnt som høyesterettsdommer i statsråd 16. desember 1994 og tiltrådte 1. april 1995. Stang Lund fratrådte som høyesterettsdommer 1. august 2009. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten og privatpraktiserende advokat. Han er gift og har tre barn fra første ekteskap. Han er tippoldebarn til Frederik Stang og tremenning av høyesterettsdommer Ketil Lund, alle av slekten Stang. Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Stang Lund, Karin Maria Bruzelius og Magnus Matningsdal i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjennopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomiteen på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet. Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak. Paralympiske sommerleker 1984. Paralympiske sommerleker 1984 var de syvende paralympiske sommerleker. Lekene ble arrangert på to steder, rullestoløvelsene ble arrangert i Stoke Mandeville i England mellom 22. juli og 1. august og de øvrige øvelsene ble arrangert i New York i USA mellom 17. og 30. juni. Lekene i England ble offisielt åpnet av Prins Charles og i USA av president Ronald Reagan. 1 800 utøvere fra 45 nasjoner deltok under lekene i USA, mens 1 100 utøvere fra 41 nasjoner deltok i England. Det var siste gang paralympiske leker ikke ble arrangert samme sted som Sommer-OL. Rachmaninoff (vodka). Rachmaninoff er en tyskprodusert vodka, som har vært destillert siden 1890. Brennevinen er oppkalt etter den russiske komponisten Sergej Rakhmaninov. Det er en lavbudsjettsvodka, som stort sett er distribuert av Lidl. Denne brennevinen er kjent for å gjøre folk beruset i løpet av kort tid, og for sin smakslikhet til andre mer populære og kostbare vodkaer. Distrikter i Norge. Denne listen plasserer samtlige kommuner i "distrikter", uten overlappinger. Noen få kommuner ligger delvis i to distrikter, eller i utkanten av det distriktet de angis i. Det finnes en rekke inndelinger i spesifikke sammenhenger, som prostier i Den norske kirke, tingrettdistrikter, interkommunale regionråd, tidligere fogderier, SSBs økonomiske regioner og NHOs næringsregioner. Hva som definerer det enkelte distrikt vil fremgå av artiklene om dem. Noen entydig offisiell og universell inndeling av Norge, utenom fylkes- og kommunestrukturen, eksisterer ikke. Listen er således å betrakte som en oversikt og en samling av linker med informasjon om de respektive områdene, som til sammen dekker hele Norge. Distriktstabell. a Vestfold angis her som fylket minus Sande og Svelvik som inngår i Drammensregionen. b Midthordland og Nordhordland utgjør til sammen regionen Bergen og omland. c Trondheim og Klæbu inngår i Trondheimsregionen som i tillegg inkluderer kommuner som her angis å tilhøre nabodistriktene Orkdalsregionen, Gauldalen og Stjørdalen. Fylker. Tabellen viser befolkningsutviklingen i fylkene i perioden 1769-2001 og prognose for anslått folketall i 2030 (fylkesgrenser per 1. januar 2002). Landsdeler. Tabellen viser befolkningsutviklingen i landsdelene i perioden 1769-2001, prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning. Byer. Tabellen viser befolkningsutviklingen i storbyene i perioden 1769-2001 og prognose for anslått folketall i 2030 (kommunegrenser per 1. januar 2002). Waterface. Waterface er et band fra USA. De hadde tidligere en vokalist med navn Chester Bennington. Han er nå vokalist i Linkin Park. Bandet het før Grey Daze men da Chester Bennington sluttet fikk de en ny vokalist og de skiftet navn på bandet. Myklebustskipet. Myklebustskipet er et brent vikingskip som det er funnet rester av i en gravhaug på gården Myklebust i Nordfjordeid. Skipet er med sin antatte lengde på om lag 25 m kanskje det største vikingskipet som det er funnet spor av hittil i Norge. Bare rester av klinksømmen og mengder skjoldbuler ble avdekket i midten av gravhaugen som ble utgravd i 1874 av arkeologen Anders Lorange. Myklebusthaugene. Den største av de fem haugene på Myklebust i Nordfjordeid, "Rundehogjen", ligget på strandflaten mot Eidsgata og fjorden, godt synlig fra riksveien. Den har vært utgravd i 1903 av Anders Lorange som fant restene etter en branngrav der en båt eller et stort skip var brent og overdekket med en gravhaug på 30 meter i tverrmål og 4 meter i høyde. Opprinnelige hadde det vært en 4 meter bred og 1 meter dypt grøft omkring haugen som var knyttet til marken med en bred jordbenk. Lorange fant båtnagler, skjoldbuler, brente våpen som hadde blitt ødelagt og en stor kobbergyte som innholdt aske og beinrester av en mannsperson. Trolig hadde denne kobbergyten irsk opprinnelse, prydet med tre bronsefigurer. En av disse er blitt kjent som «Myklebustmannen». Han fant også rester etter en påfugl som sett i utgravingen av Gokstadskipet, som betyr at det var en usedvanlig rik grav. Gravfeltet ved garden Myklebust er en etterlatenhet fra perioden 600-1000 der maktsenteret i Nordfjord var plassert på Nordfjordeid, bare fem større hauger er tilbake, langt flere var gått tapt. En av disse som var fjernet om lagt 1875, hadde minst to sverd, to økser og et spyd. Arkeologen Haakon Shetelig i 1902-03 avdekte to kvinnegraver og fire mannsgraver i "Skjoratippen", som opprinnelige var 32 meter i tverrmål og 3,8 meter høyt. Denne gravhaugen var benyttet i om lagt 200 år for minst seks rike begravelser. Om lagt 50 meter øst for Skjoratippen lå en gravhaug som var 27 meter langt, som var fjernet uten at det var undersøkt, det var funnet kull og klinknagler etter en båt eller et skip som ble brent trolig i vikingtiden. Skipet. Trerester fra Myklebustskipet ble ikke funnet, men utgravningene fant et forkullede lag som vist at skipet var omkring 25 meter langt. En sammenrustet klump funnet i Rundehogjen som bestod av 58 skjoldbuler indikerte at det hadde 29 skjold på hver side. Funnet er trolig fra 800-tallet eller 900-tallet. Det har blitt antydet at mannen som er gravlagt i skipet er kong Audbjørn av Fjordane, som skal har blitt drept i slaget ved Solskjel i år 876. De bedre bevarte vikingskipene Gokstadskipet og Osebergskipet førte til at Myklebust-funnet ble overskygget og dels glemt fordi det var så dårlig bevart. Den antatte lengden likevel gjorde dette skipet til det største skipet fra Vikingtiden som er funnet i Norge sammen med et stort antall skjold. Restene av funnet er i dag i Bergen Museum. Bahrains Grand Prix. Bahrains Grand Prix ble for første gang arrangert på Bahrain International Circuit i 2004. Siden den gang har den vært en del av Formel 1-kalenderen hver sesong. I 2006 fikk det æren av å være åpningsløpet i Formel 1-mesterskapet. Oltedal Fotballklubb. Oltedal Fotballklubb (stiftet i 1932) er en fotballklubb fra Oltedal i Rogaland. A-laget spiller i 5. divisjon. Klubben hadde sin beste sesong i 1939 da de vant 2. divisjon pulje 2 i Norgesserien, men tapte kvalifiseringen mot Bryne. Izjevsk. Izjevsk er hovedstad i delrepublikken Udmurtia i Russland. Folketall 619 468 (1. januar 2006). Byen ligger vest for Uralfjellene ved elven Izj. Filip Araberen. Filip Araberen ("Marcus Julius Philippus"), født cirka 204 i Trachonitis i Syria, død oktober 249, var romersk keiser fra februar 244 til oktober 249. Filip Araberen tok over som romersk keiser etter Gordianus IIIs død. Filip forsøkte å stabilisere riket som ble truet av barbarer og andre som ønsket å overta keisertittelen. En av disse het Decius. Filip tapte et slag mot ham og døde i strid eller ble tatt av dage av sine egne. Pretorianergarden drepte deretter Filips unge sønn Filip II, som han kåret som medkeiser. Liv Gjølstad. Liv Gjølstad (født 9. januar 1945 i Tønsberg) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Gjølstad er Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Hun tiltrådte som høyesterettsdommer 1. september 1988. Hun har tidligere arbeidet hos Sivilombudsmannen og som lagdommer i Eidsivating lagmannsrett. Gjølstad er gift med ekspedisjonssjef i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet Thorbjørn Gjølstad. Karenanne Gussgard. Karenanne Gussgard (født 2. januar 1940 i Sandefjord) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Hun er cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært byrettsdommer i Oslo byrett. Gussgard tiltrådte som høyesterettsdommer 1. oktober 1990. Hun gikk av som høyesterettsdommer 1. februar 2010. Kjøttkvern. En kjøttkvern er et kjøkkenredskap som brukes til å kverne kjøtt. Den kan også brukes til å mose frukt og bær, kutte grønnsaker, forme småkaker, rive ost og sjokolade, male mandler og nøtter osv., alt avhengig av hvilket tilbehør som brukes. Vanlig tilbehør er kniv, hullskiver, riveskiver og pølsehorn slik at kvernen kan brukes til maling, snitting, rasping, forming av småkaker og pasta og stopping av pølser. En lang rekke varianter av redskapen er tilgjengelig, selv om de fleste forestiller seg en hånddreven kvern med sveiv. Kjøttkvernen ble oppfunnet på midten av det 19. århundre av Karl Drais. Kjøttstykker (eller andre råvarer) legges på et matebrett og presses vertikalt ned i kjøttkvernen med en "stapper", gjerne laget i tre eller plast. I kvernen tar en roterende, spiralformet "skrue" eller "snegle" tak i råvaren og presser den horisontalt utover i kvernen samtidig som råvaren stykkes mellom de skarpe kantene på skruen og riller på kvernens innside. Foran skruen sitter en roterende "kniv" som finkutter råvaren før den presses gjennom en "hullskive" med hulldiameter som kan tilpasses etter hvilken fin-/eller grovhet som ønskes på det bearbeidede produktet. Til farser og mos brukes hullskiver med mindre diameter f.eks enn til tartar og biffhakk. Mange av funksjonene til den opprinnelige, manuelle kjøttkvernen kan i dag dekkes av elektriske kjøkkenmaskiner. William Danielsen. William Danielsen (født 9. desember 1915, død 21. august 1989) var en norsk fotballspiller. Han scoret 180 mål på 370 kamper for Viking i perioden 1931–1952. Han var bare 15 år gammel da han debuterte for Viking i 1931. I 1933 var han med på å spille Viking fram til sin første cupfinale. Han var også med da Viking spilte sin andre cupfinale i 1947. I begge tilfellene ble det tap. Han debuterte for det norske i 1933. Han spilte totalt 6 A-landskamper og scoret 1 landslagsmål fram til 1937. Han spilte også 17 kamper for Rogalands kretslag. Sammen med Reidar Kvammen er det rekord. Han var trener for Vikings A-lag i 1955 og 1958–1959. Som spiller hadde Danielsen vært med på å tape to cupfinaler. Som trener og lagleder opplevde han endelig å vinne en tittel da Viking ble cupmester i 1959, etter å ha slått Sandefjord 2-1 i finalen. Han var også formann for Viking 1958-1962. Karin Maria Bruzelius. Karin Maria Bruzelius (født 19. februar 1941 i Lund i Sverige) er en svenskfødt norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer i Norges Høyesterett. Hun er jur. kand. fra Lunds universitet (1964) og Master of Laws (1969). Hun var "tingsnotarie" ved "rådhusrätten" i Göteborg i 1964, og arbeidet i Justisdepartementet i Norge fra 1965 til 1982 som byråsjef, underdirektør og ekspedisjonssjef. Hun var advokat i Sjøassurandørenes Centralforening 1982–1987, ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet 1987–1988 og departementsråd i Samferdselsdepartementet 1989–1997. Hun tiltrådte som høyesterettsdommer i Norges Høyesterett 6. oktober 1997. Bruzelius ble i statsråd 7. januar 2011 etter søknad gitt avskjed i nåde fra og med 1. mars samme år. Bruzelius var nestleder for Norsk Kvinnesaksforening 1974-1978 og leder 1978-1984, og har siden 2010 igjen vært styremedlem. Hun har også vært styremedlem i International Alliance of Women. Hun er samboer med jusprofessor Inge Lorange Backer, som er tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet, dette medførte at hun som høyesterettsdommer ofte var inhabil i saker hvor staten var part. Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Bruzelius, Magnus Matningsdal og Eilert Stang Lund i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjennopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomiteen på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet. Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak. Meteorsverm. En meteorsverm eller meteorstorm er en astronomisk begivenhet der et stort antall meteorer er synlige i løpet av svært kort tid. Disse meteorene er små fragmenter av kosmisk støv som kommer inn i atmosfæren til jorden i svært stor fart. Dette gjør at det vises et lysglimt på himmelen. De fleste meteorene er mindre enn et sandkorn. Det betyr at de aller fleste brenner opp før de når jorda. De som når jorda blir kalla meteoritter. Når en meteorsverm gir over 1000 meteorer i timen, kalles den en meteorstorm. Steinar Tjomsland. Steinar Tjomsland (født 23. juli 1948 i Tjomsland) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Tjomsland tok examen artium på Kristiansand Katedralskole i 1967. Han er cand. jur. fra Universitetet i Oslo fra 1974, og fikk møterett for høyesterett som advokat i 1986. Han tiltrådte som høyesterettsdommer 1. april 1991. Tjomsland arbeidet som konsulent, senere byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling fra 1975 til 1981. Han var dommerfullmektig i Lillestrøm fra 1977 til 1979. Han var advokat ved Regjeringsadvokatembetet fra 1981 til 1989 og deretter assisterende direktør i Norges Bank frem til han ble utnevnt til høyesterettsdommer. Lars Oftedal Broch. Lars Oftedal Broch (født 1. januar 1939 i Oslo) er en norsk tidligere høyesterettsdommer, han tiltrådte 26. august 1996 og var høyesterettsdommer frem til 2008. Han ble cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1963 og begynte da som konsulent i Justisdepartementet. I 1971 ble han avdelingsleder i Forbrukerrådet og året etter ble han ekspedisjonssjef i daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementet, en stilling han hadde til 1983. Fra 1983 til 1987 var han direktør i Den Internasjonale Forbrukerunionen. Deretter var han ett år assisterende børskommissær ved Oslo Børs. Fra 1. januar 1989 var han sjef for Økokrim. Broch er medlem av Den norske Dommerforenings utvalg for menneskerettigheter. Paralympiske sommerleker 1988. Paralympiske sommerleker 1988. Paralympics ble arrangert for åttende gang i 1988. Lekene ble arrangert i Seoul i Sør-Korea, for første gang på 24 år som de ble arrangert på samme sted som Sommer-OL. Lekene ble avviklet mellom 15. og 25. oktober med 3 053 utøvere fra 61 nasjoner som konkurrerte i 729 øvelser. Rostadskipet. Rostadskipet som ble funnet i 1751 er sannsynligvis det første vikingskipet funnet og dokumentert i Norge. Folkene på Skjeberg prestegård kom over restene av et stort skip, trolig på størrelse med Tuneskipet, som hadde klinkbygget skrog i eik. Knokler av mennesker og dyr i tillegg til noe gravgods ble funnet ombord. Dette er den første av hele tre skipsgraver fra vikingtiden på Rolvsøy i Østfold. De andre to er Tuneskipet og Valleskipet. Historien om skipsfunnet i 1751 ble skrevet ned av Søren Thestrup i en liten beretning fra 1755 om Werenskiold-Huitfeldts gravkapell fra 1753 ved Skjeberg kirke. Thestrup var opptatt av fortidsvitenskap. Han har skrevet ned en slags arkeologisk avhandling om begravelsesskikker i eldre tider som fremdeles var folkeminne. Han nevner at et stort skip uten dekk, bygd av eikeplanker og sammenføyd med «jernbolter» var funnet i Rolvsøy i 1751. Beliggenheten ble først nærmere angitt av antikvar Klüwer som i 1823 fortalte om en stor «skipshøyde» på Rostad hvor det 80-90 år tidligere var funnet et fartøy «hvor Rester af Bredderne, samt Dragspigerne endnu fandtes». Funnopplysningene om "utgravningen" er mangelfulle, men arbeidet må ha vært omfattende og tidkrevende. Det tiltrakk seg stor oppmerksomhet, inkludert Thestrup som beskuet skipet. Skipet var trolig blottlagt i full lengde så Thestrup kunne gjøre sine observasjoner som så ble dokumentert for ettertiden. Allerede på det tidspunktet hadde folk sluttet seg til at det var en grav fra vikingtiden. Det er bare Thestrups beretning om skipsfunnet og utgravningen som fortalte om begivenhetene i 1751. Det fantes rikt gravutstyr om bord på skipet, også gjenstander av edelt metall som er beskrevet som «penger». Men det er ikke foretatt noen dokumentasjon utover Thestrups opplysninger som var i verseform. Skipshaugen er i dag helt forsvunnet. Kaunisvaara. Kaunisvaara er et lite tettsted i Pajala kommune i Norrbottens län, Sverige. Byen ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet av Hans Mickelsson Vänkkö. Dagens Kaunisvaara er egentlig to bebyggelser, Sahavaara og Kaunisvaara. Sahavaara er det sørligste av bebyggelsene, benevnt som "Södra Kaunisvaara" på vegskilt, mens Kaunisvaara er det nordligste. Bebyggelsene er adskilt av ei myr. Nittedal stasjon. Nittedal stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Nittedal i Akershus fylke. Stasjonen ble opprettet i 1900 som et stoppested betjent kun for reisende og gods to år før Gjøvikbanens åpning i 1902. I 1907 ble Nittedal oppgradert fra stoppested til en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I mellomtiden ble det også reist et ekspedisjonsbygg etter tegninger av arkitekten Paul Armin Due. Etter nærmere 70 års drift i 1971 ble togdriften ved stasjonen automatisert ved hjelp av fjernstyring. Stasjonen fremstår i dag som ubetjent med billettautomater og ligger 235,8 moh samt 24,26 km fra Oslo S. Andromeda (stjernebilde). Andromeda (latin "Andromeda") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Navnet kommer fra en kvinnefigur i gresk mytologi, Andromeda. Junosuando. Junosuando er et tettsted i Pajala kommune i Norrbottens län, Sverige. Stedet ligger langs Torne älv, omkring ti kilometer nord for Lovikka. Byen ble grunnlagt omkring 1637 av Erik Eriksson. To av innbyggerne fra tettstedet, Lars Larsson Pesu og Jöns Andersson Mukka, fikk etter sin oppdagelse av jernmalm i Masugnsbyn i 1640, livsvarig skattefritak. Kangos. Kangos er et tettsted i Pajala kommune i Norrbottens län, Sverige. Stedet ble grunnlagt på 1630-tallet av Simon Hindersson. Movatn stasjon. Movatn stasjon er en ubetjent jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Movatn i Maridalen i Oslo kommune omtrent 19 kilometer nord for Oslo sentrum. Stasjonen ble opprettet i 1900 som et krysningsspor to år før Gjøvikbanens åpning i 1902. I 1927 ble Movatn oppgradert med et ekspedisjonsbygg og gjort om til et stoppested betjent kun for reisende og gods. I 1935 fikk Movatn status som stasjon. I 1971 fikk stasjonen fjernstyring og året etter forsvant betjeningen. I 1975 ble for øvrig ekspedisjonsbygget revet. Stasjonen ligger 271,8 moh og 19,34 km fra Oslo S, og har et leskur for ventende samt ti parkeringsplasser for biler. Ole Bjørn Støle. Ole Bjørn Støle (født 9. april 1950 i Bergen, død 19. november 2010) var en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1976. Han har tidligere jobbet blant annet i Justisdepartementes lovavdeling, som dommerfullmektig Kristiansand byrett, advokat hos Regjeringsadvokaten (møterett for Høyesterett 1982), lagdommer i Gulating lagmannsrett og som privatpraktiserende advokat før han tiltrådte som høyesterettsdommer 1. august 2002. I perioden 2006-2010 hadde Støle permisjon fra Høyesterett for å være dommer ved ICTY (Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia). Korpilombolo. Korpilombolo er et tettsted i Pajala kommune i Norrbottens län, Sverige. Etymologi. Navnet har sannsynligvis samisk eller finsk opprinnelse. Det samiske ordet "kuorpa" betyr «land herjet av skogbrann», og "luobbal" utviding eller stille parti i en elv. Korpilombolo blir vanligvis oversatt med «ødemarksby ved et lite tjern». Historie. Området rundt Korpilombolo er et utpreget skogsbygdområde, og fram til 1500-tallet var det ingen fastboende her. Området hadde imidlertid blitt benyttet tidligere, mest av skogssamer. Bønder fra Övertorneå hadde også benyttet området til jakt og som slåttland. Det var rikelig med fisk i sjøene, og skogene ble brukt til jakt og fangst. Den eldste gården i området nevnes første gangen i 1680. De første husene ble bygd tett, i nærheten av kirken, men bebyggelsen ble mere spredt etter en stor brann som inntraff 1825. Bortsett fra natur- og gårdsnavn finnes det ikke mye igjen fra tiden når den første bebyggelsen fant sted. Interessen for skogen økte på 1800-tallet på grunn av industrialiseringen, og mange startet med tjærebrenning. Det ble en viktig binæring til landbruket. I 1820 ble det eksportet cirka 2000 tønner tjære derfra. Tettstedet hadde også felles vanndrevet kvern, Lahen-mylly, med sine naboer i Lahdenpää, og den er i stor grad restaurert idag. Økningen i befolkningen nådde sin topp i 1954 med 4058 personer fast bosatt i församlingen. Den 3. juni 1870 ble Korpilombolo en egen borgerlig kommune. Etter drøye 100 år ble den slått sammen med Pajala kommune, hvor også flere av stedets servicenæringer er flyttet. Bård Tønder. Bård Tønder (født 1. mai 1948 i Sjøvegan) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han tok juridisk embetseksamen i 1975. Han har tidligere jobbet blant annet i Justisdepartementes lovavdeling, som dommerfullmektig Trondenes herredsrett, privatpraktiserende advokat og som advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1985, før han tiltrådte som høyesterettsdommer 15. mai 2006 Toril Marie Øie. Toril Marie Øie (født 17. juli 1960 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Hun tok juridisk embetseksamen i 1986. Hun jobbet som avdelingsdirektør og lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling fra 1986 til hun tiltrådte som høyesterettsdommer 15. august 2004, avbrutt av en periode som dommerfullmektig ved Strømmen sorenskriverembede i perioden 1988 til 1990. Hun hadde også en bistilling ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som førstelektor. Hun har også skrevet en flere bøker, blant annet lærebøkene "Forbrytelse og Straff" I og II i 1999 og 2001 med Svein Slettan. Schönefeld lufthavn. Flughafen Berlin-Schönefeld (') er en internasjonal lufthavn som ligger umiddelbart sørøst for Berlins bygrense i kommunen Dahme-Spreewald i Brandenburg. Schönefeld var tidligere hovedflyplassen i DDR og den eneste flyplassen som betjente Øst-Berlin. Fordi Schönefeld ligger utenfor byen er den en mindre kilde til forurensning i Berlin enn den andre flyplassen i byen, Tegel lufthavn, som ligger innenfor bygrensen. Schönefeld er under ombygning til Berlins nye hovedlufthavn Berlin Brandenburg lufthavn som skulle vært åpnet i juni 2012, men åpningen er utsatt til 17. mars 2013. I 2006 betjente flyplassen 6 331 191 passasjerer. Ruter. Berlin-Schönefeld har fire terminaler: A, B, C og D. De fleste flyselskapene bruker ikke en spesiell terminal (bortsett fra EasyJet (Terminal B) og Germanwings (Terminal D). Alle terminalene er sammenkoblet. Cephalaspidomorphi. Cephalaspidomorphi er en gruppe kjeveløse fisk med enkle neseåpninger. De fleste kjente medlemmene av gruppen var pansrede fisk som levde i devon- og silurtiden for rundt 400 millioner år siden, men mange mener at også niøyene og muligens slimåler som lever i dag hører med i gruppen. Bygning og levevis. Cephalaspidomorphiene var som mange av samtidens fisker tung pansret. Særlig var hodeskjoldet godt utviklet, og beskyttet hodet, gjellene og de fremste delene av innvollene. Kroppen var hos de fleste former også godt pansret. Hodeskjoldet hadde en serie renner over hele overflaten som en del av et godt utbygget sidelinjeorgan. Øynene var relativt små og plassert øvert på hodet. Det var ingen leddet kjeve. Munnen var omgitt av en serie mindre plater som gjorde den fleksibel, men uten mulighet til å bite. Noe indre skjelett er ikke skjent utenfor hodeskjoldet. Om de har hatt noen ryggsøyle har denne vært av brusk. Trolig hadde de kunn en usegmentert notochord. Bak Bak hodeskjoldet, på hver side, stakk det ut to kjøttfulle vedheng som fungerte som brystfinner. Halen hadde en enkel halefinne som gikk rundt hele halen. Fisker med slike halefinner i dag er sjeldent raske svømmere, og cephalaspidomorphiene var neppe aktive dyr, og kan ha tilbragt mye av tiden delvis nedgravet i mudderet. De manglet også svømmeblære og ville ikke kunne holde seg flytende i vannmassene uten ved aktiv svømming. Hodeskjoldet gav imidlertid noe løft, og gjorde at cephalaspidomorphieen trolig svømte bedre enn andre samtidige fisker. Trolig var gruppen bunnfisker som levde som alge- og mudderspisere, ikke ulik den moderne plecostomus-mallen eller noen av de tyngre pansermallene. Slektskap og systematikk. På 1920-tallet oppdaget paleontologen Johan Kiær og biologen Erik Stensiö at både osteostraciene, anaspider og niøyer kunn har en enkel neseåpning, kalt en «nasohypophysial åpning». På dette grunnlaget opprettet de gruppen Cephalaspidomorphi. Slektskapet til de ulike fossile fiskene innenfor gruppen er uklart, og noen mener den kanskje kan være en parafyletisk gruppe. Siden noen av de fossile artene har parede finner, mener en del forskere at de virveldyrene som har kjever stammar frå cephalaspidomorphiene, men dette kan også være et eksempel på konvergent evolusjon. De faktiske slektsskapsforholdet mellom ostracoder og anaspider ikke fullstendig kartlagt, og navnet blir brukt jevnlig, i dag særlig i sammenheng med niøyer. Andre arbeider antyder at mange av trekkene hos niøye er et resultat av konvergens heller enn virkelig slektskap. Dette har ført til at enkelte bruker utrykket mer restriktivt for å kunn vise til grupper som er nære beslekted med osteostraciene, slik som "Galeaspida" og "Pituriaspida", slekter som var mer eller mindre ukjente på 1920-tallet. Geriatri. Geriatri, av gresk "geras" (alderdom) og "iatreia" (helbredelse), er en medisinsk spesialitet som er konsentrert om sykdommer hos eldre, vanligvis avgrenset nedover til 65-70 års alder. Geriatrien er opptatt av fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale tilstander som inntreffer ved akutt sykdom, kronisk sykdom, rehabilitering, forebygging, sosiale situasjoner og ved livets avslutning hos denne pasientgruppen. Pasientgruppen anses å ha en høy grad av skrøpelighet og ofte flere lidelser, noe som krever en helhetlig tilnærming. Sykdommer kan framtre forskjellig hos eldre pasienter, og de er ofte svært vanskelige å diagnostisere. Responsen på behandling er ofte sein, og det er ofte et behov for sosial støtte. Geriatrisk medisin er derfor ofte mer enn organorientert medisin og tilbyr i tillegg behandling i en tverrfaglig sammenheng. Hovedpoenget med dette er å optimalisere den funksjonelle statusen til den gamle, samt forbedre livskvalitet og autonomi. Geriatrisk medisin er ikke spesifikt aldersdefinert, men de fleste pasientene vil være over 65 år gamle, og problemene som håndteres best av spesialiteten geriatri blir mye vanligere i aldersgruppen 80+. Organiseringen av geriatrisk medisin varierer mellom europeiske land av historiske og strukturelle grunner. I Norge er geriatri en "grenspesialitet" av indremedisin. Dette innebærer at den som skal bli spesialist i geriatri også må være spesialist i indremedisin, og i tillegg ha to års tilleggsutdannelse i geriatri. Som tillegg til generell indremedisin kreves blant annet kunnskaper om aldersbetingete endringer i kroppens fysiologi og omsetning av legemidier, om demens, delirium og andre kognitive forstyrrelser, om hjerneslag, om utredning av fall og falltendens, om rehabilitering og om koordinert tverrfaglig samarbeid. Se også gerontologi, læren om det friske gamle mennesket. Snippen holdeplass. Snippen stasjon er en ubetjent holdeplass med adresse "Greveveien" på Gjøvikbanen i Maridalen, drøyt 17,5 kilometer nord for Oslo sentrum. Holdeplassen ligger mellom Sandermosen stasjon og Movatn stasjon, og ble offisielt tatt i bruk i 1934. Stasjonen har ikke egen parkeringsplass. Stasjonen er et godt egnet utgangspunkt for utflukter i både Nordmarka og Lillomarka. Sandermosen stasjon. Sandermosen stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Maridalen. Stasjonen hadde egen stasjonsbygning. Den ligger knapt 16 kilometer nord for Oslo sentrum. Holdeplassen ligger mellom Kjelsås stasjon og Snippen holdeplass, og ble offisielt tatt i bruk som stoppested i 1909, året etter ble den oppgradert til stasjon. 13. desember 1971 ble stasjonen fjernstyrt, persontrafikken ble nedlagt 11. juni 2006. Etter nedleggelsen ble Snippen Sandermosens nærmeste stasjon. Allerede fra 1900 ble området brukt som lasteplass, to år før Gjøvikbanen ble åpnet. I dag er stasjonen og stasjonsbygningen brukt som er kulturelt knutepunkt i området. Denne kulturarenaen er drevet av "kulturPUNKTET Sandermosen stasjon". En egen skulpturpark er utstilt ved sporet. Aksel Sandemose tok sitt nye etternavn etter Sandermosen i Maridalen. Ruud Koole. Rudolf Anton (Ruud) Koole (født 16. august 1953 i Rilland-Bath, Nederland) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Leiden. Frem til han tiltrådte denne stillingen ledet han Partij van de Arbeid (PvdA) i Nederland fra 17. mars 2001 til 9. desember 2005. Fra 25. april 2007 ledet han igjen partiet, denne gang som interimleder. Biografi. Koole ble født i Zeeland i en politisk aktiv familie, som var tilhengere av det Anti-Revolutionaire Partij. Etter at Koole hadde fullført skolegang i Middelburg, flyttet han til Groningen der han frem til 1979 studerte samtidshistorie ved universitetet. Han gikk videre med et to-års studium i statsvitenskap ved Institut d'Etudes Politiques i Paris som ble avsluttet i 1981. Samme år vendte han tilbake til Riksuniversitetet i Groningen der han tiltrådte stillingen som direktør for "Documentatiecentrum Nederlandse Politieke Partijen", en stilling han innehadde frem til 1989. I denne perioden skrev han flere bøker om Nederlands politiske partier. Fra 1989 og frem til han disputerte ved universitetet i Leiden i 1992 var han universitær dosent ved statsvitenskapelig fakultet. Koole forsvarte da sin monografi "De opkomst van de moderne kaderpartij: veranderende partijorganisatie in Nederland 1960-1990". Hans promotor var prof. dr. Hans Daalder. Senere samme år (1992) ble Koole utnevnt til professor ved universitetet i Leiden. Hans undersøkelser er generelt sett rettet mot nederlandsk politikk og hvordan Vest-Europas politiske partier fungerer sett fra en historisk-institusjonalistisk vinkel. I denne perioden arbeidet han, blant annet som "visiting scholar" ved Center for European Studies ved Harvard University og Central European University i Praha, og som "fellow in residence" ved Netherlands Institute for Advanced Studies in the Humanities and Social Sciences. Fra 1994 til 1996 satt han i styret for Faculteit der Sociale Wetenschappen (fakultetet for sosial vitenskap) i Leiden, med hovedansvar for vitenskap og research. I 1999 ledet han PvdAs program-komité ved fylkestingsvalget (Provinciale Staten) i Zuid-Holland. Politisk karriere. I mars 2001 valgte PvdAs landsmøte Koole til ny partileder. Han passerte da kandidaten som partiets ledelse hadde foreslått, Tweede Kamer-medlemmet Sharon Dijksma. To andre kandidater hadde trukket seg fra valget, for å styrke hans kandidatur, spaltisten Bart Tromp og lederen for PvdA i Amsterdam, Bouwe Olij. Koole etterfulgte Marijke van Hees, som trakk seg etter en intern konflikt. Koole fortsatte ved universitetet i en sterkt redusert stilling, han underviste et fag per år, et valgfag for tredjeårs-studenter innen lokalpolitikk. De to første punktene resulterte på den ene siden i at et partiforum ble opprettet og et referendum rundt hvem som skal være nummer 1 på listen, og på den annen side i partiets nye prinsipp-program. Tilbake til Universitetet i Leiden. Fra september 2006 gikk Koole tilbake til sin fulltidsstilling ved Universitetet i Leiden. 1. november 2006 ble han oppnevnt til leder for seksjonen for statsvitenskap, og 8. desember samme år tiltrådte han som professor i statsvitenskap med fokus på nederlandsk politikk og dens utvikling (ned.: "in het bijzonder met betrekking tot de Nederlandse politiek en haar institutionele ontwikkeling"). Inaugurasjonstalen, som han holdt da han aksepterte oppnevnelsen, handlet om politikk og mot-politikk i det nederlandske demokratiet (ned.: "Politiek en tegen-politiek in de Nederlandse democratie".). Koole innehar dessuten enkelte andre bi-verv som for eksempel medlemskap i styret for «Stichting Democratie en Media» og «Instituut voor Meerpartijen Democratie». Nye politiske oppgaver. 25. april 2007 ble det kjent at hele styret for PvdA kom til å trekke seg på grunn av dårlige relasjoner mellom dets medlemmer. Denne atmosfæren var blitt forverret etter at valgresultatet hadde blitt offentliggjort 22. november 2006. Partiet hadde i opinionsundersøkelser blitt forespeilet 50-55 mandater, men endte med 33. Partiet valgte 25. april 2007 et interimstyre og Ruud Koole ble på nytt bedt om å lede dette, noe han aksepterte. Torgeir Bruun Wyller. Torgeir Bruun Wyller (født 4. april 1960 i Vancouver, Canada) er norsk lege. Han er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. Han har også vært medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Hans forskning er særlig konsentrert om hjerneslag og delirium. Sønn av Thomas Chr. Wyller og bror til Vegard Bruun Wyller og Trygve Wyller. Charlotte Haug. Charlotte Haug (født 21. mai 1959 i Oslo) er norsk lege. Hun har doktorgrad i virologi fra Universitetet i Oslo og har erfaring i helsetjenesteforskning fra Stanford University. Fra 2002 er hun redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Charlotte Haug er datter av tidligere riksmeklingsmann Bjørn Haug og gift med Gudmund Hernes Småbåtregisteret. Småbåtregisteret er et register opprettet først under Tollvesenet og i løpet av 2005 ble det overtatt av Redningsselskapet. Registeret gir mulighet for registrering av fritidsbåter som ikke er registreringspliktige i skipsregisteret. Registreringen gir hver enkelt båt et kjennetegn med formatet tre bokstaver og tre tall, eks. "ABC 123". Det gis skilt/klistremerker med nummer og det utstedes et båtkort for hver båt. Det er registrert ca 250 000 småbåter i Norge. Opprettelsen av registeret var blant annet motivert av ønske fra forsikringsselskapene og politiet om å kunne identifisere stjålne fritidsbåter. Registreringspliktige skip får registreringsbokstaver og tall som følger fordelingen blant landene av kjennetegn som er bestemt av organene under Forente Nasjoner. Denne fordelingen gjelder registrering av mange typer enheter, for eksempel fly, kringkastingstasjoner, radioamatører, og maritim VHF for båter som ikke er radiopliktige. Registreringsnummerene i småbåtregisteret tar ikke hensyn til nasjonskodene i FN-systemet, da det er et nasjonalt register på samme måte som Det sentrale motorvognregisteret. Skrognummer. I henhold til EØS-regelverket skal båter som er tilbudt på markedet etter 16/6-98 være preget med et skrognummer ("CIN/Craft Identification Number"). Nummeret er festet eller preget inn på skroget nedenfor fenderlisten på akterspeilets styrbord side. Nummeret er bygget opp etter formatet NO-ABC12345B789. NO er landskode. ABC er produsentkode. 12345 er båtens serienummer. B er produksjonsmåned (februar). 7 er det siste nummeret i produksjonsårstallet. 89 er de to siste sifrene i modellårstallet. Knut Laake. Knut Kristian Laake (født 10. november 1943, død 6. mai 2003) var en norsk lege. Han var den første professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, og utga en rekke lærebøker, blant annet "Farmakoterapi" og "Geriatri i praksis". Nina Sundbye. __NOTOC__ Nina Emilie Sundbye (født 4. august 1944 i Oslo) er en norsk billedhugger. Hun er utdannet fra SHKS 1962–65, fra Statens kunstakademi 1966–68 hvor hun var elev av Per Palle Storm. og fra Kungeliga Akademi för De Fria Konstnerna, Stockholm, 1968–70. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1967. Hun er blant annet kjent for sine skulpturer av Henrik Ibsens skikkelser, figurer fra teater og ballett, samt eventyrfigurer som «Tyrihans» og Birgit Cullbergs «Månrenen». Sundbye er gift med komponisten Magne Amdahl. Liste over lufthavner med eponymer. Liste over flyplasser med eponymer inneholder navn på flyplassen, beliggenheten og navnet på personen den er oppkalt etter (eponym). Se også. Eponymer Saturn IB. Saturn IB er en bærerakett brukt i Apollo-programmet. Den var en oppgradert versjon av Saturn I-raketten med et kraftigere trinn to: S-IVB. I motsetning til Saturn I hadde Saturn IB kraft nok til å sende en Apollo kommando-/servicemodul og månelander ut i bane rundt jorden. Dette gjorde raketten verdifull i testingen av Apollo-fartøyene, mens den større Saturn V-raketten fortsatt var under utvikling. Saturn IB ble senere brukt til de bemannede Skylab-ferdene og Apollo-Soyouz-prosjektet. Saturn V. Saturn V – også kjent som «Måneraketten» – var en flertrinnsrakett som brukte flytende drivstoff. I alt tretten slike raketter ble brukt i NASAs Apollo-program og i Skylab-programmet. Saturn V var den største modellen av Saturn-rakettene. Den ble utarbeidet under ledelse av Wernher von Braun ved Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama. Boeing, North American Aviation, Douglas Aircraft Company, og IBM var de største firmaene som var involvert. Saturn V er fortsatt den størst raketten som har vært operativ, både i kraft, størrelse og bærekapasitet. Den russiske Energia-raketten var litt kraftigere, men ble bare testet to ganger. Arktisk niøye. Arktisk niøye er en arktisk art av niøyer som lever anadromt langs kysten av Nordishavet fra Kolahalvøya til Japan. I Norge er arten trolig registrert i Pasvikelva, uten at det finnes sikre data. Kjennetegn. Arktisk niøye er brungrå med mørk marmorering og flekker på oversiden. Den er 18-63 cm lang, med de største individene i østlige bestander. Unge individer har to ryggfinner, men disse vokser sammen når fisken blir eldre. Levesett. Arktisk niøye finnes både i ferskvasstasjonære og anadrome bestander. De voksne lever helst nær elveos på grunt vann ned til 50 m. De er ektoparasitter på de fleste fisk av noenlunde størrelse, blant annet laksefisk, flyndre, torsk og sild. Larvene lever av detritus og planteplankton. Gytingen skjer på sensommeren på grusbunn i sakteflytende (0,6-0,8 m vannføring i sekundet) elver på grunt vann ned til 20 cm. Fra 2 til 8 individer gyter sammen, og begge kjønn er med på å grave gytegropa. Hunnene gyter med flere hanner hver, på ulike tidspunkt. Begge kjønn vokter eggene i dagevis, til dei dør. Larvene ligger nedgravde i ca 4 år. Kjeldebotn. Kjeldebotn er en jordbruksbygd i Ballangen kommune i Nordland. Bygda har ca. 300 innbyggere. Bygda er endepunkt for riksveg 819, og avstanden til kommunesenteret Ballangen er 20 km, og til Narvik, som er nærmeste by, 60 km. Kjeldebotn ligger på sørsiden av Ofotfjorden, og har båtforbindelse til Narvik lufthavn, Evenes, som kan nås på 25 minutter. Det er bussforbindelser Ballangen og Narvik. I bygda er det dagligvarebutikk med posttjenester, kafé, skole, barnehage og kirke. Det finnes også bensinstasjon ved kaia, med mulighet for tanking av diesel direkte til båt. Bygda har et rikt kultur- og foreningsliv, med bl.a. musikkorps, idrettslag, kor, 4H-klubb og ungdomslag (en gjeng gamle og unge ungdommer som driver med revy). Siden 1992 har bygda, årlig med unntak av et år, arrangert markeds- og kulturdagene Kjeldebotndagan ved Sankthans-tid. Kjeldebotn og omegn er rik på fin natur, med Håfjellet (817 moh) som det mest populære utfartsstedet, sommer som vinter. Området har fiskevann, men jaktterrenget er tomt, så det egner seg bare til fjellvandringer. På sommertid kan man kjøre opp til Håfjellet med bil, om vinteren er det snøscooteren som dominerer, men ski er selvsagt også et godt alternativ. Elveniøye. Elveniøye er en art i gruppen niøyer som finnes i elver langs den europeiske atlanterhavskysten fra Middelhavet i sør og nord til Bergen. Arten er også utbredt i Østersjøen. Den hører til de mer økonomisk viktige artene kjeveløse fisk, og regnes som en delikatesse mange steder i Vest-Europa. Kjennetegn. Elveniøye er bronsebrun eller grønnaktig til grå på ryggen, lysere med toner av grønt på sidene og hvitaktig med mørke prikker på buken. En kan skjelne den fra bekkeniøye på at den har klart definerte mellomrom mellom ryggfinnene. Størrelsen varierar fra 20 cm opp mot en halv meter, med registrert maksimalvekt på 150 g. Levesett. Elveniøye er generelt sett anadrom, men det finnes også rene ferskvannsbestander, blant annet i Mjøsa. De voksne fiskene lever stort sett i brakkvann, i elvemunninger eller i havet, men ikke så langt fra land som havniøye. Larvene filtrerer som andre arter niøyer omgivelsene for mikroskopiske næringspartikler. Gytetiden er i april-juni. Fisken graver gytegrop på sand- eller grusbunn i rennende vann med vannføring på 1-2 m/sekund. De gyter i grupper; gytegroper med opp til 50 individer er registrert. Etter fullført gyting dør de voksne i løpet av to uker. Larvene klekkes ut av eggene etter 10-14 dager, og ligger nedgravd i 3-6 år før de blir voksne. Lamont Coleman. Lamont Coleman (født 30. mai 1974, død 15. februar 1999) bedre kjent som Big L, var en amerikansk rapper. New York. Han huskes mest for "freestylingen", hans "Punchlines", debutalbumet Lifestylez ov da Poor and Dangerous, som fikk veldig kritiske kommentarer, og døden hans i Harlem i 1999. Lamont's tidligere liv. Big L ble født og vokste oppi øvre Harlem, som han kalte "the Danger Zone", i 139th Street og Lonox avenue. Coleman valgt å bli rapper for å komme seg ut av ghettoen. Hans første innspilling var i en rap med Lord Finesse, med sangen "Yes You May" som kom i 1992. Big L's død. På kvelden 15. februar i 1999 ble Big L skutt mangfoldige ganger i hodet og i brystet og drept nært hjemmet hans i Harlem. Mange trodde at Coleman ble drept på grunn av gjelden til broren sin, Leroy Phinazee, som satt i fengsel på den tiden og derfor var utilgjengelig. Det har også blitt spekulert på om morderen tok feil av Big L og broren og skjøt Big L i stedet for broren. Ei stund etter at Leeroy Phinezee ble løssluppet fra fengsel i 2002 ble han også skutt og drept i samme gate som lillebroen, Big L etter å ha forsøkt å finne ut hvem som drepte L. Begge mordene er fortsatt uoppklart. Big L vil alltid bli sett på som en legende innen for rap sjangeren. Bekkeniøye. Bekkeniøye er en art i gruppen niøyer. Det er den eneste rene ferskvannsarten blant niøyene i norske farvann, og er ellers utbredt i mesteparten av Vest-Europa fra den franske middelhavskysten i sør til Finland i nord. Kjennetegn. Bekkeniøye er som voksen fra rundt elleve til sytten cm. lang og har kontakt mellom de to ryggfinnene. Den er blågrønn på ryggen med gule sider og hvit buk, og skiller seg fra elveniøye med å mangle mørke prikker på buken. Bakerst på sugeskiven har den 7-10 spisse tenner. Levesett. Bekkeniøye lever hele livet i ferskvann, og foretar få eller ingen vandringer. Larvene driver til tider noe med strømmen før de slår seg ned i bunnen og lever filtrerende av mikroalger og detritus. De lever nedgravde i elvebunnen som ammocoetes-larve i mellom seks og seks og et halvt år før metamorfosen inntreffer. Blant parasittiske niøyer foregår metamorfosen og kjønnsmodningen på forskjellige stadier i livet, men hos ikke-parasittiske arter, som overhodet ikke tar næring til seg som voksne, skjer dette samtidig. Perioden i livet da de kun lever av opplagsnæring strekker seg over seks til ni måneder, og begynner med starten på metamorfosen, derfra til gytevandringen og til slutt selve gytingen, hvoretter de gradvis blir svakere og dør. Ettersom det i løpet av hele denne tiden ikke forekommer næringsinntak, må energireservene som voksenlivet og gytingen krever få tilstrekkelig med tid til å akkumuleres i det tidligere livsstadiet. Som en tilpasning til dette er tiden som larve hos ikke-parasittiske arter forlenget i forhold de parasittiske formenes, og de lever som larver hele to år lengre enn elveniøyet, som er den arten som står bekkeniøyet nærmest og som kan være vanskelig å skille fra ens mindre slektning både som larve og den første tiden som voksen. Konsekvensen er at larvene til bekkeniøyene blir betydelig større enn larvene til elveniøyet. Dette utjevner seg imidlertid i løpet av metamorfosen, hvor de voksne bekkeniøyene ender opp som betraktelig mindre og lettere enn de var før forvandlingen satte inn, for å konsentrere reservene i en mindre kropp. I tillegg tilbakedannes fordøyelsessystemet og hos hunnene går flere av de umodene eggene med til å holde kroppen i gang, slik at deres fruktbarhet reduseres noe i forhold til de parasittiske slektningene. Ved å forlenge den relativt beskyttede tilværelsen som larve og deretter gå direkte over til gytingen som voksne, har de eliminert den frittlevende fasen av livet som involverer jakten på næring, opphold i åpent vann og hav frem til kjønnsmodningen inntreffer og de må migrere til tilfredsstillende gyteplasser, en fase som er preget av høy dødelighet. Overlevelsesprosenten hos bekkeniøyet og de andre ikke-parasittiske artene er av den grunn høyere enn hos deres parasittiske forfedre. De voksne individene kommer opp fra bunnen og svømmer oppstrøms til gyteplassen om natten sent på våren. Gytegropen blir gravd på sand- eller grusbunn på grunt, rennande vann (0,2-3 m vannføring i sekundet), og de gyter i grupper på 2-30 individer. Som oftast blir eggene til en hunn befruktet av 2-3 hanner. Alle dør etter gytingen. Eggene klekkes etter en knapp uke. Opprinnelse. At bekkeniøynene har en anadrom og parasittisk fortid gjenspeiles både i deres nære slektsskap med elveniøyet, og tilstedeværelsen av ubrukelige horntenner på både tunge og sugeskive samt spyttkjertler som inneholder et antikoagulerende sekret. Kjønnsmodning samtidig med metamforfosen, og en voksentilværelse uten næringsinntak, har oppstått hos forskjellige arter flere ganger uavhengig av hverandre, selv om det også finnes tre slekter, f.eks. havniøye, hvor det utelukkende forekommer parasittiske arter. Hos en norditaliensk art, Lampetra zanandreai, som heller ikke tar til seg næring som voksen, har man til og med funnet enkelte hunner hvor modningen av kjønnsorganene var langt fremskreden allerede før metamorfosen var påbegynt. Kroken (Rånåsfoss). Kroken er et småbruk på tettstedet Rånåsfoss i Sørum kommune, Akershus fylke. Det har vært bebyggelse på småbruket siden tidlig på 1800-tallet, trolig lenger tilbake. I dag er det ingen gårdsdrift på eiendommen. Historikk fra opprinnelsen til 1800-tallet. Den gamle hovedveien mellom Blaker og Rånåsfoss går langs eiendomsdelet mellom gårdene Svarstad og Eid, og er i dag veldig gjenvokst mange steder. Hovedveien gikk forbi Kroken, og den steinsatte veien kan fortsatt ses. En steinbru over en renne er intakt. Nord på Rånåsfoss ligger Kroken som opprinnelig var en seter under Svarstad. Ingen bevarte dokumenter nevner setra Kroken. Det skal ha gått en sti fra Kroken til Rustad i Nes på Romerike, der bakstekona Goro slo seg i hjel da hun falt utfor en bratt skrent. Stedet har siden blitt kalt Sublegoroberget. 1732 er første gang Kroken omtales i offentlige dokumenter, da Kristine Olsdatter fra Sørum ble stevnet på tinget for leiermål. Kristine hadde imidlertid flyktet til Kroken under Svarstad og møtte derfor ikke på tinget. Søndre og Nordre Kroken oppstod i 1801 da Kroken ble delt. I 1835 kjøpte Ole Amundsen Sandnes plassen på 17 dekar innmark og 90 dekar skog. Historikk på 1900-tallet. Småbruket bestod på 1900-tallet av hovedbygning, veslestue, stabbur, låve med fjøs og stall, vedskjul og uthus, lagringshus med kaldkjeller, steinsatt gårdsbrønn, smie og vaskeri/vaskehus, samt utedass. Senere ble det bygget en garasje for vogner. Eldste bygning på småbruket er i dag tømmerdelen av veslestua som ble flyttet fra en tomt ca 200 meter høyere opp i skogen i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Den opprinnelige grunnmuren er bevart, steinsatt av rundsteiner. På 1930-tallet eller 1940-tallet ble det lagt inn vann i hovedbygningen fra en brønn høyere opp i skogen via nedgravd vannledning av jern. Eiendommen ble oppstykket tidlig på 1900-tallet. Andreas Kroken var siste eier av småbruket fra slekten Kroken. Småbruket ble solgt til Odd Eie i 1957. Det tilhørte opprinnelig noe skog til eiendommen, som ble kjøpt av Ole Amundsen Sandnes i 1835. En del av denne såkalte Krokskogen er i dag Krokskogen boligfelt. Vegetasjonssone. I 1997 plantet Ronny Eie eik på Kroken. Den har spredt seg til de gjenværende skogsområdene omkring, så den tidligere gran og furuskogen (boreal skog) nå har fått innslag av eik, som områdene rundt Oslofjorden (boreonemoral skog). Dette er et nytt innslag i denne boreale vegetasjonssonen. Termanology. Termanology er halvt fra Puerto Rico og Frankrike, og han er en rapper fra Lawrence i Massachusetts som senere flyttet til Haverhill (Massachusetts) i samme stat. Han holder på med et solo-album, men har sluppet mange mixtape'er og et «streetalbum». Han er mest kjent for sitt streetalbum, "Watch How It Go Down" som ble produsert av DJ-Premier. Termanology har samarbeidet med mange kjente rappere/artister som Nas, Royce da 5'9, Papoose, M.O.p., Akrobatik og Terror squad. Han eier plateselskapet St Records. Terms første singel, "This Is Hip Hop", har nådd 3. plass på CMJ og Rapattacklistene. Inspirasjon. Termanology er inspirert av Big Pun, Dj Premier, 2pac, Dr Dre, Nas, Jay-Z, Biggie, Wu Tang Clan, The Lox, 50, M.O.P., Pete Rock og Outkast, mest gamle rappere Alna teglverk. Alna Teglverk lå i Nes kommune, Akershus fylke, nær Haga, Auli og Rånåsfoss. Alna Teglverk leverte blant annet de kunstnerisk utsmykkede teglsteinene til Oslo Spektrum i Oslo. Alna Teglverk ble nedlagt på begynnelsen av 1990-tallet. Bygningsmassen brukes i dag som lagerlokaler. Nord-Rana prestegjeld. Nord-Rana prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti. Prestegjeldet befinner seg i Rana kommune i Nordland. Prestegjeldet ble utskilt fra Mo prestegjeld den 24. april 1964, sammen med Gruben prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Miki Ando. Miki Ando (japansk 安藤美姫, født 18. desember 1987 i Nagoya) er en japansk kunstløper. Hun vant gull i damenes friprogram under VM 2007 i Tokyo. Japanske Miki Ando vant karrierens andre gull da hun gikk til topps i kunstløp-VM i Moskva 2011. Kim ledet før friløpet, men slet med hoppene sine i lørdagens øvelse. Hun vant med den totale poengsummen 195,79. Helge Ellingsen Waagaard. Helge Ellingsen Waagaard (født 1781 på Vågård i Norderhov, død 1817 samme sted) var soldat i Nordenfjelske Infanteri Regiment og representant ved Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Waagaard tilhørte den mer anonyme delen av riksforsamlingen og det er ikke kjent hvilket parti han stemte med. Han ble valgt som representant fra det Nordenfjelske Infanteri Regiment sammen med kaptein Peter Blankenborg Prydz. Waagaard var da 33 år. Harry Nicolausson. Karl Harry Nicolausson, (født 21. januar 1909 i Stockholm, død 9. september 1981 samme sted) var en svensk redaktør. Harrys foreldre var urmaker Carl William Nicolausson og Alfhild Nicolausson, født Widmark, begge bosatte på Östermalm i Stockholm. Harry var eldst i en søskenflokk på tre barn. Harry giftet seg med damefrisøren og senere kunglig hovleverantören Margit Nicolausson født Olofsson og fikk sønnene Lennart og Hans. Han ble mest kjent som eier og ansvarlig utgiver av jazztidsskriftet "Orkesterjournalen" (OJ) og som jazzskribent. Skoleårene. Etter realeksamen i Jacobs realskola begynte han som kontorist på et finmekanisk verksted. Da han gikk på skolen, begynte han å spille piano og i de øvre tenårene interesserte han seg mer og mer for Stockholms yngre dansemusikk. Han spilte i orkestre som pianist, blant annet på Nalen og Atlantic i Stockholm. Mot slutten av 1920-tallet dannet han danseorkestert Bonzo der han var vokalist ved pianoet. I disse årene fikk han et innblikk i den svenske underholdningsbransjen og etablerte personlige kontakter som skulle bli viktige i hans senere virksomhet. Redaktør. I 1936 ble han ansatt på Nordiska Musikförlaget på Drottninggatan i Stockholm, først som korrespondent. Blant Nordiska Musikförlagets utgivelser var fra 1933 tidsskriftet Orkesterjournalen. Redaktør var Nils Hellström. I desember 1938 ble Harry redaktør for tidsskriftet, for så å overta eierskapet sommeren 1961. Han ble da ansvarlig utgiver og redaktør. Han drev det fram til sin død i 1981, da han døde av et hjerteinfarkt på vei hjem fra Svenskt Visarkiv, der han arbeidet med å velge ut bilder til en planlagt vandreutstilling arrangert av OrkesterJournalen og «Gruppen för Svensk Jazzhistoria». Tidsskriftet lever idag videre i form av en stiftelse og er verdens eldste nålevende jazztidskrift. Diskografi. Foruten OrkesterJournalen laget han verket "Svensk Jazzdiskografi". Det var da den eneste fortegnelse av svenske jazzinnspillinger. Den kom ut 1953 og var noe av et standardverk for datidens samlere av svensk jazzmusikk. Straks før sin død ble han nesten klar med en kompletterende og sterkt utvidet utgave av "Svensk Jazzdiskografi". Boken ble gjort ferdig av Björn Englund hos Svenskt Visarkiv i samarbeid med sønnen Lennart Nicolausson, som laget omslag til den. Utgaven byttet navn til Swedish Jazz Discography og ble utgitt av Swedish Music Information Center i 1983. Maiara Walsh. Maiara Walsh (født 18. februar 1988 i Seattle i Washington) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes mor er brasiliansk og hennes far er amerikansk med irsk, tysk og svensk opphav. Walsh er best kjent i sin rolle som Meena Paroom i serien "Cory i Det Hvite Hus" og hun har spilt i TV-serien "Frustrerte fruer". Zulia Calatayud. Zulia Calatayud (født 9. november 1979 i Havana) er en cubansk friidrettsutøver (mellomdistanse). Calatayuds hovedsakelige distanse er 800 meter der hun siden slutten av 90-tallet har vært med i de store mesterskapene. Under både VM 1999 og VM 2001 mislyktes Calatayud i å ta seg til finalen. Heller ikke under OL i 2000 eller i 2004 ble det noe framgangsrik plassering for henne. Under VM 2003 i Paris endte Calatayud på fjerde, før hun to år senere, under VM 2005 i Helsingfors ble verdensmester på distansen. Hennes personlige rekord er på 1.56,09 og er fra en konkurranse i 2002. Janeth Jepkosgei. Janeth Jepkosgei (født 13. desember 1983) er en kenyansk friidrettsutøver (mellomdistanse). Jepkosgei slo gjennom under junior-VM 2002 da hun vant 800 m. Et enda større steg i karrieren var da hun under Samveldelekene 2006 vant 800 meterløpet. I finalen under VM 2007 i Osaka slo hun til med gull og en ny personlig rekord på verdenstiden 1.56,18. Alfred Yego. Alfred Kirwa Yego (født 28. november 1986) er en kenyansk friidrettsutøver (mellomdistanse). Yegos spesialdistanse er 800 meter og han slo gjennom under junior-VM 2004 da han ble sølvmedaljør. Under VM 2005 lykkes ikke Yego å ta seg videre til finalen men derimot vant han VM-gull under VM 2007 i Osaka. Stéphane Diagana. Stéphane Diagana (født 23. juli 1969) er en tidligere fransk friidrettsutøver (hekkeløp). Diagana tilhørte verdenseliten på 400 meter hekk på 1990-tallet og hans første store mesterskap var OL 1992 i Barcelona der Diagana endte på fjerdeplass. Samme plasseringen noterte under VM 1993 i Stuttgart etterpå ble han bronsemedaljør under VM 1995 i Göteborg. To år senere vant Diagana VM i Aten 1997. Imidlertid klarte han ikke å forsvare VM-tittelen under VM 1999 i Sevilla ble han nummer to etter italieneren Fabrizio Mori. Diagana ble også europamester 2002 og hans personlige rekord fra 1995 på 47,37 er fremdeles europarekorden. Fabrizio Mori. Fabrizio Mori (født 28. juni 1969 i Livorno) er en tidligere italiensk friidrettsutøver (hekkeløp). Mori var med i OL 1996 i Atlanta og endte på sjetteplass på 400 m hekk. Moris første VM-finale var 1997 i Aten der han ble nummer fire. Bedre gikk det under EM 1998 da han ble nummer tre. Moris største fremgang er VM 1999 da han vant foran franskmannen Stéphane Diagana. OL 2000 ble en nedtur for Mori og han endte på sjuendeplass. Under VM 2001 lykkes ikke Mori forsvare sitt VM-gull og han tapte knapt for den senere blivende dominante Félix Sánchez. Moris siste mesterskap ble EM 2002 da han nok en gang kom utenfor pallen og endte på fjerdeplass. Moris personlige rekord er fra VM 2001 og lyder på 47,54. Kværnerfossene. Kværnerfossene eller Kværnerfallene betegner fossefallene ved Alna øst for Enebakkveien i Oslo. Kværnerfallene, Alnas største fossefall, ble lagt i avløp i 1948. Allerede på 1200-tallet skal det ha vært ei mølle knytta til Kværnerfossene. Siden har fallene vært utgangspunkt for flere industribedrifter, mellom dem Kværner Brug som holdt det gående i Kværnerdumpa mellom 1853 og 1999. Ekstremværet Gudrun. Ekstremværet Gudrun var en kraftig orkan som 7. til 9. januar 2005 kom inn fra Atlanterhavet og rammet Nord-Europa. Ekstremværet ble døpt Gudrun av Meteorologisk Institutt i Norge, mens tyske Deutscher Wetterdienst ga det navnet Erwin. Forløp. Lavtrykket begynte å danne seg vest for Irland omkring klokken 18:00 GMT 7. januar 2005. Sterke vinder i øvre luftlag forsterket lavtrykket ytterligere, og uværets sentrum beveget seg raskt over Nord-Irland og Skottland. Voldsomme regnskyll fulgte sør for stormsenteret, og forårsaket flere steder oversvømmelser. Hovedsakelig ved at elver gikk over sine bredder. I Storbritannia måtte flere tusen oversvømmede hjem evakueres, 70 000 mistet strømmen og to personer omkom. Ettermiddagen den 8. januar beveget uværet seg nord for Danmark og inn over det sør-østlige Norge. Laveste lufttrykk, 960 mb ble målt nordøst for Oslo. I Norge ble det registrert nordvestlig sterk storm fra Agder til svenskegrensen. I Danmark og det sørlige Sverige ble det målt vindkast over 30-35 m/s. Middelvindhastigheten var på 126 km/t, som tilsvarer kategori 1 på Saffir-Simpson-skalaen for orkaner. Lavtrykket og pålandsvind førte til at sjøen i Danmark steg inntil 2 meter over flomål og forårsaket oversvømmelser. Også i Norge ble det meldt om høy vannstand, med oversvømmelser i blant annet Sandefjord og Mandal, uten at utslagene ble så store som i Danmark eller Storbritannia. I Danmark mistet 60 000 husholdninger strømmen, og fire mennesker omkom. Stor forskjell i lufttrykk mellom det nordlige og sørlige Sverige forårsaket stor vindstyrke mens uværet natten til 9. januar og påfølgende dag krysset landet og fortsatte utover Østersjøen. Natten til 9. ble 341 000 svenske husholdninger strømløse. Ringhals og Barsebäck atomkraftverk måtte stanse strømproduksjonen på grunn av at flere ledningsbrudd kombinert med store mengder salt som kom med vinden inn fra havet, såkalt saltstorm, medførte fare for kortslutninger. De sterke vindene kombinert med vanntrukken jord førte til at store mengder trær ble felt. Omkring 70 000 000 kubikkmeter skog ble rasert i Götaland. Fem personer omkom. Både i Irland, Storbritannia, Norge, Danmark og Sverige førte uværet til skader på infrastruktur og avbrudd i trafikk i luften, til vanns og på landjorden. Uværet avtok etter dette gradvis, men forårsaket betydelig vind og nedbør også i Finland, Russland, Tyskland, Latvia, Estland og Litauen. I Helsingfors steg vannivået den 9. januar opp til 146 centimeter over det normale. I St. Petersburg steg vannet fra elven Neva så høyt at seks tunnelbanestasjoner måtte stenges. Åbo havn ble satt under vann. I Pärnu i Estland var vannstanden på det høyeste 280 centimeter over det normale, og en fjerdedel av byens gater ble satt under vann. Man regner med at Gudrun totalt krevde 17 menneskeliv. Gudruns virkninger i Sverige. Sverige var det landet som ble hardest rammet av uværet. Fire døgn etter stormen var 100 000 husholdninger uten strøm. Etter to uker hadde 25 000 husholdninger ikke fått strømmen tilbake, og etter tre uker fremdeles 10 000. Bortfall av elektrisitet gjorde at telefoni, inkludert mobiltelefon, falt ut i de rammede områdene. Først etter en måned gikk trafikken som normalt på alle jernbanelinjer. Størst skade forårsaket ødeleggelsene av skogen. Arealet skog som ble felt av stormen tilsvarer ett års normal avvirkning i Sverige, hvilket skapte store økonomiske problemer for skogeierne og store negative ringvirkninger for lokalsamfunn. Nedfallet i seg selv skapte også miljøproblemer, i form av at vannkvaliteten i de rammede områdene ble dårligere på grunn av økt avrenning, at miljøgifter i øvre jordlag som ble revet opp av rydningsarbeidet påvirket dyrelivet og at råtnende trevirke er yngleplass for utøy som barkebiller. I kjølvannet av Gudrun kom en rekke nye forslag om lovendringer, blant annet med hensyn på å øke energileverandørenes ansvar. I mars 2007 fikk Sverige tilsagn om en utbetaling på 600 000 000 svenske kroner fra EUs solidaritetsfond, som delvis skal dekke ekstraordinære utgifter til skader på infrastruktur. Gudruns herjinger gjorde et sterkt inntrykk i Sverige. Dette gjenspeiles blant annet i at SVT høsten 2007 startet innspillingen av et stort anlagt TV-drama i tre episoder som skildrer et lokalsamfunn før, under og etter katastrofestormen Gudrun. Regi er ved Calle Östlund, premiere tidligst høsten 2008. Ralf Haber. Ralf Haber (født 18. august 1962 i Altenburg) er en tidligere tysk (sleggekaster) som representerte DDR på 80-tallet. Hans personlige rekord er på 83,40, oppnådd i mai 1988 under et stevne i Aten dette er den gjeldende tyske rekorden. Hans beste mesterskapsplassering er bronsemedaljen fra VM 1987 i Roma. Svolvær fyr. Svolvær fyr lå på Kjeøya (Kuba) i Svolvær i Vågan kommune i Nordland. Fyret var et fiskefyr som var i drift under lofotfisket. Fyrstasjonen ble oppført i 1856 og nedlagt og erstattet med fyrlykter i 1912. James Keiller. James Keiller (født 21. mars 1836 i Lerum, død 22. mars 1918), var en svensk industri- og handelsmann og direktør ved skipsverftet Götaverken i sentrale Göteborg. Keiller, James Keiller, James Keiller, James Khotan (elv). Elvesystemet som Hotan (Khotan) inngår i. Khotan (også: Hotan eller Ho-t’ien; kinesisk: 和田河; pinyin: "Hétián hé") er ei elv i Xinjiang-provinsen vest i Kina. Den dannes ved samløpet av elvene Yurungkash (Hvite Jade-elv) og Karakash (Svarte Jade-elv), som renner nordover fra Kunlun-fjellene inn i Taklamakan-ørkenen. De to elvene løper sammen nær midten av ørkenen, rundt 145 km nord for byen Khotan. Elva renner deretter 290 km mot nord over ørkenen og løper ut i Tarim-elva. Ettersom elva får sitt vann fra snøsmelting i fjellene, fører den vann bare om sommeren og er tørr resten av året. Elveleiet til Khotan-elva sørger for den eneste transportveien som krysser Tarimbekkenet. Göteborgs Stad Lundby. Göteborgs Stad Lundby er et av Göteborgs 21 bydelsområder. Göteborgs Stad Lundby består av bydelene Bräcke, Brämaregården, Helgered, Kvillebäcken, Kyrkbyn, Kärrdalen, Rambergsstaden, Sannegården, Slättadamm og Tolered. I Göteborgs Stad Lundby bor innbyggere på 1839 hektar (2004). Talinen. Talinen er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Ekstremvær. Ekstremvær er et norsk uttrykk avledet av Meteorologisk institutts prosedyre for ekstremvarsler. Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat. Deretter til Justisdepartementet, fylkesmennene i de utsatte områdene, politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og NTB. Ekstremvarsler er relative, siden graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk. Eksempelvis er grensene for utsending av ekstremvarsel for Østlandet lavere enn for Nord-Norge. Siden 1995 blir ekstremvær navngitt av Meteorologisk institutt. Navnene tildeles fra en forhåndsgenerert navneliste, med alternerende kvinne- og mannsnavn. Det første ekstremværet navngitt av Meteorologisk institutt var stormen Agnar, som rammet Nordmøre, Trøndelag og Helgeland med full til sterk storm 12. oktober 1995. Internasjonal bruk av navngivning av uvær varierer. Der den finnes, brukes standarder for navsetting utarbeidet av Verdens meteorologiorganisasjon. Tradisjonelt er det stort sett orkaner og kraftigere vinder som er gitt navn. I Nord-Europa er det bare Meteorologisk Institutt og Deutscher Wetterdienst som benytter navngivning. De navnene som tildeles i Norge gjenfinnes derfor tidvis også i fremmedspråklige rapporter om omfattende uværsformasjoner. Teurajärvi. Teurajärvi er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Navnet Teurajärvi kommer av de finske ordene "teura" og "järvi", hvor det siste betyr «sjø». "Teura" går i sin tid tilbake til det samiske ordet «diw're», som betyr «insekt, vannlarve», noe sjøen også er rik på. Sjøen omtales første gang i Gustav Vasas fiskeregister 1553 (Tiure Jerffuitt). Stedet med samme navn fikk sine første innbyggere omkring 1690 da Staffan Ivarsson fra Narken anla en gård ved sjøens sørvestlige ende. Liviöjärvi. Liviöjärvi er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Stedet ble grunnlagt av Hans Mickelsson Vänkkö i siste halvdel av 1700-tallet. Egebergslottet. Egebergslottet i Akersveien 24 F, i strøket Gamle Aker i Oslo, var hovedbygning på Egebergløkken. Det er ikke et slott i egentlig forstand, men et palé. Forretningsmannen Westye Egeberg bygde huset «Udsigten» rundt 1800. Sønnen, Westye Martinius Egeberg overtok Egebergløkken, og hans sønnesønn, Einar Westye Egeberg, rev den gamle hovedbygningen i tre og førte opp Egebegslottet med Halfdan Berle som arkitekt i 1900 (plantegninger stemplet 1899). Egebergslottet skal da ha vært Oslos største enebolig, med 1600 kvadratmeter over to plan. Egebergslottet ble bygget om til leiligheter på 1930-tallet. Valdis Zatlers. Valdis Zatlers (født 22. mars 1955) er den 7. og nåværende president av Latvia. Han vant det latviske presidentvalget 31. mai 2007. Han ble latvisk president den 8. juli 2007, og ble 8. juli 2011 etterfugt av Andris Bērziņš. Medisinsk karrière. Valdis Zatlers er utdannet ortopedisk kirurg fra "Det latviske akademi for medisin" i 1979. Etter studiene arbeidet han på Riga sykehus, og ble sjef for traumatologi-avdelingen der i 1985. Han var direktør i "Det latviske hospital for traumatologi og ortopedi" fra 1994, og var medlem i styret der fra 1998. Han forlot disse stillingene 5. juli 2007. Zatlers deltok i oppryddningen etter Tsjernobyl-ulykken, og i april 2007 mottok han "Trīs Zvaigžņu Ordenis", "De tre stjerners orden", av 3. klasse. Politisk karrière. Valdis Zatlers var styremedlem i "Latvijas Tautas Fronte", et anti-sovjetisk organ, i 1988-1989. 22. mai 2007 ble han offisielt utpekt til å være presidentkandidat for den sittende, parlamentære koalisjonen. Zatlers er ikke medlem av noe politisk parti selv, men signerte Det latviske folkepartiets manifest da partiet ble stiftet i 1998. Familie. Valdis Zatlers er gift med Lilita Zatlere, og har tre barn. Sahavaara. Sahavaara er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Sahavaara betegnes ofte som Södra Kaunisvaara, da Kaunisvaara og Sahavaara kun er avskilt av ei myr. Det bygges en ny gruve i Sahavaara. Den planlegges til å ha drift i 2012. Det gir hundrevis av nye ansatte. Jerome Young. Jerome Young (født 14. august 1976) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Han ble født på Jamaica, men ble amerikansk statsborger i 1995. I 1995 satte han Connecticut state-rekord på 400 meter, med tiden 45,01. Han deltok på det amerikanske stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter ved VM i friidrett 1997, sammen Antonio Pettigrew, Chris Jones og Tyree Washington), men de ble diskvalifisert og fratatt medaljene i 2008, da Antonio Pettigrew innrømmet bruk av HGH og EPO mellom 1997 og 2003. Sammen med Antonio Pettigrew, Tyree Washington og Michael Johnson satte han verdensrekord på 4 x 400 meter med 2:54,2 i 1998. Ved VM i friidrett 2001 var Young igjen med på stafettlaget som vant gull (Leonard Byrd, Antonio Pettigrew, Derrick Brew og Angelo Taylor løp finalen), men de ble diskvalifisert i 2008 pga. Antonio Pettigrews dopingsak. Også ved VM i friidrett 2003 vant USA opprinnelig gull på 4 x 400 meter, med Calvin Harrison, Tyree Washington, Derrick Brew og Jerome Young på finalelaget, men ble fratatt gullet da Jerome Young og Calvin Harrison ble dopingtatt i 2004. USAs stafettlag på 4 x 400 meter OL 2000, der Alvin Harrison, Antonio Pettigrew, Calvin Harrison og Michael Johnson løp finalen, mens Young løp i innledningen, ble formelt diskvalifisert i august 2008, av IOC. Også dette var grunnet Pettigrews dopingsak. Leonid Spirin. Leonid Vasiljevitsj Spirin (russisk: Леонид Васильевич Спирин) (født: 21. juni 1932, død 23. februar 1982) var en sovjetisk kappgjenger som hovedsakelig deltok på distansen over 20 km. I sommerolympiaden 1956 i Melbourne, Australia vant han gull for Sovjetunionen i OL-grenen 20 kilometer kappgang. Spirin ble i 1957 tildelt æresordenen, en sivil tildeling gitt av sovjetiske myndigheter. Zeca Pagodinho. Zeca Pagodinho er artistnavnet til Jessé Gomes da Silva Filho'", (født 4. februar 1959 i Rio de Janeiro) og er en brasiliansk vokalist og komponist. Hans første opptak ble gjort i 1981 etter en innbydelse fra hans gudmor Beth Carvalho med sangen «Camarão que dorme a onda leva» skrevet av Arlindo Cruz. Siden dengang har Zeca spilt inn over 18 album og er ansett som den største nålevende artisten innen samba og pagode. Han begynte sin karriere blant sambaspillerene i bydelene Irajá og Del Castilho i utkanten av Rio de Janeiro og ble til slutt så ekstremt populær at hans forestillinger nå alltid er utsolgte til høytbetalende tilskuere. Zeca ble født i Irajá hvor han også ble introdusert til sambaen av sin familie som alltid var med på de forskjellige tilstelningene. Han har bodd i forskjellige bydeler i Rio, men har alltid vist en preferanse for Xerém (distrikt i byen Duque de Caxias) hvor han også har en liten gård og en musikkskole for de fattige barna i regionen. Han bor for tiden i Barra da Tijuca med sin kone, Mônica Silva, og deres fire barn, Eduardo, Luis, Elisa og Maria Eduarda. Hans foreldre heter Iréia og Jessé. Liste over Latvias presidenter. Presidenten i Latvia (latvisk: "Latvijas Valsts prezidents") er statsoverhode for Republikken Latvia, og øverstkommanderende for Latvias væpnede styrker. Til dags dato (2009) har hver eneste latviske president unntatt Gustavs Zemgals sittet i to perioder. Hver periode er på fire år, og før 1997; tre år. Anatolijs Gorbunovs, lederen av Latvias kommunistparti, var Latvias stedfortredende president, og regnes ikke med i rekken over presidenter. Einar Berntzen. Einar Berntzen (født 1955 i Misvær) er en norsk statsviter som jobber som førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Berntzens forskning har særlig vært rettet mot Latin-Amerika og Sør-Europa. Sammen med Knut Heidar og Elisabeth Bakke har Berntzen forfattet læreboken "Politikk i Europa: Partier, regjeringsmakt, styreform", et verk som har vært mange norske studenters første møte med utenlandske politiske systemer og fagfeltet sammenlignende politikk. Boken er en videreføring av en tidligere bok om vesteuropeisk politikk, men inneholder i motsetning til sistnevnte også land i Sentral- og Øst-Europa. 1 (album). "1" er et samlealbum av The Beatles, utgitt 13. november 2000. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom 1962 og 1970. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel CD. Tidligere samlealbum som "Past Masters", "1962-1966" og "1967-1970" har kun vært tilgjengelig som dobbelalbum. "1" var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album. Bakgrunn. Albumet er satt sammen av plateprodusent George Martin sammen med Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr. "1" inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i Storbritannia på musikklistene og/eller de amerikanske listene. Det er vel å merke at sangen «For You Blue» av Billboard ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «The Long and Winding Road». Capitol Records anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «Day Tripper» ble inkludert på "1", siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «We Can Work It Out», mens det i USA kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «Please Please Me» og «Strawberry Fields Forever» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde toppplassering i musikkmagasinene "New Musical Express" og "Melody Maker". Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av Record Retailer. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «Penny Lane», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2. plass på listene, rett bak Engelbert Humperdincks debutsingle «Release Me». Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og brtiske versjoner av det tidligere albumet "20 Greatest Hits", med «Something» lagt til. «Something» ble utelatt fra "20 Greatest Hits" på grunn av tidsbegrensninger. På "1" ble «Hey Jude» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av "20 Greatest Hits" ble den gitt ut i en forkortet versjon. Restaurering. Før "1" var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i 1987 og på "Past Masters, Volume One" og "Past Masters, Volume Two", begge fra 1988. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av "The Beatles 1962-1966" og "The Beatles 1967-1970" (gitt ut i 1993). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med "1". De originale analoge mastertapene ble remasteret digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remasterprosessen i Abbey Road Studios. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen. På den andre siden er kvaliten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor hvit støy ble fjernet. Albumcoveret. Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet "1" ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ' med Elvis Presley og "Number Ones" med the Bee Gees. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av Richard Avedon, opphavsrettslig beskyttet den 17. august 1967. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av Helvetica fonter. "1" ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = "1"», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra George Martin. Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på insiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til "The White Album". Kassetten innehold et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside Salg, kritikk og mottagelse. Mottagelsen av "1" overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger, med høye salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3,6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer 1 i over 35 land, inkludert USA og Storbritannia. Det ble tidenes raskest selgende album, og det mestselgende albumet i 2000 og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 1960-tallet med "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, der førsteplassen innehas av The Eagles' "Their Greatest Hits 1971-1975". I Storbritannia ble "1" The Beatles' syttende nummer 1-album, med et salg på 319 126 kopier på en uke i 2000. 18. desember 2000 rapporterte Ananova.com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album – på bare fem uker. Albumet "1" tok igjen Mobys "Play" i løpet av helgen ved å selge over 1,3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som holdt topplasseringen i ni uker på nesten ti år (det forrige var Eurythmics' "Greatest Hits"). Etter den ellevte uken hadde "1" solgt to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75-listen i 46 uker totalt. Den 11. juli 2003 ble albumet sertifisert til 8 x platina av BPI, med over 2,4 millioner kopier solgt i Storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i Storbritannia, og det nest bestselgende Beatles-albumet – bare slått av "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" – som er tidenes nest bestselgende album i Storbritannia. I USA var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer 1 med et salg på over 595 000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662 000, men rykket ned på listene til fordel for Backstreet Boys' "Black & Blue". Men albumet kom tilbake til førsteplassen den påfølgende uken, og forble på denne plassen i åtte uker med et salg på over 1 258 667 kopier i løpet av juleuken, som var albumets bestselgende uke. Med disse tallene satte The Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste førsteukes salget i Soundscan-historien, og det høyeste for et album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av Eminem, som solgte 1 320 000 kopier av "The Eminem Show" i løpet av den andre uken, 15. juni 2002. Albumet lå 104 uker på Billboard 200, og ble det sjette bestselgende album i USA i 2000. Ved slutten av 2007 ble albumet det niende bestselgende albumet i Soundscans historie (fra 1991 og utover) med 11,1 millioner kopier solgt. 15. april 2005 ble "1" sertifisert til diamant i USA, med totalt 10 164 000 solgte kopier. "1" er tidenes 84. bestselgende album i USA. I et presseskriv fastlo Beatles-selskapet Apple Corps at "1" hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvorav 10 millioner i USA. Sporliste. Alle sanger er skrevet av McCartney, unntatt hvor annet er notert. Alle sanger er i stereo; unntatt spor 1-3 som er i mono. Vinyl. Hver og en av de fire sidene på vinylutgivelsen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, Beatlemanias Merseybeat, folk-rock/tidlig-psykedelisk stil, ren eksperimentell/psykedelisk stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis et sammentreff, med tanke på at sangene kommer i kronologisk rekkefølge etter original utgivelsesdato. Kassett-utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35. I populærkultur. I parodifilmen ' fra 2002, holder David Bowie et vinylalbum kalt "The Rutles 1". Han kaller det «et stykke markedsekstravaganse». Albumets cover er praktisk talt identisk med The Beatles-albumet. Rutles navnet er der, med den samme nedsunken T-logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort 1 tall i sentrum, på en rød bakgrunn. Listeplasseringer. Globalt salg: 26 937 600+ kopier Figgjo Idrettslag. Figgjo Idrettslag (stiftet 1. august 1927) er et idrettslag fra bydelen Figgjo i Sandnes. Klubben har avdelinger for fotball, håndball, skiskyting og turn. Kjente fotballspillere er Bjarne Berntsen, Birkir Bjarnason og Bjørg Bjarnadottir mens skiskyttergruppa har hatt utøvere som Åse Idland og Annette Sikveland. Ortoreksi. Ortoreksi, eller ortorexia nervosa, populært kalt den fjerde spiseforstyrrelse, er et begrep skapt av den amerikanske legen Steven Bratman for å betegne en spiseforstyrrelse preget av et overdrevet fokus på å spise sunn mat. I sjeldne tilfeller kan dette fokuset utvikle seg til en fiksering så ekstrem at den kan føre til alvorlig underernæring eller død. Bratman påpeker at ortoreksi ikke er en offisiell diagnose. Lidelsen anerkjennes ikke som en psykisk lidelse i ICD-10 eller DSM-IV, og er heller ikke en del av den foreslåtte revisjonen DSM-V. Bakgrunn. Bratman innførte begrepet i 1997 fra det greske ordet "orthos", "korrekt eller riktig", og "orexis" for "appetitt"; direkte oversatt "korrekt appetitt". Begrepet er modellert på "anoreksi", "uten appetitt", som brukes i definisjonen av tilstanden anorexia nervosa. Bratman beskriver "ortoreksi" som en usunn besettelse (som i tvangslidelser) med det vedkommende som lider av ortoreksi anser for å være sunn mat. Vedkommende vil unngå enkelte matvarer som inneholder fett, konserveringsmidler, animalske produkter, eller andre ingredienser som vedkommende mener er usunne. Dersom de ernæringsmessige restriksjonene er for strenge eller er ute av balanse, kan ortoreksi føre til underernæring. Den som lider av ortoreksi har klare meninger om den type matvarer han eller hun unngår. Hermetiserte produkter kan betraktes som farlige, og prefabrikkerte matvarer som kunstige, mens biologiske produkter vurderes som sunne. Bratman hevder at "avmagring er vanlig blant tilhengerne av visse helsekostdietter, som for eksempel rawfoodism (råkostdiett), og dette kan til tider anta ekstreme former som dem man ser i anorexia nervosa." I tillegg hevder han at "anorektisk ortoreksi" kan være like farlig som anoreksi. Men, sier han, "den underliggende motivasjonen er en ganske annen." I motsetning til en anorektiker ønsker ikke en ortorektiker å bli tynnere. Målet er å føle seg ren, sunn og naturlig. Dersom spesialister i spiseforstyrrelser ikke er klar over denne forskjellen mellom anoreksi og ortoreksi, kan kommunikasjonen mellom lege og den som lider av ortoreksi fungere dårlig." Ifølge "Macmillan English Dictionary" er begrepet ortoreksi på vei inn i engelskspråklige leksika. Diagnostiske kriterier. Selv om ortoreksi ikke er en offisiell medisinsk diagnose, og selv om lidelsen ikke er oppført i "DSM-IV", bruker enkelte leger begrepet som en diagnose, basert på de erfaringene de har hatt med de skadelige konsekvensene av tilstanden i egen praksis. Per januar 2007 har to kvalitetskontrollerte forskningsstudier av lidelsen blitt publisert. I disse studiene definerer Donini et al. ortorexia nervosa som en "manisk besettelse med sunn mat", og foreslår flere diagnostiske kriterier. Personer som lider av ortoreksi har ofte symptomer som er forenlige med tvangslidelser, og er overdrevent opptatt av å ha sunne matvaner. Men i likhet med det man ser ved anoreksi, kan disse symptomene på tvangslidelser være en konsekvens av sulting, snarere enn en årsak til lidelsen. Det finnes et diagnostisk spørreskjema for dem som lider av ortoreksi, og det ligner spørreskjemaer som brukes for andre typer spiseforstyrrelser. Bratman foreslår en innledende selv-test som består av to direkte spørsmål: "Bryr du deg mer om at maten du spiser er riktig, enn om gleden du får av å spise den? Føler du at kostholdet ditt isolerer deg sosialt?" Davis foreslår flere andre spørsmål på nettsiden WebMD (2000): Tenker du på sunn mat i mer enn 3 timer per dag? Når du spiser slik du skal, føler du at du har full kontroll da? Planlegger du i dag hva du skal spise i morgen? Har livskvaliteten din blitt dårligere etterhvert som kvaliteten på kostholdet ditt har økt? Har du blitt strengere med deg selv? Får du mer selvtillit av å spise sunt? Ser du ned på andre som ikke spiser på denne måten? Dropper du matvarer du likte før til fordel for "riktige" matvarer? Gjør kostholdet ditt det vanskelig for deg å spise andre steder enn hjemme, og fører det dermed til at du distanserer deg fra familie og venner? Får du skyldfølelse eller føler avsky for deg selv når du ikke følger det "riktige" kostholdet ditt? Hvis vedkommende svarer ja på to eller flere spørsmål, kan han eller hun ha en mild form for ortoreksi. Symptomer og teori. Symptomer på "ortorexia nervosa" omfatter blant annet en sterk opptatthet av å ha et sunt kosthold og avmagring. Personer med ortoreksi har vanligvis helt spesifikke følelser overfor ulike typer mat. De går gjerne lite ut for å spise fordi de ikke stoler på mat tilberedt av andre. Denne ekstreme opptattheten av å ha et sunt kosthold kan utløses av en rekke forhold som for eksempel familievaner, samfunnstrender, økonomiske problemer, sykdom, eller kanskje bare av at vedkommende hører noe negativt om en bestemt mattype eller flere mattyper, som vedkommende da fjerner fra kostholdet sitt. Et utdrag fra en forskningsstudie fra 2004, som siteres på PubMed, en nettjeneste fra National Institutes of Health i USA, fastslår følgende: "Analysen av de fysiologiske egenskaper og sosio-kulturelle og psykologiske atferdsmønstre som karakteriserer personer som lider av ortorexia nervosa, viser en høyere forekomst av lidelsen hos menn og hos personer med lavere utdanningsnivå. " Biologi. Det har ikke vært undersøkt om det kan finnes en spesifikk biologisk årsak til ortorexia nervosa, men Donini et al. knytter ortoreksi til tvangslidelser som en mat-sentrert versjon av en slik lidelse. Alf Collett. Alf Collett (født 1844, død 1919) var en norsk genealog og historiker. Collett var sønn av Peter Jonas Collett og Camilla Collett, ble student i 1861 og tok embetseksamen i 1867. Han ble gift med Mathilde Sophie Kallevig fra Arendal, barnebarn av Morten Michael Kallevig. Han ga ut flere slektsbøker. Han var ekspedisjonssjef i Marinestyrelsen i 1899. Rune Medalen. Rune Medalen (født 13. april 1970) er en norsk fotballspiller fra Ålgård som har spilt for Ålgård FK, Viking, Bryne og Sogndal. For Bryne spilte han 252 kamper og scoret 125 mål, mens han spilte 223 kamper og scoret 126 mål for Ålgård. I 1994 og 1995 spilte han for Viking der han fikk 37 kamper og 6 mål i Tippeligaen. I Sogndal fikk han 41 kamper og scoret 24 mål i 1996. Henningsvær fyr. Henningsvær fyr ligger på Hellandsøya i Henningsvær i Vågan kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1857 og var et fiskefyr. Det ble avbemannet og erstattet av ei fyrlykt i 1935. Fyrbygningene er i dag i privat eie. Øvre Lodalen. Øvre Lodalen betegner Alnadalen i Oslo mellom Enebakkveien i vest og Bryn i øst. Dalstrøket ligger i bydel Østensjø og bydel Gamle Oslo. Øst for Bryn kalles Alnadalen Groruddalen. Den trange skjæriet nederst langs Alnaelva mellom Enebakkveien og og Høyenhall kalles Svartdalen. Flere strøk ligger i tilknytning til øvre delen av Lodalen: blant annet Kværner og Etterstad. Jørgen Rangnes. Jørgen Rangnes (født 20. april 1972) er en norsk fotballspiller fra Ålgård som spilte for Ålgård FK og Bryne. Han spilte 264 kamper og scoret 39 mål for Bryne. Ballstad fyr. Ballstad fyr lå på Svinøya utenfor Ballstad i Vestvågøy kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1857 og var et fiskefyr. Det ble avbemannet og erstattet av ei fyrlykt i 1956. Peter Flora. Peter Flora (født 1944) er en tysk politisk sosiolog. Han innehar lærestolen i sosiologi ved Universitetet i Mannheim og er grunnlegger av Mannheimer Zentrum für Europäische Sozialforschung (MZES). Flora har særlig arbeidet med sammenliknende politikk og historisk sosiologi, innen et felt som spenner fra sosialpolitikk og velferdsstat til makrohistorisk samfunnsforskning. Han er kjent for å gjøre Stein Rokkans arbeider kjent for nye generasjoner av det internasjonale samfunnsvitenskapelige samfunn. Sammen med Derek Urwin og Stein Kuhnle utga han i 1999 en samlet framstilling av Rokkans sentrale teorier og modeller på engelsk, "State formation, nation-building, and mass politics in Europe: the theory of Stein Rokkan". I boken "Staat, Nation und Demokratie in Europa: Die Theorie Stein Rokkans" (2000) formidler Flora Rokkan til et tysk publikum og i "Stato, nazione e democrazia in Europa" (2002) til det italienske. Hans oversiktsartikkel om Rokkans teorier er også kommet på norsk som "Stein Rokkans makro-modell for politisk utvikling i Europa: et rekonstruksjonsforsøk" (1992). Flora har videre ytt en viktig innsats i utarbeidelsen av datahåndbøker for Europas politiske utvikling. Den første store slike, der Flora medvirket sammen med andre sentrale statsvitere, var "State, economy, and society in Western Europe, 1815-1975: a data handbook in two volumes", som kom med to bind, "The growth of mass democracies and welfare states" i 1983 og "The growth of industrial societies and capitalist economies" i 1987. En nyere sentral serie er her den som Flora har vært redaktør for sammen med Franz Kraus og Franz Rothenbacher, nemlig "The Societies of Europe: a series of historical data handbooks on the development of Europe from the nineteenth to the end of the twentieth century". Serien har i sine bind dekket "Trade Unions in Western Europe since 1945" (2000), "Elections in Western Europe since 1815: electoral results by constituencies" (2000), "The European population, 1850-1945" (2002), "The European population since 1945" (2005), "European regions: the territorial structure of Europe since 1870" (2005). Peter Flora var videre redaktør for "Growth to limits: the Western European welfare states since World War II" (1986), et verk som har vært innflytelsesrikt. I 1983 holdt Peter Flora Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen. Glåpen fyr. Glåpen fyr ligger ved Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1857 som fiskefyr. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1985. Siste fyrvokter var Gjert Petter Gabrielsen. Fyret brukes nå som feriebolig for ansatte i fyrverket. Alkman. Alkman (gresk: Ἀλκμάν) var en korlyrikker fra antikkens Hellas fra det 7. århundre f.Kr. fra Sparta. Han er den eldste av de ni lyriske poeter. Lite er sikkert om hans liv og virke. Han skal ha kommet til Sparta som slave, i henhold til Aristoteles, og skal blitt frigitt på grunn av sin dyktighet. I følge Pausanias ligger han begravet i Sparta ved siden av graven til Helena. I antikken kjente man til seks bind av Alkmans korallyrikk, med omtrent 50 hymner, men disse gikk tapt i middelalderen, slik Alkman var bare kjent gjennom sitater hos andre greske forfattere inntil man i 1855 fant et papyrus i en grav nær den andre pyramiden i Saqqâra i Egypt. På papyrusfragmentene, som nå oppbevares i Louvre i Paris, kan man lese omtrent 100 vers av såkalte "partheneion", det vil si en sang sunget av et kor av unge, ugifte kvinner. På 1960-tallet ble det funnet flere fragmenter på en antikk søppelhaug i Oxyrhynchus, med både partheneia og andre diktformer. Både fødselsår og dødsår er ukjent. Alkman diktet på dorisk gresk fra Sparta, men det er uklart om dette er representativt for hans diktning, og det er kommet med i nedskrivningen av framførere i senere generasjoner fra Lakonia. Prisning av guder, kvinner og den naturlige verden. Uansett emne har Alkmans poesi en klar, lys, behagelig tone som kommentarer i antikken har bemerket. Detaljer fra ritualer og festivaler er beskrevet omsorg, selv om konteksten til en del detaljer ikke lenger kan bli forstått. Hans språk er rikt med visuelle beskrivelser. Han beskriver den gule fargen til en kvinnes hår og den gullkjeden hun bærer om halsen, kronbladets purpurfarge på en blomst, og den blåfiolette fargen på havets dybde, den «klartskinnende» fargen på hvitveisen og de mange farger på en fugls fjær mens den tygger grønne knopper fra vinrankene. Mye oppmerksomhet er gitt til naturen; dalsøkk, fjell, blomstrende skoger om natten, den stille lyden av vann som plasker over tang. Dyr og andre vesener fyller hans linjer: fugler, hester, bier, løver, reptiler, og selv kravlende insekter. Stamsund fyr. Stamsund fyr lå i Stamsund i Vestvågøy kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1859 og var et fiskefyr. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1943. Sverre Kristian Vaule. Sverre Kristian Vaule er en norsk fotballspiller fra Ålgård som spilte for Ålgård FK og Bryne. Han spilte 427 kamper og scoret 169 mål for Ålgård, mens han fikk 45 kamper og scoret 11 mål for Bryne. Samarin. Samarin er et registrert varemerke av Cederroth for et fruktsalt, som blandes med vann ved tilfeldig halsbrann og sure oppstøt. Samarin virker nøytraliserende på magesyren og kan brukes ved forbigående plager med halsbrann og sure oppstøt, eller etter inntak av for mye mat, kaffe eller annen drikke. I Sverige markedsføres produktet som naturlegemiddel. I Norge selges produktet i dagligvareforretninger, helsekost og apotek. Deklarasjon. Silisiumdioksid er brukt som antiklumpemiddel. Giovanni Sartori. Giovanni Sartori (født 13. mai 1924 i Firenze) er en italiensk statsviter. Sartori har sin utdannelse fra Universitetet i Firenze der han tok laurea-eksamen i 1946. Fra 1950 av arbeidet han i ulike stillinger i fagene filosofi, statsvitenskap og sosiologi ved sitt alma mater. Han ble i 1966 full professor i statsvitenskap samme sted. Fra 1969 til 1972 var Sartori leder for det nyopprettede instituttet for statsvitenskap ved Universitetet i Firenze. I årene 1974-1976 også tilknyttet Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze. Sartori forlot Italia i 1976 og var deretter aktiv i USA, først ved Stanford University fra 1976 til 1979, deretter var han i årene 1979 til 1994 professor ved Columbia University. Sartori vendte i årene 1992-1994 tilbake som professor ved Universitetet i Firenze Sartori har særlig arbeidet innen fagfeltet sammenlignende politikk og er kjent for sine studier av partisystemer og for sin klassifisering av ulike typer partisystemer basert på antallet relevante partier i et politisk system og på graden av fragmentering. Han har videre ytt bidrag til demokratiteori og til institusjonsanalyser, samt bidratt med viktige metodiske bidrag til fagfeltet sammenlignende politikk. Sartori har også vært aktiv som lederskribent i avisen "Corriere della Sera". Sartori er blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Genova (1992), Georgetown University i USA (1994), Universitetet i Guadalajara (1997), Universitetet i Buenos Aires (1998), Universitetet i Genova, Universidad Complutense i Madrid (2001) og Universitetet i Bucuresti (2001). Han ble i 2005 hedret med den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris. Kåre Sivertsen. Kåre Sivertsen (født 1959) er en norsk fotballspiller som spilte for Ålgård FK og Bryne. Han fikk 333 kamper og scoret 40 mål for Ålgård, mens han fikk 26 kamper og scoret et mål for Bryne. Saittarova. Saittarova er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Stedets eldste bygning er en fiskebod fra 1717, men den første mer permanente bebyggelsen ble anlagt her på 1810-tallet av den kjente samiske Noaiden Jakob Johansson Lautakoski, også kjent som «Saitta-Jaako». Reine fyr. Reine fyr lå på Reine i Moskenes kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1862 og var et havnefyr. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt etter at en storm skadet fyrbygningene vinteren 1924–25. Espen Sola. Espen Sola (født 1. februar 1980) er en norsk fotballspiller fra Ålgård som spiller for Ålgård FK. Han har tidligere spilt i Sandnes Ulf og Bryne. Han fikk 41 kamper og scoret ni mål for Bryne. I 2009 gikk han tilbake til klubben han startet i, Ålgård. Immanuel Wallerstein. Immanuel Wallerstein (født i New York i 1930) er en amerikansk sosiolog som jobber innen fagfeltet historisk sosiologi og verdenssystemteori. Wallerstein var som ung særlig opptatt av Indias kamp for selvstendighet fra Storbritannia. Han avla i 1951 bachelorgraden ved Columbia University, i 1954 mastergraden og i 1959 doktorgraden samme sted. Han foreleste samme sted fram til 1971, da han ble professor i sosiologi ved McGill University. Fra 1976 til han gikk av med pensjon i 1999 var han professor ved Binghamton University og leder for Fernand Braudel Center til 2005. Wallerstein har dessuten vært gjesteprofessor ved mange universiteter verden rundt. Sattajärvi. Sattajärvi er et lite tettsted i Pajala kommun i Norrbottens län, Sverige. Stedet ble grunnlagt i 1688 av Olof Olofsson Vuopio-Satta. I dag finnes det blant annet et museum for garveri her. Ørsvåg fyr. Ørsvåg fyr lå på Sagøya ved innløpet til Ørsvågen i Vågan kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. januar 1862 og var et havnefyr. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1951. Sissel Grude. Sissel Grude (født 17. februar 1967) er en norsk fotballspiller fra Ålgård som spilte for Klepp IL. Hun vant NM med Klepp i 1989 der hun scoret begge målene til Klepp i 2–1 seieren i cupfinalen mot Trondheims-Ørn. Hun fikk 14 landskamper og scoret ni mål i 1988 og 1989. Kiruna. Kiruna (finsk: "Kiiruna", nordsamisk: "Giron") er en svensk by i Norrbottens län i landskapet Lappland. Den er administrasjonssenter for Kiruna kommune, og i 2005 hadde byen innbyggere. Kiruna ble grunnlagt i, og Hjalmar Lundbohm regnes som byens grunnlegger. Han var disponent ved gruveselskapet LKAB, som begynte utvinning av jernmalm i Kiirunavaara på slutten av 1890-tallet. Kiruna fikk bystatus i 1948, og ble derved verdens største by i areal, på over km². Den er dog ikke verdens største kommune i utstrekning. I forbindelse med kommunereformen i 1971 ble Kiruna administrasjonssenter i Kiruna kommune. Kiruna fikk sitt nåværende navn 27. april 1900. Tidligere het byen Luossavare, etter fjellet Loussavaara, men dette navnet føltes etter hvert noe tungvint å skrive og uttale. Kiruna er et utpreget gruvesamfunn som ligger mellom de to fjellene Loussavaara og Kiirunavaara, begge med store jernmalmforekomster, og på sørhellingen av det tredje fjellet Haukivaara, som omslutter byen. Stedet begynte å vokse fram i samband med at utvinningen av malm for alvor begynte i 1898. Selve bybebyggelsen ligger delvis over malmforekomstene. Et av boligområdene fra byens tidlige historie har blitt avstengt på grunn av faren for at grunnen skal gi etter. De siste årene har problemstillingen blitt ytterligere aktuell, da det nå brytes malm slik at både jernbaneområdet, E10 og andre boligområder blir utsatt for samme fare for at grunnen kan rase ut, og faktisk på sikt at bykjernen ligger utsatt til. Derfor er flytting av sentrale deler av byen allerede under planlegging, se Kiruna byforvandling. Før 1800. Malmforekomstene i Kiirunavaara og Loussavaara har vært kjent lenge av samene, men det var først år 1696 at skriveren Samuel Isson Mört fikk høre om jernmalmen. Det var under en reise for å undersøke en kobberforekomst i området at han fikk vite dette. Han rapporterte nyheten til Bergskollegium, men det varte helt til 1736 før fjellene ble ordentlig undersøkt. Det ble tegnet et kart over området der Kiirunavaara og Loussavaara ble døpt til «Friedrichs Berg» og «Berget Ulrika Eleonora» etter regjerende kong Fredrik I og dronning Ulrika Eleonora. Utvinning av malm kom likevel ikke på tale ettersom området lå avsides til og klimaet var for hardt. Dessuten var det eksportforbud for svensk malm, en lov som ble opphevet først i 1857. 1800-tallet. Det ble brutt en del malm allerede på 1800-tallet i fjellet ved Loussavaara. Malmen ble utvunnet sommerstid, og ble fraktet med sleder kjørt av rein og hest om vintrene. I Palokorva var det en masovn hvor malmen ble foredlet. Men transportkostnadene ble så store av utbyttet ble minimalt. I tillegg inneholdt malmen fra Kirunaområdet fosfor, som vanskeliggjorde stålframstillingen ytterligere. I 1878 oppfant et par engelske kjemikere den såkalte Thomasprosessen, som gjorde det mulig å utskille fosfor fra jernmalm. Det gjorde at malmutvinning ble lønnsomt, hvis man kunne finne en løsning på transportkostnadene. Man hadde lenge planlagt en jernbane fra Luleå til Gällivare, og nå ble planene realisert. Et engelsk selskap tilbød seg å bygge en jernbane fra Luleå og helt til den norske kysten, og denne strekningen fikk navnet Malmbanen. Prosjektet ble satt i gang i 1884, og etter fire år var en provisorisk bane bygd fram til Malmberget. Nå gikk det engelsk selskapet konkurs, og solgte det halvferdige anlegget billig til den svenske staten. Etter enda noen år kunne så malmen fraktes fra Malmberget til Luleå 1891. I 1890 ble Loussavaara-Kirunavaara Aktiebolag, LKAB, stiftet, med Robert Schough som styreleder. LKABs vktigste oppgave ble å framskynde jernbanebygginga fra Gällivare til isfri havn i Norge. Dette arbeidet møtte hard motstand. Riktignok hadde loven om eksportforbud av jernmalm blitt opphevet noen tiår tidligere, men motstanderne av prosjektet hevdet under en debatt i Riksdagen at en slik jernbane kunne åpne landet for Russland. Beslutningen om bygging av jernbanen ble til slutt vedtatt av Riksdagen og det norske Stortinget, men den svenske statsminister Boström måtte stille kabinettspørsmål for å få den svenske riksdagen til å gi seg. I 1897 var Hjalmar Lundbohm styreleder i LKAB, og planene for det nye samfunnet omkring gruvene kom for alvor i gang. Arkitekten Per-Olof Hallman fikk i oppdrag å skape en byplan, en byplan som ble underlagt både geografiske og klimatologiske kriterier. Byen ble lagt hovedsakelig til vestsiden av det lave fjellet Haukivaara. LKAB kjøpte 500 hektar for gruvedriften og 241 hektar for bebyggelsen. I tillegg ble det avsatt 178 hektar til tomter som skulle selges til privatpersoner. Den 15. oktober 1899 nådde Malmbanen fram til denne lille byen, som ennå kaltes Lousavare, en samling hus med 250 innbyggere. Den første bygningen var oppført 1890, på oppdrag av en av LKABs deleiere. Bygningen fikk navnet B:1. Noen måneder før Malmbanen nådde Lousavare ble det første barnet i «byen» født. Den lile piken fikk navnet Kiruna Söderberg. 27. november fikk byen endelig offisielt det nye navnet Kiruna. Demografi. Befolkningsutviklingen i Kiruna by i årene 1900-2000.I 1900 bodde det 222 mennesker i Kiruna. Av disse var 65 prosent finsktalende, 24 prosent snakket samisk og 11 prosent svensk. I 2004 bodde ca. 27 prosent av byens befolkning i bydelen Lombolo, som ligger nede i dalen øst for Kiirunavaara. Klima. Kiruna har et subarktisk klima med mye snø og kulde den ene halvparten av året. Takket være høyden over havet, den tørre luften og den klimatilpassede byplanen har Kiruna et et relativt mildt klima. Kiruna har tre uker polarnatt om vinteren og fem uker midnattsol om sommeren. Nedbør kommer som snø fra oktober til mai. Middeltemperaturen i januar er -14.5°C og i juli 12°C. Dagtemperaturer på 20-25 grader er ikke uvanlig om sommeren. Nedbørsmengden er 488 mm pr. år. Arkitektur. Den tidligste bebyggelsen i Kiruna, området som kalles Ön, er revet, og området er avsperret på grunn av rasfaren. Området med arbeiderboliger som ble tidlig oppført av LKAB finnes i stor utstrekning og står i sammenhengende områder. Et av disse, «Bolagsområdet», er det som er mest truet av gruvevirksomheten. Byens rådhus (se bildet til høyre) ble tegnet av Artur von Schmalensee, og ble i 1964 belønnet med Kasper Salin-prisen som Sveriges vakreste bygning. Kiruna kirke ble tegnet av Gustav Wickman og ble bygd av LKAB i 1907-1912. Den er også kåret til Sveriges vakreste kirke og som Sveriges vakreste bygning oppført før 1950. I byens sentrum ble store deler av den tidlige bebyggelsen av trehus revet for å bygge betongblokker på 1960-tallet. Det fremste symbolet for denne ombyggingen har blitt kvartalet Ortdrivaren. Også Missionskirken er en del av dette komplekset. Kommunikasjoner. Kiruna flyplass har ordinær trafikk til Umeå, Luleå, Östersund, Stockholm og Tromsø. E10 går gjennom byen. Malmbanen har to avganger daglig mot Narvik og Stockholm/Göteborg, dessuten en avgang tur/retur Luleå. Både Malmbanen og E10 går langs avsperringene til sprekkesonen fra gruvene, og er de anlegg som er mest truet for ras. Disse er planlagt lagt om i forbindelse med Kiruna byforvandling, og dette gjelder også jernbanestasjonen. Et av forslagene til omlegging er samlokalisering mellom flyplassen og jernbanen. Vågøy fyr. Vågøy fyr lå på Vokkøya i Helligvær i Bodø kommune i Nordland. Fyret ble opprettet høsten 1859. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1911. Verdenscupen i alpint 2008. Sesongen 2007/08 i Verdenscupen i alpint begynte 27. oktober 2007 i Sölden og ble avsluttet 16. mars 2008 i Bormio. Det var planlagt 39 renn for herrer og 38 renn for damer. Grytøy fyr. Grytøy fyr lå på Grytøya i Helligvær i Bodø kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1865 og nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1959. Den siste fyrvokteren på Grytøy fyr var på fyret i hele 40 år fra 1919. Asgeir Kleppa. Asgeir Kleppa (født 25. mars 1955) er en norsk fotballspiller fra Hjelmeland som spilte for Bryne FK, Brann og Ålgård FK. Han fikk 433 kamper og scoret 88 mål for Bryne. Han var spillende trener for Ålgård FK fra 1987 til 1989. Egon Schiele. Egon Schiele (født 12. juni 1890 i Tulln i Østerrike, død 31. oktober 1918 i Wien) var en østerriksk maler, som i ettertid blir regnet blant de store figurative malerne på det tidlige 1900-tallet. Blant verkene finnes en stor andel intense selvportretter. Hans figurer er vanligvis vridde og skjeve, noe som gjør ham til en representant for ekspresjonismen. Hans intense og korte liv og malestil gjorde ham også til et ikon blant tidens bohemer. Bakgrunn. Schiele ble født i Tulln an der Donau, en liten by omtrent 40 km nordvest for Wien, hvor faren var stasjonsmester. Byen spilte en viktig rolle i datidens Østerrike-Ungarn som trafikk-knutepunkt til og fra Böhmen. Jernbanen ble ansett som framtidens kommunikasjonsmiddel, særlig for varetransporten, og var et symbol på industrialiseringen. Schieles oppvekst var preget av farens tiltagende galskap og tidlige død; han døde av syfilis da Schiele var 15 år. Dette kan ha medvirket til det alvorlige og litt dystre preget i Schieles strek og fargebruk i årene fra ca 1909 til 1915. Faren Adolf mistet stillingen ved jernbanen allerede i 1902 på grunn av «mentale forstyrrelser». Familien hadde da bodd i Krems siden 1901, og flyttet i 1904 til Klosterneuburg, halvveis mellom Wien og Tulln. Her gikk Schiele på en skole drevet av Stift Klosterneuburg, hvor hans tegnelærer Ludwig Strauch støttet og oppmuntret hans kunstneriske talent. Fra Klosterneuburg foreligger det en rekke skisser av byens arkitektur, samt oversiktsbilder over byen malt som akvareller. Måten Schiele håndterte denne teknikken på viste hans talent. Moren Marie Soukoup kom fra Krumau i Böhmen, dengang en del av Østerrike-Ungarn, og tilhørte en velstående jernbanefamilie. Schieles fadder og onkel, Leopold Czihaczek, en relativt velstående jernbaneingeniør, ble etter farens død Schieles formynder. Czihaczek var også en kunstelsker, men ble noe skuffet over guttens manglende interesse for videre skolegang. Imidlertid viste han etter hvert forståelse for Schieles ønske om å forfølge sitt kunstnertalent, som ble tydelig i svært ung alder. Allerede i sjuårsalderen kunne han sitte hele dagen og gjøre nøyaktige, presise nedtegnelser av tog og lokomotiver på den travle jernbanestasjonen hvor de bodde. Allerede i denne alderen viste Schiele blant annet en sikker forståelse av hvordan skyggelegging skapte romfølelse. Czihaczek understøttet derfor Schiele under hele hans kunstutdanning og i den første tiden mens han etablerte seg som kunstner. Utdanning. a>, 1907. Olje og blyant på kartong Schiele begynte i 1906 på kunsthåndverkskole i Wien, men allerede samme år besto han opptaksprøven til det prestisjetunge kunstakademiet i Wien, "Akademie der bildenden Künste Wien" og begynte der, 16 år gammel. Han studerte tegning og maling, men reagerte på skolens svært konservative pedagogiske tenkning som ikke hadde forandret seg de siste 200 år. Det ble lagt vekt på teknisk perfeksjon og dyktighet, og ble gitt lite rom for individualitet og originalitet. I den klassiske kunstteorien ble det lagt vekt på studier av anatomisk tegning og akt-studier. (Skolens dokumenter viser for øvrig at Adolf Hitler ble avvist fra opptak i 1907. Dette har ført til en misforståelse om at Hitler og Schiele kjente hverandre.) Da han vel var begynt på akademiet fikk Schiele kontakt med Gustav Klimt, som var en veletablert kunstner på dette tidspunktet og den ledende representanten for art noveau i Wien. Klimt fungerte som mentor og mesen for flere lovende unge kunstnere. Han var interessert i Schiele som et nytt talent, byttet tegninger med ham, skaffet ham modeller og introduserte ham for potensielle kunder. Schiele ble også med på Wiener "Werkstätte" som var et kunst- og brukskunst-arbeidsfellesskap knyttet opp mot Wiener-secessjonen, siden impresjonistene ikke fikk stille ut i de offisielle galleriene. Gjennom "Wiener Werkstätte" hadde Schiele på denne tiden noen inntekter gjennom design av postkort og herreklær. Særlig postkortene er sterkt influert av Klimt og viser hvilken innflytelse Klimt hadde på Schiele i denne perioden. Det later ikke til at tiden ved kunstakademiet bidro nevneverdig til Schieles utvikling, og han sluttet der allerede i 1909, midt i den perioden hvor elevene kopierte antikkens skulpturer og klassiske kunstverk. Siden han sluttet før de fikk undervisning i tradisjonelle teknikker, fortsatte han studiene på egen hånd, og eksperimenterte med forskjellige teknikker. Schiele malte på denne tiden i klare, lyse farger og arbeidet som impresjonistene ute i naturen. Han eksperimenterte videre med deres teknikker, noe han ikke ville ha fått anledning til ved akademiet. Debut og tidlig utvikling. a>.Schiele var svært fascinert av ganske unge jenter. Modellene hentet han som oftest i Wiens fattigstrøk, hvor han hadde studio Klimt inviterte Schiele til å stille ut fire malerier på kunstutstillingen i Wien ("Wiener Kunstschau") i 1909. Der kom han i godt selskap, da det også var bilder av blant andre Edvard Munch, Jan Toorop, Henri Matisse, Pierre Bonnard, Oskar Kokoschka, Paul Gauguin og Vincent van Gogh. Frigjøringen fra akademidisiplinen besto for Schieles vedkommende i at de menneskelige formene ble vridd, og mange av verkene utforsket det erotiske. Det lå ikke i tidsånden at slikt var akseptabelt, noe den samtidige Wien-legen Sigmund Freud utforsket på sin måte. Schiele var sterkt fascinert av den nakne kroppen og menneskets seksualitet. I 1909 var han ferdig på akademiet, og dannet raskt sin egen "Neukunstgruppe" (nykunstgruppe) sammen med andre studenter som syntes den klassiske disiplinen på akademiet var for stram. Onkelen, som fortsatt hadde støttet Schiele økonomisk, var ikke særlig begeistret for hans kunstneriske utvikling, og trakk i 1910 tilbake ytterligere økonomisk støtte. For Schiele innebar dette at han utelukkende måtte leve av sin egen kunst. Schieles strek og fargebruk. På samme tid frigjorde Schiele seg også fra Klimts kunstneriske innflytelse, selv om de bevarte vennskapet. Klimt skal flere ganger ha gitt uttrykk for at den 28 år yngre vennen og kollegaen var en langt dyktigere billedkunstner enn ham selv. Schiele utviklet i denne perioden en tydeligere individuell stil, med en kantete strek. I tillegg distanserte han seg fra art nouveau-stilens forfinede erotiske beskrivelser ved å ta for seg erotikk som en mer impulsstyrt menneskelig handling. Schiele hadde en tynn og presis strek, som i hans tegninger av menneskekroppen gav den en hard, skarp linje, hvor også de runde, myke delene ble kantete, noe som ga et avmagret inntrykk. Kroppene er hovedsakelig tegnet i omriss, bortsett fra ansiktene som har en portrettmessig individualitet. De kroppsdelene som er forbundet med seksualitet er tydeligere tegnet. Han kunne fargelegge deler av tegningene, men fargeleggingen overlappet ikke streken. Han lot ofte være å fullføre streken, og utelot områder som betrakteren må fylle selv. I selvportrettet "Sittende mannsakt" fra 1910 er kroppen forlenget og er uten føtter. Den avmagrede kroppen gjør at muskulaturen trer unaturlig tydelig fram. Den uttørkede kroppen får imidlertid en indre glød ved at øyne, brystvorter, navle og kjønnsorgan er fargelagt rødt. For Schiele er det streken som angir omrisset, ikke fargebruken. Særlig i årene 1910–1915 har han dystre, mørke farger; særlig brunt, sort og grønt, med enkelte små områder med lysere farger. Men utover i årene under første verdenskrig ble fargebruken lysere, og han fortsatte eksperimentering med forskjellige virkninger av fargebruken. Schieles motiver. Schiele har et ganske bredt motivvalg, både naturlandskap, bylandskap, trær og blomster, og ikke minst mennesker. I perioden etter at han sluttet ved kunstakademiet i 1909, og under hans eksperimentering under påvirkning fra impresjonismen, malte han en rekke landskapsbilder hvor han i likhet med impresjonistene prøver å fange det skiftende lyset og fargene i landskapet. I de senere landskapsbilder, særlig fra 1916 hvor han behandler landskapet tredimensjonalt, er det stemninger og forfall og død som videreformidles, både gjennom fargebruk og strek. Dette er relatert til mennesker og individets forgjengelighet. Han viste ikke uberørt natur, men natur preget av mennesker. Årstidene er som oftest høst og vinter, og han viser nakne grener og visnende blomster, og indikerer slik død og forfall. Død og forfall preger også "Død by"-serien, med bymotiver fra Krumau og Neulengbach (se nedenfor). Schiele hadde også en rekke religiøs-symbolske og allegoriske figurative bilder, særlig i årene 1911 -1915. I denne perioden anså han også selv dette for å være hans hovedmotiv, og han la mye energi ned i beskrivelsene av disse motivene, som gjerne var historiske. Selv om motivvalgene er mer tradisjonelle, som "Oppstandelse", "Eremitter i bønn", "Gravid kvinne og døden", er uttrykksmidlene nye og særpregede. De to eremittene har for øvrig Schieles og Klimts ansikter. Hans bilder av mennesker inkluderer både portretter, herunder en rekke selvportretter, barneportretter, akt - også som selvportrett, og erotikk. Skildringer av særlig unge jenter er et mye brukt motiv hos ham. Jentene er tidlig i puberteten og som oftest avbildet nakne, eller bare delvis påkledd. I noen bilder synes jentene også å være seksuelt aktive, på en tegning er det en ung jente som masturberer. Det som kan skille disse bildene fra vanlig pornografi er fremstillingen av personen og mennesket i modellen, de magre, usunne kroppene, de forvirrede øyene som stirrer rett på betrakteren og de voksnes seksualiserte verden, samt usikkerheten på egen identitet som bildene formidler. Erotikk er et sentralt motiv hos Schiele, hvor han beveger seg langt utenfor det vanlige formatet for akttegninger. Schiele ønsket å bryte seksuelle tabuer og beskriver seksuell aktivitet svært direkte. I en tid hvor masturbasjon ble ansett som skadelig, og derfor ble bekjempet, er hans avbilding av dette svært provoserende, ikke minst selvportrettene med slik aktivitet. Schiele "kan" ha hatt økonomiske interesser av å lage denne typen direkte erotisk kunst, da det var et visst marked for dette i habsburgernes Wien, hvor offentlig visning av erotisk kunst var forbudt; og disse bildene ville ha blitt oppfattet som obskøne og støtende mot den offentlige moral. Schiele gikk langt utover hva hans samtid aksepterte som erotiske skildringer. Hans utvikling som erotisk kunstner løp forøvrig parallelt i tid med utvikling av teorier om forbuden seksualitet hos et bysbarn, nemlig Sigmund Freud som anga samtidens syn på erotikk som hovedårsak til mange av de nevrosene og mentale lidelsene han etterhvert behandlet. Neukunstgruppe. a>) var kunstskribent og gallerieier, og støttet Schiele gjennom innkjøp og omtale. Legg merke til hendene, kroppsstillingen og bakgrunnen Som en konkurrent til Klimts "Kunstschau" var Schiele aktiv sammen med andre likesinnede kunstnere i å organisere utstillinger. "Neukunstgruppe" arrangerte med Schiele i spissen en utstilling i "Salon Pisko" i Wien som ble en stor publikumssuksess, og dette gjorde det lettere for kunstnerne å få solgt kunsten. Men utstillingen var ikke uventet sterkt kontroversiell. I 1912 arrangerte kunsthandleren Hans Golz utstilling i München med Schiele, noe som ble gjentatt i 1915, men Schiele stilte så strenge krav at det var lite fortjeneste for utstillere i å vise ham. Den mest aktuelle måten å overleve økonomisk som kunstner i Wien på denne tiden, var å male portretter av rike kunder. Schiele arbeidet hardt for å få slike oppdrag og tiltrekke seg oppmerksomhet fra de aktuelle kundekretsene. Både portrettene av kollegene Hans Massmann og Anton Peschka, som senere giftet seg med Schieles søster Gertude, er uttrykksfulle og nok ment å være «reklame» overfor nye kunder, da de synes tilpasset den tids kunstsmak, men han klarte som regel bare å få oppdrag fra en liten krets beundrere. Bildene av Massmann og Peschka var like i komposisjonen: en ganske tom, abstrakt bakgrunn, lenestolen som den portretterte sitter i er dekorativ, men vinkelen og selve portrettet er utformet noe forskjellig. Hodene er gjengitt ganske presist, men også hendene til de portretterte får en fremtredende plass. I denne perioden fullførte han 11 portretter. Disse har fortsatt et "art nouveau"-preg, men Schiele ga dem et eget uttrykk gjennom hendene og kroppsstillingene. Den tomme bakgrunnen, den særegne kroppsstillingen og hendenes framtredende rolle kommer også tydelig fram i portrettet av vennen Arthur Rössler. Krumau og Neulengbach. Lite er kjent om Schieles forhold til kvinner på denne tiden, bortsett fra at han hadde et nært og godt forhold til sine søstre. Både Melanie (1886–1974), men særlig Gertrude (kalt «Gerti») (1894–1981) satt mye modell for ham helt siden de var ganske unge. Det sier noe om et åpent forhold i familien når Gerti kunne sitte aktmodell for broren gjennom hele puberteten og helt fram til han døde. Det er kjent at Schiele i 1911 innledet et forhold til den da 17 år gamle Valerie Neuzil (kalt «Wally») som i Wien hadde sittet modell for noen av hans mest kjente kvinnebilder. De flyttet da til Krumau, fødebyen til Schieles mor. Der fikk de mye negativ oppmerksomhet fra lokalbefolkningen fordi de bodde sammen uten å være gift. For Schiele var det å flytte til den gamle middelalderbyen en flukt fra storbyen, og han ble svært inspirert av de trange gatene og de gamle bygningene i Krumau, han fant ingen glede i moderne «steinørkener». Han tegnet derfor en rekke bybilder fra Krumau, og dette var en svært produktiv periode for ham. Han tegnet fragmenter av hus og kvartaler. Det å lage fullstendige gjengivelser var for ham meningsløst. Bildene framstår derfor som folketomme byer, og bildene ble en del av "Død by-serien". Her virker det som om alt livet er kvalt av de sammenpressede husene og de trange gatene. Tittelen "Død by" var inspirert av den franske poeten Arthur Rimbaud og Schiele ble også inspirert til å skrive dikt selv. Men lokalbefolkningens misbilligelse av det ugifte paret, og ikke minst det at Schiele engasjerte noen av byens tenåringsjenter som modeller, førte til at han og Valerie måtte flytte. De dro da til Neulengbach, ca 35 km vest for Wien, hvor Schiele også fant inspirerende omgivelser og ikke minst billigere opphold. Men akkurat som i Wien og i Krumau, ble studioet et oppholdssted for byens ungdom, og da kanskje ikke de som ble ansett for å være de mest veloppdragne. Også her så byens befolkning med stor skepsis på det ugifte paret, og i april 1912 ble Schiele arrestert for seksuell fornærmelse mot en mindreårig. Han hadde tidligere blitt advart av venner mot å la barn og ungdom få gå inn og ut av studioet, og frarådd å gjøre noe uten foreldrenes godkjennelse, men dette hadde han ikke tatt hensyn til. Bakgrunn for anklagen var en erotisk tegning som hang i studioet og var synlig for alle, inklusive barn. Det var på denne tiden ikke lov å vise erotiske motiver offentlig. Hadde Schiele blitt dømt for seksuell misbruk av mindreårige, hadde han risikert 5-20 års fengsel, men han slapp unna med en advarsel og tre dagers fengsel som ble ansett sonet gjennom de 21 dagene han satt i varetekt. I varetekten laget han 13 akvareller med motiver fra fengselet, som illustrerte den frykt han hadde i seg da han satt inne. For Schiele, som nettopp også hadde opplevet motstanden fra befolkningen i Krumau, bekreftet arrestasjonen og prosessen mot ham opplevelsen av å være omgitt av et fiendtlig og avstumpet samfunn, hvor han selv framsto som et offer og en outsider møtt av fordømmelse. Disse opplevelsene gjorde at han identifiserte seg stadig mer med Vincent van Gogh, og han studerte dennes arbeider inngående. Dette kommer blant annet fram i Schieles avbildning av sitt eget soverom, tilsvarende van Goghs motiv. Her er klare forskjeller, som den enklere, men mer elegante møbleringen, en annen fargebruk, perspektivvirkning og framstilling av flater, hvor gulvet er ensfarget og hjørnene bare antydet. Samlet gjør dette at Schieles bilde gir inntrykk av et mer innestengt og isolert rom. Ekteskap. "Porträt der Edith Schiele, sitzend". Edith Schiele 1917, omarbeidet 1918. Skjørtet hadde opprinnelig et rikt ornament, men direktøren for statsgalleriet i Wien ville kjøpe bildet om dette ble overmalt. Enkelte steder kommer imidlertid de opprinnelige fargene igjennom a> soldat. Viktig i dette bildet er samspillet mellom de helt bemalte feltene, og de som bare er antydet Da han kom tilbake til Wien høsten 1912, fikk han et loftsstudio i forstaden Hietzing, i Hietzinger Hauptstrasse 101. Schiele hadde i 1913 et meget godt år. Han hadde flere turer til Krumau, og hadde utstillinger i Wien, Budapest, München, Hagen, Hamburg, Breslau, Stuttgart, Dresden og Berlin. Han deltok på en internasjonal utstilling, og gjennom denne ble bildene hans vist i Roma, Köln, München og Paris. Men utbruddet av første verdenskrig i august 1914 satte en stopper for en videre lansering av ham internasjonalt. Rett over gaten for studioet bodde søstrene Edith og Adéle Harms med familie. Dette var en solid middelklassefamilie, og Schiele ble kjent med dem samme år. Året etter bestemte han seg til å droppe Wally og gifte seg med den mer sosialt akseptable Edith. I februar hadde han skrevet til Arthur Rössler at «Jeg har tenkt å gifte meg, men fordelaktig – ikke med Wally». Edith hadde gått på klosterskole og lært både engelsk og fransk. Hun forlangte at Schiele skulle bryte fullstendig med Wally, hvilket han gjorde. Wally, som hadde fulgt ham i tykt og tynt, tok dette svært tungt. Ediths familie protesterte innledningsvis mot dette, men 17. juni 1915 giftet hun og Schiele seg, på samme bryllupsdag som Schieles foreldre. Bryllupet ble framskyndet, da Schiele ble erklært stridsdyktig i slutten av mai og innkalt som soldat til krigen allerede tre dager etter. Første verdenskrig. Første verdenskrig kom til å prege både Schieles liv og arbeid. Han ble stasjonert i en avsidesliggende forlegning ved Mühling, mellom Györ og Bratislava, og fikk aksept av sine overordnede for sitt kunstneriske talent. Han ble aldri sendt ut i aktiv kamp, men laget en rekke bilder fra hverdagslivet de ulike stedene han tjenestegjorde. Særlig var han fascinert av russiske krigsfanger som han fikk anledning til å tegne. Hans kunstsyn hadde her endret seg, den tidligere intensiteten ble borte, men han gjenga krigsfangene med sympati og mer naturalistisk og respektfullt. Tidlig i 1917 ble han på egen forespørsel overført til Wien, til tjeneste ved det keiserlige forsyningsdepot. Schiele fikk her i større grad anledning til å ta opp sin kunstneriske virksomhet, og arrangerte utstillinger. I april 1918 ble han overført til forsvarsmuseet i Wien, og fikk her enda større tjenstlige friheter. Han deltok på den 49. Wiener-Secessjon i byen i 1918, og hadde her hele femti arbeider utstilt. Disse ble alle vist i hovedhallen. Utstillingen var en stor suksess, og prisene på Schieles arbeider steg og han fikk en rekke portrettoppdrag. Høsten 1918 raste spanskesyken, og like før krigen sluttet ble Edith, som var gravid i sjette måned, syk. Hun døde 28. oktober. Tre dager senere døde Schiele av samme sykdom, bare 28 år gammel. I de tre dagene som gikk mellom deres død, tegnet han noen skisser av Edith, og dette ble hans siste arbeider. Arven etter Schiele. En kort stund etter Klimts død i februar 1918, var Schiele den mest betydningsfulle kunstneren i Østerrike. Hans utstilling i Wien i 1918 var en stor suksess, hvor en rekke av de utstilte bildene ble solgt. Men i ettertid kan det synes som om han var for ung da han døde til å prege tiden etter ham i sterk grad. Likevel var det stor interesse for bildene hans både i Østerrike og Tyskland, i hvert fall fram til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 i Tyskland og "Anschluss" av Østerrike i 1938. I henhold til det nazistiske kunstsynet ble Schieles kunst stemplet som «degenerert», i likhet med hele kunstretningen ekspresjonisme. Men hans kunst ble ivaretatt, og den første utstillingen i USA kom allerede i 1945 i Galerie St. Etienne i New York. Den vakte imidlertid liten oppmerksomhet og befant seg litt på siden av det tiden da var opptatt av, nemlig abstrakt kunst. I 1954 ble en større samling som også inkluderte hans arkiver åpnet i Albertina i Wien. I tillegg er det Schiele-museer i både Tulln og Krumau. Museet i hjembyen Tulln er i byens tidligere fengsel, som et apropos til Schieles eget fengselsopphold i Neulengbach. Museet i Krumau står tilsvarende i relieff til hvor uønsket han var i byen i sine levedager. Særlig framveksten av pop art, som kom som en reaksjon mot 1940- og 1950-tallets abstrakte ekspresjonisme, skapte en fornyet interesse for Schiele og andre verker fra hans samtid. Det var først på dette tidspunkt at forholdene lå til rette for en bredere anerkjennelse av hans arbeider. Dette skjedde imidlertid ikke før den engelskspråklige verden fattet interesse for ham. Tidlig på 1960-tallet vakte tre utstillinger i USA og en i London stor oppmerksomhet, og det ble en meget stor etterspørsel etter hans arbeider når de ble lagt ut for salg. Denne interessen har holdt seg. Den store mengden av arbeider er imidlertid i varierende forfatning etter så langvarig lagring under forhold som i mange tilfeller ikke har vært de beste. Schiele etterlot seg rundt 300 malerier, 17 etsninger og litografier, to tresnitt, en rekke skulpturer og mellom 200 og 300 tegninger, akvareller og gouacher. Lødingen fyr. Lødingen fyr lå på Hjertholmen i Lødingen i Nordland. Fyret ble opprettet høsten 1862. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1914, samtidig som Rotvær fyr ble opprettet. Nils Ove Hellvik. Nils Ove Hellvik (født 25. juli 1962 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spilte for Bryne FK og Viking FK. Han fikk 190 kamper og scoret 49 mål for Bryne, mens han mellom 1983 og 1987 fikk 215 kamper og scoret 111 mål for Viking. Han fikk fem landskamper mens han var i Bryne. Lucas Grabeel. Lucas Stephen Grabeel (født 23. november 1984 i Springfield i Missouri) er en amerikansk skuespiller. Grabeel er mest kjent for å ha rollen som Ryan Evans i High School Musical, High School Musical 2 og High School Musical 3. På HSM-settet har han fått kallenavnet "Grandpa", fordi han er så rolig og gammeldags av seg. Han foretrekker helst å tilbringe en rolig kveld sammen med venner framfor en vill kveld på byen. Grabeel har også spilt den unge Lex Luther i TV-serien Smallville, en rolle han måtte barbere bort alt håret for. Lucas har også spilt i andre TV-serier, som f.eks. Veronica Mars. Han har også spilt i Disney filmen Halloweentown high, der han spiller Ethan Carlo Lucarelli. Carlo Lucarelli (født 26. oktober 1960 i Parma, Italia) er en italiensk forfatter. Lucarelli studerte litteratur og historie ved Universitetet i Bologna. I 1990 debuterte han med kriminalromanen "Carta bianca", i 1991 etterfulgt av "L'estate torbida". Disse to bøkene, begge lagt til Italia i tiden under fascismen og i de første etterkrigsårene, ga ham et øyeblikkelig gjennombrudd i hjemlandet. Han omtales som en av de fremste nålevende italienske krimforfattere. Flere av Lucarelli's romaner er filmatisert, og hans roman "Almost Blue" var i 2003 finalist ved tildelingen av britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger. I tillegg til sine kriminalbøker har Lucarelli skrevet skuespill, dreiebøker, sakprosa, tegneseriemanus og hørespill. Han er også en kjent programleder for et fjernsynsprogram om kriminalitet. Han skriver for flere italienske aviser og tidsskrifter, mellom dem "Il Manifesto", "Il Messaggero" og "L’Europeo". Sammen med Marcello Fois og Loriano Macchiavelli stiftet han «Gruppe 13», en forening for krimforfattere fra Emilia-Romagna. Som hobby synger han i post-punk bandet Progetto K. Brønnøysund fyr. Brønnøysund fyr i Brønnøy kommune i Nordland ble opprettet høsten 1862 på Buholmen. I 1896 ble dette fyret erstattet av to fyrlykter, og et nytt fyr ble bygd på Østre Prestøya. Dette fyret ble lagt ned og erstattet av ei fyrlykt i 1935. Den rasende oksen. "Den rasende oksen" (originaltittel "Raging Bull") er en film av Martin Scorcese fra 1980. Manuskriptet er skrevet av Paul Schrader og Mardik Martin basert på memoarboken "Raging Bull: My Story." Etter en del blandede kritikker til å begynne med, fikk den etter hvert svært høy anseelse, og blir nå i vide kretser ansett som en av historiens beste filmer. Medvirkende. Hovedrolleinnehaver er Robert De Niro som Jake LaMotta, en temperamentsfull og paranoid, men hengiven bokser som bryter forbindelsen med venner og familie. Joe Pesci spiller rollen som Joey, La Mottas bror og manager, og Cathy Moriarty spiller hans mishandlede kone. Andre skuespillere er Nicholas Colasanto (som senere spilte figuren «Coach» i TV-komiserien Cheers), Theresa Saldana og Frank Vincent, som også spilte i mange filmer regissert av Martin Scorsese. Antigone. Antigone (gresk: Ἀντιγόνη) er i gresk mytologi datter av Kong Ødipus av Theben og hans mor Iokaste; de to giftet seg uvitende om dette. Hun er kjent gjennom fortellingen om hvordan hun vil sikre sin bror Polynikes en anstendig begravelse til tross for at han har forrådt Theben. Navnet betyr «ubøyelig», og også «anti-generasjon», altså «det motsatte av sine forfedre». Fortellingen om Antigone brukes av mange forfattere; kanskje mest kjent er Sofokles' skuespill "Antigone". Revival. "Revival" er et studioalbum utgitt av John Fogerty i 2007. Dette er hans første album på tre år. Salget i USA var svært bra i ukene etter utgivelsen. Sporliste. Alle tekster skrevet av John Fogerty. Bernt Aardal. Bernt Aardal (født 9. oktober 1950 i Drammen) er en norsk statsviter og valgforsker tilknyttet Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Universitetet i Oslo (UiO). Aardal var medlem av Valglovutvalget 1997-2000 og ledet et faglig utvalg som utredet elektronisk stemmegivning, nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, 2004-2005. Aardal kommenterer ofte i media i forbindelse med valg og valgkamp, og har vært ekspertkommentar i NRK TVs valgsendinger 1997-2011. Han leverer også data og analyser for partibarometre og meningsmålinger. Aardal er leder for valgforskningsprogrammet ved ISF (1985–) og var forskningsleder samme sted 1994-2009. I 1998 ble han tilsatt som professor II ved Institutt for statsvitenskap, UiO. Han avla graden mag. art. i statsvitenskap ved Universitet i Oslo i 1979 med magisteravhandlingen "Økonomi, Ideologi og Strategi. En analyse av EF-debatten i norske og danske organisasjonstidsskrifter 1961-1972". I 1993 avla han dr. philos. ved samme institusjon, med avhandlingen "Energi og miljø. Nye stridsspørsmål i møte med gamle strukturer". Som fremkommer av publikasjonslisten er Aardal særlig opptatt av politiske valg og velgeratferd. De siste årene har han blant annet utgitt bøker med analyser av de enkelte års stortingsvalg. Bernt Aardal er styreleder for Institutt for fredsforskning (PRIO) siden 2007, og var styremedlem stamme sted 1998-2004. Han var også styreleder for Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) fra 2003 til 2010. Støtt fyr. Støtt fyr lå ved Støtt i Meløy kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. oktober 1867 og nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1954. Will Wright. Will Wright (født William Ralph Wright, 20. januar 1960 i Atlanta i Georgia, USA) er en amerikansk videospilldesigner og grunnlegger av spillutviklingsselskapet Maxis, nå en del av Electronic Arts. I starten av 1980-årene brukte han så mye tid på å spille at han bestemte seg for å skape sitt eget spill. "Raid on Bungeling Bay" kom ut på Commodore 64 i 1984. I 1987 etablerte han spillselskapet Maxis sammen med investoren Jeff Braun. Han er mest kjent for å ha skapt de populære dataspillene "Sim City" (1989, et spill som i dag blir betraktet som ett av de mest innflytelsesrike noensinne) og "The Sims" (2000, serien er i dag blant de største spillsuksessene noensinne med mer enn hundre millioner solgte spill). Wrights designfilosofi har dessuten blitt utforsket i spillene "SimEarth" (1990), "SimAnt" (1991), "SimCity 2000" (1993) samt "SimCopter" (1996). 4. september 2008 ble livssimulasjonsspillet (evolusjonsspillet) Spore lansert. "The Sims 3" ble lansert 4.juni 2009. Tomasz Wróblewski. Tomasz "Orion" Wróblewski (født 2. juni 1980 i Polen) er en polsk bassist, vokalist og gitarist. Tomasz startet opp Vesania i 1997 og har vært vokalist siden den tiden. Han spiller også bassgitar for Behemoth. Piray. Piray er en norsk tegneserie som er laget av Karine Haaland. Tegneserien er den eneste norske serien hvor fargede hovedkarakterer opptrer som vanlige hverdagsmennesker. Piray startet i Pondus i 2007 og stripa går høsten 2007 i Pondus, Dagbladet, Ernie og Bergens Tidende. Figurer. Tegneserien inneholder rockebaben "Louïs", kløna "Melis" og wannabegangsteren "Snorre" – pluss en hel gjeng med andre mer eller mindre faste hovedpersoner som "SV-kjerringen" og "Julepakkisen". Lidenskapelig rockebabe og surrehue. Louïs elsker gutter og prøver å samle på så mange som mulig. Det sier seg jo selv at det kan ikke gå bra. Når hun i tillegg inviterer hjem på litt romantisk levende lys og rødglødende metall fra favorittartisten Rob Zombie, er det som regel bare å med en annen kjent artist: "bring on the night..." Louïs er venninnen til kløna Melis. Det er som regel Louïs som må klarne hodet og redde dem begge ut av de mange situasjonene Melis bringer dem opp i med den store kjeften sin. Som oftest må de ta beina fatt. Klønete tegneseriefigur som til tross for sitt afrikanske utseende kommer fra Elverum. På Elverum lærte Melis å verdsette gode drikkevarer, dvs tenne fyr på spriten. Ellers er det mye Melis ikke vet å sette pris på, eller forstår rekkevidden av. Som for eksempel hennes egne kommentarer. Melis snakker nemlig rett fra levra – akkurat sånn som SV-kjerringene og feministene stadig oppfordrer til – helt til Melis`presise trefninger rammer dem selv. Melis er venninnen til rockebaben Louïs. Han er en skikkelig wannabe-gangsta og bartender på en av oslos grønneste ammestuer. Ikke rart han skuler bort på Kurderen som driver "Sheiks Palace" tvers over gaten – en skikkelig partybule med dop, damer, gønnere og limmoer så lange at de må ha støttehjul. Rockebaben Louïs og kløna Melis jobber av og til hos den frustrerte Snorre. SV-kjerringen er som SV-kjerringer flest, en sinnssyk kjerring. Klar for det meste og totalt sinnssyk. Hun har sans for en fruktig chilener, men går heller ikke av veien for å styrte innpå et par grekere eller en marokkaner eller to. Moralen er at det er forskjell på et åpent sinn – og et stort hull i hodet. SV-kjerringen er husverten til wannabe-gangstaen Snorre. Tvilsom kurdisk utelivskonge som driver partystedet "Sheiks Palace" tvers over gaten for wannabe-gangstaen Snorre`s "chai&latte-cafè". Hos Kurderen er det alltid limmoer utenfor, bøttevis med dop og tilløp til skyting og gjengoppgjør. Kurderen får selvfølgelig mange lengselsfulle blikk fra Snorre i ammestuen over gaten. Ilter pakistansk familiefar som dukket første gang opp i historien "Julepakkisen", en av Piray-klassikerene. Historien er på 10 sider og så første gang dagens lys i Piray-juleheftet 2005, Jul så det holder. "Julepakkisen" innbragte Karine heder for beste julehefte 2005. Historien handler om en vis pakistansk familiefar som tvinger hele familien til å feire ekte norsk jul – slik han har bestemt seg for at det foregår. Ikke alt går etter planen, selv om han lover både "øl og eternitt og gaver og presanger" som han selv sier det, før han bringer inn aftenens hellige dyr: grisen. Julepakkisen opptrer ofte i Piray, som drosjesjåfør, eller trikkekontrollør i, julehefte 2007, eller som faren til Yasmin. King Abdullah University of Science and Technology. King Abdullah University of Science and Technology (KAUST) er et universitet i Saudi-Arabia som ble åpnet av kong Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud 23. september 2009. Første spadestikk ble tatt under en seremoni 21. oktober 2007. Målet med universitetet er å fremme forskning og vitenskap i Saudi-Arabia og verden rundt. Saudi-Arabias konge, Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud, beordret i 2006 landets oljeselskap, Aramco, å bygge universitetet som ligger ved fiskerlandsbyen Thuwal, nær storbyen Jeddah, ved landets vestkyst. KAUST blir den første høyskolen i Saudi-Arabia hvor kvinner og menn går på samme skole. Undervisningen skal foregå etter vestlig modell, og det religiøse politi skal ikke ha adgang til skolen. Træna fyr. Træna fyr ligger i Træna kommune i Nordland. Fyret ligger på Søholmen, sørvest for Husøya og Sanna. Fyret ble opprettet 1. oktober 1877. Det har et 18 meter høyt støpejernstårn. Fyret ble automatisert og avfolket i 1974. Smørsyre. Smørsyre (butansyre) eller "acidum butyricum" er en karboksylsyre og en fargeløs væske med ubehagelig lukt som blant annet finnes i harskt smør og i svette. Noen anaerobiske bakterier konsumerer smørsyre og danner hydrogen. Propansyre. Propansyre eller propionsyre C2H5COOH er en karboksylsyre som blant annet benyttes som konserveringsmiddel i matvarer (E-nummer 280). Noen bakterier danner propansyre ved gjæring av kullhydrat. Biotin. Biotin (Også kalt vitamin-B7 eller vitamin H) Egenskaper. medvirker til cellenes karboksyleringsprosesser og katalyserer syntesen av fettsyrer og hemoglobin. Det er også viktig for nedbrytning av glykogen og aktiverer bakteriekjempende enzymer Vitaminet hjelper også til med evnen til å gro hår- og neglvekst. Kilder. Biotin produseres av bakterier i tarmen, så en sunn og frisk bakterieflora i tarmen antas å dekke behovet. Men hvis bakteriefloraen ikke fungerer som den skal f.eks etter antibiotikakurer eller tarmsykdom så kan mangler oppstå. Mangelsymptomer. Tretthet, depresjon, kvalme, vekttap og muskelsmerter Åsvær fyr. Åsvær fyr ligger i Dønna kommune i Nordland. Fyret ligger på holmen Andersbakken nordøst i øygruppa Åsværet. Fyret ble opprettet i 1876 og har et 18,5 meter høyt støpejernstårn. Den første fyrbygningen ble skadet av orkan både i 1880 og 1883. En storm i 1889 knuste uthus og naust ved fyret. Et uvær nyttårsnatta 1917 gjorde så store skader på fyrbygningen at den ble kondemnert, og et nytt fyrtårn ble bygd 100 meter lenger bort på holmen. Ruinen av den gamle fyrbygningen står fremdeles. Fyret ble automatisert og avfolket i 1980. The Apostasy. "The Apostasy" er det åttende albumet til det polske blackened death metal-bandet Behemoth. Albumet ble sluppet ut 2. juli 2007 i Europa gjennom plateselskapet Regain Records, og 17. juli samme år i USA. Gjessnakken fyr. Gjessnakken fyr lå på holmen Gjøsnakken (Gjæsnakken) sørvest i øygruppa Åsværet i Dønna kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1896 og var et fiskefyr. Det ble nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1927. Antigone (skuespill). "Antigone" (gresk: Ἀντιγόνη) er en tragedie av den greske dramatikeren Sofokles skrevet i 442 f.Kr. eller noe tidligere. Hovedfiguren er Antigone, datter til kong Ødipus og Kreon den nye kongen av Theben. Fortellingen er tidsmessig sist av hans tre skuespillene fra Theben, men ble skrevet først. Handlingen. Handlingen foregår i Theben like etter at kong Ødipus (se "Kong Ødipus") har forlatt byen for å gå i eksil og etterlatt tronen til sine to sønner Eteokles og Polyneikes i den tro at de to skulle regjere sammen. Det klarte de ikke, og det bryter ut borgerkrig i det Polyneikes, forvist av sin bror, angriper byen med en fremmed armé. Stykket begynner like etter at brødrene har drept hverandre i slaget som fulgte Polyneikes angrep. Den nye herskeren, Kreon, bestemmer at liket av Polyneikes ikke skal begraves med de vanlige ritualene, men ligge åpent for vær og åtseldyr fordi han forrådte landet sitt; Eteokles derimot skal begraves med heder og ære. I åpningsscenen diskuterer Antigone og Ismene, søstrene til de to avdøde, denne bestemmelsen. Antigone mener den strider med gudenes vilje – "de uskrevne og ufeilbarlige himmelske bestemmelser". Hun avslører sin plan om å begrave Polyneikes. Ismene tør selv ikke delta, men støtter søsteren. Kreon får vite at noen vil gravlegge Polyneikes og begynner undersøkelser som fører til at Antigone blir tatt og ført frem for den rasende Kreon. Kreon dømmer henne til døden; Antigone godtar dette, for hun ser ikke noe galt i å ære sin bror. Ismene blir ikke straffet. Antigones forlovede – og fetter – Haimon, sønn av Kreon, kommer og forteller at hele byen mener Antigone gjorde det rette. Haimon sier han selv er nøytral i en slik sak, men sier han tar statens parti. Kreon svarer med å gå til angrep på Haimons mandighet, og gjøre narr av ham for å la seg påvirke av en kvinne. Dette får Haimon til å si at Antigones død vil føre med seg nok en død. Kreon blir først enda sintere fordi han tror dette er en trussel mot ham selv, men Haimon forsikrer ham om at det er det ikke; Kreon bestemmer så at Antigone skal sulte ihjel, stengt inne i en hule. Den blinde profeten Tiresias kommer, og sier til Kreon at det han har gjort ikke er rett. Kreon svarer i sinne med å anklage alle profeter for å la seg styre av kjærlighet til gull; Tiresias slår da fast at Kreon snart vil måtte betale med "lik for lik" og at Kreons handlinger bare avler uhygge (miasma). I møte med dette fryktelige profetiet begynner Kreon å nøle, og bestemmer seg for at Polyneikes skal begraves og at Antigone ikke skal dø. Dette Kreons meningsskifte (anagnorisis) kommer dessverre for sent. Haimon har alt dratt til hulen der Antigone sitter for å sulte ihjel og funnet henne død. Hun tok livet sitt ved å henge seg, akkurat som hennes mor Iokaste. Kreon iler etter, og finner Haimon knelende ved liket. Haimon truer Kreon, men tar til slutt sitt eget liv. I sorg over sønnen begår så Kreons kone Eurydike selvmord. Kreon lar seg føre vekk, knust etter at hans tragiske feilgrep (hamartia) har tatt fra ham alt han hadde kjær. Dramatiske betydning. Stykket er et av de få greske skuespill som lar publikum få se innsiden av palasset; vanligvis foregikk all handlingen i en gresk tragedie på utsiden av palasset eller huset som vises på skenen (bakteppet). Dødsfall foregår på innsiden, utenfor publikums rekkevidde. I "Antigone, derimot, åpnes scenen slik at publikum skal se Kreon når han finner liket av sin kone Eurydice. Det forekommer også en uvanlig karakter: Vakten. Han snakker ikke som de andre karakterene i et stilisert, poetisk språk, men i et mer dagligdags språk; denne rollen finnes også hos Shakespeare. Konflikten mellom Kreon og Antigone demonsterer en konflikt i gresk tenkning: Kreon på den ene siden setter menneskeskapte lover høyest, mens Antigone på den annen side setter plikten til gudene og til familien høyest. Således er "Antigone" mye sitert til støtte for naturrett. Først etter at han har mistet hele sin familie skjønner Kreon at han gjorde galt i å sette menneskeskapte lover over gudenes lover. Stykket kan òg leses som å ta for seg feministiske problemstillinger. Det er ett av få greske dramaer der en kvinne både er sentral for handlingen "og" handler av egen fri vilje – i motsetning til å bli styrt av en guddommelig kraft, slik Faidra blir i Euripides' "Hippolytos". Antigone gjør ikke bare opprør, hun insisterer også på sin rett til å utføre begravelsesritualene, en oppgave som tradisjonelt var kvinnenes. Rob Zombie. Robert Bartleh Cummings (født 12. januar 1965 i Haverhill, Massachusetts), bedre kjent som Rob Zombie, er en amerikansk musiker, filmregissør, og tegneserieskaper. Den rå stemmen hans og fascinasjonen for horrorfilmer har gjort ham til en frontfigur i amerikansk heavy metal. Han er først og fremst kjent som grunnlegger, vokalist og låtskriver for White Zombie. I de senere årene, har han også etablert seg som soloartist og har regissert en rekke filmer. I løpet av sin solokarrière, har Rob Zombie solgt 15 millioner album. Værøy fyr. Værøy fyr ligger i Røssnesvågen på Værøy i Nordland. Fyret ble opprettet høsten 1880 og automatisert og avfolket i 1984. Whistler (Britisk Columbia). Whistler er en by i den kanadiske provinsen Britisk Columbia. Byen har nærmere 11 000 innbyggere og ligger 120 kilometer nordøst for Vancouver, og er et av de største vintersportsstedene i Canada. Navnet Whistler betegner ellers en samling områder som ligger utspredd rundt Blackcomb-fjellet og Whistler-fjellet. Løypenettet er 216 kilometer langt og det er 1609 meter fallhøyde fra Blackcomb og 1530 meter fallhøyde fra Whistler. Flere av øvelsene under de olympiske vinterlekene 2010 ble arrangert her. Skatval stasjon. Skatval stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen, og er i likhet med stasjonene Langstein, Hell, Stjørdal og Skogn tegnet av Paul Due på begynnelsen av 1900-tallet, nærmere bestemt i 1902. Stasjonen blir ikke brukt i dag, og den nye påstigningsplattformen ligger noen hundre meter unna. Stasjonen var en kort stund brukt som restaurant. Godshuset like ved stasjonsbygningen er idag tilholdssted for en lokal maleklubb; "IL-godsen maleklubb". Langstein stasjon. Langstein stasjon er en jernbanestasjon ved Langstein i Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Stasjonen benyttes i dag kun som stoppested ved forespørsel (ikke fast stoppested slik som Skatval). Langstein stasjon er i likhet med Skatval stasjon tegnet av Paul Due. Stasjonen ble sammen med stasjonene på Levanger og Skogn fredet i 2002. Skjelva fyr. Utsikt i retning De Syv Søstre fra de gamle ruinene på Skjelva. Skjelva fyr lå på holmen Skjelva sørvest for øya Mindlandet i Alstahaug kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1898 og nedlagt og erstattet av ei fyrlykt i 1952. Murene etter de gamle bygningsmassene finnes fremdeles. Øya har en solid kai i betong med stige opp. Donald Tusk. Donald Franciszek Tusk (, født 22. april 1957 i Gdańsk) er en polsk politiker. Han har siden 2007 vært Polens statsminister. Tusk tilhører det liberale partiet Platforma Obywatelska («Borgerplattformen»). I 2005 tapte han presidentvalget mot Lech Kaczyński. Tusk ble statsminister etter at partiet vant en klar seier i valget i 2007. Han ble innsatt som statsminister den 16. november 2007. Donald Tusk ble i mai 2010 vinneren av årets Karlspris – en prestisjetung europeisk utmerkelse. Sölden. Sölden er et tettsted og en kommune øverst i Ötztal i Tirol (Østerrike). Befolkningen er bare på 3400 innbyggere, men med 15 000 gjestesenger og over to millioner overnattinger i året blir Sölden i Østerrike kun slått av Wien i antall gjestedøgn. Selv om det også fins betydelig sommerturisme, er turismen i Sölden overveiende basert på vintersport. Sesongens første verdenscup-renn i alpint foregår vanligvis her. Geografi. Arealmessig er Sölden med 467 km² den største kommunen i landet. Mesteparten av dette arealet er ubebodd høyfjell i Ötztal-Alpene, derav 146 km² isbreer. Også Østerrikes nesthøyeste fjell (etter Großglockner), Wildspitze (3772 moh.), ligger på kommunens territorium. Kommunen strekker seg i syd helt til Alpenes hovedkam, som i dag utgjør grensen mot Italia (Syd-Tirol). Dermed omfatter kommunen den øverste delen av Ötztal, som ved tettstedet "Zwieselstein" deler seg i "Venter Tal" og "Gurgler Tal". Øverst i Gurgler Tal består via Timmelspasset en veiforbindelse over Alpenes hovedkam til Passeierdalen. Historie. Venter Tal ble bosatt sydfra allerede i førhistorisk tid, som også ismannen Ötzi vitner om, som ble funnet ved grensen mellom kommunene Sölden og Schnals (Syd-Tirol). Vent sognet derfor helt frem til 1826 til områdene syd for Alpenes hovedkam (dvs. dagens Syd-Tirol). Fremdeles brukes liene rundt Vent som fjellbeite for sauene fra Schnalsdalen. Sölden ble derimot bosatt nordfra av bairiske bønder på 1100-tallet. 1854 ble kommunene Sölden og Vent slått sammen. Tradisjonelt har landbruk vært den viktigste næringsgrenen. Fremdeles drives fremfor alt storfe-, saue- og hestehold. Turismen ble viktig fra midten av 1800-tallet, da stier og høyfjellshytter ble bygget ut. Sommerturismen dominerte først, men etter andre verdenskrig tok etter hvert vinterturismen over. Arthur Kvammen. Arthur Kvammen (født7. august 1905, død 31. oktober 1968) var en norsk fotballspiller. Han spilte for Viking. Han scoret 176 mål på 240 kamper for Viking i perioden 1924–1940. Hans brødre Sverre og Reidar Kvammen spilte også for Viking. Arthur og Reidar debuterte samtidig på 5. november 1933. Mens Reidar ble den første som spilte 50 landskamper for Norge, fikk Arthur bare denne ene landskampen. Etter sin aktive karriere var han banemester på Stavanger stadion. Sigbjørn Slinning. Sigbjørn Slinning (født 6. oktober 1945 i Stavanger) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Viking, hvor han spilte 523 kamper i perioden 1961–1982. Bare Svein Kvia har spilt flere kamper for Viking. Slinning spilte venstre back, og var fast på Vikings gull-lag i perioden 1972–1975. Slinning debuterte på på hjemmebane i Stavanger 3. juli 1969. De neste sesongene spilte han fast på landslaget, og fram til 1976 fikk totalt 42 landskamper og scoret 1 landslagsmål. Han spilte også 3 U-landskamper og 2 juniorlandskamper. Ble æresmedlem i Viking i 1994. Kuma-Manytsjsenkningen. Kuma-Manytsjsenkningen (russisk: Кумо-Манычская впадина – "Kumo-Manytsjskaja vpadina") er en geologisk depresjon i det sørvestlige Russland som skiller Den østeuropeiske slette i nord fra Kaukasia i sør. Den har fått navnet sitt etter elvene Kuma og Manytsj. Senkningens høyeste punkt er bare 25 meter høyt. Kuma-Manytsjsenkningen regnes ofte som den naturlige grensa mellom Europa og Asia. Den ble i 1730 deklarert som offisiell grense av den russiske tsaren, etter geografiske arbeider av Philip Johan von Strahlenberg. Stein Frøysang. Stein Frøysang er en norsk lokalpolitiker for Venstre. Han bor i Hamar og ble i 2007 stemt inn i kommunestyret i byen. Frøysang har også plass i formannskapet. Frøysang er utdannet ved Hamar Lærerhøgskole, linjen for engelsk og samfunnsfag, etter examen artium ved Hamar Katedralskole. Han har mastergrad i "Public Administration" fra Karlstad Universitet. Frøysang er utdannet spesialpedagog ved Statens spesiallærerhøgskole 1. og 2.avdeling. Stein Frøysang jobber som senior rådgiver i Fugro. Fram til 2005 jobbet han som spesialrådgiver og prosjektleder ved Verdens Helseorganisasjon. Før det var Frøysang personalsjef i NORAD. Han har også vært polititjenestemann i narkotikaseksjonen ved Asker og Bærum politikammer. Frøysang fikk mye kritikk da han tidlig i 2007 sluttet i Arbeiderpartiet, for å bli medlem i Venstre. Bakgrunnen var manglende støtte i Hubred-saken, som Frøysang jobbet mye med. Tennholmen fyr. Tennholmen fyr ligger på Tennholmen vest for øygruppa Givær i Bodø kommune i Nordland. Fyret ble opprettet 1. oktober 1901. Det ble elektrifisert i 1960 og fikk radiofyr i 1971. Fyret ble automatisert og avfolket i 2002. 29. oktober 1911 kullseilte og omkom fyrvokter Matias Larsen i nærheten av Givær. 8. mai 1931 druknet reserveassistent Helge Pedersen og to brødre på vei hjem fra fyret til Bliksvær. Ei nabojente som var med i båten ble reddet. Barøy fyr. Barøy fyr ligger i Ballangen kommune i Nordland. Fyret ligger på nordvestsiden av Barøya, ved innløpet til Ofotfjorden. Fyret ble opprettet 1. oktober 1903. Det ble automatisert og avfolket i 1980. Sørum kirke (Gran). Sørum kirke (tidligere kalt Sørum kapell) er en kirke fra 1861 på Bjoneroa i Gran kommune, Oppland fylke. Kirken er bygget i laftet tømmer, den har 280 plasser, og kan nås via riksvei 245. Grunnstenen ble nedlagt 22. oktober 1860, og kirken og kirkegården ble innviet 25. september 1861. Tidligere måtte bjoneroingene dra til Nes kirke på Brandbu. Altertavlen i kirken kommer fra Grindaker kirke, selv om denne ikke ble komplett (toppfiguren manglet) før i 1978, da riksantikvaren hadde funnet den på orgelet i Tingelstad nye kirke Gando. Gando er en militærflyplass på Gran Canaria. Den sivile flyplassen «Aeropuerto De Gran Canaria» ligger like ved. Sørum kirke. Det er flere kirker med dette navnet Uttorgflesa fyr. Uttorgflesa fyr lå på holmen Uttorgflesa sørvest for øygruppa Uttorgværet i Brønnøy kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1910 og nedlagt og erstattet med ei fyrlykt i 1955. Parkski. Parkski, også kalt twintip (direkte oversatt "tvillingtupp"), er modifiserte alpinski som gjør det mulig å kjøre baklengs ned en hel eller deler av en bakke I forskjell fra vanlige alpinski som har en bøyd fortupp og en flatbøyd i begge ender. Dette gjør at snøen går under skien, og at bakskien ikke kiler seg fast ned i snøen hvis man kjører baklengs. Lange ski gjør landingen stødigere, men skiene blir tyngre å kjøre med, særlig krappe svinger. Korte ski vil gjøre at man lander mindre stabilt, mens disse skiene vil gjøre det enklere å ta korte eller krappe svinger. Myke ski gjør skiene lekne, mens svingeegenskapene blir noe svekket. Twintip er designet for at det skal være enklere å trikse med. I tillegg til at disse kan kjøre baklengs, har produsentene også minket vekten slik at de er lettere enn vanlige alpinski. Dette gjør triksing mye enklere. Bindingene sitter også løsere enn vanlige alpinski, slik at det skal være enklere å rotere. Selv om twintip opprinnelig var konstruert for jibbing, altså triks på hopp, vegger, bokser, rekkverk og lignende, har de doble tuppene også blitt populære på ande typer ski. Pudderski, fjellski, til og med telemark, er nå mulig å finne med bøyde tupper foran og bak. Ytterholmen fyr. Ytterholmen fyr ligger på Ytterholmen sørvest for Gåsvær i Herøy kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1912 og automatisert og avfolket i 2003. Kommunen eier fyret, og det kan leies av turister. Coretta Scott King. Coretta Scott King i år 2004 Coretta Scott King (født 27. april 1927, død 30. januar 2006) var en amerikansk menneskerettighetsforkjemper, forfatter og musiker, som var gift med Martin Luther King jr. Hun mottok i 2004 medaljen "Congressional Gold Medal" for sitt arbeid. Dette er den høyeste utmerkelsen kongressen i USA deler ut til enkeltpersoner. Medaljen ble tildelt henne sammen sin avdøde mann. Paralympiske vinterleker 1980. Paralympiske vinterleker 1980. Vinterlekene ble arrangert 1. – 7. februar i Geilo i Norge og det var andre gang som Paralympics for vintersporter ble arranget. Perry Anderson. Perry Anderson (født 1938) er en marxistisk orientert sosiolog og historiker. Han er professor i historie og sosiologi ved University of California, Los Angeles (UCLA) og redaktør av New Left Review. Han er bror av historikeren Benedict Anderson. Anderson har skrevet mange bøker i skjæringspunktet mellom historie og sosiologi, "Passages from Antiquity to Feudalism" (1974) og "Lineages of the Absolutist State" (1974), "In the Tracks of Historical Materialism" (1983) og "The Origins of Postmodernity "(1998). Anderson har blant annet tatt et oppgjøre med postmodernismen. Jean Blondel. Jean Blondel (født 26. oktober 1929 i Toulon i Frankrike) er en fransk statsviter med sammenlignende politikk som spesialfelt. Blondel har sin utdannelse fra Institut d'Etudes Politiques i Paris, der han tok eksamen i 1953, og fra St. Antony's College ved Universitetet i Oxford, der han studerte fra 1953 til 1955. Blondel er nå professor emeritus ved European University Institute i Firenze og gjesteprofessor ved Universitetet i Siena. Det meste av sin yrkesaktive karriere hadde Blondel i Storbritannia. Fra 1958 til 1963 var han ved Universitetet i Keele, deretter flyttet han i 1964 til Universitetet i Essex der han grunnla universitetets statsvitenskapelige institutt og ble fram til 1984. Etter et kort opphold ved Russell Sage Foundation i New York var Blondel professor ved European University Institute i Firenze fra 1985 til 1994. Blondel var i 1970 en av grunnleggerne av European Consortium for Political Research og var i ti år organisasjonens leder. Blondel har særlig ytt bidrag til studiet av partisystemer, sammenlignende studier av regjeringer og til forholdet mellom politiske partier og regjeringer. Jean Blondel har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt virke. Han er æresdoktor ved Universitetet i Essex, Universitetet i Salford, Universitetet i Louvain-la-Neuve og Åbo universitet. I 2004 mottok Blondel den svenske Johan Skytte-prisen. 28. serierunde i Adeccoligaen 2007. 28. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet 20. oktober klokken 15:00 med den TV-sendte kampen mellom Hønefoss og Hamarkameratene. Runden fortsatte med seks kamper den 21. oktober før den ble avsluttet med hengekampen mellom Sogndal og Glimt den 31. oktober. 29. serierunde i Adeccoligaen 2007. 29. serierunde i Adeccoligaen 2007 startet som en full serierunde den 28. oktober klokken 1300 med åtte kamper. Som en følge av resultatene etter denne runden ble Hamarkameratene klare for spill i Tippeligaen 2008, mens Sparta Sarpsborg og Tromsdalen slår følge med Skeid og Mandalskameratene ned i 2. divisjon. Englands berggrunn. Englands berggrunn består vesentlig av sedimentære bergarter. De yngste bergartene er i sørøst rundt London, og øker i alder i nordøstlig retning. Tees-Exelinjen markerer skillet mellom yngre og bløtere bergarter i lavlandet i sørøst og eldre, hardere, og generelt med et høyere relieff nordvest for linjen. Geologien i England er synlig i landskapet ved sine counties, bygningsmaterialer i landsbyer og regionale gruvedrift. Ellen Gleditsch. Ellen Gleditsch (født 29. desember 1879 i Mandal, død 5. juni 1968 i Oslo) var en norsk kjemiker som hadde radioaktivitet og radiokjemi som sine forskningsfelt. Hun ble Norges andre kvinnelige professor (etter Kristine Bonnevie). Åtte år gammel flyttet Ellen Gleditsch med familien fra Mandal til Tromsø. 18 år gammel begynte hun i lære ved Svaneapoteket i Tromsø. Våren 1900 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i Kristiania, og to år senere tok hun apotekereksamen med beste karakter. Hun begynte som assistent ved det kjemiske laboratoriet ved Det Kgl. Frederiks Universitet i 1903. Samtidig som hun arbeidet ved laboratoriet, tok hun i 1905 examen artium og fortsatte med forberedende prøve ved universitetet året etter. I 1907 fikk hun plass som elev, og etter hvert som assistent, ved laboratoriet til Marie Curie i Paris. Samtidig fulgte hun forelesninger ved Sorbonne-universitetet, og gikk opp til eksamen i flere fag, helt til hun i 1912 oppnådde graden "Licenciée ès Sciences". Ved laboratoriet arbeidet hun blant annet med de radioaktive stoffene radium og uran, og forholdet mellom dem i mineraler. Forskningen og samarbeidet med Marie Curie resulterte i mange viktige vitenskapelige bidrag og internasjonal anerkjennelse. Etter fem år i Paris dro Ellen Gleditsch tilbake til Kristiania og universitetet der. Hun foreleste om radioaktivitet og ledet laboratoriearbeidet, før hun reiste videre til USA. Ved Yale jobbet hun med bestemmelse av halveringstiden til radium. Da hun i 1914 kom tilbake til Norge fortsatte hun arbeidet som universitetsstipendiat. To år senere ble hun ansatt som dosent i radiokjemi. I 1929 ble hun som andre kvinne i Norge utnevnt til professor, og ble leder for avdeling for uorganisk kjemi. Denne stillingen beholdt hun til hun gikk av for aldersgrensen i 1946. Gjennom hele karrieren holdt hun nær kontakt med kollegaer i utlandet. Fra 1926 til 1929 var hun også president i International Federation of University Women. Hun ble utnevnt til æresdoktor ved universitetene i Strasbourg (1948) og Sorbonne (1962, som første kvinne). Hun ble også utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946 og æresborger av Paris i 1957. I 1966 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Ellen Gleditsch døde etter et hjerneslag i 1968, 88 år gammel. Hun var søster av Kristian Gleditsch. Biskop Jens Gran Gleditsch var hennes onkel og fadder. Ellen Gleditsch' vei ligger i bydel Stovner i Oslo. Litteratur. Torleiv Kronen og Alexis C. Pappas: "Ellen Gleditsch: et liv i forskning og medmenneskelighet". Aventura, Oslo, 1987. ISBN 82-588-7145-5. Paralympiske vinterleker 1984. Paralympiske vinterleker 1984. Lekene ble arrangert 14. – 20. februar i Innsbruck i Østerrike og det var tredje gang som Paralympics for vintersporter ble arranget. Bekjennelseskirken. Bekjennelseskirken var en kirkebevegelse i Tyskland under andre verdenskrig. Den ble stiftet av Martin Niemöller, Dietrich Bonhoeffer og Karl Barth i 1932 som en motpart til gruppen «Tyske kristne» (Deutsche Christen). Paralympiske vinterleker 1988. Paralympiske vinterleker 1988. Lekene ble arrangert 17. – 24. januar i Innsbruck i Østerrike og det var fjerde gang som Paralympics for vintersporter ble arranget. 397 utøvere fra 22 nasjoner deltok. Kungliga Konsthögskolan. Kungliga konsthögskolan, «Mejan», er et svensk kunstakademi på Skeppsholmen i Stockholm. Kungliga Konsthögskolan ble grunnlagt av kong Gustav III. I forbindelse med byggingen av Stockholms slott ble det i 1735 startet en skole for slottsdekoratører. Efter fransk forbilde skulle kunstnerne få en mer teoretisk utdannelse enn håndverkerne. I 1773 ble skolen utvidet med en "byggnadsskola" med full arkitektutdannelse. Etter at Kungliga Tekniska högskolan ble opprettet i 1876 ble arkitektutdannelsen overført dit. I 1870 flyttet Akademien inn i egne lokaler på Fredsgatan 12. Huset var en gave fra Gerhard Meyer, og skolens kjælenavn «Mejan» skriver seg fra ham. Kungliga Konsthögskolan var inntil 1978 en del av samme organisasjon som Kungliga Akademien för de fria konsterna. I 1978 ble de delt, slik at skolen ble en selvstendig høgskole, mens Akademiet viderførte sine oppgaver med å verne om og fremme kunst og arkitektur i Sverige. Skolen flyttet i 1995 til nye verksteder og atelier på Skeppsholmen. Moholmen fyr. Moholmen fyr ligger i Vågan kommune i Nordland. Fyret ligger på Moholmen i Vestfjorden, mellom Kabelvåg og Henningsvær. Fyret ble opprettet høsten 1914, 2 år etter at Svolvær fyr var blitt nedlagt. Det ble bygd et ca. 20 meter høyt støpejernstårn på Moholmen, men dette tårnet ble flyttet til Tranøy fyr i Hamarøy da det fyret skulle fornyes i 1936. På Moholmen ble fyrlykta satt i et jernstativ på det gamle fundamentet. Moholmen fyr ble automatisert og avfolket i 1974. Unión del Centro Democrático. Unión del Centro Democrático (spansk, "Den sentral-demokratiske union") er et konservativt politisk parti i Argentina. Paralympiske vinterleker 1992. Paralympiske vinterleker 1992. Lekene ble arrangert 22. mars – 4. april i Tignes i Frankrike og det var femte gang som Paralympics for vintersporter ble arranget. 475 utøvere fra 25 nasjoner deltok og det ble konkurrert i 73 øvelser. Adam Przeworski. Adam Przeworski (født i 1940 i Warszawa) er en polsk-amerikansk professor i statsvitenskap. Han er en sentral analytiker av demokratiske samfunn, demokratiteori og politisk økonomi. Han er for tiden professor ved Wilf Family Department of Politics ved New York University. Przeworski tok mastergraden ved Universitetet i Warszawa i 1961. Kort tid senere dro han til USA, der han tok doktorgraden ved Northwestern University i 1966. Przeworski har skrevet 13 bøker og mange artikler. Allsvenskan 2007. Fotbollsallsvenskan 2007 ble spilt mellom 6. april og 28. oktober 2007, og ble vunnet av IFK Göteborg, som sikret gullet etter seier med 2-0 hjemme over Trelleborgs FF i den siste serierunden. IF Brommapojkarna ble sist og rykket dermed ned til Superettan. Dette var det eneste laget som rykket ned da Allsvenskan økes til 16 lag fra 2008. Tabell. K = Kamper; S = Seirer; U = uavgjort; T = Tap; MS = Mål skåret; MM = Mål mot; MF = Målforskjell Økonomisk rådgiver. En økonomisk rådgiver eller finansiell rådgiver er en faglært person som stiller med investeringsrådgivning og finansielle planer til personer eller forretninger. Normalt vil en økonomisk rådgiver hjelpe sine klienter med å maksimere deres egenkapital eller formue ved hjelp av allokering av eiendelene. De bruker aksjer, obligasjoner, fond og forsikringsløsninger for å tilfredsstille sine kunder. Mange økonomiske rådgivere mottar provisjonslønn for hver enkelt løsning de setter sammen, selv om fastpris blir stadig mer vanlig i bransjen. Kjernemagnetisk resonans. NMR er forkortelse for "nuclear magnetic resonance", eller "Kjernemagnetisk resonans" på norsk. I kjemien er NMR-spektroskopi en mye brukt metode for å bestemme strukturen til molekyler. Kjernemagnetisk resonans, NMR (nuclear magnetic resonance) baserer seg på å observere hvordan kjerne under påtrykk av et kraftig statisk magnetfelt oppfører seg når de forstyrres av et elektromagnetisk felt. NMR benyttes i dag i blant annet i organisk kjemi, biokjemi og medisin. Noen av de vanligste kjernene som en observerer ved bruk av NMR er e.g. 1H, 13C, 15N, 19F, 31P. Teori. Alle kjerner har en ladning og noen av disse spinner rundt sin egen akse og genererer en magnetisk dipol. Momentet kan beskrives av kjernens spinnkvantetall I, som har verdi 0, ½, 1, 3/2 osv. Kjerner med I = 0 har ingen spinn og kan derfor ikke studeres ved hjelp av NMR, dette gjelder blant annet 12C og 16O. En kjerne som spinner har et vinkelmoment P og sammen med ladningen i kjernen gir dette opphav til kjernemagnetisk moment μ. formula_1 hvor formula_2 er magnetogyrisk ratio og sier noe om hvor sterk magnet kjernene er. Når molekyler påtrykkes et ytre statisk magnetfelt B0 vil kjernene orientere seg med eller mot feltet. Kjernens magnetisk kvantetall m, bestemmer hvor mange energitilstander kjernene kan være i og antall mulige verdier av m = 2I+1. For en kjerne med I = ½ blir dette to energitilstander, henholdsvis parallell (½) eller anti-parallell (-½). Kjernene vil fordele seg mellom disse to tilstandene i henhold til Boltzmanns fordelingslov. Kjerner i et magnetfelt har en presjonsbevegelse. Rotasjonsfrekvensen til kjernene, Lamorfrekvensen, er proporsjonal med det eksterne magnetfeltet; γ = magnetogyrisk ratio for kjernen Når kjerner forandrer energitilstand dannes det kjernemagnetisk resonans. For at dette skal skjer må det tilføres energi, noe som gjøres ved bruk av radiobølgepulser (elektromagnetisk stråling). Disse må ha nøyaktig samme energi som Lamorfrekvensen til kjernen og energien er gitt av ligningen under hvor h er Planks konstant. Under et NMR forsøk utsettes kjerne for et magnetfelt og stråling lik Lamorfrekvensen til kjernen. For kjerner med spinkvantetall ½, betyr det at atomer i laveste energitilstanden (½) eksiteres til den høyere tilstanden (-½), og resonans oppstår. Når strålingen fjernes returnerer kjernen til den opprinnelige energitilstanden, den relakserer, og det emmiteres energi. NMR spekteret dannes på grunnlag av målinger av den emmiterte energien og frekvensene hvor dette skjer. Dette gir informasjon om kjernens omgivelser, stereokjemi og type kjerner. Alle NMR eksperiment er basert på bruken av pulsersekvenser, med en eller flere pulser plassert med en bestemt tidsavstand. Pulser har en retning i rommet og en vinkel som vanligvis er på 90° eller 180°. En 90x puls lager populasjonene like, mens en 180x puls inverterer populasjonen. I det øyeblikk en puls skrus av vil magnetiseringsvektoren M0 relaksere til likevekt. Dette skjer ved at Mz komponenten relakserer tilbake til M0, mens Mx og My komponentene går mot null. Relaksasjon. Radiofrekvesen forstyrrer likevekten i spinnsystemet. Rett etter pulsene starter magnetvektoren relaksasjonsprosessen tilbake i likevekt. Likevekt er den tilstanden hvor populasjonene i energitilstandene er som predikert ved Boltzmannsfordelingen og det ikke finnes noen transversell magnetiseringsvektor. Magnetvektoren kan relaksere på forskjellig måter. Longitudinal relaksasjon skjer ved at Mz vektoren relakserer tilbake til utgangspunktet M0 i magnetfeltets retning. Hastigheten for relaksasjonsprosessen er beskrevet av Bloch ligningen Flere eksperiment er utviklet for å bestemme den longitudinale relaksasjonen T1. Det vanligste eksperimentet å benytte heter Inversion Recovery Experiment. Pulssekvensen som er vist for bestemmelse av T1 for 13C består av en 180x som fører magnetiseringsvektoren M0 i –z-retningen. I løpet av τ relakserer vektoren med en hastighet på k = T1-1 tilbake til M0 langt z-aksen. I den andre pulsen etter τ, roteres magnetiseringsvektoren med en 90x puls til y-aksen hvor den kan observeres. Ved τ = 0 vil de to pulsene være helt inntil hverandre og magnetiseringsvektoren utsettes for en 270x puls. Når magnetiseringsvektoren akkurat har relaksert sånn at Mz = 0, er denne tiden er lik τzero = T1ln2, noe som kan utledes fra Bloch ligningen. Transversell relaksasjon skjer perpendikulært på magnetfeltet, ved at Mx og My vektorene spres ut. Dette fører til at magnetiseringen i x-y-planet blir borte. Hastigheten er bestemt av ligningene under. Eksperimentelt. Ved bruk av NMR ser en på hovedsakelig et grunnstoff. I et molekyl vil grunnstoffene innvirke på hverandre og ved hjelp av NMR kan en finne ut hvordan molekyler er bygd opp. Det er også mulig å se på to eller flere grunnstoff på en gang for å finne ut hvilke som kobler (innvirker) på hverandre. Avhengig av det kjemiske miljøet rundt et proton, vil ulike protoner resonerer med litt ulik frekvens. Samme gjelder for andre grunnstoff. Elektroner skjermer kjernene og på den måten senker de magnetiske feltet rundt et proton, som så trenger lavere energi for å resonerer. Når elektroner frastøtes protonet, blir det mindre skjermet og føler et sterkere magnetisk felt, og derfor høyere frekvens for å resonerer. På denne måten kan NMR gi informasjon om protonetes "miljø". Kjemisk skift. Både resonansfrekvensen og skift er direkte proporsjonale med det magnetiske feltet. For å kunne sammenligne eksperimentet gjort ved ulike magnetfelt, omgjøres derfor skiftverdiene til en feltuavhengig dimensjonsløs verdi som kalles kjemisk skift. Kjemisk skift oppgis alltid som i forhold til en gitt referanse. For proton og karbon benyttes TMS (tetrametylsilan) som nullreferanse. Kjemisk skift finnes ved å dele differansen mellom skift og referanse på feltstyrken til magneten. Ved å forstå ulike kjemiske miljø, kan kjemisk skift benyttes til strukturoppklaring. For eksempel vil 1H-NMR (proton) spektret til etanol (CH3CH2OH) ha tre spesifikke signaler for henholdsvis protonene på CH3, CH2 og OH-gruppene. Koblingskonstanter. En annen viktig egenskap som benyttes for å tolke NMR-spekterne er koblingkontanter. Når proton er i nærheten av hverandre i et molekyl vil de koble med hverandre og denne forårsaker splitting av toppene i spektret. For kjerner med spinkvantetall ½ (bl.a. 1H, 13C, 15H, 19F og 31P), med kobling til en n kjerne er splittingen alltid n+1. Kobling til flere atomer fører til mer kompliserte koblingsmønster. Intensiteten på de ulike toppene følger alltid Pascals triangel. For eksempel for etanol hvor kjemisk skift er beskrevet over til etanol vil CH3 gruppen splittes i en "triplett" med en intensitets ration på 1:2:1 på grunn av de to nabo CH2 protonene. Likedann vil CH2-gruppen spittes i en "kvartett" med intensitene 1:3:3:1 på grunn av de tre nabo CH3 protonene. I prinsippet spittes også de to CH2 protonene i en ny "dublett" og vil lage en "dobbelt kvartett" på grunn av hydroksyl protonet, men intermolekylære utbytting av det sure hydroksylprotonet fører oftes til at denne koblingen ikke synes. Kobling mellom proton og andre ½-kjerner (som 19F og 31P) fungerer like dann som kobling mellom to proton. Koblingskonstanten for proton er i størrelesesorden 0-15 Hz, mens for andre kjerner kan den være mye høyere. 1D teknikker. De vanligste og enkleste NMR eksperimentet er en dimensjonale eksperiment hvor en kun observerer en kjerne. I tillegg finnes det eksperimentet som DEPT (Distortionless Enhancement by Polarisation Transfer) hvor det er mulig å bestemme eksempel hvilke karbon atom som er C, CH, CH2 eller CH3-grupper. Ved bruk av andre eksperimenter er det mulig å undertrykke signalet fra løsningmiddelet. Dette brukes ofte når en kjører prøver i vann (D2O), og ved riktig oppsett av eksperimentet er det mulig å få signalet til å forsvinnet helt. Disse eksperimentene kalles water suppression på engelsk, og en pulssekvens er WATERGATE (WATER suppression by GrAdient Tailored Excitation). 2D teknikker. Korrelasjonsspektroskopi (2D) er en av de ulike todimensjonale (evt multidimensjonale) teknikkene som finnes innen NMR. Ved bruk av denne teknikken er det mulig å se hvilke kjerner som er bundet sammen. Teknikkene deles gjerne opp i homonukleære teknikker, hvor en kun ser på en kjerne og hetronukleære teknikker hvor en ser på korrelasjon mellom ulike kjerner. For de hetronukleære teknikkene er det også viktig å skille mellom hvilken kjerne en observerer (måler på) og hvilken kjerne som er indirekte målt. Bruk. Innen kjemi blir NMR brukt blant annet for å bestemme strukturen til et molekyl. Det samme prinsippet blir brukt innen medisinen, men som MR eller MRI ("magnetic resonance imaging"). Rotvær fyr. Rotvær fyr ligger i Lødingen kommune i Nordland. Fyret ligger på Fugløya i Rotværet, inne i Vestfjorden, sørvest for tettstedet Lødingen. Fyret ble opprettet i 1914, samtidig som Lødingen fyr ble nedlagt. I 1954 ble fyret elektrifisert og fikk tåkelur. Tåkeluren ble nedlagt og fyret automatisert og avfolket i 1985. Indre Helgeland prosti. Indre Helgeland prosti er et prostit i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Mo i Rana. Prosten i Indre Helgeland prosti er siden 2006 Martin Kildal. Investeringsbank. En investeringsbank er en finansinstitusjon som har meglerhus som sin hovedgeskjeft, men som i tillegg utsteder, kjøper og selger verdipapirer (både egenkapital og gjeld) i markedet. De gir også finansiell rådgivning, har egne analyseavdelinger, samt at de også handler for egen regning. En investeringsbank driver ikke med innskudd og gir heller ikke ut private lån til bolig, bil, forbruk og lignende, i motsetning til ordinære forretnings- og sparebanker. Gjennom sin tilgang til finansielle markeder hjelper investeringsbanker sine kunder med å skaffe kapital gjennom f.eks. å utstede aksjer og obligasjoner. Kundene kan være større selskaper eller land som må låne midler for å dekke budsjettunderskudd. Investeringsbanker kan også introdusere større og mindre selskaper på en børs, samt organisere fusjoner og oppkjøp. I løpet av 2008 ble alle de fem største amerikanske investeringsbankene enten kjøpt opp, slått konkurs eller endret forretningsstatus til forretningsbank. Noreco. Noreco (Norwegian Energy Company ASA) er et norsk børsnotert olje- og gasselskap som utvinner og leter etter olje og gass i nordvest Europa. Selskapet har en balansert portefølje av produksjons- og letelisenser på norsk, britisk og dansk sokkel i Nordsjøen. Noreco ble etablert i 2005 og ledes av styreleder Ståle Kyllingstad og konsernsjef Einar Gjelsvik. Selskapet har kontorer i Stavanger (hovedkontor) og København. Noreco er notert på Oslo Børs med ticker NOR. Virksomhet. Noreco har mer enn 50 lisenser i Nordsjøen og Norskehavet, sysselsetter rundt 80 olje- og gassteknikere (eksperter) og har Olje- og gassproduksjon fra 5 offshorefelt. Produksjonen utgjør ca 4 000 fat olje per dag. På dansk sokkel produseres fra feltene Cecilie, Lulita og Nini. På norsk sokkel produseres fra Enoch. Noreco var det første oljeselskapet som ble tildelt letelisens på Norsk sokkel i sitt første driftsår. I 2007 kjøpte Noreco det børsnoterte oljeselskapet Altinex, og i april 2008 kjøpte Noreco Talisman Oil Denmark Ltd. Kalsholmen fyr. Kalsholmen fyr ligger i Meløy kommune i Nordland. Fyret ligger på Kalsholmen i øygruppa Tennholman vest for Støtt. Fyret ble opprettet på Tennholmen i 1916, men det ble ødelagt av orkan i 1917 og flyttet over sundet til Kalsholmen i 1919. Fyret ble elektrifisert i 1963 og automatisert og avfolket i 1993. Kari Pahle. Kari Pahle (født 22. november 1942 i Oslo) er en norsk politiker som representerte Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun var fast medlem av Oslo bystyre 1981-2007. Hun møtte som vara allerede 1968-71 og 1980-81. Pahle er utdannet lærer og er oppvokst på Tøyen, men bor på Sagene. Hun har vært gift med tidligere SV-leder og stortingsrepresentant Theo Koritzinsky, og brukte da navnet Pahle Koritzinsky. Pahle var varaordfører i Oslo 1993-1995, under Rune Gerhardsens byråd utgått av Arbeiderpartiet og SV. Pahle har ledet Finanskomiteen og Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret (2003–2007), og har i tillegg vært nestleder i Byutviklingskomiteen i Oslo. Pahle trakk seg fra Oslo bystyre etter endt periode ved valget i 2007, etter 26 år som bystyrerepresentant, en lengre tjenestetid enn noen annen representant har hatt i Oslo. Pahle var en markant og tydelig politiker i flere viktige Oslo-saker. I debatten om mulig flytting av Munchmuseet, var hun en sterk stemme for å beholde Munch på Tøyen, og hun hadde Kultur- og utdanningskomiteen og bystyret på sin side. I kjølvannet av at Pahle trakk seg fra i 2007, endret SV i bystyre standpunkt, og gikk i 2008 inn for at Munchmuseet skulle ligge i Bjørvika sammen med Frp, Høyre og Venstre. Kari Pahle gjorde seg for øvrig bemerket i 2006 da hun som eneste SV-representant i Oslo bystyre støttet plassering av USAs ambassade på Huseby. I bystyret har Pahle blant annet arbeidet aktivt for å erstatte KRL-faget i skolen med et mer livssynsnøytralt fag. Bersvend Salbu. Bersvend Salbu (født 15. september 1968 på Tynset) er en norsk lokalpolitiker. Etter valget i 2007 ble han ordfører i Tynset kommune. Han representerer Sosialistisk Venstreparti, og er partiets første ordfører i Tynset gjennom tidene. Salbu er utdannet agronom. Han har mellomfag i kristendomskunnskap fra Universitetet i Oslo og mellomfag i medievitenskap fra Universitetet i Trondheim. Han har også grunnfag i statsvitenskap og historie. Bersvend Salbu driver garden Nygårdshaug med mjølk- og kjøttproduksjon. Eksterne lenker. Salbu, Bersvend Ingrid Furuseth. Ingrid Furuseth (født 13. oktober 1900 i Stor-Elvdal, død 2. januar 1992 i Eidsvoll) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig, og Jens Christian Hauges nære medarbeider i Hjemmefronten. Hun ble senere Mensendieck fysioterapeut. Bakgrunn. Furuseth ble født og vokste opp på gården Furuset i Stor-Elvdal. Hun fikk en bred utdannelse fra blant annet Cornell University i USA, Sorbonneuniversitetet i Paris Frankrike og i Norge. Hun studerte landbruk og Mensendieck-terapi. Etter krigen arbeidet hun med egen praksis som Mensendieck fysioterapeut. Hjemmefronten. Furuseths møte med motstandsarbeid fikk hun mens hun bodde hos stortingsrepresentant og høyremann Johan H. Andresen i Oslo. Senere ble hun en nær og viktig medarbeider til Jens Chr. Hauge. Furuseth hadde i det siste halvåret av krigen en sentral rolle som mellomledd mellom antinazistiske tyske offiserer og Hauge i Hjemmefrontens ledelse. Hun var kontakten til e-majoren og norgesvennen Frithjof Hammersen i Wehrmachts hovedkvarter på Lillehammer. Hammersen brukte Furuseth til å få levert viktige opplysninger om tysk planer, plassering av styrker og eventuelle nordmenn de hadde i søkelyset. I Jens Chr. Hauges bok «"Frigjøringen"», er ikke Ingrid Furuseth navngitt, mens hun i 1994-utgaven nevnes som en «uredd og dyktig kvinnelig medarbeider». Han forklarer at hun arrangerte møter med Hammersen på forskjellige steder i Oslo. Ifølge Furuseths egne memoarer hadde Hauge beskrevet henne som «den best informerte kvinne i landet». Ingrid Furuseth døde 92 år gammel i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen ble særlig kjent. Furuseths erindringer fra krigen ble utgitt på forlaget "Andresen & Butenschøn" i september 2007 med tittelen «"Kvinne mellom frontene"». Historikerne professor Tore Pryser, og dr.philos Anton Fredrik Andresen bidrar i boken med forord og kommentarer. Skytsborg. Skytsborg (i dag kjent som Svartskjeggs borg eller Blackbeard's Castle) er en liten borg bygd i 1679 og ligger i Charlotte Amalie på St. Thomas, De amerikanske jomfruøyene. Fortet ble bygd under ledelse av den danske guvernøren Jørgen Iversen Dyppel som et vakttårn over byens havn. Skytsborg ble i 1994 tatt opp på listen over nasjonale historiske landemerker og er i dag en av fem slike landemerker på De amerikanske jomfruøyene. Fortet går i dag under navnet ’’’Blackbeard's Castle’’’, men det er ukjent når borgen fikk dette navnet. Skytsborg var sammen med Fort Christian og Schmidtsbjerg en del av Charlotte Amalies vakttårn. Opprinnelig hadde Fort Christian også et vakttårn, Trygborg, men dette ble revet på 1870-tallet i forbindelse med renovering av festningen. På 1930-tallet fikk Schmidtsbjerg omfattende oppgraderinger, med blant annet større vinduer. Skytsborg er dermed det eneste gjenværende vakttårnet på St. Thomas og Karibia som har beholdt sitt opprinnelige utseende. Tre feilaktige sagn. Stikk av Edward Teach, kjent som Blackbeard (Svartskjegg) fra 1734. På 1800-tallet ble Skytsborg assosiert med tre forskjellige, men gale, sagn. Det første går ut på at Skytsborg ble bygd på 1600-tallet av sjørøvere og senere brukt av Edward Teach, også kjent som Blackbeard (Svartskjegg). Det kan ikke dokumenteres at Edward Teach noen gang har besøkt St. Thomas, men derimot var han aktiv i det øvrige Karibia. Et annet sagn er at borgen ble bygd under det første danske koloniseringsforsøket (1665-1666), men det er rikelig med dokumentasjon på at guvernør Jørgen Iversen Dyppel var ansvarlig for byggingen under det andre danske koloniseringsforsøket. Det siste sagnet er at nederlenderen Carl Baggaert bygde borgen på 1670-tallet på det høyeste punktet nord for Fort Christian i forbindelse med en uenighet med guvernør Jørgen Iversen Dyppel, noe som heller ikke kan dokumenteres. Blue Moon Swamp. "Blue Moon Swamp" er et musikkalbum av John Fogerty, utgitt i 1997. Sporliste. Alle tekster og musikk er skrevet av John Fogerty. Grumantbyen. To av de forfalne husene som fortsatt står i Grumant. Grumantbyen (eller Grumant) er en fraflyttet sovjetrussisk bosetning på Svalbard som ble forlatt i 1961–62. Stedet ligger like sørvest for Longyearbyen og nordøst for Colesdalen i Isfjorden. «Grumant» var et pomorsk toponym som tidligere var brukt om hele Svalbard, og som kan være en forvanskning av «Grønland». De første bosetningene her ble bygget omkring 1910. Det sovjetiske selskapet Arktikugol drev gruvedrift i Grumantdalen, men la ned driften på grunn av vanskelige havneforhold og fallende produksjon. Utskipningen av kull måtte derfor skje fra Colesbukta som fungerte som havn for Grumantbyen på den måten at kullet ble transportert dit på en 40 cm smalsporet jernbane. I etterkrigstiden var Grumantbyen det største tettstedet på Svalbard med opptil 1200 innbyggere. Mens det ikke er aktuelt å gjenoppta driften i Grumantbyen, har det fra russisk side vært på tale å starte drift i Colesbukta samt å bygge vei derfra til Barentsburg. Tidligere ble det også drevet hvalfangst på stedet. Over Grumantbyen ligger fjellene Grønberget og Lindstrømfjellet. Gnagerarten østmarkmus har sin eneste utbredelse på norsk jord i og nær Grumantbyen. Måløy-Skarholmen fyr. Måløy-Skarholmen fyr ligger vest av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fyret ble opprettet i 1922 og elektrifisert i 1951. Fyret ble automatisert og avfolket i 1979. Fyrtårnet er av støpejern og står på en tre etasjes betongblokk med boligenheter. Det er vanskelige landingsforhold på Skarholmen. Erling Aas-Eng. Erling Aas-Eng (født 9. januar 1965) er en norsk lokalpolitiker. Han ble ordfører i Tolga kommune etter valget 2007, men stilte ikke til gjenvalg i 2011. Aas-Eng representerer Senterpartiet. Aas-Eng er sivilagronom fra NLH på Ås og driver mjølkeproduksjon på Telneset. Gruben prestegjeld. Gruben prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti. Prestegjeldet befinner seg i Rana kommune i Nordland. Prestegjeldet ble utskilt fra Mo prestegjeld den 24. april 1964, sammen med Nord-Rana prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Tshawe Baqwa. Tshawa Baqwa på Scenen på Fornebu, mai 2010. Tshawe Baqwa (født 6.januar 1980 i Tyskland), også kjent under artistnavnet «Kapricon», er en norsk rapper og programleder. Sammen med Yosef Wolde-Mariam utgjør han hiphop- og rap-duoen Madcon, som har hatt stor suksess i Europa. Han ble født i Tyskland av sørafrikanske foreldre. Han vant av den tredje sesongen av "Skal vi danse". Tshawe fikk færre poeng av dommerne enn den andre finalisten, Mona Grudt, men fikk flest stemmer av publikum. Baqwa kom til Norge med moren sin da han var 6 måneder gammel, og flyttet tilbake til Sør-Afrika da han var 14 år. Han har stemmen til Nico i "Rio", barnefilmen fra 20th Century Fox. Hennstedts amt. Hennstedts amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Hennstedt") var et amt i distriktet Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtets administrasjonssenter var landsbyen (og kommunen) Hennstedt, som amtet også var oppkalt etter. 1. januar 2008 ble Hennstedts amt slått sammen med amtene Tellingstedt og Lunden, og dannet det nye "Eiderens amt" ("Amt Kirchspielslandgemeinde Eider") John Playfair. John Playfair (født 1748, død 1819) fra Angus var en matematiker som utviklet interesse for geologi gjennom sitt vennskap med James Hutton. Han var opprinnelig prest, og ble senere professor i matematikk (1785) og fysikk (1805) ved univesitetet i Edinburgh. Hans 1802 "Illustrations of the Huttonian Theory of the Earth" var betydningsfullt bidrag til geologiens forståelse i Skottland. György Sztantics. György Sztantics (født 19. august 1878 i Szabadka, i dag Subotica, død 9. juli 1918) var en ungarnsk kappgjenger. Han var den andre OL-vinneren i kappgang. 30. april 1906 under jubileumslekene i Athen ble den første olympiske kappgangøvelsen arrangert. Øvelsen ble vunnet av amerikaneren George Bonhag, som egentlig var mellomdistanseløper. I denne finalen kom Sztantics på sjuende og siste plass. Dagen etter ble det arrangert konkurranse over 3000 meter. Her vant Sztantics med tiden 15.13,2, foran tyskeren Hermann Müller. Njunis. Njunis er et fjell som ligger i indre Troms. Fjelltoppen ligger 1721 meter over havet. Fra fjellet er det en svært god utsikt, det er mulig å se Finnmark i nord, Nordland i sør, Sverige i øst og Senja i vest. På fjelltoppen ligger Luftforsvarets radaranlegg Sindre2. Radaranlegget kan senkes ned i fjellet og ved operativ bruk har radaren offisielt en rekkevidde på 450 kilometer. Selve Njunis (1721 moh) er det 687. høyeste fjellet i Norge blant fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Sørvestre Njunis er annet topp på fjellet. Toppen ligger 1681 meter over havet og dette gjør den til en av de 849. høyeste fjellene i Norge. Thorild Ohlsson. Thorild Ohlsson (født 26. november 1886, død 20. mars 1934, var en svensk mellomdistanseløper som konkurrerte for klubben GIF Göteborg. I 1909 ble Ohlsson nummer to i SM i terrengløp over 8000 meter, etter Georg Petersson. Under OL 1912 i Stockholm var Thorhild Olsson med på å ta sølvmedaljene som medlem av det svenske laget på 3 000 m lagløp (de andre var John Zander, Ernst Wide, Bror Fock og Nils Frykberg). Lundens amt. Lundens amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Lunden") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet ble administrert fra landsbyen (og kommunen) Lunden. 1. januar 2008 ble Lundens amt, sammen med Hennstedts amt og Tellingstedts amt, slått sammen til det nye Eiderens amt ("Amt Kirchspielslandgemeinde Eider"). Bremstein fyr. Bremstein fyr er et kystfyr som ligger i Vega kommune i Nordland. Fyret er plassert på Geiterøya i øygruppa Steinan, ca. 28 km vest for øya Vega. Det ble opprettet i 1925 og elektrifisert i 1961. Fyret har et 27 meter høyt støpejernstårn. Det ble automatisert i 1980, avfolket 8. mai 1982 og fredet av Riksantikvaren i 1999. Jon Pieter Flølo. Jon Pieter Flølo (født 10. mars 1958 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Han ble FrPs første ordfører i Telemark da han tok over ordførervervet i Bamble kommune etter valget i 2007. Han ble gjenvalgt som ordfører ved valget i 2011. Flølo har sittet i kommunestyret fra 1999. Jon Pieter Flølo var lensmann i Bamble før han ble ordfører. Hans far var tidligere lensmann i Gloppen kommune. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Bakteriostatika. Bakteriostatisk antibiotika forhindrer vekst og reproduksjon av bakterier uten å ta livet av dem, imotsetning til baktericider som tar livet av bakteriene. Bakteriostatiske midler «jobber» sammen med immunsystemet for å rydde unna mikroorganismene fra kroppen. Høye konsentrasjoner av bakteriostatiske midler vil kunne drepe bakterier. Sami Jauhojärvi. Sami Olavi Jauhojärvi (født 5. mai 1981 i Övertorneå) er en finsk langrennsløper. Hans beste OL-plassering er en niendeplass på 15 kilometer klassisk under OL 2006 i Torino. Jauhojärvis beste VM-resultat er en bronsemedalje på 4 x 10 km stafett fra 2009 og en bronsemedalje på parsprinten fra 2009, mens den beste individuelle plasseringen er en åttendeplass på dobbelt jaktstart (15 km + 15 km) under VM 2009. Han kom på niende plass sammenlagt i 07. Jauhojärvi tok sin første verdenscupseier i 09, på 50 km klassisk i Trondheim. Meldorflands amt. Meldorflands amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Meldorf-Land") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Byen Meldorf (som den gang var en amtsfri by) lå midt i Meldorflands amt, og det gjorde at amtet praktisk talt var delt i to deler. Meldorflands amt, Albersdorfs amt og byen Meldorf fursjonerte til Midtre Ditmarskens amt den 25. mai 2008. Justyna Kowalczyk. Justyna Kowalczyk, Tour de Ski, Praha 2007 Kowalczyk bak Marit Bjørgen i kvinnenes 30 km i Ski-VM 2011. Kowalczyk kom ofte på plassen bak Bjørgen i 2010-sesongen, og VM-distansen ble intet unntak. Justyna Kowalczyk (født 23. januar 1983 i Limanowa i Polen) er en polsk langrennsløper. Hun har to gull fra VM og ett fra OL og har vunnet både verdenscupen i langrenn og Tour de Ski sammenlagt tre ganger. Dopingmisbruk. Under VM 2005 i Oberstdorf kom hun egentlig på fjerdeplass på 30 km klassisk, men hun ble diskvalifisert etter å ha avlagt positiv dopingprøve etter en tidligere konkurranse. I prøvene ble det funnet deksametason som er et syntetisk glukokortikoid. Hun ble utestengt for to år, men utestengelsen ble senere opphevet av den internasjonale voldgiftsretten for sport slik at hun fikk lov å konkurrere under OL 2006 i Torino. Karriere. Justyna Kowalczyk konkurrerte i verdenscupen første gang 9. desember 2001 i Cogne. Under OL 2006 i Torino tok hun bronsemedaljen på 30 km fristil. Kowalczyk tok sin første verdenscupseier på 10 km klassisk i Otepää den 27. januar 2007. I sesongen 08 gjorde hun store fremskritt, og da tok hun sin andre verdenscupseier, på 15 km dobbel jaktstart i Canmore den 22. januar 2008. I tillegg hadde hun flere pallplasseringer, og hun ble nummer tre i verdenscupen sammenlagt. Kowalczyk tok sin tredje verdenscupseier på 15 km dobbel jaktstart i Vancouver den 17. januar 2009, før hun tok sin fjerde på 10 km klassisk i Otepää den 24. januar. Hun vant det siste rennet før VM, 10 km klassisk i Val di Dentro, og under VM tok hun gull på 30 km fristil, fellesstart og 15 km dobbel jaktstart og bronse på 10 km klassisk. Hun fortsatte å dominere verdenscupen etter VM, og hun vant 10 km fristil i Lahtis med nesten et halvt minutt på Charlotte Kalla og Marthe Kristoffersen. Kowalczyk vant verdenscupen sammenlagt foran slovenske Petra Majdič. I 10 gikk Kowalczyk inn til seks verdenscupseire, blant annet vant hun Tour de Ski, og hun vant verdenscupen sammenlagt. I OL 2010 i Vancouver gikk hun inn til sølv på klassisk sprint bak Marit Bjørgen. På den avsluttende 30 km klassisk kom det til et spurtoppgjør med den tredobbelte gullvinneren Marit Bjørgen som Kowalczyk avgjorde til sin fordel. Kowalczyk vant verdenscupen samenlagt for tredje gang på rad 11 etter ni andreplasser, alle på plassen bak suverene Marit Bjørgen. I Tour de Ski, der Bjørgen ikke deltok, vant Kowalczyk klart sammenlagt etter å ha vunnet fire av de åtte etappene. Dette sikret også nok poeng til å vinne både verdenscupen sammenlagt og distansecupen. I VM 2011 ble det to sølv- og to bronsemedaljer. Hun vant 12 sammenlagt etter å ha vunnet de tre første og den åttende etappen. I den avgjørende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme gikk hun fra Marit Bjørgen med 28 sekunder. Tellingstedts amt. Tellingstedts amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Tellingstedt") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. 1. januar 2008 ble Tellingstedts amt, Hennstedts amt og Lundens amt slått sammen til Eiderens amt ("Amt Kirchspielslandgemeinde Eider"). Danskøya. Danskøya er ei øy på Svalbard. Den ligger like nordvest av Spitsbergen, den største øya i øygruppen og like ved Magdalenefjorden. Til denne øya ligger også Albertøya i sør bare atskilt av det meget smale Albertsundet. To kilometer mot nord ligger Amsterdamøya bare atskilt av Danskegattet, og i øst går Smeerenburgfjorden som et skille mellom øyene og fastlandet. I sør skjærer Sørgattet inn og skiller Danskøya fra Reuschhalvøya på Spitsbergen. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Helt sør på øya, ved Harpunodden, ligger Skorpa fuglereservat, og ute i Sørgattet ligger Moseøya fuglereservat på øya med samme navn. Som mange andre øyer på Svalbard er Danskøya ikke bebodd. Øya er 40,6 kvadratkilometer stor og ligger på. Nord på øya ligger fangst- og ekspedisjonsstedet Virgohamna, som er et kulturminne med helårlig ferdselsforbud. På vestkysten går Kobbefjord et par kilometer innover, denne fjorden var også mye brukt til oppankring under fangst eller ekspedisjoner på 1800-tallet. Fra denne øya startet S. A. Andrées arktiske ballongekspedisjon i 1897. Andrées hydrogenballong krasjet på pakkisen tre dager etter avreise fra Danskøya, og etter vandring og drifting i nesten tre måneder omkom de oppdagelsesreisende til slutt på Kvitøya. Kart over Albert I Land med Danskøya angitt. Weddingstedts amt. Weddingstedts amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Weddingstedt") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. 1. januar 2008 ble Weddingstedts amt, Heidelands amt og kommunen Norderwöhrden slått sammen til det nye amtet Heides omlands amt ("Amt Kirchspielslandgemeinde Heider Umland"). Abdon Pamich. Abdon Pamich (født 3. oktober 1933 i "Fiume" i Italia, i dag Rijeka i Kroatia) er en tidligere italiensk friidrettsutøver. Med fem OL- og EM-medaljer er Abdon Pamich blant tidenes mest fremgangsrike kappgjengere. Hans internasjonale karriere strakte seg fra 1954 til 1971. Bestenoteringen på 50 km kappgang fra 1960 (4.03.02) var den gang verdensrekord. Wesselburens amt. Wesselburens amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Wesselburen") var et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Francis Newton. Francis Clement Newton (født 3. januar 1874, død 3. august 1946) var en amerikansk golfspiller som deltok i sommer-OL 1904. I 1904 deltok han sammen med det amerikanske laget som vant sølvmedalje. Newton var, sammen med lagkameraten Henry Potter, den beste spilleren på sitt lag. Han kom på sjette plass i denne konkurransen. I den individuelle konkurransen vant han bronsemedalje etter å ha tapt i semifinalen. Trikken i Norrköping. Trikk av type M97 på Drottninggatan M67K i Ljura a>)Trikken i Norrköping, Sverige, ble åpnet i 1904 og har maksimalt hatt fire linjer (i 1957-1958). Siden linje 4 ble nedlagt i 1966 er det bare to linjer igjen: Linje 2 og linje 3. Sporvidden er 1435 millimeter. Linje 2 går på strekningen Fridvalla – Kvarnberget og linje 3 går fra Vidablick til Klockaretorpet. Begge linjene passerer gjennom sentrale deler av byen, men linje 2 har der en østligere strekning enn linje 3 som går i gjennom hovedgaten Drottninggatan. Linje 2 har på 2000-tallet blitt forlengt med cirka fem kilometer, til Navestad i sydøstligste Norrköping. Den første delen av forlengelsen åpnet i 2006 og i 2011 ble den tredje og siste etappe i dette prosjekt klar. Prosjektet har innebåret at bydelen Klingsberg har mistet sin trikketrafikk (tre stoppesteder), men der finnes ennå spor. De trikketyper som brukes i vanlig trafikk idag kalles M67K, M97, M98, M06 og M11. I 2008 mente man at M67K deretter bare skulle være reservekjøretøy, men i 2011 blir de ennå brukt de fleste dager. Disse trikker ble innkjøpt i sammenheng med Sveriges overgang fra venstre- til høyretrafikk i 1967 og kaltes da M67. Etter en ombygging og modernisering i 1990-årene fikk de sitt nåværende navn. På 2010-tallet har man hatt problemer med trikkemangel, blant annet på grunn av forsinkede leveranser av nye trikker av type M06 (Flexity Classic) fra Bombardier. I 2011 har man derfor gjennom Bombardier fått overta noen brukte trikker, som er bygget av Tatra på 1980-tallet og tidligere har gått i trafikk i Berlin. Det er disse som betegnes M11. Trikken i Norrköping drives av Östgötatrafiken, som også har ansvaret for buss- og lokaltogstrafikk i Östergötlands län. Sporveien og trikkene eies av Norrköping kommune. Norrköping kommune. Norrköping kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunen har grenser til nabokommunene Söderköping, Linköping og Finspång i Östergötlands län. I nordvest grenser kommunen til Katrineholm og Nyköping kommuner i Södermanlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Norrköping. Tettsteder. Norrköping kommune har 18 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Helleristninger i Himmelstalund i Norrköping kommune Mini-Europa. Mini-Europa er Europa i miniatyr. Denne lille parken befinner seg i Brussel i Belgia. Her kan du finne bl.a. Big Ben og Eiffeltårnet. Det finnes modeller fra de fleste land i Europa, men ingen modeller fra Norge. Grunnen til det er at modellene fremstiller kjente bygninger i EU som Norge ikke er med i. Historie. Det var i 1987 at kunsthistorikere laget over hundre bygninger av kulturell betydning i EU. Fra denne lista kommer modellene i parken. Da de skulle lages, måtte man ta detaljerte fotografier av bygningene. Ofte måtte man ta flere turer for å få dekket det som var nødvendig for å lage tegninger til bygningen, som er i målestokken 1:25. For å bygge bygningene deltok 55 verksteder fra 9 medlemsland i å lage foreløpige modeller i en rekke forskjellige materialer. Siden ble det laget former, og deretter ble bygningene støpt i epoxy eller polyester. Til slutt ble de malt. Å lage disse modellene var svært arbeidsintensivt, man brukte over 24 000 timer på katedralen i Santiago de Compostela. Det har kostet €75 000 å fremstille den enkelte bygningen. Tullgarns slott. Tullgarns slott er et kongelig slott i Hölö sogn, sør for Södertälje i Södertälje kommune i Stockholms län i Sverige. Bakgrunn. Tullgarns slott i Södertälje i Sverige Det opprinnelige slottet ble bygd av Karl Sture på slutten av 1500-tallet. På midten av 1600-tallet bestod det av en større hovedbygning i tre etasjer med to runde og et firkantet tårn. Hovedbygningen hadde to fløyer. Disse ble senere bygd sammen med enda en bygning, noe som førte til at det ble en borggård i midten. Slottets første kjente eier var Tord Köriksson Bonde og hans sønn, ridderen Knut Bonde. Han ga det i morgengave til sin hustru Margreta Karlsdotter. Det nåværende slottet fikk sitt utseende under en omfattende restaurering so skjedde mellom 1719 og 1727 på oppdrag fra greve Magnus Julius De la Gardie. Arkitekt var Joseph Gabriel Destain. Det består av en 43 meter lang og 15 meter bred hovedbygning. Det er to åtte meter brede fløyer som danner en åpen borggård mot vannet. Det er preget av sin nyklassistiske innredning. Den ble til sent på 1700-tallet, da Gustav IIIs yngste bror Fredrik Adolf disponerte slottet. Kong Gustaf V og dronning Victoria brukt Tullgarn som sommerslott. Tullgarn er også i dag et av de ti kongelige slott. Slottet er åpent for allmennheten og trafikkeres daglig av busser mellom Södertälje og Trosa. Det er flere serveringssteder og butikker på stedet og i desember arrangeres det julebord. Fra 1996 har slottets forvalter, Statens Fastighetsverk, drevet et biologisk renseanlegg i parken. Ifølge etatens egne opplysninger kan dammen kontinuerlig rense avløpsvannet fra 150 personer pr. dag. Slim Gaillard. Bulee «Slim» Gaillard (født 4. januar 1916 i Detroit, død 26. februar 1991 i London) var en afroamerikansk jazzsanger, -komponist, -pianist og -gitarist, kjent for sin spesielle sangstil med improviserte nonsenstekster og vocalese. Gaillard ble først kjent sent i 1930-årene som én del av duoen Slim & Slam, den andre halvdelen var bassisten Slam Steward. De hadde hits som «Flat Foot Floogie (with a Floy Floy)», «Cement Mixer (Puti Puti)» og hipster-hiten «The Groove Juice Special (Opera in Vout)». Gaillard fremsto ikke ulikt Cab Calloway og Louis Jordan, men ulikt dem var han en svært dyktig improvisatør, i stand til å improvisere nærmest stream of consciousness-aktige tekster langt vekk fra utgangspunktet med stadige utbrudd av meningsløse fraser som «macVoutie O-rooney». I romanen "On the Road" (1957) av Jack Kerouac er hovedpersonene vitner til en slik forestilling. Diskografi. Gaillards verker er å høre påutgivelsen «Classics – 1937-38, 1939-40, 1940-42, 1945 Vol. 1 & 2, 1946». Arktikugol. Trust Arktikugol "(russ. ФГУП Трест "Арктикуголь"), oversatt «Arktisk kull»") er et russisk statseid kullselskap som opererer i Barentsburg på Svalbard. Det utvinnes årlig ca. 100 000 tonn kull fra gruven i Barentsburg, knapt halvparten av tidligere nivåer. Dette går til drift av Barentsburg kullkraftverk, og resten blir eksportert til vest-Europa. Arktikugol eier og driver alt av bygningsmasse og velferdstiltak i Barentsburg. I de siste årene har selskapet pusset opp gruvebyen med større leiligheterm i håp om å omdanne Barentsburg fra «company town» til et mer stabilt familiesamfunn. Selskapet er subsidiert av den russiske stat. Selskapet drev tidligere kullgruve i Pyramiden og Grumantbyen, også på Svalbard. Gruven i Pyramiden ble kjøpt av svenske eiere etter krigen, og utvant steinkull fra høytliggende lag fra karbon. Gruven i Barentsburg driver en vertikal kull-fløts av brunkull fra kritt-perioden, med stort svovel-innhold. Det meste av kullet går til kraftverket på stedet, og driften har i årevis gått med underskudd. I 2003 startet Arktikugol arbeidet med å gjenoppta gruvedriften i selskapets rike utmål i Coles Bay, midtveis mellom Barentsburg og Longyearbyen. Selskapet har også søkt Sysselmannen på Svalbard og oppretting av veiforbindelse mellom Barentsburg og Colesbukta. Historie. Selskapet kjøpte gruven i Pyramiden i 1927 og startet gruvedrift i Barentsburg i 1932. Dette var delvis for å sikre russisk tilstedeværelse på øygruppen da Svalbardtraktaten av 1920 sikret alle signatarland lik rett til å utvinne naturressursene. Delvis var det også for å sikre kullforsyning til industrialiseringen av nordvest-Russland, som lå langt unna kullbassengene i det sørlige Russland og i Ukraina. I 1998 stengte selskapet gruven i Pyramiden og bosetningen ble forlatt. Gruven i Grumantbyen, med Colesbukta som utskipningshavn, ble stengt i 1962. Den 17. oktober 2006 registrerte Sysselmannen på Svalbard en underjordisk ulmebrann i Barentsburg og fryktet utbrudd av åpen brann, som kunne ha ført til evakuering av hele Barentsburg på ubestemt tid, samt medført uante miljøproblemer for hele øygruppen. Den 3. november var brannen slukket, men man var bekymret for gruveselskapets manglende utstyr for brannslukking. Gruven ble i oktober 2008 midlertidig stengt på grunn av en gruvebrann våren 2008. For å få slokket denne, måtte gruven settes under vann. I ettertid er produksjonen tatt opp igjen. De fleste arbeiderne i Arktikugol kommer fra Ukraina, mens selskapet fremdeles er russisk med hovedkontor i Moskva. Vaulen Idrettslag. Vaulen Idrettslag er en fotballklubb fra Stavanger som ble stiftet av Aslak Vrenne den 15. mars 1938. Laget har stort sett oppholdt seg i lavere divisjoner, men har siden 2001 vært i 3. divisjon. I 2002 vant Vaulen 3. divisjon, men måtte til slutt se seg slått av Ålgård i kvalifiseringen for 2. divisjon. Vaulen har tre ganger nådd første runde i NM. I 1958 ble laget slått ut av Vard etter omkamp, mens laget tapte 1–2 for Viking i 2005. Den tredje gangen var i 2011. Da tapte de 0-10 mot FK Haugesund. Xuan Thuy. Xuan Thuy (født 1912, død 1985) var en nordvietnamesisk politiker. Fra 1963 til 1965 var han utenriksminister for Nord-Vietnam. Senere i vietnamkrigen var han representant for den nordvietnamesiske regjeringen i fredsforhandlingene med USA i Paris. Han var den offisielle lederen av delegasjonen som gjennomførte de hemmelige forhandlingene med Henry Kissinger. I 1970, da forhandlingene gikk i stå, ble Le Duc Tho sendt for å overta som hovedforhandler. Rabalen. Rabalen er en setergrend i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Stølen ligger på sør-østsiden av Vangsjøen. På det meste har det vært 13 støler i drift på Rabalen (Kleiven, Steinsli. øvre og nedre Skogen, Rudi, Småbrøtin, Ringli, Skaare, Listerud, Bergo, Ringstad, Hoverud og trolig en støl tilhørende en av Rogne-gårdene). Fortsatt er noen av disse i aktivt bruk med kyr og geiter. Ved Rabalen ligger også Vangsjøen Fjellstue og området preges ellers av fritidsboliger. Navnet er opprinneleg hentet fra fjelltoppen Rabalsmellen som ligger rett ved. En rabal er i dialekt en stang over ildstedet, brukt til å henge gryta på. Rabalsmellen sett frå Buahaugen har profilen til en rabal. Under en tysk aksjon mot norske motstandsfolk i juni 1944 ble flere av stølene på Rabalen brent. En gruppe motstandsfolk fra sentralforlegningen hadde hatt tilhold på Rabalen og Buahaugen. Rabalen er et godt utgangspunkt for fot- og skiturer. DNT har fra Rabalen (Vangsjøen Fjellstue) merket ruter til Storeskag (8 timer) Svarthamar (7 timer) og Nythun (6 timer). I tillegg er det flere lokalt merkede turer utfra Rabalen. F.eks. til Rabalsmellen (1/2-3/4 time), Rundemellen (2-2 1/2 time) eller Trøllåsen (1 time). På vinterstid kjøres det opp en rekke skiløyper i området. Løypenettet ved Rabalen er i tillegg knyttet opp mot løypene ved Yddin, Beitostølen og Leirin. Den 7 mil lange løypa mellom Beitostølen og Danebu går forbi Rabalen. Bjerkreim Idrettslag. Bjerkreim Idrettslag (stiftet 4. mai 1965) er et idrettslag fra Vikeså i Bjerkreim kommune. Fotball. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Vikeså Stadion. Laget endte på siste plass i 3. divisjon i 2007 og rykket ned til 4. divisjon. David Jacobs. David Henry Jacobs (født 30. april 1888 i Cardiff, Wales, død 6. juni 1976 i Aberconwy, Wales) var en friidrettsutøver. Under Sommer-OL 1912 i Stockholm ble han olympisk mester på 4x100 meter stafett. Det britiske laget kom i mål som nummer to i finalen bak USA. Men det amerikanske laget ble disket på grunn av feilveksling, og dermed gikk gullmedaljene til det britiske laget. Jacobs løp første etappe. De tre andre på det britiske vinnerlaget var Henry Macintosh, Victor d'Arcy og William Applegarth. Jacobs deltok også på 100 og 200 meter, men han kom ikke til finaleheatet. Bringing It All Back Home. "Bringing It All Back Home" er den amerikanske artisten Bob Dylans femte studioalbum. Albumet er delt i en akustisk og en elektrisk del. På den «elektriske» delen har Dylan et rock'n'roll-band med seg, noe som fjernet Dylan enda mer fra folkemusikkmiljøet, og forarget mange. Tilsvarende er tekstene på den akustiske delen annerledes enn «protestsangene» Dylan var mest kjent for, som «Blowin' In the Wind» og «A Hard Rain's a-Gonna Fall». Albumet omtales som folk-rockens opphav og ett av Dylans beste album. Før året var omme skulle Dylan gi ut sitt neste album, "Highway 61 Revisited", som var enda et skritt videre i den nye musikalske og lyriske retningen fra dette albumet. I 2003 kom "Bringing It All Back Home" på 31. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Henry Macintosh. Henry Maitland Macintosh (født 10. juni 1892 i Kelso, død 26. juli 1918) var en skotsk friidrettsutøver. Macintosh ble under OL 1912 i Stockholm olympisk mester på 4x100 meter stafett. Det britiske laget kom på andre plass i finalen bak USA. Men det amerikanske laget ble disket på grunn av feilveksling. Macintosh løp andre etappen. De tre andre på det britiske gull-laget var David Jacobs, Victor d'Arcy og William Applegarth. Macintosh deltok også på 100 og 200 meter, men han kom ikke til finaleheatet. Victor d'Arcy. Victor Henry Augustus «Vic» d'Arcy (født 30. juni 1887, død 1961) var en britisk friidrettsutøver. Vic d'Arcy ble under Sommer-OL 1912 i Stockholm olympisk mester på 4x100 meter stafett. Det britiske laget kom på andre plass i finalen bak USA. Men det amerikanske laget ble disket på grunn av feilveksling. d'Arcy løp tredje etappen. De tre andre på det britiske gull-laget var David Jacobs, Henry Macintosh og William Applegarth. d'Arcy deltok også på 100 og 200 meter i OL 1912 men han kom ikke til finaleheatet. Han deltok også under OL 1920 i Antwerpen. William Applegarth. William Reuben «Willie» Applegarth (født 11. mai 1890 død 12. desember 1958) var en britisk friidrettsutøver. Applegarth ble under OL 1912 i Stockholm olympisk mester på 4x100 meter stafett. Det britiske laget kom på andre plass i finalen bak USA. Men det amerikanske laget ble disket på grunn av feilveksling. Applegarth løp fjerde og siste etappen. De tre andre på det britiske gull-laget var David Jacobs, Henry Macintosh og Victor d'Arcy. Applegarth vant også en bronsemedalje på 200 meter, men klarte ikke å kvalifisere seg til 100 meter-finalen. Kort tid etter de olympiske lekene tangerte han verdensrekorden til Donald Lippincott på 10,6 og i 1914 satte han verdensrekord på 200 meter med tiden 21,2. Konstantin VII. Konstantin VII Porphyrogennetos eller Porphyrogenitus, «den lillafødte» (gresk: Κωνσταντίνος Ζʹ Πορφυρογέννητος; født september 905 i Konstantinopel, død 9. november 959 i Konstantinopel) var sønn av den bysantinske herskeren Leo VI og hans fjerde kone Zoe Karbonopsina. Han var også nevøen til herskeren Alexander. Han er kjent for sine to deskriptive bøker, "De Administrando Imperio" og "De Ceremoniis". Konstantin VIIs kallenavn, «den lillafødte», kommer av «Det lilla rommet» i keiserpalasset, som var dekorert med rombeporfyr, hvor barn av herskeren vanligvis ble født. Konstantin ble også født i dette rommet, selv om mora hans Zoe ikke var gift med Leo på det tidspunktet. Byremo. Byremo er et tettsted i nordre del av Audnedal kommune, Vest-Agder fylke. Her finner man Grindheim kyrkje. Her er det barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I sentrum er det matbutikk, bank, postkontor, børsemaker, idrettshall, trygdekontor, legesenter, bensinstasjon, blomsterforretning, bo og aldershjem, bedehus, amatørkunst-galleri, frisørsalong osv. Riksvei 460 går gjennom tettstedet. Det er en populær badestrand ved Byremo i nordenden av Øvre Øydnavatnet med nytt sanitæranlegg (2009). Slaget ved Søndre Bug. Slaget ved Søndre Bug fant sted i 896 ved elva Søndre Bug i dagens Ukraina, og sto mellom det bulgarske imperiet og magyarerne. Magyarerne ble støtta av bysantinerne og hadde allerede beseira bulgarerne ved to tidligere anledninger. Før slaget ved Søndre Bug fikk imidlertid tsar Simeon I av Bulgaria med seg petsjenegerne på sitt parti, og vant en knusende seier. Dette tvang magyarerne til å forlate de ukrainske steppene for alltid, og dra nordover og grunnlegge Kongeriket Ungarn hundre år seinere. Det tok dem over 50 år å bygge seg opp helt igjen etter nederlaget. Bulgarerne på sin side kunne fortsette sørover hvor de beseira bysantinerne i slaget ved Bulgarophygon. Slaget ved Bulgarophygon. Slaget ved Bulgarophygon fant sted sommeren 896 nær byen Babaeski i dagens Tyrkia. Det sto mellom det bulgarske imperiet og Bysants. Bakgrunnen for slaget var at bysantinerne i 894 flytta markedet med bulgarske varer fra Konstantinopel til Thessaloniki, noe som betydde at de bulgarske handelsmennene måtte betale høyere skatt. Derfor erklærte Simeon I av Bulgaria Bysants krig. I det første slaget, i 894, ble bysantinerne knust. De fikk deretter magyarerne til å angripe bulgarerne bakfra, men også disse ble beseira, i 896 i slaget ved Søndre Bug. Bulgarerne dro dermed sørover for å angripe bysantinerne. Bulgarerne vant en knusende seier. Etter slaget ble det inngått en fredsavtale mellom de to landa, som formelt sett varte fram til Leo VIs død i 912. Bysants måtte betale en årlig skatt til Bulgaria. Bulgarias antarktiske stedsnavnskommisjon. Kart over Livingston Island og Greenwich Island offentliggjort av kommisjonen Den antarktiske stedsnavnskommisjonen ble oppretta av Det bulgarske Antarktisinstituttet i 1994, og har siden 2001 vært en del av Bulgarias utenriksdepartement. Kommisjonen godkjenner bulgarske stedsnavn i Antarktis, som formelt gis av Bulgarias president i henhold til den bulgarske grunnloven og den etablerte internasjonale praksisen. Geografiske navn i Antarktis reflekterer historien til utforskninga av kontinentet. Det er cirka 18 500 stedsnavn i Antarktis, og 398 av dem er gitt av Bulgaria. Kommisjonen offentliggjorde de første bulgarske topografiske kart over Livingston Island og Greenwich Island i 2005, og Robert Island, Snow Island og Smith Island i 2008. Alle disse øyene ligger i øygruppen Sør-Shetlandsøyene, der Bulgaria har forskningsstasjonen St. Kliment Ohridski på Livingston Island. Fadime Şahindal. Fadime Şahindal (født 2. april 1975 i Elbistan, Tyrkia, død 21. januar 2002 i Uppsala, Sverige) ble kjent etter at hun i 1998 trakk sin far og bror for retten. Hun flyttet til Sverige sammen med familien da hun var barn. Hun levde et stille liv og møtte sin svenske kjæreste, Patrick Lindesjo, i hemmelighet, og hennes familie visste ikke noe om det. Familien ønsket at hun skulle giftes med sin fetter fra barndomslandsbyen i Elbistan. Hun motsatte seg dette og rømte sammen med sin svenske kjæreste. Mandag 21. januar 2002 ble Fadime Sahindal skutt av sin far foran øynene på sine to søstre og sin mor. Fadimes begravelse ble avholdt i Uppsala domkirke etter samboerens ønske. Den svenske kongefamilien og integrasjonsminster Mona Sahlin var også til stede. Manifest. Et manifest (fra Italiensk "manifesto", igjen fra latin, "manifestus") er en tekst som danner grunnlaget for en ideologi, en kunstnerisk retning eller en annen slags kulturell bevegelse, gjennom å gjøre rede for prinsippene og intensjonene som ligger til grunn. I et kirkesamfunn eller religion kalles et manifest heller en trosbekjennelse, selv om tilhengerne av et livssyn gjennom et manifest kan definere hva som de regner som grunnleggende viktig i livet (for eksempel et av de humanistiske manifest). Nea Moni. Nea Moni er et kloster på øya Khios. I klosteret er det en korskirke med en stor åttekantet dom omgitt av tromper (nisjeaktige hvelvinger). På 1000- og 1100-tallet var klosteret dekorert med marmorkunstverk, og mosaikk på gullbakgrunn. Dette var en del av det som er karakterisert som «den andre gullalderen i bysantinsk kunst». Mosaikken er bevart og er tilgjengelig i dag. Klosteret står på Verdensarvlisten til UNESCO. «Kristsuden». «Kristsuden» var et av Håkon Håkonssons kongeskip, trolig bygget omkring 1262-1263 i Bergen. «Kristsuden» var også det skipet som bragte Håkon Håkonsons levninger hjem fra Orknøyene i 1264. Den ble gjort seilklar i begynnelse av mars og den 21. mars la det til ved brygga ved kongsgården i Bjørgvin, og dagen etter ble Håkon gravlagt. «Kristsuden» hadde 37 rom og var et av de største langskipene, mannskapet var trolig på ca 300 personer. Thomas Green. Thomas William Green (født 30. mars 1894, død 29. mars 1975) var en britisk friidrettsutøver. Under OL 1932 i Los Angeles stod øvelsen 50 km kappgang for første gang på det olympiske programmet. Thomas Green vant øvelsen foran europamesteren fra 1934, Janis Dalins fra Latvia og den tredobbelte OL-vinneren fra 1920 og 1924, italieneren Ugo Frigerio. Malå. Malå (sørsamisk: "Maalege", umesamisk: "Máláge") er et tettsted og kommunesenter i Malå kommun i Västerbottens län, Sverige. Harold Whitlock. Hector Harold Whitlock (født 16. desember 1903, død 27. desember 1985) var en britisk friidrettsutøver (kappgang). Under OL 1936 i Berlin vant han 50 km kappgang på tiden 4.30.41,4, foran sveitseren Arthur Schwab. 16 år senere deltok han på samme distanse under OL 1952 i Helsingfors, og endte på 11. plass med tiden 4.45.12,6. Under EM 1938 vant Whitlock 50 km kappgang med to minutters forsprang til Tysklands Herbert Dill på sølvplass. Giuseppe Dordoni. Giuseppe «Pino» Dordoni (født 28. juni 1926 i Piacenza, død 24. oktober 1998) var en italiensk friidrettsutøver. Under OL 1948 deltok Dordoni på 10 000 kappgang. Han vant sin første store tittel under EM 1950 på 50 km kappgang. To år senere tok Dordoni gull på 50 km kappgang under OL 1952 i Helsingfors. Han deltok i sitt tredje OL i 1956, i Melbourne ble han nummer 9 på 20 km kappgang, og nummer 7 på 50 km kappgang. Adak. Adak er et lite tettsted i Malå kommun i Västerbottens län, Sverige. Adak omsluttes av myrområdene "Stora Adakträsket" og "Lilla Adakträsket". Gjennom Adak flyter også Adakbäcken og Skäppträskån. Adakgruvan var et gruvesamfunn ca 3 km nord for Adak, samt en av Bolidens kobbergruver fram til 1978. Hver sommer arrangeres det en filmfestival i Adak. Norman Read. Norman Richard Read (født 13. august 1931 i England, død 22. mai 1994 i Pirongia, Waikato, New Zealand) var en newzealandsk kappgjenger. I 1953 utvandret Read fra England til New Zealand. Tre år senere, under OL 1956 i Melbourne vant han gull for New Zealand på 50 km kappgang med tiden 4.30.42,8. Under OL 1960 i Roma kom han på 5. plass på 20 km kappgang. Aspliden. Aspliden er et lite tettsted i Malå kommun i Västerbottens län, Sverige. Rentjärn. Rentjärn er et lite tettsted i Malå kommun i Västerbottens län, Sverige. Rökå. Rökå er et lite tettsted i Malå kommun i Västerbottens län, Sverige. Nordmaling. Nordmaling (sørsamisk "Nordmelikse" el. "Novlemaanege") er et tettsted og kommunesenter i Nordmaling kommune i Västerbottens län, Sverige. Rundvik. Rundvik er et svensk tettsted i Nordmaling kommune i Västerbottens län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 414 innbyggere. Rundvik ligger ved Bottenhavet, cirka sju kilometer sør for Nordmaling. Adakbäcken. Adakbäcken er et vassdrag i det sørøstlige Lappland i Sverige. Adakbäken er en bielv til Skeppträskån i Malå kommun. Den kommer opp rett nordøst for Adak og strømmer i sørøstlig retning, for det meste parallelt med Skeppträskån, hvor den munner ut ca 10 km nord for Malå. Lengden på vassdraget er ca 15 km. Anti-Revolutionaire Partij. Anti-Revolutionaire Partij (ARP) (norsk: "Antirevolusjonære parti") var Nederlands første politiske parti. Partiet ble stiftet i 1879 som et protestantisk kristeligdemokratisk parti. Selv om partiet etter 1917 aldri fikk mer enn 20 prosent av stemmene, var dets innflytelse langt større. Selv om partiet først formelt ble stiftet i 1879, hadde det forløpere i en parlamentsgrupper tilbake til 1840-tallet. Den representerte ortodokse tendenser innen den Nederlandske reformerte kirke. Under ledelse av Guillaume Groen van Prinsterer ble denne gruppen en politisk kraft som motsatte seg de liberale tendensene innen den reformerte kirke, samt de liberale tendensene innen nederlandsk politikk. De tre hovedverdiene for de anti-revolusjonære var "Gud, Nederland og Huset Oranien-Nassau". På denne tiden var de anti-revolusjonæres ideal et protestantisk teokrati der katolikker og jøder ble regnet som annenrangs borgere. Et viktig tema for de anti-revolusjonære var den offentlige skolen, som de mente måtte være protestantisk-kristen. Utover 1860-tallet begynte Groen van Prinsterer å reformulere sitt protestantisk-kristine ideal og argumenterte for "souvereiniteit in eigen kring" (indre selvstyre) i stedet for teokrati. Dette innebar pillarisering, det vil si at man skulle danne egne samfunn innen det nederlandske storsamfunnet. De ortodokse protestantene skulle ha sine egne kirker, skoler, aviser, sitt eget politiske parti og sine egne sportsforeninger. Dette prinsippet kom til å dominere det nederlandske samfunnet mellom 1880 og 1960. In 1864 begynte Groen van Prinsterer å korrespondere med en ung nederlandsk reformert teolog, Abraham Kuyper. Kuyper var sterkt påvirket av Groen van Prinsterers idealer og begynte å sette idealet om et separat ortodoks protestantisk samfunn innen det nederlandske storsamfunnet ut i praksis. 3. april 1879 grunnla Kuyper ARP som en del av dette samfunnet. ARP ble det første nasjonalt organiserte politiske partiet i Nederland. En viktig bakgrunn for partidannelsen var kampen for at religiøse skoler skulle få offentlig støtte på lik linje med offentlige skoler. Et separat samfunn begynte å utvikle seg rundt ARP, med mange protestantiske skoler, et protestantisk universitet (Vrije Universiteit og en avis (De Standaard). Partiet ble imidlertid snart sprengt på grunn av strid om lærespørsmål og kulturell identifikasjon. Kuyper brøt i 1886 med den liberale reformerte kirke og grunnla en mer konservativt ortodoks reformert kirke. Dette var et ledd i hans tanker om å bygge opp et separat kulturelt fellesskap uten bånd til staten. Denne profilen utløste flere motbevegelser, – sterke grupper av ortodokse kalvinister ønsket "ikke" å forlate moderkirken, men ville i stedet prøve å reformere den innenfra. Denne uenigheten førte til at den siste gruppen brøt ut av ARP og dannet sitt eget politiske parti, Christelijk-Historische Unie (CHU). ARP opphørte å eksistere som parti i 1980, da partiet slo seg sammen med CHU og det katolske Katholieke Volkspartij (KVP). Det nye partiet fikk navnet Christen-Democratisch Appèl. Bakgrunnen for at de tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning, samt et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet. Litteratur. Heidar, Knut og Einar Berntzen: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998. Tippeligaen 2008. Tippeligaen 2008 var den 18. sesongen av Eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen. Regjerende mester var Brann. Molde FK og HamKam var nyopprykket, i tillegg til Glimt, som hadde vunnet kvalifiseringskampene mot Odd Grenland. Stabæk ble seriemester for første gang, mens Fredrikstad og Tromsø tok henholdsvis sølv og bronse. På grunn av utvidelsen av Tippeligaen rykket kun ett lag direkte ned. Dette laget ble til slutt HamKam mens Aalesund beholdt plassen etter å ha vunnet over Sogndal i kvalifiseringen. Sesongen startet 29. mars. Ti runder ble spilt før EM-pausen i juni, som var kort siden Norge ikke deltok i EM-sluttspillet. Andre halvdel av sesongen startet søndag 29. juni, samme dag som EM-finalen ble spilt i Wien. Siste (26.) serierunde ble spilt første helg i november. HamKam ble innvilget bortekamp i første serierunde da nye Briskeby gressbane ikke var ferdig. Nytt seriesystem. Tippeligaen ble utvidet til 16 lag fra og med 2009-sesongen. Dette ble vedtatt på Fotballtinget på Hamar 8. mars 2008. Der ble det også avgjort at ett lag rykker ned fra Tippeligaen til Adeccoligaen, tre lag rykker opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, mens det laget som havner på 13. plass i Tippeligaen spiller kvalifisering mot det laget som havner på 4. plass i Adeccoligaen. Statistikk. Tromsø Glimt Rosenborg Molde Aalesund Brann Viking Lillestrøm Vålerenga, Lyn Stabæk Fredrikstad Strømsgodset Målscorere. Svenske Daniel Nannskog i Stabæk ble toppscorer med 16 krediterte mål. Cseszneky. Friherrliga ätten Cseszneky de Milványs vapen Cseszneky er en ungarsk friherrlig adelsslekt. Er ungarsk uradel som stammet fra klanen Bána av petsjenegbeskärningen. Garai. Garai eller Garay (kroatisk og serbisk: Gorjanski) var en ungarsk adelsslekt. Den var en gren av Dorozsma (Duružmić) klanen, med betydningsfulle medlemmer i 14. og 15. århundre. De var herrer av Csesznek. Navn og opprinnelse. Navnet betyr "fra Gara / Gorja" (i nyere tid, landsbyen Gorjani nær Đakovo i det nåværende Kroatia), som var familiens gods. Garai-familien var av opprinnelse magyarer (ungarere), men ettersom de ofte administrerte sørlige deler av Sankt Stefans kronland blir den sørslaviske versjonen av etternavnet ofte brukt. Don Thompson. Donald James «Don» Thompson (født 20. januar 1933 i Hillingdon, London, død 4. oktober 2006) var en britisk kappgjenger. Han deltok i OL tre ganger. Han har i tillegg en bronsemedalje fra EM i friidrett 1962. Andrej Perlov. Andrej Borisovitsj Perlov (russisk Андрей Борисович Перлов, født 12. desember 1961 i Novosibirsk) er en tidligere russisk kappgjenger. Inntil 1991 startet han for Sovjetunionen, og i 1992 for Samveldet av uavhengige stater (SUS). Perlov tilhørte verdenseliten i kappgang i et tiår. Den første store tittelen vant han under EM 1990 i Split. Der seiret han på 50 km foran Bernd Gummelt og Hartwig Gauder, begge fra DDR. Under VM 1991 i Tokyo startet 50 km allerede klokken sju om morgenen. Likevel var det svært vanskelig forhold for deltakerne med 25 grader og 97 % luftfuktighet. Etter at Perlov og landsmannen Aleksandr Potasjov hadde opparbeidet et klart forsprang, kjempet de ikke lenger mot hverandre, men krysset målinjen sammen med armene over hverandres skuldre. Etter målfoto ble det gull til Potasjon og sølv til Perlov. Under OL 1992 i Barcelona kom Perlov alene til mål, og vant med tiden 3.50.13, klart foran meksikaneren Carlos Mercenario og tyske Ronald Weigel. Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk. 200px NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk, utviklet 1950–1954 i Oslo) var en av de første norskbygde datamaskiner. Initiativet til byggingen ble fremmet av NTNF's "Utvalg for matematikkmaskiner" (1950). Maskinen ble sammensatt ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, under ledelse av Thomas Hysing fra Sentralinstitutt for industriell forskning, i samarbeid med Ole Amble (som foreslo navnet) og Tor Evjen. Den var basert på et engelsk design av Dr. Booth. Den bestod av rundt et tusen radiorør, sentralenhet (CPU) fra APEXC, 512 ord (32 siffer) minne, inn- og utenheter for 5-kanals hullbånd og egen skriver, bygd av Hysings team. En av de første anvendelsene ved lanseringen (1950) var fyrstikkspillet "NIM" (skrevet av Amble) som skrev "Hurra" hvis maskinen seiret og "Bravo" hvis mennesket vant. NUSSE ble også brukt av Christiania Spigerverk til spikerberegninger, samt til nye styringssystemer, blant annet for skjærebrennere, utprøvd ved Akers Mekaniske Verksted (1957). Et annet programsystem var tenkt brukt ved stemmegiving (votering) for Stortinget, og var utviklet av blant annet Herman Ruge. Programsystemet Autokon ("AUTomatisk KONstruksjon") for skipskonstruksjon, blant annet beregning av stabiliteten til skip (1958), ble overtatt av Kongsberg Våpenfabrikk (1960) og ble sin tids ledende, i bruk ved cirka 80% av alle skipsverft verden over. Resultatene av beregningene dannet grunnlaget for produksjonstegninger. Maskinen er ved Teknisk Museum. Bernd Kannenberg. Bernd Kannenberg (født 20. august 1942 i Königsberg, Øst-Preussen) er en tysk kappgjenger. Under OL 1972 i München vant han gull på 50 km kappgang. To år senere tok han sølv på 20 km under EM 1974 i Roma. Han deltok også under OL 1976 i Montreal på 20 km, men måtte gi opp på grunn av store smerter. Romanistikk. Romanistikken er en vitenskap som befatter seg med de romanske språkene og deres litteraturer. Ved begrepet "romanske språk" skjønner vi språkene som utviklet seg fra latinen. Betegnelsen "romansk" henger sammen med romerne som utbredde sitt språk latin over store deler i den daværende kjente verden gjennom sine erobringer. Nikolaas Tinbergen. Nikolas Niko Tinbergen (født 15. april 1907, død 21. desember 1988) var en nederlandsk atferdsbiolog som delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 med Karl von Frisch og Konrad Lorenz for forskning innenfor etologi. Han er mest kjent for de fire spørsmålene sine ("Tinbergens fire spørsmål"), som han mente kunne forklare de fleste former for atferd. Elmer Midd. Elmer Midd ("Elmer Fudd") er en av figurene i tegnefilmserien "Looney Tunes". Han er jeger. Goldhawk Road undergrunnsstasjon. Goldhawk Road undergrunnsstasjon er en stasjon på Circle- og Hammersmith & City-linjene i Londons undergrunnsbane, beliggende rett sør for gaten Goldhawk Road, og ca. 250 meter vest for Shepherd's Bush Green. Karl von Frisch. Karl Ritter von Frisch (født 20. november 1886, død 12. juni 1982) var en østerriksk etolog. Han er hovedsakelig kjent for sitt atferdsbiologiske arbeid sitt med bier. Han studerte bienes sanser, og fant bant annet ut hvordan de kommuniserer gjennom dans. Teorien ble i starten møtt med stor skepsis, men i ettertid har det vist seg at Frisch hadde rett. I 1973 fikk han Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Konrad Lorenz og Nikolaas Tinbergen. Frisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Latimer Road undergrunnsstasjon. Latimer Road undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Circle- og Hammersmith & City-linjene, og ligger i kollektivsone 2. Himmelhvelving. I astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum. Alle objekter på himmelen kan bli sett på som plassert på sfæren. Projisert fra sin geografiske motpart er himmelekvator og himmelpolene. Astronomisk navigasjon. Projisering på himmelhvelvingen er et nyttig verktøy innen navigasjon. En tenker seg at jorden er plassert i sentrum av himmelkulen og at himmelkulen med alle himmellegemene festet til den dreier seg om jorden fra øst mot vest. Det er to ting som avgjør et himmellegemes stilling i forhold til horisonten: Det er himmellegemets plassering på himmelkulen og observatørens plass på jorden. Hvis vi kjenner et himmellegemes plass på himmelkulen (det kan finnes ved hjelp av nautiske almanakker) og bestemmer himmellegemets stilling i forhold til horisonten (det kan gjøres ved hjelp av en sekstant), kan vi beregne observatørens plass på jorden. Det er grunntanken i astronomisk navigasjon. Ladbroke Grove undergrunnsstasjon. Ladbroke Grove undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Circle- og Hammersmith & City-linjene, og ligger i kollektivsone 2. Den er nærmeste stasjon til det kjente markedet i Portobello Road, og flere av aktørene derfra jobber for å endre stasjonsnavnet til Portobello Road. Akterstavnen. Akterstavnen (latin "Puppis") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Westbourne Park undergrunnsstasjon. Westbourne Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Circle- og Hammersmith & City-linjene, og ligger i kollektivsone 2. Time Machine. Time Machine er et sikkerhetskopieringsverktøy laget av Apple som følger med Mac OS X Leopard. Programmet tar automatisk sikkerhetskopi av hele maskinen eller valgte plasseringer. Den tar sikkerhetskopi av alt som er endret hver time. For å kunne bruke Time Machine trenger man en ekstern hardisk eller en egen partisjon som man tar sikkerhetskopi til. Oversikt. Time Machine lager, som mange andre sikkerhetskopieringsverktøy, inkrementelle sikkerhetskopier av filer som kan gjenopprettes på et senere tidspunkt. Det tillater brukeren å gjenopprette hele systemet, en gruppe filer eller til og med enkeltfiler. Det virker innenfor iWork, iLife og flere andre kompatible programmer, noe som gjør det mulig å gjenopprette individuelle objekter (f.eks. bilder, kontakter og kalenderoppføringer) uten å forlate programmet. Ifølge Apples støttepersonell er Time Machine et sikkerhetskopieringsverktøy, ikke et arkiveringsverktøy, det er ikke ment å være frakoblet lagring. Time Machine arkiverer den nyeste tilstanden av harddiskens data og erstatter til slutt de eldre tilstandene. For sikkerhetskopiering til en nettverksdisk, tillater Time Machine at brukeren tar sikkerhetskopi gjennom Apples AirPort-nettverking, men ikke sikkerhetskopiering til normale NAS-enheter eller -servere. Apples Time Capsule opptrer som en nettverkslagringsenhet til Time Machine-sikkerhetskopier og tillater både kablet og trådløs sikkerhetskopiering til sin interne harddisk på 500 GB eller 1 TB. Time Machine kan også sikkerhetskopiere til en USB-harddisk som har blitt koblet til en AirPort Extreme-basestasjon etter ble sluppet 19. mars, 2008 for å tillate nettverkssikkerhetskopier. Brukergrensesnitt. Time Machines brukergrensesnitt når en fil mottas bruker Apples Core Animation API. Når programmet startes, får Time Machine det aktive Finder-vinduet eller programvinduet til å «flyte» fra brukerskrivebordet til et bakgrunnsbilde av verdensrommet. Bak det aktive vinduet er tidligere sikkerhetskopier stablet opp med en kopi av hvordan vinduet så ut på det tidligere tidspunktet. Når det blas mellom de forskjellige sikkerhetskopiene utvides de bakerste vinduene for å gi følelsen av å fly i en «tidstunnel». Mens brukeren blar i de tidligere versjonene kan data hentes ut fra det aktuelle tidspunktet, selv om filen(e) ikke lenger eksisterer. Hvordan det virker. Når en starter Time Machine, lages en mappe på den eksterne stasjonen med navn lik tid og dato fra det tidspunktet. Time Machine kopierer deretter hele den primære harddisken (unntatt filer og mapper som brukeren har valgt at ikke skal kopieres) til mappen. Hver time etter dette tidspunktet opprettes en mappe på den eksterne harddisken, etter samme navngivingsskjema, men i stedet for å lage enda en komplett kopi av den primære harddisken, lager Time Machine bare harde lenker til filer eller mapper som allerede eksisterer på den eksterne disken og kopierer kun filer som er endret (ulikt en del andre verktøy som kun kopierer de endrede delene av filen, kopierer Time Machine hele fila). Mens brukeren kan gjennomsøke den eksterne harddisken manuelt etter savnede filer, har Time Machine også et grafisk brukergrensesnitt som tillater brukeren å se på en mappe og hente den tilbake. Filer dukker opp og forsvinner etter når brukeren laget, flyttet eller slettet dem i virkeligheten. Når filen brukeren ser etter dukker opp, kan brukeren velge den og trykke på en gjenopprettknapp, noe som kopierer den versjonen av fila til primærharddisken. Time Machine kobles også til andre Apple-programmer som iPhoto, slik at fotoalbumer også kan «reise i tid», noe som er nyttig for brukere på jakt etter savnede bilder. Apple systemhendelser registrerer når hver fil er modifisert på harddisken. Dette betyr at i stedet for å måtte samle inn hver eneste fils endret-dato når aktivert, har Time Machine allerede en liste over hvilke filer som skal kopieres (resten hardlenkes). Dette er forskjellig fra rsync og FlyBack som begge må undersøke endret-dato først. Å gjøre dette kan forårsake noen ytelsesproblemer nå aktivert. Time Machine-støttende programmer. Noen, men ikke alle, programmer virker med Time Machine. De som gjør det inkluderer Finder, Mail, Adressebok, iPhoto '08 og GarageBand '08. Krav. Time Machine trenger en ikke-oppstartende harddisk eller partisjon koblet til datamaskinen eller gjennom nettverket, enten via en annen maskin eller via en nettverksruter, som en Apple AirPort Extreme, koblet til via USB og deretter konfigurert til å være delt med datamaskinen som kjører Time Machine (passordsbeskyttelse kan brukes). Programmet kan sikkerhetskopiere til interne harddisker eller partisjoner, men det er anbefalt at du tar sikkerhetskopi til en ekstern harddisk koblet til via USB eller FireWire. Ifølge Apple kan det kun sikkerhetskopieres til nettverksdisker dersom de er koblet til en annen datamaskin med Leopard (inkludert Leopard Server). Volumet må også være formatert med HFS+-filsystemet, med «journaling» aktivert. Hvis harddisken bruker et annet filsystem, må den formateres på nytt. Dette vil fjerne alle tidligere data fra disken. Royal Oak undergrunnsstasjon. Royal Oak undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Circle- og Hammersmith & City-linjene, og ligger i kollektivsone 2. Stasjonen er oppkalt etter en tidligere pub som lå i nærheten. Slaraffenhatten. Slaraffenhatten er et pop- rocke-band fra Norge som synger på norsk. De ga i 1996 ut platen "Slinger i Valsen". Anders Gåsland. Anders Gaasland (født 16. januar 1968) er en norsk psykiater og tidligere ungdomspolitiker for Krf. Han meldte seg ut av Krf i 1995 grunnet mye motstand etter han sto frem som homofil i 1992. Hans politiske karriere ble regnet som over i 1993 da han trakk seg som KrFU-lederkandidat. Han ble lokalpolitiker for Venstre i 1996. Gaasland begynte sin politiske karriere som ungdomspolitiker i Krf på 1980-tallet og ble i 1992 leder for KrFU. Det vakte enorm oppsikt i norske medier da han høsten 1992, på NRKs "Lødragsrevyen", stod fram som homofil og samtidig støttet den omstridte Partnerskapsloven. Saken vakte mye bråk innad i KrF, særlig siden Gaasland tidligere hadde uttalt at han ikke ville gå inn for å støtte Parternerskapsloven. Året etter trakk Gaasland seg som KrFU-lederkandidat under nominasjonsprosessen, og i 1995 meldte han seg ut av partiet. I 1996 meldte han seg inn i Venstre og ble året etter nestleder i Oslo Venstre. Han uttalte i forbindelse med partibyttet følgende til Dagbladet i 1997: «Jeg har alltid vært sentrumspolitiker, og i Venstre er det en god balanse mellom en sunn økonomisk politikk og et ekte sosialt engasjement. Jeg tilhørte en radikal fløy i KrF, og en radikal KrF-er som søker tilbake til røttene, vil havne i Venstre». I 1993 utgav han boka "Alltid freidig", som omhandlet hans tid i KrF som homofil. I boka kommer han blant annet med påstander om at Kjell Magne Bondevik tok initiativ til å redusere hans innflytelse i partiet mens han fortsatt satt som KrFU-leder. Bondevik sendte ut en pressemelding hvor han avviste dette og sa han ikke kjente seg igjen i beskrivelsene. Gaasland hevder videre at en kan komme høyt i KrF uten å ha politisk talent og at «i Kristen-Norge har du et adelskap bestående av slekter som har markert seg med mange misjonærer og prester. Kristen-Norge er et eget samfunn med egne barnehager, skoler, høyskoler, reiseselskaper, banker og forsikringsselskap – en egen verden». Anders Gaasland ble gift 4. august 2011 i Den norske ambassade i Berlin med Hans Christian Lillehagen. Mile End undergrunnsstasjon. Mile End undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene Central, District og Hammersmith & City i Londons undergrunnsbane. Den er undergrunnsnettets eneste stasjon med direkte overgang på samme nivå mellom en dyptgående "(Central)" og en grunn linje "(District/Hammersmith & City)". Per Jonassen. Per Jonassen (født 1947 i Oslo) er en norsk forfatter. Trine Jørgensen. Trine Jørgensen (født 1960) er en norsk forfatter. Gamle Vesterbroa. Gamle Vesterbroa, også kalt "Vesterveibroa", ligger i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Broa ble bygget i 1938, og den befinner seg nedenfor den nye Vesterbrua. Karsinogenese. Karsinogenese er prosessen hvorved normale celler omdannes til kreftceller, det vil si hvordan kreftsvulster dannes og utvikles. Ordet karsinogenese betyr bokstavelig talt «dannelse av kreft». Jegersbergtunnelen. Jegersbergtunnelen ligger på Oddernes i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Den forbinder Jegersberg og Bjørndalssletta, og er en del av riksvei 471. Tunnelen ble åpnet i 2004. Krøklefisker. Krøklefisker eller loddefisker er en gruppe egentlige beinfisker. Artene i gruppen har en stråleløs fettfinne mellom ryggfinnen og halefinnen. Slektskapsforholdene til denne gruppen er ikke fullstendig klarlagt enda og det vil kunne bli forandringer. Krøklefiskene har tidliger blitt regnet som en delgruppe av laksefiskene, men i denne artikkelen blir den regnet som en søstergruppe i henhold til Nelson (2006). Vassildfisker ble tidligere regnet som en delgruppe av loddefiskene, men blir nå regnet som en egen søstergruppe. Litteraturhuset. a>. Aktivitetshuset ble åpnet i 2007. Litteraturhuset er et aktivitets- og kulturhus i Oslo med fokus på litteratur og bøker, med det formål å formidle og vekke interesse for litteratur og lesing. Huset ble åpnet i 2007 og ligger i strøket bak Slottet ved Slottsparken i Oslo. Stiftelsen og virksomheten. Publikum i Litteraturhusets hovedsal «Wergeland» under et dialogmøte om imamers samfunnsansvar 2009. Huset inneholder kafé, bokhandel, seks scener og forskjellige rom for samtale, debatt og formidling. En egen etasje i huset er forebeholdt aktiviteter i tilknytning til barn og ungdom. I huset finnes det også en forfatterleilighet og et skriveloft der plasser lånes ut til folk som arbeider med litteratur- og skriveprosjekter. Ulike foreninger som Norsk PEN, Norsk forfattersentrum og Norsk Tidsskriftforening har også tilhold i huset. Huset er en institusjon drevet av "Stiftelsen Litteraturhuset", som er opprettet av Fritt Ord. Stiftelsen er uavhengig og ikke-kommersiell og har som formål å formidle og vekke interesse for litteratur og lesning. Styreleder har siden starten vært Anne Carine Tanum. Huset ledes av Aslak Sira Myhre som også hadde en sentral rolle i utbyggingen og utviklingen av huset. Litteraturhuset åpnet 5. oktober 2007. Åpningen ble en stor suksess, og huset fikk fra starten langt flere besøkende enn forventet. I 2008 var besøkstallet cirka 240 000, av disse cirka 70 000 på ett av de 700 arrangementene. Huset er inspirert av en tysk tradisjon for "Freie Literaturhaus", som det finnes mange av i Tyskland, blant annet i Berlin, München, Hamburg, Stuttgart og Köln. Litteraturhuset i Oslo er med sine 3 500 m2 og høye besøkstall det største litteraturhuset i Europa. Bygningen. a> et av flere litteraturhus i Tyskland, som inspirerte til opprettelsen av Litteraturhuset. Litteraturhuset har adresse Wergelandsveien 29, like ved Slottsparken og Kunstnernes Hus i krysset Parkveien og Wergelandsveien. Indremisjonen førte opp bygningen og drev Oslo Lærerskole fra 1932. Skolen ble senere fusjonert med den offentlige lærerskolen på Sagene som i sin tur ble en del av Høgskolen i Oslo. Dagens bygg eies av Entra Eiendom og er leid ut til Stiftelsen Litteraturhuset ut 2013. Institusjonen Fritt Ord finansierte en omfattende ombygging av huset før det ble åpnet som Litteraturhus. Askim og Lannto arkitekter i Oslo sto for ombyggingen. I april 2008 fikk Litteraturhuset Fortidsminneforeningens Kulturvernpris for å ha klart å gi en gammel bygning et nytt og spennede innhold, og samtidig ta bevaringshensyn. Litteraturhuset er innvendig dekorert med flere kunstverk og utsmykninger, blant annet en stor veggtegning med kartikaturportretter av norske samtidsforfattere, laget av Steffen Kverneland. Adakgruvan. Adakgruvan var et gruvesamfunn ca 3 km nord for Adak, samt en av Bolidens kobbergruver fra slutten av 1920-årene til 1978. Da hadde bebyggelsen 150 innbyggere. De siste husene ble revet i 1999, og i dag er det får spor igjen etter Adakgruvan. David Yates. David Yates (født 1963) er en engelsk regissør. Han har regissert filmene "Harry Potter og Føniksordenen", "Harry Potter og Halvblodsprinsen" og "Harry Potter og dødstalismanene – del 1" og "del 2". Før dette jobbet han for det meste med filmprosjekter hos BBC. Han fikk en Emmy Award for The Girl in the Café i 2005. Aspeå. Aspeå er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Lögdeå. Lögdeå er et svensk tettsted i Nordmaling kommune i Västerbottens län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 414 innbyggere. Brattfors. Brattfors er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Det har beliggenhet ca ti km fra Nordmaling. Gräsmyr. Gräsmyr er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Håknäs. Håknäs er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Håknäs blir første gang omatalt i 1494 i Håknäsbrevet, en overenskomst om fiske- og strandrettighetene for Håknäs og Öre. Mullsjö, Nordmalings kommun. Mullsjö er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Pedagogisk psykologi. Psykologisk pedagogikk tar for seg de mentale prosessene (psykologi) som skjer under læring (pedagogikk). Det kan forstås som studiet av menneskets læring og utvikling i oppdragelse og undervisningssituasjoner hvor psykologiske metoder og teorier anvendes for å bedre forstå læringsprosesser. Opp igjennom historien har forskere sett på ulike deler av læreprosessen. Behaviorismen hadde lenge en sterk fremtreden. Behaviorismen kunne også kobles opp mot biologien og dyr med hensyn til stimulus og respons. Senere er det lagt mer vekt på kognitive læringsteorier. Behavioristiske læringsteorier. Behaviorisme kan også kalles for atferdspsykologi og utviklet seg på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. John B. Watson regnes som grunnleggeren. Det behavioristiske synet på læring er at læring er forandring i atferd, og det fokuseres på ytre virkninger, og hvordan dette påvirker individet. Noen, bl.a. John B. Watson, vil gå så langt som å si at de indre mentale fenomener som tenkning og intensjoner osv. ikke har noen som helst betydning for en forklaring på læring. Kognitive læringsteorier. Kognitivisme er individorientert og handler om det indre, det mentale, med stor vekt på hukommelse, men det handler også om hvordan vi lærer begreper og løser problemer. Kognitivistene legger stor vekt på kunnskap og mener at kunnskap er resultatet av læring. Men kunnskap er mer enn sluttproduktet av læringen, det er et stillas som støtter konstruksjonen av all fremtidig læring. Innenfor kognitivismen er ett sentralt navn Jean Piaget som utviklet en modell som beskriver hvordan mennesker tillegger verden mening ved å samle og organisere informasjon. Modellen, som kom på 50-tallet, var basert på kognitiv konstruktivisme. Altså det kognitive, hjernens prosesser, som konstruerer indre representasjoner kalt skjema. Når nye fenomener ble tilpasset eksisterende skjema kalt Piaget dette «assimilasjon». Når man reviderer sin oppfatning av fenomener vil eksisterende skjema måtte reorganiseres og utvides, dette kalles «akkomodasjon». Lev Vygotskij står også sentralt med sine sosiokulturelle teorier (Se Sosiokulturelt læringssyn). Han beskrev læring som en sosial prosess hvor språket hadde en sentral betydning. Jerome Bruner understreket også viktigheten av språket og Urie Bronfenbrenner underbygde Vygovtskij sine sosiokulturelle teorier med sin økologiske modell som så på de ytre faktorene i en unges liv som familie, venner, skole osv. Norrfors. Norrfors er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Historie. Norrfors er et jernbanesamfunn som oppsto da Stambanen gjennom øvre Norrland ble bygd på 1890-tallet. Norrfors kirke ble oppført i 1923. Under og etter andre verdenskrig blomstret bebyggelsen. Trekull, framstilt i kullovner og Kullmiler, ble lastet i jernbanevogner for videre transport. Det var også en møbelfabrikk her, senere kjent som Norrlandsmöbler. I dag drives det ikke utvinning av trekull her, og møbelfabrikken er nedlagt. Det drives imidlertid med noe turisme her, i forbindelse med Lögdeälven. Fist of Fury. "Fist of Fury" (originaltittel: "Jīng wǔ mén", kjent som "The Chinese Connection" i USA) er en kinesisk (Hongkong) action-karate-film fra 1972 med Bruce Lee i hovedrollen. Regi var ved Lo Wei og produsent var Raymond Chow. Handling. Historien foregår i Shanghai i 1908, en smeltedigel som holder på å koke over av rasisme og hat, der kineserne hånes og fornedres av de regjerende Japanerne. Hit vender Chen (Bruce Lee) tilbake for å delta i begravelsen av sin elskede læremester fra den mest berømte Kung Fu-skolen, som døde under mystiske omstendigheter. Chens hevnaksjoner fører etterhvert til stridigheter mellom de to skolene, og til slutt setter Chen i gang en enmannskrig mot den japanske gjengen som drepte hans læremester og terroriserer skolen hans. Tagline: Bruce Lee hevner seg i døden og hinsides! Om filmen. "Fist of Fury" er mørkere enn de andre filmene om BL og regnes av mange for å være den beste. I Norge. Filmen gikk ikke på norske kinoer, men ble i 1982 utgitt på video av C.P. Entertainmens video. Ble forbudt på video rundt 1987. En ny versjon ble lansert på slutten av 1980-tallet. Filmen hadde aldersgrense 18 år da den ble utgitt på video første gang i Norge. Kalkérpapir. Skjematisk framstilling av flere tynne, gjennomsiktige kalkérpapirer lagt over hverandre og et vanlig hvitt ark Kalkérpapir, også skrevet kalkerpapir, er et delvis gjennomsiktig tegnepapir. Det brukes særlig ved tracing eller kalkering, det vil si når en kopierer en teknisk plantegning, et mønster, en figur eller skrift ved å legge et gjennomsiktig papir over originalmotivet og tegne det av linje for linje. Kalkérpapir kan minne om fett-tett smør- eller matpapir, men er ofte sterkere og har en jevnere overflate. Ordet "kalkere" vil si å «trace», «nøye etterlikne» eller «kopiere» og kommer via det franske "calquer" fra et latinsk ord for å «trampe på». En kalkert tegning eller skisse på kalkérpapir kan kalles en kalke etter fransk "calque" og italiensk "calco". Konsosierte demokratier. Konsosierte demokratier er en betegnelse brukt på en type styreform som skiller seg vesentlig fra majoritetsmodellen. Sistnevnte modell konsentrerer makten hos det parlamentariske flertallspartiet, noe som kunne fungere og bli akseptert i et homogent samfunn, der politisk debatt ofte kun dreide seg om "en" konfliktlinje, den økonomiske, og der standpunktene var formet ut fra “mer eller mindre”, ikke “enten/eller”. I et heterogent samfunn som Nord-Irland, der konfliktlinjene er sterkere, dømte majoritetsmodellen den katolske minoriteten til varig politisk avmakt – og opprøret kom. Budskapet fra det splittede Nord-Irland var at i slike samfunn er brobygging og maktdeling viktigere for demokratisk stabilitet enn klare politiske ansvarsforhold. Arend Lijphart peker på de konsosierte demokratier – eller konsensusmodellen – som et alternativ til majoritetsmodellen. Nederland, Belgia, Sveits og Østerrike er land som tradisjonelt har hatt en slik styreform. Lijphart trekker fram åtte idealtypiske kjennetegn på konsensusmodellen, som alle representerer en antitese til tilsvarende kjennetegn i majoritetsmodellen. Airfix. Airfix er en britisk produsent av plastbyggesett. Firmaet ble etablert av Nicholas Kove i 1939 og produserte til å begynne med oppblåsbare leker, derav navnet «Airfix». Først i 1949 produserte Airfix sitt første plastbyggesett, i form av en Ferguson traktor, og utover 50-, 60- og 70-tallet utvidet firmaet utvalget sitt hurtig og ble en av hovedaktørene på markedet. Airfix produserte i denne perioden også tilbehør i form av lim, pensel og maling, og hadde også et stort utvalg av spill, leker og modelljernbaneprodukter. Fra slutten av 70-tallet fikk firmaet store økonomiske problemer, og har siden hatt bare en begrenset utvikling av nye produkter. Firmaet er i dag eid av modelljernbaneprodusenten Hornby, og i dag er bare plastbyggesettene fremdeles i produksjon. The Eraser. "The Eraser" ble gitt ut i 2006, og er Thom Yorkes første soloalbum. Platen inneholder ni spor, og bygger videre på den eksperimentelle stilen Radiohead fulgte på platene "Kid A" og "Amnesiac". Platen fikk gode kritikker, og er listet opp som en av årets 50 beste plater i musikkbladet Uncut. Way of the Dragon. "Way of the Dragon" (originaltittel: "Meng long guo jiang", kjent i USA under tittelen "Return of the Dragon") er en kinesisk (Hongkong) actionfilm fra 1972 med Bruce Lee i hovedrollen. Filmen er både regissert, produsert og skrevet av Bruce Lee. Chuck Norris debuterer som skuespiller i denne filmen. Handling. Tang Lung (Bruce Lee) er en ung mann som kommer til Roma for å hjelpe en venn av familien som driver en restaurant. Han blir stadig trakassert av den lokale mafiaen, og til å begynne med behandler mafiaen ham som en naiv bondegutt. Men det varer ikke lenge før de dyrkjøpt erfarer annerledes. "Way of the Dragon" i Norge. Filmen ble i 1975 forbudt for visning på norske kinoer av Statens filmtilsyn. Videoselskapet C.P. Entertainments gav ut den på video i Norge i 1982. Den ble forbudt på video rundt 1987. En ny versjon ble lansert på slutten av 1980-tallet. Filmen hadde aldersgrense 18 år da den ble gitt ut på video for første gang i Norge. Apsley Cherry-Garrard. Apsley Cherry-Garrard (født 2. januar 1886 i Bedford, død 18. mai 1959) var en engelsk polfarer. Cherry-Garrard ble født som Apsley George Benet Cherry men byttet sammen med sin far navn på grunn av at testament fra en tante som gjorde faren til arving av store eiendommer i Wheathampstead i grevskapet Hertfordshire. Terra Nova-ekspedisjonen. Han var ett av de yngste medlemmet av Robert Falcon Scott sin andre ekspedisjon til Antarktis fra 1910–1913 med skipet «Terra Nova». Cherry-Garrard ble egentlig nektet å være med på ekspedisjonen, men søkte en gang til, denne gangen med et løfte om å betale £1000. Han fikk imidlertid et nytt avslag. Han gav da Scott beskjed om at han ville gi donasjonen uansett, dette sammen med en sterk anbefaling fra Edward A. Wilson gjorde at Scott valgte å ta med Cherry-Garrard som assisterende biolog. Ekspedisjonen til Cape Crozier. Sammen med Wilson og Henry Bowers gjennomførte Cherry-Garrard en ekspedisjon til Cape Crozier i juli 1911. Målet for ekspedisjonen var å få samlet embryo fra keiserpingvinen. Cherry-Garrard var meget nærsynt og så lite uten briller, men disse kunne han ikke bruke mens de trakk sledene på grunn av at dogg som frøs på glasset. I nærmest totalt mørke og i temperaturer på mellom −40°C og −56°C trakk de sledene 97 kilometer fra basen på Cape Evans til den andre siden av Rossøya. Forfrosne og utslitte nådde de målet, men ble liggende værfast på grunn av snøstorm. Teltet ble revet vekk av vinden og etterlot mennene i soveposene under et stadig tykkere lag med snø som kom drivende med vinden. For å holde humøret oppe sang mennene sanger. Da vinden løyet ble teltet til alt hell funnet klemt inn under noen steiner ikke langt unna. Etter at de hadde fått samlet tre egg kjempet de seg tilbake til Cape Evans, noen ganger klarte de bare to og en halv kilometer i løpet av en dag. Cherry-Garrard omtalte senere denne opplevelsen som «worst journey in the world» («den verste ferden i verden»), som også gav tittel til boken han senere ga ut om opplevelsene på ekspedisjonen. Ekspedisjonen til Sydpolen. Cherry-Garrard fikk senere ansvar for å hjelpe til med utlegging av depoter med fyringsolje og proviant på den planlagte ruten som gruppene som skulle forsøke å nå sydpolen skulle bruke. Han ble også med sydpolgruppen opp til toppen av Beardmorebreen. Han returnerte sammen med tre andre fra toppen av breen den 22. desember 1911. På returen tok Cherry-Garrard over navigasjonen ved en rekke anledninger, ved å bruke synet til partneren frem til partneren ble snøblind. Uten partner som kunne se skikkelig klarte Cherry-Garrard å overkomme den ekstreme nærsyntheten ved å navigere etter det svake skinnet fra solen. I februar 1912 var han ansvarlig for å lede en gruppe som gjorde en siste tur til det største depotet på Rossbarrieren, som hadde fått navnet «ett tonn depotet». Han ventet der i syv dager i håp om å møte den gruppen som var ventet tilbake fra polpunktet. Oppdraget hans var likevel å resupplere depotet, ikke å eskortere polgruppen, som ikke var ventet tilbake til dette punktet før en til to uker senere. Cherry-Garrard snudde tilbake til basen på den 10. mars 1912 av hensyn til sledehundene som hadde lite mat og på grunn av helsen til en av medlemmene i gruppen. Nitten dager senere døde Scott, Edward A. Wilson og Henry Bowers i teltet 11 kilometer sør for depotet. I april 1912, da den antarktiske vinteren i anmarsj, var det klart for alle på ekspedisjonen at sydpolgruppen hadde omkommet. Edward Atkinson tok kommando over ekspedisjonen og Cherry-Garrard fortsatte med zoologisk arbeid. Det vitenskapelige arbeidet fortsatte gjennom vinteren og først i oktobet 1912 satte en gruppe ledet av Atkinson og som blant annet bestod av Cherry-Garrard og Tryggve Gran sydover for å fastslå skjebnen til sydpolgruppen. Den 12. november 1912 ble teltet med likene av Scott, Wilson og Bowers funnet, sammen med dagbøkene og flere brev. På sleden var fremdeles steinprøver som gruppen hadde dratt med seg fra fastlandet lenger inne. Cherry-Garrard var dypt preget av gruppens skjebne, særlig på grunn av dødsfallene til Wilson og Bowers, som han hadde vært med til Cape Crozier. Livet etter ekspedisjonen. Cherry-Garrard utviklet klinisk depresjon kort tid etter han returnerte fra Antarktis. Selv om han aldri ble friskmeldt fra sykdommen klarte han til en viss grad å helbrede seg selv ved å skrive om sine opplevelser. Han gjennomgikk mange ganger spørsmålet om hva som kunne ha blitt gjort annerledes for å redde sydpolgruppen, først og fremst i boken "Den fryktelige ferden" (engelsk: "The Worst Journey in the World") som han utgav i 1922. Den ble utgitt for første gang på norsk i 2011. Boken er ansett som en klassiker og har blitt fremhevet som en av de beste sanne opplevelseshistoriene som noen gang er skrevet. Han ble oppfordret til å skrive boken av sin venn og nabo, nobelprisvinneren George Bernard Shaw. Eggene som Wilson, Bowers og Cherry-Garrard bragte med seg tilbake fra Cape Crozier er nå i samlingene til Natural History Museum i London. Primus pilus. "Primus pilus" var den høyest rangerte centurionen i en romersk legion. Møllenberg. Fra Nedre Møllenberg gateMøllenberg er en bydel i Trondheim, øst for Nidelva, nord for Bakklandet og Pappenheim, vest for Rosenborg og sør for Lademoen. Kommuneorganisasjonsmessig er Møllenberg en del av Østbyen bydel. Bydelen, og da spesielt Nedre Møllenberg gate og Kirkegata, består hovedsakelig av toetasjes trehusgårder fra 1880- og 1890-årene. Frem til midten av 1980-årene var Møllenberg i stor grad et arbeiderstrøk bebodd av barnefamilier. I de senere årene er mange av tregårdene blitt gjort om til boliger for studenter. På aller nederste del av Møllenberg, mot vannet, finner en kjøpesenteret Solsiden, tidligere Trondhjems Mekaniske Verksted. Dette området kalles Nedre Elvehavn. Som med alle de historiske bydelene i Trondheim er det uenighet om hvor de nøyaktige bydelsgrensene går. Francesco Panetta. Francesco Panetta (født 10. januar 1963 i Siderno) er en tidligere italiensk friidrettsutøver (langdistanseløper). Panetta tilhørte verdenseliten i langdistanse på 1980-tallet. Hans største meritt var gullmedaljen på 3000 meter hinder under VM i Roma 1987. Nyåker. Nyåker er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Nedlagt stasjon på Stambanan genom övre Norrland. Nyåker er blant annet kjent for Nyåkers pepparkakor, som er en av Sveriges største produsenter av pepperkaker. Den kjente fotografen Sune Jonsson kommer fra Nyåker. Moses Kiptanui. Moses Kiptanui (født 1. juli 1970) er en tidligere kenyansk friidrettsutøver (hinderløp). Kiptanui slo gjennom i 1991 da han vant flere Grand Prix-løp på 3000 m hinder. Samme år ble han også verdensmester under VM i Tokyo. Det var hans første av tre VM-titler, da han fulgte opp seieren i både VM 1993 og 1995. Under VM 1997 forsøkte Kiptanui å ta sin fjerde strake tittel, men måtte nøye seg med sølvmedaljen. Kiptanui gikk glipp av OL 1992 ettersom han mislyktes under den kenyanske OL-uttagingen. Under OL 1996 tok han sølv etter landsmannen Joseph Keter. I 1992 satte Kiptanui verdensrekord på 3000 meter flatt og holdt den i to år, til den ble slått av Noureddine Morceli. På 3000 meter hinder noterte Kiptanui to verdensrekorder og var den første som løp distansen på under 8 minutter. Enter the Dragon. "Enter the Dragon" er en amerikansk/kinesisk action-karate-film fra 1973 med Bruce Lee i hovedrollen. Regi er ved Robert Clouse. Handling. En internasjonal etterretningsorganisasjon overbeviser Lee om å dra til en øyfestning hvor en hersker ved navn Han driver et karate-akademi. Lee skal offisielt delta i turnering der, men egentlig skal han avsløre den enarmede Han's narkotika- og slavehandelvirksomhet. Lee har i tillegg personlige motiver da lederen var skyld i hans søsters død. For å hevne hennes død infiltrerer Lee festningen og entrer Hans brutale turnering- en nervepirrende visuell fest som smelter sammen kunnskaper i karate, judo, Taekwon-Do, tai chi chuan og hapkido. Om filmen. Denne Bruce Lee-filmen er i motseting til de andre produsert av det kjente amerikanske filmproduksjonsselskapet Warner Brothers. "Enter the Dragon" er noe mer krim-preget enn de andre og man kan også se visse paralleller til James Bond-filmen "Dr. No". Var en av de mest sette filmene i USA i 1973. Bruce Lee døde like før filmen hadde premiere. I Norge. Filmen ble vurdert for visning på kino av Statens filmtilsyn i 1973, men ble forbudt. Filmen ble på begynnelen av 1980-tallet lansert på video men ble forbudt også der etter få år. Det var særlig en hengningscene som filmsensuren reagerte på, samt at de på den tiden var spesielt skeptisk til kampsport-filmer. Inga Dalsegg. Inga Dalsegg (født 14. desember 1974 i Trondheim) er en norsk kunstner. Inga Dalsegg ble tildelt Ole Vig-prisen 2005. Dalsegg jobber med oljemaleri, pastelltegninger og foto. Hun er opptatt av lys og skygge, og liker å bruke kontraster i maleriene sine. Dalsegg er også fascinert av det å ta utsnitt av kroppen, hun har et eget galleri på nettsiden sin med bilder av kun hender og føtter. Dalsegg hadde sin første separatutstilling i 1998, den het Alive og viste malerier basert på drapet av tvillingsøsteren Elin og hennes kjæreste Jin som begge ble drept i det såkalte dobbeltdrapet i Ålesund 31.10.1996. Denne utstillingen ble omtalt i både VG, Dagbladet, NRK, TV2 og andre media. Høsten 2009 fikk Dalsegg også mye oppmerksomhet i media da hun malte et veggmaleri av forfatteren Tiger Garté direkte på veggen på rom 239 på Hotel Alexandra i Molde under Bjørnsonfestivalen. Hotelledelsen hadde først tenkt å male over det, men Dalsegg ble i stedet invitert til å komme tilbake til Molde og ferdigstille veggmaleriet. Høsten 2010 fikk Dalsegg nok en gang mye oppmerksomhet i media da hun startet den såkalte rumpekrigen. Dalsegg gikk denne gang ut i media med et maleri hun hadde laget av Marianne Aulie, – der Aulie ble portrettert med klovnenese og bar rumpe, – som en kommentar til hvordan Dalsegg mente Aulie fremstår for folk flest. Flekkefjord Fotballklubb. Flekkefjord Fotballklubb er en fotballklubb fra Flekkefjord som ble stiftet 31. mars 1905. Den er Sørlandets eldste, rendyrkede fotballklubb. Laget spilte i en årrekke i 2. divisjon, men det nærmeste det har vært spill på høyere nivå, var da det tapte 2–3 for Djerv 1919 i kvalifisering til Hovedserien. Klubben rykket etter hvert ned og slet i 3. divisjon. I 2007 stilte laget felles lag med Kvinesdal IL fra Kvinesdal. 18. september 2007 besluttet styrene til de to klubbene å slå seg sammen og danne Lister FK. Den sammeslåtte klubben ble lagt ned i februar 2011. Flekkefjord Fotballklubb pleier hvert eneste år å arrangere fotballturneringen "Agder-Cup" som er en av de mest populære turneringene på Sørlandet. Odda Fotballklubb. Odda Fotballklubb (stiftet 1. desember 1992) er en fotballklubb fra Odda. Klubbene Odda Idrettslag, Sørfjorden IK og Fonna ble da slått sammen til Odda FK. Laget vant i 2007 sin 4. divisjonsavdeling og kretsmesterskapet og rykket opp i 3. divisjon. Fra 2011 vil klubben igjen spille i 4. divisjon. Nebbdinosaurer. Nebbdinosaurene ("Hadrosauridae") var blant de siste dinosaurene som fantes på jorda. Opphavet til betegnelsen nebbøgler eller nebbdinosaurer henger sammen med det brede, flate og tannløse nebbet. Særlig slekten "Edmontosaurus" (tidligere "Trachodon" og "Anatosaurus") kalles også andedinosaurer eller andenebbdinosairer, en navn som noen ganger brukes om hele gruppen. Det hadde et hornete ytre og ble brukt til å skjære av kvister og blad. Om nebbet så rart ut, var det ingenting sammenlignet med den hodepynten en del av nebbdinosaurene var utstyrt med. "Tsintaosaurus" hadde en beinete utvekst som stakk opp fra hodet, og noen hadrosaurer fra Nord-Amerika, hadde en oppblåsbar hudballong på hodet, mens andre hadrosaurer, som "Edmontosaurus" fra Nord-Amerika, hadde oppblåsbare hudfolder over neseborene. Nebbdinsaurene er blant de vanligste dinosaurene man finner som fossiler, en rekke slekter og arter er beskrevet. Noen av fossilene er så godt oppbevart at det også finnes fossil hud. Denne viser at nebbdinosaurer som andre krypdyr var dekket med skjell. Hos flere er det også funnet mønster av store og små skjell, som trolig representerer felter med forskjellige farger på dyrene. Hotan. Hotan (kinesisk: 和田; pinyin: "Hétián"; uigurisk: خوتەن; uigur-latin: "Xoten") (tidligere "Hétián" 和闐, i antikken "Yútián" 于闐) er et prefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 248 946 km² og 1,77 millioner innbyggerer (2004). Byen var fra det første til tiende århundre e.Kr. hovedstad for Kongeriket Hotan. Handelsveien fra Kina til Europa (Silkeveien) gikk gjennom Hotan/Yutian. Det skal ha vært to munker fra kongeriket Hotan som smuglet silkeormegg ut av Kina i et hult bambusrør og gitt dem til keiser Justinian I den store i Konstantinopel i år 552. Administrative enheter. Prefekturet Hotan har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 7 fylker (县 "xiàn"). Et stort område i sør er under kinesisk kontroll, men regnes av India som en del av Kashmir og gjør følgelig krav på det. Malån. Malån er en elv i den sørlige delen av landskapet Lappland i Sverige, og den største bielva til Skellefteälven. Malån, som er ca 120 km lang, starter i Gränsgård i Sorsele kommun, og munner ut i Skellefteälven. Nedbørsfeltet er på 1917 km². Game of Death. "Game of Death" er en amerikansk-kinesisk action-karate-film fra 1978 med Bruce Lee i hovedrollen. Regi er ved Robert Clouse mens Raymond Chow var produsent. Handling. Billy Ho (Bruce Lee) er den største Kung Fu-stjernen på kino i Hongkong. Alle vil ha ham, inklusive et stor selskap styrt av den mektige mafiakongen Dr. Land. Han gir ham ett enkelt forretningsforslag: Skriv under eller dø!. Han nekter og blir derfor utsatt for et drapsforsøk under innspillingen av en filmscene. Ho ber en journalist skrive at han er død slik at han i hemmelighet kan knuse banden. Jakten leder han til slutt helt til toppen av forbryterhierarkiet. Om filmen. Bruce Lee spiller bare deler av filmen da han uventet døde midt under innspillingen. Enkelte ganger har produsenten montert ansiktet til Lee på en annen skuespillers kropp. Ellers skjules ansiktet til en erstatningsskuespiller av solbriller eller tilfeldig mørke. Filmen ble påbegynt i 1972, men måtte legges på is i mange år på grunn av Lees død. Lee opptrer bare i sluttscenene av filmen da disse ble innspilt først. I Norge. Filmen ble lansert på video i 1982 av CP Enterteinment video i en klippet utgave. Den ble forbudt på video rundt 1986. En ny versjon ble lansert på video på slutten av 1980-tallet. Ble utgitt usensurert på DVD på 2000-tallet. Pillarisering. Pillarisering (på nederlandsk "Verzuiling", på fransk "Pilarisation") er et begrep som brukes for å beskrive segregering etter religiøs tilhørighet. Begrepet har vært brukt i drøftinger av det nederlandske og det belgiske samfunnet. Disse samfunnene var (og er på noen områder fortsatt) "vertikalt" delt i flere mindre segmenter eller "pillarer" ("zuilen", entall: "zuil") etter forskjellige religioner eller ideologier, som eksisterer separat fra hverandre. De ulike samfunnene i storsamfunnet er imidlertid bundet sammen ved elitesamarbeid på regjeringsnivå. Disse pillarene har alle sine egne sosiale institusjoner på ulike felt: egne aviser, kringkastingsorganisasjoner, politiske partier, fagforeninger, skoler, sykehus, universiteter, speiderbevegelser og sportsforeninger. Situasjonen i Nederland. I Nederland regner man med (minst) tre pillarer: den protestantiske, den katolske og den sosialdemokratiske. Nesten alle katolikker var del av den katolske pillaren, ortodokse og konservative protestanter sluttet seg til den protestantiske pillaren, mens mer moderate protestanter, samt ateister enten sluttet seg til sosialistiske pillaren eller sto utenfor helle pillar-systemet. Det protestantiske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU) dannet ikke noen egen pillar, men sluttet seg til samme pillar som det mer ortodokse Anti-Revolutionaire Partij. Det var de anti-revolusjonære som i utgangspunktet hadde vært drivkraften bak pillariseringen av det nederlandske samfunnet. Den sosialistiske pillaren trakk til seg de deler av arbeiderklassen som var lite religiøse eller ateister. Middeklassen var del av den såkalte ”generelle” pillaren, som det er uenighet om kan regnes som en egentlig pillar, da båndene mellom de ulike organisasjonene her var mye svakere. De politiske partiene som normalt ble assosiert med denne ”pillaren” var de liberale Vrijzinnig_Democratische_Bond (VDB) og Liberale Staatspartij (LSP), men man må merke seg at disse partiene var motstandere av pillariseringen. Kommunistene og de ultra-ortodokse protestantene satt også opp sine egne pillarer. Disse var imidlertid mye mindre enn de andre. Tabellen under viser de viktigste institusjonene i hver pillar. Merk at de tre arbeidsgiverforeningene i dag er slått sammen, noe som viser at det nederlandske samfunnet er gjennom en avpillarisering (ontzuiling). I løpet av 60-tallet begynte pillariseringen gradvis å bryte sammen. Et nytt parti, Democraten 66, ble dannet i protest mot de statiske politiske strukturene i Nederland og radiostasjonen VPRO beveget seg gradvis vekk fra den protestantisk-kristelige pillaren. Økt utdanning og inntekt bidro til at folk etter hvert ble mer uavhengige av pillarene. I 1973 ble ARP og CHU i den protestantiske pillaren slått sammen med det katolske Katholieke Volkspartij (KVP) idet de tre religiøse partiene dannet det kristeligdemokratiske Christen-Democratisch Appèl (CDA). Bakgrunnen for sammenslåingen var sviktende velgeroppslutning og et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet. I 1982 ble det katolske fagforbundet Nederlands Katholiek Vakverbond (NKV) slått sammen med det sosialdemokratiske Nederlands Verbond van Vakverenigingen (NVV) i det de dannet Federatie Nederlandse Vakbeweging (FNV). Rebecca Mark-Jusbasche. Rebecca Mark-Jusbasche (født 13. august 1954 i Kirksville, Missouri) er en amerikansk forretningskvinne. Hun ble kjent som administrerende direktør og styreleder i Enron International, en divisjon i Enron. Hun ble senere forfremmet til nest-styreleder i Enron, men sluttet i selskapet i 2000, etter at en rekke mislykkede investeringer i infrastrukturen kostet selskapet over 2 milliarder dollar. Émilie Simon. Émilie Simon (født 17. juli 1978 i Montpellier, Frankrike) er en fransk sanger, låtskriver og elektronisk musikk-komponist. Hun har blant annet skrevet filmmusikken til "Pingvinenes marsj". Pascal Simpson. Pascal «Pagge» Simpson (født 4. mai 1971 i Lomé i Togo) er en svensk fotballtrener og tidligere spiller. Simpson spilte spiss. Simpson slo igjennom på toppnivå i AIK i 1991. Han ble fort en viktig brikke i laget som vant Allsvenskan i 1992. På første halvdel av nittitallet dannet han en farlig angrepsduo sammen med Dick Lidman. Simpson huskes blant annet for å ha scoret i åpningsminuttet mot FC Barcelona på Camp Nou i cupvinnercupens kvartfinale i 1997. Før 1998-sesongen gikk Simpson til Vålerenga. På forhånd ble det forventet mye av VIFs angrepsduo Simpson og John Carew, men «Pagge» ble ingen suksess i Oslo og VIF skuffet i comebacket til Tippeligaen. I 2000 gikk Simpson videre til FC København, også der uten spesielt stor suksess. Etter den aktive karrièren har Simpson vært trener i IFK Eskilstuna. Simpson fikk to landskamper for Sverige. Apoteknavn. Apoteknavn er det navnet at apotek har som bedrift. Behovet for å gi et apotek et eget navn kom da byene fikk sitt andre apotek. Det ble også vanlig å bruke stedsnavn som en del av apoteknavnet siden de samme navnene ble brukt på flere steder. Bruk av navn. Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark, Sverige og Norge. De første navn var dyrenavn. De ble fulgt av helgen eller gudenavn og kosmologiske eller stjernenavn. Sener fikk vi plantenavn og spesielle fuglenavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over. Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land. I Sverige har en f. eks. Morianapoteken som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen St. Mauritius som led martyrdøden eller også kan vise til den mørkhudede av de vise menn, Kaspar eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. krydder. Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig. Vi finner de samme dyrene, men også noen som ikke har vært brukt i Norge eksempelvis Nesehorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr, Griff og Føniks og religiøse navn, Engel, Maria og en rekke helgener. Men det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket. Det har vært spekulert en del om hvorfor så mange apotek har dyrenavn, men det som foreligger av kilder gir ikke et godt svar på dette spørsmålet. Forskjellige norske apoteknavn. De første norske apoteknavn var Svaneapoteket og Løveapoteket. Det kan se ut som om disse også idag er de mest brukte dyrenavn. Snart fikk en også Apoteket Ørnen, Apoteket Elefanten og Apoteket Hjorten og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn. Svaneapoteket var det første apoteknavnet som ble brukt i Norge. Det første med dette navnet var Svaneapoteket i Bergen opprettet 13. desember 1595. "Svanenavnet" er sammen med "løvenavnet" de mest brukte apoteknavn i nordeuropa. Snart fikk en også Ørn, Elefant og Hjort og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn. Bruk av helgennavn har vært forsiktig og det er stort sett bare brukt lokale helgener som St. Olav. Inntil nylig har det også vært vanlig å gi nye apotek navn etter stedet, bydelen eller f.eks. Apoteket Carl Berner, som har navn etter Carl Berners plass i Oslo hvor apoteket er plassert. Svaneapoteket i Oslo har et av de eldste bevarte apotekinteriør i Norge. Svaneapoteket i Ålesund har er jugendinteriør som er fredet. Dessverre har apoteket flyttet fra lokalene som nå er blitt Jugendsenter. Etterhvert har en fått lovtekster som regulerer bruken av ordet apotek og hvilke navn apotekene kan ha. Apoteknavn i lovverket. "Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. Apotekets egennavn skal være godkjent av departementet, som kan nekte spesielle navn brukt. Ordet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven. Slike ord må heller ikke brukes som betegnelse på og reklame for produkter som ikke omfattes av apotekenes forhandlingsplikt." Som en ser er navnet apotek fortsatt beskyttet og kan ikke brukes av virksomheter som ikke etter loven er apotek. Dette var bakgrunnen for at Café Tekehtopa ikke kunne bruke navnet Apotheket. Parlamentsvalget i Polen 2007. 21. oktober 2007 ble det avholdt parlamentsvalg i begge kamrene i nasjonalforsamlingen (Sejmen og senatet) i Polen. Bakgrunnen var at Sejmen 7. september samme år besluttet å oppløse seg selv og at nyvalg skulle utskrives. Valget fant sted to år før den maksimale perioden for den innværende Sejmen, valgt i september 2005. Alle partier stemte for oppløsning unntatt de to småpartiene i regjeringen, partiet «De polske familiers liga» og «Selvforsvarspartiet». Alle 460 seter i Sejmen og alle 100 seter i senatet var på valg. Persaunet. Persaunet er en bydel i Trondheim, mellom Tyholt og Innherredsveien. Persaunet dekker også en del av Strindheim. Mest kjent på Persaunet er kanskje den nedlagte militærleiren Persaunet leir, og den populære restauranten Tregården. Rape Me. «Rape Me» er en sang av den amerikanske grungegruppen Nirvana. Låten er skrevet av bandets vokalist Kurt Cobain og ble sluppet i 1993 med albumet In Utero. Singelen kom i 1994. Da In Utero ble sluppet ble låten kritisert av ulike feministiske organisasjoner i USA fordi de syntes språket var for sterkt og at det ikke var bra for ungdom å høre låten. Kurt Cobain forsvarte seg med å si at låten er en advarsel mot voldtekt. «Rape Me» inneholder ikke samme akkord som Nirvanas kommersielt mest framgangsrike låt "Smells Like Teen Spirit", som mange tror. («Rape Me» spilles i G# mens "Smells Like Teen Spirit" spilles i F, dog er selve rytmen ganske lik). Artplant. Artplant AS er en norsk videospillprodusent med lokaler i Oslo. Firmaet ble startet i 2001 av tidligere ansatte fra blant annet Funcom og Innerloop. Under Nordic Game Conference i i 2009 annonserte Norsk filmfond at Artplant skulle få et tilskudd på 1,5 millioner kroner til utviklingen av spillet "Min kompis" til Nintendo Wii. Produkter. Artplant har frem til 2007 hatt mest fokus på utvikling av barnespill. De har stått for mange av de kjente lisensspillene utgitt i Skandinavia, samt en del egenutviklede konsepter. De har også jobbet med illustrasjon og småspill, samt bidratt med artwork på en del større internasjonale prosjekter. Selskapsgjennomgang. Selskapsgjennomgang eller "due diligence" er en arbeidsprosess og metode for å samle inn og analysere informasjon om et selskap, ofte i forbindelse med fusjoner, oppkjøp eller andre strategiske forandringer. Det engelske begrepet, ' («fornuftig forsiktighet»), brukes også ofte på norsk, iblant med forkortelsen «dd». Selskapsgjennomgangen brukes i første omgang som et beslutningsgrunnlag for selskapsledelsen i det kjøpende selskapet, ved at man får et klarere bilde av omstendighetene i det andre selskapet. I andre omgang gir det en trygghet i forhandlingene mellom kjøpende og selgende selskap. En selskapsgjennomgang kan være mer eller mindre omfattende, avhengig av bl.a. den analyserte virksomhetens størrelse eller kompleksitet, eller hvor godt man kjenner til målselskapet, markedet eller bransjen fra før. Gjennomgangen kan utføres av det overtagende selskap, men normalt brukes det profesjonelle konsulentselskaper til denne prosessen. Atuarfik Nuussuaq. Atuarfik Nuussuaq (Nuussuaq skole) er folkeskolen i bygda Nuussuaq i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Bygda har ca. 220 innbyggere. Skolen ble renovert i 1999, og har to lærerboliger. Matiarseeqqap Atuarfia. Matiarseeqqap Atuarfia («Matiarseeqqap skole») er folkeskolen i bygda Kullorsuaq, som er den nordligste bygda i Upernavik kommune, nordvest på Grønland. Navnet betyr «Lille Matias' Skole», og refererer til en av de første lærerne i bygda, som het Matias. Skolen hadde 97 elever og 13 lærere i skoleåret 2006/07. Bygningsmassen ble utbygd og renovert i 1991, og består av til sammen 6 bygninger. Det største lokalet er også bygdas forsamlingshus. Skolen er også i ferd med å bygges ut, dette er forventet ferdig til 2008. Johannes Brockmann. Johannes Brockmann (født 17. juli 1888 i Paderborn, død 14. desember 1975 i Rinkerode) var en tysk katolsk politiker og leder for Det katolske sentrumspartiet. Bakgrunn, utdannelse og yrke. Han var sønn av en jernbanearbeider. En av hans brødre var den sosialdemokratiske politikeren Hermann Brockmann. Han utdannet seg ved lærerseminaret i Paderborn, og arbeidet som lærer ved en folkeskole fra 1911. I 1913 ble han lærer ved folkeskolen i Rinkerode, og ble skolebestyrer i 1930. Under Weimarrepublikken var han formann for Det katolske unglærerforbundet. Han ble sagt opp fra sin stilling i den offentlige skolen av de nye makthaverne i 1933. I stedet fikk han jobb som lærer ved en privatskole som tilhørte den katolske kirke. Etter 20. juli-attentatet ble han arrestert og fengslet, på grunn av sine kontakter til katolske, antinazistiske kretser. I 1945 trådte han igjen inn i den offentlige skoletjenesten, og ble skolebestyrer i Rinkerode og senere generalsekretær for kirke- og skolespørsmål i provinsregjeringen i Westfalen. Politisk virke. Brockmann ble medlem av Det katolske sentrumspartiet i 1919. Han var innvalgt i den prøyssiske landdagen fra 1925 til 1933 for senterpartiet. I 1946 ble han første gang valgt til leder for Det katolske sentrumspartiet. Han ble avløst av Helene Wessel i 1948. Etter at Wessel forlot partiet ble han på nytt leder i 1953. Han trakk seg av aldersgrunner i 1969. Fra 1946 til 1958 var han innvalgt i landdagen i Nordrhein-Westfalen, og var Sentrumspartiets fraksjonsformann. Han var medlem av det tyske parlamentariske rådet 1948–1949 og var leder for Sentrumspartiets gruppe der. I 1949 ble han innvalgt i Forbundsdagen, det tyske parlamentet, men gav avkall på mandatet. I 1953 ble han innvalgt i Forbundsdagen på nytt, og representerte valgkretsen Oberhausen i den perioden. Benjamin av Tudela. Benjamin av Tudela (Binyamin Metudela) var en spansk rabbiner og oppdager fra middelalderen, som reiste gjennom Europa, Asia og Afrika på 1100-tallet. Hans beskrivelser av det vestlige Asia gikk hundre år forut for de av Marco Polo. Han var velutdannet og hadde en stor språkkunnskap, følgelig er han en viktig skikkelse innenfor geografihistorien og jødedommen. Sociaal-Democratische Arbeiders Partij. Sociaal-Democratische Arbeiders Partij (SDAP) er et tidligere nederlandsk politisk parti, grunnlagt i Zwolle i 1894, av avhoppere fra Sociaal-Democratische Bond (SDB). Bakgrunnen for den nye partidannelsen var at anarkister begynte å få kontroll over SDB. 1893-1904. Det nye partiets program var basert på programmet til de tyske sosialdemokratene. Begge de to partiene var revolusjonære og så på det parlamentariske arbeidet kun som en måte å hjelpe arbeiderklassen før revolusjonen. Det nederlandske partiet var til å begynne med lite, men fikk mye hjelp fra det tyske søsterpartiet, både finansielt og organisatorisk. Den andre internasjonalen, som var negativt innstilt til anarkistene, anerkjente SDAP som det nederlandske arbeiderpartiet. I 1897 vant partiet sine første to seter i Tweede Kamer (andrekammeret). I løpet av denne perioden ble SDAP det største sosialistpartiet i Nederland og konkurrenten SDB ble oppløst i 1900, da dette partiet slutte seg til SDAP. Samme år fikk partiet sin egen avis, "Het Volk, Dagblad voor de Arbeiderspartij" (På norsk "Folket, dagblad for Arbeiderpartiet". I 1901 gjorde partiet et godt valg og tredoblet sin representasjon i andrekammeret til seks seter. Etter valgseieren begynte partiets makt i den sosialistiske pillaren å øke. 1903-1919. Årene som fulgte ble preget av interne stridigheter mellom marxister og mer moderate revisjonister. Revisjonistene kom etter hvert seirende ut av stridighetene, men dette førte til en av de første større splittelsene innen den europeiske arbeiderbevegelsen, med dannelsen av det ortodokst marxistiske Sociaal-Democratische Partij (SDP). I 1913 mer enn doblet SDAP sin representasjon i andrekammeret til 15 og ble tilbudt å delta i regjeringen sammen med de liberale. Partiet takket imidlertid nei til dette, da det ikke var aktuelt med nedrustning, som var en viktig kampsak for partiet. De liberale dannet derfor en mindretallsregjering, som lovte å realisere krav fra sosialistene, som universell stemmerett, offentlig pensjon og åtte timers arbeidsdag. Etter kommunevalget samme år bestemte imidlertid partiet seg for likevel å gå inn i regjeringen. Etter at første verdenskrig brøt ut, gikk SDAP bort fra kravet om nedrustning og var for væpnet nøytralitet, i likhet med de andre partiene. Under krigen blokkerte de allierte nederlandske havner og det brøt ut opprør i de større byene på grunn av matmangel. SDAP støttet regjeringens tiltak mot opprørerne, noe som førte til at mange av deres støttespillere gikk over til å støtte SDP. I 1919 ble mange av SDAPs krav, som universell stemmerett, åtte timers arbeidsdag og offentlig pensjon, gjennomført. 1919-1946. Mellom 1919 og 1939 fikk SDAP stadig flere plasser i parlamentet, men ble holdt borte fra regjeringen av det religiøse flertallet. Partiet ble imidlertid i løpet av 30-tallet stadig mer moderat. Partiet kom med flere reformforslag under den økonomiske krisen, blant annet om nasjonalisering av vital industri og arbeidsledighetstrygd. Regjeringen ga etter hvert etter for noen av kravene og devaluerte guilderen og lot den nasjonale gjelden for å kunne sette i gang tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten. I 1939, ved utbruddet av andre verdenskrig, ble SDAP invitert inn i en nasjonal kriseregjering. Etter at landet ble invadert av Tyskland, fortsatte denne regjeringen som eksilregjering i London. Etter andre verdenskrigs slutt gikk SDAP sammen med to mindre partier, det venstre-liberale VDB og det kristensosialistiske CDU og dannet et nytt parti, Partij van de Arbeid. Det gamle partiet, SDAP, opphørte dermed å eksistere. ESAB. ESAB (opprinnelig "«Elektriska svetsningsaktiebolaget»"), er en svensk industribedrift grunnlagt av Oscar Kjellberg i Göteborg i 1904. ESAB var lenge eiet av Wallenberg men har nå utenlandske eiere. ESAB er en meget stor produsent av elektroder og sveiseutstyr. Elektrodene kalles fortsatt "OK" etter gründeren. Fylkesvei 34 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 34 i Sør-Trøndelag går mellom Eidsvika på Linesøya og Stokkneset på Stokkøya i Åfjord. I september 2006 ble et prosjekt startet opp for å bygge en fastlandsforbindelse til Linesøya. Opprinnelig skulle veiforbindelsen tas i drift i løpet av 2009, men på grunn av vanskelige bunnforhold ble prosjektet forsinket. Disse problemene førte til uventede kostnader på mellom 70 og 80 millioner kroner, prosjektet ble lagt på is til det ble avklart hvordan disse kostnadene skulle finansieres. I mai 2010 ble partnerne i prosjektet enige om en løsning, dermed ville åpningen av brua forskyves til senest slutten av 2011. Bruforbindelsen ble åpnet 8. oktober 2011. Veistrekningen mellom Solberg og Trøa var tidligere del av fylkesveien, den ble omklassifisert til kommunal vei etter at bruforbindelsen ble åpnet. Samtidig ble Veistrekningen mellom Eidsvika og Sørgårdan overført fra. Eksterne lenker. 034 Eagles (album). "Eagles" er debutalbumet til den amerikanske countryrockgruppen The Eagles. Albumet ble utgitt 1. juni 1972 på «Asylum Records» og lå som best på 22. plass på den amerikanske albumlisten. I 2003 kom "Eagles" på 374. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Joseph Cotten. Joseph Cheshire Cotten (født 15. mai 1905, død 6. februar 1994) var en amerikansk skuespiller som var aktiv både på Broadway og i Hollywood. Han er kanskje best kjent for sitt samarbeide med Orson Welles, noe som resulterte i filmer som "Citizen Kane", "Den tredje mann" og "Journey Into Fear" som Cotten skrev. Han arbeidet også sammen med Alfred Hitchcock. Han ble en ansett Hollywood-stjerne med filmer som "Shadow of a Doubt" og "Portrait of Jennie". 12. serierunde i Premier League 2007/08. 12. serierunde i Premier League 2007/08 starta 3. november 13:45 med toppkampen mellom Arsenal og Manchester United. Det ble spilt seks kamper 16:00 og en kamp 18:15. Dagen etter spilte West Ham mot Bolton og runden ble avslutta med Manchester City mot Sunderland 5. november. Skottlands geologi. Arkeikum og Proterozoikum. Grunnfjellet i Skottland består av arkeisk gneis, metamorfe lag vekslende med granitt intrusjoner dannet under den kaledonske fjellkjedefolding, kommersielt viktig kull, olje og jern førende karbon avsetninger og rester av betydelige tertiære vulkaner. De eldste bergarter i Skottland er Lewisium gneis, som ble avsatt i Prekambrium-perioden, opptil 3000 millioner år siden. De er de eldste i Europa og blant de eldste bergarter i verden. De danner grunnfjell vest for Moine Thrust på fastlandet, i Ytre Hebridene og på øyene Coll og Tiree. Disse bergartene er hovedsakelig vulkanske blandet med metamorfosert marmor, kvartsitt og glimmerskifer og intrudert av senere basaltisk gangbergart og granittisk magma. En av disse intrusjonene danner summit platå av fjellet Roinebhal i Harris. Granitten her er en anortositt og har tilsvarende sammensetning som bergarter funnet i fjellområder på månen. De betydeligste geografiske inndelingene i Skottland Torridoniansk sandstein ble også avsatt i denne perioden over gneisene, og disse inneholder de eldste tegn til liv i Skottland. Senere i prekambriumtiden ble tykke sedimenter av sandstein, kalkstein, slam og lava avsatt i det som nå er Det skotske høylandet. Kambrium. I kambriumtiden (542-488 millioner år siden) ble Sedimenter avsatt som sammen med de tidligere prekambriske sedimentene (metamorf bergart) tilhører Dalradian-seriene. Disse består av en rekke ulike materialer som glimmerskifer, biotittisk gneisskifer, schistose grit, gråvakke og kvartsitt. Området som senere utgjør Skottland, var på den tiden nær Sydpolen og del av Laurentia. Fossiler fra nordvest Highlands omfatter trilobitter og andre primitive former for liv. Ordovicium. Før-Skottland drev nordover og fra 460-430 millioner år siden ble sandstein, slamstein og kalkstein avsatt i området som nå er Midland Valley. Sedimentene ble avsatt i grunne tropiske hav ved kanten av sjøen Iapetus Ocean. Ballantrae Complex nær Girvan ble dannet fra denne havbunnen og har tilsvarende sammensetning som bergarter funnet i The Lizard i Cornwall. Likevel, nordlige og sørlige Britain var langt fra hverandre i begynnelsen av denne perioden, selv om gapet begynte å lukkes da kontinentet Avalonia brøt ut fra Gondwana, kollidederte med Baltika og driftet mot Laurentia. Den kaledonske fjellkjede oppsto fra Norge til Appalachians. Det var istid på den sørlige halvkule, og første masseutryddelse av liv på jorda fant sted på slutten av denne perioden. Silur. Kollisjon mellom Avalonia, Baltika og Laurentia. I Silurtiden (443-416 mya) kolliderte Laurentia med Baltica, slik at Skottland hang sammen med dagens England og Europa. Havnivået steg idet Ordovicium iskappe smeltet, og tektoniske bevegelser medførte betydelige forkastninger som skjøv sammen Skottland fra tidligere oppstykkede fragmenter. Forkastningene er Highland Boundary Fault, som adskiller Lowlands fra Highlands, Great Glen forkastningen som deler Nordvest Highland fra Grampians, Southern Uplands Fault og Iapetus Suture, som går fra Solway Firth til Lindisfarne og som markerer lukningen av Iapetus Ocean og sammensmeltingen av nordlige og sørlige Britain. Silurbergarter former Southern Uplands i Skottland, som ble presset opp fra havbunnen under kollisjonen mellom Baltica/Avalonia. Hoveddelen av fjellene er svakt metamorphosert grov gråvakke. Høylandet ble også påvirket av disse kollisjonene, og skapte en rekke forkastninger i nordvest høylandene som Moine Thrust, forståelsen av dette spilte viktig rolle i det 1800-tallets geologisk tenking. Vulkansk aktivitet foregikk på det meste av Skottland på grunn av kollisjon av tektoniske overtrekket med vulkaner i Sør-Skottland og magmakammer i nord, som i dag danner granittfjell som Cairngorms. Devon. Old Red Sandstone-kontinentet i Devon Den skotske landmassen var del av det gamle røde sandsteinkontinentet og lå omkring 25 grader sør for ekvator, og beveget seg sakte nordover til 10 grader sør. Akkumulasjon av sandsteinkontinentet fra 408 til 370 millioner år siden ble resyklert fra tidligere Silur bergarter, hevet ved dannelsen av Pangaea, erodert og avsatt i ferskvann (sannsynligvis en serie av store elvedeltaer). En enorm innsjø – Orcadian Lake – lå på kanten av de eroderene fjellene som strakte seg fra Shetland til sørlige Moray Firth. Formasjonene er ekstremt tykke, opptil 11000 meter stedvis, og kan deles i tre kategorier «Nedre», «Midterste» og «Øvre» fra eldst til yngst. Sandsteinkontinentet er derfor rik på marine fossiler og det var gjenstand for intense geologiske studier på 1800-tallet. I Skottland er disse bergartene funnet vesentlig i Moray Firth-bassenget og Orkneyøyene, og langs sørlige grenser til Highland Boundary Fault. Andre steder dannet vulkansk aktivitet, muligens som et resultat stengning av Iapetus Suturen, Cheviot Hills, Ochil Hills, Sidlaw Hills, deler av Pentland Hills og Scurdie Ness på Angus-kysten. Karbon. I karbontiden (359-299 millioner år siden) lå Skottland nær ekvator. Havnivået endret seg flere ganger, og i sedimentene ble det dannet kull i Lanarkshire og West Lothian og kalkstein i Fife og Dunbar. Utvinning av olje fra oljeskifer nær Bathgate skapte grunnlaget for industri i det 1800-tallet. Andre steder i Midland Valley finnes jernmalm og leire egnet til keramikk som hadde betydning som råstoff på begynnelsen av den industrielle revolusjon. Fossil Grove i Victoria Park, Glasgow inneholder fossile rester av skog fra karbon. Mer vulkansk aktivitet dannet de særpregede klippene Arthur's Seat og Salisbury Crags i Edinburgh og de nærliggende Bathgate Hills. Perm. Sandsteinkontinentet ble del av superkontinentet Pangaea i Perm (299-251 mya), mens før-Britannia fortsatte å drvie nordover. Skottlands klima var tørt på denne tiden og enkelte fossiler av reptiler er funnet. Men permsandsteiner er funnet bare noen få steder – vesentlig i sørvest, på øya Arran og på Moray-kysten. Stein brutt fra gruver i Hopeman i Moray har vært brukt i Skottlands nasjonalmuseum og bygningen til Skottlands parlament i Edinburgh. Ved slutten av denne perioden kom Permian–Triassic utslettelsehendelse da 96 prosent av alle marine arter forsvant og fra da tok det 30 millioner år å gjenvinne samme biodiversitet. Trias. I Trias, (251-200 mya) vedvarte ørkenforholdene i Skottland med transport av sedimenter fra Høylandene og Sørlige Lavlandene til bassenger via flomelver. Slike sandstein blotninger finnes nær Dumfries, Elgin og Isle of Arran. Mot slutten av denne perioden steg havnivået og klimaet ble mindre arid. Jura. Pangaea ble dannet ved konvergens av flere kontinentale masser og sprakk så opp for å danne to superkontinenter, Laurasia og Gondwana Da Jura (200-145 mya) startet, begynte Pangaea å sprekke opp i to kontinenter, Gondwana og Laurasia, markerte begynnelsen av delingen av Skottland og Nordamerika. Havnivået steg, da Britannia og Irland drev på Eurasian Plate til mellom 30° og 40° nord. Det meste av nordlige og østlige Skottland med Orknøyene, Shetlandsøyene og Ytre Hebridene forble over det stigende havnivået, men sør og sørvest ble oversvømt. Det er bare isolerte sedimentær bergart på land fra denne perioden, på kysten av Sutherland nær Golspie og på Raasay og Eigg. Denne perioden hadde stor betydning. Alger og bakterier i havbunnsslammet resulterte i dannelse av nordsjøolje og naturgass, mye av det samlet i oljefeller i overliggende salt avsetninger som ble dannet da havnivået sank og det ble utviklet sumper og saltsjøer og laguner med dinosaurer. Kritt. I krittiden, (146-65 mya) ble Laurasia delt i kontinentene Nordamerika og Eurasia. Havnivået steg globalt i denne perioden og mye av det lavereliggende Skottland ble dekket av et lag av kritt. Selv om store tykkelser av krittidens bergarter ble avsatt over Skottland, har disse ikke motstått erosjon, unntatt noen få steder på vestkysten som Loch Aline i Morvern. Ved slutten av denne perioden Cretaceous–Tertiarys utslettelsehendelse brakte dinosaurenes tidsalder til sin avslutning. Paleogen. Tidlig i Paleogen-tiden mellom 63 og 52 mya, ble de siste vulkanske bergarter dannet på de Britiske øyer. Etterhvert som Nordamerika og Grønland driftet fra Europa, ble Atlanterhavet åpnet. Dette førte med seg en rekke med vulkaner vest for Skottland som på Skye, Small Isles og St. Kilda, i Firth of Clyde på Arran og Ailsa Craig og ved Ardnamurchan. Havnivåene begynte å synke, og konturene av de moderne britiske øyer ble for første gang synlige. Ved begynnelsen av denne perioden var klimaet subtropisk og erosjon foregikk ved kjemisk forvitring, som dannet det karakteristisk skotske landskapet som det topografiske bassenget Howe i Alford i nærheten av Aberdeen. For 35 mya var landskapet bevokst med bøk, eik, kastanjetrær og fikentrær i tillegg til gressland. Miocen og Pliocen. I Miocen og Pliocen var det videre hevning og erosjon i Høylandene. Plante- og dyrearter utviklet seg til moderne former, og ved omkring 2 millioner år siden var landskapet omtrent som i dag, med Skottland i sin nåværende posisjon på globen. Etterhvert som Miocen gikk, droppet temperaturen og ble slik som i dag. Pleistocen. «Barns of Bynack» - torsjon på øverste platå av Bynack More, Cairngorm nasjonalpark. Flere istider formet landet ved glasial erosjon og skapte u-daler med avsetning av rullesteinleire, spesielt på vestlig havbunn. Siste større fremrykning av is var for 18 000 år siden, og etterlot seg landformer som granittrullesteiner på Cairngorm-fjellets platå. Holocen. Gjennom de siste tolv tusen årene har de viktigste nye geologiske trekkene vært dannelse av torv og utvikling av kystalluvium. I noen områder, som for eksempel Culbin i Moray, har hevingene og seknkingene av havnivåene etter istiden dannet en kompleks serie av kystlinjer. Omtrent halvparten av Skottlands kystlinje består av den geologi som kalles med det skotske ordet «machair», de vil si lavtliggende strandlinje, et dynelandskap som ble dannet da havnivået sank og etterlot strandlinje på land. Skottland fortsetter å bevege seg sakte nordover. Bernie Leadon. Bernie Leadon (født 19. juli 1947 i Minneapolis, Minnesota) er en amerikansk country- og rockmusiker, mest kjent som en av medlemmene i countryrockgruppen The Eagles. Leadon startet sin musikkarriere i bluegrassbandet The Scottsville Squirrel Barkers, kanskje mest kjent for Chris Hillman, som senere spilte i The Byrds. Han fortsatte med å spille i en rekke mindre kjente countrygrupper før han i 1969 ble medlem i The Flying Burrito Brothers, en av de første countryrockgruppene, da på nytt sammen med Chris Hillman. Han medvirket på albumene "Burrito Deluxe" (1970) og "The Flying Burrito Brothers" (1971). Leadon forlot gruppen i 1971 og sammen med Don Henley, Glenn Frey og Randy Meisner ble Eagles startet. Leadon spilte gitar (akustisk, elektrisk og pedal steel) sang av og til i gruppen. Han medvirket på gruppens fire første album, "Eagles" (1972), "Desperado" (1973), "On the Border" (1974) og "One of These Nights" (1975). Leadon, Bernie Leadon, Bernie VNO-NCW. VNO-NCW er Nederlands største arbeidsgiverforening. Historie. VNO-NCW ble grunnlagt i 1996 som en sammenslåing av det det liberale "Verbond van Nederlandse Ondernemingen" (VNO) med det kristeligdemokratiske "Nederlands Christelijk Werkgeversverbond" (NCW), som igjen var er resultat av sammenslåing av det protestantiske PCW og det katolske NKW. Sammenslåingen av de tre arbeidsgiverforeningene kan sees på som et tegn på avpillariseringen av det nederlandske samfunnet. Foreningens navn er, som en ser, resultat av at man bruker forkortelsene fra de to tidligere foreningene. Organisasjon. VNO-NCW er, i likhet med norske NHO en paraplyorganisasjon. Det er 180 bransjeorganisasjoner tilknyttet foreningen, som til sammen organiserer 115,000 selskaper. Mirjana Karanović. Mirjana Karanović (serbisk kyrillisk: Мирјана Карановић) (født 28. januar 1957 i Beograd) er en serbisk skuespillerinne, kjent for mange viktige roller i filmer fra det tidligere Jugoslavia. Hun debuterte i filmen "Petrijin venac" i 1980, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med "Otac na službenom putu" i 1985. I 2003 spilte hun i den kroatiske filmen "Svjedoci". Hun var da den første skuespilleren fra Serbia som spilte i en kroatisk film etter oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. I 2005 spilte hun i "Grbavica" av Jasmila Žbanić, og portretterte der en bosnisk-muslimsk kvinne som hadde blitt voldtatt av serbiske soldater under krigen i Bosnia-Hercegovina 1992-1995. Heiner. Heinene eller Heidene var folket i det gamle høvdingdømmet og småkongeriket "Hedmark", som omfatter dagens Hedmarken. Høvdingdømmet vokste fram rundt maktsenteret Åker gård ved Hamar, der småkongene holdt til inntil Olav den Hellige slo ned opplandskongenes opprør omkring 1021. Kong Rørek, den siste kongen på Hedmark, ledet opprøret mot kongen. Ordet "heiner" eller "heider" har gitt navn til regionen Hedmarken og fylket Hedmark. Colle Santa Lucia. Colle Santa Lucia (italiensk) eller Col (ladinsk) er en liten kommune nordvest i den italienske regionen Veneto. Sammen med nabokommunen Livinallongo del Col di Lana utgjør Colle dalen "Fodom", som inntil 1919 hørte til Tirol og fremdeles er overveiende ladinsktalende (ca. 90 %). Ladinsken har imidlertid ingen offisiell status i provinsen Belluno. Den 28. og 29. oktober 2007 ble det gjennomført en folkeavstemning i Colle Santa Lucia, Livinallongo og Cortina d'Ampezzo om hvorvidt området skal tilbakeføres til Syd-Tirol. Flertallet av befolkningen stemte for en gjenforening med Syd-Tirol. I Colle Santa Lucia var valgdeltagelsen på 67 % med 83 % ja-stemmer. Før tilbakeføringen kan finne sted, må det italienske parlamentet, Trentino-Alto Adiges regionalråd og Syd-Tirols provinsråd godkjenne søknaden. Bullitt. "Bullitt" er en prisbelønnet amerikansk spillefilm i sjangeren action-krim fra 1968 med Steve McQueen i hovedrollen. Regi er ved Peter Yates Handling. Politiagent Frank Bullitt får det i utgangspunktet rutinemessige oppdraget med å beskytte mafia-informanten Johnny Ross. Ross (Pat Renella) skal egentlig vitne mot sine mafia-sjefer foran en underkomité i senatet i San Francisco, men blir drept av mafiaens lakeier før han kommer så langt. Bullitt setter i gang og etterforske saken, men senator Walter Chalmers (Robert Vaughn), lederen for komiteen, vil plutselig at han skal avslutte etterforskningen. Om filmen. Filmen regnes i dag som en klassiker og huskes spesielt for den høydramatiske biljakten gjennom San Franciscos gater. I den berømte biljakten kjøres en 390 GT V8 Ford Mustang (McQueen) og en Dodge Charger. Bullitt fikk en Oscar for beste filmklipp i 1969. Den ble også tildelt andre priser. I filmen Gone in 60 seconds gjøres det en hyldest til denne filmen. Nickolas Cages's rollefigur blir «bedt» om å stjele en bil med kodenavn "Eleanor", som er en 500 GT, men samme bil bare med større motor. Lawrence Ferlinghetti. Lawrence Ferlinghetti (født Lawrence Ferling, den 24. mars 1919) er en amerikansk dikter og maler, og en av grunnleggerne av bokhandelen og forlaget City Lights Booksellers & Publishers. Han har skrevet poesi, skjønnlitteratur, dramatikk, kunstkritikk og oversatt litteratur; mest kjent er han for diktsamlingen "A Coney Island of the Mind" (1958), som har blitt oversatt til ni språk og som har blitt solgt i mer enn en million eksemplarer. Ferlinghetti har en mastergrad i engelsk litteratur fra Columbia University i New York. I 1953 flyttet han til San Francisco, og grunnla samme år bokhandelen City Lights Bookstore sammen med Peter D. Martin. Året etter, etter at Martin hadde forlatt prosjektet, utvidet han virksomheten til også å omfatte forlagsvirksomhet med utgivelsen av sin egen debut, diktsamlingen "Pictures of the Gone World" som første utgivelse i City Lights Pocket Poets-serien. Senere utga han forfattere som Kenneth Rexroth, Kenneth Patchen, Marie Ponsot, Allen Ginsberg, Denise Levertov, Robert Duncan, William Carlos Williams og Gregory Corso. City Lights assosieres ofte med beat-generasjonen, selv om utgivelsene har dekket et bredere spekter. Allen Ginsbergs «Howl» kom som den femte boken i Pocket Poets-serien i 1956. Boken ble inndratt av politiet og Ferlinghetti og en annen bokhandler ble arrestert og siktet for obskønitet. Tiltalen mot den andre bokhandleren, Shig Murao, falt fra, mens Ferlinghetti ble tiltalt. Han ble forsvart av Jake Ehrlich og ACLU. Rettssaken gjorde nasjonen oppmerksom på beatbevegelsens forfattere og på San Francisco Renaissance. Etter en lang rettssak ble «Howl» og Ferlinghetti frikjent i oktober 1957. Saken skapte presedens for senere holdninger til kontroversiell litteratur. Christoffer Fagerli Rukke. Christoffer Fagerli Rukke (født 17. april 1988 i Hønefoss i Buskerud) er en norsk skøyteløper. Rukke representerer i likhet med Håvard Bøkko og Ådne Søndrål, Hol Idrettslag. I sesongen 2007/2008, under NM enkeltdistanser i Vikingskipet på Hamar 13. oktober, seiret Rukke på 500 meter med tiden 36,66; en seier han måtte dele med Bøkko. Christoffer har også en yngre bror, Henrik Fagerli Rukke, som går på skøyter. Henrik var en av fire norske skøyteløpere som ble tatt ut til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck. Spiš. Spiš' beliggenhet i Slovakia (og Polen Spiš (slovakisk; polsk "Spisz", tysk "Zips", ungarsk "Szepes", latin "Scepus"; uttales hhv. «spisj», «spisj», «tsips», «sepesj», «skepos») er et landskap nordøst i Slovakia. Det omfatter deler av Tatrafjellene (med Slovakias høyeste fjell, Gerlachovský štít, 2665 moh.) og noe av lavlandet øst for disse. Landskapet gjennomstrømmes av elvene Poprad og Hornád. I sør ligger de malmrike Slovenské rudohorie-fjellene med betydelig gruvedrift. Spiš' områder er i dag fordelt over seks distrikter ("okresy") i to regioner ("kraje"): Stará L'ubovňa, Kežmarok, Poprad, Levoča (Prešovský kraj); Spišská Nová Ves og Gelnica (Košický kraj). De største byene er Poprad (tysk "Deutschendorf"), Spišská Nová Ves ("Zipser Neudorf") og landskapets historiske sentrum Kežmarok ("Käsmarkt"). Den nordligste biten av landskapet, begrenset av elven Białka mot nord, hører i dag til Polen. Historie. Etter at området var bebodd av keltiske stammer, ble det på 500-tallet kolonisert av slaver. Da området med resten av dagens Slovakia ble erobret av Ungarn på 1000-tallet, var det slovakiskspråklig. Spiš ble organisert som et eget ungarsk komitat ("Szepes vármegye"), og forble dette formelt frem til 1918. Kongen av Ungarn hentet på 1100-tallet mange tyskere til Spiš, bl.a. som eksperter på gruvedrift, som var viktig i Nedre Spiš. De fleste byene i Spiš er grunnlagt av slike tyske innvandrere og ble styrt av tysktalende. På 1300-tallet kom rutenske innvandrere fra øst og tok med seg sitt ukrainske språk. I tillegg kom betydelige innslag av jøder og sigøynere. Denne blandingen av folkeslag og språk ble opprettholdt over flere hundreår og viste seg å være både fredfylt og økonomisk vellykket. Ved siden av gruvedrift og håndverk var handel med de omkringliggende statene en viktig næring. Mange imponerende kirker, slott og borger fra middelalderen til barokken vitner fremdeles om Spiš' velstand. Det mest kjente byggverket er Spisskyborgen ("Zipser Burg"), som er Sentral-Europas største borganlegg. 1298 dannet befolkningen i Spiš en egen organisasjonsform: et kirkelig «De 24 kongelige presters broderskap» ("Bruderschaft der 24 königlichen Pfarrer") og et politisk «De 24 byenes forbund» ("Bund der 24 Zipser Städte"). Dette forbundet fikk innrømmet en stor grad av autonomi gjennom Ungarns konge. Rettsvesenet var f.eks. uavhengig og brukte fra og med 1370 sin eget lovsamling ("Zipser Willkür"), som var usedvanlig detaljert og nesten moderne. Forbundet ble regjert av en egen greve, som i sin tur ble valgt av dommerne i de 24 byene. Forbundet eksisterte frem til 1412, da Ungarns konge pantsatte 13 av byene til Polen. Polen innskrenket ikke byenes selvstyre, som dannet et nytt «De 13 byenes forbund». Dette var formelt fremdeles del av Ungarn, men skatteinntektene tilfalt Polen. Forbundet opplevde en stor økonomisk oppgansgstid. Den blandede slovakisk-tysk-ungarsk-polske befolkningen var sannsynligvis en av grunnene. De elleve byene som forble hos Ungarn, dannet likeså et «De 11 byenes forbund», men klarte ikke å opprettholde sin økonomiske betydning og politiske uavhengighet. Delingen av Spiš varte frem til Polens tredje deling (1772), da de 13 byene kom tilbake til (Østerrike-)Ungarn. Områdets selvstyre ble opphevet i 1876. Ifølge folketellingen i 1910 hadde Spiš 172 867 innbyggere, hvorav Etter den første verdenskrig tilfalt området Tsjekkoslovakia. Den nordligste delen ble imidlertid okkupert av Polen. Etter noen år som eget distrikt ("Spišská župa") ble Spiš i 1922 delt mellom flere distrikter (i dag er dette Košický kraj og Prešovský kraj). Størsteparten av den tysktalende befolkningen flyktet vestover i 1944/45. Resten ble ekspropriert og fordrevet i 1946. Det eneste unntaket var landsbyen Chmel'nica ("Hopgarten"), der støtten fra de slovakiske nabolandsbyene forhindret utvisningen. Her snakker derfor fremdeles rundt to tredjedeler av de 900 innbyggerne tysk. Radio Prime Halden. Radio Prime Halden er en kommersiell radiostasjon i Halden. Kanalen sender på FM 107,5 og 98,7 og på internett og har sendinger hele døgnet. Emerson, Lake & Palmer (album). "Emerson, Lake & Palmer" er det første albumet med gruppen "Emerson, Lake & Palmer", gitt ut i 1970 i Storbritannia og i januar 1971 i USA. Den nydannede supergruppens første album hadde med seg påvirkning fra medlemmenes ulike bakgrunner, noe som skapte blandingen av instrumentale partier og vokale partier. Albumets cover viser en hvit fugl som slår med vingene og med et menneskehode nede i venstre hjørne. I Storbritannia solgte albumet til fjerde plass, mens det nådde en 18. plass på Billboardlisten i USA. Singelen fra albumet, «Lucky Man», solgte godt særlig i USA. Ronglan. Ronglan er et sted i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Fylkesvei 112 går fra Ronglan til Ekne, en strekning på til sammen 6,5 kilometer. Ronglan er betjent av lokaltoget på Nordlandsbanen med Ronglan stasjon, åpnet i 1902. Det finnes også et oppvekstsenter på Ronglan der det er både barnehage og barneskole. Det heter Tuv oppvekstsenter. Ved Holtås finnes det et stort helleristningsfelt. Feltet ligger like ved den gamle riksvei 50 og det er 15 meter langt og 3 meter bredt. Det er registrert totalt 104 figurer som stort sett fremstiller hjortedyr. I tillegg finnes det en del andre figurer som er vanskelig å tolke. Blant figurene er det noen geometriske mønstre som kanskje forestiller fiske- eller fangstnett. Det er usikkerhet om hvor gamle helleristningene er, men det antas at de er fra bronsealderen. De ble oppdaget i 1962 i forbindelse med veiarbeid. Jürgen Alberts. Jürgen Alberts (født 4. august 1946 i Kirchen/Sieg, Tyskland) er en tysk forfatter. Alberts studerte germanistikk, historie og statsvitenskap i Tübingen og Bremen. Etter studiene skrev Alberts i en periode hørespill og dreiebøker for kringkastingsstasjonene Westdeutscher Rundfunk og ZDF. I 1969 debuterte han med romanen "Nokasch u.a.". Hans prisbelønnede forfatterskap omfatter blant annet historiske romaner og biografi-romaner som blander fakta og fiksjon. Blant disse finnes også en roman om Ole Bull ("Der Violinkönig", 2000, ikke oversatt til norsk). I 1984 skrev han sammen med Sven Kuntze sin første kriminalroman, "Die Gehirnstation". Han har senere skrevet en rekke krimromaner, inkludert en ti-binds serie politiromaner om Bremen-politiet, og en serie om den nærmest parodiske Bremen-detektiven J.B. Cool. Første bind i serien var "Der große Schlaf des J. B. Cool. Ein Plagiat" (1996). I tillegg til egen produksjon har Alberts vært redaktør for et stort antall antologier. Han er også redaktør for en serie kriminalromaner under samletittelen "Gourmet Crime", forfattet av ikke-tyske forfattere. Ett bind i serien, "Erbsensuppe flambiert" (2003), er skrevet av Alberts selv i samarbeide med den svenske krimforfatteren Maj Sjöwall. Alberts er organisator for krimfestivalen Prime Time Crime Time i Bremen og initiativtager til Literarischen Asservatenkammer, Tysklands første krimbibliotek, tilsluttet Bremer Zentralbibliothek. Han er bosatt i Bremen sammen med sin kone Marita Alberts, som han også har skrevet en rekke romaner sammen med. Steve McQueen. Steve McQueen (født 24. mars 1930 i Beech Grove i Indiana, død 7. november 1980 i Ciudad Juárez i Chihuahua i Mexico) var en populær amerikansk skuespiller som kanskje huskes best fra filmer som "Bullitt" og "Den store flukten". Steve McQueen filmdebuterte 1953 i "Girl on the Run", hvor han hadde en liten birolle. Han debuterte på Broadway i 1955. Hadde sin første store rolle i skrekkfilmen "The Blob" fra 1958. Har etter det gjort seg bemerket i filmer som "Never So Few" (1959), "De syv uovervinnelige" ("The Magnificent Seven") (1961), "Den store flukten" ("The Great Escape") (1963), "Kanonbåten San Pablo" ("The Sand Pebbles") (1966), "Bullitt" (1968), "The Getaway" (1972), "Inferno i flammer" (1974) og "Menneskejakt" ("The Hunter") i 1980. McQueen døde av kreft i Mexico i 1980. Han ble 50 år gammel. Hubert Parry. Charles "Hubert" Hastings "Parry" (født 27. februar 1848 i Bournemouth, Dorset, død 7. oktober 1918 i Littlehampton, West Sussex) var en britisk musikkhistoriker, pedagog og komponist som virket i London og Oxford. Av hans verk er trolig salmen "Jerusalem" med tekst av William Blake den mest kjente internasjonalt. Denne er også kjent under Blakes tittel «And Did Those Feet in Ancient Time» som også er diktets første strofe. Parrys strykekonsert "An English Suite" spilles en del og flere av hans solosanger er kjente. Alternative Party. RJ Mical på Alternative Party 2002 Alternative Party er et demoscene- og kunstarrangement i Finland. Det ble første gang arrangert i Åbo i 1998, og har siden 2000 hatt base i Helsingfors. Arrangementet er organisert av Alternative Party ry, som er en en ideell organisasjon. Alternative Party er et av de største demoscene-arrangementene i Finland. Målet med arrangementet er å oppmuntre kunstnere (både demoscene og tradisjonell kunst) til kreativitet og nye perspektiver – uavhengig av utstyr. Arrangementet er kjent for sine spesielle konkurranser. Hovedfokuset er på gamle og obskøre datamaskiner, men moderne utstyr kan også brukes. Program. I egenskap av å være et demoparty har Alternative Party konkurranser. Konkurransene, foruten hoveddemokonkurransen, har en tendes til å forandres hvert år som en ekstra utfordring. Det er også en tradisjonell konsert den første kvelden, av artister med demoscene-bakgrunn. Nåtid. Det syvende Alternative Party ble holdt 2.-4. november 2007 i Helsingfors. Det åttende Alternative Party ble holdt 24.-26. oktober 2008 i Helsingfors. Det niende Alternative Party ble holdt 23.-25. oktober 2009 i Helsingfors. Det tiende Alternative Party holdes 22.-24. oktober 2010 i Helsingfors. Zero 7. Zero 7 er en Grammy-nominert britisk downtempo-musikkduo som består av Henry Binns og Sam Hardaker. Bandet tar i bruk mange forskjellige vokalister, blant andre Mozez, Sia Furler, Tina Dico, Sophie Barker og José González. Henry Binns var med og koret for første gang på det tredje albumet, "The Garden". Jerusalem (hymne). "Jerusalem" er en patriotisk engelsk hymne etter et dikt av William Blake fra åpningen av hans verk "Milton" fra (1804) og tonsatt av Hubert Parry i 1916. Diktet er inspirert av en gammel legende som forteller at Jesus da han var ung fulgte med Josef fra Arimatea til Glastonbury i det sørvestre England via en nærliggende romersk havn. Den innledende strofen har også gjort diktet kjent: "And Did Those Feet in Ancient Time". Salmen er mye brukt i England. Husflue. Larvene er blekt beige til hvite, hårløs og uten bein. Husflue er en vanlig flue i hus, og en av de dyreartene som er mest utbredt i verden. Den er også den mest velkjente fluen, og et skadedyr som medvirker til spredning av alvorlige sykdommer. Utseende. De voksne fluene er 5-8 millimeter lange. Mellomkroppen er gråaktig, med fire mørke langsgående linjer på ryggen. Undersiden av bakkroppen er gulaktig eller blekt orange. Hele kroppen er hårbekledt. Fasettøynene er rødaktige. Hunnene er noe større enn hannene. Hanner har øyne som støter sammen, mens hunner har en liten avstand mellom øynene. Som alle tovinger har husfluen bare ett par vinger. Det bakre vingeparet er redusert til to svingkøller som bidrar til stabiliteten under flukten. Levevis. Hunnen kan legge opptil 500 egg i fem grupper med ca. 100 egg. I løpet av et døgn klekkes larvene. De livnærer seg vanligvis av dødt og forråtnende organisk materiale, som kjøkkenavfall og avføring. Larvene er blekt beige til hvite. Husflue har fullstendig forvandling, også kalt metamorfose. Etter flere hudbytter, kryper larvene til en tørr og sval plass for å forpuppes, et hvilestadie der larven utvikler seg til den voksne fluen. Puppen er rød til brun. Senere klekker den voksne fluer. De voksne fluene lever mellom en halv til en måned, og vokser ikke noe i dette stadiet. De små fluene man kan se er ikke yngre enn de store, de har bare hatt dårligere tilgang til mat i larvestadiet. 36 timer etter at hunnen har kommet ut av puppen, er hun mottakelig for befruktning. Hannen bestiger henne bakfra. Hannene hevder revir mot inntrengende hanner og forsøker å befrukte alle hunner som kommer inn i reviret. Underarter. Husfluen inndeles i to underarter; europeisk husflue ("Musca domestica domestica" Linné 1758), og orientalisk husflue ("Musca domestica vicina" Macquart). Evolusjon. I en artikkel i "The Canadian Entomologist" beskrives hvordan man i laboratorium har hatt «systemer» med husfluer og en parasitt ("Nasonia vitripennis"), som har fått gå i totalt 50 generasjoner. I ett system fikk samme fluer forplante seg generasjon etter generasjon, og parasittoiden kunne der utøve sitt seleksjonstrykk. I et annet system ble de fullvoksne fluene i hver generasjon erstattet med fluer som ikke hadde vært utsatt for parasittoiden. Allerede innen fire generasjoner kunne man se tegn på begynnende resistens i det første systemet. Forskjeller kunne etter hvert måles på bl.a. puppevekter, puppestadiets lengde og puppedødeligheten. Helset Idrettsforening. Helset Idrettsforening (stiftet 4. februar 1986) er norsk idrettsforening som holder til på Bærums Verk i Bærum. Alle banene er grusbaner, så mye blod har blitt sølt på disse banene opp gjennom tiden. Men det jobbes med kunstgressbane. Helsetbanen er flombelyst og om vinteren er denne islagt, slik at Helset bandy kan benytte seg av den. Helset håndball benytter seg av Helsethallen, en innendørshall med håndballbane, undgdomsklubb, pil og bue rom og boksering. Helset satser på breddeidrett, og er en av de største klubbene i Bærum. Helset Fotball A-lag. Helset har også et senior lag. A-laget ble opprettet i år 2000 i Norges laveste divisjon; 8. divisjon. I 2003 rykket A-laget opp til 7. divisjon. A-laget fikk noen forsterkninger og ble mer samkjørte så etter en bra sesong i 2006 rykket de opp i 6. divisjon. Der var de kun èn sesong, og nei de rykket ikke ned igjen, sesong 2008 ble spilt i 5. divisjon. Der spiller de også i 2009-sesongen. Qrt. Qrt, egentlig Kurt Bolianatz er en kanadisk/norsk musiker født 1977, bosatt i Stavanger. Under aliaset Qrt, lager han elektronisk musikk. Han har to cd-utgivelser, en på det Londonbaserte plateselskapet irritant records i 2003, og en på eget selskap i 2006. Han har dessuten flere spor på ulike samleplater. Etter første utgivelse fikk Qrt en rekke strålende kritikker som førte til radiospilling (av blant andre BBCs John Peel, som spilte Qrt hyppig), og konserter i både hjem og utland. Knurr. Knurr tatt på garn ved StavernKnurr - nærbildeKnurr ("Eutrigla gurnardus") er en fiskeart i knurrfamilien. Den blir også kalt vanlig knurr eller gråknurr. Beskrivelse. Knurren kan bli inntil 60 cm lang og 1,2 kg. Hodet er høyt og kroppen smalner bakover mot halefinnen. Brystfinnene er kortere enn bukfinnene. Den har benknuter langs sidelinjen og ved basis av ryggfinnene. Fargen kan variere fra grå til brun, men buken er alltid lys. Knurren ligner på rødknurr men kan skilles fra den på benknutene og de korte brystfinnene. Adferd. Knurren er en bunnfisk som liker seg på sandbunn, men finnes også på steder med andre bunnforhold som mudder- og steinbunn. De fremste 2-3 bukfinnestrålene er frie og benyttes av fisken som «ben» i hvilke den også har luktesansen. Om natten kan knurren svømme pelagisk nær overflaten på jakt etter mat. Man finner den vanligvis fra 10 – 150 meters dyp. Under gytingen i april – august, gyter hver hunn inntil 300 000 egg som klekkes etter omtrent 5 døgn. Yngelen lever pelagisk til de er 3 cm lange og trekker mot bunnen. Knurren lever av krepsdyr, mangebørsteormer og småfisk. Navnet knurr kommer av at den lager en markant knurrende lyd ved hjelp av sammentrekninger i svømmeblæren om den føler seg truet. Utbredelse. Knurren finnes i tempererte havområder. I østlige deler av Atlanterhavet, fra Madeira og nordover til Norge og Island. I vestlige deler av Østersjøen og i Middelhavet og Svartehavet. I Norge er knurren vanlig langs kysten nord til Trondheim, men finnes også videre nordover til Finnmark. Økonomisk betydning. Kjøttet er velsmakende, hvitt og fast. I Norge foregår ikke nevneverdig kommersielt fiske etter knurr – den blir i hovedsak fisket som bifangst i trål eller på line. Ellers i Europa, fortrinnsvis på kontinentet, bedrives mindre kommersiell fiske av arten. Kobraen slår til. "Kobraen slår til" (originaltittel: "Il giorno del Cobra", kjent i USA som "Day of the Cobra") er en italiensk action-thriller fra 1980 med Franco Nero i hovedrollen. Regi var ved Enzo G. Castellari. Handling. Larry 'Cobra' Staziani (Franco Nero) er en rufsete detektiv i San Francisco som i hovedsak driver på med å spionere på utro ektemaker. En dag blir han hyret for å finne en narkobaron i Italias lumske gater. Men det viser seg å være langt fra et rutineoppdrag, da han oppdager at det er noe muffens med oppdragsgiverne hans. Hedmark fylkesting. Fylkestinget er det øverste folkevalgte organ i fylkeskommunen. Det er fylkestinget som angir rammene for den fylkeskommunale virksomheten. Dette skjer gjennom vedtak om fylkesplan, økonomiplan og årsbudsjett. Valget i 2011 ga et rødgrønt flertall i fylkestinget i Hedmark, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant til sammen 19 av 33 mandater. I perioden 2011-2015 er Dag Rønning (Sp) fylkesordfører. Gunn Randi Fjæstad (Ap) er fylkesvaraordfører. Hedmark fylkeskommune er imidlertid en parlamentarisk styrt fylkeskommune, og det betyr at den politiske makta ligger i fylkesregjeringen eller Hedmarks fylkesråd, som ledes av Per Gunnar Sveen (Ap). Sammensetning. Per Gunnar Sveen og Lasse Juliussen har trådt ut av fylkestinget for å sitte i fylkesrådet. Berit Haveråen og Khalid Haji Ahmed møter fast i fylkestinget i deres sted. Fagkomiteer. Komité for Økonomi, Eiendom og Regionalt samarbeid Komité for Samferdsel, Miljø og Overordnet planlegging Hedmarks fylkesråd. Fylkesrådet i Hedmark er utgått av flertallet i Hedmark fylkesting, som etter valget i 2011 består av Arbeiderpartiet, og Senterpartiet. Njål Føsker (Ap) ble som følge av valgresultatet utpekt til ny fylkesrådsleder. Da først Eva Arnseth og senere Njål Føsker valgte å trekke seg fra sine verv i mai 2012, ble nytt fylkesråd under Per Gunnar Sveen valgt. Sammensetning (mai 2012). Alle medlemmene av fylkesrådet deler ansvaret for internasjonale oppgaver. Øyvind Hartvedt (Ap) og Torvild Sveen (Sp) er fylkesrådets politiske sekretærer. Blind Willie McTell. Blind Willie McTell med en 12-strengs gitar i et hotellrom i Atlanta, Georgia, USA, i november 1940. William Samuel McTell, bedre kjent som Blind Willie McTell (født 5. mai 1901, død 15. august 1959) var en amerikansk bluessanger, -gitarist og komponist. I 1981 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Senere artister som Jack White fra The White Stripes, Kurt Cobain fra Nirvana og Bob Dylan har gitt uttrykk for å være påvirket av McTells musikk. McTell ble født i Thomson i Georgia i USA, og var fra fødselen blind på ett øye. Synet på det andre øyet ble borte i løpet av barndommen. Han gjorde sine første innspillinger i 1927 for Victor Records i Atlanta. De neste to tiårene turnerte han over hele USA og gjorde innspillinger under en rekke forskjellige navn for flere plateselskaper. Musikken hans var en form for country-blues som hadde trekk både fra den rå bluesen fra Mississippideltaet og den mer forfinede bluesen fra USAs østkyst. I 1934 giftet han seg med Ruth Kate Williams, for ettertiden bedre kjent som Kate McTell, som og var bluessanger. De to spilte sammen både på scenen og i flere innspillinger. McTell døde i Milledgeville i Georgia i USA av et slag i 1959. Zeromancer. Zeromancer under Zita Rock, 2008 Zeromancer er et norsk synth rockband. Det ble stiftet i 1999 av flere av medlemmene i Tønsberg-bandet Seigmen da dette ble ble oppløst. Historie. Kjernen av Zeromancer møttes i det innflytelsesrike norske bandet Seigmen. I løpet av 1990-tallet kom Seigmen til å være fremtredende på den norske rockscenen og fikk etter flere konserter i utlandet også et navn internasjonalt. Da Seigmen ble splittet i 1999, dannet medlemmene Alex Møklebust (vokal), Erik Ljunggren (programmerer), Kim Ljung (bassgitar) og Noralf Ronthi (trommer) sammen med gitaristen Chris Schleyer fra Kidneythieves bandet Zeromancer. I 2000 utgav Zeromancer sitt først album, "Clone Your Lover". Tittelsporet ble en slager på mange klubber. Albumet vant også prisen som den beste nykommeren i 2000 under de tysk Alternative Music Awards. I 2001 kom albumet "Eurotrash", der Zeromacer blant annet spiller «Send Me an Angel», en coverversjon av en hit fra 1983 med australske Real Life. I 2003 utgav bandet "Clone Your Lover" i USA og reiste samtidig på turne der, sammen med de tidlige 1990-bandene Pigface og My Life With The Thrill Kill Kult. Denne turneen fikk fansen til å øke betraktelig for Zeromancer i USA. Zeromancer utga i 2003 sitt tredje album, "Zzyzx". Navnet er hentet fra et gateskilt som bandet så under sin USA-turne. I San Bernardino i California har stedet Zzyzx Springs fått et navn som sikrer det å komme sist i lista over amerikanske stedsnavn. Chris Schleyer forlot bandet, og ble med i A Perfect Circle som «prøve-gitarist». Fra og med mars 2007 fremmer Chris Schleyer sitt nye band, Affected og arbeider med Nine Inch Nails på deres turné. Det er heller ingen tvil om hvor bandet har sine røtter fra, og det kan ofte merkes spor etter Seigmen i mange av låtene til Zeromancer. Musikk. Musikken til Zeromancer er hovedsakelig innenfor kategorien industrial rock, representert ved grupper som Nine Inch Nails, KMFDM, Die Krupps, Oomph! og Rammstein. Det er elementer av synthpop i noe av musikken, som kan likne på Depeche Mode. John Rognes. John Rognes (født 28. april 1966 i Oslo) er en norsk matematiker. Han er professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Rognes markerte seg med matematikkferdigheter i ung alder. Allerede på ungdomsskolen avla Rognes artiumseksamen i matematikk. På videregående ble Rognes fritatt for fysikk og matematikk og tok heller kurs ved universitetet. Fra 1981 til 1984 vant han Abelkonkurransen tre ganger, og tok én andreplass. I 1983 tok han bronsemedalje i kjemiolympiaden i Timisoara, og i 1984 tok han bronsemedalje i matematikkolympiaden i Praha. Som 19-åring fikk han graden cand.mag. "Laudabilis prae ceteris", med snittet 1,09. Han dro deretter til Princeton University, der han tok en PhD som 24-åring med avhandlingen «The Rank Filtration in Algebraic K-theory». I 1994 ble Rognes førsteamanuensis ved UiO, og fra 1998 har han vært professor. Han ble med det Norges yngste matematikkprofessor. Forskningen til Rognes går på topologisk matematikk og algebraisk K-teori. I 2004 ble han av de 26 som fikk fireårsstipend som "Yngre fremragende forsker" av Norges forskningsråd. Blackstone Group. Blackstone Group L.P. () er et fremtredende private equity- og investeringsselskap, dannet i 1985 av Peter G. Peterson og Stephen A. Schwarzman. Selskapet har hovedkontor i New York City, og øvrige kontorer i Atlanta, Boston, London, Hamburg, Paris, Mumbai og Hongkong. Blackstone Group er et av verdens største selskaper innen private equity. Blackstone eier 20 % av China National BlueStar som igjen eier Elkem. Europa Europa. "Europa Europa" (tysk tittel: "Hitlerjunge Salomon") er en tysk-polsk-fransk film fra 1990, regissert av Agnieszka Holland. Filmen er basert på selvbiografien til Salomon Perel, en jøde som under andre verdenskrig måtte gå inn i Hitlerjugend for å holde sitt jødiske opphav skjult for nasjonalsosialistene. Handling. Salomon opplever Krystallnatten på samme dag som han har bar mitzva, noe som gjør at familien flykter til Łódź i Polen for å komme unna forfølgelsene. Ved Tysklands invasjon sender faren Salomon og broren Isaac østover for å komme seg unna krigshandlingene, men de separeres under reisen. Salomon havner i den sovjetiskokkuperte delen av Polen, og blir plassert i et barnehjem i Grodno. På barnehjemmet viser Salomon seg som en pragmatiker, og blir med i Komsomol. Under Operasjon Barbarossa blir Salomon tatt til fange. Tyskerne lurer på hvorfor han snakker så godt tysk, og Salomon greier å lure dem til å tro at han er "volksdeutsch". Han blir tatt opp i den tyske hæren som tolk, og deltar i krigshandlinger på østfronten. Salomon skal etterhvert til å desertere, men da han forsøker ender det i at alle tror at han angriper en sovjetisk stilling. «Angrepet» ender med at de sovjetiske soldatene overgir seg til Salomon. Salomon blir nå ansett som en krigshelt, og blir sendt til en Hitlerjugend-skole i Tyskland. Samtidig tar en tysk kaptein fra Pommern på seg å adoptere Salomon. På skolen må Salomon stadig skjule sitt jødiske opphav. Spesielt er det faktum at han er omskåret vanskelig å skjule. Han innleder etterhvert et forhold til den fanatisk antijødiske jenten Leni, men kan ikke gå inn i et seksuelt forhold på grunn av dette. Leni svarer da med å få barn med Salomons romkamerat Gerd, da hun har hørt at Hitler vil at alle tyske jenter skal skjenke ham barn. Problemene fortsetter når det blir stilt spørsmålstegn ved hvorfor Salomon ikke har noe sertifikat som beviser hans «raserenhet». Salomon kommer ut av knipen ved at de allierte tilfeldigvis bomber den lokale politistasjonen samme dag. Samtidig død Gerd. Mot slutten av krigen blir Solomon og resten av Hitlerjugend-klassen sendt for å delta i slaget om Berlin. Her overgir Solomon seg til sovjeterne, men de tror ikke på historien hans. Han skal til å skytes da han oppdages av broren Isaac, som har overlevd et opphold i en konsentrasjonsleir. Etter krigen drar Solomon til Palestina, der han stolt over sin jødiske herkomst gjenopptar sin religion. Priser. Filmen vant en Golden Globe-pris for beste utenlandske film. Filmen ble også nominert til en Oscar for beste adapterte manus. Sunnansjö. Sunnansjö er et lite tettsted i Nordmalings kommun i Västerbottens län, Sverige. Skyggemøll. Skyggemøll (Blastobasidae) er en gruppe av små sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. De er kjedelig farget i grått eller brunt, og har blitt lite studert. Det er beskrevet omtrent 500 arter, men det finnes trolig fem til ti ganger så mange ubeskrevne arter. Larvene lever av ulike slags dødt plante- og dyremateriale, gjerne i skogbunnen. I Europa er det flest arter på Madeira, bare noen få lever i Nord-Europa og bare to er funnet i Norge. Utseende. Små sommerfugler (vingespenn 8 – 23 mm), slanke, grå eller brunlige, forvingene ofte med noen svarte flekker. Hodet er middels stort, fasettøynene hårløse, punktøyne (ocelli) mangler. Sugesnabelen er velutviklet, skjellkledt ved roten. Labialpalpene er av varierende lengde, bøyd oppover og bakover, og slutter seg tett mot hodets fremkant. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen, på farge grå eller brunlige. De har lange hårfrynser langs den ytterste tredjedelen av bakkanten. Bakvingene er nokså smale, sølvhvite, grå eller brune, med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Bakkroppen har en tverr-rad av kraftige, pigg-aktige børster på hvert ryggledd. Beina er middels lange og kraftige. Larvene er slanke og sylindriske, ofte mørkt fargede. Levevis. Skyggemøllenes larver lever vanligvis ikke på levende planter, selv om enkelte arter kan gjøre skade på blomster eller kongler av bartrær. De fleste lever av ulike slags råtnende plante- eller dyremateriale, for eksempel muggent løv, døde insekter og fugleskitt. Larvene til "Hypatopa binotella", den mest utbredte arten i Norge, ser ut til å spesialisere seg på mugne kongler. Anders Haavie. Anders Haavie (født 11. november 1972 i Oslo) er en norsk fjernsynsregissør og klipper. Anders Haavie har regissert tv-programmer som topp 20, Leirskolen (NRK), Idol, Skal vi danse, og Blanke Ark. Han har jobbet på Gyro og Bonanza, og har også klippet serier som Fagerstrand (Vi bygger en drøm), Hellstrøm rydder opp, Skal vi danse, Norske Talenter, Hvem tror du at du er, Tatt av kvinnen (editorial supervisor) og diverse andre serier. Etterarbeid på en lang rekke konserter for Lydverket - NRK. Anders Haavie var ferdig med fjernsynsutdannelsen ved Høgskolen i Lillehammer i 2001. Karianne Bjellås Gilje. Karianne Bjellås Gilje (født 16. mai 1969) er en norsk cand.philol. fra Universitetet i Oslo, tidligere lærer på Journalistutdanningen i Oslo og tidligere forlagsredaktør i Universitetsforlaget. Bjellås Gilje var redaktør av det faglitterære tidsskriftet «Prosa» 2006–2011. Hun var spaltist i A-magasinet 2005–2007, lørdagsspaltist i Dagbladet 2009-2012 og har også vært spaltist i Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Fra høsten 2012 er hun spaltist i Aftenposten. Bjellås Gilje har bidratt i en rekke bøker – om norsk sakprosa, om Knut Hamsun, om essayistikk med mer. Hun har redigert boken "Oppdrag: mamma, pappa. Fortellinger fra en ny generasjon foreldre" (m/Tonje Vold, Kagge, 2004) og en bok om emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen, "Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design" (Gyldendal Norsk Forlag, 2008). Utstillingen som åpnet samtidig med bokutgivelsen sto i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i tidsrommet 17. januar – 30. august 2008. Boken ble i 2012 oversatt til engelsk og utgitt på W. W. Norton i New York og London. Fra 1. mars 2011 har hun vært programsjef i Norsk Form på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter. Øyangen (Øystre Slidre). Øyangen er en innsjø i Øystre Slidre kommune i Valdres, Oppland fylke. Den ligger 927 meter over havet og arealet er 1,47 km². De største tilløpselven kommer fra Jødmannstjernet og Rognlifjellet. Fra Øyangen renner vannet ut i Røyri. Øyangen er en del av Vindavassdraget. Øyangen er et privateid vann, og fiske er normalt ikke tillatt. I vannet finnes det ørret, abbor og ørekyte. Området rundt sjøen preges av stølsdrift med kyr, og er et populært hytte- og turområde både sommer og vinter. Den nordiske investeringsbank. Medlemmer i NIB siden 2005 Den nordiske investeringsbank (NIB) er en multilateral finansinstitusjon som eies av de åtte medlemslandene Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. Banken finansierer private og offentlige prosjekter i- og utenfor medlemslandene. Mulige prosjekter for finansiering vurderes ut i fra et perspektiv om bærekraftig vekst. NIB analyserer prosjektets påvirkning på konkurransekraft og miljøet, så vel som den indirekte påvirkningen på økonomien og samfunnet. Banken har utlånsvirksomhet både i medlemslandene og i vekstmarkeder i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. NIB har en vesentlig del av sin miljølånsportefølje i områder utenfor medlemslandene, som Østersjøområdet og Barentsregionen. NIB foretar sin opplåning på de internasjonale kapitalmarkedene og NIBs obligasjoner har den høyest mulige kredittrangeringen (AAA/aaa). Hartwig Gauder. Hartwig Gauder (født 10. november 1954 i Vaihingen an der Enz, Baden-Württemberg) er en tysk kappgjenger. Han representerte DDR. I løpet av karrieren ble han både europamester, verdensmester og olympisk mester på kappgjengernes lengste distanse, 50 km. I 1975 og 1976 ble han østtysk mester på 20 km, og satte ny europarekord på denne distansen kappgang på bane i 1978. Etter at han bare ble nummer sju under europamesterskapet, bestemte han seg for å satse på 50 km. Da han ble olympisk mester på denne distansen i 1980, var dette bare hans fjerde konkurranse på denne distansen. Raúl González (kappgjenger). Raúl González Rodríguez (født 29. februar 1952) er en tidligere meksikansk kappgjenger. Hans første OL-deltakelse var i München i 1972, der han ble nummer 20 på 50 km kappgang. Fire år senere, under OL 1976 i Montréal, ble han nr. 5 på samme distanse, og nr. 6 under OL 1980 i Moskva. I sin fjerde OL-deltakelse, under OL 1984, manglet de sterke kappgjengerne fra Sovjetunionen, og Raúl González sikret seg gull på 50 km. Han tok også sølv på 20 km, på plassen bak landsmannen Ernesto Canto. Vjatsjeslav Ivanenko. Vjatsjeslav Ivanovitsj Ivanenko (russisk Вячеслав Иванович Иваненко, født 3. mars 1961 i Kemerovo) er en tidligere russisk kappgjenger som representerte Sovjetunionen. I 1980-årene tilhørte Ivanenko verdenseliten på 50 km. Under EM 1986 i Stuttgart tok han sølv, 59 sekunder bak tyskeren Hartwig Gauder. Under VM 1987 i Roma gikk konkurransen i sterk varme, og avstandene mellom utøverne var betraktelig større. Igjen gikk seieren til Hartwig Gauder, mens Ivanenko tok bronsemedaljen over tre minutter bak vinneren. Under OL 1988 i Seoul kunne endelig Ivanenko stige øverst på seierspallen etter å ha vunnet 50 km foran tyskerne Ronald Weigel og Hartwig Gauder. Jan Wessel. Jan Wessel (født 16. november 1903, død 12. august 1980) var en norsk radioingeniør, kjent for å ha etablert og drevet den norske produksjonsbedriften Radionette. Han var selvlært, og utviklet sin første radio (en 2-radiorørs reiseradio med lommelyktbatteri) under navnet "Radionette", basert på tyske komponenter (Ultra) satt sammen på hans hybel i Bygdøy allé i Oslo (1926). Wessel etablerte firmaet "Jan Wessel Radiofabrikk", samtidig med lansering av Europas første lysnettdrevede radio, den tre-radiorørs godtselgende "Radionette R3" (1927). Etter den andre verdenskrig utviklet han Kurér. Wessel var bosatt i Bærum og drev firmaet frem til pensjonering (1970). Nycomed. Nycomed (etablert 1874 i Kristiania) er et norsk farmasøytisk selskap, kjent for å ha utviklet og produsert flere av landets mest kjente legemiddel (blant annet Globoid, Spenol og Nycosalt), samt verdensledende røntgenvæsker. Det ble etablert av farmasøyten Morten Nyegaard fra Tune (1844–1921) som bedrev agentur for import av apotekervarer, noe utdanning, og etterhvert import av andre kjemiske varer. Med Thomas Hafslund etablerte Nyegaard firmaet Nyegaard & Co. A/S (1890). Egen produksjon kom senere, da man lanserte Globoid (1913), og bedriften etablerte etterhvert landets første farmaseutiske forskningsavdeling (1925). Virksomheten flyttet til nytt syv-etasjers nybygg i Nydalen (1940). Firmaet utviklet Isopaque, et kontrastmiddel for røntgenfotografering og medisinsk billeddiagnostikk (1959), og mottok for dette NTNFs ærespris 1969 (ved forskningsdirektør Hugo Holtermann). Med den svenske professor Torsten Almén utviklet man Amipaque (1970), en ikke-ionisk væske, som ble videreutviklet til det verdensledende produktet Omnipaque (1982). Det ble videreført under navnet Nycomed (1986). Det kjøpte opp Collett Marwell-Hauge i Asker, samt Hydro Pharma i Elverum (1992). Nycomed ble kjøpt av britiske Amersham plc (1997). Legemiddelproduksjon ble solgt til Nordic Capital (1999) mens Amersham plc beholdt produksjon av røntgenkontrast. Amersham plc er i dag en del av GE Healthcare. Nycomed kjøpte i januar 2007 det betydelig større selskapet Altana Pharma. I dag (2008) har Nycomed hovedkontor i Zürich, virksomhet i mer enn 50 markeder, leveranser til mer enn 100 markeder og ca. 12 000 medarbeidere. Nycomed er sterkt til stede i Europa og har omfattende virksomhet i voksende markeder som Sør-Amerika, Russland/CIS, Asia og Stillehavs-området. Nycomed tilbyr reseptpliktige medisiner til sykehus, spesialister og allmennpraktiserende leger, samt ikke-reseptpliktige medisiner i utvalgte markeder. Nye produkter hentes både fra egen forskning og ved innlisensiering fra eksterne partnere. Håkan Björklund er konsernsjef (CEO), mens Tony Weitzberg fra Nordic Capital er styreformann. Kystled. Kystled er et landsomfattende samarbeid om overnattningstilbud for båtfolk og andre som reiser i den norske skjærgården, med både natur og kystkultur i fokus. Ordningen er et samarbeid mellom Forbundet KYSTEN, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund. Overnatting er rimelig, og standarden ofte enkel, hyttene som inngår er ofte offentlige bygninger som ikke lenger tjener sin opprinnelige funksjon, som militære bygninger og fyrstasjoner. De lokale prosjektene styres som oftest av kommuner, lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN eller vel- og turistforeninger. I Oslofjorden vil det i løpet av 2009 være minst 30 hytter tilgjengelig for booking fra Oslofjordens Friluftsråds nettsider. Alle kan booke hyttene, selv om medlemmer i friluftsrådet kan leie dem billigere. Coma. "Coma" er en amerikansk thriller fra 1978 regissert av Michael Crichton (også manus). I hovedrollene finner vi Geneviève Bujold og Michael Douglas. Basert på en bok av den am. forfatteren Robin Cook. "Coma" handler om en rekke mystiske dødsfall ved et større amerikansk sykehus. Handling. Et sykehus begynner plutselig å oppleve flere dødsfall (koma-tilfeller) etter vanlige rutineoperasjoner. Den kvinnelige legen Susan (Bujold) blir helt besatt av å finne ut hva som egentlig skjer på sykehuset da hun mister sin beste venninne på samme måte. Hun finner etterhvert ut at komaofrene blir fraktet til Jefferson Institute, et godt bevoktet betongkompleks i utkanten av byen som driver med noe som ikke tåler dagens lys. Etter hvert som hun vikles inn i coma-pasientenes hemmelighet, setter hun også sitt eget liv i fare. Karl Holberg. Karl Holberg (født 19. november 1921 i Levanger, død 16. desember 1999) var en norsk ingeniør, kjent blant annet som pådriver i flere pioneerprosjekt for norsk krigføring og informasjonsteknologi. Etter utdannelse som cand.polyt. fra Danmarks Tekniske Høgskole i København (1948) jobbet han som amanuensis i telegrafi og telefoni (1949–50), før han ble engasjert i Forsvarets Forskningsinstitutt (1951–89) samt hadde opphold ved MIT (1952–53). Han arbeidet i den tidlige fase med kybernetikk, men ble etterhvert forskningssjef ved avdeling for elektronikk (1957). Holberg var blant annet sentral i utviklingen av TERNE-rakettene (ASDIC for Sjøforsvaret utviklet 1957-59), telesatellitt-stasjon på Råø, telemetristasjoner på Andøya og Tromsø, ODIN et feltartilleri-system, og rakettene i Penguin-prosjektet. Innenfor informasjonsteknologi var han ansvarlig for utviklingen SAM (1962). Han satt i "Regnemaskinkomiteen" ved NTH som presset frem anskaffelsen av GIER-maskin (1963). Han var også sentral da Norge ble det andre land innlemmet i Internett (1972). Ellers var han styremedlem i Chr. Michelsens Institutt, i Tandberg Data, medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1971–), mottok NTNFs ærespris (1971) og Norske Sivilingeniørers Forening's hederstegn (1977). «Mariasuden II». «Mariasuden II» (av norrønt "Maríu" (Maria) og "súðin" (suden)) var ifølge tradisjonen et langskip Håkon Håkonsson lot bygge i Bergen. Skipet skal ha vært en meget vakker drake med 30 rom. I Håkon Håkonssons saga står det å lese at «hodet og nakken i stavnen var lagt med gull og seilet var vevet med vakre billeder». Skipet skal siden ha blitt gitt i gave til danskekongen. Stensgård & Midtliens kvartett. Stensgård & Midtliens kvartett ble starta i 1978 i Lillehammer/Gausdal. Stensgård & Midtlien ble to ganger norgesmester for gamaldans-orkester. Kvartetten består av Stein Stensgård, Bjørn Midtlien, Øysten Veisten og Terje Lund. Cytosol. Cytosol er den flytende delen av cytoplasmaen der mye av cellens metabolisme foregår. De virker også som intracellulære reseptorer og som del av ribosomet, hvilket iverksetter proteinenes syntese. Cytosolen er en "suppe" av frittflytende partikler, men er høyst organisert på molekylærnivå. Dersom konsentrasjonen av oppløselige molekyler øker inne i cytosol, vil en osmotisk gradient bygge seg opp mot utsiden av cellen. Vann flyter inn i cellen, og cellens volum øker. For å hindre at cellen sprekker, vil molekylære pumper i plasmamembranen bli aktivert for å motvirke det osmotiske trykket. Cytosol består for det meste av vann, oppløste ioner, små molekyler og store vannoppløselige molekyler, slik som proteiner. Det inneholder mellom 20% og 30% proteiner. En normal menneskelig celle har har en pH på omtrent 7,0 i cytosol, i kontrast til væsken utenfor cellene som holder en pH på omtrentlig 7,4. Game of Death 2. "Game of Death 2" (originaltittel: "Si wang ta", også kjent under tittelen "Tower of Death") er en kinesisk (Hongkong) actionfilm fra 1981 med Bruce Lee i en av rollene. Regi er ved See-Yuen Ng. Filmen er i stor grad satt sammen av eldre filmscener fra tidligere filmer om Bruce Lee. Hovedsakelig ubrukte scener som ble filmet i forbindelse med produksjonene av "Enter the Dragon" og "Game of Death". Hovedplot: Kampsporteksperten Billy Lo (Lee) blir drept. Drapet hevnes av hans bror. Handling. Billy Lo (Bruce Lee) er en populær kampsportlærer som har utviklet en ny og overlegen stridsteknikk. Hans lillebror Bobby (Kim Tai Chung) er hans største fan og studerer hans teknikk nøye for å bli like dyktig. Men Billys dyktighet gjør at han ofte blir utfordret og truet av ulike rivaler. Første myrdes hans kollega Chin Ku, og midt under begravelsen går et helikopter til angrep. Billy lykkes i å klamre seg fast til et av hjulene, men treffes av et skudd og faller mot en sikker død. Hans bror Bobby sverger hevn for sin brors død. Alle spørsmålene fører ham omsider til et sagnomsust tårn i Korea som kalles «Dødens Tårn». Der finner han svarene, men også en underjordisk narkotikafabrikk – og sju vakter: som alle er ubeseirede Kung Fu-mestere. Lo må beseire dem alle for å til slutt å stå ansikt til ansikt med den mystiske lederen for organisasjonen. Om filmen. Filmen er av mange ikke regnet som en Bruce Lee-film siden den bare benytter eldre opptak av ham før han døde. Filmen er også blitt beskyldt for å utnyttet Lees popularitet og kalles i enkelte kretser for såkalt «». Er lagd som en slags oppfølger til "Game of Death". Verdensrankingen i snooker 2003/2004. Verdensrankingen i snooker 2003/2004 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2003/2004. Poengene i rangeringen er basert på prestasjonene spillerne har gjort de to foregående sesongene, altså sesongene 2001/2002 og 2002/2003. Høydal. Høydal er ei bygd i Volda kommune og ligger på sørsiden av Austefjorden. Riksvei 651 går gjennom bygda, som består av en blanding av fritidshus og bebyggelse for vanlige fastboende. Det ligger en møbelfabrikk i Høydal, som heter Høydal Møbelfabrikk AS. Det var 60 stemmeberettigede personer i bygda ved kommunevalget i 2007. Osmotisk trykk. Osmotisk trykk er trykk som oppstår når en høykonsentrert oppløsning er atskilt fra en lavkonsentrert oppløsning med en selektiv permeabel (halvgjennomtrengelig) membran. Det osmotiske trykket måles i pascal (Pa) og er et mål på trykket som trengs for å hindre vannet i å bevege seg inn i den mest konsentrerte løsningen. Ved å løse stoffer i vannet senkes vannets egen aktivitet, og derav konsentrasjonen. Vannets konsentrasjon og potensial synker. Båndmøll. Båndmøll (Autostichidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. De tre underfamiliene blir noen ganger regnet som egne familier, Autostichidae, Holcopogonidae og Symmocidae. Båndmøllenes larver lever stort sett på dødt organisk materiale, blant annet løvstrø og møkk. Utseende. Små (vingespenn gjern 10 – 20 mm), slanke møll, mer eller mindre grå- eller brunaktige. Hodet er ganske stort og bredt med litt utstående fasettøyne. Labialpalpene er krummet oppover og bakover langs hodets fremkant. Sugesnabelen er velutviklet, ved roten skjellkledt. Antennene er trådformede, varierende i lengde fra halvparten av til så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen. Artene i slekten "Oegoconia" er mørkegrå med tre hvite tverrbånd på vingene, andre er gjerne mer eller mindre gråspraglete. Forvingene har lange hårfrynser langs ytterkanten og den ytre halvdelen av bakkanten. Bakvingene er ensfargede, avlange med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Beina er lange og slanke uten påfallende sporer. Levevis. De voksne møllene flyr om natten og kommer til lys. Larvene lever i ulike slags råtnende organisk materiale. Arten "Holcopogon bulbucellus", som finnes i Sverige, har larver som lever i tørr hestemøkk, og en art på Galapagos-øyene utvikler seg i møkk fra landiguaner. Andre lever i vepsebol av rosettveps ("Polistes" spp.). Radiasjon på Galapagosøyene. Slekten "Galagete" har utviklet en rekke arter på Galapagos-øyene, en såkalt adaptiv radiasjon. Adaptive radiasjoner på Galapagos-øyene og andre øyer er velkjente, blant annet hos landskilpadder, Darwins finker og spottefugler, og spilte en rolle i Charles Darwins utvikling av evolusjonsteorien. Slekten "Galagete", som ble beskrevet av Landry så sent som i 2002, er det eneste kjente eksempelet mellom sommerfugler på Galapagosøyene. Marinus Jakob Kjeldgaard. Marinus Jakob Kjeldgaard (født 4. september 1884, død 6. februar 1964) var en dansk fotograf som ble kjent for sine satiriske fotomontasjer i den franske avisen Marianne. Kjeldgaard ble kjent for sine montasjer som ser ut som ekte fotografier. Montasjene er av en slik kvalitet at de ser ut som virkelige fotografier, men avbilder situasjoner og hendelser som umulig kan ha skjedd. Han kan på bakgrunn av disse bildene enklere sammenlignes med en avistegner som lager satiriske karikaturer enn en fotograf. Cutters hevn. "Cutters hevn" (originaltittel: "Cutter's Way") er en amerikansk politisk drama-thriller fra 1981 regissert av Ivan Passer. Hovedrollen spilles av John Heard og Jeff Bridges. Handling. En regnfull natt bryter Richard Bones (Bridges) bil sammen. Sittende i bilen observerer han en mystisk bil et stykke unna der en man stiger ut og kaster noe i en søppelbøtte. Bone tenker ikke noe nærmere over saken og fortsetter videre for å besøke sin venn Alex Cutter (Heard). Neste dag får han vite at en ung jente er funnet myrdet i samme gate hvor han forlot sin bil. Bones blir raskt en av de mistenkte. Bone klarer imidlertid å gjenkjenne personene som steg ut av bilen – en lokal og mektig forretningsmann ved navn J.J. Cord. Dette gjør hans venn Cutter interessert og han bestemmer seg for å avsløre samfunnsstøtten Cord. Lister. Lister er navnet på et distrikt i den vestligste delen av landskapet Agder i landsdelen Sørlandet. Navnet på distriktet kommer fra det gamle navnet på Lista-halvøya, og omfatter kommunene i Agder vest for Norges sydligste punkt Lindesnes. Lister har til sammen 35 302 innbyggere (1. juli 2009) og 4 175 kvadratkilometer, fordelt på de seks kommunene Flekkefjord, Sirdal, Kvinesdal, Farsund, Lyngdal og Hægebostad. Noe som gjør den til det største distriktet når det kommer til areal i Vest Agder. De tre byene i området er Flekkefjord, Farsund og Lyngdal. Distriktet er en del av Vest-Agder fylke. De seks Listerkommunene har en felles strategisk næringsplan. Planen har status som fylkesdelplan, og ble vedtatt av fylkestinget i juni 2006. Planen ble utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune og Listerrådet. Listerrådet har, i samarbeid med fylkeskommunen, ansvar for å følge opp planen og sette i gang prosjekter og tiltak. Videre har Listerrådet det koordinerende ansvar for oppfølgingen. Første evaluering av planen fant sted høsten 2008. Kontinentalbanan. Kontinentalbanan er en svensk jernbanestrekning som går mellom Malmö og Trelleborg. Den ble opprettet i 1898. I 1909 ble linjen overtatt av den svenske staten, og det ble opprettet en jernbaneferge mellom Trelleborg og Sassnitz i Tyskland. Strekningen brukes særlig til godstrafikk, men også til nattoget mellom Malmö og Berlin. Fergestrekningen trafikkeres av MF «Sassnitz» og MF «Trelleborg». Det går også jernbaneferger mellom Trelleborg og Rostock i Tyskland. Denne strekningen trafikkeres av MF «Skåne» og MF «Mecklenburg-vorpomern», som er verdens største kombiferger (jernbane/bil). Sjødelene av Kontinentalbanan er drevet av Scandlines. Sjøstrekningen kalles populært for Koeningslinie (Kongelinjen). Linjen var, da den ble åpnet, Skandinavias første jernbaneforbindelse med Europa, derav navnet Kontinentalbanen. Tilnavnet på sjøstrekningen, «Koeningslinie», kom da sjøstrekningen fylte 100 år. Da den åpnet, gikk det passasjertog fra Malmö til både Berlin, Praha og Moskva. Disse opphørte (ikke Malmö-Berlin) på 1970-tallet. På banen går det over 450 kilometer godstog fram og tilbake hvert år. Linjekart. Jermbanenettet mellom Malmö og Ystad rundt 1897. Ciklosporin. Ciklosporin, cyklosporin, ciclosporin(INN), cyclosporine (USAN) eller cyclosporin (BAN), er et immunsuppressivt legemiddel som ofte brukes etter organtransplantasjon for å redusere risikoen for frastøting av organet. Dette gjøres ved at Ciklosporin reduserer aktiviteten i pasientens immunforsvar slik at de naturlige prosessene som normalt vil frastøte det nye organet reduseres. Medikamentet er viktig i forbindelse med transplantasjoner av hud og indre organer, men blir også brukt til behandling av autoimmune sykdommer. Ciklosporin A er hovedformen av medikamentet, og er et syklisk polypeptid bestående av 11 aminosyrer (et undekapeptid) som produseres i soppen "Tolypocladium inflatum", opprinnelig isolert fra en norsk jordprøve. Oppdagelse. Mikrobiologen Jean-Francois Borel (1934–) var på ferie med sin kone da han oppdaget en ny sopptype ved Dyranut i Hardangervidda i september 1969. Han tok den med tilbake til sitt laboratorium i Novartis (tidligere Sandoz) i Basel, Sveits for videre testing. Den immunsupressive effekten av ciklosporin ble oppdaget den 31. januar 1972. Oppdagelsen ble gjort under en screening av immunsuppresjon som ble designet og implementert av Dr. Hartmann F. Stähelin. Indikasjoner. Suksessen av ciklosporin As forhindring av organrejeksjon ble vist i levertransplantasjoner utført av Dr. Thomas Starzl ved Universitetssykehuset i Pittsburgh. Den første pasienten var en 28 år gammel kvinne, som gjennomgikk transplantasjonen den 9. mars, 1980 Ciklosporin ble godkjent for bruk i 1983. Ciklosporin blir også benyttet i kraftige tilfeller av psoriasis, og det har blitt undersøkt om det kan ha positive virkninger for andre autoimmune sykdommer. Ciklosporin blir brukt til behandling av alvorlige tilfeller av atopisk eksem, reumatoid artritt og andre relaterte sykdommer. Virkemåte. Ciklosporin regnes for å binde seg til det cytosoliske proteinet cyclophilin (immunophilin) i immunkompetente lymfocytter, spesielt T-lymfocytter. Dette komplekset av ciklosporin og cyclophilin holder tilbake celcineurin, hvilket under normale omstendigheter er ansvarlig for å aktivere transkripsjonen til interleukin-2. Det motvirker også produksjonen av lymfokiner og interleukiner, hvilket leder til en nedsatt funksjon av effektor-T-cellene. Det påvirker ikke den cytostatiske aktiviteten. Ciklosporin har også en effekt på mitokondriene. Preparatnavn. Medikamentet markedsføres i størst omfang av Novartis under merkenavnet Sandimmun. Hooper – Den amerikanske helten. "Den amerikanske helten" (originaltittel: "Hooper") er en amerikansk action-komedie med Burt Reynolds i hovedrollen. Regi er ved Hal Needham. Filmen handler om stuntmannen Hooper og er løst baser på regissør Needhams egne erfaringer som stuntmann. Handling. Den aldrende stuntmannen Sonny Hooper (Burt Reynolds) har lenge vært en av de beste og mest ettertraktede i filmbransjen. Men nå begynner ryggen å plage ham, samtidig som han innser at de yngre guttene i bransjen er mer vågal og pågående enn ham selv. Han rives mellom et ønske om å trekke seg tilbake sammen med kjæresten og ønsket om å bevise at han fortsatt er den beste. I sin siste filminnspilling bestemmer han seg for å gjøre tidenes største bilstunt – mot legens råd. Chris Fedun. Christopher Michael Fedun (født 14. januar 1986 i Nashville i Tennessee) er en kristen sanger og skuespiller. Han er mest kjent for å være med i gruppen Jump5. I tillegg til sang og skuespill har Chris ferdigheter i turn og danser innen hip hop, jazz, ballett og tap. Fordelingspolitikk. Fordelingspolitikk er politikk som tar sikte på å påvirke inntektsfordelingen i samfunnet. Innsidehandel. Innsidehandel er handel av finansielle instrumenter i et aksjeselskap av «innsidere», som f.eks. ledere, direktører eller storaksjonærer, hvor man misbruker konfidensielle opplysninger som kan påvirke kursen. "Innsidehandel" kan også være lovlig, men begrepet blir som regel brukt for å henvise til spredning av ikke-offentlig informasjon, og påfølgende handel som følge av denne informasjonslekkasjen. I Norge er slik handel forbudt for visse typer foretak, og overtredelse kan straffes med opptil 6 års fengsel, ifølge Verdipapirloven. Der følger det at «tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.» Mycron. Mycron A/S (etablert 1975 i Oslo) var et norsk produsent av mikrodatamaskiner, etablert av Lars Monrad-Krohn som ledet selskapet inntil 1982 da han etablerte Tiki Data. MYCRO-1 var en Intel 8080-maskin, blant de første maskiner med alt på ett kort (1975). Det Derpå kom Mycron 3 som kjørte M, Mycron 1000 med Zilog 80-prosessor, kjørte operativsystemet MP/M. Mycron 2000, basert på Intel 8086 (blant de første) med CP/M-86 og MP/M-86 operativsystem. Blant de ansatte finner man Arne Maus (1986–89) og Gisle Hannemyr. Selskapet gikk over til å hete MySoft (1999). Verdens sprøeste bilrace. "Verdens sprøeste bilrace" (originaltittel: "The Cannonball Run") er en amerikansk action-komedie fra 1981 regissert av Hal Needham. Filmen, som handler om et ulovlig bilrace, fronter en rekke kjente stjerner på den tiden, slik som Burt Reynolds, Roger Moore, Farrah Fawcett, Sammy Davis jr., Dean Martin og Peter Fonda. Handling. Filmen handler om et ulovlig billøp som går fra kyst til kyst tvers over USA. Mye av konkurransen går ut på å lure trafikkpolitiet. Oppfinnsomheten er stor når det gjelder å snike seg unna politiet og forhåpentlig komme først i mål. I kampen tas alle midler i bruk – alt fra å kle seg ut som leger, med pasient, i en ambulanse til prester i en rød Ferrari og en fyr er overbevist om at han er James Bond (Roger Moore). Om filmen. Filmen ble godt besøkt på norske kinoer i 1982 og var den niende mest sette filmen det året. Filmen fikk to oppfølgere: "Verdens aller sprøeste bilrace" (1984) og "Speed Zone! (1989). Diez. Byen Diez ligger ved elva Lahn og grenser rett til nabobyen Limburg an der Lahn. Mellom Diez og Limburg går grensen som skiller delstatene Hessen og Rheinland-Pfalz. Denne grensen oppstod etter Den andre verdenskrigen da Diez ble tildelt den franske besetningssonen og Limburg kom til den amerikanske. Fra 1815 hørte begge byer til Hertugdømmet Nassau. Diez teller omtrent 11 000 innbyggere. To elver flyter gjennom byen. I Diez munner den lille elva Aar ut i Lahn. Historie. Navnet "Diez" utviklet seg fra den opprinnelige formen "Theodissa". Under dette navnet ble byen første gang nevnet i et dokument av Karl den store i 790. Liksom nabobyen Limburg har Diez sitt opphav på en klippe. Der bodde grevene i mer enn sekshundre år. Greveslottet kan beundres inntil i dag. Slottkirken er hoveddominanten i Diez. I dag tjener slottet som ungdomsherberge. Under klippen bosatte seg nedre adel og grunnla byen. I 1329 fikk Diez byrettigheter fra Ludwig fra Bayern. På 1700-tallet ble Diez en viktig markedsplass for korn. I 1924 ble et naturlig bad anlagt, det såkalte Felke-Bad. Etter at hertugdømmet Nassau ble annektert av Prøyssen, ble der innført det prøyssiske forvaltningssystemet og distrikter ("Kreise") ble grunnlagt. Diez ble distriktshovedstad i det nytt grunnlagte distriktet "Unterlahnkreis". Til "Unterlahnkreis" hørte i begynnelsen også Limburg; men i 1886 fikk Limburg setet i det nytt grunnlagte distriktet "Kreis Limburg". Mellom 1969 og 1977 ble i den forhenværende forbundsrepublikken gjennomført en forvaltningsreform. Ved den ble antallet av distrikter og kommuner forringet. Distriktene "Unterlahnkreis" og "Loreleykreis" ble lagt sammen og dannet det nye distriktet "Rhein-Lahn-Kreis". Derved mistet Diez sin posisjon som "Kreisstadt", for kurstedet Bad Ems ble oppnevnt som ny distriktshovedstad. Slottet Oranienstein. Én av severdighetene i Diez er slottet Oranienstein som er setet til ætten Nassau-Oranien som den nederlandske dronningen Beatrice stammer fra. Slottet ble påbegynt i 1684 av fyrstinnen Albertine Agnes på ruinen til det forhenværende benediktinerklosteret Dierstein. I begynnelsen tjente slottet som hjem for enker. I årene 1704 til 1709 ble slottet ombygd og fikk derved sin betydning som slott. Inntil Den andre verdenskrigen ble slottet brukt som militærinternat. Inntil i dag har det tjent som kaserne til den tyske arméen. Sentralinstitutt for industriell forskning. Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) ble etablert 1949 i Oslo og var et norsk senter for tverrfaglig industriell forskning, etablert av NTNF. Instituttet flyttet inn i nybygg på Gaustad i 1956, og skiftet etterhvert navn til Senter for industriforskning (SI). Opprettelsen av SI i tilknytning til Universitetet på Blindern i ble sett på med skepsis ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. I kjølvannet av dette ble SINTEF opprettet i Trondheim. Ulike verdisynspunkter og prioriteringer var årsak til en strid mellom en akademisk preget institusjon på den ene siden, og et mer industrielt rettet råd på den andre om hvor sentrum for den teknisk-naturvitenskapelige forskningen skulle ligge. I ettertid kan en si at striden, selv om den til tider var preget av sterke motsetninger og krasse utspill, virket befruktende på «forskningssaken» sett under ett. I mai 1992 besluttet styrene for SINTEF og SI å fusjonere, og fra nyåret 1993 inngikk derfor SI som en enhet i SINTEF under navnet SINTEF-SI. De tidligere antagonistene var dermed blitt én enhet. Den første direktør ved Sentralinstitutt for industriell forskning var Alf Sanengen. Ved etableringen hadde SI en fysikkavdeling ledet av Henry Viervoll og en kjemiavdeling ledet av Bjarne Andvord Tønnesen. Instituttet ble senere delt opp i fire seksjoner: metallurgi, kjemi, elektronikk og data. SI ble til dels finansiert ved en generell bevilgning fra NTNF, dels ved prosjekter støttet av NTNF og dels ved oppdrag fra norsk industri. Fysikkavdelingen utviklet i begynnelsen av 1950-årene den første norskbygde datamaskinen NUSSE under ledelse av av Thomas Hysing. Siste direktør som frittstående enhet var Kjell Roderburg (1976–92). Forskningssjef var blant annet Bjørn Pedersen (1967–79), senere professor ved Universitetet i Oslo. I krabbegang. "I krabbegang" (tysk: "Im Krebsgang") er en roman fra 2002 av den tyske nobelprisvinneren Günter Grass. Romanens tema er verdens største sjøfartskatastrofe, senkningen av «Wilhelm Gustloff». Novellen ble oversatt til norsk av Kjell Risvik og utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002. Den hemmelige formelen. "Den hemmelige formelen" (originaltittel: "The Formula") er en tysk-amerikansk krim-thriller fra 1980 regissert av John G. Avildsen. Hovedrollene spilles av George C. Scott og Marlon Brando. Handling. Etterforskeren Barney Caine (Scott) etterforsker mordet på en nær venn, og dette leder ham på sporet av en meget verdifull formel som stammer fra de tyske nazistene. Formelen viser seg å være en oppskrift på hvordan det er mulig å fremstille drivstoff på en billig og ressursbesparende måte. Caines liv kommer i fare når oljemagnaten for et større oljeselskap (Brando) setter seg som mål å tilintetgjøre formelen, samt de som vet om dens eksistens. Om filmen. Filmen ble nominert til en Oscar i kategorien beste Cinematography. Den fikk også den tvilsomme æren av å bli nominert i fire kategorier til Golden Raspberry Awards ved Razzie-seremonien i 1981. Qeqertarsuatsiaat. Qeqertarsuatsiaat (dansk: "Fiskenæsset") er en bygd i Nuuk kommune, sydvest på Grønland. Den ligger mellom hovedstaden Nuuk (Godthåp) og Paamiut, ca. 150 km syd for Nuuk. Pr januar 2004 bodde det 273 innbyggere her, og navnet betyr «den ganske store øya». De fikk bygdestatus i 1872. Bygda ble etablert i 1754 av den danske handelsmannen Anders Olsen, som en handelsstasjon. Herifra kunne KGH (Den Kongelige Grønlandske Handel) drive handel med skinn og hvalspekk, med de lokale jaktfolkene. Dette var den femte bygda som ble etablert på Grønland. Tradisjonelt har fiske etter torsk vært hovednæringsveien her, men på 1990-tallet sank torskebestanden veldig, inntektsgrunnlaget ble redusert, og bygda mistet mange innbyggere. Etter dette har imidlertid folketallet vært mer stabilt. I dag har Qeqertarsuatsiaat bl.a. skole, bibliotek, kirke, helsestasjon, postkontor, brannstasjon, elverk og eldrehjem. I 2007 ble det kjent at det canadiske gruveselskapet True North Gems har begynt prøveboring etter rubiner i Aappaluttoqområdet i Qeqertarsuatsiaat. Det er Fællesrådet vedrørende Mineralske Råstoffer i Grønland som behandler søknader om gruvedrift på Grønland. Internet Research Task Force. Internet Research Task Force (IRTF) er en søsterorganisasjon til Internet Engineering Task Force (IETF). Dens uttalte formål er «Å fremme forskning som er av viktighet for utviklingen av fremtidens Internett, ved å opprette fokuserte, langsiktige og små forskningsgrupper som arbeider med emner relatert til Internetts protokoller, applikasjoner, arkitektur og teknologi». IRTF er sammensatt av forskningsgrupper som studerer langsiktige spørsmål som angår Internett og beslektede teknologier. Listen over de nåværende gruppene kan finnes på IRTF's nettsted. IRTF styres av Internet Research Steering Group (IRSG), som korresponderer med den tilsvarende organisasjonen Internet Engineering Steering Group (IESG) på IETF-siden. Lederen for IRTF utnevnes av Internet Architecture Board (IAB) for en periode på to år. IRTF's nåværende leder er Aaron Falk. Uedle metaller. Uedle metaller er metaller som lett reagerer med fortynnede syrer og raskt oksiderer i luft dersom de ikke er dekket av en beskyttende oksidfilm, som f.eks. aluminium. Viktige uedle metaller er aluminium, bly, jern, kalsium, magnesium, natrium og sink. Betegnelsen "uedelt metall" brukes også ofte i omtale av smykker eller andre gjenstander for å skille mellom det som er laget av sølv, gull eller platina og det som er laget av andre metaller. Camilla Eek Clauson. Camilla Eek Clauson er en norsk-ættet investor, bosatt i England, som kontrollerer telefoni-selskapet Ventelo. Hun er gift med Conrad Clauson. Englands geografi. Satellittbilde av England, en del av Storbritannia. England utgjør østlige og sørlige to-tredjedeler av Storbritannia, pluss offshore øyer hvor den største er Isle of Wight. England grenser til Skottland i nord og til Wales i sør. Det ligger nærmest til det europeiske kontinentet i Storbritannia, adskilt fra Frankrike bare ved et 21 mile (34km) havgap. Listen over Englands største byer er debattert fordi i britisk engelsk er den normale betydningen av ordet by «et stadig utbygd urbant område»; dette kan være vanskelig å definere, og andre definisjoner er foretrukket av noen personer for å øke rangeringen av sin egen by. London er den nåværende største byen i England. Manchester og Birmingham er lik på andre plass. Et nummer av andre byer, hovedsakelig i den nordlige delen av Storbritannia, er av vesentlig størrelse og innflytelse. Disse inkluderer: Liverpool, Leeds, Newcastle upon Tyne, Nottingham, Bristol, Sheffield, Bradford og Leicester. Hvis man bruker den amerikanske definisjonen for by, vil rangeringen bli: Birmingham, Leeds, Sheffield, Bradford, Liverpool og Manchester. Her er ikke London på listen (Stor-London er en region, og City of London er ørliten), og den ene av de to kandidatene for å være Englands nest største by, Manchester, er ned på sjette. I Storbritannia er denne rangeringsmetoden for byer vanligvis bare brukt av personer som er pålagt å gjøre det. Kanaltunnelen ved Folkestone forbinder England til Europa og fastlandet. Den engelske-franske grense er midt i tunnelen. Høyeste temperatur målt i England var 38.5°C (101.3 °F) den 10. august 2003 i Kent. Elver. Severn er den lengste, engelske elven, med Thames og Trent som henholdsvis andre og tredje. Disse er de tre lengste elvene i Storbritannia. Black Sabbath. Black Sabbath er et engelsk Grammy Award vinnende heavy metal-band, dannet i Birmingham i 1968 under navnet «Earth», men skiftet navn til Black Sabbath (etter en gammel skrekkfilm) året etter. Gruppens originalbesetning besto av vokalist Ozzy Osbourne, gitarist Tony Iommi, bassist Terry «Geezer» Butler og trommeslager Bill Ward. Denne besetningen betraktes som den klassiske oppstillingen, og det var med denne gruppen i 2006 ble innvotert i Rockens æresgalleri. De åtte første studioalbumene er spilt inn med denne oppstillingen, men bandet har i ettertid gått gjennom flere ulike oppstillinger, med nye utskiftninger på hvert eneste album. Gitarist Tony Iommi er det eneste medlemmet som har vært med siden begynnelsen og har deltatt på alle albumene. Black Sabbath blir sett på som et av de første heavy metal-band. Det sies ofte at det var Black Sabbath som fant opp musikksjangeren heavy metal med sine tunge gitarriff. Black Sabbath er et av de mest innflytelsesrike rockebandene i historien, og TV-kanalen VH1 har listet dem som det nest største hardrock-bandet i historien, kun slått av Led Zeppelin. Historie. I 1966–1967 spilte gitarist Tony Iommi i et band med navnet "The Rest". Her spilte han for første gang sammen med den tidligere skolekameraten og trommeslageren Bill Ward. I januar 1968 ble Iommi med i bandet "Mythology", og måneden etter kom også Bill Ward med i bandet. Mythology ble så oppløst i juli, og måneden etter ble et band kalt "Rare Breed" oppløst. Vokalist Ozzy Osbourne og bassist Geezer Butler hadde spilt i "Mythology" og nå slo de seg sammen med Iommi og Ward for å starte et band sammen. De fikk med seg slide-gitaristen Jimmy Phillips og saksofonist Alan «Aker» Clarke, og sammen startet de "Polka Tulk Blues Company" i Aston, Birmingham i England i 1968. Etter kun to konserter ble Phillips og Clarke kastet ut av bandet. Bandnavnet ble raskt forkortet til bare "Polka Tulk", etter at Phillips og Clarke forlot bandet. Polka Tulk skiftet så navn til "Earth" i september 1968. På denne tiden spilte bandet bluesrock og hardrock. Etter dette forlot Iommi Earth en kort periode for å spille i bandet Jethro Tull, men etter én opptreden med bandet returnerte han til Earth. Bandet skiftet nok engang navn i september 1969, ettersom det var et annet engelsk band på denne tiden som også kalte seg Earth. Denne gangen tok de navnet "Black Sabbath", som bandet beholdte helt til 2006. Det klassiske besetningen (1969–1979). Med den nye «mørke» musikken med seige, tunge riff startet bandet å spille inn deres første materiale. Black Sabbath begynte å spille inn debutalbumet 20. juli 1969, og var ferdig 8. januar neste år. Det selvtitulerte albumet "Black Sabbath" ble gitt ut (fredag den) 13. februar 1970. Albumet gjorde det bra, og i september samme år ga de ut deres andre album, "Paranoid", som solgte enda bedre. Sangtittelen «Hand of Doom» skal visstnok ha vært opphavet til sjangernavnet doom metal, som deler av musikkstilen til Black Sabbath ville bli kjent som. Singelen "Paranoid" som ble gitt ut i forkant av albumet nådde topp fem på den britiske hitlisten, mens albumet nådde førsteplass. Black Sabbath fikk en litt tregere start i USA, og det var først etter at "Paranoid" ble gitt ut i Storbritannia at "Black Sabbath" begynte å selge i USA. "Paranoid" ble gitt ut i USA i januar 1971 og etter to måneder nådde den topp 10 over bestselgende album. Det tok over et år før albumet forsvant fra albumlisten. Åpningssporet på "Paranoid", sangen «War Pigs», var en protest mot Vietnamkrigen, og til å begynne med hadde bandet tenkt å bruke navnet som albumtittel også. Black Sabbath spilte inn sangen «Paranoid» i siste liten for å få litt lenger lengde på albumet, men endte opp som tittelnavn og første single. I 2006 ble "Paranoid" rangert som det 6. beste albumet på en leservalgt avstemning av de 100 beste gitar-albumene i historien for rockemagasinet Guitar World. Tony Iommi mistet tuppen på to fingre på høyrehånda under en arbeidsulykke på en fabrikk da han var 18 år (i 1966 eller begynnelsen av 1967), og ettersom han er venstrehendt bruker han høyrehånda til å ta grep på gitaren. Iommi lagde seg så små metallproteser, og valgte å stemme ned gitaren fra E til C# for å ikke slite så mye på strengene. Resultatet var en mye mørkere og tyngre gitarlyd, som ga albumet en mye mer sludge metal-lignende lyd på det kommende albumet "Master of Reality". Albumet har en lyd som minner veldig om dagens sludge metal-band, og har vært en stor inspirasjon for sludge og stoner metal-sjangrene, spesielt det siste sporet på albumet; sangen «Into This Void». "Master of Reality" ble utgitt sommeren 1971. Dette var også det første Black Sabbath-albumet med akustiske instrumenter. Black Sabbath live i 1973 I 1972 ga Black Sabbath ut sitt fjerde album under navnet "Black Sabbath, Vol. 4". Albumet inneholdt bl.a. balladen «Changes» som ble spilt inn med kun piano, bass, mellotron og sang. Ozzy Osbourne spilte inn sangen som en duett sammen med datteren Kelly Osbourne i 2003. Året etter bandet ga ut "Black Sabbath, Vol. 4", ga de ut albumet "Sabbath Bloody Sabbath". Black Sabbath var nå et av de største hardrock/heavy metal-bandene i verden. På dette tidspunktet hadde bandet begynt å innta store mengder alkohol, tobakk og dop; hovedsakelig kokain og LSD. På det verste skal Ozzy Osbourne og Bill Ward visstnok ha tatt LSD hver eneste dag i to år. Black Sabbath sjette studioablum, "Sabotage", ble utgitt i 1975. Grunnet de store inntakene av rusmidler hadde bandet interne konflikter. På dette albumet tok Iommi på mange måter kontroll over bandet i studio, og brukte mye lenger tid på å spille inn og produsere det enn noen andre tidligere album hadde tatt. Iommi brukte også mye å legge til mye mer keyboard, og la på utradisjonelle Black Sabbath-sanger med mer orkester-lignende lyd og små finesser, i tillegg til sangen «Supertzar» som hadde et kor som sang gjennom hele. Black Sabbath fortsatte å eksperimentere på det neste albumet. Albumet inneholdt flere symfoniske keyboard-partier, akustiske partier, og var generelt mye roligere enn de tidligere albumene. Resultatet ble en mellomting av gammel Black Sabbath, hard rock, klassisk rock og symfonisk musikk. Kommersielt ble albumet en fiasko, og er også et av de dårligst mottatte Black Sabbath-albumet noen sinne. Albumet "Technical Ecstasy" ble gitt ut 25. september 1976. Etter å ha turnert en periode i 1977 forlot Ozzy Osbourne bandet en kort periode. Under Ozzys fravær hadde bandet øvd og spilt inn noen sanger med sangeren Dave Walker, tidligere medlem av Savoy Brown. Mens Dave Walker var med i bandet, hjalp han til med å skrive materiale. Da Ozzy Osbourne så returnerte, nektet han å synge noe av det Walker hadde skrevet og alle sangtekstene han hadde vært med på måtte skrives om. Før Ozzy returnerte hadde Black Sabbath framført sangen «Junior's Eyes» med de originale tekstene (før de ble skrevet om) sammen med Dave Walker på BBC Midlands-programmet «Look Here!» i januar 1978. I september 1978 ble albumet så gitt ut med Ozzy Osbourne tilbake i bandet. Ozzy Osbournes gjenforening med bandet, ble imidlertid kortvarig, for i 1979 forlot han bandet etter et ønske fra de øvrige medlemmene på grunn av alle rusproblemene. Ozzy valgte så å satse på en karrière som soloartist, og har i ettertid sagt at han var glad han forlot Black Sabbath og den daglige rusingen. Bill Ward sluttet to år senere, og siden da hadde Black Sabbath en ny besetning for nesten hvert album, med Tony Iommi som eneste faste medlem. Geezer Butler sluttet i 1985, men returnerte i 1992. Blant de mange musikerne som har vært medlem av Black Sabbath på et eller annet tidspunkt er vokalistene Ronnie James Dio (Dio, Rainbow) og Ian Gillan (Deep Purple), og trommeslagerne Vinny Appice og Cozy Powell. Årene med Ronnie James Dio (1979–1982) - (1990–1992). Etter at Ozzy Osbourne forlot bandet, ble tidligere Rainbow-vokalist Ronnie James Dio den nye vokalisten i Black Sabbath. Dio ble medlem av bandet i mai 1979. Black Sabbath spilte så inn deres neste studioalbum, og det første med sangeren Dio. "Heaven and Hell" ble gitt ut i april 1980 og var det bestselgende albumet siden "Sabotage" fra 1975. "Heaven and Hell" var det første albumet til å inkludere musikeren Geoff Nicholls. Nicholls var opprinnelig ment som en andregitarist i Black Sabbath da han ble med i bandet i mai 1979, men da bassist Geezer Butler sluttet en kort periode ble Nicholls byttet ut til bassist. Butler returnerte nesten umiddelbart og Nicholls gikk over til å spille keyboard. Nicholls har ikke vært offisielt medlem i hele perioden han spilte for Black Sabbath, men stort sett sett på som en session-musiker. Geoff Nicholls har blitt kjent som Black Sabbaths «usynlige» femte medlem, ettersom han ikke alltid ble kreditert, spilte keyboard bak scenen på konserter og ikke var med på promoteringsbilder o.l. Nicholls har spilt keyboard på alle albumene siden "Heaven and Hell" og var medlem av bandet fram til 2004. Da Ozzy Osbourne var på scenen, pleide han å bruke V-tegnet (for «fred», også kjent som «peace-tegnet») da han var på scenen, og Ronnie James Dio ønsket å ha sitt eget tegn han kunne bruke. Han valgte så å bruke et tegn han hadde lært av bestemoren sin som liten. Bestemoren hadde brukt tegnet corna til å beskytte seg mot onde ånder, og Dio brakte tegnet inn på scenen. Tegnet har i senere tid blitt et vanlig tegn å vise under konserter og har nesten blitt et symbol på heavy metal. Under turneen som fulgte etter "Heaven and Hell"-albumet, valgte trommeslager Bill Ward å forlate bandet av personlige årsaker (begge foreldrene hans hadde dødd i løpet av en kort periode og han sleit med alkoholisme og andre rusavhengigheter). Ward ble erstattet av Vinny Appice, som fullførte turneen og var med på innspillingen av det neste albumet "Mob Rules". Filmen Heavy Metal fra 1981 inneholder en alternativ versjon av tittelsporet til albumet. Både Ronnie James Dio og Vinnie Appice forlot Black Sabbath i 1982 for å danne bandet Dio etter at Tony Iommi og Geezer Butler beskyldte dem for å snike seg inn i studio og mikse ned gitaren og bassen, og mikse opp vokalen og trommene. Iommi har i ettertid innrømmet at han tok feil. Appice og Dio likte heller ikke hvordan Iommi og Geezer snek seg ut etter konsertene istedenfor å møte fansen. I 1990 var Dio tilbake i Black Sabbath. De ga ut albumet Dehumanizer (1992), som er Sabbaths sekstende studioalbum. På albumturneen ble Sabbath spurt om å åpne for Ozzy Osbourne i Los Angeles da Ozzy hadde meldt at han ville pensjonere seg som musiker. Bandet sa ja, men Dio var imot. Etter en konsert 13. november 1992 sluttet Dio i Sabbath, og Judas Priest vokalist Rob Halford overtok på de to siste konsertene på turneen. Ian Gillan perioden (1983–1984). Etter at Dio og Appice forlot Sabbath kom Bill Ward tilbake for å ta tilbake trommeplikten. Ian Gillan, tidligere Deep Purple vokalist ble bandets sanger. Ifølge Ian Gillan hadde han ingen planer om å bli med i bandet, men etter en kveld ute på byen der han, Geezer og Tony hadde blitt fulle, hadde han tydeligvis gått med på å bli den vokalisten i bandet. Black Sabbath gikk dermed inn i studioet for å spille inn "Born Again". Albumet fikk stort sett dårlige kritikker men nådde helt opp til #4 på Storbritannia og på #40 i USA. Før turneen startet forlot Bill Ward bandet og måtte erstattes med Bev Bevan. Ian Gillan forlot Sabbath etterhvert for å slå seg sammen med Deep Purple. Etter turneen kom Bill Ward tilbake på nytt, og bandet hyret David Donato som ny sanger. Men etter seks måneder med demoinnspillinger, oppløste bandet seg slik at Donato måtte forlate bandet. Nye medlemmer (1984-1987). Etter at Geezer sluttet, startet han sitt eget band som endte opp med å ikke gi ut noe. Etter at bandet hadde hatt en reunion konsert i 1985, startet Iommi med å spille inn et soloalbum. Han fikk hjelp av Sabbath keyboardist Geoff Nicholls og Glenn Hughes (ex-Deep Purple, ex-Trapeze). Tony Iommi fikk også med Lita Ford og hennes bassist Dave Spitz sammen med trommeslageren Eric Singer (Kiss, Alice Cooper). "Seventh Star" endte opp med å bli et Sabbath album, istedenfor et soloalbum fra Iommi. Før turneen til albumet begynte, kom Glenn Hughes i en slåsskamp som endte med at han mistet stemmen og måtte stå over flere konserter. En ukjent amerikansk vokalist ved navnet Ray Gillen tok over jobben og fullførte turneen. De begynte å spille inn de nye albumet "The Eternal Idol" med Bev Bevan og Bob Daisley involvert. Men dessverre ble Black Sabbath truffet av flere katastrofer inkludert dårlig management og dårlig planlagt bruk av innspillingstudioer. Som et resultat av det forlot Ray Gillen under innspillingene. Han slo seg sammen med Jake E. Lee og Eric Singer for å starte Badlands. Gjenforening (1997 - 2006). I desember 1997 ble alle de fire opprinnelige medlemmene i Black Sabbath gjenforent, gjennomførte en rekke konserter, og gav ut konsertalbumet "Reunion", som også inneholdt to helt nye studiosanger. Originalbesetningen ble senere gjenforent på nytt i 2001, hvor de turnerte i USA, og planla å gi ut en plate med nytt materiale, men dette prosjektet ble kansellert, men de fortsatte å spille sammen til 2006. Heaven & Hell (2006 - 2010). I oktober 2006 kom det ut informasjon om et «nytt» band. Tony Iommi, Geezer Butler og Ronnie James Dio skulle gå sammen for å turnere under navnet Heaven & Hell (tatt fra Black Sabbath albumet Heaven and Hell med Dio på vokal). Opprinnelig var det trodd at Bill Ward skulle spille trommer på denne turneen, men han bestemte seg for å la være og ville heller spille inn nytt album med den "originale" Black Sabbath-oppstillingen og turnere med dem. Isteden skulle tidligere Black Sabbath-trommeslager Vinny Appice delta i Heaven and Hell-prosjektet. I sammenheng med utgivelsen av det nye Black Sabbath samlealbumet ' skulle oppstillingen spille inn tre nye sanger sammen. Bandet reiste på verdensturne og dobbelt-CD og DVD-en Live from Radio City Music Hall ble utgitt i 2007, og studioalbumet The Devil You Know ble utgitt i 2009. Heaven & Hell spilte sammen til Dios død i 2010. Ny gjenforening og nytt studioalbum (2011 - 2012). 11. november 2011 (11.11.11) annonserte bandet på den legendariske klubben Whisky a Go Go i Los Angeles at bandet er sammen igjen for å spille inn nytt album, det første med originalbesetningen på 33 år, og det niende studioalbum sammen, oppfølgeren til "Never Say Die!" fra 1978. Albumet produseres av Rick Rubin, og er planlagt utgitt på høsten 2012. Bandet har signert en avtale med Vertigo og Vertigo/Universal Republic, som er bandets opprinnelige plateselskap. Black Sabbath skal være hovedband på Download Festival i Storbritannia 10. juni 2012, med en påfølgende verdensturne. Bandet har også lansert den nye offisielle nettsiden http://www.blacksabbath.com/ i anledningen. Kort tid etter igjenforeningen ble det kjent at Iommi hadde fått diagnosen lymfekreft på tidlig stadium. 3. februar 2012 ble det kjent via Black Sabbaths offisielle Facebookside og den nye nettsiden at Bill Ward har trukket seg fra bandet, men at bandet vil fortsette med innspillingen av det nye albumet, og at døren er åpen for Ward om han skulle ombestemme seg. Årsaken til bruddet er ifølge Wards Facebook-side at han er misfornøyd med kontrakten, da at den er skrevet på en slik måte at han ikke kan signere den. 17. februar 2012 ble det kjent via Black Sabbaths offisielle Facebookside og den nye nettsiden at verdensturneen er avlyst grunnet Iommis sykdomsforløp, men at det vil bli fremført en konsert på Download Festival 10. juni 2012. Flesteparten av de andre konsertene vil bli gjennomført av av «Ozzy & Friends», som blant annet vil være Geezer Butler, Slash og Zakk Wylde. Den lille piken nederst i veien. "Den lille piken nederst i veien" (originaltittel: "The Little Girl Who Lives Down the Lane") er en psykologisk thriller fra 1976 samprodusert av Canada-USA-Frankrike. Regi er ved Nicolas Gessner. Hovedrollen spilles av Jodie Foster. Handling. Filmen handler om en 13 år gammel pike (Foster) som bor sammen med sin far som er en kjent novellist. Jenta er opptatt av å klare seg selv i livet, men flere mennesker forsøker å få henne inn i en konvensjonell ungpiketilværelse. Noe som får en dødelig utgang for dem som blander seg inn. Om filmen. Hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Filmen fikk tre Saturn Awards i 1977. Liste over olje- og gassfelt på britisk kontinentalsokkel. Liste over olje- og gassfelt på britisk kontinentalsokkel er en fullstendig liste over olje- og gassfelt i Storbritannia pr. 2001. Offshore Sørlige Nordsjøen. Betjent fra Easington, Lowestoft, Hartlepool, Yarmouth og nær Skegness) Den djevelske hevnen. "Den djevelske hevnen" (originaltittel: "The Evil That Men Do") er en amerikansk action-thriller fra 1984 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved J. Lee Thompson. Handling. Den profesjonelle leiemorderen Holland (Bronson), blir følelsesmessig tvunget til å gjenoppta sitt «yrke» for å knekke en sentralamerikansk regjerings torturregime, da en av hans venner, en søramerikansk journalist, blir drept. Morderen, dr. Molloch (Maher) er den utspekulerte sadisten bak den politiske torturen på uskyldige ofre. Holland utgir seg for å være journalist, og får lokket Molloch ut av sitt hovedkvarter ved å bruke sin myrdede venns hustru og datter som lokkemat. Da Holland kidnapper Mollochs søster blir doktoren tvunget ut på en vill jakt som fører til en forlatt opalgruve, hvor han omsider kommer til å stå ansikt til ansikt med Holland. Om filmen. Filmen ble i 1984 forbudt av Statens filmkontroll, men ble senere på 80-tallet utgitt på video i en klippet versjon. Isaac Slade. Isaac Slade (født 26. mai 1981 i Denver, Colorado) er en amerikansk musiker. Han startet gruppen The Fray sammen med Joe King i 2002. Han er vokalist og pianist i bandet. Han begynte å synge da han var 8 år, og har spilt piano siden han var 11 år. Før The Fray ble startet, var han i bandet Ember sammen med Ben Wysocki og Dave Welsh. Han har jobbet på Starbucks, en café, i flere år. Joe King. Joe King, (født 25. mai 1980 i Denver, Colorado, USA) er en amerikansk gitarist, låtskriver og vokalist. Han startet gruppen The Fray sammen med Isaac Slade i 2002. Før det hadde han sitt eget band, Spruce and Fancy's Show Box. Han er gift med Julie, og har 2 døtre, Elise and Ava. Donald Faison. Donald Faison (født 22. juni 1974 i New York) er en amerikansk skuespiller av nigeriansk herkomst. Han er mest kjent for sin rolle som Dr. Christopher Turk i TV-serien "Scrubs". Før han fikk rollen i "Scrubs" var han kjent som Murray Lawrence Duvall i filmen "Clueless" fra 1995, og i den etterfølgende TV-serien med samme navn, som gikk fra fra 1996 til 1999). I 1995 spilte han i filmen "Waiting to Exhale", og samme år hadde han også en betydelig rolle i "New Jersey Drive". Dave Welsh. Dave Welsh (født 15. august 1984 i Tucson, Arizona) er en amerikansk musiker. Han spiller gitar i bandet The Fray. Tidligere har han spilt i bandet Ember sammen med Ben Wysocki og Isaac Slade. Ben Wysocki. Ben Wysocki (født 26. november 1984 i Colorado) er en amerikansk musiker. Han er trommeslager i bandet The Fray. Han spilte tidligere i bandet Ember sammen med Isaac Slade og Dave Welsh. Streets of London (sang). «Streets of London» er en visesang laget av den britiske musikeren Ralph McTell. Den ble første gang gitt ut på McTells album "Spiral Staircase" fra 1969 i en versjon med kun vokal og gitar. I 1974 spilte han den inn på nytt med backingband og ga den ut som singel. Singelen nådde andre plass på de britiske hit-listene. Sangen er en av mange som har brukt Pachelbels kanon som grunnmelodi. Sangen er blitt spilt inn av andre artister. Blant annet skrev Finn Kalvik en norsk tekst til sangen og ga den ut som «En tur rundt i byen» på sitt debutalbum "Tusenfryd og grå hverdag" fra 1971. Blakstad videregående skole. Blakstad videregående skole, avd. Blakstad Blakstad videregående skole ligger i Froland kommune, i Aust-Agder fylke. Skolen er lokalisert to steder, Blakstad og Skarsbru. Lokalitetene på Blakstad ligger på tettstedet Blakstad, ca. 10 km fra Arendal, og ca. 1 km fra Osedalen som er kommunesenteret i Froland kommune. Her ligger hovedadministrasjonen og elevinternatet. Lokalitetene på Skarsbru ligger på Skarsbru ca. 5 km unna. Skolen ligger nær Songeelva, og har NAF glattkjøringsbane og Skarsbru trav – og ridebane som nærmeste naboer. Her finner man yrkessjåførtilbudene og øvingsområder for Anleggsteknikk og Transport og logistikk. Vg3 Anleggsmaskinmekaniker holder også til på Skarsbru. Skolen har ca. 110 ansatte og ca. 300 elever. I tillegg er et kurs- og ressurssenter en integrert del av skolen, og har ca. 350 kursdeltakere årlig. Den ville biljakten. "Den ville biljakten" (originaltittel: "The Italian Job") er en britisk action-krim-komedie fra 1969 regissert av Peter Collinson. Hovedrollen spilles av Michael Caine. Handling. Charlie Croker (Michael Caine) er nettopp sluppet ut etter to års fengsel og er nå igang med en genial plan for århundrets kupp i Torino. Hjulpet av sin medsammensvorne, mesterskurken Mr. Bridger (Noel Coward), drar Charlie av gårde med et topplag av skurker og tre hurtige Mini-Morriser for å stikke av med 4 millioner dollar. Men med politiet og mafiaen i hælene oppdager Charlie at det å stjele pengene var barnemat sammenlignet med det å komme seg unna med dem. En høydramatisk biljakt oppstår i forbindelse med flukten. Om filmen. Filmen huskes kanskje særlig for den spektakulære biljakten i siste del av filmen. Store deler av denne biljakten var også brukt i episoden "Thief of Budapest" (1985) av TV-serien "MacGyver". En nyinnspilling av filmen kom i 2003, med Mark Wahlberg i en av hovedrollene. Fotballklubben Jerv. Fotballklubben Jerv er en fotballklubb fra Grimstad som spiller i 2. divisjon, som ble stiftet i 1921 som Vestergatens FK. Navnet ble raskt endret til Djerv, før det samme år fikk det nåværende navnet. Klubben vant 3. divisjon i 2000, 2001, 2009og 2011, og var i 2. divisjon i 2002. Jerv rykket derimot rett ned igjen og har vært i 3. divisjon siden. I 2009 spilte Jerv kvalifisering for opprykk til 2. divisjon mot Odd 2, men tapte begge kampene: Odd 2 – Jerv 6 – 2, Jerv – Odd 2 1 – 3. Mandag 24. oktober 2011 vant Jerv sin siste seriekamp i 3. divisjon 6-1 over Skade fra Lunde i Telemark, og FK Jerv skal dermed igjen spille i 2. divisjon sesongen 2012. Under ledelse av den danske treneren Peer Danefeld var laget spesielt gode i sine hjemmekamper på J.J. Ugland Stadion Levermyr i sesongen 2011. Blant klubbens profiler finner vi de tidligere startspillerne Espen Knudsen og Jan Jenssen, samt keeper Knut Ugland Fram til 1999 hadde Jerv et eget kvinnelag, men som resultat av uenighet i prioritering, løsrev laget seg og dannet Amazon Grimstad. Papilioninae. Papilioninae er sommerfugler som utgjør en delgruppe av svalestjerter. Papilioninae er vanligvis store og gjerne fargerike sommerfugler. De aller fleste lever i tropiske strøk. Men det er fem arter i Europa, hvorav bare en finnes i Norge. Utseende. Papilioninae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Framvingene er trekantet, spisse og større enn bakvingene. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Bakvingene hos flere av artene har en stjert, som er en forlengelse av en av vingens ribber. Antennene er virker korte i forhold til de store vingene. Fuglevingene utgjør noen av slektene og er store flotte sommerfugler som lever i tropiske strøk. Navnet har de fått fordi framvingene er større enn bakvingene og at flukten derfor kan minne fugler. Levevis. Når sommerfuglen besøker blomster sitter den med vibrerende vinger. Flukten er rettlinjet og rask. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Eldre larvene har kamuflasjefarger og kan skyte ut et gaffelformet organ (osmaterium) like bak hodet. Dette organet utsondrer en skarp lukt og larven bruker det som et forsvarsmiddel for ikke å bli spist av andre dyr. Papilioninae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Puppene er festet i analenden (bakenden) og står oppreist, festet til underlager med et magebelte. De har to spisser i hodeenden. Puppen kan ha ulik farge, den etterligner fargen på underlaget. Alle de norden|nordiske artene overvintrer i puppestadiet. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Dag Walter Søby. Dag Walter Søby (født 28. april 1963) er en norsk bonde og lokalpolitiker fra Krf. Han er varaordfører i Skiptvet fra 2. oktober 2007. Svein Olav Agnalt. Svein Olav Agnalt (født 20. juli 1949) (Ap) er ordfører i Skiptvet. Han har sittet siden 2. oktober 2007. Han ble valgt inn i kommunestyret første gang i 1971 og har en variert politisk erfaring, blant annet fra AUF Østfold. Han har også vært medlem av fylkestinget i Østfold, medlem av fylkesstyret for Arbeiderpartiet i Østfold og vararepresentant til Stortinget. Før han ble ordfører, hadde han også erfaring som varaordfører i tolv år. Han har bakgrunn som journalist, begynte å skrive som 20-åring. Fra 1975 til 1978 var han ansatt i NBBL, siden ble han redaktør av Østfold-Posten i Askim fram til 1985. Inntil han ble ordfører, var han ansatt som daglig leder i Norsk Dekor AS. Parnassiinae. Parnassiinae er sommerfugler som utgjør en delgruppe av svalestjerter. Utseende. Parnassiinae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Bakvingene er avrundet i bakkanten og mangler stjerten slik som i søstergruppen Papilioninae. Innsiden av bakvingene, mot kroppen, er innoverbøyd fordi vingeribben 3A mangler. Antennene er virker korte i forhold til de store vingene. Den største arten i norden er Apollosommerfugl som kan ha et vingespenn på nærmere 9 cm. Levevis. Flere av artene lever i fjellet, ofte i ekstreme miljøer, der få andre arter av sommerfugler kan overleve. Enkelte er funnet helt opp til 5 500 meter høyt i fjellet. Flukten er rettlinjet og langsom, ofte med glideflukt. Både de voksne og larvene er giftige for andre dyr. Parnassiinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppen er bønneformet og ligger i strølaget. Overvintringen skjer som puppe. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Trond Steinar Albertsen. Trond Steinar Albertsen (født 19. september 1959) er en tidligere norsk fotballspiller. Han ble cupmester for Tromsø i 1986. Truls Jenssen. Truls Jenssen (født 28. juni 1961) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Han ble cupmester for Tromsø i 1986. Han ble senere trener for både Sogndal og Tromsdalen. Og skrev i 2007 en 2-årskontrakt med TIL om en jobb som spillutvikler. Truls Jenssen er far til Ruben Yttergård Jenssen. Varmeflaske. En varmeflaske er en beholder som er fylt med varmt vann og forsegla med en propp. Varmeflasker brukes til å gi varme i for eksempel senga eller på en bestemt del av kroppen. Beholdere med varme i senga ble brukt allerede så tidlig som 16. århundre. De tidligste versjonene inneholdt varmt kull. Disse sengevarmerne ble brukt til å varme opp senga før man la seg. Beholdere med varmt vann ble også snart brukt, med den fordelen at den kunne være sammen med den sovende i senga. Før oppfinnelsen av gummi som kunne tåle varmen, var disse beholderne laga av forskjellige materialer, som f. eks. sink, glass, keramikk eller tre. For å hindre brannskader, ble varmeflasker av metall innpakket i tøy. Dagens varmeflasker er produsert i naturgummi eller PVC, etter en design patentert av den kroatiske oppfinneren Slavoljub Eduard Penkala. Denne mannnen er farlig – The Medusa Touch. "Denne mannnen er farlig" (originaltittel: "The Medusa Touch") er en britisk-fransk thriller fra 1978 med Richard Burton i hovedrollen. Regi er ved Jack Gold. Handling. Forfatteren John Morlar (Burton) blir innlagt på sykehuset med store skader etter et drapsforsøk. Detektiven Brunel (Lino Ventura) er satt på saken og ut i fra sykejournalen kan det tyde på at Morlar er på randen til sinnsykdom. Han tror at han er besatt, og at han kun med tankens kraft kan drepe og skape ødeleggelser. Brunel oppsøker personer som har har kjent Morlar opp gjennom årene for å forsøke å kartlegge uklarhetene rundt drapsforsøket. Etterhvert faller flere og flere av bitene på plass, og han innser til sin forskrekkelse at Morlar ikke lider av tvangstanker, men besitter en fryktinngytende destruktiv kraft, en kraft som han fremdeles besitter liggende i koma på sykehuset. Om filmen. Filmen hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. «Olavssuden II». «Olavssuden II» var et langskip som Snorre hevder Håkon Håkonsson lot bygge, visstnok bestilt under kongens besøk på Berget (Tønsberg) i 1234. Det skal ha vært et stort og "uvanlig vakkert" skip på 29 rom. I 1249 dro Håkon Håkonsson om bord på «Olavssuden» i spissen for en "utferdsleidang" til fredsmøtet med svenskene i Konghelle, med en maktdemonstrasjon langs Göta älv ønsket han å gjør inntrykk på svenskene med sine storskipene. Birger jarl som skulle møte den norske kongen sammen med Sveriges konge Erik Eriksson, reagert annerledes på maktdemonstrasjonen. Han sendte bort svenskekongen og dro til Lödöse, deretter sendt bud til nordmennene om at han ikke oppriktig kunne stolte på deres hensikter omkring fredsmøtet. Håkonsson reagerte ved å fortsette oppover elven til Lödöse og la til ved Torrskog like overfor Lödöse med flåten. Jarlen valgte å innlede samtalene som sluttet med et fredsforlik mellom kongedømmene Norge og Sverige. Håkon Håkonsson dro med en ny utferdsleidang i året 1253 tilbake til munningen av Göta älv der de skulle møte svenskene som hadde stilt opp en hær ved Gullbergseid på 5000 mann, fra nord skulle den norske leidangen avanserte langs kysten til sjøs mens svenskene tok seg fram mot Halland på landssiden. Danskene forhindret dette med utsendinger som tok kontakt med Birger jarl og klart å få et forlik med ham. Kongen la til ved Öckerö på vestsiden av Hisingen med den norske flåten, der mottok han et nytt storskip som het Korssuden. Det var så høy at relingen var på høyde med teltåsene på «Olavssuden», det var 9 alen fribord på «Korssuden». «Olavssuden» også deltok i utferdsleidangen til Danmark, 1256, da kong Håkon Håkonsson samlet til seg en formidable leidangsstyrke på nærmere 360 skip ved Öckerö. Kongen satte storskipet på vannet i Bergen og seilte ut på sjøen der han så sendt bud til resten av landet om å mobilisere leidangen for samling ved munningen av Göta älv. Derfra sendte kongen en stor del av hæren sydover til Halland som ble herjet og utsatt for store ødeleggelser med liten motstand på vegen. Institusjonskokk. Institusjonskokk er en type kokk som lager mat for mennesker som ikke kan lage sin egen mat. Institusjonskokker jobber blant annet i fengsler, på gamlehjem og på sykehus. Institusjonskokken må lage store porsjoner mat hver dag og det er nødvendig med god hygiene. Kokkene arbeider ofte i et stort kjøkken og sjefen for kjøkkenet heter ofte kjøkkensjef. Institusjonskokken står for det daglige arbeidet i kjøkkenet. Arbeidsoppgavene er tilbereding av ulike matretter, normalkost og dietter. Kokken bearbeider råvarer og anretter maten på fat. Institusjonskokken er med på å skape trivsel og hygge for sine kunder i en hverdag der maten ofte er det største høydepunktet i hverdagen. Den største utfordringen en institusjonskokk har er å lage ernæringsriktig og velsmakende mat til mange mennesker på en gang. Som institusjonskokk er det nødvendig å være effektiv og nøyaktig. I tillegg til interesse for matlaging må man ha gode samarbeidsevner. Det stilles store krav til personlig hygiene. Tinn Idrettslag. Tinn idrettslag er et idrettslag fra Atrå i Telemark. Idrettslaget ble grunnlagt i 1893 men ble stiftet på ny i 1999 etter at Tinn Skillag og Austbygde idrettslag ble slått sammen til ett. Tinn IL har fire satsningsområder med fotball, ski, barneidrett og en ungdomsgruppe for sosiale arrangementer. Hovedlaget i fotball er kun sporadisk med i laveste divisjon i Telemark fotballkrets, mens yngre avdeling har et større aktivitetsnivå med flere lag i forskjellige avdelinger. Chuck Yeager. Chuck Yeager foran Bell X-1 Charles Elwood «Chuck» Yeager (født 13. februar 1923 i Myra, Vest-Virginia) er en amerikansk general og pilot i USAF. Yeager var den første som fløy raskere enn lyden. Den 14. oktober 1947 brøt han lydmuren med flyet Bell X-1 og nådde en hastighet på Mach 1,06. Han har blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje. Synssenteret. Synssenteret ligger helt bakerst i hjernen. Her blir nerveimpulsene fra netthinnen behandlet og tolket. Sanseinntrykket blir sammenlignet med tidligere synsinntrykk og det er denne tolkningen som gir synsinntrykket mening. «Raudsuden». «Raudsuden» var biskop Nikolas Arnessons skip i 1199, under den første baglerkrigen. Skipet benevnes ikke med verken båtklasse eller størrelse i litteraturen, men nevnes som en "skarpseiler" (hurtig under seil) i Heimskringla. Det peker mot en slank båt, kanskje en større slank krav. Snorre hevder nemlig at «"Nikolas gikk ombord i «Raudsuden» og Sigurd og Reidar i skutene, og (sammen) rodde (de) foran langskipene"». En mulig indikasjon på at «Raudsuden» kanskje ikke var et langskip. Dette blir imidlertid en spekulasjon. Biskopen, som ble med baglerne i den væpnede opposisjonen mot kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerne, kom til Trondheimsfjorden om våren, der han i spissen for en baglerflåte seilte mot Nidaros. Etter et fremstøt på landsiden var slått tilbake på bruen over Nidelva, dro baglerne tilbake til storskipene for å gå i land på holmen fra sjøen. Som det raskeste skipet i baglerflåten rodde «Raudsuden» over til viken som ledet til Ilevollene for å undersøke hvor de skulle gå til angrep, men der støttet de på en karve. Biskopen ifølge Sverres saga fikk panikk og beordret sine mennene om å ro på spreng vekk fra karven. De andre baglerskipene grepet inn og forhindret birkebeinerne fra å følge etter «Raudsuden», men ikke før de hadde fisket opp biskopens hodeplagg. Han hadde kommet ned fra løftingen så fort at hodeplagget falt av og over bord i sjøen. Den 18. juni 1199 sjøsatte birkebeinerne en ny krigsflåte utenfor Nidaros, og med denne dro Sverre ut for å finne baglerne på fjorden. Biskop Nikolas som observerte den nye krigsflåten, ønsket ikke å ta opp slag og stevnet ut fjorden ved Taustra, men de ble innhentet av birkebeinerne. Slaget på Strindfjorden sluttet med nederlag for baglerne som mistet de fleste skipene. Biskop Nikolas sammen med tronpretendenten Inge Magnusson som unnlot å delta i sjøslaget ombord på «Raudsuden», rømte vekk etter å ha sett hvordan kampene gikk. Han reiste helt til Viken, deretter sørover til Danmark, for andre gang måtte han gå i landflyktighet. Visus (synsskarphet). Visus er et mål på hvor små detaljer et øye er i stand til å oppfatte og kan gjerne defineres som «hvor stor avstand man må ha mellom to punkter for at man kan se at de er atskilt og ikke ett». Jo mindre avstand, desto bedre visus. Hvordan visus måles. Visus måles vanligvis på en Snellen-tavle med store symboler (som regel bokstaver) øverst og små symboler nederst. Fordi synsprøvetavlene har maksimal kontrast, svarte symboler på hvit bunn, gir dette et begrenset bilde av hvor godt vi ser. Våre naturlige omgivelser er jo mye mer kontrastfylt enn en prøvetavle. Hvordan visus angis. • med et desimaltall, fra ca. 0,01 til 1,5 • med en brøk, for eksempel 1/60, 5/4, 6/18 eller 6/6 • med fingertelling, for eksempel «fingertelling 2 meter» • med håndbevegelse, for eksempel «håndbevegelse ad oculi» • lyspersepsjon, for eksempel «klienten har lyspersepsjon» • Amaurose = total blindhet I de tilfellene der visus er angitt med en brøk, angir telleren avstanden til prøvetavlen, mens nevneren angir på hvilken avstand en normaltseende ville ha lest den samme bokstaven. Visus 6/18 betyr derfor at man «ser på 6 meter det en normaltseende ville ha sett på 18 meter». Regner man ut brøken 6/18 får man fram visus angitt med desimaltall, 0,33. I denne måten å angi visus på, er visus 1,0 (6/6) ansett som normalt syn. Visus 1,0 betyr for eksempel at man på 50 cm avstand skal kunne lese en bokstav som er 0,73 mm høy og man skal kunne lese et bilskilt på 40 meters avstand. Krav for førerkort. Visuskravet for å få førerkort er 0,5 (6/12). Det vil si at man skal kunne lese et bilskilt på 20 meters avstand. For å kunne lese vanlig avistekst er det som regel nødvendig med visus 0,33 (6/18) eller bedre. Årsaker til redusert visus. Det er mange forhold som kan forårsake redusert visus. Den vanligste årsaken er normale Brytningsfeil (refraksjonsfeil), så som langsynthet,nærsynthet og astigmatisme. For å få et mål på beste visus må eventuelle brytningsfeil være korrigert. Når vi tester visus tester vi kun funksjonen i macula på netthinnen. Det kan være verdt å merke seg at en person kan være kategorisert som blind ifølge gjeldende definisjoner og likevel oppnå høy visus. For å danne seg et inntrykk av en persons totale synsevne er det også nødvendig å få kunnskap om vedkommendes synsfelt. Apollosommerfugl. Apollosommerfugl ("Parnassius apollo") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Apollosommerfugl er fredet i Norge. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge. På bakvingene er to røde store runde flekker med svart ring. Langs vingeranden, et lyst grålig felt og innenfor et mørkere grått mer bølget felt. På framvingene er flere mørke svarte flekker. Vingespennet er mellom 62 og 87 millimeter. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse i enden (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart. Oversiden har korte hår mens undersiden har tettere og lengre lys hårbekledning. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Apollosommerfugl finnes på gresskledde, steinete enger og bergknauser. Arten foretrekker lokaliteter, som er soleksponerte, gjerne i bratte rasmarker, skråninger og lignende. Flygetiden er fra juni til august. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven klekker om høsten, men overvintrer i egget. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er svart med røde runde flekker bakover kroppen. lever som plantespiser på ulike urter, men helst på forskjellige arter innen bergknappfamilien (Crassulaceae). Den velger oftest smørbukk ("Sedum telephium") eller andre tykkbladarter som hvitbergknapp ("Sedum album") og rosenrot ("Rhodiola rosea"). Apollosommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppene er bønneformet, blek grå, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Rødlisteart. Apollosommerfugl er på IUCN rødlisten ("2007 IUCN Red List of Threatened Species."), og har kategorien VU – "Sårbar" (Vulnerable). Den er ikke på den norske rødlisten, selv om den er fredet i Norge. Fredet i Norge. Apollosommerfugl har hatt stor tilbakegang de siste årene, og fantes tidligere også ved kysten på egnede lokaliteter i sør-øst Norge. I 1989 vedtok Direktoratet for Naturforvaltning å frede to av de norske arter sommerfugler, deriblant apollosommerfugl. Apollosommerfuglen har vært ulovlig å eksportere fra eller importere til Norge siden 1976. Utbredelse. Apollosommerfugl er utbredt på noen få egnede steder i Europa, østover i Asia helt til Kina og Japan. Den mangler i Danmark, men finnes noe få steder langs kysten av sydlige Sverige og Finland. I sørlige Norge, men bare i fjelltrakter mellom Telemark og Rondane. Vestbanen (Danmark). Vestbanen er en dansk jernbanestrekning mellom København og Korsør. Den ble åpnet til Roskilde i 1847 og ble forlenget til Korsør i 1856. Linjen ble i 1997 tilknyttet Storebæltforbindelsen og er i dag Danmarks mest trafikkerte regionalstrekning. Gosen Gla'jazz. Gosen Gla'jazz er en norsk musikkgruppe fra Østre Toten. Gruppen spiller i hovedsak tradjazz i New Orleans-stil. De fleste medlemmene bor eller har bodd innen et lite område i tettstedet Kolbu. Gruppa ble etablert i 1982. Bandet har hatt over 800 spillejobber og har fast engasjement på Skibladner hver sommer. Bandet er med på charterturer med gladjazz for lukkede selskaper, og på åpne, oftest fullbestilte "GladJazz-turer" med reker. De har også spilt på Trysil for Swingende, Lillestrøm Jazzklubb, Molde Jazzfestival og Sildajazz i Haugesund. Gosen feiret 25-års jubileum med konsert i Hoff kirke lørdag 10. november 2007. Medlemmer. De fleste medlemmene har vært vokalister på et mindre antall melodier. Noen få, gamle tradjazzmelodier har fått ny tekst med lokalt preg og totendialekt. Mnemosynesommerfugl. Mnemosynesommerfugl ("Parnassius mnemosyne") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Mnemosynesommerfugl er fredet i Norge. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge. På framvingene er to svarte store runde flekker. Langs vingeranden, et lyst bredt glassklart felt. Bakvingene har mørk pudring i bakkant og ribbenettet er mørkt. Vingespennet er mellom 55 og 68 millimeter. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse i enden (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart. Oversiden har korte hår mens undersiden har tettere og lengre lysgrå hårbekledning. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Mnemosynesommerfugl finnes i åpen gresskledd, skog. Arten foretrekker lokaliteter, som er soleksponerte, gjerne i bratte rasmarker, skråninger og lignende. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på vanlig lerkespore ("Corydalis intermedia"). Men den kan også leve på andre lerkespore-arter i slekten "Corydalis". Mnemosynesommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen. er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert. Truet sommerfugl. Mnemosynesommerfugl er på den nasjonale rødlisten. I listen fra 2006 lå den i kategorien VU - "Sårbar" (Vulnerable). I listen fra 2010 er den i kategorien NT - "Nær truet". Mnemosynesommerfugl har hatt stor tilbakegang i Norge, og i 1989 vedtok Direktoratet for Naturforvaltning å frede to av de norske sommerfuglartene, deriblant mnemosynesommerfugl. Utbredelse. Mnemosynesommerfugl finnes i Pyreneene, Iran, Kaukasus, Sentral-Asia. Den mangler i Danmark, men finnes noe få steder langs kysten av østlige Sverige og sør i Finland. I sørlige Norge, men bare i enkelte fjelltrakter i indre Møre og Romsdal. Synsfelt. Synssansen er bygget opp med at hvert øye har et monokulært synsfelt som strekker seg ca. 90 grader ut til siden, ca. 60 grader inn mot nesen (begrenses av nesen), ca. 60 grader oppover og ca. 70 grader nedover. Dersom begge øynene fikserer på samme punkt vil de to synsfeltene overlappe hverandre, og skape et binokulært synsfelt med en utbredelse på ca. 120 grader. Det er i dette binokulære synsfeltet vi har mulighet for samsyn/dybdesyn. Et normalt, monokulært synsfelt karakteriseres ved at visus er svært god i det sentrale synsfeltet (makula), for så å avta utover mot periferien. I motsetning til makula som kan oppfatte små detaljer innenfor et avgrenset område, er det perifere synsfeltet spesielt egnet til å oppfatte bevegelser, gjenstander og former. Det perifere synsfeltet har derfor stor betydning for vår orienteringsevne og evnen til å være mobile. Skader og sykdommer. Skader og sykdommer i synsapparatet kan medføre at hele eller deler av synsfeltet faller bort. Synsfeltdefekter beskrives som regel ut fra hvor stor del av synsfeltet som er defekt, om det er en innskrenkning eller et skotom, om de er bevisste eller ubevisste og om de er absolutte eller relative. • innskrenkning/skotom beskriver hvorvidt det dreier seg om at synsfeltets yttergrenser snevres inn (innskrenkning) eller om det dreier seg om avgrensede, defekte områder (skotomer) omgitt av fungerende synsfelt. • bevisste/ubevisste synsfeltdefekter beskriver hvorvidt personen er klar over at deler av synsfeltet er defekt eller ikke. Mange øyelidelser, for eksempel grønn stær (glaukom) kan medføre ubevisste synsfeltdefekter, dvs. synsfeltdefekter som ikke er «synlig» for den som er rammet. En bevisst synsfeltdefekt, for eksempel etter en blødning i glasslegemet inne i øyet, vil være «synlig» for den som er rammet. • absolutte/relative synsfeltdefekter beskriver hvorvidt det defekte området er i stand til å reagere på lys eller ikke. Ved en absolutt synsfeltdefekt vil det defekte området ikke reagere på lys i det hele tatt. Ved en relativ defekt vil det defekte området reagere på lys dersom stimuli er sterkt nok. Måle synsfeltet. Det er flere måter å måle synsfeltet på. En total kartlegging av synsfeltet er tidkrevende og komplisert og gjøres som regel kun når det er sterke indikasjoner til stede. De testene som vanligvis gjennomføres er enkle og raske å gjennomføre og vil som regel være tilstrekkelig til å kartlegge synsfeltets yttergrenser samt funksjonen i det sentrale synsfeltet (makula og omliggende synsfelt). Ernst Mach. Ernst Mach (født 18. februar 1838 i Turas i Mähren, død 19. februar 1916) var en østerriksk fysiker og filosof; professor i matematikk i Graz 1864, professor i fysikk i Praha 1867, professor i filosofi i Wien 1895. Han betvilte atomets eksistens: «Atomer kan ikke oppfattes av sansene, de er ting for tanken.» Einstein var inspirert av Mach, mens Lenin forkastet ham så grundig at «machist» var et skjellsord i Sovjetunionen. Hastigheten Mach, som er lik lydens hastighet, er oppkalt etter ham. Bibliografi. Ernst Mach," Die Mechanik und ihrer Entwicklung", Leipzig, 1883. Ernst Mach, "Beitraege zur Analyse der Empfindungen", Jena, 1886. Ernst Mach, "Erkenntnis und Irrtum", Leipzig, 1905. Mach, Ernst Mach, Ernst Mach, Ernst Det sentrale synsfeltet. Det sentrale synsfeltet vil si makula og det omliggende synsfelt. I dette området ligger tapper og staver svært tett og gir evne til å se små detaljer på relativt langt hold i det området som vi konsentrerer oss om og ser mot. Svalestjert. Parringen skjer ved sammenkobling mellom kjønnene. Puppen heger i et magebelte. Svalestjert ("Papilio machaon") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har en lys, men en varm gul grunnfarge, med noen brun-svarte flekker. Ribbenettet i vingene er mørkt brunsvart. Langs vingeranden, et bredt mørkt bånd, som på bakvingene har blå flekker. Bakvingen har en tydelig stjert, og en rød rund flekk. Hunnen er som oftest noe større enn hannen. Vingespennet er mellom 72 og 90 millimeter. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gult og brunsvart og med lite håret på oversiden. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Levevis. Svalestjert foretrekker lokaliteter i åpen skog med steiner og klipper. Den finnes gjerne på toppen av bergknauser, langs havstrender og lignende. Flygetiden er fra slutten av mai til juli. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser på en rekke forskjellige arter kurvplanter Svalestjert tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppen er langstrakt og ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad, stilk eller lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. Svalestjert finnes over hele den nordlige halvkule, unntatt i arktiske strøk. Den mangler i Danmark, men er utbredt i hele Sverige og Finland. Vanlig utbredelsesområde i Norge er på østlandet, nord til Lillehammer, og vest langs kysten til Kristiansand. Men det er gjort enkelt funn både i Midt-Norge og helt nord til Sør-Varanger i Finnmark. Kontrast (lys). Kontraster kan enten beskrives som forskjeller i belysningsstyrke mellom tilgrensende områder (luminanskontrast), for eksempel sorte bokstaver på hvit bunn, eller som forskjeller i farge (fargekontrast). Kontrast er forskjellen i visuelle egenskaper som gjør et objekt (eller dens representasjon i et bilde) skiller seg fra andre gjenstander, og bakgrunnen. I visuell persepsjon av den virkelige verden, er kontrasten bestemmes av forskjellen i farge og lysstyrke på objektet og andre objekter i samme synsfelt. Fordi det menneskelige visuelle systemet er mer følsom for kontrast enn absolutt luminans, kan vi oppfatter verden på samme måte uavhengig av de store endringene i lys hele dagen, eller fra sted til sted. Den menneskelige kontrasten sensitivitet funksjonen viser et typisk band-pass form topp på rundt 4 sykluser per grad med følsomhet faller fra hver side av toppen. [1]Dette forteller oss at det menneskelige visuelle systemet er mest følsom i kontrast påvise forskjeller oppstått på fire sykluser per grad, dvs. på dette romlig frekvens mennesker kan oppdage lavere kontrast forskjeller enn på noen annen romlig frekvens. Den høyfrekvente cut-off representerer optiske begrensninger på den visuelle systemets evne til å løse detaljer og er vanligvis rundt 60 sykluser per grad. Den høyfrekvente cut-off er relatert til pakketetthet av netthinnens photoreceptor cellene: en finere matrise kan løse finere rist. Den lave frekvensen drop-off skyldes lateral hemming i netthinnens ganglieceller. En typisk retinal ganglion celle presenterer et senter region med enten magnetisering eller hemming og en surround-region med motsatt fortegn. Ved å bruke grove rister, den lyse band falle på inhibitoriske samt eksitatoriske regionen i ganglion celle som resulterer i lateral inhibisjon og står for de lavfrekvente drop-off av den menneskelige kontrast følsomhet funksjon. En eksperimentell fenomen er hemming av blått i periferien hvis blått lys vises mot hvitt, som fører til en gul rundt. Den gule er avledet fra hemming av blått på omgivelser ved senteret. Siden hvit minus blått er rødt og grønt, blander dette til å bli gule.[2] For eksempel når det gjelder grafiske Datamaskinen viser, avhenger kontrasten på egenskapene til bildet kilde eller fil og egenskapene til skjermen på maskinen, inkludert variable innstillinger. For noen skjermbilder vinkelen mellom skjermen overflaten og observatørens siktelinjen er også viktig. Kontrast er også forskjellen mellom fargen eller skyggeleggingen av trykt materiale på et dokument, og bakgrunnen som den er trykt, for Nyala. Nyala ("Tragelaphus angasii") er en afrikansk antilope som lever utelukkende i Sør-Afrika. Hornene er enkelt dreiet. De er meget utsatt for epidemiske sykdommer, derfor blir mengden av dyrene stadig drastisk redusert. Allround-NM på skøyter 2008. Allround-NM på skøyter 2008 ble avholdt 15. og 16. desember 2007 i nybygde Fosenhallen i Bjugn i Sør-Trøndelag. Første dag var det om lag 1 500 tilskuere tilstedet. Allround-NM på skøyter 2007 i Geithus i Buskerud ble vunnet av Mari Hemmer, Aktiv Skøyteklubb og Eskil Ervik, Hamar Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter «Erkesuden». «Erkesuden» var et klinkbygget langskip som deltok i Slaget ved Fimreite den 15. juni 1184, under ledelse av Nikolas Kuvlung (av Giskeætten). «Erkesuden» skal ha vært en tjue-sesse, og er derfor det minste skipet som benevnes som en sud i sagalitteraturen. Erkebiskop Øystein Erlendsson gav dette skipet til Kuvlung som tilhørte "heklungene". Heklungene støttet kong Magnus Erlingsson i 1180-årene i kampen om kongemakten over Norge mot Sverre Sigurdsson, birkebeinernes tronpretendent. Herfra til Haglemoen. Herfra til Haglemoen var en norsk militærkomedie i fire episoder produsert av NRK TV. Serien var kanalens store lørdagssatsning i 1980. Handlingen var lagt til en norsk militærleir, med flere høyt profilerte skuespillere i rollene. Øyvind Blunck spilte rollen som krampemacho sersjant med sterk morsbinding. Regien var ved Knut Andersen og manuset ble skrevet av Bjørn Sand, Harald Tusberg og Knut Andersen, mens Roald Øyen var produsent for serien. Serien ble tatt av sendeplanen etter tre episoder på grunn av drepende kritikerslakt og negative publikumsreaksjoner. Siste episode ble aldri vist. Weddellsel. Weddellselen ("Leptonychotes weddellii") er den av selartene som lever lengst syd; den lever i nærheten av det antarktiske kontinent, ofte ved Weddellhavet. Hunndyrene blir rundt 3,50 m lang mens hanndyrene er noe mindre. Deres kjennetegn er lyse flekker rundt øynene. Weddellselen er for øvrig i selfamilien. «Gorsuden». «Gorsuden» var et langskip som Hide Unasson, i følge Sverres saga halvbror til kong Sverre gjennom samme mor, hadde latt bygge (trolig omkring 1190). Skipet ble erobret av birkebeinerne etter Slaget i Oslo 1197 den 26. juli 1197, i den første baglerkrigen. Hide Unasson hadde sluttet seg til birkebeinerne og deltok i angrepet på bryggene fra sitt skip «Vidsjåa», et stort skip på nesten 26 rom størrelse. Der på bryggene tok de alle skipene baglerne hadde, inkludert «Gorsuden». Bare to av langskipene ble ikke brent av birkebeinerne, Hide Unasson brente sine egne skip, og overtok biskop Nikolas`s «Bokskreppa» sammen med sitt tidlige skip «Gorsuden». Dagen etter. "Dagen etter" (originaltittel: "The Day After") er en amerikansk TV-film fra 1983 i sjangeren drama-katastrofefilm som hadde premiere på ABC-TV samme år. Filmens hovedrolle spilles av Jason Robards. Regi var ved Nicholas Meyer. Med den den kalde krigen som bakgrunnsteppe tar filmen utgangspunkt i en fullskala atomkrig mellom USA og Sovjetunionen, samt tiden like etter at krigen er over og hvordan de gjenlevende skal fortsette livet. "Dagen etter" regnes som en av de mest spektakulære TV-filmer noensinne og fikk kino-visning i Europa og Norge. Handling. «Dagen etter» er en rystende beretning om hva som skjer i Lawrence og Kansas City før, under og etter et større atomangrep på USA. Handlingen er lagt til midten av 1980-tallet. Lederskapet i Sovjet har gitt sine tropper ordre om å rykke over grensen til Vest-Berlin for å invadere Vest-Tyskland. Samtidig med disse dramatiske begivenhetene forbereder en familie i Lawrence, Kansas seg på sin eldste datters bryllup, og dr. Oakes (Robards) er opptatt med sine oppgaver som sjefskirurg ved byens sykehus. Disse folka fortsetter med sine daglige aktiviteter, men dras samtidig nærmere og nærmere muligheten for atomkrig da russerne utfører et atomangrep på en vest-tysk by og et amerikansk krigsskip i den Persiske Gulf. Den internasjonale situasjonen eskaleres ytterligere da amerikanerne slår tilbake mot et sovjetisk skip og Sovjet igjen slår tilbake ved å angripe NATOs hovedkvarter med atomvåpen. Folk i USA begynner så smått å oppfatte hvordan ting vil utvikle seg og begynner å barrikadere seg i sine kjellere. Mange blir imidlertid tatt på senga da atomraketter skytes ut fra rakettsiloer i Kansas med mål i Sovjetunionen – vel vitende om at motangrepet kommer om en time. Motangrepet som kommer er ødeleggende. Et samfunn totalt ødelagt og forpestet av radioaktivitet er hva de overlevende må forholde seg til når de kryper frem fra sine ruiner og kjellere. Filmen viser hvordan noen forsøker å leve videre, samt situasjonen på et sykehus uten strøm og andre nødvendige forsyninger. Reaksjoner. Hundrevis av krisesentere, psykologer, lærere og hjelpegrupper sto klar til å behandle krigsangst, redsel og apatisk atomfrykt i forbindelse med visningen av filmen på amerikansk TV. Psykologer og skolemyndigheter over hele USA gikk i dagene før visningen ut med kraftige advarsler mot at barn skulle se filmen. Janet Michaud i den amerikanske kampanjen mot atomvåpen, en del av den såkalte «frys-bevegelsen», hevdet at TV-selskapet ABCs atomkrigsfilm var en «reklameinnats til 50 millioner kroner for vår sak». Moral Majoritys erkekonservative leder, pastor Jerry Falwell fordømte filmen som «politisk propaganda for nedrustning». Han truet samtidig med å saksøke ABC for eventuelle emosjonelle skader seerne får av å se filmen. Anmelderne og publikum. "VGs" anmelder gav den terningkast seks. Priser. "Dagen etter" vant to Emmy-priser i 1984, samt flere andre priser. Jearl Miles-Clark. Jearl Miles-Clark (født 4. september 1966) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Miles-Clark konkurrerte hovedsakelig på 400 meter og vant gull på denne distansen under VM 1993. Miles-Clark har også inngått på det amerikanske stafettlaget som vant gull under både OL 1996 og OL 2000 samt tre VM-gull. Miles-Clarks personlige rekord på 400 meter er 49,40. Ørkenmus. Ørkenmus (vitenskapelig navn Gerbillus) er en løpemus som er så stor som en rotte, og som har lang hale. Den er aktiv om natten og de lange bakbeina gjør at den kan løpe fort avgårde. Ørkenmusen er også i familie med rotter. Christine Ohuruogu. Christine Ohuruogu (født 17. mai 1984) er en tidligere britisk friidrettsutøver (kortdistanseløper). Ohuruogu var med på det britiske stafettlaget som tok VM-bronse under VM i 2005 i Helsingfors på 4 x 400 meter. Året etter vant Ohuruogu overraskende gull på 400 meter under Samveldelekene 2006. Ohuruogu gikk glipp av EM i Göteborg p.g.a. at hun ble utestengt i under ett år for å ikke ha vært tilstede under tre uanmeldte dopingtester. Under OL 2008 var hun tilbake i toppslag, og tok gull på 400 meter, foran Shericka Williams og Shanya Richards. Hasselblad (selskap). Victor Hasselblad AB er en svensk produsent av mellomformat-kameraer og fotografisk utstyr, med hovedkontor i Göteborg, Sverige. Selskapet er best kjent for sin produksjon av mellomformat-kameraer. Victor Hasselblad AB har produsert mellomformat-kameraer siden andre verdenskrig. Nesten alle fotografiene som ble tatt av NASA iløpet av Apollo-programmet ble tatt med spesialtilpassede Hasselblad-kamera, og fortsatt ligger det tolv Hasselbladkameraer igjen på månen. Hasselblads opprinnelige V-system kameraer er fremdeles i utstrakt bruk blant profesjonelle og avanserte amatørfotografer. En av grunnene til Hasselblads popularitet blant fotografer er selskapets fokus på bakoverkompatibilitet, og kvaliteten optikken de produserer. Deres nyere H-system kameraer, produsert i samarbeid med Fuji, er markedsledende innen mellomformat-markedet. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1841, av Fritz Wictor Hasselblad (1816–1893) under navnet «Fritz W Hasselblad & Co» (F.W.H & Co). F.W.H & Co var fra starten av et handelsselskap, som drev med handel av bla. tøy, sytilbehør og husholdningsartikler. Selskapet ble overtatt av sønnen, Arvid Victor Hasselblad, I 1871, og i 1885 begynte de å importere fotografiske produkter som kameraer og fotografisk film. I løpet av sin bryllupsreise, så traff Arvid Hasselblad George Eastman, grunnleggeren av Eastman Kodak og i 1888 ble Hasselblad enedistributør av Kodakprodukter i Sverige. Selv om Arvid Hasselblad i utgangspunktet ikke hadde særlig store forhåpninger til inntjening fra Hasselblads salg av fotoprodukter, så ble denne delen av forretningen etterhvert såpass lønnsom, at selskapets fotografiske avdeling i 1908, ble skilt ut i et eget selskap, Fotografiska AB. Selskapet omfattet en landsomfattende nettverk av utsalg og foto-laboratorier. Den daglige driften av selskapet ble etterhvert overlatt til Karl Erik Hasselblad, Arvid Hasselblads sønn. Karl Erik sendte rundt 1924, sin sønn Victor Hasselblad til Dresden i Tyskland for å lære seg mer om kameraindustrien. Dresden var på dette tidspunktet verdensledende innen optikk-industrien. Victor brukte de neste årene på å studere og jobbe innen kamera- og foto-industrien, og tilbragte bla. en periode i Rochester i New York, hos George Eastman, før han dro tilbake til Sverige for å jobbe i Hasselblad AB. Grunnet uoverensstemmelser med familien, så forlot Victor selskapet, og startet i 1937 sin egen fotoforretning i Göteborg, Victor Foto. Andre verdenskrig. Etter at det svenske militæret under den andre verdenskrig fikk tak i et fungerende tysk overvåkningskamera for luftfoto fra et tysk fly som hadde styrtet, innså de at å utvikle et kamera for eget bruk, ville innebære en strategisk fordel. Våren 1940, kontaktet de Victor Hasselbad, og ba om hjelp til å utvikle et. Victor Hasselblad startet i April 1940 selskapet Ross AB som skulle jobbe med å utvikle dette kameraet, og begynte utviklingen av kameraet kalt HK7. Ross AB utvidet seg raskt, og innen utgangen av 1941 hadde selskapet over 20 ansatte, da det svenske luftforsvaret ba om en ny type kamera, med større negativ, og som kunne monteres permanent til flyene. Fra 1941 til 1945, leverte Hasselblad 342 kameraer av denne modellen, kjent som SKa4, til det svenske forsvaret. Da Karl Erik Hasselblad døde i 1942, tok Victor over familieselskapet. Selskapet produserte iløpet av krigen deler til klokker, i tillegg til kameraene de produserte for det svenske forsvaret. Etterkrigstiden. Etter krigen fortsatte Hasselbad å produsere deler til klokker og urverk. I tillegg utviklet de og produserte en lysbildeframviser, samt bildeler for Saab. Victor Hasselblads ambisjoner var dog å produsere kameraer av høy kvalitet, for sivil bruk. De første design-skissene og modellene for et kamera som skulle hete Rossex, forelå i 1945-1946. En intern konkurranse for designet av deler av kameraet ble avholdt. I 1948 lanserte Hasselblad kameraet som skulle bli kjent som 1600F. Kameraet hadde et veldig komplekst design, noe som gjorde at det ikke var pålitelig og gikk lett istykker. Selv etter at Hasselblad kom ut med en forbedret versjon i 1950, så hadde kameraet en tendens til å gå i stykker. Noe av grunnen til disse svakhetene lå muligens i bakgrunnen som klokkemakere, til de fleste som var med å utvikle kameraet, noe som gjorde at designet var veldig avansert, men mer delikat enn hva som egentlig var nødvendig for et kamera. I 1953 kom Hasselblad ut med 1000F, et kamera som var en betydelig forbedring. Dette kameraet fikk svært gode anmeldelser av det amerikanske fotobladet Modern Photography, som kjørte det gjennom en svært omfattende test som bla. inkluderte å slippe det i bakken to ganger, uten at det gikk i stykker. Vendepunktet for Hasselblad. Det virkelige vendepunktet for Hasselblad kom i 1957, da kameramodellen 1000F ble erstattet med 500C. 500C dannet grunnlaget for Hasselblads produkter for de neste 40 årene, med enkelte varianter fremdeles i produksjon i 2008. Det tok likevel 3 år til før kameradelen av Hasselblads forretning begynte å gå med overskudd. Før 1960 var det Hasselblads salg av importerte fotografiske materiale, inkludert distribusjon av Kodak-produkter som hadde subsidiert og holdt driften i gang. NASA begynte i 1962 å benytte Hasselblad-kameraer i sitt romfartsprogram. Flere av Hasselblads innovasjoner etter dette tidspunkt kom som et resultat av tilpasninger og modifikasjoner NASA ba om. Mens Hasselblad hadde sett en sakte men stadig økende popularitet blant profesjonelle fotografer utover 1950-tallet, så førte oppmerksomheten de fikk i forbindelse med NASAs bruk av Hasselblad-kameraer til en dramatisk økning i gjenkjenneligheten av Hasselblads merkevare. Kun noen få år senere, i 1966, bestemte Hasselblad seg for å konsentrere seg kun om kameradelen av forretningen, som på dette tidspunktet oppnådde stadig forbedrede resultater. Hasselblad Fotografiska AB som sto sto for den delen av bedriften som solgte fotoutstyr og drev detaljhandel ble solgt til Kodak. 1970-tallet og senere. I 1976 solgte Victor Hasselblad, Hasselblad AB til et svensk investeringsselskap, Säfveån AB. En betydelig del av inntektene fra dette salget ble etter hans død i 1978 overlatt til Hasselblad-stiftelsen som bla. årlig deler ut Hasselbladprisen. Commersondelfin. Commersondelfin ("Cephalorhynchus commersonii") er en liten svart-hvit delfin som hører til i gruppen Cephalorhynchinae, der de svart-hvite delfinene utgjør en egen familie. Beskrivelse. Commersondelfin blir omkring 1,3-1,5 meter lang og har et distinkt sort og hvitt mønster. En voksen 136 cm lang hunne som ble fanget utenfor det sørlige Patagonia veide 23 kg. Hodet, sveivene, bakre del av ryggen og ryggfinnen, samt halefinnen er sort, mens resten av kroppen er hvit. Hunner og hanner skilles enkelt fra hverandre gjennom forskjellen på den sorte mageflekken disse dyra har. Hannens flekk er dråpeformet, mens hunnens er mer rund i formen. Utbredelse og habitat. Commersondelfin holder til i kalde havområder utenfor sørspissen av Sør-Amerika, Tierra del Fuego og Falklandsøyene, samt i kyststrøkene rundt Kerguelenøyene. Atferd. Commersondelfiner er svært aktive dyr som ofte svømmer energisk i overflaten og gjerne hopper, spinner, vrir seg eller svæmmer på rygg. Den er også kjent for å surfe på baugbølgen til hurtige båter. Man vet imidlertid lite om levesettet til denne delfinen, som livnærer seg av fisk og blekksprut som den fanger langs kysten og et stykke ut på åpent hav. Göteborg havn. Göteborg havn ligger langs nordre stranden av Göta älvs munning og langs begge strendene av elvens løp gjennom Göteborg. Havnen er en kombinert elve- og kysthavn med en total kailengde på 13,1 kilometer (kailengden i 1905 var 4,8 km). Göteborg havn er Skandinavias største havn med et handelsvolum på 39,9 millioner tonn (2006). Volumene domineres av olje (60 prosent) fulgt av containergods og skogsprodukter. Det er også betydelig passasjertrafikk. Havnen drives av det kommunale selskapet Göteborgs Hamn AB. I tillegg til gods- og fergetrafikk er det hvert år ca. 20 anløp av cruiseskip. I dag ligger havnene for fraktefartøy utenfor Älvsborgsbron. Lengst ute ligger havnen for råolje, Torshamnen. Innenfor ligger Skandiahamnen, for containere og roro-fartøyer. Nærmest utenfor ligger Oljehamnen, for utskiping av oljeprodukter som bensin, diesel og fyringsolje. To av Sveriges tre raffinerier ligger i nærheten. Historie. De nåværende havneanleggene har stort sett vokst fram siden 1850-årene. SETI@home. Skjermsparerutgaven av SETI@home, versjon 4.45 Seti@home(«SETI at home») er et prosjekt som leter etter radiosignaler i verdensrommet som kan være tegn på intelligent utenomjordisk liv. Seti@home benytter programvaren BOINC, som er laget for å muliggjøre distribuert databehandling over Internett slik at frivillige kan donere ubrukt datakraft på sine egne datamaskiner til å analysere radiosigsalene og lete etter interessante signaler. Prosjektet benytter data fra Arecibo-observatoriet der det tas opp 15,5 timer med data som blir sendt i posten til Space Sciences Laboratory ved University of California, Berkeley, hvor opptakene deles opp i enheter med data på rundt 107 sekunder hver. Disse lastes opp på en tjener, og deretter kan klientene laste ned data for analyse. Når analysen er ferdig, laster klienten opp resultatene til tjeneren, før den laster ned en ny arbeidsenhet. Ekte gummitre. Ekte gummitre er en art i vortemelkfamilien, og det økonomisk viktigste medlemmet i gruppen "Hevea". Den er økonomisk viktig fordi sevjen (kjent som latex) kan utnyttes i produksjon av naturgummi. Treet kan bli over 30 meter høyt. Den hvite eller gule latexen finnes i latexårer i barken, for det meste utenpå phloemet. Disse årene går opp stammen i en høyrevridd spiral som ligger i en vinkel på ca. 30 grader fra det vannrette planet. Når treet er 5-6 år gammelt, kan innhøstingen begynne. Det skjæres snitt vinkelrett på latexårene, akkurat dypt nok til å tappe årene uten å skade treets vekst. Sevjen samles i små bøtter. Eldre trær gir mer latex, men slutter å produsere etter 26-30 år. Historie. Ekte gummitre vokste opprinnelig bare i regnskogen i Amazonas. Økende etterspørsel og oppdagelsen av vulkanisering i 1839 førte til økonomisk vekst i dette området, særlig for byene Manaus og Belém. Se Gummiboomen. I 1873 forsøkte man å dyrke gummitre utenfor Brasil, men dette mislyktes. I 1875 ble det gjort flere forsøk, og etter ble treet videnspredt i britiske kolonier. I dag finnes de fleste gummiplantasjer i Sørøst-Asia og noen i tropisk Afrika. Forsøk på å kultivere treet i Sør-Amerika har ikke hatt tilfredsstillende resultater. Annet. Treverket fra dette treet brukes i produksjon av møbler. Densitet ved 15 % fuktighet er ca. 0,65 g/cm3 (omtrent som bjørk). Norsk Folkehjelp Sanitet. Norsk Folkehjelp Sanitet er en undergren i organisasjonen Norsk Folkehjelp. De bedriver mye av det samme arbeidet som Norges Røde Kors Hjelpekorps. Etter den andre verdenskrig var dette en av de første organisasjonene som var på plass igjen. Som medlem av Saniteten har man mulighet til å bidra i samfunnet ved å delta på søk etter savnede personer, ta ambulansekurs, være med på større arrangementer som for eksempel Norway Cup og lignende arrangementer. Saniteten er videre med på enkelte festivaler, deriblant Quartfestivalen. Kontrastsensitivitet. Redusert kontrastsensitivitet betyr at man ser dårligere enn en normaltseende når kontrastene blir mindre. Redusert kontrastsensitivitet kan ofte forklare udefinerbare synsproblemer som ikke er avdekket gjennom testing av visus og synsfelt. Kontrastsensitivitet kan måles med egne tester/tavler. Fargesyn. Fargesyn er evnen til å oppfatte ulike farger. En årsak til at mennesket har utviklet fargesyn er at farger ofte gjør at et objekt skiller seg ut fra en bakgrunn, noe som gjør det lettere å skille mellom figur og grunn. En annen årsak er at farger kan hjelpe oss med å kjenne igjen og kategorisere objekter. Et objekts farge er det lyset som kastes tilbake fra objektets overflate etter at det meste av det hvite lyset har blitt absorbert. Det synlige fargespektrum er bare et utsnitt av det elektromagnetiske spektrum. Lysets bølgelengde blir angitt i nanometer (nm). Den øvre grensen for synlig lys er ca. 730 nm mens den nedre grensen er ca. 390 nm. I retina finnes det to typer nerveceller, tapper og staver, som inneholder lyssensitive fotopigmenter som gjør at de responderer på lys. Staver er spesialisert til å se i nedsatt lys og oppfatte bevegelse. Tapper er spesialisert til å se i skarpt lys, de har for liten lysfølsomhet til at de kan fungere i mørket. Det er tappene som gjør at vi kan oppfatter farger. Tappene er lokalisert i fovea, som er senteret i den gule flekken, og det er her synet er skarpest fordi lyset når tappene direkte uten å måtte gå gjennom lag av celler og blodårer. Når lyset treffer nervecellen og lysenergien absorberes oppstår det et aksjonspotensial som går videre til cellenettverket. De fleste fargesynsdefektene finner vi blant den mannlige delen av befolkningen, der særlig manglende evne til å skille rødt fra grønt er relativt vanlig. I slike tilfellet sier man at vedkommende er fargesvak. Defekten har ingen annen påvirkning på synet enn at fargene, i dette tilfellet rødt og grønt, oppfattes som nyanser i grått. Noen svært få personer er imidlertid helt fargeblinde (total achromatopsi). I tillegg til ikke å kunne oppfatte farger, har disse også betydelig redusert visus. Av dem som er rammet av total fargeblindhet vil de aller fleste være definert som svaksynte. Teorier. Den trikromatiske teorien antar at tappene er delt inn i tre ulike typer reseptorer og at hver reseptor responderer på ulike bølgelengder i lyset. En type er mest følsom overfor korte bølgelengder og responderer mest på blå farger. En annen type responderer på medium bølgelengder og gule og grønne farger. Den tredje er mest sensitiv overfor lange bølgelengder og oransje og røde farger. I følge teorien aktiverer de fleste stimuli to eller tre ulike typer reseptorer, og det er det relative nivået av stimulering som bestemmer hvilken farge man oppfatter. Denne teorien har blitt støttet ved bruk av mikrospektrofotometri, en teknikk som måler hvor mye lys som absorberes av hver reseptor på de ulike bølgelengdene. Flere former for nedsatt fargesyn støtter opp under den trikromatiske teorien. Dikromasi er en tilstand der en av de tre ulike typene tapper ikke fungerer som de skal. Deuteranomaly er når de tappene som responderer på medium bølgelengder mangler. Protanomaly innebærer at de som responderer på de lange bølgelengdene er fraværende og tritanopia er når ingen av tappene responderer på de korte bølgelengdene. Fullstendig fargeblindhet er når alle tre tappene er ute av funksjon. Da blir synet redusert til nattsyn. Opponent-prosess teorien går ut på at det er tre opponente prosesser i synssystemet. En prosess produserer persepsjon av to ulike farger. En rød-grønn opponent prosess produserer persepsjon av grønn farge når den responderer på en måte mens den produserer persepsjon av rødt når den responderer på motsatt måte. En annen produserer persepsjon av blått og gult mens en tredje, en akromatisk kanal, produserer hvitt og sort. Det er funnet opponente celler i geniculate nucleus hos aper som viser økt aktivitet i forhold til noen bølgelengder og minkende aktivitet i forhold til andre. Dual-prosess teorien presenterer en syntese av den trikromatiske teori og opponent-prosess teorien. Ifølge denne teorien blir signaler fra de tre ulike typene tapper som beskrives i trikromatteorien sendt til de opponente cellene beskrevet av opponent-prosess teorien gjennom tre kanaler. En akromatisk (ikke-farget) kanal kombinerer aktiviteten mellom tapper som responderer på medium og lange bølgelengder. En annen, blå-gul, kanal gir forskjellen mellom summen av medium og lange bølgelengde-tapper på ene siden og korte bølgelengde-tapper på andre siden. Den tredje, rød-grønne kanalen, representerer forskjellen mellom aktivitet i medium- og langbølgede tapper. Det er retningen på forskjellen som bestemmer hvilke farge som oppfattes. Adaptasjon (lys). Adaptasjon er øyets evne til å tilpasse seg lysstyrken det blir påvirket av. Dette gjøres både ved at pupillen åpner/lukker seg og justerer hvor mye lys som slipper inn på netthinnen, og av netthinnens evne til å tilpasse seg ulike lysforhold. Netthinnens følsomhet for lys øker i mørke og avtar i lyse omgivelser. Skader og sykdom i øyets ulike deler, blant annet i netthinnen, kan gi redusert eller manglende evne til mørkeadaptasjon (nattblindhet). Ved bruk av rødt lys på instrumenter og i lommelykter kan nattsynet/adaptasjonen beholdes i bedre grad enn ved bruk av hvitt lys. Lysømfintlighet. Lysømfintlighet eller fotofobi kan skyldes flere tilstander i øyet, for eksempel retinitis pigmentosa, albinisme og betennelse i hornhinnen. Lysømfintlighet arter seg ved at man lett blir blendet, får nedsatt syn og at man kan føle sterkt ubehag i omgivelser med mye lys eller sterke blendingskilder. Lysømfintlighet er vanskelig å måle og som regel er det den synshemmede selv som må angi hvor problematisk dette er. Russere i Norge. a>; hans datter "Vera" er modell.Russere i Norge, dvs personer som er født i Russland eller som har begge foreldre født i Russland, utgjør en gruppe på 16 833 personer i Norge hvorav 14 953 er førstegenerasjonsinnvandrere mens 1 880 er norskfødte etterkommere. En tredjedel av disse er flyktninger fra blant annet Tsjetsjenia, og de fleste av disse flyktningene har kort botid i Norge. Mange av de øvrige er russiske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Norsk-russerne er en av de innvandrergruppene med høyest andel kvinner, i alt 67% kvinner; bare norsk-filippinerne har høyere kvinneandel. Russiske menn i Norge gifter seg i stor grad med russiske kvinner i Norge (75%, eller 681 av 912 ekteskap), mens russiske kvinner i Norge gifter seg med menn uten innvandrerbakgrunn (69%, eller 2253 av 3259 ekteskap). Mange av de russiske kvinnene er høyt utdannede, og andelen med høyere utdanning er større blant norsk-russerne (47%) enn i befolkningen som helhet (36%). Norsk-russiske har høyere sysselsetting enn norsk-russiske menn; 51 mot 45%. Dette er den eneste innvandrergruppen hvor kvinner er mer sysselsatt enn menn, og må sees i sammenheng med den spesielle sammensetningen av denne innvandrergruppen. Russerne bor forholdsvis spredt ut over landet, og ingen annen innvandrergruppe har lavere andel bosatt i Oslo. Det bor tallmessig flest russere i Oslo, Rogaland, Akershus og Finnmark. Relativt flest norsk-russere bor i Finnmark, hvor de utgjør 1,2% av befolkningen. De kommunene hvor norsk-russere utgjør størst andel av befolkningen er Båtsfjord (2,81%), Sør-Varanger, Folldal, Tana og Vardø. Hittil har 22% av norsk-russerne fått norsk statsborgerskap. Antallet er økende. den lave andelen henger sammen med kort botid i Norge for manges vedkommende. Forholdsvis mange russere oppholder seg i Norge som studenter. I 2005 ble det gitt "studietillatelse" fra UDI til 165 russere; noe som gjorde russerne til den tredje største fremmedstudentgruppen, bak amerikanere og kinesere. Соотечественник. Tidsskriftet Соотечественник / "Landsmann" utgis 2-3 ganger i året av og for norsk-russere. Redaktør og utgiver er Tatjana Dahle. Refraksjonsfeil. Graden av ametropi, refraksjonsfeil eller brytningsfeil har stor betydning for kvaliteten på synsevnen, både for normaltseende og for synshemmede. Måling av brytningsfeil forteller oss hvor sterke briller eller kontaktlinser vi behøver for å kunne se optimalt. Måling og korrigering av brytningsfeil er dessuten obligatorisk når man skal måle visus. Det er først når alle brytningsfeil er korrigert og visus fremdeles er dårlig, at man kan snakke om en reell synshemning. I øyet er det et optisk system bestående av hornhinnen, øyelinsen og glasslegemet. Dette systemet skal bryte lysstrålene og samle disse i et skarpt punkt på netthinnen. I hviletilstand fungere disse tre delene som en sterk plusslinse, normalt tilsvarende ca. + 60 dioptrier. Barn og unge har i tillegg evnen til å øke brytekraften til ca. + 70 dioptrier. Denne evnen avtar med alderen og ved 60–årsalderen eller 70-årsalderen er den så å si borte. • Nærsynthet (myopi): det optiske systemet er for sterkt. Lyset samles i et punkt foran netthinnen. Korrigeres med en minuslinse. Skarpt bilde oppnås også ved å føre objektet nærmere øynene. • Langsynthet (hypermetropi): det optiske systemet er for svakt. Lyset samles i et punkt bak netthinnen. Korrigeres med en plusslinse. I og med at øynene har evne til å øke brytekraften i det optiske systemet, kan langsynthet langt på vei kompenseres uten bruk av briller. Dette vil imidlertid være slitsomt for øynene og det kan samtidig bli vanskelig å se skarpt på nært hold. • Skjeve hornhinner (Astigmatisme): skjevheter i det optiske systemet forhindrer lyset i å samles i et skarpt punkt. Korrigeres med en sylinderlinse. Synshemning/svaksynthet kun på grunn av brytningsfeil forekommer sjelden. Et unntak er uttalt nærsynthet (excessiv myopi), en patologisk tilstand hvor øyeeplet vokser seg så stort at netthinnen og synet skades. Dioptri. Dioptrier er en måleenhet for et medie (for eksempel hornhinnen, linsen, et brilleglass eller en kontaktlinse) sin evne til bryte lyset (endre lysets retning). En dioptri er lik 1 dividert med linsens brennvidde i meter. Positivt fortegn brukes for konvekse linser, mens negativt fortegn brukes for konkave linser. Parallelle lysstråler som passerer gjennom en linse på + 1 dioptri vil brytes og samles i et punkt en meter bak linsen (brennpunktet). Er linsen på + 10 dioptrier samles lyset i et punkt 10 cm bak linsen. Et optisk system i øyet på + 60 dioptrier er nødvendig for at lysstråler fra et objekt på lang avstand (mer enn ca seks meter unna) skal samle seg i et punkt på netthinnen. Skal lyset samles i et skarpt punkt nøyaktig på netthinnen, må også øyets størrelse passe nøyaktig overens med styrken på det optiske systemet. Dersom det er avvik mellom styrken på det optiske systemet og øyets størrelse, vil resultatet være en brytningsfeil. Presbyopi. Presbyopi er en endring av synet som oppstår hos alle etter hvert som man blir eldre. Presbyopi kan ikke regnes som en sykdom ettersom det er en naturlig del av menneskets aldringsprosess. Hos barn og unge har øynene evnen til å fokusere, det vil si å stille skarpt på så korte avstander som åtte–ti cm fra øyet. Fordi øyelinsen mister sin elastisitet etter hvert som vi blir eldre, avtar også evnen til å fokusere på nært hold. Når man nærmer seg 50-årsalderen er evnen til å fokusere på nært hold som regel så redusert at de fleste må begynne med lesebriller for fortsatt å kunne lese. André Bucher. André Bucher (født 19. oktober 1976 i Neudorf) er en tidligere sveitsisk friidrettsutøver. Hans største triumf var seieren på 800 meter under VM 2001 i Edmonton. I 2001 og 2002 ble Bucher valgt til årets idrettsutøver i Sveits, og han ble kåret til Europas fremste friidrettsutøver i 2001. Deretter var Bucher plaget av flere skader. 11. mai 2007, etter ett års konkurransepause, gav han beskjed om at han la opp. Sørbråten kapell. Sørbråten kapell er en av Oslos minste kirker. Kapellet ligger på Sørbråten i Maridalen. Bygget er utformet likt et bolighus, og det er tårnet og korset i spiret som avslører at dette er et Gudshus. Retinitis pigmentosa. Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse, Pigmentosa = pigmentavleringer) er fellesbetegnelse for en rekke, i hovedsak arvelige netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av innsnevret synsfelt eller blindhet. RP er blant de hyppigste årsakene til alvorlig nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Man antar at om lag 1500 personer i Norge har RP. Sykdomsutvikling. RP oppstår ikke ut fra betennelse (som navnet feilaktig angir), virus eller bakterie, men kan være arvelig (dvs. medfødt). En person med RP har genfeil (mutasjoner) i arvemassen som leder til forstyrret funksjon i netthinnen. Det finnes forskjellige mutasjoner som gir ulike funksjonsdefekter. RP er derfor en gruppe sykdommer med felles trekk. RP-diagnosen stilles etter symptomer, øyenbunnsfunn, synsfeltgrad og via elektroretinografi (ERG) som ved lysstimulans måler signaler fra synscellene. Sykdomsutviklingen er progredierende. Det vil si at synscellene gradvis mister sin funksjon og går til grunne, hvorpå synet svekkes. I blant kan utviklingen stoppe opp, for plutselig å fortsette. Det er veldig stor forskjell fra person til person hvor fort funksjonsreduksjonen går. Ved 30-årsalder vil ca. 75% ha merket synsforandringer. Ca. 25% har bra nok syn til å greie seg i jobben, selv om synsfunksjonen er betydelig redusert. RP-rammede uttaler ofte en frustrasjon fordi de ikke vet hvor dårlig de ser i morgen eller til neste år. Men man vet at synet forverres og mange opplever å bli helt blinde av sykdommen. Symptomer. Som regel starter RP med at mørkesynet blir dårlig (nattblindhet). Senere er det et stadig mer innsnevret synsfelt (bortfall av sidesyn) som gir de største problemene for mennesker med denne sykdommen. Normalt syn gir et synsfelt på nesten 180 grader. Med RP kan det bli helt ned i 3 grader! Da er det at begrepet kikkertsyn gir mening for å forklare hvordan en som har RP ser. Behandlingsmuligheter. Retinitis Pigmentosa er en sykdom med mange gåter. Det er funnet mange årsaker (genfeil) som bidrar til eller setter i gang ødeleggelsen av synscellene, men det finnes i dag ingen behandling som stopper utviklingen eller som helbreder skadene netthinnen er påført. Det foregår imidlertid mye lovende forskning særlig innenfor genterapi og transplantasjon av netthinneceller. Man har også funnet fram til medikamenter som hindrer celledød og forsøkt implantasjon av databrikke som skal sende impulser til hjernen i stedet for synsceller. Å leve med innsnevret synsfelt. Selv om det å få RP betyr en gradvis og varig svekkelse av synet, er det ikke synlig på personene som har denne lidelsen. Man ser ikke svaksynt eller blind ut, selv om man er det. Det er et problem. Det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå at man leser avisen det ene øyeblikket, men ikke ser hvem som kommer inn døren i neste. Det at man ser noe, selv om man kanskje har førerhund, er overraskende for utenforstående. RP-rammede sier de ofte har et forklaringsproblem overfor omgivelsene og synes det er en belastning i tillegg til at man selvsagt har orienterings og bevegelsesproblemer pga. av det trange synet. Rehabiliteringstilbud og hjelpemidler. Tilbaketrekning fra det yrkesaktive og sosiale liv blir gjerne en konsekvens for RP-rammede. Det kan være fristende å holde seg innenfor husets fire vegger, fremfor å utfordre skjebnen utendørs blant de seende. Kompetanse i å leve som synshemmet og kunnskap om hvilke hjelpemidler som finnes, er avgjørende for å kunne ta del i arbeidslivet og å ha et rikt, sosialt liv. Huseby og Tambartun er to statlige kompetansesentre som gir et landsdekkende rehabiliteringstilbud for voksne nysynshemmede. Her kan et tverrfaglig team med fagpersoner diagnostisere, kartlegge synsfunksjon, utprøve hjelpemidler, anbefale tiltak og tilby kurs og opplæring. Norges Blindeforbund (NBF) har også omfattende tilbud til gruppen. Eksempler på tekniske hjelpemidler som RP- rammede har god nytte av er den hvite stokken, forstørret dataskjerm, sterke lommelykter, synsfeltutvider, talende klokke og talende mikrobølgeovn. Førerhunden gir mange synshemmede friheten til å kunne leve et utadvendt liv. Visus. Se Visus (synsskarphet) Amaurose. Amaurose er det medisinske uttrykket for fullstendig blindhet, man har da ingen lyssans. I dagligtale brukes oftest blindhet eller blind ved amaurose. I Nord-Amerika og det meste av Europa er blindhet i juridisk sans definert som synsstyrke 6/60 eller mindre i det best fungerende øye med den best mulig korreksjon mulig. Det betyr at man ser det samme på 6 meter som en med full synsstyrke ser på 60 meter, eller dårligere. Medeia. Medeia (gresk: Μήδεια, "Mēdeia", georgisk: მედეა, "Medea") er i gresk mytologi en kvinne fra Kolkis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru av den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres. Den eldste fullstendige kilden er Euripides' drama "Medeia (Medea)" hvor det fortelles at Jason forlot Medeia da Kreon, konge av Korint, tilbød ham sin datter Kreusa (eller Glauke). Skuespillet forteller hvordan Medeia tar hevn over sin ektemanns forræderi. Myten som angår Jason har blitt tolket som del av en klasse med myter som forteller hvordan grekerne i en fjern, heroisk tidsalder før Trojakrigen mot utfordringer fra de førgreske pelasgeriske kulturene på det greske fastlandet, i Egeerhavet og i Anatolia. Jason, Persevs og framfor alt Herakles er alle liminalefigurer, i henhold til antropologisk terminologi, som befinner som i grenselandet av den gamle verden bestående av sjamaner, ktoniske jordguddommer, og den nye greske bronsealderkulturen. Medeia figurer i myten om Jason og argonautene, en myte kjent hovedsakelig fra en sen litterær versjon som ble utarbeidet av Apollonios Rhodios på 200-tallet f.Kr. og kalt for "Argonautika". Imidlertid, for alle dens selvbevissthet og utforskede arkaiske ordforråd, var denne senere epikken basert på langt eldre, spredt materiale. Medeia er kjent i de fleste fortellinger som en heks eller trollkvinne og er ofte avbildet som en prestinne av gudinnen Hekate. Myten om Jason og Medeia er svært gammel, opprinnelig skrevet på den tiden da Hesiod skrev skapelsesberetningen "Theogonien", en gang på 700-600-tallet f.Kr. Den var kjent for forfatteren av "Lille-Iliaden", en del av "Episk syklus". Fortellingen om Medeia har blitt gjentatt mange ganger i kunsten, både billedkunst, musikk og litteratur, blant annet av Euripides, Seneca den yngre, Pierre Corneille, Franz Grillparzer, Pier Paolo Pasolini, Heiner Müller og Christa Wolf. Jason og Medeia. Medeias rolle begynte etter at Jason ankom fra Iolkos til Kolkis for å kreve sin arv og trone ved å skaffe seg det gylne skinn. I den mest fullstendige bevarte redegjørelsen, "Argonautika" av Apollonios Rhodios, ble Medeia forelsket i Jason og lovte å hjelpe ham, men kun på den betingelse av at om han lyktes, skulle han ta henne med seg og gifte seg med henne. Jason gikk med på det. I et velkjent mytisk motiv, lovte Aietes av Kolkis å gi ham det gylne skinnet, men kun om han var i stand til å gjøre bestemte oppgaver. Først måtte Jason pløye en mark med ildsprutende okser som han selv måtte trekke. Medeia ga ham en salve som han smurte seg inn med for å beskyte seg mot oksenes flammende pust. Deretter måtte Jason så med tennene til en drage i den pløyde marken (sammenlign myten om Kadmos). Fra disse tennene vokste det opp en hær med krigere. Imidlertid var Jason blitt advart av Medeia og visste at han måtte kaste en stor stein inn i hæren, og da krigerne ikke forsto hvor steinen kom fra, angrep og drepte de hverandre. Til sist krevde Aietes at Jason skulle kjempe mot og drepe den søvnløse dragen som voktet den gylne skinnet. Medeia fikk dragen til å sove ved hjelp av sine bedøvende urter, og Jason tok deretter skinnet og seilte av sted med Medeia som han hadde lovt. Jason griper det gylne skinn, Medeia til høyre som holder et eple. Fragment fra en romersk sarkofag, andre halvdel av 100-tallet e.Kr. Apollonios forteller at Medeia kun hjalp Jason for at Hera hadde overbevist Afrodite eller Eros til å få Medeia til å bli forelsket i ham. Medeia avledet sin far da de flyktet ved å drepe sin bror Absyrtos. I en del versjoner er det sagt at Medeia rev hans legeme i stykker og spredte hans kroppsdeler utover en øy da hun visste at hennes far ville stoppe opp for å samle sammen den døde sønnen slik at han fikk en anstendig begravelse. I andre versjoner er det Absyrtos selv som forfølger dem og ble drept av Jason. I løpet av kampen ble Atalanta, den eneste kvinnen blant argonautene, såret, men Medeia leget henne med sine urter. I henhold til en del versjoner av sagnet stoppet Medeia og Jason opp ved hennes tante Kirkes øy slik at hun kunne bli renset for mordet på sin bror og lindret for skylden av den døde. På vegen tilbake til Thessalia kom Medeia med profetier at Euphemos, argonautenes rorsmann, en dag ville herske over hele Libya. Dette ble virkelighet gjennom Battos, en etterkommer av Euphemos. Argonautenes nådde deretter fram til Kreta, som var voktet Talos, en usårbar kjempe av mann i bronse. Han hadde en blodåre som gikk fra nakken og til ankelen, holdt stengt av en enkel nagle av bronse. I henhold til Apollonios ble Talos drept enten da Medeia enten gjorde ham gal med urter, narret ham ved at hun kunne gjøre ham udødelig ved å fjerne naglen, eller han ble drept av Poias' pil. I henhold til "Argonautika" hypnotiserte Medeia ham slik at han selv trakk ut naglen, blodet strømmet ut fra såret, og han blødde i hjel. Deretter gikk argonautene i land på Kreta. Mens Jason søkte etter det gylne skinnet konspirerte Hera, fortsatt rasende på Pelias, for å få ham til å bli forelsket i Medeia slik at hun håpet at det ville føre til Pelias' død. Da Jason og Medeia kom tilbake til Iolkos, nektet Pelias å oppgi sin trone til tross for sine løfter. Medeia sammensverget slik at han ble drept av sine egne døtre. Hun fortalte dem at hun ville forvandle en gammel bukk til en ung bukk ved å kappe opp bukken og koke den. Da hun demonstrerte dette, hoppet en levende og ung bukk ut av gryten. Begeistret drepte døtrene sin far, kappet ham opp i småbiter og la ham i gryten for å koke ham ung igjen. Etter å ha fått Pelias drept, flyktet Jason og Medeia til Korint. Og her sørget hun for å gjøre mye av det samme med Aison, Jasons far. Ulike avslutninger. I Korint forlot Jason sin Medeia til fordel for kong Kreons datter Kreusa. Medeia tok sin hevn ved å sende Kreusa en kjole og en gyllen krone som var innsmurt med gift. Resultat var at både prinsessen og kongen døde da han forsøkte å redde henne. I henhold til dramatikeren Euripides fortsatte Medeia sin hevn, myrdet de to barna hun hadde med Jason og forlot Korint. Hun flyktet til Athen i en hestevogn av gull trukket av drager som hennes bestefar Helios hadde sendt henne. Før 400-tallet f.Kr. synes det som om det var etablert to varianter av mytens konklusjon. I henhold til poeten Eumelos fra Korint, som det fragmentariske eposet "Korinthiaka" er vanligvis tilskrevet, drepte Medeia sine barn ved en tragisk ulykke. En annen poet, Kreofylos fra Samos, la skylden på mordene på borgerne av Korint som drepte barna som hevn for Medeias forbrytelser. Medeias bevisste og kaldblodige mord på sine egne barn som synes å være en oppfinnelse av Euripides skjønt en del forskere mener at dramatikeren Neofron skapte denne alternative tradisjonen. Hans barnemord ble senere standard for senere forfattere. Geografen Pausanias, som skrev på slutten av 100-tallet, nedtegnet fem forskjellige versjoner av hva som skjedde med Medeias barn etter at han rapporterte at han hadde sett en minnesmerke for dem mens han besøkte byen Korint. Etter å ha flyktet fra Jason, dro Medeia til Theben hvor hun leget Herakles (den tidligere argonaut) for mordet på Iphitos. Herakles ga henne et sted å være i Theben inntil byens borgere fordrev henne ut av byen i raseri til tross for Herakles' protester. Hun flyktet deretter til Athen hvor hun møtte og giftet seg med Aigevs, konge av Athen. De fikk en sønn sammen, Medos (eller Medeios), skjønt Hesiod har gjort ham til en sønn av Jason. Hennes hjemlige hygge ble atter ødelagt ved ankomsten av Aigevs' lenge tapte sønn Thesevs, helten som hadde drept Minotauros på Kreta, men som han ikke gjenkjente. Bestemt på å opprettholde sin sønn Medos' arv, overbeviste Medeia sin ektemann at Thesevs var en trussel som han måtte kvitte seg med. Da Medeia rakte Thesevs en kopp med gift, gjenkjente samtidig Aigevs den unge mannens sverd som sitt eget og som han hadde etterlatt mange år tidligere for å gi til sin nyfødte sønn da han ble gammel nok. Aigevs slo da vekk den forgiftede koppen fra Medeias hånd og omfavnet Thesevs som sin sønn. Medeia dro deretter tilbake til Kolkis og der fant hun ut at Aietes, hennes far, hadde blitt avsatt av sin bror Perses (således også en sønn av Helios), og hun drepte øyeblikkelig onkelen og sørget for at hennes far fikk sitt kongedømme tilbake. Herodot har nedtegnet en annen versjon hvor Medeia og hennes sønn Medos flyktet fra Athen til det iranske platå hvor hun levde sammen med arierne som deretter kalt seg for medere. "Personæ" til Medeia. Selv om de eldste litterære framstillingene av Medeia har gått tapt, har Apollonios Rhodios i en redefinering av de episke formler, og Euripides i en dramaversjon for et athensk publikum, hver for seg utnyttet forestillingene om Medeia. Romerske Seneca den yngre kom med ytterligere en tragisk Medeia (Medea) preget av hekseri og giftblandinger, og Ovid gjenga hennes portrett tre ganger for et forfinet og skeptisk romersk publikum. Den langt fra statiske evolusjonen som hennes figur gjennomgikk i århundrenes løp har blitt særskilt diskutert i en samling med essay som ble utgitt i 1997. Andre, ikkelitterære tradisjoner ble benyttet av antikkens vasemalere, og i en lokalisert, ktonisk tilstedeværelse av Medeia som ble formidlet med emosjonelle overtoner i helligdommen for hennes drepte barn i Korint, dyrket lokalt andre steder som en grunnlegger av byer. Gummifikentre. Gummifikentre er en art i gruppen fiken. Treet kan bli 30-40 meter høyt, i sjeldne tilfeller opptil 60 meter. Stammen er opptil 2 meter i diameter. Bladene er blanke og ovale, 10-35 cm lange og 5-15 cm brede. De er større på yngre planter. Som med andre medlemmer av fikenslekten, trenger blomstene en spesiell art av fikenveps til pollinering. På grunn av denne koevolusjonen, har ikke gummifikentreet fargerike eller luktsterke blomster for å tiltrekke seg andre pollinatorer. Frukten er en liten gulgrønn oval fiken som er 1 cm lang og knapt spiselig; den vil kun inneholde levedyktig frø hvor den riktige fikenvepsen også finnes. Hans Harald Hegna. Hans Harald Hegna (født 14. februar 1946) er tidligere norsk landslagsspiller i håndball. Hegna spilte først for Bækkelaget Sportsklubb, og var senere med på Refstad ILs storlag, som sammen med Oppsal var dominerende i norsk herrehåndball på 1970-tallet. Liste over Hedmarks fylkesmenn. Liste over Hedmarks fylkesmenn omfatter også amtmenn i Hedemarkens amt fra opprettelsen av amtet i 1781. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete på Hamar. Eksterne lenker. Hedmark, fylkesmann i Vest-Finnmark. Vest-Finnmark er et distrikt i Finnmark fylke i Nord-Norge, som omfatter området mellom Sværholthalvøya i øst og fylkesgrensen mot Troms i vest, med Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda. Området dekker et areal på 29 877 km² med til sammen 45 970 innbyggere pr 1. oktober 2010, fordelt på de ti kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Omtrent halve arealet omfattes av kommunene Kautokeino og Karasjok, som er henholdsvis landets største og nest største kommune i utstrekning, og som til sammen dekker de det meste av Finnmarksvidda. Sametinget og Sameradioen har tilhold i Karasjok. Vest-Finnmark inngår i "Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms", som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser. De tre byene i distriktet er Alta, Hammerfest og Honningsvåg. Kommuneinndelingshistorikk. I 1838 ble området inndelt i Alta-Talvik, Loppa, Hammerfest og Kistrand kommuner. Av Alta-Talvik ble Alta skilt ut som en egen kommune i 1863. Av Loppa ble Hasvik skilt ut som egen kommune en gang mellom 1853 og 1862. Av Hammerfest ble Måsøy skilt ut som egen kommune i 1839. Hammerfest by ble egen kommune i 1852, mens Hammerfest landkommune ble delt i Kvalsund og Sørøysund kommuner i 1869. Av Kistrand ble Kautokeino og Kjelvik (nå Nordkapp) skilt ut som egne kommuner i 1861, mens Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1873. I 1964 ble Talvik innlemmet i Alta, og det ble gjennomført mange grensereguleringer i distriktet. I 1992 ble Sørøysund innlemmet i Hammerfest kommune. Øst-Finnmark. Øst-Finnmark er et distrikt i Finnmark fylke i Nord-Norge, som omfatter området mellom riksgrensen mot Russland i øst og Sværholthalvøya i vest, med Laksefjorden, Nordkynhalvøya, Tanafjorden, Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Øst-Finnmark dekker et areal på 18 738 km² med til sammen 27 232 innbyggere pr. 1. oktober 2010, fordelt på de ni kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø. De tre byene i området er Vardø, Vadsø og Kirkenes. Øst-Finnmark inngår i "Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms" som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser. Kommuneinndelingshistorikk. I 1838 ble området inndelt i kommunene Lebesby, Vardø (by og landsogn) og Vadsø (by og landsogn). Av Lebesby ble Tana skilt ut som egen kommune i 1864, og av Tana ble Berlevåg og Gamvik skilt ut som egne kommuner i 1913. I 1869 ble Vardø landsogn egen kommune og fikk senere navnet Båtsfjord. Av Vadsø ble Sør-Varanger skilt ut som egen kommune i 1859, Nesseby i 1864 og Nord-Varanger i 1893. Av Nesseby ble Polmak skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble deler av Båtsfjord gjeninnlemmet i Vardø, Nord-Varanger ble gjeninnlemmet i Vadsø, og Polmak ble innlemmet i Tana kommune. Spidding. Neo-assyrisk relief som viser spidding av jøder. Spidding er en henrettelsesmetode som består i at den straffedømte blir hengt opp på en spiss stake som gjennomborer vedkommendes kropp. Denne formen for henrettelse skulle være fornedrende for dem det gikk utover samtidig som den skulle være skremmende for dem som så på. Forskjellige steder av kroppen kunne bli gjennomboret. Straffen kunne også være pinefull dersom pålen gikk gjennom kroppen på en måte som ikke øyeblikkelig medførte døden. Den henrettede kunne bli værende på staken en tid etter at døden hadde intruffet til skrekk og advarsel for andre mennesker. Henrettelsesmetoden er kjent bl.a. fra Egypt, Mesopotamia, Persia og India. Siden ble den også fulgt i middelalderen og senere. Mennesker henrettet på den måten har ofte blitt avbildet på gamle bilder. Maurice Allais. Maurice Allais (født 31. mai 1911 i Paris, død 9. oktober 2010 i Saint-Cloud) var en fransk økonom og fysiker. Han mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1988 og er kjent blant annet for Allais-paradokset. Allais gikk på École Polytechnique i Paris og studerte ved École nationale supérieure des mines de Paris. Hans akademiske og ikke-vitenskapelige stillinger inkluderte å bli professor i økonomi ved École Nationale Supérieure des Mines de Paris (1944) og direktør for dets økonomiske analysesenter (1946). I 1949 mottok han en doktoringeniør-tittel fra Universitetet i Paris, fakultetet for naturvitenskap. Han hadde også undervisning ved ulike institusjoner, blant annet ved Universitetet i Paris X-Nanterre. Som økonom gjorde han bidrag til beslutningsteorien, pengepolitikk og andre områder. Han var motvillig til å skrive eller omsette sine verker til engelsk. Dette ble klart da mange av hans store bidrag ble kjent for det dominerende engelskspråklige fellesskapet etter at de uavhengig ble gjenoppdaget eller popularisert av engelsktalende økonomer. I et av hans store verk, Économie et Intérêt (1947), introduserte han den første overlappende generasjonsmodellen (senere popularisert av Paul Samuelson i 1958), introduserte den gyldne regel for optimal vekst (senere popularisert av Edmund Phelps) eller beskrev transaksjonsetterspørselen etter pengeregelen (senere funnet i William Baumols Baumol-Tobin-modell). Han var også medvirkende til de tidlige arbeidene i adferdsøkonomi, som i USA generelt tilskrives Daniel Kahneman og Amos Tversky. Alteret. Alteret (latin "Ara") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Cornelius. Cornelius (hokj. "Cornelia", flert. Cornelii) var nomen til den patrisiske slekten Cornelia, en av de ledende slektene i republikkens Roma. Opprinnelsen til slekten er ukjent, men den kan være av etruskisk opphav, noe som tyder på at de gjorde et sent inntog i patrisieratet. Familien var relativt ung blant patrisierne, siden de først fikk konsulembetet i 485 f.Kr., men den steg raskt i gradene, og begynte å konkurrere om konsulembetene med Fabii og Valerii fra det tredje århundre f.Kr. Over tretti prosent av alle konsulembetene ble holdt av menn fra denne slekten (gens), i tillegg til flere notable kommandanter. Valerius. Valerius (gens "Valeria") var en av de eldste patrisiske slektene i antikkens Roma. «Ormen». «Ormen» var et langskip som ifølge Heimskringla kong Harald Hardråde lot bygge, etter mønster av Olav Tryggvassons skip «Ormen Lange», på Ørene i Nidaros. «Ormen» var ei drake som tilhørte båtklassen busse og skal ha vært stor (bred), selv i forhold til sine 35 rom. Den hadde et forgylt drakehode i framstavnen og en krok akter. Shanghairussere. En gruppe russiske emigranter ankommer Shanghai. Foto fra den russiskspråklige Shanghai-avisen "Shankhaiskaja zarija", 23. februar 1930. Den russisk-ortodokse kirkeleder Johannes ankommer Shanghai - han ble senere helligkåret av den russisk-ortodokse kirke Uttrykket shanghairussere gjelder den russiske diaspora som blomstret i Shanghai i Kina mellom første verdenskrig og annen verdenskrig. Det anslås at det i 1937 var så mange som 25 000 antibolsjevikiske russere som bodde i byen, noe som gjorde dem til en største europeiske befolkningsgruppen der. De hadde sine egne forretninger og kafeer der, og langs The Bund lå Den russokinesiske bank. De fleste av dem hadde kommet fra Det russiske Fjerne Østen, de «hvite» russere med japansk assistanse hadde klart å holde seg frem til høsten 1922. Allerede mot slutten av 1800-tallet kom de første russere til Shanghai. Det kom i gang en fast skipsrute mellom Shanghai og Vladivostok, og russiske kjøpmenn slo seg til i Shanghai og livnærte seg særlig med tehandel. Et russisk konsulat ble åpnet i 1896. Rundt 250 russere var bosatt i Shanghais internasjonale bosetning i 1905. Men storinnrykket kom fra Vladivostok da Den provisoriske Amurregjeringen brøt sammen mot avslutningen av den russiske borgerkrig. Bare i admiral Starks skvadron kom det med mange tusen hvite russere fra Vladivostok til Shanghai i 1922. Mange Harbinrussere kom etterhvert fra Mandsjuria i løpet av de påfølgende år, lokket av forlydender og den økonomiske vekst der. Noen reise til Paris eller Berlin viste seg å være umulig for de aller fleste, så for mange var ikke Shanghai første valg. Men Shanghai var ofte eneste mulighet på grunn av at innreise dit ikke krevde verken visum eller arbeidstillatelse. Av samme grunn strømmet senere mange jøder på flukt fra nazistene til byen. Mange av russerne holdt til rundt vestre ende av gaten Nanjing lu i det som i dag er distriktet Jing'an, der det fremdeles (2002) overlever spor etter dem som pelsforretningen Nr. 1 Xibilia "(=Sibir)" og Shanghai "Kafei"-hus. Ellers var det en betydelig russisk bosetning i Avenue Joffre i den franske konsesjon. De første shanghairusserne måtte tilpasse seg vanskelige levekår. Sovjetregjeringen hadde fratatt alle russiske emigranter deres statsborgerlige rettigheter i 1921, og det eneste reisedokumentet de fleste av dem kunne oppvise var Nansenpass, utstedt av Folkeforbundet. Til forskjell fra andre utlendinger i Kina nøt de ingen ekstraterritoriale rettigheter, som ellers tilerkjente utlendingene i Shanghai immunitet fra vanlige kinesisk lokal lov og rett. I tillegg var det vanskelig for dem å gå inn i det vanlige yrkesliv. Utlendinger i Shanghai måtte kunne gjøre seg godt forstått på enten engelsk eller fransk, og det var mer enn de fleste russerne klarte. Hele familier ble avhengige av hustruers og døtres inntekter som taxidansere (dansepartnere til utleie). En undersøkelse utført for Folkeforbundet i 1935 skal ha konkludert at rundt 22 prosent av alle Shanghais russiske kvinner mellom 16 og 45 var i noen grad innblandet i prostitusjon. Noen kom seg inn i det vanlige yrkeslivet som musikklærere eller fransklærere. Andre kvinner sydde kjoler, arbeidet i butikker eller i frisørsalonger. Mange menn ble etterhvert yrkessoldater i "Shanghai Russian Regiment", den eneste profesjonelle stående styrke innen Shanghai Volunteer Corps. Litt etter litt klarte det russiske miljø ikke bare å holde på et slags indre samhold, men begynte å blomstre, både økonomisk og kulturelt. I midten av 1930-årene hadde byen to russiske skoler, og det fantes flere kulturklubber og sportsforeninger for russerne. Det fantes russiske aviser og en russisktalende radiostasjon. Den lokale russisk-ortodokse kirke var av stor betydning innen miljøet. Mange eksilrussere etablerte seg med restauranter i det område som ble kjent som "Lille Russland", og russiske musikere (som for eksempel den svenskættede Oleg Lundstrem) oppnådde en viss dominans innen det utenlandske orkestermiljø i byen. En kjent russisk sanger, Aleksander Vertinskij, flyttet fra Paris til Shanghai; og Fjodor Sjaljapin turnerte i Shanghai. Vladimir Tretchikoff, «kongen av kitsj», tilbragte sine ungdomsår i byen. Russiske lærere underviste innen teater og dans. Den engelske ballerinaen Margot Fonteyn studerte som barn i Shanghai under russiske instruktører; én av dem, George Gontcharov, hadde tidligere danset i Bolsjojteateret i Moskva. Men det var de russiske kvinners bidrag i underholdningsindustrien som gav byen mye av sitt eksotiske rykte i mellomkrigstiden. Under den japanske okkupasjon av Shanghai opprettet de nye myndigheter et eget byrå for russerne; det utstedte de nødvendige identifikasjonspapirer for bosted, arbeid og reise. Shanghairussderne måtte velge mellom sovjetisk statsborgerskap eller fortsatt status som statsløse. De statsløse russerne ble offisielt favorisert av byrået, men i virkeligheten stolte man ikke på dem, de ble gjerne mistenkt for å spionere for Sovjetunionen. De ble også gjerne innkalt til arbeidstjeneste for hæren nær grensen mot Sovjetunionen. Etter 1941, da Sovjetunionen og Nazityskland skilte lag og ble fiender, ble situasjonen for shanghairusserne enda mer utsatt. For bedre å skjelne mellom de antiibolsjevikiske russere og sovjetrusserne ble de førstnevnte beordret å bære et nummerert aluminiumsmerke i tsarens farger på sine klær. Etter Annen verdenskrig flyktet Shanghairusserne i 1949 fra kommunistene til en flyktingeleir på øya Tubabao i Filippinene og derfra til USA eller Australia. De russiske minnesmerker i Shanghai unnslapp ikke Kulturrevolusjonens herjinger mot slutten av 1960-årene. Pusjkinstatuen som var blitt avduket på hunsdreårsdagen for dikterens død ble smadret av rødegardistene i 1966. Den ble senere restaurert i 1987. Den ortodokse St. Nikolai-katedralen, som ble innviet i 1933 og rikt dekorert med fresker, ble først omgjort til en fabrikk for vaskemaskiner, og senere omgjort til restaurant. Byregjeringen avsluttet leieavtalen til restauratøren i 2004. Brigitte Aubert. Brigitte Aubert (født mars 1956 i Cannes, Frankrike) er en fransk forfatter. Aubert debuterte i 1992 med romanen "Les quatre fils du Docteur March". Hun omtales ofte som en av Frankrikes fremste og mest nyskapende kvinnelige krimforfattere. Om sitt forfatterskap har hun uttalt at hun lenge kjente seg ensom blant franske krimforfattere, siden hun ikke skrev sosialrealistiske krimromaner men «thrillere og noen ganger makabre komedier». Hun siteres også på at «Jeg tar ikke opp seriøse, viktige temaer som urbanisme og proletariatet. Jeg skriver for underholdning.» Hennes roman "La Mort des bois" vant Grand Prix de littérature policière for beste franskspråklige kriminalroman utgitt i 1996. Utover sitt kriminallitterære forfatterskap skriver Aubert barnebøker, og arbeider med film og TV. Hun skriver dreiebeøker og produserer blant annet TV-serien "Série Noir" for det franske TV-selskapet TF1. Magnum Force. "Magnum Force" (også kjent under den norske tittelen "Magnum 44") er en amerikansk action-krim-film fra 1973 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved Ted Post. I denne oppfølgeren må Dirty Harry hanskes med en borgervern-gruppe som dreper personer i San Franciscos underverden. Handling. En selvtekts-gruppe kledd i politiuniformer har begynt å myrde San Franciscos mest kjente gangstere. En etter en får kjeltringer som har unnsluppet tiltale, den straffen de fortjener. Harry Callahan blir satt på saken og desto nærmere han kommer løsningen skjønner han at hans eget liv er i fare. Etterhvert viser det seg at ferske skarpskyttere i politiets rekker er de som står bak drapene, men det stopper ikke der. Om filmen. Filmen hadde 18 års aldersgrense da den hadde premiere på norske kinoer 14 Mars 1974. Til tross for 18 års grensen måtte filmen klippes av distributøren før den kunne godkjennes av Statens Filmkontroll. Five Leaves Left. "Five Leaves Left" er det første av tre album fra den britiske musikeren Nick Drake. Det ble ikke utgitt singler fra albumet. Albumet ble rangert på 85. plass da Channel 4 hadde en undersøkelse for å rangere de hundre beste albumene gjennom tidene. I 2003 kom albumet på 283. plass da magasinet "Rolling Stone" kåret de 500 beste albumene noensinne. Navnet på albumet skal være fra en melding som var inni sigarettpapiret Rizla, som advarte folk om at det bare var fem papir igjen. I dag (2005) står det «There's only 10 left» istedenfor «Five leaves left». Det har også vært spekulert i om navnet kommer fra O. Henrys novelle "The Last Leaf", der en kvinne sier at hun kan dø lykkelig når alle bladene på treet hennes har falt. Hun sier deretter at det ikke er lenge til siden det bare er fem blad igjen på treet. Samuel Becketts teaterstykke "Mens vi venter på Godot", der handlingen foregår under et ensomt tre ved en landevei, inneholder linjen «The tree has four or five leaves». Sporliste. Alle sangene er fremført og skrevet av Nick Drake. Medvirkende. Nick Drake synger og spiller akustisk gitar om ikke annet er indikert. Lorier (papegøyer). Lorier er en gruppe små til mellomstore papegøyer. De fleste artene er svært fargerike. Deres utbredelsesområde strekker seg over det sørøstlige Asia, Indonesia, Papua Ny Guinea og Australia. Lorier har spesialiserte tunger med børster på tuppen, for å få i seg nektar og myke frukter. De kan ete fra blomstene til rundt 5000 plantearter, og bruker de spesialiserte tungene for å få tak i nektaren. Børstene består av ekstremt fine hår som samler nektar og pollen. De fleste loriartene har en fjærdrakt i meget klare farger. De holder til i både skog, krattmark, sumper, mangrover og åpne miljøer. Bryter Layter. "Bryter Layter" er det andre av tre album fra den britiske musikeren Nick Drake. Som med det forrige albumet, "Five Leaves Left", ble ingen singler utgitt. Drake ble akkompagnert av deler av den britiske folkrock-gruppa Fairport Convention og John Cale fra The Velvet Underground. I 2000 kom Bryter Layter på 23. plass da magasinet Q skulle kåre de hundre beste britiske albumene gjennom tidene. Albumet ble rangert på 245. plass da magasinet "Rolling Stone" kåret de 500 beste albumene noensinne. Medvirkende. Nick Drake synger og spiller akustisk gitar om ikke annet er indikert. «At the Chime of a City Clock» Pink Moon. "Pink Moon" er det tredje og siste albumet til den britiske musikeren Nick Drake. Det ble spilt inn ved midnatt over to dager i oktober 1971. Alle sangene på albumet var solosanger av Drake, bortsett fra en liten piano-overdub på tittelsangen. Da albumet kom ut fikk det bare et par gode anmeldelser, men etter at Drake døde har albumet fått mange gode kritikker. Albumet er mer dystert enn de to andre albumene, men blir likevel av mange sett på som det beste albumet hans. Illustrasjonen på plateomslaget er laget av Michael Trevithick. I 2003 kom albumet på 320. plass da magasinet Rolling Stone kåret de 500 beste albumene noensinne. Tittelsangen ble brukt i en reklame for bilmerket Volkswagen som gikk i USA i 2000. Sporliste. Alle sanger skrevet og spilt av Nick Drake. Joe Boyd. Joe Boyd (født 5. august 1942) er en amerikansk plateprodusent. Selv om han opprinnelig er amerikansk har han jobbet mest med britiske band. Han er mest kjent for sitt arbeid med folkemusikkrelaterte artister som Nick Drake, Fairport Convention, John Martyn og The Incredible String Band. Han har også produsert R.E.M sitt tredje album "Fables Of The Reconstruction" og de første singlene til Pink Floyd. I 2006 ga han ut boka "White Bicycles" som handler om hvordan det var å lage musikk på 60-tallet. Q (magasin). "Q" er et britisk musikkmagasin som kommer ut en gang i måneden. Det ble startet av Mark Ellen og David Hepworth i 1986 med inspirasjon fra "Rolling Stone" og med undertittelen «The modern guide to music and more». Magasinet inneholder en stor anmeldelsesdel der det vurderer nye musikkutgivelser, gjenutgivelser, samleplater og konserter. Det anmelder også film, radio og TV. Opprinnelig hadde en tenkt å kalle bladet "Cue", som viser til å sette i gang en plate, men siden ordet også kan vise til en biljardkø, og lett kunne forveksles med et blad om dette spillet, valgte en i stedet å bruke bokstaven Q som tittel. Denne bokstaven er på engelsk homofon med "cue". Bokstaven alene hadde også den fordelen at den skilte seg ut fra andre tidsskrift i bladhylla. Marlborough College. Marlborough College er en britisk privat internatskole i Wiltshire, England. Den ble grunnlagt i 1843 for å utdanne sønnene til det engelske presteskapet. Skolen er åpen for elever av alle trosretninger, og siden 1968 for begge kjønn. Marlborough College har i dag om lag 800 elever, der omtrent en tredjedel er jenter. Tidligere elever blir kalt «Old Marlburians». Kjente personer som har gått på skolen inkluderer: Anthony Hope, Anthony Blunt, James Mason, John Hunt, Bruce Chatwin, Nick Drake, Chris de Burgh, Robert Addie og Mark Phillips. Enter the Ninja. "Enter the Ninja" er en amerikansk ninja-film fra 1981 regissert av Menahem Golan. Hovedrollene spilles av Franco Nero og Sho Kosugi. Handling. Etter å ha fullført ninjutsu-studier i Japan, besøker den amerikanske vietnam-veteranen Cole (Franco Nero) en tidligere kamerat fra Vietnam-krigen, Frank Landers (Alex Courtney), og hans kone Ann (Susan George), som begge eier og driver en større farm på Filippinene. Cole finner raskt ut at paret blir trakassert og truet av en gangsterboss ved navn Charles Venarius (Christopher George) som forsøker å presse ham til å selge eiendommen. Ukjent for paret befinner det seg en større oljekilde på eiendommen deres som Venarius forsøker å få kloa i. Cole bestemmer seg for å hjelpe sin venn ved å bruke de kampkunster han lærte i Japan overfor bøllene som til stadighet oppsøker dem. Dette leder etterhvert til at Venarius leier en japansk ninja-kriger (Sho Kogusi) for å knuse Cole, en ninjakriger som var hans bitre fiende under oppholdet i Japan. Det hele utvikler seg til en kamp på liv og død mellom de to velbevæpnede ninja-krigerne. Om filmen. "Enter the Ninja" regnes som den første av en ninja-trilogi som ble etterfulgt av filmene "Revenge of the Ninja" (1983) og ' (1984). Historiene berører imidlertid ikke hverandre direkte. Filmen ble forbudt av Statens filmtilsyn for visning på norske kinoer i 1981. Den ble senere utgitt på video i Norge med 18 års aldersgrense. Heavenly Sword. "Heavenly Sword" er et videospill utviklet av Ninja Theory eksklusivt for PlayStation 3-konsollen og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe. Spillet kom på markedet 12. september 2007 i Nord-Amerika, 14. september 2007 i Storbritannia, 19. september 2007 i Europa og 20. september 2007 i Australia. Spillet er oversatt til norsk. Dirty Harry tar hevn. "Dirty Harry tar hevn" (originaltittel: "The Enforcer") er en amerikansk action-krim-film med Clint Eastwood i hovedrollen som Dirty Harry. Regi er ved James Fargo. Dirty Harry må denne stoppe en gjeng venstreorienterte terrorister som herjer i San Francisco. Samtidig blir han påtvunget en partner som i tillegg er kvinne. Handling. Filmen kretser rundt en gruppe ventreorienterte terrorister som kaller seg selv "The People's Revolutionary Strike Force". Gruppen består av vietnam-veteraner som driver utpressing overfor San Francisco hvor de krever 2 millioner dollar. En natt robber de en bygning som inneholder militære våpen beregnet for eksport. Under ranet blir Harry Callahans partner drept, noe som fører til at han blir påtvunget en ny partner som i tillegg er kvinne (Tyne Daly). I mellomtiden fortsetter terrorgruppen sin virksomhet og kidnapper byens borgermester. Sammen med sin kvinnelige kollega tar tar han opp jakten på gruppen. Sporene leder dem etterhvert til den tidligere fangeøya Alcatraz, hvor borgermesteren sitter fanget. Om filmen. En klippet versjon av filmen ble tillatt vist på kino i Norge av Statens filmkontroll med 16 års aldersgrense (Klippet 88 meter). Filmen hadde kinopremiere i Norge den 15 August 1977. Regnes av mange som den dårligste filmen med Dirty Harry. Internet Engineering Steering Group. Internet Engineering Steering Group (IESG) er ansvarlig for standardiseringsarbeidet innen Internet Engineering Task Force (IETF), og har ansvar for den daglige ledelsen av IETF (men ikke det administrative ansvaret, som ivaretas av IETF Administrative Oversight Committee (IAOC)). IESG's hovedoppgave er å foreta den endelige tekniske gransking og godkjenning av standarder og andre dokumenter produsert av arbeidsgruppene innen IETF før de blir publisert som RFC-er. IESG er også ansvarlig for å godkjenne opprettelsen av nye arbeidsgrupper, samt endringer i arbeidsgruppenes målsetning og oppgaver. En stor del av IESG's rolle styres av [ftp://ftp.rfc-editor.org/in-notes/bcp/bcp9.txt BCP 9] og [ftp://ftp.rfc-editor.org/in-notes/bcp/bcp25.txt BCP 25]. IESG består av de områdeansvarlige (Area Directors) innen IETF (to for hvert område) samt lederen for IETF, for tiden 15 stk. IETF's leder er også leder for IESG, samt områdeansvarlig for «General Area». IESG består for tiden av. De områdeansvarlige utnevnes for to år, etter forslag fra IETFs nominasjonskommité (NomCom) og bekreftelse fra Internet Architecture Board, i henhold til reglene i [ftp://ftp.rfc-editor.org/in-notes/rfc3777.txt BCP 10]. Internet Research Steering Group. Internet Research Steering Group (IRSG) leder og er rådgiver for Internet Research Task Force (IRTF) og styrer gjennom dette den langsiktige teknologiske utviklingen av Internett. Medlemmene av IRSG er lederen for IRTF, lederne av de forskjellige forskningsgruppene innen IRTF, så vel som øvrige personer fra de angjeldende forskningsområdene. Oppgaven til IRSG er å sørge for gode betingelser for forskningen. Foruten den rådgivende aktiviteten arrangerer IRSG fra tid til annen workshops med og for eksperter fra forskningsområdene det arbeides med. Farm Aid. Farm Aid startet som en veldedighetskonsert 22. september 1985, i Champaign, Illinois, holdt for å skaffe penger til bønder i USA. Konserten ble organisert av Willie Nelson, John Mellencamp og Neil Young, inspirert av Bob Dylans kommentar på Live Aid tidligere det året. (Dylan sa: «"I hope that some of the money...maybe they can just take a little bit of it, maybe...one or two million, maybe...and use it, say, to pay the mortgages on some of the farms and, the farmers here, owe to the banks..."».) Nelson og Mellencamp førte så bønder for Kongressen for å fortelle om situasjonen for familiedrevne gårder i USA. Som følge av dette vedtok Kongressen Jordbrukskredittloven av 1987 (Agricultural Credit Act of 1987) for å hjelpe og hindre gårdsbruk fra å gå konkurs. I dag er Farm Aid en organisasjon som arbeider for å øke oppmerksomheten for hvor viktig det er å ha familiedrevne gårder. Hvert år arrangeres det en konsert med country musikk, blues og rock med et utall stjerner. I styret sitter Nelson, Mellencamp, Neil Young, og Dave Matthews. Youngs taler om miljøet er et høydepunkt i de årlige konsertene. Karoline Therese Koller. Karoline Therese Koller (født 20. juli 1982) er en norsk politiker (Sp) fra Skedsmo kommune i Akershus. Hun er gruppeleder for Senterpartiet i kommunestyret i Skedsmo og har tidligere vært fylkesleder for Senterungdommen i Akershus. Ved stortingsvalget 2009 stiller hun på andre plass på Senterpartiets liste i Akershus. Kåre Henry Mæland. Kåre Henry Mæland (født 10. juni 1947) er en norsk politiker (SV). Han er gruppeleder for SV i kommunestyret i Skedsmo og sitter også i formannskapet. Kjell Arne Hagen. Kjell Arne Hagen (født 4. august 1955) er en norsk politiker (Ap). Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i kommunestyret i Skedsmo og sitter også i formannskapet. Han er tidligere leder for Hovedutvalg for kultur, miljø og landbruk. Øyvind Lensnes. Øyvind Lensnes (født 30. august 1959) er en norsk politiker (Frp). Han er leder for Skedsmo Fremskrittsparti og sitter også i formannskapet. Bajonettplanter. Bajonettplanter er en gruppe blomsterplanter. De er xerofytter og urte- eller buskaktige sukkulente flerårige planter med eviggrønne blader. De blir mellom 20 og 300 cm høye. Frukten er et rødt eller oransje bær. Slekten fikk sitt vitenskapelige navn etter Raimondo di Sangro (1710–1771), prins av San Severo i Italia. Stavemåter som «Sanseveria» og «Sanseviera» er ofte sett. Denne forvirringen kommer av at det italienske stedsnavnet kan staves på flere måter. Bruk. I Afrika brukes bladene for produksjon av fiber. Hos noen arter, for eksempel "Sansevieria ehrenbergii", har plantens sevje antiseptiske kvaliteter, og bladene brukes til bandasjer i tradisjonell førstehjelp. Flere arter er populære potteplanter i tempererte strøk, med svigermorstunge som den mest solgte. Mange kultivarer er tilgjengelig. Kjartan Berland. Kjartan Berland (født 28. september 1972) er en norsk politiker (H). Han er leder for Skedsmo Høyre og dessuten partiets gruppeleder i kommunestyret i Skedsmo. Han representerer også Høyre i formannskapet. Berland har tidligere vært lokalpolitiker i Voss kommune og fylkestingsrepresentant for Høyre i Hordaland. I 1994 var Berland leder for Den Konservative Studenterforening. Tone Irén Liljeroth. Tone Irén Liljeroth (født 19. mars 1975) er en norsk politiker (Frp). Hun er gruppeleder for Fremskrittspartiet i kommunestyret i Skedsmo og sitter også i formannskapet. Hun var partiets ordførerkandidat ved valget i 2007. Ved stortingsvalget 2009 stilte hun på femteplass på Fremskrittspartiets liste i Akerhus og ble 1.vara til Stortinget. Lise Hagen Rebbestad. Lise Hagen Rebbestad (født 7. mai 1965) er en norsk politiker (H). Hun sitter i kommunestyret og formannskapet for Høyre i Skedsmo kommune. Hun var partiets ordførerkandidat ved valget i 2003 og i 2007. Hun er også 2. nestleder i Akershus Høyre. IETF Administrative Oversight Committee. IETF Administrative Oversight Committee (IAOC) er en del av støtteorganisasjonen for Internet Engineering Task Force (IETF). Komitéens formål og organisasjon er gitt i RFC 4071 (BCP 101). Dens hovedfunksjon er å sørge for oppsyn med IETF's sekretariat og beslektede funksjoner. Den har ingen teknisk rolle i utarbeidelsen av internettstandarder. Helge Eide (politiker). Helge Eide (født 15. desember 1964 i Arna) er en norsk politiker (KrF). Han var statssekretær i regjeringene Bondevik I og Bondevik II. Fra 2007-2009 var han varaordfører i Skedsmo kommune. Han jobber nå som direktør for interessepolitikk i KS. Martin Bjerke Os. Martin Bjerke Os (født 9. juni 1981) har vært norsk politiker fra 1999 til 2010 (KrF) fra Skedsmo kommune i Akershus. Han er medlem av kommunestyret og hovedutvalg for helse og sosial. Han har tidligere vært leder for Skedsmo KrF. Martin Bjerke Os jobber som økonomi- og administrasjonssjef i Norges KFUK-KFUM. Han har tidligere jobbet som Business Controller i Opplysningen 1881 / Opplysningen Online AS Tørvikbygd. Tørvikbygd er ei bygd i Kvam kommune i Hardanger i Hordaland. Bygda ligger på vestsida av Hardangerfjorden, rundt 13 km sør for kommunesenteret Norheimsund. Navnet kommer av et gårdsnavn: «Tørvikja» eller «Tørvikjo». Forstavelsen «Tør-» kommer av «tyri», fra gamalnorsk "turvi", som betydde feit furuved. Bygda ligger ved riksvei 49, og er knyttet til riksvei 550 på østsiden av Hardangerfjorden via fergeforbindelsen til Jondal. Tørvikbygd har barneskole og postkontor (postnummer 5620), og her ligger også Tørvikbygd Bygdemuseum. Historie. Fram til 1846 hørte Tørvikbygd til Strandebarm kommune, men ble da med i den delen som ble skilt ut som Jondal kommune. I 1965 ble Tørvikbygd-området overført til Kvam kommune. Boye Bjerkholt. Boye Bjerkholt (født 1. november 1979) er en norsk politiker (V) og varaordfører i Skedsmo kommune. Han er også leder for Skedsmo Venstre og partiets gruppeleder i Skedsmo kommunestyre. Bjerkholt ble første gang valgt inn i Skedsmo kommunestyre i 2007, og tok over som varaordfører halvveis ut i perioden. I 2011 ble han gjenvalgt som varaordfører for en ny fireårsperiode. Bjerkholt har bakgrunn fra Unge Venstre hvor han var generalsekretær i to år og har sittet tre perioder som sentralstyremedlem, hvorav to som internasjonal leder. Han har også vært fylkesleder i Akershus for både Unge Venstre og Europeisk Ungdom. I 2008 jobbet han en kort periode for den liberale gruppen (ALDE) i Europaparlamentet i Brussel. Rørmøll. Rørmøll (Amphisbatidae) er en artsfattig familie av sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. Det er litt uklart hvilke grupper som bør regnes til denne familien, noen klassifikasjoner inkluderer stammene Hypercalliini (her regnet til Hypertrophidae) og Telechrysidini (her regnet til Depressariidae) til Amphisbatidae, mens andre inkluderer alle disse i den store familien Oecophoridae (i vid forstand). Et karakteristisk trekk for rørmøllene er at larvene lever i rørformede hus av visne blader holdt sammen med silke, og også forpupper seg i disse, ofte festet til en trestamme. De fleste av artene hører til den store slekten "Pseudatemelia". Utseende. Små til middelsstore (vingespenn for nordiske arter 10 – 24 mm), grålige eller grågule møll. Hodet er forholdsvis lite og tett kledt med oppstående hår. Labialpalpene er krummet oppover og bakover, hos "Pseudatemelia" når de neppe lenger enn halvveis opp langs hodets framside, hos andre slekter kan de være lengre. Antennene er trådformede og litt over halvparten så lange som forvingene. Disse er avlange, avrundede i spissen, langs ytterkanten men ofte ikke langs bakkanten med ganske lange hårfrynser. Bakvingene er bleke på farge, middels brede, med hårfrynser som er noe kortere enn vingebredden. Beina er ganske korte og slanke, med markerte sporer. Levevis. Larvene omgir seg med et rørformet hus laget av visne blader holdt sammen med silke. Det er ikke helt klart hva de spiser. Rørmøllene finnes vanligvis i skog. Sydbanen. Sydbanen er en dansk jernbanestrekning mellom København og Rødby Færge. Den opprinnelige strekningen via Køge ble åpnet til Vordingborg i 1870, den nåværende strekningen via Ringsted i 1924, Fuglefluktlinjens jernbaneavsnitt mellom Nykøbing F og Rødby Færge i 1963. Strekningen mellom Nykøbing og Gedser ble tatt ut av drift 2010. 2009 ble det vedtatt å prosjektere en fastlandsforbindelse mllom Rødby og Puttgarden. Fællesrådet vedrørende Mineralske Råstoffer i Grønland. Fællesrådet vedrørende Mineralske Råstoffer i Grønland, til daglig kalt Fællesrådet er et råd på Grønland som har som oppgave å følge utviklingen på råstoffområdet på Grønland, herunder å gi råd til Grønlands Landsstyre (regjeringen) i søknader om utnyttelse av råstoffer. Fællesrådet ble etablert i 1979, i forbindelse med etableringen av Grønlands Hjemmestyre. Rådet består av 5 grønlandske og 5 danske medlemmer, samt en formann. Pr 2007 er Kim Andersen (Venstre) formann. Gabrielle Drake. Gabrielle Drake (født 30. mars 1944) er en britisk skuespiller som ble født i Lahore i Britisk India (nå Pakistan) og bodde i flere land i Fjerne Østen (inkludert Burma der broren hennes, musikeren Nick Drake, ble født). Selv om Gabrielle Drake er en klassisk skolert skuespiller som har spilt mye av Shakespeare er hun kanskje mest kjent for rollen som løytnant Gay Ellis i science fiction-TV-serien "UFO". I serien jobbet Ellis på månebasen, som var jordens første forsvarsverk mot invaderende romfartøy. Kostymet Drake og medskuespillerne hennes brukte inkluderte gråe «catsuits» og lilla parykker (grunnen til dette ble aldri forklart i serien). Selv om hun er blant de best huskede skuespillerne fra serien var hun bare med i omtrent halvparten av de 26 episodene som ble produsert. Hun forlot serien midtveis for å prøve lykken andre steder. Blant de mer kjente filmene hun har medvirket i, er "There's a Girl in My Soup" mot Peter Sellers, "Au Pair Girls" og en fjernsynsfilmatisering av "Hvem er Ernest". Hun har også vært med i flere britiske TV-serier, blant andre "Coronation Street", "The Brothers", "The Avengers", "The Kelly Monteith Show", "Crossroads" og "Inspektør Lynley". Etter fjernsynskarrieren har Drake spilt mer teater og har opptrådt på fjernsyn av og til. Numusic. Numusic (West Coast Festival of Numusic) er en årlig musikkfestival i Stavanger. Festivalen er en av Europas største klubbaserte festivaler, dedikert til elektronisk musikk og undergrunnskunst. Sammen med Insomniafestivalen i Tromsø, er det den viktigste festivalen for elektronisk musikk i Norge. Festivalen ble grunnlagt i 2000 og ledes av Martyn Reed og Stein Bjelland. Festivalen omfatter konserter, showcases fra plateselskaper, workshops, debatter, kunstinstallasjoner og DJ-sett. Parallelt med musikkfestivalen går kunstfestivalen Nuart. Festivalen har hatt besøk av norske artister som Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær og Datarock, samt store internasjonale navn. I 2008 vil festivalen åpne med en konsert av Arve Henriksen i Stavanger domkirke. Parykk. Parykk er kunstig hodehår i form av løshår festet til en hette som helt eller delvis dekker hodet. Parykker har blitt brukt for å skjule skallethet og som pynt med skiftende utseende. Bruk av parykk har vært kjent i praktisk talt hele den historiske tid, men var særlig på moten i Det gamle Egypt og blant menn og kvinner i Europa mellom 1650 og 1800-tallet. Tidligere har parykk også vært brukt i sammenheng med ulike religiøse ritualer. I dag bruker britiske advokater og dommere parykk når de opptrer i retten. De opprinnelige parykkene ble laget av menneskehår, men i dag får man kjøpt parykker som er satt sammen av både hestehår, ull, fjær, bøffelhår og syntetisk framstilt hår også. Etymologi. Ordet "parykk" har kommet til norsk via dansk fra det tyske "Perücke" og franske "perruque" eller "peruche", igjen hentet fra gammel italiensk "parrucca" eller "perrucca" som betyr «falskt hodehår». Det franske "perruque" har også gitt opphav til det engelske "peruke", vanlig betegnelse på historiske allonge- og pudderparykker fra 1600- og 1700-tallet, og "periwig", siden slutten av 1600-tallet ofte forkortet til "wig". Britisk India. Britisk India (engelsk: "British India" eller "British Raj" (fra hindustani: raj = styre) er betegnelsen på Storbritannias tidligere kolonivelde på Det indiske subkontinent. Geografi. Britisk India omfatter det som i dag er India, Pakistan, Bangladesh og deler av Burma (Myanmar). Ceylon (Sri Lanka) var også britisk koloni, men ikke en del av Britisk India. Kongedømmene Nepal og Bhutan i nord var på papiret selvstendige stater etter å ha ført krig mot britene, men britene hadde sterk innvirkning på styringen og fredsavtalene. Sikkim var et britisk protektorat hvor den formelle styringen var uavklart, mens Kashmir og Jammu var en vasallstat som ble styrt av en maharaja. En rekke andre områder var for kortere eller lengre tid en del av Britisk India, som Aden (1858–1937), Britisk Somaliland (1884–1898) og Singapore (1858–1867). Også "Piratkysten" var formelt del av fyrstedømmene innen Britisk India og brukte rupi som myntenhet. Britisk India var inndelt i provinser. Deler av subkontinentet besto ellers av vasallstater, kalt fyrstestater. Disse var ikke en del av Britisk India. Opprettelse. Forvaltningen av de britiske områdene på Det indiske subkontinent hadde tidligere blitt ivaretatt av Det britiske Ostindiske kompani, men som følge av Det indiske opprøret i 1857, vedtok det britiske parlamentet den 2. august 1858 den såkalte "Government of India Act 1858" («Loven om styre av India av 1858») som endret styret av India gjennom å regulere ansvarsfordelingen på tre nivåer: styret fra London, sentralregjeringen i Calcutta og det regionale styret i de ulike områdene, og senere provinsene. Endringen fikk virkning fra 1. november samme år. Styringsendringen medførte at det ble opprettet en egen ministerpost i den britiske regjeringen som "Secretary of State for India", der ministeren støttet seg til et råd bestående av 15 medlemmer. En forutsetning for medlemskap i rådet var at man hadde tjenestegjort i India i minst ti år, og at dette ikke lå mer enn ti år tilbake i tid. I Calcutta fortsatte generalguvernøren som leder for den indiske regjeringen. Generalguvernøren var samtidig visekonge, monarkens representant overfor fyrstestatene. Styre. Utover på 1800-tallet hadde kommunikasjonene, særlig jernbanen, blitt utbygget, og det ble opprettet flere universiteter. En del indere ble gjennom "Indian Civil Services" rekruttert til offentlige stillinger, men alle høyere stillinger og embeter var forbeholdt briter. I forbindelse med opprettelsen av Britisk India, ble det lovet at også lokalbefolkningen skulle bli utnevnt til offentlige embeter etter «utdannelse, dyktighet og ubestikkelighet, uansett rase eller religion», men i praksis oppnådde inderne meget sjelden høyere embeter. Dette skapte et stadig større press på de britiske myndighetene, da stadig flere indere fikk høyere utdannelse i Storbritannia med årene, og kravene om deltakelse i styret av landet ble sterkere. Kongresspartiet. I 1858 ble det fra disse miljøene tatt initiativ til å stifte det politiske partiet Indias Nasjonale Kongress (Kongresspartiet), som imidlertid forsikret sin lojalitet mot britene og konsentrerte seg om indre politiske og sosiale spørsmål. En radikalisering fram til 1890-årene førte til en mer politisk radikal nasjonalistisk retning under ledelse av Bal Gangadhar Tilak, og i 1907 fremsatte kongresspartiet for første gang kravet om "swaraj" (selvstyre). Første verdenskrig. Under første verdenskrig hadde India bidratt med mer enn en million mann til de britiske styrkene, og slik bidratt til den allierte seieren. Den britiske kolonihæren besto også hovedsakelig av indere. Dette gav den indiske selvstyrebevegelsen ny støtte, kombinert med en økt industrialisering. Den nye industrien forlangte tollbeskyttelse, samtidig som den framvoksende nye arbeiderklassen organiserte seg. Kongresspartiets krav om selvstyre ble sterkere, og ble fra 1916 støttet av All India Muslim League, som hadde blitt stiftet i 1906 som en motvekt mot det overveiende hinduiske Kongresspartiet. Gandhi. En reform av forfatningen i 1919 gav inderne et meget begrenset selvstyre, men opptøyer i Punjab tidligere på året og drapene på flere hundre indere under et demonstrasjonsmøte i Amritsar skapte en bitter stemning. Gandhi plukker opp salt fra stranda 5. april 1930 I 1925 ble Mohandas Gandhi valgt til ny leder av Kongresspartiet etter Subhas Chandra Bose etter en lengre ideologisk konflikt dem i mellom. Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. Særlig kjent er den såkalte saltmarsjen i 1930. Gandhi ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra Ahmedabad til stranda ved Dandi. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot engelskmennene som krevde inn en svært upopulær saltskatt. Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947. I 1935 vedtok det britiske parlamentet en ny forfatning for India, Government of India Act 1935, som gav betydelig utvidet selvstyre. Forfatningen kom imidlertid bare til å tre i kraft i noen provinser, og ved valgene to år senere fikk Kongresspartiet flertall og dannet regjering i 8 av 11 provinser. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble India automatisk en part ved krigsutbruddet i 1939, uten at inderne selv var tatt med på råd. Kongresspartiet trakk da sine medlemmer tilbake fra alt samarbeid med regjeringen, og startet en ulydighetskampanje mens japanerne nærmet seg Indias grenser. Det kom til alvorlige uroligheter, og et stort antall indiske nasjonalister, blant dem Gandhi og Jawaharlal Nehru, ble fengslet. Det ble imidlertid ikke noe virkelig opprør, som japanerne hadde regnet med, men noen indiske nasjonalister, under ledelse av Subhas Chandra Bose, samarbeidet med japanerne og opprettet en «regjering» i Singapore. Det ble organisert en hær kalt Indian National Army som kjempet sammen med japanske styrker mot de allierte, blant annet under slaget ved Imphal. Samtidig tjenestegjorde over to millioner indere som soldater på britisk side i krigen. Oppløsning og deling. Gandhi med lord og lady Mountbatten i 1947 Det politiske liv etter andre verdenskrig ble dominert av splittelsen mellom hinduer og muslimer, og spørsmålet om uavhengighet. Muslimene utgjorde rundt 25 % av befolkningen, og disse var redde for å bli satt til side av hinduene i et selvstendig, samlet India. Den muslimske liga, som ble ledet av Muhammad Ali Jinnah, ønsket at en egen stat, Pakistan, ble skilt ut. Denne skulle omfatte de provinsene hvor det var muslimsk flertall. Sikhene i Punjab fryktet imidlertid et islamsk herredømme der, og fyrstene så med uro på et uavhengig, demokratisk India. Den britiske visekongen lord Archibald Wavell forsøkte forgjeves å megle mellom hinduene og muslimene. I februar 1947 ble Lord Mountbatten utnevnt til visekonge, og skulle sørge for britisk tilbaketrekning innen sommeren året etter. For å unngå borgerkrig fikk han både det britiske parlament og begge partene i India med på en umiddelbar opprettelse av to dominions: Den indiske union, med hinduisk majoritet, og Dominionen Pakistan, med majoritet av muslimer. Mountbatten ble utnevnt til generalguvernør i Den indiske union, og Jinnah til generalguvernør i Pakistan. Tidslinje. Kart over det britiske imperiet i 1921. Britisk India er uthevet P.I. Langlo. Peter Iverson Langlo (født 6. januar 1892, død 15. april 1940) var en norsk møbelprodusent kjent under navnet P. I. Langlo, regnet som grunnlegger av norsk møbelindustri. Langlo vokste opp på Stranda på Sunnmøre, der han i en alder av 15 år startet produksjon av møbler, etter et kurs i kurvmøbelfletting som ble holdt i bygda. Dette gav grunnlaget for at han i 1929 kunne kjøpe inn maskiner og industrialisere møbelproduksjonen etter modell av Henry Ford i USA. Svigermorstunge. Svigermorstunge er en art i gruppen bajonettplanter. Det er en hardfør og populær potteplante. Navnet kommer av plantens spisse blader som er svært avlange, ca. 70-90 cm høye og 5-6 cm brede. Planten trives best i sandholdig jord eller jord med grus i, helst med høyt kalkinnhold. Svigermorstunge skal ikke stå i muldete jord, og absolutt ikke i torvjord. Quarter Horse. Quarter Horse er en amerikansk hesterase som ofte blir brukt i westerndisipliner. Lite hode. Quarterhesten stammer fra de andalusiske hestene som allerede på 1500- tallet kom til Amerika, og engelske fullblodshester, som ble importert til Virginia i 1611. Quarterhesten har fått navnet sitt fordi den er rask over korte distanser. Den har navnet sitt fra da de engelske nybyggerne i Amerika begynte å arrangere veddeløp over en distanse på en kvart engelsk mil (omtrent 400 meter). Disse sprintløpene ble holdt langs hovedgatene i landsbyene. Quarterhesten gjorde det eksepsjonelt bra i disse veddeløpene og fikk navnet sitt derfra. Den blir ofte beskrevet som en perfekt cowboyhest, og ble fremavlet for dette formålet. Quarterhesten har ett godt gemytt, og er svært samarbeidsvillig og lærevillng. Sudden Impact. "Sudden Impact" er en amerikansk action-thriller fra 1983 med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwood hadde også regien på denne fjerde filmen om Dirty Harry som denne gangen handler om hans jakt på en seriemorder som har en forkjærlighet for ritualmord. Handling. Callahan klarer å terge på seg en mafiasjef tilstrekkelig til at han dør av hjerteattak. Etter press ber politisjefen ham om å ta permisjon. Han tilbringer den spontane ferieavviklingen sin med å følge sporene etter en seriemorder nedover langs kysten. Her treffer han også en kvinnelig kunstner (Sandra Locke) som er ute etter hevn, som kan vise seg å være involvert i etterforskningen hans. Om filmen. Filmen ble i 1984 forbudt for visning på kino i Norge av Statens filmkontroll. En klippet versjon ble lansert på slutten av 1980-tallet med 18 års aldersgrense. Iphiclides. "Iphiclides" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Store, kraftige sommerfugler. Forvingene er trekantede med hvit til kremgul grunnfarge, vanligvis med tre lange og to korte, svarte tverrstriper og mørk ytterkant. Bakvingen har bredt mørk ytter- og innerkant, og en mørk tverrstripe i midten. Langs den bølgete ytterkanten er det fire halvmåneformede, blå flekker, ved den tredje av disse en lang, tynn stjert med gul spiss, på innseriden en rød, blå og svart øyeflekk. "Iphiclides podalirius" har kremhvit grunnfarge, "I. feisthamelii" mer rent hvit. Levevis. De grønne larvene lever på ulike slags frukttrær, særlig i kirsebærslekten ("Prunus" spp.), men også eple, pære, hagtorn og rogn. De voksne sommerfuglene er gode flygere og kan vandre en del, slik at de av og til dukker opputenfor sitt normale utbredelsesområde, for eksempel i Storbritannia. Navnet. Det latinske navnet "Iphiclides", kommer av greske og betyr "halvbror til Hercules". Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Papilio. "Papilio" er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter. Utseende. "Papilio" er store sommerfugler, mange har én lang stjert på hver bakvingene. Antennene er nokså lange og kraftige, kroppen slank og lite hårete. Vingene er store. Mange arter er gule med svarte tegninger, eller mørkfargede. En del arter har et noe avvikende utseende fordi de etterligner giftige arter i andre sommerfuglefamilier, særlig monarksommerfugler (Danainae). Svalestjert-artene etterligner også hverandre, slike at ikke-giftige arter kan ligne mye på giftige, dette kan vanskeliggjøre bestemmelsen av artene. Larvene er nakne og ofte ganske fargerike. De kan skyte ut pølselignende vedheng (osmeterier) fra "nakken", disse sprer sterkt luktende stoffer som advarer om at larvene er giftige og/eller usmakelige. Den største arten er den afrikanske "Papilio antimachus", som er ganske slankvinget, oransje og svart. Vingespennet kan nå opp til 23 centimeter. Denne arten ser ut som en kjempstor utgave av de giftige sommerfuglene i gruppen Acraeini, og det er trolig at den etterligner disse til tross for at den er mange ganger så stor som dem. Sommerfuglen er også selv meget giftig. Levevis. Larvene kan utvikle seg på mange ulike plantegrupper, men har en viss forkjærlighet for planter som inneholder sterke giftstoffer, som larvene utnytter til å beskytte seg. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster for å drikke nektar. Et særtrekk ved mange svalestjerter er at de fortsetter å bevege vingene etter at de har slått seg ned på en blomst, og de blir bare noen få sekunder på hver blomst, slik at man får inntrykk av at disse sommerfuglene alltid har hastverk. Utbredelse. Mens de andre svalestjert-slektene stort sett har ganske begrensede utbredelser, finnes slekten "Papilio" over hele Jorda unntatt de kaldeste områdene. I Norge er svalestjerten funnet like nord til Finnmark, men det er usikkert om den har hatt faste bestander så langt nord. Det er mulig at den tilsynelatende vide utbredelsen skyldes at slekten "Papilio" ikke er noen naturlig gruppe, men en samling av svalestjerter som ikke passer inn i andre slekter. Navnet. Det latinske navnet "Papilio", betyr "sommerfugl" og var det navn Linné satte som slektsnavn på alle dagsommerfuglene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Slekten "Papilio" rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter. Disse eksisterer i dag som underslekter. Tidligere slekter: "Achillides", "Druryia", "Eleppone", "Heraclides", "Menelaides", "Princeps", "Pterourus", "Sinoprinceps". Kim Andersen (politiker). Kim Andersen (født 17. oktober 1957 i Silkeborg) er medlem av Folketinget for Venstre. Han ble første gang valg inn i Folketinget i 1998. Han var sekretær ved Venstres Folketingsgruppe 1981-84. Pressesjef i Dansk Landbrugs Grovvareselskab A.m.b.a.-DLG-Axelborg, 1984-87, og informasjonssjef i Aktieselskabet Korn- og Foderstof Kompagniet, Viby 1987-98. Videre var han medlem av Skanderborg Byråd 1994-1998, samt 1. viseborgermester og ordfører for Venstre i samme periode. Medlem av Århus Amtsråd fra 1994, der han var medlem av Økonomiudvalget. I sin politiske karrière har han vært medlem av VUs landsstyre og forretningsutvalg 1979, nestformann for VUs Landsorganisasjon 1980-82. Medlem av Venstres hovedstyre 1980-82 og 1990-94. Medlem av hovedstyret for Den danske Europabevægelse 1979-93, av forretningsutvalget fra 1985 og formann for dette 1988-92. Medlem av styret for kurseiendommen Gl. Skovridergaard og formann for Gl. Skovridergaards Højskoler 1980-84. Initiativtager til «Århus Amt stemmer JA» – Komiteen for et JA til Den Europeiske Union 1992. Han var dessuten delegat ved FNs 55. generalforsamling i år 2000, formann for Venstres Landsorganisasjons Energipolitiske Utvalg fra 1998, og energipolitisk talsmann fra 2001. Formann for Folketingets kulturutvalg fra 2001. Stormbreaker (roman). "Stormbreaker" en den første Alex Rider romanen. Den er skrevet av Anthony Horowitz. Filmen "Stormbreaker" fra 2006 er basert på denne boka. Romanen har fått seks oppfølgere: Point Blanc, Skeleton Key, Eagle Strike, Scorpia, Ark Angel og Snakehead. Handling. Alex Rider er en fjorten år gammel gutt som bor hos onkelen sin, Ian Rider, som Alex tror arbeider i en bank. En dag får Alex dårlige nyheter, onkelen har dødd under mystiske omstendigheter. Alex oppdager at Ian Rider faktisk var spion, og arbeidet for MI6, og at han ble myrdet av den berømte leiemorderen Yassen Gregorovich. Han blir dermed rekruttert av sin onkels tidligere arbeidsgivere, Alan Blunt og Tulip Jones. Alex innser etterhvert at onkelen faktisk har oppdratt ham som spion, og han drar avsted på sitt første oppdrag, bevæpnet med en mengde dingser fra Smithers. Han oppdager også at onkelen hadde gjemt en spionkoffert i hagen til naboen. Milliardæren Herod Sayle donerer en gratis mega-datamaskin med kodenavn "Stormbreaker" til alle skoler i Storbritannia. MI6 er nysgjerrige på hvorfor han opptrer så mistenkelig gavmild, og sender Alex, forkledt som en vinner av en konkurranse, for å undersøke. Elizabeth Mitchell. Elizabeth Mitchell (født Elizabeth Joanna Robertson 27. mars 1970 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Elizabeth Mitchell er best kjent for rollen som Dr. Juliet Burke i TV-serien Lost. Hun spiller hovedrollen i TV-serien V som startet 3. november 2009, og er en nyinnspilling av V - The Original Mini Series fra 1983. Parnassius. "Parnassius" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. De fleste artene finnes i sentrale strøk i Asia, i Himalaya og Tibet. Utseende. "Parnassius" er middelsstore til store sommerfugler. De mangler den lange stjerten på hver bakvingene, slik som finnes hos flere av de andre svalestjertene. Antennene er temmelig korte. Kroppen er mørk, sylindrisk og hårete. Vingene er store og brede, hvite med svarte tegninger, ofte også med røde eller gule flekker. Larvene er noe hårete, svarte med røde eller gule tegninger. Levevis. Artene i slekten "Parnassius" lever for det meste i fjellområder og er blant de mest typiske fjell-sommerfuglene. Den hårete kroppen er en tilpasning til å være aktiv under lave temperaturer. Hos i alle fall noen av artene etterlater hannen en skumlignende masse rundt hunnens parringsåpning etetr parringen, som stivner til et hornatkig "kyskhetsbelte" ("sphragis"). Dette hindrer hunnen fra å parre seg med en annen hann. Siden høyere sommerfugler (Ditrysia) har separate parrings- og eggleggingsåpninger hindrer det ikke eggleggingen. Larvene utvikler seg på ulike lave urter, blant annet i bergknappfamilien, sildrefamilien og valmuefamilien. Navnet. Det latinske navnet "Parnassius", kommer av gresk og er "navnet fjellet ved orakeltempelet i Delfi", og slekten har trolig fått navnet fordi de fleste artene er tilknyttet et liv i fjellet. Systematisk inndeling. Slekten rommer idag omtrent 66 arter. Jorge García. Jorge García (født 28. april 1973) er en latin-amerikansk skuespiller og komiker. Han kom først fram i rampelyset med rollen som Hector Lopez på "Becker", men er nok mest kjent for sin nåværende rolle som Hugo Reyes på den amerikanske dramaserien "Lost". Jorge García er også utøvende stand up-komiker. Jorge García ble født i Omaha i Nebraska. Hans far var fra Chile og hans mor fra Cuba. Han vokste opp i Sør-California og gikk på San Clemente High School. García var den første skuespilleren som fikk en rolle på "Lost". Produsentene av serien så García på "Curb Your Enthusiasm" kvelden før rolleutfyllingen begynte og lagde rollen Hugo Reyes spesielt for ham. García gikk glipp av bryllupet til søsteren fordi han var opptatt med innspilling av scener til "Lost" på Hawaii. Draketrær. Draketrær er en gruppe blomsterplanter som består av trær og sukkulente busker. De har stive, helrandede, læraktige blader. Blomstene er samlet i åpne stender, som sitter på selvstendige skudd. Archon. "Archon" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Sommerfugler i slekten "Archon" mangler stjerten på bakvingen, slik som hos de fleste andre svalestjerter. De er middelsstore (men små til svalestjerter å være), lystfargede sommerfugler med avrundede vinger. Antennene er ganske korte, rundt en tredjedel av forvingens lengde. Kroppen og bakvingens innerkant er sterkt hårete. Forvingen har kremhvit grunnfarge, med to store, svarte flekker langs forkanten, ellers med mange diffuse, grå tverrflekker, noen ganger også med noen små, røde flekker. Bakvingen er gulaktig med grå ytterkant, langs kanten med runder eller halvmåneformede, røde flekker. Eggene er skarpt grønne, larvene svarte med røde flekker. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter har disse artene larver som lever på planter i holurtfamilien (Aristolochiaceae). De lever sammen i små grupper når de er små, siden omgir de seg med et "telt" av silke. Dette er uvanlig for svalestjerter, som har larver som vanligvis er godt beskyttet av giftstoffer og sterke varselfarger. Draketre. Draketre er en blomsterplante som kan bli opptil 12 meter høy og blomstrer mellom juli og september. Hvis stammen skades, pipler det fram en blodrød harpiks, «drakeblod», som innen naturmedisinen og alkymien ble priset for sine antatte magiske krefter. Denne harpiksen ble også brukt til å farge marmor og til en viss type ferniss som ble brukt til fioliner. Zerynthia. "Zerynthia" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. "Zerynthia-"artene er middelsstore sommerfugler, små til svalestjerter å være, med avrundede vinger uten stjertformede vedheng på bakvingene. Antennene er forholdsvis korte med svakt antydet kølle, litt krumme i spissen. Kroppen er mørk og slank, forholdsvis lite hårete, bakkroppen med røde flekker på sidene. Vingenes grunnfarge er gul eller gulhvit med svarte og røde tegninger, sommerfuglene gir et veldig brokete inntrykk. Forvingen har fem svarte eller røde tverrflekker langs forkanten. Begge vingepar har et svart siksakbånd langs ytterkanten, mindre tydelig om det er mye svart i vingen. Undersiden av bakvingen har ofte hvit grunnfarge. Levevis. Som mange andre svalestjerter har også denne slekten larver som lever på planter i slekten "Aristolochia" i holurtfamilien. Sommerfuglene finnes helst på varme, tørre steder med buskvegetasjon.Eggene legges enkeltvis eller i små klynger på næringsplanten, larvene lever enslig og sitter gjerne og soler seg på bladene. Systematisk inndeling. Tidligere bestod slekten av to arter, men ble senere tillagt fem arter fra slekten "Allancastria", slik at det i 2007 var 7 arter på verdensbasis. Etter det er det ytterligere skjedd endringer og arten "Zerynthia cassandra" er lagt til. Bhutanitis. "Bhutanitis" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. a>" er kanskje den best kjente arten Slekten "Bhutanitis" er middelsstore, slanke svalestjerter som har påfallende lange, klubbeformede stjerter på bakvingene. Grunnfargen er mørk med fine, lyse tverrlinjer. Bakvingen har et par blålige øyeflekker, gjerne på rødlig bakgrunn. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter lever larvene på planter i slekten "Aristolochia" (holurtfamilien, Aristolochiaceae). Utbredelse. Denne slekten har en forholdsvis begrenset utbredelse med senter i Yunnan i Kina, Bhutan og det nordøstlige India. De er regnet som sjeldne sommerfugler og har vært meget ettertraktet mellom samlere. Britannia (navn). a> som representasjon for landet.Britannia var det latinske navnet, som ble gitt av romerne for de britiske øyer, det vil si nåværende England og Wales. Naboene Irland kalte romerne for Hibernia, Skottland for Caledonia. Siden keiser Hadrians tid, formodentlig kort etter hans besøk i England i 121 har Britannia også vært en antropomorfisme for en kvinne som bærer spyd og sverd. Diktet «Rule, Britannia!» av James Thomson (1700–1748) benyttet musikken til Thomas Augustine Arne (rundt 1740) og ble gjort til en uoffisiell nasjonalsang. Kronhuset. Kronhuset (opprinnelig "Giötheborgz Tyghuhs") er en rød tegelbygning i Vestre Nordstaden i Göteborg i Sverige. Huset ble oppført i åren 1643-1655 med nederlandsk preg, og er Göteborgs eldste profane bygning som ikke er bolig. Kronhuset ble opprinnelig brukt som «tyghus» (tyg betyr her krigsmateriel), det vil si som lager for garnisonens materiel som kanoner og uniformer. Liste over sentrale politikere i Skedsmo 2007–2011. Liste over sentrale politikere i Skedsmo 2007-2011 er en liste som gir en samlet oversikt over politiske ledere i Skedsmo kommune, som har over 46 000 innbyggere. Skedsmo Dirty Harry og dødsspillet. "Dirty Harry og dødsspillet" (originaltittel: "The Dead Pool") er en amerikansk krim-action-film fra 1988 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved Buddy Van Horn. Handling. Harry Callahan (Eastwood) blir denne gangen satt på en tilsynelatende enkel sak rundt drapet på rockemusikeren Johnny Squares (Jim Carrey). Squares var narkoman og skyldte mye penger, noe som tilsynelatende gjør saken enkel å oppklare. Inntil det viser seg at Peter Swan (Liam Neeson), som regisserer en film som Squares medvirket i, innehar en såkalt «dødsliste», et spill bestående av en makaber liste over kjendiser som man tipper vil dø i nærmeste fremtid. Johnny Squares var på listen. Og Harry finner også seg selv på listen. Og snart blir kjendiser på listen drept i tur og orden, av en morder som ser ut til å være inspirert av Swan og hans skrekkfilmer. Om filmen. "Dirty Harry og dødsspillet" er den siste filmen om Dirty Harry. Filmen hadde 18 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Hypermnestra helios. "Hypermnestra helios" er en sommerfugl i gruppen svalestjerter. Den er den eneste arten i slekten "Hypermnestra" og er utbredt i det sydvestlige Asia, fra Midtøsten til den indiske grense. Utseende. En hvit sommerfugl med avrundede vinger. Vingespissene er svarte og det er noen små, røde flekker i forvingen. Undersiden av bakvingen har tre uregelmessige, mørke tverrbånd. Levevis. Larven lever på planteslektene "Zygophyllum" og "Halimiphyllum" i leddbladfamilien, Zygophyllaceae. Utbredelse. Det er en sentral-asiatisk art som er utbredt fra Iran i vest til Turkestan i øst. Limón y Sal (sang). «Limón y Sal» (norsk: Sitron og salt) er den andre singlen fra albumet Limón y Sal av Julieta Venegas. Den ble lansert mot slutten av 2006. Sangen er skrevet av Julieta Venegas og er produsert av Cachorro López og er albumets tittellåt. I korte trekk handler den om å akseptere å være elsket, på godt og på vondt. One of These Nights. "One of These Nights" er rockegruppen Eagles' fjerde album. Det ble utgitt den 10. juni 1975. Albumet var bandets første som nådde førsteplass på Billboardlisten. Dette er det siste Eagles-albumet der Bernie Leadon medvirker, da han forlot bandet i desember 1975. Yngvar Wang. Yngvar Wang (født 21. august 1904 på Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var en norsk jazzmusiker (saksofon) og orkesterleder. Yngvar Wang er faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig. Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen. Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet. Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester og Kristian Haugers orkester. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio. Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben Regnbuen i Oslo med "Yngvar Wangs orkester". Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo. Wang underholdt dessuten flere ganger med sitt orkester på overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en lang rekke plateinnspillinger og sceneforestillinger, og samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jensen og svigersønnen Egil Monn-Iversen. Ifølge Kåre Siem var Wang landets fremste og oftest hørte saksofonist. Wang var kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene». Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert. Yngvar Wang i NRK Radio. Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon. Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen. Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio. Jan Toorop. "O grav, hvor er din seier?" av Jan Toorop (1892) "De tre brudene" av Jan Toorop (1893) Jean Theodoor "Jan" Toorop (20. desember, 1858, Purworejo, Java —3. mars, 1928, Den Haag) var en nederlandsk maler som befant seg i overgangen mellom symbolisme og art nouveau. Familien flyttet fra Java til Nederland i 1872, og han studerte i Delft og Amsterdam, hvor han kom inn på det statlige akademiet i 1880. Han flyttet til Brussel i 1882 og bodde der til 1886. Han var da med i gruppen "Les Vingts" (de tyve) som hadde James Ensor som hovedperson. Toorop eksperimenterte da med flere stilarter, som realisme, impresjonisme og postimpresjonisme. Han ble gift med engelske Annie Hall i 1886, og flyttet stadig mellom Haag, England og Belgia – og fra 1890 også Katwijk aan Zee. I løpet av denne perioden utviklet han sin egen unike symbolistiske stil med linjeføring og motiver som han hadde med seg fra Java. Etterhvert gled stilen over mot mer art nouveau med lik linjeføring, men mer dekorativt enn med symbolikk. Etter å ha konvertert til katolisismen i 1905, ble Toorop mer opptatt med å lage religiøse arbeider. Han laget også plakater og glassmalerier samt illustrerte bøker. Mannspanelet. Arve Juritzen og Jan Kjærstad trakk seg uten å ha deltatt i panelets arbeid. Som ny barne- og likestillingsminister, oppnevnte Manuela Ramin-Osmundsen 2. november 2007 to nye medlemmer til panelet: Tor Stafsnes og Roar Pedersen. Utvalget la frem sitt sluttdokument 3. mars 2008. Firedeling av svangerskapspermisjon, regelmessig kontroll av menns helse og landsdekkende kampanje for å endre mannsidealer var blant de 50 forslagene mannspanelet overleverte barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Kjell Stahl. Kjell Stahl (født 16. september 1937) er en norsk sivilingeniør fra Stavanger. Kjell Stahl er pensjonert konsernrådgiver i Telenor. Stahl har tjent som konsernrådgiver under konsernsjefene Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas. Han var statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet under statsråd Arne Rettedal 1983-86. Før dette arbeidet Stahl blant annet i Norges Industriforbund. Stahl er utdannet sivilingeniør og doktor ingeniør. Han var styreformann i TV2 i kanalens innledende år. I perioden 1988-90 var Stahl universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo. Som universitetsdirektør var Stahl kontroversiell. Sammen med professor Inge Lønning forsøkte han å innføre på å innføre virksomhetsplanlegging og målstyring i institusjonen, hva som vakte motstand i Det akademiske kollegium. Konflikten endte med at Stahl fratrådte stillingen sin frivillig. Stahl har hatt en rekke styre- og tillitsverv, deriblant ved Høgskolen i Oslo (HiO) fra 1994 til 2000. Hawa Mahal. Hawa Mahal eller vindenes palass Hawa Mahal (Hindi: हवा महल, oversatt: "Vindenes palass") er et særpreget palass i Jaipur i India. Det ble bygget i 1799 av maharaja Sawai Pratap Singh, og tegnet av Lal Chand Usta. Det er en del av haremet i bypalasset. Det fem etasjer høye palasset er konstruert av rød og rosa sandsten med hvite markeringer. Fasaden mot gaten har 953 små vinduer hvor kvinnene skulle kunne se ut på bylivet nedenfor. Vinduene sørger for at luften holdes i sirkulasjon. Denne vinden har gitt palasset sitt navn. "Hawa" betyr vind. Vinden gjør at rommene bak holder seg kjølig også i de varme månedene. Fasaden har 953 små vinduer Wilhelm Röpke. Wilhelm Röpke (10. oktober 1899 i Schwarmstedt – 12. februar 1966 i Genève) var en av de viktigste åndelige fedre for den tyske sosiale markedsøkonomi. Inntil sent på 1950-tallet fungerte Wilhelm Röpke som rådgiver for den første tyske kansleren Konrad Adenauer. Fredericia–Padborg-banen. Fredericia–Padborg-banen er en dansk jernbanestrekning mellom Fredericia og grensen ved Padborg. Den ble åpnet i 1866 etter at noen delstrekninger allerede var satt i drift. Linjen er den sydlige del av den Østjyske Længdebane, som går mellom Padborg og Fredrikshavn. Fyrbøter. Fyrbøter på damplokomotivet P-917 fra Danmarks statsbaner - DSB Fyrbøter er en person som har som yrke å passe varmen under en ovn eller dampkjele i en fabrikk, på et damplokomotiv eller et dampskip. Arbeidet går ut på å sørge for tilstrekkelig brensel, typisk kull, men også koks eller tre benyttes. Det er fyrbøterens oppgave å få den maksimale energien ut av brenselet, og således skal han kunne lese belastningen som vil komme på maskinen så det kan opprettholdes et høyt damptrykk når denne skal passes. Fyrbøterens storhetstid falt naturlig nok sammen med dampmaskinens storhetstid, og da de siste damplokomotiver i 1970-årene ble utfaset forsvant også fyrbøteren fra den vestlige verden. Det har undertiden vært nødvendig å erstatte fyrbøteren med mekaniske anordninger (såkalte stokere til fast brensel eller oljefyr), da dampmaskinene nådde størrelser hvor muskelkraft ikke strakk til. Best kjent er nok de store havgående dampbåtene, men også det amerikanske damplokomotivet «Bigboy» var forsynt med en slik stoker. Troides. "Troides" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Meget store svalestjerter, dog ikke så store som artene i slekten "Ornithoptera." I motsetning til hos disse ser kjønnene nokså like ut hos "Troides"-artene. Kroppen er svart, og de har temmelig lange antenner og bein. Forvingene er påfallende lange, avlangt trekantede, svarte, ofte lysere (brunlige eller grønnlige) langs vingeårene. Bakvingen er vanligvis gul eller oransje i alle fall i midten, svart i alle fall langs ytterkanten. Ingen av artene har bakvingen trukket ut til en stjert. Levevis. Slekten "Troides" hører til fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet. De er sterke og utholdende flygere, som gjerne holder til oppe i trekronene, men i motsetning til "Ornithoptera"-artene kommer de gjerne også ned til bakkenivå. De flyr fra blomst til blomst for å drikke nektar, og i likhet med mange andre store svalestjerter fortsetter de å slå med vingene også når de sitter på blomsten. I alle fall noen av artene har larver som lever på holurtslekten ("Aristolochia", holurtfamilien), som svært mange andre svalestjerter. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Australia i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tidligere ble ofte alle de store "fuglevingene" regnet til slekten "Troides". Fran Mérida. Francisco Mérida Pérez (født 4. mars 1990) i Barcelona er en spansk fotballspiller som spiller på Atlético Madrid. Han har en fortid i både Barcelona og Arsenal FC. Han har også spilt på utlån i den spanske klubben Real Sociedad. Gavin Hoyte. Gavin Hoyte (født 6. juni 1990 i London) er en engelsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller og spiller på Dagenham & Redbridge FC. Han kan spille både på venstre- og høyreback. Hoyte har tidligere spilt for Arsenal FC, og på utlån til Watford FC, Brighton & Hove Albion FC, Lincoln City FC og AFC Wimbledon. Gavin Hoyte er bror til Justin Hoyte, som spilte for Arsenal. Kongeveien. Se også Kongsveien (pekerside) og artikkelen om begrepet kongevei. Baronia brevicornis. "Baronia brevicornis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter, og eneste art i delgruppen Baroniinae. "Baronia brevicornis" er utbredt i et lite område i Mexico. "Baronia brevicornis" har ganske skjøre vinger. Innsiden av bakvingene, mot kroppen, er innoverbøyd fordi vingeribben 3A mangler. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Baronia brevicornis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Godeset skole. Godeset skole er en 1-7 skole med SFO-avdeling. Skolen ligger i Stavanger og startet opp i oktober 1988 med Ellinor Bryne som rektor og Jarle Steinsbø som inspektør. Godeset skole ligger på et område som før var et fritidsområde hvor søndagskolen hadde sine utflukter. Slagordet til Godeset skole er: «Vi kan mye vil vil mer, sammen får vi det til.» Ornithoptera. "Ornithoptera" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter, som omfatter kjempestore arter. Disse sommerfuglene er svært ettertraktet mellom samlere, og har blitt forholdsvis mye studert av entomologer, blant annet arbeidet Alfred Russel Wallace mye med denne gruppen. I dag er alle artene fredet, og handel med villfangede eksemplarer er forbudt, men flere arter blir oppdrettet for salg. Utseende. "Ornithoptera alexandrae", hunn - verdens største dagsommerfugl "Ornithoptera priamus", hann. Denne fargerike arten er kanskje den vanligste i slekten Det er stor forskjell mellom kjønnene i denne slekten. Hannene er mindre (men likevel svært store) og ofte livlig farget i metallisk grønt, svart og gyllent, mens hunnene er kjempestore (de største av alle dagsommerfugler), mer eller mindre sjokoladebrune med hvite flekker. Noen hanner har bakvingen trukket ut til en spiss stjert. Bakkroppen er stor, nærmest kølleformet og gul eller hvit på farge. Disse sommerfuglene har også forholdsvis lange antenner og bein. Den største arten er hunnen av "Ornithoptera alexandrae", som kan ha et vingespenn på opptil 31 centimeter, ha 8 centimeter lang kropp og veie 12 gram. Levevis. Slekten "Ornithoptera" hører til fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet. Disse artene lever i tropisk regnskog og mange arter er truet av nedhogging av denne skogen. I likhet med mange andre svalestjerter har også denne slekten larver som lever på holurtslekten ("Aristolochia", holurtfamilien). Utbredelse. Slektens hovedutbredelse er på Ny-Guinea og Salomonøyene, men den finnes også på noen omkringliggende øyer og "Ornithoptera priamus" forekommer også i det nordlige Australia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Noen inndelinger plasserer alle fuglevingene i slekten "Troides". Derfor kan endringer skje. Kongevei. Kongevei, på latin kalt Via Regia, er betegnelsen på noen av de første anlagte kjøreveiene mellom landsdeler i enkelte kongeriker. Betegnelsen "kongevei" er kjent blant annet fra oldtidens Persia og Romerriket, og brukes også i Bibelen og gresk litteratur. Dette var opprinnelig en type militære landeveier som kongen hadde ansvar for og der hans folk og soldater kunne reise med hest og kjerre. Kongeveiene, som kunne være steinsatt og brolagt, fulgte ofte de eldste ferdselsårene der det allerede var bosetning og kongsseter, men rutene fremmet også ny aktivitet med reising av kirker, vertshus og annet. Også i Det tyskromerske riket ble "via regia" brukt om denne typen veier, og betegnelsen ble under middelalderen egennavn for flere hovedveier i Tyskland. I Norge bandt de gamle kongeveiene sammen landsdeler og folk, også utenom kysten. Kongeveier i Norge, Danmark og Sverige. Betegnelsen "Kongevej" ble i Danmark brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i 1584 og gikk fra København over Rudersdal til Frederiksborg. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra 1737. Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Det første offentlige veianlegg i Norge var Kongeveien som ble utbygd fra sølvverket i Kongsberg (Sandsvær) fra omkring 1630, i retning av nærmeste sted for utskiping i Hokksund. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som "Kongeveien", unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter (nærmest festningene). Den Fredrikshaldske kongevei gikk mellom Christiania (Oslo) og Fredrikshald (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt 1660. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Lofthus vandret her tre ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren Johan Herman Wessel og predikanten Hans Nielsen Hauge vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. Den Bergenske kongevei bandt sammen Oslo og Bergen, blant annet over Krokkleiva i Buskerud og Harestua i Oppland. Den Wingerske kongevei var hovedferdsåren mellom Kristiania og Stockholm og gikk via Kongsvinger. Andre norske kongeveier er Den Østerdalske kongevei og Den Trondheimske kongevei. Den gamle kjerreveien som går fra Kristiansand til Jæren og Stavanger er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype Vidalen i Oppland og en annen fra Ringerike til Valdres. I relasjon til kulturminnelovgivning, kan bevarte etapper av kongeveier oppfattes som fragmenter av en historisk helhet, som grunnet seg på landets eldste landskapslover. Bevarte deler av kongeveien er fragmenter med særlig verdi for dagens kulturmiljøer. I 1272 under Magnus Lagabøte ble eldre lover sammefattet til Europas første landsomfattende lovverk, Magnus Lagabøtes landslov, men de eldre landskapslover kjenner ingen starten på. Sedvanen ved at bøndene ble pålagt ansvar for å holde veien ryddet var i realiteten landets eneste «veimester». Alle endringer av innarbeidet veiløp ble straffet, og disse rettsforhold var sammenlagt grunnlaget for veiholdet fra urminnes tider. I tråd med dagens kulturminnelov må derfor alle bevarte etapper av kongeveier betraktes som automatisk fredet, dersom de står inntegnet på kart fra 1600-tallet eller på annen måte er dokumentert. Kongeveiene hadde stor betydning for utvikling av kunst og landskapsbeskrivelser. Langs Den københavnske Kongevei kom de første kunstmalere og reisende skribenter sist på 1700-tallet til Norge. Langs veien spredte gjestgivertradisjonen og kurbadinstitusjonen seg først i Norden, og dermed den første turismen. Veien mellom Oslo og København, på svensk kalt "Kungsvägen", fulgte kysten og går stort sett parallellt med den nåværende E6. I Halland i Vest-Sverige blir "Kungsvägen" ofte kalt "Via Regia", eller mer daglig oftest betegnet Kustvägen (en parallellvei til E6 med mange gamle veiminner). Veiløpene for kongeveiene fulgte oppgåtte stier og oldtidsveier, og er ofte beholdt som traseer for våre dagers riksveier eller fylkesveier. Deler av kongeveier i dag blitt turstier og vandringsruter i terreng og natur. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Norge et relativt godt utbygd veinett. Da Norge fikk ny veilov i 1824, ble "kongeveier" og "landeveier" slått sammen under fellesbetegnelsen "hovedveier", mens de mindre delene av veinettet ble kalt "bygdeveier". Trogonoptera. "Trogonoptera" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Disse svalestjertene er blant de største av alle dagsommerfugler, bare noen av "Ornithoptera"-artene blir større. Forvingene er lange og smale. Grunnfargen er silkeaktig svart, forvingen har en rad av metallisk grønne, trekantede flekker som har grodd sammen til et sagblad-lignende bånd. Raja Brookes fuglevinge ("Trogonoptera brookiana") kjennes lett på at den har en skarpt rød krage og rødt hode. Levevis. Slekten "Trogonoptera" hører til fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet. Larvene utvikler seg på planter i holurtfamilien (Aristolochiaceae). Disse er gjerne giftige, og larven utnytter plantens giftstoffer til å beskytte seg selv. Disse sommerfuglene lever i tropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i fastlands-delen av Malaysia, på Sumatra og Borneo og på Filippinene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Sohn Kee-chung. Sohn Kee-chung (født 29. august 1912 i Sinŭiju, Korea, nåværende Nord-Pyongan i Nord-Korea, død 15. november 2002 i Seoul) var i 1936, sammen med lagkameraten Nam Sung-yong de første koreanske medaljevinnerne i OL. Sohn ble første gullvinner, mens Nam tok den første koreanske bronsjemedaljen. I 1935 satte Sohn Kee-chung verdensrekord på maraton i Tokyo med tiden 2.26.42, og deltok året etter i OL i Berlin. Korea var under japansk herredømme, og etter påtrykk fra Japan måtte Sohn Kee-chung delta under det japanske navnet "Kitei Son". Han vant løpet på ny olympisk rekord, over to minutter foran briten Ernest Harper på sølvplass. Sohn Kee-chung fornektet imidlertid ikke sin koreanske herkomst, og nektet å skrive under med sitt japanske navn under lekene i Berlin. Etter OL-seieren arbeidet han som trener, blant annet for Hwang Young-Cho, som vant OL-gull i maraton under OL 1992. Da Sommer-OL 1988 ble arrangert i Sohns hjemland, brakte han fakkelen med den olympiske ild inn på stadion. Han skrev sine erindinger i boken "Mitt fedreland og maraton" (나의 조국 나의 마라톤). Sohn Kee-chung døde 15. november 2002 i en alder av 90 år, og ble bisatt på den nasjonale æresgravlunden Daejeon. Loren Murchison. Loren Murchison (født 17. desember 1898, død 11. juni 1979) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1920 i Antwerpen kom Murchison på 4. plass på 100 meter og 6. plass på 200 meter. På 4 x 100 m stafett vant han gull på ny verdensrekord sammen med lagkameratene Charlie Paddock, Jackson Scholz og Morris Kirksey. Han deltok også under OL 1924 i Paris. Som sist kom han på 6. plass på 200 meter, og gikk igjen til topps med stafettlaget, denne gang sammen med Louis Clarke, Frank Hussey og Alfred LeConey, igjen på ny verdensrekordtid. Fuglevinger. Fuglevinger er en gruppe av svalestjertene, fra de tre slektene "Trogonoptera", "Troides" og "Ornithoptera". Fuglevingene har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. Flere steder i Sørøstasia er sommerfuglsafari en turistattraksjon og synet av fuglevinger regnes som et høydepunkt på turen. Fuglevinger har økonomisk betydning. Særlig på Ny-Guinea og Papua Ny-Guinea finnes sommerfugl-farmer som driver oppdrett av fuglevinger. Disse selges levende som pupper, eller som døde, fullt utviklede sommerfugler, montert (oppspent) for salg som souvenirer eller til samlere. Utseende. Framvingene er trekantet, litt spisse og større enn bakvingene. Vingene hos mange arter har en eller flere flekker på vingene. Fargene er ofte mørke, men noen har sterke lyse farger. Bakvingene hos noen har den ene åren i bakvingen forlenget, slik at den danner en stjert. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Fuglevinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Truet. Fuglevinger er utbredt sør-øst i Asia. Flere av artene er truet og er oppført på IUCN rødliste. Grunnen er at de er store og vakre sommerfugler som er populære å samle og har økonomisk betydning som en vare som selges. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. De fleste arter av fuglevinger har et stort antall underarter eller varianter og vanligvis finnes flere synonymer. Alexis de Chateauneuf. a>, fra juni 1848. Akvarellen er av Chateauneuf og viser de endringene han foreslo i eksteriøret og som stort sett ble gjennomført. Alexis de Chateauneuf (født 18. februar 1799 i Hamburg, død 31. desember 1853 samme sted) var en tysk arkitekt og byplanlegger fra Hamburg. Han var en av sin tids ledende arkitekter, utdannet i Hamburg, Paris og Karlsruhe samt et kortere opphold hos Karl Friedrich Schinkel i Berlin. Chateauneuf spilte en særlig fremtredende rolle under gjenoppbygningen av Hamburg etter bybrannen i 1842. Han virket også i London og Christiania. Når det gjelder hans forhold til Norge var dette i første omgang av privat karakter; han giftet seg med Caspara Møller fra Christiania i 1846. I forbindelse med et familiebesøk i byen fikk han seg forelagt utkastene som var kommet inn til ombyggingen av Vår Frelsers kirke - nå Oslo domkirke. Han falt ikke for noen av forslagene, selv om han roste Christian H. Groschs utkast. Det endte med at Chateauneuf leverte et eget utkast og domkirken ble bygget om etter dette. Heinrich Ernst Schirmer ble ansatt som byggeleder og Chateauneuf skrev kontrakt hvor han forpliktet seg til å sette arbeidet i gang og komme til byen minst en gang. På samme tid hadde myndighetene satt i gang planleggingen av en ny kirke i byen, det som skulle bli Trefoldighetskirken. Etter en arkitektkonkurranse vant Chateauneufs utkast. Han fikk imidlertid ikke fullført prosjektet da han døde i 1853. Fullføringen av Trefoldighetskirken ble foretatt av hans tidligere elev, Wilhelm von Hanno. Charlie Patton. Charlie Patton, bedre kjent som Charley Patton, (født 1. mai 1891, død 28. april 1934) var en amerikansk bluesmusiker, ofte omtalt som deltabluesens far og en av de aller viktigste musikerne i den amerikanske musikkens historie. Hans innflytelse kan spores i så å si alle deltabluesmusikere som fulgte etter ham. Selv stavet han navnet sitt «Charlie», mens det på gravstenen og på flere utgivelser står «Charley». I 1980 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame. Patton ble født i Hinds County i Mississippi nær tettstedet Edvards, og bodde mesteparten av livet i Sunflower County i Mississippideltaet. Rundt 1900 flyttet han med familien sin nordover til den legendariske Dockery Plantation. Det var senere der både John Lee Hooker og Howlin' Wolf lærte Pattons musikk å kjenne, og det var og der Robert Johnson begynte å spille gitar. På Dockery fikk den unge Patton opplæring av Henry Sloan, en tidlig deltabluesmusiker. Patton hang på Sloan til han var nitten år gammel og var blitt en dyktig musiker. Han ble svært populær i den sørlige delen av USA, og ble i motsetning til de fleste andre bluesmusikere på den tiden invitert til å spille på plantasjer og spisesteder. Patton var kjent for å gi gode show, der han spilte gitar både på ryggen og nakken. Det fortelles at stemmen hans bar hele 500 yards uten elektrisk forsterkning. Charlie Patton spilte inn totalt 72 låter, inklusive alternative kutt. Han gjorde sine første plateinnspillinger 14. juni 1929, for Paramount. Sine siste innspillinger gjorde Patton for Vocalion 30. januar – 1. februar 1934. Charlie Patton har også deltatt på innspillinger med Bertha Lee og Henry Sims. Patton døde av en hjertefeil i 1934 og er begravet i Holly Ridge i Mississippi. Kun ett fotografi av Patton finnes, men ektheten er omstridt. Otto Hjellegjerde. Otto Bernhard Hjellegjerde (født 21. juni 1917, død 1997 i Sykkylven) var sammen med brødrene Mindor og Ingvald Hjellegjerde gründerne bak møbelkonsernet Hjellegjerde møbler. Otto Hjellegjerde har fått Kongens Fortjenstmedalje i gull. Robert Esmie. Robert Esmie (født 5. juli 1972 på Jamaica) er en kanadisk friidrettsutøver. Han var med på Canadas lag som tok gull på 4 x 100 m stafett under OL 1996 i Atlanta. Esmie vokste opp i Canada. På midten av 1990-tallet utgjorde han, sammen med Glenroy Gilbert, Bruny Surin og Donovan Bailey verdens raskeste nasjonslag på kortstafetten. Under VM 1993 i Stuttgart kom stafettlaget på 3. plass, mens de tok gull under Samveldelekene i 1994. I 1995 tok han bronse på 60 m under innendørs-VM i Barcelona. Under OL i Atlanta vant Canada nesten et halvt sekund foran det amerikanske laget. To år senere erobret Esmie og lagkameratene gullmedaljen under VM 1997 i Athen. Kfar Etzion-massakren. Kfar Etzion-massakren var en massakre utført av arabiske styrker 13. mai 1948 mot innbyggerne i den jødiske kibbutzen Kfar Etzion. Kibbutzen overgav seg til araberne etter å ha blitt omringet, og innbyggerne hadde stilt seg opp med hvite flagg framfor et kloster. Araberne åpnet likevel ild mot menneskemengden og nesten 130 mennesker ble drept. Konvoimassakren. Konvoimassakren var en massakre utført av arabiske styrker mot en jødisk bilkonvoi like før utbruddet av den Den arabisk-israelske krig i 1948. Den 13 april 1948 gikk arabiske militsfolk til angrep på en ubevæpnet konvoi med jødiske sykepleiersker og leger på veg mot Hadassah-sykehuset. 77 mennesker skal ha blitt drept. Konvoien ble eskortert av den jødiske paramilitære gruppen Haganah og hadde også skadede ombord. To Irgun-medlemmer, som hadde blitt skadet under Deir Yassin-massakren, skal også ha befunnet seg ombord. Kampene sto på i sju timer før det lykte britiske soldater å tåkelegge området så de overlevende kunne transporteres bort. Det har blitt antatt at angrepet var en hevn for Deir Yassin-massakren, som skjedde bare noen dager i forveien. Ivano Brugnetti. Ivano Brugnetti (født 1. september 1976 i Milano) er en italiensk friidrettsutøver. Han er verdensmester på 50 km kappgang og olympisk mester på 20 km. Brugnetti gjorde seg første gang bemerket under VM 1999 i Sevilla, der han gikk inn til andreplass på 50 km, bak russeren German Skurigin. Over to år senere, i november 2001, bekjentgjorde IAAF at man hadde funnet det forbudte middelet gonadotropin i russerens urinprøve. Dermed ble Skurigin diskvalifisert, og Brugnetti ble utropt til verdensmester. Sin andre tittel vant Brugnette under OL 2004 i Athen. I temperaturer på nesten 40 °C henviste han forhåndsfavoritten, europamesteren Francisco Javier Fernández fra Spania til andreplass. Fjernsynstårnet Østens Perle. Fjernsynstårnet Østens Perle (Oriental Pearl Tower, kinesisk: 东方明珠塔, pinyin: "Dōngfāng Míngzhūtǎ") er et fjernsynstårn i Shanghai i Kina. Tårnet ligger ytterst på Lujiazui i Pudongdistriktet, ved Huangpuelvens bredd rett overfor The Bund. Det ble tegnet av Jia Huan Cheng fra selskapet "Shanghai Modern Architectural Design Co. Ltd." Byggingen tok til i 1991 og tårnet stod ferdig i 1995. Det er 468 m høyt, og dermed Asias høyeste og verdens tredje høyeste tårn. Tårnet har tre utsiktsetasjer. Den høyeste kalles rommodulen og er på 350 meters høyde. De lavere er på 263 m og 90 m. Det finnes en dreierestaurant på 267 meters høyde. Anlegget har også utstillingslokaler, andre restauranter, kjøpesenter og hotell. I tårnets sokkel er det et museum som er viet til Shanghai bys historie. Antennen for fjernsyns- og radiokringkasting forøker konstruksjonens høyde med 118 meter. Pierre Bürcher. Pierre Bürcher (født 20. desember 1945 i Fiesch i Wallis i Sveits) er biskop av Reykjavík katolske bispedømme. Han ble utnevnt til dette av pave Benedikt XVI den 30. oktober 2007. Frem til da var han hjelpebiskop av bispedømmet Lausanne-Genève-Fribourg i hjemlandet. Pierre Bürcher vokste opp i Fiesch og Fieschertal og fikk skolegang i Nyon, Genève og Einsiedeln, Fra 1966 til 1971 var han prestekandidat og avsluttet teologistudiene ved Universitetet i Fribourg med lisensiatsgraden. Den 27. mars 1971 ble han presteviet i Genève. Han hadde en rekke oppgaver i sjelesorgen og ved presteseminaret i Fribourg til han den 2. februar 1994 ble utnevnt til hjelpebiskop. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II den 12. mars da paven var på pastoralreise i Sveits. Eksterne lenker. Pierre Burcher Humeralvelum. Et humeralvelum er et liturgisk klede/plagg som brukes i katolske og anglikanske kirker. Det består av et klede som er omtrent 2,75 m langt og 90 cm bredt og som draperes over skuldrene og ned foran på kroppen. Det er normalt laget av silke. Ved endene er det vanligvis store lommer som tillater bæreren å holde gjenstander uten å berøre dem med sine bare hender. Humeralvelumet benyttes i den katolske kirke særlig ved utstilling av og velsignelse med det allerhelligste sakrament eller ved Kristi-legemesprosesjoner. Jefferson Pérez. Jefferson Leonardo Pérez Quezada (født 1. juli 1974) er en ecuadoriansk kappgjenger som ble olympisk mester på 20 km i 1996, og som har vunnet tre VM-titler. Under OL 1996 i Atlanta vant han gull på 20 km foran russeren Ilja Markov og meksikaneren Bernardo Segura. Dermed ble han Ecuadors første og hittil eneste olympiske mester. Pérez tok sølv på den samme distansen under VM i friidrett 1999 i Sevilla. Senere har han tatt tre VM-titler på rad på 20 km – Paris 2003, Helsingfors 2005 og Osaka 2007. Groton. Groton er en by og en kommune i New London County i den amerikanske delstaten Connecticut. Kommunen har vært kjent for sine skipsverk siden 1800-tallet, og idag (2008) er ubåtsbyggeren Electric Boat en av kommunens største arbeidsgivere. Blant annet ble verdens første atomubåt, USS «Nautilus», bygget her i 1954, og vendte tilbake i 1980 for å bli et museum. Kommunens administrative struktur er unik for delstaten, ettersom byen Groton omfatter et mindre område enn kommunen (alle andre byer i Connecticut sammenfaller med sine respektive kommuner). Rundemellen. Rundemellen (1345 moh.) er et fjell i Øystre Slidre kommune i Oppland fylke. Rundemellen er en del av de såkalte Mellene, som i tillegg består av Rabalsmellen (1111 moh.), Skarvemellen (1267 moh.) og Kalvemellen (1136 moh.) Rundemellen har en av Valdres' beste utsikter. Med sine 1345 moh. er den et bevis på at du ikke trenger å klatre på de høyeste toppene for å få godt utsyn. På godværsdager kan du se helt til Gaustatoppen i Telemark. Videre ser du godt over i Hallingdal med Hemsedalsfjellene, Filefjell, Bygdin med Bitihorn, fjellrekka i Jotunheimen med bl.a Besshøe og Glittertind, nærmere ses Skaget og i øst Synnfjell med Spåtind. I sør ser du menneskeskapt byggverk, Leirin flyplass. Rundemellen kan bestiges fra flere utgangspunkt: Den letteste måten fra Øyangslia. Først på traktorvei gjennom bjørkeskogen før begynner med oppstigningen til Rundemellen (ca. 1 time opp). Fra Turrsjøen følger du sti gjennom granskogen og videre opp på snaufjellet på østsiden av toppen. Dreier vestover og kommer inn på sti fra Øyangslia før du bestiger Rundemellen fra vest (ca. 1 time opp). Fra Rabalen (Vangsjøen Fjellstue) følger du merket sti til Rabalsvannet. Herfra går stien opp på snaufjellet og følger fjellryggen i sørlig retning, kommer inn på stien fra Øyanslia og følger denne til toppen (ca. 2-2 1/2 time opp). Skarvemellen. Skarvemellen (1267 moh.), ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland fylke. Skarvemellen er en del av de såkalte Mellene, som i tillegg består av Rundemellen (1345 moh.), Rabalsmellen (1111 moh.) og Kalvemellen (1136 moh.) Kalvemellen. Kalvemellen (1136 moh.), ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland fylke. Kalvemellen er en del av de såkalte Mellene, som i tillegg består av Rundemellen (1345 moh.), Skarvemellen (1267 moh.) og Rabalsmellen (1111 moh.) Takashi Tezuka. (født 17. november 1960) er en japansk videospilldesigner som jobber for Nintendo. Han har hovedsakelig designet spill innen "Mario"- og "The Legend of Zelda"-serien sammen med Shigeru Miyamoto. Diabas. Diabas (av "dia", latin for «gjennom» og "bas", gresk for «gang») er en vulkansk bergart fra gabbro-magma. Den er størknet i jordskorpen i opprettstående ganger. Denne mørke steinarten er finkornet og på samme tid hard. Diabas ble brukt i steinalderen til framstilling av ulike redskaper og våpen. I Ekebergskrenten i Oslo er det registrert to diabasbrudd for steinalderredskaper. I 1978 oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy (1925 - 2000) et diabasbrudd på Stakanes eller Stakaldeneset rett øst for Florø. I en renne i 600 meters lengde hadde steinalderfolket brutt diabas som er gjenfunnet ved boplasser langt unna, så dette kan anses som Norges eldste industristed. Vår tids fremste kjenner av steinbrudd, Isabel McBryde, regner diabasbruddet som enestående i sitt slag i Europa. Det er det tidligste eksempelet på varmesprengning i nordeuropéiske steinbrudd. På Stakanes er det snakk om tre hovedbrudd: To ved sjøen i hver sin ende av kløften, og ett på toppen i ca 135 meters lengde. Sistnevnte er svært vanskelig tilgjengelig, men kanskje har steinen derfra vært av spesielt god kvalitet. Det er kjent ca femti diabasganger i Sunnfjord, de fleste i Flora, og de skiller seg ut fra diabas fra resten av landet ved det ekstremt høye innholdet av jern og titan. Redskaper lagd av diabas fra Stakanes er også lett gjenkjennelig, mørkegrønn av farge og ispedd matthvite krystaller. Økser av diabas fra Stakanes er funnet så langt nord som ved Alstahaug i Nordland. Denne bergverksdriften må ha gjort Flora til noe av et sentrum for fangstkulturen i den nordlige delen av Vestlandet. Driften kan tidfestes ved hjelp av løsmassene som er etterlatt i de opptil ti meter høye gruvegangene. Ut fra analyser av trekull og brent stein i løsmassene mener arkeolog Asle Bruen Olsen at driften pågikk fra ca 6500 f.Kr til ca 2000 f.Kr. Den svenske kunstneren Lars Widenfalk ble oppmerksom på klangen som oppstod når han slo med hammer og meisel mot steinen. Den var som en «kirkelokke». Senere, i 1992, lagde han en fiolin i diabas, etter tegningene til Antonio Stradivari (Stradivarius). Den veier to kilo og han brukte to år på arbeidet. Den fikk navnet "Blackbird" etter fuglen svarttrost. Glenn André Pedersen. Glenn André Pedersen (født 1. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Sandnessjøen. Pedersen var juniorspiller i Glimt og spilte først og fremst på Bodø/Glimt 2. Den 31. oktober 2007 fikk han sin debut for A-laget da han kom inn som innbytter i Bodø/Glimts bortekamp mot Sogndal, som endte med tap 2–0. Glenn André Pedersen har bakgrunn fra flere aldersbestemte landslag, og gikk til Fyllingen 31. juli 2009. Edge (magasin). "Edge" er et videospillmagasin blir gitt ut av Future Publishing i Storbritannia. Det er kjent for sine industrikontakter, årlige priser og for å ha vart lenge. Det første "Edge"-eksemplaret ble lansert i oktober 1993. Magasinet gis ut månedlig. Academy of Interactive Arts & Sciences. Academy of Interactive Arts & Sciences (AIAS) er en ideell organisasjon som reklamerer for underholdningsdataprogram, som for eksempel videospill, med sin årlige prisutdelingsseremoni Interactive Achievement Awards siden 1998. Organisasjonen ble stiftet i 1996. Liste over broer i Vest-Agder. ! Bro !! Lengde(m)!! Kommune !! Vei !! Byggeår !! Brotype !! class="unsortable"| Bilde Se også. Broer i Vest-Agder Vest-Agder Glansmøll. Glansmøll (Cosmopterigidae) er en artsrik familie av små, slanke sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. Gruppen har tilpasset seg en lang rekke ulike plantefamilier, og noen arter lever også av dødt plante- eller dyremateriale, det er også enkelte som har blitt rovdyr. Særlig på Hawaii, der det finnes 350 arter, har denne familien utviklet seg til å bruke et meget vidt spektrum av økologiske nisjer. Blant annet er larver av denne familien de eneste sommerfugllarvene man vet om som lever av snegler. Utseende. Små (vingespenn 6 – 25 mm), vanligvis slanke sommerfugler, brokete farget i brunt, gult, rødt, svart og metallisk hvitt. Hodet er middels stort, med en velutviklet sugesnabel som er skjellkledt ved roten. Labialpalpene er forholdsvis lange og tynne, antennene er trådformede og vanligvis litt kortere enn forvingene. Disse er vanligvis lange og smale, tilspissede ytterst, med lange hårfrynser i den ytterste tredjedelen av bakkanten. Hos slekten "Cosmopterix" er vingene farget i oransje, brunt, svart og hvitt, hos "Sorhagenia" er de mørkt brunspraglete. Bakvingene er tilspissede, varierende mellom avlangt ovale og svært smale, stavformede. De har lange hårfrynser både langs for- og bakkanten. Beina er forholdsvis lange og slanke, med markerte sporer. Levevis. Glansmøllene viser et meget vidt spenn i økologi og utnytter mange forskjellige nisjer. De fleste har larver som er planteetere, og medlemmer av familien angriper over 25 forskjellige plantefamilier. Vanligvis minerer de i blader, skudd eller blomster. Slekten "Cosmopterix" lever på forskjellige storvokste gress, mens de nordiske artene i slekten "Sorhagenia" lever på trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus cathartica"). Andre lever av frø, under barken på døde trær, eller av dødt vegetabilsk eller animalsk materiale, blant annet i gamle vepsebol. Noen arter har også larver som er rovdyr. Radiasjon på Hawaii. I slekten "Hyposmocoma" har det utviklet seg rundt 350 arter på Hawaii-øyene. Dette er et godt eksempel på adaptiv radiasjon, der en stamart har nådd fram til en øygruppe der det fantes mange ubenyttede nisjer. Denne artens etterkommere har utviklet seg i mange ulike retninger for å fylle disse nisjene, og resultatet er at vi har en lang rekke nært beslektede (men ikke nødsvendigvis veldig likt utseende) arter som utnytter et vidt spektrum av ressurser. "Hyposmocoma"- artene på Hawaii fyller de fleste nisjene som finnes for sommerfugler på øygruppen. Noen er rovdyr. Det er relativt uvanlig at sommerfugllarver opptrer som rovdyr, men flere grupper av glansmøll har utviklet et slikt levevis. Artene i slekten "Euclemensia" lever av skjoldlus (Coccoidea). Mer uvanlig er fire arter av "Hyposmocoma" på Hawaii, som lever av snegler som de fanger i fangstnett av silke. Fenomenet ble kjent i 2005 (Rubinoff og Haines 2005), og det er det eneste kjente tilfelle av at sommerfugllarver angriper levende bløtdyr. Byttet er skallbærende landsnegler av en bestemt slekt, som spises levende etter at de har festet seg i fangstnettet. Etterpå kan larven noen ganger feste det tomme sneglehuset til den hylsteret av silke den omgir seg med, kanskje som en slags kamuflasje. De mistenkte. "De mistenkte" (originaltittel: "The Usual Suspects") er en amerikansk kriminalthriller fra 1995 regissert av Bryan Singer. De ledende rollene spilles av Stephen Baldwin, Gabriel Byrne, Benicio del Toro, Chazz Palminteri, Kevin Pollak, Kevin Spacey og Pete Postlethwaite. Filmen regnes for å være en del av Neo Noir-sjangeren. Flere har omtalt den som en av de beste kriminalfilmene fra 1990-tallet. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble belønnet med to Oscar, som gikk til Kevin Spacey (beste mannlige birolle) og manusforfatter Christopher McQuarrie (beste originalmanus). Den ble videre belønnet med to BAFTA (klipp og manus), to Saturn Award (beste actionfilm og musikk), Edgar-prisen og tre National Board of Review. "De mistenkte" ble Bryan Singers store gjennombrudd som regissør. Handling. Roger "Verbal" Kint (Kevin Spacey) er en av to overlevende etter en eksplosjon ombord på et skip ved Los Angeles. I avhør starter han beretningen om de hendelser som førte ham og fire andre kriminelle til båten og den mystiske mesterhjernen "Keyser Soze". Det hele startet med at de fem ble samlet til en såkalt "lineup" hos politiet og avhørt angående en lastebil-kapring. Politiet hadde ingen bevis mot dem og de ble derfor sluppet fri. Deretter bestemte de seg for å utføre et kupp som en hevn mot politiet. Det de imidlertid ikke var klar over var at de alle ble manipulert og styrt av en den mystiske "Keyser Soze". Etterhvert begynner de å lure på om hvem som styrer hvem. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 89% på Rotten Tomatoes og 77% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert var imidlertid ikke samstemte med de andre kritikerne og gav den bare 1,5 av 4 stjerner. Filmen fikk best omtale av kritikerne i amerikanske tidsskrifter som Chicago Tribune, San Francisco Examiner, Variety, Newsweek, Los Angeles Times, The New York Times, Washington Post og Entertainment Weekly, mens Roger Ebert var en av ytterst få som gav den lunken mottakelse. Både VG, Dagbladet og Aftenposten gav den terningkast fem. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks og skrev blant annet: «Det er en sann fornøyelse å sitte og se denne filmen og følge med ettersom historien utvikler seg. Det veksles stadig mellom fortid og nåtid; og samtidig med at Verbal forteller sin historie til Kujan, en historie som blir formidlet gjennom "flashbacks". Det er en film av den sjeldne typen hvor man som seer ender opp med å få seg en utrolig åpenbaring mot slutten, tenker "Jøss!" og så starter filmen fra begynnelsen igjen bare for å se en gang til hvordan det hele henger sammen». Filmen innbrakte $35 millioner på verdensbasis, hvorav $23 millioner i USA. Produksjonskostnadene var på $6 millioner. Kimito. Kimito (finsk: Kemiö) er et tettsted og en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kimito var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (64,4 % svensktalende i 2002) og finsk som minoritetsspråk. Den 1. januar 2009 ble Kimito, sammen med Dragsfjärd og Västanfjärd, slått sammen til den nye Kimitoön kommune. Olav Bjørklund. Olav Bjørklund (født 14. mai 1929 i Bjarkøy i Troms) norsk fagforeningsmann, og forbundsleder for Norsk Sjømannsforbund 1993-1994. Bjørklund ble medlem i Norsk Sjømannsforbund i en alder av 18 år i 1947, og hadde fartstid til sjøs som båtsmann, tømmermann og havfisker før han i 1976 ble avdelingsleder i Tromsø, og dermed tillitsvalgt på heltid i Norsk Sjømannsforbund. I forbindelse med Henrik Aasarøds avgang som forbundleder 1988, midt i en landsmøteperiode, ble han valgt av landsstyret til ny nestleder i forbundet etter at daværende nestleder Edvin Ramsvik overtok som forbundsleder. Bjørklund ble gjenvalgt som nestleder på landsmøtet i 1990 og tok i 1993 over som forbundsleder da Ramsvik ble innvilget førtidspensjon på grunn av sykdom. Han stilte ikke til gjenvalg ved forbundets landsmøte i 1994, men gikk av med pensjon. Bjørklund hadde først og fremst arbeidet med fiskerisaker for Sjømannsforbundet, og ble dermed den første forbundslederen med hovedbakgrunn i fiskerisektoren. Heroes & Zeros. __NOTOC__ Heroes & Zeros er en norsk rockegruppe fra Lillesand, dannet i 2003. Bandet ble kåret til Årets Urørt med låten «Cellophane» i 2006. De vant Zoom Urørt 2006 og ble sendt på en påfølgende landsdekkende Zoom Urørt-turné våren 2006, før de turnerte hele landet igjen på P3 Sessions sammen med Ralph Myerz & The Jack Herren Band og Minor Majority. Bandet har signert med verdens største plateselskap; Universal Music. Bandet har også sitt eget plateselskap, Heroes & Zeros Music, hvor bandet blant annet har gitt ut Circles EP og Lars Løberg Tofte sitt sideprosjekt Ofag. Heroes & Zeros ga ut EP-en "Circles" i 2006, og debutalbumet "Strange Constellations" kom påfølgende år, i 2007. Albumet ga dem to Spellemannpris-nominasjoner, klassen årets musikkvideo for musikkvideoen til sporet «A Strange Constellation» og klassen årets nykommer. Albumet fikk en 13. plass som beste plassering på VG-lista, og var den bestselgende rockedebutalbum i Norge i 2007. Sporet «Into the light» er med på dataspillet "EA Games FIFA `08". Musikkvideoen til «A Strange Constellation» ble nominert beste musikkvideo på Kortfilmfestivalen i Grimstad. Albumet er lisensiert til det tyske selskapet Redfield Records, som distribuerer i Tyskland, Østerrike og Sveits. Oppfølgeralbumet "Simian Vices Modern Devices" kom i 2009, ble nominert til Spellemannprisen 2009 i kategorien rock. Albumet fikk en 15. plass som høyeste plassering på VG-lista, og musikkvideoen til «Cipramillion» ble nominert til «Årets musikkvideo» på Kortfilmfestivalen i Grimstad. Albumet ble utgitt i 2010 i Tyskland, og kom på fjerdeplass i klassen «Årets beste alternative rockealbum» i musikkmagasinet Visions. Heroes & Zeros har spilt konserter blant annet i England, Tyskland, Østerrike, Israel, Estland og Italia utenom Norge. De har spilt support for Smashing Pumpkins i Oslo spektrum, Nick Cave & The Bad Seeds på Norwegian Wood og Fall Out Boy i Köln, München og Berlin i Tyskland. Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk. NOTAM (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst, etablert 1993) er et norsk senter for utvikling og nyskapende bruk av teknologi i musikk og kunst. NOTAM ble etablert i Gydas vei 4, med økonomisk bidrag fra Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og initielt huset som eksternt prosjekt ved Universitetet i Oslo. De flyttet til Nedre gate 5 (2001). I akademia samarbeider de med Norges Musikkhøgskole, Institutt for musikkvitenskap (UiO), Institutt for Informatikk (UiO) og Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo samt Akustikkgruppen ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. I musikk jobber de blant andre med Norsk Komponistforening, NOPA, NICEM, Ny Musikk og Ultimafestivalen. Tverrfaglige partnere er blant annet Produksjonsnettverket for elektronisk kunst (PNEK). Daglig leder er Rune Molvær, som tok over etter at Jøran Rudi, som ledet NOTAM siden opprettelsen, gikk over til en stilling som faglig leder i 2009. Mosseregionen. Mosseregionen er et interkommunalt samarbeidsområde og distrikt i den vestlige delen av Østfold fylke, som består av de fire kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler. Distriktet har et areal på 513 kvadratkilometer med 55 290 innbyggere (1. juli 2009). Regionsenteret er byen Moss. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Oseberget. Oseberget er FK Tønsberg sin offisielle suporterklubb, stiftet i 2005. Oseberget jobber for å gjenoppbygge den interessen for fotball som var i byen da Eik-Tønsberg var i eliteserien. Dog er den største prioriteringen å gjøre alt for å være FKT's tolvte mann ute på banen. Oseberget har arrangert borteturer i alle årene klubben har eksistert, og har nå gått til anskaffelse av egen buss som skal følge FK Tønsberg hvor enn de måtte befinne seg i årene som kommer. Kristine Mollø-Christensen. Inger Kristine Mollø-Christensen er styremedlem i Nei til EU. Mollø-Christensen var tidligere leder for Oslo Nei til EU, nå leder hun representantskapet. Innenfor Nei til EU har hun sittet som leder for 05-utvalget, hvilket hadde til formål å markere 100 år med demokrati og folkestyre i Norge. Hun har også vært medlem av arbeidsutvalget i Rød Valgallianse. Mollø-Christensen var en av pionerene i Norge når det gjaldt solidaritetsarbeid med kurderne. På slutten av 1980-tallet var hun leder i Norsk-Albansk Vennskapssamband, som arbeidet for solidaritet med det sosialistiske Albania. Hun har også stått fram som offentlig medlem i ML-gruppa Revolusjon. Kristine Mollø-Christensen har vært bidragsyter til en rekke aviser og tidsskrifter. Fotnoter. Mollø-Christensen, Kristine Sakarja. Sakarja er navnet på flere personer i Bibelen. Navnet Sakarja betyr «Jahve har husket». Det har tidligere blitt gjengitt Sakarias, som er den greske formen. Sang til Sandefjord. Sang til Sandefjord ble skrevet til Sandefjord av Thorleif Jacobsen på 1930-tallet. Den opprinnelige melodien ble komponert av Baard Heradstveit. Hans melodi ble av mange vurdert som vanskelig å synge. For å revitalisere sangen komponerte Rolf Hansen Stub en alternativ melodi tidlig på 1980-tallet, og det er denne som er i bruk i dag. Melodien har i lengre tid blitt spilt daglig fra klokkespillet i Sandefjord kirke. Sang til Sandefjord. hvor vår vei så enn kan falle. Deg vi elsker høyst i verden i vårt liv og all vår ferden.:/: Vakre by ved fjordens bund By med utferd, by med evne til mot store mål å stevne. By med fest og by med hygge hvor vårt livsverk vi vil bygge.:/: Vinter, sommer, høst og vår Fangstmann, se det når du kommer hjem til Norges vår og sommer, når du stevner inn ad fjorden til den beste by på jorden.:/: Du er byen, byen vår Zombiemod. Zombiemod er en modifikasjon til counter-strike. For det meste er zombiemod kun til source, men finnes også noen servere til 1.6 alle begynner som anti-terroristene, og etter ca 15sekunder du har tid til å kjøpe og finne gjemmested, blir en tilfeldig anti-terrorist flyttet til terrorist laget, og omformet til zombie. zombien skal da prøve å knive en anti-terrorist, og da vil anti-terroristen bli zombie. anti-terroristene skal da bruke forskjellige ting som blokade, og prøve å holde seg i live til tiden går ut, eller til alle zombiene er døde. zombiene har som regel 500-5000 hp avhengig av serverinnstillingene. Dette er som regel slik det er på Source det er like mange anti-terrorister som terrorister, (f.eks 8 mot 8), hvor da alle terroristene er zombier, mens anti-terroristene er mennesker. menneskene (anti-terrorister) får som regel 5-15sekunder tid til å finne en god plass å være, avhengig av server innstillingene, og zombiene skal da drepe menneskene (må skade de 100hp) hvis en zombie dreper et menneske, er menneske død til neste runde begynner. zombiene vinner hvis alle menneskene er døde. menneskene vinner hvis alle zombiene er døde, eller minst ett menneske lever når tiden går ut. Torolv Solheim. Torolv Solheim (født 7. november 1907 i Sæbø i Nordhordland, død 23. mai 1995 i Oslo) var en norsk lektor, forfatter, sosialøkonom og poliker, sentral i Sosialistisk Folkeparti. Han studerte ved Firda gymnas (1929), tok statsøkonomisk eksamen ved Universitetet i Oslo (1933) og aktuareksamen (1939). Med Viggo Hansteen og Jacob Friis etablerte han Kommunistisk Studentergruppe (1932). Han var i Norges Kommunistiske Parti (1940–45), forlet dette etter mye uenighet med Peder Furubotn og gikk over til DNA (1945–52). og jobb som finanssekretær og konsulent i Fiskeridirektoratet. Solheim ledet en tid Stongfjord-anleggene. Etter flytting til Søndeled ved Risør der han drev sagbruk (1953), samarbeidet han endel med Aksel Sandemose og Inger Hagerup, begge naboer. Han etablerte der sitt eget Fossegrimen (tidsskrift) (1954–68). Etter en tid flyttet han til Brevik. Han var en av de som etablerte Sosialistisk Folkeparti (1961) og ledet dette en tid (1969–71). Han virket som rektor ved Brevik (1959–61) og Porsgrunn videregående skole (1961–74). Sande i Sunnfjord. Sande er et tettsted og administrasjonssenteret i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elven Gaula, og er plassert i nedre del av Gaulardalføret. På Sande er det flere boligfelt med forholdsvis tett bebyggelse, omlandet er preget av jordbruksareal med dyrket mark. Sande ligger ved europavei 39 mellom Vadheim og Førde, i tillegg går fylkesvei 610 mellom Viksdalen og Osen bru gjennom Sande. Næringsliv. Sande har et variert næringliv som favner fra jordbruk og skogbruk, til kommunale tjenester og serviceyrker (dagligvare, frisør). Stedet ligger også sentralt plassert i forhold til Førde som er regionssenteret i Sunnfjord, og Høyanger som har mange industriarbeidsplasser, dette fører til at mange innbyggere på Sande er dagpendlere. Harrier (hund). Harrier (FCI #295) er en mellomstor-stor hunderase av støvertype som stammer fra Storbritannia. Harrier er avlet som jakthund på kaniner og hare. Den minner om en foxhound, men er noe mindre, dog ikke så liten som en beagle. Den blir omkring 48-55 cm i skulderhøyde og veier cirka 22-27 kg. Martin Luther King Day. Martin Luther King Day er en amerikansk helligdag, som markerer Martin Luther Kings fødselsdag og avholdes 3. mandag i januar – det er omtrent Kings riktige fødselsdato den 15. januar. Den er en av 3 føderale helligdager i USA, som er til minne for et individ (De andre to er Washingtons Fødselsdag (ofte kalt "Presidentens Dag") samt Columbus-dag). Siden Kings død i 1968 har fagforeninger kjempet for å få gjort dagen til en nasjonal helligdag. De lyktes i å samle 6 millioner underskrifter i 1981 og det førte til at President Reagan vedtok at en helligdag skulle opprettes til Kings minne. Den ble første gang feiret 20. januar 1986 og ble for første gang feiret i samtlige stater 17. januar 2000. Helle (Kragerø). Helle er et sted i Kragerø kommune i Telemark. Helle inngår i tettstedet Helle sammen med Vadfoss. Statistisk sentralbyrå regner Helle og Vadfoss som ett tettsted med 1571 innbyggere 1. januar 2008. Helle består av områdene Nordbø, Sollia, Måneliheia og Skarbo. Sentrum på Helle er ikke stort, men har en nærbutikk, serveringsstedet Hellekroa, en frisørsalong og Furubo omsorgsboliger. I 1580 ble det anlagt et sagbruk på Strand. Det kjørte helt til det ble avviklet i 1930, etter 350 års virke. På Gamle Sollia ligger Hellekirken som er relativt ny, og like ved Hellekirken Barnehage. Hele området ligger nå under Sannidal prestegjeld/-sokn, i motsetning til før da Skarbo og Fossing lå under Skåtøy prestegjeld. På Nordbø ble det nylig bygget en stor ny grunnskole, Helleskolen, som tok over for Årø skole og Skarbo skole. Rett ved Helleskolen er det idrettsanlegg og kunstgressbane. Et postkontor ble lagt ned rundt årtusenskiftet. På Skarbo holdt en kjettingfabrikk maskinene i gang i mange år, men måtte opphøre produksjonen på 1990-tallet. Helle er forbundet med omverden via fylkesvei 363, som går fraE18 i nordøst til Kragerø by i sør og Sannidal i vest. Mot Skarbo strekker fylkesvei 210 seg østover. Metrobuss og Drangedal Bilruter har begge avganger hver halvtime til Sannidal/Kragerø. I tillegg er det diverse spesialavganger i forbindelse med pendling. Av innsjøer finnes blant andre Øvre og Nedre Strandtjenn, Langtjenn, Bastautjenn, Årømyrtjenna og Svarttjenn. Dr. Munks testamente. "Dr. Munks testamente" er oppfølgeren til "Sveve over vatna", begge skrevet av Ragnar Hovland. Romanen ble utgitt første gang i 1996 på Det norske samlaget. "Dr. Munks testamente" handler om tre 40 år gamle menn som etter 20 år kommer sammen og etablerer det bandet de spilte i som ungdommer. Dr. Munk overtaler dem til å legge ut på en konsertreise, noe som ikke er lett, for de to andre er etablerte. Men dr. Munk skal finne en ukjent sønn, som studerer i Heidelberg. Romanen har et muntlig språk, men flere anmeldelser bemerket språket i romanen som preget av banning. Midtre Ditmarskens amt. Midtre Ditmarskens amt (tysk: "Amt Mitteldithmarschen") er et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Det ble dannet 25. mai 2008. Amtet består av de tidligere amtene Albersdorf, Meldorfland, samt byen Meldorf (tidligere amtsfri by). Amtet består av 24 kommuner, og har sitt administrasjonssenter i Meldorf by. Holmboeprisen. Holmboeprisen ble opprettet som en minnepris etter matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850) av Det Norske Videnskaps-Akademi, til fremme for god undervisning innen matematikk. Holmboeprisen deles ut til en eller flere matematikklærere eller et matematikkmiljø i den norske grunnskole eller videregående skole. Prisen ble delt ut første gang i 2005. Prisutdelingen foregår på Oslo katedralskole, der Holmboe i sin tid var elev og senere matematikklærer. Det er Norsk matematikkråd som står for utvelgelsen av vinnerne, og prisen på kr 50 000 er finansiert av Abelfondet. Marebek. Marebek er en art av lav som danner svarte flekker på steiner i strandsonen. Beksvarte marebekbelter strekker seg ofte kilometervis langs hele kysten. Marebeken trives på svaberget rett over flolinjen der det finnes sjøsprøyt som holder den fuktig. Ettersom den tåler lite tørke, finnes den ikke på (ofte sørvendte) tørkeutsatte strandlinjer. Nightkill – Dobbeltspill. "Nightkill – Dobbeltspill" (originaltittel: "Nightkill", tidligere kjent i Norge under tittelen "Dobbeltspill") er en tysk-amerikansk krim-thriller fra 1980 regissert av Ted Post. Hovedrollene spilles av Jaclyn Smith og Robert Mitchum. Handling. Cathy (Jaclyn Smith) lever sammen med en rik drittsekk av en mann i Arizona. Likevel blir hun ikke direkte lykkelig når elskeren hennes forgifter mannen og legger ham i fryseren. Enda verre blir det for henne når hun samme kveld åpner fryseren igjen og finner – ikke sin mann, men elskeren. I tillegg til dette oppdager hun at hun blir forfulgt og holdt øye med av en ukjent person. Stambanan genom övre Norrland. Stambanan genom övre Norrland er en svensk jernbanestrekning som går mellom Boden og Bräcke i Sverige. Strekningen sto ferdig i 1894 og ble elektrifisert i 1942. Da den ble bygget var den Sveriges til da dyreste jernbanestrekning. Linjen har flere kurver og sterkere stigninger enn moderne jernbanelinjer, og går dessuten i innlandet langt fra de tettbygde strøkene ved kysten. For å forbedre trafikktilbudet til disse områdene har derfor Botniabanan blitt bygget. Strekningen blir betjent av to nattog per retning, det ene Stockholm-Boden-Narvik med vogner til og fra Luleå, og et tog Göteborg-Stockholm-Boden-Luleå. Begge tar 21 timer. Dagtoget Umeå-Luleå har blitt innstilt. Etter at Botniabanan ble åpnet er det ingen persontrafikk mellom Vännäs, som ikke har persontrafikk lenger, og Mellansel. Norrøne skip. Norrøne skip er skip bygget i Nordeuropa i perioden 700-1350. Dette er tradisjonelt klinkbygde større båter bygget av ulikt trevirke, kanskje helst av eik, men også i en viss utstrekning av andre tresorter. Norrøne skip inkluderer således alle de kjente vikingskipene, men også skip bygget i perioden før vikingtiden og i de tre første århundrene etter denne epoken. Slike skip kan deles inn på mange måter. Roskip. Roskip (av norrønt "róðrarskip") oppsto lenge før den norrøne tidsalderen og ble perfeksjonert gjennom merovingertiden. Man antar at overgangen fra padleårer til vanlige årer i Skandinavia skjedde engang mellom år 300 f.Kr. og 300 e.Kr. Den ca. 19 meter lange kanolignede Hjortspringbåten, som ble funnet i Als i Danmark og er tidfestet til ca. år 350 f.Kr., brukte fortsatt padleårer. Båten kan ha hatt en besetning på inntil 23 mann og hadde festeanordning for styreåre i begge ender. Det eldste roskipet man kjenner til i Nordeuropa er det ca. 23 meter lange Nydamskipet, funnet i det tidligere Slesvig i Danmark. Skipet er også det eldste klinkerbygde skipet man kjenner til. Nydamskipet er tidfestet til ca. år 325 e.Kr. og kan ha hatt inntil 15 årepar innfestet med keiper. I et funn fra Mangersnes i Nordhordland, tidfestet til ca. år 320 e.Kr., er det også funnet spor av keiper. Halsnøybåten fra Hordaland er den eldste båten med bordganger vi kjenner fra Norge, tidfestet til ca. 200 e. Kr. Den var også forsynt med keiper. Funnet av det ca. 18 meter lange Kvalsundskipet i 1920, funnet i en myr på Kvalsund gård i Herøy i Møre og Romsdal og tidfestet til slutten av 600-tallet, viser tydelig roskipenes utvikling mot seilskip. Kvalsundskipet har 10 årepar og har brukt keiper, men bærer også spor som antyder en enkel form for seilføring. Det synes imidlertid klart at skipet ikke har hatt mast. Fra Sutton Hoo i Sør-England kjenner man også til det ca. 27 meter lange Sutton Hoo-skipet, tidfestet til 630-årene. I dag vet vi at store roskip ble brukt i hele Nordeuropa, også i Skandinavia, fram til seilskipene tok over omkring år 800. Det har i senere år også blitt klart at større roskip nok var mer sjødyktige enn tidligere antatt, blant annet som følge av en rekonstruksjon av Kvalsundskipet. Denne har vist seg meget sjødyktig og holder stor fart når 20 mann ror. Med slike skip kunne man både opprettholde kommunikasjon mellom landsdelene og krysse over Skagerrak og Nordsjøen, for eksempel til de britiske øyer. Norrøne seilskip. Det eldste beviset man har for seilføring i Norge stammer fra en båt fra Føre i Vesterålen. Den ble funnet i en grav som er tidfestet til perioden 400-670 e.Kr. Båten, som var omkring 10 meter lang, hadde tekniske detaljer som peker mot på at den har vært forsynt med rigg og seil. Osebergskipet er per i dag det eldste eksempelet vi kjenner på et vikingskip med seil. Det drøyt 21 meter lange skipet er en karv med 15 årepar som bruker årehull i bordgangen. Skipet stammer tiden rundt år 820. Det var en viktig del av et usedvanlig rikt og svært betydningsfullt gravfunn, gjort i større gravhaug utenfor Tønsberg i Vestfold i 1903. I en tilsvarende haug ble det i 1880 utgravt et nær 24 meter langt vikigskip på en gård like utenfor Sandefjord i Vestfold. Dette fikk navnet Gokstadskipet etter gården det ble funnet på og er tidfestet til årene like rundt år 900. Også Gokstaskipet er en karv, utrustet med mast for råseil og 16 årepar. Tidsmessig er det ikke langt mellom Osebergskipet og Gokstadskipet, men konstruksjonen viser allikevel en betydelig grad av utvikling mot større sjødyktighet. Gokstaskipet har blant annet høyere fribord og dypere kjøl. Karven har lavt fribord. Den var rigget med mast og kunne føre råseil, men hadde gjerne også 12-16 årepar. Karvene ikke faste sesser, så roerne måtte sitte på noe annet (kanskje sine egne skipskister). Typen kan synes som en diirekte videreutvikling av de regulære roskipene. Den var primært bygget for ferdsel i smult farvann, langs kysten og oppover elvene (ref. Osebergskipet), men fikk etter hvert også egenskaper som havgående fartøy (ref. Gokstadskipet). Sammenlignet med regulære roskip (ref. Kvalsundskipet) er karven betydelig bredere. Den har også egenskaper som lasteskute og handelsfartøy, men mange er allikevel av den mening at karven var en slags norrøn yacht. En båt hovedsakelig bygget av og for lokale høvdinger med en viss status og rikdom. Mange mener også at Tuneskipet, som kan ha hatt 12 årepar, er en karv. Ny kunnskap, framskaffet av forsker og arkeolog Knut Paasche (avdelingsleder for arkeologiske utgravninger ved NIKU), som i fire år har studert skipet, kan tyde på at Tuneskipet har mer sjødyktig enn tidligere antatt. Det foreligger nå planer om å gjenskape skipet, basert på Paasches nye tegninger. Paasche hevder at skipet har hatt minst 12 bordganger, derav konstruert for havseilaser, og en flatere bunn enn Osebergskipet og Gokstadskipet. Norrøne skipsbenevnelser. Fra omkring år 800 øker rikholdigheten i antallet skipstyper og størrelser, omtrent samtidig med at det blir vanlig å rigge skipene med mast og seil. Åreløse skip dukker imidlertid ikke opp før på et mye senere tidspunkt i Skandinavias historie, men færre årepar blir snart vanlig på mindre fraktfartøy og handelsskip. Skuter. Skute (av norrønt "skúta") er et samlebegrep som omfatter mindre fartøyer, åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre for trafikk på åpent hav. De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene. De var dessuten ofte beregnet for mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven og (senere) kogge kan regnes inn blant frakteskutene. Lettskip. Lettskip (av norrønt "léttiskip") var mindre, hurtige fartøy bygget for kortvarige ferder, som eksempelvis byrdinger (jmfr. "léttibyrðingr"). Småskip. Småskip (av norrønt "smáskip") er et samlebegrep brukt om mindre skipstyper fra norrøn tid, som for eksempel båter i klassen byrding og knarr. Handelsskip. Handelsskip (av norrønt "kaupskip") er et samlebegrep brukt om skipstyper i norrøn tid primært ble brukt til handelsferder, som for eksempel båter av klassene byrding, knarr og busse. Dette er skip med høyere fribord enn krigsskipene. Storskip. Storskip (av norrønt "stórskip") er et samlebegrep for større fartøyer bygget for lengre ferder. Disse kunne frakte med seg personell, krigsutrustning og proviant, herunder trolig hester og andre levende dyr. Blant storskipene finner man helst båter i klassene busse og skeid, der førstnevnte trolig var størst. Langskip. Langskip (het det samme på norrønt) var fartøy bygget for krigshandlinger, større åpne klinkbygde trebåter bygget for hurtig transport av personell og utstyr. Blant disse finner man skip i klassene busse, skeid og snekke, men også større karver og rene roskip fra tiden før år 800 må tillegges denne typen. Skeiden (som trolig var den størst av de to) og snekker var slanke og hurtige og hadde lavt fribord, mens bussen (som var størst av alle) var bredere med høyere fribord og mye større lastekapasitet i forhold til skipslengden. Karven tilhørte en klasse som kunne brukes som krigsskip, men som nok var bygget for mer private formål. Havskip. Havskip (av norrønt "hafskip") er et samlebegret som ble brukt om skip som var gjort for ferdsel på åpent hav i norrøn tid, typisk skip med høyt fribord. Vikingskip. Vikingskip er en (moderne) benevnelse som brukes om alle norrøne skip som ble bygget og brukt under den såkalte vikingtiden (ca. 800-1050). Det finnes således ikke et markant skille mellom skip som er bygget like før og etter denne epoken, men perioden var allikevel svært ekspansiv for skandinaviske skipsbyggertradisjoner. Det ble blant annet bygget større og mer allsidige båter, samtidig som skutene ble rigget med mast for råseil. Dette bidro sterkt til at lengre ferder ble mulig, med et begrenset mannskap. Norrøne middelalderskip. Norrøne middelalderskip er skip bygget i perioden etter vikingtidens slutt og fram mot år 1350 (høymiddelalderen). Fram mot år 1100 var det trolig bare små endringer på de norrøne skipene, men etter dette begynner man å ane en gryende utvikling mot nye former. På 1100-tallet utvikler koggen seg, blant annet kjent fra Hanseatenes sjøferder. Den hadde både akterspeil og stevnror. På begynnelsen av 1100-tallet dukker det opp skip med benevnelsen «sud» i navnet. Dette er en benevnelse som henspiller på skipssidenes bordkledning og har med hvordan disse sammenføyes å gjøre. Det er altså et verb som beskriver en teknikk, å sude (nn = suda). Ordet stammer fra den tiden bordgangene langs skipssidene ble sydd sammen med vidjer. Den først suden vi hører om er «Bøkesuden», som kong Øystein Magnusson lot bygge i begynnelsen av 1120-årene, og den siste var «Kristsuden», som kong Håkon Håkonsson lot bygge omkring 1260. I mellom disse finnes «Mariasuden», som kong Sverre skal ha latt bygge i Nidaros vinteren 1182–1183. Frem til da var det tradisjon å bygge nye store skip etter linjene til Olav Tryggvassons sagnomsuste skip Ormen lange, men Brøgger antyder at byggingen av «Mariasuden» kan ha brutt med denne tradisjonen. Om vi legger til grunn alle detaljer vi kjenner fra dette skipet, kan det være grunn til å tro at det kan ha hatt stevnror i stedet for sideror. Det kan tale for en ganske annerledes bakstavn enn tidligere, kanskje en form for akterspeil. Las Vegas (TV-serie). Las Vegas er en amerikansk TV-serie som gikk på NBC fra 22. september 2003 til 15. februar 2008. Serien handler om menneskene som jobber på det oppdiktede "Montecito Casino" i Las Vegas og hvordan de takler problemer som oppstår i deres arbeidshverdag. Bakgrunn. Serien var opprinnelig fokusert rundt "Ed Deline" (James Caan) en tidligere CIA-agent som gikk fra å være sikkerhetsjef til daglig leder for kasinoet. Etter at han forsvant fra serien etter sesong 5 ble hans tidligere protegé Danny McCoy (Josh Duhamel) seriens midtpunkt som ny dagelig leder. Vest-Telemark. Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de seks kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer eller større tettsteder, men de største sentra er i Seljord, Kviteseidbyen, Dalen, Åmot, Moland (Fyresdal) og Treungen. Distriktet har til sammen 14 249 innbyggere (1. juli 2009) og et areal på 7 700 kvadratkilometer. Kultur. Vest-Telemark er et av kjerneområdene i Norge for folkemusikk, folkekunst og fortellertradisjon. Den lokale dialekten er i tillegg den dialekten som inneholder flest rester fra det norrøne språket. Skitradisjonen har sitt utspring i regionen, og både idrettsformene telemarkskjøring, slalåm og skihopping (med Telemarknedslag) har sitt utspring her. Ole Myrbekk. Ole Myrbekk (født 25. januar 1944 på Innset) er en norsk politiker (H). Han gikk militær forskole i Trondheim i 1960, og har videre gått befalsskole, offisersskole og Stabsskole 1 og 2. Han har tjenestegjort i flere av Forsvarets avdelinger, og har også vært ansatt ved Krigsskolen en periode, og har særlig beskjeftiget seg med utdanning av soldater og kadetter ved Krigsskolen. Han har hatt lederstillinger i Forsvaret flere steder i landet, blant annet som bataljonssjef i Bardufoss og stabssjef ved Ørland hovedflystasjon. Han oppnådde sin høyeste militære rang, oberstløytnant, i 1988. Myrbekk var stasjonert ved Heimevernets Utdanningssenter Værnes (HVUV) da han gikk av med pensjon i 2003, etter 42 års tjeneste. Han var med i Landslaget for tillitsvalgte i Forsvaret i 12 år. Han var medlem av Stjørdal kommunestyre 1995–1999 og 2003–2011, herav varaordfører 2007–2011. Ved siden av halvstillingen som varaordførerer jobbet han i Nord- og Sør-Trøndelag mosjons og bedriftsidrettskretser. Han var president i Stjørdal Rotaryklubb 1997–1998. Liste over Troms' fylkesmenn. Liste over Troms' fylkesmenn omfatter amtmenn i Tromsø amt (1866–1919) og fylkesmenn i Troms fylke etter 1919. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Tromsø. Eksterne lenker. Troms Oscar for beste originalmanus. Oscar for beste originalmanus (på engelsk Academy Award for Writing Original Screenplay) gis til manusforfatteren av årets beste filmmanuskript, som er basert på et ikke tidligere publisert materiale. Prisen har blitt utdelt av Academy of Motion Picture Arts and Sciences ved oscarseremonien siden 1940. Før 1940 ble det kun utdelt Oscar for beste historie, og fra 1940 til 1956 var det to separate kategorier. Fra 1957 ble "Oscar for beste historie" og "Oscar for beste originalmanus" slått sammen. 1970-tallet. I 1978 ble kategorien omdøt: '«Manuskript skrevet direkte til film» ("Screenplay written directly for the screen") I 1976 ble kategorien omdøpt til «Manuskript skrevet direkte til film – basert på faktisk materiale eller en ikke tidligere publisert historie» ("Screenplay written directly for the Screen – Based on factual material or on story material not previously published or produced") 1960-tallet. I 1969 ble kategorien omdøpt: "«Story and Screenplay – based on material not previously published or produced»" 1940-tallet. I 1949 ble kategorien omdøpt til «Historie og manuskript» ("Story and Screenplay") Lindesnesregionen. Lindesnesregionen er et distrikt i Vest-Agder fylke som omfatter de fem kommunene Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal og Åseral. Området utgjorde tidligere de vestlige delene av Mandals fogderi. Distriktet har til sammen 23 972 innbyggere (1. juli 2009) og et areal på 2 073 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen Mandal. Lindesnesregionen er det sydligst beliggende distriktet i Norge. Navnet "Mandalsregionen" benyttes også om det samme området. Georgios Roubanis. Georgios Roubanis (gresk: Γεώργιος Ρουμπάνης – "Jeórjos Roumbánis"; født 15. august 1929 i Thessaloniki) er en tidligere gresk stavhopper. Han vant bronse under OL 1956 i Melbourne. Einar Selvik. Einar Selvik, også kjent under artistnavnet «Kvitrafn» er en norsk trommeslager i band som Wardruna, Bak De Syv Fjell, Jotunspor, Sigfader, Det Hedenske Folk og Dead To This World. Kvitrafn har også spilt i Gorgoroth, Sahg og Mortify. Kvitrafn spilte i Gorgoroth fra år 2000 til år 2004. Teleskopet. Teleskopet (latin "Telescopium") er et stjernebilde på den sørlige himmelhalvkule. Verdensrangeringen i snooker. Verdensrangeringen i snooker er det offisielle systemet for rangering av profesjonelle snookerspillere som bestemmer automatisk kvalifisering og seeding til turneringer. Rangeringen føres av WPBSA, som er det administrative organet for sporten. Den nåværende verdenseneren er John Higgins. Siden verdensrangeringen startet i 1976 har kun åtte forskjellige spillere vært rangert som nummer en, disse er: Ray Reardon, Cliff Thorburn, Steve Davis, Stephen Hendry, John Higgins, Mark Williams, Ronnie O'Sullivan og Neil Robertson. Inntil 2010 var rangeringen for hver sesong basert på hvor mange poeng spilleren hadde samlet de to foregående sesongene. Foran 2010/2011-sesongen ble dette endret til et rullerende to års rangering. Poengene fra hver turnering som ble avholdt for to år siden fjernes når den korresponderende turneringen inneværende sesong er ferdig Rangeringens betydning. Rangeringen har betydning gjennom at de spillerne med best rangering automatisk er kvalifisert til rankingturneringene. Mens lavere rangerte spillere må spille en eller flere kvalifiseringskamper for å få spille i hovedturneringen. Særlig viktig er det at de spillerne rangert i topp 16 automatisk er kvalifisert til verdensmesterskapet og Masters. I andre turneringer er det de 32 best rangerte spillerne som er automatisk kvalifisert. Det er derfor av stor interesse både hvem som blir rangert som nummer en i verden, men også hvilke spillere som holder en plass i topp 16. Historie. Rangeringen ble introdusert etter verdensmesterskapet i 1976, som et middel for å bestemme seeding i senere mesterskap. Det første systemet var meget enkelt og tok kun hensyn til resultater fra verdensmesterskapet de tre foregående årene. Spillere fikk fem poeng for å ha vunnet mesterskapet, fire for å ha tapt i finalen, tre for å ha tapt i semifinalen, to for å ha tapt i kvartfinalen og ett dersom de tapte i åttendedelsfinalen. Ray Reardon, som hadde vunnet mesterskapet de tre foregående årene, ble den første spilleren som offisielt ble rangert som nummer en, med femten poeng. Dette systemet ble opprettholdt inntil sesongen 1982/1983, men ble i liten grad anerkjent. Dette skyldtes delvis at det i liten grad ble publisert, men også fordi systemet syntes å være lite representativt. Steve Davis hadde eksempelvis vunnet flere turneringer enn noen annen spillere i løpet av de tre sesongene mellom 1980/1981 og 1982/1983, men var bare rangert som henholdsvis nummer tretten, to og fire. Det var mange andre turneringer enn verdensmesterskapet, og det virket da rimelig at også disse skulle regnes med i utregningen av rangeringen. Systemet ble derfor endret etter 1983 sesongen slik at det inkluderte mange flere turneringer. Den første verdenseneren etter det nye systemet var Ray Reardon. Etter det nye systemet gav en seier i en kamp i den siste delen av turneringene ett poeng, med unntak av verdensmesterskapet, hvor man fikk to poeng for hver seier. I tillegg ble det brukt et eget system for å rangere spillere som fikk likt antall poeng, ut i fra prestasjoner i kvalifiseringsrundene. Systemet var en forbedring i forhold til det tidligere og reflekterte bedre spillernes prestasjoner gjennom året. Det var likevel misnøye med særlig systemet for å rangere spillere på likt antall poeng, og da særlig at det var urettferdig for seedete tapere. Systemet ble derfor endret midt på 1990-tallet til det nåværende systemet Systemet. Rangeringen er beregnet ut i fra poeng spilleren har samlet de to foregående årene. Poeng oppnådd i en turnering inneværende sesong erstatter de poeng spilleren oppnådde i den tilsvarende turneringen for to år siden. For eksempel vil poengene fra UK Championship i 2010/2011-sesongen erstatte poengene fra UK Championship i 2008/2009-sesongen. I løpet av sesongen er det tre ganger at seedingen for spillerne oppdateres. Første gang etter den andre Players Tour Championship-turneringen, som fastsetter topp 16 for UK Championship og Masters. Andre gang er etter UK Championship, som fastsetter topp 16 for German Masters og Welsh Open. Siste gang er etter Welsh Open og fastsetter seedingen for resten av sesongen, viktigst for verdensmesterskapet. For hver turnering får spillerne poeng basert på hvor langt de kom i turneringen. I de første rundene er det vanlig at spillere som er seedet og direkte kvalifisert får halvparten av poengene som en spiller som har spilt kvalifiseringsrunder ville fått dersom denne røk ut av turneringen i samme runde. Men fra åttendedelsfinalene er det vanlig at spillerne får likt antall poeng, uavhengig av om de var direkte kvalifisert eller ikke. Det nåværende systemet gir 5000 poeng for seire i de fleste turneringer, 7500 for seier i UK Championship og 10 000 for å vinne verdensmesterskapet i snooker. Tapende finalist får henholdsvis 4000, 6000 og 8000 poeng. I de første rundene av turneringene får en spiller som har måtte spille kvalifisering mer poeng enn en spiller som er direkte kvalifisert og seedet. Et eksempel på dette er at i verdensmesterskapet vil en seedet taper i første runde få 400 poeng, mens en useedet taper vil få 800 poeng. På denne måten får prestasjoner fra kvalifiseringsrundene betydning for poengene i hovedturneringen. Rankingturneringer 2010/2011. For sesongen 2010/2011 er følgende turneringer rankingturneringer: Shanghai Masters, Grand Prix, German Masters, UK Championship, Welsh Open, China Open og Verdensmesterskapet i snooker. Provisorisk ranking. Før beregningsmåten for rangeringen ble endret i 2010 var det vanlig at man så hen til hvor mange poeng en spiller hadde fått i løpet av den pågående sesongen. Den «provisoriske rankingen», som ikke hadde noen offisiell betydning, var en rangering basert på antallet poeng fra sesongen før, samt det antallet poeng spilleren så langt hadde fått inneværende sesong. Den gav således en pekepinn på hvordan spilleren lå an i forhold til neste års ranking, og hvordan utviklingen var i forhold til andre spillere. Det var likevel vanskelig å spå hvordan rankingen ville være tidlig i sesongen. Dette på grunn av at verdensmesterskapet gir dobbelt antall poeng og er den siste turneringen. Rekorder. Stephen Hendry er den spilleren som har vært rangert som nummer en flest sammenhengende sesonger med åtte sesonger (1991/92–1998/99). Han var også nummer en i sesongen 2006/2007, noe som gjør han til spilleren med flest sesonger rangert som nummer en (ni sesonger). Joe Swail er den eneste spilleren i det nåværende systemet som har nådd topp 16, for så å falle ut av topp 32, for så å komme seg opp i topp 16 igjen. Danilo Hondo. Danilo Hondo (født 4. januar 1974 i Wilhelm-Pieck-Stadt Guben, Tyskland), er en tysk proffsyklist. Hondo ble proff i 1997 i det lille laget Agro-Adler Brandenburg, og gikk til Team Telekom foran 1999 sesongen. Hondo er en svært god spurter, og i Telekom tok han sine kanskje største seire på 2. og 3. etappe i Giro d'Italia 2001. Begge triumfene kom i massespurter og bidro til at han bar poengtrøyen gjennom halvparten av rittet. Dessverre for Hondo var han i Telekom i samme periode som Erik Zabel, noe som gjorde at han ofte måtte kjøre opptrekk framfor egne sjanser. Sammen med Giovanni Lombardi og Gian Matteo Fagnini utgjorde han i en periode et av de siste leddene i "Zabel-togene", som ofte preget de siste kilometrene inn mot massespurter, og han bidro på denne måten til flere av Zabels toppresultater i perioden 1999 til 2003. Som en følge av dette kom Hondos seire for det meste i mindre ritt, og han klarte heller ikke å vinne et av de mer prestisjefylte rittene etter at han forlot Telekom, selv om han var nære i 2005 da han ble nummer to i Milano-Sanremo. Hondo har også en triumf i det tyske landeveismesterskapet fra 2002. Etter å ha syklet for mindre lag etter dopingdommen i 2005, er Hondo nå tilbake hos et av de større lagene – italienske Lampre. Der er det ventet at han stort sett vil være hjelperytter og opptrekker for Alessandro Petacchi. Dopingsaken og følgene av denne. I 2005 avla Danilo Hondo to positive dopingprøver på stoffet carphedon under rittet Murcia rundt. Dagen før den første positive prøven hadde han imidlertid testet negativt, noe som sådde tvil om de to andre prøveresultatene var korrekte, selv om de to B-prøvene også var positive. Den mengden carphedon som ble funnet i Hondos prøve var så liten at han kan ha fått den i seg gjennom forurenset mat eller drikke. På grunn av de positive prøvene ble Hondo allikevel først suspendert og senere sparket fra Team Gerolsteiner. Hondo fikk en utestengelse på to år, frem til 1. april 2005, men denne straffen ble senere redusert til 1 år i juni 2005. I januar 2006 ble så straffen forlenget til 2 år, etter at Hondo tapte saken i Den internasjonale voldgiftsretten for sport. Hondo gav seg ikke, og gikk til den sivile domstolen i Sveits, som i mars 2006 reduserte straffen hans midlertidig til 1 år. I april 2006 hadde Hondo sonet ferdig, og undertegnet en kontrakt med det tyske kontinentallaget Team Lamonta. Hondo fikk en svært god sesong med flere seire og topplasseringer i mindre ritt. Han ble nummer to sammenlagt i UCI Europa Tour 2006, kun 21 poeng bak vinneren, og hadde han blitt nummer 2 og ikke 4 i hans siste ritt for sesongen, ville han ha vunnet. Høsten 2006 signerte han for Tinkoff Credit Systems, men i januar 2007 ble dopingdommen igjen aktivert av Den internasjonale voldgiftsretten for sport, og Hondo ble utestengt frem til 1. april samme år. Senere ble det klart at Hondo også måtte sone for de månedene i 2006 han hadde deltatt i ritt, og straffen ble derfor forlenget til 1. januar 2008. Som følge av all dette ble Hondo sparket fra Tinkoff våren 2007. Se også. Liste over dopingsaker Betty Cuthbert. Betty Cuthbert (født 20. april 1938 i Sydney) er en tidligere australsk friidrettsutøver som vant fire olympiske gullmedaljer på sprintdistansene. Våren 1956 satte hun verdensrekord på 200 meter med 23,2. Dermed var hun gullfavoritt foran OL i Melbourne samme år. Under OL startet hun først på 200 meter, der lagvenninnen og verdensrekordinnehaveren Shirley Strickland var storfavoritt. Hun ble imidlertid utslått i kvalifiseringsheatene, og Cuthbert vant finalen. Med denne overraskende seieren i ryggen, vant hun enkelt 200-meterfinalen. Hun tok sin tredje gullmedalje med det australske laget på 4 x 100 m stafett. Under OL 1960 i Roma ble 100 og 200 meter dominert av amerikanske Wilma Rudolph. Cuthbert ble utslått i forsøket på 100 meter, og deltok ikke på 200 meter. Etter et par års pause gjorde hun comeback under Samveldelekene 1962 i Perth, denne gang på 400 meter. Under OL 1964 i Tokyo vant hun 400 meter og tok dermed sitt fjerde OL-gull. Cyril Ramaphosa. Cyril Ramaphosa født 17. januar 1952, var aktiv i antiapartheidkampen. Han grunnla og var leder for National Union of Mineworkers som ble en av de viktigste organisasjonene for antiapartheidarbeid i Sør-Afrika på 80-tallet. Med fagforeningen organiserte han en av de største streikene som har funnet sted i sørafrikansk historie. Han var også en av de viktigste grunnleggerne av COSATU, Sør-Afrikas LO. Ramaphosa var leder for ANCs delegasjon under forhandlingene da grunnlaget for en ny grunnlov og de første demokratiske valgene ble lagt i 1991-1993. Ramaphosa var en av Nelson Mandelas sannsynlige arvtakere og også den Mandela foretrakk, men tapte en maktkamp mot Thabo Mbeki om presidentembetet i ANC. Han forlot dermed politikken etter 1996. I stedet gikk han inn i forretningslivet, og brukte sine erfaringer fra fagbevegelsen til å grunnlegge Sør-Afrikas første "svart"-eiede gruveselskaper. Disse forretningene har i dag gjort ham til en av landets rikeste og mest innflytelsesrike svarte forretningsmenn. $ (film). "$" ("Dollars", også kjent under tittelen "The Heist") er en amerikansk krim-komedie fra 1971 med Goldie Hawn og Warren Beatty i hovedrollene. Regi er ved Richard Brooks. Handling. En ekspert på bankers sikkerhetssystemer (Beatty) robber, sammen med en prostituert (Hawn), en bank i Hamburg for «svarte» penger. Dermed kan ingen melde ham til politiet. Dette forhindrer likevel ikke at han får diverse personer på nakken når innbruddet blir oppdaget. Entertainment and Leisure Software Publishers Association. Entertainment and Leisure Software Publishers Association (ELSPA) er en organisasjon som ble stiftet i 1989 av britiske dataprogramutgivere. Den var kjent som European Leisure Software Publishers Association frem til 2002. De setter aldersgrenser for videospill. Ramsundet. Ramsundet er et om lag 13 kilometer langt sund i Tjeldsund kommune i Nordland. Det skiller Tjeldøya i vest fra fastlandet i øst og gir, via Tjeldsundet, forbindelse mellom Vågsfjorden i nord og Ofotfjorden i sør. Den sørlige delen bukter seg ut og kalles Breivika, før det smalner inn igjen mellom Ramnesodden og Breivikneset ved overgangen til Ofotfjorden. Den største bebyggelsen er Ramsund med omkringliggende gårder på fastlandet. Nord for tettstedet krysser den 240 meter lange Ramsundbrua som forbinder Fv824 som går langs østsiden av sundet med Fv711 som går langs vestsiden. Nord-Ferjer. A/S Nord-Ferjer var et fergerederi med base i Narvik. Rederiet drev flere viktige fergesamband i nordre Nordland. Nord-Ferjer har sin opprinnelse i Kristian Ravns ferjerederi. Kristian Ravn, havnelos i Narvik, fikk i 1940 ansvaret med å få bygd fergekaier og starte fergetrafikk over Efjorden (Forså – Sætran), Tysfjorden (Skarberget – Korsnes) og Leirfjorden (Røsvik – Bonåsjøen). Han kjøpte den gamle fraktefartøyet «Dagmar», som ble ombygd til ferge, og startet opp fergesambandet mellom Skarberget og Korsnes fra 13. mars 1941. Året etter ble det bygd fergekai på Bognes, og ferga begynte å gå dit. Etter hvert fikk Kristian Ravn konsesjon på flere fergestrekninger, deriblant Bognes – Lødingen. 1. januar 1961 ble Kristian Ravns ferjerederi omgjort til aksjeselskap og fikk navnet A/S Nord-Ferjer. Nord-Ferjer overtok konsesjonene og de fleste av fergene fra det gamle selskapet. Aktiviteten i selskapet økte de neste tiårene. I 1986 kjøpte Saltens Dampskibsselskab 51 % av aksjene i Nord-Ferjer, og senere samme år 20 % til. Disse aksjene ble i 1988 solgt til Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), som i sin tur innløste resten av aksjene i Nord-Ferjer. Dermed ble Nord-Ferjer et datterselskap under OVDS i 1989, før de to selskapene ble formelt slått sammen. OVDS overtok konsesjonene og alle fergene til Nord-Ferjer, med unntak av ei ferge som ble solgt like før fusjonen. Office of Film and Literature Classification (Australia). Office of Film and Literature Classification (OFLC) er en del av Attorney-General's Department i Australia, og setter blant annet aldersgrense for filmer, videospill og publikasjoner. Det fins også et etat i New Zealand med samme navn. Bill Ward. William Thomas Ward (født 5. mai 1948 i Aston, Birmingham, England), mest kjent under navnet Bill Ward, er trommeslager i det engelske heavy metal-bandet Black Sabbath. Han var med på å starte bandet i 1968 og var medlem av bandet fram til 1981. Etter det har han returnert som medlem i kortere og lengre perioder flere ganger og regnes som en del av den klassiske besetningen til bandet. Han har også vært vokalist på to av bandets sanger: «It's Alright» og «Swinging The Chain». Bill Ward har også gitt ut soloalbumene "Ward One: Along the Way" fra 1990 og "When the Bough Breaks" fra 1997 og skal etter planen gi ut sitt tredje album "Beyond Aston" i 2007. Puzzle. a>", et puzzle-spill som finnes på mange PC-er. Puzzle er en videospillsjanger som går ut på at spilleren skal løse diverse puslespill. Noen kjente puzzle-spill er blant annet "Tetris", "Minesveiper" og "Bomberman". Andre spill som inneholder puzzle-elementer er "Resident Evil", "Silent Hill" og "The Legend of Zelda". Norra stambanan. Norra stambanan var opprinnelig en svensk jernbanestrekning mellom Ånge og Stockholm som ble satt i drift i 1881. Da gikk den over Avesta Krylbo. Idag går strekningen mellom Ånge og Gävle, der den møter Ostkustbanan. Strekningen mellom Ockelbo og Storvik er sidebane. Wyomia Tyus. Wyomia Tyus (født 29. august 1945) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Tyus vant tre OL-gull i løpet av karrieren. Tyus var 19 år under OL 1964 i Tokyo. Allerede i forsøksheatet tangerte hun verdensrekorden på 100 meter til Wilma Rudolph på 11,3. I finalen vant hun foran lagvenninnen Edith McGuire. Hun tok i tillegg sølv på 4 x 100 m stafett sammen med Willye White, Marilyn White og Edith McGuire. I årene som fulgte vant hun flere nasjonale mesterskap på sprintdistansene, og gull på 200 meter under de panamerikanske lekene. Under OL 1968 stilte hun opp som tittelfdorsvarer på 100 meter. I finalen vant hun på ny verdensrekord (11,0). Hun ble nummer seks på 200 meter, og var ankerkvinne på det amerikanske laget som tok gull på stafetten. Her satte hun sin andre verdensrekord, og tok sitt tredje OL-gull. Hun vant gull på 200 meter under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Dragens år. "Dragens år" (originaltittel: "Year of the Dragon") er en amerikansk krim-drama-film fra 1985 med Mickey Rourke i hovedrollen. Regi er ved Michael Cimino. Manus er ved Cimino og Oliver Stone, og handlingen er basert på en bok av Robert Daley. Handling. Vietnamveteranen Stanley White (Mickey Rourke) er nylig ansatt som politisjef med ansvar for New Yorks Chinatown. Samtidig har en ung og ambisiøs kineser kuppet ledelsen for den heroin-importende mafiaen. Til tross for sitt opphold i Vietnam tror White på de amerikanske idealer om sannhet og rettferdighet, og iverksetter en kompromissløs kamp mot den kinesiske mafiaen og dens nye leder. Om filmen. Filmen medbrakte en del protester fra kinesisk-amerikanere som mente den gav et stereotypt bilde av folkegruppen i USA. "Dragens år" hadde 18 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Filmen ble nominert til hele fem Golden Raspberry Awards under den sjette Razzie-utdelingen i 1985. Nintendo Space World. Nintendo Space World var en videospillmesse som ble presentert av Nintendo. Messene ble holdt i Kyoto og Tokyo i Japan, og den siste messen fant sted i 2001. I 1995 ble to av de best mottatte spillene noensinne vist på Nintendo Space World, og de var ' og "Super Mario 64". Antitrust. Antitrust er et amerikansk uttrykk som omfatter kartellforebyggende lovgivning. Begrepet oppstod i forbindelse med de mange kartellsamarbeidene i jernbanesektoren i USA på slutten av 1800-tallet. I 1890 kom Sherman Antitrust Act, en lov som hadde til hensikt å sikre sunnere konkurranseforhold. Göteborg sentralstasjon. Göteborg sentralstasjon ("Göteborgs centralstation") er hovedjernbanestasjonen i Göteborg, Sverige. Stasjonen har blitt ombygd flere ganger etter at den ble innviet i 1858. Den opprinnelige stasjonen ble tegnet av Adolf Wilhelm Edelsvärd. På 1800-tallet passerte over en million svensker stasjonen på vei til havnen og Amerika. Stasjonen er en sekkestasjon. Den blir betjent av høyhastighetstoget X2000 mellom Göteborg og Stockholm,og mellom Göteborg og København i Danmark. Øresundstoget er også en internasjonal forbindelse til København, det kjører som regionaltog med flere holdeplasser enn X2000. Dessuten betjenes stasjonen blant annet av regionaltog med fast takt (pendeltog), og av forskjellige lokaltog. Nintendo 64DD. Nintendo 64DD (DD står for Disk Drive) er et utvidelsessystem for Nintendo 64. Det ble kalt Dynamic Drive på begynnelsen av maskinens utvikling. Nintendo 64DD ble et kommersielt nederlag, og ble aldri gitt ut utenfor Japan. Mange videospill var planlagt for lansering til systemet, blant annet ' (som "Zelda 64") og "Paper Mario" (som "Super Mario RPG 2"). Verrucaria. "Verrucaria" er en gruppe (slekt) lavdannende sopp som vokser på stein. Fruktlegemene er små. Artene i denne gruppen skiller ut syrer som med hjelp av vær og vind kan bryte ned overflaten i kalkstein og gi grobunn for moser og andre planter. Drapsmenn. "Drapsmenn" (originaltittel: "The Killers") er en amerikansk action-krim fra 1964 regissert av Don Siegel. Hovedrollene spilles av Lee Marvin og Angie Dickinson. Filmen er basert på en bok av Ernest Hemingway. Handling. Charles (Marvin) og Lee (Gulager) er to profesjonelle drapsmenn som har fått i oppdrag å drepe eks-racerbil-kjøreren Johnny North (John Cassavetes) – som nå jobber som lærer på en blindeskole. Til tross for at han er advart mot de to leiemordernes hensikter gjør han ingenting for å flykte og lar seg myrde av de to. Dette er noe som plager Charlie, den eldste og meste erfarne av leiemorderne. Han og Lee bestemmer seg derfor for å lete opp folka som kjente North for finne ut hvorfor han ikke prøvde å flykte. Dette inkluderer hans mekaniker og beste venn Earl og hans elskerinne Sheila (Angie Dickinson). De to leiemorderne setter omsider bitene sammen. Han ble forelsket i Sheila som overbeviste ham om å være sjåfør for et væpnet ran som var planlagt av Sheilas kjæreste Jack Browning (Ronald Reagan). Men når Browning fant ut av forholdet mellom ham og Sheila førte ranet galt avsted. Om filmen. "Drapsmenn" ble opprinnelig lagt som TV-film, men ble kjørt over på kino når den ble for sterk for fjernsyns-selskapet. Dette var den siste spillefilmen som Ronald Reagan medvirket i før han gikk inn in politikken. Sekksporesopper. Sekksporesopper (Ascomycota) er en stor gruppe (divisjon) sopper som produserer sporer i et svært karakteristisk mikroskopisk sporangium kalt "ascus" (gresk for «sekk» eller «pose»). Foreløpig er mer enn 30 000 arter sekksporesopper beskrevet og navngitt, ca 3/4 av alle kjente sopparter. Imidlertid er det antatt at de fleste sopper man ikke kjenner reproduksjonsforholdene hos eller som av andre grunner ikke er klassifisert – imperfekte sopp (Deuteromycota) – også hører til sekksporesoppene. De fleste soppartene som inngår i lav er sekksporesopper. Trøfler, morkler, ølgjær ("Saccharomyces cerevisiae") og penicillinsoppen "Penicillium notatum" er velkjente eksempler på sekksporesopper. I tillegg er enkelte sekksporesopper sykdomsfremkallende hos dyr og mennesker, bl.a. trøskesoppen "Candida albicans" og "Pneumocystis jirovecii". Referanser. Hibbet D et al.: A higher-level phylogenetic classification of the "Fungi". "Mycol. Res." 3, 509-547 (2007). Beginerhusene i Sint-Truiden. Beginerhusene i Sint-Truiden ("Het begijnhof van Sint-Agnes") ble grunnlagt utenfor Sint-Truidens bymurer i 1258. Byen tilhørte på den tiden Fyrstbispedømmet Liége. Sint-Agneskomplekset ble bygget på grunn som ble gitt til de ‘mulieres religiosae’, som bodde spredt over hele byen, av abbeden for benediktinerabbediet Sint-Trudo, Willem van Rijkel. Området befant seg i grenden Schurhoven ved Cicindriabekken, nordøst for selve byen. Omtrent halvparten av området ble brukt til boligformål, mens resten ble brukt til frukthage og "bleekveld", en gressplen der vasken ble lagt til tørk slik at solen kunne bleke flekkene. Ved Schurhovensteenweg lå kompleksets inngangsport, som ikke finnes annet enn i historien i dag. I 1798, under den franske revolusjon, ble beginerhuskomplekset ekspropriert og solgt av de franske myndighetene. De fleste bolighusene ble oppført i løpet av det 17. eller tidlig i det 18. århundre. Sentralt i komplekset ligger den senromanske/tidliggotiske kirken som er kjent for sine veggmalerier fra middelalderen og orgelet, som ble bestilt fra Christian Ancion i 1644. Spesielt for disse beginerhusene er den bevarte bondegården med sidebygninger som befinner seg ved hospitalet. Komplekset ble tidligere beskyttet av en murstensmur, men av denne er det kun et lite stykke igjen bak boligene som ligger nordvest for beginerhusenes torg. Dette gir det en mer åpen karakter enn de fleste andre. 30. desember 1933 ble Sint-Agneskirken fredet. Den siste begineren døde i 1860. Portnerboligen og bondegården. Huset der portvoktersken bodde ligger på hjørnet av Schurhovensteenweg, ved stedet der inngangsporten tidligere befant seg. Bortsett fra portnerbolig gjorde det tidligere også tjeneste som bondegårdens forpakterbolig. En liten del av huset stammer fra det 16. århundre, men i det 19. og 20. århundre ble det ombygget flere ganger. Bondegårdens hovedhus ble oppført i midten av det 18. århundre, og bortsett fra dette faller også gårdens staller og en imponerende låve med duehus på taket innenfor kompleksets grenser. Kirken. Sint-Agneskirken står ved bydelens torg og den ble bygget i tre faser. I 1258 tok byggingen til og vestfasaden og de første fire travéene av kirkeskipet ble bygget. Kirkens vestfasade har en dyp, tidlig gotisk rundbueportal med romanske trekk. Portalen har en tympanon i buefeltet, denne er dekorert med tidlig gotiske trepass. Senest rundt 1300 ble koret med en femhjørnet avslutning ferdigstilt, noe som for eksempel vises av dekorasjonene i de spissbuede vinduene og gravstenen for kompleksets første pater, Mathias, som døde i 1295 og en enkel paradisport på kirkens sørside som er kronet med en rundbuet tympanon med en billedhugget frise av Guds lam under en trepass. Paradisporten er døren som kisten med den avdøde bringes gjennom på veien til kirkegården mens menigheten synger "In paradisum". Beginerkoret som ligger midt i kirken er resultatet av en ombygging i begynnelsen av det 15., og senere i det samme århundret ble de siste fire kortravéene byttet ut sammen med buene som skilte syd- og midtskipet i de første fire travéene. Samtidig ble taket lagt høyere, og tønnehvelvet av tre tilføyd. Dette koret var forbeholdt beginerne og hadde en direkte inngang via en dør fra hvert sideskip. Beginerkoret var (og er) rikt dekorert med veggmalerier og videre ligger orgelgalleriet fra 1656 her. Prekestolen befant seg også her, frem til den ble flyttet i 1934 slik at maleriet av Marias død ville bli synlig igjen. I nærheten av hovedalteret er et liturgisk piscina bygget inn i veggen. Det består av en dobbelt nisje som flankeres av to slanke pilastre. I bunnen av nisjen har man hult ut to runde fordypninger som via rør sørger for at vannet som ble brukt til å rense kalken etter messen ble ført tilbake til jorden under kirken. I korets østvegg, bak alteret, befinner en nisje kront med en spiss bue satt seg. Den hadde opprinnelig en dør, men denne er nå forsvunnet. I denne nisjen ble en pyx, en liten boks der man bevarte noen hostier, oppbevart. I 1926 sluttet man å bruke kirken, og i 1934 solgte den siste private eieren, familien Pitteur, kirken til stiftelsen "Vrienden van het Begijnhof" (Beginerhusenes venner). De startet arbeidet med å restaurere kirken. Bygningen skiftet eiere på ny i 1970, da provinsen Limburg overtok og satte igang ble ikke avsluttet før etter den andre runden med restaurasjon som ble påbegynt i 1975. Etter dette ble kirken igjen åpen for publikum, denne gang som provinsens museum for religiøs kunst (Provinciaal Museum voor Religieuze Kunst). Kirkens interiør. I kirkens gulv finnes mange gravstener.Tønnehvelvet er dekorert med malte liljemotiv og våpenskjold, mens vegger og søylene ble dekorert med 38 veggmalerier i tiden fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av det 17. århundre. Maleriene ble gjenfunnet bak et kalklag i 1860, og er blant de mest imposante i Belgia. De forestiller hovedsakelig scener fra Marias liv eller kvinnelige helgener som Agathe, Gjertrud, Genofeva, Lucia, Cecilia, Odilia og Ursula. Bortsett fra maleriene av de to siste, som ble utført i oljemaling, er de øvrige i tempera anbragt på tørt underlag. I 1972 begynte en grundig restaurering og konservering av disse maleriene, noe som var nødvendig etter en mislykket restaurering som fant sted på 1930-tallet. Inn i kirken, på korets vegger, finnes fem malte innvielseskors omgitt av en dobbel sirkel. De ble malt da kirken ble vigslet, og angir stedene biskopen salvet med chrisma. Det kan ha vært totalt tolv slike kors. Hovedalteret er rektangulært, bygget av mergelsten. Under mensa (bordplaten) av hardsten, finnes en firkantet åpning som lukkes med en løs sten. Denne åpningen tjente som sepulcrum for relikviene. Da kirkens inndeling ble endret på begynnelsen av det 18. århundre ble et nytt, barokt alter av tre plassert bak hovedalteret. Av de opprinnelige møblene som fantes i kirken er kun prekestolen, det barokke høyalteret, tre sidealtere og orgelgalleriet med Ancion-orgelet igjen. Høyalteret er fra 1722, de to sidealtrene i nordskipet er fra 1740 og alteret i det sydlige skipet er fra 1755. Det orgelet som nå befinner seg i kirken ble bestilt i 1644 hos orgelbygger Christian Ancion fra Huy. I 1994-'96 ble dette restaurert. I 1656 fikk kirken et orgel til, men det er kun kjent fra skriftlige kilder. Tårnhuset. Bygningen som er kjent som "tårnhuset" (ned.: het «torenhuis») kan ha vært boligen til beginernes «priorinne». I fasaden er et våpenskjold og samt årstallet 1619 plassert. I 1972 overtok provinsen Limburg bygningen, og lot den restaurere i 1994 under ledelse av arkitekt Jos Martens. Ved restaureringen ble huset gjenoppbygget og nyere tilføyelser utelatt. Andre bygninger. Hospitalet ("infirmerie") er bygget opp av tre hus i L-form som ble bygget rundt 1754. Tidligere hadde infirmeriet en egen inngang fra Schurhovenseweg. Denne bygningen ble bygget i «Maasstijl» og er nå (2007) delt i tre boligenheter. På plassens nordside ligger "Godshuis van de Heilige Drievuldigheid", den hellige treenighets gudshus, bygget mellom 1740 og 1760. Denne bygningen var opprinnelig bolig for fem beginere, disse måtte ha uplettet vandel som ærbare jomfruer. Husene med numre 57, 58, 59 og 60 ligger på sørsiden av den åpne plassen. Dette er de tidligere konventene, eller felleshusene, der novisene og de fattigere beginerne bodde. De har to etasjer og de ble bygget i 1780 takket være gaver fra velgjørere. Disse husene fikk navn etter hellige eller mysterier, eller i enkelte tilfeller, den som hadde grunnlagt huset. Orgelet. Kirkens orgel ansees å være Belgias eldste bevarte og brukbare orgel. Orgelskapet, belgen, registeret og en stor del av orgelpipene er fremdeles så godt som originale. Arkivundersøkelser har vist at dagens orgel ble bestilt fra orgelbygger Christian(us) Ancion (død 1662) fra Hoei i 1644. I kontrakten angis også orgelets disposisjon. Det er antagelig det eneste av Ancions orgler som fremdeles eksisterer. Orgelet er et såkalt balustradeorgel, det vil si at fronten er en del av balustraden på orgelgalleriet. De fremste pipene, som er laget av bly, ble ved restaurasjonen gitt et lag av ekte sølv. Orgelskapet er meget nøkternt utført i førsteklasses eiketre, og er tydelig gotisk. En mulig årsak til enkelheten kan være at budsjettet ikke tillot mye pynt. Klangen er tidligbarokk med en ren middeltonestemming (seks rene terser). Det har ett manual med 45 taster, forkortet oktav, ti registere og ingen pedal. Totalt har orgelet 522 piper. Orgelet ble demontert i 1970, og først i 1994 begynte restaureringen under ledelse av Gabriël Loncke. Arbeidet, som ble subsidiert av det flamske regionrådet (Vlaams Gewest), provinsen Limburg og Sint-Truiden kommune, ble utført av orgelbygger Pierre Decourcelle fra Mont-Saint-Aubert (Tournai). Restaurasjonen ble avsluttet i 1996. Nyere tilføyelser. På kompleksets område har et studio blitt innrettet der Kamiel Festraets' (1904–1974) oeuvre vises. Blant hans verker er et astronomisk kompensasjonsurverk (1972) som med en høyde på 6.16 meter er verdens største. Hwa-Rang. Hwa-Rang er et mønster for 2.Gup i Taekwon-Do, og er det 8. mønsteret en elev lærer. Historie. Mønsteret er oppkalt etter Hwa-Rang Do som var en ungdomsgruppe med soldater. Gruppen oppstod under Silla-dynastiet for omtrent 1300 år siden, og ble en drivende kraft i foreningen av de tre kongedømmene i Korea. Mønsteret består av 29 bevegelser. Dette refererer til den 29. infanteridivisjon der Taekwon-Do ble utviklet til fullstendighet. Hwa-Rang ble grunnlagt av Kong Chin Hung i Silla-dynastiet i år 540 e.Kr. Ordet «Hwa» betyr på koreansk «blomst» og «Rang» betyr «ung» eller "gentleman". Hovedmeningen av navnet var: "Blomst av Ridderskap". Kong Chin Hung var buddhist og hadde en forkjærlighet for eleganse og fysisk skjønnhet. Hwa-Rangene måtte gjennom en lang utdannelse, gjerne på så mye som 10 år. De klatret i fjell, svømte i elver, mediterte, komponerte musikk, leste, og lærte krigføring og nærkamp. Kampkunstene de trente var Soobak og Taekyon. Gruppen hadde svært kraftig kampånd. - Lojalitet overfor kongen og fedrelandet - Tillit og samhold blant venner - Aldri gi opp i kamp Gruppen ble oppløst under Yi-dynastiet Litteratur. Andresen, Per: "Taekwon-Do for 6.Gup – 1.Gup-2", Trondheim 2002 Frankie Fredericks. Frankie Fredericks (født 2. oktober 1967 i Windhoek) er en namibisk friidrettsutøver. I 1987 fikk Fredericks et stipend ved Brigham Young University i USA. Under VM 1991 tok Frederics sølv på 200 meter og 5. plass på 100 meter. Under VM 1993 vant han gull på 200 meter, karrierens største triumf. Da han la opp i 2004, hadde han løpt 27 ganger under 10,0 på 100 meter. Under OL 1992 i Barcelona tok han sølv på 100 meter, bak briten Linford Christie. Han tok også sølv på 200 meter, mellom amerikanerne Mike Marsh (gull) og Michael Bates (bronse). Under OL 1996 i Atlanta ble det ny sølvmedalje på 100 meter, denne gang ble han slått av Canadas Donovan Bailey. Ny sølvmedalje ble det på 200 meter, her vant amerikaneren Michael Johnson gull. Under OL 2004 i Athen ble han tidenes eldste finaledeltaker i en sprintøvelse. Han kom på fjerdeplass på 200 meter, i en alder av nesten 37 år. Salalah. Salalah er den nest største byen i sultanatet Oman på den arabiske halvøy. Byen ligger sør i landet, i regionen Dhofar, som er et grønnere område enn resten av landet. Den hadde 178 447 innbyggere i 2005. Rett utenfor byen finner man fantastiske strender, og som ellers i Oman satses det på turisme. Blant annet planlegges det en ny flyplass. Byen har to turisthoteller; Crowne Plaza og Hilton. Sultan Quabos har også ett av sine palasser her. Jimmie Davis. James Houston Davis (født 11. september 1899, død 5. november 2000), bedre kjent som Jimmi Davis var en amerikansk sanger og politiker. Han var guvernør i delstaten Louisiana for Demokratene fra 1944 til 1948 og fra 1960 til 1964. Davis er kjent for flere populære sanger, særlig «Your Are My Sunshine». Familien hans skal ha vært så fattige at Davis ikke hadde en seng å sove i før han var ni år gammel. Han har en bachelorgrad i historie fra Louisiane College i Pineville, og en mastergrad fra Louisiane State University. Før han gikk inn i politikken gjorde Davis suksess som musiker. Han spilte countrymusikk i stilen til Jimmie Rodgers, og bluessanger som "Red Nightgown Blues" og gospelmusikk. Davis er kjent for flere populære sanger, og den mest kjente er nok «You Are My Sunshine'», som ble Louisianas offisielle sang i 1977. Selv om han til sin død skal ha insistert på at han skrev den, er den skrevet av en Paul Rice, som spilte den inn sammen med sin bror Hoke, som solgte den til Davis. I 1999 ble «You Are My Sunshine» hedret med en "Grammy Hall of Fame Award". Davis opptrådte stadig i valgkampene han deltok i, og ble kjent som den «syngende guvernøren». Som guvernør hadde han faktisk en # 1 hitsingel i 1945: «There's a New Moon Over My Shoulder». Flere av sangene hans ble brukt i filmer, og Davis spilte i flere filmer. Davis hadde tjent noe på musikken sin, men ikke nok til å leve av. Han gikk derfor inn i politikken. Davis ble valgt til guvernør første gang i 1944, for Demokratene, med 52,6 % av stemmene. Han stilte til valg for en andre periode i 1960 med løfte om å kjempe for segregering i den offentlige skolen, og vant valget. I ettertid har han beklaget denne holdningen. Han døde 101 år gammel, og er den eldste tidligere amerikanske guvernør noensinne. Han har spilt inn musikk i åtte tiår. Forsvarets Stabsmusikkorps. Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK) er ett av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps organisert under Forsvarets musikk. Korpset er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. Orkesteret er etablert i Oslo og er Forsvarets viktigste representasjonsorkester. Korpset deltar ved parader og seremonier som arrangeres av Kongehuset, Regjeringen og Forsvaret og har representasjons-oppgaver både i Norge og utlandet. I tillegg har korpset en utstrakt konsertvirksomhet i Oslo-området, i både egen og andre institusjoners regi. Korpset samarbeider bl.a. med Den Norske Opera, Norges Musikkhøgskole, samtidsmusikkfestivalen Ultima, Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur, Oslo Kammermusikk Festival, Skolesjefen i Oslo og Foreningen Ny Musikk. Korpset holder et meget høyt kunstnerisk nivå og behersker de fleste genre, klassisk og samtidsmusikk, så vel som jazz og populærmusikk. FSMK engasjerer på prosjektbasis både norske og utenlandske anerkjente dirigenter. Korpsets innspillinger har mottatt gode kritikker både i Norge og utlandet. Historikk. Stabsmusikkorps Ved Hærordningen av 1817, som ble satt i verk 1. januar 1818, ble det blant annet bestemt at 2. Agersusiske Brigade skulle ha et musikkorps, og navnet ble 2. Brigades musikkorps. I 1918 ble brigadene omdøpt til divisjoner, og følgelig ble korpsets navn endret til 2. Divisjons Musikkorps, et navn som korpset hadde frem til 1953, hvor inndelingen i divisjoner ble forlatt og korpset omdøpt til Forsvarets Stabsmusikkorps. Militærmusikken i Norge har røtter helt tilbake til 1600- tallet da Piberne (fløytistene) sammen med Tamburene (trommeslagerne) utgjorde den først form for militærmusikkorps. I 1641 hadde alle kompanier sine signalister, tamburer, pibere, trompetere og etter hvert waldhornister, som dannet mindre ensembler. Ensemblene opptrådte med forskjellige typer signaler og fanfarer ved militære operasjoner og seremonier, og hadde sin tilknytning til Akershus Festning. I 1818 fikk vi militære ensembler i likhet med dagens musikkorps. Korpset har i disse snart 200 år, spilt en viktig faktor i musikklivet i Oslo (Kristiania). På 1800-tallet var Militærmusikken et viktig innslag i bybildet, med sine konserter i byens ”promenadestrøk”. Musikken var så populær at da ”promenadestrøkene” ble flyttet til andre deler av byen, ble militærmusikken flyttet etter og nye musikkpaviljonger bygget. En av hovedårsakene til korpset popularitet på 1800-tallet, var at det var det eneste orkester man hadde mulighet til å høre utenom dansemusikken på lørdagskvelden og gatemusikantene. På 1800-tallet var Brigademusikken også den eneste institusjonen for utdannelse i musikk i Kristiania. De aller fleste av våre kjente komponister fra denne tiden var elever og musikere ved korpset, eller ble undervist av musikerne. Johan Svendsen var ved korpset fra 1855 til 1864 og Johan Halvorsen fra 1881 til 1883. Flere av korpset instruktører og sjefer ble sentrale skikkelser i norsk musikkmiljø, som italieneren Paolo Sperati (1821-1884) hvis ledelse gav korpset et musikalsk oppsving, og komponisten Ole Olsen (1850-1927) som var en av Kristianias kanskje mest fremtredende musikkpersonligheter og var en produktiv komponist. Et annet navn som fikk stor musikalsk betydning for korpset var Johannes Hanssen (1874-1967) som var sjef og dirigent fra 1926 til 1934. Hanssen skapte seg også et navn som komponist, og er kanskje mest kjent for ”Valdresmarsj” (1904). I 1940 ble korpset utsatt for meget sterkt press fra okkupantene, som med korpsets hjelp ville innynde seg hos befolkningen. Både sjefen Alfred Evensen (1883-1942), og musikerne nektet å medvirke, med det resultat at musikerne ble suspendert uten lønn og Evensen arrestert. Etter frigjøringen i 1945 ble korpset gjenopprettet med Johannes Hanssen som sjef og dirigent det første året, med midlertidig engasjerte musikere. Forsvaret var opptatt av å vise sitt blide ansikt i fredsvåren, men hadde også planer om å nedlegge korpset etter en tid. Korpset ble imidlertid opprettholdt, og Bjarne Ormstad (1904–1955) overtok som sjef og dirigent i 1946. Han hadde stillingen til sin død i 1955. Fra årene 1955 og til i dag har korpset hatt en rekke sjefer og marsjførere, og flere militære administrative sjefer. Nåværende sjef er Major Pål Magnussen. Tamburmajor er tidligere sjef Tommy Markhus Kristoffersen. Ridehuset på Akershus festning. Det er lenge siden stolte hester travet rundt i Ridehuset på Akershus Festning. Etter et omfattende restaurerings- og ombyggingsarbeid, ble huset ferdigstilt oktober 2007. Ridehuset skriver nå ny historie som permanent øvelses- og konsertlokale for Forsvarets Stabsmusikkorps og som sentral konsertscene for blåsere og slagverkere. I årevis har Forsvarets Stabsmusikk passert Ridehuset, på vei gjennom porten til festningen mot slottet. De har marsjert rett forbi huset tusenvis av ganger, uten tanker for at dette skulle bli deres eget. At stabsmusikken skulle finne sin plass akkurat her i Ridehuset, føles derfor nesten som skjebnebestemt. To gamle kjente ”travere” har omsider funnet hverandre. Ridehuset er nemlig den bygningen på Akershus festning som er nærmest Forsvarets Stabsmusikkorps (1818) i alder. Ridehuset fremstår i dag som en moderne og stilfull konsertarena, skreddersydd Stabsmusikkens behov. I Ridehuset er det scene, garderober, notearkiv, lagringplass og sitteplasser til 200-250 personer. Og ikke minst god akustikk! I bygget bak, øvelseslokaler, grupperom og fellesrom. Til sammen utgjør disse ærverdige bygningene gode arbeidsplasser for Stabsmusikken og en verdig ramme rundt kunstarten som fremføres. Samtidig er Ridehuset blitt til en fantastisk konsertarena for gjesteopptredener og publikum. Man kan også leie lokalene til private arrangement etter avtale med Forsvarets Musikk. Polyommatus dorylas. "Polyommatus dorylas" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har glinsende varm blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere smalt svart innenfor. Vingeundersiden er grå-brun med store mørke flekker i hvite ringer. Vingenes underside har noen gulorange flekker langs kanten. Ved vingeroten utbrer et lite blå-grønt farge felt seg. Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørk linje. Langs kanten av bakvingene er det flere orange halmåneflekker. Undersiden er lysere og grå-brun, med mørke flekker i hvite ringer, samt noen gulorange flekker langs kanten. Vingespennet er mellom 28 og 35 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Fasettøynene er mørke. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av er som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Det plasseres nær bakken og klekker etter en til to uker. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende Levevis. "Polyommatus dorylas" finnes på tørre enger. Arten foretrekker tørre gresskledde lokaliteter med noen busker. Den finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juli til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på rundskolm. Den første tiden, om sensommeren og høsten, minerer den i bladet på planten. Larven overvintrer i sitt andre stadium, og fortsetter å vokse til våren. Etter overvintringen livnærer larven seg for det meste på plantens blomster. "Polyommatus dorylas" lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Polyommatus dorylas" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Polyommatus dorylas" finnes i mellom- og Syd-Europa. Den finnes ikke naturlig i Norden, utenom i det sydlige Sverige, på Öland og Gotland. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Gaius Carrinas (konsul). Gaius Carrinas var en romersk politiker, konsul og general det første århundret f.Kr. Gaius Carrinas var sønn av Gaius Carrinas den eldre (død 82 f.Kr.) som også var politiker og general. I år 45 f.Kr. ble Carrinas på Julius Cæsars ordre sendt til Spania for å bekjempe Sextus Pompeius og Gnæus Pompeius (den yngre). Ettersom han ikke maktet å overvinne disse to og som den siste gjenværende av republikanerne ble han erstattet av Gaius Asinius Pollio. Etter at Det andre triumvirat ble etablert i år 43 f.Kr. ble Carrinas sammen med Publius Ventidius Bassus, general og en av Cæsars protesjéer, utpekt som "consul suffectus" for resten av året. På latin betyr "consules" «de som går sammen». Om en konsul døde under sitt periode, eksempelvis i krig, ville en annen bli valgt og kjent som "consul suffectus". I år 41 f.Kr. gjorde den unge Octavian Cæsar ham til guvernør av Spania hvor han var i krig med kong Bocchus II av Mauretania (ikke Mauritania). I år 36 f.Kr. sendte Octavian ham med tre legioner mot Sextus Pompeius på Sicilia. I år 31 f.Kr. ble Carrinas gjort til proconsular guvernør av Gallia hvor han med hell bekjempet de opprørske morini, en belgisk stamme, og i tillegg drev han en stamme av germanere, svebere, tilbake over Rhinen. For dette ble han æret med triumftog i Roma i år 29 f.Kr. Litteratur. Carrinas (konsul), Gaius Carrinas (konsul), Gaius Nouvelle Vague (band). Nouvelle Vague er et fransk musikerkollektiv som er sammensatt av arrangørene Olivier Libaux og Marc Collin. Bandets musikkstil kan nærmest ligne bossa nova. De låtene som bandet velger å framføre er stort sett coverlåter av gamle New Wave-klassikere. Bandnavnet. Bandnavnet Nouvelle Vague er tatt fordi det kan ses som et ordspill mellom tre viktige elementer i deres musikk. Nouvelle Vague henspiller dels på den nye franske bølge som igjen henspiller på bandets utspring og deres kunstneriskhet. Det henspiller også på New Wave som er den typen musikk som gruppen helst gjør coverlåter av. Til sist henspiller det også på bossa nova som kan oversettes fra portugisisk som New Wave. "Nouvelle Vague". På det første albumet "Nouvelle Vague", ga bandet nytt liv til låter fra den gamla New Wave-æraen. På albumet har de blant annet gjort coverlåter av Depeche Mode, The Clash, Dead Kennedys og Joy Division. "Bande à part". På det neste albumet "Band à part" fortsetter gruppen i samme ånd som på den første platen. Denne gangen gjær de coverlåter av blant annet Yazoo, New Order, Bauhaus og Billy Idol. Nouvelle Vague live på Rockefeller, 10. oktober 2009. Nouvelle Vague live på Rockefeller, 10. oktober 2009. Nouvelle Vague i media. Deres cover av Dead Kennedys «Too drunk to fuck» er med i Quentin Tarantinos film '. Låta In a Manner of Speaking ble brukt som avslutningslåt i filmen "A Mighty Heart" fra 2007. Michele av Cesena. Michele av Cesena ("Michele di Cesena" eller Michele Fuschi) (født 1270, død 29. november 1342) var ordensgeneral for fransiskanerordenen og teolog, født i den lille byen Cesena i Italia. Tidlig liv. Lite er kjent om hans tidlige liv. Etter å ha gått inn i fransiskanerordenen studerte han i Paris og tok en doktorgrad i teologi. Han underviste teologi i Bologna og skrev flere religiøse kommentarer. Striden om apostolisk fattigdom. Han var tilhenger av apostolisk fattigdom, og kom derfor i strid med pave Johannes XXII. På generalkapittelet i Napoli 31. mai 1316 ble han valgt til ordensgeneral for fransiskanerordenen, og han dro straks til Assisi og samlet til møte for å revidere reglene for ordenen. Da han kom tilbake til Bologna offentliggjorde han dokumentet "Gravi qua premor" (21. august 1316), som sammen med flere andre ordinanser om fattigdom fikk Johannes XXII til å utstede bullen "Quorumdam exigit" (7. oktober 1317). Siden dette dreide som om de viktigste reglene for fransiskanerordenen, førte uenigheten til uro innen ordenen. Bullen ble motsagt av Michele og hans tilhengere, som hevdet at det strenge fattigdomsidealet Michele hyldet i sine brev fulgte eksempelet og læren til Kristus og hans apostler. Dermed ble striden fokusert på et teologisk spørsmål: Var det i overensstemmelse med katolsk tro å hevde at Kristus og apostlene ikke hadde noen eiendom hverken hver for seg eller i fellesskap? Etter at saken hadde blitt brakt frem for Johannes XXII, prøvde man å bilegge uenigheten ved å skille mellom eiendomsrett og vanlig bruk av ting, slik at både påstanden om at Kristus og apostelene ikke eide noe, og den at de hadde ting som de brukte, kunne sies å være sanne. I juni samme år samlet ordenen et generalkapittel i Perugia, som bestemte at det å hevde at Kristus og hans apostler ikke hadde noen eiendom, ikke var kjettersk, men tvert om en sunn og katolsk doktrine. Samtidig fikk Bonagratia av Bergamo som oppgave å representere kapittelet overfor den pavelige kurien i Avignon. Innkalling til Avignon. Striden fortsatte uavbrutt, inntil Michele ble innkalt til paven i Avignon i 1327 og til slutt møtte opp, etter flere utsettelser som han skyldte på sykdom. Han ble nektet å forlate Avisnon igjen, og kunne derfor ikke møte på kapittelet som ble holdt i Bologna i mai påfølgende år. Han ble likevel gjenvalgt til fransiskanernes ordensgeneral på møtet, til tross for protester fra paven. Michele klarte å få William av Ockham på sin side. Mange prelater og prinser skrev til paven på Micheles vegne. Året etter rømte Cesena, Ockham og noen andre høytstående fransiskanere fra pavens hoff, og prøvde å nå frem til kong Robert av Napoli, som støttet deres syn. En storm drev båten tilbake til Aigues-Mortes, der de ble overført til en båt bemannet av representanter for keiser Ludvig IV av det tysk-romerske rike og ført til Pisa. Avsettelse. I Pisa ble de mottatt av Ludvigs tilhengere, og andre opposisjonelle sluttet seg til dem. Keiseren avsatte Johannes XXII, mens paven ekskommuniserte Cesena. I 1329 ble Cesena avsatt av lederskapet i fransiskanerordenen, som nå var kontrollert av paven, og i 1330 dro han og hans tilhengere til Tyskland, sammen med keiseren. Generalkapittelet i Paris (11. juni 1329) hadde fordømt oppførselen og skriftene til Cesena, samt alle som hadde tatt hans side mot paven. Paven utstedet encyklikaen "Quia vir reprobus", som advarte de troene mot Michael. Han svarte på det med "Ad perpetuam rei memoriam innotescat quod ego, Fr. Michael" (25. november 1330) og "Christianæ fidei fundamentum", der han anklager paven for kjetteri i de tre bullene "Ad Conditorem Canonum", "Cum inter nonnullos" og "Quia quorumdam". Disse og "Litteras plurium magistrorum" og "Teste Solomone", som Cesena skrev til eget forsvar, er tatt med i Ockhams "Dialogue". Senere liv. Kapittelet i Perpignan (25. april 1331) utviste Cesena fra ordenen og dømte ham til livsvarig fengsel. Han fortsatte kampen for apostolisk fattigdom resten av livet, og sendte i 1338 en nådesappell til pave Benedikt XII (som hadde etterfulgt Johannes XXII). Han døde i München, og ble begravet i et fransiskanerkloster i byen. Han ble offisielt rehabilitert i 1359. Michele av Cesena opptrer i den historiske romanen "Rosens navn" av Umberto Eco. Michele av Cesena Michele av Cesena Ole Bae. Ole Bae (født 18. august 1902 i Bremsnes på Nordmøre, død 28. september 1972), var fylkesmann i Nord-Trøndelag 1964-1972. Bae hadde utdannelse fra handelsgymnas 1921, og var ansatt ved fylkesmannsembetet fra 1926, etter to år ved Finnmark fylkesmannsembete og en tids opphold i Spania. Han er en av få norske fylkesmenn som ikke har politisk bakgrunn; Bae ble forfremmet fra stillingen som "assisterende fylkesmann", eller «fylkeskontorsjef» som var datidens tittel. Han ble fylkeskontorsjef i 1945. Under annen verdenskrigs siste tid var Bae, etter bestemmelse fra Hjemmefrontens ledelse, «illegal fylkesmann i Nord-Trøndelag» etter Håkon Fives død i 1944. Bae samarbeidet også med den konstituerte fylkesmannen Bent Berger fra mai til desember 1945. Bae ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden ved sin avskjed i 1972, og mottok Nordstjerneordenen i 1971. Ola H. Kveli. Ola Hansen Kveli (født 23. april 1921 i Nordli, død 22. april 2003) var en norsk gårdbruker, skogsarbeider, tjenestemann og politiker (V). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Kveli var sønn av gårdbruker Hans Kveli (1898–1995) og husmor Signe Kveliaunet (1901–1971) fra Nordli i dagens Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Ola H. Kveli gikk fjellbygdskole i 1936 og senere Mære landbruksskole 1941–1943. Han arbeidet i jord- og skogbruk 1946–1965, og han begynte sin yrkeskarrière som skogsarbeider og skogoppkjøper for det svenske selskapet Kramfors. Etter en tiårsperiode som heltidspolitiker var han kontorsjef i Røyrvik kommune 1975–1979 og fylkesmann i Nord-Trøndelag 1979–1991. Kveli bekledte mange verv, blant annet styremedlem i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1956–1979, styreformann i Øvre Namdal skogindustri A/S 1966–1967, styreformann i Nord-Trøndelag landbruksselskap 1976–1979, medlem av Midtnorsk oljeråd 1980–1983, medlem av Statens naturvernråd 1981–1986, leder i Forurensningsrådet 1984–1991, leder i Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) og lokallagsleder i Det frivillige skyttervesen. Politisk arbeid. Han trådte for alvor inn i politikken da han som 30-åring ble valgt til ordfører i Nordli i 1951. I 1964 ble Nordli og Sørli slått sammen til dagens Lierne kommune, hvor Kveli var ordfører frem til 1965. Han gjorde seg bemerket som samfunnsbygger i saker om eksempelvis skoleutbygging og kraftforsyning. Han var blant de første til å sette veiutbygging ut på anbud. Han var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1963–1967. Kveli var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1961–1969 og møtte fast for Bjarne Lyngstad i 1969 og perioden 1965–1969. I 1969 ble Kveli innvalgt på eget mandat, og han ble en sterk talsmann for distrikts-Norge. Han var medlem av Stortingets militærkomité 1965–1967, Stortingets forsvarskomité 1967–1969 og Stortingets industrikomité 1969–1973. Ved Venstres landsmøte på Røros i 1972 ble partiet splittet i EEC-spørsmålet, og mindretallet, som inkluderte blant andre Kveli, brøt ut og dannet Det Nye Folkepartiet (DNF), som i 1980 skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet (DLF). I 1973 tapte Kveli gjenvalg til Stortinget, ettersom Det Nye Folkepartiets oppslutning ble for svak til mandatuttelling i Nord-Trøndelag, mens Venstre stilte fellesliste med Senterpartiet og ble stående uten mandat i fylket frem til 2005. I Det Nye Folkepartiet var Kveli organisatorisk nestformann 1973–1974, gruppesekretær for stortingsgruppen (bestående av Ole Myrvoll) 1974–1975 og partiets sekretariatsleder (generalsekretær) 1974–1975. Kveli vendte senere tilbake til Venstre, hvor DLF inngikk i 1988, men han var aldri folkevalgt igjen etter 1973. Kveli holdt seg til en rolig, diplomatisk og saklig form, og hverken agitasjon eller høylydt krangel ble hans kjennetegn. I minnetalen over Kveli på Stortinget ble han fremhevet som behagelig, vennlig og «ofte med et lunt smil» samt «en god kommentar». Utmerkelser. Kveli ble i 1991 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for sitt virke. Asbjørn Lindboe. __NOTOC__ Asbjørn Lindboe (født 19. juni 1889 i Trondheim, død 8. mars 1967 i Bærum) var en norsk jurist, embetsmann, justisminister og fylkesmann. Lindboe var sønn av lagmann i Trondheim og stortingsrepresentant (V) Jacob Albert Lindboe. Han ble cand.jur. i 1914, og var sorenskriverfullmektig i Nordfjord 1914–1915, fullmektig ved Trondheim byfogdembete 1915–1919 og privatpraktiserende sakfører i Trondheim 1919–1931 (høyesterettsadvokat fra 1925). Han var deretter justisminister i Bondepartiregjeringene til Kolstad og Hundseid 1931–1933. Fra 1933 var han sorenskriver i Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. 23. november 1945 ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag, og tiltrådte i 1946. Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum. Han var medlem av Trondheim bystyre for Frisinnede Venstre 1923–1925, medlem av Bondepartiets landsstyre fra 1938 og medlem av styret i Norges Grønlandslag fra det ble etablert i 1931. Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Virke ved Studentersamfundet i Trondhjem. I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av "Studentersamfundets Byggekomité", hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundet i Trondhjems tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden. Utmerkelser. Lindboe var Kommandør av St. Olavs Orden. «Mariasuden». «Mariasuden» var et stort klinkbygd skip som kong Sverre skal ha latt bygge i Nidaros vinteren 1182–1183. Skipet skal ha vært en spesielt stor 33-sesse. Sagaen forteller at skipet ble sjøsatt på høstparten (1183). Det skal ha vært så stort at folk mente det ville bli nødvendig å rive noen hus for å få det på sjøen, og mange skal ha vært sinte på kongen av den grunn. Sjøsettingen gikk imidlertid uten at verken gjerder eller hus måtte rives. «Mariasuden» skal opprinnelig ha hatt «ni syinger» (suder) på hver bordgang, men da kong Sverre så skipet mente han det var blitt for lite i forhold til hva han hadde bestilt. Skipsbyggeriet nedenfor Ladehammeren måtte derfor bryte det opp og legge til 12 alen (6 meter) mer kjøl. Det fikk navn etter jomfru Maria og ble kalt «Mariasuden», men det skal ikke ha vært et vakkert skip. For- og akterskott skal ha vært små i forhold til midtskipet. Skipet, som ble skjøtt både i kjølen og i bordgangene, ble ikke særlig sjødyktig fikk en svak konstruksjon ifølge skipsbyggere, som kalte skjøtingen "samskarat". Skjøtene klumpet seg tett i tett på midten. Under seilasen fra Nidaros hadde kong Sverre tatt med seg fire store kister som inneholdt nagler for reparasjon. Sammenføyningene som ikke klarte seg godt i hardt vær, måtte repareres med en god del nagler i hvert halvrom. «Mariasuden» skal ifølge Karl Jonsson ha hatt 280 mann ombord, noe som kan tolkes dit hen at skipet trolig var en såkalt «storbusse». Man kan da tenke seg at det ble rodd av enten 132 eller 264 mann, avhengig av hvor mange som rodde samtidig. I tillegg kom naturligvis kongen selv (som styrmann), seilmakere, utkikkere og noen flere. Det er usikkert om «Mariasuden» ble bygget på Ormen langes linjer, slik tradisjonen hadde vært blant Olav Tryggvassons etterfølgere fram til da. Etter «Mariasuden» ser det ut til at ekspertisen (inkludert A. W. Brøgger) mener at de store kongeskipene fikk delvis nye linjer. «Mariasuden» kan derfor ha markert et vendepunkt, dersom den store bemanningen skal legges til grunn, for det var neppe plass til 280 mann ombord i en slank og hurtig skeid. Skipet skal ha vært like høybordet som en knarr. Det kan ha hatt både fram- og akterkastell (løfting), samt midtkastell. Kan tenkes hadde det også stevnror, dersom løftingen akter var permanent. Dette finner man referanser til i sagalitteraturens omtale av slaget ved Fimreite (som hendte den 15. juli 1184). Kong Sverres skip «Mariasuden» skal ha hatt «"kastali fram i stafni"» (framkastell) og «"lypting"» (bak), samt «"kastali vid siglu"» (midtkastell), noe som forsåvidt stemmer overens med Brøggers antydning om at Mariasuden kanskje markerer et skille med Ormen lange. «Mariasuden» ble ikke et arveskip, men skal ha blitt brent mens det lå i opplag på land da Kuvlungene inntok Bergen i 1185. Millioner år. Millioner år er et tidsenhet som brukes i astronomi, geologi og paleontologi. På engelsk brukes ofte betegnelsen "mya" eller "m.y.a." som er en forkortelse for "million years ago". Tidsenheten brukes for å angi tiden før nåtid, på engelsk forkortet "B.P." ("before present" eller egentlig "before AD 1950", det vil si «før år 1950»). Én million år skrives med vitenskapelig tierpotens 106 år. På samme måte som den engelske enheten "bya" eller "b.y.a.", det vil si "billion years ago" («milliarder år siden»), blir også "mya" vanligvis skrevet med små bokstaver. Enheten "bya" blir i vitenskapelige sammenhenger ofte erstattet med enheten Ga, "gigaannum". Blåkläder. AB Blåkläder (Sverige), ble grunnlagt i Svenljunga 1959. Det ble først kjent som Gustonbolaget. Blåkläder Norge. Kleshuset Aug. P. Horn ble i 1898 etablert med lokaler i Karl Johansgate. I 1925 ble av økonomiske årsaker virksomheten flyttet til Moss. Etter hundre år med samme navn byttet Aug. P. Horn i 1995 navn til Horn Yrkesklær AS, og kort etter flyttet selskapet inn i sine nåværende lokaler på Jeløya. I 1999 ble selskapet kjøpt opp av det svenske Blåkläder-konsernet, men fortsatte virket som før og under samme navn. Den første mars 2001 skiftet selskapet nok en gang navn (til Blåkläder AS). Blåkläder internasjonalt. Blåkläder AB Sverige er det styrende organet i Blåkläder. De har flere datterselskaper rundt om i verden, slik som i USA, Storbritannia, Norge, Hongkong, Canada, Finland, Tyskland og Østerrike. Blåkläder har en egen fabrikk i Vietnam der produserer rundt én million plagg årlig. Fabrikken er SA8000-sertifisert, en garanti for at barnearbeid ikke forekommer ved deres fabrikker. Oktanten. Oktanten (fra latin "Octans") er et stjernebilde rundt sørpolen på himmelhvelvingen. Stjernebildet er oppkalt etter navigasjonsinstrumentet sekstant, som altså heter octans på latin. Fossegrimen (tidsskrift). Fossegrimen (etablert 1954 i Brevik, nedlagt 1968) var et norsk politisk tidsskrift, etablert og ledet av Torolv Solheim. Den tidligere fasen hadde mye eldre bidragsytere. Etter at nyere forfattere som Jan Bull, Kjell Cordtsen, Sigbjørn Hølmebakk, Georg Johannesen fra Orientering (avis) tilkom, ble det en tid utgitt under navnet Veien Frem (1962–64), et navn valgt i anledning Nordahl Griegs tidsskrift Veien Frem (utgitt 1936-38), hans bok (1947) og hans 60-års jubileum. Senere ble også Leif Johansen, Dag Seierstad, Olav H. Hauge, Axel Jensen, Einar Økland og Tor Obrestad viktige. Opplaget var rundt 1500. Middeltone. Middeltone er i musikkteorien en temperering som løser problemet med Pythagoras komma. Systemet gjør alle kvinter noe mindre. Tushita. Tushita-himmelen er et tilholdssted for guder og fremtidens buddhaer. Ifølge det store fartøys buddhisme kom Buddha herfra. Han var en bodhisattva på tiende trinn, dvs. så tett på å være en buddha, som mulig. Gjennom hans liv utviklet han seg den siste del, inntil han nådde den fulle erkjennelse i Bodhgaya. Birgitte Sættem. Herdis Birgitte Sættem Jomaas (født 9. juli 1978 i Molde) er en tidligere norsk håndballspiller som spilte for Larvik HK. Som ung spilte hun for Sportsklubben Rival i Molde. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd som 21-åring under VM i Norge i 1999. Da Kjersti Grini var skadet tok den unge debutanten ansvar og ble en stjerne. Hun var med på Norges lag som tok bronse i Sommer-OL 2000 i Sydney. Hun spilte i Larvik HK helt frem til hun la opp i 2006 grunnet skade og graviditet. Arve Bakke. Arve Bakke (født 28. september 1952) er forbundsleder i Fellesforbundet. Bakke var 2. nestleder i Fellesforbundet 2001–2003 og 1. nestleder 2003–2007. Bakke har bakgrunn som platearbeider på verftet Ulstein Hatlø, hvor han var aktiv i verkstedsklubben. I 1984 ble han distriktssekretær i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I perioden 1989–2001 var han leder av Møre og Romsdal Arbeiderparti. Han var i 1996–1997 statssekretær i Administrasjonsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet. Lena Headey. Lena Headey (født 3. oktober 1973 på Bermuda) er en engelsk skuespiller. Tidlig liv. Hennes far var en engelsk politisjef og ble sendt til Bermuda for å trene politistyrken der, og i denne perioden ble Lena Headey født. Familien returnerte til Huddersfield i West Yorkshire da hun var 8 år gammel. Karriere. Lena Headey har hatt roller i "Possession", "Gossip", "Onegin", "The Remains of the Day", og en rekke andre filmer. Hun har vært med i to filmer med Piper Perabo: "The Cave", hvor de spilte den eneste kvinnen i filmen, og i "Imagine Me & You", hvor de skildret kjærligheten. Mest kjent er hun gjennom den nye TV serien ' hvor hun spiller Sarah Connor. Hun har også spilt Dronning Gorgo i "300" filmen i 2007. Personlig liv. Hun giftet seg med Pete Paul 19. mai 2007 og er en nær venn av skuespillerinen Piper Perabo, Lenas medspiller i The Cave og Imagine Me & You Gunnar Bakke. Gunnar Bakke (født 24. oktober 1959 i Bergen) er en norsk politiker for FrP. Han har sittet i bystyret i Bergen siden 1995, og i fylkestinget i Hordaland siden 2003. Han er også leder for Fremskrittspartiet i Hordaland. I oktober 2007 ble han valgt til ordfører i Bergen kommune for valgperioden 2007-2011. Bakke vektla som ordfører rollen som ombudsmann for byens innbyggere, som ambassadør for byen utad, og som tilrettelegger og systemutvikler av byens politiske styringsform. Bakke er oppvokst på Tysnes og bosatt i Arna. Han er utdannet bakermester, og var tidligere daglig leder for Baker Brun i Bergen. Fra 1995-1999 satt han i bystyrets hovedutvalg for skole, og fra 1999-2007 satt han i bystyrets hovedutvalg for finans, kultur og næring. Fra 2007 til 2011 var han ordfører og medlem av bystyrets komité for finans. Som ordfører ledet han også bystyrets Forretningsutvalg og Valgstyre. Bakke er fra 31. oktober 2011 Bergens byråd for kultur, næring, idrett og kirke. Han har hatt styreverv i Bollecompagniet AS, Vestlandske Bakerforbund, Nygårdstangen AS, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS, Bergen Tomteselskap AS, Gaia Trafikk AS, Bergen og Omegn Boligbyggelag, Bergen Bygg og Eiendom KF, Stiftelsen Siljustøl Museum, Edvard Grieg Museum Troldhaugen KF, Hardangerbrua AS og Bergen og Omland Havnevesen. Liste over land etter BNP. Denne artikkelen inneholder en liste over land i verden sortert etter deres bruttonasjonalprodukt (BNP), markedsverdien av alle endelige varer og tjenester fra en stat i et gitt år. BNP vises i amerikanske dollar ($) og er estimert beregnet på markedet eller offentlige offisielle valutakurser. Flere økonomier som ikke anses å være land (verden, EU, Eurosonen, og noen avhengige territorier) er inkludert i listen fordi de vises i kildene. Disse økonomiene er ikke rangert på listene, men er oppført. Den første listen inneholder data for 2010 for medlemmer i Det internasjonale pengefondet. Den andre listen viser Verdensbankens estimater for 2009, og den tredje listen inneholder estimater fra CIA World Factbook for 2010. Siden 1978 har Japan vært verdens nest største økonomi etter USAs økonomi som lenge har vært overlegent størst. I løpet av årene etter Finanskrisen 2007–2010 mistet Japan sin posisjon til Kina, og Japan meldte denne endringen i plasseringene i februar 2011. __NOTOC__ Dypet. "Dypet" (originaltittel: "The Deep") er en amerikansk action-thriller fra 1977 regissert av Peter Yates. Filmen er basert på en bok av "Haisommer"-forfatteren Peter Benchley. I hovedrollene finner vi Jacqueline Bisset, Nick Nolte, Robert Shaw og Louis Gossett Jr. Handling. Gaile Berke (Jacueline Bisset) og David Sanders (Nick Nolte) tilbringer en romantisk ferie på Bermuda da de oppdager vraket av et fraktskip fra andre verdenskrig. Ved siden av skipet finner de også en morfinampulle, og oppdager senere at det befinner seg tusenvis av dem som fremdeles ligger i vraket. Oppdagelsen fører relativt raskt til at de blir kontaktet av en narkohandler fra Haiti, Henri Cloche (Louis Gossett Jr.) og til en gammel skattejeger; Romer Treece (Robert Shaw). Med Cloche like i helene forsøker Gail, David og skattejegeren Treece å redde den sunkne skatten. Om filmen. Ca. 40% av handlingen i "Dypet" foregår under vann. "Dypet" hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Begeret. Begeret (latin "Crater") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Driver (film). "Driver" ("The Driver") er en amerikansk action-krim-film fra 1978 regissert av Walter Hill (også manus). I hovedrollen som «The driver» finner vi Ryan O'Neal. Handling. En politietterforsker (Bruce Dern) går til store anstrengelser for å sette opp en felle som kan avsløre en profesjonell «driver» (Ryan O'Neal), dvs. personen som kjører ransmenn bort fra åstedet. Ingen har noen sinne sluppet ut av detektivens grep – utenom "The Driver". Feiltrinn gjør ham rasende, vanvittig og besatt. Etterhvert gjelder ingen regler og lover lenger. Med bestikkelser, trusler og vold går han helt over styr i sin rasende jakt, som får sin utladning i en høydramatisk biljakt. Det hele utviklet seg etterhvert til en høk over høk historie. Om filmen. "Driver" hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Filmen var opprinnelig skrevet for Steve McQueen. Ingen i filmen omtales med sitt virkelige navn. Såkorn. Såkorn er en benevnelse som stammer fra nettopp «korn til å så». Når bonden høster korn, tar han vare på nok korn til å kunne så neste år. Resten kan bli malt til mel. Økonomi. I nyere tid brukes benevnelsen på fond som er etablert for å investere i tidligfase selskaper. "Såkorn" er en betegnelse på kapital som kan tilføres bedrifter i tidlig fase, før det er etablert omsetning av betydning. Vanligvis kan det også i "Såkorn–fasen" fortsatt være teknologisk risiko i prosjektet i tillegg til markedsmessig risiko. En kritisk kompetanse i denne fasen kan dermed være teknologi– og bransjekompetanse. Det skal vurderes om en uprøvd teknologi har muligheter for å lykkes. Dette er en svært risikopreget fase, og risikofinansiering fra Innovasjon Norge er og annen "risikovillig fremmedkapital⁄såkorn" er ofte avgjørende og utløsende for eventuelt å få inn ny egenkapital, kompetanse og nettverk. Døden i sumpene. "Døden i sumpene" (originaltittel: "Southern Comfort") er en amerikansk actionthriller fra 1981 regissert av Walter Hill. Hovedrollene spilles av Keith Carradine og Powers Boothe. Handling. En gruppe soldater som medlemmer av den amerikanske nasjonalgarden skal delta i en helgeøvelse i indre Louisianas sumpområder, der Cajun-folket bor. Soldatene ser på det hele som en guttetur for å slippe vekk fra dagliglivet og for å vise hvor tøffe de er. De er dårlig utrustet med proviant, har nesten bare løspatroner, og er uvitende om de fastboendes eksistens og deres skikker. Når de skal krysse en elv tyvlåner de noen kanoer som ligger ved elvebredden. Vel ute på elven ser de noen som står langs elvebredden. Plutselig tar en av soldatene å fyrer løs mot dem med løspatroner. Cajunene forstår selvsagt ikke spøken, og skyter tilbake og dreper troppens leder. Kanoene kantrer under panikken som oppstår og soldatene mister kart, kompass og radio i vannet. Med lederen død slutter de uerfarne soldatene å fungere som gruppe og blir uregjerlige med forskjellige mål. For å hevne seg tar troppen en tilfeldig cajun til fange, banker ham opp fordi han bare snakker fransk og brenner ned hytta hans. Helt selvforskyldt har soldatene klart å gjøre leken om til blodig alvor. Det er heller ikke lett å sette seg til motverge i et fremmed sumplandskap når man bare har 3 skarpe skudd per mann, men de prøver så godt de kan. Antallet gjenlevende soldater minker taktfast, etterhvert som de går i dyrefeller og blir jaktet på av hevngjerrige cajuner som er kjent i terrenget. Om filmen. Filmen blir av mange sett på som en allegori på Vietnam-krigen. Filmen har visse likhetstrekk med drama-thrilleren "Picnic med døden", som også spiller på det psykologiske med en «usynlig fiende». "Døden i sumpene" hadde 18 års aldergrense da den gikk på norske kinoer. Wii Play. Wii Play er et en samling med dataspill for Nintendo Wii. Minispillene er utformet for å bruke Wii-kontrollens funksjoner og det følger en kontroll med ved innkjøp av spillet. Spillet har solgt 6,52 millioner kopier pr 1. november 2007, var da nest mest solgte Wii spillet. Spill som inngår i samlingen. - Shooting range: Spillere sikter med Wii kontrollen og skyter på bokser, duer og så videre. - Find Mii: Finn en Mii du har laget på skjermen, blant en flom av andre mennesker. - Table Tennis: Spillerne sikter på skjermen med Wii kontrollen og beveger dermed den fiksjonelle raketen på skjermen. - Pose Mii: Få din Mii til å bevege seg inn i bestemte mønstere. - Laser Hocket: Typisk luft-hockey spill, treff ballen og prøv å treffe motstanderens mål. - Fishing: Bruk Wii kontrollen som en fiskestang, og prøv å fange "The king of the pound" - Billiard: Bruk Wii kontrollen som en kø og skyt ballene ned i hullene. - Charge: Spillerne rir på kuer for å treffe flest mulig fugleskremsler. Man beveger på Wii remoten for å bevege kuene. - Tanks: Stridsvognspill på en 2D-plattform, prøv å skyte ned de datastyrte stridsvognene. Disniland i de tusen hjem. "Disniland i de tusen hjem" fra 1981 er The Aller Værste!s andre og siste ordinære plate. Plata var opprinnelig ment å være en 12" maxi-singel der sangene på side A, samt dub-versjonen av «Ideal, ideal» skulle være med. Resten av låtene, som er spilt inn live i studio med publikum, var ment å utgjøre en 7" EP som skulle følge med. Denne planen gikk imidlertid i vasken da singeltrykkeriet som skulle brukes gikk i stykker. Resultatet er at kun titlene og tekstene til sangene på side A står på coveret, der plata også presenteres som en en-sides LP. Den ble også gitt ut som lavpris-LP. Plata var først og fremst ment som et mellomspill før neste LP, men ble, med unntak av 7" med sangene «Hakk» og «Bare feiginger», bandets siste utgivelse mens de eksisterte. Plata gikk inn på VG-lista, men oppnådde ikke på langt nær salgstallene til forgjengeren. Coveret består av en rekke tegninger av Mikke Mus-lignende figurer i en rekke Picasso-inspirerte varianter. Musikalsk følger plata i samme spor som forgjengeren "Materialtretthet", men bandet begir seg også ut på nye musikalske retninger. Blant annet er dub-versjonen av «Ideal, ideal» trolig Norges første dub-låt. Ska-inspirasjonen er også mer fremtredende enn på forgjengeren. LPen ble nyutgitt på CD i 2004 av Rec 90. På denne utgivelsen var også bandets to første singelutgivelser med som bonusspor. «Spisse sko» er senere spilt inn av Hopalong Knut til samle-CDen "Dans til musikken". Sammen med «Albatross» er den også med på konsertplata "Live 1980". Coca-Cola Light. Amerikansk Diet Coke-flaske og -boks. Coca-Cola Light er Coca-Colas første sukkerfrie cola. I likhet med de fleste moderne Cola-produkter, bruker Coca-Cola Light nå aspartam som søtningsmiddel i denne brusen, etter en periode der det ble brukt sukralose. I England går Coca-Cola Light under navnet Diet Coke, og har dermed blitt regnet for å være en drikk for kvinner. The Coca-Cola Company kunne ikke akseptere at de mannlige kundene kjøpte Pepsi Max, og lagde derfor Coca-Cola Lights oppfølger, Coca-Cola Zero. Selv om oppfølgeren er lansert, fortsetter produksjonen av Coca-Cola Light. Tracy McGrady. Tracy Lamar McGrady, Jr (født 24. mai 1979 i Bartow, Florida), også kjent som T-Mac, er en amerikansk basketballspiller for Detroit Pistons i NBA. Tracy McGrady er blitt sammenlignet med Kobe Bryant, som han faktisk var hadde bedre statistikker enn i mange kategorier i 2001-2003. Da ble han også betegnet som den beste scoreren i NBA. NBA-karriere. Tracy McGrady gikk rett fra high school til NBA uten å ha gått på college da han ble trukket opp av Toronto Raptors. McGrady spiller fortsatt i NBA for laget New York Knicks. Han har tidligere spilt for Toronto Raptors, Orlando Magic og Houston Rockets, men har slitt med mange skader i løpet av karrieren, og han har aldri spilt alle de 82 kampene i en sesong. I 2009-2010-sesongen var McGrady den mest betalte NBA-spilleren. Videospillkonsollenes syvende generasjon. Den syvende generasjon videospillkonsoller består av Nintendo Wii, Xbox 360 og Playstation 3. Wii. Nintendo Wii er den syvende generasjonens store sjokk, etter den mislykkede Gamecuben trodde man løpet var kjørt for Nintendo, men den gleden fikk ikke Microsoft og Sony. Nintendo lagde den helt revolusjonerende Nintendo Wii (tidligere Nintendo revolution)som slo alle tidligere salg av konsoller. Før et år er gått har den solgt over 13 millioner maskiner! Nintendo skjønte at konkurransen om spillerne ble for stor, og lagde en maskin som appellerte til et annet publikum, de såkalte "casualsene" altså, ikke spillere. Xbox 360. Xbox 360 kom ut et år før konkurentene Wii og Playstation 3, men har likevel ikke klart å erobre markedet. Med en 1/3 sjanse for at maskinen blir ødelagt er den den maskinen gjennom tidene som har størst ødeleggelsessjanse. Den har solgt 10 millioner konsoller på litt under 2 år. Dette er omkring helt normalt. Playstation 3. Playstation 1 og 2 var begge de klart ledende konsollene på markedet. Hadde Sony spilt den safe og laget en lik maskin som Xbox 360, hadde de nok solgt klart mer enn Microsofts maskin Xbox360. Dette gjorde de ikke, de laget istedenfor en kraftigere, men dyrere maskin. Derfor har de kun solgt 4 millioner konsoller, på litt under et år. Det er under forventet, og særlig under forventet når begge de tidligere konsollene solgte over 100 millioner. The Aller Værste! (album). "The Aller Værste!" er et samlealbum med The Aller Værste som ble gitt ut av Virgin Records i 1999. Plata inneholder alle sangene fra bandets to første 7", LPene "Materialtretthet" og "Disniland i de tusen hjem" samt et opptak fra Spellemannprisen der de fremførste «Bare ikke nok» sammen med Kringkastingsorkesteret. Bandets siste 7" er ikke representert. Med unntak av sangene fra "Materialtretthet" og versjonen av «Bare ikke nok» var det første gang disse sangene ble utgitt på CD. Live 1980. "Live 1980" er et konsertalbum av The Aller Værste!, spilt inn på Hulen i Bergen i 1980 av NRK og utgitt av Musikkoperatørene og Kippers på LP og CD i 2007. LP-versjonen, som kom i 487 eksemplarer, ble raskt utsolgt. Innspillingen har tidligere vært tilgjengelig som bootleg. Inntektene fra plata går til avdøde Lasse Myrvolds datter. Lecithoceridae. Lecithoceridae er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. De er mest artsrike i det indo-malyaiske området (grovt tilsvarende Indonesia) og den sørlige delen av den Palearktiske region. Av de ca. 900 kjente artene forekommer 10 i Europa, der de når så langt nord som Tyskland. De kan særlig kjennes på de lange og forholdsvis kraftige antennene, som gjerne peker rett forover når sommerfuglen sitter i ro. Utseende. Små sommerfugler med forholdsvis tykke, trådformede antenner som er minst så lange som forvingene, som oftest brunlige eller mønstret i gult og brunt. Hodet er forholdsvis lite, labialpalpene er lange og bøyd opp- og bakover langs hodets fremkant. Antennene er minst så lange som forvingene, ofte tydelig lengre enn disse. Forvingene er avrundet trekantede med markerte forhjørner. På farge er de ofte gråbrune, men en del arter har klart gule tverrbånd eller flekker. De har korte hårfrynser langs ytterkanten, middels lange i den ytterste delen av bakkanten. Bakvingene er tilspissede, lett innbuktede bak spissen, med nokså lange hårfrynser. Beina er forholdsvis lange og slanke. Levevis. Disse møllene flyr for det meste om dagen. Identitetsforvaltning. Identitetsforvaltning er håndtering av opplysninger om hvem og hva en person er. I vid forstand handler det om å identifisere individer og kontrollere deres tilgang til ulike ressurser. Elektronisk identitetsforvaltning handler dermed om at individer kan identifisere seg elektronisk og få tilgang til digitale ressurser eller tjenester. Identitetsforvaltning blir stadig viktigere, siden flere og flere systemer blir automatiserte og trenger å fastslå hvem en person er, og hvilken rolle personen har. Feide er en løsning for identitetsforvaltning i norsk utdanningssektor. Moldovsk. Moldovsk'", ("Limba moldovenească", eller "graiul moldovenesc") er en rumensk dialekt, og siden 1994 det offisielle forvaltningsspråket i Moldova. Det moldovske skriftspråket er identisk med det rumenske. Talspråket "Moldovenesc" er en av seks rumenske dialektvarianter (se kart). Den varianten som snakkes i Moldova skiller seg fra den som snakkes i den rumenske regionen Moldova gjennom at den førstnevnte inneholder et relativt stort antall russiske neologismer, mens den rumenske variantens neologismer hovedsakelig er av fransk opprinnelse. Moldovsk blir brukt som morsmål av i overkant 2 millioner mennesker, i følge en folketelling fra 2004. Det rumenske språks hovedsakelige talespråksvarianter Et forslag om å endre den offisielle betegnelsen «moldovsk» til «rumensk» ble lagt frem i 1996 av Moldovas daværende president Mircea Snegur, men forslaget ble forkastet av parlamentet som mente at språket var så viktig for Moldova og dets folks nasjonale identitet. Moldovsk skrives med det latinske alfabetet, med unntak av Transnistria der det skrives med det kyrilliske alfabetet. Regulator for det moldovske språket er "Academia de Științe a Moldovei" (Moldaviske Vitenskapsakademiet) En forskjell fra det rumenske språket er f.eks uttalen av tsje-lyden (slik man uttaler kj-lyden i Sogn og Fjordane. "Tsjøleskap". På rumensk uttaler man "ce" (hva) slik: "tsje", mens man på moldovsk bruker en ubetont versjon: /ʃe/ (sje). Verdt å fremheve er også "ghine" som en variant av rumenske "bine" (god, bra). I tillegg kan man si at uttalen høres langt mer russisk ut enn rumensk, som ofte kan minne mer om italiensk. Fredag den 13. (filmer). Fredag den 13. er fellesbenevnelsen på en amerikansk skrekkfilmserie bestående av 11 enkelstående filmer produsert mellom 1980 og 2003. Jostein Pedersen. Jostein Pedersen (født 11. august 1959 i Dønna) er norsk journalist og programleder. Han er særlig kjent som kommentator til Melodi Grand Prix. Jostein Pedersen er fra Dønna i Nordland. Han fattet interesse for musikk da han begynte å jobbe i en lokal platebutikk i Sandnessjøen der han gikk på gymnaset. Under førstegangstjenesten begynte han å skrive for musikkavisen Nye Takter. Gjennom jobber i platebutikker og lokalradio fikk han etter hvert jobb i "Nattradioen" og "Nitimen" i NRK radio. I 1986 begynte han i NRK TV og ble programleder for pop-programmet "Videospeilet". I 1994 ble han første gang musikkommentator under Eurovision Song Contest. Han fikk jobben på nytt i 1996 og beholdt denne rollen fram til 2007 da Per Sundnes overtok. Kjærligheten trakk Pedersen til London i 1996 hvor han siden har jobbet som frilanser for sin gamle arbeidsgiver NRK. Jostein Pedersen har fast sommerjobb i NRK Nordland som morgenvert i Radio. Engasjement mot pelsdyroppdrett. Jostein Pedersen er uttalt motstander av norsk pelsdyroppdrett, noe som blant annet har resultert i en offentlig krangel med Per Sundnes. Jostein Pedersen kritiserte i sin blogg Per Sundnes for å ha gått med pels og skriver at «Hvis noen går i pels for skjønnheten, har de usedvanlig dårlig smak. Virkelig sensasjonelt dårlig smak». Jostein Pedersens pelsengasjement har videre gitt utslag i at han bidro som kommentator til Nettverk for dyrs frihet sin film Pelsbransjens løgner i 2008. Fredrik August Wessel-Berg. Fredrik August Wessel-Berg (født 27. juni 1809 i Sem, død 8. november 1895 i Kongsvinger) var en norsk jurist og embetsmann. Han ble utdannet cand.jur. i 1835, arbeidet i finansdepartementet 1835-49, var fogd i Orkdal og Guldal fogderi 1850-57, amtmann i Nordre Trondhjems amt 1857-66 og sorenskriver i Vinger og Odalen 1866-80. I årene 1838-41 var han fast medarbeider i Morgenbladet, og han skrev i 1843 en liten minnebok om faren: "Jens Christian Berg: en biografisk skizze". Han er også kjent som redaktør og utgiver av 5 bind med "Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge: i Tidsrummet 1660-1813" (1841–47), som faren hadde samlet. Faren, Jens Christian Berg, var sorenskriver i Søndre Jarlsberg 1803–1814, og moren, Hedevig Marie Elisabeth Wessel, var datter av en brorsønn til Peter Tordenskjold, major Joachim Wessel. Wessel-Berg var gift to ganger. Først med Pauline Augusta Claussen, som døde i 1872, og fra 1879 med Elisabeth Margaretha Nilsen. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1866, ved avslutningen av sin tid som amtmann. David Ferrer. David Ferrer Ern Gaydamak (født 2. april 1982 i Jávea) er en spansk profesjonell tennisspiller. Han startet tenniskarrieren sin i 2000. Han blir regnet som den sjette beste tennisspilleren i verden ifølge Association of Tennis Professionals. Ferrer bor for tiden i Valencia. The Killing of America. "The Killing of America" er en kontroversiell amerikansk-japansk dokumentarfilm fra 1982 regissert av Sheldon Renan. Handling. "The Killing of America" er en dokumentarfilm om «USAs fall» og handler i stor grad om ulike typer av mord i de siste 25 år i USA, såvel politiske som rov- og seksualmord. I filmen får vi se autentiske drap, drapsoffer og intervju og arkivklipp av flere massemordere og andre. Om filmen. Filmen ble forbudt for visning på kino i Norge av Statens filmkontroll i 1982. Den ble lansert på video i Norge rundt 1983-84. Filmen ble ikke satt opp for kinovisning i USA. Filmen fokuserer mye på hvor mange som hvert år drepes av våpen i USA og hvordan mordraten økte etter drapet på Kennedy. En sekvens i filmen hvor man sammenligner antall våpenrealterte drap i USA mot europeiske land synes å ha gitt Michael Moores mye omtale "Bowling for Columbine" en del inspirasjon. Personer i dokumentaren. Filmen viser div. arkivopptak med massemordere som Ted Bundy, David Berkowitz, Kenneth Bianchi, Mark Essex, Jim Jones, Charles Manson, Herbert Mullin, Charles Whitman m.fl. Halvor Bache Guldahl. Halvor Bachke Guldahl (født 18. mars 1859 i Beitstad, død 10. oktober 1931 i Oslo) var en norsk jurist, forretningsmann og fylkesmann. Guldahl fremstår som en allsidig og energisk samfunnsbygger. Han var utdannet jurist, og startet sin karriere for dommerfullmektig hos sorenskriveren i Inderøy 1884–86. Han etablerte egen advokatpraksis i Steinkjer i 1886. Han var med å stiftet Innherreds kreditbank i 1887 sammen med I.W.Klüver og Jakob Gram. Han kjøpte Ogndalsbruket, og var 1894–1902 daglig leder der. Guldahl var konstituert som fylkesmann i flere perioder fra 1895, både mens Ole Anton Qvam var stortingsrepresentant og statsråd, og senere som vikar for Torvald Løchen. I 1915 ble han endelig utnevnt som embetsinnehaver. Han tiltrådte i 1916, og satt i embetet til 1927. Guldahl var byggherre for fylkesmannsboligen i Eggelia i 1919, og var den første fylkesmann som bodde der. Før 1919 bodde Guldahl på Ølvisheim, som han fikk bygget i 1892. I 1919 var han en av initiativtageren til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Da han døde testamenterte han en eiendom, en stor malerisamling og andre verdier til fylket. Han fikk også opprettet to legater. Vals. Vals er en selskapsdans og folkedans i takt utført primært i tett posisjon. Valsen ble først moderne i Wien rundt 1780-tallet og spredte seg til mange andre land i år etter. Valsen, og spesielt den lukkede posisjon, ble eksemplet for skapelse fra mange selskapsdanser. Etterhvert har nye varianter blitt utviklet, inkludert en rekke typer folkedans og ballsalsdanser. Engelsk vals er en av de fem standarddansene i selskapsdans. I det 19. århundre indikerte ordet primært at valsen var en svingende dans; en ville "valse" i polka for å indikere rotering heller enn å gå rett frem uten å svinge. Europavei 45 (Danmark). Europavei 45 i Danmark er en motorvei som går mellom Fredrikshavn og Padborg i Danmark. Veien er del av europavei 45. Milly og Oddny. Milly og Oddny er en norsk kristen duett som var aktive i Norge fra slutten av 1950- og hele 1960-tallet. Den bestod av de to søstre Milly og Oddny Kårtvedt. De spilte begge gitar og sang. Milly og Oddny vokste opp i Åsane, utenfor Bergen. De begynte tidlig, ved 10-års alderen, å synge og spille gitar. De begynte å reise som sangevangelister, utsendt fra pinsemenigheten Tabernaklet Bergen, og ble snart populære. De har utgitt flere plateinnspillinger, flere som EP-plater, men også noen LP-plater og musikkassetter. Fra 1969 samarbeidet de en stund med Ole Sandvik, som var pastor og sangevangelist. De ble kalt "Søstrene Kårtvedt og Ole Sandvik". Dette resulterte i en plateutgivelse året etter. I 1971 kom det en nyinnspilling av de mest populære sangene. Milly Kårtvedt. Milly Kårtvedt er en norsk sangevangelist og halvparten av den kristen duetten Milly og Oddny. De var aktive i Norge fra slutten av 1950- og hele 1960-tallet. Duetten bestod av de to søstrene Milly og Oddny Kårtvedt. De spilte begge gitar og sang. Milly Kårtvedt vokste opp i Åsane, utenfor Bergen. Sammen med sin søster begynte hun tidlig, ved 10-års alderen, å synge og spille gitar. Senere reise de som sangevangelister, utsendt fra pinsemenigheten Tabernaklet Bergen, og ble snart populære. De har utgitt flere plateinnspillinger, flere som EP-plater, men også noen LP-plater og musikkassetter. Se Milly og Oddny for diskografi. Oddny Kårtvedt Omdal. Oddny Kårtvedt Omdal (født 25. mai 1948) er norsk sangevangelist og halvparten av den kristen duetten Milly og Oddny. De var aktive i Norge fra slutten av 1950- og hele 1960-tallet. Duetten bestod av de to søstrene Oddny og Milly. De spilte begge gitar og sang. Oddny Kårtvedt Omdal vokste opp i Åsane, utenfor Bergen. Sammen med sin søster begynte hun tidlig, ved 10-års alderen, å synge og spille gitar. Senere reise de som sangevangelister, utsendt fra pinsemenigheten Tabernaklet Bergen, og ble snart populære. De har utgitt flere plateinnspillinger, flere som EP-plater, men også noen LP-plater og musikkassetter. Se Milly og Oddny for diskografi. Ernesto Canto. Ernesto Canto (født 18. november 1959 i Mexico by) er en tidligere meksikansk kappgjenger som hovedsakelig har konkurrert på 20 km kappgang. I OL 1984 sikret han seg gullmedalje på 20 km foran landsmannen Raúl González. Året før hadde han tatt gull på samme distanse under det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsingfors. MY (lokomotiv). MY er et dansk, dieselelektrisk lokomotiv produsert for Danske Statsbaner (DSB) av svenske NOHAB i perioden 1954 til 1965. Lokomotivet var ryggraden i DSB før det ble tatt gradvis ut av drift fra begynnelsen av 1990-tallet. En del lok ble hugget opp, mens andre ble eksportert til utlandet samt videresolgt til andre selskap, som for eksempel TÅGAB. Lokomotivets historie. Loktypen ble bygget av svenske NOHAB fra 1950-tallet og utover 1960-tallet både til DSB som MY og til NSB som Di. 3. MY-lokomotivene er teknisk tilnærmet identiske med NSBs DI 3b. De første lokomotivene av typen MY ankom Danmark i februar 1954, og dette lokomotivet var bygget etter det amerikanske forbildet F7 og hadde en 16–sylindret motor fra General Motors samt treakslede boggier med to drivende aksler og en løpeaksel. Den første bestillingen var på fire lokomotiver samt en reservemotor for testing. Resultatet av testingen var god og ytterligere en bestilling på 43 lokomotiver ble levert frem til 1958. Lokomotivene ble av DSB regnet som kostnadseffektive i drift, samtidig som de også var allsidige og reduserte reisetidene. Hos DSB ble de for eksempel brukt til å trekke både tunge godstog og hurtige ekspresstog. En svakere variant av MY var MX, som på sin side var både hurtigere og veide mindre. MY ble kritisert av både lokomotivførere og resten av befolkningen rett etter ankomsten. Det kom flere klager og leserbrev mot lydnivået fra lokomotivet fra beboere langs de danske jernbanestrekningene. Spesielt var lydnivået markant i stigninger, ved akselerasjon, eller når de trakk tunge godstog. Støyproblemene ble siden løst tilfredsstillende da lyddemperfabrikken LYDEX i Middelfart ble satt til å ordne opp. Lokomotivtypen var i aktiv tjeneste fra 1954 frem til den 15. juni 2001, hvor MY 1159 kjørte sin siste offisielle tur for DSB. Det første lokomotivet (MY 1101) ble overdratt til DSBs museumstog allerede i 1986. På 1990-tallet ble lokomotivene gradvis tatt ut av drift, og flere av disse ble hugget opp, mens andre ble solgt til danske privatbaner og svenske godsselskaper. Under den svenske betegnelsen TMY er flere maskiner ennå i drift som trekklokomotiv i godstog. I perioden fra 1964 til 1965 ankom de siste 12 lokomotivene fra NOHAB, noe som økte antallet MY–lok levert til DSB til 59 totalt. MZ (lokomotiv). MZ er et dansk dieselelektrisk lokomotiv produsert for Danske Statsbaner (DSB) av svenske NOHAB i perioden 1967 til 1978. Lokomotivet ble levert i 61 eksemplarer fordelt på fire individuelle serier og gitt numrene 1401 til 1461. MZ–lokomotivene ble hos DSB hovedsakelig satt inn som trekkraft til fjerntog og tunge godstog før de på 1990-tallet i større grad ble erstattet av motorvogner og kjøpt opp av flere private selskaper for godstransport. Lokomotivets historie. Da DSB trengte flere diesellokomotiver for å erstatte de siste damplokomotivene ble MZ ble bestilt av svenske NOHAB. Det første lokomotivet av denne typen ble MZ 1401, og dette ble til DSB den 5. juli 1967. Motoren ble levert fra amerikanske General Motors og var en V16 totaktsmotor på 167,55 volumliter på 3300 hestekrefter under betegnelsen GM 645E3. Den elektriske banemotoren kom fra EMD og var koblet på alle tre aksler på begge boggiene. Videre var tjenestevekten på 116,5 tonn, lengden på 20,8 meter og topphastigheten var på 143 km/t, noe som gjorde at MZ ble det sterkeste lokomotivet i 1967. Førerhyttene på MZ ble bygget som adskilte bestanddeler og senket ned i rammen på lokomotivkassen, noe som ga en forbedret isolering mot både frost og lyd. Mellom 1967 og 1970 ble det bygget 26 lokomotiver av typen MZ til DSB. Disse var lengre enn den daværende hovedtypen MY, men fikk et mer tradisjonelt utseende uten runde fronter. Disse 26 lokomotivene ble produsert i to serier, kalt MZ I og MZ II, med henholdsvis 10 og 16 lokomotiver. Den eneste forskjellen mellom disse seriene var plasseringen av både diesel– og trykkluftbeholderne. De første to seriene ble etterfulgt av MZ III på 20 lokomotiver, og som ble levert i perioden mellom 1972 og 1974. Denne versjonen hadde samme grunnkonstruksjon som de foregående, men hadde samtidig en sterkere motor på 2867 kW og en toppfart på 165 km/t, noe som gjorde MZ til både det raskeste og sterkeste lokomotivet hos DSB. MZ III skilte seg utseendemessig fra de andre ved at disse hadde større frontruter. Den fjerde og siste serien var MZ IV, og som var en serie på 15 lokomotiver levert til DSB i perioden mellom 1977 og 1978 med samme motor som den tredje serien, men med et annet utseende og en tyngre konstruksjon. De første lokomotivene ble først malt i en vinrød farge med beige fartsstriper, men i 1972 ble samtlige lokomotiver hos DSB malt om til en svart og rød fargesammensetning, som også er i bruk i dag. På midten av 1980-tallet ble forøvrig oppvarmingsaggregatet til personvognene, som følge av moderne krav, byttet ut fra oljefyrte dampkjeler til en 440 kW dieselmotor av typen Mercedes-Benz. Nye eiere. Tidlig på 1990-tallet fikk de fleste lokomotivene påmontert ATC, som er et system hvor lokføreren får signalbeskjeder gjennom baliser ved sporene, og som stopper toget automatisk hvis føreren ikke stopper på rødt lys. Til tross for dette minsket bruken av MZ i persontrafikken til fordel for nyinnkjøpte motorvogner. Flere av disse lokomotivene ble i 2001 solgt med DSBs godsdivisjon til Railion Danmark, mens de resterende lokomotivene hos DSB med unntak av MZ 1406 og MZ 1425, enten har har blitt skrapet eller solgt. I dag finnes det flere lok av typen MZ som trekklokomotiv hos private godsselskaper. Blant annet ble 16 tidligere MZ'er malt sølvfarget og solgt til det australske selskapet "Independent Rail of Australia", som opererer på banen mellom Sydney og Melbourne. I perioden mellom 2003 og 2004 ble flere MZ–lokomotiver fra den første serien solgt til ulike transportselskaper i Sverige, og disse har fått literaet TMZ. Både Jernbaneverket og Baneservice har ett lokomotiv hver, henholdsvis tidligere DSB MZ 1415 og MZ 1411, som nå blir brukt til å trekke forskjellige anleggs– og ballastvogner på det norske jernbanenettet. ME (lokomotiv). ME er et dansk dieselelektrisk lokomotiv produsert for Danske Statsbaner (DSB) av tyske Henschel i perioden mellom 1981 til 1985. Disse lokomotivene ble etter leveringen fra fabrikken stasjonert øst for Storebælt inntil 1997, hvor de siden har blitt benyttet over store deler av det danske jernbanenettet. ME–lokomotivene har blitt benyttet til å trekke både passasjertog og godstog, men etter at DSB Gods ble overført til Railion Danmark i 2001, har disse kun blitt brukt til å trekke passasjervogner for DSB. Fargesammensetningen ble under levering satt til svart og rødt, og denne sammensetningen beholdt de til det nye fargedesignet ble innført mellom 2002 og 2006. I 2000 fikk forøvrig lokomotivene ME 1509 og ME 1511 en helrød lakkering med ny logo etter et skifteuhell i Kalundborg. ME 1518 til 1537 fikk i perioden 2002–2003 en blå folie og et ZWS-anlegg for muligheter til kjøring med styrevogn og innleide dobbeltdekkervogner. I 2006 ble de resterende lokomotivene påført en blå folie, som ble den nye designfargen til DSB, unntatt ME 1510 som ble hensatt og utrangert etter en brann. Denne ble hugget opp i 2007 og gjør at det totale antallet ME–lokomotiver i dag er på 36 maskiner. Joaquín Capilla. Joaquín Capilla Pérez (født 23. desember 1928 i Mexico by, død 8. mai 2010) var en tidligere meksikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Han vant sølvmedalje i OL i 1948, bronsemedalje i OL i 1952 og gullmedalje i OL i 1956. Capilla vant 3 meter sviktstup og ti meter tårnstup i de Panamerikanske leker både 1951 i Buenos Aires og 1955 i Mexico by. Au2sys. Au2sys er et norsk informasjonsteknologisystem som skal erstatte motorvogn- og førerkortregisteret Autosys. Systemet innføres av Statens vegvesen og har en budsjettramme på 285 millioner norske kroner. Rådgivingsselskapet Pharos gav i rapporten "Kvalitetssikring av Au2sys", som ble sluttført i 2007 på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, veivesenet fikk sterk kritikk for manglende kontroll med prosjekteringen av systemet. Konsulentselskapet Bekk Consulting er den største enkeltleverandøren til Au2sys, som ansvarlig for det nye kjøretøysregisteret. De to største underleverandørene er Ciber Norge og IBM Norge. ErgoGroup as skal drifte systemet. Administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Administrasjon og organisasjonsvitenskap er det sammenlignende studiet av politikk, administrasjon og organisasjon. Faget har en statsvitenskapelig forankring der det blir lagt særlig vekt på teorier om demokrati, organisasjoner og organiserte tiltak. Faget tar sikte på å utvikle kunnskap om og innsikt i forholdet mellom organisasjon og individ, og forholdet mellom organisasjon og omverden. Det bygger i stor grad på en teoretisk orientert og empirisk basert forskning om formelle organisasjoner. Kjell Andreassen. Kjell Andreassen (til venstre) og Odd Bergum i 1960. Kjell Andreassen (født 1937) er en norsk sangevangelist og halvparten av den kristen duetten Kjell og Odd. De var aktive i Norge på 1950- og 1960-tallet. Duetten bestod av Kjell og Odd Bergum. De spilte begge, Odd gitar og Kjell trekkspill, deres duett sang var Odd, tenor, og Kjell, baryton. Kjell Andreassen ble født og vokste opp på Sørlandet og siden i Oslo. I ungdomsmiljøet i Filadelfia Oslo, møtte han Odd Bergum, og dannet duetten "Kjell og Odd". De hadde den aller første grammofonplate innspillingen til plateselskapet Klango, med katalog nummer F1. Her sang og spilte de inn fire av sine sanger til eget akkompagnement på gitar og trekkspill. Opptaket fant sted på scenen i Filadelfia Oslo. "Kjell og Odd" ble snart kjente og populære over hele Skandinavia, men kanskje mest i Norge De regnes blant de mest betydningsfulle artistene innen kristen sang og musikk på 1950 og 60-tallet. De utgav mellom 1959 til 1964, tilsammen 16 plateinnspillinger, som tilsammen har solgt i over 250 000 eksemplarer. I 1961 oppholdt de seg ett år i USA hvor de besøkte 48 stater. Kjell Andreassen ble boende i New York i USA, mens Odd Bergum fortsatte som sangevangelist og predikant i Norge. I anledning den norske pinsebevegelsens 100 års markering, pinsen 2007, ble duetten "Kjell og Odd" gjenforent. Dette skjedde under lanseringen av CD utgivelsen "Skatter fra Klangoarkivet 1959-1991" og senere samme år i Oslo Spektrum deltok de i "Minns du sången". Tore Kallstad. Tore Kallstad (født 1. august 1965 i Lørenskog) er en norsk fotballspiller. Han ble tildelt «Gullstøvlen» i verdens største fotballturnering, Norway Cup 1978 som cupens beste spiller i sin årsklasse. Han har flere juniorlandslagskamper. Som seniorspiller har han spilt for Strømmen og Lillestrøm, med i alt 57 A-lagskamper og 14 mål i toppserien. Han spilte i toppserien i 1986 og 1988 for Strømmen IF, og i 1992 og 1993 for Lillestrøm SK. Synth rock. Synth rock er en ganske nyskapt sjanger som vokste fram i USA. Synth music har blitt mer og mer populært gjennom årene. Mange kjente artister som Nine Inch Nails og Linkin Park som har begynt å lage synth rock-sanger. Vanligvis pleier man og ha trommer og noen få ganger også litt elektronika i Synth rock–sanger. 2000-årene. I 2007 ble mange inspirert av Synth rock og Synth pop. Janne Sjelmo Nordås. Janne Sjelmo Nordås (født 11. mai 1964) er en norsk politiker (SP) fra Varntresk i Hattfjelldal i Nordland. Hun ble i 2009 innvalgt på Stortinget og er der medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen. Biografi. Nordås har yrkesbakgrunn som servitør, gårdbruker, etablerer, butikkavdelingsleder før hun ble heltidspolitiker. Hun har studert informasjonsledelse og kommunal økonomi og ledelse. Hun har vært medlem av fylkestinget i Nordland siden 1999, og er leder i Nordland Senterparti. Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 2005–2009. Hun er medlem av Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Hun var medlem i Hattfjelldal kommunestyre i perioden 1995–2003. Nordås ble i oktober 2007 medlem av fylkesrådet i Nordland, med ansvar for næringssaker, men ble etter kun tre uker i vervet utnevnt som statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet noe hun var til 1. oktober 2009 etter at hun 14. september 2009 ble valgt inn på Stortinget på 7. mandat fra Nordland. George Stigler. George Joseph Stigler (født 17. januar 1911 i Seattle, Washington, død 1. desember 1991 i Chicago, Illinois), var en amerikansk økonom. Han mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1982. Stigler oppnådde doktorgraden ved University of Chicago. Veilederen hans der var Frank Knight. Joffen og Laffen. Joffen og Laffen var en underholdningsduo bestående av Fridtjof Nordnes og Leif Fjelldal. Duoen hadde opprtinnelig sin base på Mortenhals i Malangen (Balsfjord kommune). Duoen jobbet som lærere på Sand Skole da de i 1987 valgte å satse som profesjonelle artister i det såkalte "Revyteateret". Snart viste det seg at de hadde mest suksess med barneforestillinger under artistnavnet Joffen og Laffen. Betegnelsen Revyteateret gikk dermed snart ut av bruk. Duoen produserte en rekke barneforestillinger som de turnerte med i Nord-Norge. Leif Fjelldal. Leif Fjelldal er en nordnorsk artist, blant annet kjent som Laffen i duoen Joffen og Laffen. Fjelldal kommer opprinnelig fra Korgen i Nordland, men er nå bosatt i Søgne. Fjelldal er kjent både som skuespiller, gitarist, vokalist og komponist. Opprinnelig er han utdannet som lærer. Sliven. Sliven (Bulgarsk: Cливeн) er en by og en kommune i Bulgaria. Silven er også hovedstad i Sliven oblast. Byen har idag 103 665 innbyggere. Fylket Sliven har 219 669 innbyggere per desember 2005. Saint-Pierre og Miquelons herrelandslag i fotball. Saint Pierre og Miquelons herrelandslag i fotball er det offisielle fotballandslaget for Saint Pierre og Miquelon. De er ikke organisert i FIFA eller CONCACAF. De har spilt èn vennskapskamp, ikke offisiell landskamp, i 1999 mot i Belize City. Saint Pierre og Miquelon vant 3-0. Nicholas Barker. Nicholas Howard Barker (født 25. april 1973) er en engelsk heavy metal-trommeslager. Biografi. Nicholas Barker kommer fra forstaden Hillsborough i Sheffield i England, men er nå bosatt i Northwich. Etter flere års arbeid sammen med det britiske metal-bandet Cradle of Filth, ble han i 1999 medlem av det norske black metal-bandet Dimmu Borgir. Her spilte han frem til 2004, da han overraskende ble «fjernet» fra bandet. Etter dette (fra 2005) begynte Barker å spille for Benediction. Han har også spilt for Brujeria, Old Man's Child og Lock Up. Han er i dag trommeslager for det californiske thrash metal-bandet Testament. I november/desember 2007 fungerte han som live-trommeslager for det norske black metal-bandet Gorgoroth, under deres Europa-turné. Hans teknikk omfatter rask stortrommebruk, ekstremt presise blast beats, besynderlige multi-tam takter og presis dynamisk nøyaktighet. Han er påvirket av blant andre Neil Peart (Rush), Gene Hoglan (Dark Angel, Death, Strapping Young Lad), Clive Burr & Nicko McBrain (Iron Maiden), Dave Lombardo (Slayer), and Pete Sandoval (Morbid Angel). Ernst August, kurfyrste av Hannover. Ernst August kurfyrste av Hannover Ernst August (født 20. november 1629 i Herzberg am Harz død 23. januar 1698 i Herrenhausen) var kurfyrste av Hannover fra 1692. Sønn av Georg av Braunschweig-Lüneburg og Anna Eleonora av Hessen-Darmstadt. Gift med Sofia av Pfalz Lymfeknute. Lymfeknuter er innskutte filtre i lymfebanen. De finnes stort sett i lysken, axillen (armhulen), på halsen og i thorax og bukhulen ved de store kar. Lymfeknuter er som tredimensjonale filtre som filtrerer lymfen. Inne i filteret finnes immunceller. Lymfen bringer fremmede partikler og bakterier til knutene. Det går også blodkar til lymfeknutene. Lymfeknutene er bønneformede og har en diameter på ca 0,1-1cm. Koji Kondo. (født 13. august 1960) er en japansk komponist og musiker. Han er best kjent for sitt arbeid med musikken til flere videospill utgitt av Nintendo. Kondo ble ansatt av Nintendo i 1983. Koji Kondo har blant annet komponert spillmusikken til The Legend of Zelda – Ocarina of Time(N64) og Super Mario Bros(NES). Fuglespråk. Fuglespråk bygger på en mytisk forestilling om at enkelte mennesker er istand til å forstå hva fuglene synger om. Det kan enten skyldes visse magiske evner hos mottakeren eller at en person i en spesielt gitt situasjon blir gjort disponibel for å motta og dechiffrere budskap fra fuglene. Hva fuglespråk er og "ikke" er. At fugler og visse dyrearter varsler hverandre om mat, farer, lokker til seg maker, osv., eller at mennesker tar varsler av fugleskrik (se feigd), kan ikke regnes som uttrykk for fuglespråk. En må her skjelne mellom det fenomen at noen tolker dyrelyder og dyrs atferd etter fastlagte, tradisjonelle mønstre, og de unike meddelelsene som enkelte mottar om hendelser som har skjedd eller som vil komme til å skje. Det er altså mottakerens dechifrering av koden og ikke avsenderen som avgjør om vi står overfor tilfeller av fuglespråk (eller eventuelt andre former for dyrespråk). Som mediatorer mellom himmel og jord settes fuglene dessuten i forbindelse med ulike sjelsforestillinger, nemlig at døde menneskers sjel blir fraktet bort som hvite fugler (hvis de har levd gudfryktig) eller som svarte fugler (dersom de har levd sitt liv i synd). I slike tilfeller artikulerer imidlertid fuglene ingen ting. Det er kun fjærdraktens farge som signaliserer for tilskuerne hvor ferden bærer hen med den dødes sjel. Det regnes heller ikke som fugle- og dyrespråk at dyrene blir antropomorfisert til å oppføre seg, tenke, tale og snakke sammen, som om de var mennesker i dyrefabler, tegneserier (Donald Duck, Mikke Mus, Daffy Duck, Snurre Sprett, etc.) eller i løgnhistorier (tall tales). Derimot opptrer dyre- og fuglespråk i velartikulert dialog, og gjerne på rim, med ulike menneskelige aktører i naturmytiske ballader, mytiske sagn, magiske eventyr og legender. Kvitring om verdens skjulte hemmeligheter. Fuglene kan, fordi disse både beveger seg på bakken og flyr i lufta, bryte og krysse grenser. De viser på den måten at de behersker elementene. Fuglene kjenner altså til flere av verdens hemmeligheter, og har kjennskap til sannheter som ikke andre vet om. Dermed kan fuglene gi detaljerte beskrivelser og sikre profetier om hva som vil komme til å skje. Som regel er det snakk om ravner, kråker, eller, som i eventyret om Manddatteren og Kjærringdatteren, at småfuglene gir råd om hvordan en skal løse umulige oppgaver (adynata), og senere foreta de rette valg. I trollformler fortelles det at en ved å spise et stekt fuglehjerte blir istand til å skjønne fuglenes tale. Meddelelser fra fugler og ormer. Liksom fuglene sto i forbindelse med det himmelske element, sto ormen eller slangen i forbindelse med det underjordiske. I «Sagnet om Mester Jon» i Innvik får presten beskjed både fra himmel og jord om at han snart ville komme til å bli henrettet, fordi hustruen, i følge sagnet, hadde forrådt ham med falske beskyldninger om utroskap. Om Jon Mogenssøn Skanke ble det påstått at han hadde gått på nedgangsskolen i Wittenberg, og var svarteboksprest. Jon var altså trollkyndig nok til å forstå både fuglenes språk og ormens språk. Presten var ute og kjørte til annekset med tjenestegutten sin, og først traff de fugler som kvitret over spilt melk ved grinda de skulle gjennom. Presten ble bedrøvet over hva han hørte at fuglene sang. Dernest kom det en orm ulende mot dem på veien: "Vet du det også?" sa presten forundret. Da drengen spurte hva ormen sa, svarte presten at den meddelte ham at dette var siste gang han kom til disse trakter. Noen tilgrensende fenomen. I folketroen forestilte en seg altså at det særlig var fuglene og ormene som sto i forbindelse med det hinsidige fordi de krysset grenser (fuglene på bakken og i lufta, og ormen på bakken og i det underjordiske, hvor de sto forbindelse med den onde). De kunne derfor meddele kunnskaper om årsakssammenhenger og fremtidige hendelser som lå skjult for vanlige folk. Disse dyrene ble dermed også i blant brukt som remedier eller tegnet som symboler ved utførelsen av svartekunster. Av samme grunn sto visse fuglearter, ormer og slanger sentralt med tanke på varseltaking. Selv døde gjenstander kunne i gitte tilfeller være istand til å meddele seg, men igjen må det skjelnes mellom merker og meddelelser. En har riktignok blodflekker som aldri lar seg vaske vekk og plasser hvor ingen ting vil gro etter at det har vært begått misgjerninger og udåder på stedet. Dette regnes ikke som uttrykk for språklig meddelselse. Derimot finnes det i den muntlig traderte litteraturen, og spesielt i folkediktingen, eksempler på at døde gjenstander kan meddele seg om årsakssammenhenger, avsløre drap og hvem morderen er, eller påpeke skjulte ting. Et slikt eksempel er den naturmytiske balladen «Horpa» (TSB A 038), som er kjent også over store Europa, som «Systermordet», «Den talende strængeleg, «Hörpu ríma», «Die Geschichte von zwei Freunden», «Les roseaux qui chantent», «The Cruel Sister» (Child #10), og i deler av Russland. Ei gifteferdig jente drepes av sin eldre søster, som ønsker å overta den yngres forlovede. Liket ligger drivende livløs i vannet, og de som finner henne bygger ei harpe; kroppen bruker de til harpestokk, fingrende til stemmeskruer (stillepinner), hennes gule hår til strenger, og gullringen smeltes om og tjener til forgylling av instrumentet. Spillemannen tar med seg harpa til søstras og forlovedens bryllup, og for hvert slag røper tonene først hvem det er som taler gjennom instrumentet, så hvordan og hvorfor drapet skjedde, og endelig fortelles det hvem morderen var. I enkelte varianter blir den yngre levende igjen straks hun har fortalt sin historie, mens den eldste henrettes. Eva Kristin Andersen. Eva Kristin Andersen (født 7. juni 1972) er en norsk politiker og tidligere ordfører i Fredrikstad for Fremskrittspartiet. I 2007 og ble hun byens første kvinnelige ordfører. Hun er født og oppvokst på Torp, og utdannet Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Hun ble valgt til gruppeleder i Fredrikstad Fremskrittsparti i 1999. Hun gikk til valg på ønsket om å bygge et nytt sykehjem, løse trafikksituasjonen i Fredrikstad uten bompenger og å fjerne eiendomsskatten. Gensersaken. Hun ble landskjent i norske aviser i 2007 etter at "Fredriksstad Blad" trykte en artikkel med et bilde av henne iført en genser fra motorsykkelklubben Bandidos. I etterkant ble det en stor sak der Andersen og hennes partikolleger hevdet at bildet var manipulert. Eksperter fra Interfoto mente derimot at bildet ikke var manipulert, da det ikke hadde noen tegn på å være redigert. I ettertid utøvde Andersen selvkritikk på at hun hadde håndtert saken dårlig, og at hun hadde vært uklar i sine uttalelser. Andersen fastholdt til sakens slutt at bildet ikke var ekte. Dette fikk hun også støtte for fra Fremskrittspartiets partisekretær, Geir Mo. Saken var tema på et folkemøte i Fredrikstad og ble også behandlet i bystyret men fikk ingen konsekvenser for hennes virke som ordfører, og Fremskrittspartiets bystyregruppe i Fredrikstad valgte å ikke behandle saken internt. Joe Jones. Joe Jones (født 12. august 1926 i New Orleans, død 27. november 2005) var en amerikansk rhythm and blues-musiker, -sanger og låtskriver. Hans største hit som sanger var "You Talk Too Much" (1960). Han skrev mange sanger, blant andre "Iko Iko", som ble brukt i åpningen av filmen "Rain Man" (1988). Jones var også den som oppdaget bandet The Dixie Cups. Jones døde som følge av komplikasjoner ved en hjerteoperasjon. Kristiansandregionen. Kristiansandregionen er et distrikt i de sentrale kystnære områdene av landskapet Agder i landsdelen Sørlandet. Regionen omfatter de fire kommunene Songdalen, Søgne, Kristiansand og Vennesla i den østlige delen av Vest-Agder fylke, og de tre kommunene Iveland, Birkenes og Lillesand i den vestlige delen av Aust-Agder fylke. De syv kommunene har til sammen 125 303 innbyggere per 1. juli 2009 og et areal på 2 154 kvadratkilometer. De to byene i området er Lillesand og Kristiansand. Benevnelsen Kristiansandregionen er ikke offisiell, men distriktet utgjør landsdelshovedstaden Kristiansand og alle omliggende kommuner. Arbeidet er nå i gang med en såkalt konseptvalgutredning (KVU) for Samferdselspakke for Kristiansandregionen. Utredningen er en bestilling fra regjeringen for å få en faglige utredning av areal- og transportspørsmålene for hele regionen. Bakgrunnen for bestillingen er Finansdepartementets krav om en slik utredning (KVU) for alle vegprosjekter over 500 millioner kroner. Utredningen skal ha et bredt samfunnsmessig perspektiv: Areal- og transportspørsmål inkludert langsiktig transportmiddelfordeling, restriktive tiltak overfor trafikken, framtidige investeringsbehov, hensyn til jordvern og forhold knyttet til utslipp av klimagasser. Det er ønsket at utredningen skal vurdere hvordan ulike arealstrategier virker inn på transportsystemet. I denne sammenheng skal kjøpesenterproblematikken vurderes særskilt. Den eneste måten å løse en slik oppgave på er å tenke helhet, å finne en overordnet løsning for forbedringer i transportsystemet som kan bidra til at Kristiansandsregionen kan utvikle seg videre som en attraktiv region. Miljøspørsmålet i vid forstand skal drøftes, fra klimagassutslipp til opplevelsen av Kristiansandsregionen. KVU Kristiansand er organisert som et prosjekt i Statens vegvesen Region sør. Prosjektet legger opp til et nært samarbeid med fylkeskommunen, kommunene, regionale etater og transportetatene. Det skal også arrangeres møter med representanter for interessegruppene knyttet til areal og transport i regionen. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Soundtrack. Soundtrack (engelsk: "lydspor") er musikkalbum som inneholder musikk fra for eksempel en film, et videospill eller en bok. Noen kjente komponister som har laget musikk til filmer inkluderer John Williams og Hans Zimmer, og noen kjente komponister som har produsert musikk til videospill inkluderer blant andre Koji Kondo og Nobuo Uematsu. John Henry Davies. John Henry Davies (død 1927) var en rik bryggerieier. I 1902 reddet han Manchester United (da Newton Heath) fra å gå konkurs. Det var også han som finansierte Old Trafford, hjemmebanen til Manchester United, og la grunnlaget for at klubben kunne utvikle seg videre. For øvrig var det han som døpte Newton Heath om til Manchester United F.C. Cyprianus. Thascius Caecilius Cyprianus var biskop i Kartago, kirkefar, helgen og kristen martyr. Han ble født rundt år 208 i nærheten av Kartago. I følge legenden var han en forferdelig trollmann, men ble en overbevist kristen. For sin kristne tro skal han ha blitt halshugget 14. september 258 i Kartago, men hans helgendag er 16. september. Cyprians omvendelse er skildret i en egen biografi (hagiografi) i legendesamlingen Legenda Aurea (Den gyldne legende), som ble skrevet av Jacobus de Voragine. Svartebøkene bærer ofte Cyprians navn. Omvendelse. a> i Nord-Afrika.Cyprian var av en rik og fornem hedensk familie. Før han ble en kristen, var han en stor taler og lærer i retorikk. Når omvendelsen hans skjedde er ikke kjent, men etter at han ble døpt ca 245-248 gav han bort en del av sin formue til de fattige i Kartago. Cyprians opprinnelige navn var Thascius, men han tok også navnet Caecilius da han ble døpt, til minne om presten som hadde hjulpet ham til kristen omvendelse. Som nylig omvendt kristen skrev han "«Epistola annonse Donatum de gratia Dei»" og tre bøker om "«Testimoniorum adversus Judæos»" som ligger tett opp til Tertullianus, både i stil og tenkning, og er i stor grad interessant som en dokument i historien om antisemittisme. Biskop av Kartago. Tysk maleri fra 1530Ikke lenge etter dåpen ble han ordinert som diakon, og seinere som presbyter, og en gang mellom juli 248 og april 249 ble han valgt som biskop av Kartago. Det var et populært valg blant de fattige som husket hvordan han hadde beskyttet dem. I prestekretser var det likevel en del som var imot valget, men opposisjonen klarte ikke å mobilisere. Snart ble hele samfunnet satt på en alvorlig prøve: Kristne i Nord-Afrika hadde ikke lidd forfølgelser på mange år, men tidlig på 250-tallet begynte den decianske kristenforfølgelsen. Biskoper og høyerestående prester ble overlevert som kirkens ofre til keiseren, men i Kartago hadde Cyprian rukket å flykte. Det er ganske tydelig fra kirkefedrenes skrifter i de ulike bispedømmene at denne hendelsen splittet de kristne samfunn. Noen holdt fast på sivil ulydighet, og de ble ofre for martyriet. Cyprians hemmelige flukt fra Kartago ble tolket som feighet og utroskap, og de klaget han inn for Roma. Den romerske presteskapet støttet ikke Cyprian, men selv mente han å kunne styre sin flokk fra sitt tilfluktssted via en trofast diakon. Striden om frafall. Forfølgelsen var spesielt alvorlig i Kartago. Mange kristne som hadde falt fra sin tro og fornektet den, ble kalt "lapsi", men etter forfølgelsen bad de om å bli opptatt i kirken. Disse ble tatt opp i kirken igjen, men da Cyprian kom tilbake insisterte både han og resten av det kartagenske presteskapet på at de måtte vise en mer alvorlig omvendelse. Cyprian kritiserte nå all slapphet mot de frafalne. Selv nektet han dem absolusjon, unntatt når de lå på dødsleiet, og han ville utsette spørsmålet om hvorvidt de frafalne skulle få opptak i kirken igjen. Da brøt det ut et skisma i Kartago. Felicissimus hadde blitt ordinert som diakon av presten Novatus under Cyprians fravær, og han stod opp mot den cyprianske siden. Cyprian svarte med å avsette og ekskommunisere ham og hans støttespiller Augendius. Felicissimus fikk på sin side støtte fra Novatus og fire andre prester, og motstanden ble dermed organisert. Maleri fra 1493 som forestiller Cyprian Cyprian hadde vært på flukt i fjorten måneder, og kom nå tilbake til sitt bispedømme. Han forsvarte det han hadde gjort i et brev («De lapsis») til de nord-afrikanske biskopene. Han kalte også sammen til et råd i Kartago, for å vurdere hvordan de frafalne skulle behandles, og hva de skulle gjøre med Felicissimus. Dette skjedde i år 251. Rådet var i hovedsak enig med Cyprian og fordømte Felicissimus, men det kom ikke til konkrete handlinger. Når det gjaldt de frafalne som ønsket å komme tilbake til kirken, ble det bestemt at "libellatici" kunne opptas ved en oppriktig omvendelse, men som hadde tatt del i hedenske ofringer kunne bare komme tilbake til kirken når de lå på dødsleiet. I Kartago hadde tilhengerne av Felicissimus valgt Fortunatus som motbiskop til Cyprian, mens man i Roma valgte Novatian, som motbiskop til Kornelius. Disse valgene førte likevel ikke til at Cyprians stilling ble svekket, snarere tvert imot. Kontroversen omkring kjetterdåp. Men Cyprian skulle kjempe enda en kamp som begynte i år 255, og nå var hans motstander pave Stefanus. Saken handlet om hvorvidt en dåp som ble administrert av kjettere hadde effekt. Stefanus erklærte at dåp som ble utført av kjettere var gyldig hvis den ble gitt i henhold til institusjonen, enten i Kristi navn eller den hellige treenighet. Cyprian mente at utenfor kirken var det ingen sann dåp, og at dåp som ble utført av kjettere skulle betraktes som ugyldig, og de skulle derfor døpes som for første gang når de ville slutte seg til kirken. Hvis det var kjettere som tidligere var døpt i kirken, men som i ettertid ønsket å komme tilbake til kirken, ble de ikke døpt om igjen. De fleste nordafrikanske biskopene støttet Cyprian, og i øst hadde han en mektig alliert i Firmilian, biskopen av Caesarea. Men Stefanus' syn førte likevel over tid generell aksept. Stefanus viste til det romerske overoppsyn over alle biskoper i kirken, noe Cyprian avviste. Stefanus brøt da med Cyprian og Karthago. Selv om Den romersk-katolske kirken i dag ikke støtter Cyprians syn når det gjelder kjetterdåp, blir han likevel regnet som en helgen. Forfølgelsen under Valerian. Mot slutten av år 256 brøt det ut en ny forfølgelse av de kristne under keiser Valerian, og både Stefanus og hans etterfølger, pave Sixtus II, led martyrdøden i Roma. I Afrika hadde Cyprian forberedt sitt folk på forfølgelsen gjennom skriftet "De exhortatione martyrii," og han satte seg selv som et eksempel da han 30. august 257 ble brakt til den romerske prokonsulen Aspasius Paternus. Han nektet å ofre til hedenske guder og bekjente i stedet Kristus. Konsulen forviste ham til Curubis, (dagens Korba i Tunisia), hvor han etter beste evne trøstet sin flokk. Etter ett år ble han flyttet tilbake til hjembyen og ble holdt som fange i sitt eget hjem, i påvente av en strengere straff. Den 13. september 258 ble han på nytt fengslet, etter ordre fra den nye prokonsulen, Galerius Maximus. Dagen etter ble han undersøkt for siste gang, og dømt til å dø for sverd. Hans eneste svar var "«Gud være takk!»" Henrettelsen ble gjennomført på et åpent sted i nærheten av byen. En stor folkemengde fulgte Cyprian på hans siste reise. Så tok han av seg klærne, knelte ned og ba. Deretter fikk han bind for øynene og halshugget med sverd. Utenfor kirken ingen frelse. Hans kanskje mest kjente sitat finnes i brevene (Epistolae), i Epist. 73.21: «"extra ecclesiam non est salus"» – «utenfor kirken er det ingen frelse» (ofte feilsitert som «extra ecclesiam nulla salus»). «Frelse» forstås primært som «recta doctrina» ("rett lære") og «legitima sacramenta» ("lovlig sakramentene") – begge finnes ifølge Cyprian kun i det samfunnet som er knyttet til sin legitime biskop. Også Origenes hadde formulert: «Utenfor kirken ingen vil bli frelst» (Origenes, In Jesu Nave 3,5, PG 12, 841). Etter Cyprians tid er uttrykket brukt om den katolske kirke som den eneste sanne kirke. Den romersk-katolske kirken aksepterer i dag ikke at setningen forstås som en eksklusiv begrensning av frelsen. Skrifter. Brevsamlingen (Epistolae) inneholder 81 brev, de fleste er skrevet fra Cyprian, mens 16 er skrevet til ham. Samlingen ble opprettet etter Cyprian død og inneholder kun en liten del av hans korrespondanse. Håkon Five. Håkon Martin Henriksen Five (født 27. september 1880 i Kvam i Nord-Trøndelag, død 15. januar 1944 i Kvam) var en norsk gårdbruker, agronom, embedsmann og politiker (V). Han var landbruksminister i fire perioder, provianteringsminister 1919–1920, stortingsrepresentant 1922–1930 og 1934–1936 samt fylkesmann i Nord-Trøndelag 1927–1944. Han ansees som Venstres ledende landbrukspolitiker i mellomkrigstiden, og var etter sigende Gunnar Knudsens foretrukne «kronprins». Five var nestformann i Venstre fra 1927, men utfordret aldri Johan Ludwig Mowinckel om hverken formannsvervet eller statsministerkandidaturet i partiet. Bakgrunn og utdannelse. Han ble født hjemme på familiegården Østre Five i Kvam i Nord-Trøndelag i 1880, som sønn av gårdbruker Henrik Johnsen Five (1854–1927) og Margrete Rømo (1853–1898). Han ble døpt Haakon Martin Henriksen Five, formodentlig i Kvam kirke. Ola Five var oppvokst på nabogården, men de to var ikke i slekt. Håkon Five avla eksamen ved Mære landbruksskole i 1901 og Norges landbrukshøyskole i 1905. I 1909 var han student ved Eidgenössische polytechnische Schule i Zürich i Sveits, og i 1910 tok han graden cand.oecon. idet han avla sosialøkonomisk embedseksamen. Han giftet seg første gang med Bodil Erichsen (1889–1924), datter av grosserer Christian Erichsen og Elisabeth Zahrtmann, i 1911. Som enkemann og småbarnsfar giftet han seg på nytt i 1927, da med Henriette Conradine «Henny» von der Recke Holtsmark (1891–1982), datter av tidligere landbruksminister Bernt Holtsmark og Johanne Amalie Koller. Yrkeskarrière. Five var lærer ved Sem landbruksskole 1905–1914, ledet Selskapet for Norges Vels undersøkelser av driftsforhold i landbruket (med etableringen av Norges landbruksøkonomiske institutt) 1910–1917, og tok over som gårdbruker på Østre Five etter sin far i 1917. Under første verdenskrig var han konstituert rasjoneringsdirektør 1917–1919, og det var med dette at Fives karrière tok en avgjørende vending; i 1919 ble han statsråd. Five var bosatt i Asker mens han jobbet i hovedstaden. I 1920, etter regjeringens avgang, ble han utnevnt til norsk landbruksattaché i USA, og i oktober samme år dro Five med ektefellen Bodil og deres fire barn Lisbet, Merle, Siri og Tore med DS «Bergensfjord» til New York. Five hadde egentlig tenkt å ta noen års pause fra politikken og gikk med planer om å gjennomføre landbruksstudier i Roma, men allerede året etter ble han kalt hjem til Norge for å bli statsråd på nytt. Han kom imidlertid tilbake som landbruksattaché 1923–1924. Av de mange offentlige verv som Five bekledte, kan nevnes formann i departemental komité for utarbeidelse av mønsterlister for landbrukslærlinger i 1916, medlem av Norges delegasjon til Den økonomiske verdenskonferanse i 1927 og 1933, medlem av tilsynskomiteen for Meråkerbanen og Sunnanbanen 1928–1932, landbrukssakkyndig ved Folkeforbundets ekspertkonferanser i 1930 og 1931 samt medlem av Kommunallovkomiteen av 1935. Han ble utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag i 1927, og tiltrådte den 11. november samme år. Fylkeskommunen hadde etablert gjeld i 1920-årene, hvilket gjorde Fives handlingsrom som fylkesmann mindre, og i 1931 ble det innlevert konkursbegjæring mot fylket. Etter det økonomiske katastrofeåret i 1931, fikk fylket en midlertidig gjeldsordning hvor den opprinnelige gjelden ble skrevet ned med 73 %, og Fives arbeid ble etterhvert lettere. Five hadde permisjon fra embetet for å tjene som landbruksminister 1933–1935. Etter andre verdenskrigs utbrudd oppfordret fylkesmann Five kommunene til å utvise den største sparsomhet i sine budsjetter. Om kvelden den 9. april 1940 forsøkte generalmajor Jacob Ager Laurantzon, sjef for 5. divisjon, å overtale Five til bli med ham da han skulle melde seg for den tyske kommandanten, noe som var helt uaktuelt for Five. Laurantzon gav samtidig ordre om at det ikke skulle opptas kamp. Five og oberstene Getz og Wettre tok initiativ til å fjerne Laurantzon fra stillingen den 27. april, og troppene på Hegra festning, under kommando av Hans Reidar Holtermann, kunne dermed holde stand frem til den 5. mai, da de overga seg – som de siste troppene i Sør-Norge. Laurantzon ble senere dømt for «grov uforstand i tjenesten» etter krigen. Five oppfordret i desember 1940 alle ordførerne i fylket å henge opp innrammede plakater av Vidkun Quisling på alle kommunale kontorer, noe han også etter pålegg hadde gjort hos fylkesadministrasjonen. Han ble avsatt som fylkesmann av okkupasjonsstyret den 30. juni 1941 og erstattet med Torbjørn Eggen. Five ble da forvist til gården sin i Kvam, og var offisielt fylkesmann frem til han døde der i 1944, 63 år gammel. Politisk arbeid. a>. Five er fjerde fra venstre. Five ble for alvor trukket inn i politikken idet han ble statsråd i Provianteringsdepartementet 20. februar 1919. Han tok også over som statsråd i Landbruksdepartementet 12. desember samme år, og ledet begge departementene frem til Gunnar Knudsens andre regjering gikk av 20. juni 1920. Det utviklet seg raskt et nært politisk og personlig tillitsforhold mellom statsminister Gunnar Knudsen og den unge statsråden Five, ifølge historiker Leiv Mjeldheim. Ved Otto Albert Blehrs uventede tilbakekomst som statsminister i 1921 ble Five dradd inn i politikken igjen etter et års pause, og var statsråd i Landbruksdepartementet i hele regjeringens levetid fra 26. juli 1921 til 5. mars 1923. Five innehadde samme rolle i Johan Ludwig Mowinckels første regjering fra 25. juli 1924 til 4. mars 1926. Fives fremste mål i landbrukspolitikken var å øke den totale matproduksjonen ved å utvide det dyrkede arealet og samtidig gjøre dette mer produktivt. Han mente at det beste virkemiddelet for å oppnå dette var å støtte opp under det rasjonelt drevne og hovedsakelig selvforsynte småbruket, hvor han mente at det største nydyrkingspotensialet lå. Kornordningen, som var omstridt i samtiden, måtte, ifølge Five, ordnes slik at den stimulerte til selvhjelp. Fives politikk kom til uttrykk gjennom støtte til nydyrking, forslaget til ny jordlov av 1928 og i kornsaken (bedre vilkår for kornbøndene). I 1929 ble kornsaken delvis løst med opprettelsen av Statens kornforretning, gjennom et kompromiss som ikke var helt i tråd med hva Five hadde forespeilt. Etter en lengre pause fra politikken, kom Five tilbake som statsråd i Landbruksdepartementet for fjerde og siste gang, i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering fra 3. mars 1933 til 19. mars 1935. Denne gangen var imidlertid jordbruket rammet av en dyp krise, men Five ville ikke la kortsiktige krisevurderinger styre politikken i en annen retning, og kunne ikke tilby stort annet enn produktivitetstiltak fra statens side. Politikken hans kan med rette beskrives som forsiktig og avventende. Dette var med på å felle regjeringen, da denne politikken provoserte Bondepartiet, og ble dermed en medvirkende årsak til Kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet i 1935. Utmerkelser. En granittbyste av ham, utført av Arne Durban i 1950, står ved Norges veterinærhøgskole i Oslo. Veerasingham Anandasangaree. Veerasingham Anandasangaree (født 1933), vanligvis kjent som V. Anandasangaree, er en høyt respektert srilankisk tamilsk politiker. Han er lederen av Tamil United Liberation Front, (TULF). Den politiske karrieren. Anandasangaree ble født i juni 1933 i Point Pedro på Jaffna-halvøya, og tilbrakte sin barndom i Atchuvely hos sin far, som var en skolerektor på Sri Somaskanda-skolen i nærliggende Puthur. Han studerte for å bli lærer og advokat fram til han tok opp arbeidet som advokat i 1967. Anandasangaree jobbet fram til 1983 som advokat, men hadde også gått inn i politikken, først som medlem av Lanka Sama Samaaja Parti (LSSP)s ungdomsorganisasjon i 1955 til 1965, deretter som LSSP-medlem under valget i 1960. Først i 1970 vant han en plass i landets parlament som representant for Kilinochchi, men da hadde han gått fra LSSP og over til All Ceylon Tamil Congress (ACTC), som hadde tatt til seg tamilsk nasjonalisme. Anandasangaree, i likhet med en rekke medlemmer, hadde i forargelse meldt seg ut av LSSP i 1966 etter at partiledelsen hadde alliert seg med SLFP, som nektet å akseptere tamilsk språk som et offentlig språk. Hans politiske karriere i ACTC skjøt fart, og han vant plassen i parlamentet med 9049 stemmer, bare 657 mer enn hans utfordrer Alalasundaram, som fikk 8392 stemmer. Samtidig hadde han blitt president for ungdomsfronten av ACTC. Ananadasangaree sluttet seg til det nye partiet TULF i mai 1976 og deltok i parlamentsvalget i 1977, der han vant på nytt fordi hans forbindelser med den tamilske nasjonalismen gjorde ham populær i en tid med stigende etniske motsetninger mellom singaleserne og tamilerne. Etter at J.R. Jayawardene vant presidentvalget i oktober 1982 og dannet en regjering, kom det til stor politisk spenning mellom ulike politiske partier i landet, dette ble forverret etter en kontroversiell folkeavstemning holdt av Jayawardene, som ødela den siste rest av tillit til det demokratiske systemet hos de tamilske medlemmene i parlamentet. Folkeavstemningen var kontroversiell, og mistenkt for å ha vært manipulert av den autoritære regjeringen. Regjeringen ønsket å avvise parlamentsvalget slik at de kunne sitte i seks år til uten å avholde valg. I de tamilsk-dominerte distriktene inkludert Kilinochchi distriktet stemte 80 % mot forslaget under folkeavstemningen. Alle som en resignert de fra deres plassene i 22. juli 1983, inkludert Ananadasangaree, fordi disse nektet å fortsette i den utvidede perioden og fulgt konstitusjonens bestemmelser om å gå av etter seks år. Dette var også gjort som protest mot en ny lovendring som pålagte de innvalgte parlamentsmedlemmer om å sverge troskap ved ed mot konstitusjonen. TULF gikk av og boikottet parlamentet. Kort etter de fryktelige opptøyene kalt Svarte juli i Colombo og andre steder mot tamilerne flyttet Anandasangaree til Chennai i Tamil Nadu, India og oppholdt seg der i flere år. I krigens skygge. I 1989 hadde TULF gått tilbake til politikken i Sri Lanka etter Jayawardene var avgått med sin regjering, men hadde blitt innviklet inn i en blodig borgerkrig med den mer ekstremistiske LTTE som uten skrupsler utryddet sine fiender. Som en av de moderate tamilske partier i den etniske konflikten ble TULF akseptert av valgsdemokratiet selv om man fremdeles forfektet tamilske nasjonalisme i 1990-årene. Det var en smertelige periode for Anandasangaree som mistet sin eldre bror Rajasangaree som ble myrdet av tamilerne fra EPRLF i 26. oktober 1987 etter å ha kritisert det indiske militærets fremferd og sin yngre bror Gnanasangaree som i Kilinochchi var drept den 10. februar 1988 av tamiltigrene. Tamiltigrene også bortførte Gnanasangaree`s to sønner som forsvant like etter farens død. Hans tredje sønn, Yogasangaree, gikk inn i EPRLF og ble valgt inn i parlamentet i Jaffna distriktet i 1989 i konkurranse med sin onkel Anandasangree i TULF. Yogasangaree ble drept under et terrorangrep i Madras, India 19. juli 1990 av terroristene fra LTTE. Anandasangaree deltok i parlamentsvalgene i 1989, 1994 og 2000, men kom først etter det siste valget inn i parlamentet. I mellomtiden hadde Anandasangaree blitt visepresident for TULF i 1993 og dermed en sentral politisk skikkelse i landet som tok sterk avstand fra de tamilske separatistene i LTTE. Under hans ledelse og innflytelse gjenvant TULF sin posisjon som en politisk kraft på Jaffna-halvøya, spesielt etter regjeringen hadde gjenerobret Jaffna by i desember 1995. Etter koalisjonsregjeringen siden 1994 hadde mistet sin majoriteten i parlamentet i 2001, ble det arrangert et nytt parlamentsvalg i desember 2001. TULF sluttet seg sammen med de andre tamilske partier inkludert ACTC og TELO og dannet Tamilske Nasjonalalliansen (TNA) som en tamilsk front for parlamentsvalg. TNA til alles overraskelse innledet en forståelse med deres gamle fiender i UNP som deretter fikk deres støtte under valget. TNA vant til seg 15 seter i det nye parlamentet. Men i TULF hadde Anandasangaree satt seg i opposisjon mot resten av partiledelsen som villige gikk inn i TNA i allianse med tamiltigrene i LTTE som kunne ikke eller nektet å delta i parlamentsvalget. Det var på forslag fra LTTE TNA gikk inn i en allianse med UNP. Dessuten hadde han akseptert ideen om føderalisering av landet som skulle inn i en føderal statskonstruksjon. President av TULF. Han ble president av TULF i 2002 etter et oppbrudd av partiledelsen idet flertallet gikk over til TNA, og som visepresident ble det et naturlig skritt oppover for Anandasangree som satt sitt preg på TULF som etterhvert ble det meste moderate innstilte tamilske partiet i årene etterpå. I april 2004 ble det organisert et nytt parlamentsvalg på nytt og Ananadasangree deltok som en selvstendig kandidat for Jaffna distriktet. Men parlamentsvalget sluttet ikke bare med nederlag for den gamle veteranen, men også som en grell demonstrasjon over LTTEs manglende respekt for demokrati. Tamiltigrene tok i bruk vold og terror for å presse de tamilske stemmegiverne til å stemme TNA. TNA tok alle 22 plasser i parlamentet fra Nord og Øst. Anandasangree konkludert med at tamilerne politisk sett hadde tapt på dette og deretter kom med bitende kritikk mot TNA. Han også ment at fredsforhandlingene var gått i stampe fordi tamiltigrene i LTTE vil ha en løsning basert på separasjon fremfor alt annet, og ønsket deretter en føderal løsning i Sri Lanka. Med det i sitt politisk programmet kom han en rekke singalesiske, tamilske og muslimske politikerne i møte og vant anerkjennelse på tvers av etniske skillelinjer. Han var det eneste TULF medlemmet av parlamentet som nektet å bli med i Tamil National Alliance, en koalisjon mellom tamilpartiene som var allierte med tamiltigrene ved valget i 2004. Han er en åpenhjertig kritiker av tamiltigrene og advokat for en føderal løsning til den etniske konflikten i Sri Lanka. Hans åpenhjertighet og ærlighet i kritiseringen av Tamiltigrene, som er sjeldent blant tamilske politikere i Sri Lanka, har gjort ham respektert hos srilankeserne.. Mange så på ham som en oppriktig tamilsk statsmann som er genuint interessert i å finne en varende løsning på den ødeleggende borgerkrigen som pågikk mellom den regjeringen dominert av singaleserne og de tamilske separatistene i LTTE. Som en skarp kritiker av tamiltigrene har han satt seg i fare for angrep fra tamilske ekstremistene som i fortiden hadde gjennomført en rekke attentater på statsmenn som også hadde kritiserte separatistene i LTTE. Anadasangaree i 2006 vant UNESCOs Madanjeet Singh-prisen som en bekjemper for toleranse og fredkonstruksjon. Ostkustbanan. Ostkustbanan en svensk jernbanestrekning mellom Stockholm og Sundsvall. Den opprinnelige strekningen var en privatbane som gikk mellom Gävle og Härnösand og ble satt i drift i 1927. Bård Torstensen. Bård Torstensen (født 13. september 1961 i Arendal) er en norsk musiker og plateprodusent som var med og startet rapcore bandet Clawfinger, hvor han også spiller gitar. Bakgrunn. Torstensen startet sin musikalske karrière i Arendal med hardrock / rock bandet Theo (oppkalt etter trommeslageren Stig Theo Eriksen). Theo ga ut et musikkalbum; LP'en "The Good, the Bad, and the Ugly" på Veps Musikk plateselskap i 1988. Bandet ble oppløst i 1989 / 1990. I 1990 reiste Torstensen og den andre gitaristen i Theo, Erlend Ottem, til Stockholm, Sverige, for å jobbe på Rosenlunds sykehus i Stockholm, da det var vanskelig å få arbeid i Arendal. På sykehuset traff de Zak Tell og Jocke Skog som også arbeidet der. De to norske guttene drev med hardrock, og svenskene drev med rapping og hiphop. Sammen startet de rapcore bandet Clawfinger. Produsent. Torstensen har produsert flere av Clawfingers egne låter, samt låter, musikkalbum, og demoer for andre band, blant annet albumet "Two For the Price of One" av Brothers i 1994. Albumet lå tre uker på VG-lista. I 2008 produserte han debutalbumet til Rangers, og han produserte demoen "Bulk" for stoner metal-bandet Bulk i 2006. Etter å ha begynt med produksjonen av Okavango andre album ble han selv med som nytt fast medlem. Skøyter. Torstensen komponerte bestillingsverket «13.30.55» til Canal Street festivalen 2004. Tittelen er tiden Johan Olav Koss gikk på 10 000 meter under OL på Lillehammer i 1994. Torstensen er en ivrig skøyte-entusiast, og er også med i bandet Melkesyra. Bandet har gitt ut albumet "Hurtigløpskøntri", som var med på Sørlandstoppen med sporet «Sangen om Øystein Grødum». Park i Barbu. Torstensen har engasjert seg sterkt for utbygging av park i Barbu i Arendal, og er med i protestgruppen «Kreative krefter». Han har også deltatt med bandet Melkesyra på samlealbumet "Park CD-N" (2009) som er laget til støtte for bygging av park i Barbubukta. Han er også grunnlegger av Facebook-siden PARK I BARBU. Annet. 7. desember 2010 holdt han kurset "Access All Areas – alt du må vite om musikkbransjen" sammen med Anders Odden i prøvesalen på Riksscenen i Oslo. Erlend Ottem. Erlend Ottem (født 13. desember 1968 i Molde) er en norsk musiker som var med og startet rapcore-bandet Clawfinger, hvor han også spilte gitar. Ottem startet sin musikalske karrière i Arendal med bandet Pubmates. Senere ble han rekruttert til bandet Theo (oppkalt etter trommeslager Stig Theo Eriksen). Theo ga ut LP-en "The Good, the Bad, and the Ugly" på Veps plateselskap i 1988. Både Ottem og den andre gitaristen i Theo, Bård Torstensen, var med og startet opp Clawfinger i 1990 da begge møtte de andre bandmedlemmene i Stockholm, hvor de alle arbeidet på et sykehus. Erlend sluttet i Clawfinger i 2003, etter fem musikkalbum og 14 år, for å følge en karrière som dataprogrammerer. Han bor i Stockholm, hvor han arbeider for dataselskapet DevCode. Makuladegenerasjon. Aldersrelatert makuladegenerasjon, "AMD" eller "forkalkning på netthinnen" er en øyesykdom som særlig rammer personer over 70 år. Sykdommen er den hyppigste årsaken til redusert lesesyn hos eldre. Skadene sykdommen påfører øyet er alltid begrenset til den sentrale delen av netthinnen – macula. Det perifere synsfeltet fungerer derfor omtrent som normalt. Det varierer mye fra person til person hvor stor skaden blir og hvor fort den utvikler seg. Man blir ikke blind som følge av makuladegenerasjon, men visus kan i enkelte tilfeller være redusert ned til fingertelling eller håndbevegelse. Årsak. Årsaksforholdet er ikke helt kjent, men man antar at forandringer i blodforsyningen til den sentrale delen av netthinnen medfører gradvis dårligere funksjon. Symptomer. De tidligste symptomene er generelt redusert synsevne og begynnende leseproblemer. Hele eller deler av bokstaver og ord «forsvinner» eller «flyter sammen». Det blir vanskelig å oppfatte små detaljer, skrive, gjenkjenne folk på gata, gjøre håndarbeid osv. Rette linjer, så som dørkarmer osv., kan få buktninger på seg. Behandling. Det finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen, men laserbehandling og kirurgisk behandling kan bidra til å bremse utviklingen/bedre synet for noen varianter av makuladegenerasjon. Forebyggende tiltak. Foruten kirurgisk behandling viser nyere forskning at grønnsaker som er rike på lutein vil ha positiv effekt med hensyn til å redusere utviklingen av AMD. Slike grønnsaker er først og fremst grønnkål og rå spinat. Aktuelle tiltak. God belysning, gode kontraster, forstørrende hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkerter og forstørrende-TV og ADL-hjelpemidler er ofte til meget god hjelp. Diabetisk retinopati. Normalt syn. Takk til National Institutes of Health Det samme sett med diabetisk retinopati. Diabetisk retinopati er en synsskade som følge av diabetes. Diabetes er en sykdom som ofte medfører komplikasjoner i øynene. Sykdommen er den hyppigste årsaken til blindhet blant mennesker i arbeidsfør alder i den industrialiserte del av verden. Skadene på synet skyldes hovedsakelig at det skjer endringer på øyets netthinne. Årsak. Ved diabetes kan det utvikles fortetninger i de tynne hårrørsårene (kapillarene)i kroppen, slik at blodstrømmen stopper opp. For å gi fortsatt næring til cellene danner kroppen nye blodårer. De nydannede årene er skjøre og det oppstår lett blødninger. Danning av nye blodårer på netthinnen, blødninger og påfølgende dannelse av arrvev vil gi nedsatt syn og kan i ytterste konsekvens resultere i total blindhet. Hvordan og i hvilken grad synet påvirkes er helt avhengig av hvor omfattende endringene er, hvor de befinner seg på netthinnen og hvor store blødninger de forårsaker. En liten blødning sentralt på netthinnen kan for eksempel medføre betydelig redusert visus, mens en stor blødning perifert på netthinnen ikke påvirker synet nevneverdig. Ved omfattende netthinneforandringer vil imidlertid både skarpsynet og synsfeltet være berørt. Symptomer. På samme måte som forandringene på netthinnen kan variere, vil også symptomene på diabetisk retinopati variere. Nedsatt syn er som regel ikke de første symptomene på diabetes. Med den kunnskap man i dag har om mulige øyekomplikasjoner, er det vanlig at diabetikere gjennomfører regelmessige rutinekontroller for at eventuelle endringer i øynene skal oppdages så tidlig som mulig. Behandling. Det vesentlige for å forebygge øyekomplikasjoner ved diabetes, er at sykdommen kontrolleres skikkelig med diett eller insulin. Dersom det likevel skjer endringer på netthinnen behandles dette hovedsakelig ved hjelp av øyelaser. Laserbehandlingen stopper blødninger og forhindrer at det gjøres ytterligere skade. En bivirkning av denne behandlingen er imidlertid at de behandlede områdene blir satt ut av funksjon for godt. Behandlingens lokalisering på netthinnen er derfor svært avgjørende for hvordan synet påvirkes. I noen tilfeller kan det i tillegg til laserbehandling også være aktuelt med kirurgiske inngrep i øyet for å fjerne blod, nydannede blodårer og arrvev. Aktuelle tiltak. En rekke hjelpemidler og tiltak kan være aktuelle, blant annet forstørrende hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkerter og forstørrende-TV. Videre kan det være aktuelt med filterbriller, ekstra belysning og ADL-hjelpemidler, eller hjelpemidler for blinde dersom synet er gått helt tapt. På grunn av store variasjoner i hvordan synsnedsettelsen arter seg, er det vanskelig å forutsi hvilke hjelpemidler som er mest aktuelle. Nystagmus. Nystagmus er ufrivillige øyebevegelser. Patologisk nystagmus ses ofte hos blinde og sterkt svaksynte hvor årsaken til synshemningen er medfødte lidelser som albinisme, medfødt katarakt, total fargeblindhet og store brytningsfeil som ikke er blitt korrigert. Nystagmus kan dessuten også være medfødt og i seg selv være årsak til redusert syn. I mange tilfeller blir øyebevegelsene mer uttalt når man er sliten, noe som gjør at synet kan variere i løpet av dagen. Nystagmus medfører generelt nedsatt syn og lav visus. Nystagmus fører i tillegg til problemer med koordinasjon mellom øye og hand. Behandling. Ufrivillig nystagmus er som regel medfødt eller utviklet i barneårene og lar seg sjelden behandle. Aktuelle tiltak. Ved enkelte former for nystagmus kan spesielle briller bidra til å redusere øyebevegelsene. Ellers kan forstørrende hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkerter og forstørrende-TV være aktuelle. Østre Agder. Østre Agder er et distrikt i den østligste og kystnære delen av Aust-Agder fylke, i landskapet Agder i landsdelen Sørlandet. Området inngikk i det tidligere Nedenes fogderi. Distriktet omfatter de åtte kommunene Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand og Risør, med til sammen 85 797 innbyggere (1. juli 2009) og 3 437 kvadratkilometer. De fire byene i distriktet er Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør. Navnet Østre Agder er ikke en offisiell benevnelse, men en geografisk beskrivende. Mauretania Cæsariensis. H. Kieperts kart over Mauretania Cæsariensis Mauretania Cæsariensis var en romersk provins i nordlige Afrika som ble dannet i det første århundre e.Kr. da keiser Claudius delte Romerrikets provins som lå lengst i vest, "Mauretania" (ikke til å forveksles med dagens nasjon Mauritania som ikke dekker samme landområde) i to deler; "Mauretania Cæsariensis" og "Mauretania Tingitana". Cæsariensis var den østlige av disse to provinser, og besto hovedsakelig av dagens Algerie med dens hovedstad i "Cæsaria", derav dens navn Cæsariensis, en av de mange byer som ble oppkalt etter det keiserlig tilnavn som hadde blitt en tittel. Byen heter i dag Cherchell. Hovedproduktene som ble eksportert fra Cæsariensis var purpurfarger og verdifulle tresorter, og befolkningen, "amazigh" eller "mauri" (den latinske navnet på den berbiske stammen har blitt overført til maurerne som var etnisk sett et annet folk) ble høyt ansett av romerne som soldater, spesielt deres lette kavaleri. De frambrakte en av keiser Trajans beste generaler, Lusius Quietus, og en keiser, Macrinus. Under keiser Diokletians tetrakitiske reformer i 293 ble den mest østlige delen delt i en liten provins, Sitifensis, oppkalt etter områdets innlandsby Sitifis med en betydelig havn i Saldæ (dagens Béjaïa). Begge provinsene ble tillagt diocesen Afrika i det pretorianske prefekturet "Italia et Africa" mens Tingitana var en utpost av "Hispaniæ" (dioceset på den iberiske halvøy under prefekturet Galliæ. Cæsarea var et betydelig senter for jødene før år 330, mens Sitifis var et av sentrene for soldatkulten Mithras. Kristendommen ble spredt og dominerte området i løpet av 300-tallet og 400-tallet. Blant de herskende klassene ble kristendommen bestående av den hellige treenighet, det vil si katolisismen, erstattet av arianismen, en kristendom som ikke lærte treenighetsbegrepet, under det germanske kongedømmet til vandalene. Disse etablerte seg i 430 da vandalene krysset Gibraltarstredet, men selv utslettet av den bysantinske hæren en gang rundt 533. De nordafrikanske områdene og provinsene ble slått sammen til et nytt stort pretoriansk forstanderskap i Afrika, styrt fra Konstantinopel, senere overført til eksarkatet i Kartago. Eksarkatet ble senere veltet av muslimske soldater under kalifatet til det umayyadiske dynasti og som utslettet den senantikke, romerske kulturen der. Også den kristne tro ble stort sett utryddet. Det meste av tidligere Mauretania Cæsariensis ble en del av den vestlige islamske provinsen kalt (al-)Maghrib. Keratokonus. Keratokonus kjennetegnes ved at hornhinnen blir tynnere og at den stadig endrer fasong. Dette medfører betydelig astigmatisme som kan være vanskelig å korrigere ved hjelp av briller eller kontaktlinser. Den første kjente anvendelsen av kontaktlinser for å korrigere keratokonus ble utviklet av franskmannen Eugène Kalt. Amblyopi. Amblyopi er redusert synsevne på et øye uten påviselige anatomiske forandringer. Amblyopi skyldes som regel mangelfull stimulering av synsnerven og synssenteret i hjernen i den viktige perioden fra fødsel til syv–åtte-årsalderen da synet er under utvikling og etablering. Amblyopi forekommer ofte i forbindelse med dårlig samsyn/skjeling eller store brytningsfeil og ulikheter mellom øynene. I de fleste tilfeller har ett øye utviklet seg normalt, mens det andre er blitt amblyopt. Amblyopi gir generelt nedsatt syn og dårlig visus. Ett amblyopt øye behøver ikke gi særlige problemer i det daglige. Problemene melder seg oftest først den dagen det «gode» øyet blir skadet og det «svake» øyet må overta. Behandling. Amblyopi kan til en viss grad behandles hos barn under ni–ti-års alderen ved at synssansen får det sansestimuli den trenger for å utvikle seg. Dette kan gjøres ved å bruke lapp på det gode øyet i peroider slik at det dårlige øyet får trening. Aktuelle tiltak. God belysning, gode kontraster og forstørrende hjelpemidler kan være aktuelt. Øvre Øydnavatnet. Øvre Øydnavatnet er en innsjø (111 moh) i Audnedal kommune i Vest-Agder fylke. Nord for innsjøen ligger tettstedet Byremo med en mye brukt offentlig sandstrand, der det er toaletter og flytebrygge. I vest ligger bygda Øvre Øydna. Riksvei 460 går langs vestsiden av vatnet. Det er ål og store mengder ørret i vatnet. Rånåsfossen. Rånåsfossen er en foss i Glommavassdraget ved Rånåsfoss. Fossen har fått sitt navn etter gården Raanaas. Den har et fall som kan utnyttes til kraftproduksjon og ble utbygget med vannkraftverk ferdigstilt i 1927 til Rånåsfoss kraftstasjon. Hvis det var en sluse i forbindelse med denne demningen og ved Bingsfoss kraftverk ville det være mulig å dra med småbåter fra Solbergfoss i Askim, til Fåberg nord for Lillehammer. Dvergbjørk. Dvergbjørk ("Betula nana") er en buskvekst som sjelden blir over 1 m høy. Artsnavnet "nana" kommer fra det latinske nanus som betyr «dverg» eller «dverglik». Arten er lav og buskformet eller krypende med små (1cm) stive blad. Han- og hunrakler er på samme individ (sambu). Den får om høsten en praktfull, sterk rød farge. Den vokser i de fleste plantesamfunn, risheier (ofte dominerende), vierkratt og myrer, særlig på toppen av torvmosetuer. Den tåler ikke langvarig snødekke. Den vokser på hele fjellkjeden, og er meget vanlig. Den fins også i lavlandet på myrer. Jotunheimer 1570 m. Troms 1075 m Europa, Grønland, Vest-Sibir. Den danner hybrid med fjellbjørk. Hybriden er oftest atskillig større enn dvergbjørk. Den er vanlig i hele fjellkjeden, særlig ved tregrensen. Haren (stjernebilde). Haren (fra latin "Lepus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhalvkule. Enhjørningen. Enhjørningen (latin "Monoceros") er et stjernebilde på ekvator på himmelhvelvingen. Anne Hege Grung. Anne Hege Grung (født 4. november 1965) er en norsk teolog. Hun er PhD i teologi og forsker ved Universitetet i Oslo og er fra 2011 tilknyttet forskningsprogrammet "Culcom Alna" ved Sosialantropologisk institutt. I perioden 2006-2010 var hun doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet og forskningsprogrammet "Kulturell kompleksitet i det nye Norge" (Culcom). Hennes primære forskningsfelt er religionsdialog og kjønn, et tema hun også arbeidet med som Olavstipendiat i 2005. Hun forsvare i mars 2011 sin PhD-avhandling "Gender Justice in Muslim-Christian Readings". Etter cand.theol.-eksamen (1991) fra Det teologiske fakultet ble Grung ordinert til prest i Den norske kirke i 1992 og arbeidet i de påfølgende årene som studentprest i Norges Kristelige Studentforbund og deretter som prest i Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1997 ble hun ansatt ved dialogsenteret Emmaus på Grünerløkka i Oslo, og var leder for senteret fra 2000 til 2005. Ved Emmaussenteret bidrog Grung til å utvikle det kristen-muslimske dialogarbeidet i Norge, og en meditasjonspraksis som forener elementer fra kristen tradisjon og fra østlig spiritualitet (bl.a. buddhisme). Grung har vært medlem av Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd siden 1995. Sammen med Lena Larsen gav hun i 2000 ut en bok om muslimske og kristne kvinner i dialog, med tittelen "Dialog med og uten slør". I 2002 ble Grung utnevnt til ”Årets kvinnelige teolog” av Norsk kvinnelig teologforening. Dialogsenteret Emmaus mottok i 2003, under Grungs ledelse, Norske Kirkeakademiers Brobyggerpris. Geir Vestad. Geir Egil Vestad (født 5. mai 1954) er en norsk journalist og litteraturkritiker. Han arbeider som kulturredaktør i Hamar Arbeiderblad og har blant annet anmeldt og formidlet barnebøker. I 1996 kåret Norsk kritikerlag Geir Vestad til Årets litteraturkritiker. Vestad bor på Hamar. Ingunn Økland. Ingunn Elisabeth Økland (født 3. september 1969) er en norsk journalist og film- og litteraturkritiker. Hun arbeider som kommentator og anmelder i kulturredaksjonen i Aftenposten i Oslo, der hun blant annet har skrevet flere innlegg om samtidslitteratur og poesi. I 1997 kåret Norsk kritikerlag Ingunn Økland til Årets litteraturkritiker. I 2005 utgav hun reiseboka "Nedenunder Australia i sol og skygge" sammen med Nils Are Økland. Geest. Geest eller gest (nedertysk: «tørr», «ufruktbar») betegner en landskapstype som er utbredt over hele det nordeuropeiske slettelandet fra Nederland til Polen. Geest er de delene av landskapet som hever seg over det helt flate marsklandet. Geest kan både være av glasial eller glasifluvial opprinnelse; dvs. at den enten består av morene avsatt av breen under istidene eller av smeltevannselver ved brefronten som såkalt sandur. Generelt er geesten mer næringsfattig enn marsken. Geest som består av endemorene eller bunnmorene er likevel mer fruktbar enn geest av glasifluvial opprinnelse, som har et høyt innhold av sand. Der geestformer når helt ut til dagens kystlinje, dannes ofte en brattkant som på tysk kalles «Kliffküste». Den naturlige vegetasjonen for geesten er furuskog. Kulturlandskapet. De eldste bosettingene i områder som veksler mellom marsk og geest ligger på geesten fordi de her var beskytta mot stormfloder. Etter som områdene ble tettere bosatt, utvikla det seg ulike jordbrukskulturer på henholdsvis marsken og geesten. I dag er geestland for en stor del brukt til potetdyrking. Leplanting for å stoppe sandflukt er utbredt. Tom Egil Hverven. Tom Egil Hverven (født 8. juni 1960) er hovedanmelder i avisa Klassekampen. Han er cand philol med hovedfag i litteraturvitenskap og har bakgrunn som anmelder og kulturkommentator fra NRK, blant annet i radioprogrammene "Boktilsynet" og "Ordfront", fra litterære tidsskrifter og dagspressen. I 1998 kåret Norsk kritikerlag Tom Egil Hverven til Årets litteraturkritiker. I 1999 utgav han essaysamlinga "Å lese etter familien. Forsøk om norsk litteratur på 1990-tallet". Tom Egil Hverven bor i Drammen i Buskerud. Edith Thallaug. Edith Thora Thallaug (født 16. juni 1929 på Jar i Bærum) er en norsk sanger (mezzosopran), skuespiller og krimforfatter. Hun har blant annet vært tilknyttet Nationaltheatret fra 1948 til 1960 og Stockholmsoperaen fra 1964. I 1959 holdt hun sin første liederaften i Oslo. Edith Thallaug har siden hatt operaroller og holdt konserter i Norge, Sverige, Europa, Japan og USA. Hun har også medvirket i flere TV-forestillinger og på plateinnspillinger. Under navnet Edith Rolfsen utga Thallaug i 1950 kriminalromanen "Den myrdede lever". Edith Thallaug er søster til artisten og skuespilleren Anita Thallaug. Taxi 020. Taxi 020 er et svensk aksjeselskap med virksomhet i Stockholm, Malmö, Göteborg, Linköping, Norrköping, Uppsala samt Karlstad. Selskapet, med hovedkontor i Sundbyberg, omsatte i 2006 for cirka 950 millioner kroner og har drøyt 1100 drosjebiler. Siden 2005 er nesten alle av Taxi 020s biler gulfarvede, til forskjell fra de fleste drosjebiler i Sverige, som er mørkeblå. De siste årene har Taxi 020 forsøkt å skaffe seg en nisje i persontransportnæringen gjennom å satse på miljøbiler. Hallig. Hooge. Bebyggelsen lagt på kunstig værft En hallig betegner en viss type øyer i Vadehavet langs kysten av Nordfriesland i Schleswig/Sønderjylland. En hallig er ei øy som jevnlig oversvømmes av tidevatnet. Geologisk kan de enten bestå av rester av fastlandet som er blitt stående etter store stormfloder, eller avsetninger fra bølger og tidevann. Tallet på halliger er gått ned etter at mange øyer som tidligere ble oversvømt er blitt permanent sikra ved diker. I dag regner en med ti halliger, som alle befinner seg i eller inntil nasjonalparken Schleswig-Holsteinisches Wattenmeer. Inntil nylig hadde Danmark halligen Jordsand sør for Rømø. Denne ble erodert vekk under en stormflod vinteren 1998/99. Den danske øya Mandø var en hallig inntil den ble inndika i 1937. Mange halliger har vært bebodd gjennom århundrer. Bebyggelsen er da lagt på kunstige forhøyninger som på dansk kalles «værfter». En del av halligene har et lite sommerdike som beskytter beitene mot tidevatnet i sommersesongen. Dagens beboere på de tyske halligene lever i økende grad av turisme eller offentlig finansiert kystsikring. Göteborgs botaniska trädgård. Göteborgs botaniska trädgård, eller på norsk Göteborgs botaniske hage, ble opprettet på initiativ av Göteborgs stadsfullmäktige, det vil si byrådet, i 1916 og ble planlagt av Rutger Sernander. Navnet ble foreslått i 1912 og besluttet 1915. Den er plassert i bydelen Änggården og ble innviet i og med jubileumsutstillingen i 1923 og er unik i Sverige ved at den er frittstående fra stedets universitet. Den er idag en av de største botanisk hage i verden og omfatter hele 175 hektar. Da inngår også deler av Änggårdens naturreservat, der hagen blant annet har sitt arboretum som er en vitenskapelig ordnet bestandsplanting av trær. Den egentlige hagen er 40 hektar stor, hvorav halve arealet opptas av sammenhengende beplantninger. Hagen består av rundt 16 000 forskjellige arter og dens fjellhage fikk tre stjerner i "Michelinguiden". Andre severdigheter er Rhododendrondalen, den japanske skogen og grønnhusene med rundt 4 000 ulike planter, inkludert 1 500 orkideer, et sjeldent tre fra Påskeøya, Sophora toromiro (Toromiro), påskeøytre. Hagens symbol er en hvitveis. Flommen i Tabasco 2007. Hamstring i forbindelse med flommen Flommen i Tabasco i Mexico i oktober og november 2007 forårsaket store materielle skader. Flommen startet etter en uke med kraftig nedbør i Tabasco. Den kraftige nedbøren i kombinasjon med økning i vannstanden i Mexicogulfen var årsak til at elver gikk over sine bredder. Over en million mennesker ble påvirket. 70 til 80 prosent av delstaten stod under vann og man regner med at nesten 100 prosent av avlingene kan ha gått tapt. I tillegg ble 32 av Chiapas' kommuner kraftig berørt. Ifølge Mexicos president, Felipe Calderón, er dette den verste naturkatastrofen i landet på 50 år. Tongmenghui. Tongmenghui (kinesisk: 同盟会, tradisjonell skrift: 同盟會, pinyin: "Tóngménghùi") var et kinesisk revolusjonært selskap grunnlagt av Sun Yatsen i 1905 i Tokyo. Den var en sammenslutning av flere mindre revolusjonære grupperinger som inntil da hadde arbeidet ukoordinert. Til å begynne med oppfattet selskapet seg som et hemmelig selskap. Historie. Programmet ble vedtatt i fravær av Sun Yatsen den 30. juli 1905 og bestod av 16 skrifttegn: 驅除韃虜，恢復中華，創立民囯，平均地權 (som betyr omtrent "Utdriv de tartariske skurkene, gjenoppliv den kinesiske nasjon, opprett republikk, gjennomfør jordreform"). "Tongmenghui" var ansvarlig for en rekke oppstander innen revolusjonen i 1911, Xinhai-revolusjonen. Kjerneområde for deres virksomhet var provinsen Guangdong. Etter 1911 kjempet "Tongmenghui"s medlemmer om representasjon i sine respektive provinsers regjeringer. I den nye republikkens regjering var kom alle medlemmene fra "Tongmenghui". I mars 1912 ble "Tongmenghui" til et politisk parti. Også andre grupperinger fikk være med i det parti som deretter ble opprettet i august samme år: Guomindang. Litteratur. Dieter Kuhn: "Die Republik China von 1912 bis 1937. Entwurf für eine politische Ereignisgeschichte." 3. überarbeitete und erweiterte Auflage. Ed. Forum, Heidelberg, 2007. Tovex. Tovex (også kjent som Trenchrite, Seismogel og Seismopac) er et plastisk sprengstoff bestående av ammoniumnitrat og metylammoniumnitrat. Sprengstoffet har mange fordeler ovenfor tradisjonell dynamitt, slik som mindre giftighet, sikrere fremstillingsprosess, transport og lagring. Tovex blir brukt under sprenging av grunn til tomt. Christen Elster. Christen Elster (født 2. april 1763 i Strømsø, død 11. mars 1833 i Verdal) var en norsk jurist og embetsmann. Elster var kjøpmannssønn, og ble jurist i 1794. Han var fullmektig hos "stiftsamtskriveren" i Trondheim 1783-89, konstituert fogd i Stjør- og Værdalens fogderi 1789-91, arbeidet i rentekammeret 1793-95 og som fogd i Orkedalens og Guldalens fogderi 1795-1811. Han var amtmann i Nordlands amt 1811-1815 og i Nordre Trondhjems amt 1815-1833. Elster var bosatt i Inderøy i sin tid som amtmann i Nordre Trondhjem, på gården Hustad. I Elsters tid ble Sund gård kjøpt til bruk som amtmannsgård. Han døde i embetet som amtmann. I intervallet etter hans død fungerte fogd Jens Severin Bærø Hegge som amtmann. Elster var far til juristen og embetsmannen Christen Christensen Elster, farfar til forfatteren Kristian Elster d.e. og oldefar til Kristian Elster d.y.. Fantoft. Fantoft er et boligstrøk i Årstad bydel i Bergen kommune, mellom Paradis i sør, Storetveit i vest, Slettebakken i øst og Tveitevannet i nord. Fantoft Studentboliger og Fantoft omsorgssenter ligger i området, som ellers har en del småhusbebyggelse. Fantoft hører til Storetveit sogn under Fana prosti i Den norske kirke. En av bybanens holdeplasser ligger på Fantoft. De to kjente landemerkene Fantoft stavkirke og Christian Michelsens Institutt ligger begge på Paradis i Fana bydel, like over bydelsgrensen. Fantoft hørte før byutvidelsen i 1972 til gamle Fana kommune. Grunnkretsen Fantoft hadde 1 701 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,37 km², hvorav 0,06 km² er ferskvann. Eric Gustav Tunmarck. Eric Gustav Tunmarck (født 1729, død 1789) var en svenskfødt norsk maler. Tunmarck var aktiv over store deler av Østlandet, hvor han malte kirkekunst, portretter og dekorasjoner. Han er i dag mest kjent for å ha deltatt i dekoreringen av Kongsberg kirke. Biografi. Tunmarck var født i Sverige og utdannet i Göteborg i årene 1744-49 under malermester Jacob Schönfeldt. Han kom til Konsgberg rundt 1760 og ble boende resten av livet i Norge. Her deltok han i utsmykkingen av Konsgberg kirke frem til 1764, deretter reiste han rundt på Østlandet og påtok seg malerarbeid. Han var særlig aktiv i området mellom Oslo og Kongsberg. Tunmarck var produktiv som maler og ble en viktig representant for rokokkostilen i Norge. Noen rik mann ble han derimot aldri, han døde i Drammen i 1789 og ble begravet på fattigkirkegården på Bragernes. Dødsårsaken skal ha vært bly-og løsemiddelforgiftning. Acetofenon. Acetofenon er et aromatisk keton, som har en blomster- eller mandelaktig lugt. Det kjennes dessuten under navnene metylfenylketon og 1-fenyletanon. Torstein Hjellum. Torstein Hjellum (født 21. desember 1940, død 25. mai 2010) var en norsk statsviter og politiker. I sitt virke var Hjellum særlig opptatt av maktforholdene i norsk politikk, og var kritisk til Arbeiderpartiet. Hjellum var i denne sammenheng en aktiv samfunnsdebattant på temaer i grenselandet mellom hans politiske og faglige engasjement. Han var en markant motstander av norsk medlemskap i EEC og EU ved folkeavstemmingene i 1972 og 1994. Politisk tilhørte Hjellum venstresiden i norsk politikk. Han var formann i Sosialistisk Folkeparti i Bergen i årene 1968-1969. I 1969 var han en av utbryterne fra SF, og i 1973 en av stifterne av partiet AKP(m-l). I en periode var Hjellum partiets offisielle talsperson og satt i distriktsledelsen for AKP i Bergen og Hordaland. Han ble valgt som representant for Rød Valgallianse til Hordaland fylkesting i 1979. I 1982 gikk Hjellum ut av partiet. Flere år senere var han blant dem som i 1989 tok et oppgjør med ml-bevegelsen gjennom sitt bidrag «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi» i boken "(ml) – en bok om maoismen i Norge", som Terje Tvedt var redaktør for. Han har videre retrospektivt skrevet om perioden i artikkelen «Bergenskapitalismen (og Politiets Overvåkingstjeneste) 30 år etter» i "Sosiologisk årbok" for 2001. Etter å ha forlatt AKP var Hjellum en periode aktiv i SV. På grunn av sitt politiske virke på venstre fløy var Hjellum en av dem som kom i søkelyset til Politiets Overvåkningstjeneste. Overvåkningen startet i 1969 og vedvarte frem til 1991. POT opparbeidet etter hvert en svært omfattende mappe på hele 155 dokumenter. Hjellum ble ikke selv telefonovervåket og mye av materialet som ble samlet er i følge Innsynsutvalget overskuddsinformasjon fra avlytting av andre. POT manglet hjemmel for overvåkningen i 13 av de 23 årene Hjellum ble overvåket. I 2002 ble han derfor tilkjent erstatning på 60 000 kr. av Innsynsutvalget – for den delen av overvåkningen som var ulovlig. Statsvitenskapelig virke. Torstein Hjellum ble i 1965 magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo på en avhandling med tittelen "Partiene i norsk lokalpolitikk". Han arbeidet videre med denne problematikken og ga i 1967 ut boken "Partiene i lokalpolitikken: En analyse av politiseringen av lokalstyret i Norge: endringsrater, forklaringsfaktorer og virkninger". I sitt faglige virke har Hjellum særlig konsentrert seg om norsk politisk historie etter 1814 og om statsbygging og politisk utvikling i Kina. Innenfor den førstnevnte tyngdepunkt har han utgitt boken "Noen av oss har snakket sammen". Om fåmannsveldet i Arbeiderpartiet 1945-1973" (1992). I 2008 publiserte han boken "Den norske nasjonalstaten". Innenfor kinesisk politikk har han bidratt med bøkene " Kinesisk politikk – fra opiumskrig til Deng Xiaoping" (1995) og "Den kinesiske utfordringen", redigert med Jo Inge Bekkevold (1997). Han har også arbeidet med politisk korrupsjon og publiserte i 2007 boken "Politisk korrupsjon som demokratisk problem". Hjellum har siden begynnelsen av 1970-tallet vært tilknyttet Universitetet i Bergen og arbeidet som førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk. Daniel Bautista. Daniel Bautista (født 4. august 1952 i Mexico by er en tidligere meksikansk kappgjenger. Bautista vant gull på 20 km kappgang under OL 1976 foran de østtyske konkurrentene Hans Reimann og Peter Frenkel. De følgende årene satte Bautista flere verdensrekorder på 20 km. Under OL 1980 i Moskva deltok han også på 20 km, men ble diskvalifisert på grunn av skrittfeil. Han startet også på 50 km, men brøt etter ca. tre mil. Amiodaron. Amiodaron ("Cordarone") er et antiarytmikum, det vil si en medisin som brukes for hjerterytmeforstyrrelser som brukes for raske rytmer (takykardier) som oppstår både i forkammerene (atriene) og i hjertekamrene (ventriklene). Amiodaron kan brukes ved livstruende eller sterkt invalidiserende rytmeforstyrrelser, eller fare for å få slike forstyrrelser. å grunn av bivirkningene skal det likevel bare brukes dersom andre rytmeregulerende medisiner ikke virker eller har enda farligere bivirkninger. Det er en lang rekke bivirkninger av medikamentet, blant annet fotodermatitt, det vil si at pasienten kan få en hudbetennelse av soling. Langvarig bruk kan gi en grå til blå misfarging av huden, såkalt smurfesyndrom. Andre viktige bivirkninger er grå stær (katarakt), lungefibrose og skjoldbruskkjertel-forstyrrelser. Amiodaron antas å ha bedre effekt på atrieflimmer enn sotalol (Sotacor). Spesielt for amiodaron er den ekstremt lange halveringstiden. Det kan ta mange måneder etter avsluttet behandling før medikamentet er ute av kroppen, og det tar mange måneder før stabil konsentrasjon (steady state) oppnås ved daglig inntak uten metningsdose ved oppstart eller doseendring. Amiodaron ble oppdaget i 1961. Det ble først registrert i USA i 1985. Jozef Pribilinec. Jozef Pribilinec (født 6. juli 1960 i Kremnica, Tsjekkoslovakia) er en tidligere slovakisk kappgjenger. I 1986 vant Pribilinec sin første tittel, da han ble europamester i en spennende tvekamp mot italieneren Maurizio Damilano, som kom i mål to sekunder bak Pribilinec. Under VM 1987 fikk Damilano revansje, og beseiret Pribilinec. Under OL 1988 vant så Pribilinec gullmedalje på ny olympisk rekord 1.19.57, tre sekunder foran østtyskeren Ronald Weigel. Ronald Weigel. Ronald Weigel (født 8. august 1959 i Hildburghausen, Thüringen) er en tysk kappgjenger. Frem til 1990 startet han for DDR. Weigels første internasjonale suksess var gullmedaljen på 50 km kappgang under VM 1983 i Helsingfors. I løpet av karrieren vant han også OL-sølv på 20 km og både sølv og bronse på 50 km. Dermed er han den eneste tyske kappgjengeren som har vunnet medalje i begge øvelsene. Kreis Nordfriesland. thumb Nordfriesland er den nordligste landkretsen i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Den administrative enheten er noe større enn det tradisjonelle landskapet Nordfrisland, idet grensa er trukket noe lengre øst enn det en tradisjonelt regner som Nordfrisland. Kretsen omfatter området langs den tyske Nordsjøkysten fra Danmarks grense i nord til Friedrichstadt og Tönning i sør. Nordfriesland har et areal på ca. 2000 km² og et folketall på 166 000 (2007). Husum er administrajonssentrum. Nordfriesland har både en dansk- og frisisk-språklig minoritet. Administrativ inndeling. Kretsen er administrativt delt i 15 amt og 8 byer. Amtene er igjen delt i kommuner (Gemeinde). Nordfriesland Skatvals historie. Skatvals historie er historien om en bygd inne i Trondheimsfjorden som har vært åsted for en rekke historiske begivenheter, også med nasjonal betydning. Dette omfatter blant annet drapet på Sigurd Ladejarl i 962, Fljoðaættens involvering i dramatiske hendelser i 1112 og 1206, Olav Engelbrektssons virksomhet på Steinvikholmen i tiden før reformasjonen i 1537, samt oppholdet til det tyske slagskipet «Tirpitz» i Åsenfjorden i 1942. Gradvis har bygda utviklet seg fra å være en skogbevokst halvøy med omstreifende fangstfolk til å bli et kulturlandskap med rundt 2 500 innbyggere. De eldste navnene for Skatval er "Oglo" og "Aglo", og dette navnet lever videre i navn som Aglo videregående skole og Aglo skytterlag. Senere fikk bygda navnet "Skatvalir" eller "Skataválir", sannsynligvis avledet av norrønt "skat" («endepunkt») og "val" («svibruk», plass ryddet ved avsviing). Navnet skulle dermed sikte til en rydning i en skog eller mellom to dalfører, da muligens Vuddudalen og Stjørdalen. Det er ikke kjent når navnet ble tatt i bruk, men en teori er at bygda skiftet navn da den vokste utover det gamle Aglo skipreide og det dermed ikke ble like naturlig å bruke skipreidets navn som områdenavn. Videre ble navnet fordansket til "Skatvold", og siden endret tilbake til "Skatval" i 1902. Forhistorie. Sverd fra vikingtiden funnet ved Steinvik. Første bosetting. Det er funnet helleristninger og våpen som tyder på høy aktivitet i område tilbake til yngre steinalder, om ikke før. Menneskene levde som jegere og samlere, og benyttet redskaper og utstyr av stein, bein, horn, lær og tre. Det kjennes til en del flintfunn fra Skatval, som kan ha blitt brukt som skrapere eller skjæreredskap. De fleste av funnstedene ligger i dag mellom 85 og 105 meter over havet, og ble tørrlagte for ca. 10 000 år siden. Mange lå også på den smale halvøya som da strakte seg fra Heggesbergene til Alstad og mot Røkke. Ved foten av disse høydedragene kan man fortsatt lett finne skjell fra den tiden da dette var strandlinje. Flintmaterialet fra Skatval har ikke så tydelige trekk fra Fosnakulturen, og er dermed usikker å datere til eldre steinalder, men om så er tilfelle kan enkelte gjenstander være 6 000 år eller eldre. Boplassen på Hegge. Det er kjent en boplass fra overgangen mellom steinalder og jernalder, nemlig boplassen ved Hegge. Den ble arkeologisk utgravd i 1922, og er en "hellerboplass". Man fant to kulturlag med et gruslag mellom. I nederste kulturla gjorde man ingen funn, men i gruslaget over fant man tre gravlagte personer: Den ene ung, den andre middelaldrende, og den tredje av høyere alder. Som gaver i døden fikk de antageligvis med seg de tre fiskekrokene av bein som ble funnet ved dem (datert til bronsealderen). Den største av fiskekrokene var 8,1 cm lang. Dette kan fortelle at folket drev en viss form for sjøfiske i tillegg til jordbruk. I det øverste kulturlaget ble det funnet mye brent stein og kull, keramikk i form av leirkarskår, og bein fra geit, gris og hest. Noen bein var formet til nåler eller hengesmykker. Kullet fra ildstedet i øverste kulturlag ble datert til jernalder for ca. 2 000 år siden. Det er ikke funnet noen husrester på bostedet, med folket levde sannsynligvis inntil bergveggen, og med omkringstående vegger av stein og tre. Det er sannsynlig at stedet også ble brukt som offersted. Bygdeborgen på Auran. På Høgberget ved Auran på Sørbygda er det funnet rester etter en relativt stor bygdeborg, strategisk plassert oppe på et berg, den gang med utsikt over Strindfjorden. I dag er berget for det meste gjengrodd av skog, men man kan tydelig se restene av bygdeborgen i form av store kampesteiner. Borgen stammer nok fra folkevandringstiden, og ble gjenoppdaget i 1970-årene. Berget har tre bratte sider som vender ut mot fjorden i sør, mens den nordøstlige siden er flatere og vender inn mot land. Rundt toppen ligger steiner som sannsynligvis er fundament for palisader av stokker og felte trær. Helt på toppen var det en varde. Aglo skipreide. I hele landet hadde man tidlig en provisorisk hjemmevernsordning, der hvert område (skipreide) i kystnære strøk hadde et ferdig utrustet skip i tilfelle krig (leidang). Skatval lå innenfor Aglo skipreide. Slik kunne de lokale mennene straks komme til unnsetning i en krigssituasjon. Flere steder har blitt pekt ut av skatvalsbygger og andre som baser for slike langskip, deriblant Fløan (ved to gårder), hvor det var en stor bukt på den tiden ettersom sjøen stod høyere, og Steinvik like ved Steinvikholm. På begge steder er det blitt funnet hustufter fra båtnaust på henholdsvis 40 og 20 meters lengde. I nærheten av begge steder er det også funnet våpen og annet slags utstyr som tyder på at begge steder var bebodd av storfolk. Området der det gamle naustet ved Steinvik lå, har fått navnet Gråtvollen, som ifølge nå avdøde lokalhistoriker Jon Leirfall mente måtte stamme i fra kvinnenes gråtefulle avskjed med sine menn når landet måtte forsvares. Andre funn, deriblant noen steintavler med inskripsjoner som ble funnet ved Steinvik, ble ødelagt. De omtalte steintavlene ble senere brukt til steingrøfter, en eldre form for drenering. Drapet på Sigurd Ladejarl. Eirikssønnenes tid var en blodig tid, og disse lot Sigurd Ladejarl brenne inne på Aglo i 962 "Heimskringla" av Snorre Sturlason er kilde til kunnskapen om drapet på Sigurd Ladejarl, Håkon på Forbord som den første navngitte skatvalsbyggen, samt Sigurd Jorsalfares Skatval-tilknytning Ifølge "Heimskringla" av Snorre Sturlasson var Sigurd Håkonsson Ladejarl kommet over fra Lade til Oglo (Aglo) på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Skatval har senere hatt den tvilsomme æren å ha vært dødssted for en ladejarl. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran, og det har vært fremmet teorier begge veier. Om det var Fløan så er det også usikkert om ladejarlen var hos Fljoðaætten, som antageligvis kom til Skatval et århundre etter. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor Sigurd Ladejarl ble innebrent. Håkon på Forbord. Den første navngitte skatvalsbyggen er "Hákon á Forborða", altså Håkon på Forbord. Gårdsforholdene er ikke beskrevet, men ettersom beskrivelsen er beregnet til 1096, er det stor sannsynlighet for at Forbord enda bare var én gård, noe som ble støttet av blant andre J.P. Holan. Håkon gav husrom til Gisle Illugesson fra Island. Gisle hadde som barn sett sin far Illuge Thorvaldsson blitt drept av Thormod Kallesson og hans svigersønn Gjavvald. Gisle svor hevn, og dro som 17-åring til Håkon på Forbord for å vente på en passende anledning til å møte Gjavvald, som hadde blitt en kjent hirdmann for Magnus Berrføtt. Sommeren et halvår etter Gisles ankomst, kom Magnus Berrføtt til Nidaros, og Gisle flyttet etter. Håkon rådet Gisle til å smelte voks og smøre dette over ansiktet for å bli mindre gjenkjennelig og slik at det skulle se ut til at han hadde en hudsykdom. Gisle ventet lenge for å ta Gjavvald av dage, men fikk til slutt en ledig anledning og plantet øksen sin i begge skuldrene på Gjavvald. Gjavvald segnet om, men døde ikke umiddelbart. Gisle ble fanget under ståheiet som oppstod, og ble stilt for retten. Gjavvald bad på sitt dødsleie om at Gisle ikke skulle drepes, men lendmannen Sigurd Ullstreng fra Viggja krevde dødsstraff for Gisle og ti islendinger. Det endte med at Gisle ble tilgitt, og fikk plass som en av kongens hirdmenn. Fljoðaætten. Fløan ble tidlig bosatt, og ble også tidlig et sete for en av de mektigste ættene i Norge, Fljoðaætten (fra norrønt "fljoðar", «overflødd land»). Denne ætten ble en lendmannsætt, og satt på Fløan fra omkring 1100 til rundt 1200. Av denne ætten kjenner man til navnet på to personer, nemlig Ivar av Fljoðar og Ivar Fljoðekoll. Ivar av Fljoðar var gift med Sigrid Ranesdatter, søster av høvdingen Sigurd Ranesson fra Steigen. Sigrid var viden kjent for sin skjønnhet. Ivar ble sendt til Orknøyene for å kreve inn skatt på vegne av kong Sigurd Jorsalfare, men innkrevingen var bare noe kongen brukte for å lure unna Ivar, slik at Sigurd kunne ligge med Sigrid. Olav Engelbrektsson på Steinvikholm. Steinvikholmens opprinnelige navn skal ha vært "Steinn". Det er funnet vikingsverd og flere oldsaker fra yngre jernalder på holmen, så man mener det har vært en gravhaug fra vikingtiden ved sørmuren. Mellom 1525 og 1532, bygde Erkebiskop Olav Engelbrektsson Steinvikholm slott på Steinvikholmen, en liten holme tilhørende Skatval. Slottet var det eneste befestede forsvarsverket mellom Bergen og Vardø da det ble byd. I 1537 ble Engelbrektsson imidlertid drevet på flukt, og flyktet til Lier i Belgia. Han vendte aldri tilbake til Steinvikholm slott. Slottet var et symbol på katolisismen, og derfor ble slottet brukt som steinbrudd i flere hundre år. I de senere år er det blitt satt opp en opera om Engelbrektssons siste natt på Steinvikholm. Inn- og utvandring. Husmannsplasser på Røkke på 1800-tallet Utvandring fra Norge. I løpet av 1800-tallet utvandret mange, ofte hele familier, til Nord-Amerika, særlig til steder som Wisconsin og Minnesota i Midtvesten, samt i de sentrale deler av Canada. Antallet husmenn var i sterk økning, og nesten alle større gårder hadde en eller flere husmannsplasser under seg. Samtidig var de fleste utvandrerne også husmenn Det samlede antallet utvandrere i perioden fra 1851 og til årene like etter 1920 er 945 personer, hvorav 556 menn og 389 kvinner. Utreiseåret er kjent for 748 personer, mens andre basisopplysninger er kjent for de fleste av de resterende personene. Utvandringen nådde sitt høydepunkt i 1880-årene. Nye slekter. Nye slekter fant også sitt nye hjem på Skatval. Noen flyttet videre, noen døde ut, mens andre slekter som kom til bygda i denne perioden lever videre den dag i dag. Det var sedvane at nye familier i bygda tok etternavn etter gården de kom til, og at de beholdt de svært utbredte patronymikonene som mellomnavn. Om familien skiftet bosted, eksempelvis ved å kjøpe en større gård, skiftet de like gjerne navn til navnet på den nye gården også. Dette inkluderer for eksempel John Olsen Arnstad, sønn av Ola Petersen Arnstad og oppvokst på Arnstad østre, som tidvis også var kjent som John Olsen Hollan idet han kjøpte Hollan østre. Arnstad gjorde imidlertid karrière som lokalpolitiker, og brukte oftest det opprinnelige etternavnet. Økonomisk oppgangstid. I 1902 ble Skatval utskilt som egen landkommune fra Nedre Stjørdal, og byttet samtidig navn fra Skatvold til Skatval. I 1907 var Skatval kommunes areal fordelt mellom åker (6,7 km²), dyrket eng (13,8 km²), naturlig eng (2 km²), skog (15 km²), samt utmark, snaufjell, myrer og innsjøer som tilsammen utgjorde 60,4 km². Ialt hadde kommunen et areal på 97,9 km². De første 25 årene som kommune var en oppgangstid i bygda, og i 1926 var den ingen bygd mellom Lånke og Verdal som, via tog, eksporterte så mange tonn rotfrukter til Trondheim som Skatval. Perioden betydde også mer folkeopplysning, og kommunen ble inndelt i fem skolekretser; Nordbygda (Alstad), Langstein, Sørbygda (Vinge), Voldsdalen (Ragnheim) og Vassbygda. Eksport. Datidens lokaler for Skatval Handelslag i 1920-årene En gruppe skogsarbeidere i 1920-årene Skatval Landbrukslag ble opprettet 17. januar 1902, med mål om å få solgt mer av landbruksproduktene som ble produsert i bygda. Tjue mann meldte seg inn i laget, og de fleste av dem var gårdbrukere. I 1906 opprettet man Skatval Handelslag under et møte på Værnes. Opprettelsen av handelslaget fikk fortgang på eksporten, og bygda tjente godt på driften. Grunnet de såkalte uårene 1921, 1922 og 1923 gikk handelslaget med underskudd i 1924, men økonomien tok seg opp igjen. Jernbanen ble lagt gjennom Skatval veldig tidlig, og kombinert med opprettelsene av de to lagene ble det lettere å eksportere landbruksvarer. Den største eksportartikkelen var poteter, etterfulgt av høy og halm. Det meste av eksporten gikk til Trondheim. Nå var det riktignok to stasjoner på Skatval; Alstad og Skatval, men det meste av last gikk via Skatval stasjon. Arbeiderbevegelsen vokser frem. Skatval kommunestyre 1920–1922. Johan Belsvik er 1. f.v. i miderste rekke Johan Belsvik (1877–1963) og Nikolai M. Røkke var begge profilerte venstreorienterte, og forkjempere for arbeidernes rettigheter på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Nikolai M. Røkke grunnla Skatval Arbeiderforening (som senere ble til Skatval Arbeiderlag) i 1903, og Johan Belsvik aksjonerte sammen med andre arbeidere på Langstein kai. Streikene på Langstein kai ble så langvarige og intense at Belsvik og de andre aksjonistene havnet i avisene "Stjørdalens Blad" og "Ny Tid" flere ganger. Arbeiderbevegelsen på Skatval kan beskrives som et opprør mot bondestanden i bygda. Andre verdenskrig. a> britene slapp under et angrep mot «Tirpitz». Minen landet i Fløberga, altså langt unna dens egentlige mål. Minen skal ha veid 250 kilo, og ble destruert av forsvaret på 1950-tallet Skatval stasjon på frigjøringsdagen den 8. mai 1945 Jon Hammer faller. Bygda ble, mer eller mindre ufrivillig, dratt med i en rekke hendelser som setter sitt preg på et lite bygdesamfunn, noe bygda så smertelig fikk erfare allerede 15. april 1940, da skatvalsbyggen Jon Hammer falt ved Ingstadkleiven fort, bedre kjent som Hegra festning. Hammer ble den første og siste skatvalsbyggen som falt under krigen. Hammer minnes stadig hver 17. mai ved hans bauta på Skatval kirkegård, med tale og påfølgende bekransning. Ordføreren og Nasjonal Samling. I desember 1940 ble ordfører John Arnstad anmodet av okkupasjonsmakten, representert ved fylkesmannen, til å melde seg inn i NS, noe han også gjorde. Bakgrunnen for okkupasjonsmaktens anmodning var nok vissheten om at det ville skape adskillig misnøye om den populære Arnstad ble skiftet ut. Arnstads innmelding i Nasjonal Samling kan ha gjort partiet mer legitimt i befolkningen, og hans ellers sterke og fremtredne posisjon i lokalsamfunnet kan ha fått flere av sambygdingene til å melde seg inn i partiet. Christophersen har derfor pekt på at mange av innmeldingene i partiet kan ha vært å regne som tillitserklæringer til Arnstad personlig, ikke til partiet. Fire andre kjente Bondeparti-politikere på Skatval meldte seg også inn i Nasjonal Samling. Ialt var det 102 medlemmer av Nasjonal Samling i Skatval kommune, som tilsvarte 5,6 % av kommunens 1 810 innbyggere (1939), og dermed gjorte Skatval til den 3. største kommunen for Nasjonal Samling i Nord-Trøndelg under krigen (og 16. største kommune på landsbasis). I 1941 tilspisset den interne konflikten i bygda seg, og tilhengere av NS møtte stor skepsis i lokalsamfunnet. En fremstående NS-mann i Stjørdalen, som bodde på Sørbygda en periode, opplevde en gang at en gjeng på 20–30 skatvalsungdommer kom inn på gården og begynte å slå i stabbursveggene med trestokker. En dristet seg så langt som bort til veggen på våningshuset og begynte å slå. Ungdommene ropte ting som «ned med nazistene!», «de skal heller ikke stå opp den tredje dag» og «skyt og begrav dem!». NS-mannen fant det best å låse entrédøren. Mot slutten av krigen ble lokalbefolkningens motstandskamp enda sterkere på Skatval, slik som i resten av Stjørdalen. Nasjonal Samlings propagandaplakater på Hell stasjon i Lånke ble stadig utsatt for hærverk og tilgrising, og flere kunne melde om slagord som «heil og sæl, slå nazistene ihjæl» skrevet på dovegger og andre steder. En NS-mann på Skatval skal ha ropt «heil og sæl!» (Nasjonal Samlings mest brukte hilsen internt) til en gruppe gårdsarbeidere, men fikk «sveiltj ihjæl» («sult ihjel») til svar. Hver måned hadde Vidkun Quisling en kåring der han offentliggjorde de beste medlemmene og lokallagene i Nasjonal Samling for hvert fylke. I april 1943 ble Skatvals lokallag kåret til det beste i Nord-Trøndelag, og lederen for laget ble kåret til det beste enkeltmedlemmet i fylket. I mai og juni samme år fikk Skatval 3. plass på denne kåringen, da med nabobygda Hegra på 1. plass. Arnstad var visstnok fristet til å si fra seg ordførervervet ved årsskiftet 1943/1944, men ble oppfordret til å fortsette, sannsynligvis først og fremst av skatvalsbygger i Nasjonal Samling. Ved frigjøringen i mai 1945 ble Arnstad avsatt som ordfører av fylkesmannen, og varaordfører Peder J. Arnstad ble konstituert som ordfører ut året. John Arnstad innehadde ingen folkevalgte verv etter dette. Arnstad frikjennes. John Arnstad sa i det norske landssvikoppgjøret etter krigen at han visste at den nye kommunalordningen, som var nazifisert og under kontroll av Nasjonal Samling, var ulovlig, men at han meldte seg inn i partiet for å skåne bygda mest mulig gjennom okkupasjonsårene. Han nevnes også sjelden i partimessig sammenheng. Han sa også at han ikke hadde hatt noen særlig interesse for partiet, selv om han hadde vært på endel medlemsmøter og tidsvis hadde propagandert kraftig, blant annet under et medlemsmøte 7. mai 1942. Ifølge historiker Egil Christophersen ville det ha vært vanskelig å tenke seg at Arnstad gikk inn i Nasjonal Samling og talte slik «dersom han ikke oppriktig mente at Nasjonal Samling var til det beste for befolkningen i den situasjonen som landet befant seg i». I 1947 ble han uansett frikjent fra alle anklager i landsvikoppgjøret. «Tirpitz» i Åsenfjorden. Det tyske slagskipet «Tirpitz» lå i Åsenfjorden fra 16. januar til 29. oktober 1942. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjord. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval. Arrestasjoner. I 1942 ble 10 NS-motstandere fra Skatval arrestert etter en lang drakamp internt i fylkeslaget av partiet. De var alle anklaget for antitysk virksomhet, og noen var til og med anklaget for å ha spionert på slagskipet «Tirpitz» i Åsenfjorden. Gestapo arresterte Tobias Kirkebak, Erling Bremseth, Georg Lundemo, Arne Åsvang, Lars Fløan, Ole K. Mæhre, John Kvål, Hans Skei, Gustav Berg og Meier Opstvedt. De ble på forskjellige tidspunkt sluppet fri, men Kirkebak, Lundemo, Bremseth og Åsvang ble sendt så langt som til Lofoten. Åsvang ble sluppet fri ikke lenge etter, og etter tre uker ble Kirkebak, Lundemo og Bremseth flyttet til forskjellige steder, før de omsider slapp fri. Nasjonal Samlings lagfører i Skatval var imot arrestasjonene, og trakk seg fra vervet i protest, men fortsatte som lagfører etter hardt press fra kretsføreren. Prestens motstand. Men bønder og andre var altså ikke alene om å markere motstand mot NS-styret i Stjørdal. Gustav Kamstrup Høyem hadde vært residerende kapellan i Skatval menighet siden 1934, og ble allerede i 1941 rapportert til fylkesfører for NS i Nord-Trøndelag, Yngvar Martens, av NS-laget i Stjørdal sin kretsfører, Bernhard Øvrevik. Grunnet til dette var at Høyem, i begynnelsen av desember 1941, hadde latt sine barn synge "Kongesangen" hjemme på prestegården, mens Høyem selv stod utenfor vinduet og dirigerte. Det var forpakteren på prestegården som rapporterte dette til Øvrevik, og Øvrevik lot dette ettersignende alvorlig, ettersom han avsluttet brevet til Martens med: «Det tjener neppe vår sak at denne presten får ture frem slik mot NS. [...]» Dette stoppet allikevel ikke Høyem, som sammen med prest Hoem i Stjørdal, ble meldt til NS fordi de ikke hadde flagget 1. februar 1942, den dagen Vidkun Quisling ble utnevnt til ministerpresident. Hoem ringte Høyem på forhånd, og forklarte at det hadde kommet en anmodning om å flagge denne dagen på kapellangården, men sa samtidig at han ikke ville flagge selv. Høyem ble oppringt av Øvrevik et par dager senere, og Øvrevik spurte hvorfor Høyem ikke hadde heist flagget på prestegården. Høyem svarte at det ikke var oppgitt noen grunn til flaggingen, og at det var en anmodning, ingen ordre. Da prestene i dalføret la ned embetet i protest mot NS, 12. april 1942, rant begeret over for NS-toppene, især da prestene neket å gå tilbake til sine stillinger, selv etter telegram fra Quisling i egen person. Like etter fikk alle prestene, som var med på dette, telegram fra kirkedepartementet, hvor det stod at de alle var fjernet fra sine stillinger, og at de måtte ut av presteboligene omgående. Høyem og familien ble innkvartert hos en velvillig sambygding og nabo, Hans Vollan. Bygdefolket frytet at NS ville fjerne både Hoem og Høyem fra henholdsvis Skatval og Stjørdal, så avskjedsgudstjenestene deres trakk fulle hus. Høyem fikk så mye i personlig avskjedsoffer i Skatval, Stjørdal og Lånke at han kunne nedbetale gjelden sin for butikken sin på Stjørdalshalsen. Etter bare åtte dager hos Hans Vollan, på sommeren 1942, ble Høyem arrestert av statspolitiet, og ble etter en halvtime kjørt med bil helt ned til Tolga i Østerdalen. Her ble Høyem satt av, med klar advarsel om at det vanket fengelsstraff for ham om han vendte tilbake til Stjørdalen. Høyem tok seg på egen hånd videre til Lillehammer, hvor han jobbet for Indremisjonen frem til krigens slutt. I løpet av Høyems forvisning, var sokneprest Olaf Havdal fra Lånke fungerende prest i Skatval. Etterkrigstiden. Marshallplanens goder kom også til Skatval, og bøndene fikk en modernisering innen landbruksmaskiner. Riktignok hadde tyskerne lagt igjen en del maskiner, men disse ble ødelagt av den nokså tyskfiendtlige befolkningen etter krigen. Ved kommunestyrevalget 1945 forble Bondepartiet det største partiet, men mistet sitt rene flertall, og Peter Aune (V) ble ordfører. Ved valget i 1947 vokste imidlertid Bondepartiet igjen, og Peder J. Arnstad (B) ble sittende som ordfører frem til kommunesammenslåingen 1. januar 1962. Schei-komiteen foreslo i 1950-årene at Skatval skulle slås sammen med Åsen, noe formannskapene i de to kommunene fant helt urealistisk da de ikke anså bygdene for å ha noe felles naturlig sentrum, og at de to bygdene ikke hørte naturlig geografisk og kommunikasjonsmessig sammen. Man holdt derfor fast på at Skatval skulle bestå som egen kommune, og ordfører Peder J. Arnstad (B) fikk kommunestyret til å enstemmig vedta en uttalelse: «Skatval kommunestyre vil på det bestemteste uttale seg imot den foreslåtte ordning. Skatval kommune vil fortsatt bestå som egen kommune.» I 1959 kom man frem til et subsidiært standpunkt: «Hvis det ikke er mulig å komme utenom en sammenslåing i dette distrikt, vil det heller være å foretrekke at distriktets naturlige område – representert ved de 4 kommuner Hegra, Stjørdal, Lånke og Skatval – slåes sammen.» I formannskapet stemte tre medlemmer for det subsidiære standpunktet, mens to medlemmer stemte for at bare Nedre Stjørdal (Stjørdal, Lånke og Skatval) skulle slås sammen. Fra 1950- til 1970-årene var det stor optimisme og gode tilskudds- og støtteordninger i jord- og skogbruk. Det skjedde en del nyrydding, grøfting av myr, jordplanering med bulldoser, planting av gran i tidligere beiter, gjenlegging av dammer og bekker, og fjerning av «åkerholmer». Særlig de siste punktene her ble kritisert av biologer, og senere også av bevarere av kulturlandskapet. I slutten av 1960-årene kom det første byggefeltet i Skatval sentrum, og i dag er det fire byggefelt i åsene i Midtbygda: Reitan 1, Reitan 2, Fasteraunet og Arnstadåsen. I de senere årene foregår nesten all nybygging i Arnstadåsen. Innflyttere bosetter seg ofte i boligfeltene, men mange som bor her er også knyttet til bygda gjennom foregående slektsledd. Silje Vaadal. Silje Vaadal (født Silje Johannesen i 1976) er organisasjonssjef i Norsk Toppfotball. Tidligere var hun forbundsleder i LO-forbundet NISO. Vaadal er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo, og ble etter tre års ansettelse som juridisk rådgiver i NISO i 2003 konstituert som leder i forbundet, og i 2004 valgt til samme verv. Andøy Trafikklag. Andøy Trafikklag A/S er et transportselskap som driver gods- og persontrafikk. Selskapet er basert på Andenes i Nordland. Andøy Trafikklag er i dag eid av Saltens Bilruter. Historie. Aksel Andreassen på Andøya startet opp med biltransport i 1924, og kjøpte sin første buss i 1930. I 1947 stiftet han selskapet Aksel Andreassens Bilruter. Selskapets dominerende rute var strekningen Andenes-Risøyhamn. Aksel Andreassens Bilruter ble det største transportselskapet på Andøya. Landpostbud Johan Ernestussen startet på 1930-tallet opp med persontrafikk, og etablerte etter hvert selskapet Joh. Ernestussens Bilruter. Dette selskapet drev blant annet transport mellom Nøss og Risøyhamn. I 1971 ble Andøy Trafikklag stiftet, til dels som en videreføring av Aksel Andreassens Bilruter. Andøy Trafikklag overtok alt materiell fra det gamle selskapet, og Andreassen fikk ca. 30 % av aksjene. Andøy kommune ble nest største aksjonær med ca. 25 %. Også Johan Ernestussen gikk inn i det nye selskapet med sitt materiell. Adam Johan Frederik Poulsen Trampe. a> Adam Johan Frederik Poulsen Trampe. Adam Johan Frederik Poulsen Trampe, "greve av Trampe" (født 10. september 1798 i København, død 8. august 1876 i Trondheim) var dansk-norsk greve og norsk jurist og embetsmann. Han var sønn av Frederik Christopher Trampe, ble student fra Trondheim katedralskole 1818, og cand.jur. 1821. I 1826 ble han konstituert som politimester i Trondheim, han ble amtmann i Nordlands amt 1829 og i Nordre Trondhjems amt 1833. Han søkte avskjed i 1857, hvoretter han levde i Trondheim. I hans tid som amtmann skjedde blant annet arbeideropprøret i Levanger 1851. Han tilhørte en pommersk adelsslekt som i 1743 ble opptatt i den danske adel. Greven ble naturalisert nordmann i 1814, og hadde i sin levetid offentlig anerkjennelse av sin grevetittel. Anerkjennelse hadde imidlertid ikke hans barn, som alle var født etter adelsloven av 1821. Han hadde også æresstillinger ved det svensk-norske hoffet, som "kammerjunker" fra 1829, som kammerherre fra 1833 og ved kroningen i 1860 som "øverste kammerjunker". Alonso de Zuazo. Alonso de Zuazo (født 1466 – død mars 1539) var en spansk jurist og guvernør i Ny-Spania og Santo Domingo. I Ny-Spania tjenestegjorde han under Hernán Cortés sitt styre før bestemmelsene om visekonge. Schleswig-Flensburg. thumb Schleswig-Flensburg er en Landkreis i den tyske delstaten Schleswig-Holstein, med Schleswig som administrasjonssentrum. Kretsen omfatter området langs Østersjøen fra Danmarks grense i nord til fjorden Schlei og elva Eider i sør. Den kretsfrie byen Flensburg hører ikke til kretsen. Schleswig-Flensburg har et areal på 2071 km² og et innbyggertall på 200 000 (2007). Administrativ inndeling. Kretsen er delt i 17 amt med til sammen 131 kommuner (Gemeinde). Blant dem er Bad Arnis, som med sine 309 innbyggere (31.12.2006) er Tysklands minste by. I tillegg har kretsen 5 amtsfrie kommuner, som administrativt hører direkte under landkretsen. Christoph Höhne. Christoph Höhne (født 12. februar 1941 i Borsdorf, Brandenburg) er en tysk kappgjenger som var i verdenseliten på 50 km kappgang i 1960- og 70-årene. I løpet av karrieren ble han olympisk mester og vant i tillegg to EM-gull (1969 og 1974). Seieren på 50 km under OL 1968 i Mexico by gikk inn i gangsportens historie da han kom i mål hele ti minutter før sølvvinneren. Daniel Plaza. Daniel Plaza Montero (født 3. juli 1966 i Barcelona) er en tidligere spansk kappgjenger. Under OL 1992 i hjembyen Barcelona vant han gull på 20 km. Året etter tok han en bronsemedalje under VM 1993 i Stuttgart. Fra før hadde han sølvmedalje fra EM 1990 i Split. George Goulding. George Henry Goulding (født 16. november 1884 i Kingston upon Hull, England, død 31. januar 1966 i Toronto) var en kanadisk friidrettsutøver. Under OL 1908 i London deltok Goulding i tre disipliner. I 3500 m kappgang kom han på 4. plass, i kappgangøvelsen over 10 engelske mil brøt han, og han kom på 22. plass i maratonløpet. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, tok Goulding gull på 10 000 m kappgang på bane, og vant gull foran briten Ernest Webb. Taktart. Takt eller taktart er i musikken en rytmisk inndeling av betonte og ubetonte slag. Ordet "takt" beskriver egentlig selve inndelingen, men brukes også som benevnelse på hvor mange slag som inngår i takten («dette stykket går i firetakt»). Taktarten angis med en "taktartsangivelse" som viser antallet slag per takt samt den rytmeverdien som utgjør slaget. For å lette notelesingen, avgrenses taktene med loddrette "taktstreker". Takt er ikke det samme som rytme, men en måte å beskrive enkelte typer rytme på. Bjørn Henrichsen. Bjørn Henrichsen er en norsk statsviter. Han er direktør for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Henrichsen er utdannet cand.polit. med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen (1974), der han skrev en hovedoppgave med tittelen "Rekruttering til vitenskapelige stillinger: Universitetet i Bergen, perioden 1948-70".. Han arbeidet tett med Stein Rokkan og virkeliggjorde dennes ambisjoner om oppbygging av dataarkiv for kvantitative samfunnsvitenskapelige data gjennom oppbyggingen av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Med unntak av at avbrudd i årene 1981-1983, da han var assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, har Henrichsen vært denne institusjonens leder siden starten. Henrichsen har også hatt et internasjonalt engasjement i dataarkivbevegelsen. Han har vært president for Council of European Social Science Data Archives (CESSDA), samt har hatt styreverv og vært visepresident for International Federation of Data Organisations (IFDO). Videre har Henrichsen hatt sentrale verv i norsk og europeisk forskningsadministrasjon, blant annet i Norges Forskningsråd og European Science Foundation. Det kongelige hoff kunngjorde 9. desember 2009 at Kongen har utnevnt Henrichsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Det ble samtidig vist til at kongen i avgjørelse om tildeling hadde lagt særlig vekt på hans «innsats for oppbyggingen av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste.» Bjørn Henrichsen og NSD ble i 2005 hedret med EUs Descartes-pris for sin innsats i European Social Survey (ESS), et omfattende prosjekt for innsamling og analyse av samfunnsvitenskapelige data. Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2001 og oppnevnt av Helsedepartementet i 2002. Det skulle bistå helsedepartementet i omstillingsprosesser i fødselsomsorgen som ble vedtatt av Stortinget. Alle medlemmene av rådet valgte 2. november 2007 å trekke seg i protest mot Helse- og omsorgsdepartementet. Medlemmene av rådet mente departementet ikke hørte på fagfolk i arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorgen. Rådets leder til 2007 var professor Pål Øian. Sotion. Sotion av Alexandria (ca 200 f.Kr. – 170 f.Kr.) var en gresk lovpriser (doxograf) og biograf, og en viktig kilde for Diogenes Laërtius på 200-tallet e.Kr. Intet av Sotions verker har overlevd, men de er kjent indirekte via sitater og omtaler av senere forfattere. Hans hovedverk, Διαδοχή eller Διαδοχαί ("Rekkefølgene"), var det første historiske verk som er kjent for å ha organisert filosofer i skoler av suksessiv påvirkning: eksempelvis den såkalte joniske skolen med Thales og Anaximander. Sotions "Rekkefølgene" besto sannsynligvis av tretten bøker og trakk delvis på lovprisningen til Theofrastos. Rekkefølgene var såpass innflytelsesrik til å bli forkortet av den greske filosofen Herakleides Lembos på midten av det andre århundre f.Kr. og verker med samme tittel ble senere skrevet av Sosikrates av Rhodos og Antisthenes av Rhodos. Jan Einar Greve. Jan Einar Greve (født 11. mai 1933) er en norsk høyesterettsadvokat. Greve er utdannet jurist og arbeider som advokat i firmaet Thommessen Krefting Greve Lund i Bergen. Han innehar en rekke næringslivesverv, blant annet som styreformann i Bergens Tidende. Han er styreformann i en rekke selskaper som er engasjert i kommersialisering av forskningsresultater, blant annet Sarsia Seed og Sarsia Innovation. Han er også styreformann i Høyteknologisenteret i Bergen og i en rekke stiftelser og legater. Greve ble i 2007 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsats for næringsliv og forskning. Rendsburg-Eckernförde. Rendsburg-Eckernförde er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Kretsen omfatter den tyske Østersjøkysten mellom fjorden Schlien og Kiel, og landet omkring den østlige delen av Nord-Ostsee-kanalen. Den nordlige delen av kretsen ligger i Schleswig, mens den sørlig og østlige delen tilhører Holstein. har et areal på 2185 km² og et folketall på 272 000 (2007). Administrasjonssentrum er Rendsburg. Administrativ inndeling. Rendsburg-Eckernförde er delt i 166 kommuner (Gemeinde). Sju av de større kommunene og byene hører administrativt under landkretsen, mens de øvrige er organisert i til sammen 19 amt. Sierra Nevada (Spania). Sierra Nevada er en fjellkjede i Andalucía i Spania. Betydningen av det spanske navnet er «snøkledt fjellkjede». Den inneholder det høyeste punktet i fastlandsspania, Mulhacén, 3479 moh. Sierra Nevada er et populært turistmål, da de høye fjelltoppene gjør det mulig å gå på ski i det som er Europas sørligste skianlegg. Fjellkjeden ligger i middelhavsområdet, et område som ellers er kjent for å ha et varmt klima og mye sol. Ved foten av fjellkjeden finner man byen Granada, og litt lenger unna Málaga og Almería. Deler av fjellkjeden inngår i Sierra Nevada nasjonalpark. Fjellkjeden har også blitt erklært et biosfærereservat. Sierra Nevada-observatoriet befinner seg på den nordlige siden på en høyde av 2800 moh. Geografi. Sierra Nevada er del av et større fjellområde kalt Cordillera Penibética, som går fra sørøst i granadaprovinsen til sørvest i almeríaprovinsen. Fjellkjeden er avgrenset av dalene Valle del Lecrín i vest og Valle del Guadalfeo i sør. I nord er den avgrenset av senkningen Depresión Bética, i øst av senkningen Corredor de Gérgal, og i sørøst av dalen Valle del Andarax. Fjellkjeden har en lengde på nesten 80 km, og bredden går fra mellom 15 til 30 km. Den dekker en overflate på mer enn 2000 km². Geologi. Sierra Nevada ble dannet under den alpinske orogenesen, en fjellkjededannelse som også dannet Alpene i øst, og Atlasfjellene i Nord-Afrika på den andre siden av Middelhavet. Sierra Nevada, slik den ser ut i dag, ble dannet under tertiærperioden (for mellom 65 og 1,8 millioner år siden) på grunn av kollisjonen mellom den afrikanske og den eurasiske kontenentalplaten. Navnet. Det fins henvisninger til Sierra Nevada helt fra antikken. Romeren Plinius den Eldre nevner i det 1. århundre eksistensen av fjellet "Solarius" i grenseområdene mellom de romerske provinsene Hispania Tarraconensis og Lusitania. Under den vestgotiske epoken beskrev Isidor av Sevilla "Monte Solorio" – «fjellet der solen skinner før den går ned». Etter dette har forskjellige muslimske forfattere benevnt Sierra Nevada som blant annet "Yabal Sulayr" (solfjellet eller luftfjellet), "Yabal-al-Tay" (snøfjellet), mens andre bare har kalt det "Sulayr". Eldre spanske betegnelser som "Monte del Sol" (solfjellet), "Monte del Aire y del Sol" (luft- og solfjellet), "Monte de la Nieve" (snøfjellet), og også "Sierra de la Helada" (frostens fjellkjede) var årsaken til at fjellkjeden i løpet av 1700-tallet fikk det navnet det har i dag. Morisco-opprøret. På 1500-tallet fant Morisco-opprøret sted i Sierra Nevada. Tvangskonverterte muslimer (morisker) fra Granada gjorde da bevæpnet opprør mot den kastiljanske kongen, og førte en geriljakrig mot kastiljanske styrker i fjellområdet Las Alpujarras. Etter at opprøret ble slått ned, ble moriskene tvunget til å flytte til andre områder. Ekspedisjoner. På 1700-tallet ble det, i opplysningstidens ånd, gjennomført en rekke ekspedisjoner i fjellkjeden, og man begynte å utforske fjellene systematisk. Blant utforskerne gjorde Markien av Ensenada seg bemerket, og etter han fulgte en rekke vitenskapsmenn, spesielt botanikere, biologer og geologer, som beskrev funnene sine i vitenskapelige verker. På 1800-tallet etablerte forfattere som Washington Irving seg i nærheten av fjellkjeden. På 1900-tallet slo også den britiske forfatteren Gerard Brenan seg ned i området, og i romanen "South from Granada" beskriver han landsbyene i fjellområdet Las Alpujarras sør for Sierra Nevada. Hysterese. Hysterese er brukt om flere fysiske fenomen der en virkning kommer senere eller svakere enn en ytre påvirkningen burde tilsi. Nathan Deakes. Nathan Douglas Deakes (født 17. august 1977) er en australsk kappgjenger. Han slo gjennom under Samveldelekene 2002 da han vant både 20 og 50 km kappgang. Samme bedrift gjentok han under Samveldelekene 2006. Deakes ble også bronsemedaljør under OL 2004 på 20 km kappgang. Deakes' største meritt så langt var seieren under VM i Osaka 2007 da han vant 50 km kappgang. 21. juli 2008 offentliggjorde Deakes at han trakk seg fra sommer-OL 2008 i Beijing. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007/08. Sesongen 2007-08 i verdenscupen i hurtigløp på skøyter begynte 9. november i Salt Lake City, USA og ble avsluttet 24. februar i Heerenveen, Nederland. Sonia O'Sullivan. Sonia O'Sullivan (født 28. november 1969) er en tidligere irsk friidrettsutøver (mellom- og langdistanse). O'Sullivan var på 1990-tallet en av de største profilene på 5000 meter med VM gull i Göteborg som fremste meritt, hun vant også bronsemedalje på distansen under sommer-OL 2000. Hun har også vunnet mesterskap i terrengløp ved en del anledninger. O'Sullivan innehar også verdensrekord på den noe uvanlige distansen 2000 meter. Metropolregion Hamburg. Metropolregion Hamburg er en av 11 formelle storbyregioner i Tyskland. Den omfatter byen og forbundsstaten Hamburg, så vel som deler av Schleswig-Holstein og Niedersachsen. Regionen har en befolkning på 4,3 mill. Eksterne lenker. Hamburg Kerron Clement. Kerron Clement (født 31. oktober 1985 i Port of Spain, Trinidad) er en amerikansk friidrettsutøver (kortdistanseløper). Clement, som ble født på Trinidad, ble amerikansk statsborger i 2004. Samme år ble han juniorverdensmester på 400 m hekk. Under VM i 2005 endte han på fjerdeplass i finalen. Enda bedre ble det under VM i Osaka 2007 da Clement vant løpet. Hans personlige rekord på 400 m hekk er 47,24 dessuten har Clement verdensrekorden 44,57 på 400 meter innendørs. Alf Erling Risa. Alf Erling Risa (født 16. mars 1952) er en norsk samfunnsøkonom. Risa tok avla i 1994 dr.philos-graden ved Universitetet i Bergen på en avhandling med tittelen "Accidents, compensating behavior, and economic polic". I sin forskning har Risa særlig beskjeftiget seg med problemstillinger innenfor trygde- og helseøkonomi og har bidratt til analyser av risiko, ulykker og hindring av slike. Risa er professor ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen og var i perioden 2001–2009 dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet samme sted. Han er videre tilknyttet Instituts zur Zukunft der Arbeit (IZA) i Bonn. Han har hatt forskningsopphold ved Stanford University, Universitetet i Mannheim, Universitetet i Regensburg og Universitetet i München. Risa er styreformann for Rokkansenteret. Bershawn Jackson. Bershawn Jackson (født 8. mai 1983 i Miami) er en amerikansk friidrettsutøver (hekkeløper). Han vant 400 meter hekk under VM i friidrett 2005. Tidligere har han tatt medaljer på samme distanse. Både under junior-OL i 2001 (gull), Junior-VM 2002, amerikanske juniormesterskapet i 2002, amerikansk mesterskap i 2003. Han var også med på det vinnende amerikanske stafettlaget under junior-VM i 2001. Under VM 2007 snublet Jackson på den siste hekken i semifinalen og gikk dermed glipp av muligheten til å forsvare sitt VM-gull. Under OL 2008 i Beijing tok han bronse på 400 meter hekk. Han hadde med seg to landsmenn på seierspallen: gullvinneren Angelo Taylor og sølvvinneren Kerron Clement. Fossestien. Fossestien er en 22 km lang sti som følger deler av Gaularvassdraget. Den starter på Torsnesstølen i Balestrand og ender i Eldalsosen i Gaular, den tar da for seg hele Eldalsdalføret i Viksdalen. Langs stien passeres 14 større fosser og 7 vann. Stien har en høydeforskjell på ca 500 meter fra start til slutt. En av hovedpersonene bak stien er Ottar Hov. Tonique Williams-Darling. Tonique Williams-Darling (født 17. januar 1976) er en friidrettsutøver (sprinter) fra Bahamas. I 2004 var Williams-Darling den største stjernen på 400 meter og vant OL gull og også jackpoten i Golden League. Under VM 2005 gjentok hun bedriften og vant gull. O'Sullivan. O'Sullivan er et irsk etternavn som er særlig vanlig i de sydvestlige delene av landet i grevskapene Cork og Kerry. På grunn av utvandring er det også vanlig i Storbritannia, Australia og Nord-Amerika. På Irsk gælisk betyr bokstaven "Ó" «barnebarn» og er vanlig i mange irske etternavn. Sullivan betyr «den med mørke eller sorte øyne». Kreis Steinburg. Steinburg er et distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Steinburg omfatter landet omkring administrasjonssenteret Itzehoe, nordvest for Hamburg. Distriktet er også en del av Metropolregion Hamburg. Steinburg har et areal på 1056 km² og et innbyggertall på 167 000 (2007). Den norske slekt Eckhoff stammer herfra. Makedonias statsminister. Makedonias statsminister er leder for statsrådet og den utøvende makt i Republikken Makedonia. Myraløkka. Myraløkka med Akerselva sett fra sydenden av parken Myraløkka sett fra Arendalsgata mot fjorden Myraløkka er en park langs Akerselva på Sagene i Oslo, med en lang historie som friområde. Parken. Parken Myraløkka er cirka 40 mål stor og ligger i en skålformet helling fra Maridalsveien i vest og Arendalsgata i nord ned mot Akerselva som ligger øst for parken. Turveien langs elva går gjennom Myraløkka. De store åpne gresslettene i hellingen er mye brukt til aking om vinteren, og turgåing og opphold om sommeren. Fra øvre del av parken, ved Arendalsgata, er det fin utsikt langs elva mot sentrum, fjorden og Ekebergåsen. Her ligger arbeiderboligene som Myrens Verksted, på andre siden av elva, bygget for sine ansatte i 1914. Langs elva ligger de gamle fabrikkbygningene, som nå er kontorer og lokaler for småbedrifter. Myraløkka som friområde, og bygningene ved elva, langs Maridalsveien og Arendalsgata er vedtatt bevart. Kommunen har planer om å anlegge badeplass på Myraløkka, men dette vil sannsynligvis ikke skje før 2010. Historie. Løkka het Bentzebakken på kart fra 1795. Det ble også navnet på industriområdet langs elva fra Bentsebrua og sydover, der det på 1800-tallet ble drevet papirmølle (Øvre Vøien Mølle), sagbruk, kornmølle og teglverk. Det skålformede terrenget opp fra elva stammer fra teglverket, som tok ut store mengder leire fra Myraløkka til bruk i produksjon av teglstein. Verket, kalt både Bentse teglverk og Vøyen teglverk, ble anlagt mellom 1820 og 1840 og drevet til det ikke var mer leire igjen, rundt år 1900. Krakket i boligbygging 1899 kan også ha spilt en rolle for at verket ble nedlagt. Myraløkka ble tidlig brukt som friområde, til aking, ballspill med mer, selv om det ikke var opparbeidet som park. Ungdommen i strøket bygget to fotballplasser tidlig på 1900-tallet. Det var populært å bade fra elvekanten på løkka, selv om forurensningen fra industrien fra siste halvdel av 1800-tallet gjorde elva lite ren. En gang før 1917 var det vedtatt plan for å legge Thurmanns gate tvers over Myraløkka, frem til Bentsebrua. Et omreguleringsvedtak på 1950-tallet skrinla denne utbyggingen. Deretter ble parken opparbeidet. Under annen verdenskrig ble Myraløkka brukt som parsellhager, for matauk for befolkningen i strøket. Denes Nad Makedonija. Denes Nad Makedonija (makedonsk: Денес Над Македонија), "I dag over Makedonia", er Republikken Makedonias nasjonalsang. Sangen ble til i 1943 og ble tatt i bruk som hymne allerede i tiden da makedonia utgjorde en republikk i Jugoslavia. Meldonien er komponert av Todor Skalovski, mens versene er diktet av Vlado Maleski. Teksten viser til nasjonens gjenfødelse, frihet og til heltene fra Ilinden-opprøret i byen Kruševo i 1903. Progressive Liberal Party. Progressive Liberal Party er et populististisk, liberalt parti på Bahamas. PLP ble grunnlagt i 1953, tjue år før landet fikk sin uavhengighet. Partiet styrte i 30 år, fra 1967 og 1992 og igjen fra 2002 til 2007. Partiets leder foran den første seieren i 1967 var Lynden Pindling, landets første statsminister. I nasjonalforsamlingen etter valget i 2007 hadde PLP 18 av 41 seter. Perry Christie er partiets leder og leder av opposisjonen. Christie var statsminister på Bahamas mellom 2. mai 2002 og 2. mai 2007, da valgseieren gikk til Free National Movement, som vant 23 seter. FNMs leder, Hubert Ingraham overtok som landets statsminister. I 2012 ledet Christie på nytt PLP til valgseier og ble statsminister. Hubert Ingraham. Hubert Alexander Ingraham (født 4. august 1947 i Pine Ridge på Grand Bahama) var statsminister på Bahamas fra 2007 til 2012. Han var tidligere vært statsminister i perioden fra 1992 til 2002. Han er medlem av partiet Free National Movement (FNM). Etter valgseieren til Progressive Liberal Party i parlamentsvalget i 2002, mistet Ingraham statsministervervet. FNM kom imidlertid sterkt tilbake i parlamentsvalget i mai 2007, og fra 4. mai 2007 var Ingraham igjen Bahamas' statsminister. PLP tapte valget i 2012 og han gikk av som partileder. Han ble 8. mai 2012 etterfulgt som statsminister av Perry Christie. Fiskene. Fiskene (latin "Pisces") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen. Henry Louis Le Chatelier. Henry Louis Le Chatelier (født 8. oktober 1850 i Paris, død 17. september 1936 i "Miribel-les-Echelles") var en betydningsfull fransk kjemiker på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundrer. Han er mest berømt for «Le Chateliers prinsipp», som blir brukt av kjemikere for å forutsi effekten av en forandring i forhold på kjemisk likevekt. Yngling. Yngling er en norsk seilbåt på 21 fot for regatta og dagsseilaser. Jan Herman Linge konstruerte Yngling i 1967 som en lillesøster til Solingen og tanken var at den skulle være en rekrutteringsbåt for Soling. Klassen ble fort stor i Norge og utkonkurrerte BB11. Det er bygget mer enn 4 000 i flere forskjellige land. Etterhvert spredde klassen seg særlig til Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits, Australia og USA. Yngling ble godkjent som internasjonal klasse i 1979 av IYRU, og fra 2004 har den vært OL-klasse for kvinner. Som OL-klasse for kvinner var maksimal mannskapsvekt på maksimalt 205,0 kg. I OL i London i 2012 er ikke Ynglingen OL-klasse. Elliott 6m tar over i som kjølbåt i øvelsen match-racing for damer. Carl Schiøtz Wibye. Carl Schiøtz Wibye er en norsk diplomat. Han er siden 2009 Norges ambassadør i Saudi-Arabia. Carl Schiøtz Wibye har militær bakgrunn med befalsutdannelse i Hærens ingeniørkorps. Han ble i 1973 cand.scient. fra Trondheim og har etter dette tatt Forsvarets Høyskole og studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Etter på ha vært forskningsassistent i Trondheim en kort periode, begynte Wibye i 1974 sin karriere i Utenriksdepartementet. Han ble i 1976 stasjonert i Warszawa og deretter, i 1979, i Beograd. I 1985 ble han ambassaderåd i Bern. Han har etter det vært ministerråd ved ambassaden i Kairo og ble i 1995 chargé d'affaires i Tehran. I hjemmeperiodene har han i UD arbeidet med økonomiske spørsmål, forskningssamarbeid, energispørsmål og vært sjef for avdelingen som har ansvar for GATT og WTO. Wibye var fra august 2004 Norges ambassadør til Republikken Makedonia, fra august 2007 ambassadør i Tirana og fra 2008 også ambassadør i Priština. Siden 2009 har han vært Norges ambassadør i Saudi-Arabia. Wibye ble i 2005 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I 2010 ble han forfremmet til kommandør. Tyren. Tyren (latin "Taurus") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. I Tyren ligger stjerna Aldebaran og supernovaresten Krabbetåka. Synsrehabilitering. Vedrørende synsrehabilitering er begrepene habilitering og rehabilitering i forskrift om habilitering og rehabilitering (§2) definert som: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsevne og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Nyttige forholdsregler for omgivelsene. • si hvem du er når du henvender deg til synshemmede. • nevn personens navn ved tiltale. • si fra når du går. • ikke forlat synshemmede alene på ukjent sted eller midt i et rom. • fortell personen hva som finnes i nærheten. • la alt stå på sin vante plass. • fortell når du flytter på gjenstander som vanligvis har fast plass. • la personen selv være aktiv og ansvarlig. • dersom du skal ledsage en blind, er det denne som skal holde fast i deg, og ikke omvendt. Før rehabiliteringsprosessen igangsettes. Før man starter en rehabiliteringsprosess er det viktig å huske at rehabilitering er en individuell prosess, som må planlegges og tilpasses den enkeltes forutsetninger. Betydningen av at rehabiliteringen er planlagt og målrettet gjenspeiles godt i forskrift om individuell plan. Forskriften slår blant annet fast at personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet har rett på å få utarbeidet en individuell plan, som omfatter alle tjenester, for eksempel skole, trygd, arbeid og ytelser en person med langvarige og sammensatte behov trenger for å leve et aktiv og selvstendig liv. Ved igangsetting av rehabiliteringsprosessen. • Hva er årsak til synshemningen? • Kan noe gjøres for å bedre synet? • Kan noe gjøres for å forhindre forverring? • Hvordan er synsfunksjonen, for eksempel brillebehov, visus, kontrastsensitivitet, synsfelt, mørkesyn med mer.? Det er stor forskjell på å være født blind og å bli blind i voksen alder. En som er født blind vil ikke kjenne noen annen virkelighet, mens for en som mister synet i voksen alder vil tapet blant annet innebære en krisereaksjon og sorgreaksjon. Sentralt for alle er å oppleve seg som et fullverdig menneske selv med en synhemming. Det kan være vanskelig når en ikke kan være med på aktiviteter som en før var opptatt av eller aktiviteter som andre i omgangskretsen er med på. Det er i denne sammenheng viktig å utvikle en identitet som synshemmet. Både synshemmede barn og voksne har behov for å treffe andre synshemmede. Kurs, likemannsgrupper og samlinger i regi av interesseorganisasjoner osv. kan være gode møtepunkter. Selv om synshemmede har behov for kontakt med andre synshemmede, er det like viktig at den synshemmede kan fungere i den sosiale sammenhengen man lever i til daglig. Når det gjelder synshemmede elever, viser det seg at integrering fungerer bra i klasseromssituasjonen. Det viser seg imidlertid at mange har mindre kontakt med medelevene i friminuttene og i fritiden. Det er en viktig oppgave for organisasjoner i nærmiljøet som skole, idrettslag og foreninger å legge til rette for økt sosial integrering. Fylkessynspedagoger og kompetansesentra kan også være viktige i dette tilretteleggingsarbeidet. Den enkelte synshemmede må utvikle et realistisk syn på seg selv. Det er viktig at en kan se de mulighetene en har. Av og til vil en også kunne unngå sviende nederlag, dersom en har realistiske forhold til hvilke begrensninger synstapet innebærer. Personer som mister synet opplever ofte at deres omgangskrets og sosiale aktiviteter avtar etter synstapet. En viktig del av rehabiliteringsarbeidet vil være å drive nettverksarbeid som tar sikte på å opprettholde sosiale relasjoner. Opplæring og trening. Det er spesielt på tre områder synshemmede vil ha behov for særlig tilrettelagt opplæring og trening: dagliglivets aktiviteter – ADL, mobilitet og orientering, og lese- og skrivetrening. Både synshemmede og ledsagere har behov for å lære ledsagerteknikker. Obligasjoners kredittvurdering. Obligasjoners kredittvurdering er et mål for bedømme kredittverdigheten på et selskaps obligasjoner. Kredittverdigheten er en finansiell indikator for potensielle investorer i slike gjeldsverdipapirer. Kodene som brukes beregnes av kredittvurderingsbyråer som f.eks. Standard & Poor's, og har benevnelser som AAA, B, CC og lignende. Koder. Kredittvurderingsbyråene bruker forskjellige bokstav- og tallkombinasjoner. En obligasjon som er vurdert til "AAA" (Trippel A) regnes som meget sikker, med særdeles lav kredittrisiko. Det vanligste aberet med disse er at de gir lavere avkastning enn mer risikable obligasjoner. Obligasjoner med koden "D" innebærer størst risiko, men de gir også høyest avkastning dersom debitoren klarer å holde seg betalingsdyktig. Dette er kun kredittvurderingsbyråenes vurdering, og profesjonelle investorer kan utnytte eventuelle feilvurderinger fra byråenes side til å sikre seg høy avkastning på disse obligasjonene. Vlado Bučkovski. Vlado Bučkovski (født 2. desember 1962 i Skopje) er en makedonsk jurist og politiker for partiet Den sosialdemokratiske alliansen. Bučkovski var fra 17. desember 2004 til 28. juli 2006 Republikken Makedonias statsminister. Han var før dette i to perioder forsvarsminister. Grønlands regjering. Grønlands regjering (grønlandsk: "Naalakkersuisut", dansk: "Grønlands Landsstyre"), offisielt landsstyre'", er regjeringen på Grønland. Landsstyret er politisk ansvarlig for Grønlands Hjemmestyres daglige drift, og velges av de 31 medlemmene som sitter på det folkevalgte parlamentet Landstinget. Landsstyret er i dag oppdelt i syv departementer ("landsstyreområder"), ledet av hver sin minister ("landsstyremedlem"). Under de enkelte departementene er det plassert en rekke direktorater ("ministerier"), som administrerer og forvalter hver sitt "ressortområde", samt bestemte foretak. Departementssjefen er politisk ansvarlige for departementets arbeide. Regjeringen har også en administrerende direktør, dette er per november 2007 Kaj Kleist. Den nåværende regjeringen er Kuupik Kleists regjering, som etterfulgte Hans Enoksens andre regjering den 10. juni 2009. Krepsen. Krepsen (latin "Cancer") er et lite stjernebilde mellom løven og tvillingene på den nordlige himmelhalvkulen. Men den inneholder noen av stjernehimmelens største og flotteste stjernehoper. Krepsen er dyrekretsens fjerde tegn; den representerer følelser, emosjoner, stemninger og omsorg. Krepsen er også nevnt i gresk mytologi. Gudinnen Hera sendte Krepsen for å distrahere Herakles i sin kamp mot vannslangen Hydra. Krepsen kløp Herakles i tåa, men Herakles tråkket på Krepsen så den knuste. Men Hera var fortsatt takknemlig overfor Krepsen, så hun ga ham en evig plass på himmelen. M44-bikuben. M44- bikuben, også kalt Praesepe, er en av de nærmeste og flotteste stjernehopene. Den er godt synlig også uten kikkert. Rundt krepsen finnes det flere stjernehoper. Bikuben er antageligvis den mest kjente fordi den ikke bare lyser sterkt, den er også stor. Kreis Pinneberg. thumb Pinneberg er et administrativt distrikt i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Pinneberg ligger nordvest for Hamburg, og er en del av Metropolregion Hamburg. Pinneberg er Schleswig-Holsteins minste og folkerikeste Landkreis. Øya Helgoland hører administrativt til Pinneberg. Pinneberg har et areal på 664 km² og et folketall på 300 000 (2007). Administrasjonssentrum er byen Pinneberg. Administrativ inndeling. Kretsen er delt i 49 kommuner (Gemeinde). 11 av disse er direkte underlagt distriktet (Amtsfreie Gemeinde/Städte); de resterende er organisert i 6 amt. Eksterne lenker. Pinneberg Benn Eidissen. Benn Harald Eidissen (født 3. juni 1958 på Gravdal i Vestvågøy) er en norsk forretningsmann og politiker (H). Han har examen artium fra 1977 og toårig studium innen økonomi og administrasjon fra Nordland distriktshøgskole 1977–1982. Han bodde i Vestvågøy kommune til han flyttet til Bodø i 1977. Han bodde så på Andenes i Andøy kommune fra 1982, og returnerte til Bodø i 1996. Eidissen var næringskonsulent og senere næringssjef i Andøy kommune 1983–1985 samt bedriftsrådgiver i OSO Consult Andenes AS 1985–1988. Han startet Eidissen Consult i 1990. Siden 1997 har virksomheten hovedsakelig omfattet bygging og drift av private barnehager gjennom selskapene Tromsø Barnehagedrift AS og Barnekompaniet AS, som drives og eies sammen med Even Carlsen. Eidissen var initiativtager til etableringen av interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i 1993. Eidissen var 1. viseformann i Nordland Høyre 1985–1987 og en tid leder i Andøy Høyre. Han var medlem av Nordland fylkesting 1980–1995, herav fylkesutvalget 1985–1987, og innehaver av flere offentlige verv i Nordland og Andøy. Eidissen fungerte som leder i Nord-Norsk Oljeråd 1986–1987. I årene 1981–1989 var han 1. vararepresentant til Stortinget fra Nordland, og møtte ialt 135 dager her. Fra 2012 er han leder i Nordland Høyre. Han var forøvrig styreleder i Glimt 2006–2009. Dagliglivets aktiviteter. Dagliglivets aktiviteter (også betegnet ADL etter engelsk "activities of daily living") er et begrep som brukes innen helsevesenet. Dagliglivets aktiviteter kan defineres som gjøremål vi til daglig utfører, som for eksempel av- og påkledning, matlaging, spising, holde orden på personlige eiendeler og personlig hygiene. Graden av evne til å utføre dagliglivets aktiviteter brukes av helsepersonell til å måle funksjonsgraden til en person. Denne målingen er nyttig når man skal vurdere hvilke pleietjenester personen eventuelt trenger. ADL brukes også som begrep innen barne- og ungdomsvern og HVPU som forkortelse for "Adult Daily Life". Betegnelsen kan brukes ved beskrivelse av funksjonsnivå for en enkelt bruker og til oppsetting av treningsprogrammer, der skalaen kan være en enkel sammenligning med hva en rimeligvis kan forvente av en vanlig voksen person – eller en mere presist spesifisert målestokk som tar for seg små deler av helheten for å kunne bearbeide og trene på disse hver for seg. Finn Karlsen. Finn Karlsen (født 1952 i Upernavik) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Atassut. Hans politiske karriere startet i 1989, da han ble valgt inn i kommunestyret i Narsaq kommune. Han fikk plass på Landstinget («Stortinget») i 1995, og ble Landsstyremedlem for Erhverv («Næringsminister») i 2003, og Landsstyremedlem for Fiskeri og Fangst («Fiskeri- og Fangstminister») 2005. Han er pr november 2007 Landsstyremedlem for Fiskeri, Fangst og Landbruk. Vannslangen. Vannslangen (latin "Hydra") er et stjernebilde hovedsakelig på den sørlige himmelhalvkule, noen stjerner er rett nord for himmelekvator. Mobilitet og orientering. Utviklingen av fagområdet mobilitet og orientering skyldes synshemmedes problemer med å ta seg fram uten bistand fra andre. Målet er at den synshemmede skal kunne ta seg fram og orientere seg mest mulig selvstendig og så trygt og sikkert som mulig. Personer som er født blinde vil ha vanskelig for å forstå hvordan verden rundt dem er bygget opp (hvordan fungerer et rom, hva betyr foran osv.). Det må trenes/læres systematisk slik at man kan bli i stand til å orientere seg. Personer med ervervet synstap har behov for å lære å orientere seg ved hjelp av de lydmessige og taktile kjennetegn på en helt annen måte enn da de var seende. Alle blinde og sterkt svaksynte har behov for å lære ledsagerteknikker, beskyttelsesteknikker uten stokk og bruk av hvit stokk. Svaksynte kan ha behov for å lære å bruke kikkert for å lese gatenavn og lignende. I tillegg finnes en rekke mobilitetshjelpemidler, for eksempel førerhund og spesielle radarbriller. Skorpionen. Skorpionen (fra latin "Scórpio") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen. Ledsagerteknikk. Både synshemmede og de som skal ledsage har behov for å læres ledsagerteknikker. Ledsagergrepet består i at den synshemmede griper rett over albuen til ledsager. For å vise hvor rekkverk, dørhåndtak og lignende er, legger ledsager hånden på rekkverket. Partneren vil følge armen ned til rekkverket. Dersom man skal passere steder som er for trange til at man kan gå to i bredden, legger ledsager ledsagerarmen bak på ryggen. Den man ledsager, vil da gå inn bak. Den som ledsager bør si fra når man kommer til en trapp, en fortauskant og lignende. Et lite stopp markerer også at man kommer til noe nytt, som for eksempel slutten av trappa. Lese- og skrivetrening ved synshemming. Lese- og skrivetrening ved synshemming er aktuelt da det for mange synshemmede er vanskelig eller umulig å lese vanlig skrift. De fleste vil kunne klare å lese dersom de får egnede hjelpemidler, for eksempel luper, forstørrende-TV, ekstra belysning med mer. For dem som overhodet ikke kan lese vanlig skrift eller som ser så dårlig at lesing blir slitsomt og lite hensiktsmessig, er det viktig å lære punktskrift (blindeskrift). For dem som er født blinde, vil punktskrift være deres skriftspråk og den skrivemetoden de har benyttet for å lære å lese og skrive. Voksne som er blitt blinde, har vært visuelle lesere og må lære seg systemet for punktskrift og å tolke skriften taktilt. Ofte må de gjennom en lang og slitsom prosess før punktskriften blir et hensiktsmessig hjelpemiddel for dem. Jomfruen. Jomfruen (fra latin "Virgo") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen. Jomfruen er et Y-formet stjernebilde uten andre sterke stjerner enn Spica. Det er mest kjent for alle galaksene i Coma-Virgo hopen samt himmelens klareste kvasar, som med sin avstand på ca 2 000 millioner lysår er det fjerneste objektet som er innen rekkevidde Spica –som er den klareste stjernen i jomfruen. Den er blåhvit. Den er himmelsens 16. Klareste stjerne. Dens lysstyrke er drøyt 2000 ganger solas lysstyrke, og avstanden er ca. 260 lysår. Spica er en tett spektroskopisk dobbeltstjerne med omløpstid på 4.01 døgn. Etter Spica er det kun fem stjerner i Jomfruen med lysstyrke som er ganske svak. Jomfruen er ikke noe i øyefallende stjernetegn, men det er ganske lett å identifisere pga. den y formen. Skytten. Skytten (fra latin "Sagittarius") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen. I Skytten ligger kjempestjernen KW Sagitarii. Den ligger 9800 lysår fra vårt solsystem. Diameteren på kjempestjernen er 1460 ganger solas diameter, og er slik en av de største stjernene i universet. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 1. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 begynner 9. november i Salt Lake City, USA, og fortsetter lørdag 10. og søndag. 11. november. TT-33. TT-33 (Tula Tokarev 1933) er en sovjetisk halvautomatisk pistol. I 1930 utviklet Federov Tokarev TT-30 som skulle bli arvtakeren etter Nagant 1895 revolveren som var det russiske forsvars sidevåpen helt ifra 1895. TT-30 ble raskt oppdatert i 1933 og fikk navnet TT-33, og var approbert sidevåpen helt frem til Makarov PM pistolen overtok i 1951. Kun få TT-30 ble produsert før TT-33 kom. Design. Utseendemessig er TT-33 meget lik John Moses Brownings FN Modell 1903 og mekanisk har den lånt funksjoner ifra Colt M1911. Pistolen er kamret for ammunisjon i kaliber 7,62 x 25 mm Tokarev som er en patron basert på 7,63 x 25 mm Mauser. Sistnevnte gjorde inntrykk på russerne under testing av våpen da de skulle ha ny pistol, og de konstruerte dermed en nesten identisk patron. Den Norske Løve (orden). Den norske Løve var en orden som ble innstiftet av kong Oscar II 21. januar 1904 i den hensikt å gi Norge et ordensvesen som i status og rang kunne være likeverdig med det svenske. Den hadde Kongen som stormester og besto av én grad. Intensjonen var at Den Norske Løve skulle være en «suveren ridderorden» likeverdig med den svenske Serafimerordenen og den danske Elefantordenen. Ordenens navn er en henvisning til Norges riksvåpen. Både ordensstjernen og ordenstegnet hadde den norske løven med øksen som det sentrale motiv. Ordenstegnet (medaljongen) hang i i et ordenskjede av gull med alternerende norske løver i gull og kongelige monogrammer i gull og emalje. Ordensbåndet var blått med smale hvite og bredere røde striper langs kantene, i forholdet 2-1-6-1-2. Kongen var stormester av ordenen, som også skulle tildeles kongehusets prinser. Ordenen kunne videre tildeles utenlandske statsoverhoder og kongelige. Nordmenn som hadde sittet i sentrale embeter eller ytt fedrelandet fremragende tjenester kunne også tildeles Den Norske Løve, såfremt de allerede hadde blitt dekorert med storkorset av St. Olavs Orden. Antallet ordinære riddere skulle aldri overstige tolv. Antallet utnevnelser kom likevel aldri til mer enn elleve. Ved ordenes opprettelse på Oscar IIs fødselsdag 21. januar 1904 ble ordenen tildelt kronprins Gustaf og Bernadotte-prinsene Carl, Eugen, Gustaf Adolf, Wilhelm og Erik, foruten kongen selv, som stormester. Senere samme måned ble den tildelt keiser Wilhelm II av Tyskland. I april fulgte keiser Frans Josef II av Østerrike-Ungarn og i september kong Christian IX av Danmark. Frankrikes president Émile Loubet ble i desember 1904 den første ikke-kongelige mottaker av Den Norske Løve. Han ble også den siste som fikk ordenen. Etter unionsoppløsningen og etableringen av et selvstendig norsk kongehus valgte kong Haakon VII å ikke videreføre ordenen. Den ble imidlertid ikke offisielt opphevet før i 1952. Siverth K. Heilmann. Siverth K. Heilmann (født 8. august 1953 i Maniitsoq) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Atassut. Han vokste opp som fisker og fangstmann, senere politimann, og startet sin politiske karriere i 1989, da han ble valgt inn i kommunestyret i Maniitsoq kommune, der han senere ble borgermester. Han ble valgt inn i Landstinget første gang i 1995, og ble Landsstyremedlem for Erhverv, Arbejdsmarked og Erhvervsuddannelser i 2005 (tilsvarende norsk Næringsminister i Regjeringen), en post han fortsatt har pr november 2007. Free National Movement. Free National Movement (FNM) er et konservativt politisk parti på Bahamas. Det har vært landets regjeringsparti. FNM ble dannet i 1971, ved en sammenslåing av United Bahamian Party, et av de viktigste partiene på Bahamas, og utbrytergruppe med åtte representanter fra det Progressive Liberal Party. Hubert Ingraham ble leder av partiet i 1990. I parlamentsvalget i 1992 vant FNM en klar seier over hovedrivalen PLP, og vant 32 av de 49 setene. FNM-regjeringen privatiserte de regjeringseide hotellene, som hadde forfalt etter at de var blitt overtatt av det offentlige. Private radiostasjoner ble tillatt, og dermed var regjeringens kringkastingsmonopol opphevet. I valget i 1997 ble FNM-regjeringen gjenvalgt med hele 35 av 40 plasser i nasjonalforsamlingen. Partiet tapte imidlertid valget i 2002, men kom tilbake til makten i 2007. FNM, ledet av Hubert Ingraham, fikk 49,86 % av stemmene i valget i 2007, mens Progressive Liberal Party fikk 47,02 %. Partiet fikk 23 av 41 seter i parlamentet og Ingraham ble Bahamas' statsminister. Han satt til 2012, da partiet led nederlag i valget for Progressive Liberal Party. Ingraham gikk da av som statsminister. Le Chateliers prinsipp. Henry Louis Le Chatelier, mannen som stod bak formuleringen av det kjemiske prinsippet. "Le Chateliers prinsipp, også kalt "Le Chatelier-Braun-prinsippet", er en setning innenfor kjemi, som sier at Et ytre inngrep i et system i likevekt fremkaller en forskyvning, som forminsker virkningen av inngrepet. For eksempel vil en temperaturstigning favorisere en endoterm reaksjon. Likeledes vil nedkjøling av likevektsblandingen ifølge Le Chateliers prinsipp bevirke en favorisering av en eksoterm reaksjon. Tilførsel av reaktanter vil medføre forskyvning av den kjemiske likevekt mot høyre, mens tilførsel av produkter vil medføre forskyvning av likevekten mot venstre. Le Chateliers prinsipp kan brukes til å forutsi effekten av en forandring av forhold i kjemisk likevekt. Prinsippet har navn etter Henry Louis Le Chatelier og Karl Ferdinand Braun som oppdaget det uavhengig av hverandre. Chateliers prinsipp Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 2. Andre runde av verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 avholdes i Calgary, Canada 16.-18. november 2007. Serafimerordenen. Serafimerordenen er den fornemste svenske orden innstiftet 23. februar 1748 av Fredrik I. Den har en grad og tildeles av Sveriges konge. Ordenenskjedet består av vekselvis elleve serafhoder, det er disse som også har gitt ordenen navn, og elleve patriarkalkors. Bryststjernen (krasjanen) består av et malteserkors med monogrammet IHS, det vil si Jesus Hominum Salvator (Jesus menneskenes frelser). Inntil 1975 kunne både svenske og utenlandske borgere tildeles Serafimerordenen. Etter ordensreformen dette året kan ordenen kun tildeles utenlandske statsjefer og deres jevnbyrdige, samt medlemmer av det svenske kongehuset. Heraldiske tradisjoner. Til Serafimerordenen er knyttet noen heraldiske tradisjoner. Den som tildeles ordenen får sitt våpenskjold malt av den kongelige våpenmaleren. Hvis vedkommende ikke har noe våpen fra før, foreslår våpenmaleren et nytt våpen eller det utvikles for anledningen av andre. Dette var tilfellet for blant andre president Lech Walesa. I andre tilfeller benyttes riksvåpenet eller flagget for landet presidenten kommer fra som grunnlag for «serafimervåpenet». President Nelson Mandela fikk Sør-Afrikas flagg som motiv for våpenet, mens Tanzanias riksvåpen er utgangspunktet for våpenet som er malt for president Julius Nyerere. Våpenskjoldene for nålevende riddere opphenges i Serafimersalen på Stockholms slott. Når en ridder av Serafimerorden dør, henges en metallplate med vedkommendes navn og våpenskjold opp i Riddarholmskyrkan i Stockholm. På begravelsesdagen ringes det uavbrutt fra samme kirke mellom klokken 12 og 13. Metallplatene med våpenskjoldene har ofte også vedkommendes valgspråk og rundt skjoldene er malt serafimerordnenes kjede og ordenstegn. De fleste eldre platene har bare våpnenes skjold med rangkrone på øvre skjoldkant. Flere nyere våpen har også hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Våpenet til norsk statsminister Frederik Due har en murkrone på skjoldet, statsråd Johan Herman Vogts skjold har bare en vulst med hjelmtegn, og statsminister Otto Richard Kierulfs våpen har hjelm uten hjelmtegn. Unionstidens mest framstående nordmenn har fått serafimerordenen og våpenskjoldene deres finnes fortsatt malt på plater i Riddarholmskyrkan, bl.a. Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg. Siste nordmann som fikk ordenen utenom de kongelige, var Gregers Winther Wulfsberg Gram i 1898. Linn Stokke. Linn Stokke, (født 18. september 1961 i Oslo), er en norsk skuespiller, forfatter og sanger. Hun er datter til skuespilleren Tor Stokke og gift med finansmannen Atle Brynestad. Hun ble 14 år gammel kjent som skuespiller i Nationaltheatrets oppsetning av "Ballerina" samt i TV-serien «"Hjemme hos oss"» i 1980 med blant andre Henki Kolstad. I 2000 fikk hun «Stocholm Hometown Cultural Price» for sitt arbeid med Steninge Slott Kultursenter i Sverige __TOC__ I sin skuespillerkarriere har Stokke medvirket i over 25 oppsetninger på Nationaltheatret i Oslo. Hun har også medvirket i flere flere filmer og TV-program, blant annet komiserien "Hjemme hos oss" i 1979–80. I 2006 musikkdebuterte hun med albumet "Unfolding", og i 2007 leverte hun signaturmusikk til "Symposia and the Silent Prayer for the Earth" hvor verdens religiøse ledere kom sammen med internasjonale vitenskapsmenn og kvinner til felles samtale. Disse låtene («The New Day» og «Breathing love») er kun å finne på iTunes samt Stokkes nettside www.linnstokke.com. Stokke har skrevet to bøker: "Tanker fra en sorg" (Gyldendal 1991) (og 2011) og barneboka "Trollet Trym og den hemmelige farven" (Gyldendal 1997) samt nyutgitt i serien Gyldendals gode barnebøker 2006. Boken ble utgitt på Japansk i 2001. Sistnevnte ble også filmet som TV-serie. Konflikten med NRK. Stokke gikk i 2004 til kraftig angrep på kringkastingssjef John G. Bernander personlig, "Brennpunkt"s arbeidsmetoder og NRK generelt etter at de samme år sendte dokumentaren "Porselensbløffen", om hennes mann, Atle Brynestad. Stokke beskrev på Dagbladets første side Bernander som direkte uredelig. Privatliv. Stokke har siden 1990 vært gift med Atle Brynestad. Hun har fire barn – to med Brynestad og to med tidligere samboer, Hans Ola Sørlie (død 1988). Den islandske falkeorden. Ordensstjerne for storkors av "Den islandske falkeorden". Den islandske falkeorden (islandsk: "Hin Íslenska Fálkaorða") er Islands eneste orden. Den ble innstiftet 3. juli 1921 av kong Christian 10 av Island. Ordenen ble oppkalt etter motivet i Islands riksvåpen, som i 1903 var endret til å vise en sølvfalk i blått felt. Ordenen hadde kongen som stormester, en posisjon som ble overtatt av republikkens president etter 1944. Inndeling. Ordenstegn for "Den islandske falkeorden" i monarkisk og republikansk utforming Storkors kan også tildeles med kjede. Insignier. Ved innstiftelsen fikk ordenstegnet for riddere en utforming som liknet korset i Dannebrogordenen. Det hvitemaljerte korset har en sentral oval der falken avbildes mot blå bunn. Korset var opphengt i ordensbåndet ved et ledd bestående av Islands heraldiske kongekrone. Ved overgangen til republikk i 1944 ble ordenstegnet endret den islandske kongekronen ble erstattet av et ornament. Ordensstjernen til storriddere er i sølv og har også midtmedaljon med falken i sølv mot blått. For storkors er ordensstjernen besatt med ridderkorset. Ved innføringen av republikken i 1944 ble kongemonogrammet erstattet av Islands riksvåpen i ordenskjeden. Ordenskjedet består deretter av ledd med blå medaljonger med falken vekselvis med riksvåpenet. Ordensbåndet er blått med hvite og røde kanter, Islands flaggfarger. Tildeling. "Den islandske falkeorden" tildeles såvel islendinger som utenlandske borgere for tjenester for Island og menneskeheten. Ordenen tildeles av presidenten etter innstilling av et ordensråd på fem medlemmer. Tildeling skjer vanligvis 1. januar og 17. juni, men kan også finne sted på andre datoer. Ordenens stormester bærer storkors med kjede, ellers tildeles kjede bare fremmede lands statsoverhoder. Norske innehavere. En rekke nordmenn er tildelt "Den islandske falkeorden". Kong Harald V og dronning Sonja er innehavere av storkors. FN Modell 1903. FN Model 1903, (Browning Nr.2) er en semi-automatisk pistol designet av John Moses Browning og produsert av Fabrique Nationale i Belgia. Pistolen ble introdusert i 1903 og var kamret i kaliber 9 x 20 mm Browning. Pga god driftsikkerhet, presisjon og lav vekt ble 1903 pistolen approbert sidevåpen for mange politi og militære styrker, bl.a. Paraguay, Sovjet, Tyrkia og Sverige (07) Klosteret Santo Domingo de Silos. Relieff fra kapitel i klostergårdeen Klosteret Santo Domingo de Silos (på spansk "Monasterio de Santo Domingo de Silos") er et benediktinerkloster i landsbyen Santo Domingo de Silos i den sydlige delen av Burgos provinsen i det nordlige Spania. Grunnleggelsen av klosteret daterer seg tilbake til 929, da det ble tilegnet Sankt Sebastian. Det forfalt som følge av muslimske herjinger, men ble bygget opp igjen under ledelse av Sankt Dominikus av Silos (ca. 1000–1073), som var abbed i klosteret mellom 1041 og 1073, og som det er oppkalt etter. Klosterets skriptorium var svært viktig, og det produserte mange kjente manuskripter. Eksterne lenker. Domingo de Silos Domingo de Silos Jo Stein Moen. Jo Stein Moen (født 10. april 1972) er en norsk kommunikasjonsrådgiver, faglitterær forfatter og politiker (Ap). Han er cand.mag. fra NTNU med mellomfag i historie og studier i medievitenskap og sosiologi Jo Stein Moen var nestleder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1996–2000. Moen var i 1997 politisk rådgiver for statsminister Thorbjørn Jagland, og i 1998 politisk rådgiver for Jagland som var Arbeiderpartiets parlamentariske leder i Stortinget. I 1999–2000 arbeidet Moen som prosjektkoordinator ved Programme for International Co-operation and Conflict Resolution (PICCR) ved forskningsstiftelsen Fafo i Oslo. Han var i 2000–2001 politisk rådgiver i Miljøverndepartementet i Stoltenberg I-regjeringen. Han leder i dag (2008) Stavne/Sverresborg Arbeiderlag i Trondheim, og er sentralstyremedlem i organisasjonen Nei til EU. Han har siden årsskiftet 2001/2002 vært kommunikasjonsrådgiver i Gambit Hill & Knowlton, Røe Kommunikasjon og Tibe PR Trøndelag. Fra 1. juni 2010 er han kommunikasjonssjef i Sintef Marintek i Trondheim. Moen er også sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening siden 2007. Moen har gitt ut flere sakprosabøker om politikk og historie. I 2004 utga Moen, Tore O. Sandvik, Wegard Harsvik og Anne Marit Bjørnflaten ut boken "Et nytt nei", om utviklingen av EU siden folkeavstemningen i 1994. Den 12. oktober 2009 utga Moen boken "Tusen dager - Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939" om Norge og den spanske borgerkrigen, sammen med Rolf Sæther, tidligere administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Boken ble høsten 2009 kjøpt inn av staten gjennom Kulturrådets innkjøpsordning for ny, norsk sakprosa, og er omtalt som «et standardverk» av professor Bernt Hagtvet i "Ny Tid" den 22. januar 2010. Anmelder Stian Bromark i "Dagbladet" omtalte boka som «en innsats som avtvinger respekt», og mente at «kildetilfanget, inkludert det enestående billedmaterialet, bør en forsker misunne dem.» Moen er tatt opp som medlem i Den norske historiske forening (HIFO) etter forskningsarbeidet med boken. Jo Stein Moen er medlem av Norsk faglitterær forfatterforening. Kreis Plön. thumb Plön (dansk: Pløn) er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Plön ligger ved den tyske Østersjøkysten, og omfatter størstedelen av landskapet Wagrien. Mot vest grenser Plön til byene Kiel og Neumünster. Distriktet har et innbyggertall på 135 000 (2007) og et flateinnhold på 1083 km². Administrasjonssentrum er byen Plön. Administrativ inndeling. Distriktet består av i alt 86 kommuner (Gemeinde). 79 av dem er underordna et amt, mens 7 kommuner er såkalte amtsfrie kommuner/byer. Flygeknurrer. Flygeknurrer er en gruppe piggfinnede fisker som kjennetegnes ved sine store brystfinner. Slekstkapsforholdene til denne gruppen er omdiskutert, og den blir av mange plassert som en undergruppe av ulkefisker. Liste over byer i England. Dette er en liste over byene i England. Tradisjonelt skal byene i blant annet England bli utnevnt av en britisk monark. Men siden 1974 kan alle verdslige sogn utnevne seg selv som en by. De større byene i England er merket med uthevet skrift. A. Abingdon, Accrington, Acton, Adlington, Alcester, Aldeburgh, Aldershot, Aldridge, Alford, Alfreton, Allendale, Alnwick, Alsager, Alston, Alton, Altrincham, Amble, Amersham, Amesbury, Ampthill, Andover, Appleby-in-Westmorland, Arlesey, Arundel, Ashbourne, Ashburton, Ashby-de-la-Zouch, Ashford, Ashington, Ashton-in-Makerfield, Ashton-under-Lyne, Askern, Aspatria, Atherstone, Attleborough, Axbridge, Axminster, Aylesbury, Aylsham B. Bacup, Bakewell, Baldock, Banbury, Barking, Barnard Castle, Barnet, Barnoldswick, Barnsley, Barnstaple, Barrow-in-Furness, Barton-upon-Humber, Basildon, Basingstoke, Bath, Batley, Battle, Bawtry, Beaconsfield, Beaminster, Bebington, Beccles, Bedale, Bedford, Bedlington, Bedworth, Beeston, Belper, Bentham, Berkhamsted, Berwick-upon-Tweed, Beverley, Bewdley, Bexhill-on-Sea, Bicester, Biddulph, Bideford, Biggleswade, Billericay, Bilston, Bingham, Bingley, Birkenhead, Birmingham, Bishop Auckland, Bishop's Castle, Bishop's Stortford, Bishops Waltham, Blackburn, Blackheath, Blackpool, Blandford Forum, Bletchley, Bloxwich, Blyth, Bodmin, Bognor Regis, Bollington, Bolsover, Bolton, Bootle, Borehamwood, Boroughbridge, Boston, Bottesford, Bourne, Bournemouth, Brackley, Bracknell, Bradford, Bradford on Avon, Brading, Bradley Stoke, Bradninch, Braintree, Brentford, Brentwood, Bridgnorth, Bridgwater, Bridlington, Bridport, Brierley, Brierley Hill, Brigg, Brighouse, Brightlingsea, Brighton & Hove, Bristol, Brixham, Broadstairs, Bromley, Bromsgrove, Bromyard, Broseley, Brownhills, Buckfastleigh, Buckingham, Bude, Budleigh Salterton, Bungay, Buntingford, Burford, Burgess Hill, Burnham-on-Crouch, Burnham-on-Sea, Burnley, Burntwood, Burton Latimer, Burton upon Trent, Bury, Bury St Edmunds, Buxton C. Caistor, Calne, Camberley, Camborne, Cambridge, Camelford, Cannock, Canterbury, Carlisle, Carnforth, Carterton, Castle Cary, Castleford, Chadderton, Chagford, Chard, Charlbury, Chatham, Chatteris, Chelmsford, Cheltenham, Chesham, Cheshunt, Chester, Chesterfield, Chester-le-Street, Chichester, Chippenham, Chipping Campden, Chipping Norton, Chipping Ongar, Chipping Sodbury, Chorley, Christchurch, Church Stretton, Cinderford, Cirencester, Clacton-on-Sea, Cleator Moor, Cleckheaton, Cleethorpes, Cleobury Mortimer, Clevedon, Clitheroe, Clun, Coalville, Cockermouth, Coggeshall, Colchester, Coleford, Coleshill, Colne, Congleton, Conisbrough, Consett, Corbridge, Corby, Corsham, Cotgrave, Coventry, Cowes, Cramlington, Cranbrook, Craven Arms, Crawley, Crayford, Crediton, Crewe, Crewkerne, Cromer, Crook, Crowborough, Crowle, Crowthorne, Croydon, Cuckfield, Cullompton D. Dagenham, Dalton-in-Furness, Darlaston, Darley Dale, Darlington, Dartford, Dartmouth, Darwen, Daventry, Dawley, Dawlish, Deal, Denton, Derby, Dereham, Desborough, Devizes, Dewsbury, Didcot, Dinnington, Diss, Doncaster, Dorchester, Dorking, Dover, Downham Market, Driffield, Dronfield, Droitwich Spa, Droylsden, Dudley, Dukinfield, Dunstable, Durham, Dursley E. Ealing, Earley, Easingwold, Eastbourne, East Grinstead, East Ham, Eastleigh, Eastwood, Edenbridge, Egham, Egremont, Ellesmere, Ellesmere Port, Ely, Enfield, Epping, Epsom, Epworth, Erith, Esher, Eston, Eton, Evesham, Exeter, Exmouth, Eye F. Failsworth, Fairford, Fakenham, Falmouth, Fareham, Faringdon, Farnborough, Farnham, Farnworth, Faversham, Featherstone, Felixstowe, Fenny Stratford, Ferndown, Ferryhill, Filey, Filton, Fleet, Fleetwood, Flitwick, Folkestone, Fordingbridge, Fordwich, Fowey, Framlingham, Frinton-on-Sea, Frodsham, Frome G. Gainsborough, Garstang, Gateshead, Gillingham, Dorset, Gillingham, Medway, Glastonbury, Glossop, Gloucester, Godalming, Godmanchester, Goole, Gosport, Grange-over-Sands, Grantham, Gravesend, Grays, Great Dunmow, Great Torrington, Great Yarmouth, Grimsby, Guildford, Guisborough H. Hackney, Hadleigh, Hailsham, Halesowen, Halesworth, Halewood, Halifax, Halstead, Haltwhistle, Hammersmith, Harlow, Harpenden, Harrogate, Harrow, Hartlepool, Harwich, Haslemere, Hastings, Hatfield, Havant, Haverhill, Hawes, Haxby, Hayle, Haywards Heath, Heanor, Heathfield, Hebden Bridge, Heckmondwike, Hedon, Helmsley, Helston, Hemel Hempstead, Hemsworth, Henley-in-Arden, Henley-on-Thames, Hendon, Hereford, Herne Bay, Hertford, Hessle, Heswall, Hetton-le-Hole, Hexham, Heywood, Higham Ferrers, Highbridge, Highworth, High Wycombe, Hinckley, Hitchin, Hoddesdon, Holmfirth, Holsworthy, Honiton, Horley, Horncastle, Hornsea, Horsforth, Horsham, Horwich, Houghton-le-Spring, Hounslow, Hove, Howden, Hoylake, Hucknall, Huddersfield, Hugh Town, Hungerford, Hunstanton, Huntingdon, Hyde, Hythe, Hampshire, Hythe, Kent I. Ilford, Ilfracombe, Ilkeston, Ilkley, Ilminster, Immingham, Ipswich, Irthlingborough, Ivybridge K. Keighley, Kempston, Kendal, Kenilworth, Kesgrave, Keswick, Kettering, Keynsham, Kidderminster, Kidsgrove, Killingworth, Kimberley, Kingsbridge, King's Lynn, Kingston-upon-Hull, Kingston upon Thames, Kington, Kirkby, Kirkby-In-Ashfield, Kirkby Lonsdale, Kirkby Stephen, Kirkham, Kirton-in-Lindsey, Knaresborough, Knottingley, Knutsford L. Lancaster, Launceston, Leatherhead, Leamington Spa, Lechlade, Ledbury, Leeds, Leek, Leicester, Leigh, Leighton Buzzard, Leigh-on-Sea, Leiston, Leominster, Letchworth, Lewes, Lewisham, Leyburn, Leyland, Leyton, Lichfield, Lincoln, Liskeard, Littlehampton, Liverpool, Loftus, London, Long Eaton, Longridge, Looe, Lostwithiel, Loughborough, Loughton, Louth, Lowestoft, Ludlow, Luton, Lutterworth, Lydd, Lydney, Lyme Regis, Lymington, Lynton, Lytchett Minster, Lytham St Annes M. Mablethorpe, Macclesfield, Madeley, Maghull, Maidenhead, Maidstone, Maldon, Malmesbury, Maltby, Malton, Malvern, Manchester, Manningtree, Mansfield, March, Margate, Market Deeping, Market Drayton, Market Harborough, Market Rasen, Market Warsop, Market Weighton, Marlborough, Marlow, Maryport, Matlock, Melksham, Melton Mowbray, Mexborough, Middleham, Middlesbrough, Middleton, Middlewich, Midhurst, Midsomer Norton, Millom, Milton Keynes, Minehead, Mirfield, Morecambe, Moretonhampstead, Moreton-in-Marsh, Morley, Morpeth, Mossley, Much Wenlock N. Nailsea, Nailsworth, Nantwich, Needham Market, Neston, Newark-on-Trent, Newbiggin-by-the-Sea, Newbury, Newcastle-under-Lyme, Newcastle-upon-Tyne, Newent, Newhaven, Newmarket, New Mills, New Milton, Newport, Isle of Wight, Newport, Shropshire, Newport Pagnell, Newquay, New Romney, Newton Abbot, Newton Aycliffe, Newton-le-Willows, Normanton, Northallerton, Northam, Northampton, Northleach, North Petherton, North Shields, North Walsham, Northwich, Norton Radstock, Norton-on-Derwent, Norwich, Nottingham, Nuneaton O. Oakengates, Oakham, Okehampton, Oldbury, Oldham, Ollerton, Olney, Ormskirk, Orpington, Ossett, Oswaldtwistle, Oswestry, Otley, Ottery St Mary, Oundle, Oxford P. Paddock Wood, Padstow, Paignton, Painswick, Peacehaven, Penistone, Penrith, Penryn, Penzance, Pershore, Peterborough, Peterlee, Petersfield, Petworth, Pickering, Plymouth, Pocklington, Pontefract, Polegate, Poole, Portishead, Portslade, Portsmouth, Potters Bar, Potton, Poulton-le-Fylde, Prescot, Preston, Princes Risborough, Prudhoe, Pudsey R. Ramsbottom, Ramsgate, Raunds, Rawtenstall, Rayleigh, Reading, Redcar, Redditch, Redhill, Redruth, Reeth, Reigate, Retford, Richmond upon Thames, Richmond (Yorkshire), Rickmansworth, Ringwood, Ripley, Ripon, Robin Hood's Bay, Rochdale, Rochester, Rochford, Romford, Romsey, Ross-on-Wye, Rothbury, Rotherham, Rothwell, Rowley Regis, Royston, Royton, Rugby, Rugeley, Runcorn, Rushden, Ryde, Rye S. Saffron Walden, St. Albans, St. Austell, St. Blazey, St. Columb Major, St. Helens, St. Ives (Cambridgeshire), St. Ives (Cornwall), St. Neots, Salcombe, Sale, Salford, Salisbury, Saltash, Saltburn-by-the-Sea, Sandbach, Sandhurst, Sandown, Sandwich, Sandy, Sawbridgeworth, Saxmundham, Scarborough, Scunthorpe, Seaford, Seaton, Sedbergh, Sedgefield, Sedgley, Selby, Selsey, Settle, Sevenoaks, Shaftesbury, Shanklin, Shaw and Crompton, Sheerness, Sheffield, Shefford, Shepshed, Shepton Mallet, Sherborne, Sheringham, Shifnal, Shildon, Shipley, Shipston-on-Stour, Shoreham-by-Sea, Shrewsbury, Sidmouth, Silsden, Sittingbourne, Skegness, Skelmersdale, Skipton, Sleaford, Slough, Smethwick, Snaith, Snodland, Soham, Solihull, Somerton, Southall, Southam, Southampton, Southborough, South Elmsall, Southend-on-Sea, South Kirkby & Moorthorpe, South Molton, Southport, South Shields, Southwell, Southwold, South Woodham Ferrers, Sowerby Bridge, Spalding, Spennymoor, Spilsby, Stafford, Staines, Stainforth, Stalybridge, Stamford, Stanley, Stapleford, Staveley, Stevenage, Stockport, Stocksbridge, Stockton-on-Tees, Stoke-on-Trent, Stokesley, Stone, Stony Stratford, Stourbridge, Stourport-on-Severn, Stowmarket, Stow-on-the-Wold, Stratford-upon-Avon, Streatham, Stretford, Strood, Stroud, Sudbury, Sunderland, Sutton, Sutton Coldfield, Sutton-in-Ashfield, Swadlincote, Swaffham, Swanage, Swanley, Swindon, Swinton T. Tadcaster, Tadley, Tamworth, Taunton, Tavistock, Teignmouth, Telford, Tenbury Wells, Tenterden, Tetbury, Tewkesbury, Thame, Thatcham, Thaxted, Thetford, Thirsk, Thornaby, Thornbury, Thorne, Thrapston, Tickhill, Tilbury, Tipton, Tiverton, Todmorden, Tonbridge, Torpoint, Torquay, Totnes, Tottenham, Tottington, Totton and Eling, Towcester, Tring, Trowbridge, Truro, Tunbridge Wells, Twickenham U. Uckfield, Ulverston, Uppingham, Upton-upon-Severn, Uttoxeter, Uxbridge W. Wadebridge, Wadhurst, Wakefield, Wallasey, Wallingford, Walmer, Walsall, Waltham Abbey, Waltham Cross, Walthamstow, Walton-on-Thames, Walton-on-the-Naze, Wandsworth, Wantage, Ware, Wareham, Warminster, Warrington, Warwick, Washington, Watchet, Waterlooville, Watford, Wath-upon-Dearne, Watton, Wavertree, Wednesbury, Wednesfield, Wellingborough, Wellington (Somerset), Wellington (Shropshire), Wells, Wells-next-the-Sea, Welwyn Garden City, Wem, Wendover, West Bromwich, Westbury, Westerham, West Ham, Westhoughton, West Mersea, Westminster, Weston-super-Mare, Wetherby, Weybridge, Weymouth, Whaley Bridge, Whiston, Whitby, Whitchurch, Whitehaven, Whitley Bay, Whitnash, Whitstable, Whitworth, Wickford, Widnes, Wigan, Wigston, Willenhall, Wimbledon, Wimborne Minster, Wincanton, Winchcombe, Winchelsea, Winchester, Windermere, Windsor, Winsford, Winslow, Wisbech, Witham, Withernsea, Witney, Wivenhoe, Woburn, Woking, Wokingham, Wolverhampton, Wombwell, Woodbridge, Woodstock, Wooler, Woolwich, Wootton Bassett, Worcester, Workington, Worksop, Worthing, Wotton-under-Edge, Wymondham Y. Yarm, Yarmouth, Yate, Yateley, Yeadon, Yeovil, York England Universitetshagen. Universitetshagen er en park på området til universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo. Hagen ligger mellom universitetsbygningene og gatene Universitetsgata, Kristian IVs gate og Frederiks gate. Hagen eies av Universitetet i Oslo og er inngjerdet, men åpen for allmennheten. Parken var med på Christian H. Grosch' tegninger over universitetsanlegget da byggingen begynte i 1841. Anlegget sto ferdig i 1852. Det er ikke kjent hvilket år parken var ferdig opparbeidet. Fra 1921 til 1949 sto en portrettbyste av Fridtjof Nansen i hagen, inntil den ble flyttet til Rådhushagen. Fra 1904 til 1926 sto Osebergskipet plassert i et midlertidig skur i Universitetshagen, inntil det ble flyttet til Vikingskipshuset på Bygdøy. Universitetshagen ble rehabilitert i årene 1996-2002. Universitetsanlegget med hagen ble fredet av Riksantikvaren i 2001. Wagrien. Wagrien ("Waierland", "Wagerland") er et historisk landskap i det nordøstlige Holstein i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Wagrien omfatter halvøya mellom Kiel og Lübeckbukta, og tilsvarer omtrent dagens administrative distrikter Plön og Ostholstein. Wagrien har sitt navn etter den slaviske folkegruppa wagrierne, som bebodde området iallfall fra 700-tallet. Wagriernes hovedborg var Oldenburg, som på slavisk het Starigard («gammelborg»). Rester av borgmuren eksisterer fortsatt. Andre viktige byer var Lübeck (Lubice) og Plön (Plune). Wagrien er et bølgende sletteland med Bungsberg (168 moh.) som høgeste punkt. Utsikt over Wagrien fra Bungsberg Vannmannen (stjernetegn). Vannmannen (på latin "Aquarius") er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født i perioden 20. januar til 19. februar er født i stjernetegnet «Vannmannen» i følge astrologisk tro. Vannmannen tilhører elementet luft. Ledsager for synshemmede. En ledsager er en person som bistår en synshemmet person med å orientere seg i omgivelsene ved bruk av ledsagerteknikker. Fiskene (stjernetegn). Fiskene (fra latin "Pisces") er et stjernetegn og en stjernebilde. Mennesker født mellom 19. februar og 20. mars er i følge astrologiske trosforestillinger født i stjernetegnet «Fiskene». Qdgc. Rundt ekvator teller vi 360 lengdegrader. Fra nordpolen til sydpolen teller vi 180 breddegrader. Samlet gir dette oss 64800 (360 x 180) ruter som dekker jordens overflate. Disse rutene blir mer avlange dess nærmere vi kommer polene. Ved polene er de ikke lengre rektangulære, men ender opp i spisse triangler hvor den nordligste/sydligste enden ligger på polpunktet. Rundt ekvator er disse rutene tilnærmet kvadratiske. Fra ca +/-40 breddegrader gjør dette rutene bra egnet til presentasjon av fenomener som kan generaliseres. Gradekvadrater (1 x 1 grad) er imidlertid litt store for biologisk relaterte observasjoner. Ved å dele disse rutene opp i mindre ruter får man et verktøy som er godt egnet for presentasjon av data knyttet til biologisk mangfold. Hver graderute er angitt med en full referanse. E010S01 er referansen til en rute i Tanzania. S betyr at ruten ligger sør for ekvator, og E betyr at den ligger øst for nullmeridianen. Numrene refererer til lengde og breddegrader. En rute uten noen lavere referanse kalles QDGC nivå 0. Det er altså en slik rute som kan deles i fire. Også ruten AD kan deles opp i fire. Denne oppdelingen fortsettes til man når et nivå som er hensiktsmessig i forhold til den arten man studerer. Hensiktsmessigheten er igjen avhengig av forhold som rekkevidde, artens sårbarhet, observasjonsdataenes nøyaktighet mm. Væren (stjernetegn). Væren (fra latin "Aries") er et stjernetegn og et stjernebilde. Mennesker født mellom 21. mars og 20. april er ifølge astrologien født i Væren. Albert Broccoli. Albert Romolo Broccoli, også kalt «Cubby» (født 5. april 1909, død 27. juni 1996) var en amerikansk produsent og regissør. Han er mest kjent som mannen som realiserte filmatiseringen av Ian Flemmings James Bond. Broccoli møtte Flemming for første gang i 1958 og uttrykte stor interesse for Flemmings romaner og noveller. I 1961 fikk han med seg Harry Saltzman til å produsere James Bond. Broccoli har også fått sin egen stjerne på det berømte Hollywood Walk of Fame. Tyren (stjernetegn). Tyren (latin "Taurus") er et stjernetegn og et stjernebilde. Mennesker født mellom 20. april og 21. mai er ifølge astrologien født stjernetegnet «Tyren». Tvillingene (stjernetegn). Tvillingene (på latin "Gemini") er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født mellom 21. mai og 20. juni er ifølge astrologien født i «Tvillingenes tegn». Krepsen (stjernetegn). Krepsen (fra latin "Cancer") er et stjernetegn og stjernebilde. Mennesker født mellom 22. juni og 22. juli er ifølge astrologien født stjernetegnet «Krepsen». Krepsen er det fjerde tegnet i Zodiac / Dyrekretsen. Storehesten. Storehesten (1209 moh) er et fjell som ligger nær Bygstad i Gaular kommune. Fjellet er et kjent landemerke i Sunnfjord. Konkurransen Storehesten Opp blir holdt årlig, og er et løp med mål å komme først opp på toppen. Fjellet blir på folkemunne og i de fleste sammenhenger kalt Storehesten, men offisielt heter det Kvamshesten. Løven (stjernetegn). Løven (på latin "Leo") er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født i perioden 23. juli – 23. august er ifølge astrologien født i Løvens tegn. Optisk hjelpemiddel. Optiske hjelpemidler omfatter hjelpemidler som nesten uten unntak har til hensikt å forstørre det som brukeren ser på. I kategorien finner vi briller, forstørrende nærbriller, luper, lupebriller, forstørrelsesskjermer, kikkerter, kikkertbriller og teleskoper. Diego Ribas da Cunha. Diego Ribas da Cunha (født 28. februar 1985 i Ribeirão Preto, São Paulo), mest kjent som Diego, er en brasiliansk fotballspiller som spiller for spanske Atlético de Madrid på utlån fra VfL Wolfsburg i den tyske Bundesliga. Han har over 20 landskamper for. Karriere. Santos FC signerte Diego da han var 12 år. Diego gikk gjennom ungdomssystemet til Santos FC, og debuterte på førstelaget da han var 16 år i turneringen Torneio Rio-São Paulo i 2002. I 2004 ble han kalt inn til den brasilianske landslagstroppen til Copa America, og skåret i straffekonkurransen mot i finalen. Robinho og Diego var i Brasil kjent som en fryktet, ung duo for Santos, før de begge ble solgt til europeiske toppklubber, henholdsvis Real Madrid og FC Porto. Men det var derimot Tottenham som lå best an i løypa for å få Diego. I 2003, da Diego var 17, var Diego så godt som Tottenhamspiller, men styreformannen i Santos avbrøt overgangen. FC Porto fikk endelig kjøpt ham i juli 2004, like etter Copa America. Diego greide ikke å spille seg til fast plass i FC Porto under Co Adriaanse, og ble derfor utelatt fra Brasils tropp til VM 2006. Forut for 2006-seongen gikk han til det tyske laget Werder Bremen for kun 54 millioner kroner. Der ble han etter hvert en stor stjerne, og scoret blant annet 38 mål på sine 84 opptredener for klubben. Hans beste sesong var 2008-2009 der han hjalp laget til finalen i UEFA-cupen, til tross for at laget kun kom på 10. plass i Bundesliga. Diego fikk imidlertid et gult kort i semi-finalen, som gjorde at han ble utestengt i selve finalen. Den tapte Werder Bremen 2-1 mot Shakhtar Donetsk fra Ukraina. I sin aller siste kamp for Werder Bremen stod Diego bak pasningen bak målet som gjorde at Werder vant den tyske cupen mot Bayer Leverkusen. Diego ble forut for 2009-2010-seongen solgt til Juventus i Italia for 240 millioner kr.. Sommeren 2010 vendte Diego tilbake til Bundesliga men til Wolfsburg Skorpionen (stjernetegn). Skorpionen (fra latin "Scórpio") er et stjernetegn og et stjernebilde. Mennesker født mellom 23. oktober og 22. november er ifølge astrologien født i stjernetegnet «Skorpionen». Jomfruen (stjernetegn). Jomfruen (fra latin "Virgo") er et stjernetegn og et stjernebilde. Mennesker født mellom 23. august og 22. september er ifølge astrologien født stjernetegnet «Jomfruen». Vekten (stjernetegn). Vekten, på latin kalt Libra, er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født i perioden 23. september – 21. oktober regnes som «vekt» ifølge astrologien. Filterbriller. En filterbrille er et optisk hjelpemiddel og har til hensikt å øke kontraster og/eller begrense lysømfintlighet og blendingsproblemer. Den beste måten å velge ut filterbriller er ved å prøve ulike varianter innenfor de alternativene som erfaringsmessig egner seg for den aktuelle øyelidelsen. Ofte vil det være aktuelt å benytte filterglass som også korrigerer brukerens brytningsfeil. Ved behov for filterbriller bør man forhøre seg med fagfolk på området, primært optiker eller øyelege. Skytten (stjernetegn). Skytten (fra latin "Sagittárius") er et astrologisk stjernetegn, oppkalt etter stjernebildet Skytten. Mennesker født mellom 22. november og 21. desember er ifølge astrologien født stjernetegnet «Skytten». Skytten er forbundet med elementet ild. Forstørrende nærbriller. Forstørrende nærbriller er lesebriller og et optisk hjelpemiddel som gjør det mulig for brukeren å holde lesestoffet tettere opp til øynene enn hva som er mulig uten briller eller med vanlige lesebriller. Virkemåte. Prinsippet er at et objekt lager et større bilde på netthinnen jo kortere avstanden til øyet blir. Folketrygdloven stiller krav om at differansen mellom brillenes avstandsstyrke og nærstyrke skal være + 5 dioptrier eller mer. Nærtillegget i vanlige lesebriller pleier å være ca. + 1 til + 3 dioptrier. Ved bruk av nærbriller og lupebriller er det viktig å merke seg at bildet på netthinnen blir tåkete dersom objektet holdes i for lang avstand fra øyet. Dette er en feil som mange gjør når de begynner å bruke svaksyntoptikk. Mange synes det er uvant å holde objektet så nære øynene. Regelen er likevel at jo sterkere nærtillegget er, jo nærmere øynene må objektet holdes for at bildet skal være skarpt. En brille med nærtillegg + 10 dioptrier gir for eksempel en leseavstand på ca. 10 cm. Når avstanden mellom øynene og objektet blir kortere enn ca. 10–20 cm begynner det også å bli vanskelig å bruke begge øyne samtidig. Øynene klarer ikke å konvergere tilstrekkelig til å fiksere på samme punkt. Dette merkes blant annet ved at det oppstår dobbeltsyn. Det vanlige er da at man benytter det beste eller det dominante øyet til lesing og dekker til det andre. Øst-Holstein. Øst-Holstein (tysk: "Ostholstein", dansk: "Østholsten") er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Øst-Holstein har et innbyggertall på ca. 206 000 (i 2007) og dekker et areal på omtrent 1392 km². Administrasjonssentrum er Eutin. Geografi. Distriktet består av Wagrien-halvøya mellom Lübeckbukta og Kielbukta, øya Fehmarn, den østlige delen av region kalt «Holsteinische Schweiz» ("Holsteinske Sveits") og de nordlige forstedene av Lübeck. Holsteinske Sveits er et område med et stort antall innsjøer og skogkledde åser, et landskap som fortsetter til disktriktet Plön. Bungsberg er det høyeste punktet i Schleswig-Holstein, selv om toppen ikke ligger mer enn 168 meter over havet. Øya Fehmarn er den tredje største øya i Tyskland. Siden 1963 har Fehmarn og fastlandet vært forbundet med en buebro. Historie. Eutin ble styrt fra Lübeck. I 1803 ble det en eksklave av Hertugdømmet Oldenburg (som ikke har noe å gjøre med den holsteinske byen Oldenburg in Holstein). I 1937 ble området overført til Preussen, og ble det prøyssiske distriktet Eutin. Regionen Oldenburg har en del av Hertugdømmet Holstein. I 1864 ble Holstein underlagt Preussen, som ike etterpå etablerte distriktet Oldenburg. Politikk. Det dominierende partiet i Øst-Holstein er CDU. CDU har absolutt flertall blant kretsens borgermestre, og flertall i kretsdagen. Den direktevalgte kretsforstanderen er Reinhard Sager (CDU), kretspresident er Richard Henneberg (CDU). Administrativ inndeling. Øst-Holstein er inndelt i 36 kommuner (Gemeinde). 18 av disse er administrativt underordnet et amt, mens de 18 resterende er såkalte amtsfrie kommuner/byer. De ulike kommunene, samt deres tilhørighet, i kretsen Steinbukken (stjernetegn). Steinbukken (på latin "Capricornus") er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født mellom 21. desember – 20. januar er ifølge astrologien født i stjernetegnet «Steinbukken». Lupebriller. Lupebriller er en forstørrende nærbrille og et optisk hjelpemiddel, men skiller seg fra lesebriller ved at det i brilleinnfatningen er innmontert et lupesystem i stedet for brilleglass. Fordelen med et lupesystem er at man får bedre kvalitet på bildet og derfor kan øke forstørrelsen. Noen lupesystemer gir også lenger leseavstand enn sterke brilleglass. Erfaringer. Erfaringene med lupebriller er at de kan dekke et lesebehov og skrivebehov ved forstørring opp mot 6X–10X. Sterkere forstørring enn dette resulterer i såpass kort leseavstand og lite synsfelt, at det i praksis kan være vanskelig å finne en god arbeidsstilling og ha tilstrekkelig oversikt. Det er dessverre slik med hjelpemidler som forstørrer at jo sterkere forstørringen er, jo mindre del av objektet vil man være i stand til å se. Fra å ha overblikk over en «hel» avisside med vanlige lesebriller kan oversikten være redusert til noen få bokstaver med en sterk lupebrille. Fordelen med lupebriller er at de er rimelige i anskaffelse, de er fleksible og enkle å ta med seg og de fungerer ofte godt for øvede brukere. Lupe. Bruk av lupe (forstørrelsesglass) for å granske et frimerke En lupe er et optisk hjelpemiddel og brukes utelukkende til å studere ting på nært hold. Luper skiller seg fra forstørrende nærbriller og lupebriller ved at de har en annen utforming, noe som blant annet gir et annet bruksmønster. Luper finnes i mange varianter og er vanligvis enkle å bruke. Etter at det ble mulig å fremstille optisk klar plast, er det fremstilt Fresnellinse- luper i lommeformat, med tykkelser ned mot en millimeter og bra forstørrelse. Både Posten og Blindeforbundet har levert ut slike i PR-øyemed. Håndholdte luper. En håndholdt lupe er et optisk hjelpemiddel og fåes både med og uten lys. Håndholdte luper brukes gjerne ved lettere grad av synsnedsettelse eller i situasjoner hvor man trenger forstørrelse for kortere varighet. Håndholdte luper kan fåes med forstørrelse fra ca. 2–20X. Ekstra belysning i lupen kan være nødvendig for svaksynte med ekstra lysbehov. En håndholdt lupe er mer tolerant overfor variasjoner i avstand (eller unøyaktig innstilling) enn andre luper. Det som kan være problematisk for brukeren er å finne riktig sittestilling, unngå reflekser i lupen fra lyskildene i rommet samt å holde lupe og objekt i riktig avstand fra øynene. De riktige avstandene finner man lettest ved å prøve seg fram. Blokkluper. En Blokklupe (visolettlupe) er et optisk hjelpemiddel, og det er en lupe med liten forstørrelse (ca. 1,5–2,5X), som legges direkte på tekst eller bilder. Blokklupene er svært enkle i bruk og de gir god avbildning. Adelsten. Adelsten var en norsk kleskjede med butikker over hele Norge og i noen svenske byer. Adelsten startet i Kristiania i 1899 som Adelsten Jensen, herreartikler og herrekonfeksjon. I Tønsberg åpnet klesforretningen Emil Kjølner A/S i 1924. Tidlig i 1970-årene arbeidet direktøren, Per Kjølner, for å fusjonere med Adelsten Jensen. Navnet var en kort periode Adelsten Kjølner, men ble senere kun Adelsten. Hovedsete ble lagt til Tønsberg. Under Per Kjølners ledelse vokste kjeden betydelig over hele Norge. Etter et mislykket forsøk på å etablere seg i Sverige, ble det svenske datterselskapet slått konkurs. Kjølner-familien hadde kontroll over kjeden helt til de i 1999 solgte den for 730 millioner kroner til den svenske kleskjeden KappAhl, og samtlige Adelsten-butikker (over 100) ble omprofilert til den nye eierens navn. I 1995 skrev "Dagens Næringsliv" om den jødiske familien Plesanskys klesforretning Tønsberg Ekvipering, som Emil Kjølner A/S overtok i 1942. Hans sønn Alf var leirkommandant ved Berg interneringsleir, dit eieren Isak Plesansky ble fraktet og internert før han og resten av familien ble deportert til Auschwitz og drept. Stativluper. En stativlupe er et optisk hjelpemiddel, og finnes både med og uten lys og med forstørrelse fra om lag 2–20X. Stativlupene kjennetegnes ved at korrekt avstand mellom objektet og lupen er sikret gjennom lupens konstruksjon. De som likevel ikke ser et skarpt bilde når lupen står på underlaget, eventuelt må løfte lupen fra underlaget for å få et skarpt bilde, har sannsynligvis behov for å kombinere bruken av lupen med en tilpasset nærbrille. Stativluper er ofte et godt alternativ for folk som skjelver på hendene. Lupelamper. En lupelampe er et optisk hjelpemiddel og har mye til felles med håndluper, men i stedet for å holdes i hånden er de festet i et fleksibelt stativ/arm som skal gjøre det mulig å benytte begge hender til håndarbeid, skriving og liknende. Lupelampene fåes både med og uten lys og egner seg best med forstørring i området 2–5X. Berenikes hår. Berenikes hår (latin "Coma Berenices") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Det er synlig vår og sommer fra den nordre delen av jordkloden og befinner seg mellom Jomfruen og Store bjørn. Berenikes hår symboliserer det hår som dronning Berenike II av Egypt skar av og ofret til gudene for at hennes mann, Ptolemaios III skulle vende hjem fra krigen. Glaucopsyche arion. "Glaucopsyche arion" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Den er fredet i Europa. Utseende. Hannen har mørk blå-svart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere svart innenfor. På framvigene noen små svarte flekker. Vingeundersiden er lyst grå-brun med mørke flekker i lyse ringer. Ved vingeroten utbrer et lysere blå-grønt farge felt seg. Vingenes underside mangler gulorange flekker, men har en rekke med doble små mørke flekker langs kanten. Hunnen er mørkere, men lik hannen. De små mørke flekkene på framvingen er større. Vingespennet er mellom 33 og 42 millimeter. Fasettøynene er mørke. Palpene stikker spisst fram foran hodet. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er svakt fiolett rødlig med mørkere rygglinje. På sidene er den mer grønnlig på farge. Etter at den er blitt hentet av maur til en maurtue, skifter den farge til gulhvit. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er bønneformet og urørlig, den er gyllen gult til mer brun på farge. Levevis. "Glaucopsyche arion" foretrekker tørre åpne sandholdige lokaliteter, langs strender og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larvene lever på smaltimian og bergmynte. "Glaucopsyche arion" lever som eldre larver i samspill (symbiose) med maur, særlig i slekten "Myrmica". Larven lever den første tiden som plantespiser på frøanlegget til næringsplanten. Men bare de første 10 til 20 dagene, til den har vokst til en lengde på omtrent 3-4 mm. Da slipper den seg ned på jorden, hvor en maur etterhvert vil finne den. Ved den minste berøring utsondrer larven et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet. Når mauren finner larven blir den tatt med til maurtuen, hvor larven fortsetter å leve inne i maurtuen, av mat maurene har samlet og av maurlarver. Larven overvintrer i maurtuen. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig også et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Glaucopsyche arion" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet gjennomføres i maurtuen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Etter klekking og mens vingene fortsatt er reduserte og ikke tørket, kryper sommerfuglen ut av maurtuen, uten at maurene gjør den noen skade. Flere arter av snyltevepser ("Ichneumonidae") lever som parasitter på larvene. Disse vepsene er helt avhengig av glansvinger i underslekten "Maculinea" for å overleve. Rødlisteart. "Glaucopsyche arion" er på IUCN rødlisten ("2007 IUCN Red List of Threatened Species."), og har kategorien LR/nt – "Nær truet" (Near Threatened). Fredet i Europa. "Glaucopsyche arion" er fredet i Europa, innen EU. Utbredelse. "Glaucopsyche arion" finnes i mellom- og sydlige Europa, østover i Asia, til Mongolia. Den finnes noen få plasser i Danmark og i det sørlige Sverige og Finland. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Frank Knight. Frank Hyneman Knight (7. november 1885 – 15. april 1972) var en amerikansk økonom. Han er blant annet kjent for distinksjonen mellom "risk" (vilkårlighet med kjente sannsynligheter) and "uncertainty" (vilkårlighet med ukjente sannsynligheter), såkalt Knightiansk usikkerhet. Veronica Wedgwood. (Cicely) Veronica Wedgwood (20. juli 1910 – 9. mars 1997) var en engelsk historiker. Wedgwood ble utnevnt til medlem av OM. Hun ble også utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire og ble derved adlet. Hun fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. Lars Erik Grønntun. Lars Erik Eikum Grønntun (født 19. september 1970) er en norsk bedriftsleder og tidligere politiker fra Fremskrittspartiet (FrP). Grønntun er administrerende direktør i selskapet Gambit Hill&Knowlton. Han var formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) 1992–94, og i denne egenskap medlem av gruppestyret i Fremskrittspartiet på Stortinget. Fra 1993 til 1997 var Grønntun varamedlem av Oslo bystyre. Han var FpU-formann under det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet i FrP i 1994 hvor partiet ble splittet. Etter endt formannstid forlot også Grønntun FrP-bevegelsen, og startet kommunikasjonsselskapet Gambit. Osteoglossomorpha. Osteoglossomorpha er en gruppe egentlige beinfisker. Inndelingen i artikkelen følger Fishes of the World. Try This. "Try This" er artisten P!nks tredje albumutgivelse og ble utgitt den 11. november 2003. Albumet inneholder 14 låter med blant andre singlene «Trouble», «God Is a DJ» og «Last to Know». Utgivelsen resulterte i en turné i Europa i 2004, hvor en påfølgende DVD som kronologiserte turnéen ble produsert og utgitt i 2006. Låta «Trouble» ble for øvrig brukt i filmen "White Chicks" fra 2004 mens låta «God Is a DJ» ble brukt som filmmusikk i "Mean Girls". Melkerobot. Melkerobot er en automatisert melkemaskin som brukes i forbindelse med løsdriftfjøs. Når kuene ønsker å bli melket, går de selv inn i maskinen som deretter melker dem. Vanligvis vil en ku komme tilbake til maskinen etter seks og en halv time. Det er et lite antall leverandører av slike maskiner, og i Norge er det rundt 425 maskiner på landsbasis. En av aktørene sier at en bør ha rundt 30 kuer for å få økonomisk drift, og at en maskin kan håndtere inntil 60–70 dyr. Løsdriftfjøs. Fra liggebåsavdelingen i løsdriftfjøs med plass til ca. 120 melkekyr Løsdriftfjøs er en type fjøs hvor dyrene kan bevege seg fritt mellom forbrett og liggeavdeling, og hvor antall liggebåser er likt eller større enn antall dyr i fjøset. I Norge er disse fjøsene aktuelle for drift av melkekyr. Antall plasser ved forbrettet er oftest mindre enn antall dyr. Ofte kombineres fjøsene med løsninger hvor dyrene også kan bevege seg ut og inn av fjøset som de selv vil. Alle nye melkefjøs i Norge må bygges som lausdriftfjøs. Etter 2024 skal alt storfe være oppstallet i løsdrift, med unntak for økologiske bruk med en liten besetning. Fordeler og ulemper i forhold til konvensjonell drift. De store fordelene med lausdriftfjøs i forhold til konvensjonelle båsfjøs er dyrevelferd og arbeidskravet for gardbruker. Kyrne kan på mer naturlig vis bestemme litt av dagen sin selv, sosialisere og gjøre ting. Man fjerner så å si stereotypiene man ofte kan se i båsfjøs, fordi dyrene får rikelig med stimuli. Er de sultne kan de gå til fôrbrettet eller prøve lykken hos kraftfôrautomaten, vil de ligge litt kan de gå i båsen, kjenner de melkespreng kan de prøve å komme seg til melkeroboten og om de bare klør litt kan de finne noe å gnu seg på eller bruke den elektriske vaskebørsten. Det er altså også mulighet til et langt mindre arbeidskrav i lausdriftfjøs. Når man bygger lausdriftfjøs, kan man i effekt bestemme mor mye man vil jobbe med hvilke løsninger man velger å installere. Løsninger med mindre arbeidskrav koster generelt mer, så man må veie av mellom arbeidsvilje og vilje til å ha stort lån. Se avsnitt om melking, fôring og renhold. En stor ulempe med den nye driftsformen er den sterkt reduserte kontakten mellom menneske og dyr som følger av automatisering. Dette fører til at dyrene blir villere, og vil være mer redde og uhåndterlige når de skal ut på beite på sommeren. Enkelte gårdbrukere løser dette problemet med ganske enkelt å gå å skrubbe og vaske dyrene med børste av og til for å gjøre dem vant med kontakten. Å unngå melkerobot er også et viktig poeng for å unngå dette. Melking. Det fins to hovedløsninger for melking i lausdriftfjøs – melkegrav og melkerobot. Melkegrav er et system mer likt den konvensjonelle melkingen. Her føres dyr inn på et melkeområde, på et platå over et nedsenket gulv. På dette nedsunkne området står bonden og vasker juret og plasserer melkeagregatet fra en god arbeidsstilling. Det fins flere typer melkegraver, som f.eks. fiskebensstall, tandemstall eller paralellstall. I svært store fjøs kan det også være melkekarusell. Melkegraver har større arealkrav og større arbeidskrav for bonden, men koster langt mindre i innkjøp og er langt sikrere i tilfelle strømbrudd, samt at det fins færre deler og dermed mindre som kan gå i stykker. Melkeroboter er høyteknologiske maskiner for melking, som er under kontinuerlig utvikling. Den har system for vask av jur, system for utskilling av råmelk og den plasserer selv melkeagregat og finner spenene med laserbasert avmåling av juret. I robotfjøs går kyrne gjennom et ganske så totalt automatisert system, der kyrne kan bli melket opp til 4 ganger daglig mot de 2 gangene som er vanlig konvensjonelt – noe som fører til høgere melkeytelse hos dyra. En melkerobot krever svært lite areal, og gjør det mulig å drive melking 24 timer i døgnet. Samtidig er det veldig lite arbeid for gårdbrukeren. Problemet med melkerobot, foruten den skyhøye prisen på over millionen, er at gården blir sårbar ovenfor varige strømbrudd. Et annet problem er at den fysiske kontakten mellom menneske og dyr minskes ytterligere. Fôring. Det fins mange løsninger for fôring i lausdriftfjøs. For grovfôr er ikke løsningene så forskjellig fra konvensjonell fôring, mens for kraftfôr benyttes kraftfôrautomater. Grovfôr. Kreativiteten kan i stor grad sette grensene for fôringsløsningene. Vanlige løsninger er rundballebasert fôring med bobcat, god gammeldags fôrutlegger, rivere på loftet med siloer og vinsjer og en rekke mer eller mindre automatiske løsninger basert på traller som henger på en skinnegang over fôrbrettet. Et eksempel på en særdeles dyr og automatisert løsning er en stor tralle som henger på skinner som går langs hele fôrbrettet. Denne fylles opp med inntil 4 rundballer, og kjører av seg selv ut grovfôr med bestemte intervaller. Alt gårdbrukeren trenger å gjøre er å fylle på rundballer om morgenen, så gjør maskinen resten av jobben. Kraftfôr. Kraftfôr skjer med kraftforautomater, vanligvis èn eller to i hver fjøs. Disse identifiserer kua og rasjonerer kraftfôret til den etter hva bonden har bestemt, eventuelt fordeler det utover dagen. Agnar Lirhus. Agnar Lirhus (født 4. juli 1978 i Moss) er en norsk forfatter og musiker. Lirhus debuterte på Oktober forlag høsten 2005 med romanen "Skogen er grønn". Den ble lytternes utvalgte til P2s Romanpris-konkurranse samme høst. I 2006 utkom romanen "Til øya". Han har arbeidet bl.a. som matros på sjøen og på bibliotek. Ved Norges Musikkhøgskole utdannet han seg på klassisk gitar. Han har spilt i flere lokale band i Moss, og han har spilt i Superfamily hvor han først var en av danserne før han tok over bassen som vokalist Steven Wilson til da hadde traktert. Høsten 2006 forlot Lirhus Superfamily for å konsentrere seg mer om skrivingen. Lirhus har studert ved forfatterstudiet i Bø. Skuldelevskipene. Skuldelevskipene ble funnet i 1956, og var del av en en undersjøisk sperring som opprinnelig bestod av fem senkede skip og rekker av pæler og fasciner (bunter med kvister eller trestammer) fra begynnelsen av middelalderen. Peberrenden. I den grunne Roskildefjorden som førte videre til byen Roskilde på Sjælland, Danmark, lå flere dype renner med stor nok dybde for de større skipene på sjøvegen videre innover i det indre Sjælland, den ene het "Peberrenden" utenfor Skuldelev på vestsiden av fjorden. Undersjøiske sperringer hadde blitt benyttet som et defensiv tiltak mot uventede angrep fra sjøsiden på landområdene i Danmark helt siden 200-tallet, men de var ofteste palisader av pæler eller spisse stolper stått ned foran havner og på sjøvegene i det grunne kystfarvannet. Sperringer som besto av nedsenkede fartøyer er en sjeldenhet, bare ved Skuldelev og Fotevik var fartøyer senket for å utgjør en del av en sperring. Det var tilsammen fem fartøyer som hadde blitt senket i tillegg til mindre pælesperringer og fasciner over en periode på 200 år. Peberrenden er en del av et system av sperringer i Roskilde Fjord som omkring øya Kolholm nordøst for Skuldelev Strand var smal og grunt med bare tre "seilrenner", Peberrenden, Jydedybet og Vimmelskaftet som fra omkring år 1070 var lukket for gjennomfart. Jydedypet som hadde en minst lik omfattende sperring med nedsenkede skip som i Peberrenden, ble utsatt for omfattende graveaktiviteter med store gravemaskiner. På dette stedet var det et strømsted hvor det var tykke lag med østersskaller på fjordsbunnen. Vrakdeler funnet i Jydedypet som er datert til vikingtiden, formodentlig vist at det var flere skip der. Vimmelskaftet var normalt åpent for seilas som ble sperret med flytesperring i krigstid. Mellom disse tre renner var lange palisader av pæler rammet ned på tvers av fjorden. I Peberrenden formodentlig under de dansk-norske stridighetene i 1060-årene ble de tre første skipene, "Skuldelev 1", "Skuldelev 3" og "Skuldelev 5", lagt på en høyderygg i rennen der de fylles med store stein. Peberrenden ble lukket, men ikke fullstendig dersom lokalkjente kunne komme seg om denne sperringen som ble utbedret i 1070-årene med to andre skip, "Skuldelev 2" og "Skuldelev 6". Det lange Skuldelev 2 på 30 meter lengde kom til å ligge ovenpå Skuldelev 1 og forreste del av Skuldelev 3 mens Skuldelev 6 ble lagt på tvers i den nordre del av rennen. Begge skipene lå meget høyt i sperringen og ble utsatt for vannstrøm, bølger og is så begge er ikke godt bevart i dag. I slutten av 1200-tallet, antakelig i De fredløses krig mellom Danmark og Norge ble sperringen utbedret på nytt med pæler og fasciner. Skuldelevsperringen i begynnelsen hadde sin bakgrunn i de norske herjingene på de danske kystene fram til 1064, deretter ble det utbedret som resultat av tronstridighetene etter Svend Estridssons død i 1074 eller 1076. Som forsvarstiltak fungerte sperringen godt under de dansk-norske stridighetene og de danske tronstridighetene, kong Niels måtte seilte om nedover Værebro Å der han møtte Erik Emune i Slaget ved Værebro i 1133. Det ble utbedret for en andre gang i siste del av 1200-tallet med nye palisader og fasciner lagt ned på fjordbunnen. Det er mulig at det var for å avverge norske angrep på Roskilde, i 1288 ble flere byer overfalte og plyndret av nordmennene som hjemsøkte Isefjorden fra sjøsiden. Utgravningen. I 1956 ble vrakrestene oppdaget, etter flere år med undervannsundersøkelser ble en massiv utgravning med heving av de funnede vrakene gjennomført i 1962. I lang tid hadde den lokale tradisjonen berettet om senkede skip der i Peberrenden, dronning Margrethe ifølge sagnet hadde senket et skip der for å hindre kapere fra å trenge seg fram til Roskilde ved slutten av 1300-tallet. Det ble bekreftet i 1898 da flere vrakrester var funnet og sendt til Nationalmuseet i København, senere i 1924 idet sjøvegen ble utvidet, var flere skipsbiter også funnet. Men det var ikke før i 1953 en dykker ved navn Jan Uhre oppdaget rester av et skip i rennen. Tre år senere med moderne dykkerutstyr klart to sportsdykkere, Åge Skjelborg og Hartvig Conradsen, å lokalisere et skipsvrak på omtrent 2 meter dybde. Funnstedet ble rapporterte til museet som i 1957 sendte Ole Crumlin-Pedersen og Olaf Olsen dit for undersøkelsene og oppmålinger i samarbeid med Roskilde dykkerklubb. Det ble snart konkludert med at det var ikke et middelalderfartøy, men et skip fra Vikingtiden. På den grunne fjorden med dårlige sikte i vannet og med sterk strøm måtte arkeologerne sette opp en demning omkring funnstedet og tømte det for vann. I 1962 startet utgravningen i Peberrenden, de siste undersøkelsene ble fullført i 1969 etter syv års arbeid der det var funnet tilsammen fem farkoster. Det var først trodde det var seks skip, man hadde antatt at det lange skipet Skuldelev 2 var to separate skip, «Skuldelev 2» og «Skuldelev 4». Skuldelev 4 var delen av akterskipet fra langskipet Skuldelev 2. Forstørrelsesskjerm. Forstørrelsesskjerm er et optisk hjelpemiddel i form av en tynn skjerm som plasseres foran TV-skjermen for å forstørre opp TV-bildet. Skjermen forstørrer ca. 1,5X, som for noen er tilstrekkelig til at det blir lettere å se på TV. I de fleste tilfellene oppnås imidlertid samme eller bedre effekt ved at man reduserer avstanden til TV-skjermen. DARPA Grand Challenge. DARPA Grand Challenge er navnet på en konkurranse som arrangeres av DARPA. De konkurrerende lagene skal bygge et kjøretøy som på egen hånd kan forflytte seg fra start til mål via en på forhånd utpekt løype. Konkurransen ble avholdt første gang i 2004. Håndholdte kikkerter. En håndholdt kikkert er et optisk hjelpemiddel. Monokulære håndholdte kikkerter er små, lette og kompakte. De brukes vanligvis for kortvarige synsoppgaver, for eksempel til å lese skilt, bussnumre, gatenavn ol. De fleste monokulære kikkertene kan fokuseres ned til 20–30 cm slik at en kan se på en badevekt, en gradestokk osv. Forstørring er fra ca. 2,8–8X. Binokulære håndholdte kikkerter brukes særlig av synshemmede som har omtrent lik synsfunksjon på begge øyne. Binokulære kikkerter kan vanligvis ikke fokuseres til avstander under to meter. Forstørring er fra ca. 8–10X. Kikkertbriller. En kikkertbrille er et optisk hjelpemiddel som består av en eller to små kikkerter som er montert i en brilleinnfatning. Kikkertbriller leveres vanligvis med forstørrelse fra om lag 2–8X. Bruksområder. Kikkertbriller er særlig aktuelle dersom den synshemmede har behov for å se på noe på lang avstand over tid, for eksempel TV, kino eller teater. De kan også være aktuelle for synshemmede som har problemer med motorikken, slik at det blir vanskelig å bruke en håndholdt kikkert. Ved bruk av kikkertbrille for å se på TV, må man sitte så langt unna at hele TV-skjermen sees gjennom kikkerten. Anvendelse. Det som oftest medfører problemer for brukere av kikkert eller kikkertbriller er å fokusere den riktig, holde den rolig samt å sikte inn det en ønsker å se på. Når det gjelder bruk av kikkerter for å se bedre på lang avstand, kan det være verdt å merke seg at en halvering av avstanden til det man ser på tilsvarer 2X forstørring. For noen vil det for eksempel være en bedre løsning å flytte seg nærmere fjernsynet enn å benytte en kikkertbrille eller en forstørrelsesskjerm. Kirill Razumovskij. Grev Kirill Grigorjevitsj Razumovskij, (russisk: Кирилл Григорьевич Разумовский, ukrainsk Кирило Григорович Розумовський - "Kyrylo Hryhorovytsj Rozumovskyj", født, død) var en ukrainsk hetman og russisk generalfeltmarskalk. Han ble utnevnt til president for det russiske vitenskapsakademiet da han nettopp var blitt 18 år gammel. Dette var på grunn av påvirkningen fra hans bror, Aleksej Grigorjevitsj Razumovskij. I 1750, ble han hetman for de ukrainske kosakker. Han tjente som hetman til 1764. Razumovskij valgte Hlukhiv og Baturyn som steder for hetmanens residens, og fikk oppført overdådige barokke palasser. Den keiserlige arkitekten bak palassene var Andrej Kvasov. Razumovskij planla også å åpne et ukrainsk universitet i Baturyn. Katarina den store, som han helhjertet støttet under hennes ektemanns herredømme, gjorde ham til feltmarskalk, selv om han aldri deltok i et slag. Til tross for dette, ble hun snart skuffet. Hun likte ikke hans idé om å gjøre hetmanskap til et arvelig embede, og opphevet hans status som feltmarskalk. Kirill hadde flere sønner, av hvem grev Aleksej Kirillovitsj (1748–1822) var utdanningsminister i 1810-16, og prins Andrej Kirillovitsj (1752–1836) var russisk ambassadør i Wien. Fedreland. Fedreland er nasjonen til ens fedre eller forfedre. Uttrykket kan bli tolket nasjonalistisk eller patriotisk.. Nedenfor gjengis folkegruppers navn på sitt fedreland. Eksterne lenker. __NOTOC__ Tromsøregionen. Tromsøregionen er en byregion i Troms fylke i landsdelen Nord-Norge som i henhold til "Stortingsmelding nr. 31 (2002-2003)" består av de to kommunene Tromsø og Karlsøy. Antall innbyggere er per. Regionsenteret er byen Tromsø. I Tromsø-områdets regionråd inngår også Balsfjord kommune. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Stor-Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene ikke har en slik relasjon. Glaucopsyche alcon. "Glaucopsyche alcon" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har mørk blå-svart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er gråbrun med flere små mørke flekker i hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svært svakt, nesten ikke synlig blågrønt fargefelt seg. Bakvingenes underside mangler gulorange flekker, men har flere små mørke flekker i lyse ringer. Hunnen er lik hannen, men har litt rødere blålilla farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørk linje. Bakvingene har lysere flekker langs bakkanten. Undersiden er lik hannen. Vingespennet er mellom 29 og 35 millimeter. Fasettøynene er mørke. Palpene stikker spisst fram foran hodet. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er svakt rødlig med mørkt hode. Etter at den er blitt hentet av maur til en maurtue, skifter den farge til gulhvit. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er bønneformet og urørlig, den er gyllen gult på farge. Levevis. "Glaucopsyche alcon" foretrekker tørre til litt fuktige åpne sandholdige lokaliteter, langs strender og lignende. Den kan også finnes i åpen skog med større områder av sand eller svaberg, og ofte langs skogskanten. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er stort sett i juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever på klokkesøte ("Gentiana pneumonanthe") i Norden, men lengre syd i Europa lever den også på andre arter i planteslekten "Gentiana". "Glaucopsyche alcon" lever som eldre larver i samspill (symbiose) med maur, særlig i slekten "Myrmica". Larven lever den første tiden som plantespiser på frøanlegget til næringsplanten. Men bare de første 10 til 20 dagene, til den har vokst til en lengde på omtrent 3-4 mm. Da slipper den seg ned på jorden, hvor en maur etterhert vil finne den. Ved den minste berøring utsodrer larven et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet. Når mauren finner larven blir den tatt med til maurtuen, hvor larven fortsetter å leve inne i maurtuen, av mat maurene har samlet. Larven overvintrer i maurtuen. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig også et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Glaucopsyche alcon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet gjennomføres i maurtuen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Etter klekking og mens vingene fortsatt er reduserte og ikke tørket, kryper sommerfuglen ut av maurtuen, uten at maurene gjør den noen skade. Rødlisteart. "Glaucopsyche alcon" har hatt tildels stor tilbakegang flere steder i Europa og er en rødlisteart. Grunnen er at dens leveområder har blitt utbygd og ødelagt, men også endringer måten jordbruket blir drevet på har hatt negativ innvirkning. Samtidig har den på andre steder som militære skytefelt klart å etablert seg. I Norden finnes arten kun ved kysten og er helt avhengig av larvens næringsplante klokkesøte ("Gentiana pneumonanthe"). "Glaucopsyche alcon" er på IUCN rødlisten ("2007 IUCN Red List of Threatened Species."), og har kategorien LR/nt – "Nær truet" (Near Threatened). Utbredelse. "Glaucopsyche alcon" finnes i mellom- og sydlige Europa, østover i Asia, omtrent til Mongolia. Den finnes noen få plasser i Danmark og i det syd-vestlige Sverige. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Pseudophilotes vicrama. "Pseudophilotes vicrama" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har blålig farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst bånd eller søm ytterst med mørke punkter eller flekker. Innenfor et bredere mørkt felt. Vingeundersiden er lysgrå, men litt mørkere ved roten. Vingeundersiden har ganske store mørke flekker, men uten de lysere hvite ringene som er vanlig hos flere av blåvingene. Bakvingenes underside har noen adskilte gulorange flekker. Hunnen har mørk blå-brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller søm, med mørke flekker. Innenfor, langs vingeranden er en rad med diffuse gråsvarte flekker. Undersiden er lysere og grå med flere svarte ganske store flekker. Bakvingenes underside har noen adskilte gulorange flekker. Vingespennet er mellom  og 22 29 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunt eller blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er synlig eller beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. "Pseudophilotes vicrama" finnes på åpne, tørre sandholdige gresskledde lokaliteter. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på smaltimian. "Pseudophilotes vicrama" lever i begrenset omfang, i samspill (symbiose) med maur. Larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Larvens kroppstemeratur er mellom 35 og 38 garder °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Pseudophilotes vicrama" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden er om forsommeren og varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Pseudophilotes vicrama" finnes Europa, østover i Asia, til Kina og Japan. Den finnes i det sydlige Finland. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Plebeius agestis. "Plebeius agestis" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen og hunnen er ganske lik hverandre, begge har brun farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser). Langs vingekantene finnes noen orange halmåne formede flekker. Disse er tydeligst bakerst på vingen og er svakere lengre fram mot vingspissen. Vingeundersiden er brunlig grå med mørke flekker i store hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svakt, nesten usynlig, blå-grønt farge felt seg. Begge vingenes underside har noen tydelige gulorange flekker, som er så store at de nesten danner et sammenhengende bånd langs vingekanten. En hvit kile midt på bakvingen når nesten (ikke helt) til den lyse diskalflekken. Den er bare adskilt med en svært tynn linje. Vingespennet er mellom 24 og 28 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er, hvit, litt grønnlig, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den har korte utstående lys hår over hele kroppen. Fargen er grønnlig, med en rød lengdestripe nederst på kroppssiden. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. "Plebeius agestis" finnes på tørre, gresskledde enger. Arten foretrekker rike og steinete lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er i to generasjoner, fra mai til juni og i august til september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges spredt og enkeltvis, helst på næringsplanter som står åpent til, gjerne på bar bakke. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på lodnestorkenebb og småstorkenebb. "Plebeius agestis" lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som nesten fullvokst larve. Puppen. "Plebeius agestis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Plebeius agestis" finnes i Europa og den vestlige delen av Asia. Den er påvist i det syd-vestlige Sverige i Skåne og østlige Danmark. Ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Kileblåvinge. Kileblåvinge er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har lyst nesten turkis-blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere, skarp avsatt svart felt innenfor. Vingeundersiden er grå med noen små mørke flekker i smale hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et mørkt blå-svart farge felt seg. En hvit kile når fra bakvingekanten og inn i midten av vingen, litt forbi diskalflekken. Bakvingenes underside har svakte nesten ikke synlige gulorange flekker langs ytterkanten. Hunnen har mørk ensfarget brun farge på vingeoversiden, uten flekker. Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller kant (frynser). Undersiden er lik hannens. Vingespennet er mellom 25 og 28 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er grønnlig, hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, men gulere på bakerste delen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. Kileblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker kalkrike lokaliteter, og finnes gjerne i kraftlinjegater og langs veiskråninger og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til midten av august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser, vanligvis på skogstorkenebb. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Kileblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Kileblåvinge finnes på egnede lokaliteter i Europa og østover til Atlasfjellene. Den finnes bare i spredte forekomster som er adskilt fra hverandre. Arten finnes i det østlige Sverige og Finland. Mangler i Danmark. I Norge ble den første gang observert, øst i Hedmark sommeren 2006. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Lycaena tityrus. "Lycaena tityrus" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har brun-blå farge på vingenes overside med noen mørkere runde flekker. Langs vingeranden et mørkere felt. Diskal-flekken er tydelig og mørk. Hunnen har har brun-blå farge på oversiden av framvingene. Langs vingeranden finnes et mørkt brun-svart bånd eller felt. Lengre inn et rød orange farge felt med mørke halvmåneforede flekker. Diskal-flekken, samt noen flere små runde flekker er tydelige og mørke. Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Framvingeundersiden er lyst orange med mørke flekker i svært tynne lyse ringer. Bakvingenes underside er mer brungrå. Den har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd, hvor det på hver side er små mørke halvmåne flekker. Bakvingen har en svak antydning til en stjert. Vingespennet er mellom 26 og 31 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er gråhvitt, rundt og flatt, med et grovt punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Unge larver er mer orangefarget, i senere stadier er fargen mer ensfarget grønnlig. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er skittengul med små mørke flekker, bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. "Lycaena tityrus" finnes på sydvendt tørr blomsterrik gressmark. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flyver i to generasjoner, fra midten av mai til midten av juni og fra midten av juli til begynnelsen av september. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på engssyre ("Rumex acetosa") og bergsyre ("Rumex acetosella"). Den lever sjeldent eller i svært liten grad i samspill (symbiose) med maur. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Lycaena tityrus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Lycaena tityrus" finnes i Europa, og østover i mellom- og nordlige Asia. I Norden fantes den sporadisk helt sør i Danmark, men er nå forsvunnet. Mangler i Sverige, Finland og Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Bow Road undergrunnsstasjon. Bow Road undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene District og Hammersmith & City i Londons undergrunnsbane. Den ligger i Bow i det østre London, 200 meters gange fra Bow Church DLR-stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1902 av jernbaneselskapet "Whitechapel & Bow Railway", som senere ble en del av dagens District-linje. Billetthallen er i dag "grad II"-verneverdig. Billedhuggeren. Billedhuggeren (latin "Sculptor") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Bromley-by-Bow undergrunnsstasjon. Bromley-by-Bow undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene District og Hammersmith & City i Londons undergrunnsbane. Stasjonen skiftet navn fra "Bromley" kort tid etter opprettelsen av Greater London i 1965, for å unngå forvirring i forhold til stasjonene i London-bydelen Bromley, som ligger 13 kilometer lenger sør. Stasjonen ble åpnet i 1858 av "London, Tilbury and Southend Railway". I BBC-serien "Østkantfolk" er stasjonen byttet ut på undergrunnskartet til fordel for den fiktive stasjonen Walford East. Wii Remote. Wii Remote, eller kort Wiimote, er en type kontrollenhet til Nintendo Wii. Hvis man slår et tennisslag med kontrollen, slår også din virtuelle personen i spillet et tilsvarende slag. Dette skjer ved at Wiimoten sender ut et signal, som blir tatt opp av en sensorbar. Wiimoten kan registrere mange forskjellige bevegelser. For eksempel kan man i bilspill snu på Wiimoten som et ratt, slik at bilen gjør den samme bevegelsen. I de fleste spill brukes også en nunchuck, som man beveger seg med. Utseende. Wiimoten er lang og slank, men det er mange tilbehør slik at den får andre former. Annet. Det kommer én Wiimote sammen med Nintendo Wii, man kan kjøpe flere. Med tilleggsenhetene leveres spillet Wii Play som utnytter Wiimoten til det ytterste. Mange har klaget over at Wiimoten ikke blir brukt maksimalt; i mange spill er ikke bevegelsesfølsomheten 1:1 eller 2:1, men ofte 10:1. Dette gjør at noe av poenget med Wiimoten forsvinner. Kjersti Markusson. Kjersti Markusson (født 1955) er en norsk politiker (SV) fra Evenes i Nordland. Markusson har bakgrunn som lærer, med lærerutdanning fra Tromsø Lærerhøgskole. Hun ble i 1991 medlem i Evenes kommunestyre, og i 2000 i Nordland fylkesting. Markusson var fra 2003 til 2005 Fylkesråd for økonomi i Nordland. Fra 2005 til 22. oktober 2007 var hun statssekretær i Finansdepartementet. Etter denne datoen har hun hatt samme verv ved Statsministerens kontor. Markusson har også hatt ulike verv lokalt og sentralt i Utdanningsforbundet Plaistow undergrunnsstasjon. Plaistow undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene District og Hammersmith & City i Londons undergrunnsbane. Den har tre plattformer, to gjennomgående og en til å snu østgående tog. Stasjonen ble åpnet i 1858 av "London, Tilbury and Southend Railway". Billetthallen fra 1905 er fredet. Bjørnevokteren. Bjørnevokteren (latin "Bootes"), også kalt bjørnepasseren og oksedriveren, er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Om man inkluderer de svakere stjernene kan dette stjernebildet oppfattes som en stor menneskelignende figur som kikker mot Store bjørn. Det er ikke klart hvem Bjørnevokteren er ment å symbolisere, men ifølge en av mytene var han en oksefører for Karlsvognen i Store bjørn. Han brukte der hundene Chara og Asterion (fra stjernebildet Jakthundene). Oksene var knyttet til polaraksene, så Bjørnevokterens handlinger holdt himmelen i konstant bevegelse. Plassering og offisielle navngivelser. Bjørnevokteren' betegner stjernebildet som hanken i Karlsvogna peker mot. 'Bjørnevokteren' er det offisielle norske navnet. Den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) sitt offisielle navn er Boötes (Βοώτης). Arkadia: Kallypso, Zevs og Arkas. De forskjellige navnene svarer til et vell av forskjellige astromytologier. Boötes og Bjørnepasseren hører til forskjellige utviklinger av tilstøtende mytologier. Om man tar utgangspunktet i 'Bjørnevokteren' hører det sammen med benevnelsene Store Bjørn og Lille Bjørn, i tillegg til Jakthundene (Chara og Asterion). I og for seg kan hele stjernehimmelen tolkes i forhold til den Arkadiske mytologien, Historien om Zevs og Kallisto, Lyakjon, sønn av Priamos, og barnet Arkos, den første kongen av Arkadia, er en av de mest prominente astromytologiene. Kilden for disse opplysningene er å finne i Richard Hinckley Allens verk "Star-Names Their Lore and Meaning" (første gang utgitt i 1899), som fortrinnsvis er et oppslagsverk over historiske kilder til et stjernehav av forskjellige og sammenvevde navngivelser. Stjernebildet Bjørnepasserens betydning knyttes i særdeleshet til den mest lyssterke stjernen i konstellasjonen, med det offisielle navnet Boötes; som det er tilsynelatende uenighet om hva kommer av. Boëtes blir ofte tolket som Plogkjøreren, i den astromytologien er Store Bjørn en Okse. Når vi benevner Store Bjørn som Karlsvogna, er det riktig å se Bjørnevokteren som Karl den Store. Her i Norden, hvor "vi" da lå i krig (Vikingtida) med det Hellige Tysk-Romerske rike, kalte man vogna fremdeles for Odinsvogna, hvormed det er naturlig å slutte at Bjørnevokteren var Odin... Hinckley mener at det vanlige er at navnet på den lyssterkeste stjernen samsvarer med konstellasjonen. Det offisielle navnet på denne stjernen er idag Arkturus. I fortellingen om Kallisto, som er minst like gammel som Hesiod, blir hun forvandlet til en Bjørn (Ursa Major) av Juno/Hera, Zevs gemalinne. Kallisto var en nymfe i følge med gudinnen Artemis. Kallisto regnes som den mytiske mor til folket fra Arcadia, et av de greske områdene, i Peleponnesia. Det mytiske dramaet speiler formodentlig også konflikten mellom Athenerne og Peleponneserne (jf. Aristofanes 'Lysistrata', klassisk konflikt mellom by og land). Arcadia-navnet kan knyttes til at folket her regnet det som både Zevs og Hermes sitt fødested. Noen regner Kallistos ganske grusomme far, Lykjaon (Lycaon) for å være Bjørnepasseren, liksom Zevs far, Kronos, blir han regnet som en kannibal. Hinckley antyder at Homer knyttet bildet til den Egyptiske Horus. Lykjaon (Lycaon) testet Zevs ved å servere ham et slaktet, partert og vel tilberedt menneskebarn i et herremåltid. Lykjaon var neppe særlig fornøyd med at Kallisto var blitt med barn med Zevs. Zevs oppdaget saken, og kastet forbandelsen som gjorde Lykjaon til varulv. I stedet for å knytte Lykjaon til Bjørnevokteren er det derfor mer naturlig å knytte ham til stjernebildet Lupus, Ulven, som er å finne på sydhimmelen under Vekten og Kentauren (i samme astronomiske lengdegradsone som Bjørnevokteren). I og med at hovedstjernen i Bjørnevokteren heter Arkturus, som også kan oversettes med 'den som ser til bjørnene' er det nærliggende, og tradisjon for å identifisere ham med Kallisto og Zevs sønn Arktos, også kallt Arkas. Bjørnevokteren, som Arkturus, blir allerede 800 før Kristus, benevnt av Hesiod i "Arbeid og Dager - en Boöitiansk hyrdes kalender" (eller mer fiffig: "Dagenes dont: En Bøværings kalender for gjetervirksomheten"). Kallisto hadde som alle nymfene i Artemis/Dianas følge avlagt kyskhetsløfte. I følge Ovid forvandlet Jupiter (Zevs) seg til Diana, og lurte henne inn i en omfavnelse som utviklet seg til en voldtekt, hvormed hun ble gravid. Noen tid seinere oppdager den virkelige Diana at Kallisto er med barn som fører til at hun blir kastet ut av kvinnefølget, og følgelig føder hun Arkas alene i villmarken. Juno (Sivilisasjonens Kvinne) hevnet sin sårede stolthet, eller redsel for å miste Zevs til en landsens og nomadisk Kallisto, og forvandlet henne til en Bjørn, Ursa Major, Ursula. Seksten år seinere er Arkas uforvarende i ferd med å drepe sin mor, bjørnen, på jakt med spyd. Zevs kommer til unnsetning og plasserer, i følge noen kilder, dem på stjernehimmelen. Juno blir mektig forarget over dette og ber Oseanus (Hav-elven rundt Jord-landet, les horisonten) om at de to ikke skal få dyppe seg i hans himmelske vannet (en terskel mellom underverden og oververden). Utfra denne fortellingen er det logisk å regne Arcus som Lillebjørn, Ursa Minor, siden Bjørnevokteren treffer horisonten. Men i astromytologien kan en skikkelse være representert flere steder, som en tegneserie, og i flere lag. Dog, slår Ovid fast i det andre verket av Fasti at Arktofylaks (en annen benevnelse av Arkturus) i stjernehimmelen var den jordiske Arkas, til tross for antagelsen av at den sistnevnte er representert av Lillebjørn; Ovid identifiserer Lillebjørn med Septentrio, som han kaller Nordavinden, ellers mest kjent som Boreas. Temaet om Zevs voldtekt av Kallisto kan sies å speile seg i fortellingen om Boreas voldtekt av Orithyia. Stjernene Pherkad og Kochab tolkes, i følge Hinckley, av Ovid som Atlas tvillingsøyler, fordi de der nær polpunktet, holder jorden oppe. En vesentlighet iboende i fortellingen, kan knyttes til at Kallisto betyr «den vakreste». Slik kan fortellingen også sies å speile seg i en annen fortelling i Ovid's Metamorfoser, nemlig den om Cupido og Psyke, prinsessen av Sicilia blir også beskrevet som den vakreste; selv Venus blir sjalu, og vil påføre henne en umulig skjebne. Det åpner for en astromytologisk lesning av hele Ovids verk. Kallistos metamorfose kan knyttes til hvordan Ursa Major, eller 'den vakreste', på grunn av presesjonen - forskyvningen av jevndøgnspunktene, knyttet til de store tidsaldersyklusene - ble sirkumpolar, altså ikke lenger traff horisonten (og slik var forvist fra jorden). Kallisto ble vandrende hvileløs i villmarken, det vil si rundt nordstjernen. I vår tid streifer forsåvidt bjørnelabben (Alula Australis) igjen så vidt horisontlinjen, som kan tolkes astromytologisk som 'den aller vakrestes' tilbakekomst. Barnet som Lykjaon serverer til Zevs er antatt å være Arkas, hans sønn, dermed, så å si, en gjentatt iscenesettelse av Zevs egen barndomsfortelling. Men Zevs heler sin sønn, forvandler Lykjaon (Lycaon) til Ulven og rammer hans 50 barn med tordenkilen. Paralleller. I lys av denne historien framstår Arkas av Arkadia som en sterk parallell til Dionysos/Bakkhus, eller Sabazius som romerne identifiserte med Herren Sebaot (YHVH Shabaot), gjenspeilet i Noah, som i følge bibelen oppdaget vindyrkingen. Dette er interessant fordi Bjørnepasseren er blitt identifisert med disse: Etter at Zevs forvandlet Lykjaon (Lycaon) til den første varulven, og Arcas ble samlet og helet etter parteringen og ofringen, blir han kongen av Arkadia. I astromytografien (et grunnleggende interkulturelt studium) er det relativt vanlig at forskjellige folk oppfatter nattehimmelen som underverden (men ikke nødvendigvis i noen negativ forstand); noe som er naturlig nok siden solen markerer hva som er opp. Når vi ser "opp" i nattehimmelen, har det ikke vært uvanlig å forestille seg at en så "ned" i forhold til solen. Forestillingen om at man i gamle dager trodde at jorden var flat, er en forenklet forståelse. Forsåvidt er det galt å historisere perspektivet om at nattehimmelen er 'under'. Bonden og Hyrden, eller Settleren. I følge mytene som betegner Bjørnevokteren som oksefører for Karlsvognen i Store bjørn, ses oksene bundet til polaraksen, Nordstjernen, Okseføreren er den som driver hele himmelhvelvingen rundt. Idéen om at bildet betegner en hyrde kommer trolig fra den arabiske tradisjonen. Det knytter seg til forestillingen om en stor innhegning av får rundt Nordstjernen. 1700-talls astronomen Joseph Jerome le Francais de La Lande kaller figuren vi har med å gjøre Custos Boum, Okseholderen, og Bubulus, eller Bubulcus, Oksebonden. Som en adspredelse kan da nevnes at den mytiske grunnlegger av Byblos, regnes som Kronos, nevnt tidligere som en som stjernebildet har representert. En interessant referanse siden det Norske Kongehus regner dette som sin fortellings opphavssted, i følge Prinsesse Märtha Louise. Rett ved siden av Bjørnepasseren er den Nordlige Krone, så å si i Hyrdens varetekt. Erhardt Weigel, en tysk astroteolog og professor i matematikk ved Jena Universitetet, kalte konstellasjonen for de tre svenske kronene. Han forsøkte å reformere navnene på alle konstellasjonene, og gi dem navn knyttet til europeiske kongehus. Hyrden Boötes er behandlet som Ikarius, som ble drept av hyrdene som han hadde drukket seg full med, men som ikke kjente til konsekvensene, bakrusen, og derfor trodde seg forgiftet av ham. Ikarius hadde fått vinen av Bakkhus/Dionysus. I omtanke for hans datter, Erigones sorg, og hunden Maera, plasserte Jupiter/Zevs hennes far som Boötes, sammen med henne selv som Jomfruen, Noen holder hunden som en av himmelhvelvingens hunder, mest sannsynlig Lille Hund (Canis Minor), men Prudens kalte Nordens Krone for Maera. De tidlige katolikkene oppkalte hyrden etter Pave St. Sylvester I. Den første pave etter at den Katolske Kirke ble sentraladministrert ved kirkemøtet i Nicea 325, som kom i stand på befaling av Imperator Caesar Flavius Constantinus Pius Felix Invictus Augustus Maximus, Kort sagt, Konstantin den Store (han ble trolig selv knyttet til stjernebildet Kefeus (Regnet som den Royale linjens far i følge Hinckley Allen). Den Gode Vandreren, eller Lansebæreren. I den Vediske litteraturen er Bjørnevokteren forbundet med det 13. Månehuset – Nakshatra – Svati, den Gode Vandreren, eller mulig Sverdet, men framstilt det som et kjede av korall, en juvel, lapis lazuli eller perle, men det er også kjent som Nishtya, utkastet. Araberne kjente han som Lansebæreren, eller bæreren av skjebnesverdet: Al Simak al Ramih, nå hovedsakelig knyttet til Arkturus, alfa stjernen. Men det er interessant fordi sverdet knytter seg til Arthur Pendragon, og sverdet Excalibur. Kineserne kalte figuren for Ta Kio, Det store hornet, og kalte konstellasjonens Gamma stjerne Heuen Ko, det himmelske spydet. Eksterne lenker. http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Topics/astronomy/_Texts/secondary/ALLSTA/home.html Hege Solbakken. Hege Solbakken (født 22. juli 1972 i Austevoll) er en norsk politiker som representerer Senterpartiet. Hun er fra 2009 statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (i permisjon 16. januar 2012-17. september 2012). Solbakken har en bred utdannelse innen tysk, statsvitenskap og psykologi, og tok i 2001 hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen på hovedoppgaven "Kan frivillige organisasjonar styrke sivilsamfunnet? Tilfellet Etiopia." Solbakken har politisk erfaring både internt i Senterpartiet og fra rikspolitiske organer. Hun entret den rikspolitiske arenaen i 1997 som konsulent for Senterpartiets stortingsgruppe. Hun ble i 1999 politisk rådgiver for samme gruppe, et verv hun avbrutt av andre verv hadde fram til 2005. I 2000 var hun politisk rådgiver for Fiskeriministeren i Kjell Magne Bondeviks andre regjering, og i 2003–2004 jobbet hun som rådgiver i kystavdelingen i Fiskeridepartementet. Solbakken ble i 2005 utnevnt som statssekretær ved Statsministerens kontor, i 2008 som statssekretær i Samferdselsdepartementet og i 2009 som statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun har også erfaring fra Nei til EU. Roger Østlie Sandum. Roger Østlie Sandum (født 10. mai 1970) er en norsk politiker (SV) fra Rælingen i Akershus. Sandum har bakgrunn som fotograf og journalist, og har tidligere vært medlem av Akershus fylkesting. I perioden 2000 til 2005 jobbet han som pressesekretær, informasjonsleder og politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe. Sandum ble i 2005 statssekretær i Finansdepartementet, og fulgte Kristin Halvorsen over i Kunnskapsdepartementet i 2009, der Sandum ble utnevnt til statssekretær 23. oktober 2009. Trehyttelandsbyen. Trehyttelandsbyen er et kollektivt bofenomen som vokste frem i en skogteig i Rælingen kommune. I 1999 kjøpte syv personer en tomt for å starte en liten økologisk landsby. Med tiden ble det bygget fem hytter som har arbeidsrom og soverom oppe i trærne i tillegg til de tre hyttene som var oppført på tomta fra før. Hyttene oppe i trærne måler fra 3,5 til 12 kvadratmeter. Stedet er truet av riving på grunn av manglende planverk. Stedet er blitt svært særmerkt, og selv om det finnes enkeltstående trehytter av tilsvarende størrelse rundt om i Norge så er det uvanlig med en hel landsby. Selve fenomenet med slike særmerkte landsbyer er imidlertid ikke unikt, da det kan sammenlignes med de små fiskerlandsbyene som mange steder er bygd i høyfjellet. En slik fiskerlandsby er Tigerstaden ved Høvren. Under FNs miljøkonferanse i Rio i 1992 ble småsamfunn oppfordret til å finne virkemidler til å sikre fremtiden. Rælingen kommune undertegnet i 2003 «Fredrikstadærklæringen» som er en norske videreføring av Lokal Agenda 21. Som en Lokal Agenda 21-kommune har Rælingen dermed forpliktet seg til å følge LA 21-parolen «tenke globalt, handle lokalt». Elisabeth Walaas. Elisabeth Walaas (født 27. april 1956) er en norsk politiker (Ap), opprinnelig fra Vestfold, men siden 1976 bosatt i Bergen. Walaas har bakgrunn som lærer, og har siden 1987 hatt en rekke verv og stillinger som politisk rådgiver både i departement og organisasjoner. Hun har også hatt en lang rekke lederstillinger i Europapolitiske virksomheter. Walaas var i årene fra 2005 til 2007 norsk ambassadør i Kroatia. Hun var fra høsten 2007 til 4. januar 2010 statssekretær i Utenriksdepartementet, med ansvar for Europa- og handelssaker. I 2011 ble hun utnevnt til ambassadør i Tyrkia. Hun ble i 2006 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Acetamid. Acetamid (eller eddiksyreamid eller etanamid), CH3CONH2, amid av eddiksyre, er et hvitt krystallint fast stoff i ren form. Det er fremstilt ved dehydrering av ammoniumacetat. Det brukes som plasticid og i syntese av mange andre organiske forbindelser. Det er giftig og mulig kreftfremkallende. Anne Margareth Fagertun Stenhammer. Anne Margareth Fagertun Stenhammer (født 28. august 1950 er en norsk politiker (SV) fra Nordland. Stenhammer har bakgrunn som lærer, og var i perioden 1992 til 2000 ordfører i Fauske kommune. Hun jobbet i perioden 2000 til 2005 med ulike internasjonale utviklingsprosjekter. I 2005 ble Stenhammer utnevnt som statssekretær i Utenriksdepartementet, en stilling hun hadde fram til 16. november 2007. Guri Størvold. Guri Størvold (født 27. mai 1976) er en norsk politiker (Sp) fra Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun er fra 20. oktober 2009 statssekretær for statsråd Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet. I februar 2012 sluttet hun der for å begynne som rådgiver i kommunikasjonsbyrået Zynk. Størvold har bakgrunn fra Senterungdommen, Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag, samt som lokalpolitiker i Steinkjer. Hun har grunnfag i statsvitenskap. Fra 1999 har hun hatt ulike rådgiveroppgaver for Senterpartiet. Fra 2005 til 2007 var Størvold også statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet. Da Åslaug Haga ble ny statsråd i Olje- og energidepartementet i oktober 2007 fulgte Størvold med over i nytt departement. Fra 15. september 2008 vikarierte hun som statssekretær i Samferdselsdepartementet. Liv Monica Bargem Stubholt. Liv Monica Bargem Stubholt (født 24. juli 1961) er en norsk advokat og næringslivsleder i enerigsektoren og politiker for Senterpartiet. Hun gikk i 2012 inn i konsernledelsen i Kvaerner ASA med ansvar for strategi og kommunikasjon. Stubholt er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har tilleggsutdanning innen EU/EØS-rett og rettsinformatikk. Hun har arbeidet som advokat fra 1987 og var partner i advokatfirmaet BA-HR fra 2000 til 2005. Da gikk hun inn i Stoltenbergs første rødgrønne flertallsregjering som statssekretær for utenriksminister Jonas Gahr Støre. Hun jobbet perioden 1995 til 1997 som rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Stubholt var fra 2005 til 2009 statssekretær, først i Utenriksdepartementet, og siden fra oktober 2007 til april 2009 i Olje- og energidepartementet. Hun ble ansatt i Aker ASA i 2009 som investeringsdirektør og hun var konsernsjef i Aker Seafoods ASA i 2010. Hun ble valgt som styreleder i Aker Clean Carbon AS i februar 2010 og gikk over til stilling som daglig leder i Aker Clean Carbon AS i 2011 før hun gikk inn i konsernledelsen i Kværner ASA året etter. Stubholt er styremedlem i Norsk Hydro fra 2010 og hun var nestleder i det forskningsbaserte utvalget som utredet Norges samlede avtalerelasjoner til EU (NOU 2012:2). Hun leder Hav21 - regjeringens strategiutvalg for FoU for havets ressursers. Stubholt er medlem av rådet i International Crisis Group og i Frithjof Nansens Institutt. Acetylen. Etyn (IUPAC nomenklatur), (Trivialnavn: Acetylen) sveisegass, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner. Det er regnet for å være det enkleste av alle alkyner siden det består av to hydrogenatomer og to karbonatomer, den kjemiske formelen skrives C2H2. Etyn er en umettet organisk forbindelse fordi 2 karbonatomer har en trippel kovalent binding til hverandre. Karbon-karbon trippelbinding mellom karbon atomer består av to sp hybrid orbitaler for sigma binding, slik at alle fire atomer ligger i samme rette linje, med CCH bindingsvinkler på 180°. Etyn ble oppdaget i 1836 av Edmund Davy som identifiserte gassen som en «new carburet of hydrogen». Det ble gjenoppdaget i 1860 av den franske kjemiker Marcellin Berthelot, som innførte navnet «acetylen». Den blir i dag stort sett brukt til sveising og skjæring av stål. Imidlertid brukes den også i karbidlykter (hodelykter) av personer som driver med grottevandring. Tidligere var det vanlig å bruke karbidlykter både til generell belysning, til lys på biler og motorsykler, av gruvearbeidere og under sildefiske om natten. Under krigen 1940–45 var det enkelte bileiere som i mangel av bensin kjørte på etyn. Etyn er en brennbar, fargeløs og i ren tilstand luktfri gass. Gassen man får kjøpt på flasker i Norge er fremstilt av kalsiumkarbid og på grunn av at det fra karbiden følger med visse forurensinger, har gassen en karakteristisk hvitløkaktig lukt. Blandet med luft blir den svært eksplosiv. Den brenner med en temperatur på opp til 3100 °C, avhengig av hvor mye oksygen som tilføres. Noen gassprodukter blir tilsatt en sterk lukt (odorering) slik at gasslekkasjer skal oppdages (eks. propan, oksygen). Ved fremstilling av etyn i karbidlykter vil lukten fortone seg som ganske sterk og ubehagelig. Maniitsoq. Maniitsoq, tidligere stavet Manîtsoq (dansk: Sukkertoppen) er en den eneste byen, og administrativt sentrum i Maniitsoq kommune, på vestkysten av Grønland. Kommunen har i tillegg tre bygder; Kangaamiut, Napasoq og Atammik. Byen har 2 785 innbyggere pr 5. oktober 2007. Det grønlandske navnet betyr «stedet med ujevnt terreng». Den danske navnet har byen fått fra to kjegleformede fjell rett nord for byen. Maniitoq har lufthavn, som ligger rett vest for byen, og en heliport som ligger i sentrum. De har også egen politistasjon, lokalradio, idrettshall, hotell, museum (Maniitsoq Museum), rådhus, forsamlingshus og fotballbane. Byen har to skoler; Atuarfik Kilaaseeraq og Kuuttartup Atuarfia. Byens tannklinikk holder til på Atuarfik Kilaaseeraq. De tre andre bygdene i kommunen besøkes minimum to ganger årlig, med et mobilt tannlegekontor. Maniitoq ble etablert i 1755 som en handelskoloni, da med det danske navnet «Sukkertoppen». Den ble etablert der dagens Kangaamiut ligger, men ble flyttet til som nåværende beliggenhet i 1782. Arkeologiske funn her indikerer at det har bodd mennesker her i over 4 000 år. Andreas Jacobsen. Andreas Jacobsen (født 6. februar 1909 i Stavanger, død 20. mars 1995) var en norsk forfatter. Han skrev en rekke fortellinger på stavanger-dialekt og er kjent under kunstnernavnet «Ajax». Andreas ble født i Vinkelgaten 16, mellom Pedersgata og Fiskepiren i Stavanger. Her bodde han også til han ble fjorten år, da familien flyttet til Våland. Seksten år gammel startet han som bud i Det Stavangerske Dampskibsselskap, og han ble værende i selskapet fram til han gikk av med pensjon i 1976. Da var han personalsjef. Andreas ville egentlig bli tegner, men det var en umulig levevei i de harde trettiårene. De første artiklene sine illustrerte han selv. Etter hvert ble det tegneren Henry Imsland en ofte brukt illustratør. Jacobsen møtte ofte de to vennene Gard Paulsen og Michael Håland til et slag sjakk om søndagen. Paulsen var fotograf og hadde blant annet oppdrag for Stavanger Aftenblad. Jacobsen leste et par av de første tekstene sine for vennene, og dette førte til at Paulsen tok med tekster og tegninger til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad. Dette ble starten for en lang rekke tekster og fortellinger fra Jacobsens hånd i avisa. Den første teksten sto på trykk 8. september 1934, den siste 9. oktober 1991. I starten brukte Jacobsen pseudonymet «Ajaks», men endret dette snart til «Ajax». Under dette navnet er han blitt en svært populær forfatter i hjembyen. Gjennom historiene beskrev Jacobsen ulike sider ved bylivet. Ajax skrev på stavanger-dialekt. Spesielt kjente er historiene om Johanna og Broremann: Disse to har fått en egen statue i bunnen av Nygata, laget av Svein Håvarstein. Stavangerfarsen «Gudlabadne te na mor» skrev Ajax på bestilling fra teatersjef Bjørn Endreson, og stykket hadde urpremiere 2. juledag 1957. Det er siden blitt vist en rekke ganger på Rogaland Teater, med stor suksess. Ajax laget også visetekster, blant annet «Det e sjynt å kjøra buss», «Hyttå på Bersagel» og «And i Breiavann». Jacobsen mottok en rekke priser, blant annet Stavanger kommunes kulturpris i 1983. I 1985 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Atuarfik Kilaaseeraq. Atuarfik Kilaaseeraq er den største av de to folkeskolene i byen Maniitsoq på vestkysten av Grønland. Den andre folkeskolen er Kuuttartup Atuarfia. Navnet har skolen fått fra "Kilaaseeraq Biilmann", en av skolens tidlige lærere. Atuarfik Kilaaseeraq dekker 1. til 11. skoletrinn, og har 423 elever fordelt på 31 klasser. Til sammen 43 lærere er ansatt. Skolen har både gymsal, bibliotek og fritidsklubb. Det foregår også fritidsundervisning for voksne her på skolen, og byens tannklinikk holder også til her. De tre andre bygdene i kommunen besøkes minimum 2 ganger årlig, med et mobilt tannlegekontor. Ledende skoleinspektør pr 2007 er Elna Heilmann. Kuuttartup Atuarfia. Kuuttartup Atuarfia er den minste av de to folkeskolene i byen Maniitsoq på vestkysten av Grønland. Den andre folkeskolen er Atuarfik Kilaaseeraq. Kuuttartup Atuarfia ble tatt i bruk i 1974. Den dekker 1. til 7. skoletrinn, og har 118 elever fordelt på 8 klasser, og har i tillegg to spesialklasser. Til sammen 16 lærere er ansatt. Skolen har både bibliotek/datarom og fritidsklubb. Skolen tilbyr også skolefritidsordning. Rikke Lind. Rikke Lind (født 27. juni 1968) er en norsk politiker (Ap) fra Akershus. Fra 2007 til 2012 var hun statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, en post hun overtok etter forgjengeren Karin Yrvin etter at Odd Eriksen fikk fratreden som næringsminister. Lind har lærerutdanning fra Høgskolen i Oslo, men har ikke jobbet i dette yrket, annet enn som vikar like etter videregående. Hun har hatt en rekke ulike politiske verv og stillinger i Akershus og i AUF/Arbeiderpartiet. Lind jobbet i perioden 2001–2007 i ulike næringslivsorganisasjoner, som Energibedriftenes landsforening og Norges rederiforbund. Hun har også sittet i en lang rekke styrer. Maniitsoq Museum. Maniitsoq Museum er et historisk museum og et kulturmuseum i byen Maniitsoq på vestkysten av Grønland. Dette området har vært befolket i over 4 000 år, og museet viser bilder og arkeologiske funn fra disse tidligere bosettingene. Den viser dermed funn fra både Saqqaqkulturen, vikingtiden og den senere Thulekulturen. Museet består av fire bygninger, og bygningene stammer fra 1840-tallet, fra kolonitiden. Bygningene lå opprinnelig i sentrum av byen, men ble på begynnelsen av 1970-tallet flyttet til nordsiden av byen, da fiskefabrikken skulle bygge ut. En av bygningene er viet lokal kultur, og stiller ut malerier, skulpturer, utskjæringer og annet kunsthåndverk fra Maniitsoqområdet. Frode Berge. Frode Berge (født 5. mars 1966) er en norsk politiker (Ap) fra Stavanger. I oktober 2005 ble Berge utnevnt som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, en post han frivillig fratrådte 14. desember 2007. Han er fylkesleder i Rogaland Arbeiderparti. Berge har en cand. mag.-grad i sosialøkonomi, journalistikk og sammenlignende politikk, som senere er påbygd med en Mastergrad i europeisk politikk fra universitetet i Durham i England. Han jobbet i perioden 1996–1998 som journalist i Rogalands Avis, i 1998–1999 som informasjonssjef i Schlumberger Oilfeld Services, og i 1999–2005 som Personal- og organisasjonskonsulent i Stavanger kommune. Berge har lang erfaring fra Arbeidernes ungdomsfylking og fra lokalpolitikk i Stavanger. I perioden 1990 til 1992 var han politisk rådgiver for Johan Jørgen Holst i Forsvarsdepartementet, og i 1996 til 1997 for Sylvia Brustad. Carl Gunnar Gundersen. Carl Gunnar Haave Gundersen (født 1. september 1967 i Stavanger) er nyhetsredaktør i Stavanger Aftenblad. Han har arbeidet i Stavanger Aftenblad siden 1993, hovedsakelig i sportsredaksjonen som han ledet i perioden 2000-2006. Gundersen har bak seg en lang karriere som ishockeyspiller. Han har spilt i tre klubber: Viking Ishockeyklubb (1984-1989 og 1994), Frisk (1989–90) og Vålerenga (1990–1993). Han tok tre NM-gull og tre seriemesterskap med Vålerenga i perioden 1991-1993. Han var også landslagsspiller i ishockey i perioden 1989-1993 med 36 VM- og OL-kamper. Han deltok i A-VM i Bern i Sveits i 1990, B-VM i Ljubljana i Slovenia i 1991, OL i Albertville i 1992, A-VM i Tsjekkoslovakia i 1992 og A-VM i Tyskland i 1993. Erik Lahnstein. Erik Lahnstein (født 23. juni 1972) er en norsk politiker (Sp) fra Oslo. Han er fra 28. september 2012 statssekretær ved statsministerens kontor i Jens Stoltenbergs andre regjering. Lahnstein har en mastergrad i ESST (European studies of Society, Science, and Technology) fra Universitetet i Oslo. Han hadde i perioden 2001 til 2005 flere ulike jobber knyttet til denne utdanningen. Han ble i 2003 valgt til leder i Oslo senterparti, og ble i 2005 politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet. Han var fra 2007 til 4. januar 2010 statssekretær i Samferdselsdepartementet. Fra 4. januar 2010 var han statssekretær i Utenriksdepartementet. Fra 3. februar 2012 var han igjen statssekretær i Samferdselsdepartementet. Han har tidligere hatt ulike verv innen for speiderbevegelsen. Erik Lahnstein er sønn av tidligere kulturminister Anne Enger. Jens Revold. Jens Revold (født 29. august 1948) er en norsk politiker (SV) fra Tromsø. Han ble i oktober 2007 utnevnt som statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Revold er utdannet siviløkonom fra BI, og har siden 1975 jobbet innenfor utredning, forskning og prosjektledelse i ulike områder i Tromsø. I tiden 1998-2003 var han Prosjektkoordinator ved Norges fiskerihøgskole, og deretter heltidspolitiker i Tromsø kommune. Revold har i en årrekke vært forsker innen havbruk og fiskerieldelse, og undervist i Marine Management på NFH. Han var tilknyttet Universitetet i Tromsø 1975-83. Han har siden 1993 vært aktiv i lokalpolitikken i Tromsø, på heltid i årene 2003–2007 som leder for Planutvalget og medlem av formannskapet. Fra 2000 til 2007 var Revold også styreleder i Tromsø Veg a/s. Jan-Erik Støstad. Jan-Erik Støstad (født 21. oktober 1953) er en norsk sosialøkonom og politiker (Ap). Han er statssekretær for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Han jobbet i perioden 1979–2000 i Finansdepartementet. I perioden 2000–2005 var han tilknyttet Samfunnspolitisk avdeling i LO. Støstad har siden 2005 vært statssekretær i Arbeidsdepartementet. Han har gitt ut boken «Velferd til salgs – helse, omsorg og skole i et rikt samfunn» (Aktuell, 2004). Libe Solberg Rieber-Mohn. Libe Rieber-Mohn (født 25. august 1965) er en norsk politiker (Ap) fra Oslo. Hun er varaordfører i Oslo i perioden 2011–2015. Hun var Oslo Arbeiderpartis byrådslederkandidat ved valget i 2011. Rieber-Mohn er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og jobbet frem til 2003 innenfor dette fagfeltet. Hun har lang erfaring som lokalpolitiker i Oslo. Hun var medlem av Oslo Bystyre 1987–1991 og 1999–2003. Siden 2004 har Rieber-Mohn vært heltidspolitiker, først som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og fra 2005 til 2009 som statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I 2004 ledet hun Arbeiderpartiets integreringsutvalg. Rieber-Mohn er også nestleder i Oslo Havnestyre og styremedlem i Støttesenter mot Incest. Hun er gift med Rune Bjerke (konsernsjef i DNB ASA) og har to døtre. Brujeria. Brujeria er et meksikansk/amerikansk metal-band. Bandet ble dannet i Tijuana, Mexico i 1989, men holder nå til i Los Angeles i California. Navnet kommer fra et spansk ord som betyr «heksekunst». Gruppens sataniske, narkotiske og maskerte holdning har vært deres nøkkel til suksess, selv om de nylig har opptrådt live på steder i USA og Latin-Amerika. Brujerias musikk har variert i stil over årene, fra grindcore til å begynne med, via deathgrind, til groove metal nå. Sangene er utelukkende er på spansk, og fokuserer på satanisme, anti-kristendom, sex, immigrasjon, narkosmugling og politikk, og har også tekster om å drepe hvite mennesker. Laila Gustavsen. Laila Gustavsen (født 24. oktober 1973) er en norsk politiker (Ap) fra Kongsberg i Buskerud. Ved stortingsvalget 2009 ble hun innvalgt på Stortinget fra Buskerud. Hun var opprinnelig fotterapeut fram til 1999, og har senere jobbet innen kommunal og statlig sektor i Kongsberg. Hun har politisk erfaring helt fra 1987 innenfor Arbeidernes ungdomsfylking, og fra 1996 i Arbeiderpartiet. Hun var fra 2001 til 2009 varamedlem til Stortinget. Gustavsen var fra 2005 til 2009 statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Raimo Valle. Raimo Valle (født 15. september 1965) er en samisk norsk Arbeiderparti-politiker fra Tromsø. Han var statssekretær for fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud frem til 24. august 2012. Valle har en cand.mag.-grad i finsk og samfunnsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, og har fra 2001 til 2006 jobbet med samepolitiske saker. Han har organisasjonserfaring fra fagforeningen Samfunnsviterne og fra Tromsø sameforening. Valle ble i 2007 utnevnt som statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet med spesielt ansvar for same- og minoritetssaker. Ragnarok (band). Ragnarok, er et black metal-band som ble dannet i Sarpsborg i Norge i 1994 ut fra restene av bandet Thoth. Bandet skriver tekster om hedenskap, vikinger, mytologi og satanisme. Terje Moland Pedersen. Terje Moland Pedersen (født 22. mars 1952) er en norsk politiker (Ap) fra Fredrikstad i Østfold. Pedersen har en variert bakgrunn, og jobbet i perioden 1972 til 1974 som stillasbygger i Fredrikstad. Han tok senere politiutdanning, og jobbet i perioden 1974 til 1995 i politiet. Han ble i 1995 heltidspolitiker i Fredrikstad, og har etter dette hatt en lang rekke verv i Arbeiderpartiet. Han har også hatt flere verv i Norsk Politiforbund. Pedersen ble i 2005 utnevnt som statssekretær i Justisdepartementet. Han fikk avskjed i nåde 20. januar 2012. Ross Dependency. Ross Dependency er et newzealandsk biland i Antarktis. Den er oppkalt etter James Clark Ross, som oppdaget Rosshavet. Området styres direkte fra New Zealand av M.F.A (Ministry of Foreign Affairs). Områder. Forskningsbasene Scott Base (New Zealand) og McMurdo Station (USA) er de eneste permanente bosetningene i området, bortsett fra Amundsen-Scott South Pole Station på Sørpolen. Ross Dependency har en rullebane i snøen ved Williams Field. På grunn av de kalde temperaturene garanteres det at fly utstyrt med ski eller hjul på kan lande der året rundt. Historie. I 1923 ble Ross Dependency overført fra Storbritannia til New Zealand. Mulhacén. Mulhacén (3479 moh) er det høyeste fjellet på Spanias fastland, og også på den iberiske halvøy. Fjellet er en del av fjellkjeden Sierra Nevada. Fjellet er oppkalt etter Muley Abul Hassan, den nest siste muslimske kongen i Granada, som i følge sagnet er begravd på fjellet. Fjellet er ikke spesielt bratt, og sørsiden av fjellet er ikke særlig krevende å bestige, i motsetning til den lange vestsiden. Den kortere, noe brattere nordøstsiden er litt mer krevende. Derimot er nordsiden mye brattere, og har mange ruter som forutsetter klatring på snø og is om vinteren. Mulhacén kan bestiges på en enkelt dag fra landsbyene Capileira eller Trevélez, men det er vanligst å overnatte på en bemannet hytte i Poqueira, eller i en enkel, ubemannet hytte ved Caldera vest for toppen. Astri Aas-Hansen. Astri Aas-Hansen (født 16. desember 1970) er en norsk advokat og politiker (Ap). Hun er statssekretær for justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Aas-Hansen er oppvokst i Lillesand og utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Hun jobbet i perioden 2002–2005 som advokat hos advokatfirmaet Elden DA, hvor hun ble partner i 2005. Hun var Erling Havnås forsvarer i rettssaken etter NOKAS-ranet. Hun har bred erfaring fra Arbeidernes ungdomsfylking og Arbeiderpartiet. I perioden 2002–2004 var hun nestleder i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse og møtte bl.a. i partiets sentralstyre. Fra 1995 til 2002 var Aas-Hansen politisk rådgiver for partiets stortingsgruppe. I 2005 ble Aas-Hansen politisk rådgiver for justisminister Knut Storberget og i 2007 etterfulgte hun Anne Rygh Pedersen som statssekretær i samme departement. Astri Aas-Hansen bor i Asker, er gift og har to barn. Søndagsavisen. Søndagsavisen er en dansk landsdekkende gratisavis. Den utgis i 25 lokale utgaver og utkommer hver helg til 2,5 millioner danske husstander. Avisa er reklamefinansiert. Aviskonsernet var på slutten av 1990-tallet aktiv i det norske markedet med eierskap til gratisavisene Osloposten og Byavisa i Trondheim. Kjell Erik Øie. Kjell Erik Ullmann Øie (født 2. mars 1960 i Trondheim) er en norsk politiker (Ap). Øie er utdannet sykepleier, og jobbet som dette fra 1984 til 1988. Etter dette hadde han en rekke andre stillinger innen helsesektoren fram til 2000. I perioden 2002 til 2005 jobbet han som avdelingsdirektør i Kirkens bymisjon. Øie har organisasjonserfaring fra Norsk Sykepleierforbund og var leder av Det norske forbundet av 1948 i perioden 1987-91. Han satt i perioden 1999–2003 i Oslo bystyre. Fra 2000–2001 var han politisk rådgiver for barne- og familieminister Karita Bekkemellem. Ved valget i 2005 ble Øie 2. vararepresentant til Stortinget fra Oslo. 21. oktober 2005 ble Øie utnevnt som statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet. Han gikk av som statssekretær 27. mars 2009 for å bli programdirektør i Plan Norge. Da Partnerskapsloven ble vedtatt i 1993, var Øie en av de mest sentrale premissleverandørene. Han satt som statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet da forslaget til felles ekteskapslov ble fremmet i 2008, og ble av LLH utnevnt til årets æreshomo under Skeiv Ungdom og Skeiv Verdens solidaritetskonsert i 2008. Kjell Erik Øie er nevø av skuespilleren Liv Ullmann. Bygstad. a>.Bygstad er en bygd vest i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Stedet ligger innerst i Dalsfjorden, ca 20 km fra Førde som er regionssenter i Sunnfjord. Til Bergen er det ca 150 km. Kjente personer fra Bygstad: Kjell Otto Bygstad Randi Øverland. Randi Øverland (født 22. april 1952) er en norsk politiker (Ap). Øverland var i perioden fra 17. oktober 2005 til 30. november 2007 statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet. Hun var statssekretær i Kirke, undervisning og forskningsdepartementet for Gudmund Hernes i perioden 1990 til 1995 og for Trond Giske i samme departement fra 2000 til 2001. Øverland er utdannet lærer og har i en årrekke jobbet i undervisningssektoren, først som lærer ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand og fra 1998 som rektor ved Tangen videregående skole. Hun sa opp sin rektorstilling i januar 2008. Hun har lang erfaring fra politisk arbeid og fagforeningsarbeid i Skolenes Landsforbund og er nå styremedlem i Norsk filminstitutt. Charmaine Dragun. Charmaine Dragun (født 21. mars 1978, død 2. november 2007) var en australsk nyhetsoppleser på Ten News. Hun tok sin utdannelse ved Western Australian Academy of Performing Arts og begynte sin karriere som radiojournalist i Perth. Dragun tok sitt eget liv rett før kl 16 fredag 2. november 2007 da hun hoppet fra klippen The Gap i Sydney. Ola Heggem. Ola T. Heggem (født 13. mai 1952) er en norsk politiker (Senterpartiet) fra Rindal. Heggem er utdannet agronom og agrotekniker fra Skjetlein videregående skole, og har fra 1980 vært gardbruker. Han ble i 1988 medlem av kommunestyret i Rindal, og satt i perioden 1992–2005 som ordfører i kommunen. Han ble i 2005 valgt inn som medlem i Senterpartiets sentralstyre. Fra 2005 til 2011 var Heggem statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Han ble gjenvalgt som ordfører i Rindal i kommunevalget i 2011. Vidar Ulriksen. Vidar Ulriksen (født 11. desember 1953) er en norsk politiker (Ap) fra Sogn og Fjordane. Ulriksen er utdannet fisker og har jobbet som dette mesteparten av sitt liv. Han har representert Arbeiderpartiet i bystyret i Flora og vært styremedlem i Sogn og Fjordane arbeiderparti. Han har hatt flere ulike verv i Norges Fiskarlag, og vært styremedlem i Statens fiskarbank. Ulriksen var fra 2005 til 14. januar 2011 statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Forsvarets emblem. Forsvarets emblem (eller merke) er et heraldisk kjennetegn benyttet av det norske Forsvaret som felles symbol for alle våpenarter og avdelinger. Det består av riksvåpenet med to oppadpekende (opprette), korslagte (krysslagte) sverd i gull bak skjoldet. Norges Hær, Sjøforsvar og Luftforsvar har egne kjennetegn. Innenfor disse forsvarsgrenene har de enkelte avdelingene sine egne kjennetegn; se avdelingsmerker. Den svenske Försvarsmakten har Sveriges riksvåpen med tre kroner i et kongekronet skjold og skjoldet er lagt på et opprett sverd. Old Man's Child. Old Man's Child er et norsk symfonisk black metal-band. Navnet «Old Man's Child» står for «djevelens sønn», eller «Satans barn», da «Old Man» refererer til Satan. Historie. Old Man's Child's røtter går så langt tilbake som 1989, da Galder, Jardar og Tjodalv var i et death/thrash-band kalt «"Requiem"». Bandet ble dannet i 1993 av Galder, tidligere kjent som Grusom. Andre medlemmer har kommet og gått, men Galder forblir drivkraften bak bandet, som sjelden er på turne på grunn av de hyppige endringene i besetningen. I 1996 signerte bandet kontrakt med Century Media, og fikk med dette verdensomspennende distribusjon, som gjorde de fikk oppmerksomhet fra nye fans over hele verden. I 2001 ble Galder med i Dimmu Borgir, men hans produksjon under OMC's banner har ikke avtatt. Adipinsyre. Adipinsyre (IUPAC Nomenklatur: heksandiosyre) er en organisk forbindelse i klassen karboksylsyre. Det er et hvitt, krystallint pulver som opptrer som en syre i vandig miljø, selv om det er tungt løselig. Sierra Nevada nasjonalpark (Spania). Sierra Nevada nasjonalpark (spansk: "Parque Nacional Sierra Nevada") ligger i og i tilknytning til fjellkjeden Sierra Nevada i Spania. Den strekker seg fra fjellområdet Las Alpujarras til området Marquesado og dalen Valle de Lecrín. 65 prosent av parken ligger i granadaprovinsen, mens de resterende 35 prosentene ligger i almeríaprovinsen. Noen av fjelltoppene i nasjonalparken strekker seg over 3000 meter over havet. Her finner man over 60 blomsterarter som har spesiell tilhørighet til området. I området lever en stor bestand pyrenéersteinbukk sammen med andre arter, som grevling og villkatt. I nærheten av parken ligger Cortijuela botaniske hage, der endemiske arter fra Sierra Nevada undersøkes og tas vare på. Dragen. Dragen (latin "Draco") er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule. Digenis Acritas. Digenis Acrites (gresk Διγενῆς Ἀκρίτης), kjent i folkesanger som Διγενῆς Ἀκρίτας, er en middelaldersk gresk helt fra et episk dikt, eller en «urromanse» som ble frembragt på 1100-tallet i Østromerriket i den akritiske tradisjonen. Diktet er skrevet på tidlig moderne gresk av en anonym forfatter. Det marker sammen med andre akritiske dikt begynnelsen på den verdslige greske litteraturen. Innledning. Arabiske overfall på Østromerrikets områder er konteksten som fremmes i den første halvdelen av fortellingen, de hendelser som handler om familiehistorien til helten synes å være lokalisert etter en konflikt. Nøkkeltema i den første delen er forsoningen av to folk gjennom ekteskap av de ledende figurer i fortellingen og kristendommens triumf over islam, oppnådd gjennom konvertering og mottakelse av emiren og hans folk. Deres sønn er gitt det kristne navnet "Basileus" (Βασίλειος), men nevnes ved de beskrivende tilnavnene "Digenes/Digenis", kan oversettes som «Tvefødt» på grunn av hans blandete greske og syriske opprinnelse, og "Acrites/Acritas" ettersom han lever ved grensen (ἄκρα). Resten av fortellingen handler om hans opplevelser, sentralt står hans bortførelse av «Piken», hennes navn nevnes aldri, og fortelles mot en bakgrunn av generell fredfylt sameksistens mellom to folk/nasjoner. Manuskriptet. Digenis Acrites er en omfattende fortellende tekst, skjønt det er ikke skrevet utelukkende i en ren episk-heroisk stil. Det har blitt bevart i flere manuskripter og versjoner, de to eldste er "Escorial" (= E, 1867 linjer) og "Grottaferrata"-versjonene (= G, 3749 linjer). Navnene på manuskriptene er avledet fra de bibliotek hvor de blir oppbevart. Det bør merkes at i de former som de har blitt bevart er ikke resultatet av en muntlig tradisjon. Likevel har de opprettholdt eller videreført en betydelig rekke av egenskaper fra diktets muntlige opprinnelse. Fellestrekkene i de to versjonene går tilbake til 1100-tallet. Teksten i Escorial synes å være nærmere den opprinnelige komposisjonen mens Grottaferrata representerer en versjon som er tungt preget av lærd omskriving. Begge tekstene gir fortryllende beskrivelser av livet til militærsamfunnene til Østromerrikets grenseregioner mens figuren Digenis er blitt en konsentrat av de legender som har samlet seg rundt lokale helter. Escorial-versjonen er overlegen av de to i henhold til kraft og nærhet i kampscenene og nøysomhet i stilen. De episke beskrivelsene av ridende riddere og krig er merket av drama, raske bevegelser og livlige visuelle detaljer. Fortellingen. I den første delen, «Emirens sang» bærer de mer opplagte trekkene til episk poesi. Her invaderer en arabisk emir byen Kappadokia og røver med seg datteren til en østromersk general. Emiren lar seg overtale til å bli kristen på grunn av datteren og bosetter seg i det som dagens Romania (Ρωμανία, landområdene til Ρωμηοί) sammen med sitt folk. Resultatet av deres forening er en sønn, Digenis Acrites. Den andre delen handler om utviklingen til den unge helten og hans overmenneskelige egenskaper av tapperhet og styrke: Som sin far røver han datteren til en annen østromersk general og gifter seg med henne; han dreper en drage; han angriper de såkalte "apelatene" (ἀπελάται), en gruppe banditter; og deretter beseirer deres tre ledere i en kamp mann-mot-mann. Ikke en eneste mann, selv ikke den enestående sterke kvinnelige krigeren Maximu, som han også begår utroskap med, er hans likemann. Etter å ha beseiret alle sine fiender bygger Digenis et overdådig palass ved elven Eufrat hvor han ender sine dager i fred. Komposisjon. Digenis Acrites ble fortsatt lest i århundrene etter og teksten ble videreført i ulike versjoner datert så sent som på 1600-tallet. Den episke fortellingen om Digenis Acrites svarer på mange måter til en syklus med andre langt kortere akritiske sanger, spesielt fra Lilleasia, Kypros og Kreta, noen av disse har overlevd fram til i dag. I senere versjoner skal Digenis til sist kun blitt beseiret av Døden ved figuren Thanatos/Karon etter en fryktelig kamp på et «treskegulv i marmor». Thanatos hadde i gresk mytologi tidligere kjempet mot Herakles. Digenis Acrites er skrevet på tidlig demotisk gresk (nygresk) og er komponert i femten stavelser i urimede vers. Rim skjer sjelden. Diktet står ikke fjernt fra de standardiserte, politiske vers i populær østromersk litteratur i perioden. Hver linje står for seg selv og hver halvlinje er omsorgsfullt balansert. Diktet flyter fonetisk med ingen disharmoni og med få gjentagelser. Herkules (stjernebilde). Herkules (latin "Hercules") er det greske mytologiske navnet gitt til et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule. Herkules er oppkalt etter halvguden Herakles (gresk form) fra gresk mytologi og gudeverden. Herakles er den greske formen av navnet, Herkules er den romerske / latinske formen av navnet. M 13 i Herkules. Kulehopen M 13 ligger i stjernebildet Herkules og er såvidt synlig der med det blotte øyet. M13 ble oppdaget i Herkules av Edmond Halley i 1714, og katalogisert av Charles Messier 1ste Juni, 1764. Messier 13 eller M13 er også notert som NGC 6205 og noenganger kalt den store Kulehopen i Herkules eller Herkules' Kulehop. Lock Up (band). Lock Up var et deathgrind-sideprosjekt dannet av bassisten Shane Embury (Napalm Death), med vokalisten Peter Tägtgren (Hypocrisy), den nå avdøde gitaristen Jesse Pintado (ex Napalm Death og Terrorizer), og trommeslageren Nicholas Barker (ex-Cradle of Filth, ex-Dimmu Borgir). De ga ut "Pleasures Pave Sewers" i 1999, og "Hate Breeds Suffering" i 2002, med ny vokalist: Tomas Lindberg (ex-At the Gates). Kangaamiut. Kangaamiut er ei bygd i Qeqqata kommune, på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 352 innbyggere pr oktober 2007. Skolen her heter Kangaamiut atuarfiat. Bygda ligger på en liten øy med samme navn som bygda, ca. 63 km nord for Maniitsoq, og er den plassen der Maniitsoq opprinnelig lå da kolonien ble etablert i 1755, fram til den i 1782 ble flyttet til dens nåværende beliggenhet. 7,62 x 25 mm Tokarev. 7,62 × 25 mm Tokarev er en patron utviklet i Sovjetunionen til bruk i TT-33 pistolen. Patronen er en flaskehalspatron med kulediameter på 7.85 mm (.309 in). Patronen er basert på 7,63 x 25 mm Mauser som gjorde inntrykk på russerne under testing av våpen da de skulle ha ny pistol på 30-tallet, og de konstruerte dermed en nesten identisk patron. Maria Persson. Maria Ann-Christin Persson (født 9. juni 1959 i Stockholm) er en svensk tidligere barneskuespiller. Hun spilte rollen som "Annika" i "Pippi Langstrømpe"-filmene. Pär Sundberg. Pär Sundberg (født 22. oktober 1957 i Stockholm) er en tidligere svensk barneskuespiller. Han spilte rollen som "Tommy" i de populære svensk-tyske barnefilmene om "Pippi Langstrømpe". Pär Sundberg fortsatte ikke som skuespiller som voksen, men studerte i Lund og arbeider i dag med markedsføring i Malmö. Berberhest. Berberhesten, som stammer fra Afrikas middelhavkyst, er beduinenes tradisjonelle ridehest. Berberhesten har levd i denne regionen siden forhistoriske tider. Maurerne og tyrkerne brakte berberhesten med seg som krigsbytte til Europa, hvor den ble grunnstammen i mange fremtredende europeiske raser, bl.a. andalusieren i Spania, og i England bidrog berberen til den engelske fullblods. I dag er det ganske få raserene berbere igjen, de fleste er blitt krysset med araber, for å gjøre dem lettere å trene opp til å bli gode ridehester. Mario Kart Super Circuit. "Mario Kart Super Circuit" er et bilspill utviklet av Intelligent Systems og utgitt av Nintendo til Game Boy Advance i 2001. Benediction. Benediction er et britisk death metal-band fra Birmingham. Historie. Bandet ble dannet i 1988 av Mark Greenway, Ian Treacy, Peter Rew, Darren Brookes og Paul Adams. Etter demoen "The Dreams You Dread»" i 1989 fikk de platekontrakt med det tyske plateselskapet Nuclear Blast. I 1991 forlot Mark Greenway og Paul Adams gruppen (Greenway skiftet til grindcore-bandet Napalm Death. I stedet for Greenway kom Dave Ingram inn som ny vokalist. I 1998 forsvant Ingram til Bolt Thrower, og ble erstattet av Dave Hunt. Det er bare gitarduoen Peter Rew og Darren Brookes som er igjen av den opprinnelige besetningen. Napasoq. Napasoq (tidligere stavet "Napassoq/Napâssoq") er den minste bygda i Maniitsoq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Den ligger på en liten øy ca. 50 km syd for Maniitsoq, kommunens hovedby. Kommunen har i tillegg to andre bygder (Kangaamiut og Atammik), og én by (Maniitsoq). Bygda hadde 99 innbyggere pr oktober 2007. Bygda har en folkeskole som heter Napasup atuarfia. Den hadde flere innbyggere på 1970- og 80-tallet, da en privat fiskefabrikk der tok imot og bearbeidet store mengder laks. Laksebestanden er i dag mye lavere, og fabrikken er nedlagt. Holsteiner. thumb Holsteiner er en hesterase som stammer fra Holstein i Tyskland. Den er mye brukt innenfor sprangridning. Holesteineren er den eldste av de tyske varmblodsrasene, og rasen har fått navnet sitt etter Elmshorn-distriktet i Holstein, området der rasen oppstod i. den ble trolig avlet frem av munker her på 1200-tallet. Hesterasen er godt dannet for kjøring og sprangridning. Mankehøyde: vanligvis mellom 163 og 173 cm. Opprinnelse: Tyskland, Schleswig-Holstein, der ble den trolig avlet fram av munker på 1200-tallet. Farger: Finnes i alle rene farger, de mest vanlige er svart, brun og fuks. Holsteineren er en velformet og godt likt hesterase. Den er kanskje litt tung, dette kommer fra tidligere, den var en populær arbeidshest og mye brukt i hæren. Da 2. verdenskrig var over var ikke behovet for denne tunge arbeidshesten like stort, traktorer overtok også for det tunge gårdsarbeidet, hesten ble sett på som for tung til annet arbeid og antallet av rasen sank derfor. Dermed ble den krysset med andre lettere og edlere hester, engelsk fullblod og Yorkshire Coach horse er de rasene som har størst innflytelse. I dag er holsteineren en velbygd hest, med sterk kropp og et intelligent hode. Hesten har kraftige skuldrer og bringe, og et godt salleie. Beina er korte med kraftige knokler. Bakparten er kraftig og har med dette gjort hesten godt anerkjent som spranghest. Hesten er intelligent og har et vennlig sinn. Den er meget allsidig, og lydig og samarbeidsvillig. Som sagt er holsteineren meget allsidig, og blir brukt innenfor både sprang, dressur, kjøring og feltritt. Fra engelsk fullblod har den fått mot, hurtighet og gode bevegelser. Fra Yorkshire Coach hesten; den gode kvaliteten, god beinbygning, størrelse og styrke. Innflytelsen av disse rasene har gjort holsteineren til den gode hesten den er i dag. Av rasen finnes det nokså få, men den er i gjengjeld av topp kvalitet. Rasen er på topp av dem som deltar i internasjonale stevner, inkludert OL og World Cup. NREM-søvn. NREM-søvn er de fire søvnstadiene man er i, når man ikke er i REM-søvnstadiet. Alle stadiene kommer flere ganger i løpet av en natt. NREM betyr "Non-REM" på engelsk. Ivar T. Henriksen. Ivar Thorer Henriksen (født 25. mars 1938) er en norsk ingeniør som bygget opp og ledet bedriftene AS Sentralrenseanlegget 2 (RA2) og Nedre Romerike Vannverk (NRV) fra slutten av 1960-årene. For sin innsats med å bygge opp disse anleggene gjennom 35 år, ble han 6. desember 2002 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2005 ble han tvunget til å trekke seg etter at Aftenposten gjennom en serie artikler hadde avslørt misligheter vedrørende driften av foretakene, det ble kjent som Vannverkssaken. Aftenposten avslørte bl.a. 20. oktober 2005 at Henriksen gjennom et selskap han kontrollerte i Sør-Afrika hadde kjøpt opp 9 bondegårder, og slått dem sammen til en 40 000 dekar stor jaktfarm. 17. januar 2007 tok Økokrim ut tiltale mot Henriksen, hans sønn og en innleid slamkjører for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Siden ble også entreprenørselskapet PEAB og en annen næringsdrivende tiltalt i samme sak. I tillegg ble flere andre selskaper, politikere og personer gransket i saken. Over 50 vitner var stevnet da saken startet for Nedre Romerike Tingrett 8. oktober 2007. 14. februar 2008 falt dommen i Nedre Romerike Tingrett. Henriksen ble dømt for både grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, til en fengselstraff på åtte år. Han ble også dømt til å betale en erstatning på over 60 millioner kroner og fikk alle sine eiendommer beslaglagt. Henriksen bestemte seg for å anke dommen samme kveld. 11. juni 2010: Eidsivating lagmannsretts dom på 7,5 års fengsel var et halvt år lavere enn Nedre Romerike tingretts dom, og halvannet år under aktors påstand. Henriksen valgte å ikke anke denne dommen. Skabelsen, Mennesket og Messias. Se også "Mennesket (dikt)" "Skabelsen, Mennesket og Messias" er et kosmologisk diktverk av Henrik Wergeland. Et stykke på vei er det et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie. Verket var fullført 17. mai 1830 og kom ut 6. juli samme år, under tre uker etter at dikteren hadde fylt 22 år. "Skabelsen, Mennesket og Messias" var det mest omfattende diktverk som noensinne var utkommet i Norge, ja, i Norden. 14 år senere, på dødsleiet omarbeidet han sitt ungdomsverk i løpet av 2½ måned. Han gjorde store omdiktninger, spesielt i første og tredje del. Første del ble betydelig kortere. I del tre diktet han bl.a. til en serie med framtidsvisjoner (profetier) som han kalte «Jesu aandige Opstandelse». Omarbeidelsen kom ut i slutten av januar 1845 under tittelen "Mennesket". I midtdelen kom det også et par nye avsnitt. Hovedstrukturen er den samme i de to versjonene som følger hverandre i store trekk. Men det er gjort tallrike større og mindre endringer gjennom hele verket. Til sammen supplerer de to utformingene hverandre og kaster gjensidig lys over hverandre. "Skabelsen, Mennesket og Messias" og "Mennesket" kan sies å uttrykke den tilgrunnliggende visjon for Wergelands forfatterskap. Han oppfattet det som sitt hovedverk. Da det var offentliggjort i første versjon, uttalte han at det avspeilet hans «Indre i dets Heelhed», og at hans høyeste ambisjon var å omsette diktets ideer i praktisk arbeid. I februar 1831 skriver han bl.a. dette Morgenbladet: «Høimaalet for mit Liv bliver at fremstille saa stor Samklang som muligt imellem Handling og poetiske Ideer.» Han vet at han vil møte motgang, sier han, og at han både utsetter seg for å bli hånet og for å bli kalt fantast, men det får stå sin prøve: «"mine" Ideer have en ubekjendt Fader, men Menneskekjærlighed til Mor». Videre heter det at verdensdiktet er helliget de tre kristelige muser «Friheden, Sandheden og Kjærligheden», og at hans liv skal gjøres til så «tro prosaisk Commentair til Digtet som muligt.» (Se «Et nødvendigt Ord» i SS b. III 1, 155–61.) Wergelands verdensdikt kan karakteriseres som visjonsdiktning. Mens han arbeidet med det, hendte det at han sammenliknet det med Miltons «Paradise lost». Men ut over genreslektskapet har Wergelands diktverk lite til felles med Miltons. Litt om bakgrunnen for verket. På nyåret 1828 begynte Wergeland å sysle med et dikt som skulle hete «Himmel og Jord». Det var tenkt som et kjærlighetsdikt til Stellas pris. Stella ble mer og mer en mytisk skikkelse, i utgangspunktet inspirert av dikterens ulykkelige ungdomsforelskelser. Utviklingen i kjærlighetslyrikken eller «Stelladiktningen» som viste sine første spirer i 1825–26, tok for alvor fart fra og med sommeren 1827. Veksten kan følges i en hel del brev og, framfor alt, i den serie kjærlighetsdikt som for det meste fikk plass i hans første diktsamling, Digte. Første Ring (1829). Av innlednings- og avslutningsdiktet i debutsamlingen framgår det at Stella etter hvert oppnådde status som muse eller inpirasjonskraft. Gerhard Gran karakteriserer med rette årene fra 1825–29 som Wergelands sterkeste utviklingsår: «i dem indsamlede han det rigeligste stof til sin dannelse, i dem falder hans hjertes alvorligste oplevelse, i dem samler hans personlighed sig til den livsanskuelse, der for alle tider kom til at udgjøre enheden i hans virke.» Prologen til "Skabelsen, Mennesket og Messias", «Til Henrich Steffens», er også et Stelladikt, i slekt med flere av diktene i debutsamlingen. Den viser hvordan kjærlighetsmotivet vokste langt utover den opprinnelige planen. Kjærligheten åpenbaret seg som en universell kraft, og medførte at han også måtte dikte om skapelsens hemmeligheter, menneskets sammensatte vesen og menneskeslektens historie fra Adam og Eva av. På slutten av prologen ser det ut til at han akter å søke støtte i arbeidene til to åndshøvdinger han satte høyt, dikterfilosofen og mineralogen Henrich Steffens, mannen som har fått æren av å innføre romantikken i Norden, og filosofen Niels Treschow. De hadde på ulike måter befattet seg med beslektede temaer i sin diktning og tenkning. Han ber dem om å svale hans brennende «Pande» med «signende Hænder», slik at han skal kunne lykkes i sitt forsett og oppnå «Laurbær». Da diktet endelig så dagens lys, var det blitt et livs- og verdensforklarende dikt med religiøse, filosofiske og politiske perspektiver og var tilegnet sannhetens, frihetens og kjærlighetens talsmenn. Steffens og Treschow er nevnt som sannhetens talsmenn. Hans egen far, Nicolai Wergeland, er nevnt blant kjærlighetens talsmenn. Henrik Wergeland omtalte sitt verk som «Menneskehedens Epos» og «Republikanerens Bibel». Dybdeperspektivet i verket henger sammen med den åndelære som sprang ut av «Stelladiktningen». Det er imidlertid ingen tvil om at hans teologiske, historiske og religionshistoriske studier også har satt dype spor i verket, som i følge ham selv måtte skrives med en «Pensel dyppet i Solen» Store partier rommer lyrikk av en art som aldri hadde vært skapt tidligere i vårt land, og som vår moderne tid trolig har bedre forutsetninger for å gripe enn Wergelands samtid. Fra eksistensiell krise til frigjøring gjennom selverkjennelse. Av dette kan vi trekke følgende slutning: Alle mennesker bærer Guds bilde i sitt indre. Menneskene er derfor likeverdige. Selverkjennelsens sannhet, som også innebærer Gudserkjennelse, frigjør mennesket innenfra, og som konsekvens av den indre frihet, kan det bli i stand til å fremme «Borgerfrihed», dvs. politisk frihet. Sannhet og frihet på alle nivå må imidlertid fullbyrdes i kjærlighet. Oppnås dette ideal, er konsekvensen at fysisk og intellektuelt tyranni undergraves, og «Alle» sitter «jevnt» under himmelens «vide Tag». Denne visjon, som innebærer en utopi, angår både det enkelte mennesket og samfunnet, og er betinget av Wergelands kristendomsoppfatning. Denne er basis for hans samlede innsats som dikter og kulturarbeider. Statens fiskarbank. Statens fiskarbank var en del av statsforvaltningen som forvaltet ulike tilskudds- og låneordninger i tilknytning til fiskeflåten i Norge. Historikk. Den norske stats fiskeribank ble opprettet i lov av 1919, og kom i drift i 1921. I 1948 ble banken omorganisert som følge av en ny lov, som skulle samle eksisterende offentlige finansieringsordninger til fiskerinæringen. I tillegg til pantelån fikk banken mulighet til å yte driftskreditt, og banken fikk da sitt nye navn Statens Fiskarbank. Etter 1950 ble banken en viktig aktør i oppbyggingen av en moderne fiskeflåte, gjennom finansiering av et stort antall nybygg. Dette kom i stor grad som en følge av at omorganiseringen i 1948 hadde gitt aksept for høyere risiko i bankens engasjementer. I 1972 ble det nok en gang vedtatt en ny lov om Statens fiskarbank, og også denne gangen var det en samling av offentlige tilskudd til fiskeriene som fant sted. En av de største endringene som fant sted var at investeringskreditt til fiskeflåten og industrien ble overført til banken fra Distriktenes Utbyggingsfond. Banken drev så fram til 1996 med hjemmel i denne loven. Banken ble i Stortingets sesjon 2006–2007 nedlagt og tilskuddsordningene overført til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Organisasjon. Banken var et forvaltningsorgan med hovedkontor i Bergen og avdelingskontorer i Tromsø, Bodø og Ålesund. Banken hadde et hovedstyre med syv medlemmer. Formann og nestformann ble oppnevnt av Stortinget, mens resten av styret ble utnevnt av Kongen i statsråd. Alle søknader til banken ble sendt gjennom de kommunale fiskerinemndene, som besiktiget panteobjektene, og ga råd i enkeltsaker. Arve Opdahl. Arve Opdahl (født 25. august 1949) er en norsk advokat innen strafferett. Opdahl ble cand. jur. i 1976 og fikk advokatbevilling i 1977. Han jobbet i perioden 1976–1978 som politifullmektig i Romerike og Oslo politidistrikter og var deretter dommerfullmektig hos sorenskriveren i Salten fram til 1980. Etter det startet han egen advokatpraksis. Han er fast forsvarer for Trondheim tingrett og Frostating lagmannsrett. Han fikk møterett for Høyesterett i 2004. Opdahl er styreleder i Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) og leder i Spesialenheten for politisaker i Midt-Norge. Han har tidligere vært leder for Advokatforeningens Uhjelpsutvalg og medlem av Advokatforeningens Hovedstyre. Engvik. Engvik er en liten bygd på Rebbenesøya i Tromsø kommune. Bygda har kun fem fastboende. Den eneste butikken på Rebbenesøy ligger i Engvik. Fiskerinemnd. Fiskerinemndene var fra 1982 til 1997 kommunale organer som var en del av rettledningstjenesten i fiskerinæringen. Nemndene var hjemlet i lov som sa at Fiskerinemnda skulle være statens fagorgan for rettledningstjenesten i kommunen. Den skulle utføre oppgaver pålagt av sentrale myndigheter og fiskerimyndighetene i fylket, og informere disse om kommunale vedtak og tiltak m.v. innen fiskerinæringen. Fiskerinemndene kunne ta opp fiskerispørsmål av interesse for kommunen etter eget initiativ. Fiskerinemndene ble oppnevnt av de enkelte kommunestyrer. I utgangspunktet skulle hver nemnd bestå av 5 medlemmer med varamedlemmer, men departementet kunne godkjenne større nemnder. Nemnda skulle ha samlet kjennskap til de ulike leddene i fiskerinæringa, og fiskerinæringas organisasjoner kunne hver foreslå inntil tre medlemmer og varamedlemmer. Fiskerinemndene hadde ansvaret for føring av manntall over fiskere og fangstfolk. Nemndene ble fjernet i 1997, og ansvaret de hadde ble overført til Fiskeridirektoratet. Glenn Miller. Glenn Miller (født 1. mars 1904 i Clarinda, Iowa, død 15. desember 1944) var en amerikansk jazzmusiker (trombonist), arrangør, komponist og orkesterleder. Miller flyttet som barn med familien til North Platte i Nebraska. Hans musikalske karriere startet da faren hans kom hjem med en mandolin, som rask ble byttet til et horn, som han øvet på til stadighet. Miller startet i slutten på 30 årene orkesteret som senere ble berømt og gjorde «Miller-soundet» kjent. Blant mange kjente melodier kan nevnes "In the Mood", "Tuxedo Junction", "Chattanooga Choo Choo", "Moonlight Serenade" og "Pennsylvania 6-5000". I begynnelsen av 1940-tallet medvirket orkesteret i flere spillefilmer og i 1953 kom filmen "The Glenn Miller Story" som handlet om Glenn Miller, spilt av James Stewart, og hans orkester. Miller gjorde militærtjeneste i US Army Air Force under andre verdenskrig og i forbindelse med forflytning fra England til Frankrike i 1944 med et amerikansk Norseman-fly som forsvant over Den engelske kanal omkom han. Hverken flyet eller Miller ble funnet. Miller, Glenn Miller, Glenn Miller, Glenn Dødens tivoli. "Dødens tivoli" (originaltittel: "Slayground") er en britisk grøsser fra 1983 regissert av Terry Bedford. Hovedrollen spilles av Peter Coyote. Handling. En profesjonell ransmann blir utilsiktet skyldig i drapet på en ung jente og forfølges deretter av faren som har satt en leiemorder etter ham. Om filmen. Filmen vant en pris for beste regi ved "Mystfest" i 1984. Atammik. Atammik er ei bygd i Qeqqata kommune, på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 217 innbyggere pr oktober 2007. Av disse var hele 59 barn under 18 år. Maniitsoq by er den mest folkerike i kommunen, med 2.785 innbyggere. Skolen i Atammik heter Atammiup atuarfia, denne har ca 50 elever. Det er en liten sportshall her, som ble innviet i år 2000, og Atammik er langt framme i bordtennis, i grønlandsk målestokk. Byen ligger ved munningen av Fiskefjorden. Den har tilhørte først tidligere Nuuk kommune, så Maniitsoq kommune fram til kommunereformen i 2009. Atammiup atuarfia. Atammiup atuarfia er den eneste folkeskolen i bygda Atammik, som ligger i Maniitsoq kommune, på vestkysten av Grønland. Atammik er ei svært barnerik bygd, og av bygdas 217 innbyggere var hele 59 under 18 år (tall fra 2007). Skolen har ca. 50 elever, fordelt på 5 klasser, og det er 5 lærere ansatt ved skolen. Olga Jegorova. Olga Jegorova (født 28. mars 1972 i Novotsjeboksarsk) er en russisk friidrettsutøver (mellomdistanse og langdistanse). Jegorova vant gull på 5000 meter under VM 2001 og ble nummer to under VM 2005 i Helsingfors hvilket er hennes største meritter i mesterskapssammenheng. Hun konkurrerte under to olympiske leker der hun som best har blitt nummer åtte på 5000 meter. Jegorova lykkes i 2001 å bli en av jackpotvinnerne i IAAFs Golden League. Vahls gate (Oslo). Vahls gate er en gate på Tøyen i Oslo. Den går mellom Urtegaten og Jens Bjelkes gate. Gaten har fått sitt navn etter botaniker og professor Martin Vahl (1749–1804), som var direktør for botanisk have i København. Arbitrasje. Arbitrasje er en strategi innen økonomi og finans som handler om å utnytte prisforskjeller mellom to eller flere markeder. En kombinasjon av transaksjoner som baserer seg på ubalanse gjennomføres, og fortjenesten er differansen mellom markedsprisene. For akademikere er arbitrasje en transaksjon som ikke innebærer negativ kontantstrøm ved noen sannsynlig eller midlertidig situasjon, og positiv kontantstrøm i minst én situasjon; i korte trekk en risikofri fortjeneste. En person som bedriver arbitrasjehandel kalles for en arbitrasjør. Uttrykket brukes normalt i handel innen finansielle instrumenter, som f.eks. obligasjoner, aksjer, derivater, råvarer og valuta. Dersom markedsprisene ikke åpner for arbitrasjegevinster, vil prisene konstituere såkalt "likevekt" eller et "arbitrasjefritt" marked. Arbitrasjelikevekt er en forhåndsbetingelse for generell økonomisk likevekt. Antakelsen om ingen arbitrasje brukes i kvantitativ finans for å kalkulere en unik, risikonøytral pris for derivater. Statistisk arbitrasje er en ubalanse i forventede verdier. Et kasino har slik arbitrasje i nesten hvert tilfeldig spill det tilbyr – dette kalles normalt for "husfordel". Arbitrasjebetingelser. Arbitrasje omfatter mer enn bare å kjøpe et produkt i ett marked og selge det i et annet til en høyere pris, på et senere tidspunkt. Transaksjonene må finne sted "på samme tid" for å unngå å bli utsatt for markedsrisiko, eller risikoen for at prisene kan endre seg i et av markedene før begge transaksjonene er gjennomført. I praksis er dette bare mulig med verdipapirer og andre finansielle produkter som kan handles elektronisk. I en forenklet verden bør en hvilken som helst vare solgt i et marked, selges til samme pris i et annet marked. Handelsmenn kan f.eks. oppleve at prisen på hvete er lavere i landbruksområder enn i byer. De kan dermed kjøpe varen billig, frakte den til et annet marked og selge den til en høyere pris. Dette er den vanligste formen for prisarbitrasje, men dette forenklede eksemplet tar ikke hensyn til kostnader for transport, lagring, risiko og andre faktorer. «Ekte» arbitrasje forutsetter at det ikke er noen markedsrisiko involvert. Dersom et verdipapir handles på mer enn én børs, oppstår det arbitrasje ved at man kjøper på den ene og selger på den andre simultant. Tatjana Tomasjova. Tatjana Ivanovna Tomasjova (russisk Татьяна Ивановна Томашова, født 1. juli 1975 i Perm) er en russisk friidrettsutøver (mellomdistanse). Tomasjova slo gjennom som langdistanseløper, men valgte etter OL 2000 i Sydney å gå ned til der hun har gjort sine beste prestasjoner. Tomasjova har to VM-gull og ett EM-gull på distansen. Under OL 2004 ble det bare sølv etter Kelly Holmes. Før VM 2007 ble hun skadet på trening og mistet dermed muligheten til å ta sin tredje strake gullmedalje i øvelsen. Foran OL 2008 ble hun utestengt for doping etter forsøk på å manipulere en dopingtest. Overhalla-saken. Overhalla-saken er en betegnelse på en drapssak i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag i april 2007. Natt til 30. april 2007 ble 35 år gamle Anne Grete Vollum og syv år gamle Cicilie Watnan Lian drept på Skogmo i Overhalla. Vollums fraseparerte ektefelle Bahadir Mirzaolimov ble senere siktet og tiltalt for drapene. Mirzaolimov er usbekisk statsborger. Den 2. november 2007 ble Mirzaolimov i Namdal tingrett dømt til 21 års fengsel for frihetsberøvelse, voldtekt og to drap. 9,3 x 62 mm. 9,3 × 62 mm er en patron for rifle som passer til jakt på større dyrearter i Afrika, Europa og Nord-Amerika. Den ble utviklet av børsemakeren Otto Bock i Berlin i 1905. Bakgrunn. 9,3 × 62 ble utviklet for å passe i Gewehr 98-mekanismen, derfor blir den ofte feilaktig omtalt som 9,3x62 «Mauser». Den korrekte betegnelsen er kun 9,3x62. Afrikanske jegere og nybyggere valgte ofte militære våpen p.g.a. driftssikkerhet og lav pris, men myndighetene forbød ofte sivile å bruke militære kalibre. 9,3 × 62 har aldri vært noe militært kaliber og hadde derfor ikke dette problemet. I dag leveres mange forskjellige rifler i 9,3x62. Ammunisjon. Standardladningen i 9,3 × 62 var en 18,5 g (286 grains) kule med en utgangshastighet rundt 655 m/s (2 150 fps). Etter 1. verdenskrig ble ladningene økt, slik at hastigheten ble rundt 730 m/s (2 400 fps), og det kom også lettere kuler. Fabrikkammunisjon er nå tilgjengelig fra Norma, Lapua og RWS. Bruk. 9,3 × 62 er populær i Europa, og særlig i Skandinavia. Den blir ansett som en ideell patron for elg og bjørn. Det samme gjelder for dyr av tilsvarende størrelser på andre kontinenter. Kredittvurderingsbyrå. Et kredittvurderingsbyrå eller kredittratingbyrå er et selskap som gir en kredittvurdering av en person, et selskap eller til og med et land (makro-rating). Når det gjelder kreditt rating, blir det foretatt en kredittvurdering av utstederne av forskjellige typer obligasjoner. Normalt er disse utstederne selskaper, byer, ideelle organisasjoner eller nasjonale myndigheter som utsteder gjeldsverdipapirer som omsettes i et annenhåndsmarked. En kredittvurdering anslår kredittverdigheten, som er utstederens evne til å betale tilbake et lån, og denne vurderingen påvirker rentesatsen som brukes.Rentesatsene varierer mellom obligasjoner og baseres på risikobasert prising, en slags prisdiskriminering basert på forskjellige forventede kostnader ved de forskjellige kjøperne, som gjenspeiles i kredittvurderingen. Det er en klar distinksjon mellom kredittratingbyråer (Credit Rating Agencies: CRA) og kredittvurderingsbyråer. Utstedere av verdipapirer vil typisk kjøpe en rating av et ratingbyrå som Moody's for å kunne verdisette verdipapirene riktig. Mens en bank eksempelvis vil kjøpe kredittvurderingløsninger av et selskap som Experian, for å kunne ta en beslutning i forhold til om en person/foretak får innvilget lån (og på hvilke premisser), basert på ønsket risiko. De mest kjente ratingselskapene er Moody's, Standard & Poor's og Fitch Ratings. I USA snakker man om «de tre store» kredittvurderingsbyråene, som er Experian, Equifax og TransUnion. De mest kjente kredittvurderingsbyråene i Norge er Experian, (tidligere CreditInform) og AAA Soliditet (tidligere Dun & Bradstreet) som i 2011 kjøpte opp kredittvurderingstjenesten av Lindorff. Giovanni Lombardi. Giovanni Lombardi (født 20. juni 1969 i Pavia, Italia) er en tidligere italiensk proffsyklist. Han ble proff i 1992 og la opp etter sesongen 2006. Segeberg. Segeberg er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Segeberg ligger mellom byene Hamburg, Lübeck og Neumünster, og har Bad Segeberg som adminstrasjonssentrum. Segeberg er en del av Metropolregion Hamburg. Segeberg har et areal på 1344 km² og omtrent 258 000 innbyggere (2007). Administrativ inndeling. Distriktet er inndelt i 95 kommuner (Gemeinde). 86 kommuner er administrativt underordnet et av 8 amt, mens 9 kommuner og byer er såkalt amtsfrie og står direkte under distriktet. Tentakel. En tentakel er et avlangt, fleksibelt organ som finnes hos noen dyr, spesielt virvelløse dyr. Ordet brukes også om hårene på bladene til noen kjøttetende planter. Vanligvis brukes tentakler til å spise, føle og gripe med. Caspar Conrad Rafn. Caspar Conrad Rafn (født 4. september 1763 i Viborg, død 15. august 1830 i Randers) var en dansk-norsk embetsmann, blant annet den første amtmann i Nordre Trondhjems amt. Rafn var cand.jur. og kom fra stilling som "assessor i politiretten" i København da han 16. januar 1805 ble utnevnt til første amtmann i det nyopprettede Nordre Trondhjems amt. Som fylkesmann bodde han på sin hustru "Michelle Otilia Andersens" ("Madam Hagerup") gård «Gudmundhus» i Verdal. Rafn søkte avskjed høsten 1814, da han var skeptisk til det nye Norges statsordning. Etter sin tid i Nord-Trøndelag var Rafn blant annet rådmann i Randers og "Herredsskriver" i Nørhald, Støvring og Galten herreder. Han hadde tittel av "etatsråd". Han skal ha vært barnløs. Hans Magnus Ystgaards enakters skuespill "Avskjed for Caspar Conrad Rafn" ble fremført av dramalinjen ved Inderøy videregående skole i 2004/05, i anledning fylkets 200-årsjubileum. Stykket fremstiller en tenkt teateroppførelse gitt av Trondhjems Dramatiske Selskab i anledning av at Rafn som den første amtmann i Nord-Trøndelag tok avskjed i 1815. Francis Lane. a>Francis Adonijah Lane (født 23. september 1874, død 17. februar 1927) var en amerikansk friidrettsutøver. Lane deltok i de første moderne olympisk lekene i Athen 1896. Han konkurrerte på sprintdistansen 100 meter og vant det første heatet med tiden 12,2 sekunder. I finalen kom han på delt tredje plass med tiden 12,6. Annenhåndsmarked. Et annenhåndsmarked eller sekundærmarked er et finansmarked for handel av verdipapirer som allerede har blitt utstedt i en emisjon. I Norge er annenhåndsmarkedet for aksjer Oslo Børs, hvor investorer kan handle med hverandre uten direkte tilknytning til aksjens utsteder. Begrepene brukes også om bruktmarkeder, hvor varer kjøpes og selges i etterkant av førstegangskjøpet. Markedet som oppstår rett etter at et verdipapir utstedes, kalles ofte for et ettermarked. Når nylig utstedte aksjer noteres på en børs, kan investorer og spekulanter enkelt handle disse ved at markedspleiere tilbyr kjøp og salg av den nye aksjen. University of California, Berkeley. thumb thumb University of California, Berkeley (ofte kalt «Berkeley» eller bare «Cal») er et delstateid universitet beliggende i byen Berkeley i Alameda County, California. Universitetet ble grunnlagt i 1868. Det er det eldste av de ti universitetene som er tilknyttet det offentlige University of California-systemet og anses som det aller fremste blant disse. University of California, Berkeley har en vitenskapelig stab på 2 026 og et studenttall på 33 933 i 2006, herav om lag 23 500 laveregradsstudenter og 10 500 høyeregradsstudenter. Skolepengene i 2006 var US$ 6 554 for studenter hjemmehørende i California. Det tilbys eksamener opp til doktorgrad ved "Berkeley". På 1960-tallet var University of California, Berkeley et sentrum for den radikale studentbevegelsen. På Berkeley sin campus finner vi to velkjente landemerker: Sather Gate, og Sather Tower. Disse ble donert av Peder Sathers enke etter hans død. Blant forskerne finner vi blant annet den kjente økonomen og historikeren Barry Eichengreen. Bibliotekene ved UCB har 9,399 millioner titler, som gjør det til USAs sjuende største bibliotek (2006). Nordmenn og Berkeley. Berkeley er et populært sted for norske studenter, og flere av de mest velkjente institusjonene i Norge har utvekslingsavtaler med universitetet. Disse er organisert gjennom Berkeleys "Extension program" ved hjelp av den norske professoren Trond Pettersen. Berkeley er ellers kjent for å være lærestedet der kronprins Haakon studerte statsvitenskap og avla bachelorgrad i 1999. Greenland Development. Greenland Development AS er et allmennyttig grønlandsk selskap, som er underlagt Grønlands Hjemmestyre. Selskapet er etablert for å øke den kommersielle utnyttelsen av vannkraft, ved å tiltrekke seg og bistå internasjonale virksomheter som driver innen kraftintensive næringer som f.eks. aluminiumsproduksjon. De har hovedkontor i Nuuk (Godthåb). Det første vannkraftverket som ble etablert på Grønland var Kangerluarsunnguaq-verket som forsyner Nuuk med strøm. Dette stod ferdig i 1993. Sjodogg. Sjodogg betegner en variant av sykdommen Anaplasmose hos sau og geit. Den er også kalt Granulocyttær ehrlichiose og er en sykdom som overføres av skogflåtten "Ixodes ricinus". Anaplasmose angriper også mennesker, storfe, hest, hund, katt, hjortedyr og smågnagere. Forekomst. Sjodogg er den vanligste flåttoverførte sykdommen på sau i Norge og forekommer også i andre deler av Skandinavia, i Skottland og nordlige deler av England. Tilfeller av sjodogg hos sau finnes omtalt allerede på 1700-tallet i Hardanger. Sykdommen ble diagnostisert på sau i Norge i 1940, hos storfe i 1962 og på geit i 1979. Undersøkelser tyder på at sjodogg er utbredt hos hjortedyr i flåttområder og at disse fungerer som et reservoar for sykdommen. Det vil si at den kan smitte tilbake til sauflokker i området ved anledning. Sykdommen er funnet langs kysten fra Vestfold til Sør-Trøndelag opp til Trondheimsfjorden. De fleste tilfeller er påvist i Rogaland og Hordaland og det er estimert at 300.000 sau får sjodogg hvert år i Norge. Undersøkelser tyder på at antallet sjodogginfeksjoner har en topp mai-juni og en i august-september men dette kan ha lokale variasjoner og en mild høst vil forlenge flåttsesongen. Skogflåtten er avhengig av milde vintre og et fuktig klima, så klimaendringer og større forekomst av vertsdyr kan øke skogflåtten og dermed sjodoggs utbredelse. Årsak. Bakterien Anaplasma phagocytophilum tidligere kjent som Ehrlichia phagocytophila, en rickettsie bakterie, overføres gjennom flåttbitt. Det er flere varianter som gir varierende sykdomsbilde og varierende grad av immunitet hos sauen.. Varianten Anaplasma ovis nevnes spesielt for sau. Se Anaplasmose for en oversikt over artene. Symptom hos sau. Inkubasjonstiden er 4 til 8 dager. Smittede dyr får høy feber, som kan vere over 42°C og vare i noen få til 10-12 dager. Forhøyet puste og hjertefrekvens og noe hoste observeres ofte. Lam som er under 2 uker gamle kan ha lavere feber av kortere varighet. I den akutte fasen av sykdommen vil man kunne se organismer i de hvite blodcellene, så mye som 90% av de nøytrofile blodcellene kan vere smittet, noe som gjør dette enkelt å undersøke ved et blodutstryk under mikroskop. I slutten av feberperioden vil man også få en markert nedgang i nøytrofile celler, dette vil vare i 1-2 uker. Da de nøytrofile cellene er kroppens første forsvar mot inntrengere, vil sjodogg-infiserte lam ha svekket motstandskraft mot andre infeksjoner. De er disse sekundærinfeksjonene som gjør at Sjodogg kan foråraske store tap i besetningen. Typiske sekundærinfeksjoner er leddbetennelse og blodforgiftning. Hos lam opptrer også Pasteurellose hyppigere etter sjodogg-svekkelse. Drektige søyer som smittes kan abortere og værer innkjøpt fra flåttfrie områder kan bli forbigående sterile.Lam får nedsatt tilvekst i feberperioden og vil ikke greie å helt ta igjen dette i senere vekst. Dette vekttapet er observert også uten at alvorlig sykdom oppsto. I tillegg kan leddbetennelsene gjøre lammene små og forkrøplet, noe som påvirker både slaktevekt og i høyeste grad dyrevelferden. Ved obduksjon vil en milt av 2-4 ganger normal størrelse vere et typisk tegn hos et sykt dyr. Tap på beite. I noen områder av landet fører sjodogg til store tap av lam på beite både vår og høst, i noen tilfeller så mye at sauehold har blitt umulig på disse beitene. Både tap av sau og tap av slaktevekt bidrar til økonomiske tap. Behandling. Antibiotika kan redusere symptomene. Det kan vere nødvendig å behandle drektige dyr og værer for å få ned kroppstemperaturen og slik forebygge abortering og sterilitet. Når sykdommen har kommet for langt i ledd og indre organer er behandling oftest nytteløs. Det finnes i dag ingen vaksine. Andre flåttbårne sykdommer. Flått kan overføre mange forskjellige flåttbårne sykdommer. Hos sau inkluderer dette borreliose, louping ill og tularemi. Sistnevnte er ikke påvist hos sau i Norge. Rengo (Chile). "Plaza de Armas de Rengo" Rengo er en by i Chile og kommune i VI–region (O'Higgins). Byen har rundt 50 000 innbyggere og ligger 28 km sør for Rancagua og 123 km sør for Santiago de Chile. Kjente vinmerker fra Rengo er: "Misiones de Rengo" og "Torreon de Paredes". Uføretunnelen. Uføretunnelen er en 610 meter lang tunnel på europavei 39 i Stord kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Uføro sør for Jektevik og ble åpnet 1. oktober 2004. Tunnelen ble midlertidig stengt 22. november 2007 etter at en inspeksjon påviste sprekker i brannsikringshvelvet i tunnelen. Dødsfellen. "Dødsfellen" (originaltittel: "Deathtrap") er en amerikansk krim-komedie fra 1982 regissert av Sidney Lumet. Hovedrollene spilles av Michael Caine, Christopher Reeve og Dyan Cannon. Filmen er basert på et skuespill skrevet av Ira Levin. Handling. Sidney Bruhl (Caine) er en forfatter med svekkede ambisjoner som overfor sin kone fleiper med å myrde en yngre forfatterspire (Reeve) i den hensikt å stjele skuespillet hans. Når den unge forfatteren kommer på besøk til paret og Bruhl for vite at ingen andre vet om manusets eksistens enn de tre, får fleipen om å myrde ham et mer alvorlig innhold. 10 mm Auto. 10 mm Auto er en patron for pistol, utviklet av ammunisjonsprodusent FFV Norma AB Sverige. Patronen ble introdusert i 1983 for Bren Ten pistolen. Patronen ble valgt av FBI i USA som tjenestevåpen, men viste seg fort å være for kraftig for enkelte ansatte, samt at pistolene i dette kaliberet ble for store for ansatte med små hender. Dette førte til konstruksjonen og senere overgang av FBI til en kortere versjon av patronen, kjent som .40 Smith & Wesson. 10 mm AUTO ligger et sted mellom .357 Magnum og .41 Magnum i munningsenergi. Mahalia Jackson. Mahalia Jackson (født 26. oktober 1911, død 27. januar 1972) var en amerikansk gospelsanger, ofte kalt den beste innen sjangerens historie. Mahalia Jackson er blitt en av de mest innflytelsesrike gospelsangerne i verden. I selvbiografien "Mot de store høyder" (Lutherstiftelsen 1969) forteller hun om sitt liv og sin sang. Tidlig liv. Mahalia vokste opp i New Orleans, Louisiana.Hun vokste opp i en storfamilie der ikke mindre enn 13 mennesker bodde i den samme leiligheten. Foruten Mahalia selv og hennes bror og mor, var det morens søstre og deres barn og foreldre. Mahalias egen far var bryggearbeider, men ble senere i livet pastor i en baptistmenighet. Han var ikke gift med Mahalias mor, men datteren fikk likevel hans navn. Da Mahalia var fem år, døde moren, og en av tantene overtok omsorgen for de to barna. Skolegang ble det lite av, i stedet arbeidet barna fra soloppgang til solnedgang hver eneste dag. Det eneste lyspunktet i tilværelsen var den lokale baptistkirken og det å kunne synge i kirken. Da hun var 16 år gammel, flyttet Mahalia til Chicago og ble med i en baptistmenighet her. I den første gudstjenesten hun deltok i, sang hun det som på den tiden var hennes favorittsang: ”Hand me down my Silver Trumphet, Gabriel”. Sanger om himmelen sto sterkt i gospeltradisjonen. Slaveriet var ikke lenger unna i tid enn at Mahalias bestefar hadde vært slave. Etter framføringen ble hun straks bedt om å være med i menighetens sangkor. I 1929 møtte hun Thomas A. Dorsey, mannen bak sanger som ”Take My Hand, Precious Lord” og ”Peace in the Valley”. Dorsey, som regnes som “Gospelmusikkens far”, ga henne undervisning og de innledet et samarbeid som skulle vare i 14 år, der de blant annet reiste rundt og holdt konserter. Da hun var 25 år gammel, i 1936, giftet Mahalia Jackson seg med den ti år eldre Ike Hockenhull. Ekteskapet ble ikke vellykket, noe som ikke minst skyldtes ektemannens spillegalskap. Han tapte store summer, og forsøkte å presse sin kone til å opptre også i verdslige sammenhenger og synge også andre ting enn gospel. Det nektet hun, og ekteskapet ble oppløst i 1941. I 1950 ble Mahalia Jackson den første kvinnelige gospelsangeren som slapp til i Carnegie Hall i New York. Hun engasjerte seg i kampen for afroamerikanernes borgerrettigheter sammen med blant andre Martin Luther King jr. I forbindelse med den store borgerettsmarsjen i 1963, der King holdt sin berømte ”I have a dream”-tale, var hun med og sang for en kvart million mennesker. I Kings begravelse fem år senere, etter skuddene i Memphis, sang hun ”Take my hand, Precious Lord”; en sang som på mange måter var hennes signaturmelodi. Mahalia Jackson døde 27. januar 1972, knapt 60 år gammel. Hun døde av hjertesvikt som følge av en komplisert sukkersyke. I 1969 hadde hun spilt inn sin siste plate og høsten 1971 hadde hun sin siste konsert. Den ble holdt i Tyskland. Etter skilsmissen fra Ike levde hun alene og hadde ingen barn. Hun opprettet derfor et fond som skulle gi stipend til unge afroamerikanere som ønsker å gå på college, men ikke har råd. Jón Þór Birgisson. __NOTOC__ Jón Þór Birgisson (født 23. april 1975), også kjent som Jónsi, er en islandsk gitarist og vokalist, kjent som frontfigur i bandet Sigur Rós og som soloartist. Birgisson er født og oppvokst i Reykjavik på Island. Han frontet grunge rock-bandet Stoned i perioden 1992–1993, og var i en kort periode vokalist og frontfigur i bandet Bee Spiders. I august 1994 startet han bandet Sigur Rós sammen med bassist Georg Hólm, og tidligere trommeslager Ágúst Ævar Gunnarsson. Han har også laget solomateriale under navnet "Frakkur", og ga i 2006 ut billedboken "Riceboy Sleeps" sammen med partneren Alex Somers. I 2010 ga han ut soloalbumet "Go" under artistnavnet Jónsi. For albumet ble han den første vinneren av den nordiske musikkprisen Nordic Music Prize som ble delt ut under 2011. Birgisson er homofil og blind på høyre øye. Referanser. Jon Thor Birgisson Jon Thor Birgisson Kangaamiut atuarfiat. Kangaamiut atuarfiat er den eneste folkeskolen i bygda Kangaamiut, som ligger i Maniitsoq kommune, på vestkysten av Grønland. Skolen hadde 81 elever i skoleåret 2005/06. Stormarn. Stormarns våpen inngikk fra det sene 15. århundre i det danske kongehus' våpen. Stormarn er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Schleswig-Holstein, mellom byene Hamburg og Lübeck. Historisk betegner Stormarn et større område, idet Stormarn i middelalderen var et av Holstens tre Gau (ved siden av Holstengau og Ditmarsken). Stormarn omfatta da også dagens distrikter Pinneberg og Segeberg, samt deler av Steinburg og Hamburg nord for Elben. Adam av Bremen omtaler på 1000-tallet «stormarni» som en av de saksiske stammene ved munninga av Elben. Dagens Stormarn har et flateinnhold på 766 km² og et innbyggertall på 225 000. Administrasjonssentrum er Bad Oldesloe. Administrativ inndeling. Stormarn omfatter 55 kommuner (Gemeinde). Flertallet av kommunene er organisert i Amt, mens de 11 folkerikeste er såkalt amtsfrie og står direkte under distriktet. Napasup atuarfia. Napasup atuarfia er den eneste folkeskolen i bygda Napasoq, som ligger i Maniitsoq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Napasoq er den minste bygda i kommunen, med kun 99 innbyggere pr 2007. Skolen hadde 11 elever pr 2004, fordelt på to klasser, og med to lærere. Erik Forgaard. Erik Forgaard (født 7. september 1961) er en norsk forretningsmann. Han er daglig leder i Viking Fotballklubb. I november 2009 ble det klart at Forgard slutter i Viking for å bli konsernsjef i Kverneland Bil AS. Dave Sullivan. Dave Sullivan, britisk musiker og gitarist. Han var den første som spilte gitar sammen med Terry Rance i heavy metal-gruppen Iron Maiden. Han spilte der fra 1975 til jula 1976. Han sluttet i bandet etter at grunnleggeren Steve Harris ville ta inn en tredje gitarist, Dave Murray. Han og Rance ville ikke dette fordi de var altfor uvanlig, så de sluttet i bandet. Det var også pga. at de hadde gode jobber og ikke ville legge ned alt for mye tid på bandet, noe som resten av medlemmene ville. Steve Harris sa at familie, venner og jobb kommer etter Iron Maiden. Da Sullivan så hvor mye fremgang bandet fikk, angret han på at han sluttet. Han fortsatte også å spille gitar sammen med Terry Rance mest på morsomt. Han skrev også egen låter, noe som de fortsatt gjør i dag. Sullivan arbeider i dag som industridesigner i oljebransjen. Han og Steve Harris har fortsatt kontakt. Ole Rugland. Ole Rugland (født 10. april 1955) er en norsk forretningsmann. Han er styreleder i Viking Fotballklubb. Opprinnelig er han utdannet ingeniør, og i tillegg har han en master i ledelse. I dag er han konsernsjef, og driver med industriledelse i Skanem. Rugland er oppvokst i Viking, og fotball har vært en viktig del av livet hans. Han spilte fotball fra han var 8 til 20 år gammel, før han gikk over til 3.- og 4.-divisjonsfotball. I tillegg har han C-kurs som trener, og er nå trener for j-96 på Hinna. Mangeårig styreleder i Viking og storaksjonær i klubben. God for hundrevis av millioner og på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Ole Rugland er æresmedlem i Viking fra 2009. Magne Revheim. Magne Revheim (født 1950) er en norsk advokat og forretningsmann. Han har vært styreleder i Sportsklubben Brann. I tillegg er han styreleder i NAF. Tom Bendiksen. Tom Bendiksen (født 1967) er en norsk forretningsmann. Han var administrerende direktør i Tromsø Idrettslag. Mimi Berdal. Mimi Kristine Berdal (født 15. juni 1959) er en norsk advokat og forretningskvinne. Hun er nestelder i styrene i Rocksource og Itera Consulting Group og styremedlem i allmennaksjeselskapene Gjensidige Investeringsrådgivning, Synnøve Finden, Copeinca, 24SevenOffice, Q-Free, Hansa Property Group, Hafslund Infratek, DNB NOR Eiendomsinvest I-IV og Stx Europe. Berdal er også styreleder i Stabæk Fotball og Norsk Helsetelefon 24. Bob Sawyer. Bob Robert Sawyer spilte gitar i det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden i 1976. Han gikk under artistnavnet Rob Angelo. Han gjorde et opptak med Praying Mantis og Weapon i 1981. Når han sluttet der fortsatte han med The Rauch & Roll Band og senere med bandet High Roller. Arne Aambakk. Arne Aambakk (født 1941) er en norsk forretningsmann. Han er styreleder i Sportsklubben Herd. Han var tidligere styreleder i Aalesunds fotballklubb. Aambakk er styreleder i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Han er også medlem av disiplinærutvalget i Norges Fotballforbund. Arve Mokkelbost. Arve Mokkelbost (født 1945) er en norsk forretningsmann. Han var i en kort periode daglig leder i Fredrikstad fotballklubb. Han var tidligere trener i Sportsklubben Brann, Karlstad BK och Djurgårdens IF. Rimavatnet. Rimavatnet er en innsjø som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og ligger på Gaularfjellet, nær kommunegrensen mellom Balestrand og Gaular. Navnet kommer fra fjellet Rimafjell som ligger rett nord for vannet. Holmevatn i Gaularvassdraget. Holmevatnet er et vann som ligger i Gaular. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og ligger på Gaularfjellet, nær kommunegrensen mellom Balestrand og Gaular. Utløpet fører videre mot Byttevatnet og videre fram Eldalsdalen. Satyrium pruni. "Satyrium pruni" er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen og hunnen er ganske lik hverandre. De har brun ensfarget farge på vingenes overside. I bakkanten av bakvingene finnes flere orange flekker og stjerten er tydelig. Langs vingeranden, et smalt lyst bånd eller kant (frynser) ytterst. Vingeundersiden er brunlig med en diffus lys tverrlinje som går over både fram og bakvingen. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker, med mørke, svarte flekker. Vingespennet er mellom 30 og 35 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er store og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. "Satyrium pruni" finnes på lune, varme gresskledde lysninger, hager, langs skog og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges i barksprekker eller ujevnheter på greinene av næringsplanten, som vanligvis er slåpetorn, men også på andre næringsvekster. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven klekker inne i egget, men den forlater ikke egget. Overvintringen skjer inne i egget, som fullt utviklet larve. Om våren gnager den seg ut og oppsøker en spirende knopp, hvor den gnager seg inn. Etterhvert som larven vokser går den over på å spise blomster, men mest blad fra næringsplanten. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Satyrium pruni" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppe er festet i et magebelte, til en kvist eller lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Satyrium pruni" finnes fra Spania i vest, gjennom Mellom-Europa, østover i Asia helt til Japan. I Norden er den funnet i det sydlige Sverige og Finland, men ikke i Norge. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Kredittverdighet. Kredittverdighet er en persons, bedrifts, eller til og med et lands evne til å betjene sin gjeld. For å beskrive obligasjoners kredittverdighet deles disse inn i kredittverdighetsklasser av ratingbyråer som Moodys, Fitch og Standard & Poors. Klassene betegnes ofte i en skala fra "AAA" til "D", der AAA viser til størst betalingsdyktighet. Ratingene til f.eks Standard & Poor's kategoriseres fra AAA som beste score, til C eller D som dårligste score. I 2011 falt Hellas ned på score CC, det nest laveste nivået. Land med score "R" er underlagt administrative oppfølging og faller i praksis under "D"-nivået. Den 6.august 2011 ble USA nedgradert fra AAA til AA+, mens Kina på samme tidspunkt har scoren AA-. Score hos kredittratingbyråer er utslagsgivende for markedets vurdering av sannsynligheten for at et land (eller et selskap) kan innfri de forpliktelser som er inngått overfor kreditorer og investorer. Land og store selskaper som utsteder f.eks obligasjoner, vil få redusert score dersom byrået anser det som sannsynlig at landet eller selskapet i framtiden vil være mindre i stand til å innfri forpliktelsene i form av renteutbetaling eller innfrielse av obligasjonene. Markedet vil reagere på en slik nedvurdering ved å sette opp rentene landet eller selskapet må betale for lån (eksempelvis obligasjonslån). Også i kredittvurderingen av personer og mindre bedrifter, benytter kredittvurderingsbyråer som Experian, Dun & Bradstreet og Lindorff stadig mer såkalt kreditt-scoring, hvor man gir en poengsum basert på sannsynligheten for mislighold. Det er verd å merke seg at en person kan bli vurdert som ikke-kredittverdig ved ikke å betale gjeld, og bli registrert som dårlig betaler i perioden mens gjelden blir tvangsinndrevet. Dette påvirker også mulighet for lån til bolig, samt til forbrukerformål. Man vil være registrert som ikke-kredittverdig inntil man har betalt ned utestående gjeld. Byttevatnet. Byttevatnet er et vann som ligger i Gaular. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og ligger på Gaularfjellet, nær Langestølen. Utløpet fører videre mot Myravatnet og videre fram Eldalsdalen. Daniel Heradstveit. Daniel Heradstveit (født 1940) er en norsk statsviter. Han er professor emeritus ved NUPI og har tidligere vært professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Heradstveit tok i 1967 magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo på avhandlingen "Stortingsdebatten om EEC". I 1979 avla han doktorgraden ved samme universitet og ble dr.philos, denne gang med avhandlingen "The Arab-Israeli conflict: psychological obstacles to peace". Heradstveit har i sin forskergjerning særlig arbeidet med sosialpsykologiske innfallsvinkler til studiet av politikk. Han har spesialisert seg på Midtøsten og den arabiske verden, og har i forlengelsen av dette også studert den politiske utviklingen i muslimske land utenfor den arabiske verden, særlig i Kaukasus og Sentral-Asia. Han har i de senere år særlig publisert arbeider om Iran. Heradstveit har også beskjeftiget seg med retorikk og politisk kommunikasjon og er, sammen med Tore Bjørgo, forfatter av læreboken "Politisk kommunikasjon: Introduksjon til semiotikk og retorikk" (1987). Han var en av de første statsvitere i Norge som tok opp studiet av terrorisme og utga i 1993 boken "Politisk terrorisme", igjen sammen med Tore Bjørgo. Heradstveit har vært tilknyttet NUPI siden 1969 og har vært både forsker, forskningssjef og direktør ved institusjonen. I årene 1983-1984 var han professor ved Johns Hopkins-senteret i Bologna og mellom 1986 og 1996 var han professor II ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Han er siden 2005 tilknyttet Syracuse University i New York. I årene 1995-2000 fungerte Heradstveit som konsulent og politisk analytiker for Statoil. Daniel Heradstveit var i 1967 formann i Det Norske Studentersamfund. Han er bror av journalisten Per Øyvind Heradstveit. Den nordlige krone. Den nordlige krone (latin "Corona borealis") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Kyösti Kallio. Kyösti Kallio Finlands fjerde president Kyösti Kallio (født 10. april 1873 i Ylivieska, død 19. desember 1940 i Helsingfors) var en finsk politiker fra Den finske senterpartiet. Han var den fjerde president i Finland, fra 1937 til 1940, og hadde tidligere vært statsminister flere ganger. Hans tid som president ble preget av den finske vinterkrigen og hans dårlige helse. Kallio var bondesønn, og selv bonde, fra en større gård. Han het opprinnelig "Gustaf Kalliokangas", men finnifiserte navnet, som så mange av sin generasjon. Han arvet interessen for lokalpolitikk etter faren, og da han i 1895 bosatte seg i Nivala engasjerte han seg bredt i lokalsamfunnet: som kommunepolitiker, menighetsrådsmedlem, i samvirkeorganisasjoner og som ungdomsleder. Han engasjerte seg etterhvert i Ungfinska partiet og deltok som bonderepresentant i de to siste sesjonene i stenderforsamlingen lantdagen. Da Bondepartiet, Maalaisliitto, ble stiftet i 1906 meldte Kallio seg inn der, og han begrunnet partiskiftet blant annet med jordbrukspolitiske standpunkt. Han var partiets leder fra 1908 til 1916, «landbruksminister» i Oskari Tokois "senat" (egentlig regjering) i 1917 og senere statsminister i 1922. Hans politiske profil ble meglerens rolle. Han var megler under en jordbruksstreik i 1917, var ansvarlig for matrasjonering og agiterte kontinuerlig for landreformer, som han mente ville virke sosialt utjevnende og dempe uroligheter. Jordloven fra 1922 ble kalt "Lex Kallio" og regnes som en milepæl i den finske republikkens historie. Han huskes også for sin forsoningstale – holdt i Nivala kirke 5. mai 1918 – rett etter borgerkrigen, hvor han advarte mot hevnaksjoner, oppfordret til forsoning og sa at «"Det finnes ikke røde og hvite, bare finner som elsker sitt fedreland, borgere av republikken Finland, som føler seg som medlemmer av dette samfunnet og hører til her"». Kallios sentrumsprofil ble nyttig og nødvendig da den unge nasjonen i 1930-årene ble revet mellom moskvaorienterte kommunister på den ene siden og Lappobevegelsen og andre ytre-høyre-krefter. Som president utnevnte han en koalisjonsregjering av sosialdemokratene i Suomen Sosialidemokraattinen Puolue, hans eget bondeparti og statsminister Aimo Cajanders parti Kansallinen Edistyspuolue. Denne koalisjonen var den første varige regjeringen hvor sosialdemokratene deltok, og modellen viste seg slitesterk i flere regjeringer i årene fremover. Han ble i noen grad kritisert for å være en passiv president, men hans forsvarere har beskrevet det som om Finland under Kallio «gikk tilbake til hverdagens parlamentarisme». Han reiste lite underlands, bare til Sverige og Estland, men hans reiser rundt i landet, sammen med fru Kaisa Kallio, vakte begeistring. Under de politiske prosessene som ledet fram til den finske vinterkrigen valgte han en konsekvent og kompromissløs linje overfor Sovjetunionen. Dette grunnga han både med at ettergivenhet kunne skade landets indre samhold, og med at det var liten grunn til å tro at Stalin "ville nøye seg med en lillefinger". Han deltok selv i liten grad i de praktiske politiske oppgavene under krigen, men hans rolle som nasjonens samlende leder og førende stemme vakte positiv internasjonal oppmerksomhet. Han led personlige tap under krigen, i og med svigersønnen Paavo Pihlajamaas død. Han bidro også personlig med å avstå jord til de hjemløse østfinnene som måtte flytte etter fredsslutningen. Han ble rammet av et slag 28. august 1940 og fratrådte 27. november samme år. Han ble etterfulgt av daværende statsminister Risto Ryti. Kallio døde 19. desember 1940 på Helsingfors jernbanestasjon, der han skulle ta avskjed med det offentlige liv og vende hjem til Nivala. Han segnet om mens et militærorkester spilte "Bjørneborgernes marsj". Eksterne lenker. Kallio, Kyösti Kallio, Kyösti Kallio, Kyösti Kallio, Kyösti Trollebotsvatnet øvre. Det øverste av Trollebotsvotni er et vann som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av Gaularvassdraget, og ligger i dalføret Trollebotnen på Gaularfjellet. Vannet er det øverste vannet i elven Risbotnelvi, som er en gren av Gaularvassdraget. Standard & Poor's. Standard & Poor's (S&P) er et amerikansk kredittrating-byrå. Det er en divisjon i McGraw-Hill som publiserer finansiell forskning og analyse av aksjer og obligasjoner. De vurderer også kredittverdigheten til lånetakere (utstedere) av obligasjoner ved bruk av en standardisert vurderingsskala. Selskapet er blant de tre største på sitt område, sammen med Moody's og Fitch Ratings. Ratingene til S&P kategoriseres fra AAA som beste score, til C som dårligste score. I 2011 falt Hellas ned på score CC, det laveste nivået. Land med score "R" er underlagt administrative oppfølging og faller i praksis under "C"-nivået. Den 6.august 2011 ble USA nedgradert fra AAA til AA+, mens Kina på samme tidspunkt har scoren AA-. Score hos kredittratingbyråer er utslagsgivende for markedets vurdering av sannsynligheten for at et land (eller et selskap) kan innfri de forpliktelser som er inngått overfor kreditorer og investorer. Land og store selskaper som utsteder f.eks obligasjoner, vil få redusert score dersom byrået anser det som sannsynlig at landet eller selskapet i framtiden vil være mindre i stand til å innfri forpliktelsene i form av renteutbetaling eller innfrielse av obligasjonene. Markedet vil reagere på en slik nedvurdering ved å sette opp rentene landet eller selskapetmå betale for lån (eksempelvis obligasjonslån). Nordisk samisk institutt. Nordisk Samisk Institutt (NSI) var en nordisk kultur- og forskningsinstitusjon i Kautokeino. Instituttet er nå underlagt Samisk høgskole og har som formål "gjennom forskning å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett i et allsamisk perspektiv." Instituttets virksomhet finansieres delvis av Nordisk Ministerråd, Utdannings- og forskningsdepartementet (Norge), Utbildingsdepartementet (Sverige) og Undervisnings-ministeriet (Finland) i henhold til egen erklæring og etter avtalt fordeling. Tidligere Nordisk Samisk Institutt er idag samlokalisert med resten av Samisk høgskole i et felles vitenskapsbygg i Kautokeino, Diehtosiida. Instituttet ble etablert i 1973 som en forsknings- og allmennkulturell institusjon og en del av Nordisk Ministerråds organisasjon. Etter hvert ble virksomheten endret til samisk forskning som hovedaktivitet. I dag er det omkring tjue seniorforskere og forskere som gjennomfører forskningsprosjekter innen samisk språk, samfunns- og rettsforskning. Forskningen drives frem gjennom samarbeid med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner med et allsamisk og internasjonalt utgangspunkt. Samisk forskning er av avgjørende betydning for å utvikle det samiske samfunn for fremtiden. Et hvert urfolkssamfunn har behov å bygge opp egen kunnskap og kompetanse. Å bidra til utvikling av internasjonal urfolksforskning er en viktig målsetting for instituttet. Språkforskning. Bruk av samisk språk i forskningen er vesentlig for Nordisk Samisk institutt. Instituttets språkforskning er rettet mot språkets lingvistiske struktur og vilkårene for bruk av språket. Sosiolingvistiske forskningsprosjekter gir kunnskap til nytte for tilrettelegging for bruk av samisk språk i samfunnet. Rettsforskning. Instituttets rettsforskning har hatt som siktemål å undersøke samenes historiske og eksisterende rettsstilling. Økt press på bruken av samiske områder har bidratt til at instituttet har prioritert rettigheter til land og vann. Rettsforskningen omfatter internasjonal folkerett, samerett og rettshistorie. Samfunnsforskning. Instituttets samfunnsforskning omfatter sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske betingelser for samisk samfunnsliv, inkludert endringsprosesser og individets og samfunnets måte å forholde seg til disse prosessene. Sentrale temaer i samfunnsforskningen er forvaltning av naturressurser, samiske natur- og landskapspraksis og samiske primærnæringer. Reindriftsforskningen ved NSI er tverrdisplinær med tilknytninger til forskning ved andre institusjoner. Publikasjoner. Instituttets forskning publiseres primært gjennom skriftserien Dieđut. Sámi dieđalaš áigečála er et tidsskrift som utgis gjennom et samarbeid mellom Samisk høgskole, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Nordisk Samisk Institutt. Pehr Evind Svinhufvud. Pehr Evind Svinhufvud Finlands tredje president Pehr Evind Svinhufvud (født 15. desember 1861 i Sääksmäki, død 29. februar 1944 i Luumäki) var en finsk politiker som tilhørte det Ungfinska partiet inntil dets splittelse i 1918, senere tilhørte han Samlingspartiet. Han var Finlands tredje president, fra 1931 til 1937. Han var jurist av utdannelse, og var den første "talmannen" (parlamentspresidenten) for Lantdagen fra 1907-1912. Han ble deportert til Sibir i 1914 for sin passive motstand mot det russiske styret, og var sentral i intervalperioden 1917-1919, som statsoverhode for den parlamentarisk baserte hvite side under den finske borgerkrigen januar-mai 1918 og som riksforstander mai-desember 1918. Bakgrunn. Han tilhørte den svenske adelsslekten Svinhufvud af Qvalstad, adlet i 1574. Slektens finske gren begynte med løytnant "Pehr Gustaf Svinhufvud af Qvalstad", som bosatte seg på Rapola i Sääksmäki etter krigen 1700-21. Pehr Evinds far, sjøkapteinen "Pehr Gustaf Svinhufvud", druknet da sønnen var to år gammel. Etter at farfaren skjøt seg og gården ble solgt på tvangsauksjon, flyttet Pehr Evind, moren og søsteren til Helsingfors, hvor moren kjempet seg fram som eneforsørger. Pehr Evind gikk på det svenskspråklige gymnaset "Ruotsalainen normaalikoulu" og begynte 16 år gammel som student ved Helsingfors universitet i 1878. Her avla han først eksamener i historie, deretter som jurist. Etter noen år som advokat, dommerfullmektig og lignende stillinger ble han ansatt som assistentdommer i appellretten i 1902. Fra 1891 til 1897 var han medlem av lantdagens skattelovskommisjon. Som overhode for sin adelsfamilie møtte han første gang i "lantdagens overhus", lantdagen var den gang en stenderforsamling, i 1894. Jurist-politiker. Svinhufvuds politiske karriere tok av da han i 1902 som konstitusjonalist og formal-jurist kom i frontlinjen i kampen mot den økte russifiseringen av Finland som var iverksatt i og med februarmanifestet fra 1899. Svinhufvud kjempet etterhvert på flere fronter: som dommer, som medlem av det hemmelige selskapet "Kagal" og som forsvarer for uavhengighetskjemperen Lennart Hohenthal. Riksdagen ble reformert i 1907. Svinhufvud ble medlem av riksdagen allerede i 1907 og ble valgt til dens talmann. Ved sine krasse åpningstaler ved parlamentssesjonene oppnådde han to ganger at tsaren oppløste riksdagen, i 1909 og 1910. Hans kompromissløshet førte nødvendigvis til at parlamentet mistet sin virkekraft og er blitt ulikt vurdert gjennom årene. Han ble arrrestert i november 1914 og deportert til Tomsk i Sibir hvor han satt inntil februarrevolusjonen i 1917. Han hadde et forholdsvis fritt fangenskap og opprettholdt kontakt med den finsk "jääkäri-bevegelsen". Ved hjemkomsten til Finland ble han betraktet som en helt, og fikk stilling som regjeringsadvokat og medlem av "Senatet". Fra november 1918 var han, som leder av senatet, ansvarlig for løsrivelsesforhandlingene med Lenin og den nye sovjetiske regjeringen. Han ga general Carl Gustav Mannerheim, som hadde vendt hjem til Finland i desember 1917, i oppdrag å etablere en finsk hær, med utgangspunkt i de hvites paramilitære styrker og offiserer som hadde sin utdannelse fra Tyskland. Begivenhetene under frigjøringen og borgerkrigen forvandlet Svinhufvud fra en parlamentarisk og konstitusjonell republikaner til en tøffere, monarkistisk innstilt maktpolitiker. Han var også så mye av en forsoningsorientert realpolitiker at han høsten 1918 ga amnesti til i alt 36 000 tilfangetagne soldater fra den røde siden. Han anså Tyskland for å være det beste vern for Finlands uavhengig og anså et nyopprettet monarki, kongeriket Finland med den tyske prins Fredrik Karl av Hessen, som en garanti for tysk støtte. Han trakk seg som riksforstander da det ble klart at "den tyske løsningen" var politisk umulig etter Tysklands nederlag i første verdenskrig. Tilbake som statsminister og president. Da han trakk seg som rikspolitiker ble han først direktør for kredittinstitusjonen "Suomen Vakuus" i Åbo og senere bonde i Luumäki. Her engasjerte han seg i Det frivillige borgervernet, men var heller ikke helt ute av politikken: Han ble først nominert som Samlingspartiets presidentkandidat i 1925, men tapte for en annen kandidat fra sitt eget parti. President Relander utnevnte ham til statsminister i 1930, i en urolig tid i landet. I 1930 ble alle kommunistiske riksdagsmedlemmer arrestert, og presidenten skrev ut nyvalg. Svinhufvud ble president i 1931 etter en knepen valgseier (151 mot 149) i tredje valgomgang. Han utnevnte Mannerheim til leder av forsvarsrådet med vide fullmakter til å forberede landet og hærstyrkene på en eventuell krig. Svinhufvuds personlige autoritet ble satt på en tøff prøve da borgervernstyrker mobiliserte i Mäntsälä, 5 mil utenfor Helsingfors, i februar/mars 1932. Styrkene hadde til hensikt å sabotere et sosialdemokratisk møte. Lappobevegelsen fyrte opp under opptøyene og krevde at regjeringen måtte gå av, og opptøyene hadde også en viss støtte blant høyere offiserer. Presidenten tok personlig kontroll over hæren, regjeringen og borgervernet, og i en kompromissløs radiotale beordret han alle borgervern-medlemmer om å vende hjem. Også på hjemmebane måtte han bruke tung personlig autoritet, ettersom sønnen Eino hadde planer om å slutte seg til opptøyene. Toivo Kivimäkis regjering, som tiltrådte etter Mäntsäläopptøyene, satt i fire år. Dette var lengre enn de fleste foregående finske regjeringene, og sammen med presidentens aktive deltagelse i regjeringsarbeidet førte dette til politisk stabilitet og arbeidsro. I løpet av presidentperioden fikk Finlands utenrikspoltikk en tydelig nordisk innretning. Ved riksdagsvalget i 1936 hadde sosialdemokratene hatt betydelig fremgang, og Svinhufvud hadde først samtykket i å gi partiet plass i regjeringen. At han senere gikk tilbake på dette var medvirkende til at partiet satte mye inn på å styrte Svinhufvud i presidentvalget i 1937. Etter at han hadde gått av som president fylte han rollen som statsmann på ulike vis. Under den finske vinterkrigen reiste han til Hitler og Mussolini for å få støtte til finnenes sak, uten å få tiltrede til noen av dem. Under fortsettelseskrigen skrev han i 1943 en pamflett kalt "Kansallinen ohjelma" ("Et nasjonalt program"), hvor han agiterte for et "Stor-Finland". I ettertid. Han hadde seks barn. Den yngste, Veikko Eivind (1908–1969) var forstmann og riksdagsmedlem. Hans politiske ettermæle er delt mellom hans konservative patriark-rolle i senere år, og hans konsekvente juridisk-prinsipielle standpunkt. Ettermælet har i noen grad skiftet i lys av hvorvidt Sovjetunionen gjennom tidene har blitt opplevd som en trussel mot Finland. Niaqornat. Niaqornat er den minste bygda i Uummannaq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Bygda ligger på nordkysten av Nuussuaq-halvøya, ca. 80 km fra Uummannaq, og har 69 innbyggere pr 2006. Bygdas folkeskole hadde ni elever i 2006. 30. serierunde i Adeccoligaen 2007. 30. serierunde i Adeccoligaen 2007 var siste og avsluttende runde i Adeccoligaen dette året og startet som en full runde den 4. november, med åtte kamper som alle startet klokken 13.00. Molde og Hamarkameratene rykket opp til Eliteserien, mens Glimt spiller kvalifiseringskamper mot Odd Grenland. Sparta Sarpsborg, Tromsdalen, Skeid og Mandalskameratene rykker ned til 2. divisjon. Moody's. Moody's Corporation () er et amerikansk kredittrating-byrå som ble etablert i 1909 av John Moody. Det er holdingselskap for Moody's Investors Service e Moody's Analytics, som driver med finansiell analyse av kommersielle og statlige organisasjoner. Selskapet vurderer også kredittverdigheten til låntakere av obligasjoner ved bruk av en standardisert vurderingsskala. Moody's har en 40 % eierandel av verdens kredittratingmarked. Selskapet er blant de tre største på sitt område, sammen med Standard & Poor's og Fitch Ratings. Satyrium ilicis. "Satyrium ilicis" er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Hannen har brun ensfarget farge på vingenes overside. I bakkanten av bakvingene er en liten oransje flekk og stjerten er tydelig. Hunnen skiller seg fra hannen ved at hun har en større oransje flekk midt i framvingen. Vingeundersiden er brunlig med en diffus brutt lys tverrlinje som går over både fram og bakvingen. Bakvingenes underside har noen halvmåneformede gul-oransje og svarte flekker. Vingespennet er mellom 30 og 35 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster, de fleste omtrent 1 millimeter brede, eller litt mer. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst grønnlig på farge, omtrent som de nye bladene på eiken. Larvens undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet og pukkelformet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertelen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppene er beige farget med et spraglete mørkere mønster. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Levevis. "Satyrium ilicis" finnes på åpne lysninger i krattskog av eik. Arten foretrekker soleksponerte lokaliteter, og finnes gjerne der det er berg og klipper, langs kraftlinjegater og lignende. Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til begynnelsen av august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges fra marknivå og opp til to meters høyde i barksprekker eller ved koppen på unge eikeplanter. Eggene legges enkeltvis. Larvene. Larven lever som plantespiser på eik. Larven utvikles fra egg til fullt utviklet larve inne i egget. Overvintringen skjer i egget og larven gnager seg ut om våren, når eiken slår knopper. Den første tiden lever den av knoppene og unge blad. Etterhvert som larven vokser, spiser den også de større og eldre bladene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. "Satyrium ilicis" lever i liten grad, i samspill, (symbiose) med maur. Når det skjer er det særlig maur arten "Camponotus aethiops" eller arter fra slekten "Crematogaster". Sommerfugllarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Satyrium ilicis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Satyrium ilicis" finnes fra Spania i vest, gjennom Europa til Ural i øst. I Norden bare helt sør i Sverige. Den mangler i de andre nordiske landene. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger "Fauna Europaea") Bjørn Laugaland. Bjørn Laugaland (født 1957) var ordfører i Hjelmeland kommune fra 2007 til 2011 og representerte Senterpartiet. Han er gift og har tre barn. Lauri Kristian Relander. Lauri Kristian Relander, Finlands andre president Lauri Kristian Relander (født 31. mai 1883 i Kronoborg, død 9. februar 1942 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han var Finlands andre president, fra 1925 til 1931. Han var agronom av utdannelse og tilhørte partiet Maalaisliitto, det finske Senterpartiet. Agronom og politiker. Ved fødselen fikk han navnet "Lars Kristian", men som for så mange av hans generasjon ble navnet finnifisert til Lauri Kristian mens han var ung. Han var sønn av en agronom, og begge bestefedrene var prester. Han var født og vokste opp i Kronoborg i Karelen, et område som ikke lenger er finsk territorium. Han begynte ved Helsingfors universitet i 1901, og avla eksamen som agronom i 1907. Han ble "dr.agric." i 1914, på en avhandling om plantekulturer, skrevet på tysk. Han arbeidet som planteforsker ved en forsøksgård fra 1908 til 1917, og hadde et omdømme som en av landets fremste i sitt fagfelt, men lyktes ikke i å få stilling ved universitetet. Professor, senere statsminister, Aimo Cajander var en av de som blokkerte Relander. Relander ble valgt inn i parlamentet i 1910, og fra 1917 var han en del av Bondepartiets ledelse. Partiet var i fremgang på denne tiden (13% av representantene i 1917, 21% i 1919) og Relander var parlamentets president i 1919-20. I 1920 ble han utnevnt til fylkesmann i Viborgs län. Presidentvalget i 1925 ble gjennomført som indirekte valg, med 300 valgmenn. Relanders kandidatur som Bondepartiets mann ble ikke avklart før én dag før valgmennene trådte sammen. Han ble løftet frem av partiets avdelinger i hans karelske hjemtrakter, på et tidspunkt da andre av partiets menn (Santeri Alkio, Kyösti Kallio og Eero Pehkonen) hadde takket nei til kandidaturet. Relander ble ikke valgt før i tredje valgomgang, med 172 mot 109 stemmer, og det er kjent at Svenska Folkpartiet ga sin støtte til Relander fordi hans kone "Signe Maria Österman" var svensktalende. President. Som president ble Relander kritisert for å føre en utydelig politisk kurs og for dårlig skjønn i valg av rådgivere. Situasjonen ble ikke bedre av personlige motsetninger mellom ham og andre ledende menn i hans parti, i særlig grad rivalen Kallio, og av at Relanders presidentperiode var preget av mindretallsregjeringer. Selv om Relander personlig i noen henseende knyttet seg til den høyrenasjonalistiske Lappobevegelsen (et møte og håndtrykk med bevegelsens leder var blant de ting han senere kom til å angre mest på fra sin presidentperiode), hører det også med til hans ettermæle at han bidro til å dempe konfliktene i den unge finske nasjonen: språkfrontene, og frontene mellom de hvite og de røde ble dempet. Særlig betydning hadde det at Relander i 1926 aktivt bidro til å innsette den første sosialdemokratiske regjeringen, under ledelse av Väinö Tanner, også den en mindretallsregjering. Finlands utenrikspolitikk ble videreført i en isolasjonistisk retning, med sikte på å understeke den unge nasjonens selvstendighet og uavhengighet, særlig vis-à-vis den urolige naboen i øst. Relander reiste likevel på flere offisielle utenlandsreiser, til nabolandene Estland, Sverige, Latvia, Danmark og Norge. Reisevirksomheten hadde en slikt omfang at han fikk tilnavn som "Reslander" (svensk) og "Reissu-Lassi" (finsk). Reisevirksomheten må likevel sees i lys av forgjengerens uvilje mot statsbesøk. I ettertid. Relander spilte en aktivt manipulerende rolle under presidentvalget i 1931 og bidro til at partifellen og rivalen Kallio tapte valget til fordel for Pehr Evind Svinhufvud fra Samlingspartiet. Etter sin avgang fra politikken var han sjef for "Suomen maalaisten paloapuyhdistys", et brannforsikringsselskap for landbruket. Relanders dagbøker ble utgitt i 1967-68. De viste på den ene siden at presidenten hadde hatt en klarere politisk agenda enn den samtidige kritikere hadde oppfattet, og på den annen side at presidenten hadde næret betydelig usikkerhet omkring sin rolle. Eksterne lenker. Relander, Lauri Kristian Relander, Lauri Kristian Relander, Lauri Kristian Relander, Lauri Kristian Trollebotsvatnet midtre. Det midterste av Trollebotsvotni er et vann som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av "Risbotnelvi", som er en gren av Gaularvassdraget. Vannet ligger i dalføret Trollebotnen på Gaularfjellet. Trollebotsvatnet nedre. Det nederste av Trollebotsvotni er et vann som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av "Risbotnelvi", som er en gren av Gaularvassdraget. Vannet ligger i dalføret Trollebotnen på Gaularfjellet. Kaarlo Juho Ståhlberg. Kaarlo Juho Ståhlberg, Finlands første president Kaarlo Juho Ståhlberg (født 28. januar 1865, død 22. september 1952) var en finsk politiker og professor i jus. Han var Finlands første president, fra 1919 til 1925. Ståhlberg regnes som en av arkitektene bak den finske republikkens forfatning, og forfatningen omtales tidvis som "Ståhlbergs regeringsform". Han tilhørte Ungfinska partiet. Han var født "Carl Johan Ståhlberg" i Suomussalmi, i en familie av prester. Han valgte senere å finnifisere navnet sitt, slik mange fennomane nasjonalister gjorde på denne tiden. Ståhlbergs far døde da sønnen var ung, og KJ og hans to søsken vokste opp i trange kår i Uleåborg. Han gikk på finskspråklig gymnas og utmerket seg i sin klasse. Han tok juridisk embetseksamen i 1889, ble dr.juris. i 1893 og ble år etter ansatt som amanuensis i forvaltningsrett ved Helsingfors universitet. Ståhlberg ble trukket inn i politikk og forvaltning og var fra 1891 komitésekretær for landdagens finanskomite. Fra 1898 til 1902 var han underdirektør i den daværende forvaltningsrevisjonen og fungerte i denne posisjonen som en formalistisk brems mot russifisering i statsforvaltningen. I 1905 ble han "statsråd" for handel og industri i Leo Mechelins regjeringslignende "senat", en stilling han beholdt i to år. Fra 1908-1918 var han professor i forvaltningsrett i Helsingfors. Han ble medlem av sentralstyret i det ungfinske partiet i 1908 og var medlem av riksdagen i flere perioder mellom 1908 og 1918. Sammen med sosialdemokraten Anton Kotonen og den svensknasjonalistiske Rabbe Axel Wrede var Ståhlberg fra 1917 til 1919 sentral i komiteen som utredet en ny finsk forfatning. Dette var et arbeid som skiftet retning flere ganger: fra parlamentaristisk indre selvstyre under russisk overhøyhet, via selvstendig republikk til kongedømme og tilbake til republikk. Den finske forfatningen var bemerket for sin balanse mellom parlamentarisme og maktfordelingsprinsippet. Ståhlberg ble valgt til Finlands første president i et valg i riksdagen 25. juli 1919. Han fikk 143 stemmer, mens Mannerheim fikk 50 stemmer og to andre kandidater fikk to stemmer hver. Han tiltrådte som Finlands første president etter at Mannerheim i 7 måneder hadde fylt rollen som regent, eller "riksforstander". De to ble ofte sammenlignet: Mannerheim var aristokrat, offiser og verdensmann, mens Ståhlberg hadde en sjenert, pietistisk og byråkratisk stil. Presidenten mislikte pomp og prakt, og dette skal ha vært en av grunnene til at han avsto fra et statsbesøk til Sverige. Hans reserverte stil skal likevel ha gitt han en distansert opphøyethet som gjorde inntrykk på hans samtidige. Hans presidentperiode bød på mange vanskeligheter: å etablere den nye staten hjemme og ute var en av dem. Uenighet med Sverige om Ålands stilling måtte avgjøres i Folkeforbundet, mens forsvarsministeren Karl Emil Berg tok sitt eget liv under bestrebelsene på å etablere ro i de halvmilitære hvite styrkene. Uroligheter mellom høyreekstreme og sosialister var også en del av tiden. Ståhlberg stilte ikke til gjenvalg etter fullført 6-årsperiode som president. Mange ser dette som et forsøk fra forfatningens far på å etablere en praksis med énperiodes presidentskap, men det kan også ha vært andre grunner. Han ble tilbudt stilling som universitetsdirektør, men ble i stedet seniorrådgiver i regjeringens lovkomité. Han stilte til valg i presidentvalgene i 1931 og 1937, og tapte det første med knapp margin (149 mot 151 valgmannsstemmer) mot Svinhufvud. Han var riksdagsmedlem fra 1930-32. Motsetningsforholdet mellom Ståhlberg og ytre høyre avtok ikke med årene. I oktober 1930 ble Ståhlberg og hans kone tatt til fange og bortført av en gruppe fra den fascistiske Lappobevegelsen. Som pensjonist fra 1946 var han juridisk rådgiver for president Paasikivi, som var Ståhlbergs gamle venn og bekjente. Han giftet seg i 1893 med tremenningen og læreren "Hedvig Irene Wåhlberg" (1869–1917), og fikk 6 barn med henne. Han giftet seg på ny i 1920 med forfatteren Ester Hällström (1870–1950). Eksterne lenker. Ståhlberg, Kaarlo Juho Ståhlberg, Kaarlo Juho Ståhlberg, Kaarlo Juho Juho Kusti Paasikivi. Juho Kusti Paasikivi (født 27. november 1870 i Hämeenkoski, død 14. desember 1956 i Helsingfors) var en finsk jurist og politiker tilknyttet Samlingspartiet. Han var Finlands sjuende president, fra 1946 til 1956. Paasikivis politiske liv strekker seg over mer enn 50 år, og det ble hans oppgave å utforme og sette ut i livet den særegne finske utenrikspolitikken under den kalde krigen: En nøytralitetspolitikk hvis kjerne var å opprettholde så mye finsk selvstendighet som mulig, uten å provosere den store naboen i øst, Sovjetunionen. Tidlige år. Han ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos en tante. Moren døde da han var fire, faren – som var kjøpmann – døde da gutten var 14 år. Han var født "Johan Gustav Hellstén", men finnifiserte navnet i 1885, ved at han direkte oversatte sitt svenske etternavn til finsk, og tok de tilsvarende finske navnene for fornavnene. Han var en selvstendig, endog egensindig, ung mann som fikk gode karakterer på skolen. Han begynte først å studere kunstfag og russisk språk, men skiftet av brødhensyn til jus, og tok eksamen i 1897. I 1901 ble han dr.juris., og fikk jobb som amanuensis ved Universitetet. Året etter begynte han som direktør i skattedirektoratet. Han meldte seg inn i Finska partiet, skrev i aviser, og engasjerte seg aktivt i det politiske liv og i samfunnsdebatten. Han deltok i arbeidet med riksdagsreformen som medførte at stenderlantdagen ble avløst av en enkammer-riksdag i 1907, og møtte som riksdagsrepresentant der. Han fikk tidlig lederoppgaver, og var medlem av to «senat» ("de facto regjeringer") 1908-09, i det første var han finansminister. Fra 1917 satt han i de nyopprettede konstitusjonskomiteen, blant annet sammen med Ståhlberg, som skulle utrede landets fremtidige statsform. Som russisktalende hadde han en viktig rolle i forhandlingene med den midlertidige russiske regjeringen. Paasikivi var i utgangspunktet ingen selvstendighetsforkjemper, men begivenhetene i 1917, med Oktoberrevolusjonen, fikk ham til å mene at det finske folket hadde fått sin frihet i gave, og at denne friheten burde sikres. Sammen med Svinhufvud, som var riksforstander i 1918, var han (med sin sentrale rolle i senatets finansdepartement, og derved de facto statsminister) førende i fremstøtene for å få en tysk prins, Fredrik Karl av Hessen, som monark. Paasikivi hadde sluttet i skattedirektoratet i 1914, og var direktør i "Kansallis-Osake-Pankki" fra 1914 til 1934. I denne tiden ledet han banken til å bli landets største forretningsbank. Forhold knyttet til hans lederstil, den generelle økonomiske nedgangen, og belastningen i forbindelse med hans første kones død i 1931, førte til at han sa opp sin stilling i 1934. Som formann i Samlingspartiet 1934-36 valgte han en retning som tok avstand fra fløypartiene både til venstre og høyre. Utenrikspolitikk i krigstid. Fra 1936 var han finsk sendemann i Sverige. Høsten 1939 ledet han, sammen med sosialdemokraten og finansministeren Väinö Tanner, forhandlingene med Sovjet som etterhvert brøt sammen og ledet til den finske vinterkrigen. Ved krigsutbruddet 30. november 1939 ble han minister uten portefølje i Risto Rytis regjering. Sammen med Ryti og Tanner kom han til å utgjøre regjeringens indre kjerne. Etter fredslutningen i mars 1940 ble han finsk sendemann i Moskva. I de følgende årene var han en sentral aktør, ofte uenig med Ryti og Mannerheim når det gjaldt synet på og tolkning av, utviklingen av fortsettelseskrigen, den andre verdenskrig og forholdet til Sovjetunionen. Da Mannerheim tiltrådte som president i 1944 mente han at stabilitet og troverdighet overfor Sovjetunionen måtte være et hovedmål i finsk politikk, og at Paasikivi var den best egnede til å gjennomføre dette. Han utnevnte derfor Paasikivi til statsminister. President under den kalde krigen. Mannerheims korte presidentperiode var delvis preget av sykdom, og Paasikivi var derfor fungerende statsoverhode i deler av tiden 1944-46. Finlands sikkerhet og utenrikspolitiske situasjon i etterkrigstiden ble bestemt delvis gjennom Paristraktatene i 1947, og deretter gjennom VSB-avtalen fra 1948. Avtalen om "Vennskap, Samarbeid og Bistand" var en tosidig finsk-sovjetisk avtale, som ble kjernen i det som senere ble kalt «Paasikivi-Kekkonen linjen» i finsk utenrikspolitikk. I 1955 ble Finland medlem av FN og Nordisk råd, og begge deler ble oppfattet som en normalisering av finsk selvstendighet. Året etter ble den sovjetiske militærbasen i Porkala tilbakeført til Finland. Paasikivi, som tidligere ble hengt ut som "Wall Street-lakei" i sovjetiske aviser, mottok Leninordenen i 1954. Da han gikk av som president i mars 1956, overlot han embedet til Uhro Kekkonen, som hadde ledet fem regjeringer i perioden 1950-56. Paasikivis plan var å gjenoppta arbeidet med memoarene som ble påbegynt våren 1941, etter at han oppga rollen som sendemann til Moskva, og som ble avbrutt da han høsten 1941 ble hentet inn i regjeringen. Han døde imidlertid mindre enn et år etter at hans tjenestetid var omme. Han var gift to ganger. Med sin første kone "Anna Matilda Forsman" (1869–1931) hadde han fire barn. Hans andre kone "Allina (Alli) Valve" (1879–1960) overlevde ham med fire år. Som president bodde han i Presidentpalasset i Helsingfors, selv om både forgjengeren og etterfølgeren bodde i villaen Ekudden. Trollebotsvatnet nest øverste. Det nest øverste av Trollebotsvotni er et vann som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av "Risbotnelvi", som er en gren av Gaularvassdraget. Vannet ligger i dalføret Trollebotnen på Gaularfjellet. Lennart. Lennart er et mannsnavn som er mye brukt i Sverige. Det er en nedertysk form av Leonard som er dannet av de gammelhøytyske navneleddene "le(w)o", «løve» og "harti" / "herti", «hard», «sterk». Lennart har navnedag 6. november i Norge og, siden 1901, 28. september i Sverige og Finland. Utbredelse. Eldste belegg for navnet Lennart i Sverige er fra år 1549. Navnet var i 2006 det åttende vanligste fornavnet i den mannlige befolkningen i Sverige hvis man talte med både tiltalenavn og andre fornavn, men blant de yngste hører det ikke engang med blant de 500 vanligste navnene. 31. desember 2005 fantes det totalt 141 449 personer i Sverige med navnet, hvorav 31 314 med det som førstenavn. År 2003 fikk 262 gutter navnet, men bare én fikk det som første fornavn. Navnet er mer sjeldent utenfor Sverige. Risbotsvatnet. Risbotsvatnet er et vann som ligger i Balestrand kommune. Vannet er en del av "Risbotnelvi", som er en gren av Gaularvassdraget. Vannet ligger i dalføret Risbotnen på Gaularfjellet, og har navnet sitt fra dalen. Ved øverste enden av vannet ligger det støler tilhørende gårder i Balestrand kommune, det har vært strid mellom bønder i Balestrand og bønder i Viksdalen angående eiendommene i dalføret. Det er gode fiskemuligheter etter ørret i Risbotsvatnet. Louping ill. Louping ill, også kjent som Ovine Encephalomyelitis, Infektiøs Encephalomyelitis hos sau, Trembling-ill og Byksesjuke er en flåttbåren virussykdom som i hovedsak rammer sau, men kan også ramme storfe, geit, gris, hest, rype og kan smitte til mennesker. Sykdommen er sjelden i Norge. Forekomst. Man har tidligere trodd at sykdommen var begrenset til de britiske øyer men den har senere blitt diagnostisert på sau i Sunnhordland og Vest-Agder, sist gang i 1991. Sykdommen er kjent fra Skottland, Nord-Irland, Cornwall og Wales. En nært beslektet sykdom er også funnet i Bulgaria, Tyrkia og de baskiske delene av Spania. Årsak og smitteveier. Skyldes louping ill virus, et nevrotropisk flavivirus i en gruppe virus kalt tick-borne encefalitt (TBE) virus. Viruset overføres via skogflått i klodens nordlige tempererte områder. Melk fra syke dyr kan inneholde virus og det er dokumentert at kje som dier geit kan smittes, men tilsvarende overføring hos sau er ikke kjent. For Louping ill synes det som om det er sau og rype som i hovedsak overfører smitte tilbake til flåttpopulasjonen. Da dødeligheten hos rype her i landet er svært stor for denne sykdommen, antas det at det er sauene som bestemmer smittepresset i naturen. Dette i motsetning til sjodogg, en annen flåtbåren sykdom der hjortedyr er et reservoar for sykdommen. Sammen med rype er hare også blitt trukket fram som et mulig reservoar. Dødeligheten varierer mellom rypearter. Symptom og utvikling hos sau. Sykdommen kan angripe sentralnervesystemet og hos sau kan sykdommen gi alt fra svakt ukoordinerte bevegelser til paralyse, koma og død innen et døgn. Sauer i alle aldre kan rammes, selv om den oftest diagnostiseres hos lam og årsgamle sauer. Inkubasjonstiden er 2-4 dager med en etterfølgende feberperiode på 2-3 dager med temperaturer opptil 41,5 °C. (Inkubasjontiden oppgis av noen kilder til å vere 1-3 uker.) Andre symptomer er nedtrykthet, liten matlyst og noen ganger forstoppelse. Temperaturen synker så samtidig som sauen friskner til. Hos noen dyr vil viruset nå infisere sentralnervesystemet og dyret viser såkalte 'nervøse symptom', dvs symptom på skader på sentralnervesystemet. Man vil se en ny feberfase der dyrene fjerner seg fra flokken og blir ofte stående med hodet hevet og med rykninger i lepper og nesebor. Sauen kan sleve og ha tungen stikkende ut. Sauen får skjelvinger og musklene i nakke og bein blir stramme og harde, noe som gir et spesielt stivt ganglag som har gitt sykdommen sitt navn. (Fra engelsk "loup", å hoppe) Koordinasjonsproblemer er tydeligst i bakparten og overfølsomhet overfor høye lyder og berøring kan forekomme. Utover i sykdomsforløpet blir dyret ofte tilsynelatende blind. Noen av sauene kan bli friske etter noen dager, mens andre blir paralyserte, går i koma og dør i løpet av få dager. Straiton skriver at sauer som ikke får paralyserte bakbein kan ha håp om å komme seg. Sauer som kommer seg kan få varige skader på sentralnervesystemet og små lam født av sauer uten immunitet kan dø brått uten forutgående symptom. Hvis sauen, noen dager etter infeksjon med Louping ill viruset blir infisert av bakterien som forårsaker sjodogg eller parasitten som forårsaker toksoplasmose, vil sykdomsbildet bli dramatisk verre, trolig ved at disse sykdommene svekker sauens immunforsvar. Sjodogg er også en flåttbåren sykdom. Utvikling i flokken. Når Louping ill angriper en saueflokk for første gang vil dyr i alle aldre angripes og tapsraten kan vere så høy som 60%.Sykdommen vil så vise seg igjen årlig men da mindre alvorlig. Den angriper da bare lam som er nye av året og tapene kan ligge på 4%. Dette på grunn av den livslange immuniteten sau opparbeider seg ved førstegangs infeksjon. Sau som har overlevd sykdommen kan vel å merke fremdeles vere berere av viruset. Symptom hos storfe, hest og gris. Stort sett som hos sau, men sykdommen er sjelden hos hest. Diagnose. Andre sykdommer i sentralnervesystemet kan gi lignende symptomer, så som f.eks hjernebarksår, listeriose og rabies. Påvisning av virus i hjernen eller antistoffer i blodet vil derimot gi en sikker diagnose Forebygging. Vaksinering har vist seg effektivt. Sauen bør først vaksineres to ganger første leveår, med ny vaksinering av avlsdyr annethvert år. Tiltak som for sjodogg, som reduksjon av flåttbestanden i beitet og å flytte dyra til flåttfrie områder har også god effekt. Ektoparasittbehandling av sauene har derimot ikke hatt særlig effekt, da man ikke greier å behandle dyrene ofte nok. Behandling. Det finnes ingen effektiv behandling for sauer der sentralnervesystemet har blitt angrepet. Louping ill hos mennesker. Viruset kan angripe mennesker. Diagnosen er ikke stilt på mennesker i Norge men fra Storbritannia finnes det tilfeller av smitte til veterinærer, bønder og slakteriarbeidere. Symptomene er influensaaktige med høy feber og muskelsmerter, men noen gange med påfølgende encephalitt. Smitteveier er flåttstikk, melk og håndtering av materiale fra sauens hjerne. Det finnes en vaksine for mennesker. På verdensbasis er et tredvetalls tilfeller av smitte til mennesker rapportert Amazonasdelfin. Amazonelvdelfin også kalt Bufeo, Bufeo Colorado, Boto, Boto Cor de Rosa, Boutu, Nay, Tonina, og Rosa Delfin(Inia geoffrensis), er en ferskvanns elvdelfin tilhørende i Orinoco, Amazonas og Araguaia/Tocantins elvsystemer i Brasil, Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia og Venezuela. Dette er den største elvdelfinarten, og må ikke forveksles med tucuxi (Sotalia fluviatilis), som i noen området overlapper Amazonas elvdelfin, men ikke er en ekte elvdelfin. Fordi halsen på ekte Amazonas elvdelfiner er i stand til å snu 180 grader. Den rosa delfin lever i ferskvann av Amazonas. Arten ser ut som delfinene i saltvann, men de er større, og i stedet for en ryggfinne, de har en pukkel på ryggen. Halene er også større. Den rosa delfin er oppført som truet av International Union for Conservation of Nature pågrunn av forurensning, overfiske, overdreven båt trafficking, tørke og tap av habitat. Hjernen til elvdelfinen er 40% større enn en menneskelig hjerne. Den blir inntil 2,6 meter lang og kan veie 180 kg. Den er grålig på farge i ung alder, og blir etter hvert rosa. Gamle individer kan være helt hvite. Buse. En buse eller busemann er et fiktivt vesen som voksne har skremt barn med. Hensikten har vært å få barna til å oppføre seg lydig og pent. En vanlig trussel kunne for eksempel lyde: "- Er du ikke snill nå, så kommer Busemannen og tar deg!" Slike vesener kan kalles pedagogisk fiksjonsvesener.De voksne har ikke trodd på dem, og de hører ikke hjemme i tradisjonell folketro. Selv om enkelte foreldre kan ha utstyrt Busemannen både med tilholdssted og utseende, opptrer han ikke i sagn eller memorat. Betydningen av ordet har senere blitt utvidet til å vise til et overdrevet skremmebilde brukt om for eksempel en politisk motstander. Omgrepet svarer til det "engelsk"e "bogey". På begge språk kan ordet også ha betydingen snørrklump. Petter S. Rosenlund. Petter Sigurd Rosenlund (født 1967 i Stavanger) er en norsk dramatiker og journalist. Skuespillene hans er oppført på Trøndelag Teater, Oslo Nye Teater, Teatret Vårt, Brageteatret, Det Norske Teatret og Nationaltheatret, samt på en rekke scener i Europa. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen og ved University of California. Han debuterte som dramatiker med teaterstykket «"En umulig gutt"» i 1997 på Trøndelag Teater. Dette stykket er siden oversatt til åtte språk og oppført på flere teatre i Europa, deriblant på Comédie-Française i Paris. I 1999 skrev han stykket "Stor Stue for Ingenting.no" som ble oppført på Nationaltheatret i anledning teatrets 100 års-jubileum. Rosenlund har også produsert en rekke TV-dokumentarer for NRK og TV2. Jobbet i NRK, ungdomsredaksjonen "U" (1991–1995), i TV2, "Dokument2" (1995–1996) og i "NRK Brennpunkt" (1996–1998). I 1998 ble han tildelt Ibsenprisen for skuespillet "En umulig gutt". Rosenlund har også skrevet TV-serien «"Tiden før Tim"», som i 2002 mottok Amandaprisen for beste barne- og ung­domsserie. Han har dramatisert Is-slottet for Teatret Vårt i Molde og Det Norske Teatret. Rosenlund var en av episodeforfatterne til første sesong av TV-serien Kodenavn Hunter og forfatteren bak boka og TV-serien Thomas P. som ble vist på NRK høsten 2007. For romanen mottok Rosenlund Arks barnebokpris for 2007. Han skrev manuset til forestillingen "Elektra" (etter Sofokles) som hadde premiere på Oslo Nye, Centralteatret, våren 2008 med Pia Tjelta i hovedrollen. Påsken 2009 hadde teaterstykket "Trollkoden" premiere ved Gålåvannet og stykket "En umulig gutt" gikk vinteren 2009 for fulle hus på Théâtre du Rond-Points hovedscene i Paris. Rosenlund har sittet i juryen for Heddaprisen siden 2008. Python (mytologi). "Apollo dreper Python"(Middelalderillustrasjon ved Virgil Solis). Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var jorddrage ved Delfi, alltid representert i gresk skulptur og vasemaleri som en slange. Den var lokalisert ved orakelet i Delfi som eksisterte som et kultsenter for hans mor Gaia («Jorden»). Pytho var det stedsnavn som erstattet det tidligere "Krisa". Grekerne betraktet stedet som jordens sentrum, representert av en stein, "omphalos" eller navlen som Python voktet. Python ble den ktoniske fienden til den senere olympiske guden Apollon som drepte ham og gjorde hans tidligere oppholdssted og orakel sitt eget og til det mest berømte blant alle grekere (og andre folkeslag) i antikkens Hellas. Endringene slik som disse i oldtidens myter kan reflektere en gjennomgripende endring i de religiøse konseptene i den greske antikke kulturen. En del endringer skjedde gradvis over tid mens andre skjedde brått, eksempelvis ved en større hendelse som en invasjon. Zerynthia polyxena. "Zerynthia polyxena" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven er skitten rødlig eller gul, og har flere lyse (gule) utvekster med mørk spiss, på hvert av kroppssegmentene. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges enkeltvis på undersiden av næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike planter i holurtfamilien, som "Aristolochia pistolochia", "Aristolochia rotunda", "Aristolochia clematitis" og "Aristolochia pallida". "Zerynthia polyxena" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Lost in Translation. "Lost in Translation" er en Oscar-belønnet film fra 2003. Filmen er produsert, regissert og skrevet av Sofia Coppola, datter til Francis Ford Coppola. Filmen fikk Oscar for beste originalmanus, og ble nominert til tre andre, deriblant Oscar for beste regi. Handling. Et drama med elementer av komedie og romanse. Filmen utspiller seg rundt en aldrende skuespiller ved kalt Bob Harris Bill Murray og en nylig college uteksaminert ung jente kalt Charlotte Scarlett Johansson, som utvikler en unik nærhet etter et tilfeldig møte i et stort Tokyo-hotell. Filmen utforsker temaer rundt ensomhet, Fremmedgjøring, søvnløshet, Eksistensiell kjedsomhet og kultursjokk mot et bakteppe av et moderne japansk bylandskap. Zerynthia rumina. "Zerynthia rumina" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven er skitten gråbrun, og har flere rødlige utvekster på hvert av kroppssegmentene. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges på undersiden av et blad på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike planter i holurtfamilien, som "Aristolochia pistolochia", "A. rotunda", "A. longa", "A. baetica", "A. fontanesi". "Zerynthia rumina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Christopher Marlowe. Christopher «Kit» Marlowe (døpt 26. februar 1564, død 30. mai 1593) var en engelsk dramatiker, poet og oversetter fra elisabethansk tid. Han var den fremste elisabethanske tragedieforfatteren før William Shakespeare, og er kjent for sine fremragende blankvers, sine intense hovedpersoner, og sitt eget utidige dødsfall. Marlowe var den yngste av de unge studenter, "university wits", i London. Han hadde syv år med humanistiske studier i Cambridge bak seg, men hans litterære begavelse var åpenbar. Han hadde slipt sin ferdigheter med oversettelser fra klassisk diktning. Allerede Marlowes første drama, "Tamburlaine den store" ble en stor suksess, og det synes som samtiden forsto at nytt var kommet til engelsk teater. Det er Tamburlaines veldig patos og lidenskapelige maktbegjær som er dramaets egentlige tema. Marlowes dristige billedspråk og effektfulle øyeblikk ga dramaet nerve, og hans blankvers hadde en fri og vekslende rytme som var innovativ. Marlowe staket ut en ny kurs for engelsk drama som hans tidlige død ikke selv ble mer enn torsoen av, men han overlot scenen til en verdig etterfølger i William Shakespeare, som selv anerkjente Marlowes innflytelse og forvaltet den store arven. En ordre for Marlowes arrestasjon ble utstedt den 18. mai 1593. Ingen grunn ble oppgitt, skjønt det er antatt å ha vært i forbindelse til beskyldninger om blasfemi — et manuskript antatt å ha vært skrevet av Marlowe skal etter sigende ha inneholdt "«vile heretical conceipts»". Han ble ført for det kongelige råd for utspørring den 20. mai, og etter dette ble han beordret å rapportere til dem daglig. Ti dager senere ble stukket i hjel av Ingram Frizer. Om drapet hadde forbindelse med hans arrest har aldri blitt løst. Tidlig liv. a>, hvor kun kirketårnet står igjen i dag. Marlowe var sønn av skomaker i Canterbury ved navn John Marlowe og dennes hustru Catherine. Datoen for når han ble født er ukjent, men han ble døpt den 26. februar 1564, og det er sannsynlig at han ble født noen dager tidligere. Han var således kun to måneder eldre enn sin samtidige William Shakespeare som ble døpt den 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon. Marlowe begynte på The King's School i Canterbury (hvor et hus er i dag oppkalt etter ham) og siden på Corpus Christi College ved University of Cambridge. Han mottok sin Bachelor of Arts i 1584. I 1587 nølte skolen å belønne ham med en mestergrad på grunn av et rykte om at han hadde konvertert til katolisismen og hadde til hensikt å gå på det engelske collage i Reims i Frankrike for å forberede seg til å bli prest. Imidlertid ble hans grad gitt som planlagt da det kongelige råd (Privy Council) blandet seg inn på Marlowes vegne, ga ham anerkjennelse for hans «trofaste handlemåte» og «gode tjeneste» for dronningen. Hva Marlowes tjeneste innebar ble ikke utdypet av rådet, men dets brev til myndighetene i Cambridge har ført til mange spekulasjoner, hovedsakelig teorien at Marlowe fungerte som en hemmelig spion som arbeidet for Francis Walsinghams såkalte hemmelige tjenester. Det er dog ingen direkte bevis som støtter denne teorien, skjønt rådets brev i seg selv er bevis for at Marlowe hadde tjenestegjort for de engelske myndighetene i et eller annet forhold. Litterær karriere. Tittelsiden til den tidligste publiserte teksten til "Edvard den andre" (1594) "Dido, dronning av Kartago" var Marlowes første drama. Det var muligens skrevet i samarbeid med Thomas Nashe. Det korte dramaet ble første gang trykt i 1594 av bokselgeren Thomas Woodcock, og tittelsiden oppgir at var gjort av Marlowe og Nashe, foruten også at det ble spilt av skuespillertroppen Children of the Chapel, opprinnelig bestående av gutteskuespillere. Disse sluttet å ha faste opptredener i 1584, men det synes som om de hadde sporadiske framføringer helt fram til begynnelsen av 1590-tallet. Det er derfor usikkert når Dido ble satt opp, men en gang mellom 1587-1593 er det sannsynlige tidsrommet. "Tamburlaine" var det første stykke av Marlowe som beviselig ble satt opp på en scene i London i 1587. Stykket er en milepæl i tidlig engelsk drama ved å være et vendepunkt fra klosset språkføring og løs fortellergang hos tidligere engelske dramatikere, og til et friskt og levende språk, og intelligent kompleksitet. Det er også blant de aller første engelske skuespill som benyttet seg av blankvers. Sammen med Thomas Kyds drama "Den spanske tragedie", er "Tamburlaine" betraktet som begynnelsen på den modne fase av elisabethansk teater. "Tamburlaine" var en suksess, og ble raskt fulgt opp med "Tamburlaine Del II". "Jøden fra Malta", antagelig skrevet en gang mellom 1589 og 1590, om en jøde fra Maltas barbariske hevn mot byens autoriteter, har en prolog avlevert av en figur som representerte Niccolò Machiavelli. Dens handling består av religiøs konflikt, intriger og hevn, fortalt mot et bakteppe av den politiske maktkampen mellom Spania og Det osmanske rike. "Edvard den andre" var et stykke som opprinnelig hadde den lange tittelen "The Troublesome Reign and Lamentable Death of Edward the Second, King of England, with the Tragical Fall of Proud Mortimer", og ble første gang satt opp i 1592 eller 1593. Dets handling er om avsettelsen kong Edvard II av England av hans baroner og dronningen, som er fortørnet av innflytelse som kongens favoritter hadde i hoffet og statens affærer. Det er et av de tidligste historiske skuespill i England, og således en nyvinning fra Marlowe. Historiske skuespill hadde inntil da vært krønikespill, og Shakespeares "Henrik VI" er et eksempel på den gamle typen hvor en konges navn i tittelen ikke var avgjørende for handlingen. Marlowe ga isteden en historisk karakterstudie, denne gangen av en svak og udugelig konge, dels av hans dronning som utvikler seg fra en tålmodig hustru til en hevngjerrig kvinne som tar sin manns fiende til sin elskede. «Det er antagelig også første gangen i engelsk dramatikk at en kvinnes karakterutvikling tegnes.» "Massakren i Paris" er et kort og enklere skuespill som synes å være gjort av Marlowe. Grunnen til tvilen er at den eneste bevarte tekstkopien av stykket synes å være en rekonstruksjon fra hukommelsen av den teksten som skuespillerne framførte, og stykket ble satt opp ti ganger i tiden 21. juni og 27. september 1594. Stykket forteller om Bartolomeusnatten, en voldsom massakre natten til 24. august 1572 da mellom 1000 og 2000 hugenottene i Paris ble myrdet, og som av engelsk publikum ble oppfattet som de aller mørkeste eksemplene på katolsk forræderi. Den bevarte tekstkopien har mye vold og vitser om drap, men lite om de sosiale verdier som muligens var i stykket, unntatt i en lang monolog i begynnelsen av stykket. Stykket har en lydløs (uten replikker) «engelsk agent» som i påfølgende tradisjon har blitt identifisert som Marlowe selv og hans forbindelser til de hemmelige tjenester. Sammen med "Den tragiske historie om doktor Faustus" er "Massakren i Paris" betraktet som Marlowes farligste skuespill ettersom oppviglere og agitatorer i London kastet seg på stykkenes tema for å fremme mord på flyktninger fra Nederlandene og faktisk blir dronningen advart om denne muligheten i stykkets siste scene. Plakat i silketrykk fra 1936 og 1941 for en oppsetning av Doktor Faustus ved Maxine Elliott Theatre i New York City "Doktor Faustus", basert på den anonyme tyske boken "Historia von D. Johann Fausten", var den første dramatiserte utgaven av legenden om Faust. Marlowe følger opplegget til den tyske fortellingen i hvordan den lærde Faustus selger sin sjel til djevelen i bytte med kunnskap og «et liv i 24 år i vellyst». Mens andre versjoner av «djevelens pakt» kan bli sporet tilbake til 300-tallet, avviker Marlowe betydelig ved å la sin tittelfigur være ute i stand til å «brenne sine bøker» eller angre seg hos en barmhjertig Gud for å få sin kontrakt annullert mot slutten av stykket. Marlowes Faustus blir isteden slitt i stykker av demoner og blir dratt skrikende til helvete. "Doktor Faustus" er et tekstproblem for litteraturforskerne da stykket er meget redigert (og muligens sensurert) og omskrevet etter Marlowes død. To versjoner av stykket eksisterer: en "quarto" fra 1604, også kjent som A-teksten, og en "quarto" fra 1616 eller B-teksten. A-teksten ble således første gang trykket 11 år etter Marlowes død og minst 12 år etter at det første gang ble satt opp. Mange forskere betrakter A-teksten som mest representativ for Marlowes opprinnelige tekst etter som det inneholder uregelmessige figurnavn og idiosynkratisk staving, kjennemerker for en tekst som benytter forfatterens håndskrevne manuskript, eller hva som på engelsk kalles «foul paper», som en hovedkilde. B-teksten utelater en del tekst og legger til en vesentlig tekstmengde. Marlowes skuespill var enormt suksessfulle, takket være uten tvil til den imponerende tilstedeværelse på scenen av skuespilleren Edward Alleyn. Han var uvanlig høy for sin tid, og de staute rollene som Tamburlaine, Faustus, og Barabas ble antagelig skrevet spesielt for ham. Marlowes skuespill var fundamentet i repertoaret til Alleyns teaterselskap, Admiral's Men, gjennom hele 1590-tallet. Marlowe skrev også det mytologiske diktet "Hero and Leander" (utgitt med en utvidelse av George Chapman i 1598), den populære og lyriske "The Passionate Shepherd to His Love", og oversettelser av Ovidius' "Amores" og den første boken av Lucanus' "Pharsalia". To deler av "Tamburlaine" ble utgitt i 1590. Alle andre verker av Marlowe ble utgitt etter hans død. I 1599 ble hans oversettelser av Ovidius forbudt og alle kopier ble offentlig brent som en del av erkebiskop John Whitgifts energiske inngrep på hva som ble bedømt som støtende skrifter. Legenden. Som med andre forfattere tudortiden er det ikke mye som er kjent om Marlowe. Det lille som finnes av bevis er funnet i rettslige nedtegnelser og andre offisielle dokumenter. Dette har ikke hindret senere forfattere og skribenter av ulik art i å spekulere om hans aktiviteter og karakter. Marlowe har blitt beskrevet som blant en spion, bråkmaker, kjetter og homoseksuell, foruten også som «magiker», «duellant», «tobakksbruker», «forfalsker», og en "«rakeshell»" (historisk engelsk betegnelse for en hjerteløs kvinneforfører). J. A. Downie og Constance Kuriyama har argumentert mot de mer aggressive spekulasjonene, men J. B. Steane har bemerket at «det synes absurd å avvise alle elisabethanske ryktene og anklager som ‘Marlowe-myten’». Spion. En side av Marlowes håndskrift fra "Massakren i Paris". Shakespeare Library Ms.J.b.8. s.116) Marlowe har ofte blitt framstilt som en spion for den engelske regjeringen. Park Honans biografi fra 2005 hadde til og med «spion» i tittelen. og forfatteren Charles Nicholl har også spekulert i dette og foreslått at Marlowe ble rekruttert mens han ennå var på Cambridge. Bevarte nedtegnelser fra universitet fra perioden indikerer at Marlowe hadde en rekke fravær av uvanlig lengde i tiden 1584–1585, mye lengre enn hva som var tillatt i henhold til lærestedets regler. Bevarte opptegnelser for spiserom indikerte at han begynte bruke penger med ødsel hånd på mat og drikke i løpet av de perioder han var tilstede – langt mer han kunne ha hatt råd til på inntekten fra sitt kjente stipendium. Som nevnt overfor beordret kongens råd universitet å belønne Marlowe med hans MA i 1587, benektet ryktene om at han hadde til hensikt å begynne på det engelske katolske lærestedet i Reims, og sa isteden at han hadde blitt beskjeftiget med uspesifiserte «affærer» i «emner som berører fordelene til hans land». Dette er fra et dokument datert 29. juni 1587, fra Kontoret for offentlige opptegnelser – "Acts of Privy Council". Det har tidvis blitt teoretisert at Marlowe var den «Morley» som var lærer for Arbella Stuart i 1589. Denne muligheten ble første gang fremmet i et brev av E. St John Brooks i 1937 til "Notes and Queries", et litterært britisk magasin. John Baker har lagt til dette at bare Marlowe kunne ha vært Arbellas lærer grunnet fraværet av hvilken som helst annen kjent «Morley» med MA fra den aktuelle perioden og heller ikke på annen måte opptatt. Om Marlowe var Arbellas lærer (og en del biografer mener at «Morley» faktisk kan ha vært en bror av musikeren Thomas Morley) kan det indikere at han var en spion ettersom Arbella, niese av Maria Stuart, skottenes dronning, og fetter av Jakob VI av Skottland, den senere kong Jakob I av England, var på den tiden en sterk kandidat til å etterfølge den engelske trone etter den barnløse dronning Elisabeth I av England. I 1592 ble Marlowe arrestert i byen Vlissingen i Nederlandene for hans påståtte deltagelse i forfalskning av mynter, antagelig tilknyttet aktivitetene til opprørske katolikker. Han ble sendt til skattmesteren, baron Burghley, men det ble ikke fremmet anklager eller fengsling. Denne arrestasjonen kan ha forstyrret en annen av Marlowes spionoppdrag: kanskje ved å gi myntpregingen til den katolske saken hadde sin årsak at han var sendt for å infiltrere tilhengerne av den aktive katolske konspiratøren William Stanley, og rapportere tilbake til Burghley. Arrestasjon og død. Marlowe ble gravlagt i en umerket grav på kirkegården til kirken St Nicholas i Deptford. Plaketten her er fra våre dager. Tidlig i mai 1593 ble flere løpesedler postert i London som truet protestantiske flyktninger fra Frankrike og Nederlandene som hadde bosatt seg i byen. En av disse løpesedlene, «Nidskriftet om den hollandske kirke», skrevet på blankvers, inneholdt flere hentydninger til Marlowes skuespill og var signert «Tamburlaine». Den 11. mai beordret det kongelig råd arrestasjon for de ansvarlige for disse nidskriftene. Den neste dagen ble Marlowes kollega Thomas Kyd arrestert. Kyds hybel ble gjennomsøkt og et fragment av en kjettersk traktat ble funnet. Kyd forsikret at den hadde tilhørt Marlowe som han hadde skrevet sammen med «i et værelse» rundt to år tidligere. På denne tiden hadde de arbeidet for en aristokratisk patron, antagelig Ferdinando Stanley, lord Strange. Marlowe ble beordret arrestert den 18. mai da kongens råd åpenbart kjente til at han kunne bli funnet boende hos Thomas Walsingham. Dennes far var fetter av den avdøde Francis Walsingham, lederen for dronning Elisabeth Is hemmelige tjenester, og dronningens fullmektige på 1580-tallet. Han var mer dypt involvert i spionasje enn noen annen i kongens råd. Marlowe pliktskyldig møtte fram for kongens råd den 20. mai og ble instruert om å «gi sin daglige fremmøte for deres herrer inntil han skal bli lisensiert på det motsatte». Onsdag den 30. mai ble Marlowe drept. Ulike redegjørelser for Marlowes død kom i de neste årene. Francis Meres sier at Marlowe ble «stukket til døde av en sjofel tjenestemann, en rival av ham i hans utuktig kjærlighet» som straff for hans «epikuriskme ("nytelsessyke") og ateisme». I 1917 skrev Sidney Lee i "Dictionary of National Biography" at Marlowe ble drept i en fylleslagsmål og dette blir som regel fortsatt fremmet som fakta. Den offisielle redegjørelsen dukket opp først så sent som i 1925 da forskeren Leslie Hotson oppdaget likskuemannens rapport av undersøkelsen av Marlowes død som ble holdt to dager senere fredag den 1. juni 1593. Marlowe hadde tilbrakt hele dagen i en hus i Deptford, eid av enken Eleanor Bull. Der hadde det også vært tre menn sammen med ham, Ingram Frizer, Nicholas Skeres og Robert Poley. Alle tre hadde vært ansatt av den ene eller andre av Walsinghamene. Skeres og Poley hadde bidratt til å snøre inn konspiratorene i Babingtonkomplottet, og Marlowe hadde en krangel om en regning (i dag kjent som 'Reckoning', «regnskapet») og utvekslet «diverse ondskapsfulle ord» mens Frizer satt ved et bord mellom de andre to og Marlowe lå bak ham på en sofa. Marlowe hadde nappet til seg Frizers dolk og såret ham i hodet. I den påfølgende kampen, i henhold til likskuemannens rapport, ble Marlowe stukket over det høyre øyet, noe som drepte ham momentant. Juryen konkluderte med at Frizer hadde handlet i selvforsvar og i løpet av en måned ble han benådet. Marlowe ble gravlagt i en umerket grav på kirkegård til St. Nicholas i Deptford rett etter det rettslige likskuet den 1. juni 1593. William Cecil, dronning Elisabeth I og Francis Walsingham. Kobberstikk av William Faithorne, 1655 Av disse og andre grunner har Charles Nicholl i sin bok "The Reckoning on Marlowe's death" argumentert at det var mer til Marlowes død enn som kom fram på likskuet. Det er forskjellige teorier om graden av sannsynlighet. Ettersom det er kun skrevne dokumenter til basere noen konklusjoner på, og ettersom det er sannsynlig at de mest kritiske informasjonene om hans død aldri ble skrevet ned i det hele tatt, er det usannsynlig at de fulle omstendighetene til Marlowes død vil noen gang bli kjent. Ateisme. Marlowe ble påstått å ha tilhørt den ateistiske kretsen til blant annet sir Walter Raleigh. Marlowe hadde et rykte for å være ateist i en tid hvor det var ille nok å være katolikk, og generelt farlig å ha avvikende religiøse oppfatninger, og således markere seg som en fiende av Gud. En del moderne historikere har imidlertid betraktet hans erklærte ateisme, som med hans påståtte katolisisme, som ikke mer enn et gjennomført og forseggjort påskudd i hans rolle som en spion for regjeringen. Samtidige bevis kommer fra en som anklaget ham i Vlissingen i Nederlandene, en angiver ved navn Richard Baines. Guvernøren i Vlissingen hadde rapportert at hver av mennene hadde «den onde hensikt» å anklage hverandre for å begå forfalskninger, og ville skifte side til fienden – katolikkene. En slik handling ville være «ateistisk» hos protestantene, som utgjorde den dominerende religiøse fraksjonen i England på denne tiden. Etter at Marlowe var blitt arrestert i 1593 forla Baines overfor autoritetene et «notat som inneholdt meningen til en "Christopher Marly" angående hans forkastelige bedømmelse av religion, og forakt av Guds ord». Baines tilskrev Marlowe totalt atten punkter som eksempelvis «Kristus var en horesønn og hans mor uærlig [ukysk]», «kvinnen fra Samaria og hennes søstre var horer og at Kristus kjente dem uærlig», og «Sankt Johannes døperen var sengekamerat med Kristus og lente seg alltid mot hans bryst» (sammenlign), og «at han benyttet seg av ham som synderne i Sodom.» Han antydet også at Marlowe hadde katolske sympatier. Andre avsnitt vitnet mer om en skeptiker: «han overtalte menn til ateisme... at de ikke skulle være redde for busemenn og nisser». Tilsvarende eksempler på Marlowes utsagn ble gitt av Thomas Kyd etter at han var blitt fengslet og muligens torturert (se over); både Kyd og Baines knyttet Marlowe til matematikeren Thomas Harriot og Walter Raleighs sirkler. Andre dokument hevdet at på rundt den samme tiden som «en Marlowe var i stand til vise mer fornuftige grunner for ateisme enn noen geistlige i England er i stand til å bevise guddommelighet, og at... han har lest ateistiske lære for sir Walter Raleigh og andre.» En del litteraturforskere mener at Marlowe søkte å utbre disse synspunktene i sine verker og at han identifiserte seg med sine opprørske og ikonoklastiske hovedfigurer. Imidlertid måtte skuespill bli godkjent av instansen "Master of the Revels" før det kunne bli oppført, og sensuren av utgivelser var underlagt kontrollen til erkebiskopen av Canterbury. Tilsynelatende var det ingen av disse autoritetene som betraktet Marlowes verker som ikke akseptable, unntatt "Amores". Seksualitet. Som sin samtidige William Shakespeare ble Marlowe tidvis i dag beskrevet eller framstilt som homoseksuell. Spørsmålet om en elisabethansk person var "gay" (tidligere engelske betydning «lystig»/«levemann», i dag «homse») eller "homofil" i moderne forståelse er anakronistisk; for elisabethansk tid var det som i dag blir framstilt som homofilt eller bifilt ble forstått mer som en seksuell handling framfor en utelukkende seksuell orientering eller identitet. Samtidig kunne den poetiske inderligheten som ble uttrykt mellom menn av eksempelvis Shakespeare eller andre være heftige tillitserklæringer mellom menn som i dag ville bli feilaktig tolket som seksuelle uten at de nødvendigvis var ment som sådan i den tid det ble uttrykt. En del forskere har argumentert at bevisene for at Marlowe var homse er ikke tilstrekkelige og at hentydningene til hans seksualitet er ganske enkelt overdrevne rykter produsert etter hans død. Richard Baines rapporterte at Marlowe har sagt at «alle som ikke elsker tobakk og gutter er tåper». David Bevington og Eric Rasmussen beskriver Baines vitnemål som «upålitelig» og kommenterte at «Disse og andre vitnemål trenger å bli nedvurdert for deres overdrivelser og for at de ble produsert under rettslige omstendigheter som vi vil vurdere som en heksejakt.» Andre forskere, har imidlertid pekt på hva som kan tolkes som homofile tendenser i Marlowes tekster, i den grad det kan oppfattes som bevis på forfatterens egen legning: i "Hero and Leander" skrev Marlowe om den mannlige ynglingen Leander, "«n his looks were all that men desire»" («hans utseende var alt som menn ville ønske») og at da ynglingen svømte ut for å besøke Hero ved Sestos ble havguden Neptun seksuelt opphisset, "«imagining that Ganymede, displeas'd... the lusty god embrac'd him, call'd him love... and steal a kiss... upon his breast, his thighs, and every limb... [a]nd talk of love»", mens gutten, naiv og uoppmerksom på antikkens greske kjærlighet, sier avvisende at "«You are deceiv'd, I am no woman, I... Thereat smil'd Neptune.»" Omdømme i samtiden. Uansett hvordan Marlowe blir bedømt av dagens litteraturforskere, biografer og andre forfattere, ble han av sine samtidige både beundret og var en betydelig inspirator. Innenfor uker etter hans død minnet George Peele ham som «Marley, musenes yngling»; Michael Drayton noterte at han «Hadde i seg de stolte himmelske ting / Det de første poeter hadde», og Ben Jonson skrev om «Morlowes mektige linje». Thomas Nashe skrev varmt om sin venn, «stakkars avdøde Kit Marlowe». Det samme gjorde utgiveren Edward Blount i dedikasjonen av "Hero and Leander" til sir Thomas Walsingham. Blant de få samtidige dramatikere som uttrykte seg negativt om Marlowe var den anonyme forfatteren av stykket "The Return From Parnassus" (1598) fra University of Cambridge som skrev at "«Pity it is that wit so ill should dwell, / Wit lent from heaven, but vices sent from hell.»" Marlowe og Shakespeare. Tittelsiden av første folio av Shakespeares stykker, 1623. Koppergravering av Shakespeare ved Martin Droeshout. Den mest berømte hylles til Marlowe ble vist av Shakespeare i "Som dere vil ha det" ("As You Like It") hvor han ikke bare siterer en linje fra "Hero and Leander" ("Dead Shepherd, now I find thy saw of might, «Who ever loved that loved not at first sight?»"), men også gir klovnen Touchstone ordene "«When a man's verses cannot be understood, nor a man's good wit seconded with the forward child, understanding, it strikes a man more dead than a great reckoning in a little room.»" Dette synes å være en referanse til Marlowes mord som involverte en slåsskamp over en "reckoning", regning, foruten også til en linje i Marlowes "Jøden fra Malta"; "«Infinite riches in a little room»". Den nær jevnaldrende Shakespeare var meget påvirket av Marlowe i sine tekster, noe som kan bli sett med gjenbruken av Marlowes tema i "Antonius og Kleopatra", "Kjøpmannen i Venedig", "Kong Richard II" og "Macbeth" fra henholdsvis "Dido", "Jøden fra Malta", "Edward den andre" og "Doktor Faustus". I "Hamlet", etter møtet med de reisende skuespillerne, anmoder Hamlet skuespilleren å framføre en tale om Trojakrigen som i 2.2.429-432 har et ekko av Marlowes "Dido, dronningen av Kartago". I "Kjært besvær forgjeves" fører Shakespeare fram karakteren «Marcade» (tre stavelser) i en bevisst anerkjennelse av Marlowes figur «Mercury», også tilstede i Kongen av Navarra i "Massakren i Paris". Betydningen for de av Shakespeares publikum som hadde lest "Hero and Leander" var Marlowes identifikasjon av seg selv i guden Mercury (Merkur). I "Richard III" har Shakespeare framstilt kongen i mørke farger og gjort ham til nær et uhyre i overensstemmelse med tudortiden, men han har åpenbart lært av Marlowe ved å stille et amoralsk menneske i sentrum av dramaet. I "Jøden fra Malta" tegner Marlowe en sterk og patetisk figur i sentrum som kan ses som en forløper til Shakespeares «Shylock». I Marlowes siste drama, "Edward den andre", bød han på en nyvinning i form av det historiske karakterdramaet. Engelsk historisk drama hadde inntil da vært krønikespill hvor kongen i stykkets tittel ikke hadde avgjørende betydning for handlingen. Hos Marlowe ble det isteden en historisk karakterstudie, noe Shakespeare lærte av, ikke minst i "Richard III". «Shakespeare» som Marlowes dekknavn. Gitt de uklare omstendighetene rundt Marlowes død har det siden slutten av 1800-tallet vokst fram en ide om at Marlowe satte i scene sin egen død og fortsatte å leve og skrive under det påtatte navnet «William Shakespeare». Det er dog akademisk enighet i å avise alternative kandidater til Shakespeares forfatterskap, inkludert det til Marlowe. Den marlovianske teori, som engelskmennene kaller den, innbefatter at 16 jurymedlemmer ved likskuet som erklærte ham død var med på svindelen. Det er et faktum at samtiden var overbevist om at Marlowe var død på det tidspunkt da han døde. Det finnes ingen direkte bevis for teorien for at Marlowe svindlet sin død, og den andre delen, at Shakespeare var Marlowes pseudonym er heller ikke overbevisende ettersom både Marlowes skrivestil og hele hans verdensbilder er altfor forskjellig fra Shakespeares til at det er mulig, foruten at alle direkte bevis som peker på at Shakespeare er forfatteren av Shakespeare er overveldende. Den første som fremmet teorien at Marlowe var forfatteren av Shakespeares verker var forfatteren Wilbur G. Zeigler, som presenterte sin sak i forordet til hans roman fra 1895: "It was Marlowe: a story of the secret of three centuries" («Det var Marlowe: en fortelling om tre århundres hemmelighet») Tidligere enn Zeigler hadde det faktisk vært hevdet at «Christopher Marlowe» var et pseudonym som Shakespeare benyttet da han først kom til London. Dette ble foreslått anonymt i en utgave av "The Monthly Review" i 1819, skribenten har siden blitt identifisert som en William Taylor fra Norwich. Det første essay som ble skrevet utelukkende med dette for øye var av Archie Webster i 1923. Disse to ble utgitt før Leslie Hotsons oppdagelse i 1925 av likskuet ved Marlowes død. Siden den gang har det uansett vært flere andre bøker som har støttet denne ideen, og kanskje de to mest innflytelsesrike har vært ved Calvin Hoffman (1955) og Dolly Walker-Wraight (1994). Hoffmans hovedargument er sentrert rundt likhetene i skrivestilen til de to forfatterne, særlig i bruken av tilsvarende ideer, såkalte parallellismer. Walker-Wraight følger Webster, men går mer inn i hva som hun ser som den sanne meningen i Shakespeares sonetter. Skuespill. Skuespillet "Lust's Dominion" ble tilskrevet Marlowe i den første utgivelsen i 1657, men forskere og litteraturhistorikere har bortimot enstemmig avvist at Marlowe var forfatteren. Pythia. Pythia var en tittel på Apollons prestinne ved orakelet i Delfi. I den eldre tid var hun en ung jomfru, men senere, kanskje allerede fra Aiskhylos' tid, en minst 50 år gammel, gift kvinne. Trolig skyldtes dette at Echekrates, en besøkende fra Thessalia, var blitt så betatt av den unge Pythia at han bortførte og krenket henne; Delfis innbyggere sørget etter dette for at Pythia var en midaldrende dame, skjønt kledd i en jomfrus kjole som en påminnelse om tidligere tiders unge profetinner. Hun måtte ha godt rykte og være av god herkomst. Hun satt på en kobberkjele med tre ben som var plassert over en revne i jorden, hvorfra det steg opp giftig vulkanisk bedøvende damp. I ekstasen, når hun var besatt av guden, utstøtte hun uartikulerte lyder som ble tolket av prestene og overført til symbolske flertydige vers. Dette motsies imidlertid av de antikke kildene, som enstemmig hevder at Pythia talte forståelig, og fremførte spådommene med sin egen stemme. En kvinne som ble utpekt til Pythia, beholdt tittelen hele livet. Navnet Pythia kommer fra det greske verbet "píthin" (= å råtne), som viser til stanken fra slangen Python da hun gikk i forråtnelse etter at Apollon hadde drept henne. Orakelet i Delfi ble etablert på 700-tallet f.Kr. og utviklet seg til det mest berømte orakel i den greske verden, frem til det, i likhet med andre hedenske templer, ble beordret stengt av keiser Theodosius den store i år 393. Forfattere som har omtalt orakelet, er Herodot, Thukydides, Euripides, Sofokles, Platon, Aristoteles, Pindar, Aiskhylos, Xenofon, Diodorus, Strabo, Pausanias, Plutark, Livius, Justin, Ovid, Lucan og Julian. Nylige geologiske undersøkelser har påvist utslipp av gass fra en revne i jorden som kan ha gitt opphav til myten om orakelet i Delfi. Det kan ha vært snakk om etylen eller metan. CO2 og H2S ville tydet på at revnen var et resultat av seismisk aktivitet, noe som lar seg forene med at helligdommen ble viet til jordskjelvguden Poseidon. Diodorus Siculus beretter i 1.århundre f.Kr. at en gjeter ved navn Kouretas en dag bemerket at en av geitene hans, som hadde ramlet ned i en sprekk i jorden, oppførte seg rart. Da han selv krøp nedi, ble han fylt av en følelse av et guddommelig nærvær og kunne se inn i fortid og fremtid. Han delte sin opplevelse med andre i landsbyen, og mange tok veien til stedet, inntil en av dem strøk med av opplevelsen. Fra da av fikk bare ungpiker lov å nærme seg sprekken, og da kun etter regler satt opp av en forsamling med prester og prestinner. Eldre myter hevder at orakelet først ble bestyrt av gudinnene Themis og Phoebe, og at stedet var hellig for jordgudinnen Gaia. Siden overgikk helligdommen til et av Gaias barn, Poseidon som var gud for hav og jordskjelv. I løpet av de såkalte «mørke» århundrene mellom 1000- og 800-tallet f.Kr., tok Apollon over som den nye spådomsguden, og jaget vekk Gaias voktere, tvillingslangene. Poseidon lot seg formilde av en ny helligdom, opprettet for ham i Troizen. Marcus Aemilius Lepidus (konsul). Statuen av Marcus Aemilius Lepidus i byhallen Reggio Emilia.Marcus Aemilius Lepidus (død 152 f.Kr.) var en romersk konsul, pontifex maximus og censor. Som en pretor var han guvernør av Sicilia i 191 f.Kr. Han ble valgt til konsul i 187 f.Kr. Han og hans kollega, Gaius Flaminius, betvang Liguria, en kystregion i nordvest-Italia. Fra 180 f.Kr. og framover var han pontifex maximus og fra 179 f.Kr. "princeps senatus". Det samme året ble han også valgt til censor. I 175 f.Kr. ble han valgt til sensor for andre gang. Han hadde tilsyn med konstruksjonen av Via Aemilia i 187 f.Kr., den store romerske vegen fra Piacenza til Rimini som fortsatt er i bruk og er en av de viktigste vegene i nordlige Italia. Han etablerte romerske kolonier Parma og Modena og ga sitt navn til den romerske castrum (festning) Regium Lepidi (i dag Reggio Emilia). Han var en forfar til triumviren Marcus Aemilius Lepidus. Pythiske leker. Utsyn over stadion som ble brukt under de pythiske leker De Pythiske leker var i antikkens Hellas festspill som ble holdt nær Delfi på fjellet Parnassos hvert fjerde år. Lekene var inspirert av de Olympiske leker som foregikk i Olympia. Til forskjell fra disse inngikk konkurranser i sang og musikk ved siden av idrettslige. Etter religiøst farget krig om kontrollen over Delfi ble de pythiske lekene omorganisert i år 582 f.Kr. Lekene har trolig fått sitt navn etter Pythia, guden Apollons orakel ved Delfi, som i sin tur fått navnet etter dragen Python, som bevoktet helligdommen når den ble betraktet som Gaias helliga plass. Parnassius phoebus. "Parnassius phoebus" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike planter i slektene nelliker, "Saxifraga" som "Saxifraga aizioides", "S. calycina" og "S. nivalis". Men også i slekten takløker, "Sempervivum", som "S. montanum", "S. tectorum", samt slekten bergknapp, "Sedum", som "S. album", "S. debile", "S. lanceolatum", "S. obtusatum", "S. stenopetalum", "S. wrightii", og arten rosenrot, "Rhodiola rosea". "Parnassius phoebus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ole Kristian Thistedahl. Ole Kristian Thistedahl (født 15. august 1813 i Kristiansand, død 2. juli 1876) var en norsk bibeloversetter. Han ble cand.theol. i 1834 og var fra 1842 adjunkt ved Kristiansand katedralskole. I perioden 1849-55 var han i Kristiania, opptatt av studier for en bibeloversettelse og som veileder for teologer. Han hadde tilbud om å bli professor ved Universitetet i Oslo flere ganger, men takket nei til det. Hans oversettelse av Det gamle testamente sine kanoniske bøker (1869) og apokryfe bøker (1873) ble tatt opp i Bibelselskapets bibel i 1888. Thistedahls oversettelse av Det nye testamente er deponert i Universitetsbiblioteket. Rawalpindi. Rawalpindi er en by i det nordlige Pakistan nær Islamabad i provinsen Punjab. Rawalpindi var interimshovedstad i Pakistan fra 1959 da den avløste Karachi som hovedstad under oppførelsen av den nye hovedstaden Islamabad. I Rawalpindi ligger Ojhri Camp som ble brukt som ammunisjonsdepot for afghanske Mujahedin. Leiren eksploderte 10. april 1988 og mer enn 1000 mennesker ble drept. Nef. Nef (caraque) er et fransk begrep som refererer til et "stort skip" i middelalderen og inn på 1500-tallet. Ordet er benyttet som "skipsbetegnelse" uansett hvilken skipstype det er tale om. Ordet er kjent fra 1239 og frem til 1400-tallet ble det brukt om et stort skip med seilføring og årer bygget med tanke på krigføring. Det opprinnelige skipstypen. På 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet betegnet "nef" de største krigsskipene på den franske vestkysten og i England som er avbildet i bysegl fra de engelske og franske byene Sandwich, Winchelsea, Hastings og La Rochelle. De usedvanlig detaljerte avbildningene på byseglene har muliggjort avanserte rekonstruksjoner, spesielt av "Sandwichskipet" og "Winchelseaskipet". De var klinkbygd med tverrbjelker som dels stakk ut gjennom skrogssidene som på de nordiske skipstypene knarr, byrding og busse. Skipene hadde formodentlig en tung konstruksjon med stor lasteevne og fast dekk, antakelig videreutviklet fra havskip fremfor langskip. På et stort antall bysegl fra flere byer er utseendet på skipene nesten identisk med høybordede skip med tverrbjelker (og uten), korte for- og akterstavner og kasteller. Noen hadde kun "akterkastell", andre hadde også "forkastell" og det var også reist "toppkastell" for utkikken øverst på masten. Fra byseglet i Dover, datert til 1284, er det sett at forskipet med forkastell har et "baugspryd". En miniatyr i et manuskript som var utført i korsfarerhavnen Akka, Palestina i 1279 for dronning Eleonora av Castilla, viste et skip med nordisk utseende, klinkbygd med lett konstruerte for- og akterkasteller samt toppkastell med to mann over stangen på masten. Denne skipstypen som er dokumentert som "nef" i England og Frankrike, hadde vært i kamp med muslimer på Middelhavet. De kan ha ført engelske og franske korsfarere til det østlige Middelhav i forbindelse med korstog på 1200-tallet. Skipene også hadde en ekstra funksjon i fredstid som lasteskip for å få inntekter til statskassen i England og Frankrike. På begynnelsen av 1300-tallet ble nef som den dominerende skipstype for krigsformål erstattet av nye skipstyper basert på koggen, som et rent seilførende frakteskip med høyt fribord, drektighet som gav stor lastekapasitet og kasteller. Forkastellet, akterkastellet og toppkastellet fra nefen ble overført til de såkalte "krigskogger". Skipstypens rolle ble gradvis overtatt av andre skipstyper. Begrepet levde videre og ble på fransk en betegnelse for et "stort skip" som kan oversettes med holk eller karakk. Fra 1500-tallet eksisterte ikke ordet nef lenger som annet enn en betegnelse på større krigsskip i fransk tjeneste. Laurbærkrans. Laurbærkrans er en krans laget av kvister fra laurbærtreet ("Laurus nobilis") og en videreføring av olivenkransene fra viltvoksende oliventrær som i oldtidens Hellas var viet til Apollon. Olivenkranser ble båret av Apollons prester og gitt som belønning til vinnerne i antikkens olympiske leker og andre leker. I Roma fikk de seirende feltherrene laurbærkranser og i middelalderen og frem til vår tid har den blitt brukt som hederstegn til diktere og kunstnere. Under de Olympiske sommerleker i Athen i 2004 ble skikken med olivenkranser til vinnerne tatt i bruk på nytt. Stiliserte laurbærkranser inngår i en rekke emblemer, merker, våpenskjold og andre kjennetegn, både for offentlige myndigheter, organisasjoner og private kommersielle og ideelle organisasjoner og personer. Laurbærkrans eller en laurbærgren alene eller med en annen gren, er det i kjennetegnene til bl.a. FN med underorganisasjoner/-avdelinger, Argentinas riksvåpen, Italias riksvåpen, flere kommunevåpen og i skjoldet til den svenske slekten Lagergrens slektsvåpen. I norske, personlige segl fra 1700- og 1800-tallene forekommer en stilisert laurbærkrans sammen med monogram, bl.a. i segl på Grunnloven av 17. mai 1814 for oberstløytnant Frederik Wilhelm Stabell, mens det er to små laurbærkvister i seglet til lensmann Ole Olsen Evenstad. Kjersti Strømmen. Kjersti Strømmen (født 28. juni 1965) er journalist i NRK og forfatter. Hun var NRKs korrespondent i Asia fra 1999 til 2003. Mens hun var korrespondent, i mai 2001, ble hun og en gruppe franske journalister tatt som gisler av Abu Sayyaf-geriljaen i jungelen på Filippinene. I 2003 utgav hun boken "Tatt av Asia". Kjersti Strømmen avla 2007 Master i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Stian Aarstad. Stian Aarstad er en norsk pianist og keyboardist som er best kjent for sitt fire år lange (1993–97) opphold i black metal-bandet Dimmu Borgir, hvor han spilte keyboard og synthesizere. Han fremprovoserte kritikk og debatt for å opptre på scenen i en beryktet «flosshatt-og-kappe»-drakt som minnet om Jack the Ripper, og han brukte minimalt med liksminke. Senere historier hevdet at Stian Aarstad under sin tid i Dimmu Borgir ikke lyttet til noe metal overhodet, men at han foretrakk klassisk musikk i stedet. Hans avgang fra bandet kom som et resultat av uløste saker vedrørende hans førstegangstjeneste i forsvaret. Etter årtusenskiftet har Stian Aarstad vært pianist for bandet Enthral, men forlot gruppen under innspillingen av bandets tredje album. Han skal også ha opptrådt som studiomusiker og tekniker for gruppen, og han skal i 2007 ha arbeidet som lydtekniker. Stian Aarstad plagierte deler av «Sorgens Kammer», den fjerde sangen på albumet "Stormblåst" fra Amiga-spillet «Agony». Pianointroduksjonen til sangen «Alt lys er svunnet hen» på samme album er plagiert fra det britiske bandet Magnums låt «One Sacred Hour». Hua Yan. Hua Yan (forenklet kinesisk: 华嵒; tradisjonell kinesisk: 華嵒; pinyin: "Huà Yán"; Wade-Giles: "Hua Yen"; født 1682 i Shanghang i Fujianprovinsen i Kina, død 1786) var en kinesisk maler som regnes blant «de åtte eksentrikere fra Yangzhou». Han er særlig kjent for penselmaleriet "Wutongtre og ekorn", som nå (2007) er i Palassmuseets samlinger i Beijing. Samuel Wells Williams. Samuel Wells Williams (født 1812 i Utica i New York i USA, død 1884) var en amerikansk kinamisjonær, forsker og diplomat. Liv og virke. Samuel Williams studerte ved Rensselaer Polytechnic Institute i Troy i New York, og ble etter sin slutteksamen i meget ung alder valgt til professor ved instituttet. Han dro kort etter til Kina utsendt av American Board of Commissioners for Foreign Missions (ABCFM) i 1833 som trykker for misjonstrykkeriet i Kanton. Der samarbeidet han tett med Elijah Coleman Bridgman om "The Chinese Repository" og skrev en rekke studier om kinesisk språk. Fra 1845 til 1848 var han i USA, der han giftet seg med Sarah Walworth og gav undervisning som munnet ut i tobindsverket «The Middle Kingdom» (1848). Dette forble i flere tiår det engelskspråklige standardverk om Kina. Williams hadde lært noe japansk sent i 1830-årene i et forsøk på å føre noen skipbrudne japanske sjøfolk tilbake til Japan, og i 1853 og 1854 ledsagget han Perryekspedisjonen til Japan som tolk. Hans «Journal of the Perry Expedition to Japan, 1853-1854», ble publisert posthumt i 1910. I 1856 ble han sekretær-tolk for den amerikanske legasjon til Kina. I 1858, ett år etter at han trådte tilbake fra ABCFM i 1857, ledsaget han legasjonen til Tianjin, der han var delaktig i utformelsen av Tianjintraktaten. Fra 1860 til 1862 var han i USA, men returnerte i 1862 til den amerikanske legasjon i Beijing, der han ble til 1876, flere ganger som agerende stasjonssjef. På denne tiden skrev han det viktige referanseverket «A Syllabic Dictionary of the Chinese Language» (1874). I 1877 trakk Williams seg tilbake til New Haven i Connecticut der han ble utnevnt til professor for kinesisk språk og litteratur ved Yale University. Ved hjelp fra sin sønn Frederick Wells Williams reviderte han grundig «The Middle Kingdom» (1883), og dempet mange nedsettende merknader fra hans nge år i misjonen. Han uttalte seg også mot restriksjoner på innvandring av kinesere, noe som mange i USA gikk i mot ved å mane frem et skremmebilde om «den gule fare». Waterbury. Waterbury er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka 107.271 innbyggere (2000). Waterbury er den femte største byen i delstaten. Den ligger ved elven Naugatuck. Colin Thubron. Colin Gerald Dryden Thubron (født 1939 i London) er en britisk forfatter av reiseskildringer og romaner. Astor House. Astor House er en femetasjes bygning i distriktet Hongkou i Shanghais sentrum. Det neoklassiske barokke bygget ble reist i 1846 som "Richard's Hotel and Restaurant", men fikk navnet Astor House i 1857. Mangre berømtheter har bodd på hotellet, blant andre den amerikanske general og senere president Ulysses S. Grant, fysikeren Albert Einstein, ragtimekomponisten og musikeren Scott Joplin, filosofen Bertrand Russell, ballettdanseren Margot Fonteyn og stumfilmkomikeren Charlie Chaplin. Chiang Kai-shek sov på rom 24 natten før han flyktet til Formosa i 1949. Astor House var den første bygning i Kina som fikk elektrisk lys. I 1990 ble huset det første tilholdssted for Shanghaibørsen. Senere ble det et hotell igjen, under navnet Pujiang Hotel. Det ligger tett ved utløpet av Suzhouelvens utløp i Huangpu, nord for broen som fører sør til The Bund. Liste over fylkesordførere i Hedmark. Hedmark Senkakuøyene. Kart som viser Japans og Kinas krav til økonomisk sone pluss området til Senkakuøyene og det omstridte gassfeltet. Senkakuøyene (尖閣諸島; "Senkaku-shotō"; japansk navn) eller Diàoyúdǎo/Diàoyútái (forenklet kinesisk: 钓鱼岛; tradisjonell kinesisk: 釣魚台; kinesisk navn) er en omstridt gruppe ubefolkede øyer i Østkinahavet. De befinner seg 120 nautiske mil nordøst for Taiwan, 200 nautiske mil øst for det kinesiske fastlandet og 200 nautiske mil sørvest for den japanske øya Okinawa. Administrativt utgjør øyene en del av det japanske prefekturet Okinawa. De ble annektert av Japan i 1895, og etter Japans nederlag i andre verdenskrig var de okkupert av USA fra 1945 til 1972, da de ble overført tilbake til japansk kontroll. Også Folkerepublikken Kina og Republikken Kina gjør krav på øyene. Øygruppen består av fem holmer og tre øde klipper, og har et samlet landareal på 6,16 km². Arealet til den største holmen er på 4,38 km². Til tross for den begrensede størrelsen har øyene seilt opp som et av de større stridsspørsmålene mellom Folkerepublikken Kina og Japan. Denne konflikten tilspisset seg i september 2012, og førte til store antijapanske protester i Kina. Havområdet rundt øyene er rikt på fisk, og man tror det kan finnes naturgass under sjøbunnen. Historie. Uotsuri-jima, den vestligste i Senkakugruppen Øyene er nevnt i kinesiske kilder fra 1400-tallet. De ble da omtalt som "Diaoyu" i bøker som "Reise i medvind" () (1403) og "Rapport fra den keiserlige utsendings ferd til Ryukyu" () (1534). På de keiserlige kinesiske kartene fra Ming-dynastiet ble det kinesiske navnet for øygruppen, "Diaoyu", og det japanske navnet for hovedøya, "Uotsuri", brukt; begge betyr «fiske». Den første beskrivelsen av øyene som ble utgitt i Europa, var i en bok importert av Isaac Titsingh i 1796. I hans lille bibliotek med japanske bøker fantes blant annet "En illustrert beskrivelse av tre land" av "Hayashi Shihei". Denne teksten, som ble gitt ut i Japan i 1785, beskrev kongedømmet Ryukyu. I 1832 støttet Royal Asiatic Society en posthum utgivelse av Titsinghs franske oversettelse. Den første omtale av øyene på engelsk kom i 1848, da Edward Belcher utga en reisebeskrivelse av en tur med HMS «Sammarang». Kommandør Belcher kommenterte at «navnene i denne regionen har blitt tatt med uten nøye vurdering.» Belcher rapporterte om ankring ved "Pinnacle Island" i mars 1845. I 1870–80-årene ble det engelske navnet "Pinnacle Islands" (tårnøyene) brukt om skjærene som er i tilknytning til den største øya "Uotsuri-jima"/"Diaoyu Dao" (ble da kalt "Hoa-pin-su", 和平屿, «fredsøya»); "Kuba-jima"/"Huangwei Yu" (da kalt "Ti-a-usu"); og "Taishō-jima"/"Chiwei Yu". Senere ble "Pinnacle Islands" brukt som navn på hele øygruppen. a> på den største øya Uotsuri-jima rundt 1910. To av de omstridte øyene – Kita-Kojima (venstre) og Minami-Kojima (høyre) Øyene ble formelt annektert av Japan 14. januar 1895. Fra rundt 1900 etablerte den japanske forretningsmannen Koga Tatsushirō et foredlingsanlegg for sarda på øyene med 200 arbeidere. Denne virksomheten ble lagt ned i 1940, og øyene har siden vært ubebodde. I 1970-årene solgte Koga Tatsushirōs etterkommere Zenji og Hanako Tatsushirō de fire øyene til Kurihara-familien fra prefekturet Saitama. Kunioki Kurihara eier Uotsuri, Kita-Kojima og Minami-Kojima. Kuniokis søster eier Kuba. Fra 1945 til 1972. Ryukyuøyene er øygruppen som strekker seg i en bue fra Kyushu, den sørligste av de store japanske øyene, til Taiwan. Den største øya er Okinawa. Etter slaget om Okinawa i juni 1945 ble Ryukyuøyene okkupert og styrt av det amerikanske forsvaret. Etter San Francisco-traktaten i 1952 fikk området lokal politisk makt, men var egentlig fortsatt okkupert og ble styrt av "USAs sivile administrasjon av Ryukyuøyene". I 1972 ble Senkakuøyene overført til japansk kontroll som en del av tilbakeleveringen av Okinawa, og øyene ble en del av prefekturet Okinawa. I 1971 erklærte også myndighetene til Republikken og Folkerepublikken Kina at øyene tilhørte dem. Etter 1972. Etter at styret ble overført til de japanske myndighetene, ble øyene lagt under administrasjonen til kommunen Ishigaki på Okinawa. De sentrale japanske myndighetene har imidlertid nektet Ishigaki å undersøke eller utvikle øyene. I 1979 ble øyene besøkt av en offisiell delegasjon på vegne av den japanske regjeringen. Delegasjonen besto av 50 vitenskapsfolk, offentlige tjenestemenn, og Hiroyuki Kurihara, en av eierne. Delegasjonen bodde på Uotsuri i rundt fire uker og undersøkte det lokale økosystemet, hvor de fant muldvarper og sauer, og studerte det maritime livet, for å se om øyene kunne befolkes av mennesker. I årene fra 2002 til 2012 betalte det japanske innenriks- og kommunikasjonsdepartementet Kurihara-familien en leie på 25 millioner yen årlig for å leie Uotsuri, Minami-Kojima og Kita-Kojima. Det japanske forsvarsdepartementet leier øya Kuba for et ukjent beløp. Kuba blir brukt av det amerikanske forsvaret som øvelsesområde for bombing fra fly. De japanske sentrale myndighetene eier Taisho-øya. Tilspissing i 2012. Anti-japanske demontrasjoner i Kina i september 2012 Fredag 14. september 2012 sendte Folkerepublikken Kina seks militære patruljebåter inn i det japanske territorialfarvannet ved øyene for å hevde sin suverenitet. Dette kom etter at den japanske regjeringen hadde bestemt seg for å kjøpe tre av øyene av den japanske familien Kurihara for rundt 150 millioner kroner, noe kineserne så på som en «sniknasjonalisering» av øyene. De kinesiske fartøyene trakk seg unna da Japan sendte inn sin kystvakt. Dette utløste omfattende anti-japanske opptøyer i Kina gjennom den følgende helgen, hvor både den japanske ambassaden i Beijing og japanske fabrikker og butikker ble angrepet blant annet med steinkasting. Dette var de mest omfattende demonstrasjonene i Kina på mange år. Den amerikanske forsvarsminister Leon Panetta var på en lenge planlagt reise i området og han ba partene om å besinne seg. USA er traktatforpliktet overfor Japan til å støtte landet militært om det blir angrepet, men amerikanerne har ikke offisielt uttalt om de anser disse øyene som japansk territorium. Amerikansk militær innblanding regnes som lite sannsynlig. 19. september ble det meldt om omfattende hackerangrep mot nettsidene til sentrale japanske samfunnsaktører, som forsvars-, informasjons- og innenriksdepartementet, banker, høyesterett, teknologiinstituttet og store næringslivsbedrifter. I følge japansk politi kom disse angrepene fra Kina. Det ble fra kinesisk hold også truet med handelskrig, og den politiske konfrontasjonen førte til at børsen i Tokyo falt betraktelig. Suverenitetsstrid. a> provinsen og Senkakuøyene har rød farge. På japansk bruker de det kinesiske navnet «Diaoyutai». Det japanske «Kumi» fjellet har gul farge det samme som Ryukyuøyene. Dette beviser at Japan på denne tiden mente at øyene var kinesiske. «Kart over Tokara- og Senkakuøyene», utgitt i Japan, 1933. Både Japan, Folkerepublikken og Republikken Kina gjør krav på Senkakuøyene. Øyenes betydning for landene ligger i historiske forhold, militærstrategiske interesser og i at området rundt øyene er viktig for skipsfart, har rike fiskeressurser og antatte oljeforekomster. Kina har trolig funnet naturressurser i det de har døpt "Chunxiaofeltet", som ligger bare fire kilometer inn på den kinesiske siden av den japanske midtlinjen. Tvisten om øyene er en havrettskonflikt (økonomisk sone). Senkakuøyenes status vil trolig avgjøre hvor stor del av olje- og gassfeltene lenger nord som tilfaller Kina og Japan. Folkerepublikken Kinas påstand. «Okinawarenna beviser at Kinas og Japans kontinentalsokler ikke henger sammen, at renna fungerer som en grense mellom disse og at den ikke bør ignoreres...» De viser til Havrettskonvensjonen hvor kyststater har rettigheter over sin kontinentalsokkel selv om den strekker seg mer enn 200 nautiske mil fra kysten og beregning av avstandene fra kysten skal ikke inkludere klipper der det ikke er mulig for mennesker å bo eller drive næringsvirksomhet. Derfor går den kinesiske grenselinjen der Okinawarenna begynner. Med disse argumentene er det ikke nødvendig for Kina å hevde suverenitet over Senkakuøyene. De kommer likevel innenfor Kinas «grenser». Japans påstand. Etter havrettskonvensjonen kan Japan opprette en økonomisk sone ut til 200 nautiske mil fra kysten av Senkaku- og Ryukyuøyene. Avstanden er for kort til dette, derfor argumenterer de for midtlinjen. Suverenitet over Senkakuøyene gir Japan et mye større sjøområde. Japan tolker Okinawarenna som at «renna bare er en tilfeldig fordypning i en kontinuerlig kontinentalgrense mellom de to landene... og renna bør ignoreres...» Republikken Kinas påstand. Republikken Kina (Taiwan) har de samme krav som Folkerepublikken. Navnebruk. Hovedøya heter "Uotsuri-jima" på japansk og "Diaoyu Dao" på kinesisk, begge navnene betyr "Fiskeøya". "Senkaku shoto" er en japansk oversettelse av "Pinnacle Islands" («Sen» betyr spiss eller kvass; «kaku», tårn og «shoto», øyene; «Tårnspissøyene»), mens kineserne bruker "Diaoyu Qundao" for hele øygruppen. Da øyene er administrert av Japan bruker de fleste «Senkaku». I nøytrale artikler bruker de ofte «Diaoyu/Senkaku». Geografi. Noen av øyene – Uotsuri-jima (venstre), Kita-Kojima og Minami-Kojima (høyre) Øygruppen består av fem ubebodde holmer og tre øde klipper. Disse småøyene i Østkinahavet ligger rundt 120 nautiske mil nordøst for Taiwan, 200 nautiske mil øst for det kinesiske fastlandet og 200 nautiske mil sørvest for den japanske øyen Okinawa. Det omkringliggende havet på kontinentalsokkelen er rundt 100–150 meter dypt bortsett fra i Okinawarenna i sør som har en stor seksjon som er dyp, og med dybde helt ned til metter. Backarkdepresjonen gjør det vanskelig å beskrive området. Flora og fauna. Et keiserlig, kinesisk edikt gav tillatelse til å samle urter på øyene i 1893. Uotsuri Jima, den største av øyene, har det største antallet endemiske arter, blant annet senkakumuldvarpen ("Mogera uchidai") og Okinawa-kuro-oo-ari-mauren. Senkakumuldvarpen er en truet art, og den er under press fra geiter som ble satt ut i 1978. Det er sett albatross på øyene. På Minami Kojima fins en av de få hekkeplassene til den sjeldne gulhodealbatrossen ("Phoebastria albatrus"). Naturressurser. En av grunnene til at disse tilsynelatende uviktige øyene er blitt et viktig diplomatisk tvistespørsmål, er at det formodes at det kan finnes naturgass under sjøbunnen lenger nord. Dette er i områder der Japan og Kina har overlappende interesser og krav, og øygruppens tilhørighet kan i alle fall i en viss grad påvirke hvilket land disse potensielle ressursene til slutt tilfaller. Det finnes også rike fiskeressurser i området. Neidenelva. Neidenelva (finsk: "Näätämöjoki") har sitt utspring i innsjøen Iijärvi i Enare kommune, lengst nord i Finland. Elva renner fra Finland mot nord og inn i Norge i Øvre Neiden. Videre renner elva ut i Neidenfjorden som går over i Kjøfjorden og munner ut i Varangerfjorden ved Revøysund. Neidenelva er godt kjent for sitt laksefiske, deriblant det tradisjonsrike Käpälä-fisket (kastenot). I Neidenelva er det ikke tillatt å bruke makk. Flue er tillatt i heile elva, det samme gjelder sluk, med unntak av soner reservert for flue. I tillegg til laks finnes det en rekke andre fiskearter i elva som sjørøye, sjøørret, harr, skrubbe, gjedde og sik. Forvaltning. Neidenelva forvaltes, på norsk side av grensa, av Neidenelvens Fiskefellesskap, som er en samslutning av grunneiere i Neidendalen, de som oppfyller kravene er likeverdige parthavere i samslutninga. For å oppnå status som såkalt parthaver er det flere krav som må oppfylles, de viktigste er at man faktisk bor i Neiden og at man eier jord av en viss størrelse. Fiskefellesskapet organiserer Käpälä-fisket, der kun parthaverne har anledning til å delta. San Bartolomé de Tirajana. San Bartolomé de Tirajana er den største og sørligste kommunen på øya Gran Canaria, i fylket Las Palmas, som er en del av Comunidad Autónoma de Canarias i Spania. Kommunens areal er på 335 km² med en befolkning på 53 000 (2008). Kommunensenteret ligger på 890 moh. og høyeste punkt er 1949 meter, ved Pozo de Las Nieves, og dette er også det høyeste punkt på Gran Canaria. Kommunens administrasjonssentrum heter San Bartolomé de Tirajana (av lokalbefolkningen kalt Tunte) og ligger ca. 23 km fra kysten. San Bartolomé de Tirajana er mest kjent for turiststedene langs kysten, Playa del Inglés, Maspalomas og San Agustin. Kommunen dominerer turismen på Gran Canaria, og ca 37 % av øyas hotelsenger og 57 % av øyas overnattingssteder utenfor hotell ligger i kommunen. Dette skyldes det jevne og behagelige klimaet, med milde vintre og somre uten for sterk hete. Mange skandinaver har valgt å bosette seg i kommunen. I San Fernando antar man det bor rundt 4 000 dansker. I San Agustín bor det rundt 8 000 svensker. Ma Jian. Ma Jian (kinesisk: 马建, pinyin: "Mǎ Jiàn", født 18. august 1953 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter. Han dro i 1976 fra Qingdao til Beijing. Etter at enkelte av hans verker ble forbudt i Kina dro han i 1986 til Hongkong, der han grunnla forlaget "Hong Kong New Century Press" (香港新世纪出版社, "Xianggang Xin Shiji Chubanshe"). I 1997 flyttet han til Tyskland der han underviste i moderne kinesisk litteratur. I 1999 flyttet han til England. Forsvarspolitisk utvalg. Forsvarspolitisk utvalg (FPU) er et norsk statlig råd som har som mål å sørge for en bred og åpen dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer og gi innspill til arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Utvalget består av én representant fra samtlige politiske partier som er representert på Stortinget, i tillegg til ekspterter fra relevante fag- og kompetansemiljøer. Metachandidae. Metachandidae er en artsfattig familie av sommerfugler som lever i Afrika og Asia. De hører til den store gruppen Gelechioidea, og blir noen gangen regnet som en undergruppe enten av prydmøll (Oecophoridae) eller av båtmøll (Gelechiidae). Alle de 59 beskrevne artene blir regnet til én slekt, "Metachanda". Nicolaus von Below. a>. Below er nr 3 fra høyre Georg Ludwig Heinrich Nicolaus von Below (født 20. september 1907 i Jargelin, Pommern, død 24. juli 1983 i Detmold, Nordrhein-Westfalen) var offiser i det tyske "Luftwaffe" under andre verdenskrig. Below var blant de siste som forlot Førerbunkeren 30. april 1945. Bakgrunn. Below ble født på godset Jargelin i Landkreis Kunsow-Kotlow i Pommern og var et medlem av det tyske aristokratiet. Som sin far Günther von Below (1868–1933), ble han utdannet til offiser. Below giftet seg 26. juni 1937 med godseierdatteren Maria Kühne (født 12. september 1918 i Magdeburg), og de fikk en sønn og tre døtre. Tjeneste som offiser. Below var Adolf Hitlers "Luftwaffe"-adjutant fra 1937 og helt fram til krigens slutt. Hitler var hele tiden skeptisk til ham, slik han mislikte og var mistenksom overfor alle offiserer med aristokratisk bakgrunn, særlig etter at krigslykken snudde for Tyskland. Men Below, med grad av oberst, var en av de få i Hitlers nærmeste krets som forble hos ham i så mange år. Below var til stede ved 20. juli-attentatet, men ble ikke skadet. I romjulen 1944 uttalte Hitler til Below: «Ich weiß, der Krieg ist verloren. Die Übermacht ist zu groß.» ("Jeg vet at krigen er tapt, fiendens overlegenhet er alt for stor.") Men Hitler hadde ennå ikke kommet over sjokket ved 20. juli-attentatet og la som vanlig skylden på andre. Han sa til: «Wir kapitulieren nicht, niemals. Wir können untergehen. Aber wir werden eine Welt mitnehmen.» ("Vi kommer aldri til å kapitulere. Vi går kanskje under, men vi vil ta en verden med oss.") I Førerbunkeren. 12. april 1945 var Below invitert sammen med storadmiral Karl Dönitz som Albert Speers gjester da de så Berliner Philharmonikernes siste forestilling. Below skrev senere «Das Konzert versetzte uns in eine andere Welt» ("Konserten førte oss tilbake til en annen verden") 15. april ble Eva Braun flyttet til et rom rett ved Hitlers i Førerbunkeren og bodde der de siste to ukene. Below skrev da om henne: "Hun var sjarmerende og forekommende, og hun viste ingen tegn til svakhet, heller ikke i det siste øyeblikket" 29. april 1945, etter Hitlers og Eva Brauns giftermål, var Below et såkalt «uoffisielt» vitne til Hitlers politiske testamente, men han undertegnet ikke dokumentet. Han forlot bunkeren og Berlin 30. april og flyktet inn i britisk okkupasjonssone, hvor han holdt seg skjult fram til han ble arrestert i Bonn 7. januar 1946. Etter å ha gjennomført et avnazifiseringprogram ble han løslatt og slo seg ned i Nord-Tyskland. Da magasinet Stern tidlig på 1980-tallet mente å ha funnet Hitlers dagbøker, var Below blant de første som betvilte at disse kunne være ekte, noe de heller ikke var. Memoarer. - Ny utgave: Pour le Mérite Verlag, 1999. (ISBN 3-932381-07-6) Makt- og demokratiutredningen. Stortinget vedtok 11. desember 1997 at det skulle igangsettes en utredning om makt og demokrati i Norge og at utredningen skulle foregå over en femårsperiode fra 1998–2003. Bakgrunnen for utredningen var endringene i maktforholdene siden den forrige maktutredningen (1972–81). Stortinget og regjeringen bestemte at hovedtemaet skulle være vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. En forskergruppe ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 1998. Professor Øyvind Østerud ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo ble utnevnt til gruppens leder. De øvrige medlemmene var professor Fredrik Engelstad, Institutt for samfunnsforskning, Oslo, professor Siri Meyer, Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen; professor Per Selle, Rokkansenteret og Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. I tillegg bidro en stor rekke forskere med bidrag. Til sammen ble det utgitt og levert 50 bøker, 77 rapporter og en rekke artikler og foredrag. Kenneth Ekornes. Kenneth Ekornes (født 7. juli 1974 i Sykkylven) er en norsk jazzmusiker (slagverk) og medlem av Brazz Brothers, kjent fra flere innspillinger, samt for sitt fleretniske musikkuttrykk og bruk av elektronikk. Han er utdannet ved rytmelinjen (Høgskolen i Agder) og Nymark Collective, i Gumbo (band), i Batagraf ledet av Jon Balke ("Statements", 2005). Videre er han i Jai Shankar's "Ragajazz" og spilt i den nye Ab und Zu. Trio de Janeiro, Ole Paus, Baba Nation, Mari Boine ("Eight seasons", 2002), Ingor Ánte Áilo Gaup, Trond-Viggo Torgersen ("Barnetimen for de store", 2002) og Terje Gewelt/Bjørn Klakegg, Frode Alnæs. Med Unni Løvlid turnerte han Rikskonsertene med indisk folkemusikk (2006). Tidligere har han Vatlandstunnelen. Vatlandstunnelen er Vest-Agders nest lengste veitunnel, 3 184 meter lang. Den ligger på grensen mellom Kvinesdal og Lyngdal kommuner. Tunnelen er en del av europavei 39, og ble åpnet i 2006. Øyvind Storli Hoel. Øyvind Storli Hoel (født 31. juli 1984) er en norsk bassist fra Oppdal. Sommeren 2007 tok han over som bassist i det norske rockebandet Bigbang etter Lasse Weeden. Før dette hadde han deltatt på innspillingen av bandets album "Too Much Yang" som ble utgitt tidligere samme år. Storli Hoel og resten av bandet flyttet til Los Angeles sensommeren 2007. Han sluttet i Bigbang desember 2008 for å få mulighet til å spille med andre band. Han spiller nå i det norske bandet Superfamily, og har tidligere spilt i det alternative countryrockbandet teXum. Revøysundbroa. Revøysundbroa er ei hengebro som ligger sør i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Lars Høgquist. Lars Sture Kaldestad Høgquist (født 1947) er en norsk karateutøver.. Han er rangert høyest i Norge i Kyokushinkai Karate med sine 6 gullstriper på det sorte beltet hans (6.dan). Høgquist er leder av Norges Kyokushin Karate Organisasjon som betår av 22 klubber over hele landet. Pterolonchidae. Pterolonchidae er en liten familie av sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. Det er kjent 12 arter, halvparten av disse finnes i Europa. Pterolonchidene kan overflatisk minne on gressmott (Crambidae), men er ikke beslektet med disse. Utseende. (Dette gjelder for "Pterolonche inspersa"). Små til middelsstore (vingespenn 20 – 26 mm) sommerfugler med forholdsvis kraftig kropp. Hodet er lite med kraftige, lange, framoverrettede labialpalper. Antennene er trådformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Disse er avrundet trekantede med markerte, litt uttrukne forhjørner, lysebrune med lysere lengdestriper. Beina er slanke. Levevis. Den sør- og mellomeuropeiske arten "Pterolonche inspersa" har blitt innført til Nord-Amerika i et forsøk på å begrense innførte ugress i slekten knoppurt ("Centaurea"). De voksne møllene flyr i juli-august, og larvene lever på røttene av knoppurt-plantene. De omgir seg med et silkerør og spiser på røttene til neste vår. De angriper bare innførte arter, siden de lokale knoppurt-artene er ettårige og har visnet ned når sommerfuglene legger sine egg. Det er foreløpig uklart om innførselen har vært en suksess. Hovedserien 1958–59. Hovedserien 1958-59 var navnet på det øverste nivået i det norske seriesystemet i fotball som gikk fra juli 1958 til juni 1959. Hovedserien var delt opp i to avdelinger, med åtte lag hver. vant gruppe A, og gruppe B. Finalen gikk til omkamp, etter at lagene spilte uavgjort 2–2 etter ekstraomganger den 21. juni 1959. vant omkampen 4–1 da den ble spilt 5. august. Jai Shankar. Jai Shankar (født 1980 i Punjab i India) er en indisk-norsk perkusjonist, kjent for sitt tabla-spiill i egne og andres utgivelser. Han flyttet til Norge (1981), lærte tabla av faren Shri Lal og i Punjab, hos onkelen Pandit Rama Kant (1984) og ble den yngste turneartist for Rikskonsertene (1988). Han har spilt med jazzmusikere som Bendik Hofseth, Jon Balke, Ingebrigt Håker Flaten og Stian Carstensen. Videre, med Ensemble 96 og Javid Afsari Rad, Pouyan Abdoli (Iran), Knut Buen, Hari Prasad, Hege Rimestad og Tone Hulbækmo. Shankar spiller meget med søsteren, den sitar-spillende Rohini Sahajpal. Videre samarbeider han med det svenske bandet Mynta, Den senere tid har han spilt ragajazz i sitt eget Shankara med Mukesh Sharma sarod, Shri Lal Shajpal fiolin, Rohini Sahajpal sitar, Kenneth Ekornes perkusjon. Hovedserien 1959–60. Hovedserien 1959-60 var navnet på det øverste nivået i det norske seriesystemet i herrefotball som gikk fra juli 1959 til juni 1960. Hovedserien var delt opp i to avdelinger med åtte lag i hver. vant gruppe A foran og vant gruppe B foran. Sesongen ble avsluttet med finale den 15. juni 1960 og bronsefinale 16. juni. I bronsefinalen spilte mot og vant denne 4–2. I finalen fikk revansj fra finaletapet året før og vant 6–2 mot. Gelechioidea. Gelechioidea er en meget artsrik overfamilie av sommerfugler. Det er beskrevet rundt 20 000 arter, men det finnes mange flere ubeskrevne, og det antas at Gelechioidea kan ha flere arter enn Noctuoidea, der det per i dag er nær 70 000 arter beskrevne. De fleste medlemmene av Gelechioidea er små og kjedelig farget, men noen mer fargerike arter finnes. Gruppen blir delt i ca. 24 ulike familier, dette tallet kan variere mye mellom ulike klassifikasjoner. Spesielt artsrike grupper er gressmøll (Elachistidae), prydmøll (Oecophoridae), sekkmøll (Coleophoridae), glansmøll (Cosmopterigidae), båtmøll (Gelechiidae) og den tropiske familien Stenomatidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn vanligvis mellom 10 – 30 mm), som oftest slanke sommerfugler, vingene avlange og smale. Labialpalpene er vanligvis nokså lange og krummet oppover og bakover, antennene er trådformede og minst halvparten så lange som forvingene, noen ganger lengre enn disse. Vingene er gjerne avrundet ytterst, men kan ha ganske forskjellig form. Bakvingene er vanligvis temmelig smale, med lange hårfrynser. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Som en kan forvente av en så artsrik gruppe, viser Gelechioidea stor variasjon i biologi. De fleste artene har larver som lever på eller i planter, som minerere i blad, stengler, knopper, blomster eller frukter, eller utenpå planten. Noen få danner galler. Gelechioidea finnes på de fleste plantegrupper, også moser og karsporeplanter. En stor gruppe har larver som lever av dødt plante- eller dyremateriale, blant annet muggent løvstrø og lagrede matvarer. Noen få arter har også larver som opptrer som rovdyr, blant annet har det nettopp blitt oppdaget at noen arter i familien glansmøll på Hawaii lever av snegler som de fanger i fangstnett (Rubinoff & Haines 2005). Larvene omgir seg ofte med et hylster av silke og/eller plantedeler. De voksne sommerfuglene flyr vanligvis om natten. Få skadedyr. Medlemmene av Gelechioidea er småvokste og som oftest forholdsvis fåtallige. Det gjør at det er relativt få arter som blir regnet som betydelige skadedyr. Noen kan likevel gjøre skade på jordbruksvekster, eller på lagrede matvarer. På den andre siden er enkelte arter blitt forsøkt brukt i biologisk bekjemping av ugress. Hovedserien 1960–61. Hovedserien 1960-61 var navnet på det øverste nivået i det norske seriesystemet i herrefotball som gikk fra juli 1960 til juni 1961. Hovedserien var delt opp i to avdelinger med åtte lag hver. vant gruppe A foran og vant gruppe B foran. Sesongen ble avsluttet med bronsefinale den 14. juni 1961 og finale 16. juni. I bronsefinalen spilte mot og vant denne 6–4. I finalen spilte mot og vant sin andre finale på rad med seier 2–0. Eddie Macons flukt. "Eddie Macons flukt" (originaltittel: "Eddie Macon's Run") er et amerikansk action-krim-drama fra 1983 regissert av Jeff Kanew. Rollene som henholdsvis rømling og politimann spilles av John Schneider og Kirk Douglas. Handling. Eddie Macon (Schneider) er en uskyldig dømt som rømmer fra et fengsel i Texas med mål mot Mexico for å gjenforenes med kone og barn for å starte et nytt liv. Han blir forfulgt av den brutale politimannen Carl 'Buster' Marzack (Douglas), som ser sin sjanse til å rehabilitere seg etter tidligere å ha falt i unåde. Marzak kommer et langt steg nærmere i å innhente Macon da han får fatt på hans nedskrevne fluktrute. Tagline: "Eddie Macon is running from a nightmare... running to a dream... and running for his life". Om filmen. Filmen hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Carsten Smith (1817-1884). Carsten Smith (født 20. april 1817 i Grimstad, død 11. mars 1884 på Inderøy) var norsk offiser, jurist og embetsmann. Hans far var skipsreder og kjøpmann. Carsten Smith tok artium i 1834, eksamen fra Krigsskolen i 1837, og fortsatte deretter med studier. Han ble cand.jur. i 1842. Fra 1843 var han fullmektig hos byfogden i Stavanger. 1855-58 var han fiskeridommer i "Søndre distrikt", fra 1858 var han amtmann i Nordlands amt og fra 1867 til sin død i 1884 var han amtmann i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Både i Nordland og Nord-Trøndelag engasjerte han seg i utviklingen av næringslivet. Han deltok også i kommunsjoner vedrørende de nordiske samene, matrikkelen og i jernbanekommisjonen av 1874. Han ble i 1866 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1879 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Smiths person og hjem på Inderøy blir omtalt litterært i Haakon Løkens bok "Urolige tider" (1923). Økonomisk region. Økonomisk region er en geografisk inndeling av Norge på et nivå mellom fylke og kommune. Inndelingen er foretatt av Statistisk Sentralbyrå, og deler Norge inn i 90 økonomiske regioner. Inndelingen har tatt utgangspunkt i SSBs tidligere inndeling i handelsområder og prognoseregioner. Inndelingen tilsvarer nivået "REGIN 4" i SSBs regionale inndeling REGIN. REGIN 1 består av hele landet, REGIN 2 av landsdelene, REGIN 3 av fylkene og REGIN 5 av kommunene. Det tilsvarer også det regionale nivå som EU har definert som sin "NUTS 4"-inndeling ("Nomenclature des Unités Territoriales Statistiques"). En konsekvens av dette, er at regionene ikke kan krysse fylkesgrensene. Pouyan Abdoli. Pouyan Abdoli (født 13. juli 1980 i Teheran) er en iransk musiker og komponist, kjent fra samarbeid med norske artister etter at han flyttet til Norge (1998). Abdoli er utdannet ved musikkonservatoriet i hjembyen og spiller tar (strengeinstrument), ney-fløyte og tombak-tromme. Han er leder av jazzgruppen Psychosofi. Toksoplasmose. Toksoplasmose er en zoonose som forårsakes av den encellede parasitten Toxoplasma gondii. Tamkatt er hovedvert og hovedsmittekilde i Norge. Abort og hjerneskade hos mennesker. Folkehelseinstituttets statistikk angir at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade hvert år på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid. Dette er det som oppdages og registreres som skader eller død på grunn av katteparasitten, her er nødvendigvis mørketall. Flere kan ha abortert eller barnet har hjerneskader hvor man ikke oppdager eller tenker på at dette er årsaken. Senskader eller utbrudd hvis immunforsvaret svekkes, kan forekomme hos så mange som 80%. Moren har få eller ingen indikasjoner på smitten, men aborterer hvis barnet skades alvorlig eller føder et barn med alvorlig hjerneskade som hydrocephalus (vannhode), mentalt tilbakestående, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til ca. 20 års alder og gi øyeinfeksjoner. Immunsvekkede, bl.a. HIV-smittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med bl.a. encefalitt (betennelse i selve hjernen). Katt er hovedvert. Bærer av parasitten er hovedverten kattedyr, i Norge i praksis tamkatt. At katt er hovedvert betyr at den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vårt kjøtt. Vi blir litt syke av parasitten, men ikke alvorlig for voksne. Men for førstegangssmittede gravide er dette alvorlig. Hos sekundærverter som oss danner parasitten cyster som kapsler seg inn i våre muskler og blir der til vi dør, i håp om at vi skal bli spist av et kattedyr. Det skjer jo ikke så ofte i Norge, men i våre forfedres historie er jo mange aper blitt kattemat for leopard, jaguar og tiger og derfor er vi tilpasset som sekundærverter. Smittemåte. Smitteoverføring skjer gjennom munnen. Kontakt med smitteførende katter og forurenset jord eller sand kan overføre parasitten. Vehikkelsmitte gjennom inntak av utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt med levende cyster fra andre mellomverter, spesielt gris og sau. Frukt og grønnsaker kan være kontaminert på overflaten med parasittegg på grunn av frittgående katter. Drikkevannsbårne utbrudd er beskrevet. Barn kan være spesielt utsatt ved lek i sandkasser forurenset av katteavføring eller ved direkte kontakt med katter. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder. Hvordan unngå smitte. Det er viktig at man er oppmerksom på faren ved å bli smittet av toksoplasmose under graviditet. Smitten utgjør ingen fare for friske mennesker, men kan forårsake misdannelser på ufødte fostre, og/eller spontanabort. For unngå smitte under graviditet, er det viktig med god hygiene. Vask hendene hyppig. Vær nøye med håndvask før mat. Vask hendene etter at man har vært i kontakt med jord, som f.eks etter hagearbeid.o.l, da parasitten kan overføres fra katters avføring som ofte finnes i jorden. Bruk gjerne hansker. Unngå direkte kontakt med katters avføring. Vær nøye med kjøkkenhygiene. Vask alle grønnsaker, frukter og bær godt før de skal spises. Vask også redskaper, for å unngå kryssforurensing. Unngå å spise kjøtt som ikke er varmebehandlet i sin helhet, særlig fra gris og sau. Unngå å reise til land med kjent forekomst av lav/dårlig mathygiene. Toksoplasmose hos dyr. Sykdommen er påvist både hos mennesker, pattedyr, fugler og krypdyr. I tilfeller med toksoplasmose hos sau, som ikke er uvanlig i Norge, er smitte fra katt årsaken. Landbruksdepartementet fraråder sterkt å ha sau som er drektig på de jordene som er i nærheten av gården, på grunn av fare for smitte fra katt. Katt i sauefjøs og grisehus må ikke forekomme. På Svalbard er katter forbudt men antistoffer mot parasitten er likevel påvist hos ville dyr som fjellrev, isbjørn og hvalross. En hypotese er at fugler som hvitkinngås frakter parasitten fra Europa til Svalbard og slik vedlikeholder smittetrykket. Se også. Toksoplasmose hos sau Riot on an Empty Street. "Riot on an Empty Street" er det andre albumet til den norske musikkduoen Kings of Convenience. Det inneholder to samarbeidslåter med den kanadiske musikeren Leslie Feist. Albumet nådde 2. plass på VG-listen i Norge og 49. plass i Storbritannia. Electra Glide in Blue. "Electra Glide in Blue" er en amerikansk action-drama-film fra 1973 regissert av James William Guercio. Hovedrollene spilles av Robert Blake og Billy Green Bush. Handling. Big John (Blake) er en kortvokst trafikk-konstabel på motorsykkel (Electra) i Arizona som drømmer om å bli detektiv i mordkommisjonen. Han gjør en god jobb og omsider blir hans drøm oppfylt og får arbeide som detektiv for inspektør Narve Poole (Mitchell Ryan). John blir imidlertid betenkt over sitt valg da han oppdager den kynisme og brutalitet som preger Poole, og vender tilbake som trafikkonstabel sammen med sin gamle makker Zipper (Bush). Om filmen. Filmen ble nominert for Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1973. Blake ble nominert til beste mannlige hovedrolle ved Golden Globe i 1974. Filmen hadde 16 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Trivia. Nick Nolte hadde en liten birolle i filmen, som også var en av hans aller første filmroller. Trondheimsregionen. Trondheims byvåpen Stjørdals kommunevåpen Melhus' kommunevåpen Malviks kommunevåpen Orkdals kommunevåpen Skauns kommunevåpen Rissas kommunevåpen Midtre Gauldals kommunevåpenKlæbus kommunevåpen Leksviks kommunevåpen Sør-Trøndelags fylkesvåpen Trondheim lufthavn, Værnes Trondheimsregionen er en byregion og et interkommunalt samarbeidsområde som omfatter kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun og Rissa i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal og Leksvik i Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar også i samarbeidet. Regionen domineres av storbyen Trondheim, som er landsdelshovedstad for Trøndelag. Trondheimsregionen er Norges fjerde største etter Stor-Osloregionen, Bergensregionen og Stavangerregionen. De ti kommunene som deltar i regionrådet har til sammen innbyggere per og et areal på 6 060,52 km². Stjørdal og Malvik deltar samtidig i Værnesregionen, Rissa og Leksvik deltar samtidig i Fosen regionråd, mens Orkdal og Skaun samtidig deltar i regionrådet «Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen». __NOTOC__ Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Quiet Is the New Loud. "Quiet Is the New Loud" er debutalbumet til den norske musikkduoen Kings of Convenience. NESH. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) skal som sitt ansvarsområde ha den forskningsetiske virksomhet innen samfunnsvitenskap og humaniora. NESH er en uavhengig instans, opprettet ved Stortingsvedtak i 1990, som skal fungere som nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor de aktuelle fagområder. Komiteen har samtidig ansvar for forebygging av vitenskapelig uredelighet innen sitt virkeområde. Tilsvarende nasjonale etiske komitéer er oppnevt for fagområdene medisin og helsefag (NEM) og naturvitenskap og teknologi (NENT). Medlemmer oppnevnes av Kunnskapsdepartementet etter tilrådning fra Norges forskningsråd. Wir sind Helden. Medlemmene i den tyske rockegruppa Wir sind Helden Wir sind Helden ("Vi er helter") er en tysk pop-rock-gruppe fra Berlin. Bandet ble grunnlagt i 2000 og tilhører den såkalte "nye tyske rockebølgen". De synger på tysk, men de har spilt inn enkelte av sangene sine på engelsk, fransk og japansk. Bandet består av Judith Holofernes (sang og gitar), Jean-Michel Tourette (gitar og keyboard), Pola Roy (trommer) og Mark Tavassol (bass). Wir sind Helden opptrådte på Live 8-konserten i Berlin i 2005. Risikobasert prising. Risikobasert prising er en metode som brukes av mange långivere innen pantelån og finansielle tjenester. Rentesatsen på et lån bestemmes ikke bare av pengenes tidsverdi, men også av långiverens sannsynlighetsanslag for at låntakeren ikke vil være betalingsdyktig på lånet. En låntaker som anses som en sikker betaler, vil bli tilbudt en bedre (lavere) rente enn mer usikre låntakere. Dette betyr at ulike låntakere vil betale forskjellige rentebeløp. Oenosandridae. Oenosandridae er en liten familie av sommerfugler som bare forekommer i Australia. De ligner på nattfly (Noctuidae), som de også er beslektet med. de ser ut til å være den mest primitive undergruppen i den store gruppen Noctuoidea. Det er usikkert om alle de fire slektene som blit nevnt her hører hjemme i Oenosandridae, noen regner slektene "Diceratucha" og "Nycteropa" til familien tannspinnere (Notodontidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne rundt 50 mm), kraftig bygde, vanligvis brune eller grå sommerfugler, av utseende svært like nattfly (Noctuidae). Kroppen er kraftig, spoleformet og hårete, hodet forholdsvis lite. Antennene er smalt fjærformede og omtrent så lange som halve forvingene. Disse er avlange og avrundet trekantede, gjern med såkalte nyremerker midt i vingene. Bakvingene er brede og avrundede, vanligvis bleke på farge. Eyes of a Stranger (film). "Eyes of a Stranger" er en amerikansk grøsser fra 1981 regissert av Ken Wiederhorn. Hovedrollene spilles av Lauren Tewes og Jennifer Jason Leigh. Spesialeffekter er ved Tom Savini. Handling. En seksualmorder i Miami myrder enslige kvinner etter først å ha drevet telefonterror – med påfølgende voldtekt og drap. Den kvinnelige TV-reporteren Jane Harris (Lauren Tewes) setter i gang sin egen private etterforskning og klarer omsider å avsløre morderens identitet. Men hun setter også samtidig sin blinde søster (Leigh) i fare. Om filmen. Filmen ble forbudt for visning på kino i Norge av Statens filmkontroll i 1981. Filmen ble utgitt på video i Norge senere på 1980-tallet med 18 års aldersgrense. Det eksisterer flere versjoner av filmen på video. De fleste er klippet i mer eller mindre grad. Den australske videoversjonen er utgitt usensurert. Filmen ble høsten 2007 utgitt som del av en samlefilmboks på DVD kalt «Twisted Terror Collection». Den er delvis kjent under tittelen "En morder er løs" i Norge. Søndagsbokstav. Søndagsbokstav er én av de 7 bokstavene A, B, C, D, E, F, G og angir datoen for et års første søndag. Dersom et års første søndag faller på den 1. januar, så sier man at årets søndagsbokstav er A, og dersom den faller på 2. januar, så er søndagsbokstaven B, og så videre. 7. januar er den seneste mulige datoen for et års første søndag og søndagsbokstaven er da G. I dette systemet får hver eneste dag i året tilordnet sin søndagsbokstav efter et fast system, der første januar alltid har søndagsbokstaven A, annen januar alltid søndagsbokstaven B, tredje januar C, og så videre gjennom alle årets dager. Systemet er syklisk, slik at når man er ferdig med den 7. bokstaven, så begynner man på nytt igjen. Således er den 7. januar alltid tilordnet G, den 8. januar A, 9. januar B, o.s.v. Deler man årets 365 dager på 7, får man 1 dag som rest. Det betyr at 31. desember alltid har søndagsbokstaven A. I skuddår benytter man dobbel søndagsbokstav, der den første benyttes før 1. mars mens den andre benyttes for årets Fordelen med dette systemet er at man da kan benytte den samme kalenderen hvert eneste år. Det eneste man da trenger å vite er årets søndagsbokstav, og man kan med én gang se hvilke datoer som faller på hvilke ukedager. Slike kalendere ble mye brukt i middelalderen før boktrykkekunsten var oppfunnet. I dag brukes systemet imidlertid meget sjeldent, idet kalenderforlagene nå utgir en ny kalender for hvert år. I tidligere århundre, mens man ennu benyttet den julianske kalenderen, var årets søndagsbokstav viktig for beregningen av årets påskedato. Efter at man gikk over til den gregorianske kalenderen erstatter et års epakt søndagsbokstaven i påskeberegningen. Eksempel. I 2007 falt 1. januar på en mandag. Søndagsbokstaven var derfor G. I 2008 falt 1. januar på en tirsag og søndagsbokstaven var F. Men siden 2008 var skuddår, så benytter man søndagsbokstaven F for januar og februar og skifter til E i årets øvrige 10 måneder. Vi ser at skuddårene har fått dobbel søndagsbokstav. Archon apollinus. Underarten "Archon apollinus amasina" Staudinger, 1901 "Archon apollinus" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven er mørk, nesten svart. Den har flere runde flekker på hvert av kroppens ledd, ordnet i rekker. Flekkene er rødlig eller gule, etter hvor gammel larven er. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges stilken eller på undersiden av bladene på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike planter i holurtfamilien ("Aristolochia"). "Archon apollinus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Rambo. Rambo er hovedpersonen i en serie populære actionfilmer basert på David Morrells roman "First Blood". Filmene handler om Vietnam-veteranen og krigshelten John J. Rambo, som spilles av Sylvester Stallone. Hans yndlingsvåpen er m-60, en militær "survival knife" og en bue med eksplosive piler, men Rambo er selvfølgelig livsfarlig også med mange andre våpen. Skrinlagte Rambo-filmer. Sommeren 1997 opplyste People Magazine at Stallone hadde sagt ja til å spille inn en fjerde Rambo-film. Ifølge bladet skulle Rambo denne gangen infiltrere militante høyreekstreme miljøer i USA for å hindre et angrep på regjeringen. Kilder fortalte at handlingen er inspirert av historien om Oklahoma-terroristen Timothy McVeigh. Sommeren 2001 meldte Aftonbladet at en fjerde rambofilm var under planlegging og at Rambo i denne skulle sloss med narkomafiaen. Ifølge samme avis skulle Stallone spille mot storheter som Jackie Chan, Richard Crenna og Brian Dennehy. Filmen var ment å vært ferdig i 2003. Etter skrinleggelsen av de forrige prosjektene ble det i januar 2003 opplyst om at en ny film var under planlegging og at Rambo denne gangen skulle ha i oppdrag å finne Osama bin Laden. Også denne filmen ble etter en tid skrinlagt. Qaarsut. Qaarsut (tidligere stavet "Qaersut") er ei bygd i Uummannaq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 201 innbyggere pr 2007. Den ligger på nordsiden av Nuussuaqhalvøya. Herfra er det ca. 21 km til Uummannaq. Bygda har en regional flyplass med forbindelse til Ilulissat og Upernavik, samt helikopterforbindelse til og fra kommunens hovedby, Uummannaq. Flyplassen heter Qaarsut Airport. Skolen og kirken er i samme bygning. Skolen hadde pr 2004 36 elever, fordelt på 1. – 9. klassetrinn, men fordelt på bare 4 klasser. Skolen er tilkoblet det grønlandske skolenettet – ATTAT – og har også videokonferanseutstyr som kan brukes i undervisningen. Nærbutikken her heter "Pilersuisoq", denne har også hjemkjøring av varer. Papilio alexanor. "Papilio alexanor" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egget varierer i fargene grønt til brungrått, alt etter alderen. Larven er har hvit eller gul grunnfarge, etter alderen. Den har flere mørke svarte flekker eller tverrbånd, på hvert kroppsledd, bakover kroppen. På de svarte tverbåndene kan de være gule flekker, som danner rader bakover kroppen. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er gråbrun, og er festet med et magebelte til en stilk eller lignende. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges enkeltvis i blomsten på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter som "Opopanax chironium", "O. hispidus", "Seseli montanum", "S. libanotis", "Ptychotis heterophylla", "Trinia vulgaris", "Pimpinella saxifraga", "Falcaria vulgaris", "Torilis heterophylla", "Ferula communis", "F. karategina", "F. ugamica", "Carum carvi". "Papilio alexanor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Lån. Et lån er en avtale mellom to parter, hvor den ene parten, "långiver" eller kreditor, låner ut en gjenstand eller et pengebeløp, og den andre parten, "låntager" eller debitor (også kalt "skyldner"), påtar seg en forpliktelse til å levere eller betale tilbake lånet etter nærmere avtale. Pengelån ytes (bortsett fra private lån mellom venner og familie) typisk mot et vederlag, som regel i form av rente. Långiver sies å ha en fordring på låntager. Lån som leie. En nyttig måte å forklare lån på er å betrakte det som "leie av penger". For eksempel leier en bonde en traktor i en periode. Han betaler leieutgifter for traktoren, og etter en tid må han levere traktoren tilbake. Tilsvarende «leier» (låner) en låntager en mengde penger for en periode. Han betaler «leieutgifter» for pengene – altså renter. Når perioden er over, må han levere pengene tilbake ved å nedbetale lånet (fradrag). En bank er altså som et hvilket som helst utleieselskap, men tjenesten som leies ut er penger. At renter er leie, understrekes ytterligere av at engelskmennenes ord for «leie» er "rent". Sparing som lån. Å spare er det motsatte av å låne, men kan også betraktes som et lån som går den andre veien. I tradisjonell forståelse tjener banken penger ved å låne penger til en lav rente og så låne ut disse pengene til en høyere rente. Differansen i renter er bankens inntekter. Derfor er det å sette penger inn i banken egentlig å "låne ut" penger til banken. Sparerenten er bankens låneutgifter "til deg", som den dekker inn ved å låne ut pengene til noen andre. Som regel får man pengene sine tilbake umiddelbart når man gjør et uttak, ettersom banken har god betalingsevne og ikke alle tar ut pengene sine samtidig. Likevel er det gjerne noen begrensninger på maksimalt uttak per måned, og sparekontoer med høyere rente har kanskje en årlig begrensning. Disse begrensningene kan forstås som størrelsen på bankens fradrag til deg, altså bankens «nedbetalingsplan». Nærmere karakterisering av pengelån. Et lån sies å være i "pari" dersom beløpet som ble utvekslet ved lånets stiftelse er lik pålydende. Dersom låntager ved stiftelsen mottar et mindre (alternativt større) beløp enn pålydende, sies lånet å være stiftet ved "underkurs" (alternativt "overkurs"). Perioden mellom tidspunktet for lånets stiftelse og tidspunktet for den siste betalingen (utløpstidspunktet), kalles for lånets "løpetid". Tidspunkter for betalinger på lånet kalles "terminer", og som regel er det 1, 2, 4 eller 12 likt fordelte terminer på ett år (alternativt anvendes begrepet "termin" for perioden mellom to terminstidspunkter). Betalinger på et lån deles normalt opp i "renter" og "avdrag", hvor summen av avdragene over lånets løpetid normalt er lik hovedstolen. "Restgjelden" på et gitt tidspunkt er hovedstolen fratrukket alle tidligere betalte avdrag. Et lån som kun har ett avdrag, altså på utløpstidspunktet, kalles for et "stående lån". Et lån som har like avdrag hver termin, kalles for et "serielån". Rentebetalingen på et terminstidspunkt beregnes vanligvis på bakgrunn av en tidligere fastsatt "rentesats", på obligasjoner kalt for "kupongrenten", delt på antall terminer per år og ganget med restgjelden før avdraget i samme termin. Lån med konstant rentesats under lånets løpetid kalles for "fastrentelån". Alternativt kan man velge flytende rente, som er tilfelle ved "flytende lån". Et lån hvor summen av avdrag og rentebetaling er det samme på hvert terminstidspunkt, kalles for et "annuitetslån". Et lån uten et bestemt utløpstidspunkt, hvorpå det derfor bare betales rente, kalles for et "uamortisabelt lån" eller en "perpetuitet". Sikkerhet. Ved pengelån kreves det ofte at låntager stiller som sikkerhet for lånet. En slik sikkerhet kan være Kredittrisiko. Et lån hvor avtalt betaling ikke blir gjennomført, kaller man for et "misligholdt lån", og låntager er i en slik situasjon i "restanse. Dersom restansen har vart lengre enn en gitt periode, kan långiver si opp lånet og kreve umiddelbar innfrielse. Når det er stilt sikkerhet for lånet, vil kreditor kunne forsøke å realisere denne. Samtidig vil låntager normalt måtte betale en høyere rente, kalt "morarente", og et gebyr. Risikoen for misligholdelse og for tap for långiver som følge av dette, kalles kredittrisiko. Låntagere i større låneavtaler, herunder internasjonale obligasjonslån, vil ofte ha blitt vurdert av et kredittvurderingsbyrå, som utarbeider en bedømmelse av kredittverdigheten og tildeler en kode som uttrykker denne. Lover og regler. I Norge blir utlånsvirksomhet regulert av en rekke lover, blant annet finansavtaleloven. John Gardner. John Gardner (født 20. november 1926, død 3. august 2007) var en engelsk krimforfatter. Gardner skrev 16 bøker om James Bond, som er to flere enn originalforfatteren Ian Fleming. Han uttalte flere ganger at han faktisk mislikte å skrive Bond-bøkene, og mente at han bare burde ha skrevet fem eller seks.John Gardner døde brått av et angivelig hjerteinnfark i august 2007. Sessvollmoen leir. Sessvollmoen leir er plassert i Ullensaker kommune i Akershus. Garnisonen var ferdig bygget i 1955. Siden den gang, og frem til i dag har den inneholdt mange forskjellige avdelinger. I dag domineres Sessvollmoen av 5 store avdelinger. Shock Waves. "Shock Waves" er en amerikansk science-fiction-grøsser og zombiefilm fra 1977. Regi er ved Ken Wiederhorn. Hovedrollene spilles av Peter Cushing, John Carradine og Brooke Adams. Filmen er også kjent under tittlene "Almost Human" og "Death Corps". Handling. En aldrende båtkaptein (John Carradine) og hans mannskap på to, frakter fire passasjerer rundt på ferie i Karibia. Alt er bare fryd og gammen – helt til kompasset begynner å oppføre seg unormalt, himmelen blir rød og de kolliderer med et mystisk skipsvrak. Kapteinen drukner, og mannskapet blir tvunget til å finne ly på en tropisk øy hvor de kommer over et gammelt palass. Først virker stedet helt øde, men så støter de på en arret gammel mann med tysk aksent (Peter Cushing). Han advarer dem mot stedet, og forteller dem at det er en dødelig fare på øya. Det viser seg at den gamle mannen på slutten av andre verdenskrig arbeidet med et hemmelig prosjekt på øya for å utvikle tyske supersoldater fra døde SS-soldater – soldater som ikke skulle være i stand til å føle frykt, anger eller ha andre menneskelige følelser. Prosjektet kom imidlertid ute av kontroll og nå styrer nazi-zombiene selv sine handlinger. Plutselig dukker de levende døde opp fra vannoverflaten og de menneskene som er på øya blir en etter en tatt av dage. De gjenlevende skjønner at deres eneste redning er å komme seg vekk fra øya. Om filmen. "Shock Waves" er en lavbudsjettfilm som har oppnådd kultfilm-status. Filmen var inspirert av 1960-boka "The Morning of the Magicians", av Louis Pauwels. Alan Ormsby stod for makeup effektene. Kritikker. "Shock Waves" har fått tildels god mottakelse av ulike filmkritikere gjennom de siste 30 årene. Den har fått gode kritikker av "Bloodtype Online", som blant annet har skrevet: «"They sure as hell don’t make em like this anymore. I’d like to point out that we are treated with great performances from genre veterans Peter Cushing who plays the lone habitant of the island and a short but memorable role by John Carradine as the captain of the diving boat"», og «"The scenes where the Death Corps rise from the ocean and slowly make their way to shore is one of the most memorable moments of the film"». Skrekkfilmsiden "Monsterhunter" var ikke like begestriet og skrev blant annet: «"Minimal action and even less story drops anchor all over this one. Both Carradine and Cushing are squandered (they don't even share a single scene!) in roles of little importance"». De gir dog filmen gode skussmål for den atmosfæriske scenen der zombiesoldatene stiger opp fra vannet. All Things Zombie.com er for det meste positivt innstilt og skriver blant annet: «"Shock Waves is very watchable and managed to attain a cult following over the years"», og «..."Ken Widerhorn’s direction was passable, but ultimately, I think it’s the acting that keeps this movie afloat…no pun intended. No, they’re not spectacular performances, but overall it’s pretty decent"». The Video Graveyard har gitt den brukbare kritikker og har blant annet skrevet: «..."there's enough here to make it worth a viewing and it also benefits from having genre veteran Peter Cushing in a side role"». The SF, Horror and Fantasy Film Review uttrykker også begeistring og kaller den en «imponerende lavbudsjettfilm». Papilio hospiton. "Papilio hospiton" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven er spraglete farget i hvitt, gult, svart. Farge flekkene er likt ordnet på hvert av kroppssegmentene, og danner derfor et mønster. Utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er festet i et magebelte til en stilk eller lignende. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter som "Ferula communis", "Ruta corsica" og "Peucedanum paniculatum". "Papilio hospiton" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Alyson Michalka. Alyson Renae Michalka (født 25. mars 1989) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er med i bandet 78violet med sin søster Amanda Joy Michalka, bedre kjent som AJ Michalka. Hun debuterte på skjermen i Disney Channel-serien Phil fra fremtiden. Hun har siden den gang spilt i flere filmer, blant annet ungdomsfilmen Bandslam, hvor hun spilte mot Vanessa Hudgens. Aly Michalka skal fra høsten 2010 spille en sentral rolle i den amerikanske drama-komedien Hellcats. Cyclirius webbianus. "Cyclirius webbianus" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven er lyst grønn, som bladene den lever på. På siden er det en fin lys lengdestripe. Den har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larvene. Larven lever som plantespiser på ulike planter i erteblomstfamilien (Leguminosae), i slektene "Lotus", "Cytisus", "Spartocytisus", "Ononis". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Cyclirius webbianus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Karleif Skjæveland. Karleif Skjæveland (født 10. mai 1922) var fotballspiller for Ålgård Fotballklubb mens klubben var i Hovedserien. Han fikk 27 kamper og scoret 3 mål i Hovedserien i 1949 og 1950. Totalt spilte han 283 kamper og scoret 215 mål for Ålgård. Regionreformen. Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om en regionreform, som antas å bli behandlet av Stortinget i 2008. I kjølvannet av prosessen og i utredninger har det vært foreslått og debattert nye administrative inndelinger av landet på regionalt nivå, som kan komme til å erstatte alle eller noen av dagens fylkeskommuner. De nye administrative enhetene skal eventuelt etableres i 2010. Hvorvidt de nye enhetene skal kalles fylker eller regioner er så langt ikke avklart. Fylkene har blitt bedt om å fatte vedtak om ønsker og innspill til reformen. De deler av disse vedtakene som omhandler "endringer av den geografiske inndelingen" på fylkesnivå refereres her som sitater fra vedtakene fra hvert av fylkestingene. Nye og endelige vedtak skal fattes av fylkestingene i desember 2007, men den endelige "beslutningen" fattes av Stortinget når saken behandles der. Landshövdingehus. Landshövdingehus er en type boligblokk i tre etasjer, som har fått navnet sitt av at den tidligere landshövdingen i Göteborg Albert Ehrensvärd sanksjonerte de første tegningene. Typen er karakterisert av at førsteetasjen er i stein, mens andre og tredje etasjene er i tre. Fremst er det en type hus som finnes i områder i Göteborg, der også de første landshövdingenhusen ble byggt, men typen finnes også på andre sted i Sverige. Aslak Gjesdal. Aslak Gjesdal (født 12. desember 1918, død 11. desember 2011) var fotballspiller for Ålgård Fotballklubb da laget var i Hovedserien. Han spilte 15 kamper og scoret 6 mål i Hovedserien i 1949 og 1950, mens han totalt fikk 336 kamper og scoret 174 mål for Ålgård. Han var kjent for sin meget gode skuddfot og publikum hadde en tendens til å rope «Sjod (skyt), Aslak!» ved den minste skuddmulighet. Han er også kjent fra krigens dager da han satt som fange i tyskernes leir på Madla og kom seg ut ved hjelp av en nabokvinne. Han greide også å unnslippe Gestapo i Stavanger. Etter krigen jobbet han i politiet, NSB og Figgjo Fajanse a.s. Dan Robert Larsen. Dan Robert Larsen (født i 3. september 1961) er en norsk allround journalist. Født og oppvokst i Karasjok kommune i Finnmark fylke hvor han fortsatt bor. Dan Robert Larsen ble valgt som leder av Finnmark Journalistlag for perioden 2007-2009 på lagets årsmøte i Tromsø 26. oktober 2007. Han ble gjenvalgt som leder for to nye år under årsmøtet i Tromsø i oktober 2009. Han har jobbet som journalist siden 29. februar 1988 i tre samiske mediebedrifter: NRK Sámi Radio, Sámi Áigi (freelance) og Min Áigi (journalist/redaktør). Karrieren startet i NRK Sámi Radio hvor han fortsatt jobber som nyhetsjournalist. Dan Robert Larsen var reporter og programleder i NRKs fjernsynsprogram "Norge Rundt" fra juni til september i 1991. Han var den andre som noen gang ledet programmet på samisk. Den første var Magne Ove Varsi fra Sirma i Tana kommune i Finnmark. Han var ansvarlig redaktør og journalist i den samiske avisa Min Áigi fra 1993 til 1998 og leder i NRK Sámi Radios journalistklubb i årene fra 1999 til 2002. Fra høsten 2003 til våren 2005 var han nyhetsanker i de samiske TV-nyhetene Ođđasat. Larsen var programleder og reporter i radio- og TV-programmet "Ardna – samisk kulturmagasin" 2005-2008. Siden da har han jobbet i nyhetsredaksjonen. Han jobber både med TV, radio og internett. I november 2009 vant Dan Robert Larsen og fotograf Nils John Porsanger NRK Sámi Radios interne pris «Eanemus muitinveara prográmma» (Det mest minneverdige programmet) for en serie med TV-, radio- og nettsaker om uttalelser fra lederen i Rørosbygdenes skogeierlag om samene. Alf Ravndal. Alf Ravndal (født 14. desember 1930, død 21. juni 2007) var fotballspiller for Ålgård Fotballklubb da laget var i Hovedserien. Han fikk 15 kamper og scoret 3 mål i Hovedserien i 1949 og 1950, mens han fikk totalt 556 kamper og scoret 100 mål for Ålgård. Han trente laget sammen med Reidar Kvammen i 1965. Ansgar Hetland. Ansgar Hetland (født 16. oktober 1926) er en tidligere fotballspiller for Ålgård Fotballklubb da laget var i Hovedserien. Han fikk 28 kamper og scoret 2 mål i Hovedserien i 1949 og 1950, mens han fikk totalt 305 kamper og scoret 93 mål for Ålgård. Petter Wallace. Petter Wallace (født 13. august 1957 i Stavanger) er eksternsjef i NRK, film- og TV-produsent, drama- og underholdningsregissør og skribent. Wallace er utdannet ved Ohio University i Athens, Ohio, USA, (BSc) ved School of Radio – TV (1981), og videreutdannet ved San Diego State University, San Diego, California, USA (1982). I Ohio var Wallace koordinator for den lokale Public Access-kanalen Athens Community Television. I San Diego bidro han som researcher for den årlige rapporten for Broadcasters’ Promotion Association. Han startet eget produksjonsselskap i Oslo i 1983, PPS AS, sammen med den amerikanske produsenten Peter E. Morris, og produserte bl.a. to TV-filmer med Roald Dahl, ”Way North” (regi: Unni Straume) og ”Thrillmaker” (regi: Petter Wallace) PPS produserte også dokumentaren ”Thomas” som ble sendt på NRK i 1984, om det første barnet som overlevde ”medfødt AIDS”, ((SCID)), Severe Combined Immune Deficiency. PPS AS (Program Produksjon Skandinavia) ble innlemmet i Mercuri-gruppen i 1987. I 1989 ble Wallace tilknyttet TV3 i London, først som leder for faktaproduksjon, deretter som Commissioning Controller for alle TV3s kanaler. Han var prosjektleder for oppstart av bestillingsproduksjon for den danske TV3-kanalen. Wallace produserte og regisserte i 1993 den første danske og norske utgaven av Fangene på fortet, gjennom sitt nye selskap Missing Link. Selskapet produserte også en norsk, dansk og svensk versjon av underholdningsprogrammet Fullt Hus (Fuldt Hus, Full Pott) for TV3. Over 600 programmer ble produsert ved Nordisk Film i Valby i København, Danmark. Wallace overtok også etter Lasse Hallberg som produsent og redaksjonsleder for ”På tide med Ole Paus”, som han produserte to sesonger av. Schibsted inviterte Wallace til å starte et nytt produksjonsselskap i 1994, som skulle være en av hovedleverandørene av underholdning til norske TV 2. Selskapet fikk hovedsete i Nydalen i Oslo. Wallace ga selskapet navnet Rubicon TV, oppkalt etter en av hans favorittbøker (Rubicon av Agnar Mykle). I ledelsen av selskapet satt produsentene Erling Kjærnes og danske Jan Salling (nå Nordisk Film). Rubicon TV vokste i løpet av tre år til å bli Norges største leverandør av TV-programmer utenfor NRK. I tillegg til å være selskapets administrerende direktør, produserte Wallace selv seriene ”Hjemme hos Paus” og ”Ute med Paus”, med Ole Paus som programleder, for TV 2 i denne perioden. Rubicon under Petter Wallace produserte hundrevis av TV-programmer for TV 2, TVNorge, TV+ og internasjonale kunder. Selskapet produserte også dokumentarserien og –filmen ”Bak din rygg” i samarbeid med Gerhard Helskog og Aslaug Holm, en produksjon som skapte mye medieoppmerksomhet fordi den avdekket hemmelige grupperinger i Norge nært tilknyttet det politiske miljø. Wallace tok sammen med svenske Christian Wikander og Peter Emanuel Falck initiativet til TV 2s første såpeserie, "Familiesagaen De syv søstre". I tillegg til å være seriens produsent, regisserte Wallace selv en rekke episoder. Wallace var også regissør for norsk, svensk og hollandsk utgave av Buena Vistas "Disney Christmas" i 1996. I 1998 overlot Wallace sjefsstolen i Rubicon TV til Vidar Nordli-Mathisen og startet regi og produksjon gjennom sitt norsk-engelske selskap Missing Link. Året etter avgangen var han styremedlem i Rubicon, og bisto moderselskapet Metronome som internasjonal konsulent. Han regisserte en rekke episoder av Hotel Cæsar i seriens første sesong, og ble i tillegg koblet til TV 2 som konsulent på kanalens barnesatsinger Kaptein Sabeltann og The Snow Children, (Snøbarna) Da TV 2 innledet en samproduksjon med det britiske produksjonsselskapet Winchester Entertainment om produksjon av The Snow Children, ble Petter Wallace prosjektets produsent, i nært samarbeid med den britiske forfatteren Russell Jarman-Price. Til sammen produserte duoen 90 episoder av denne internasjonale serien, som ble vist på TV bl.a. i Norge, Storbritannia, Island og Kina. Den siste sesongen ble produsert av Jarman-Prices og Wallaces eget britiske produksjonsselskap Dragonfire Entertainment Ltd. Wallace inngikk også et samarbeid med Terje Formoe og filmprodusent Aage Aaberge om produksjon av en helaftens animasjonsfilm, "Kaptein Sabeltann". De tre startet produksjonsselskapet Seven Seas Production. Rugrats’ regissør Stig Bergqvist ble filmens regissør, og animasjonsarbeidet ble ledet av svenske Happy Life og utført hos Varga i Budapest, Ungarn. I 2002 åpnet Norsk filmfond for tilskudd til TV-drama og –dokumentarer, og Petter Wallace fikk et 3-års engasjement som koordinator for denne nye tilskuddsordningen. I denne perioden tok han initiativet, sammen med Ivar Køhn, til kampanjen Emmy 2007, med mål å sette større fokus på TV-drama i Norge. Det årlige TV-dramakonventet på Losby Gods ble startet av Køhn og Wallace, og finner sted hver januar. I januar 2006 begynte Wallace i NRK Drama som prosjektsjef for TV-drama, med ansvar for bl.a. Kodenavn Hunter, Størst av alt, Berlinerpoplene og Himmelblå. Berlinerpoplene vant i 2008 den prestisjetunge Prix Italia for beste dramaserie. 16. episode av Himmelblå som ble sendt av NRK1 søndag 22. mars 2009, ble den mest sette norske dramaepisoden siden NGS Gallup startet sine målinger. 1 309 000 så episoden. I mars 2009 ble Wallace Eksternsjef i NRK. Sammen med fem sjangeransvarlige prosjektsjefer (Gitte Calmeyer, Tone C. Rønning, Barbara Jahn, Unni Ødegård og Marie Sjo) har han ansvar for alle programmet produsert for NRK av frie produsenter. Blant produksjonene håndtert av Wallace og redaksjonen er Lilyhammer, Brille, Mesternes Mester, Verdens beste SFO, Ingen grenser og Skavlan. Han er medlem av The International Academy of Television Arts and Sciences (også kalt iEmmy. I 2011 satt han som eneste nordmann i den internasjonale juryen for årets iEmmy. Petter Wallace har skrevet og redigert flere bøker. I 1984 skrev han Brevbomber sammen med Morten B. Eldholm, en humorbok med brev til kjente og ukjente i Norge og i utlandet. I forbindelse med produksjonen av The Snow Children redigerte han seks barnebøker. I 2012 kom boken Opp igjen! Om å reise seg etter en smell ut på forlaget Vigmostad og Bjørke, en bok Wallace skrev sammen med psykologen Peder Kjøs, med forord av Jørgen Skavlan. Boken beskriver Wallaces smell og utbrenthet og hans reise tilbake til god helse igjen. I 2004 ble Petter Wallace sertifisert som vigsler for Human-Etisk Forbund, og var den første som gjennomførte en humanistisk vigsel i Norge. Petter Wallace er gift med Hege Wølstad-Knudsen. De har to barn, Benedikte Wallace og Karoline Wallace og er bosatt på Stabekk utenfor Oslo. Azanus jesous. "Azanus jesous" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. "Azanus jesous" lever i fjellet, på steder der næringsplanten lever. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på ulike planter i planteslekten "Acacia". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Azanus jesous" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Johan Zeier Cappelen. Johan Zeier Cappelen (født 18. desember 1913 på Vang i Hedmark, død 16. september 2007) var en norsk jurist og diplomat. Utdannelse og tidlig karriere. Cappelen tok juridisk embetseksamen i 1938 og praktiserte som dommerfullmektig i 1940. Under andre verdenskrig var han ansatt i Forsyningsdepartementet og i Oslo kommune. I 1946 fikk han stilling som sekretær for statsministeren, og i 1948 blei han byråsjef i Handelsdepartementet. Utenrikstjenesten. Hans første stilling i Utenriksdepartementet (UD) var som byråsjef fra 1951, og året etter blei han tilknytta ambassaden i Washington DC som handelsråd. Fra 1956 var han Norges faste delegerte ved kontorene til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève. Seinere hadde han ambassadørposter i Rio de Janeiro, Reykjavik og Beograd. Han var i mange år ekspedisjonssjef i UD. Hans siste post før pensjonering var fra 1981 igjen i Genève som ambassadør og fast delegert. Cappelen arbeidde mye med tredje verden-spørsmål og med etableringa av norsk utviklingshjelp. Tillitsverv og utmerkelser. Cappelen var formann i Juristforeningen i 1936 og viseformann i Det norske Studentersamfund i 1939. I 1972 blei han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Familie. Johan Zeier Cappelen var bror av tidligere utenriksminister og mangeårig statsråd for Arbeiderpartiet, Andreas Cappelen, og tidligere sosialrådmann i Oslo, Hans Johan Zeier Cappelen. De tilhører den såkalte «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen. Cacyreus marshalli. "Cacyreus marshalli" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Den finnes i Syd-Europa og Sør-Afrika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges enkeltvis på bladene av næringsplanten. Larvene. Larven lever som plantespiser på planter i slektene "Pelargonium", "Geranium". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Cacyreus marshalli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Per Selle. Per Selle (født 1954 i Bremnes på Bømlo) er en norsk statsviter. Selle tok i 1980 hovedfag i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen på hovedoppgaven med tittelen "Norges kommunistiske parti ved Stortingsvalga i 1945 og 1949: ein historisk og økologisk analyse". I 1986 avla han dr.polit-graden ved samme institusjon, da på avhandlingen "Norges kommunistiske parti 1945-1950". Selle ble deretter tilknyttet Institutt for sammenliknende politikk, der han i dag er professor. Han har også vært tilknyttet Rokkansenteret. I sitt faglige virke har Selle særlig konsentrert seg om norsk politikk. Studiet av sivilsamfunnet og frivillige organisasjoners offentlige rolle har utgjort et tyngdepunkt i hans forskning. Han har også beskjeftiget seg med velferdspolitikk. Selle har videre studert samisk politikk i Norge og utviklingen av den samiske del av det norske politiske systemet. I årene 1998–2003 var Selle en del av forskningsledelsen for Makt- og demokratiutredningen. Fotballklubben Donn. Fotballklubben Donn (stiftet i 24. juni 1909) er en fotballklubb fra Kristiansand. Klubben har rundt 500 medlemmer. Donn omtaler seg selv som «den eneste klubben i verden som er oppkalt etter en hund». Donn spiller sine hjemmekamper på Kongsgårdbanen, en elleverbane med kunstgressdekke. I tilknytning til anlegget ligger klubbhuset Donnhuset. Kvinner. Donn tilhører imidlertid en gruppe lag som er mer kjent for kvinnelaget enn for herrelaget. Donn har tilhørt de nest beste lagene i Norge i en stund, og de spilte tre sesonger i den øverste divisjonen for kvinner. Godt hjulpet av kanadiske Charmaine Hooper har Donn per 2009 rekorden som beste debutant i den øverste divisjonen om man ser bort ifra lag som ikke har rykket opp. I 1993-sesongen debuterte de med en fjerdeplass. Laget lå på tredjeplass helt til siste runde, da de tapte stygt mot Sprint-Jeløy. Også uten Hooper imponerte laget året etter med en ny fjerdeplass, men etter det ble det slutt og nedrykk med tre poengs margin. Donn ga seg ikke, og allerede året etter spilte laget kvalifisering om opprykk. Det ble imidlertid tap mot Bjørnar, og fortsatt eksistens i den nest øverste divisjonen. I 1997 endte Donn bak Larvik, og deretter var laget ujevnt en stund. Da de regionale 1. divisjonene i 2000 ble slått sammen til en nasjonal 1. divisjon ble bare det to beste lagene kvalifisert til 1. divisjon. Donn endte på tredje. Deretter ble det 2. divisjon en stund framover. Donn tilhørte alltid toppen av 2. divisjon, men først i 2004 vant de sin gruppe, men tapte kvalifiseringskampene. Det samme gjentok seg i neste sesong, men i 2006 rykket Donn opp til 1. divisjon igjen. Det lå an til nedrykk igjen helt til siste runde, der Donn slo Haugar. I 2008 endte Donn på en femteplass, tre poeng og mange minusmål fra direkte opprykksplass. På tross av en beskjeden historie i det nest beste selskap, tippet Dagbladet (det vil si i stor grad deres lesere) Donn som opprykksfavoritter. Det skulle vise seg å stemme, for Donn rykket opp etter at opprykksrivalene Fart og Alta spilte uavgjort i nest siste runde. I løpet av opprykkssesongen og oppkjøringen til Toppserien 2010 skaffet Donn seg flere spillere fra utenfor Norge, de fleste utenfor EU, blant disse tre amerikanere og en serber. I tillegg skaffet de seg den portugisiske stjernespilleren Edite Fernandes i juli. Det begynte bra, og Donn rykket stadig lenger fra nedrykksstriden. Imidlertid kom det fram at Donn slet økonomisk, og kunne risikere konkurs. Donn og nærliggende lag. Donn hadde et samarbeidsprosjekt med Radar, kalt Donn/Radar. Dette var forbeholdt andrelaget til Donn. Imidlertid stilte Radar i 2008 med eget lag. I 2009 er laget ikke med i serien. Imidlertid er det Amazon Grimstad som er Donns naturlige rivaler. På slutten av 1990-tallet var Donn områdets største klubb, og en lovende Ingvild Stensland (nå kaptein for Norges kvinnelandslag i fotball) spilte der i 1999. Imidlertid byttet de to hegemoni i 2002, da Amazon rykket opp til 1. divisjon, mens Donn måtte fortsette i andre divisjon. Siden den tid har Amazon tilegnet seg de fleste lokale talenter fra sørlige Aust-Agder og Vest-Agder, for eksempel spilte talentet Lene Mykjåland aldri for laget fra hjembyen, men hun spilte en sesong for Amazon Grimstad. De siste årene har Amazon og Donn møtt hverandre i cupen fire ganger de siste ti årene (i 1999 møtte de riktignok Jerv, men det var Amazons navn før de senere samme år brøt med klubben). Det har resultert i en seier (mot Jerv) og tre tap (2003, 2005 og 2009). Menn. Herrelaget kommer som oftest i skyggen av Start, og rekrutterer for det meste fra østsiden av Kristiansand. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Grindcore. Grindcore, ofte forkortet til grind, er en utvikling av crust punk, vanligvis assosiert med death metal, som er en svært annerledes, men i likhet med Grindcore, ekstrem musikkstil. Grindcore karakteriseres av sterkt forvrengte, ned-stemte gitarer, som ofte fremviser crust punk-influerte riff, blast beats fra trommeslagerne, korte sanger, og en sangstil som består av growling og høyt pitchet vokal, ofte lignende som de man finner i black metal. Konsepter i tekstene strekker seg fra sosiale og politiske emner til blod og skrekk til humor. Historiske røtter og påvirkninger. Genren ble startet rundt midten av 1980-tallet i Storbritannia av band som Napalm Death og Sore Throat. Navnet «grindcore» er faktisk laget av Napalm Death's trommeslager Mick Harris. Mange av de tidligste grindcore-bandene ble presentert på Earache Records samlealbum, "Grindcrusher". Røttene til genren kan imidlertid spores til tidligere utviklinger innen britisk crust punk, amerikansk hardcore punk og hardcore punk-influerte heavy metal-band, så som de engelske Discharge og Amebix og de amerikanske Siege, Deep Wound, Cryptic Slaughter, og Repulsion. Post punk, som Killing Joke, ble også nevnt som en påvirkning på det tidlige Napalm Death. Mange av disse tidlige bandene ble av sine samtidige sett på som en del av anarcho-punk/crust punk og hardcore punk-scenene, ettersom mange anarcho-punk og fredspunk-band i England og hardcore punk-band i USA allerede hadde tatt opp elementer fra metal i sin musikk. Mange av disse tidlige bandene var obskure, og er det fremdeles. For eksempel, thrashcore-bandet Siege ga bare ut en selvlaget demo, med tittelen "Drop Dead", og Repulsion ble først eksponert for verden i 1989, etter at bandet var oppløst, gjennom albumet "Horrified", som ble gitt ut i Europa gjennom det Carcass-eide Necrosis Records, til tross for at materialet opprinnelig ble innspilt allerede i juni 1986. Grindcore's påvirkning. Grindcore har, selv om den fortsatt er et undergrunnsfenomen, hatt en betydelig påvirkning på andre musikksjangre. Dette kan høres i den nylige eksplosjonen av mathcore-band, slik som Daughters og The Dillinger Escape Plan, som gjør bruk av grindcore-elementer, som er et direkte resultat av det mer eksperimentelle materialet fra Brutal Truth og Discordance Axis. Denne nye bølgen av grindcore-influert metalcore har skapt et skille, hvor mange death metal, hardcore punk, og grindcore fans hevder at disse genrene ikke representerer grindcore's punk-ideologi og at de ligner lite på tradisjonell grindcore, og nevner låtskriving, en hang til uberegnelig fremvisning av musikernes dyktighet, og en estetikk som grindcore avstår fra, og som lettere kan sammenlignes med art punk, noise rock og post-hardcore. De som på den andre side ønsker å plassere mathcore i galleriet av post-grindcore musikksjangre argumenterer med at disse ekstrem metal-bandene beskriver en utvikling fra grindcore, skjønt det finnes veldig få spor av eller påvisbare rester av grindcore eller grindcore sub-kulturen som kan støtte dette, så som påvirkninger av hardcore punk og thrash metal, eller crust punk's «gjør-det-selv» etikk og distribusjon. Grindcore's påvirkning kan også høres i death metal, med deathgrind og grindcore-influerte death metal-band like vanlige som tradisjonelle grindcore- og death metal-band. Brutal Truth, så vel som Assück betraktes som pionerer innen deathgrind-sjangren. Mikrosanger. Et velkjent karakteristisk trekk ved grindcore og beslektede sjangre er "mikrosang", dvs. sanger som kun varer noen sekunder. Napalm Death's sang «You Suffer», med en varighet på såvidt over et sekund, blir ofte kreditert som den korteste sangen noensinne. I 2001 ga Guinness rekordbok rekorden for «Korteste musikkvideo» til Brutal Truth for «Collateral Damage» fra 1994. Andre har imidlertid tatt denne estetikken til enda større høyder, som for eksempel Cripple Bastards på deres demo "94 Flashback di un Massacro" og «Agoraphobic Nosebleed» på deres 3" CD/10" LP "Altered States of America". Den sistnevnte inneholder 100 sanger, med lengder varierende fra fire sekunder til et minutt maks, med en total spilletid på 20 til 30 minutter. Det amerikanske grindcore-bandet Anal Cunt har spilt inn et album med tittelen 5643 Song EP, som er en EP bestående av 5643 «sanger» på mindre enn 15 minutter, ved hjelp av kreativ multitracking og innspillingsprosesser. Crustgrind. Crustgrind er en sammensmelting av grindcore og crust punk. Den kjennetegnes av mindre hyppig bruk av blast beats og metallisk riffing enn andre former for grindcore, men med grovere vokal enn crust punk. Eksempler er Disrupt, nyere Phobia og tidlig Extreme Noise Terror. Cybergrind. Cybergrind er en form for grindcore som er sterkt påvirket av ekstrem elektronisk musikk, og som foruten instrumentene som vanligvis brukes i grindcore også brukes datagenererte lyder, syntetiske instrumenter, og/eller trommemaskiner. Som et resultat er mange av disse gruppene påvirket av electronica, techno og endog drum and bass. Sjangren overlapper ofte med speedcore og også, men mindre ofte, med industrial metal. Eksempler på cybergrind er S.M.E.S. og Libido Airbag. Deathgrind. Deathgrind er en grindcore/death metal-hybrid, ofte med fokus på teknikaliteten til death metal og intensiteten til grindcore. Assück, Brutal Truth, Cattle Decapitation, Cephalic Carnage, nyere Napalm Death, og senere Nasum faller i denne kategorien. Goregrind. Goregrind er en form for grindcore som karakteriseres av pitch-shiftet vokal, riffing influert av sent 80-talls death metal, og blodige «gore»-temaer. Regurgitate og tidlig Carcass er vel de mest velkjente goregrind-gruppene, andre eksempler er Last Days of Humanity, Dead Infection og Lymphatic Phlegm. Noisegrind. Noisegrind er en grindcore-subsjanger med vekt på støy og/eller hurtighet snarere enn musikernes dyktighet. Andre kjennetegn er feedback, ustemte eller improviserte instrumenter, og lavkvalitet produksjon. Eksempler på noisegrind band er: tidlig Anal Cunt, Gore Beyond Necropsy, Fear of God og noe materiale fra The Gerogerigegege. Pornogrind. Grindcore karakterisert av seksuelle tema, vokaler som strekker seg fra pitchshiftede growls til absurdt høyt-pitchede skrik, og groove-basert riffing. På grunn av pornogrind's ofte misogynistiske og homofobiske billedbruk, så blir sjangren ofte avskydd av mange fans av politisk grindcore. Eksempler på pornogrind-band er GUT, Cock and Ball Torture, Rompeprop, Bitch Infection og Gonorrhea Pussy. Acoustic Grindcore. Acoustic Grindcore er, som navnet tilsier, fremført akustisk og med kun en gitar. I likhet med Noisegrind er det fokus på støy og/eller hurtighet. Til forskjell fra andre underkategorier har Acoustic Grindcore gjerne en humoristisk undertome. Eksempler på Acoustic Grindcore er A Deadly Lovetrap In Berlin og Seth Putnams prosjekt Impaled Northern Moonforest. Gabriel (navn). Gabriel er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet "Gavri'el" (גַבְרִיאֵל). Det er dannet av de hebraiske navneleddene "geber", «mann», eller "gabar", «sterk», og "el", «Gud». Gabriel har navnedag 26. mars i Norge og Danmark og 24. mars i Sverige og Finland. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Cupido alcetas. "Cupido alcetas" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. "Cupido alcetas" er ganske lik de andre artene i slekten "Cupido", slik som "Cupido argiades". Hannen har lys blå farge på vingeoversiden, mens hunnen er brunere. Vingeundersiden er lyst grå med noen små mørke runde flekker i smale hvite ringer. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på "Coronilla varia" og "Galega officinalis". "Cupido alcetas" lever i samspill (symbiose) med maur, særlig fra slekten "Formica". Blåvinge larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Cupido alcetas" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Buøy Idrettslag. Buøy Idrettslag er en fotballklubb fra Buøy i Stavanger som ble stiftet 14. juni 1909. Klubben vant 3. divisjon i 2003 og vant første kvalifiseringskamp 3–1 hjemme mot Sandnes Ulf. Men Buøy tapte 4–1 på Sandnes og ble værende i 3. divisjon. Idrettslaget Varegg. Idrettslaget Varegg (stiftet 11. april 1947) er et norsk idrettslag fra Sandviken i Bergen, som oppstod ved at de tidligere idrettslagene Pallas og Høydekameratene slo seg sammen. Klubben er kjent for å ha et godt samarbeid med Nordnes Idrettslag og Sandviken Idrettslag. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Orientering. Etter en lang tørkeperiode startet orienteringssatisingen igjen i 1998. Klubben har utviklet seg fort og ble raskt den ledende orienteringsklubben i Hordaland. I de siste årene har orienteringsmiljøet i Bergen sentrert seg rundt Varegg. Både nivået og størrelsen på klubben har vokst svært mye. Glassharmonika. Glassharmonika er et musikkinstrument som ble oppfunnet av Benjamin Franklin i 1761. Tonene skapes ved at ulike stemte glassklokker festet i en felles aksling, settes i rotasjon. Akslingen er pedaldrevet. Musikeren som må være fuktig på fingrene, berører kantene på klokkene, noe som får vibrasjoner til å oppstå i klokkene. Et halvt århundre tidligere hadde irlenderen Richard Puckeridge skapt musikk ved å stryke kantene på drikkeglass med fuktede fingre. Glassene var stemt ved å fylle dem med ulike mengder vann. Mozart, Hasse, Carl Philipp Emanuel Bach, Beethoven, Donizetti, Richard Strauss, Jan-Erik Mikalsen (Oslo), Regis Campo, Etienne Rolin, Philippe Sarde, Damon Albarn, Tom Waits, Michel Redolfi, Cyril Morin, Stefano Giannotti, Thomas Bloch, Guillaume Connesson komponerte stykker for glassharmonika. 13. serierunde i Premier League 2007/08. 13. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 10. november med Tyne & Wear-derbyet mellom Sunderland og Newcastle. Senere på dagen ble det spilt det to kamper. Neste dag ble det spilt seks kamper og runden avlutta 12. november med Reading mot Arsenal. Andy Hicks. Andy Hicks (født 10. august 1973 i Tavistock) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Han har vært rangert innen topp 20 på verdensrankingen og har en semifinale i verdensmesterskapet i snooker som beste plassering. Hicks gjorde seg første gang bemerket da han i 1995 kom til semifinalen i verdensmesterskapet, etter å ha slått Steve Davis, Willie Thorne og Peter Ebdon på veien. I semifinalen tapte han 11–16 for Nigel Bond. Han har også kommet til semifinaler i Grand Prix (1994), UK Championship (1995) og Masters (1996). Hicks har aldri kommet til en finale i en rankingturnering. Hicks tilbrakte slutten av 1990-tallet like utenfor topp 16 på verdensrangeringen, med 17. plass i 1996 som beste plassering. Etter dette falt han på rankingen og var for sesongen 2004 rangert som nummer 62 i verden. Etter dette klatret han imidlertid igjen på rankingen og kom til andre runde i verdensmesterskapet i 2004, etter at han slo Quinten Hann i en kamp som best huskes for at det nesten ble slåsskamp mellom spillerne etter kampen. Dette skjedde etter at Hicks påpekte overfor Hann at sistnevnte ville være utenfor topp 16 på verdensrangeringen som en følge av tapet. Hicks uttalte senere at han angret på uttalelsen. I andre runde tapte han for Ronnie O'Sullivan med 11–13. Snøgg Fotball. Snøgg Fotball er en fotballklubb fra Notodden som ble stiftet 1905. Klubben vant Landsserien i 1950/51 og vant kvalifiseringen for Hovedserien. Laget endte på sisteplass med fire poeng, og rykket dermed ned igjen etter kun en sesong. Frösö IF. Frösö IF er en idrettsforening i Frösön i Sverige som ble stiftet 3. april 1921. Foreningen ble stiftet ut fra idrettsinteresserte som i 1910 slo seg sammen og kalte seg «Bergviksgrabbarna». Disse drev med fotball, samt friidrettsgrenene kulestøt og spydkast. Nå holder klubben på med bordtennis, casting, fotball, friidrett, håndball, gokart, innebandy, orientering, terrengløp og vektløftning. Klubben spilte i Sveriges tredje divisjon i fotball for herrer i 1971. På damesiden spiller laget i første divisjon. Hopperen Nisse Svärd, som representerte klubben på 1930-tallet, havnet på 10. plass under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Søstrene May og Britt Nilsson vant flere Sverigemesterskap i slalåm på 1940-tallet. May fikk også bronse under VM i Zakopane i 1939. Operasjon Thunderbolt. "Operasjon Thunderbolt" (originaltittel: "Mivtsa Yonatan", engelsk tittel: "Operation Thunderbolt") er en israelsk action-drama-film fra 1977 som omhandler hendelsene på Entebbe flyplass da israelske soldater befridde en rekke israelske gisler i 1976. Filmen er regissert av Menahem Golan. Hovedrollene spilles av Yehoram Gaon og Sybil Danning. Handling. Handler om raidet på Entebbe flyplass. Arabiske terrorister kaprer et israelsk sivilt fly og tvinger det til å lande på Entebbe flyplass i Idi Amins Uganda i 1976. Israelske kommandosoldater drar for å frigjøre gislene, et oppdrag som virker umulig. Filmen er en rekonstruksjon av hendelsene, sett fra israelsk hold. Om filmen. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1978. Filmen var produsert med hjelp fra det israelske flyvåpenet og den israelske regjeringen. Sofia Magdalena av Danmark. Sofia Magdalena (født 3. juli 1746 i København, død 21. august 1813 på Ulriksdal slott i Stockholm) var Sveriges dronning fra 1771 til 1792 gjennom sitt ekteskap med Gustav III. Sofia Magdalena var datter av danskekongen Frederik V og Louise av England og dermed søster av kong Christian VII. I ekteskapet med Gustav III ble det født to barn – Gustav IV Adolf og Karl Gustav (1782–1783) – hvorav bare Gustav IV Adolf vokste opp. Etter drapet på ektefellen 29. mars 1792 levde hun et tilbaketrukket liv delvis på Ulriksdal slott, delvis på Stockholms slott. Louise av England. Louise av Storbritannia (født, død 19. desember 1751) datter av Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach. Gift 1743 med Frederik V (1723–1766). Louise var en språkmektig kvinne og skrev og snakket flere språk. Særlig inntrykk gjorde det på den danske befolkningen at hun snakket dansk. Louise ble alvorlig syk av en underlivssykdom under sin siste graviditet og både hun og det ufødte barnet døde. Louise var da 27 år gammel. Marylebone stasjon. Marylebone stasjon, eller London Marylebone er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London, England. Jernbanestasjonen betjener tog mot Aylesbury, Stratford-upon-Avon og Birmingham, og drives av Chiltern Railways. Undergrunnsstasjonen betjener Bakerloo-linjen. Caroline av Danmark. Arveprins Ferdinand og arveprinsesse Caroline av Danmark. Caroline av Danmark (født 28. oktober 1793 i København, død 31. mars 1881 i København) var arveprinsesse av Danmark. Hun var Frederik VI og Marie Sophie eldste datter. Gift 1829 med arveprins Frederik Ferdinand av Danmark. Ekteskapet var barnløst. Regent's Park undergrunnsstasjon. Regent's Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Bakerloo-linjen, og ligger mellom Baker Street og Oxford Circus stasjoner. Den er en av få undergrunnsstasjoner i London som ikke har et tilknyttet bygg på gatenivå. Adkomst skjer via trapper direkte fra gaten. Iva Zanicchi. Iva Zanicchi (født 18. januar, 1940 i Ligonchio) er en italiensk sanger. Eksterne lenker. Zanicchi, Iva Zanicchi, Iva Pearl Harbor (film). Pearl Harbor sett fra luften "Pearl Harbor" er en Oscar-belønnet film fra 2001 i regi av Michael Bay. Filmen er basert på angrepet på Pearl Harbor under andre verdenskrig. Handling. Filmen handler om Rafe (spilt av Ben Affleck) og Danny (spilt av Josh Hartnett) som er marinepiloter på flybasen Pearl Harbor på Hawaii. Der møter Rafe Evelyn (spilt av Kate Beckinsale), som han blir forelsket i. De blir sammen, men etter en liten stund på Hawaii drar Rafe til England, det farligste krigsområdet, for å kjempe for landet sitt. Der blir flyet hans skutt ned, og både Danny og Evelyn får beskjed om at han er død. Da finner Danny og Evelyn ut at de liker hverandre, og blir sammen. De får seg en overraskelse når Rafe kommer tilbake, han overlevde nemlig angrepet. En stund etterpå drar Danny og Rafe ut på et hemmelig oppdrag i Japan, der Danny dør. Rafe og Evelyn blir sammen igjen. Fredrik Engelstad. Fredrik Engelstad (født 12. mars 1944) er en norsk sosiolog, Engelstad ble dr. philos. i 1989 på avhandlingen "Likhet og styring. Et deltakerdemokratisk eksperiment i perspektiv". Han er for tiden instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning, en stilling han har hatt siden 1986. I tillegg har han hatt en bistilling som professor II ved Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo siden 1990. Fra 1993 til 1997 var han ansvarlig for vitenskapsteori ved SV-fakultetets dr.polit.-program. Engelstad har hatt en rekke faglige og offentlige verv, deriblant som medlem av forskergruppen i Makt- og demokratiutredningen Januar til juni 1981 var han gjesteforsker ved Yale University, Department of Sociology, oktober til desember 1993 ved Institute of Industrial Relations, University of California, Berkeley, høsten 1996 ved Department of Germanic Studies, University of Chicago, høsten 2006 ved Department of Sociology, Northwestern University, Evanston, Chicago, Illinois. Aleqa Hammond. Aleqa Hammond (født 23. september 1965 i Narsaq) er en grønlandsk politiker (S). Hun er født i Narsaq, men oppvokst i Uummannaq. Før hun ble politiker har hun bl.a. jobbet med turisme i Diskobukten, Nuuk og Qaqortoq. I 2005 ble hun valgt inn på Grønlands landsting, og ble familie- og justisminister. Fra 1. juli 2007 til 12. juni 2009 var hun finans- og utenriksminister. Hun er siden 2. juni 2009 formann i Siumut. Charing Cross stasjon. Charing Cross stasjon, eller London Charing Cross er en kombinert jernbane- og undergrunnsstasjon i London, England. Stasjonen har navn etter Charing-korset, det tolvte av de såkalte Eleanorkorsene. Jernbanestasjonen er en av Londons terminalstasjoner. Den drives av Network Rail, og betjenes av togene til Southeastern og Southern. Adkomst til Charing Cross undergrunnsstasjon skjer fra Trafalgar Square og gaten Strand. Stasjonen betjenes av linjene Bakerloo og Northern, og er i kollektivsone 1. Tog på Jubilee-linjen snudde her frem til 1999, da utvidelsen østover via Westminster undergrunnsstasjon og Waterloo ble åpnet. Wilhelm I av Hessen-Kassel. Wilhelm I av Hessen-Kassel (født 1743 død 1821) var kurfyrste av Hessen fra 1803. Sønn av Fredrik II av Hessen-Kassel og Maria av England. Giftet seg med sin kusine Vilhelmine Caroline av Danmark i 1764. Barn. Han hadde også en del barn med forskjellige elskerinner. Farlig arv. "Farlig arv" (originaltittel: "Bloodline", tysk tittel "Blutspur") er en tysk-amerikansk krim-thriller fra 1979 regissert av Terence Young. Hovedrollene spilles av Audrey Hepburn og Ben Gazzara. Handling. Den mektige legemiddelfabrikanten Sam Roffe blir tilsynelatende drept i en klatreulykke og hans datter Elizabeth Roffe (Hepburn) arver derfor kontrollen over konsernet. De fleste av eierne vil selge selskapet, og da hun nekter blir hun raskt en kandidat til å bli neste drapoffer. Etterforskeren Max Hornhung (Gert Fröbe) informerer Elizabeth om en liste over mistenkte han har utarbeidet – en liste som både inkluderer hennes nærmeste rådgivere, slektinger og hennes kommende ektemann Rhys Williams (Ben Gazzara). Samtidig begynner politiet å finne likene til flere unge kvinner med sløyfer rundt halsen. Om filmen. I følge magasinet "Playboy" inneholdt filmen i utgangspunktet flere detaljerte skildringer av både vold og sex, men at dette ble tonet ned før lansering for å unngå en X-rating i USA. Vilhelmine Caroline av Danmark. Caroline av Danmark (født 10. juli 1747 død 14. januar 1820), datter av Frederik V og Louise av England. Giftet seg 1764 med sin fetter Wilhelm I av Hessen-Kassel (kurfyrste 1803, tidigere Wilhelm IX av Hessen-K) Elephant & Castle stasjon. Elephant & Castle er to stasjoner i London, på henholdsvis jernbane- og undergrunnsnettet. Jernbanestasjonen betjener togene til First Capital Connect og Southeastern, og ligger nord for undergrunnsstasjonen. Undergrunnsstasjonen bestod opprinnelig av to separate stasjoner; en for Bakerloo-linjen (bygget av "Baker Street & Waterloo Railway") og en for Northern-linjen (bygget av "City & South London Railway"), men disse er nå koblet sammen under jorden, selv om begge stasjonsbygningene fortsatt benyttes hver for seg. Louise av Danmark. Louise av Danmark (født 30. januar 1750, død 12. januar 1831), datter av Frederik V og Louise av England. Gift med Karl av Hessen-Kassel. Farlig beundring. "Farlig beundring" (originaltittel: "The Fan") er en amerikansk thriller fra 1981 regissert av Edward Bianchi. Hovedrollene spilles av Lauren Bacall, Michael Biehn og James Garner. Handling. Filmen handler om berømt skuespillerinne (Bacall) som nesten daglig får brev fra en forstyrret beundrer. Når beundreren oppdager at brevene stopper hos hennes sekretær går hans sykelige beundring over til et dødelig hat. Om filmen. Filmen vakte en del oppmerksomhet på grunn av at den ble lansert få måneder etter at John Lennon ble skutt. Oluf Reed Olsen. Oluf Bernhard Reed Olsen (født 8. juli 1918, død 14. oktober 2002), sønn av Christen Reed Olsen og Bergljot Halvorsen, var en norsk flyger, motstandsmann og forfatter. Han vokste opp på Montebello i Oslo og utdannet seg som flyger i Widerøe før annen verdenskrig. Etter at krigen brøt ut gjennomførte han noen mindre sabotasje- og etterretningsaksjoner, ble tatt til fange, men rømte ved Lysaker bru under transport til avhør i Oslo. Sammen med en kamerat satte han den 2. september 1940 over til England i en 22-fots seilbåt. Etter en dramatisk overfart, som forøvrig er godt beskrevet i boken "Vi kommer igjen", oppholdt han seg en kortere tid i London og dro så videre over til treningsleiren Little Norway i Canada. I 1941-1942 fløy han Northrop N-3PB i 330 (N) Squadron på Island. Han ble i 1943 utdannet som fallskjermjeger og hemmelig agent i Secret Intelligence Service (SIS) i England for så å bli sluppet i fallskjerm over Øvre Eiker i påskeuken den 20.april. Han ledet etterretningsgruppen «Aquila» på Sørlandet, men gruppen flyttet etterhvert til Oslo. I mai 1944 ble han igjen sluppet ut over Norge for å drive etterretning, men i oktober samme år måtte han flykte via Sverige til England. Gruppen han ledet ble totalt kreditert for 183 000 tonn senket tonnasje. I Hjemmefrontmuseet i Rakkestad er det en egen monter med gjenstander gitt av Reed Olsen. The Imperial War Museum i London har også et monter om Olsen, med bilder, radioer, pistolen som reddet livet hans tre ganger, og flere originale dokumenter skrevet av tyske Gestapo-informanter. Reed Olsen er en av få SIS-agenter som er nemnt i boken "MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949". Han fortsatte i Forsvaret også etter krigen, og var i en periode sjef for flyavdelingen i DNL – forløperen til SAS. Han var også svært aktiv i speiderbevegelsen og ble tildelt speiderforbundets hvite hederslilje. Utmerkelser. For sin krigsinnsats ble Olsen høyt dekorert. Han mottok i 1944 Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han fikk også den norske Krigsmedaljen, samt Deltakermedaljen (med rosett). Olsen var også innehaver av det britiske Distinguished Service Cross. Iacob Heiberg. Iacob Heiberg (født 27. mars 1943, død 21. september 2007) var en norsk interiørarkitekt og designer. Heiberg var utdanna som interiørarkitekt og møbeldesigner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I den første tida etter eksamen i 1969 var han i privat praksis. I perioden 1984-2001 var han designsjef for Norges statsbaner. Fra 2001 var han fagdirektør for design i Norsk Form. I tida som privatpraktiserende var arbeidet med innredning av lasteskip viktig. Han deltok blant annet i et prosjekt med Arbeidspsykologisk institutt, der en undersøkte hvilke tiltak som kunne gjøres for å bedre de sosiale forholda og redusere klasseskillene innen mannskapet. På bakgrunn av dette prosjektet blei det mer vanlig med enkeltlugarer. I NSB var han med på å utvikle en samla profil for nye tog, uniformer, stasjoner og trykksaker. Selskapet hadde også et eget designprogram under Lillehammer-OL. I 1978-80 var Heiberg formann i Norske interiørarkitekters landsforening (NIL, seinere Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening). Han var sønn av arkitekt Bernt Heiberg. Ondt blod i Amerika. "Ondt blod i Amerika" (originaltittel: "Once Upon a Time in America") er et amerikansk gangster-drama fra 1984 i regi av Sergio Leone. Hovedrollene spilles av Robert De Niro og James Woods. "Ondt blod i Amerikas" er et mafia-epos det handlingen er lagt til tre tidspunkt; 1921, 1933 og 1968, og vi følger noen gangstere fra den spede start i 10-12 års alderen til de er 60. Handling. Denne kritikerroste filmen forteller historien om David «Noodles» Aaronson, og hans oppvekst i det jødiske miljøet øst i New York på 1920-tallet. Vi følger med ham og hans jødiske venner i gangstermiljøet i 1930-årene, og historien kulminerer med at han kommer tilbake til New York i 1968, etter et selvpålagt eksil. Om filmen. Filmen har vunnet flere internasjonale filmpriser og regnes av enkelte som et filmatisk mesterverk. Norsk Filminstitutt: «"Ondt blod i Amerika er et gangsterepos i storslått stil. En film det tok ti år å realisere, en gigantproduksjon hva angår kostnader, spillelengde og fortelling. Den handler om vennskap, svik og kjærlighet og om et jødisk fattigmiljø i New York. Filmen kan sees som både beinhard samfunnskritikk av USA og et sosialt nærbilde, men like gjerne som en nostalgisk kommentar til landets sterke gangstermytologi."». Rustvendehals. Rustvendehals ("Jynx ruficollis") er en spettefugl som sammen med vendehalsen utgjør gruppa vendehalser. I motsetning til vendehals, er ikke rustvendehals en trekkfugl, men lever hele året rundt i Afrika sør for Sahara. Den lever på savanner, hvor den bor i gamle huller i trær som er laget av andre fugler. Kristen Kjelstad. Kristen Gunnarson Kjelstad (1766–1844) var en norsk rosemaler fra gården Kjelstad i Råheimsdalen, i bygden Viksdalen. Han er sammen med broren Ystein (født 1764), regnet som opphavsmannen til Viksdalsmaling, en variant av rosemaling. Broren mottok blant annet en påskjønnelse fra Det Nyttige Selskab i Bergen for dette. Foruten å bruke malingen som tilleggsnæring selv, lærte Kristen også kunsten videre til mange sambygdinger, herunder søskenbarnet Elling Larsson Eldal (1759-1836). Begrepet «kjelstadhus» brukes om en visse smykkeskrin fra Jølster, dreid i flere etasjer. Kjelstad står også bak større kunstverk, som altertavlene i Haukedalen kirke i 1794 og Hestad kapell i 1805. Det Kjelstad selv malte skiller seg klart fra det meste av den øvrige Viksdalsmalingen, Han var en kunstner. Mønstrene hans er enkle, men dekorative. Han bruker en ornamentikk som er typisk for Vestlandet med symetrisk oppbygde rosetter, enkle rankeborder, palmetter og tungefriser. Mest kjent er han for ølbollene sine, og disse er gjerne datert fra ca. 1820 til ca. 1840. Gerhard Flesch. Gerhard Friedrich Ernst Flesch (født 18. oktober 1909 i Posen i Tyskland, henrettet 28. februar 1948 på Kristiansten festning i Trondheim) var Obersturmbannführer og kommandør for Sicherheitsdienst i Bergen fra sommeren 1940, og fra 11. oktober 1941 i Trondheim og frem til kapitulasjonen. En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også Falstad fangeleir. Han rapporterte til Heinrich Fehlis. Han sluttet seg til NSDAP i 1933 og i 1934 var han ferdig utdannet jurist. I 1936 ble han utnevnt av Reinhard Heydrich i Gestapo til å følge med på religiøse grupper i Tyskland. I 1938 deltok han i den tyske innmarsjen i Sudetenland og året etter i annekteringen av Böhmen og Mähren. Han tjenestegjorde deretter som rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen. Da andre verdenskrig brøt ut med felttoget i Polen i 1939, ble han leder av en Einsatzkommando i Posen og ved Felttoget i Frankrike deltok han som medlem av 3. SS-divisjon Totenkopf. Han ble dømt til døden for tortur og drap og ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim den 28. februar 1948. Farlig brennpunkt. "Farlig brennpunkt" (originaltittel: "The Ambassador") er en amerikansk krim-drama-film fra 1984 regissert av J. Lee Thompson. I filmens hovedroller finner vi Robert Mitchum, Ellen Burstyn og Rock Hudson. Handling. En idealistisk amerikansk ambassadør (Mitchum) i Israel prøver å vekke en fredsånd blant palestinske og israelske studenter. Problemer oppstår snart på fredens vei og i tillegg kompliseres situasjonen ytterligere da ambassadørens kone (Burstyn) innleder et forhold til en PLO-leder. Om filmen. Dette var Rock Hudsons siste filmrolle før han døde av AIDS. Inkscape. Inkscape er et åpent og fritt (også gratis) bilderedigeringsprogram for redigering av vektorgrafikk. Det er et uttalt mål å bli et kraftig grafisk verktøy og samtidig være fullt kompatibelt med XML-, SVG- og CSS-standarder. Inkscape er i primært utviklet for Linux, men er multiplattform-orientert og kjører på Microsoft Windows, Mac OS X (under X11), og andre Unix-lignende operativsystemer. Inkscapes implementering av SVG- og CSS-standardene er ufullstendig, mest notabel er mangelen på støtte for SVG-filtereffekter (med noen unntak, se under), animasjon og SVG-fonter. Komplett støtte for alle tre er imidlertid planlagt. Inkscape har støtte for flerpråklighet, spesielt for complex scripts, som pr. i dag mangler i de fleste kommersielle vektorgrafikkprogrammene. Historie. Inkscape startet i 2003 som en avgrening fra Sodipodi prosjektet. Sodipodi, utviklet siden 1999, er selv basert på Gill, et arbeide av Raph Levien. Avgreningen ble ledet av et team på fire tidligere Sodipodi-utviklere (Ted Gould, Bryce Harrington, Nathan Hurst, og "MenTaLguY") som oppgav at det var uenighet i prosjektets målsetning, åpenhet overfor tredjepartsutviklere og tekniske uenigheter som hovedårsak for avgreningen. De hevder at Inkscape vil forsøke å fokusere utvikling på å implementere komplett SVG-standard, mens Sodipodi-utviklingen fokuserte på å lage et generelt redigeringsprogram for vektorgrafikk, muligens slik at det går ut over SVG. Siden avgreningen har Inkscape blant annet gått over fra å bruke programmeringsspråket C til C++, til GTK+s C++ bindinger (gtkmm), endret brukergrensesnittet og lagt til en rekke egenskaper. Programmets implementasjon av SVG-standarden er stadig blitt forbedret, men er fremdeles ufullstendig. I stedet for toppstyrt ledelse hevder utviklerne at de har en kultur der hver enkelte utviklers autoritet kommer fra utviklerens evner og hvor aktiv en er i prosjektet. Derfor legger prosjektet spesiell vekt på å gi full tilgang til kildekoden til alle aktive utviklere, og å delta i den større open source community (ofte i form av interprosjekt-initiativer og «spinoff»-prosjekter slik som Open Clip Art Library). Mens grunnleggerne av prosjektet fremdeles er godt representert i prosessen med å ta beslutninger, spiller etter hvert nykommere viktige roller. Blant dem er «bulia byak», som er arkitekten bak de radikale endringene av brukergrensesnittet som har gitt Inkscape dagens utseende. Etter at Xara annonserte planene om å gjøre sin egen applikasjon Xara Xtreme om til åpen kildekode, har de uttrykt ønske om å arbeide tett med Inkscape for å finne måter de to prosjektene kan dele kode på, koordinere innsats og å gjøre open source-grafikk overlegen alt tilgjengelig i den proprietære verden. Inkscape er i dag et Google Summer of Code-prosjekt. Grensesnitt og brukervennlighet. En av prioritetene til Inkscapeprosjektet er å få et konsistent grensesnitt og brukervennlighet. Dette inkludere arbeid med å oppfylle GNOME Human interface guidelines, universell tastatur tilgjengelighet og hensiktsmessig redigering direkte på lerretet. Inkscape har klart å forbedre brukervennligheten betydelig siden prosjektet startet. Antall flyende dialogbokser er blitt redusert ved at funksjonene deres er gjort tilgjengelig via tastatursnarveier eller 'docked' verktøylinjer i redigeringsvinduet. Kontrollvertøylinjen på toppen av vinduet viser alltid kontroller som er relevante for vertøyet som er i bruk. Alle transformasjoner (ikke bare flytting, men også skalering og rotering) har tastatursnarveier med konsistente modifikatorer (f.eks. alle transformasjoner er med 1 piksel ved gjeldende zoom, shift multipliserer transformasjonen med 10, etc). Disse tastene virker på noder i nodeverktøyet og på objekter i utvalgsverktøyet. De mest brukte operasjoner (som transformasjoner, zooming, z-order) har hendige enknapps snarveier. Inkscape har flytende vertøytips og statuslinje hint for alle knapper, kontroller kommandoer, taster og håndtak på lerretet. Den kommer med en komplett referanse for tastatur og mus (i HTML og SVG) og flere interaktive læretekster i SVG. Brukergrensesnittet på Sodipodi (Inkscapes forgjenger) var delvis basert på CorelDRAW og GIMP. Dagens brukergrensesnitt på Inkscape har delvis blitt influert av Xara Xtreme. Richard Bruns. Richard Wilhelm Hermann Bruns (født 28. juni 1900 i Hannover, henrettet 20. september 1947 på Akershus festning) var en tysk Gestapooffiser som arbeidet i Norge under den andre verdenskrigen. Han ble dømt for krigsforbrytelser og henrettet på Akershus festning. Bruns ble ansatt i tysk politi i 1920. Til Norge kom han i oktober 1941, og fra januar 1942 arbeidet han i Gestapo i Oslo. Han ble dømt til døden den 20. mars 1946 for grov tortur mot 11 nordmenn. Bruns ble frikjent for drap på to nordmenn fordi retten fant at de var skutt under rømningsforsøk, og at det var tillatt å skyte en fange under slike forhold. Dommen ble stadfestet i Høyesterett 3. juli 1946, og etter at en søknad om nåde ble avslått ble han henrettet den 20. september 1947. Marie Sophie av Danmark og Norge. Marie Sophie av Danmark og Norge, (Marie Sophie Frederikke av Hessen-Kassel) (født 28. oktober 1767, død 21. mars 1852) var dansk-norsk dronning 1808–1814 og dansk dronning 1814-1839. Hun var datter av Karl av Hessen-Kassel og Louise av Danmark. Gift med sin fetter Frederik VI. De fikk åtte barn sammen, men kun to døtre oppnådde voksen alder. Marie Sophie hadde ingen reell politisk innflytelse, men skulle allikevel indirekte få det når det gjaldt kongehusets fremtid. Hennes søster Luise var gift med hertugen av Sønderborg-Bech Wilhelm og det var etter Marie Sophies ide at han ble opphøyet til hertug av Glücksburg. Da hertugparets sønn Christian var rundt 13 år gammel, tok kongeparet han til seg som et slags barnebarn etter initiativ av dronningen. Dette var neppe negativt da han senere ble kandidat til den danske tronen og ble konge som Christian IX. Heimdalsgata (Oslo). Heimdalsgata er en gate i Oslo mellom Trondheimsveien og Tøyengata. Heimdalsgata har navnet etter redaktør Adolf Bredo Stabells bolig «Heimdalen». Heimdalen var en parsell tilknyttet Lakkegården. Bredo Stabell var redaktør i Morgenbladet fra 1831. Liste over politiske partier i Latvia. Liste over politiske partier i Latvia er en liste over politiske partier i latvisk politikk. Latvia har et flerparti-system der ett parti sjelden kan få makten alene, og partiet må samarbeide for å lage koalisjonsregjeringer. Partiene i den 9. Saeima (innvalgt i 2006). Partiene representert i den 9. Saeima, av desember 2006: (Det er verdt å merke seg at partiene "Like rettigheter" og "Fritt valg i folkets Europa" ble slått sammen til partiet "For menneskerettigheter i Latvia" ("PCTVL"). "Det nasjonale harmonipartiet" og "Det latviske sosialistpartiet" brøt med PCTVL.) Partier utenfor Saeima. Partier som stilte i parlamentsvalget i 2002, men som ikke fikk noen seter. Partier opprettet etter parlamentsvalget i 2002. Latvia Ole Johannes Øvretveit. Ole Johannes Øvretveit (født 13. april 1967 i Sande i Gaular er en norsk journalist, redaktør og humorist. Han er utdannet siviløkonom. Øvretveit har arbeidet som journalist i Førdeavisa Firda og Sogn Dagblad, som han senere ble redaktør for. Videre har han bidratt til opprettelsen av avisene Årdal og Lærdal Avis, og Sogndal avis, og har vært vaktsjef i Bergensavisen. Han har også arbeidet som journalist for NRK Sogn og Fjordane, samt bidratt som kåsør og programleder for radioprogrammet "Radio Røysi". David Allan Coe. David Allan Coe (født 6. september 1939 i Akron, Ohio) er en amerikansk country-vokalist, som ble populær på 1970 og 80-tallet. Han har skrevet og fremført over 280 originale sanger gjennom karrieren. Som vokalist var hans største slagere «You Never Even Called Me by My Name», «The Ride» og «Mona Lisa Lost Her Smile». Hans mest kjente komposisjon er suksessen «Would You Lay With Me (in a Field of Stone)», fremført av Tanya Tucker, og «Take this Job and Shove It», av Johnny Paycheck, som senere ble en hitfilm (med Coe og Paycheck i noen av de mindre rollene). Stil. David Allan Coe er godt kjent som en «fredløs» musiker innen country og western. Mange av sangene hans har et humoristisk emne, og har tekster om han selv, satt sammen med andre kjente «fredløse» country-musikere. I løpet av 1980-tallet opplevde Coe en gjenoppreisning innen mainstreamkulturen, og kom inn på "Billboard" Hot Country Singles Top 10-listene to ganger, med «The Ride» i 1983 og med «Mona Lisa Lost Her Smile» i 1984. «The Ride» forteller en omreisendes møte med Hank Williams, en legende innen countrymusikken, sitt spøkelse. «Mona Lisa Lost Her Smile» er en ballade med et ganske rolig tempo, som handler om en ødelagt kjærlighetsaffære, med hentydninger til maleriet av Da Vinci. Sangen «She Used to Love Me a Lot» kom også nesten inn på topp 10 i 1985. Coes lange karriere har inkludert tjueseks LPer, hvor "Matter of Life... and Death" fra 1987 er en av de mest suksessfulle og best omtalte. Han gav ut et konseptalbum, "Compass Point", som forteller hans autobiografi (eller i det minste personlighetens). Coe var med i dokumentarfilmen "Heatworn Highways" fra 1975, av James Szalapski. Andre deltakere i filmen inkluderer Guy Clark, Townes Van Zandt, Rodney Crowell, Steve Young, Steve Earle, og The Charlie Daniels Band. Rebel Meets Rebel. Coe var vokalist for Rebel Meets Rebel, et country-metal band bestående av Coe, og Dimebag Darrell, Vinnie Paul og Rex Brown fra Pantera. Deres debutalbum, med samme navn som bandet, ble spilt inn mellom 2001 og 2002, men ble ikke gitt ut før etter Darrells død i 2004. Kontrovers. Coe gikk inn og ut av reformeringsskoler, rehabiliteringssentre og fengsel helt siden han var ni år. Ifølge publisitetskampanjene hans, tilbrakte han en periode under dødsstraff for å ha drept en innsatt som krevde oralsex. En TV-dokumentar produsert av KERA Dallas, fulgte med Coe tilbake til fengselet hvor han satt inn. Programmet sluttet med et notis, som fortalte at fengselsarbeidere ikke kunne støtte Coes historie. Magasinet "Rolling Stone" spurte Coe om han hadde fortalt sannheten om hans tid i fengsel, i en artikkel som het «Rhinestone Ripoff», noe som satte Coe i en knipe. Enten det var sant eller ikke, kan vi vre sikre på at Coe tilbrakte tid i flere fengsler, inkluder Ohio State Reformatory i Mansfield, Ohio (ikke hvor Ohios dødsdømte fanger satt på den tiden). Han ble sluppet på prøve i 1967 og kom seg til Nashville, hvor han påbegynte sin karriere. Han spilte inn musikk på mindre plateselskap, før han endelig skrev kontrakt med Columbia Records. Coe spilte inn to album i 1978 og 1982, som inneholdt rasistiske og kvinnefiendtlige tekster som var ekstremt vulgære: "Nothing Sacred" og "Underground Album". Det ble også gitt ut et samlealbum for slike vulgære sanger, kalt «18 X-Rated Hits». Coe har beskyttet sangene sine (som for eksempel en som beskriver en kvinne som forlater sin hvite mann og barn til fordel for en svart man som "Nigger Fucker") som tullesanger, som aldri skaffet ham særlig penger - og påpekte samtidig at trommisen hans i den perioden, Kerry Brown (bluesgitaristen Gatemouth Browns sønn) er mørk, og gift med en hvit kvinne. Coes andre album, et psykedelisk konseptalbum som het "Requiem for a Harlequin", inneholder mange anti-rasistiske og uttalelser som støtter borgerrettighetene. Ett spor beskriver fødselen av soulmusikk med en slags feirestil; andre sanger er sinte meldinger mot KKK og det han kalte for "asfaltjungelen". Et annet spor, som het «Fuck Anita Bryant» kritiserte Anita Bryant for hennes kritikk mot homoseksualitet. Coe var et medlem i motorsykkelklubben Outlaws MC. Referanser. Tucker, Stephen R. (1998). "David Allan Coe". Ii "The Encyclopedia of Country Music". Paul Kingsbury, Editor. New York: Oxford University Press. s. 102. Rune Elvik. Rune Elvik (født 25. juli 1955) er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, og forsker på trafikksikkerhet. Han er redaktør i tidsskriftet Accident Analysis & Prevention, og hovedforfatter av Trafikksikkerhetshåndboken som er utgitt på fem språk. I 2008 ble han tildelt Nordisk Trafikksikkerhetsråds pris for sin innsats som forsker innen trafikksikkerhet. Farlig kontakt. "Farlig kontakt" (originaltittel: "The Fury") er en amerikansk thriller-grøsser fra 1978 regissert av Brian De Palma. Hovedrollene spilles av Kirk Douglas og John Cassavetes. Handling. Sønnen til lederen for et institutt som driver psykisk forskning, kidnappes av en hemmelig amerikansk etterretningsorganisasjon og føres inn i en institusjon hvor hans overnaturlige psykiske evner testes med tanke på unyttelse. Forskeren Peter Sandza (Kirk Douglas) er lederen for et psykologisk institutt som driver med parapsykologiske tester sammen med sin sønn som har overnaturlige evner. En dag blir han utsatt for et attentat. Hans sønn Robin, som tror faren er drept, blir bortført av en hemmelig amerikansk etterretningsorganisasjon og fraktet til en hemmelig institusjon der hans parapsykologiske evner testes. Sandza skyr ingen midler i jakten på sin sønn og på Ben Childress (John Cassavetes), mannen som utsetter Robin for eksperimentene og som var hans kollega. Sandza treffer Gillian (Amy Irvin), en jente med lignende psykiske krefter. Med hjelp av hennes psykiske krefter får han vite hvor sønnen befinner seg og drar dit for å redde ham, samt ta hevn over Childress. Han finner sin sønn, men Childress eksperimenter har drevet ham til vanvidd, og både han og faren dør like etter at de gjenforenes. Mens han dør, klarer imidlertid Robin å opprette en slags psykisk forbindelse med Gillian. Når Childress forsøker å tvinge Gillian til å motta hans «hjelp» benytter hun sitt nyvunnede talent og dreper ham ved at han eksploderer fra innsiden og ut. Om filmen. Filmen vant i 1979 en Saturn Award ved "Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA" for beste make-up. Frederike av Baden. Frederike Dorotea Vilhelmina (født 12. mars 1781 død 25. september 1826) var Sveriges dronning 1797-1809. Hun var datter av Karl Ludvig av Baden og Amalia av Hessen-Darmstadt. Hun var gift med Gustav IV Adolf av Sverige i perioden 1797-1812. Ekteparet fikk fem barn, hvorav et døde tre år gammel; Gustav Gustavsson av Wasa (1799–1877), Sofia Vilhelmina av Wasa (1801–65) (gift med sin fetter Leopold av Baden), Carl Gustav (1802–05), Amalia Maria Charlotta av Wasa (1805–1853) og Cecilia (1807–1844). Etter at Sverige hadde tapt Finland i 1809 ble Gustav IV Adolf arrestert 13. mars samme år. Han ble avsatt som konge 10. mai 1809 og han og familien ble kastet ut fra Stockholms slott og ble sendt ut av landet. Etter et opphold i København flyttet familien til slottet i Baden der Frederike vokste opp. I 1812 skilte Frederike og Gustav Adolf seg. Dronning Fredrika lever videre i Sveriges geografi siden stedene Fredrika, Dorotea og Vilhelmina er oppkalt etter henne. Det uoffisielle navnet Drottninglandet brukes ofte om dette området i den sørlige delen av landskapet Lappland i Västerbottens län. Breigata (Oslo). Breigata er en gate på Grønland i Oslo mellom Motzfeldts gate og Lakkegata. Breigata het Slagtegaden og Bredgangen (to deler) inntil den fikk nåværende navn i 1877. Sverre Isachsen. Sverre Isachsen (født 11. november 1970) er en internasjonal rallycrossfører fra Norge. Isachsen kjører en 2008-modell Ford Focus med 550 hestekrefter for "Isachsen-Motorsport". Han har tidligere toppet NM-listene med blant annet Volkswagen og Volvo. I 2009, 2010 og 2011 ble han europamester i Divisjon 1 (Super Cars). Før GRC sesongen 2012 signerte Sverre Isachsen proff-kontrakt med Subaru PUMA Rallycross Team. Sverre Isachsen er nå lønnet fra Subaru Puma Rallycross Team. Løp 1 Charlotte: 12. Plass (Tekniske problemer) Gustav Gustavsson av Wasa. Gustav, prins av Wasa (1799-1877). Gustav Gustavsson av Wasa (født 9. november 1799 i Stockholm død 5. august 1877 i Pillnitz) var svensk kronprins 1799–1809. Sønn av Gustav IV Adolf og Frederike Dorothea Wilhelmina av Baden. Lushons plater. "Lushons plater" er en bok som ble skrevet av B. Andreas Bull-Hansen og utgitt for første gang i 2004. Boken handler om Evv Lushon (ordspill:evolusjon) som er en såkalt Nattjeger, en type menneskeskapt rase ved hjelp av genmodifikasjon. Evv Lushon bor i Osh-lo. Året er ukjent, og verden er blitt ødelagt av krig mellom den vestlige alliansen og de forente muslimske nasjoner. Menneskene lever nå i stammesamfunn og mange har blitt kannibaler på grunn av matmangelen. Man får se Evvs liv og er med på hans reise gjennom ruinene av det som var Europa. Blant temaene som tas opp i "Lushons Plater" er raseforfølgelse, moral og genmanipulering. Boken tar for seg mange av menneskets verste sider, der man får se det gjennom øynene til en annen rase. Bull-Hansen har selv sagt at han synes det ville blitt for enkelt å skildre denne historien fra menneskenes side, derfor velger han å skrive det ut ifra nattjegernes synspunkt. Slik ser leseren hans oppfatning av mennesket, og menneskets tolkning av en misforstått rase (nattjegerne). Boken har visse sammenlignbare momenter med Tor Åge Bringsværds bok "Ker Shus" fra 1983. Eksempler er; i boken "Ker Shus" er hovedpersonen en av de «eldre» på samme måte som i "Lushons plater". Likeledes skriver jeg-personen i "Ker Shus" ruller, mens Lushon skriver på plater. Ker Shus første av tre deler heter «Første rull», likeledes «Første plate» i "Lushons plater". Forfatteren spiller i stor grad på emner i grenselandet mot fremmedfrykt, med de nye folkets ledere med pakistansk-norsk aksent. Christiane Sehested. Christiane Sehested (Christiane Christiansdatter) (født 15. juli 1626 på Haderslevhus, død 1670) var datter av Christian IV og hans hustru «til venstre hånd» Kirsten Munk. Tvillingsøster av Hedevig Ulfeldt. Hun giftet seg med Hannibal Sehested 6. november 1642 Eksterne lenker. Sehested, Christiane Sehested, Christiane Matriarkat. Gudinne fra Kreta med slanger. Gudinnen, eller prestinnen, er avbildet med nakne bryster og bærer en utsmykket drakt. Hennes nakne bryster kan være et uttrykk for en fruktbarhetkult. Matriarkat (fra gresk "matēr", «moder» og gresk "archein", «å styre») er et begrep som er ment å uttrykke det diametralt motsatte antropologiske system av patriarkat. Begrepet ble på filosofisk grunnlag formulert av Johann Jakob Bachofen, som ekstrapolerte fra skildringer fra det gamle Hellas, og også gjort kjent særlig av den amerikanske antropologen Lewis Henry Morgan, begge på 1800-tallet. Hovedsaken er at materiarkatet, som tenkt samfunnsordning, må være basert på det forhold at moderskap og status som mor gir kvinnene rett til å styre samfunnsforholdene, både økonomisk og sosialt. Det betydningsmessige innholdet av begrepet forutsetter altså ikke bare kvinner i «maktposisjoner», men at «makten» nettopp er erhvervet gjennom hennes status som mor eller kvinne. Matriarkatet forutsetter dessuten at religionen er matriarkalsk og at kultens sentrum er en modergudinne. Definisjon basert på skrivebordsforskning. Tilstedeværelsen av gynekokrati (av gresk: γυναικοκρατία, «et samfunn styrt av kvinner») har som forutsetning at slekten definerer sin tilhørighet gjennom mødrene, og at samfunnslivet fungerer som en form for familiestyre. Det tenkte fenomenet matriarki forutsetter og innebærer som regel særlig tette bånd til familien, skjønt i noen spekulasjoner omkring det, og (feil)oppfatninger om samfunnsforhold i det man mente å være matriarkalske samfunn bl.a. i Kina, kunne det også dreie seg om samfunn der kvinnelig promiskuitet var særlig akseptert. Et aspekt ved ordningen er således at de økonomiske felleseiendelene til familien følger den matrilineære arverekken, og at en ved ekteskapsinngåelsen velger matrilokal eller uxorilokal residens. Ordningen av arv og oppholdssted indikerer imidlertid ikke uten videre tilstedeværelsen av noe matriarkat, og faktum er at det ikke har latt seg påvise noe eksempel på menneskesamfunn ordnet som matriarkat. Blant enkelte dyr eksisterer det imidlertid matriarkalske samfunn, blant annet hos bier, elefanter, og spekkhuggere, men om det noen gang har eksistert menneskeskapte matriarkat er et omdiskutert spørsmål. Derimot ser en i den moderne kjernefamilien at mannen under gitte situasjoner blir mer perifer, og at mor/barn-konstellasjonen er det som holder familien samlet i det en gjerne omtaler som en matrifokal organisering av husholdet. Omdiskutert begrep. Den er ingen konsensus eller enighet blant forskere som antropologer, sosiologer og historikere om det noen gang i historien har eksistert menneskelige matriarkater. Matriarkat har således blitt definert, blant annet av Encyclopædia Britannica, som et «hypotetisk sosialt system». Matriarkat er ikke det samme som matrilinearitet, som er et system hvor arv går fra morbror til søstersønn, og hvor morssiden har forrang i slektskapsrelasjoner. Mens det finnes matrilineære samfunn, eksempelvis Minangkabau eller Mosuo, kjenner antropologien ikke til noen samfunn som utvetydig kan defineres som matriarkalske. Begrepets historie. Forestillingen om en forhistorisk matriarkat eller et matrilokal samfunn, som nevnt ovenfor, som igjen ble erstattet av et patriarkat, kan bli knyttet til den såkalte historiske «uunngåeligheten», 1800-tallets oppfatning av framskritt og utvikling gjennom evolusjon, og som ble introduserte av antropologien. Blant annet Friedrich Engels formet forestillingen om at noen primitive folk eller samfunn ikke forsto forbindelsen mellom seksuelt samvær og fødsel. De hadde derfor ingen klar forestilling om farskap (paternitet). I henhold til denne hypotesen fødte en kvinne barn på mystisk vis med ingen nødvendig forbindelser til den mann eller de menn hun hadde hatt samleie med. Da menn oppdaget farskapet, i henhold til denne hypotesen, krevde de makt til å monopolisere kvinner og at barn var deres avkom. Dette tankesystemet var et resultat av feil i tidlig etnografi som igjen var et resultat av antropologenes enkle forskningsmetoder i felten. Da fremmede kom og begynte å spørre etter hvor småbarna kom fra var fristelsen til svare fantasifullt for stor, noe Margaret Mead oppdaget på Samoa. Faktisk, før oppdagelsen av eggceller og genetikk, hadde det vært mange ulike forklaringer på graviditetens mekanismer og de relative bidragene fra begge kjønn. Ingen menneskelig gruppe, uansett hvor primitiv, har vært uoppmerksom på forbindelsen mellom samleie og fødsel. At hvert barn har en enkelt far er et faktum som er relativt nytt. Både greske og romerske forfattere tenkte seg at sæden fra to menn begge kunne bidra til barnets karakter. På den tid hvor disse feiltagelsene ble korrigert i antropologien hadde forestillingen om et forhistorisk matriarkalsk samfunn blitt tatt opp og videreført av arkeologisk og komparativ religion, og ble brukt som grunnlag for nye hypoteser som var uten forbindelse til den postulerte uvitenheten til primitive folkeslag om farskap. Arkeologiske hypoteser. Forestillingen om at matriarkalske samfunn kan ha eksistert en gang i forhistorisk tid er omdiskutert. Kontroversen begynte som en reaksjon på en bok i 1861 av Johann Jakob Bachofen, "Mother Right: An Investigation of the Religious and Juridical Character of Matriarchy in the Ancient World" ("Morsrett: En undersøkelse av matriarkatets religiøse og juridiske karakter i den antikke verden"). Flere generasjoner av antropologer ble inspirert av Bachofens psevdo-evolusjonsteorier om et arkaisk matriarkat. I kjølvannet av Bachofen og Jane Ellen Harrison fulgte flere generasjoner av forskere som argumenterte ut ifra myter, muntlige tradisjoner og neolittiske kultfigurer av en svulmende kvinneskikkelse, og foreslo at mange gamle samfunn faktisk var matriarkalske, eller selv det at det skal ha eksistert et utstrakt matriarkalsk samfunn før oldtidens samfunn som vi kjenner til (se eksempelvis, "The White Goddess" ("Den hvite gudinne") av Robert Graves). På 1950-tallet utviklet Marija Gimbutas en teori om en «gammeleuropeisk kultur» i det neolittiske Europa som hadde matriarkalske trekk og som ble erstattet av patriarkalsk system av ur-indoeuropeerne med spredningen av de indoeuropeiske språkene fra og med bronsealderen. Disse tankene og teoriene ble gjenopptatt av fremveksten til feminismen fra 1960-tallet og smeltet sammen med spekulasjonene til forfatterne Margaret Murray og Robert Graves om en «heksekraft»; av gudinnebevegelsen (wicca-feminismen) fra 1970-tallet med forfattere som Elizabeth Gould Davis,Riane Eisler, Merlin Stone og andre. Fra 1970-tallet ble konseptet om en matriarkalsk «gullalder» i den neolittiske tidsalderen (fremmet i bøker som blant annet "The Inevitability of Patriarchy", "Why Men Rule") avvist som en feministisk ønsketenkning uten grunnlag i historiske fakta, i senere tid av Philip G. Davis ("Goddess Unmasked", 1998) og Cynthia Eller, professor ved Montclair State University ("The Myth of Matriarchal Prehistory", 2000). I henhold til sistnevnte har Marija Gimbutas et hovedansvar i konstruksjonen av «myten om det historiske matriarkat» ved å undersøke østeuropeiske kulturer som i det store og det hele aldri hadde noen likhet i karakter til de påståtte universelle og allmene matriarkatene til Gimbutas og Graves. Cynthia Eller har påvist at i «faktisk dokumenterte primitive samfunn» er farskap aldri ukjent, og at den hellige eller religiøse status av en feminin gudinne ikke automatisk øker kvinners generelle sosiale status. De feministiske scenarioer om et neolittisk matriarkat har således mistet status, og er ikke lenger offisielt betont i feminismen, iallfall ikke lenger i dens ekstreme manifestasjoner i henhold til forfattere som eksempelvis Gould Davis, hvis argumentasjon hevdet at «de første menn var mutanter, misfostre som ble skapt av en form for genskade». Matriarkat versus matrifokalitet. En basisversjon av tobladet øks, en stilisert utgave av oldtidens kretiske dobbeltøks, stundom brukt i moderne tid som symbol for matriarkat eller form for gudinnedyrking. For å skille mellom påståtte matriarkater og samfunn der kvinner kan ha en fremtredende posisjon, bruker mange antropologer begrepet "matrifokalitet" (engelsk "matrifocality"). Det viser til samfunn der kvinner er de sentrale personene i familien, der mor regnes som husholdets overhode, og altså ikke samfunn som er politisk og økonomisk dominert av kvinner. Antropologen R. L. Smith (2002) omtaler eksempelvis matrifokalitet som et strukturelt trekk ved familien. Nair-kasten i Kerala i sørlige India var historisk et utmerket eksempel på matrifokalitet. En årsak kan være at dette samfunnet mistet mannlige medlemmer i ung alder ved at disse ble krigere og førte til en situasjon hvor kvinnene overtok rollen i å lede familien. Det finnes imidlertid nok av andre eksempler på slike samfunn, der fedrene er mye fraværende på grunn av arbeidsmigrasjon eller sesongarbeid, eller fordi familiene er ustabile og kvinnene beholder ansvaret for barna. Matrifokalitet er vanlig bl.a. i Karibien og den svarte nordamerikanske arbeiderklassen, men også for eksempel norske sjømannsfamilier hadde klare trekk av matrifokalitet. Wemale-kulturen i vestlige Seram i Indonesia, studert av A.E. Jensen i løpet av instituttet Frobenius' forskningsekpedisjon i 1938, er ofte fremmet som et eksempel på matrifokalitet. På den annen side, antropologen Donald Browns liste over «menneskelige universalier» («human universals»), det vil si egenskaper delt av alle nåværende menneskelige samfunn, inkluderer menn som det «dominerende element» i offentlige, politiske hendelser. Han referer til oppfatningene i hovedstrømningene i antropologien. Feministen Joan Bamberger argumenterer at de historiske opptegnelser ikke inneholder noen pålitelig bevis på et samfunn hvor kvinner har dominert, skjønt det er mange kjente matrilineære samfunn. Trobriandøyene som tilhører Papua Ny-Guinea i Stillehavet ble betraktet som et matriarkat av antropolog Bronisław Malinowski, men Malinowski definerte matriarkat som et styre av kvinnens mannlige slektninger, som hennes brødre heller enn bokstavelig patriarki, styre av familien av dens far. Peter N. Stearns og andre historikere har spekulert om eller ikke det landbruksjapanske samfunnet var matriarkalsk før det kom i kontakt med patriarkalske Kina. På den annen side, antropologen Peggy Reeves Sanday foretrekker og reintroduserer ordet "matriarkat", spesielt i referanse til moderne, matrilineære samfunn som Minangkabau i Indonesia. Denne gruppen lever i Sumatera Barat og teller rundt fire millioner, og blir betraktet som det største og mest stabile matrilineære samfunn i den moderne verden. Sanday argumenterer for at dette samfunnet er et moderne matriarkat ikke definert i en polar opposisjon til patriarkat, men ved egne unike vilkår. En klar og konsistent definisjon har blitt gitt av Heide Goettner-Abendroth, som gjorde en kryss-kulturell forskning på alle fortsatt eksisterende matriarkalske samfunn i dag (i hennes hovedverk om matriarkat). Hennes synspunkter ligger nært opp til Sandays. Et av hennes eksempler er Mosuo-folket i sørvestlige Kina. Dessuten, Minicoy-øyboerne er også betraktet for å være et av de eksisterende matrilineære samfunn i dag. Uansett, eksistensen av et entydig matriarkalsk samfunn (i motsetning til matrilineære og matrifokale samfunn) blir benektet av de fleste antropologer, selv om det ikke er tvil om at kvinner i mange samfunn kan utøve betydelig makt. Noen tradisjonelle matrifokale samfunn har blitt presentert av forskere ved to '. Den første ble holdt i 2003 i Luxembourg, sponset av statsråd for departementet for kvinneforhold i Luxembourg, Marie-Josée Jacobs, og organisert og ledet av Heide Goettner-Abendroth. Det andre ble holdt i 2005 i San Marcos i Texas, USA, og ble sponset av Genevieve Vaughan og igjen ledet av Heide Goettner-Abendroth. Begrepets mening på 1800-tallet. Myten om det opprinnelige matriarkatet ble lansert av J.J. Bachofen («Das Mutterrecht») og ble omfattende undersøkt av hans samtidige Lewis H. Morgan på siste halvdel av 1800-tallet. Mange forskere var opptatt av fenomenet matriarkat i tiden etter, men grunnlaget ble lagt av disse antropologiens «klassikere». I sine verker benyttet Bachofen og Morgan begreper og uttrykk som «moderrett», «kvinnestyre», «gynekokrati» (et politisk system styrt av kvinner), og «kvinnelig autoritet». Alle disse begrepene betydde i det samme: styre av en kvinne (mor, hustru). Selv om Bachofen og Morgan begrenset «morsrett» til innenfor husholdningene var det grunnlaget for en kvinnelig påvirkning på hele samfunnet. Selv om disse pionerene aldri tenkte at kvinnestyre skulle ha meningen «kvinnelig styre» som regjeringsform var de oppmerksom på at kjønnsstrukturen i regjeringen ikke hadde noen forhold til hjemmets styre og til rollene til begge kjønn. Man skal imidlertid merke seg at verken Bachofen eller Morgan hadde tilgang til særlig mye pålitelig kunnskap om faktisk eksisterende samfunn, noe vi har i dag. Mytologiske matriarkater. Et område hvor skrevne myter er tilgjengelige fra en tidlig periode er den egeeiske kulturkrets hvor den minoriske modergudinnen ble dyrket i et samfunn hvor kvinner og menn var angivelig like. En berømt legendarisk kvinnestyre i utkanten av den greske kulturhorisonten var amasonesamfunnet som tok form i fantasien hos de klassiske grekerne, basert på fortellinger om kvinnenes status, selv som kvinnelige krigere, i Skytia og hos folket sarmaterne i samme område. Bamberger (1974) undersøkte flere matriarkalske myter i søramerikanske kulturer og konkluderte med at ved å portrettere kvinner fra denne perioden som ondskapsfulle var det en måte å holde kvinner under kontroll. Historikeren Ronald Hutton har argumentert at det er ikke nødvendigvis en korrelasjon (vekselvirkningsforhold) mellom dyrkelse av kvinnelige guddommer og relative nivåer av sosial eller juridisk likhet mellom kjønnene, eksempelvis i greske og romerske religioner hvor gudinner spilte en viktig rolle, men Hutton har også pekt på at i mer nyere europeisk historie, i 1600-tallets Spania, var det mange religionsinstitusjoner som var betjent utelukkende av kvinner. Tromsprodukt. Tromsprodukt AS er en attføringsbedrift i Tromsø som driver produksjon, salg og yrkesrettet kvalifisering innen en rekke produkt- og fagområder, slik som catering og kantinedrift, profileringstjenester, interiør og kjøkken, gjenbruk og kildesortering, vedproduksjon, teknisk hjelpemiddelservice og verksted for bevegelseshemmede, galleridrift og rammeverksted, dataavdeling som server hele nettet og bygger nye maskiner, med mer. Tromsprodukts virksomhetsidè er å bidra til at arbeidssøkere får og beholder arbeid, og videre skal være pådrivere og partnere for inkluderende holdninger i arbeidslivet. Geografisk. Tromsprodukt har produksjon- og salgsavdelinger på flere steder i Tromsø, og har i dag 380 ansatte (2007). Hovedkontoret er lokalisert på Gimle. Tromsprodukt AS ble etablert i 1968. Hovedaksjonærer er Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Andre aksjonærer er omliggende kommuner og ideelle organisasjoner. Aleen Bailey. Aleen Bailey (født 25. november 1980 i St. Mary) er en jamaikansk friidrettsutøver. Karriere. Under OL 2004 i Athen var hun med på laget som tok gull på 4 x 100 m stafett, sammen med lagkameratene Tayna Lawrence, Sherone Simpson og Veronica Campbell. På 100 meter kom hun på femte plass, og på 200 meter fikk hun fjerdeplassen. Under VM 2005 i Helsingfors deltok hun også på Jamaicas stafettlag, som løp inn til sølvplass. Ved de Panamerikanske leker 2007 og VM i friidrett 2009 vant de jamaicanske jentene gull på 4 x 100 meter, med Bailey på laget. De kom også til finalen ved sommer-OL 2008, men brøt løpet da de feilet ved andre veksling. Bailey løp ikke i finalen, kun i kvalifiseringen i dette OL. Tayna Lawrence. Tayna Lawrence (født 17. september 1975 i Spanish Town) er en jamaicansk friidrettsutøver. Tayna Lawrence deltok under OL 2000 i Sydney, der hun tok bronse på 100 meter bak gullvinneren Marion Jones og greske Ekaterini Thanou. Lawrence tok også sølv på 4 x 100 m stafett sammen med Veronica Campbell, Beverly McDonald og Merlene Ottey. Under OL 2004 i Athen var hun med på å vinne stafetten. De andre på Jamaicas gullag var Sherone Simpson, Aleen Bailey og Veronica Campbell. Farlige penger. "Farlige penger" (originaltittel: "The Holcroft Covenant") er en britisk krim-thriller fra 1985 regissert av John Frankenheimer. Hovedrollene spilles av Michael Caine og Anthony Andrews. Handling. Noel Holcroft (Caine) er en arkitekt i New York – og hemmelig sønn av Heinrich Clausen, sjefsøkonom i Det tredje riket. Noel blir en dag kontaktet av en sveitsisk bank vedrørende hans fars testament som nå ligger bundet i et fond på 4,5 millioner dollar. Forhistorien for fondet var et troskapsløfte mellom tre generaler i Berlin 20. april 1945. De begikk alle selvmord, men deponerte en stor pengesum og meget spesielle planer om bruken av denne knyttet til deres sønner i året 1985, 40 år etter. Etterhvert melder det seg flere personer for pengene. Solsyklus. En solsyklus på 28 år var i bruk i forbindelse med den gamle julianske kalenderen. Den julianske kalenderen hadde nemlig den egenskapen at de samme kalenderdatoene falt på de samme ukedagene efter en periode på 28 år. Forklaring. Når årets 365 dager deles med 7, får man en rest på 1 dag. Dette fører til at neste års 1. januar vil være forskjøvet med én ukedag i forhold til årets. Eksempelvis faller 1. januar 2007 på en mandag. Da vil 1. januar 2008 automatisk måtte falle på en tirsdag. Denne regelen om en forskyvning på 1 ukedag per år gjelder for alle år unntatt i skuddår. Går man fra et skuddår til det påfølgende år, utgjør ukedagsforskyvningen ikke 1 ukedag, men to. I eksempelet er 2008 skuddår og 1. januar 2008 er en tirsdag. 1. januar 2009 vil da falle på en torsdag, som er 2 dager frem i forhold til tirsdag. "Går man 4 år frem, uansett om man starter i et skuddår eller ei, så får man alltid en ukedagsforskyvning på 5 dager." Som eksempel kan vi igjen ta 1. januar 2007, som var en mandag. Går vi 4 år fremover i tid til 1. januar 2011, så blir ukedagsforskyvningen 5 dager, d.v.s. at 1. januar 2011 vil komme til å falle på en lørdag. Så kan vi stille spørsmålet om hvor mange år frem i tid vi må gå fra 2007 til 1. januar igjen faller på en mandag. Det er da klart at om vi går 28 år fremover i tid, som er 7 ganger 4 år, så får vi en netto ukedagsforskyvning på 7 ganger 5 dager, som er lik 5 uker, altså ingen ukedagsforskyvning. Konklusjonen er at 1. januar 2035 også er en mandag. "Går man 28 år frem, uansett dato og uansett år, så finner man at samme dato har samme ukedag." Solsyklusen var viktig for beregningen av påskedato. I den gamle beregningen av påskedato benyttet man seg av denne solsyklusen på 28 år kombinert med den 19-årige månesyklusen. Det fremkom da en storsyklus på 532 år. Det betød at man kunne bruke den samme kalenderen om igjen, for efter 532 år var alt likt: Ukedagene falt alle på de samme datoene som før, skuddårene var de samme og det var også påskedatoen. Pengers tidsverdi. Pengers tidsverdi baseres på forutsetningen om at en investor foretrekker å motta en betaling av et fastsatt beløp idag, fremfor et tilsvarende beløp i fremtiden, dersom alle andre betingelser er like. Hvis rentenivået er større enn null, gjelder: Nåverdien av et bestemt pengebeløp "a" er større enn nåverdien av en rett til å motta samme beløp på et tidspunkt "t" i fremtiden. Dette er fordi beløpet "a" kunne ha blitt satt inn på en rentebærende bankkonto (eller investeres på andre måter) i perioden frem til tidspunkt "t" og gi renteinntekter. Gangdagen. Gangdagen er en av merkedagene i den gamle skandinaviske kalenderen som oppstod etter kristendommens innførelse i Norden. Gangdagen, som også kaltes markusmessen, var lagt til den 25. april, som var den siste dagen påsken kunne falle på. Det var da man drog ut på markene og gikk i opptog rundt disse, for å sikre seg de høyere makters velsignelse og dermed grøden. Gangdagen er et av merkene på den gamle primstaven og representeres ofte av en stilk med blader eller en kvist, som skal Newbery-medaljen. Newbery-medaljen (engelsk: The John Newbery Medal) er en litteraturpris som utdeles hvert år av American Library Association til en forfatter for en utmerket barnebok. Newbery-medaljen har vært utdelt siden 1922. Sammen med Caldecott-medaljen regnes den som USAs mest prestisjefylte pris for barnebokforfattere. Prisen er oppkalt etter John Newbery, utgiver av ungdomsbøker på syttenhundretallet. Selve medaljen var designet av Rene Paul Chambellan i 1921. Baksiden viser en forfatter som gir en bok til en gutt og en jente. Mottagere av flere Newbery-medaljer. E.L. Konigsburg, Joseph Krumgold, Lois Lowry, Katherine Paterson og Elizabeth George Speare har alle fått to Newbery-medaljer. Felle for en detektiv. "Felle for en detektiv" (originaltittel: "Newman's Law") er en amerikansk action-krim-film fra 1974 regissert av Richard T. Heffron. Hovedrollen som Newman spilles av George Peppard. Handling. Politidetektiven Newman har uplettet rulleblad gjennom 17 års arbeid i politiet i Los Angeles. Hans plettfrie rulleblad blir imidlertid utsatt for en hard prøve når han og hans kollega oppdager en internasjonal narkotikaring som også har forgreninger høyt oppe i politiet. Hans iver og metoder fører til at han blir suspendert. Spekulasjon (finans). Spekulasjon omfatter i finans alt med kjøp, salg og blankosalg av aksjer, obligasjoner, råvarer, valuta, samlerobjekter, eiendom, derivater eller andre verdifulle finansielle instrumenter for å profittere fra svingninger i prisen. Det omfatter dermed ikke kjøp som er til personlig bruk eller til inntekt ved metoder som f.eks. dividende eller renter. Spekulasjon eller agiotasje representerer én av tre markedsroller i vestlige finansmarkeder, og er forskjellig fra hedging, lang- eller kortsiktige investeringer og arbitrasje. Kredittvurdering. En kredittvurdering tar for seg kredittverdigheten til en person, et selskap eller til og med et land (makro-rating). Kredittvurderinger tar utgangspunkt i finansiell historikk og nåværende aktiva og passiva. Som regel gjør en slik vurdering det mulig for en långiver eller investor å anslå sannsynligheten for at låntakeren klarer å betale tilbake lånet. De siste årene, derimot, har kredittvurderinger også blitt brukt til å justere forsikringspremier, fastslå om ansatte er jobbverdige, og lignende. Et dårlig resultat på kredittvurderingen indikerer høy risiko for at låntaker er betalingsudyktig på lånet, og fører dermed til høyere rentesats, eller til at kreditor nekter å låne ut penger. Det er en klar distinksjon mellom ratingbyråer som Moody's og kredittvurderingsbyråer som originalen Dun & Bradstreet eller Experian. Utstedere av verdipapirer vil typisk kjøpe en rating av selskaper som Moody's, Fitch Ratings eller Standard & Poor's, for å kunne verdisette verdipapirene riktig. Men eksempelvis vil en bank kjøpe kredittvurderingløsninger av Dun & Bradstreet eller Experian, for å kunne ta en beslutning i forhold til om en person/foretak får innvilget lån (og på hvilke premisser), basert på ønsket risiko. De mest kjente ratingselskapene er Moody's, Standard & Poor's og Fitch Ratings. I USA snakker man om «de tre store» kredittvurderingsbyråene, som er Dun & Bradstreet, Equifax og TransUnion. Kredittvurderingen ble oppfunnet av Dun & Bradstreets grunder Louis Tappan i 1841. Andre viktige kreditteksperter fra kredittvurderingens barndom er Abraham Lincoln og Ulyssis Grant. De jobbet begge med Dun & Bradstreets første kredittmodeller. Det mest kjente kredittvurderingsbyrået i Norge er trolig Dun & Bradstreet. Av andre kan nevnes Lindorff og Creditinform. Firefox (film). "Firefox" er en amerikansk action-thriller- og science-fiction-film fra 1982 med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwood er også regissør og produsent. Filmen er basert på en roman med samme navn, skrevet av Craig Thomas i 1977. Historien for filmen har den kalde krigen som bakteppe. Handling. Firefox er et nyutviklet høyteknologisk russisk MIG-31 jetfly som flyr seks ganger lydens hastighet, er usynlig på radar og skyter ut og styrer raketter etter pilotens tanker. Flyet er den mest ødeleggende krigsmaskinen som noensinne er bygd. USA har fått nyss om dens eksistens, og for å opprettholde maktbalansen i verden beslutter de at det må stjeles. Mitchell Gant (Eastwood), en av USAs fremste piloter, smugles inn i Sovjet for å stjele russernes nyutviklede superfly. Oppdraget viser seg å bli alt annet enn lett. Nedskrevet historie. Nedskrevet historie kan defineres som historie som har blitt skrevet ned eller registrert ved hjelp av språk. "Historie" er et mer generelt ord som beskriver informasjon om fortiden. Den nedskrevne historien starter i 4. årtusen f.Kr., samtidig som skriving for første gang ble praktisert. Tidlige språk. Utviklingen av tidlige skriftspråk var viktig for utviklingen av de gamle menneskesivilisasjonene, og omfattet dannelsen av alfabeter, logogrammer og ideogrammer. Denis le Petit. Denys le Petit, eller Dionysius Exiguus (ca. 470 – 540) var en munk som ble kjent for å ha beregnet Anno Domini, eller "Vår Herres År" som ble brukt i den gregorianske kalenderen. Tilnavnet "le Petit" fikk han fordi han ikke var stor av vekst. På denne tiden var det ennu vanlig å beregne årstallene ved å ta utgangspunktet ved begynnelsen av keiser Diocletians regjeringstid, som var kjent for å ha utløst Romerrikets siste kristenforfølgelse. I året 525 innførte Dionysius Exiguus vår nåværende tidsregning ved å benytte sin påsketabell. På denne måten grunnla han tradisjonen med å telle årene med utgangspunkt i Jesu Kristi fødselsår, som han la til året 753 efter byen Roms grunnleggelse. (4 år for sent, som det skulle vise seg). Han fant en periode på 512 år som begynner i inkarnasjonens år, og som man kaller – efter opphavsmannen – "den dionysiske perioden". Dionysius Exiguus unnlot å innføre et år null i vår tidsregning. Det er egentlig ikke så rart, idet tallet null ennå ikke var kjent ved den europeiske middelalderens begynnelse. Likevel gir det latinske ordet "nulla", som står i den tredje kolonnen i hans påsketabell, inntrykk av at Dionysius Exiguus kjente til dette tallet. Men hvordan det nå er, så benyttet han det ikke i sine beregninger. I middelalderens Europa måtte man vente helt til det andre millennium før man begynte å bruke tallet null. Tidsregningen. I karolingertiden ser det ut for at man fremdeles angav årstallene ved å ta utgangspunkt i begynnelsen på keiserens regjeringstid, altså Karl den Stores og hans efterfølgeres. Munken Beda Venerabilis utviklet i det 8. århundre tidsregningens kunst, som man kalte comput. (Fra latin "computare", å beregne). Tradisjonen med å benytte Jesu Kristi fødselsår som utgangspunkt for årstallene begynte først å bli vanlig henimot år 1000. Den gregorianske kalenderen begynte å erstatte den julianske i 1582. I dag benytter man fremdeles den gregorianske beregningsmåten (comput) til å fastsette påskedato. Således for eksempel det offisielle «institutt for himmelmekanikk og efemerideberegning» i Paris, hvis beregninger derefter viderebenyttes av de forskjellige alamanakkforlagene. Bassac. Bassac (eller Tonle Bassac) er en elvegren fra Tonle Sap og Mekong som begynner i Phnom Penh i Kambodsja og renner sørover og inn i Vietnam nær Châu Đốc. I Vietnam kalles elven Hậu ("Sông Hậu" eller "Hậu Giang"), og blir del av Mekongdeltaet og renner ut i Sørkinahavet. Boston Globe. Boston Globe er en liberal dagsavis fra Boston i Massachusetts i USA. Den regnes sammen med Boston Herald som de store dagsaviser i Boston, og er kanskje den viktigste regionalavis for New England-statene. "The Boston Globe" ble grunnlagt i 1872 av seks forretningsmenn i Boston. Første utgave kom ut 4. mars 1872. Avisen hadde i 2002 et opplag på 467 745 eksemplarer. «Améthyste». «Améthyste» er en atomubåt i den franske flåte. Den er en taktisk ubåt, dvs en angrepsubåt. Navnet er både en henspilling på edelstenen ametyst og akronymet "AMÉlioration Tactique, HydrodYnamique, Silence, Transmission, E'"coute". Ubåten er den femte i en serie av seks franske atomubåter i den såkalte Rubis-klassen. Den ble bygget i Cherbourg og gikk av stabelen i 1988. Den ble satt i tjeneste i 1991. «Améthyste» representerer en videreutvikling av Rubis-klassen, og den sjette ubåten i klassen, «Perle», ble også utrustet på samme vis. Under Kosovokrigen i 1999 ble «Améthyste» og søsterskipet «Rubis» satt inn på de alliertes side. Finansielle tjenester. Finansielle tjenester er tjenestene som tilbys av finansselskaper, som er organisasjoner som driver med forvaltning av penger. Finansselskaper inkluderer handelsbanker, kredittkortselskaper, banker og forsikringsselskaper, dessuten government sponsored enterprises (i USA) og meglerhus. "Finansielle tjenester" er den største næringen i verden dersom man ser på inntjeningen; i 2004 representerte i næringen 20% av markedsverdiene til selskapene på aksjeindeksen S&P 500. Elisa Carrió. Elisa María Avelina Carrió (født 1956 i Chaco i Argentina) er en argentinsk politiker og partistifter. Hennes parti het opprinnelig "Alternativa para una República de Iguales", ARI), men har endret navn til "Afirmación para una República Igualitaria". Carrió var skjønnhetsdronning i tenårene. Under Argentinas militærdiktatur (1976–1983) ble hun utnevnt til advokat for påtalemyndigheten. Etter demokratiet ble gjeninnført ble hun valgt inn i det argentinske parlament. På oppfordring fra sin mentor Raúl Alfonsin drev hun i 1999 en iherdig kampanje for Fernando de la Rúa. Etter å ha brutt med sosialistene i 2000 fikk Carrió med seg venstreorienterte politikere fra Argentinas demokratiske sosialistparti og andre grupperinger, da hun grunnla det nye partiet "Argentinos por una República de Iguales", ARI. Etterhvert forlot sosialistene partiet, og det gjorde også Carrió. De dannet sammen partiet "Alternativa para una República de Iguales". Carrió var presidentkandidat for sitt parti både ved valget i 2003 og valget i 2007, men nådde ikke opp. Einar Strand. Einar Strand (født 11. januar 1916, død 5. september 2007) var en norsk tillitsvalgt i fag- og pensjonistbevegelsen. Han var hovedkasserer i LO og forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund (NPF). Strand vokste opp i Stavanger. Ungdomstida på 1930-tallet var prega av lengre perioder med arbeidsledighet, men også av arbeid og tillitsverv i hermetikkindustrien. Han var også aktiv i Arbeidernes Idrettsforbund. Under andre verdenskrig dreiv han illegalt arbeid, og han blei arrestert og satt to år i Sachsenhausen og ett år på Grini. Fra 1946 var Strand heiltids tillitsvalgt. Fram til 1961 var han sekretær, seinere nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Så blei han valgt til forhandlingssekretær i LO, der han var hovedkasserer fra 1969 til 1977. I dette vervet var han hovedansvarlig for forvaltninga av organisasjonens midler, noe som førte til ei rekke andre oppgaver innen Samvirke forsikring, Landsbanken, A-pressen og Folkets hus. Strand var medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som forberedte innføringa av folketrygda i 1966. Han var også ei tid medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Fra 1989 til 2003 var Strand forbundsleder i NPF, og han utøvde i denne sammenheng et stort engasjement særlig for sjuke og pleietrengende eldre. Jorunn Aardal. Jorunn Aardal (født 22. april 1932, død 6. september 2007) var en norsk oversetter fra italiensk. Aardal var i ei årrekke en av de sentrale oversetterne av italiensk litteratur til norsk. Hun har oversatt blant annet verker av Dario Fo og Italo Calvino. Hun var også oversetter for film og kino og språkkonsulent for Den norske Opera. Hun underviste i italiensk ved Universitetet i Oslo. Doidae. Doidae er en liten gruppe av sommerfugler som bare finnes i et begrenset område mellom det sørlige USA og det nordlige Sør-Amerika. De hører til den artsrike gruppen Noctuoidea og er sannsynligvis søstergruppen til familien tannspinnere (Notodontidae). Av utseende minner de om målere (Geometridae), som de ikke er beslektet med. Det er beskrevet åtte arter fordelt på to slekter, i tillegg kjenner man noen hittil ubeskrevne arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne 30 – 40 mm), temmelig slanke sommerfugler. Hodet er forholdsvis stort og bredt, antennene fjærformede og omtrent så lange som halve forvingene. Labialpalpene er ikke spesielt lange. Forvingene er avrundet trekantede, som oftest med lys (grå, skittenhvit eller gulaktig) grunnfarge og mørke flekker eller tverrbånd. Ytterst har de ganske korte hårfrynser. Bakvingene er brede og avrundede. Levevis. Arten "Doa ampla", som lever i det sørlige Nord-Amerika, har larver som lever på "Stillingia texana" (vortemelkfamilien, Euphorbiaceae). De bleke fargene tyder på at de voksne sommerfuglene flyr om natten. Prosessteologi. Prosessteologi betegner en teologisk tenkning som tar utgangspunkt i at verden er i stadig utvikling og dermed også vår gudsforståelse. Virkelighetsforståelse og gudsforståelse reflekterer hverandre. Eksempler på dette finnes i Bibelen. Profetene unnlot å kalle Gud for konge i perioder av jødenes historie hvor kongedømmet var korrupt. Den samfunnsmessige situasjon virket inn på hvordan Gud ble beskrevet og hvilke bilder som ble benyttet om ham. Prosessteologer i moderne tid anvender tilsvarende metode. De legger vekt på at enhver tid har sine måter å beskrive Gud på, ut fra sine erfaringer og sin virkelighetsoppfatning. Beskrivelsen av Gud er ikke gitt en gang for alle, men er i stadig utvikling og endring. Wangensten. Wangensten er landets største rakfiskprodusent. Familien som driver med rakfisk kommer opprinnelig fra gården Færden i Røn i Vestre Slidre kommune hvor de har flere hundre år lange tradisjoner i produksjon av rakfisk. Salg har foregått i familien i fire generasjoner. De har produksjonslokale på Leira i Valdres. Råstoff til produksjonen kommer fra Danmark. Wangensten ble fagjuryens favoritt i 2004 og 2005 under Norsk rakfiskfestival. De ble også folkejuryens favoritt i 2004. De selger også en spesiell øltype for rakfisk, det såkalte "Rakøl". Ølet er produsert av Atna Bryggeri. Molly Malone. Molly Malone (også kjent som Cockles and Mussels, norsk: Hjerteskjell og Blåskjell) er en populær sang som har fått status som en irsk hymne. Sangen har blitt den uoffisielle hymnen for Dublin, hovedstaden i Irland. Engelsk (original). I first set my eyes on sweet Molly Malone, she wheeled her wheel-barrow, Crying, "Cockles and mussels, alive alive oh!" "Crying "Cockles and mussels, alive alive oh"." For so were her mother and father before, And they each wheeled their barrow, Crying, "Cockles and mussels, alive, alive oh!" And no one could save her, And that was the end of sweet Molly Malone. Now her ghost wheels her barrow, Crying, "Cockles and mussels, alive, alive oh!" Små Vesen Bryggeri. Yme produsert for påsken 2008 Små Vesen Bryggeri var et lite familiebryggeri i Bagn i Sør-Aurdal, som ble nedlagt i 2010. Bryggeriet produserte flere øltyper for blant annet tradisjonsmat. Navnet Små Vesen kommer av at før så trodde en på underjordiske og andre små vesen. Det var disse som fikk alkoholen i ølet, og det var disse en så spor av når boblene bruste i glasset. De produserte hveteølet "Vette" et kremet, fruktig og fyldig øl; pale ale "Audhumla" kremet og aromatisk med humlepreg; pilsen "Yme" med balansert beiskhet og tydelig karakter av humle; overgjæret engelsk øl "Kvernknurr" med kraftig smak av humle; den lettere stouten "Gygr" med kraftig smak av malt. I sesongen før jul produserte de også et spesialøl for rakfisk, "Rakfiskøl frå Valdres". Deres hovedprodukt var matølet "Kvernknurr", et fruktig og aromatisk øl av overgjæret engelsk type med humlepreg. Ølet hadde en lett bitterhet og er lagd av norsk byggmalt, hvetemalt og humlen East Kent Golding. I bryggeriet er det også egen kolonial og kafeteria, der de selger lokal mat og internasjonale delikatesser. De kan også arrangere selskap. Irene Iversen. Irene Iversen (født 1942) er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun ble utnevnt til professor i 1991. Hun tok sin magistergrad i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1972 på avhandlingen "Innføring i Lucien Goldmanns litteratursosiologiske metode". Hun ble forlagsredaktør i Pax Forlag i 1970, en stilling hun hadde frem til 1980. I perioden mellom 1980 og 1991 var hun timelærer, vitenskapelig assistent, forsker og prosjektkoordinator. Irene Iversen skriver nå biografien om forfatteren Torborg Nedreaas, spesielt om den politiske siden ved hennes forfatterskap. Valdres Gardsbryggeri. Valdres Gardsbryggeri er et lite bryggeri i Volbu i Øystre Slidre. Det produserer øltypene "Brisk", "Kvek" og "Staut". Den førstnevnte øltypen blir levert på tolitersflasker. Gardsbryggeriet startet i 2001, og i 2003 hadde det en omsetning på rundt en million kroner. Bryggerilokalet var opprinnelig et sauefjøs som nå er gjort om til et bryggeri på to etasjer. Voksetere. Voksetere (Indicatoridae) er ei gruppe spettefugler. Til denne gruppa regner man 17 fuglearter i fire forskjellige delgrupper. De fleste av disse fuglene hører hjemme i Afrika sør for Sahara. 2 arter hører hjemme i nordlige deler av India og Sørøst-Asia. Vokseterne er mellom 10 og 20 cm stor, og har en uanselig, mest brunlig fjærdrakt. Gruppas leveområder består av skog- og busklandskap. Vokseterne livnærer seg hovedsakelig av bivoks og insekter, sjelden også frukt og fugleegg. Atna Bryggeri. Atna Bryggeri er et lite bryggeri i Atna i Stor-Elvdal, kjent under navnet ATNA ØL. Selskapet ble startet i 2004, men gikk konkurs i mars 2008 etter kun 4 års drift. Våren 2009 startet produksjonen opp igjen i de samme lokalene etter konkursen, under navnet ATNA ØL. Voivod (band). Voivod er et amerikansk thrash metal-band hvor blant annet Jason Newsted, som tidligere spilte i Metallica, spiller. Bandet hadde i sin tid et psykedelisk preg på sin musikk og gjorde blant annet en coverversjon av en Pink Floyd-låt. Filosofiske kaféer. Filosofisk kafé startet i Paris rundt 1987. Initiativtageren var den avdøde franske filosofen Marc Sateau. Han var en stund selve innbegrepet på en "Filosofisk-Café-filosof". Han begynte ganske enkelt å gå ut på de parisiske caféene og invitere til samtale om dette og hint. Sateaus ideal var Sokrates, den kloke hestebrems – fra det gamle Hellas. Hva er en Filosofisk Kafé. Med en filosof som animatør (av latin/fransk: "Livgiver") gjennomfører man en samtale med et valgt fokus. Deltagerne på Cafeén kommer med sine innlegg og synspunkter, og filosofen styrer, medierer eller provoserer samtalen – alt ettersom. I tillegg er det vanlig at filosofen løfter interessante poeng opp til et allment nivå og slik viser det filosofiske i det som sies. Og at filosofen f.eks. ber om en begrunnelse for et synspunkt. Målet er å få flest mulig i rommet til å snakke sammen tvers over bordene, og at deltagerne beveger seg gjennom sitt tema i noe vi kan kalle polylog. Målet er altså ikke å vinne diskusjonen, men snarere å tale sammen, dvs. samtale med et filosofisk siktemål. For å få til dette opprettholdes fokus – det valgte tema, og den filosofiske stringens – av filosofen. Man når sjelden et endegyldig svar på det valgte temaet. Diskusjonen ender ofte aporetisk, "uten svar" (etter Platons dialoger); men likevel alltid med viktige innsikter for deltakerne og filosofene. Tema for dagen kommer vi frem til i fellesskap hver enkelt gang. Styrt – Animert – av en filosof... En FilosofiCafé arrangeres tradisjonelt på en café (eller i en café setting), styres av en filosof, har ikke noe forutbestemt tema; det velges på stedet av deltagerne selv. En FilosofiCafé varer i omtrent to timer, med en kort pause på midten. En FilosofiCafé er ikke en FilosofiCafé hvis temaene spørres etter og forsøkes forklart med for eksempel sosiologiske, politiske eller psykologiske forklaringer og hypoteser. Dette betyr at når vi etterspør et svar i en FilosofiCafé, så spør vi etter HVA noe er, og HVORFOR noe er, ikke nødvendigvis etter hvordan noe virker (som man ofte gjør i f.eks naturvitenskap). Man leter ikke nødvendigvis etter om noe lar seg forklare ut fra statistikk, eller psykologiske årsaksforklaringer. Svaret skal med andre ord etterspørres i svaret på hva noe er, og så spør man igjen, hva så dette er igjen. Man søker med andre ord etter dette noes vesentlighet: Hvis mennesket gjør slik og slik, så finnes ikke svaret i dets psykologiske årsaksmodeller, eller sosiologiske faktamodeller, men i dets væren. Det er ikke det spor galt med det sosiologiske eller det psykologiske: Det er bare ikke det som er fokus for samtaleprosessen her! Det er viktig å få frem at Filosofisk Café ikke er det spor vanskelig: Noen ganger dreier det seg om hverdagslige temaer, andre ganger om tradisjonelle filosofiske temaer – men alltid uten at det er teknisk filosofi, eller fagfilosofi – men ganske enkelt filosofisk. En FilosofiCafé er ikke en filosofisk cafe, hvis deltagerne namedropper, eller svarer ut fra filosofiens historie. De beste svarene kommer fra deltagerne selv, ut fra hva de selv tror. Samtidig er en FilosofiCafé ikke en FilosofiCafé, uten at den styres av en utdannet filosof. Dette fordi en filosof i regelen er best egnet til å ta vare på det filosofiske (som noe annet enn for eksempel det sosiologiske) i en samtale, noe hun lærer under sitt systematiske filosofistudie. I enhver FilosofiCafé som ledes av en utdannet filosof, vil undringen og viljen til å delta i en refleksjon rundt allmenne temaer – for å belyse disse på en filosofisk enkel, men vesentlig måte – stå sentralt. Filosofisk Café i Norge. I mars 1997, startet filosofene Hallvard Fossheim, Steffen Borge og Anders Holt den første Filosofiske kafé i Norge. de arrangerte den første på XO Cafe i Oslo. Kafeen ble arrangert i overordnet regi av Filosofisk Prosjektsenter, et nettverk med unge, utdannede filosofer som i tillegg til å være akademikere, drev med mange forskjellige mer fri-filosofiske aktiviteter. Etter omtrent ett år på XO café, flyttet gruppen videre til Celsius Kafé i Rådhusgaten, Oslo. På Celsius trakk de inn flere utdannede filosofer. De unge filosofene holdt sine filosofikafeer der frem til juni år 2000. Underveis – og siden – har filosofer fra Filosofisk Prosjektsenter holdt sine Filosoficafeer over hele Norge, for eksempel i Trondheim, Tromsø, Melbu, Porsgrunn – og mange, andre andre steder, på mange caféer. Historisk kan ikke en Filosofisk Café kalles Filosofisk Café eller lignende uten at den styres av en utdannet filosof. Norsk Selskap for Filosofisk Praksis. Norsk Selskap for Filosofisk Praksis gir også sine studenter i Filosofisk Praksis en innføring i Filosofisk Kafe, som en del av det å utdanne dem til nettopp filosofiske praktikere. Filosofisk Café i mange sammenhenger. FilosofiCafé-konseptet brukes i mange sammenhenger, og ovenfor forskjellige grupper, som private studiesirkler, på høyskoler, kveldsskoler, næringsliv og annet – men alltid med en utdannet filosof som leder, som det man på fransk kaller for "Animatør" – livgiver. Filosofisk Café er et godt verktøy for å få frem synspunkter og meninger om dette og hint, som kanskje ikke alltid ville kommet frem ellers. Steve Young. Steve Young (født 12. juli 1942) er en amerikansk countrymusiker. Han er sanger, låtskriver og gitarist, best kjent for sangen «Seven Bridges Road» (på albumene "Rock Salt & Nails" og "Seven Bridges Road". Han er en av pionerene innen countryrock, americana og alternativ country, og var en betydelig kraft bak Outlaw-bevegelsen som ga støtte til karrierene til musikere som Waylon Jennings, Hank Williams, Jr. og flere. Young ble også portrettert i Outlaw-country-dokumentaren "Heartworn Highways" fra 1975. Han ble født i Georgia og vokste opp i Alabama og Texas. Familien flyttet mye i søken etter arbeide. Da han var ferdig med high school, spilte og skrev han sanger som inkorporerte innflytelse fra folkemusikk, blues, country og gospel som han hadde tatt inn på sin ferd gjennom sørstatene. Waylon Jennings spilte inn et helt album med Youngs sanger. «Seven Bridges Road» ble en stor hit for The Eagles da de la ved en coverversjon av den på sitt livealbum fra 1980. Lødingen Idrettslag. Lødingen Idrettslag (stiftet i 1932) er et idrettslag fra Lødingen i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball, skiidrett, håndball og orientering. Etter et fravær på fire år stilte Lødingen seniorlag i fotball i 2007. Etter 2009-sesongen har klubben på nytt manglet seniorlag. Kjente spillere/tidligere spillere i idrettslaget er blant annet Eivind Ellingsen, landslagsspiller i håndball. Morticia Addams. Morticia Addams er en seriefigur spilt av den italienske skuespilleren Sophia Loren. Barks ble inspirert av Morticia Addams da han skapte Disneyfiguren Magica fra Tryll. Murgh makhani. Murgh makhani (norsk: Smørkylling, ofte kjent under sitt engelske navn Butter chicken) er en indisk matrett. Den er populær i indiske restauranter i hele verden. Oppskriften er allment kjent, men kan inneholde store variasjoner, selv innenfor Delhi. Murgh makhani serveres som oftest sammen med nan eller roti og ris. Murgh makhani lages ved å marinere kylling i jogurt over natten. Man tilsetter så krydder, typisk garam masala, ingefær, koriander og hvitløk. Kyllingen blir så ovnsbakt. Retten inneholder også en saus, såkalt makhani. Sausen lages ved hjelp av smør, tomater, mandler og forskjellig krydder. Når både saus og kylling er klar kuttes kyllingen opp og tilsettes i sausen. Standardverk. Standardverk er et større (vitenskapelig) bokverk som er av grunnleggende natur og ofte anvendes som referanse- eller kurslitteratur innen sitt fag i en lengre periode. I musikk er standardverk et musikkstykke som tilhører et standardreportoar. Standardrepertoar. Standardrepertoar er en samling musikkstykker som representerer sin sjanger, og som musikere i sjangeren pleier være kjent med. Stykkene som et standardrepertoar består av, kalles gjerne «standardlåter». Akkurat hvilke stykker som inngår i et visst standardreportoar er ofte uklart, og begrepet er beskrivende snarere enn normativt. Micronoctuidae. Micronoctuidae er en familie av sommerfugler som hører til den store gruppen Noctuoidea. Gruppen ble skilt ut som en egen familie av den danske entomologen Michael Fibiger, som for tiden arbeider intenstivt med denne gruppen, i 2005. Fram til 2007 var det beskrevet 19 arter i gruppen, men Fibiger (2007)'s revisjon av underfamilien Pollexinae førte til at 72 nye arter ble beskrevet. Bare én art, "Micronoctua karsholti", finnes i Europa. Den er kjent fra Kreta, Kypros og Dodekanesene. Senere arbeid har ført til omtrent 400 beskrevne arter, de fleste beskrevet av Fibiger. Utseende. Som navnet tyder på, ser de ut som små nattfly (Noctuidae). "Micronoctua karsholti" er ensfarget brungrå med en vingespenn på 6-9 millimeter, den er dermed det minste kjente medlemmet av den artsrike gruppen Noctuoidea. Systematisk inndeling. Gruppen er nylig blitt ført som en undergruppe av underfamilien Hypenodinae i familien praktfly (Erebidae). Murgh tikka. a>. Chicken Tikka Masala er Murgh tikka i en tomatsaus. Murgh tikka (noen ganger omtalt som Kylling tikka på norsk, ofte kjent under det engelske navnet Chicken tikka) er en indisk matrett. Den består som regel av benfrie kyllingstykker marinert i krydder og jogurt, og bakt i en tandoor. Direkte oversatt betyr navnet på retten «kyllingbiter». Lahelle. Lahelle er et lite sted i Sandefjord kommune. Stedet ligger innerst i Lahellefjorden som er en arm av Tønsbergfjorden. Innløpet til fjorden markeres av Tønsberg tønne ytterst på Østerøya. På andre siden av fjorden ligger halvøya Natholmen og innseilingen til Tønsberg ved Færder fyr. Det finnes båtbrygger og offentlig badestrand i Lahelle, som har en blanding av fastboende og hyttebebyggelse. Historie. Lahelle tilhørte Sandar kommune fram til denne ble slått sammen med Sandefjord i 1968. Rundt 1900 fantes verft for bygging og reparasjon av seilskuter i Lahelle. Lahelle har også et fugleområde innerst i fjorden hvor mange spesielle arter tar en rast høst og vår. Västra stambanan. Västra stambanan er en svensk jernbanestrekning, det er hovedlinjen mellom Stockholm og Göteborg. Strekningen ble påbegynt i 1855 og 1862 var den ferdig mellom Göteborg og Stockholm-Södermalm. 1871 ble Sammanbindningsbanan videre til Sockholm C innviet, dette var sveriges første dobbeltsporede strekning. I 1926 jernbanen elektrifisert og i 1958 var hele strekningen blitt tosporet. Västra stambanan er Sveriges hurtigste linje. Marsjfart er 200 km/t mellom Flemingsberg og Alingsås. Mellom Katrineholm og Skövde er den 180 km og tidtabellen har en gangtid på 1 t 2 min, dvs. 175 km/h. Høyhastighetsforbindelsene blir betjent av togtypen X 2000. Da denne togtypen ble introdusert i 1990 ble Västra stambanan Sveriges første høyhastighetsbane. Den gamle protestantiske gravlund i Macao. thumb Den gamle protestantiske gravlund i Macao (基督教坟 场) ble anlagt av Det britiske Ostindiakompani i 1821 i Macao på grunn av mangelen av et gravsted for protestanter i denne portugisiske katolske kolonien. Macaos myndigheter forbød gravlegging av andre enn katolikker innen byens murer, og utenfor barrieren mot kinesisk område motsatte kineserne seg begravelse av utlendinger. Dermed var de britiske, amerikanske og nord-europeiske handelsfolk henvist til å foreta sine begravelser i all hemmelighet nattestider utenfor bymuren men innenfor barriereporten "Porta de Cerco". Men der risikerte de å bli konfrontert av kineserne eller av at gravene ble desekrert etter at gravfølget hadde trukket seg tilbake. Det var også kinesiske graver i dette området. Det er ikke endelig avklart når gravlunden ble åpnet. Over porten står en inskripsjon som nevner årstallet 1814, men det henviser mer sannsynlig til da Ostindiakompaniet fikk et nytt charter. Det var sannsynligvis i 1821 at saken ble endelig regulert, etter at den skotske misjonæren og bibeloversetteren Robert Morrisons kone Mary døde det året. Da kjøpte den lokale komite for Det britiske Ostindiakompani et stykke land og avklarte dets rettsstatus med portugiserne slik at protestanter ble tillatt gravlagt der. Senere tillot Det britiske Ostindiakompani også ikke-britiske utlendingers begravelser der, og flere av de smuggravlagte utenfor bymuren ble flyttet til deres gravfelt. Dette er forklaringen på at endel av gravene bærer tidligere dødsdato enn 1821, noen helt tilbake til 1770-årene. De tidligere gravene ble flyttet fra "Meesenberg Hill" (oppkslt etter Ostindiakonpaniets William Meesenburg, den første som ble gravlagt på den høyden). Folk fra Storbritannia, USA, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland er gravlagt på gravlunden. Gravlunden ble stengt for ytterligere begravelser i 1858, og det er grunnen til at det nå kalles den "gamle" protestantiske gravlund. Ved siden av ligger "Morrison Chapel", navngitt etter Robert Morrison, som selv ble gravlagt der. Hans kone Mary ligger også der, og deres sønn James, død 5. mars 1811 og opprinnelig gravlagt annetsteds, ligger rett ved siden av henne. Den engelske maleren George Chinnery (1774–1852) ligger også der; han bodde i Macao i 27 år. Man finner også gravene til for eksempel løytnant Joseph H. Adams (barnebarn av USAs president John Adams og nevø av president John Quincy Adams), Anders Ljungstedt, Edmund Roberts, Henry Spencer Churchill og Sir Humphrey Lee Fleming Senhouse. Kapellet på gravlunden ble bygd av Ostindiakompaniet i 1831, og ombygd og gjenkonsekrert i 1921 Gullklausulsaken. Gullklausulsaken var en sak anlagt av Frankrike mot Norge og gikk for Den internasjonale domstol i Haag Saken gjaldt gyldigheten av gullklausul på norske statsobligasjoner. Saken ble avvist av domstolen i 1957, da statslån, som andre lån, reguleres av intern rett og dermed falt utenfor domstolens kompetanse. Denne avvisning førte til det som ble kalt gullklausulsaken. Forcalquier. Forcalquier er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Nils Skutle. Nils Skutle (født 16. august 1953 i Odda) er tidligere direktør i Rosenborg Ballklub. Han er utdannet sivilingeniør. Skutle er også nestleder i interesseorganisasjonen Norsk Toppfotball. Skutle fikk sivilingeniør-graden i fysikk på daværende NTH i 1977. Han har vært administrerende direktør i det internasjonale IT-selskapet EDB Gruppen. I 1993 ble Skutle styreformann i RBK, og i 1998 daglig leder. I 2011 fratredte han sin stilling som daglig leder i RBK, som følge av klubbens situasjon både sportslig og økonomisk. Skutle har beskjeden fotballbakgrunn. Han har spilt på Odda Fotballklubbs lag i 2. divisjon og på NTHI Fotball. Guayana Esequiba. thumb Guayana Esequiba er et område i Guyana som Venezuela gjør krav på. Navnet "Guayana Esequiba" anvendes kun av Venezuela. Guayana Esequiba består av seks administrative regioner i Guyana: Barima-Waini, Cuyuni-Mazaruni, Pomeroon-Supernaam, Potaro-Siparuni, Øvre Takutu-Øvre Essequibo og Essequiboøyene-Vestdemerara. Arealet er på 159.500 km². De spanske myndigheter gjorde første gang krav på området i en rapport datert 10. juli 1788. I 1840 gjorde Venezuela krav på hele Guyana vest for Essequibo, noe som tilsvarer 62% av Guyana. Storbritannia og Venezuela hadde stridigheter om grensa mellom de, dengang det het Britisk Guyana, og Venezuela i det meste av det 19. århundre. 21. februar 1881 foreslo Venezuela i en note til Lord Grenville, den daværende britiske utenriksminister, ei grense startende ved et punkt en mil nord for Moruka gående derfra vestpå til 60. meridian og derfra sørpå langs meridianen. Dette ville ha gjort Barimi-distriktet venezuelansk. Venezuelas regjering modifiserte sine krav over området vest for Essequibo og krevde at grensa skulle gå fra Morukas munning sørpå til Cuyuni tett ved hvor den møter Mazaruni og derfra langs østsiden av Essequibo til den brasilianske grense. Storbritannia og Venezuela aksepterte forslaget i 1899. Venezuela reiste formelt spørsmålet igjen i 1962, fire år før Guyanas uavhengighet fra Storbritannia. Ved et møte i Genève i 1966 ble de to landene enige om å innhente rådgivning fra en representant fra FN's generalsekretær om måter å avgjøre spørsmålet på fredelig vis. Diplomatiske kontakter mellom de to landene og generalsekretærens representant eksisterer fortsatt. Venezuelanske kart har siden 1970 angitt hele området på østbredden av Essequibo, samt øyene i elva som venezuelansk område. Peder. Peder er et opprinnelig dansk mannsnavn dannet av det gamle svenske navnet "Pädher". Opprinnelsen er navnet Peter som er dannet av det greske ordet "petros", «stein» eller «klippe». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Peder i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Norge var navnet Peder et svært vanlig navn på guttebarn fram til begynnelsen av 1900-tallet. Da tok den nyere formen Per over. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Se også Peder Jensen for flere personer med dette navnet Oscar for beste fremmedspråklige film. Oscar for beste fremmedspråklige film (engelsk: "Academy Award for Best Foreign Language Film"), utenfor USA ofte omtalt som Oscar for beste ikke-engelskspråklige film'", gis til en ikke-engelskspråklig film produsert utenfor USA. Filmen skal ha hatt premiere i hjemlandet i perioden oktober til september året før Oscarutdelingen. Filmen behøver ikke ha vært vist på amerikansk kino for å bli nominert. Hvert land kan sende inn én film av spillefilmslengde til nominering. Academy of Motion Picture Arts and Sciences velger på bakgrunn av disse, fem filmer til en oscarnominasjon, og den beste filmen kåres med en oscarstatuett, som filmens regissør mottar på vegne av filmmannskapet. Utenlandske (ikke-engelsksspråklige) filmer er blitt hedret med en Oscar siden 1947. Det første tre år som en spesialpris ("Special Foreign Language Award") og mellom 1950 og 1955 som en æres-oscar for fremmedspråklige filmer ("Honory Foreign Language Film Award"). Prisen har hatt sitt nåværende navn siden 1956, hvor Oscar for beste fremmedspråklige film ble en selvstendig kategori. Akkurat som i de andre kategoriene, er det fem nominerte filmer hvert år. Oscar for beste fremmedspråklige film regnes som den mest presisjefulle Oscar-prisen, siden det er den eneste internasjonale prisen. Prisen har sine europeiske motpoler i Gullpalmen (Cannes), Gullbjørnen (Berlin) og Gulløven (Venezia). Norske nominerte. Norge har vært nominert til prisen fire ganger uten å vinne. Første gang i 1958 for "Ni liv", deretter for "Veiviseren" i 1988, "Søndagsengler" i 1997 og "Elling" i 2002. Landene med flest Oscar-statuetter. Listen viser land som har vært representert med minst to vinnerfilmer i kategorien. Anthony Washington. Anthony Washington (født 16. januar 1966) er en tidligere amerikansk diskoskaster. Som konkurrerte i to strake OL for sitt land. Under VM i Sevilla i 1999 ble Washington verdensmester i diskos. Hans personlige rekorder er 71,14 i diskos og 59,58 i slegge. Imrich Bugár. Imrich Bugár (født 14. april 1955) er en tidligere diskoskaster som representerte Tsjekkoslovakia. Hans meritter inkluderer OL-sølv fra 1980, EM-tittel fra 1982 og VM-gull fra 1983. Hans personlige rekord på 71,26 gir ham en åttende plass på verdensstatistikken (per november 2007). Verdensrankingen i snooker 2002/2003. Verdensrankingen i snooker 2002/2003 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2002/2003. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 2000/2001 og 2001/2002. Looptroop. Looptroop på en svensk musikkfestival Looptroop er en hip hop gruppe fra Västerås i Sverige. Bandet består rapperene Promoe (Mårten Edh), Supreme(Mattias Lundh-Isen) og Embee (Magnus Bergkvist). Biografi. Bandet ble startet av Promoe og Embee i 1992. De var 16 år da de møttes på skolen de gikk på, og bestemte sg for å starte en gruppe sammen. Året etter ble og Cosmic medlem, og de debuterte med kassetten "Superstar" som er for alderen og erfaringen veldig bra. Etter dette fulgte en del andre album, og etter "From The Wax Cabinet" (1996) ble Supreme et fast medlem. I 1998 started Looptroop deres eget plateselskap David Vs. Goliath(som ofte blir hentydet til med "DVSG"), og ga ut, sammen med Burning Heart Records albumet «Modern Day City Symphony» i 2000. Albumet solgte ganske bra, selv om media foraktet CD-en grunnet sangen «Long Arm of Law» som ble sett på som et angrep mot den svenske politiet. Dette har etter hvert blitt en av Looptroop's signatur sanger. I 2001 ga Promoe ut sitt eget solo album "Government Music" som den første i Looptroop. Og i 2002 ga Looptroop ut sitt andre album, "The Struggle Continues". Deres tredje album, "Fort Europa" ble gitt ut i 2005, og solgte over all forventning. 9. februar 2007 meldte Cosmic at han ville forlate gruppen. Han sa at det ikke hadde vært kranling inbyrdes i gruppen, men at han ikke fikk bruke nok tid på familien, fordi timeplanen til Looptroop var så tett. Arkalo Abelsen. Arkalo Abelsen (født 16. januar 1946 i Aasiaat) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Atassut. Abelsen er utdannet lærer, jobbet først i skolevesenet, i Vojens, Aasiaat og Nuuk. Hans begynte å lærer i 1970, og jobbet i dette yrket helt fram til 2003. Politisk hadde han en kort periode (1981–82) som partisekretær for Atassut. I 2003 ble han valgt inn på Landstinget (tilsv. Stortinget), og ble Landsstyremedlem for Kultur, Undervisning, Forskning og Kirke (tilsv. minister i Norge). Han var også Grønlands repreesntant i Samarbeidsministrene dette året, samme år som Kjell Magne Bondevik var Norges representant. Samarbeidsministrene er en del av Nordisk Ministerråd. Fra 1. mai 2007 er han Landsstyremedlem for Sundhed og miljø, som tilsvarer Helse- og Miljøminister i Norge. Svetlana Kriveljova. Svetlana Vladimirovna Kriveljova (russisk Светлана Владимировна Кривелёва, født 13. juni 1969 i Brjansk) er en tidligere russisk friidrettsutøver (kulestøt). Kriveljova er en av post-sovjettidens beste kulestøtere. Hun begynte sin karriere i 1988 med å bli nummer fire i Junior-VM. Hennes første mesterskapsmedalje kom under VM i 1991 der hun ble nummer tre. Året etter tok hun uventet OL-gull under OL i Barcelona. I 1993 vant Kriveljova VM-innendørs under konkurransene i Toronto senere samme år ble hun nummer to under VM i Stuttgart. OL 1996 ble en nedtur for Kriveljova som ikke greide å komme til finalen. Under VM 1999 lykkes Kriveljova nok en gang i å oppnå medaljeplass da hun vant bronse. Samme resultat ble det under EM 2002 i München. Hennes fremste prestasjon kom under VM 2003 i Paris da hun lykktes i å bli verdensmester. Hennes siste medalje utendørs ble bronsemedaljen under OL 2004 i Aten. Kriveljovas personlige rekord er 21,06 notert under OL i Barcelona 1992. Stian Arnesen. Stian Arnesen (født), mest kjent som Nagash eller Lex Icon, er en norsk black metal musiker og låtskriver. Han spiller gitar, bass, trommer og keyboard. Han begynte å skrive musikk i 1992, sammen med Fafnir og Glaurung, for et prosjekt kalt Troll. Fafnir og Glaurung forlot bandet etter kort tid, men Nagash fortsatte Troll som et solo prosjekt, og spilte gitar og keyboard. Han ønsket imidlertid å være i et band og «uttrykke seg selv på alle nivåer», og han grunnla bandet Covenant sammen med Blackheart i 1993. (Men etter å ha utgitt to album måtte de endre navnet til The Kovenant på grunn av et svensk band som allerede het Covenant.) Han ble i 1996 rekruttert som bassist for Dimmu Borgir. Han forlot Dimmu Borgir i 1999 for å konsentrere seg om sin karriere med The Kovenant. Samtidig endret han sitt artistnavn til Lex Icon for å reflektere den kunstneriske retningen The Kovenant hadde tatt. I 2004 slo han seg sammen med Shagrath og dannet et nytt stoner rock-band kalt Chrome Division, hvor han spilte trommer. Lex har uttalt at han ble sparket fra Chrome Division og at han nå er 100% dedikert til arbeidet med det neste Kovenant-albumet. Det rapporteres også at han nylig har begynt å spille for Crowhead, et av hans favorittband. Han har også vært involvert i Nocturnal Breed (som session-trommeslager, under navnet "Rick Hellraiser") og i Carpe Tenebrum. C.J. Hunter. Cottrell J. Hunter III (født 14. desember 1968) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver (kulestøter). Hunter ble bronsemedaljør under VM 1997 i Athen og under VM i Sevilla to år senere ble hans verdensmester med et støt på 21,79. Han er imidlertid mest kjent for sin innblanding i dopingskandalen BALCO. Han var også gift med Marion Jones fra 1998 til 2001. Hunters personlige rekord er 21,87 fra 2000. Marita Liabø. Marita Liabø (født 26. juli 1971) er en norsk forfatter fra Førde. Liabø er utdannet cand.philol. ved Universitetet i Bergen og arbeider som lærer. Hun debuterte i 1999 med romanen "Tempus Fugit". I sitt forfatterskap har hun vekslet mellom nynorsk og bokmål. Kim Kielsen. Kim Kielsen (født 1966) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut. Kim Kielsen var opprinnelig sjømann, men har utdannet seg som politi etter dette, og har arbeidet som politibetjent i Upernavik og Paamiut fra 1996 til 2003. I 2003 søkte han permisjon fra politiet for å drive et prosjekt for barn og unge med problemer, og ble under valget i november 2005 valgt inn på Grønlands Landsting. Våren 2005 ble han også valgt inn i kommunestyret i sin hjemkommune, Paamiut kommune. Pr 2007 er han Landsstyremedlem for Boliger, Infrastruktur og Råstoffer, dette tilsvarer en ministerpost i Norge. Han overtok denne stillingen etter Jørgen Wæver Johansen. Flash and the Firecat. "Flash and the Firecat" er en amerikansk action-krim-film fra 1976 regissert av Beverly Sebastian og Ferd Sebastian. Hovedrollene spilles av Tricia Sembera, Roger Davis og Richard Kiel. Handling. En kvinnelig og en mannlig småbanditt (Flash and Firecat) lurer til seg $30 000 fra en bank i en amerikansk småby i California ved hjelp av en fiktiv kidnapping og flykter deretter i en strandbil (Dune buggy). De blir så forfulgt av politi og en representant for bankens forsikringsselskap (Kiel). Det de ikke vet er at det dreier seg om svarte penger. Om filmen. En relativt billig og B-preget film som delvis ble kjent på grunn av den høyvokste kjempen Richard Kiels medvirkning (bedre kjent som Jaws i to James Bond-filmer) Papirbjørk. Papirbjørk ("Betula papyrifera") er en bjørkeart som opprinnelig hører hjemme i nordlige deler av Nord-Amerika, fra Newfoundland vest til Alaska, sør til Pennsylvania og Washington, med små isolerte forekomster lengre sør i fjellområder til Nord-Carolina og Colorado. Treet er et middels stort løvfellende tre som blir opptil 20 meter høyt, (unntaksvis helt opp til 35 meter) med en stamme som kan bli 80 cm i diameter. Barken er hvit, som danner løse flak i fine horisantale striper, og ofte med små svarte merker og arr. Hos individer som er yngre enn fem år, ser barken brun ut med hvite barkporer, noe som gjør det vanskeligere å skille fra andre arter. Jørgen Wæver Johansen. Jørgen Wæver Johansen (født 1972 i Esbjerg i Danmark) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut. Han ble født i Danmark, men flyttet til Sisimiut sammen sine foreldre, da han var 6 år gammel. 3 år senere flyttet de til Attu ved Aasiaat. Han har tatt sin utdanning innen statsvitenskap i Canada. Johansens politiske karriere startet i 1999, da han ble valgt inn på Landstinget. Han har hatt to ministerposter; Han ble i januar 2007 ansatt som direktør i Greenland Venture, dermed overtok Kim Kielsen som Landsstyremedlem for Boliger og Infrastruktur. Zulukrigen. Zulukrigen er navnet på krigen mellom kolonimakten Storbritannias tropper og zuluene i Sør-Afrika i 1879. Zulukrigen er kjent for flere blodige slag. Krigen markerte slutten på den selvstendige Zulu-nasjonen, og var et vendepunkt i regionens historie. De britiske troppene ble kommandert av Lord Chelmsford, mens zulukrigerne gikk under ledelse av Kong Cetshwayo. Krigen ble innledet av britene for å fjerne trusselen mot kronkolonien i Natal. Et av krigens mest kjente slag var slaget ved Rorke's Drift den 22.–23. januar. Krigen endte med britisk seier, og var årsaken til zulustatens oppløsning i 1897. Bestmann. Bestmann er et gammelt, norsk maritimt uttrykk. Det blir ofte brukt om en erfaren sjømann, eller nestkommanderende på en båt. Bestmann er ofte sett på som skipperens nærmeste rådgiver. Ombord i seilskipene bodde bestmann sammen med skipper og styrmann akterut, mens resten av mannskapet bodde forut. Uttrykket bestmann er brukt over hele Norge. Somaliyeey toosoo. Soomaaliyeey toosoo ("Somalia, våkn opp") er siden år 2000 den offisielle somaliske nasjonalsangen. Navigatør. En navigatør er personen ombord på et skip eller fly som er ansvarlig for navigasjonen. Navigatørens hovedoppgave er å følge med på skips og flys posisjoner til enhver tid. Andre ansvarsområder inkluderer å planlegge turen, gi råd til kapteinen eller flykommandøren om estimert tid til destinasjon når man er i rute, og å unngå farlige situasjoner. Lambeth North undergrunnsstasjon. Lambeth North undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Bakerloo-linjen, og ligger mellom Waterloo og Elephant & Castle stasjoner. Flatfoot på Nilen. "Flatfoot på Nilen" (originaltittel: "Piedone d'Egitto") er en italiensk action-komedie fra 1979 med Bud Spencer i hovedrollen. Regi er ved Stefano Vanzina (Steno). Filmen er også kjent under de engelske titlene: "Flatfoot in Egypt", og "Flatfoot on the Nile". Handling. I denne filmen havner politimannen Flatfoot i Kairo på grunn av et mord begått i Napoli. Det hele begynner med at niesen til en søkkrik oljemagnat fra Texas blir kidnappet og holdt som gissel ombord i en båt. Takket være tips fra en egypter ved navn Omar redder Flatfoot den unge damen. Men han sitter fremdeles igjen med spørsmålet om hvorfor hun ble kidnappet. Stort klokere blir han ikke etter en samtale med onkelen, den søkkrike oljemagnaten, som tilbyr ham ny jobb. Omstendighetene gjør at han aksepterer jobben som oljeselskapets livvakt, og da havner han ved Nilens bredder. Etter at han ankommer der begynner begivenhetene å skyte frem. Med bare nevene kaster han seg ut i kampen mot maktgale menn og arabiske leiemordere med sverd. Etterhvert skjønner han at drapet i Napoli har noe å gjøre med bortføringen av en professor som er verdt sin vekt i gull, da han har funnet ut en ny og oppsiktsvekkende metode for påvisning av olje i grunnen. Liste over NRKs korrespondenter. NRKs korrespondenter er journalister med fast base i et annet land enn Norge, og en viktig grunnstamme i NRKs utenriksdekning. De jobber i NRKs utenriksredaksjon. Noen av journalistene er fast ansatte, mens andre er såkalte «stringere», frilans-korrespondenter. Jerusalem/Amman/Kairo/Beirut (Midtøsten). a> har i tre perioder vært Midtøstenkorrespondent Bonn/Berlin (Tyskland med ansvar for Sentral-Europa og deler av Øst-Europa). a> har vært korrespondent i både Moskva, Washington og Berlin Washington, D.C./New York City (USA med ansvar for Nord-Amerika og tidvis Sør-Amerika). NRK har for tiden to USA-korrespondenter TVA. TVA (TVAust-Agder AS) er et selskap som innehar konsesjon for drift av lokal TV stasjon i Aust-Agder fylke. Stasjonen er eid av Agderposten Medier AS der adm.dir er Nils Kr. Gauslaa. Fra sendestart i 1997 har TVAust-Agder AS samarbeidet med TV Sør. TV Aust-Agder og TVSør valgte å skille lag den 30. august 2004 og TVAust-Agder AS startet med kanalnavnet TVA som har dedikerte sendinger til Aust-Agder fylke. Navnet TVA blir ofte forvekslet med TV Agder, men TVA kommer av tilhørigheten til Agderposten. Stasjonen hadde distribusjonsavtale om videresending av TV Norge sendinger på det analoge bakkenettet. Det analoge bakkenettet ble stengt 9. juni 2009 for Aust-Agder og distribusjonssamarbeidet med TV Norge opphørte samtidig. Den 11. november 2008 fikk TVA egen kanalplassering på det digitale bakkenettet og med operatøren RiksTV. Her sendtes halvtimes sendingen som sendes på TV Norge, fra 17:30 til midnatt. Samarbeidet med Riks-TV opphørte vinteren 2009. TVA har også kanalplassering på kabel-TV nettene i regionen, Canal Digital kabel-TV nett i Arendal og Tel-Ag som dekker Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør. TVA var også tilgjengelig på IPTV gjennom LOS Bynett med leverandørene Homebase, Viasat og iVisjon (som nå driftes av Nextgentel), samt ADSL fra Nextgentel på nasjonalt plan. Dessuten var TVA tilgjengelig på plattformen til Lyse – Altibox i Indre Agder og resten av Norge hvor Altibox er tilgjengelig. Stasjonen ble avviklet den 29. januar 2010. Sendernettet på kabel-TV og IPTV ble overtatt av Radio P5 og det er nå som disponerer sendernettet. Det sendes nå programmer produsert av Mediaservice og fra arkivet til TVA. Mottak av TVA. TVA kan altså mottas uten digital mottakerenhet på Canal Digital kabel-TV og Tel-Ag kabel-TV i regionen. Dessuten er TVAs sendinger tilgjengelig på. Göteborgs jubileumsutstilling i 1923. Jubileumsutställningen i Göteborg ble innviet den 8. mai 1923 av Kong Gustaf V. Utstillingen ble arrangert for å feire byens 300-årsjubileum som inntraff 1921 men utstillingen ble forskjøvet til 1923. Utstillingen var planlagt å stenge den 30. september men ble forlenget til 30. oktober og var da besøkt av 4,2 millioner personer. Det var en stor utstilling som omfattet store deler av Göteborg og flertallet av dagens mer velkjente bygninger og institusjoner ble grunnlagt som eksempelvis Göteborgs konstmuseum, Göteborgs botaniska trädgård og Liseberg. Ernst Josephson. Ernst Josephsons gravsted i Solna med portrettbilde. Ernst Josephson (født 16. april 1851 i Stockholm, død 22. november 1906 samme sted) var en svensk maler og dikter. Medgang og motgang. Josephson oppnådde stor suksess som kunstner. I 1876 ble han tildelt en kongelig medalje for maleriet "Sten Sture den äldre befrir dronning Kristina av Danmark fra Vadstena klosterfängelse". Privat gikk det ikke like bra, han ble offer for en rekke personlige tragedier. Allerede i unge år ble han smittet av syfilis. Kjærlighetslivet ble ulykkelig, og kanskje verst av alt: hans mesterverk "Strömkarlen" (som han malte i flere versjoner på 1880-tallet) ble refusert av Nationalmuseum. Maleriet ble kjøpt av en forarget prins Eugen, "malerprinsen", som ikke bare selv var kunstner, men også hjalp mange samtidige kunstnere økonomisk ved å kjøpe inn deres verk til sitt hjem på Waldemarsudde. Prinsen lot "Strömkarlen" (1884) få en fast plassering, og maleriet har siden aldri forlatt Waldemarsudde. Faren døde da Josephson var 10 år, søsteren Gelly døde da han var 17, og moren døde da han var 30 år, noe som gikk sterkt inn på ham. Sommeren 1888 var Josephson ruinert og hadde verken maling eller lerreter igjen. På øya Bréhat i Bretagne egnt han seg til spiritisme og ble hjemsøkt av religiøse vrangforestillinger, der han trodde at han var Gud og Kristus. Noen måneder senere ble han lagt inn på hospitalet, i dag Ulleråkers sjukhus i Uppsala, der han oppholdt seg i noen måneder. Diagnosen var "paranoia", som i dag tilsvarer schizofreni. Etter hvert flyttet han til Stockholm der han bodde til sin død i 1906. I spirituell transe skapte Josephson visjonære dikt og malerier undertegnet med navnene til avdøde kunstnere. Noen av Josephsons viktigste verk, for eksempel "Gåslisa" (omkring 1890) og diktsamlingene "Svarta rosor" (1888) og "Gula rosor" (1896), kom til under sykdomsperioden. "s väg" i Södra Ängby, Stockholm er oppkalt etter. Knut Magnus Berge. Knut Magnus Berge (født 22. oktober 1966 i Stryn) er journalist i NRK. Han begynte i NRK Dagsnytt på begynnelsen av 1990-tallet, og kom senere til NRK Dagsrevyen. Han arbeidet i politisk avdeling og i utenriksredaksjonen. Fra 2005 til 2009 var Knut Magnus Berge NRKs stringer (frilans-korrespondent) i Berlin. I 2012 ble han tildelt Kringkastingsprisen. Svartbjørk. Svartbjørk ("Betula nigra") er ei bjørk som er naturlig viltvoksende i østlige deler av USA fra New Hampshire vest til sørlige deler av Minnesota og sør til nordlige Florida og øst Texas. Den er vanlig på flombanker og sumper. Svartbjørka er et løvfellende tre som blir 25 meter høyt, sjeldent 30 meter, med en stamme opptil 50 cm (svært sjelden 150 cm) i diameter, ofte med flere stammer. Barken er svært variabel, vanligvis mørk grå-brun til rosaaktig brun og skjellet, mens hos enkelte individer, glatt og kremete rosahvitt, mens den løse nevra er som oppkrøllete papirark. Stjørdals-Nytt. "Stjørdals-Nytt" er Norges eldste gratisavis som fortsatt utgis, og dekker Stjørdal, Meråker, Åsen og Frosta i Nord-Trøndelag, samt Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag, men med klar vekt på Stjørdal. Avisen benytter seg hovedsakelig av frilansjournalister og er annonsefinansiert. __NOTOC__ Historie. Avisen ble startet opp i 1984 av Tor Larsen, som var første redaktør og daglig leder. Avisens forløper var det borgerlige og konservative organet "Stjørdalingen", men "Stjørdals-Nytt" er imidlertid partipolitisk uavhengig. "Stjørdals-Nytt" har siden 1993 vært drevet som et aksjeselskap, Midt-Norsk Avisdrift AS. I 1998 hadde "Stjørdals-Nytt" en omsetning på ca. 6,5 millioner kroner. I 2006 overtok "Stjørdalens Blad" en kontrollerende aksjepost i konkurranse med blant annet Norsk Avisdrift. Antranilsyre. Antranilsyre er en organisk forbindelse med kjemisk formel C6H4(NH2)CO2H. Denne aminosyren er et hvitt fast stoff i ren tilstand, selv om kommersielle preparater er gule. Molekylet består av en benzenring med to adjacent funksjonelle grupper, en karboksylsyre og en amin. Fordi disse to gruppene er polare, er forbindelsen lett løselig i vann. Den kalles av og til vitamin L. Antranilsyre is biosyntetisert fra korismsyre. Den er forløperen til aminosyren tryptofan via tilføyelse av en ribose til aminogruppen. Glaucopsyche nausithous. "Glaucopsyche nausithous" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larvene. Larven lever som plantespiser på "Sanguisorba officinalis". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Glaucopsyche nausithous" lever i samspill (symbiose) med maur-arten "Myrmica rubra". Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. Puppen. "Glaucopsyche nausithous" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Airport '77 – Flight 23 savnet. "Airport '77" er en amerikansk katastrofefilm fra 1977 regissert av Jerry Jameson. Hovedrollene i denne tredje Airport-filmen spilles av Jack Lemmon, Lee Grant, Christopher Lee og James Stewart. Filmen er også kjent under tittelen "Flight 23 savnet". Handling. Denne tredje Airport-filmen handler om en privateid luksuriøs jumbojet som blir kapret av en pengegrisk bande ledet an av flyets andre-pilot (Robert Foxworth). Flyet er fullastet med prominente personer og store verdifulle skatter. Kapringsforsøket mislykkes imidlertid da flyets ene vinge krasjer med tårnet på en oljeplattform og like etter styrter i havet, midt i det kjente Bermudatriangelet. Mange av passasjerende overlever i styrten, men når flyet synker og lander på havets bunn blir det høydramatisk for de overlevende. Om filmen. Filmen ble nominert til to Oscar i 1978. For Best Art Direction-Set Decoration og Kostyme. Selv om også denne fikk blandet mottakelse regnes den av mange som den beste av de tre oppfølgerne. Filmen etterfulgte filmene "Airport" (1969) og "Airport '75". Den ble igjen etterfulgt av ' i 1979. Sully Erna. Sully Erna (født Salvatore Paul Erna, 7. februar 1968 i Lawrence, Massachusetts), er både vokalist og den primære låtskriveren for hard rock/heavy metal bandet Godsmack. Erna spiller også gitar og trommer, både på albumene og under konserter. Han har en datter som heter Skyler Erna, og er en erklært Wicca-tilhenger. Pseudophilotes baton. "Pseudophilotes baton" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på ulike planter i slekten "Thymus". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Pseudophilotes baton" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Pseudophilotes baton" finnes i enkelte land i sydlige og mellom Europa, østover i Asia til Kina. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Terje Svendsen. Terje Svendsen (født 1956 i Trondheim) er en norsk forretningsmann. Han har vært styreleder i Rosenborg siden 2004. Svendsen ble kritisert etter behandlingen av avgangen til tidligere Rosenborg-trener Knut Tørum. Han ble gjenvalgt på årsmøtet i 2010. Populariteten hans blant supportere og fanklubb har opplevd oppgang i senere tid, mye takket være tilfredsstillende resultater. Terje Svendsen gikk av som styreleder i 2012 og ble etterfulgt av Ivar Koteng. Eldar Hansen. Eldar Hansen (født 7. november 1941) er en tidligere norsk fotballspiller og president i Norges Fotballforbund. Han var RBK-spiller på 1960-tallet. Han ble senere styreleder i Rosenborg frem til han måtte gå av i 1992, på grunn av den såkalte «kemnersaken». Karriere som spiller. Eldar Hansen var den første store RBK-helten – også den første til å debutere på landslaget. I 1960 scoret han som 19-åring hele fem mål da klubben tok sitt første NM-gull etter omkamp mot Odd fra Skien. Han spilte én kamp for A-landslaget, i en VM-kvalifiseringskamp mot Sovjet i 1961, hvor han scoret ett av Norges to mål. Eldar Hansen la opp allerede som 27-åring i 1968 etter rundt 100 serie- og 35 cupkamper for Rosenborg. Karriere som leder. Hansen ble valgt som president i Norges Fotballforbund, et verv han hadde fra 1980 til 1987. Senere har han hatt styreverv i både Rosenborg og Lillestrøm Sportsklubb. Fra 2007 til 2010 var Hansen styreleder for Skeid Fotball. Hansen ble koblet til Skeid gjennom samarbeidsavtalen mellom Lillestrøm og Skeid. I Lillestrøm hadde Hansen ansvaret for oppfølgingen av denne. Æresmedlemskap. Eldar Hansen er utnevnt som æresmedlem i både Rosenborg Ballklub og er innehaver av NFFs gullmerke. Egil Svendsen. Egil Svendsen er en norsk fotballspiller og trener. Han spilte for Viking i 1986 og 1987 hvor han fikk 57 kamper og scoret 3 mål. I 2006 var han trener for Ålgård i 2. divisjon. Keno. Keno er et oddsspill som har vært kjent i århundre og har røtter til kinesiske lotterier. Spillet har siden den gang blitt påvirket av generasjonene til det spillet vi kjenner i dag. Norsk Tipping innførte Keno til Norge i november 2007. 5. november kom den første Keno-sendingen på NRK1. Spillet går ut på å krysse ut opptil ti tall mellom 1 og 70, alt etter hvilket Keno-nivå du vil benytte. Prisen på spillet har ikke noen sammenheng med dette nivået, men bestemmes av spilleren ved å velge rekkepris. Det blir trukket ut tyve tilfeldige vinnertall, og oddsen for å få enten så mange rette som mulig, eller så få som mulig, er alltid den samme. Dersom du har valgt ti tall, skal det jo noe til at ikke et eneste et blir trukket ut, derfor kan man også vinne med å ikke få noen rette. Historie. Kenos historie går et par tusen år tilbake i tid. Spillet ble først etablert av den kinesiske krigsherren Cheung Leung 200 før Kristus. Keno kom til live ettersom Leung trengte penger til å forsørge soldatene sine. Etter flere år med krig vegret nemlig innbyggerne seg for å hjelpe til med penger til rustninger, våpen og andre nødvendigheter. Leung etablerte derfor et lotteriliknende spill som bygde på tilfeldighetene. I stedet for tall, som vi kjenner keno i dag, ble det anvendt tegn fra det kinesiske alfabetet. Akkurat som i moderne Keno kunne spillerne velge mellom et visst antall tegn. Spillet ble etterhvert kjent som ”den hvite duens spill” fordi resultatene ble gjort kjent til landsbyer med brevduer. Spillet drev inn store inntekter, til og med mer enn det som var nødvendig for å dekke utgiftene til soldatene. Deler av overskuddet gikk derfor til finansieringen av den kinesiske mur. På slutten av 1800-tallet tok kinesiske utvandrere med seg spillet til USA. Her fikk spillet tilnavnet ”kinesisk lotteri” og ble først og fremst populært i de områdene kineserne valgte å bosette seg. Da spillet ble tillatt i Las Vegas på 30-tallet kaltes spillet ”horce race keno”. Lotterier var på denne tiden forbudt, så spillet ble tvunget inn i en forkledning som hesteveddeløp. Spillere måtte nå velge ut et visst antall hester i stedet for nummer. Da spillet ble legalisert ble hesteveddeløptemaet fjernet og man reintroduserte grunntankene. Spillet fikk nå det forenklede navnet Keno, selv om noen av termene fra fortiden fortsatt henger igjen. Regler. Keno kan til en viss grad kan sammenlignes med skrapelodd og lotterier. Som spilleren mottar en kupong med 80 nummer. Målet i spillet er å lande så mange av de 20 numrene maskinen trekker som mulig. Spilleren velger så et nummer den ønsker å satse på. Videre skal spilleren velge hvor mange spill den vil spille. Vanligvis kan spilleren velge mellom ett spill, fem spill eller ti spill. Når spillet starter vil maskinen trekke baller som er forsynt med tall, akkurat som i lotto. Hvis tallet på ballen samstemmer med ett av tallene spilleren har satset på vil dette tallet krysses av og du får din gevinst. Desto flere tall du har satset riktig på, desto større vil den samlede gevinsten bli. Varianter. På moderne kasinoer, spilles det i dag i hovedsak fire typer Keno; Power Keno, Super Keno, Kleopatra Keno og Bonus Keno. Power Keno. Denne variasjonen spilles som vanlig, men med en bonusfunksjon hvor spilleren har muligheten til å firedoble din gevinst. Bonusen trigges hvis den siste ballen som trekkes er nummerert med et tall som spilleren har satset på. Super Keno. Denne variasjonen er helt lik overnevnte Power Keno, men fungerer på helt motsatt vis. Spillet har fortsatt en bonusfunksjon som gir spilleren muligheten til firedobling av gevinsten, men i motsetning til Power Keno vil bonusen trigges hvis den første ballen som trekkes er nummerert med et tall som spilleren har satset på. Kleopatra Keno. Dette er svært populær utgave av Keno som gir spilleren mulighet til å vinne 12 gratis omganger hvis det siste nummeret som trekkes gir en gevinst. Alle gevinster som vinnes under gratis omganger vil også fordobles. Bonus Keno. I Bonus Keno har spilleren muligheten til å satse på opp til 10 tall. Underveis i spillet kan jokere plutselig dukke opp. Når 5 eller flere jokere har dukket opp vil spilleren vinne en bonusomgang. Denne varianten av Keno har også en progressiv jackpot som ekskalerer i takt med omsetningen på spillet. Jackpoten vinnes hvis tallene som trekkes former bokstaven J for jackpot på kupongen. Steinkast. Et steinkast var i norrøn tid et mye brukt lengdemål, men det knytter seg stor usikkerhet til den lengden dette målet utgjorde nå i dag. Per definisjon var et steinkast opprinnelig den lengden en voksen mann kunne kaste en nevestor stein, men uttrykket brukes i dag helst for å beskrive noe eller noen som er «"et lite stykke unna"». Benevnelsen har blitt brukt i gamle kilder helt fram mot 1600-tallet, blant annet i beretningen biskop Jens Nilssøn gjorde under sin ferd gjennom Asker i 1594, men det er uklart om lengden kunne defineres. Et steinkast ble regnet å være trygg avstand mellom to hus i tilfellet brann, men i juridisk sammenheng for langt unna til at et vitne kunne gi troverdighet i i et møte mellom to personer. På grunn av stor usikkerhet om lengden, har et steinkast gjerne blitt oppgitt som ca. 35-75 meter i mer moderne kilder. Et steinkast var 120 (også kalt "storhundre") alen langt (ca. 56,88 meter eller 200 fot), og det var 4 steinkast i et pilskudd, som altså må ha vært 480 alen langt (227,52 meter eller 800 fot) omkring år 900. Senere i middelalderen gikk det 10 pilskudd på en fjerding vei (2 275,2 meter eller 8 000 fot), som altså tilsvarer ei kvart yngre norrøn mil (også kalt rast og vei) på 9 100,8 meter eller 32 000 fot. Det har forekommet at en avstand på 943 meter har vært betegnet "steinkast" i boligannonser. Fjellveien (Bergen). Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen. Fjellveien er i dag 4632 meter lang. Fjellveien går fra krysset mellom Munkebotn og Amalie Skramsvei i Sandviken til Bellevue med Stoltzekleiven, Christinegård, lysthuset Mon Plaisir med sine joniske søyler, Mulesvingen, Breistølen, Tippetue, «Hesten trenger hvile», Fløisvingene og Fløibanestoppet i Fjellveien som er steder underveis. Fjellveiens høyde over havet varierer betraktelig. Fløibanestasjonen i Fjellveien er 114 moh. Historie. Fjellveien ble anlagt av Bergens Skog- og Træplantningsselskap med Ole Irgens i spissen. Strekningen mellom Mulen og Forskjønnelsen ble anlagt i 1879–1882, Forskjønnelsen til Bellevue 1890–1894. Så fulgte strekningen Mulen til Sandviken 1901–1906. Fjellveien ble etter sigende bygget på overskuddet fra "Bergens Brændevinssamlag" og derfor på folkemunne kalt «Drammensveien». Sverre Fredriksen. Sverre Fredriksen var en norsk fotballspiller som spilte for Viking. Han fikk 254 kamper og scoret 6 mål mellom 1924 og 1937. Fredriksen spilte for Viking i cupfinalen i 1933 der det ble et 1–3 tap for Mjøndalen IF. Dette var forøvrig første gang Viking nådde cupfinalen. Han var senere trener for Ålgård. Berland. Berland er et tettbebygd sted i Askøy kommune i Hordaland, ca. 3 kilometer fra Træet skule. Navnet Berland sies å stamme fra «ber» som er dialekt for «bar». «Et bart land» → «Berland». For 100–50 år siden var det ikke noen skog å snakke om på Berland. Tidligere har Berland vært dekket av eikeskog. Det vitner eikerøtter og eikestammer om, som man finner nede i myrene. Erling Undheim. Erling Undheim (født 17. mars 1967) er en fotballspiller som spilte for Bryne. Han fikk 46 kamper og scoret 8 mål for klubben. Midtbanespilleren kom til Bryne i 1987. Senere har han vært trener for Ålgård, Frøyland og Undheim. I 1997 var han hjelpetrener under Kenneth Rosén i Bryne. Øystein Orre. Øystein Orre (død 1066) var en norsk høvding av Giskeætten. Han deltok i kong Harald Hardrådes tog til England og falt i slaget ved Stamford bro. Øystein var sønn av Torberg Arneson på Giske og Ragnhild, datter av Erling Skjalgsson på Sola. I 1066 fulgte han sin svoger, kong Harald Hardråde, på hærtoktet til England. Da kongen ble overrumplet av Harald Godwinsson ved Stamford bro, bevoktet Øystein flåten med en del av hæren, men ved meldingen om overfallet dro han av sted for å unnsette kongen. Han kom frem først etter kong Haralds fall, og falt selv der sammen med de fleste av sine menn. Benoni (roman). Benoni, skrevet i 1908, er en del av en dobbeltroman skrevet av Knut Hamsun. Benoni er første del mens "Rosa" er oppfølgeren og den avsluttende delen av dobbelromanen. Benoni handler om livsglade Benoni Hartvigsen, som i begynnelsen av romanen er en fattig postmann, fisker og småkarsmann med liten anseelse, men som en dag mottar en stor pengesum. I løpet av boka utvikler Benoni seg til å bli en av de mest velstående mennene på Sirilund, som er bygda hvor brorparten av romanen foregår. Romanene ble filmatisert for NRK Fjernsynsteatret som Benoni og Rosa (1973). Cathrine Løchstøer. Anne-Cathrine Løchstøer (født 21. mars 1951) er en norsk journalist og forfatter. Hun begynte i NRK i 1993, og var utenriksredaktør fra 1995 til 2000. Fra 2002 til 2006 var hun NRKs korrespondent i Brussel. I 2006 ble hun ansatt i Utenriksdepartementet som seniorrådgiver i utviklingsministerens analysestab. Løchstøer er cand. philol. med hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo (UiO) (1991). Hun jobbet senere ved den Norske delegasjonen til NATO i brussel. Anders Svela. Anders Svela (født 11. september 1939, død 7. september 2010) var en fotballspiller fra Sandnes som spilte for Ulf, Stavanger IF og Frigg. Svelas posisjon på banen var høyreback, og han ble landskjent som «Kniksen–dødaren» etter en kamp i 1962 mot Brann. Utenfor fotballen var Svela lærer. Svela spilte én landskamp for, EM-kvalifiseringskampen mot 21. juni 1962, hvor Norge tapte 0–2. Han var også med på Frigg-laget som tapte cupfinalen i 1965. Etter endt spillerkarriere var han trener for Ålgård fra 1974 til 1976, og for Egersund fra 1979 til 1980. Goslar. Goslar (am Harz) er en by i den tyske delstaten Niedersachsen. Byen har et areal på 92,58 km², og har 42 792 innbyggere (31. desember 2006). Byen ligger ved utkanten av fjellområdet Harz. Gamlebyen i Goslar står sammen med Rammelsberggruvene og Øvre Harz vannreguleringssystem på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Goslar ble grunnlagt i 922 av Henrik I. På 1000-tallet bygde Henrik II et keiserpalass i byen, fordi det lå en sølvgruve i fjellet Rammelsberg, like i nærheten av Goslar. Myntene fra denne tiden ble spredt helt til Færøyene. Byen ble et viktig punkt i det tysk-romerske riket og flere riksdager ble holdt i Goslar. Senere ble byen tildelt status som fri riksstad og ble medlem i Hansa-forbundet. I trettiårskrigen ble Goslar inntatt av svenske tropper og i 1802 opphørte dens status som fri riksstad, da Goslar ble underlagt Preussen. Siden 1992 er den historiske bykjernen og sølvgruven i Rammelsberg med på UNESCOs liste over verdensarv. Torberg Arneson. Torberg Arneson på Giske (virket i første halvdel av 1000-tallet) var en norsk høvding og stamfar for Giskeætten. Torberg var sønn av Arne Arnmodsson på Giske, som tilhørte den mektige arnmødlingeætten. Såvel Torberg som hans brødre Kalv, Finn og Arne spilte fremtredende roller i Norge i første halvdel av 1000-tallet. Faren hadde vært kong Olav den helliges lendmann, og også Torberg kom til å stå på kongens side. Han fulgte ham i landflyktighet, og deltok i slaget på Stiklestad i 1030, hvor han ble såret. Torberg var gift med Ragnhild, datter av Olav den helliges fiende Erling Skjalgsson på Sola. Datteren Tora ble gift med kong Harald Hardråde. Sønnen Øystein Orre falt i slaget ved Stamford bro i 1066, men gjennom den andre sønnen, Ogmund Torbergsson, ble han stamfar til den mektige Giskeætten. Airport '75. "Airport '75" (også kjent som "Katastrofealarm – Airport '75") er en amerikansk katastrofefilm fra 1974 regissert av Jack Smight. I denne første oppfølgeren av "Airport-filmene" spilles hovedrollene av Charlton Heston, Karen Black og George Kennedy. Handling. Et Boeing 747 passasjerfly er på en vanlige ruteflyvning da et mindre propellfly nærmer seg kritisk. Piloten av småflyet får hjerteattakk og treffer cockpiten på passasjerflyet. Kapteinen av flyet er hardt skadet mens resten av mannskapet blir drept. Når ingen andre i flyet kan styre, må en flyvertinne etter beste evne forsøke ta over for å bringe resten av mannskapet og passasjerene fra katastrofen. Veiledning fra kontrolltårnet på bakken blir livsnødvendig for å mestre den kaotiske situasjonen. Om filmen. Det var denne filmen som gav hovedinspirasjon til den humoristiske parodien "Hjelp vi flyr" i 1980. Omtale fra "DVD-anmelderen" (2006): «Det er umulig å ikke tenke på "Airplane" eller "Hjelp vi flyr" filmene når denne ruller over skjermen. Parodifilmene som til de grader latterliggjorde de originale katastrofefilmene den gangen. Det skulle jo bare mangle også, for her er det mye å sette fingeren på hva gjelder realisme og historie.». Ble nominert til en Golden Globe for «Most Promising Newcomer – Female» (Helen Reddy) Rumi. Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk: مولانا جلال بلخی الدین محمد رومی, tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) (født 30. september 1207 i Balkh i Afghanistan, død 17. desember 1273 i Konya i Tyrkia) var en persisk dikter, jurist, mystiker og teolog. Hans tilhengere stiftet den sufistiske Mevlevi-ordenen, kjent som "De dansende dervisjer". Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er "Masnavi-ye ma'navi", en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» ("qorân dar zabân-e pahlavi"). Tilnavnet "Moulana" (også "Moulavi") betyr «vår herre»; "Jalal" betyr «majestet» og "Din" betyr «religion». Suffikset "Rumi" henviser til den romerske kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i Anatolia som hadde vært en del av det bysantiske keiserriket to århundrer tidligere. Liv. Shams-e Tabriz framstilt i et maleri fra tidlig 1500-tallet i en bok med Rumis dikt dedikert til Shams Fødebyen Balkh ligger i dagens Afghanistan, men var den gangen by i Persia. Han døde i Konya, i seldsjukkenes rike i dagens Tyrkia, hvor han også tilbragte det meste av sitt liv. Hans fødested og morsmål tyder på en persisk bakgrunn. Faren var Baha'od-din Valad, en teolog, jurist og mystiker fra Balkh. Faren var også kjent i sin samtid som «De lærdes sultan». Rumis mor var was Mo'mene Khatun. Da Mongolene invaderte Sentral-Asia en gang mellom 1215 og 1220, måtte hele Rumis familie flykte vestover, sammen med en gruppe av farens disipler. På vei til Anatolia møtte Rumi en av de mest kjente persiske poeter og mystikere, Farid al-Din Attar, i byen Nishapur. Attar skal angivelig ha fornemmet Rumis åndelige evner. Etter pilegrimsreise til Mekka og et kort opphold i Bagdad slo familien seg ned i Karaman. Her ble han, 18 år gammel, giftet bort til Gevher Hatun. De fikk to sønner: Sultan Valad og Ala'ed-din Jalabi. Da hustruen døde, giftet han seg på nytt og fikk sønnen Amir 'Alem Jalabi og datteren Maleke Khatun. I 1229 skal Baha al-Din ha blitt invitert av herskeren i Anatolia, 'Ala'ed-din Kay-Qobad, til å komme til Konya for å være lærer og leder for en madrassa (religiøs skole) kalt "Altin Aba". da han døde, overtok Rumi denne oppgaven i en alder av 25 år. Han fikk fortsatt opplæring i farens religiøse læresetninger av en av farens studenter, Sayyed Burhan ud-Din-e Muhaqqiq. I ni år praktiserte Rumi sufisme som en disippel av Burhan ud-Din fram til denne døde i 1240-1. Da begynte Rumis mer offisielle og utadvendte rolle, som den læreren som prekte i moskeen i Konya og som lærer i Madrassaen. Rumi reiste i løpet av denne perioden til Damaskus og skal ha tilbrakt fire år der. Rumi fant en sjelevenn da han møtte dervisjen Shamsod-din Tabrizi ("Shams fra Tabriz") den 29. november 1244. Vennskapet forløste Rumis lyriske forfatterskap, og han skrev en rekke kjærlighetsdikt i ghazal-sjangeren. Vennskapet vakte uro og sjalusi, og Shams forlot Konya i 1246 og på ny i 1248, da han antagelig ble drept. Rumis første samling med dikt, "Divân-e Shams", er tilegnet vennen. Rumi døde 17. desember 1273 i Konya. Han ble gravlagt ved siden av faren i en praktfull hellig grav, Museet "Yeşil Türbe" («Grønt gravsted») ble reist over graven. Lære. Det gjennomgående temaet i tenkningen hans, er som for andre sufistiske tenkere i den persiske tradisjonen, er læren om Tawhīd (enhet) og fellesskap med en kjærlig Gud, som mennesket hadde blitt adskilt fra, samt lengselen og trangen til å bli gjenforent med Gud som tilværelsens rot og opprinnelse. Rumis lære baserer seg på at kjærlighet er Universets hovedkraft. Unverset er en «harmonisk helhet» hvor hver enkelt bestanddel står i et kjærlighetsforhold til hverandre, og denne kjærligheten gjengjeldes helt og fullstendig av Gud og bare gjennom hans kjærlighet kan liv eksistere. Mennesket er en del av denne harmoniske helheten, men kan oppnå denne harmonien mellom seg selv og universet når det lærer å elske Gud. Sin kjærlighet til Gud kan en oppnå ikke bare når man har lært seg å elske sine medmennesker, men elske alt alt i Guds skaperverk. Det å komme nær Guds kjærlighet er sentralt i denne læren, slik det er for det meste innen Sufismen, og oppfylle dette mens man lever. En viktig årsak for Rumis berømmelse, er hans dyktighet og evne til å uttrykke denne læren gjennom poesi på en uovertruffen vakker måte. Han beskriver disse sterke følelsene på en treffende og presis måte, både når det gjelder gleden ved å komme nærmere Gud, hvordan man gjennom troen kan arbeide seg nærmere Gud. Som andre mystikere benevner han Gud som den «elskede» og den menneskelige sjel som er på søken etter Gud, som den «elskende». Ettermæle. Rumis liv er nedtegnet i Shams ud-Din Ahmad Aflāki's "Manākib ul-Ārifīn", som ble skrevet mellom 1318 og 1353. Etter hans død grunnla tilhengerne "Mevlevi-ordenen", også kjent som "De dansende dervisjer", som fremfører sin tilbedelse, eller "Dhikr" gjennom dans og musikk, kalt "sema". Denne tilbedelsesformen er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Rumi er viktig i omformingen og møtet mellom nasjonale og etniske grenser og skillelinjer. Gjennom århundrene har han hatt en betydelig innflytelse på persisk litteratur, så vel som urdisk og tyrkisk litteratur. Hans diktning er blitt oversatt til en rekke av verdens viktigste språk. Rumi er blitt lest og beundret av intellektuelle, forfattere og tenkere gjennom århundrene, og blant andre pave Johannes XXIII uttalte i 1958: «I den katolske kirkes navn bøyer jeg meg i respekt for hans minne». Mahatma Gandhi henviste ofte til Rumis "Masnawi-yi ma’nawi" i sine taler og menneskelig fred og forsoning. Maleren Rembrandt, filosofen Hegel i sin filosofi og lyrikerne Emerson og Goethe var inspirert av ham. Tidsskriftet "Newsweek" beskrev ham i 1997 som «The Persian Love-Machine». Karol Szymanowski brukte hans dikt i "Symfoni nr 3 «Sangen om natten»". I 2007 ble 800-årsjubileet for hans fødsel feiret etter initiativ fra UNESCO. Nikolas Kuvung. Nikolas Kuvung (død 1217) var en norsk høvding av Giskeætten. Han spilte en viss rolle under borgerkrigstiden i Norge som tilhenger av kong Magnus Erlingsson. Nikolas var sønn av Pål Skofteson på Giske og dermed sønnesønn av korsfareren Skofte Ogmundsson. Under borgerkrigstiden var Nikolas kong Magnus Erlingssons lendmann. Etter kongens død i 1184 synes han å ha trukket seg tilbake fra det politiske liv. I stedet trådte hans sønn Pål Flida frem som en tilhenger av Skule jarl. I Magnus Erlingssons saga fortelles det at Nikolas var den som fanget Harald, sønn av Sigurd Munn og dennes kusine, Sigurd Jorsalfars datter Kristin Sigurdsdatter. Nikolas førte Harald til Bergen og utleverte ham til Erling Skakke, far til kong Magnus og Haralds stefar. Erling Skakke ønsket ikke at stesønnen Harald skulle true hans sønns krav på tronen, og lot Harald halshugge på Nordnes i Bergen. Toy Matinee. Toy Matinee var et kortvarig amerikansk pop/rock-band som eksisterte rundt 1990. Gruppa ga ut ett album med samme navn som gruppa. Musikkprodusent og keyboardist Patrick Leonard (kjent blant annet for samarbeid med Madonna) så progrockgruppa Giraffe i en musikkonkurranse i 1988, og ble imponert. Han tok kontakt med gruppas sanger, Kevin Gilbert, og sammen med studiomusikerne Brian MacLeod (trommer), Tim Pierce (gitar) og Guy Pratt (bass) dannet de gruppa Toy Matinee. Gruppa ga ut sitt eneste album i 1990. Albumet gjorde middels suksess lokalt i California, og hadde et par mindre radiohits. Etter plateutgivelsen mistet Patrick Leonard interessen for gruppa, og Kevin Gilbert måtte samle nye musikere for å turnere og promotere plata. I live-utgaven av Toy Matinee var blant annet Kevin Gilberts daværende kjæreste Sheryl Crow med, på keyboards, pluss Marc Bonilla på gitar. Gruppa turnerte i California og deltok på flere radioshow. I 1994 ga Patrick Leonard og tidligere sanger og bassist i gruppa Mr. Mister, Richard Page, ut et album under navnet «Third Matinee». Tommy Marø. Tommy Marø (født 1964) er en grønlandsk politiker (S). Hans politiske karriere startet i 1997 da han ble valgt inn i kommunestyret i Qaqortoq kommune. Her har han vært både ordfører og senere varaordfører. To år senere, i 1999, ble han første gang valgt inn på Grønlands Landsting. Fra 2005 til 2009 var han Grønlands kultur-, utdannelses-, forsknings- og kirkeminister. Gregorius Dagsson. Gregorius Dagsson (død 1161) var en norsk høvding i borgerkrigstiden. Han var sønn av Dag Eilivsson, som grunnla Gimsøy kloster, og gjennom moren var han beslektet med Giskeætten. Søsteren Baugeid var abbedisse ved klosteret. Han var en av de fremste lendmennene i sin tid, og bodde på gården Bratsberg i Grenland. Da han hadde påkalt seg kong Sigurd Munns vrede, gikk han over til kongens bror Inge Krokrygg, og ble en av dennes sterkeste støtter i de følgende urolighetene, da Inges brødre, Sigurd og Øystein Haraldsson slo seg sammen for å berøve ham hans del av riket. Gregorius vendte seg først mot Sigurd og fikk ham drept i Bergen i 1155, og da Øystein ville hevne drapet, overrumplet Gregorius ham noen år senere ved Foss i Ranrike, hvor Øystein falt. Da Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei senere tok kongsnavn, var Gregorius en av førerne for den hæren som slo ham ved Konghelle i 1159. Men da han med få menn ville angripe Håkons bønder i nærheten av Uddevalla i januar 1161, ble han drept. Liket ble gravlagt i Gimsøy kloster. Michael Andreas Barclay de Tolly. Michael Andreas Barclay de Tolly (russisk: Михаил Богданович (Михаил Андреас) Барклай-де-Толли - Mikhail Bogdanovitsj (Mikhail Andreas) Barklaj-de-Tolli) (født i Žeimelis i Litauen, død 13. mai 1818 i Insterburg i Preussen) var en russisk general og krigsminister under Napoleonskrigene. Barclay de Tolly gis æren for bruken av den brente jords taktikk ved å lokke Napoleon langt inn i Russland. Liv. Han var baltisk tysker og nedstammet fra en skotsk familie som hadde slått seg ned i Livland på 1600-tallet. Barclay de Tolly trådte tidlig inn i Den keiserlige russiske hær, som på den tiden hadde et hovedsakelig tyskspråklig offiserskorps, og han deltok i krigene mot Det osmanske rike (1788–1789), Sverige og Polen (1790 og 1794). I 1798 ble han utnevnt til oberst og i 1799 ble han befordret til generalmajor. Under Napoleonskrigene spilte Barclay de Tolly en avgjørende rolle under slaget ved Pultusk i 1806. Etter at han ble skadet i Preußisch-Eylau ble han utnevnt til generalløytnant for sin personlige tapperhet. I 1808 kommanderte han den russiske armén i Finland under Finskekrigen mot Sverige og erobret i 1809 Umeå etter en dristig marsj over den tilfrossede Bottenviken. Han ble utnevnt til russisk krigsminister i 1810 og beholdt denne ministerposten til 1813. I 1812 fikk han overkommandoen for alle russiske arméer som deltok i krigen mot Napoleon. Russiske nasjonalister var imidlertid skeptiske til utnevnelsen, og etter nederlaget ved Smolensk valgte han å trekke seg og inntok en mindre viktig stilling under Kutusows overkommando. Han deltok i slaget ved Borodino, men forlot så arméen. I 1813 trådte han på nytt inn i arméen og deltok i befrielseskrigene. Etter slaget ved Bautzen ble han igjen utnevnt til russisk øverstkommanderende, og han ledet den russiske arméen under folkeslaget ved Leipzig samme år. Han var også øverstkommanderende under russernes marsj mot Frankrike i 1814. Etter at krigshandlingene tok slutt ble Barclay de Tolly utnevnt til fyrste og trakk seg tilbake til Livland, hans kones fødeegn. Han døde i nærheten av Insterburg i Preussen den 13. mai 1818. Hans mausoleum i den nå estiske byen Jõgeveste eksisterer fremdeles. Han er også æret med en byste i det tyske nasjonalmonumentet Walhalla. Det står også en byste av ham ved en plass oppkalt etter ham i den estiske byen Tartu (Dorpat). I 1913 oppførte byen Riga en fem meter høy rytterstatue av ham, men denne gikk tapt allerede i 1915, da den ble evakuert med skip under første verdenskrig og skipet ble senket i Rigabukten. I 2002 ble statuen rekonstruert og gjenoppført på sin originale sokkel. Ettersom hans etterslekt døde ut på sverdsiden på slutten av 1800-tallet, ble fyrstetittelen overført til hans søsters familie (Barclay de Tolly-Weymarn). Assassin's Creed. "Assassin's Creed" er et action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft den 15. november 2007 til Xbox 360 og PlayStation 3. En «collector's edition» ble utgitt i Nord-Amerika for PlayStation 3 og Xbox 360. PC-versjonen for Microsoft Windows ble gitt ut i april 2008. Året er 2012 og bartenderen Desmond Miles har blitt bortført av et firma som bedriver genetisk minne-forskning. Firmaet bruker en «Animus» for å se inn i fortiden til personen som ligger i animusen-maskinen. Maskinen går inn i minner som er lagret i kroppens DNA. Spilleren styrer Desmond Miles, etterkommer av snikmorderen Altaïr Ibn la-Ahad ("Sønn av ingen mann"), medlem av "Assassinersekten". Spilleren blir tatt tilbake til tiden under det tredje korstoget i år 1191, hvor Altaïr har fått i oppdrag å stjele "Edens Eple" fra Tempelridderne, en gjenstand hvis kraft er ukjent, men som blant annet kan framkalle illusjoner. Etterhvert som historien utspiller seg lærer man at firmaets egentlige hensikt ikke er genetisk minne-forskning, men å finne ut hvor "Edens Eple" befinner seg i vår tid, ved å bruke Desmond Miles' minne. Spillmekanismer. Når man gjenopplever minnene til Altaïr kan man bestige omtrent alle bygninger, med forutsetning at det ikke er fysisk umulig. Når man klatrer opp på en bygning vil folk i området oppdage deg, og vil i noen tilfeller tilkalle vakter i nærheten. Bestigning av bygninger hvor vakter patruljerer vil resultere i at de muntlig advarer deg, og angriper deg om du ikke forlater hustaket, og et emblem på skjermen vil blinke rødt, som betyr at du er ettersøkt. Dette gir en effekt som resulterer i at vakter som på nytt oppdager deg vil angripe deg uten advarsel. Denne oppmerksomheten blir man kvitt om man klarer å sno seg unna i de befolkede byene, eller å gjemme seg i folkemasser eller høystakker. Eksempelvis når man går igjennom en folkegruppe vil ikke disse reagere, med mindre du løper, knuffer, eller dytter unna. Derimot hvis du kaster en person/vakt i bakken vil spilleren få stor oppmerksomhet. Produsentene laget spillet slik at byene fremstår nærmest historisk korrekt slik de var i 1191. De ni historiske figurene, som er dine snikmord-mål, var virkelige mennesker som døde eller forsvant i tidsperioder før, i, og etter 1191, skjønt ukjent om de faktisk ble drept av en snikmorder. Du vil få muligheten til å klatre på nesten alt, det vil si at det å utforske områder er mye større enn mange andre sammenlignbare spill. Kontrollen av spillfiguren er annerledes enn i mange andre spill. Knappene vil i grove trekk ha sammenheng med Altaïr sin kropp. Eksempelvis når man springer mot en vegg og trykker på den laveste knappen på spillkontrolleren vil Altaïr hoppe opp mot veggen, fordi den laveste knappen tilsvarer føttene hans. Hvis man også trykker på knappen for «arm» (uten «våpen») vil Altaïr gripe tak i veggen. En bestemt ny «snikmodus» er med i "Assassin's Creed". Denne kalles for «Social Stealth» — det vil si å gå i ett med en folkegruppe for å se ut som en av dem. Alternativt kan man sette seg på benker ved siden av andre rolige beboere, eller hoppe inn i traller med høy eller høystakker, for å unngå forfølgelse eller uønsket oppmkersomhet. Spillprodusenten Ubisoft har uttalt at "Assassin's Creed" er en del av en trilogi. Ubisoft bekrefter at spilleren skal få muligheten til å kjempe kamper mot de historiske tempelridderne. Våpen. Altaïr har fem våpen til disposisjon: et sverd, dolk, skjult kniv, kastekniver og knyttnevene. Altaïrs beste våpen (til oppdragene) er hans skjulte kniv som er festet til den ene armen, og som skyves ut i høy hastighet i nær-snikmord eller generell nærkamp. Altaïr og resten av snikmorder-broderskapet har med vilje fjernet ringefinger på venstre hånd, for at denne skjulte kniven ikke skal treffe fingeren. Denne blir brukt for ikke å vekke mistanke hos dine omgivelser, og er et våpen du bare trenger å bruke en gang på hver person, med forutsetningen at målet ditt ikke har oppdaget ditt nærvær. Blir du oppdaget resulterer det i at målet vil hindre mordet og kalle på vakter i nærheten. Ubisoft uttalte at jo lenger ut i spillet du kommer, og jo høyere grad Altaïr kommer i vil man få tilgang til nytt utstyr; bl.a bedre sverd, forbedret dolk, flere kastekniver, bedre hansker og støvler osv. Når hansker og støvler forbedrer seg vil også Altaïrs evne til å klatre forbedre seg. Handling. Historien er satt til året 1191, under tredje korstoget. To hærstyrker utkjemper en krig, de europeiske korsfarerne assistert av Tempelridderne i kampen mot de de arabiske Sarasenere. Det hellige land faller fra hverandre. Broderskappet av assassiner forsøker å stoppe det tredje korstoget, uten å ha valgt en bestemt side i konflikten. Hovedpersonen (Altaïr/Spilleren), vil ha makten til å påvirke historien som vi kjenner den. Kristne europeiske riddere kommer for å krige mot de muslimske rikene som hadde kontroll over Palestina. Du spiller snikmorderen, Altaïr (arabisk for «flygeren») som er et medlem av et broderskap av assassiner, inspirert av de historiske Hashshashin. Målet ditt er å stoppe krigføringen og urettferdigheten ved hjelp av alle tilgjengelige midler som en snikmorder har. For hvert hovedmål du dreper finner man ut at det er noe mer enn bare korstoget som er på gang, og du vil få muligheten til å reise igjennom tre store byer: Jerusalem, Damaskus og Acre. Historien starter med at Altaïr er en mester i sitt arbeid og er på den høyeste graden innenfor sitt snikmorder-broderskap, og er blitt sendt ut på et oppdrag med to medhjelpere. På forløperen til historien prøve Altaïr å drepe brorskapets største fiende, tempelriddergeneralen Robert de Sable, når Altaïrs egentlige oppdrag bare gikk ut på å hente en skatt fra Salomons Tempel. Han mislykkes, noe som resulterer i at en av medhjelperne blir drept og den andre hardt skadet. Ettersom de Sable kaster deg ut av tempelets hovedkammer, raser store deler sammen og de to medhjelperne blir fanget med de Sable og hans medhjelpere. Den ene medhjelperen som overlevde vil senere i historien dukke opp som daglig leder av skjulte snikmorder-byrå i de forskjellige byene, hvor du merker at han mistet den ene hånden i overfallet mot de Sable. Siden oppdraget mislykkes blir brorskapets øverste leder Al Mualim vred og han degraderer Altaïr til den laveste graden i broderskapet. Al Mualim, lederen av broderskapet, gir Altaïr sjansen til å arbeide seg tilbake til sin grad i broderskapet. Altaïr må reise igjennom Det hellige land for å drepe ni kjente personer som startet det tredje korstoget. Hver person har sine egne kunnskaper og teknikker for å forsvare seg mot et attentat, så man må aldri undervurdere dem. Astennu. Astennu (også stavet Asten, Isten, Astes, og Isdes) er i egyptisk mytologi framstilt som en bavian tilknyttet Thoth. Han var en av fire bavianer som sto rundt ildsjøen ved dommenes sted i Duat, og følgelig knyttet til Utennu. Han opptrer i trolldom 17 i "Dødeboken". Renin-angiotensin-alsosteron-systemet. Renin-angiotensin-aldosteron-systemet er svært viktig i blodtrykksreguleringen og for salt- og vannreguleringen i kroppen. Prosessen foregår i nyrene. Renin er et enzym som produseres, lagres og frigjøres av det såkalte jukstaglomerulære apparat. (Benevnes også juxtaglomerulære apparat. Juxta = nær) Dette er glatte muskelceller som ligger i arterioleveggen til den afferente (tilførende) ateriolen i glomerulus (nefronets kapillærnøste). Renin spalter et protein kalt angiotensinogen til angiotensin I. Angiotensin-converting enzyme (ACE) fra lungene omdanner angiotensin I (AI) til angiotensin II (AII). Sistnevnte virker karsammentrekkende, stimulerer binyrebarken til dannelse og utskillelse av aldosteron, og framkaller tørste. Aldosteron gir økt reabsorpsjon av natrium og dermed også vann, noe som er med på å opprettholde blodtrykket. Renin igangsetter derfor kjedereaksjoner som kan gi økt blodvolum og økt blodtrykk. Renin-utskilleslen reguleres av blodtrykk (ved blodtrykksfall), natriumskonsentrasjon (når den synker) og sympatiske nerver (ved sympatisk stimulering). Dykkermaske. En dykkermaske er en del av dykkerutstyret, en maske som lar apparatdykkere, fridykkere og snorklere se klart under vann. Lyset blir bøyd annerledes i vann enn i luft og øyet klarer ikke å fokusere skikkelig dersom det er i direkte kontakt med vann. En dykkermaske skaper et luftrom foran øynene som gjør dem istand til å fokusere riktig. Konstruksjon. Dykkemasker har plater av herdet glass foran øynene. Disse holdes på plass av en plastramme. Rundt plastrammen er det en tetning (maskeskjørt) av silikon eller gummi som tetter mot ansiktet. På enkle og billige modeller kan platene foran øynene være av et plastmateriale og maskeskjørtet av PVC. Masken har også en maskstropp som går rundt hodet og holder den på plass. Masker som skal brukes til dykking må også han en neselomme som gjør det mulig å tilføre luft i masken via nesen. Dette for å utligne undertrykket som oppstår i masken når trykket rundt øker. Gunnar Stensland. Gunnar Stensland (født 11. januar 1922, død 24. november 2011) var en fotballspiller som spilte for Ålgård og Viking. Han fikk 58 kamper og scoret to mål for Viking fra 1947 til 1950. I tiden for Viking var han med i cupfinaletapet for Skeid i 1947. Senere fikk han to kamper for FC Nancy i Frankrike, forgjengeren til AS Nancy. Han var trener for Viking 1951-52, Ålgård i 1956 og Stålkameratene i Mo i Rana i 1965. Kvammen. Kvammen er ei bygd i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på sørsiden av Førdefjorden. Riksvei 609 går forbi bygda. Sigurd Ravndal. Sigurd Ravndal (født 2. august 1922, død 23. april 2008) var en fotballspiller som spilte for Ålgård og Viking. Han fikk 31 kamper og scoret ni mål for Viking fra 1950 til 1951. I tillegg fikk han 11 kamper og scoret fem mål for Ålgård i Hovedserien før overgangen til Viking. Hell–Sunnanbanen. Hell-Sunnanbanen på kart fra 1914 Hell–Sunnanbanen er et gammelt navn på første del av Nordlandsbanen, strekningen mellom Hell i Stjørdal og Sunnan i Steinkjer. Banen ble åpnet fram til Levanger i 1902, og fram til Sunnan i 1905. Fra 1905 til 1926 var Sunnan endestasjon på Nordlandsbanen, på grunn av uenighet på Innherred om hvor man skulle legge den nye traséen. De to alternativene var Namsos og Snåsa, og til slutt ble Snåsa valgt, mens man anla Namsosbanen som et sidespor fra Grong. Maske Gruppen. Maske Gruppen AS er et av norges største grossistselskaper innenfor sin bransje. Selskapet ble dannet etter en fusjon mellom de to selskapene Julius Maske AS og S-Gruppen AS i 2006. Maske Gruppen har sitt hovedkontor i Trondheim og leverer et bredt sortiment forbruksartikler til kunder i hele Norge fra hovedlagere på Vinterbro og i Trondheim, samt støttelager på Sandane. I tillegg til avdelings-/salgskontorer har Maske også butikk-konseptet Maske Marked. For å kunne tilby markedet et bredt og dekkende sortiment, eier Maske Gruppen også datterselskapene Maske Emballasjefabrikk AS, Senter for Sykepleieservice AS, MediNor AS, Datarekvisita Norge AS og Provant AS. Ilse Steppat. Ilse Paula Steppat (født 11. november 1917 i Wuppertal, død 21. desember 1969 i Vest-Berlin) var en tysk teater- og filmskuespillerinne. Hun ble høsten 1933 engasjert ved byteateret i Rheydt. Senere fulgte engasjementer i Düsseldorf, Osnabrück og Oldenburg. I 1937 ble hun knyttet til Volksbühne Berlin. Hun var senere også engasjert ved Altes Theater i Leipzig. I 1947 fikk hun en viktig filmrolle i "Ehe im Schatten", om skuespilleren Joachim Gottschalks skjebne. På 1960-tallet spilte Ilse Steppat overveiende i filmatiseringer av Edgar Wallaces verker, som har lang tradisjon i Tyskland (bl.a. "Die Gruft mit dem Rätselschloss", "Der unheimliche Mönch" og "Die blaue Hand"). Hennes eneste engelskspråklige film var James Bond-filmen "On Her Majesty's Secret Service" fra 1969, der hun spilte «Blofelds» sveitsiske håndlanger «Fräulein Bunt». Hun døde tre dager etter filmens première i Tyskland av hjerteinfarkt. Ilse Steppat er begravet på Waldfriedhof Dahlem i Berlin. Hennes livsledsager var regissøren Max Nosseck. Eksterne lenker. Steppat, Ilse Steppat, Ilse Steppat, Ilse Joachim Gottschalk. Gravminnet over Joachim og Meta Gottschalk Joachim Gottschalk (født 10. april 1904 i Calau, død 6. november 1941 i Berlin) var en tysk skuespiller. Liv. Han gikk på skole i Cottbus og fikk der sin første undervisning i skuespill. Senere ble han engasjert ved det württembergske folketeateret i Stuttgart, og ble der kjent med sin senere kone, den jødiske skuespillerinnen Meta Wolff. De giftet seg i 1931 og i februar 1933 ble sønnen Michael født. Etter Hitlers maktovertagelse fikk hans kone yrkesforbud, og Gottschalk fikk bare fortsette sin skuespillerkarrière dersom han holdt familiesituasjonen hemmelig. I 1938 innledet han sin filmkarrière i UFA og hans teateropptredener i Berlin gjorde ham til en av hovedstadens mest populære skuespillere. Etter krigsutbruddet økte propagandaministerens press for å få ham til å skille seg fra sin kone, men Gottschalk nektet. I 1941 kom beskjeden om at hans kone og sønn ville bli deportert til ghettoen i Theresienstadt. Joachim Gottschalks søknad om også å bli deportert sammen med sin familie ble avvist. Da de ikke så noen annen utvei begikk han, hans kone og sønn selvmord. Bare svært modige kolleger deltok i bisettelsen, bl.a. Brigitte Horney, Gustav Knuth, Hans Brausewetter, Werner Hinz og Wolfgang Liebeneiner. Fem år senere laget Kurt Maetzig filmen "Ehe im Schatten", som var inspirert av Gottschalks skjebne. Filmen bygget på Hans Schweikarts novelle "Es wird schon nicht so schlimm". Joachim Gottschalk var onkel til skuespillerinnen Ingrid Andree. Graven til Joachim Gottschalk og hans familie befinner seg på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Stahnsdorf ved Berlin. Eksterne lenker. Gottschalk, Joachim Gottschalk, Joachim Gottschalk, Joachim Terje Kalheim. Terje Kalheim (født 21. september 1952) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet, og er ansatt i LOs internasjonale avdeling. Han tilhørte Sosialistisk Venstreparti (SV) og var byråd for kultur og byutvikling i Oslo 30. september 1992 til 25. oktober 1995, i SV-Ap-byrådet som ble ledet av Rune Gerhardsen. I sin tid i byrådet var han blant annet ansvarlig for avtalen mellom Oslo kommune og Blitz-huset som ble forhandlet frem i 1994. Han jobbet i Oslo Sporveier, hvor han også var fagforeningsleder. På slutten av 1980-tallet var han styremedlem i den EU-kritiske organisasjonen Opplysningsutvalget om Norge og EF. I november 1990 ble han valgt til nestleder i Nei til EF. 19. september 1991 publiserte "Vårt Land" et intervju med ham som sjokkerte deler av organsisasjonen. Han mente det ville være vanskelig for Norge å stå utenfor om Finland og Sverige ble med. Han kritiserte også Senterpartiets argumentasjon: «Ingenting er enklere enn å gjøre som Anne Enger Lahnstein: Reise land og strand rundt og trekke EFs meninger og holdniger etter hårene. Det gir mange stemmer, men kan også representere en naiv overforenkling av EFs politikk.» Flere lokallagsledere mente Kalheim måtte trekke seg som nestleder, men han fikk også støtte fra flere, blant annet SV-politikerne Raymond Johansen, Paul Chaffey og Berge Furre. "Aftenposten" rapporterte om en «isfront» mellom nestlederen og leder Kristen Nygaard. Etter at Kalheim ble byråd i Oslo trakk han seg som nestleder i oktober 1991. Byrådene Kalheim og Raymond Johansen meldte seg etter valgnederlaget i 1995 ut av SV og inn i Arbeiderpartiet, etter at de under EU-kampen hadde markert seg som EU-tilhengere og ikke fått renominasjon på sikker plass til bystyret for Oslo SV. Han er sønn av fagforeningsmannen og EF-motstanderen Ragnar Kalheim, som i sin tid meldte overgang fra Arbeiderpartiet og ble en av frontfigurene i dannelsen av SV inntil sin død i 1974. Brårud. Brårud er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger fem kilometer vest for Kampå og 15,5 kilometer nordvest for kommunesenteret Årnes. Vormsund ligger ti kilometer sørøst for Brårud. Innbyggerne sokner til Fenstad kirke i Nes prestegjeld. Svanfossen går mellom Brårud og Kampå. Brårud hadde også en grunnskole, "Brårud skole", med undervisning fra 1. til 7. klasse. Skolen ble bygd i 1975. Gaute Engstrøm. Gaute Engstrøm (født 18. november 1959) er en norsk fotballspiller som spilte for Ålgård FK og Bryne. Han fikk 109 kamper og scoret åtte mål for Bryne. Ehe im Schatten. "Ehe im Schatten" («Ekteskap i skyggene») er en tysk dramafilm av Kurt Maetzig fra 1947. Filmen var Maetzigs filmdebut, og bygget på skuespilleren Joachim Gottschalk og hans families tragiske skjebne. Filmen ble produsert av DEFA, men høstet også stor anerkjennelse i vest. Handling. Hans Wieland, en ung skuespiller, nekter å skille seg fra sin jødiske kone Elisabeth under det nasjonalsosialistiske styret. Han står hver kveld på scenen, mens kona har yrkesforbud. En dag, under krigen, tar han henne med til en première. Der blir hun lagt merke til, og han får valget mellom å skille seg fra henne eller bli sendt til fronten, og får vite at hun vil bli deportert til konsenstrasjonsleir. Da de ikke ser noen annen utvei begår de selvmord sammen. Jamie Stinson. Jamie Stinson (artistnavn Astennu) er en australsk heavy metal-musiker. Artistnavnet er hentet fra et vesen i egyptisk mytologi. Han ble først lagt merke til som gitarist og låtskriver for black metal-bandet Lord Kaos fra Sydney, Australia. Bandet spilte inn både demoen «Path to My Funeral Light» og albumet "Thorns of Impurity" i 1995. Før albumet ble utgitt dro Astennu til Norge og fant at Head Not Found Records var interessert i albumet. Men de andre medlemmene i bandet bestemte seg for å bli i Australia, og "Thorns of Impurity" ble utgitt av Sydney-selskapet Warhead Records i 1996. Astennu ble i Norge og omarbeidet en del musikk han hadde skrevet for Lord Kaos til sanger for et soloprosjekt kalt Carpe Tenebrum. Det første Carpe Tenebrum-albumet, "Majestic Nothingness", hadde Astennu på alle instrumenter og med Nagash fra Dimmu Borgir og The Kovenant som vokalist. Det ble utgitt i 1997. Senere samme år ble Astennu medlem av Dimmu Borgir, slik at Shagrath kunne konsentrere seg om vokal. Astennu's første innspilling med bandet var EP-en "Godless Savage Garden" fra 1998. Han var også medlem av Nagash's andre band, The Kovenant, på samme tid, og var med på bandets album fra 1998 "Nexus Polaris". Han bidro også med enkelte gitarsoloer på albumet "Aggressor" og EP-en "Triumph of the Blasphemer" til Nocturnal Breed, et band som også hadde med Dimmu Borgirs andre gitarist Silenoz. Carpe Tenebrum album nummer to, "Mirrored Hate Painting", kom ut i 1999, igjen med Nagash. Astennu's andre album med Dimmu Borgir, "Spiritual Black Dimensions" ble utgitt 1. mars samme år. Under turnéen for å støtte albumet ble Astennu sparket fra Dimmu Borgir, og han dro tilbake til Australia sist i 1999. Etter at han var tilbake i Australia, arbeidet Jamie Stinson som lydtekniker på konserter for mange band i Sydneys heavy metal-miljø, og han fungerte også som mixer, tekniker og produsent på mange album og utgivelser. I 2002 spilte han inn og utga et tredje Carpe Tenebrum-album, "Dreaded Chaotic Reign", og denne gang med seg selv som vokalist. "Dreaded Chaotic Reign" var et death metal-album mens tidligere Carpe Tenebrum-innspillinger hadde vært black metal. I mai 2003 vendte Astennu tilbake til live-opptredener med Sydney-bandet Infernal Method, som han hadde vært tekniker for i flere måneder. Tidlig neste år sluttet han og Infernal Method's trommeslager Graham Goode seg til hardcore punk-bandet Stronger Than Hate fra Newcastle, Australia, men før året var omme hadde både dette bandet og Infernal Method blitt oppløst. Etter dette har han ikke spilt live med et band, men har fortsatt å arbeide innen lydteknikk. Osmansk Egypt. Osmansk Egypt eller eyaleten Egypt (arabisk: ايالة مصر; moderne tyrkisk: "Eyalet-i Mısır") er betegnelsen på Egypt i perioden 1517–1803, da landet var erobret av Det osmanske rike. De osmanske sultanene hadde alltid slitt med å få kontroll over denne provinsen. Området forble dominert av de semiautonome mamelukkene frem til det ble erobret av Frankrike i 1798, som igjen mistet kontrollen til den albanske Muhammad Ali av Egypt og hans etterkommere. Dette gjorde at osmanerne mistet enda mer av makten i området. I 1882 invaderte Storbritannia Egypt, og landet ble et de facto protektorat av Storbritannia. Ohalo. Ohalo er et arkeologisk funnsted ved Genesaretsjøen i Nord-Israel. Ohalo II fra ca. 18 000 f.Kr. er blant de aller eldste steder med utvetydige spor etter bofast neolittisk levevis, med steinsatte runde hus, forbruk av vill-korn (hvete og bygg), og liggende kvernsteiner for maling av korn. Levesettet ved Ohalo var ikke fullverdig landbruk, men systematisk og stedfast sanking av ville korn og mer enn 100 andre plantesorter fra sjøkanten og opp til 1 000 meter over havet. Det ble drevet omfattende fiske og jakt på en rekke små og mellomstore dyr, men det er ikke funnet spor av husdyrhold. Stedet lå den gang ved en stor sjø, Lisansjøen, som dekket det som idag er Dødehavet, Genesaretsjøen og landet imellom – det vil si Jordanelva. Tidsepoken fra istidens høydepunkt, 18 000 f.Kr., til 12 000 f.Kr. kalles ofte Epipaleolittisk, og kommer forut for den natufiske eller neolittiske periode fra 12 000 f.Kr., da regulært jordbruk med bevisst og systematisk "planting" av korn og husdyrhold oppstod i Midtøsten. Ohalo er på mange måter en anakronisme. Andre steder fra samme periode vitner om et mer «primitivt» levevis med nomadisk eller sesongavhengig jeger- og sankerøkonomi. Kurt Maetzig. Kurt Maetzig (født 25. januar 1911 i Berlin, død 8. august 2012 i Bollewick-Wildkuhl) var en tysk filmregissør som virket i DDR. Han var en av DDRs mest innflytelsesrike filmregissører, og preget særlig kommuniststatens propagandafilmer. Liv og verk. Kurt Maetzig var sønn av Robert Maetzig og Marie, født Lyon. Faren drev filmkopifirmaet FEKA, og Kurt Maetzig fikk tidlig kjennskap til filmproduksjon. Han tok sin Abitur i 1930 og studerte kjemi, ingeniørvitenskap og økonomi ved Technische Hochschule München og sosiologi, psykologi og jus ved Sorbonne-universitetet i Paris. I 1935 begynte han å lage animerte reklamefilmer og tok doktorgraden i München med avhandlingen "Das Rechnungswesen einer Film-Kopieranstalt". På grunn av hans mors jødiske avstamning – moren begikk senere selvmord – fikk han fra 1937 ikke arbeide med film. Maetzig drev et fotokjemisk laboratorium i Berlin og holdt foredrag om filmteknikk. I 1944 gikk han inn i det forbudte partiet KPD. Etter krigen deltok han i oppbygningen av filmindustrien i den sovjetiske okkupasjonssonen, det senere DDR, og hørte til medgrunnleggerne av DEFA. Han var første leder for DEFAs ukerevy "Der Augenzeuge". Han gikk inn for fornyelse av filmkunsten, og et høydepunkt i hans daværende arbeid var den anerkjente filmen "Ehe im Schatten", etter en novelle av Hans Schweikart. I 1949 deltok han på filmfestivalen i Cannes med filmen "Die Buntkarierten". Maetzig fikk fikk DDRs nasjonalpris seks ganger. I 1950 ble han medlem av Deutsche Akademie der Künste og i 1955 ble han professor i filmregi og direktør for Deutsche Hochschule für Filmkunst Potsdam-Babelsberg (frem til 1964) og 1956 ble han formann for foreningen av filmklubber i DDR. Hans film "Das Kaninchen bin ich" (1965), etter en roman av Manfred Bieler, fikk visningsforbud. Maetzig forholdt seg likevel regimekonform i resten av sitt virke. Han ble i 1973 president for det sentrale utvalget for filmklubbet i DDRs kulturministerium. I 1981 mottok han Stern der Völkerfreundschaft og 1986 Vaterländischer Verdienstorden. Maetzig var gift fire ganger og hadde tre barn. Bergen Storsenter. Bergen Storsenter ("Busstasjonen", "Bystasjonen") er et kjøpesenter og en busstasjon i Bergen. Bergen Storsenter fungerer som byens nav og har en rekke busspor for lokalbusser, samt avganger for langdistansebusser og tilknytting til jernbanestasjonen. Bybanen går igjennom senteret. I de omtrent 70 butikkene på senteret jobber det rundt 700 ansatte. Bergen Storsenter huser et stort parkeringshus og har en korrespondanse videre rundt i sentrum med gratisbussene. Historie. Plasseringen til bystasjonen har alltid vært sted for aktivitet. Det var før i tiden stor båt og handelsaktivitet her. I 1958 var "Bergen Busstasjon" på plass og hadde fasiliteter som toalett og ventehall samt enkelte butikker. I 1984 ble stasjonen utvidet til å huse store parkeringsareal og i 1988 åpnet senteret som da het "Bystasjonen", med over 30 butikker. Senteret ble utvidet til det vi kjenner i dag som Bergen Storsenter i 1999 og sto klar med 70 butikker. Premenstruelt syndrom. Premenstruelt syndrom (PMS) (også kalt PMT eller premenstruelle spenninger) er en samling av fysiske, psykologiske og emosjonelle symptomer knyttet til kvinnens menstruasjonssyklus. De fleste kvinner i fertil alder (opp til 85 %) oppgir å ha opplevd fysiske symptomer i forbindelse med menstruasjonssyklusen, som for eksempel oppblåsthet og ømme bryster. Den medisinske definisjonen av PMS derimot, er begrenset til et regelmessig mønster av emosjonelle og fysiske symptomer som bare oppstår under lutealfasen av menstruasjonssyklusen, og som er "alvorlige nok til å påvirke kvinnens livskvalitet/virke forstyrrende inn på visse områder av livet». Disse symptomene er vanligvis forutsigbare og forekommer regelmessig i løpet av de ti siste dagene før menstruasjon. Vanligvis forsvinner symptomene enten rett før eller rett etter at menstruasjonsblødningen starter. Bare en liten prosentandel av kvinner (2 til 5 %) har betydelige premenstruelle symptomer som avviker fra det normale ubehaget som friske kvinner ofte forbinder med menstruasjonen. Kulturelt sett blir forkortelsen PMS brukt i mange land for å referere til problemer forbundet med menstruasjon, og den brukes ofte i uformelle settinger. I slike sammenhenger blir syndromet sjeldent nevnt ved sitt fulle navn, og assosiasjonene som er knyttet til referansen PMS er ofte mer omfattende enn den kliniske definisjonen av premenstruelt syndrom. Symptomer. Mer enn 200 ulike symptomer har vært forbundet med PMS, men de tre mest fremtredende er irritabilitet, spenninger og dysfori (nedstemthet). Vanlige emosjonelle og uspesifikke symptomer er stress, angst, vanskeligheter med å falle i søvn (insomni), hodepine, tretthet, humørsvingninger, økt emosjonell følsomhet, og endringer i libido. De fleste formelle definisjonene av PMS krever at emosjonelle symptomer er de viktigste plagene. Dersom det utelukkende dreier seg om fysiske symptomer knyttet til menstruasjonssyklusen, som oppblåsthet, magekramper, forstoppelse, hevelse eller ømhet i brystene, syklisk akne og ledd- eller muskelsmerter, stiller man ikke diagnosen PMS. De enkelte symptomene, og intensiteten av i disse, varierer fra kvinne til kvinne, og til og med fra syklus til syklus. De fleste kvinner som lider av premenstruelt syndrom, opplever som regel bare noen få av de mange mulige symptomene, og da i et relativt forutsigbart mønster. I typiske definisjoner av PMS, må symptomene være tilstede i løpet av ti dager umiddelbart før menstruasjonsstart, og må ikke være til stede i minst en uke mellom menstruasjonsstart og eggløsning. Selv om intensiteten av symptomene kan variere noe, krever de fleste definisjoner at en kvinnes unike kombinasjon av symptomer må være tilstede i flere suksessive sykluser. Risikofaktorer. Familiehistorien er ofte en god indikator på hvor stor sannsynligheten er for å få premenstruelt syndrom; studier viser at konkordansen (prosentvis samsvar) er to ganger høyere blant eneggede tvillinger, sammenlignet med toeggede tvillinger. Selv om forekomsten av premenstruelt syndrom er høy blant kvinner med affektive lidelser som depresjon og bipolar lidelse, er det ikke blitt klarlagt om det finnes en årsakssammenheng. B-vitaminer, særlig vitamin B6, kan også hjelpe mot PMS. Diagnostikk. For å kunne etablere et mulig mønster, kan en lege be en kvinnelig pasient om å føre en kalenderoversikt over symptomene hun har i løpet av minst to menstruasjonssykluser. Dette vil kunne bidra til å konstatere om symptomene faktisk er begrenset til den premenstruelle fasen, og om de er forutsigbare og tilbakevendende. En rekke standardiserte instrumenter/verktøy er blitt utviklet for å beskrive PMS, så som "Calendar of Premenstrual syndrome Experiences (COPE)", "Prospective Record of the Impact and Severity of Menstruation (PRISM)", og "Visual Analogue Scales (VAS)". I tillegg må andre forhold som kan være årsaker til symptomene, utelukkes. En rekke medisinske tilstander kan bli verre ved menstruasjon. Dette kalles "menstrual magnification". Dette kan lede pasienten til å tro at hun har PMS, selv om symptomene skyldes andre, underliggende tilstander, som for eksempel anemi, hypotyreose (lavt stoffskifte), spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Et viktig trekk er at disse tilstandene også kan forekomme utenfor lutealfasen. Tilstander som kan forsterkes i den premenstruelle fasen, inkluderer depresjon eller andre affektive lidelser, migrene, epilepsi og krampelidelser, utmattelse, irritabel tarm, astma og allergier. Mulige problemer i andre aspekter av det kvinnelige reproduksjonssystemet må også utelukkes. Dette kan være dysmenoré (smerter under, snarere enn før, menstrusajon), endometriose, perimenopause, og bivirkninger som følge av p-pillebruk. Årsak. Man forstår ikke fullt ut hva som forårsaker PMS. De eksakte årsakene til PMS er ikke helt og holdent kjent. Selv om PMS er knyttet til lutealfasen, viser målinger at nivået av kjønnshormoner er innenfor normalområdet. Innenfor tvillingforskning har man funnet at konkordansen av PMS er dobbelt så høy hos eneggete tvillinger som hos toeggete tvillinger, hvilket antyder muligheten for en genetisk komponent. I dagens forskning har man en teori om at interaksjonen mellom sentralnervesystemets nevrotransmittere og kjønnshormoner påvirkes. PMS antas å være knyttet til serotoninaktiviteten (en nevrotransmitter) i hjernen. Genetiske faktorer ser også ut til å spille en rolle, siden konkordansraten er to ganger høyere hos eneggete tvillinger enn den er hos toeggete tvillinger. Foreløpige undersøkelser tyder på at opptil 40 % av kvinner med symptomer på PMS har en betydelig nedgang i beta-endorfinnivået i blodserumet. Beta-endorfin er en naturlig opioid nevrotransmitter som har affinitet for og binder seg til den samme reseptoren som er tilgjengelig for heroin og andre opiater. Enkelte forskere har registrert likheter mellom PMS-symptomer og symptomer ved opiatabstinens. En rekke evolusjonære begrunnelser for syndromet har blitt foreslått. En av disse er teorien om at PMS er et epifenomen av den naturlige seleksjonen som tilfaller andre faser av den hormonelle syklusen, ved at PMS fører til «intensivering av mannlig iver ved neste fruktbare fase», og at symptomene leder kvinnen til å avvise infertile menn. "... Et partnerskap mellom en ufruktbar mann og en potensielt fruktbar kvinne vil ha en tendens til å bryte sammen, hvilket igjen vil gi anledning til å danne et nytt partnerskap." "Jo større grad av fiendtlighet fra den premenstruelle kvinnens side, desto raskere vil en fruktbar parring kunne skje." " Enhver teori måtte kunne redegjøre for hvorfor fenomenet har vedvart over betydelig evolusjonær tid, da PMS ser ut til å affisere en dyreart som bavianer også. Behandling/Håndtering. Mange typer behandlinger for PMS har blitt foreslått, inkludert endringer i kosthold eller livsstil. Ved medisinsk behandling er man primært opptatt av hormonelle inngrep og bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Prognose. PMS er generelt sett en stabil diagnose. Kvinner med PMS opplever å ha de samme symptomene med samme intensitetsgrad i slutten av hver syklus i årevis. Behandling av spesifikke symptomer hjelper som regel til å symptomene i sjakk. Selv uten behandling har symptomene en tendens til å avta hos kvinner i perimenopausen, og til å forsvinne helt ved overgangsalder. Kvinner som har PMS har en økt risiko for klinisk depresjon. Epidemiologi. Antallet kvinner som opplever PMS avhenger av hvor streng definisjonen av PMS man velger å bruke er. Mens 80 % av menstruerende kvinner har opplevd minst ett symptom som kunne tilskrives PMS, varierer anslagene for prevalens fra 3 % til 30 %. Emosjonelle symptomer som følelsesmessig ustabilitet er både mer konsistente og mer invalidiserende enn somatiske symptomer som for eksempel oppblåsthet. En kvinne vil som regel oppleve de emosjonelle symptomene som mer konsekvente og forutsigbare, mens fysiske symptomer kan komme og gå. De fleste kvinner opplever de fysiske symptomene knyttet til PMS som mindre forstyrrende enn de emosjonelle symptomene. Historie. PMS ble opprinnelig sett på som en innbilt sykdom. Når kvinner først begynte å rapportere disse symptomene, ble de ofte fortalt at det "bare var i hodet". Interessen for PMS begynte å øke etter at diagnosen ble brukt som forsvarsbevis i strafferetten i Storbritannia tidlig på 1980-tallet. Studiet av PMS ble frambrakt av mange deltakere i samfunnet. Leger og forskere studerer og behandler anerkjente medisinske tilstander. For å kunne ha en innvirkning, må eksistensen av, og betydningen av en sykdom være sosialt akseptert. Kvinner har bidratt til økt interesse for PMS og til samfunnets aksept av PMS som en sykdom. Det hevdes at kvinner er delvis ansvarlig for medikaliseringen av PMS. Ved å legitimere denne lidelsen har kvinner bidratt til den sosiale konstruksjonen av PMS som en sykdom. Det har også blitt hevdet at den offentlige debatten om PMS og PMDD (premenstruell dysforisk lidelse) ble påvirket av organisasjoner som hadde en egeninteresse i utfallet, deriblant feminister, APA (American Psychiatric Association), leger og forskere. Studiet av PMS-symptomer er ikke av ny dato. Debatten rundt definisjonen og gyldigheten av dette syndromet har en lang historie. Som nevnt over økte den offentlige oppmerksomheten rundt PMS på 1980-tallet. Frem til dette tidspunktet var det gjort lite forskning på PMS, og syndromet ble ikke sett på som et sosialt problem. Gjennom kliniske forsøk og feministenes arbeid begynte man å se på PMS i en sosial kontekst. Alternative synspunkter. Noen leger foreslår muligheten av at PMS kan være en sosialt konstruert lidelse. Tilhengere av den medisinske validiteten av PMS viser til studier av et lignende problem, premenstruell dysforisk lidelse (PMDD). Studier har vist en sammenheng mellom selvrapporterte emosjonelle plager og serotoninnivået hos kvinner med PMDD, målt med positronemisjonstomografi (PET). Behandling med SSRI har også vist en konsekvent effekt på PMDD i sammenligning med placebo. Men denne diagnosen har vært kontroversiell (ikke minst i forhold til innflytelsen fra den farmasøytiske industrien, se nedenfor), og det er på vitenskapelig grunnlag blitt satt spørsmålstegn ved om hvorvidt det kan dreie seg om en medikalisering. Men de fleste tilhengere av synet på PMS som en sosial konstruksjon bestrider ikke den medisinske statusen til PMDD. De mener snarere at PMDD og PMS ikke er relaterte i det hele tatt; PMDD er et produkt av hjernens kjemi, PMS et produkt av en hypokondrisk kultur. Mange vestlige studier av PMS baseres utelukkende på selvrapportering. Ifølge Carol Tavris, er kvinner i Vesten sosialt betinget til å forvente PMS eller i det minste vite om syndromets påståtte eksistens, og rapporterer derfor tilsvarende symptomer. Et annet syn hevder at PMS blir diagnostisert for ofte eller med urette i mange tilfeller. En rekke problemer, som kronisk depresjon, infeksjoner og utbrudd av frustrasjon, kan bli feildiagnostisert som PMS dersom de tilfeldigvis skulle oppstå samtidig med den premenstruelle perioden. Denne teorien hevder at PMS blir brukt som en forklaring på utbrudd av raseri eller sorg, også når PMS ikke er den primære årsaken. Bruken av flere ulike SSRI i behandlingen av PMS har forårsaket en del kontroverser. Produsentene av Prozac (i Norge: Fontex) begynte å markedsføre den generiske varianten fluoksetin under navnet Sarafem for behandling av PMS. Dette falt sammen med tapet av patentet på Prozac, hvilket har ført til antydninger om at motivene bak denne markedsføringen ikke bare er edle. Nylig er en p-pille ved navn drospirenon (Yaz) blitt den eneste p-pillen som er godkjent for behandling av PMDD. Markedsføringen av Yaz fokuserer på dette aspektet av medikamentet. Notitia Dignitatum. Notitia Dignitatum er et av svært få overleverte dokumenter fra den romerske statsadministrasjonen. Dokumentet lister opp de høyere embetene i den sivile og militære administrasjonen og hvilke provinser og enheter som var underlagt disse. For Østromerriket antas lista å være oppdatert fram til ca 395. I vestromerske delen har det blitt gjort endringer fram til 420-tallet. Disse senere endringene har imidlertid ikke blitt gjennomført konsekvent, dokumentet gir derfor neppe noe øyeblikksbildet for situasjonen i vest. På grunn av disse endringene antas Notitia Dignitatum å ha sitt opphav i Vestromerriket. Sexhjelpemidler. Ulike typer dildoer og vibratorer 2006 Designervibratorer og -dildoer utstilt i en sexbutikk for kvinner 2009. Sexhjelpemidler eller seksuelle hjelpemidler er apparater og utstyr for å underlette og støtte seksuell aktivitet eller for å skape eller forsterke seksuell nytelse. Visse sexhjelpemidler kan også kalles sexleketøy. Eksempler. Sexhjelpemidler kan i vid mening omfatte alt fra potensmidler til pornografi, og strengt tatt også senger, men begrepet brukes særlig om massasjeapparater, glidemidler og utstyr for onani. Også hygieniske artikler som oljer og kremer, kondomer og annet kan regnes som slike hjelpemidler. Spesialutforma sexhjelpemidler som dildoer og vibratorer, vagina- og analkuler, analplugger, penisringer og -pumper, kunstige vaginaer og sexdokker kalles ofte "sexleketøy" eller "erotisk leketøy". Pikant, sexy undertøy og kostymer med fetisjistisk ladning, som også brukes i seksuell lek, kalles vanligvis ikke sexleketøy. I flere norske og utenlandske byer finnes det spesialbutikker som selger ulike typer sexhjelpemidler. Slike butikker kalles ofte kondomerier, sexbutikker eller «sex shops» og kan også selge pornografi, klær og moroartikler til sexleker. Mange tilbyr varer mer diskret gjennom netthandel og postordresalg. Synet på seksuelle hjelpemidler har variert med synet på seksualitet. I Norge i dag er det for øvrig stor forskjell på hvordan en bedømmer menn og kvinner som bruker slike hjelpemidler. En kvinne som har en dildo, oppfattes ofte som frigjort og med et sunt forhold til sin egen kropp og nytelse. Slik sett er det et paradoks at menn med sexdokke eller «sjømannsbrud» ofte oppfattes som stakkarslige, ufine og ensomme. Panserfisker. Panserfisker er en gruppe ulkefisker. Malice in Wonderland (band). Malice In Wonderland er et rockeband fra Bergen. De har holdt det gående siden 1997, og platedebuterte i 2005 med albumet "Malice in Wonderland". Biografi. Malice In Wonderland ble startet sent på 1990-tallet av vokalist og låtskriver «Chris Wicked». Foruten bandets grunnlegger består Malice In Wonderland i dag av gitarist «Tracy Loveless», tommeslager «Ed Kelly» og bassist «Sid Silva». Deres selvtitulerte debutalbum ble utgitt på Karisma Records og Dark Essence Records i 2005 i Norge og lansert i resten av verden påfølgende år. Oppfølgeralbumet – «The Royal Brigade» – vil bli utgitt i løpet av 2012. I november 2009 ga de ut singelen «City Angel», produsert av Tim Palmer (U2, Ozzy Osbourne, Pearl Jam). I 2008 frontet Malice In Wonderland Finlands TV-aksjon med låten «Stars». Malice In Wonderland har turnert i Norge og Europa en rekke ganger i tillegg til Kina og har blant annet spilt med band som Def Leppard og fremført låter på flere kjente TV-show og produksjoner. DHG. DHG (tidligere kjent som Dødheimsgard) er et norsk metal-band, dannet i 1994. De var opprinnelig et black metal band, men med albumet "666 International" fra 1999 endret de stil til et eksperimentelt og avant-garde metal band. I 2000 forkortet de navnet til DHG. Historie. Bandet laget i 1994 sin første demo "Promo 1994". I 1995 ble bandet signert med det tyske plateselskapet Malicious Records og utgav samme år debutalbumet "Kronet til konge". I løpet av 2003 opplevde de flere utskiftinger i besetningen, hvor «Aldrahn», «Zweizz» og «Czral» forsvant. I 2006 fullførte de albumet "Supervillain Outcast", som ble gitt ut i april 2007 av Moonfog Productions og The End Records. Knurrfamilien. Knurrfamilien er en gruppe ulkefisker. En av artene er vanlig knurr. Oscar for beste animasjonsfilm. Oscar for beste animasjonsfilm (engelsk: "Academy Award for Best Animated Feature") er en prestisjefylt filmpris, som utdeles av Academy of Motion Picture Arts and Sciences, til den beste animerte spillefilm i det forrige filmår. Prisen ble for første gang utdelt for filmåret 2001, ved Oscar-utdelingen den 24. mars 2002. Kategorien ble innført på grunn av misnøyen med at den animerte suksessfilmen "Flukten fra hønsegården" ikke ble nominert for beste film i 2000. Skaperne av "Flukten fra hønsegården" vant senere en Oscar for beste animasjonsfilm i 2005 med filmen "Wallace og Gromit i Varulvkaninens forbannelse". Oscar for beste animasjonsfilm utdeles kun hvis det er minst åtte animasjonsfilmer av spillefilmslengde som i løpet av året har hatt kinopremiere i Los Angeles. Det nomineres normalt tre filmer i kategorien, men hvis det har vært mer enn femten animasjonsfilmer som har hatt kinopremiere, nomineres det fem filmer. Årstallene i nedenstående liste angir tidspunktet for filmens premiere (i California) og dermed året før selve Oscar-utdelingen Flukten fra Alcatraz. "Flukten fra Alcatraz" (originaltittel: "Escape from Alcatraz") er et amerikansk actionthriller fra 1979 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved Don Siegel. Filmen handler om en flukt fra fangeøya Alcatraz, og er basert på en bok med samme tittel, skrevet av J. Campbell Bruce i 1963. Handling. "Flukten fra Alcatraz" er filmatiseringen av historien om de eneste tre mennene som noensinne har klart å flykte fra fengslet på øya Alcatraz. I løpet av 29 år var det bare en gruppe på tre menn som klarte å bryte seg ut av det tilsynelatende rømningssikre fengselet, der også Al Capone og «Birdman» Robert Stroud var fanger. Og man har aldri hørt fra mennene siden. Eastwood spiller Frank Morris, den slue bankraneren som planla den svært detaljerte og, så vidt man vet, vellykkede flukten. «Hvis du bryter samfunnets lover, havner du i fengsel. Hvis du bryter fengslets lover, havner du på Alcatraz. Velkommen til oss. Vi skaper ikke gode borgere, men gode fanger. Ingen har noensinne rømt fra Alcatraz.» Dette er velkomsthilsenen som Morris fikk da han ankom fengslet. Filmen er spilt inn på øya Alcatraz. Ballastvann. Ballastvann er sjøvann som fylles i tanker på et skip eller plattformer for å oppnå bedre flytestabilitet. For skip skjer dette der lasten bli losset når det ikke skal tas inn ny last samme stedet. Ballastvannet blir så pumpet ut når man skal laste skipet igjen. Internasjonale regler krever at ballastvann byttes langt ute i havet, minst 150 nautiske mil fra land. Det skal også være minst 500 meter dypt vann. Økologiske konsekvenser. Ordningen fører til at store mengder sjøvann blir forflyttet. Med vannet kan det følge organismer som ikke naturlig hører hjemme i økosystemet der vannet blir pumpet ut. Et kjent eksempel er at små maneter av typen ribbemanet fulgte skip fra Amerika til Svartehavet og Det kaspiske hav på 1980-tallet. De formerte seg eksplosivt og tok nesten knekken på den lokale fiskebestanden. Den konkurrerer om samme mat som fisken, i tillegg spiser den fiskens rogn og yngel. Ballastvann ved Melkøya. I forbindelse med at Statoil eksporterer nedfrosset naturgass fra Melkøya i Hammerfest til Sør-Europa eller Amerika, må hver gasstanker pumpe ut 54 000 tonn ballastvann på Finnmarkskysten. Det er regnet ut at ettersom det kommer en ny tankbåt hver femte dag, vil det bli tømt fire millioner tonn ballastvann i havet hvert år. Miljøvernere har tatt opp saken og mener at skipene bør få renseteknologi eller at det bør etableres en ordning hvor vannet tømmes i flytende tanker. Polyommatus coridon. "Polyommatus coridon" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges Larven lever som plantespiser på "Hippocrepis comosa". Dener radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Polyommatus coridon" lever i samspill (symbiose) med maur, fra slektene "Lasius", "Plagiolepis", "Formica," "Myrmica" og "Tetramorium". Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. "Polyommatus coridon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Tidlig arabisk Egypt. Tidlig arabisk Egypt er betegnelsen på Egypt i perioden 639–1517. Det startet med en islamsk invasjon, ledet av guvernører som opptrådte på vegne av Umayyad-kalifene i Damascus, men i 747 ble umayyadenes hegemoni veltet, og makten til araberne begynte å svekke seg. Selv om Egypt formelt sett fortsatt var styrt av Abbasid-kalifatet, klarte dets herskere å danne delvis uavhengige dynastier, slik som tulunidene og ikshidene. I 969 erobret det ismailiske Shi'a Fatimid-dynastiet fra Tunisia hele Egypt og dannet hovedstaden i Kairo. Dette dynastiet varte frem til 1174, da Egypt kom under makten til Saladin-ætten (Ajubid-dynastiet), som igjen varte til 1252. Ajubidene mistet makten til tyrkiske styrker, kjent som mamelukkene. Disse hersket under kontroll av overhøyheten, Abbasid-kalifene, frem til 1517 da Egypt ble en del av Det osmanske rike. Abu Hureyra. Abu Hureyra, arkeologisk funnsted i Eufratdalen i Syria. Den eldste, såkalte Epipaleolittiske bosettingen fra 11 000 f.Kr. bærer preg av tidlig-neolittisk levesett med overgang fra jakt og sanking til landbruk. Stedet ble utgravd i to korte sesonger i 1970-årene før området ble oppdemmet og tapt for alltid (Andrew Moore et al, 2001). Innbyggerne jaktet gaselle, vill-sau og vill-geit. Opprinnelig var området fruktbart med høsting av plommer, mandeltrær, osv. Men med det kaldere klimaet i Yngre Dryas fra om lag 9 600 f.Kr., ble området tørrere og innbyggerne begynte en intensiv kultivering og bevisst dyrking av rug. Dette er det første ubestridte eksempel på overgang til dyrkingsjordbruk. Befolkningen bodde i runde steinhus, den hustypen som i Midtøsten er dokumentert allerede fra Ohalo i Nord-Israel fra 18 000 f.Kr. Stedet ble forlatt utover i Yngre Dryas, som var en global kuldeperiode som oppstod da isen på Labrador-halvøya smeltet og iskaldt brevann rant ut i Nord-Atlanteren. Kanskje dro befolkningen 50 km over til andre siden av elven og grunnla Tell Mureybit, som nå bosettes. Under den regionale befolkningsveksten fra ca. 8 800 f.Kr. ble Abu Hureyra igjen bosatt, som en umiskjennelig neoliottisk jordbruks-landsby med firkantede mursteins-hus av betydelig størrelse, trolig med flere tusen innbyggere. Innbyggerne drev nå et bredt jordbruk med rug, hvete og bygg, og holdt etter hvert sau som husdyr. Det ble jaktet gaselle, men dette avtok brått og vitner om overbeskatningen som etter hvert utryddet gaselle i Mesopotamia og siden i resten av Midtøsten. Det nye bosettingslaget var befolket i om lag 2 000 år. Flukten til Athena. "Flukten til Athena" (originaltittel: "Escape to Athena") er en britisk krigs- og eventyr-film fra 1979 regissert av George P. Cosmatos. Hovedrollene innehaes av Roger Moore, Telly Savalas og David Niven. Handling. Major Otto Hecht (Roger Moore) er en tysk offiser som ikke er lidenskaplig tilhenger av nazismen. Han er øverste ansvarlig for en fangeleir på en gresk øy under den andre verdenskrig. Fangene planlegger en flukt sammen med greske partisaner ledet av Zeno (Telly Savalas). Krigsfangenes rømningsplaner har ikke kun oppstått fordi de er så misfornøyd med livet bak piggtråd, men mest på grunn av gjemte kunstskatter som skal befinne seg i et kloster som nazistene okkuperer på øya. Aqua Appia. Oversiktskart med akvedukten markert i rødt. Aqua Appia var den første romerske akvedukten. Den ble bygget i 312 f.Kr. av Appius Claudius Caecus, den romerske censoren som også bygde den viktige veien Via Appia. Dens kilde, som ifølge Frontinus ble anslått å ligge omtrent 780 romerske steg unna via Palestrina, ble angivelig skapt av Caius Plautius Venox. Aqua Appia strakk seg 16.4 km inn til byen Roma, gjennom Porta Maggiore, og rant ut i Forum Boarium, like ved Porta Trigemina. Omtrent hele dens lengde var under bakken, noe som var nødvendig på grunn av høydeforskjellene på dens kilde og utløp, og førte også til beskyttelse fra angrep under samnitterkrigene som pågikk under byggingen. Totalt falt den bare 10 meter over hele sin lengde, noe som gjorde den til bemerkelsesverdig ingeniørkunst på den tiden. Frontinus regnet på at akvedukten kunne levere 73,000 kubikkmeter med vann til Roma hver dag. Eris (gudinne). Eris i gresk mytologi er splidens gudinne, og er en personifisering av tvisten og striden. Eris var opphav til den trojanske krigen. Under bryllupet mellon Peleus og Thetis kastet Eris inn et eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athena. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zeus utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne. For enhver pris. "For enhver pris" (originaltittel: "Hustle") er en amerikansk krim-drama-thriller fra 1975 med Burt Reynolds i hovedrollen. Regi er ved Robert Aldrich. Handling. Phil Gaines (Reynolds) er en hardbarket og desillusjonert politietterforsker i Los Angeles som trekkes inn i et mørkt og komplisert puslespill under etterforskningen av dødsfallet til en ung jente som tilsynelatende døde av en overdose. Saken blir ytterligere komplisert av hans forhold til den prostituerte Nicole (Catherine Deneuve), som viser seg å ha en farlig forbindelse til saken da en av hennes mektigste kunder (Eddie Albert) seiler opp som den hovedmistenkte. I tillegg til dette skaper offerets ustabile far (Ben Johnson) trøbbel for Gaines etterforskning ved å iverksette sin egen jakt på sannheten. Om filmen. En av de tidlige filmene med Burt Reynolds. İnönü Stadyumu. Beşiktaş İnönü Stadyumu er et fotballstadion i den tyrkiske byen Istanbul og hjemmebane for fotballklubben Beşiktaş. Stadionet har sin beliggenhet ved Dolmabahçe, i nærheten til Dolmabahçepalasset i distriktet Beşiktaş på den Europeiske siden av Istanbul. Stadionanlegget har en tilskuerkapasitet på 32 145 tilskuere, hvor samtlige er sitteplasser. İnönü Stadyumu ble tegnet av den italienske arkitekten Paolo Vietti Violi i samarbeid med de tyrkiske arkitektene Şinasi Şahingiray og Fazıl Aysu. Stadionet, som tidligere het "Dolmabahçe Stadium" på grunn av sin nærhet til Dolmabahçepalasset, ble innviet den 19. mai 1947 av den tyrkiske presidenten Ismet Inönü og Lütfi Kırdar, som var guvernør av Istanbul. Det første målet på İnönü Stadyumu ble skåret av Süleyman Seba, som senere ble en populær styreformann for klubben på 1980– og 1990-tallet. I følge fotballegenden Pelé har İnönü Stadyumu den flotteste utsikten av alle stadionanlegg i verden, og definitivt det flotteste stadionanlegget i Europa. Sittende på tribunen på dette stadionet kan man se Bosporos, Dolmabahçepalasset, klokketårnet i Dolmabahçe, moskéen i Dolmabahçe og Kız Kulesi. Det er det eneste stadionet i verden hvor man kan se de to kontinentene Europa og Asia, som er separert av Bosporos. Det er også kjent for å ha vært vertskap for Michael Jackson and Madonna under deres konserter i 1993. Frikjent til døden. "Frikjent til døden" (originaltittel: "The Star Chamber") er en amerikansk krim-thriller fra 1983 med Michael Douglas i hovedrollen. Regien er ved Peter Hyams. Handling. Steven R. Hardin (Douglas) er en ung og lovende lagdommer som ser seg lei på alle morderne som frikjennes grunnet smutthull i loven. Etterhvert som hans frustrasjon øker blir han lokket inn i en gruppe bestående av eldre kollegaer som har erfart det samme, men som har gjort noe med det. En hemmelig gruppe som opptrer både som dommer, jury og bøddel. Men etter en stund melder tvilen seg hos Hardin. Steaua București. FK Steaua București er en rumensk fotballklubb i București. Klubben ble grunnlagt i 1947 som ASA București ("Asociația Sportivă a Armatei" – norsk: Arméens sportsforening) og har hatt flere ulike navn til 1961, da klubben tok det nåværende navnet "Steaua", som på norsk betyr stjernen. Steaua București var det første østeuropeiske laget som vant Serievinnercupen, i det som i dag heter Mesterligaen. Laget fortsatte etter dette sin fremgang i Europa og har siden dominert i den hjemlige ligaen samt knyttet til seg en stor andel rumenske toppspillere. Kollektivtransport i Oslo. Jernbane. Jernbanenettet og stasjonene er eid av Jernbaneverket. NSB Lokaltog har 8 ruter i regionen, og betjener alle stasjoner med et rutetilbud. Trikkelinjer. Deler trase med andre kjøretøy enn sporvogner. Reidar Th. Christiansen. Reidar Thoralf Christiansen (født i Nes på Øvre Romerike 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var arkivar ved Norsk Folkeminnesamling (NFS) og professor i folkeminneforskning (senere folkloristikk) ved Universitetet i Oslo. En teolog konverterer til folkloristikken. Reidar Thoralf Christiansen var sønn av sokneprest Olof Martinius Christiansen (f. 23. oktober 1852, d. 18. desember 1932) og Karen Hansen (f. 1846, d. 18 mai 1923). Han tok examen artium ved Aars og Voss' skole i 1903. Samme år ble han immatrikulert til universitetsstudier, men valgte å ta et år som privatlærer i Trøndelag før han avla de forberedende prøver. I 1909 ble han cand. teol. med laud, og underviste på flere skoler i Kristiania, men for det meste ved sitt eget gymnas, Aars og Voss. Christiansen avla også eksamener i samisk og finsk språk, og underviste i flere år prester som skulle til Finnmark. 23 år gammel ble han selv tilbudt presteembete i Vadsø, men han kom aldri noen gang til å bli ordinert. Gjennom forelesninger og ved personlig veiledning av professor Moltke Moe (1859–1914) fattet Christiansen istedet interesse for folkloristiske emner. Han skrev sin første vitenskapelige artikkel i 1910 om legendeeventyret «Jomfru Maria og svala». I 1912 mottok han et universitetsstipendium til et halvt års opphold i Finland. For det meste oppholdt han seg da i Helsingfors. Her var det at han ble innført i den finske skolens historisk-geografiske metode av en av dens grunnleggere, professor Kaarle Krohn (1863–1933). Fra høsten 1914 til våren 1916 hadde han med universitetsstipendium og midler fra Fredrik Petersens fond et tilsvarende opphold i København, hvor den danske folkloristen, professor Axel Olrik (1864–1917), ble hans inspirator og lærer. I løpet av denne stipendperioden var han også en tur innom Berlin for å gjennomgå bibliotekene der, og hos den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow (1878–1952) i Lund. Dermed hadde Christiansen i løpet av et par år kommet i direkte forbindelse med samtlige, ledende folklorister i de fire nordiske land. I Sverige møtte han også sin fremtidige kone, Karin Lundblad (f. 15. januar 1894). Hun var fra Helsingborg og gikk på «Lärarhögskolan vid Lunds universität». De giftet seg 29. juli 1921 og fikk fem barn; Bengt Olav, Nina, Elin Bothilda, Peter og Marit Johanne. Familien bodde i Homansveien 16 på Blommenholm. Huset ble senere overtatt av datteren, Elin Bothilda, og hennes mann, Johannes Faye Smit, som flyttet herfra i 2009. Doktorand og arkivar ved Norsk Folkeminnesamling. I 1915 disputerte Reidar Th. Christiansen til den filosofiske doktorgraden på en avhandling om de norske og finske variantene av den såkalte «andre Merseburgerformel». Trollformelen var tidligere gjort kjent gjennom en avhandling av Jacob Grimm, etter at en urvariant av formelen sensasjonelt nok var blitt funnet i et tysk kildeskrift fra 900-tallet. I 1916 ble Christiansen universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Høsten 1919 fikk han med bidrag fra Nansenfondet økonomiske midler til å drive studier i Irland. Her ble han knyttet til et større forskningsprosjekt, som gikk ut på å kartlegge og beskrive de ulike nordiske innslagene i folkekulturen på de britiske øyer. Han valgte da spesielt å vie seg til relasjonene mellom det norske og det irske tradisjonsstoffet. I 1921 ble Reidar Th. Christiansen ansatt som arkivar ved det nyopprettede nasjonalarkivet, Norsk Folkeminnesamling, som hadde lokaler i Universitetsbiblioteket på Drammensveien (i dag: Nasjonalbibliotekets bygg i Henrik Ibsens gate 110). I de kommende år ble han tatt inn som korresponderende medlem av Gustav Adolfs akademi i Stockholm, Finska litteratursällskapet i Helsingfors (Kalevalaseura), og av Finsk-ugrisk sällskap. I 1922 ble han dessuten tatt opp som medlem av Videnskabsakademiet i Kristiania. Sommeren 1921 besøkte Christiansen på nytt Irland. På samme reise passet han også på å få besøkt Hebridene, Orknøyene og Shetland. I 1922 og 1923 mottok han Hovens stipendium, og vinteren 1923-24 var han igjen tilbake for å undersøke de irske bibliotekene. En språklig ekvilibrist. Reidar Th. Christiansens faglige interesser spendte vidt; fra eventyr, sagn og folkeviser til trollformler og ordtak. Han var en produktiv forfatter av bøker og artikler, og var i tillegg meget språkmektig. Christiansen kunne lese og snakke både engelsk, tysk, fransk, finsk, russisk, samisk, irsk gælisk, gammelgresk, hebraisk og latin. Dette gjorde ham i stand til å drive internasjonale eventyrstudier på alle disse lands originalspråk, men spesielt gjorde han seg gjeldende innenfor granskingen av irsk gælisk folklore. Nye, grundige studier ble gjort sommeren 1927, da han igjen fikk anledning til å besøke den grønne øya i vest. Katalogiseringsprosjekter. Christiansen satte i gang flere store katalogiseringsprosjekter. Som en parallell til den finske eventyrkatalogen, som Antti Aarne (1867–1925) hadde skapt, utga han "Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder" (1921). Dessuten laget han mange år senere et forslag til ordning av en internasjonal sagnkatalog; "The Migratory Legends" (1958). Vandresagnene ble eksemplifisert med utgangspunkt i det norske tradisjonstilfanget, som i hovedsak fantes arkivert ved Norsk Folkeminnesamling eller var blitt publisert gjennom trykte medier. Sagnkatalogen ble riktignok gjenutgitt i New York i 1977, men Christiansens bestrebelser for å skape en internasjonal oversikt over vandresagnene har dessverre aldri blitt videreført og bygd ut til noe større referanseverk, slik det for eksempel skjedde med Antti Aarnes eventyrkatalog. Christiansen var svært tidlig ute med sin norske eventyrkatalog («NE»), i tilslutning til Aarnes deskriptive system over de finske typene. Året etter utkom en noe forkortet utgave av den norske katalogen på engelsk i serien FF Communication. Det var ganske sikkert denne utgaven som satte andre lands folklorister på den tanke å utarbeide tilsvarende registre for egne, nasjonale eventyr, noe som videre førte til dens internasjonale standardisering. Særlig fart i arbeidene med slike registre ble det etter at Stith Thompson (1885–1976) i 1928, (og med en større, revidert utgave i 1961), bygde ut den finske registeret til et typebeskrivende, engelskspråklig referansesystem. Eventyrkatalogen er etter dette blitt omtalt som Aarne-Thompson, mens de enkelte eventyrtypene gjerne benevnes ved initialene «AT» og det aktuelle typenummeret. Christiansen sto i 1963 også oppført som medforfatter til den irske eventyrkatalogen. I Norge har statsstipendiat Ørnulf Hodne senere utvidet og komplettert Christiansens eventyrkatalog. I sin "The Typs of the Folktale" (1984) har Hodne også inkludert gruppen legendeeventyr (Aitiological Tales), som til da ikke var blitt tildelt AT-numre. De ble derfor oppført som «Ait. leg.». Derimot er redegjørelsen for motivrekkene til de enkelte eventyrvariantene, som finnes i "Norske Eventyr" (1921), og i "The Norwegian Fairytales" (1922), blitt sløyfet i den nye utgaven. Det ville nok ellers ha sprengt alle grenser for enkeltmenneskers arbeidsinnsats på dette felt. Verket ville vel også ha blitt for volumiøst, men det viser samtidig hvilke halsbrekkende og arbeidskrevende vitenskapelige prosjekter Reidar Th. Christiansen hadde mot til å kaste seg ut i? I 1973 utarbeidet Frank A. Hoffmann et typeregister for erotiske eventyr, og som siste skudd på stammen har Hans-Jörg Uther (f. 1944) samlet trådene og videreutviklet AT-katalogens systematiske beskrivelse til en moderne standardkatalog i tre bind (2004). Enkelte forskere har derfor begynt å omtale AT-systemet som Aarne-Thompson-Uther eller ATU. Professor med tallrike æresbevisninger. 1. januar 1952 ble Reidar Th. Christiansen professor i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved Universitetet i Oslo, etter at han av en kompetent komité på overbevisende sett var blitt vurdert for sin innsats innenfor studiene av eventyr, sagn, folkeviser, gåter, ordtak, trollformler, folketro og skikk, og for sin innsikt i religionshistorien. Han hadde dessuten vært en sentral skikkelse i oppbyggingen av The Irish Folk Society, og ble i 1954, som takk for innsatsen, kreert til æresdoktor ved University College Dublin. Christiansen var også styremedlem av Vitenskapsakademiet i Oslo og ved Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Etter å ha pensjonert seg, ble Christiansen i semesteret 1956-57 invitert som gjesteprofessor til universitetet i Bloomington, Indiana. Gjennom hans gode venn, professor Stith Thompson, fremsto lærestedet nå som det mest vitale sentrum for internasjonal tradisjonsvitenskap. Her gjennomførte Thompson flere banebrytende, folkloristiske prosjekter, som ovennevnte oppdatering av Antti Aarnes eventyrkatolog, og utarbeidelsen av en svært omfattende motivindeks over all verdens folkediktning i seks solide foliobind. Dernest ble Christiansen for ett år, 1957-58, knyttet til The Irish Folklore Commission i Dublin for å katalogisere irske eventyr sammen med professor Seán Ó Súilleabháin (1903–1996). Han ga i denne perioden også noen gjesteforelesninger ved universitetet i Leeds. Christiansen ble i 1958 kalt til formann for Commission International des Arts et Traditions Populaires. Kommisjonen var knyttet til Library of Congress, som sorterte direkte under UNESCO. Ingen annen norsk folklorist har utvist så vid faglig orientering som Reidar Th. Christiansen. Ute i verden var han utvilsomt den mest kjente blant de nordiske folkloristene. Også som faglitterær forfatter kom Christiansen til å intensivere virksomheten etter at han ble pensjonist. På mange måter representerte denne fristillingen fra de daglige gjøremål ved universitetet en ny vår i Christiansens faglige innsats. Han kom til å se mer kritisk på den finske metode og skrev noen enestående, innsiktsfulle monografier, som fremsto som de reneste skoleeksempler innenfor komparativ folkloristikk; "Studies in Irish and Scandinavian Folktales" (1959), "European Folklore in America" (1962) og "Folktales of Norway" (1964). Den nye retningen i Reidar Th. Christiansen vitenskapelige virke overrasket selv hans nærmeste kolleger. Til tross for alle ovasjonene fra utlandet, har han nok likevel aldri fått kreditt som fortjent innenfor norsk folkloristikk, hvor målsaken, folkeminnesamlerne og lokalhistorien, langt mer enn de internasjonale perspektiver, har fått råde grunnen. Ipimorphini. Ipimorphini er en gruppe av sommerfugler innen underfamilien Hadeninae i den store familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Små til ganske store nattfly, kraftig bygde. De fleste er brunlige på farge, men noen, for eksempel taggvingefly ("Phlogophora meticulosa") er ganske fargerike. Denne arten har fremhjørnet av forvingene noe framskutt, i tillegg ruller den forvingene delvis sammen når den hviler, slik at den får et ganske karakteristisk utseende. Knut Liestøl. Knut Liestøl (født i Åseral 13. november 1881, død i Oslo 26. juni 1952) var professor i folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo 1917-51. (Faget er senere blitt omdøpt til folkloristikk.) Knut Liestøl ble student i 1902, og cand. philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi. I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med Moltke Moe og ble hans medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen "Norske trollviser og norrøne sogor" i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi "Moltke Moes Samlede Skrifter I-III" (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet "Edda" (1914–17). Knut Liestøl var kirke- og undervisningsminister 1933-35, og skal ha vært den som av det engelske British Broadcasting Corporation konstruerte navnet Norsk Rikskringkasting. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av Norsk Folkeminnelag. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av Norsk Folkemuseums styre 1938-52. Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalt norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden. Småtrollene og den store oversvømmelsen. "Småtrollene og den store oversvømmelsen" (Org. "Småtrollen och den stora översvämningen") er en bok skrevet av den finske forfatteren Tove Jansson. Den ble utgitt for første gang i 1945 av forlaget Söderström & co. Boka var opprinnelig den første av mummibøkene, men har senere også blitt betraktet som en forløper til de andre bøkene, ettersom de fleste av hovedkarakterene introduseres i den neste boka, "Kometen kommer". Handling. Mummimamma og Mummitrollet reiser forbi en stor og skummel skog mens de leter etter Mummipappa, som har dratt på eventyr med hattifnattene. De møter et lite vesen (som i de senere bøkene blir kalt Sniff) som velger å bli med. De bruker en tulipan for å lyse opp veien de går på, og blir angrepet av en stor slange. De blir redda av en vakker kvinne med blått hår, Tullipa, som kommer ut av tulipanen og skremmer bort slangen. Senere kommer de til huset til en gammel mann. Han inviterer dem til å bo i hagen hans, som er laget av godteri. De finner ut at sola er laget av skinnende papir, og velger derfor å fortsette reisen. Mummimamma blir angrepet av en maurløve, men blir reddet av de andre. De finner hattifnattene, og kommer i en båt sammen noen av dem. Båten går ikke i en spesiell retning, så de inviterer et sjøtroll om bord i båten for å styre skipet. De når dermed land, og sjøtrollet og hattifnattene drar sin egen vei. Mummimamma, Mummitrollet, det vesle vesenet og Tulippa fortsetter å lete etter Mummipappa, og kommer til et hus der det bor en rødhåret gutt som sier at han så Mummipappa. Mummimamma, Mummitrollet og det vesle vesenet skynder seg videre for å finne Mummipappa, men Tulippa velger å bli hos guten. De finner snart ut at oversvømmingen har begynt, og redder en katt og kattungene hennes før de bruker en stol som båt for å lete mer etter Mummipappa. De finner en beskjed fra Mummipappa der han ber om hjelp, og med hjelp fra en stork finner de Mummipappa etterlatt i et tre. De redder ham og får han inn på fastlandet. Mummipappa er veldig oppsatt fordi han har mistet Mummihuset, som han bygde spesielt for familien, i oversvømmelsen. De bestemmer seg for å gå en tur, og i en vakker dal finner de Mummihuset, som hadde blitt drevet dit av strømmen. Trapp. Steintrapp laget ute i naturen En trapp i et privat hjem En trapp er egentlig en type stol, men også er det en samling trinn som fører opp eller ned i høyde, på steder hvor det er upraktisk med en skråning eller en rampe. En tre-, og metalltrapp er oftest oppbygd av sidevanger og trinn. Oppbygning. Med tanke på ergonomi og sikkerhet, er det utført noen regler for hvordan en trapp skal bygges. Målene skal sikre at trappene ikke blir for bratte, for smale eller for uregelmessige. En god trapp har en stigningsvinkel på mellom 17° og 30°. Høydeforskjellen mellom trinnene kalles opptrinn. Maksimal opptrinn er 21 cm. Et godt opptrinn ligger mellom 12 og 16 cm. Den horisontale flaten på trinnet heter trinndybde eller inntrinn. Den minimale trinndybde er 25 cm inklusiv utheng (trinnese) over det underliggende trinnet. En god trinndybde ligger mellom 30 og 40 cm. Trinnesen bør ikke være mer enn 3 cm, for at folk ikke skal snuble i utstikket. Ved å bestemme maksimum høyde og minimum dybde, definerer man også en maksimal helning for trappen. For trapper i private hjem, kan man ofte akseptere en større helning enn på offentlig tilgjengelige steder. Visse steder defineres også en minimum trinnhøyde, typisk på 12 cm. Innvendige trapper kan være brattere enn utvendige trapper, uten at dette virker ubehagelig. «Trappeformelen»: En tommelfingerregel på en god trapp er å følge "2 x opptrinn + 1 x inntrinn = 62 cm ±2 cm". Hvis det er en trinnhøyde på 18,5 cm, må trinndybde være 25 cm. Trappeformelen er avledet av gjennomsnittlig skrittlengde. I en slak terrengtrapp med lave opptrinn og lange inntrinn går en noe raskere, derfor bør en øke «62» noe, opp mot 66cm for en utetrapp, og minske den noe for en bratt leider. Bredden på en trapp er også noen ganger vesentlig, denne dimensjonen skal sikre en god tilgjengelighet i trappen. En innendørs rett trapp bør ha en bredde på 80 cm, har trappen en vinkel eller er buet, bør den ha en bredde på 90 cm. Utendørs trapper bør ha en bredde på 110 cm for å være behagelig. Rekkverk. Rekkverk skal brukes for alle trapper som har en total høydeforskjell over 50 cm. Avstanden mellom overkant av rekkverket og forkant av trinnet skal være minimum 90 cm. Ribbene i gelenderet skal ikke ha større avstand enn 10 cm, for å hindre at barn får hodet mellom ribbene. I offentlige bygg skal det være ett rekkverk/håndlist på hver side av trappen i to høyder. Det ene ca. 90 cm over trinnet og det andre ca 70 cm over trinnet (beregnet på barn). Samt at håndlisten skal være rund og malt i en kontrastfarge, for godt og synlig grep. Andre henseender. Dører skal ikke åpnes ut over en trapp. For utendørs trapper i Norge, bør man tenke på å lage trinnene med et lite fall utover (ca 1:50). Slik at vann kan renne av og ikke danne tykk is i frostperioden. Tor Fuglevik. Tor Aslak Fuglevik (født 7. april 1950 i Kristiansand) er en norsk journalist og medieleder. Fuglevik er direktør i det internasjonale mediekonsernet Modern Times Group (MTG), som eier Viasat, TV3 og P4. Bakgrunn. Fuglevik tok eksamen fra Norsk journalistskole i 1971, og samfunnsvitenskapelig embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1975. Fuglevik begynte i NRK Radio i 1971 som nyhetsreporter i Dagsnytt, 21 år gammel. I 1976–1977 var han informasjonssjef i Justisdepartementet, og 28 år gammel ble Fuglevik i 1978 sjef for NRK Sørlandet. Han var deretter sjef for NRK Østlandssendingen (1984–1986), assisterende radiodirektør i NRK (1986–1988) og senere radiodirektør i NRK (1988–2000). Stedfortredende kringkastingssjef og direktør for NRK Futurum 2000–2001. Som radiodirektør hadde Fuglevik ansvaret for innføringen av et nytt, nasjonalt trekanaltilbud med kanalene P1, P2 og Petre i 1993, for lansering av verdens første digitale radiokanal NRK Alltid Klassisk i 1995 og for etablering av Norges første nyhetskanal, NRK Alltid Nyheter, i 1997. Etter 30 år i NRK sluttet han i 2001 som stedfortredende kringkastingssjef i NRK for å bli administrerende direktør i Norges Televisjon (NTV), etter å ha takket nei til å bli generalsekretær i den europeiske kringkastingsunionen EBU i Geneve. I Norges televisjon ledet Fuglevik den faglige og politiske prosessen fram til Stortingets endelige vedtak i 2004 om bygging av det landsdekkende, digitale tv-nettet som NRK og RiksTV i dag benytter. Fuglevik sluttet i NTV i 2006 etter endt åremål, og ble samme år ansatt som direktør i MTG. Øvrig virksomhet. Fuglevik har publisert flere bøker om kringkasting. Han har hatt ledende tillitsverv i den europeiske kringkastingsunionen EBU, og har vært medlem av styrene i blant annet Språkrådet og Det Norske Samlaget. Han mottok i 2008 Prix Radios hederspris for å ha hatt «ansvaret for mye av moderniseringen av radiomediet i Norge». Fribyforfatter. Fribyforfatter er en forfulgt forfatter som inviteres til en friby. For at en person skal komme inn under fribyordningen, må han/hun være forfatter med en viss litterær produksjon og beviselig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Definisjonen ”forfatter” inkluderer forfattere av både skjønlitterære og faglitterære verk og skuespill, poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister og tegneserietegnere. Vanligvis inviteres en forfatter til å være fribyforfatter eller gjesteforfatter i en friby i 2 år. ICORN (International cities of refuge network), det internasjonale fribynettverket, ble etablert for å tilby forfulgte forfattere et fristed, eller en friby, hvor de skal kunne skrive og uttrykke seg fritt, uten å frykte for å bli sensurert eller kneblet. ICORN formidler forfattere til fribyene, og bidrar til kommunikasjon mellom fribyene og forfatterne som til enhver tid er en del av nettverket. Elleve norske byer. Elleve norske byer har siden 1995 blitt medlem i ICORN. Den første norske byen var Stavanger, som i 1995 tok imot Araz Elses fra Aserbajdsjan. Fra 2001 blir ordningen støttet av Utenriksdepartementet med 100.000 pr år pr forfatter. De åtte norske fribyene er Stavanger, Kristiansand, Oslo, Skien, Tromsø, Trondheim, Molde, Haugesund, Lillehammer, Drøbak og Bergen. Stavanger er pr 2010 vert for sin syvende forfatter. Sébastien Japrisot. Sébastien Japrisot var et pseudonym for den franske forfatteren, filmprodusenten og oversetteren Jean-Baptiste Rossi (født 4. juli 1931 i Marseille, Frankrike, død 4. mars 2003 i Vichy). Rossi studerte ved Sorbonne. Han debuterte i 1950 med romanen "Les Mal Partis", skrevet før han fylte 18 år. Boken ble også utgitt i USA. I de følgende årene bygget han en karriere som oversetter, blant annet av J.D. Salinger, og som ansatt i to store parisiske reklamebyråer. I denne perioden ble han også kjent med filmprodusenten Pierre Braunberger, som han skrev og produserte to kortfilmer for. I 1962 skrev Rossi sin første kriminalroman. Årsaken til at han begynte å skrive kriminalromaner var først og fremst et skattekrav på 500 000 franc. En venn foreslo at han kunne hjelpe på ved å skrive kriminalromaner. Rossi skrev "Compartiment tueurs", som vakte begeistring hos forlaget og ga ham et forskudd på 250 000 franc. Kort tid etter leverte han manus til "Piège pour Cendrillon", som innbrakte et lignende beløp. Begge bøkene ble filmatisert i 1965, "Compartiment tueurs" av Costa-Gavras med blant annet Yves Montand og Simone Signoret i rollene. I 1962 var Rossi imidlertid usikker på sine talenter som krimforfatter, og ønsket ikke å utgi bøkene under eget navn. Han oppfant pseudonymet Sébastien Japrisot, et anagram for hans egentlige navn. I ettertiden er han bedre kjent under dette pseudonymet enn under sitt døpenavn. Rossi utga flere romaner, flere prisbelønnede og filmet. Etter 1960-årene var han imidlertid mest aktiv som og kjent for sine filmmanus, nå forfattet under navnet Sébastien Japrisot. Han produserte også flere spillefilmer. Pilskudd. Et pilskudd var i norrøn tid et mye brukt lengdemål, men det knytter seg stor usikkerhet til den lengden dette målet utgjorde nå i dag. Per definisjon var et pilskudd opprinnelig den lengden en voksen mann kunne skyte en pil med en vanlig bue. På grunn av stor usikkerhet om lengden, har et pilskudd gjerne blitt regnet for å være omkring 200-500 meter. I følge gammel norsk tradisjon skal et pilskudd (sannsynligvis gjort med en armbrøst) tidlig i middelalderen ha tilsvart 240 mannshøyder (eller favner). På denne tiden ble mannshøyden regnet å være 3,5 tommelalen eller 165,9 cm. I såfall utgjorde et pilskudd en lengde på ca. 398,16 meter i middelalderen. I norrøn tid skal imidlertid et pilskudd (med vanlig bue) ha utgjort 4 steinkast eller 480 (opprinnelige) alen. Det taler for at pilskuddet som lengde opprinnelig var omkring 227,52 meter. Et steinkast var 120 (også kalt "storhundre") alen langt (ca. 56,88 meter eller 200 fot), og det var 4 steinkast i et pilskudd, som altså må ha vært 480 alen langt (227,52 meter eller 800 fot) omkring år 900. Senere i middelalderen gikk det 10 pilskudd på en fjerding vei (2 275,2 meter eller 8 000 fot), som altså tilsvarer ei kvart yngre norrøn mil (også kalt rast og vei) på 9 100,8 meter eller 32 000 fot. Pilskudd ble brukt som måleenhet i Norge fra ca. 1530. 1 pileskudd = 240 favner = 450–460 m. Sheffield FC. Sheffield FC (stiftet 24. oktober 1857) er verdens eldste fotballklubb. Sheffield FC har vært med å forme fotballen mer enn noen andre fotballklubber. Klubben fant blant annet opp tverliggeren, cornere og frispark. J.D. Salinger. Jerome David «J. D.» Salinger (født 1. januar 1919, død 27. januar 2010) var en amerikansk forfatter, best kjent for sin roman fra 1951, "The Catcher in the Rye", foruten også at han levde et meget tilbaketrukket liv. Hans sist utgitte verk var i 1965 og han ga sitt siste intervju i 1980. Etter å ha vokst opp i Manhattan begynte Salinger å skrive noveller mens han fortsatt gikk på videregående, og han fikk utgitt flere fortellinger tidlig på 1940-tallet før han tjenestegjorde i de amerikanske styrkene under den andre verdenskrig. I 1948 utga han den kritikerroste fortellingen «A Perfect Day for Bananafish» i tidsskriftet "The New Yorker". Her kom han til å få utgitt flere noveller. "The Catcher in the Rye". I 1951 utga Salinger sin berømte roman "The Catcher in the Rye" som ble en øyeblikkelig suksess. Hans beskrivelse av en tenårings fremmedgjøring og tap av uskyld i hovedperson Holden Caulfield var innflytelsesrik, særlig blant unge lesere. Romanen forble godt lest og stødig solgt, i USA rundt 250 000 kopier i året, men den var samtidig kontroversiell. Den lille romanen har fått en sentral plass i populærkulturen, på godt og vondt. Blant annet har Mark David Chapman, mannen som skjøt og drepte John Lennon, uttalt at han «gjorde det for å få flere til å lese Salinger». Norske oversettelser. Den første norske oversettelsen kom i 1952 ved Åke Fen, med tittelen "Hver tar sin – så får vi andre ingen", og ble belønnet med Bastianprisen samme år. Den kom ut på nytt i 1994. Hovedpersonens særegne ungdomsslang hadde likevel behov for en oppdatering og i 2005 sto Torleif Sjøgren-Erichsen for en ny oversettelse under også en ny tittel, "Redderen i rugen". Tilbaketrekning fra offentligheten. Suksessen med "Catcher in the Rye" førte til offentlig oppmerksomhet og ønske hos flere om å komme nærmere forfatteren. Salinger reagerte på oppmerksomheten ved å trekke seg tilbake og avsondret seg helt foruten at han utga bøker langt mer sjeldent. "Catcher in the Rye" ble fulgt opp med en novellesamling, "Nine Stories" (1953), deretter en samling som besto av to lengre noveller, "Franny and Zooey" (1961), tilsvarende med "Raise High the Roof Beam, Carpenters and Seymour: An Introduction" (1963). Han siste publiserte skrift var en lengre novelle kalt «Hapworth 16, 1924». Den ble trykket i "The New Yorker" den 19. juni 1965. I tiden etter kjempet Salinger mot uønsket oppmerksomhet, inkludert rettssak på 1980-tallet med sin biograf Ian Hamilton og utgivelsen av memoarer på slutten av 1990-tallet, skrevet av to mennesker som sto ham nær, Joyce Maynard, en tidligere venninne, og Margaret Salinger, hans datter. I 1996 annonserte et lite forlag en avtale om å utgi «Hapworth 16, 1924» i bokform, men midt i denne prosessen ble utgivelsen utsatt på ubestemt tid. I juni 2009 var Salinger tilbake i overskriftene da han saksøkte en annen forfatter for brudd på opphavsrettigheter etter at denne hadde benyttet seg av en av Salingers figurer fra hans berømte roman "Catcher in the Rye". Salinger døde av naturlige årsaker den 27. januar 2010 i sitt hjem i den lille landsbyen Cornish i New Hampshire. Hoshyar Zebari. Hoshyar Zebari eller "Hişyar Zêbarî" (født 1953) er utenriksminister i Irak. Han er en kurder opprinnelig fra Aqra, en by i den irakiske regionen Kurdistan. Zebari har en mastergrad i sosiologi fra University of Essex, og har studert i Jordan. Han var på 1990-tallet utenrikspolitisk talsmann for Kurdistans Demokratiske Parti. Zebari ble utnevnt til utenriksminister i Irak i 2003. Thriller (sang). Thriller er en låt av Michael Jackson. Dette er syvende singel utgitt fra albumet med samme navn. Låten har et temmelig raskt (118,5 bpm) og jevnt tempo over det hele. For denne sangen fikk Michael Jackson en Grammy-pris (for beste popvokal). Enda mer populær enn sangen ble videoen, som fikk mye oppmerksomhet på 1980-tallet og fremdeles er svært populær. Videoen varer i 14 minutter og inneholder dans, skuespill og selvfølgelig sang. Videoen ble regissert av John Landis, og blir av flere ansett som historiens beste musikkvideo. Oscar for beste kinematografi. Oscar for beste kinematografi (engelsk: "Academy Award for Best Cinematography") er en oscar-statuett som gis til årets beste filmfotograf for et av hans verker i det forløpte år. Georges Simenon. Georges Joseph Christian Simenon (født 13. februar 1903, død 4. september 1989) var en belgisk forfatter som skrev på fransk. Han er særlig kjent for Maigret-bøkene. Han skrev 75 romaner og 28 noveller med Maigret og i tillegg minst 117 romaner og 134 noveller. Realistutvalget. Realistutvalget (RU) er studentutvalget og studentenes øverste organ ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB). RU skal fungere som et samlende studentutvalg for studentene, samt være et organ for fagutvalgene ved fakultetet og fronte fagutvalgenes sak mot fakultets- og universitetsledelsen. RU skal bidra til god dialog mellom fagutvalgene og univeritetsmiljøet forøvrig på alle nivå. Sammensetning. RU består av en representant fra hvert fagutvalg samt opp til tre øvrige faste representanter. Medlemmene blir valgt for en periode på ett år på Realistutvalgets allmøte. Slangen. Slangen (latin "Serpens") er et todelt stjernebilde rundt ekvator på himmelhvelvingen. Kometen kommer. "Kometen kommer" er den første boka i Tove Janssons serie om Mummitrollet. Den første boka i serien var opprinnelig Småtrollene og den store oversvømmelsen, men den er senere blitt regnet som en førløper til selve serien, ettersom de fleste av hovedkarakterene blir introdusert i denne boka. Den ble første gang publisert i 1946 som "Kometjakten", men i 1968 ble en bearbeidet utgave utgitt – "Kometen kommer". Et japansk filmselskap har senere laget en animeversjon av fortellinga. Handling. Mummitrollet og hans venn Sniff drar til skogen og følger en mystisk sti innover i skogen. Etterpå finner de en mystisk hule. De reiser så hjem igjen, og siden det regner, tilbringer de kvelden inne sammen resten av familien. Livet går helt normalt frem til kvelden, da den filosofiske Bisamrotten dukker opp og forklarer at huset hans ble ødelagt da Mummipappa bygde en bro over elva. Restene hadde regnet tatt. Bisamrotten har tanker om det meste som skjer, og det deler han gjerne med de andre, som blir mer og mer engstelige. Plutselig ser de en komet på himmelen over Mummidalen. Mummitrollet og Sniff bestemmer seg for å reise til et observatorium i fjellene for å spørre en professor om kometen vil ødelegge verden. Etter en stund møter de Snusmumrikken, som bestemmer seg for å reise med de to vennene. De seiler videre mot fjellene og blir ført under dem av en sterk strøm. Der kantrer flåta, men de blir reddet av en hemul. De går resten av veien til observatoruimet. På en av kveldene forteller Snusmumrikken om snorkane, søsknene Snorken og Snorkfrøken. Mummitrollet tenker stadig mer på Snorkfrøken, og blir mer og mer forelska, til tross for at han bare har hørt om henne. Etterhvert finner de observatoriet og forskerne forteller nøyaktig når kometen vil komme. Følget bestemmer seg for å gå hjem for å være der når kometen kommer, og på veien hører de rop om hjelp. Det er Snorkfrøken som har blitt fanga av en kjøttetende plante. Mummitrollet redder henne, og hun og broren hennes, Snorken, slår følge med dem på veien til Mummidalen. På vegen hjem kommer de også innom en liten landsby og kjøper gaver til hverandre. Deretter holder de et stort selskap i skogen, før de fortsetter. Varmen fra kometen har tørka opp havet, så gruppa krysser havbunnen på stylter. På veien møter de Hemulen, som også blir med på vei til Mummidalen. Mummidalen er blitt evakuert fordi Bisamrotten har fortalt alle at kometen kommer til å lande akkurat i den dalen, men Mummimamma og Mummipappa har ventet på sønnen sin og Sniff. De gjemmer seg i hulen Mummitrollet og Sniff fant da de var på perledykking i begynnelsen av boka, og familien, Sniff, snorkane, Hemulen og Bisamrotten. Kometen passerer jorda, uten å komme nær den i det hele tatt. Boka avsluttes med at vennene feirer og er glade. Îles d'Hyères. Îles d'Hyères (eller Îles d'Or) er en øygruppe utenfor den franske middelhavskysten. Øyene er en del av kommunen Hyères i departementet Var. Øygruppen består av de tre øyene Porquerolles, Port-Cros, og Île du Levant, og har et samlet areal på 28 km². Alternativ Jul. Alternativ Jul er et døgnåpent julearrangement i Folkets Hus i Oslo sentrum. Gjestene er rusmisbrukere, bostedsløse, ensomme eller andre som faller utenfor den tradisjonelle familiejulen. Fra julaften til 2. juledag er døren åpen døgnet rundt, og alle er velkomne inn til lys, varme, underholdning, vennskap, samtaler, mat og drikke. Alternativ Jul drives av en forening, og alt av administrasjon, drift og alt vertskap er på frivillg basis. Donasjoner fra private og næringslivet gjør det mulig å servere gjestene god mat og drikke og å by dem på underholdning, sang og gang rundt juletreet. Ved behov får de også mulighet til en varm dusj, rene klær og en seng å sove i for natten. Arrangementet ble første gang avviklet i 1969. Henning Holstad tok initiativet til det første arrangementet og har vært leder av arrangementskomiteen hvert år siden starten. Kurland (Sarpsborg). Kurland er en bydel i Sarpsborg. Den ligger litt nord for sentrum, mellom Tunevannet i vest og Glomma i øst. Her ligger blant annet Kurland Sykehjem, Kurland Barneskole og klubbhytta til Sarpsborg Fotballklubb. Kjell Pihlstrøm. Kjell Pihlstrøm (født 21. september 1948) er journalist i NRK og forfatter. Han har vært NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006). Tidligere har han vært programsjef for NRK P2 i Trondheim og redaktør i Dagsnytt. Pihlstrøm har også vært leder for NRK-Radiosporten. I 2006 ble han distriktsredaktør for NRK Sørlandet. Kjell Pihlstrøm er for tiden prosjektsjef i NRK med oppdrag å utrede grunnlovsjubileet i 2014. Kjell Pihlstrøm har hovedfag historie fra Universitetet i Oslo (UiO) 1975. Orstad. Orstad er et tettsted i Klepp kommune. Tettstedet ligger geografisk som et smalt belte mellom to nabokommuner (Time og Sandnes). Orstad ligger tett inntil et annet tettsted, Frøyland/Kverneland, i Time kommune. Disse to tettstedene deler kyrkjelyd, og en felles kirke er ferdig bygget. Kirken ble vigslet den 14. desember 2008. På Orstad bor det ca. 3 000 mennesker. Orstad er under stadig vekst, og Klepp kommune har planlagt at Orstad skal bli en by Orstad skole har ca 400 elever. Et nytt idretts- og kulturhus er under bygging, like ved den nye kirken. Xanthiini. Xanthiini er en gruppe av sommerfugler som tilhører underfamilien Hadeninae i den store gruppen nattfly (Noctuidae). De er stort sett middelsstore, gule, gulbrune eller rødbrune nattfly. Utseende. Xanthiini har en kort, bred og kraftig kropp. Forvingene er forholdsvis lange og smale, og ytterkanten er ofte bølgete. Slekten gulfly ("Xanthia") er lyst gule med svarte, brune eller fiolette tegninger. Bakvingene er hvite. Slekten høstfly ("Agrochola") er rødlige eller grå, med noe tilspissede forvinger. Slekten flatfly ("Conistra") har en litt flat kroppsform, forvingenes ytterkant er krummet, og de er gulbrune på farge. Levevis. Alle artene flyr om natten, og de fleste kommer gjerne til lys. FileMaker Pro. FileMaker Pro er et databaseverktøy for å bygge egne databaseløsninger. FileMaker Pro gjør det mulig å bygge profesjonelle løsninger på en brøkdel av tiden mot for andre verktøy, bl.a. fordi FileMaker Pro kommuniserer med alle SQL-databaser men beholder den intuitive måten å bygge løsninger på. FileMaker Pro fungerer på både Macintosh- og Windows-maskiner, og man kan dele databaseløsninger samtidig på disse plattformer. FileMaker Pro utgis av FileMaker Inc, USA som er et heleid datterselskap av Apple. Skavnakk. Skavnakk er et lite sted sør-vest i Loppa kommune. Stedet ligger på vestsiden av Frakfjorden, rett sør for øya Loppa. Det er bare "én" fastboende i selve Skavnakk i dag, i tillegg til at det bor to personer innerst i fjordbotnen. Grunnen til at det er så få fastboende er fraflytting siden 1990-tallet, da det var 20-25 fastboende. Skavnakk ligger utsatt til for vinterstormer og flere ganger har både hus, fjøs og til og med vinterkaia blåst på havet. Fremdeles er ikke kaia eller landgangen i orden. Den vil i følge Loppa kommune være ferdig innen sommeren 2011. Om sommeren er det imidlertid langt flere mennesker i Skavnakk, da mange fraflyttede hus brukes som ferie- og fritidshus. Aasta Bjørgum Argento. Aasta Bjørgum Argento, (født Bjørgum 22. mai 1876 i Hegra i Stjørdal, død 6. juli 1966) var en sykepleieutdannet kinamisjonær tilknyttet Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund. Hun kom til Kina i 1899. Hun gikk over til China Inland Mission (CIM) i 1905, da hun giftet seg med den italienske CIM-misjonæren Alphonso Argento. Hun kom hjem til Norge 1911, og deltok siden i Kinamissionsforbundets barne- og kvinnearbeid. Argento var også en sentral person i orkesteret til Betania Trondheim på 1920- og 1930-tallet. Hun hadde to sønner – musikeren Alf Nicholas Bjørgum-Argento (1906–2000) og lektoren Olav Setimio Bjørgum (1907–1981). Frenzy. "Frenzy" er en britisk thriller fra 1972 regissert av Alfred Hitchcock. Hovedrollene spilles av Jon Finch, Barry Foster og Alec McCowen. Handling. London har fått en ny «Jack the Ripper»: en rekke kvinner er funnet drept, og alle er kvalt med slips. Richard Blaney (Finch) mistenkes når hans forhenværende kone blir funnet kvalt etter at de nylig har hatt en krangel. Han mangler alibi, men klarer likevel å holde seg på frifot. I mellomtiden fortsetter drapene, og den virkelige morderen får anledning til å plante beviser på Blaney. Om filmen. Dette var den nest siste filmen som Hitchcoock lagde før han døde. Ble nominert til fire Golden Globe i 1973. Xylenini. Xylenini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Hadeninae i den store familien nattfly (Noctuidae). De er stort sett gråspraglete, middels store til ganske store nattfly. Utseende. Artene i denne gruppen har forholdsvis lange og smale forvinger med jevn ytterkant. Grunnfargen er som oftest gråaktig, bare noen få arter, for eksempel grønt eikefly ("Dichonia aprilina") kan karakteriseres som fargerike. Levevis. Xylenini flyr om natten, og de fleste artene kommer gjerne til lys. Grålum. Grålum er et næringsområde og tettsted i Sarpsborg kommune i Østfold, 3 kilometer nordvest for Sarpsborg sentrum, midt på Tunøya. Næringsliv. I 2015 vil Grålum ha 5000 arbeidsplasser, inkludert Østfoldsykehuset som da flyttes fra Fredrikstad til Kalnes, like nord for E6-avkjøringen til Grålum. Dermed blir Grålum på mange måter Østfolds svar på næringsområdene Kokstad (10 000 arbeidsplasser) i Bergen, Forus i Stavanger (20 000 arbeidsplasser), Nydalen (8000 arbeidsplasser) og Fornebu/Lysaker (35 000 arbeidsplasser) i Oslo. Østfold fylkeskommune åpner i 2011 vitensenteret Science Center Østfold på nabotomten til hotellet. Blant de største arbeidsgiverne på Grålum er If, YIT, NCC, Fortum, Gjensidige, Veidekke, Hafslund, Posten, EDB, Infotjenester, Husqvarna og PriceWaterhouseCoopers. Det er også Rema, Kiwi, Joker, Esso, bibliotek, tannlege, frisør og lege på Grålum, i tillegg til gatekjøkken, kiosk, skole og idrettshall. Samferdsel. Grålum ligger ved den sjette norske avkjøringen fra E6, 26 kilometer nord for grensen til Sverige og 74 kilometer sør for grensen til Oslo. Fylkesvei 114 som binder Fredrikstad og indre Østfold sammen, går også gjennom Grålum. Kjøretiden til Grålum er rundt 20 minutter fra Østfold-byene Fredrikstad, Halden og Moss, mens Strömstad og Askim er cirka 30 minutter unna. Til Oslo er det 50 minutter å kjøre, mens Moss lufthavn, Rygge er under 15 minutters kjøring unna. Ekspressbusser til Oslo og København stopper på Grålum. Reisetiden er 1 time og 15 minutter til Oslo, 2.35 til Göteborg og 7 timer til København. Nærmeste togstasjoner er Råde (10 minutter nord for Grålum) og Sarpsborg (5 minutter sør for Grålum). Siden toget bruker 25 minutter fra Råde til Sarpsborg, lønner det seg å bruke Råde ved reiser mot Oslo og Sarpsborg ved reiser mot Göteborg. Jernbaneverket har sett på ulike traseer for Østfoldbanen mellom Råde og Halden, og konkludert med at ny trasé langs E6 vil være rimeligere enn å krysse Glomma i Fredrikstad. En eventuell toglinje langs E6 vil gå gjennom Grålum. Befolkning. Grålum ligger i bydel Yven, som har 5700 innbyggere. Av dette bor 2300 i de fire grunnkretsene Grålumåsen, Kalleren, Grålum og Bjørnstad. Det er disse grunnkretsene som regnes som Grålum i dagligtalen fordi de sammenfaller med opptaksområdet til Grålum skole. Badestedet Tunevannet ligger i gangavstand fra Grålum. Stratford (Connecticut). Stratford er en by i Fairfield County i Connecticut i USA, med 50.300 innbyggere (2004). William Samuel Johnson, (1727–1819), politiker og en av USAs «Founding Fathers», kom fra og døde i Stratford. Greåker videregående skole. Greåker videregående skole er en videregående skole i Greåker, Sarpsborg. Skolen ble bygget i 1978 og senere påbygd i forbindelse med reform 94. Rektor ved skolen er Alf Andersen, og assisterende rektor er Tom Brahde Knutsen. Helge. Helge er et mannsnavn som kommer av det norrøne navnet "Helgi", som igjen har sin opprinnelse i ordet "heilagr", som betyr «hellig». I før-kristen tid var betydningen «heldig» eller «sunn». Navnet kan også ha opprinnelse i det gammelhøytyske ordet "heil" som betyr «heldig» eller «sunn». Kvinnenavnene Hege og Helga har samme opprinnelse. Helge har navnedag 30. september i Norge og Sverige. Utbredelse. "Helgi" er et vanlig navn på Island, og "Helge" er vanlig i Norge og Sverige. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Helge i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Norge var Helge et vanlig navn på 1700-tallet. Det var også blant de mest populære navn på gutter født i perioden ca 1940–1955. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Fritt fall (film). "Fritt fall" (originaltittel: "The Pursuit of D. B. Cooper") er en amerikansk komedie og kriminalfilm fra 1981 regissert av Roger Spottiswoode. Hovedrollene spilles av Treat Williams og Robert Duvall. Filmen bygger på boka "Free fall", skrevet av J.D. Reed, som igjen bygger på en virkelig hendelse. Handling. Dette er er filmen om den beryktede raneren D. B. Cooper (spilt av Williams) som i 1971 hoppet ut av et passasjerfly med 200 000 dollar i kontanter som han hadde ranet til seg. Cooper jages av sitt tidligere befal fra vietnamkrigen, den nåværende forsikringsagenten Gruen (Duvall). Filmen starter med fallskjermhoppet og er en fantasi om personen Cooper og hva han opplevde i tiden etterpå. Trivia. I forbindelse med filmens lansering tilbød filmselskapet Universal Pictures en million dollar i belønning til den som kunne frembringe opplysninger som fører til Coopers arrest. Mannebot. Det er viktig å være klar over at utmyntet mark ikke eksisterte på denne tiden. Angivelsene ovenfor ble derfor gitt i såkalt "tellet mark". På 1100-tallet utgjorde 1 tellet mark 240 penninger, eller tilsvarende 1/2 mark brent eller veid. Verdien per tellet mark utgjorde derfor ca. 107,16 gram sølv. Senere (på 1300-tallet) tok man også i bruk såkalt "forgylt mark". Denne tilsvarte 1/3 brent mark, senere også 192 penning. Det er imidlertid ikke kjent om bøtesystemet ovenfor ble endret i samsvar med endringene av markens verdi. Båtspinnere. Båtspinnere (Nolidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Noctuoidea. Et viktig kjennetegn, som har gitt opphav til det norske navnet, er at larvene spinner en kokong som har en kjøl langs oversiden og ligner på en hvelvet båt. De fleste båtspinnerne er grå eller brune, små sommerfugler, men noen er mer fargerike. Ny klassifikasjon. Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny fylogenetisk klassifikasjon av Noctuoidea, basert både på morfologiske karakterer og analyser av DNA. Deres resultater tyder på at båtspinnerne bør plasseres som en undergruppe av nattfly (Noctuidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 16 – 70 mm) sommerfugler, de fleste mindre enn 25 mm i vingespenn. Utseendemessig varierer de ganske mye. En del arter ligner nattfly (Noctuidae), andre minner mer om viklere (Tortricidae) eller mott (Pyralidae). Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite. Antennene er trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, labialpalpene er små hos noen undergruppe, store og fremoverrettede hos andre. Vingene er vanligvis avrundede, men hos noen tropiske arter kan forvingenes hjørner være trukket ut til en spiss. Båtmøllene hviler med vingene taklagt over ryggen. De fleste artene har mer eller mindre gråspraglete, men noen har klart grønne vinger, sjeldnere andre farger. Underfamilien duskspinnere (Nolinae) har dusker av oppstående skjell nær forvingenes fremkant. Bakvingene er bleke, ofte silkeaktig glinsende. De har utviklet et høreorgan på sidene av det bakerste mellomkroppsleddet (metathorax). Beina er forholdsvis korte. Levevis. Larvene lever vanligvis på forskjellige busker og løvtrær. Når de skal forvandle seg til puppe, spinner de en karakteristisk, båtformet kokong. De voksne møllene flyr i skumringen eller om natten og suger gjerne nektar eller andre sukkerrike næringsemner, for eksempel honningdugg fra bladlus. En del arter har lydproduserende organer og kan lage sprakende eller knitrende lyder. Løsing. Løsing eller løysing var en frigitt trell. Som løsing hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 3/4 mark eller tilsvarende 80,37 gram sølv på 1100-tallet. Løsingssønn. Løsingssønn eller løysingssønn var sønn av en frigitt trell; altså første generasjon fri mann. Som løsingssønn hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 1 mark eller tilsvarende 107,16 gram sølv på 1100-tallet. Reksthegn. Reksthegn var en fri mann tredje generasjon. Som reksthegn hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 1,5 mark eller tilsvarende 160,74 gram sølv på 1100-tallet. Den internasjonale føderasjonen av filmarkiv. Den internasjonale føderasjonen av filmarkiv (FIAF) (eng. "The International Federation of Film Archives", fr. "Fédération Internationale des Archives du Film") er en sammenslutning av filmarkiver over hele verden. Organisasjonen ble stiftet i 1938 i Paris, for å bringe sammen virksomheter fra hele verden som jobber med å bevare film som audiovisuell kulturarv og historisk dokumentasjon. Fra en sped start med fire medlemmer har organisasjonen i dag over 150 medlemmer i 78 land. Norge. I Norge er Norsk Filminstitutt og Nasjonalbiblioteket medlemmer i FIAF. Filmarkiv Årbåren. Årbåren var en fri mann fjerde generasjon eller mer. Som årbåren hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 2 mark eller tilsvarende 214,32 gram sølv på 1100-tallet. Brent Spiner. Brent Jay Spiner (født 2. februar 1949 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som androiden "«Data»" i TV– og filmserien "." Han hadde dessuten rollen som Datas forfader i sesong 4 av serien '. Spiner hadde også en liten rolle som hippieforsker i Area 51 i katastrofefilmen Independence Day. En mindre kjent side ved Spiner er hans musikalske talent. Et eksempel på dette er albumet "«Ol' Yellow Eyes is Back»", hvor tittelen er en parodi på Frank Sinatras kallenavn "Blue Eyes" og sikter til Spiners rollefigur Lt. Data, som har gule øyne. I senere tid har han også deltatt i andre sammenhenger, deriblant Science Fiction–serien "Threshold". Han har også vært med i en episode av TV–serien "Friends". Spiner bor i Los Angeles sammen med skuespilleren Loree McBride, men det er usikkert om de er gifte eller om de bare er samboere. De fikk forøvrig en sønn med navn Jackson Spiner i 2002. Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Filmografi (utvalg). "Listene under er ikke komplett, se " Hauld. Hauld er en bonde hvis slekt hadde sittet på en gård i seks generasjoner eller mer. Høyere status som fri mann fikk man bare dersom man var herse eller ble adlet. Som hauld hadde man på 1100-tallet rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 6 mark eller tilsvarende 643,14 gram sølv på 1100-tallet. Sportsklubben Jarl. Sportsklubben Jarl (stiftet i 1918) er en fotballklubb fra Stavanger. A-laget ligger i 5. divisjon og spiller sine hjemmekamper på Jarlabanen. Historikk. Klubben vant 5. divisjon i 2007. Klubben kvalifiserte seg for 4. divisjon ved å slå Orre 5–3 sammenlagt. Klubben spiller i 2011 i 5. divisjon igjen. Massakren ved Jokela skole. Massakren ved Jokela skole var en skolemassakre på skolen Jokela videregående skole ("Jokelan koulukeskus") i Tusby i Finland 7. november 2007. Åtte personer ble drept og flere skadet. Skolens kvinnelige rektor var blant de døde. Ytterligere tre skal ha fått skader av skuddløsningen og et ukjent antall av knust glass. Gjerningsmannen var den 18 år gamle eleven Pekka-Eric Auvinen, som skjøt mot elever og lærere med en halvautomatisk pistol av typen SIG Mosquito i kaliber.22, og til slutt skjøt seg selv. Han ble innlagt på sykehus med kritiske skader og døde senere på kvelden. Han lastet opp en video av seg selv på YouTube før massakren. Under brukernavnene «sturmgeist89» og «naturalselector89», som nå er sperret, skrev han at han trodde på naturlig utvalg, samt at menneskeheten var verdiløs. Han hadde lagt ut flere videoklipp av seg selv i ferd med å øve seg i å skyte med pistol. Han skal ha hatt problemer med depresjon og en gang ha gjennomgått en behandling med antidepressivum, men hadde sluttet han å ta medisinene fordi legen rådet ham til det. Han skal ha vært en enstøing som så opp til Josef Stalin og Adolf Hitler, og ønsket å bosette seg i Nord-Korea. Auvinen hadde våpenlisens og var medlem av en skytterforening. I Finland er det å eie våpen ganske utbredt. I en etasje i skolen fant man brennbar væske. Derfor spekuleres det i om Auvinen hadde tenkt å sette fyr på skolen før han skulle ta sitt eget liv. Under ransakingen av boligen til gjerningsmannen fant politiet ut at han hadde fortalt om at han hadde tenkt å begå selvmord. En skyteepisode fant også sted på en skole i Raumo i Finland i 1989, der to personer døde. Mindre enn ett år senere, i september 2008, inntraff en lignende massakre ved en yrkesskole i Kauhajoki. Mauna Kea. Mauna Kea med snø på toppen, sett fra Kohala Mountain Mauna Kea er det høyeste fjellet på Hawaii. Dets høyeste topp rager 4205 m over havet. Fjellet befinner seg på øya Hawaii, og navnet betyr «hvitt fjell», en referanse til at toppen er dekket av snø om vinteren. Fjellet er en inaktiv skjoldvulkan. I fortiden drev hawaiianerne gruvedrift på fjellet. I dag er det et astronomisk observatorium der. Skisport finner også sted. Edelweiss. Edelweiss ("Leontopodium alpinum"), en av de mest kjente europeiske fjellblomster, tilhører kurvplantefamilien. Navnet kommer fra tysk "edel" («edel, nobel») og "weiß" («hvit»). Vitenskapsnavnet, "Leontopodium" betyr «løvens pote» og kommer av de greske ordene "leon" («løve») og "podion" (forkortelse av "pous", «fot»). Blomstrende edelweisstengler kan bli mellom 3 og 20 cm lange. Bladene kan synes ullaktige fordi de er dekket av hvite hår. Blomstene er filt- og ullaktige med hvite hår, med karakteristiske blomster som består av fem – seks små gule blomsterhuder (5 mm) omgitt av kronblader i stjerneform. I Norge blomster blomstene mellom juli og september. Den er ulikt fordelt utover i Norge og foretrekker steinete kalksteinsteder som er mellom 200 – 2900 moh. Den er ikke giftig, og har tradisjonelt brukt i folkemedisin som en kur mot underlivs- og ånderettssykdommer. Edelweiss er en truet art i mange land, inkludert Bulgaria, Kroatia, Sveits, Italia, Tyskland, Spania (Ordesa National Park), Slovakia (Tatra National Park), Slovenia (siden 1898), Østerrike (siden 1886) og Romania (siden 1933). Den gror vanligvis på utilgjengelige steder, noe som er grunnen til at den i Slovenia er assosiert med fjellklatring. Dens hvite farge er i Sveits oppfattet som et symbol på renhet og nettopp på grunn av dens skjønnhet, fortjener den sitt rumenske navn "florarea reginei" (dronningens blomst). Blomsten er uoffisielt Sveits' nasjonalblomst. Blomsten er også brukt som kjennemerke for de tyske «bergsoldatene», såkalte "Gebirgsjäger". Blomsten hylles også i den populære sangen «Edelweiss» i Rodgers og Hammersteins musikal "The Sound of Music" fra 1959. Edelweiss forekommer også i Polen i Tatrafjell. Polsk navn er szarotka alpejska. Motiver med edelweis er mye brukt på folkedrakter, broderier, bruksgjenstander av tre og dekorasjoner av hus fra Tatra området. Edelweiss er fredet i Polen. En gammel eventyr forteller at edelweiss prøvde å klatre til isbreen for å holde den med selskap men hold på å fryse. En gjeterske ville redde blomsten og kastet ull av sau på den. Det er forklaringen hvorfor planten er dekket av hår. Staller. Staller eller stallare var opprinnelig en konges stallmester og personlige livvakt. Som regel ble stallere rekruttert blant hersene. Stallerne var derfor gjerne høyt betrodde menn. En av de mest kjente stallere fra sagalitteraturen var kanskje Bjørn stallare. Han var staller for Hellig Olav og bidro sterkt under forhandlingene da denne giftet seg med Olof Skötkonungs datter Astrid (selv om tanken egentlig hadde vært å ekte datteren Ingegerd). Som staller hadde man på 1100-tallet rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 6-24 mark, avhengig av sosial status forøvrig. En såkalt "tellet mark" tilsvarende 107,16 gram sølv på den tiden. Stadion Evžena Rošického. Stadion Evžena Rošického er et idrettsstadion i Praha i Tsjekkia. Stadionet ble åpnet i 1935 og blir i dag brukt mest til fotballkamper. For tiden er Evžena Rošického hjemmebane for fotballklubben Bohemians (Střížkov) Praha. Stadionet var midlertidig hjemmebane for SK Slavia Praha fra august 2000 til mai 2008, da deres nye stadionanlegg (Eden Arena) stod klart. Evžena Rošického har en total tilskuerkapasitet på 19 336 tilskuere og ligger i nærheten av den mye større Strahov stadion, som er regnet som den nest største i verden. Høsten 2007 ble det spilt Mesterligakamper der som følge av Slavia Prahas deltagelse i turneringen. Stadion er oppkalt etter anti-nazisten Evžena Rošického, som ble henrettet der av nazistene i 1942. Estadio Ramón Sánchez Pizjuán. Estadio Ramón Sánchez Pizjuán er et fotballstadion i Sevilla i Spania. Stadionet er hjemmebanen til Sevilla FC og var vertskap for finalen i Serievinnercupen i 1986 mellom Steaua Bucuresti og FC Barcelona samt semifinalen mellom og under VM i fotball 1982. Estadio Ramón Sánchez Pizjuán hevdes å være «et fort» for, som aldri har tapt en fotballkamp mot en internasjonal motstander på dette stadionet. Også Sevilla FC har kun tapt én gang her, mot nederlandske AZ Alkmaar under gruppespillet i UEFA-cupen 2006/07. Ramón Sánchez Pizjuán har et tilskuerantall på 45 500 og ble åpnet den 7. september 1958 som erstatning for Estadio Nervion. Stadionet har kallenavnet "«La Bombonera»" (mest brukt for å referere til Estadio Alberto J. Armando, som er hjemmebanen til Boca Juniors) eller "«La Bombonera de Nervión»" som hentyder til nabolaget Nervion hvor Estadio Ramón Sánchez Pizjuán er lokalisert. Eksterne lenker. Ramón Sánchez Pizjuán Polyommatus bellargus. "Polyommatus bellargus" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på "Hippocrepis comosa" og "Coronilla varia". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Polyommatus bellargus" lever i samspill (symbiose) med maur, fra slektene "Lasius", "Plagiolepis", "Myrmica" og "Tapinoma". Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. "Polyommatus bellargus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Polyommatus bellargus" finnes i sydlige Europa og østover i Asia i Irak, Iran, Kaukasus og Tyrkia. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Linje (mål). Linje (av latin "linum" via "linea") er et urgammelt lengdemål som kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men som trolig har kommet til Skandinavia via Romerriket og Tyskland. Man kan tenke seg en opprinnelse som et tverrmål av en strek gjort med et spisst våpen, kanskje et sverd, en spydspiss eller lignende. Som sådan inngikk linjen i romersk inndeling med romertall(III) (se forklaring under gamle romerske lengdemål) og utgjorde 1/12 uncia (romersk tomme). Det er uklart om linjen ble inndelt som tideler eller tolvdeler til å begynnemed i Skandinavia, men siden tidelingsprinsippet er kjent fra alen (ca. 47,4 cm) omkring år 900 kan det være grunnlag til å tro at dette også gjaldt andre lengdemål på den tiden. I såfall utgjorde en linje 2,37 mm og var lik 1/200 alen (såkalte tommelalen) eller 1/10 tomme. Målet kan ha blitt videre inndelt som 10 skrupler(IV) á 0,237 mm. Dersom linjen ble inndelt etter tolvdelingsprinsippet må i såfall stikken (ca. 55,3 cm) ha utgjort grunnlaget til å begynne med. En linje utgjorde i såfall 1/240 stikke eller 1/12 tomme omkring år 1100, tilsvarende ca. 2,304 mm (senere økende). Linjen ble videre inndelt som 12 skrupler(IV) á 0,2304 mm. Da fotsystemet ble innført utgjorde en linje 1/144 fot eller tilsvarende 2,1806 mm. Da foten ble justert til 31,375 cm i 1824 (Norge) ble en linje lik 2,1788 mm, i praksis opphøyd til 2,18 mm. På Island var en linje ("lina") 2,18 mm, i Sverige (stavet "linie" før 1906, senere kalt "verkslinje") 2,062 mm (1665–1878)). Linjen har altså variert i lengde gjennom tiden, i henhold til alen og fot i Skandinavia. Skruppel (mål). Skrupel eller skruppel (av latin "scrupulus" = spiss stein) er et urgammelt lengdemål som kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men som trolig har kommet til Skandinavia via Romerriket og Tyskland. Som sådan inngikk skrupel i romersk inndeling med romertall(IV) (se forklaring under alen) og utgjorde ca. 0,171 mm. En skrupel utgjorde 1/12 linje og var i tidlig norrøn tid (omkring år 900) ca. 0,165 mm lang. Så lenge den var i bruk fulgte skruplen tommens utvikling og varierte altså i lengde gjennom tiden. Man har antatt at en skrupel kan ha sammenheng med en hårsbredd, men forholdet er ukjent. Skrupel ble senere også tatt i bruk som vektmål, både innen utmynting av penger og som medisinalmåleenhet. Som medisinal vektenhet tilsvarte en skrupel i Danmark-Norge 1/3 drakme eller 20 gran – ca. 1,242 gram. Polyommatus hispana. "Polyommatus hispana" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larvene. Larven lever som plantespiser på "Hippocrepis comosa". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. "Polyommatus hispana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Polyommatus hispana" finnes i sydlige Europa, i Spania, syd i Frankrike og nord i Italia Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Polyommatus damon. "Polyommatus damon" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. "Polyommatus damon" skiller seg ut på den markerte kileformede hvite streken, eller lange flekken, midt på undersiden av bakvingen. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Onobrychis". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Polyommatus damon" lever i samspill (symbiose) med maurartene "Lasius niger", "Lasius alienus" og "Formica pratensis". Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. "Polyommatus damon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Polyommatus damon" finnes i sydlige Europa og østover i Asia helt til Kina. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Smiodden skole. Smiodden skole er en ren ungdomsskole som ligger i delområdet Kvernevik i bydelen Madla i Stavanger. Skolen har høsten 2007 rundt 230 elever; noenlunde jevnt fordelt på de tre trinnene. De fleste klassene har rundt 25 elever. Smiodden skole har rundt 30 ansatte, hvorav 20 er lærere, mens Martha Rødde er rektor. Fundament. Smiodden skole er en skole der tradisjoner og nytenking utfordrer hverandre gjensidig, og der dette samspillet gir et godt grunnlag for elevenes læringsutbytte. De vil at deres elever skal gis de beste muligheter for vekst og utvikling, og de har etter endt skolegang går videre i livet med solid faglig ballast ut fra egne evner og forutsetninger, og med tro på seg selv og andre som positive og verdifulle samfunnsborgere. Skolen bygger sin virksomhet på opplæringsloven, kunnskapsløftet og Stavanger Kommunes plan «God, bedre, best!». De har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2007-2010 med visjon, verdigrunnlag og fokusområder. Verdigrunnlag. Skolens virke skal være forankret i verdier. Tydelig verdistyring reduserer nødvendigheten av ren regelstyring. Foresatte, elever, lærere og ledelse skal erfare ar skolefellesskapet byr på verdier det er verdt å leve etter og kjempe for. Åpenhet, omsorg, lojalitet og deltakelse er verdier som skal kjennetegne Smiodden skole. RESPEKT-skole. Smiodden skole er fra høsten 2007 med i skoleutviklingsprogrammet RESPEKT. Målet er å forebygge og redusere flere typer atferdsproblemer. Prinsippet i programmet er å endre på elevnivå gjennom å utvikle lærernes og ledelsens handlingskompetanse. Foresatte, elever og ulike instanser i nærmiljøet vil også ha en sentral rolle i arbeidet. Masthuggskirken. Masthuggskirken, er en kirkebygning i Göteborg, Sverige. Kirken ble tegnet av Sigfrid Ericson i nasjonalromantisk stil, og byggmester var Ivar Burman. I 1910 ble tegningene klare og konstruksjonen begynte i 1911. Den ble innviet 11. oktober 1914 av biskop Edvard Herman Rodhe. Men allerede 2. august hadde kirken blitt brukt, da kirkeklokkene ringte for å varsle om allmenn mobilisering. Klaatu. Klaatu er en musikkgruppe fra Canada, som spiller progressiv rock/pop. Klaatu ble opprettet i 1973 av duoen John Woloschuk og Dee Long. Etter kort tid ble trommeslager Terry Draper også innlemmet i bandet. Navnet Klaatu ble tatt fra romvesenet med samme navn, i filmen "The Day the Earth Stood Still" fra 1959. Klaatu er kanskje mest kjent for at det etter deres første album, "3:47 EST", verserte rykter om at bandet var The Beatles i forkledning. Dette hadde rot i det særs «Beatlesque»-lydbildet, spesielt i sangen «Sub-Rosa Subway». Klaatu gav ut sitt siste studioalbum, "Magentalane", i 1981. Gruppen ble offisielt oppløst i august 1982. Göta Älvbron. Göta Älvbron er en bru over Göta älv i Göteborg, Sverige. Brua forbinder øya Hisingen med fastlandet. Det er en klaffebru som er 950 meter lang og 12,5 meter seilfri høyde som er trafikkert av motorkjøretøy, trikk, sykler og fotgjengere. Brua ble bygd av tyskere og ble innviet i 1939. Før 1966 var dette den eneste faste forbindelsen mellom Hisingen og fastlandet sør for Jordfallsbron. Se også. Liste over broer i Sverige Chilades contracta. "Chilades contracta" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Chilades contracta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Chilades contracta" finnes ikke i Europa, men i Asia, fra Iran, gjennom Afghanistan, Pakistan og India. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Physical Graffiti. "Physical Graffiti" er det sjette albumet til hardrock bandet Led Zeppelin. Det er et dobbeltalbum, og ble gitt ut 24. februar 1975. Det var det første albumet de ga ut under sitt eget selskap Swan Song Records. Dette var det første og eneste doble studioalbumet som Led Zeppelin ga ut. Albumet er en blanding av nye sanger og sanger som av forskjellige årsaker ikke hadde fått plass på bandets tre foregående album. Innspillingene ble foretatt mellom juli 1970 og desember 1974. Albumet ble en stor suksess og kom på toppen av flere store hitlister verden over, som for eksempel Billboard Pop Albums (Billboard 200). Albumet har solgt over 8 000 000 eksemplarer i USA, noe som tilsvarer 16 x platina. Kai Sibbern. Kai William Carsten Sibbern (født 1. november 1947) er en norsk journalist og programleder. Kai Sibbern avla juridisk embetseksamen i 1976. Han arbeidet to år i Sosialdepartementet før han i 1978 ble ansatt som programmedarbeider i opplysningsavdelinga i NRK Radio. I NRK har han vært ansatt i Østlandssendingen, samfunnsavdelingen, underholdningsavdelingen, kulturavdelingen og nyhetsavdelingen, blant annet som programleder i «Dagsnytt Atten». Han har siden 2003 vært ansatt som programleder i radioprogrammet «Verdibørsen», P2s magasin for etikk og livssyn. I 2004 ble Kai Sibbern tildelt Lytterprisen. Kai Sibbern bor i Ullevål Hageby i Oslo. Thorvald Løchen. Thorvald Løchen (født 29. januar 1861 i Vang i Hedmark, død 23. desember 1943 i Oslo) var en norsk jurist og embetsmann. Han ble cand.jur. i 1883, og arbeidet i Indredepartementet 1891-1900, avbrutt av et kort engasjement som konstituert amtmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) i 1897. Han var ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet 1900-1902, hvoretter han ble amtmann i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) fra 1902 til 1916; og deretter stiftamtmann i Hedemarkens amt 1916 til 1926. I Løchens periode i Nord-Trøndelag ble Nordlandsbanens første del, den såkalte "Hell–Sunnanbanen" fullført, fram til Sunnan i sørvestenden av Snåsavannet i 1905. Løchen deltok også i utredningen om videre trasévalg, et spørsmål som ble avgjort på ekstraordinært amtsting i 1915, men som ikke ble realisert før i 1926/29. Han deltok i flere offentlige kommisjoner, blant annet "Jordkommisjonen" 1907-08. Løchen ble utnevnt til amtmann/fylkesmann i Hedmark i konkurranse med den som var konstituert i embetet, fhv utenriksminister Johannes Irgens, noe som skapte debatt lokalt, og antydninger om en politisk utnevnelse. Thorvald Løchen var sønn av jurist Edvard Martin Løchen, og bror av redaktør Hjalmar Løken og justisminister Einar Løchen. Han giftet seg i 1909 med Ingeborg Mathia Motzfeldt, datter av statsråd Ernst Motzfeldt. Løchen ble i 1901 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Han var også kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen. Edvard Munchs portrett av ham ble i 1946 donert til Nasjonalgalleriet av hans etterkommere. Yi-Fu Tuan. Yi-Fu Tuan (kinesisk: 段義孚), født 5. desember 1930 i Tientsin, Kina) er en kinesisk-amerikansk geograf. Han er en av de mest innflytelsesrike geografene innenfor retningen humanistisk geografi, som vokste frem på 1970-tallet. Den humanistiske geografien oppstod som en reaksjon på den kvantitative geografien, og hadde som mål å sette mennesket i sentrum, «Individet som subjekt». Den kvantitative teorien hadde derimot forkuset på generelle lover og modeller, og vitenskapeliggjorde den geografiske forskningen nærmere et realfaglig ståsted. Den humanistiske geografien krevde nye arbeidsmetoder, kvalitative metoder. Ytterelektron. Ytterelektroner er elektronene som er i det ytterste energinivået i et atom. Enkelte bindinger, bl.a metallbindinger "deler" ytterelektron og de beveger seg mye lettere. Det er gjerne slik at desto flere ytterelektroner som holder de positive ionene sammen, desto sterkere blir metallbindingene, og desto høyere smeltepunktet. Ettersom elektronene beveger seg fritt rundt er de gode ledere av elektrisk strøm, både i fast form og smeltet form. Når metallet blir koblet inn i en strømkrets, vil elektronene bevege seg mot "plusspolen" i strømkilden, og det fylles på med elektroner fra "minuspolen". Lett bevegelige som de er, kan de også overføre bevegelsesenergi til hverandre, og til de positive ionene, og "metallet leder derfor varme godt." Chilades lajus. "Chilades lajus" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Chilades lajus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Chilades lajus" finnes ikke i Europa, men i Asia, i India, Burma, Ceylon, Taiwan, Filippinene og Hongkong. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Per Kalsatind. Per Kalsatind (1036 moh.) er en tind i Bodø kommune. Tinden er oppkalt etter reindriftssamen Per Gustav Karlson, «Per Kalsa», som på 1800-tallet fant en flokk med bortkomne sauer i skaret mellom Rundtinden og Per Kalsatinden. Per Kalsatind er en del av fjellkjeden Falkflågtindene i fjellmassivet som blir kalt Børvasstindene. Tinden er et populært turistmål. Bodø og Omegns Turistforening (BOT) har utlagt ei bok på tinden. Frykten er mitt våpen. "Frykten er mitt våpen" (originaltittel: "Fear Is the Key") er en britisk action-krim-thriller fra 1972 basert på en bok med samme tittel skrevet av Alistair MacLean i 1961. Filmens regi er ved Michael Tuchner. Hovedrollen spilles av Barry Newman. Handling. Midt under en rettssak river den tiltalte John Talbot (Newman) plutselig til seg en ung kvinne og skyter om seg i rettssalen med henne som gissel. Paret forsvinner så i dommerens bil, og flukten utløser en vill politijakt over hele landet. Bakgrunnen for Talbots voldsomme handlinger er en flylast med diamanter og en morderisk oljemillionær. Flyet fraktet en hemmelig verdilast til flere millioner dollars, men ble skutt ned. Ombord var Talbots bror, kone og hans tre år gamle sønn. Brynjard Tristan. Ivar Tristan Lundsten'", også kjent under artistnavnet «Brynjard Tristan», (født 14. juni 1976) er en norsk bassist og låtskriver, bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Nesodden og Jessheim.. Han har startet et nytt band, Angstkrieg, der han er vokalist. Terje Boye Hansen. Terje Boye Hansen (født 25. mars 1946 i Oslo) er en norsk dirigent og fagottist. Han har vært ansatt ved Den norske opera fra 1968 hvor han virket som solofagottist fram til 1990 og som kapellmester fra 1993. Han var sjefsdirigent i Kristiansand symfoniorkester fra 2001 til 2006. Terje Boye Hansen er utdannet som fagottist, musikkpedagog og dirigent. Etter studiene ble han i 1968 ansatt ved Den Norske Opera som fagottist, og som solofagottist fra 1980. I tillegg til musikerjobben hadde han dirigentoppgaver både i Norge og utlandet – blant annet for Den Norske Opera. Etter å ha avsluttet sitt orkestervirke i 1990 ble han i 1993 igjen tilknyttet Den Norske Opera, denne gang som dirigent. Hans repertoar omfatter en rekke operaer og operetter, samt en rekke balletter, (Carmen, La Traviata, Madame Butterfly, Hänsel und Gretel, Don Giovanni, Cosi fan tutte, Tryllefløyten, Ildfuglen, Vårofferet m.fl.) Han har hatt utallige oppdrag for radio og TV og engasjementer i England, Tyskland, Sør-Afrika, Russland, Polen og Sverige. Han har turnert i Norge, Finland, Danmark, Tyskland og Italia med Den Norske Opera, bl.a. med balletten "The Tempest" av Arne Nordheim og Glen Tetley, og i London med Prokofievs "Romeo og Julie". Høsten 1988 mottok han prisen som "Festivalens dirigent" ved den internasjonale festivalen "Neue Musiktheaterwerkstatt", arrangert som en del av "Kulturstadt Berlin 88". I de senere år har Boye Hansen lagt ned en stor innsats for å gjøre glemte deler av norsk musikkhistorie kjent for dagens publikum. Særlig har han jobbet mye med norsk romantisk musikk rundt forrige århundreskifte, også kjent som gullalderen i norsk musikkhistorie. Dette gjenspeiles tydelig i listen over plateutgivelser med Boye Hansen som musikalsk leder. Blant komponistene han har dratt fram i lyset er Hjalmar Borgstrøm og Sigurd Islandsmoen. Sogn (distrikt). Sogn er vist i gult, Sunnfjord i rødt og Nordfjord i blått Sogn er et distrikt i Sogn og Fjordane fylke i landsdelen Vestlandet som dekker områdene rundt Sognefjorden, som er Norges lengste fjord. Det omfatter de tolv kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster med til sammen 10 675 km² og 37 023 innbyggere pr. 1. januar 2012. Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge. Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Sunnfjord og Nordfjord) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919. Distriktet rundt den majestetiske Sognefjorden har mange berømte reisemål og attraksjoner, deriblant Norsk Bremuseum i Fjærland ved Jostedalsbreen, Flåmsbanen og den UNESCO-listede Nærøyfjorden i Aurland, og stavkirkene i Borgund, Undredal og Urnes (UNESCO). Området er også kjent for fruktdyrkning, og har flere gode lakseelver, med Lærdalselva som mest kjent. På Lærdalsøyri ligger Norsk Villakssenter. Sogn er en populær destinasjon for cruisetrafikk, og grenser i øst til den mektige Jotunheimen. Folk fra Sogn kalles for "sogninger" og snakker "sognemål". Sognebunaden kommer fra området. Offentlig komunikasjon. I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet. Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til Myrdal på Bergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune. Ellers har Norway Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim. En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er Fodnes - Manheller, Hella - Vangsnes, Hella - Dragsvik og Opedal - Lavik Eksterne lenker. Sogn (region) Sogn (region) A Place for My Head. A Place for My Head er en sang fra Hybrid Theory. Det er ikke en singel, men den er en av tyngste sangene "Linkin Park" har lagd. Det har blitt lagd 3 demoer av sangen som alle heter «Esaul» som var en gammel venn av bandet på den tiden. Det finnes også en live version av sangen som man kan høre på Linkin Parks live album Live in Texas. Det finnes også en remix av sangen som heter «Plc.4 Mie Hæd» som kom fra Reanimation. Børvasstindan. Børvasstindan er navnet på fjellmassivet med tinderekkene Åselitindan og Falkflågtindan sør for Saltstraumen i Bodø kommune. Blant Børvasstindan er Børtind (1046 moh.) og Per Karlsatind (1036 moh.), som er populære turmål i området. Max Gluckman. Max Gluckman (født 26. januar 1911 i Johannesburg i Sør-Afrika, død 13. april 1975) var en britisk sosialantropolog. Gluckman var en del av Manchesterskolen, som blant annet fokuserte på konfliktstudier i samfunn og situasjoner som hadde en tilsynelatende orden, men stadig ble truet av individers manglende vilje til å akseptere kompromisser, som ikke oppfyller deres grunnleggende ønsker og behov. Manchesterskolen samlet inn data ved å observere individuelle personers sosiale handlinger. Disse handlingene ble beskrevet nøye. For Max Gluckman var samfunn moralske systemer, mer enn enkle kollektiver av stridende og kalkulerende individer. Konsistoriet november 2007. Konsistoriet i november 2007 fant sted 24. november 2007, og var det andre konsistorium hvor pave Benedikt XVI kreerte nye kardinaler. Paven annonserte konsistoriet 17. oktober samme år. 23 nye kardinaler ble kreert, av dem 18 under 80 år og dermed stemmeberettigede ved konklaver. Det var også planlagt å utnevne den polske biskopen Ignacy Ludwik Jeż til kardinal, men han døde dagen før annonseringen av konsistoriet. Alingsås. a> på Stora Torget i Alingsås Alingsås er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Alingsås kommune. I 2005 hadde byen 22 919 innbyggere (12 572 i 1950). Alingsås fikk bystatus 21. september 1619 av Gustav II Adolf. Byen ligger ved sjøene Mjörn og Gerdsken og krysses av Säveån og Gerdska ström (Lillån). Alingsås krysses også av E20, riksväg 180 og Västra stambanan. Presse. Alingsås har to lokale aviser, morgenavisen "Alingsås Tidning" som utgis tre ganger i uken, og "Alingsås Kuriren" som utgis en gang i uken. Heliophorus brahma. "Heliophorus brahma" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Heliophorus brahma" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Heliophorus brahma" finnes ikke i Europa, men sør øst i Asia, fra Himalaya og sør-øst over til Burma. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Video CD. Video CD (også kalt VCD, View CD og Compact Disc digital video) er en standard for å få video inn på en CD. De kan spilles av på egne VCD-spillere, mange moderne DVD-spillere og noen spillkonsoler. VCD standarden ble introdusert i 1993 av Sony, Philips, Matsushita, og JVC og ble kalt White Book standarden. Fidelity. Fidelity er et norsk tidsskrift for musikkanlegg og hjemmekino. Det første bladet ble utgitt i januar 2003. Bladet kommer ut fem ganger i året. Steinbyen på Zanzibar. Steinbyen på Zanzibar (swahili: "Mji Mkongwe") er en gammel bydel i byen Zanzibar på øya Zanzibar i Tanzania. a>", eller "miraklenes hus", er et palass fra 1880-årene, bygget for representasjonsformål av sultan Seyyid Barghash, og senere brukt av koloniadministrasjonen Byen er nå en del av verdensarven fordi den er et utmerket eksempel på et swahilisk handelssted på den afrikanske østkysten. Steinbyen var et knutepunkt for handelen i Indiahavet og øst-Afrika inntil det afrikanske fastlandet ble kolonialisert, deretter ble mye av handelen flyttet til Mombasa og Dar-es-Salaam. Byen gjenspeiler kulturelle impulser fra Afrika, men også fra den indiske, europeiske, persiske og i særlig grad den arabiske kulturarven. Den fleste bygningene er fra midten av 1800-tallet. Byen var et marked for slavehandelen, og for krydderhandel, blant annet med kryddernellik. Byens anglikanske domkirke står på tomten etter det tidligere slavemarkedet. Zanzibars symbolske betydning som monument over slavehandelen ligger ikke bare i at den var østøfrikas største slavemarked, men også i at slaverimotstandere som David Livingstone brukte byen som base for sin virksomhet. Dubna. Dubna (russisk: Дубна́) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet mellom elvene Dubna og Volga, rundt 120 km nord for Moskva. Innbyggertall: 61 699 (est. 2006), 60 951 (folketelling 2002), 65 805 (folketelling 1989). Byen har status som naukograd, og er hjemsted for et internasjonalt kjernefysisk forskningssenter (JINR), en av Russlands største vitenskapelige stiftelser. Grunnstoffet Dubnium er oppkalt etter Dubna. Historie. Beslutningen om å bygge en protonakselerator for kjernefysisk forskning ble tatt av Sovjetunionens regjering i 1946. Beliggenheten ved dagens Dubna ble valgt på grunn av dens avstand fra Moskva og nærheten til Ivankovo vannkraftverk. Den vitenskapelige lederen for prosjektet var Igor Kurtsjatov. Den administrative lederen av the prosjektet, herunder bygging av en bosetning, en vei og en jernbane til Moskva var NKVD-sjefen Lavrentij Beria. Arbeidet ble for en stor del gjennomført ved bruk av straffarbeid av Gulag-fanger). Etter tre år med intensivt arbeid ble akseleratoren satt i drift 13. desember 1949. Bosetningen Dubna fikk offisielt bystatus i 1956, samme år som forskningsinstituttet Joint Institute for Nuclear Research (JINR) ble formelt opprettet. Instituttet har utviklet seg til et stort internasjonalt forskningslaboratorium, som hovedsakelig arbeider innen partikkelfysikk, fremstilling av transurane elementer og radiobiologi. I 1960 ble byen Ivankovo på den andre (venstre) siden av Volga slått sammen med Dubna. Mange av det 20. århundrets fremstående fysikere arbeidet ved instituttet, herunder Nikolaj Bogoljubov, Georgij Fljorov, Vladimir Veksler og Bruno Pontecorvo. Flere elementærpartikler og tunge grunnstoffer (som ununoctium) ble oppdaget og utforsket ved JINR. I anerkjennelse av dette er grunnstoff 105, dubnium, oppkalt etter byen. I 1964 var Dubna vertsby for den prestsjefylte "Internasjonale konferanse om høyenergifysikk (ICHEP)". Økonomi og infrastruktur. Byens næringsliv er nært knyttet til forskningsanleggene. Viktige virksomheter er en utstyrs- og maskinfabrikk. Før Sovjetunionens sammenbrudd var MKB Raduga, et selskap som spesialiserer seg på utvikling og produksjon av missilsystemer, en av byens store arbeidsgivere. Den eksisterer fremdeles, men dens betydning er sterkt redusert og byen har som følge av dette hatt et sysselsettingsproblem. Flere mindre industrivirksomheter har imidlertid dukket opp, og nærheten til Moskva gjør at mange kan pendle til arbeidsplasser der. Det er fremlagt planer fra AFK Sistema og andre investorer, inkludert russiske myndigheter, om å bygge en russisk «Silicon Valley» i Dubna, men pr begynnelsen av 2007 har intet arbeid blitt igangsatt. I byen ligger også Ivankovo-reservoaret i Volga, og kraftverksdammen er eneste broforbindelse mellom bydelene, som ligger på begge sider av Volga. Kollektivtransport til Moskva besørges av ekspresstog, forstadsbaner og busser. Av betydning for Dubna er også skipstrafikken på Volga, Moskva-kanalen og Ivankovo-reservoaret. Severdigheter. Verdens største statue av Vladimir Lenin ligger ved samløpet mellom Volga og Moskva-kanalen i Dubna. Den 15 meter høye statuen ble bygget på 1930-tallet. Den tilhørende og like store statuen av Josef Stalin ble revet i 1963, under avstaliniseringsperioden. Maria von Trapp. Maria Augusta von Trapp (26. januar 1905 – 28. mars 1987) var det kvinnelige overhodet i sanggruppa til familien von Trapp. Hennes historie om det og hennes families flukt fra nazistene etter Anschluss var inspirasjonen for musikalen Sound of Music. Tidlig liv. Maria Kutschera ble født i 1905 i Østerrike på et tog som gikk fra hennes foreldres landsby i Tirol til et sykehus i Wien. Hun ble foreldreløs på sin syvende bursdag. Hun gikk på skole i Wien og gikk ferdig utdannet fra "State Teachers College for Progressive Education" i Wien 18 år gammel, i 1923. Hun kom til Nonnberg kloster, en Benediktinerorden (Romersk-katolsk) i Salzburg, hvor hun ønsket å bli en nonne. Mens hun fortsatt var en novise ble hun spurt om hun kunne være lærer for en av de syv barna til enkekommandøren Georg Ritter von Trapp og hans første kone, Agathe Whitehead von Trapp. Maria og Georg ble gift 26. november 1927. Familien Trapp mistet formuen sin i 1935. Tidligere hadde den vært sikkert investert i en bank i London. Kapteinen ønsket å hjelpe en venn, Mrs. Lammer, med bankforretningen hans. Han tok ut pengene fra den engelske banken og satte de inn i Mrs. Lammers bank, som etterhvert gikk konkurs. For å overleve sa Trapp-familien opp de fleste av tjenerne sine, flyttet til toppetasjen og lånte ut de ledige rommene til studenter på det katolske universitetet like ved. Erkebiskopen sendte Fader Wasner til dem som deres prest, og familien gjorde sin kjærlighet til musikk til en karriere. Etter å ha vært med på en festival i 1935 ble de en populær gruppe. Like etter den nazistiske overtakelsen av Østerrike i 1938 flyttet familien til Italia og så til USA. Familiens hjem ble hovedkvarteret til Heinrich Himmler. Amerika. Til å begynne med kalte de seg selv "the Trapp Family Choir" og reiste rundt i statene. Etter en ikke særlig suksessfull avtale med Charles Wagner signerte de heller for F. C. («Freddie») Schang. Freddie trodde navnet de brukte minnet for mye om kirken og kristendom og familien «amerikaniserte» seg selv og skiftet, etter hans forslag, til "the Trapp Family Singers". Familien, som da inkluderte ti barn, ble berømte i en ny sammenheng hadde snart verdensturneer. Etter krigen skapte de selskapet "the Trapp Family Austrian Relief Inc." som sendte mat og klær for å hjelpe Østerrike. Trapp-familien bygde sitt nye hjem på en gård i Stowe i Vermont i 1942, hvor de var på en musikk-camp. Georg von Trapp døde av lungekreft 30. mai 1947. The Sound of Music. Marias bok, "The Story of the Trapp Family Singers", ble en bestselger. Den ble filmet to ganger til suksessfulle tyske/østerrikske filmer. Boka ble senere gjort om til "The Sound of Music", en suksessfull Broadwaymusikal av Rodgers and Hammerstein, noe som også gjorde historien populær i USA. "The Sound of Music" med musikk og tekster av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, ble fremført på Broadway i slutten av 1959 med Mary Martin og Theodore Bikel i hovedrollene. Det var en suksess og musikalen gikk i mer enn tre år. Filmversonen satte nye rekorder, men baronessen von Trapp sa at hun bare fikk rundt $500,000 av det i forfatterhonorar. "The Trapp Family Singers" ble oppløst i 1957 og de forskjellige familiemedlemmene gikk hver sin vei. Maria og tre av hennes barn ble misjonærer sør i Stillehavet. Maria flyttet senere tilbake til Vermont og tok seg av huset deres helt til hun døde av hjerteslag i 1987, 82 år gammel. Maria von Trapp, hennes mann Georg og Hedwig von Trapp (1918 – 1972), Georg og Agathe von Trapps femte barn, er med i familiegravlunden ved huset deres. Gården er nå passet av Georg og Marias sønn Johannes. Det er en av Vermonts mest populære turistattraksjoner og fungerer også som en av de mange konsertstedene til Vermont Mozart-festival. Fire av parets oldebarn, alle barn av Stephen von Trapp, sønnen til Georgs eldste sønn Werner, synger som "the Von Trapp Children". Maria von Trapps barnebarn, Elisabeth von Trapp, er også artist. Roxy Music. Roxy Music er en engelsk rockegruppe, etablert tidlig på 1970-tallet av Bryan Ferry (vokalist og keyboard). De andre medlemmene er Phil Manzanera (gitar), Andy Mackay (saksofon og obo) og Paul Thompson (trommer og perkusjon). Tidligere medlemmer er Brian Eno (synthesizer), senere berømt musikkproducer og musiker, og Eddie Jobson (synthesizer og fiolin), som erstattet Eno. De var aktive fra 1971 til 1982, hadde gjenforeningsturné i 2001, og har kunngjort at de spiller inn et nytt album i 2005-2007 med ubekreftet utgivelsesdato. Navnet på gruppen er en hyllest til gamle kinoer og danseklubber. I begynnelsen kalte Bryan Ferry bandet Roxy, men endret navnet etter at de oppdaget at det allerede eksisterte et band med samme navn. Bandet solgte en del plater på 1970-tallet, men det var først rundt 1980 at flere fikk øynene opp for dem. I 2004 ble de rangert som nummer 98 i Rolling Stone Magazine. De opptrådte igjen på scene sammen på Isle of Wight Festival på lørdag 11. juli 2005, og dette var deres første konsert sammen siden verdensturnéen i 2001. Medlemmer. Bryan Ferry – vokalist, keyboard (1971-1983; 2001-) Phil Manzanera – gitar (1972-1983; 2001-) Andy Mackay – saksofon, obo (1971-1983; 2001-) Paul Thompson – trommer (1971-1980; 2001-) Starten på Roxy Music (1970–73). Det første albumet deres ble spilt inn i mars og kom ut i juli 1972. Det fikk noen gode anmeldelser og kom inn på hitlistene i England. For å få mer oppmerksomhet for det neste albumet deres slapp de en singel fra dette albumet. Dette var «Virginia Plain», og endte opp på en fjerde plass på de britiske hitlistene. Typisk for bandet var en blanding av postmodernistisk ironi og musikalsk oppfinnsomhet. Med en solid glam Rock som senere var en stor inspirasjonskilde for musikerne i punk rock bevegelsen. Etter «Virginia Plain» fikk bandet spille på BBCs Top of the Pops det var stort for glam rock trenden i England. Deres andre album "For Your Pleasure" ble spilt inn med en gjeste bassisten John Porter og kom ut i mars 1973. Selv om albumet ikke fikk så gode kritikker så var det innflytelsesrikt og ble anerkjent som ett av de mest originale progressiv rock albumene i starten av 70-tallet. Det var også starten på ett langt og godt samarbeid med produsenten Chris Thomas og studioteknikkeren Bill Price, som jobbet på alle albumene og singlene gruppen ga ut på 70-tallet. Stranded, Country Life (1974–77). Etter at "For Your Pleasure" kom ut bestemte Brian Eno seg for å forlate bandet. Grunnen skal være store forskjeller mellom han og Bryan Ferry. De andre i gruppen hadde tilsynelatende samme tanker om Ferrys dominans i bandet, men bestemte seg for å bli. Bandet fant seg aldri en fast bassist igjen. Eno ble erstattet med den 19 år gamle Eddie Jobson som tidligere spilte i den progressive rockegruppen Curved Air. Han spilte både keyboard og elektrisk fiolin. Det var nok mange som mistet interessen etter at Eno forlot bandet, men unge Jobson dro bandet opp til nye høyder, både live og i studio. Siden Jobson nå tok seg av keyboard-spillingen slapp Bryan Ferry dette på scenen. Dog var Eddie Jobson kun med på to studioalbum før han forlot bandet. Det var "Stranded" (1973) and "Country Life" (1974). Det var på denne tiden Ferry ble ett ikon, ikke bare for musikken, men også ett sexsymbol. Han hadde forhold til mange forskjellige kvinner. Blant annet Playboy playmate Marilyn Cole som også var å finne på coveret på "Stranded" og ble årets playmate samme år. På de to første albumene skrev Ferry alle sangene, mens på det tredje albumet "Stranded" var Mackay og Manzarena med på å skrive noen låter. Så deres skriving og musikk utforming ble en større del av «sounden» til Roxy Music. Selv om Ferry fortsatt dominerte det bildet. "Standed" kom ut i november 1973. Fra dette albumet slapp de singelen «Street life» som kom opp på topp 10 på de britiske singellistene. Det fjerde albumet "Country Life" kom ut i november 1974. Det var det første albumet til Roxy Music som kom på US top 40, hvor den endte på en 37-plass. Dette albumet fikk gode kritikker. Rolling Stone skrev «as if Ferry ran a cabaret for psychotics, featuring chanteurs in a state of shock». Deres fjerde album "Siren" kom ut i november 1975. Den inneholdt den eneste hiten Roxy Music hadde i USA, «Love is the Drug». Etter turnéen de hadde med albumet "Siren" i 1976, bestemte de seg for å gå hver til sitt. Ferry ga ut to soloalbum i denne perioden. De siste albumene og oppløsningen (1978–83). I 1978 ble bandet samlet igjen for å lage ett nytt album, "Manifesto", med ett litt annet oppsett. Jobson var ikke tilstede så Ferry spilte keyboard. Etter en turné de hadde med "Manifesto" og opptakene til deres nye album ["Flesh + Blood", brakk Thompson tommelen i en motorsykkelulykke. Han bestemte seg derfor for å ta en pause fra musikkarrièren. De tre gjenværende medlemmene hadde mange gjesteartister, men fant aldri en erstatning for Thompson. Da de hadde så mange forskjellige som overtok Thompsons rolle, ble også musikkstilen deres endret. Som Rolling Stone skrev om Manifesto, «Roxy Music has not gone disco. Roxy Music has not particularly gone anywhere else either». Deres siste album var mer melankolsk enn tidligere utgivelser. Dette albumet het "Avalon" og kom ut i juli 1982. Dette ble en stor suksess og gruppen fikk tilbake sitt gode rykte. Etter "Avalon" dro bandet på en stor verdensturné i 1983. Etter denne bestemte trioen seg for å starte på soloprosjekter. Gjenforening og nytt album (2001-). I 2001 dro Ferry, Manzanera, Mackay og Thompson på en omfattende turnè som varte i flere år. Brian Eno var ikke tilstede og han mislikte gjenforeningen, «I just don't like the idea, it leaves a bad taste.». Senere forklarte han at kommentar var tatt ut av sammenheng. Manzanera og Thompson var med på å spille inn og turnerte med Ferry i 2002 på hans album "Frantic". Eno var også med på sporet «I Thought». I 2004 ble bandet rangert igjen som nummer 98 på Rolling Stone Magazine og de opptrådte sammen på Isle of Wight-festivalen 11. juli 2005. Dette var deres første konsert sammen i England siden verdensturnèen i 2001. 2. juli 2005 spilte Roxy Music «Jealous Guy», «Do the Strand» og «Love is the Drug» på Berlins bidrag på Live8. I mars 2005 ble det annonsert på Phil Manzaneras internettside at bandet med Brian Eno har bestemt seg for å lage ett nytt album. Det vil i så fall bli første gang Eno jobber sammen med Roxy Music siden "For Your Pleasure" i 1973. I juli 2006 hadde bandet en Europa-turne, da spilte Andy Newmark trommer, det var fordi Thompson slet med helsen. 22. juni 2006 uttalte Manzanera at det nye albumet skulle komme ut i 2007. Men senere skal Ferry ha sagt i ett intervju i Western Daily Press at det er bestemt at det skal lages så vil det nok ikke komme ut før ett år, eller halvannet år. Satyrium spini. "Satyrium spini" er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven er lys grønn med noen lysere, mer gule lengdestriper. Den har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på "Frangula alnus", "Frangula daurica" og på trær i slektene "Rhamnus", "Prunus", "Sorbus" og "Malus". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Satyrium spini" lever i samspill (symbiose) med maur, fra slekten "Formica". Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. "Satyrium spini" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Satyrium spini" finnes i mellom og sydlige Europa og østover i Asia, i Libanon, Irak, Iran. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Dead By Sunrise. Dead By Sunrise er et amerikansk band og sideprosjektet til Linkin Park vokalist Chester Bennington og medlemmer av Julien-K. Bandet ble etablert i 2005 og het opprinnelig Snow White Tan. Bandet har spilt inn et album som opprinnelig skulle gis ut i 2006. Utgivelsen ved navnet Out of Ashes kom ut 29. september 2009. Smoothie. Smoothie er en kald, litt tyktflytende drikk laget av fersk frukt og fruktjuice som er moset i en hurtigmikser. En ren smoothie består av 100 % fruktkjøtt og -saft, mens enkelte foretrekker å blande fruktingrediensene sammen med knust is, frosne fruktbiter, yoghurt og også sukker eller søtning. Smoothies kan minne om milkshake i konsistensen, men inneholder normalt ikke melk eller iskrem. Smoothies er ofte markedsført mot helsebevisste konsumenter. Smoothies oppsto sent på 1960-tallet når helsekostbutikker i USA begynte selge drikker laget av fruktpuré (Brown 2005, p.3). Amerikaneren Stephen Kuhnau, grunnleggeren smoothie-franchisen Smoothie King, hevder å ha oppfunnet begrepet "smoothie" og ha laget den første "smoothien". Kuhnau, som var laktoseintolerant, jobbet som milkshake-maker, men da han ikke kunne drikke melkeprodukter selv, serverte han kundene sine drikker laget kun av knust frukt. Heliophorus epicles. "Heliophorus epicles" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser og er er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Heliophorus epicles" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Heliophorus epicles" finnes ikke i Europa, men i sør-østlige Asia. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Andreas Aas Thorud. Andreas Aas Thorud (født 14. februar 1984 i Lørenskog) er en tidligere norsk fotballspiller. I 2003 og 2004 spilte han for Lillestrøm SK og han har totalt åtte kamper for klubben i Tippeligaen. Han ble tildelt NISOs (Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon) «Gi rasisme rødt kort – pris» for 2004. I 2003 vant han JET-turneringen med Lillestrøm SK. Hans moderklubb er Skjetten SK. Thorud ga seg med toppfotball i 2004 men gjorde comeback i 2007. Etter to sesonger i henholdsvis Lørenskog IF og Manglerud Star, valgte han å legge opp for godt sommeren 2009 for å fullføre studiene ved Universitetet i Oslo. Etter å ha studert filosofi, religionshistorie, psykologi og sosiologi i perioden 2004-2011, fullførte Thorud mastergraden i filosofi juni 2011. Masteroppgaven er en studie av den russiske filosofen Alexandre Kojève med tittel "Amicus Alexandre Kojève". La Galite. La Galite (fransk, arabisk "Jazirat Jalitah") er en vulkansk øygruppe i Middelhavet, som tilhører Tunisia. Øyene ligger 38 km nordvest for Kapp Serrat, det nærmeste punktet på det tunisiske fastlandet. De ligger 80 km nordøst for byen Tabarka, og 150 km sør for Kapp Spartivento, lengst sør på Sardinia. Øygruppen består av hovedøya "La Galite", og to mindre øygrupper, "Les Galitons de l'ouest" sørvest for hovedøya, og "Les Galitons de l'est" i nordøst. Det samlede arealet er 9 km². Den tunisiske frigjøringlederen Habib Bourguiba var internert her fra 21. mai 1952 til 20. mai 1954. Heliophorus ila. "Heliophorus ila" er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på "Polygonum chinese" og "Rumex japonicus". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Heliophorus ila" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Heliophorus ila" finnes ikke i Europa, men i sør-østlige Asia, i blant annet i Kina, Burma, Thailand og Taiwan. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Giovanni Verga. Verga-familiens eiendom i Catania, hvor forfatteren vokste opp, er nå et museum. Giovanni Carmelo Verga (født 2. september i Catania, Sicilia, Italia 1840, død 27. januar 1922) var en italiensk forfatter, mest kjent for sin skildring av livet på Sicilia i sine romaner og noveller. Liv. Verga var eldste sønn i en velstående godseierfamilie i Catania i Sicilia. Han begynte å skrive i tenårene, og de pengene som faren hadde avsatt til hans juridiske utdannelse ved Universitetet i Catania, brukte Giovanni til å bekoste utgivelsen av sin første bok: "Carbonari della montagna" (1861–62). Denne firebindsromanen forteller om forfatterens farfar, som var siciliansk patriot, sloss for Sicilias uavhengighet og ble valgt inn i det første sicilianske parlamentet. Etter ytterligere en bok ("Sulle lagune", 1863) flyttet han først til Firenze – hvor han ble introdusert i litterære sirkler, og siden til Milano, hvor han bodde fra 1872 til 1893, i sine mest produktive år. Før han slo gjennom som forfatter livnærte han seg som journalist. Etter at søsteren døde i 1877 og moren året etter, vendte han etterhvert tilbake til Sicilia, og bosatte seg på familiens eiendom. Han var aldri gift, men fra 1889 hadde han et nært forhold til "Dina di Sordevolo". Verga var tildelt både Italias kroneorden og Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden. Litteratur. Etter de første bøkene var det et opphold før han kom tilbake med "Storia di una capinera" (1871), som ble et publikumsgjennombrudd. Også de følgende bøkene var «'franske' romaner om erotikk og utroskap i det mondene miljø han hadde fått innpass i». Med "Nedda" (1874) begynte han å skrive om bøndene fra det landsbygdmiljøet han kjente som barn. Fremdeles var han imidlertid bundet av sitt daværende litterære ståsted i byen Milano, og "Nedda" bærer preg av å være skrevet "for byfolk, om bønder". Den italienske varianten av naturalismen som Verga og den jevngamle kollegaen Luigi Capuana representerte kalles gjerne for verisme, en kombinasjon av elementære, følelsesladede tema og en tilsynelatende ukultivert og direkte fremstillingsform. Novellesamlingen "Livet på markene" ("Vita dei campi" 1880; norsk utgave 1976) er karakteristisk for denne verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur». Samlingen inneholdt 8 noveller. blant dem «Hunnulven» om kvinnen som fordreier hodet på alle menn i landsbyen, og «Cavalleria rusticana» som Verga selv omarbeidet til teater i 1884, og som deretter også var grunnlag for operaen med samme navn. I tillegg til "Vita dei campi" er det to romaner som regnes som grunnlag for hans berømmelse: "I Malavoglia" (1881; norsk utgave "Familien Malavoglia" 1944) og "Mastro-Don Gesualdo" (1889). "Mastro-Don Gesualdo" beskrives som en «presis sosialhistorisk analyse» av en murer som blir storentreprenør, men opplever at hans oppsamlede formue forsvinner i svigersønnens overdådige og forfengelige lavadelshusholdning med dennes nedarvede krav til grandesse; «her er ingen analyser eller forklaringer, og likevel er det en presis redegjørelse for årsakene til at Sør-Italia den dag i dag er et europeisk u-land.» Tonefallet i hans forfatterskap «er preget av en mandig sørgmodighet, overfor den trette tungsindighet som han oppdager i de enkle sjeler som er knuget under vekten av en religiøs følelse for plikt, ære og arbeid. Når disse menn og kvinner begår en synd, når de gjør opprør mot sin skjebne, så har de likevel alltid en klar erkjennelse av de lovene de har forbrutt seg mot, og i blant en resignasjon.» Vergas liv og forfatterskap falt sammen med en betydningsfull endringstid i italiensk historie, med Italias samling som ble sluttført i 1871. Følelsen av at Sicilia sakket etter i industrialiseringen av landet kan ha vært medvirkende til at han i sitt forfatterskap satte søkelyset på den sicilianske bonde- og landarbeiderbefolkningen. Både Georg Brandes og D.H. Lawrence var begeistret for Verga, og bidro på hver sin front til å fremme hans forfatterskap. Chilades trochylus. "Chilades trochylus" er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader. Larven lever som plantespiser på "Andrachne telephioides" og på planter i slekten "Heliotropium". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Chilades trochylus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Chilades trochylus" finnes i syd-østlige Europa og østover i Midtøsten, subtropisk og tropisk Asia og Afrika, ikke i Norden. Systematisk inndeling. Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. Unntakstilstanden i Pakistan 2007. Den 3. november 2007 erklærte forsvarssjef og president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan. Foranledningen var at landets Høyesterett ville erklære valget den 5. oktober 2007, der Musharraf ble gjenvalgt som president, ugyldig. Presidenten begrunnet unntakstilstanden med at landets suverenitet var truet. Høyesterett svarte med å annullere unntakstilstanden, noe som ble oversatt at makthaverne. Det ble lagt restriksjoner på pressen, flere hundre opposisjonelle, advokater og aktivister ble arrestert. Unntakstilstanden ble hevet den 15. desember samme år. Nye høyesterettsdommere var håndplukket av Musharraf. Värtahamnen. Värtahamnen er en havn i Stockholm inntil bydelene Ladugårdsgärdet og Hjorthagen. Värtahamnen ligger ved Lilla Värtan. Silja Line har en fergeterminal i Värtahamnen. Kaknästornet. Kaknästornet ligger på Ladugårdsgärdet i Stockholm og er knutepunktet for Teracoms radio- og TV-trafikk i Sverige. Det 155 meter høye tårnet er tegnet av arkitektene Hans Borgström og Bengt Lindroos, og ble konstruert av Sven-Olof Asplund. Byggingen ble påbegynt i 1963, og tårnet stod ferdig i 1967. En omfattende beskrivelse av tårnets og Teracoms arbeid og funksjon finnes i artikkelen "Teracom strålar ut radioprogrammen" av Jörgen Städje i "Nätverk & Kommunikation" 2001/18 (IDG AB). Navnet kommer fra Kaknäs, en av de fire kongsgårdene som lå på stedet. Mot en avgift kan publikum komme opp til 30. etasje og nyte utsikten over Stockholm med forsteder og deler av skjærgården i klart vær. Det er restaurant og kafé i tårnet. Fryktens by. "Fryktens by" (originaltittel: "Fear City") er en amerikansk action-thriller fra 1984 regissert av Abel Ferrara. Hovedrollen spilles av Tom Berenger. Handling. En massemorder som er ekspert på kampsport, dreper kvinnelige strippere på Manhattan. Natt etter natt gjemmer han seg i smugene mellom pornoklubbene, klar til å slå til mot sitt neste offer. Eieren av den største stripperingen er Matt Rossi (Berenger), en forhenværende bokser som la opp etter å ha slått i hjel en motstander i ringen. Han ser nå hele sin virksomhet gå i oppløsning, samtidig som han frykter at kvinnen han elsker kan bli neste offer. I tillegg til dette trakasseres både han og hans forretningspartner av en ivrig politietterforsker som leter etter et påskudd for å få dem satt inn. Etterhvert innser Rossi at han må finne morderen før han slår til igjen. Gre-No-Li. Gre-No-Li var en trio svenske fotballspillere som i 1948 bidro til at Sverige ble olympisk mestere i fotball under OL i London. Trioen besto av Gunnar Gren, Nils Liedholm og Gunnar Nordahl. Året etter spilte alle tre i den italienske ligaen, i klubben AC Milan, de spilte sammen under årene 1949–1953 og gjorde stor suksess. Green gikk siden til en annen italiensk klubb, ACF Fiorentina og et par år senere forlot også Nordahl AC Milan. Mens Liedholm fortsatte i klubben og spilte der resten av sin aktive karriere. Trioen var med på å vinne serien sesongen 1950–51 og Milan vant også i 1955 da med Liedholm og Nordahl. Liedholm vant ytterligere to liga-gull med AC Milan, i 1957 og 1959. Gunnar Nordahl var toppscorer i den italienske ligaen hele fem ganger i årene 1949-1955 og scoret han hele 210 ligamål i Italia på sine 257 kamper. Komplement (medisin). Komplement innen medisin er betegnelsen på en substans som finnes i plasma og i lymfen som brukes når et antistoff og et antigen reagerer med hverandre. Det ødelegges lett ved varme. En komplementbindingsreaksjon kan benyttes for å påvise et antistoff eller antigen som ellers er vanskelig å måle eller påvise. Det benyttes en indikatorreaksjon med et annet antistoff og tilsvarende antigen som ikke reagerer hvis en mengde komplement er brukt opp av antistoffet i prøven og tilsatt antigen. Flere smittsomme sykdommer kan påvises med en prøve av pasientens serum som kan testes med komplementbindingsreaksjoner. Det kan påvises om det finnes antistoff mot sykdommen i prøven. Slaget ved Holmengrå. Slaget ved Holmengrå avsluttet den første perioden av Borgerkrigstiden der det norske lendmannsaristokratiet som støttet de valgte mindreårige kongene Inge og Sigurd beseiret tronpretendenten Sigurd Slembe og den avsatte kongen Magnus Blinde. Den dansk-norske opprørsflåten på tretti skip ble stoppet og nedkjempet av tjue store skip som fordrev danskene og tilintetgjorde de norske opprørerne. Magnus Blinde ble drept under slaget. Sigurd Slembe forsøkte å rømme, men ble tatt til fange og senere lemlestet og brutalt henrettet av lendmennene. Eksterne lenker. Holmengrå West Haven. West Haven er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka innbyggere (2000). New Haven University ligger i West Haven. Hele det tettbygde New Haven-området, som består av 22 byer og småbyer, har en samlet befolkning på. La Stampa. La Stampa er en av Italias mest solgte dagsaviser. Den trykkes i Torino og distribueres i hele Italia og i andre europeiske land. Avisen eies og drives av familien Agnelli. Avisen ble grunnlagt i 1867 under navnet "Gazzetta Piemontese" og ble i 1895 kjøpt opp av Alfredo Frassati som ga den sitt nåværende navn og profil. Sofie Reuter. Sofie Dorthea Reuter (født 17. september 1860 i Sarpsborg, død 1892) var en av de to første norske misjonærer i Kina. Hun kom fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Sofie Reuter var i med i styret for Frikirkens første kvinneforening, som ble stiftet i 1892 i kirkens menighet i Christianssand. Den 18. september 1885 reiste hun ut sammen med Anna Sofie Jakobsen (1860 – 1913) via Middelhavet og Suezkanalen til Kina for China Inland Mission i England, men ble også støttet økonomisk av bl. a. Frikirken. Sofie Reuter var datter av den tyske byggmesteren Johan Chr. Reuter i Sarpsborg og giftet seg med Stanley Smith. Hun fikk ett barn med ham, men døde i forholdsvis ung alder. Før hun reiste ut som misjonær, arbeidet hun som guvernante. Høsten 2010 ble det avduket en plakett på veggen til huset i Kristiansand der både hun og Anna Sofie Jakobsen arbeidet før de reiste ut. I dag holder restaurantkjeden McDonalds til i dette huset. Mandaue City. Mandaue City er en by på Filippinene. Den ligger i provinsen Cebu som i regionen Central Visayas og har 259 728 innnbyggere (folketelling 1. mai 2000). Byen er inndelt i 27 smådistrikt, barangayer, som samtlige er klassifisert som tettbebyggelse. Mandaue City er nabo til Cebu City och inngår i dens storbyområde Metro Cebu. Song Meiling. Song Meiling (kinesisk: 宋美齡, pinyin: "Sòng Měilíng", kjent som Madame Chiang Kai-shek, født 5. mars 1897 i distriktet Hongkou i Shanghai, død 23. oktober 2003 i New York City) var hustru til Republikken Kinas statsleder Chiang Kai-shek. Navnet er også blitt romanisert som "Soong May-ling" eller "Soong Mei-ling". Hennes hjemstavn i Kina var Hainan, og hun var hakkakinesisk. På hainanesisk minnan ville navnet blitt "Sòng Bí-lîng". Hun var den yngste av de tre Soongsøstrene, hvis menn var noen av de viktigste av Kinas politikere på 1900-tallet. Madame Chiang Kai-shek, som hun ble kalt, var den fjerde av de seks barna til misjonæren og medieforretningsmannen Charles Jones Soong (宋嘉樹 pinyin: "Sòng Jiāshù") fra Shanghai. Levned. Hun fikk sin utdannelse ved McTyeire School for Girls i Shanghai frem til 1907, da faren fikk henne og en av søstrene sendt til skoler i USA. Først var hun ved en skole i New Jersey, deretter ved en metodistskole i Georgia, og til slutt ved Wellesley College i Massachusetts, der hun tok eksamen i 1917. I 1927 giftet hun seg med generalissimo Chiang Kai-shek, men satte som en betingelse at han ble kristen og lot seg døpe. Hennes engelskkunnskaper og hennes forbindelser gjorde henne politisk viktig og nyttig både før og under annen sino-japanske krig og senere annen verdenskrig, da hennes ektemann trengte sårt til militær og annen støtte fra de allierte, fremfor alt fra USA. Hun ble temmelig populær i USA, og i 1937 ble hun som annen kvinne overhodet, etter Wallis Simpson, sammen med sin ektemann "Person of the Year" i Time Magazine. Den 18. februar 1943 ble hun den første kineser og den andre kvinne som talte til begge kamrene i den amerikanske kongressen. Etter sin manns død bosatte hun seg i New York. Hun ble 106 år gammel. David Howell Petraeus. David Howell Petraeus (født 7. november 1952 i Cornwall-on-Hudson, New York) var general i United States Army og var leder av USAs styrker i Irak. Han trakk seg fra den amerikanske hæren 31. august 2011, og ble sverget inn som CIA-direktør 6. september 2011. Personlig liv. Han var sønn av en bibliotekar, og Sixtus Petraeus, en sjøkaptein. Hans mor var amerikansk og hans far hadde innvandret til USA fra Nederland i den innledende fasen av den andre verdenskrig i Europa i 1939. Etter å ha giftet seg slo de seg ned i Cornwall-on-Hudson, der David Petraeus vokste opp og senere ble uteksaminert fra Cornwall Central High School i 1970. Venner og bekjente av ham på denne tiden kalte ham «Peaches» i referanse til hans ofte feil uttalte etternavn og kallenavnet hang med ham også som ung kadett i militæret. Militær karriere. Petraeus ble uteksaminert fra militærakademiet West Point i 1974. Han ble tildelt General George C. Marshall Award som beste utdannede kadett ved US Army Command and General Staff College Class fra 1983 ved Fort Leavenworth i Kansas. Etter eksamen fra West Point i 1974, var Petraeus infanteri-offiser. Etter å ha fullført Ranger School (der han ble tildelt Distinguished Honor Graduate og flere andre utmerkelser), var Petraeus innrullert til den 509. Airborne-bataljonens Combat Team, en lett infanteri-enhet som holdt til i Vicenza, Italia. I 1979 ble han utnevnt til kaptein. I 1988-1989 var han offiser i den 3. infanteridivisjon. Senere ble han tildelt en M.P.A. i 1985 og en doktorgrad innen internasjonale relasjoner i 1987 fra Princeton University's School of Woodrow Wilson, før han tjenestegjorde som amanuensis i internasjonale relasjoner ved US Military Academy mellom 1985 og 1987. Hans doktoravhandling, "Det amerikanske militære og dens lærdommer fra Vietnam: En studie av militære innflytelse og bruk av makt i Vietnam," behandlet innflytelsen av Vietnam-krigen på militær tenkning om bruk av makt. Petraeus har også fullført en militær stipendiat ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service i 1994-1995, selv om han ble kalt bort tidlig for å tjenestegjøre i Haiti med stillingen som Chief of Operations for en FN-styrke der tidlig i 1995. Han tjenestegjorde som stabssjef i XVIII Airborne Corps ved Fort Bragg i løpet av 2000-2001. I 2000 led Petraeus store skader da han under ett sivilt fallskjermhopp fra lav høyde datt i bakken fordi hans fallskjerm kollapset etter en krapp sving i luften. Den harde landingen gjorde at han brakk bekkenet. Han ble utnevnt til generalmajor i 2001. I løpet av 2001-2002, var daværende brigadegeneral Petraeus på en ti måneders reise i Bosnia og Hercegovina som en del av Operasjon Joint Forge. I 2004 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra slutten av 2005 til februar 2007 fungerte Petraeus som kommanderende general i Fort Leavenworth i Kansas, og i det amerikanske Combined Arms Center (CERT) som er lokalisert der. Som kommandant av CAC-senteret, var Petraeus blant annet ansvarlig for overvåking av generalstaben ved 17 militære skoler, sentre, og opplæringsprogrammer, samt for å utvikle hærens doktrinære manualer, opplæring av hærens offiserer, samt å føre tilsyn med hærens senter for innsamling og formidling av erfaringer. I 2007 ble Petraeus forfremmet til general. Han ble valgt til leder av Irak-styrken av det amerikanske senatet med avstemningsresultatet 81-0 den 26. januar 2007. Han tiltrådte 10. februar samme år. Han etterfulgte general George Casey på denne posten. Som leder av den amerikanske styrken i Irak styrte han USAs militære styrker i landet og implementerte Bush-regjeringens Irak-strategi. 16. september 2008 overtok general Raymond T. Odierno denne stillingen. Den 23. april 2008 kunngjorde forsvarsminister Gates at president Bush hadde valgt general Petraeus til å lede USAs Central Command (USCENTCOM), ved hovedkvarteret i Tampa, Florida. Nominasjonen krevde og fikk Senatets bekreftelse. Dette innebar en forfremmelse for general Petraeus. Kommandoen dekker Midtøsten, Afrikas horn og hele Vestasia, slik at Petraeus' område innbefatter både Irak og Afghanistan, og forsåvidt også andre viktige områder som f. eks. Somalia, Israel og Iran. Den 23. juni 2010, kunngjorde president Obama at han ville nominere general Petraeus til å erstatte tidligere general Stanley A. McChrystal som sjef for de amerikanske styrkene i Afghanistan. Endringen av kommandoen ble gjort på grunn av McChrystals kommentarer angående Obama-administrasjonen og dens politikk i Afghanistan under et personlig intervju med Rolling Stone Magazine. Etter at nominasjonen var bekreftet av Senatet den 30. juni, tok Petraeus formelt over kommandoen over de amerikanske styrkene den 4. juli 2010. Han trakk seg fra hæren den 31. august 2011 for å ta over som direktør for CIA. Sykdomshistorie. I september 2007 ble det rapportert at general Petraeus hadde opplevd alvorlige ryggsmerter, og at han kom seg gjennom Senatets høringer ved hjelp av Motrin, et legemiddel med det ikke-steroide, antiinflammatoriske virkestoffet ibuprofen. General Petraeus ble diagnostisert på ett tidlig stadium av prostatakreft i februar 2009 og han gjennomgikk derfor to måneder med strålebehandling ved Walter Reed Army Medical Center. Behandlingen var vellykket. Den diagnostikk og behandling han gjennomgikk da ble ikke offentliggjort før i oktober 2009, fordi Petraeus og hans familie betraktet denne sykdommen som en personlig sak som ikke influerte på hans utførels av de militære plikter. Den 15. juni 2010, besvimte general Petraeus under en utspørring av Senatet. Han kom seg raskt og var i stand til å gå ut av rommet ved egen hjelp. Han annonserte at episoden muligens skyldtes dehydrering. Benigno S. Aquino. Benigno Simeon Aquino jr. (født 27. november 1932 i Concepcion i Tarlac på Filippinene, drept 21. august 1983 i Manila) var en filippinsk politiker. Aquino var leder for Filippinenes opposisjonsparti. I 1956 giftet han seg med Corazon Cojuangco. Paret levde i eksil i USA 1980–1983. Han ble lovet personlig sikkerhet ved hjemkomst til Filippinene av president Ferdinand Marcos, men da han steg av flyet på flyplassen i Manila ble han skutt og drept. Enken Corazon Aquino ble landets president i 1986 da Ferdinand Marcos ble styrtet og demokratiske prosesser gjeninnført. Guilty Chinese Scholar Tree. right Guilty Chinese Scholar Tree'", et spesimen av pagodetreet ("Styphnolobium japonicum"), står i Jingshanparken i Beijing. Det er et berømt tre og nasjonalt landemerke ettersom den siste av Mingkeiserne, Chongzhen hengte seg selv fra det etter at en bondehær ledet av Li Zicheng hadde stormet Den forbudte by. Treet ble revet opp med roten under kulturrevolusjonen; den nåværende treet er en erstatning. Air Macau. Air Macau (kinesisk: 澳門航空) er et flyselskap med hjemmebase på Macao internasjonale lufthavn i Macao i Folkerepublikken Kina. Den er den tidligere portugisiske koloniens eneste flyselskap, og flyr (2007) til 12 destinasjoner i Fastlands-Kina og to destinasjone i Taiwan. Selskapet ble opprettet 13. september 1994 og begynte flyvninger den 9. november 1995 med en rute fra Macao til Beijing og Shanghai. En unik firekantruteflyvning Macao, Beijing, Shanghai og Taipei begynte 8. desember 1995. Utenfor Kina flyr Air Macau til Nord-Korea, Sør-Korea, Filippinene og Thailand. Beijings universitet for språk og kultur. Beijings universitet for språk og kultur (BLCU – Beijing Language and Culture University; kinesisk: 北京语言大学, pinyin: "Běijīng yǔyán dàxué", kjent som 北语, "Běiyǔ", er det eneste av sitt slag i Kina ved det at dets hovedoppgave er å undervise utenlandske studenter i kinesisk språk og kultur. Etterhvert har det også begynt å undervise kinesere i fremmedspråk og særlig undervist fremtidige lærere som skal undervise i kinesisk som fremmedspråk. Universitetet ble grunnlagt i 1962. Det ligger i Beijings bydistrikt Haidian. Oppstanden i Wien i 1934. Oppstanden i Wien i 1934 i Østerrike var den første væpna motstanden mot den framvoksende fascismen i Europa. I fire dager, fra og med 12. februar til og med 15. februar 1934, forsvarte væpna arbeidere seg mot det autoritære borgerlige regimet til forbundskansler Engelbert Dolfuss. Bakgrunn. Den østerrikske arbeiderbevegelsen sto sterkt da Habsburgregimet i Østerrike-Ungarn brøyt sammen i 1918, på slutten av første verdenskrig. Den venstresosialistiske «austromarxistiske» fløyen tok over ledelsen i Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP). Blant disse var Otto Bauer sentral. SDAP sto sterkest i Wien og andre større byer, men mye svakere i småbyene og på landsbygda, der katolske høyrekrefter rådde. Som flertallsparti i «"Røde Wien"» gjennomførte SDAP et til da enestående sosialt reformprogram, med omfattende sosial boligbygging, fri utdanning for alle og mange andre sosiale velferdstiltak, alt finansiert av progressive skatter som først og fremst måtte betales av de rike i byen. Men høyresida, med "Christlichsoziale Partei" i spissen, bygde opp en væpna milits, kalt "Heimwehren", som blei godt væpna og etter hvert fikk et fascistisk program, med åpen brodd mot parlamentarisme og demokrati. Arbeiderbevegelsen hadde også et forsvarskorps, kalt "Schützbund" («Verneforbundet»), men det var dårligere bevæpna. Som en forløper for det som hendte i 1934, var det i 1927 en hendelse der Heimwehr-folk drepte en gammel mann og et barn uten at de blei dømt i den etterfølgende rettssaken. Da gikk arbeiderne ved flere fabrikker i Wien til streik og demonstrerte mot frifinnelsen. Politiet skjøt mot demonstrantene, 85 blei drept og nesten fem hundre såra. Dette skjedde den 15. juli 1927. I mars 1933 stengte den borgerlige Dolfuss-regjeringa parlamentet, og styrte deretter ved dekret. En serie med dekreter innskrenka demokratiet og de sosiale rettighetene til arbeiderklassen stadig mer. "Schützbund" blei forbudt og streikeretten avskaffa, kommunistpartiet KPÖ gjort ulovlig, loven om normalarbeidsdagen fjerna og støtta til de arbeidsløse redusert. 1934. I begynnelsen av 1934 begynte politiet å ta våpna fra "Schützbund"-medlemmene rundt om i landet. Da politiet prøvde å bryte seg inn i kontora til SDAP i Linz den 12. februar 1934, gjorde kontorpersonalet motstand. Nyheten om det som var i ferd med å skje i Linz spredte seg til Wien, der arbeiderne igjen gikk til streik. SDAP erklærte generalstreik, og det blei snart streika i alle større byer. Snart brøyt det også ut kamper, men mange av våpna til Schützbund var allerede tatt av politiet, så statsmakta og høyremilitsen hadde stort overtak. I Wien var motstanden mot politi, hær og "Heimwehren" hardest. I noen bydeler kjempa arbeiderne i fire dager før de måtte gi seg for overmakta. De nye arbeiderboligene blei skutt på med kanoner av hæren. Den 15. februar var kampene over. Otto Bauer måtte flykte fra landet, og søkte tilflukt i Bratislava i Tsjekkoslovakia, der utenlandsorganisasjonen til de østerrikske sosialistene blei bygd opp. De radikaliserte SDAP-medlemmene i eksil kalte seg ellers RSÖ, "Revolutionäre Sozialisten Österreichs". Om lag 300 arbeidere blei drept og flere tusen såra. Flere av de tilfangetatte motstandskjemperne blei henretta etter standrett i dagene som følgde. Alle organisasjonene til arbeiderbevegelsen blei forbudte. Mange av lederne i arbeiderbevegelsen blei sendt til nyoppretta konsentrasjonsleire, for eksempel "Wöllersdorf". Apameini. Apameini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Hadeninae i den store familien nattfly (Noctuidae). Det er funnet 50 arter i Norge. Utseende. Nattflyene i Apameini er gjerne mer eller mindre brunspraglete på farge. Noen få, som den grønnflekkete grønnbåndet rotfly ("Staurophora celsia"), er mer fargerike. I størrelse varierer de fra ganske små til ganske store arter (vingespenn for de norske artene ca. 20 – 60 mm). Ekebergforkastningen. Ekebergforkastningen er et geologisk begrep som grovt sett kan sies å utgjøre den sørøstlige skjæringa av Alnadalen i Oslo. Brattskrenten sees tydelig fra Asker- og Bærum-området. Den ble dannet fra slutten av karbontiden ved innsynkning av Oslofeltet. Forkastningen starter ved Alnas opprinnelige møte med Oslofjorden i og med den nordvente Ekebergskrentens presise definering mot Alnafet og Lodalen. Skjæringa fortsetter østover gjennom Svartdalen og Groruddalen og ender opp i Nittedal. Forkastningssonen består av næringsfattige størkningsbergarter som granodioritt, tonalitt, hyperstendioritt og øyegneis. I tillegg kommer migmatittiske gneiser av sedimentær opprinnelse. André Bjerkes ABC. "André Bjerkes ABC" er en utbredt norsk ABC-bok på riksmål, skrevet av André Bjerke og illustrert av Gøsta Munsterhjelm. Den ble første gang utgitt av Riksmålsforbundet i 1959. Siden 1983 har Aschehoug utgitt den i faksimileutgaver, og den utkom senest i 2007 i sitt 9. opplag. ABC-en er preget av steinerpedagogiske tanker, og brukes bl.a. i steinerskolene. Den er godkjent av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Bernt Ingvaldsen. Bernt Ingvaldsen (født 12. oktober 1902 i Trondheim, død 24. april 1985) var stortingsrepresentant for Buskerud fra 1945 til 1973 stortingspresident fra 1965 til 1972 og visepresident i Stortinget fra 1972 til 1973. Han representerte Høyre. Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1967 til 31. desember 1975. Dets formann siste del av 1967 og varaformann første del av 1967 og igjen 1968–1975 Athar Ali. Athar Ali (født 5. mars 1961 i Gujrat, Pakistan) har representert det norske partiet Rød Valgallianse i Oslo bystyre og på Stortinget. Ali var den første ikke-vestlige innvandrer som møtte på Stortinget, da han i mars 1994 møtte som vararepresentant for Erling Folkvord. Han er utdannet sosionom fra Norges kommunal- og sosialhøgskole 1987, tok cand. mag. grad i 1996 og vid. utd.i sosialt arbeid og familieterapi i 2001. Han arbeider som klinisk sosionom. Medlem av Oslo bystyre 1987-95 og 1999-2003. Athar Ali er leder for Norsk Innvandrerforum. Gøsta Munsterhjelm. Gøsta Munsterhjelm (født 30. august 1912 i Tromsø, død 2005) var en norsk maler og grafiker. Han var sønn av legedatteren Ida Fredrikke f. Holmboe (1889–) fra Tromsø og Rudolf Ludvig Münsterhjelm (1880–1955), forfatter og ornitolog. Han tilhørte den kjente finske kunstnerslekten Mûnsterhjelm, og tilbragte barne- og ungdomsårene i Finland. Gøsta Munsterhjelm studerte ved Statens kunstakademi i Oslo fra 1933 til 1937, under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen. Han debuterte i Kunstnersamfunnet i 1939, sammen med fem andre Jacobsen-elever. Fra 1958 var han bosatt på Eiksmarka i Bærum. Gøsta Munsterhjelm illustrerte "André Bjerkes ABC" fra 1959. Roh Moo-hyun. Roh Moo-hyun (født 6. august 1946 i Gimhae i Sør-Korea, død 23. mai 2009 i Busan) var en sørkoreansk politiker. Han var president i Sør-Korea mellom 25. februar 2003 og 25. februar 2008. Roh ble født i 1946 i en fattig bondefamilie i Gimhae, nær Busan, sørøst i Sør-Korea. Før han ble politiker var Roh menneskerettsadvokat. Hans politiske karriere var preget av dramatiske begivenheter, blat annet forsøk på å bekjempe regionalismen i Sør-Koreas politiske liv. Flere kontroverser preget presidentskapet hans. Opposisjonen forsøkte blant annet en riksrettssak mot ham, uten å lykkes. Selv om han ble gjeninnsatt på presidentposten (og med sterkere mandat enn da han startet), hadde de fortsatte kontroverser og beskyldninger om inkompanse svekket hans popularitet. Rohs politiske høydepunkter inkluderte en upopulær beslutning om å sende koreanske tropper til Irak, et mislykket forsøk på at flytte hovedstaden fra Seoul til Chungcheong-regionen og et bud på en koalisjon med det konservative parti, Stornasjonspartiet, noe som ble kritisert bredt. Akkurat som forgjengeren Kim Dae-jung var han katolikk. Man han frafalt kirken mot slutten. Roh ble mot slutten av sin levetid etterforsket for korrupsjon som også involverte hans familie. Dette skuffet mange av hans tilhengere da han hadde et image som en 'ren' politiker. Roh innrømmet aldri noen korrupsjon, og etterforskningen tok slutt da han, som følge av skandalen, begikk selvmord. Hans død skapte stor oppsikt, og sittende president Lee Myung-bak ble anklaget for å ha ført en politisk motivert kampanje mot Roh. Roh mottok i 2004 Den hvite ørns orden fra Polens president. Gunnar Randers. Gunnar Randers (født 21. april 1914, død 7. februar 1992) var en norsk fysiker, kjent som den ledende innen norsk atomforskning i tiden etter den andre verdenskrig. Randers tok embedseksamen innen astronomi ved Universitetet i Oslo (1937), var assistent under Svein Rosseland ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk og arbeidet blant annet med Oslo Analyzer, en av den tids største datamaskiner. Han hadde forskningsopphold i California og Chicago (1940–42), blant annet gjestende Albert Einstein og Enrico Fermi. Deretter virket han i London for den norske regjering, samarbeidet med Jomar Brun om tungtvann, radar og nærhetsbrannrør. Randers ble forskningssjef for fysikkavdelingen i det nyetablerte Forsvarets Forskningsinstitutt (1946). Med tilnavnet «Atom-Randers» forestod han utviklingen av atomreaktoren ved Institutt for Energiteknikk i Halden der han var adm.dir. (1948–68). Han var visegeneralsekretær i NATO med ansvar for forskningsprogrammer og vitenskapelige spørsmål (1968–70) og virket der inntil 1973. Han var også administrerende direktør i Scandpower en tid (1975). Han var far til Jørgen Randers. Gunnar Randers forskningspris. En pris for utmerket forskning innen energiteknikk og fysikk deles ut av Kong Harald annethvert år. Vinneren mottar 100 000 NOK og et kunstverk, utvalgt av en komite med Ivar Giæver, David Sherrington, Eivind Hiis Hauge og Arne Skjeltorp. Referanser. Gunnar Randers forskningspris Filippinere i Norge. Filippinere i Norge utgjorde en innvandrerbefolkning på 16 431 personer pr. 1.januar 2012 Da er et betydelig antall filippinske sjøfolk i norsk kystfart, og fart mellom Norge og kontinentet men med effektiv hovedtilknytning i Norge, og et antall tilknyttet utenlandske ambassader i Oslo, ikke regnet med; heller ikke et høyt antall filippinskfødte som er blitt adoptert som barn av ikke-filippinske familier i Norge, eller innvandrere av vietnamesisk bakgrunn som er født i flyktningleirer på Filippinene. Bakgrunn. Den filippinske innvandrergruppen har en mangfoldig bakgrunn; den er lite enhetlig verken hva gjelder når de innvandret, sosial eller utdannelsesmessig bakgrunn, hvordan/hvorfor og hvortil i Norge, eller hvorfra på Filippinene. Flest i Oslo. En tredjedel av norsk-filippinere bor i Oslo, forøvrige bor det innvandrere fra Filippinene i over 200 norske kommuner. Relativt flest bor i Tinn kommune i Telemark, hvor de utgjør 1,7% av innbyggerne, og i den lille kommunen Nesseby i Finnmark, der de utgjør 0,8 prosent (2006). Godt utdannet. Mange av kvinnene er godt utdannet. 45% har høyere utdanning, og mange har 3-årig høyere utdannelse, for eksempel i helsefag. Dette gjør at norsk-filippinerne i gjennomsnitt har flere med høyere utdannelse enn befolkningen generelt, og enn andre innvandrergrupper. Norsk-filipperne er også på andre områder godt integrert, med høy sysselsetting og god valgdeltagelse. Geografisk fordeling fra Filippinene - og i Norge. Den geografiske fordelingen av filippinere i Norge etter deres hjemregioner, er ujevn. I Oslo dominerer filippinere fra områder der morsmålet er tagalog, ilokano eller kapampangan (pampangeño), mens dem som kommer fra områder der det tales cebuano utgjør et relativt lite innslag. Ellers i landet, med enkelte unntak, er folk av cebuanobakgrunn i sterk dominans. Unntakene er de større byene der situasjonen er noe mer jevnbyrdig, og for eksempel i Tinn kommune der de aller fleste kommer fra provinsene Cavite eller i noen grad Bataan, som begge er tagalogområder. Religion. Religiøst er filippinerne i Norge i enda sterkere grad enn i hjemlandet medlemmer av den katolske kirke. Det skyldes at øya Mindanao, der muslimene utgjør en sterk ikke-katolsk minoritet, er sterkt underrepresentert blant de filippinere som er innvandret til Norge. Og de få filippinere som er tilflyttet fra Mindanao er nesten alle fra de nordlige områder eller fra Davao, ikke fra de sørvestlige provinser der den muslimske minoritet har sitt tyngdepunkt. Filippinerne utgjør et merkbart innslag innen den katolske kirke i Norge. Norge ble i 1998 det første land utenfor Filippinene med en katolsk kirke vigslet til den filippinske nasjonalhelgen Lorenzo Ruiz. Den skjedde i Kirkenes, der filippinere utgjorde den største nasjonale enkeltgruppe blant katolikkene. Inntil den sterke polske arbeidsinnvandringen på midten av 2000-årene utgjorde filippinerne den største gruppen registrerte utenlandsfødte medlemmer av den katolske kirke i Norge, slik at det filippinske innslaget har satt st sterkt preg på de katolske menigheter. Siden 1970-årene og særlig 1980-årene har det vært utviklet en omfattende pastoralt arbeid særskilt blant filippinere. Hadenini. Hadenini er en gruppe av sommerfugler som tilhører underfamilien Hadeninae i den store familien nattfly (Noctuidae). Utseende. Små til middelsstore, vanligvis kraftig bygde, nattfly, som oftest brunlige på farge. Mange har markerte tegninger, gjerne med tydelig såkalt nyremerke, på vingene. Et godt kjennetegn på artene i denne gruppen er at fasettøynene er tydelig hårete. Skadedyr. De fleste av artene har begrenset økonomisk betydning, men kålfly ("Mamestra brassicae") kan gjøre betydelig skade på kål. Ertefly ("Melanchra pisi") kan finnes på en rekke froskjellige planter, blant annet bjørnebær, og kan også gjøre skade i jord- og hagebruk, for eksempel på erter. Sigurd Lybeck. Sigurd Lybeck (født 1895, død 1975) er en norsk forfatter fra Etnedal. Han var forfatter av bøkene og tegneseriene om Jens von Bustenskjold i "Oladalen", et lite bygdesamfunn med særmerkte figurer. Historiene ble illustrert av tegneren Anders Bjørgaard. Lybeck debuterte med bygdefortellinger, og etter en tid kom han i kontakt med Nils Johan Rud, som var redaktør av Arbeidermagasinet. Hans produksjon er stor, og han har skrevet over 60 romaner og 300 noveller. Liv og arbeid. Lybeck bodde på Lybekk, et lite sted der Riksvei 251 krysser Etna på Lundebrua. Han gifta seg med Guri Kolstad i 1917, og ble enkemann i 1937. Sammen fikk de tre barn. Han giftet seg på ny i 1939 med Asny Lunde. Sammen fikk de to barn. På vestsiden av brua er det reist skulpturer av flere av figurene fra hans forfatterskap. I forbindelse med forfatternes hundreårsjubileum ble det i 1995 avduket et minnesmerke over forfatteren ved kommunehuset i Bruflat. Det var enkle kår hjemme i Etnedal. Da Lybeck vokste opp, drømte han om å skrive. Han likte å skrive og fortelle, og en samtidig skoleelev ved Lundstein skole i Etnedal fortalte om han at mens de andre elevene slet med å få til en side eller to til skolestilen, så kunne Lybeck komme på skolen med en stil på ti til femten sider. Første stykket ble sendt til Avisa Valdres da han var tretten år gammel, en historie om "Vis-Knut". Da han senere snakket om å skrive bok kom det fra den eldre broren «Du ser meg ut som ei heil bok du, tosken». Men forfatter ble han, og mange ble bøkene. Som sin far ble Lybeck skogsarbeider, men det var forfatterskapet han brant for. Fortellergleden og fantasien lå i han som hans far, og ofte var han hos doktor Wishmann på Tonsåsen Sanatorium for å låne bøker. Om natten lå han og leste bøkene til Wishmann, og da han selv fikk psykiske problemer var det samme doktoren som måtte hjelpe han. På vinteren satt Lybeck og skrev hjemme på bruket Lybekk. På dagtid var han i skogen, på kveldstid pleiet han forfatterskapet. Småstykkene han skrev ble sendt til Valdresen, men så i 1928 tar det hele en ny vending. På Dokka, selve "Stasjonsbyen", finner han Arbeidermagasinet. Han hadde en tid hatt liggende et manuskript han ikke helt viste hva han skulle gjøre med, så han sendte det til magasinet. Det var en humoreske med tittelen "De to gifte-galne kallene i Oladalen", og manuset ble trykket. Magasinet fortsatte å trykke hans historier, og etter hvert ble det både følgetonger, romaner og tegneserier av historiene om disse gifte-galne kallene i Oladalen. Magasinet henvendte seg til den samme målgruppen han skrev om og for, og suksessen var sikret. Bustenskjold. Serien om «adelsmannen Bustenskjold» startet som føljetonger og noveller i magasinet på begynnelsen av 1930-tallet. Hele menasjeriet i Oladalen gjorde sin entre som tegnet stripe i 1935. Med en kort pause i 1937 kunne en så følge livet i Oladalen fram til 1962. Over årene ble det skapt et serieunivers som spenner over mer enn 1000 episoder, med figurer som "Bustenskjold", "Madammen", "Plassbakk-kallen", "Bernt Skomaker", "Sørine", "Gurine", "Myreng-gubben" og "Geline". Serien ble også filmatisert i filmen Bustenskjold med Leif Juster i hovedrollen. Serien er kjent for en barsk og grotesk bygdehumor, og ble svært populær. I noen ganske få striper blir også krigen karikert. Stedet for handlingen er Oladalen, en lett omskriving av Etnedal, og tidsepoken er 30-årene. Steder som dukker opp er "Stasjonsbyen", umiskjennelig Dokka, og "Åsbygda". Hvorvidt dette er Fjellsbygda eller Leirskogen diskuteres fortsatt ivrig. Denis Cosgrove. Denis E. Cosgrove (født i 3. mai 1948 i Liverpool, død 21. mars 2008 i Los Angeles) var en britisk geograf. Han var Alexander von Humboldt-professor i geografi ved University of California, Los Angeles. Et av Cosgroves viktigste bidrag til geografifaget var rammeverket for idéen om at «geografi er overalt». Hans arbeid søkte å relatere konseptene «kultur» og «landskap» som en metode for forståelse av det mangfoldet av komplekse forbindelser som utgjør vår verdens geografi. Absolute One Hit Wonders. "Absolute One Hit Wonders" er et samlealbum som inneholder flere av de største one hit wonders. Albumet kom ut 30. mai 2005 ved siden av Absolute Music-serien. Richmond stasjon. Richmond er en jernbane- og undergrunnsstasjon i distriktet Richmond upon Thames i det sørvestre London. Den er en av endestasjonene på undergrunnsbanens District-linje, og vestre endestasjon for jernbanenettets North London-linje. South West Trains-tog på vei til og fra Waterloo, Windsor, Kingston og Reading stopper også her. Absolute One Hit Wonders II. "Absolute One Hit Wonders II" er et samlealbum som inneholder flere av de største one hit wonders. Albumet kom ut 25. juni 2007 ved siden av Absolute Music-serien. Stratford stasjon. Stratford stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i det østre London. Den er også en av endestasjonene på Docklands Light Railway. Stasjonen betjenes av undergrunnens Central- og Jubilee-linjer, og av jernbanenettets one, c2c og London Overground "(North London-linjen)". 31. august 2011 ble en ny linje fra Canning Town til Stratford International stasjon åpnet på Docklands Light Railway. Stasjonen vil være et knutepunkt i forbindelse med Sommer-OL 2012, da den ligger like i nærheten av OL-parken. Gupu. Gupu gård er et populært utfarts- og bevertningssted i Vestmarka i Bærum. Det er tatt pollenprøver fra jordene rundt gården og en kan spore bosetning 3000 år tilbake. Det har vært perioder det ikke har vært bosetning på Gupu. Sist gang gården ble ryddet var rundt år 1700. Deler av dagens hovedhus er fra denne tiden. Dagens eier "Randi Gupu Johnsen" er 8. generasjon som driver gården, og er første eier i familien da hun kjøpte gården av Bærum kommune i 1990. Tidligere generasjoner har vært leilendinger. I dag går det flere blåmerkede stier gjennom gården og på vinteren blir det preparert skiløyper fra Franskleiv (Vestmarksetra) og fra Semsvannet og disse løypene går videre inn i marka. Navnet kan komme fra finsk "gupu", som betyr «kule» eller «rund høyde», men Asker og Bærum Historielag har i senere tid gått vekk fra teorien med at opphavet til navnet kan komme fra finneinnvandringen til landet. Gupunavnet er funnet i artikler før den tid. Den nye teorien går ut på at navnet kommer fra "gyp" som betyr juv siden en elv i nærheten som i dag heter Gupuelven går gjennom noen juv før den ender ut i Semsvannet. Absolute Dance Classics. "Absolute Dance Classics" er et samlealbum som inneholder flere av de største dance hit-låtene. Albumet kom ut 19. juni 2006 ved siden av Absolute Music-serien. Molly Sandén. Molly My Marianne Sandén, født 3. juli 1992, er en svensk sanger. Hun vant det svenske uttaket til Junior Eurovision Song Contest 2006 med balladen «Det finaste någon kan få». I finalen i București i Romania 2. desember 2006 kom hun på tredje plass med 116 poeng, noe som er det beste resultatet for Sverige fram til da. Hun går i musikklinjen på Adolf Fredriks skole i Stockholm. Hun øver også sang og skriver musikk på Helges i Gävle i Sverige. Molly er også en av medlemmene i bandet Helges All Stars. Hun bor i Huddinge utenfor Stockholm. Molly opptrådte i SVT1 31. desember 2006 i programmet som ble sendt fra Skansen. Hun synger også duett med Magnus Carlsson i sangen «Julens tid är här» (Sonja Aldén) på hans julealbum "Spår i snön" fra 2006. Sommaren 2007 medvirket hun i Diggilooturnén sammen med Lasse Holm, Linda Bengtzing, Lotta Engberg, Lasse Berghagen, Charlotte Perrelli, Thomas Pettersson, Jan Johansen, Niklas Andersson, Benjamin Wahlgren og Magnus Johansson. Hun har også sunget duett med Ola Svensson i sangen «Du är musiken i mig» fra den nye Disneyfilmen "High School musikal 2". Molly og Ola framførte også sangen i det svenske uttaket till Junior Eurovision Song Contest 2007. Sandén deltok i den svenske versjonen av "Beat for beat", "Så ska det låta" den 11. april 2008 sammen med Magnus Bäcklund. Sommeren 2008 medvirket hun igjen i Diggilooturnén, denne gang sammen med Lasse Holm, Linda Bengtzing, Lotta Engberg, Thomas Pettersson, Jan Johansen, Måns Zelmerlöw, Nanne Grönvall, Stefan och Kim og Magnus Johansson. I forbindelse med turnéen ble det utgitt en samle-CD som inneholder låtene «Hallelujah» og «Gabriellas sång» med Molly. Mollys cover på Andrea Heléne «Dea» Norbergs låt «Den underbara dagen du kommer hem» ble spilt i en reklame for den svenske hurtigmatkjeden "Sibylla" i 2008. I 2008 medvirket Molly også i Sol, vind & vatten, en hyllest til Ted Gärdestad sammen med Janne Schaffer, Jan Johansen, Johan Boding og Sara Löfgren. I 2012 deltok hun i Melodifestivalen i Sverige med sangen «Why am I crying» – en sterk ballade som gikk direkte til finalen i Globen fra semifinalen i Leksand. Hvilken plassering hun får i Globen gjenstår å se, ettersom finalen arrangeres den 10 mars 2012. Molly har to yngre søstre Frida Sandén (født 1994) og Mimmi Sandén (født 1995) som også har opptrådt med sang. Molly var tidligere samboer med den svenske artisten Eric Saade. Kleptokrati. Kleptokrati ("Gresk rot: klepto+kratein" = "styre av tyver") er en styreform preget av diktatur eller autonomt styresett hvor lederne stjeler fra landet på bakgrunn av sin gitte makt. Mange mener at USA i er et kleptokrati, men flere land i den 3. verden heller mer i den retningen. Spesielt afrikanske land hvor landene har frigjøringsgrupper som påkaller seg frihetens navn og kommer til makten på falske løfter for så å stjele fra nasjonen og flykte med verdiene. Som John Perkins skriver i sin bok "Confessions of an Economic Hit Man" stjeler ikke bare USAs styre fra sitt eget land, men hele verden, bl.a. gjennom å gi lån til land de aldri kan betale tilbake og hvor pengene de låner aldri går til landet som låner de. På Aftenpostens liste over lederne av ti kleptokratier, nevntes I.Suharto, F.Marcos, Mobutu S.S., A.A.Zardari, S.Abacha, S.Milosevic, J.Duvalier, A.Fujimori, P.Lasarenko og A.Alemán, og de respektives formuer ble individuelt anslått til beløp mellom 560 millioner og 200 milliarder kroner. SIG Mosquito. SIG Mosquito er en halvautomatisk pistol i kaliber .22 Long Rifle fra den tysk-sveitsiske våpenprodusenten Swis Arms. Pistolen beskrives av produsenten som 90% av størrelsen på den utbredte tjenestepistolen SIG P226. Christian Michelsen (fotballspiller). Christian Michelsen (født 14. mars 1976) er en norsk fotballspiller fra Kristiansund som spiller i Kristiansund Ballklubb. Han har tidligere spilt for Clausenengen, Stabæk og Moss. Christian Michelsen startet sin A-lagskarrière i Clausenengen, hvor han spilte sammen med bl.a. Trond Andersen og Ole Gunnar Solskjær. Han gikk fra Clausenengen til Stabæk i 1999, og ble klubbens toppscorer i eliteserien i 2000-sesongen med 11 mål. Etter Stabæk gikk turen til Moss hvor han har vært kaptein de siste sesongene. Han signerte deretter for Kristiansund BK, og ble spilleklar for klubben foran 2008-sesongen. I 2010 er han spillende trener. Biblioteksvar. Biblioteksvar var en nasjonal digital referansetjeneste hvor man kunne stille spørsmål til bibliotekarer fra hele landet gjennom e-post, chat og SMS. Tjenesten var et samarbeidsprosjekt mellom mer enn 50 fag-, skole- og folkebibliotek. Den ble til å begynne med finansiert av ABM-utvikling, senere av Nasjonalbiblioteket. Historikk. Biblioteksvar var en sammenslåing av de tidligere spørretjenestene Bibliotekvakten fra Vestfold fylkesbibliotek, og Spør Biblioteket fra Deichmanske bibliotek. Tjenestene ble slått sammen til en nasjonal tjeneste i 2004. Biblioteksvar ble lagt ned i 2012. Debio. Debio er kontrollinstans for økologisk landbruksproduksjon, foredling, lagring, import og omsetning. Debio ble opprettet i 1986 for å utvikle regelverk, og for å kontrollere og godkjenne økologisk produksjon i Norge. Gjennom sertifiserings- og merkeordninger arbeider Debio for et mer bærekraftig samfunn. Hovedvirksomheten til Debio er kontroll og sertifisering for Mattilsynet, basert på EU-standarden for økologisk produksjon i Norge. Debio utfører også kontroll og sertifisering på grunnlag av egne, privatrettslige regelverk. Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X, tidligere kalt 3. verdensmagasinet X, er et norsk redaksjonelt uavhengig magasin som fokuserer på utviklingsspørsmål og solidaritetsarbeid. Magasinet ble stiftet i 1991 (én utgivelse), og har siden 1992 kommet ut med seks numre i året. Organisasjonene bak utgivelsen, Fellesrådet for Afrika, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Utviklingsfondet og Latin-Amerikagruppene (LAG) klarte ikke å bli enige om navnet, og arbeidstittelen «X» ble permanent. Nåværende redaktør er tidligere Klassekampen- og Ny Tid-journalist Maren Sebø. George Adamski. George Adamski (født 17. april 1891, død 23. april 1965) var en polskfødt amerikaner som var en av de første som hevdet å ha sett en UFO. Han fortalte i boken "Flying Saucers Have Landed" (1953) at han møtte utenomjordiske vesen i november 1952. Ved det første møtet i 1952 møtte han "Orthon" fra Venus, en middels høy humanoid med blondt hår, som han kommuniserte med gjennom telepati. Adamski skal ha tatt bilder av ufoer fra andre planeter, og reist med dem. I 1962 hevdet han å ha deltatt i en konferanse på Saturn. Han så på seg selv som «filosof, lærer, student og ufoforsker», og skrev flere bøker, slik som "Inside the Space Ships" (1955) og "Pioneers of Space: a Trip to the Moon, Mars and Venus" (1949). Et utdrag fra "Flyvende tallerkener har landet" er utgitt på norsk i antologien "New Age", 2007. Austrofascisme. Austrofascisme er et begrep som ofte brukes for å beskrive det autoritære styret i Østerrike mellom 1934 og innlemmelsen i nasjonalsosialistiske-Tyskland i 1938. Det austrofascistiske regimet var basert på det nyetablerte statsbærende partiet "Fedrelandsfronten" og høyremilitsen "Heimwehren" («Heimevernet»). Lederne var "Engelbert Dollfuss", og etter han var blitt drept, "Kurt Schuschnigg", begge opprinnelig fra det "Christlichsoziale Partei", som raskt ble integrert i den nye austrofascistiske bevegelsen. Austrofascismen var delvis basert på Mussolinis italienske fascisme og delvis på konservativ politisk katolisisme ("klerikalfascisme"). Grunnlaget var Christlichsoziale Partei sitt Korneuburgprogram fra 1930, som gikk inn for å avskaffe den demokratiske grunnloven og det parlamentariske demokratiet, og erstatte det med en autoritær "stenderstat". I mars 1933 begynte Dollfuss gjennomføringen av dette programmet, gjennom undertrykkende tiltak mot Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP). noe som førte til oppstanden i Wien i 1934. Etter at denne arbeideroppstanden var slått ned, og demokratiet helt avskaffet, fikk landet en ny grunnlov etter austrofascistiske prinsipp, som gjaldt fram til "Anschluss" i 1938. Det har i ettertid blitt reist kritikk mot bruken av begrepet austrofascisme. Regimet omtalte imidlertid seg selv under denne betegnelsen. Regimet satt politiske motstandere i konsentrasjonsleirar kalt "Anhaltelager". Österreichische Volkspartei (ÖVP), det største borgerlige partiet i landet, er etterkommeren etter Christlichsoziale Partei som etablerte diktaturet. Portrettet av Dollfuss – mannen som avskaffet parlamentarismen – henger fortsatt på ÖVP-kontoret i parlamentet. Austrofascismen kan sees som et forsøk fra den reaksjonære politiske katolisismen på å vende tilbake til tida "før" ideene fra den franske revolusjonen, før demokratiet. Edmund Austigard. Edmund Austigard (født 18. september 1964) er en norsk forfatter og forlagsdirektør i Samlaget. Austigard vokste opp i Årdal i Ryfylke, i Hjelmeland kommune. Han er utdannet diplomøkonom fra BI og har i tillegg to mastergrader fra USA i finans, politisk økonomi og markedsføring. Han debuterte i 2005 med romanen "Krinsereglane". Hans debutroman fikk svært gode kritikker. Alf Kjetil Walgermo I Vårt Land kaller boken for en «"Suveren debutroman"». Han har jobbet i Telenor, Forlagssentralen og var som administrerande direktør i Bokbasen AS før han i juni 2011 overtok som forlagsdirektør i Samlaget. Pakkeraseri. Eksempel på pakkeraseri med en lyspære innpakket i plast. Dette er et oversatt begrep fra engelske. Dette er noe mange føler når de skal åpne pakker som er innpakket med tykk hardplast. Denne plasten er sveiset i kantene og er designet slik for å hindre tyveri av mindre elektriske varer som minnepinner eller mp3-spillere. Følelser og skader knyttet til innpakning. Mange føler sinne, raseri, frustrasjon og voldstendenser. Når man åpner slike pakker må man ofte til med en sterk saks eller kniv, og dette fører til at mange skader seg selv når verktøyet glipper. I USA er det årlig flere skader som følge av innpakning enn av knivskader. Phil Manzanera. Phil Manzanera (født Philip Geoffrey Targett-Adams 31. januar 1951 i London England) en engelsk gitarist. Han startet å spille gitar som åtteåring, da bodde i Venezuela. Da han startet på London's Dulwich College i 1966 var han med på å starte bandet «Pooh and the Ostrich Feather». Han har spilt i Quiet Sun og videre i Roxy Music. Der han tok over for David O'List. Han er kjent for sin spesielle punkaktige gitarstil tidlig i karriere. Senere ble han mere inspirert av sine latinske røtter. Phil Manzanera var med å produsere David Gilmours album On An Island som kom ut i 2006. Han var også med på turnèn til albumet, der han spilte rytmiskgitar. Anfinn Stigen. Anfinn Emil Stigen (født Knutsen 22. oktober 1923 i Ålesund, død 18. august 1994 i Bærum) var filosof og professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han het Knutsen til han 35 år gammel, i 1958, tok sin mors etternavn. Han var sønn av Tømrer Hans Knutsen (1887–1974) og husmor Johanne Stigen (1883–1964). I 1958 giftet han seg med billedkunstner Lise Lie Christensen. Stigen var utdannet i Chicago, Oxford, Paris og Oslo. Han tok sin doktorgrad (dr.philos.) på en avhandling om Aristoteles på engelsk, "The Structure of Aristotle's Thought", i 1966. Av hans produksjon kan nevnes "Betydning og mening, handling og ytring" (1967), "Filosofiske tekster" (2 bind, 1968), "Arbeid og menneskeverd" (1973), "Aristoteles" (1977), samt den mye brukte "Tenkningens historie" (2 bind,1983) som blant annet var pensum i examen philosophicum ved både UiO og NTNU i mange år. Læreverket er fremdeles pensum i en av variantene av examen philosophicum ved Universitetet i Tromsø. Stigen var professor i filosofi ved Universitetet i Oslo fra 1974. Austromarxisme. Austromarxisme er et begrep som er blitt brukt om den teoretisk grunngitte venstresosialismen som ble utviklet innenfor det østerrikske sosialdemokratiet på begynnelsen av 1900-tallet. De viktigste personene i austromarxismen var Otto Bauer, Rudolf Hilferding og Max Adler. Austromarxistene prøvde å utvikle et tredje standpunkt i striden om revisjonismen i det tyske sosialdemokratiske partiet og den 2. internasjonale. De tok avstand fra Eduard Bernstein fordi de mente han reviderte for mye, men var heller ikke enig i Karl Kautskys ortodoksi. Posisjonen deres lignet den til Rosa Luxemburg i denne striden. Under første verdenskrig prøvde de igjen å stå for et tredje standpunkt, annerledes enn både sosialdemokratenes nasjonale patriotisme og Vladimir Lenins linje om å gjøre krigen om til en borgerkrig. Disse forsøkene på en egen venstresosialistisk kurs kom først på 1920-tallet til uttrykk i dannelsen av en egen Internasjonale in spe, uformelt kalt Wienerinternasjonalen eller mer spydig to-og-en-halv-internasjonalen. I 1923 gikk partiene og gruppene her inn igjen i den Andre Internasjonalen, som nå ble kalt "Sozialistische Arbeiter-Internationale (SAI)." Austromarxistene utviklet marxistisk teori på områder som forholdet mellom basis og overbygning, marxistisk filosofi, nasjonalitetsspørsmålet og imperialismen. Etter første verdenskrig var det Otto Bauer som kom til å spille den største rollen i det østerrikske sosialdemokratiske partiet. Han sto for en strategi som kanskje kan kalles «revolusjonær reformisme», der en vil prøve å gjennomføre en sosialistisk omforming av samfunnet på grunnlag av de eksisterende demokratiske ordningene, men også være villig til å forsvare demokratiet og arbeiderbevegelsen med våpen i hand om nødvendig. Den østerrikske arbeiderbevegelsen måtte gjøre nettopp det, men tapte for de fascistinspirerte borgerlige kreftene som innførte diktaturet etter oppstanden i Wien i 1934. Det er blitt hevdet at den reformerte «eurokommunismen» som utviklet seg i en del europeiske kommunistpartier på 1960-tallet og 1970-tallet har likheter med austromarxismen. Det samme kan vel sies om moderne skandinavisk venstresosialisme i danske Socialistisk Folkeparti og norske Sosialistisk Venstreparti. Således kan austromarxismen sees som et av de første forsøkene på å utforme et tredje standpunkt mellom «høyresosialdemokrati» og bolsjevisme. Gamle Asker kirke. Gamle Asker kirke som tidligere sto i Asker og var fra 1100-tallet, var bygget med tykke steinvegger og brant ned i 1878. Det ble besluttet å rive ruinene, men mye av inventaret ble reddet ved brannen, blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715. Altertavlen fremstiller nattverden og er malt av "Lars Sivertsen" i 1724. En ny, såkalt langkirke bygd i teglstein i nygotikk, sto ferdig på samme plass allerede året etter, i 1879. Handelshøgskolen i Bodø. HHB holder til ved Universitetet i Nordland. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) ble etablert i 1985 under navnet Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB). I 1995 ble hovedfagstudiet i bedriftsøkonomi etablert, og da man seks år senere fikk på plass doktorgradsstudiet ble navnet endret til Handelshøgskolen i Bodø. Fra 1985 og frem til i dag har HHB utdannet tusenvis av siviløkonomer, øk./ad.kandidater, bachelorer i økonomi og ledelse, i regnskap og revisjon og i teknologifag. Handelshøgskolen er formelt organisert som et eget fakultet ved Universitetet i Nordland. I 2004 etablerte HHB seg på Mo i Rana og i Vesterålen, og i 2005 ble det bestemt å tilby nye masterprogrammer rettet mot utenlandske markeder. I 2007 var 2800 siviløkonomer (MSc in Business) uteksaminert ved handelshøgskolen og masterprogrammet MBA-HHB ble igangsatt på campus med 50 studenter. Hvert år tas rundt 400 studenter opp til ulike studier innenfor økonomi og ledelse, samt IT-studier. Ut fra antallet studenter er hovedstudiene på bachelornivå Økonomi og Ledelse, og på masternivå Siviløkonomstudiet/Master of Science in Business. Totalt er det ca. 1000 studenter ved HHB og ca. 80 ansatte. Hauso barne- og ungdomsskule. Hauso skule er en barne- og ungdomsskole som ligger i Ullensvang i Hordaland. Skolen er plassert i Grimo og elevene kommer fra Ullensvangs vestside. Verdt å vite. Barneskolen er tredelt og har et velutstyrt datarom der det arrangeres datakurs for nybegynnere. Rektor ved skolen er Rannveig Linnebo Alvsåker. Potboiler. Potboiler er et britisk begrep brukt om litterær og artistisk kunst av dårlig kvalitet, produsert relativt hurtig for å oppnå økonomisk gevinst. Begrepet kommer fra uttrykket: «To boil the pot», som betyr å livnære seg; altså det å ha noe å koke i kjelen. Benzaldehyd. Benzaldehyd (C6H5CHO) er en organisk forbindelse som består av en benzenring med en aldehydgruppe. Nå lages benzaldehyd primært fra toluen ved ulike prosesser. Benzaldehyd kan karakteriseres og gjenkjennes på grunn av sin lukt, da det er den som gir mandler (og marsipan) sin typisk lukt. Juan Sebastián Verón. Juan Sebastián Verón (født 9. mars 1975 i La Plata) er en argentinsk fotballspiller som for tiden spiller for Estudiantes i hjemlandet. Verón startet sin utenlandskarriere i Sampdoria under Sven-Göran Eriksson. Han spilte 1998-99-sesongen for AC Parma, før han ble gjenforent med Eriksson, denne gangen i Lazio. Her vant han både seriemesterskap og cupmesterskap. I 2001 ble han kjøpt av Manchester United for £28.1 millioner, engelsk rekord den gangen. Skadeproblemer gjorde at Alex Ferguson lot ham gå til Chelsea i 2003, som nå hadde blitt tatt over av Roman Abramovitsj. Skadene fortsatte, og han ble ingen suksess i Chelsea. The Times hadde han på sin liste over de 50 verste overgangene i engelsk fotballhistorie. Ironisk nok var han i 2004 på FIFAs liste over de 125 beste nålevende spillere, valgt ut av Pelé. Han ble lånt ut til Inter i to sesonger, og da kontrakten hans gikk ut gikk han tilbake til Estudiantes, klubben han startet karrieren sin i. Anders Trentemøller. Anders Trentemøller (født 1972) er en dansk produsent og komponist innen for housemusikken og elektronika. Han debuterte i 1997. Tentemøller er mest kjent for sitt arbeid med Röyksopp, The Knife, Mikael Simpson, Henrik Vibskov med flere. Historie. Han debuterte i 1997 sammen med Thomas Bertelsen (DJ T.O.M) når de startet det første live house opptreden i Danmark. De hadde gruppen Trigbag, de spilte konserter over hele verden. Trigbag ble i 2000 oppløst. I 2003 slapp han "The Trentemøller EP". For dette albumet mottok han prisen «Up Front Release of the Year» fra den danske DJ awards i 2004 for sporet «Le Champagne». I februar 2005 ga Steve Bug ut den kjente Trentemøller EP "Physical Fraction" på hans platesselskap Audiomatique. Dette satte Trentemøller på kartet. Det fortsatte med tre nye utgivelser på hoved selskapet til Bug (Poker Flat). Der ga Trentemøller ut Polar Shift, Sunstroke and the Nam Nam EP. Debut albumet han "The Last Resort" ble gitt ut av Poker Flat i oktober 2006. Det tyske bladet Groove Mag og det franske bladet Trax mente det var «Record of the Year» i november 2006. I 2007 ga han ut «Moan» sammen med Ane Trolle som synger på sporet. Det ble en stor hit i Danmark, den var også på topp 30 i Belgia Kim Giske Andersen. Kim Giske Andersen (f. 16. august 1974 i Stavanger) har hatt biroller i to kjente norske filmer. I tillegg til sin deltakelse som skuespiller har han jobbet som produksjonsassistent på to kortfilmer. Av utdanning er han barnevernspedagog, og han jobber til daglig som pedagogisk vaktmester på Steinerskolen i Stavanger. Han er bosatt i Stavanger. Shema. Shema (eller Shemá Jisrael) er den hebraiske trosbekjennelsen. Navnet kommer fra de første ordene i kjerneverset, som er fra "5. mosebok" 6:4, og som lyder: "«Shema Jisrael, Adonaj Eloiheino, Adonaj Echad»". På norsk blir den vanligvis oversatt til: «Hør Israel! Herren er vår Gud! Herren er en!» Akunnaaq. Akunnaaq er ei bygd i Aasiaat kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Bygda ligger øst på øya Akunnaap Nunaa, som ligger ved den sydlige munningen av Diskobukta, 23 km nordøst for Aasiaat. Øya er ca. 11 km². Akunnaaq betyr "stedet som er allsidig hva fangst angår", og bygda hadde 101 innbyggere pr 2005. Bygda ble grunnlagt i 1850. Det har bodd folk i dette området tidligere også, men ikke fast. Man planla allerede i 1799 å befolke dette stedet, på grunn av sin ideelle beliggenhet i forhold til fiske, men siden plassen hadde en koppe-epidemi noen år tidligere var det få som ville flytte dit da. De som bor her i dag er etterkommere etter de som flyttet hit i 1850. Pr 1915 hadde antallet innbyggere her økt til 116. De fleste innbyggerne her livnærer seg av fangst og fiske. En del jobber også på fiskefabrikken. Bygdas folkeskole heter Aadap atuarfia. 48 timer. "48 timer" (originaltittel: "48 Hrs.") er en amerikansk action-krim-komedie fra 1982 med Eddie Murphy og Nick Nolte i hovedrollene. Regi er ved Walter Hill. Handling. Ransmannen og morderen Albert Ganz (James Remar) rømmer fra fengsel sammen med medfangen Billy Bear etter å ha skutt ned to vakter. Med hjelp fra sine partnere leter han nå etter byttet fra deres siste ran. Jack Cates (Nick Nolte), en alkoholisert San Francisco-purk, tar opp jakten på morderne, men da to av hans kollegaer blir drept av ranerne forsøker han å gå nye veier. Han drar til fengselet for å oppsøke Ganz og Billys tidligere partner Reggie Hammond (Eddie Murphy). Han løslater Reggie for 48 timer slik at han kan hjelpe ham med å fakke forbryterne. Men arbeidsforholdet dem imellom viser seg snart å bli vanskelig siden de ikke går overens med hverandre. Spenningen fører til en slåsskamp mellom dem, men etterhvert finner de tonen slik at de kan fortsette jakten. En oppfølger, "Nye 48 timer", kom i 1990. Kapittel (kristendom). Kapittel (Latin "capitulum") betegner visse ekklesiologiske organisasjoner innen de katolske, anglikanske og nordiske lutherske kirker. Betegnelsen sies å være avledet fra kapitlene i regelboken: Det er vanlig i henhold til reglene til Benedikt av Nursia at munkene samles daglig for å diskutere spørsmål knyttet til driften av klosteret, følge messen eller en forelesning, eller få instruksjoner fra abbeden. Siden møtet begynner med lesning fra et kapittel i regelboken, har møtet selv fått navnet «kapittel», og stedet hvor det holdes «kapittelrom». Begrepet ble så utvidet til å gjelde andre møter. Begrepet "generalkapittel" angir generalforsamlingen til en munkeorden, som vanligvis omfatter representanter fra alle klostrene innen ordenen. Se også. Kapittel (religion) Gangsterkrigen. "Gangsterkrigen" (originaltittel: "The Long Good Friday") er en britisk krim-drama-film fra 1980 med Bob Hoskins og Helen Mirren i hovedrollene. Regi er ved John Mackenzie. Også i Norge kjent under tittelen: "Gangsterkrigen – vendetta i underverdenen". Handling. Harold (Hoskins) er den dominerende gangsterlederen i London, og er på vei til å inngå viktige avtaler med en kollega i USA når han kommer i alvorlig konflikt med IRA. Samtidig med dette forsøker et fremmed forbrytersyndikat å ta over Londons underverden. Om filmen. Filmen ble tildelt prisen for beste film ved Edgar Allan Poe Awards. Pierce Brosnan har en av sine første filmroller i denne filmen. Petrified. Petrified er den første singlen fra Fort Minor sitt debut album the Rising Tied. Dagsreise. Dagsreise ble i tidligere tider brukt som et lengdemål over store deler av Europa, sikkert også utenfor. Ei dagsreise til fots var i norrøn tid i Norge synonymt med 4 raster eller 4 × 32 000 fot (4 × 9 100,8 meter). Dette tilsvarte lengdemålet for en vei, som på sin side var synonym med en mil. Lengden av en dagsreise til fots endret seg således med definisjonen av hvor lang en fot var. En mil ble på et senere tidspukt definert som 11 295 meter. Dersom uttrykket fortsatt var i bruk ville en dagsreise altså vært 40 km i dag. Dagsreise ble også under norrøn tid brukt til å definere distansen på båt- og skipsferder. En dagsreise med robåt var lik 6 vike sjøer eller 36 nautiske mil (ca. 67 km eller tilsvarende 12 timers roing i 3 knops fart). En dagsreise med (seil)skip var lik 24 vike sjøer eller 144 nautiske mil (ca. 267 km eller tilsvarende 24 timers seiling med 6 knops fart). Remember the Name. "Remember the Name" er den andre singlen fra albumet the Rising Tied av Fort Minor. Denne sangen og «Where'd You Go» var de eneste sangen som ble populære i Amerika. Sangen er sunget av Ryu og Tak, to rappere fra Styles of Beyond. Heldigvis for Fort Minor fikk sangen ekstremt bra kritikk hos Hip hopfans. Den ble så populær at den har blitt spilt på NBA. Mike Shinoda ga ut singlen på nytt i 2006 og da fikk den mye bedre kritikk enn den den fikk før. Count Raven (band). Count Raven er et svensk episk doom/heavy metal-band. Bandet ble stiftet i 1987 av frontmann og vokalist Dan Fondelius Believe Me. Believe Me er den tredje singlen fra albumet the Rising Tied av Fort Minor. Vokalen er ved Mike Shinoda og Styles of Beyond. Sangen fikk ganske bra kritikker, men ikke like bra som Where'd You Go og Remember the Name. Where'd You Go. "Where'd You Go" er den fjerde og siste singlen fra det The Rising Tied. I denne sangen synger han ikke med Styles of Beyond men i stedet med Holly Brook, en lite kjent sanger. Sammen laget de Where'd You Go, som ble den mest populære sangen av Fort Minor. Musikkvideoen vant en Grammy for beste musikkvideo. I juli 2006 sa Mike Shinoda at han skulle lage en ny musikkvideo til sangen. Joe Hahn og Brad Delson har laget to remixer hver av sangen. Seks (album). "Seks" er et musikkalbum av den norske gitaristen Marius Müller og ble hans sjette og siste soloalbum. Albumet ble gitt ut i 24. april 1995 og ble produsert av Svein Dag Hauge. Albumet var et instrumentalalbum hvor også gitaristene Knut Reiersrud og Tom Steinar Lund medvirket på hver sin duett. Müller spilte inn og ga ut albumet parallelt med hans karriere med Funhouse. Sporliste. Alle sanger skrevet av Marius Müller med unntak av «Ate qemb sabé» som er skrevet av João Donato og Lysias Enio. Kenji. Kenji er ikke en singel fra Fort Minor men den er om hvordan Mike Shinoda sin familie overlevde andre verdenskrig og om rasisme etter krigen. Det har blitt lagd en remix av sangen i 2006 av Fort Minor. Sangen ble aldri veldig populær sånn som de andre sangene. Oslo Idrettskrets. Oslo Idrettskrets (OIK'") organiserer idrettslag i Oslo med ca. 260 000 medlemmer fordelt på 1 500 klubber og 66 idretter. OIK er et organisasjonsledd under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Aktiviteter. OIK startet i 1995 et prosjekt som kalles "Aktiv på dagtid" der alle arbeidsledige og uføre kan trene ubegrenset for kr 250 per år. Gangsterpresten. "Gangsterpresten" (originaltittel: "The Wrath of God") er en amerikansk western-film fra 1972 regissert av Ralph Nelson. Hovedrollen spilles av Robert Mitchum. Handling. Den tilsynelatene gudfryktige presten Van Horne (Mitchum), på reise til Mexico, får av oberst Santillas (John Colicos) et ultimatum: Henrettelse eller uskadeliggjøring av en mektig bandeleder som truer nasjonen. Presten velger det siste og står dermed overfor en svært vanskelig oppgave. Verdensrankingen i snooker 2001/2002. Verdensrankingen i snooker 2001/2002 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2001/2002. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1999/2000 og 2000/2001. Angeredsbron. Angeredsbron er en 47 meter høy og 930 meter lang bru nord for Göteborg, Sverige. Brua går over E6, Göta älv, E45 og jernbanen mot Norge ("Vänernbanan"). Brua går mellom bydelene Hisings Kärra og Gårdsten i Göteborg. Angeredsbron ble inviet i 1978. Arbeidsnavnet var Agnesbergsbron men da den er en hovedforbindelse til bydelen Angered fikk den det nåværende navnet. Älvsborgsbron. Älvsborgsbron er ei bru over Göta älv i havneinnløpet i Göteborg i Sverige. Den er ei 933 meter lang hengebru med 418 meters spennvidde og med seks filer. Pylonene er 107 meter høye, og brua har en seilfri høyde på 45 meter og omtrent 100 meters bredde. Brua, som ble konstruert av Sven-Olof Asplund, ble innviet 8. november 1966 av daværende kommunikasjonsminister Olof Palme. Se også. Liste over broer i Sverige MK «Sjøliv». MK «Sjøliv» er en norsk båt, bygget i 1915. «Sjøliv» er kanskje mest kjent for å ha funnet og reddet Roald Amundsen og hans mannskap som var fast i Nordaustlandet på Svalbard. Skipper Nils Vollan tok flyet til Amundsen under slep, men «N–25» ble etterlatt i Brennevinsvinbukta nær Hinlopenstretet. Amundsen og hans besetning ble videre fraktet til Ny-Ålesund. Båten ble bygd om i 1944, ble da 48,6 fot. Guttene fra Brasil. "Guttene fra Brasil" (originaltittel: "The Boys from Brazil") er en britisk-amerikansk drama-krim-thriller (med elementer av science-fiction) fra 1978 regissert av Franklin J. Schaffner. Hovedrollene spilles av Gregory Peck og Sir Laurence Olivier. Filmen er basert på en bok med samme navn, skrevet av Ira Levin i 1976. Handling. Omkring i verden blir fler og fler unge gutter fedreløse. De er alle like gamle, har tilnærmet identisk utseende og fedrene har samme type yrke. Journalisten Bennet (Rubinstein), assistert av den erfarne nazi-jegeren Liebermann (Oliver), begynner å etterforske saken og kommer omsider på sporet av den beryktede nazilegen Josef Mengele (Peck), krigsforbryteren som har holdt seg skjult i en Sør-Amerikansk stat siden krigens slutt. Etterhvert innser at han har snublet over en djevelsk plan igangsatt av Mengele. Hvorfor skal 94 tilsynelatende tilfeldig utvalgte menn verden over myrdes på bestemte datoer? Og hvem er "Guttene fra Brasil"? Om filmen. Filmen ble nominert i flere Oscar-kategorier, samt en Golden Globe-nominasjon. Trivia. En del av filmen utspiller seg på Storlien i Sverige. Aasiaat museum. Aasiaat museum er et lokalhistorisk museum i byen Aasiaat, som ligger ved Diskobukta på vestkysten av Grønland. Museet ble opprettet i 1978, i forretningsmannen Frederik Lynges hus, bygd i 1932. I 2002 ble museet flyttet til dagens beliggenhet, den gamle kolonibestyrerboligen fra 1860. Den første bygningen museet var i er i dag et lager for museet. Museet har også tatt i bruk 3 bygninger til. En bygning fra 1938 som fungerer som kjølelager for skinndrakter, et pakkhus fra 1941 og et torvhus som ble satt opp i 1998 med tradisjonelt grønlandsk interiør fra 1800-tallet. Pakkhuset brukes inntil videre som lager, men er tenkt å bli et fiskerimuseum. Vestgrønland, og da særlig området rundt Diskobukta, har vært befolket av de tidligste kulturene på Grønland, som Saqqaqkulturen og Thulekulturen. Museets hovedfokus er lokalhistorisk, med særlig fokus på disse tidlige kulturene. Heliophorus (Lycaenidae). "Heliophorus" er en slekt av gullvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små (vingespenn ca. 25-32 millimeter) sommerfugler, bakvingen ender gjerne i en stjert. Oversiden har brun grunnfarge, gjerne med oransje felter eller med blålig metallglans. Enkelte arter er svært fargerike. Undersiden er lysbrun eller rødlig, gjerne med oransje ytterkant og brune tverrstriper. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne i skogkanter, ved dyrket mark og i andre forstyrrede områder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Asia, fra Kashmir i vest til Java i øst. Arne Kjelstrup. Arne Kjelstrup (født 30. oktober 1913, død 5. mai 1995) var en norsk sersjant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin deltagelse i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Motstand under invasjonen. Kjelstrup var i 1940 rørlegger. Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok han som vernepliktig menig i kampene på Østlandet. Han ble såret ved Harestua den 15. april. Den 1. mai stakk han fra Hov sykehus ved Randsfjorden, og tok seg nordover Gudbrandsdalen i et forsøk på igjen å slutte seg til norske styrker. Etterhvert fant han sammen med en av mange mindre grupper norske soldater som var kommet bort fra sine enheter, og streifet rundt uten å være klar over at kampene i Sør-Norge var over. Den 24. mai utførte Kjelstrups gruppe ved hjelp av etterlatte britiske våpen et ildoverfall på en tysk kolonne ved Rosten bro i Sel, en av de siste krigshandlingene i Sør-Norge våren 1940. Reisen til Storbritannia. Kjelstrup forsøkte å ta seg til Nord-Norge via Sverige for å slutte seg til de norske styrkene som fremdeles var i kamp der. Etter først å ha blitt avvist ved grensen ble han internert i Sverige den 7. juni 1940, samme dag som de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte. Han prøvde å komme seg videre til Storbritannia for å slutte seg til de norske utestyrkene, men ble i mars 1941 arrestert av svenskene, mistenkt for spionasje etter kontakt med britisk etterretning ved Den britiske legasjonen i Stockholm. Den 7. mai ble han utvist fra Sverige og satt på flyet til Moskva. I Moskva sluttet Kjestrup seg til en gruppe nordmenn på vei til Storbritannia. Den 13. oktober ankom de London, etter å ha reist via via Odessa, Istanbul, Suez, Mumbai, Durban, Cape Town, Trinidad og Halifax. Kort tid etterpå ble Kjelstrup innrullert i Kompani Linge. Vemork-aksjonen. Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 ble Kjelstrup sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Styrken skulle forberede landingsplass for glidefly, merke landingsområdet, og være veivisere for de engelske styrkene som skulle være med i Vemork-aksjonen. Planen var at engelske commandosoldater skulle flys inn og lande på halvøya mellom Møsvatns to armer. Gruppen Freshman bestod av 30 mann fra Royal Engineers som skulle flys inn i to glidefly til området ved Møsvatn, men begge glidere og en Halifax forulykket på vestlandet 19. november på grunn av dårlig vær. De overlevende ble senere drept av tyskerne. Totalt døde 41 engelskmenn. Grouse bestod av fenrik Jens Anton Poulsson (24) som var sjef, fenrik Knut Haugland (25) som var gruppens telegrafist, sersjant Claus Helberg som var nestkommanderende, og sersjant Arne Kjelstrup. Noen kilder regner også Einar Skinnarland med i gruppen. Han var bare 9 dager i England før han ble flydd tilbake med oppdrag å være gruppens kontaktmann. Han ble ikke ferdig med telegrafistutdannelsen, og da gruppen fikk problemer med radiosettet måtte alle meldinger sendes til England via Sverige. Fordi han ikke bodde inne på vidda blir han av noen ikke regnet med i Grouse. Etter Freshmans tragedie ble gruppen reorganisert som operasjon Swallow (svale), da det ble bestemt at norske styrker skulle gjøre et nytt forsøk. De overvintret på Hardangervidda, uten å være utstyrt med proviant og utstyr for dette. Gruppen ble 17. februar forsterket med Gunnerside som bestod av fenrik Joachim Rønneberg (sjef), fenrik Knut Haukelid, fenrik Kasper Idland, sersjant Hans Storhaug, sersjant Fredrik Kayser og sersjant Birger Strømsheim. Disse hoppet ut i fallskjerm inne på vidda og tok seg ned til gruppe Swallow. Natten mellom 27. februar og 28. februar gjennomførte denne samlede gruppen en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann. Etter aksjonen gikk tyske styrker manngard etter sabotørene inne på vidda, uten å lykkes. Noen kilder oppgir at så mange som 14 000 mann deltok, andre 12 000 mann, mens noen anslår 6-8 000 mann. Fem av deltakerne i aksjonen tok seg på ski til Sverige, to dro til Oslo, Haugland og Skinnarland ble igjen i området for å holde radioforbindelse med England. Kjelstrup og Knut Haukelid fikk også i oppdrag å bli i området, for å opprette en motstandsgruppe under kodenavnet «Bonzo». De tyske leteaksjonene tvang dem til å oppholde seg under harde forhold inne på Hardangervidda store deler av tiden. Mens de forberedte våpenslipp bygget Haukelid og Kjelstrup sommeren 1943 ei steinbu, døpt Bamsebu etter elghunden Bamse. Steinhytta står fremdeles på nordøstsiden av Holmavatnet. På kartet «Breive» er stedet avmerket. Etter at våpenslipp var mottatt tok Kjelstrup seg 18. oktober 1943 over grensen til Sverige, mens Haukelid ble igjen i området. Den 30. desember var han tilbake i London. Operasjon Sunshine. 4. oktober 1944 hoppet Kjelstrup igjen ut over Hardangervidda, denne gang som deltaker i Operasjon Sunshine. Operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg og hadde som formål å sikre norsk industri og infrastruktur mot ødeleggelser i tilfelle tyskerne i krigens siste fase skulle ta i bruk den brente jords taktikk i Sør-Norge. Kjelstrup var sjef for operasjonens undergruppe «Starlight», som skulle dekke området Kongsberg–Numedal. Utmerkelser. For sitt virke under krigen ble Kjelstrup hedret med blant annet St. Olavsmedaljen med ekegren to ganger og britiske Military Medal. Filmer. Det er spilt inn to kinofilmer om tungtvannssabotasjen på Vemork: den norske, delvis dokumentariske spillefilmen "Kampen om tungtvannet" fra 1948 og det amerikanske actioneventyret "Heltene fra Telemark" ("The Heroes of Telemark") fra 1965. I den norske versjonen er det to av skuespillerne som spiller seg selv, deriblant Kjelstrup. Beastie Boys. Beastie Boys er en hip-hop-gruppe fra New York i USA som består av Michael «Mike D» Diamond, Adam «MCA» Yauch, Adam «Ad-Rock» Horovitz og DJen deres Michael «Mix Master Mike» Schwartz. De startet som en punk rock-gruppe i 1979, men senere gikk de over til hip hop. De ga ut sitt første album i 1986 det fikk navnet "Licensed to Ill" som fikk mye skryt. Starten 1979–1983. De startet opp sammen som en punk-gruppe under navnet The Young Aborigines. I 1981 ble Adam Yauch (MCA) med i gruppen etter et forslag fra gitaristen John Berry. Det var da de byttet navn til Beastie Boys. Bandets originale medlemmer var Adam Yauch på bass, Kate Schellenbach på trommer, John Berry gitar, og Michael Diamond (Mike D) vokalist. Deres første opptreden var på Adam Yauchs 17-årsdag. Samme året spilte de inn sin første EP, som fikk navnet "EP Pollywog Stew" som var et tidlig eksempel på New York hardcore. Den kom på 7" vinyl. John Berry forlot gruppen og inn kom Adam Horovitz (Ad-rock) som tidligere hadde spilt i et annet punk-band, The Young and the Useless i 1983. Bandet spilte også inn sin første rap-låt på denne tiden, som ble kalt «Cooky Puss» og var basert på en «prank call» til Carvel iskrem. Den ble en stor hit i New Yorks undergrunns danseklubber. Licensed to Ill 1984–1987. Det var i denne perioden Rick Rubin, Def Jam Records, kom inn i bildet og Beastie Boys byttet image fra et punkrock-band til en rap-trio. Bandet ga ut singelen «Rock Hard» i 1984 med Rick Rubin som produsent. Det oppstod konflikter angående Schellenbachs rolle i bandet, og det er blitt påstått at Rudin mente hun ikke passet inn i bandet etter de gikk over til hip hop. Det endte med at hun ble med i Luscious Jackson i 1991. I 1985 var bandet med Madonna på hennes «North American Virgin tour». Senere samme året var de med på Raising Hell tour med Run DMC, Whodini, LL Cool J og the Timex Social Club. Under denne turnèn kom de med låten «Hold It Now, Hit It» som senere kom inn på «Billboard's national R&B and Dance charts». På slutten av samme år ga de ut "Paul Revere/The New Style". Bandet spilte inn og ga ut "Licensed to Ill" i 1986. Albumet ble en kjempesuksess. Det ble det mestselgende rap-albumet på 1980-tallet og det første rap-albumet til å komme på førsteplass på Billboard albumliste, der det ble liggende i fem uker. Det var Capitol Records mestselgende debutalbum og solgte over 5 millioner eksemplarer. Den første singelen fra albumet "Fight for Your Right" lå på en 7. plass på Billboard Hot 100 og musikkvideoen ble vist utallige ganger på MTV. Etter dette albumet dro de på en omfattende verdensturnè. Det var en den trøbbel under denne turnèn, da de ble saksøkt og arrestert flere ganger. De ble beskyldt for å provosere tilskuerne. Etter suksessen med "Licensed to Ill" avsluttet de forholdet sitt med Rick Rubin og signerte en kontakt med Capitol Records. Et «bootleg»-album ble gitt ut. Det inneholdt alle demoene til "Licensed to Ill" og det som ble gitt ut på CDen samt sporet «The Scenario» som var fjernet på den originale "Licensed to Ill". Denne «bootlegen» ble kalt «Original Ill» (også kjent som «licensed to ill def jam master demos») i 1998. Paul's Boutique/Check Your Head 1988–1992. I 1988 spilte gruppen inn sitt andre album. Det fikk navnet "Paul's Boutique" og ble produsert av Dust Brothers og Matt Dike. Dette albumet er fortsatt kjent som noe av det beste gruppen har gitt ut. Dette albumet ble gitt ut i 1989 av Capitol Records. Det solgte ikke like bra som "Licensed to Ill" det kom til en 14.plass på Billboard 200 og 10.plass på Billboard R&B. Rolling Stone beskrev albumet som «the Pet Sounds/Dark Side of the Moon of hip hop.». Albumet solgte rundt 1 millioner eksemplarer på tross av den dårlig mottagelsen det fikk av publikum. Deres neste album "Check Your Head" ble spilt inn i bandets eget studio «G-Son» i Atwater Village, California. Det ble gitt ut på plateselskapet Grand Royal. Her spilte bandet selv instrumentene, Mike D på trommer, Yauch på bass, Horovitz på gitar og Mark Ramos Nishita på keyboards. Check Your Head kom i butikkene i 1992 og solgte til dobbelt platina i USA og kom seg opp til en 10.plass på Billboard 200. Singelen «So What'cha Want» klatret opp på en 93.plass på Billboard 100 og kom også inn på både «urban» og «modern rock» listene. Albumets første singel «Pass the Mic» ble en hit på danseklubbene. Det inneholdt også låter som var funk-, jazz- og hardcore punk-inspirert. Beastie Boys signerte flere artistere til sitt plateselskap Grand Royal, som for eksempel Luscious Jackson og Sean Lennon. De eide dette plateselskapet til 2001, da det ble solgt av økonomiske grunner. De ga også ut bladet Grand Royal Magazine. Ill Communication 1993–1996. De ga ut "Ill Communication" i 1994, hvilket ble en stor suksess og debuterte på 1.plass på Billboard Top 200 og kom seg helt opp til 2.plass på R&B/hip-hop-listen. Singelen «Sabotage» ble også en hit på «modern rock»-listene og musikkvideoen ble hyppig spilt på MTV. Beastie Boys var hovedattraksjonen sammen med The Smashing Pumpkins på Lollapalooza en amerikansk musikkfestival. De spilte i Los Angeles, New York City og i Washington, DC, for å samle inn penger til «the Milarepa Fund» som samlet inn penger til menneskerettigheter i Tibet. I 1996 arrangerte Yauch Tibetan Freedom Concert en todagers lang festival i Golden Gate Park i San Francisco. Der møtte det opp over 100 000 mennesker. Når Beastie Boys hadde konserter i USA ble de utsolgt i løpet av minutter og en dollar fra hver billett gikk til veldedighet. Hello Nasty 1998–2001. I 1998 var Beastie Boys tilbake i gamle trakter, nemlig New York, for å spille inn albumet Hello Nasty. På dette albumet endret de spillestilen sin vesentlig. Det var da DJ Hurricane tok over for Mix Master Mike. Dj Hurricane hadde en kinetisk spillestil. Albumet var å finne i butikker 14. juli 1998. I løpet av den første uken solgte det opp mot 700.000 i USA og gikk rett til 1.plassen på hitlistene i mange land. I 1998 gikk det rykter om at bandet skulle slippe en country plate. Både Diamond og Adam Yauch hadde hintet til media, men ikke sagt om det kom eller ikke. Siden de hadde rykte på seg for å tulle med media var det vanskelig å ta dem seriøst. Helt til sporet kom det het «Sounds of Science» og Adam Yauch skrev følgende om saken «At some point after Ill Communication came out, Mike got hit in the head by a large foreign object and lost all of his memory. As it started coming back he believed he was a country singer named Country Mike. The psychologists told us that if we didn't play along with Mike's fantasy, he would be in grave danger. Finally he came back to his senses. These songs are just a few of many we made during that tragic period of time». Hva som er fakta og tull er ikke lett å vite, men da albumet kom ut på eBay var det vanskelig å få tak i. Fansen var ivrige etter å få tak i det tilsynelatende sjeldne albumet. De vant flere priser for Hello Nasty, i 1998 vant de Video Vanguard Award under MTV Video Music Awards de vant også i 1999 for beste hip-hop-video med «Intergalactic». I 1998 vant de to Grammy Awards. De vant både «Best Alternative Music Album for Hello Nasty og Grammy Award for Best Rap Performance by a Duo or Group for «Intergalactic». Samme året la bandet ut på en turnè. Under denne turnèn la bandet ut sine opptredener på internett slik at fansen kunne laste dem ned fra deres sider, men Capitol Records fjernet dem fra siden. Beastie Boys var det første bandet som gjorde det mulig å laste ned musikken deres i mp3-format fra siden deres. I 1999 slapp de ut hele "The Sounds of Science" som var en dobbelt-CD med alle hitsene deres. Dette albumet kom også høyt opp på Billboard-listene, både i USA og i Canada. De skulle egentlig være med Rage Against the Machine og Busta Rhymes å turnè i 2000, men det ble avlyst fordi Mike D ble skadet i en sykkel ulykke. Når han var frisk igjen var Rage Against the Machine oppløst. To the 5 Boroughs 2002–2006. Gruppen ble mer politiske aktive etter terrorangrepet 11. september 2001. Da organiserte de «New Yorkers Against Violence Concert» i oktober 2001. Pengene gikk til «New York Women's Foundation Disaster Relief Fund» og «New York Association for New Americans (NYANA)». I 2002 startet de å bygge et nytt studio, kalt Oscilloscope, på Manhattan i New York og startet å jobbet på et nytt album. Bandet ga ut en protestlåt i 2003 kalt «In A World Gone Mad», som var en protest mot krigen i Irak. Den var gratis å laste ned fra flere kjente musikksider. Det ble den mest nedlastede sangen i april, 2003. De var også med på «Tibetan Freedom Concerts» som ble holdt for 19 og 20 gang i Tokyo og Taipei. Det var bandets første opptreden til Taiwan. De var også hovedattraksjonen under «Coachella Valley Music and Arts Festival». Singelen «Ch-Check It Out» var med i The O.C. i episoden «Las Vegas» i sesong 1. Albumet "To The 5 Boroughs" ble sluppet verden over 15. juni 2004. Det var det første egenproduserte albumet de ga ut. Det kom til topps på listene i USA og høyt opp på andre lands lister, som de i England, Tyskland og i Australia. Den lå også lenge på 2.plass på mest nedlastet. Phoenicurusia. "Phoenicurusia" er en slekt av gullvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små sommerfugler, bakvingen ender i en kort stjert. Oversiden er brunlig med en tydelig, fiolett glans. Undersiden er lysgrå med svarte flekker, disse skinner noe gjennom til oversiden. Utbredelse. Slekten forekommer i Tyrkia og Kasakhstan. Melanolycaena. "Melanolycaena" er en slekt av blåvingene gullvingene stjertvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små sommerfugler. Bakvingen ender i en kort stjert. Oversiden hos hunnen er ensfarget brun, mens hannen for det meste er skinnende blåfiolett, med mørke ytterkanter. Undersiden hos begge kjønn er gråbrun, med tverrstriper på forvingen. Utbredelse. De to kjente artene i denne slekten lever i høylandsområder på Ny-Guinea. Imerissut. Imerissut (dansk: "Kronprinsens Ejland") er en øygruppe i Diskobukta på vestkysten av Grønland. Denne øygruppa og øya Disko utgjør til sammen Qeqertarsuaq kommune. Athamanthia. "Athamanthia" er en slekt av gullvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små, brunlige sommerfugler med en fiolett glans på oversiden av vingene og mer eller mindre utbredte, mørke flekker. Undersiden er lysgrå med svarte flekker, gjerne med et vagt, oransje bånd langs ytterkanten. Undersiden ligner sterkt på blåvinger i slekten "Plebejus". Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Atraphaxis" (syrefamilien). Disse artene er stort sett utpregede høyfjells-sommerfugler. Utbredelse. De finnes fra Midtøsten i vest, østover gjennom Asia. De fleste artene finnes i Himalaya, Pamir og andre fjellområder i Asia. Kvalifisering til Tippeligaen 2008. Fra andre omgang i Bodø. Kvalifisering til Tippeligaen 2008 ble spilt mellom Odd Grenland som kom på 12. plass i Tippeligaen 2007 og Glimt som kom på tredjeplass i Adeccoligaen 2007. Siden 1997 har tidligere bare to klubber fra 1. divisjon, Start (i 1999) og Sogndal (i 2000), klart å vinne sine kvalifiseringskamper og dermed rykket opp. Kampene ble spilt i Skien 8. november og i Bodø 12. november, og ga Glimt den siste plassen i Tippeligaen 2008. Etter 4-2 sammenlagt rykket Bodø/Glimt opp til Tippeligaen etter kvalifiseringen. Se også. 07 Kristian Berg Harpviken. Kristian Berg Harpviken (født 27. desember 1961) er en norsk sosiolog og forsker mest kjent for sin kompetanse på Afghanistan. Siden 2009 er han direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Harpviken er utdannet i både praktisk og akademisk retning. Han tok først Staup gartnerskole i Levanger, for deretter å fortsette studiene på BI på Gjøvik. Sin akademiske utdannelse har Harpviken fra Universitetet i Oslo, der han tok cand.mag.-graden i 1989 og cand.polit.-graden med hovedfag i sosiologi i 1995. Hovedoppgaven bar tittelen "Political Mobilization Among the Hazara of Afghanistan, 1978–1992". I årene 1991–93 studerte han utviklingsstudier ved Universitetet i Uppsala og i 2006 tok han doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Networks in Transition: Wartime Migration in Afghanistan". Innimellom studiene var Harpviken i årene 1990–92 landbrukskoordinator og leder for Afghanistankomiteen i Peshawar i Pakistan. Han avtjente i 1989 siviltjenesten i Afghanistankomiteen. Før dette drev han gården Harpviken ved Brumunddal (1983 til 1987), der han dyrket grønnsaker og bær. Harpviken har siden 1995 vært tilknyttet PRIO i Oslo som seniorforsker, med lengre prosjekter knyttet til sikkerhet i Sør-Afrika, flukt fra Afghanistan og bistand til samfunn rammet av landmineproblemet. 2004–05 var han programleder for "Conflict Resolution and Peacebuilding" (CPRB) ved PRIO, og 2005-09 instituttets nestleder. Harpviken har videre utført konsulentoppdrag for en rekke internasjonale organisasjoner og bistandsorganisasjoner. 1. juli 2009 tok han over direktørposten i PRIO etter Stein Tønnesson, og Inger Skjelsbæk overtok som nestleder. Anne Karin Sundal-Ask. Anne Karin Sundal-Ask (født 1973) fra Halsa på Nordmøre er utdannet fløytist ved Musikkonservatoriet i Trondheim, og avsluttet våren 2003 sitt hovedfag i korledelse ved Norges Musikkhøyskole, hvor hun studerte hos bl.a. Grete Pedersen og Tore Erik Mohn. Hun er dirigent for Kammerkoret NOVA som hun selv startet i 2001, Det norske jentekor og Bislet-Bækkens (u)blandede kor. Hun har mottatt flere utmerkelser og stipender. I 2000 ble hun tildelt en spesialopprettet pris for fremragende korledelse og mottok også Norges Korforbunds stipend for unge dirigenter samme år. Anne Karin Sundal-Ask har dirigert en rekke kor, bl. a. Kvindelige Studenters Sangforening, Norges ungdomskor (NUK), Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening (TKS), Chorus mixtus og Pirum Old Boys. Iophanus. "Iophanus" er en slekt av gullvingene. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Det er bare én art i verden og den lever i Guatemala, i Mellom-Amerika. Utseende. En liten dagsommerfugl. Bakvingen ender i den kort stjert. Oversiden er brun, med en tydelig fiolett metallglans hos hannene, hunnene er matt brune bortsett fra et blåskimrende felt ved roten av forvingen. Langs bakkanten er det en oransje siksak-rand. Undersiden av forvingen er matt gul med brun ytterkant, med brune tverrstriper, bakvingen er brunlig med litt mørkere tegninger. Fugazi (Marillion-album). "Fugazi" er det andre studioalbumet til det britiske progressive rockebandet Marillion. Albumet ble utgitt i mars 1984. Albumet nådde 5. plass på den britiske albumlista. Det ble utgitt to singler fra albumet. «Punch and Judy» kom ut i januar 1984, og nådde 29. plass på den britiske singellista. «Assassing» kom ut i april, og nådde 22. plass. Musikken på albumet har stilmessig mye til felles med musikken på debutalbumet "Script for a Jester's Tear" – relativt lange låter i melodisk progressiv rock-stil. Unntaket er singelen «Punch & Judy», som er ei kort poplåt. Også den andre singelen, «Assassing», fikk et mer poppete preg i den forkortede singelversjonen. Tittelen Fugazi er et uttrykk som skal ha blitt brukt av soldater under Vietnamkrigen. Det står for «Fucked Up, Got Ambushed, Zipped In» og betegner at alt går til helvete. Uttrykket er i slekt med uttrykket FUBAR («Fucked Up Beyond All Recognition»). Vokalisten Fish fant uttrykket i ei bok med skildringer av vietnamveteraner. Jakten på en trommeslager. Marillions første trommeslager, Mick Pointer, fikk sparken etter turnéen etter utgivelsen av debutalbumet. Gruppa traff så trommeslager Andy Ward ved en tilfeldighet. Han hadde et år tidligere måttet forlate gruppa Camel på grunn av psykiske problemer knyttet til alkohol- og narkotikamisbruk. Marillion ga Ward jobben så å si på sparket, og han var med i videoen til låta «Garden Party» (fra Marillions debutalbum). Gruppa la så ut på turné i Skandinavia og Nord-Amerika, men måtte avbryte turnéen etter en måned på grunn av at Ward ikke taklet turnélivet. Nestemann til å prøve seg var John Martyr. Med ham i bandet spilte de inn nye versjoner av låtene «Market Square Heroes» (opprinnelig gruppas debutsingle) og «Three Boats Down from the Candy» (et B-spor fra det første albumet), og dro deretter tilbake til Amerika for å spille konserter som oppvarmingsband for den canadiske gruppa Rush. Under denne turnéen ble de kontaktet av en 19 år gammel trommerslager fra Boston, Jonathan Mover, som overtalte dem til å la ham prøvespille. Etter at de kom hjem til England igjen, holdt Marillion audition for å prøve å finne en fast trommeslager. Jonathan Mover fikk prøve seg til slutt, og han overbeviste slik at han fikk jobben. Gruppa trakk seg tilbake for å skrive låter til et nytt album, men sanger Fish mislikte Jonathan Mover, og satte ned foten etter kort tid. Sistemann til å ta over trommesettet ble Ian Mosley. Han hadde blant annet spilt med Genesis' tidligere gitarist Steve Hackett, og var dyktig og hadde erfaring. Mosley ble i første omgang leid inn som midlertidig medlem, men ble snart fullt medlem i gruppa. Kaotisk innspilling. Turnering og problemene med å finne en ny, fast trommeslager, pluss Marillions relativt sene låtskriveprosess, gjorde etter hvert plateselskapet deres (EMI) utålmodig. Gruppa fikk lite tid til å gjøre ferdig det nye albumet, og avslutningen på prosessen ble kaotisk. På grunn av tidspresset måtte de flytte mellom flere studioer – til sammen brukte de 10 studioer under innspillingen og miksingen av albumet, og på ett tidspunkt fordelte gruppa seg på to studioer samtidig for å bli ferdig før den planlagte turnéen. De klarte det nesten – tittelsporet ble mikset ferdig uten deres hjelp under turnéen. Mer om albumet. "Fugazi" ble utgitt i remastret 2CD-utgave i februar 1998. Bonus CD-en har demoversjoner, B-sporet «Cinderella Search» i fullversjon, en forlenget utgave av «Assassing», samt nyinnspillingen av «Three Boats Down from the Candy». Albumet finnes også i en remastret utgave uten bonus-CD-en. Den første utgivelsen av "Fugazi" på CD hadde høy diskant og relativt lavt bass-nivå. Dette ble rettet opp på remaster-utgivelsen. Alle sangene på albumet (inkludert bonus-CD-en) har tekst skrevet av Fish. Bonus-CD. Musikken er skrevet av Fish, Steve Rothery, Pete Trewavas og Mark Kelly, med unntak av * Fish, Steve Rothery, Pete Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley, ** Fish, Steve Rothery, Pete Trewavas, Mark Kelly og Jonathan Mover, og *** Fish, Steve Rothery, Pete Trewavas, Mark Kelly og Mick Pointer. Augusta Salling. Augusta Salling (født 1954) er en grønlandsk politiker. Hun representerer partiet Atassut. Hun er utdannet lærer, men før hun ble politiker på full tid hadde hun også en periode i det private næringsliv, som direktør for Disko Havfiskeri fra 1986 til 1993. Lokalpolitisk var hun borgermester i Qeqertarsuaq kommune fra 1993 til 1997, men satt i kommunestyret helt til 2001. Partipolitisk har hun vært partileder fra april 2002 til Finn Karlsen overtok i september 2005. Hun varslet like før partiets landsmøte dette året at hun ville trekke seg som partiformann for å konsentrere seg om borgermesterjobben. Finn Karlsen var på dette tidspunkt nestformann i partiet. I tillegg er hun medlem i Nordisk Råd, her ble hun varamedlem i 2005, og medlem fra 2007. Hun sitter også på Grønlands Landsting, og har gjort det siden 1999. Siden 2003 har hun vært Landsstyremedlem for Finanser, tilsvarende Finansminister i Norge. Machine Shop Recordings. Machine Shop Recordings er et plateselskap som ble etablert i 2004 av medlemmene av Linkin Park og Fort Minor. Det var Mike Shinoda og Brad Delson sin ide å etablere Machine Shop Recordings, de skal også produsere Chester Bennington nye cd til hans soloprosjekt. De fleste Cd-ene de har produsert er av Linkin Park og Fort Minor, men i tillegg har de produsert album for Holly Brook og Styles of Beyond. Hallaxa chani. "Hallaxa chani" er en nakensneglart i gruppen Actinocyclidae. Den finnes utenfor kysten av Nord-Amerika, fra California og nordover til sørlige deler av Alaska. Den blir inntil 30 mm lang og lever utelukkende av svampen "Halisarca". Jaajap atuarfia. Jaajap atuarfia er folkeskolen i bygda Aappilattoq, som ligger i Nanortalik kommune, syd på Grønland. Bygda har ca. 158 innbyggere, og skolen hadde 22 elever i skoleåret 2005/06. Clapham Junction stasjon. Clapham Junction er en jernbanestasjon i Battersea, sør for Themsen i London. Den er en av Storbritannias, og Europas, travleste jernbanestasjoner, med rundt 2000 tog i døgnet. Størsteparten av trafikken gjennom stasjonen går til/fra jernbaneterminalene Waterloo og Victoria. SDL. Simple DirectMedia Layer (SDL) er et flerplattforms programvarebibliotek for multimedia skrevet i C. SDL er en abstraksjon mellom flere API-er innenfor grafikk-, lyd- og inndata som gjør det mulig å skrive et program som virker på ulike operativsystemer. For eksempel Linux, Windows, Mac OS X, AmigaOS og Amiga-klonen MorphOS. Biblioteket tar seg av grafikk, hendelser (events), digitallyd, CD-ROM, lyd, tråder, bibliotek lasting og tidtakere. SDL er fri programvare. Historie. Skaperen av SDL, Sam Lantinga ga ut første versjon tidlig i 1998. På denne tiden jobbet han for "Loki Software", et firma som satset på å konvertere Windows-spill til Linux og Mac. Han fikk ideen mens han konverterte et program fra Windows til Macintosh. Etter dette konverterte han "Doom" til BeOS. Flere andre gratisbibliotek ble senere støttet i SDL. Blant annet SMPEG og OpenAL. SDL-biblioteket kan brukes med nesten etthvert programeringsspråk. Fra populære (C++, Perl, Python (via pygame), Pascal og flere.) til mindre kjente (som Euphoria eller Pliant). SDL er i dag et vanlig valg for mange multimediaapplikasjoner, takket være den åpne kildekoden (lisensiert under LGPL) og den nevnte språkstøtten. SDL er i seg selv veldig enkel; det fremstår som en tynn, flerplattforms "wrapper", som tilbyr 2D pikseloperasjoner, lyd, filbehandling, hendelseshåndtering (event handling), tråder og mer. SDL kombineres ofte med OpenGL ved å sette opp et vindu som OpenGL kan tegne i, og flere funksjoner som OpenGL ikke håndterer alene. Arkitektur. SDL har ordet "layer" i navnet fordi det egentlig er en "wrapper" for spesifikk operativsystemfunksjonalitet. Hovedhensikten med SDL er å tilby et felles rammeverk til å utnytte denne funksjonaliteten. På grunn av oppbygningen av SDL er mye kildekode delt opp i separate moduler for hvert operativsystem for å gjøre kall til underliggende systemer. Når SDL kompileres velges de riktige modulene for det ønskede systemet. På Microsoft Windows, er SDL en "oversetter" (wrapper) for DirectX, som igjen kommuniserer med grafikkdriveren. Eldre versjoner av SDL brukte DirectX 5, men SDL 1.2 (nåværende stabile utgave) krever DirectX 7 som standard. Sam Lantinga har uttrykt planer om å bruke DirectX 8 in fremtiden. På X11-plattformer, inkludert Linux, bruker SDL Xlib til å kommunisere med X11 for grafikk og hendelser (events). På Mac OS X, bruker SDL Quartz. Humanity First. Humanity First er en internasjonal humanitær nødhjelpsorganisasjon. Organisasjonen ble etablert i Storbritannia tidlig på 90-tallet for å fremme og beskytte bevarelsen av menneskeliv og menneskeverdet. Humanity First bidrar med hjelp til over 35 trengende land spredt over fem kontinenter, og er nå registrert i 23 land. Organisasjonen er drevet av frivillige verden over. Profesjonelle innenfor medisin, ingeniørarbeid og teknikk bidrar med det de kan for å støtte internasjonale prosjekter. Organisasjonen er kjent for høy effektivitet på grunn av de mange veldedige medlemmene. Gode samarbeidspartnere og globalisering har også bidratt til de utmerkede resultatene. Av alle donasjonene organisasjonen mottar, går 93 % direkte til konkrete tiltak i prosjektene. De frivillige jobber ofte 100 ganger mer enn donasjonene som mottas. Oddakonsertene. Oddakonsertene ble til i 2005 i forbindelse med en julekonsert i Odda Kyrkje i desember. Konserten het "Dei små armane", og er utgitt på CD med tittelen «Julenatt 2006». Senere ble det mange konserter etter samme konseptet. Tredje serie julekonserter ble arrangert i desember 2007 i Odda, Lofthus, Utne og Røldal. Konsertserien «Samla Kraft» har vært arrangert i 2005 og 2006 i Lindehuset, Odda Smelteverk. Formålet. Poenget med alle disse konsertene er å fremelske lokale krefter til felles dåd gjennom musikk! Det er mange talenter i området, både fastboende og utflyttede oddinger. På denne måten har både unge og eldre, barn og voksne fått en felles arena, på scenen sammen. Konsertene har vært en suksess fra starten, og det er det mest suksessfulle musikkprosjektet Odda har arrangert på svært mange år, antagelig noensinne. Initiativtaker. Det er Gunn Gravdal Elton, som etter mange år borte fra Odda, flyttet tilbake hit i 2006, og samlet kreftene i Oddakonsertene. Hun har en egen iboende evne til å få folk til å møtes, og yte sammen. Hun har mange samarbeidspartnere etterhvert, og mange har fått sitt første møte med «rampelyset» på en scene i Odda kyrkje, Lindehuset eller andre steder de arrangerer konserter og opptrer. Sammen med profesjonelle amatører har mange fått prøve seg, enten alene eller i en duett med noen de vanligvis ikke ville ha sunget med. Hittil er det gitt ut 4 CD`er og 1 DVD. Curetis. "Curetis" er den eneste slekten i gruppen Curetinae. De er sommerfugler i gruppen glansvinger og er utbredt i Sørøst-Asia. Utseende. "Curetis" er dagaktive, fargerike sommerfugler. De er forholdsvis store til glansvinger å være, vingespennet er gjerne mellom 35-45 millimeter. Forvingene er litt spisse. Oversiden hos hannene er skinnende rødoransje med svarte vingespisser og ytterkanter, hos hunnene er de oransje feltene erstattet med hvitt. Undersiden er blekbrun med utydelige, brunlige flekker og bånd. Larvene er litt flattrykte, og kan ligne på fugleskitt. De har to lange, sylindriske utvekster nær bakenden. Levevis. Larvene utvikler seg på busker og trær i erteblomstfamilien (Fabaceae) og den nærtbeslektede mimosafamilien (Mimosaceae). Utbredelse. De aller fleste artene er tropiske og finnes fra Sri Lanka til Salomonøyene. Akrylsyre. Akrylsyre eller 2-propensyre er en organisk forbindelse (kjemisk formel C3H4O2) og det er det enkleste umettede karboksylsyre med både en dobbelbinding og en karboksylgruppe lenket til sin C3. I ren form er akrylsyre en klar, fargeløs væske med en karakteristisk plastlukt. Den er blandbar med vann, alkoholer, eter og kloroform. Akrylsyre fremstilles fra propylen, et gassprodukt fra oljeraffinerier. Akrylsyre inngår i typiske reactions of a carboxylic acid og, i reaksjon med en alkohol, vil det danne det korresponderende ester. Estere og salter av akrylsyre er kollectivt kjent som akrylater (eller propenoater). De mest vanlige alkylester av akrylsyre er metyl-, butyl-, etyl- og 2-etylheksyl-akrylat. Akrylsyre og dets estere reagerer lett med hverandre eller andre monomerer (e.g amider, akrylonitril, vinyl, styren og butadien) ved reaksjon ved deres dobbelbinding, og danner homopolymerer eller kopolymerer som er brukt i fremstilling av ulike plast, coating, adhesiver, elastomerer i tillegg til gulvpolish og maling. Dyreaper. Dyreaper er en gruppe aper. Nesten alle artene er dagaktive. De fleste lever i grupper på 10-30 individer. Hunnen går drektig i 6-7 måneder og føder én unge. Det tar tre til fem år før ungen blir kjønnsmoden. Dyreaper er ofte å se i dyreparker, og noen arter brukes også som forsøksdyr. Det jaktes også på dyreaper, og 22 arter regnes som truede. Agra (by i India). Agra (hindi आगरा, urdu آگرا) er en by ved bredden av elven Yamuna i delstaten Uttar Pradesh i India. Byen har omkring 1 334 900 innbyggere (2004). Byen nevnes i Mahabharata som Agrabana (Paradis). Ptolemaios markerte byen på sitt verdenskart som Agra i det andre århundre. Tradisjon og legender forteller at dagens by ble grunnlagt omkring 1475 av Raja Badal Singh. Hans fort, Badalgarh, befant seg nær dagens fort. Fra 1526 til 1658 var Agra mogulenes hovedstad. Det er bygninger fra denne tiden som gjør byen til en av Indias største turistattraksjoner. Taj Mahal, Agra Fort og Fatehpur Sikri er på UNESCOs liste over verdensarven. Gunnar Gren. Gunnar Gren, også kalt "Il Professore" (født 31. oktober 1920 i Gårda, Göteborg, død 10. november 1991 var en svensk fotballspiller. Gunnar Gren spilte sin første kamp i Allsvenskan for Gårda BK i 1937. I 1941 debuterte han for IFK Göteborg, som han ble svensk mester for og ble svensk toppscorer. Gren spilte på som vant gull under OL 1948 i London. Deretter ble han fotballproff i Italia. Han spilte fire sesonger i AC Milan, og deretter to sesonger i AC Fiorentina og til slutt en sesong i Genoa. I Milan dannet han sammen med Gunnar Nordahl og Nils Liedholm den omtalte trioen Gre-No-Li. Han ble svært populær i Italia, og det italienske publikum gav ham tilnavnet "Il Professore". Etter Italia-oppholdet flyttet han hjem til Sverige i 1956, der han ble spillende trener for Örgryte IS til og med 1959, og senere i GAIS. Gren spilte høyre indreløper på det svenske landslaget som tok sølv i VM 1958 på hjemmebane. Sin siste kamp i Allsvenskan spilte han i 1964, 27 år etter den første. Han var egentlig trener i GAIS, men siden det gikk dårlig for laget, gjorde han comeback som Allsvenskans eldste spiller noensinne, i et desperat forsøk på å redde laget fra nedrykk. Det hjalp dessverre ikke, GAIS endte på sisteplass og rykket ned. I 1946 ble Gunnar Gren den første som fikk Guldbollen. Gunnar Gren spilte 57 landskamper for Sverige og scoret 32 mål. Poritiini. Poritiini er en delgruppe av Poritiinae. De er sommerfugler i familie-gruppen glansvinger. Utbredelse. Denne gruppen er utbredt fra India i vest til Borneo og Filippinene i øst, med flest arter i de sistnvente områdene. Liptenini. Liptenini er en delgruppe av Poritiinae. De er sommerfugler i familie-gruppen glansvinger. Utseende. Små, oftest hvite, brune eller oransje sommerfugler. Vingene er forholdsvis smale og avrundede, ikke typisk for glansvinger. En stor del av disse artene etterligner giftige sommerfugler i gruppen Acraeini og ligner mer på disse enn på andre glansvinger. Levevis. Disse sommerfuglene lever for det meste i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene skraper lav, blågrønnbakterier og annet organisk materiale fra trestammer og steiner. Mange av dem er knyttet til maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Alle artene i denne gruppen lever i Afrika sør for Sahara (men mangler på Madagaskar). Nordnesparken. Nordnesparken er en park på Nordnes i Bergen. Parken ble anlagt i 1888–89. Parken rommer i dag Nordnes skole, bygd i 1903. Parken har sitt eget bad, Nordnes sjøbad, med 25-meters oppvarmet saltvannsbasseng. Med gangavstand fra Bergen sentrum er Nordnesparken et viktig rekreasjonsområde. I parken står også en ti meter høy totempæl som veier to tonn. Denne fikk Bergen i gave fra vennskapsbyen Seattle i anledning Bergens 900-årsjubileum i 1970. Akvariet i Bergen ligger tett opptil Nordnesparken. Pelevs. Pelevs var i gresk mytologi sønn av kong Aiakos i Aigina, bror av Telamon hersker over myrmidonene. Ifølge et sagn skulle nymfen Thetis sønn bli en større helt enn sin far. Zeus valgte da Pelevs til hennes make. Et annet sagn forteller at Pelevs måtte utstå en brytekamp med Thetis for å vinne henne til hustru. Under brytekampen forvandler han seg til alle salgs dyr og også til ild. På bryllupet var alle Olympens guder tilstede unntatt splidens gudinne Eris som ikke var invitert. Hun kastet inn et eple under bryllupsfesten med teksten «til den skjønneste». Som følge av det, oppsto en disput som førte til den trojanske krigen. Pelevs var også med på flere heroiske oppdrag, som den kalydonisk jakt, argoenautertoget og på kampen mellom kentaurer og lapitter. Pelias. Pelias sender Iason på oppdrag Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias i gresk mytologi sønn av Poseidon, halvbror til Aison. Pelias ga Aisons sønn, Jason, i oppdrag å hente det gylne skinn i håp om at nevøen skulle omkomme ved dette farefulle oppdraget. Men Jason vendte tilbake med Medeia og hun hevnet seg gjennom å få Pelias døtre til å ta sin egen far av dage. Hun innbilte dem at faren ville få sin ungdom tilbake hvis de skar ham i stykker og kokte ham. Busksnegl. Busksnegl ("Dendronotus frondosus") er en nakensneglart i gruppen Dendronotidae. Arten har gjeller som forgrenete par på ryggen. Den blir inntil 12 cm lang. Fargen varierer mellom hvit, gul, brun eller rød. På grunn av de store fargevariasjonene og at noen individer gyter når de er veldig små kan det tyde på at det er snakk om flere forskjellige arter. Utbredelse. Arten finnes nord-øst i Atlanterhavet fra kysten av Frankrike og nordover, nord-vest fra New Jersey og nordover. I østlige deler av Stillehavet fra kysten av California og nordover. Arten er vanlig langs hele kysten av Norge. Miletini. Miletini er en delgruppe av glansvingene. Miletini er dagaktive, vanligvis brunlige sommerfugler. De aller fleste artene er tropiske. Ingen finnes i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-50 millimeter), vanligvis mer eller mindre brunlige sommerfugler. I motsetning til de fleste andre glansvinger (Lycaenidae) er ikke disse sommerfuglene særlig fargerike. Levevis. I likhet med de andre gruppene i Miletinae, men ulikt de aller fleste andre sommerfugler, er larvene rovdyr. De lever særlig av nymfestadiene til ulike nebbmunner, men kan også snylte på maur. De voksne sommerfuglene suger gjerne i seg honningdugg fra larvenes byttedyr. Utbredelse. Aller artene bortsett fra én er tropiske, utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Den siste arten finnes, merkelig nok, langs østkysten av USA. Busksneglfamilien. Busksneglfamilien (Dendronotidae) er en gruppe nakensnegler. De lever i saltvann. Artene i busksneglfamilien har en avlang kropp, med flere utvekster eller «forgreninger», herav det norske navnet "busksnegler". Utvekstene er parvise på ryggsiden og er sneglens gjeller. Den vanligste arten i Norge er busksnegl ("Dendronotus frondosus"). Tarakini. Tarakini er en delgruppe av glansvingene. Gruppen omfatter bare én slekt med tre kjente arter. Utseende. Små dagsommerfugler. Undersiden er hvit med svarte flekker. Oversiden er lysbrun, undersidens svarte flekker skinner litt gjennom. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av bladlus. Utbredelse. Denne slekten har sitt kjerneområde i det sørlige Kina, der alle tre artene forekommer. Den er imidlertid utbredt østover til Japan og sørøst til Java og Borneo. Kilwa Kisiwani. Kilwa Kisiwani er et muslimsk samfunn på en øy utenfor kysten av Tanzania, i Øst-Afrika. På 800-tallet ble øya solgt til handelsmannen Ali bin Al-Hasan. I løpet av de neste århundrene utviklet stedet seg til en betydelig by og et knutepunkt for handel langs Afrikas østkyst. Varene omfattet gull og jern fra Zimbabwe, elfenben og slaver fra Tanzania, og tekstiler, smykker, porselen og krydder fra Asia. På 1200-tallet var byen den mektigste på østkysten, og da Ibn Battuta besøkte byen rundt 1330 skrøt han av den tro og ydmykhet han fant hos herskeren, "Sultan al-Hasan ibn Sulaiman". Byens palass skriver seg fra denne perioden, det samme gjør en utvidelse av stormoskeen. Handelen ga et økonomisk overskudd som ble kanalisert inn i imponerende bygg av stein og koraller. Byen ble erobret av portugisere i 1505, men gjenvunnet av arabere i 1512. Byen kom under omansk kontroll i 1784, og Frankrike bygget et kystfort nord på øya kort tid etter. Selve byen ble imidlertid forlatt i 1840-årene. Songo Mnara, som også har storslagne ruiner etter palass og moskeer, ligger på en øy rett sør for Kilwa Kisiwani. Siden 2004 har ruinene stått på listen over truede verdensarvsteder. Ruinene kan besøkes, med tillatelse fra lokale myndigheter. Adgang fra kystbyen "Kilwa Masoko" med dhow. In the Shades of Life. "In the Shades of Life" er et demo-album av Old Man's Child fra 1994. Det ble utgitt på nytt i 1999, sammen med en EP av Dimmu Borgir kalt "In the Shades of Life" og utgitt igjen i 2004 under navnet "Sons of Satan Gather for Attack". Musikken er skrevet av Galder, og tekstene av Galder, Brynjard Tristan, Aldrahn fra Dødheimsgard og Silenoz fra Dimmu Borgir. Walter Noddack. Walter Noddack (født 17. august 1893 i Berlin, død 7. desember 1960 i Berlin) var en tysk kjemiker. Han, Ida Tacke (som senere giftet seg med Noddack) og Otto Berg oppdaget i 1925 grunnstoffet rhenium. De meldte samtidig om oppdagelsen av grunnstoff 43 (technetium), og foreslo navnet «masurium» etter Masuria i Østpreussen. Gruppen hadde bombardert mineralet columbitt med en elektronstråle, og hadde konkludert eksistensen av grunnstoff 43 ut fra diffraksjonen fra prøven. Bølgelengden på røntgenstrålingen som oppstår ved bombardering av elektroner har sammenheng med atomnummer, noe som framgår av en formel avledet av Henry Moseley i 1913. Forskningsteamet hevdet at de oppdaget en svak røntgenstråle med en bølgemengde som tilsvarer det grunnstoff 43 ville ha sendt ut. Samtidige forskere kunne ikke gjenta forsøket, så oppdagelsen ble ansett som feilaktig i mange år. Ikke før i 1998 ble det satt spørsmålstegn ved avfeielsen av oppdagelsen. John T. Armstrong ved National Institute of Standards and Technology kjørte datasimuleringer av forsøket og oppnådde resultater som var svært like de som ble rapportert av forskningsteamet i 1925. Walter Noddack og resten av forskergruppen er anerkjent som oppdagere av rhenium, men det er fortsatt omstridt om de faktisk også oppdaget technetium. Lurfjelltind. Lurfjelltind er et fjell i Nordland fylke, det er grensefjell mellom Bodø og Beiarn kommuner. Med sine 1284 meter over havet er Lurfjelltind det høyeste fjellet i Bodø kommune. I nærheten ligger også fjellene Børtind og Åselitindene. Beste utgangspunkt for å bestige toppen er fra turistforeningshytten Lurfjellhytta, og den letteste ruta går fra Svartvassetra. Aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon. Aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon (engelsk: "Activity Based Costing", "ABC") er i økonomi en metode for å henføre en bedrifts kostnader. Først henføres de til aktivitetene, og deretter videre til produktene basert på hvor mye produktene fungerer som en kostnadsdriver for de ulike aktivitetene. Metoden blir normalt brukt som et verktøy for å gi et bilde av kostnadene og lønnsomheten knyttet til produkt og kunder. ABC-metoden, som den blir kalt, har hovedsakelig blitt brukt til å underbygge strategiske beslutninger som f.eks. prissetting, outsourcing, og identifisering og mål av forbedrende tiltak. Arbeidskapital. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld i balansen. Ved siden av anleggsmidlene, slik som maskiner og inventar, anses dermed arbeidskapitalen som en del av driftskapitalen. Den er et av flere mål på likviditeten i en bedrift. William Stephen Skylstad. William Stephen Skylstad (født 2. mars 1934 i Omak i Okanogan County i staten Washington i USA) er en norsk-amerikansk katolsk biskop. Han var fra 1990 til 2010 biskop for bispedømmet Spokane i Washington og var president for United States Conference of Catholic Bishops (den amerikanske katolske bispekonferanse) fra 2004 til 2007. I 2011 ble han bispedømmeadministrator for Baker i delstaten Oregon. William Skylstad kom fra fattige kår, og ble født på et bord i hjemmets garasje. Faren var en eplebonde som var født og oppvokst på Skylstad på Sunnmøre. Han var lutheraner, mens moren var katolikk fra Minnesota. William Skylstad ble presteviet i 1960, og utnevnt til biskop av Yakima i 1977. I 1990 ble han flyttet til Spokane. Orange (Connecticut). Orange er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka 13970 innbyggere (2005). Den er en vestlig forstad til New Haven og tilhører tildels denne byens tettbygde område som har over 500.000 innbyggere. Byen er oppkalt etter Vilhelm III av England, prinsen av Oranien ("Orange" på engelsk), som etter den engelske revolusjon i 1688 etterfulgte Jakob II, som kolonistene i Connecticut så på som en despot. Hauge Synod. Hauge Synod (formelt navn var Hauge's Norwegian Evangelical Lutheran Synod in America) var et norsk (norsk-amerikansk) luthersk trossamfunn i USA sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Gruppen tok sitt navn fra Hans Nielsen Hauge, bonden som ble legpredikant og startet den luthersk lekmannsbevegelsen kalt haugianisme i Norge. Synoden var lavkirkelig; den la liten vekt på gudstjeneste i formelle/rituelle former, mendesto mer vekt på fri forkynnelse og personlig tro på Jesus Kristus. Gruppen ble grunnlagt i 1876 ved en avsplittelse fra Eielsen Synod. Hauge Synod gikk i 1917 inn i Norwegian Lutheran Church of America, som sener fikk det nye navnet Evangelical Lutheran Church, så gikk inn i American Lutheran Church (ALC) i 1960. ALC gikk senere inn i Evangelical Lutheran Church in America. Teofisto T. Guingona. Teofisto T. Guingona jr. (født 4. juli 1928 i San Juan i Rizal på Filippinene) var Filippinenes visepresident fra 2001 til 2004, under første periode av Gloria Macapagal-Arroyos presidentperiode. Ved presidentvalgene i 2004 støttet han under stor kontrovers opposisjonskandidaten Fernando Poe jr., som tapte. Slate. "Slate" er et engelskspråklig online nyhets- og kulturmagasin grunnlagt i i 1996 av "New Republic"s tidligere redaktør Michael Kinsley, opprinnelig eid av Microsoft som del av MSN. Den 21. desember 2004 ble det kjøpt av Washington Post Company. "Slate" oppdateres daglig, og dekker politikk, kunst, kultur, sport og nyheter. Det er reklamefinansiert og har vært gratis tilgjengelig siden 1999. Magasinet ligger på venstresiden politisk, og støttet både John Kerry og Obama i deres respektive valgkamper. Tannspinnere. Tannspinnere (Notodontidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Noctuoidea. Mange, men langt fra alle, har en tannlignende dusk av hår og avlange skjell ved forvingens bakkant, som har gitt opphav til gruppens norske og latinske ("Notodonta" = tann-rygget) navn. Selv om de voksne sommerfuglene ofte er forholdsvis store, er de gjerne utmerket kamuflert og man oppdager dem sjelden. Derimot er larvene til mange arter oppsiktsvekkende. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 20 – 125 mm), kraftig bygde sommerfugler. Hunnene er ofte markert større og kraftigere enn hannene. De fleste artene er kamuflasjefarget i brunt eller grått, og kan ha en forbløffende likhet med avbrukne grener eller kvister, særlig fordi kroppsformen gjerne er litt «uregelmessig». Kroppen er tykk, spoleformet til sylindrisk, hodet forholdsvis lite. Sugesnabelen kan være velutviklet, men oftere er den mer eller mindre redusert. Hos noen er den ganske kort og delvis åpen i fremkanten. Det ser her ut til at sugesnabelen har en funksjon i saltopptak, da disse ser ut til å trenge mer natrium enn de får i seg på larvestadiet. Labialpalpene er vanligvis ganske korte, men påfallende store hos nebbspinneren ("Pterostoma palpinum"). Antennene er vanligvis fjærformede hos hannene, tråd-, kam- eller smalt fjærformede hos hunnene. Forvingene er avlange og forholdsvis smale, i spissen vanligvis avrundede. Mange arter har en karakteristisk dusk av hår og avlange skjell ved bakkanten, som står opp som en tann fra ryggen når sommerfuglen hviler med taklagte vinger. Denne tjener muligens til kamuflasje ved at den bryter opp sommerfuglens regelmessige omriss. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Bakkroppen er gjerne temmelig lang, særlig hos hunnene. Beina er ganske korte og kraftige. Oppsiktsvekkende larver. Mens de voksne tannspinnerne er kamuflasjefarget og gjør lite av seg, er larvene ofte ganske oppsiktsvekkende. Hos noen undergrupper er de kledt med lange hår og opptrer i store samlinger, hos andre har de et bisart utseende for å skremme bort fiender. Prosesjonsspinnerne (Thaumetopoeinae) har hårete larver som lever sammen i store flokker på teltlignende silkespinn på ulike slags trær. Noen ganger flytter de seg fra tre til tre. Det skjer i så fall i en lang rekke (tog), en etter en, en vane som har gitt gruppen sitt norske navn. Hver larve følger den foran, og dersom man flytter på larvene slik at toget danner en ring, kan de fortsette å gå rundt i ring i flere døgn, til de til slutt dør av utmattelse. Larvene er kledt med lange neslehår, som lett brekker av og kan føres med vinden. Får man disse hårene på seg, kan de forårsake irritasjon, kløe eller i verste fall øyeskader om man får dem i øynene. Prosesjonsspinnerne finnes ikke i Norge, men er i ferd med å etablere bestander i den sørligste Sverige. Oksehodespinneren ("Phalera bucephala") har også hårete larver som lever mange sammen. De er brune med gule striper, og forårsaker ikke så mange problemer som prosesjonsspinnerne. Okeshodespinneren er forholdsvis vanlig i Sør-Norge. Gaffelstjertene (Dicranurini) har nakne larver med et oppsiktsvekkende utseende. Disse trinne larvene er vanligvis klart grønne med en brunlig eller rødlig «sal» på ryggen. Rundt hodet har de en rød og hvit «krage» og to svarte «falske øyne». Brystet har en kraftig pukkel, og fra det bakerste bakkroppsleddet kan det skytes ut et gaffelformet vedheng. Blir larven forstyrret, reiser den forkroppen samtidig som den vifter med det gaffelformede vedhenget og gjerne skiller ut illeluktende stoffer, blant annet maursyre og ketoner. Dette er vanligvis tilstrekkelig til å skremme en fugl fra å angripe. Ekorntannspinneren ("Stauropus fagi") har også en bisarr larve. Som ung etterligner den en maur, når den blir eldre blir den brun og kan minne om en bit vissent løv. Om den forstyrres, reiser den forkroppen og vifter med de svært lange beina, i denne posisjonen kan den minne om et ekorn, derav det norske navnet. Andre har sett likhet med en hummer, og den heter "lobster moth" på engelsk. Levevis. Tannspinnernes larver lever på busker og løvtrær, sjeldnere på bartrær. Når de er ferdige med larveutviklingen, spinner se seg inn i en hard kokong der de forvandler seg til en puppe. Puppestadiet kan noen ganger vare i flere år. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest på forsommeren. Mange tar ikke næring til seg men lever bare på ressurser de har lagret fra larvetiden. Skadedyr. De fleste tannspinnerne er for fåtallige til å gjøre skade på skogen, men de to europeiske artene av prosesjonsspinnere kan bli ganske tallrike og gjøre skade på skog av henholdsvis eik og furu, i tillegg til de helsemessige problemene neslehårene kan forårsake. Larvene til oksehodespinneren kan noen ganger gjøre skade på frukttrær. Sjøskogen skole (Ås). Sjøskogen skole er en offentlig barneskole som ligger ved Vinterbro i Ås kommune. Den første delen av skolen som er klasserommene, stod ferdig i 2003, mens den andre delen med kontorer og gymnastikksal stod ferdig i 2004. Elevtallet ved Sjøskogen skole var i starten rundt 125, men er nærmere 180 elever nå. Primas. Primas (av latin "primus" = «den første») er en kirkelig tittel som brukes i noen land på én av landets erkebiskoper. Tidligere innebar tittelen reelle kirkerettslige fullmakter: Slik som en metropolitan(erke)biskop var overordnet de andre biskopene i kirkeprovinsen sin, var primasen overordnet de andre erkebiskopene i landet sitt. I dag er tittelen en ren æresbetegnelse, som er knyttet til et lands eldste og/eller viktigste erkebispesete. Tittelen brukes fremfor alt i den romersk-katolske kirke. Frankrikes primas er f.eks. erkebiskopen av Lyon, landets eldste bispesete. Også de anglikanske kirkene bruker tittelen. I Den engelske kirke er erkebiskopen av Canterbury "primas av hele England" mens erkebiskopen av York er "primas av England". I Den norske kirke ble biskopen i Oslo fra 1817 tidvis uformelt betegnet som primas – i den betydning at denne biskopen var fast ledende biskop. I perioden 1917 – 1998 var Oslo biskops lederrolle basert på årlige valg som formann (fra 1932 betegnet som preses) i bispekollegiet. Siden 1998 har biskopene valgt henholdvis Møre, Nidaros, Agder og Borg biskoper som preses. I 2011 fikk Den norske kirke et nytt bispeembete som skal være fast ledende biskop, med base i Nidaros. Etter tradisjonen kan dette embetet betegnes som primas, men Den norske kirke har valgt å beholde betegnelsen preses eller ledende biskop. Funksjonsbeskrivelsen vil fortsatt være primus inter pares, for å markere at preses ikke er kirkerettslig overordnet de andre biskopene. Rasmus Hansson. Rasmus Johan M Hansson (født 4. september 1954) er en norsk biolog og generalsekretær i World Wide Fund for Nature Norge (WWF-Norge). Hansson er utdannet biolog fra NTNU og skrev hovedfagsoppgave om isbjørn. Han har også en mastergrad i Business and Administration fra La Trobe University i Melbourne i Australia. Hansson har tidligere jobbet som førstekonsulent i Miljøverndepartementet og vært avdelingsdirektør og direktør for miljøforvaltning ved Norsk Polarinstitutt. Hansson var direktør for NORADs miljøvernprogram 1998–1999, og har vært ansatt i NORAD som rådgiver innen viltforvaltning. Han ble generalsekretær i WWF-Norge i 2000. I 2011 var han ukens profil i Norsk klimanettverk. Hansson har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om miljøvern i Arktis. Jomar Brun. Jomar Brun (født 18. juni 1904 i Trondheim, død 26. august 1993) var en norsk kjemiker, kjent blant annet for sin innsats i tungtvann-saken samt sitt virke som professor. Han var sønn av tollsjef Lorentz Brun, og studerte til kjemiingeniør ved NTH (1922–26) der han var forskningsassistent (1926–29). Brun ble ansatt i Norsk Hydro (1929) og bygget med Leif Tronstad og andre, den norske tungtvann-fabrikk på Vemork (1934). Han ledet så fabrikkens elektrolyse-avdeling inntil den, mot hans anmodning (av hensynet til sivilbefolkningen) ble bombet (1943). Etter å først ha flyktet til Sverige (1940) oppholdt Brun seg i London som ansatt i "dept. of scientific and industrial research" (1942–45). Han agerte tidvis under pseudonymet «Dr. Sverre Hagen», blant annet da han introduserte seg for Gunnar Randers. De to ble etter den andre verdenskrig sentrale innen norsk atomforskning. Han var overingeniør ved anleggene på Vemork (1945–) og professor i teknisk elektrokjemi ved NTH (1951–74). For indiske myndigheter bidro han med de norske erfaringer, til etableringen av tungtvann-produksjon i Nangal (1954). Han ble portrettert av skuespilleren Thorleif Reiss i filmen Kampen om tungtvannet (1948). Jean Bolinder. Jean Bolinder (født 5. desember 1935 i Linköping i Sverige) er en svensk forfatter, dramatiker og kunstner. Han skriver også under pseudonymene Elisabeth Schalin og Jesper Borgham. Bolinder studerte ved Uppsala universitet, ble deretter licentiatus philologiæ i historie ved Lunds universitet. Han har vært lektor i historie, svensk og drama ved Polhemskolan, et gymnasium i Lund, arbeidet med film og teater og vært forlagsredaktør for forlaget Liber. Som forfatter er han mest kjent for sine kriminalromaner. Han har to ganger fått Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman, i 1985 for "För älskarns och mördarns skull", i 1990 for "Dödisgropen". Han har vært en del av forfatterkollektivet Bo Lagevi. Han er æresmedlem av Svenska Deckarakademin. Utover sitt kriminallitterære forfatterskap har Bolinder skrevet drama, hørespill, skjønnlitterære romaner, lokalhistorie, litteraturhistorie og barnebøker. NRK Radioteateret har sendt to av Bolinders kriminalhørespill: "Klassefesten", fire episoder, 1980 og "Den onde sirkelen", også fire episoder, 1984. Noctuini. Noctuini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Noctuinae i den store familien nattfly (Noctuidae). De mest kjente medlemmene er båndflyene av slekten "Noctua", forholdsvis store arter med gule bakvinger. Utseende. Middelsstore til store nattfly, forvingene er forholdsvis smale og mer eller mindre brunlige, bakvingene store og brede. Levevis. Disse sommerfuglene flyr om natten, og mange kommer til lys, noen er dagaktive. Larvene lever på mange ulike slags planter. Vanlig båndfly ("Noctua pronuba") kan være meget tallrikt, og larvene kan gjøre noe skade i hager. Bare annethvert år. Slekten bakkefly, "Xestia", omfatter mange arter med en nordlig utbredelse. Noen av dem er sjeldne fjell- eller barskogsarter. Taigaflyene (en undergruppe av bakkefly) lever i de nordlige barskogene, og har gjerne to-årige livssykler. En konsekvens av dette er at noen av artene bare forekommer som voksne annethvert år. Verdensrankingen i snooker 2000/2001. Verdensrankingen i snooker 2000/2001 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2000/2001. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1998/1999 og 1999/2000. Dag Kjartan Bjerketvedt. Dag Kjartan Bjerketvedt (født 19. juli 1953) ble valgt til rektor ved Høgskolen i Telemark i 2003 og sitter i sin andre periode som varer frem til juli 2011. Han er utdannet cand.real. med hovedfag i biologi (genetikk) fra Universitet i Oslo. I 1989 ble han ansatt ved Telemark distriktshøgskole ved Seksjon for natur- og miljøvernfag. Dag K. Bjerketvedt var prorektor ved Høgskolen i Telemark i to perioder fra 1997 til 2003. I perioden 2000 til 2003 satt han i sentralstyret til Norsk Forskerforbund. Songavatn. Songavatn er en regulert innsjø som ligger i Vinje kommune i Telemark, og fungerer som vannmagasin for Songa kraftverk. Vannet dreneres via elva Songa til Totak, og er dermed en del av Skiensvassdraget. Songavatn er oppdemt av to dammer, Trolldalsdammen og Songadammen. Både Songadammen Trolldalsdammen er steinfyllingsdammer med tetningskjerne av morenemasse. Preben Z. Møller. Preben Z. Møller (født 6. juli 1975) er en norsk sosiolog, samfunnsdebattant og forfatter, som er utdannet ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hans fra 2006, skapte debatt, da den ble grunnlaget for en sakprosa som ble utgitt på Kagge forlag i 2007. I denne ville han vise hvordan feminismen har vesentlige feil og mangler ved seg i sine forståelser av makt og kjønn. Han utgav sin første roman, "Deflora", i 2009. Boken handler om en mann i 50-årsalderen som blir lei av livet som intellektuell i Norge og i stedet drar til Thailand. I feriebyen Pattaya møter han den prostituerte ungjenta Pom: «Hun vekker noe i ham, og hovedpersonen får en mulighet til å bli en annen enn den han var». Møller var også en av initativtagerne til Menn mot voldtekt. Kurganmasjzavod. Kurganmasjzavod er en russisk produsent av kjøretøyer og annet tungt utstyr, etablert i 1950 i Kurgan oblast. De produserer BMP-2 og BMP-3 stormpanservogner og BREM-L bergepanser. I tillegg så oppgraderer de eldre BMP-1, BMP-2 og BMP-3. Selskapet er det største i regionen, og organisert som et aksjeselskap. Haukeli. Haukeli er et sted vest i Vinje kommune i Telemark fylke og et trafikknutepunkt der Rv9 og E134 møtes. Tidligere også kalt Haukeligrend, men i 1999 ble navnet tilbakeført til det opprinnelige Haukeli. Turisme. Haukelifjell ligger 12 km vest for Haukeli og er en skidestinasjon på vinterstid, med stedet Haukeliseter som midtpunkt. Vinje kommune er eier av den store fjelleiendommen Berunuten Vest, som ligger nord for Songavatn, nord for Haukeli. Denne eiendommen, på kjøpte Vinje kommune av brukseier Treschow i 1979. Med dette kjøpet ville kommunen åpne en bit av de store fjellviddene for bruk til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten. Disse områdene var, og er, for en stor del privat- og utenbygdseide. Sportsfiske, småviltjakt, friluftsliv, deler av storviltjakten samt de syv hyttene på eiendommen er tilgjengelig for alle. Næring. Områdene rundt Haukeli er utbygd av vannkraft. Utbyggingen startet i 1957 med Haukeli kraftverk og ble sluttført i 1979 da Kjela kraftverk ble satt i drift. TINE BA har produksjon av chèvre i Haukeli. Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning. Den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning (IUA) ble etablert for å ivareta forurensning både fra olje og andre kjemikalier og dekker sjø, land og vassdrag. Det er en landsdekkende beredskap som bygget på de 52 etablerte oljevernutvalgene. Den kommunale beredskapen er organisert i 34 beredskapsregioner som dekker alle landets kommuner. Hver region ledes av et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). I utvalget sitter vanligvis havnesjef, brannsjef, politimester, fylkesmannens miljøvernavdeling og representant fra beredskapspliktig industri. Utvalget er ansvarlig for driften av beredskapen og vil også lede aksjoner mot akutt forurensning innen regionen. IUA disponerer lettere beredskaps- og saneringsutstyr, og kan rekvirere beredskapspersonell fra lokale etater og bedrifter. Kommunene har ikke etablert en stående beredskap utover den som følger av de enkelte kommunenes brannordning. I hver region har SFT, i samråd med DBE, utpekt en vertskommune. Vertskommunen har en meget sentral plass i beredskapen, både administrativt og operativt og det ble lagt stor vekt på at de rette kommuner ble utpekt. SFT krever å få fremlagt kommunal beredskapsplan til godkjenning. Alle beredskapsregionene har i dag godkjent beredskapsplan. Beredskapsplanen beskriver blant annet organisasjonen, dens ansvar og oppgaver. Etablering av beredskap mot akutt forurensning medførte i varierende grad investeringer i nytt utstyr for landets kommuner. Spesielt var innsatsutstyr for andre kjemikalier enn olje mangelvare. Noe av utstyret er plassert i de enkelte kommuner, men med hoveddepot og størst ressurstilgang hos vertskommunen. Svært mange kommuner manglet også den nødvendige kompetanse innen kjemikalievern slik at et eget kurstilbud ble utviklet og gjennomført ved SFT i Horten fra 1992. Tilsvarende tilbud er gitt ved Norges brannskole fra 1998. Vett. Vett er et gammelt vektmål som ble brukt over store deler av Norge, før det nye målesystemet ble innført her i 1887. Ifølge landsloven av 1277 skulle en vett utgjøre vekten av 28,8 bismermerker (tilsvarende 6,172 kg). Vetten har imidlertid variert mye opp gjennom tiden, herunder også fra landsdel til landsdel og sted til sted. I reglene for St. Olavsgildet i Onarheim i Sunnhordland i 1394 nevnes en halv vett malt. Vetten skal ifølge "Ragne Bugge" skal ha utgjort 285/6 mark (ca. 10–11 kg). På Sør-Vestlandet ble vetten inndelt i 6 spann og utgjorde 1/4 skippund eller tilsvarende ca. 37 kg. I Romsdal ble vetten inndelt i 12 tveiter og skal ha utgjort ca. 49,4 kg som mel og 61,7 kg som korn (der var den altså et mål for volum). I Trøndelag ble vetten inndelt i 6 våger eller 432 pundsmerker og skal ha utgjort omkring 108–111 kg i en tid. En «trøndsk vett» skal imidlertid ifølge landsskylda ha veid omkring 92–93 kg i 1537. Syracuse (New York). Syracuse, New York er en by i staten New York. Den er særlig kjent for sitt universitet, Syracuse University som også vant den nasjonale college basketballigaen i 2003. Syracuse i staten New York er også kjent som gjesteby for The Great New York State Fair som arrangeres årlig. "Syracuse" er navnet på flere byer i USA. Trolig er de oppkalt etter den italienske byen Siracusa på østkysten av Sicilia. Byen har flere kallenavn, deriblant "The Cuse" Transport. Man kan komme seg til Syracuse ved å ta Interstate 81 fra nord/sør eller Interstate 90 (New York State Thruway) fra øst/vest. Man kan også fly til Hancock Intl' Airport (flyplasskode SYR) eller man kan ta tog. Toget Lake Shore Limited som trafikkerer strekningen Chicaco New York/Bosten har daglige avganger. Toget Empire Service som trafikkerer ruten New York – Niagara Falls stopper også i Syracuse. MTBE. MTBE (metyl-tert-butyleter) er en kjemisk forbindelse med kjemisk formel C5H12O. Ved romtemperatur er MTBE er en brannfarlig, fargeløs og flyktig væske. Stoffet løses lett i vann, og kan forurense grunnvann og drikkevann hvis det blir sølt ut på bakken. MTBE har en karakteristisk eterlukt, og vi sette en kraftig usmak på drikkevannet dersom det søles ut. MTBE brukes som et tilsetningsstoff i bensin for å øke oktantallet. Stoffet har et oktantall på ca 118. Stoffet brukes også til en viss grad som løsemiddel og ekstaksjonsmiddel i industrien. Det brukes også mindre mengder i medisinske sammenhenger, blant annet i forbindelse med gallestein. EKKO kunstgruppe. Ekko kunstgruppe var en norsk kunstgruppe som holdt ti utstillinger i perioden 1999 – 2002. Gruppen ble dannet av Jan Olav Forberg, Mogens Henckel, Geir Stadheim og Jo Strømholm. Senere ble gruppen utvidet med medlemmene Øystein Aasan, Einar Lasse Kolsrud og Jan Erik Halseide. Unse. Unse (av latin "uncia") er en gammel vektenhet som ble brukt i Skandinavia, i Norge fram til det nye målesystemet ble innført her i 1875. En unse utgjorde i Romerriket 1/12 libra (også kalt "romerpund") eller en unica (ca. 28,3 gram). I Norge utgjorde en unse 1/16 skålpund eller ca. 31 gram. Vekten kan imidlertid ha variert noe gjennom tiden, også i Skandinavia. Om vi fortsatt hadde brukt vektenheten i dag ville den altså ha utgjort 31,25 gram. Troy ounce. Den internasjonale enheten "troy ounce" tilsvarer 31,1034768 gram. Den forkortes ofte "t oz" eller bare "oz". Råvarene gull, sølv og andre verdifulle metaller prissettes som oftest i enheten dollar pr ounce, det vil si dollar per 31,1034768 gram av forskjellig renhet av stoffet. Avoirdupois ounce. Enheten "avoirdupois ounce" tilsvarer 28,349523125 gram og er i bruk i USA. I England opphørte enheten i år 2000 på blant annet områdene økonomi, helsevesen og administrasjon, men brukes fortsatt i det daglige, særlig blant den eldre befolkningen. Reidar. Reidar er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Hreiðarr" som er dannet av det norrøne navneleddet "hreiðr", «rede» eller «hjem», og det urnordiske navneleddet "*hariaR", «kriger». Reidar har navnedag 9. mai i Sverige og 28. juli i Norge. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Reidar og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Reidar var i Norge blant de mest populære navnene på guttebarn født i perioden 1900–1935. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Agrotini. Jordfly (Agrotini) er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Noctuinae i den store familien nattfly (Noctuidae). De er nokså store, grå eller brune nattfly, med larver som lever i jorden. Noen arter er brysomme skadedyr. 12 edsvorne menn. "12 edsvorne menn" (originaltittel: "12 Angry Men") er en kritikerrost amerikansk dramafilm fra 1957 regissert av Sidney Lumet (hans debutfilm). Den ble lansert i Norge under tittelen "12 edsvorne menn", men er siden blitt utgitt på DVD under originaltittelen. Filmen er basert på Reginald Rose' amerikanske fjernsynsteater-oppsetning fra 1954. Den ble filmatisert på nytt i 1997. Den vant både Gullbjørnen og OCIC Award under Filmfestivalen i Berlin. Den vant videre en BAFTA (Henry Fonda), Bodilprisen (Sidney Lumet) og en pris fra Writers Guild of America (Reginald Rose). Den ble nominert til tre Oscar, i kategoriene «beste film», «beste regi» og «beste tilpassede manus». Filmen har i alt blitt tildelt 13 priser og nominert til ytterligere seks. I 2007 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Handling. Filmen handler om et jurymedlem (Henry Fonda) som må prøve å overbevise de 11 andre medlemmene om å la en drapsmistenkte frikjennes, fordi tvilen bør falle han til gode. Den tiltalte har etter alt å dømme tatt livet av sin egen far og alle jurymedlemmene, unntagen en, mener saken er opplagt. Det hele utvikler seg til en lang, og til tider voldsom, diskusjon om vedkommendes skyld. Etterhvert som intensiteten stiger avsløres det at flere av jurymedlemmene har basert sin oppfatning på fordommer de har overfor kriminelt belastet ungdom. Og etterhvert som disse fordommene kommer til syne utover kvelden begynner stadig flere å tvile på vedkommendes skyld. Om filmen. Filmen er unik for å ha kun brukt et filmsett. Nesten hele handlingen utspiller seg i juryrommet. Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes. I 2002 satte den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert den opp på sin liste over «Great Movies». Anmelderen i Aftenposten omtalte den i 1957 som en av de beste filmene han hadde sett. Til tross for den gode mottakelsen av kritikerne ble den ingen publikumssuksess på kino. Mye av dette skyldtest at den var i sort-hvitt. Den nådde ikke det brede lag av publikum før den ble vist på TV. Metallfly. Metallfly (Plusiinae) er en gruppe av sommerfugler som filhører den store familien nattfly (Noctuidae). De fleste artene har tilspissede forvinger med metalliske flekker eller bånd, en oppreist "krage" av lange hår på brystet og bakvinger med mørk kant. Levevis. Metallflyene kan finnes på vingene omtrent døgnet rundt. De besøker gjerne blomster for å drikke nektar, og kommer også gjerne til lys om natten. De er raske og utholdende flygere, og noen arter kan foreta lange vandringer, særlig gammafly ("Autographa gamma"), som nesten hvert år flyr inn til Norge i store mengder fra kontinentet. Den grønne larven kan leve på svært mange forskjellige planter, og kan gjøre noe skade på ulike grønnsaker når tettheten er stor. Libra. Libra (også kalt "romersk pund" og "romerpund") er en gammel romersk vektenhet som utgjorde 0,3276 kg og ble inndelt i 12 unciaer (opprinnelsen til enheten unse) eller 72 solidii. Libra er opprinnelsen til pundet og benevnelsen (forkortelsen) lb denne masseenheten bruker. Libraen har trolig variert i vekt gjennom tiden. Omkring år 980-1000 skal vekten ha tilsvart omkring 0,3359 kg gull. Holger Danske. a> i København og etterhvert mer berømt. Den ble imidlertid så skadet av fukt at statuen ble erstattet av en betongkopi i 1985. Holger Danske, på fransk "Ogier de Danemarche" og "Ogier le Danois", er en dansk sagnhelt. Beretningene om hans opprinnelse kan man finne i tidlige europeiske kvad og heltedikt kjent som "chansons de geste" («sanger om heltedåder»). Han opptrer for første gang i Rolandskvadet som stammer fra midten av 1000-tallet, der han beskrives som en av Karl den stores riddere under navnet "Oger le Danois". Bella Bedford. Bella Bedford er et band som oppstod i Skjold i Vindafjord, høsten 1990. Det skortet en del på musikalitet og talent, men dette ble kompensert med stort pågangsmot. I 1991 kom den første kassettutgivelsen, som fikk navnet "Sprengt", som fikk en relativt lunken mottakelse. I 1992 gikk derimot bedre da en gav ut to nye kassetter, og fikk en del spillejobber rundt i distrikts-Norge. Etter dette toppåret ble det så et par mer stille år før bandet sommeren 1995 hadde sin første profesjonelle CD-utgivelse. Denne fikk navnet "Privat Veg" og fikk en del negativ mottagelse, blant annet fikk den terningkast 1 av VGs Stein Østbø. Etter CD-utgivelsen i 1995 ble det stillere fra bandet, da medlemmene stort sett var opptatt med studier og hovslaging. Etterhvert ble medlemmene bosatt på forskjellige kanter av landet, slik at det kun ble sporadiske opptredener. Siste offisielle konsert var på Vikedal Roots Music Festival, sommeren 2004. Vinteren 2004, tok bandet på seg oppgaven som velgjørere og stiftet «Bella Invest Kulturpris», som er et stipend som siden er blitt delt ut på årlig basis til unge talenter innen kunst og kultur som har gjort seg bemerket i lokalmiljøet. Bandet er offisielt aldri blitt oppløst, og har fremdeles kultstatus i landbruksmiljøer i Rogaland. Frants Bøe. Frants Diderik Bøe født i Bergen i 1820, død samme sted i 1891 var en norsk maler som var mest kjent for landskaps- og stillebenbilder, ofte med dyr, fugler og blomster. Han var utdannet i København og Paris, og var bereist i datidens Europa. Stillebenkunsten hans er i tradisjonen fra Jan van Huysum og andre nederlandske malere fra det 17de århundret. I likhet med flere andre kunstnere på den tid, besøkte han og tok lengre opphold i Nord-Norge (ca. 1860 og noen år før Theodor Kittelsen). Flere av bildene han laget på den tid er fortsatt i landsdelen. De var med motiver som landskap og fugleliv, gjengitt med lærebokplansjeaktig presisjon og kunstnerisk sans for proporsjonalitet og flatefordeling. Etter 1864 bosatte han seg i Bergen. Han hadde da allerede i 1858 tatt til orde for at Bergen burde få seg sitt eget offentlige billedgalleri, etter at både Bergen Museum og Bergen Kunstforening (stiftet 1854) hadde begynt å lage seg samlinger. Disse ble kommunale fra 1878 under navnet Bergen Billedgalleri. Nasjonalmuseet har 5 av hans bilder, mens andre kunstmuseer over hele landet har verker. Baroniet i Rosendal brukte hans bilder som en del av en utstilling over utviklingen i landskapskunsten fra hans tid og til 1997, og har senere fulgt opp med en større utstilling av blomsterbilder (stilleben), mens en i Lofoten har konsentrert seg om landskaper og fugler. It's Goin' Down. «It's Goin' Down» er en singel fra Linkin Park og X-Ecutioners. Den er hentet fra albumet "Built From Scratch" med X-Ecutioners, og den finnes ikke på noen Linkin Park CD-er og dette er også den eneste singlen fra X-Ecutioners. Musikkvideoen består kun av Mike Shinoda som rapper. Europa. Europas plassering og utbredelse på jorden a> brukes av Europarådet og EU Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca. 700 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,7 % av landarealet og 10,2 % av folkemengden på Jorden (2009). Europa grenser mot Nord-Amerika vest for Island og Asorene i Atlanterhavet, og nord for Svalbard og Frans Josefs land i Nordishavet. Gibraltarstredet og Middelhavet danner den sørlige grensen mot Afrika. Grensen mot Asia går ved Dardanellene, Marmarahavet, Bosporos, Svartehavet, Azovhavet, Kuma-Manytsjsenkningen, Det kaspiske hav, Embaelven, Uralfjellene og Karahavet. Europas territorium fordeler seg på 46 suverene stater som anerkjennes både av hverandre og av De forente nasjoner (FN). Tre av disse statene (Russland, Kasakhstan og Tyrkia) har størstedelen av sitt territorium i Asia, mens fem (Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten) er såkalte mikrostater med svært lite folketall og areal. I tillegg er det to (Kosovo og Transnistria) "de facto" selvstyrte europeiske stater som har erklært uavhengighet som ikke anerkjennes av FN. 27 europeiske demokratier er tilsluttet Den europeiske union (EU), et omfattende samarbeide med sitt utspring i perioden etter den annen verdenskrig. Medregnet EUs medlemsstater har Europarådet 47 medlemsland. Etymologi og begrepshistorie. Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene "eurys" (= «bred») og "ops" (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske "erēbu" i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske "asu", «soloppgang». For den greske geografen Hekataios besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet, Azovhavet og Marmarahavet og elva Don. For historieskriveren Herodot var Asia identifisert med det store Perserriket, mens Europa var den Greske sivilisasjon. Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa. Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt myte som ble gjenfortalt i senantikken. I gresk mytologi var Europa en fønikisk prinsesse som ble forført av Zevs i form av en hvit okse og ført til øya Kreta hvor hun fødte Minos, Rhadamanthus, og Sarpedon. For Homer var Europé (gresk Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas, og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas. Denne myten er blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin, Isidor av Sevilla og Orosius. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene ("orbis terrarum"). For Orosius gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don og Azovhavet. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy som fremstilte verden som tre "orbis plaga" der "Mare Nostrum" (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden for å komme fra Asia. Lombardernes historieskriver Paulus Diaconus (død 797?) regnet lombarderne for å ha flyttet fra øya Scandinavia på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa». I senantikken og middelalderen var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i "hele Europa". I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf Kong Karl i 775 for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge ("Regni Europae"). Hoffet til Karl den Store brukte imidlertid helst begrepet "Imperium Christianum", ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne oppfattet hovedstaden Aachen som det andre Roma, og sitt rike som Romerrikets gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som "rex, pater Europe" (konge, Europas far). En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten / Orienten. Oksidenten, av latin "Oc + cadere" ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa. Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs etterkommere: Jafet, Sem, og Kam. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne, alemannerne, latinerne og britene alle samme opphav. Skillet mellom Øst- og Vest-Europa. Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire i en biografi over den svenske kong Karl 12. fra 1731. Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlinmurens fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen. Paleolittisk. Homo erectus og neandertalerne slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i Dmanisi, Georgia, datert 2 000 000 år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes 35 000 år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millenium f. Kr, i Bulgaria, Romania og Hellas. Neolittisk. Den neolittiske tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millenium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millenium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa. Bronsealderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen.) Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr. Jernalderen. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa. I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon. Antikkens Hellas og Romerriket. Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer (det athenske demokrati), filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved Svartehavet, Middelhavet, Lilleasia, Sicilia og i Sør-Italia. Den greske verden fikk et grunnskudd ved Peloponneskrigen, og det senere Makedonias ekspansjon i det 4. århundre f.Kr. Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av romerne og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene Rhinen og Donau. Under keiser Trajan, i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der Storbritannia, Dakia (dagens Romania) og deler av Mesopotamia var inkludert. Keiserrikets første periode, "Pax Romana", brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser. Vikingtiden. Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av 700-tallet til første del av 1000-tallet. Middelalderen. Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i 1492, da Columbus ankom Amerika. Svartedauden. Kart som viser svartedaudens utbredelse 1347 - 1351 Svartedauden, en byllepest, er den største katastrofen verden har opplevd i fredstid. Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde. Reformasjonen. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Napoleonskrigene. Napoleonskrigene utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815. Restaurasjonstiden. Wienerkongressen ble avholdt fra 1814 til 1815 og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om fyrstesuvereniteten skulle diktere maktforholdene, ikke folkesuvereniteten. Første og andre verdenskrig. Første verdenskrig er en av de blodigste krigene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens Tyskland ble omformet fra monarki til republikk. Andre verdenskrig var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, da Tyskland invaderte Polen 1. september med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike. Politisk kart over Europa 1941-42 Den andre verdenskrig raste frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt. Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den 8. mai 1945 undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene. Den kalde krigen. Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst. Den europeiske union. Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden 1953 fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene. Geografi. Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som Eurasia. Landmassen er sterkt innskåret av bukter og viker, og har følgelig svært lang kystlinje. De mange og varierende høydeforholdene skaper også sterkt varierende klima og mikroklima. En stor mengde halvøyer, øyer og atskilte elvedaler har også skapt meget stor språklig og nasjonal variasjon. Ideen om at Europa er et eget kontinent er derfor ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et Eurasia-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er helt omgitt av sjø. I geologisk forstand er Europa derimot en landplate, som ofte har vært løsrevet fra andre landplater i geologisk tid, avhengig av kontinentaldriften. Landformer og geologi. Regnbue over Ladoga, Europas største innsjø De to største landformene er «hoved-Europa» og Skandinavia i nord, skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre mindre halvøyer, Den iberiske halvøy, Italia og Balkan, springer ut i Middelhavet fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved Uralfjellene. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye Alpene, Pyreneene og Karpatene gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på de britiske øyer, og fortsetter langs hele Norge. Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som Den iberiske halvøy og Italia har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. Island og de britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag 6 000 år siden. Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1 700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. Ardennene i Belgia er de nordligste. Elver. Europas lengste elv er Volga med 3531 kilometer. Deretter kommer Donau med 2850 kilometer, Ural (2428 km), Dnepr (2290 km), Don (1950 km), Petsjora (1809 km), Kama (1805 km), Oka (1500 km), Belaja (1430 km) og Dnestr (1352 km). Innsjøer. Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige. Øyer. Den største øya er Storbritannia. Andre store øyer er Island, Irland, Sicilia, Sardinia, Korsika, Kreta, Kypros, Sjælland, Spitsbergen, Novaja Semlja og Mallorca. Klima. Mesteparten av Europa ligger i vestavindsbeltet. I disse områdene preges klimaet av vandrende lavtrykk, som gir nedbør og ofte sterk vind – og mellomliggende høytrykksrygger, som gir tørt vær. Av og til forsterkes slike høytrykk og blir liggende, og dette kan gi lange perioder med tørt og rolig vær. Europa har like fullt flere ulike klima. Mesteparten har et temperert klima, med nedbør hele året, dog avtagende nedbør østover. Lengst nord i Norden og Russland er klimaet arktisk, mens de høyeste fjellene har et alpint klima. Disse klimaformene kjennes ved at nedbøren kommer som snø mye av året, og enkelte steder har evig snø og is. Områdene lengst sør, og særlig ved Middelhavet, har et subtropisk klima som har fått navnet middelhavsklima. Det kjennes ved lange, varme og tørre somre, og milde og oftest nedbørrike vintre hvor mesteparten av nedbøren kommer som regn selv midtvinters. Vest-Europa, særlig nær kysten, har et utpreget maritimt klima, med ekstremt milde vintre for breddegraden. Dette skyldes både nærheten til havet, hovedsakelig milde luftstrømmer fra vest og sørvest, og varmt havvann pga. Golfstrømmen. Til gjengjeld er somrene kjølige i disse strøkene, men ikke kjøligere enn at klimaet som helhet blir usedvanlig mildt. Disse områdene får rikelig med nedbør, særlig der hvor luften presses opp mot høye fjell som på Vestlandet og den skotske vestkysten. Mot øst blir klimaet mer kontinentalt – med kjøligere vintre, noe varmere somre, og stort sett med avtagende nedbør. Fjellkjedene skaper store variasjoner i nedbøren avhengig av hvorvidt et område ligger på losiden eller lesiden av fjellene. I Norge er dette særlig markert på begge sider av Jotunheimen, hvor Brekke i Sogn på vestsiden får over 3000 mm årlig mens de tørreste strøkene på østsiden får under 300 mm. Nord–sør-gående fjellkjeder, som Alpene og Kaukasus, skaper også betydelig klimaskiller ved at områdene på sørsiden beskyttes mot kald luft fra nordlig kant. Fauna. Dyregeografisk tilhører Europa Palearktis. Istiden, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er reptiler, amfibier, flaggermus og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste istid og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste. Pattedyr. I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. Mammuter og urokser ble utryddet allerede før den yngre steinalderen; senere ble også løven utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, ulv og brunbjørn, fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige habitat begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes isbjørn, Europas største rovdyr, på Svalbard. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i Øst-Europa inkl. Balkan, i tillegg til en meget liten bestand i Spania. Blant kattedyr er gaupe og europeisk villkatt vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av hundedyr er rødreven svært vanlig; sjakalen forekommer i sør. Mår, røyskatt, snømus og sobel er mårdyr som forekommer naturlig i mye av Europa; minken er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder. Av de store planteeterne er elgen er vidt utbredt i nordlige strøk, mens visenten (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. Moskusfeet er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. Villsvinet, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap. Hvaler er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter. Reptiler og amfibier. Reptiler og amfibier forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør. Fisk. Europa har en rik fiskefauna, men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller forurensninger, bl.a. sur nedbør. Langs norskekysten og i Norskehavet drives noen av verdens største fiskerier. Middelhavet og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. makrell, ansjos og torsk – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes global oppvarming, i tillegg til at saltvannsfisk som lever pelagisk gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. Brugden, verdens nest største fisk (hvalhaien er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar. Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av karpefisk (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – f.eks. i Øyeren, Vannsjø og nedre Glomma). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant karpen (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av kanaler har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er mallen, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, laksefiskene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (f.eks. sur nedbør) og eutrofiering. Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er plankton, bløtdyr, pigghuder, krabber, reker, blekksprut, samt ulike fisker, delfiner og hvaler. Befolkningsutvikling. Befolkningsutvikling i Europa i 2006 Nåværende befolkning i de europeiske landene I 1900 utgjorde Europas andel av verdens befolkning ca. 25 %. I år 2000 var dette sunket til 13 %. Ifølge FNs befolkningsprognoser vil dette reduseres til 7 % i 2050 (se tabell under). I 2005 var Europas befolkning 728 millioner eller 11 % av verdens befolkning, mot 500 millioner etter andre verdenskrig. FN anslår at Europas folketall når toppen i løpet av de første 10-årene etter 2000, og deretter vil falle. Merk at alle disse tallene inkluderer den asiatiske delen av Russland og ekskluderer de europeiske deler av Kasakhstan og Tyrkia (Russland er klassifisert av FN som en europeisk stat, de to sistnevnte som asiatiske stater). Økonomi. Europas andel av brutto verdensprodukt er i dag 18 % Årlig inntekt pr. innbygger var i 2002 gjennomsnittlig 18 000 USD (BNP/innb. justert for kjøpekraftsparietet). Fattigste land er Moldova med 1 478 USD/innb, rikeste land med befolkning over 1 million er Norge 36 596 USD/innb. Mikrostater. Av de 44 statene som er klassifisert av FN som europeiske stater, regnes noen som mikrostater fordi de har en svært liten befolkning kombinert med et svært lite areal. Det gjelder Andorra, Liechtenstein, Malta, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. Språk. Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de slaviske, germanske og romanske språkgruppene mest utbredt. Indoeuropeiske språk. Albansk er offisielt språk i Albania, Kosovo og Makedonia. De baltiske språkene litauisk og latvisk snakkes i Litauen og Latvia. De germanske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 206 millioner mennesker i Nordvest-Europa og i noen deler av Sentral-Europa. Tysk snakkes i Tyskland og Østerrike, i tysktalende deler av Sveits, Belgia og Luxembourg, i Liechtenstein og i Sør-Tirol (i Italia). Engelsk snakkes i Storbritannia og Irland, samt Malta og den britiske kolonien Gibraltar. Nederlandsk snakkes i Nederland og Flandern (i Belgia), og frisisk snakkes nord i Nederland. I Norden snakkes det dansk i Danmark, færøysk på Færøyene, islandsk på Island, norsk i Norge og svensk i Sverige og i de svenskspråklige delene av Finland. Gresk er offisielt språk i Hellas. Betegnelsen keltiske språk ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i Irland. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i Skottland og Wales. Keltisk Europa betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er Irland, Skottland, Wales, Cornwall, Isle of Man og Bretagne. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen. Noen ganger tas også Galicia og Asturias (spanske regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk døde ut for over 1000 år siden der. England inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk døde ut i det 18. århundre i Devon. De romanske språkene stammer alle fra Latin og blir i Europa hovedsakelig snakket av ca. 210 millioner mennesker i Sørvest-Europa og i deler av Øst-Europa. Fransk snakkes i Frankrike, Luxembourg, Monaco, Romandie (i Sveits), Vallonia og Brussel (i Belgia), på Jersey og Guernsey samt i Valle d'Aosta (i Italia). Italiensk snakkes i Italia, San Marino og Ticino (i Sveits). Spansk og katalansk snakkes i Spania og Andorra, galisisk i Galicia (i Spania), rumensk i Moldova og Romania, portugisisk i Portugal, og retoromansk i deler av Sveits.. De slaviske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 230 millioner mennesker i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Dette inkluderer Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Makedonia, Montenegro, Polen, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia og Ukraina, i tillegg til betydelige minoriteter i Estland, Latvia, Litauen og Moldova. Uralske språk. De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. Finsk-ugriske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland, Estland og europeiske deler av Russland, mens ugriske språk snakkes i Ungarn og sibirske deler av Russland. Disse språkene tilhører ikke den indo-europeiske språkgruppe. Tyrkiske språk. I den europeiske delen av Tyrkia er tyrkisk, som tilhører de tyrkiske språk, offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i Bulgaria. Andre tyrkiske språk som gagausisk og tatarisk er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sørøstre Europa. Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, Aserbajdsjan, det ikke-anerkjente området Nord-Kypros, deler av Bulgaria, deler av Hellas, deler av Romania, deler av Makedonia, deler av Moldova, deler av Russland, deler av Ukraina og deler av Kaukasus. Andre språk. I tillegg snakkes det i dag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid. Alfabet. Det vanligste alfabetet i Europa er det latinske alfabet, etterfulgt av det kyrilliske alfabet som benyttes i Russland, Hviterussland, Ukraina, Bulgaria, Serbia, Montenegro og Makedonia, samt det greske alfabetet. Religion. Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er ateister eller agnostikere. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i Sverige, Tsjekkia og Frankrike, i tillegg til at de fleste tidligere kommunistiske land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere. Offisielle religioner. Flere europeiske land har offisielt privilegerte religioner, slik som I Sveits er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på deres religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet. I Georgia har den "georgiske ortodokse kirke" en spesiell privilegert status. I Finland er både den "finske ortodokse kirke" og den "finske lutherske kirke" status som statskirker. Skottland har Presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I Sverige er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell. Russland anerkjenner både den øst-ortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene Kalmykia, Buryatia og Tuva er buddhismen offisiell religion. Frankrike, Tyrkia og Aserbajdsjan er offisielt sekulære. Same Direction. Hoobastank sin første singel til albumet The Reason. I musikk videoen ser man mange kjente artister som kanye West og Chester Bennington fra Linkin Park. Kiste. Kiste (norr. "kista") er en avlang boks eller skrin med lokk. Kiste er en av de eldste typer møbler som er kjent i Europa. Kisten har gjennom tiden vært benyttet til en rekke ulike formål innen oppbevaring og transport. Konstruksjon og dekor. Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe. Leddik. Kister kunne ha innvendig inndeling tilpasset bruken. En leddik er et avdelt rom eller skuff inne i en kiste, mest vanlig i kleskister, reisekister eller skipskister. Leddiken (eller leddikene) var normalt festet øverst på en eller begge av kistens kortsider, og ment for mindre gjenstander, verdisaker som f.eks. bunadsølv, eller rett og slett for gjenstander som skulle være lett tilgjengelige, som sysaker, nøkler etc. Leddiken kunne være enkelt utformet, som en liten boks av tre, oftest med lokk, men også forseggjorte leddiker med flere enkeltrom og snedige låsemekanismer finnes i museumssamlinger. Dekor. Kister kan være dekorert, eller uten dekor. Dekoren på norske kister kan være karveskurd eller dekorativ maling, og de har ofte årstall og navn eller initialer for eiere. Årstallet angir gjerne året da kista var ny, men hvis den ble malt om eller skiftet eier kunne den få nye initialer, navn og/eller årstall. I borgerlige miljøer ble kistene ofte dekorert med malte våpenskjold, de mange bevarte kistene fra bygdemiljøer er viktige kilder for å vise tradisjon og variasjon i rosemalingen. Bryllupskister dokumenterer ofte med sin dekor en pakt mellom to slekter. Kistebrev var et enkelt utført og billig trykk som var limt under et kistelokk eller brukt som veggdekorasjon. Slike trykk var særlig populære i Skandinavia i perioden fra 1700 til 1850. Da ble de masseprodusert som dekor, folkeopplysning og underholdning for vanlige mennesker. Kistebrevene var oftest tresnitt trykt i svart-hvitt og håndkolorert. Kleskiste. Som møbel, eller mer presist, som "oppbevaringsmøbel", er kister kjent siden forhistorisk tid. De ble brukt til oppbevaring f.eks. av klær og mat. I middelalderen var senga, bordet og kista de mest fremtredende møbeltypene. I middelalderens Bergen var "kistemakeren" en av de håndverkerne som nevnes. De fleste kister som er bevart er kleskister, gjerne fra 16-, 17- eller 1800-tallet. Bevarte kister har ofte påmalt initialer eller monogrammer som forteller hvem eieren eller eierne var, og ofte et årstall som forteller om en begivenhet, f.eks. et bryllup. Lenge var det skikk at jenter ble utstyrt med en "utstyrskiste" der hun samlet tekstiler av alle slag som trengtes i det hjemmet hun skulle ha ansvar for i sitt voksne liv. Men de mange kistene som er bevart med påmalte mansnavn eller initialer til menn viser at de også hadde egne kister til oppbevaring av tøy og andre eiendeler. På bygdene sto gjerne kleskistene i andre etasje på stabburet eller loftet. Når det utover på 1800-tallet ble mer vanlig med to etasjer og loft i våningshuset, kunne kleskistene også få plass i andre etasje eller på et loft der. Kornbyrer og melkister. Kornbyrer og melkister ble som navnene forteller brukt til oppbevaring av korn og mel. De sto gjerne i nederste etasje i loftet eller stabburet. Disse kistene hadde ofte skrått lokk, de var gjerne trehvite, men det finnes også kornbyrer som er dekorert med treskjæring og melkister dekorert med maling. De er gjerne laget som stolpekister – kister der sidene er felt inn i vertikale hjørnestolper. Arkkiste. Ei arkkiste er en særskilt type stolpekiste. Den er kjennetegnet ved at kistelokket er formet som et saltak, og ved at hjørnestolpene er svært brede og tynne i tverrsnitt. Arkkistene ble laget i tidlig middelalder. Bäre noen få er bevart, de fleste i Østnorge. Reisekiste. Ei reisekiste er en mindre kiste av lett konstruksjon, f.eks. tynt treverk, og i eldre tid ofte trukket med skinn. På slutten av 1800-tallet ble reisekister av engelsk /amerikansk type vanlig. Disse kalles "trunk", og var konstruert av lette plater med lister av eik og beslag av jern. Skipskiste. Skipskista er en spesiell reisekiste, beregnet til bruk ombord på skip. Slike kister er kjent fra norrøn tid. Skipskista ble brukt til å oppbevare klær og annet personlig utstyr, og fungerte i tillegg som sittemøbel i mannskapsrommet ombord i ei seilskute, ruffen. Skipskista hadde en spesiell form; den var forholdsvis lav, og med rett lokk. Skipskister fra 1700-tallet har rette sider mens skipskister fra seilskutefartens glansperiode på 1800-tallet har sider som skrår utover mot bunnen. Skipskistene slik vi kjenner dem er alltid utstyrt med leddik. "Kapteinskister" fra skippere som har gått i langfart på 1800-tallet kan være utført i teak eller mahogny. Slike kister kan også ha flott seildukstrekk med fint flettede frynser på lokket og forseggjorte bærestropper eller stroppeklamper i tverrsidene. Mot slutten av seilskutetida ble skipskista supplert av skipssekken, og på 1900-tallet brukte sjøfolk en koffert i stedenfor skipskiste. Kartkiste. Sjøkart var kostbare objekter som trengte sikker oppbevaring. En skipper kunne ha sine kart i en spesiell kartkiste; disse var tilpasset kartruller: Lange, smale og lave. Likkiste. Fra kristen tid kjenner vi kisten som "gravkiste" eller "likkiste". En avlang boks (som regel gjort av trevirke) avdøde blir plassert i for gravlegging. En monumental likkiste av stein kalles gjerne sarkofag. Kistill. Kistill er en liten kiste eller et lite skrin, men uttrykket er nå sjelden i bruk mer. Kisteseng. Ei kisteseng er ei seng som kan slås sammen og lukkes som en kiste (med lokk). En type slagbenk. Kiste som måleenhet. Kiste har også blitt brukt som måleenhet i Skandinavia. Ei kiste med vin (ei såkalt "vinkiste") tilsvarte 48 flasker vin (av uvisst volum), mens ei kiste med jern (ei såkalt "jernkiste" eller "blikkiste") inneholdt 225 jernplater eller hvitblikkplater (av uviss størrelse og vekt). Oslo Analyzer. Oslo Analyzer (igangsatt 1938, nedlagt 1954) var en norsk datamaskin, i sin tid en av verdens største mekaniske analoge datamaskiner. Den var av typen differentiell analysator som ble utviklet av Vannevar Bush ved MIT. Den ble installert i første etasje ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, ledet av Svein Rosseland som hadde besøkt MIT allerede 1933. Maskinen hadde tolv integratorer (seks mere enn maskinen ved MIT) og kunne regne med en tolvte grads differensialligning, eller to sjette grads, og var ved ferdigstillelsen (1938) regnet som verdens kraftigste. Ved den tyske invasjonen 9. april 1940, forstod Rosseland at maskinen kunne bli et viktig verktøy for okkupasjonsmakten, og han demonterte og begravet derfor alle de essensielle presisjonsdelene i forseglede pakker i hagen bak instituttet. Maskinen bidro til en rekke vitenskapelige norske og internasjonale prosjekt inntil den ble avviklet på 1950-tallet og delvis plassert på Teknisk Museum. Mimallonidae. Mimallonidae er en gruppe av sommerfugler som bare finnes i Amerika. De er sannsynligvis søstergruppen til spinnerne (Bombycoidea). De er kraftige sommerfugler med brede vinger som kan minne om visse målere (Geometridae). Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne rundt 30 – 40 mm), brune, gule eller rødlige sommerfugler med brede vinger. Kroppen er spoleformet, hodet ganske lite, antennene fjærformede. Forvingene er trekantede med markerte forhjørner som ofte er litt uttrukket. Ytterkanten er gjerne noe innskåret eller innbuktet, eller bølgete. Bakvingene er mer eller mindre trekantede, ofte med et eller flere innhakk. Vingene er vanligvis ensfargede bortsett fra en mørk tverrlinje. Levevis. Larven, som omgir seg med en sekk av silke, kan leve på ulike løvtrær, blant annet eik og eukalyptus. De fleste artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, noen få går nord til Nord-Amerika. Ulva. Ulva er øya på indre Hebridene i Skottland. På skotsk gælisk heter øya "Ulbha" og hvor "ulfr" betyr «ulf», kommer fra gammelnorsk eller norrønt, "Skið". Erebinae. Erebinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien praktfly (Erebidae). Inntil nylig ble gruppen kalt Catocalinae og ført til familien nattfly (Noctuidae). Slekten ordensbånd ("Catocala") inneholder de største nordeuropeiske nattflyene, størst av alle er blått ordensbånd ("Catocala fraxini"). Gruppen inneholder også sommerfuglen med det største vingespennet av alle, amerikansk kjempefly ("Thysania agrippina"), som kan ha et vingespenn på opptil 30 cm. Utseende. Gruppen omfatter både forholdsvis små og ganske store arter, men alle er relativt slankbygde til nattfly å være, med brede, trekantede forvinger. Slekten ordensbånd ("Catocala") har kamuflasjefargede gråspraglete forvinger, men fargerike bakvinger i rødt, gult eller blått med mørk ytterkant, som har gitt opphav til det norske navnet. Ordensbåndenes larver er lange og tynne, brune og knudrete og ligner sterkt på døde kvister. Levevis. Ordensbåndene flyr om natten, mens de små artene grått slåttefly og brunt slåttefly er dagflygende. Ordensbåndenes larver lever på løvtrær og busker, mens de fleste av de andre artene lever på vikker og andre planter i erteblomstfamilien. Systematisk inndeling / europeiske slekter og norske arter. "Erebus macrops", en meget stor art fra Asia og Afrika Martinus Lørdahl. Martinus Lørdahl (født 28. juli 1873 i Hof, død 2. april 1933 i Oslo) var en norsk forretningsmann og idrettsmann. Omkring 1900 var han en av Norges beste utøvere i kappgang, hurtigløp på skøyter og kunstløp. I 1905 vant han, som eneste ikke-nederlandske deltaker, 500 m i verdensmesterskapet på skøyter. Han representerte Idrettsklubben Tjalve, Kristiania Idrætsforening og Kristiania Skøiteklub. Han var formann i Norges Turn- og idrettsforbund fra 1901 til 1918 og i Norges svømmeforbund 1920–1923 samt 1928–1930. I 1898 var Lørdahl med som en av stifterne av Kristiania Skøiteklub. Han anla Bislett idrettsplass i 1908. Fra 1916 ledet han det nystartede Oslo Idrettsvesen, som snart tok initiativ til å bygge en helt ny idrettsplass på Bislett. Plassen nordøst for Bislett stadion har fått navnet Martinus Lørdahls plass, og 17. september 2010 fikk han en byste plassert ved Bislett stadion. Bysten er laget av Per Ung. Lørdahl fikk i 1932 koldbrann og måtte amputere den ene foten. Ett år senere døde han, formodentlig av komplikasjonene etter amputasjonen. Han ble gravlagt på Bekkelaget kirkegård. Eivind Hiis Hauge. Eivind Hiis Hauge (født 15. november 1937 i Bergen) er en norsk fysiker og tidligere rektor ved NTNU. Han studerte til siv.ing. i teknisk fysikk ved NTH (1962) og dr.techn. i teoretisk fysikk samme sted (1965), der han også ble professor (1976–) og rektor (2002–05). Han har fem års opphold i USA og to år i Nederland. Hans faglige hovedinteresser omfatter statistisk fysikk (likevekt- og transportegenskaper), tunnelering, elektrontransport i nanostrukturer. Drammens Ballklubb. Drammens Ballklubb (DBK), er et idrettslag fra Øren i Drammen. Klubben ble stiftet 14. august i 1909 som en sammenslutning mellom klubbene Idun og Spring, begge stiftet i 1908. I starten var Drammens Ballklubb en ren fotballklubb, men etter hvert ble ski, skihopping, samt bandy viktige aktiviteter for klubben. I 1930 spilte klubben NM finale mot Ørn og tapte 2–4. Klubben kom til kvartfinalen både i 1949 og 1958, begge gangene møtte laget Skeid som begge årene kom seg til finalen. I dag er det idrettene fotball, langrenn og bandy som er i fokus. Klubben har i dag (2007) 800 medlemmer, hvorav 500 er aktive idrettsutøvere. Drammens Ballklubb tok opp ishockey på programmet rett før de olympiske leker i 1952. Det ble spilt olympiske hockeykamper på Marienlyst, og klubben spilte sine første kamper i forkant av turneringen. Borggårdstalen. Gustav V taler i 1914, den såkalte borggårdstalen Borggårdstalen var en tale den svenske kongen Gustav V holdt i borggården på Stockholms slott den 6. februar 1914. Bakgrunnen for talen var en politisk krise knyttet til at den sittende regjering ville skjære ned på bevilgningene til forsvaret. Utkastet til talen ble skrevet av Sven Hedin og resultatet av den såkalte borggårdskrisen ble at regjeringen Staaf avgikk. Stoklands Bilruter. Stoklands Bilruter A/S er et transportselskap som driver gods- og persontrafikk. Selskapet driver busstrafikk i Hamarøy kommune i Nordland. Selskapet ble startet av Ludvig Stokland, som i 1924 startet skysstrafikk med en T-Ford. Et par år senere startet han opp rutebildrift mellom Presteid og Skutvik, og Hamsund og Buvåg. I 1935 kjøpte han sin første offentlige buss. Bedriften ble omdannet til aksjeselskap i 1959. I 1986 hadde Stoklands Bilruter 29 kjøretøy. Året etter ble selskapet oppkjøpt av Saltens Bilruter, og er i dag et heleid datterselskap av Saltens Bilruter. Boldevins Bilruter. Boldevins Bilruter A/S var et transportselskap som drev gods- og persontrafikk. Selskapet drev busstrafikk i Meløy og Gildeskål kommuner i Nordland, med base i Glomfjord. Etter at det var blitt brukbar veiforbindelse mellom Glomfjord og Ørnes, påtok verksmester Edvard Boldevin ved smelteverket i Glomfjord seg i 1932 å starte ei bilrute mellom Glomfjord og Ørnes. Sønnene Johan og Edmund Boldevin startet opp bilruta året etter, under navnet Brødrene Boldevin, og den første bussen ble anskaffet i 1935. I tillegg til vanlig busstransport, drev selskapet transport av skiftarbeidere til smelteverket. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1969, og endret navn til Boldevins Bilruter A/S. I 1988 hadde selskapet 45 kjøretøy og 55 ansatte. Saltens Dampskibsselskab kjøpte opp Boldevins Bilruter i 1989. Selskapet skiftet navn til SDS Bil AS, men skiftet senere samme år tilbake igjen til Boldevins Bil. Rundt 1990 ble Saltens Dampskibsselskab kjøpt opp av Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab. Boldevins Bil ble solgt til Nordtrafikk i 1991, og hadde navnet Nordtrafikk Salten AS og Nordtrafikk Buss AS avd. Salten fra 1992 til høsten 2006. Etter at Nordtrafikk ble kjøpt opp av Veolia i 2006, er tidligere Boldevins Bilruter nå en del av Veolia-konsernet, under navnet Veolia Transport Vestfjord Buss avd. Salten. Etter en anbudsrunde i 2007 er det klart at SB Nordlandsbuss (Saltens Bilruter) skal overta busstransporten i Meløy og Gildeskål fra 1. januar 2008. Gnistängstunnelen. Gnistängstunnelen er en tunnel i vestre delen av Göteborg, Sverige. Tunnelen er 712 meter. Den ble bygget i 1978 og går i berget under bydelen Grimmered. Den har to separate rør med to filer per rør. Tunnelen ble opprinnelig bygd som et rør, men en betongvegg ble satt opp for å separere kjøreretningene. Olaf Devik. Olaf Martin Devik (født 20. desember 1886, død 14. april 1987) var en norsk meteorolog, fysiker og administrator. Han var sønn av overlærer Ole Devik ved Bryn skole, pioner innen utvikling av skolehager i Norge. Devik var utdannet dr. philos. I 1915 fikk han i oppdrag å organisere værvarsling og meteorologisk tjeneste for Nord-Norge, og gav samtidig ut resultatet av arbeidet, basert på vær- og stormvarsel. Han var ansatt ved Geofysisk institutt i Tromsø fra 1918 til 1922, og ble da dosent ved Norges tekniske høgskole fra 1923 til 1932. Deretter arbeidet han noen år ved Christian Michelsens Institutt. Fra 1943 til 1945 var han i London som ekspedisjonssjef for Kirkedepartementet der. Han er også kjent som pedagog og forfatter. Han offentliggjode mange populærvitenskapelige artikler i diverse tidsskrifter. I 1971 ga han ut boken "Blant fiskere, forskere og andre folk", og skrev flere lærebøker i fysikk for gymnaset. Han giftet seg med Dagny Hansen fra Larvik i 1915. John Nathan-Turner. John Nathan-Turner i september 1986. John Nathan-Turner (født Jonathan Turner 12. august 1947 i Birmingham i England, død 1. mai 2002 i Brighton i England) var en produsent og produksjonsleder. Han er mest kjent som produsenten av "Doctor Who" i perioden 1980–1989. Han er den personen som har jobbet som produsent lengst på "Doctor Who" og var også på den tiden den mest kjente. Biografi. Nathan-Turner ble utdannet ved King Edward VI Aston og han viste tidlig interesse for skuespill og teater. Han fikk jobb som scenemesterassistent hos BBC i 1960-årene og han jobbet første gang på "Doctor Who" i 1969. Han fikk senere jobben som production unit manger på serien i dens 14. sesong og han tok over som produsent i sesong 18. Dette var den siste sesongen hvor Tom Baker spilte Doktoren og han hyrte Peter Davison som Bakers etterfølger. I løpet av perioden som produsent hyrte han også de to neste skuespillerne som spilte rollen, Colin Baker og Sylvester McCoy, før serien ble satt på pause. I slutten av 1980-årene fikk han tilbud om å forlate "Doctor Who" og ta over som produsent av "Bergerac", noe han avslo. Han har senere sagt at han angret på denne avgjørelsen. Nathan-Turner døde av leverfeil i 2002. Bergmåned. Bergmåned er en tidsenhet som tidligere ble brukt innen bergverkdrift. En bergmåned tilsvarte 1/13 år eller 28 dager. I Norge ble begrepet blant annet brukt ved Blaafarveværket i Modum, Kongsberg Sølvverk i Kongsberg og Røros Kobberverk på Røros, men det var også i vanlig bruk andre steder. Ved Kongsberg Sølvverk var arbeidsdagen 10 timer og arbeidsuken 4 1/2 dag i 1860-årene. Lønnen utgjorde ca. 30 kroner per bergmåned, som det altså var 13 av i året. Gabons riksvåpen. Gabons riksvåpen har vært i bruk siden 15. juli 1963. Det er designet av den sveitsiske heraldisten Louis Mühlemann. Våpenet støttes av to pantere, som symboliserer vaktsomhet og mot. De tre gullskivene øverst i skjoldet symboliserer landets mineralrikdom. Skipet i skjoldets nedre del representerer Gabon som seiler mot en lysere fremtid. Okoumé-treet over skjoldet symboliserer tømmerhandelen. Riksvåpenet er uvanlig ettersom det har to motto på to forskjellige språk. Båndet under skjoldet har på fransk mottoet: «UNION, TRAVAIL, JUSTICE» («Union, arbeid, rettferd»). Det andre båndet er under grenene på okoumé-treet og har på latin mottoet: «UNITI PROGREDIEMUR» («La oss gå fremover forenet»). Etiopias riksvåpen. Etiopias riksvåpen har hatt sin nåværende form siden 1996. Det består av et gull-pentagram med lysstråler på et blått skjold. Pentagrammet har sin opprinnelse i seglet til Kong Salomo, som Etiopias tidligere kongefamilie etter tradisjonen nedstammet fra. I dag står pentagrammet for folkets enhet og Etiopias nasjonalitet. Våpenskjoldet forekommer også i sentrum av Etiopias flagg. Algeries riksvåpen. Algeries riksvåpen ble tatt i bruk 1. november 1976. Det viser øverst en soloppgang over et fjell. I midten Fatimas hånd, innrammet av symboler på jordbruk og industri. Nederst det muslimske «stjerne og halvmåne»-symbolet, som en også finner på Algeries flagg. Nederst til høyre en stemmeurne. Den arabiske skriften rundt gir det fulle navnet på landet الجمهورية الجزائرية. Ekvatorial-Guineas riksvåpen. Ekvatorial-Guineas riksvåpen ble tatt i bruk 21. august 1979. Det består av en grå skjold med et tre. Over skjolden seks gule seksoddete stjerner som symboliserer fastlandet og de fem øyene som landet består av. Under skjoldet et bånd med landets valgspråk fra 1968; "Unidad, Paz, Justica" «Enighet, fred og rettferdighet». Valgspråken var under diktator Francisco Nguema (1972–79) endret. Botswanas riksvåpen. Botswanas riksvåpen ble tatt i bruk 25. januar 1966. Det sentrale skjoldet holdes av to sebraer. Formen på skjoldet er som tradisjonelle skjold man finner i øst-Afrika. Skjoldet har tre deler. Øverst finner man tre tannhjul som symboliserer landets industri. I midten er tre bølger som symboliserer vann, og minner en om landets motto: "pula" som rett og slett betyr «regn». Dette mottoet, sammen med de tre bølgelinjene, fremhever også hvor viktig vann er for Botswana. Mottoet finnes nederst på riksvåpenet, på et blått banner. På skjoldets nederste og tredje del er et oksehode, som symboliserer betydningen av kvegdrift i Botswana. De to sebraene er inkludert fordi sebraer er en viktig del av Botswanas dyreliv. Sebraen til høyre holder en sorghum-plante, landets viktigst avling. Sebraen til venstre holder en støttann fra en elefant, som symbol for den tidligere handelen med elfenben i Botswana. Benins riksvåpen. Benins riksvåpen ble gjeninnført i 1990 etter å ha blitt byttet ut i 1975. På toppen av våpenet er to overflødighetshorn fylt med mais, som representerer velstand. Under dette er et skjold inndelt i fire kvadranter. Øverst til venstre er en borg i Somba-stil, som representerer Benins historie. Øverst til høyre er Benins Stjerne, nasjonens høyeste utmerkelse. Under denne er et skip, som står for européernes kolonisering av Benin. I nedre venstre kvadrant er en palme. Skjoldet holdes oppe av to leoparder, som er Benins nasjonaldyr. Under skjoldet er landets motto: «Brorskap, rettferd, arbeid» på fransk. Angolas riksvåpen. Angolas riksvåpen viser de samme tre symbolene som finnes på Angolas flagg. Kniven og tannhjulet er symboler for jordbruks- og industriarbeiderene, og stjernen for internasjonalisme og fremskritt. De fem taggene i stjernen står for enighet, frihet, rettferd, demokrati og fremskritt. I tillegg er det en tradisjonell afrikansk hakke og noen typiske angolanske produkter, hvete, kaffe og bomull. Den åpne boken og soloppgangen henviser til betydningen av utdanning og kultur. Gambias riksvåpen. Gambias riksvåpen har vært i bruk siden 18. november 1964. Det viser to løver som holder en øks og en hakke, og støtter et skjold som avbilder enda en øks og en hakke, i kryss. Oppå toppen av skjoldet er plassert en heraldisk ridderhjelm og over den igjen en oljepalme, et viktig tre i Gambia. Nederst er det nasjonale motto: «Progress - Peace - Prosperity» (Fremskritt - Fred - Velstand). De to løvene representerer Gambias kolonihistorie, som del av det Britiske imperiet. Øksen og hakken symboliserer viktigheten av jordbruk for Gambia. De anses også å representere de to største etniske gruppene i landet: Mandinka og Fulani. Ghanas riksvåpen. Ghanas riksvåpen ble innført 4. mars 1957 av dronning Elisabeth. Det består av et blått skjold, delt i fire av et gullkantet grønt georgskors. I midten av korset er Storbritannias gyldne løve. Dette symboliserer Ghanas nære forhold til Storbritannia og "Commonwealth of Nations". Skjoldets øvre venstre kvadrant viser et "okyeame"-sverd, som benyttes i seremonier. Det er et symbol for Ghanas regionale styresmakter, mens øvre høyre kvadrant viser et slott ved sjøen, presidentpalasset i Accra ved Guineagulfen, som symboliserer den nasjonale regjeringen. Nedre venstre kvadrant viser et kakaotre, som symboliserer Ghanas rike jordbruk. Nedre høyre kvadrant viser en gullgruve, som står for Ghanas rike naturressurser. Oppå skjoldet er perler i nasjonalfargene rød, grønn og gull, som man også finner i Ghanas flagg. Over dette er en gullkantet svart stjerne, symbol for Afrikas frihet. Våpenet holdes av to gyldne ørner, med svarte stjerner med bånd i nasjonalfargene hengende rundt halsen. De står på et bånd med Ghanas nasjonale motto: «Freedom and Justice» («Frihet og rettferd»). Linnea Dale. Linnea Dale (født 22. april 1991 i Tinn i Telemark) er en norsk sanger. Idol. Dale var deltaker i sangkonkurransen "Idol" på TV 2 i 2007, og kom til finaleomgangene. Hun ble stemt ut fra Idol 16. november etter at temaet på kvelden hadde vært a-ha. I semifinalen 10. oktober 2007 fremførte hun den egenkomponerte låta «What Do I Know About Love». Donkeyboy. Dale var gjestevokalist på singlene "Ambitions" og "Sometimes" i tillegg til sangen «Awake» til Drammens-bandet DonkeyBoy. Hun kunngjorde i august 2010 at hun ville konsentrere seg om skole og egne prosjekter. Lemoyne Street (2012). Dale sin første soloplate "Lemoyne Street" er planlagt utgitt i løpet av våren 2012, med produsenthjelp fra Øystein Greni og Nikolai Eilertsen fra BigBang. EP-en "Children of the Sun" ble lansert 27. januar 2012 og singelen "And Then the Sun Comes Up" kom 14. mars 2012. Pipe (mål). Pipe er en gammel måleenhet for volum som tidligere ble benyttet i Skandinavia, herunder også i Norge. En pipe tilsvarte 2 oksehoder, 3 amer, 4 tønner, 12 ankere, eller 480 potter. En pipe var også lik 1/2 fat. Omregnet til en moderne volumenhet utgjorde en pipe ca. 463,25 liter. Volumet kan imidlertid ha variert noe gjennom historien. Ame. Ame eller åm (også stavet "aam") (av gresk og latin: "ama" = «vannspann») er en gammel måleenhet for volum av flytende varer som tidligere ble benyttet i Skandinavia, herunder også i Norge. En ame tilsvarte 1/3 båt, 4 ankere, 60 kanner eller 120 potter. Omregnet til en moderne volumenhet utgjorde en ame ca. 154,417 liter. Volumet kan imidlertid ha variert noe gjennom historien. I flere norske dialekter blir også ordet brukt som en betegnelse på stor tønne. Jomfru (mål). Jomfru er en gammel måleenhet for volum som har blitt brukt i Skandinavia, også i Norge. Ei jomfru tilsvarte 1/16 stopp eller 1/32 kanne. Målt som en moderne volumenhet tilsvarer ei jomfru ca. 0,085 liter (flytende veske). Stopp. Stopp er en gammel måleenhet for volum som har blitt brukt i Skandinavia, også i Norge. En stopp tilsvarte 1/2 kanne eller 16 jomfruer. Målt som en moderne volumenhet tilsvarer en stopp ca. 1,35 liter (væske). Kanne. Kanne er en gammel måleenhet for volum som har blitt brukt i Skandinavia, også i Norge. En kanne tilsvarte 2 stopper eller 32 jomfruer. Det gikk dessuten 60 kanner på en ame. I noen sammenhenger tilsvarte også en kanne 2 potter, så volumet kan har variert i henhold til innholdet. Målt som en moderne volumenhet tilsvarer en kanne ca. 2,7 liter (væske). Seasons End. "Seasons End" er det femte studioalbumet til det britiske rockebandet Marillion. Albumet ble utgitt i september 1989. Det var Marillions første album med den nye sangeren Steve Hogarth. Albumet nådde 7. plass på den britiske albumlista. Det ble utgitt tre singler fra albumet. «Hooks in You» kom ut i august 1989 og nådde 30. plass på den britiske singellista. «The Uninvited Guest» kom ut i november, men nådde ikke opp blant de øverste 40 på singellista. «Easter» kom ut i mars 1990 og nådde 34. plass. I Norge nådde albumet 20. plass på VG-lista, mens ingen av singlene plasserte seg. Etter en periode med mye krangling i gruppa, sluttet sanger Fish høsten 1988. Gruppa fant en ny sanger relativt raskt: nordengelske Steve Hogarth med fortid i popgruppene The Europeans og How We Live. Hogarth ble offisielt medlem i Marillion 2. februar 1989. Allerede før han ble medlem offisielt hadde Hogarth og gruppa gått i gang med skriveprosessen til det som skulle bli Marillions neste album. Hogarth hadde med seg ei bøtte med kassetter med låtideer han hadde arbeidet med før han ble med i Marillion. Sammen med en del nytt materiale, noen tekster fra tekstforfatter John Helmer (som plateselskapet EMI hadde satt Marillion i kontakt med før det ble klart at gruppa fikk en kompetent låtskriver til ny sanger) og melodier fra den siste, mislykkede skriveprosessen med Fish, ble det til Marillions første album uten Fish. Musikkstilen på "Seasons End" er ikke utpreget progressiv, selv om albumet har flere lengre låter. Fish og Steve Hogarth er ganske forskjellige både som personer og som låtskrivere, og har ganske ulik stemme, og dette kommer selvsagt til uttrykk på albumet. De fleste av Marillions fans tok godt imot albumet og den nye sangeren, selv om enkelte savnet Fish. Marillion har imidlertid ikke klart å oppnå den samme kommersielle suksessen med Steve Hogarth bak mikrofonen som de gjorde mens Fish var i bandet. "Seasons End" ble utgitt i remastret utgave i september 1997, med demoversjoner, to B-spor og en forlenget singelversjon. Albumet finnes også i en remastret utgave uten bonus-CD-en. Bonus-CD. «The Bell in the Sea» var B-spor på singelen «The Uninvited Guest». «The Release» var B-spor på singelen «Easter». All musikk er skrevet av gruppa som helhet: Steve Hogarth, Steve Rothery, Mark Kelly, Peter Trewavas og Ian Mosley, unntatt "The Space...", som har musikk av Marillion pluss Colin Woore, Geoff Dugmore og Fergus Harper. Tekstene er skrevet av Steve Hogarth, unntatt * John Helmer og ** John Helmer og Steve Hogarth. The Wombats. The Wombats er en trio fra Liverpool, England. De består av Matthew Murphy (vokal, gitar og keyboard) og Dan Haggis (trommer og koring) – begge fra Liverpool – sammen med Tord Øverland-Knudsen (bass og av og til vokal), fra Elverum, Norge. Bandet holder for tiden på med innspilling av sitt andre album. Stortusen. Stortusen (eller "tolvrøtt tusen") er en gammel mengdeenhet som ble benyttet over hele Skandinavia i tidligere tider. Et stortusen var lik ti storhundre (også kalt "tolvrøtt hundre") eller 1200 enheter. Zamioculcas zamiifolia. "Zamioculcas zamiifolia" er den eneste arten i slekten "Zamioculcas". Det er en tropisk staude. Det botaniske navnet kommer fra plantens overfladiske likhet med kongepalmeslekten "Zamia". Den blir 45-60 cm høy og vokser fra et underjordisk sukkulent rhizom. Den er vanligvis eviggrønn, men blir løvfellende under tørke. Den overlever tørken på grunn av det store potetaktige rhizomet som lagrer vann til regnet kommer tilbake. Bladene er 40-60 cm høye, med 6-8 par småblader som hver er 7-15 cm lange. Blomstene blir 5-7 cm lange, og er delvis skjult mellom bladene. Blomstringen skjer mellom midtsommer og tidlig høst. Alle plantedelene er giftige hvis de blir spist. Qaqortoq kommune. Qaqortoq kommune er en tidligere kommune i Vestgrønland landsdel. Den ligger på sydvestkysten av Grønland. Navn og våpenskjold. Navnet Qaqortoq betyr «Det Hvite». Det danske navnet er Julianehåb. Grunnen til det grønlandske navnet vites ikke, men kan ha med alle fuglene som holdt til der boplassen opprinnelig lå, ved at fuglene lettet når man ankom stedet med båt, og etterlot seg hvit avføring på steinene. En annen mulig kilde til navnet er at Hvalsey kirke, som er fra 1300-tallet, opprinnelig var hvitkalket, og var i sin tid en dominerende bygning i byen. Det danske navnet har byen etter Dronning Juliane Marie av Danmark og Norge. Våpenskjoldet får i blått og hvitt. Nederst er et hvitt anker på blå bakgrunn. I forlengelsen av ankeret oppover blir det til en skålvekt, tilsvarende den som Justitia bærer. Geografi og klima. Qaqortoq kommune dekker et areal på 8.500 km², hvorav 2.500 km² er isfritt. Kommunen ligger helt syd på Grønland, noe som gir et mildt klima i grønlandsk målestokk. Den ligger på en breddegrad som ligger rett nord for Bergen. Saarloq er den sydligste bygda, og med sin beliggenhet på en øy ytterst i fjordsystemet er dette den mest værharde bygda i kommunen. Saarloq ligger ca. 20 km syd for Qaqortoq, kommunens eneste by og administrative sentrum. Eqalugaarsuit ligger i ly av 4-500 meter høye fjell, inne i fjordsystemet. Fjellene ligger både mot syd og nord, og gir bygda et stabilt og rolig klima. Bygda ligger 12,5 km sydøst for Qaqortoq. Qassimiut ligger også ut mot havet, men er ikke fullt så værhardt som Saarloq. Denne bygda ligger ca. 60 km vest for Qaqortoq. Nærheten til havet er med og stabiliserer temperaturene i de havnære bygdene i forhold til Qaqortoq og Eqalugaarsuit, men gir noe mer bedbør. Årlig middeltemperatur for de tre bygdene er ca. -4 til -2°C, med middeltemperaturer i august på +6 til +8°C, og i januar og -8 til -9°C i januar. Årlig nedbørsmengde her er 900-1 000 mm. Av dette kommer ca. 40% i månedene juli-september. Nils Liedholm. Nils Liedholm (født 8. oktober 1922 i Valdemarsvik, død 5. november 2007 Cuccaro Monferrato, Piemonte i Italia) var en svensk fotballspiller og trener. Han var på 1950-tallet en del av den legendariske trioen «Gre-No-Li» som spilte for AC Milan. Liedholm fikk sitt gjennombrudd i IFK Norrköping som ble svenske mestere i 1947 og 1948. Hans innsats ga ham en plass på, og han var en av de nøkkelspillerne under sommer-OL 1948 i London, hvor Sverige vant gull. Denne prestasjonen ledde til at trioen Liedholm, Gunnar Gren og Gunnar Nordahl ble profesjonelle fotballspillere i Italia hos AC Milan. Trioen Gre-No-Li ble legendariske i klubbens historie. Milan vant den italienske ligaen i 1951 med det høyeste antall poeng noensinne (60) og de vant ti strake kamper hvilke fremdeles er rekord for klubben. To år etter at Liedholm kom til San Siro gjorde han en feilpasning, det var hans første i AC Milan. Liedholms egne ord etter episoden: «Mitt misstag var så oväntat att publiken gav mig stående ovationer som varade i 5 minuter.» Liedholm spilte resten av sin aktive karriere i klubben (1949–61) ialt 359 kamper med 81 scoringer. Han vant ytterligere 3 ligamesterskap med Milan. Han spilte også på Sveriges landslag under VM i fotball 1958. I VM-finalen scoret Liedholm første målet mot Brasil men Sverige tapte kampen mot det sterke brasiliansk laget med den unge Pelé på laget. Etter endt aktiv karriere ble Nils Liedholm trener. Fra 1963 var han trener i blant annet Milan i tre sesonger, i 1979 vant de sitt tiende ligagull. Hellas Verona FC i to sesonger, ACF Fiorentina i to sesonger og AS Roma i fire sesonger. Roma vant sitt første seriegull på 50 år med Lieholm som trener hvilket gjorde han til en legende også i denne klubben. I 1997 trakk sig tilbake i en alder av nesten 75. Han fikk kallenavnet «Il Conte», «Greven» etter sin tid i AC Milan, på grunn av sin eleganse på og ved siden av banen. Han giftet seg senere med en ekte grevinne med aner fra 900-tallet. Han ble også kalt «Il Barone», «Baronen» kallenavnet fikk han etter sin tid i Roma. Ved siden av fotball dyrket Liedholm vin, han hadde sin egen vingård. Tor Guttu. Tor Guttu (født 30. november 1937) er en norsk språkviter og riksmålsmann. Han er emeritert førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og har også vært bestyrer for Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Videre er han redaktør for flere norske ordbøker utgitt av Kunnskapsforlaget; bl.a. var han redaktør for "Norsk ordbok", "Norsk rettskrivning", "Norsk rimordbok" og "Riksmålsordlisten". Han er hovedredaktør for "Det Norske Akademis Store Ordbok" (Norsk Riksmålsordbok). Guttu er dessuten 1. viseformann i Riksmålsforbundet (siden 1990) og medlem av presidiet i Det Norske Akademi. Han ble innvalgt i Det Norske Akademi i 1977 og ble medlem av presidiet i 1983. I 1994 fikk han Det historisk-filosofiske fakultets formidlingspris. Guttu var medlem av Norsk språkråd, som representant for Riksmålsforbundet, fra 1980 til Norsk språkråd ble nedlagt i 2005. Per Egil Hegge har i 2009 uttalt at han er «Norges ledende leksikograf og ordbokredaktør.» Guttu ble cand. philol. i 1964 med nordisk språklig hovedfag og tysk og musikk mellomfag. Han ble 1. januar 1965 ansatt i Det norske litterære ordboksverk, som i 1972 ble Avdeling for bokmål da Norsk leksikografisk institutt ble opprettet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble i 1989 innlemmet i Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Guttu gikk av med pensjon 1. januar 2006. Skøyteløper. Guttu var også en habil skøyteløper på slutten av 1950-årene og begynnelsen på 1960-årene, der han representerte Nordtrand IF Distriktet Aarau. Aarau er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Aarau der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktet ligger sør for Jurafjellene og dets nabodistrikter er Laufenburg i nord, Brugg og Lenzburg i øst, Kulm og Zofingen i sør. Den grenser i vest mot kantonen Solothurn. Aarau dekker et areal på 104,47 km² fordelt over 13 kommuner (Gemeinden) og hadde 67 105 innbyggere i 2006. Aarau Geir Stadheim. Geir Stadheim er en norsk musiker og billedkunstner. Han er vokalist og gitarist i popgruppen Astroburger som han selv startet i 1987 og regnes som den drivende kraften i gruppen. Som kunstner har han deltatt på høstutstillingen og en rekke utstillinger med EKKO kunstgruppe. Bad Oldesloe. Bad Oldesloe (nedertysk Bad Oschloe) er en by i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Den er administrasjonssentrum for det administrative distriktet Stormarn. Bad Oldesloe har et areal på 52,60 km². Byen har 24 071 innbyggere pr. 31.des. 2006. Kjulstjernet. Kjulstjernet, også kalt Kjulstjern'", er et tjern som ligger i Lillomarka nord i Nittedal kommune i Akershus. Det ligger like sør for Sørskogen, to kilometer nord for Lilloseter. Tjernet er er et populært badevann, og området har flere gode teltplasser og er godt egnet for rekreasjon. Fra Nittedal går det bilvei forbi Lillomarkskapellet til Kjulstjernet. Fra Lilloseter går det merket sti og oppkjørte skiløyper forbi tjernet. Eksterne lenker. "Kjulstjernet er godt egnet til bading" Still Putter Det Ned. "Still Putter Det Ned" er den norske rapperen Oral Bees andre album og ble utgitt 25. april 2005 på Edel records. Låtene er produsert av produksjonsteamet Da Playboy Foundation, som består av Oral Bee, Big Ice og Mr. Pimp Lotion. Otto Ulseth. Otto Ulseth (født 29. juli 1957) er en norsk journalist, forfatter og fotballtrener. Han har vært sportsjournalist og sportsredaktør i Adresseavisen, og journalist i Arbeider-Avisa, Dagbladet og NRK. I 2003 ble han assistenttrener, og fra 2004 til 2005 var han hovedtrener i Tromsø. Han var også Drillos høyre hand på i 2007–2008. Han hadde på 90-tallet stor suksess med lag som Ranheim og Blink. Fra midt i 11 til våren 2012 var han ansatt i Norges Skiforbund som pressekontakt for herrelandslaget. Kumen. Kumen er det trivielle navnet for isopropylbenzen, en organisk forbindelse som er en aromatisk hydrokarbon. Det er en bestanddel av råolje og raffinert drivstoff. Det er en brennbar fargeløs væske som har et kokepunkt på 152 °C. Nær alle kumener som er produsert som en ren forbindelse i industriell skala blir konvertert til kumenhydroperoksid, som er et mellomprodukt i syntesen av andre industrielt viktige kjemikalier som fenol og aceton. Gallestein. Gallestein er en tilstand der det opptrer steinlignede dannelser i galleblæren og galleveien. Finnes hos 5-15% av alle mennesker, oftest hos kvinner, særlig hos kvinner som har født. Det er sjelden før 20-årsalderen. Gallestein består gjerne av kolesterol, kalk eller gallefargestoff. Kunnskapen om årsaken til gallestein er mangelfull, men forstyrrelse i leverens stoffskifte antas å spille en rolle, og kostholdet har kanskje en betydning. Det finnes midler som kan oppløse gallestein, men det er uvisst om de er helsemessige. I noen tilfeller kan det være nødvendig å fjerne hele galleblæren. Pasienter med akutt kolecystitt (betennelse av galleblæra forårsaket av stein) har i tillegg feber og redusert allmenntilstand. Ved tilstopping av gallegangen kan det etter hvert utvikle seg gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys og urinen mørk. Gallestein dannes når gallen krystalliseres og danner steiner. Gallen dannes i leveren og lagres i galleblæren. Gallen skilles ut til tarmen ved behov, dette skjer når fettstoff entrer tynntarmen. Gallen hjelper oss å fordøye fett ved at den deler fettstoffet inn i flere små partikler slik at det totale overflatearealet økes. Dette maksimerer effektiviteten til de fettnedbrytende enzymene i tarmen som er vannløselige og bare reagerer på overflaten av fettdråpene. Gallen består av fett, kolesterol, gallesalter og bilirubin (det stoffet som gir avføring farge). Når det kommer ubalanse i forholdet mellom disse bestanddelene kan det dannes gallesteiner. 80% av alle gallesteiner er laget hovedsakelig av kolesterol. De resterende 20% kalles ofte pigmentsteiner, og er hovedsakelig laget av bilirubin. Distansevern. Et distansevern er et apparat som beskytter elektriske komponenter (f.eks høyspentledninger, -kabler og transformatorer) mot kortslutninger. Kortslutninger medfører ofte høye strømmer, høy energiutvikling, og skadelige mekaniske påkjenninger på komponentene. Det finnes flere typer distansevern. Utviklingen har gått fra elektromekaniske, til elektroniske til dagens moderne numeriske distansevern. Disse er digitale vern med moderne signalprosessorer. Et distansevern som beskytter en høyspentledning (45-420 kV) er innstilt med forskjellige soner. Hver sone har sin utstrekning som definerer hvor langt distansevernet rekker. Typisk vil den første sonen dekke momentant ca. 80 % av en kraftledning. Den andre sonen vil dekke den resterende delen av linjen, og er tidsforsinket typisk 300 ms. For å oppnå momentan frakopling av hele ledningen er det vanlig å benytte to dublerte uavhengige samband mellom distansevernene i hver ledningsende som kommuniserer med hverandre. Dette sikrer at distansevernene bare gir momentant frakopling på linjefeil, og ikke på overrekkende feil (samleskinne, utgående linjer etc). På 420/300 kV-nivå er det i Norge vanlig å benytte to ulike typer/fabrikater av distansevern i hver ledningsende for å beskytte høyspentledninger. På lavere spenningsnivå er det vanlig med ett distansevern i hver ende. Distansevern gir hurtig og selektiv frakopling av kortslutninger, men har manglende dekning av høyohmige feil (tre etc. mot linjer). Høyohmige feil dekkes av andre typer vern (følsomme jordstrømvern). Slaget ved Guetaria. Slaget ved Guetaria er den første franske seieren til sjøs i tidlig moderne tid for en franske krigsflåte. Den nye statsorganiserte flåteorganisasjonen seilte langs den spanske atlanterhavskysten til støtte for den landsbaserte hæren som hadde rykket over grensen inn i nordlige Spania og Baskerland. Den franske invasjonen inn i nordlige Spania støttet av de franske flåtestyrkene som sikret forsyningsruter for de franske styrkene, tok spanjolerne ved overraskelse om våren 1638. I all hast sendt den spanske flåten en mindre eskadre på cirka 12 til 14 skip. Sjøslaget. Lopez des Hoces dro med eskadren til byen Guetaria ved San Sebastian der han ankret sine skipene i havnen, men de Sourdis oppdaget dette og gikk til angrep på den spanske eskadren i et godt koordinerte angrep med brannskip. Disse franske brannskipene hadde blitt forberedt og mer dødelige enn tidligere at de fleste spanske krigsskipene ble rammet og brent opp den 22. august 1638. Av alle 12 var 11 totalødelagt med stor tap av liv mens et gikk på grunn. Mellom 1 500 og 4 000 er sagt å ha blitt drept under sjøslaget som mer tok preg av et overfall med ekstreme dødelige våpen der franskmennene led liten tap. Det er et av de få tilintetsgjørelsesslager i historien der en flåtestyrke var regelrett utryddet. Kilder. Guetaria Andrew Kehoe. Andrew Philip Kehoe (født 1. februar 1872, død 18. mai 1927) var gjerningsmannen bak den amerikanske Bath School-massakern 1927. Han drepte 45 personer, hovedsakelig barn, og såret 58. Antall døde er det høyeste antall drepte i Amerikansk skoles historie. Restskatt. Restskatt er et pengekrav fra skattemyndighetene til en skattyter etter avregning av foregående års skatteoppgjør. Når forskuddstrekk og annen skatteinnbetaling er mindre enn beregnet skatt, blir krav på differansen sendt til skatteyteren, ved større krav, fordelt på to terminer. Ved for lite innbetalt skatt for ett kalenderår, må restkatt betales neste høst, slik at totalt innbetalt skatt er det samme som beregnet skatt etter gjennomgang av selvangivelse og opplysninger fra arbeidsgiver og finansinstitusjoner. For lønnsmottakere blir skattetrekket enten fastsatt som en prosentandel av bruttolønn eller det kan fastsettes som såkalt tabelltrekk. Prosenten eller tabellnummeret er oppgitt på skattekortet som arbeidstakeren skal levere til arbeidsgiver. For personer med varierende lønnsinntekt fra år til år, er det uhensiktsmessig at skattetrekket blir fastsatt på grunnlag inntekten to år før det aktuelle inntektsåret. Høy inntekt ett år kan gi høy restskatt som må betales i et år med lite inntekt. Skatteytere som vil unngå restskatt kan derfor innbetale tillegg når inntekten er høy for å unngå restskatt. Oh Happy Day. "«Oh Happy Day»" er et gospelarrangement fra 1967 av en hymne fra 1800-tallet. Når den ble innspilt av Edwin Hawkins Singers (under ledelse av Edwin Hawkins som arrangerte sangen) i 1969 ble det en internasjonal suksess. Siden den tid har «Oh happy day» blitt en av de mest kjente gospellåtene gjennom musikkhistorien, og har også blitt ansett som en standard innenfor sjangeren. Dagligvareprisen. Dagligvareprisen er en norsk bransjepris for dagligvarebransjen, opprettet i 1995. Prisen deles ut i begynnelsen av september hvert år, på FK-konferansen. Prisen gis til en bedrift, kjede, organisasjon eller enkeltperson som har gjort eller gjør en faglig, økonomisk eller næringspolitisk innsats av betydning for hele bransjen. Den er innstiftet av Handelsbladet FK. Stormen Andrea. Stormen Andrea var en storm som herjet deler av Norden 8. – 9. november 2007. Stormhistorie. Det har blitt antatt at stormen var rester av orkanen Noel som herjet Karibia i begynnelsen av november. Denne orkanen ble svekket etter besøket i Karibia, men kan ha tatt seg opp igjen på vei over Atlanterhavet mot Island og Grønland. Tidlig morgen 8. november lå stormen utenfor Færøyene og kom opp i orkan styrke da den traff Utsira. Den ble dog svekket igjen da den traff kysten av Vest-Norge rundt klokken 19 samme dag. Stormen førte til sterk vind og mye regn i Vest-Norge natt til fredag 9. november, men det ble ikke rapportert om større skader. I løpet av natten hadde stormen beveget seg videre over Norge til Østlandet og fredag formiddag befant den seg over Sverige. Stormen stoppet opp i Østeuropa, og eksempelvis Polen og Hviterussland fikk mye vind. Stormen førte med seg kald luft, noe som resulterte i snø 9. november. Skader. Ingen personer omkom som følge av uværet, men det meldt om opprevne trær, løse takplater og diverse skader på bygninger. Stavanger Aftenblad meldte om at forsikringsselskapet Gjensidige hadde fått melding om nærmere 60 bygningsskader og at uværet hadde gjort skader for millioner av kroner. Flere oljeplattformer i Nordsjøen ble evakuert i forkant av stormen. En del av dem var i gang igjen med produksjon allerede 9. november. I Bergen måtte politiet sluse biler over Sotrabroen, og Bergensavisen rapporterte om en episode hvor frontruta på en buss ble blåst ut av den sterke vinden. Ingen kom til skade i denne episoden. Flere ferjesamband i Rogaland ble stengt og det samme ble flere riksveier i Sogn og Fjordane. Ifølge Meteorologisk institutt var bølgehøyden ute i Nordsjøen mellom 10 og 12 meter på det høyeste. Referanser. Stormfloen i Nordsjøen november 2007 Ove Kvangarsnes. Ove Kvangarsnes (født 12. mai 1957) er en norsk musiker og fiolinist fra Ålesund. Han er leder for Ålesund Strykekvartett og også tidligere konsertmester for Ålesund Symfoniorkester. Han vokste opp på Emblem som eldstemann i en søskenflokk på tre. Hans to yngre søsken er Kjetil Kvangarsnes, kantor i Borgund kirke, og Kari Kvangarsnes Miller, en cellist. Ove Kvangarsnes ble utdannet ved Norges Musikkhøgskole og har tidligere spilt både i Filharmonisk orkester, Den Norske Operas orkester og Kringkastingsorkesteret. Han har også vært medvirkende i ungdomsarbeid i sammenheng med musikk med blant annet oppstarten av Respons (tidl. "Emblem kristelige ungdomskor") i 1973 og ungdomsorkesteret Indre Strøk i 1994. Han er gift med Birgitte Ulstein Kvangarsnes, og har fire barn. Slaget i Vadobukten. Slaget i Vadobukten utenfor byen Genova er en sjelden trefning mellom de franske og spanske galei-avdelinger i trettiårskrigen. Begge parter unngikk direkte strid i manøvrering på korte avstander fra deres respektive baser, den franske galeiflåten var undertallig ovenfor den spanske galeiflåten som gjort seg avhengige av deres baser for å understøtte deres besetninger med proviant og spesielt væske i det varme klimaet over Middelhavet. En avdeling på 15 galeier ledet av den franske marquisen de Pont-Courlay kom over en lik stor spansk avdeling og beseiret disse etter den spanske admiral Velasco var drept. Det var et unntak fra regelen i krigføringen omkring galeien på Middelhavet der besittelse av vitale baser som sørget for store forråder med nødvendighetsartikler for et stort antall roere samt hurtige fremstøter for å støtte landsbaserte operasjoner stod sentralt i krigsplanlegging. Mjell. Mjell er en gård i Gaular kommune, gårdsnummer 16. Gården er regnet for å være den øverste gården i Gaulardalføret, og ligger på ca 450 moh.. Den grenser mot gårdene Mjellsmyra og Hov. Det har vært drevet tradisjonell gårdsdrift på brukene her, men idag er flere av brukene på Mjell ikke i drift. Mjell var et krysningspunkt på de gamle drifteveiene, her møttes veiene fra Kjelstad i nord, Eldalsdalføret i vest og Balestrand i øst. Riksvei 13 over Gaularfjellet passerer forbi Mjell, i vinterhalvåret blir veien stengt her. Mjellsmyra. Mjellsmyra er en gård som ligger i Gaular kommune, gårdsnummer 15. Gården grenser mot gårdene Mjell og Hov, og ligger langt oppe i Gaulardalføret. Gården ble sannsynlig utskilt fra gården Mjell på 1600-tallet. Næringsgrunnlaget på gården har ikke egnet seg for moderne drift, og det er ved telling i 1995 ikke registrert husdyrhold på gården. Første slaget ved Tarragona. Første slaget ved Tarragona var intet tradisjonelt sjøslag, den spanske grunngående forsyningsflåten av åredrevne fartøyer som galeier forsøkt å ta seg forbi den fransk-katalanske blokadeflåten som sperret sjøveiene inn til byen Tarragona. I flere dager manøvrerte spanierne seg forbi de franske krigsskipene og slått vekk de tallmessig undertallige fiendtlige galeiene, men ikke uten tap. García de Toledo klart å ta seg inn til den beleirede byen Tarragona i sørlige Catalonia med de nødvendige forsyningene for den spanske garnisonen som holdt ut. Men forbindelsen kunne ikke opprettholdes under det fiendtlige presset fra de Sourdis som tok en galei. Et nytt sjøslag tok seg til den 20. august, det andre slaget ved Tarragona som var ikke avgjørende for utfallet av beleiringen av Tarragona. Det katalanske opprøret som varte fram til 1659, var en strid om de strategiske besittelsene der partene tok i bruk alle ressurser inkluderte sjøstyrkene. De fleste sjøslagene i denne krigen var en del av beleiringer eller offensiver mot byer og festninger. Slaget ved Barcelona. Slaget ved Barcelona under det katalanske opprøret varte i tre dager mellom den franske flåten på 44 skip, 17 galeier og 14 brannskip på tilsammen 75 krigsfartøyer og den spanske flåten på 42 skip og 6 brannskip på tilsammen 48 krigsfartøyer fra 1. juli. Det var en av samtidens største maritime sammenstøter på Middelhavet der kampene var om herredømmet over sjøvegene til Barcelona, den katalanske hovedstaden. Begge flåter hadde flere sammenstøter i tre dager der de rettet konsentrerte angrep på hverandre med brannskip, under sjøslagets forvirringen ble et fransk storskip ødelagt med stor tap av liv av egne brannskip. Den franske overmakten ble til slutt for mye for spanjolene som trakk seg vekk fra farvannet. Men sjøslaget ble ikke avgjørende, den franske flåten som støttet de katalanske opprørerne retirerte til Mallorca. Kilder. Barcelona Trude Drevland. Trude Harriet Larssen Drevland (født 27. mai 1947) er en norsk politiker for Høyre. Hun er ordfører i Bergen kommune fra 31. oktober 2011. Drevland er utdannet sykepleier, men har hatt en rekke politiske og private stillinger. Drevland er gift med den tidligere advokaten Odd Drevland, og er søster til skuespilleren Lars Andreas Larssen og tante til tidligere Madrugada vokalist Sivert Høyem, journalist og forfatter Vetle Lid Larssen og regissør og filmprodusent Gaute Lid Larssen. Hun satt tidligere blant annet i fylkesutvalget i Hordaland og har jobbet som næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd før hun gikk inn i byrådet i Bergen som byråd for helse og sosial fra 2003 til 2007. I perioden 2007 til 2011 var hun varaordfører i Bergen. Tidligere har hun jobbet som generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund og vært leder ved Fyllingsdalen sykehjem. Hun er medlem av familiepanelet i fjernsynsprogrammet Førkveld på NRK1. Else Hagen. Else Hagen (født 21. september 1914 på Eydehavn, død 17. august 2010 i Oslo) var en norsk billedkunstner som arbeidet med maleri, grafikk og mosaikk. Hun er særlig kjent for sine store materialmosaikker, blant annet i Stortingets trappehall. Andre materialmosaikker smykker norske kirker, universiteter og andre offentlige bygninger. Moland kommune hedret henne i 1983 ved å gi en gate hennes navn, Else Hagens vei. Bakgrunn. Else Hagen ble født 1914 på Eydehavn av foreldre Ingeniør Sverre E. Hagen (1871–1947) og Sigrid Svendsen (1877–1963). Åtte år gammel flyttet familien hennes. De tidlige barndomsårene på det nyetablerte industristedet Eydehavn skulle få avgjørende betydning for Else Hagens kunstneriske virksomhet seinere i livet. Hun opplevde de vanskelige årene etter første verdenskrig da fabrikkene stanset opp og mange i Eydehavn led nød. Hun delte opplevelsene i disse barndomsårene med Claes Gill. Else Hagen hadde utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi (1934 – 1938). Hun giftet seg i 1938 med maler, grafiker og arkitekt Arne E. Holm. Arbeid. I 1936 debuterte hun på Høstutstillingen, 22 år gammel. Inntil annen halvdel av 1950-årene arbeidet Else Hagen hovedsakelig med maleri. Motivene hentet hun fra de enkle hverdagslige situasjonene. Mennesker og fremfor alt mennesket var Else Hagens viktigste motiv. I 1950 vant hun konkurranse om utsmykning av Nøtterøy realskole – og var den første malerinne i Norge som fikk en stor utsmykningsoppgave. Fra slutten av 1940-årene arbeidet hun også med grafikk. Motivene var delvis de samme som i maleriene. Teknikkene var først fargelitografi, senere dyptrykk og serigrafi. Fra 1959 til 1978 arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger i Oslo, Bærum, Bergen og Haugesund. Dette er hennes mest kjente arbeider, og hun er blitt kalt «norsk monumentalkunsts grande dame». United Airlines Flight 93. United Airlines Flight 93 var det fjerde og siste flyet som ble kapret i forbindelse med Terrorangrepet 11. september 2001. Flyet tok av fra Newark i New Jersey med San Francisco i California som mål. I henhold til ordinær rute skulle flyet ta av omtrent samtidig som de tre andre flyene. Men flyet var cirka 25 minutter forsinket da det tok av av klokken 08:42 lokal tid. Klokken 09:28 ble flyet kapret og kursen deretter endret til Washington DC. Etter at passasjerene igjennom telefonsamtaler fra flyet ble klar over angrepet på World Trade Center forsøkte de å ta tilbake kontrollen over flyet. Men klokken 10:03 ble flyet styrtet av kaprerne i Shanksville i Pennsylvania. Alle de 44 ombord omkom i styrten. Slaget ved Cartagena (1643). Slaget ved Cartagena mellom Frankrike og Spania utenfor Cartagena avsluttet det hundreårige spanske hegemoniet i den vestlige del av Middelhavet. Flere katastrofale nederlag mot Nederland og Frankrike i 1639 til 1644 til sjøs ødelagt den spanske flåtens anseelse som en av Europas sterkeste sjømakter, førte til en dyp politisk krise som rystet det spanske kongedømmet for flere år. For første gang siden 1559 ble den spanske sjømakten i Middelhavet utfordret i direkte konfrontasjon av en andre kristne sjømakt, den nye franske flåten som hadde blitt dannet av kardinal Richelieu, møtte de spanske krigsskipene på lik fot. Den dyktige admiralen Jean Armand de Maillé-Brézé som overtok ledelsen, vist seg å være en kompetent og formidable sjøoffiser for den franske Middelhavsflåten som var forsterket med avdelinger fra Atlanterhavsflåten. Han var dessuten en dyktig taktiker spesielt med de dødelige brannskip som ble sendt mot seilskip for å totalødelegge disse. 3. september 1642 utenfor Cartagena hendt det lenge ventede oppgjøret mellom de to rivaler om herredømmet over det vestlige Middelhavet. Admiral Brézé med 22 skip og 12 brannskip gikk til angrep på den spanske flåten på 29 skip og 14 galeier, påført dem et meget knusende nederlag der 12 spanske skip var ødelagt eller erobret. Den franske taktikken med manøvrerbare brannskip i koordinerte angrep ble så voldsomt at den spanske flåten flyktet tilbake til den viktige flåtehavnen i Cartagena. 3000 er sagt å ha omkommet eller blitt tatt til fange. Den franske seieren sikret kommunikasjonene til Italia der en ny front mellom Frankrike og Spania om de spanskholdte besittelsene og de italienske allierte av Spania ble åpnet. I 1644 var ikke spanjolene lenge i stand til å sende ut en ny krigsflåte for å slåss med franskmennene som dermed beholdt herredømmet over vestlige Middelhavet. Få ganger våget spanjolene i desperasjon å seile ut i konfrontasjon mot den franske Middelhavsflåten omkring de spanske besittelsene i den italienske halvøya. Men den politiske krisen i 1648 i Frankrike utviklet seg til en stygg borgerkrig kalt Fronde og sjøkrigen ebbet ut i tiden fram til 1659. Begge parter utmattet av de voldsomme krisene og de lange stridighetene tilsynelatende uten ende hadde ikke lenge midler for å ruste ut nye flåtestyrker mot hverandre. Uansett hadde Slaget ved Cartagena gjorde slutt på det spanske hegemoniet som den ledende kristne sjømakten i Middelhavsregionen, Frankrike ble den rådende sjømakten i vestlige del av Middelhavet og senere hele Middelhavet. Richard Beymer. Richard Beymer (født 20. februar 1938, i Avoca i Iowa i USA) er en amerikansk skuespiller mest kjent for hovedrollen i storfilmen West Side Story fra 1961, som han vant sin første og eneste Golden Globestatuett for. Samme året hadde Richard Beymer et forhold til skuespillerinnen Sharon Tate, som han klarte å overbevise til å satse på en karriere som skuespiller. Richard Beymer er også kjent for sin rolle i The Diary of Anne Frank fra 1959, The Longest Day fra 1962 og ikke minst i rollen som utspekulerte Ben Horne i den legendariske tv-serien Twin Peaks som gikk fra 1990 til 1991. Makroøkonomisk politikk. Makroøkonomisk politikk var tradisjonelt en samlebetegnelse på pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan disse ble benyttet for konjunkturstabilisering. Utviklingen i makroøkonomisk teori med større forsøk på «mikrofundament» har hatt minst to klare konsekvenser for hvordan begrepet «makroøkonomisk politikk» blir benyttet i dag: dels har man vist at mulighetene for kortsiktig konjunkturstabilisering er mindre enn man trodde tidligere og dels har man flyttet fokuset over fra aggregerte størrelser til hvilke økonomiske insentiver individene i samfunnet har, funksjonsmåten til enkeltmarkeder, slik som arbeidsmarkedet, hvordan offentlige og private forsikringsordninger fungerer, osv. Rossland. Rossland er et tettsted på øya Holsnøy i Meland kommune i Hordaland. Riksvei 564 forbinder Rossland med resten av øya og fastlandet. Postnummeret er 5917 Rossland. Barne- og ungdomsskolen Rossland skule dekker tettstedet. Iphiclides podalirius. Med den lange sugesnabelen finner de voksne sommerfuglene nektar i blomster. "Iphiclides podalirius" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys gul-hvit grunnfarge, med flere parallelle mørke bånd. På hver bakvinge er det en rød orange flekk i bakkanten, samt flere blå flekker på mørk bunn. Hver bakvinge har en markert stjert. Vingespennet er mellom 68 og 85 millimeter. Brystet og bakkroppen er brunsvart med lyst gråhvitt hårbekledning som er kort på oversiden og lengre og tettere på undersiden. Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens utseendet er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning, den er butt foran og virker derfor ganske tykk. Larven er lys til mellom grønn og har en smal, fin og lyst gul lengestrek nederst langs kroppen. Hvert av kroppens ledd har også noen små lysere tverrlinjer og noen små runde prikker. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen kan skifte mellom grønnlig og brunlige farge, etter omgivelsene. Analenden eller bakenden er festet til en grein, og puppen stør eller henger oppreist, i et magebelte. Den har slik som alle pupper av svalestjerter to spisser i hodeenden. Levevis. "Iphiclides podalirius" finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker sydvendte solrike steder med noe skog, den trives i kulturlandskapet og velger ofte frukttrær som næringsplante. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra april til september, den flyr i to generasjoner. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på undersiden av næringsplanten. Larvens næringsplanter er blader på trærne i slektene pære ("Pyrus"), eple ("Malus"), rogn ("Sorbus"), steinfrukt ("Prunus") og hagtorn ("Crataegus"). "Iphiclides podalirius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Iphiclides podalirius" finnes sjeldent som migrant i det syd-østlige Sverige og Finland. Ikke i Norge. Mick Mars. Mick Mars, opprinnelig navn "Robert «Bob» Alan Deal", (født 4. mars 1951), er gitarist i det amerikanske glammetall-bandet Mötley Crüe. Etter at han la ut en annonse i bladet "Recycler" der han presenterte seg som en «Loud, rude and aggressive guitarplayer» ble han engasjert av til bandet av Nikki Sixx og Tommy Lee. Mick Mars har slitt med spondylitis ankylosans, bedre kjent som Bekhterevs sykdom, fra han var 19 år. Han gjennomgikk en hofteoperasjon i 2004, og dette gjorde at han ble frisk nok til å bli med bandet på turné igjen. Hagtornsommerfugl. Hagtornsommerfugl ("Aporia crataegi") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert. Utseende. Kjønnene er like. Vingeoversiden er lys hvit, med markert mørkt ribbenett. Vingene har en avrundet form. Vingespennet er mellom 58 og 77 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er lyst brunsvart og lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rundt og kjegleformet. Toppen er flat, mens det på sidene finnes noen lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den har mørk grunnfarge, med noen lysere oransje flekker på hvert av kroppens ledd. Den har lange utstående hår, som er oransje på oversiden og mer grå nederst på kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Hagtornsommerfugl finnes på gresskledde og buskmarker i åpen løvskog. Den flyr også i åpen furuskog. Flygetiden er fra juni til midten av juli. Hagtornsommerfugl flyr de korte turer fra blomst til blomst, men også mer rettlinjet og over større områder, for å finne blomsterrike lokaliteter. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvene er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på steinfrukter, som rogn og hagtorn. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Hagtornsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Rødlisteart. Hagtornsommerfugl er på den nasjonale rødlisten, og har kategorien VU – "Sårbar" (Vulnerable). I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de flere lokaliteter på øst- og sørlandet. Men den finnes med sterke forekomster på enkelte lokaliteter, hvor den som regel opptrer tallrikt. Utbredelse. Hagtornsommerfugl finnes enkelte steder i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge noen få steder langs kysten, samt enkelte steder på vestlandet. Den finnes i sydlige Europa østover helt til Kina og Japan. Gårdstenstunnelen. Gårdstenstunnelen er en veitunnel i Göteborg i Sverige. Tunnelen ble bygd i 1978 og går mellom Angeredsbron og Angered i nordre Göteborg. Den er 235 meter lang med ett tunnelrør med tre filer. Tunnelen følger riksvei E6.20, en vei som går rundt den vestre halvdelen av Göteborg. Götatunnelen. Götatunnelen er en veitunnel under sentrale Göteborg, Sverige. Tunnelen ble bygd mellom 2000 og 2006 og ble innviet 16.–18. juni 2006 i samband med målgangen av seilkonkurransen Volvo Ocean Race. Den ble åpnet for trafikken 18. juni. Tunnelen har tre filer i hver retning. Tunnelen er Sveriges nest dypeste veitunnel. Borgartinget. Borgartinget (norrønt "Borgarþing") var fra 1100-tallet det allmenne lagtinget for området Viken ("Borgarþingslög"), som omfattet kystområdene fra Göta älv (norrønt "Elfir") til Rygjarbit (trolig ved Risør). Det har navn etter byen Borg (Sarpsborg) ved Sarpsfossen, som ifølge tradisjonen ble grunnlagt av Olav den hellige i 1016. Enkelte historikere har ment at Borgartinget som lagting var eldre enn byen, mens andre har hevdet at Borgartinget ble etablert av Olav den hellige selv. En hendelse i 1115 gir imidlertid grunnlag for å anta at Borgartinget er opprettet etter dette tidspunkt. Partene var lendmannen Sigurd Ranesson, som hadde fått den såkalte finneskatten i forlening av Magnus Berrføtt, og Sigurd Jorsalfare, som gjorde gjeldende at han som konge ikke var bundet av farens avtale med Sigurd Ranesson. I denne forbindelse er bare følgende tre lagting i riket nevnt: Frostating, Gulating og Eidsivating. Rundt år 1300 er bildet et annet, Ranrike (Båhuslen) er utskilt som eget lagdømme, noe som i ethvert fall har skjedd før 1223, og Borgartinget har flyttet til Tønsberg. Vi finner også en egen lagmann i Skien. Nye forandringer møter vi 200 år senere, da det gamle Borgartinget var delt, med en egen lagmann for Borgarsyssel i Sarpsborg. Lagstolen ble flyttet til den nye byen Fredrikstad sammen med de øvrige restene av det gamle Sarpsborg etter at byen var inntatt og brent av svenskene i 1567, hvor det fungerte frem til 1797. Rapssommerfugl. Rapssommerfugl ("Pieris napi") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er den vanligste av hvitvingene og flyr hele sommeren, den finnes i hele Norge. I dagligtale kalles den ofte for "kålsommerfugl", men arten regnes ikke som et skadedyr i jordbruket. Den tilhører samme slekt ("Pieris"), som liten og stor kålsommerfugl. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet kan ses i svak grå farge. Vingespissen på framvingene er mørk. Hunnen har gjerne et mørkere farget ribbentt på vingeoversiden. Vingenes underside er mer lys gul-grønn med et tydelig grågrønt ribbenett. Dette skiller arten fra liten og stor kålsommerfugl, som begge har bakvingeundersider som er ensfsrget. Vingespennet er mellom 37 og 47 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er mørkt gråsvart og er lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er gult, rundt og kjegleformet med noen lengderibber, toppen er flat. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grå-blå grønnlig på farge, med flere små runde punkt, på siden, som danner en lengdestripe. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Rapssommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten flyr på ulike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Den finnes ikke der det er for fuktig, som på myrer eller i fjellet. Rapssommerfugl har en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig om forsommeren fra april og hele sommeren til september. Den flyr ofte i flere generasjoner. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på en rekke ulike urter og planter særlig i slektene "Nasturtium", "Lepidium", "Lunaria", "Hesperia", "Arabis", "Sysymbrium", "Alliaria", "Cardamine", "Sinapis", "Alyssum" og "Cheiranthus". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Rapssommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Rapssommerfugl er den vanligste av hvitvingen og finnes i hele Norge, Danmark, Sverige og Finland. Den finnes i de tempererte områdene over hele den nordlige halvkule, samt i Nord-Afrika. Bilder av kirker i Finnmark. Dette er et galleri med bilder av kirker i Finnmark, Norge. For en oppdatert oversikt over tilgjengelige bilder se Churches of Finnmark. Finnmark Apple Lisa. Apple Lisa med en ekstern ProFile harddisk på toppen Apple Lisa var en personlig datamaskin utviklet av Apple Computer på begynnelsen av 80-tallet. Lisa-prosjektet startet hos Apple i 1978 og utviklet seg til et prosjekt som skulle designe en kraftig personlig datamaskin med grafisk brukergrensesnitt beregnet på forretningsmarkedet. Lisa ble introdusert i januar 1983 med en prislapp på USD 9995. Det var en av de første personlige datamaskinene som hadde mus og grafisk brukergrensesnitt. Den brukte en Motorola 68000-mikroprosessor på 5 MHz og hadde 512 kB eller 1 MB internhukommelse. Den ble levert med programvaren "Lisa 7/7", som hadde undertittelen "The Complete Office System". Tittelen 7/7 refererer til de syv programmene som var med i pakken: LisaWrite, LisaCalc, LisaDraw, LisaGraph, LisaProject, LisaList, og LisaTerminal. Apple Lisa viste seg å bli en kommersiell feilsatsning fra Apples side, den største siden Apple III i 1980. Kundene steilte p.g.a. den høye prisen, og satset heller på rimeligere IBM PC-er, som da hadde begynt å dominere markedet for personlige datamaskiner. Spikeren i kista for Lisa kom da Apple lanserte Macintosh i 1984. Den hadde også mus og grafisk brukergensesnitt, men til en mye lavere pris. Det kom to oppgraderinger til Lisa; Lisa 2 og Macintosh XL som hadde samme ROM som Macintosh, men det endte med at produktlinjen ble faset ut i august 1986. Bognøy. Bognøy (også kalt Bognø eller Bongno) er en øy i Radøy kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland. Bognøy var i perioden 1871 til 1964 en del av tidligere Herdla kommune. Bognøy ligger som en "propp" i inngangen til Radøyfjorden mellom Holsnøy og Radøy, og det er trang passasje i "Bognøystrømmen" på nord-øst-siden, og gjennom "Landsvikosen" i sør-vest. I utstrekning er ca 1,5 km lang og 0,8 km bred med høyeste punkt 56 moh, og er omkring 750 dekar stor. Øya var ubebodd fram til rundt 1876 da granskogen som på den tid dekket hele øyen ble brent ned, for at øyen skulle kunne videre bli ryddet og opparbeidet til gårdsdrift. På denne tid ble Bognøy delt opp i 7 eiendommer, hvor av det ble anlagt gårdsbruk på 6 av eiendommene. Senere kom det et ekstra gårdsbruk til, etter at den ene gården ble delt opp. Gårdsbrukene på Bognøy er forholdsvis små, hvor fiske utgjorde deler av inntekten. På det meste levde det folk i 10 husstander på Bognøy, men idag er det ikke fastboende igjen, etter at den siste fastboende flyttet i 2003 grunnet høy alder. På sommerstid kan Bognøy fremstå som en idyllisk ferieperle, men arealene som tidligere var opparbeidet for gårdsdrift er nå i stor grad gjengrodd av vegetasjon. Det er ikke veiforbindelse til øya, men i tidligere år gikk dampbåten fra Bergen innom Bognøy kai. Det er idag anlagt fiskeoppdrett i tilknytning til Bognøy på sørvest-siden. Jack Vance. John Holbrook Vance (født 28. august 1916 i San Francisco, California) blir vanligvis beskrevet som en amerikansk fantasy- og science fiction-forfatter. Mesteparten av hans arbeid er utgitt under navnet Jack Vance. Vance har også utgitt 11 kriminalromaner som John Holbrook Vance og 3 som Ellery Queen. Andre pseudonymer han har brukt er Alan Wade, Peter Held, John van See, Jay Kavanse. Blant prisene han er tildelt er: Hugo Award i 1963 for "The Dragon Masters" og i 1967 for "The Last Castle", en Nebula Award i 1966, også for "The Last Castle", en Jupiter Award i 1975, World Fantasy Award i 1984 for livslange prestasjoner og i 1990 for "Lyonesse: Madouc", og en Edgar (kriminalromanenes parallell til Nebula) for den beste debut-kriminalromanen i 1961 for "The Man in the Cage". I 1992 var han æresgjest ved WorldCon i Orlando, Florida, og i 1996 ble han utnevnt til SFWA Grand Master. Han er generelt sett høyt ansett blant kolleger og kritikere, og mange mener han overgår genregrensene og bør betraktes som en viktig forfatter også etter konvensjonelle standarder. Poul Anderson har en gang kalt han den største nålevende amerikanske forfatter «i» science fiction (ikke «av» science fiction). Biografi. Vances bestefar ankom etter sigende til California fra Michigan et tiår før gullrushet og giftet seg med ei jente fra San Francisco. (Tidlige dokumenter om familien ble visstnok ødelagt i brannen etter jordskjelvet i San Francisco i 1906). Vances tidligste barndom ble tilbrakt i San Francisco. Etter foreldrenes tidlige separasjon flyttet Vances mor den unge Vance og søsknene til hans morfars ranch i nærheten av Oakley i Sacramentoelvas delta. Dette tidlige miljøet formet Vances forkjærlighet for utendørs liv, og ga han tid til å hengi seg til sin lidenskap som en ivrig leser. Da hans bestefar døde, stupte imidlertid familien Vances lykke, og Vance ble nødt til å slutte tidlig på high school for å arbeide. Vance var innom mange yrker i kortere perioder: først som piccolo («et miserabelt år»), så på en hermetikkfabrikk og så på en gullmudringspram. Han begynte deretter studier ved University of California, Berkeley hvor han i løpet av de neste seks årene studerte gruveteknikk, fysikk, journalistikk og engelsk. Vance skrev en av sine første science fiction-historier som en oppgave for en engelskklasse. Reaksjonen til hans professor var, i en hånlig tone: «Vi har også et stykke science fiction». Vance’s første negative anmeldelse! Han arbeidet en tid som elektriker ved marineskipsverftene ved Pearl Harbor på Hawaii -- for «56 cents i timen». Han sa opp denne jobben rundt en måned før angrepet på Pearl Harbor. Vance tok sin eksamen i 1942, men dårlig syn hindret han fra vanlig militærtjeneste. Han fikk seg jobb som mekaniker ved Kaiser Shipyard i Richmond i California, og meldte seg på et av hærens etterretningskurs for å lære japansk, men strøk. I 1943 memoriserte han en synstest og ble en dyktig sjømann i den amerikanske handelsflåten. I motsetning til hva gjenstridige legender beretter så ble han ikke torpedert to ganger, heller ikke en eneste gang. Dette ble muligens diktet opp i hans tidlige forfatterdager av en forlegger for å øke interessen for Vance på en baksideblurb. I hans senere år har båtliv fortsatt å være hans favorittrekreasjon, og båter og reiser er et tilbakevendende tema i hans arbeider. Han jobbet som sjømann, rigger, oppmåler, keramiker og snekker helt til han fullt og helt var etablert som forfatter, noe som ikke var tilfelle før på 1970-tallet. Jack Vance spiller jazzbanjo og kazoo i San Francisco i 1979 Fra sin ungdom av har Vance vært fascinert av jazz, og spiller selv både horn og banjo på amatørnivå. Hans første publiserte arbeid var jazzanmeldelser for "The Daily Californian", avisa på universitetet hans, og musikk er et element i mange av hans arbeider. Vance møtte i 1946 Norma Ingold som han giftet seg med. De bor, sammen med sin sønn, i Oakland, i et hus som Vance selv har bygd og utvidet gjennom årene, og som inkluderer et utskåret tretak fra Nepal. Ekteparet Vance har foretatt flere omfattende reiser over hele verden, og har ofte vært i månedsvis på steder som Tahiti, Positano (i Italia) og på et båthus på en innsjø i Kashmir. I slutten av 1940-årene begynte han å forsøke å bli en profesjonell forfatter, i den perioden som kalles San Francisco-renessansen—en bevegelse med eksperimentering i litteratur og kunst. Hans første lukrative salg var en av de tidlige Magnus Ridolph-historiene til Twentieth Century Fox, som også ansatte han som manusforfatter. Inntektene fra dette finansierte familien Vance på et års reise i Europa. I hans arbeider finnes flere referanser til bohemlivet i San Francisco under den tiden. Science fiction-forfatterne Frank Herbert og Poul Anderson var blant Vances nærmeste venner. Trioen eide en husbåt sammen, som de seilte rundt i Sacramentodeltaet med. Familiene Vance og Herbert bodde også sammen i Mexico en periode. Selv om han har vært praktisk talt blind siden 1980-tallet, så har Vance fortsatt å skrive ved hjelp av spesiallaget software, og hans nyeste roman er Lurulu. Vance har sagt at dette er hans siste bok. Vance var også medlem av Swordsmen and Sorcerers' Guild of America (SAGA), en løst organisert gruppe forfattere av heroisk fantasy, grunnlagt på 1960-tallet. Noen av arbeidene til gruppen ble antologisert i Lin Carters "Flashing Swords!"-antologier. Vances arbeid. Den første historien han fikk publisert var «The World-Thinker» (i Thrilling Wonder Stories) i 1945, og Vance har siden da skrevet over seksti bøker. Hans arbeid anses å falle i tre hovedkategorier: science fiction, fantasy og kriminalmysterier (selv om Vance selv etter sigende misliker disse merkelappene). Blant Vances tidligste utgitte prosa er et knippe historier han skrev mens han tjenestegjorde i Merchant Marine under andre verdenskrig. De ble omsider utgitt i 1950, flere år etter at Vance hadde begynt å få utgitt science fiction i pulpmagasinene, under tittelen "The Dying Earth". (Vances opprinnelige tittel, og den som er brukt i versjonen i (se under), er "Mazirian the Magician"). Vance skrev på slutten av 1940-tallet og gjennom hele 1950-tallet mange science fiction-noveller, som ble publisert i magasiner. Av de romanene han skrev under denne tiden var noen få science fiction, men de fleste var kriminalmysterier. Få av dem ble utgitt da, men Vance fortsatte å skrive kriminalromaner til først på 1970-tallet. Noen av disse romanene er dog egentlig ikke krim, for eksempel "Bird Island", og flere av de andre passer dårlig inn i denne kategorien. I alt skrev han 15 romaner utenom science fiction og fantasy (inkludert den utvidede skissen, "The Telephone was Ringing in the Dark", kun utgitt i «Vance Integral Edition», og tre bøker utgitt under psevdonymet Ellery Queen. Disse historiene foregår i og rundt hans hjemby San Francisco, unntatt en som foregår i Italia, og en annen i Afrika. To begynner i San Franciso men flytter seg til sjøs underveis. Mange emner som er viktige for hans mere berømte science fiction-romaner dukker først opp i kriminalromanene. Den mest åpenbare er «book of dreams», som forekommer i "Bad Ronald" og "The View from Chickweed’s Window" før den dukket opp i "The Book of Dreams". Hevn-temaet er også mere fremtredende i enkelte kriminalromaner enn i science fiction-bøkene (spesielt da "The View from Chickweed’s Window"). "Bad Ronald" er det eneste av Vances arbeider som er blitt filmatisert, en TV-film på ABC fra 1974, som ikke fulgte boken spesielt nøye. Noen av science fiction-historiene er dog egentlig kriminalromaner. I tillegg til de komiske Magnus Ridolf-historiene, er det to større historier som presenterer «Miro Hetzel», en futuristisk detektiv og flokeløser, og "Araminta Station", som alle hovedsakelig beskjeftiger seg med å kaste lys over forskjellige mord. Vance vendte tilbake til «Dying Earth»-settingen (en fjern fremtid hvor solen er i ferd med å slukne og magi og teknologi eksisterer side om side) for å skrive om de pikareske eventyrene til småkjeltringen Cugel the Clever (Lure Cugel i norsk oversettelse), først publisert som "The Eyes of the Overworld" og "Cugel's Saga"; så vel som tre historier om en hoven magiker (samlet som "Rhialto the Marvellous"). Alle disse senere historiene er absurde eller ironiske komedier. Hans andre større fantasy-verk, "Lyonesse-trilogien" (som omfatter "Suldrun’s Garden", "The Green Pearl" og "Madouc") ble fullført i 1989, og forteller om hendelser på «the Elder Isles», et Atlantis-lignende øyrike utenfor kysten av Irland, hvor dynastiske og magiske gjerninger er plassert i tidlig middelalder. Kriminal- og fantasygenrene spenner således, på forskjellige måter, over hele hans karriere. Vances historier som ble skrevet for pulp-magasiner på 1940- og 50-tallet dekker mange science fiction-tema, med en tendens til å vektlegge de mystiske og biologiske temaene (ESP, genetikk, hjerneparasitter, kroppsbytting, andre dimensjoner og kulturer) snarere enn de tekniske. Roboter, for eksempel, er fullstendig fraværende. Mange av de tidlige historiene er komiske. I løpet av 1960-tallet hadde Vance utviklet en futuristisk setting som han etterhvert kalte «Gaean Reach». Etter dette foregikk all hans science fiction der, mer eller mindre eksplisitt. «Gaean Reach» er løst og ekspanderer alltid. Hver planet har sin egen historie, utviklingsnivå og kultur. Innen «the Reach» er forholdene oftest fredsommelige, og handel er som regel dominerende. Ved utkantene av «the Reach», ute i det lovløse «Beyond», er imidlertid forholdene fra tid til annen (men ikke alltid) mindre trygge. Litterære innflytelser. Når han blir spurt om hvem som har påvirket han litterært, så nevner Vance oftest Jeffery Farnol, en forfatter av romantiske eventyrromaner, og hans «high language»-stil (Farnols bok "Guyfford of Weare" er et typisk eksempel); og P.G. Wodehouse, en influens som er åpenbar i Vances beskrivelser av myndige tanter, og L. Frank Baum hvor fantasy-elementer i hans arbeider har blitt direkte lånt av Vance (se "The Emerald City of Oz"). I forordet til Dowling og Strahans "The Jack Vance Treasury" nevner Vance at han i barndommen blant annet leste Edgar Rice Burroughs, Jules Verne, Robert W. Chambers, science fiction utgitt av Edward Stratemeyer, magasinene "Weird Tales" og "Amazing Stories", og Lord Dunsany. Clark Ashton Smith blir ofte nevnt av kommentatorer som en påvirkning for Vances historier fra 1944 samlet under tittelen "Mazirian the Magician" (opprinnelig utgitt som "The Dying Earth"), men selv om forfatteren har blitt spurt om dette så har det aldri blitt skikkelig fastslått. I et intervju utgitt i 1986 uttalte Vance at «den beste måten å lære noen å bli forfatter er å tvinge dem til å lese tjue bøker som jeg ville velge for dem», og han nevner så, i tillegg til Wodehouse og Baum, Cervantess "Don Quixote", Kenneth Grahames "The Wind in the Willows", Richard Adams' "Watership Down" og "The Times Historical Atlas" («min favorittbok – jeg vet ikke noe annet som er så gripende for fantasien»). Karakteristikker og kommentarer. Vances science fiction går gjennom hele skalaen fra historie skrevet for pulp-blader i 1940-årene til flerbinds historier plassert i romalderen. Vances historier er plassert i et vidt spekter av tidsssettinger, men et flertall av dem tilhører en periode lenge etter at menneskeheten har kolonisert andre stjerner, som kulminerer i utviklingen av «the Gaean Reach». I sine tidlige faser («the Oikumene» fra Demon Princes-serien), har denne ekspanderende, løse og fredelige samlingen av planeter en aura av kolonielt eventyr, handel og eksotisisme. I dets mer etablerte faser blir det upåvirkelig middelklasse. Vances fortellinger dreier seg sjelden direkte om krig. Konfliktene er sjelden direkte. Noen ganger, i de fjerneste ender av «Gaean Reach», eller i det lovløse «Beyond», blir en planet truet eller listig utnyttet av en fremmed kultur, selv om mere omfattende slag beskrives i "The Dragon Masters" og «The Miracle Workers», og i Lyonesse-trilogien, hvor middelalderske kampscener finnes i overflod. Hans karakterer blir vanligvis uforvarende trukket inn i konflikter av lav intensitet mellom fremmede kulturer. Dette er tilfellet i "Emphyrio", Tschai-serien, Durdane-serien, eller de komiske historiene med Miro Hetzel i "Galactic Effectuator". Kulturelle, sosiale eller politiske konflikter er de sentrale anliggender. Dette er mest spesielt tilfelle i Cadwal-serien, selv om det er like karakteristisk for de tre Alastor-bøkene, "Maske: Thaery", og på en eller annen måte, for de fleste science fiction-romanene. «Joe Bain»-historiene ("The Fox Valley Murders", "The Pleasant Grove Murders", og en uferdig utkast utgitt i VIE) foregår i et fiktivt fylke i nord-California. Disse er de som kommer nærmest den klassiske kriminalromanen i form, med en landsens politimann som hovedperson. "Bird Island", på den annen side, er ikke en kriminalroman i det hele tatt, men en Wodehousisk idyll (også plassert nær San Francisco), mens "The Flesh Mask" og "Strange People…" legger vekt på psykologisk drama. Temaet i både "The House on Lily Street" og "Bad Ronald" er solipsistisk megalomani, et tema Vance tar opp igjen i "Demon Princes"-syklusen av science fiction-romaner. "Bad Ronald" ble laget til en TV-film, som ble vist på ABC i 1974. Tre bøker publisert under psevdonymet Ellery Queen ble skrevet (og omskrevet av forleggeren) etter forlagets vilkår. Fire andre reflekterer Vance’s reiser rundt i verden: "Strange People, Queer Notions" basert på hans opphold i Positano i Italia; "The Man in the Cage", basert på en reise til Marokko; "The Dark Ocean", plassert på et fartøy i Merchant Marine, og "The Deadly Isles", basert på et opphold på Tahiti. Vances krimromaner avslører mye om hans utvikling som en science-fiction og fantasyforfatter. (Han sluttet å skrive krim rundt 1970, unntatt science-fiction-krim; se under). "Bad Ronald" er spesielt verdt å merke seg, for dens beskrivelse av en generalprøve for Howard Alan Treesong fra "The Book of Dreams". Den Edgar-Award-vinnende "The Man in the Cage" er en thriller plassert i Nord-Afrika i tiden rundt den Fransk-Algirske krig. "A Room to Die In" er en klassisk 'låst rom'-type mordgåte med en viljesterk ung kvinne som amatørdetektiven. "Bird Isle", en krimroman fra et hotel på ei øy utenfor kysten av California, gjenspeiler Vances sans for farse. Vances to krimromaner fra det landlige nord-California med sheriff Joe Bain ble godt mottatt av kritikerne. "The New York Times" sa om "The Fox Valley Murders": «Mr. Vance har skapt fylket med den samme detaljerte og omsorgsfulle grundighet som han, i den science fiction han skriver som Jack Vance, kan skape en troverdig fremmed planet». Og Dorothy B. Hughes, i "The Los Angeles Times", skrev at den var «feit av karakter og scene». Om den andre Bain-romanen sa "The New York Times": «Jeg liker regionalisme i amerikanske detektivhistorier, og jeg liker å lese om problemene til en landsens sheriff... og jeg velsigner John Holbrook Vance for den beste jobben i å tilfredsstille disse smakene med sine vidunderlige historier om sheriff Joe Bain...» Vance har også skrevet kriminalromaner plassert i sine science-fiction universer. En novelleserie fra tidlig 1950-tall har i hovedrollen Magnus Ridolph, en interstellar eventyrer og amatørdetektiv som er aldrende og uten hang til å slå ned folk, og hvis bedrifter ser ut til å ha vært delvis inspirert av Jack Londons sydhavseventyrer, kaptein David Grief. «Galactic Effectuator»-historiene presenterer Miro Hetzel, en figur som minner om Ridolph, med sin blanding av detektivarbeid og flokeløsning. Flere av Vance’s andre science fiction-romaner inkluderer kriminalmysterier, spionthrillere, eller andre kriminalroman-elementer: "The Houses of Iszm", "Son of the Tree", Alastor-bøkene "Trullion" og "Marune", Cadwal-serien, og store deler av Demon Princes-serien. Publisering. For mesteparten av hans kariere led Vances arbeid under de omskiftelser som er vanlige for de fleste forfattere innen det feltet han hade valgt: flyktig publisering av historier i magasiner, kortvarige paperback-utgaver, ufølsom redigering utenfor hans kontroll. Etterhvert som han ble mer vidt anerkjent forbedret betingelsene seg, og hans arbeider ble internasjonalt berømt blant kjennere. Mye av hans arbeid har blitt oversatt til mange språk, som nederlandsk, fransk, spansk, russisk og italiensk. Fra begynnelsen av 1960-tallet har Jack Vances arbeid i stor utstrekning også blitt oversatt til tysk, og han bøker er fortsatt mye lest i det store tyske markedet. Underwood-Miller utgavene. I 1977 utga det lille fantasy & SciFi-forlaget Underwood-Miller sin første publikasjon: Den første innbundne utgave av "The Dying Earth" i en høykvalitets begrenset utgave på bare litt over 1000 kopier. Andre titler i «Dying Earth»-syklusen fikk også sine innbundne utgivelser på U-M kort tid etterpå, slik som "The Eyes of the Overworld" og "Cugel's Saga". Etter disse første publikasjonene fortsatte Underwood-Miller å utgi mange av Vances arbeider helt frem til midten på 1990-tallet, inkludert krimromanene hans, og ofte i begrensede utgaver med verker av ledende fantasy-kunstnere presentert på smussomslaget. De samlede Jack Vance-utgivelsene til Underwood-Miller er nær opp til en komplett samling av Vances tidligere utgitte verker, hvorav mange ikke tidligere var utgitt i innbundet utgave. Dessuten var mange av disse utgavene beskrevet som «forfatterens foretrukne tekst», som forsikring om at de ikke var blitt drastisk redigert. På midten av 1990-tallet skilte Tim Underwood og Charles Miller lag. De har imidlertid fortsatt å utgi Vance-titler hver for seg, inkludert verker som "Emphyrio" og "To Live Forever" fra Miller, og et gjenopptrykk-utgave av "The Eyes of the Overworld" fra Underwood. På grunn av de lave opplagene på mange av disse utgavene, som ofte bare var å finne i science fiction-bokhandlere på utgivelsestidspunktet, så er disse bøkene meget ettersøkt av lidenskapelige Vance-lesere og samlere, og enkelte titler oppnår topp priser. The Vance Integral Edition. En såkalt av alle Vances arbeider har blitt publisert i en begrenset utgave på 44 innbundne bind. Et spesielt 45. bind inneholder de tre romanene Vance skrev som Ellery Queen. Denne utgaven, utgitt fra 1999 til 2006, ble laget av 300 frivillige som arbeidet over internett, under forfatterens beskyttelse. er de som ble foretrukket av forfatteren selv. Ytterligere informasjon kan finnes på. Innflytelse på Dungeons & Dragons. Magi-systemet som ble brukt i noen av Vances arbeider, hvor trolldomord er memorisert og så glemt straks de er blitt brukt, ble lånt av Gary Gygax for rollespillet Dungeons & Dragons, delvis fordi det ikke ligner noen av virkelighetens okkulte trosretninger. Det blir ofte kalt Vanceisk trolldom. Som en hyllest kalte en av Dungeons & Dragons bidragsytere, Brian Blume, en av de magiske guddommene i Greyhawk-verdenen for Vecna, som er et anagram for Vance. Science Fiction. De følgende bøkene består av enkeltstående romaner med en felles bakgrunn. Liten kålsommerfugl. Liten kålsommerfugl ("Pieris rapae") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Liten kålsommerfugl er regnet som skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien, i Norge har den naturlig utbredelse bare på sør- og østlandet, men er funnet over hele landet. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørkere, svakt grå-svart. Dette feltet er mindre enn hos stor kålsommerfugl og har en rett kant (overgang) mot resten av vingen. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden. Vingenes underside er mer ensfarget lys gulgrønn. Dette skiller arten fra rapssommerfugl, som har bakvingeundersider med et markert grågrønt ribbenett. Vingespennet er mellom 40 og 56 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gråsvart og lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er lyst, hvit eller svakt grønnlig, rundt og kjegleformet. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er blek blå-grønnlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larven livnærer seg gjerne på kål, og kan gjøre den skade på kålavlinger. De kalles gjerne kålormer. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Liten kålsommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten finnes på ulike lokaliteter, og gjerne i veiskråninger og lignende. Den er regnet som skadedyr i jordbruket, på kålvekster. Liten kålsommerfugl har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til oktober, ofte i flere overlappende generasjoner. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser primært på kålplanter i korsblomstfamilien ("Brassicaceae"), men også på planter i gruppene "Tropaeolaceae", "Resedaceae", "Chenopodiaceae" og "Capparaceae". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Liten kålsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Skadedyr. Liten kålsommerfugl er regnet som et alvorlig skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien. Utbredelse. Liten kålsommerfugl finnes i hele verden. I Norden er primærområdet i Danmark, og enkelte steder i det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Men det er ikke uvanlig at liten kålsommerfygl migrerer og den er derfor funnet i hele Norge, nord til Finnmark. Abraham Laboriel. "For trommeslageren, se Abe Laboriel Jr." Abraham Laboriel med sin bass i 1994. Abraham Laboriel (senior), også kjent som Abe, født 17. juli 1947, er en meksikansk bassist som har spilt på over 3 000 innspillinger. "Guitar Player Magazine" har beskrevet ham som "the most widely used session bassist of our time". Laboriel er far til trommeslageren Abe Laboriel Jr. Laboriel ble født i Mexico by. Han var opplært i klassisk gitarspill, men byttet til bassgitar mens han studerte ved Berklee School of Music. Henry Mancini oppmuntret Laboriel til å flytte til Los Angeles, California og få en karriere innen musikk. Siden da har han jobbet med utøvere så forskjellige som Donald Fagen, Lee Ritenour, Dave Grusin, Andy Pratt, Stevie Wonder, Barbra Streisand, Al Jarreau, Billy Cobham, Dolly Parton, Elton John, Ray Charles, Madonna, Paul Simon, Keith Green, Alvaro Lopez and Res-Q Band, Lisa Loeb, Quincy Jones, Russ Taff, Engelbert Humperdinck, Ron Kenoly, Rabito, Crystal Lewis, Chris Isaak, og Michael Jackson. Laboriel har spilt inn tre soloalbum: "Dear Friends", "Guidum" og "Justo & Abraham". Til disse albumene samlet han blant annet musikerne Alex Acuña, Al Jarreau, Jim Keltner og Phillip Bailey. Laboriel startet og var med i bandene Friendship og Koinonia. Han spilte også i gruppen Canela, med Alex Acuña, Patrice Rushen og Justo Almario. Han ble kristen den 11. oktober 1977 og gjestet Skjærgårds Music & Mission Festival i 1983 med Larry Norman, som var «kristenrockens far». Laboriel spilte i studiobandet på Walkin' on Air med Bobbysocks i 1987. Han var med Koinonia i Askerhallen 12.3.1988 og med Al Jarreau i Skedsmohallen 3.4.1989. Han spilte bass på Get Together med Oslo Gospel Choir i 1991, besøkte Cosmopolite 26.6.1992 og figurerte samme høst på Sissel Kyrkjebø sin Gift of Love, og Caroline Asplin sin debutplate Compassion. Med eget band opptrådte han i Bergen (Club Maxine) 8.11.1993 og på Rockefeller i Oslo 10.11, bare fem dager efter hans sønn Abe Laboriel Jr. (trommer) hadde vært på Rockefeller. Året efter gjestet han Kragerø med Stavanger Gospel Choir den 2.7, Den 24.11.1994 var han på Rebekka West i Oslo med Justo Almaria saksofon, Greg Mathieson piano og Bill Maxwell trommer. Justo og bandet var også med da han gjestet Rockefeller 11.5.1995. Med Andrea Crouch spilte bandet (Koininia) på Risøya utenfor Tvedestrand den 6.7.2000, det var Skjærgårds Music & Mission Festival. Med eget band Open Hands var han atter på Risøya i juli 2010. Babes in Toyland. Babes in Toyland var en amerikansk grunge-gruppe som ble dannet i Minneapolis, Minnesota i 1987 av tre kvinner med spesielt Kat Bjelland som frontfigur. Bandet var hovedsakelig aktivt fram til 1997. Mellom 1989 og 1995 spilte bandet inn tre studioalbum og ble oppfattet som en del av grunge-bevegelsen. Selv om de aldri var en del av den feministiske bevegelsen «Riot grrrl» knyttet media deres musikk (og andre aggressive jenteband) feilaktig opp til dette scenebildet. Medlemmer i "Babes in Toyland" besto av Kat Bjelland (elektrisk gitar og sang), Lori Barbero (trummer) og Michelle Leon (bass). Sistnevnte ble erstattet av Maureen Herman i 1992. Barneloven. Barneloven (Lov om barn og foreldre) er en lov av 4. august 1981 som trådte i kraft 1. januar 1982. Loven regulerer forhold i forbindelse med fødsel, hvem som regnes som foreldre, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, saksgang ved uenighet etter samlivsbrudd, bruk av tvang og fostringsplikt. Stor kålsommerfugl. Stor kålsommerfugl ("Pieris brassicae") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Stor kålsommerfugl er regnet som skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien, i Norge har den naturlig utbredelse bare på sør- og østlandet, men er funnet over hele landet. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørk, nesten svart. Dette feltet er større enn hos liten kålsommerfugl og har en konkav kant (overgang) mot resten av vingen. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden. Bakvingenes underside er ensfarget lys gul. Dette skiller arten fra rapssommerfugl, som har bakvingeundersider med et markert grå-grønt ribbenett. Vingespennet er mellom 50 og 64 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gråsvart og lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Puppen er festet til underlaget i analenden, og står oppreist, hengende i et magebelte. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er lyst, gult, rundt og kjegleformet. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er mørk nesten svart på grunnfarge, med flere brede gule lengdestriper. Den har korte utsående hår og mange små flekker over hele kroppen og får derfor et spraglete utseende. Larvens kropp er ganske jevn tykk og smaler lite bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larven lever i stor grad av kålplanter, og kan gjøre en del skade på kålavlinger. Larven kalles ofte kålorm. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Stor kålsommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten finnes på ulike lokaliteter, og gjerne i veiskråninger og lignende. Den er regnet som skadedyr i jordbruket, på kålvekster. Stor kålsommerfugl har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til oktober, ofte i flere overlappende generasjoner. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser primært på kålplanter i korsblomstfamilien ("Brassicaceae"), men også på planter i gruppene "Tropaeolaceae" og "Capparaceae". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Liten kålsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Skadedyr. Stor kålsommerfugl er regnet som et alvorlig skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien. Utbredelse. Stor kålsommerfugl finnes i hele verden. I Norden er primærområdet i Danmark, og enkelte steder i det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Men det er ikke uvanlig at liten kålsommerfygl migrerer og den er derfor funnet i hele Norge, nord til Finnmark. Koinonia. Koinonia var et kristent jazz-band som ga ut mange album fra 1982 og fram til 1990, da bandet ble oppløst. Innspillingene var hovedsakelig instrumentale. Diskografi. I 2005 ble et opptak fra en konsert i Göteborg kalt «Celebrate In Gothenburg» (1983) utgitt på DVD. Kveldfly. Kveldfly (Acronictinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). De er stort sett middelsstore nattfly (vingespenn for de nordiske artene 29 – 46 mm) med forholdsvis smale vinger, gjerne grå med svarte tegninger. I motsetning til de fleste andre nattfly (hvis man ikke inkludere bjørnespinnere og børstespinnere mellom nattflyene)har kveldflyene langhårete larver. Disse lever på løvtrær, busker eller urter. De artene som har larver på løvtrær, forpupper seg gjerne i morkent tre. Geitved. Geitved ("Rhamnus cathartica") er en stor, løvfellende busk eller et lite tre i geitvedslekten innenfor trollheggfamilien. Den har først en opprett vekst, men blir senere overhengende. Hvert skudd ender i en abortert grein, som blir til en torn. Bladene er ovale og rundtakkete med buede nerver. Oversiden er kraftig mørkegrønn. Blomstene er grønne og sees ikke. Den blomstrer i juni, og siden planten er særbu, sitter de hannlige blomstene samlet på rent hannlige individer og motsatt de hunnlige. Fruktene er svarte steinfrukter med en kjerne. Rotnettet består av grove, djuptgående hovedrøtter og fine, høytliggende siderøtter. Hele planten er giftig. Planten hører hjemme på leiret, mineralrik bunn med konstant fuktighet. Geitved vokser i store deler av Europa, og vest i Asia, spredte lokaliteter i Nord-Afrika. Naturalisert seg i Nord-Amerika, hvor den stedvis blir betegnet som en invasjonsplante. I Norge finnes den bare i områder nær Oslofjorden. Hettefly. Hettefly (Cuculliinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). De er middelsstore nattfly med spoleformet kropp og smale vinger, og kan minne om tussmørkesvermere (Sphingidae). Artene har larver som lever på kurvplantefamilien (Asteraceae). Larven er nakne og gjerne fargerike, det er ofte lettere å finne dem enn de grå, voksne sommerfuglene. De fleste av de norske artene er forholdsvis sjeldne og finnes bare i de varmeste delene av landet. Aurorasommerfugl. Hunnen mangler de orange flekkene på vingene. Aurorasommerfugl ("Anthocharis cardamines") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Kjønnene er ganske like, bortsett fra at hannen har en stor orange flekk som dekker omtrent halvparten av framvingen. Denne flekken finnes både på oversiden og undersiden av vingen. Vingeoversiden har lys hvit som grunnfarge. Bakvingenes overside har et lyst grått marmorert mønster. Framvingens underside er for det meste hvit. Bakvingenes underside har noen grønne og svarte marmorerte flekker (mønster). Vingespennet er mellom 31 og 50 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er gråsvart og er lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er mørkt orange, rundt og kjegleformet med noen lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den har grønnlig farge på undersiden, men er lysere, nesten hvit, på ryggsiden. Larvens kropp ganske jevnt tykk bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Aurorasommerfugl finnes i åpen skog, på gresskledde og blomsterrike enger. Både i jordbrukslandskap og i mer fuktige enger, som havstrender, veiskråninger og lignende. Aurorasommerfugl har gjerne en rolig og flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst, men de kan også fly mer rettlinjet og over større områder. Særlig hanner patruljerer større områder. Flygetiden er fra mai til midten av juli. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på korsblomster, kanskje særlig på engkarse ("Cardamine pratensis") men også på planter i slektene "Isatis", "Hesperis", "Lunaria", "Alliaria", "Sinapis", "Arabis" og "Biscutella". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Aurorasommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Aurorasommerfugl finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, nord til Nordland, men finnes også enkelte egnede lokaliteter på vestlandet og i Trøndelag. Geir Sundstøl. Geir Sundstøl (født 2. oktober 1969 som Geir Sundstøl) er en norsk musiker. Han spiller en rekke strengeinstrument som akustisk gitar, elektrisk gitar, mandolin, pedal steelgitar, bouzouki, lap steel gitar, banjo og dobro i tillegg til vokal og munnspill. Han har er en mye brukt studiomusiker, og har blant annet bidratt på innspillinger og konserter med Odd Nordstoga, Young Neils, deLillos, Di Derre og Vestlandsfanden. Midt på 90-tallet turnerte han med den amerikanske musikeren Jimmie Dale Gilmore i USA etter at han ble oppdaget av Gilmore under Down on the Farm-festivalen i 1993. Totalt har han bidratt på mer enn 175 norske, svenske og amerikanske utgivelser. I 1994 fikk han Gammleng-prisen i klassen studio. Av egne prosjekt var han på begynnelsen av 1990-tallet medlem av Halden-bandet Rovers som i 1991 ga ut albumet "Cowboy Elephant". I 2000 var han med å starte trioen Morris som etterhvert ble redusert til et enmannsband bestående av kun Sundstøl. I 2002 ga han ut albumet "Ingen ringere enn..." under Morris-navnet. Bandet består i dag av Sundstøl og Erland Dahlen. I 2007 ga han sammen med bandet Leieboerne ut albumet "Følg oss hjem, Ole Paus" som en hyllest til Ole Paus. Sundstøl ga ut albumet "Sweethearts" sammen med Lynni Treekrem. Viftefly. Viftefly (Herminiinae) er en gruppe av sommerfugler som tradisjonelt har blitt regnet til den store familien nattfly (Noctuidae), selv om enkelte klassifikasjoner regner dem som en egen familie, Herminiidae. Nylig ble gruppen ført til den ny-opprettede familien praktfly (Erebidae). De ligner ikke på de fleste andre nattfly i og med at de er små og slanke med temmelig brede forvinger. Da de også har lange, fremstrakte labialpalper kan de minne sterkt om enkelte medlemmer av familien mott (Pyralidae). Et annet særtrekk er at hannene hos mange arter har påfallende hårdusker på frambeina. Levevis. I motsetning til de fleste andre nattfly, som har larver som lever på levende planter, lever vifteflyenes larver hovedsakelig på tørre blader. Agra Fort. Agra Fort – også kjent som Lal Qila, Agra Røde Fort eller bare Røde Fort – er et fort i Agra i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Fortet ble i 1983 tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Agra Fort ligger omkring 2,5 km nordvest for Taj Mahal. Fortet har en 2,5km lang mur rundt det som var den keiserlige hovedstaden. Stormogulene Babur, Humayun, Akbar, Jehangir, Shah Jahan og Aurangzeb bodde her og det store indiske Mugalriket hadde sin hovedstad her. Det gjør Agra Fort til det mest betydningsfulle fortet i India. Khas Mahal inne i Agra Fort Innenfor citadellet befinner det seg et stort antall palasser som Khas Mahal og Shish Mahal, det åttekantete tårnet Muhammam Burj, mottagelsesrom som Diwan-i-khas bygget i 1637 og Diwan-i-am. Det er også et par moskeer bygget i hvit marmor. Moti Masjid ("perlemoskeen") bygget 1646–53 av Shah Jahan og Nagina Masjid bygget av Aurangzeb. Disse er blant de viktigste monumenter innen en indisk-muslimsk kunst som også hadde sterke påvirkeninger fra Persia. Nebbfly. Nebbfly (Hypeninae) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien praktfly (Erebidae), inntil nylig ble de ført til gruppen nattfly (Noctuidae). De er middels store, forholdsvis slanke nattfly som utmerker seg med brede, trekantede forvinger og lange labialpalper som stikker fram som et "nebb". De minner mer om store mott (Pyralidae) enn om andre nattfly. Tre arter finnes i Norge, den vanligste er neslenebbfly ("Hypena proboscidalis"). Utdødde arter. Flere arter av nebbfly fra Hawaii og andre øyer i Stillehavet er i dag utdødde. Bolle (mål). Bolle er en gammel volumenhet for måling av flytende veske og smør i Europa og Skandinavia, herunder også i Norge. I Norge tilsvarte en bolle ca. 2,7 liter og ble gjerne inndelt som 4 juster eller 12 peler. Som smør utgjorde en bolle også en 1/4 ask. Volumet kan imidlertid ha variert til ulike tider opp gjennom historien. Juste. Juste er en gammel volumenhet for måling av flytende veske og smør i Skandinavia, herunder også i Norge. I Norge tilsvarte en juste ca. 0,675 liter og ble gjerne inndelt som 1/4 bolle eller 4 peler. Som smør utgjorde en juste også en 1/24 ask. Volumet kan imidlertid ha variert til ulike tider opp gjennom historien. Brodd Idrettslag. Brodd Idrettslag (Brodd IL) er et fleridrettslag fra Rygg i Gloppen kommune. Laget ble stiftet i 1919, og har gjennom årene hatt tilbud sentrert rundt hovedidrettene friidrett og turn. Idrettslaget har senere også hatt aktive fotball- og håndballgrupper, men disse er nå lagt ned. Per 2009 har laget også egne treningsgrupper for basketball og allidrett. Historie. På Hestenesøyra, fem kilometer vest for Rygg, ble "Nesstrand Idrettslag" stiftet i 1902. Det er ukjent hvor lenge det laget hadde aktivitet, men beboerne på Hestenesøyra har siden sognet til Brodd IL. Anlegg. Brodd IL har egen fotball- og friidrettsbane, kalt "Loggane stadion". Anlegget ble bygget på dugnad av bygdefolket. I tillegg nytter laget bygdehuset "Runnevang" til turn og innendørs treninger. Laget nytter i tillegg det storslagne naturen i fjella over fjorden med "fjelltrim". De har plassert bokser med innskrivingsbøker og poengberegning etter turenes vanskelighetsgrad. Pokalkamp mot Hyen IL. I en årrekke har idrettslagene Hyen IL og Brodd IL hatt en årlig pokalkamp i friidrett. Hadeninae. Hadeninae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Det er den artsrikeste nattfly-undergruppen i Norge, med rundt 180 registrerte arter. Noctuinae. Noctuinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Den mest kjente arten er den meget tallrike vanlig båndfly ("Noctua pronuba"). Dagfly. Dagfly (Oncocnemidinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). I motsetning til de fleste andre medlemmer av familien flyr de om dagen. Dagflyene er små, tettbygde, mørkspraglete nattfly, bakvingene er gjerne hvite med bred, svart kant. Ask (mål). Ask (eller "eske") er en gammel volumenhet for måling av tørrvarer og smør i Skandinavia, herunder også i Norge. I Norge tilsvarte en ask ca. 10,8 liter og ble gjerne inndelt som 4 boller, 24 juster eller 72 peler. I gammel tid skal asken også ha utgjort 8 kanner eller 16 potter noen steder, men da tilsvarte volumet ca. 15,4 liter omregnet til vår tid. Det er også kjent at en ask kan ha utgjort ca. 10,8 liter i en periode (kanskje i norrøn tid). Fra denne perioden er også benevnelsen «20-ask kjerald» kjent (tilsvarte 20 asker eller ca. 216 liter/239 kg smør). Volumet på en ask har altså variert til ulike tider og steder opp gjennom historien. De syv dødssyndene (TV-serie). De syv dødssyndene er en TV-serie i åtte deler som ble sendt på norsk TV 2 torsdager høsten 2007. Hver episode i dokumentaren presenterer historie, statistikk, fakta mens Kristopher Schau begår en av de syv dødssyndene. De som står bak programmet er Øystein Karlsen, Morten Ståle Nilsen og Kristopher Schau. Innholdet er en blanding mellom alvor og humor med moralske spørsmål som utgangspunkt. De syv dødssyndene har fått gode anmeldelser, og har oppnådd femmere blant annet i Aftenposten. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2008. Serien ble gitt ut på DVD 12. desember 2007, en uke før den siste episoden ble vist på TV. Kritikk og debatt. Før programstart og også mellom episode en og to fikk programmet kritikk. Utgangspunktet for programmet er at om alle dødssyndene blir utført så må Gud vise seg for Kristopher Schau, og dermed vil det bli bevist om Gud eksisterer eller ikke. Dette sammen med utsagnet «denne høsten dør kristendommen» førte til at et antall kristne seere presset annonsører med trusler om boikott til å trekke seg å annonsere i programmets sendetid. Bedrifter som Coca-Cola, Lilleborg, Disney, Opplysningen 1881, Maxbo og Expert ønsket ikke å reklamere i programmets sendetid. Dette utviklet seg til å omfatte flere enn de bedriftene som først trakk seg fra å annonsere i programsendetiden. I ettertid har disse annonsørene blitt beskyldt for å være for ettergivende av andre seere, med nye trusler om boikott av forretningene det gjelder. Ikke alle annonsørene gikk samme vei. Den nye nummeropplysningstjenesten 180.no gikk motsatt vei av konkurrenten 1881 og fortsatte sponsingen av programmet, dette førte til en sterk oppgang i antall brukere. Debatten rundt programmet har i ettertid dreiet seg om samfunnet er tjent med forbrukerboikott og sensur av meninger som en gruppe mennesker ikke liker, og ikke om selve innholdet i episodene. Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Magazinet har gitt sin støtte til programmet, da «For meg er det veldig vanskelig å støtte boikott og sensur». Før episode 4, som handlet om utukt, var det en bekymring for at Kristopher ville utnytte kvinner eller barn. Episoden viste en Kristopher som selv forsøkte å selge seg som utkledd kvinnelig prostituert, og forklaringen til publikum var at å kjøpe en prostituert ville være altfor enkelt. Episoder. Hver episode har en synd som utgangspunkt. Selv om Kristopher Schau skal bryte hver av syndene, så får seerne presentert synden på en slik måte at seeren må stille spørsmålstegn til sine egne handlinger. Munkefly. Munkefly (Pantheinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den store gruppen Noctuoidea. De blir enten regnet som en egen familie, Pantheidae, eller som en underfamilie av nattfly, Noctuidae. De skiller se fra de fleste nattfly ved at hannene har tydelig fjærformede antenner. Sranan. Sranan (også surinamesisk, taki-taki, surinaams og sranan Tongo, «det surinamske språket») er et språk som snakkes som morsmål av 120 000 i Surinam. Det er et kreolspråk med elementer fra først og fremst nederlandsk, engelsk, portugisisk og ulike sentral- og vestafrikanske språk, men det finnes også innslag av spansk, fransk, hindi, javanesisk, kinesisk og ulike indianske språk. Fuglesteg. Fuglesteg er en gård 630 moh på en fjellhylle over Fortun i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Gården ble bygget i 1830 av Sylfest Ormeli, som i fem år bar stein til huset før han fortalte sin kone om byggeplanene. All stein på gården ble brukt til hovedhuset, som er femten meter langt og åtte meter bredt i to fulle etasjer. Murene i huset er mer enn en meter tykke. Mellom steinene er det pakket jord, og så lenge byggverket ble holdt tørt, var det svalt om sommeren og greit å bo i om vinteren. Gården, med både våningshus og fjøs, brant ned i 1985. Bare steinveggene stod igjen, og når det kom fuktighet til, ble steinene sprengt ut av muren. Men i år 2000 ble det tatt et initiativ av Luster Turlag for å restaurere bygningene. I tillegg til 2500 dugnadstimer er det brukt 2,1 millioner kroner på prosjektet. Pengene ble skaffet til veie av familien, Luster kommune, Olav Thon og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I tillegg ble det gitt tippemidler til prosjektet. Christian Sulheim, som i sin tid ledet organisasjonen Norsk Kulturarv, mente Fuglesteg var Norges svar på Keopspyramiden i Egypt. For å komme til Fuglesteg, må man gå fra fylkesvei 55 i Fortun. Turen dit tar et par timer, den går i bratt terreng, men på fin vei og sti. Stedet er nå en hytte i Den Norske Turistforenings løypenett, men den har ikke vertskap. Fuglesteg har 23 sengeplasser. Pyramidefly. Pyramidefly er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). De er forholdsvis store nattfly, brunspraglete, bakvingene har en bronseaktig glans. I motsetning til de fleste andre nattfly kommer de sjelden til lys, og det er derfor sannsynlig at de er vanligere enn man har regnet med. Derimot kommer de gjerne til sukkerlokking. Tre arter er funnet i Norge, alle i slekten "Amphipyra". Larvene lever på ulike busker og løvtrær, puppen ligger i bakken. DIANA. Differensiell Analysator (DIANA, 1954–1968) var en norsk datamaskin, en av landets første. Den ble bygd ved NTH under ledelse av Jens Glad Balchen i perioden 1952-54, inspirert av hans opphold i USA (1951). Den var finansiert i stor grad av NTNFs Utvalg for matematikkmaskiner. Hensikten var erverv av kunnskaper innen slik bygging, og i prosjektet deltok blant annet Jens H. Mo og Hans Levold. Maskinen ble tatt i bruk i faget kybernetikk (1955), og var mest mest egnet til styring av prosesser og kanskje spesielt vellykket for dreiebenker i et prosjekt med Kongsberg Våpenfabrikk. Instituttets GIER-maskin (1963) var av mer generell nytte. DIANA ble avløst av en EIA680 (1968). Magikon. Magikon forlag er et lite, norsk forlag etablert av illustratørene Kristin Roskifte og Svein Størksen i 2007. Magikon er et nisjeforlag som gir ut bildebøker og andre bøker med tilknytning til fagområdet visuell kommunikasjon og kultur. Enghvitvinge. Enghvitvinge ("Leptidea reali") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge med noen svake hvitgrålige skygger. Hannen har runde lyst gråsvarte vingespisser på framvingenes overside. Vingene virker store i forhold til den smale bakkroppen. Enghvitvinge er svært lik skoghvitvinge og en sikker artsbestemmelse krever undersøkelse av artens kjønnsorgan (genitalia). Enghvitvinge er bare utbredt lengst sør-øst i Norge og er sjeldnere enn skoghvitvinge. Vingespennet er mellom 36 og 44 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er smalt, lyst gråsvart med lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har grønn grunnfarge, med en lys sidelinje bakover langs kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Enghvitvinge finnes i åpen skog på gresskledde enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne på steder med sand og leire med høy vegetasjon. Flygetiden er fra mai til juli, om det er fint varmt vær om forsommeren kan den opptre med en andre generasjon. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser på gulflatbelg ("Lathyrus pratensis") og muligens noen andre arter. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Enghvitvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen skjer i puppestadiet. Utbredelse. Enghvitvinge er ennå ikke funnet i Danmark, men noen steder i det sydlige og østlige Sverige. Den er funnet bare noen få steder i Finland. Vanligst i det sørlige Norge, på østlandet, nord til Gudbrandsdalen. Utbredt i flere land i Europa, men er sjelden. Åpne fengsler. Åpne fengsler er fengsler uten mur, gitter eller andre foranstaltninger som skal forhindre at fanger rømmer. Det bygges i stedet på et tilitsforhold. En forutsetning for plassering i åpent fengsel er at man ikke har grunn til å tro at fanger vil stikke av eller begå uregelmessigheter under oppholdet. Flere av fengslene i Norge er såkalte arbeidskolonier, i det vesentlige beregnet for personer som er dømt for promillekjøring eller andre som utholder kortvarige straffer. Etter hvert har man i stadig større utstrekning latt fanger med lange straffedommer få sone i åpne fengsler, som regel i den siste delen av soningstiden som et ledd i en gradvis tilbakeføring til livet i frihet. Cubic zirkonia. Cubic zirconia (eller CZ), som er den kubisk krystallinske formen av zirkoniumdioksyd (ZrO2), er et mineral som blir kunstig fremstilt i stor skala for å brukes som en diamantimitasjon. Det kunstige materialet er hardt, optisk feilfritt og vanligvis fargeløst, men kan også fremstilles i flere forskjellige farger. Det må ikke forveksles med zirkon, som er et zirkoniumsilikat (ZrSiO4). Cubic zirconia er ekstremt sjelden i naturen. På grunn av materialets lave kostnader, lange varighet og store visuelle likhet med diamant har syntetisk cubic zirconia vært den gemmologisk og økonomisk viktigste diamantimitasjonen siden 1976. Dets viktigste konkurrent som syntetisk edelsten er det mer nylig utviklede materialet, syntetisk moissanitt. Zamora (Spania). Zamora er en by i regionen Castilla y León i Spania, nær grensa til Portugal. Zamora, som er hovedstad i provinsen ved samme navn, har cirka 65 000 innbyggere (2001). Den preges av mange romersk-katolske kirker, blant dem den kjente katedralen. Påskefeiringa trekker hvert år mange besøkende til byen. Foll. Foll (eller "fold") er en urgammel måte til å måle brutto avkastning av avling med, kjent siden før kristendommens inntog i verden. Foll nevnes blant annet i Første Mosebok og brukes altså i forbindelse med innhøstingen til å måle brutto gevinst med. I Matteus evangelium ble ordet erstattet med omskrivningen «ganger det som ble sådd» i revisjonen fra 2005. Benevnelsen har også blitt utstrakt brukt i Europa og Skandinavia helt opp mot våre dager, herunder også i Norge. Eksempel. Setter man ut 1 000 kg poteter og høster 5 000 får man 5 foll (altså fem ganger innsatsen). Zamora (provins). Zamora er en provins i den autonome regionen Castilla y León i vestlige Spania. Zamora grenser til Portugal og til de spanske provinsene Ourense, León, Valladolid og Salamanca. Det bor 197 221 mennesker i provinsen (2008), hvorav en tredjedel holder til i hovedstaden Zamora. Det leonesiske språket brukes fortsatt i de mer tyntbefolkede områdene av provinsen. Sikka (Indonesia). thumb Sikka er et "kabupaten" på øya Flores i Nusa Tenggara Timur-provinsen i Indonesia. Det dekker et område på 1 731,9 km² og har en befolkning på 300 000. Hovedstaden er Maumere. Flores (Indonesia). Flores er en øy i Nusa Tenggara i Indonesia. Hovedstaden er Ende. Øya består av minst ni aktive vulkaner og er en av de tre øyene i verden hvor komodovaranen lever naturlig. I 2003 oppdagde man benrester etter et tidligere ukjent kortvokst menneske, kalt Homo floresiensis, på Flores. Fantomet 1967. 1967 var den fjerde årgangen av "Fantomet" i Norge. Det ble utgitt ti nummer dette året. I juleutgaven, nummer ti, var det to Fantomethistorier; «Juvelbanden» og «Fantomets list». Alle elleve Fantometeventyrene var skrevet av Lee Falk og tegningene var av Wilson McCoy. Utgivelser i Norge. 1967 Nitrogendioksid. Nitrogendioksid NO2 er et nitrogenoksid NOx, og et molekyl som består av ett nitrogenatom og to oksygenatomer med enkle kovalente bindinger (elektronparbindinger) mellom atomene. NO2 oppstår blant annet ved forbrenningsreaksjoner av organiske stoffer, og hovedkilden til NO2 er biltrafikk, samt en andel fra båttrafikk. Vanligvis ved a den frie radikalen Nitrogenmonoksid reagerer med oksygen Nitrogendioksid kan ved høye forekomster ha negative helseeffekter. Helseeffekter. Helseeffekter av nitrogendioksid er aktuelt da forurensing med NO2 er et problem i flere urbane eller storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2-forurensning er biltrafikk. Bruk av katalysator minsker utslippene av NO2, men istedet øker utslippet av NO som igjen kan reagere med oksygen og danne NO2. NO2 kan igjen inngå i reaksjoner med andre komponenter i forbindelse med dannelse av ozon. Hvilken vei de kjemiske reaksjonene går avhenger blant annet av sollys. En del NO2-forurensning kommer fra båttrafikk, noe NO2-forurensning kommer også fra industrien, blant annet oljeindustrien. Helseeffekter. Ved innånding vil 80-90 % av NO2 tas opp i blodsirkulasjonen. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for NO2 tas lite opp i de øvre luftveier og mesteparten av gassen trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der. Større mengder NO2 vil således reagere med vann i lungene og danne salpetersyre, noe som kan føre til lungeødem. Befolkningsundersøkelser. En samlet analyse av flere separate undersøkelser av barn som bor i hus med gasskomfyrer har påvist en sammenheng mellom kronisk eksponering for NO2 og forekomsten av sykdom i luftveiene. En økning av NO2-konsentrasjonen på 28 μg/m³ over lang tid hadde sammenheng med en 20 % økning av bronkitt, kronisk piping i brystet, kronisk hoste, infeksjoner i brystet, hoste med slimpropp og episoder med pusteproblemer. Andre undersøkelser har påvist sammenhenger mellom forskjellige luftveissykdommer hos barn og eksponering for NO2. I epidemiologiske undersøkelser av kortere og lengre tids eksponering i uteluft, finner man noen ganger en statistisk signifikant assosiasjon mellom eksponering for flere luftforurensningskomponenter, blant dem NO2, og økt forekomst av luftveissykdom og dødsfall. Astmatikere synes å være særlig utsatte. Data viser imidlertid ingen enkel dose-respons-sammenheng og er mindre konsistente for NO2 enn for andre forurensningskomponenter. Det er videre usikkert om det er topper med høye konsentrasjoner som kan være årsaken til effektene eller om det er langvarig eksponering for lavere konsentrasjoner. WHO nedsatte en komité (Scientific Advisory Committee, SAC) som på forespørsel fra en EU-komité (CAFE, Clean Air for Europe) vurderte blant annet betydningen av NO2 for menneskers helse. Ekspertkomiteen har konkludert med at ved relativt lave nivåer som man som oftest finner på bybakgrunnsstasjoner, fungerer NO2 som indikator for luftforurensning, muligens som indikator for små partikler. I en undersøkelse av barn i Oslo født 1992 og fulgt to til tre år fremover ble det ikke funnet sammenhenger mellom eksponering for NO2 og forekomst av bronkialobstruksjon. Det ble målt/beregnet konsentrasjoner av NO2 både i huset og utenfor. Datagrunnlaget for å vurdere om nitrogenoksider kan ha sammenheng med kreftutvikling i lunge er foreløpig for spinkelt til at det er mulig å trekke noen konklusjoner. Kontrollerte studier på mennesker. NO2-eksponering av friske voksne så vel som personer med astma eller obstruktive lungesykdommer er foretatt i spesialbygde kamre over varierende tid (Effekten på lungefunksjon i slike forsøk viser store forskjeller mellom forsøkspersoner. Hos normale voksne er den laveste konsentrasjonen der en har funnet effekt på lungefunksjon ca. 2000 μg/m³. Astmatikere er den mest følsomme gruppen. En samlet analyse av slike forsøk viser at ved lett arbeid førte kortvarig eksponering for 190 μg/m³ til forsterket effekt på luftveiene hos enkelte personer med forholdsvis lett astma. Det er usikkerhet om statistikken i disse forsøkene. Ved noe høyere konsentrasjoner finner man tilsvarende effekter, men heller ikke i disse forsøk finner man enkle dose-respons sammenhenger. Utsettes forsøkspersonene for allergener, slik som pollen fra gress eller bjørk, så vil NO2 forsterke den allergiske reaksjon. Astmatikere ble utsatt for NO2 (300 μg/m³) og svevestøv (100 μg/m³) i 30 minutter i en bil som sto i en tunnel. Man observerte økt reaktivitet mot allergener flere timer etter eksponeringen hos forsøkspersonene. Effekten var sterkest korrelert med NO2. Risikokarakterisering. Statens forurensningstilsyn fastsatte i 1992 luftkvalitetskriterier for NO2, det vil si nivåer som man ut fra daværende kunnskap antok at selv sårbare grupper kunne utsettes for uten skadevirkninger (10). For korttidseksponering over en time ble det tatt utgangspunkt i kliniske studier/forsøk i felt som viser effekter på astmatikere ved konsentrasjoner på rundt 300 μg/m³. Fordi NO2-data viser relativt lite konsistente sammenhenger antas det at NO2 ved lave konsentrasjoner først og fremst fungerer som indikator for luftforurensning. Normer/grenseverdier/standarder. Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Klif mener at luftkvalitetskriteriet på 100 μg/m³ i timesmiddel fortsatt skal gjelde, likeledes kriteriet for 15 min midlingstid. De anbefaler å stryke luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel, ettersom det ikke foreligger data som er godt egnet til å fastsette et luftkvalitetskriterie for døgnmiddel. I løpet av de siste årene har det heller ikke kommet nye data som støtter dette døgnmiddelet. Likeledes, ut fra gjennomgangen til WHO (SAC), vil vi foreslå å gå bort fra et halvårsmiddel for NO2. I forskrift til forurensningsloven som for NO2 skal være overholdt innen år 2010, er tiltaksgrensen satt til 200 μg/m³. Denne grensen tillates overskredet 18 ganger per kalenderår. I tillegg er det innført helsebaserte vurderingsterskler som bestemmer i hvilke tilfeller det skal foretas målinger og hvordan disse eventuelt skal gjennomføres. Den øvre vurderingsterskel ligger på 140 μg/m³, mens den nedre ligger på 100 μg/m³. Også vurderingstersklene kan overskrides inntil 18 ganger per år. I tillegg er det innført en alarmterskel for NO2 på 400 μg/m³. Forskriften gir en økt myndighet til kommunene som skal sørge for at luftkvaliteten måles. Ginka Zagortsjeva. Ginka Zagortsjeva (født 12. april 1958) er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver (hekkeløp). Zagortsjeva er mest kjent for å ha blitt verdensmester på 100 m hekk under VM i Roma 1987 på tiden 12,25 hvilket som innebar en ny verdensrekord. Året etter ble denne tiden slått av landsmannen Jordanka Donkova. Zagortsjeva ble også nummer i tre under VM 1983 og under EM 1986. Perdita Felicien. Perdita Felicien (født 29. august 1980) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Felicien vant litt uventet VM-gull på 100 meter hekk under VM 2003 i Paris. Året etter vant Felicien også 60 meter hekk under innendørs-VM i Budapest. De neste sesongene oppnådde hun svakere resultater, og ble blant annet slått ut i semifinalen under VM 2005 i Helsingfors. To år senere revansjerte hun seg ved å ta sølv på 100 meter hekk under VM 2007 i Osaka. Hun deltok ikke i OL 2008 på grunn av en fotskade, men var tilbake under VM 2009 i Berlin, der hun ble nummer 8 og sist i finalen etter et uhell. I mars 2010 fikk hun sølv på 60 meter hekk ved VM i friidrett innendørs 2010, kun slått av LoLo Jones. Etter en førsteplass og to andreplasser gjennom Diamond League 2010 endte hun på fjerdeplass sammenlagt. Ved Verdenscupen i friidrett 2010 i Split i Kroatia fikk hun bronse, med tiden 12,68. Feliciens personlige rekord på 100 meter hekk er på 12,46 fra 2004. Hun har også løpt 100 meter på 11,78 i 2003. Michelle Perry. Michelle Perry (født 1. mai 1979 i Granada Hills, California) er en amerikansk friidrettsutøver (hekkeløper). Hun konkurrerer i hovedsak på 100 meter hekk og sjukamp. Hennes personlige rekord er 12,43 på 100 m hekk og respektable 6 126 poeng i sjukamp. Hun ble amerikansk mester på 100 m hekk i 2005. Hun ble nummer tre under de amerikanske OL-uttagningene i sjukamp og deltok under Sommer-OL 2004. Perry er to ganger verdensmester på 100 meter hekk, i Helsingfors 2005 og Osaka 2007. Jarle Aabø. Jarle Aabø (født 14. august 1962 i Halden) er en tidligere norsk pressemann. Aabø er utdannet ved Norsk journalisthøgskole. Han har tidligere vært hovedforeleser i nyhetsjournalistikk på Handelshøyskolen BI. Han har lang pressebakgrunn fra blant annet NRK Dagsnytt og Dagens Næringsliv. I 1997 mottok han SKUP-prisen og Den Store Journalistprisen. Han er (2007) faglig leder i informasjonsrådgiverne Aabø & Co i Oslo. Skoghvitvinge. Skoghvitvinge ("Leptidea sinapis") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge med noen svake hvitgrålige skygger. Hannen har, på framvingenes overside, en rund lyst gråsvart, stor flekk, i hver vingespiss. Vingene virker store i forhold til den smale bakkroppen. Skoghvitvinge er svært lik enghvitvinge og en sikker artsbestemmelse krever undersøkelse av artens kjønnsorgan (genitalia). Men enghvitvinge er langt sjeldnere og er bare utbredt lengst sør-øst i Norge. Vingespennet er mellom 34 og 44 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er smalt, lyst gråsvart med lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven. Larven har grønn grunnfarge, med en lys sidelinje bakover langs kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Skoghvitvinge finnes i åpen skog på gresskledde enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Flygetiden er fra mai til juli, om det er fint varmt vær om forsommeren kan den opptre med en andre generasjon. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever særlig på planter i erteknappslekta ("Lathyrus") og på tiriltunge ("Lotus corniculatus"), men også på vikke ("Vicia") og snegleflatbelg ("Medicago"). Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Skoghvitvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen skjer i puppestadiet. Utbredelse. Skoghvitvinge finnes fra Marokko og Spania i øst, gjennom Europa til vest i Kina. I Norden mangler den i Danmark, men i finnes vanlig i det sydlige og østlige Sverige og i hele Finland. Vanlig i det sørlige Norge, nord til Nordland. Nitrogenmonoksid. Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NOx, og et molekyl som er satt sammen av ett nitrogenatom og ett oksygenatom som danner en kovalent binding (elektronparbinding) mellom atomene, på grunn av lav forskjell i elektronegativitet mellom atomene. Nitrogenmonoksid kan ha negative helseeffekter. Distriktet Baden. Baden er et distrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Baden der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktet ligger sør for høyderyggen Lägern og dets nabodistrikter er Zurzach i nord, Brugg og Lenzburg i vest og Bremgarten i sør. Den grenser i øst mot kantonen Zürich. Baden dekker et areal på 153.07 km² fordelt over 26 kommuner (Gemeinden) og hadde 123 710 innbyggere i 2006. Baden No (japansk teaterform). No (japansk: 能 Nō) er en klassisk japansk teaterform fra 1300-tallet. Roller og scene. Sminke er ikke i bruk, men de fleste rollene blir spilt med masker. Skuespillerne bærer dekorerte, stoffrike silkedrakter. Spillet er ikke naturalistisk, men stilisert og tuftet på konvensjoner. En bevegelse kan være et innarbeidet symbol, eller et estetisk uttrykk for følelsene til rollefiguren. No blir spilt på en firkantet scene med et malt nåletre på bakveggen som eneste dekorasjon. All trafikk til og fra scenen skjer over en bro i det bakre venstre hjørnet. Scenen har skråtak som ligger på bærebjelker. Opprinnelig sto disse scenene ute, og de bærer fortsatt preg av å være byggverk som er blitt flyttet innendørs. Tematikk. ca 250 skuespill regnes til det klassiske No-repertoaret. Disse deles i fem kategorier. Især forestillingene om kvinner, uttrykker det japanerne kaller "Yugen" (幽玄 yūgen). Ordrett kan dette oversettes til "okkult" eller mysterium, men her har det snarere betydningen sublim eleganse eller ynde, og det anses for å være essensen i No. Historikk. I likhet med den nærliggende kyogen-farsen har "no" utvikla seg fra ei blanding av eldre aristokratiske kunstformer, som for eksempel dengaku, shirabyoshi og gagaku. Dramaet har i ettertid hatt stor innflytelse på utviklinga av andre japanske dramaformer, som kabuki og butoh. I løpet av Meiji-epoken ble "no" og "kyogen" regna som to av de tre nasjonale dramaformene i Japan. Kan'ami Motokiyo og sønnen Zeami Motokiyo regnes for de viktigste skikkelsene bak no-tradisjonens framvekst. Kenneth Starr. Kenneth Winston Starr (født 21. juli 1946) er en amerikansk jurist. Han var riksadvokat mellom 1989-93. I 1994 var han spesialoppnevnt etterforsker i den såkalte Whitewater-saken (som gjaldt Bill og Hillary Clintons mislykkede investeringsprosjekt i Arkansas i 1978). I forlengelsen av Whitewater-etterforskningen begynte Starr å gjøre undersøkelser rundt presidentens privatliv, det munnet ut i den såkalte Lewinsky-saken. Rapporten om Bill Clintons forhold med Monica Lewinsky ble overlevert til Kongressen i 1998, og utgjorde grunnlaget for riksrettssaken mot Bill Clinton på nyåret 1999. Starr fikk fra flere hold kritikk for å ha vært urimelig nidkjær og detaljorientert i sin etterforsking av Clintons seksualliv. Han trakk seg som spesialetterforsker i oktober 1999. Nitrogenmonoksid – helseeffekter. Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NOx som er enda mindre vannløselig enn NO2, og trenger derfor enda lettere dypt ned i lungene. Begge gassene absorberes fra luftveiene i samme grad. Imidlertid synes det som NO diffunderer raskere gjennom lungevevet og over i blodet enn NO2. Eksponering. Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste, nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) blir til sammen omtalt med fellesbetegnelsen NOx. NO dannes både ved frigjøring fra naturlige kilder og ved forbrenning av fossilt materiale. Det skjer også en viss egendannelse i kroppen. Sammen med NO dannes det mindre mengder NO2 direkte ved forbrenningsprosesser (10 %). På bakgrunnsstasjoner utgjør derfor NO ofte mindre enn 50 % av NOx. Ettersom NO2-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonene avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. I noen områder i Oslo har konsentrasjonen oversteget 300 m³ i timesmiddel, mens halvårsmiddelet ligger under 50 μg/m3. I tunneler kan konsentrasjonen av både NO2 og NO bli svært høy. Konsentrasjoner over 5 mg/m3 NO2 er blitt målt. Effekter av egendannet NO. Det skjer en egendannelse av NO i mange celler i kroppen via spesielle enzymer (NO-syntaser). NO er til nå vist å ha flere ulike funksjoner i kroppen. Det fungerer som signalsubstans i nervesystemet, som blodkarutvidende stoff, som celledrepende stoff og som deltaker i immunforsvaret. Lave konsentrasjoner NO (dannet av ustimulerte enzymer) er viktige i nerve- og blodkarveggceller, mens høyere konsentrasjoner NO dannet ved stimulering av NO-syntase er viktig for å drepe bakterier og andre uønskede organismer, og muligens også ved veksthemming av kreftceller. Det er foreløpig uklart om innåndet NO påvirker funksjonen til egendannet NO. Effekter av innåndet NO. Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO sammenlignet med NO2. Årsaken er dels at NO2 regnes å være av størst helsemessig interesse, dessuten at det er problematisk å finne situasjoner med ren NO i luft uten at NO2 er til stede. Befolkningsundersøkelser. I befolkningsundersøkelser av nitrogenoksider har helseeffektene i de fleste tilfeller vært knyttet til NO2-nivåene, selv om det også har vært en NO-eksponering. Kontrollerte studier på mennesker. Blodkarutvidelse ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. Hos mennesker synes 12 270 m³ (10 ppm) i innåndingsluften å være den laveste konsentrasjon som gir blodkarutvidende effekt. Det er ikke klart om en slik effekt av innåndet NO i lungene er en skadelig eller en gunstig effekt. Denne effekten av innåndet NO (2-20 ppm) er utnyttet ved behandling av enkelte lungesykdommer uten at bivirkninger er observert. En studie har imidlertid vist sammentrekninger av luftrørene ved 20 ppm NO og høyere, og dette er en uønsket effekt. Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes akutt eksponering for nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer. Andre undersøkelser. Forsøksdyrstudier viser svært store artsforskjeller i akutt følsomhet for effekter av NO. Environmental Protection Agency (USA) beskriver at NO er omtrent 30 ganger mindre skadelig enn NO2 ved akutt eksponering. Ved langtidseksponering finnes også artsforkjeller i følsomhet. Risikokarakterisering. For NO er det ikke fastsatt noe luftkvalitetskriterie/grenseverdi verken fra SFT eller WHO. Dette skyldes dels manglende data (spesielt epidemiologiske), dels at NO regnes for å være betydelig mindre skadelig enn NO2. Ved bruk av luftkvalitetskriteriet/grenseverdier for NO2 regner en samtidig å beskytte mot NO. I enkelte tilfeller, som i lange tunneler, er imidlertid forholdet NO/NO2 svært høyt, noe som nødvendiggjør en evaluering av mulige toksiske effekter av NO. De data som finnes tilsier at personer ikke bør utsettes for høyere konsentrasjoner enn 20 ppm NO ved akutt eksponering (15 min). Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer. Lienfoss. Lienfoss, ligger i Notodden kommune i Telemark. Har en 17 meter høy foss i Tinne, som utnyttes i Svelgfoss kraftverk. Vorde. Vorde er et gammelt enhetsmål som har blitt benyttet i Skandinavia siden norrøn tid, ofte i forbindelse med telling av fisk. En vorde tilsvarte 10 enheter/stykker og utgjorde 1/24 meis, 1/8 øll eller 1/2 snes. Vorde er også synonymet med uttrykket knippe (med fisk) (jmfr. det norrøne uttrykket "varða"). Uttrykket "vorde" stammer trolig fra siste ledd i det norrøne uttrykket "landvarða" (landvare), som var en avgift som skulle betales til grunneier eller kongsmakten for hver fisker (som fisket på eierens grunn). Meis (mål). Meis er et gammelt mengdeenhet som har blitt benyttet i Skandinavia, ofte i forbindelse med telling av fisk eller små pelsskinn. En meis tilsvarte 240 enheter/stykker og utgjorde 3 øll, 4 skokker, 12 snes eller 24 vorder. Pierre-Jacques Cazes. Pierre-Jacques Cazes (1676–1754) var en fransk historiemaler, kjent som læreren til blant annet Chardin. I 1703 ble han medlem av "Académie", utnevnt som direktør i 1743 og rektor i 1746. Han engasjerte seg i konkurransen i "Galerie d'Apollon" i Louvre i 1727 og utførte deretter et stort antall malerier med religiøse motiv for kirker i Paris og Versailles. Hans historiemalerier er i samme akademisk tradisjon som de franske malerne Charles Le Brun og Charles de Lafosse. Han skapte også malerier med mytologiske motiv og genrescener. Et portrett av kunstneren ikledd parykk, holdende en portfolio med tegninger, var opptaksmaleriet fremlagt til "Académie Royale" i 1734 av Chardins venn Joseph Aved. Akridin. Akridin, C13H9N, er en organisk forbindelse og en nitrogen heterosykel. Akridin er også brukt til å beskrive forbindelser som inneholder C13N trisykel. Phanes (mytologi). Phanes, fra gresk "phanaô" («å bringe til lys», «komme fram») eller Protogonus («den førstefødte»), var en opphavlig fruktbarhetsguddom for avling og utvikling av nytt liv (ætt) i gresk mytologi. Hans andre navn var blant annet Ericapaeus («styrke») og Metis («tanke»). Phanes er ofte likestilt med Eros og Mithras og har blitt avbildet som en hermafrodittisk guddom (både gud og gudinne i ett) som kommer fra et egg, omslynget av en slange. Man antar at man tenkte seg at Phanes ble klekket fra Verdensegget av Chronos (legemliggjøringen av tiden) og Ananke (skjebne). Han var herskeren av alle gudene og ga septer til kongedømmet til Nyx, sin datter (eller mor, søster eller hustru, muligens alt i ett), som igjen ga det videre til Kronus og Zevs, sistnevnte beholdt det. Wind controller. En wind controller, også kalt wind synth eller blåsesynth, er et elektronisk blåseinstrument. Man spiller på instrumentet som på et ordinært blåseinstrument, og det har ofte tastene plassert som på en saksofon. Det finnes også modeller som etterligner andre instrumenter, som trompet og forskjellige fløyter. En wind controller kan gjøre om fingerteknikk, pust, bitetrykk, fingertrykk og andre egenskaper til elektroniske kontrollsignaler som igjen kan styre interne eller eksterne enheter som analoge synthesizere, MIDI-synthesizere, MIDI-sekvensere, MIDI lyssystemer og så videre. En wind controller lager vanligvis ikke egen lyd, men er koblet til en enhet som generer lyden. Derfor kan man få instrumentet til å låte som hva som helst, uavhengig av utseendet. Selv om det er utformet som en saksofon, kan det for eksempel høres ut som en trompet, tromme eller en bjeffende hund. Forkortelsen "EVI" står for "Electronic Valve Instrument", og et slikt instrument har tre eller fire taster som brukes som ventilene på trompeter og andre messingblåseinstrumenter. "EWI" står for "Electonic Wind Instrument", dvs. elektronsik blåseinstrument. Sistnevnte består av en wind controller med innebygget synthesizer, slik at den lager sin egen lyd. Reidar Warme. Reidar Olaf Warme (født 22. januar 1925, død 7. august 2007) var en norsk danser, koreograf, forfatter og pedagog. Etter han selv sluttet å opptre som danser på scenen, arbeidet Warme mest med folkedans og historisk dans. Han var, som den første i Norden, lektor i dans - ansatt ved Foss videregående skole i Oslo. Han reiste rundt om i Europa og noterte oppførelser på mer enn 12 000 danser. Han brukte notasjonssystemet Laban. På grunnlag av dette har han utgitt tallrike bøker innen dansevitenskap, folkedans, kulturhistorie og skoleverk. Warme hadde koreografi og undervisning for Nasjonalballetten, Den norske opera og Nationaltheatret, og fra 1988 var han kulturhistorisk kilde og i mange år dansemester for Operaballet i Oslo. Oppvekst og Utdanning. Reidar Warme vokste opp med foreldre som aktive dansere. Han ledet sin første polonaise i Gamle Logen 6 år gammel. Faren, Rolf Warme var rettleiar i Oslo songdanslag i 17 år (fra 1924-41). Reidar overtok som rettleiar i Oslo Songdonslag fram til 1961, sammen hadde de ledet Songdonslaget i nesten 40 år. Utdanningen ble forsinket av krigsårene 1940-45, da han var aktiv i motstandsarbeide. Reidar Warme valgte å gå husmorskole ett år og etter krigen dro han til Øst-Europa for å studere til å bli yrkesdanser. Han vant tidlig en designkonkurranse for et smykke han hadde tegnet, og ble introdusert til gullsmedfaget. Han fortsatte å lage smykker i stein og ulike materialer uti pensjonsalder. En annen interesse var båt og havet. Han var soppekspert som gjerne stilte som soppkjenner i Oslo og ivrig botaniker med orkidésamling. Studier, dans og formidling. I 1947 dro han til Romania for å studere kinetografi, en måte å registrere bevegelser og stillinger i dansekoreografi. Etter endt utdannelse oppholdt han seg ett år om gangen ved flere øst-europeiske dansescener, etter Bucuresti også Praha, Budapest, Hellas og turnerte to år med et danse-ensemble fra St.Petersburg. Senere flyttet han tilbake til Oslo og var medredaktør for Aschehougs musikkverk for skolen. Han besøkte rundt 600 skoler for å undervise i bevegelse til musikk (en evfemisme for dans). Han hadde danseinstruksjon og koreografi for den Norske Operaballett, den norske Opera og Nationaltheatret. Norsk folkedansinstitutt. Reidar Warme arbeidet for å etablere det første nasjonale folkedanseinstitutt, og utarbeidet omfattende dokumentasjon og forarbeide til dette. Egil Bakka ble den første professoren i folkedans og folkemusikk og studiet ble grunnlagt ved universitetet i Trondheim. Typograf og notesetter. Reidar Warme drev trykkeriet Prenteguten, senere Etnisk forlag. Han jobbet som typograf, tegner og notesetter, og har bl.a. satt noter til mange av Prøysens viser (Tiden Forlag). Under krigen var trykkerivirksomheten en dekkoperasjon for illegal motstandsaktivitet. Han fikk opplæring og drev aktiv sabotasje mot tyskerne for ungkommunistene, og kun en av de ca 24 cellene som opererte overlevde krigen (4 personer i hver celle). Innsamlingsreiser og turneer. Reidar Warme var ivrig fotograf, og han deltok på to reiser med professor Olav Gurvin (professor i musikkvitenskap 1957-63, Universitetet i Oslo) for instrumentinnsamlinger med historiske musikkinstrumenter fra Europa. De innførte blant annet tre historiske viola da Gamba (15.årh) og pergamentbøker med noter. I over 30 år var han dommer ved folklorefestivalen i Zakopane i Polen (fra 1965) og han hadde polsk bunad (fra Podhale). Reidar Warme drev på 60-tallet skolelaboratoriene med dyrking av ulike botaniske vekster, som tomatplanter, og fortsatte i flere tiår et samarbeide med botanisk museum. Da palmen i palmehuset på Tøyen vokste for høyt for bygningen, kunne han innlevere en avlegger av den til de botaniske samlinger ved universitetet i Oslo. Han var med å ta initiativ til Oslo guidekurs Oppsetninger. West land story (17. apr 1980) – Danseinnstudering Lykkespillet (10. feb 1981) – Danseinnstudering 17.mai forestillinger i Oslo Konserthus for Skolesjefen i Oslo i 22 år 1970-1992 Hans og Grete – barneopera (komponist) Wienercafe som Lørdagsmatineer i Gamle Logen Notetegning. Blues for Pyttsan, Ole Paus notetegning v/Reidar Warme Tiden Forlag 1973 Lise Madsen, Moses og de andre Kjetil Bjørnstad, noter v/Reidar Warme TIden forlag 1977 84s ISBN: 82-10-01176-6 Alf Prøysen ISBN 82 10 01069 7 hf Samlede viser og vers Ill Hanne Halvorsen Notetegner Reidar Warme 1982 Freddy Lindquist. Freddy Lindquist (født i Oslo 12. desember 1946) er en norsk gitarist. Oppvekst. Freddy Lindquist vokste opp på Kjelsås i Oslo, og spilte klarinett i Grefsen skolekorps. Dette gikk han fort trett av og sluttet å øve, men gevinsten var at han lærte noter. Interessen for musikk tapte seg imidlertid ikke selv om uniformen og klarinetten ble levert tilbake. Også i hjemmet var det mye musisering med en mor som spilte trekkspill og en far som spilte gitar. Så ble til at Freddy tok opp gitaren og mottok grunnleggende veiledning hjemmefra. Ellers er han autodidakt. Sammen med to kamerater dannet han trioen Modern 5. Det var Freddy på gitar, Jens Haugen (senere gitarist i Telemark Blueslag) trakterte maracas og sistemann spilte klarinett. De opptrådte ved forskjellig tilstelninger på skolen og på Uranienborgklubben, hvor også organisten Kjell "Kenny" Aas, i følge ham selv, så vidt fikk spilt litt sammen med dem. Freddy Lindquist omtaler selv musikkformen som bluesinspirert Shuffle. Etter kort tid skiftet bandet navn til The Gibbons. Navneendringen skjedde omtrent samtidig med at de fikk hyret inn trommeslager og klarinettisten gikk over til å spille saksofon. Jens Haugen lærte seg å spille gitar og Freddy skaffet seg en halvakustisk Skaugitar med f-hull og en påklistret løs mikrofon. Gruppa fikk fast spillejobb på Haraldsheim Ungdomsherberge på Disen en kveld annenhver uke. Dit dro Freddy med seg familiens digre Radionette kabinett, som tjente både som forsterker og høytaler. Noe senere ble Skaugitaren byttet ut mot en halvakustisk Framus, og gruppa utviklet seg etter hvert til å bli ganske rutinerte amatører. Sologitarist i flere ledende, norske band. I mai 1965, da Svein Finjarn bestemte seg for å slutte som sologitarist i The Beatnicks, fikk Freddy på oppfordring fra et par av bandmedlemmene prøvespille for gruppa, som allerede hadde merket seg hans ferdigheter i The Gibbons. Han vant plassen, kjøpte seg sin første plankegitar, en liten Gretsch, og overtok den grønne banddressen til Svein som ny sologitarist i The Beatnicks. Sommeren 1966 overtok han som sologitarist i The Vanguards, da Terje Rypdal, i første omgang, bestemte seg for å overta orgelet etter Johnny Day, og senere sluttet i bandet til fordel for The Dream. Lindquist var kommet med i The Vanguards rett før bandet la ut på turné i de svenske og de finske folkeparkene, hvor de foruten å opptre som selvstendig gruppe også backet reggaeartistene Millie Small og Jimmy Cliff. Noen av bandets høydepunkter var når Terje Rypdal slengte på seg gitaren og de tro til med "Jeff's Boogie" og "Friday On My Mind" i forrykende samspill på to sologitarer. At det ikke var lett å skulle overta scenen etter The Vanguards var det mange band som fikk oppleve. Verst var det nok kan hende for den britiske gruppa Herman's Hermits, som med flere store hits bak seg la ut på Skandinaviaturné i 1967. Uheldigvis fikk de tildelt The Vanguards som oppvarmerband, for etter at den norske gruppa hadde levert en forrykende konsert, turte ikke engelskmennene å entre scenen. Det ble en meget lang kunstpause før fem slukkørede engelskmenn kom tuslende frem foran et utålmodig publikum for å spille de kjente og kjære låtene fra sitt repertoar. Etterpå uttalte frontfiguren Peter Noone, alias «Herman», at de aldri hadde opptrådt sammen med et dyktigere band. Dessverre yter ikke de kommersielle plateutgivelsene gruppa minste rettferdighet, men det er i ettertid kommet slikt tidligere ikke-utgitt materiale med på diverse samleplater, og det finnes også opptak av NRK fjernsynet som røper noe av drivet og nivået i bandets opptredener. Rypquist. I et halvt år fra januar til august 1969 var Freddy tilbake i The Beatnicks, som en stund også kalte seg The New Beatnicks. Etter utenlandsoppholdet med The Beatnicks gikk Freddy Lindquist sammen med gitaristen Terje Rypdal og trommeslageren Leif Jensen om å danne supergruppa Rypquist. Samarbeidet var noe av en sensasjon og fikk bred omtale i musikkpressen. De tok opp igjen samspillet fra The Vanguards, men det var som regel slik at den ene spilte bass mens den andre etter tur fikk briljere på gitar. De som rakk å høre dem live kunne fortelle om konsertopplevelser av de sjeldne, men gruppa ble kortlevd og samarbeidet resulterte heller ikke i noen plateutgivelser. Jumbo. Men det varte ikke lenge før Freddy, sammen med gitarist og vokalist Svein Finjarn, trommeslager Leif Jensen og bassist Tore Syvertsen, startet bandet Jumbo. Bandet ble, i likhet med The Dream, omtalt som ei supergruppe. Jumbo spilte A- og B-siden på sin nye hitsingel "U.F.O." på NRK fjernsynet i 1970. Det ble gjort nye opptak i fjernsynsstudioet på Marienlyst, men foran kameraene ble de satt til å mime til full playback. For spøk plugget derfor Freddy gitarledningen rett over i Tores bass, istedenfor til forsterkeren, og dermed var illusjonen kameramennene ville skape om opptreden på direkten brutt. Gruppa markerte seg innenfor tungrocksjangeren, men ble i liten grad forstått og akseptert utenfor de større byene. I tillegg førte nok singelen «Ta beina fatt»/«Hjørdis» (1970) til enda mer forvirring. Dyktige musikeres medvirkning til å spille inn Norsktoppslagere, som lå langt unna deres vanlige repertoar, synes i ettertid å vise en merkverdig ødeleggende form for omdømmebygging og dømmekraft. Den samme tabben preget altså debutsingelen til Jumbo, men førte vel også til at de fikk spillejobber under en etikett som ikke svarte til musikken de spilte live. «Hjørdis» var opprinnelig noe Terje og Freddy hadde moret seg med i Rypquist. De lo seg nesten skakk av «Hjørdis» mens de snekret sammen låta, og endret for gøy teksten flere ganger til det verre og mer klisjeaktige, men det var en metakontekst som ikke ble videreformidlet gjennom utgivelsen. Den samme fleipete holdningen til et brokete sammensatt publikum kom til syne da gruppa opptrådte for et alminnelig bygdesamfunn med dansefot på Strilelandet utenfor Bergen. Freddy Lindquist forsto fort hva publikum hungret etter, og introduserte like godt hver ny låt med å si at den var av Johnny Cash, men da han også inkluderte Jim Reeves i annonseringen, skrudde opp volumet og klemte til med Led Zeppelins «Whole Lotta Love», var tålmodigheten slutt. Bøndene trakk seg forferdet tilbake i krokene og begynte å brette opp ermene. Det var på høy tid å runde av konserten og la trekkspillene overta før det endte i håndgemeng. Hadde jeg hatt med meg Freddy eller en annen flink gitarist, hadde jeg fått gjort ferdig Jumbo-LPen i 1970. – Faen, det der irriterer meg! Går solo og står på egne bein. Det neste bandprosjektet var Freddy Lindquists Orkester. Her ble det spilt funkjazz med saksofon og flygelhorn, og Gudny Aspaas var vokalist. Disse opererte som rent turnéband og reiste land og strand rundt på spilleoppdrag. I 1970 ga Freddy ut sitt eneste soloalbum "Menü". På skiva fikk han med seg musikervenner fra Club 7-miljøet; vokalisten Freddy Dahl, keyboardisten Geir Wentzel, trommeslagerne Leif Jensen og Espen Rud og saksofonisten Carl Magnus Neumann. Selv spiller han gitar, bass, fløyte og perkusjon i tillegg til også å bidra på vokalsiden. Platen er senere blitt gjenutgitt som LP i 1991 og som remastered CD i 2004. Ideen var at omslaget til "Menü" skulle vekke oppsikt. Det skulle være noe som platekjøperne stoppet opp ved uansett om de kjente artistnavnet eller ikke. Dermed kom Rune Venjar på den sære idé å ta med seg kona si ned til et fotoatelier og ta et nakenbilde av henne til foromslaget. I 1970 var vel dette så politisk ukorrekt som vel mulig, og så ødeleggende for salget som vel mulig. Både plateanmelderne og det store publikum sviktet utgivelsen. Senere karriere. Under opptakene til "Menü" ble Kjell Karlsen oppmerksom på Freddys gitarferdigheter, og fikk ham til å spille på datteren We-Bes singel. Senere fikk han også spille sammen med Kjell Karlsens orkester. I 1972 var Freddy med som skuespiller i filmen "Lukket avdeling". Han satt her og spilte smektende akustisk gitar, og etter at filmen ble vist på NRK fjernsyn gikk det i leserbrev i "Aftenposten" ut etterlysning om hvem den dyktige gitaristen var. Linx room. Lindquist produserer i dag plater sammen med Thore Engen i deres studio i Drøbak. Flere band og artister har jobbet med Lindquist, blant dem finner vi navn som, Jacks Or Better, Jankos, Lucifer Was og Wild Water. Freddy Lindquist har senere vært med i flere spillefilmer og spilte fast i Radiostorbandet. Han har dessuten som studiomusiker, vikar eller assosiert medlem spilt med en rekke fremtredende artister, som Inger Lise Rypdal, Reidar Larsen, Vestlandsfanden, Anita Skorgan, Bjørn Eidsvåg, Dollie de Luxe, Dizzie Tunes, Øystein Sunde, Lucifer Was, m.fl.. Han mottok Gammleng-prisen i klassen «Studio» i 1984. Gjestebrygge. Gjestebrygge er en brygge i forbindelse med en båthavn som er åpen for alle båtførere. Ofte tilrettelagt for vannpåfylling, landstrøm og muligheter for tømming av septiktank. En del båtforeninger tar seg betalt av de som benytter gjestebryggen. Det er i Norge ikke mulig å reservere seg plasser på gjestebrygger. Landstrøm. Landstrøm er elektrisk kraft fra strømanlegg på land til det elektriske anlegget i skip eller mindre båter som ligger fortøyd ved kai. Dette gjør at området rundt havnen slipper luftforurensninger og støy fordi båtene dermed ikke behøver å la dieselaggregatene gå og dure; i tillegg reduseres utslippene av klimagasser. I Bergen, hvor luftforurensningene ofte har oversteget faregrensene, er det beregnet at cruiseskipenes dieselaggregater ikke sjelden slipper ut 3000 liter drivstoff pr. time i sesongen. Det tilsvarer ca. 125 busser i Bergen sentrum. En utredning viser at NOx-utslippene kan kuttes 97 % med landstrøm. FNs sjøfartsorganisasjon "International Maritime Organization" (IMO) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Det gjelder ikke bare cruiseskip. Også containerskip kan med fordel bruke landstrøm, bl.a. fordi de ofte ligger forholdsvis lenge til kai med motor eller hjelpemotor i gang for å opprettholde kraftforsyningen. Land som USA, Japan, Kina og Tyskland ligger foran Norge på dette området . – «Å ta landstrøm» er en sjøuttrykk. Beskrivelse. Båter får landstrøm gjennom én eller flere landstrømkabler, dvs. spesielle skjøteledninger. Kabelen eller kablene strekkes fra båtens eget elanlegg, der det blant annet er sikrings- og batteriladesystemer, og kobles til en landstrømsentral. Siden behovene varierer svært mye – fra småbåter til f.eks. cruiseskip – varierer også utstyret veldig i størrelse, omfang og kostnader. Således kan fritidsbåters bruk av landstrøm sammenlignes med campingvogner som slutter seg til en ekstern strømkilde på en campingplass. En fregatt av typen KNM Fridtjof Nansen trekker derimot ca. 1000 kW (1 MW) når den ligger til kai ved Haakonsvern utenfor Bergen, og cruiseskipene ved havnen i Bergen opptil 30 MW. Sentralen kan være en sikringsboks med uttak for kontakter, plassert på en brygge el.l. – eller et stort elanlegg hvis det er snakk om strøm til større skip. Landstrømanlegget transformerer spenningen i det vanlige strømnettet på land (230 V) opp eller ned, etter hva slags spenning som brukes i båtenes strømsystem. Transformatoren kan også sitte i skipet. Spenningen kan variere fra 12 V i småbåter til 11 kV eller mer i større skip. Frekvensen må omformes hvis båtenes strømanlegg har en annen frekvens enn 50 Hz. Større anlegg har tykke kabler for å redusere energitapet ved overføringen. Riktig og god jording er selvfølgelig svært viktig; likeså må anlegget plasseres såpass høyt at det ikke blir utsatt for stormflo. Landstrøm som etternavn. Landstrøm eller Landström er også et etternavn. Det er særlig vanlig i Sverige. Rosalyn Yalow. Rosalyn Sussman Yalow (født 19. juli 1921 i New York, død 30. mai 2011) var en amerikansk fysiker. Hun er kjent for sitt arbeid med radioimmunologisk metodikk, og bidro til en lang rekke medisinske fremskritt, ikke bare i forskning, men også i den daglige diagnostikk og behandling av syke mennesker, først og fremst på det endokrinologiske område. Hun fikk i 1977 en halv nobelpris for utvikling av radioimmunologiske metoder til bestemmelse av peptidhormoner. Septik. Septik er et begrep på avløpsvann. Avløpsvann kan deles opp i tre deler: spillvann, overvann og septik. Septik er fellesbegrepet for spill og overvann blandet sammen, som har blitt gammelt eller har en så stor «gjæring» at det danner seg en hinne på topplaget. Denne hinna er da toalettpapir og såperester, mens vannet under har mindre partikkeler. Utenfor bymessige strøk er det vanlig med oppsamlingstank for avløp fra boliger. Disse oppsamlingstankene kalles på fagspråket for septiktank. Disse septiktankene må tømmes med jevne mellomrom og for å bevare miljøet har Stortinget utarbeidet et lovverk for slik tømming, noe som kommunene forplikter seg å følge. Tømmingen utføres av egnede transportsmidler, som her kalles septikbil, slamsuger eller sugebil. Kildeseparering av avløpsvann er en metode med splittet avløp som har som mål å bidra til reduksjon og gjenbruk av vann, mens toalettavfall (septik), sammen med organisk avfall fra privathusholdning og industri blir omgjort til og gjenbrukt som organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass. Septik blir i denne sammenheng omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til et verdifullt råstoff. Utslippsrampe. Uslippsrampe er en skrående vei ned i en sjø eller havet, beregnet for utsetting og opptak av fritidsbåter fra personbil og/eller traktorhengere Rampene er ofte støpt i betong for bedre veigrep enn grus. Båthengerene rygges ned utslippsrampen til hengeren er under vann, og båten flyter på vannet. Man skyver da båten vekk fra rampeområdet, og man kjører hengeren opp igjen. Norge. Ettersom det er manko på båtplasser, særlig i de store byene rundt Oslofjorden, har ofte båteiere båten på henger hele året, og setter ut og tar opp for hver gang man bruker båten. De som har båtplasser i sjøen, setter vanligvis båten på vannet i april/mai og tar dem opp igjen i oktober/november. Älvängen. Göteborgsvägen i Älvängen, januari 2009. Älvängen er et svensk tettsted i Ale kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 3 986 innbyggere. Älvängen ligger ved E45 og jernbanen mot Norge/Vänern, øst for Göta älv, drøyt 3 mil nordøst for Göteborg. Jernbanestasjonen ble åpnet i 1886, ble lagt ned i 1970, men gjenåpnet i 2004. Älvängen var hjemsted for kunstneren Ivar Arosenius (1878 – 1909), blant annet forfatter av barneboken Kattresan (1909). Ivar Arosenius. Ivar Axel Henrik Arosenius (født 8. oktober 1878, død 2. januar 1909) var en svensk maler, illustratør og barnebokforfatter. Han er mest kjent for den vesle boka "Kattresan", en bildebok om dattera Lillan med vers og karakteristisk enkle illustrasjoner, utgitt i 1909 etter at han døde. Boka har påvirket flere bildebokskapere siden og regnes som en klassiker i svensk barnelitteratur. Den kom på norsk i 1939. Ivar Arosenius malte ellers bilder, både i olje, tempera og akvarell. Motivene var ofte fantasifulle og litterære med humoristiske og poetiske figurer inspirert av eventyr og folkeliv på landet. Han tegnet og skrev dessuten for de svenske vittighetsbladene Strix og Söndags-Nisse. Ivar Arosenius bodde i Älvängen i Ale kommun og døde av følgene av blødersykdommen sin. Kunsten hans er innkjøpt til flere offentlige samlinger, men best representert er han ved Göteborgs Konstmuseum. Sør-Odal båtforening. Sør-Odal båtforening, også kalt Ringås båtforening, ligger i Vesleåa i Sør-Odal og har tilknytning til Storsjøen og Glåma. Ringås båtforening ble opprettet 1983 og senere omdøpt til Sør-Odal båtforening. Foreningen har omtrent 70 aktive medlemmer og 15 passive. De har fornyet bryggeanlegget de siste årene og driver med videre utvidelse av omtrent 30 båtplasser for fremtidige medlemmer. The Straight Story. "The Straight Story" er en film utgitt i 1999 og regissert av David Lynch. Den er basert på den sanne historien om Alvin Straights reise gjennom Iowa på en gressklipper. Filmen ble klippet og produsert av Mary Sweeney, Lynchs partner/klipper gjennom mange år. Hun skrev også manus til filmen, sammen med John E. Roach. Tittelen på filmen er et ordspill: Det hentyder til Alvins etternavn, men også til historiens likefremme natur, i motsetning til de komplekse, sammenvevde, mystiske handlingen i Lynchs øvrige filmer. Sammendrag. Alvin Straight (Richard Farnsworth) er en sykelig, eldre mann som bor sammen med sin voksne datter, Rose (Sissy Spacek). Han og broren, Lyle (Harry Dean Stanton), har glidd fra hverandre, og når Alvin får høre at Lyle har fått slag, bestemmer han seg for å dra på besøk og forhåpentlig gjøre ting godt igjen. Problemet er at Alvins bein og øyne er for svekket til at han kan kjøre bil. Derfor hekter han en tilhenger på sin nyinnkjøpte, 30 år gamle gressklippertraktor (en ikonisk John Deere-traktor) og legger i vei på den 390 kilometer lange reisen fra Laurens, Iowa til Mount Zion, Wisconsin. Filmen forteller historien om Alvins seks uker lange reise gjennom Amerikas landsbygd, folkene han møter, hans innflytelse på deres liv, og deres på hans. Det er en moderne odyssé om en mann som forholder seg til sin egen dødelighet og om brorskapets varige bånd. Produksjon. Richard Farnsworth fikk en Academy Award-nominasjon som «Beste mannlige skuespiller» for sin portrettering av Alvin Straight. Han er den eldste person noensinne nominert til en Oscar for beste skuespiller. Han hadde kreft i siste stadium under innspillingen av filmen, og begikk selvmord året etter, i en alder av 80. Filmen ble spilt inn langs den faktiske ruten som Alvin Straight tok, og scenene ble innspilt i kronologisk rekkefølge. Det er heller ingen kapitelmerker på DVD-utgaven, ettersom David Lynch ønsket at filmen skulle ses på som en helhet. I motsetning til hans tidligere filmer (og filmene han senere skulle lage), så fikk "The Straight Story", som ble utgitt av Walt Disney Pictures, en G-gradering av MPAA (han lager vanligvis ikke familiefilmer), og det er den eneste Lynch-filmen som Lynch selv ikke skrev manus til. Mange kritikere og fans var behagelig overrasket over at en regissør som vanligvis beskjeftiger seg med bisarr, abstrakt, og foruroligende billedbruk valgte å lage en så enkel, søt film basert på en sann historie. Geoteknisk undersøkelse. Geoteknisk undersøkelse er de metoder som benyttes i geoteknikk og ingeniørgeologi. Jordprøver. Jordprøver tas enten i "omrørt" eller uforstyrret tilstand; men uforstyrrede prøver er ikke helt uforstyrrede. En omrørt prøve er når strukturen av jord har blitt endret tilstrekkelig til at tester av srukturelle egenskaper til jord ikke vil være representative for in-situ forhold, og bare egenskaper til jordpartikler kan bestemmes nøyaktig. En uforstyrret prøve er når forholdene i jordprøven er nær nok til forholdene i jord in-situ til tester av strukturegenskaper av jord for å brukes som omtrentelige egenskaper til jord in-situ. Jordprøver kan tas ved hjelp av ulike typer av prøvetakere; noen tar bare bulkprøver, mens andre kan ta relativt uforstyrrede prøver. Prøver kan tas med metoder så enkle som å grave ut jord fra site ved hjelp av en spade. Prøver tatt på denne måten er bulkprøver. Mer avanserte prøvetakingsmetoder omfatter split-spoon prøvetakere, stempelprøvetakere, og press prøvetakere. Standard Penetration Test prøvetaker er en split-spoon prøvetaker, og det er tilsvarende prøvetakere med større prøvetønner. SPT test returns en prøve og providing in-situ jorddata. SPT prøver er omrotede prøver, men prøver fra større split-spoon prøvetakere kan anses som relativt uomrotede. Stempel prøvetakere er tynn-veggede metallsylindre som har et stempel i tuppen. Prøvetakere presses ned i bunnen av et borehull med stempel på jordoverflaten mens sylinderen glir over det. Disse prøvetakere vil gi uomrotede prøver i bløt jord, men er vanskelig å presse ned i sand og stive leirer, og kan bli ødelagt (compromising prøve) hvis grus påtreffes. Pitcher Barrel prøvetaker er en direct-push prøver tilsvarende stempel prøvetakere, unntatt at det er ikke stempel. Det er pressure-relief hull nær toppen av prøver for å hindre trykkoppbygning av vann eller luft over jordprøven. Laboratorieprøver. En lang rekke med laboratorieprøver kan gjøres på jord for å måle ulike jordegenskaper. Noen jordegenskaper er iboende i sammensetning av jordmatrisen og er ikke påvirket av jordomroting, mens andre egenskaper avhenger av strukturen til jorden i tillegg til sammensetningen, og kan bare testes effektivt på relativt uforstyrrede prøver. Noen jordtester måler direkte egenskaper til jord, mens "indeks egenskaper" gir nyttig indirekte informasjon om jord. Fundamentering. En bygnings fundamentering fordeler belastning fra bygning og/eller strukturer til jord. Geoteknisk ingeniører utformer fundamenteringer basert på belastningskarakteristika av struktur og egenskaper til jord og/eller grunnfjell på stedet. Sentrale vurderinger for fundamenterings-arbeider er bærekapasitet, setningsbevegelser og grunnbevegelser under fundamentering. Bærekapasitet er evnen til jord å stå imot belastninger som blir påført av bygninger eller strukturer. Setningsbevegelser forekommer ved all fundamentering i alle jordforhold, selv om lette belastning strukturer eller berggrunn kan utsettes for ubetydelige setningsbevegelser. For tyngre strukturer eller bløtere undergrunn kan både overall settlement relativ til ubebygde områder eller nabobygninger og differentiell settlement under en enkelt struktur være alvorlige. Av spesiell betydning er setningsbevegelser som foregår over tid, siden umiddelbar setning kan kompenseres for under bygging. Grunnbevegelse under en struktur's fundamenteringer kan forekomme på grunn av inntørking eller svelling av ekspanderende jord på grunn av klimaforandringer, frostsprengning av jord, smelting av permafrost, skråningustabilitet eller andre årsaker. Alle disse faktorer må tas med i betraktning under utforming av fundamenteringer. Mange bygningsstandarder spesifiserer grunnleggende parametere for fundamenteringsdesign for enkle forhold, som kan variere med ulike lovverk, men slike designteknikker er normalt begrenset til visse typer av bygninger og visse typer av undergrunn, og er ofte svært konservative. I områder med grunnfjell kan fundamenteringen stå direkte på grunnfjell; i andre områder kan jord gi tilstrekkelig styrke for strukturer. I områder med dypere grunnfjell med bløt overliggende jord brukes dypfundamentering for å støtte strukturer direkte på grunnfjell; i områder hvor grunnfjell ikke er økonomisk tilgjengelig, brukes i stedet stive "bearing layers" for å støtte dypfundamentering. Grunnfundamentering. eksempel of a slab-on-grade fundamentering. Pillarer. Pillarer (ofte kallt støttepillarer" fordi de sprer belastning) er strukturer som overfører belastninger til grunnen ved direkte kontakt. Pillarer kan være isolerte pillarer for punkt eller kolonne belastninger, eller strip pillarer for mur eller for long (line) belastninger. Pillarer er normalt laget av armert betong direkte på jord, og er vanligvis presset inn i grunnen for å penetrere sonen for frostbevegelse og/eller for å oppnå ytterligere bærekapasitet. Sålefundamentering. En variant av støttepillarer er å ha hele strukturen på en enkelt såle av betong under hele strukturen. såler må være tykk nok til å gi tilstrekkelig stivhet for å spre bærebelastninger og for å minimere ulike setningsbevegelser over en fundamentering. I noen tilfelle tillates bevegelser og bygninger er konstruert for å tolerere små bevegelser i fundamenteringen. For små strukturer, som single-familie hus, kan sålen være mindre enn 30 cm tykk; for større strukturer kan sålefundamentering være flere meter tykk. Sålefundamenteringer kan være enten såle-on-grade fundamenteringer eller embedded fundamenteringer, typisk i bygninger med kjeller. Såle-on-grade fundamenteringer må utformes for å tillate potensiell grunnbevegelse på grunn av endrede jordforhold. Dypfundamentering. Dypfundamenterings brukes for strukturer eller tunge belastninger når grunnfundamenteringer ikke gir tilstrekkelig kapasitet på grunn av størrelse og strukturelle begrensninger. De kan også brukes for å circumvent svake eller compressible jordlag. Det er mange typer av dypfundamenteringer som piles, drilled shafts, caissons, piers og jord stabilized columns. En annen application of piles is underpinning. Eksisterende bygninger kan utsettes for setningsbevegelser og i slike situasjoner brukes piles for å buttress eksisterende strukturer. Laterale jordstøttestrukturer. En støttemur er en struktur som holder tilbake jord. Støttemurer stabiliserer jord og fjell fra helningsbevegelse eller erosjon og gir støtte for vertikal eller nær-vertikal forandringer. Cofferdams and bulkheads, strukturer for å holde tilbake vann, are sometimes also considered støttemurer. Hovedproblemet ved geoteknisk design og installasjon av retaining murer er at retained material is attempting å forflyttes forover og ned helninger på grunn av gravitasjon. This creates jord pressure behind wall, som can be analysed based on angle of internal friksjon (φ) and kohesiv styrke (c) of material and amount of allowable bevegelse of wall. This pressure is smallest at top and increases toward bottom in a manner similar to hydraulic pressure, and tends to push wall forward and overturn it. grunnvann behind wall that is not dissipated by a drainage system causes an additional horizontal hydraulic pressure on wall. Støttemur. Støttemurer avhenger av størrelse og vekt av veggmassene for å motstå trykk bakfra. Støttemurer vil ofte ha en liten helning, or batter, for å forbedre stabiliteten. For korte, landscaping murer, støttemurer made fra dry-stacked (mortarless) stone or segmental betong units (masonry units) are commonly used. Tidligere in 20. århundre, taller retaining murer were often støttemurer made fra large masses of betong or stone. Today, taller retaining murer are increasingly built as composite støttemurer such as: geosyntetisk or steel-reinforced backfill jord with precast facing; gabions (stacked steel wire baskets filled with rocks), crib murer (cells built up log cabin style fra precast betong or timber and filled with jord) or jord-nailed murer (jord reinforced in place with steel and betong rods). For reinforced-jord støttemurer, jord reinforcement is placed in horizontal layers throughout height of wall. Commonly, jord reinforcement is geogrid, a high-strength polymer mesh, that provide tensile strength to hold jord toger. wall face is often of precast, segmental betong units that can tolerate some differential bevegelse. reinforced jord's mass, along with facing, becomes gravitasjon wall. reinforced mass must be built large enough to retain pressures fra jord behind it. støttemurer usually must be a minimum of 50 to 60 percent as dyp (thick) as height of wall, and may have to be larger if re is a skråning or surcharge on wall. Forskaling. Før introduksjon av moderne reinforced-jord støttemurer, var forskallingsmurer vanligste type av større retaining murer. Forskallingsmurer består av et tynt nett av stål-forsterket, cast-in-place betong eller mortared masonry. Forskallingsbelastning (like a beam) på en stor structural footing; omgjør horisontalt trykk fra baksiden av muren til vertikalt trykk på undergrunnen. Sometimes forskallingsmurer are buttressed on front, eller har en counterfort på baksiden for å gi bedre stabilitet mot høy belastning. Buttresses er korte vingmurer i rett vinkel til hovedretningen av muren. Disse murene må ha rigide, telesikre betongpillarer. Denne type av mur trenger mye mindre materiale enn en tradisjonell gravitasjonsmur. Forskallingsmurer motstår lateralt trykk ved friksjon ved base til vegg og/eller passivt jordtrykk, tendens for jord til å motstå lateral bevegelse. Kjellere er en form for forskallingsmurer, men krefter på kjellermurer er større enn på forskallingsmurer fordi kjellermur ikke kan bevege seg fritt. Excavation shoring. Oppstøtting of midlertidige utgravinger krever ofte en støttekostruksjon som ikke berører jorda bak oppstøttingen. Vanlige metoder for oppstøtting er bruk av spunt eller berlinerwand (soldier beam and lagging). Spunt er en form for driven piling using thin interlocking sheets of steel to obtain a kontinuerlig barriere i grunnen, and are driven prior to excavation. Berlinerwand bygges av bredflenset stål H-profiler (soldier beam) plassert vertikalt med 2-3m avstand mellom hver. De installeres før utgraving enten ved peling eller i borete hull. Etter hvert som det graves nedover installeres horisontale tømmer eller stål bjelker (lagging) mellom H profilenes flenser, som støtte mot jorda. I some cases, lateral support som can be provided by shoring wall alene er utilstrekkelig til å motstå planned laterale belastninger; i dette tilfellet er additional support provided by walers eller tiebacks. Walers er strukturer som connect across excavation so that belastninger fra jord på hver side of excavation brukes til å motstå each or, or som transfer horizontal belastnings fra shoring wall to base of excavation. Tiebacks are steel tendons drilled into face of wall som extend beyond jord som is applying pressure to wall, to provide additional lateral resistance to wall. Skråningsstabilitet. Skråningsstabilitet er analyse av jordskråninger og deres potensial til å undergå bevegelse. Stabilitet er bestemt ved balanse av skjærspenning og skjærstyrke. En tidligere stabil skråning kan være initielt påvirket av bearbeidingsfaktorer som gjør en skråning ustabil. Av utløsende årsaker til jordskred kan nevnes: oppbløting av jorda av nedbør eller tining av telehivd jord, hevet grunnvannsnivå spesielt i høst og vår-månedene, vann på avveie for eksempel på grunn av tette stikkrener og lekasjer på vannledninger, menneskeskapte skjæringer og fyllinger som er for bratte, fjerning av trær og busker i skråninger, erosjon langs kanten av bekker og elver. Jordskred kan skyldes økning i skjærspenning. Alternativt kan skjærstyrke reduseres ved forvitring, endringer i porevannstrykk og organisk materiale. En utløsende mekanisme som har fått økt oppmerksomhet innen forskningen de siste årene her til land og i utlandet er progresiv bruddutvikling, hvor en ser for seg at brudd utvikler seg sakte over tid, det kan være snakk om flere tiår eller kanskje hundreår, før det til slutt raser ut. Geosynteter. A collage of geosyntetisk products. Geosynteter er en paraplyterm for en rekke av syntetiske produkter brukt for å hjelpe til å løse geotekniske problemer. Termen omfatter generelt fem hovedprodukter; geotekstiler, geogitter, geomembraner, geokompositter og geoskum (geofoam). Syntetisk materiale er nyttig for bruk i grunn der høy grad av varighet er nødvendig, dette er ikke å si at de er indestructible. Geosynteter er tilgjengelig i en rekke former og materialer for forskjellige bruksområder og er brukt i mange byggearbeider som veier, flyplasser, jernbaner, kantsoner, retaining strukturer, reservoirer, kanaler, dammer, landfyllinger, kantsonebeskyttelse og kystbyggearbeid. Det ondes problem. Det ondes problem innenfor religionsfilosofi og teologi gjelder paradokset om det kan finnes en god og allmektig gud samtidig med at det finnes ondskap i verden. Temaet er mest diskutert innenfor de abrahamittiske religionene hvor vektleggingen av en god gud er sentralt. Hvis man ikke anser at Gud er god, er det heller ikke noe paradoks at det finnes ondskap i verden. Bakgrunn. Den hebraiske Bibelen behandler også det ondes problem, men mer i form av lidelsens problem. Blant annet fortelles det om mannen Job. Job, den rettferdige, lider uten tilsynelatende grunn. Han mister hele sin familie og blir slått med plager. Boken er en eksistensiell dialog, mellom Job og hans «venner», og til slutt mellom Job og Gud selv. Også i Salmenes bok finner vi spor av lidelsens problem. For eksempel «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" eller "Min sjel er mett av ulykker, mitt liv er kommet dødsriket nær.» (Salme 22,1, se også Mark. 15,34). Det er en hel sjanger med salmer som går under benevnelsen klagesalmer. Også Forkynnerens bok reflekterer det ondes tilstedeværelse i verden: «Videre så jeg under solen: Der retten skulle rå, var det ondskap, på rettferds sted var det gudsløshet» (Fork. 3,16). Teodicé. 'Teodicé'- fra θεός (theós, «gud») og δίκη (díkē, «rettferdighet»), er et begrep for løsningen på dette problemet eller nærmere bestemt forsvaret for Gud. Den tyske filosofen Gottfried Leibniz brukte ordet først i boken "Essais de Théodicée sur la bonte de Dieu, la liberté de l'homme et l'origine du mal" i 1710 selv om han ikke var den første til å drøfte problemstillingen. Målet med boken var å vise at det onde i verden ikke står i konflikt med Guds godhet, og at uansett hvor mye ondt som finnes, så er denne verdenen den beste av alle de mulige. Men både Heraklit og Platon kom med teodiceer. Det er tilskrevet Heraklit at alt er skjønt, godt og rettferdig for guden, mens mennesket derimot oppfatter noe som rettferdig og annet som urettferdig. At det onde skyldes menneskets frie vilje finnes hos Platon i "Staten". Han sier videre at: «Gud er liv og død, sommer og vinter, dag og natt, og ikke noe er tilfeldig for hans blikk eller den vise som tilegner seg guds perspektiv på tingene.» Det er vanlig å dele inn de ulike kristne teodiceene i tre kategorier: Augustins-thomistisk teodicé, Ireneisk teodicé og Prosessteodicé. Augustinsk-thomistisk teodicé. Denne teodiceen henter sitt navn fra kirkefaderen Augustin og kirkelæreren Thomas av Aquinas og kalles også for «harmonimodellen». Augustin. Augustin gransket problemet ut i fra Bibelen og filosofen Plotin. Hans teodiće har dominert vestlig tenkning innenfor både filosofi og teologi. Augustin hadde i tillegg vært medlem av en av en religion, Manikeisme, og hadde et dualistisk gudsbilde før han ble kristen. Augustin bygger mye på gresk tenkning, røtter er i Platons idélære, og er formulert ontologisk. Det betyr at Augustin hevder at det onde er en forårsakende mangel, "causa deficiens". Noe som vil si at det onde ikke er en ting, og har dermed ikke et vesen. I platonsk terminologi kan vi si at det onde er "uten" et forbilde i idéverdenen. Ondskapen er "ikke-væren", og skyldes en mangel på det gode (lat. "Qua esse bonum est", no. «væren som væren er godt»). Denne måten å definere det onde forsøker å frita Gud, ettersom han ikke har skapt det onde. Det onde er i stedet en mangel ved det skapte. Augustin har også et annet løsningsforslag, av epistemologisk karakter, jf. Heraklit over. Han forsøker å peke på menneskenes forgjengelighet, og dermed på menneskenaturens begrensede evne til å oppfatte ting. Det er vanlig å bruke maleriet som eksemplet. Dersom vi ser på fargene i maleriet fra avstand forandrer perspektivet seg. Vi ser helheten, med med både skygger og lys. Sammen utgjør de en skjønnhet. Går en derimot tett inn til bildet så ser vi stykkevis og delt, og vi ser ikke nødvendigvis skjønnheten i verket. Augustin flytter dermed ondskapen fra virkeligheten i seg selv til vår oppfattelse av virkeligheten. Hinduismen forklarer lidelsens problem på en lignende måte (jf. "maya"). Thomas av Aquinas. Aquinas, som på mange områder er helt annerledes enn Augustin, bygger sin teodicé på ham. Thomas drøfter problemet inngående, og finner den samme ontologiske defekten ved det onde. Han definerer det onde som et fravær av det gode ("privatio boni"). Det er Thomas som innfører skillet mellom det onde vi selv lider ("malum poenae") og det vi selv utfører ("malum culpae"). Det er altså et skille mellom det moralske onde (onder og lidelse vi kan unngå fordi det ligger under menneskets vilje) og det fysiske onde (onder som i stor grad ligger utenfor menneskets frihet). Det onde bunner i Guds allmektighet, dvs. han kan alt, men vil ikke alt. Gud har begrenset seg ved å gi mennesket fri vilje. Thomas forklarer dermed de moralske onder, men ikke de fysiske onder. Gottfried W. Leibniz. Leibniz' bok om teodicé, som kom i 1710, var et svar på filosofen Pierre Bayles redegjørelse av det ondes problem. Bayle konkluderte i sin redegjørelse at løsningen logisk sett på det ondes problem bare kunne finnes i et dualistisk gudsbilde (jf. manikeerne over). Leibniz' svar skulle bli et av de mest leste på 1700-tallet, og derfor mest utsatt for kritikk. Leibniz er mest kjent for sin tese om at «denne verden er den beste av alle mulige, som Gud kunne ha skapt». Dette utleder han fra det at en mulig verden må være logisk konsistent, og dets vesener må ha fri vilje. Skaperens uforgjengelighet og perfekthet, stilles opp mot det skaptes forgjengelighet og uperfekthet. Konsekvensen er at det onde blir en nødvendighet, fordi mennesket er ufullkomment (et metafysisk onde). Dette fører igjen til mennesket har mulighet til å synde, som fører til smerte og lidelse. Det onde og lidelsen blir da bare til slutt tilsynelatende onder, vi er nemlig ikke i stand til å skue helheten (se Heraklit og Augustin over). Både Voltaire og Schopenhauer rettet skarp kritikk av Leibniz' teodicé. Voltaire kritiserer teorien på det plan som vi kan kalle «sunt vett» og ren empiri. Verden oppfattes av Voltaire veldig ulikt Leibniz (jf. «Alt er godt i den beste av alle mulige verdener» – i Candide (1759)). Pessemisten Schopenhauer sier skarpt at selv om den skapte verden var den beste av alle mulige, så er det dermed ikke sagt at den var god nok til å burde virkeligjøres. Han angriper nødvendigheten av at det som er perfekt virkeliggjøres. Ireneus av Lyon. Ireneus ser menneskenaturen som noe potensielt, det er nærmest som et lite frø. Det kan vokse mot modenhet. Dette fører så til at menneskenaturen krever kontakt med godt og ondt for å vokse, som en slags næring i denne oppdragelsen. Ireneisk teodicé handler om en åndelig vekst og at Gud bruker det onde i denne prosessen. Det onde er dermed gjort formålstjenestlig ut i fra målet. Middelet, det onde, er slik sett rettferdigjort. Representativt for dette synet er gjerne utsagn som «Det er sikkert en mening med det...». Konsekvensen for gudsbildet er at det ikke blir meningsfylt å tale om Gud som god i menneskelige termer. Til det er erfaringen for smertefull og moralsk problematisk. Gud som er hellig og rettferdig, har lite å gjøre med kjærlighet og godhet. Jesu Kristi Gud, som er kjærlighet, er ikke den samme Gud som bruker det onde til å «oppdra» menneskene. Kristen teologi fastholder at Gud kan bruke det onde, han kan vende det onde om til det gode, men det finnes lidelse som er helt meningsløs, og som det ikke går an å lære noe av. Teologien etter Auschwitz arbeider med helt andre forutsetninger enn før. Georg W. F. Hegel. Hegels teodicé er representativ for en ireneisk teodicé. Hegels filosofi fokuserer på historisk utvikling og Guds selvutfoldelse i historien. Det onde lar seg følgelig forklare i lys av den historiske prosessen ("åndens fenomenologi"). Hele historien er en guddommelig teodicé. Akkurat som hos Ireneus blir det negative nødvendig fordi det er en konsekvens av selve livet, det liv som bæres av den historiske utvikling. Hegel betoner også lidelse som en slags illusjon i lys av historien – og har dermed en del til felles med Augustin. Bare Gud er i stand nemlig til å se helheten. John Hick. Hick er på mange måter en moderne utgave av Ireneus. Også han viser til at menneskene er skapt ufullkommne. Videre mener han at menneskene "blir" hva de var tiltenkt ved å delta i verden (og det onde). Han peker også på at Gud ikke skapte automater, men mennesker som står fritt til å respondere til Gud. Dette innebærer at mennesket har mulighet til å velge mellom ondt og godt, hvis ikke ville det å velge godt i bibelsk sammenheng være meningsløst. Hicks syn henger sammen med hans syn på universell frelse ("apokastasis panteon"). Bare dette kan i bunn og i grunn rettferdiggjøre Guds «oppdragelse» av menneskene. Prosessteodicé. Prosessteologien er et metafysisk rammeverk som har hentet forutsetningene sine fra prosessfilosofien, hovedsakelig Alfred North Whitehead. Prosessteologien tenker seg at Gud ikke kan være begrenset i makt, men forholder seg til et univers som Gud ikke har skapt, men som det er i stand til å påvirke. Prosessteologen David Ray Griffin tenker seg at Gud ikke bruker makt, men overtalelse og overbevisning. Det kommer av universets oppbygning. Gud er følgelig gjenstand for disse begrensningene på samme måte som resten av universet. Gud har ikke skapt universet "ex nihilo", men universet er en uskapt prosess, som inkluderer Gud. Så lenge verden er i prosess, og er ufullstendig, er det ondskap i verden. Paul I av Russland. Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; født i St. Petersburg, død samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801. Han ble både av samtiden og ettertiden oppfattet som en mann i sterk mental ubalanse. Leif Braseth. Leif Braseth (født 28. januar 1932 i Kvam, Nord-Trøndelag) er en norsk forfatter og skolemann. Fra 1988 har han vært bosatt i Alvdal. Han har en allsidig yrkesbakgrunn som spenner fra tømmerhogger og tømmerfløter til adjunkt med undervisningspraksis fra småskole til Norges Musikkhøgskole. Han har også vært skolekonsertsjef og programsjef i Rikskonsertene i til sammen 21 år. Han har gitt ut 19 lærebøker i musikk. I de senere årene har han skrevet bøker om historiske emner, blant anna fra Alvdal. Han er også frilans skribent i flere aviser og tidsskrifter. Braseth ledet Norsk kulturråds utvalg for utredning om frivillige musikkaktiviteter for barn og ungdom, i hovedsak en utredning om kommunale musikkskoler (senere kulturskoler). Bolærne. Kart som viser Bolærne og omkringliggende øyer. Øygruppen Bolærne, i Ytre Oslofjord utenfor Nøtterøy, består av Vestre Bolæren, Mellom Bolæren og Østre Bolæren, i tillegg til noen mindre øyer, holmer og skjær. Historie. Bosetningen på Bolærne går ifølge skriftlige kilder tilbake til 1600-tallet. Mellom Bolæren er den største av øyene og hadde midt på 1800-tallet 33 fastboende. Frem til 1916 lå øyene under Jarlsberg hovedgård. Da ble Bolærne kjøpt av Forsvaret i forbindelse med utbygging av festningsanlegg i Ytre Oslofjord, og Bolærne fort ble etablert. Under andre verdenskrig opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger, og fangene som døde ble også begravet her. Nøtterøy kommune overtok Mellom Bolæren i 2004. Navnet. Navnet Bolæren (Bolærne som flertallsform) kommer antagelig av "borđ" som betyr kant slik som vi ellers bruker en bord langs kanten på en duk, men her ment som en høy kant mot havet. Larantuka. Larantuka er et subdistrikt på den østlige delen av øya Flores i Nusa Tenggara Timur i Indonesia. I likhet med det meste av regionen er Larantuka sterkt påvirka av den portugisiske kolonitida. Området er overveldende romersk-katolsk (93,4 %), og er kjent for sine påskefeiringer. "Larantuka Malay" (også kjent som "Ende Malay") er en lokal dialekt som fungerer som et lingua franca i området. Portugisisk brukes hovedsakelig i religiøse ritualer. Valnøttolje. Valnøttolje er en fargeløs eller gulaktig olje med behagelig lukt og smak. Oljen presses ut av valnøtter. Valnøttolje brukes hovedsakelig som matolje, samt til finere oljefarger. Cozy Powell. Cozy Powell, egentlig Colin Flooks (født 29. desember 1947 i Cirencester i Gloucestershire, død 5. april 1998 ved Bristol), var en engelsk trommeslager. Han startet karrieren allerede på 1960-tallet i "The Ace Kefford Stand". Andre mer kjente grupper var Rainbow, Black Sabbath, MSG og Whitesnake. han ga ut et album sammen med Keith Emerson og Greg Lake, som en annen P i ELP enn Carl Palmer. Han hadde flere gjesteopptredener hos blant andre Jeff Beck Group, Brian May, Yngwie Malmsteen og Gary Moore. Powell ga ut fem soloalbum, samt et samlealbum. Powell omkom i en bilulykke i dårlig vær ved Bristol. Dette kom på et tidspunkt da han og Ritchie Blackmore arbeidet med en gjenforening av Rainbow med "Rising"-besetningen. Powell har flere ganger blitt kåret som verdens beste trommeslager; han var kjent for sin evne til å kombinere tungt trommespill med en svært rask teknikk. Bergsfjorden (Senja). Bergsfjorden er en ca. 15 km lang fjord på ytre Senja i Troms. Hele fjorden tilhører Berg kommune. Bergsfjorden har sitt utløp i Norskehavet i vest. Den egentlige Bergsfjorden løper i nord, mens den i sør, adskilt av Flatneset forgreiner seg i Lavollsfjorden og den 6 km lange Straumsbotn. Fjorden er preget av et mer åpent landskap enn mange av de andre fjordene på yttersida av Senja, og dette gjelder særlig for den ytre delen av fjorden. Bergsfjorden har dessuten en meget tallrik skjærgård, kalt Bergsøyan, og de største øyene er Ertnøya, Store Færøya og Kjøpmannsøya. Langs nordsiden går fylkesvei 862 og fylkesvei 251 (Troms), og her ligger bygdene Bergsbotn, Skaland (som er kommunesenter i Berg), og Bøvær. Bøvær har en meget fin sandstrand. I sør går fylkesvei 86 gjennom bygdene Straumsnes, Finnsæter og Hamn. Den sørlige delen av Berg, som ligger rundt Bergsfjorden og Straumsbotn, hadde i 2007 totalt 370 innbyggere. Dette utgjør ca. 40 % av kommunens befolkning. Fram til Skalandtunnelen og riksvei 864 (nå del av fylkesvei 862) åpnet i 1987, var det fergeforbindelse over Bergsfjorden, mellom Straumsnes og Skaland. Lanc-Patuá. Lanc-Patuá eller Karipúna kreol er et kreolspråk som snakkes i staten Amapá i Brasil, hovedsakelig i og rundt hovedstaden Macapá. Det er et fransk-basert kreolspråk som snakkes av urbefolkningen og immigranter fra Fransk Guyana og Karibia samt deres etterkommere. Språket har blitt noe påvirket av portugisisk, men grammatikken viser størst likhet med de fransk-baserte kreolspråkene i Karibia og Indiahavet. Navnet kommer av fransk, "Langue Patois", og betyr noe slikt som «enkel dialekt». Lena Olin. Lena Olin (født 22. mars 1955) er en svensk skuespiller som også er virksom i internasjonal film. Hun er uteksaminert fra Teaterhögskolan i Stockholm i 1979. Hun har spilt i to Bergman-filmer. Hun har også spilt hovedroller i filmer som Havana (1990), Mr. Jones(1993) og Romeo is bleeding (1994). Erasmus Zahl. Erasmus Benedicter (Benedigt) Kjerschow (Kjerskov) Zahl (født 19. januar 1826, død 29. april 1900) var privilegert handelsmann og væreier på Kjerringøy i Nordland. Han er særlig kjent gjennom Knut Hamsuns karakter "Mack". Handelsmanns sønn i Nordvika. Erasmus Zahl var fra Nordvika i Dønna, hvor faren Hans Hansen Zahl var handelsmann og gjestgiver. Moren var prestedatteren Anne Sophie Samuelsdatter Budde. Handelsmann på Kjerringøy. Erasmus Zahl flyttet omkring 1840–50 til Kjerringøy lengre nord i amtet, hvor Anna Elisabeth Ellingsen, f. Sverdrup, nylig var blitt enke etter handelsmann Jens Nicolai Ellingsen. Zahl og Anna Ellingsen inngikk ekteskap, og dermed overtok Zahl handelsstedet Kjerringøy. Det var under Zahls tid at Kjerringøy nådde sine velmaktsdager. Flere oppgangsår, og herunder ti års sildeperiode mellom 1865 og 1876, gjorde at Zahl økte sin formue med nærmere 156.000 spesiedaler til 265.000 spesiedaler. Anna Ellingsen Zahl døde i 1879, etter hun i en alder 78 år falt ned en av trappene i hovedhuset på Kjerringøy. Som enkemann beordret Zahl en rekke forandringer på handelsstedet. Det ble stans av alt salg av drikkevarer, og alkohol skulle heller ikke nytes til måltider. Zahl lot reise dagens kirke på Kjerringøy, som stod ferdig i 1883. I den andre halvdelen av 1800-tallet var Kjerringøy større enn det nærliggende kjøpstedet Bodø. Likevel hadde handelsstedet ingen havn som klarte å ta imot stadig større båter og skip. Handelsstedet tjente nemlig som mellomhavn for fiskere som ventet på godt veir for å dra videre til Lofoten. Flere hundre og visstnok opptil tusen fiskere kunne samtidig oppholde seg på stedet. Etterhvert som båtene ble større og dessuten fikk motor, mistet Kjerringøy, i likhet med flere fiskevær langs Nordlands kyst, denne funksjonen. Erasmus Zahl døde i 1900 av slag. Han var uten barn og livsarvinger. Ved auksjon ble handelsstedet kjøpt og drevet videre, og virksomheten bestod frem til 1956. Salten Museum overtok virksomheten i 1959, som i dag driver med omvisning og kafé. Mack. På slutten av 1800-tallet gav Erasmus Zahl pengestøtte til Knut Hamsun som ung og fattig forfatter. Senere takket Hamsun sin velgjører ved å bruke Zahl som modell for karakteren "Mack", som opptrer i flere av Hamsuns romaner, blant andre Pan (1894), Sværmere (1904) og dobbelromanen Benoni og Rosa (1908). Samfunnet i Nordland gjennomgikk større forandringer sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Tradisjoner ble utfordret av moderne ideer, og det sosiale hierarki, i hvilket Zahl hadde en ledende stilling, kom gradvis til å forandres som følge av blant annet industrialisering og urbanisering. Hamsun var, som det gjennomgående kommer til uttrykk i hans litteratur, forsvarer av det gamle samfunn. For eksempel i "Benoni" og "Rosa" skildrer Hamsun en almuens mann og oppkomling, Benoni Hartvigsen, «med ironisk distanse, men også med betydelig sympati». Ole Andersen Olsen. Ole Andersen Olsen (født 5. mai 1863 i København, død 5. oktober 1943 i København) var en dansk filmprodusent. Han stiftet filmselskapet Nordisk films kompani i 1906, som han ledet gjennom dansk films gullalder til 1924, og som fortsatt er i drift som verdens eldste filmselskap. Olten. Olten er en by i kantonen Solothurn i Sveits, 39 km sør for Basel. Byen har 16 800 innbyggere, og er et viktig jernbaneknutepunkt med de sveitsiske statsbanenes hovedverksted. Betydelig industri, blant annet maskin- og tekstilindustri, og sementproduksjon. Fon (Vestfold). Fon er ei grend i Re kommune i Vestfold. Fon kirke ligger her, og tidligere var det skole for barnetrinnet, på Fon skole. I litt eldre tid var det flere setre her. Vonheim er et samlingslokale i Fon, hvor blant annet russerevyen i Re 2011 ble presentert. Stedet har også sin egen lille musikkfestival kalt Revårock, og skulle sommeren 2011 arrangere sin tiende festival på rad. Elisabeth Johansen. Elisabeth Maria Sara Johansen (født 1. august 1907 i Uummannaq, død 21. juni 1993 samme sted) er en tidligere grønlandsk politiker. Hun var den eneste kvinnen som ble valgt inn på Grønlands Landsråd, forløperen til dagens Grønlands Landsting. Hun ble valgt inn for Uummannaq distrikt. Hun kom fra en politisk aktiv familie - bl.a. var hennes far (Johan Henningsen) et markant medlem av Grønlands Landsråd da det ble etablert i 1911. Først i 1948 fikk grønlandske kvinner stemmerett og rett til å stille som kandidater i politiske valg. Hun var utdannet jordmor, og hadde dette som yrke. Men, ved valget til nytt Landsråd i 1959 ble hun oppfordret til å stille som kandidat, ble valgt inn, og satt som Landsrådsmedlem til 1975 da hun gikk av med pensjon, hele denne perioden som eneste kvinne i Landsrådet. Da de grønlandske partiene ble stiftet i 1977 meldte hun seg inn i partiet Siumut, og var medlem der til din død. Hun ble ofte kalt "det eneste mannfolket" i Grønlands Landsråd, dette sier mye om hennes posisjon i Grønlandsk politikk. Hun var gift med Karl Isak Kristian Victor Johansen, disse fikk 5 barn. To av disse ble også politikere; Severin og Lars Emil Johansen. Fall River (Massachusetts). Massachussetts, Fall River er markert med rødt. Fall River er en gammel amerikansk tekstilindustriby i delstaten Massachusetts. Byen hadde 91 938 innbyggere i 2000. Antônio Houaiss. Antônio Houaiss (født 15. oktober 1915, død 7. mars 1999) var en brasiliansk forfatter, oversetter og kulturminister. Han var sønn av libanesiske immigranter. Houaiss er best kjent for sin oversettelse av James Joyces roman "Ulysses" og for ordboka Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa, en av de største referanseordbøkene for det portugisiske språket. Han var medlem av Academia Brasileira de Letras. Rogne. Rogne er ei bygd på østsiden av Volbufjorden i Øystre Slidre kommune i Oppland. I bygda ligger Rogne kirke fra 1857. Øst for Rogne ligger "Valdres skiferbrud", hvor det har vært drift i over 250 år. Det er reist et minnesmerke over skiferarbeiderne i bygda, laget av billedhoggeren Gunnar Rørhus. Riksvei 51 går gjennom Rogne. Rogne skule ligger også i denne bygda. Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa. "Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa" ("Houaiss' ordbok for det portugisiske språket") er en stor referanseordbok for det portugisiske språket, redigert av den brasilianske forfatteren Antônio Houaiss. Ordboken ble utarbeidet av et team bestående av 200 leksikografer fra flere forskjellige land. Prosjektet startet i 1986 og sluttet i 2000, ett år etter Houaiss' død. Boken hevder å være den til nå mest fyldige portugisiske ordboken, med om lag 228 500 oppslagsord, 415 000 synonymer, 26 400 antonymer og 57 000 historiske ord. Den dekker alle varianter av språket, inkludert afrikansk, brasiliansk og europeisk portugisisk. Kvenland. Området rundt den nordlige delen av Bottenvika kalles Kvenland, Quenia osv. i ulike historiske kilder, slik som Olaus Magnus' kart fra 1500-tallet, Ottar fra Hålogaland og flere. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kvener. Aurélio Buarque de Holanda Ferreira. Aurélio Buarque de Holanda Ferreira (3. mai 1910 – 28. februar 1989) var en brasiliansk leksikograf, filologist, oversetter og forfatter, best kjent for å ha redigert ordboka "Novo Dicionário da Língua Portuguesa". Familienavnet hans ble opprinnelige stavet Hollanda, men ble endra til Holanda som en følge av den portugisiske rettskrivningsreformen av 1943. Novo Dicionário da Língua Portuguesa. Novo Dicionário da Língua Portuguesa, også kalt Dicionário Aurélio, er ei av de viktigste portugisiske ordbøkene i Brasil. Førsteutgaven kom i 1975. Helt siden den opprinnelige redaktøren Aurélio Buarque de Holanda Ferreira døde i 1989 har ordboka vært redigert og oppdatert av Margarida dos Ankos Ferreira og Marina Baird Ferreira. Forlaget "Positivo" kjøpte i 2004 rettighetene til ordboka og lanserte en ny versjon av den både i papirform og på CD-ROM (versjon 5.0). Lateraler. Lateraler er språklyder som oppstår når lufta strømmer forbi begge sider av tunga. Både approksimanter, frikativer og affrikater kan være laterale. Norsk har de laterale approksimantene og. Flapp. Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen. Mange norske dialekter har den alveolare flappen og den retroflekse flappen. De øvrige typene flapper er alveolar lateral flapp, og labiodental flapp. Europavei 21. Europavei 21 går mellom Metz i Frankrike og Genève i Sveits. Veiens lengde er 458 km. Trasé fastlagt av UNECE: Metz – Nancy – Dijon – Genève. Afrikansk portugisisk. Afrikansk portugisisk ("Português Africano" på portugisisk) er et samlebegrep for variantene av det portugisiske språket som snakkes i Afrika. Portugisisk er et post-kolonialsk språk i Afrika og et av de offisielle språkene til Den afrikanske union og Southern African Development Community (SADC). Grunnen til at man grupperer disse variantene sammen, adskilt fra variantene i Brasil og Portugal, er at de har felles opphav i det subsahariske Afrikas historie og det faktum at de eksisterer sammen med de portugisisk-baserte kreolspråkene og andre afrikanske språk. Afrikansk portugisisk opplever press og muligens konkurranse fra fransk og engelsk. Kapp Verde, Guinea-Bissau og São Tomé og Príncipe er alle medlemmer av La Francophonie, mens Mosambik er medlem av Samveldet av nasjoner. Motorola. Motorola Inc. er et amerikansk multinasjonalt firma innen kommunikasjonsløsninger beliggende i Schaumburg i Illinois, som er en forstad til Chicago. Dagens hovedprodukter er mobiltelefoner og personlig radioutstyr, Riot Games sine servere, men også utstyr for video- og TV-visning, set-top-bokser til satellitt- og kabelfjernsyn, m.m. I Norge er Motorola blant annet hovedleverandør av plattformer og håndapparater for det planlagte Nødnett til politi og nødetater. Historie. Motorola ble stiftet i 1928 under navnet "Galvin Manufacturing Corporation". Navnet Motorola ble tatt i bruk i 1947, men hadde vært brukt som varemerke siden 1930-årene. Stifterne Paul og Joe Galvin fant på navnet Motorola da firmaet begynte å lage bilradioer. Mange av Motorolas produkter har vært radio-relaterte, som verdens første privatradio, militær elektronikk, infrastruktur for mobilbransjen og mobiltelefoner. Firmaet har også vært sterkt på halvledere, inkludert integrerte kretser brukt i datamaskiner. Motorola har vært hovedleverandør av mikroprosessorer til Commodore Amiga, Apple Macintosh og Power Macintosh personlige datamaskiner, men avdelingen som drev med dette ble i 2003/04 skilt ut til et eget selskap kalt Freescale. Arminius. Arminius, også kjent som "Armin" eller (uhistorisk) som "Hermann", (18-17 f.Kr. – 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskere som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen. Hans stammeforbund mot Romerriket blokkert med hell anstrengelsene til Germanicus, nevø av keiser Tiberius, i å erobre de germanske områdene øst for elven Rhinen, skjønt det er diskusjon blant historikere om utgangen av flere ikke avgjørende slag. Selv om Arminius til sist ikke maktet å forene de germanske stammene, stanset hans seier i Teutoburgerskogen romernes ekspansjon øst for Rhinen og hadde vidtrekkende effekt både for de germanske stammene, Romerriket og utviklingen av Europa. Roma og germanere før Arminius. Den første kontakten med germanere hadde Julius Cæsar i årene 55 og 53 f.Kr. under gallerkrigen. De germanske stammene usipetere, tenktere og chattere hadde startet en invasjon i den galliske provinsen Belgia. Cæsar førte sin styrke over Rhinen i en straffeforfølgelse av germanerne. Cæsars felttog i Gallia satte Romerrikets yttergrense til Rhinen. Etter en periode med internt opprør vest for Rhinen og enkelte trefninger over grensen, begynte en ny fase i år 16 f.Kr., da germanere fra øst for Rhinen krysset over til vestsiden. De beseieret den romerske 5. legion under kommando av Marcus Lollius og erobret legionens ørn (legionens symbol). Keiser Augustus oppholdt seg i Gallia, Rhinland og Spania i år 16 f.Kr. – 13 f.Kr., der han reorganiserte territoriene og forberedte felttog. I år 12 f.Kr. slo Augustus stesønn Drusus tilbake streiftog vest for Rhinen av sugambrere og usipetere og krysset deretter over Rhinen. Dette felttoget markere starten på 28 år med felttog øst for den nedre del av Rhinen. I år 11 f.Kr. ledet Drusus et felttog øst for elven Weser, som den første romerske hærfører så langt øst i nordlige Europa. Dette stålsatte germanerne til å organisere forsvarsstrategier mot de romerske angrepene. Den romerske historikeren Cassius Dio skrev at de romerske styrkene var offer for mange plagsomme angrep på veien tilbake, og var nær ved å bli tilintetgjort. I år 9 f.Kr. krysset Drusus Weser og marsjerte fram mot elven Elben. Han døde i dette felttoget i en rideulykke. Tiberius, som senere ble romersk keiser etter Augustus, tok over kommandoen over styrkene ved Rhinen etter sin bror Drusus. Den romerske historikeren Velleius Paterculus, en stor beundrer av Tiberius, beskrev Germania fra Rhinen til Elben som en romersk provins. Midt i dette området holdt cheruskerne til, ved elven Weser i det nåværende Niedersachsen og Harz. Arminius i romersk tjeneste. "Imperium Romanum", Romerriket og "Magna Germania", germanske stammer, rundt år 9 e.Kr. Arminius ble født antagelig i år 18 eller 17 f.Kr. som sønn av en cheruskisk krigshøvding som kjennes ved hans romerske navn Segimerus. I en periode med fred fulgte og germanske ledere overga sin barn til romerne som gisler for å sikre freden. Også Arminius og hans bror Flavus (latinsk for «den blonde») ble sendt til Italia for militær utdannelse. Arminius ble trent som en romersk militær kommandant og fikk romersk statsborgerskap og status som "equites", noe som oversettes til ridder, men hadde betydningen lavadelig – navnet "equites" henspilte på de var rike nok til å stille med hest i hæren. Deretter dro Arminius tilbake til Germania og drev romerne ut. «Arminius» er sannsynligvis en latinisert variant av hans germanske navn "Irmin" som betydde «stor» (jf. stammen herminonere). Et antatt mer riktigere forslag er "Erminameraz" eller bare "Erminaz". I løpet av den tyske reformasjonen, og særlig senere under den tyske nasjonalismen på 1800-tallet ble Arminius brukt som symbol for det tyske folk og deres kamp mot Roma. Det er i løpet av denne tiden at navnet «Hermann» kom i bruk som et tysk likeverdig navn til Arminius. Det er antatt at Martin Luther var den første som likestilte disse to navnene. Skjebneslaget i Teutoburgerskogen. En gang rundt år 4 e.Kr. fikk Arminius kommandoen over en løsrevet avdeling av romerske leiesoldater bestående av germanere, hovedsakelig cheruskere, og som antagelig hadde kjempet i krigene i Pannonia på Balkan. Han kom tilbake til nordlige Germania i år 7 eller 8 e.Kr. Da hadde romerne etablert sikker kontroll over områdene rett øst for Rhinen langs elvene Lippe og Main, og nå søkte å utvide herredømmet østover mot elvene Weser og Elben. Den romerske lederen var senatoren og generalen Publius Quinctilius Varus, utpekt av Augustus som guvernør og stattholder. Arminius begynte snart å sammenkalle ulike germanske stammer for å forene dem i en felles innsats mot at de havnet inn under Romerriket. Våren år 9 la Arminius – da rundt 25 år gammel – seg sammen med hans allierte germanske stammer (cheruskere, marsere, chattere, brukterere, chaukere, og sugambrere) seg i bakhold og overfalt en romersk hær bestående av 17., 18. og 19. legion foruten også tre kavaleriavdelinger og seks kohorter av støttetropper, totalt rundt 30 000 mann, hvorav 18 000 romerske borgere. Slaget har gått inn i historien som Slaget ved Teutoburgerskogen. Nyere arkeologiske funn har fastslått en langvarig debatt om det nøyaktige stedet for slaget som nå kan med rimelig sikkerhet fastslåes var i nærheten av Kalkriese, en høyde i Niedersachsen, omtrent 20 km nord for Osnabrück. I tre dager bølget slaget fram og tilbake. Samtlige av den 30 000 store romerske hæren ble utslettet og da nederlaget var sikkert begikk Varus selvmord ved å kaste seg på sverdet. Den romerske historikeren Suetonius eller Sveton forteller at da keiser Augustus fikk meldingen om nederlaget, dunket han hodet i fortvilelse mot veggen og ropte ut: «Varus, gi meg mine legioner tilbake.» Tapet var uopprettelig og de tre legionene ble aldri gjenopprettet og legionnumrene 17, 18 og 19 kom aldri siden i bruk igjen. Forsøk på romersk gjenerobring. Thusnelda som gissel i Roma, utsnitt av romersk statue. Etter sin store seier forsøkte Arminius i flere år få til en mer endelig form for union av de nordgermanske stammene for å stå imot den uunngåelige romerske motoffensiven. Etter katastrofen i Teutoburgerskogen ble andre germanske stammer mer åpent fiendtlig mot Roma, skjønt den mektigste germanske herskeren, kong Marbod av markomannere i Böhmen, forble nøytral, selv etter at Arminius sendte ham hodet til Varus. Marbod avslo gaven og sendte den videre til Roma for begravelse. I tillegg var de fleste stammene mot kysten tilstrekkelig pasifisert av romerne til å kunne slutte seg til. Likevel maktet Arminius å danne en solid blokk av antiromerske stammer i hva som i dag er vestlige og sentrale Tyskland og østlige Nederland. Mellom år 11 og 13 gjorde romerne under Tiberius innledende angrep langs elvene Ruhr, Lahn og Ems, og etablerte støttepunkter på nytt. I september år 14 hadde Tiberius blitt keiser og hans nevø Germanicus tok over den store hæren ved Rhinen. Øyeblikkelig gikk han til angrep med heldig resultat. Den neste våren førte han to angrep opp langs Ruhr og Lahn. Det største resultatet var at han greide å ta Arminius' hustru til fange, Thusnelda, til fange. Hun ble ført til Roma og framvist i Germanicus' seiersparade den 17. mai. Hun så aldri sitt hjemland igjen og ble ikke nevnt på nytt av Tacitus som beskrev disse hendelsene. Den sønnen hun fødte i fangenskap, Thumelicus, ble tatt vare på av romerne og trent av romerne som en gladiator i Ravenna og han døde antagelig i arenaen. Det ble fulgt av et nytt togrenet angrep med en hær bestående av så mange som 100 000 tropper som kuttet Arminius' styrke i to langs Ems og deretter presset seg østover. Imidlertid hadde Arminius rettet en følelsesmessig appell til de germanske stammene om å slå tilbake invasjonen. Deres eneste suksess, hevdet han, var å føre krig mot kvinner (det vil si hans hustru). Han skaffet seg en såpass stor hær at han var i stand til å påføre romerne betydelige nederlag. Etter å ha sikret det omliggende området besøkte Germanicus slagmarken i Teutoburgerskogen og gravla restene av døde soldater, bygde en stor gravhaug som indikerte at han planla å beholde dette området. Tacitus sier at den senere ble ødelagt av germanere og at Germanicus oppga å reise den på nytt, og antagelig var han heller ikke stand til det. Han forsøkte deretter et raskt angrep mot Arminius som førte romerne inn i en felle og drepte hele kavaleriet og støttetroppene. Germanicus gjorde en hastig tilbaketrekning nordover og sendte halve hæren sørover for å gjenopprette en viktig bro – en annen indikasjon på at romerne planla å gjenerobre området og at han hadde til hensikt å gjenopprette infrastrukturen. Arminius omringet denne styrken, ledet av Caecina, ødela den oppbygde broen og drev romerne til en hektisk tilbaketrekning gjennom et myrlendt område. I et møte om natten krevde Inguiomer, onkel av Arminius, et angrep på den romerske leiren – støttet av krigerne, men Arminius argumenterte imot og ønsket å angripe dem igjen kun når de forsøkte å flykte. Angrepet på romerleiren feilet og germanerne tapte mange menn, og de overlevende romerne kom seg tilbake over Rhinen. En moderne rekonstruksjon av en romersk ørn, "aquila", på en fane. I år 16 invaderte Germanicus på nytt Germania, denne gangen fra nord. Tre store kamper er rapportert i Tacitus' redegjørelse, det første var slaget ved elven Weser hvor Arminius gjenså sin bror Flavus, her kjempende for romerne. Ved å skrike over elven, kanskje ved stedet for dagens moderne by Minden, krevde Arminius at hans bror kom tilbake til sitt hjemland, og Flavus gjorde den motsatte påberopelse, ba Arminius inngå fred med et fast bestemt men også tilgivende Romerrike som hadde, påsto han, behandlet hans hustru og nyfødte sønn godt. Ingen av dem overbeviste den andre, og den romerske hæren klarte å krysse elven, men med store tap. Det neste slaget skjedde ved «Idistaviso», lengre opp elven Weser, antagelig rundt Rinteln. Begge sider led store tap og Arminius selv ble såret, men romerne var ikke i stand til å sikre en strategisk fordel og måtte oppgi deres plan om å presse seg inn i cheruskeres hovedområde rundt Detmold. Det ble rapportert at Arminius unnslapp ved å smøre ansiktet inn i blod slik at han ikke ble gjenkjent. Det siste slaget sto lengre ned elven Weser, nord for den angrivarianske mur, en jordvoll med palisade og pæleverk som i henhold til Tacitus dannet en grense mellom landområdene til angrivariere og til cheruskere, omtrent ved innsjøen Steinhuder. Her fikk begge sider igjen store tap, men Germanicus klarte fortsatt ikke å utslette de germanske styrkene. Hans egne tap må ha vært svært betydelige denne gangen, for selv om det var midt på sommeren gjorde han en hastig tilbaketrekning og oppga helt alle erobrete områder. Som i det foregående året førte hans tilbaketrekking langs Ems til en katastrofe da en fryktelig storm spredte flåten. Selv om han avsluttet året med å sende noen straffeekspedisjoner og greide å gjenerobre 2 av 3 legionenes ørner som hadde gått tapt i Teutoburgerskogen, avslo keiser Tiberius hans forespørsel om føre en ny krig det neste året. Keiseren innså at det ville kun føre til ytterligere ulykker. Isteden tildelte han Germanicus æren med romersk triumf, en seiersmarsj med fanger, som omfattet Thusnelda, og annen hærfangst gjennom Romas gater. Germanicus ble deretter sendt til Syria. Tacitus ga en besk bemerkning om at germanske stammer ble oftere «triumfert» i Roma enn beseiret i Germania. En tredje ørn ble senere gjenfunnet under keiser Claudius. Arminius' død. "Thusnelda i Germanicus’ triumftog", oljemaleri av Carl Theodor von Piloty, 1873 Etter at romerne hadde trukket seg ut brøt det ut krig mellom Arminius og Marbod, konge av markomannerne. Denne krigen endte med at Marbod trakk seg tilbake, men Arminius klarte heller ikke å bryte inn i den naturlige befestningen som Böhmen var. Som følge endte krigen uten avgjørelse. Arminius møtte også store vanskeligheter hjemme hos hans hustrus ætt og hos andre ledere som var positivt innstilt til romerne. I år 19 døde hans store motstander Germanicus brått i Antiokia ved Orontes under omstendigheter som har fått mange til å anta at han ble myrdet av sine motstandere. Arminius møtte sin egen skjebne to år senere i hendene på hans motstandere innenfor hans egen stamme som følte at han var blitt for mektig. Keiser Tiberius skal etter sigende ha avslått et tidligere tilbud fra en adelsmann av stammen chattere om å forgifte Arminius. Keiseren skal ha erklært at Roma ikke benyttet seg av den slags æreløse metoder. Roma. Arminius var ikke den eneste grunnen til Roma endret politikk mot Germania. Augustus søkte en trygg grense for sikre Gallia og fant denne langs elven Rhinen heller enn elven Elben Ressursene for å erobre Germania kan ha vært mangelfulle etter den store romerske borgerkrigen i Den romerske republikks siste fase, og tapet av tre legioner i Teutoburgerskogen. Det var derimot ikke mangel på ressurser senere. Det indikerer, og arkeologiske funn støtter det, at Arminius' prestasjoner sammen med Romas innflytelse som fortsatte fredelig i de kommende århundrene, også fremmet en utvikling innenfor de germanske stammene som gjorde det mulig for dem å motstå videre romersk aggresjon. Politikk spilte også en faktor. Keiserne kunne sjelden betro en stor hær til en mulig rival, skjønt Augustus hadde nok familiemedlemmer for å føre hans kriger: Drusus, Augustus' stesønn som selv førte krig med hell mot germanske stammer, er et godt eksempel. For en tid etter Marius' militærreformer (profesjonaliseringen av legionene) ble germanere beseiret av legionene med bortimot ensformig regelmessighet: Gaius Marius’ seier ved Aquæ Sextiæ, Cæsars seier over Ariovistus, og Tiberius' og Drusus' hærtokt. Arminius' seirer endret alt dette. Heretter forsøkte Roma å kontrollere Germania ved hjelp av utpekte underkonger som var billigere i drift enn store militærkampanjer. Ved Arminius’ endelig nederlag og død (muligens ved snikmord av romersk klientkonge) ble kostbart for Roma som ikke lenger hadde til hensikt å herske over Germania øst for Rhinen og nord for Donau. Roma foretrakk utøve indirekte innflytelse gjennom underkonger. Italicus, nevø av Arminius, ble utpekt som konge av cheruskere, Vangio og Sido ble vasaller av de mektige svebere, og så videre Germanske fortellinger. Det var den religiøse reformatoren Martin Luther som fremmet «Hermann» som et symbol for kampen mot Roma (= katolisisme) Tidlig på 1800-tallet ble det gjort forsøk på å vise at fortellingen om Arminius og hans seier kunne ha levd videre i den tyske muntlige tradisjonen i form av dragedreperen Siegfried i "Nibelungenlied" (kalt for Sigurd Fåvnesbane i den norrøne tradisjonen). En islandsk fortelling hevder at Sigurd «drepte dragen» i Gnitterheide, i dag en forstad til byen Bad Salzuflen, lokalisert på et strategisk sted ved elven som kan ha vært stedet hvor Varus' legioner dro på deres veg til deres undergang i Teutoburgerskogen. Det er derimot ingen håndfaste bevis som støtter denne antagelsen. Martin Luther. Ultramarine, en kraftig blåfarge, en mulig forklaring til Arminius' latinske navn. Arminius ble omdøpt som «Hermann» av Martin Luther, og ble således symbolet på en ny tysk nasjonalisme som ble drevet fram av Napoleonskrigene fra 1800 til 1815. En annen teori om Arminius' latinske navn er at det er basert på det latinske ordet "armenium" som betegnet en kraftig blå farge, ultramarineblått pigment som ble fabrikkert fra en steintype. Således kunne det være at Arminius ble kalt «blå øyne» lik hans bror Flavus ble kalt den «blonde» som referanser til stereotype fysiske trekk som romerne ga sine germanske naboer. I dette tilfellet hevder denne teorien at «Arminius» ikke nødvendigvis har noe med ordet og gudenavnet «irmin» å gjøre og hans germanske navn kan således ha vært hva som helst, eksempelvis Siegfried. De som hevder denne teorien har også argumentert for hans far, Segimerus – hvor den moderne form er «Siegmar», også bar et navn med stammen «sieg», det vil si «seier». Tysk nasjonalisme. I 1808 utga Heinrich von Kleist sitt ikke framførte stykke, "Die Hermannsschlacht", som fremmet hat mot Napoleon og protyske stemninger. Stykket har blitt tatt fram gjentatte ganger for dets rå uttrykk av tysk romantikk og ble særlig populær i løpet av Det tredje rike. I 1839 ble det påbegynt reisningen av en mektig statue av Arminius, kjent som «Hermannsdenkmal», på en høyde i nærheten av Detmold i Teutoburgerskogen. Den ble fullført og dedikert i løpet av de første årene av det andre tyske riket i kjølvannet av den tyske seieren over Frankrike i Den fransk-prøyssiske krig i 1870–1871. Monumentet har vært en betydelig turistattraksjon siden, akkurat som «Hermann Heights Monument», en tilsvarende statue reist i USA. Den tyske fotballklubben i tyske bundesliga, Arminia Bielefeld, er navngitt etter Arminius. Ordenen «Hermanns sønner» hadde sin opprinnelse som en gjensidig beskytterforening av tyske innvandrere i New York i løpet av 1840-tallet. Foreningen fremmet kjærlighet til det tyske språk og til bevarelse av tyske tradisjoner og skikker. Den skaffet også medlemmene billig forsikring. Foreningen blomstret i mange amerikanske samfunn hvor tyske immigranter bosatte seg, men dalte i løpet av slutten av 1900-tallet, sannsynligvis ved at tyske etterkommerne tilpasset seg det amerikanske samfunnet og ønsket i mindre grad å stå fram som tyskere. En amerikansk by ved elven Missouri, Hermann, som ble grunnlagt på 1830-tallet og opptatt i 1845, var navngitt etter Arminius. I moderne populærkultur. Robert Graves' roman "Jeg, Claudius" hadde en beskrivelse av Arminius' kriger. Her ble han kalt «Hermann». I "Die Geschwister Oppermann", en roman fra 1933, av Lion Feuchtwanger, kretset handlingen om nasjonalsosialistene vei til makt og om kampen mellom en liberal, halvt jødisk elev og hans nasjonalsosialistiske lærer over et studentbesvarelse om Arminius som læreren betraktet som «upatriotisk» og «som en fornærmelse mot den tyske nasjonalisme». Ferdinando Baldi skrev og regisserte en tysk film, "Hermann der Cherusker – Die Schlacht im Teutoburger Wald" (1967), med Hans von Borsody som Arminius og Antonella Lualdi som Tusnelda. I romanen "1945" av Newt Gingrich og William R. Forstchen (1995) ble det beskrevet en alternativ historisk verden hvor Tyskland ikke erklærte krig mot USA i desember 1941. Her var «Operation Arminius» kodenavnet på den tyske planen på å invadere USA. Det irske svartmetall-bandet Primordial referert til Arminius i en sang på deres album "To The Nameless Dead" som het «Heathen Tribes» ("Hedenske stammer") med tekstlinja: «Arminius stood tall in Teutoborg», en referanse til slaget i Teutoburgerskogen. Palatal nasal. En palatal nasal er en konsonant språklyd. I IPA kjennetegnes den som (en n med en krok til venstre). Lyden er ikke vanlig i norsk, bortsett fra i enkelte nord-norske dialekter. Den er dog svært vanlig i de store romanske språkene; portugisisk, fransk og italiensk, samt spansk, som har den dialektalt som variant av den palataliserte alveolare nasalen. Macintosh 128K. Macintosh var den opprinnelige Apple Macintosh-maskinen. Den ble introdusert i januar 1984, og hadde et beige kabinett med en innebygd 9-toms svart/hvit skjerm, samt mus og tastatur. På toppen av kabinettet var det en fordypning som gjorde at man kunne løfte og bære maskinen. Etter at etterfølgeren kom, ble navnet endret til Macintosh 128K for å skille dem. Barrancos. Portugal, Barrancos markert med rødt. Barrancos (uttale eller) er en bykommune ("concelho") og et sogn ("freguesia") i Portugal som grenser til Spania i øst. Kommunen dekker et område på 168,3 km² og har en befolkning på totalt 1 825 innbyggere. Kommunen, som ligger i Beja-distriktet, er en av seks portugisiske kommuner som består av bare ett "freguesia". De viktigste næringsveiene i kommunen er landbruk og husdyrhold samt produksjon av skinke av en type svin kalt "Porco Alentejano". Dagens ordfører er António Pica Tereno, som representerer koliasjonen Coligação Democrática Unitária. Kommunens festdag er 28. august. Hov i Viksdalen. Rv 13 passerer forbi Hov og dannet tidligere grunnlaget for bensinstasjon og pensjonatdrift ved Bnr.12. Veien over Gaularfjellet var tidligere hovedåre mellom Sunnfjord og Sogn, men trafikken minket når nye veier kom (Høyangertunnelen), og driften ble da nedlagt. Hov Hyttegrend er et overnattingssted med fokus på hytteutleie og ligger plassert ved Litlevatnet. Gjermundstad. a>. Gjermundstad ligger nede til høyre i bildet. Gjermundstad er navnet på gårdsnummer 18 i Gaular kommune. Gården ligger langt oppe (øst) i Eldalsdalen og grenser med gårdene Hov i øst, Lyngstad i vest og Oppedal i sørvest. Gården er delt opp i flere bruk, og det blir drevet med jordbruk på flere. Elven Gaula renner over gården, og fossen Gjermundstadfossen ligger på vestsiden av gården. Riksvei 13 passerer over gården på nordsiden av elven og fossen er synlig fra veien. På sørsiden av elven går Fossestien fra Gjermundstad til Oppedal. Den passer på denne strekningen, foruten Gjermundstadfossen, også Lyngstadfossen, som er en av de mest kjente fossefallene i vassdraget. Husstøv. Husstøv er en fellesbetegnelse på støv som finnes i hus er sammensatt av atmosfærisk støv kombinert med støv som blir laget av beboerne, mest av døde hudceller, celler og fibre fra klær, hår og lignende. Store ansamlinger av husstøv blir populært kalt for hybelkaniner (se nedenfor). Midd. Midd er ofte å finne i produkter med fibre, som for eksempel tepper og senger. Middene lever av organiske komponenter i husstøv. Et godt eksempel er flass og lignende organisk avfall fra kroppen. Avføring fra midd kan i perioder finnes i husstøvet, og dette kan framkalle allergiske reaksjoner hos mennesker. Aktuelle tiltak. Forskjellige produkter er blitt laget for å fjerne støv fra huset. Luftfiltere blir ofte brukt ved luftinntakene i et hus for å hindre at støvet kommer inn. Disse kan bli supplert med luftrensere, som blant annet bruker ionisasjon for å fange støv som slipper forbi filteret. For fjerning av opphopet støv i huset finnes hjelpemidler som støvkost og støvsugere. Hybelkanin. Hybelkanin er et spøkefullt navn på en dott med støv og lo, særlig på gulv. Hybelkaniner er spesielt vanlige under senger, sofaer og kommoder eller bak skap og åpne dører, steder der man ikke så lett kommer til med støvsuger, kost eller klut. Navnet spiller på «pelskledte», kjæledyrliknende støvansamlinger på små hybler med mangelfullt renhold. Registrering utført av skoleelever i Nysgjerrigper-konkurransen i 2003, viste at hybelkaniner først og fremst oppstår pga. trekk og samler seg i bakevjer. Statisk elektrisitet spiller også en rolle. Hybelkanin kalles "dammråtta", det vil si «støvrotte», på svensk og dust bunny, «støvkanin», på engelsk. Valdepeñas. Valdepeñas er en by og kommune i provinsen Ciudad Real i den autonome regionen Castilla-La Mancha i Spania. Valdepeñas ligger 200 km sør for Madrid, på den store sletta Campo de Calatrava på nordsida av Sierra Morena. Kommunen har et areal på 487,6 km² og 28 000 innbyggere. Støv (verdensrommet). Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer. Forskning på støv fra verdensrommet. Det ble trodd at støvprøver fra det ytre rom kunne fortelle forskere mer om tidligere forhold i solsystemet. Flere romskip har blitt sendt ut i et forsøk på å samle prøver av støv og andre materialer. Blant disse er romskipet Stardust som fløy forbi kometen Wild 2 i 2004 og hentet tilbake en kapsel fullt av rester av kometen til USA januar 2006. Den japanske Hayabusa-romskipet forsøker å hente en støvprøve fra overflaten til en asteroide. Erica Patzek. Erica Patzek (født 12. juli 1911 i Wilmersdorf i Berlin, død 30. juli 2007 i Berlin) var Sigvard Bernadotte sin første kone. Ekteskapet resulterte i at han mistet sin prinsetittel, og arverett til den svenske tronen. Vielsen fant sted 8. mars 1934 i Caxton Hall i London. Ekteskapet varte til 1943, da paret ble skilt. Lavastrøm. Lavastrømmer er en form for vulkansk utslipp når en vulkan har et utbrudd. Lavastrømmer kan skade natur og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene nær vulkanen. Folk som lever nær aktive vulkaner kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar og kan innrette sin aktivitet etter det. Lava renner som som tykk, tykk honning. Sveriges Grand Prix. Sveriges Grand Prix var et Formel 1-løp som inngikk i verdensmesterskapet i perioden 1973-1978. Løpet ble kjørt på Scandinavian Raceway-banen ca. 30 km fra Jönköping i Småland. Gjørmestrøm. En gjørmestrøm er en form av vulkansk utslipp som oppstår når en vulkan har et utbrudd. Gjørmestrøm kan oppstå etter at eksplosive vulkaner etterlater seg tykke lag av vulkansk aske på vulkanfjellet. Hvis denne asken blandes med vann, dannes det en uhyre farlig gjørme som ligner på flytende sement. Vannet kan for eksempel komme av et kraftig regnvær eller fra en isbre som smelter av varmen. Når blandingen blir flytende blir den ustabil og akselerer til en fart på 100t nedover fjellsidene. Når den går nedover fjellet drar den med seg grus, trær og alt mulig annet i veien. Eksempel. Byen Armero i Columbia lå 50 km unna vulkanen Nevado del Ruiz ble oversvømt og knust av en gjørmestrøm i 1985. Woking FC. Woking FC er en fotballklubb fra Woking, Surrey, England, grunnlagt i 1889. De spiller for tiden i den engelske femtedivisjon. Tidlig historie. Woking Football club ble grunnlagt i 1889. Klubben ble med i West Surrey League i 1895-96, og vant tittelen med et poeng den siste kampdagen. Men, etter 21 år holdt klubben på å gå konkurs. Vendepunktet kom i januar 1908, da Woking FC spilte mot Bolton Wanderers i første runde av FA-cupen. Til tross for at de tapte 5-0, fikk de pressen til å smelte. Bolton Wanderers, som var tydelig imponerte over «askeladden» de hadde slått, dro året etter til Woking for å spille en vennskapsmatch. Pyroklastisk strøm. En pyroklastisk strøm er form av vulkansk utslipp som følge av et vulkanutbrudd. De fleste ser for seg en kjegleformet vulkan med en stor røyksopp ut av toppen når de tenker på vulkaner. Når store utbrudd pågår over flere timer kan mange kubikkilometer med gasser og partikler blåses høyt opp i atmosfæren. Utbruddet sees som en kolossal soppsky. Partiklene kalles tefra, og består av alt fra finkornet støv til store steiner som vulkanens krefter har brutt løs fra fjellet. Det tyngste materialet blir ikke så lenge i lufta, og når soppskyen kollapser, styrter materialene med en fart på opp mot 200 t mot jorden. Steinene er opptil 1 m i diameter og kan lande så langt som 200 km unna. Askenedfall. Askenedfall er en form av vulkansk utslipp og støv som oppstår ved vulkanske utbrudd. Den mest langtrekkende formen for skade ved et vulkanutbrudd er askenedfall. Den vulkanske asken kan dras opptil 1000 km eller lengre fra utbruddet, i verste fall kan asken føre til at mørket senker seg midt på dagen, mennesker, dyr og andre organismer kan få vanskeligheter med å puste og teknisk utstyr vil få problemer med å virke som tiltenkt. Gjennomsnittstemperaturene kan falle. Avlinger og annen plantevekst kan bli ødelagt av mangel på sollys. Dette kan medføre sultkatastrofer, noe det finnes flere historiske eksempler på. Europavei 23. Europavei 23 går mellom Metz i Frankrike og Lausanne i Sveits. Veiens lengde er 391 km. Trasé fastlagt av UNECE: Metz – Nancy – Besançon – Vallorbe – Lausanne. Granulat. Granulat er et stoff formet som et korn eller et gryn med en størrelse som er mindre enn 125 mm. Granulat består av granuler. Et granul består av mindre sammenklebete partikler hvor den opprinnelige partikkelstrukturen kan gjenkjennes. Små granuler kan være en form for støv. Eksempler på bruksområder er innen industrien, produksjon av legemidler, fôrproduksjon, kunstgjødsel med mer. Granulat er ofte letthåndterlig, og støver mindre enn f.eks. pulver. Vossa Senhoria. "Vossa Senhoria" er ei brasiliansk ukeavis, utgitt første gang i 1935. Avisa måler bare noen få centimeter og er dermed kjent som verdens minste avis. Hver utgave har opptil 16 sider, inkludert bilder, illustrasjoner og reklame. Grunnleggeren Leônidas Schwindt «så den lille størrelsen som en god løsning for å lage en billig avis med god kvalitet». Svevestøv. Svevestøvet er en form av støv og består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv. Svevestøv variere betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning og metaller og organiske stoffer som er bundet til partiklene. Svevestøvet kan bestå av partikler fra forbrenningsprosesser, mineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren. Størrelsesfraksjoner. Svevestøvet inndeles gjerne i størrelsesfraksjoner (PM100, PM10, PM2,5 eller PM0,1), i henhold til partiklenes aerodynamiske diameter målt i μm. Det er ofte stor spredning i størrelse. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM10, PM2,5 og PM0,1 (ultrafine partikler). Konvensjonelle kurver for aerosolfraksjoner slik de er fastsatt av ISO, ACGIH og CEN, og innlemmet i Norsk standard NS‐EN 481:1993, kjennetegnes ved at aerodynamisk diameter ved 50% effektivitet for fraksjonene respirabel (PM4), torakal (PM10) og inhalerbar (PM100) er på henholdsvis 4, 10 og 100 μm. Kilder. Et flertall av partiklene i størrelse mellom 2,5 og 10 μm (grovfraksjon) synes å komme fra mineraler, mens fraksjonen under 2,5 μm (finfraksjon) er som oftest dominert av svevestøv fra forbrenningsprosesser. Ultrafine partikler er enten partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren eller primære forbrenningspartikler. Helseeffekter. Svevestøv kan medføre helseseffekter. Valdepeñas DO. Valdepeñas Denominación de Origen (DO) er et vinområde sentrert om byen Valdepeñas i Spania, 200 km sør for Madrid. Det omkranses av et annet DO – La Mancha – men regnes som et eget område på grunn av sine lange tradisjoner for framstilling av en egen vin av røde og hvite druer med betegnelsen "aloque" eller "clarete". De beste vinmarkene for Valdepeñas er i "Los Llanos" i den vestre og "Las Aberturas" i den nordlige delen av området. Totalt produseres det vin på ca. 30 000 ha. Historie. Vinproduksjonen i Valdepeñas går tilbake til romerne og før dem ibererne. I den mauriske perioden hadde Valdepeñas en egen konsesjon for vinframstilling fra kalifatet i Toledo, og ble dermed et viktig senter for vinproduksjon. Etter at maurerne forsvant, kom et veldig oppsving i etterspørsel og produksjon, og vin fra Valdepeñas fant vegen bl.a. til markedet i Madrid. Gjæringa skjedde i enorme keramikk-krukker på opptil 1 600 l, som gjerne var halvt nedgravd i bakken for å holde temperaturen nede. I vintermånedene inntraff en naturlig bunnfelling som gjorde filtrering og ytterligere klaring unødvendig. I 1861 kom jernbanen som bandt Valdepeñas til kysten og muliggjorde en kraftig økning i produksjonen, med oversjøisk eksport bl.a. til Filippinene og Sør-Amerika. I 1895 begynte vintoget («Tren del vino») å frakte Valdepeñas-vin til Madrid. I 1911 ble området hardt angrepet av phylloxera, men produsentene klarte å redde næringa ved å begynne å pode nye druesorter (særlig Airén) på phylloxeraresistente stokker fra Amerika. Krisa tvang de ulike produsentene til å samarbeide; et regionalt reguleringsråd ble danna, og i 1932 fikk Valdepeñas status som offisielt Denominación de Origen. Klima. Klimaet er ytterst kontinentalt med svært varme somre og kjølige vintre, og kan klassifiseres som halvtørt. Temperaturene når 40°C og sommeren og kan falle til -10°C om vinteren. Tørke om sommeren og frost om vinteren er vanlig. Nedbøren er sparsom og kommer gjerne som kraftige byger vår og høst. Særlig om våren forekommer haglbyger og sterk vind. Jordsmonn. Jorda har lavt innhold av organisk materiale, høgt kalkinnhold og er tørketålende. I overflata har jordsmonnet en dyprød farge og mye småstein. Det dannes ofte en hard skorpe som må brytes opp for å hjelpe rotutviklinga. Druesorter. Autoriserte hvite sorter er: Airén, Macabeo, Chardonnay, Verdejo, Sauvignon Blanc og Muskatell. Autoriserte røde sorter er: Tempranillo, Garnacha, Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og Petit Verdot Den tørketålende sorten Airén fikk stor utbredelse etter Phylloxera-angrepene i 1911. I seinere år ser en en overgang til andre sorter, men fortsatt dyrkes det Airén på nær 2/3 av arealet. Tempranillo (eller Cencibel som den kalles lokalt) er den tradisjonelle sorten for rødviner. Innslaget av Cabernet Sauvignon og Garnacha er økende. Vinstokkene plantes på rekke av hensyn til en høyt mekanisert produksjon. Viner. Hovedproduksjonen er unge røde, hvite og roséviner som er ment å drikkes innen ett år, men det produseres også noen Crianzas, Reservas og Gran reserves. Johan Fredrik Heyerdahl. Johan Fredrik Heyerdahl (født 21. oktober 1937) er en tidligere norsk forlagsredaktør. Han ledet Den norske bokklubben fra 1965 til 1982. Biografi. Heyerdahl vokste opp i Oslo og gikk på Berle gymnas, hvor han tok examen artium i 1957. Derefter studerte han ved Journalistakademiet før han avtjente verneplikten som journalist i Mannskapsavisa. Heyerdahl arbeidet som ungdomsmedarbeider i Morgenposten før han begynte som journalist i Ernst G. Mortensens forlag. Efter en periode som PR-konsulent i Nils M. Apeland A/S ble han i 1965 redaktør i Den norske Bokklubben. I 1982 frem til han pensjonerte seg i 2000 var han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og redaktør av organisasjens tidsskrift "The Norseman." I 1980-årene fungerte Heyerdahl som litteraturanmelder i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Sighişoara. Sighişoara (tysk "Schäßburg", ungarsk "Segesvár", latin først "Castrum Sex", senere "Saxoburgum") er med sine 32 287 innbyggere (2002) en av de viktigste byene i Mureş-fylket i Transilvania, Romania. Byen ligger ved elven Târnava Mare ved 46° 12 nordlig bredde og 24° 48 østlig lengde. Byens historiske sentrum ble i 1999 utnevnt som Unesco-verdensarv. Opprettelse. Sighişoara ble opprettet i annen halvdel av det 12. århundre av tyske innvandrere som for det meste kom fra det tyske Sachsen-området. I året 1280 blir det nevnt for første gang i dokumenter, som "Castrum Sex". I 1298 blir byen nevnt som "Schespurch" hhv. "Schaesbrich" og i 1337 med det ungarske navnet "Seguzwar". I 1367 blir byen nevnt for første gang som by (civitas). I 1435 blir byen nevnt skriftlig for første gang på rumensk, som Sighişoara. Byen er mest kjent for sin borg, som er omringet av en høy mur som er 950 m lang. Muren ble påbegynt bygd i 1350. Den opprinnelige høyden var 4 m, men i det 15. årh. ble den forhøyet med 3-4 m. Muren hadde 15 tårn (et for hvert laug) og fire bastioner. I dag (2009) er det ni tårn og tre bastioner igjen. Som de fleste andre middelalderbyer i Europa ble Sighisoara også rammet av pestepidemien. Ifølge noen kilder,døde 2000 mennesker av pest i 1603, og i 1709 var det så mange som 4000. Laugene. De opprinnelige 19 laugene i Sighișoara ble offisielt opprettet i 1376, da de fikk statutter som var basert på eldre lover og skikker. De foreskriver hvordan...skal anskaffes, hvordan konkurransen skal bekjempes, osv. Den første laugrepresentanten som fikk plass i borgrådet (noe som tidligere var forbeholdt de føydale patrisierne), en viss Nikolaus, var fra goldsmedlaugen. Dette skjedde i 1393, og var et tegn på laugenes nyervervede status. Laugene ble avskaffet i 1884, ettersom de hadde mistet sin betydning. Slaget ved Segesvár (1849). Med Slaget ved Segesvár den 31. juli 1849 gikk byen også inn i historien av den revolusjonære bevegelsen i Europa i det 19. århundret. I dette slaget mistet blant andre den ungarske nasjonaldikteren Sándor Petőfi livet. Dracula. Den litterære figuren "Dracula" av Bram Stoker blir ofte satt i forbindelse med byen Sighişoara, ved at det blir hevdet at Vlad Tepes, også kalt "Dracul", (sønn av Vlad II. Dracul), ble født i byen. Hans far, Vlad II. Dracul, bodde nemlig i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Han hadde fått lov av kongen av Ungarn, Sigismund av Luxemburg å bo i byen som en slags guvernør av Transilvania. I 1601 blir byen overfalt og plyndret av Giorgio Bastas armé, men ved å betale 50 000 floriner, blir byen spart mer elendighet. Severdigheter. Det "historische sentrum", den såkalte "borg" er oppført som Unesco-verdensarv, er alle turisters første reisemål i byen. Bibliografi. Emil Giurgiu, "Sighișoara", Ed. Sport-Turism, 1982, București Adrian Ivanițchi. Adrian Ivanițchi (født i 1947 i Sighișoara) er en rumensk musiker som har spilt i mange kjente rumenske rockegrupper, som Sfinx, Coral og Sideral. Han er dog mest kjent som visesanger. Distriktet Bremgarten. Bremgarten er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Bremgarten der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Baden i nord, Lenzburg i vest, Muri i sør. Den grenser i øst mot kantonen Zürich. Bremgarten dekker et areal på 117.46 km² fordelt over 24 kommuner og hadde 65 729 innbyggere i 2006. Bremgarten Sören Åkeby. Sören «Snuffe» Åkeby (født 23. februar, 1952) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende trener i GIF Sundsvall. Biografi. Åkeby er født i Stockholm og har tilbrakt store deler av livet sitt i byen. Han har hatt interesse for fotball hele livet. Privat er det Stockholmsklubben Hammarby IF som ligger nærmest hjertet, men Åkeby er allikevel i Djurgårdens IF «Hall Of Fame». I 2007 feiret Åkeby sitt 25. år som fotballtrener. Han jobbet som brannmann i 20 år, og trente lag nede i divisjonene ved siden av. I Sverige kalles Åkeby bare for «Snuffe». Dette kallenavnet har fulgt han siden han fikk det i barneåra da han alltid ville lese barneboken "Snuffe Sjukhusgrisen". Julen 2004 overlevde Åkeby og kona Elisabeth tsunamien som rammet Karon Beach på Phuket i Thailand, da han og kona var på hotellet istedenfor på stranden. Djurgårdens IF. Sesongen 1999 innebar Åkeby sin debut som trener i Allsvenskan. Den endte ikke spesielt bra, da Djurgårdens IF endte desidert sist og rykket ned. Året etter i Superettan, gikk det bedre, og Djurgårdens IF vant med 63 poeng og rykket opp sammen med Malmö FF. Returen til Allsvenskan i 2001 ble bra for Åkeby og Djurgårdens IF, de endte på 2. plass, kun slått av Hammarby IF med 1 poeng. Året etter var det Djurgårdens tur til å vinne, denne gangen hele 6 poeng foran Hammarby IF. Åkeby og Djurgårdens vant igjen Allsvenskan året etter i 2003, og igjen var det Hammarby som var nærmeste konkurrent. AGF Århus. Åkeby begynte i Århusklubben med et løfte om et dansk mesterskap innen 3 år, noe laget under «Snuffe» ikke klarte å innfri. AGF Århus endte seseongen 2005 på en 9. plass, hele 30 poeng bak seriemester Brøndby. Åkeby trente her nordmennene Christer George og Jonny Hanssen, samt den svenske spilleren Jeffrey Aubynn, som senere gikk til Aalesund FK. Åkeby prøvde også å kjøpe Dedé Anderson til AGF, men også han havnet i AaFK. 5. oktober 2005 fratrådte Åkeby så stillingen med øyeblikkelig virkning. Etter sin avgang ble Åkeby koblet til bl.a Viking FK. Malmö FF. Fra 2006 ble han trener i den gamle storklubben, der han overtok roret etter Tom Prahl. Åkeby hadde en svak sesong bak seg i 2007, der laget ble bare nummer ni i Allsvenskan. Fra deler av Malmös supporterskare ble han mobbet med protestbannere under kampene, med krav om hans avgang. Klubben valgte ikke å benytte seg av opsjonen om å forlenge kontrakten hans ut 2008, og Åkeby var fri på markedet igjen. Han ble tidligere i sesongen koblet til både Gif Sundsvall og Landskrona Bois, før det i november 2007 begynte å gå rykter om forbindelser til den norske klubben Aalesund FK gjennom diverse oppslag i norske aviser. Åkeby selv la mye av skylden for Malmö FF sin dårlige sesong på dommerene i Allsvenskan, mens en av hans spillere, Johan Andersson, la all skyld for sesongen på Åkeby selv. Aalesund. 11. november 2007 ble det kjent at Åkeby hadde skrevet under en kontrakt som gjelder fra 1. januar 2008 til 31. desember 2009. 30. november 2007 ble det kjent at Åkeby sitt første kjøp, til og med før han tiltrådte ble hans tidligere spiller Johan Arneng fra tiden i Djurgårdens IF kjøpt inn til laget. Den første sesongen startet nervøst med 1-0 tap på Ullevaal for Vålerenga, en kamp hvor forøvrig de fem omkomne etter Ålesundraset bare noen dager tidligere ble minnet. Aalesund FK slo tilbake med stil i neste kamp, og slo regjerende seriemester Brann hele 4-2, der Aalesund-spillerene stod for samtlige seks mål, inklusive to selvmål. Etter det ble det et bortetap for Viking, før Aalesund tok sin største seier i Tippeligaen med å slå Ham-Kam 5-0 på Color Line Stadion. Et nytt bortetap mot Glimt ble etterfulgt av tap 4-0 hjemme for Lyn. Åkeby fikk sparken i Aalesund FK 31. august 2008, da ledelsen mente at femten poeng på nitten kamper ikke var godt nok. Som trener. Djurgårdens IF Distriktet Brugg. Brugg er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Brugg der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Laufenburg i nord og i vest, Brugg og Zurzach i nord, Baden i øst, Bremgarten og Lenzburg i sør, Aarau i vest. Brugg dekker et areal på 149.31 km² fordelt over 31 kommuner og hadde 45 406 innbyggere i 2006. Brugg Myrgulvinge. Myrgulvinge ("Colias palaeno") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er tilknyttet et liv i myrområder og larvene lever på blokkebær. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hos hunnen, men er skarpere sitrongul hos hannen. Langs vingeranden, et fint orange-rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. Framvingens diskalflekk er mørk og liten. Vingespennet er mellom 44 og 54 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er mørkt og har lyse hår. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget til å begynne med gult, men skifter farge til dypt rødt etter en tid. Det er rundt og kjegleformet med mange lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Larven er grønnlig med små svarte prikker og gul lengdestripe. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Myrgulvinge foretrekker næringsfattige lokaliteter, og finnes gjerne på myrer, lyngheier, veiskråninger og lignende. Den finnes helt opp til tregrensen. Flygetiden er fra midten av juni til midten av juli. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som planteeter på blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som larve. Puppen. Myrgulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Myrgulvinge finnes fra Alpene i Europa, østover gjennom Asia til Nord-Kina og Japan. Den finnes i Alaska og Canada. I Norden er den ikke funnet i Danmark, men finnes i det syd-østlige Sverige og hele Finland. I østlige Norge, på Østlandet og i Troms og Finnmark. Den mangler i Midt-Norge. Fluks. Slik kan fluks visualiseres. Ringene viser overflatens grensekant. De røde pilene står for energiladninger, og kan være strømmende partikler, subatomære partikler, lydbølger, fotoner etc. Antallet piler som passerer gjennom ringen, kalles fluks. Fluks er i fysikken et mål for strøm av noe gjennom en flate. Som regel omtales strømmen som går i vakuum og elektrisk strøm i en leder ikke som fluks. Fluks ble først brukt av Michael Faraday om magnetisk fluks, men brukes idag mer generelt. Energifluks er overflate-bombardemens-rate av energi. Energifluksen mot en flate angir hvor mye energi som stråler inn mot flaten per tidsenhet, og måles i watt per kvadratmeter (W/m²). Heklagulvinge. Heklagulvinge ("Colias hecla") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Heklagulvinge er sjelden og finnes i arktiske områder i Nord-Europa, Nord-Amerika og på Grønland. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen. Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt eller gult pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden. Bakvingens underside har en rød diskalflekk med hvit kjerne. På vingeoversiden er denne klart og rødorange. Vingespennet er mellom 36 og 46 millimeter. Heklagulvinge kan ligne på vandregulvinge, men de har helt forskjellig utbredelsesområde. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er rødlig, rundt og spolformet, med noen lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lys, gul lengdestriper. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Heklagulvinge finnes bare i fjellet på næringsfattige lyngheier eller gresskledde enger. Arten finnes over tregrensen, over fjellbjørkebeltet. Flygetiden er fra juli til august. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Deen lever som plantespiser på planter i slektene "Vaccinium", "Amoria", "Astragalus" og "Arctostaphylos". Utviklingen fra nyklekt larve til voksen, tar to år, på grunn av det kalde klimaet. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Heklagulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Heklagulvinge finnes i arktiske områder i Europa, Nord-Amerika og på Grønland. I Norden mangler den i Danmark og Finland. Men kan påtreffes aller lengst nord i Sverige. I Norge, bare i indre Nordland, Troms og Finnmark. Bai Bang Paper Company. Bai Bang Paper Company er en stor papirfabrikk i Bai Bang, ca 100 km nordvest for Hanoi i Vietnam. Papirfabrikken var et utviklingsprosjekt fra det svenske Sida og var i mange år svært kontroversielt, både grunnet kostnadsoverskridelser og på grunn av påstander om tvangsarbeid. Prosjektet ble initiert i 1969 og byggingen startet i 1974, beregnet kostnad var 770 millioner svenske kroner. Papirfabrikken var ikke ferdig før i 1982 og først i 1996 nådde fabrikken full kapasitet, prisen hadde da økt til 2,8 milliarder svenske kroner. I dag er imidlertid fabrikken i full drift og leverer 40 % av alt skrivepapir i Vietnam og er en av de større produsentene av toalettpapir i landet. I 2006 ble det produsert om lag 100 000 tonn papir, nesten dobbelt så mye som planlagt (55 000 tonn). Rundt 2 000 arbeider på papirfabrikken og rundt den har det vokst opp et samfunn med 20 000 innbyggere. Bai Bang ligger 10 mil sørøst for Ham Yen som er distriktssenter for området fabrikken ligger i. I 2005 ble det annonsert planer for store utvidelser av fabrikken, totale investeringer er anslått til 407 millioner US dollar. Etter utvidelsen er ferdig vil fabrikken produsere 250 000 tonn papirmasse i året og 150 000 tonn papir. Vandregulvinge. Vandregulvinge ("Colias croceus") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den norske vinteren er for kald for vandregulvingen og larver klarer ikke overvintringen i Norge på grunn av det kjølige klimaet. Hvert år kommer nye sommerfugler migrerende fra lengre sør i Europa. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lyst gul-orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen. Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun-svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt grønnlig-gult pudret, særlig nær kroppen. Vingens overside har en klar rødorange diskalflekk. Vingespennet er mellom 44 og 50 millimeter. Vandregulvinge kan ligne på heklagulvinge, men de har helt forskjellig utbredelsesområde. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er orange, rundt eller ovalformet med noen fine lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lysere gul lengdestripe. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Vandregulvinge foretrekker lokaliteter med blålusern ("Medicago sativa"). Den norske vinteren er for kald og larver kan ikke overvintre i Norge på grunn av det kjølige klimaet. Hvert år kommer nye sommerfugler migrerende fra lengre sør i Europa. Flygetiden er fra tidlig om våren. I Norge kan den komme som immigrant allerede i slutten av mai, men er vanligst senere på sommeren. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på vikker ("Vicia"), kløvere ("Trifolium") og lusern ("Medicago sativa"). Larven overvintrer og forpupper seg om våren. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Vandregulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Vandregulvinge finnes i Nord-Afrika, Syd-Europa til Ural. Til Norden kommer den som immigrant og kan finnes i sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Den er funnet i Skottland og på Færøyene. The Mighty Dogfood. The Mighty Dogfood var et rockeband fra Stavanger. Bandet ble startet i 1989 og eksisterte fram til 1994. Historien. Etter at "the Regulators" (Simon Thorniley – trommer/sang, Arve Hinderaker – bass, Mellen (Erik Petter Mellesdal) – gitar) spilte sin siste konsert på ”to trapper opp” (”de røde sjøhus”) 30.09.1989, hadde de noen øvinger med gitaristen Steffen Schreuder før de ble oppløst. Simon (fra Warrington, England) og Arve gikk i tenkeboksen og bestemte seg for å start et nytt band. De fikk med seg Steffen igjen og Helgar Nygaard på trommer, da Simon ville lengre fram på scenen. ”The Biggest Lie” (etter en Hüsker Dü låt) var startet. Nytt låt materiell ble til etter noen få øvinger på ”Arbeidskolen for gutter” på Storhaug i Stavanger. Bra respons fra tilfeldig forbipasserende gjorde at de snart hadde mot nok til å ta sin første spillejobb, på en rockemønstring i ”Folken”. I 1990 skiftet bandet navn til ”Dogfood” etter en Iggy Pop låt, og ble senere hetende ”the Mighty Dogfood” da dette hørtes mer ”kraftig og mektig” ut! Tidlig 1990 fikk ”Dogfood” oppvarmingsjobb for Jokke på Folken, og ble deretter plukket ut til å delta på NRK’s Rock’90 arrangement på Folken (30.04.1990) sammen med ”September When” og Reidar Larsen. TMD fremførte ”stay mean” og ”Too Many Reasons” på riksdekkende TV 9 mai. Til tross for et sprukket stortrommeskinn, som medførte en lang pause i konserten, ble konserten en suksess og de fikk etter dette mange tilbud om spillejobber. Det gikk også rykter om at BMG hadde vært i byen for å tilby dem platekontrakt, men måtte vende tomhendt hjem da de ikke fant bandet…! Flere konserter fulgte i Stavanger de neste måneder og konserten 13 oktober på 3 års jubileet til Checkpoint Charlie toppet det hele. TMD hadde release party på Ep’en ”Strut Your Stuff!” på Folken 22.02.1991, med et opplag på 500 ex. Disse kostet 60,- i butikken og ble raskt revet bort. De fire låtene; ”Stay Mean”, ”Open Wide”, ”Honeyhead” og ”Everything” ble spilt inn i West Audio med Torbjørn ”Tuba/Kodak” Solum som produsent. Innspillingen kostet 6320,- og ble fakturert 23.10.1990. Våren 1991 spilte TMD oppvarming for ”the September When” på ”the Voice” i Oslo (19.04.1991), og hadde også en mindre konsert på ”Barbeint” (21.04.1991). TMD spilte også 2 godt betalte (25 000,-!) konserter i Kongeparken denne våren med 1 ukes mellomrom. Den ene jobben var nachspiel for russen og den andre var som oppvarming for Raga Rockers. Dagen etterpå gikk turen til Bergen og Hulen. Olav fra Chekpoint Charlie var manager for bandet i denne perioden og ordnet i tillegg en del kjekke jobber bl.a. på korpskarneval(!) på Hotell Caledonien i Kristiansand. En ny EP utgitt på ”Yatzyland” (Kippers), med 7 nye låter, så dagens lys tidlig i 1992 med låtene ”Smalltown”, ”Milkburger”, ”Forever a day”, ”Easy peasy”, ”Way to early” og ”Tuesday morning”. Også den var innspilt i West Audio med Torbjørn som produsent. Torbjørn la også på noe keyboard og synth lyder. Cd’en “Deaf, Dumb and Stuffed” (sogte ca.3000 ex), bestod av de to Ep’ene og ble gitt ut på eget selskap ”dogfood records” (10.05.1992), med tilhørende release party på Folken 29 mai. Jazzmusiker Bjørn Ole Solberg stilte opp med sax solo på ”Tuesday morning”. Før begge EP’ene ble spilt inn var TMD i et Sandnes studio (navn?) med Jens, Frode og hunden Ped(r)o som teknikere/produsenter, og spilte inn de samme låtene pluss noen flere, som demoer. Cementen Pub hadde 2 års jubileum i 1992 og TMD stilte opp på bakrommet med et akustisk sett. Honoraret for denne jobben var hver sin tatovering, eller ingenting…! Erik Eriksson (dj friendly) tok over som manager i 1992 og ordnet 90.000 i støtte fra kassettavgiftfondet, og egen bandbil, ”dogmobilen”!, måtte til. En av de første konsertene med dogmobilen var på Flytten i Haugesund (28.12.1992), en konsert som nesten ble legendarisk. Mest pga av nachspielet på hotellet som i god rock’n roll stil innbefattet forsøk på å hive TV-en ut vinduet, noe som igjen bare førte til at vinduet knuste…. Støtten fra kassettavgiftfondet førte til en forpliktende turne, ”the Deaf Dog Tour”, som foregikk oppstykket og for det meste og i helger fra høsten 92 til julen 93. Det ble noen turer til Oslo (bl.a. oppvarming for ”September When” på Rockefeller), Trondheim, Bergen og noen mer eller mindre vellykkede opptredener i bl.a Fredrikstad(03.12.93), Moss (Kråkereiret), Horten, Sandefjord, Kragerø, Jørpeland, Egersund, Orrehallen(!). Sjåfører på disse turene i ”dogmobilen” var for det meste Erik og tekniker Torbjørn. 1 stk fartsbot på kr.700,- subsidiert 5 dagers fengsel er arkivert, datert den 05.12 1993, men da med en viss bassist bak rattet… 17 januar 1993 reiste TMD på en ukes ”Cultural exchange” til Newcastle hvor de bodde hos det lokale heavymetal bandet XLR8R (med bl.a. ex-Venom gitarist Al Barnes). 4 konserter ble gjennomført på bl.a.”Riverside” og ”Dog & Parrot” og høsten 1993 kom XLR8R på besøk til Stavanger i slutten av februar 1993. I Stavanger Aftenblad avstemningen for året 1992 ble TMD nr.3 for årets lokale artist, nr. 5 for årets norske album, nr.4 for årets plateomslag og nr.5 årets norske nykommer TMD var hovedsponsor for 2 Tranmere Rovers spillere i sesongen 92-93, for 3000,- kroner. TMD laget en ”low-budget” video til låten ”So sorry” godt hjulpet av manager Erik og kameraten hans ”George Bush”, med et budsjett på hele 25,- kroner (pluss litt birkemo stash). Teipen media v.(Gjert) laget også en video til låten ”Smalltown” på Folken scenen. Bootleg Studio i Oslo gjorde filmopptak av 2 låter, og TMD spilte også oppvarming for Jokke & Valentinerne, natt til 17 mai 1993, på et alkoholfritt ungdomsarrangement på Bootleg Scene. Denne konserten ble også filmet og sendt på diverse lokal TV. TMD overnattet hjemme hos Jokke, noe som ble en minnerik opplevelse... Etter konserten på ”Zonen” i Stavanger 27 desember ’93 sluttet Arve i bandet og TMD prøvde ut Tommy på bass, men ga seg etter et par øvinger. TMD spilte bl.a. følgende coverlåter på konsertene sine: Luka (Suzanne Vega), Wild thing (Troggs), The one I love (Rem), Fight for your right to party (Beastie Boys), Here comes the sun (George Harrisson), Message in a bottle (The Police), og senere på reunionkonserter: Blue Monday (New Order) og Teletubbies!, TMD spilte på 10 års jubileet til Checkpoint Charlie i 1997 og samme sted 17 september 1998. Begge ”one-off” konserter. TMD forsøkte et comeback i jubileumsåret 1999 (TMD 10 år), på Checkpoint Charlie 21 oktober. De deltok også på en støttekonsert for gatebarn i Brasil på puben Ovenpå 10 oktober. En live cd ble gitt ut hvor TMD er representert med ”hit’en” ”Open wide”, en låt som forresten kom overraskende høyt på Stavanger Aftenblads kåring av beste rogalandslåt gjennom tidene – ”rogakanonen”, i anledning Kulturbyen 2008. TMD var også i West Audio og spilte inn 4 nye låter. TMD øvte med jevne mellomrom og gjorde også 3 konserter høsten 2000. I 2001 fikk TMD støtte fra kommunen for å gå i studio igjen. De spilte inn 4 nye låter og hadde også en konsert på Checkpoint 29.06 (Quartvorspiel). For tiden synger Simon med ”The Chairs” og de tre andre spiller i bandet ”The Afternoons” sammen med Rullen. TMD deltok 26. februar 2007 på filminnspilling av filmen "Mannen som elsket Yngve" basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Filmen har antatt premiere 15.02.08 Johann Arndt. Den sanne kristendom - norsk utgave fra 1881 Johann Arndt eller Arnd (født 27. desember 1555 i Ballenstedt i Anhalt, død 11. mai 1621 i Celle) var en tysk luthersk prest, teolog og salmedikter som hadde studert i Wittenberg. Han kalles ofte for «reformasjonens reformator». Utdanning og stillinger. St. Martinikirke i BraunsweigUnder studietiden besøkte Arndt universitetene i Helmstedt, Wittenberg, Strassburg og det reformerte Basel. Han ville først bli lege, men på grunn av en stor sykdom som holdt på å ta livet av ham, bestemte han seg for å vie sitt liv til kirkens tjeneste. Han ble først ansatt som diakon og skolelærer i hjembyen, men i 1583 flyttet han til Badeborn for å overta en prestestilling. Hertug Johan Georg hadde sterke reformerte sympatier og ble regnet for å være kalvinist, men Johann Arndt brukte sin stilling til å irettesette ham. Han ble upopulær da han ikke ville avskaffe eksorsismen i dåpsritualet og bruk av bilder i kirkene, og resultatet ble at han mistet embetet i 1590. Samme år ble han kalt til Quedlinburg, der Arndt virket i ni år som en utrettelig forsamlingslærer ved St. Nikolaikirke i Neustadt. Han byttet i 1599 ut denne plassen mot et predikantembete ved Martinskirken i Braunschweig. Da den lutherske ortodoksiens store systembygger Johann Gerhard (1582–1637) ble alvorlig syk i fjortenårsalderen hadde Johann Arndt gjort så sterk innflytelse på ham at han bestemte seg for å studere og bli en kirkens mann. Den sanne kristendom. Under krigsårene hadde det utviklet seg et sedelig forfall, et forhold som Arndt ønsket å gjøre noe med. Han hadde også erfart at både studenter og prester i lang tid hadde vært opptatt av teologiske diskusjoner. Han ønsket å vende folks blikk mot det kristne livets rettferdighet, og i 1606 gav han ut den første boken "Om den sanne kristendom". Den er oversatt og utgitt på nesten alle europeiske språk (i nyere tid også på tamil), og ble en av de mest utbredte oppbyggelsebøker i verden. Den ble etterfulgt av flere andre, særlig "Paradis-urtegård". I 1610 ble den første samlede utgaven av "Den sanne kristendom" utgitt i Magdeburg. Arndts "Den sanne kristendom" var sterkt influert av Valentin Weigels "Betbüchlein", og det at Arndt hentet hele kapitler fra den tyske førreformatoriske mystikken medførte at han ble sterkt kritisert. Det ble også reist kritikk mot at den genuint lutherske rettferdiggjørelseslæren måtte vike plassen for den mystiske foreningen med Gud, og det resulterte i at "Den sanne kristendom" ble beskyldt for all slags vranglære. Nyere forskning viser hvordan Arndt selv har gjort revisjoner i de forskjellige utgavene for at verket skulle bli mer evangelisk-luthersk. "Den sanne kristendom" har siden vært et monumentalverk i den protestantiske verden, og også innen katolske land er den en verdsatt andaktsbok. Seinere år. Fra Braunschweig ble Arndt i 1608 kalt til pastor og medlem av domkapitlet i Eisleben. Men i 1611 overtok han embetet som generalsuperintendent (overtilsynsmann) i Celle, i fyrstedømmet Lüneburg. I denne stillingen arbeidet han med endringer av den lüneburgske kirkeordning. Arndt fikk kall til å virke på flere andre steder, som prest i Nordhausen i 1594, som superintendent i Schwartzburg i 1597, som prest i Halberstadt i 1605, som prest i Gröningen i 1607, som superintendent i Weissenfels i 1609 og som domprost i Magdeburg og Hamburg. Alle disse stillingene takket han nei til, og virket til sin død som generalsuperintendent i Lüneburg. Arndt sørget også for nye opptrykk av førreformatorisk mystisk litteratur, som den anonyme boken "Theologia Germanica" (1596/1605), Thomas a Kempis' "Kristi etterfølgelse" (1605) og Johannes Taulers prekener (1620). Arndt ble aktet høyt av de tyske pietistene. Grunnleggeren av pietismen, Philipp Jacob Spener, henviste gjentatte ganger til ham og hans verk, og han gikk også så langt som til å sammenligne ham med Platon. Et fullstendig opplag av hans skrifter, "Johann Arnds Geistreiche Schriften und Wercke I-III", ble utgitt av Johann Jakob Rambach i perioden 1734-36. Sida (myndighet). Sida ("Swedish International Development Cooperation Agency"), Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete, er en statlig svensk myndighet med hovedkontor i Stockholm og underordnet Utrikesdepartementet. Sidas mål er å bidra til å skape forutsetninger for fattige mennesker å forbedre sine levevilkår. På linje med andre svenske myndigheter arbeider Sida selvstendig innenfor de rammer gitt av Riksdagen og regjeringen. De bestemmer de økonomiske rammene, hvilke land Sverige, og dermed Sida skal samarbeide med og hvilken innretning arbeidet skal ha. Sida har gjennom svenske ambassader lokal representasjon i et 50-tall land. I 2005 hadde Sida 900 medarbeidere hvorav 190 var stasjonert i utlandet ved ambassader og konsulat i samarbeidsland. Personalet i Sverige finnes i Stockholm, Härnösand og Visby. Sida styrer om lag 54 % – eller i 2006 cirka 15,9 milliarder kr – av Sveriges totale bidrag til det internasjonale utviklingssamarbeidet. Totalt var det svenske bidraget til bistand 29,3 milliarder svenske kroner i 2006. Polargulvinge. Polargulvinge ("Colias werdandi") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er en sjelden sommerfugl som lever i noen få arktiske områder i Europa og Asia. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hos hunnen, men er skarpere gul hos hannen. Langs vingeranden, et fint gult eller rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes lysere flekker i samme farge som grunnfargen på vingen. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Ribbenettet og noen av vingen er mørkt pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden. Vingespennet er mellom 34 og 46 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er mer orange-rødt, men mørkner og blir grått før det klekker. Det er ovalt og rundt med noen fine lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med flere lyse gule og rødlige fine lengdestriper. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Polargulvinge finnes bare i fjellet på næringsfattige lyngheier eller gresskledde enger. Arten finnes over tregrensen, over fjellbjørkebeltet. Flygetiden er fra juni til juli]. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvene lever på setermjelt ("Astragalus alpinus"). Men den kan også leve på blåbær og blokkebær ("Vaccinium"). Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Polargulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintrer skjer i puppestadiet og sjeldent som larve. Utbredelse. Polargulvinge finnes i noen få arktiske områder i Europa og Asia. I Norden mangler den i Danmark og Finland. Men kan påtreffes aller lengst nord i Sverige. I Norge, bare i indre Troms. Systematisk inndeling. Polargulvinge har vært regnet som en underart til "Colias nastes" Boisduval, 1832 og hadde da navnet "Colias nastes werdandi" Zetterstedt, 1840. "C. nastes" finnes i Nord-Amerika og nord-øst i Asia. Noen russiske entomologer har plassert den som en underart av "Colias tyche" (Boeber, 1812). "C. tyche" finnes i Sibir og Mongolia. Det er uavklart om hvorvidt polargulvinge er en egen art, men nyere forskning tyder på at det. Ribera del Duero. Ribera del Duero er et spansk vindistrikt, regulert ved en egen Denominacion de Origen. Det ligger langs elva Dueros øvre løp, sentrert om byen Valladolid. Distriktet har en øst-vestlig utstrekning langsetter dalen på ca. 115 km, fra Zamora i vest til San Esteban de Gomez i vest. Utstrekningen nord-sør er 35 km på det meste. De mest berømte vingårdene ligger omkring Valladolid og Roa. Hovedtyngden av produksjonen ligger i provinsen Burgos, mellom Roa og San Esteban de Gomez. Geologi og jordsmonn. Landskapet preges av flatt, mykt bølgende terreng på høyder mellom 750 og 900 moh. Jorda veksler mellom skiftende tertiære lag av silt- og leirholdig sandjord, avløst av mergel med kalkkonkresjoner og forvitringsjord av kalkstein. Klima. Området har middelhavsklima med kontinentalt preg, med tørre somre der temeraturen kan komme opp i 40 °C, mens vintertemperaturene kan falle til -15 °C. Området er generelt solrikt og nedbørsfattig med årsnedbør på 400-500 mm og 2 400 soltimer årlig. Viner. Vinene kommer nesten utelukkende fra røde druer. Det meste av produksjonen er viet "tinto fino", som er det lokale navnet på tempranillo. Tinto fino anses å være en mutant av tempranillo fra Rioja. Garnacha (grenache), cabernet sauvignon, malbec og merlot dyrkes i noen utstrekning, men primært for innblanding i fino. Som i naboregionen Rioja produseres det først og fremst komplekse viner for lang tids lagring. Vinene klassifiseres gjerne etter lagringsevne heller enn etter druesort. Den mest berømte produsenten i området er Vega Sicilia. Andre kjente produsenter er Pingus, Alion, Viña Sastre og Hacienda Monasterio. Vandrehvitvinge. Vandrehvitvinge ("Pontia daplidice") er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Arten er utbredt i sydlige Europa, men er kjent for å vandre eller migrere og er funnet to ganger i Norge. Utseende. Kjønnene er ganske like, men hunnene har kraftigere farge eller større kontraster, særlig på bakvingene. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge, med flere mørke flekker, særlig ut not vingespissen. Bakvingenes underside har et gulgrønt marmorert mønster. Vingespennet er mellom 34 og 48 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart med kort lys hårbekledning. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er orange, rundt og ovaltformet med noen lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er blå-lilla på farge, med ett par lyse gule lengdestriper. Larvens bein er gule. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Vandrehvitvinge finnes på tørre gresskledde enger, havstrender, veiskråninger, i busksatt terreng, med mer. Den migrerer over større områder. Den er en sjelden gjest i Norden, men kan ikke overleve den kalde nordiske vinteren. Flygetiden er fra mai til august, den flyr i to overlappende generasjoner. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser særlig på korsblomster ("Brassicaceae"), på flere ulike planter i slektene "Alyssum", "Iberis", "Diplotaxis", "Descurainia", "Biscutella", "Ptilotrichum", "Lepidium", "Thlaspi", "Raphanus", "Fibigia", "Sinapis", "Moricandia", "Arabis", "Erysimum", "Reseda" og "Sisymbrium". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Puppen. Vandrehvitvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. Vandrehvitvinge har sin normale utbredelse i flere oppdelte områder som strekker seg fra Nord-Afrika, Mellom- og Syd-Europa, Asia, helt til Japan. Arten migrere nordover fra Mellom-Europa hvert år, og er registrert noen få steder i Danmark, og i det sydlige Sverige, på Gotland. Mangler i Finland. I Norge er den funnet bare ett par ganger, i Hole i Buskerud i 1886 og i Sør-Varanger i Finnmark i 2000. Africa (romersk provins). Romerriket ca år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya. Navnet. Den romerske provinsen ga navn til kontinentet Afrika. Araberne ga senere navnet "Ifriqiya" til det stort sett samme området, en gjengivelse av Africa. Det siste navnet kom inn i det vestlige vokabular via romerne, som brukte navnet "Afrika terra", «landet til afri» (flertall av "afer"), som beskrivelse av de nordlige delene av kontinentet. Hovedsetet i provinsen var Karthago i dagens Tunisia. Afriene var en stamme, trolig berbere som holdt til i området rundt Karthago. Opprinnelsen til ordet afer kan trolig kobles til det fønikiske "afar" (støv), som også finnes i de fleste andre semittiske språk. Historie. a>. Personifiseringen av Africa bærer en elefant-hodepryd.Provinsen var området for oldtidsbyen Kartago foruten andre store byer i området som Hadrumetum (dagens Sousse i Tunisia), og hovedstaden i den romerske provinsen Byzacena, Hippo Regius (dagens Annaba i Algerie). Provinsen Africa ble etablert i år 146 f.Kr. etter Den tredje punerkrigen gjennom overtagelse av det tidligere kartagiske området som ikke var blitt konfiskert etter tidligere kartagiske nederlag for romerne. Roma etablerte sin første afrikanske koloni, "Africa Proconsularis" eller "Africa Vetus" (Gamle Africa), i de mest fruktbare delene av det som tidligere var kartagisk territorium. Provinsen ble styrt av en prokonsul, og Utica ble etablert som den administrative hovedstaden, rundt 33 kilometer nordøst for dagens Tunis. De øvrige områdene ble overlatt til den numiske vassalkongen Masinissa som hadde støttet romerne i punerkrigens siste fase. På denne tiden var den romerske politikken i Africa kun å forhindre at en ny stormakt vokste fram på motsatt side av Sicilia. I år 118 f.Kr. forsøkte den numiske prinsen Jugurtha å forene de mindre kongedømmene i området under sitt eget styre, men ved hans død ble det meste av hans rike lagt under kontroll av den mauretaninske vassalkongen Bocchus (eller Bokkus) og den endelige romaniseringen av Africa ble rotfestet. I borgerkrigen mellom Julius Cæsar og Pompeius kom Nord-Afrika for en kort tid igjen i romernes søkelys igjen. En antoninske ruin av et bad fra den romerske perioden i Kartago.Flere politiske og provinsielle reformer ble iverksatt av keiser Augustus og senere av Caligula, men Claudius avsluttet de territoriale inndelingene i offisielle romerske provinser. Africa var en senatorisk provins. Etter Diokletians administrative reformer ble det splittet opp i "Africa Zeugitana" (som beholdt navnet "Africa Proconsularis" ettersom det ble styrt av en prokonsul) i nord og "Africa Byzacena" i sør. Regionen forble en del av Romerriket inntil den store germanske folkevandringen på 400-tallet. Vandalene krysset over til Nord-Afrika fra Spania i år 429 og hadde erobret hele området i løpet av år 439 og grunnlagt sitt eget kongedømme, som inkluderte Sicilia, Korsika, Sardinia og øygruppen Balearene utenfor Spania. Vandalene kontrollerte landet som en krigerelite, tvangsfullbyrdet en politikk med streng atskillelse og undertrykkelse av den lokale romersk-afrikanske befolkningen, samt forfølgelse av den katolske troen til fordel for en annen kristen tro, arianismen. Mot slutten av 400-tallet ble den vandalske staten svekket og mistet det meste av innlandsområdene til mauriene og andre ørkenstammer. Justinian I (527–565)I år 533 benyttet keiser Justinian seg av en dynastisk strid hos vandalene som påskudd for sende den store generalen Belisarius med en stor hær for å gjenerobre Africa. I et kortvarig felttog beseiret han vandalene, marsjerte i triumf inn i Kartago og gjenetablerte romersk styre over provinsen. Den restituerte romerske administrasjonen slo effektivt tilbake alle angrep fra ørkenstammene og ved hjelp av et omfattende nettverk av festninger ble også innlandet på nytt underlagt og kontrollert av romerne. De nord-afrikanske provinsene, sammen med de romerske områdene i Spania, ble gruppert inn under Det afrikanske eksarkatet av keiser Maurikios. Eksarkatet hadde framgang og herfra ble den tyranniske keiseren Fokas kastet av Herakleios i 610. Områdets styrke og stabilitet på begynnelsen av 600-tallet kan bli forstått ut fra det faktum at Herakleios i en tid vurderte å flytte imperiets hovedstad fra Konstantinopel til Kartago. Etter 640 ble området stadig truet av muslimsk erobring, men til tross for tidvis tilbakegang klarte eksarkatet å slå tilbake trusselen. I 698 kom imidlertid en muslimsk hær fra Egypt. Den herjet Kartago og erobret eksarkatet. Dermed ble den økonomiske veksten bremset opp, og det romerske og kristne styret i Nord-Afrika gikk til grunne. Økonomi. Velstanden til de fleste byene var avhengig av jordbruk. Nord-Afrika ble kalt for «Romerrikets kornkammer», og i henhold til en beregning ble det produsert en million tonn korn hvert år. En fjerdedel ble eksportert. I tillegg til korn ble det produsert bønner, fiken, druer og andre frukter. I løpet av det andre århundret ble olivenolje en rivaliserende eksportartikkel til korn. I tillegg til handel med slaver ble det fanget ville, eksotiske dyr for eksport. Annen eksport besto av tekstiler, marmor, vin, tømmer, levende dyr, keramikk og ull. Kari Gjærum. Kari Gjærum (født 23. november 1952 i Porsgrunn) er en norsk sanger. Hun har sangpedagogisk utdannelse ved Østlandets Musikk-konservatorium og ved Statens Operaskole og har vært profesjonell artist siden 1979. Hun har deltatt som vokalist og korist på en rekke innspillinger og opptredener med andre artister, deltatt i flere TV-produksjoner og medvirket i flere sceneoppsetninger innen musical, revy og show. Blant annet har hun hatt hovedroller i Carte Blanche-forestillingen "Jazzle Dazzle" på Victoria Teater i Oslo i 1985, i barnemusikalen "Aleksander" på Chateau Neuf og som "Fantine" i "Les Miserables" på Det Norske Teateret i 1988. Hun har også vært med på sceneoppsetninger med artister som Wenche Myhre og Vazelina Bilopphøggers. Sammen med Marianne vor Thornburg og Lupe Moe var hun med i gruppen Chico-Chac som i 1986 ga ut albumet med samme navn. I 1989 deltok hun i Norsk Melodi Grand Prix med sangen «Barneøyne» sammen med Jannecke Øinæs. Hun har i tillegg en rekke ganger medvirket som korist i konkurransen og har deltatt totalt 11 ganger i den norske Melodi Grand Prix finalen og fem ganger i den internasjonale finalen. Hun var blant annet med i koret da Bobbysocks vant Eurovision Song Contest 1985 i Göteborg. I 1984 mottok hun Gammleng-prisen i klassen studio. Presence. "Presence" er det syvende studioalbumet til den engelske hard rockgruppen Led Zeppelin, utgitt 31. mars 1976. Det kom ut etter at Robert Plant og hans kone Maureen var involvert i en alvorlig bilulykke under en ferie i Rhodos i Hellas, og dette gjorde at gruppens planlagte verdensturné ble avlyst. Alle sangene er skrevet av Robert Plant og Jimmy Page utenom «Nobody's Fault But Mine» som var en gospel/blues-sang skrevet av Blind Willie Johnson. Etter et opphold på øya Jersey i den engelske kanal, hadde Plant og Page skrevet nok materiale til å spille inn albumet. De startet innspillingen i Hollywoods SIR Studio og etter ulykken i Musicland Studios i München i Tyskland med Plant sittende i rullestol. Albumet nådde helt til topps i Billboards Pop Albums (Billboard 200) og solgte 3 000 000, noe som tilsvarer 3 x platina Sporliste. Alle sangene er skrevet av Robert Plant og Jimmy Page unntatt hvor annet er notert. Annika Bryn. Annika Bryn (født 18. november 1945 i Stockholm, Sverige) er en svensk journalist og forfatter. Hun har studert litteraturvitenskap, teater, film, fotografi og sosiologi. Hun har arbeidet med film og som frilansjournalist for blant annet Aftonbladet. Bryns far var norsk. Han var under andre verdenskrig aktiv i den norske motstandsbevegelsen, og måtte tidlig våren 1945 flykte til Sverige. Her møtte han Annikas mor, som var involvert i hjelpearbeidet for norske og danske flyktninger. Familien på farssiden kom fra Sandefjord. Bryns farfar var kaptein på M/S Sangstad, og omkom da skipet ble torpedert 18. februar 1940 underveis fra Buenos Aires til Stavanger. Hun debuterte i 2003 med kriminalromanen "Den sjätte natten", en mysteriekrim og politisk thriller om nynazister og de som jakter på dem – delvis inspirert av forfatterens familiebakgrunn. Hun har senere skrevet flere kriminalromaner med samme hovedperson, kriminalinspektör Margareta Davidsson. Flere av bøkene er oversatt til tysk og norsk. Vrångö. Vrångö er et svensk tettsted og og en øy i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 379 innbyggere. Det er den sørligste bebodde øyen i Göteborgs søndre skjærgård. Den inngår i bynemndsområdet Styrsö i Göteborgs kommun. Øyen har 381 innbyggere (2000) og et areal på 10 mål. Torgny Amdam. Torgny Knutson Amdam (født 16. juni 1974) er en norsk artist, låtskriver og produsent. Han er født og oppvokst på Kjelsås i Oslo og var vokalist og grunnlegger av bandet Amulet (1993–2007). Amdam startet sin karriere som vokalist i bandene S.Y.F og Onward (1989–93). Han var en del av prosjektet Black Diamond Brigade (2003). Han har også laget samtidsmusikk under navnet Torgny Amdam Classical Trio og gjør performancekunst. Han arbeider også med et soloprosjekt under artistnavnet Torgny og høsten 2010 kom debutplaten "Chameleon Days". Amdam medvirker på albumet "Zweizz & Joey Hopkins", utgitt av den norske støymusikeren Zweizz. Som soloartist er Torgny særlig kjent for samarbeidet med regissør Emil Trier om en musikkvideotrilogi: «The Only Game», «Big Day» og «I Came Here». I denne trilogien synger Maria Due duett med Torgny. Amdam bidrar også med musikk til filmen Oslo, 31. august. Amdam er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med idéhistorie, psykologi mellomfag og medievitenskap hovedfag. Han er grandnevø av Per Amdam samt fetter til Peter Amdam. Svevestøv – helseseffekter. Svevestøv kan medføre helseeffekter. Svevestøv er en form av støv, og består av partikler som svever i luften i noe tid. Eksponering. I områder med lite forurensning ligger gjennomsnittskonsentrasjonen for svevestøv stort sett under 10 μg/m³. I store byer og tettsteder kan konsentrasjonen midlet over et døgn komme opp i 100 til 600 μg/m³ PM10. Over flere timer kan nivåene ligge enda høyere, for så å bli veldig lave nattestid. Data fra Oslo tyder på at variasjonen i nivåene er stor og kan i mange tilfeller tilbakeføres til svevestøv forårsaket av piggdekkbruk på bar asfalt. Til tider kan vedfyring til oppvarming forårsake en betydelig økning i svevestøvnivåene. Vedfyring kan på enkelte dager bidra med rundt 70 % av partikkelutslippet i Oslo, mens oljefyring er beregnet til å bidra med maksimalt 10%. De høyeste nivåene av svevestøv finnes langs sterkt trafikkerte gater, men relativt høye nivåer av PM2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde (Drammen by). Svevestøvet fra uteluften trenger inn i boliger og andre hus. Eksponeringen av mennesker flest vil være høyest på vei til jobb eller andre aktiviteter i sentrale bystrøk. Betydningen av eksponering for høye nivåer av svevepartikler over kort tid foreligger det svært liten kunnskap om. Beregninger som er gjennomført i 2001 viser overskridelser av nasjonale mål for PM10 (50 μg/m³) og EU-grenseverdier i flere områder i Oslo og Trondheim. Antall personer som eksponeres for nivåer over nasjonale mål i Oslo er i størrelsesorden. Helseeffekter. Svevestøvets avsetning i lunger og luftveier og dets evne til å utløse helseskader avhenger av en rekke forskjellige parametre. De viktigste synes å være: Partiklenes egenskaper, pustemåte, eksisterende luftveissykdom osv. Blant partiklenes egenskaper har aerodynamisk diameter stor betydning. Nesten alle partikler større enn 10 μm avsettes i nese og munnhule og når derfor ikke ned i lungene. En betydelig del av partikler mindre enn 4 μm avsettes i de mer perifere deler av lungene. Det er disse partiklene man helsemessig fokuserer mest på. Eksperimentelle studier med konsentrerte uteluftpartikler viser effekter i lungene først ved noe høyere konsentrasjoner enn de som er vanligst i byområder. Befolkningsstudier viser en sammenheng mellom eksponering for relativt lave konsentrasjoner svevestøv i uteluft og ulike typer akutte og kroniske helseeffekter samt dødsfall. Det er således noe usikkerhet om betydningen av svevestøv for uønskede helseeffekter ved svært lave nivåer. Videre mangler det også kunnskap om hvilke egenskaper ved svevestøvet som er viktige for helseskadene. Korttidseffekter. I tidsseriestudier studerer man samvariasjoner av konsentrasjoner av svevestøv med registrerte, uønskede virkninger, som økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykeshusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-karsykdommer. Legebesøk, innleggelser på sykehus og dødsfall forekommer i spesielt utsatte grupper, deriblant eldre, syke mennesker med lunge- eller hjerte-karsykdom og små barn med luftveissykdom. Ved eksponering for relativt lave nivåer viser et stort flertall av undersøkelsene en sammenheng mellom økningen av svevestøv og forekomst av uønskede helsevirkninger. Lignende sammenhenger finner man ikke for sykdommer som ikke antas å bli påvirket av inntak av forurensning via innånding, f. eks. mage-tarmsykdommer. Det har hittil ikke vært mulig å fastslå en nedre grense under hvilken man ikke finner effekter av svevestøvet. I en rekke undersøkelser er det samvariasjoner mellom sykelighet og luftforurensningskomponenter uavhengig av svevestøvet. I noen undersøkelser finner man en sammenheng mellom sykelighet og antallet partikler i svevestøvet uavhengig av størrelsesfraksjonene PM2,5 og PM10. Beregninger gjort i Nederland viser at omtrent 1 % av alle dødsfall er assosiert med akutt økt eksponering for PM10 (4). Flere studier tyder på at svevestøv fra trafikk er en viktig faktor for effektene. Den helsemessige betydningen av vei- og dekkslitasjegenerert støv som bidrar til overskridelser av grenseverdier og nasjonale mål er ikke avklart. Langtidseffekter. Langtidsvirkningene av å være utsatt for svevestøv er undersøkt i langt mindre grad. Undersøkelser av grupper av mennesker over lengre tid tyder på høyere forekomst av sykdom og dødsfall, i større grad enn det man finner ved økninger i forurensning over kort tid. Den økte risiko gjelder luftveissykdommer som KOLS, lungebetennelse og lungekreft og også hjertekarsykdommer. Risikoen for en økning i uønskede helsevirkninger ser ut til å være omtrent ti ganger større ved eksponering for økte svevestøvnivåer over lang tid sammenlignet med Episodiske økninger. I disse undersøkelsene presiseres at samtidig eksponering for sure aerosoler kan være en viktig årsak til de observerte sammenhenger. I WHOs nye retningslinjer for svevestøv skilles det ikke lenger mellom sure partikler og andre partikler. Undersøkelsene kan ikke gi svar på hvilke(n) fraksjon(er) partikler som er viktigst for effektene, annet enn at sammenhengen er sterkere for PM2,5 enn for PM10. Eksperimentelle studier. Sammenlignet med befolkningsstudier er det nødvendig med høyere konsentrasjoner av partikler for å få uønskede helseeffekter i eksperimentelle studier over meget korte tidsrom. Friske frivillige personer som ble utsatt for svevestøv (gjennomsnittskonsentrasjon 207 μg/m3) i 2 timer fikk en mild form for betennelse i luftveiene. Imidlertid ble ingen andre indikasjoner på lungeskader eller symptomer observert. Mange toksikologiske studier, både på hele organismer og cellesystemer, er utført for å bestemme hvilke egenskaper ved partiklene som er viktige for det helseskadelige potensialet. Det er data som viser at små partikler er mer skadelige enn større partikler. Per vektenhet utgjør små partikler et større antall og har større overflate enn større partikler. Partiklenes innhold av metaller, surhet, tilstedeværelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner og andre organiske komponenter er foreslått å være viktige komponenter for effekten av partikler. Enkelte mineralpartikler som dannes ved slitasje av veidekke synes å ha et potensial for å kunne utløse effekter. Det er videre sannsynlig at mer enn en komponent i partiklene er ansvarlig for helseeffektene. Partikler kan også spille en rolle i å utløse allergiske reaksjoner hos allergikere. Dieseleksospartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon fremkalt av pollen. Det er trolig at dette også gjelder for andre partikler. Risikokarakterisering. Tilgjengelige data tyder på at svevestøv har sammenheng med uønskede helsevirkninger selv ved relativt lave konsentrasjoner. Det foreligger nå data som tyder på slike sammenhenger også ved betydelig lavere nivåer enn 100 μg/m³. Virkninger av forholdsvis store partikler (over PM10) forekommer stort sett i øvre luftveier som nese, munn, svelg og bihuler. Mindre partikler har i langt større grad sammenheng med sykelighet i nedre luftveier og i områder der gassutvekslingen foregår. Lavere konsentrasjoner av PM2,5 har sterkere sammenheng med helseeffekter enn det man finner med PM10. Det anses som svært sannsynlig at det er forskjeller mellom ulike typer partikler med hensyn til å utløse helseeffekter, men her er kunnskapen mangelfull og videre forskning er nødvendig for å kunne vurdere hvilke typer partikler som er mest helseskadelige. Normer / grenseverdier / standarder. WHO vurderer tilgjengelige data slik at de ikke egner seg for en presis angivelse av en nedre grense for effekt. WHO presiserer at det ikke betyr at det ikke foreligger noen nedre grense. Derfor angis kun en dose-respons-sammenheng som viser hvor mye man regner med at en uønsket effekt øker, når konsentrasjonen av svevestøv øker. Relativ risiko er estimert for forskjellige endepunkter (respiratoriske symptomer / sykdommer og død) som følge av en 10 mg/m³ økning i konsentrasjonen av PM10 og PM2,5 etter både korttids- og langtidseksponering. For PM10 er relativ risiko for korttids- og langtidseksponering hhv. 1,0074 og 1,10. SFT og Folkehelsa utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for svevestøv i 1998. Halvårsmiddel for begge størrelsesfraksjoner samt nytt døgnmiddel for PM10 bør vurderes. I Forskrift om lokal luftkvalitet er 50 μg/m³ PM10 fastsatt som tiltaksgrense for ett døgn, og den må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. Årsgrensen er satt til 40 μg/m³. Disse grensene skulle i henhold til intensjonene vært overholdt innen år 2005. I tillegg er det fastsatt øvre og nedre vurderingsterskler på hhv. 30 og 20 μg/m³ PM10, som avgjør i hvilke tilfeller det skal foretas målinger og hvordan disse eventuelt skal gjennomføres. Den ansvarlige for forurensningen (anleggseieren) skal bekoste nødvendige tiltak og bidra med målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Tingstadstunnelen. Tingstadstunnelen er en motorveitunnel i Sverige under Göta älv, som via E6 forbinder øya Hisingen med det øvrige Göteborg. Tunnelen består av to rør med tre filer i hver retning. Arbeidet med tunnelen startet 17. januar 1961 ved det daværende Olskrokstorget. Tunnelen ble innviet klokken 11:30 den 29. mars 1968 og erstattet den tidligere gjennomfarten for trafikk på E6 gjennom de sentrale delene av Göteborg. Hisingsbron. Hisingsbron eller Kvillebron, var en svingbro mellom øya Hisingen og Göteborgs sentrum. Broen var 187 meter lang og den første bruforbindelsen mellom Hisingen och fastlandet. Hisingsbron var en jernkonstruksjon, og tilvirket ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad, på oppdrag av Qvillebäckens Broaktiebolag. Hisingsbron ble innviet den 1. desember 1874, ble brukt frem til 1968 og ble revet i 1969. I 1939 ble Göta Älvbron innviet, som også har fått navnet Hisingsbron. Bjørn Nessjø. Bjørn Anders Nessjø (født 18. mars 1952) er en norsk plateprodusent og musiker (bass og keyboard) fra Trondheim. Han startet karrieren som bassist i Trondheimsbandene Golden Brazz (1967–1969), Nidaros (1969–1972) og Bugges Firo på slutten av 70-tallet. Han er imidlertid mest kjent som produsent og har produsert de fire første albumene til både TNT og Stage Dolls, tre album for Dance With A Stranger og album for artister som Arve Tellefsen, Sigvart Dagsland, Morten Harket og den engelske sangeren Ian Hunter. Gjennom selskapet Continental Artist Management er han manager for artister som Odd Nordstoga, Herborg Kråkevik, Sissel Kyrkjebø, Ole Edvard Antonsen og TrondheimSolistene. Han mottok Gammleng-prisen i 1987 i klassen studio. Lundbytunnelen. Lundbytunnelen, er en tunnel i Göteborg, Sverige. Tunnelen ble innviet i 1998 og har to rør med to filer i hver retning langs Norra Älvstranden. Tunnelen er 2060 meter lang og dermed en av Sveriges lengste veitunneler. Den ble konstruert for å redusere støy for naboene og for å øke framkommeligheten på lensvei 155. Matrilokal bosetting. Matrilokal bosetting er et uttrykk som brukes innen sosialantropologi. I sosialantropologien benyttes begrepet matrilokalitet eller uxorilokal bosetting om ekteskapssystemer der brudgommen flytter inn i brudens hushold, altså det motsatte av virilokal eller patrilokal bosetting. Neolokal bosetting, som er det desidert vanligste i Vest-Europa, innebærer at det nye paret danner et helt nytt hushold. Enkelte har definert matriarkat som et system hvor kvinnen eller moren har en fremstående posisjon i hjemlige relasjoner og hvor ektemannen flytter til hustruens familie enn det motsatte hvor hustruen flytter til ektemannens hus, by eller stamme. Dette synet er uakseptabelt fordi det også i slike samfunn er menn som har de høyeste politiske og religiøse vervene. Se også matrifokal organisering av hushold. Drittel (vektenhet). Drittel (tysk: "Tredjedel") er en gammel dansk og norsk vektenhet for smør. En drittel er tilsvarende lik 1/3 smørtønne. Men fra 1683 satt lik 43,8 l som er omtrent 42 kg. I Danmark på 1800-tallet ble en drittel gjort om til 50 kg. Balle. Balle er et gammelt lengdemål som har blitt brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. Måleenheten har helst blitt brukt til å måle lengder av papir og tekstiler. En balle utgjør 10 ris eller 200 bøker med papir, tilsvarende 5 000 ark. Som lengdemål for ordinære tekstiler utgjorde en balle 12 lenger á 10 meter tekstil (tilsvarende 120 meter), men som lengdemål for seilduk utgjorde en balle 12 lengder á 9 meter seilduk (tilsvarende 108 meter). Per Eivind Hem. Per Eivind Hem (født 1963) er en norsk historiker, forfatter og statsviter. Hem er oppvokst på gården Undersvold i Lardal i Vestfold, og ble "cand. polit." med statsvitenskap hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1991. Han har skrevet biografier om Norges første utenriksminister Jørgen Løvland og om Paal Berg. Hem fikk Historielagets fagbokstipend for 2004. Ris (mål). Ris (av arabisk "rizma" = pakke papir) er en gammel mengdeenhet for papir som har blitt brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. Et ris papir tilsvarte 500 ark eller 20 bøker. Et ris utgjorde dessuten 1/10 balle. Bok (mål). Bok (av norrønt "bók") er en gammel mengdeenhet for papir som har blitt brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. En bok tilsvarer 25 ark med papir og utgjorde dessuten 1/20 ris. Senere ble betyningen av en bok satt til 24 ark med "skrivepapir" eller 25 ark med "trykkpapir". Lyngstad i Viksdalen. Lyngstad er navnet på gårdsnummer 19 i Gaular kommune. Gården ligger i dalføret Eldalsdalen og grenser med gårdene Gjermundstad i øst, Oppedal i sør og Indre Eldal i vest. Jordsmonnet i innmark er preget av myr og elvemasser (stein, grus, sand), og ligger i flatt terreng på nordsiden av elven Gaula. Gården ligger 240-250 moh.. På bnr.10 ble det drevet landhandel (Grytås) fra 1942 til 1982. Kilde: Bygdebok for Gaular, band IV Egil Birkeland. Egil Birkeland (født 27. oktober 1964) er en norsk skuespiller, forfatter, programleder mm. Mest kjent er han for sin tolkning av figuren Jarle, en litt sliten eksnarkoman i tv-serien Åpen post. Men han ble også lagt merke til som slitsom nordlending i badstu i flere tv-reklamer for VG. I flere sesonger var han, sammen med Bjørnar Pedersen, programleder for Herreavdelingen på NRK P1. Han medvirket også med gjestefigurer, bl.a. Jimmy Henriksen fra Korttidsminneforeningen, i Irma 1000. Fra høsten 2009 har han medvirket jevnlig i nye Hallo i uken. I 2000 ga han ut kriminalfortellingen "Hillmann Hunter" sammen med Bjørnar Pedersen. Samme år gikk tv-serien To trøtte typer, der Birkeland ga stemme til figuren Geir. I 2006 var han igjen Geirs stemme i den norske versjonen av filmen Slipp Jimmy fri. Bartholdsen. Bartholdsen er et lite utbredt norsk etternavn. Utbredelse. Det var ifølge Statistisk sentralbyrå i desember 2007, 82 nordmenn med Bartholdsen som etternavn. Den største Bartholdsen-slekten kommer fra Kviby i Alta kommune. Her fikk Barthold Johansen (1841–1928) fem barn, som alle fikk farens fornavn som etternavn, i tråd med datidens lovgiving. Hans to sønner, Johan Bartholdsen (1874–1954) og Thomas Bartholsen (merk skrivemåten) (1876–1962) førte navnet videre. Bartholdsen har fortsatt stor utbredelse i Alta og Hammerfest, selv om man også finner Bartholdsen i Oslo, Møre og Romsdal, Fredrikstad, California, Hedmark, Østfold, Vestfold, Troms, Sverige og Tyskland. Sognefjord Akvarium. Sognefjord Akvarium er et akvarium etablert i 1982 i Balestrand. Her vises 100 forskjellige arter av fisk og sjødyr som finnes i Sognefjorden i akvarier av ulik størrelse både inne og ute. Vannet i akvariene er ufiltrert sjøvann. I tilknytning til akvariet er en filmsal som viser livet i Sognefjorden. Det er også en utstilling av treskjæringsarbeider her. Akvariet brukes i vinterhalvåret som et viktig element i leirskoleaktiviteter ved Kringsjå leirskule i Balestrand. Inkludert i billetten er også lån av robåt om man vil prøve fiskelykken i fjorden. Johan Norlund. Johan Petter Norlund (født 15. juli 1894 i Ørland, død 16. februar 1969 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han debuterte ved Det norske teatret i 1919 (den unge jegeren i komedien "Bjørgedal" av Olav Hoprekstad), fikk etter hvert betydelige roller i norsk dramatikk og var en av de bærende krefter ved teatret. Han spilte blant annet Lavrans i "Kristin Lavransdatter", både på Riksteateret og på Det Norske, Haakon i "Medmenneske" av Olav Duun (uroppførelsen), Johan Tander i "Bleikeplassen" av Tarjei Vesaas (uroppførelsen), Paulus Hove i Arne Garborgs "Læraren" og tittelrollen i Tore Ørjasæters "Jo Gjende". Norlund hadde korte engasjementer ved Nationaltheatret og ved Folketeatret, men var ellers det meste av karrieren tilknytta Det norske teatret. Han hadde en mindre rolle i Olav Dalgards film "Det drønner gjennom dalen" fra 1938. Johan Nordlunds vei i Ørland er – tross skrivemåten – oppkalt etter ham. Matloven. Matloven trådte i kraft 1. januar 2004, og skal blant annet sikre helsemessige trygge matvarer, fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn gjennom hele produksjonskjeden, ivareta en miljøvennlig produksjon, og ivareta hensynet til alle langs hele produksjonskjeden. En av forskriftene til matloven er at systematisk internkontroll blir utført for å sikre at virksomhetens aktiviteter vedlikeholdes i samsvar med krav som er fastsatt. Nedfallsstøv. Nedfallsstøv er en type støv har en tyngde som gjør at partiklene faller nedover, og ikke holdes svevende i luften slik det er tilfelle med svevestøv. Ulike kilder kan gi opphav til nedfallsstøv, som vindbåren sand, vulkanske utslipp, jordstøv med mer. Tjønneland i Viksdalen. Tjønneland er navnet på gårdsnummer 23 i Gaular kommune. Gården ligger på et høydedrag i mellom Råheimsdalen og Eldalsdalen, ca 570 moh.. Navnet kommer av et tjern (tjønn) i utmarken til gården, men lokalt blir gården også kalt Knutsstølen (etter gårdbrukeren på 1600-tallet). Gården fikk veiforbindelse med Eldalsdalen i 1974, før det ble varer transportert med taubane (bygd i 1955). Kilde: Bygedbok for Gaular, Band IV Fat. Fat er dessuten opphav til uttrykket «fata tak» eller «fate tak» og har sammenheng med det norrøne ordet "föt", som betyr å "ta tak i". I norrøn tid brukte man også uttrykket "fat" om sitt reisegods (altså klær/bagasje i en kiste). Narita internasjonale lufthavn. Narita internasjonale lufthavn (japansk: eller Narita Kokusai Kūkō) er en internasjonal flyplass som ligger i Narita i Chiba-prefekturet i Japan 60 km øst for Tokyo. Flyplassen er en nest travleste i Japan etter passasjerer, den travleste etter frakt og den femte travleste frakt-flyplassen i verden. Den er hovedbase for flyselskapene Japan Airlines og All Nippon Airways og er mindre base for Northwest Airlines og United Airlines. Roar Jonstang. Roar Jonstang (født 15. juni 1943) er ordfører i Nøtterøy kommune. Han representerer partiet Høyre. Ved kommunens første direkte ordførervalg ble han valgt til ordfører for perioden fra høsten 2007 til høsten 2011 med 47,5 % oppslutning. Før han ble ordfører var han næringslivsleder i tjue år. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Som student satt han Studenttingets arbeidsutvalg. Jonstang er gift og har fire barn. Martin Dougiamas. Martin Dougimas (født august 1969 i Perth, Australia) er kjent som opphavsmannen til læringsplattformen Moodle. Syntesegass. Syntesegass eller syngas er det viktigste mellomproduktet i konverteringsprosesser av naturgass til mer foredlede produkter som ammoniakk, metanol, olefiner (MTO)) og syntetisk bensin og diesel (GTL, for eksempel Fischer-Tropsch-prosessen). Syngass fra oljeraffineri brukes i enkelte moderne gasskraftverk som innsatsfaktor (brensel) i kraftproduksjonen. Fremstilling. Syngas fra søppel-til-energi forgassingsanlegg brukes som drivstoff for å generere elektrisitet. Kullforgassingsprosesser er rimelig effektive og ble brukt i mange år for å fremstille lysgass (kullgass) for gasslykt før elektrisk lys ble vanlig tilgjengelig. Syntesegass i Norge. I Norge fremstiller Yara syntesegass for sin produksjon av ammoniakk og gjødsel. Statoil fremstiller også syntesegass i sitt metanolanlegg på Tjeldbergodden basert på naturgass i rør fra nordsjøen. Olefin. Olefiner er umettede hydrokarboner uten ring- eller aromat-grupper. Olefiner (etylen og propylen) er viktige basisprodukter i petrokjemisk industri. Produksjonen av olefiner går enten via termisk cracking av nafta eller etan/propan. Industri. Den totale produksjonen av etylen + propylen er ca. 500.000 tonn/år i Norge (Noretyl). Et alternativ er katalytisk konvertering med etan/propan som råstoff – såkalt dehydrogenering. Den største delen av lette olefiner produseres i dag fra nafta, men pga. den høye råoljeprisen er nafta et kostbart råstoff. Glftpd. GlFTPd er en gratis FTP server som kan kjøre på Unix, Linux og BSD. Generelt. GlFTPd står for 'Gray Line FTP Daemon'. Gray Line var den som opprinnelige skaperen av GlFTPd. Support. Support til glFTPd kan du få igjennom IRC på EFnet i kanalenee #glftpd og #glhelp Rafnes industripark. Rafnes industripark er petrokjemisk industri i Grenlandområdet i Telemark. Produksjonen er basert på våtgass fra Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Etylenfabrikk. Etylenfabrikken (molekylknuseren) på Rafnes sto klar til drift høsten 1977. Polyetylen- og polyproplylenfabrikk. Ved siden av ligger Rønningen industripark der det produseres plast. Norges første produksjon av polyetylen (PE, myk plast) og Nordens første produksjon av polypropylen (PP, hard plast) kom i gang i 1978. Rønningen industripark. PEH-fabrikken på Rønningen i Bamble. Rønningen industripark er et petrokjemisk industrianlegg i Grenlandområdet, nærmere bestemt i Bamble (Telemark). Norges første produksjon av polyetylen med lav (PEL) og høy (PEH) tetthet ble startet i henholdsvis 1978 og 1979, og Nordens første produksjon av polypropen (PP) kom i gang i løpet av 1978. Fabrikken for produksjon av PEH ble nedlagt i 2007, og fabrikken for produksjon av PP ble nedlagt i 2008. Per 2009 foregår det kun produksjon av PEL på Rønningen. Anlegget ble bygget av Saga Petrokjemi, men har senere vært eid av Statoil (overtok i 1984), Borealis (overtok i 1994) og Ineos (overtok i 2007). Norges gasseksport. Norges gasseksport er ilandføring, prosessering i oljeterminal og eksport av naturgass fra Norge. Rørledningene har kapasitet på opp mot 100 mrd Sm³/år. Bare én prosent av gassen benyttes til petrokjemisk industri i Norge. Historikk. Aukra. Det arbeides også med planer om rørledninger til Skogn i Nord Trøndelag og til Grenlandområdet. Næringsstruktur. Gjennom 7.800 kilometer rørledning eksporterer Norge hvert døgn gassmengder som tilsvarer det sjudobbelte av de energimengder som produseres som vannkraft her i landet. Rørledningsnettet har en maksimal kapasitet på 350 millioner kubikkmeter. Norsk sokkel dekker 17 prosent av behovet i EU-området, som består av 26 land. Men i de tre største mottakerlandene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, kommer nå mellom 30 og 40 prosent av gassen fra Norge. Russland er fortsatt største leverandør, men Norge er en meget god nummer to. Gassco er et non-profit-selskap som betjener i alt 30 leverandører av gass til Europa. De åtte-ni største står for rundt 90 prosent av eksporten. Fløyel. Fløyel er et tekstil som på yttersiden har et tett dekke av oppstående trådtufser. Opprinnelig laget av silke, i dag produseres det også av bomull og syntetiske fibre. Kunsten å lage fløyel oppsto i Kashmir. Trelleborgs FF. Trelleborgs FF (TFF) er en svensk fotballklubb i Trelleborg som ble grunnlagt i 1926. Klubben debuterte i Allsvenskan i 1985, og hittil beste periode var på begynnelsen av 1990-tallet, da de fikk en tredjeplass i Allsvenskan i 1992. De deltok i UEFA-cupen 1994/1995-sesongen, der de slo ut engelske Blackburn Rovers FC. Trelleborgs FF rykket opp til Allsvenskan 2007 gjennom å vinne Superettan i 2006. Portugisisk grammatikk. Denne artikkelen handler om grammatikken i det portugisiske språket. Verb. Som i de fleste romanske språk bøyes portugisiske verb for å kongruere med subjektes person (man har 1. person = jeg/vi, 2. person = du/dere, 3. person han/hun/den/det/de og numerus (entall og flertall), og for å uttryke ulike stemninger til handlingen, slik som tid (fortid, nåtid, framtid), avbrutt eller pågående, underordning og kondisjonalis med mer. Som en konsekvens av dette kan en regelrett portugisisk verbstamme ta over 50 ulike suffiks (etterstavelser). Til sammenligning har regelrette franske og italienske verb omkring 30 ulike former. Tider og bøyningsmønster. Alle portugisiske verb ender enten på –ar, -er, -ir eller –or. Disse endelsene kan vi også kalle for infinitivsgrupper. Vanlig på portugisisk er å legge til suffikser til stammen av verbet for å forandre tid. Hver infinitivsgruppe har omkring 50 slike suffiks: "cant|ar" (å synge) → "cant|ou" (han sang), "vend|er" (å selge) → "vend|eu" (han solgte), "part|ir" (å forlate) → "part|iu" (han forlot), "rep|or" → "rep|ôs" (han satte tilbake). I visse tider flyttes også den trykksterke stavelsen: 'canto" ("jeg synger"), "can'tamos" (vi synger), "canta'rei" (jeg kommer til å synge). De fleste verb tilhører infinitivsgruppa –ar. Mange låneord som kommer inn i det portugisiske språket havner i denne gruppa, som for eksempel "clicar"- å klikke (med en datamus). –or-gruppa er begrenset til verbet "pôr" (sette, arrangere, legge) og dets avledninger. Dette verbet hørte opprinnelig til –er-gruppa (som "poner" eller "poer") og mange portugisiske lingvister klassifiserer det ennå kun som som et uregelmessig –er-verb. Det finnes et par hundre verb med uregelrett bøyning, deriblant "ser" (å være), "ter" (å ha), ir (å gå) og "vir" (å komme). Uregelmessige verb er ofte kun uregelmessige i noen håndfull former. Modus og tempus. Det finnes også mange sammensatte tempus som uttrykkes med bøyde former av hjelpeverbet "ser" og "estar" (varianter av «å være»), "haver" og "ter" (varianter av «å ha»). Gerundium bøyes aldri etter person eller numerus. Denne tida brukes i sammensatte tempus, eksempelvis "ele está cantando" (han holder på å synge), og som adverb, eksempelvis "ele trabalha cantando" (han jobber mens han synger). Verb i infinitiv kan, men må ikke, bøyes; se personbøyd infinitiv nedenfor. Partisipp brukes i sammensatte verbtempus, som i "ele havia cantado" (han hadde sunget). Det brukes også som adjektiv, og i dette tilfellet bøyes det for å svare til substantivets kjønn og numerus: "um hino cantado" («en sunget hymne», hankjønn entall), "três árias cantadas" («tre sungne viser», hunkjønn flertall). Visse verb har to ulike gerundiumformer (en regelrett og en uregelrett), noe som avspeiler det opprinnelige latinske skillet mellom gerundivum og presens partistipp. Konjunktiv. Portugisisk konjunktiv har tre syntestiske tider: presens, preteritum og futurum (imperfektum konjunktiv og pluskvamperfektum konjunktiv betegnes som sammensatte verbformer). Futurum konjunktiv er uvanlig i indoeuropeiske språk. Hos regelrette verb er den identisk i form (men ikke funksjon) med personbøyd infinitv, men den er klart avskilt hos uregelrette verb. Kondisjonalis. Portugisisk kondisjonalis klassifiseres ofte som et indikativtempus, datidas futurum (i motsetning til den vanlige nåtidas futurum). Den har en syntetisk form, som for eksempel "ele cantaria" (han skulle synge), og to sammensatte former: med hjelpeverbet "ir" (å gå, å skulle), som i "ele iria cantar" (han skulle til å synge) og "ter" (å ha), som i "ele teria cantado" (han skulle ha sunget). Syntetisk kondisjonalis erstattes ofte av de sammensatte formene i hverdagslig talespråk. Preteritum perfektum. Foruten de sammensatte formene for handlinger i fortid, har portugisisk syntetisk preteritum perfektum. «Han hadde snakket» kan oversettes på to måter: enten sammensatt, "ele havia falada", eller usammensatt, "ele falara". Usammensatt må dog vike for de sammensatte formene, og i Brasil anses sammensatt preterium perfektum som foreldet og brukes sjelden. Ter og haver. Portugisisk bruker ofte "ter" (å (inne)ha, fra latin "tenere") som hjelpeverb, istedenfor "haver" (å ha, fra latin "habere") som er vanlig i andre romanske språk. For eksempel kan «han hadde snakket» både oversettes til "ele havia falado" og "ele tinha falado". Verbet "ter" brukes også i betydningen "å finnes", som i "tem muito peixe no mar" (det finnes mye fisk i havet). Bruken av "ter" istedenfor "haver" er vanligere i Brasil enn i Portugal, men ser ut til å øke. Substantiv, pronomen og adjektiv. Kongruensreglene gjelder også for adjektiv som brukes sammen med kopula, som for eksempel "o carro é branco" (bilen er hvit) og "a casa é branca" (huset er hvitt). De vanligste substantiv- og adjektivendelsene er –o/-os for hankjønn entall og flertall og tilsvarende –a/-as for hunkjønn, men det finnes en rekke andre mønstre. Klitiske pronomen. Ved siden av de pronomen som brukes som subjekt i en setning (subjektspronomen "eu", jeg, "ela", hun) har portugisisk i likhet med norsk objektspronomen ("me", meg, "a/lhe", henne) som brukes for å ertsatte direkte eller indirekte objekt. Objektspronomen kan plasseres før verbet som et eget ord, som i "ela me ama" (hun elsker meg), eller som klitika, det vil festet til verbet etter tempus- og personbøyningene, som i "ele amou-a" (han elsket henne) eller "ela deu-lhe o livro" (hun ga ham/henne boka). Merk at portugisiske rettskrivningsregler (i motsetning til italienske og spanske regler) krever bindestrek mellom verbet og det klitiske pronomenet. Klitisk plassering kan kreve visse justeringer av verbendelsen og/eller av pronomenet, som for eksempel cantar+o = "cantá-lo" (å synge det). Det direkte og indirekte objektpronomen kan trekkes sammen, som i dei + lhe + os = "dei-lhos" (jeg ga det til ham), men dette virker å mindre brukt. Portugisisk ordforråd. Siden portugisisk er et romansk språk, stammer mesteparten av det portugisiske ordforrådet fra latin. Men også andre språk som portugisisk har vært i kontakt med gjennom tidene, har satt sine spor. Fra latin til portugisisk. Selv om portugisisk har gjennomgått store morfologiske og fonologiske forandringer, er det en kjensgjerning at det vi idag kjenner som portugisisk en gang i tiden var latin. Lydene, de grammatiske formene, tidene samt 90 % av det portugisiske vokabularet stammer alle fra Romas språk. Noen av forandringene begynte iløpet av Romerrikets tid, andre fant sted senere. Noen få ord har forblitt nesten uforandra, som "taberna" (taverna), eller vendt tilbake til en form som er ligner den originale, som "coxa" (lår). Under den sene middelalder og renessanse, da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble høyt verdsatt, førte bruken av kirkelatin i den romersk-katolske kirken til mange ord ble «re-latinisert». Man gjeninnførte for eksempel det latinske ordet AVRV, som hadde utviklet seg til "ouro" (gull) og "dourado" (gylne), som adjektivet "áureo" (gylne). På samme måte ble LOCALE, som hadde utviklet seg til "lugar", senere gjeninnført som det mer lærde "local". Mange lærde greske ord og morfemer ble også innført eller gjeninnført på denne måten. Av den grunn er mange latinske ord fortsatt godt forståelige for portugisisk-talende. "Merk": Vi har valgt å bruke blokkbokstaver i eksemplene nedenfor. Dette er for å vise hvordan ordene opprinnelig ble skrevet. Merk også at bokstaven V var vokalen vi idag kjenner som U, og at konsonanten C alltid ble uttalt K, eksempelvis ble CENTV opprinnelig uttalt ['kentu]. Ord som har blitt «re-latinisert» er merket med (L). Utviklinga fra latin til portugisisk. Palatalisering av lukkelyder – konsonantene k og t ble assimilert med vokalene e og i, og med semivokalen j. Regressiv nasalitet – en av de mest slående forskjellene mellom spansk og portugisisk skriver seg tilbake til 700- og 800-tallet, da det ble stadig vanligere at vokaler gjort om til nasale lyder dersom de forekom før en elidert konsonant. Dette var muligens et resultat av påvirkninga keltiske språk, som tidligere ble talt på den iberiske halvøya, hadde på portugisisk. Dissimilasjon – for å lette uttalen ble like lyder i et ord gjort ulike over tid. Metatese – fonemer som bytter plass i et ord. Før-romerske språk. Det finnes relativt få spor i det portugisiske språket etter opprinnelige bosetninger på den iberske halvøy, som lusitanere, conii og gallaeci, og før-romerske innvandrere, som fønikere, kartagenere og keltere, men som kjent er ingen regel uten unntak. Mange steder i Portugal har før-romerske navn, eksempelvis byene Braga og Coimbra og elvene Minho og Tâmega. Germanske språk. Germanske språk har satt relativt få spor i det portugisiske språket, og av det som finnes, er det meste knyttet til krigføring og lignende. Den germanske påvirkninga kan også ses i enkelte stedsnavn, som Ermesinde og Esposende, hvor «sinde» og «sende» stammer fra det germanske ordet «sinths». Arabisk. Man regner med at portugisisk har mottatt rundt 1000 ord fra arabisk. I gammel-portugisisk sto dette for hele 25% av det aktive vokabularet, men ettersom språket har blitt rikere og påvirka av andre språk, har denne andelen gått drastisk ned. Ord fra Afrika, Asia og urbefolkningen i Amerika. Portugisisk har ikke bare blitt påvirka av europeiske og arabiske språk, men også afrikanske, asiatiske og den amerikanske urbefolkningens språk. I Brasil, Angola og Mosambik har mange steder og lokale dyr fått navnene sine fra bantuspråk og den amerikanske urbefolkningens språk. Navnet «Angola» kommer fra bantu-ordet «N’gola» og «Macau» fra kinesisk «Magau». Portugisiske dialekter. De portugisiske dialektene er varianter av portugisisk som brukes av et vesentlig antall personer over et langt tidsrom, men som ikke avviker nok fra offisielle normer til å regnes som egne språk. Denne definisjonen utelukker derfor de mange portugisisk-baserte kreolspråkene, da disse kan avvike radikalt i både grammatikk og vokabular. Forskjellene mellom de portugisiske dialektene ligger for det meste i fonologien, bruken av de forskjellige grammatiske formene og avstanden mellom formell og uformell tale. Man finner også tallrike forskjeller innen ordforrådet, men disse begrenser seg vanligvis til mer «perifere» ord slik som planter, dyr og lokale emner, og påvirker derfor i liten grad det store ordforrådet. De grammatiske avvikene er relativt få, noe som gjør at de aller fleste portugisiske dialektene er innbyrdes forståelige, skjønt det kan være vanskelig å forstå eksempelvis rask tale for en som ikke er kjent med dialekten som snakkes. Denne artikkelen dekker ikke galisisk i og med at det regnes som et eget språk av offisielle institusjoner. Afrika. Av historiske grunner ligger dialektene i Afrika og Asia nærmere dem i Portugal enn dem i Brasil, selv om de sett i lys av fonologien, og spesielt da uttalen av ustemte vokaler, ligner mer på brasiliansk portugisisk. Asia. De asiatiske dialektene er så godt som like de afrikanske, som igjen ligger nærmest dialektene i Portugal. Brasil. Man deler vanligvis de brailianske dialektene inn i en nordlig og en sørlig gruppe. På grunn av den økonomiske og kulturelle dominansen til byene São Paulo og Rio de Janeiro i sør, påvirker de i større eller mindre grad talespråket i resten av landet. Dog, takket være migrasjonen fra de nordlige statene til de sørlige, kan man se på dette som et to-veis-fenomen. Kultur spiller også inn – brukere av Gaúcho-dialekten for eksempel, har gjerne sterke følelser knyttet til dialekten sin og vil ikke la seg på påvirke av andre dialekter. Mellom brasiliansk portugisisk (og særlig i dets mer uformelle utgaver) og europeisk portugisisk ser man betydelige forskjeller i grammatikk, uttale og vokabular. Mest framtredende er plasseringen av klitiske pronomen og bruken av subjektspronomen som objekt i tredjeperson. Europeisk portugisisk. De sørlige og sentrale dialektene kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene [ei] og [ou] om til monoftongene [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstaden Lisboa, skjønt man her finner noen særegenheter. Det samme gjelder dialektene på øygruppene Asorene og Madeira. I de nordlige dialektene har man bevart [ei] og [ou] som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i Porto, Portugals nest største by. Det bør nevnes at det selv innenfor disse gruppene finnes enkelte markante forskjeller, spesielt hva angår uttale. For eksempel har man i Lisboa og omegn bevart [ei] som diftong, i motsetning til de andre dialektene i sør. Man tror at dialektene i Brasil, Afrika og Asia for det meste stammer fra dialektene i det sentrale og sørlige Portugal. Barranquenho. I den portugisiske byen Barrancos (på grensa mellom de spanske regionene Extremadura og Andalucia og Portugal) snakkes en dialekt sterkt påvirket av ekstremaduransk, kalt "barranquenho". Portunhol/portuñol. I regioner hvor både spansk og portugisisk eksisterer, har det oppstått forskjellige typer språkkontakt, som strekker seg fra improvisert språkskifting til mer eller mindre blanda språk. Disse blir ofte omtalt under fellesbegrepet portunhol (eller portuñol). Et eksempel på et sted hvor man har forsket mye på dette er regionen på grensa mellom Uruguay og Brasil, og særlig i tvillingbyene Rivera og Santana do Livramento, hvor «blandingsspråket» "Portunhol Riverense" snakkes. Her er ei gate det eneste som markerer grensa mellom de to landene. Liste over portugisiske dialekter. Under ser du ei liste over vanlige portugisiske dialekter. For noen av dialektene er det tilgjengelig lytteprøver. Yecla. Yecla er en by og kommune i den spanske regionen Murcia. Byen ligger lengst nord i regionen, ca. 100 km nord for Murcia og 100 km nordvest for Alicante. Kommunen har et areal på 600 km² og 30 000 innbyggere. Området ligger om lag 600 moh. Yecla er et jordbruksdistrikt med korn, olje, frukt og vin som viktigste produkter. Vin fra Yecla har sin egen "denominacion de origen". Anne Marte Pensgaard. Anne Marte Pensgaard (født 16. oktober 1964 i Haugesund) er en norsk idrettspsykolog. Pensgård har hovedfag i idrettspsykologi (1993) og doktorgrad i stresshåndtering for idrettsutøvere (1998), begge ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Fra 1998 til 2000 var hun forsker ved NIH. Mellom 2000 og 2002 hadde hun en Post doc-stilling ved universitetet i Birmingham i England. Hun ble i 2002 leder for idrettspsykologi ved Olympiatoppen. Hun har en 50 % stilling som professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole (NiH) og 50 % som leder av idrettspsykologi ved Olympiatoppen. I 2008 ble Pensgaard også engasjert som mental trener for herrelandslaget i fotball. Grimsby. Grimsby er en havneby ved utløpet av Humber i Lincolnshire i England, med 87 589 innbyggere. Den har vært administrasjonssenter for North East Lincolnshire (område med enhetlig myndighet siden 1996. For å skille den fra Little Grimsby som ligger 22 km lenger sør, ble byen ofte kalt «Great Grimsby». Historie. Det sies at byen ble grunnlagt av en dansk fisker ved navn Grim på 800-tallet. På 1100-tallet utviklet byen seg til et handlesenter og en fiskerihavn. Den var nummer 12 i rekken av skattebetalere til kongen, og fikk sitt grunnleggingsbrev av Johan av England i 1201. Byen har aldri hatt bymurer, den var for liten til det, og dessuten fikk den beskyttelse av det sumpete omlandet rundt byen. Men den hadde en vollgrav i middelalderen. Fra 1500-tallet kom byen inn i en nedgangstid som varte helt til 1800-tallet. I 1801 var folketallet 1524, samme tall som i middelalderen. Men etter det har byen vokst mye. Yecla (DO). Yecla " denominación de origen (DO)" er et spansk vindistrikt sentrert rundt byen Yecla lengst nord i regionen Murcia i Spania. Yecla er over alt omgitt av andre vindistikter – Jumilla DO i sør og vest, Almansa DO i nord og Alicante DO i øst. Området er særlig kjent for sin utstrakte bruk av den røde Monstrell-druen. Yecla befinner seg i overgangssonen mellom middelhavsområdet og den sørlige høysletta La Mancha. Vingårdene ligger på høyder mellom 400 og 800 moh. Historie. Arkeologiske funn bekrefter at vin har vært produsert i Yecla i minst 2 000 år – trolig introdusert av romerne. Kommersiell vinproduksjon skjøt fart mot slutten av 1800-tallet, da franske vinhandlere etablerte seg i regionen som en følge av phylloxera-angrep hjemme. Yecla fikk status som eget denominación de origen i 1975. Geologi. Jordsmonnet er sandig med høgt kalkinnhold og fattig på organisk materiale, men med god permeabilitet. Mineraljorda har høgt innhold av karbonater. Klima. Klimaet er mediterrant til kontinentalt, med varme, tørre somre og milde vintre. Maksimunstemperaturen om sommeren kan nå opp i 40 ºC, mens vintertemperaturen kan gå ned i -5ºC. Nedbøren er sparsom – 300 mm pr. år – og kommer fortrinnsvis vår og høst, ofte som kraftige byger. Orådet har over 3 000 soltimer pr. år. Druesorter. Autoriserte hvite sorter er: Airen, Merseguera, Macabeo, Malvasia og Chardonnay. Autoriserte røde sorter er: Monastrell, Garnacha Tinta, Garnacha Tintorera, Tempranillo, Merlot, Cabernet Sauvignon og Syrah. Bilderberg-gruppen. a>, og dette hotellet har gitt navn til møtene. Bilderberg-gruppen, Bilderberg-konferansen eller bare Bilderberg er en årlig privat uformell konferanse med 120-140 deltakere fra den økonomiske, intellektuelle og politiske eliten og media i Vesten som omhandler hvilken retning verden beveger seg i. Bilderberg er unndratt offentlighetens innsyn, omgitt av tunge sikkerhetstiltak og har sitatforbud. Dette har fra den første konferansen i 1954 ført til omfattende kritikk fordi konferansene krediteres for tunge politiske beslutninger som den europeiske integrasjonsprosessen frem mot EU og USAs invasjon av Irak. Bilderberg var lenge ukjent for folk flest da pressedekningen hovedsakelig består av korte notiser i avisene. Dette er i ferd med å endre seg de senere årene, spesielt etter 2009 da The Guardian begynte å sende egen journalist for å dekke konferansen. Historie. a> kunne med sin innflytelse og internasjonale nettverk samle høytstående deltakere til den første konferansen. Den første konferansen ble avholdt i 1954 på Hotel de Bilderberg i Nederland som ble konferansens uoffisielle navn. Hovedtemaet var negative holdninger til USA i Europa. Mccarthyismen ble også diskutert, en debatt som har blitt notorisk berømt fordi C.D.Jackson forutså senatets fordømmelse av McCarthy flere måneder før det skjedde. I følge Jacksons egne papirer rapporterte han senere hjem til Walter Bedell Smith at konferansen endte i «et rosenrødt skjær av Europeisk-Amerikansk vennskap og samarbeidsvilje». Prins Bernhards biograf skrev om møtet at det muligvis var den mest uvanlige internasjonale konferansen som hadde blitt holdt til da. I følge ham bestod deltakerne av statsministre, utenriksministre, partiledere, ledere for store banker og industriselskaper, akademikere og ledere for internasjonale organisasjoner som Det europeiske kull- og stålfellesskap, men på konferansen opptrådte alle disse uten titler. Den amerikanske delegasjonen bestod av 20 representanter. Blant disse var Charles Douglas Jackson (fra president Eisenhowers stab, og en av initiativtakerne til konferansen), Irwing Brown (europarepresentant for American Federation of Labor (AFL), den eldste paraplyorganisasjonen for amerikanske fagforeninger, Paul Nitze (George Kennans etterfølger og forfatter av forsvarsdokumentet NSC-68) og John Coleman, som sammen med belgiske Paul van Zeeland var viseformann for konferansen. I følge Hugh Wilford kom konferansen i stand etter initiativ fra europeere med sterke transatlantiske bånd, men kontrollen over initiativet hadde allerede i 1955 blitt overtatt av deltakere fra USA. Bakgrunnen for konferansen var bekymringer for økende splittelse mellom Europa og USA, med økende anti-amerikanisme og samtidig trussel om kommunistisk ekspansjon i europeiske land, og med tendenser til tiltagende isolasjonisme i USA. Joseph Retinger, en sterk pådriver for europeisk union og transatlantiske forbindelser, hans samarbeidspartner Paul Rykens (styrelederen for nederlandske Unilever), og Prins Bernhard av Nederland skal ha vært sentrale initiativtakere til konferansen. Sistnevnte ønsket også velkommen til møtene i mange år. Fra den europeiske venstresiden på 1950-tallet ble det hevdet at konferansen var en del av et komplott fra USAs regjering for å underminere sosialismen. I følge Wilford hadde konferansen i starten en korporativ profil. Den skulle bringe sammen politikere fra regjeringspartier, såvel som opposisjonen i de ulike land, og siktet også mot å ha både arbeidsgivere og fagforeninger representert. Han presiserer likevel at alle deltakerne grunnleggende hadde en pro-amerikansk holdning. Deltakerne fra britiske Labour var eksempelvis alle sterkt antikommunistiske, tilhengere av transatlantiske relasjoner, og «revisjonister» i betydningen at de var tilhengere av å modernisere parti-doktrinen vekk fra vektlegging av økonomisk eierskap over produksjonsmidlene og over på sosial velferd. Som et eksempel nevner han Gaitskell, senere ble leder for Labour, og hans samarbeidspartnere, som allerede lang tid før 1954 deltok i uformelle møter med industriledere for å diskutere felles interesser, og derfor var komfortabel med situasjonen på Bilderberg–konferansene. I en artikkel i "Dagens Næringsliv" hevdes det at Rockefeller og Rothschild-dynastiene har vært viktige pådrivere for møtene. Det hevdes også at Henry A. Kissinger blir omtalt som «hjernen og drivkraften» bak Bilderberg-prosjektet. I følge andre kilder kom konferansen i stand på initiativ av overhodet for Rockefeller-familien, David Rockefeller, som nå er øverste leder for konferansene. Politisk talentspeider. Flere politikere har deltatt på konferansene før de fikk sine viktigste posisjoner. Dette omfatter de britiske Labour-lederne Hugh Gaitskell og Tony Blair, som begge deltok på konferansen året før de ble partileder, og Bill Clinton, som deltok to år før han vant han presidentvalget i USA. I følge en BBC-artikkel fra 2005 har alle de seneste presidentene for EU-kommisjonen deltatt på Bilderberg-konferanser før de ble valgt. Dette har fra kritisk hold ført til beskyldninger om at gruppen hjelper frem politikere som er velvillig innstilt til storkapital og multinasjonale selskaper, mens konferansenes deltakere hevder det utelukkende skyldes konferansenes styringskomites ypperlige evner som politiske talentspeidere. Arena for tidlig debattering av politiske hendelser. Bilderberg-konferansene fikk også fra starten stor betydning for internasjonal politikk. Konferansen har blitt tillagt æren for å ha fått den europeiske integrasjonsprosessen på beina igjen, etter at Europabevegelsen hadde falt sammen tidlig på 1950–tallet. I boken "A Century of War: Anglo-American oil politics and the New World War" beskriver F. William Engdahl hvordan en av USAs representanter på Bilderberg-konferansen i Sverige i 1973 fremla et fremtidsperspektiv hvor oljeprisen innen kort tid kunne øke med 400% på grunn av produksjonskutt fra OPEC. Deltakerne på konferansen så dette som en mulighet for å profittere, og samtidig øke den angloamerikanske økonomiske dominansen over verden, beskrevet av Henry Kissinger som å "resirkulere flyten av oljedollar". Siden olje blir handlet i dollar førte prisøkningen, som kom like etter i forbindelse med oljeembargoen, til en enorm etterspørsel etter dollar. Enorme summer ble dermed tilført vestlig økonomi, og USAs handelsunderskudd ble dekket inn på bekostning av den industrielle veksten i den ikke–vestlige verden. Engdahl mener embargoen ble fremprovosert, og ser dette i sammenheng med diskusjonene på Bilderberg-møtet. Mediedekning. Mediene er kritisert for å ikke omtale konferansen. Da Dagens Næringsliv (DN) var tilstede utenfor konferansehotellet Trianon Palace i Versailles i 2003 var de blant andre i selskap med Christopher Bollyn fra American Free Press, Simon Cox og hans researcher fra BBC og Tansu Saritapli fra den tyrkiske tv-kanalen TRT, en gruppe DN beskrev som 60 prosent av pressekorpset. Hvert år sitter det mellom ti og tyve redaktører og journalister fra tidsskrift som New York Times, Wall Street Journal og Newsweek og deltar på møtene, men med referatforbud.. Møtene holdes under Chatham House-regelen som sier at informasjonen som kommer frem fritt kan brukes av deltakerne, men at ingen utsagn skal tillegges navngitte personer. Financial Times journalist Martin Wolf, som har vært invitert flere ganger i en ikke-reporterende rolle, har sagt om bilderberg-konferansen at «"diskresjon, fremfor hemmelighold, er nøkkelen til et slikt møte"». Journalisten Jim Tucker fra American Free Press har fulgt konferansen siden 1983. Gjennom kontakter blant deltakere og hotellansatte har han publisert informasjon som gjestelister og agendaer. I 2009 fikk konferansen omfattende omtale i nettutgaven av den engelskspråklige avisen The Guardian med artikkelserien «Charlie Skelton's Bilderberg files». Skelton har vært tilstede utenfor konferansen hvert år siden og skriver om forberedelsene, andre avisers fravær, aktivistene og sikkerhetsstyrkene, samt glimt av deltakerne. Få dager før konferansen i 2010 ble det etablert en hjemmeside for Bilderberg-konferansene som markerer et steg mot økt åpenhet. Siden har ingen kontaktinformasjon så det er vanskelig å vite sikkert at den er offisiell. I følge Dagens Næringsliv er den britiske ukeavisen The Big Issue den eneste avisen i historien som har fått et utdrag av noen av samtalene etter en av konferansene. Flere referater fra konferansene er publisert av Bilderberg-gruppen selv, men disse er fragmentariske, og identifiserer ikke hvem som har sagt hva. Forsvarere. Bilderberg-gruppens egen pressemelding for 2002 sier Bilderberg- ikke har andre aktiviteter enn en årlig konferanse. På møtene blir ingen resolusjoner foreslått, ingen avstemninger blir gjort, og ingen uttalelser gitt.[Bilderberg er kun] et lite og fleksibelt uformelt og uoffisielt forum hvor forskjellige synspunkter kan drøftes og felles forståelse kan fremmes. Denne fremstillingen stemmer sammen med den beskrivelsen mange møtedeltakere har gitt. Kritikere. Kritikere av konferansen hevder at det, på tross av at det ikke tas formelle avgjørelser på møtene, legges et grunnlag for en konsensus blant politiske, industrielle og finansielle eliter, og at dette utformer den globale agendaen. Konferansene har alltid vært lukkede og deltakerlisten har normalt ikke blitt offentliggjort. Dette, kombinert med gjestelisten av fremtredende politikere og næringslivsfolk, har ledet til kritikk for manglende transparens. Det har blitt påpekt at potensialet er stort for at gruppen fatter beslutninger uten offentlighetens innsyn og uten demokratisk kontroll. Konspirasjonsteorier. Bilderberg-gruppen har vært gjenstand for en rekke anklager om å drive konspiratorisk virksomhet blant verdenseliten, og konferansene er hyppig gjenganger i konspirasjonsteorier av ulike slag. Deltakere. Deltakerne kan skilles inn i to grupper. Arrangørene, eller kjernen, består av mennesker med store formuer. Disse setter opp invitasjonslisten og deltar årlig. Den andre og betydelig større gruppen, gjestene, består av mennesker som vedtar lover og/eller utøver stor innflytelse over folkeopinionen i landene de kommer fra. Disse deltar vanligvis kun én gang, men trekker mest oppmerksomhet. Det er sjelden statsoverhoder deltar, derimot er arrangørene flinke til å plukke ut og invitere politikere som ligger i posisjon til å overta lederstillingen i et land. Mange politikere og andre i offentlige verv understreker at de deltar som privatpersoner, ikke som offentlige representanter. Forskjellen er om reisen og oppholdet er betalt for privat eller av det offentlige. Den mest sentrale deltakeren er David Rockefeller (USA) som har vært med på nesten alle konferansene fra begynnelsen. Under følger et snaut utdrag av noen av konferansens deltakere gjennom tidene. Norge. Kjernen av norske deltakere fra begynnelsen av var skipsredere. Gjestelisten har jevnlige innslag av topper fra Aftenposten/Schibstedgruppen samt partiledere med gode utsikter til å bli statsminister (hvorav mange kort tid etter ble det, inklusive sittende statsminister Jens Stoltenberg). Andre særtrekk er forsvarsministere, topper innen organisasjoner for Europeisk integrasjon og sentralbanksjefer fra Norges Bank. Det er også enkelte innslag fra Universitetet i Oslo samt den nåværende og forrige kronprinsen. Den nåværende og de tre forrige konsernsjefene i Norsk Hydro har alle deltatt. Den sentrale personen fra Norge i Bilderbergsammenheng er i øyeblikket Egil Myklebust som sitter i Bilderbergs styringskomite. USA. David Rockefeller, David Rockefeller jr., Nelson Rockefeller, Hillary Clinton, Bill Clinton, George W. Bush, George H.W. Bush, Henry A. Kissinger, Zbigniew Brzezinski, Donald Rumsfeld, Robert McNamara, Alan Greenspan, Condoleezza Rice, John Edwards, Bill Gates, Eric Schmidt, Paul Wolfowitz, George Soros, Richard Perle, R. Glenn Hubbard, Robert Zoellick, Richard C. Holbrooke, Ralph Reed, James A. Johnson, James Wolfensohn. Europa. Tony Blair, Margaret Thatcher, Peter Mandelson, Viscount Etienne Davignon, Carl Bildt, Jacob Wallenberg, Anders Fogh Rasmussen, Helmut Kohl, Walter Scheel, Paavo Lipponen, Hugh Gaitskell, Willy Claes, Valéry Giscard d'Estaing, George Robertson, Mogens Lykketoft, Claes Dalback, Josef Ackermann, Jorma Ollila, Jeurgen Schrempp, Peter Sutherland, Louis Gerstner, Percy Barnevik, Giovanni Agnelli. Adel. Prins Bernhard av Nederland, Dronning Beatrix av Nederland, Prins Claus av Nederland, Kong Juan Carlos I av Spania, Dronning Sofia av Spania, Prins Phillippe av Belgia, Prins Philip av Storbritannia, Prins Henrik av Danmark, Kronprins Harald av Norge, Kronprins Haakon av Norge, Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein, Fyrst Karl Schwarzenberg, Fyrsten av Orange. Media. The Washington Post, The New York Times, Time, The Economist, Financial Times, Newsweek, Wall Street Journal, Daily Telegraph, Jerusalem Post, Le Figaro, La Republica, Les Echos, El Pais, Die Zeit, Politiken, Jyllands-Posten. Reuters, Telegraph Group, Hollinger Inc, Ringier AG, PRISA. Liste over møtene. a> (2007), Oosterbeek, Nederland. Hotellet der den første konferansen ble holdt i 1954 og som har gitt konferansen dens navn. Konferansen har blitt holdt i Norge kun én gang, 14.–16. mai 1982 på Rica Park Hotel i Sandefjord. Dette er også eneste gang en sittende norsk statsminister (Kåre Willoch) har deltatt. Organisasjonsstruktur. Konferansen koordineres av en leder og en styringskomité bestående av to medlemmer fra hvert av landene som er representert ved konferansen. Finansiering. I følge Wilford ble det første møtet finansiert av Unilever. Fra 1955 overtok Ford-stiftelsen finansieringen, mens Carnegie Endowment for International Peace håndterte det praktiske rundt finansene. I et intervju med New York Times fra 2005 sa organisasjonens sekretær ved Nederland-kontoret at konferansene blir finansiert av firmaer i vertslandene. Distriktet Kulm. Kulm er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Unterkulm der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Zofingen i vest, Aarau i nord, Lenzburg i nord og øst. Den grenser i sør mot kantonen Luzern. Kulm dekker et areal på 101.35 km² fordelt over 17 kommuner og hadde 36 881 innbyggere i 2006. Kulm Kuldedøden. Kuldedøden er et scenario hvor universet blir for kaldt til å opprettholde liv på grunn av stadig ekspansjon og nedbrytningen av termodynamisk fri energi som følge av entropi. Kuldedøden er en teori om universets mulige fremtid. Kuldedøden kan inntreffe hvis universets geometri er enten flat eller hyperbelsk, da begge disse ville innebære at universet kunne ekspandere i det uendelige, og etter hvert nå det absolutte nullpunkt (-273,15 °C, også definert som 0 K eller 0 °R). Geometri. For at universet skal kunne ekspandere i det uendelige, må universets form som helhet være flat eller hyperbelsk; denne forutsetningen kommer fra universets tetthet i disse spesielle geometriske formene. Det finnes tre sannsynlige muligheter for universets form. Tetthet. Hvis universet er hyperbelsk, noe som vanligvis avbildes som en salform, må tettheten være lavere enn den kritiske tettheten (som er ca 3 hydrogenatomer pr kubikkmeter), noe som betyr at universet ikke er tungt nok til å kollapse på grunn av gravitasjon. Hvis universet er flatt, vil tettheten være nøyaktig på det kritiske punktet, noe som også vil hindre universet i å kollapse. Hvis universet er tyngre enn det kritiske punktet, vil det resultere i et krympende univers som leder til en annen teori kalt «the Big Crunch». For at Big Crunch-scenarioet skal inntreffe, må universets form være sfærisk. Problemet med å måle universets nåværende tetthet, er at mesteparten av massen i det er usynlig for oss, og det er en teori om at størstedelen av universet kan være laget av mørk materie, en hypotetisk, usynlig form for masse i rommet. Ekspansjon. Universets utvidelse er hele grunnlaget for teorien om kuldedøden. Hvis universets form er hyperbelsk, vil det nå en fast ekspansjonsrate og utvide seg i evighet. Dette vil bety at universet aldri egentlig «dør». Hvis universet er flatt, vil det fortsette å utvide seg inntil det når en ekspansjonsrate på null; et univers i dette scenarioet vil heller aldri «dø». Problemer. Termodynamikkens første hovedsetning sier at energi ikke kan skapes eller ødelegges. Derfor kan ikke den kinetiske energien til partikler (varmeenergi) nå absolutt null. Newtons første lov sier også at objekter i bevegelse forblir i bevegelse så lenge de ikke blir påvirket av en kraft. Derfor vil partikler fortsette å reise rundt i universet og fortsatt inneha kinetisk energi (varmeenergi). Palm (mål). Palm (av latin "palmus"), også kalt palme og håndsbredd (av norrønt "hǫndbreiða"), er et gammelt lengdemål som har blitt benyttet i store deler av Europa og Skandinavia, herunder også i Norge. Lengden har imidlertid variert fra både land til land og tid til tid. Begrepet stammer fra den gamle Romerriket og har trolig blitt introdusert i Europa gjennom romerske legionærer. I Skandinavia er denne enheten først og fremst blitt brukt til å måle omkretsen av rundtømmer og skipsmaster med, men også til måling av hester. Opprinnelig utgjorde en palm bredden av handflatens tverrmål (håndsbredden), målt på tvers av hånden midt mellom roten av tommelfingeren og og pekefingeren. I det gamle Rom var en palmus lik 1/4 romersk fot. I Skandinavia ble verdien senere satt til å utgjøre lengden av 3 7/18 tomme for måling av tømmer, og målet har derfor variert i henhold til tommens utvikling. I begynnelsen var den ca. 8,032 cm, noe senere ca. 8,879 cm, og ennå snere 8,608 cm. Da sjællandsk alen ble innført i Danmark-Norge utgjorde en palm ca. 8,9326 cm, men som et snitt blir den gjerne regnet som 8,86 cm. Qutb Minar. Qtub Minar er med sine 72.5 meters høyde den høyeste minaret av stenblokker i verden Qutb Minar eller Qutub Minar (hindi: क़ुतुब मीनार urdu: قطب منار) er den høyeste minaret i verden bygget av stenblokker. Den er et et viktig eksempel på Indo-islamsk arkitektur. Tårnet befinner seg i Qutb-komplekset i syd Delhi i India. Qutb Minar og resten av Qutb-komplekset befinner seg på UNESCOs liste over verdensarven. Qutb Minar er 72,5 m høy. En trapp med 399 trinn fører til toppen. Ved bakken har minareten en diameter på 14,32 m, mens ved toppen måler den 2,75 m i diameter. Minareten er bygget av røde og gulbrune sandstensblokker. Tårnet har i tillegg til å være brukt som minaret også fungert som seiersmonument. Tårnet har fem etasjer som er adskilt av balkonger. De øverste etasjene er bygget av Firuz Shah Tughlug som erstatning for fire originale etasjer. Konstruksjonen ble påbegynt i 1202 av Qutbu'd-Din Aibak som i 1192 hadde påbegynt Quwwatu'l-Islam moskeen som også er en del av Qutb-komplekset. Hans etterfølger, Muhammad-bin-Sam, fullførte tårnet. Lynnedslag har ødelagt tårnet i 1326 og i 1368. Herskerene Muhammad-bin-Tughluq og Firuz Shah Tughlug gjenoppbygget det. Graciano. Graciano er en spansk rød druesort som primært dyrkes i Rioja for vinframstilling. Sorten gir relativt små avlinger, men har en utsøkt smak. Graciano trives best i varmt og tørt klima. Vin fra Graciano kjennetegnes ved en dyprød farge, sterk aroma og gode lagringseenskaper. DNA-analyser har vist at Monastrell, som tidligere var antatt å være et spansk synonym for Mourvedre, er Graciano. Historie. Graciano er høyst sannsynlig utvikla i Rioja; ellers er opphavet til sorten lite kjent. Australia. I Australia kan Graciano forekomme som synonym for Mourvedre/Mataro. Frankrike. I Languedoc-Roussillon går Graciano under navnet Morastel eller Courouillade. Spania. Graciano utgjør et lite, men avgjørende innslag i Gran Reservas fra Rioja og Navarra. USA. I California er Graciano kjent som Xeres. Synonymer. Bastardo Nero, Bois Dur, Bordelais, Cagliunari, Cagnonale, Cagnovali Nero, Cagnulari, Cagnulari Sardo, Cagnulatu, Caldareddu, Caldarello, Cargo Muol, Courouillade, Courouillade, Couthurier, Drug, Graciana, Graciano Tinto, Grosse Negrette, Jerusano, Juan Ibáñez, Karis, Marastel, Matarou, Minostello, Minustello, Monastel, Monastrell, Monestaou, Morastel, Morestel, Morrastel, Mourastel, Parraleta, Perpignan, Perpignanou Bois Dur, Plant De Ledenon, Tanat Gris, Tinta Do Padre Antonio, Tinta Miuda, Tintilla, Tintilla de Rota, Uva Cagnelata, Xeres, Xerez, Zinzillosa. Distriktet Laufenburg. Laufenburg er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Laufenburg der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Rheinfelden i vest, Aarau i sør, Brugg og Zurzach i nord. Den grenser i nord mot Tyskland og i vest mot kantonen Basel-Landschaft og Solothurn. Laufenburg dekker et areal på 125.57 km² fordelt over 23 kommuner og hadde 27 875 innbyggere i 2006. Laufenburg Spann. Spann er en gammel vekteenhet som er brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. Enheten ble helst brukt som mål for tørrvarer. Et spann tilsvarte en 1/2 våg eller omkring 9 kilogram da det nye målesystemet ble innført i Norge i 1875, men vekten kan ha variert. I utregning av skatt ble et spann regnet som 72 merker. Som smørmål utgjorde et spann 1/4 laup. Som kornmål utgjorde et spann 36 merker i Stavangerområdet. Mithras-kulten. Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau. Mithras-kulten kretset rundt dyrkelsen av den opprinnelig persiske lys- og frelserguden Mithras. Man vet ikke med sikkerhet når og hvordan kulten rundt Mithras oppsto. Mithras-kulten hadde sannsynligvis sin største utbredelse og betydning i keisertidens førkristne tid, det vil si fra rundt 100-tallet til rundt 400-tallet. I møtet med kristendommen bukket kulten under og forsvant, men påvirket sannsynligvis både kristendommen og den norrøne mytologien. Innledning. a>. Legg merke til at Mithras ser på oksen i steden for å vende blikket bort, noe som er sjelden i disse avbildningene. Mithras-kulten eller mithraismen dyrket som øverste gud og frelser Mithras, som ble beskrevet som «den uovervinnelige sol» — "sol invictus Mithras". Som i de øvrige mysteriekulter var også Mithras-kultens medlemmer underlagt en såkalt arkandisiplin, det vil si at kultens ritualer og hemmeligheter var forbeholdt de innvidde, og disse hadde forbud mot å fortelle eller avsløre dem for utenforstående. Av samme grunn er vår kunnskap om mithraismens troslære meget begrenset. Den eneste skriftlige vitnesmål vi har stammer fra mithraismens kristne motstandere. Ut fra deres fortellinger kan vi konkludere at kultens menneskesyn var utpreget dualistisk med et klart skille mellom sjel og materie, godt og ondt. Videre trodde de på en nær fremtidig dom, hvor Mithras ville sitte som dommer. Det fantes også en persisk Mitra. Tidligere Mithras-forskere trodde at den romerske Mithras stammet fra den persiske Mitra, men dagens forskere finner ikke denne tesen plausibel. Mysteriereligion. Ut fra kultens portretter kan vi se at deres gudesyn gikk fra å være polyteistisk (troen på flere guder) i den tidligste form til å bli henoteistisk (troen på en hovedgud) i løpet av det andre/tredje århundre. I antikken refererer tekster til «Mithras-mysteriene» eller, med tanke på tilhengerne, som «persernes mysterier». Den siste betegnelsen er betydningsfull, ikke fordi de som dyrket Mithras oppfattet gjenstanden for sin ærefrykt som en persisk guddom, men på grunn av det faktum at de anså sin religion som grunnlagt av Zarathustra. Begrepet «mysterier» betyr ikke at religionen var mystisk eller hemmelighetsfull, men heller at dens medlemmer formelt hadde blitt innvidd til ordenen eller kulten. Som ved andre mysteriereligioner er uttrykket «mysterie» avledet fra det fellesgreske ordet "μυστήρια" — "mysteria", bokstavelig «hemmeligheter» og i denne sammenhengen «hemmelig seremoni eller doktrine». Som nevnt over er det ikke mulig å fastslå nøyaktig når Mithras-kulten oppsto og ble utviklet. Forskeren Manfred Clauss har hevdet at mysteriene ikke ble praktisert før på 100-tallet e.Kr. Mithraismen nådde sitt høydepunkt en gang på 200- og 300-tallet da den var spesielt populær blant soldater over hele Romerriket. Mithraismen forsvinner som åpen praksis etter den theodosienske bestemmelse i 391 som forbød alle hedenske riter og ritualer, og øyensynlig forsvant kulten fullstendig deretter. Selv om forskere er enige med de klassiske kildene som hevder at romerne lånte navnet Mithras fra det avestiske språket, er opprinnelsen til den romerske religionen i seg selv uklar, og det er ingen forskningsenighet om dette spørsmålet (for et sammendrag om de ulike teoriene, se "Historie" nedenfor). I tillegg er det ingen enighet om hva «persisk» betyr, som i en klassisk kontekst ikke er en spesifikk referanse til den iranske provinsen Pars, men til det persisk riket, det vil si Akamenide-dynastiet, og til de som generelt snakket iranske språk. Kulten som sosialt bindemiddel. Mithraismen er kun dokumentert i den form den hadde i Romerriket hvor den øyensynlig hadde en synkretisk utvikling (religionsblanding), med trekk fra ulike praksiser fra flere forskjellige kulturer, og det kan spores elementer fra såvel persisk mytologi som fra babylonisk mytologi og astrologi og gresk filosofi og tenkning. Den var en opptakelseskult som passerte fra innvidde til innvidde som i de eleusinske mysterier. Den var ikke basert på et hemmelig skrift og derfor er det meget lite skriftlig materiale om mithraismen som har blitt bevart. Soldater og lavadelen synes å ha vært de som i hovedsak ble tiltrukket av kulten, skjønt det er mulig at også høyere aristokrati praktiserte den i det private. Antagelig hadde ikke kvinner tilgang, men det er også indikasjoner som tyder på at dette også skjedde. Den største appellen hadde Mithras-kulten på legionærene. Disse følte seg tiltrukket av kultens eksklusivitet ved at den var forbeholdt menn, men også av dens prinsipper som ære, stolthet og uovervinnelighet. Takket være soldatene nådde kulten ut til alle avkroker av Romerriket, like fra Palestina til Nord-Afrika, gjennom hele Sentral-Europa og helt ut til de britiske øyer. Utbredelsen viser at det var den militære utviklingen som bidro til å skape Mithras-kulten. Det synes som om de fleste militære garnisoner hadde et eller flere mithraisike templer for legionærene. Britt-Mari Näsström, professor i religionsvitenskap ved Göteborgs Universitet, har sett på kulten som en praktisk måte å overbygge menneskelige motsetninger i hæren på, tilsvarende som det ptolemeiske dynastiet i Egypt utformet mysteriene om Isis og Serapis for å understøtte den egyptiske herskerkulten. Romerrikets hær besto av soldater fra alle kanter av Europa med ulik kultur og språk. Mithras-kulten ble det sosiale kittet som holdt den romerske hæren sammen. Lojalitet og trøst var ingredienser i de religiøse ritualene. Soldyrkelse inngikk på en eller annen måte i de fleste religioner, enten soldatene var germanere eller fra Afrika. Innvielsene i mysteriene krevde mot, modenhet og god oppførsel. Disse egenskapene samt lojalitet var viktige egenskaper for hæren: kulten var et teologisk rammeverk som støttet keiseren. Mithras’ mysterier fikk hurtig statens anerkjennelse som en godt likt kult, "religio licita", og det var ikke noe som andre orientalske kulter oppnådde. Dyrkelse og ritualer. Ingen mithraiske skrifter eller førstehåndsopptegnelser har blitt bevart for ettertiden om de meget hemmelige ritualene, med det mulige unntaket i form av en liturgisk tekst på en papyrus fra 300-tallet som man antar er en atypisk representasjon av kulten. Vår kunnskap om mysteriene er bortimot utelukkende begrenset til hva man kan dedusere fra ikonografien fra de "mithræum" som har overlevd. Mithræum. En mithræum funnet i ruinene av havnebyen Ostia Antica utenfor Roma.Tilbedelsen av Mithras foregikk i noen små underjordiske templer som ble kalt for mithræum. Disse hulelignende templer eller katakomber skulle forestille den klippehule hvor Mithras i følge overlevningen var blitt født. Mithræumene var dekket av malerier av forskjellige scener fra Mithras' liv, eksempelvis Mithras og oksen. Religiøs praksis var sentrert rundt mithræum, latin fra greske "mithraion", enten i en tilpasset naturlig hule eller grotte, eller i kunstig bygning som etterlignet en hule. Mithræumer var mørke og uten vindu, selv om de ikke lå under bakken eller i en naturlig hule. Om mulig var mithræumene konstruert innenfor en eksisterende bygning. En mithræum kan også bli identifisert ved dens atskilte inngang eller forhall. Selve «hulen» ble kalt for "spelæum" eller "spelunca", med benker langs begge veggene for rituelle måltider og med en helligdom i den ene enden, ofte i en fordypning hvor en form for sokkel-lignende alter sto på. Mange mithræumer som fulgte den grunnleggende planen var spredt over det meste av Romerriket, spesielt der hvor det var samlet soldater og legionærer langs grensene, eksempelvis i Britannia og i Germania. Andre mithræumer kan bli gjenkjent ved deres karakteristiske formgivning, selv om de i ettertid er blitt forandret til en krypt under kristne kirker. Fra mithræumens struktur er det mulig å formode at dyrkerne ville bli samlet for et felles måltid langs veggene i halvt liggende stilling. De fleste templer ville kunne samle rundt 30 eller 40 mennesker. Mithræumen selv ble arrangert som en form for «et bilde av universet». Endel forskere har lagt merke til at denne bevegelsen, spesielt i sammenheng med kultens ikonografi (se nedenfor), synes å bygge på et nyplatonisk konsept, der solens ferd fra solverv til solverv er en parallell til sjelens ferd gjennom universet, fra dens preeksistens til den kommer inn i kroppen, og derfra hinsides den fysiske kroppen og til etterlivet. Mithras-kultens grader. Titlene på de fire første gradene antyder at forfremmelse gjennom gradene var basert på selviakttagelse og åndelig vekst. "Taurobolium" – oksens blod. I hvert eneste mithræum var hedersplassen dekket av en representasjon av Mithras som dreper en hellig okse som ble assosiert med våren, "taurobolium". I avbildingen slakter Mithras, kledd i frygisk lue og frygisk kappe og benklær, oksen ovenifra mens han (vanligvis) vender blikket bort. En slange (representerer jorden) og en hund drikker fra oksens åpne sår, og en skorpion (symbolet for høsten) angriper oksens testikler og suger oksens kraft. Stundom er en ravn eller en kråke også tilstede, og noen ganger også et beger og en liten løve. Kautes og Kautopates, de himmelske tvillingene av lys og mørke, er fakkelbærere og står på hver sin side med kryssede ben. Kautes med sitt merke pekende oppover og Kautopates med sitt pekende nedover. Over Mithras er symbolene for solen og månen synlig på en stjernehimmel. Scenen synes å være astrologisk i sin natur. Det har blitt foreslått av David Ulansey at "taurobolium" er en representasjon av konstellasjoner heller enn en opprinnelig dyreofferscene med iransk presedens. Oksen er stjernebildet Taurus, slangen Hydra, hunden Canis Major eller Minor, kråken eller ravnen Corvus, begeret Crater, løven Leo, og blodet er stjernen Spica. Fakkelbærerne kan representere de to jevndøgn, men det er mindre opplagt. Mithras selv kan bli assosiert med Persevs, og dennes konstellasjon er synlig over oksen. Annen ikonografi. Beskrivelser viser Mithras (eller den som man antar representerte Mithras) bærende en kappe som i noen eksempler har en stjernehimmel på innsiden av kappen. Et bronsebilde av Mithras som kommer ut fra en eggformet ring med dyrekretsen, assosiert med mithræumen, ble funnet langs Hadrians mur i det nordlige England. I dag oppbevares den ved Universitet i Newcastle. En inskripsjon fra byen Roma antyder at Mithras kan ha bli sett på som den orfeiske skaperguden Phanes, som kom fra verdensegget ved tidens begynnelse og således skaper universet og verden. Dette synet er blitt forsterket av et basrelieff ved Estense Museum i Modena i Italia som viser Phanes som kommer fra et egg, omgitt av dyrekretsens tolv tegn, et bilde tilsvarende det i Newcastle. Muligens ble Mithras dyrket som en formidler mellom mennesket og den øverst gud i den øvre og nederste verden. James Frazer har betegnet Mithras-kulten som en mysteriereligion med en liv-død-gjenfødsel-guddom, sammenlignbar med Isis eller Persefone/Demeter-kulten i de eleusiske mysterier. Relieffer på en kopp som er funnet i Mainz i Tyskland synes å avbilde en innvielse i Mithras-kulten. Innvielsen viser en som blir ledet til et sted hvor en "Pater" representerer Mithras med en strukket bue. Ledsagende til innvielsen er en "mystagogue" (den som innvier andre, en lærer, en prest o.l.) som forklarer symbolismen og teologien til den innviede. Ritualet er tenkt som en iscenesettelse av hva som kom til å bli kalt «Vannmirakelet», der Mithras slår en nagle inn i fjellet og hvor vann så spruter ut. Cumonts hypotese. «Mithras» var knapt mer enn et navn inntil den belgiske arkeologen, historikeren og filologen Franz Cumont kom med sin massive dokumentasjonen, "Texts and Illustrated Monuments Relating to the Mysteries of Mithra", utgitt i 1894–1900, den første engelske utgaven tre år senere. Cumonts hypotese, som han gir et sammendrag av i de første 32 sidene av boken, er at den romerske religionen var en utviklingen av den zoroastristiske kulten om Mithra (som Cumont antar er en utvikling fra en indoiransk kult om "*mitra"), og som gjennom støtte fra staten og synkretisk påvirkning ble spredt fra det nære Østen og Midtøsten, ble absorbert av grekerne og deretter videreført til romerne. Cumonts teorier fikk et gjennombrudd i sin tid, spesielt siden den var adressert til et generelt, ikke-akademisk publikum, som på den tiden var fascinert av Orienten og dens kultur, som da ikke var kartlagt i større detalj. Dette var en tid da store skritt ble tatt i studiene av det historiske Egypt og Iran, demonstrert ved Max Müllers bokserie «Sacred Books of the East» ("Østens hellige bøker") som viste at sivilisasjonen ikke begynte eller sluttet med Hellas og Romerriket, heller med ikke Assyria og Babylon, som inntil da ble vanligvis betraktet som menneskehetens vugge. Cumonts bok var et produkt av sin tid og påvirket generasjoner av akademikere, slik at hans påvirkning er nærværende selv et århundre senere. Selv om Cumonys ideer i mange tilfeller fortsatt er gjeldende, hadde de imidlertid et alvorlig problem med forfatterens teori om Mithras-kultens opprinnelse: om den romerske religionen vokste ut av en iransk ville det ha vært bevis på Mithras-lignende praksis i det iranske området (Stor-Iran). Det er imidlertid ikke avdekket: ingen mithræum er funnet der og den mithranske myten om "taurobolium" (sakral okseslakting) er ikke sammenfallende med den zoroastristiske legenden om slaktingen av Gayomart, hvor Mithra ikke spiller en rolle i det hele tatt. Antikkens historikere, som ellers er rause i deres beskrivelse av de iranske religionspraksiser, nevner knapt Mithra i det hele tatt, unntaksvis Herodot (i.131) som assosierer Mithra med andre guddommer av morgenstjernen (planeten Venus). Ingen særskilt Mithra- eller *mitra-religion har noen gang blitt etablert. Mary Boyce, en ledende ekspert på zoroastrisme, skriver «intet tilfredsstillende bevis har ennå blitt fremført som viser at før Zarathustra, iranernes konseptet om en øverste gud, eller blant dem som dyrket Mithra, eller en hvilken som helst guddom, noen gang vært en egen kult utenfor enten deres antikke eller deres zoroastrismiske panteoner eller templer». Det skal bemerkes at mens det var en «generell enighet om at Cumonts hovedfortelling om øst-vest-overføringen ikke er holdbar», er en påvirkning fra synkretisk zoroastrisme (hva enn det medførte i sin tid) en levedyktig antakelse. Det betyr dog ikke at den religionen som romerne praktiserte var den samme som ble praktisert andre steder; synkretisme var en egenskap ved romersk religion, og den religionsblanding som ble kjent som Mithras’ mysterier er et produkt av romersk kultur i seg selv. «Med unntak av navnet på guden synes Mithras-kulten å ha utviklet seg stort sett i og er derfor best forstått fra en kontekst av romersk kultur» Andre teorier. Mithras dreper oksen, Museo Epigraphico (Terme Di Diocleziano) i Roma.Andre teorier hevder at Mithras-kulten hadde sin opprinnelse i Lilleasia i løpet av 200-tallet og var mer påvirket av hellenismen enn av zoroastrismen. Det var her, i Pergamon ved Egeerhavet, i det andre århundret f.Kr. at greske skulptører skapte det standardiserte basrelieffet av "Mithra Tauroctonos", okseslakteren Mithra. Den greske historiografen Plutark (46 – 127) var overbevist om at piratene fra Kilikia, kystprovinsen i sørøstlige Anatolia, var det opprinnelige stedet og utgangspunktet for de mithraiske ritualer som ble praktisert i Roma i hans samtid: «De likeledes gjør merkelige offer, jeg mener de av Olympus, og de feirer bestemte og hemmelige mysterier, blant dem de av Mithras, den dag i dag, og som opprinnelig ble innstiftet av dem». Roger Beck har foreslått en sammenheng via de hellenistiske kongedømmer (noe Cumont allerede har nevnt) var høyst mulig: «Mithras — enn videre, en Mithras som ble identifisert med den greske solguden Helios og som var en av guddommene av den synkretiske gresk-iranske kongelige kulten grunnlagt av Antiokos I Soter, konge av en liten, men velstående bufferstat i Kommagene på midten av det første århundret.». En annen mulig sammenheng mellom en Mitra og Mithras, skjønt ikke foreslått av Cumont, er fra den religiøse læren til Mani, manikeismen. I henhold til Werner Sundermann adopterte manikeistene navnet Mithra for en av deres egne guddommer. Sundermann sluttet at den zoroastrianske Mithra, som på mellompersisk er "Mihr", ikke er en variant av parthiansk og sogdisk språk som "Mytr" eller "Mytrg", skjønt en homonym av Mithra, disse navnene betyr Maitreya (navnet på den framtidige Buddha). I parthiansk og sogdisk ble "Mihr" benyttet for solen og således identifisert som Den tredje budbringer. Denne var hjelperen og frelseren av menneskeheten, og identifisert med Narisaf, en annen zoroastrianske guddom. Ved å sitere Boyce bemerket Sundermann at «Det var blant de parthianske manikeistene at Mithra som en solgud fikk større betydning enn Narisaf som det felles iranske bildet av Den tredje budbringer; blant det parthianske dominansen av Mithra var det slik at hans identifikasjon med Den tredje budbringer førte til en kultisk vektleggelse av mithraiske trekk i den manikeistiske gud». Ettersom Cumonts påstand om en sterk østlig assosiasjon ikke lenger er opprettholdt, må andre forklaringer finnes. Antagelig må man se mot Lilleasia som et betydningsfull område for religiøs og kulturell synkretisme mellom vestlig hellenisme og østlig mesopotamisk og persisk påvirkning. Ulike greske filosofiske skoler i Lilleasia hadde en betydelig påvirkning på religionen. Astrologi spilte en vesentlig rolle i utviklingen av Mithras-kulten. Dette kan sammenfattes i at det er klart at kulten oppsto i provinsene på midten eller slutten av 100-tallet. Den teori som de fleste forskere i dag slutter seg til er at den ble utformet i Roma omkring en solkult som opprinnelig hadde kommet fra de østlige provinsene. Den mest merkbare parallellen mellom det romersk og det østlig er at de deler navnet på den samme guden, og at hans tilstedeværelse i romersk ikonografi beholder en del som har persisk opprinnelse, spesielt kappen. Også ofringen av oksen er delt. Den tidlige periode. Mithraismen begynte å trekke til seg oppmerksomhet i Roma en gang på slutten av det første århundret e.Kr. Statius nevner et typisk mithraisk relieff i sitt verk "Thebaïde", en gang rundt år 80. Det tidligste fysiske bevis på romersk dyrkelse av Mithras daterer seg fra denne perioden i en opptegnelse av romerske soldater som kom fra militærgarnisonen i Carnuntum i den romerske provinsen i Øvre Pannonia (i nærheten av elven Donau i dagens Østerrike, rett ved den ungarske grensen). Andre legionærer kjempet mot partianere og var involvert i å slå ned opprøret i Jerusalem fra år 60 til omtrent år 70. Da de kom tilbake til Roma gjorde de mithraiske dedikasjoner, sannsynligvis i året 71 eller 72. Ved år 200 hadde Mithras-kulten spredt seg bredt i hele den romerske hæren, men også handelsmenn og slaver var del av den. Under av festivaler ble innviede like, også slavene. Grensen mot de germanske stammene har avslørt de fleste arkeologiske bevis på kultens fremgang: små kultobjekter som er forbundet til Mithras har blitt gravd fram av arkeologer fra Romania til Hadrians mur. Utbredelse over hele Romerriket. a>.I løpet av det tredje århundret var Mithras-kulten offisielt godkjent av de romerske keiserne. I henhold til "Historia Augusta" fra 400-tallet deltok keiser Commodus i dets mysterier: "«Sacra Mithriaca homicidio vero polluit, cum illic aliquid ad speciem timoris vel dici vel fingi soleat»" — «Han skjendet Mithras’ ritualer med faktisk mord, skjønt det var vanlig hos dem å kun si eller late som noe som det ville gi et inntrykk av redsel». Flere av de romerske keiserne var innvidd i mysteriene, blant annet «filosofkeiseren» Marcus Aurelius på 100-tallet. Hans sønn Commodus var den første som lot seg avbilde med Mithras' epitet "Imvictus" — "Den ubeseirede". Sitt høydepunkt synes kulten å ha hatt under Diocletianus på slutten av 200-tallet. I år 308 kaller hans ettertreder Galerius Mithras for «imperiets beskytter». Konstantin den stores nevø Julianus, keiser mellom 361 og 363 og som ettertiden nedlatende har kalt for «Julian den frafalne», bekjente seg åpent til Mithras-kulten etter å ha tatt avstand fra sin kristne oppvekst. Han hadde gjennomgått alle gradene og kunne titulere seg som "Pater". Konsentrasjoner av Mithras-kultens templer har blitt funnet i utkanten av hele Romerriket: langs Hadrians mur i nordlige England, i (Housesteads, Carrawburgh og Rudchester) har tre mithræumer blitt identifisert. Funnene er nå i Universitet i Newcastles Oldsaksmuseum hvor et mithræum er gjenskapt. Nylige utgravninger i London har avdekket restene av et mithræum i nærheten av en tidligere romersk bosetning ved bredden av Walbrook. Mithræumer har også blitt funnet langs grenseelvene Donau og Rhinen, i provinsen Dakia (dagens Romania og Moldova), hvor man i 2003 avdekket et tempel i Alba Iulia, og så langt unna som Numidia i nordlige Afrika. Som man vil anta ble det også funnet mithraiske ruiner i havnebyen Ostia og i hovedstaden Roma, hvor så mange som syv hundre mithræumer kan ha eksistert (et dusin har blitt påvist). Kultens betydning i Roma kan bli bedømt ut fra overfloden av monumentale rester: mer enn 75 skulpturstykker, 100 mithraiske inskripsjoner og ruiner av templer og helligdommer over hele byen og dens utkant. Et velbevart mithræum er funnet i Roma fra slutten av 200-tallet, med dets alter og steinbenker bevart i krypten, opprinnelig bygget under et romersk hus (noe som var vanlig), etter at det siden ble bygget en basilika på stedet, Basilica di San Clemente. Hvis man skal danne seg et kart over Mithras-kultens utbredelse er den tettest i Roma og området rundt, men mindre i den sørlige delen av Italia, og spredt i den nordligste delen. Fra dagens Tunis og oppover Spania er den spredt, også i England. Kulten er tett i og rundt havnebyen Marseille i sørlige Frankrike, hyppig i Frankrike, men meget tett langs grensen mot Germania langs elvene Rhinen og Donau. Hyppige forekomster mot Alpene, i Balkan, Romania og Østerrike. Den er mindre spredt i Hellas og Lilleasia, noen få steder rundt Jerusalem og ingen i Egypt. Tilbakegang og bortgang. Det finnes svært lite informasjon om religionens tilbakegang. Keiser Theodosius den stores forordning i år 394 gjorde hedenskap ulovlig. Den offisielle anerkjennelsen av Mithras-kulten i hæren opphørte på samme tid, men det er ingen annen informasjon om hvilken effekt forordningen hadde. Mithras-kulten kan ha overlevd i enkelte fjerne steder i Romerriket, som eksempelvis i Alpene og i Vogesene i Gallia og andre steder til langt ut på 500-tallet. Mithras-kulten og kristendommen. Undersøkelsen av forholdet mellom Mithras-kulten og den tidlige kristendommen har tradisjonelt blitt basert på polemiske vitnesbyrd fra kirkefedrene på 200-tallet, som Justinus martyrens beskyldninger om at kultens medlemmer etterlignet de kristne på en diabolsk måte ("Apologier"): «...dette overleverte de onde demoner skulle finne også sted i Mithras’ hemmelige kult i det de etterligner det. For et brød og et beger med vann stilles fram i innvielseseremoniene for den som skal innvies i forbindelse med noen ledsagende ord, det vet dere, eller også kan dere få vite det». Det har blitt gitt en oppfatning av bitter rivalisering mellom de to nye religionene rundt Middelhavet, som Ernest Renan gjorde en sammenfatning av i sin "Origins of Christianity" (1882), ved å si at «om kristendommens vekst hadde blitt stoppet av en form for moralsk sykdom hadde verden (i dag) vært mithraisk». Denne karakteriseringen av Mithras-kulten og kristendommen som bitre motstandere ble allmenn tidlig på 1900-tallet med Cumonts bekreftelse. Martin (1989) karakteriserte rivalisering mellom Mithras-kulten og kristendommen i Roma på 300-tallet som hovedsakelig en strid om eiendommer i Romas offentlige områder. Mithras-kulten var sannsynligvis uten sammenligning den største trusselen og konkurrenten til den tidlige kirke. De kristne kirkefedre og filosofer kjørte en massiv propaganda mot kulten, ikke kun fordi den var en umiddelbar trussel, men også fordi likhetene mellom Mithras og Jesus var slående (se nedenfor). Ikonografiske likheter med kristendommen. Franz Cumont var den første forskeren som foreslo at kristendommen hadde lånt ikonografiske trekk og temaer fra Mithras-kulten. Han pekte på at mithraiske bilder av himmelen, jorden, havet, solen, månen, planetene, dyrekretsen, vindene, sesongene og elementene er funnet i kristne sarkofager, mosaikker, og miniatyrer fra det tredje til det femte århundrene. I henhold til Cumont motsatte kirken seg den hedenske praksis med å dyrke kosmiske sykluser, men disse bildene ble uansett opptatt og blandet i kristne kunstverk hvor «noen få endringer i kostymer og holdninger omformet en hedensk scene til et kristent bilde». Tidlige kristne avbildninger av Moses som slår på klippen, det vil si fjellet Horeb (Sinai), med stokken og det flyter vann ("2. Mos 17,5-6") var i henhold til Cumont inspirert av tidligere mithraiske referanser til Mithras som skyter piler mot fjellet og får vannkilder til å springe opp. M. J. Vermaseren har hevdet at scenen hvor Mithras stiger opp til himmelen var tilsvarende tatt opp i kristen avbildning: etter at Mithras hadde utført en rekke mirakuløse handlinger steg han opp til himmelen i en vogn som i ulike avbildninger er en vogn i flammer som tilhører Helios og ført til vann, omgitt av guden Okeanos og sjønymfer. Vermaseren argumenterer at kristne portrett på sarkofager av sjelens oppsigelse til himmelen, selv om det er tilsynelatende en referanse til den bibelske scene hvor profeten Elia blir ført til himmelen av flammende vogn og hester, faktisk var inspirert av representasjoner av Mithras' oppstigning i Helios’ vogn. Solguden, hevder Vermaseren, ga inspirasjon til flammene på Elias vogn og elven Jordan er personifisert av en figur som faktisk ligner på guden Okeanos. Heller enn å forsøke å finne individuelle referanser fra mithraisk kunst i kristen ikonografi, som Cumont gjør med solen og månen, kan man se etter større mønstre å sammenligne med: «med denne metoden kan ikke lenger rene tilfeldigheter bli benyttet og gjenkjennelsen av Mithras som den privilegerte hedenske inspirasjon for middelalderens kristne ikonografi blir presset på oss». Forskeren Deman sammenligner hva han kaller «kreativ ofring» av Mithras med den kreative ofringen av Kristus. I begge ikonografiske scener er vårlige ofringer det sentrale i bildet og med solen og månen begge symmetrisk arrangert over. Under ofringen er to andre figurer symmetrisk arrangert. I mithraiske scener er disse Kautes og Kautopates, og i den kristne scenene, som dateres fra 300-tallet og framover, er figurene typisk jomfru Maria og evangelisten Johannes. I andre kristne innslag er disse to andre figurer og løfter en hevet og en senket gjenstand som minner om de reiste og de senkede faklene til Kautes og Kautopates. Slike figurer kan være to romerske soldater med lanser, eller Longinus som holder et spyd og Stephaton som tilbyr Jesus eddik fra en svamp. I noen tilfeller er klærne på disse figurene tilsvarende dem som Kautes og Kautopates bar i tidlige avbildninger. Derman har også sammenlignet de tolv apostlene som er vist i kristne korstfestelsescener, med de tolv tegnene i dyrekretsen som er vanlig i mithraiske scener, foruten å identifisere korslagte posituren i figurene i begges ikonografi Likheter mellom Mithras og Jesus. Likheter mellom Mithras og Jesus kan derimot også ses direkte. Eksempelvis var Mithras en lysgud og Jesus beskriver seg selv som «verdens lys» ("Joh 8, 12"). Mithras ble beskrevet som den uovervinnelige sol. De tidlige kristne hadde også en forestilling om at Jesus var identisk med solen. Han ble betraktet som å være «den rettferdige sol» ("mal. Kap3,v.20") og som «soloppgangen fra det høye» ("luk.kap 1,v.78"). Enn videre hadde begge religionene retning mot øst, kristne for at det var der de forventet at Jesus ville oppstå som soloppgangen. Ifølge den kristne filosof og teolog Tertullianus (ca 160 – 225) ble de kristne også feilaktig forvekslet med soldyrkere: «(noen hedninger) anser solen for den kristne gud ettersom det er blitt kjent at vi ber i den oppadgående sols retning og hengir oss til glede på solens dag (søndag)...» På flere bilder kan man se Mithras bli født ut av en klippestein og ifølge flere inskripsjoner ble han betraktet som guden fra klippen "theos ek petras". En parallell kan trekkes til den måte Paulus fremstiller Jesus på «de drakk av en åndelig klippe som fulgte med, og den klippe var Kristus» ("1 kor. kap.10 v.4"). Ifølge overleveringen ble Mithras født i en hule. I Jacobs forevangelium, som kanskje var det eldste av evangeliene, fortelles det om Jesu fødsel og at Jesus likeledes ble født i en hule. Jacobs forevangelium var ett av de mest utbredte apokryfe skrifter, noe som indikerer at en del kristne delte denne oppfatningen. Mithras' fødselsdag ble feiret den 25. desember. Det var normalt akseptert i oldtiden at alle solguder hadde fødselsdag på denne dagen, da det var denne dag solen begynte å tilta i styrke (vintersolverv). I Det nye testamentet fortelles det ikke om hvilken dag Jesus ble født. I den vestlige kristendom har Jesus’ fødselsdag tradisjonelt blitt feiret den 25. desember, men denne datoen kan bli sporet tilbake til tidlig på 330-tallet blant romerske kristne. Før denne tiden ble fødselsdagen gjerne feiret den 6. januar, som en del av en teofanisk fest, også kjent som Helligtrekongersdag. At kristne endret oppfatning om Jesus fødselsdag på omtrent samme tid som Mithras-kulten var på sitt høyeste, er et besnærende faktum, men ikke et avgjørende bevis. Mithras-kulten fikk sin avslutning i slutten av det fjerde århundre under keiser Theodosius den store (347 – 395), da kristendommen ble statsreligion og enhver form for avgudsdyrkelse ble forbudt ved dødsstraff. Kristendommen er i sitt vesen intolerant ved at den er den «sanne» og «eneste» religion, og kristne begynte en innbitt kamp for å slette alle bevis på kultens eksistens, blant annet ble det bygget kirker over alle mithræumer. Faktisk er de best bevarte mithræumer i dag de som ligger begravd under kirkebygninger, og likeledes er de eneste skriftlige vitnesbyrd, bortsett fra inskripsjoner, på kultens eksistens fra kristne motstandere. Påvirkning på norrøn mytologi. Den svenske arkeologen Anders Kaliff, dosent ved Uppsala universitet, og religionshistorikeren Olof Sundqvist, dosent ved Högskolan i Gävle, har argumentert for muligheten av at den norrøne guden Odin ble påvirket og endret i møtet mellom germansk og romersk religion. Da Mithras-kulten var populær i den romerske hæren i de germanske områdene, kom den opprinnelige orientalske guden til å påvirke de germanske Odindyrkerne i den romerske hæren. Da de germanske soldatene forlot hæren, tok de med seg noen trekk fra romersk religion tilbake. Romerne påvirket språk, matvaner og kampteknikk, noe som viser at kommunikasjonen mellom germanere og romere var aktiv. De respektive kultene om Odin og Mithras har likhetspunkter. Begge var krigsguder og ble koblet til en mannlig, militær ideologi som idealiserte den uredde krigeren i et hierarkisk kollektiv. Det fornnordiske militære broderskap av berserker, som en form for elitesoldater og med innvielsesritualer i form av dyremasker, minner om Mithras-kultens tilsvarende ritualer, hvor den innvidde ble symbolsk drept og hedret. Både Odin og Mithras førte den døde opp til himmelen i en vogn. Også billedspråket har likheter ved at begge gudene omgis av hunder/ulver og ravner. Det betyr ikke at Odin og Mithras var identiske, men at det skjedde et kulturmøte i Rhindalen på 200- og 300-tallet som påvirket den germanske og norrøne religionsoppfatningen. Det finnes en underlig passasje hos den danske krønikeskriveren Saxo Grammaticus, hvor han i "Gesta Danorum" (bok 1.7.2) forteller at Odin en gang forlot Danmark. I hans sted ble en trollmann ved «Mithothyn» gud og forandret offerritualene. Det er flere teorier om navnet Mithothyn, eksempelvis som «Mid-Odin» eller «Mellem-Odin», men Kaliff og Sundqvist foreslår at det kan henge sammen med det norrøne ordet "mithu" i betydning «falsk», som i den falske Odin. Alison Sweeney. Alison Sweeney (født 19. september 1976 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller. Hun har to brødre, en eldre og en yngre. Hun giftet seg med Dave Sanov den 8. juli 2000. De fikk en sønn i februar 2005. Sweeney er mest kjent som Sami Brady i "Gode og onde dager" (Days Of our lives). Organisk geokjemi. Organisk geokjemi er studiet av rollen til prosesser og stoffer fra levende eller forhenværende organismer. Geokjemiske analysemetoder. I organisk geokjemi benyttes følgende analysemetoder: total organisk karbon (vektprosent) (TOC), total karbon (TC), Rock-Eval pyrolyse, Soxtec system HT (ekstrahering), Iatroscan tynnlags-kromatograf-flammeioniseringsdetektor (TLC-FID), gasskromatograf-flamme ioniserende detektor (GC-FID), gasskromatografi-masse-spektroskopi (GC-MS) Kjemisk sammensetning av petroleum. C8H18("aq") + 12.5O2("g") + N2("g") → 6CO2("g") + 2CO("g") + 2NO("g") + 9H2O("g") + varme Dannelse av petroleum foregår ved ulike oftest endoterme reaksjoner ved høy temperatur og/eller trykk. For eksempel, kerogen kan nedbrytes til hydrokarbon kjeder med ulike lengder. Distriktet Lenzburg. Lenzburg er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Lenzburg der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Brugg i nord, Aarau og Kulm i vest, Baden, Bremgarten og Muri i øst. Den grenser i sør mot kantonen Luzern. Lenzburg dekker et areal på 102.71 km² fordelt over 20 kommuner og hadde 49 261 innbyggere i 2006. Lenzburg Footloose. "Footloose" er en amerikansk film fra 1984, i sjangeren drama, musikk og dans. Filmen skildrer den tidløse kampen mellom uskyldig moro og streng moral. Handling. Ren flytter fra Chicago til en liten by i Iowa med moren. I den lille byen er dansing forbudt. Sammen med bestevennen Willard (Chris Penn) og prestens datter Ariel (Lori Singer) bestemmer Ren Kevin Bacon seg for å gjøre noe. Vennene beslutter å holde et skoleball, men for å kunne gjøre det, må Ren overtale bystyret. Bystyret består av syv personer. En av dem er Shaw Moore (presten), spilt av John Lithgow. Og han var med på å vedta forbudet, og har tenkt å la det bli stående. Jesper Flintegård Schøyen. Jesper Flintegård Schøyen (født 1993) er en norsk skuespiller. Han spilte hovedrollen i den norske thrilleren Thomas P., en TV-serie i 11 deler som ble vist på NRK høsten 2007. Han bor i Horten og pendlet fra Horten til Oslo under innspillingen høsten 2006 etter at han på en audition var blitt plukket ut til rollen. Jesper Flintegård Schøyens var tv-debutant som skuespiller i 11.01.2006 i tv-serien SuperG på nrk1. Etter flere opptredener på SuperG var han med på fabrikken, sommeråpent, Amigo, superåpning, Thomas P inkl flere intervjuer og reportasjer. Åsa Nilsonne. Åsa Nilsonne (født 1949) er en svensk professor ved Karolinska Institutet, lege, psykiater og forfatter. Nilsonne studerte medisin ved Lunds Universitet og Karolinska Institutet. Hun ble lege i 1978, spesialist i allmenn psykiatri 1990, sertifisert psykoterapeut 1992, veileder i psykoterapi med kognitiv innretning i 1994, universitetslektor 1999 og i 2006 professor i medisinsk psykologi ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet. Fra 2005 er Nilsonne styremedlem i Styrelsen för utbildning ved Karolinska Institutet. Hun har mottatt Medicinska Föreningens pris som beste veileder (1992) og Karolinska Institutets pedagogiske pris (2004). Hennes sakprosabok "Vem är det som bestämmer i ditt liv? Om medveten närvaro" (2004) er blitt en bestselger i Sverige. I 1991 debuterte hun som krimforfatter med "Tunnare än blod", den første i en serie romaner med polisinspektör Monika Pedersen ved Stockholmspolitiet i hovedrollen. Den tredje romanen i serien, "Kyskhetsbältet" (2000), ble belønnet med Poloniprisen for årets beste kriminalroman forfattet av en kvinnelig svensk forfatter. Hun har også skrevet lærebøker, og en skjønnlitterær roman, "Smärtbäraren" (2002). I "Smärtbäraren", som vakte stor oppmerksomhet da den kom, ser leseren dagens Sverige gjennom multiperspektivet til Ada Zack – en kvinne som kan «flytte inn» i andre kvinner og overta deres kropp for terapeutiske formål. Hennes kriminalromaner er oversatt til flere språk, inkludert tysk og engelsk. Navarra (DO). Navarra "Denominación de Origen" (DO) er et vindistrikt i det nordlige Spania. Distriktet strekker seg over hele den sørlige halvdelen av regionen Navarra. Vinmarkene ligger ved foten av Pyreneene, ned mot Ebros dalføre. Navarra var tidligere mest kjent for sine roséviner, men har i seinere år også produsert røde og hvite kvalitetsviner. Historie. De eldste arkeologiske vitnesbyrd om vinframstilling i Navarra daterer seg til 2. århundre f.Kr., da området var en romersk provins. I middelalderen, da Navarra var eget kongedømme, var vinframstilling en blomstrende næring, dels grunnet etterspørsel skapt av pilgrimsstrømmen til Santiago de Compostela, dels på grunn av eksport. Helt fram til 1800-tallet var vinen viktigste landbruksprodukt fra regionen. I 1855 ble vinmarkene angrepet av sopp (oidium), og i 1892 ødela angrep av phylloxera 98 % av de 50 000 ha med vinstokker som fantes på det tidspunktet. På begynnelsen av 1900-tallet kom en omfattende nyplanting i stand av druer poda på phylloxeraresistente rotstokker fra Amerika. Det ble oppretta kooperativer, og produksjonen av billig vin for eksport økte sterkt. I 1933 fikk Navarra sitt eget denominación de origen. I løpet av 1980-åra begynte private produsenter og kooperativer å tilby kvalitetsvin på flaske under egne etiketter. Klima. Klimaet er kontinentalt med varme, tørre somre og kalde vintre. Den nordlige delen av distriktet er influert av en atlantisk værtype, og har mer moderate temperaturer under druenes modningstid. Årsnedbøren ligger på ca. 600 mm pr. år. I de høyestliggende områdene kan det være fare for nattefrost. Sorter. Røde sorter for framsilling av rødvin og rosévin utgjør 95 % av arealet, men det er en tendens til at hvite sorter øker noe i omfang. Den tradisjonelle sorten Garnacha dekker 32%, Tempranillo 36%, Cabernet Sauvignon 13%, Merlot 11%, mens resten dekkes av Graciano og Mazuelo. De viktigste hvite sortene er Viura, Chardonnay og Garnacha Blanca. Vanligvis støttes stokkene av espalierer ("en espaldera") for å gi druene mest mulig sollys og lette mekanisert dyrking. I motsatt fall plantes stokkene som lave busker ("en vaso"). Serialisme. Serialisme er et musikkbegrep som brukes for en komposisjonsteknikk som bruker rekker og variasjoner av disse rekkene for å bestemme de musikalske elementene i komposisjonen. Serialismens opprinnelse kobles ofte sammen med tolvtoneteknikken, som bruker de tolv tonene i den kromatiske skalaen til å lage ei tonerekke, som så blir til grunnlaget for en komposisjons melodi og harmonikk. En utvidelse av denne teknikken gjør at alle musikalske elementer, kalt parametre, kan bli organisert i slike rekker, slik som tonelengde, register, dynamikk og klangfarge, og tonehøyder kan bli organisert i rekker på flere eller færre enn tolv toner. Viktige serielle komponister som Arnold Schoenberg, Anton Webern, Alban Berg, Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez, Olivier Messiaen, Luigi Nono og Jean Barraqué gikk alle gjennom tidsperioder i sin komponistkarriere hvor de til en viss eller i stor grad brukte serialisme som prinsipp (av disse var Karlheinz Stockhausen og Pierre Boulez de eneste komponistene som igjennom hele sin komponistkarriere hovedsakelig baserte seg på serialisme). Andre komponister som Béla Bartók, Luciano Berio, Benjamin Britten, Aaron Copland, Arvo Pärt, Walter Piston, Alfred Schnittke, Dmitrij Sjostakovitsj, Igor Stravinskij, og til og med enkelte komponister innenfor jazzsjangeren, som Yusef Lateef og Bill Evans, brukte serialisme kun i enkelte verker eller deler av disse. Eqalugaarsuit. Eqalugaarsuit (gammel stavemåte: "Eqalugârssuit") er den største av de tre bygdene i Qaqortoq kommune, sydvest på Grønland. Kommunen har i tillegg to andre bygder, Qassimiut og Saarloq. Hovedbyen i kommunen er Qaqortoq. Eqalugaarsuit ligger ca. 10 km sørøst for Qaqortoq, i luftlinje. Eqalugarsuit har ca. 132 innbyggere. Det finnes to butikker her, Pilersuisoq og Tikiisaq, samt kirke, servicehus, gamlehjem og en fotballbane. Transportmessig finnes det ingen biler her, kun traktorer og 4-hjuls motorsykler. Veiene er dekket med grus og pukk. For transport til og fra andre bygder og byer har de en helistop. De har både flytebrygge, anløpskai og fiskekai her. Hovednæringsveiene her er jakt og fiske, og de forsøker nå å få satt ut moskusfe på et 40 km² stort område ved Eqalugaarsuit. Dette vil kunne gi både tilgang til kjøtt og hud, som kalles "qiviut", samt gi muligheten for økt turisme, bl.a. i form av troféjakt på moskusfe. Bygdas skole, Daanialiup atuarfia har ca. 30 elever. TNS Gallup. TNS Gallup AS er Norges største markedsanalysebyrå, i henhold til omsetningsstatistikk fra Norsk Markedsanalyse Forening. Selskapet kan ses som en videreføring av Norsk Gallup Institutt AS, som ble stiftet 20. februar 1946. Bjørn Balstad var selskapets første disponent og senere eier. Balstad innførte George Gallups metoder for utvalgsundersøkelser i Norge og var en pioner i den norske markedsanalysebransjen. Han var også en av grunnleggerne av Gallup International Association i 1947, en verdensomspennende organisasjon for Gallup-selskaper. I 1976 fusjonerte Norsk Gallup Institutt med Norges Dagligvareindeks og Fakta til S. Ved en senere splittelse opprettet Balstad Norsk Opinionsinstitutt og tok tilbake navnet Norsk Gallup Institutt. I 1997 ble selskapet overtatt av TNS med base i London. I oktober 2008 ble TNS overtatt av WPP plc, ett av verdens største selskaper innenfor markedsinformasjon, og TNS ble en del av Kantar Group, WPPs divisjon for innsikt og rådgivning. I mars 2009 fusjonerte TNS med Research International, og det fusjonerte selskapet tok navnet TNS. I Norge skjedde en tilsvarende lokal fusjon ved at Research International fusjonerte med TNS Gallup og videreførte navnet TNS Gallup. TNS Gallups mediemålinger. TNS Gallup foretar målinger for internett, kringkasting, aviser, fagpresse og mobilt internett. Sentralt i TNS Gallups arbeid står målinger av TV-seing, radiolytting, mobilt mediebruk og offisielle trafikkmålingene på internett i Norge. I tillegg har TNS Gallup og Fagpressen (DNFF) en avtale om måling av norske fagblader. Statistikk publiseres fortløpende, samt at TNS Gallup foretar spesielle brukerundersøkelser som barns mediebruk og daglig dekning for mediehus. Hovedundersøkelsen er Forbruker & Media som kartlegger nordmenns medievaner samt forbruk/markedsinformasjon. Seertall/ TV-målinger. TNS Gallup leverer de offisielle seertallene i Norge på oppdrag fra TV-kanalene. Målingene foretas elektronisk per minutt for over 100 kanaler ved hjelp av et landrepresentativt panel på 1 000. I praksis betyr dette at 1 000 norske husstander har en fjernkontroll som registrerer hvilket hustandsmedlem som ser på TV og hvilken kanal som står på fjernsynet. Hvert medlem i hustanden har «sin» knapp og gjester i hustanden kan registrere seg med alder og kjønn. TNS Gallup har på forhånd registrert omfattende demografisk informasjon for alle hustandsmedlemmene, samt noe informasjon om holdninger og interesser. Hustandene som er med i TV-målingene verves av TNS Gallup og utgjør i dag 1 000 husstander, dvs. ca. 2 200 personer. Utvalget skal representere Norge i et miniatyr. Hustandsmedlemmene belønnes etter et incentiv opplegg/ poeng system. Lyttertall/ Radio-målinger. Deltakerne i radiomålingene velges på samme måte av TNS Gallup og består i dag av 600 personer. Disse bærer med seg en liten PPM-måler (på størrelse med en personsøker) som registrerer all radiolyd innenfor en viss radius. PPM representerer en unik identifisering av ulike lydkilder (analogt, digitalt og via internett) som gir TNS Gallup en sikker identifisering av den enkelte radiokanal. Trafikkmålinger/ Internettbruk. TNS Gallup foretar de offisielle trafikkmålingene på Internett i Norge på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening. Ved hjelp av browsermålingen TNS Metrix presenteres Topplistene som viser gjennomsnittlige dagtall. Denne listen viser imidlertid kun de som betaler for undersøkelsen, et nettsted som Wikipedia er derved utelukket og vises ikke på listen. Lesertall/ Fagpresse. Sammen med Fagpressen (DNFF) foretar TNS Gallup målinger av norske fagblader. De større titlene blir samlet inn i Forbruker & Media, mens de andre blir rapportert gjennom ”Fagpresseknappen”.Det er mulig å få informasjon om lesertall gjennom verktøyet fagpressekatalogen hos Fagpressen (DNFF) Forbruker & Media. Undersøkelsen inneholder dekningstall for norske aviser, magasiner, radio, TV, Internett, kino og direkte reklame. I tillegg kartlegger undersøkelsen hva den norske befolkningen over 15 år gjør i fritiden og i tillegg inneholder den informasjon om livsstil, forbruk, merkevarer, kapitalvarer, beslutningsmyndighet i forhold til arbeid/yrke, samt demografi og geografi. Undersøkelsen er basert på kvalitative intervjuer. Minst 30 000 personer intervjues per telefon, 100 per dag i 345 dager i året. Intervjuene tar ca. 18-19 minutter. Falkirk FC. Falkirk Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Falkirk. Klubben spiller i skotsk førstedivisjon 2011–2012 (nivå 2), etter nedrykket fra Skotsk Premier League i 2009-2010-sesongen. Klubbens hjemmebane er Falkirk Stadium. Historie. Falkirk FCs stiftelsesår er usikkert, men de fleste kilder oppgir 1876 som det sannsynlige stiftelsesåret, og dette årstallet brukes også av klubben og tilhengerne. Klubben tok Brockville Park som sin hjemmebane i 1883. Falkirk ble valgt inn i Scottish Football League i 1902. Etter 2. plass i Division 2 i 1905 ble de valgt inn i Division 1, og de markerte seg raskt i toppdivisjonen, med 2. plass i 1908 og 1910 som beste resultat. De gjorde det også godt i FA-cupen, der de vant i 1913 (2-0 over Raith Rovers i finalen). I 1922 satte de britisk rekord i overgangssum da de kjøpte Syd Puddefoot fra West Ham United for 5000 pund. Falkirk var et etablert lag i øverste divisjon, og oppnådde blant annet 4. plass i 1938 og 5. plass i 1949. I 1957 kom de igjen til cupfinalen, og vant omkampen 2-1 over Kilmarnock etter 1-1 i første kamp. Etter 2. verdenskrig slet de imidlertid med å komme på øvre halvdel av ligatabellen, og måtte også noen turer ned i 2. divisjon. Etter nedrykk året før vant de Division 2 i 1975, men på grunn av at ligaen dette året ble omorganisert til tre divisjoner, ble Falkirk værende på nest høyeste nivå. I 1977 rykket de for første gang ned på nivå 3. De var tilbake på nest høyeste nivå i 1980, og rykket i 1986 opp i øverste divisjon for første gang på 12 år. De neste årene fulgte en ustabil periode med sesonger i begge de to øverste divisjonene. To høydepunkter kom i 1995, da de ble nummer 5 av 10 lag i Premier Division, og i 1997, da de nådde cupfinalen for tredje gang. Denne gangen ble det imidlertid tap, 0-1 mot Kilmarnock. Årene fra nedrykket til First Division (nivå 2) i 1996 og framover var, med unntak av cupfinalen i 1997, ubehagelig stabile for Falkirk. De ble nummer 2 i First Division i 1998, og ville normalt ha rykket opp, men da Scottish Premier League ble innført samme år, fikk bare vinneren av First Division rykke opp. I 2000 ble Premier League utvidet fra 10 til 12 lag, og det dårligste laget i Premier League skulle spille kvalifisering mot lag nummer 2 og 3 i First Division. (Vinneren av First Division rykket rett opp.) Falkirk ble nummer 3, men ble nektet å spille kvalifisering fordi deres bane Brockville Park ikke tilfredsstilte Premier Leagues krav til stadionfasiliteter. Falkirk foreslo å leie Skottlands nasjonale rugbystadion Murrayfield i Edinburgh, men Premier League godtok ikke dette. Våren 2002 ble Falkirk nummer 9 i First Division, og ville normalt ha rykket ned, men de unngikk nedrykk da divisjonskollega Airdrieonians gikk konkurs. Året etter vant Falkirk divisjonen, men Brockville Park tilfredsstilte fremdeles ikke Premier Leagues krav, og Falkirk ble igjen nektet opprykk. Denne gangen foreslo Falkirk å leie Airdrie Uniteds bane New Broomfield (Excelsior Stadium), som tilfredsstilte kravene, men det ble ikke godtatt av Premier League. I 2004 senket Premier League kravet til stadionfasiliteter. Blant annet ble kravet om publikumskapasitet på 10 000 senket til 6 000, og Premier League godtok at Inverness Caledonian Thistle leide Aberdeens bane mens de bragte sin egen bane opp til de nye kravene. Dette banet veien for Falkirk dersom de vant First Division våren 2005. Det klarte de, og Falkirk var tilbake i øverste divisjon høsten 2005 etter et fravær på ni år. I mellomtiden hadde de åpnet sin nye bane Falkirk Stadium. Brockville Park ble solgt til supermarkedkjeden Morrisons, og Falkirk leide Stenhousemuirs bane Ochilview Park sesongen 2003/2004 fram til de kunne innvie nye Falkirk Stadium sommeren 2004. Ved åpningen hadde Falkirk Stadium bare én tribune, som i 2005 fikk selskap av en til, men anlegget ble akseptert av Scottish Premier League. Byggingen av den tredje tribunen startet i februar 2009, og ble åpnet 1. august 2009. Qassimiut. Qassimiut (gammel stavemåte: "Qagssimiut") den nordligste bygda i Qaqortoq kommune, sydvest på Grønland. Kommunen har i tillegg to andre bygder, Eqalugaarsuit og Saarloq. Hovedbyen i kommunen er Qaqortoq. Bygda ble opprettet i 1835 som en handelsstasjon, og har i dag ca. 54 innbyggere. Folkeskolen heter Atuarfik Qassimiut. Det er en kjøpmannsbutikk her, og et produksjonsanlegg for både fisk og kjøtt. Dette gir mulighet for helårsdrift, som gir en stabil arbeidsplass. Det er foretatt mange arkeologiske utgravinger her, og mange av bygningene her er fredet. Veiene her er gruslagt, og det finnes helistop her. Det er ingen biler i bygda. De har både telefon og internettforbindelse. Kjetil Bjerkestrand. Kjetil Bjerkestrand (født 18. mai 1955) er en norsk musiker (keyboard), komponist, arrangør og plateprodusent. Han har arrangert musikk for artister som Ray Charles, Dee Dee Bridgewater, Keith Emerson, Ian Hunter, Jon Lord, Ute Lemper og a-ha. Som musiker har han deltatt på innspillinger med blant andre a-ha, Ray Charles, Ute Lemper, Ian Hunter,Dance With A Stranger, DumDum Boys, Jonas Fjeld Band, Marius Müller, TNT, Arve Tellefsen, Bobbysocks, Bjørn Eidsvåg, Carola Häggkvist og Dee Dee Bridgewater. Bjerkestrand har også laget musikk til flere filmer og TV-serier, flere av dem i samarbeid med Magne Furuholmen under navnet Timbersound. For musikken til TV-serien Hotel Oslo fikk de Edvard-prisen i 1998 i klassen annen kunstart. Han har produsert album for Anne Grete Preus, a-ha, Lynni Treekrem og Herborg Kråkevik. Sammen med saksofonist Tore Brunborg har gitt ut to album med julemusikk og salmer. Han mottok Gammleng-prisen i 1988 i klassen studio. Han arrangerte musikken til Sissel Kyrkjebøs konserter i Salt Lake City, med The Mormon Tabernacle Choir og orkester. Han komponerte i 2009 musikken til teaterstykket basert på romanen "Sangen om den røde rubin," sammen med Anne Grete Preus. Kjetil Bjerkestrand ga i 2010 ut sitt første egentlige solo-album; "Piano Poems" på Kirkelig Kulturverksted. Jesús Navas. Jesús Navas González (født 21. november 1985 i Los Palacios y Villafranca, Sevilla) er en spansk fotballspiller. Nå spiller han for La Liga klubben Sevilla FC, hvor han har spilt hele sin karriere. Han er kjent for sine driblinger, og sin teknikk. Han har også en bror som er fotballspiller, Marco Navas. Liste over oljesøl. Liste over oljesøl inneholder miljøkatastrofer fra tankskip eller oljeinstallasjoner. Argentinas Grand Prix. Argentinas Grand Prix er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert på Autódromo Oscar Alfredo Gálvez-banen i 1953. Siden den gang har det blitt arrangert 19 ganger til. Vinnere av Argentinas Grand Prix. "Løp markert med rosa bakgrunn var ikke en del av Formel 1-verdensmesterskapet." Forfatningsfiendtlighet. Forfatningsfiendtlighet er motstanden mot forfatningsordningen i et land. Som juridisk begrep er forfatningsfiendtlighet kjent fra Forbundsrepublikken Tyskland (ty. "Verfassungsfeindlichkeit"), der det betegner grupper og personer som avviser Forbundsrepublikken Tysklands frihetlig-demokratiske grunnordning. F.eks. blir kommunistiske grupperinger regnet som forfatningsfiendtlige i Tyskland, da de ønsker å erstatte demokratiet i Forbundsrepublikken Tyskland med et diktatur. Forfatningsfiendtlighet er grunnlag for overvåkning eller observasjon fra Bundesamt für Verfassungsschutz eller de 16 "Landesämter für Verfassungsschutz". Dersom en gruppe arbeider for å avskaffe den frihetlig-demokratiske grunnordningen betegnes den som forfatningsstridig og kan forbys. Politiske partier kan bare forbys av den føderale forfatningsdomstolen. Andre organisasjoner kan forbys av de enkelte delstatenes innenriksministre eller av den føderale innenriksministeren. Universitetet i Newcastle. Universitetet i Newcastle, offisielt "University of Newcastle upon Tyne", er et britisk universitet i byen Newcastle upon Tyne i England. Universitetet ble grunnlagt i 1851 som en del av Universitetet i Durhams medisinske fakultet. I 1963 ble Newcastle delt fra Durham for å bli et selvstendig lærested. Universitetets fokus på medisin og bioteknikk har kommet til å gjenspeile dets røtter da det er rangert som et ledende universitet innen disse akademiske områdene. Universitetet er også medlem av Russellgruppen, noe som kan sammenlignes med amerikanske Ivy League. Universitetet hadde i leseåret 2005/2006 17 784 studenter hvorav rundt 2000 kom fra over 100 forskjellige land utenfor Storbritannia. Svend Dahl. Svend Dahl (1887–1963) var en dansk bibliotekar som arbeidet ved Universitetsbiblioteket i København, og som riksbibliotekar fra 1943 til 1952. Han etablerte Dansk tidsskrift-Index. Divin' Ducks. Divin' Ducks er et norsk rockeband fra Oslo. Bandet er kjent for sitt utadvendte sceneshow og fengende rockelåter med røtter fra klassisk rock. Musikken til Divin' Ducks er inspirert av 70-tallsrock som f.eks ZZ Top, Status Quo, Deep Purple og Lynyrd Skynyrd. Gitarist/vokalist Morten Hjøllo (fra Husnes) og trommeslager Øystein Rudjord (fra Otta) møttes på musikklinjen Skjeberg folkehøgskole i 1985. Der startet de forløperen til Divin' Ducks – Hjøllo Band, som ga ut EP-en «Back In Business» i 1986. Bandet flyttet deretter til Oslo, hvor Torbjørn Christensen ble med på bass. Første opptreden var på Laugen-festivalen på Otta i 1986, og responsen gjorde at bandet satset for fullt på musikken. Under en demoinnspilling i Waterfall Studio i 1987 dukket navnet Divin' Ducks opp etter inspirasjon fra en gammel blueslåt av Johnny Winter. Bandets første LP – "Divin' Ducks" – ble utgitt i 1988. Høsten 1989 ble det gjort endringer i besetningen, og bandet endret også musikkstilen fra blues og «pubrock» til tyngre klassisk rock. Kjell-Ove Torkildsen erstattet Torbjørn Christensen, i tillegg til utvidelse med gitarist nummer to – Ferdinand Berentzen. Bandet begynte nå med en hektisk turnèvirksomhet. Divin' Ducks' sound endret seg markant, noe som kom tydelig fram på CD-en "Divin' Ducks Rapes the World", som ble utgitt februar 1992. Albumet ble forøvrig også utgitt i Danmark, Sverige og på Filippinene. I 1993 ble Ferdinand Berentzen erstattet med gitarist Stein Ramberg. I kjølvannet av "Rapes the World" turnerte nå bandt flittig i Norge, Skandinavia og Europa. Platene "An Eye For An Eye" (1994) og "Gutter Rhymes" (1995) gjorde at Divin' Ducks fikk en stor og lojal tilhengerskare. "An Eye For An Eye" inneholdt også bandets største hit: «Queen of Sheba». Stein Ramberg forlot bandet i 1997 og ble erstattet av Svein Heimvik. Divin' Ducks fortsatte med utstrakt turnering i Norge og Europa, og platene ble utgitt i Sveits, Tyskland og Østerrike av Sony Music i Tyskland. Divin' Ducks turnerte i 1998 sammen med bandet UFO i Europa, og samleplata "Both Ends Burning" ble utgitt på det tyske plateselskapet Event Records. Opptak fra denne turnéen resulterte høsten 1998 i liveplata "Brewed And Bottled Alive". Denne gang på eget plateselskap – Clean Cut Records. Divin' Ducks fortsatte å turnere flittig i flere år og er trolig et av Norges mestspillende band, med over 1400 opptredener i Norge og Europa. Da Svein Heimvik sluttet i 2002 ble Ferdinand Berentzen igjen hentet inn. Heftig turnering, sene kvelder og en turbulent tilværelse gjorde at Divn' Ducks hadde sitt siste show på Ricks i Bergen høsten 2003, og Norge var blitt en musikalsk attraksjon fattigere. Konstante forespørsler fra konsertarrangører og ivrige fans var ikke nok til å få bandet til å fortsette suksessen. Divin' Ducks var offisielt historie, men stammen i bandet (Hjøllo, Rudjord, Berentzen) tok opp tråden våren 2009. Ønsket om å gi fansen det de ønsket kombinert med lysten til å spille sammen igjen, gjorde at Roy Funner kom inn på bass, og den offisielle reunionkonserten ble holdt for et utsolgt Lillestrøm Kulturhus 29. januar 2010. Saarloq. Saarloq er ei av de tre bygdene i Qaqortoq kommune, sydvest på Grønland. De to andre bygdene i kommunen er Qassimiut og Eqalugaarsuit. Hovedbyen i kommunen er Qaqortoq. Saarloq ligger på en øy med samme navn, ca. 20 km syd for Qaqortoq. Bygda hadde 50 innbyggere pr 2005, men har egen skole og kirke. Så sent som i 1983 hadde bygda 100 innbyggere. Skolen heter Atuarfik Saarloq («Saarloq skole»), og har kun 5-6 elever. Livet her er tradisjonelt – jegerne og fiskerne forsyner bygda med mat. Det er ingen biler her, og det er kun grusstier her. Det er heller ingen helistop i bygda. Derimot er det utbygd med både telefon og internettforbindelse. Tilgangen til ferskvann gjøres med avsalting av havvann, og vannet er tilgjengelig for innbyggerne i tre stk 1 100-liters tanker. Europavei 62. Europavei 62 går mellom Nantes i Frankrike og Genova i Italia. Trasé fastlagt av UNECE: Nantes – Poitiers – Mâcon – Genève – Lausanne – Martigny – Sion – Simplon – Gravellona Toce – Milano – Tortona – Genova. Ray Bremser. Ray Bremser (født 22. februar 1934, død 1998) var en amerikansk poet, en viktig birdagsyter til beat-generasjonens litteratur. Bremser ble født i Jersey City i New Jersey. Da han var 17 ble han arrestert for å ha stukket av fra militærtjenesten; år etter fikk han en dom på seks år for væpnet ran. I fengsel begynte han å skrive, og sendte diktene sine til Allen Ginsberg, Gregory Corso og LeRoi Jones, alle tre i større eller mindre grad skikkelser i beatbevegelsen; Jones var redaktør for "Yugen", publiserte diktene til Bremser der. Corso og Ginsberg var viktige veiledere for Bremser. Han døde av lungekreft. Ferrari GTO. Ferrari GTO er en sportsbil, bygget av Ferrari mellom 1984 og 1986. Den skulle være en konkurransebil, men klassen ble ikke etablert som konkurranseklasse. Det ble bare bygget 272 eksemplarer av modellen. I karosseriet benyttet man kevlar i tillegg til aluminium og glassfiber. Nordjordet (Ekeberg). Det tidligere våningshuset på Nordjordet, slik det ser ut i 2012. Gavlveggen viser konturene av det opprinnelige tømmerhuset, som senere er kledt med panel og bygd ut. Påbygget i høyre bildekant er fra 1970-tallet. Nordjordet er et tidligere småbruk øverst i Ekebergskrenten i Kristiania (Oslo), en plass kjent for kunstneraktivitet knyttet til forfatteren Ingeborg Refling Hagen, senere komponisten Eivind Groven. Opprinnelig var Nordjordet del av Ekeberg gårds nordlige og nordvendte marker. På 1800-tallet er Nordjordet omtalt som en del av bruket Mordteløkka, plass under Ekeberg gård. Etter 1850 sto Nordjordet fram som en husmannsplass under hovedgården. Ekeberg hovedgårds stamhusbesitter G. M. Michelsen kjøpte huset fra Mordteløkka og satte det opp på Nordjordet rundt 1870. Tradisjonen tilknytta huset sier at det opprinnelig skal ha stått på Grønland eller kanskje i Gamlebyen, og at det er svært gammelt. I 1922 kjøpte Ingeborg Refling Hagen hovedbølet på Nordjordet og bosatte seg der sammen med malerinnen Birgit Abrahamsen. På 1920- og 1930-tallet ble Nordjordet et sentrum for det radikale kunstnermiljøet «Ekeberg-kolonien». Under annen verdenskrig deltok Hagen i det illegale motstandsarbeidet og redigerte fra huset undergrunnsavisen "Jøssingposten". I desember 1941 ble hun arrestert i sitt hjem på Nordjordet. Eiendommen ble etter hvert overtatt av Eivind Groven. Han hadde alt i 1927 reist eget hus på tomten, – tegnet av ham selv. I 1971 reiste han også et bygg for sine renstemte orgler. På folkemunne fikk det nye Orgelhuset snart tilnavnet «Ekeberg-katedralen». Det gamle våningshuset ble ombygd på 1970-tallet, og står fortsatt. Det danner sammen med Grovens hus og Orgelhuset et tun på eiendommen. Gateadressen er Ekebergveien 59. Atuarfik Saarloq. Atuarfik Saarloq («Saarloq skole») er folkeskolen i bygda Saarloq, som ligger i Qaqortoq kommune, sydvest på Grønland. Skolen ble bygd på midten av 1970-tallet, og siden antallet innbyggere har gått nedover fra ca. 100 innbyggere i 1983 til ca. 50 i dag, har skolen kun 5-6 elever. Skolen består av et klasserom og et tilhørende kontor. Kautes og Kautopates. Kautes og Kautopates er to figurer innenfor den romerske Mithras-kulten mellom 100-tallet og 400-tallet e.Kr. som var spredt rundt i Roma og i provinsene i Romerriket. Ettersom Mithras ("Sol Invictus", latin «den uovervinnelig sol») representerte solen, representerte tvillingparet Kautes og Kautopates henholdsvis soloppgang og solnedgang. De opptrer i mange avbildninger ved siden av Mithras selv. rightBegge er avbildet som mindre enn Mithras for å tydeliggjøre hans betydning, og begge er kledd i persiske klær, særlige frygisk lue, muligens for å betone kultens legendariske orientalske opprinnelse. Kautes (soloppgang) holder en brennende fakkel hevet mens Kautopates (solnedgang) holder en brennende fakkel senket ved bakken — bildet helt til høyre viser dette klarere, men interessant nok blir soloppoppgang forbigått av solnedgang her, noe som kan antyde en gjenfødt kult. En annen tolkning er at de representerer jevndøgn. Kautes representerer vårjevndøgn og Kautopates høstjevndøgn. Således, representert på venstre og høyre side av "taurobolium" — den hellige slaktingen av oksen, blir de en realistisk av grunnenhet i himmelekvator og stjernebildet, inkludert mellom de jevndøgnene i løpet av tyrens tidsalder i dyrekretsen. Betania Sokndal. Betania Sokndal er en pinsemenighet som ble grunnlagt i 1924. Den teller i dag ca. 290 medlemmer. Betania er en fri og selvstendig menighet som er knyttet sammen med rundt 280 andre menigheter i Den Norske Pinsevegelse. Man ønsker med sine aktiviteter og samlinger å nå bredden av folket i Sokndal, og satser derfor på et sterkt og aktivt barne- og ungdomsarbeid. Hver søndag samles menigheten til gudstjeneste i en atmosfære av glede, frihet, lovsang og tilbedelse. I Pinsemenigheten Betania finnes et bredt spekter av folk i alle aldre, da menigheten ønsker å bli et sted hvor mennesker i alle aldre og situasjoner kan føle seg hjemme. Atuarfik Qassimiut. Atuarfik Qassimiut («Qassimiut skole») er folkeskolen i bygda Qassimiut, som ligger i Qaqortoq kommune, sydvest på Grønland. Skolen ble flyttet hit fra en mindre boplass i 1965, og ble renovert på slutten av 1980-tallet. Den har to klasserom. Freden i Wien. Freden i Wien var en fredsavtale inngått mellom Keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen og kongeriket Danmark i Wien 30. oktober 1864. Fredsavtalen gjorde slutt på den andre slesvigske krig og medførte at Danmark mistet 40% av sitt areal. Hertugdømmet Slesvig ble overført til Preussen og Holsten til Østerrike. Uenighet om administreringen av disse to provinsene førte senere til den Den østerriksk-prøyssiske krig. Nordslesvig ble i 1920 gjenforent med Danmark etter en folkeavstemming. Nordlig pelssel. Nordlig pelssel (Vitenskapelig navn "Callorhinus ursinus") eller "nordlig sjøbjørn" er den eneste sjøbjørnen som lever på den nordlige halvkulen. De andre åtte artene lever på den sydlige halvkulen. Den blir også kalt Pribilof-pelssel, da ca. 900 000 individer lever på Pribiloføyene. Pelsen deres blir handlet som selskinn. Familien til den nordlige sjøbjørnen er øreselfamilien. Tenvik (Nøtterøy). Tenvik er et tettbebygd område og en grunnkrets sørvest på Nøtterøy i Vestfold, bestående av om lag 60 husstander. Fylkesvei 410 fra Stangeby via Tømmerholt ender i Tenvik, og fergen til den bilfrie øya Veierland går herfra. Den eldste kjente skriveform av Tenvik er "Þynnæuikenne" (1399), senere skriftformer inkluderer "Thynuigenn" (1575), "Thinwwiigen" (1645), "Thinduig" (1668), "Tindvig" (1723) og "Tinvik" (1886). Den gammelnorske formen har antagelig vært "Þyrnivik", hvor første ledd "Þyrni" betyr sted bevokset med tornebusker. Politisk sosiologi. Politisk sosiologi er en retning innen sosiologi og statsvitenskap som beskjeftiger seg med forhold som individenes politiske atferd, de sosiale strukturenes politiske betydning, samt de politiske institusjonenes rolle og funksjon. Den politiske sosiologien har en lang tradisjon der blant andre Aristoteles, Machiavelli, Hobbes, Montesquieu, Marx og Weber og senere, C. Wright Mills,regnes til klassikerne. Også en norsk samfunnsforsker som Stein Rokkan definerte sitt virke innenfor feltet politisk sosiologi. Den politiske sosiologiens interessefelt spenner fra individplan, over politisk organisering til de politiske systemene på overordnet plan. På individplan er politisk sosiologi opptatt av individenes politiske atferd og deres organisering for å fremme felles interesser. Opinionsdannelse, partipreferanser, stemmegivning, valgdeltakelse og annen politisk aktivitet vil stå sentralt, inkludert mer ukonvensjonell politisk deltakelse som aksjoner og protestaktiviteter. For så vidt som politisk sosiologi beskjeftiger seg med samfunnsborgernes organisering vil den videre være opptatt av politiske partier, sosiale bevegelser og interessegrupper og hvordan slike dannes for å oppnå påvirkning i samfunnet, da særlig med tanke på de politiske myndighetene. Politisk sosiologi vil også studere politisk representasjon og i forlengelsen av dette, elitedannelse og politiske eliter. Vilfredo Pareto og Gaetano Mosca var blant de første som tok for seg studiet av politiske eliter. Robert Michels brakte eliteteorien inn i studiet av politiske partier. Han hevdet at alle organisasjoner er underlagt «oligarkiets jernlov». Organisasjon innebærer makt og «den som sier organisasjon sier derfor også oligarki» (fåmannsvelde). C. Wright Mills studerte blant annet makteliten i USA og det som senere ble kjent som «det militære industrielle kompleks», samvirket mellen økonomi, politikk og høye militære offiserer. Forholdet mellom staten og ulike samfunnsgrupper, i særdeleshet sivilsamfunnet, står også sentralt for mange innen denne delen av sosiologien. Videre vil også den politiske betydningen av sosial stratifikasjon, klassedannelse og klasseforskjeller være relevant. Marx mente for eksempel at staten kun var et redskap for de herskende samfunnsgrupper. Politisk sosiologi kan også være opptatt av betydningen av politisk kultur, normer og verdimønstre knyttet til det politiske i et samfunn. Forholdet mellom staten og andre sosiale fellesskap er av særlig betydning i politisk sosiologi. Spesielt har forholdet mellom staten og nasjonen vært viet mye oppmerksomhet. Den politiske sosiologien vil således også beskjeftige seg med spørsmål knyttet til nasjonalisme og nasjonal identitet. Politisk sosiologi kan også være opptatt av staten og det politiske systemet, herunder også sammenliknende studier, og vil derigjennom ligge fagfeltet sammenlignende politikk nær. Den politiske sosiologiens interesse for statens sosiale grunnlag, samfunnsmessige rolle og politiske utvikling kan også ses i et lengre, historisk perspektiv og en taler da også om historisk sosiologi. Frygisk lue. Frygisk lue, også kalt frihetslue, jakobinerlue og annet, er en myk, kjegleformet topplue med topp som henger framover, og små ørelapper. Luetypen ble brukt av antikkens grekere i Frygia i Lilleasia og finnes avbildet i kunstverk fra oldtida. En tilsvarende lue har seinere blitt brukt av sjøfolk fra Napoli og fra og med den franske revolusjonen på 1790-tallet som symbol for Den franske republikken og for selvstendighet og frihet i mange land. Liknende toppluer uten øreklaffer har blitt båret av blant annet bønder og fiskere i flere kulturer, deriblant i antikkens Hellas og i Romerriket der en konisk lue ble kalt pileus. Enkle toppluer har også vært vanlig i Nord-Europa og Norge i gammel tid, blant annet som tradisjonell bondelue, en forløper til nisselua. Også tegneseriefigurene smurfene blir tegnet med hvite luer med liknende fasong. Annen bruk. Frygisk lue forekommer ellers som frihets- og uavhengighetssymbol blant annet på I Norge. Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quslings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen. Christiansand og Agdesidens lagdømme. Christiansand og Agdesidens lagdømme var et lagdømme som omfattet Agder-fylkene. Lagmannens embetsgård var Holmegård i Holum. Den første lagmannen vi kjenner er Bent Henningsson, som fikk kongebrev i 1525. Men et brev fra 1548 antyder at lagdømmet ble opprettet under Christian I som regjerte 1448(50)–1481. I 1797 ble hele lagmannsinstitusjonen opphevet. Bratteteig. Bratteteig er navnet på gårdsnummer 22 i Gaular kommune. Gården ligger i dalføret Eldalsdalen og grenser med gårdene Tjønneland i nord, Indre Eldal og Ytre Eldal i sør. Gården har navnet sitt fra beliggenheten i en litt bratt li, teig er lokalt navn på innmark (eller gjerne del av innmark). Det blir idag drevet tradisjonelt jordbruk på gården. Mongo (krenkende). Mongo er et adjektiv som kan betraktes som nedsettende og sårende slang. Uttrykket stammer fra den eldre betegnelsen «mongolisme» for en genetisk sykdom, nå erstattet av den aksepterte betegnelsen "Downs syndrom" eller "Down syndrom". «Mongoloid» betyr mongol-liknende i en betydning knyttet til eldre inndelinger av menneskeraser. En filmtittel, "Mongoland" anses ha sin opprinnelse i den negative bruken av ordet. Fantomet 1997. Det kom ut tjueseks nummer av "Fantomet" i 1997 i Norge. Ordinære utgivelser. 1997 Indre Eldal. Indre Eldal er navnet på gårdsnummer 20 i Gaular kommune. Beliggenhet. Gården ligger i dalføret Eldalsdalen og grenser med gårdene Tjønneland og Bratteteig i nord, Ytre Eldal og Følling i sørvest, og Oppedal i øst. Foruten gården (Bnr. 1) Indre Eldal, er også Bnr. 3, Eldalsbotnen (lokalt kalt Øykjebotn) drevet som gårdsbruk. Historisk. Et av skolehusene i Eldalsdalen plassert i på Indre Eldal. Skolen på "Kupa" ble bygd i 1893, den ble nedlagt da Viksdalen skule ble startet i Vikja, sentrum av Viksdalen i 1962. Skolebygget blir idag brukt til grendehus for Eldalsdalen, og Eldalsdalen grendalag har i tillegg bygd opp danseflake ved bygget. Kilde. Eldal Pølle. Pølle er en liten, hard pute til bruk i f.eks. sofa. I konkurranseskyting med rifle er det en en rund pute som brukes for å støtte og avlaste ankelen i knestående skytestilling. Bodø Seilforening. Bodø seilforening ble stiftet i 1977 og har over 200 medlemmer. Foreninga arrangerer regattaer som Vestfjordseilasen og Nordland offshore race. I tillegg til dette har foreninga seks optimistjolle og to RS FEVA. Denne aktiviteten drives fra Kløkstad. Seilere i Lofoten har en egen avdeling underlagt Bodø seilforening ved navn BSF Lofoten. Ytre Eldal. Ytre Eldal er navnet på gårdsnummer 21 i Gaular kommune. Gården ligger i dalføret Eldalsdalen og grenser med gårdene Bratteteig i nord, Indre Eldal i øst, Bell i vest og Følling i sør. På Bnr. 1 finner vi familiebedriften Eldalstunet, som foruten jordbruk holder rosemalingsstilen Viksdalsmaling i hevd. Bnr. 2, Eldalstoa (Tåa/Tåene) ligger på sørsiden av elven Gaula. Eldal Forus videregående skole. Forus videregående skole var en offentlig videregående skole i Sandnes kommune. Skolen hadde 345 elevplasser fordelt på 20 klasser. Antall ansatte var rundt 60. Utdanningsprogram. Ved skoleårets slutt 2010 ble skolen offisielt nedlagt, idet elever og lærere ved skolestart samme høst ble overført som del av den nye videregående skole for estetiske fag, Vågen videregående skole, i Sandnes sentrum. Den nye skolen har ca 840 elevplasser, og rommer alle elevplassene på Forus vgs., dvs. Design og håndverk, Studiespesialiserende med formgiving og Medier og kommunikasjon, sammen med Musikk, dans og drama og Medier og kommunikasjon fra Lundehaugen videregående skole. Bjørn Slettan. Bjørn Slettan (født 11. oktober 1931 i Holum) er en norsk historiker som særlig har konsentrert seg om lokalhistorie i Mandal og Agder. Han er utdannet lærer fra Kristiansand lærerskole, cand.philol. fra Universitetet i Oslo og har lærerpraksis fra forskjellige skoleslag og som førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Slettan ble i 2011 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Øyestad Idrettsforening. Øyestad Idrettsforening (stiftet i 1929) er et idrettslag fra Nedenes ved Arendal i Aust-Agder. Under Idrettsgallaen 2009 ble Trygve Bringsverd fra lagets hoppgruppe hedret med prisen «Årets Ildsjel» for sitt mangeårige arbeid for å fremme hoppsporten på Sørlandet. Fotball. Klubbens fotballag har svingt opp og ned mellom 3. og 4. divisjon det siste tiåret. Gav fra seg sin plass i 3.div til FK Arendal i 2000 og ble hetende ØIF/FK Arendal 2 som da lå i 4. div. Klubben slet med spillere i 2004 og slo seg sammen med Hisøy og måtte da automatisk gå ned i 5. div. Øyestad oppløste seg fra Hisøy og måtte starte på nytt i 6. div. i 2006. Laget endte på en 3. plass i 6. div. 2007. Håndball. Herrelaget ØIF Arendal rykket opp i eliteserien i håndball for herrer foran 2009/10-sesongen. Nafta. Nafta, white spirit, er en gruppe av flytende hydrokarboner intermediate raffinerte produkter med kokepunkt fra 70 til 140 °C (68 til 167 °F), som kan komme fra olje eller fra kull og andre kilder. Nafta brukes som halvfabrikat for å produsere høyoktan bensinkomponent ved bruk av den katalytiske reformeringsprosessen. Nafta brukes også i petrokjemisk industri for å produsere olefiner i krakkere og i kjemisk industri for løsningsmiddel (rengjøring) formål. Bell i Viksdalen. Bell er navnet på gårdsnummer 24 i Gaular kommune. Gården ligger i dalføret Eldalsdalen på nord- og østsiden av Føllingsvatnet. Hovedbrukene, (Bnr. 1 og 2), ligger i brattlendt terreng, da særlig bruk 1. På tross av noe vanskelig terreng blir det fortsatt drevet jordbruk her. Bell har støler (Langestølen) på Gaularfjellet, på stølen til bruk 1 er det sommerdrift med produksjon av geitemelk. Ved Bellsfossen, som ligger i utløpet av Føllingsvatnet, ble det satt opp bygdemølle i 1925. Senere (1938) ble det bygd vannkraftverk og trevarefabrikk ved fossen. Foruten brukene Øvre og Nedre Bell hører "Kleivane" inn under Bellsgården. Brukene her ble delt fra hovedbrukene på 1950 og 1970-tallet. Kilde: Bygdebok for Gaular, Band IV Kenneth Ishak. Kenneth Ishak (født 26. mai 1978) er en malaysiskættet norsk artist. Han var med å starte Beezewax da han var 15–16 år gammel og er fremdeles frontfigur der. I forbindelse med Beezewax har han arbeidet med andre artister som Ken Stringfellow (Posies/Big Star/REM), Pelle Gunnerfeldt (gitarist i Fireside, produsent av the Hives, Sahara Hotnights, Starmarket med mere), John Agnello (buffalo tom, redd kross, Dinosaur Jr..) og Bent Sæther (Motorpsycho). Mandag 5. november 2007 slapp Kenneth sitt tredje og foreløpig siste soloalbum "Silver Lightning from a Black Sky". Albumet er spilt inn både i Jörgen Walls studio i Stockholm og i Kenneths eget "Studio Luka". Ishak har en fortid som trommeslager i det obskure bandet Galopp Energi. Bandet er lokalkjent i Moss for sine ville sceneshow og kostymer. - The Little Hands of Asphalt Spesielt samarbeidet med Oslobandet Hiawata! har vært særdeles vellykket. Ishak har dannet bandet Heyerdahl med Hiawata! – vokalist Tore Løchstøer Hauge. Liste over italienske arkitekter. Se også. * Claes Reimerthi. Claes Reimerthi (født 12. januar 1955 i Ystad) er en svensk manusforfatter for tegneserier. Reimerthi er i dag en av seriemagasinet "Fantomets" manusforfattere, sammen med blant andre Ulf Granberg og Hans Lindahl. Han har ansvar for bladets kreative utvikling. Under årene 2000–03 arbeidet han for King Features Syndicate med å skrive Fantomet-manus til søndagssiden. Reimerthi har arbeidet som manusforfatter for flere av de store svenskproduserte seriene som; Fantomet (siden 1984), og Bamse (siden 1991), Kerry Drake (1986–1994) og Lilla Fridolf 1991–94. Han har også laget egne serier som Gustaf Vasa (1993–2000), Murphys Lag (1990–91) og Sputnik. På 1980-tallet brukte han vanligvis seg av pseudonymet "Michael Tierres" og tidvis også av navnet "Frans Möller". Reimerthi ble i 2001 tildelt Adamsonstatuetten sammen med Hans Lindahl. Viksdalen skule. Viksdalen skule er barne- og ungdomsskolen til bygden Viksdalen i Gaular kommune. Skolen har ca. 70 elever fordelt på 10 årstrinn, det er ca. 20 ansatte ved skolen. Skolen ligger plassert i Vikja, sentrum av Viksdalen. Avstanden til skolen gjør at det blir kjørt skolebuss i Eldalsdalen og Råheimsdalen, i tillegg er det skoleskyssordning fra Roska og langs sørsiden av Viksdalsvatnet. Skolen ble tatt i bruk i 1962, og har senere hatt utvidelse av gymnastikksal og lærerfløy/undervisningsrom. I tiden før 1962 var det flere små grendeskoler i Viksdalen. Haisommer 2. "Haisommer 2" (originaltittel: "Jaws 2") er en amerikansk skrekkfilm fra 1978 regissert av Jeannot Szwarc. Også i denne oppfølgeren spiller Roy Scheider hovedrollen som Martin Brody. Produsent er Richard D. Zanuck og David Brown. Handling. Flere år etter at den store hvite haien terroriserte det lille feriestedet Amity, begynner ferierende på mystisk måte å forsvinne igjen. Bare en mann kjenner sannheten. To dykkere oppdager vraket av "Orca", Quints båt som gikk under da han, Brody og Hooper kjempet en desperat kamp mot en hvithai for noen år siden. Midt mens de holder på å ta bilde av vraket blir begge angrepet og drept av en hvithai. Dagen etter får Brody beskjed om at det befinner seg en ubemannet yacht i samme området. Han beordrer betjent Hendricks (Kramer) til å undersøke saken, samt fremkalle bildene til et undervannskamera som ble funnet på bunnen. Like etter dette blir en ung jente på vannski angrepet og drept av samme hai. Sekunder etter går hvithaien til angrep på morens båt slik gasstanken på den eksploderer. Brody fatter mistanke om at en ny hvithai er på ferde etter at det ikke blir funnet noen likrester rundt den ødelagte båten. I tillegg til dette kommer de over en død Spekkhogger på stranda med store bittmerker. Marinebiologen dr. Elkins (Collin Wilcox) er skeptisk om Brodys mistanke, men bekrefter at haier tiltrekkes av blod, bevegelser og lyder som sonar eller radar. Brody går med denne nyvunnede informasjonen til byens borgermester Vaughn (Murray Hamilton) for å informere ham at de har et nytt problem med hai. Borgermesteren stiller seg motvillig til Brodys mistanke og ber ham om ikke å gjøre noe overilt. Senere på dagen finner Brody det forbrente liket til den kvinnelige båtføreren i vannkanten.Dagen etter holder han utkikk etter haien fra et observasjonstårn ved stranda. Da han øyner en stor skygge nærme seg vannkanten og de badende gjestene løper ham ned og roper til de badende om å komme seg ut av vannet mens han trekker frem pistolen og fyrer løs mot det han tror er haien. Skandalen er et faktum da det til hans fortvilelse bare viser seg å være en fiskestim. Til tross for dette nederlaget får han nye grunner til å tro det er en hvithai i området da et av bildene fra undervannskameraet, til de to forsvunne dykkerne, viser et uklart nærbilde av den angripende haiens øyeparti. Hans sterke mistanke deles imidlertid ikke av byens ordfører og dens fremadstormende forretningsmann, og det ender med at Brody for sparken som sheriff.Morgenen etter sniker hans to sønner seg ut av huset for å være med på et seilas sammen med jevnaldrende ungdommer. Samtidig med dette blir noen dykkere sjokkskadet da de opplever et nært møte med hvithaien. Like etter blir båten til to tenåringer som har drevet vekk fra de andre angrepet av hvithaien. Gutten dør mens jenta blir sjokkskadet. Brody ankommer til båten med den vettskremte jenta sammen med sin kone, og får etterhvert ut av henne hva som hadde skjedd. Da Brody får vite hvor hans sønner og rester av gjengen er på vei, legger han etter dem i politibåten. Før han ankommer blir ungdomsseilasen angrepet av hvithaien og en jente dør. Et redningshelikopter som kommer dem til unnsetting blir imidlertid senket av haien. Til tross for mye skadet på seilbåtene og flere i sjokk klarer ungdommene å komme seg til en øde øy. Samtidig med dette ankommer Brody dem og skal bringe de siste inn til land da med ett haien slår til igjen. Han ender opp med å krasje båten i land da han skal styre unna den angripende haien. Vel på land forsøker han å trekke de resterende ungdommene til øya ved hjelp av en båt-vinsj og en vaier som de skal feste til båten. Kroken setter seg imidlertid fast til noe på bunnen. Han setter derfor vinsjen i revers og trekker opp en stor strømkabel. Oppe i alt kaoset får Brody en ide og tar en liten jolle og ror lengre ut på sjøen langs kabelen, samtidig som han begynner å slå på den for å vekke haiens oppmerksomhet. Haien setter i gang et angrep rett mot ham, men han kaster seg unna i siste sekund slik at haien gaper over strømkabelen og tilintetgjøres av tusener av volt. Oslo Høyre. Oslo Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Oslo. Oslo Høyre har ca. 4 900 medlemmer og ca. 450 tillitsvalgte. Oslo Høyres leder fra 2012 er Nikolai Astrup, mens Kristin Vinje er nestleder. Geir Staib er Oslo Høyres sekretariatsleder. Høyre har 22 representanter i Oslo bystyre, Fabian Stang leder bystyret som Oslos ordfører, og Stian Berger Røsland leder byrådet som byrådsleder. Eirik Lae Solberg er Høyres gruppeleder i bystyret. Per-Kristian Foss, Ine Marie Eriksen Søreide, Michael Tetzschner og Nikolai Astrup representerer Oslo Høyre på Stortinget. __NOTOC__ Organisasjon. Oslo Høyres øverste organ er årsmøtet, der møtes utsendinger fra bydelene, sideorganisasjonene og hovedstyret. Årsmøtet velger partiets ledelse, behandler hovedstyrets åreberetning og vedtar forskjellige resolusjoner. Partiets øverste organ mellom årsmøtene er representantskapet. Representantskapet møter normalt 5–6 ganger i året. Representantskapet består av lederne i samtlige bydelsforeninger, hovedstyret, bystyregruppen og representanter fra bydelsforeningene og sideforeningene. Representantskapet fatter beslutninger i større politiske saker, og har som oftest et politisk hovedtema til diskusjon i hvert møte. Det daglige arbeidet i partiet ledes av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har stort sett møter hver uke og behandler alle løpende saker; politisk, organisasjonsmessig og administrativt. Oslo Unge Høyre (OUH), stiftet 3. desember 1919, er Unge Høyres største fylkesforening, og er representert i alle organer i Oslo Høyre. Leder i Oslo Unge Høyre fra 2011 er Kristoffer Gustavsen. Oslo Venstre. Oslo Venstre er Venstres største fylkeslag med 1503 betalende medlemmer i 2011. Fylkeslaget er representert på Stortinget med Trine Skei Grande i perioden 2009-2013. Ved bystyrevalget i 2011 oppnådde Oslo Venstre 8,2% oppslutning og fem representanter i bystyret. Venstre er siden 2011 med i byrådet i Oslo, med byrådene Ola Elvestuen (byråd for miljø og samferdsel) og Hallstein Bjercke (byråd for kultur og næring). Organisasjon. Oslo Venstre ledes av Toril Berge (Bydel Bjerke, opprinnelig fra Gjøvik i Oppland). Nestledere er Trond Enger og Anders Bergsaker. De tre er valgt for perioden 2012-2014. Trond Enger har permisjon da han ble generalsekretær i Venstre 1. oktober 2012. Ny politisk nestleder velges på ekstraordinært årsmøte 17. november 2012. Sekretariatsleder er Helene Skulstad. Fylkeslagets høyeste organ er årsmøtet, som avholdes innen utgangen av februar hvert år. Årsmøtet består av valgte delegater fra bydelslagene i Oslo Venstre, styret i fylkeslaget, representanter fra stortingsgruppen, bystyregruppen, Oslo Unge Venstre og Oslo Liberale Studentforening. Mellom årsmøtene er hovedstyret fylkeslagets høyeste organ. Hovedstyret møtes omkring seks ganger i året og består av styret i fylkeslaget, lederne i lokallagene, representanter fra stortingsgruppen, bystyregruppen, Oslo Unge Venstre og Oslo Liberale Studentforening. I tillegg møter tre direktevalgte representanter som er valgt av årsmøtet. Lokallag og lokallagsledere i Oslo Venstre Fylkeslaget har kontorer i Venstres Hus i Møllergata 16. Folkevalgte. Oslo Bystyre 2011-2015 Historikk. Oslo Bystyre 2007-2011 Colias hyale. "Colias hyale" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys gul-hvit grunnfarge hos hunnen, men er skarpere gul hos hannen. Langs vingeranden, et fint gult eller oransje tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes lysere flekker i samme farge som grunnfargen på vingen. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Bakvingens diskalflekk er blekt gul-oransje. Ribbenettet og noen av vingen er mørkt pudret, særlig nær kroppen. Vingespennet er mellom 43 og 50 millimeter. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Indre organer. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Egg og larver. Egget er gul eller oransje, rundt og ovaltformet, med flere fine lengderibber. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, ofte med en lys lengdestripe. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. "Colias hyale" finnes helst på steder der artens viktigste næringsplante, lusern, vokser. Flygetiden er fra juli til august. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Forplantning. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Larvene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene "Vicia", "Cytisus", "Fabaceae", "Coronilla", "Medicago", "Lotus" og "Trifolium". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som larve. Puppen. "Colias hyale" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Utbredelse. "Colias hyale" finnes i sør i Europa, østover i Asia, gjennom Himalaya til nordvest i Kina. Den er uvanlig i Norden. Men den migrerer og er funnet helt sør i Sverige. Herbie Flowers. Brian Keith «Herbie» Flowers (født 19. mai 1938 i Isleworth i Hounslow i Middlesex) er en engelsk studiomusiker som har spesialisert seg på bassgitar, kontrabass og tuba. Han ble kjent for alvor da han opptrådte med både David Bowie, Elton John og senere Lou Reed. I tillegg har Flowers opptrådt med kjente musikere som Tom Jones, Paul McCartney og Frank Sinatra. Biografi. I 1969 var Flowers med på å grunnlegge gruppa Blue Mink, og spilte på deres låt "«Melting Pot»", som til slutt endte på en tredjeplass på den britiske singlelisten UK Singles Chart. I 1972 ble Flowers bassarbeid kjennetegnet for åpningssekvensen på "«Walk on the Wild Side»" av Lou Reed og samtidig en viktig del av David Bowies album "Space Oddity" samt Harry Nilssons sang "Jump into the Fire". Han var også tiltenkt rollen som bassist i Bowies band "Spiders from Mars", men var forhindret til å komme på øvingene og ble siden erstattet av Trevor Bolder. Flowers spilte også bass på konseptalbumet Jeff Wayne's Musical Version of The War of the Worlds, som handlet om Herbert George Wells' verk Klodenes kamp. Han ble siden medlem av både CCS og senere T. Rex med Marc Bolan i 1976. Herbie Flowers er for øvrig også kjent for å ha komponert låta "«Grandad»" for Clive Dunn og som lå på topp hos de britiske hitlistene i 1971. Låta ble angivelig til etter at Clive Dunn og Flowers skal ha møttes på en fest og hvor Dunn skal ha utfordret han til å skrive en låt for ham. I følge Flowers på BBC Radio 2–programmet "Jammin" skal han ha skrevet sangen ved å bruke en enkel bok om komposisjon. Han skulle likevel ha hatt problemer med å begynne på sangen, men etter at han ringte til sin vokalistvenn Kenny Pickett (kjent fra The Creation) og fikk han til å komme, kom idéen om å bruke lyden av ringeklokken etter at Pickett ankom. Denne lyden ble siden en kjent del av sangen. Videre i 1979 ble han medgrunnlegger av bandet Sky, som etterhvert fikk betydelig suksess i Storbritannia. I mellomtiden bidro han blant annet også med tuba på Camels progrock–album "Nude". Siden Sky's oppløsning tidlig på 1990-tallet har Flowers brukt tiden sin på å spille jazz samt at han har arbeidet som lærer innen bassgitar og ledet flere undervisninger på skoler hvor han har hjulpet barn med generell musikkundervisning. Pierini. Pierini er en delgruppe av hvitvingene. De fleste artene finnes i varmere strøk. I Norden er bare noen få representert. Utseende. Middelsstore til ganske store sommerfugler. Et flertall er hvite eller gulaktige, men de finnes også i mange andre farger. Vingene er ikke flikete. Oftest er i alle fall forvingens spisser mørke, gjerne også ytterkantene. Levevis. Flukten er ofte langsom og litt flagrende, men gruppen omfatter også noen raske flygere som kan foreta lange vandringer. De fleste artene har larver som lever mer eller mindre selskapelig på planter i korsblomstfamilien eller kapersfamilien. Utbredelse. Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra polområdene, men det er flest arter i den Neotropiske økosonen. Systematisk inndeling med europeiske arter. Pierini har mange slekter på verdensbasis, men bare tre slekter er representert i Europa, med 15 europeiske arter. Deram Records. Deram Records er et tidligere britisk plateselskap som lå under paraplyen til Decca Records og som fungerte som platemerke for både alternative og progressive artister. Som de fleste andre subsidiære plateselskaper under Decca så ble Derams motstykke i USA distribuert under London Records. Deram var i all hovedsak aktivt mellom 1966 og 1973, men fungerte i praksis over en lengre periode helt til begynnelsen av 1980-tallet. Decca brukte Deram Records i markedet mot både Island Records, Harvest Records (som var eid av EMI) og Vertigo Records (som ble startet av Philips Records), men feilet i å etablere seg på lang sikt. Fra starten av var artister innen popsjangeren sidestilt med artister og band innen progrocken, til tross for Deccas hensikt om å gjøre Deram til et merke kun for alternativ musikk. Både David Bowie og Cat Stevens fikk imidlertid en tidlig suksess på selskapet, før de omsider flyttet over til henholdsvis Philips Records og Island Records. Tre av deres tidlige hitlåter var Procol Harums "«A Whiter Shade of Pale»", The Moves "«Night of Fear»" og "«I Can Hear the Grass Grow»". I 1969 startet Decca et rent progressivt merke under navnet "Nova", som varte i mindre enn ett år. Dette har siden ført til forvirringer siden flere utgivelser har kommet under navnet "Deram Nova" og "Decca Nova". Decca ga siden ut to album på vinyl fra Justin Haywards (The Moody Blues) under navnet "Songwriter" (1977) og "Night Flight" (1980). Deram hadde blant annet punkrockbandene Bananarama, The Modettes, Splodgenessabounds og TV21 under deres kontroll tidlig på 1980-tallet før merket forsvant under Decca Records igjen, som siden ble kjøpt opp av Universal Music. Anthocharidini. Anthocharidini er en delgruppe av hvitvingene. De fleste artene finnes i varmere strøk. I Norden er bare noen få representert. Utseende. Middelsstore, stort sett hvite sommerfugler, vingespissen er gjerne oransje, rødlig eller svart. Undersiden av bakvingen er ofte farget i grønt og hvitt. Levevis. Flukten er langsom og litt flagrende. Larvene utvikler seg oftest på planter i korsblomstfamilien. Utbredelse. Gruppen finnes i alle verdensdeler bortsett fra Australia, det finnes imdlertid bare én art i den sør-østlige delen av Asia. Hoveddelen av artene lever i Holarktis. Systematisk inndeling. Anthocharidini har mange slekter på verdensbasis, men bare tre slekter er representert i Europa, med 14 europeiske arter. Max Frisch. Max Frisch (født 15. mai 1911 i Zürich, død 4. april 1991 samme sted) var en sveitsisk arkitekt og forfatter. Han er en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i etterkrigstiden. Frisch studerte germanistikk fra 1930 til 1932 i Zürich, men måtte avbryte studiene ved farens død. Han gjenopptok studiene i 1936, denne gangen innenfor arkitektur. I 1940 tok han arkitekteksamen ved Eidgenössische Technische Hochschule i hjembyen. To år senere åpnet han sitt eget arkitektkontor. Han stengte dette i 1955 for å bli forfatter på heltid. I 1958 mottok Frisch Georg Büchner-prisen fra Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Gottfried Keller. Gottfried Keller (født 19. juli 1819 i Zürich, død 15. juli 1890 samme sted) var en sveitsisk forfatter. Han er mest kjent for romanen "Der grüne Heinrich". Keller gav ut sine første dikt i 1846. I 1855 kom den halvt selvbiografiske "Der grüne Heinrich", som beskriver en ung mann med en mislykket kunstkarrière. I 1872 kom "Sieben Legenden". Keller var en god forteller, og skrev noen av de mest kjente tyske novellene fra denne perioden. Blant disse kan nevnes "Romeo und Julia auf dem Dorfe" og "Züricher Novellen". Marinbiologi. Et fargesprakende korallrev i tropene Marinbiologi er et spesialfelt innen biologi som kort kan defineres som studiet av livet i havet. Nærmere bestemt omfatter det studier av hvilke arter som finnes i det marine miljøet, hvordan artene har utviklet seg og hvordan de lever i samspill med miljøet og hverandre, og hvordan energien i form av føde overføres fra primærprodusentene og til de ulike dyregruppene. Alger utgjør den viktigste gruppen av primærprodusenter i havet, og gir derved grunnlaget for det rike dyrelivet. Organismene som lever i havet er helt tilpasset et liv i saltvann, og de vil ikke kunne overleve lengre tid på land. Marine organismer finnes fra fjæra og til de største dyp i verdenshavene, og i de frie vannmasser. Hovedgruppene er bakterier, alger, virvelløse dyr, fisk og marine pattedyr. Studiet av formering, levesett og bestandutvikling til kommersielt viktige fiskearter blir av og til skilt ut fra marinbiologi og kalt fiskeribiologi. Marinbiologi er forholdsvis nært knyttet opp til fag som oseanografi, kjemisk oseanografi, marin geologi og fysisk oseanografi. Colotini. Colotini er en delgruppe av hvitvingene. De fleste artene finnes i varmere strøk. I Europa er bare én art representert. Utseende. Artene i denne gruppen varierer mye i utseende, men mange er forholdsvis store og fargerike, selv om det også i denne gruppen finnes mange hvite arter. Levevis. De fleste av artene har larver på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Disse sommerfuglene lever mest på tørre og varme steder. Utbredelse. Gruppen hører hjemme i Afrika og Sørøst-Asia. Én art, "Colotis evagore", forekommer såvidt i Europa, i det sørligste Spania. Systematisk inndeling. Colotini har flere slekter på verdensbasis, men bare én slekt er representert i Europa, med én europeisk art. Gered Mankowitz. Gered Mankowitz (født 3. august 1946 i London) er en engelsk fotograf som har hatt sitt virke innen rockemusikken de siste 40 årene. Flere av hans portrettbilder av rockeartister som The Rolling Stones og Jimi Hendrix er nå blitt en del av den permanente kolleksjonen til National Portrait Gallery i London. Mankowitz åpnet sitt eget studio i 1963 etter studiene og ble siden forespurt om å ta bilder av Marianne Faithfull som da hadde fått sitt gjennombrudd med låta "«As Tears Go By»". Etter å arbeidet tett innpå henne ble han forespurt av hennes plateprodusent Andrew Loog Oldham om å fotografere for The Rolling Stones, som Oldham også var manger og produsent for. Han fortsatte å fotografere Rolling Stones til 1967, da gruppa og Oldham brøt samarbeidet. Gjennom resten av 1960-tallet fortsatte Mankowitz samarbeidet med Oldham gjennom hans plateselskap Immediate Records og arbeidet mot flere artister som Jimi Hendrix, Free, Traffic, The Yardbirds, The Small Faces og Soft Machine. På 1970-tallet arbeidet han også opp mot Slade, Gary Glitter, Suzi Quatro, Sweet, Elton John, Kate Bush, Camel, Eurythmics, ABC, Duran Duran og mange flere. På begynnelsen av 1980-tallet hadde Gered Mankowitz flere utstillinger i London, og ga også ut et par bøker i eget navn, som fikk gode besøks– og salgstall. Siden da har Mankowitz kun hatt sporadiske oppdrag knyttet mot musikken, men heller konsentrert seg mot reklameindustrien og skriving av forskjellige bøker om sine egne arbeider. Gereds far var for øvrig forfatteren Wolf Mankowitz. Distriktet Muri. Muri er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Muri der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Bremgarten i nord og Lenzburg i vest. Den grenser i vest og i sør mot kantonen Luzern og i øst mot kantonene Zug og Zürich. Muri dekker et areal på 138.96 km² fordelt over 20 kommuner og hadde 30 091 innbyggere i 2006. Muri Distriktet Rheinfelden. Rheinfelden er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Rheinfelden der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikt er Laufenburg i øst. Den grenser i nord mot Tyskland og i sør mot kantonen Basel-Landschaft. Rheinfelden dekker et areal på 112.09 km² fordelt over 14 kommuner og hadde 40 925 innbyggere i 2006. Rheinfelden Distriktet Zofingen. Zofingen er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Zofingen der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Aarau og Kulm i øst. Den grenser i nord mot kantonen Solothurn, i vest mot kantonen Bern og i sør mot kantonen Luzern. Zofingen dekker et areal på 142.01 km² fordelt over 18 kommuner og hadde 61 493 innbyggere i 2006. Zofingen Distriktet Zurzach. Zurzach er et forvaltningsdistrikt (Bezirk) i den sveitsiske kantonen Aargau som omfatter byregionen Bad Zurzach der distriktets administrative sentrum ligger. Distriktets nabodistrikter er Baden, Brugg og Laufenburg i sør. Den grenser i øst mot kantonen Zürich og i nord mot Tyskland. Bremgarten dekker et areal på 129.99 km² fordelt over 23 kommuner og hadde 31 013 innbyggere i 2006. Zurzach Apespinnere. Apespinnere (Eupterotidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De er nært beslektet med påfuglspinnerne (Saturniidae). Disse store, hårete sommerfuglene lever i tropene i den gamle verden, dessuten et par sjeldne arter i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 25 – > 100 mm), som oftest brune sommerfugler, men noen er mer fargerike med innslag av gult og rødt. Hunnene er større enn hannene. Kroppen er forholdsvis lang og mer eller mindre sylindrisk, hodet ganske lite og knapt synlig ovenfra. Antennene er temmelig korte, 1/4 – 1/3 av forvingelengden, fjærformede hos hannene og trådformede hos hunnene. Vingene er vanligvis lysebrune med en eller flere mørkere tverrlinjer. De er kledt delvis med oppstående skjell som gir dem et "rufsete" utseende. Forvingene er brede og mer eller mindre trekantede, framhjørnet kan være helt avrundet eller trukket ut til en krok. Bakvingene er brede og trekantede til halvsirkelformede. Beina er ganske korte. Larvene er tett kledt med lange hår. Slekten "Melanothrix" utmerker seg ved å være ganske slankt bygde. De kan minne om dagsommerfugler, men skiller seg fra disse ved å ga tråd- eller fjærformede antenner. Levevis. De hårete larvene lever vanligvis på busker og trær, selv om enkelte ser ut til å leve av gress. Hos mange arter lever de selskapelig, i alle fall når de er unge. I likhet med andre spinnere (Bombycoidea) har larvene ofte neslehår ("utricaria"), som kan skape stor irritasjon om man får dem på huden. De voksne sommerfuglene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Som de fleste medlemmer av Bombycoidea har de reduserte munndeler og tar ikke næring til seg. Skadedyr. Noen arter kan gjøre en del skade i treplantasjer, særlig eukalyptus, ved å snaugnage trærne. Den indiske arten "Nisaga simplex" lever på ulike gress og kan gjøre betydelig skade på ris. Systematisk inndeling. Den systematiske inndelingen av denne familien er preget av ekstremt mange monotypiske slekter (slekter som bare omfatter én art). Det er sannsynlig at en revisjon av gruppen vil føre til at tallet på slekter blir betydelig redusert. Eskilstunahus län. Eskilstunahus län er et historisk svensk län og var ett av tre len i landskapet Södermanland. År 1683 ble de sammenført for å danne Södermanlands län. Residensen var det nå nedbrente Eskilstunahus slott. De øvrige to lenene som var med i sammenslutningen var Nyköpings län og Gripsholms län. Sverige Sverige Lakas – Christian Muslim Democrats. Lakas Kampi Christian-Muslim Democrats, bedre kjent som Lakas Kampi CMD, er det nå (2009) regjerende parti på Filippinene. Det hører hjemme på høyre fløy. Partiet ble opprettet i 1991. I Representantenes hus har det 148 av 269 av de plassene. North Haven (Connecticut). North Haven er en forstadsby i New Haven County i Connecticut i utkanten av New Haven. Den hadde i 2005 en befolkning på 23.908. Sicko. "Sicko" er en politisk dokumentarfilm fra 2007 av den amerikanske filmprodusent og -instruktør Michael Moore. Den har et kritisk fokus på de private sykeforsikringsselskaper i USA og gransker USAs helsevesen, som sammenlignes med den lovregulerte kollektive helseforsikring i Storbritannia, Frankrike og Canada, samt helsevesenet på Cuba. Opprinnelig sammenlignet Moore det amerikanske helsevesenet også med helsevesenet i Norge, men dette klippet ble fjernet fra kinoversjonen, fordi Moore mente at han ikke kom til å bli trodd. Klippet er med som bonusmateriale på DVD-utgaven. Filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes 19. mai 2007. Torstein Jørgensen. Torstein Jørgensen (født 26. april 1951 i Kristiansand) er professor i kirke- og misjonshistorie ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Han har utdannelse fra samme skole og fra Menighetsfakultetet i Oslo, og teologisk doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Halstad. Halstad er en by i Norman County i Minnesota i USA. Befolkningen var på 622 i år 2000. Byen er bare 0,8 kvadratkilometer, alt er landområde. U.S. Route 75 og Minnesota State Highway 200 er to av hovedveiene til Halstad. Brua på Highway 200 som krysser Red River ble erstattet tidlig i 70-årene etter at stadige oversvømmelser gjorde den ubrukelig. Landskapet her er helt flatt, det hever seg bare en tomme på en mile mange steder, så når det er flom i Red River, og elven går over sine bredder, blir området som står under vann, svært stort. Byen er oppkalt etter Ole Halstad, som hadde det første postkontoret på gården sin, som han etablerte i 1871 og fikk postkontor på året etter. Den lå litt utenfor nåværende bykjerne. Postkontoret beholdt navnet da det ble flyttet til nåværende lokalitet og ble en del av butikken til Erik K. Brandt, som etablerte seg i 1878. 28. desember 1892 ble byen en del av Norman County. På denne tiden kom også Great Northern Railroad til Halstad. Dermed ble det lettere for bøndene å få det de dyrket til markedet og å få inn det de trengte på gårdene. Den gjorde det også lettere for folk å reise til området, så byen vokste sterkt. Metodistene bygget den første kirke i Halstad i 1889. Tre år senere begynte Halstad Lutheran Church med møter på skolen. En rekke personer med norsk avstamming står som grunnleggere av denne menigheten i 1892: Johannes Aaring, S. S. Moen, Johannes Melting (Leaunet), Jacob Leaunet, Iver Lien, G. K. Vikan, O. H. Viker, Knute Slette, Andreas Haagenson, Ole O. Landsem, Johannes Reitan, Arnt Melting, Eilert Johnson, Johannes Lyng, E. K. Brandt, Lars E. Norby og Mikkel Ranum. Pastor A. O. Megrund tok mot kall fra menigheten og hold sin første gudstjeneste i Halstad 12. juni 1892. Oslo (Florida). Oslo er et bebodd lite sted på østkysten av Florida i USA, i Indian River County. Stedet har en skole, "Oslo Middle School", og ligger ved U.S. Route 1. Cagsaua. Cagsaua var en by i Albay på Filippinene. Den ble ødelagt i 1903 av amerikanske styrker under den filippinsk-amerikanske krig. En ny bebyggelse er oppstått på stedet, og ligger nå til Daraga. Monarker. Monarker er en gruppe spurvefugler. De er små sangfugler med lange stjerter. Mange arter utsmykker de koppformede redene sine med lav. Uno Palmström. Uno Palmström (født 9. august 1947 i Vänersborg i Sverige, død 27. april 2003 i Stockholm) var en svensk forfatter, journalist, redaktør, oversetter og forlagsmann. Palmström var utdannet ved Journalisthögskolan i Göteborg. Han arbeidet som journalist i Göteborgs-Tidningen i Göteborg og i Stockholm, senere som forlegger i Arbetarkultur, forlagsredaktør i forlaget Askild & Kärnekull, forlagsredaktør og forlagssjef på forlaget Rabén Prisma. Fra 2002 og inntil sin død i 2003 var han sjefredaktør for bransjetidsskriftet "Svensk Bokhandel". I 1976 debuterte Palmström med kriminalromanen "Kuppen", den første i en serie med den lettere alkoholiserte Dagens Nyheter-journalisten Olle Lyck i hovedrollen. Utover sitt kriminallitterære forfatterskap skrev han også barne- og ungdomsbøker. Han dramatiserte i 1980 sine romaner "System 84" og "Mördare! Mördare!" for fjernsyn, og skrev i 1985 sammen med Anna-Maria Hagerfors manus for fjernsynsserien "Nya Dagbladet". Bever (band). Bever var et norsk progrock-band fra Sandnes som ble startet i 1989. Grunnlaget for spillestilen ligger i bandet Primus sin stil, men har også blitt kalt en krysning mellom Primus og King Crimson. De spilte på Quartfestivalen i 1995. Bandet var på Hotell Neptun ved Mjøsa og spilte inn 17 låter under sommeren 1993. Guro Sandsdalens litteraturpris. Guro Sandsdalens litteraturpris var en norsk litteraturpris som ble utdelt årlig fra 2003 til 2010 til norske barne- og ungdomsbokforfattere som skriver på nynorsk. Prisen ble innstiftet i 2002 til minne om forfatteren Guro Sandsdalen (1916-2000), og ble første gang utdelt i 2003. Etter Sandsdalens død ble det opprettet et minnefond som skulle brukes til prispenger fram til fondet var oppbrukt, noe det var etter utdelingen i 2010. Prisen ble administrert av Det Norske Samlaget. Næringsregion. Næringsregioner er et begrep som benyttes av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) for å analysere og sammenligne næringslivet i alle de 83 ulike deler av landet som Telemarksforsking i Bø har definert som selvstendige næringsregioner, i hovedsak basert på de politiske enhetene for interkommunalt samarbeid i interkommunale regionråd. Formålet med næringslivsindeksen og rangeringen er både å belyse næringsutviklingen i den enkelte regionen og samtidig identifisere årsaker til fremgang eller motgang, som et verktøy både for næringsliv og myndigheter for å vite hvor man står i forhold til andre regioner det er naturlig å sammenligne seg med, og lære av hverandre. Hytteost. Et beger med cottage cheese, på norsk også kalt hytteost. Hytteost består av løs, fersk ostemasse med mild, litt syrlig smak og lite fett. Hytteost, oftere kalt cottage cheese, er en type mager, løs ferskost med mild, litt syrlig smak. Hytteost blir laget av skummet melk ved hjelp av løpe og melkesyrekulturer. Den klumpete, våte ostemassen blir tilsatt konserverings- og smaksstoffer, blant annet salt og litt fløte, men modnes ikke som annen ost og har derfor samme holdbarhet som fersk melk, det vil si inntil et par uker. Osten inneholder bare 4 % fett og brukes ofte istedenfor feitere melkeprodukter, for eksempel som pålegg på brød, i desserter, salater, gryteretter og bakverk. Hytteost er av amerikansk opprinnelse og kom til Norge etter andre verdenskrig. I Danmark kom den på 1960-tallet. Osten kalles fremdeles på norsk vanligvis med sitt engelske navn "cottage cheese". Det finnes flere varianter av hytteost i handelen i dag, blant annet typer med frukt- og bærsmaker. Beslektede produkter er kesam og kvarg. Zymologi. Zymologi, som også kalles gjæringsfysiologi, er forskning på gjæringsprosseser. Det inngår under kjemiske studier. Ordet zymologi ble tidligere brukt om alle gjæringsprosseser, men brukes nå mest om gjæring i alkoholholdige drikker. De som studerer zymologi kalles zymologer. Louis Pasteur var den første zymologen i verden. Eduard Buchner fikk nobelprisen for kjemi i 1907 for zymologiske studier. Israelvis. Israelvis er et rockeband fra Trondheim som har spilt sammen fra 1988. Bandet bestod i utgangspunktet av medlemmer fra Angor Wat, et punkeband med tilknytning til UFFA-miljøet i Trondheim som la opp i 1988. Før den første plata ble utgitt gikk de en periode under navnet "Vampire State Building", det endelige navnevalget ble tatt natten før omslaget til "Sweet Bird of Truth" skulle bestemmes. "Sweet Bird Of Truth" var bandets debut på platemarkedet, en 7-tommer som kom i 1989, og de fulgte opp med LPen "Heart To Heart Politics" senere samme år. Det første året besto bandet av Tor Egil «Gillo» Ingebrigtsen (bass), Viggo Mastad (gitar), Bård Noodt (sang) og Jens-Petter Wiig (trommer), men da de ga ut sitt andre album, "Half Past Heaven" i 1990, var Noodt ikke lenger med og Mastad hadde overtatt som vokalist i det som nå var en trio. Israelvis har gitt ut 6 LPer i tillegg til flere singler og live-album og oppnådde på 90-tallet en stor grad av suksess i det alternative musikkmiljøet i Norge og Tyskland. Denne suksessen har ført til at de har vært med på mange samlealbum i tillegg til sine egne utgivelser. Deres foreløpig siste studioalbum kom ut i 2005. Bandet ble gjenforent sommeren 2010 for en enkeltstående konsert på Pstereofestivalen i Trondheim, og benyttet samtidig anledningen til å spille inn singelen, med Katja Benneche Osvold (Life...but how to live it?) som gjesteartist. Elias Storm. Elias Storm (født 19. juli 1979 i Stockholm) er en svensk fotballspiller som spiller i forsvar. Kom til Djurgårdens IF før 2002-sesongen, men ble lånt ut i høsten 2005 og høsten 2006, på grunn av lite spilletid. Etter 2006-sesongen gikk kontrakten ut, og han fulgte klubbkameraten Abgar Barsom til det greske andredivisjonslaget Messinaikos. Her ble han veldig kort, på en seksmåneders kontrakt, før han kom til FK Haugesund. Han ble i klubben ut 2009-sesongen. I tiden i Djurgården spilte Storm blant annet mot Juventus i den tredje kvalikrunden til Champions League 2004. Meritter. "* Det er uklart hvor mange av gullene Storm faktisk fikk, grunnet lite spilletid." Vårspinner. Vårspinner ("Endromis versicolora") er en stor og fargerik sommerfugl som hører til gruppen spinnere (Bombycoidea). Det er i dag vanligst å regne den som det eneste medlemmet av familien Endromidae, selv om enkelte klassifikasjoner også regner de tre artene i slekten "Mirina" til denne familien. Vårspinneren finnes over hele Europa bortsett fra de sørligste delene, og østover til Sibir. I Norge finnes den nord til Saltdalen, og er stedvis vanlig. Utseende. En ganske stor, tettbygd og hårete sommerfugl. Hannens vingespenn er 45 – 65 mm, hunnens 60 – 90 mm. Kroppen er kort og tett, omtrent sylindrisk, hodet er ganske lite. Munndelene er tilbakedannet hos de voksne insektene. Antennene er nokså korte, fjærformede hos hannene og trådformede hos hunnene. Forvingene er forholdsvis lange og smale, og tilspissede. Hos hannene er de rødbrune med siksak-tegninger i svart og hvitt, hos hunnene er grunnfargen skittenhvit. Bakvingene er nokså korte, avrundede og farget som forvingene. Bakkroppen er kort, tykk og tett hårete, beina er ganske korte. Larven er grønn og tilsynelatende hårløs, med lyse skråstriper på sidene. På det bakerste leddet har den en markert "pukkel", og den kan slik minne mye om larvene til familien tussmørkesvermere (Sphingidae). Levevis. Larvene lever på bjørk, sjeldnere på or eller andre løvtrær. De er avhengige av unge bjørketrær. Som unge lever de selskapelig, men de utvoksne larvene finnes en og en. Når larven er ferdig utvokst, kryper den ned til bakken og spinner seg inn i en kokong ved jordoverflaten. Den kan ligge over flere år som puppe før den klekkes. De voksne sommerfuglene flyr i april-mai. Som mange andre spinnere har de tilbakedannede munndeler og tar ikke næring til seg. Hannene flyr både dag og natt, hunnene bare om natten. Vårspinneren har gått sterkt tilbake i Storbritannia, der den nå trolig bare finnes i Skottland, men synes ikke å være truet i Norge. Gabriel R.G. Benito. Gabriel Robertstad Garcia Benito (født 16. april 1960) er en økonomiprofessor ved Handelshøyskolen BI, der han også er dekan for doktorgradsstudier og leder for Senter for internasjonal strategi. Utdannelse og forskeropphold. Benito er utdannet siviløkonom (1984) fra BI og HAS/cand.merc. (1992) og dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole i Bergen, avlagt i 1995 på studier av norske industriselskapers direkte utenlandske investeringer. Han har arbeidet blant annet ved Handelshøjskolen i København og ved Høgskolen i Østfold, og har hatt forskningsopphold ved University of Melbourne og Universidad de Valencia. Han har også undervist ved institusjoner som Helsingfors Handelshögskola (nå en del av Aalto-universitetet), ISEG/Universidade Tecnica de Lisboa, Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og Tilburg University. Forskning. Hans forskning har i hovedsak dreid seg om selskapers internasjonaliseringsatferd, strategier for inntredelse i utenlandske markeder, og organiseringen av multinasjonale selskaper. I tillegg til et betydelig antall artikler i internasjonale tidsskrifter og antologier, har han (med Lawrence Welch og Bent Petersen) skrevet boken "Foreign Operation Methods: Theory, Analysis, Strategy" (Edward Elgar, 2007), og redigert bøkene "Multinationals on the Periphery" (Palgrave, 2007) og "Progress in International Business Research, Vol. 1" (Elsevier, 2007) med henholdsvis Rajneesh Narula og Henrich Greve. Han er medredaktør (Consulting Editor) i "Journal of International Business Studies", og sitter i redaksjonskomiteene til "Global Strategy Journal", "International Business Review", og "Management International Review". Han har vært styremedlem av European International Business Academy (EIBA), i perioden 1997 til 2007, og var akademiets president i 2005. Bibliografi. Benito, Gabriel R.G., Lunnan, Randi and Tomassen, Sverre, "Distant Encounters of the Third Kind: Multinational Companies Locating Divisional Headquarters Abroad", "Journal of Management Studies", 48(2), 2011, 373-394. Benito, Gabriel R.G., Petersen, Bent and Welch, Lawrence S. "Towards more Realistic Conceptualisations of Foreign Operation Modes", "Journal of International Business Studies", 40(9), 2009, 1455-1470. Goldeng, Eskil, Grünfeld, Leo A. and Benito, Gabriel R.G., "The Performance Differential between Private and State Owned Enterprises: The Roles of Ownership, Management, and Market Structure", "Journal of Management Studies", 45(7), 2008, 1244-1273. Benito, Gabriel R.G., "Divestment and International Business Strategy", "Journal of Economic Geography", 5(2), 2005, 235-251. Benito, Gabriel R.G., Pedersen, Torben and Petersen, Bent, "Export Channel Dynamics: An Empirical Examination", "Managerial and Decision Economics", 26(3), 2005, 159-173. Benito, Gabriel R.G., Grøgaard, Birgitte and Narula, Rajneesh, "Environmental Influences on MNE Subsidiary Roles: Economic Integration and the Nordic Countries", "Journal of International Business Studies", 34(5), 2003, 443-456. Benito, Gabriel R.G., "Divestment of Foreign Production Operations", "Applied Economics", 29(10), 1997, 1365-1377. Benito, Gabriel R.G. and Gripsrud, Geir, "The Expansion of Foreign Direct Investments: Discrete Rational Location Choices or a Cultural Learning Process?", "Journal of International Business Studies", 23(3), 1992, 461-476. Priser og utmerkelser. Benito og medforfatter Sverre Tomassen ble tildelt prisen for beste artikkel i journalen "International Business Review" i 2009. Han ble tildelt BIs Forskningspris i 2007. Lavfly. Lavfly (Bryophilinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Larvene lever på lav. Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 24 – 34 mm), forholdsvis slanke nattfly. Forvingene er avrundet trekantede og forholdsvis smale, gråspraglete, ofte med et lett grønnskjær. Bakvingene er vanligvis bleke med en silkeaktig glans. Levevis. Larvene lever på lav, særlig slike som vokser på trær. Skjegglavflyet ("Victrix umovii") er knyttet til skjegglav. Larveutviklingen kan ta to år. De fleste lavflyene er sjeldne, og de er sannsynligvis truet av intensivt skogbruk som fjerner gamle, lavovergrodde trær. Eustrotiinae. Eustrotiinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien nattfly (Noctuidae). Det er kjent tre arter fra Norge. Gruppen inkluderer også Eublemminae, som av noen blir betraktet som en underfamilie for seg. Utseende. Eustrotiinae er små nattfly (vingespenn for de nordiske artene 15 – 26 mm), forholdsvis slanke med mer eller mindre grå vinger. Levevis. De fleste artene har larver som lever på gress eller starr, men noen lever også på planter i kurvplantefamilien. Pes. Pes (russisk: Песь) er en elv i Novgorod og Vologda oblast i Russland og er en av sideelvene til Tsjagoda fra høyre i nedslagsfeltet til Volga. Elven er 145 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 2 730 km². Rundt 123 kilometer fra munningen har elven en middelvassføring på 6,4 m³/s. Av steder langs elven finner man Khvojnaja, Sazonovo og Tsjagoda. De største sideelvene er Rattsa fra venstre og Kusjavera fra høyre. Elven er for øvrig en populær elv for fiske og vannsport. Gamle romerske lengdemål. Tabell over gamle romerske lengdemål og deres motsats i romerske fot (som basis) og lengdemål i metersystemet. Det romerske målesystemet har influert sterkt på mange av våre moderne lengdeenheter, som fot(I) og tomme(II), og i mindre grad også linje(III) og skruppel(IV) som imidlertid gjerne ikke brukes lenger. Disse enhetene ble opprinnelig inndelt med romertall (som vist i parentes) og var tolvtedeler av hverandre, med utgangsenheten akt som primærenhet for inndelingen i romertall. En fot var således 1/12 av en akt, mens en tomme var 1/12 av en fot osv. I dag skriver vi helst disse enhetene med apostrofer, eksempelvis 12' (fot) eller 12" (tommer), men opprinnelsen var altså romertall. Gamle norske enheter for lengde. Romerske lengdemål, Gamle Psaphidinae. Psaphidinae er en gruppe av sommerfugler som tihører den store familien nattfly (Noctuidae). Det er funnet tre arter i Norge. Utseende. Medlemmene i Psaphidinae er middelsstore til relativt store nattfly (vingespenn for de nordiske artene 33 – 56 mm), mer eller mindre grå på farge. Antennene er tydelig fjærformede. Larvene lever på ulike busker og løvtrær, irrfly ("Allophyes oxyacanthae") gjerne på hagtorn og slåpetorn og vivendelfly ("Xylocampa areola") på vivendel. Fingerbredd. Fingerbredd (av latin "digitus" og norrønt "fingrbreiða") er et urgammel lengdemål som har vært brukt over hele Europa og Skandinavia, herunder også i Norge. I det gamle Romerriket kalt "digitus", tilsvarende 1,85 cm. I Skandinavia gjerne tilsvarende som 1/16 fot eller 3/4 tommer. En fingerbredd var opprinnelig bredden av langfingeren, målt på tvers av negleroten. Fot og tommer har imidlertid variert mye opp gjennom tiden i Skandinavia, så det har vel da også fingerbredden gjort. Om målet fortsatt hadde vært aktuelt ville det tilsvart 1,905 cm. Det har imidlertid vært både større og mindre. St. Patricks dag. St. Patricks dag (også kalt "«Paddie's Day»") er Irlands nasjonaldag som feires den 17. mars, til minne av landets skytshelgen St. Patrick. I blant annet USA, Storbritannia og Irland er det tradisjon å kle seg i grønt denne dagen. Over hele verden møtes irer og fester med øl og musikk. Dette skjer ofte på irske puber, og mange steder holdes det parader, hvor deltagerne er kledd i grønt og oransje som et symbol på Irland. På de fleste irske puber i England og Irland serveres denne dagen kun Irish stew og Guinness øl. St. Patrick er også kjent som den som kristnet Irland. Skritt (enhet). Skritt eller steg (av latin "gradus" og norrønt "stig") er et urgammel lengdemål som har vært brukt over hele Europa og Skandinavia, herunder også i Norge. I det gamle Romerriket kalt "gradus", inndelt som 1/2 passus eller 2,5 romersk fot, tilsvarende 74 cm. Skritt er også kjent som 1/2000 romersk mil. I Skandinavia et ukjent historisk lengdemål i dag, men omregnet med dagens fot (30,48 cm) ville det utgjort ca. 76,5 cm med en normal steglengde. Man vet imidlertid at et skritt har variert i betydning gjennom historien. Man kjenner til at det utgjorde omkring 2 fot på 1600-tallet, men omkring 1820 blir et skritt definert som 2 1/3 fot. Noe senere blir der oppgitt å være mellom 2 1/2 og 3 fot. Man kan derfor tenke seg at lengden har variert endel. Opprinnelsen til uttrykket er steglengden for en voksen mann, regnet som ett skritt eller steg. Heliothinae. Heliothinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). De fleste av artene lever i forholdsvis varme klima, bare fire er funnet i Norge. Noen av artene er brysomme skadedyr blant annet på mais. Utseende. Heliothinae er middelsstore (vingespenn for de artene som er funnet i Norden 28 – 42 mm), gjerne brungule nattfly. Forvingene er forholdsvis smale med litt uttrukne spisser. Migranter. Medlemmene i Heliothinae er utmerkede flyvere og mange kan foreta store vandringer. De fleste av artene som er funnet i Nord-Europa danner ikke permanente bestander her, men flyr inn enkelte år. Larvene lever på ulike slags urter og gress. Skadedyr. Den vandrende arten "Helicoverpa armigera", som var funnet en gang i Norge inntil 2006, finnes over det meste av den gamle verden. I varmere områder er den et alvorlig skadedyr som kan angripe mange ulike kulturplanter, blant andre bomull, mais og tomater. I 2006 var det en innflyvning av arten til Norge og minst 13 funn ble gjort nord til Karmøy i Rogaland. Pass (enhet). Pass (av latin "passus") er et urgammel lengdemål, men det er ikke kjent om det har vært brukt i Europa og Skandinavia som sådan, herunder også i Norge. I det gamle Romerriket ble pass kalt "passus" og inndelt som 1/2 pertica (stang), 2 skritt eller 5 romersk fot, tilsvarende 1,48 meter. Pass er derfor også kjent som 1/1000 romersk mil. Opprinnelsen til uttrykket er et fullt pass (ett skritt med hvert ben eller en omgang) for en voksen mann, altså 2 skritt eller steg. Det latinske ordet passus er således opphavet til uttrykket (melde) pass(e) (stå over, underforstått en omgang) i kortspill. Stang. Stang (av latin "pertica" og norrønt "stǫng") er et urgammel lengdemål som har vært brukt i Europa og Skandinavia, herunder også i Norge. I det gamle Romerriket kalt "pertica", inndelt som 2 passus (pass), 4 skritt eller 10 romerske fot, tilsvarende 2,96 meter. Det er stor usikkerhet omkring stang som lengdemål i Norge. I Skandinavia var ei stang opprinnelig lik 8 tommelalen eller ca. 3,792 m, men ble senere lik 6 sjællandske alen eller ca. 3,765 m. Senere ble stangen omdefinert som 4 stikker (blant annet i Trøndelag) eller 3,5 sjællandske alen, tilsvarende ca. 2,212 m. Lengden kan imidlertid ha variert utover dette. Stangrute. Stangrute var et kvadratmål som tilsvarte 8 kvadrattommelalen, senere 6 sjællandske kvadratalen (noen steder også 4 kvadratstikker). Det eksakte målet har variert fra sted til sted og tid til tid. På 1700-tallet tilsvarte en stangrute ca. 14,175 m² i deler av Buskerud og Telemark, mens den i Hedmark og Oppland utgjorde ca. 19,572 m². Engelsk stang (rod). Den engelske stangen, kalt "rod" eller (i gammelengelsk) "lug", ble i 1607 standardisert til 5,5 yard (5,0292 meter), 16,5 fot eller 1/320 av ei mile. En "rod" er samme lengde som en "perch" og en "pole". «Amoco Cadiz». «Amoco Cadiz» var en supertanker som grunnstøtte ved Portsall Rocks den 16. mars 1978 tre sjømil utenfor Frankrike og ble kløvet i to deler. Ulykken resulterte i det femte største oljeutslippet gjennom tidene. Bretagnes kyst ble sterkt forurenset av olje. Dilobinae. Dilobinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Det er bare funnet en art i Norge, blåhodefly ("Diloba caeruleocephala"). Vekslende plassering. Blåhodeflyet står litt for seg selv systematisk, og har blitt plassert i ulike grupper. I tillegg til å bli regnet til nattflyene, har det vært plassert i familien tannspinnere (Notodontidae), eller i en familie for seg, Dilobidae. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm) nattfly. Forvingene er gråblå-spraglete med en påfallende, hvit tegning som ser ut som et liggende åttetall (eller uendelighets-tegn), denne er rammet inn av en V-formet tegning av tynne, mørke, bølgete linjer. Bakvingene er bleke med en svart flekk ved bakhjørnet. Larven er lysegrå med en bred, gul stripe langs hver side. Den har mange, svarte vorter, fra disse kommer det korte, stive børster. Levevis og utbredelse. Larven lever på ulike busker og trær i rosefamilien. Arten forekommer i Europa, bortsett fra lengst i nord, mot øst til Syria og Armenia. I Norge er blåhodeflyet funnet på Østlandet og vestover til Vest-Agder, men den er sjelden. Flags of Our Fathers. "Flags of Our Fathers" er en amerikansk krigsfilm fra 2006 regissert av Clint Eastwood. Filmen er basert på boken med samme navn av forfatter James Bradley, som handler om Slaget om Iwo Jima og reisingen av det amerikanske flagg på Iwo Jima. På rollelisten finner vi skuespillerne Ryan Phillippe, Jesse Bradford, Adam Beach, Paul Walker, John Slattery, Barry Pepper, Jamie Bell, Robert Patrick, Neal McDonough, John Benjamin Hickey, Melanie Lynskey, Joseph Cross, Stark Sands, Chris Bauer, Thomas McCarthy, Benjamin Walker, George Grizzard, Harve Presnell, Len Cariou og Tom Verica. Eastwood regisserte også en kompletterende film om slaget om Iwo Jima, sett fra japansk ståsted: "Brev fra Iwo Jima". Den ble utgitt i Japan 9. desember 2006 og i USA 20. desember, to måneder etter premieren til "Flags of Our Fathers" (20. oktober 2006). Handling. "Flags of Our Fathers" er en film som handler om slaget om den japanske vulkanøya Iwo Jima under den andre verdenskrig. De tre overlevende fra flaggreisingen blir brukt som propagandaverktøy av de amerikanske myndighetene for å få folk til å kjøpe flere krigsaksjer. Filmen illustrerer også den psykiske effekten krigen hadde på krigsveteranene og hvordan de slet med krigsminnene for resten av livet. Brukersentrert utvikling. Brukersentrert utvikling er et konsept som handler om brukskvalitet og aktiv involvering av brukere gjennom hele utviklingsprosessen. For å oppnå god brukskvalitet (= usability) på et produkt eller en tjeneste er en brukersentrert utviklingsprosess viktig. Brukersentrert utvikling anvendes innen mange fagdisipliner (som industriell design og produktutvikling), men er et begrep som brukes mest innen digitale og interaktive medier. I tillegg er en grundig forståelse av de behov og krav som brukerens og oppgaven stiller til systemet. Det er også nødvendig med flere iterasjoner for å utvikle systemet. En brukersentrert utviklingsprosess innebærer at fagpersoner innen brukskvalitet benytter strukturerte metoder som involverer fokus på brukerne til tjenesten eller produktet. Tidlig i prosjekter kan man benytte metoder som målgruppeanalyse, behovskartlegging og oppgaveanalyse. Det er viktig å kartlegge hvem produktet skal lages for, hvilke behov disse har og i hvilke brukssituasjoner produktet eller tjenesten skal benyttes. Spørreundersøkelser er en kvantitativ metode som kan benyttes for å få denne informasjonen. Brukerinvolvering. Tidlig brukerinvolvering er anbefalt for å sikre god kvalitet og en god brukeropplevelse. Det vil også kunne spare kostnader på sikt. Tidlig i utviklingsprosessen er det naturlig å involvere brukere av tjenesten eller produktet for å kartlegge behov. Dette kan gjøres ved hjelp av strukturerte intervjuer eller fokusgrupper. Senere i prosessen kan man benytte kortsortering, en metode som gir innspill til struktur til f.eks et nettsted. Når en prototype foreligger anbefales det å gjennomføre brukertesting av tjenesten. Det er også mulig å få tilbakemelding fra brukere ved å gjennomføre nettundersøkelser. Iterativ utviklingsprosess. Når en tidlig prototype er utviklet har man mulighet til å evaluere og brukerteste denne, for så å forbedre mangler eller svakheter som blir avdekket. Tjenesten evalueres og forbedres i flere runder. Ved gjentatte iterasjoner sikres det tjenesten kontinuerlig forbedres og at svakheter avdekkes tidlig når det er fortsatt relativt enkelt og rimelig å gjøre endringer. Brukertesting. Brukertesting er en evaluering der man observerer og analyserer hvordan funksjoner i en løsning blir brukt av faktiske brukere.Hensikten med en brukertest er å få reell tilbakemelding fra brukere av tjenesten, og å bruke resultatene fra testen til å forbedre tjenesten. Utviklerne av en tjeneste blir ofte blinde på svakheter ved tjenesten, og brukerne bringer inn et nytt perspektiv. Referanser. Inneholder grunnleggende informasjon om usability (brukskvalitet). Hva er brukersentrert utvikling? Hvorfor er brukersentrert utvikling viktig? Diamond bullet design presenterer sin erfaring og kunnskap innen web og software usability. ISO standard 13407. "Human centred design processes for interactive systems" Legion (enhet). Legion (av latin "leuga") er et urgammelt lengdemål, men det er ikke kjent om det har vært brukt utenfor Romerrikets grenser, herunder i Norge og Skandinavia. I det gamle Romerriket kalt "leuga", inndelt som 1,5 milliarium (romersk mil), 12 stadium (stadioner) eller 7 500 romersk fot, tilsvarende 2,22 kilometer. Akt (enhet). Akt (av latin "actus") er et urgammelt lengdemål, men det er ikke kjent om det har vært brukt utenfor Romerrikets grenser, herunder i Norge og Skandinavia. I det gamle Romerriket kalt "actus", inndelt som 12 pertica (stenger), 24 passus (pass) eller 48 gradus (skritt), tilsvarende 35,5 meter. Pantelleria. Pantelleria (eller "Pantalaria", "Pantellaria", i antikken "Cossyra") er en italiensk øy sørvest for Sicilia. Den befinner seg i Siciliasundet i Middelhavet, 100 km sørvest for Sicilia, og bare 70 km øst for kysten av Afrika. Pantelleria er også en kommune som tilhører provinsen Trapani i Italia. Den dekker et areal på 83 km² og har omkring 6000 innbyggere. Historie. Tidlig i oldtiden var øya trolig befolket av iberere. Den ble underlagt Kartago, og var viktig for mye av handelen til karthagenerne. Da den første puniske krigen startet mistet Kartago territoriet for romerne. Øya ble en del av Romerriket på 200-tallet f.Kr. Siden har øya skiftet overherre flere ganger. Fra 700-tallet e.Kr. ble den erobret av arabere, men på 1100-tallet ble den tatt tilbake av italienere, og siden var den underlagt forskjellige italienske fyrstedømmer. Under annen verdenskrig var øya et strategisk punkt. Geografi. Hele øya er av vulkansk opprinnelse og har et areal på 117 km². Det høyeste punktet er Monte Grande med en høyde på 836 moh. Varme mineralkilder og fumaroler viser at det fremdeles er passiv vulkansk aktivitet, og flere steder er det varme kilder og svoveldamp som stiger opp. Øya er frodig, men mangler ferskvann. Hovedbyen med om lag 3 000 innbyggere ligger i nordvest. En gang var det en straffekoloni her. Man kan i dag nå øya med ferje og hydrofoil fra Trapani, og den ligg langs hovedruten fra øst til vest i Middelhavet. Agaristinae. Agaristinae er en gruppe av sommerfugler som når gjerne blir regnet til den store familien nattfly (Noctuidae), selv om de tidligere gjerne ble regnet som en egen familie. De er fargerike sommerfugler som flyr i solskinn. Lever i subtropiske og tropiske områder. Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne 30 – 70 mm), slankt bygde nattfly med store, brede vinger. På farge er de ofte svarte med hvite, gule eller røde flekker. Kroppen er ganske slank, antennene noe fortykkede og rundt halvparten så lange som forvingene. Disse er avrundet trekantede. Bakvingene er avrundede og forholdsvis store, med omtrent samme farge som forvingene. Larvene er ofte kontrastrikt fargede. Levevis. I motsetning til de fleste nattfly flyr agaristinene om dagen, i solskinn. De er raske og utholdende flygere. De sterke fargene tyder på at både larver og voksne er giftige og/eller usmakelige for fugler. Vertsplanter inkluderer blant andre vindruer ("Vitis vinifera"). Systematisk inndeling. Underfamilien blir gjerne delt opp i ca. 150 slekter, men trenger sterkt til revisjon. Exxon Valdez-forliset. Exxon Valdez-forliset fant sted i Prince William-sundet utenfor kysten av Alaska. Oljetankerens forlis med påfølgende oljeutslipp fant sted 24. mars 1989 og regnes som en av de mest ødeleggende miljøkatastrofene som er forårsaket av mennesker på havet noen gang. Selv om oljeutslippet fra «Exxon Valdez» var meget ødeleggende, er det ikke blant de største med hensyn til mengden olje som ble sluppet ut. For styresmaktene og industrien var Prince William-sundets avsidesliggende plassering under ryddeaksjonen en ekstra utfordring idet det kun kunne nåes med helikopter og båt. Dette la stort press på de eksisterende handlingplanene for slike ulykker. Regionen er et habitat for laks, oter, sel og sjøfugl. Brukertesting. Brukertesting er en evaluering der man observerer og analyserer hvordan funksjoner i en løsning blir brukt av faktiske brukere. Om brukertesting. En brukertest er den mest valide metoden for å avdekke svakheter ved brukervennligheten til et nettsted. Hensikten med en brukertest er å få reell tilbakemelding fra brukere av tjenesten, og å bruke resultatene fra testen til å forbedre tjenesten. Hvis brukertesten avdekker problemområder med tjenesten eller nettstedet, som at testpersonene har vansker med å forstå instruksjoner, utføre oppgaver eller finne informasjon, anbefales det at utviklingsteamet forbedre designet, og deretter teste på nytt. Utviklerne av en tjeneste blir ofte blinde på svakheter ved tjenesten, og brukerne bringer inn et nytt perspektiv. Brukertesting er en av en rekke teknikker som benyttes innen brukersentrert utvikling. Metode. Brukertesting involverer å observere brukere som bruker et nettstedet en tjeneste eller produktet. Man vil typisk be testpersonene utføre oppgaver knyttet til den viktigste funksjonaliteten, og basert på dette evaluere hvor god brukervennligheten er. For et nettsted vil man typisk observere hvordan informasjonsstruktur, interaksjonsdesign, navigasjon og funksjonalitet ved nettstedet fungerer i praksis. I tillegg vurderer man også om det grafiske designet hemmer eller fremmer brukervennligheten.Man vil også vurdere tjenestens totale brukeropplevelse. En testleder fasiliteter brukeren gjennom testen. Det er viktig at testleder er bevisst sin rolle, og ikke påvirker testpersonene. I tillegg observerer gjerne flere i utviklingsteamet testen. Ved brukertesting er det viktig at flere testpersoner tester tjenesten. Anbefalt antall varierer fra 5-10 testbrukere. Kjører man flere iterasjoner og flere brukertester i løpet av utviklingsprosessen, kan man tillate seg å gå ned på antall testpersoner. Jacob Nielsen anbefaler å teste med 5 testpersoner, men å gjennomføre flere brukertester i løpet av utviklingsløpet. Begrunnelsen er at når et par tre brukere har avdekket alvorlige svakheter med tjenesten er det mer hensiktsmessig å utbedre disse, enn å bruker ressurser på å teste flere brukere. Prosedyre for testing. Når man planlegger en brukertest er det vanlig å utvikle scenarioer for testpersonene. Om man tester en nettbokhandel, kan et scenario være at testpersonen tenker seg at hun skal kjøpe en bok. Det er også vanlig å utvikle testoppgaver for å sikre at testpersonen tester relevante deler av nettstedet. Før selve testen kan brukerne bli intervjuet rundt egen erfaring med tilsvarende tjenester, og etter testen kan man gjennomføre et post-interjuv eller spørreskjema om tjenesten. Teknikken ”think aloud” blir ofte benyttet. Testpersonen forteller da høyt det hun gjør, mens hun utfører oppgaven. Svakheter med brukertesting. Man tester med et representativt utvalg testpersoner, og resultatene er basert på deres subjektive preferanser og ferdigheter. Testlederens kompetanse vil kunne påvirke testresultatene. Brukerne kan også bli hemmet av testsituasjonen og at de blir observert. I tillegg vil testen bare ta for seg et utvalg scenarier, og ikke dekke alle mulige oppgaver nettstedet legger opp til. Litteratur. Boken Praktisk brukertesting er en guide til både de som ønsker å komme i gang med brukertesting, og erfarne som vil bli en bedre testleder. Effektiv Nettskriving inneholder også informasjon om brukertesting og blikksporing. Simon Simonsen. Simon Simonsen (født 16. oktober 1961 i Nanortalik) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut. Han er utdannet telemontør, og er senere også utdannet lærer (ferdig 1997). Han jobbet som telemontør for Tele Greenland fram til 1986, deretter tok han jobb på skolen Tasersuup Atuarfia i Qaqortoq. Det var også ved denne skolen han tok sin lærerutdanning, med fjernundervisning. Etter valget i 2005 overtok han som borgermester i Qaqortoq kommune etter Tommy Marø. Han ble da enstemmig valgt av kommunestyret. Før dette var han første viseborgermester, en stilling han har hatt siden valget i 2001. Pr 2009 er han ordfører i den nyetablerte kommunen Kujalleq. Broddbergknapp. Broddbergknapp ("Sedum rupestre") er en plante i bergknappslekta i bergknappfamilien, og er utbredt også i Norge. Størrelsen er på ca. 10–25 cm. Den kalles "Reflexed Stonecrop" på engelsk. Broddbergknapp kjennes på de relativt tynne og lange – lansettformede – bladene på stilken. Den har både en høy og opprett bladstilk og blomsterstilk (separate), og blomsterstilken har få eller ingen blader. Broddbergknapp vokser opp til 350 moh. i Tinn kommune, og finnes spredt på Østlandet ved kysten ned til Dalane i Rogaland, og igjen i bestander i indre Trondheimsfjorden. Broddbergknapp er Stjørdals kommuneblomst siden 2002. Vindalsåsen. Vindalsåsen har en egen velforening, Vindalsåsen Velforening. Foreningen er medlem i NVF, men har ikke egen hjemmeside. Barn oppvokst i Vindalsåsen går på Moflata barneskole og Gimsøy ungdomsskole. Herkules IF er nærmeste idrettsforening. Innenfor en radius på 1-2 kilometer fra Vindalsåsen ligger Telemark Sentralsykehus, TSS, Geiteryggen flyplass (Skien lufthavn, Geiteryggen), Klosterskogen travpark (travsport) og Skien Fritidspark. Vindalsåsen er et svært familievennlig område. Det finnes lysløyper og godt tur-terreng. Hvitsteintjenn i Solum som tidligere har vært reserve drikkevannskilde for innbyggerne i deler av Skien kommune, ligger ca 20 minutters gange fra Vindalsåsen. Riksvei 36 går forbi Vindalsåsen. Veistrekningen av riksveien som går forbi Vindalsåsen kalles Voldsvegen. Kommunale vann- og avløpsledninger for Vindalsåsen ligger i Voldsvegen. Nærmeste butikk er Rema 1000 på Moflata. Avstanden er kort til Skien sentrum og Handelsbyen Herkules. Telemarks største – og flotteste rododendroner i Vindalsåsen. Hver av de to plantene i hagen har over 2 000 blomster. HISTORIE. Historien til Vindalsåsen er mangelfull. Dagens Vindalsåsen hadde tilknytning til Gjemsø kloster og klosterets vintrær lå sannsynligvis nettopp i Vindalsåsen, eller "Vindalen" som den den dengang ble omtalt som. Gjemsø kloster eide "Vindalen" og slik sett strekker historien til Vindalsåsen seg helt tilbake til 1600-tallet. En historisk vei/sti går på baksiden av Vindalsåsen fra Voldsveien og ned til Vindalskroken. Denne var trolig en viktig vei fra Skien til resten av Telemark. Den ble sannsynligvis brukt av klosteret for å komme til deres eiendommer i Solum. Dagens bebyggelse består stort sett av villaer fra 70-tallet. På enkelte tomter er nye villaer oppført som på toppen av Vindalsåsen, nedenfor lekeplassen i Vindalsringen og i Vindalskroken. Skien kommune har en reguleringsplan for Vindalsåsen der det åpnes for ny bebyggelse mellom Vindalsåsen og Vindalskroken. Telemark fylkeskommune la ut 17 boligtomter over 29 mål i Vindalsåsen for salg i 2006. Tomtene ble solgt under ett til en entreprenør. Byggestart er uklart. Området er i dag skogbevokst, men det er ferdig regulert til boligområde. Utbyggeren/entreprenør må ta hele jobben med å anlegge veier og føre fram annen infrastruktur. Tidligere eide fylkeskommunen store eiendommer. De ble blant annet brukt som et lokkemiddel innen rekruttering av personell. Men med nedbygging av fylkeskommunen, først gjennom sykehusreformen og så gjennom omleggingen av barnevernet, er fylkeskommunens stab blitt redusert. Nå er det å kunne tilby boligtomter ikke lenger en del av fylkeskommunens personalpolitikk. Flere områder som er blitt til boligeiendommer er solgt ut. Det gjelder blant annet Bakkane gård. Området i Vindalsåsen er det siste som fylkeskommunen eide. I august 2007 ble byggeplanen lagt ut for offentlig ettersyn. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for boligbygging med noe høyere utnytting enn det gjeldende reguleringsplan fra 30 år tilbake. Det opprinnelige feltet er regulert til bolig- og friareal i reguleringsplan for Vindalsåsen Øst, godkjent 1965. Feltet er på ca. 29 daa. og består av 17 boligtomter, areal for veger, gangstier, naturlekeplass. Feltet er relativt flatt, beliggende mellom skog og eksisterende boligfelt og med gode solforhold. Blue kongo. Blue kongoBlue kongo eller blå kongo (også "blue congo" og "purple congo") er en tradisjonell potetsort. Det antas at den opprinnelig ble importert fra Sydamerika til Storbritannia ved begynnelsen av forrige århundre. Sorten ble dyrket i Skandinavia fra 1930-årene. Potetkjøttet har en blå farge etter koking, fargestoffet er Anthocyanin, som er det samme som finnes i blåbær. Morgendæmringen. Morgendæmringen: tidsskrift for spiritistiske studier var et norsk spiritistisk tidsskrift utgitt mellom 1889 og 1927. Bladet omtalte seg selv som et «Tidsskrift for Spiritistiske Studier, Psychologie, Somnambulisme, dyrisk Magnetisme, Tankelæsning etc.» Tidsskriftet ble grunnlagt av cand. jur. Bernt Torstenson. I nekrologen over Torstenson i samme tidsskrift skrev Hans Kulbund: –Blandt dens pionerer i Norden inntar nordmannen cand. jur. B. Torstenson en meget fremragende plass. På det tidspunkt da spiritismen var almindelig gjenstand for hån, latter og forfølgelse påbegynte han utgivelsen av "Morgendæmringen", det første nevneverdige spiritistiske tidsskrift i Norden; og litt senere begynte han å oversette og utgi tallrike større og mindre spiritistiske hovedverker, deriblant flere av Kardecs. Festung Norwegen. «Hitler-tenner»; stridsvognhindre på Brusand på Jæren Festung Norwegen betegner tyskernes festningsverk i Norge, som var del av Atlanterhavsvollen (Atlantikwall), som strakte seg fra Biscayabukten i sør til Russland i nord. Festung Norwegen skulle beskytte Norge mot invasjon, men hadde også baser med offensiv rolle. Festung Bergen var en viktig del i det tyske forsvaret av Norge, og hadde til oppgave å forsvare det sentrale Vestlandet mot en alliert invasjon. Lenger sør lå Festung Stavanger Oslo bystyre 2007–2011. Oslo bystyre hadde i perioden 2007–11 borgerlig flertall. Ordfører var Fabian Stang fra Høyre, og varaordfører var Aud Kvalbein fra Kristelig Folkeparti. Oslo er som eneste kommune i landet også eget fylke og bystyret fungerer derfor også som fylkesting. Oslo har siden 2003 hatt et mindretallsbyråd utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Stian Berger Røsland fra Høyre tiltrådte som byrådsleder i Oslo, 29. september 2009, etter at Erling Lae varslet sin avgang den 23. september 2009. I opposisjon sitter Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt og Kristelig folkeparti. Byrådspartiene har i alle årene siden byrådet tiltrådte inngått budsjettforlik med Venstre og Kristelig folkeparti. Bystyret. Bystyremøtene holdes normalt siste onsdag i måneden og er normalt åpne for publikum. Bystyrets interne saker og funksjonen som valgkomite ivaretas av forretningsutvalget i Oslo. Kontrollutvalget fører løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret, og påser at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kommunevalget 2007. Andre består av: Senterpartiet, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet, Miljøpartiet de grønne, Norges Kommunistiske Parti, Pensjonistpartiet, Demokratisk Alternativ for Oslo, Innvandrerpartiet, Oslo Byaksjon og Samfunnspartiet. Eksterne lenker. Oslo Jerome Bruner. Jerome Seymour Bruner (født 1. oktober 1915) er en amerikansk psykolog. Han er mest kjent for sin representasjonsteori som deler våre representasjonssystemer inn i det "enaktive" (handligsmessige), det "ikoniske" (forestillingsmessige) og det "symbolske" systemet. Vi lærer gjennom å dele verden inn i kategorier. Stillasbygging. En mer kompetent bygger et læringsstillas for barnet mens den hjelper barnet i å utvikle seg i den proksimale utviklingssonen. Men stillaset må ikke stå for lenge, for da kan barnet gjøre seg avhengig av det! - Einaktiv representasjon: Kunnskap blir uttrykt gjennom kroppen (Når vi klapper 3gangen eller føler med hendene hvordan er sirkel er) - Ikonisk representasjon: Vi uttrykker oss gjennom mer eller mindre stiliserte bilder. - Symbolsk representasjon: Vi bruker skrifttegn av ulike slag. Adelesaken. Adelesaken gjelder to rettssaker avgjort i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Når det henvises til Adelesaken menes som regel den første saken. I den første saken ble Norge dømt for brudd på artikkel 8(2) i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det ble ikke konstatert brudd på artikkel 6 og artikkel 13. Den andre Adelesaken avviste Menneskerettighetsdomstolen som åpenbart grunnløs. Den første Adelesaken er en av flere saker hvor Menneskerettsdomstolen har fattet en avgjørelse som gjelder foreldres rett til samvær med egne barn når barnevernet har overtatt omsorgen for barnet/barna. Spørsmålet er særlig aktuelt når barnevernet vurderer å fatte vedtak om at barnet skal adopteres. Dom i saken ble avsagt i 1996. Den første Adelesaken har dannet grunnlag for behandlingen av andre lignende saker og norsk Høyesterett har brukt den i sine drøftinger i flere andre saker. Dom i saken ble avsagt i 2002. Kort om sakens bakgrunn. Opplysningene om sakens bakgrunn er hentet fra Lovdatas norske gjengivelse av Adelesak nr. 1 i Menneskerettighetsdomstolen. Lovdata sin tekst er sterkt forkortet. Klager (barnas mor) hadde flere barn og saken dreide seg om kontakt med datteren S. Opplysningene ovenfor er hentet fra Menneskerettighetsdomstolen sin avgjørelse av 07. august 1996 i sak EMDN-1990-17383. Opplysningene er ikke oppdatert etter dette. Mor klaget barnevernet avgjørelse inn for Menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettskonvensjon. Den europeiske menneskerettskonvensjonen var tidligere en konvensjon Norge hadde sluttet seg til og var anerkjent i norsk rett. Konvensjone er i dag inkorporert i norsk rett og er en del av menneskerettsloven (Lov 21 mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). Artikkel 6. Retten til en rettferdig rettergang. 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. "(Her er kun gjengitt den innledende bestemmelsen, som ble behandlet i Adelesak nr. 1. Artikkel 6 inneholder også nærmere bestemmelser om hva offentlig rettergang innebærer og hensynene knyttet til dette. Punkt 2 og 3 i bestemmelsen dreier seg om rettighetene til siktede i straffesaker.)" Artikkel 8 (1). Retten til respekt for privatliv og familieliv. 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Artikkel 8 (2). Retten til respekt for privatliv og familieliv. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Artikkel 13. Retten til et effektivt rettsmiddel. Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap. Adelesak nr. 1 (1996). Norge dømt for brudd på artikkel 8(2) i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det ble ikke konstatert brudd på artikkel 6 og artikkel 13. Premiss 78 i Adelesak nr. 1 er i sin helhet oversatt av Norsk Høyesterett se sitat fra avgjørelsen Rt-2001-14, se nedenfor. Adelesak nr. 2 (2002). «Saken omhandlet hvorvidt et vedtak om adopsjon var en krenkelse av den biologiske morens rett til privatliv etter artikkel 8. Domstolen kom til at ingenting tilsa at Norge hadde gått utenfor sin skjønnsmargin i saken. Domstolen avviste også klagerens anførsel om brudd på artikkel 46. Saken ble avvist som åpenbart grunnløs.» Norsk Høyesterett om Adelesakene. Norsk Høyesterett henviser til Adelesakene i flere rettsavgjørelser. Nedenfor er gjengitt uttalelser fra Høyesterett i noen av sakene. Nå det i nedenstående sitater står "jeg" og "etter min mening" er det førstvoterende i Høyesterett som skriver og en mening som alle eller et flertall av Høyesteretts dommere har sluttet seg til. Det dreier seg om Høyesteretts mening. Høyesteretts mening regnes som gjeldende rett. Fra Rt-2001-14. «"Domstolen finner at overtakelsen av omsorgen for et barn normalt bør anses som et foreløpig tiltak som skal oppheves så snart omstendighetene tillater det, og at ethvert iverksettelsestiltak når det gjelder midlertidig omsorg bør være i samsvar med det endelige mål å forene den biologiske forelder og barnet (se særlig den ovennevnte Olssondommen (nr. 1) (EMD- 1983-10465), side 36, pkt 81). I denne forbindelse må det finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforent med barnet (se for eksempel den ovennevnte Olssondommen (nr 2) (EMD-1987-13441), side 35 -36, pkt 90, og den ovennevnte Hokkanendommen (EMD-1992-19823), side 20, pkt 55). Ved denne avveiningen vil Domstolen legge spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesser må settes til side. Forelderen kan, som hevdet av staten, i særdeleshet ikke være berettiget etter konvensjonens artikkel 8 til at det treffes tiltak som ville skade barnets helse og utvikling." "I denne sak har klageren blitt fratatt sitt foreldreansvar og sin rett til samvær i forbindelse med varig plassering av datteren i fosterhjem med sikte på adopsjon av fosterforeldrene (se punktene 17 og 22 ovenfor). Disse tiltakene var spesielt vidtrekkende idet de fratok klageren sitt familieliv med barnet og de var ikke i samsvar med målet om å gjenforene dem. Slike tiltak bør bare anvendes i ekstraordinære tilfeller («exceptional circumstances») og kan bare rettferdiggjøres hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste («overriding requirement to the child's best interests»)..."» Det er etter min mening nærliggende å forstå vilkåret etter norsk rettspraksis om at det må foreligge sterke grunner for å samtykke til adopsjon mot biologisk forelders vilje, i lys av det som her sies, især kravet om at slike tiltak bare bør anvendes i ekstraordinære tilfeller. Jeg tilføyer at jeg ikke finner grunnlag for å begrense betydningen av den prinsipielle uttalelsen i Adele Johansen-saken (EMD-1990- 17383) til tilfeller der barnet er blitt fratatt moren som spedbarn.» Sitat slutt. Fra Rt-2002-908. Høyesterett uttaler i dommen: «Når det er vedtatt omsorgsovertakelse, kan det altså etter § 4-19 andre ledd første punktum bestemmes at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Dette skjer etter en bred skjønnsmessig vurdering, der fylkesnemnda og domstolene må ta i betraktning det generelle utgangspunktet i barnevernloven § 4-1 - at det ved avgjørelser etter lovens kapittel 4 skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Skjønnet må videre utøves under hensyn til artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon en (EMK) om respekt for familieliv og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis i tilknytning til denne bestemmelsen. Domstolens syn er blant annet kommet til uttrykk i dommen fra 1996 i saken Adele Johansen mot Norge (EMD-1990-17383). I punkt 78 i dommen tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det må finnes en rimelig balanse mellom barnets og forelderens interesse. Det heter at domstolen ved denne avveiningen vil legge «spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesser må settes til side», og at det «i særdeleshet» ikke skal treffes tiltak som «ville skade barnets helse og utvikling». Videre fremgår det at tiltak som ikke er i samsvar med målet om gjenforening, bare bør anvendes «i ekstraordinære tilfeller» og bare «hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste». Norske høyesterettsdommer som er avsagt etter Adele Johansen-dommen, ser ut til å være i samsvar med det som er uttalt der. Jeg viser blant annet til dommen i Rt-2001-14, der det på side 24 under henvisning til EMK er uttalt at det krever «særlige grunner» / «sterke grunner» hvis samværsretten skal kunne begrenses så sterkt som til to timer to ganger i året.» Sitat slutt. Fra Rt-2003-425. Høyesterett uttaler i dommen: «I Adele Johansen-saken avsnitt 78 - som er gjentatt i flere senere saker - tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det i gjennomføringen av tiltak må finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforenet med barnet. Det sies videre at EMD ved denne avveiningen vil legge spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at forelderens interesse må settes til side.» Sitat slutt. Fra Rt-2004-1046. Høyesterett uttaler i dommen: «Bestemmelsene i § 4-19 må anvendes i samsvar med artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) om respekt for familieliv. Det er ikke tvilsomt at foreldrenes rett til samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse beskyttes etter denne bestemmelsen. EMD vurderte denne problemstilling i dom av 7. august 1996 i saken Adele Johansen mot Norge (EMD-1990-17383). I avsnitt 78 i dommen tar EMD utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det må finnes en rimelig balanse mellom barnets og foreldrenes interesse. Domstolen må - heter det i den norske oversettelsen - ved denne avveiningen legge «spesiell vekt på hva som er best for barnet, noe som, avhengig av art og alvor, kan gjøre at foreldrenes interesser må settes til side», og at det «i særdeleshet» ikke skal treffes tiltak som vil skade barnets helse og utvikling. Det fremgår av avgjørelsen at tiltak som ikke er i samsvar med mål om gjenforening, noe som vil gjelde nektelse av samværsrett, bare bør anvendes «i ekstraordinære tilfeller» og bare «hvis de er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste».» Sitat slutt. Fra Rt-2007-561. Høyesterett uttaler i dommen: «I Rt-2001-14 på side 22 ser det også ut til, med bakgrunn i praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), å være stilt opp et krav om at samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje bare bør gis «i ekstraordinære tilfeller». Det er særlig vist til den første saken Adele Johansen mot Norge (EMD-1990-17383). Nå kan det reises tvil om et slikt krav følger av EMD-praksis, blant annet etter avvisningsavgjørelsen 10. oktober 2002 i den andre saken Adele Johansen mot Norge (Application no. 12750/02 (EMD-2002-12750)). Jeg ser det i alle fall som uklart hva kravet nærmere skulle innebære; langvarige fosterhjemsplasseringer vil gjerne forekomme nettopp når barnet er i en situasjon som man ellers vil betegne som ekstraordinær. Etter min mening kan det neppe utledes mer av EMDs praksis enn at adopsjon krever særlig tungtveiende grunner.» Sitat slutt. Høyesterett uttaler også i dommen: «Avgjørelser der EMD har sett adopsjon som å være i strid med konvensjonen, gjelder saker som er lite sammenliknbare med vår. Og den nevnte avvisningsavgjørelsen i den andre saken Adele Johansen mot Norge viser at også EMD legger vekt på barnets eget ønske og på barnets spesielle behov for sikre og rolige livsbetingelser i fosterfamilien.» Sitat slutt. Avslutning. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen sine avgjørelser i Adelesakene har fått betydning for både norsk og europeisk rett. En juridisk vurdering av nøyaktig hvilken betydning dommene har for norsk rett er imidlertid et tema som man best finner informasjon om i den juridiske faglitteraturen og ikke i en Wikipedia artikkel. En vurdering av hva Høyesteretts uttalelser innebærer søkes også best i den juridiske faglitteraturen. Det kommer stadig nye lov kommentarer om barnevernrett og det er derfor ikke gjengitt noen liste, da en slik liste raskt ville bli gammel og utdatert. Kilder. Alle lover er gratis tilgjengelig i Lovdata, se http://www.lovdata.no/. Rettsavgjørelser ligger elektronisk tilgjengelig i Lovdata. Tilgang til rettsavgjørelsene forutsetter abonnement. Avgjørelser i Menneskerettsdomstolen kan her finnes i fulltekst på engelsk og i en norsk gjengivelse. Her ligger også alle avgjørelser i norsk Høyesterett i fulltekst. Norske høyesterettsavgjørelser trykkes i tidsskriftet Norsk rettstidende. Årgang og sidetall i Norsk rettstidende er den vanlige måten å henvise til høyesterettsdommer på (f. eks. Rt. 2007 s. 561, som betyr at dommen ble trykket i Norsk rettstidende (Rt) i 2007 og dommen begynner på side 561 i årgangen), se også artikkelen om Norsk rettstidende. Alle rettssaker har også et saksnummer som også kan brukes til lå finne dommen (f. eks. HR-2007-732-A). Hjelp til å få kopi av rettsavgjørelser kan fås mange steder og et bibliotek er ofte et godt sted å begynne. Relevante internasjonale konvensjoner og lover. Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble del av norsk lov med menneskerettsloven (Lov 21 mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). Konvensjonen står i full tekst både på norsk og engelsk i Norges lover, se Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den første Adelesaken kalles Case of JOHANSEN v. NORWAY og har referanse hos Menneskerettsdomstolen: EMDN-1990-17383. Den andre Adelesaken kalles JOHANSEN v. NORWAY og har referanse hos Menneskerettsdomstolen: EMDN-2002-12750. Norsk Høyesterett. Saker avgjort i Høyesterett som er sitert i artikkelen: Rt-2001-14, Rt-2002-908, Rt-2003-425, Rt-2004-1046 og Rt-2007-561 Debatten om saken - eksterne henvisninger og lenker:. John Alvheim (FrP) brakte saken inn for Stortinget med spørsmål til barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF). I Stortingets spørretime 2. februar 2000 Boken Papirdukker (1991) er skrevet av Adele Johansen og Elin Brodin, utgitt av Aschehoug forlag, ISBN 82-03-16597-4. Den omhandler morens kamp mot overmakten. Mor vant, men mister likevel datteren Advokaten: ulovlig å tvangsadoptere henne bort Mor vant, men datter adopteres bort Tvangsadopsjon? Psykologer om en mors olämplighet och om barnets ”anknytning” Av Lennart Sjöberg, professor i Psykologi ved Stockholms Universitet. Haisommer 3. "Haisommer 3" (originaltittel: "Jaws 3-D") er en amerikansk skrekkfilm fra 1983 regissert av Joe Alves. Hovedrollene i denne tredje filmen spilles av Dennis Quaid, Bess Armstrong, Simon MacCorkindale og Louis Gossett Jr.. Handling. I denne oppfølgeren er handlinga lagt til et utendørs akvarieum i Florida. Det nye kjempestore akvariet «Sea World» i Florida skal åpne. Dette er en undersjøisk fornøyelsespark i et nett av gjennomsiktige tuneller som lar turistene oppleve eksotiske eventyr under overflaten. En stor hvit hai har imidlertid kommet seg gjennom et undersjøisk gjerde som skiller havet fra lagunen. Etterhvert begynner mennesker å forsvinne sporløst. Om filmen. Denne tredje "Haisommer"-filmen fikk langt dårligere kritikker enn de to foregående og hadde også betydelig lavere besøkstall enn de to første. Filmen inneholder også mindre realistiske hai-scener enn de foregående, mye takket være at den var innspilt i 3-D format. Filmen ble nominert til fem Golden Raspberry Awards for 1983. Verste film, regissør, støttespiller (Lou Gossett, Jr), screenplay, og nykommer. Oligarkiets jernlov. Oligarkiets jernlov er en samfunnsvitenskapelig teori, opprinnelig framsatt av Roberto Michels, om at alle politiske partier vil utvikle oligarki, det vi si fåmannsvelde, på grunn av organisasjonsprosesser og endringer i holdninger og innstillinger hos partiets tillitsvalgte og ledere. Tendensen i retning oligarki vil gjelde alle partier, uavhengig av om de i utgangspunktet preges av en ideologi og et program som vektlegger likhet, deltakelse og demokrati. Denne lovmessigheten kan utvides til å gjelde alle organisasjoner. Michels formulerte sin tese om «oligarkiets jernlov» på bakgrunn av en studie av det tyske sosialdemokratiske partiet, boken "Zur Soziologie des Parteiwesens in der Modernen Demokratie", utgitt i 1911. Michels konkluderte her med det som har blitt stående som den klassiske formuleringen av «Oligarkiets jernlov»: "Det er organisasjon som gir grunnlaget for dominansen av de valgte over velgerne, av de som har mandatene over de som har gitt dem mandate, av delegatene over dem som de har fått delegasjon fra. den som sier organisasjon, sier samtidig oligarki." Ulriksbanen. Ulriksbanen er en totausbane i Bergen som går fra Haukelandsbakken ovenfor Haukeland Universitetssykehus og opp til et av byens høyeste fjell, Ulriken (643 moh). Svevebanen har en lengde på 1120 meter og turen tar 3 minutter. Utsikten underveis og fra toppen er formidabel. De to gondolene heter "Perle" og "Bruse" og hver har plass til 25 passasjerer. Ved øvre stasjon (620 moh) er det en kafe og ypperlig turterreng. Historikk. Ulriksbanen ble bygget av et sveitsisk firma i 1961. Banen har tidligere vært stengt (2008), men den ble åpnet igjen 1. mai 2009. Det skjedde en ulykke med banen i 1974 hvor fire mennesker omkom. Carl Richard Unger. Portrett av Unger i Skiling-Magazin, August 1867 Carl Richard Unger (født 2. juli 1817 i Christiania, død 30. november 1897) var en norsk filolog og professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han sto bak utgaver av kongesagaene og en rekke andre norrøne verker. Unger var medredaktør av kildeskriftutgivelsen "Diplomatarium Norvegicum". Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1853 og Videnskabsselskabet i Christiania fra 1857. Det militære språkkurs i russisk. Det militære språkkurs i russisk, Forsvarets russiskkurs eller Russisk A-kurs'", ble opprettet i 1954 som en avdeling i Hans Majestet Kongens Garde (HMKG). I 1959 ble kurset underlagt den nyopprettede Hærens skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (fra 1970 Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste). I tillegg til russisk opp til et grunnfags-/mellomfagsnivå inkluderte kurset en rekke militære fag. Kurset varte fra starten i 16 måneder, fra 1964 18 måneder; fra 1980 hadde det status som befalsskole. De uteksaminerte ble reservebefal. Russiskkurset ble av mange regnet som en eliteutdannelse. Så lenge flertallet av alle unge menn avtjente verneplikten, var kravene til akademiske ferdigheter for opptak svært høye. En stor andel av dem som har gjennomført russiskkurset, bekler sentrale stillinger i næringslivet, offentlig administrasjon og akademia. Forsvarets formål med Russiskkurset var fra starten å utdanne personell som skulle kunne avhøre russisktalende krigsfanger og ivareta deres rettigheter etter Genève-konvensjonene. Siden har reserveoffiserer fra Russiskkurset spilt sentrale roller i gjennomføringen av nedrustningsavtaler med det tidligere Sovjetunionen som f.eks. Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa ("CFE") og Avtalen om åpne luftrom ("Open Skies"). Den største verdien av Russiskkurset har antakelig vært i en utvidet forsvarspolitisk betydning. Gruppen av ambisiøse og ressurssterke unge mennesker som Forsvaret har knyttet til seg og gitt utdannelse i russisk, har senere vært sentrale i politisk, økonomisk, akademisk og kulturelt samkvem mellom Norge og landene i det tidligere Sovjetunionen og med det bidratt til fredelig sameksistens og Norges sikkerhet gjennom hele den kalde krigen. Murens fall og endret trusselbilde medførte en omorganisering av hele Forsvaret, så også Det militære språkkurs i russisk. Språk-/områdestudiene ved dagens Befalsskolen for etterretning og språk er derfor av en annen karakter enn den som ble gitt i form av Det militære språkkurs i russisk. Militære språkkurs i russisk Europavei 27. Europavei 27 går mellom Belfort i Frankrike og Aosta i Italia. Veiens lengde er 328 km. Trasé fastlagt av UNECE: Belfort – Bern – Martigny – Grand-Saint-Bernard – Aosta. Fonia. Fonia er et norsk mobilselskap med hovedkontor i Tromsø. Selskapet ble etablert i 2007 som operatør i Telenors nett og tilbyr tjenester innen IP- og mobiltelefoni, kombinert med morselskapet, Ibidium Norden a.s. Wadi. Et wadi (arabisk: وادي "(wādī)") er et elveleie i ørken eller på steppe som normalt er tørt. Tilfeldig eller årstidsavhengig intens nedbør fører gjerne til stor vannføring, ofte flom, og sterk erosjon av den løse grunnen. Eilert Eilertsen. Eilert Eilertsen (født 25. februar 1918 i Bergen) er en tidligere norsk fotballspiller, lege og politiker for Høyre. Han var ordfører i Bergen i 10 år, fra 1. oktober 1973 til 1. januar 1984, og er dermed byens hittil lengstsittende ordfører. Han vokste opp i Bergen og studerte medisin i Oslo under den andre verdenskrig. Her kom han med i illegalt arbeid, flyktet til Sverige og deretter til Storbritannia. Etter befalsutdanning ble han medlem av Kompani Linge, og mot slutten av krigen ble han sendt til Masfjordfjellene i Operasjon Bjørn West. Her gjorde han en stor innsats, var blant annet i kamp med tyske soldater og hadde flere dramatiske opplevelser. Etter et år i Tysklandsbrigaden i 1946 – 47 utdannet han seg som spesialist i lungesykdommer og ble Master of Public Health ved Harvard University i USA. Han påtok seg flere internasjonale oppdrag i kampen mot tuberkolosen, blant annet som sjeflege i The International Tubercolosis Campaign (ITC) i Italia 1949-50. Han var i mange år overlege ved Bergen helseråd og i flere år bestyrer av Institutt for hygiene og sosialmedisin i Bergen. Han har også skrevet en lang rekke medsinskfaglige publikasjoner, deriblant hans doktorsavhandling som ble utgitt i bokform i 1964. Gjennom aktivt arbeid i tuberkulosekampen og innen samfunns- og sosialmedisin hadde han en bred sosial bakgrunn da han i slutten av 1960-årene gikk inn i lokalpolitikken for Høyre, først i Fana og siden i Bergen. I 1973 ble han ordfører i byen, et verv han hadde i ti år. Han viste seg som en særdeles aktiv, rettskaffen og populær ordfører under en periode med store omveltninger i samfunnet. I disse ti årene hadde han kontortid utendørs på Torgalmenningen hver mandag for at borgerne skulle kunne få direkte kontakt med ordføreren og ta opp saker. Eilertsen var også formann i sosialstyret i Fana 1968-71 og medlem av formannskapet i Fana inntil kommunen ble innlemmet i Bergen. Fra 1969-1979 var han medlem av fylkestinget i Hordaland, av fylkesutvalget og sykehusnemden 1972-79. Han var medlem av Sotra-utvalget 1974-76 og av Storby-utvalget 1977-79. Han har også vært formann i Yngre Legers Forening i Bergen, Det Medisinske Selskap i Bergen og i Norsk Selskap for Lungesykdommer, og hatt mange ulike styreverv i sosiale og medisinske insttusjoner i Bergen, og i næringsliv, idrett, kultur- og samfunnsliv. Han var leder for Eilertsen-utvalget 1985-87 om organisering og finansering av norske sykehus. Eilertsen var kaptein på Sportsklubben Branns A-lag før krigen og Norgesmester i fotball for Lyn i 1945. Oskar Midtlyng. Oskar Robertsen Midtlyng (født 31. august 1906 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 21. oktober 1994 i Manitowoc i Wisconsin) var en norsk friidrettsutøver i mellomkrigstiden. Han var sønn av handelsbestyrer Robert Midtlyng fra Skatval. I løpet av sin tid som aktiv idrettsutøver representerte Oskar Midtlyng flere idrettslag, deriblant Idrettslaget Fram og Børsa Idrettslag. Han representerte Idrettslaget Fram da han ble norgesmester i høydehopp i 1929. Han deltok som høydehopper under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, og kom der på en 28. plass. Til å være høydehoper var Midtlyng ganske liten av vekst, 1,65 meter på strømpelesten, men imponerterte flere sportskommentatorer ved å hoppe 1,91 meter i høyde. Midtlyng var i en periode også fast spiller på Idrettslaget Frams fotballag, og ble kretsmester i 1929. Hans klubbrekorder fra 1920-årene i lengdesprang, tresteg, spydkast og tikamp ble stående frem til 1980-årene. I 1982 ble Midtlyng og Karl Eidsvik de første æresmedlemmene av Idrettslaget Fram. Hans idrettslige karrière tok slutt idet han den 10. mars 1930 utvandret til Amerika, hvor han stiftet familie og ble boende resten av livet. Han planla å besøke Norge under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, men ble forhindret av leukemi, og døde noen måneder senere etter lengre tids sykdom. Oskar Midtlyng ligger gravlagt på Wisconsin Memorial Park i Brookfield i Wisconsin. Ayyaz. Ayyaz eller "Ayaz" (ایاز) er et mannsnavn med tyrkisk, persisk eller indisk opprinnelse. Betydningen kan være «slave», «nattvind», «respektert» eller «utholdende». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ayaz i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Haisommer 4 – hevnen. "Haisommer 4 – hevnen" (originaltittel: "Jaws: The Revenge") er en amerikansk skrekkfilm fra 1987 regissert av Joseph Sargent. Hovedrollene i denne siste oppfølgeren av "Haisommer"-serien spilles av Lorraine Gary, Lance Guest og Mario Van Peebles. Handling. I denne siste "Haisommer"-filmen er handlingen lagt til Bahamas. Sean Brody (Mitchell Anderson) bor sammen med sin mor Ellen (Lorraine Gary) på øya Amity, og har tatt over sin fars jobb som politisjef. Juleforberedelsene er i gang, og Sean er i ferd med å dra hjem for å kjøpe juletre sammen med forloveden idet han blir kalt tilbake på jobb. Han må sette ut i båten for å sjekke en markør som står på skakke. Vel fremme dukker en stor hvit hai opp og dreper ham og ødelegger båten. Den dramatiske hendelsen fører til at hans mor blir helt paranoid. Hun får det etterhvert for seg at haien er ute etter personlig hevn over Brody-familien, og anmoder sin andre sønn, Michael (Lance Guest), om å holde seg ute av vannet i fremtiden. Michael jobber for tiden med et forskningsprosjekt på Bahamas, hvor han nå bor sammen med sin kone Carla (Karen Young) og datteren Thea (Judith Barsi). Michael har ikke tenkt å gi opp forskningsprosjektet sitt og klarer omsider å overtale sin mor til å bli med dem til Bahamas og feire julen der. Vel fremme på Bahamas, fører møtet med flypiloten som fløy dem til Bahamas, Hoagie Newcombe (Michael Caine), til at hun kommer på andre tanker, og så smått begynner å få tilbake troen på livet. Men så en dag, mens Michael og hans forskerkollega Jake (Marion Van Peebles) er ute og forsker på konkylier, dukker en stor hvit hai plutselig opp. Om filmen. "Haisommer: hevnen" regnes som den dårligste av denne filmserien og ble slaktet av kritikerne. Den var også den filmen som hadde lavest seertall av de fire. Filmen er per november 2007 rangert som #98 av de 100 dårligste filmene på IMDb. Ble i 1988 nominert til Golden Raspberry Awards i kategorien verste film og verste spesialeffekter i 1987. Den vant prisen for verste spesialeffekter. Sluttsekvensen der haien drepes har hentet mye inspirasjon fra den første filmen. Den bruker også scener fra den første filmen. Lognvik Gård. Lognvik betyr "den lugne viken" og har gitt navn til to gårder som ligger langs Lognvikvatn, øst for Totak i sørenden av Hardangervidda, 750 moh. Husene er hovedsakelig fra 16- og 17-hundretallet. Lognvik Søndre er en landbrukseiendom bestående av omtrent 6600 dekar landområde fordelt på dyrket og udyrket mark, skog og fjell, samt 25 bygninger – inkludert en fjellstue, (Lognvik Fjellstue). De fleste bygninger leies ut på åremål eller i ferieperioder. Nåværende eier, Torstein Didrik Kongshem (f. 1963), er tredje generasjon Kongshem som eier gården. Torstein D. tok over etter sin far, Torstein Halvor Kongshem (1928 – 2006). Han hadde selv tatt over etter sin far, Harald Didrik Kongshem (født Didrik Halvorsen), som kjøpte gården i 1933. På den tiden var den i meget dårlig forfatning og Didrik gjennomførte derfor en rekke oppussings- og reparasjonsarbeider. Han tok også på seg å sette istand bur og loft som han kom over på sine reiser i øst- og vest-Telemark, og flyttet de til gården. Ett av disse var det såkalte Volltveitloftet fra hans farmors slektsgård Volltveit i Sauherad. Loftet stammer fra middelalderen, og ble restaurert. I 1961 ble loftet gitt som gave til Telemark museum i Skien av hans sønn, Torstein Halvor Kongshem, til minne om sin far og i anledning museets 50-års jubileum. Et annet var Torvetjønnstua, som opprinnelig kom fra fjellgården Torvetjønn ved Møsvatn. Denne stua ble, i likhet med et loft Torvetjønnloftet, senere solgt (1961). Stua står nå på Neset ved Totakstrondi mens loftet er tilbake på Møsvatn, nærmere bestemt Kromviki. Mang en turist fra inn- og utland har opp igjennom årene gjestet gården for korte eller lengre perioder på jakt, fiske, tur, eller bare avslapning i en atmosfære av kultur og tradisjon. Tunet på gården (12 bygninger) er fredet av Riksantikvaren. Veien mellom Øyfjell og Rauland deler tunet i to, der 10 av bygningene står på sørsiden og 2 på nordsiden. Søndre og Nordre Lognvik var èn gård frem til 1600-tallet, men som Rikard Berge skriver "...alt fyrr 1700 hev me Sudigard og Nordigard Lognvik, kvar på 2 tunnur". Eieren ved delingen var Hallvord Aslaksson. Han kom fra en gård ikke langt fra Lognvik; "..den gamle og gjæve ætti i Gardsgjorde paa Haddland i Raudland, fødd ikr. 1680". Han giftet seg flere ganger og fikk 2 sønner hvorav en het Aslak. Hallvord Aslaksson hadde i tillegg gårdene Lognvik-Øygarden i Rauland, Aamot og Øvrebø og Moen i Åmotsdal. Etter farens død i 1765 overtok Aslak Søndre Lognvik i en alder av 56 år. Aslak giftet seg med ei jente fra Rovshus i Rauland, og døde på Søndre Lognvik i 1779. Hans sønn, Anund Lognvik f.1749, giftet seg samme året som faren døde med Birgit Steinarsdottir Skeide, fra Flatdal. De ble viet på gården en vårdag. Anund bygde på hovedhuset "Storstua" til 2 høyder. Dette ble den første "yvistoge" i Rauland. Yvistoga ble utsmykket av Olav Torgjusson, en kunstner fra Uppigard Groven i Åmotsdal, f.1754. Yvistoga stod ferdig i 1787. Anund fikk derefter premie av "Det kgl. danske landhusholdningsselskab" i 1790 for drift av gården. Søndre Lognvik gikk videre i arv fra far til sønn; sønnesønn av Anund het Øystein, og på hans tid sov folkefortelleren Jørgen Moe i en av de gjeve utsmykkede himmelsenger i Yvistoga. Det har stått enda eldre loft på Søndre Lognvik men som senere er flyttet. En av disse, også ett jardloft, hadde en seng med årstall 1514 som også antas å være alderen på loftet. I 1712 solgte Hallvord Aslaksson loftet til "Sollid-Borken" i Åmotsdal. Loftet er derfor i ettertid blitt hetende Solli-loftet. Sollid-Borken het egentlig Hallvord Aslesson. Om "Sollid-Borken" skriver Rikard Berge at han var "...ein grimsk kar og manndraapar". Loftet står nå på Telemark Museum i Skien sammen med Volltveitloftet. Hallvord Aslaksson satte opp et nytt loft etter salget til Sollid-Borken. Det loftet står på tunet på Lognvik Søndre den dag i dag. Trøndersk. Norge inndelt etter utbredelsen av fire dialektgrupper. Trøndersk er benevnelsen på talemålet i Trøndelag. Nært beslektet er også talemålet på Nordmøre, i Bindal i Nordland, i Frostviken i Sverige og på Kvikne og i Helgå i Hedmark. Trøndersk har en del felles med dialektene på Østlandet, som for eksempel jamning, lavtone-setningsmelodi og retroflekse konsonanter, og andre trekk som palatalisering og apokope til felles med nordnorsk. Den svenske nabodialekten jemtsk er også nært beslektet med trøndersk. Idet de trønderske dialektene dekker et forholdsvis stort geografisk område, finnes det også tilsvarende store forskjeller dialektene imellom. Man snakker mer konsekvent trøndersk i bygdene enn i byene, og de største forskjellene finner man mellom enkelte bygdedialekter og det mest utbredte bymålet i Trondheim. Trondheimsmålet er sterkere påvirket av dansk, senere riksmål og bokmål, enn noen annen trønderdialekt, blir gjerne kalt «fintrøndersk», og har en generelt enklere grammatisk struktur. «Fintrøndersk» som språklig begrep har sitt opphav i sosiolekten hos byborgerskapet i Trondheim, men er i dag utbredt på tvers av sosiale lag. «Fintrøndersk» betegnet opprinnelig et talt dansk, senere riksmål, med en tydelig trøndersk aksent. Særegenheter. Trøndersk er lett å kjenne igjen grunnet flere språklige trekk, slik som apokope, jamvekt med utstrakt bruk av jamning, kløyvd infinitiv, palatalisering, retrofleks flapp og førstestavelsestrykk i lånord (som, ikke). Dessuten er det personlige pronomenet (første person, subjektsform) "æ" svært utbredt, i tillegg til nektingsadverbet "itj". Undersøkelser i Trondheim viser at stadig flere ungdommer i byen erstatter "itj" med "ikke" som nektingsadverb, på tross av at ordene "ikke" og "itj" tradisjonelt har hatt ulike betydninger i byen. Variasjoner. Trondheim sett fra luften. Bymålet i Trondheim er i dag toneangivende for utviklingen av de øvrige trønderske dialektene. Det er til dels store forskjeller mellom de trønderske dialektene. Man snakker mer tradisjonell trøndersk i bygdene enn i byene, og de største forskjellene finner en mellom enkelte dialekter i Nord-Trøndelag og den sterkt bokmålspåvirkede «fintrøndersken» i bymålet i Trondheim. Tradisjonelt har man pleid å skille mellom inntrøndersk og uttrøndersk, hvor gjennomføringen av jamningen definerer skillet. Typiske inntrønderske former er "våttå" (eller "vatta" i Namdalen) («vite») og "vukku" («uke»), mot uttrøndersk "vætta" og "vækka". I tillegg til Namdalen vil altså dialektene på Innherred og i Stjørdalen være inntrøndersk. Til Trondheim hører også formene "vær" og "værra", hvor førstnevnte er lånt fra bokmål (med bortfall av endevokal), mens sistnevnte er en mer typisk uttrøndersk form. Et annet eksempel på variasjoner er variantene av ordet «gulv», som heter "gålv" eller "gulv" i Trondheim, "gælv" eller "gølv" i Inntrøndelag, og konsekvent "gølv" på Frosta. Bymålet i Trondheim påvirker dialekten i de mindre byene/tettstedene i Trøndelag, som f.eks. Orkdal, Verdal, Levanger, Namsos og Stjørdal, og dialekten i disse tettstedene påvirker igjen dialektene i nærliggende bygder. En dialekt som derimot har holdt seg ganske godt, når man ser på avstandene til større steder, er tydalsdialekten. Og kystkommunene Hitra og Frøya. Blant annet er dativ ofte beholdt, et trekk som er i ferd med å forsvinne fra de fleste dialekter, og preposisjonen «hos» heter som regel "me", mens den i øvrig trøndersk vanligvis heter "åt" og "te". Eksempelvis betyr «å gå i skoja oppi me ås» det samme som «å gå i skogen oppe hos oss». Legg også merke til formen "skoja", som er en dativform av "skojen". Tonefall. På norsk og andre moderne germanske språk ligger trykket på første stavelse i alle arveord. Normalisert talemål, og dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge, beholder derimot det opprinnelige trykket i lånord. Trøndersk følger ikke denne regelen, og har trykk på første stavelse i alle ord, i likhet med dialektene i bygder og arbeiderklassebydeler på Østlandet. I Verdal har sammensatte ord trykk på det andre leddet, slik at navnet på kommunen uttales med trykk på a-en. Dette er et fenomen som også forekommer andre steder i Norge, for eksempel i Nord-Gudbrandsdalen og på Sunnmøre. Dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge har høytone-setningsmelodi der det første ordet i en fortellende setning uttales med lys tone, før tonen synker. Denne typen intonasjon brukes også i de store vesteuropeiske språkene engelsk, tysk og fransk. Trøndersk har derimot lavtone-setningsmelodi der fortellende setninger har en jevn tone. Intonasjonen minner om normalsvensk, og tonen stiger ikke på slutten av setningen, slik den gjør på østlandsk. Trøndersk har tonelag som brukes til å skille ulike ord. I dialekter med dativ har dativformen tonem 2. Den eneste forskjellen på nominativ og dativ i intetkjønnsord er ofte tonelaget. Ord med apokope har som regel en egen stigende-fallende tone (cirkumfleks). Steinkjersdialekten ble særlig kjent da Harald Eia og Bård Tufte Johansen lagde parodier på dialekten i serien Åpen post. Det ble lagt mest vekt på tonefallet. Adjektiv. Adjektiv bøyes nesten som på nynorsk, men med apokope i komparativ: "Svart", "svartar", "svartast" Eks. på unntak: Stor-større-størst: Stor-støør-støsst. Bra-bedre-best: Bra-ber/likar-bæst/likast. Verb. Verbene kan bøyes vidt forskjellig i forskjellige varianter av dialekten, eksempelet under viser en tradisjonell bøyning fra Inntrøndelag, og en nyere bøyning fra trondheimsområdet, men også på disse stedene kan det være variasjon. I eksempelet ovenfor kan man se at den første vokalen i infinitivsformen ("å"), forander seg videre til "e", "o" og "i" når verbet bøyes. De alternative bøyningsformene i presens og perfektum er vanligere blant de yngre og i byene, som ofte snakker en mindre bred variant av trøndersk. Spørreord. Det som er verdt å merke seg er at "kæm" og "ka" går igjen over hele Trøndelag, mens ord som "kor", "korsn", samt "koffor" og "korfor" er typiske for Trondheim og ord som "hænn", "kålles" og "kåffer" er typiske for Inntrøndelag. I bymålet i Trondheim er det ikke uvanlig at k-en først i spørreordene uttales med v- som på Østlandet. Dativ. Det grammatiske kasuset dativ har eksistert helt siden norrønt og lenge før det, men lever fortsatt i noen få trønderdialekter. Mest seigliva er dativen i deler av tydalsdialekten, hvor den også er å finne i yngre mål. Også i Inntrøndelag finner man bruk av dativ. Konsonanter. I dette avsnittet brukes det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA). I likhet med andre dialekter i den nordlige delen av Norge blir "l" og "n" palatalisert etter trykksterk, kort vokal: mann [maɲ], ball [baʎ]. I enkelte tilfeller blir også "d" og "t" palatalisert: "fadder" [faɟer], "fett" [fec]. Dialekten i Lierne har, i likhet med jemtsk, ikke palatalisering. I store deler av Sør-Trøndelag og Nordmøre blir "n" i noen ord palatalisert også i trykksvak stavelse, guttene [gutaɲ], noen [noɲ]. Trøndersk har i likhet med østlandsk, romsdalsmål, nordnorsk, og store deler av svensk retroflekse konsonanter. Dette innebærer at del konsonantforbindelser med "r" trekkes sammen til en enkel konsonant: kart [kaʈ], «sint» [gæɳ]. Den mest kjente retroflekse konsonanten er tjukk l (IPA: ɭ]. Den kan i likhet med de andre retroflekse konsonantene bare forekomme i innlyd og utlyd. I trøndersk er som regel både "l" og "-rð" blitt til tjukk l: sol [soɭ], gård [gaɭ] eller [goɭ]. I sørvestre deler av Sør-Trøndelag er "-rð" blitt til r. Gammel "-tl-" har i den sentrale delen av området blitt til frikativisk l (IPA: ɬ). Denne lyden forekommer i noen få ord: lille [liɬə], «pyse» [taɬ], «pysete» [taɬot]. Dette er en sjelden språklyd, som i Europa ellers bare finnes i walisisk og i jemtsk, men trøndersk har altså hele fire allofoner av "l". Røros-dialekten har en egen s, som artikuleres lenger bak i munnen enn vanlig på norsk. Det påstås ofte at dette skyldes påvirkning fra tyske gruvearbeidere. Vokaler. I likhet med nordnorsk har de fremre vokalene "i, y og e" blitt senket til hhv. "e, ø og æ", som i f. eks. "fesk" (fisk), "høtt" (hytte) og "flæsk" (flesk). I de sørøstre delene av Sør-Trøndelag er diftongene "ei", "øy" og "au" blitt til monoftonger. Stein [sten], røyk [røk], graut [grøt]. I nedre Melhus og Buvika er bare "ei" og "øy" monoftongert. Noe liknende finner man lengst øst i Verdalen. Monoftongering forekommer også på indre Østlandet, og på svensk og dansk. Noen vokalskifter er mer lokale, som for eksempel i Stjørdal der "smør" er blitt til "smær", og "dør" til "dær". Dette er forøvrig resultat av et helt eller delvis bortfall av en distinkt vokallyd (i lydskrift representert ved "œ") som kan beskrives som en mellomting av "æ" og "ø", som fortsatt finnes brukt av enkelte. Tidligere var lyden såpass utbredt at ord som "sjæl" (skille) og "sjœl" (skylle) hadde betydningsforskjell, men i dag uttales begge disse ordene oftest likedan, som "sjæl" eller "sjøl". Gammel selbudialekt har nasale vokaler, for eksempel "bygdã". Disse vokalene opptrer i de ordene der "-n" falt bort i overgangen mellom norrønt og moderne norsk. En periode i middelalderen hadde sikkert all norsk, og mange svenske dialekter, nasale vokaler. I Namdalen uttales ofte gammel "á" som ao, båt [baot]. Dette er eller mest kjent fra indre Sogn, Voss, Jämtland og Island. Tu bandera es un lampo de cielo. "Tu bandera es un lampo de cielo". Instrumentalversjon framført av United States Navy Band Tu bandera es un lampo de cielo ("Ditt flagg er et himmelsk lys") er nasjonalsang i Honduras. Den ble godkjent i 1915. Teksten på sju vers og refreng er skrevet av Augusto Constancio Coello og melodien er av Carlos Hartling. Joachim Høegh-Krohn. Nils Erik Joachim Høegh-Krohn (født 26. desember 1966 i Ålesund) er en norsk siviløkonom. Høegh-Krohn er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han avla i 1994 dr.oecon.-graden samme sted på en doktorgradsavhandling med tittelen "Producer assessment of demand and equilibrium in differentiated markets". Han arbeidet noen år ved NHH og er fortsatt tilknyttet institusjonen som førsteamanuensis II. Høegh-Krohn har vært direktør i Vital Forsikring og DnB Kapitalforvaltning og er i dag administrerende direktør i Argentum Fondsinvesteringer. Vilfredo Pareto. Vilfredo Federico Damaso Pareto [vil'fre:do pa're:to] (født 15. juli 1848 i Paris – død 19. august 1923 i Genève) var en fransk-italiensk sosiolog, økonom og filosof. Han regnes ofte som en av grunnleggerne av både sosiologien og sosialøkonomien, men har også bidratt innen statsvitenskapen, særlig gjennom sine studier av politiske eliter. Paretos eliteteori. Pareto gir en bred og en smal definisjon av "elite". I bred forstand har enhver aktivitet en elite, der noen peker seg ut framfor de andre. I smalere forstand bruker han begrepet om de ledende innen politikken, den styrende eliten, som han deler i to grupper: Den ene er grunnleggende konservativ; den vil beskytte så vel maktposisjoner som rådende institusjonelle ordninger. Den andre er nyskapende, opposisjonell og mer brutalt pågående. Dette betyr at eliten ikke bare består av de som sitter ved makten, men også tidligere makthavere og framtredende opposisjonelle. Eliten omfatter de gruppene som de mektige til enhver tid rekrutteres fra. Påvirket av Machiavelli hevder Pareto at stabil samfunnsstyring forutsetter en kombinasjon av list og overtalelsesevne på den ene siden, og vilje til maktbruk på den andre. En herskende elite må være både «rev» og «løve». Historiens dynamikk består i følge Pareto i at en løve-elite, beredt til å benytte vold, griper makten. Som følge av dens manglende evne til å fremme samtykke, må revene etter hvert få plass blant de styrende. Når de til slutt helt har erstattet løvene, blir et nytt løvekupp aktuelt. Dette er grunnlaget for Paretos tese om "elitesirkulasjon", den evige veksling mellom en systembevarende og en nyskapende elite, der de egenskapene som utvikles gjennom konsolidering av posisjoner står i strid med de egenskaper som maktens erobring krever. Som økonom er Paretos navn knyttet til økonomisk effektivitet. En tilstand er pareto-optimal hvis ingen kan få det bedre uten at noen samtidig får det verre. Robert Michels. Robert Michels, (født 9. januar 1876 i Köln i Tyskland, død 3. mai 1936 i Roma, Italia) var en tysk sosiolog som var påvirket av sosiologer som Vilfredo Pareto, Gaetano Mosca og Max Weber. Michels er mest kjent for boka "Politiske partier" ("Zur Soziologie des Parteiwesens in der modernen Demokratie") der han hevder at ethvert organisert samfunn nødvendigvis vil bli styrt av en elite. Michels hevdet at selv organisasjoner som ideologisk var mot all elitekontroll likevel ville utvikle en oligarkisk elite, i det han presenterte det som har blitt "oligarkiets jernlov": “Den som sier organisasjon, sier oligarki". Han testet denne antagelsen ved å undersøke organisasjoner som i utgangspunktet skulle stå fjernt fra all elitisme. Han tok for seg tre europeiske sosialistpartier før første verdenskrig og konsentrerte seg særlig om det tyske partiet, som han hadde grundig personlig kjennskap til. Disse partiene hadde som må å bevare likhet og demokrati i sin indre organisering; de betraktet lederskapet som tjenere for et masseparti. Michels pekte på at radikale sosialistbevegelser ble avradikalisert når de vokste i størrelse. En effektiv massebevegelse forutsatte et fulltids lederskap og et permanent partiapparat. Disse partikadrene ville gradvis miste kontakten med sin proletariske bakgrunn, erverve en eksklusiv ekspertise, kontrollere informasjon og kontaktnett og utvikle en småborgerlig livsstil. Slik ville partiledelsen bli mer opptatt av sin egen sosiale revolusjon enn av bevegelsens. Paul Morphy. Paul Morphy, født 22. juni 1837 i New Orleans, Louisiana, USA, død 10. juli 1884, var en amerikansk sjakkspiller. Morphy har blitt kalt den første verdensmesteren i sjakk til tross for at tittelen ikke ble offisielt innført før 1886. Oppvekst. Morphy ble født i en rik familie. Hans far, Alonzo Michael Morphy, var advokat. Hans mor, Louise Thérèse Félicité Thelcide Le Carpentier, var en musikalsk datter i en kreolsk familie. Morpy vokste opp i en kulturell atmosfære der både sjakk og musikk var høydepunkter da man samlet seg på søndagene. I følge onkelen, Ernest Morphy, var det ingen som formelt lærde Morphy å spille sjakk. Det var snarere slik at han lærde seg sjøl gjennom å se på når andre spilte. Etter å ha sett et langt parti mellom faren Ernest og onkelen Alonzo, overrasket Morphy dem gjennom å påstå at onkelen skulle vunnet. Ingen ante til at han kunne reglene, enda mindre sjakkstrategi. De ble enda mer overrasket da han satte tilbake brikkene og viste hvordan onkelen skulle ha vunnet. Fremgang. Etter den hendelsen ble Morphys familie bevisst at Morphy var et talent og oppmuntret ham til å spille ved familiesammenkomster og i det lokale sjakkmiljøet. Da Morphy var 9 år, ble han ansett å være en av de beste spillerne i New Orleans. I 1846 besøkte general Winfield Scott byen og ønsket en kveld med en av de sterkeste lokale spillerne. Scott spilte sjakk uregelmessig, men likte å spille og anså seg å være en formidabel spiller. Etter middagen satte man opp brikkene, og Scotts motstander kom inn: en kortvokst niåring. Han ble først forulempet og trodde det var en spøk, men gikk med på å spille likevel, etter at man hadde forklart at gutten var et sjakkgeni. Morphy slo ham ikke bare én gang, men to ganger, andre gang etter å ha annonsert matt i to trekk etter kun seks trekk. To tap mot den lille gutten var mer enn Scotts ego klarte, og han avsto fra å spille flere partier. I 1850, da Morphy var 12, kom den sterke profesjonelle ungarske sjakkmesteren Johann Løwenthal til New Orleans. Løwenthal, som hadde ofte spilt og vunnet mot talentfulle ungdommer, anså at en uformell match var sløseri med tid, men aksepterte likevel for å være imøtekommende mot den rike advokaten. Etter omtrent tolv trekk i første partiet innså Løwenthal at ha spilte mot noe spesielt. Hver gang Morphy gjorde et godt trekk, for Løwenthals øyenbryn opp på en måte som Ernest Morphy beskrev som latterlig. Løwenthal spilte tre partier mot Morphy under besøket i New Orelans og tapte alle tre. Utdanning. Etter 1850 spilte Morphy ikke sjakk under lang tid. Han studerte flittig og tok eksamen fra Spring Hill College i Mobile, Alabama i 1854. Han ble et år ekstra på college og studerte matematikk og filosofi. Han tok en A.M. eksamen med høyeste karakter. Han ble deretter invitert til University of Louisiana for å studere jus. Han tok der en L.L.B. eksamen 7. april 1857, etter å ha memorert hele Louisianas lovbok. Han var ennå ikke gammel nok til å praktisere jus og Morphy hadde litt tid over. Han ble invitert til å delta i "The First American Chess Congress" som skulle holdes i New York, høsten 1857. Han takket nei først, men etter att onkelen hans hadde oppfordret ham besluttet han seg for å spille. Han slo alle sine konkurrenter, inkludert den sterke tyske mesteren Louis Paulsen i siste runde. Morphy ble hyllet som sjakkmesteren i USA, men virket upåvirket av den plutselige fremgangen. Morphy drar til Europa. Kort etter at Morphy kom tilbake til New Orleans ble han invitert til en internasjonal turnering i Birmingham, Storbritannia, sommeren 1858. Da han fortsatt var for ung for å begynne praktisere jus aksepterte han invitasjonen og dro til England. I stedet for å spille i turneringen, spilte han og vant en rekke sjakkkamper mot Englands ledende mestere, unntatt Howard Staunton. Veteranen Staunton hadde passert toppen av karrieren sin ønsket opprinnelig en kamp mot Morphy, men da han så Morphys spill, trakk han tilbake tilbudet. Staunton ble senere kritisert for å unnvike en kamp mot Morphy. Det er kjent at Staunton ved denne tid arbeidet med sin utgave av Shakespeares samlede verk, men han spilte også i en sjakkturnering samtidig med Morphys besøk. Staunton anklaget senere Morphy for at det ikke ble noen kamp, blant annet grunnet at Morphy manglet penger til innsatsen, noe som synes usannsynlig ut da Morphys var meget populær. Morphy fortsatte til Frankrike for å finne nye motstandere. Ved Café de la Regence i Paris spilte han og vant en kamp mot sjakkproffen Daniel Harrwitz. I Paris fikk Morphy influensa og i følge datidens medisinske vitenskap ble han kurert med blodigler, noe som gjorde at han tapte mye blod. Til tross for at han var for svak for å stå oppreist uten hjelp insisterte Morphy på å spille en kamp mot den tyske mesteren Adolf Anderssen, som av mange var ansett som Europas beste spiller. Morphy vant syv partier, tapte to og spilte to remispartier til tross for sykdommen. Anderssen forklarte tapet med å si at han var utrent med medga at Morphy var den bedre spilleren og at han vant rettferdig. I følge Anderssen var Morphy den sterkeste spilleren noensinne, til og med sterkere enn den berømte franske mesteren La Bourdonnais. Morphy blir hyllet som verdensmester. Kun 21 år gammel var Morphy nå ganske kjent. En kveld i Paris, da han satt på hotellrommet å snakket med vennen Frederick Edge, fikk han uventet besøk. "Jeg er Prince Galitzine, jeg ønsker å møte herr Morphy" sa mannen, ifølge Edge. Morphy presenterte seg for gjesten. "Nei, det er umulig" sa prinsen, "du er for ung". Prince Galitzine forklarte at han var ved grensen til Sibir da han først hørte om Morphy. Han forklarte at han hadde funnet et sjakktidsskrift fra Berlin og når han hadde lest det ønsket han å møte Morphy. Deretter sa han at han anså at Morphy skulle dra til Sankt Petersburg i Russland da sjakklubben i Imperial Palace skulle motta ham med glede. I Europa ble Morphy allment hyllet som verdensmester. Også sterke spillere måtte ha noen form av handikap for å ha noen sjanse mot ham. Morphy avslutter sjakkarrieren. Morphys grav i Saint Louis Cemetary Etter å ha slått praktisk talt alle sterke motstandere, uttalte Morphy at han ikke ville spille noen fler kamper uten å gi motstanderen en bonde eller et trekk i handicap. Etter å ha kommet hjem erklærte han at han skulle avslutte sjakkarrieren sin og ikke spille noen fler konkurranser. Morphys karriere innen jus ble avbrutt i 1861 av den Amerikanske borgerkrigen. Morphy deltok ikke i krigen uten levde da New Orleans, Paris og Havanna. Det ble vanskelig for Morphy å åpne et advokatkontor også etter krigen da mange av klientene heller snakket om sjakk enn om jus. Hans klarte seg godt likevel, takket være familiens formue. Guineas riksvåpen. Guineas riksvåpen ble antatt i 1984 og består av et skjold som er vertikaldelt i to farger, rødt og grønt. På skjoldet et sverd og et gevær i kors. Over skjoldet en hvit due med en olivenkvist. Under skjoldet et bånd med teksten «Travail, justice, solidarité» («Arbeid, rettferd, solidaritet»). Eivindvik. Utsikt mot kirken og «Herresalen» i Eivindvik Eivindvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Gulafjorden. Fv7 går gjennom stedet og forbinder det med Fv57. Navnet. Prestegården i Gulen har vært kalt Eivindvik i det minste fra 1329. I "Diploma Norwegicus IV" er det skrevet om «ecclesia de Æyvinddarviik» eller kirken i Eivindvik. Navnet på gården før den ble prestegård er ikke kjent, men en antar at det kan ha vært Haugr eller Haugar. I kristen tid har det så vært et navnebytte, muligens etter at den første presten bosatt seg her. Hvordan denne storgården ble prestegård er ikke kjent. I Gulen si bygdebok, utgitt i 1973, skriver Ivar Kleiva at det forekommer at eldre folk uttaler navnet «øi'nnjevik». En lignende notering finner man i en utgave av «Budstikken» fra 1824, der prost Dahl skriver at han har hørt at navnet er «Ønevig» eller «Eyarvig». Dahl skriver blant annet: «Virkelig udtales det ogsaa af Almuen Ønevig, og ikke Evindvig». Skrivemåtene har variert mye: Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart. Noen påstår at navnet kan ha utvikla seg fra Eidvin, som visst nok skulle bety «sletta der de gjorde eden». E. Bjordø, som har skrevet avhandlinger om kirka og plassen ellers, oversetter Eidvin til Tingvoll. I en artikkel i «Syn og Segn» fra desember 1917 skriver Albert Joleik også dette. Her nevner han også navneformene «Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart». Han legger til at navneformen Eivinvik er mer eller mindre i samsvar med det som var normal uttale da (1917), «ingen segjer namnet med d, utan naar dei les». Videre legger han til at «Ei(d)vinvik» tilsvarer «Tingvoll-vaag». En annen mulighet er at plassen har fått sitt navn av en kjent person, som Eivind, Øyvind eller lignende. Dersom dette skulle være tilfelle vil noen hevde at plassen har hatt et annet navn tidligere. Historie. Fra først av var Eivindvik en storgård som strekte seg fra Dingja til Flolid. Etterhvert ble den oppdelt og er nå delt på 165 bruksnummer. Gården kan ha vært prestegård fra 1327, muligens lenge før. Det er mulig at den første kristne presten i Gulen var bosatt her. De første kirkene ble vanligvis reist på de største og fineste gardene i kirkesognet. Det er ikke mange funn på gården, men det er funnet tre håndteinshjul i en gravhaug på prestegården, en trinnøks i fjæren, en kvinnegrav fra yngre jernalder, et par flintfunn, en klebergryte fra yngre jernalder og en del andre gjenstander. Etter 1800 er det blitt hevdet at tingstaden for Gulatinget i det minste for en periode var på prestegården i Eivindvik, men dette er ikke bekreftet. Kristian 5. besøkte Eivindvik i 1685, Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1695 og Fredrik 4. i 1704. I 1936 ble stedet besøkt av Håkon 7.. Henrik Wergeland besøkte Eivindvik i juni 1832 og etter besøket skrev han diktet «Eivindvig». Eivindvik prestegård. Det er ikke kjent hvem som bodde på prestegården før reformasjonen. Prestegården var heller ikke matrikulert og skattlagt. Sognepresten i Eivindvik hadde ikke bare den store embetsgården. I tillegg hadde han såkalt benefisert gods på mange gårderog gårdparter rundt omkring i det store prestegjeldet.Han bygslet også bort en del jord. Til dette kom noen gårder i Solund, Brekke og Bø sogn. En har ikke navn på de lutherske prestene i Eivindvik før i 1556. I årene 1556–64 er det nevnt en Niels eller Nicolaus Jørgensson fra Fyn i Danmark. I Årene 1705–26 var Nikolai Stabel sogneprest i Eivindvik. I 1724 kjøpte han kirken i Eivindvik med eiendommer og inntekter. Kirkekjøperen forpliktet seg til å holde kirken i skikkelig stand og holde den med nødvendig utstyr som brød og vin til altertjenesten, renhold og messebøker. Den gamle kirken var trolig bygget rundt 1600. Men det var dyrt å ha en kirke og den ble dårlig vedlikeholdt. 1734–69 var Thomas Sommer sogneprest i Gulen. I hans tid ble det bygget noen nye hus på prestegården. I 1754 kjøpte han kirken av Matias Stabel som hadde arvet kirken etter far sin. Thomas enke Ingeborg Stoltenberg kom i gjeld og måtte selge en rekke eiendommer. Kirken ble solgt til sogneprest i Fana Iver Munthe Daae i 1809. Prost Dahl. En viktig person i Eivindviks historie er prosten Niels Griis Alstrup Dahl (1778—1852). Dahl gjorde et stort arbeid på prestegården i Eivindvik. Han gjorde mye dreneringsarbeid og prøvde ut nye plantesorter. I tillegg bygde han et to kilometer langt steingjerde rundt markene. Dette gjerdet står fremdeles. I 1819 fikk han bygd den staslige prestegården i Eivindvik. Han bygget også «Herresalen» som var kommunehus i Gulen og nå blir brukt til bibliotek. Mot sjøen bygde han en kai som går under navnet «prestekaien» og videre en forsegjort trapp til kirken. Han bygde også et hus som skulle tjene som mal for bøndenes hus. Dette ble senere den første faste skolen i ytre Sogn. I 1829 opprettet Dahl Gulen folkeboksamling som en av de første i landet. Boksamlingen fikk 134 av hans egne bøker og noen og tjue fra bispearkivet. Det er satt opp en minnestøtte over Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik som er laget av Elisabeth Steen. Ny kirke. Sogneprest Arnold Meyer 1857–77 klaget på kirken, først og fremst fordi den var for liten. I noen år drøftet han kirkeutvidelse med eieren prostinne Daae i Fana, men hun nektet å gjøre dette. I 1859 skrev derfor Meyer til prostinne Daae og medeiere og spurte om de kunne få kjøpe kirken tilbake. I 1860 fikk de det. I noen år ble det diskutert om en skulle utvide kirken eller bygge en ny. 16. april 1863 vedtok en at det skulle bygges en ny kirken og tegningene til den ble godkjent. Året etter ble den gamle kirken revet og det ble holdt auksjon på «gamlekirken» med innbo. Den nye kirken ble overtatt 28. august 1864. Matrikkel. Da matrikkelen skulle settes opp i 1868, ble gården beskrevet. Gården lå nær sjøen, men den var tungdrevet og hadde verken fiske eller fiskerettigheter. Jordene var spredt, den hadde syv husmannsplasser. 1900-tallet. På 1900-tallet ble det vanlig at prestegården ble paktet bort. I årene 1957–64 var Johannes Sivertsson Holten sogneprest i Gulen. I hans tid kjøpte Gulen kommune størstedelen av prestegården. Mye av det kommunen kjøpte ble brukt til tomter. I 1967 ble den store uthusbygningen på gården revet og det ble også pakterboligen. Noen år før var store deler av den beste bøen blitt fraskilt og brukt til utviding av kirkegården. Det meste av skogen eies fortsatt av staten. Det ble bygget en ny kommunal prestebolig på Kirkeneset og Signe Margrethe Sandberg, som var prest i Gulen i årene 1985–93, var den første som tok den i bruk. Kulturminner. Herredshuset, kirka, steinkorsene og den gamle steingarden omkring prestegarden i Eivindvik er viktige historiske kulturminner. Gulen kirke fra 1860-tallet ligger i Eivindvik. Dette kan være den tredje kirkebygningen da det finnes kilder som omtaler tidligere kirker. Den eldste tingstaden for Gulatinget kan ha ligget i Eivindvik, i området ved nåværende kommunehus og kirkegården. Men det finnes ikke noen skriftlige kilder som forteller dette, så det er en tolkning ut fra sagaen. Her står også to steinkors som er omkring 950 – 1050 år gamle. I Egilsagaen står det at kongen flyttet tinget til Guløy og bygget en kirken der. En antar derfor at tinget kan ha holdt til i nærheten av Flolid en periode. Gulatinget ble flyttet til Bergen på 1300-tallet. Tusenårssted. Tusenårsstedet for Gulen og Sogn og Fjordane ligger på Flolid like utenfor Eivindvik på den plassen Gulatinget kan ha ligget. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik. Kai og butikk. I 1901–02 bygget Peder Rasmusson Sandal, som var ekspeditør for Fylkesbaatane kai på Kirekneset. I 1924 ble det støpt kaidekke. I 1905 ble butikken flyttet ned på kaien til en bu som var satt opp der. I 1930 ble det satt opp et nytt hus til butikken. Kaien ble utvidet i 1936. I 1937 fikk en solaroljetank på 50 kubikkmeter fra Norsk Brændselolje a/s i Bergen. I 1953–54 ble det oppført et nytt forretningsbygg i mur. Lagerbygningen ble oppført i 1960, og utvidet med en etasje som kunne brukes til bolig i 1964. I 1986 ble det bygget en ny forretning i forlengelsen av de tidligere tre butikkene. Den siste butikken ble leid ut til postkontor i en periode fra 1988. Posten ble flyttet til butikken i Dingja etter at det var kommet vei dit i 2007. Andre bygninger. Gulen Sparebank fikk en tomt i 1975 og Eivindvik Fjordhotell ble oppført i 1979 etter initiativ fra bygdefolket like ved banken. I 1979 ble Eivindvik Sosialsenter med legekontor, trygdekontor og lensmannsetat oppført. Det ble også satt av tomter til prestebolig, Bolig og omsorgsenter og privatboliger i området. I 1996 ble det åpnet et husflidutsalg i kjelleren under Eivindvik Sosialsenter. Gulen sykehjem som ligger på "Krossteig" ble oppført i 1959–60, og er blitt utvidet og modernisert flere ganger. Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad. Lars Johannesson Nygård fikk bygsle en del av Gulen prestegård og tok til med å reparere småbåter. I 1955 ble verkstedet utvidet, og nye hus ble bygget. Lars og sømmen Johannes gikk sammen om å bygge opp "Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad". To slipper ble satt opp, og den største kan ta båter på opptil 83 fot samtidig som en kan ta mindre båter på den andre slippen. Verkstedet har flere ganger blitt utvidet. Inntil 1960 hadde Lars bodd over verkstedet, men da fikk han kjøpe en tomt og satt opp et hus. På verkstedet arbeidet tre personer i 1995. Hells Angels on Wheels. "Hells Angels on Wheels" er en amerikansk actionthriller fra 1967 regissert av Richard Rush. I en av hovedrollene finner vi Jack Nicholson. Handling. En ung mann ansatt på en bensinstasjon (Jack Nicholson) blir overlykkelig når han blir opptatt i motorsykkelgjengen Hells Angels. Han blir imidlertid sjokkert over deres brutalitet og erfarer også at de ikke går av veien for å begå drap. I tillegg til dette vikles han inn i et trekant-drama med MC-gjengens leder og hans kvinne. Om filmen. Filmen ble i 1968 forbudt for visning på kino i Norge av Statens filmkontroll. Den ble utgitt på video på 1980-tallet med 16 års aldersgrense. Filmen ble forbudt samme år også i Storbritannia. En klipt versjon ble tillatt vist først i 1977. Den britiske DVD-versjonen fra 2006 er også en sensurert versjon. Gotthard Heinrici. Gotthard Heinrici (født 25. desember 1886 i Gumbinnen i Østpreussen, død 13. desember 1971 i Waiblingen ved Stuttgart) var en tysk general. Bakgrunn og familie. Heinrici tilhørte en familie med lange militærtradisjoner, og var sønn av den protestantiske presten Paul Heinrici. Moren tilhørte adelsslekten Rauchhaupt. Han var Gerd von Rundstedts fetter. Gotthard Heinrici var en dypt religiøs mann som gikk regelmessig til kirke. Hans religiøse overbevisning gjorde ham senere upopulær i nasjonalsosialistiske kretser. Han forholdt seg upolitisk i hele sin karrière. Han var gift med Gertrude Heinrici, som hadde en jødisk forelder. De fikk en sønn og en datter. På grunn av hans fremstående stilling i det tyske forsvaret opplevde familien ikke nasjonalsosialistisk forfølgelse. Militær løpebane. Han trådte inn i den prøyssiske arméen i 1905. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som løytnant ved Østfronten og deltok i slaget ved Tannenberg. Senere tjenestegjorde han på Vestfronten og deltok i slaget ved Verdun. Etter en skade fikk han stabstjeneste og var frem til krigsslutt kaptein i 203. infanteridivisjons stab. Han fortsatte i hæren etter 1920 og var kompanisjef for et infanteriregiment mellom 1924 og 1927. De neste tre årene arbeidet han i forsvarsministeriet. Frem til oktober 1932 var han bataljonskommandør i 3. infanteriregiment. Han ble deretter operasjonsoffiser ved gruppekommandoen i Berlin og senere avdelingsleder i forsvarsministeriet. I oktober 1937 fikk han kommandoen over 16. infanteridivisjon. Heinrici ble utnevnt til generalmajor i 1936. Ved utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde han som generalløytnant med sin divisjon på Vestfronten. 20. april 1940 ble han befordret til general av infanteriet og fikk kommandoen over XII armékorps. Dette førte han under det franske felttoget mot Maginotlinjen. Under Operasjon Barbarossa hadde Heinrici kommandoen over XXXXIII armékorps og deltok i slagene ved Bialystok, Minsk, Smolensk og Moskva. Vinteren 1941-1942 fikk han kommandoen over 4. armé og ledet denne vest for Moskva der han stabiliserte fronten. 1. januar 1943 ble Heinrici befordret til generaloberst. Sommeren 1943 måtte han trekke seg tilbake til Orscha med sin 4. armé, der han lyktes i å stabilisere fronten. Arméen ble knust under den sovjetiske Operasjon Bagration sommeren 1944 og måtte bygges opp på nytt. 17. august 1944 ble Heinrici kommandør for 1. panserarmé. Han måtte trekke seg tilbake gjennom Polen, Østpreussen og Slovakia under store kamper. Heinrich fikk da rykte som en defensiv-spesialist. Mars 1945 ble Heinrici på grunn av sin suksess som defensivtaktiker utnevnt til kommandør for Heeresgruppe Weichsel. Med denne deltok han i slaget om Berlin. Han ble løst fra posten av Wilhelm Keitel etter å ha foretatt en tilbaketrekning uten å spørre om lov, og det var meningen å stille ham for krigsrett. Karl Dönitz valgte imidlertid å ignorere ordren om krigsrett mot Heinrici. Den sene fasen i Heinricis militære løpebane er typisk for hans anstrengte forhold til nasjonalsosialistisk militærledelse. Han hadde flere ganger ignorert ordrer, blant annet når det gjaldt bruk av den brente jords taktikk. Flere ganger hadde han derfor blitt fratatt sin kommando. Men på grunn av sin faglige dyktighet ble han alltid gjeninnsatt. Gotthard Heinrici overga seg til britiske styrker 28. mai 1945 og ble repatriert i mai 1948. Han døde i 1971 og ble bisatt med militære æresbevisninger. Etylbenzen. Etylbenzen er en organisk kjemisk forbindelse som er et aromatisk hydrokarbon. Den brukes hovedsakelig i petrokjemisk industri som et bindeledd for produksjon av styren, som i sin tur brukes til fremstilling av polystyren, et vanlig plastmateriale. Etylbenzen finnes ofte i små mengder i råolje, men produseres ellers i store mengder ved å kombinere petrokjemikaliene benzen og etylen i en sur, katalysert, kjemisk reaksjon. Katalytisk dehydrogenering av etylbenzen gir så hydrogengass og styren, hvilket er vinylbenzen. Etylbenzen er også en bestanddel i noen malingstyper. 400px Merseburgerformelen. Første og andre Merseburgerformel. Merseburger Domstiftsbibliothek, Codex 136, f. 85r. Første og andre Merseburgerformel er to trollformler som ble oppdaget i et originalt håndskrift som befant seg i Merseburg i Sachsen. Håndskriftet, som også inneholder pønitenser, historiske notiser og kronikat, er datert til omkring år 900. Funnet av "Die Merseburger Zaubersprüche" var en sensasjon, som først ble presentert vitenskapelig gjennom en artikkel av Jacob Grimm i 1842. Noen norske varianter av «Andre Merseburgerformel». Andre Merseburgerformel er gjennom svartebøkenes avskrifttradisjoner kjent over store deler av Europa. Trollformelen er som regel knyttet til plager med hestebein (vrikking, forstuing og brudd). Tallrike eksempler på formelen er også kjent gjennom norske svartebøker. Anton Christian Bang omtaler formeltypen under overskriften «Odin og Folebenet», men de hellige helbredere er som regel Jesus og St. Mikael. Følling i Viksdalen. Følling (Fyling) er navnet på gårdsnummer 13 i Gaular kommune. Gården ligger i dalføret på sørsiden av Føllingsvatnet i Eldalsdalen. Topografien på Følling er variert med en del brattlendt terreng og noe flatere mot vannet. Det ligger fire gårdsbruk på Følling, og det blir idag drevet med jord- og/eller skogbruk på alle. Bruksinndeling. Gården er delt i følgende bruk I perioden 1904–32 eksisterte bruk 5, "Føllingsøyra". Det ble delt fra bruk 2 og senere sammenslått med bruk 4. Historisk. Gården finnes i kilder fra midten på 1500-tallet, den var da et bruk. På bruk 1 finnes det en bautastein som trolig er over 1000 år gammel. Steinen er ca 50 cm bred ved foten og rundt 230 cm høy. Hydrogenbromid. Hydrogenbromid, HBr, er en forbindelse mellom hydrogen og brom. Det er et Hydrogenhalid og forekommer som en fargeløs gass med stikkende lukt ved STP. När man løser hydrogenbromid i vann dannes bromsyre. Fremstilling. Industrielt fremstilles hydrogenbromid ved å blande hydrogengass og brom ved 200 – 400 °C med platina som katalysator. Bruk. Hydrogenbromid brukes bl.a. for å produsere bromalkaner. Vassildfisker. Vassildfisker er en gruppe egentlige beinfisker. Slektskapsforholdene til denne gruppen er ikke fullstendig klarlagt enda og det vil kunne bli forandringer. Vassildfiskene har tidligere blitt regnet som en delgruppe av loddefiskene, men i denne artikkelen blir den regnet som en søstergruppe i henhold til Nelson (2006). Espeset. Espeset er navnet på gårdsnummer 25 i Gaular kommune. Gården ligger ved enden av Eldalsdalføret, og grenser mot Hellebust, Hestebeit og Tormodset i nord og vest, Nedre og Øvre Bell i øst. I sør strekker eiendommen seg til den møter grensen mot Høyanger i Sogn. Francine Rivers. Francine Sandra Rivers (født i 1947) er en amerikansk forfatter som skriver romaner med kristent innhold, noen ganger inspirert av romantikk. Før hun i 1986 ble hun «født på ny», skrev hun historiske romaner. Hun er best kjent for hennes roman "Ufattelig kjærlighet", og en annen av hennes bøker, "Den siste syndeteren" har også kommet ut på film. Tidlige år. Francine Rivers er datter av en politioffiser og en sykepleier. Helt fra hun var liten har Rivers ønsket å bli en forfatter hvis bøker ble utgitt. På college studerte hun engelsk og gikk ut med utdanning innen litteraturskriving og journalisme. Etter utdanningen jobbet hun i en avis der hun skrev nekrologer og historier om menneskeinteresser. Karrière. Etter at svigermoren hennes hadde lånt henne mange romantikkromaner bestemte Rivers seg for at hun skulle prøve å skrive i den sjangeren. Hennes første manuskript ble solgt og publisert i 1976. De neste årene skrev hun historiske, romantiske romaner. I begynnelsen av 1980-årene ble Rivers født på ny innen kristendommen og i tre år hadde hun vanskeligheter med å finne historier til hennes nye romaner. Hun brukte tida på å studere Bibelen og bestemte seg for å forandre skrivestilen sin så hun kunne fokusere mer på kristne temaer. Hennes første roman i den nye stilen, "Ufattelig kjærlighet", ble utgitt i 1991. Rivers bestemte seg for at det skulle være hennes trosvitnesbyrd. Hun har kjøpt opp rettighetene til hennes tidligere bøker så hun kan sørge for at de ikke blir gitt ut igjen. Hennes hovedserie, bøkene om Hadassa (The Mark of the Lion), har det blitt solgt mer enn et halvt million eksemplarer av. I 2007 ble hennes roman Den siste syndeter lage til film, regissert av Michael Landon Jr. og utgitt av Fox Faith. Personlig liv. Francine Rivers er gift med Rick Rivers og de bor sammen i det nordlige California (hvor mange av handlingene i hennes romaner er plassert). De har tre barn og fire barnebarn. Eksterne lenker. Rivers, Francine Rivers, Francine Rivers, Francine Elisabeth av Russland. Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født, død), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I. Stein Tveite. Stein Tveite (født 2. mai 1930 i Stavanger) er en norsk professor emeritus i økonomisk historie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Tveite vokste opp i Vennesla nord for Kristiansand, og tok artium ved Kristiansand Katedralskole i 1947. I 1953 ble Tveite mag.art. ved Universitetet i Oslo. 1954-56 tilbrakte han ved London Scool of Economics. Han disputerte for doktorgraden i historie i 1961. I 1959 fikk han stilling som førsteanmanuensis ved Universitetet i Bergen. I 1969 ble han ansatt som professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Siden 1970 har han vært ansatt som professor i landbrukshistorie i Ås, hvor han fremdeles (2007) virker. Stein Tveite har ikke minst forsket på norsk jordbrukshistorie, og blant annet påvist at norske bønder i senmiddelalderen var rasjonelle aktører, og ikke slavisk bundet av tradisjoner i sine økonomiske valg. Stein Tveite er bosatt på Hvasser. Anaerobe organismer. Mange ulike reaksjoner driver stoffskiftet hos disse organismene. Jacques Herzog. Jacques Herzog (født 19. april 1950 i Basel) er en sveitsisk arkitekt. Han er en av grunnleggerne av arkitektkontoret Herzog & de Meuron. Pierre de Meuron. Jacques Herzog (født 8. mai 1950 i Basel) er en sveitsisk arkitekt. Han er en av grunnleggerne av arkitektkontoret Herzog & de Meuron. Britt-Mari Näsström. Britt-Mari Näsström (født 1942) er en svensk professor i religionshistorie ved Göteborgs Universitet. Hennes forskning omfatter gammelnordisk religion, antikkens religioner, kvinners rolle i religionshistorien, samt nyreligiøse bevegelser. Hennes pågående forskning pr. 2007 omhandler berserker i myte og virkelighet og kvinneroller i religionsskiftet på 300-tallet. Näsström har flere ganger blitt utgitt på norske forlag, blant annet "Frøya" (som utkom på norsk før den kom i svensk utgave) og "Blot". Utgivelser (utvalg). Näsström, Britt-Mari Mario Botta. a> er Mario Bottas mest kjente verk. Mario Botta (født 1. april 1943 i Mendrisio) er en sveitsisk arkitekt. Botta begynte karrièren som assistent hos Le Corbusier og Louis Kahn. Som selvstendig arkitekt er det sistnevnte Botta har blitt mest påvirket av. Botta har virket i Sveits siden 1970, men er mest kjent for San Francisco Museum of Modern Art. Kulturmedium. Et kulturmedium er et sterilt og vannholdig medium med alle uorganiske og organiske næringsstoffer som er nødvendig for vekst av mikroorganismer. Det kan også tilsettes agar og helles i sterile petriskåler. Vekst av ulike celler på agarskålene danner kolonier. Het ettermiddag. "Het ettermiddag" (originaltittel: "Dog Day Afternoon") er en amerikansk dramafilm fra 1975 regissert av Sidney Lumet. Hovedrollen spilles av Al Pacino. Handling. To litt tragikomiske, homoseksuelle bankranere greier ikke å gjennomføre et bankran som planlagt og befinner seg plutselig innestengt med 8 gisler og hundrevis av politifolk utenfor. Den ene av bankranerne, Sonny (Pacino), prøver dermed å nå ut til media ved å yte synspunkter om samfunnet for å vinne sympati blant befolkningen. Flere og flere mennesker samler seg rundt banken, noe som gjør det svært vanskelig for politiet å gripe inn. Historien er basert på en virkelig hendelse om et bankran i New York i 1972 hvor en ung mann ved navn Sonny Wortzik (i filmen portrettert av Al Pacino) og hans venn Sal (spilt av John Cazale) foretar et heller mislykket bankran, og ender opp med å holde de ansatte som gisler, mens banken etter hvert blir omringet av politi, media og sivile tilskuere i hopetall. Om filmen. Filmen vant en Oscar for beste filmmanus i 1976. Den var også nominert til flere Golden Globes. Le Temps. "Le Temps" er en sveitsisk franskspråklig dagsavis. Avisen har et opplagstall på 50 000, og 142 000 daglige lesere. Sjefredaktør siden 1998 er Jean-Jacques Roth. "Le Temps" utkommer i Berlinerformat. "Le Temps" ble grunnlagt i 1998, som en sammenslåing av "Journal de Genève-Gazette de Lausanne" og "Le Nouveau Quotidien". Avisen eies av Edipresse og Ringier. Europavei 201. Europavei 201 går mellom Cork og Portlaoise i Irland. Veiens lengde er rundt 170 km. Det er planlagt at hele strekningen mellom Dunkettle og Portlaoise skal være utbygd som motorvei i løpet av 2010. Strekningen mellom Cork og Watergrasshill er allerede firefeltsvei, men har ikke status som motorvei. Eksterne lenker. E201 Georg Hólm. Georg Hólm (født 6. april 1976), også kjent som "Goggi", er bassist i det islandske bandet Sigur Rós. Hólm er utdannet innen film, og har bodd en kort periode i Brighton, England. Det første sporet på albumet Hvarf-Heim, som ble gitt ut i forbindelse med lanseringen av dokumentaren Heima i 2007, er oppkalt etter hans stedatter Salka. Kjartan Sveinsson. Kjartan Sveinsson (født 2. januar 1978) spiller keyboard, gitar og flere andre instrumenter i det islandske bandet Sigur Rós. Sveinsson har også opptrådt under pseudonymet «The Lonesome Traveller» sammen med bandkollega Orri Páll Dýrason og sin hustru Maria Huld Markan Sigfúsdóttir som er fiolinist i gruppen Amiina. Orri Páll Dýrason. Orri Páll Dýrason (født 4. juli 1977) er trommeslager i det islandske bandet Sigur Rós. Dýrason erstattet tidligere trommeslager Ágúst Ævar Gunnarsson som forlot bandet i 1999 for å utdanne seg innen grafisk design. Biografi. Dýrason er født og oppvokst på Island. Han giftet seg i 2005 med Lukka Sigurðardóttir, som sammen med Alex Somers (kjæresten til bandkollega Jón Þór Birgisson) lager bandets offisielle bandeffekter. Dýrason og Sigurðardóttir bor for tiden ved Mosfellsbær nær Reykjavik. Tenge. Tenge er en sjøtaktisk beskrivelse av en krigsflåte i vikingtiden og middelalderen oppstilt i slagorden for et sjøslag. Det er den vanligste taktikken i Norge i den norrøne tiden og nesten uten unntak er omtalt i sagnene. Tenge som taktikk. Man "tenget" sammen skipene så de utgjorde et enhet som krigerne kunne uhindret beveget seg fritt på for nærkampen med den fiendtlige flåten. Ved å binde sammen skipene oppnådde man et stort defensiv egenskap, men det også mente at den aktuelle flåten nesten ble stasjonerte på det samme stedet som der skipene lå idet årene ble tatt inn og man trukket sammen fortøyningene mellom stavnene. Noen ganger ventet de på å trekke sammen skipene som allerede var bundet til hverandre, men det kan medførte at årene ble ødelagt om de ikke var fjernet idet man dannet en "tenge" som oftest er på 4 eller 5 skip med de største skipene i midten eller flankene. En stor flåte som bestod av mange slike tenger, entens var sammenbundet eller løst oppstilt for å ha en viss manøvreringsevne selv om man utgjort en meget stor enhet. Et enkelt skip som ble tatt under angrep, kan støttes fra de andre skipenes besetninger som kom til for å stoppe angrepet. Formålet med denne taktikken er defensivt, man vil gjør seg mye vanskeligere å nedkjempe ved "rydding" der parten i angrepsposisjonen måtte entret de fiendtlige skipene. Et slikt sjøslag ble meget blodig og grusomt fordi det ikke fantes muligheter for å legge seg ut på flukt på sjøen, de som forsøkt å svømme vekk ble fisket opp eller stukket ned uten nåde om den seierende parten ikke var innstilt på å gi grid til de beseirede. Ikke sjeldent var hele besetninger utryddet til siste mann. Tenge i krig. Som den vanligste taktikken for en krigsflåte førte denne med seg mange spesielle forutseelser, blant annet nødvendigheten av rolig sjø i nærheten av kyststrekning eller land som gav ly for vindkast og sterke vannstrømmer. Det er nesten aldri sett at et sjøslag hendt på åpen sjø lengre ute i havet. De allerste fleste hendt i lukket farvann som fjord, sund, bukt eller i ly av en øy. Posisjonering i forhold til fiendens skip i innledningsfasen foran et sjøslag spesielt med tanke på vind, strøm og det lokale terrenget er gitt så stor verdi at "styresmennene" ombord på krigsskipene hadde en meget viktig rolle. Disse måtte bestemte hvor deres skipene skulle gå i manøvrering der man vurdere egne posisjon i forhold til beliggenheten og den fiendtlige flåtens posisjon som handlingene. Det også kan hendt i sjøslag der man ikke hadde tid til å samle seg og deretter sloss spredt mot fienden som heller ikke hadde samlet seg som i Slaget ved Sekken. Spesielt ved overfall på fiendens skip på sjøvegen eller under forfølgelse idet man tvunget motparten til å kjempe. Men det hendt at man ikke fant et egnet sted å slåss på som Slaget ved Fimreite i 1184 der begge flåter ble fanget av den sterke strømmen fra Sognfjorden inn i Sogndalsfjorden. Der driver disse inn på grunne farvann under strendene at flere grunnstøttet. I andre slag hadde man sett seg nødt til å oppsøke fienden i dårlig favør som sett under Slaget ved Konghelle i 1159, der på den sterke strømmen på Elven var bare en mindre del av besetningene under våpen, resten måtte sittet ved årene eller beskytte disse fra pil og kastespyd. På lette skip som et langskip er man mer sårbar for vind eller strøm enn på tyngre skip. I et større sjøslag er det variasjoner i en krigsflåtes oppstilling i slagorden, fra Slaget ved Niså i 1062 hadde kong Harald Hardråde stilt opp sin flåte i to separate "armer" med en stor reservestyrke som stod forrest ved høyre flanke mens danskene ledet av kong Svein Estridsson hadde stilt seg i en eneste lang rekke av tenger uten avbrudd og med frittstående avdelinger på flankene. En slik slagorden kan ha vært tredelt for den involverte flåten som sett i Slaget ved Hjørungavåg der den norske flåten var delt i tre kommandoenheter med hver sin kommandant. Et sjøslag om natten som sett ved Niså var ikke sjeldent, det har hendt at det tok dager for en part å nedkjempe den andre. Sjøslag i norrøne tid. Et sjøslag vanligvis ble innledet idet begge flåtestyrker avanserte mot hverandre i korte fremstøter mens bueskyttere, steinkastere og spydkastere skjøt og kast i vei med deres prosjektiler. Mesteparten av striden til sjøs var på avstand med et voldsomt forbruk av pil, stein og kastespyd, fordi når sammenstøtet skip mot skip hendt, var det stavn mot stavn. Det ble vanskelig å borde hverandres skip for nærkamp, for de beste krigerflokkene ble konsentrert om forstavnene der de hindre fienden fra å ta seg over og selv forsøkt å desimere disse for å rydde seg rom for et motangrep. De fremste kalt "stavnbuene" var utstyrt med entrehaker kalt "stavnljåer" som ble brukt til å dra fiendeskipet til seg og binde det fast. Det ble også brukt for å trekke skipet lengre opp så man kunne entre det utenom forstavnen. Et slikt sjøslag ble langvarig og kostbart i tid og liv der de fleste falt under bombardementet med pil, stein og kastespyd. Stavnljå ble også brukt mot folk for å trekke disse til seg. For å borde motpartens skip måtte angriperen manøvrerte seg om i et forsøk på å finne det beste punktet å rette et angrep på, "flankene" normalt er det svake punktet. Hvis man greide å ligge egne skip side om side med fiendens skip vil det være enkelt å konsentrere egne styrker om dette punktet. I de fleste sjøslagene var flankeomgående manøvrering avgjørende for å vinne, noen ganger konsentrerte de større skip seg om de minste skipene som raskt ble overløpet og erobret, presset fienden over til andre skip. Flere ganger som ved Fimreite sank skipene under vekten av sammenpressede krigerfolk. Om man klart å ligge egne skip side ved side med fiendens skip, var det en fordel å ha høyere skip enn motstanderen som sett i Slaget ved Svolder for både defensive og offensive hensikter. Skudd- og kastevåpen ble mer effektive fra høyere skip, som sett i flere sjøslager klarte ikke den angripende parten å ta seg over relingen på et høybordete skip. Intet annet slag i middelalderen er sagt å være mer blodige og nådeløst enn et sjøslag der den tapende partens skjebne ble avgjort av seierherren som i de fleste tilfeller utryddet enhver levende om bord på de erobrede skipene. Viktigheten av skipet som krigsbytte med våpen og proviant som eiendeler ombord var så stor at folk senker eller brenner skip i nederlagets stund slik at seierherren ikke skal få erobre disse. Ved å gi grid kan den slagne besetningen overtales til å overgi seg fremfor å la seg utryddes under voldsomme stridigheter med en høy pris. Men noen ganger var grid bare gitt til sentrale personer mens resten ble utryddet i troen på en total krig der man skulle utrydde motstanderne for å skremme potensielle fremtidige motstanderne med en slik skjebne. Sjøslag i senere tid. Som taktikk for åredrevede farkoster ble "tenge" oppgitt til fordel for en løsere slagorden der skipene manøvrerte fritt i samarbeid for omgående angrep i slutten av 1100-tallet, den nye taktiske utviklingen førte til behovet for høyere skip med skansekledning som også måtte ha seil for å komme seg raskere mot et fiendtlig skip. Seilførende skip tillatt en mer aktiv krigføring lengre vekk fra landet, dessuten ble behovet for mer proviant, kavaleri og annet så stor at de slanke langskipene ble erstattet i 1300-tallet av kogger og mer drektige fartøyer med stor lasteevne. Det var ikke før i 1500-tallet nyere taktikk med skip i formasjon kom til med nyere teknologi som tillatt kompliserte manøvrering under seil istedenfor skip-mot-skip i enkeltkamp. Sammenbundede skip som regel i middelalderen er åredrevede skip som galeier i Middelhavet som også bundet seg sammen i forkanten av et sjøslag i 1200-tallet. En slags fortsettelse av denne taktikken var å danne "linje" for galeier som beveget seg skip om skip med forstavnene vendt mot fienden som i Slaget ved Lepanto i 1571. Font Màgica. Font Màgica (Den magiske fontenen) er en samling fontener befinner seg i Avinguda Maria Cristina ved Plaça d'Espanya ved Montjuïc i Barcelona. I sommerhalvåret holdes det lyd- og lysshow med fontenene. De ble bygd i forkant av Verdensutstillinga i 1929 av arkitekten Carles Buïgas på stedet hvor Quatre Columnes av Josep Puig i Cadafalch hadde stått fram til 1928. Bygginga av fontenene tok mindre enn et år. I 1980-åra la man til musikk, og like før De olympiske leker i 1992 ble fontenene totalrestaurert. Papilio aegeus. "Papilio aegeus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio aegeus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Parc de l'Espanya Industrial. Parc de l'Espanya Industrial er en park mellom bydelene Sants og Hostafrancs i distriktet Sants-Montjuïc i den katalanske byen Barcelona. Den ligger rett ved jernbanestasjonen Barcelona Sants. Parken ble konstruert i 1985 av arkitektene Peña Ganchegui og Ruiz. Navnet stammer fra tekstilfabrikken Espanya Industrial som lå på stedet fram til 1985. Papilio alcmenor. "Papilio alcmenor" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio alcmenor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Parc Zoològic de Barcelona. Inngangen til dyreparken i Barcelona. Parc Zoològic de Barcelona (Dyreparken i Barcelona'") ligger i Parc de la Ciutadella i den katalanske byen Barcelona. Beliggenheten ble valgt fordi bygningene i parken ble ledige etter Verdensutstillinga i 1888. Den ble åpna på Catalonias nasjonaldag, 11. september, 1892, og de første dyra kom fra samlinga til Lluís Martí i Codolar. Han hadde tidligere hatt dem på gården sin i Horta. Dyreparken i Barcelona har en av de viktigste samlingene av dyr i Europa. I mange år, nærmere bestemt fra 1966 til 2003 var hovedattraksjonen den berømte albinogorillaen Floquet de Neu ("Snøfnugg"). Papilio anactus. "Papilio anactus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i Australia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio anactus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio antimachus. "Papilio antimachus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i det tropiske Sentral-Afrika. Utseende. En svær, svært langvinget, oransje og svart sommerfugl. Vingespennet kan nå opp til 23 centimeter, den er dermed med god margin den største dagsommerfuglen i Afrika og en av de største i verden. På kroppsform og farge kan den ligne på sommerfuglene i gruppen Acraeini, men den er mange ganger så stor som dem. Den ligner overflatisk svært lite på andre svalestjerter. Levevis. Denne arten lever i tropisk skog. Den er svært giftig, de oransje og svarte fargene signaliserer dette, slik at fugler sjelden forsøker å spise den. Utbredelse. Arten er utbredt fra Angola i sør til Ghana, Nigeria og Uganda i nord. Papilio appalachiensis. "Papilio appalachiensis" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i Nord-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio appalachiensis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Rupert Hine. Rupert Neville Hine (født 1948 i London) er en engelsk musiker og plateprodusent fra synth pop–æraen, med deltakelse innen produksjoner hos blant andre Tina Turner, Howard Jones, Saga, The Fixx, Camel, Bob Geldof, Thompson Twins, Stevie Nicks, Chris de Burgh, Suzanne Vega, Rush og Duncan Sheik blant flere. Totalt har han deltatt på over 100 utgivelser som plateprodusent, hvor flere av dem han også har skrevet låter og deltatt som musiker. Hine har også spilt inn 11 utgivelser i eget navn. Rupert Hine er grunnlegger av bandet Quantum Jump og har også spilt inn under navnet Thinkman, som han unnfanget som et virtuelt band. Utgivelsene "«Immunity»", "«Waving Not Drowning»" og "«Wildest Wish to Fly»" regnes for å være hans mest populære verker blant fansen. Etter at han ble regnet for å være en suksessfull plateprodusent for den internasjonale musikkindustrien gjennom hele 1980-tallet, er hans egne utgivelser i senere tid fått større oppmerksomhet blant musikkentusiaster, andre artister og musikkritikere. Den tyske elektroniske artisten Bob Humid har også hevdet at han har hentet mye av sin inspirasjon fra Rupert Hines produksjon. Siden september 2003 har Rupert Hine arbeidet med ett nytt musikkselskap sammen med venn og lyriker David MacIver Robinson, og jobber mot både nye artister såvel som etablerte. Estadi de Sarrià. Estadi de Sarrià var et flerbruksstadion i Barcelona, Catalonia, Spania. Det ble åpna 18. februar 1923 og ble opprinnelig brukt som hjemmebane for RCD Espanyol. Stadionet hadde en kapasitet på 43 667 tilskuere. Det ble solgt og deretter stengt i 1997 på grunn av klubbens dårlige økonomi, og Espanyol spiller nå hjemmekampene sine på Estadi Olímpic Lluís Companys i påvente av å få bygd et nytt stadion. Tre minneverdige kamper i VM i fotball 1982 ble spilt på Estadi de Sarrià, blant annet s dramatiske 3-2-seier over, da den italienske spissen Paolo Rossi skårte hat-trick. Papilio blumei. "Papilio blumei" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio blumei" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Sjøslag. Et sjøslag er et militært slag utkjempet mellom parter ved bruk av skip eller sjøfarende farkoster på hav, sjø og vann. Mesteparten av sjøslagene hadde hendt på åpent sjø, men også i innsjøer og elver med ferskvann. Det tidligste registrerte sjøslaget i verdenshistorien fant sted i 1210 f.Kr. ved Kypros. De fleste sjøslager hendte i forbindelse med indirekte støtte til landsbaserte operasjoner, enten ved å ta herredømmet over det aktuelle farvannet utenfor operasjonsområdet eller ved å hindre fienden fra å forstyrre operasjonen. Det varieres sterkt i antall på involverte skip under et maritimt sammenstøt fra én på hver side til flere hundre. Tross skiftende natur på skipsteknologi i tusener av år, mange av de taktiske prinsipper forble det samme som viktigheten av manøvrering for å ha det beste mulige utfallet før engasjementet og ønsket om å avbryte kontakten med fienden i uheldige tid fremfor å risikere et fatalt nederlag. To flåter gjerne manøvrere om hverandre fremfor å gå løs på hverandre i en usikker strid der ens kompetanse måtte få avgjørende betydelighet. Papilio castor. "Papilio castor" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio castor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio cresphontes. "Papilio cresphontes" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i USA og Mellom-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio cresphontes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio demoleus. "Papilio demoleus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio demoleus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio dravidarum. "Papilio dravidarum" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i det vestlige India. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio dravidarum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio eurymedon. "Papilio eurymedon" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever vest i Nord-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio eurymedon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio fuscus. "Papilio fuscus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio fuscus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio helenus. "Papilio helenus" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio helenus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio homerus. "Papilio homerus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Det er den største sommerfuglen på den vestlige halvkule. Den lever på Jamaica. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio homerus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio krishna. "Papilio krishna" er en sommerfugl i familie-gruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio krishna" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Science Fiction Museum and Hall of Fame. Skulptur ved inngangen til Science Fiction Museum and Hall of Fame Science Fiction Museum and Hall of Fame hevder å være verdens fremste science fiction-museum. Muséet ligger inne i arkitekten Frank Gehry's landemerke, Experience Music Project (EMP)-bygningen, som ligger ved foten av Space Needle i byen Seattle i Washington, USA. Det ble grunnlagt av Paul Allen og Jody Patton og ble åpnet 18. juni 2004. Blant medlemmene av muséets styre er Steven Spielberg, Ray Bradbury, James Cameron, George Lucas og Arthur C. Clarke. Blant dets samlinger av gjenstander finner man blant annet kaptein Kirk's kommandostol fra "Star Trek", B9-roboten fra "Lost in Space", og domen fra filmen "Silent Running". Troféet fra Ansari X Prize er for tiden utstilt i muséets lobby. Muséet er inndelt i flere gallerier med et felles tema, som for eksempel «Homeworld», «Fantastic Voyages», «Brave New Worlds» og «Them!». Hvert galleri har utstilt relaterte memorabilia (filmprops, førsteutgaver, kostymer og modeller) i store utstillingsmontre, samt postere og interaktive skjermer for å beskrive de forskjellige emnene. Science Fiction Hall of Fame. «Science Fiction Hall of Fame» ble opprettet som «Science Fiction and Fantasy Hall of Fame» i 1996 av "Kansas City Science Fiction and Fantasy Society" i Kansas City, Missouri og "Center for the Study of Science Fiction" ved University of Kansas. «Hall of Fame» flyttet til Seattle i 2004, og ble en del av Science Fiction Museum. Ved opprettelsen var det bare forfattere som kunne velges inn, men fra 2005 av ble «Hall of Fame» utvidet til også å omfatte andre media enn de litterære. Nominasjoner og innsettelser gjøres i fire kategorier: Film, Litteratur, Media og Åpen. Siden opprettelsen har «Hall of Fame» hatt to ledere: Keith Stokes (1996–2001) og Robin Wayne Bailey (2002-d.d.). Acontiinae. Acontiinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den artsrike familien nattfly (Noctuidae). Bare en art fra gruppen, vindelfly ("Emmelia trabealis") forekommer i Norge. Utseende. Vindelflyet er et ganske lite nattfly med vingespenn 22 – 24 mm. Det er lett å kjenne igjen på forvingenes karakteristiske mønster i gult og svart. Bakvingene er grå. Levevis. Larven lever på åkervindel. Vindelflyet er en sørlig art som i Norge bare er funnet én gang i Grimstad, Aust-Agder. Spekepølse. Spekepølse er en samlebenevnelse for en rekke pølsetyper som er konservert gjennom salting (speking) og/eller røyking og tørking. Spekepølser lages av hakket eller kvernet, renskåret kjøtt og fett som tilsettes ulike smaker, gjennom tilsetninger av krydder, urter, alkohol og lignende. I noen typer brukes også blod og innmat som ingredienser. Tradisjonell. Spekepølser har blitt laget i Norge siden vikingtiden, typisk i forbindelse med slakting. Kjøtt og innmat ble saltet eller røkt, og deretter hengt til tørk på stabburet. Industriell. I moderne fremstilling tilsettes pølsene melkesyrebakterier som forbruker sukker og danner melkesyre. Melkesyren gir spekepølsene en syrlig smak, og gir samtidig et utrivelig miljø for skadelige bakterier. Calpinae. Calpinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien praktfly (Erebidae). Tidligere ble den vanlige arten flikfly ("Scoliopteryx libatrix") regnet til denne gruppen, men når er den plassert i en annen underfamilie, og denne gruppen omfatter bare én europeisk art. Utseende. Middelsstore til svært store, ofte brune nattfly med brede, trekantede forvinger. Levevis. En del arter av nattfly lever av fruktsafter som de suger i seg. Disse har utviklet en spiss sugesnabel som de bruker til å stikke gjennom fruktskallet. I alle fall en art, vampyrfly ("Calyptra eustrigata"), har tatt dette et steg videre. Den bruker den spisse sugesnablen sin til å stikke gjennom huden hos forskjellige pattedyr, og suger blod. Atferden har muligens utviklet seg fra å suge svette eller tårevæske, noe mange tropiske sommerfugler gjør. Vampyrflyet finnes i India, Sri Lanka og østover til Malaysia. Dødsvarselfly. Den amerikanske slekten dødsvarselfly ("Ascalapha"), med tre arter, blir noen ganger regnet til Calpinae, mens andre klassifikasjoner plasserer den i Catocalinae eller i den store underfamilien Ophiderinae. Hannen av "Ascalapha odorata" blir opptil 16 cm i vingespenn og er dermed trolig det største insektet i Nord-Amerika. Den er mørkebrun med en silkeaktig glans, og flere brede, bølgete tverrbånd i vingene. Et karakteristisk trekk er at øyflekken midt i forvingen er formet som et 9-tall. "Ascalapha odorata" finnes fra Brasil til det sørlige USA. Den kan foreta lange vandringer og flyr fra Mellom-Amerika inn til de sørlige statene i USA om våren. Enkelte kan fly så langt nord som til Alaska. Den er også blitt innført til Hawaii. Larven lever på planter i erteblomstfamilien, særlig akasier, også på "Cassia" og på fiken ("Ficus"). Den kan gjøre noe skade i hager. De voksne sommerfuglene suger gjerne saft fra råtnende frukt. Mange steder, blant annet i Mexico og på Jamaica, er denne store, flaggermuslignende sommerfuglen i folketroen blitt betraktet som et dårlig varsel, gjerne om død om den kommer inn i et hus. Navn som "Black witch moth" og "Papilion-devil" gjenspeiler dette. Scandpower. Scandpower (etablert 1971 i Oslo) er et norsk konsulentselskap som tilbyr tjenester og programvarer innen risikostyring, helse, miljø og sikkerhet, kvalitetsstyring, pålitelighet, arbeidsmiljø og teknisk sikkerhet. Selskapet ble i 2010 en del av Lloyd's Register Group. Scandpower ble etablert under påtrykk fra industriminister Finn Lied, som fikk Norsk Hydro, Elkem, Hafslund og Årdal og Sunndal Verk til å samle krefter og etablere et konsulentselskap som skulle jobbe med atomenergi. Det var også det Scandpower jobbet med initialt, men har siden utvidet til også å jobbe innen olje og gass, transport, landbasert industri og energi. Scandpower har hovedkontor på Kjeller (Skedsmo kommune) og har norske avdelingskontor i Sandvika, Stavanger, Bergen, Trondheim og Sunndalsøra. I tillegg har Scandpower kontorer i Sverige (Stockholm, Göteborg og Malmö), Storbritannia (London, Bristol, Manchester og Aberdeen), USA (Houston), Kina (Beijing), Sør-Korea (Seoul), Australia (Melbourne, Perth og Sydney) og Malaysia (Kuala Lumpur). Scandpower har i dag ca 400 ansatte og lederen av selskapet er Bjørn Inge Bakken. Tidligere bestod Scandpower av flere datterselskap; Scandpower Petroleum Technology, Scandpower Information Technology og Scandpower Risk Management. Førstnevnte ble i 2003 solgt til Energivekst, og heter i dag SPT Group. Det som i dag er Scandpower består kun av det som tidligere het Scandpower Risk Management. Fasemodulasjon. Fasemodulasjon (PM) er en modulasjonsteknikk hvor bærebølgen faseforskyves i takt med informasjonssignalets amplitude. Ved fasemodulasjon holdes senderens output konstant, mens det er fasen, som endres i takt med Deviasjonen (modulationen.) Fasemodulasjon er en modulasjonstype som ikke blir brukt mye kommersielt, men ved at lavfasefiltrene modulasjonssignalet innen det sendes inn modulatoren, blir det en modulasjon som er kompatibel med frekvensmodulasjon. Fordelen ved fasemodulasjon (som ved frekvensmodulasjon) er at man oppnår større signal-til-støy forhold enn amplitudemodulasjon. Forbedringen er opp til 20 dB for gode FM-demodulatorer i forhold til bærebølge-til-støy forholdet. Ulempen ved fasemodulasjon er at den ved å oppnå større signal-til-støy forhold, breder seg over større båndbredde. Mick Glossop. Mick Glossop (født 18. mars 1949 i Nottinghamshire) er en engelsk plateprodusent og lydtekniker kjent for sitt teknikerarbeid med new wave og punk–grupper som Magazine, Public Image Ltd, Penetration og The Ruts. Glossop har også hatt stor suksess som plateprodusent gjennom 1980-tallet og utover med artister og band som The Waterboys, Furniture, The Wonderstuff, Van Morrison, Mike Oldfield, David Bedford, Tangerine Dream, Frank Zappa, Ian Gillan og John Lee Hooker. Biografi. Glossop hadde bakgrunn fra små bandprosjekter og et kortvarig universitetsopphold innen elektronikk da hans musikalske karriere startet. I 1970 ble han forespurt om å være assisterende lydtekniker i " Wessex Studios" under innspillingen av "«Lizard»", som var det tredje i rekken av King Crimson. Etter denne jobben var han assisterende lydtekniker på flere innspillinger av The Moody Blues, Georgie Fame, Alan Price og Stevie Wonder før han omsider flyttet til "Nova Studios" i Marble Arch i 1972. Her fortsatte han med samme jobb med band og artister som Joe Cocker, The Sweet, Paul Ryan, Jade Warrior og Billie Davis for etterhvert å bli forfremmet til lydtekniker. I 1973 fikk Glossop tilbud om et års engasjement som lydtekniker i Montreal, hvor han ble kjent med den franske delen av musikkindustrien. Som følge av dette fikk han i 1974 et tilbud fra det fransk–canadiske bandet Offenbach om å mikse musikken på deres dokumentarvideo fra Frankrike, som var regissert av den kjente franske regissøren Claude Faraldo. I 1975 var han tilbake i Europa og ble siden tilbudt jobben som lydteknikersjef hos Virgin Records og deres studio " The Manor" i Oxfordshire. Etter ombyggingen av studioet fikk han muligheten til å arbeide med Mike Oldfield, Mott The Hoople, Kiki Dee, David Bedford, Tangerine Dream og Gong, noe som siden ledet han til arbeider med Van Morrison og Frank Zappa. Gjennom Peter Bardens, som var en tidligere keyboardist i Van Morrison, ble han også forespurt om å være medprodusent i Camels utgivelse "«Breathless»" i 1978. Året etter dro Glossop til det nybygde studioet "The Townhouse" i London, som på den tiden ble regnet som et av verdens beste innspillingsstudio. I 1980 forlot likevel Virgin Records og startet som frilanser hvor han arbeidet med flere prosjekter som blant andre 15 album med Van Morrison, utgivelsen "«Joe’s Garage»" av Frank Zappa, fire album med Lloyd Cole, "«Magic»" av Ian Gillan, "«Making Contact»" av UFO, "«The Whole Of The Moon»" og "«This Is The Sea»" av The Waterboys, "«Never Loved Elvis»" og "«The Size Of A Cow»" av The Wonderstuff, nummer én–singelen, "«Dizzy»" av samme gruppe, og "«The Happy Club»" av Bob Geldof. Som følge av suksessen fra disse utgivelsene har Glossop anskaffet sitt eget studio hvor han har jobbet siden. Innen filmindustrien har Glossop for øvrig vært musikkansvarlig for filmen "«The 51st State»", med Samuel L. Jackson i hovedrollen. Hans Stormoen. Hans Stormoen (født 29. mai 1906 i Bergen, død 4. april 1979) var en norsk skuespiller. Stormoen debuterte på Den Nationale Scene i 1934 hvor han var ansatt til 1941. Etter krigen var han ved Trøndelag Teater og Riksteatret. Han hadde også gjestespill ved andre teatre. Hans Stormoen var halvbror av Harald Stormoen. Han var gift to ganger først med Vesla Stenersen, og senere med Lill Egede Nissen. Han er far til Anne Stenersen og Hans Marius Stormoen. Han ble regnet som en kraftfull karakterskuespiller og er kjent for roller som Vingrisen i "Vår ære og vår makt", Karlanner i "Bøddelen" av Lagerkvist, Courbet i "Nederlaget", Puntilla i "Herr Puntilla og drengen hans Matti". Han hadde dessuten en rekke Holberg-oppgaver, både som skuespiller og regissør. Pluralisme (vitenskap). Klassisk pluralisme (også kalt ’empirisk demokratiteori’). Fremste representanter: David Truman og Robert A. Dahl. Politikk er styrt av egeninteresse. ’Klassisk’ demokratiteori er for idealistisk og for lite basert på de faktiske forhold; den må gjøres mer ’realistisk’. Demokrati betyr i moderne samfunn at folket velger de politiske lederne – ikke at det er folket som styrer. Pluralismen brakte organisasjonene inn i politisk analyse. Ulike typer sammenslutninger spiller en formidler- eller bufferrolle mellom individer og myndigheter. Sammenslutningene tar form av interesse- eller pressgrupper, og blir som sådan formidlere for velgernes interesser og oppfatninger overfor myndighetene, og slik det fremste uttrykk for det moderne demokrati. For å bevare slike grupper som demokratiske uttrykk må myndighetene beskytte alle gruppers like organisasjonsrett hindre én gruppe i å undergrave de andres organisasjonsrett. Politikken arter seg som et forhandlingsspill mellom myndigheter og interessegrupper. Staten utgjør ikke noe kraftig maktsentrum i det pol. system. De ulike etatene er selv deltakere i forhandlingsspillet. Myndighetenes overordnede oppgave er å megle frem løsninger som de stridende interessene kan være rimelig fornøyde med. Stabiliteten i systemet sikres ved at de mange særinteressene oppveier og balanserer hverandre. Frykten for flertallstyranni er grunnløs, fordi en majoritet alltid er dannet av mange konkurrerende minoriteter. Demokrati er ikke flertallsstyre, men styre ved de mange mindretall. ’Demokrati er den styreform som praktiseres i de land som vanligvis regnes som demokratiske’ (R.A. Dahl). Reiser problemer om forholdet mellom deskriptive og normative utsagn. Tas tvert imot som uttrykk for at demokratiet fungerer godt. Stort politisk engasjement kan derimot være skadelig fordi det fungerer splittende og polariserende på samfunnet. Tyder på at posisjonen ikke er ’nøytral’ (som den hevdet), men en implisitt forsvarer av status quo. Et hovedpunkt i kritikken mot pluralismen er at forhandlingsstyrke er ulikt fordelt mellom samfunnsgrupper. Ressursfordeling som skjer på grunnlag av hva hver gruppe kan mobilisere av ressurser for egne krav blir derfor urettferdig. Nypluralisme (Representanter: Robert A. Dahl/Charles Lindblom) Tar et (delvis) oppgjør med egne gamle standpunkter. Ulikhet som skapes i økonomien er kilde til politisk ulikhet. Løsning: Økonomien må demokratiseres gjennom innføring av kooperativt eierskap og kontroll over produksjonsmidlene. Bente Slaatten. Bente Gro Herlofsen Slaatten (født 10. juni 1958 i Kristiansund) var forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund i perioden 1998–2007. I 2008 ble hun kommunikasjonsdirektør i det norske gjødsel- og kjemikalieselskapet Yara, som er verdens største leverandør av plantenæring. Fra oktober 2009 ble hun konserndirektør for kommunikasjon i samme firma. Slaatten har tidligere jobbet som sykepleier i lederstilling og hatt ulike posisjoner i Kommunenes Sentralforbund, før hun i 1995 ble forhandlingssjef i NSF. Slaatten har hatt en rekke tillits – og styreverv. Anthony Berkeley Cox. Anthony Berkeley Cox (født 5. juli 1893 i Watford i Hertfordshire, England, død 9. mars 1971) var en britisk forfatter som skrev under navnene Anthony Berkeley, Francis Iles og A. Monmouth Platts. Anthony Berkeley Cox studerte ved University of Oxford. Han tjenestegjorde under første verdenskrig som løytnant i hæren, og pådro seg livsvarige skader etter å ha blitt gasset. Inntil han ble forfatter på heltid, livnærte han seg som eiendomsmegler og forretningsmann. I den klassiske detektivhistoriens gullalder ble han regnet som en av de fremste, britiske forfatterene innen sjangeren. Han var blant grunnleggerne av The Detection Club. Til tross for at han var grunnlegger og senere sekretær i The Detection Club, som hadde sine egne, strenge regler for hva som var «tillatt» i et skikkelig kriminalmysterium, arbeidet Cox målbevisst med å fornye genren. Han regnes som en av de første som eksperimenterte med den psykologiske kriminalromanen og som en fornyer av britisk kriminallitteratur. Utover sitt kriminallitterære forfatterskap skrev han også humor, blant annet for magasinene "Punch" og "The Humorist". Dagfinn. Dagfinn er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Dagfinnr" eller "Dagfidr", som er dannet av det norrøne ordet "dagr", «dag» eller guden Dag, og det urnordiske ordet "finnr", «finne». Utbredelse. Navnet "Dagfinn" er kjent i Norge fra tidlig middelalder. Dagfinn er noe brukt i Norge, og er svært sjeldent i andre land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dagfinn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dansk alen. Dansk alen er en fellesbetegnelse som omfatter lybsk alen (herunder også jysk og fynsk alen) og sjællandsk alen. Uansett hvilket alen som ble benyttet utgjorde det alltid 1/3 favn eller 2 fot, subsidiert 24 tommer. Danmark tilsluttet seg meterkonvensjonen av 20. mai 1875 ved lov av 6. august samme år, men loven om innføring av metersystemet som dansk mål kom først i 1907. Det vil si at i 1875 ble altså kun fotens lengde satt i relasjon til meter ved lov. Den utgjorde da 31,38535 cm og påvirket dermed også alen og tommer. Lybsk, jysk og fynsk alen. "Lybsk alen" (også kalt "jysk alen" og "fynsk alen", opprinnelig "Lübecker elle") utgjorde ca. 57,505 cm i perioden ca. 1500–1700 og var i bruk over store deler av spesielt Jylland. I Sønderjylland og det tidligere Slesvig (nå del av Tyskland) ble det kalt lybsk alen. I resten av Jylland gjerne jysk alen, og på øya Fyn helst fynsk alen. Som andre alen kan disse ha variert fra tid til tid og sted til sted. Alle tre tilsvarte 2 lybske fot. I forbindelse med at metersystemet ble innført i Danmark ble verdien av et lybsk alen satt til 57,52 cm. Sjællandsk alen. a>. Dette for å sikre at lengdemålet ikke forandret seg ved kjøp og salg. "Sjællandsk alen" utgjorde ca. 63,256 cm i middelalderen og fram til 1. mai 1683, da et nytt mål- og vektsystem ble innført i Danmark – det såkalte "fotsystemet". Fram til da hadde alensystemet rådet. Alt i 1541 hadde imidlertid kongen bestemt at sjællansk alen skulle gjøres gjeldende i hele Danmark-Norge og fra 1615 var dette det eneste lovlige alnet ved kjøp og salg. Det forhindret imidlertid ikke at folk brukte andre alen lokalt, så man kan slutte at alnet også har variert mye i Danmark. Det nye mål- og vektsystemet ble tilrettelagt av den danske astronomen Ole Christensen Rømer (1644–1710) og var fundamentert på rhinsk fot (31,402 cm), slik at sjællansk alen fra 1683 ble lik 2 rhinske fot eller 62,804 cm. Imidlertid viste det seg snart at Rømes definisjon av den rhinske foten var bygget på en feilanalyse. Den ble derfor fra og med 10. januar 1698 omdefinert som 31,38535 cm, og herunder ble sjællandsk alen også justert til 62,7707. Denne lengden holdt seg slik til i 1820, da foten med forordning ble satt til 31,375 cm og alnet derav ble 62,75 cm (som i Norge). Imidlertid blir denne forordningen opphevet i 1835 og foten satt til 31,385 cm, slik at alnet fra da av utgjorde 62,77 cm. Denne holdt seg slik til danskene gikk over til metersystemet i 1907. På Vestsjælland fantes også et lokalt kortere alen, kalt "Skælskøralen", som skal ha vært omkring 56,5 cm langt. Det er imidlertid uvisst i hvilken grad dette var i bruk utenfor Skælskør på Sjælland. Tabell over gamle norske enheter for lengde. Danske alen var gjeldende i Norge fra 1541 til 1824. Vindbjart Fotballklubb. Vindbjart Fotballklubb er en fotballklubb fra Vennesla i Vest-Agder. Klubbens A-lag for menn spiller 2011-sesongen i 2. divisjon. Serien. Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk. Ophiderinae. Ophiderinae er en gruppe som i noen klassifikasjoner omfatter en lang rekke arter av nattfly (Noctuidae). Her er mange av disse artene fordelt på andre underfamilier, såsom Catocalinae, Calpinae, Rivulinae og Tytinae. Kjente arter som av og til plasseres i Ophiderinae er de kjempestore, amerikanske dødsvarselflyene ("Ascalapha") og vikkefly (slekten "Lygephila", med tre arter i Norge.) Avhengig personlighetsforstyrrelse. Avhengig personlighetsforstyrrelse (F60.7 i ICD-10) er en diagnose som brukes på personer som spiller en passiv rolle og som underkaster seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn. Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler avhengig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling. Symptomer. Ledsagende egenskaper kan være å oppfatte seg selv som hjelpeløs, inkompetent og lite utholdende. Differensialdiagnoser. Avhengige trekk finnes ved mange psykiatriske tilstander. Emosjonelt ustabile personer, og dramatiserende kan utvise avhengige trekk, men de er ikke så stabile i sine relasjoner som de avhengige er. Det er ikke uvanlig at mennesker som fyller kriteriene til en diagnose på avhengig personlighetsforstyrrelse har komorbide psykiske tilstander som depressive lidelser eller angstlidelser. Behandling. Psykoterapi er den foretrukne behandlingen for denne lidelsen. Forskjellige psykoterapeutiske tilnærminger som for eksempel psykodynamisk terapi eller kognitiv terapi kan benyttes for denne tilstanden. Psykoterapien kan administreres både som individualterapi og som gruppeterapi. Det oppnås ofte gode resultater hvis terapeuten er tålmodig. Når behandlingen er vellykket blir pasienten mer selvstendig og tar mer ansvar for sitt eget liv. Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling hjelper ved avhengig personlighetsforstyrrelse. Dersom komorbide tilstander vanskeliggjør nyttiggjøring av psykoterapeutisk behandling kan det være aktuelt med medikamentell behandling for disse komorbide tilstandene (det mest aktuelle er antidepressiva for depressive lidelser eller angst). Kozani. Kozani (Gresk: "Κοζάνη") er hovedstaden i Vest-Makedonia periferi i Hellas, og hovedstad i Kozani prefektur. Befolkningen i området utgjør 60 000 mennesker. Paranoid personlighetsforstyrrelse. Det karakteristiske med paranoid personlighetsforstyrrelse (F60.0 i ICD-10) er sensitivitet og mistroiskhet ovenfor hva andre sier og gjør. Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse er følsomme, sårbare og nærtakende. De oppfatter verden som uvennlig og farlig, er mistenksomme, alltid på vakt – og de forventer å bli utnyttet av andre. Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelser er ofte fiendtlige, irritabele og vrede. De har ikke alltid kontakt med egne følelser, alle feiltagelser og problemer tilskrives andre og de opplever ofte at de "alltid har rett". De paranoide overvurderer som oftest sine egne evner og ligger ofte i strid med andre. Disse karaktertrekkene vanskeliggjør sosiale og arbeidsmessige relasjoner. Paranoide er ofte i strid med personer som har autoritet over dem, og de søker jobber der de er sin egen herre. Under press kan paranoide ha paranoide psykotiske episoder. Karaktertrekkene sees spesielt tydelig i situasjoner der det er nye krav og oppgaver. Den paranoide betegnes ofte som sensitiv for de følelser av skam og skyld lett oppstår. Man vet lite nøyaktig om hvorfor enkelte personer utvikler patologiske paranoide personlighetstrekk ut over at det er et komplisert samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Differensialdiagnoser. Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelser er vanligvis ikke psykotiske. De skiller seg fra paranoide schizofrene ved å ikke ha bisarre tankeforstyrrelser og hallusinasjoner. For mennesker som lever i vanskelige miljøer, som for eksempel rusmiljøer, kan det være vanskelige å skille mellom hva som er paranoiditet og hva som er adekvat skepsis til andre. Behandling. En individuell psykoterapeutisk behandling er ofte å foretrekke, men behandlingen er vanskelig å gjennomføre. Deltagelse i gruppeterapi er svært vanskelig for mennesker med paranoide personlighetstrekk. Det er sjeldent at disse menneskene selv oppsøker behandling. Det er viktig at pasienten føler verdighet og respekt fra behandler i den terapeutiske relasjonen. Hvis den paranoide føler seg ydmyket i vil det i betydelig grad vanskeliggjøre behandlingen. Det finnes lite dokumentasjon for at medikamentell behandling har positiv effekt på paranoide personlighetstrekk. Schizoid personlighetsforstyrrelse. Schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1 i ICD-10) er preget av introspeksjon og sosial tilbaketrekning. Et sentralt trekk ved tilstanden er mangelen på emosjonell varme og kontakt. Schizoide er reserverte, mangler interesse for andre mennesker og de daglige ting. De lever ofte isolert, har få behov og søker ikke følelsesmessig kontakt. Mennesker som fyller kriteriene til diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse har vanskeligheter med å beskrive og uttrykke følelser, de viser sjelden glede. Som regel har disse menneskene lite interesse for seksualitet. I stedet investeres mye energi på andre interesser og hobbyer, som for eksempel frimerker. De har ofte jobber som kan utføres i ensomhet, og er oftest mer teknisk interesserte enn opptatt av menneskelige relasjoner. Man vet lite konkret om årsakene, ut over at både arv og miljø spiller en rolle, til at noen mennesker utvikler stabile personlighetstrekk som gjør at de fyller diagnosekriteriene til schizoid personlighetsforstyrrelse. Differensialdiagnoser. En viktig differensialdiagnose er schizotyp lidelse, tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse men i siste utgave av ICD er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre. Behandling. Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er psykoterapi den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at han ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag. Najad 355. Najad 355 er en kjølbåt, det vil si en seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 2006 av det kjente konstruktørlag Vrolijk. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3 i ICD-10) kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Diagnosen har mye til felles med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Både i fagmiljøer og i mer uformelle sammenhenger benyttes begrepene emosjonelt ustabil og borderline noe om hverandre. Tilstanden deles i to typer: impulsiv type og borderline type. Mennesker som fyller kriteriene til en slik diagnose har et intenst og sterkt vekslende følelsesliv med mye overdrevent sinne. Videre er det vanlig at disse menneskene ofte inngår i ustabile, turbulente parforhold, tenker svart eller hvitt i forhold til personer eller situasjoner, har usikkert selvbilde, tendens til å skade seg selv eller true med å gjøre dette i følelsesmessig pressede situasjoner. Som ved de andre personlighetsforstyrrelsene vet man lite konkret om hvorfor noen utvikler emosjonelt ustabil personlighet. Imidlertid er det klart at mange av de som fyller kriteriene har opplevd traumatiske hendelser i barndom eller ungdom. Å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gjør også at en person er i høy risiko for å oppleve nye og gjentatte vonde opplevelser. F60.30 Den impulsive type. Denne personlighetstypen har ofte plutselige utbrudd av sinne, hvor vedkommende handler impulsivt og uoverlagt. Slike personer har en kort lunte, og vil under stress ofte reagere aggressivt. Denne reaksjonen kan imidlertid lett avløses av angst og depressive selvbebreidelser, der selvdestruktive handlinger som selvmordsforsøk kan opptre. Pasienten kan i sin impulsivitet ligne den dyssosiale type, men gjenkjennes ved å ikke være antisosial i snever forstand, og ved å være mer skrøpelig og selvdestruktiv. F60.31 Borderline-typen. Det fremtredende ved borderline er en tydelig manglende identitetsfølelse, som fører til manglende psykisk stabilitet og ustabile relasjoner til andre. Angst og usikkerhet dominerer, og kan føre til selvdestruktive handlinger. Tomhetsfølelse er fremtredende, og kan forveksles med depresjon, men den er mindre affektladet enn den depressive. For å fylle tilværelsen vil borderlinepasienten ofte kaste seg ut i aktiviteter som ikke er hensiktsmessige, men som bekrefter at «det er liv». Det kan ofte være selvskading, for eksempel kutte seg på armer eller ben, svi seg selv med sigaretter, dunke hodet hardt mot gulv eller vegg. For at diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skal kunne stilles må de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelse være til stede på tvers av situasjoner og være vedvarende over tid. I tillegg må minst tre av symptomene/væremåtene som er beskrevet ovenfor (under «impulsiv type» eller «borderline type» eller begge) være til stede. Behandling. Den foretrukne behandling er psykoterapi, og det er relativ god evidens for at strukturerende og langvarige psykoanalytiske og kognitive programmer har god effekt. Behandlingen tar utgangspunkt i pasientenes spesielle problemstillinger. Forskning viser at det tar minimum ½-1 år med intensiv behandling før man kan forvente å se bedring i borderline pasientenes tilstand, og stabilitet i tilstanden etter 1-2 år. Behandlingen er vanskelig, hovedsakelig fordi pasienten er så impulsiv, og har så vanskelig med å etablere stabile emosjonelle relasjoner. Differensialdiagnoser. Tilstanden kan ha noen delvis overlappende symptomer med andre personlighetsforstyrrelser som for eksempel dramatiserende og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan også i noen tilfeller være vanskelig å skille fra ADHD og forskjellige former for bipolar lidelse. Ofte har personer som fyller kriteriene til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse vært eksponert for en eller gjentatte traumatiske hendelser og kan ha en komorbid PTSD. Dramatiserende personlighetsforstyrrelse. En person som fyller kriteriene til diagnosen dramatiserende personlighetsforstyrrelse (F60.4 i ICD-10), også kalt histrionisk (= teatralsk; av latin "histrio"; skuespiller), hysterisk eller hysteriform personlighetsforstyrrelse er en person som over tid og på tvers av en rekke situasjoner er følelsesmessig overfladisk, teatralsk i fremtreden, følelsesmessig ustabil, og som overdriver følelsesuttrykk. Andre typiske handlinger eller holdninger er lett påvirkelighet (suggestibilitet) i forhold til hva andre mener, overdreven søken etter oppmerksomhet, flørting, egosentrisme og lett krenkbarhet. Lidelsen forekommer hos begge kjønn, men er noe vanligere hos kvinner enn menn. Man vet lite om hvorfor noen mennesker utvikler dramatiserende personlighetsforstyrrelse, ut over at det er et komplisert samspill mellom arvelig sårbarhet og uheldige miljøpåvirkninger. Dramatiserende personlighetsforstyrrelse kan noen ganger være vanskelig å skille fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Symptomer. Andre ledsagende egenskaper kan være egosentrisitet, selvtilfredshet, kontinuerlig behov for anerkjennelse, følelser som lett blir såret, og vedvarende manipulerende atferd for tilfredsstillelse av egne behov. Behandling. Mennesker med dramatiserende personlighetsforstyrrelse oppsøker sjelden behandling, eller har vanskelig for å forplikte seg over tid til egen behandling. Noe av grunnen til dette kan være at de har liten kontakt med egne følelser. De som får behandling, behandles med psykoterapi, der både individuell terapi og gruppeterapi kan ha en positiv effekt. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse er en diagnose på en psykisk lidelse (F60.5 i ICD-10) som kjennetegnes ved perfeksjonisme og manglende fleksibilitet. Mennesker som fyller kriteriene til denne diagnosen er personer med høye etiske normer, som er punktlig med avtaler og regelbundet i adferden. De er på ingen måte improviserende, impulsive eller følelsesbetonte. Humøret er påfallende stabilt og forutsigbart. Omgivelsene setter som ofte pris på regelmessigheten og forutsigbarheten, men kan ha problemer med det pedantiske, bedrevitende og den manglende evnen til å skille stort fra smått. Tvangspregede personer er ofte ubesluttsomme, de har vanskelig for å vekte argumenter i en vanlig samtale, og med å skille uvesentlig fra vesentlig. Differensialdiagnoser. Grensen mellom tvangspreget personlighetsforstyrrelse og tvangslidelse er noe flytende. Den siste diagnosen skal anvendes når tvangstanker eller tvangshandlinger er det fremtredende trekk. Personlighetsforstyrrelsen viser seg først og fremst ved det pedantiske som gir sosiale hemninger. Symptomer på tvang kan også være til stede ved tilstander som tourettes syndrom og lidelser innen autismespekteret. Behandling. Psykoterapi er den mest brukte behandlingsformen, og i motsetning til de noen av de andre personlighetsforstyrrelsene, har ofte mennesker med patologisk tvangspreget personlighet et ønske om forandring. Prognosen er uforutsigbar. Noen utvikler både tvangshandlinger og tanker, mens andre blir mer avslappet med årene, særlig når de får barn. Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse. Personer med engstelig personlighetsforstyrrelse (F60.6 i ICD-10) kalles ofte unnvikende. Beskrivelse. Angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre. De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. De har lav selvfølelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få, men ofte nære venner. Selv om de lever forholdsvis isolert og dermed kan ligne schizoide personer, er den engstelige langt mer følelsesbetonet, og ønsker å ha mulighet til å fungere i sosiale situasjoner, mens den schizoide ofte har total mangel på interesse for sosialt liv. Engstelig personlighetsforstyrrelse har mange overlappende symptomer med, og kan noen ganger være vanskelig å skille fra, sosial fobi. Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler engstelig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk, og spesielt sosial angst, før det etableres stabile unnvikende personlighetstrekk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vært utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker. Symptomer. Andre ledsagende egenskaper kan være overfølsomhet overfor avvisning og kritikk. Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning. Hvis sykdommen forblir ubehandlet, vil personen isoloere seg selv mer og mer. Beskrivelse. Overvåker miljøet rundt seg for å se om noen ser på, dømmer eller mentalt saumfarer dem. Sjekker om det finnes og lokaliserer utganger. Plasserer seg i nærheten sånn at de kan stikke av ubemerket og uten å skape noe oppstyr. Tror andre misliker dem og snakker om dem. Kan være følsom for lukter, høye lyder, lys eller stoffer. Bygger opp en mental database over hvem man kan stole på. Legger merke til den minste lille særegenhet hos andre mennesker Er ofte dømmende og kan ikke overse minimalistiske ”peronlighetsfeil”. Sorterer mennesker ut når personen (eller situasjonen) oppleves som utrygg, ufølsom eller selvopptatt. Alternativt kan AvPD-mennesker som er i en ensomhetsfase, trekkes mot og underkaste seg ”giftige” personer. Noen AvPD-mennesker har problemer med å sette grenser overfor narsissistiske, psykopatiske og andre ”giftige” personer og er derfor svært utsatt for manipulasjon. Noen stoler kun på nærmeste familie og har få eller ingen venner. Andre kan ha store vanskeligheter med å forholde seg til nær familie. De vet for mye og kjenner ens svakheter. Kino, resturanter, klasserom, arbeidsplassen, kirker, treningssentre og svømmehaller kan være truende når deres faste plass, nær utgangen eller i en stille krok, har blitt flyttet eller er opptatt. Unnvikende personer med frykt for forstyrrelser i deres daglige rutiner, kan synes det er vanskelig å reise bort over lengre perioder. Personer med AvPD liker ikke følelsen av at andre invaderer deres privatliv eller personlige sone, selv om de befinner seg på et offentlig sted. Slike kontrollbehov kan gjøre det vanskelig for dem å føle seg trygge nok til å oppholde seg på steder der noe eller noen kan ”se dem”. Det å ofte måtte gå forbi naboens hus gjør at de føler seg overvåket. Dette er ikke fordi personen er paranoid, det er heller et desperat ønske om å leve sitt liv uten å bli sett eller lagt merke til. Mennesker med AvPD kan være intenst private personer. Når andre personer kommer for nært eller krysser deres personlige sone, kan personer med AvPD reise bust. Men siden de holder sine følelser for seg selv, merker ikke den andre personen dette. De vil f.eks. ikke sitte på med en kollega til jobb eller kjøre sammen med venner, i frykt for at de blir fanget i en situasjon der de ikke kan stikke av når de måtte ønske. Vil slutte med en aktivitet de egentlig liker hvis aktiviteten innebærer mange andre personers deltakelse. Deres rutiner blir forstyrret eller trusselen om at noen skal bli litt for godt kjent med dem, gjør at de heller slutter og holder seg unna. Alternativt foretrekker noen personer med AvPD overfylte situasjoner som for eksempel sosiale grupper som har felles interesser, HVIS det hjelper dem å forsvinne i bakgrunnen samtidig som de får en føleslse av å være med. Merkelig nok sier mange unnvikende personer at de liker å gå i overfylte bygater. Der er det ingen direkte kontakt, ingen verbal kommunikasjon og man kan forbli anonym, samtidig som man er en del av selve folkemengden. En person med AvPD har svært dårlig selvtillit og føler seg underlegen i enhver situasjon. Han eller hun synes ofte synd på andre personer som er tvunget til å tilbringe tid sammen med dem. I en samtale vil unnvikeren være svært stille, og vil aldri avbryte en annen som prater. Unnvikeren er oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig, og er overbevist om at ingen har noen interesse av hans eller hennes meninger. Sitter stille og hører på i frykt for å si noe som kan virke dumt. I utgangspuktet er unnvikende personer svært lite selvsikre og snakker sjelden høyt eller lidenskapelig om noe. Men av og til, når de føler seg tråkket på eller når de er lidenskapelig opptatt av et tema, kan de prate høylydt. Dette kan misforstås av andre som fiendtlighet. En AvPD-person vil ofte oppleve en blanding av følelser i en sånn situasjon: irritasjon, frustrasjon, stolthet, selvrespekt, indignasjon, lettelse. Men et øyeblikk etterpå vil den unnvikende personen sette spørsmål ved det som skjedde og tvile på seg selv, dissekere situasjonen og overanalysere i timesvis. Han eller hun vil ha dårlig samvittighet over å ha uttrykt seg så uhøflig, vil føle seg enda mer utilstrekkelig og trekke seg tilbake i skallet sitt. Hvis det er mulig, vil AvPD-personen kutte kontakten med den eller de personene som var vitne til hendelsen. Noen personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse er i stand til å opprettholde langtidsforhold med familie og venner. Dette skjer oftest dersom man har kjent personene over lang tid, for eksempel en barndomsvenn. En person med AvPD kan stole på familiemedlemmer som framstår som trygge og støttende. Disse forholdene kan hjelpe personen til å føle seg med i samfunnet. Men avhengigheten er et stort problem for unnvikere som kun stoler på få mennesker. Dette vil føre til stor skam og intens frykt for å bli forrlatt dersom disse personene forsvinner. Selvstendige personer med AvPD er stikk motsatt: De støtter seg selv og klarer seg alene. De klarer å holde på en jobb uten problemer. De har ofte liten eller ingen kontakt med familie. Dette er oftest tilfelle hos unnvikende personer som har opplevd traumer i barndommen. Disse personene er ofte i stand til å opprettholde gode vennskap. Overgrep, avvisning, neglekt og mobbing kan ødelegge et barns identitet. For en person med AvPD skal det svært lite til for å gjøre stor skade. Derfor vil en unnvikende person ha store problemer med å utvikle og opprettholde forhold over lang tid. Frykten for å bli sett og at noen skal bli kjent med dem er så stor at de vil føle seg gjennomskuet, utsatt og sårbare, og isolere seg til tross for at de har et intenst ønske om kontakt med andre mennesker. En person kan være en kombinasjon av både familiær og ikke-familiær type. De kan stole på noen personer og ha et meningsfylt forhold til disse personene, og likevel ikke være i stand til å utvikle forhold til andre personer. Et særtrekk ved denne personlighetsforstyrrelsen, er den intense frykten for å bli sett eller gjennomskuet. Noen personer har en bestemt historie de forteller folk for å beskytte seg selv. Det kan være en historie om familie eller jobb som de forteller for at lytteren skal få et inntrykk av å bli kjent med dem, og på den måten forhindre andre personlige spørsmål. Noen unnvikere kan, dersom de blir stilt et personlig spørsmål, fabrikkere et troverdig svar. De HATER å lyve om seg selv og gjør det svært sjelden. Dersom de gjør det, føler de intens skam og at de har mislyktes, som om de hadde anstrengt seg hele sitt liv for å gjøre alt riktig og perfekt, og så fikk stempelet ´taper´ i panna. Sirkelen av unnvikelse og falskhet er knusende for unnvikeren, og etter en stund kan det faktisk oppstå en barriere hvor de selv ikke lenger kjenner sine egne evner, styrker og talenter. Skam vil være den mest fremtredende følelsen og kan forårsake en god del smerte. En type forhold som kan være vellykket og fruktbart for en person med AvPD, er ONLINE-kommunikasjon. Internett sørger for en buffer mot den intense sårbarheten en unnviker vil føle i møte med andre i det virkelige liv. På nettet kan man være så anonym man selv ønsker, og dersom man føler seg gjenkjent kan man bytte identitet/kallenavn. Forhold til kolleger utgjør en stor trussel for enkelte personer med AvPD. Selv høyt utdannede personer har problemer med å holde på en jobb dersom jobben ikke gir en viss mulighet for å være anonym. Samtidig fungerer enkelte høyt oppegående personer med AvPD veldig godt i jobb. De har en egen evne til å skille mellom jobb og privatliv. Å føle seg tvunget til å passe inn i miljøet på jobben og bli med på det sosiale kollegiale spillet kan føles så stressende at personer med AvPD ofte slutter i jobben. Det å møte opp på arbeidsplassen hver dag representerer en trussel mot det desperate bohovet for å være anonym. Det er svært vanlig at unnvikende personer takker nei til en forfremmelse i frykt for å ikke klare jobben, ikke være godt nok kvalifisert eller virke dum. Et paradoks er at disse personene som oftest er svært godt kvalifisert til jobben. Andre situasjoner som skaper frykt for å bli gjenkjent kan være rutineaktiviteter, som for eksempel å gå tur med hunden, gå forbi huset til naboen, gå ut med søpla, gå på butikken eller fylle bensin. Det er vanlig at en unnviker handler i forskjellig butikk nesten hver gang. Han eller hun kan til og med kjøre til nabobyen bare for å være sikker på å ikke bli gjenkjent. Og det aller verste er å gå til frisøren. Det er ikke uvanlig for en person med AvPD å bytte frisør 4 ganger i året. Problemet er at for hver gang de gjør dette er det større sjanse for at andre skal bli kjent med dem. Behandling. Psykoterapi er den foretrukne behandling. Forskjellige psykoterapeutiske tilnærminger som for eksempel psykodynamisk terapi eller kognitiv terapi kan benyttes for denne tilstanden. Ofte er gruppeterapi nyttig, da pasienten kan få dempet den prestasjonsangsten som straks dukker opp når det er andre til stede. Fokus i terapien er pasientens manglende selvverd og angst for å være i sentrum. Pasienten vil ofte selv søke terapi, i motsetning til mange andre personlighetsforstyrrelser. Ofte gis antidepressiva med positiv effekt. Drageløperen (film). "Drageløperen" er en film fra 2007, regissert av Marc Forster og basert på boka ved samme navn av Khaled Hosseini. Selv om mesteparten av handlingen i boka skjer i Afghanistan, ble det meste av denne filmen spilt inn i Kashgar i Kina fordi det var vanskelig og farlig å gjøre opptakene i Afghanistan på den tida. Mye av filmens tale er på dari (afghansk-persisk) og engelsk. De fleste av skuespillerne som er med i filmen, inkludert barneskuespillerne, snakker språket som morsmål. Filmingen startet 21. desember 2006 og opprinnelig var premieren planlagt til 2. november 2007, men på grunn av hensyn til barnas sikkerhet, ble den utsatt seks uker, til 14. desember. Norsk premieredato var 25. januar 2008. Handling. Handlingsløpet i filmen følger i hovedsak bokas. Kort fortalt handler den om Amir, en gutt som lever ganske høyt opp i klassesystemet og bor i Wazir Akbar Khan, et distrikt i Kabul. Han blir forfulgt av minnene om at han så hans barndomsvenn Hassan, som er sønn av familiens hazartjener, bli voldtatt. Historien blir fortalt som tilbakeblikk på hendelsene, fra monarkiet i Afghanistans og Den afghansk-sovjetiske krig frem til Talibanregimet. Selv om boka følger Afghanistans historie, er det fortellingen i boka det fokuseres på. En viktig detalj som filmen har utelatt er adopsjonsproblemene og Sohrabs selvmordsforsøk som fulgte av dette. Pønitens. Pønitens (av latin: "poenitentia" = anger, "poenitere" = angre) er beskrivelser av bot og anger. Pønologi er straffelære, læren om samfunnets straffereaksjoner i forbindelse med ulike typer forbrytelser. Fra middelalderen finnes det flere skandinaviske håndskrifter med opplisting av pønitenser, de syv dødssynder m.m.. Her kan de geistlige også ha notert trollformler og ulike refleksjoner som de under sjelesørgingen har blitt presntert for. Pønitentiarius er tittelen til den romersk-katolske kirkes geistlige leder for botsvesenet. Agorafobi. Agorafobi (F40.0 i ICD-10) er frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede. En person med agorafobi har angst når han er borte fra hjemmet, oppholder seg i større folkemengder eller befinner seg på steder med mange mennesker til stede. Ved fobiske angsttilstander er hovedsymptomet angst som er bundet til bestemte objekter eller situasjoner. Det vil si at det er perioder der den fobiske pasient er relativ fri for angst. Angsten fører med seg at pasienten prøver å unngå de situasjoner eller objekter som utløser angsten. Slik kommer angsten til å prege pasientens sosiale liv. Et karakteristisk trekk hos fobikeren er forventningsangsten som inntreffer når han forutser at han kan møte angstutløsende faktorer. Diagnostiske kriterier. - Menneskemengder- Offentlige steder- Å ferdes alene- Å ferdes utenfor hjemmet - Frykt for å miste kontrollen - Problemer med å trekke pusten Symptomer. Symptomene er angst, hjertebank, problemer med å trekke pusten og svimmelhet. Ofte vil det også opptre depresjonssymptomer og depersonalisasjonsfenomener. Personer med agorafobi vil ofte vise unngåelsesadferd, og ha forventningsangst. Symptomene opptrer ofte for første gang i forbindelse med at anfall av panikkangst. Dersom en person fyller kriteriene til diagnosen agorafobi og samtidig fyller kriteriene til panikklidelse, kan man sette diagnosen Agorafobi med panikklidelse (F40.01 i ICD-10). Differensialdiagnostisk kan agorafobi noen ganger være vanskelig å skille klart fra sosial fobi og engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse. Prevalens. Agorafobi forekommer hyppigere hos kvinner (3.8%) enn hos menn (1.7%). Tilstanden debuterer ofte i 20 års alderen, som er noe senere enn enkeltfobiene og de sosiale fobiene. Behandling. Psykologiske behandlingsformer er de foretrukne. Kognitiv adferdsterapi er den formen for psykoterapi som har mest solid forskningsdokumentasjon for effekt. Adferdsterapi brukes mye, der pasienten lærer seg å mestre angsten, og prøver å utsette seg for de angstutløsende situasjonene, ved kognitiv atferdsterapi har man i tillegg endringsfokus på urealistiske og uadaptive tanker knyttet til de fobiske objektene. Noen ganger kan medikamentell behandling være et nyttig supplement til psykoterapi ved agorafobi. Nordområdene. Nordområdene er en betegnelse på det sirkumpolare Arktis (mellom Nordpolen og polarsirkelen), inkludert Barentsregionen og Barentshavområdet. Nordområdene vil være et av Norges viktigste strategiske satsingsområder i årene som kommer. Regjeringen styrker arbeidet med å hevde norsk suverenitet og å sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene. Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling. I mars 2003 nedsatte Regjeringen et ekspertutvalg for nordområdene. I desember samme år leverte utvalget en NOU-rapport (NOU 2003:32) til Utenriksdepartementet, med tittelen "Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene". Spesifikke fobier. Ved fobiske angsttilstander er hovedsymptomet angst som er bundet til bestemte objekter eller situasjoner. Det vil si at personene med en spesifikk fobi ikke er plaget av angst når han ikke direkte eller indirekte eksponeres for det fobiske objektet. Angsten fører med seg at pasienten prøver å unngå de situasjoner eller objekter som utløser angsten. Slik kan angsten prege personens liv i betydelig grad. Et karakteristisk trekk hos en person med en fobi er forventningsangsten som inntreffer når han forutser at han kan bli eksponert for et angstutløsende objekt. Personer som fyller diagnostiske kriterier til spesifikke fobier (F40.2 i ICD-10) reagerer med en uforholdsmessig stor angst ved nærvær av visse objekter eller situasjoner, og vil dermed forsøke å unngå disse. Symptomer. - Frykt for spesifikke objekter eller situasjoner - Betydelig sjenanse fra angst og unngåelsesadferd - Erkjennelse av at angst og unngåelse er overdrevent og urimelig - Symptomene er begrenset til fryktede situasjoner eller tanken om dem Typer av spesifikke fobier. - Etter naturomgivelsene: høyder, vann, storm - Situasjonsbetinget type: fly, heiser, lukkede rom - Andre: f. eks. unngåelse av lyder Enkeltfobier kan også opptre som symptom på en depresjonssykdom. De forekommer ofte hos barn og forsvinner som oftest i løpet av tenårene. De alvorligste enkeltfobiene kan vare inn i voksenalderen. Det finnes ingen tallangivelser for utbredelsen av enkeltfobier. Behandling. Spesifikke fobier behandles med psykoterapi og da har spesielt teknikker fra atferdsterapi vist seg effektive. Kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy; CBT) er en evidensbasert psykoterapeutisk behandlingsform som også benyttes for spesifikke fobier. Kognitiv atferdsterapi går ut på kontrollert å eksponere seg for angstvekkende situasjoner og systematisk bearbeide urealistiske og uadaptive tanker knyttet til det man har fobi for. Frya (sted). Frya er ei grend i Sør-Fron kommune, like ved grensa til Ringebu kommune. Flyplassen Ringebu Flyplass, Frya og "Frya Industriområde" ligger på den andre sida av grensa, i Ringebu kommune. Elva Frya, som danner grense mellom Ringebu og Sør-Fron, munner ut i Gudbrandsdalslågen ved Frya. Europavei 6 og riksvei 27 (som starter ved E6) går gjennom bygda. Historie. Under krigen bygde tyskerne en fangeleir hovedsakelig for russiske krigsfanger på Frya. Etter krigen overtok forsvaret leiren og brukte den som ammunisjonslager i tillegg til at det ble holdt kurs der. På formiddagen 19. mai 1960 førte ammunisjonsdestruksjon til en gressbrann som spredde seg til ammunisjonsbunkrene. E6 (som da var riksvei 50) ble straks stengt, det samme ble jernbanetrafikken. Alle som bodde innen fem kilometer fra leiren ble evakuert, i alt ca. 300 personer og mye buskap. Det ble innkalt brannmannskap fra Lillehammer i sør til Nord-Fron i nord, i tillegg kom 440 soldater fra Jørstadmoen. Den alvorligste episoden var da en hel ammunsjonsbunker gikk i lufta og en kjempestor soppsky spredde seg over dalen. Udetonerte granater ble kastet til alle kanter og først våren etter var området på begge sider av Gudbrandsdalen gjennomgått og sikret. På Ødegård gikk en granat gjennom veggen på våningshuset og havnet på kjøkkenet. Ved nitiden om kvelden var brannen under kontroll og man kunne konstatere at ingen liv hadde gått tapt. To mann hadde fått lettere skader. Strepsimaninae. Strepsimaninae er en gruppe av sommerfugler som kanskje hører til den artsrike familien nattfly (Noctuidae). I enkelte klassifikasjoner regnes de som en egen familie, Strepsimanidae. Tidligere omfattet gruppen også artene som nå blir ført til underfamilien Hypenodinae, emn de er nå skilt ut som en egen gruppe og Strepsimaninae omfatter nå bare slekten "Strepsimanes". Utseende. Små, slanke nattfly som overflatisk minner om grasmott ("Crambus" spp.). Labialpalpene er store og fremstrakte. Forvingene er ganske smale, trekantede, bakvingene store og brede. Systematisk inndeling. Det er minst tre mulige plasseringer av denne gruppen: som en egen familie (Strepsimanidae) innen Noctuoidea, som en underfamilien av Erebidae eller som en underfamilie av Noctuidae. Het puls. "Het puls" (originaltittel: "Body Heat") er en amerikansk erotisk thriller-film fra 1981 regissert og skrevet av Lawrence Kasdan. Hovedrollene spilles av William Hurt og Kathleen Turner. Handling. En ung advokat (Hurt) i Florida tenner på en ung, gift kvinne (Turner) og de innleder derfor et forhold. Etter hvert bestemmer de seg for å drepe mannen hennes (Crenna) slik at hun kan arve formuen hans og leve lykkelig resten av livet. Men planen går ikke helt som de har tenkt, og etter hvert blir det klart at noen driver et dobbeltspill. Om filmen. Body Heat er en historie om begjær og sjofelhet som leder tankene hen til 1940-årenes film noir-sjanger. Filmen har jevnt over fått gode kritikker.. Filmen ble i 1982 nominert til en Golden Globe (Kathleen Turner). Black Grape. Black Grape var et rockeband fra England som var aktivt mellom 1993 og 1998. Bandet ble startet av Shaun Ryder og Bez. Musikken er funky og eklektisk. Bandet brukte et vidt utvalg musikkinstrumenter og sampler. Ryders tekster ser ut til å ha kommet for det meste fra tullerim og komiske fraser. Historie. Bandet ble dannet i 1993 av de tidligere medlemmene av Happy Mondays; Shaun Ryder og Bez. De vervet rapperne Kermit og Jed, pluss gitarist Wags, tidligere fra Manchester-bandet Paris Angels. De begynte å spille inn nytt materiale samme år, skjønt gruppen manglet platekontrakt. I 1995 skrev de kontrakt med Radioactive Records og slapp debutalbumet "It's Great When You're Straight... Yeah". Albumet gikk øyeblikkelig til førsteplass på de britiske listene. "It’s Great When You’re Straight... Yeah" fikk også gode kritikker i Storbritannia, men ble stort sett oversett i USA. Det etterfølgende albumet "Stupid Stupid Stupid" fikk en kjøligere mottakelse. Bandet ble oppløst i 1998 etter at Ryder hadde sparket resten av bandet under en turne. Først ble Kermit som led av Sepsis sparket, og deretter fikk til og med Bez fyken. Isak Anderssen. Isak Anderssen (født 26. mars 1973 på Gjøvik) er en norsk komponist og musiker. Han har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole (1992–1997), hvor han studerte musikkpedagogikk, cello og komposisjon. Tidligere har han gjort seg bemerket under aliaset Upper Rooms (1998–2004), med flere plateutgivelser bak seg. Han har i de senere årene også kommet med utgivelser under eget navn, samt under aliasene Edit Rooms og Pointus Piratus. Anderssen har ellers komponert og framført musikk til både teater og dans ved siden av ren konsertmusikk, og jobber også med konsertproduksjoner og lydinstallasjoner i duoen Båndvidda. Fellesnevneren for hans utøvende og skapende virksomhet kan sies å være møtet mellom musikkens rene, abstrakte og strukturerte vesen og musikkens evne til å spille på referanser, det konseptuelle og det sentimentale. Han lar seg ofte inspirere av et tilsynelatende enkelt materiale som innehar en kime til mer komplekse bearbeidinger. Anderssen har mottatt en rekke stipender, i 2007 blant annet Statens Kunstnerstipend, ettårig arbeidsstipend for yngre kunstnere. Indonesiske språk. Indonesiske språk er et språk blant de malayo-polynesiske språk. Oseanske og polynesiske språk. Oseanske og polynesiske språk er en del av de Malayo-polynesiske språkene Rivulinae. Rivulinae er en gruppe av sommerfugler som hører til gruppen praktfly (Erebidae). Det finnes bare én art i Norge, gult nebbfly ("Rivula sericealis"), som er funnet langs kysten vestover til Rogaland. Dette er et lite (vingespenn 20 – 23 mm), brungult, slankt nattfly med en mørk flekk midt i framvingene. Larven lever på forskjellige gress. Ufattelig kjærlighet. "Ufattelig kjærlighet" er en roman innenfor den litterære sjangeren historisk kjærlighetsroman, skrevet av Francine Rivers som har handling fra 1850-tallets gullrush i California. Handlingen skildrer hvordan den prostituerte kvinnen Angel ble reddet ut av sitt nedverdige liv av den gudfryktige bonden Michael Hosea. Gjennom sin kjærlighet forsøker han å vise henne Gud. Rammen for historien er tatt "Hoseas bok" i Bibelen, hvilket bondens etternavn indikerer, og boken forsøker å vise at Gud kan redde syndere. Forfatteren hadde skrevet en del historiske kjærlighetsromaner tidligere før hun ble frelst som kristen i 1986. Deretter sluttet hun å skrive inntil hun leste "Hoseas bok" som inspirert henne til å skrive igjen. Romanen ble først utgitt for det generelle marked og det misjonerende tematikken var langt mer neddempet, som eksempelvis Angels frelse, men etter at boken hadde vært utsolgt noen år senere, kjøpte Rivers tilbake rettighetene fra forlaget og skrev tillegg til romanen som forsterket det kristne budskapet i betydelig grad. Romanen ble deretter gitt ut på forlaget Multnomah Publishers i 1997. Handling. Historien starter i New England, 1835, hvor den lille piken Sarah venter spent på å møte faren hennes, Alex Stafford, for første gang. Dessverre er ikke faren, som har fått henne i et forhold utenom ekteskapet, like oppsatt på å se henne. Møtet blir en skuffelse. Kort etter flytter Sarah og moren hennes til en liten by ved kysten, hvor de blir boende til moren dør. Sarahs onkel ønsker det beste for henne, og tar henne med til en mann som kan ta seg av henne. Han får penger for å levere Sarah der, men tar seg friheten til å ta andre småting og litt alkohol også, noe som ender med at han blir skutt og fratatt pengene igjen. Dette fører til at Sarah blir etterlatt til Hertugen, som mannen heter, som blir hennes første møte med den harde verden; han er pedofil. Fra nå av blir hun kalt Angel. Mange år etter har Angel kommet seg til California, etter mange år som prostituert. Hun er stjernen i det største bordellet der, men mesteparten av det hun tjener, går til inntekt for Hertuginnen, som eier bordellet. En dag går hun tur sammen livvakten til Hertuginnen. Samtidig er Michael Hosea, en gudfryktig bonde, på tur til byen for å selge varene sine til landhandleren der. Han ser henne og får beskjed av Gud at det er kvinnen han skal gifte seg med. Han forhører seg med landhandleren om hvem hun er, og kan nesten ikke tro det. Likevel forsøker han; pengene han tjente på salget bruker han på å besøke Angel på rommet hennes – uten å røre henne – og forsøke å overtale henne til å bli med ham. Hun vil ikke, og Michael reiser hjem igjen. Noen dager går, og Angel begynner å se med håpløshet på livet. Hun er ulydig mot Hertuginnen, og livvakten kommer inn til henne for å straffe henne. Hun tirrer ham, og blir slått halvt i hjel. Michael kommer og redder henne, og halvdød svarer hun «ja» på å gifte seg med ham, før de drar ut av byen og til Hoseas gård. Der pleier han Angel til hun blir friskere. Hun forsøker flere ganger å rømme tilbake til byen og vekk fra Michael, men han kommer alltid og henter henne igjen. Etterhvert kommer Michaels bror, Paul, til dalen de bor i, og senere også en annen familie med en datter på Angels egen alder. Angel tror at hun vil passe bedre som Michaels kone, og reiser til en kystby. Der møter hun på Hertugen igjen, som tvinger henne til å komme på scenen i showet hans. Hun blir bedt om å synge, og starter å synge en salme på samme melodi. En bankmann hører henne og ber henne komme med ham, hun tar med seg ei lita jente og en jevnaldrende ut og blir med. Med litt hjelp fra bankmannen starter hun opp et pikehjem så andre skal slippe å få livene sine ødelagt slik som hun. Paul, Michaels bror, som også har giftet seg med dattera fra den andre familien, ser at Michael savner Angel og drar etter henne for å finne henne. Han lyktes, og hun blir med tilbake til Michael. Condicinae. Condicinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). De forekommer ikke i Norge, men én art, "Condica capensis", er funnet i Danmark. I varme områder finnes det tallrike, brunspraglete arter i slekten "Condica." Gaetano Mosca. Gaetano Mosca (født 1. april 1858 i Palermo, Italia, død 8. november 1941 i Roma, Italia) var en italiensk sosiolog, politisk teoretiker, jurist og statsmann, som er kjent for sin teori om elitisme og for å ha lansert en doktrine om den politiske klassen. Moscas eliteteorie. Mosca ble påvirket av Karl Marx og Vilfredo Pareto i sin vitenskapelige gjerning. Moscas sentrale bidrag til samfunnsvitenskapen er at alle samfunn, med unntak av de mest primitive, styres av en minoritet, uansett hvordan styret i teorien er tenkt å fungere. Denne minoriteten kaller han ”den politiske klassen”. Denne klassen hersker gjennom sitt monopol på en eller annen viktig samfunnsressurs. Det kan, slik Marx hevder, være kontrollen over produksjonsmidlene, men det kan også være andre ressurser som militær styrke, religiøs prestisje eller administrativ kompetanse. Mosca la i sine analyser mindre vekt på psykologiske egenskaper enn det Pareto gjorde. Det var først og fremst det herskende mindretallets evne til organisasjon han fokuserte på. Demokrati kunne ikke løse elitestyrets problem, fordi den demokratiske likhet alltid var fiktiv. Tytinae. Tytinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Ingen arter forekommer i Norge, men "Tyta luctuosa" er funnet i Sverige, Finland og Danmark. Denne er et lite (vingespenn 22 – 26 mm), mørkt gråbrunt nattfly med en stor, hvit flekk på hver vinge. Larven lever på åkervindel. Miki N'Doye. Momodou «Miki» N'Doye (født 12. mars 1944 i Bathurst, Gambia) er en gambisk-norsk perkusjonist, kjent fra en rekke innspillinger. I hjemlandet spilte han i gruppe med Helge Linaae, og etter flytting til Norge (1976) fortsatte samarbeidet i gruppen E'olen med Jon Balke piano, Erik Balke saksofon, Finn Sletten trommer og Sveinung Hovensjø bass (1977–80). Deretter startet han gruppen Tamma uten Jon Balke og Linaae, men med tillegg av Per Jørgensen (1980). Etter Tamma kom trioen Sabba med Linaae og landsmannen Demba Jobathe. Senere ga han ut plater med storbandene Norwegian Friendship Orchestra og Winds Hot & Cool, Oslo 13. Talisman Group og den senere tid i Batagraf ledet av Jon Balke. Hevnens time – syv graver for gestapo. "Hevnens time – syv graver for gestapo" (originaltittel: "A Time to Die") er en amerikansk drama-krim fra 1982 regissert av Matt Cimber. Hovedrollen spilles av Edward Albert. Handling. Rogan (Edward Albert) er en alliert spion som reiser Europa rundt like etter krigen for å hevne sin gravide kone som under krigen ble drept av en gruppe tyske offiserer. På lista har han foreløpig seks personer: fire tyskere, en sicilianer og en ungarer. Han får hjelp av en CIA-mann, som har en egen agenda. På veien får han også etterhvert hjelp av en prostituert (Linn Stokke). Aedeiinae. Aedeiinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien nattfly (Noctuidae). Det er kjent to arter fra Europa, ingen arter forekommer i Norge, men "Aedia funesta" er funnet i Finland. Den finnes ellers i Mellom-Europa, mens "Aedia leucomelas" lever i Sør-Europa. Diderich Anton Brynildsen. Diderich Anton Brynildsen (født 13. juli 1853 i Bergen, død 26. februar 1933) var en norsk bakermester og politiker (H). Han var medlem av Bergen bystyre og stortingsrepresentant. Han var sønn av bakermester Peder Brynildsen og Sara Marie Kieding. Etter å ha fullført Tanks realskole og lengre utenlandsopphold i København og Paris, overtok han som bakermester på Store Markevei 11 i Bergen fra 1880. Bakergården var en av de gamle privilegerte bakergårdene i Bergen, og var i familiens eie i fire generasjoner, men etter bybrannen i 1916 ble den ikke bygd opp igjen. Brynildsen var medlem av Bergen formannskap 1891–1898, senere av Bergen bystyre. Han var dessuten innvalgt på Stortinget fra Bergen 1903–1906. På Stortinget var han medlem av Stortingets sosialkomité, hvor han kom inn som forsterkning fra 1905 ved behandling av bakerloven. Han var også medlem av Stortingets tollkomité, og 1904–1906 av Stortingets valgkomité. I Bergen var han medlem av forskjellige byggekomiteer, formann i Bergen nye sykehuser, Bergen bazar, museet, formann i den nye sjømannsskolens byggekomité, medlem av arbeidsutvalget for det nye teateret, deltok i komitéarbeid for bygningsloven av 1899, medlem av Bergens Sparebanks, Skillingsbanks og Kreditbankens representantskap og tilsynskomité og flere andre institusjoner. Han ble tildelt 7. juni-medaljen. Guttorm Andreasen. Guttorm Andreasen (født 22. mars 1966 i Oslo) er en norsk musiker, DJ, programleder og journalist. Han jobbet i Radio Nova og RadiOrakel (1985–86) og Studentradioen i Bergen (1986–1992), hvor han også i en periode var ansvarlig redaktør. Guttorm Andreasen jobbet som programleder, vaktsjef, produsent og reporter i NRK radio og TV fra 1992 til 2008. Han var med i NRK Petre fra starten i 1993 og var programleder for bl.a. Filmpolitiet, Lørdagsbarnetimen og TV-programmet Stereo (2002–2003). Han laget det populære daglige, grenseløse musikkprogrammet Wasabi på NRK P2 (2003-2006 og sommeren 2011). Som DJ opptrer han under navnet DJ 99. Han står blant annet bak klubbkonseptene «Club Kwassa Kwassa» og «Soria Moria Dancing». Han har opptrådt på festivaler som bl. a. Numusic, Insomnia, Nattjazz, Førdefestivalen og Oslo World Music Festival i Norge og utenlandske festivaler som Sónar Festivalen i Barcelona og WOMEX i Sevilla i Spania. Guttorm Andreasen er musiker og lager elektronisk musikk i grenselandet mellom støy og electronica som bl. a. KAOSS 99, Synthrax, Brumlebass og The Future Sound of Manglerud. KAOSS 99 spilte sin første konsert i 2008 på Hausmania i Oslo og har siden spilt på blant annet By;Alarm-festivalen, Støy På Landet Festivalen, Musikkens Dag, på Tou Scene og i Serbia. Han har gitt ut musikk sammen med gitaristen Alf Terje Hana (Athana), spilt med jazz- og folkemusikksaksofonisten Karl Seglem og jazztrioen Eple Trio. KAOSS 99 slapp sitt debutalbum, konsertplaten "Hvit Kanin", digitalt i 2009. Guttorm Andreasen er medlem av det elektroniske musikerkollektivet SKrr. Guttorm Andreasen lager «99 Minutes», et nettradioprogram om norsk musikk, på engelsk, for MIC Norsk Musikkinformasjon. Han skriver også en musikkblogg, BLOGG 99. Bagisarinae. Bagisarinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike familien nattfly (Noctuidae). De er middelsstore, gule, brungule eller lysebrune nattfly, frambeina kan ha påfallende hårdusker. Én art, "Xanthodes albago", forekommer i Sør-Europa. Noen klassifikasjoner fører slekten "Xanthodes" til familien båtspinnere (Nolidae). Memento. "Memento" er en amerikansk-britisk film av Christopher Nolan fra 2000. Handling. Leonard Shelby (Guy Pearce) har store problemer. Han er på jakt etter sin kones mordere. Han lider av aksial amnesi, en sjelden form for hukommelsestap som gjør at han ikke klarer å lagre nye minner. Dette medfører at han glemmer alt nytt innen veldig kort tid, for eksempel hvor han er, hva han skal og hvorfor. Han blir derfor nødt til å bruke sin egen kropp som notisbok, men en ting glemmer han i hvert fall ikke: han vil ha hevn. Om filmen. Det unike med "Memento" er at scenene kommer i omvendt rekkefølge, slik at man ser filmens slutt på begynnelsen og så videre. Sitat fra filmen. Leonard Shelby: (løper) «Okay, what am I doing?» Ghajini. "Ghajini" er en Bollywood-film som har hentet ideer fra «Memento». Battalions of Fear. "Battalions of Fear" er debutalbumet til den tyske metalbandet Blind Guardian. Albumet ble lansert i 1988 og er et typisk metal-album, inspirert av Helloweens musikk. Dette albumet mangler mye av den stilistiske elegansen som preger bandets musikk i senere år. Albumet ble remastret, remikset og relansert i juni 2007, med hele den første demotapen, "Symphonies of Doom", som en del av bonussporene. Stefan Schwarzmann. Stefan Schwarzmann (født 11. november 1965) er en tysk trommeslager som en tid var medlem i det tyske power metal-bandet Helloween. Han sluttet imidlertid i 2006 på grunn av musikalsk uenighet. Han har også spilt med bandene Running Wild, U.D.O. og Accept. Hevneren fra Alcatraz. "Hevneren fra Alcatraz" (originaltittel: "Point Blank") er en amerikansk action-krim fra 1967 med Lee Marvin i hovedrollen. Regi er ved John Boorman. Filmen er også kjent under den norske tittelen "På kloss hold (Hevneren fra Alcatraz)". Handling. Walker (Lee Marvin) blir skutt og forådt av sin kone og venn under et kupp mot en lyssky forbryteroganisasjon på Alcatraz. Når han to år senere kommer for å kreve sin andel, har den svikefulle kameraten brukt pengene til å kjøpe seg inn i et forbrytersyndikat. Walker dreper i tur og orden dem han holder ansvarlig for tyveriet. Han blir imidlertid mer og mer forvirret og frustrert når han finner ut at det ikke finnes noen penger, fordi Syndikatet er storfinansens verden, en verden befolket av respektable forretningsmenn med lommebøkene fulle av kredittkort. Euteliinae. Euteliinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike familien nattfly (Noctuidae). To arter, "Eutelia adoratrix" og "Eutelia adulatrix", forekommer i Sør-Europa, den førstnevnte bare på Balkan. De fleste artene lever i tørre områder i tropene. Gruppen er nylig blitt skilt ut som en egen familie, Euteliidae. Gladiator (film). "Gladiator" er en amerikansk-britisk drama-film fra 2000 regissert av Ridley Scott. Hovedrollene ble spilt av Russell Crowe og Joaquin Phoenix, med Connie Nielsen i en større birolle. Filmen ble en suksess både blant kritikerne og kommersielt, og vant en rekke priser, deriblant flere Oscar-statuetter, inkludert prisen for beste film. Handling. Filmen handler om Maximus (Russel Crowe), som er general i den romerske hær under Marcus Aurelius. Marcus Aurelius er døende og beslutter å overlate tronen til Maximus fremfor til sin sønn Commodus (Joaquin Phoenix). Commodus finner ut av dette innen det blir offentliggjort. Derfor sørger han for at Maximus og hele hans familie blir drept. Det lykkes likevel for Maximus å rømme, men ikke lenge etter blir han funnet og havner tilslutt som gladiator. Som den dyktige soldat han er får han stor suksess som gladiator, og etterhvert kommer han til Colosseum i Rom for å kjempe foran den nye keiser, Commodus. Deretter utspiller det seg en regulær maktkamp mellom Commodus og Maximus, på tross av at den ene er keiser og den andre er gladiator. Commodus er ikke i stand til å styre Maximus, da han har folkets støtte på grunn av sine evner som gladiator. Til sist utfordrer Commodus Maximus til en kamp mann mot mann i Colosseum. En kamp som ender med at de begge dør, men med sin siste døende ord så sier Maximus at Romerriket skal vende tilbake til demokratiet. Om filmen. "Gladiator" er en såkalt episk film og regnes for å være blant de mest suksessfulle historiske dramafilmer som er lagd. I tillegg til 5 Oscar-statuetter, vant den også fire BAFTA-priser og to Golden Globes (blant annet for beste film). Den vant også en rekke andre mindre kjente filmpriser. "Gladiator" ble en av de mest innbringende filmene i 2000. Filmen ble en enorm publikumssuksess både i USA og andre land. Den spilte inn $187 millioner ved amerikanske kinoer og $445 millioner på verdensbasis. Den fikk relativt gode kritikker og har fått 77% på Rotten Tomatoes. Filmen regnes av mange for å ha brøytet vei for andre historiske filmer som "Troja", "Alexander" og "Kingdom of Heaven", filmer som kom få år etter "Gladiator". Trivia. Oliver Reed døde av hjertestans under filminnspillingen. Siden Ridley Scott var en god venn av Reed, valgte han å bruke en del penger på å animere ansiktet til Oliver Reed på en annen manns kropp. dette ble vellykket, og filmen er også dedikert til Reed. 1,2-Dikloroetan. 1,2-dikloroetan, vanligvis kjent ved sitt gamle navn etylendiklorid (EDC), er en klorert hydrokarbon som vanligvis brukes til å fremstille vinylklorid monomer (VCM, kloroeten), hovedingrediensen for PVC produksjon. Det er en fargeløs væske med en kloroform-lignende lukt. 1,2-dikloretan er også brukt som mellomprodukt for andre organisk forbindelse og som et løsningsmiddel. Akuttpsykiatri. Akuttpsykiatri er den kliniske anvendelsen av psykiatri i akutte situasjoner. Eksempler på tilstander som kan ha akutt behov for psykiatrisk behandling kan være selvmordsforsøk eller selvmordsfare, rusproblemer, depresjoner, psykoser, vold, traumereaksjoner eller andre akutte endringer i atferd. Akuttpsykiatrisk behandling gis blant annet av leger, sykepleiere, hjelpepleiere og psykologer. Behovet for akuttpsykiatriske tjenester har økt over hele verden siden 1960- tallet, særlig i urbane strøk. Behandling av psykiatriske pasienter i en akutt situasjon består av stabilisering av krisesituasjoner tilknyttet alvorlige og livstruende situasjoner. Innen akuttpykiatrisk behandling benyttes vanligvis tilnærminger som samtaleterapi/psykoterapi, medikamentell behandling, miljøterapi og skjermede omgivelser. Akuttbehandling av psykiatriske pasienter er kompleks. Helsepersonell som behandler pasienter i akutte situasjoner er mer utsatt for vold enn normalbefolkningen, som et resultat av pasientenes mentale tilstand. Pasienter kommer som regel til akuttpsykiatrisk behandling etter henvisning fra fastlege, legevakt eller annet helsepersonell. Det kan dreie seg om både akutte og kroniske psykiske lidelser eller symptomer som likner på dette. Tilstander som kan kreve akuttpsykiatrisk behandling. Flere symptomer og lidelser kan skape akuttpsykiatriske situasjoner. Eksempler er: psykoser, selvmordsplaner og/eller selvmordsforsøk, rusavhengighet (dobbeltdiagnosepasienter), alkoholforgiftning / delir, overdoser av medikamenter, akutt depresjon, vrangforestillinger, vold, panikkanfall og betydelige endringer i atferd. I tillegg vil flere akutte somatiske lidelser kunne gi et mangfold av psykiatriske symptomer. Helsepersonells evne til å gjenkjenne og skille mellom årsaken til tilstandene er viktig i en innleggelsessituasjon Historie. Siden 60-tallet har behovet for akuttpsykiatriske tjenester økt. Dette skyldes til dels nedbygging av psykiatriske institusjoner. Økning i antall medisinske spesialiteter og mangedoblingen av behandlingsmetoder, inkludert psykofarmaka, har også bidratt til å øke bruken av akuttpsykiatriske tjenester. Tallet på akuttpsykiatriske hendelser har økt betydelig, spesielt i urbane strøk. En standard ti-sengs post behandler mellom 300 og 400 pasienter pr. år. Liggetiden for akutte kortvarige lidelser har gått ned, men det viser seg at pasienter med alvorlige lidelser og sammensatte lidelser ikke har vesentlig forkortet liggetid. Behandlingstilbud. Alle større psykiatriske sykehus i Norge har en eller flere akuttpsykiatriske avdelinger. Også flere distrikstpsykiatriske sentre (DPS) har egne akuttavdelinger. Det er ulik organisering fra sted til sted, med for eksempel spesielle mottaksposter, som gjør første intervensjon, hvorpå de fordeler pasientene til andre poster innen kort tid. Andre avdelinger fordeler pasientene etter første ledige post. Noen akuttpsykiatriske poster er lukkede poster, men det finnes flere akuttposter som har åpne dører. Disse behandler ofte mindre alvorlige akuttpsykiatriske lidelser og kriser. Akuttavdelinger har som regel mulighet til å gjennomføre innleggelser frivillig eller på tvang etter lov for psykisk helsevern. Kommunene har plikt til å ha organiserte kriseteam som på kort varsel kan yte akuttpsykiatrisk bistand ved belastende hendelser. Eksempler på hendelser hvor kommunale kriseteam på kort varsel bidrar med akuttpsykiatrisk bistand kan være ulykker eller dødsfall ved skoler. Det finnes også private aktører som, ofte gjennom forsikringsavtaler, yter akuttpsykiatrisk hjelp overfor bedrifter eller etater som utsettes for store ulykker eller andre belastende hendelser. Akuttinnleggelser i psykisk helsevern. Før innleggelse blir pasienten som regel vurdert av ekstern lege, oftest en legevaktlege (70 %). Legen henvender seg til den aktuelle avdelingen og avtaler enten frivillig innleggelse eller tvungen innleggelse. Noen kommer direkte til sykehuset for vurdering hos vakthavende lege. Postpersonalet gjør også en vurdering av pasientens behov for behandling (miljøterapi). Akuttpsykiatrisk behandling varer fra noen timer til ca. to måneder, men det finnes noen få unntak hvor pasienter blir liggende over tid i akuttavdelinger. Dette er vanligvis pasienter med alvorlige tilstander som ikke får plass i andre deler av psykiatrien før en lang periode har gått med bakgrunn i spesielle skjermingsbehov, utagering, alvorlige psykoser og suicidalitet. En utrednings- og behandlingsprosess består av mange elementer. Ett grunnleggende prinsipp er at møtet mellom pasienten og behandlere er avgjørende. Det betyr at helsepersonells evne til aå danne en god realsjon til pasienten, holdninger, evnen til empati og kunnskaper om psykiske lidelser, er med på å bestemme om et opphold blir vellykket. Et annet prinsipp er å prøve å få til et ”vendepunkt” for pasienten. Hjelp til på nytt å mestre livet er sentralt i behandlingsfilosofien. Behandlere legger vekt på samtalene med pasientene, når disse er klar for det. Mange pasienter tåler ikke lange samtaler den første tiden. Det kan endog virke mot sin hensikt. Et stabilt, forutsigbart miljø er god behandling (miljøterapi) i denne fasen. I en utskrivingsfase må de rette instansene få opplysninger om forløp og avtaler om, eller anbefalinger for, videre behandling gjennom et brev (epikrise). Denne delen av akuttpsykiatrisk arbeid er viktig for å gi riktig behandling og dermed forebygge nye kriser som krever nye akuttpsykiatriske innleggelser. Behandlere henviser til videre behandling enten på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til det kommunale helsevesenet. Noen pasienter velger å si at de ikke ønsker oppfølging. Det har vært innvendt at liggetiden er for kort. Mange mener at institusjonene har fått et for stort effektivitetskrav og press om økt aktivitet, og at dette blant annet fører til at liggetiden har blitt for kort. Kravene for bruk av tvang er blitt strengere i den nye loven, og helsevesenet anvender mindre tvang nå. Dette kan være en annen av årsakene til kortere liggetid. Til tross for nedgang i bruk av tvang tvangsinnlegges hvert år rundt 2500 personer uten hjemmel i lovverk, i følge SINTEF. Dette utgjør 25% av alle som legges inn med tvang. Tilgjengelighet. Dersom det oppstår et behov for akuttpsykiatrisk hjelp vil inngangsporten til dette som regel gå gjennom fastlege eller legevakt dersom situasjonen oppstår utenfor fastlegens vanlige kontortid. I noen tilfeller kan innleggelse ved akuttpsykiatrisk avdeling også skje fra DPS. I større byer finnes det også speslialiserte psykiatriske legevakter man kan henvende seg til. Et eksempl er psykiatrisk legevakt ved Ullevål universistetssykehus. Hardsyssel. Hardsyssel er den gamle betegnelsen på "Vestjylland" i Danmark, omtrent tilsvarende litt mindre enn Ringkøbing Amt mellom kommunalreformene i 1970 og 2007. Geografi. Hovedbyen er Holstebro. Kjøpstedene er Struer, Holstebro, Lemvig, Ringkøbing, Skjern og Herning. Etymologi. Hardsyssel hører muligvis sammen med folkenavnet "charudes", som er lokaliseret i den vestlige delen av Jylland i Ptolemaios' "Geographia" (2. årh. e.Kr.). Det er også blitt foreslått at navnet er beslektet med det norske Hordaland. Det betyr ikke nødvendigvis at det har vært en folkevandring fra det ene stedet til det andre, men kun at man har brukt det samme navnet for to lokaliteter/stammer. Man avleder disse navnene fra det germanske ordet *"harud-" som betyr «skog». Andeskondor. Andeskondor er den største arten blant kondorene og tyngste fugleartene som kan fly. Den har utmerket luktesans og lever av åtsler. Beskrivelse. Andeskondoren kan oppnå en vekt på 12 kg. Kroppslengden kan nå 110 cm og vingespennet 3,2 m. Vingeflaten gir stor oppdrift og fuglen kan stige opp til 7000 moh. Den er gjennomgående svart med hvite felt på oversiden og en vid, hvit halskrage. Hode og hals mangler fjær, og er rødlig på farge. I motsetning til californiakondoren ("Gymnogyps californianus") har hannfuglen av andeskondoren en kjøttlignende kam på hodet. Hannen har grå øyne, hunnen har røde. Forplantning. Hunnen legger bare ett egg i hvert kull. Hun legger det rett på bakken på en hylle, eller i en hule i fjellet. Paret forplanter seg normalt bare annethvert år. Dette gir en lav reproduksjonsrate. Begge foreldrene tar ansvar for rugingen. Rugetiden kan ta 54–65 dager. Ungen er flygedyktig først etter 6 måneder. Ungfuglen har en brun fjærdrakt, og oppnår den svarthvite drakten etter opp mot 8 år. Utbredelse og levevis. Leveområdet for andeskondoren ligger i fjellandskap langs Andes fra Pategonia i sør til Colombia i nord. Fuglen trenger oppstigende luftstrømmer lang fjellsider for å vinne høyde. Den kan også gå korte strekninger til fots. Det er kjent at kondoren har levd i over 75 år i fangenskap. Vern. Kondoren er en truet art. Det har vært gjort forsøk på å gjeninnføre arten i områder i Colombia og Venezuela og det finnes tidlige rapporter på at dette har lykkes. Annet. Andeskondoren er et nasjonalsymbol i Colombia, Ecuador, Bolivia og Chile, bilde av kondoren finnes i våpenskjoldet for disse landene. Neritidae. Neritidae er en gruppe små til mellomstore snegler. De fleste artene lever i saltvann, men noen arter har tilpasset seg miljøer med brakkvann, og til og med ferskvann. Artene i gruppen "Nerita" er marine, "Neritina"-sneglene lever både i hav og ferskvann, mens artene i "Theodoxus" lever i fersk- og brakkvann. De har dråpeformede skall, ofte med vakre fargemønstre. De har et distinktivt operculum. De har adskilte kjønn. De små, hvite eggene legges på steiner og andre harde overflater. Noen arter, som sebrasnegl, er utbredte i akvariehandelen, både på grunn av utseende og fordi de stort sett har stor appetitt på alger mens de lar planter være i fred. Olaf Scholz. Scholz, som generalsekretær i SPD, holder en tale i Bonn i 2003 Olaf Scholz (født 14. juni 1958 i Osnabrück i Niedersachsen) er en tysk politiker (SPD). Han er fra 2011 første borgermester og dermed regjeringssjef i delstaten Hamburg. Scholz var Tysklands arbeids- og sosialminister fra 2007 til 2009. Scholz er utdannet jurist, og fikk advokatbevilling i 1985. Hans spesialfelt er arbeidsrett. Scholz ble medlem av SPD i 1975, og var aktiv i ungdomsorganisasjonen Jusos, bl.a. som føderal nestleder (1982–1988). Han var leder for SPD i Hamburg fra 2000 til 2004, og ble innvalgt i SPDs føderale styre i 2001. Fra 2005 til 2007 var Scholz parlamentarisk forretningsfører for SPDs Forbundsdagsfraksjon. Fra mai til oktober 2001 var han senator for innenrikssaker i bystaten Hamburg og mellom 2002 og 2004 generalsekretær i SPD. Han var medlem av Forbundsdagen fra 1998 til 2001 og har igjen vært innvalgt i Forbundsdagen siden 2002. Han er direktevalgt i parlamentet fra valgkretsen Altona. Ved borgerskapsvalget i Hamburg den 20. februar 2011 var han SPDs toppkandidat. Med 48,3% ble SPD sterkeste parti og fikk det absolutte flertall av mandatene. Scholz er dermed utpekt som Christoph Ahlhaus' etterfølger som Hamburgs Første Borgermester. Alternativ hip hop. Alternativ hip hop (også kalt alternativ rap) er en musikksjanger som er vanskelig definerbar. Det er mange forskjellige store musikere som er alternativ rap/alternativ hip hop, for eksempel Kanye West, Gym Class Heroes og Fort Minor. Det er mange forskjellige undersjangere til alternativ rap/alternativ hip hop, som rock/pop, jazz, hip hop og funk. Alternativ rap/alternativ hip hop er ofte feiltolket som Hip hop. Hidden thoughts – Til døden skiller oss ad. "Hidden thoughts – Til døden skiller oss ad" (originaltittel: "Natural Enemies") er en amerikansk psykologisk thriller-film fra 1979 med Hal Holbrook i hovedrollen. Regi er ved Jeff Kanew. Gikk på kino i Norge under tittelen "Til døden skiller oss ad". Handling. Paul Stewart (Hal Holbrook) en er mann midt i 50-årene som kan se seg tilfreds med hvor langt han har kommet i livet. Et langt og stabilt ekteskap, tre kjekke barn og ikke minst: drømmejobben som eier av et anerkjent tidsskrift. Til tross for dette begynner han etterhvert å skli inn i en alvorlig livskrise hvor han stadig tenker tanken på å drepe sin familie. Cayo Sabinal. Cayo Sabinal er en av øyene i Jardines del Rey ("Kongens haver") langs Cubas nordkyst i provinsen Camagüey. Øya er omtrent 8 km bred og ca 30 km lang. Den er utbygd for turisme langs vakre strender. John Robert Morrison. John Robert Morrison 馬儒翰 (født 17. april 1814, død 29. august 1843) var annen sønn av kinamisjonæren Robert Morrisons ekteskap med Mary Morton. Han var oversetter, diplomat og misjonær i Kina og Det fjerne østen, og forbindes mest med Kanton og Hongkong. John Morrison deltok ved forhandlingene som førte til Nanjingtraktaten og ble den første kolonialsekretær i Hongkong i 1843. The Girl I Left Behind Me. The Girl I Left Behind Me, også kjent som The Girl I Left Behind, er en gammel folkemelodi. Den kan ha vært kjent i Amerika så tidlig som i 1650-årene under navnet Brighton Camp, men i alle fall var den kjent i Irland som The Rambling Labourer og The Spailpin Fanach'", og ble først publisert i trykket form i Dublin i 1791. Lucas Li Jingfeng. Lucas Li Jingfeng (født ca 1920 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Fengxiang i provinsen Shaanxi i Kina. Han var lenge en såkalt «undergrunnsbiskop», hvilket innebar at han er anerkjent som rettmessig biskop av paven, men ikke av de kinesiske myndigheter. Men i 2004 ble han anerkjent også av myndighetene. Dæmringsfeiden. Dæmringsfeiden startet i 1834 med utgangspunkt i Johan Sebastian Welhavens diktverk "Norges Dæmring". Verket kan sies å avrunde Stumpefeiden, der Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var frontfigurer. Samtidig ble det opptakten til en ny feide, "Dæmringsfeiden", der Nicolai Wergeland ble Welhavens hovedmotstander. Henrik Wergelands «Fastelavensriis», "Papegøien" (1835) kan betraktes som en lystig kommentar til demringsfeiden. Se også Konflikten mellom Wergeland og Welhaven. Kamp med litterære lanser. "Norges Dæmring. Et polemisk Digt" er et stort anlagt verk som består av 76 sonetter. Det utkom da Welhaven var 27 år gammel. Verket er blitt karakterisert som en «nasjonalkritisk diktsyklus». Det inneholdt ironiske angrep på vår hjemlige kultur og med hyppige finter til patriotene, altså Wergelandflokken. At Welhaven valgte sonetteformen, signaliserer at han allerede som ung følte seg sikker på at han behersket de mest krevende formelle utfordringer. Å skrive 76 sonetter er en prestasjon. Dikteren fremstår som elegant polemiker som karakteriserer – ofte på utfordrende vis – norsk historie, norske tradisjoner, norsk mentalitet og dertil litt ondskapsfullt kommenterer de viktigste norske byene. Han visste selvsagt at han var en utfordrer, og det kan ikke ha overrasket ham at han fikk svar på tiltale. Allerede den innledende sonetten antyder at dikteren morer seg over denne leken «med literaire Landser». "Norges Dæmring" skaffet Welhaven mye motbør og gjorde ham hatet i vide kretser. Det sier kanskje mest om tiden at han til og med ble beskyldt for å være fedrelandsforræder. Nicolai Wergeland kom tungt på banen med et motskrift. Men også mange andre kom etter hvert med. I "Dæmringsfeiden" regner man med at det deltok i alt 45 personer. Henrik Wergelands humørfylte «Fastelavnsris» "Papegøien"(1835) kan også sies å være utløst av Dæmringsfeiden; stykket har imidlertid et allmenngyldig perpektiv som går utover tidsbestemte forhold. Fætterskab i Aanden. På morssiden var Welhaven tremenning med Heiberg. At Heibergs kunstsyn spilte stor rolle for Welhaven, går bl.a. fram av pamfletten mot Wergeland. Denne var, som det har vært sagt, «forfeilet i selve utgangspunktet» (Hauge), dvs. at den ikke gir noe treffende bilde av den diktning den kritiserer. Derimot er den et godt uttrykk for Welhavens estetiske posisjon, som han utvikler videre i artikkelserien "Om norske Presse-Anliggender", trykt i Den Constitutionelle i 1838. Ironisk nok er det Welhavens polemiske forfatterskap som har vakt mest oppmerksomhet i samtid og ettertid. Blast beat. Blast beat (også skrevet blastbeat) er et ekstremt raskt trommekomp, vanligst brukt innen forskjellige metal-sjangre. Teknikk. Et blastbeat lages ved raske alternerende eller sammenfallende slag på skarptromme og stortromme, med forskjellige typer aksentuering på cymbaler. Skarptromma og hi-hat/cymbaler danner fokus i kompet, mens stortromma ofte spilles under skarptromma for å lage en «vegg av lyd». I en vanlig variant spilles både skarptromme, stortromme og cymbal på samme slag. Hensikten med blastbeatet er å forsterke den energiske, kraftfulle og rasende stemningen man ønsker å formidle. Blast beats er et fremtredende trekk ved metal-sjangrene grindcore, death metal og black metal, men forekommer også i andre sjangre for å øke fart og tetthet i musikken. Opprinnelse. Blast beats har sine røtter innen hardcore punk, særlig Dirty Rotten Imbeciless «No Sense» på deres første (1983) og Beastie Boys «Riot Fight» på deres første EP, "Pollywog Stew" (1982). Andre eksempler er Heart Attack, Cryptic Slaughter og Lärm. Blast beats ble imidlertid aller først brukt innen jazz, av trommeslagere som for eksempel Tony Williams, Angelo Spampinato og Sunny Murray, spesielt hans Greenwich Village innspilling fra 1964, av «Holy Ghost» med Albert Ayler. Historie. Den første bruken av blast beats innen metal-musikk blir vanligvis tilskrevet trommeslagerne Dave «Grave» Hollingshead fra Repulsion, Charlie Benante fra Anthrax og SOD, samt Mick Harris fra Napalm Death. Grave fikk mesteparten av æren for «singel-foteren». Benante viste frem teknikken med en tohånds blastbeat på sporet «Milk» på SOD-albumet "Speak English or Die", som han senere spilte med en hånd på livealbumet "Live at Budokan". Harris begynte å bruke blastbeats som en fundamental del av Napalm Death's tidlige komposisjoner. Kanskje den aller viktigste innovasjonen var da Mike Smith oppfant teknikken med et blastbeat spilt med stortrommer, skarptromme og cymbaler, alle synkronisert, i motsetning til den opprinnelige formen, som de fleste tilskriver Mick Harris, hvor skarptromma alternerer med stortromma og cymbalene. Death Metal. Det er innen death metal at man finner de mest avanserte blastbeatene. Band som Morbid Angel begynte tidlig å benytte seg av blastbeats og grupper som Suffocation, Hate Eternal og Deicide spiller noen av de mest utviklede formene av det. Den tekniske kunnskapen anses ofte å være viktig innen death metal, (spesielt innen subsjangren teknisk death metal), og musikerne legger derfor ofte stor vekt på å bruke spesielt kompliserte, raske eller originale blastbeat-varianter. Selv her varierer bruken av blastbeats, og hos enkelte grupper forekommer det ikke i det hele tatt, mens det hos andre utgjør mesteparten av alle trommekomp. Black Metal. Innen black metal pleier blastbeats vanligvis å være mindre raffinert enn innen death metal. Ofte benyttes det mest elementære blastbeatet, som varieres på det fjerde taktslaget med slag på eksempelvis en crashcymbal. Som innen alle andre sjangre benyttes forskjellige varianter av forskjellige band og musikere. Blastbeatet er vanligere innen mer tradisjonell black metal (band som Darkthrone, Mayhem, Marduk og Dark Funeral), hvor det kan utgjøre basiskompet gjennom en hel låt, enn innen mer symfonisk black metal (som Dimmu Borgir). Grindcore. Grindcore har, med sine røtter i punken, ikke like intrikate blastbeats som de man finner innen death metal. Utformingen skiller seg også fra de blastbeat man finner innen black metal. Grindcorebandet Napalm Death anses av mange å være det metalbandet som introduserte blastbeats innen metal-sjangren som helhet. Blastbeatet er kanskje aller mest forbundet med denne metalsjangren. Blastbeats forekommer i ulik grad i andre metal-sjangre, deriblant doom metal. Walter Sisulu. Walter Max Ulyate Sisulu (født 12. mai 1912, død 5. mai 2003) var en sørafrikansk antiapartheid-aktivist og ledende medlem av partiet ANC. Han var venn, kollega og en nær rådgiver av Nelson Mandela. Sisulu regnes som en av ANCs fremste strateger, og arkitekt bak ANCs motstandkampanje på 1950-tallet. Han var aktiv i Sør-Afrikas kommunistparti, og reiste på begynnelsen av 1950-tallet til Kina, Sovjetunionen, Israel, Romania og Storbritannia for å representere og fremme ANCs sak. Han satt 26 år i fengsel, fra 1964 til 1989, mesteparten av tiden på Robben Island. Han ble valgt til visepresident i ANC under Nelson Mandela på kongressen i 1991, men følte seg for gammel til å sitte i den nye regjeringen. Han tok plass i landets parlament over to perioder, fra 1994 til 2002. Familie. Sisulu var gift med Albertina Sisulu som også var aktiv i motstandskampen. Paret hadde fem barn sammen, og adopterte ytterligere tre barn av familiemedlemmer til Sisulu. Flere av barna har selv nådd sentrale stillinger og posisjoner. Max Sisulu er president i nasjonalforsamlingen, Mlungisi Sisulu er president for "Walter Sisulu Pediatric Cardiac Foundation" og styreformann i "Arup Afrika". Adoptivdatteren Beryl Rose Sisulu var Sør-Afrikas ambassadør i Norge frem til juli 2012 og Lindiwe Sisulu er parlamentsmedlem og har hatt en rekke forskjellige ministerposisjoner i Sør-Afrika. Siden juni 2012 har hun vært minister for offentlig service og administrasjon. Norges U21-herrelandslag i fotball. Norges U21-herrelandslag i fotball er et landslag for spillere som er 21 år eller yngre. Trener er Per Joar Hansen. Laget tok bronse under EM for U21 i 1998. 1978-1996. Norge deltok i 10 kvalifiseringer på rad uten å kvalifisere seg til sluttspill. Et høydepunkt var likevel seieren over Italia 5. juni 1991, der Norge vant 6-0 mot laget som senere vant hele turneringen. EM 1998. Laget tok bronse under EM i 1998 med Nils Johan Semb som trener, forøvrig fram til 2013 eneste gang laget hadde deltatt i et EM. Tabell kvalifiseringsgruppe 3. Norge kvalifiserte seg som puljevinner. I sluttspillet vant Norge med 1-0 mot Sverige i kvartfinalen, mens det ble tap mot Spania i semien med samme resultat på golden goal. Norge vant bronsefinalen med 2-0 mot Nederland etter to mål av Steffen Iversen. På laget spilte senere landslagsspillere som Espen Baardsen, Vegard Heggem, Frode Kippe, Eirik Bakke, Thorstein Helstad, Andreas Lund, Erik Nevland og Steffen Iversen. 2000-2011. Norge klarte ikke å kvalifisere seg til noen av de sju sluttspillene fra 2000 til 2011. Laget gikk videre fra puljepillet både i 2000 og 2004, men tapte play-off mot henholdsvis Spania og Serbia Montenegro EM 2013. Per Joar Hansen var trener da laget for andre gang kvalifiserte seg til et EM-sluttspill. Kvalifisering for EM 2013 foregikk i perioden mars 2011 til oktober 2012, mens sluttspillet skal spilles i Israel i perioden 5.-18. juni 2013. Trekningen for sluttspillet skjer 28.november. Lagene trekkes i to grupper på fire lag, der de to beste i hver gruppe går videre til semifinale. Tabell kvalifiseringsgruppe 8. Norge endte som tredje beste andrelag og kvalifiserte seg med det til play-off om én av syv ledige sluttspillplasser. Motstandere var Frankrike. Norge tapte 1-0 borte, men vant 5-3 (Singh, Nielsen, Rogne, Konradsen, Berget) hjemme og kvalifiserte seg til sluttspillet i Israel. Spillere 2012. Spillerne som brukes mot Island. Eksterne lenker. U21 Qutb-komplekset. Qutb Minar og Alai Darwaza i Qutb komplekset Qutb-komplekset er en samling av monumenter og bygninger i Mehrauli i Delhi, India. Mest kjent av disse er minareten Qutb Minar. Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven. Byggingen av moskeen Quwwatu'l-Islam (Islams styrke) ble påbegynt i 1192. Den ble bygget av Qutbu'd-Din Aibak og stod ferdig i 1198. Moskeen ble bygget til menigheten i Lalkot, som var den første av Delhis syv byer. Restene av et revet hindutempel ble benyttet til å bygge moskeen. Den ble utvidet et par ganger i tiden etter av Iltutmish og Alau'd-Din Khalji. Qutbu'd-Din Aibak bygget i 1202 Qutb Minar. Det er med sine 72.5 m den høyeste minaret i verden bygget av stenblokker. Minareten er bygget av røde og gulbrune sandstensblokker. Tårnet har i tillegg til å være brukt som minaret også fungert som seiersmonument. Etterfølgeren til Qutbu'd-Din Aibak, Muhammad-bin-Sam, fullførte tårnet. Lynnedslag har ødelagt tårnet i 1326 og i 1368. Herskerene Muhammad-bin-Tughluq og Firuz Shah Tughlug gjenoppbygget det. Inne i området er det en pele av jern. Den er 7,02 m høy, av dette er 0,93 m under bakken. Den stammer fra et annet sted og har en inskripsjon på sanskrit fra det 4. århundre. Inskripsjonen omtaler en hersker med navnet Chandra. Dette kan være kong Chandragupta II. Jernpelen er satt sammen av mange hundre biter smijern og er bemerkelsesverdig fri for rust. Papilio liomedon. Egg bånd fra "Papilio liomedon" "Papilio liomedon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever vest i India. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio liomedon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Devil's Path. "Devil's Path" er en EP med det norske black metal bandet Dimmu Borgir. Albumet ble først utgitt i 1996 av Hot Records. Den ble gjenutgitt som album i 1999 sammen med Old Man's Childs split album "In the Shades of Life", og blir kjent som "Sons of Satan Gather for Attack". Sporliste. All tekstene er skrevet av Shagrath. All musikk skrevet av Silenoz og Shagrath. «Nocturnal Fear» ble opprinnelig skrevet og fremført av Celtic Frost. Papilio maackii. "Papilio maackii" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever øst i Asia, i Japan, Kina og Sør-Korea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio maackii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Audrey Niffenegger. Audrey Niffenegger (født 13. juni 1963 i Michigan) er en amerikansk forfatter. Hun er utøvende billedkunstner, og arbeider i tillegg som professor ved Columbia College Chicago Center for Book and Paper Arts. "Den tidsreisendes kvinne" er hennes debutroman, og den ble internasjonal bestselger med rettigheter solgt til 26 land. Hun har blant annet vunnet Exclusive Books Boeke Prize for boka "The Time Traveler's Wife" i 2005. Papilio mayo. "Papilio mayo" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever på Andamanene, i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio mayo" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Jakten på Rød Oktober. "Jakten på Rød Oktober" (originaltittel "The Hunt for Red October") er en amerikansk film fra 1990, basert på en roman med samme navn. Den er regissert av John McTiernan. Sean Connery har rollen som ubåtkaptein Marko Ramius og Alec Baldwin spiller Jack Ryan. Historien om en soldat. "Historien om en soldat" (originaltittel: "A Soldier's Story") er en amerikansk drama-krim-film fra 1984 regissert og produsert av Norman Jewison. Hovedrollen spilles av Howard E. Rollins jr. Handling. Filmen utspiller seg under den andre verdenskrig og tar for seg rasekonfliktene i de amerikanske militærstyrkene. Fort Neal er en militærbase i Louisiana der fargede soldater blir sendt for å spille baseball mot andre styrker. Da den fargede soldaten Walker blir myrdet ved basen, blir den fargede militæradvokaten Kaptein Davenport (Rollins Jr.) sendt dit for å etterforske saken. Davenport mistenker raskt et par hvite menn for å stå bak drapet på Walker. Men etterhvert som han etterforsker saken blir det tydeligere og tydeligere at svært mange ved basen, uansett hudfarge, hadde gode grunner til å ta livet av Walker. Om filmen. Filmen ble nominert til flere Oscar og Golden Globes i 1985. Papilio memnon. "Papilio memnon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio memnon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Tykkhornsau. Tykkhornsau (vitenskapelig navn "Ovis canadensis") er en sau som lever i Nord-Amerika. De kan bli opptil 1 m høy ved skulderen, de er flink til å klatre, lever i fjellregioner ovenfor tregrensen. Papilio multicaudata. "Papilio multicaudata" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Mellom-Amerika og vest i og Nord-Amerika. Fra Guatemala i sør til Canada i nord. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio multicaudata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hit! "Hit!" er en amerikansk action-film fra 1973 regissert av Sidney J. Furie. Hovedrollen spilles av Billy Dee Williams. Handling. En politimann (Billy Dee Williams) bestemmer seg for å ta bakmennene når hans datter dør av heroinmissbruk. I frustrasjon over myndighetenes manglende vilje til å gjøre noe stabler han på bena en gjeng «frivillige» og reiser til Marseille for å ta 9 av de største heroinleverandørene. Om filmen. Filmen er i rekken av flere «Vigilante-filmer» som var populære i USA på 1970- og 1980-tallet. Filmen har også en del likhetstrekk med "Brennpunkt New York". Papilio nephelus. "Papilio nephelus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio nephelus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er en puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio palinurus. "Papilio palinurus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio palinurus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Adrian Benjamin Bentzon. Adrian Benjamin Bentzon (født 22. april 1777 i Tønsberg, Norge, død 15. januar 1827, Christiansted, St. Croix i Dansk Vestindia) var generalguvernør i Dansk Vestindia i perioden 1816 – 1820. Han ble uteksaminert fra Bergens Latinskole i 1793 og tok juridisk eksamen i 1798. Han ble senere adjunkt og notarius ved det juridiske fakultet. I 1814 ble han ansatt som medlem av regjeringen i Dansk Vestindia. I 1816 ble han generalguvernør med generalmajors grad. Fire år senere ble han innviklet i noen kritikkverdige forhold og måtte gå av som generalguvernør, men ble i 1825 frikjent av dansk høyesterett. Utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen i 1817. Papilio paris. "Papilio paris" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio paris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er en puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hvem drepte? "Hvem drepte?" (originaltittel: "They Only Kill Their Masters") er en amerikansk krim-thriller-film fra 1972 regissert av James Goldstone. Hovedrollen spilles av James Garner. Handling. Når politisjefen i en loslitt by i California kommer hjem fra ferie, er den store historien at en kvinne er funnet drept av hunden sin. Etter å ha undersøkt saken litt nærmere blir imidlertid politisjefen overbevist om at det dreier seg om et mord. Under etterforskningen innleder han et forhold til en kvinne som er en av de mistenkte i saken. Fighters+Lovers. Fighters+Lovers er et dansk selskap som selger venstreradikale t-skjorter. På t-skjortene har de logoene til FARC og PFLP. Fighters+Lovers kunngjorde i 2006 at noe av overskuddet etter salget av t-skjorter skulle gå til å støtte den colombianske FARC-geriljaen og den venstreradikale gruppen Folkefronten for frigjøring av Palestina. Begge organisasjonene står på EUs og USAs liste over terrororganisasjoner. De som kjøper disse t-skjortene fra Fighters+Lovers kan få problemer i USA og EU. Henning Jakhelln. Henning (Tønsberg) Jakhelln (født 22. mars 1939 i Bodø) er en norsk professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Bakgrunn. Jakhelln ble utdannet cand. jur. i 1963, i 1967 ble han lic. jur.. Fra 1964 til 1965 var han advokatfullmektig, men han har i det meste av sin karriere vært ansatt ved Universitetet i Oslo på de ulike juridiske instituttene der. Han var vitenskapelig assistent ved Nordisk Institutt for Sjørett, fra 1963 til 1964, før han ble universitetslektor og stipendiat ved Institutt for Privatrett i årene 1965 til 1971. Deretter flyttet han til Institutt for offentlig rett, først som amanuensis, senere førsteamanuensis og siden 1990 som professor. Siden 2005 har han vært nettredaktør for nettsiden Arbeidsrett.no. Papilio peranthus. "Papilio peranthus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio peranthus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Fertilitet. Fertilitet eller fruktbarhet er et mål på hvor lett kvinner og menn kan få barn. I befolkningssammenhenger kan fertilitet bety hvor mye folket føder i forhold til folketallet. Det motsatte av fertilitet er sterilitet. Kvinnens fertile alder faller oftest mellom 13 og 50 års alder. Mannen er fertil fra puberteten og oppover i alder. Infertilitet er termen som brukes for ufrivillig barnløshet. Hvite netter. "Hvite netter" (originaltittel: "White Nights") er en amerikansk drama-film fra 1985 regissert av Taylor Hackford. Hovedrollene spilles av Mikhail Baryshnikov, Gregory Hines, Jerzy Skolimowski, Helen Mirren og Isabella Rossellini. Handlingen utspiller seg under den kalde krigen. Handling. En amerikansk jumbojet må nødlande i Sibir og en av passasjerene identifiseres av KGB som en ballettdanser som hoppet av fra Sovjetunionen 8 år tidligere. Han får av de sovjetiske myndighetene valget mellom å samarbeide i et propaganda-nummer om «avhopperen som vendte hjem» eller å bli straffange. Om filmen. Filmen vant i 1986 både en Oscar for beste sang og en Golden Globe for beste film-musikk (Lionel Richie med sangen "Say You, Say Me"). Zapopan. Zapopan er en by og kommune i den meksikanske delstaten Jalisco. Byen inngår i Guadalajaras storbyområde. Guadalupe (Nuevo León). Guadalupe er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Nuevo León. Den tilhører en del av Monterrey sitt storbyområde. Stedet ble grunnlagt i 1716 av don Francisco de Barbadillo y Vitoria. Air Canada Flight 143. a> etter at det ble pensjonert. Air Canada Flight 143 var et passasjerfly fra Air Canada som var involvert i en nestenulykke. 23. juli 1983 gikk flyet av typen Boeing 767-233, Air Canada Flight 143, tom for drivstoff i 12 km (41 000 fot) høyde, rundt halvveis i flyturen fra Montreal til Edmonton i Canada. Mannskapet greide å glidefly flyet og foreta en vellykket nødlanding på Gimli Industrial Park Airport, en tidligere flystasjon ved Gimli i Manitoba. Den påfølgende etterforskningen avslørte regelbrudd hos Air Canada og en serie menneskelige feil som tilsammen greide å omgå de innebygde sikkerhetsordningene, noe som lurte Kaptein Robert Pearson til å akseptere et passasjerfly som aldri skulle flydd. I tillegg ble den nødvendig drivstoffmengden feilberegnet på grunn av misforståelse av det nylig innførte metriske system. Historie. 22. juli 1983, dagen før flyturen, fløy Air Canadas Boeing 767, med registreringsnummer, fra Toronto til Edmonton der det gjennomgikk en rutineundersøkelse. Neste dag fløy det til Montreal. Etter et bytte av mannskap tok flyet av fra Montreal som Flight 143 på en rundtur via Ottawa til Edmonton med kaptein Robert (Bob) Pearson og styrmann Maurice Quintal bak spakene. Tom for drivstoff. Over Red Lake i Ontario i en høyde av 12 500 m (41 000 fot) pep varselsystemet fire ganger og indikerte et problem med drivstofftrykket på venstre side. Pilotene antok at drivstoffpumpen hadde sviktet og skrudde denne av. Drivstofftankene ligger over motorene, så gravitasjonen ville uansett tilføre drivstoff til motorene uten pumpen. Datamaskinen ombord indikerte at det fremdeles var mer enn nok drivstoff, men dette var basert på en feilaktig beregning. Datamaskinen blir foret med antall liter (eller gallons) drivstoff som er fylt, og beregner drivstoffmengden basert på hvor mye drivstoff som forbrennes. Rett etterpå gikk alarmen på drivstrofftrykkmåler nummer to, og pilotene bestemte seg for å endre kurs til Winnipeg. Sekunder senere stoppet venstre motor og de forberedte seg på å lande med en motor. Mens de forsøkte å starte motoren igjen samtidig som de kommunisere med flygelederne i Winnipeg om en nødlanding, gikk varselet igjen, denne gangen med en lang «bong»-lyd som ingen av dem kunne huske å ha hørt før. Dette var lyden som indikerte at alle motorene hadde stoppet, en hendelse pilotene ikke hadde gjennomgått i simulator. Sekunder sendere ble alt stille i cockpiten da høyre motor også stoppet, og strømmen gikk i hele flyet. På grunn av den planlagte omdirigeringen til Winnipeg var pilotene allerede i ferd med å gå ned til 28 000 fot da flyet gikk tomt for drivstoff. Jetmotorene genererer elektrisitet til flyet, og Boeing 767 var et av de første passasjerfly til å ta i bruk elektroniske flyinstrumenter (EFIS), som er avhengige av elektrisitet for å fungere. Med begge motorene ute av drift stoppet de elektroniske instrumentene å fungere, og bare noen få, batteridrevne, analoge reserveinstrumenter fungerte. Mens nødinstrumentene gir pilotene nok informasjon til å lande flyet, fungerte blant annet ikke instrumentet som viser synk- og stigningshastighet, noe som ville ha gjort pilotene i stand til å se hvor fort de sank og derav avlede hvor langt de kunne glidefly. Motorene tilfører også kraft til de hydrauliske systemene, og uten disse kan ikke et fly på denne størrelsen styres. Forvørig så er det i såpass moderne fly tatt høyde for tap av hydraulisk kraft, og en luftdrevet turbin, kalt "Ram Air Turbine" (RAT), kom automatisk ut på undersiden av flyet. I teorien ville flyets hastighet sørge for at denne propelldrevne generatoren tilførte nok strøm til det hydrauliske systemet til at flyet trygt kunne styres, selv om dette viste seg å være et problem under landingen. Dette fordi RAT-systemet genererer mer strøm jo mer luft som strømmer forbi turbinen. Landingen på Gimli. Pilotene søkte umiddelbart gjennom nødmanualen for å finne et avsnitt for å fly 767-en med begge motorene ute av drift, men et slikt avsnitt fantes ikke. Som et hell i uhellet var kaptein Pearson en erfaren glideflypilot. Dette gjorde at han var godt kjent med enkelte glideflygingsteknikker som nesten aldri er nødvendige å bruke for passasjerflypiloter. Han innså at for å minske nedstigningshastigheten så mye som mulig måtte de fly i en hastighet som ga det beste glidetallet. Glidetall er forholdet mellom det antall meter flyet beveger seg framover for hver meter det synker. Han fløy 767-flyet i 220 knop (407 km/t), som var det hastigheten han gjettet ga det beste glidetallet. Styrmann Maurice Quintal begynte å jobbe med beregne om de kunne nå fram til Winnipeg. Han brukte den analoge høydemåleren for å beregne hvor fort de sank, mens han fikk den tilbakelagte avstanden fra flygelederne på bakken i Winnipeg, som målte dette ettersom flyet beveget seg på radarskjermen. Flyet hadde sunket 5 000 fot i løpet av 10 nautiske mil (1,5 km i løpet av 18,52 km), noe som ga et glidetall på rundt 12:1. Både flygelederne og Quintal kom fram til at Fligth 143 ikke kunne nå Winnipeg. Da dette var blitt avklart valgte Quintal sin tidligere RCAF-flystasjon på Gimli som landingssted. Uten Quintals vitende hadde flystasjonen, siden Quintal hadde tjenestegjort der, tatt en av de parallelle rullebanene ut av drift, og denne ble nå brukt til billøp. I tillegg til dette var denne rullebanen denne dagen full av biler og campingbiler i forbindelse med en «familiedag», og et billøp var i gang på denne tidligere rullebanen. Under innflygingen forsøkte pilotene å folde ut landingshjulene ved hjelp av tyngdekraften, men nesehjulet ville ikke låse seg i utfoldet stilling. I tillegg så forårsaket den stadig minkende hastigheten at turbinen produserte mindre strøm, noe som medførte at flyet ble stadig vanskeligere å styre. Ettersom de nærmet seg flyplassen ble det klart for pilotene at de var for høyt, og Pearson utførte en manøver som er kjent som en «forward slip» for å øke luftmotstanden og redusere høyden. Dette ga passasjerene en følelse av å stupe sidelengs mot bakken. Da Pearson utførte manøveren passerte flyet over en golfbane, og en passasjer utbrøt etter sigende «Christ. I can almost see what clubs they're using!». En slik manøver blir ofte brukt av glidefly eller småfly, enten for å miste høyde raskt eller for å utføre en sidevindslanding. Så snart hjulene tok bakken bremset Pearson så kraftig at flere av flyets dekk punkterte. Nesehjulet som ikke var i låst stilling brøt sammen og ble presset inn i flyskroget igjen, noe som fikk flyets nese til å skrape langs bakken. Flyet stoppet bare noen få hundre meter fra en gruppe familier som var samlet på enden av rullebanen. Ingen av de 61 passasjerene i flyet ble skadet under landingen, selv om enkelte fikk småskader under evakueringen via den bakre nødsklien. Den bakre delen av flyskroget var høyere oppe enn vanlig på grunn av nesehjulets kollaps, og sklien sto derfor i en brattere vinkel enn vanlig. En mindre brann i neseseksjonen ble raskt slukket av deltakere og støttemannskap til billøpet, som kom springende over til flyet med brannslukningsutstyr, og de skadde ble tatt hånd om av en lege som hadde stått klar til å ta av på den andre rullebanen som fremdeles var i bruk av Air Cadet Gliding Center flying club og fallskjermhoppere. Flymekanikere ble sendt fra flyplassen i Winnipeg, men tilfeldigvis, og ganske ironisk, gikk varebilen deres tom for drivstoff på vei til Gimli, slik at de var strandet. Etterforskningen. Air Canada satte umiddelbart i gang med å etterforske hendelsen, og konkluderte med at ulykken var pilotene og mekanikernes feil. Hendelsen ble også påfølgende etterforsket av forløperen til dagens Transportation Safety Board of Canada, som konkluderte med at ledelsen i Air Canada var ansvarlige for «bedrifts- og utstyrsmessige mangler», og rapporten roste pilotene og mannskapet på flyet for deres «prefessionalitet og dyktighet». De bemerket også at Air Canada «... forsømte å tydelig å spesifisere ansvarsforholdet for å beregne drivstoffmengden i en uregelmessig situasjon», og sa at flyselskapet hadde unnlatt å omfordele oppgaven med å sjekke drivstoffmengden, noe som i tidligere fly med et mannskap på 3 i cockpiten hadde vært flyteknikerens ansvar. Drivstoffindikator-systemet. Informasjon om mengden drivstoff i tankene på en Boeing 767 blir beregnet av drivstoffindikator-systemet (på engelsk: Fuel Quantity Indicator System eller FQIS) og vises på målere i cockpiten. FQIS på det aktuelle flyet besto av en dobbel prosessoroverføringskanal som uavhengig av hverandre beregnet drivstoffmengden og som så dobbelkontrollerte med hverandre. I tilfelle en av disse overføringskanelene sviktet kunne den andre kjøre separat, men under disse forholdene var det påkrevd å dobbelsjekke drivstoffmengden manuelt med en målepinne før avgang. Dersom begge kanalene sviktet ville det ikke være noen drivstoffindikator i cockpiten og flyet ble av den grunn regnet som ikke-flyvedyktig. Etter å ha funnet uregelmessigheter ved det samme systemet på andre 767-fly utstedte Boeing en vedlikeholdsbulletin for å utføre en rutinesjekk av systemet. En flymekaniker i Edmonton utførte dette da flyet ankom fra Toronto etter en problemfri flytur dagen før hendelsen. Det var under denne inspeksjonen at drivstoffindikator-systemet sviktet fullstendig og drivstoffmålerne i cockpiten sluttet å virke. Denne flymekanikeren hadde sett det samme problemet tidligere samme måned da det samme flyet hadde ankommet, igjen fra Toronto, med en svikt i samme system. Den gangen hadde han funnet ut at han kunne få drivstoffindikatoren i cockpiten til å virke igjen ved å koble ut sikringen. Dette koblet ut den ene overføringskanalen, og etterlot kun én overføringskanal virksom. På grunn av mangel på reservedeler utførte mekanikeren denne midlertidige rettelsen ved hjelp av å koble ut og merke sikringen med gul vedlikeholdstape for å unngå at sikringen ble skrudd på igjen. Mekanikeren anmerket dette i vedlikeholdsloggen, men noterte ikke grunnen til dette. Hendelsesdagen fløy 767-en fra Edmonton til Montreal. Før avgang informerte flymekanikeren piloten om problemet og bekreftet at drivstofftankene måtte sjekkes med en målepinne. Ved en misforståelse trodde forøvrig piloten at flyet hadde blitt flydd fra Toronto med denne feilen den foregående ettermiddag. Flyturen skjedde uten hendelser av noe slag, og drivstoff-indikatorene fungerte som de skulle på den ene overføringskanalen. Etter ankomst i Montreal var det bytte av mannskap for tilbaketuren til Edmonton. Den avtroppende piloten informerte kaptein Pearson og styrmann Quintal om problemet med drivstoffindikator-systemet og videreførte den feilaktige informasjonen om at flyet dagen i forveien hadde flydd problemfritt med dette problemet. Ved en videre misforståelse trodde kaptein Pearson at han også ble fortalt at systemet hadde vært helt ute av drift siden da. Mens flyet ble forberedt for returen til Edmonton, bestemte en mekaniker seg for å undersøke problemet med drivstoffindikstor-systemet. For å teste systemet koblet han inn igjen den andre kanalen, noe som medførte at drivstoffindikatorene i cockpiten sluttet å virke. Han ble da tilkalt for foreta en måling av drivstoffmengden i tankene med en målepinne. På grunn av denne distraksjonen glemte han å koble ut overføringskanalen igjen, og etterlot vedlikeholdstapen på sikringen (some tilslørte at sikringen ikke lenger var koblet ut). Drivstoffindikator-systemet var nå fullstendig ute av drift og drivstoffindikatorene i cockpiten virket ikke lenger. Vedlikeholdsloggen ble oppdatert, inkludert følgende anførsel: «SERVICE CHK – FOUND FUEL QTY IND BLANK – FUEL QTY #2 C/B PULLED & TAGGED...». Dette betyr at drivstoffindikatorene i cockpiten var blanke og at den andre FQIS-kanalen ble utkoblet, men gjør det ikke klart at det sistnevnte fikset det førstnevnte. Da kaptein Pearson kom inn i cockpiten så han det han forventet å se – ikke-fungerende drivstoffmålere og en merket sikring. Han gikk deretter igjennom flyets manuel og fant "Minimum Equipment List (MEL)" – en kategorisert liste over instrumenter og utstyr på flyet som brukes for å finne ut hva som må være operativt for at flyet skal regnes for flyvedyktig – som fortalte ham at flyet ikke var regnet som flygedyktig uten aktive drivstoffmålere. Forøvrig så var flytypen 767 fremdeles svært ny, og det aktuelle flyet hadde sin jomfrutur i september 1981. Flyet, med kjennetegn C-GAUN, var det 47. Boeing 767 som kom av samlebåndet hos Boeing, og hadde blitt levert til Air Canada mindre enn 4 måneder tidligere. I dette tidsrommet hadde MEL-en allerede blitt endret 55 ganger, og enkelte sider var fremdeles tomme i påvente av at prosedyrer skulle utvikles. Som følge av dette hadde det blitt vanlig for flyavganger å bli autorisert for flygning av vedlikeholdspersonell. I tillegg til alle disse misforståelsene, så ble feiloppfatningen kapteinen hadde av tilstanden flyet hadde fløyet under siden gårsdagen forsterket av at han underskrev vedlikeholdsloggen til fordel for å se gjennom MEL-listen. Fylling av drivstoff. Hendelsen skjedde midt i en periode der Canada holdt på med å konvertere til det metriske system. Som en del av denne prosessen var de nye 767ene som Air Canada gikk til innkjøp av de første til å bli kalibrert for dette nye systemet ved å bruke liter og kilogram istedenfor gallons og pund. Alle de andre flyene ble fremdeles betjent ved hjelp av det engelske målesystemet. For turen til Edmonton hadde piloten beregnet et drivstoffbehov på 22 300 kg. En sjekk med målepinne indikerte at det allerede var 7 682 liter i tankene. For å beregne hvor mye drivstoff som måtte fylles på hadde mannskapet trengt å konvertere mengden i tankene til kilogram, trekke dette fra 22 300, og konvertere dette tilbake til volum igjen. Dette var en oppgave som tidligere var forbeholdt flyteknikeren, men Boeing 767 var det første i en ny generasjon passasjerfly som skulle flys av et mannskap på kun 2 i cockpiten (uten flytekniker). 7 682 liter × 0,803 = 6 169 kg 22 300 kg - 6 169 kg = 16 131 kg 16 131 kg / 0,803 = 20 163 liter 7 682 liter × 1,77 = 13 597 "kg" 22 300 kg – 13 597 "kg" = 8 703 "kg" 8 703 "kg" / 1,77 = 4 916 litres Istedenfor 22 300 kg med drivstoff hadde kun med seg 22 300 pund eller litt over 10 000 kg – noe som var mindre enn halvparten av den nødvendige drivstoffmengden for flyturen. Siden kapteinen var klar over problemet med FQISen dobbelsjekket han beregningene, men benyttet seg av samme feilaktige konverteringsfaktor. Det eneste han gjorde var å dobbelsjekke aritmetikken, noe som nødvendigvis førte til samme resultat. Flycomputeren (på engelsk: «Flight Management Computer» eller FMC) måler drivstofforbuket, noe som gir mannskapet anledning til å følge med på drivstofforbruket i løpet av flyturen. Dette blir normalt oppdatert av FQIS-systemet, men ved fravær av dette kan det oppdateres manuelt. Da kapteinen trodde at han hadde 22 300 kg med drivstoff ombord, la han dette inn i systemet. Siden flycomputeren ble nullstilt under mellomlandingen i Ottawa sørget kapteinen for at tankenes drivstoffmengde ble manuelt målt. Under omregningen til kilogram ble den samme feilaktige konverteringsfaktoren brukt. Kapteinen trodde derfor ved avgang at flyet hadde 20 400 kg med drivstoff, selv om de i realiteten hadde under halvparten av den mengden de trengte. Etterspillet. Det har blitt rapportert at etter Air Canadas interne etterforskning ble kaptein Pearson degradert for 6 måneder, og første styrmannen ble suspendert i 2 uker. 3 vedlikeholdsarbeidere ble også suspendert. Forøvrig så fortsatte begge pilotene å jobbe for Air Canada, og i 1985 ble begge tildelt de første eksemplarene noensinne av Fédération Aéronautique Internationale sin diplom for fremragende flygerekspertise. Pearson pensjonerte seg i 1993. Flyet, ble reparert på Gimli, og fløy videre 2 dager senere. Flyet fortsatte å være i drift for Air Canada fram til nesten et kvart århundre senere. Det foretok sin siste ruteflygning 1. januar 2008 da det fløy fra Port-au-Prince på Haiti til Montreal i Canada. 24. januar 2008 foretok flyet sin siste flytur, AC7067, fra Montreal Dorval til Mojave Airport der det ble parkert for godt i ørkenen for å brukes til reservedeler. Flight AC7067 ble fløyet av kaptein Jean-Marc Bélanger, en tidligere leder for Air Canadas Pilotforening, mens kaptein Robert Pearson og Maurice Quintal var ombord for å overvære flyturen fra Montreal to Californias Mojave Airport – flyets endelige hvilested. 3 av de opprinnelige flyvertinnene fra Flight 143 var også ombord. Gunvor Rasmussen. Gunvor Rasmussen (født 1981) er illustratør og tegner i Bergens Tidende, og debuterte høsten 2007 som barnebokillustratør med "Godnattboka, forteljingar på nynorsk". Hun har en karakteristisk strek som henter mye fra tegneseriesjangeren, og bruker mye humor i arbeidet sitt. Gunvor Rasmussen har etter hvert blitt en populær illustratør, som plukker opp tradisjonen etter Thore Hansen og Vivian Zahl Olsen, med fargerik, naivistisk illustrasjon. Malteserfalken. "Malteserfalken" (tidligere norsk tittel: "Ridderfalken fra Malta", originaltittel: "The Maltese Falcon") er en amerikansk film fra 1941, regissert av John Huston med Humphrey Bogart, Mary Astor og Peter Lorre i hovedrollene. Filmen var John Hustons debutfilm. Han skrev også manuset til filmen. Manuset bygger på romanen "The Maltese Falcon" av Dashiell Hammett. Romanen ble gitt ut i USA i 1930. Boken kom ut i Norge første gang i 1954 i serien Gyldendals flaggermusbøker. Malteserfalken regnes som en klassiker i sjangeren Film noir. Handling. I San Fransisco arbeider de private etterforskerne Sam Spade (Humphrey Bogart) og Miles Archer (Jerome Cowan) i selskapet Spade & Archer. De har en kontordame, Effie Perine (Lee Patrick). En dag får de besøk av en vakker, kvinnelig oppdragsgiver (Mary Astor). Hun kaller seg Miss Wonderly og sier hun trenger å få sporet opp en mann, Floyd Thursby. Denne mannen har stukket av med kvinnens søster. Archer tar oppdraget. Han blir om natten funnet drept, skutt. Politimannen Tom Polhaus (Ward Bond) og hans overordnede løytnant Dundy (Barton MacLane) forteller at Thursby også er drept samme kveld. Politiet mener at Thursby må ha skutt Sams kompanjong. Dundy anklager deretter Spade for å ha drept Thursby. Archers kone, Iva (Gladys George) mistenker at Sam har drept mannen hennes. Miss Wonderly er gått under jorden, men Spade sporer henne opp. Hun kaller seg nå Brigid O’Shaughnessy. Hun forteller at Thursby var kompanjongen hennes. Han var en farlig mann og mest sannsynlig var det han som drepte Miles. Men hvem som drepte Thursby har hun ingen anelse om. Sam påtar seg å etterforske saken. Spade er en selvsikker og brutal mann. Det blir tydelig når han blir oppsøkt av Joel Cairo (Peter Lorre). Cairo vil først betale ham penger for en "svart fuglefigur". Siden truer han Spade med våpen for å finne figuren på den måten. Spade utmanøvrerer ham. Spade får en telefon fra Brigid O'Shaughnessy som skriker om hjelp. Han reiser dit hun befinner seg. her treffer han Kasper Gutman (Sydney Greenstreet), den rike bakmannen. Gutman har en farlig livvakt, Wilmer Cook (Elisha Cook Jr.). Gutman er goså ute etter den "svarte fuglen". Gutman forteller at han har brukt mange år av livet på å spore skulpturen opp. Malteserfalken er en skatt som går tilbake til Korsfarertiden og ridderne som etablerte seg på Malta i den såkalte Malteserordenen. Gutman sier at han er villig til å betale mye for fuglen, hele 25 000 dollar. Spade sovner under møtet. Noen har fylt drinken hans med en type dop. Når han våkner er han alene, men finner en avis som annonserer ankomsten av et lasteskip på havna – "La Paloma". Spade drar dit, men finner skipet i brann. Når han er tilbake på kontoret, kommer kaptein Jacoby (Walter Huston), busende inn. Dette er kapteinen på La Paloma. Han bærer en pakke, men segner om og dør. Det viser seg av skadene at han er drept. I pakken finner Spade en svart fugleskulptur. Spade deponerer skulpturen på et sikkert sted. Spade har nå objektet som alle er ute etter. Selv er han besatt etter å finne sannheten. Hvem drepte kompanjongen Miles og hvem drepte Thursby. En eller flere av de involverte tier med det de vet. Dessuten har han politiet på nakken. Spade velger å bruke Malteserfalken som pressmiddel. Fortellingen kulminerer i en spenningssekvens inne i Spades leilighet, der han bruker strategien splitt og hersk for å presse sannheten fram. Skuespillerne. Malteseralken ble Humphrey Bogarts gjennombrudd som stor stjerne.Han hadde spilt gangster i flere filmer opp gjennom 30-tallet, men hans originalitet og tilstedeværelse ble først anerkjent i 1941 med filmene Malteserfalken og High Sierra. Mary Astor startet sin karriere i stumfilm. Selv om hun fikk Oscar for beste kvinnelige birolle i fimen The Great Lie, var rollen som Brigid O'Shaughnessy den hun huskes best for. Malteserfalken var også Sydney Greenstreets filmdebut. Han spilte siden i filmklassikeren "Casablanca" (sammen med Bogart og Peter Lorre som han også spilte mot i Malteserfalken). Elisha Cook jr. som spilte den våpengale livvakten Wilmer, spilte i en ganske lik rolle mot Bogart i filmen The Big Sleep. Nominasjoner og priser. Sydney Greenstreet ble i 1942 nominert til Oscar for beste mannlige birolle. John Huston ble samme år nominert til Oscar for beste manus. Jens Gunderssen. Jens Gunderssen (født 19. mai 1912 i Drammen, død 11. desember 1969) var en norsk skuespiller, teatersjef og lyriker. Han var sønn av «ordføreren i Drammen», Karl Gunderssen, men utover byens grenser ble Jens raskt mer kjent enn sin far. Selv om han var utdannet jurist, og arbeidet som skuespiller, instruktør og teatersjef, var det likevel visene som gjorde Gunderssen-navnet kjent. Skuespilleren. Allerede som gymnasiast viste Jens lovende takter i teaterlivet, som medlem av Fraterteateret ved Latinskolen i Drammen. Han tok juridisk embetseksamen i 1937, men to år senere debuterte han på Det Nye Teater, og der ble han helt til 1950. Da overtok han som sjef ved Radioteateret og i 1955 ble han sjef for Folketeateret. Der var han til han ble ansatt ved Oslo Nye Teater i 1959, hvor han var ansatt frem til 1967, to år før han døde. Han var også formann i Norsk Skuespillerforbund en periode. Gunderssen hadde også enkelte filmroller. Visedikteren. For mange nordmenn er det nok likevel som visedikter Jens Gunderssen vil bli husket. Selv om tittelen «Vuggevise» kanskje ikke sier så mye, så kjenner nok mange igjen refrenget: "«Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår. Stjerner lyser hvite.»" fra radioen på 1950- og 60-tallet. Denne visa skrev han til en av sine venners kone kort før hun døde etter et lengre sykeleie. Andre kjente viser er blant andre «På trammen», «Gatefeiersang» og «Sjømannsvise», Utøveren. Jens Gunderssen nøyde seg ikke bare med å skrive viser, han fremførte dem også. Dessuten arbeidet han utrettelig for å bedre visens kår i det norske kulturlivet, blant annet sammen med sin gode venn Julius Hougen i NRK. Noe av det viktigste de gjorde i denne sammenheng, var å stifte Visens Venner i 1944. XFree86. XFree86 er en implementasjon av vindussystemet X. Det ble opprinnelig laget for Unix-liknende operativsystemer for x86-arkitekturen og er nå tilgjengelig for mange andre operatvsystemer og plattformer. Det er fri programvare med åpen kildekode under XFree86 Lisensen versjon 1.1. Systemet utvikles av "the XFree86 Project, Inc."; den ledende utvikler er David Dawes. Siste versjon er 4.8.0. Under mesteparten av 1990-årene og like etter århundreskiftet, var prosjektet kilden til de fleste innovasjoner innenfor vindussystemet X. Frem til 2004 ble det brukt av nesten samtlige distribusjoner av Linux og Berkeley Software Distribution. Med versjon 4.4.0 i februar 2004 forandret XFree86 Prosjektet sin lisens på en måte som Free Software Foundation oppfattet som i strid med GNU General Public License. De fleste Linux distribusjoner valgte derfor X.org som et nytt alternativ. Kleiner münsterländer. Kleiner münsterländer (FCI #102), «liten münsterlander», er en opprinnelig tysk jakthundrase. Münsterländeren ble innført til Norge i begynnelsen på 1960-tallet. De første årene var det primært kleiner münsterländere som ble tatt inn, og det er først etter dette at rasen har fått utbredelse som jakthund i Norge. Rasen er fremdeles en av de minste stående fuglehund-rasene i landet. Siden midten på 1980-tallet begynte enkelte også å ta inn grosser münsterländere, og de siste årene har også flere individer av denne rasen gjort seg bemerket på både lavlands-, skogsfugl- og høyfjellsprøver. Rogfast. Rogfast er et mulig veiprosjekt under utredning som vil lage en forbindelse mellom nord og sør i Rogaland over Boknafjorden. Forbindelsen vil erstatte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. __NOTOC__ Planlegging. Statens vegvesen utreder to alternativer, en tunnel eller en flytebru. En undersjøisk tunnel mellom Randaberg og Bokn med arm til Kvitsøy vil bli omtrent 25 km lang i to løp, i tillegg til ettløpsarmen til Kvitsøy på 2 km. Dette gjør at den totale tunnellengden vil bli drøyt 52 km. Til sammenlikning er Bømlafjordtunnelen (Norges lengste undersjøiske tunnel per idag) i Trekantsambandet i Sunnhordland 7,8 km lang og Oslofjordtunnelen «bare» 7,3 km lang. Det laveste punktet vil bli på 380 m under havet, mot Bømlafjordtunnelens 260 m og Oslofjordtunnelens 134 m, og krysset på havbunnen vil bli planskilt. Veitraseen vil erstatte dagens E39 som går via Rennfast-sambandet mellom Randaberg og Rennesøy og over ferjesambandet Mortavika–Arsvågen. Kostnadene er estimert til 4,8–6,8 milliarder kroner, og utbyggingen vil ta lang tid ettersom dette er et prosjekt som innebærer svært tidskrevende arbeid. Prosjektet skal bli vurdert ved neste revisjon av Nasjonal transportplan. Den 16. januar 2012 begynte Statens vegvesen med seismiske undersøkelser ved Kvitsøy for å sjekke fjellkvaliteten der en eventuell tunnel skal bygges. Ildbarnet. "Ildbarnet" (originaltittel: "Firestarter") er en amerikansk science-fiction-thriller fra 1984 med Drew Barrymore og David Keith i hovedrollene. Regin er ved Mark L. Lester. Filmen er basert på boka "Firestarter" av Stephen King. Handling. Far og datter (Keith & Barrymore) – han med telepatiske evner som kan manipulere andres vilje og hun med et evner som kan sette hva som helst i brann – forfølges av utsendinger fra en hemmelig forsknings-institusjon som har påført dem egenskapene. "The Shop", den hemmelige forskningsinstitusjonen som drepte hennes mor (Heather Locklear) og som nå forfølger dem, har til hensikt å kontrollere og utnytte deres evner. Om filmen. Filmen ble i 1985 nominert til beste film ved Saturn Award. Trivia. Martin Sheen måtte overta rollen som Hollister da Burt Lancaster måtte gjennomgå hjertekirurgi. Jennifer Connelly tapte kampen om hovedrollen for Drew Barrymore. Papilio polymnestor. "Papilio polymnestor" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i India, i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio polymnestor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Oljelampe. a> som brensel og er den eneste lyskilden i bildet. En oljelampe er en lampe som produserer kontinuerlig levende lys i en viss tid ved hjelp av brensel. Det var hovedkilden til kunstig lys helt fra oldtiden og frem til 1800-tallet. Lampen består av et kar, gjerne av metall eller steintøy, som blir fylt med olje av ulike slag, f.eks. planteolje, dyrefett eller petroleum. Oljelampen lyser ved at en halvveis nedsenket veke trekker til seg olje i den ene enden og brenner i den andre. Historie. Oljelamper har en lang historie og har blitt brukte i mange kulturer. De er kjent fra historier som «Aladdin og den magiske lampen» og fra den kristne fortellingen om de fem dumme og de fem kloke jentene (Matt. 25:1-13) som måtte vente natten gjennom med oljelampene sine. I middelhavslandene brukte man oljelamper med olivenolje til godt innpå 1800-tallet, mens i avsidesliggende områder ble de brukt frem til 1900-tallet. I dag blir oljelamper helst brukt til symbolske formål, som til religiøse ritualer i hinduismen og jødedommen. Papilio polytes. Puppen er festet i et magebelte. "Papilio polytes" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio polytes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio polyxenes. "Papilio polyxenes" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio polyxenes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Montsant. thumb Montsant " Denominació d’Origen " er et vindistrikt i Katalonia i Spania. Distriktet ligger i provinsen Tarragona, ca. 100 km vest for Barcelona, og er oppkalt etter Montsant-fjella (Sierra de Montsant). Montsant, som tidligere var en del av Tarragona DO, fikk sitt Denominació d’Origen i 2003. Geologi og jordsmonn. Vinmarkene ligger på ca 400 moh. i dalsida i et berglendt landskap, vekslende med olivenlunder og skogkledde lier. Jorda veksler mellom kalkrik leire og forvitringsjord av granitt og skifer. Klima. Klimaet er middelhavsklima med en viss kontinental påvirkning. Somrene er tørre, og det meste av årsnedbøren på 650 mm faller om høsten. Haglskurer og frost kan forekomme. Temperaturen når opp i 30° C om sommeren og faller til -5° C om vinteren. Druesorter. Godkjente hvite sorter er: Chardonnay, Garnacha, Macabeo, Moscatel, Pansal, Parellada og Trobat. Godkjente røde sorter er: Cabernet Sauvignon, Mazuela, Garnacha, Merlot, Monastrell, Picapoll, Syrah og Tempranillo Papilio protenor. "Papilio protenor" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio protenor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) er en forening for alle studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Per 2011 har foreningen rundt 7000 medlemmer og ca 1400 studenter arbeider på frivillig basis i SBIO. Organisasjon. SBIOs øverste organ er generalforsamlingen som velger styre og ledelse hvert år. SBIO består i 2011 av 20 linjeforeninger som representerer alle studieretning ved BI i Oslo. I tillegg kommer 25 interesseutvalg, 5 stabsfunksjoner og 6 prosjekter. I tillegg har foreningen 2 forum knyttet opp mot strategien FFI (Forum for internasjonalisering) og SBIO Event. SBIO har 3 ansatte, to på heltid og en på deltid. Historie. SBIO ble opprettet den 15.05.2005, og er et resultat av en sammenslåing av studentforeningene fra de tidligere BI Høyskolene i Oslo-området; BI Sandvika (ca.1500 studenter), BI Oslo (ca.1200 studenter), BI Norges Markedshøyskole (ca.2500 studenter), BI Norges Varehandelshøyskole (ca.350 studenter) og BI Ekeberg. Fusjon – og integrasjonsprosessen av studentforeningene ble ledet av et interimsstyre bestående av ledere fra studentforeningene ved de respektive skolene; Ole Petter Leite (BI Norges Markedshøyskole), Jon Kåre Stene (BI Oslo), Herman Sjøberg (BI Sandvika) og Arne Langeland (BI Norges Varehandelshøyskole). I 2010 ble det gjort store endringer i studentforeningen da styret i samarbeid med ledelsen lanserte strategien til studentforeningen. Med fokus på internasjonalisering, studentaktiviteter og kontakt med næringsliv fikk foreningen et løft. Ledelse. SBIO-ledelsen er studentforeningens øverst driftsorgan og rapporterer til SBIO-styret og SBIO Generalforsamlingen. SBIO Æresmedlem. SBIO Æresmedlem er en æresorden, og tittelen kan kun gis til personer som ikke er medlemmer av SBIO, men som gjennom sitt engasjement for SBIO har vist seg verdig tittelen SBIO Æresmedlem. SBIO Æresmedlem er SBIOs høyeste utmerkelse og utnevnes av SBIO Generalforsamling. Ridder av Nydalen. Ridder av Nydalen er en æresorden for tidligere og nåværende medlemmer av SBIO som gjennom sitt engasjement har vist seg verdig tittelen Ridder av Nydalen. Ridder av Nydalen er SBIOs nest høyeste utmerkelse og utnevnes av SBIO Generalforsamling. Ildsjel. Ildsjel går til en student som har utmerket seg gjennom flere verv og ekstraordinær innsats for studentforeningen. Ridder av Nydalen er SBIOs nest høyeste utmerkelse og utnevnes av SBIO Generalforsamling. Catalunya DO. Catalunya " Denominació d'Origen " (DO) (spansk: "Cataluña Denominación de Origen") er et av Spanias regulerte vindistrikter. Distriktet ble oppretta i 2001 for å gi anerkjennelse til over 200 produsenter (bodegas) i Katalonia som falt utenfor regionens allerede godkjente distrikter. Distriktet har ingen spesifikk geografisk lokalisering, og finnes spredt over hele regionen. Papilio rutulus. "Papilio rutulus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i vest i USA. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio rutulus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Therese Skauge. Therese Skauge (født 10. oktober 1968 i Sarpsborg) er en av Norges fremste dansere. Hun er utdannet ved Operaens ballettskole og Statens Balletthøgskole, hvor ble ferdig våren 1990. Hun har vært ansatt i Carte Blanche siden 1990. Priser. Therese Skauge mottok i 2004 Kritikerprisen som danser for sin rolle i "I lie, Speak" av Ina Christel Johannessen. I 2006 mottok hun Rolf Gammleng-prisen fra Fond for utøvende kunstnere. Tanklokomotiv. Tanklokomotiv er et damplokomotiv med forrådet av vann og kull/olje på selve maskinen, og altså ikke i en egen etterhengt vogn (tender), som i tilfelle betegnes som et tenderlokomotiv. Tanklokomotiver ble brukt i tog som ikke kjørte over så lange avstander, som i lokaltog og i skiftetjeneste på stasjoner. Papilio thoas. "Papilio thoas" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Mellom- og Sør-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio thoas" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Tender. Sierra Railway no 3 kullvogn En tender eller kullvogn er en jernbanevogn for vann og kull/olje som er koblet direkte bak selve lokomotivet. Til sammen utgjør lokomotiv og kullvogn et komplett damplokomotiv. Større damplokomotiver konsumerer store mengder drivstoff og vann, og er avhengige av store forråd for lenge reiser, og har derved kullvogner. Denne formen for lokomotiver er den vanligste formen for damplokomotiver og kalles tenderlokomotiver. Lokomotiver med kullreservoar og vanntank bygget inn som en del av selve lokomotivet kalles tanklokomotiver. Koblingen mellom kullvogna og lokomotivet er semipermanent og laget forskjellig fra vanlige koblinger enn mellom jernbanevogner, siden denne koblingen meget sjeldent trenger løsnes. Oftest er det også en anordning i gulvet slik at tenderen utgjør en naturlig forlengelse av førerrommet bakover slik at fyrbøteren skal ha lett tilgang til kullet som ligger i tenderen. Tenderlokomotiv. Et damplokomotiv med kullvogn (tender). Et tenderlokomotiv er et damplokomotiv med fast tilkoblet vogn for vann og kull/olje, vanligvis kalt en kullvogn. Dette er den vanligste formen for damplokomotiver. På engelsk kalles en slik vogn en "tender" (medfølger/oppasser), og lokomotiver som har med slike kalles derfor tenderlokomotiver. Motsetningen er tanklokomotiv der vann og kull er plassert på forskjellige steder på selve maskinen. På grunn av kullvogna har tenderlokomotiver normalt større forråd av vann og kull enn tanklokomotiver, og brukes derfor i tog som skal gå over større avstander. Papilio ulysses. "Papilio ulysses" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio ulysses" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Papilio xuthus. "Papilio xuthus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever på Hawaii og øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio xuthus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Folketingsvalget 2007. Valgplakater ved folketingsvalget i København. Folketingsvalget tirsdag 13. november 2007 ble utskrevet Folketingets talerstol av Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen onsdag 24. oktober 2007. Valget var det 66. folketingsvalget i Danmark. Valget fikk følgende resultat. Partier som arbeidet for å stille opp. Da kom en rekke mindre kjente partier, som fikk godkjente underskriftslister. Der skulle 19 341 gyldige underskrifter til, (1/175 av de gyldige stemmene fra forrige folketingsvalg) før et parti kunne stille opp. Eksterne lenker. Danmark Papilio zalmoxis. "Papilio zalmoxis" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Afrika, i de tropiske områdene. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio zalmoxis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ostia Antica. På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma. Ostia lå ved munningen av elven Tiber, og var angivelig grunnlagt av Ancus Marcius, Romas femte konge. Da romerriket ble oppløst, forfalt Ostia, og byen ble forlatt på 800-tallet, blant annet på grunn av arabiske sjøangrep. I middelalderen ble sten fra Ostias ruiner brukt til flere andre bygg. Penedès. thumb Penedès "Denominació d'Origen" er et vindistrikt i Katalonia i Spania. Distriktet ligger umiddelbart vest for Barcelona, med byen Vilafranca del Penedès som sentrum. Distriktet er mest kjent for sin musserende cava, men produserer også hvitviner og en del rødvin. Historie. Arkeologiske funn bekrefter at vinframstilling har en lang forhistorie i området – sannsynligvis tilbake til fønikiske bosettinger i 6. århundre f.Kr. Distriktet hadde stor vineksport også under maurernes herredømme i middelalderen, og på 1800-tallet åpna det seg nye, store markeder for vin fra Penedès i forbindelse med spansk kolonisasjon i Sør-Amerika. På slutten av 1800-tallet opplevde også Penedès ødeleggende angrep av phylloxera. Det førte til at vinbøndene skifta ut tradisjonelle sorter med mer resistente hvite, og i sin tur til at produksjonen av cava kom i gang fra 1870-tallet. Seinere er røde sorter kommet tilbake i visst monn, men utgjør fortsatt en underordna del av arealet. Druesorter. Vinmarkene strekker seg fra det lavtliggende slettelandet i Baix Penedès opp mot de høgereliggende åsene i Alt Penedès, og oppviser dermed en uvanlig stor variasjon i sortsutvalg. Nede på den varme og relativt nedbørrike kystsletta finner en typisk spanske svarte druer som (Garnacha, Tempranillo, Cabernet Sauvignon og Cariñena, mens Xarel·lo og Macabeo dominerer i innlandet. Vinbøndene i Penedès er kjent for å eksperimentere med planting av franske og tyske sorter, derfor kan en finne betydelige innslag av Muscat d’Alexandrie, Chenin Blanc og Chardonnay, såvel som Riesling og Gewürztraminer. i Alt Penedès finner en vinmarker helt opp til 800 moh., og her er den lokale Parellada den dominerende sorten. Papilio zelicaon. "Papilio zelicaon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever på vestkysten av Nord-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio zelicaon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ulsrud videregående skole. Ulsrud videregående skole er en videregående skole på Bøler i Oslo. Skolen ble opprettet i 1964 som "Bøler realskole" med tilbud også som framhaldsskole. Skolen hadde opprinnelig 14 realskoleklasser, med elever fra mange steder i byen. På det meste hadde skolen 1100 elever. I 1973 fikk skolen to gymnasklasser, og i løpet av skoleåret 1976/77 fikk skolen sitt nåværende navn. Ulsrud videregående fikk senere klasser i handel- og kontorfag. Skolen tilbyr nå tre utdanningsprogram: Studiespesialisering, Helse- og sosialfag og Idrettsfag. Ulsrud har tradisjonelt stått sterkt innenfor økonomiske fag, og har sammen med Oslo Handelsgymnasium vært eneste skole i Oslo med økonomisk retning. Ulsrud har også vært eneste skole i Oslo som har tilbudt reklame og etablererkunnskap som studieretningsfag. Gjennom Ulsrud videregående skole er det mulig å ta andre året i Cambridge i England. Undervisningen her er på engelsk, men elevene følger norske læreplaner. Skolen har også hatt samme tilbudet tidligere, da med andre skoleår ved The Bournemouth and Poole College of Further Education i Bournemouth. Ulsrud videregående skole var nasjonal demonstrasjonsskole for skoleårene 2006-2008. Fagtilbud. Skolen tilbyr i dag tre utdanningsprogram (tidligere kalt studieretninger), Studiespesialisering (ST), Helse- og sosialfag (HS) og Idrettsfag (ID). HS og ID ble innført i sammenheng med Reform 94, mens Studiespesialisering før Kunnskapsløftet eksisterte under navnet Allmenne, økonomiske og administrative fag. Skolen har tradisjonelt stått sterkt innenfor økonomiske fag og tilbyr i dag en egen gründerlinje, i tillegg til at de økonomiske programfagene utgjør en viktig del av studiespesialiseringen. Innenfor Studiespesialisering tilbys programområdene Realfag og Samfunnsfag og Økonomi, i tillegg tilbys en egen gründerlinje med 30 elevplasser. Innenfor Idrettsfag tilbys det forskjellige spesialidretter elever kan fordype seg i, blant annet golf, ishockey, fotball, håndball, ishockey, langrenn og innebandy. Elever kan i stedet velge breddeidrett. Skolen har også benyttet Bølerhallen flittig siden denne ble åpnet. Skolen er den mest søkte til Helse- og sosialfag i Oslo med 104 primærsøkere til høsten 2008 og den andre mest søkte til Studiespesialisering i skolesone syd/øst etter Lambertseter videregående skole med over 100 primærsøkere. Skolen hadde 32 primærsøkere til studieretningen Idrettsfag, mot 34 i 2007. For ST er snittet for inntakselevene til skolen karakteren 4, mens den ligger på 3,5 for HS og Idrettsfag. Den nedre poenggrensen for inntak til studiespesialisering var 27,10 poeng i 2011, mens den var 34 for idrettsfag og 25 for helse- og sosialfag. Skolegården, sett fra toppen av A-bygget. B-bygget er til høyre og C-bygget er synlig like nedenfor. Til venstre ligger D-bygget. Paviljongen kan sees i nedre del av skolegården Beliggenhet og bygning. Ulsrud videregående skole ligger på Bøler i Bydel Østensjø sørøst i Oslo og med kort avstand til Ulsrud og Bøler T-banestasjon. Skolen er nabo til Bøler skole og Østmarka mot øst og har kort avstand til Haraløkka Idrettsanlegg. Besøksadresse er Tor Jonssons veg 5, som passeres av General Ruges vei på vestre side. Skolebygningen er klart synlig fra Bøler T-banestasjon og Bølerbakken. Skolen er delt opp i fire bygg, hver på tre etasjer. Tre av dem er undervisningsbygg og betegnes Bygg A, Bygg B og Bygg C. Disse tre byggene er vendt mot General Ruges vei og er klart synlig fra områdene vest for skolen. Det fjerde bygget, Bygg D, er plassert ved inngangen og omfatter kantine, aula, gymsaler og garderober. Innkjørsel skjer via Olav Nygards veg, som passerer A-bygget før den munner ut i General Ruges vei. Rett nedenfor C-bygget vokser det et lønnetre som ble plantet i 1997 av en lærer som pensjonerte seg samme år. Bak dette befinner det seg en blåfarget trebygning kalt "Paviljongen". Den ble opprinnelig satt opp som et provisorisk skolebygg i år 2000 da vinduene på skolen skulle skiftes ut og senere også under renovasjonen av fasade og ventilasjonsanlegget på skolen. Bygget har fortsatt sin rolle som alternativt klassebygg og brukes i tillegg som møterom for skolens elevråd. Bakgrunn. Utbyggingen i områdene Bøler, Oppsal, Bogerud og Skullerud begynte på midten av 1950-tallet og fortsatte utover i 1960-årene. Et stort antall av de som flyttet inn i de nye drabantbyene var barn, noe som skapte et stort og økende behov for barneskoler. Alt i 1957 ble Bøler skole åpnet, deretter fulgte Nøklevann skole i 1963 og så Rustad skole i 1967. Alle disse var syvårige barneskoler. Det hadde fra før andre verdenskrig vært mulig for elever å ta realskole eller framhaldsskole etter den obligatoriske folkeskolen, som fungerte som et supplement og (kun i realskolens tilfelle) ga grunnlag for opptak til gymnaset. Fra og med 1959 begynte man i Oslo å bygge kombinerte real- og framhaldsskoler, inkludert Sandaker skole i 1959 (i dag Sandaker videregående skole), Manglerud skole i 1960 (i dag Manglerud videregående skole), Linderud skole og Karlsrud skole (som senere skiftet navn til Lambertseter). Mot slutten av 60-tallet ble alle disse gradvis omgjort til rene ungdoms- eller videregående skoler. Første skoleår. 19. august 1964 ble Ulsrud videregående åpnet av skolestyrets leder Bernt H. Lund og daværende skolesjef Eivind Jørgensen som kombinert real- og framhaldsskole under navnet "Bøler ungdomsskole". Første rektor ble Kristian Gustav Dørum, som tidligere hadde ledet Oppegård Linjedelte ungdomsskole i Kolbotn. Utover 60-tallet gikk skolen gradvis over fra kombinert skole til en mer enhetlig skole og fra og med 1968 var skolen å regne som ren ungdomsskole. Ved åpningen hadde skolen 580 elever, 26 klasser og et lærepersonale på 36. Utover det første skoleåret sank tallet til 577; av disse var det 14 realskoleklasser med 373 elever (64,7 % av elevflokken) og 9 framhaldsskoleklasser med 204 elever (35,3 % av elevflokken). Av de 14 realskoleklassene var 10 av dem førsteårsklasser fra folkeskolen, mens de resterende fire ble overført fra andre og tredje året på Teisen og Elisenberg skoler. Det var likevel Bøler, Oppsal og Nøklevann barneskoler som brorparten av elevene sognet fra. Senere kom også elever fra Rustad skole med. Ved skoleårets slutt hadde tallet sunket til 543 elever fordelt på 21 klasser. 60-årene. Høsten 1965 ble skolebiblioteket overlevert fra Deichmanske bibliotek og i 1966 ble skolefanen ferdigstilt. Skoleåret 1965/1966 ble markert av at skolen ikke var godt nok utstyrt på alle områder. Ettersom alle klasserommene manglet blending måtte kantina benyttes som filmsal, og underbemanning i administrasjonen gjorde at kontorpersonalet måtte påta seg mange ekstra oppgaver. Med bare ett skolekjøkken måtte man også improvisere når det kom til heimkunnskapstimer. Skolen hadde heller ingen rådgiver, en oppgave rektor og lærere derfor delvis måtte håndtere. Samtidig økte antallet elever fra rundt 540 til nesten 800 fordelt på 32 klasser. Sammensetningen endret seg også noe, blant annet kom det flere fra Trasop skole, og fordelingen mellom realskole og framhaldsskole på førstetrinnet forskjøv seg til henholdsvis 71 % og 29 % (mot 64,7 % og 35,3 % forrige skoleår). Som følge av økningen i elevflokken ble antall lærere utvidet fra 33 til 46. I 1968 gikk en gruppe ungdom til aksjon mot flere institusjoner og ni skoler i Oslo, deriblant Bøler ungdomsskole, hvor det ble heist FNL-flagg under mottoet "Skap en... to, tre mange Manglerud". Aksjonen mot skolene var en støtteerklæring til elevene ved Manglerud som hadde gjort det samme ved sin skole tre uker tidligere. Ønske om navneendring. Skolens navn ble et aktuelt tema kort tid etter åpningen av skolen. Allerede i juli 1965 uttrykte rektor Dørum ønske om at navnet burde endres. Ikke bare delte skolen navn med sin nærmeste nabo Bøler barneskole, men de to skolene hadde i tillegg samme besøksadresse (dette ble senere endret), som resulterte i flere misforståelser og problemer for administrasjonen, eksempelvis at regninger og viktig post ble sendt til feil skole. At de to skolene ikke fungerte som én enhetlig skole og likevel lå så nær hverandre, forsterket ønsket om navneendring. Skolerådmann Ivar Knutsson var enig i dette og anbefalte i august samme år "at det er meget som taler for en navneforandring når det gjelder Bøler-skolen." Siden Bøler ungdomsskole både var yngre og utdanningsmessig høyere enn Bøler barneskole, gikk Dørums ønske om navneendring godt sammen med prinsippet om at det i tilfellet to nærliggende skoler med samme stedsnavn var den yngste eller høyere skolen som skulle skifte navn. Forutsetningen var da at skolene ikke hadde svært nær tilknytning. Samtidig understreket rådmannen at forslag til nytt navn måtte få støtte blant lokalbefolkningen og at det skulle brukes lokale stedsnavn. Saken ble deretter drøftet i lærerrådet og foreldreforeningen på skolen, som kom fram til hvert sitt forslag. Lærerrådet vedtok enstemmig å fremme "Ulsrud ungdomsskole" som nytt navn på skolen. Forslaget ble begrunnet med at skoleeiendommen lå (og ennå ligger) rett ved Olav Nygards veg (både hovedinnkjørselen, vaktmesterboligen og parkeringsplassen til skolen er plassert ved denne veien). På denne tiden var veien kun en smal gangvei, og krysset General Ruges vei før den munnet ut ved Ulsrud T-banestasjon. Lærerrådet mente derfor at korteste adkomst til veien, og dermed til skolen, var via denne T-banestasjonen. Det ble også funnet at eiendommen ligger på et område som tidligere ble regnet til Ulsrud ("Tveterskogen"), noe man mente talte for at Ulsrud-navnet passet best og ville få god oppslutning blant lokalbefolkningen. Foreldreforeningen på sin side gikk inn for forslagene "Haraløkka" og "Beverlia". Beverlia var navnet på en husmannsplass tilhørende Ulsrud gård, mens "Haraløkka" er navnet på idrettsanlegget som ligger like ved skolen. Skolerådmannen valgte å gi sin støtte til forslaget Myrvoll, og mente at faren for forveksling med Myrvoll i Oppegård var meget liten. Forslaget ble derfor vedtatt, men grunnet uenighet og misnøye med forslaget fra både rektor, elever og elevråd ble hele avgjørelsen utsatt. Først et tiår senere ble problemstillingen tatt opp igjen. 1970-tallet. I 1972 kom det fram at organiserte grupper hadde begynt med narkotikasalg på flere ungdomsskoler, deriblant Bøler. Dette ble karakterisert som en skandale og skapte sterke reaksjoner blant ledelsen på ved skolen, som ikke hadde vært klar over problemet.. Det ble senere satt opp en narkotikagruppe og lansert en antirøykekampanje av elevrådet for å få elever til å slutte å røyke eller eventuelt la være å begynne. På denne tiden ble også skoleavisen utsatt for kritikk. Noen av skribentene var sterkt politisk engasjert og var sterkt kritiske til USAs rolle i Vietnam-krigen. Avisen ble derfor kritisert for å være for subjektiv og for lite opptatt av lokale emner. Begge kritikkpunkter ble avvist av avisen. Fra ungdomsskole til videregående. På begynnelsen av 1970-tallet var behovet for ungdomsskoler ennå stort. Mellom 1965 og 1973 svingte antallet klasser mellom 35 og 37 (nesten 10 klasser mer enn skolen var bygd for) og tallet på lærere passerte 60. På det meste hadde skolen 1100 elever. Men den første store bølgen med innflyttende barnefamilier hadde avtatt og boligutbyggingen i distriktet var i det store og hele over. Åpningen av Skøyenåsen ungdomsskole i 1968 bidrog også til å lette etterspørselen noe. Ettersom de store barnekullene vokste ut av barneskole- og ungdomsskolealderen og ble etterfulgt av betraktelig mindre kull, sank behovet for både barne- og ungdomsskoler i området betydelig, og elevtallet gikk kraftig ned. Skoleåret 1973/74 hadde skolen 22 klasser, og man forventet at det innen 1975 bare ville være 16 (10 mindre enn skolen var bygd for) klasser igjen. I så fall ville oppimot 20 lærere stå i fare for å bli overflødige. Også Bøler barneskole opplevde en kraftig nedgang. Et annet problem var at behovet for videregående skoler i distriktet økte sterkt som en følge av de aldrende barnekullene. Likevel fantes det ingen videregående skoler i området Skullerud – Bøler – Oppsal – Trasop. I 1972 fikk nesten halvparten av avgangselevene ved Bøler ungdomsskole ikke plass ved den videregående skolen de søkte seg til. Skolesjefen var positiv til forslaget og fant at det ikke var nødvendig med store endringer i skolens bygningsstruktur eller lærerpersonale. Omleggingen ble derfor vedtatt, og man kom frem til at det ville være mulig med en gradvis innfasing av videregående klassekull fra og med skoleåret 1973/1974 samtidig som ungdomsskoleklassene gradvis skulle bli overført til Bøler barneskole, som med sin kapasitet på vel 1200 elever ble omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole samme år. Fram til 1975 ble skolen administrert som en grunnskole med en økende andel videregående elever og bar navnet "Bøler ungdomsskole og videregående skole". Det videregående tilbudet på skolen ble deretter bygget opp til å omfatte to gymnasklasser (engelsk- og reallinje), en klasse i estetikk og forming samt fire husflidklasser. Husflid- og estetikklassene var i begynnelsen egne fagskoler som gikk separat fra gymnasklassene, slik at skolen den korte tiden denne ordningen varte var kombinert gymnas, ungdomsskole og fagskole. Husflidklassene ble tatt med grunnet behov for flere plasser som følge av den høye avvisningsprosenten ved Oslo Husflidskole. Fra og med 1975/76 ble skolen administrert som en videregående skole og sommeren 1976 fikk gymnasklassene sine første avgangselever. Fra Bøler til Ulsrud. I 1975 kom spørsmålet om skolenavnet opp igjen, og rådene ved skolen foretok en ny drøfting rundt temaet, denne gangen ble det også gjort i elevrådet, som fremmet navnet "Østmarka videregående skole" som sitt forslag, mens lærerrådet enstemmig fremmet "Ulsrud videregående skole" med samme begrunnelse som forrige gang. Skoleutvalget behandlet saken i 1975 og gikk inn for lærerrådets forslag. Et tilleggsargument denne gangen var at omgjøringen til videregående skole hadde skjedd i stedet for et planlagt skoleprosjekt som var planlagt å hete "Ulsrud gymnas". Skolens beliggenhet midt mellom Ulsrud og Bøler styrket utvalgets oppfatning i at stedsnavnet Ulsrud burde benyttes. På denne tiden var i tillegg Ulsrud borettslag blitt bygd opp og var nå nabo til skolen. Forslaget "Østmarka skole" fikk liten støtte grunnet myndighetens retningslinjer som tilsa at stedsnavn skulle brukes. Navnet Østmarka ble derfor funnet å omfatte et så stort område at man ville måtte kalle skolen "Østmarka videregående skole, Bøler", som utvalget sterkt frarådet fordi skolen ikke ligger i Østmarka. Skoleutvalgets syn vant fram og høsten 1976 ble det vedtatt å endre navnet til Ulsrud videregående skole. I 1977 var de siste grunnskoleklassene overført og skolen gikk over til å være en ren videregående skole. De tre separate utdanningsløpene under skolen ble omgjort til tre videregående studieretninger. 1. august 1976 tiltrådte Odd Kollerud som ny rektor etter at Kristian Dørum gikk av med pensjon etter 11 år som rektor ved skolen. Dørum døde den 16. august 1986. Videre mot 80-tallet. Etter omleggingen ble skolen kombinert videregående (noe som ikke var vanlig på denne tiden) med tre studieretninger: allmenne fag, handels- og kontorfag og husflids og estetiske fag. Innenfor allmenne fag ble det innført fire parallelle studielinjer: naturfag, språk, samfunnsfag og økonomi. Innenfor handels- og kontorfag ble det først satt opp grunnkurs (første året), deretter ble tilbudet videreutviklet med to klasser i andreåret og en klasse for sisteåret. Mens strukturen innenfor studieretning for allmenne fag holdt seg nokså konstant, endret strukturen innenfor de to andre seg ettersom elevtallet varierte i større grad varierte her. Skolen hadde på denne tiden en egen sjakklubb og et eget sjakklag, som vant NM i skolesjakk i april 1978. 1980-tallet. I 1982 hadde skolen i overkant av 600 elever fordelt på 32 klasser, i 1985 økte tallet til 650 elever, mens det i 1989 var 640 elever. Samtidig hadde antall lærere steget til 73. Høsten 1982 tok Møbelhandlernes landsforbund (ML) via Utdanningsrådet for Møbel- og Innredningsbransjene (URMI) initiativ til å starte opp en ettårig utdanning til møbel- og innredningsbransjen. Bakgrunnen var at behovet for faglærte interiørveiledere hadde økt. Kurset ble startet opp på Fosna videregående skole i Kristiansund og Ulsrud videregående skole i Oslo, med henholdsvis tolv og åtte elever. Kurset var en del av andreåret på videregående innenfor studieretningen Husflids- og estetikkfag og ble senere utvidet til flere skoler. I 1986 ble en avdeling for autister underlagt skolen. 14. januar 1988 gikk over 5000 lærere i Oslo og Akershus til ulovlig streik som en del av Oslo-aksjonen i protest mot tidligere lønnsoppgjør for den offentlige skolen, statens bruk av tvungen lønnsnemnd ved tidligere streiker og gapet mellom lønnsnivået for lærere i offentlig og privat sektor. Nesten samtlige lærere ved Ulsrud ble tatt ut i streik, noe som gjorde at mange elever måtte danne studiegrupper og lese pensum på egen hånd. Streiken varte til 8. februar. I 1989 feiret skolen 25-årsjubileum, og i den anledningen ble det arrangert en dugnadsoppussing av skolen med finansiell støtte fra Lions Clubs. Skoleåret 1989/1990 ble det startet opp et arbeidsmarkedsopplæringskurs ved skolen. Fra 1990 og inn i et nytt årtusen. Rektor Odd Kollerud fratrådte 31. desember 1993 etter nesten 17 år som rektor og ble etterfulgt av Claus Hagli. I 1994 kom Reform 94 som lovfestet retten til tre års videregående skole for alle i alderen 16 til 19 år. I sammenheng med denne reformen ble studieretningen Handel- og kontorlinje lagt ned mens Husflid og estetiske fag ble flyttet ut og samlokalisert med tilsvarende tilbud på Manglerud videregående skole. Samme reform innførte også de to nye studieretningene Idrett og Helse- og sosialfag. Fra og med 1990-tallet endret elevsammensetningen ved skolen seg betydelig ved at en overrepresentasjon av faglig svake elever begynte å vokse fram. Et økende antall av elevflokken kom inn på Ulsrud uten å ha hatt skolen som førstevalg. Høsten 1994 nådde antallet elever som søkte seg til Ulsrud som førstevalg et bunnivå, og overrepresentasjonen vokste ytterligere. Skolen bemerket at flere elever hadde "Manglende motivasjon for skolegang og sviktende forståelse for hvor viktig det er å skaffe seg kunnskap og innsikt, gjerne kopla sammen med liten vilje til å slite litt for å lykkes med skolearbeidet." Dette viste seg ikke minst ved at fraværet gikk opp. Samtidig som andelen faglig svake elever økte, ble også elevmateriellet mer heterogent. Ved inntaket til skoleåret 1999/2000 sprikte blant annet antall inntakspoeng fra 47 poeng til 27 poeng. I år 2000 mottok Ulsrud elever fra vel 35 ulike ungdomsskoler på Oslo øst; fra Søndre Nordstrand og Holmlia i sør til Groruddalen i nord. Utover 1990-tallet økte også andelen elever med minoritetsbakgrunn, i 1997 lå den i underkant av 40 %, i år 2000 hadde den passert 45 % og i 2005 hadde 65 % av elevene tospråklig bakgrunn. I år 2000 fulgte 35 % av elevene på grunnkurset læreplanen for norsk som andrespråk. Samtidig var det en betydelig overrepresentasjon av minoritetsspråklige elever blant de 60 svakeste inntakspoengsummene. Senhøstes 1999 begynte problemer med gjengoppgjør å gjøre seg gjeldende på skolen. Noen av skolens elever ble innblandet i oppgjør og konflikter i såkalte innvandrergjenger i Oslo. Skolemiljøet ble preget av gjengbesøk, enkelte voldsepisoder og trusler. Gjennom desember 1999 og januar 2000 brukte skoleledelsen mesteparten av sine ressurser på å utbedre forholdene. Som en følge av de nye problemene begynte skolen med økt satsing på IKT, både til bruk i lærerarbeidet og i undervisningen. Det ble også tatt sikte på å komme i gang med nivådelt og tilpasset undervisning. I tillegg ble prosjektet "Trygg skole" for å verne skolen mot gjengbesøk startet opp. Som et ledd i dette ble det fra desember 1999 engasjert vektere, og i august 2000 ble det opprettet en miljøgruppe som skulle forebygge fremtidige voldsepisoder. Utover år 2000 forbedret miljøet seg betraktelig og gjengproblematikken forsvant gradvis. Ifølge Brukerundersøkelsen for 2000/2001 lå trivselsnivået for yrkesfagelevene ved skolen betydelig over Oslo-snittet, mens det lå noe over snittet for Allmenn. Fra 1998 til 2004 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering av skolebyggene og både klasserom og fellesarealer ble oppgradert. Elevflokken var stadig meget heterogen og med en overrepresentasjon av elever med lave inntakspoeng. Skolen satset derfor stort på IKT som pedagogisk verktøy og fortsatte planleggingen med differensiert undervisning. I 2001 startet man to IKT-prosjekter innenfor differensieringsprosjektet der alle elevene i en grunnkursklasse disponerte over en bærbar PC. Hensikten var ifølge skolen "å fremme elevenes selvstendighet og variasjonen i arbeidsmåter". Samtidig deltok skolen i kommuneprosjektet ”Data for alle” og satte som mål å bli ledende i landet på bruk av moderne teknologi som ”systematisk redskap for læring og kommunikasjon i daglig skolearbeid” innen 2005. Som en følge av dette begynte man å installere stasjonære datamaskiner på biblioteket og i egne IKT-rom. I forbindelse med ”Data for alle” mottok skolen ca. 2,4 millioner kr i skoleåret 2001/2002 til utvidelse av PC-parken. I 2003 var man kommet ned i to elever per PC for hele skolen, og i 2004 hadde alle elevene på grunnkurs på studieretningene allmenn og idrettsfag egen PC. For andre- og tredjeårslevene var datatilgangen tilnærmet 100 % på allmenn, mens den var 50 % på Idrettsfag og Helse og sosial. I 2005 hadde 70 % av alle elevene på allmenn studieretning egen bærbar PC. Skolen hadde da vel 550 elevdatamaskiner. I tillegg inngikk skolen partnerskapsavtaler med Siemens og Lindorrf. I 2005 vant Ulsrudrevyen utmerkelsen beste sketsj på Revykavalkaden. En del av premien var deltagelse i Revy-NM på Høylandet det samme året. 1. august 2005 tiltrådte Patrick Thomas Stark, tidligere inspektør ved Stovner videregående skole, som ny rektor. I 2004 ble Ulsrud gjort til ressursskole av Utdanningsetaten for kalenderåret 2004. Skolen skulle fungere som veileder for to andre skoler i forbindelse med utviklingsarbeid for elevene. Skolen ble gjort til ressursskole enda en gang for kalenderåret 2005, da som veileder for fire skoler. I 2006 ble Ulsrud sammen med ni andre skoler utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole for satsingen på tilpasset opplæring samt IKT-satsingen. Også utviklingsarbeidet for å få opp elevinnsatsen var en grunn, blant annet ved at frafallet av elever er redusert på tross av en sammensatt elevgruppe. I senere år har tallet på primærsøkere tatt seg betydelig opp. Fra 2006 til 2008 har antallet førstevalgssøkere til Helse- og sosialfag og Studiespesialisering blitt fordoblet. I november 2008 vant skolens elevråd prisen for Oslos beste elevråd for året 2008/2009. Attføringsbedrift. En attføringsbedrift tilbyr primært attføringstjenester for å få mennesker tilbake til jobb, og kan bistå alle mennesker med varierende grad av yrkeshemming, inkludert langtidssykemeldte, sosialhjelpsmottagere, langtidsledige og uføretrygdede. En attføringsbedrift arbeider systematisk etter flere variabler, og har et nært samspill med NAV. Det er blant annet NAV lokalt som formidler personer til ulike tiltak i en attføringsbedrift. Gjennom slike arbeidsmarkedstiltak foretar attføringsbedriften en helhetlig tilnærming til hver enkelt person, og fremstår da som tiltaksarrangør for arbeidsmarkedstiltaket. Slike arbeidsmarkedstiltak kan inkludere hjelp til å finne et egnet arbeid basert på egen kompetanse, ressurser og interesser gjennom avklaring, motivasjonsarbeid og arbeidstrening internt i attføringsbedriften eller på en ekstern bedrift i samarbeid med attføringsbedriften. Enumettet fett. Innen ernæring er en enumettet fettsyre en type fettsyrer med en enkelt dobbeltbinding i fettsyrekjeden, hvor alle karbonene i kjeden er enkeltbindinger, i motsetning til flerumettede fettsyrer som har mer enn én dobbeltbinding. Inferno i flammer. "Inferno i flammer" (originaltittel: "The Towering Inferno") er en prisbelønnet amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1974 med Steve McQueen og Paul Newman i hovedrollene. Regi er ved John Guillermin. Filmen er basert på de to bøkene "The Tower", av Richard Martin Stern, og "The Glass Inferno", av Thomas N. Scortia og Frank M. Robinson. Filmen vant tre Oscar-priser og to Golden Globe. Handling. San Franciscos horisont domineres av The Glass Tower, verdens høyeste skyskraper på 138 etasjer. Den stolte bygningen venter på sin storslåtte åpningsseremoni. 300 av byens prominente personer er tilstede for å bivåne innvielsen av bygningen som inneholder 83 etasjer med kontorer og ytterligere 50 etasjer med leiligheter, og aller øverst en luksuriøs restaurant og nattklubb. Seremonien begynner i øverste etasje, men samtidig skjer en kortslutning i det elektriske anlegget i 81 etasje som utløser en brann. Brannen sprer seg så raskt at hele San Franciscos brannstyrke må settes inn. Etterhvert som det blir klart at brannen ikke kan kontrolleres må det avgjøres hvordan de 300 gjestene i toppetasjen skal evakueres fra bygget. Om filmen. Filmen vant tre Oscar i 1975 og var totalt nominert i åtte kategorier. Samme år vant filmen to Golden Globes (Best Supporting Actor – Motion Picture (Fred Astaire), og Most Promising Newcomer – Female (Susan Flannery). Den vant også flere andre filmpriser både i USA og internasjonalt. Filmen fikk gode kritikker og ble også en publikumssuksess. Mediegymnaset. Mediegymnaset er en privat, videregående skole i Noroff-gruppen. Skoletilbudet finnes i Skolen er en helhetlig medieskole som kun har programfaget Medier og kommunikasjon. Mediegymnaset følger offentlige læreplaner og kunnskapsløftet. Elever som fullfører skolen får studiekompetanse og har derfor muligheten til å søke seg inn på høyere utdanning. Skolen har en egenandel på 1000 kr i måneden. På skolen får elevene en laptop som de disponerer alle tre årene, dette et viktig verktøy som brukes i de fleste timer. Into the Night. "Into the Night" er en amerikansk action-krim-komedie fra 1985 regissert av John Landis. Hovedrollene spilles av Jeff Goldblum og Michelle Pfeiffer. Handling. Ed Okin (Jeff Goldblum) er en vanlig fyr med søvnproblemer, kjedelig jobb og en utro kone. En kveld møter han imidlertid den mystiske kvinnen Diana (Michelle Pfeiffer), som er på flukt fra noen iranere, og dermed blir hans liv totalt forandret. Diana fører ham ut i en lystig og farlig jakt hvor utfallet enten er masse penger eller døden. Det viser seg at iranerne som forfulgte Diana er tidligere SAVAK-agenter som tidligere jobbet for Sjahen av Iran, og som nå jakter på en prisløs smaragd som hun nettopp hadde smuglet inn til landet. I tillegg til dette kobles også FBI inn. Trivia. Hele 18 filmregissører har små biroller i filmen, inkludert John Landis, David Cronenberg og Lawrence Kasdan. Musikeren David Bowie hadde også en mindre rolle. Ingieråsen skole. Ingieråsen skole er en ungdomsskole beliggende på Kolbotn. Den ble bygget i 1959 og er senere rehablitert flere ganger. Rehabilitering. Skolen er rehabilitert flere ganger. Den første var ferdig i 1986. Da ble vinterhagen midt i bygget gjort om mediatek og alle vinduene skiftet. Mellom 2002 og 2004 ble de største rehabiliteringene utført, med blant annet nye gymgarderober, ventilasjonsanlegg, kjøkken med kantine og desentraliserte toaletter. Arkitektene har beholdt 60 talls stilen med blant annet originalt trepanel på veggene innvendig. Det gjenstår fortsatt å rehabilitere administrasjonsdelen. I 2010 ble hovedinngangspartiet byttet ut. Rektorer. Flere kjente personer har vært elever ved skolen, og den mest kjente av dem er kanskje forfatteren Jostein Gaarder. Iskald hevn. "Iskald hevn" (originaltittel: "The Eiger Sanction") er en amerikansk action-thriller fra 1975 med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwood har også regien. Handling. Hemlock (Eastwood) er en pensjonert leiemorder som har startet et roligere liv som kunstsamler. Han blir imidlertid brått tvunget ut av den rolige tilværelsen av sin tidligere oppdragsgiver «Dragon», en eks-nazist og albino som er tvunget til å leve i skumring og som holdes i live av hyppige blodoverføringer. Hemlock gir omsider etter for sin tidligere sjef og går med på å jakte på en livsfarlig dobbeltagent som har myrdet en agent han kjente. I jakten begir han seg ut på en halsbrekkende ekspedisjon i de sveitsiske alper sammen med et fjellklatrer-team. Et av team-medlemmene er mannen han jakter på, men identiteten hans er foreløpig er ukjent. Trivia. Eastwood gjorde alle klatrestuntene selv under innspillingen. Villanúa. Villanúa er en by som ligger i Aragón i Spania, 87 km fra Huesca. Den er nær elven Aragón, og ligger ved pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Byen har 512 innbyggere (2011). Oljesyre. Oljesyre er en enumettet omega-9 fettsyre som finnes i ulike dyre- og plantekilder. Det har formelen C18H34O2 (eller CH3(CH2)7CH=CH(CH2)7COOH). Den mettede formen av denne syren er stearinsyre. Oljesyre utgjør 55–80% av olivenolje, men det kan være bare 0.5–2.5% som faktisk er frie fettsyrer, og 15–20% av druekjerneolje og havtornolje. Polyfenol. Polyfenoler er en gruppe av kjemiske substanser som finnes i planter. De kjennetegnes ved at de har mer enn én fenolgruppe per molekyl. Polyfenoler blir normalt delt videre inn i hydrolyserbare tanniner, hvilket er gallesyreesterne glukose og andre sukkere; og fenylpropaner, slik som ligniner, flavonoider og kondensert tannin. Klassifisering og nomenklatur. Inndelingen av polyfenoler i tanniner, ligniner og flavonoider kommer av de mange enkle polyfenolproduktene som utledes fra sekundært plantestoffskifte av shikimsyre, så vel som klassiske inndelinger basert på den relative viktigheten av hvert basiskomponent i de forskjellige studieretningene. Tanninkjemi har sitt opphav i viktigheten av det eponyme tanninet i garveindustrien; ligniner i kjemien av jord- og plantestruktur; og flavonoider i kjemien av planters sekundære stoffskifter for planteforsvar, og blomstenes farge (f.eks. fra antocyaniner). Polyfenoler grupperes og klassifiseres også etter type og antall fenoliske undergrupper som finnes. Mer enn én undergruppe kan eksistere for et gitt polyfenol. Møllestein. Møllesteiner blir brukt i vindmøller og vannmøller, inkludert tidemøller, for knusing av hvete eller andre kornsorter. En møllestein atskiller seg fra en kvernstein ved størrelse, men også materiale og form. Møllesteiner er likevel først og fremst større enn kvernsteiner. Sentrifuge. Sentrifuge til oppbevaring av glassrør En sentrifuge er en maskin som atskiller væsker med forskjellig massetetthet eller atskiller væske fra faste stoffer. Sentrifugalkraften brukes som middel til atskillelsen. Sentrifuger finnes også i vaskerier, men de fleste er å finne i industrien, hvor de primært skiller væsker fra hverandre. En stor del av disse brukes i meierier, hvor de skiller fløte fra råmelken, men også forskningslaboratorier, oljeraffinerier og medisinindustrien er avhengige av sentrifuger til å behandle sine respektive produkter. Pressrester. Pressrester er de faste restene fra oliven, druer eller annen frukt som etterlates av pressing etter jus eller olje. Det er hovedsakelig fruktkjøtt, skall, kjerner og stilker av frukten igjen etter at olje, vann eller annen væske er presset ut. Raphiinae. Raphiinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike familien nattfly (Noctuidae). Én art, "Raphia hybris", forekommer i Sør-Europa, i Frankrike og på Den iberiske halvøy. Dark Angel (band). Dark Angel var et thrash metal-band fra Los Angeles. Deres over-the-top stil (ekstremt hurtige, heavy og lange sanger, med massevis av taktskifter, tekster og utvidede instrumentalpartier) ga dem tilnavnet "the L.A. Caffeine Machine", og mottoet «too fast, my ass». Trommeslageren Gene Hoglan er av mange ansett å være blant de beste underground metal-trommeslagere i verden. Historie. Dark Angel ga ut 4 demo-albums før deres første LP "We Have Arrived" ble utgitt i 1984. I 1986 utga de albumet "Darkness Descends" som anses som et et av 1980-tallets mest innovative ekstrem metal-album, og blant de viktigste thrash metal-utgivelsene det året, sammen med "Master of Puppets" (Metallica), "Reign in Blood" (Slayer), "Peace Sells... But Who's Buying?" (Megadeth), "The Dark" (Metal Church) og "Pleasure to Kill" (Kreator). Det var på denne tid at Dave Mustaine spurte Eric Meyer om å bli medlem i Megadeth, men han avslo for å bli værende i Dark Angel. Ytterligere to studio-album fulgte, "Leave Scars" (1989) og "Time Does Not Heal" (1991). De viste økende progressive sangstrukturer (det siste albumet inneholder etter sigende hele 246 riff), og Hoglan's tekster som håndterte (spesielt for thrash metal) alvorlige emner, ofte om psykologiske emner og traumer. Dark Angel ble oppløst i 1992, men ble gjenforent en kort tid i 2002. Men Ron Rinehart's helseproblemer tvang dem til å kansellere planer om en turné og bandet er nå «i dvale». Mirinidae. Mirinidae er en gruppe av sommerfugler som hører til gruppen spinnere (Bombycoidea). Det er bare kjent tre arter, som blir plassert i slekten "Mirina" og lever i Øst-Asia. Noen ganger blir de ført til familien Endromidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 mm), lyst brune eller grå, tettebygde, hårete sommerfugler med store vinger. Kroppen er kort og trinn, tett hårete, hodet er forholdsvis bredt (sammenlignet med andre spinnere). Sugesnabelen og labialpalpene er tilbakedannet. Antennene er omtrent så lange som halve forvingene, bredt fjærformet hos hannene og smalt fjærformet hos hunnene. Forvingene er tilspisset trekantede, mønstret i hvitt og lysebrunt hos "M. christophi", mer ensfarget lysegrå hos de to andre artene. Nær forkanten er det en stor, svart flekk. Denne er størst hos "M. fenzeli", mindre hos "M. christophi" og kommaformet hos "M. confucius". Bakvingene er avrundet, av samme farge som forvingene men uten den svarte flekken. Bakkroppen er forholdsvis lang og sylindrisk hos hunnene, kort og kjegleformet hos hannene. Beina er ganske korte. Larvene er ganske karakteristiske, grønne og hårløse, men med lange, stive, piggete utvekster. På hvert kroppsledds ryggside er det fire foroverrettede utvekster, på buksiden minst to. Vorteføttene på bakkroppsleddene er uvanlig lange og kraftige. Utbredelse. "Mirina"-artene har en ganske begrenset utbredelse. De er kjent fra Øst-Sibir (området rundt Vladivostok), fra Korea og fra det nordøstlige Kina. Dark Angel (TV-serie). Dark Angel, er en amerikansk science fiction-TV-serie. Det ble bare spilt inn to sesonger av serien, som gikk på Fox fra oktober 2000 til mai 2002. TV-serien ble produsert av James Cameron og Charles H. Eglee. Handlingen i serien foregår for det meste i et fiktivt Seattle i år 2020, selv om hovedpersonen Max ofte har tilbakeblikk til år 2009, da USA holder på å utvikle genetisk modifiserte soldater. I 2009 flykter tolv niårige transgeniske soldater fra "Manticore", den hemmelige myndigheten som står for fremavlingen og utdanningen av soldatene. Et par måneder etter flukten inntreffer et terrorattentat kalt «the Pulse». Et kjernefysisk våpen skytes opp og detonerer over USA. Bomben får ingen direkte offer, ettersom detonasjonen skjedde så høyt opp. Derimot forårsaker bomben en så kraftig elektromagnetisk puls at nesten alle datamaskiner i USA ødelegges. Bortsett fra at USA's økonomi ødelegges, og at all kommunikasjon og lignende skades, så slettes også alle register. I dette kaoset lykkes de transgeniske rømlingene å skjule seg. I 2020 er USA et U-land under unntakstilstand. En av de transgeniske, Max, eller X5-452 som hennes benevnelse er, bor i Seattle, og forsøker å finne de andre. Hun jobber som sykkelbud om dagene, men om natten jobber hun som innbruddstyv. En natt bryter hun seg inn hos Logan, som senere viser seg å være "Eyes Only", en hacker som hacker seg inn på TV-sendinger og forteller sannheter som staten vil holde borte fra folket. Ragnar Hoen. Ragnar Harald Hoen (født 5. oktober 1940) er en norsk sjakkspiller som innehar tittelen FIDE Mester (FM) og har vunnet en rekke Norgesmesterskap. Han er onkel til høydehopperen Steinar Hoen NM-resultater. Gjennom 1960-, 70- og 80-tallet var Ragnar Hoen nærmest fast inventar i Sjakk-NMs eliteklasse, og han gikk helt til topps i 1963, 1978 og 1981. Hoens siste Norgesmesterskap i eliteklassen var omkranset av betydelig dramatikk: Hoen kom i selve mesterskapet i Kirkenes 1981 på tredelt førsteplass med 6.5/9, men ble senere utnevnt til Norgesmester da han som den eneste av de tre aksepterte forbundets vilkår for omkampen. Sin karriere som elitespiller avsluttet Hoen med tiendeplass på poengsummen 4.5/9 i 1989. Hoen var på 1990-tallet lite aktiv som turneringsspiller, og spilte da aldri Sjakk-NM. I 2002 gjorde han et oppsiktsvekkende NM-comeback med en suveren seier i seniorklassen for spillere over 60 år. Norgesmestertittelen i seniorklassen vant Hoen senere hvert år frem til 2009, da han endte på andreplass etter Lars Kjølberg. Hoen har på sine åtte starter i seniorklassen ikke tapt ett eneste parti, og hans prestasjon med Norgesmesterskap syv år på rad er unik i norsk sjakkhistorie. Hoen var så sent som i 2008 kvalifisert for eliteklassen i kraft av en norsk rating over 2300, men har på 2000-tallet avvist alle spekulasjoner og oppfordringer om en siste opptreden i den klassen. Internasjonale resultater. I internasjonal sammenheng vant Hoen individuelt blant annet det Nordiske Mesterskapet i 1967. Han er utenfor Norge likevel mest kjent fra sine tallrike deltakelser i Sjakk-OL. Hoen deltok som spiller på det norske landslaget ved samtlige tolv Sjakk-OL i tidsrommet 1960-82, og har senere vært norsk lagleder ved ytterligere fem mesterskap. Sin beste skåre i Sjakk-OL gjorde Hoen med 8.0/12 i Skopje 1972. Mest kjent er han likevel for sin innsats under Sjakk-OL i Havanna 1966: Hoen ble matchvinner da Norge slo USA 2.5-1.5, og laget oppnådde dermed en sensasjonell plass i A-finalen. Hoen holder fortsatt Norgesrekorden for deltakelse i flest Sjakk-OL, og er nummer to etter sin mangeårige lagkamerat Svein Johannessen på poenglisten for norske spillere der. Han har de siste årene også representert Norge i flere internasjonale seniormesterskap, senest med 5.0/9 på førstebord for Norge under EM for seniorlag 2009. Norske lagsjakkresultater. Ragnar Hoen har trofast representert Oslo Schakselskap gjennom hele sin karriere, og har hele 17 ganger vært med på å vinne NM i sjakk for klubblag. Karriereutvikling og spillestil. Ragnar Hoen tilhørte toppsjiktet av norske sjakkspillere gjennom nær 30 år fra slutten av 1950-tallet til slutten av 1980-tallet, og vant spredt ut over 18 år altså tre ganger eliteklassen. Han spilte imidlertid aldri på førstebord for det norske OL-laget, og oppnådde motsatt av flere andre spillere fra sin generasjon aldri tittelen Internasjonal mester. Selv om det må tas høyde for at de første ti årene av hans elitekarriere kom før innføringen av ratingsystemet, kvalifiserer Hoen etter dette sjeldent for topp femten på historiske topplister for norske sjakkspillere. Han har imidlertid forblitt aktiv og klart å holde en høy spillestyrke bemerkelsesverdig stabil gjennom 50 år. Mens Hoen som elitespiller bare var en av en gruppe toppspillere, kom han helt til å dominere sin generasjon som seniorspiller. Hoen spillestil har også forblitt relativt stabil gjennom hele karrieren. Med unntak av et fåtall spesialvarianter har han aldri vært noen sterk åpningsteoretiker, men har basert seg på en god praktisk sjakkforståelse og et skarpt blikk for taktikk i midtspillet og sluttspillet. Hoen har med en til dels svært høy vinstprosent skårt svært godt mot svakere spillere, mens han vanligvis har spilt mer forsiktig og med en relativt høy prosent uavgjorte partier mot spillere nær egen spillestyrke. Hoen har aldri vært profesjonell sjakkspiller, og var gjennom hele sitt yrkesliv ansatt i lederstillinger ved Tidemanns tobakk. Han var imidlertid en årrekke ukentlig sjakkspaltist i avisen Vårt Land, og har også skrevet en lang rekke artikler for ulike årganger av Norsk Sjakkblad. Når Hoen tidvis omtales som "Den gamle blårev" henspiller det dels på hans sterke resultater som senior, og dels på meget konservative politiske oppfatninger som han ved gjentatte anledninger har uttalt. Carthaea saturnioides. "Carthaea saturnioides" er en den eneste arten i gruppen Carthaeidae. "Carthaea saturnioides" lever bare i den sørlige delen av delstaten Vest-Australia. Denne ligner sterkt på en påfuglspinner (Saturniidae), men skiller seg fra denne gruppen på enkelte anatomiske trekk. Utseende. En stor (vingespenn 80 – 100 mm), kraftig, hårete spinner med store vinger, ligner sterkt på enkelte medlemmer i familien påfuglspinnere (Saturniidae). Kroppen er kort og kraftig, konisk, hodet er relativt lite. Som hos de fleste medlemmer av Bombycoidea er munndelene tilbakedannet hos det voksne insektet. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, fjærformede hos hannen og trådformede hos hunnen. Forvingene er tilspisset trekantede, med gulbrun grunnfarge. De har to bølgete, hvite tverrlinjer, mellom desse en rund, svartkantet, brun flekk, denne har en E-formet, hvit tegning. Bakvingene er avrundede, lysegrå ved roten, rosa i den ytterste delen, sølvgrå ved bakkanten. De har en hvit, bølget tverrlinje, innenfor denne en stor, svart, rund flekk med en lysblå, E-formet tegning inni. Beina er ganske korte. Levevis. Larven lever på ulike busker i slektene "Banksia" og "Grevillea" (familien Proteaceae). Fransk Marokko. Kart over Marokko i 1912. Det franske protektoratet er markert med lysegrønn farge. Fransk Marokko kaltes den del av Marokko som var et fransk protektorat på midten av 1900-tallet. Området utgjorde den største delen av Marokko, mens nordkysten og landområdet nærmest innenfor dette samt den lille enklaven Ifni i sør var spansk protektorat (Spansk Marokko). Tatt av vinden (film). "Tatt av vinden" (orig. "Gone with the Wind") er en amerikansk film fra 1939, regissert av Victor Fleming. Filmen er basert på romanen "Tatt av vinden" av Margaret Mitchell. I rollene finner vi Clark Gable som Rhett Butler, og Vivien Leigh som Scarlett O'Hara. Handling. Historien utspilles under den amerikanske borgerkrigen. Under overflaten skjules en lidenskapelig og spennende kjærlighetshistorie. Silkespinnere. Silkeorm-larve, fjerde eller femte larvestadium Silkespinnere (Bombycidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De mangler i Europa, men finnes ellers i alle verdensdeler, flest arter er det i Asia. Den mest kjente arten er silkeormen (også kalt ekte silkespinner, "Bombyx mori") som har vært holdt som husdyr i flere tusen år. Denne arten er sannsynligvis utdødd i vill tilstand og finnes i dag bare i kultur. Utseende. Middelsstore (vingespenn 20 – 60 mm), som oftest hvite eller brunlige, kraftig bygde sommerfugler. Vingene er forholdsvis små sammenlignet med kroppen, særlig hos silkeormen ("Bombyx mori"), som har mistet flygeevnen. Kroppen er kort, tykk og tett hårete. Hodet er ganske lite, munndelene sterkt reduserte. Antennene er ganske korte og fjærformet hos begge kjønn. Forvingene er gjerne smale og mer eller mindre sigdformede, vanligvis nokså ensfargede. Bakvingene har ofte litt uttrukne bakhjørner. Sommerfuglene hviler med vingene holdt rett ut fra kroppen. Beina er ganske korte. Larvene er sylindriske, ofte tilsynelatende hårløse men kroppen er dekket av korte, fine hår. Det finnes også noen grupper som har langhårete larver. De har en tykk, hornliknende utvekst bak. Levevis. Larvene til denne familien lever stort sett på planter av familiene Urticaceae, Bignoniaceae, Symplocacaceae, Moraceae og Theaceae. Enkelte kan gjøre skade på teplantasjer. Silkeormens larver lever på morbærtreet. Hannene finner hunnene ved hjelp av feromoner som hunnene skiller ut, og som hannene er meget følsomme for. Silkeormens feromon, bombykol, var et av de første feromonene som ble isolert. Xserve. Et lite Xserve "cluster" med Xserve RAID Xserve er Apples serverlinje for rackmontering i elektronikkskap. Da Xserve ble introdusert i 2002 var det Apples første maskinvare spesiallagd for serverbruk siden Apple Network Server i 1996. I starten hadde den to PowerPC G4-prosessorer, men gikk senere over til to av de nyere PowerPC G5-prosessorene, og kjører nå på to "dual-core" Xeon-prosessorer fra Intel. Xserve har mange bruksområder, den kan blant annet brukes som filtjener, webtjener eller til å kjøre prosesser som krever stor datakraft ved å koble flere enheter sammen i et såkalt "cluster". Ekstra lagringsplass kan kobles til ved hjelp av en eller flere Xserve RAID-moduler. Motorola 68000. Motorola 68000, også kjent som 680x0/m68k/68k/68K er en familie av CISC mikroprosessorer produsert av Motorola. Prosessorene var 32-bits fra starten og var hovedkonkurrenten til Intel x86-familien i personlige datamaskiner i 1980-årene og tidlig i 1990-årene. Det er ingen moderne PC-er som bruker disse prosessorene i dag, men prosessorer utviklet fra disse er mye brukt i andre systemer, som f.eks. styringssystemer i biler, kommunikasjonsutstyr etc. Personlige datamaskiner som brukte disse prosessorene var bl.a. Apple Macintosh, Commodore Amiga, Atari ST og andre. I tillegg ble de brukt i UNIX-baserte arbeidsstasjoner og servere på 80-tallet, eksempler er Sun Microsystems, NeXT, SGI og norske Indata. Terje Vareberg. Terje Vareberg (født 1948) er en norsk siviløkonom. Han var administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank og styreleder i Norsk Hydro. Vareberg var styreleder i SpareBank 1 SR-Bank fra 1994 og ble administrerende direktør i 2000. Han ble valgt til styreleder i Sparebankforeningen i 2005. Vareberg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han har tidligere jobbet i Industridepartementet og Olje- og energidepartementet og i Statoil 1979–1983 og 1989–1999, blant annet som visekonsernsjef. Han var administrerende direktør i Agro Fellesslakteri 1983–1889. Varberg har også vært styreleder i Statkraft og har i tillegg hatt en rekke andre styreverv. Varberg trakk seg i 2003 fra styreledervervet i Statkraft på grunn av misnøye med Statens krav til utbytte i selskapet. ACT (plateselskap). ACT Music + Vision er et tysk plateselskap som er mye brukt av skandinaviske jazzmusikere. Det ble etablert som ACT Jazz and World-jazz 1992 i Hamburg av Siegfried Loch som tidligere ledet ACT Publishing Ltd. i London (1988–90) og Act Music and Vision i Berlin med Annette Humpe og Jim Rakete. I 2003 flyttet det til Feldafing ved Starnberger See i Oberbayern. Selskapet har gitt ut over 250 plater, deriblant med artistene Viktoria Tolstoy, Jan Lundgren, Lars Danielsson, Esbjörn Svensson og Paolo Fresu. Det ble nominert til Grammy i 1992 for WDR Big Band sin utgivelse "Jazzpaña", samt mottok den tyske jazzprisen Echo 2010 som "årets label". Regnbuen. Norges handels- og kontorfunksjonærers forbund har fest i restaurant Regnbuen i 1960. Regnbuen (etablert 1938) var en restaurant i Klingenberggata i Oslo som var eid og drevet av Hans Telle (1903–70), som også åpnet Regnbuen var kjent for sitt jazzorkester. Kristian Hauger, Karl Westby og Yngvar Wang var blant kapellmestrene på restauranten. Mens faren Yngvar Wang var kapellmester, sang datteren Sølvi Wang (1937). Den engelske Diana Miller var frontfigur i 1939-40. I noen år efter den andre verdenskrig, sendte NRK radio direkte fra Regnbuen en en halv time dansemusikk med Guttorm Frølichs orkester (1947) og 1948-50 Karl Westbys orkester. Norgesmesterskapet i amatørdans ble avholdt her i 1947. Åse Wentzel kom fra sitt virke ved Hotel Viking og var fast vokalist 1965-73. Den 11. mai 1960 gjestet Marlene Dietrich, de serverte tournedos til et titall ambassadører og kjendiser. Den 17. august 1983 ble Regnbuen til Casablanca i en aksjon som også gjorde Gamle Tellefanten om til Rick's, samt Telle nattklubb om til Blue Moon. I 2011 er det Vinmonopolet som holder til i lokalene. Premiss (film). Premisset i en film er det første skrittet man tar når man skal skrive et manuskript. Premisset er som regel én setning som forteller kort hva man ønsker med sin historie. For eksempel har filmen "Breaking the Waves" premisset «Kjærlighet og tro kan skape mirakler». Premiss er første ledd i prosessen å lage et filmmanuskript. Misforståelser om premiss. Mange tror at premisset føder en film, men slik er det ikke. Premisset kommer inn i bilde etter ideen. Utvidet premiss. Etter å ha gjennomgått karakterer og form kan man gå igjennom premisset igjen for å få bedre relasjoner i dramaturgien. Et velfungerende og aktivt premiss skal beskrive hovedpersonen, hovedkarakteren og hovedkarakterens utvikling, samt hovedkonflikten og dens løsning. Premiss er med andre ord en miniutgave av historien, og dermed skjelettet til hele filmen. Den er grunnstenen til filmens dramaturgi. Bernhard. Bernhard er et mannsnavn dannet av de gammelhøytyske ordene "bero", «bjørn», og "harti", «sterk». Norrøne former av navnet var "Bjarnarðr" og "Bjarnharðr". Utbredelse. Bernhard er kjent i Norge fra 1300-tallet, og var svært populær på slutten av 1800-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Bernhard og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Påfuglspinnere. Påfuglspinnere (Saturniidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De er store til meget store sommerfugler med store vinger i forhold til kroppen. Atlasspinneren ("Attacus atlas"), som kan ha et vingespenn på nærmere 30 cm, har det største vingearealet av alle sommerfuglene. Det norske navnet på familien viser til at mange av artene har øyeflekker på vingene, som tjener til å skremme rovdyr (særlig fugler) fra å angripe dem. De fleste av de rundt 1500 beskrevne artene lever i tropene, bare to arter forekommer i Norge. Utseende. Utstoppede typeeksemplarer av påfuglspinnere ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Mellomstore til meget store (vingespenn 30 – nesten 300 mm) sommerfugler, vingene er store sammenlignet med kroppen. Mange arter har påfallende øyeflekker på vingene. Det er gjerne stor forskjell på kjønnene, hunnene er større, tyngre og ofte mindre fargerike enn hannene. Kroppen er kort og trinn, ofte påfallende liten, tett hårete. Hodet er ganske lite, og munndelene er tilbakedannede hos de voksne sommerfuglene. Antennene er bredt fjærformede hos hannene, smalt fjærformede hos hunnene. Ofte har hvert antenneledd fire utvekster, to på hver side. Forvingene er lange, ofte er spissen trukket ut til en krok og hele vingen mer eller mindre sigdformet. Grunnfargen er vanligvis brunlig, bortsett fra hos de lyse månespinnerne. Vingene har vanligvis påfallende mønster, for eksempel store øyeflekker eller metalliske, kileformede flekker. Bakvingene er nokså store, hos en del arter er bakhjørnet trukket ut til en lang stjert som i ekstreme tilfeller kan være lengre enn resten av dyret. Beina er ganske korte og kraftige, tett hårete. Hunnene har et tagglignende utskudd på fjerde fotledd på frambeina. Larvene er vanligvis grønne, mangler tett hårkledning men har gjerne mange oppstående, stive børster eller fingeraktige utvekster som gjerne er mer eller mindre kledt med pigger. Tropiske kjemper. Noen påfuglspinnere er blant de største av alle nålevende insekter. Størst av alle er atlasspinneren ("Attacus atlas"), som lever i Sørøst-Asia. Den er rødbrun med sigdformede forvinger, vingene har kileformede, metalliske flekker. Sammenlignet med de enorme vingene er kroppen merkelig liten. Den kan oppnå et vingespenn på nærmere 30 cm, og har det største vingearealet av noe nålevende insekt. Siden larven kan fores med blader av selje, osp og liguster er arten forholdsvis lett å avle opp i fangenskap. Levevis. De store, mer eller mindre piggete larvene lever gjerne på ulike slags busker og trær. Enkelte arter, blant annet den europeiske stor påfuglspinner ("Saturnia pyri"), kan gjøre skade på frukttrær. Av de norske artene lever larven av vanlig påfuglspinner ("Saturnia pavonia") på mange slags busker, særlig lyng, mens naglespinnerens ("Aglia tau") larve lever på bøk, lind og eik. Noen larver har neslehår som i enkelte tilfeller kan være meget giftige og forårsake store skader om man kommer i kontakt med dem. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten. Naglespinneren flyr hovedsakelig om dagen, hos vanlig påfuglspinner flyr hannene om dagen og hunnene om natten, mens de fleste av de store, tropiske artene er nattflygende. "Automeris io", hunnen øverst, hannen under Bruker feromoner. Hannene flyr omkring på let etter hunnene, som de finner ved hjelp av sine ekstremt følsomme antenner. Hunnene sitter gjerne i ro, sender ut luktstoffene og venter på at hannene skal dukke opp. Hannens antenne kan reagere på et enkelt molekyl av feromonet, og det antas at en hann kan finne en hunn på opptil 10 km avstand, noe som er viktig for disse vanligvis fåtallige sommerfuglene. Den berømte, franske entomologen Henri Fabre fant en gang en hunn av stor påfuglspinner ("Saturnia pyri"), en art han ikke hadde sett i området før. Han plasserte hunnen i et bur i laboratoriet sitt om kvelden, og lot vinduene stå åpne. I løpet av noen timer hadde flere titalls hanner kommet til laboratoriet. Brukt i silkeproduksjon. Når larvene er utvokst, spinner de seg inn i en stor kokong av silke. Noen av de store, tropiske artene har blitt forsøkt i kommersiell silkeproduksjon. Dette foregår fortsatt, men i liten skala. Silken som blir produsert er grovere enn den fra silkeormen, men kan være ettertraktet blant annet fordi den ofte er naturlig farget. Populære oppdrettsdyr. De store, vakre påfuglspinnerartene er meget ettertraktet mellom samlere, og noen arter kan være truet av overdreven innsamling. Men mange påfuglspinnere er forholdsvis lette å avle opp i fangenskap, og kulturer er etablert av en rekke av de store artene. Man kan få kjøpt egg fra firmaer som spesialiserer seg på dette, og deretter fore opp larvene i et terrarium. Noen arter er også forholdsvis enkle å få til å formere seg i fangenskap, slik at man kan ha dem gjennom flere generasjoner. Siden larvene av påfuglspinnere er såpass store og lette å holde i fangenskap, har de også vært mye brukt i laboratorieforsøk. Særlig har larvene av cecropiaspinneren ("Hyalophora cecropia"), en av de største sommerfuglene i Nord-Amerika, bidratt mye til kjennskapen til hormonregulering hos insekter. Syd Fields modell. Syd Fields modell er en modell som beskriver hvordan en figur i en film, bok eller skuespill er bygd opp. Syd Field foreslår at man beskriver en figur med en indre del og en ytre del. Den indre delen er figurens personlighet, slik den har blitt til fra han/henne ble født til øyeblikket historien starter. Den ytre del er den delen av personligheten som publikum møter fra filmens/bokens/skuespillets start til slutt. Hvor arbeider figuren hvis han arbeider? Bank? Murer? Vagabond? Hvis han arbeider med andre, hvordan er hans forhold til disse? Hva er hans forhold til sjefen? Er han sammen med kollegaer etter arbeidstid? Single, gift eller skilt? Gift med hvem? Hvordan er deres forhold? Mange venner eller få? Hvis han er singel, hvordan lever han? Hva gjør figuren når han er alene? Hvilke hobbyer har han? Har han kjæledyr? Teorien er ofte nevn i forbindelse med filmmanuskriptskrivning. Både denne og Egris modell sikter til den såkalte psykologisk realistiske tradisjon, og avbilder komplette mennesker. Ønker man å skrive et manuskript om et eventyr e.l. i en annen tradisjon så er ikke nødvendigvis de ovenstående teoriene velegnende. Karoten. Karoten (fra latin "carota", "gulrot") er et provitamin til vitamin A. Det er et av de fargestoffene som finnes naturlig i planter, særlig i frukt og grønnsaker, samt i bladene på mange planter. Karoten virker som en antioksidant og kan virke forebyggende mot kreft og andre sykdommer. Det brukes som fargestoff i mange matvarer. β-karoten (betakaroten) kan omdannes til ("Vitamin A") og blir ofte, noe forenklet, kalt for A-vitamin. Gulrot er en viktig kilde til karoten og vitamin A. Den typiske gulrotfargen skyldes en balanse mellom gule fargestoffer (a- og b-karoten) og rødlige fargestoffer (lykopen og andre). b-karoten er en byggestein for A-vitaminet, og gulrøtter er derfor viktige i kostholdet. Det er en nær sammenheng mellom god fargeutvikling og innholdet av karoten. Høy jordtemperatur og tilstrekkelig med plantenæringsstoff er en forutsetning for at disse fargestoffene skal dannes. Derfor gir våt og kald jord eller kjølig sesong en lysere gulrot. Le Canard enchaîné. En leser av "Le Canard enchaîné" Le Canard enchaîné er en fransk satirisk avis, stiftet i 1915. Avisen driver kritisk journalistikk og publiserer ofte kritiske artikler om politikk og økonomi. Lekkasjer fra den franske regjeringen blir ofte omtalt. Avisen har en sterk satirisk vinkling på de fleste artiklene, og budskapet blir i stor grad formidlet gjennom karikaturtegninger. Avisen kommer ut en gang i uken, på onsdager, og har et opplag på om lag 450 000 (2006). På grunn av den satiriske fremstillingen, er det nødvendig med god kjennskap til både fransk språk, samfunn og politikk for å få særlig utbytte av "le Canard enchaîné". Duncan Mackay. Duncan Mackay (født 2. juli 1950 i Leeds i Yorkshire) er en engelskfødt keyboardist som for øyeblikket er bosatt i Cape Town i Sør-Afrika. Han er blant annet kjent for sin deltakelse med Steve Harley & Cockney Rebel og som studiomusiker med Kate Bush, Alan Parsons Project og Camel. Biografi. Mackay ble født i Leeds og startet sin musikalske karriere på fiolin og fullførte senere akademiske studier på samme instrument før han flyttet til Port Elizabeth i Sør-Afrika på midten av 1960-tallet. I 1970 ble han invitert til å turnére både i Brasil og Sør-Afrika med medlemmer av Sergio Mendes Band. Under denne tiden komponerte og spilte han også inn sitt første soloutgivelse "«Chimera»" hjemme i Sør-Afrika. Tidlig på 1970-tallet etablerte Mackay et progressivt spillested i Johannesburg under navnet "Branch Office" og utviklet en særegen keyboardteknikk. I 1973 ble han hørt av en representant for Phonogram Records, som inviterte Mackay tilbake til England for å bli med i trommeslager Ginger Bakers nye band. Derfra gikk han videre til bandet Colosseum II, med blant andre gitarist Gary Moore og Jon Hiseman. I 1975 ble han medlem av Steve Harley & Cockney Rebel hvor høydepunktet var singelen "«Make Me Smile (Come Up and See Me)»", som endte som nummer én på listene i Storbritannia og Europa for øvrig. Videre bidro han på omfattende turnévirksomhet med bandet og ytterligere fire bestselgende utgivelser. Under samme periode ga Mackay ut sitt andre soloalbum "«Score»", som ble utgitt av EMI Records. På resten av 1970-tallet fungerte Duncan Mackay som studiomusiker ved Abbey Road Studios, hvor han også spilte på de tre første albumene til Kate Bush og hvor det ene var hennes debutalbum "The Kick Inside" produsert av Pink Floyds David Gilmour med hitsingelen "«Wuthering Heights»". Videre var han med på innspillingene av albumene "I Robot", "Pyramid" og "Eve" fra Alan Parsons Project samt "Nude" og "The Single Factor" av Camel. Han arbeidet også med Budgie i samme periode, før han i 1978 komponerte og ga ut sitt tredje album "«Visa". I 1979 ble han medlem av den britiske supergruppen 10cc og ut over 1980-tallet spilte han på flere av deres utgivelser og var med på alle turnéene. Mackay begynte i denne perioden også å produsere filmmusikk. I 1993 flyttet Duncan Mackay tilbake til Cape Town og hvor han begynte å jobbe innen tv–musikk. I 2003 gikk han sammen med vokalist og gitarist Greg McEwan for å stifte Re'union og er i senere tid opptatt med innspilling og turné med dette bandet. Francis Monkman. Francis Monkman (født 9. juni 1949 i Hampstead, Camden i North London) er en engelsk musiker kjent fra bandene Curved Air og Sky og som studiomusiker for en rekke britiske band og artister. Han har også kjent for å ha komponert filmmusikk for blant annet til filmen "The Long Good Friday" fra 1980. Biografi. Hans musikalske karriere starten da han var student ved Westminster School, hvor han studerte orgel og cembalo. Etter dette studerte han ved Royal College of Music og ble medlem av kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields. I mars 1970 grunnla han rockebandet Curved Air med flere av hans medstudenter og ga ut tre album som endte høyt oppe på de britiske albumlistene før bandet i oktober 1973 ble oppløst av indre stridigheter. Monkman gikk videre til Matching Mole og samarbeid med Robert Wyatt, før hans ulykke satte en stopper for videre arbeid. På midten av 1970-tallet fungerte han som studiomusiker for flere kjente britiske band og artister som The Shadows, David Essex, Paul Nicholas, Kate Bush, Steve Harley, Al Stewart, Harvey Andrews og Alan Parsons Project blant flere. Han samarbeidet også med Phil Manzanera fra Roxy Music på gruppas album "«Listen Now»" og "«K-Scope»", og turnerte som medlem av hans liveband 801 i august–september 1976 sammen med blant andre Brian Eno, Bill MacCormick og Simon Phillips. Sammen med den australske gitaristen og komponisten John Williams stiftet han bandet Sky i 1978 sammen med veletablerte studiomusikere som Herbie Flowers, Tristan Fry og Kevin Peek. Gruppas første utgivelse fikk gullstatus og solgte senere til platina i 1979. Etter album nummer tre og er påfølgende omfattende verdensturné, samt en komposisjon av filmmusikk til "The Long Good Friday", forlot Monkman bandet for å konsentrere seg om sin solokarriere. To soloalbum ble gitt ut tidlig på 1980-tallet med "«Energism»" i 1980 og "«Dweller On The Threshold»" i 1981, hvor det sistnevnte ble gjestet av Camels Andrew Latimer på gitar. Som følge av dette gjestet Monkman på Camels neste album "«The Single Factor»" i januar/februar 1982. Hans musikalske karriere fortsatte han med fremføring og innspilling av klassisk musikk fra midten av 1980-tallet og utover 1990-tallet, og i 1999 ga han ut albumet "«21st Century Blues»". Simon Phillips. Simon Phillips (født 6. februar 1957 i London) er en engelsk trommeslager og plateprodusent kjent fra det amerikanske bandet Toto. Phillips hører til innen musikksjangrene Rock og Jazz-Fusion og er videre kjent for sine involveringer både med turnéer og som studiomusiker med et stort antall band og artister som The Who, Pete Townshend, Roger Daltrey, Jeff Beck, Jack Bruce, Brian Eno, Mike Oldfield, Gary Moore, Mick Jagger, Whitesnake, Judas Priest og Asia med flere. Tidlig karriere. Phillips startet sin musikalske for alvor allerede da han var 12 år gammel som trommeslager for sin fars gruppe "Sid Phillips Band", som var et danseband med flere utgivelser og innspillinger blant annet hos BBC. Etter farens død i 1973 ble for øvrig bandet oppløst og Phillips startet sin egen musikalske karriere som arbeidende studiomusiker. Ettersom han allerede hadde vært med på flere turnéer og på den måten skaffet seg erfaring fikk han i 1974 tilbud om å fylle rollen som trommeslager i en musikaloppsetning av Jesus Christ Superstar i London. Etter et møte med keyboardist Anne Odelle (kjent fra Roxy Music) og gitarist Ray Russell fra (Graham Bond og Georgie Fame) i 1974, ble Phillips med bandet Chopyn i innspillingen av deres album "«Grand Slam»", som først kom ut året etter. I mellomtiden dro han på turné med Dana Gillespie til USA før han kom hjem og turnerte med Chopyn i første halvdel av 1975 før han i senere på året ble forespurt om å bli med i bandprosjektet til Phil Manzanera kalt 801 sammen med blant andre Brian Eno, Bill MacCormick og Francis Monkman. Gjennombruddet. I september 1976 kom det endelig gjennombruddet da han ble forespurt av bassist Jack Bruce (fra Cream) om å delta i hans bandprosjekt "Jack Bruce Band" hvor de så spilte inn albumet "«How's Tricks»" og dro på en omfattende verdensturné både i Europa og i USA. Album nummer to, "«Sitting On Top Of The World»" ble også spilt inn, men kom ikke ut før senere på grunn av at Bruce ble droppet av plateselskapet. Høsten 1978 møtte Phillips gitaristen Jeff Beck, og sammen med Stanley Clarke og Tony Hymas dro de ut på turné i Japan og tidlig i 1979 dro han sammen med Stanley Clarke til USA hvor de hadde en soloturné som resulterte i en innspilling kalt "«Rocks, Pebbles and Sand»". På samme tid trengte Beck flere sanger til sin neste utgivelse, noe som førte til at Phillips og Tony Hymas begynte å skrive sanger som til slutt endte opp på "«There and Back»" sammen med låter skrevet av Jan Hammer. Albumet ble gitt ut i 1980, og førte til dem ut på en verdensturné. I 1981 ble han også medlem av bandet til den britiske punkartisten Toyah Wilcox på hennes første Europaturné og to påfølgende utgivelser ble innspilt. Året etter ble han forespurt av jazzgitaristen Al DiMeola om å bli med hans band for en turné både i USA og i Europa. Under turnéen i New York møtte han Mike Oldfield, noe som resulterte i at Phillips ble med i hans neste innspilling "«Crises»" både som artist, produsent og lydtekniker. I de neste to albumene til Oldfield i "«Discovery»" og "«Islands»" fungerte også Simon Phillips i samme roller. I 1982 ble han også forespurt av Andrew Latimer om å delta på trommer på innspillingen av Camels utgivelse "«The Single Factor»". Artist til produsent og tilbake igjen. Tidlig i 1985 gikk fokuset over fra artistlivet til å bidra mer innen produsering og rendyrke sin hobby som var motorsport. Likevel takket han ja til jobben som trommeslager i Pete Townshends storband i prosjektet "Deep End". Sammen med David Gilmour fra Pink Floyd spilte de blant annet inn video av en forestilling på Brixton Academy kalt "«Deep End Live»". I 1986 returnerte Phillips til produksjon før han senere igjen ble forespurt om å dra på en kort turné i Japan med Jeff Beck og Jan Hammer, hvor han også møtte Carlos Santana og Steve Lukather. I 1987 fortsetter han med enkelte innspillinger for forskjellige artister som studiomusiker før han i februar 1988 drar på verdensturné i bandet til Mick Jagger som tar han til Japan, USA og Europa. I 1989 er Simon Phillips involvert i flere albuminnspillinger som studiomusiker på blant andre "«After the War»" av Gary Moore, "«The Iron Man»" av Pete Townshend, "«Flying in a Blue Dream»" av Joe Satriani samt "«The Seeds of Love»" av Tears for Fears. Under samme periode var han også på en audition for rollen som trommeslager i DC, men denne ble til slutt gitt til Chris Slade. Som en følge av erfaringene gjort på Pete Townshends album ble han på sommeren likevel forespurt om å bli med på The Whos verdensturné kalt "Join Together". Etter turnéen med The Who tidlig i 1990 blir Phillips med Ian Gillan i innspillingen av hans album "«Naked Thunder»" og senere de to utgivelsene "«The Extremist»" og "«Time Machine»" av Joe Satriani. I september samme år deltar han i bandprosjektet The Best sammen med blant andre Joe Walsh, John Entwistle, Jeff Baxter, Keith Emerson og Terry Reid, hvor de har en omfattende turné i Japan. Etter et stille år i 1991 deltar han på en innspilling i januar 1992 med gruppa Asia, som resulterer i utgivelsen "«Aqua»". Fra The Who til Toto. Simon Phillips under turnéen i Tyskland i 2004. I september 1992 blir Phillips som følge av dødsfallet til Totos trommeslager Jeff Porcaro forespurt om å flytte til USA og ta over hans rolle i bandet på deres forestående turné. I 1993 deltar han både som trommeslager for Toto og som trommeslager for Pete Townshend på deres respektive turnéer i USA før han i første halvdel året etter deltar på forskjellige kulturarrangementer i eget navn, samt deltar i enkelte innspillinger for forskjellige artister som Jeff Beck og The Pretenders. I andre halvdel av 1994 på Steve Lukathers verdensturné, som blant annet fører ham til en konsert på Rockefeller Music Hall i Oslo den 22. juni. I 1995 deltar han på innspillinger med både The Corrs ("«Forgiven, Not Forgotten»") og Toto ("«Tambu»"), som for Totos del ender med en turné i Europa, Japan, Asia og Sør-Amerika utover 1996. I 1997 tok Phillips en pause fra Toto og konsentrerte seg om sin egen musikk, noe som resulterte i at han startet et eget band og dro ut på turné både til Europa, Japan og USA. Denne turnéen kultiverte i en forestilling på North Sea Jazz Festival, men han var også innom Norge under eget navn for to konserter den 13. og 14. februar ved henholdsvis Oslo og Gjøvik. I 1998 var Phillips og Toto igjen i studio for å spille inn "«Mindfields»", etterfulgt av en to års sammenhengende verdensturné hvor også liveutgivelsen "«Livefields»" ble unnfanget. Disse turnéene har også ført Phillips og bandet til Norge en rekke ganger de senere årene. Etter disse kom utgivelser i eget navn før studioutgivelsene med Toto kom i 2003 med "«Through the Looking Glass»" (som han også var medprodusent på) og det nyeste albumet "«Falling In Between»" fra 2006, noe som har ført til at Simon Phillips i senere tid i stor grad har vært opptatt av bandvirksomhet. Begge disse utgivelsene fikk etterfulgte turnéer og egne liveinnspillinger. Musikkstil. Simon Phillips kjennemerke er hans presise, kreative og dramatiske spilestil. Hans fill begynner blant annet ofte tidligere enn forventet og samtidig bruker han ofte doble basstrommer i konteksten av en fill. Phillips bruk av metrisk modulasjon er bemerkelsesverdig, og han bruker det ofte for å bygge opp spenning i låter som har gjentatte akkordprogressjoner. Phillips har vært fast bruker av trommesett fra produsenten Tama i mange år. Hans nøyaktige, finstilte og dynamiske trommelyd er markant igjennkjennelig og han bruker store trommer samt inkorporerer "octobans" og "gongtromme" i sitt trommesett. Han er også kjent for sin allsidighet ved at han kan spille forskjellige musikksjangre som rock, fusion, metal, prog og jazz samt at han er en åpenhåndet trommeslager, som vil si at han spiller Hi-hat med sin venstrehånd og skarptromme med sin høyrehånd uten å krysse armene. Ridecymbalet blir også spilt med venstrehånd istedenfor med høyre, men når han spiller jazz bytter han til tradisjonell spilleteknikk. Trommesett. Offisielt pressefotografi av Simon Phillips Infantil autisme. Infantil autisme (F84.0, barneautisme i ICD-10) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er karakterisert av kvalitative forstyrrelser av det sosiale samspillet mellom mennesker, forstyrrelse av kommunikasjonsmønstre, samt et begrenset stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. At forstyrrelsene er gjennomgripende vil si at de preger barnets utvikling på alle områder og dets utfoldelse i alle situasjoner. Tilstanden har tidligere blitt betraktet som en spesiell form for schizofreni, men senere forskning har vist at det er to forskjellige sykdommer med forskjellige arveforhold, psykopatologi og forløp. Autistiske barn viser forsinkelse og avvik fra utviklingen av en lang rekke psykologiske funksjoner. Sykdommen debuterer i tidlig alder og hallusinasjoner opptrer sjeldent. Psykoser er på den andre side karakterisert av tap i realitetstesting hos personer som i barndommen som oftest har vært i stand til å inngå i normale relasjoner med andre. Prevalens. 4-5 pr 10 000. Inklusive atypisk autisme, samt Aspergers: 12-15 pr 10 000. Større hyppighet blant gutter, 4-5:1. Hos ca 75% av barn med infantil autisme ses en varierende grad av mental retardering. Kriterier. - Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen eller tilknytningsforstyrrelser Klinisk bilde. Typisk infantil autisme erkjennes som oftest i de første leveår, hvor barnet er påfallende uinteressert i kontakt med foreldrene. Barnet utvikler ikke impressivt eller ekspressivt språk på normalt vis, og viser ikke interesse for spontan dialog. Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk, men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Autister skiller seg fra barn med spesifikke språklige forstyrrelser, som kan vise foreldrene hva de vil ha ved f. eks. å trekke foreldrene mot objektet. Autister som utvikler språk vil ofte bruke språk og setninger som er stereotypiske, gjentatte og med en privat mening. Barna kan vise ekkolali, som vil si at de gjentar det andre har sagt i stedet for å svare. Gjentagelsen kan midletid være forsinket, slik at ord og setninger som gjentas kan komme uventet og uprovosert fra barnet og virke helt løsrevet fra enhver sammenheng. Klinisk Bilde 2. Et barn med infantil autisme utvikler ikke en selektiv sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill. Moren vil ofte fortelle at hun har vanskeligheter med å opprette blikkontakt, og at det ikke liker å bli tatt opp og synes å være uimotagelig for trøst. Barna skjelner først sent mellom foreldrene og fremmede, en evne som normalt utvikles i løpet av det første leveåret. Autistiske barn har problemer med å tolke andres mimikk, kroppsholdning og gestikulasjon. Når det blir eldre virker det uinteressert i å leke med andre barn. Det viser uttalt mangel på situasjonsforståelse og forstår ikke vanlige, sosiale spilleregler. Bak den manglende evnen til å inngå i sosialt samspill ligger en manglende evne til innlevelse i andre mennesker, både på det intellektuelle og det emosjonelle plan. I tillegg mangler de evnen til å intuitativt innrette seg etter en bestemt sosial situasjon. Dette betegnes som manglende evne til mentalisering, dvs. manglende evne til å forestille seg hva andre tenker og føler. Barn med infantil autisme utvikler innsnevrede, gjentatte og stereotypiske adferdsmønstre og interesser. De vil typisk ikke utvikle evne til funksjonell eller symbolsk lek, og de behandler leker annerledes enn normale barn. Autister vil typisk være interessert i deler eller detaljer ved lekene, for eksempel lukten eller konsistensen. Barnet virker ritualisert og vanebundet. Det kan være opptatt av tall eller remser og eksempelvis stereotypt gjenta alle menneskers navn og fødselsdato. Behandling. Det overordnede målet for barn med infantil autisme er å fremme den kognitive utviklingen, å utvikle forståelse og bruk av språket, å fremme den sosiale utviklingen, samt å fremme den generelle innlæring. Behandlingen må i stor grad tilpasses individuelt til det enkelte barns funksjonsnivå. Pedagogisk må behandlingen tilpasses det enkelte barn. Et barn med autisme har behov for en fast, gjenkjennelig og forutsigbar struktur på hverdagen. Siden den verbale kommunikasjonen er ufullstendig kan man ofte med fordel benytte spesialpedagogiske programmer som ”tegn til tale” eller pliktogrammer, som er enkle bilder av situasjoner som barnet skal inngå i. De fleste barn med infantil autisme fungerer bedre visuelt enn språklig. Litteratur. Thomsen, Per Hove & Skovgaard, Anne Mette. "Børne og ungdomspsykiatri. En lærebok om børn og unges psykiske sygdomme". FADL 2004 Egris modell. Egris modell er en modell som beskriver hvordan en rollefigur i en film, bok eller skuespill er bygd opp. Lajos Egri deler figurene inn i tre dimensjoner, nemlig fysiologi, sosiologi og psykologi. Innenfor hver dimensjon er det en rekke spørsmål man må besvare for å finne ut av personens personlighet. Han tar utgangspunkt i at figurens fysikk har mye å si for hans personlighet. Hvis han f.eks. er overvektig har han et spesielt forhold til mat, mosjon, badevekter osv.. Teorien er ofte nevn i forbindelse med filmmanuskriptskrivning. Både denne og Syd Fields modell sikter til den såkalte psykologisk realistiske tradisjon, og avbilder komplette mennesker. Ønker man å skrive et manuskript om et eventyr e.l. i en annen tradisjon så er ikke nødvendigvis de ovenstående teoriene velegnende. Heckelfon. Heckelfon er et er et musikkinstrument i treblåserfamilien, funnet opp av Wilhelm Heckel i 1904. Heckelfonen spilles med dobbelt rørblad-munnstykke og er en tenor-variant av oboen, klingende en oktav dypere enn denne. Teknikk og fingring er den samme som for oboen, men heckelfonen noteres som transponerende instrument i G-nøkkel, klingende en oktav dypere enn notert. Registeret spenner fra A til minst e2. Klokkestykket er kuleformet, som på et engelsk horn. Heckelfonen ble aldri veldig populært, og er i dag et lite brukt instrument. Den første til å ta i bruk heckelfonen var Richard Strauss i hans opera Salome i 1905. Senere brukte han den også i Elektra og Alpesymfonien, samt andre verk. Andre komponister som har brukt heckelfon, er Hans Werner Henze og Wolfgang Rihm. Av kammermusikk kan Hindemiths "Trio" for heckelfon, bratsj, og piano, Op. 47 fra 1928 nevnes. Denne trioen spilles i dag gjerne med saksofon istedenfor heckelfon. Det ble også laget to varianter av pikkoloheckelfon i E og F, klingende henholdsvis en liten ters og en kvart over notert tone. Archplot. Archplot er klassisk dramaturgi, og er en av de tre modellene for filmmanuskriptskrivning. De to andre er miniplot og antiplot. Frya (elv). Frya er ei elv i Oppland fylke. Den kommer fra Furusjøen (852 moh) på grensen mellom Nord-Fron og Sel kommuner, og har et nedbørfelt på 377 km². Fra Furusjøen renner Frya rolig mot sørøst, gjennom den brede og skogkledte Frydalen. Den får tilløp fra flere sideelver fra Rondane i nord, hvorav den største er Eldå. Elva snur i mere sørlig retning omtrent der den møter kommunegrensa mellom Sør-Fron og Ringebu, som følger elva helt til utløpet i Lågen. Nedenfor Furusætra blir dalen trang, og elva løper i et elvegjel. Samløpet med Gudbrandsdalslågen er preget av Fryas store vifte, og de akkumulerte massene er så store at Lågens elveløp er presset helt over til vestsiden av Gudbrandsdalen. I den nedre del av dalen, på østsiden, ligger jordbruksbygda Venabygd. Frya ble varig vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan II for vassdrag. Symposion. Et symposion (gresk "sym-" «sammen» + "posis" «drikk») var et drikkegilde i aristokratiske kretser i antikkens Hellas. Symposier foregikk i mennenes rom, "andron". Det var normalt 10-20 deltagere, som lå henslengt på venstre albue på benker, som var stilt opp langs veggene. De drakk vin blandet med vann i et stor "krater" som var oppstilt midt i rommet. I dannede kretser var symposiet rammen om fremførelse av poesi og retorikk, og det ble et forum for filosofiske diskusjoner. Disse diskusjoner er temaet for Platons dialog av samme navn. Dionysos ("beruselse") og Afrodite ("viten") var de tilbedte guder, som man i forbindelse med diskusjonen og beruselsen brukte i sin retorikk, hvor den gamle «elskede» strakte seg etter den unge «elskede» (som ikke hadde fått skjegg ennå). Sparta. I Sparta inngikk symposiet i de fellesmåltider, syssitier, som alle borgerne var forpliktet til å delta i. Einar Nagell-Erichsen. Einar Christopher Nagell-Erichsen (født 1958) er en norsk forretningsmann og gründer. Etter utdannelse ved Sjøkrigsskolen var Einar Nagell-Erichsen opperativ offiser på ubåt i den norske marinen. Han studerte ved University of Denver i USA der han fikk sin "Bachelor in Finance and Management" i 1985, og sin "Master Degree in Finance" i 1985. Einar Nagell-Erichsen skapte alpinanlegget Kvitfjell i Ringebu kommune, en av Norges viktigste turistdestinasjoner. I tillegg var han initiativtaker bak børsnoteringen av Schibsted. Han forutså tidlig hvor viktig nye medier ville bli. Han stiftet og ledet kabel-tv-selskapet Norkabel, nå GET, og deltok i oppbyggingen av TVNorge, Radio1 og Nettavisen. Han var også pådriver for at Schibsted ASA tidlig var posisjonert i utviklingen i bruk av nye medier. Han var som eier aktivt med i å etablere ViaGruppen, Skandinavias største reisebyråkjede. Videre deltok han i å etablere Finansbanken, Bankia Bank og Carrot Communications (Nå Opplysningen 1881). I 2004 ble Nagell-Erichsen en av de første i Norge som ble dømt for innsidehandel. Hans bankforbindelser ble da redde, og han opplevde at det ble vanskelig å refinansiere gjeld. I dag arbeider Nagell-Erichsen med utviklingen av Gålå, et reisemål som var teknisk konkurs da han tok over. Hans engasjement for å bygge opp turistnæringen i Gudbrandsdalen ble hedret med Ringebu kommunes kulturpris i 2008. Nagell-Erichsen har også vært en drivkraft innen galoppmiljøet, og driver og eier i dag Semb Hovedgård i Horten kommune, der det blant annet er et stutteri for fullblodshester. På Semb Hovedgård eier og driver han også Borre Golfbane. Einar Nagell-Erichsen og søsteren Wibecke Nagell-Erichsen arvet i 1995 Schibsted-aksjer for 525 millioner kroner. Nagell-Erichsen har to barn fra et tideligere ekteskap. Lam Ching Ying. Lam Ching Ying (født 27. desember 1952 i Shanghai i Folkerepublikken Kina, død 8. november 1997 i Hongkong) var en kinesisk filmskuespiller som særlig opptrådte i actionfilmer. Han ble fremfor alt kjent for roller der han var en vampyrjagende taoist-prest. Denne rollefiguren skulle bli hans varemerke. Filmografi i utvalg. Lam, Ching Ying Lam, Ching Ying Lam, Ching Ying Correio da Manhã. "Correio da Manhã" (norsk: "Morgenposten") er en stor tabloid portugisisk dagsavis som utgis i Lisboa. Den ble etablert i 1979 og utgis av Cofinagruppens publikasjonsgren. Den anses som landets mest leste almene dagsavis. Lemoniidae. Lemoniidae er en gruppe av sommerfugler som tilhører overfamilien spinnere (Bombycoidea). Det er beskrevet rundt 40 arter, men gruppen trenger en revisjon, det er mulig at noen av de beskrevne artene bare er å regne som underarter. De finnes bare i den gamle verden. Én art, "Lemonia dumi", finnes nord til Sverige men ikke i Norge. Nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at Lemoniidae bør regnes som en undergruppe av uglespinnere (Brahmaeidae). Utseende. Stor sett middelsstore (vingespenn 35 – 60 mm), brunaktige eller gulaktige sommerfugler, ligner sterkt på ekte spinnere (Lasiocampidae), som de imidlertid ikke er i nær slekt med. Vingene har gjerne lyse tverrbånd, ellers har de få fargetegninger. Kroppen er kraftig, langt men forholdsvis glissent hårete. Hodet er temmelig lite, munndelene er tilbakedannet hos de voksne som hos de fleste spinnere. Antennene er fjærformede hos begge kjønn. Forvingene er store og avrundet trekantede, bakvingene avrundede og forholdsvis små. Beina er korte og kraftige, særlig er frambeinas legger (tibiae) påfallende forkortet. Frambeina er utstyrt med ett par meget kraftige klør. Larvene er mørke og korthårete. Artene av den afrikanske slekten "Sabalia" er ganske slankbygde med raletivt store, runde vinger. Levevis. Larvene lever helst på planter i kurvplantefamilien, for eksempel løvetann ("Taraxacum"). De er avhengige av varme, solåpne steder, bestandene av "Lemonia dumi" ved Østersjøen i Sverige er delvis truet av gjengroing. Hannene flyr i solskinn om dagen, hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner. Palace Station. Palace Station er et hotell og et kasino i Las Vegas i Nevada i USA. Det er et locals casino som eies og drives av Station Casinos Inc. og har 1 100 værelser. Det åpnet den 1. juli 1976 som "The Bingo Palace". Hotellet ble renovert i 1999. Siri Anett Olsen. Siri Anett Olsen (født 6. november 1972) er en norsk billedkunstner, frilans illustratør og avistegner. Hun har utdannelse som kunstfagkandidat ("Master of Arts") fra Kunsthøgskolen i Oslo. Siri Anett Olsen har blant annet laget enkle tegninger til KK (Kvinner og Klær) og livsstilsmagasinet Kamille. Hun har siden 2003 også laget tidstypiske, digitale kollasjer som artikkelillustrasjoner i lokalavisa Tønsbergs Blad. Tossa de Mar. Tossa de Mar er en liten turistby ved Costa Brava i Katalonia, Spania. Byen ligger ni mil nord for Barcelona og ti mil sør for den franske grensa Uglespinnere. Uglespinnere (Brahmaeidae) er en gruppe av sommerfugler som tilhører overfamilien spinnere (Bombycoidea). Disse middelsstore til store spinnerne er vakkert mønstret i brunt og hvitt. Det er bare beskrevet rundt 20 arter, og bare én art, italiensk uglespinner ("Acanthobrahmaea europaea") forekommer i Europa. Den lever bare ved en vulkansk innsjø i Lucania, Italia, der den ble oppdaget først ganske nylig. Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 50 – 160 mm), brunspraglete sommerfugler. Vingene er meget store sammenlignet med kroppen. Hodet er forholdsvis stort, og ulikt de fleste andre spinnere har de en velutviklet sugesnabel. Antennene er ganske korte og tykke, ikke fjærformede. Forvingene er vanligvis runde, noen ganger trukket ut til en spiss. De har et meget variert, brokete mønster i brunt, svart og hvitt som noen ganger omfatter øyeflekker. Bakvingene er forholdsvis store og mønstret omtrent som forvingene. Larvene har lange utvekster på kroppen når de er unge, men mister disse etter hvert. Levevis. Ulikt de fleste andre spinnere (men i likhet med tussmørkesvermerne, Sphingidae, som de trolig er beslektet med) tar voksne uglespinnere næring til seg. Uglespinnerne holder til i skogsområder og larvene lever for det meste på busker og trær, kanskje særlig i oljetrefamilien (Oleaceae). Den europeiske arten lever på ask. Sommerfuglene flyr helst om kvelden. Det kongelige mausoleum. Det kongelige mausoleum er et kongelig gravkapell på Akershus slott i Oslo. Det ble bygget i 1948. I mausoleet står to sarkofager: I en hvit marmorsarkofag hviler kong Haakon VII og dronning Maud, i en grønn hviler kong Olav V og kronprinsesse Märtha. I mausoleets vegg er innmurt levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia samt kong Sigurd Jorsalfare overført fra henholdsvis Mariakirken og Hallvardskatedralen. Arvefyrstens palass. Arvefyrstens palass ved Gustav Adolfs torg sentralt i Stockholm, hovedkontor for det svenske utrikesdepartementet. Arvefyrstens palass (Arvfurstens palats) er et tidligere svensk slott, ved Gustav Adolfs torg, sentralt i Stockholm, bygningen huser i dag Utrikesdepartementet. Det opprinnelige slottet ble bygget mellom 1783-94 for prinsesse Sofia Albertina, arkitekt var Erik Palmstedt. I 1902 overtok staten slottet og det ble bestemt at utrikesdepartementet skulle flytte inn, noe de gjorde i 1906. Thomas Berntsen. Thomas Berntsen (født 31. juli 1970) er en norsk trener for Strømmen IF. Han var tidligere fotballspiller (midtstopper) for klubber som Strømmen, Lillestrøm, Vålerenga og østerrikske Bregenz. Han har også spilt for Bryne FK og Bærum SK. Kampen om den grønne diamant. "Kampen om den grønne diamant" (originaltittel: "Romancing the Stone") er en amerikansk romantisk actionkomedie-, og eventyrfilm fra 1984 med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito i hovedrollene. Regi er ved Robert Zemeckis. Handling. Den romantisk forfatteren Joan Wilder (Kathleen Turner) utsettes for stor fare når hun mottar en mystisk pakke i posten sent av hennes søster i Colombia. Like etter ringer søsteren og forteller at hun er blitt kidnappet og at hun må reise til Colombia for å levere pakken til kidnapperne for at hun kan bli satt fri. Helt på egenhånd reiser hun av gårde for å redde søsteren sin fra kidnappernes klør. Den mystiske pakken viser seg å inneholde et skattekart som viser beliggenheten til en enorm smaragd i jungelen. På veien møter hun lykkejegeren og eventyreren Jack Colton (Douglas) som overtaler henne til å selv finne skatten sammen med ham. Om filmen. Filmen vant to Golden Globes i 1985 og ble samme år nominert i en Oscar-kategori. Filmen ble en seermessig suksess og ble det store gjennombruddet for både Kathleen Turner og Danny DeVito i filmbransen. Filmen medførte også et kraftig oppsving for Michael Douglas. Filmen fikk i 1985 oppfølgeren "Nilens juvel". Trivia. Manuset til filmen ble skrevet i 1979 av en ukjent servitrise i Malibu ved navn Diane Thomas. Hun døde i en bilulykke i 1985. Både Sylvester Stallone og Christopher Reeve hadde takket nei til rollen som Jack Colton før Douglas tok den. Gene Hoglan. Eugene «Gene» Victor Hoglan II (født 31. august 1967 i Dallas, Texas) er en velkjent amerikansk ekstrem metal trommeslager. Han spiller også gitar, dog ikke på noen plater (unntatt enkelte riff på Dark Angels "Leave Scars" og "Time Does Not Heal" og en gang på SilentScreams plate "From the Darkest Depths of Imagination"). Han er anerkjent for sin kreativitet i trommearrangementer, inkludert bruk av rare anordninger til perkusjonseffekter, og hans varemerke: lange «double-kick» trommerytmer (hvor han bruker det han kaller «kick triplets»). Hans svært tekniske spillestil er ekstremt nøyaktig nesten uansett tempo, noe som har gitt han tilnavnet «The Atomic Clock». Karriere. Hoglan fikk sitt første trommesett da han var 13, og han er helt og holdent selvlært. I 1984 begynte Hoglan sin musikkariere som lystekniker under en turné for det nyskapende thrash metal-bandet Slayer, hvor han også spilte trommer under lydprøvene. Han var også medlem i bandet War God med Michelle Meldrum. På slutten av året ble han spurt om å slutte seg til thrash metal-bandet Dark Angel som trommeslager. Han skrev de fleste tekstene for Dark Angel's tre neste album. Han ble bedre kjent på midten av 1990-tallet da han spilte med Death, på samme tid som bandlederen Chuck Schuldiner tok den gruppen mot en mere progressiv stil. Deretter spilte han inn et album med thrash metal-bandet Testament, og ble kjent med den canadiske multi-instrumentalisten Devin Townsend, noe som skulle bli et varig vennskap. Han har siden da spilt inn mange album med Townsend, både som medlem i speed/industrial/death metal-bandet Strapping Young Lad og under Devin Townsend's navn. Hoglan var også med i et death metal-band kalt Tenet, et påfunn fra Strapping Young Lad's gitarist Jed Simon, fra 2003 til 2007. Hoglan forlot bandet i januar 2007, men returnerte allerede i juni 2007. I 2004 steppet Hoglan inn for Martin Lopez fra det progressive metal-bandet Opeth for Vancouver-konserten på Opeth's Lamentations-turné, etter at Lopez etter sigende hadde fått panikkanfall. Opeths trommetekniker hadde steppet inn på de to foregående konsertene på turnéen, og Martin Lopez kom tilbake til bandet til konserten i Seattle. I 2005 steppet Hoglan igjen inn for Martin Lopez for mesteparten av Sounds of the Underground-turnéen, ettersom Lopez igjen begynte å få flere panikkanfall. Hoglan spilte dobbelt en periode, ved først å spille en konsert for Strapping Young Lad for senere samme kveld å opptre med Opeth. Det ble senere opplyst at Lopez hadde en sjelden blodsykdom som han nå fikk behandling for. Hoglan opptrer også i Opeth's musikkvideo «The Grand Conjuration», ettersom de filmet denne på turnéen mens de var i Los Angeles. Andre band har også hentet inn Hoglan som en session-trommeslager. Han har spilt inn album med det norske black metal-bandet Old Man's Child og det danske death metal-bandet Daemon. I tillegg har han gjort produksjons- og teknikeroppgaver på andre album og demos. Han ble også spurt om å spille trommer for death metallerne Nile på deres album In Their Darkened Shrines, men han avslo og anbefalte Tony Laureano som et bedre valg. Han ble spurt en gang til, men sammen med Derrek Roddy anbefalte han den greske trommeslageren George Kollias for dem, ettersom Nile «ikke er i min musikksmak», som han sa. Siden da har Hoglan og Kollias vært nære venner, og begge er godt respekterte trommeslagere innen extreme metal-miljøet. Hoglan jobber nå med Dethklok, det fiktive bandet fra det animerte TV-showet Metalocalypse. Hoglan opptrer på Dethklok's debutalbum, the DethAlbum som ble utgitt 25. september 2007. Han kommer også til å dra på turné med dette bandet. For tiden arbeider Hoglan samme med bandet Unearth som midlertidig turnétrommeslager. Han har også blitt medlem av metal bandet Pitch Black Forecast, med den tidligere Mushroomhead-sangeren Jason Popson, som bandets permanente trommeslager. Jørn Karlsrud. Jørn Karlsrud (født 10. desember 1965) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Kongsvinger fra 1992 til 2001. Hans beste prestasjon med Kongsvinger er eliteseriesølvet fra 1992. Han spilte totalt 241 kamper for klubben og scoret 32 mål. Japansk film. Japansk film (映画; eiga) har blitt produsert i over 100 år. Den første filmen som ble produsert i Japan var "Geisha no teodori" (芸者の手踊り) i juni 1899. Dessverre har en stor del av de eldste filmene gått tapt, blant annet på grunn av Kanto-jordskjelvet i 1923, den andre verdenskrig og det fuktige japanske klimaet. Internasjonalt har japansk film fremst blitt representert av filmskaperen Akira Kurosawa, monsterfilmer som Godzilla og animerte filmer som "Chihiro og heksene" innen anime-sjangeren. På 2000-tallet fikk skrekkfilmer som "Ringu" og "The Grudge" stor oppmerksomhet. Chambara. Chambara er ett onomatopoetikon, og henspiller på filmer som inneholder mye sverdfekting. Ordet er en forkortelse for "chanchan-barabara" som er lyden som oppstår når to sverdblad møtes. Gendaigeki. Dramafilmer som utspiller seg i nåtid. Jidaigeki. Jidaigeki kalles de historiske dramaer som utspiller seg under Tokugawa-perioden. I disse filmene forekommer ofte samuraier. Chambara-filmene tilhører denne kategorien. Kaidan Eiga. Kaidan Eiga betyr direkte oversatt "spøkelseshistoriefilm", og spøkelsene i disse filmene er som oftest kvinnelige spøkelser. Kjente eksempler på filmer i denne sjangren er "Kwaidan, "Trappan" av Masaki Kobayashi, som baseres på Lafcadio Hearns bok med samme navn, og "Ugetsu monogatari", Saga om en blek og mystisk måne etter regnet av Mizoguchi Kenji. Kaiju Eiga. Kaiju Eiga – ordrett "monsterfilm" – er den japanska betegnelsen for filmer med store monstre, kaiju. Ett vanlig innslag i disse filmene er scener der monstrene tråkker ned Tokyos bygninger. Blant de mer kjente monsterfilmene finner vi Godzilla, Gamera, King Ghidorah og Mothra. Meiji Mono. Filmer som utspiller seg under Meiji-eran i Japan. Pinku Eiga. Japanske mykpornografiske filmer. Sjangeren hadde sitt høydepunkt under 1970- og 80-årene. Shomingeki. Filmer som utspiller seg i samtidens middelklassen. Filmer av Ozu Yasujirō og Naruse Mikio blir vanligvis regnet til denne sjangerens viktigste bidragsytere. Tokusatsu. Tokusatsu kommer av det japanske begrepet for spesialeffekter: "tokushu satsuei" (特殊撮影). Betegnelsen brukes om filmer og TV-serier som inneholder mye spesialeffekter. Utenfor Japan brukes ordet først og fremst om japanske superhelteserier, som "Ultraman" og "Kamen Rider". Yakuza Eiga. Filmer som utspiller seg i yakuza-miljøet, det vil si blant japanske gangstere og hasardspillere. Berømte regissører som har medvirket i denne sjangeren er Suzuki Seijun, Fukasaku Kinji og Kitano Takeshi. Yokai Eiga. Filmer i denne sjangeren, som kan oversettes med "grøsser", karakteriseres av at de inneholder overnaturlige fenomener. Dokyumentarii. Da USAs okkupasjon nærmet seg slutten i 1952, hadde japanske dokumentarfilmskapere begynt å produsere et rikt og variert tilbud. Under de 62 årene siden krigens slutt kom filmskapere som Matsumoto Toshiō, Imamura Shōhei, Susumu Hani, Shinsuke Ogawa, Hara Kazuō og Naomi Kawase til å få fram noe om en ny bevissthet. Tom Lotherington. Tom Lotherington (født 15. juni 1950 i Tønsberg i Vestfold) er en norsk forfatter og oversetter. Han har skrevet både dikt, romaner og biografier og oversatt bøker fra fransk til norsk. Tom Lotherington var bosatt i Frankrike fra 1975 til 1994. Fra 2000 til 2006 var han daglig leder av Norsk forfattersentrum, en formidlingsorganisasjon for skjønnlitterære forfattere i Norge. I 2009 fikk han Bastianprisen for oversettelsen av Jonathan Littell: "De velvillige" Jakten på Jack the Ripper. "Jakten på Jack the Ripper" (originaltittel: "Time After Time") er en amerikansk spillefilm i sjangeren thriller-science fiction-drama-romantikk fra 1979 regissert av Nicholas Meyer. Hovedrollene spilles av Malcolm McDowell, Mary Steenburgen og David Warner. Legenden om Jack the Ripper satt inn i moderne perspektiv. Handling. En sammenkobling av H.G. Wells og historien om Jack the Ripper gjør det mulig for morderen å flykte med forfatterens tidsmaskin. Han ender opp i Los Angeles på slutten av 1970-tallet og fortsetter der sin virksomhet. Wells blir nødt til å reise etter for å stanse morderen. Om filmen. Vant tre priser ved Saturn Award i 1980. 25. århundre. Det 25. århundre kommer til å dekke årene 2401–2500 i den Gregorianske kalender, og kommer til å være en del av det tredje millenniet. Felipe Massa. Felipe Massa (født 25. april 1981 i São Paulo, Brasil) er en brasiliansk Formel 1-fører som kjører for Scuderia Ferrari. Tidlig karriere. Massa begynte å kjøre gokart da han var 8 år gammel. Han konkurrerte i nasjonale og internasjonale mesterskap i 7 år før han i 1998 ble nr. 5 i det brasilianske mesterskapet i Formula Chevrolet. I den påfølgende sesongen vant han 3 av 10 løp og tok mesterskapstittelen. I 2000 flyttet han til Europa for å kjøre den italienske Formel Renault serien, som han vant i tillegg til det europeiske Formel Renault mesterskapet. Han valgte deretter å kjøre det europeiske Formel 3000 i stedet for Formel 3, og tok et dominant mesterskap med seier i 6 av 8 løp. Han ble tilbudt en Formel 1-test med Sauber-teamet, som signerte han for 2002-sesongen. I mellomtiden kjørte han en Alfa Romeo i European Touring Car Championship som gjestesjåfør. Sauber (2002, 2004-2005). Felipe Massa startet sin karriere som fører for Sauber i 2002. Han mistet sete sitt etter sesongen, og var testfører hos Ferrari under 2003-sesongen. Han signerte så en ny kontrakt med Sauber og kjørte for dem i to år før han gikk over til Ferrari igjen som lagkamerat til Michael Schumacher. Ferrari (2006-). 2009-sesongen startet dårlig for Ferrari og Massa. I de første fire løpene endte han uten poeng, og han fullførte aldri løpene i Australia og Kina. I Spania begynte ting å snu, og han endte på en 6. plass, etterfulgt av en 4. plass i Monaco, nok en 6. plass i Tyrkia og en 4. plass på Silverstone og Storbritannias Grand Prix, før han tok sin første podium for sesongen under Tysklands Grand Prix, der han kjørte seg opp fra en 8. plass i kvalifiseringen til en bronseplass, og passerte bl.a sammenlagt lederen Jenson Button underveis i løpet. Under kvalifiseringen til Ungarns Grand Prix 2009 ble Massa skadet da hjelmen hans ble truffet av en gjenstand og han skled av banen og inn i en dekkbarriere i ca 130 km/t. Massa ble sendt til sykehus etter ulykken, og kvalifiseringen ble utsatt. Rubens Barrichello meldte at han merket at noe falt av bilen hans, like før ulykken. Senere ble det klart at Massa hadde pådratt seg et kutt i pannen, en bruddskade på hodeskallen og hjernerystelse. Han måtte derfor opereres, og måtte stå over løpet. Det ble først bestemt at Michael Schumacher skulle erstattet Massa som sjåfør til Europas Grand Prix, men siden en skade etterhvert forhindret han fra å kjøre, ble Ferraris testsjåfør Luca Badoer satt inn istedenfor, som igjen ble byttet ut til fordel for Giancarlo Fisichella før Italias Grand Prix. Massa startet 2010-sesongen med to pallplasseringer, 2. plass i Bahrain og 3. plass i Australia. Han bygde på disse resultatene med fire poengplasseringer i de neste fire løpene. Knut Olav Åmås. Knut Olav Åmås (født 19. januar 1968 i Mo i Rana) er en norsk forfatter, filosof og redaktør. Knut Olav Åmås er cand.philol. med hovedfag i filosofi fra 1996 og doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Bergen i 2005. Han har jobbet som journalist i "Bergens Tidende" samt som redaktør ved Universitetet i Bergen. Åmås var forlagsredaktør i Universitetsforlaget fra 1996 til 2001, og redaktør for tidsskriftet "Samtiden" 2001–2006. I 2004 var han bokanmelder og lørdagsspaltist i "Dagbladet". Fra 2005 var Åmås deltidskommentator i "Aftenposten"; fra 2006 debatt- og kronikkredaktør i avisen, fra 2008 kultur- og debattredaktør samme sted. Han har oversatt, redigert og skrevet flere bøker om filosofi, idéhistorie og kjønnsforskning, blant annet om filosofen Ludwig Wittgenstein. I 2004 utgav han "Mitt liv var draum", en litterær biografi om lyrikeren Olav H. Hauge. Boka dannet i 2005 grunnlag for doktorgraden hans i medievitenskap. Knut Olav Åmås fikk Samlagets nynorsk-pris Melsom-prisen i 2005 for biografien om Olav H. Hauge. Sammen med Cathrine Sandnes fikk han prisen "Årets tidsskrift 2006" fra Norsk Tidsskriftforening for arbeidet med "Samtiden". I 2007 ble han tildelt Den store journalistprisen. Åmås er redaktør for den nye utgaven av "Hvem er hvem" som ble utgitt i september 2008. Samme år var han også redaktør for boken "Norge. En diagnose". Gaysir. Gaysir er et norsk nettsted som har homofile og bifile menn og kvinner som sine hovedmålgrupper. Gaysir var et av Norges første nettsamfunn, og har om lag 50 000 unike besøkende per uke. Nettstedet eies og drives av det private aksjeselskapet Gaysir AS. Blant styremedlemmene er Oslo-politikeren Håkon Haugli (Oslo bystyre), som er leder for homonettverket i Arbeiderpartiet. Gaysir ble i 2006 tildelt Æresprisen fra Oslo LLH under det årlige arrangementet Skeive dager i Oslo sentrum. Begrunnelsen var at nettstedet hadde laget et trygt og inkluderende nettverk for homofile og lesbiske, og bidro til homofiles identitetsbygging. Nettstedet har vært gjenstand for flere kontroverser. Historie. Den første versjonen av Gaysir ble lansert 22. september 2000. Versjon ni ble lansert senvinteren 2007. Gaysir ble Norges dominerende nettsted for homofile etter at nettsamfunnet Radiator, drevet av Helseutvalget for homofile, ble nedlagt i 2002. Mens Radiators aktive brukere i stor grad var kvinner, var Gaysir hovedsakelig besøkt av menn. Per november 2007 har Gaysir AS seks heltidsansatte. Kåring av Norges mektigste homofile. 12. og 13. januar 2006 kåret redaksjonen i Gaysir for første gang de 10 mektigste åpne homser og lesber i Norge. Vinnerne ble byrådsleder i Oslo Erling Lae og håndballspilleren Gro Hammerseng. Makttoppen ble også kåret av nettstedet i 2007, fremdeles med Erling Lae på toppen – denne gangen i selskap med den den da nyansatte sjefredaktøren i Dagbladet, Anne Aasheim Erling Lae og Anne Aasheim tronet også øverst på Gaysirs maktkåringer i 2008. Noen personer er gjengangere på listen, slik som Erling Lae (H) og Anette Trettebergstuen (Ap), men Christine Koht, Karen-Christine Friele, Håkon Haugli (Ap), André Oktay Dahl (H) er også ofte på lista. Kontroverser. Bønneaksjon mot makttopp-kårede (2006): Kåringen i 2006 fikk mye oppmerksomhet. Til avisen Norge IDAG uttalte Jan-Aage Torp at han anbefalte kristne å bruke listene til målrettet bønn for å få personene som stod på dem fjernet fra sine stillinger. Denne oppfordringen til bønnekampanje ble omtalt i en rekke medier, deriblant Dagbladet. Trondheim kommunes nettportal (2007): I juli 2007 ble det strid vedrørende Trondheim kommunes lenkepolitikk og Gaysirsidenes pornografiske annonser. Det gjaldt da om kommunens nettside skulle lenke til websiden til et lokalt homoarrangement, HomoUKA. Denne siden lenket i sin tur til Gaysir og Blikk. Trondheim kommune sa da at de ikke ønsket å eksponere en lenke som førte til sider som kan være støtende. Trondheims varaordfører Knut Fagerbakke (SV) omgjorde beslutningen. Om anbefalinger til skoleverket (2007): Byrådet i Oslo kommune vedtok i 2006 en handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile, med anbefaling om at Gaysir og Blikk burde være tilgjengelige for elever i videregående skoler. Barne- og likestillingsminister sendte den 10. november 2007 ut et brev undertegnet statsråd Karita Bekkemellem til tretten store kommuner, der de ble oppfordret til å utarbeide tilsvarende handlingsplaner som Oslo. I brevet nevnte hun Blikk Nett og Gaysir som aktuelle ressurssider. Departementets anbefaling kom etter at problematikken knyttet til disse nettstedenes annonser hadde vært oppe i Trondheim. Brevet utløste protester, først fra organisasjonen Nordisk nettverk for ekteskapet, og politikere fra FrP og KrF tok avstand fra departementets innstilling. Gaysir hadde da fremdeles annonsører som i sine nettbutikker viste i seg selv hardpornografiske gjengivelser av omslag fra filmer til salgs på VHS/DVD. Disse gjengivelsene var synlige uten sperrer eller særskilt innlogging, og ble beskrevet av "Nordisk nettverk for ekteskapet" og i en rekke aviser (Dagen, Magazinet, Norge idag, Vårt Land, Nettavisen) i varierende detalj. Det ble også referert flere eksempler fra annonsørenes nettsteder, blant annet til dels grove titler på noen av filmene tilbudt for salg, og en sexklubb hvor man kunne lese tilbakemeldinger med svært direkte beskrivelser. FrP mente at Barne- og likestillingsdepartementets nye statsråd burde trekke tilbake anbefalingen hvis annonsene ikke ble fjernet fra nettstedet. Fra 22. november 2007 justerte Gaysir visningen av disse annonsene, slik at de deretter bare var synlige for interesserte innloggede medlemmer. Tjenester. Gaysir har siden starten satset på daglig oppdaterte nyheter. Nettstedet har per november 2007 over 6000 artikler i sitt arkiv. Gaysir Interaktiv. Gaysir Interaktiv er nettsamfunnsdelen av Gaysir. Brukerne oppretter profiler og kan sende meldinger, bilder, og smilefjes til andre brukere. Medlemmene kan også skrive blogg og opprette fotogallerier. Aldersgrensen for medlemskap er jamført med den seksuelle lavalder på 16 år. Med sine 47 225 medlemmer per februar 2011 er Gaysir Interaktiv en sentral møteplass for det norske homomiljøet. Kjønnsfordelingen blant brukerne er 30 % kvinner og 70 % menn. Betalte plussmedlemskap ble innført i Gaysir Interaktiv i 2002. Gaysir Interaktiv er tilgjengelig for ikke-betalende medlemmer av nettsamfunnet, men gratisversjonen har ingen tilgang via WAP, ingen tilgang til andre brukeres bildegallerier og reklame for plussmedlemskap i stedet for enkelte funksjoner. Kalender og utelivsguide. Gaysir har en aktivitetskalender med oversikt over aktiviteter for homofile i hele landet, både festarrangører, utesteder og frivillige organisasjoner er listet. Det er også en egen utelivsguide med alle faste møteplasser for homofile i hele landet. Jakten på Nazi-gullet. "Jakten på Nazi-gullet" (originaltittel: "Brass Target") er en amerikansk kriminalfilm fra 1978 med Sophia Loren, John Cassavetes og George Kennedy i hovedrollene. Regi er ved John Hough. Handling. I etterkrigstidens Europa må en amerikansk major etterforske tyveriet av en stor gullbeholdning. Tyveriet involverer også den amerikanske general George S. Patton. Filmen spinner på en røverhistorie som hevder at general George S. Pattons død i en bilulykke i 1945 i virkeligheten var et omhyggelig planlagt snikmord og at han ble drept av en gruppe som jaktet på en gullbeholdning skjult av nazistene. Lucy Maud Montgomery. Lucy Maud Montgomery, (alltid kalt «Maud» av familie og venner) og kjent som L. M. Montgomery (født 30. november 1874, død 24. april 1942) var en canadisk forfatter, best kjent for hennes romanserie om Anne fra Bjørkely. Biografi. Lucy Maud Montgomery ble født i Clifton (nå New London) på Prince Edward Island den 30. november 1874. Moren hennes, Clara Woolner Macneill Montgomery, døde av tuberkulose da Maud var 21 måneder gammel. Faren hennes, Hugh John Montgomery, forlot provinsen etter hans kones død og bosatte seg i de vestlige territoriene i Canada. Maud ble boende hos hennes besteforeldre på morssiden, Alexander Marquis Macneill og Lucy Woolner Macneill, i nærheten av Cavendish og ble strengt oppdratt av dem. I 1890 ble Montgomery sent til faren sin i Saskatchewan for å bo hos ham og hennes stemor, men etter et år dro hun tilbake til Prince Edward Island og besteforeldrene. I 1893, etter å ha fullført grunnskolen i Cavendish, begynte hun på Prince of Wales College i Charlottetown. Hun tok to års studier på et år og fikk lærerutdanning. I 1895 og 1896 studerte hun litteratur på Dalhousie University i Halifax, Nova Scotia. Etter å ha arbeidet som lærer på flere forskjellige skoler på øya, flyttet hun i 1898 tilbake til Cavendish for å bo hos hennes mormor, som nå hadde blitt enke. I 1901 og 1902 jobbet hun i kortere perioder for avisene "Chronicle" og "Echo" i Halifax. Hun flyttet tilbake til mormoren for å ta seg av henne i 1902. Hun ble inspirert til å skrive sinne første bøker under tida på Prince Edwards Island. I 1908 ga hun ut sin første bok, Anne fra Bjørkely. Tre år senere, kort etter hennes mormors død, giftet hun seg med Ewan Macdonald (1870 – 1943), en presbyteriansk prest, og flyttet til Ontario hvor han fikk jobb i nærheten av dagens Uxbridge i Ontario. Ekteparet fikk tre sønner, Chester Cameron Macdonald (1912–1964), (Ewan) Stuart Macdonald (1915–1982) og Hugh Alexander, som døde i fødselen i 1914. Dette var kanskje inspirasjon til at hun lot sin bokskikkelse Annes første barn dø på en lignende måte i Annes drømmehus. Montgomery døde i Toronto i 1942. Interkommunale regionråd. Benevnelsen regionråd brukes i Norge om interkommunale politiske samarbeidsorganer mellom nabokommuner i et distrikt eller avgrenset geografisk område, som er formalisert og i operativ funksjon, med egne vedtekter eller samarbeidsavtaler om et bredt arbeidsfelt. I september 2007 var det kartlagt 69 forskjellige slike regionråd i Norge, som omfatter 416 av landets 430 kommuner. 14 kommuner deltar ikke i noe regionråd, mens 14 kommuner deltar i to forskjellige regionråd. Regionrådet Bergensregionen er landets største målt i folketall med over 348 000 innbyggere, mens Setesdal Regionråd er landets minste med knapt 7000 innbyggere. Regionrådene har i gjennomsnitt 55 000 innbyggere. Målt i areal er Avjovarre Urfolksregion størst med over 20 000 km², og Regionrådet for Mosseregionen minst med 513 km². Gjennomsnittlig arealstørrelse for alle regionrådene ligger på vel 4.600 kvadratkilometer. I snitt er det seks kommuner som deltar i hvert regionråd, men antallet varierer fra to i Innherred Samkommune til tretten i Ålesundregionens Utviklingsselskap. Mange av regionrådene har vært et samarbeidsområde lenge, Vesterålen hadde eksempelvis samarbeidsorganer etablert allerede i 1936. De fleste regionrådene har kommunelovens §27 som lovgrunnlag for samarbeidet. Benevnelsen regionråd har også andre betydninger i andre sammenhenger enn den som her beskrives. Liste over interkommunale regionråd i Norge. pr. 2. november 2007: (Kommuner merket med * deltar i to forskjellige regionråd). Torey Hayden. Victoria Lynn Hayden, kjent som Torey Hayden (født 21. mai 1951 i Montana) er en amerikansk spesialpedagog og forfatter som har er spesialist innen "selektiv mutisme" – selvvalgt stumhet. Hun har skrevet en rekke bøker om sine egne erfaringer. Hun bor idag i Skottland. Balsfjordeidet. Balsfjordeidet er området mellom Balsfjorden og Storfjorden på Lyngenhalvøya i Troms. Jaktoffer. "Jaktoffer" (originaltittel: "Open Season") er en amerikansk action-thriller fra 1974 med Peter Fonda og William Holden i hovedrollene. Regi er ved Peter Collinson. Handling. Tre vietnamveteraner holder spenningen og våpeninteressen ved like på en bizarr måte: hver høst reiser de på jakt i ødemarka, men å skyte dyr er ikke lenger noen stor utfordring; derfor kindapper de mennesker som de torturerer, for så å slippe dem løs slik at de kan jakte på dem. Det de ikke er klar over er at faren til et tidligere offer planlegger en hevn. Om filmen. Filmen ble forbudt for kinovisning i Norge av Statens filmkontroll i 1975. Den ble utgitt på video på 1980-tallet i Norge. Product Lifecycle Management. Product Lifecycle Management (PLM) er prosessen for å håndtere hele livssyklusen til et produkt, fra idefase via design og produksjon til drift, vedlikehold og nedleggelse. Luftvernartilleribataljon Ørland. Luftvernartilleribataljon Ørland (LVAbn Ørland) ble opprettet i 1954 på Ørland flystasjon i Ørland kommune i Sør-Trøndelag. Gjennom historien har LVAbn benyttet kanonluftvern av typen L-60 og L-70, radarsikter av typen RSS-40 og FCS-2000 og missilsystemer av typen NOAH (Norwegian Adapted HAWK) og NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System). Idag er LVAbn Ørland den største luftvernavdelingen som eksisterer i Norge. De er også oppsettende avdeling for LV (Forsvarets innsatstyrke – Luftforsvaret/luftvern) og opererer våpensystemet NASAMS II. Ved å ligge på Ørland hovedflystasjon får avdelingen meget gode synergier og treningseffekt opp mot kampflyskvadronen (338 skvadron) og basesettet (Basesett 1) i tillegg til meget gode treningsmuligheter med de allierte avdelingene som til stadighet besøker Ørland hovedflystasjon gjennom året. Styren. Styren, også kjent som vinylbenzen og mange andre navn, er en organisk forbindelse med kjemisk formel C6H5CH=CH2. Under normaltilstanden er det en aromatisk hydrokarbon og oljeaktig væske. Styren fordamper lett og har en søtlig lukt, selv om vanlige forurensninger gir en ubehagelig lukt. Styren er et viktig halvfabrikata for polystyren, et viktig syntetisk materiale. IARC, det internasjonale kreftinstituttet, har klassifisert substansen som "mulig kreftframkallende for menneske". Døgnrytmeforstyrrelse. Døgnrytmeforstyrrelser eller døgnrytmelidelser er oftest sett på som en type søvnforstyrrelse. Søvn-våkenhetsproblemer er de mest merkbare av problemkomplekset, men døgnrytmene omfatter mange flere fysiologiske og atferdsmessige faktorer enn som så, bl.a. tidspunkt for utskillelse av ulike hormoner og appetitt. Mennesker med døgnrytmeforstyrrelser kan ikke sovne og våkne på tidspunkt som samfunnet krever for skole, arbeid og sosiale gjøremål. Med mindre de har en annen søvnforstyrrelse i tillegg, har de søvn av normal kvalitet. Hadde mennesker blitt mer og mer søvnig for hver time som går siden de stod opp, hadde de ikke kunnet være våkne i de vanlige 16 timene pr. dag. Mot den tendensen arbeider individets døgnrytme, som normalt holder det våkent til godt utpå kvelden. Både A- og B-mennesker er normale, og det store flertallet er innimellom. Noen er rettnok mer fleksible enn andre. Mennesker med døgnrytmeforstyrrelser er lite fleksible i så måte, og døgnrytmen ligger utenfor det normale. De seks døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes seks typer døgnrytmeforstyrrelse, der de to førstnevnte, jetlag og skiftarbeid-syndrom, er midlertidige og påført utenfra. De fire siste er kroniske, og ICD (International Classification of Diseases), så vel som MeSH, registrerer dem som "Sykdommer i nervesystemet". Grunnen til søvnfaseforskyvningene er ikke helt klarlagt. De går i en viss grad igjen i slekten og ser ut til å være genetisk betinget (hPer2- og hPer3-genene). Noen tilfelle er oppstått etter hodeskade. Døgnrytmens syklus, eller "periode", kan være betydelig kortere eller, oftest, lengre enn 24 timer. Effekten av lys til øyets netthinne, som justerer døgnrytmen, kan være redusert eller i feil fase. Pasientene har mye større vanskeligheter med å justere døgnrytmen enn friske mennesker; friske som har spesielt vanskelig for å bli vant til skiftarbeid, kan ha til dels lignende plager. I ICSD's definisjoner av "forsinket søvnfasesyndrom" (s. 128–133), "fremskutt søvnfasesyndrom" (s. 134) og "ikke-24-time søvn–våken-syndrom" (s. 138) er betegnelse «"intractable and chronic"» brukt; altså kronisk og uregjerlig. En annen lidelse som kan ha visse likhetstrekk med døgnrytmeforstyrrelser, også når det gjelder behandling, er sesongavhengig depresjon, men denne er fremdeles klassifisert som en psykisk lidelse, ikke en sykdom i nervesystemet. Jetlag. Jetlag er et uttrykk for den fysiologiske reaksjonen som inntreffer når man endrer kroppens døgnrytme ved å reise gjennom flere tidssoner ved fly. Skiftarbeidsyndrom. Skiftarbeidsyndrom omfatter problem som skiftarbeidere får med døgnrytmen og søvnen. Skiftarbeid inkluderer fast nattskift så vel som roterende skiftarbeid. Forsinket søvnfasesyndrom. Forsinket søvnfasesyndrom er en tilstand hvor kroppens klokke er stilt inn til å fungere noen timer senere enn hos normale mennesker. Syndromet oppstår enten tidlig i barndommen eller i puberteten – svært sjelden etter 20-års alderen. Ca. 0,15 % av voksne har syndromet, likelig fordelt mellom kvinner og menn. Alle markørene for døgnrytme er affiserte: kroppstemperatur, melatonin, kortisol, appetitt m.m. så vel som søvnfase. Søvnen er normal, og søvnrytmen er regelmessig, bare forsinket; dvs. at rytmen justeres til naturens døgn på 24 timer, bare til «feil» tid. Søvnen kommer ikke før kl. 02–06, og det er svært vanskelig å komme seg opp av sengen før 8 timer senere. Diagnosen forsinket søvnfasesyndrom gis ikke hvis man på egen hånd kan normalisere døgnrytmen. Forsinket søvnfasesyndrom er kronisk for voksne. Det blir ikke kurert, men kan bli forsøkt behandlet (se nedenfor). Det er ofte feildiagnostisert, da det fremdeles er mange leger som ikke er klar over problem med døgnrytmen. Opptil 50 % av dem som er beskrevet i litteraturen, har eller har hatt depresjon eller en annen psykisk lidelse, omtrent tilsvarende forekomsten av psykiske lidelser blant pasienter med kronisk insomnia. Da vel 50 % ikke har psykiske problemer, er det klart at slike lidelser ikke kan være den eneste årsaken til forsinket søvnfasesyndrom og ikke nødvendigvis er en årsak i det hele tatt. Å prøve å fungere i 08–16-samfunnet fører som oftest til søvnmangel for disse pasientene, og nyere forskning viser at nettopp søvnmangel kan forårsake psykiske lidelser. Bruk av søvnmedisiner over lengre tid "kan" tvinge søvnmønstret på plass. Dette fungerer ikke for alle og er ikke en god løsning pga. bivirkninger som avhengighet, depresjon, angst, kvalme og varig søvnmangel. Medisiner som modafinil (markedsført som blant annet Provigil, Vigil og Modiodal) kan brukes i tillegg for bedre våkenhet på dagtid; modafinil er godkjent i USA for skiftarbeidere i arbeidstiden. Syndromet ble først beskrevet i 1981 av Dr. Elliot D. Weitzman mfl. Norge er ett av de landene som bruker forholdsvis mye midler på forskning på området, blant annet på Universitetet i Bergen. Voksne med forsinket søvnfasesyndrom kalles gjerne "B-" eller også "C-mennesker". Mange flere ungdommer enn voksne har forsinket søvnfasesyndrom, opp mot 7 %, flere gutter enn jenter. I tillegg kommer de som velger B-menneske-livsstilen. De fleste «vokser det av seg» i 20-årsalderen. Søvnmangelen går fort utover konsentrasjon, sosiale og atletiske prestasjoner, skolegang, jobb, og livet generelt. Barn og ungdom er spesielt utsatt for misdiagnoser av mental karakter, for eksempel skolevegring. Fremskutt søvnfasesyndrom. Fremskutt søvnfasesyndrom kan sies å være det motsatte av forsinket søvnfasesyndrom. Det er mye sjeldnere. Mennesker med dette syndromet er nesten uimotståelig søvnige tidlig på kvelden og legger seg rundt kl. 19–20. De har normal søvn og våkner etter de vanlige 8 timene. Dette syndromet går svært tydelig igjen i familier. To ulike mutasjoner i hPer2-genet er avslørt av Louis Ptáčeks forskningsteam ved University of California; ingen av de to mutasjonene er funnet i mennesker som ikke har syndromet. Ikke-24-time søvn–våken-syndrom. Også kalt "hypernychthemeral syndrom", men ofte kalt bare «"Non-24"», dette syndromet ligner på forsinket søvnfasesyndrom. Det er dog vanskeligere å leve med, da pasientene "ikke" kan justere kroppsrytmene til naturens 24 timer. De våkner opptil 1–2 timer senere hver dag og sovner tilsvarende senere hver dag. Etter noen uker kommer de tilbake til utgangspunktet. Behandlingen er den samme som for forsinket søvnfasesyndrom, men er enda sjeldnere vellykket. De fleste tilfeller, men ikke alle, er blant blinde. Irregulært søvn–våken-mønster. Søvnen varierer fra dag til dag, vanligvis i minst tre søvnepisoder pr. døgn, som dog tilsvarer den normale mengden søvn for alderen. Grunnen kan være feil med døgnrytmen, ofte som følge av demens. Diagnostiske verktøy. Polysomnografi er en søvntest; resultatet kalles en polysomnogram (PSG). Mange kroppsfunksjoner er målt mens pasienten sover: hjerneaktivitet, øyeaktivitet, muskulær aktivitet, pustefunksjon og surstoffnivået i blodet, m.m. Når testen er brukt i tilfeller av døgnrytmeforstyrrelser, er det helst for å utelukke andre søvnforstyrrelser så som narkolepsi eller søvnapné. MSLT er en enkel test for søvnighet, som regel gjort dagen etter polysomnografi. Pasienten må legge seg kl. 10, kl. 12, kl. 14 og kl. 16 i 20 minutter hver gang. De samme målingene som ved polysomnografi blir gjort. Av spesiell interesse er hvor raskt søvn er oppnådd og hvilke søvnstadier pasienten er innom. Sammen med klinisk intervju, er søvndagboken det viktigste verktøyet i diagnostikk av døgnrytmeforstyrrelser. Den ser ofte ut som en kalenderside med ruter for hver dag der pasienten skal skrive tidspunkt for å legge seg, sovne, ev. våkenepisoder i løpet av natten, våkne, stå opp, om man våknet spontant eller av vekkerklokke o.l., medikamenter m.m. Søvnspesialister og klinikker har gjerne utviklet hvert sitt skjema. Aktigrafi for søvn bruker et lite elektronisk måleinstrument som ligner på et armbandsur. Pasienten har det på den ikke-dominante armen i en eller flere uker. Det har et minne, og det måler i det minste armbevegelser. Noen av dem måler også lysnivået. Det har gjerne en knapp som pasienten trykker på for å indikere spesifikke hendelser, som medisininntak og leggetid. Aktigrafimålinger viser søvnmønstre og er brukt i diagnostikk – ofte i samband med søvndagboka, i vurdering av effekten av visse terapier og i forskning. Aktigrafi kan bli brukt i tillegg til eller i stedet for polysomnografi i ulike situasjoner. Søvnspesialisten, som ofte er en nevrolog, barnelege eller psykiater, spør detaljert om pasientens vaner og historikk. Behandling. Innen pasienter søker medisinsk hjelp, har de fleste prøvd mange ganger og på mange måter å endre søvnmønsteret. Dette gjelder spesielt de som sover på dagtid, da dette er noe som er dårlig akseptert av samfunnet. Pasientene har gjerne blitt fortalt så mange ganger at de er late og mangler viljestyrke, at de kan ha begynt å tro at dette er sant. For mange pasienter er det å få en diagnose i seg selv noe stort. Søvnspesialisten forklarer hvilke terapier som kan forsøkes om pasienten vil prøve å endre døgnrytmen, og understreker at ingen av dem er garantert å virke. Rehabilitering til et annet yrke som bedre passer til søvnmønstret, drøftes. Hvis pasienten studerer, er kveldsskole eller studier "online" en mulighet. Justering av døgnrytmen ved "kronoterapi" og ved bruk av lysterapi og/eller melatonintabletter er de to metodene som kan brukes. Kronoterapi. Ved kronoterapi forsøker man å flytte døgnrytmen «rundt klokken», litt etter litt. Dette krever disiplin og helst en samarbeidsvillig familie. Resultatet er sjelden varig, da sykdom, sykt barn, festligheter e.l. vil tvinge en til tilbake til den gamle naturlige rytmen, som gjerne vil feste seg på nytt. For forsinket søvnfasesyndrom, for eksempel, er det to måter å gjøre dette på. Pasienten går til sengs 2–3 timer senere hver dag inntil ønsket leggetid nås. Man kan f.eks. legge seg kl. 06 en dag og kl. 09, 12, 15, 18 og 21 de påfølgende dagene. Man legger seg deretter kl. 21 i flere dager for å feste den nye rutinen. Man kan så la leggetiden «krype» langsomt til ønsket tid, f.eks. kl. 22.30. Pasienten sover så regelmessig som mulig i kroppens naturlige rytmen i en uke. Den 6. dagen er man oppe en hel dag, en hel natt og hele dagen deretter. Den natten går man til sengs 90 minutter tidligere enn vanlig og beholder denne leggetiden i 6 netter. Dette repeteres i så mange uker som er nødvendig for å nå ønsket leggetid. Lysterapi og/eller melatonin. Både sterkt lys til øynene og tilførsel av hormonet melatonin i tablettform påvirker døgnrytmen, alt etter tidspunktet på døgnet. Tidspunktet er viktigere enn doseringen, og presise tidspunkt er såpass individuelle at en del eksperimentering må som regel til. Behandlingene, enten den ene eller begge, må brukes daglig for å ha noe særlig effekt. Illustrasjonen viser "fase-respons kurvene" ("PRC", "phase response curves") for menneske for sterkt og svakt lys (de mørke og lyse lilla fargene) og for melatonin (grøn). Søvnperioden refererer til ikke bare ett tilfeldig døgn, men til den regelmessige, daglige perioden uten bruk av vekkerklokke e.l. De positive og negative tallene til venstre viser hvor mange timer fremskyndelse eller forsinkelse man kan regne med ved påførsel av den aktuelle terapien til det aktuelle tidspunktet. Lys til øynene like etter spontanoppvåkning fører til at man kan sovne tidligere om kveldene enn vanlig, spesielt hvis man unngår sterkt lys i timene før leggetid. Omvendt, lys om kvelden fører til oppvåkning senere om morgenene. Som man ser av kurven, vil sterkt lys "med en gang" etter oppvåkning gi opptil to timer fremskyndelse av søvnfasen, mens bare en time senere er virkningen nesten halvert. Inntak av melatonin like før leggetid kan hjelpe for innsovningen (svak "hypnotisk" effekt), men har da liten effekt på døgnrytmen. Derimot kan melatonin flere timer før leggetid ha en lignende effekt som lys ved oppvåkning, bare noe mindre. Tilsvarende vil melatonin om morgenen føre til at leggetid kan utsettes litt om kvelden. Effekten av de to behandlingsformene er additiv. Dvs. at en person som greier å finne de optimale tidspunktene for behandlingene og er normalt sensitiv til fase-skifte ved lys og melatonin, vil kunne fremskynde søvnfasen med opptil tre timer. Doser på 3 mg melatonin var lenge standard, men forskning de siste årene har vist at 1 mg eller enda mindre kan være like effektiv. Tilsvarende er lysterapi med rundt 10 000 lux standard, mens styrke på det halve og enda mindre kan være effektiv. (Vanlig innendørs belysning er vanligvis godt under 500 lux.) Melatonin er reseptbelagt eller ikke tilgjengelig i Europa, reseptbelagt på registreringsfritak i Norge. I USA og Canada kalles hormonet for et kostholdssupplement, og det kan der kjøpes fritt. Europavei 9. E9 eller Europavei 9 er en europavei som går mellom Orléans i Frankrike og Barcelona i Spania. Veiens lengde er 967 km. Trasé fastlagt av UNECE: Orléans – Limoges – Toulouse – Barcelona. Papilio gigon. "Papilio gigon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio gigon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Treaktsstruktur. Treaktsstrukturen er funnet opp av Aristoteles. Siden Aristoteles' tid har man oppdelt en historie i tre akter. De to første aktene er delt inn i to deler igjen. Anslaget. Anslaget kan brukes på mange måter, men er ofte brukt til å kommunisere til publikum hva de skal se. Dette gjøres ved å lage en såkalt miniversjon av hele filmen; den beskriver indirekte temaet, hovedkonflikten og løsningen. Første plottpunkt. Første plottpunkt avslutter første akt, og er ca. 25 % inne i historien. Dette plottpunktet skal gi historien en ny dreining som sender historien i en ny retning. Derfor brukes ofte første plottpunkt til å introdusere hovedkonflikten. Dette vil nok beskrives i mange lærebøker som "the inciting incident". I kortfilmer kan man ofte benytte anslaget til å etablere hovedkonflikten. I mange kortfilmer brukes første plottpunkt til å sende filmen i en ny retning, og ikke til å etablere hovedkonflikt, da det allerede er gjort. Midtpunktet. Midtpunktet kommer i midtakten, ca. 50 % ut i historien. Midtpunktet gir informasjon som leder til andre plottpunkt. Hvis f.eks. andre plottpunkt er et tidspunkt der detektiven finner beviset som skal føre til klimaks, vil midtpunktet være når han får snusen på hvor beviset kan være. Midtpunktet gir en svak dreining i historien. Midtpunktet er av sekundær betydning, og kan sløyfes i kortfilmer (under 30 min) Point of no return. Ved "point of no return" forverres situasjonen. "Point of no return" må ikke blandes med midtpunktet eller andre plottpunkt. Dette er når situasjonen forverres slik at vi må ha en løsning på konflikten. Det er nå ingen vei utenom endelig konfrontasjon for å løse konflikten. Første og andre plottpunkt er dreininger i historien som henholdsvis etablerer og fører til en løsning på hovedkonflikten, så har "point of no return" en annen effekt. Den forverrer hovedkonflikten og intensiverer spenningen. Dette er ingen dreining på historien, men en tilspissing. Som midtpunktet så er "point of no return" av sekundær betydning, sammenlignet med første og andre plottpunkt samt klimaks. Andre plottpunkt. Andre plottpunkt avslutter andre akt etter ca. 75 % av historien. Andre plottpunkt er en overraskende dreining som sender historien i en ny retning. Hvis ikke dette punktet er overraskende så kan filmens historie bli lett gjennomskuelig og forutsigbar. I andre plottpunkt kommer informasjon som muliggjør løsning på konflikt. Ved dette ledes historien over i tredje akt og klimaks, hvor nøkkelordet er "løsning". Klimaks. Klimaks avslutter tredje akt og dermed hele historien. Under klimakset kulmineres den dramatiske spenningen og hovedkonflikten løses. Hovedkonflikt. Hovedkonflikten er det som gir historien dramatisk spenning. Denne konflikten etableres som regel ved første plottpunkt 25 % ut i historien, og forløses av klimakset mot slutten av tredje akt. James Bond i hemmelig tjeneste. Stedet Piz Gloria hadde en sentral plass i filmen "James Bond i hemmelig tjeneste" (originaltittel: "On Her Majesty's Secret Service") er en britisk action-film fra 1969 som omhandler den kjente britiske agenten James Bond. Han spilles for første og eneste gang av George Lazenby, mens motspilleren er Telly Savalas. Regi er ved Peter R. Hunt. Handling. Agent 007 har vært på jakt etter forbryterorganisasjonen Spectres øverste leder Blofeld (Telly Savalas) i to år. Han finner ham omsider som leder for en klinikk i de sveitsiske alper. Her forbereder han en skremmende form for bakteriologisk krigføring som truer hele menneskeheten. Om filmen. Var den filmen som i 1969 spilte inn nest mest penger på verdensbasis. Papilio glaucus. "Papilio glaucus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i USA og Mellom-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Papilio glaucus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Graphium. "Graphium" er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter. Utseende. "Graphium" er store sommerfugler, mange arter har én lang stjert på hver bakvingene, andre mangler denne. "Graphium"-artne kan minne om litt mindre og slankere utgaver av artene i slekten "Papilio". Et påfallende trekk er at mange arter har lysgrønne flekker eller bånd på vingene, dette er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler. Den grønne fargen blekner med tiden og er neppe synlig på gamle, preparerte eksemplarer. Levevis. I motsetning til mange andre svalestjerter, som er spesialiserte på enkelte plantearter, kan "Graphium"-artene bruke en rekke ulike planter som mat på larvestadiet. Disse sommerfuglene finnes i tropiske skoger, men også i mer åpne habitater som savanne. De voksne sommerfuglene kommer ofte ned for å drikke av sølepytter. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. American Beauty (album). "American Beauty" er et musikkalbum av den amerikanske rockgruppa The Grateful Dead – gruppas femte. Albumet ble innspilt i august og september 1970, og utgitt i november samme år. Gruppa begynte innspillinga av "American Beauty" bare noen måneder etter utgivelsen av "Workingman's Dead". Begge album var høyst nyskapende for sin tid, med sin sammensmeltning av bluegrass, rock'n roll, folkrock og countrymusikk. Musikere. Innspilt i Wally Heider Studios, San Francisco. Myteresonans. Myteresonans er resonans av en myte, og er et effektivt dramaturgisk verktøy i filmmanuskriptskrivning. Monomyten. Folk har alltid hatt behov for forbilder, og dette benyttes effektivt i dramaturgisk sammenheng. Folk har sett opp til alt fra Mohammed, Jesus og Buddha til dagens stjerner fra Idol. Fellestrekkene for alle mytene danner grunnlaget for monomyten. Monomyten er en dannelseshistorie som beskriver utviklingen fra barn til voksen, og alle de universelle problemene som faller inn under den utviklingen. Monomyten beskriver hvordan man kan danne et forbilde for folk på tvers av nasjoner, religioner og kulturer. George Lucas og Steven Spielberg benytter seg mye av monomyten, som f.eks. i "Indiana Jones" og "Star-Wars"-trilogien George Lucas beskriver Harrison Fords rolle i filmer som de ovenstående som en beskrivelse av den arketypiske, mytologiske helt. Myteresonans er en underbevisst resonans Graphium megarus. "Graphium megarus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium megarus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Dialektiske bevegelser. Dialektiske bevegelser, også kjent som "The Dialectical Approach" Historie. "Dialektik" stammer fra gamle Hellas og betyr "samtale" eller "dialog". De gamle grekerne anså samtalen som en høy kunstform, og konkurrete i det. Av alle grekere betraktes Sokrates for å være den mest dyktige, og den med mest perfeksjonistiske dialektiske evner. Metode. Hans metode var å først fremsette en påstand (tese) og så finner han en motsigelse til påstanden (antitese), for så å til slutt, med bakgrunn i hva han akkurat sa, legge frem en ny påstand (syntese) og konkludere med at den er sannheten. Her oppstår en dialektisk bevegelse. Bevegelse skapt av motsetninger. Det er her det sies kunst oppstår. Når to motsetninger settes sammen skapes en syntese. Dette benyttes i filmmanuskriptskrivning for å unngå at filmen blir grå og kjedelig. Tun forlag. Tun forlag er et norsk bokforlag i Oslo. Forlaget er et datterselskap av Tun Media og het fram til 2005 Landbruksforlaget. Landbruksforlaget er beholdt som varemerke (imprint). Tun Forlag omfatter også Naturforlaget. Tun forlag kjøpte i 2007 PAPP Forlag. Miniplot. Miniplot bygger på en minimalistisk innfallsvinkel til den klassiske dramaturgien, eller archplot. Man har også antiplot. Holidays in Eden. "Holidays in Eden" er det sjette studioalbumet til det britiske rockebandet Marillion. Albumet ble utgitt i juni 1991. Albumet nådde 7. plass på den britiske albumlista. Det ble utgitt tre singler fra albumet. «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» kom ut i mai 1991 og nådde 34. plass på den britiske singellista. «No One Can» kom ut i juni og nådde 33. plass. «Dry Land» kom ut i september og nådde 34. plass. Arbeidet med det forrige albumet, "Seasons End", hadde gått overraskende glatt for Marillion. I stor grad skyldtes nok det at sanger Steve Hogarth hadde hatt med seg flere ideer da han ble medlem i gruppa, og at gruppa på det tidspunktet allerede hadde jobbet med musikalske ideer i ganske lang tid. Dessuten var både den nye sangeren og resten av gruppa særlig skjerpet og ville gjøre et godt inntrykk på hverandre. Da det var tid for å lage neste album, måtte de starte helt fra grunnen av, og det ble en vanskeligere prosess. Det viste seg at Steve Hogarth og resten av gruppa hadde to forskjellige metoder for å komponere musikk. Marillion hadde planlagt å bruke Chris Kimsey som produsent for det nye albumet. Han hadde vært produsent for albumene "Misplaced Childhood" (1985) og "Clutching at Straws" (1987), med godt resultat. Men Kimsey var opptatt med produsentjobb for The Rolling Stones og hadde ikke tid, og dermed måtte Marillion finne en annen produsent. De valgte Christopher Neil, som tidligere blant annet hadde produsert Mike + The Mechanics. Han lovet å ikke gjøre Marillion til Mike + The Mechanics, men likevel ble Holidays in Eden Marillions mest pop-pregede album. "Holidays in Eden" ble utgitt i remastret utgave i februar 1998, med demoversjoner, B-spor og alternative versjoner. Albumet finnes også i en remastret utgave uten bonus-CD-en. Opprinnelig album. «Dry Land» ble opprinnelig spilt inn av Steve Hogarths tidligere band How We Live, og var tittelspor på deres eneste album, utgitt i 1987. En tidlig versjon av «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» ble også spilt inn av How We Live, under navnet «Simon's Car». Tittelen «The Rakes Progress» er en enkel fleip, som spiller på «A Rake's Progress», en serie på 8 malerier av Steve Hogarths navnebror William Hogarth. Bonus-CD. «How Can it Hurt» og «A Collection» var singel-B-spor på henholdsvis «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» og «No One Can». Begge sangene var med på den opprinnelige amerikanske utgivelsen av albumet (se under). «Sympathy» ble opprinnelig laget og spilt inn av progrock-gruppa Rare Bird rundt 1970. Sangen var den første cover-låta Marillion spilte inn. Den og den opprinnelige versjonen av «I Will Walk on Water» var opprinnelig med som bonusspor på samleplata "A Singles Collection", som ble utgitt i juni 1992. Live-versjonen av «Splintering Heart» er det eneste konsertopptaket blant bonusmaterialet på remasterutgavene av Marillions 8 første album. «You Don't Need Anyone» ble opprinnelig spilt inn av Steve Hogarths tidligere band How We Live, og var B-spor på deres eneste album "Dry Land" i 1987. «Eric» stammer opprinnelig fra en video, "From Stoke Row to Ipanema". Steve Hogarth demonstrerer såkalte «MIDI gloves» (hansker med små elektriske brytere i fingertuppene), som fungerer som et elektronisk musikkinstrument. «The Epic (Fairground)» er et et utdrag av et opptak fra låtskriveprosessen til albumet "Seasons End" i mars 1989. Opptaket er et av Marillions mange (i dette tilfellet mislykkede) forsøk på å sette sammen tekst og musikk til en ferdig komposisjon. Opptaket inneholder brokker av tekst og musikk fra det som senere ble «100 Nights», men også helt tilbake til "Clutching at Straws"-albumet (1987) og fram til "Brave"-albumet (1994). All musikk på det opprinnelige albumet og bonus-CD-en er skrevet av Steve Hogarth, Steve Rothery, Peter Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley. Alle tekstene er skrevet av Steve Hogarth. Unntatt: «Holidays in Eden»: Tekst Steve Hogarth og John Helmer. «Dry Land»: Tekst Steve Hogarth, musikk Steve Hogarth og Colin Woore. «A Collection»: Tekst John Helmer. «You Don't Need Anyone»: Tekst og musikk Steve Hogarth. «Sympathy»: Tekst og musikk Mark Ashton, Graham Stansfield, David Kaffinetti og Stephen Gould. Graphium agamemnon. "Graphium agamemnon" - Larven i andre larvestadie. "Graphium agamemnon" - Larven i fjerde larvestadie. "Graphium agamemnon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium agamemnon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Antiplot. Antiplot er det motsatte av klassisk dramaturgi, her snus klassisk dramaturgi (archplot) på hodet. De tre begrepene archplot, miniplot og antiplot sammen med gråsonene mellom dem utgjør alle plottmodeller for filmmanuskriptskrivning. Vuddudalen. Vuddudalen, eller Vududalen, er en del i Åsen i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Den dype V-dalen forbinder Åsen sentrum med Fætten og Fættenfjorden, ikke langt fra Langstein. Europavei 6 går gjennom dalen, og ligger såpass høyt i terrenget at det er god utsikt over dalen. Navnet kommer fra gårdsnavnet Vudu, som kommer fra norrønt "viða", «skoggrense» eller «øverste skogmark på en fjellside». Europavei 72. E72 eller Europavei 72 er en europavei som går mellom Bordeaux og Toulouse i Frankrike. Veiens lengde er 242 km. Laksesildfisker. Laksesildfisker er en gruppe egentlige beinfisker. De fleste artene er dyphavsarter. Espenes. Espenes er ei bygd i Dyrøy kommune i Troms. Stedet ligger langs Espenesbogen, ei bukt på sørsiden av Solbergfjorden. Espenes ligger dessuten ca. 3 km nordøst for kommunesentret Brøstadbotn. Fylkesvei 211 går gjennom bygda. De fleste sentrumsfunksjoner, deriblant skole, butikk og posttjenester finner man i Brøstadbotn (postnr. 9311), men Espenes har egen frisør. Langs bilveien østover er det 2 mil til det større tettstedet Sørreisa og knappe 4 mil til byen Finnsnes. Like over Solbergfjorden, på Senja, ligger Vangsvik, som er kommunesentret i Tranøy. Moen grunnkrets. Espenes utgjør den største bygda i Moen grunnkrets. Grunnkretsen omfatter så godt som hele den delen av kommunens fastland som ligger langs Solbergfjorden, fra grensen mot Sørreisa ved Lavika i øst og helt ut til Bettholmen i vest. Med til grunnkretsen hører også Øvre Espenes, som ligger et par kilometer sørover, innover i landet. Grunnkretsen har et areal på 36,92 km² og grenser i sør til Bjørkebakk, i sørvest til Brøstad og i øst til Gumpedal, Skøelvdal og Smørsgård, alle tre i Sørreisa kommune. Over Solbergfjorden i nord ligger Russevåg i Lenvik og Vikstranda og Tranøybotn i Tranøy. Jordskjelvet. "Jordskjelvet" (originaltittel: "Earthquake") er en amerikansk katastrofefilm fra 1974 med Charlton Heston og Ava Gardner i hovedrollene. Regi er ved Mark Robson. Handling. Handler om et voldsomt jordskjelv på 9,9 på Richters skala som rammer Los Angeles. Det ødeleggende skjelvet utløser i tillegg en stor flom da en demning ødelegges. Hendelsen skildres gjennom forskjellige menneskers opplevelser og skjebner. Stewart Graff (Heston) er en en heltemodig anleggsingeniør som lever sammen med sin bortskjemte og velstående kone Remy (Gardner). Lew Slade (Kennedy) er en tøff politimann i en ødelagt by. Sam Royce er entreprenøren og bedriftseieren som blir fanget i sin egen bygning. Om filmen. Vant en Oscar for beste lyd i 1975. Treatment (film). Treatment er fagordet for behandling av en manuskriptskladd. Et "treatment" er ofte kun et arbeidsdokument som kun forfatteren benytter. Dette er før det oppstår krav til hvordan ting skal se ut, så i dette dokumentet kan man skrive som man vil. I dette dokumentet finner du svarene som gir kjøtt på benet (premisset). Hvilke personer som dukker opp, rekkefølge, filmen som helhet osv.. "Treatment" er andre ledd i filmmanuskriptskrivningsprossessen. Graphium sarpedon. "Graphium sarpedon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium sarpedon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Qunu. Nelson Mandela museum i Qunu Qunu er en liten landsby i Sør-Afrikas Eastern Cape provins, 32 km sørvest av Mthatha. Qunu er nær der Nelson Mandela ble født og er stedet han har trukket seg tilbake til etter å ha trukket seg fra sine verv. «Tirpitz» i Åsenfjorden. «Tirpitz», her i åpent hav. «Tirpitz» oppholdt seg i Åsenfjorden fra 16. januar 1942 til 29. oktober 1942 under andre verdenskrig. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval. Militære installasjoner. a> britene slapp under et angrep mot «Tirpitz». Minen landet i Fløberga, altså langt unna dens egentlige mål. Minen skal ha veid 250 kilo, og ble destruert av forsvaret på 1950-tallet Tyskerne begynte raskt å bygge militære installasjoner i og rundt Fættenfjorden, deriblant Steinvik lager (et ammunisjonslager), utkikksposter, ubåt-nett (for å hindre ubåter i å komme inn i fjorden), flynett (for å hindre lavtflyende bombefly i å komme seg gjennom dalene ved Vuddudalen og Langstein og inn til Fætten). Stengene hvor disse nettene hang ned fra på begge sidene av dalene er intakt flere steder. Tyskerne bygde også flere betonginstallasjoner på stedet hvor skipet skulle ligge. Flere skyteskår ble bygd langs Åsenfjorden, særlig på Skatval, og tyskerne anla et kanonfeste (med et tilhørende ammunisjonslager) ved Fløan. Kort sagt virket det for de allierte styrkene som nærmest umulig å angripe «Tirpitz», med tanke på all beskyttelsen skipet fikk fra disse installasjonene, i tillegg til all beskyttelsen selve skipets artilleri og panser gav. Flyraidene. Så snart britene fikk høre om at «Tirpitz» lå i Fættenfjorden, startet flyangrepene. Det var risikable oppdrag utført av vervede, unge menn fra Nord-England og Skottland. Med den store bombelasten hadde ikke flyene mulighet til å ta ombord mer drivstoff enn at de kunne lette fra basen på Shetland, bombe «Tirpitz», og deretter dra direkte tilbake til basen. De første luftangrepene ble foretatt av ni Halifax bombefly, og fem Short Stirling. Disse tok av fra basen i Lossiemouth i Skottland, og rundt midnatt 30. januar 1942 prøvde de å bombe «Tirpitz» – uten hell. Flyene kom ut for tåke, som gjorde det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombingen. Flyene dro tilbake til basen, uten å ha vært i nærheten av den tyske Kriegsmarines stolthet. En av Halifaxene gikk tom for bensin på tilbaketuren, og måtte nødlande i havet utenfor Aberdeen. Alle ombord overlevde. Det andre angrepet ble foretatt sent på kvelden den 30. mars, men disse kom også ut for tåke, og da måtte 34 Halifaxer så si slippe bombene sine i blinde. Det gikk som det måtte, og «Tirpitz» var uten en skramme. Tilbaketuren ble et mareritt, særlig på grunn av at flere at flyene var truffet av tysk luftvernild, samt det iskalde været som forårsaket ising. Seks Halifaxer og 42 mann ble drept av forskjellige grunner; noen ble skutt ned av luftvernet, og noen måtte nødlande i åpent hav. De som kom seg inn over land hadde selv bare noen få liter bensin igjen. For disse kunne det ha stått om minutter. Fem fly ble skutt ned under angrepet. Ett fly nødlandet på mirakuløst vis på innsjøen Hoklingen, og alle ombord overlevde. Andre fly nødlandet, men tok av igjen, og kom seg med nød og neppe tilbake til Skottland med fly som var som sveitseroster – altså ganske gjennomhullede. 28. april foretok britene en fotorekognosering, og denne viste at «Tirpitz» var, fortsatt, fullstendig uskadd. Samme natt skulle man atter en gang bombe skipet, denne gang med 34 fly. Resultatet ble slik det pleide: To Halifaxer ble skutt ned, og «Tirpitz» var ikke nevneverdig skadet av angrepet. Fire fly styrtet, henholdsvis sørvest for Flornes stasjon, Kaldådammen, Borråsdammen og Borråsgårdene, alle i Hegra. Etter luftangrepene begynte både tyskerne og NS å se seg grundig lei av all motstanden blant befolkningen i fylket, men fylkesmann Torbjørn Eggen prøvde å unngå skyting slik som i Nordland og Sør-Trøndelag, og de som senere ble arresterte slapp med relativt korte straffer. Noen av de arresterte var mistenkte for å ha spionert på «Tirpitz», og dette var ikke helt grunnløs. For utenom «Theta» var det flere spioner i området som tok bilder av «Tirpitz». Siste angrepsforsøk. De allierte flygerne hadde gitt opp håpet om å noensinne kunne senke «Tirpitz» fra luften, og operasjonslederne bestemte seg for å prøve å senke skipet med miniubåter (med to-manns besetning), kalt «Chariots». Disse miniubåtene var testet i England, og de var drevet av elektrisitet. Besetningen var ikledd dykkerdrakter slik at de kunne holde seg flere timer under vann. Miniubåtene var utstyrt med tidsinnstilte sprengladninger som kunne bli festet til skipsskroget ved hjelp av magneter. Leif Larsen («Shetlands-Larsen») ble utpekt som leder for transportoppdraget, og skulle smugle inn to slike ubåter med skøyten MK «Arthur». Skøyten stevnet ut fra Shetland den 29. oktober. De to miniubåtene ble oppbevart på dekk frem til man nærmet seg Norskekysten, og ble så tatt på slep, under vann, i tykke stålwire. Etter å ha kommet forbi en tysk kontroll ved innløpet til Trondheimsfjorden, slet miniubåtene seg. Forsøk på å dykke etter ubåtene var mislykkede, og hele operasjonen måtte avblåses. Like etter forlot «Tirpitz» Fættenfjorden og fortsatte nordover. «Tirpitz» ble senket 12. november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø av britiske Avro Lancaster bombefly. Deep Purple in Rock. "Deep Purple in Rock" (også kjent som "In Rock") er det fjerde studioalbumet fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, utgitt i juni 1970. Det er det første studioalbumet der den «klassiske» Mark II-besetninga med Ian Gillan og Roger Glover medvirker. Denne besetningen medvirker også på konsertalbumet "Concerto for Group and Orchestra" utgitt i 1969. Dette albumet er også det første av mange Deep Purple-album der Martin Birch er involvert, her som lydtekniker. Før "In Rock" hadde gruppa vekslet mellom hardrocklåter, progressiv rock og instrumentale låter, og hadde spilt inn coverlåter av blant andre The Beatles og Neil Diamond. På dette albumet er alle låter originale komposisjoner som er kreditert alle fem gruppemedlemmene, og stilen er den kompromissløse hardrocken bandet skulle bli mest kjent for. Den mest kjente låta er sannsynligvis «Child in Time», som åpner som en ballade og avanserer til en rockelåt med flere soloimprovisasjoner undervegs. Coveret avbilder de fem gruppemedlemmer i en positur som er inspirert av kjempebystene på Mount Rushmore i California. Litteratur. In Rock Pete Sandoval. Pete Sandoval (født 21. mai 1963 i Santa Ana, El Salvador) er en kjent trommeslager innen ekstrem metal-verdenen. Hans første betydelige stint som trommeslager var for grindcore-bandet Terrorizer, som ble dannet midt på 1980-tallet, og hvor han begynte å vise frem sitt talent. Sterkt påvirket av grindcore-musikken rundt seg utviklet Sandoval raskt sine ferdigheter som trommeslager med lite formell opplæring eller musikalsk utdanning. I 1988 ble Sandoval invited til å bli med i death metal-bandet Morbid Angel. Samtidig ble den opprinnelige lineup'en i Terrorizer oppløst etter at Sandoval og gitaristen Jesse Pintado (som deretter sluttet seg til Napalm Death) hadde forlatt gruppen. Enkelte nevner Sandoval som den trommeslageren som har bidratt mest til å innføre rytmisk presise blast beats i vanlig bruk. Selv om variasjoner av blast beats hadde forekommet i flere tiår, så bygde Sandoval videre på idéen med sin egen tilnærming og ble raskt en foregangsmann for bruken av konseptet i Morbid Angels musikk. Sandoval er også blant de første ekstrem metal-trommeslagere som brukte akustiske trommetriggere; en praksis som engang ble foraktet og sett på som «juks». Og han bibeholder fortsatt den ekstreme perkussive formelen han selv har bidratt til å skape. Uttrykk som er blitt brukt for å beskrive han er blant annet «Pete the Feet» og «The Commando». Interessant nok, så hadde Sandoval aldri brukt to stortrommer før han ble med i Morbid Angel. Han måtte øve ofte for å få føttene sine til å henge med, og spilte inn "Altars of Madness" bare et par måneder etter at han sluttet seg til gruppen. I følge Morbid Angels gitarist Trey Azagthoth kom bandet fra tid til annen inn i øvingslokalet og fant Sandoval sloknet over trommesettet. Etter å ha blitt vekt opp sa han umiddelbart: «På tide å komme seg tilbake på jobb igjen!» Sandoval kalles ofte ved sitt tilnavn, «Commando». Graphium nomius. "Graphium nomius" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium nomius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Formel 1-sesongen 2008. Formel 1-sesongen 2008 var det 59. Formel 1-verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 16. mars og ble avsluttet 2. november på Interlagos i Brasil. Årets sesong var økt til 18 løp, og to av sommerens løp var helt nye. Den 24. august ble det kjørt det et helt nytt gateløp i havna i spanske Valencia. Her bruker man mange av fasilitetene som allerede er bygget for America's Cup i seiling. I slutten av september er det Singapore som gjør sin debut på F1-kalenderen. Også dette er et gateløp, som ble kjørt i flomlys på kvelden av to årsaker. For det første vil et kveldsløp i Singapore sendes på gode sendetider i Europa, og for det andre mente man det vil bli veldig spektakulært med et løp i kveldsmørket. Kalender. FIA la frem 2008 kalenderen den 24. oktober 2007 Det har blitt bekreftet at Singapore skal arrangere et Grand Prix fra 2008-2012. Det vil være et gateløp, som er designet av Hermann Tilke. Det er også blitt bekreftet at det vil være det første natt-løpet. Det starter klokken 20.00 lokal tid. Europa Grand Prix vil bli arrangert på Valencia Street Circuit i 2008, byttet fra Nürburgring som hadde avholdt det frem til 2007. Grunnen er at begge de tyske Formel 1-banene deler retten til å avholde Tyskland Grand Prix, Det vil finne sted på Hockenheimring i 2008. Etter dette vil det fortsette å bytte mellom disse to banene hvert år. Førere. † Føreren fullførte ikke, men ble klassifisert på grunn av at han hadde kjørt mer enn 90% av løpsdistansen Haakon Blystad. Haakon Blystad (født 7. juni 1879 i Kristiania, død 1953) var en norsk friidrettsutøver som representerte idrettsklubben Tjalve. Han spesialiserte seg på hopp-øvelsene, og vant flere norgesmesterkap ved århundreskiftet 1900. I 1902 mottok han friidrettens første kongepokal, satt opp av kong Oscar for sin seier i tresteg. Blystad ble norsk mester i tresteg i 1899 (12,02 m), 1901 (12,90 m) og 1902 (12,60 m). Han vant høyde i 1901 (1,702 m) og lengde i 1905 (5,56 m). Han har NM-bronse fra 1901 (lengde) og 1902 (høyde). Hanse 320. Hanse 320 er en kjølbåt, det vil si en seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 2007 av det kjente konstruktørlag Vrolijk. Bifenyl. CPK modell av bifenyl som viser den tvinnede strukturen. Bifenyl (eller difenyl eller fenylbenzen eller 1,1'-bifenyl eller lemonen) er en fast organisk forbindelse som danner fargeløse til gulaktige krystaller. Det har en skarp behagelig lukt. Bifenyl er en aromatisk hydrokarbon med molekylformel C12H10. Bifenyl har betydning som startmateriale for fremstillingen av polyklorinerte bifenyler (PCB), som tidligere var vanlig brukt som dielektriske væsker og heat transfer agents. Bifenyl er også et mellomprodukt for produksjonen av flere andre organisk forbindelser som emulgator, optical brightener, insekticid og plast. Idrettslaget Fram. Idrettslaget Fram (ofte skrevet som Il Fram, I.L. Fram eller IL Fram) er et fleridrettslag i bygda Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Idrettslaget er aktivt innenfor blant annet fotball, håndball, volleyball, friidrett og trim. Laget er også flittige deltakere i St. Olavsloppet både med løpere og som arrangører. Fotballaget var helt på begynnelsen av 1960-tallet oppe i daværende 2. divisjon (som i dag tilsvarer 1. divisjon). Klubben har hjemmebane i Skatvalshallen for håndball og volleyball. De eier og driver selv to anlegg, Framnes stadion med blant annet kunstgressbane og friidrett samt Ragnheim grusbane. Eksterne lenker. Fram Graphium antiphates. "Graphium antiphates" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium antiphates" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hanse 350. Hanse 350 er en kjølbåt, det vil si en seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 2007 av det kjente konstruktørlag Vrolijk. Graphium macleayanus. "Graphium macleayanus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i øst i Australia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium macleayanus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Kanonbåten San Pablo. "Kanonbåten San Pablo" (originaltittel: "The Sand Pebbles") er en amerikansk krigs-drama-film fra 1966 med Steve McQueen, Richard Attenborough, Richard Crenna, Candice Bergen og Mako i hovedrollene. Regi er ved Robert Wise. Filmen er basert på boka "The Sand Pebbles" (1962), av Richard McKenna. Handling. Jake Holman (Steve McQueen) er en bitter og hardbarket skipsmaskinist som mønstrer på kanonbåten San Pablo i Shanghai under den kinesiske revolusjon på 1920-tallet. USA har etter bokseropprøret flere kanonbåter som politisk og styrkemessig markering, men også for å beskytte amerikanske medborgere i landet og sine interesser. Etterhvert som urolighetene utarter blir det klart at de amerikanske misjonærene må evakueres, og kanonbåten San Pablo får oppdraget med å redde ut de amerikanske borgerne. Om filmen. Filmen vant en Golden Globe i 1967. Den ble nominert til flere Oscar-kategorier samme år. Graphium aristeus. "Graphium aristeus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium aristeus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Michał Sędziwój. Michał Sędziwój (født 1566, død 1636) var en polsk alkymist, filosof og doktor. Som en pioner innen kjemi oppdaget han ulike måter å fremstille forskjellige syrer, metall og andre kjemiske stoffer. Han oppdaget også at luft ikke er et enkelt stoff, men inneholdt et livsviktig stoff som senere ble kalt for oksygen. Sędziwój beskrev gassen (oksygen) som noe som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter) og kalte den «livseliksiren». Arne O. Holm. Arne Oscar Holm (født 20. oktober 1956) er en norsk journalist og redaktør. Arne O. Holm har lang erfaring fra undersøkende journalistikk og redaksjonell ledelse. Han var redaktør av universitetsavisa Universitas i Oslo i 1979 og 1980. Siden har han vært ansatt i Dagbladet i 15 år, blant annet som leder av politisk avdeling og medlem av avisas «gravegruppe», deretter som nyhetsredaktør i Dagens Næringsliv i fem år og som redaktør av Svalbardposten i tre år. Han var fra 2002 til 2006 tilknytta Brennpunkt-redaksjonen i faktaavdelinga i NRK1, der han var redaktør og prosjektleder fra 2005 til programmet ble lagt ned i november 2006. Arne O. Holm er kjent for flere avslørende og kritiske reportasjer og dokumentarer, blant annet om det hemmelige nasjonalistmøtet på Godlia kino i Oslo i 1995. Arne O. Holm kommer fra Bodø i Nordland. Legenden om Narnia – Prins Caspian. "Legenden om Narnia – Prins Caspian" er en eventyrfilm basert på C.S. Lewis' roman ved samme navn regissert av Andrew Adamson. Filmopptakene begynte på New Zealand 12. februar 2007, og man benyttet andre steder, som Tsjekkia, Polen og Slovenia i mye større grad enn den første filmen. Filmen hadde internasjonal premiere 15. og 16. mai 2008, og var å se på norske kinoer fra 2. juli samme år. Handling. Denne filmen følger opp handlingen i den første filmen, "Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet". De samme fire barna reiser tilbake til Narnia og hjelper Prins Caspian, den rette tronarvingen til Narnias trone, til å få makten fra hans onde onkel, Kong Miraz. Roller. Alle skuespillerne fra den første filmen som har en rolle i "Prins Caspian" er forventet å spille den samme rollen. Komponisten fra den første filmen, Harry Gregson-Williams, kommer også til å komponere filmmusikken til "Prins Caspian". Det er bekreftet at "Prins Caspian" kommer til å ha større og bedre effekt, inkludert en mye større Aslan og flere vesener og slageffekter enn den første filmen. Meningoencefalitt. Meningoencefalitt er en sykdom som på samme tid minner om hjernehinnebetennelse, som er en betennelse i hjernehinnenn, og encefalitt, som er en betennelse i selve hjernen. Mange organismer – inkludert både virale og bakterielle patogener og parasittiske mikrober – kan gi opphav til meningoencefalitt. Sykdommen kan også forårsakes av enkelte antistoffer. Sykdommen er forbundet med høy dødelighet og morbiditet. Alan Taylor. Alan Taylor (født 1965 i USA) er en Emmy-vinnende amerikansk tv-regissør som har hatt regien på flere episoder til kjente serier som "Sopranos", "Rome", "Sex og Singelliv" og "Presidenten". Toylor hadde sin debut som regissør i 1990 da han hadde regien på filmen "That Burning Question". Han gikk raskt over til TV og hadde sin regi-debut i TV i 1996 i forbindelse med serien "Traders". Han ble i 2007 tildelt Emmy-prisen for sitt arbeid med TV-serien "Sopranos". Morbid Angel. Morbid Angel er et amerikansk death metal-band dannet i 1983. De var, sammen med Death, Possessed, Obituary og en håndfull andre band, sentrale i utviklingen av death metal-sjangren og dens standarder. Det britiske musikkbladet Terrorizer ranket to Morbid Angel-album i sin «Top 40 Greatest Death Metal Albums», med "Altars of Madness" på nr.1. Gruppens sanger er komplekse i sine arrangementer, grunnet gitaristen Trey Azagthoth og trommeslageren Pete Sandovals betydelige tekniske ferdigheter. Sandoval spilte også i grindcore/death metal-bandet Terrorizer. Historie. Morbid Angel var et av de opprinnelige death metal-bandene, som hadde kontrakt med Earache Records, og var også betydningsfulle i death metals overgang fra sine thrash metal-røtter til sin nåværende form, ved å legge til gutturale vokaler, grindcore-inspirerte opp-tempo blast beats, innlemming av atonalitet i gitar-soloing, og groove-orienterte rytmer. Morbid Angel var også det første death metal-bandet som hadde en anelse suksess i bredere lag, som for eksempel å ved få kontrakt med Giant Records i 1992, og å få musikkvideoen for sangen «God of Emptiness» vist på en episode av Beavis and Butthead. De opprinnelige lyriske temaene fokuserte for det meste på satanisme og anti-kristne emner, men fra det andre albumet, "Blessed Are the Sick", beveget tekstene seg sakte mot de gamle sumeriske gudene, selv om mye av dette er hentet fra Simon Necronomicon, som var influert av sumerisk mytologi, i tillegg til forfatteren H. P. Lovecraft, og en tiltrekning til Romerriket. Anti-religiøse elementer gjennomsyret dog fortsatt tekstene. Morbid Angels album har blitt utgitt med titler i stigende alfabetisk orden. Bandet er for tiden i ferd med å skrive og spille inn et nytt studioalbum for utgivelse en gang i 2007, og vil sannsynligvis fortsette trenden med en tittel som begynner med bokstaven «I». Referanser. "Vinylnet Record Label Discographies".. – Earache Records catalogue numbers. Henry Bronchtein. Henry J. Bronchtein er en amerikansk TV-produsent og regissør som har stått bak flere episoder av den kjente serien "Sopranos". Han har totalt produsert 23 episoder av serien og hatt regien på fire. Bronchtein vokste opp i Bensonhurst i Brooklyn. Han gikk på offentlig skole i New York og etter å ha vært leder for scenemannskap på utallige produksjoner på high school, studerte han film på New York Universitys Undergraduate Institute of Film. Han har siden vært assisterende produsent på en lang rekke filmer og laget tre filmer sammen med Paul Mazursky. Han har også laget den prisbelønte Enemies, a Love Story så vel som A Perfect Murder, Addicted to Love, Weekend at Bernie's, It Could Happen to You, Guarding Tess, Striptease, Rookie of the Year og Eddie and the Cruisers. I tillegg til sitt arbeid med Sopranos har han hatt regi på flere tv-programmer: "Nobody Knows Anything", "From Where to Eternity", "Fortunate Son" og "Pie-O-My". Line Victoria Husby. Line Victoria Husby (født 5. april 1983 i Bamble) er en norsk programleder på TV. Husby debuterte som programleder på TVNorges interaktive tv-program "Mess-TV" i 2002. Hun avbrøt da tannlegestudier til fordel for TV-arbeid. Siden han hun vært programleder for ungdomsprogrammet "Sonen", gameshow-programmet "Kjendisjakten" (begge på TV 2), og "Frokostquiz" på TV 2 sammen med Pia Haraldsen. Fra 14. september 2009 har hun vært programleder for Mega Quiz på TVNorge. I 2011 gikk Husby tilbake til TV 2. Våren 2012 var hun gjest og vert i "Firestjerners Middag" Husby vakte en viss oppsikt da hun på det direktesendte programmet "Sonen" offentliggjorde telefonnummeret til en person som ifølge henne selv hadde trakassert henne seksuelt over lengre tid. Robin Green. Robin Green (født USA) er en Emmy-belønnet amerikansk manusforfatter og TV-produsent som har arbeidet med kjente TV-serier som "Sopranos" og "Det gode liv i Alaska". Green er tildelt tre Emmy-priser og en Golden Globe for sitt arbeid med "Sopranos". Hun debuterte som manusforfatter i 1988 og som produsent i 1990. Hun er gift med manusforfatteren Mitchell Burgess, som også har arbeidet med "Sopranos". Christian Ruud. Christian Ruud (født 24. august 1972 i Oslo) er en tidligere norsk tennisspiller som ble profesjonell i 1991. Den høyrehendte spilleren representerte Norge under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han ble slått ut i tredje runde av russeren Andrei Olhovskiy. Fire år tidligere, under OL i Barcelona, tapte han i første runde for tyskeren Boris Becker. Ruud nådde sin høyeste ATP-ranking 9. oktober 1995 og 3. mars 1997 da han var nummer 39 i verden. Han la opp som profesjonell tennisspiller etter tap i første runde i French Open 28. mai 2001. Ruud har vært landslagssjef i Norges Tennisforbund, men han sa opp sin stilling i mars 2008 etter ca ett år i stillingen. Matthew Weiner. Matthew Weiner (født 1965 i Baltimore i Maryland) er en Emmy-belønnet amerikansk TV-produsent og manusforfatter som har arbeidet med kjente TV-serier som "Sopranos" og "Mad Men". Weiner har vunnet to Emmy-priser for sitt arbeid med "Sopranos". Han debuterte som manusforfatter i 1995 og som produsent i 2001. Oskar Hoddø. Kristian Oskar Hoddø (født 4. september 1916 i Namsos, henrettet 17. november 1943 i Trondheim) var en norsk sanger, komponist og motstandsmann. Hoddø er særlig kjent for valsen "Nidelven stille og vakker du er" som han ifølge tradisjonen skrev på Gamle Bybro i Trondheim en natt i slutten av april 1940. Etter krigen ble denne sangen en verdensslager, og den ble utgitt i både USA og flere europeiske land. Hoddø hadde ingen formell musikkutdannelse og arbeidet som rørleggersvenn i Trondheim ved krigens begynnelse. Sammen med sin bror Harald ble han raskt engasjert i motstandsbevegelsen og deltok i illegalt arbeid både i Trondheim og Leksvik. Høsten 1943 ble Oskar Hoddø angitt av en norsk infiltratør og han ble 2. november 1943 arrestert og stilt for tysk domstol. Anklagen lød på illegal virksomhet, deriblant distribusjon av illegale aviser og eksport av flyktninger. Dagen etter arrestasjonen ble han dømt til døden ved skyting. Dommen ble fullbyrdet på Kristiansten festning 17. november 1943 da Hoddø sammen med 34 andre motstandsmenn ble henrettet for deretter å bli lagt i en massegrav. Etter krigen ble gravstedet flyttet til Nidaros domkirke. I dag er det reist et minnesmerke over Oskar Hoddø i Vikaparken i Namsos. Asbjørn Øksendal har også skrevet en lengre historie om mannen og hans innsats i motstandskampen mot Nazizmen under den annen verdenskrig i boken "Operasjon Oleander". Graphium chironides. "Graphium chironides" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium chironides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Frank Renzulli. Frank Renzulli (født 21. februar 1958 i) er en amerikansk manusforfatter, TV-produsent og skuespiller som blant annet har hatt manus på 9 episoder av den kjente TV-serien "Sopranos" (1999-2001). Han har også være co-produser på 13 episoder av samme serie. Renzulli hadde sin debut som skuespiller i 1984 hvor han medvirket i en mindre rolle i filmen "Broadway Danny Rose". Har etter det hatt en rekke biroller på film og TV. Gikk på slutten av 1980-tallet gradvis over til manusarbeid og på 1990-tallet produsent. Nan Madol. kart over Pohnpei, Øyen Temwen til høyre Nan Madol er en ruinby som ligger utenfor kysten av Pohnpei i Mikronesiaføderasjonen. Byen var tidligere hovedstad for Saudeleur dynastiet frem til om lag 1500 tallet. Byen består av en rekke kunstige øyer som er forbundet med et nettverk av kanaler og kalles ofte Stillehavets Venesia. Navnet Nan Madol betyr "avstand mellom" og refererer til kanalene som skiller ruinene på alle kanter. Nan Madol kan sammenlignes med plasser som Angkor Vat, Chichén Itzá og Machu Picchu. Historie. Nan Madol var det sermonielle og politiske setet for Saudeleur dynastiet som forente de om lag 25 000 innbyggerne på Pohnpei. De første menneskelige aktivitene på området tok trolig til allerede i det første eller andre århundre, men det var først i det åttende og niende århundre konstruksjonsarbeidene startet. De megalittisk monumentene ble trolig ikke bygget før i det tolvte eller tidlig i det trettende århundre. Vi vet lite om de megalittiske monumentene. Lokal tradisjon hevder at byggerne av Lelu på Kosrae, som også er store steinbyggverk, migrerte til Pohnpei der de brukte sin kunnskap og ekspertise til å bygge Nan Madol. Som for Lelu, var et viktig aspekt ved byggingen, å skille overklassen fra resten av samfunnet. Største delen av befolkningen levde på den andre siden av øyen. Den type stein som ble brukt under byggingen finnes ikke i nærheten av ruinene, og steinen må ha blitt fraktet til byggeplassen. Hensikt. Byggverkene ble brukt som bosted og gravsted for adelsklassen, de kongelige og prester. Anslagsvis har det bodd opptil ett tusen mennesker her. Øyene deles inn i Madol Powe (Øvre by) og Madol Pah(Nedre by), og hver del består av et antall øyer med ulike formål. Øyene består av ytre murer som er fylt med jordmasser. Den mest imponerende øya er Nan Dowas som har fire til åtte meter høye murer som omgir et gravkammer for de kongelige. Steinblokkene til de ytre murene er laget av basalt og veier flere tonn. De lengste steinene er på opptil sju meter. Det er også funnet rester av en flukttunnel fra sentrum av Nan Madol under revet og ut i sjøen. Madol Powe. Stor festning, opptil 7 m lange steinblokker, gravkammer for kongene Bearbeidelse av kokosnøttter. Fremstilling av kopra og kokosnøttolje Madol Pah. Utenfor sentrum av Nan Madol ligger det flere øyer som "Mall", "Naahnningi" og "Pelniot". Matforsyning og drikke. Det finnes ikke ferskvann eller mat på de kunstige øyene, og alle forsyninger måtte fraktes inn. Dette var ikke noe problem for Saudeleurs siden de var herskere over øygruppen og folk brakte dem det de trengte. Da dynastiet falt og Nahnmwarkis overtok styringen på Nan Madol, måtte imidlertid de selv stå for alle forsyninger. Dette var trolig grunnen til av Nan Madil ble forlatt. Andre forklaringer på at byggverket ble forlatt er raskt synkende folketall. Arkeologi og turisme. Nan Madol er i dag et arkeologisk område på over 18 km² og inkluderer steinbyggverkene reist på toppen av korallrevet utenfor øyen Temwen, flere andre kunstige øyer og deler av kystlinjen. Området innenfor steinmurene er cirka 1,5 km langt og 500 meter bred og omfatter nesten 100 kunstige øyer. Karbontidfesting antyder at byggearbeidene startet rundt år 1200, mens utgravinger tyder på at området har vært bebodd så tidlig som år 200 f.Kr. Noen steinbrudd på øyene er funnet, men vi vet fortsatt ikke hvor steinen som ble brukt kommer fra. Ruinene ble i 1985 deklarert som National Historical Landmark i USA. Det pågår et større arbeid for å bevare området og det er nødvendig med tillatelse for å besøke stedet. Morris Kirksey. Morris Kirksey (født 13. september 1895 i Waxahachie, Texas, død 25. november 1981 i San Mateo, California) var en amerikansk friidrettsutøver og rugbyspiller. Under OL 1920 i Antwerpen vant han sølv på 100 meter, bak landsmannen Charles Paddock og foran briten Harry Edward. Seks dagere senere vant han gull på 4 x 100 m stafett sammen med lagkameratene Charles Paddock, Jackson Scholz og Loren Murchison. Mot slutten av lekene vant han sin andre olympiske gullmedalje, da USA slo Frankrike 8-0 i finalen. Diane Frolov. Diane Frolov (født USA) er en Emmy-belønnet amerikansk manusforfatter og TV-produsent som har gjort seg mest bemerket for sitt arbeid med kjente TV-serier som "Sopranos" og "Det gode liv i Alaska". Hun har både være co-produsent og hatt manus på flere episoder av de to seriene. Hun har vunnet to Emmy-priser, i 1992 for "Det gode liv i Alaska" og i 2007 for "Sopranos". Hun debuterte som manusforfatter i 1981 da hun skrev to episoder av "Magnum, P.I.". Hun debturerte som produsent i 1989 i TV-serien "Alien Nation". Graphium doson. "Graphium doson" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges enkeltvis, direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium doson" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Graphium eurypylus. "Graphium eurypylus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Australia, New Zealand og helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium eurypylus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Jack Bender. Jack Bender er en Emmy-belønnet amerikansk TV-regissør, TV-produsent og skuespiller som har hatt regien på flere episoder av kjente TV-serier som "Lost", "Sopranos", "Alias", "Profiler" og "Beverly Hills 90210". Han har også vært produsent for flere episoder av "Lost". Bender debuterte som skuespiller i 1971 i TV-serien "The Mod Squad". Han regidebuterte i 1977 i TV-serien "Eight Is Enough", og har etter det hatt regien på en rekke TV-filmer og serier. TV-serien "Lost" innbrakte ham i 2005 Emmy-prisen for «Outstanding Drama Series» (sammen med en rekke andre medarbeidere). Fem om dagen. Fem om dagen, eller 5 om dagen, er Helsedirektoratets anbefaling om å spise 5 porsjoner frukt, bær eller grønnsaker om dagen. 5 om dagen-konseptet baserer seg på anbefalingen fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om at frukt og grønnsaker bør være en naturlig del av det daglige kostholdet. Metalmania. Metalmania er den største heavy metal-festivalen i Øst-Europa. Den har blitt holdt årlig siden 1986. 2007-utgaven ble holdt 23. mars ved Almássy i Budapest i Ungarn, og 24. mars ved Spodek i Katowice i Polen. Shōhei Imamura. Shōhei Imamura (japansk 今村昌平, "Imamura Shōhei"), født 15. september 1926 i Tokyo, død 30. mai 2006, var en japansk filmregissør. Han avla eksamen ved Wasedauniversitetet i 1951, og var den første japanske regissøren som vant Gullpalmen to ganger. Graphium macareus. "Graphium macareus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Graphium macareus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Iphiclides podalirinus. "Iphiclides podalirinus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Nylig beskrevet som en egen art, og var tidligere regnet som en underart av "Iphiclides podalirius". Den lever i Himalayafjellene, i det sørlige Kina. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser. "Iphiclides podalirinus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. "Iphiclides podalirinus" er nylig beskrevet som en egen art, tidligere en underart av "Iphiclides podalirius". Carl A. Pedersen. Carl Alfred Pedersen (født 5. mai 1882 i Oslo, død 25. juni 1960 samme sted) var en en norsk friidrettsutøver som representerte idrettsforeningen Ørnulf. Han spesialiserte seg på hopp-øvelsene, og ble tidenes første norske mester i stav og høyde under IK Tjalves NM på Klosterengen, "Kristiania Sportsplass" i 1896. I 1903 mottok han friidrettens kongepokal for sin seier i stav under NM på Frogner Stadion i Oslo. I 1905 fikk han sin andre kongepokal, eller statsminister Michelsens pokal som den het dette året, for seirene i stav, høyde og lengde. Pedersen ble idrettsleder etter tiden som utøver. Han var viseformann i friidrettsforbundet og i Landsforbundet. Som representant i i Landsforbundets idrettsmerkeutvalg uttalte han: «Jeg er prinsippielt imot at vore damer skal bli idrettskvinner». (s. 100) Norgesmesterskap. Pedersen vant 12 norgesmesterkap rundt århundreskiftet 1900. Han ble norsk mester i stav i 1896 (2,65 m), 1897 (2,90 m), 1900 (3,10 m), 1903 (2,97 m) og 1905 (3,07 m). Han vant høyde i 1896 (1,60 m), 1897 (1,67 m), 1900 (1,65 m), 1904 (1,60 m), 1905 (1,62 m), og 1907 (1,675 m) og lengde i 1905 (5,63 m) Han har NM-sølv fra 1903 (høyde), 1904 (tresteg), 1905 (tresteg), 1906 (stav og høyde), og 1907 (stav og lengde). Han har NM-bronse fra 1902 (høyde), 1904 (lengde) og 1906 (tresteg) Egeiske øyer. De egeiske øyer (gresk: Νησιά Αιγαίου, "Nisiá Aigaíou"; tyrkisk: "Ege Adaları") er en øygruppe i Egeerhavet, med fastlandet til Hellas i vest og Tyrkia i øst. Kreta utgjør den sørlige grensen. I antikken hadde øyene navnet "Arkhipelago", som betyr øygruppe, og etter hvert, som på engelsk ("archipelago"), har navnet blitt et synonym for øygruppe. Nesten alle de egeiske øyene hører til Hellas og er delt mellom ni administrative periferier. Tyrkia eier øyene Imbros (Gökçeada), Tenedos (Bozcaada) og åtte småøyer utenfor vestkysten. Områdene rundt noen av øyene, og luftrommet over dem, er kilden til en pågående strid mellom Hellas og Tyrkia. «De italienske egeiske øyer» (italiensk: "Isole Italiane dell-’Egeo") ble tidvis brukt som navn på de egeiske øyene Italia erobret under den italiensk-tyrkiske krigen i 1912 og som ble annektert i 1923. Disse øyene, hovedsakelig Dodekanesene, var italienske frem til 1947. Daniel Attias. Daniel Attias (født 4. desember 1951) er en amerikansk TV-regissør som har hatt regien på flere episoder av kjente TV-serier som blant annet "Melrose Place", "Beverly Hills 90210", "Det gode liv i Alaska", "Sopranos", "Alias", "Seks fot under", "It's Always Sunny in Philadelphia" og "House M.D.". Sporadene. Sporadene ligger lengst nord av de utringede områdene Sporadene (gresk: Βορειές Σποράδες) er en øygruppe langs østkysten av Hellas, nordøst for øya Évvia, i Egeerhavet. Den består av 24 øyer, hvorav fem av dem er befolket: Alonissos, Skiathos, Skopelos, Peristera og Skyros. Politisk sett inngår øyene i de greske periferiene Thessalia og Sentral-Hellas. Andrew Schneider. Andrew Schneider (født USA) er en Emmy-belønnet amerikansk TV-produsent og manusforfatter som har vært involvert i kjente TV-serier som "The Incredible Hulk, Magnum, P.I., Alien Nation, Det gode liv i Alaska" og "Sopranos". Schneider har vunnet to Emmy-priser, første gang i 1992 for "Det gode liv i Alaska" og andre gang i 2007 for "Sopranos". Han debuterte som produsent i 1981 i tv-serien "The Fall Guy", og som manusforfatter i 1979 i forbindelse med TV-filmen "The Girl Who Saved the World". Lawrence Konner. Lawrence Konner (født 14. september 1949 i USA) er en amerikansk manusforfatter som har vært involvert i kjente TV-serier som "Huset på prærien" og "Sopranos". Innen film har han blant annet hatt manus på "Nilens juvel", "Supermann 4", "Desperate timer", ' og "Planet of Apes (2001). Konner debuterte som manusforfatter i 1976 i serien "Family". Han har også vært involvert i filmer på produsentsiden. Ujour. Ujour eller utenriks jourhavende er i NRK den journalisten som har ansvar for utenriksstoffet. Ujour fungerer som en vaktsjef for utenriksstoffet, og bestemmer i samråd med vaktsjefen for Dagsnytt eller Dagsrevyen hvilke saker som skal lages til henholdsvis radio og TV. Ujour holder kontakt med korrespondentene, og lager og eventuelt redigerer saker selv ved behov. Ujour avgjør om en korrespondent eller ujour selv skal lage en bestemt sak. Ujour jobber i NRKs utenriksredaksjon, som er en av fagredaksjonene. Mange som jobber som ujour har vært korrespondenter selv. Radio og TV har hver sin ujour. Ujour radio har ansvaret for utenriksstoffet i Dagsnytts sendinger og utenriksstoffet i P2s Nyhetsmorgen. Frem til februar 2008 var ujour radio også programleder og ansvarlig for utenriksmagasinet Verden i dag (nå nedlagt). Ujour TV har ansvaret for utenriksstoffet i Dagsrevyens, Dagsrevyen 21s og Kveldsnytts sendinger. I tillegg kommer oppdateringssendinger og eventuele ekstrasendinger. Vaktsjef. Vaktsjef er betegnelsen på en journalist i presse eller kringkasting som har delegert redaktøransvar. Vaktsjefen fungerer som arbeidsleder for andre journalister og bestemmer hvilke saker som skal lages eller sendes/trykkes. Noen mediebedrifter, som oftest flermediale, benytter utgavesjef som en betegnelse på stillingen. I enkelte redaksjoner er vaktsjefens ansvar begrenset til publisering, mens en egen nyhetsleder eller reportasjeleder har ansvar for reportasjeledelse. I større redaksjoner vil en vaktsjefs nærmeste overordnede være en redaksjonssjef, som igjen er underlagt en redaktør. The Killer Elite. "The Killer Elite" er en amerikansk action-thriller fra 1975 regissert av Sam Peckinpah. Hovedrollene spilles av James Caan og Robert Duvall. Handling. Fordi de statlige myndigheter ikke makter å bekjempe alle typer kriminalitet er en privat organisasjon dannet. Her jobber to venner, Hansen (Duvall) og Mike (Caan), som hver for seg utfører mord på bestilling. Tilværelsen deres kompliseres imidlertid når de får i oppdrag å henrette hverandre. Hansen ender opp med å skamskyte sin venn Mike, som gjennomfører et hardt rehabliteringsprogram for ikke å bli invalid, og for å hevne seg. Kjedereaksjonen. "Kjedereaksjonen" (originaltittel: "The Chain Reaction") er en australsk thriller- og dramafilm fra 1980 regissert av Ian Barry. Hovedrollene spilles av Steve Bisley og Arna-Maria Winchester. Handling. Et jordskjelv ødelegger containere på et lagringssted for radioaktivt avfall. En atomforsker som blir utsatt for dødelig stråling rømmer for å advare lokalbefolkningen når han skjønner at selskapet vil prøve å dysse ned saken. Dave Mattacks. David James «Dave» Mattacks (født 13. mars 1948 i Edgware i Middlesex) er en engelsk trommeslager kjent fra sin deltakelse med Fairport Convention, Jethro Tull og som studiomusiker for en rekke band og artister innen sjangrene progrock og folkrock. Mattacks begynte sin musikalske karriere tidlig på 1960-tallet som pianostemmer før han startet med å spille trommer. På trommer spilte han med forskjellige jazzband før han til slutt ble medlem av folkrockgruppen Fairport Convention i 1969. Samme med denne gruppa spilte han inn syv utgivelser (blant annet "«Liege & Lief»") og turnérte hyppig både i Storbritannia, USA, Europa og Japan. I 1974 forlot han Fairport for å fortsette karrieren som frilanser både som studiomusiker og turnéartist samt flere engasjementer innenfor TV–industrien, men var tilbake i Fairport Convention i perioden 1985 til 1997. Som studiomusiker har han blant annet arbeidet for kjente artister som Paul McCartney, Jimmy Page, Elton John, George Harrison, Cat Stevens, Brian Eno, Nick Drake og Chris Rea. Innenfor TV–industrien var han blant annet med som musiker til filmen "Time Bandits" regissert av Terry Gilliam. I perioden 1991 til 1992 var han også medlem av Jethro Tull. I 1998 flyttet han til USA og Marblehead i Massachusetts hvor han siden har blitt en etterspurt studiomusiker, produsent og medlem av bandet Super Genius. Dette bandet er aktivt og turnérer både i Storbritannia, Europa og Australia med jevne mellomrom. Quinnipiac University. Quinnipiac University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Hamden, like nord for New Haven. Quinnipiac har over 63 studieprogrammer. Det ble grunnlagt som "Connecticut College of Commerce" i 1929, fikk navnet "Quinnipiac College" i 1951 til minne om indianerstammen Quinnipiac som bebodde området frem til 1800-tallet. I 1952 fikk Quinnipiac administrativ kontroll over "Larson College", et privat college for kvinner. I juli 2000 fikk lærestedet navnet "Quinnipiac University". Ved universitetet var det 7 341 studenter og 778 vitenskapelig ansatte i 2006, altså en meget tett lærertetthet, og samme året var skolepengene US$ 28 720 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Doktorgraden i jus (Juris Doctor) har blitt tildelt siden 1995. Lærestedet driver også "Quinnipiac Polling Institute", et nasjonalt anerkjent og meget brukt meningsmålingsinstitutt i USA. John Tong Hon. John Tong Hon (tradisjonell kinesisk: 湯漢, forenklet kinesisk: 汤汉, pinyin: "Tāng Hàn", jyutping: "Tong1 Hon3"; født 31. juli 1939 i Hongkong) er en katolsk kinesisk biskop. Han ble presteviet i 1966 og ble utnevnt til hjelpebiskop i Hongkong i 1996. I 2007 ble han koadjutorbiskop av samme by, og i 2009 ble han Hongkongs ordinarie biskop. Liv og virke. I ungdommen bodde han ti år i Huadu i Guangzhou, men kom deretter tilbake til Hongkong. Han tok mastergraden i filosofi ved Chinese University of Hong Kong og fortsatte med doktoratsstudier ved Det pavelige universitet Urbaniana i Roma. I 24 år var han leder for det kirkelige sinologiske institutt Holy Spirit Study Center i Hongkong. Den 30. januar 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til koadjutorbiskop for Hongkong, noe som innebar at han ville overta etter den aldrede kardinal Joseph Zens avgang. Den 15. april 2009 fant dette bispeskiftet sted. Ossining. Ossining er en by i Westchester County i delstaten New York i USA. Innbyggertallet i 2000 var 36 534. Byen, som ligger 50 km nord for New York City, er kjent for fengselet Sing Sing. Metylrødt. Metylrødt er en syre-base-indikator. Den er rød så lenge pH er under 4,4 og gul så lenge den er over 6,2. Mellom disse pH-verdiene er den oransje. Metylrødt er en bestanddel i metylrødtprøven, en prøve man foretar i mikrobiologi for å påvise visse bakterier. Svermere. Svermere eller tussmørkesvermere (Sphingidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De fleste artene har et ganske karakteristisk utseende, med kraftig, spoleformet kropp og lange, smale vinger. De er meget gode flyvere og kan stå stille i luften som kolibrier, som noen av de store artene noen ganger forveksles med. Mange arter kan foreta lange vandringer. Larvene er nakne, vanligvis lett kjennelige på at de har en bakoverrettet utvekst, et «horn» bakerst på kroppen. Svermerne er meget populære blant samlere og insektinteresserte, og er sannsynligvis den av nattsvermerfamiliene man vet mest om. Familiens latinske navn, Sphingidae, kommer av enkelte larver ligner små sfinxer. Når disse larvene blir skremt, løfter de opp forkroppen og trekker hodet litt inn. Utseende. Insektene i gruppen er middelsstore til meget store (vingespenn 30–180 mm) sommerfugler, vanligvis med tykk, spoleformet kropp og smale vinger. Kroppen er tett kledt med korte hår. Bakkroppen er trinn og kjegleformet, ofte med påfallende mønster dannet av ulikt fargede hår. Beina er forholdsvis lange og kraftige. Hodet er temmelig stort og bredt, sugesnabelen er velutviklet hos de fleste, noen ganger ekstremt lang, men det finnes også arter med reduserte munndeler, for eksempel ospesvermer ("Laothoe populi"). De har store fasettøyne, men mangler punktøyne. Antennene er middels lange, kraftige, som oftest trådformede og tilspisset ytterst. De har rader av tverrstilte lameller på undersiden, hver med noen sansehår (cilier). Noen tropiske arter har smalt fjærformede antenner, andre med kamformede antenner. Forvingene er lange og smale, vanligvis kamuflasjefargede, men mer fargerike hos noen, for eksempel snabelsvermere (slekten "Deilephila"). Noen har mer eller mindre skjell-løse og gjennomsiktige vinger, som humlesvermerne (slekten "Hamaris"). Ytterst er forvingene mer eller mindre tilspisset, ytterkanten er ofte bølgete eller delvis oppdelt i fliker. Bakvingene er trekantede, men avrundede i formen og ganske små, ofte farget i gult eller rødt og svart, noen ganger med øyeflekker. a> "Macroglossum stellatarum" suger nektar fra en blomst og kan lett forveksles med en kolibri. Eggene er kuleformede og grønne, uten mønster. De er klebrige og fester seg til næringsplanten. Puppen er avlang, ganske slank og ofte spiss i ene enden. Enkelte arter har pupper som er mer avlange og butte i begge ender. Hos noen er sugesnabelen lagt fri i forhold til selve puppen. Larvene er sylindriske og nakne. Noen har kamuflasjefarger i grønt eller brunt, andre har sterke farger som signaliserer at de er giftige eller usmakelige. Mange har lyse skråstriper langs siden, noe som trolig tjener som kamuflasje ved at det bryter opp larvens omriss. De fleste har en analtagg, et karakteristisk, krumt horn på det bakerste bakkroppsleddet. Hovedgrupper av svermere. Macroglossinae er en gruppe hvor alle arter har en velutviklet sugesnabel og de oppsøker ivrig blomster for å suge nektar. Forvingene har vanligvis en jevn bakkant og er ofte kontrastrikt tegnet i klare farger. Noen arter har glassklare felt på forvingene. Vingene holdes i hvile delvis bakover og noe taklagt over kroppen. Smerinthinae er en gruppe hvor sugesnabelen ikke er helt utviklet og derfor besøker de ikke blomster for å suge nektar. Forvingene er vanligvis beskjedent farget i grått og brunt, ofte er de fliket og ujevne i bakkanten. I hvile holdes vingene rett ut i et plan, og kan minne om et dødt løv eller en barkbit. Sphinginae er en gruppe hvor de fleste arter har en lange sugesnabel og de oppsøker gjerne blomster for å suge nektar. Forvingene er brunlige eller grå, og i hvile holdes de bakover og taklagt over kroppen. Levevis. Svermernes larver lever på mange ulike slags planter, både urter, løvtrær og bartrær. Når de har fullført larveutviklingen, kryper de ned på bakken, graver seg ned i jorden og forvandler seg til en puppe. De spinner ikke noen kokong, men puppen kan være omgitt av litt spinn. Overvintringen skjer om vinteren og puppen klekker utpå forsommeren. Minst tre av de norske artene klarer ikke den norske vinteren og immigrerer inn fra sør hvert år. De voksne sommerfuglene flyr helst om kvelden og tidlig på natten, derav kommer det alternative, norske navnet tussmørkesvermere. Men en del arter, blant annet dagsvermer ("Macroglossum stellatarum") og humlesvermerene (slekten "Hemaris") flyr om dagen. Svermere suger nektar fra blomster mens de står på svirrende vinger foran blomsten liksom kolibriene, selv om humlesvermerne gjerne holder seg fast med frambeina. Noen arter, som ospesvermer, tar ikke næring til seg som voksne. Dødningehodesvermer har en uvanlig, ganske kort sugesnabel og drikker ikke nektar fra blomster. Derimot går den ofte inn i bikuber for å stjele honning, en atferd man også finner hos flere av dens slektninger. De større artene kan også lage en brummende lyd som minner om den kolibriene lager. Blant annet kan dødningehodesvermer frambringe en høyfrekvent lyd, ved at luft føres hurtig inn og ut gjennom sugesnabelen. Andre arter kan frembringe lyd ved å gni kroppsdeler mot hverandre. Trolig kan lydene være nyttige for å lure flaggermus eller andre rovdyr. I slekten "Psilogramma" er det kjent at det lages en lyd når hannen nærmer seg hunnen før parring. Kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata") har noen øyelignende flekker på bakvingene. Dersom den blir forstyrret viser den frem flekkene og ofte er dette nok for å unngå å bli spist av predatore. Også enkelte larver har store øyeflekker på siden av kroppen. Humlesvermere ligner humler noe som trolig gjør at de unngår å bli spist. Vandrere. Svermerne er raske og utholdende flyvere som kan fly lange avstander om vinden er gunstig. Mange arter vandrer en god del. Dødningehodesvermer ("Acherontia atropos"), vindelsvermer ("Agrius convolvuli") og dagsvermer ("Macroglossum stellatarum") besøker Norge regelmessig fra Sør-Europa, noen muligens også helt fra Afrika. Disse oppsiktsvekkende artene kan ikke overvintre i Norge, men kan enkelte år fly inn ganske tallrikt. Det ser ut til at de vanligvis dør om høsten uten at de formerer seg eller flyr tilbake. Larven av dødningehodesvermer er noen få ganger påvist i Norge. Sjeldnere gjester til Norge er oleandersvermer ("Daphnis nerii") og sølvstripet svermer ("Hippotion celerio"). Flere ganger er det gjort observasjoner av svermere på oljeplattformer i Nordsjøen, blant annet fra oljefeltene Oseberg, Frigg, Statfjord, Odin, Gyda og Valhall. Darwins prediksjon. Charles Darwin ble under arbeidet med sin evolusjonsteori interessert i hvordan pollinering av blomster utviklet seg, det man i dag vil kalle koevolusjon mellom planter og pollinatorer. Han ble da oppmerksom på en orkidé fra Madagaskar, "Anagraecum sesquipetale", som hadde nektaren i bunnen av en usedvanlig lang spore. Det var ikke kjent noe insekt i området som hadde munndeler som var lange nok til å nå ned til denne. Darwin innså at den lange sporen måtte være utviklet som en tilpassing til en bestemt pollinator, og forutsa derfor at det i området ville bli oppdaget et insekt, mest sannsynlig en svermer, som hadde munndeler som var lange nok. Noen år senere ble en svermer med en sugesnabel som var hele 25 cm lang, funnet i dette området, og det viste seg at den også pollinerte orkideen. Svermeren fikk navnet "Xanthopan morgani praedicta" (en ny underart av en tidligere beskrevet art fra tropisk Afrika); underartsnavnet viser til Darwins prediksjon. Svermere i folketroen. Svermernes larver, med det påfallende «hornet» bak, har vekket en del oppsikt. I folketroen har det blitt til at utveksten er en farlig giftpigg, og at larven, som gjerne ble kalt "gramen", var dødelig giftig. Slekten dødningehodesvermere ("Acherontia") har en lys tegning på brystet som kan minne om et menneskekranium, de har derfor mange steder blitt regnet som ulykkesvarslere. Systematisk inndeling. a>, "Laothoe populi" er godt kamuflert om den sitter på en trestamme. a>, "Sphinx ligustri" er en stor og ganske vanlig svermer helt sør i Norge. a>, "Acherontia atropos" med den lyse kranietegningen på brystet. a>, "Hemaris fuciformis" har glassklare felt på vingene. Svermere (Sphingidae) er inndelt i tre delgrupper (underfamilier), Macroglossinae, Smerinthinae og Sphinginae. 1230 arter er kjent i verden, men nye arter blir beskrevet, særlig fra tropiske strøk. Svermere er ikke systematisk avklart, noe som kan medføre endringer. Valentina Matvijenko. Valentina Ivanovna Matvijenko (russisk: Валентина Ивановна Матвиенко) (født 7. april 1949) er en russisk politiker som i 2003 ble valgt til guvernør i St. Petersburg. Valentina Matvijenko ble født i Sjepetivka i Ukraina og er utdannet ved det kjemisk-farmasøytiske institutt i Leningrad (1972) og ved det vitenskapelige akademi tilhørende sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti (1985). I 1991 gjennomgikk hun kurser ved Utenriksdepartementets diplomatiske akademi. Fra 1972 arbeidet Matvijenko i ungdomsorganisasjonen Komsomol. I perioden 1984-1986 var hun førstesekretær for kommunistpartiet i bydelen Krasnogvard, og fra 1986 viseformann i eksekutivkomiteen for det lokale sovjetet. I 1989 ble Matvijenko valgt som deputert til den første folkekongressen i Sovjetunionen. Fra 1991 var hun i diplomatisk tjeneste, både i Samveldet av Uavhengige Stater, innen den russiske føderasjonen, på Malta og i Hellas. I perioden 1998-2003 arbeidet hun med sosiale spørsmål for den russiske regjeringen. Den 5. oktober 2003 ble Valentina Matvijenko valgt til guvernør i St. Petersburg. Jan Christian Jørgensen. Jan Christian Jørgensen (født 12. juni 1949) er en norsk forfatter og økonomisjef i Posten Norge. Jørgensen debuterte i 1999 med kriminalromanen "For riket er ditt", den første i en planlagt serie med førstebetjent Jack Dam ved Asker og Bærum politikammer i hovedrollen. Torkil Damhaug. Torkil Damhaug (født 8. november 1958 i Lillehammer) er en norsk forfatter og lege. Damhaug har studert litteraturvitenskap og antropologi ved Universitetet i Bergen og medisin ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet som lege i Lofoten og ved psykiatriske institusjoner i Akershus. Han debuterte i 1996 med romanen "Flykt, måne". Takeshi Kitano. Takeshi Kitano (北野 武 "Kitano Takeshi"), født 18. januar 1947, er en japansk skuespiller, komiker, kunstner, poet og filmregissør. Han er i Japan mest kjent som komiker og TV-programleder, utenfor Japan for sine brutale yakuza-filmer. Som komiker, går Kitano under tilnavnet "Beat Takeshi". Utmerkelser. I mars 2010 ble han utnevnt til Kommandør av Ordenen for kunst og litteratur i Frankrike. Ágúst Ævar Gunnarsson. Ágúst Ævar Gunnarsson var trommeslager i det islandske bandet Sigur Rós fra det ble stiftet i august 1994 til han bestemte seg å forlate bandet i 1999 etter innspillingen av albumet "Ágætis byrjun". Orri Páll Dýrason tok over som trommeslager kort tid etter at Gunnarsson forlot bandet. Sigur Rós slo for alvor igjennom etter den internasjonale utgivelsen av "Ágætis byrjun", og de etterfølgende albumene "()" og "Takk...". Se også. Agust Ævar Gunnarsson The Elders. The Elders er en gruppe eldre statsledere og fremragende ledere, ledet av Desmond Tutu. Initiativet til gruppen ble tatt av sir Richard Branson, Peter Gabriel og Nelson Mandela, gruppen skal arbeide for å løse globale problemer ved hjelp av «nesten ett tusen år med kollektiv visdom». Desmond Tutu (leder), Graça Machel, Kofi Annan, Ela Bhatt, Lakhdar Brahimi, Gro Harlem Brundtland, Jimmy Carter, Fernando Henrique Cardoso, Mary Robinson, Martti Ahtisaari, mens Nelson Mandela og Daw Aung San Suu Kyi er honorære medlemmer av gruppen. Meterkonvensjonen. Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal tekniskvitenskapelig traktat mellom en rekke nasjoner, som førte til at metersystemet ble innført. Konvensjonen gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkovensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812). Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike. Historiske definisjoner. Den første meteren blir støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 blir en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 blir den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium. Nouvelle Vague (album). "Nouvelle Vague" er det selvtitulerte debutalbumet til cover-gruppen Nouvelle Vague. Albumet består av bossa nova-versjoner av sanger som ble skrevet og innspilt i post-punk/New Wave-perioden. «Nouvelle Vague» betyr den ny bølge på fransk. Det britiske musikkmagasinet "DJ" utpekte albumet som det fjerde beste albumet i 2004, og "The Guardian" listet albumet blant de 10 «vakreste plateomslagene i 2004». Bombycoidea. Bombycoidea er en gruppe (overfamilie) av sommerfugler. Den mangler noe godt norsk navn, men kan kalles spinnere (i vid forstand) eventuelt svermere og spinnere. Gruppen omfatter de artsrike familiene silkespinnere (Bombycidae), påfuglspinnere (Saturniidae) og svermere (Sphingidae), dessuten den tropiske gruppen apespinnere (Eupterotidae) (med 300 arter) og fire familier som alle omfatter mindre enn 50 arter hver på verdensbasis. I mange klassifikasjoner tar man også med familiene Mimallonidae, ekte spinnere (Lasiocampidae) og Anthelidae i Bombycoidea, men disse skiller seg fra de gruppene som her er inkludert ved visse trekk i vingeårenettet. Utseende. Selv om Bombycoidea kan variere mye i utseende, kan man holde fram noen fellestrekk. De er alle middelsstore til svært store sommerfugler (vingespenn 20 – nesten 300 mm), og gruppen omfatter noen av de aller største sommerfuglene i familiene påfuglspinnere (Saturniidae), svermere (Sphingidae) og uglespinnere (Brahmaeidae). Kroppen er vanligvis bred og hårete, og de fleste har fjærformede antenner i alle fall hos hannene. Bortsett fra hos svermere og uglespinnere er munndelene vanligvis tilbakedannet hos de voksne insektene. Vingene er vanligvis store sammenlignet med kroppen, ofte med øyeflekker eller andre påfallende mønstre. Beina er forholdsvis korte. Larvene er sylindriske, vanligvis lange og slanke. De er enten nakne eller sparsomt hårete. Mange er grønne, men det er også en del som har spektakulære fargemønstre. En del har neslehår. Levevis. Larvene lever på mange forskjellige slags levende planter. Medlemmene i denne gruppen er vanligvis nokså fåtallige, så de er sjelden problematiske skadedyr. De fleste larvene, men ikke familien svermere, spinner seg inn i en kokong av silke før de forvandler seg til pupper. Denne silken har blitt utnyttet til tekstiler, ikke bare hos silkeormen ("Bombyx mori"), men også hos flere arter av påfuglspinnere (Saturniidae). De voksne sommerfuglene flyr oftest om natten, selv om det også finnes en del dagflygende arter. Hunnene sender ut feromoner som hannene kan oppdage på lang avstand. Hos mange grupper tar de voksne insektene ikke til seg næring, og de lever ganske kort tid. Rikke. Rikke er et dansk og norsk kvinnenavn. Det er en kortform av navn som inneholder "rik", som Frederikke eller Henrikke. Navneleddet "rik" har opprinnelse i det gammelhøytyske ordet "rihhi" eller det urnordiske "-rikiaR", som begge betyr «rik» eller «mektig hersker». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rikke i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Danmark var "Rikke" et svært populært navn på jentebarn født på 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kapittelfestivalen. Kapittelfestivalen i Stavanger er en årlig litteraturfestival med internasjonal profil og fokus på ytringsfrihet som arrangeres i Stavanger kulturhus Sølvberget. Kapittelfestivalen er Norges nest største litteraturfestival, og har et sterkt fokus på internasjonal litteratur og samfunnsspørsmål, da særlig ytringsfrihet og kampen for det frie ord. Festivalen har som mål å bringe nye litterære stemmer til sitt publikum, og å være en arena for et bredt og spennende nasjonalt og internasjonalt felt av skjønn- og faglitteratur. Anthelidespinnere. Anthelidespinnere (Anthelidae) er en gruppe av sommerfugler som er beslektet med egentlige spinnere (Lasiocampidae). De forekommer bare i Australia og Ny-Guinea. Noen av artene blir meget store. De fleste tilhører den artsrike slekten "Anthela". Utseende. Små til meget store (vingespenn opptil 160 mm) sommerfugler som ligner sterkt på egentlige spinnere (Lasiocampidae), men de er gjerne noe slankere bygd enn disse. På farge er de fleste brunlige, men de finnes i mange forskjellige farger. Kroppen er forholdsvis slank til ganske tykk, hodet er lite, antennene er fjærformede hos hannene og trådformede hos hunnene. Slekten "Pterolocera" har vingesløse, sekklignende hunner. Forvingene er forholdsvis store og brede, trekantede. De er ofte ensfargede men kan ha mange forskjellige slags mønstre. Bakvingene er forholdsvis store og avrundede til trekantede. Larvene er tett dekket av lange hår. Levevis. Sommerfuglene flyr vanligvis om natten. Om de blir forstyrret om dagen, kan de gjerne "spille døde" eller innta merkelige posisjoner som kan skremme mulige fiender. Verdipapirforetak. Verdipapirforetak opptrer som mellommenn i verdipapirmarkedet og tilbyr investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter etter tillatelse fra Kredittilsynet. Verdipapirforetakene har en svært sentral rolle i annenhåndshandelen med finansielle instrumenter (fondsmegling), og ved tilrettelegging av emisjoner i førstehåndsmarkedet (corporate-virksomhet). Tjenester. De mest sentrale tjenestene som verdipapirforetakene tilbyr, utover tradisjonell megleraktivitet og tilrettelegging, er investeringsrådgivning, analysevirksomhet og garantistillelse for fulltegning av emisjoner. Verdipapirforetak driver også aktiv forvaltning av investorers portefølje på individuell basis og etter investors fullmakt. Av hensyn til å forebygge interessekonflikter mellom kunder og mellom foretak og kunder, ytes aktiv forvaltning normalt ikke sammen med tradisjonell meglervirksomhet, men i separate verdipapirforetak. Krav til virksomheten. Kravene til tillatelse for å yte investeringstjenester gjelder såvel banker som andre selskaper. Et verdipapirforetak kan bare drive den virksomheten som det har tillatelse til etter verdipapirhandelloven (investeringstjenester og tilleggstjenester), og ellers kun det som har naturlig sammenheng med denne virksomheten. Krav til virksomheten følger av verdipapirhandelloven og foretakene er under tilsyn av Kredittilsynet. Etter verdipapirhandelloven stilles det omfattende krav til verdipapirforetakenes virksomhet og organisering. Foretaket må være bygget opp på en måte som gjør at risikoen for at det oppstår interessekonflikter begrenses til et minimum. Videre stilles det krav om at ledelsen og eierne er egnet til å lede og eie et verdipapirforetak. For å starte opp et verdipapirforetak stilles det også krav til at foretaket har en solid startkapital som står i forhold til hvilke investeringstjenester som selskapet skal yte. Normalt vil kravet til startkapital være 730.000 euro (dvs. ca NOK 6 millioner). Sikringsfond. Alle verdipapirforetak har pliktig medlemskap i Verdipapirforetakenes sikringsfond. Dette fondet sikrer kundenes midler og finansielle instrumenter hvis foretaket mangler økonomisk evne som følge av tvangsakkord, konkursbehandling eller offentlig administrasjon, med inntil 200.000 kroner pr. kunde. Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene og fondet er organisert med et eget styre i fondet med representanter fra medlemsforetakene og Kredittilsynet. Hans Erik Fremming. Hans Erik Fremming (født 1957) er en norsk forretningsmann. Han er styreleder i Kongsvinger IL Toppfotball. Trym Bergman. Trym Bergman ble født 24. januar 1969 i Horten. Han er en tidligere norsk fotballspiller som kunne spille i de fleste posisjoner, men i hovedsak på midtbanen eller i angrep. I sin karriere spilte han for klubbene Kongsvinger, Hammarby, Ørn-Horten og Sandefjord. Da han var i Kongsvinger fikk han med seg seriesølv i 1992. Han ble også toppscorer i klubben tre sesonger; 1996, 1997 og i 1998. Da han senere dro til Hammarby ble han svensk seriemester i 2001. Han fikk ingen landskamper i sin karriere. Liga-medaljer. SølvSeriesølv med Kongsvinger i 1992 GullSeriegull med Hammarby i 2001 Konfesjon (religion). Konfesjon er et annet ord for trosretning. Det finnes mange ulike konfesjoner. Alderspsykiatri. Alderspsykiatri, eller gerontopsykiatri, er en spesialisert form for psykiatri som har som mål å forebygge, diagnostisere og behandle eldre med psykiske lidelser. Faget har utviklet seg først innen geriatrien inntil det har blitt et eget selvstendig fagområde innen psykiatri. Det hele startet i Storbritannia og har utviklet seg videre spesielt i den vestlige verden og Japan i løpet av 1970- og 80-årene. Etter 1990 har det skjedd en dramatisk endring ved de alderspsykiatriske enhetene i Norge. Man fokuserer nå på kortere utrednings- og behandlingsopphold; samtidig har den ambulante virksomheten og samarbeidet med kommunal helsetjeneste økt betraktelig. Kompetanseheving gjennom forskning, undervisning, rådgivning og veiledning er en integrert del av alderspsykiatriens utvikling videre. De vanligste behandlingsformene innen alderspsykiatri er som innen andre psykiatriske fagområder samtaleterapi/psykoterapi, medikamentell behandling, psykoedukasjon, miljøterapi og samarbeid / rådgivning til pasient, pårørende og annet hjelpeapparat. Alderspsykiatri har spesialisert seg på psykiske lidelser som opptrer første gang i alderen over 65 år. Noen unntak fra dette som allikevel ofte følges opp fra alderspsykiatri er demenssykdommer som kan oppstå i yngre alder, som Alzheimers sykdom med tidlig debut eller frontotemporallappsdemens. Pasienter med demens må vanligvis ha atferdsproblemer eller en psykisk lidelse som for eksempel angst eller depresjon som tilleggssymptomatikk for å få et tilbud innen alderspsykiatrien. Forekomsten av psykiske lidelser øker med alderen, og mange lidelser som demens, er først og fremst utbredt blant eldre mennesker. Kroppslig sykdom og aldringsprosesser, og degenerative forandringer i sentralnervesystemet disponerer for utvikling av psykiske lidelser. Eldres sosiale miljø er ekstra utsatt for dyptgripende endringer på grunn av egen sykdom eller sykdom som rammer de man er glad i, flytting til omsorgsboliger eller sykehjem og tapsopplevelser som skyldes dødsfall av ektefeller eller gode venner. Den alderspsykiatriske pasient har derfor oftest en betydelig sammensatt problematikk, både fysisk, psykisk og sosialt. Det fins mer utfyllende informasjon om norsk alderspsykiatri og framtidsperspektiver under lenken til Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001 – 2010. Foreningen Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer. Foreningen Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS) ble stiftet 19. juni 2007. Foreningens formål er å bidra til bedre folkehelse ved å gi råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersyke, inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller «metabolsk syndrom». For best mulig blodsukkerkontroll og redusert risiko for følgesykdommer av diabetes anbefaler KOS et kosthold med en stor andel ferske, naturlige matvarer med et begrenset innhold av karbohydrater med lav glykemisk belastning. Foreningen ønsker å være et sted både for de som er rammet av diabetes eller andre sykdommer forbundet med et høyt inntak av sukker/karbohydrater (overvekt, impotens, reaktiv hypoglykemi, migrene, osv.), men også et forum for utveksling av erfaringer blant behandlere. Akronymet KOS gir assosiasjon til ”legekunstens far”, Hippokrates, som ledet den medisinske skolen på den greske øya Kos for 2400 år siden. Han skal ha uttalt "«la mat være din medisin og medisin være din mat»", et egnet motto for foreningen. KOS mener at et lavkarbokosthold gir best muligheter til å forebygge og behandle sukkersykdom, inkludert diabetes, og til å redusere bruken av insulin og medikamenter. Foreningens første leder er Sjur Magnus, fra Lillehammer. BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilretteligging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker. BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helsetjenestene, som hos fastlege, helsesøster, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), utekontakten eller barnevernet. Flere ulike yrkesgrupper arbeider ved BUP. Psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, nevropsykolog, kliniske pedagoger og kliniske sosionomer arbeider sammen. BUP utreder og behandler, i samarbeid med primære omsorgspersoner og førstelinjetjenester. Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, adferdsvansker ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel i forhold til foreldre, søsken, venner eller lærere, kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har en form for psykisk lidelse av mer alvorlig karakter. Det er kun lege eller leder for barneverntjenesten / sosialtjenesten som kan henvise til BUP. Eksterne lenker. Brosjyrer om BUP laget av Nordlandssykehuset Bernhard Rogge. Bernhard Rogge (født 4. november 1899 i Schleswig, død 29. juni 1982) var en tysk marineoffiser. En av Rogges besteforeldrene var jøde og dette medførte at han ble gjenstand for særskilt etterforskning som «Mischling» etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. I 1915 trådte han inn i Den tyske keiserlige flåte. Etter avslutningen av første verdenskrig ble han dimittert, og gikk inn i frikorpset Marine-Brigade von Loewenfeld under ledelse av Wilfried von Loewenfeld. 13. november 1919 gikk han frivillig ut av denne tjenesten og ble 9. september 1920 gjenopptatt i Reichsmarine. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han først som orlogskaptein. Han mottok et japansk samuraisverd, det tyske Jernkorsets ridderkors med ekeløv, og Hjelpekrysser-krigsmerket med diamanter (eneste som ble utdelt), for sine fortjenester som kommandør for hjelpekrysseren «Atlantis». Kapteinen på det britiske skipet «City of Baghdad», som ble senket av Rogge i 1941, skrev senere: «His treatment of prisoners left respect, instead of hatred»,(«Hans behandling av fanger etterlot respekt istedenfor hat»). Dette var en årsak til at han var en av de få høyere tyske offiserer som ikke ble arrestert etter krigen. Ved slutten av krigen ble han forfremmet til viseadmiral og var fra 1943 ansvarlig for opplæring av marinekadetter. Hans overordnede, Karl Dönitz fikk da klager på dette på grunn av hans jødiske slektskap fra krefter innen NSDAP, hvilke Dönitz avviste. Etter krigen ble han kontreadmiral i Bundeswehr og var i årene 1958 til 1962 var sjef for NATOs landstyrker i Schleswig-Holstein. Han ble pensjonert fra det tyske forsvaret i 1962. Liste over Sopranos-episoder. Dette er en oversikt over de 86 episodene som ble sendt av den amerikanske TV-serien "Sopranos" i perioden 1999-2007. Wakeboarding. Wakeboarding (eng. for "kjøring av bølgebrett", av "wakeboard", "bølgebrett") er en vannsport der man står på wakeboard på vannflaten på en sjø (både saltvann og ferskvann) bak en båt. Det er definert som en kombinasjon av vannski-, snowboard- og surfeteknikker. Den som står, holder fast i et tau som henger etter båten. Jo høyere tauet er festet på båten jo bedre oppdrift får man. Utseende blir nesten det samme som å stå i en ski (bøttheis) med snowboard, bare att man heller sitter i heisen. Vanligvis er farta 28–40 km i timen, avhengig av vannkonsentrasjonen, vekta til den som står, størrelsen på båten og hvor fort den som står ønsker å stå. Wakeboarding er en sport som stammer fra surfing,men som også ligner på snowboard etter man har kommet opp av vannet. Det er en sport som vokser, og blir bare mer og mer kjent verden over. Den er mest kjent i Amerika hvor det enkelte steder ikke er for store vær forskjeller, og det er mulig å holde på med sporten hele året, ikke bare sommersesongen som andre steder i verden. Bakgrunn. Wakeboard oppsto rundt 1980, da den San Diego bosatte surferen Tony Finn utviklet noe som fikk navnet The Skurfer. The Skurfer var en blanding mellom vannski og et surfebrett, og så ut som et lite surfebrett som man hang etter på etter båten. Gjennom de neste tiårene ble brettene bedre og bedre, og flere kjørere ble involvert i sporten. Wakeboarding var nå kjent som skurfing. I 1990 viste det amerikanske TV-selskapet ESPN det første Skurfer Championships. Til tross for dette tok ikke sporten helt av enda. Begrepet wakeboarding ble skap av Paul Fraser. Brett. Wakeboardene er oftest laget symmetrisk, slik at kjøreren har mulighet til å kjøre begge veier. Mange nye brett er laget med innstøpte sidefinner, som skal gi bedre "grep" i vannet. I tillegg finnes det også forskjellige rocker typer. Disse to typene er, 3 stage rocker og Continuous rocker. Norsjø Kabelpark. Kabelbanen har fem master og en 550 meter lang wire som drar inntil seks kjørere av gangen rundt banen. På din ferd passerer du små og store rails og flere hopp, som du selv velger om du vil kjøre på. Faller du av, er det bare å svømme til land og prøve på nytt. Rixen Kabelbane. Rixen Kabelbane er Norges første kabelbane for vannski og wakeboard. Rixen Kabelbane er også den eneste av sitt slag i Skandinavia med internasjonale mål. Kabelbanen i Flekkefjord er blant den største typen som dekker alle disipliner innen konkurranser av internasjonal standard. Enkelt forklart består Rixen Kabelbane av en elektromotor, på ca 40 kW, fem master og to kraftige løpekabler. På løpekablene er det påmontert 8–10 medbringere som kopler på kjøretauet. Elektromotoren driver kabelen rundt. De fem mastene, som hver har et sett doble løpehjul, danner en avrundet femkant som holder kabelen oppe. Kabelbanen har en omkrets på 780 meter. Langsidene er ca. 310 meter. Kongsberg kino. Kongsberg kino holder til midt i Kongsberg sentrum, på Nymoens torg. Selve kinobygget er tegnet av arkitektfirmaet Ljøterud og Ødegård og ble innviet i desember 1965. Det uortodokse bygget vakte stor debatt. Erik Ødegård hadde idéen til bygget, som skulle minne om en kinesisk vifte. Kongsberg kino blir også benyttet som konsertscene under den årlige Kongsberg jazzfestival. Anthony Phillips. Anthony «Ant» Edwin Phillips (født 23. desember 1951 i Chiswick i London) er en engelsk musiker best kjent som grunnleggende medlem av bandet Genesis i 1967, hvor han spilte gitar og sang bakgrunnsvokal helt til han forlot bandet i 1970. Videre er han kjent for sitt arbeid med tolvstrenget gitar med en suksessfull solokarriere innen klassisk musikk samt at han har komponert musikk til flere filmer. Oppstart og Genesis. Phillips startet sin musikalske karriere allerede da han var 12 år gammel med et skoleband og kom tre år senere i 1965 i kontakt med Mike Rutherford gjennom bandet "Anon". Dette bandet opptrådte på forskjellige konsertlokaler i England og spilte coverlåter av blant andre The Rolling Stones før gruppa ble oppløst på slutten av 1966. I 1967 gikk Phillips og Rutherford sammen med Tony Banks og Peter Gabriel for å spille inn noen demolåter, og signerte senere en publiseringsavtale med plateprodusenten Jonathan King. Bandet to etterhvert navnet Genesis, med Chris Stewart på trommer. Året etter ble singlene "«The Silent Sun»" og "«A Winter's Tale»" gitt ut og videre låtskriving og demoinnspilling ble gjort for det kommende albumet med John Silver som ny trommeslager etter Stewart. 7. mars 1969 ble det første albumet "From Genesis to Revelation" gitt ut med omfattende låtskrivningsbidrag fra Phillips og i det samme året ble John Mayhew ny trommeslager for bandet, som fikk sine første spillejobber på universiteter og skoler. Solokarrieren på 1970-tallet. I 1971 begynte han å studere musikk og tok pianotimer samtidig som han fortsatte å skrive og komponere låter både for seg selv og sammen med Harry Williamson. Året etter var han med på innspillinger for Mike Rutherford samtidig som han fortsatte med sine studier. I 1973 spilte han inn demolåter sammen med Rutherford og Phil Collins før han i 1974 begynte å spille inn låter for det kommende konseptalbumet "The Geese and the Ghost". I 1975 kom singelen "«Take This Heart»", skrevet av både Phillips og Rutherford, ut på samlealbumet "Beyond An Empty Dream" som inneholdt låter av flere artister. Året etter fortsatte han med låtskriving samtidig som han spilte inn låter både for en musikalsk teateroppsettning av "Macbeth" og for Peter Gabriel, hvor han for sistnevnte spiller piano. I 1977 kom hans første soloutgivelse "The Geese & The Ghost" ut, med bidrag fra Mike Rutherford, Phil Collins, Jack Lancaster, Tom Newman og John Hackett (yngre fløytespillende bror av Steve Hackett). Denne utgivelsen har klare referanser mot tidlige Genesis i form av enkle og intelligente låter og med lange verk som "Henry", "Portraits from Tudor Times" og tittelsporet "The Geese And The Ghost". Flere av låtene er også inspirert av renessansens musikk og er basert på tolvstrengers gitarer med innslag av slagverk, harmonium, orgel, piano, mellotron, el-gitarer og orkestrering. Samme år dro han også på en promoturné for radiostasjoner i USA før han så dro hjem til England igjen for å spille inn låter til hans neste utgivelse. Året etter kom hans andre soloutgivelse "Wise After the Event" ut, med bidrag fra blant andre Rupert Hine (som også var albumets produsent) samt John Perry, Michael Giles og Mel Collins. Denne utgivelsen skilte seg ut fra den forrige ved at alle låtene var med vokal fra Phillips. Også samlealbumet "Private Parts & Pieces", med forskjellige sammensatte bidrag fra tidligere i karrieren, ble gitt ut i 1978, samtidig som Phillips fortsatte å skrive og spille inn låter til sin neste utgivelse. Phillips' tredje soloutgivelse "«Sides»" kom ut i 1979 og var en progrockutgivelse med bidrag fra Ray Cooper og Mel Collins, og som ble etterfulgt av en promoturné i USA før han deltok med keyboards på innspillingen av Mike Rutherfords soloalbum "«Smallcreep's Day»" i Polar Studios i Sverige sammen med Simon Phillips på trommer. Solokarrieren på 1980-tallet. Allerede i mars samme år kom hans syvende utgivelse "Private Parts & Pieces III: Antiques" samtidig som han fullførte innspillinger til en kommende ny utgivelse. I 1983 komponerte Phillips musikken til musikalen "Alice", skrevet av Richard Scott, samtidig som han ga ut popbaserte "Invisible Men". Året etter kom Phillips' niende soloutgivelse "Private Parts & Pieces IV: A Catch at the Tables" som ble etterfulgt av nye innspillinger og komponering av filmmusikk. I 1985 kom filmen "Tropical Moon Over Dorking" ut, med filmmusikk skrevet av Anthony Phillips. Dette ble etterfulgt av samlealbumet " Harvest of the Heart" basert på de fire første "Private Parts & Pieces"-albumene før han ga ut sitt tiende soloalbum med "Private Parts & Pieces V: Twelve", som kun var basert på tolvstrenget gitar, derav navnet. I 1986 fortsatte han å skrive og spille inn låter før han ga ut "Private Parts & Pieces VI: Ivory Moon", som er en samling av pianolåter fra 1971 til 1985, samtidig som han var musikalsk involvert i flere TV-prosjekter, som blant annet filmen "God's Chosen Car Park". Året etter var Phillips med på å skrive låter og produsere utgivelsen "Open Secret" for Denis Quinn sammen med Andrew Latimer, før han i august ga ut sitt tolvte soloalbum "Private Parts & Pieces VII: Slow Waves, Soft Stars". I 1988 ga han ut "Tarka" sammen med Harry Williamson, mens han i 1989 ga ut "Missing Links Volume One: Finger Painting", som består av låter han skrev for forskjellige TV-presentasjoner. Solokarrieren på 1990-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet skrev han under på en ny innspillingsavtale med Virgin Records som resulterte i en krysning mellom sjangrene populærmusikk, new age og klassisk musikk i utgivelsen "Slow Dance" og en etterfølgende promoteringsturné for radiostasjoner i Storbritannia. I 1991 ble hele hans katalog utgitt på CD, mens Phillips fortsatte å skrive og spille inn låter i studio, samt til flere TV-produksjoner. Året etter kom utgivelsen "Private Parts & Pieces VIII: New England" med bidrag fra blant andre perkusjonisten Paul Clarvis og japanske Joji Hirota. I 1993 var Phillips musikalsk involvert i en rekke TV-produksjoner som blant annet resulterte i utgivelsen "Sail the World", som er låter innspilt for dekningen av Whitbread Round the World Race. Han gir også ut "«Missing Links 2: The Sky Road»" samme år. I 1995 skrev Phillips under på en ny platekontrakt med Voiceprint Records og ga ut "Gypsy Suite", kort tid etterfulgt av "Living Room Concert", før han ble involvert i forskjellige prosjekter innen TV. Året etter ble også viet til diverse musikalske bidrag til forskjellige TV-prosjekter og egne innspillinger, før han ga ut "Private Parts & Pieces IX: Dragonfly Dreams" i november og "The Meadows of Englewood" senere på året, sistnevnte sammen med den argentinske musikeren Guillermo Cazenave. Tidlig i 1997 opptrådde han på flere TV- og radiostasjoner i Spania i forbindelse med promoteringen av hans siste utgivelse, før hans samleutgivelse "Survival: The Music of Nature" sammen med Joji Hirota kom ut i juli. Dette samarbeidet fortsatte og resulterte i utgivelsen "Missing Links 3: Time & Tide" i november samme år. I januar 1998 kom liveutgivelsen "Live Radio Sessions" som består av opptak fra spansk radio fra den tidligere promoteringsturnéen sammen med Cazenave våren og sommeren 1997. Dette året kom også Anthony Phillips i medias søkelys da han blir invitert til å bidra med arkivmateriale, samt delta i Genesis gjenforningsarrangement i forbindelse med deres samleutgivelse "Genesis Archive 1967-75", og hvor han deltar i forskjellig promoteringsarbeid. I november 1999 kom det pianobaserte albumet "Private Parts & Pieces X: Soirée". Solokarrieren i nyere tid. I 2000 var Phillips engasjert i forskjellige TV- og radioproduksjoner, blant annet for dokumentaren "Jurassic Shark", før han fortsatte å skrive og produsere nye låter det påfølgende året. I 2002 var Phillips deltaker på BBC-dokumentaren "This Is Your Life" som omhandlet Genesisbassisten Mike Rutherford samt at han var involvert i forskjellige TV-produksjoner. I april året etter kom samlealbumet "Soundscapes" med forskjellige låter fra hans tidligere utgivelser, mens liveutgivelsen "Radio Clyde", som var en liveinnspilling tatt opp fra en overføring gjort på Radio Clyde i Glasgow fra sommeren 1978, kom ut i juni. Den 24. mai 2004 kom albumet "Archive Collection Volume 2", som var en utgivelse bestående av tidligere upubliserte låter innspilt i perioden mellom 1971 og 1988. Med seg i krediteringen var musikere som Mike Rutherford, Andy McCulloch, John Silver, John Perry, Michael Giles og Jeff Dunne. Den neste utgivelsen fra Phillips var "Field Day" fra 2005, som er en direkte etterfølger av "«Private Parts & Pieces V: Twelve»" fra 1985 med en tolvstrengers gitar som hovedelementet i komposisjonen. I 2009 ble albumet "Missing Links Four: Pathways & Promenades" utgitt. Pygméer. Den engelske professoren K. G. Murphy sammen med afrikanske pygméer ca. 1920. Pygméer (i entall pygmé eller pygme) er en eldre betegnelse på folkeslag der mennene i gjennomsnitt er lavere enn 150 cm. Slike folkegrupper finnes tradisjonelt blant annet i Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. Betegnelsen "pygmé" blir ofte betraktet som nedsettende, ikke minst av pygméene selv, som heller vil betegnes etter hvilken stamme de tilhører. Ordet "pygmé" brukes også om dyre- og fuglearter der individene er mindre enn de i liknende arter. Ordet kan også brukes som spøkefullt økenavn for en liten eller kortvokst mann. Ordet "pygmé" kommer fra navnet på et kortvokst folkeslag, "pygmaioi", i gresk mytologi. Afrikanske pygmeer. Pygmeer i streng forstand finnes som en serie stammer i Kongo-regionen. De livnærer seg hovedsakelig som jegere og samlere i jungelområdene. Tradisjonelt har de blitt regnet som beslektet med kapoidene, som de deler en del anatomiske trekk med. Språklig skiller de afrikanske pygméene seg ikke fra nabofolkene, og snakker bantuspråk eller et annet Niger-nordofanianske språk, avhengig av hvor de lever. Pygmeisme. Moderne genetikk har fastslått at pygmeisme styres av et enkelt gen. Ved giftemål mellom en pygme og en fra de omkringliggende folkene, vil barna enten bli pygme eller tilhøre det andre folket, aldri en mellomting. Det har blitt foreslått at pygméenes lave høyde er en tilpasning til livet i tette skoger, der en storvokst person vil ha vanskelig med å ta seg fram. Tilsvarende småvokste grupper kjennes fra andre arter i de samme områdene, som okapi og elefanter. Radiation. "Radiation" er det tiende studioalbumet til det britiske progressiv rock-bandet Marillion. Albumet ble utgitt i september 1998, og ble spilt inn i Marillions eget studio The Racket Club i Aylesbury. Det ble utgitt en singel fra albumet, «These Chains» i september 1998. Singelen nådde ikke inn på den britiske Top 40 singellista. Albumet nådde 35. plass på den britiske albumlista i oktober 1998. To sanger fra innspillingen av "Radiation" ble mikset men lagt til side og først gjort ferdig til det neste alumet, marillion.com. Dette var «Interior Lulu» og «Tumble Down the Years». I 2002 ga Marillion ut en dobbelt-CD med demo-materiale fra innspillingen av "Radiation", kalt "Fallout". Albumet. Den japanske utgivelsen av albumet hadde i tillegg bonussporene «The Space» (akustisk live) (4.12) og «Fake Plastic Trees» (akustisk live) (4.56). Den amerikanske utgivelsen av albumet hadde bonussporene «Estonia» (akustisk studioversjon) (6.43) og «Memory of Water» (Big Beat mix) (8.07). «Fake Plastic Trees» ble opprinnelig laget og spilt inn av gruppa Radiohead, og var med på deres album "The Bends" fra 1995. «Memory of Water» (Big Beat mix) er en nyinspilling av sangen fra Marillions forrige album, "This Strange Engine". Denne versjonen er radikalt forskjellig fra originalversjonen. Bassist Pete Trewavas spiller gitar på «Now She'll Never Know», mens gitarist Steve Rothery spiller bass på første halvdel av «Cathedral Wall». Alle tekstene er skrevet av Steve Hogarth, all musikk skrevet av Steve Hogarth, Steve Rothery, Peter Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley. Unntak: «Cathedral Wall»: Tekst John Helmer og Steve Hogarth. «Memory of Water»: Tekst John Helmer. «Fake Plastic Trees»: Tekst/musikk Thom Yorke, Ed O'Brien, Colin Greenwood, Jonathan Greenwood, Phil Selway. Strapping Young Lad. Strapping Young Lad er et innflytelsesrikt progressiv ekstrem metal-band fra Canada, grunnlagt av Devin Townsend i 1994. Bandets musikk er en variert sammensmelting av thrash, grindcore, industrial og progressive metal. Historie. Strapping Young Lad (vanligvis forkortet til "SYL" eller "Strapping") begynte som et solo prosjekt fra den canadiske musikeren Devin Townsend's side. Etter at han hadde fullført jobben som vokalist på Steve Vai's album "Sex and Religion" og den etterfølgende turnéen, spilte han inn de fleste instrumentene (unntatt trommer, som Adrian White tok seg av, bortsett fra hvor Townsend brukte trommemaskin) på debutalbumet "Heavy as a Really Heavy Thing". Før innspillingen av det andre albumet, "City", hentet Townsend inn flere medlemmer til bandet, og sikret SYL's permanente lineup. "City" ble utgitt til enorm respons, og magasinet Kerrang! kalte det «one of the heaviest albums ever». Etter å ha spilt inn flere meget suksessfulle soloalbum startet Townsend sent i 2002 The Devin Townsend Band som et eget band, med en annen besetning enn SYL, og de to bandene har siden da eksistert side om side, dog med noe divergerende musikalske retninger. SYL's tredje album, det selvtitulerte "Strapping Young Lad", markerte bandets første utgivelse på Devin's eget plateselskap, Hevy Devy Records, som ble startet like etter utgivelsen av "City", og som ledes av Devin og kona Tracy. Strapping turnerte mye gjennom hele 2003 og 2004, med konserter i USA, Europa, Japan og Australia. Tidlig i 2004 annonserte Devin på gruppens offisielle forum etter fans som ønsket å se SYL på en gratis konsert på Commodore i Vancouver. Denne konserten ble filmet og utgitt som SYL's første DVD: "For Those Aboot to Rock: Live at the Commodore" (tittelen er et ordspill på bandets canadiske herkomst og den hymnelignende sangen «For Those About to Rock (We Salute You)» av DC). "Blame Canada", den beryktede anti-canadiske sangen fra filmen South Park ble spilt over høyttaleranlegget som intromusikk på de fleste SYL-konserter i 2003 og 2004. Strapping Young Lad's fjerde album, "Alien" ble utgitt 22. mars 2005, og fikk blandede anmeldelser, stort sett i favør av de progressive elementene Devin Townsend fortsetter å tilføre ekstrem metal. Bandet brukte en betydelig del av 2005 på støtteturnéen for albumet i Nord-Amerika og Europa. De gikk i studio i mars 2006 for å spille inn oppfølgeren, som fikk tittelen "The New Black" – og ble utgitt i juli 2006. I tillegg la Strapping Young Lad ut på en kort festivalturné i Europa i juni (dvs. Download Festival ved Castle Donington i England), og de ble lagt til plakaten på den prestisjefylte Ozzfest, hvor de spilte for noen av sine største publikum så langt, i juli og august 2006. Strapping Young Lad var kjent for å ikke gjøre gitarsoloer, ikke før "Alien"-albumet, som fremviste en avveid solo på «We Ride». På "The New Black" var soloer enda mere fremtredende. Fremtid. Strapping Young Lad's fremtid er for tiden noe usikker, ettersom Devin nylig har uttalt at han er lei alt sammen: "«Når alt kommer til alt, så er jeg bare sliten, og gammel, og skallet, og feit, og grinete, og uinterressert. Skjønner du? Så jeg følte meg bare liksom sånn at; jeg skal lage denne plata, og gjøre denne teite Ozzfest-greia, og fortelle en masse teite vitser foran en masse folk på Download, og så skal jeg bare dra til helvete en stund. Jo større dette blir, jo mindre bryr jeg meg, helt til det punktet hvor jeg bare trenger å bruke noe tid sammen med familien min. Jeg vil ikke bastardisere Strapping og alle disse andre prosjektene ved å gjøre det bare for pengene. Strapping handlet om finger'n, og gjør det fremdeles, men jeg tror ikke det trenger å gå noe lengre enn dette.»" I mens motsier SYL's trommeslager Gene Hoglan til en viss grad Devin med sin kommentar: "«SYL er i live og rører på seg, og tar bare en pause så de kan bruke noe tid hjemme og lade opp batteriene igjen.»" Hevy Devy Record's offisielle nettsted la ut en pressemelding som la skylden for Devin's negative holdning og hans motvilje mot å legge ut på større turneer på et hektisk turné- og intervjuprogram og press fra plateselskap. Det pekte også på det faktum at Devin selv har en tendens til å tenke i ekstremer, og at det som blir avgjort et minutt godt kan endres det neste. Pr. sent i 2006 har Devin trukket seg vekk fra rampelyset for å konsentrere seg om sin familie og om en del prosjekter utenom SYL, så bandet er for tiden i dvale. Devin har også bemerket (i et intervju med blistering.com) at SYL's fremtid fremdeles er uklar: "«Jeg er ikke sikker på om jeg er teknisk ferdig med Strapping Young Lad eller ikke, og om jeg noensinne vil se bandet spille igjen. Men uansett, det var fremdeles en virkelig stor del av min karriere, og jeg elsker det for hva det er.»" Tekster. Som en motsetning til SYL's musikalske intensitet, så inneholder sangtekstene et hint av humor, selvparodi og er ofte spøkefulle. Dette kan ses både på albumtitlene ("Heavy as a Really Heavy Thing", "No Sleep 'Till Bedtime"), på sangtitlene ("Oh My Fucking God", "Happy Camper", "Satan's Ice Cream Truck"), og i tekstene («I'll do anything to get some fucking sleep tonight» – "Shitstorm"), («Love is a way of feeling less alone / So what's all the fuss about?!?» – "Love?"). Imidlertid, ettersom Devin selv ved flere anledninger har sagt at Strapping Young Lad også fungerer som en kanal for å øse ut hans «mørke side» (ettersom han har en diagnose på bipolar lidelse), så er det noen ganger vanskelig å skille ut hvilke tekster som er skrevet i spøk. For eksempel, han sa selv at for å komme i den rette stemningen for "Alien"-albumet, så sluttet han å ta medisinene mot lidelsen for en periode, og tekstene på den plata er formodentlig en refleksjon av noen av hans følelser under denne perioden. Medlemmer. På live-opptredener henter SYL også inn en keyboardist som vanligvis er forskjellig fra turné til turné. Deres siste keyboardist er igjen Will Campagna som også tidligere har håndtert keyboard for dem. Andre keyboardister de har brukt er Munesh Sami og John Morgan. Tenet. Tenet er et heavy metal-band startet av Simon og Hoglan (Hoglan var ikke i bandet etter 2006, men har nylig kommet sammen med Simon igjen). Bandet har bare gitt ut en demo på grunn av medlemmenes forpliktelser til Strapping Young Lad. Den kan lastes ned fra Tenet's. Kjempedovendyr. Kjempedovendyr (Latinsk:"Lestodon Armatus") er en utdødd gruppe gomlere som fantes i Sør- og Mellom-Amerika, og under istiden fantes det kjempedovendyr også i Nord-Amerika.. De levde på bakken og kunne bli store som elefanter. I forhold til andre pattedyr er alle dovendyr svært langsomme og dumme. De var planteetere som brukte de store klørne sine til å bøye ned grener, og å forsvare seg mot sabeltanntigere og andre rovdyr. Svart-Anna. Svart-Anna er et maleri fra 1887 av Hans Heyerdahl. Det er utstilt på Nasjonalgalleriet. Det fremstiller en kvinne med en sigarett i hånden. Europavei 401. Europavei 401 går mellom Saint-Brieuc og Caen i Frankrike. Veiens lengde er rundt 200 km. Det Betales. Det Betales er et norsk band som ble dannet på slutten av 1970-tallet, og startet som et hyllestband til The Beatles. I 1980 overtok Tor Olsen som bandets leder, og har hele tiden hatt en visjon om å holde Beatlesmusikken levende og tilgjengelig for publikum. Bandet har holdt konserter i blant annet Argentina, England, Spania, Polen og Skandinavia. Bandet har spilt sammen med blant andre Tony Sheridan som spilte med The Beatles under deres opphold i Hamburg i 1960. De har også samarbeidet med Beatlesmanageren Alan Williams, som på scenen i Drammens Teater 2006 utropte Det Betales til verdens beste Beatles-tribute band. I april 2008 ble Det Betales sitt aller første musikkalbum (CD) utgitt. Albumet består av originalmusikk sunget på norsk. Albumet ble utgitt på Tylden & Co. og ble produsert av svenske Peter Nord. I 2009 ble dobbeltalbumet "Norwegians Would" utgitt, også produsert av Peter Nord og utgitt av Tylden & Co. I februar 2009 ble bandet tatt ut til den polske nasjonalfinalen for Eurovision Song Contest med låten «Jacqueline». Europavei 601. Europavei 601 går mellom Niort og La Rochelle i Frankrike. Veiens lengde er 62 km. Eksterne lenker. E601 Europavei 602. Europavei 602 går mellom La Rochelle og Saintes i Frankrike. Veiens lengde er 68 km. Asker Skiklubb. Asker Skiklubb (stiftet 14. desember 1889) er et norsk idrettslag fra Asker. Ved siste telling (31. desember 2011) et av Norges største idrettslag med 4933 medlemmer i henhold til idrettsregistreringen. Asker Skiklubb har 14 idrettsgrupper (alpin, bandy, barneidrett, friidrett, fotball, hopp, håndball, kajakk, langrenn, skiskyting, orientering, trim, turløp og volleyball). Asker Skiklubb og idrettsgruppene organiserer i tillegg turorientering, skiorientering, kombinert, skicross, sandvolleyball og sandhåndball. Asker Skiklubb eier 48 000 m² i Asker sentrum, hvor det er anlegg med friidrettsbane, gressbane, kunstgressbane, grusbane og stort klubbhus. Klubben eier også en hytte, Vestlia, samt kajakkhus i Solheimsbukta. Klubben har ansatt administrasjon, Daglig leder er Eva Sunde/Svein Granerud. Asker Skiklubb arrangerer turlangrennet Vester-Gyllen, og landets eldste turorientering, Askeladden. Fotball. Fotballen er organisert med Asker Fotball Herrer og Asker Fotball Kvinner som allianseidrettslag, for alle over 13 år. Herrer. Skiklubbens herrelag i fotball var i hovedserien fra 1951 til 1959. Laget spilte i 2011-sesongen i Adeccoligaen. Kvinner. Kvinnelaget i fotball vant seriegull i 1988, 1989, 1991, 1992, 1998 og 1999, og ble cupmester i 1984, 1990, 1991, 2000 og 2005. De var også i cupfinalen i 1985, 1988, 1992, 1993, 2001, 2004, 2006 og 2007. Foran sesongen 2009 ble laget innlemmet i Stabæk Fotball Kvinner. Kjente utøvere. Klubbmedlemmer med internasjonale gullmedaljer som senior Tor Bach. Tor Erlend Bach (født 11. oktober 1964) er en norsk journalist og tidligere redaktør for Magasinet Monitor fra 2001 til 2004. Bach er også en bidragsyter til den engelske søsterpublikasjonen Searchlight og flere andre publikasjoner. Han har også vært redaksjonssjef for bladet Utrop. I 2002 var Bach vitne under rettssaken etter Holmlia-drapet 26. januar 2001. Han var da innkalt av drapstiltalte Joe Erling Jahrs forsvarer Tor Erling Staff. Jahr ble senere dømt i saken. På begynnelsen av 1990-tallet var Bach initiativtaker og leder for Klientaksjonen i Oslo, en interesseorganisasjon som arbeidet for sosialklientenes rettigheter. Akwamu. Akwamu var en stat grunnlagt av akanerne i dagens Ghana som eksisterte på 1600- og 1700-tallet. Befolkningen som opprinnelig kom fra bystaten Bono og slo seg ned i Twifo-Heman. 1693 var det folkegruppen Akwamu som ved listighet sikret seg kontrollen over det danske fortet Christiansborg i et helt år. De lot seg kjøpe ut med varer for 3000 riksdaler, men tok med seg fortets nøkkelknippe i triumf. Europavei 603. Europavei 603 går mellom Saintes og Limoges i Frankrike. Veiens lengde er rundt 180 km. GNAT (GNU Ada). GNAT (GNU NYU Ada Translator) er GNUs implementasjon av programmeringsspråket Ada. GNAT følger alle standarder for Ada – Ada 83, Ada 95 og Ada 2005, og har også eksperimentell støtte for den fremtidige standarden Ada 2012. Arbeidet med kompilatoren startet i 1992, da United States Air Force inngikk en kontrakt med New York University om å bygge en utgave av Ada med åpen kildekode, som skulle være til hjelp i oppbyggingen av den kommende Ada 95-standarden. Kontrakten krevde at Ada-kompilatoren skulle tilhøre Free Software Foundation og distribueres under GNU General Public License. GNAT ble offisielt anerkjent i 1995. I 1994 og 1996 opprettet de opprinnelige programmererne bak GNAT to søster-selskaper: "Ada Core Technologies" i New York City og "ACT-Europe" i Paris. Disse selskapene fortsatte arbeidet med å utvikle kommersiell støtte for GNAT. I 2004 ble selskapene fusjonert og forandret navn til "AdaCore". Den 2. oktober 2001 ble kildekoden til GNAT tilføyd GCC CVS. Den siste versjonen som ble utviklet adskilt fra Gnu Compiler Collection var GNAT 3.15p, lansert den 2. oktober 2002, og skrevet ved hjelp av GCC 2.8.1. Europavei 604. Europavei 604 går mellom Tours og Vierzon i Frankrike. Veiens lengde er 115 km. Liste over italienske forfattere. Se også. Italienske Marillion.com. "marillion.com" er det ellevte studioalbumet til det britiske progressiv rock-bandet Marillion. Albumet ble utgitt i oktober 1999, og er oppkalt etter Marillions offisielle nettsted. Albumet ble spilt inn i Marillions eget studio The Racket Club i Aylesbury. "marillion.com" var det første av Marillions album som det ikke ble utgitt noen singel fra. Det ble bare laget en promo-CD med tre av sangene fra albumet. Albumet var også det første av Marillions album som ikke kom inn blant Top 40 på den britiske albumlista. De fleste av sangene på albumet ble påbegynt under innspillingen av gruppas forrige album, "Radiation". To av sangene ble mikset, men lagt til side og omarbeidet for "marillion.com". Dette var «Interior Lulu» og «Tumble Down the Years». Marillion støtte på tekniske problemer under miksingen av sangene på "marillion.com". Nick Davis mikset tre av sangene i et annet studio mens Marillion fikk installert en ny miksepult i deres eget studio The Racket Club. Gruppa likte imidlertid ikke lyden fra den nye miksepulten, og bestemte seg for å sette inn igjen den gamle og mikse resten av sangene på den. Under det videre arbeidet oppsto det feil på datautstyret til den gamle miksepulten, og dette gjorde miksearbeidet vanskelig. Til slutt fikk de Steven Wilson, hovedmann i gruppa Porcupine Tree og dyktig musikkprodusent, til å mikse ferdig de siste sangene til albumet. Kjøperne av "marillion.com" kunne sende inn en slipp fra CD-omslaget og få tilsendt en gratis CD med bonusmateriale. Denne CD-en, kalt "marillion.co.uk", inneholdt blant annet liveopptak, demo-materiale og en kort video med et promo-intervju av bandet i forbindelse med lanseringen av albumet. Det meste av dette materialet hadde tidligere vært tilgjengelig på spesialutgivelser gruppa solgte på nettsiden sin. "marillion.co.uk" har siden blitt gjenutgitt to ganger, oppdatert med nyere bonusmateriale. Nettadressen marillion.com var opprinnelig eid av en av gruppas fans, og inneholdt ei uoffisiell men vel ansett nettside om gruppa. Da gruppa selv tok skrittet ut på nettet, registrerte de først adressen marillion.co.uk, før de under vennskapelige omstendigheter fikk overta.com-adressen og bygde opp den offisielle nettsida der. I 2002 ga Marillion ut en dobbelt-CD med demo-materiale fra innspillingen av "marillion.com", kalt "Caught in the Net". Denne utgivelsen inneholder blant annet de opprinnelige versjonene av «Interior Lulu» og «Tumble Down the Years». marillion.com. Tekstene er skrevet av Steve Hogarth, musikken av Steve Hogarth, Steve Rothery, Peter Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley, unntatt * tekst John Helmer og ** tekst Steve Hogarth og John Helmer. marillion.co.uk. Dessuten intervju i videoversjon, «Deserve» (live video), «The Bell in the Sea» (akustisk video), band-dagbok og diverse promomateriale. Verdenscupen i langrenn 2007/08. Verdenscupen i langrenn 2007/08 startet i Düsseldorf den 27. oktober 2007. Sesongen ble avsluttet i Bormio den 16. mars 2008. Nasjonscupen. 08 Ormehull. Ormehull, tidligere kjent som Einstein-Rosen-broer, er såkalte broer i verdensrommet som kan eksistere iht. den generelle relativiteten. Det fastslo Albert Einstein og Nathan Rosen i 1935. "Hullene" eller "broene" skal gjøre det mulig å reise i tid i verdensrommet. Disse rom-tid-tunnelene skal fungere som snarveier i rom og tid, og er tunneler som binder sammen rom og tid på to forskjellige plasser i Universet. Ved å reise igjennom et ormehull skal man kunne nå et område raskere enn det lyset kan. Kip Thorne. I 1988 viste fysikeren Kip Thorne ved Caltec i Pasadena at det faktisk lar seg gjøre å reise gjennom ormehull – et hull gjennom universets romtid. Et ormehull er egentlig et vanlig sort hull med to innganger, og forskerne antar at de muligens eksisterer. Problemene med å reise gjennom dem er imidlertid mange. Bare det å bevege seg bort til åpningen ville tatt en evighet med de hastigheter vi i dag kan komme opp i. Forskere har drodlet litt med disse tankene opp gjennom årene, og blant annet funnet ut at man kanskje kan lage sine egne ormehull. Problemet er imidlertid fremdeles at hullet i virkeligheten også er et sort hull, komplett med hendelseshorisont. De som går inn, kommer ikke ut igjen. Dette problemet ble løst (teoretisk) av Thorne: Ved å plassere eksotisk materie med negativ energi utenfor inngangen. En artikkel i Physical Review Letters i juni kunne fortelle at man bare trenger mikroskopiske mengder av dette stoffet for å få det til. Europavei 402. E402 eller Europavei 402 er en europavei som går mellom Calais og Le Mans i Frankrike. Veiens lengde er rundt 420 km. Elov Persson. Elov Persson (født 10. juli 1894 i Torsåker i Gästrikland, død 9. juli 1970 i Torsåker) var en svensk tegneserieskaper.Persson er kanskje mest kjent som tegner av tegneserien "Kronblom" som han skapte i 1927. Denne serien ble første gang utgitt i Norge i Arbeidermagasinet i 1931. "Agust og Lotta" er også en tegneserie tegnet av Persson. I likhet med Kronblom, ble også denne serien utgitt som en ukentlig helside i Arbeidermagasinet på begynnelsen av 1930-tallet. Elov Persson sluttet å tegne "Kronblom" i 1968. Sønnen Gunnar Persson tok da over tegnearbeidet. Perssons andre sønn, Ingvar Persson, tok over tegnearbeidet med serien "Agust og Lotta" på samme tid. Persson ble i 1966 tildelt Adamsonstatuetten. Larten Crepsley. Larten Crepsley, kalt Herr Crepsley, er en vampyr vi blir kjent med i sagaen om Darren Shan. Han er Darren Shans mentor, og skal lære han hvordan vampyrer lever, deres tradisjoner og det som er viktig å vite. I begynnelsen av dette lange eventyret er ikke Darren så positiv til den litt sære vampyren, men etterhvert som årene går, blir forholdet mellom Crepsley og Darren sterkere og sterkere, Darren ser da på som Larten som sin far. Larten har vært general og skulle bli kronet som prins Larten Crepsleys identitet er rød kappe, en liten tust av oransje hår og et langt arr på venstre side av ansiktet fra munnviken og opp (som han fikk av Lady Evanna da han prøvde seg på henne da han hadde drukket litt for mye). Han blir spiddet på trestokker og dør etter å ha drept Vampan-lorden i bok 9 (Skjebnemorgen) eller den de da trodde var Vampan-lorden. Larten Crepsley har også fått sin egen serie. Den første boken i serien er kalt "Birth Of a Killer" den andre kommer ut mai 2011. Handling. Serien er om hans liv før han møtte Darren! Larten ble født under den industrielle revolusjonen, der han jobber på en fabrikk med sin fetter Vur Horston (dette er det navnet han bruker som dekknavn i sagaen om Darren Shan). Den slemme Traz som er sjefen deres på jobben, dreper en dag Vur, hvor Larten (som ikke enda er tenåring) svarer med a drepe han. Han må nå rømme fra byen før han blir drept. Etter å ha flyktet en stund, gjemmer han seg inne i et krypt, der han møter sin fremtidige læremester Seba Nil... Han blir en vampyrassistent og han og Seba opplever mye. Da det er tid for Seba å dra til Vampyfjellet, kan ikke Larten bli med siden at han ikke er en vampyr enda. Han skal mens Seba er borte bo hos Mr.Tall (Herr Høy på norsk)og reise rundt med Circue Du Freak. Han opplever på denne siden sitt første møte med en Vampan, denne Vampanen sparer livet hans, de mætes igjen senere (Vampanen er Murlogh). Han blir da venn med Wester, som også blir en assisten av Seba. Larten og Westers første gang i vampyrfjellet ender ikke så bra for Larten og han blir skuffet over seg selv. Han blir senere ganske rebelsk og han og Wester blir "Cubs" (vampyrer som lever blant mennesker og nyter livets goder i noen år, de fleste vampyrer tar en slik "pause" en gang i livet). Boken slutter med at han møter Desmond Tiny (Matt Order på norsk) og Desmond hinter til at møtet mellom dem kanskje er skjebnen... Linn T. Sunne. Linn Tormodsdatter Grøndahl Sunne (født 2. desember 1971) er en norsk forfatter. Hun har særlig skrevet bøker for barn og unge, både på nynorsk og bokmål. Linn T. Sunne er oppvokst på Kongsberg og i Valldal på Sunnmøre. I tillegg til barnebøkene har hun skrevet manus, blant annet for Hotel Cæsar, og noveller samt bokanmeldelser i Oppland Arbeiderblad. Hun bor på Dokka og arbeider med litteraturformidling på Oppland fylkesbiblioteks bokbuss i Oppland. Linn T. Sunne vant i 2007 Brageprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker for boka "Happy". I 2012 ble hun tildelt Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for sitt samlede forfatterskap. Kjersti Elvik. Kjersti Elvik (født 9. mars 1969 i Bergen) er en norsk skuespiller. Hun hadde sitt gjennombrudd i den populære norske TV-serien "Vestavind", men er antakelig mest kjent for sin rolle som Hanne Wilhelmsen i filmatiseringen av Anne Holts krimromaner "Salige er de som tørster" og "Blind gudinne". I 2009 har hun hatt den bærende rollen i musikalen "Mamma Mia" i Oslo. Passamaquoddy. Passamaquoddy kaller seg selv "Peskede Makadi" som betyr "de som fanger seien" eller "stedet med mye sei". De tilhører språkgruppen algonquin, men har også tidligere hatt tilhørighet til abenaki, penobscot, maliseer og pennacook. Passamaquoddy-stammen var shogs-indianere som var eksperter på kanonbruk, fisking og jakt. De bodde i kjegleformede tipier (wigwams) som var dekket med bjørkenever eller vevde matter for å holde varmen. Mange østkyststammer hadde mange familier som bodde i en tipi. De holder til langs St. Croix River i Maine Det lever ca. 600 passaquodda på reservat i Maine. I dag er Passamaquoddy en av de få stammene i USA som har representasjon i delstatsforsamlingen i Maine. Luehdorfia. "Luehdorfia" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Gule og svarte svalestjerter. Bakvingen har en kort stjert, og gjerne en rød flekk ved roten av denne. Forvingens grunnfarge er gulaktig, med svarte tverrstriper eller -flekker. Levevis. I alle fall den japanske arten har larver som lever på planter i slekten "Asarum" i ingefærfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i det østligste Asia, fra Øst-Sibir (Primorje) i nord til Taiwan i sør, inkludert Japan. Jules Dumont d'Urville. Jules Sébastien César Dumont d'Urville (født 23. mai 1790 i Condé-sur-Noireau, Frankrike, død 8. mai 1842 i Meudon, Frankrike) var en fransk oppdagelsesreisende og marineoffiser som utforsket Stillehavet, Australia og Antarktis. Dumont d'Urville, Jules Dumont d'Urville, Jules Dumont d'Urville, Jules Dumont d'Urville, Jules Keiserdømmet Brasil. Keiserdømmet Brasil var et konstitusjonelt monarki som varte fra 1822 til 1889. Keiserdømmet hadde 2 monarker i løpet av perioden. Pedro I var en omstridt monark og abdiserte i 1831. Deretter overtok sønnen (Pedro II) tronen. Pedro II styrte landet godt. Han førte kriger mot nabolandene Uruguay og Argentina og var med på å danne trippelalliansen. Hans regjeringstid opphørte da han i 1889 ble avsatt i et militærkupp. Brasils uavhengighet. Under Napoleons krigene flyktet den portugisiske kongen Johan VI av Portugal, til Brasil. Portugal ble da styrt en stund fra utlandet, og landene ble mer likestilt etter krigen ville kongen bli, men måtte tilslutt dra. Det rare er at kongens opphold ga brasilianerne mer selvtillit og et ønske om selvstyre og uavhengighet fra Portugal. Den 7. september 1822 erklærte Dom Pedro I Brasils uavhengighet, det svært svekkede Portugal gjøre lite motstand mot dette. I 1825 anerkjente Portugal Brasil som en selvstendig nasjon. Dom Pedro Is keiserdømme. Pedro I var sønn av Johan VI av Portugal. Etter farens død arvet han den portugisiske tronen, han var en dårlig konge og vaklet mye mellom Brasil og Portugal. Derfor abdiserte han den portugisiske tronen til Maria II av Portugal, senere ga han det uavhengige Brasil til sin sønn Pedro II. Brasils siste monark. Pedro II var Keiserdømmet Brasil siste keiser. Han ble kronet til keiser i 1840 og mellom farens abdikasjon i 1831 og hans overtakelse ble det dannet midlertidige regjeringer. I motsetning til sin far, styrte Pedro II godt. Han er den eneste statsoverhode i Brasils historie som har ført kriger mot nabolandene. Trippelalliansen. I 1865 gikk Brasil, Uruguay og Argentina sammen og dannet en allianse, denne alliansen ble kalt Trippelalliansen. Den ble dannet etter at Brasil hadde fjernet den Paraguayallierte regjeringen fra Uruguay. Paraguay svarte med å starte en krig, denne krigen er kjent som Trippelalliansekrigen. Krigen endte med fullstendig tap for Paraguay. Denne krigen er den nest blodigste konflikt, som har vært utkjempet det amerikanske kontinentet. Døden til den paraguayanske presidenten Francisco Solano López markerte slutten på Trippelalliansekrigen og Trippelalliansen. Industrialisering og slaveriopphevelse. Pedro II var en liberal monark han gjorde mye nyttig for landet. Noe av det viktigste han gjorde var ta et skritt i retningen av å reformere og industrialisere Brasil. Da han som det siste vestlige landet forbød slaveri i 1888, ble han dårlig mottatt av jordeiere. Slaveriopphevelsen skulle bli keiserdømmets undergang. Et år etter slavenes frihet, i 1889 ble Pedro II avsatt i et militærkupp. Forbundsrepublikken Brasil ble opprettet og den skulle være en Føderal republikk. Mini Estadi. Mini Estadi (katalansk for Ministadion) er et fotballstadion i Barcelona, Catalonia. Stadionet, som har en kapasitet på 15 276 tilskuere, er FC Barcelonas andre stadion, og navnet referer til at det er lite sammenligna med klubbens hovedstadion, Camp Nou, som tar hele 98 787 tilskuere. Mini Estadi er hjemmebanen til FC Barcelona B, FC Barcelona C og FC Barcelonas ungdomslag, og blir også brukt av og til som hjemmebane for landslaget til Andorra. Stadionet ble i tillegg brukt av det nå nedlagte laget FC Barcelona Dragons i den europeiske ligaen for amerikansk fotball. Trombolyse. Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning ("lysis") av blodpropper ved hjelp av medisiner. Disse medisinenes virkemåte er ved å stimulere nedbrytningen av blodproppene, fibrinolysen gjennom plasmin ved tilførsel av stoffer til vevsplasminogen-aktivator, proteinet som vanligvis aktiverer plasmin. Medisiner. Trombolyse forutsetter tilførsel av trombolytiske medisiner, som er enten derivert fra "Streptomyces spp." eller (mer nylig) effekten av rekombinant teknologi, hvor humane derivater som aktiverer plasminogen (f.eks. vevsplasminogen-aktivator, tPA) er blitt fremstilt i bakteriekulturer. Prinsipper. Dannelse av blodpropper er årsak til flere alvorlige, ofte akutte sykdommer. Ved å stanse blodtilførselen vil vevet skades eller dø etter kort tid. Nerveceller og hjernevevet kan miste normal funksjon etter få minutter med total sirkulasjonsstans. For annet vev kan blodforsyningen opphøre 1-2 timer uten alvorlige skader. Ved nedkjøling tar det mye lengre tid før det oppstår varige skader. Trombolysebehandlingen gir en aktiv reduksjon av størrelsen på blodproppen, mens andre medisiner som er koagulasjonshemmende hindrer nydanning og vekst av blodpropper. Blodlevringen skjer normalt ved at et inaktivt eggehvitestoff aktiveres. Det aktiverte stoffet påvirker et annet inaktivt eggehvitestoff til å bli aktivt og igjen påvirker neste inaktive protein. Det er mange trinn i denne kaskaden. Det siste trinnet er at det inaktive fibrinogen blir påvirket til å danne fibrin som er fibre som er hovedbestanddelen i blodproppen. Disse prosessene har det vært stor innsats på med medisinsk forskning. Andre eggehvitestoffer bryter ned fibrin og fjerner blodpropper. Ett av disse er heparin som normalt lages i leveren, (hepar). Heparin og et tilsvarende stoff med kortere kjeder brukes ofte til behandling i sprøyter for venetromboser, eller i salve (Hirudoid) for små blodpropper under huden. Disse systemene for blodlevring og oppløsning av blodpropper (proteolyse) er viktige for at vi ikke skal miste mye blod ved små sår og skader. Ved mistanke om hjerteinfarkt er det blitt vanlig at ambulansepersonellet sendes raskt ut til pasienten og tar et EKG. Det overføres elektronisk, ofte ved GPRS med GSM-mobiltelefon til en hjertespesialist (kardiolog) ved hjerteovervåkningen på en medisinsk sykehusavdeling. Spesialisten vurderer EKGet og opplysningene ambulansepersonellet gir om pasienten, og bestemmer om det skal gis trombolytisk behandling. På denne måten kan behandlingen bli startet tidlig med best mulighet for at vevet som har mistet blodforsyningen ikke skal skades. Ved hjerneslag har det tidligere vært små muligheter til akutt behandling. Derfor har dette vært en tilstand der pasientene ble lagt inn etterhvert med henblikk på opptrening og rehabilitering. I endel år har dette forandret seg dramatisk til at tilstanden berettiger innleggelse ved nevrologisk avdeling med så lite tidstap som mulig for å kunne gi trombolytisk behandling. Kontraindikasjoner. Det er flere årsaker til at trombolysebehandling ikke kan gis. Ved stor risiko for blødninger vil behandlingen kunne være livstruende. Dette gjelder ubehandlet høyt blodtrykk, blodfortynnende behandling med Marevan (warfarin) og betennelse i netthinnen i øyet på grunn av sukkersyke. Etylacetat. Etylacetat er en organisk forbindelse med formelen CH3CH2OC(O)CH3. Denne fargeløse væsken har en karakteristisk, ikke ubehagelig lukt (ligner pæresaft) som enkelte lim- eller negllakk-fjernere, der den er en bestanddel. Som ester fremstilt fra etanol og eddiksyre, og dermed vanlig forkortet til EtOAc, den er fremstilt i stor skala for bruk som løsningsmiddel. Salige er de som tørster. "Salige er de som tørster" er en norsk film fra 1997 den er basert på Anne Holts krimroman med samme navn Handling. Politibetjenten Hanne Wilhelmsen og hennes kollega Håkon Sand prøver å løse to tilsynelatende adskilte saker. Rundt om byen dukker det opp store mengder blodsøl, men ingen lik. Samtidig jobber de med en brutal voldtektssak. Så plutselig dukker likene opp og tilslutt ser de sammenhengen mellom de to sakene. Men i mellomtiden har andre startet sin egen jakt. Kappløpet er i gang. Et kappløp som handler om mer enn liv og død. Sericinus. "Sericinus" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. "Sericinus montela" er en ganske stor svalestjert med lange, slanke stjerter på bakvingene. Vingene er brunspraglete hos hunnen, hvite med små svarte flekker hos hannen, bakvingen har en rød flekk eller et rødt bånd ved bakhjørnet. På undersiden er det et mer fullstendig rødt bånd. Larven er svart med gule, kjøttfulle utvekster, dessuten et par lange, svarte vedheng på forkroppen. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter har den larver som lever på planteslekten "Aristolochia" (holurtfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i det østlige Asia, fra Amur-området i nord til Yunnan i sør. Systematisk inndeling. "Sericinus" (i midten, med stjert på bakvingene, fra Ulster Museum. Camp Municipal Narcís Sala. Camp Municipal Narcís Sala er et offentlig eid idrettsstadion i Sant Andreu de Palomar i distriktet Sant Andreu i Barcelona. Det brukes som hjemmebane av fotballklubben Unió Esportiva Sant Andreu. Stadionet ble innvia 19. mars 1970, og har en kapasitet på 18.000 tilskuere. Den første kampen ble spilt mellom Sant Andreu og FC Barcelona, og endte 0-1. I tillegg til fotballkamper, har stadionet også huset flere arrangementer og konserter opp gjennom åra. I 2005 ble det lagt kunstgrass på banen. Våpenhvile. Fra våpenhvilen på vestfronten etter første verdenskrig Våpenhvile er en overenskomst mellom krigførende parter av varierende varighet som avbryter kamphandlinger. Våpenhvilen er en "modus vivendi" og er ikke det samme som fredsslutning, noe som det kan ta måneder og år å komme fram til. Våpenhvilen som avsluttet kamphandlingene i Koreakrigen er et eksempel på en våpenhvile som ikke er etterfulgt av en fredsavtale. En annen kjent våpenhvile inntrådte 11.11. klokken 11 i 1918 og betydde slutten på den første verdenskrig. Hotel Arts. Hotel Arts er et 43-etasjers luksushotell ved stranda ved Barceloneta i Barcelona. Hotellet drives av kjeden Ritz-Carlton. Bygningen sto ferdig i 1994, og har en høyde på 154,0 meter. Den er tegna av Skidmore, Owings & Merrill, og er et eksempel på strukturell impresjonisme. Sammen med Torre Mapfre, skyskraperen ved siden av, har Hotel Arts blitt et kjent landemerke i Barcelona. Disse to bygningene er byens høyeste. I 2006 ble hele hotellet renovert, og man installerte ny teknologi og pussa opp romma for å øke standarden. Atrophaneura. "Atrophaneura" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Ganske store, mørkfargede svalestjerter. Forvingene er lange og nokså smale, og det er mørke (svarte) striper mellom vingeårene som fir hele vingen et stripete inntrykk. Bakvingen er forholdsvis liten og smal med bølgete ytterkant, hos noen arter er den trukket ut til en kort stjert. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter lever larvene til denne slekten på planteslekten "Aristolochia" (holurtfamilien). Systematisk inndeling. "Atrophaneura nox" er en av artene der bakvingen ikke har stjerter Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Slekten "Atrophaneura" har hatt endel endringer når det gjelder hvilke arter som tilhører slekten. Flere av artene er flyttet inn fra andre slekter eller over i nye slekter. Alle artene blir noen ganger ført til slekten "Parides". Mellompassasjen. Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. Mellompassasjen refererer seg til ruten for transport av slaver fra Afrika til Den nye verden, som en del av den atlantiske slavehandelen. Mellompassasjen var mellometappen i trekanthandelen, hvor skip seilte fra Europa til Afrika hvor varer ble byttet med slaver. Deretter ble slaver sendt til Amerika og Vestindia hvor de ble solgt i bytte mot varer beregnet på det europeiske markedet. Syngman Rhee. Syngman Rhee (hangul:, hanja:, romanisering: "Yi Sŭngman", revidert romanisering: "Ri Seungman", født 26. mars 1875 i Haeju i Kongedømmet Joseon, død 19. juli 1965 i Honolulu på Hawaii), eller Yi Seungman'", var en sørkoreansk politiker. Han var Koreas eksilpresident 1919–1925 og Sør-Koreas første president 1948–1960, og ledet landet under Koreakrigen. I 1951 stiftet han Det liberale parti, hvor han selv ble formann. Rhee var konservativ, nasjonalist, antikommunist og sterkt orientert mot Vesten. I sin siste presidentperiode var han støttet av USA og ledet et gradvis mer autoritært styre med hard undertrykkelse av opposisjonen, før han ble tvunget til å forlate landet etter anklager om valgfusk i 1960. Rhees styre er fortsatt meget kontroversielt og blir ikke sjeldent omtalt som diktatorisk. I samtid og ettertid har han blitt sammenlignet med George Washington av tilhengere og Chiang Kai-shek av motstandere. Tilhengere har understreket Rhees rolle som standhaftig forkjemper for koreansk uavhengighet og gitt ham tilnavn som «landsfaderen» og «Koreas tiger». Tidlig liv. I fengsel i 1899. Syngman Rhee lengst til venstre. Han ble født i Haeju ved Gulehavet i provinsen Hwanghae i dagens Nord-Korea, dengang en del av Joseon-dynastiet (det selvstendige koreanske kongeriket). Han ble gitt navnet Yi Seungman (). Han var av en gammel, aristokratisk adelsfamilie som enkelte har hevdet nedstammer fra kongehuset Yi, og faren Yi Gyeong-seon var en kongetro aristokrat ("yangban",). Syngman var den yngste av fem søsken, og etter storebrorens tidlige død var han familiens eneste sønn. Da han var to år gammel, flyttet familien til hovedstaden Seoul. Han fikk først en tradisjonell konfuciansk og kinesisk utdannelse. Deretter var han elev ved en gutteskole i Seoul, drevet av misjonæren Henry Appenzeller, hvor han raskt lærte engelsk, og etter bare seks måneders undervisning kunne han selv undervise i språket. Foruten kinesisk, engelsk og morsmålet koreansk snakket han som eldre mann japansk og fransk. På fortsettelsesskolen var han blant pådriverne for utgivelsen av skoleavisen "Maeil Sinmun", den første i sitt slag i Korea, som ble skrevet på det koreanske skriftspråket hangul, slik at vanlige folk kunne lese den. Med dette ble unge Rhee også grunnlegger av Koreas første koreanskspråklige dagsavis. Han ble immatrikulert ved Pai Chai-universitetet i Daejeon, men ble snart aktiv i kampen mot det japanske hegemoniet som oppstod etter første kinesisk-japanske krig. Han gjorde seg gjeldende som en dyktig agitator. I 1899 ble han arrestert for å ha demonstrert mot monarkiet og Yi-huset, som han mente stod for et korrupt og inkompetent styre. Et mislykket fluktforsøk forlenget straffen hans til livsvarig fengsel og utsatte ham for tortur som etterlot varige arr. I fengselet ble han en troende metodist. I 1904 skrev han kampskriftet "Uavhengighetsånden" ("Tongnip chŏngsin",), hvori han tok til orde for modernisering og nasjonsbygging etter vestlig modell. Dessuten omvendte han flere medfanger til kristendommen, skrev en fast spalte i en avis, drev skrive- og leseopplæring for medfangene, etablerte et bibliotek med over 500 bøker og påbegynte et engelsk-koreansk ordbokprosjekt. I august 1904 ble han løslatt idet han fikk amnesti. Diplomati og utdannelse i USA. Etter løslatelsen i 1904 dro han til USA, hvor han ble gitt i oppdrag å implementere vennskapsavtalen mellom USA og Korea, som hadde blitt underskrevet i 1885. Dette var et forsøk på å påvirke utfallet av Den russisk-japanske krig, hvor man fryktet å bli offer for de omkringliggende stormaktenes spill. Koreanerne var uvitende om USAs hemmelige avtale med Japan, hvor Japan skulle overta Korea og Mandsjuria, mens USA skulle overta Filippinene. I 1905 møtte han president Theodore Roosevelt og utenriksminister John Hay og bad dem om USAs støtte til koreansk uavhengighet, men USA og andre stater kalte hjem sine diplomater fra Seoul. Rhee tok samtidig høyere utdannelse i USA, først bachelorgrad ved George Washington University i 1907, deretter mastergrad ved Harvard University i 1909, og til slutt doktorgrad med avhandlingen "Neutrality as Influenced by the United States" ved Princeton University i 1910. Han studerte statsvitenskap, historie, rettsvitenskap og noe teologi. Han var etterhvert pengelens, men fikk dekket skolepenger og losji med generøse bidrag fra Princeton Theological Seminary mot lovnader om å misjonere. Rhee var den første koreaneren som tok doktorgrad. Rhee ble i denne perioden såpass vestlig orientert at han endatil begynte å skrive navnet sitt på vestlig måte, med personnavn etterfulgt av familienavn. For ettertiden nøt han også vanligvis en amerikansk frokost med kaffe, juice, kornblanding og egg, og han satte pris på amerikansk godteri og sigarer av merket Phillies fra Philadelphia. Senere skulle han bli kritisert av politiske motstandere for sin hang til å gå med vestlige klær hjemme og koreanske klær offentlig. Misjon og eksilregjering. Syngman Rhee og Park Yong-man på Hawaii i 1913. I 1910 kom Rhee tilbake til Korea, som da var blitt okkupert av Japan. Han ble ansatt hos YMCA i Seoul og virket dessuten som metodistisk kristen misjonær. Hans politiske aktivitet var mislikt av den japanske okkupasjonsmakten. I 1912 gav han opp sitt misjonsarbeid i Korea og emigrerte til Hawaii, hvor han ble rektor ved en metodistisk skole. Han dro under påskudd av å skulle delta på en metodistisk kirkekonferanse, men dro i realiteten for å unnslippe den forespådde japanske forfølgelsene av det koreanske kristne miljøet. På Hawaii ble han en lederskikkelse blant koreanske immigranter, hvorav flesteparten hadde kommet for å jobbe på sukkerplantasjene i perioden 1904–1905. I 1913 etablerte Rhee også en koreansk avis, som han utgav månedlig og fungerte som redaktør for. I 1919 oppstod det store demonstrasjoner i Korea til støtte for landets uavhengighet fra Japan. Rhee hjalp til med organiseringen av en kongress i Philadelphia bestående av koreanere bosatte i USA og amerikanske sympatisører, og man forsøkte å almengjøre det koreanske folkets krav om uavhengighet. Han skrev en uavhengighetserklæring med en tilhørende ordre, hvilke ble kunngjort i koreanske byer: «Hva enn du gjør, ikke fornærm japanerne, ikke kast steiner, ikke treff med nevene dine, for dette er barbarers handlinger.» I påfølgende fredelige demonstrasjoner i Korea ble 200 000 arrestert og 7 000 koreanere drept av japanerne. Samme år gikk alle større uavhengighetsbevegelser sammen om å etablere Koreas eksilregjering i Shanghai, og Rhee ble valgt til dens første president in absentia. Japanerne begynte en menneskejakt på koreanske nasjonalister og utlovde en dusør på 300 000 amerikanske dollar for Rhees hode. Rhee lyktes ikke å knytte de ulike bevegelsene sammen, men han fastholdt sin linje med ikke-voldelige tilstrebelser for uavhengighet. I 1920 la dog endel koreanske nasjonalister planer for væpnet motstand mot japanerne, og i 1932 gikk 20 000 koreanere sammen med kineserne i kampene mot den japanske Guandonghæren etter Mandsjuriakrisen i 1931. Han la hovedvekt på å søke støtte for sitt syn i Vesten, især i USA, hvilket ikke var helt uten resultater. I perioden 1919–1922 hadde han lengre opphold i Washington, D.C. med henblikk på dette arbeidet. Han forsøkte å fremlegge sin sak for Washingtonkonferansen 1921–1922, men ble nektet en offentlig høring, skjønt han fikk oppmerksomhet i pressen. Alle forsøk på å få vestlige land til å anerkjenne eksilregjeringen mislyktes, såvel som forsøkene på å få Folkeforbundet til å intervenere. I 1925 ble Rhee avsatt som president etter anklager om maktmisbruk. Han fortsatte allikevel som medlem av eksilregjeringen, og med sine gode engelskkunnskaper fortsatte han som eksilregjeringens fremste forhandler overfor amerikanske og andre vestlige myndigheter. I april 1945 forsøkte han og flere andre koreanere å bli invitert til å delta ved stiftelsen av FN i San Francisco, men de ble alle nektet dette. USA ville ikke gi taletid til Rhee i frykt for å skjemme ut Japan, hvilket angivelig gjorde ham bitter. På en reise til Folkeforbundet i Gèneve i 1932 traff han sin blivende hustru, Franziska Donner fra Østerrike, og de ble gift ved en metodistisk seremoni i New York to år senere. I 1939 flyttet paret til Washington, D.C., hvor de ble inntil Japans endelige kapitulasjon i andre verdenskrig i 1945. Donner og Rhee kommuniserte med hverandre på engelsk, og Donner lærte etterhvert noe koreansk. Vei til makten. Japans kapitulasjon i august 1945 muliggjorde Koreas frigjøring, men ikke uavhengighet. Da Rhee vendte tilbake til Korea i oktober 1945, 70 år gammel, kom han til et land okkupert av Sovjetunionen og USA henholdsvis nord og sør for den 38. breddegrad. Rhee var godt kjent blant koreanerne, og kanskje den best likte politikeren, men han overvurderte allikevel sin støtte i folket. Som medlem av eksilregjeringen kunne han være kompromissløs og fremsette urealistiske krav, han manglet erfaring fra praktisk politikk med demokratiske institusjoner, og han manglet kjennskap til andre politikere og mye av den nyere utviklingen i landet. Samlet sett ble dette en hemsko i arbeidet med å samle krefter til et uavhengig koreansk styre. Rhees umiddelbare fordel var støtten fra USA, som utpekte ham som leder av en overgangsregjering, mens Kim Kyu-sik ble leder for en midlertidig nasjonalforsamling. I Nord-Korea ble Kim Il-sung utpekt på tilsvarende måte av Sovjetunionen, og supermaktene gikk i realiteten bort fra tilstrebelsene i retning av koreansk gjenforening. Antikommunisten Rhee begynte en amerikanskstøttet prosess med å «fjerne kommunisme» fra Sør-Korea, som i praksis betydde at man fjernet all politisk opposisjon. For eksempel ble Koreas kommunistparti og en provisorisk regjering kjent som Folkerepublikken Korea forbudt. Han lot landets sikkerhetspoliti, ledet av den fanatiske antikommunisten Kim Chang-ryong, oppspore og torturere personer som var mistenkte for å være kommunister eller nordkoreanske spioner. Den brutale utgangen av eksempelvis Jeju-massakren i 1948, hvor mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept under en oppstand blant venstreorienterte, ble oversett. I 1948 planla man å gjennomføre demokratiske valg i både Nord- og Sør-Korea overvåket av FN, men dette ble kun gjort i Sør-Korea. Det ble holdt av et hundretall plasser i Sør-Koreas nasjonalforsamling til nordkoreanerne med tanke på et eventuelt fremtidig valg, slik at nasjonalforsamlingen kunne ha legitimitet i hele Korea. I virkeligheten var delingen av Korea ved valget et faktum, noe som gjorde at flertallet av velgerne var imot valget som sådan. Den 10. mai ble valget allikevel gjennomført, til tross for at de venstreorienterte partiene boikottet det, og Rhee ble innvalgt med støtte fra Koreas demokratiske parti og senere valgt til ordfører den 31. mai. Den 20. juli ble han valgt til Sør-Koreas første president av nasjonalforsamlingen med 180 stemmer, mot 15 stemmer for Kim Gu. Oppslutningen var heller misvisende, idet Rhee ikke var særlig populær. Rhee mistet også støtten fra Koreas demokratiske parti, ettersom han ikke gav noen av dets medlemmer plass i sin regjering. Den 15. august ble det amerikanske militærstyret formelt avløst av Republikken Korea, bedre kjent som Sør-Korea. Koreakrigen 1950–1953. Rhee orienteres om det sørkoreanske flyvåpenets aktivitet. Rhee, viseadmiral Sohn Won Il og kontreadmiral Ralph A. Ofstie. Da Koreakrigen brøt ut i juni 1950 ble alle sørkoreanske styrkers motstand ved den 38. breddegrad feid til side av den nordkoreanske offensiven. Den 26. juni var det klart at Den koreanske folkearmé ville innta Seoul. Rhee fryktet en masseoppstand i Seoul og forbød det militære å offentliggjøre denne informasjonen. Isteden flyktet Rhee fra byen den 27. juni. Ved midnatt den 28. juni ble broen over Hanelven ødelagt av sørkoreanske styrker, hvilket forhindret tusener av sivile i å flykte fra byen. Den 28. juni ble Seoul inntatt av nordkoreanske styrer, hvorpå hundrevis av landeiere, politifolk, bankierer og offentlige tjenestefolk ble arrestert og deretter henrettet ved offentlig hengning. Arbeidsleirer ble etablert i utkanten av byen, hvor sørkoreanske sivile ble tvunget til hardt fysisk arbeid. Før Koreakrigen brøt ut, satt 30 000 antatte kommunister fengslet i Sør-Korea. Sommeren 1950 ble mellom 100 000 og 1 200 000 personer, mistenkte eller anklaget for å være kommunister, henrettet i rene massakre. De første 2 000 henrettelsene – hovedsakelig av Sør-Koreas arbeiderpartis sympatisører – ble beordret av president Rhee og forsvarsminister Shin Sung-mo ved krigsutbruddet, og amerikanske myndigheter, som visste om henrettelsene, vant ikke gehør med sin anbefaling om å stoppe. Den amerikanske generalen Douglas MacArthur, som også fungerte som øverstkommanderende for de sørkoreanske styrkene i krigen, igangsatte slaget om Incheon i september 1950, etter å ha blitt tvunget tilbake til forsvarssonen rundt Pusan (kalt Pusan-perimeteret). MacArthurs styrker fra FN (hovedsakelig USA) og Sør-Korea drev så nordkoreanerne tilbake til den 38. breddegrad og Yaluelven. Inntoget av frivillige kinesiske styrker på nordkoreansk side gjorde at FN og sørkoreanerne måtte trekke seg tilbake til området som etter våpenhvilen ble kjent som den demilitariserte sonen. I denne tiden etablerte Rhee et midlertidig styre i Pusan og opprettet en forsvarssone langs Nakdongelven. Her fulgte senere en rekke kamper hvor FN-styrkene til slutt gikk av med seieren. Rhee ble gjeninnsatt som Sør-Koreas leder etter gjenerobringen av Seoul, men forholdet til USA var anspent etter at han hadde avvist å gå med på flere forslag til våpenhviler som kunne ha avsluttet krigen på et tidligere tidspunkt. Rhee ønsket å bli leder for et forent Korea, så han la ned veto om enhver plan som ikke ville styrte Kim Il-sung. Rhee ønsket også hardere metoder overfor Mao Zedongs styre i Folkerepublikken Kina, og han uttrykte irritasjon over at amerikanske myndigheter, og spesielt president Harry S. Truman, motsatte seg å bruke atomvåpen mot Kina. Rhee utviste også en enerverende egenrådighet overfor amerikanerne, og da Voice of America gjengav kritiske uttalelser mot Rhee, gjorde han det like gjerne umulig for kanalen å kringkaste i Sør-Korea. Maktmidler. Rhee erklærte demokrati og antikommunisme som sine viktigste prinsipper i både innen- og utenrikspolitikk. Han hevdet at hans politiske syn var fundert på den liberale arven etter den amerikanske presidenten Thomas Jefferson, skjønt behandlingen av opposisjonen var snarere illiberal og autoritær, liksom Daewon-guns styre på 1800-tallet. Imens Koreakrigen fortsatt pågikk, vant Rhee presidentvalget for andre gang i 1952. Opposisjonen hadde fått flertall i nasjonalforsamlingen og ønsket å endre grunnloven for å innføre parlamentarisme, men Rhee svarte med et forslag om å la presidenten velges direkte av folket. Rhees forslag gikk igjennom da han fengslet flere av opposisjonens vararepresentanter til nasjonalforsamlingen før avstemningen. For å sikre tilstrekkelig støtte ved valget hadde han også fått Yi Bum-seok, Sør-Koreas ambassadør i Kina, til å organisere Det liberale parti for ham i 1951. Et viktig møte av opposisjonelle intellektuelle, fagforeningsledere og parlamentarikere forut valget ble dessuten stormet av sikkerhetspolitiet. Så snart hans eget parti gjenvant kontrollen i nasjonalforsamlingen i 1954, fremmet Rhee et forslag som gav ham selv et unntak fra grensen på to presidentperioder. Fra Koreakrigens slutt og frem til sin avgang holdt han enkedronning Sunjeong i husarrest, ettersom han fryktet at hans motstandere ville bruke henne som en frontfigur. Han fremsatte samtidig påstandene om at han var i slekt med kongehuset Yi. Økonomisk politikk. I 1945 lå rundt 69 % av den koreanske småindustrien, 63 % av landbruket og 82 % av det samlede næringslivet i Sør-Korea, men bare 35 % av tungindustrien. Hele Korea led under massive ødeleggelser som følge av Koreakrigen 1950–1953, og Sør-Korea fikk omfattende krisehjelp fra blant andre USA. Rhee valgte å føre en markedsøkonomisk politikk, men i løpet av Rhees gjenværende levetid hadde man allikevel en jevnt over dårligere levestandard i Sør-Korea enn i Nord-Korea. De to landenes bruttonasjonalprodukt skulle etterhvert stige nærmest parallelt, før Sør-Korea fortsatte sin sterke vekst, mens Nord-Korea kollapset, fra begynnelsen av 1970-årene. Ifølge landbruksøkonom Clyde Mitchell var Rhee heller reaksjonær i jordbrukspolitikken, hvor han motarbeidet amerikanernes forsøk på jordreformer. I 1950 uttalte han sogar til "U.S. News & World Report" at han ønsket å reversere deler av amerikanernes påbegynte arbeid, slik at jord ble tilbakeført til godseierne fra leilendingene. Utenrikspolitikk. Rhee møter Chiang Kai-shek fra Republikken Kina i 1949. Rhee nærte et tilsynelatende livsvarig hat mot Japan etter kolonitiden, og ifølge professor Young Ick Lew ved Yonsei-universitetet led han av såkalt russofobi. Rhee mente også at den kinesiske innflytelsen i Korea var skadelig, og skrev i "Uavhengighetsånden" at Japan hadde gjort koreanerne en stor tjeneste ved å utvise kineserne fra Korea i 1880-årene. I slutten av 1950-årene uttalte han likegodt at «Korea har bare tre fiender – Japan, Russland og Kina.» Han krevde en rekke erstatninger fra Japan, deriblant i form av en «40 års tilbakebetaling» for koreanske arbeidere som ble utnyttet av japanske selskaper. I 1952 opprettet man «Rhee-linjen», som utvidet Sør-Koreas suverenitetskrav til havs til minst 60 nautiske mil, og man arresterte japanske fiskere som ble tatt i å bryte denne. Japanske myndigheter svarte med å arrestere rundt 1 720 koreanere, flesteparten ulovlige innvandrere, vanekriminelle eller med lang botid i Japan, hvilket bidro til å forverre det diplomatiske forholdet de to landene imellom ytterligere. Forholdet til USA ble etterhvert dårligere på grunn av Rhees karakteristiske egenrådighet. Ifølge Sherman Adams uttalte president Dwight D. Eisenhower i regjeringsmøter at han håpte at sørkoreanerne ville kaste Rhee til fordel for en «moderat og fornuftig leder». I 1954 møtte han tillike opp i Kongressen i USA og foreslo å gjenoppta krigshandlingene i Øst-Asia, til de amerikanske folkevalgtes forskrekkelse. Rhee og Chiang Kai-shek skulle sørge for at Sør-Korea og Republikken Kina stod for landstyrkene, mens USA skulle stå for luft- og marinestyrker, dette for å velte Mao Zedongs regime i Folkerepublikken Kina og «vinne Kina tilbake». Etter Rhees mening ville en militær innblanding fra Sovjetunionen, som dermed ville utløse en tredje verdenskrig, være desto bedre, ettersom man da kunne bekjempe kommunismen fullstendig. Han måtte følgelig dra hjem med uforrettet sak, på samme måte som da han ønsket å bruke atomvåpen mot Kina under Koreakrigen. Aprilrevolusjonen. I mars 1960 vant 84 år gamle Rhee presidentvalget mot Cho Byeong-ok, som døde kort tid før valget, med omlag 90 % av stemmene. Selv om han i praksis stilte uten motkandidat, ble det organisert en stemmekampanje av Det liberale parti for å få Rhees visepresidentkandidat, Lee Ki Poong, valgt. Lee hadde vanskelig for å gå og snakke på grunn av en nervesykdom, og han hadde derfor ikke holdt en eneste valgtale. Det antikommunistiske ungdomsforbundet i landet, sedvanlig kledd i sine grønne skjorter, gikk sammen tre og tre til valgurnene, slik at de to andre kunne holde øye med at sistemann stemte på Rhee og Lee. Det ble også satt opp store skilt med instruksjoner om hvordan man skulle stemme på Rhee og Lee utenfor endel valglokaler. Lee vant med 76 % av stemmene mot den sittende visepresidenten, Chang Myon, som hadde slått Lee enkelt ved valget i 1956. Det kom straks mange klager på åpenlyst valgfusk og mangel på hemmelige valg, og det oppstod store demonstrasjoner i byer som Seoul og Masan. Flere demonstranter ble skutt og drept av politiet, og langt flere ble fengslet. Drapet på en student gjorde at den studentledede 19. april-bevegelsen eller Aprilrevolusjonen oppstod, og den 26. april ble Rhee tvunget til å fratre som president. Den 28. april gikk demonstrantene løs på presidentboligen i Seoul, og med hjelp fra CIA ble Rhee fløyet til Hawaii med en Douglas DC-4 samme dag. Visefinansminister Kim Yong Kap beskyldte Rhee for å ha tatt med seg 20 millioner amerikanske dollar av statsfinansene. Rhees familie har i ettertid gitt en unnskyldning til de pårørende av studentene som ble drept under Aprilrevolusjonen. Død og begravelse. Etter å ha blitt kastet som president, dro den 85-årige Rhee frivillig i eksil til Hawaii samme år, angivelig av helsemessige årsaker. Den 19. juli 1965 døde han av et hjerneslag, 90 år gammel, og én uke senere ble han stedt til hvile på Seoul nasjonale kirkegård (). Ved Buens Ende. Ved Buens Ende var et norsk avant-garde metal-band. Musikken deres er mangfoldig, med stille instrumentale, jazz-influerte seksjoner og aggressive black metal blast beats og vokaler. Ved Buens Ende refererer til regnbuen Bifrost i norrøn mytologi. Historie. Ved Buens Ende ble dannet i Oslo i 1994 av trommeslageren Carl-Michael Eide. De fikk kontrakt med det britiske plateselskapet Misanthropy Records. Bandet var unikt pga. deres blanding av mange musikalske elementer og Eide's crooning. Bandet ble oppløst i 1997 etter å ha gitt ut bare et album, "Written in Waters". Den korte gjenforeningen. 26. april 2006 bekjentgjorde Blabbermouth.net at Ved Buens Ende hadde gjenoppstått, og at de arbeidet med nytt materiale. Sammen med Vicotnik og Carl-Michael Eide, som nå spilte gitar i stedet for trommer, var det nå to nye medlemmer: Petter «Plenum» Berntsen på bass og Einar «Esso» Sjursø på trommer. De var også medlemmer av Carl-Michael Eide's band «Virus». Mange av bandets fans var overrasket over fraværet av Hugh Mingay (alias Skoll), som var erstattet av Petter Berntsen. "«Vi vil spille inn et nytt album i år, som skal gis ut i 2007 av et ikke-bestemt plateselskap (interresserte kan ta kontakt) og vi tar også sikte på å spille live, hvor vi vil fremføre materiale både fra "Written In Waters" og Virus' "Carheart"-album, pluss selvfølgelig nye komposisjoner. Det nye materialet er nå under utvikling og vil skille seg fra både "Written In Waters" og "Carheart", men fremdeles beholde de originale gitarlydene fra de utgivelsene.»" Bandet ble oppløst igjen i 2007. Battus. "Battus" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Store, stort sett mørkfargede svalestjerter med lange forvinger. Noen få arter har stjerter på bakvingene men de fleste mangler dette. Vingenes grunnfarge er svart eller mørkbrun, ofte med litt matt metallglans, med gule, røde eller metalliske flekker og bånd. Antennene er forholdsvis lange og tynne. Larvene er røde eller svarte, med spisse, kjøttfulle utvekster som gjør at de ser piggete ut. Levevis. Som mange andre svalestjerter lever larvene også i denne slekten på planter i slekten "Aristolochia" (holurtfamilien). Larvene tar opp giftstoffer fra disse giftige plantene slik at både larvene og de voksne sommerfuglene blir giftige, og fugler unngår å spise dem. Andre, harmløse sommerfugler etterligner "Battus"-artenes utseende, slekten er derfor litt vanskelig å kjenne igjen i felt. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Torre Mapfre. Torre Mapfre er en skyskraper ved Port Olímpic, ved stranda i Barceloneta i Barcelona. Den har fått navnet sitt etter forsikringsselskapet Mapfre. Bygningen er tegna av Iñigo Ortiz og Enrique de León. Torre Mapfre ligger ved siden av en annen skyskraper, Hotel Arts, og de er begge 154 meter høye. De er de to høyeste bygningene i Barcelona, og har blitt et landemerke i byen. I motsetning til Hotel Arts, brukes Torre Mapfre til flere typer virksomhet. Store deler av bygningen er kontorlokaler for Mapfre, men også andre firmaer har lokaler i den. Blant disse er URSSA, Oriol Bohigues, Necso, Uniland Cementera, Condal Grues, Otis España, Texsa, DORLET, Europerfil, DiamondCluster International og SAP España. Toni Kroos. Toni Kroos (født 4. januar 1990 i Greifswald i Øst-Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller for Bayern München, men som var utleid til Bayer Leverkusen i 2009/2010-sesongen. Han ble VM U17s beste spiller og han fikk bronseballen i VM U17 i 2007. Lamproptera. "Lamproptera" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. De to artene i slekten "Lamproptera" kalles «dragehaler», et navn de har fått fordi bakvingene har uvanlig lange stjerter og kan minne om halen til en drage. Utseende. Ganske små, tettbygde, svarte og hvite svalestjerter, temmelig ulike de andre artene i denne gruppen. Bakvingen er trukket ut til en lang stjert som er omtrent så lang som resten av sommerfuglen. Forvingen har gjerne et delvis gjennomsiktig felt og svarte kanter. Levevis. Larvene utvikler seg på planter i slekten "Illigera" (familien Hernandiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Assam i vest til Sulawesi i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Teinopalpus. "Teinopalpus" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Artene i denne slekten er store, kraftige svalestjerter med fargerike tegninger. Bakvingene har lange, spisse stjerter ved bakhjørnene, én hos hannen og to-tre hos hunnen. Et godt kjennetegn er at forvingen er spiss. Denne er hovedsakelig mørk, men med to lysere (oftest grønnlige) tverr- eller skråbånd. Levevis. Larvene lever på tysbast-slekten ("Daphne"), de kan også leve på magnolia. Utbredelse. Denne slekten er utbredt fra Nepal i vest til Vietnam og Hainan i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Yerres. Yerres er en kommune i departementet Essonne i regionen Île-de-France. Yerres er en av de sørlige forstedene til Paris og ligger 18,3 km fra sentrum av Paris. Innbyggerne kalles for "Yerrois". Geografi. Yerres ligger i den nord-østlige delen av Essonne og grenser mot departementet Val-de-Marne. Byen strekker seg ut på begge sider av dalen, hvor elva Yerres flyter gjennom. Det høyeste punktet er det skogkledde Mont Griffon, som er 116 moh., mens det laveste punktet er bare 30 moh. Eksterne lenker. Yerres Protographium. "Protographium" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Middelsstore, kontrastrikt tegnede svalestjerter, vingene er stort sett tegnet i hvitt, gult eller lysgrønt og svart. Bakvingen er trukket ut til en lang stjert. De ligner på "Eurytides"-artene, men har vanligvis mer omfattende mørke partier i vingene enn disse. Levevis. I alle fall noen av artene har larver som lever på planteslekten "Annona" (familien Annonaceae). Utbredelse. Alle artene bortsett fra én lever i Sør-, Mellom- og det sørlige Nord-Amerika. Den siste arten lever i Australia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tanntekniker. Tanntekniker er i Norge en beskyttet yrkestittel i henhold til Lov om helsepersonell. En tanntekniker lager tannerstatninger, som kroner, broer og proteser til pasienter som har mistet eller fått skadet sine tenner. Tannteknikeren mottar avtrykk av pasientens tenner fra tannlegen. Avtrykket danner grunnlaget for arbeidet. Det arbeides med ulike materialer og framstillingsprosesser. Tannteknikk er således et håndverk, hvor det konstrueres og formes med hendene. Innen tannteknikk har den teknologiske utviklingen vært betydelig de senere årene og en tanntekniker må også ha gode kunnskaper om ulike materialer og teknikker. Tannteknikk deles gjerne inn i såkalt "fast" og "avtakbar" protetikk. Som uttrykkene antyder er skillet at protesen enten sementeres (limes) fast på gjenværende tannsubstans eller har mulighet for å føres inn og ut av munnen av pasienten selv. Eksempler på fast protetikk er kroner, broer, implantater og skallfasetter. Eksempler på avtakbar protetikk er helproteser (gebiss) og partielle proteser, men også skinner og ortodontisk apparatur. De tannteknikerstudentene som under utdanningen velger å spesialisere seg på avtakbar protetikk, kan etter oppnådd bachelor søke videreutdanningen "klinisk tanntekniker" ved Universitetet i Århus. Dette er en toårig utdanning som gir tannteknikeren mulighet til å ta avtrykk og gjøre bittregistrering av pasienten, noe som ellers gjøres av tannlegen. Foreløpig finnes det ikke mange slike tannteknikere i Norge. Samarbeidspartnere. Tannleger er tannteknikerens nærmeste samarbeidspartnere. Tannteknikeren arbeider også i forhold til pasienten, da som oftest sammen med tannlegen. På denne måten oppnås et best mulig resultat. En tanntekniker arbeider i et tannteknisk laboratorium, enten som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende. Det er svært få offentlig ansatte tannteknikere i Norge. Personlige forutsetninger. En tanntekniker må foruten å ha god form- og farvesans, være tålmodig og nøyaktig og ikke minst ha godt håndlag.. Inntekt. Gjennomsnittslønn for en kommunalt ansatt tanntekniker ligger i 2006 på kr. 386.000.-. Mange har eget firma, og da kan man ofte tjene mellom 400-700.000 etter hvor mye arbeid man har og hvor mye man jobber. Tannteknikerforbundet sier at en startlønn etter endt utdannelse ligger på ca 275-300.000, avhengig av individuelle lønnsforhandlinger ved ansettelsen, men lønnen vil normalt stige med ansettelsestid, erfaring og kapasitet. Utdanning. Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag tilbyr utdannelse innen tannteknikerfaget. Tannpleier. Tannpleier er en yrkesgruppe innen helsesektoren som fikk autorisasjon i 2001. Tannpleierne er en yrkesgruppe som arbeider med forebyggelse av sykdom i tenner og munnhule. Tannpleiere arbeider med alle deler av befolkningen, fra småbarn til eldre, friske og kronisk syke, funksjonsfriske og funksjonhemmede. De har dermed en betydningsfull rolle i den norske tannhelsetjenesten. Ca 2/3 av de yrkesaktive tannpleierne i Norge er ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten. 1/3 arbeider enten kun på private tannklinikker eller har en fot innenfor både privat og offentlig sektor. Antall tannpleiere som driver egne selvstendige tannpleierklinikker har økt de siste 10 årene, noe som er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. Det vil mest sannsynlig bli større etterspørsel etter tannpleiertjenester i fremtiden, spesielt i privat sektor. Tannpleierne arbeider blant annet på tannklinikker, sykehjem, videregående skoler, på høgskoler/universitet, institusjoner, helsestasjoner, i dentale firmaer m.m. Den offentlige tannhelsetjenesten. Tannpleierne i Den offentlige tannhelsetjenesten samarbeider med primærhelsetjenesten med tiltak mot barn og unge i barnehager og i grunnskolen, elever ved studieretninger for helse- og sosialfag på videregående skoler og studenter ved høgskoler for helse- og sosialfaglige utdanninger. De deltar i og leder mye av opplæringsarbeidet på sykehjem og andre institusjoner innenfor tannhelse. De samarbeider også om opplærings- og undervisningsvirksomhet overfor andre grupper av befolkningen slik som funksjonshemmede, eldre og kronisk syke. En stor del av tannpleierens arbeid foregår likevel på tannklinikk. Dette arbeidet inkluderer undersøkelser, behandling, helsefremmende og forebyggende tiltak overfor enkeltindivider og grupper. Den kliniske virksomheten omfatter klinisk og røntgenologisk undersøkelse av tenner, tannkjøtt og munnslimhinner, kontroll av bitt, diagnostisering og oppfølging av pasientens tannhelsetilstand, fjerning av tannsten og plakk, behandling av tannkjøttsykdom (gingivitt og periodontitt), midlertidig fyllings- og kroneterapi, fluorbehandling m.m. Tannpleierne veileder pasientene slik at de blir bedre i stand til å ivareta egen tannhelse. Privat tannhelsetjeneste. De privatansatte tannpleierne arbeider hovedsakelig på en tannklinikk. Det er flest voksne og friske eldre som får tilbud om tannbehandling på de private tannklinikkene og oppgavene vil være mange av de samme som i den offentlige tannhelsetjenesten. De kan også ha endel andre oppgaver som for eksempel bleking av tenner der dette er tilrådelig, påsetting av tannsmykker, tilpasning av bittskinner og justering av proteser m.m. Endel tannpleiere er ansatt hos eller samarbeider nært med spesialister innen kjeveortopedi, periodontister og kjevekirurger. Arbeidsoppgavene vil derfor variere endel avhengig av hvor tannpleieren arbeider. Det helsefremmende og forebyggende vil alltid gjenspeiles i behandlingen som tilbys. SVT HD. SVT HD er en svensk TV-kanal, som Sveriges Television (SVT) sender. Kanalen viser kun fjernsyn i formatet HDTV. Kanalen ble startet for å vise de programmene som SVT har rettigheter til (både innkjøpt og egenproduserte) som er innspilt i HDTV. Det første programmet som ble vist på kanalen var filmen "Lost in Translation" og den ble sendt fredag 20. oktober 2006. Dagen etter ble SVTs 50-års jubileumsfest "Välkommen på 50-årsfest" sendt på kanalen. Programmene blir sendt samtidig med SVTs øvrige kanaler og følger SVTs normale tablå. I begynnelsen er tilbudet begrenset (bare noen få programmer i uka), men tilbudet vil økte etterhvert. Kanalen kan sees på som en forsøksvirksomhet, til de fleste av programmene produseres i HDTV. Historie. SVT og TV 4 sendte fra Fotball-VM 2006 i Tyskland i HDTV i en felles tilfeldig kanal. Kanalen ble sendt via satellitt (Canal Digital) og i det digitale bakkenettet på fire plasser. Tilgangen på mottagere (digitalbokser) var sterkt begrenset (bare noen hundre bokser) og bare noen få kunne se sendingerne. Etter fotball-VM 2006 fortsatte SVT sendingerne på egen hånd og døpte kanalen om til SVT HD. Kanalen befant seg i begynnelsen bare via satellit og inngikk da bare i Canal Digitals tilbud. 12. desember 2006 begynte Comhem å sende kanalen over deres kabel-TV. Siden 27. mai 2007 finnes kanalen tilgjengelig i det digitale bakkenettet, først bare i Mälardalen og først senere i resten av landet. Verdensegget. Det første kapittelet av "1. Mosebok" skrevet på et egg.Verdensegget eller det kosmiske egg er et mytologisk motiv funnet i skapelsesmyter i mange kulturer og sivilisasjoner. Skapelse betegner i mange religioner den prosess hvor man så for seg eller forklare hvordan verden ble skapt. Typisk for verdensegget er at det handler om en begynnelse i en eller annen form, og universet eller et opphavlig vesen fikk sin eksistens ved å bli «klekket» fra egget. Med dette mytologiske motivet som metafor utviklet teoretikere på 1930-tallet en tankegang om at universet utvider seg. Nåværende kosmologiske modeller fremmer at for mange milliarder år siden var universets masse komprimert til et volum rundt tredve ganger størrelsen av vår sol og fra dette utvidet seg til sin nåværende størrelse (Big Bang), se "Kosmisk egg-teorien". Kinesisk mytologi. I myten om Pangu, utviklet av taoistmunker, flere hundre år etter Lao Zi, begynte universets som et egg. En gud ved navn Pangu ble født på innsiden av et egg, brakk det i to halvdeler: den øverste delen ble himmelen mens den nedre delen ble jorden. Etterhvert som guden vokste seg større, vokste himmelen og jorden tykkere og ble delt fra hverandre. Til slutt døde Pangu og hans kroppsdeler ble ulike deler av jorden. Egyptisk mytologi. Hathor, modergudinne som hersket over både himmel- og underverdenen.I opprinnelsesmyten om Ogdoaden framsto Melkeveien fra vannene som en jordhaug og som ble guddommeliggjort av Hathor. Ra var oppbevart inni et egg som ble lagt i denne jorden av en himmelsk fugl. I de tidligste versjonene av denne myten var fuglen en gås (uten å forklare hvor gjessene kom fra). Imidlertid etter at Tot-kulten utviklet seg ble det sagt at egget hadde vært en gave fra Tot og lagt i jorden av en ibis, den fugl som han selv var assosiert med. Finsk mytologi. I Kalevala, det finske nasjonalepos, er det i innledningen en myte om at verden blir skapt fra fragmentene av et egg som kom fra en dykkand og gitt til Ilmatar, luftens gudinne. Dykkanden bygger reir og legger egg på hennes kne, ett av eggene blir ødelagt, og av bitene oppstår himmelen, jorden og stjernene. Vannets mor føder Väinämöinen som fullfører skapelsen. Vedanta og sanskrits hellige skrifter. De tidligste tanker om et «eggformet univers» finnes i noen av de hellige sanskritskriftene. Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoeuropeiske språkfamilien og er i dag fortsatt det liturgiske språket til hinduismen, buddhismen og flere andre indiske religioner. Sanskrits begrep for universets egg er Brahmanda hvor første del, "Brahm", betyr «kosmos» eller «utvidelse», og siste del, "Anda", betyr «egg». "Purana" («gamle tider») er en litterær sjanger fra oldtiden i hinduistisk litteratur som har flere fortellinger som detaljert forteller om verdensegget, blant annet "Brahmanda Purana". Et annet, men tilsvarende indisk konsept er "Hiranyagarbha", at verden ble skapt fra "den gylne livmor". Johannes G. Jensen. Johannes G. Jensen (født 1881, død 1917) var en en norsk friidrettsutøver som representerte idrettsklubben Tjalve, og senere Kristiania IF. Han var en allsidig utøver og har meritter fra både hopp og sprint. I 1904 mottok han friidrettens kongepokal for sine seire på både 100 meter, lengde og tresteg under NM. Norgesmesterskap. Jensen vant tre norgesmesterkap i tre ulike øvelser i 1904: 100 meter (12,2 sek), lengde (6,09 m) og tresteg i 1905 (12,92 m) Han har NM-sølv fra 1906 (lengde), og han har NM-bronse fra 1906 (100 m) Klute. "Klute" er en amerikansk thriller fra 1971 regissert av Alan J. Pakula. Hovedrollene spilles av Jane Fonda og Donald Sutherland. Handling. Bree Daniels (Fonda) er en tøff, vakker luksusprostituert som fortvilet forsøker å overleve i den brutale byen New York. Men det finnes en mann som ønsker å ta livet av henne. En eller annen gang har hun møtt en psykopatisk morder, og nå er han tilbake. Han vokter hvert eneste steg hun tar og kan slå til når som helst. Den eneste som kan hjelpe henne er detektiver John Klute (Sutherland). Han leter etter en forretningsmann som har vært savnet i seks måneder, og den eneste ledertråden er et hatefullt brev etter ham som er adressert til Bree. Om filmen. Jane Fonda fikk en Oscar for sin rolleprestasjon. Dette var filmen som gav Donald Sutherland gjennombruddet som skuespiller. Eurytides. "Eurytides" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Gruppen "Mimoides," som ser helt annerledes ut fordi de etterligner giftige sommerfugler, blir noen ganger regnet til denne slekten. Utseende. "Eurytides"-artene er middelsstore svalestjerter, gule eller hvite med svarte tverrstriper, og med lange, spisse stjerter på bakvingene. Levevis. Larvene til sommerfuglene i denne slekten lever på planter i slektene "Guatteria" (Annonaceae) og "Nectandra" (Lauraceae). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Siljan (Sverige). Utsikt over Siljan fra Gesunda Siljan i Dalarna er Sveriges sjette største innsjø. Innsjøen ligger i kommunene Mora, Rättvik og Leksand. Sjøen ligger 161 meter over havet og har sammen med de tilgrensende innsjøene Orsasjön og Insjön et areal på 354 km². Siljan alene har et areal på 260 km². Største dybde er 120 meter. Siljans utløp er via Österdalälven til Dalälven. Siljan er forbundet med Orsasjön gjennom det fire kilometer lange smale sundet Moranoret ved tettstedet Mora. Den største øya i Siljan er Sollerön med et areal på 20,5 km². Siljans historie. For 365 millioner år siden slo en stor meteoritt ned med voldsom kraft og dannet det som idag kalles Siljanringen. Siljan, Orsasjön, Skattungen, Oresjön og småsjøene i Bodadalen er meteorkraterets ytre ring. Krateret er 50 km i diameter og er det største kjente krateret av denne typen i Europa. Siljanområdets geologi. Området omfatter Siljans ­og Orsasjöens vannsystem med det nærliggende terreng, samt området langs Siljanringen. Berggrunnen rundt Siljan består, foruten det prekambriske grunnfjellet, av sedimentære bergarter, hovedsakelig fra ordovicium og silur. Disse ble reist på høykant av meteorittnedslaget som dannet Siljan og er derfor blitt bevart til idag. Området er typeområde for mange fossiler og derfor geologisk viktig i global sammenheng. Det finnes mange både aktive og nedlagte steinbrudd i området. Et eksempel på et nedlagt steinbrudd som har fått et nytt liv er Dalhalla utenfor Rättvik, som har gjenoppstått som amfiteater og konsertscene. Skipsfart. Siljan og tilstøtende vassdrag var tidligere en viktig ferdselsåre i Dalarna, både når det gjaldt tømmerfløting og transport av gods og passasjerer. Særlig var transport av jernmalm fra områdene rundt Siljan viktig. Allerede i 1839 ble det første dampskipet, hjuldamperen "Prins August" satt i trafikk på Siljan. Dampskipet S/S Engelbrekt ble satt inn i trafikk i 1866, og har ennå seilinger i sommersesongene, det samme gjelder M/S Gustav Wasa som har trafikkert Siljan siden 1876. Protesilaus. "Protesilaus" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Middelsstore, hvite svalestjerter, bakvingen er trukket ut til en lang og spiss stjert. Forvingen har mørk ytterkant, en mørk skråstripe som ender ved bakhjørnet og tre-fire mørke tverrstriper som går ut fra forkanten og ikke når til vingens bakkant. Bakvingen har mørk ytterkant og en liten, rød og svart flekk ved innerkanten. Artene ligner sterkt på en del arter i slekten "Eurytides", som de tidligere ble regnet til. Levevis. Larvene til i alle fall én av artene lever på bladene av "Annona" (familien Annonaceae). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Mimoides. "Mimoides" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Ganske store, mørkfargede svalestjerter uten stjerter på bakvingene. Grunnfargen er svart, forvingen har vanligvis et lyst felt rundt midten, bakvingen et rødt eller grønt bånd langs ytterkanten. Disse artene etterligner giftige svalestjerter i slekten "Papilio" og er gjerne vanskelige å skille fra disse, eller også på enkelte pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini). Levevis. Artene lever for det meste i tropisk skog. Larvene lever på ulike busker og trær, blant annet i slekten "Annona" (Annonaceae). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tidligere ble disse artene stort sett regnet til slekten "Eurytides". Kniven er eneste vitne. "Kniven er det eneste vitnet" (originaltittel: "Jagged edge") er en amerikansk krim-thriller fra 1985 med Glenn Close og Jeff Bridges i hovedrollene. Regi er ved Richard Marquand. Handling. Den kvinnelige forsvarsadvokaten Teddy Barnes (Glenn Close) tar saken til Jack Forrester (Jeff Bridges) når han blir anklaget for å ha drept sin kone. Med hjelp fra privatdetektiven Sam Ransom (Robert Loggia), innleder Teddy en kamp mot den hensynsløse offentlige anklageren (Peter Coyote) som bruker saken til å fremme sin politiske karriere. Men en plutselig og uventet oppdagelse bringer Teddy i fare for å bli det neste offeret. Saken kompliseres ytterligere ved at hun innleder et forhold til sin klient. Krigens hunder. "Krigens hunder" (originaltittel: "The Dogs of War") er en britisk action-krigs-film fra 1981 med Christopher Walken og Tom Berenger i hovedrollene. Regi er ved John Irvin. Manus er basert på en boka "The Dogs of War", skrevet av Frederick Forsyth i 1974. Handling. Jamie Shannon (Walken) er en kynisk leiesoldat som får ordre om å iverksette et regjeringsskifte i en afrikansk stat og innsette en marionett for et mektig britisk selskap som president. Dette for at vestlig industri skal kunne oppnå gunstigere avtaler for utnyttelse av landets naturresursser. Under forberedelsene trener Shannon opp sine leiesoldater og utstyrer dem med de siste og mest destuktive taktikkene og våpensystemene. Men idet det ekspolisve angrepet begynner, oppdrager Shannon at han står midt i en egen indre konflikt. Oppdagelsen av at oppdragsgiverne spiller et dobbeltspill fører til at han gjør forandringer i planene. Seminario de San Jose. Seminario de San Jose er et katolsk presteseminar i Macao i Kina. Det ble bygget av jesuittene rundt 1758. Seminaret stengte i 1964, men ble etter en grundig renovering gjenåpnet i november 2007 med studenter fra bispedømmet Macao, fra Fastlands-Kina og fra en rekke land i det østlige Asia. Seminarets kapell er en av Macaos severdigheter, og er en populær bryllupskirke. Der er også utstilt en liten relikvie fra misjonæren Frans Xavier, som døde på en øy nær Macao i 1552. Crowdsourcing. Crowdsourcing er en spesiell form for "dugnad", hvor en stor, litt udefinerbar gruppe gjør en felles oppgave basert på fellesskap, medvirkning og selvorganisering istedenfor kontroll og hierarki. Slike grupper vil ofte få en kollektiv identitet som kan bli sterk. Ordet er et ordspill på "outsourcing" og henspiller på at et demokrati eller firma kan bruke disse mekanismene for å nå et mål. Crowdsourcing er den underliggende mekanismen som driver prosjekter som Wikipedia, men her er det ikke noe firma som driver aktiviteten, selv om et stiftelse står som eier av varemerket. Til forskjell fra ordinære prosjekter i for eksempel et forlag kan slike prosjekter mangle sentral styring og kontroll, og de kan også mangle en overordnet redaksjonskomite. I den grad slike prosjekter har brukere i en styringsfunksjon blir oppgaven ofte omtalt som "kattegjeting". Crowdsourcing oppfattes gjerne som en del av fenomenet som ofte omtales som «wikinomics» og også som en del av «sosiale teknologier». Istedenfor at aktører prøver å forutse trender, gjør en seg selv til en del av trenden. Sentralt er åpenhet, partnerskap, deling og å forlate en tankegang om fysisk nærhet. Passive "consumers" blir aktive "prosumers" i det som populært kalles Web 2.0, og det bygges kollektive identiteter. Metodikken passer for mange typer oppgaver, og noen er av en slik art at de krever en viss overordnet styring, mens andre er tilnærmet anarkistiske i struktur. Firmaer som bruker crowdsourcing baserer seg ofte på at et miljø skal komme med innspill til etablerte prosesser og metoder i firmaet, og bare i sjeldnere grad er selve produktet firmaet leverer basert på crowdsourcing. Hvis produktet er direkte basert på crowdsourcing, opererer gjerne firmaene med noen form for belønning til sine bidragsytere. Dette kan være en direkte økonomisk kompensasjon slik som i iStockphoto og Amazon Mechanical Turk eller noen form for kreditt innen systemet, slik som det er blitt vanlig i en del on-line spill. De virkelige vinnerne innen crowdsourcing er firmaer som har åpne og transparente grenser, og som konkurrerer ved å gå utenfor sine egne vegger når de trenger ekstra kunnskap, ressurser eller muligheter. Istedenfor å selv skulle løse alle problemer strekker de seg ut for å søke internasjonalt etter løsninger. De lager rammer for "innovasjon" og inviterer forbrukere, partnere og andre tredjepartsleverandører til å levere produkter "sammen" med dem, ikke i "konkurranse" med dem. Forutsetninger. Det finnes noen nøkkelpunkt som beskriver forskjellene mellom tradisjonelle media, og nettverksmedia. Disse forskjellene er sentrale årsaker til at crowdsourcing er blitt mulig. Disse forholdene leder frem til eksistensen av en kontekst der konsumenten av informasjon selv blir en produsent i et kollektivt nettverk av brukere. Nettverket kan igjen bestå av brukere som former en "community" og når denne "communityen" har en felles plattform for informasjonsutveksling og innholdsproduksjon ligger forholdene til rette for å få "crowdsourcing". Sannsynlig problemløsning, ikke organisert problemløsing. Begrenset innsyn i den totale løsningen er gjerne en forutsetning i et industrielt bedriftshierarki. Innen crowdsourcing blir dette et alvorlig hinder. «Whereas participants in hierarchial systems are subject to the panoptism of the select few who control the vast majority, in P2P systems, participants have access to holoptism, the ability for any participant to see the whole.» Dette gjør det mulig å tilnærme problemene utfra flere forskjellige sannsynlige ruter, istedenfor å ta utgangspunkt i en predefinert og låst hierarkisk struktur hvor oppgaver er klart definert. I en top-down -tilnærming vil bare ledelsessjiktet ha full oversikt over oppgavene, og de setter inn ressurser utfra de behov de observerer. I en nedenfra og opp -tilnærming kan de enkelte bidragsyterne selv nominere seg selv, eller andre i gruppen til å utføre bestemte oppgaver etter som behovet oppstår, eller utfra den enkeltes interesse for å løse en gitt oppgave. Fordi dette inviterer til en parallell tilnærming til problemene så øker sjansen for at "gruppen" finner en løsning. For at dette skal fungere så må hver enkelt bidragsyter ha tilgang til gruppen som helhet og til det innhold gruppen produserer, for derved å kunne spille på sitt fulle potensial. Likeverd i interaksjonen, ikke hierarki med styrende toppskikt. Kollektive dugnadsprosjekter tar utgangspunkt i at deltagerne "kan bidra på en konstruktiv måte". De "antar at brukerne stiller med likt utgangspunkt". Dette betyr at «means that there is no prior formal filtering for participation, but rather that it is the immediate practice of cooperation which etermines the expertise and level of participation. It does not deny 'authority', but only fixed forced hierarchy, and therefore accepts authority based on expertise, initiation of the project, etc.» Motsatt av dette har en hierarkiske modeller hvor en søker å identifisere en ansatt med riktige evner og kunnskaper for oppgaven, eller å ansette en slik, og deretter plassere vedkommende på mest optimalt sted i organisasjonen. Dermed begrenses deres mulighet for å bidra andre steder i organisasjonen hvor deres evner og kunnskaper måtte passe inn. Småoppgaver, ikke sammensatte og komplekse oppgaver. Det er postulert av Benkler at «The number of people who can, in principle, participate in a project is … inversely related to the size of the smallest-scale contribution necessary to produce a usable module.» Prosjekter i fungerende communities er basert på små distinkte oppgaver. der det er mulig blir store prosjekter delt opp i mindre moduler og videre ned til småoppgaver hvor en trenger begrensede kunnskaper, og hvor brukeren bare behøver å yte en begrenset arbeidsinnsats. Fordi oppgavene er begrensede og enkelt løsbare så øker dette de enkeltes mulighet til å bidra selv med begrensede ressurser og begrensede kunnskaper. Det øker også den enkeltes mulighet for å øke sine kunnskaper gjennom egne forsøk, da risikoen forbundet med forsøkene er liten. Fordi bidragsyterne opererer med like rettigheter så representerer det ikke noe «tap av ansikt» å rule tilbake et feilslått forsøk. Motsatt vil en industriell modell forutsette kunnskap om en stor del av systemet, eller endog totalsystemet, og vil kreve en betydelig innsats fra den enkelte for å tilegne seg denne kunnskapen, eller at et administrativt ledd fordeler oppgaver slik at totalkunnskapen beholdes høyt i hierarkiet. Delt, ikke eid innhold. Deling av innhold, bidrag og oppgaver i en slik community er helt fundamental i forhold til at communityen skal løse sine oppgaver gjennom samarbeid. Ved at hver enkelt bidragsyter har tilgang på informasjon og ressurser på lik linje med andre bidragsytere, så støttes en kontinuerlig oppdeling av oppgaver i mindre deloppgaver, dette gjør det mulig for alle å bidra på lik linje, og dermed vil deloppgaver "sannsynligvis" løses innen en gitt tidsramme. Hvis samme oppgave skulle løses i en industriell kontekst så ville oppgaver bli tilordnet utfra eierskap, krav til sikkerhet og roller, og vil bli gitt utfra et bedriftshierarki på en need-to-know -basis, og ovenfra og ned. Konflikter og konfliktløsning. Innen åpne prosjekter uten sentral styring vil enkeltbrukere prøve å nå suboptimale mål. Det en enkelt deltager oppfatter som riktig løsning kan vedkommende forsøke å inkorporere som "eneste riktige løsning". Dette vil helt klart gi en løsning utfra denne deltagerens ståsted, det vil si at vedkommendes bidrag representerer et "point of view". Når neste bruker dukker opp vil forrige brukers bidrag modereres og justeres. Etter vedvarende iterasjoner vil arbeidet i teorien fremstå som noenlunde balansert og representere et globalt eller dominerende optimum. Denne prosessen kan ta svært lang tid og pågå over mange år. For å effektivisere og synliggjøre iterasjonene, og også involvere leserne når det er snakk om digitalt innhold, så kan det brukes systemer for å frembringe stabile versjoner gjennom fargekoding av tiltro. Slike metoder kan oppleves som påtrengende for bidragsyterne. I noen tilfeller utvikler bidragsytere eieforhold til sine bidrag. Dette kan skape svært spissede konflikter fordi disse da vil prøve å justere andre bidragsyteres arbeid slik at resultatet reflekterer en bestemt suboptimal løsning. Når dette skjer vil ikke bidragene bevege seg mot et mer generelt optima. For å få stoffet i bevegelse igjen må noen inn og gjøre tildels drastiske endringer eller en må begrense tilgangen for de som forsøker å kontrollere bidragene. Slike begrensende tiltak vil ofte utløse svært spissede konflikter. Kommersialisering. Det antas ofte at crowdsourcing fungerer som ordinær outsourcing sett fra en bedrifts operative side. Dette er ikke korrekt. Outsourcing gjør at en får en ny aktør å forholde seg til som har veldefinerte kontaktflater mot bedriften. Crowdsourcing gir et samarbeidsmiljø hvor det kan være svært uklart hvem som har ansvar for hva, og hva som faktisk er avtalt med hvilken aktør. Leveranser kan dermed vanskelig basere seg på inngåtte avtaler om fremtidige leveranser, det må kjøpes tjenester på stykkbasis. Hvis en totalleveranse ikke kan leveres som en samling stykkleveranser så medfører totalleveransen en betydelig risiko. Også ideologisk medfører en kommersialisering betydelige problemer. Et crowdsourcingmiljø blir ofte noe politisk fundert, og tildels anarkistisk i struktur, og disse indre strukturene og føringene kan stå i sterk kontrast til de tilsvarende strukturene i en bedrift. På grunn av manglende forståelse av dette kan det bli kraftige kulturkollisjoner når prosjekter kommersialiseres. Dette synes som å være et mindre problem der prosjekter som bruker crowdsourcing har vokst frem fra ønsker i bedrifter, i disse tilfellene kan det synes som om prosjektene overtar en forståelse for den kommersielle hensikten. Sør-Vietnams flagg. Sør-Vietnams flagg var designet av keiser Thành Thái i 1890 og keiser Bảo Đại gjenopptok bruken av dette i 1948. Flagget hadde tidligere vært brukt som Nguyen-dynastiets flagg og som flagg for Staten Vietnam. Sør-Vietnam videreførte bruken av dette fram til 30. april 1975 da landet ble erobret og annektert av Nord-Vietnam. Flagget baserer seg på det tidligere ensfargede gule flagget som ble tatt i bruk av keiser Gia Long i 1802. Flagget fikk i tillegg tre røde striper på den gule bakgrunnen, og disse symboliserte de tre landsdelene (landskapene) Tonkin i nord, Annam i det midtre og Cochinkina i sør i Vietnam. Flagget blir fortsatt brukt i mange vietnamesiske immigrantmiljøer utenfor Vietnam. Kakadu nasjonalpark. Kakadu nasjonalpark (1981), er en nasjonalpark i Nordterritoriet i Australia på 20 000 kvadratkilometer, og er oppskrevet i UNESCOs verdensarvliste for både naturarv og kulturell arv. Dyreliv. De har nærmere 60 forskjellige pattedyr, 280 fuglearter, 117 ulike reptiler, en masse amfibier, 56 forskjellige typer fisk – og 10 000 ulike insekter Annet. Videre inn mot parken kjører man forbi noen fantastiske byggverk, også kalt Cathedrals of the North. Dette er terremitt-tuer som kan bli over 3 meter høye og som er konstruert slik at de får minimalt med direkte sollys. Tuene er også motstandsdyktige mot vind, vann og brann. De største flatene har har alltid retning nord-sør. Solmølle. En Solmølle også kjent som lysmølle eller Crookes radiometer består av en luftett glasskule med lavt trykk. Rotoren består vanligvis av fire blader med en sort og en hvit side og er opplagret på en nål. Bladene roterer når de belyses, med synlig eller infrarødt lys (varmestråling). Hatigheten øker med lysintensiteten og gir et mål på denne. Radiometeret ble oppfunnet i 1873 av kjemikeren Sir William Crookes som et resultat av andre kjemiske forsøk. Han utførte vektforsøk i en lavtrykksklokke for å beskytte følsomme målinger mot luftbevegelser, og la merke til at disse ble påvirket av sollyset. Under undersøkelsene av denne påvirkningen konstruerte han solmøllen. Crooke trodde selv at det er lystrykket (fotonenes begelsesmengde) som driver møllen, og denne feilen gjengis stadig i beskrivelser, men dette ville ført til at møllen roterte med den sorte siden først. Det ble senenere feilaktig antatt at oppvarmingen av luften nær overflaten av bladet gir molekylær termisk bevegelse som skaper denne rotasjonen. Den riktige forklaringen, beskrevet av Maxwell i 1879 er basert på termiske effekter langs kanten av bladet. Gassmolekylene har forskjellig hastighet på kald og varm side som gir opphav til krefter langs kanten som gir kryp av gassmolekyler fra kald til varm side og kraft til rotasjon av bladene. John Scofield. John Scofield (født 26. desember 1951 i Dayton, Ohio) er en amerikansk jazzmusiker (gitar), kjent som en av verdens ledende i sin sjanger, og fra flere samarbeid med norske musikere. Han er oppvokst i Connecticut og studerte ved Berklee i Boston. Hans platedebut kom med veletablerte Gerry Mulligan og Chet Baker, hvorpå han ga ut med storhetene Charles Mingus (1976) og Gary Burton (1978) der han erstattet Pat Metheny. Han befestet sin posisjon som bandmedlem hos Miles Davis (1982–85). Han er gjesteprofessor ved New York University og er en av de hyppigste ved Moldejazz Føyka stadion. Føyka stadion er et fotballstadion i Asker som åpnet 1. juli 1950. Senere ble det modernisert med fullverdig friidrettsanlegg og tribune (500 seter) og flomlys og gjenåpnet 1. juni 1999. Stadionanlegget erstattet idrettsplassen fra 1923, som nå er klubbens grusbaner for 11-er og 7-er-fotball. Det var en enkel løpebane rundt idrettsplassen. I 1965 åpnet klubbhuset, som senere er påbygget tre ganger og i dag rommer administrasjonssentrum for Asker Skiklubb og allianseklubbene Asker Fotball Kvinner og Asker Fotball Herrer. 14. desember 2004 åpnet klubben kunstgressbane med undervarme. Anlegget har også 1 kilometer lysløype og sandvolleyballbane. 7,62 x 54R. 7,62 x 54R (også kalt: 7,62 Russian) er en russisk patron for rifle. Den ble original designet for den russiske 30 riflen i 1891. Patronen ble brukt i Tsar tiden og gjennom Sovjet perioden i både rifler og maskingevær. Winchester Modell 1895 var også kamret i dette kaliberet pga en kontrakt med den russiske regjering. Den brukes fremdeles i SVD riflen, samt noen moderne maskingevær. Kulen er 7,92 millimeter i diameter, da dette er diameteren på løpet inni rillene i riflingen, mens på høydene (bommen) i riflingen er løpet 7,62 millimeter. Rhinsk fot. Rhinsk fot er en fellesbetegnelse for en rekke ulike lengdemål med benevnelsen fot som eksisterte langs elva Rhinen, i den tidligere prøyssiske provinsen Rhinland, på 1600-tallet. Dette inkluderte blant annet fot brukt i viktige handelsbyer som Aachen, Köln, Krefeld, Düsseldorf, Duisburg, Koblenz og Wuppertal. Rhinsk fot eksisterte ikke som en egen fot, men ble kun brukt som en matematisk samlebenevnelse for en ny standard som ble innført i Danmark-Norge på vårparten i 1683. Fram til våren 1683 hadde alen dominert som lengdemål i Danmark-Norge. Den 1. mai dette året ble imidlertid fot innført som nytt primært lengdemål. Det nye fotsystemet ble tilrettelagt av den danske astronomen Ole Christensen Rømer (1644–1710) og var basert på et gjennomsnitt av rhinske fot. Den dansk-norske foten, som siden 1541 hadde utgjort 1/2 sjællandsk alen, ble da justert til 31,402 cm. Alenet var imidlertid fortsatt i utstrakt bruk og måtte derfor justeres i henhold til den nye foten. Sjællandsk alen ble således justert til 62,804 cm. Imidlertid viste det seg snart at Rømes definisjon av den rhinske foten var bygget på en feilanalyse. Den ble derfor fra og med 10. januar 1698 omdefinert som 31,38535 cm. Denne lengden holdt seg slik til i 1820, da foten med forordning ble satt til 31,375 cm i Danmark. Dette målet ble også adaptert i Norge, som siden 1814 var kommet i union med Sverige. Imidlertid blir den danske forordningen opphevet i 1835 og foten satt til utgjøre 31,385 cm i Danmark, og slik holdt den seg der til danskene gikk over til metersystemet i 1907. Både Danmark, Norge og Sverige hadde imidlertid ratifisert meterkonvensjonen av 20. mai 1875 alt samme år som denne kom, men landene tok altså ikke i bruk det nye målesystemet før mange år senere. Imidlertid ble foten i disse landene etter 1875 satt i forhold til det nye metersystemet og etter hvert inndelt som 10 decimaltommer. For Norges vedkommende ble en decimaltomme lik 3,1375 cm. Prøyssisk fot. Prøyssisk fot ("preußer elle") var lenge lik rhinsk fot, men det finnes også eksempler på at disse ikke alltid var like. I en periode ble den regnet som 33,345 cm. Solstikk. Solstikk er en sykdom forårsaket av direkte varmepåvirkning fra solstråler med lokal oppheting av hjernen. Barn er spesielt utsatt for solstikk. Tilstanden forveksles ofte med heteslag. Symptomene på solstikk er relatert til trykkutvikling i hjernen som følge av overopphetingen. Winchester Repeating Arms. Winchester Repeating Arms er et amerikansk firma som produserer hovedsakelig våpen og ammunisjon Opprinnelig het firmaet Volcanic Repeating Arms Company og produserte riflen Volcanic lever action rifle som var designet av Horace Smith and Daniel Wesson (Smith & Wesson). Firmaet ble senere omorganisert til New Haven Arms Company hvor den største aksjeeieren var Oliver Winchester. Firmaet produserte bl.a riflen Henry Modell 1860 designet av Benjamin Tyler Henry. Etter den amerikanske borgerkrig tok Oliver Winchester og byttet navn på firmaet til Winchester Repeating Arms Company og modifiserte Henryriflen som tilslutt ble den første Winchester riflen, Winchester Modell 1866. Vestlia. Vestlia er Asker Skiklubbs hytte i Vestmarka (Oslomarka), 1,5 kilometer nord for Solli parkeringsplass. Den ble bygget som serveringsted i 1937 av Albert Bergsmarka. Bergsmarka og hans kone Signe drev stedet fram til 1946, da de solgte hytta til en bedrift. Asker Skiklubb kjøpte, gjennom andelslaget AL Vestlia, hytta i 1961. Vestlia er bygget på i to omganger, i 1972 og 1984. Hytta er i dag på vel 250 m², og har garderober og dusj. Vestlia driver servering i helgene i vinterhalvåret, og utstrakt utleievirksomhet hele året. S&W Modell 500. S&W Modell 500 er en femskudds revolver produsert av Smith & Wesson (S&W), kamret i kaliber .500 S&W Magnum. Våpenet er bygget på S&W største ramme, X-Rammen. Revolveren er påstått å være verdens mest kraftige serieproduserte revolver da den ble introdusert. I 2008 kom Politidirektoratet i Norge med forbud mot revolvere i kaliber over.455 (11,25 mm), noe som da gjelder denne revolveren. Forbudet kom med bakgrunn at det er uønsket med slike kraftige håndvåpen blant kriminelle, og at det påstås at det er en viss lekkasje av våpen til det illegale markedet fra private våpeneiere. Ca 100 slike revolvere er solgt i Norge før forbudet kom. .460 S&W Magnum. .460 S&W Magnum er en patron utviklet av Smith & Wesson for revolveren S&W Modell 460XVR. Patronen er hovedsakelig tenkt benyttet til jakt og metallsiluettskyting. S&W Modell 460XVR. S&W Model 460XVR (X-treme Velocity Revolver) er en revolver i kaliber .460 S&W Magnum, produsert av Smith & Wesson (S&W). Design. Revolveren er bygget på X-rammen til S&W. Siden den er kamret for.460 S&W Magnum patroner kan man også skyte .454 Casull og .45 Colt patroner da de er i samme kaliber men kortere. .500 S&W Magnum. .500 S&W Magnum er en patron designet av Cor-Bon sammen med X-Gun ingeniørteamet til Smith & Wesson for bruk i S&W Modell 500 revolveren. Patronen ble introdusert i februar 2003 på "SHOT Trade Show". Da trykket i patronen er meget høyt, har revolvere i kaliberet kapasitet på kun 5 patroner for å få mest mulig tykkelse på veggene i revolvertønnen, for å klare trykket. Håndvåpen i dette kaliberet er forbudt å kjøpe i Norge etter 4. mars 2008, da Politidirektoratet i Norge kom med forbud mot håndvåpen i kaliber over.455. (11,25 mm). Forbudet kom med bakgrunn at det er uønsket med håndvåpen i slike kraftige kalibre blant kriminelle, og det påstås at det er en viss lekkasje av våpen til det illegale markedet fra private våpeneiere. Smith & Wesson M&P. Smith & Wesson Military & Police (M&P) er en semi-automatisk pistol produsert av Smith & Wesson (S&W). Pistolen er en tjenestepistol som lages i en serie som lanseres tiltenkt som erstatning for eldre pistoler i bruk hos amerikansk politi. Pistolen er en konkurrent til den østerrikske GLOCK pistolen som har størstedelen av markedet i USA. Research. Research er en handling man utfører for å få kjennskap til noe man ikke kjenner fra før, ved å gjennomgå en stor mengde stoff for å skaffe et helhetlig bilde om et emne, en situasjon, en person eller lignende. Begrepet er vanlig innen film, litteratur og journalistikk. Research innen journalisikk. Innen journalistikk blir gjerne research assosiert med "gravende journalistikk". Saker oppstår gjerne ved at en journalist får tilgjengelig en mindre mengde informasjon, deretter må vedkommende samle sammen annen informasjon slik at det fremstår et helhetsbilde. Dette kan ende i en bekreftelse av et påstått forhold, eller at det hele kan avvises som spekulasjoner og tøys. En artikkel uten grundig research vil gjerne ha manglende "objektivitet". Større avishus har gjerne egne avdelinger som støtter redaksjonene med slike tjenester. Et eksempel er Aftenpostens faktaavdeling, som sjekker fakta i artikler og kommer opp med kildebelegg for påstander. Selv blant lokalaviser er det vanlig at det finnes personer som er tilordnet spesielt ansvar for arkiv og faktakontroll. Som en integrert del av dette har de omfattende bok- og artikkelsamlinger. Når en større sak er under utvikling vil da slike faktaavdelinger avgi egne medarbeidere som støtter journalisten(e) som jobber med saken. Artikler som bygger på god research blir gjerne nominert til den prestisjetunge SKUP-prisen. Research for fiksjon. Når man beskriver et univers i en fiksjonsbok så er det avgjørende at det er troverdig. Man kan risikere at publikummet blir distrahert av unøyaktigheter og utroverdige situasjoner, eller at den kunstneriske kvaliteten rett og slett blir ødelagt av mangel på virkelighet. Innen film kan research under filmmanuskriptskrivningen medføre at filminnspillinger må utføres på måter som skjuler detaljer som er vanskelig å få tidsriktige, eller som gir feil inntrykk. Italienske westerns hvor vegetasjon er feil, selv om filmen skal illudere et miljø fra Mexico er et velkjent fenomen. Under innspilling av en TV-serie fra Vestlandet, som måtte avbrytes og fortsettes i et filmstudio i England, ble det elektriske anlegget fra 50-tallet demontert og gjenbrukt i kulissene som ble bygd opp i studioet. Ole Haugen. Ole Laurits Haugen (født 24. juni 1954) er Ap-politiker og ordfører i Hitra kommune. Han har en bakgrunn som blant annet fiskeoppdretter. 7,62 x 38R. 7,62 x 38R er en patron for revolver Patronen ble designet for den russiske Nagant M1985, som var designet av det belgiske firmaet Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant. Den er meget spesiell da prosjektilet sitter inne i hylsen. Når hanen spennes og tønnen roterer, føres hylsen frem og entrer løpet slik at det ikke oppstår gasslekkasje mellom løp og tønne. Dreamhack. Dreamhack (ofte forkortet DH) er verdens største offentlige demo- og datafestival. Vinterarrangementet 2004 hadde 5272 deltakere og 5852 PCer koblet sammen i det som av Guinness Rekordbok ble godkjent som verdens største LAN-party (jfr. den engelske artikkelen). Dreamhack arrangeres i messeområdet Elmia i Jönköping i Sverige med en stab på 350 frivillige for å gjennomføre arrangementet. Det første Dreamhack ble arrangert i 1995 og forkortelsen for det ble DH95. Senere ble det 2 lan i året, Dreamhack Winter og Dreamhack Summer. Dreamhack arrangeres i Skellefteå to ganger hvert år, vår og høst. Begynnelsen. Det hele begynte som et kamerattreff i kjelleren på en grunnskole i Malung. De møttes for å bytte disketter, og for å vise frem sine ferdigheter i programmering, grafikk og musikk. Arrangørene Martin Öjes og Kenny Eklund skapte et par år senere et offentlig dataparty i skolekantina under navnet DreamHack og siden 1994 har det blitt avholdt årlig. Det har vært et utstrakt samarbeid mellom DreamHack og det tilsvarende norske arrangementet The Gathering. Verdens største dataparty. På DreamHack Winter 2007 ble den siste verdensrekorden satt med 10 455 datamaskiner tilkoblet nettverket. DreamHack arrangeres av Dreamhack AB med hjelp av 350 frivillige funksjonærer (kalles "Crew") oppdelt i ulike team som jobber med spesifikke oppgaver. DreamHack består i dag av selve 'LAN-et' – To eller tre store rom hvor tusentalls besøkende har en fast plass med sin egen maskin. Det arrangeres spill- og demokonkurranser som også vises på storskjermer, gjerne med kommentarer til de viktigste kampene på spillsiden. DreamHack består også av utstillingen DreamExpo hvor forskjellige datafirma viser og lar deltagerne teste den seneste teknologien, delta i seminarer og forelesninger, stille opp i konkurranser o.l. Operasjonalisering. Operasjonalisering er å gjøre noe målbart ved observasjon eller eksperimentering. Operasjonalisering er viktig, siden noe man trodde var et enkelt konsept, kan vise seg å gi ulike svar ved ulike målemetoder. Et banalt eksempel på operasjonalisering er å måle hvor sint en person er (noe som er vanskelig å vite uten å være personen selv) ved å måle volumet på talen til vedkommende i desibel. Slik kan en unngå en mulig subjektiv overdrivelse eller underdrivelse som ville komme om en bare benyttet spørreskjema. Ved operasjonalisering gir man nøkkelbegreper et presist meningsinnhold og avgrenser det fenomenet som skal undersøkes. Alf Rolin. Alf Rolin (født 6. mai 1957 i Hokksund) er en norsk teolog og pedagog. Han vokste opp i Sandefjord, og har siden 1996 bodd i Halden, hvor han er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold fra 1993 og underviser ved lærerutdanningen i religionsdidaktikk, religions- og livssynskunnskap og etikk. Rolin er cand.polit. fra Universitetet i Bergen og Norsk lærerakademi. Han er også cand.theol. fra Universitetet i Oslo. Før han ble høgskolelektor, var han pedagogisk avdelingsleder i Norsk søndagsskoleforbund. Han har også vært daglig leder i Kristent pedagogisk forbund. Rolin står bak et opplegg for å hjelpe barn til å bli kjent med Bibelen. Hans bok "Bibelvandring" er kommet ut på IKOs forlag i flere utgaver. I tillegg har han vært opptatt av antroposofi og skrevet en bok om dette på Credo forlag. Dette er også tema for hans doktorgradsprosjekt på Menighetsfakultetet: "Gudbilledlighet og dannelse i antroposofisk religiøsitet: analyse av H.W. Schroeders forfatterskap" som han startet på i 1998. Peter Tägtgren. Peter Tägtgren (født 3. juni 1970) er en svensk musiker. Han er grunnlegger, hovedkomponist, vokalist og gitarist i death metal-bandet Hypocrisy. Selv om Hypocrisy er hans hovedband, så har han også jobbet med mange andre svenske metal-prosjekter. Blant disse er Pain (industrial metal), hvor han spiller alle instrumenter og er vokalist og komponist på alle sangene, Lock Up (grindcore/death metal), hvor han var vokalist, The Abyss (black metal), hvor han spilte trommer, bass og vokal, War (black metal), hvor han spilte trommer, og mest nylig Bloodbath (death metal), hvor han igjen var vokalist. Han har også opptrådt som live-gitarist for bandene Marduk og E-Type. Peter Tägtgren er dessuten en velkjent plateprodusent i sitt eget "The Abyss" studio, hvor han mikser og redigerer band fra hele Skandinavia, slik som Dimmu Borgir, Immortal, Children of Bodom og Skyfire. Peter Tägtgren begynte å spille trommer da han var ni år gammel, og lærte senere å spille gitar, bassgitar og keyboard. I tillegg til dette er han som nevnt også sanger i sine to nåværende band, Hypocrisy og Pain. Etter at Tägtgren's første band Conquest ble oppløst, bestemte han seg for å emigrere til USA. Der ble han en del av death metal-miljøet etter noen øvelses-sessions med Malevolent Creation's gitarist, Phil Fasciana. Peter lovte dem at han skulle ha sitt eget band og platekontrakt innen ett år. Han startet Hypocrisy (som på denne tid var et enmanns-prosjekt) og spilte alle instrumenter selv. Tägtgren tegnet en platekontrakt med det uavhengige plateselskapet Nuclear Blast. Under innspillingen av albumet "Dancing with the Dead" med Pain, stoppet hjertet hans å slå i flere sekunder. Denne hendelsen inspirerte han til å skrive sangen «Dancing with the Dead». Tägtgren «eier» en landsby i Sverige, kalt Pärlby. Landsbyen har rundt 120 innbyggere og ligger omkring tre timer nordvest for Stockholm. Diskografi. Edge of Sanity Lock Up The Abyss War Produsent. Amon Amarth Celtic Frost Children of Bodom Dark Funeral Dimmu Borgir Love Like Blood Old Man's Child Rotting Christ Therion Kjell Torjussen. Kjell Torjussen (født 1942 i Porsgrunn) er en norsk grafiker. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Torjussens arbeider er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og Kunstakademiet. Keith Nichols. Keith Nichols (født 13. februar 1945) er en engelsk pianist, arrangør og bandleder som har spesialisert seg på tidlig jazz. Han tok sin musikkutdanning ved Guildhall School of Music. Han har en betydelig plateproduksjon, som omfatter tre solo album for EMI og flere innspillinger for Decca. Siden 80-tallet har Nichols vært med på over 20 innspillinger for det amerikanske selskapet "Stomp Off", både som bandleder og sidemann. I 1990 spilte han piano i lydsporet til filmen "Bix", som ble spilt inn i Roma. Ved siden av sitt utøvende virke, har Nichols også undervist i utøving og jazzhistorie ved både Royal Academy of Music og Trinity College i London. Han mottok i 2004 BBC Jazz Award for sitt arbeid med bevaring av jazztradisjonen. I norsk sammenheng er Nichols mest kjent for sitt samarbeid med Louisiana Washboard Five, et samarbeid som har resultert i to plateutgivelser. Distriktspsykiatrisk senter. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Med døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutt – team er disse sentrene statlige klinikker som samarbeider nært med kommunene i sine respektive områder. Siden distriktspsykiatriske sentre tilbyr spesialiserte, psykiatriske tjenester, kan man bli henvist fra sin fastlege til en DPS for utredning og eventuell behandling eller innleggelse. De gamle psykiatriske sykehjemmene er vanligvis blitt organisert under de distriktspsykiatriske sentra. Mer spesialiserte, psykiatriske tjenester som barne - og ungdomspsykiatri og alderspsykiatri gis ved egne avdelinger, så også behandling av alvorlige lidelser som rusmiddelavhengighet, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser etc. Dette er tjenester som ideelt sett behandles ved større avdelinger ved sentralsykehusene. Det er vanlig at pasienter etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger blir henvist til poliklinisk behandling ved DPS. Malnes. Malnes er en gård i Bø i Nordland. Gården ligger ved Malnesfjordens utløp nordvest i kommunen. I dagligtale er Malnes regnet som en del av Hovden, men var tidligere en klart avgrenset gård. Malnes var kirkested i Malnes sogn fra middelalderen til kirka ble flyttet til Eidet i 1828. Navnet Malnes finnes også igjen i navnet til idrettslaget Malnes IL. Katharina Stiberg. Katharina Stiberg (født 8. oktober 1988 i Bjerkvik i Nordland) er en norsk landslagssvømmer og innehaver av flere norske rekorder. Hun svømmer for Bjerkvik svømmeklubb, men bor i Tromsø, hvor hun trenes av Kay-Arild Paulsen. Karriere. Katharina innehar per 6. august 2010 en nordisk seniorrekord, seks norske seniorrekorder og seks norske juniorrekorder. Katharina tok sin første NM-medalje allerede som 15-åring da hun svømte inn til tredjeplass på distansen 50 m rygg i 2004. Siden har hun tatt medaljer i hvert NM, og har per 11. juli 2010 tatt 28 NM-gull. 12. plass fra langbane VM i Roma, 4. plass fra kortbane EM i Istanbul og 3. plass i World Cup er hennes største prestasjoner så langt i karrieren. Hun var også med på å ta 5. plass med Norges stafettlag i kortbane EM i Debrecen i 2007 på distansen medley. Eksterne lenker. Stiberg, Katharina Transkulturell psykiatri. Transkulturell psykiatri, på engelsk kalt "transcultural psychiatry" eller "cross-cultural psychiatry", er den delen av psykiatrien som konsentrerer seg om de kulturelle og etniske faktorer ved mentale lidelser og psykiatrisk helsetjeneste. Transkulturell psykiatri har sitt opphav i kolonitiden, men anses i moderne tid å ha sitt utspring i Arthurs Kleinmanns arbeid fra 1977. Mulighetene ved å ta det kulturelle perspektiv inn i psykiatrien ligger først og fremst i å få påvist ubevisste antakelser – og begrensninger for overførbarhet av gjeldende psykiatrisk teori og praksis til mennesker som tilhører andre kulturelle grupper enn dem man tradisjonelt har arbeidet med. Dessuten er det av vesentlig betydning for utvikling av nye tilnærminger for behandling av stadig mer heterogene befolkningsgrupper verden over at man er seg det kulturelle aspekt bevisst. En av innvendingene mot psykiatri er at mange av de diagnoser og lidelser den befatter seg med er kulturbetingede sosiale konstruksjoner. Diagnostiske kriterier, mestringsstrategier og sosial struktur er alle faktorer som spiller betydelig inn som grunnlag for å igangsette psykiatrisk behandling – derfor er det vesentlig at disse ses i lys av kulturelle betingelser. Det som kan være et symptom på en psykisk lidelse i en kultur trenger ikke nødvendigvis være det i en annen kultur. Nanjingmuseet. Nanjingmuseet (kinesisk: 南京博物院, pinyin: "Nánjīng Bówuyuán") ligger i storbyen Nanjing i Jiangsuprovinsen i Folkerepublikken Kina. Det er et av Kinas største museer. Museets historie går tilbake til 1933, da regjeringen i Republikken Kina, på forslag fra Cai Yuanpei, formelt opprettet det. Nanjing var den gang Kinas hovedstad. Men byggingen tok ikke til før i 1936. Opprinnelig var det ment å bli vesentlig mindre enn det som det er vokst til. Det historiske museet om Taipingriket. Det historiske museet om Taipingriket (kinesisk: 太平天国历史博物馆) er et museum med gjenstander fra Taipingopprøret i Kina. Det ligger i Nanjing i Folkerepublikken Kina. Bygningen var opprinnelig et palass for den første av Ming-dynastiets herskere, Hongwu-keiseren (1328–1398). I 1853 ble det residens for Yang Xiuqing, en av taipingopprørernes militære ledere. I 1958 ble det omgjort til museum. Eksterne lenker. Taiping Cixi (Ningbo). a> går over bukten fra Cixi i sør Cixi (kinesisk: 慈溪, pinyin: "Cíxī", Wade-Giles: "Tz'u-hsi"; tidligere også romanisert "Tsekee" eller "Tzeki") er et byfylke innen den subprovinsielle byen Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina. I 1842 ble Slaget ved Tsekee (en eldre romanisering av Cixi) utkjempet mellom britiske og kinesiske styrker under Første opiumskrig, og i 1862 stod Slaget ved Cixi mellom Qingstyrets keiserlige styrker og taipingopprørerne også her. Befolkningen i byfylket var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det ligger mange gamle Yue-ovner i fylket, og her ble det produsert porselen. Fylket betraktes av mange som den kinesiske porselens fødested. Samferdsel. Kinas riksvei 329 går gjennom området, fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Putuo på Zhoushanøyene. Hangzhoubuktbroen går over bukten fra Cixi i sør. Vikingmagasinet Kick. Vikingmagasinet Kick er et norsk fotballmagasin etablert våren 2006 og som gis ut seks ganger i året. Magasinet følger Viking Fotballklubb spesielt, men hevder å være uavhengig og rapporterer både fra norsk eliteserie og fra lokalfotball i Rogaland. Magasinet har som ambisjon å gi leserne ny informasjon og kunnskap gjennom analyser og artikler. Det gis ut av Stavanger Annonsebyrå, og Ole J. Askeland har vært redaktør for magasinet siden starten. Tidligere Viking-spiller Hans Edgar Paulsen var initiativtakeren til å starte Vikingmagasinet Kick. Ballbinge. Ballbinge er en liten fotballbane. Den er inngjerdet slik at ballen blir lengre i spill. Ballbinger er mye brukt i forbindelse med skoler. Det er mulig å søke om tippemidler for å settte opp ballbinger, og mange skoler søker om det. Idrettslag oppmuntrer til bruk av ballbinger for å øve hurtighet. Dessverre fører aktivitet til økt støy, og mange steder har ballbinger ført til naboklager. Ballbinger produseres under mange merkenavn, blant annet Scansisløkka, Nordvestbingen og Bingen. Ballbinger har forårsaket store konflikter i noen områder, da det genererer en del støy. Derfor er det noen steder droppet å bygge ballbinger etter protester fra naboene. Støyen skyldes dels skrik og skrål, dels baller som smeller mot vantet – og dels bruk av rullebrett. Støynivået avhenger imidlertid mye av hva slags materiale som brukes i bingen, hvor og hvordan den plasseres. For å minimere støyplagene har Helsedirektoratet utgitt en veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Arild Boman. Arild Ove Boman (født 15. august 1940) er en norsk musiker (piano og orgel), multimediakunstner, politiker (Arbeiderpartiet) og forsker, kjent for å ha laget musikken til Pompel og Pilt. Boman studerte sosiologi og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og var i studietiden aktiv jazz- og bluesmusiker i gruppene Anti-Fascistische Ball-Room Ensemble, The Sapphires og Public Enemies. Han spilte i Club 7-miljøet med landets ledende musikere som Jon Christensen, Jan Garbarek, Arild Andersen, Terje Rypdal og Carl Magnus Neumann. Hans egen oktett var ved Moldejazz (1969), og figurerte i Jan Knutzens film "Fragmente aus Norwegen" (2000). Hans septett var ved Kongsberg Jazzfestival. Boman var en av de som tidligst eksperimenterte med digital musikk, i sitt arbeide med regnemaskinene. På 70-tallet gjorde han pioneerforsøk med samspill over satellitt-forbindelser. Hans eksperimentelle videokunst ble antatt ved Høstutstillingen (1974). Utover 80-tallet deltok han i de første nettbaserte tilbud innen fjernundervisning. Han er førsteamanuensis ved Intermediasenteret, Universitetet i Oslo, er prosjektleder for NRK-programmet Kunnskapskanalen. Han har sittet i sentralstyret for Arbeiderpartiet. Kritisk masse. Kritisk masse er betegnelsen for den minste masse radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjernereaksjon. Begrepet anvendes også i overført betyning. Den kritiske massen avhenger av stoffets kjernefysiske egenskaper, tetthet, form, temperatur og omgivelser. Psykosomatikk. Psykosomatikk, også kjent som "psykofysiologi", er et tverrfaglig medisinsk fagområde som studerer lidelser som gjør seg utslag i somatiske, kroppslige, symptomer med psykiske årsaker. Psykosomatiske symptomer er kroppslige symptomer som man antar stammer fra psykologiske forshold. Eksempler på psykosomatiske symptomer kan være diffuse smerter, svimmelhet, magesmerter eller hodesmerter. Begrepet psykosomatiske lidelser benyttes for å benevne forholdsvis omfattende plagsomme kroppslige symptomer som man ikke kan finne sikre anerkjente fysiske årsaker til. Samtidig kan det påvises belastende psykologiske eller sosiale årsaker i sammenheng med forløpet på disse kroppslige symptomene. I det offisielle diagnosesystemet som benyttes i Norge, ICD-10, klassifiseres det flere psykosomatiske lidelser som for eksempel somatiseringslidelse, somatoform smertelidelse og hypokondri. Psykosomatisk medisin innebærer samarbeid for behandling og utredning mellom ulike medisinske spesialiteter, som psykiatri, psykologi, nevrologi, kirurgi, gynekologi, pediatri og dermatologi. Edvard Befring. Edvard Befring (født 11. mai 1936 i Jølster) er en norsk pedagog og professor i spesialpedagogikk. Han ble dr.philos. i 1972. Han var professor pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet 1972-76, rektor ved Statens spesiallærerhøgskole 1976-87, professor samme sted 1987-91, Norges første professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo fra 1991. Edvard Befring ble i 1998 tildelt Formidlingsprisen, i 1990 ridderkorset av Den islandske falkeorden, i 2005 Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og i 2007 ble han tildelt Jonas-prisen. Befring har utgitt 21 fagbøker og vel 200 artikler og avhandlinger om læring, oppvekst, pedagogiske teorier- og idéer, spesialpedagogikk, forebygging av problematferd og nye faglige perspektiver, vitenskapelig metode og etikk. Han har bl.a. skrevet "Ungdom i et bysamfunn" (doktoravhandling 1972), "Skole- og atferdsproblem i omsorgspedagogisk perspektiv" (1983), "Læring og skole for eit verdig liv" (1993), "Barnevernet i Norge" (2002) og "Skolen for barnas beste" (2004). I perioden 1998 – 2007 var Edvard Befring professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han var redaktør av bokverkene ”Barnehagepedagogikk” og ”Liv og læring på landsbygda”. Befring var initiativtaker til Høgskuleutdanninga på Sandane (fra 1981) og var her styreleder i ti år. Han var også en sentral aktør for planleggingen av United World College i Fjaler og Chairman of Education Committee i tolv år. Som rektor ved Statens spesiallærerskole medvirket Befring til at spesialpedagogikk fikk et akademisk løft gjennom etableringen av et spesialpedagogisk hovedfag (cand.paed.spec.) som fra 1980 ble sidestilt med akademiske embetseksamener (cand. paed. og cand. psychol.). Edvard Befring har dominert norsk pedagogikk og lærerutdanning gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet, og har gjennom 35 år utdannet lærere, skolebyråkrater, pedagoger, spesialpedagoger og forskere. Hans bøker har vært pensum på alle landets universiteter og lærarskoler, og han har ledet en rekke offentlige utvalg. Europavei 511. E511 eller Europavei 511 er en europavei som går mellom Courtenay og Troyes i Frankrike. Veiens lengde er rundt 100 km. Eksterne lenker. E511 Latinerrett. Latinerretten (latin: "ius Latii" eller "Latinitas") var en mellomliggende sivilrett gitt av romerne. Den lå mellom fullt romersk borgerskap og ikke-borgerlig status ("peregrines"). De vigtisgste prinsippene i latinerretten var "commercium", "conubium" og "migrationis". "Commercium" ga latinere retten til å eie jord i alle de latinske byene og lage lovlige kontrakter med dets innbyggere. "Conubium" ga de involverte retten til å gifte seg med en romersk borger. "Ius migrationis" ga de med latinrett mulighet til å oppnå borgerskap i en annen latinerstat ved at de bosatte seg i den aktuelle staten. I tillegg var de med latinerrett forpliktet til å hjelpe Roma i en krigssituasjon, og de var beskyttet under romersk lov. Europavei 607. E607 eller Europavei 607 er en europavei som går mellom Digoin og Chalon-sur-Saône i Frankrike. Veiens lengde er rundt 90 km. Europavei 611. E611 eller Europavei 611 er en europavei som går mellom Lyon og Pont-d'Ain i Frankrike. Veiens lengde er rundt 65 km. Europavei 713. E713 eller Europavei 713 er en europavei som går mellom Valence og Grenoble i Frankrike. Veiens lengde er rundt 80 km. Citizen Kane. "Citizen Kane" er en amerikansk film fra 1941 regissert av Orson Welles. Dette var hans debutfilm, og regnes for å være hans beste film noensinne. Orson Welles spiller selv hovedrollen som aviskongen Charles Foster Kane, som i filmens åpningsscene utånder etter å ha sagt sitt siste ord: «Rosebud.» Filmen presenterer Kanes liv i en serie av tilbakeblikk, idet en gruppe journalister forsøker å oppklare hva han mente med det ordet. Det avsløres først i filmens sluttbilde. Manuskriptet av Herman J. Mankiewicz og Orson Welles var inspirert av aviskongen William Randolph Hearst. Noe som førte til at han forsøkte å få filmen bannlyst. Det sies ofte at filmen skal være en av filmhistoriens mest innovative arbeider. American Film Institute plasserte den i 1997 på førsteplass på lista over USAs 100 største filmer noen gang og igjen da de reviderte og utga lista på nytt i 2007. En spørreundersøkelse som ble gjort av British Film Institute blant filmkritikere og regissører viste at begge gruppene plasserte filmen på første plass. Europavei 714. E714 eller Europavei 714 er en europavei som går mellom Orange og Marseille i Frankrike. Veiens lengde er rundt 116 km. Toril Berge. Toril Berge (født 31. august 1978) er en norsk politiker. Hun er leder i Oslo Venstre og gruppeleder i Oslo bystyre for Venstre, der hun også er nestleder i Helse-og sosialkomiteen. Hun bor i bydel Bjerke i Groruddalen i Oslo. Berge er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Høsten 2010 ble hun nominert som Oslo Venstres andrekandidat foran bystyrevalget 2011. Knut Dahl Jacobsen. Knut Dahl Jacobsen (1925–1999) var en norsk statsviter og sentral i oppbyggingen av studiet av offentlig administrasjon og politikk i Norge. Livsfarlig oppdrag. "Livsfarlig oppdrag" (originaltittel: "Uncommon Valor") er en amerikansk action-krigsfilm fra 1983 med Gene Hackman, Fred Ward og Patrick Swayze i hovedrollene. Regi er ved Ted Kotcheff. Handling. Etter ti års diplomatiske forhandlinger uten resultat beslutter Korea-veteranen John Rhodes (Hackman) å selv redde sin sønn fra militært fangenskap i Laos, og får god hjelp fra sin sønns gamle krigskammerater fra Vietnam-krigen. Med på laget er også den unge marinesoldaten Kevin Scott (Patrick Swayze), som er en idealistisk ung mann som var for ung til å delta i Vietnam-krigen, men som har sine egne motiver for å være med. Om filmen. Filmen ble en moderat suksess i USA der temaet "amerikanske soldater i hemmelig fangenskap i Indokina", begynte å vekke en økende interesse. Samme tema taes opp i samtidige filmer som "Missing in Action", med Chuck Norris, og "Rambo II" med Sylvester Stallone. Her får vi se Patrick Swayze i en av sine tidligste filmroller. Merrill Lynch. Merrill Lynch & Co., Inc. (ofte forkortet til ML) () er et av verdens ledende selskaper innen finansielle tjenester, og er også en av de viktigste globale investeringsbankene i verden. Selskapet har hovedkontor i New York City. Banken ble etablert den 6. januar 1914 av Charles E. Merrill. Noen få måneder senere, i 1915, fikk han følge av Edmund C. Lynch, og selskapets navn ble offisielt endret til Merrill Lynch & Co. Idag opererer selskapet i 37 land, og har aktiva til en samlet verdi på 1,5 billioner dollar. I september 2008 ble Merrill Lynch kjøpt for 50 milliarder dollar i aksjer av Bank of America. Knekt. Knekt er en betegnelse på en av yrkesgruppene ved det kongelige hoff. En slottsknekt jobber som resepsjonsarbeider og portvakt og tar i mot gjestene som ankommer det Det kongelige slott. I gamle dager var knekt en betegnelse på en livvakt for høyerestående person; ofte adels- og embetsmenn. Slottsknektene bruker egne uniformer med snutehatt. Khalid Salimi. Khalid Salimi er menneskerettighetsaktivist og kulturkritiker. Salimi er i dag, i 2011, sakskyndig på tverrsektorell og kunstfaglig felt for Nordisk Kulturfond, styremedlem i Litteraturhuset. Han er festivalsjef for Mela, kunstnerisk leder for Stiftelsen Horisonts øvrige virksomhet og sjefredaktør i Samora magasin. Salimi er blitt omtalt som en av de mest innflytelsesrike intellektuelle i Norge med innvandrerbakgrunn. Salimi har engasjert seg for innvandrere og andre minoriteters rettigheter og i debatten om rasisme og antirasisme siden slutten av 1970-tallet. Han var medgrunnlegger og den første lederen i SOS Rasisme, men meldte seg ut av organisasjonen i 1993 fordi den etter hans og andres oppfatning ble overtatt av ekstreme krefter blant kommunister. Salimi vokste opp i Lahore som er et intellektuelt og kulturelt sentrum i Pakistan. I en alder av 13 begynte han selv å få bidrag på trykk i pakistanske dagsaviser. Senere ga han ut en rekke korte noveller som også ble kringkastet i Pakistan Broadcasting Cooperation, PBC. I Multan-avdelingen i PBC, skrev han hørespill for barn i perioden 1972/73. Rett etter ble han redaktør for ukentlig barne- og ungdomsbilag i dagsavisen, Kohistan. I 1974 ble han valgt som informasjonssekretær i Jadid Adbi Tehrik, Movement for Contemporary Literature i Lahore. Etter at han kom til Norge i 1976, skrev han i Universitas, Ny Tid og for Kontrast i perioden 77/79, før han gikk på Journalist Høgskolen (1981- 82) I 1978 var han med å starte arbeidsfelleskapet Immigrantenkollektivet, som blant annet sto bak opprettelsen og utgivelsen av det antirasistiske magasinet Immigranten (i dag Samora). Kollektivet fikk en av de første konsesjoner til å starte nærradio i Norge, Radio Immigranten senere Tellus Radio og grunnla Antirasistisk Senter. En rekke personer med minoritetsbakgrunn som senere har markert seg i det norske samfunnet har bakgrunn fra dette miljøet, blant annet Khalid Hussain, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Nita Kapoor, Alfredo Zamudio, Nadeem Butt, Ashley Shiri, Cliff Moustache, Lotten Christiansen, Fakhra Salimi, S. Ananthakrishnan i tillegg til Mari Linløkken, Turid Heiberg, Inger Aguilar, og Gro Nystuen bare for å nevne noen. Salimi ledet dette arbeidet, også som leder av Antirasistisk Senter frem til 1996. Som talsperson for Antirasistisk senter, og gjennom en rekke medieopptredener, innlegg i den offentlige debatten bokutgivelser og foredrag oppnådde han å bli den best kjente Norsk-pakistaner i Norge på 80- og 90-tallet. Salimi var i ledelse av Gro Harlem Bruntlands initierte kampanje All Different All Equal. Salimi har vært spaltist i Dagbladet i 2001-2002. Salimi ble nestleder i Norsk Kulturråd, (1996–2004) hvor han også ledet Rådets nye satsningsområdet for å styrke kulturelt mangfold i norsk kulturliv; Mosaikk. Kulturrådet tok initiativ til å etablere Horisont som en selvstendig stiftelse. Horisont arrangerer blant annet Melafestivalen hvor Salimi er kunstnerisk leder. Bokutgivelser. "Gnister i snø", m/Nirmal Brahmachari, Lars Amund Vaage, m.fl., 1998 "Mangfold og likeverd", 1996 "Roser i snø": dikt og tekster av innvandrere i Norge, Sverige og Danmark (red.), 1988 ' m/Mari Linløkken, 1987 Pasje. En pasje (av fransk "page") var i middelalderen en betegnelse på ung mann, som oftest av en adelig familie, som tjenestegjorde hos en fyrste. Betegnelsen "pasjehår" kommer av deres karakteristiske hårfrisyre (jf. samtlige pasjebilder): halvlangt, rett avklippet hår, gjerne med pannelugg. Kortspill. I kortspill kalles av og til kortet knekt for "pasje". Tornes musikkorps. Tornes musikkorps ble stiftet i 1957. Det er et generasjonskorps med brassbandoppsetning. Det hører til i bygda Tornes i Fræna kommune. Europavei 712. Europavei 712 går mellom Genève i Sveits og Marseille i Frankrike. Veiens lengde er rundt 420 km. Ethan Suplee. Ethan Suplee (født 25. mai 1976) er en amerikansk skuespiller. Han er sikkert mest kjent for rollen som Randy i NBCs situasjonskomedie My name is Earl. Suplee ble født i Manhattan av Debbie og Bill Suplee som spiller «Willie, the One-Eyed Mailman» i My name is Earl. Begge hans foreldre var skuespillere. Suplee sin familie flyttet til Los Angeles da Ethan var ett år gammel. Suplee begynte å spille i skolestykker. Da han var 16 år gammel, ble han satt mot i av vennen Giovanni Ribisi til å gå på drama. Ethan sluttet på drama som 17 åring, uansett ble han inspirert til å satse på skuespillerkarriere. Han var opprinnelig kjent som ungen i Segas «Dead Squirrel» Game Gear reklamene fra tidlig 1990-tallet. Ethan sin første hovedrolle var i filmen Mallrats, der han også spilte sammen med Jason Lee. Suplee og Lee spilte i mange filmer sammen, som Chasing Amy, Dogma og Vulgar. Begge har mindre roller i Clerks II, og begge to spiller nå sammen i My name is Earl. Suplee er gift med Brandy Lewis, datter av Geoffrey Lewis og søsteren er Juliette Lewis. Paret har to døtre, Frances Clementine (født 2005) og Billie Grace (født 2007). Lewis har også to døtre fra et tidligere ekteskap. Lewis og Suplee er medlemmer av Scientologikirken. Citigroup. Citigroup () er verdens største selskap innen finansielle tjenester, og også verdens største selskap. Citigroup ble etablert i 1998, da Citicorp og Travelers Group ble fusjonert. Selskapet har over 200 millioner kunder i 100 ulike land. CITI og CITI-senter er også navn på handlesentre som eies av Citigroup. Et slikt finnes blant annet i Tyskland, nær den tysk-danske grense ved Flensburg. Historie. I 1812 ble The City Bank of New York etablert, som anses for å være Citigroups morselskap. Senere på 1800-tallet ble det dannet flere selskaper som senere skulle bli en del av Citigroup, for eksempel Schroders, Farmer's Loan and Trust, Travelers, Smith Barney, Bank Handlowy, Banamex og Golden State Bancorp. I 1866 hjalp National City Bank til med å finansiere den første transatlantiske kabelen, samt ekspansjonen av USAs jernbane. Banken var også en pionér på å låne ut penger til andre land. I årene 1902 til 1915 åpnet City Bank kontorer i Asia, Europa og Brasil, og ble dermed verdens største internasjonale bank. Citigroup har ofte dratt nytte av andres vanskelige situasjoner, og flere ganger snudd situasjonen til gevinst for begge parter; et eksempel på dette er da de gjorde det enkelt for hjemvendende soldater fra andre verdenskrig å få konto i banken. Det moderne Citigroup ble etablert i 1998, da banken Citicorp og forsikringsselskapet Travelers Group fusjonerte. Dette var den første kombinasjonen av en bank og et forsikringsselskap siden depresjonen på 1930-tallet. Noen hevder at sammenslåingen var ulovlig, på grunn av en gammel lov som forbyr de to virksomhetene i å samarbeide. I senere tid har Citigroup blitt kritisert for ulike saker, blant annet for tvilsomme transaksjoner knyttet til den såkalte Enron-skandalen. Ifølge en statlig rapport hadde Citigroup hjulpet Enron med å skjule sine gjeldsposter. Citigroup har også blitt sterkt kritisert fra andre hold. Blant annet finnes det påstander om at de har diskriminert svarte i USA ved å ha gitt dem dårligere lånevilkår enn sine øvrige kunder. Selskapet står også bak byggingen av en særdeles kontroversiell oljeledning i Ecuador, som har ført til store ødeleggelser av regnskogen. Den 29. september 2008, i forbindelse med krisen i amerikansk finans, forsøkte Citigroup å kjøpe opp den skrantende storbanken Wachovia, men ble trumfet den 3. oktober av et bedre tilbud fra Wells Fargo. Lovløs purk. "Lovløs purk" (originaltittel: "Parole de flic") er en fransk action-krim-film fra 1985 med Alain Delon i hovedrollen. Regi er ved José Pinheiro. Handling. En forhenværende politimann hevner seg på en selvtektsbande etter at de har henrettet datteren hans. På sin egen brutale måte dreper han gruppens ledere en etter en. Om filmen. Filmen ble i 1986 forbudt for visning på kino i Norge av Statens filmkontroll. Den ble utgitt på video i 1986-87. Troides criton. "Troides criton" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides criton" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides criton" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Knut Midgaard. Knut Olav Midgaard (født 1931) er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Midgaard tok magistergraden i idéhistorie Ved Universitetet i Oslo våren 1959. Høsten 1959 var han vikar i forberedende for professor Andreas Hofgaard Winsnes. Han var så stipendiat ved Fridtjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda i Bærum fra 1. desember 1959 til 1. august 1960. Fra sistnevnte dato fram til 1. oktober 1962 var han forskningsstipendiat ved NAVF. Han hadde studieopphold ved Harvard University i studieåret 1961/62. Etter studieoppholdet i USA var han sekretær i Rådet for konflikt- og fredsforskning i 1963. Fra 1. oktober 1962 fram til samme dato i 1967 var Midgaard universitetsstipendiat i politisk filosofi og idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Deretter var han rekrutteringsstipendiat (NAVF) fram til 31. desember 1967, og så forskningsstipendiat under Rådet for konflikt- og fredsforskning fra 1. januar 1968 til 30. april sammer år. 1. mai 1968 begynte Midgaard sin karriere ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, først som amanuensis, men allerede fra 1. september 1969 som førsteamanuensis, fra 1. januar 1971 som dosent. Han ble professor 1. januar 1975, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen 31. juli 2001. I perioden 1976–78 var han instituttbestyrer. Knut Midgaard hadde siden ansettelsen ved instituttet inntil 1995 det faglige og administrative hovedansvaret for fagområdet politisk teori, og som forsker er han særlig kjent fordi han i 1960-årene introduserte ’’spillteori’’ for det skandinaviske statsvitermiljøet, og særlig da innen internasjonal politikk. Som original forsker ga han dessuten betydelig innsikt i hvordan et bestemt spill kan overskrides. Sin interesse for den strategiske tenkningens logikk førte ham inn på områder som våpenkappløp og våpenkontroll, internasjonale forhandlinger, politisk debatt, avstemningsprosedyrer og universitetsforvaltning. For øvrig har han behandlet grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskap, kommunikasjonsteori og konstitusjonell teori. Han har deltatt på en rekke internasjonale konferanser på nordisk, europeisk og globalt plan. Ellers må det pekes på hans store interesse for to andre viktige områder innen statsvitenskapen: politisk tenkning og demokrati og demokratisering. Dette er temaer som har konkretisert seg i utgivelsen (med Raino Malnes) av "Politisk tenkning" og (sammen med Bjørn Erik Rasch): "Demokrati: vilkår og virkninger". Knut Midgaard har gjennom alle år stilt sine teoretiske og praktiske kunnskaper til disposisjon for både Universitetet i Oslo og andre akademiske institusjoner gjennom deltakelse i en rekke utvalg, råd og komiteer. Han var eksempelvis medlem av UiOs valgordningskomite 1972–74, var høsten 1988 formann for et utvalg som fikk ansvar for korrekt og hensiktsmessig avvikling av valgene til Kollegiet, og var medlem av interimstyret, så av styret for Senter for internasjonal klima- og miljøpolitikk (Cicero), opprettet ved UiO 1990. Han har ledet komiteen som utredet Den fremtidige ordning for pedagogikk og sosialpedagogikk (UiO, 1982), og utvalget som laget NOU 1985:17, Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold. Utenfor UiO har han blant annet vært medlem av styret ved Fridtjof Nansens Institutt (Polhøgda) siden 1971, og medlem av rådet ved Norsk utenrikspolitisk institutt siden 1990, formann fra 1993. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra våren 1993 og Det Kgl. Videnskapers Selskap fra 1999. Step outline. Step outline er å gjengi historien i et filmmanuskript scene for scene, med en kort beskrivelse av hva hver scene skal inneholde. Step outline er altså omrisset av historien med en liste over alle scenene som skribenten planlegger å bruke for å fortelle historien. Når en step outline er ferdig kan man starte med selve manusarbeidet. Dette er bare et utgangspunkt for det første utkastet til manus. Eksempel. Harry går ned til seilbåten sin. Her måter han Fiona. Hun inviterer ham på middag. Harry går for å ta ut 1000 NOK for å kjøpe en gave til Fiona, men kontoen er sperret. Harry mistenker at noe ulovlig har skjedd." Troides rhadamantus. "Troides rhadamantus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides rhadamantus" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides rhadamantus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. "Troides dohertyi" omtales av entomologer, både som en underart eller som et synonym. Kulturmelk. Kulturmelk er et produkt av syrnet kumelk. Navnet er opprinnelig en allmenn typebetegnelse, men er fra 2005 (sammen med "skummet kulturmelk") i Norge beskyttet av landbruksnæringens offentlige merkeordning beskyttede matbetegnelser og tilhører TINE SA. Kulturmelk omtales av mange som "surmelk" i motsetning til "søtmelk", det vil si vanlig helmelk. Ved å tilsette bakteriekulturer (melkesyrebakterier), og i noen produkter gjærkulturer, får kulturmelk en annen smak og konsistens enn vanlig melk. All surmelk som blir solgt av meieriene, blir lagd ved hjelp av reine bakteriekulturer og kalles derfor kulturmelk. Meieriene lager både skummet og uskummet kulturmelk. Vanlig kulturmelk inneholder 3,8 % fett, mens skummet kulturmelk inneholder 0,4 % fett. Kulturmelk som drikke kan være godt for fordøyelsen. Kulturmelk egner seg også som ingrediens i bakverk. Andre syrnede melkeprodukter i Norge er kefir, en av de eldste surmelkstypene, og yoghurt. Cultura og Biola, som er merkevarer fra TINE SA, er basert på smakssatt kulturmelk. Tettemelk og skjør er gamle, nordiske kultur- eller surmelkstyper. Kesam, eller egentlig kvarg, er ferskost som er framstilt av skummet kulturmelk. Anorakk. Inuittkvinne og barn med anorakker. Anorakk eller parkas er ulike typer vindtette ytterjakker eller korte frakker med hette. Plaggene er tradisjonelle hettepelser hos inuitter, aleuter og samojeder. Anorakker og parkaser verner godt mot kulde og vind, og ble raskt tatt i bruk av folk som besøkte arktiske strøk. Vestlige etterlikninger finnes i flere varianter. Moderne anorakker er laget av vindtette tekstiler, har hette og lommer, men ikke åpning foran. De brukes som fritids- eller turantrekk og trekkes over hodet. Parkaser har også hette og lommer, men er i tillegg fôret og har gjerne også belte og lukning foran. "Anorakk" er avledet av det eskimoiske "anore" som betyr «vind». "Parka" er et aleutisk ord som betyr «ytterplagg av skinn». Pelsplagg hos inuittene. De opprinnelige anorakkene er laget av varmt skinn, for eksempel fra sel, og foret med pels. De ble regelmessig behandlet med fiskeolje for å holde seg vanntette. De ble blant annet brukt når inuittene jaktet eller reiste i kajakk. Sammen med lange blå holmensbukser er anorakk i dag den vestgrønlandske festdrakt for menn. Moderne, vestlige anorakker. Moderniserte anorakker er laget av vanntette tekstiler, men har gjerne pels rundt hettekanten for å verne ansiktet mot kald vind. På 1960-tallet ble anorakken et av de fremste symbolene på mod-kulturen i England. På 1980-tallet forsvant anorakken igjen men fikk en renessanse på midten av 1990-tallet med bandet Oasis og britpop. Breinigerberg. Breinigerberg er en statistisk bydel av den tyske byen Stolberg ved Aachen med 971 innbyggere. Bydelen heter også "Balkan". Breinigerbergs historie som beboelse skriver seg tilbake til romertiden. Man har funnet 25 mynter som har blitt datert til tiden mellom 100 f.Kr og 100 e.Kr. og rester av håndverkerbebyggelser fra tiden før år 400. Øst for byen ligger skogen "Stolberger Stadtwald" og naturparken "Schlangenberg", der det blant annet befinner seg en tidligere blygruve (Erzgrube Breinigerberg). Metallet fra denne gruven ble anvendt til en lokal fremstilling av messing. Nord for byen finner man flere naturparker anlagt i nedlagte steinbrudd. Liste over verdens største selskaper. Listen kommer fra forretnings- og finanstidsskriftet "Forbes" sin årlige rangering av verdens 2000 største selskaper, men viser kun et utdrag. Rangeringen baseres på salg, overskudd, aktiva og markedsverdi. Statseide selskaper er ikke inkludert, ettersom de mangler markedsverdi. Blodpannekake. Blodpannekake er en samisk matrett. Det er pannekaker som inneholder blod. Fremstilling. Alt blandes til en tynn pannekakerøre. Bruk minst mulig mel, og la røren stå og svelle. Serveres med rørte tyttebær og brunostsaus. Saus: 1/2 l melk og ca. 75 g brunost (ikke geitost) kokes til en jevn, fin saus. Peter Batta. Peter Jozsef Batta (født 7. mars 1951 i Ungarn). Cand.oecon fra Universitetet i Oslo, 1978. Administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund siden 1987. Batta er født i Ungarn, men flyktet til Norge med sin familie etter Oppstanden i Ungarn i 1956. Luftens eventyrer. "Luftens eventyrer" (originaltittel: "The Great Waldo Pepper") er en amerikansk dramafilm fra 1975 med Robert Redford i hovedrollen som Waldo Pepper. Regi er ved George Roy Hill. Handling. Waldo Pepper (Redford) var krigsflyver under 1.verdenskrig som ikke fikk sjansen til å delta i kamp da han fikk tjeneste som flyinstruktør. Nå (1920-tallet) livnærer seg som luftakrobat og omtaler seg selv som verdens beste flyver. «Den beste» er tyskeren Kessler som skjøt ned 70 fly under krigen. Nå spiller de to mot hverandre under innspillingen av en film som snart viser seg å bli til blodig alvor. En film om flypionerenes tid på begynnelsen av 1900-tallet. JPMorgan Chase. JPMorgan Chase & Co. () er en amerikansk bank. Det er den nest største banken i USA, og den niende største på verdensbasis. Hovedkontoret ligger i New York City. Dagens JPMorgan Chase er et resultat av en rekke fusjoner, og gjennom en av sine forløpere, Bank of the Manhattan Company (grunnlagt 1799), er det USAs eldste og verdens 19. eldste bank. Banken har sluppet relativt bra fra finanskrisen. Toppsjefen Jamie Dimon har høstet ros for sin risikostyring i årene som ledet opp til krisen. Morgan-delen av banken ble grunnlagt av George Peabody i London midt på 1800-tallet. Han tok Junius Morgan som partner i 1854, og Morgan ble sjef da Peabody gikk av med pensjon. Junius og ikke minst sønnen John Piermont Morgan etablerte JP Morgan som den dominerende banken i USA. JPMorgan Chase er resultatet av en fusjon mellom Chase Manhattan og JP Morgan i 2000. Ornithoptera priamus. Underarten "Ornithoptera priamus miokensis " "Ornithoptera priamus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera priamus" lever helt sør-øst i Asia og Australia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera priamus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. "Ornithoptera priamus" har omtrent tretti synonymer og mange underarter. Det vil si at arten har et noe variabel utseende og at mye av slektskapet mellom underartene ennå er uavklart. Derfor kan endringer skje. Arkebek. Arkebek er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Arkebek ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Albersdorfs amt. Troides haliphron. "Troides haliphron" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides haliphron" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides haliphron" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Averlak. Averlak er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Averlak ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt. Troides minos. "Troides minos" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides minos" lever i India. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides minos" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Bargenstedt. Bargenstedt er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Bargenstedt ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Meldorflands amt. Troides miranda. "Troides miranda" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides miranda" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides miranda" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Barkenholm. Barkenholm er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Barkenholm ligger i Eiderens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Hennstedts amt. Anoraknophobia. "Anoraknophobia" er det tolvte studioalbumet til det britiske progressiv rock-bandet Marillion. Albumet ble utgitt i mai 2001, og ble spilt inn i Marillions eget studio The Racket Club i Aylesbury. Det ble utgitt en singel fra albumet, men den ble bare solgt fra gruppas nettside. Fans fikk to singler for prisen av en, slik at de kunne sende en singel til lokale radiostasjoner. Albumet nådde ikke inn blant Top 40 på den britiske albumlista. "Anoraknophobia" ble forhåndssolgt fra Marillions nettside lenge før albumet var ferdig. Til sammen ble 12 674 eksemplarer av albumet forhåndssolgt. Alle som forhåndsbestilte albumet fikk en spesialversjon av albumet med en bonus-CD med ekstramateriale. Dessuten fikk alle som forhåndsbestilte innen en viss frist, navnet sitt trykket i omslaget på spesialversjonen av albumet. Bare 1CD-versjonen ble solgt i vanlige butikker. Et konsertalbum med blant annet alle sangene fra "Anoraknophobia", "Anorak in the UK", ble utgitt i 2002, både som enkelt-CD og dobbelt-CD. En stund etter utgivelsen av Anoraknophobia holdt Marillion en konkurranse der fansen ble invitert til å remikse sanger fra albumet. "Remixomatosis", et album med vinnerbidragene i konkurransen, ble utgitt i 2004. I 2006 ga Marillion ut en dobbelt-CD med demo-materiale fra innspillingen av "Anoraknophobia", kalt "Unzipped". Tittelen. Albumtittelen spiller på klesplagget anorakk, som har vært mye brukt av trainspottere. Aktiviteten og klesplagget blir gjerne sett på av mange som ukule, slik også Marillion og deres fans ofte har blitt sett på av musikkritikere. Anorakk-temaet går igjen på omslaget til albumet og relaterte produkter. Figuren på plateomslaget fikk for øvrig navnet Barry. Bonus-CD. Dessuten video fra demoinnspilling av «Number One» og «Map of the World». Alle tekstene på albumet er skrevet av Steve Hogarth. All musikk er laget av Steve Hogarth, Steve Rothery, Peter Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley, unntatt «Map of the World», der melodien er skrevet av Marillion pluss Nick van Eede. Barlt. Barlt er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Barlt ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Meldorflands amt. Barlt ligger ved hovedveien mellom Meldorf og Marne, i Sør-Ditmarskens marskland. Opprinnelig var Barlt en del av Marne kirkesogn. Stedet var forholdsvis rikt da Ditmarsken var en selvstendig bonderepublikk i middelalderen, og kirken på stedet kunne reises i 1428. Bergewöhrden. Bergewöhrden er en kommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Bergerwöhrden ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Hennstedts amt. Bergewöhrden er den minste kommunen i Ditmarsken målt etter innbyggertall, men er slått av Marnerdeich målt etter minste areal. Ettersom Bergewöhrden har færre enn 70 innbyggere, styres den av en generalforsamling (heller enn et valgt kommunestyre), hvor alle kommunens innbyggere er representert, i tråd med Schleswig-Holsteins kommunelovs paragraf 54. Leena Peisa. Leena Peisa (født 16. mars 1978 i Vanda) er en finsk musiker som spiller i bandet Lordi. Hun går under navnet Awa i bandet. Hun er en vampyr-grevinne, og spiller keyboard. Brickeln. Brickeln er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Brickeln ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Burg-Süderhastedts amt. Per Kristen Mydske. Per Kristen Mydske (født i 1940) er professor i statsvitenskap og instituttleder ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Mydske fullførte graden mag.art. i statsvitenskap i 1968 og dr.philos i 1979. Han var stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning fra 1969 til 1972, universitetslektor ved Universitetet i Bergen 1972–75, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning 1975–79, dosent ved Universitetet i Tromsø 1979–82. Han har deretter vært ansatt ved Institutt for statsvitenskap. Hans forskningsfelt er offentlig politikk og administrasjon, med emner som blant annet offentlig planlegging, regional politikk, miljøpolitikk og bypolitikk. Buchholz (Ditmarsken). Buchholz er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Buchholz ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Burg-Süderhastedts amt. Na-dené-språk. Na-dené-språk er den største av de to undergruppene av språkfamilien dené-jeniseiske språk, og snakkes i Nord-Amerika fra Alaska i nord til USAs grense med Mexico i sør. Språkgruppa inneholder språket tlingit, eyat og de athapaskanske språkene. Det største na-dené-språket etter antall brukere er navajo, som snakkes av rundt 150 000 mennesker i. Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jeniseiske språk. Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jeniseiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere. Bunsoh. Bunsoh er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Bunsoh ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Albersdorfs amt. Bunsoh ble nevnt for første gang i autentiske historiske skrifter i 1450. Busenwurth. Busenwurth er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Busenwurth ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 1. januar 2008 en del av Meldorflands amt. Busenwurth ligger i marsklandet ved Nordsjøen, sentralt i Meldorfområdet. Troides plato. "Troides plato" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides plato" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides plato" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Lønn som fortjent. "Lønn som fortjent" (originaltittel: "Slither") er en amerikansk action-krim fra 1973 med James Caan i hovedrollen. Regi er ved Howard Zieff. Handling. Dick Kanipsia (Caan) er en biltyv som slipper ut av fengselet med mål om å kutte ut forbryterbanen. Hans planer endrer seg imidlertid drastisk da en venn av ham blir skutt og døende forteller ham hvor han har gjemt 300 000 dollar. Sammen med noen bekjente av den drepte kjører de avsted for å finne pengene, men oppdager raskt at to mystiske sorte varebiler forfølger dem. Det hele utviklet seg etterhvert til en road-movie med forfølgelse gjennom hele California. Periapsis. Periapsis, motsatte av apoapsis, er punktet i en bane hvor man er nærmest objektet banen går rundt. Begrepet er spesielt mye brukt i romfart hvor man bruker ordet for å forklare når en gjenstand er nærmest planeten e.l. den går i bane rundt. Troides vandepolli. "Troides vandepolli" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides vandepolli" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides vandepolli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Büsumer Deichhausen. Büsumer Deichhausen er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Büsumer Deichhausen ligger i Büsum-Wesselburens amt, og var med over fra gamle Büsums amt. Kommunen ligger langs Nordsjøkysten, og de fleste av innbyggerne lever av landbruk og turisme, da kommunen ligger like ved det kjente "Nordsee Heilbad" Büsum. Innånding. Innånding eller inspirasjon er innen medisin og fysiologi navnet på den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene. På folkemunne brukes også begrepet innpust, for eksempel i «hun pratet både på utpust og innpust». Begrepet inhalasjon har en lignende betydning, men nyttes vanligvis i forbindelse med innånding av røyk eller legemidler (ulike former for inhalasjonspulver). Apoapsis. Apoapsis, motsatte av periapsis, er punktet i en bane hvor man er lengst fra objektet banen går rundt. Begrepet er spesielt mye brukt i romfart hvor man bruker ordet for å forklare når en gjenstand er lengst fra planeten e.l. den går i bane rundt. Guinea-Bissaus riksvåpen. Guinea-Bissaus riksvåpen ble tatt i bruk kort etter at landet ble uavhengig fra Portugal i 1973. Dellstedt. Dellstedt er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Dellstedt ligger i Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Dellstedt er en av Ditmarskens østligste kommuner, og en av de som ligger aller lengst unna Nordsjøen. Kameruns riksvåpen. Kameruns riksvåpen består av et skjold med et banner over og under det. Bak skjoldet er to kryssede fasces. Skjoldet har samme fargemønster som Kameruns flagg, og i senter er et kart over landet. En skålvekt er lagt over kartet. Det nederste banneret viser landets navn og uavhengighetsdatoen på fransk. Det øverste banneret inneholder det nasjonale motto: "Paix, Travail, Patrie". Fascesene er et symbol på republikkens autoritet, og skålvekten representerer rettferd. Komorenes riksvåpen. Komorenes riksvåpen har en halvmåne (tilsvarende nasjonalflagget) på en figur av en sol med stråler, alt i grønt. Komorenes fulle offisielle navn og nasjonalmotto på fransk og arabisk står skrevet rundt figuren. Delve. Delve er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Delve ligger i Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Hennstedts amt. Kommunen Schwienhusen ble utskilt fra Delve (som da var basert på kirkesognet Delve) den 1. april 1934. Schwienhusen ble igjen innlemmet i dagens Delve kommune den 1. januar 1982. Delves amt, som Delve var administrasjonssenter for, var også basert på kirkesognet Delve. Delves amt ble innlemmet i Hennstedts amt den 1. april 1970, som videre ble med på å danne Eiderens amt i 2008. Battus philenor. "Battus philenor" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt i USA og Mellom-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Battus philenor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Den demokratiske republikken Kongos riksvåpen. Den demokratiske republikken Kongos riksvåpen (2006) Den demokratiske republikken Kongos riksvåpen har blitt skiftet flere ganger, nåværende ble innført 8. februar 2006 av president Joseph Kabila. Riksvåpenet har en heraldisk leopard, omgitt av en støttann fra en elefant til venstre og et spyd til høyre. Under står det nasjonale motto: "Justice, Paix, Travail" (fransk: «"Rettferdighet, Fred, Arbeid"»). Riksvåpen Eiderens amt. Eiderens amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinden Eider") er et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. I tråd med den nye lokalforvaltningsreformen, ble Eiderens amt dannet etter en fusjonering mellom amtene Tellingstedt, Lunden og Hennstedt den 1. januar 2008. Eiderens amt er oppkalt etter elven Eider(en) som renner igjennom amtet. Ingen andre amter i Ditmarsken har så mange underliggende kommuner som Eiderens amt, men det er fortsatt ikke det mest folkerike amtet. Lesothos riksvåpen. Lesothos riksvåpen ble innført 4. oktober 1966 i forbindelse med uavhengigheten. Det består av et orangegult Basothoskold med en brun krokodille. To brune Basotohester holder skjoldet og bak skjoldet to korsede 1800-talls våpen. Foran et gyldent bånd med landets motto i rødt «"Khotso, Pula, Nala"» («Fred, regn, velstand»). Heltberg Gymnas. Heltberg Gymnas er en privat videregående skole som ligger i Nydalen i Oslo. Det er montessori-inspirert skole som baserer seg på Maria Montessoris pedagogiske ideer og læreteknikker om at elevene skal utvikle selvtillit og lære ved å utfordre seg selv etter sine muligheter. Heltberg gymnas har også et motto: «Åpner nye muligheter». Heltberg Gymnas var i årene 1989 til 1998 lokalisert i gamle Hegdehaugen videregående skole i Sporveisgata 20. Trogonoptera brookiana. "Trogonoptera brookiana" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Trogonoptera brookiana" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. En meget stor svalestjert med lange, smale forvinger, ganske små bakvinger. Kroppen og vingenes grunnfarge er silkeaktig svart. Hodet og den fremre delen av forkroppen er skarpt røde. Forvingen har et bånd av mer eller mindre sammenvokste, trekantede, metallgrønne flekker. Bakvingen har et grønt midtfelt. Hos hunnenm, som er noe større, er den grønne fargen mindre skarp. Dette er en av de største og mest oppsiktsvekkende svalestjertene. Levevis. Larvene utvikler seg på planten "Aristolochia foveolata" (holurtfamilien, Aristolochiaceae). Som mange andre svalestjerter lever denne på ein giftig næringsplante og utnytter plantens gifter til å beskytte seg selv. Liberias riksvåpen. Liberias riksvåpen viser en due med en pergamentrull i nebbet, som er et symbol for fred og godhet. Det viser også en sol som går opp, et fartøy som legger til og valgspråket, "The love of liberty brought us here". Disse tre tingene minner om grunnleggelsen av staten. Plogen og spaden symboliserer jordbruket og palmen står for fruktbarhet. Libyas riksvåpen. Libyas riksvåpen 1969–1971, før føderasjon med Egypt og Syria. Libyas riksvåpen bærer statens navn på arabisk, og viser en falk, som er symbolet for stammen Quraysh som Muhammed tilhørte. På brystet har falken et grønt skjold. Det nåværende riksvåpnet ble tatt i bruk i 1977, etter at føderasjonen med Egypt og Syria ble oppløst. Falken sitter på et bånd med teksten اتحاد الجمهوريات العربية ("ittiħād al-jumhūriyyāt al-`arabiyya" – "Føderasjonen (bokstavelig: "Union") av Arabiske Republikker"). Libyas tidligere riksvåpen inneholder det arabiske symbolet Saladins ørn, som også er i riksvåpenet til Egypt, Irak og Palestina. Nordmørsdialekt. Nordmørsdialekt, også kalt nordmørsk, nordmørsmål og nordmøring, er den tradisjonelle språkformen av norsk som blir snakket på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Nordmørsdialekten, som sammen med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppen av det trøndske målføre, har tykk l i ord med historisk "l", kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, en del apokope, ulik bøying av sterke og svake hunkjønnsord, en del palatalisering i trykktung og (oftest) trykklett staving, og dativ (ikke i bymål, bare i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikende front ellers også blant de som er født etter 1970). Trekk som varierer mye mellom de ulike underdialektene på Nordmøre er tykk l av historisk rð (bare ytre Nordmøre), monoftongisering i innlyd (ikke sunndalsdialekt, sunndalsøramål, kristiansundsdialekt og hemnværing) og behandling av korte trykksterke stavinger (delvis bevarte som kortstavinger i eldre mål fra Eidsøra til innersida av Tustna og i Rindalen; stort sett forlengelse av konsonanten de fleste stedene; og mest forlengelse av vokalen i sunndalsdialekten). Madagaskars riksvåpen. Madagaskars riksvåpenble tatt i bruk i 1993 og viser landets navn og valgspråket «Hjemland, frihet, utvikling». I midten ser man en soloppgang og på solskiven er konturen av øyen Madagaskar. Under er hodet av en afrikansk sebu. Malawis riksvåpen. Malawis riksvåpen viser en løve i midtfeltet, som minner om at Malawi tilhører samveldet av nasjoner. Symbolet for vann viser til Malawisjøen. Soloppgangen nederst er kopiert fra våpenet tilNyasaland, landets navn under kolonitiden. Våpenskjoldet bæres av en løve, en leopard og en ørn, symboler på den landets fauna. Lengst nede på våpenet vises Mlanje, landets høyeste fjell. Jakob Klukstad. Jakob Bersveinsson Klukstad (født ca. 1712, trolig i Lom, død ca. 1773 på Lesja) var en norsk treskjærer. Jakob Bersveinsson Klukstad er et av de mest framtredende navn i norsk folkekunst. Han var en dyktig treskjærer og rosemaler som førte akantusmotivet fra bykunsten over i Gudbrandsdalens bygdekunst. Lite er kjent om Klukstads tidlige liv, men etter tradisjonen skal han være født i Lom omkring 1705. Faren skal ha vært Bersvein båtbygger. Han ble i 1734 gift med Anne Knutsdatter fra Lom. Fra 1746 er de nevnt som kommunikanter i Lesja, og i 1747 fikk Klukstad bygselsseddel på husmannsplassen Nordistugu Klukstad under prestegarden i Lesja. Skiftet etter Klukstad er foretatt i januar 1774. Han ble gravlagt ved Lesja kirke, der en senere minnestein står på graven. Klukstad skal ha vært selvlært som treskjærer, og tilhører første generasjon treskjærere i Gudbrandsdalens akantustradisjon. Akantusornamentet kom til Gudbrandsdalen gjennom kirkekunsten. Klukstad var den lokale bygdekunstneren som med stor dyktighet fanget opp de nye motivene og med forståelse for motivets egenart utviklet det i sin egen stil. Han har en stor del av æren for at akantusornamentet ble treskjærernes varemerke i Nord-Gudbrandsdalens bygdekunst. Han må ha lært mye av å studere Lars Pinneruds prekestol i Dovre kirke og Lars Borgs arbeider i kirkene i Kvam og Sør-Fron. Klukstad utviklet sin personlige stil, der den lange, sammenhengende ranken er det bærende element i det som lokalt ble kalt krillskurd. Klukstad ble kjent for sine spissleder. En slede som trolig er laget av ham finnes på Maihaugen. Den er en harmonisk oppbygget slede, der treskurd, rosemaling og smijernsarbeider er av samme ypperste kvalitet. Ved siden av å være treskjærer skal Klukstad også ha vært en dyktig rosemaler, og malingen på sleden er trolig også laget av ham. Det er akantusornamentet som også framstilles i malt form, i en teknisk dyktig gjennomført stil. Det er monokrom framstilling av akantus i nærmest plastisk form. Klukstad skal også ha malt i større skala, nemlig interiøret i Lesja kirke, der benkevanger og galleribrystninger ble malt etter at den nye kirken ble bygget i 1750. Denne malingen er monokrom i blå nyanser i en form av krillmaling – der motivet er en sammenblanding av marmorering og akantusornamenter. Klukstad har også laget en del skap. Hans hovedinnsats kom ved den store kirkebyggingsfasen som ble innledet i hans levetid i Gudbrandsdalen, der han fikk flere større oppdrag. Den første synes å ha vært prekestolen til Lesja kirke (1742–45). Som i Lars Borg sine barokke prekestoler bruker han akantusornamentet oppblandet med blomsterornamentikk. Bladverket blir noe stivt. Til Skjåk kirke laget han i 1751 prekestol og altertavle, der altertavlen er en akantusramme omkring to malerier. Her introduserer han den lange sammenhengende ranken. Enda lengre framme i utviklingen ligger prekestolen og altertavlen i Heidal kirke (1753–54). Prekestolen fikk tidens moderne runde form med akantus i stor målestokk. Det store mesterverket til Klukstad er imidlertid altertavlen til Lesja kirke. Den var trolig ferdig i 1766. Den består av en serie billedscener med skårne figurer omgitt av et rammeverk av akantusranker. Akantusrankene har svært høyt relieff. I denne altertavlen er han nyskapende i norsk sammenheng ved at akantusdekoren ikke bare flankerer billedfeltene men omrammer dem fullstendig. Det er uklart om dette kan skyldes inspirasjon fra mindre importerte arbeider som speilrammer, eller om han selv kan ha vært ute og sett andre arbeider. Det er fristende å sammenligne hans treskurd på Lesja med skurden på orgelgalleriet i Vår Frelsers kirke i København. Men tradisjonen forteller ikke om utenlandsopphold for Klukstads vedkommende. Klukstads siste kjente arbeid er en liten altertavle til Kors kirke i Romsdalen fra 1769. Klukstad fikk stor betydning for senere treskjærere i Gudbrandsdalen. Sylfest Skrinde arbeidet sammen med Klukstad, og ikke minst Østen Kjørren og Skjåk-Ola er klare tradisjonsbærere etter ham. I 2000 ble en minnestein med et portrett i gjennomskåret bronseplate laget av Ola Enstad avduket ved Lesja kirke. Malis riksvåpen. Malis riksvåpen består av en rund himmelblå skive med landets navn «République du Mali» og motto «Un peuple, un but, une foi» på fransk («Et folk, et mål, en tro»). Over den gyldne moskéen i Djenné en gylden gribb i flukt. Under moskéen en stigende gylden sol og to hvite pil-og-buer. Leif Øverland. Leif Øverland er en norsk næringslivsleder og konsernsjef i Fjord1. Øverland er utdannet ved Handelsakademiet i Oslo. Han begynte som konsernsjef i Fjord1 i 2009. Tidligere var han markeds-, hurtigrute- og produktdirektør i HurtigrutenASA. Før det var han direktør i Oslotrikken, der han blant annet lanserte konseptet "Rullende fortau". Han har vært produkt-,markeds- og persontrafikkdirektør samt jernbanesjef i NSB og stod blant annet bak oppbyggingen av turistkonseptet Flåmsbanen (Myrdal-Flåm) i NSB. Øverland er styreleder for Fjord1 Fylkesbaatane AS, Fjord1 MRF, Fjord1 Sogn Billag AS, Fjord1 Nordfjord Ottadalen, Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Service. Han er i tillegg styremedlem i Kollektivtransportproduksjon (KTP AS) og Carema AS og sitter i Næringsministerens strategiske reiselivsråd. Otto Fredrik Wollertsen. Otto Fredrik Wollertsen (født 12. november 1927) er en byoriginal i Bergen. Av bergenserne blir han ofte kalt «Ottoen». Tidligere bodde han utendørs, men flyttet for 15 år siden inn i Bakkegaten bo- og omsorgssenter. På dagtid befinner han seg ofte på Torgallmenningen, og han har alltid med seg sykkelen sin og et munnspill. Mauritius' riksvåpen. Mauritius' riksvåpen består av et firedelt våpenskjold. Et fartøy minner om de første kolonistene og tre palmene symboliserer landets vegetasjon. Nøkkelen og stjernen forklares av den latinske inskripsjonen «Indiahavets stjerne og nøkkel» og spiller på øyenes geografiske beliggenhet. Skjoldet holdes av en Dodo (som nå er utdødd) og en sambarhjort. Marokkos riksvåpen. Marokkos riksvåpen ble tatt i bruk 14. august 1957. Mauritanias riksvåpen. Mauritanias riksvåpen ble tatt i bruk 1. april 1959. Jerf el Ahmar. Jerf el Ahmar, arkeologisk funnsted fra neolittisk steinalder i Syria, ved elven Eufrat. Bosatt omkring 9 600 – 8 800 f.Kr, det vil si i Yngre Dryas, ved inngnangen til tidlig neolittisk jordbruksperiode. Dette var en kald periode klimatisk sett, og representerte en periode hvor mange tidlige landsbyer ble forlatt, eksempelvis Abu Hureyra. Jerf el Ahmar ble oppdaget sent på 1980-tallet og utgravd av Danielle Stordeur ved universitetet i Lyon, som en hasteutgraving 1995-99 i forbindelse med oppdemming av Eufrat. Typisk for denne tidlige perioden hadde landsbyen en sentral, kommunal lagerbygning for korn og matvarer i sentrum, som også synes å ha fungert som bygning for ritualer. Oksehoder hang på veggene i visse bygninger både i Hallan Çemi og fire oksehoder i Jerf el-Ahmar, 300 km fra hverandre. Hvert enkelt hus viste ingen tegn til å ha hatt noen økonomisk funksjon. Først senere i neolittisk tid gikk hvert enkelt bolighus over til å inneholde forrådsrom for matvarer, særlig korn. Studier viser at befolknignen livnærte seg av gasellejakt og konsum av vill-korn, ville belgfrukter og andre planter. Mosambiks riksvåpen. Mosambiks riksvåpen viser symboler for jordbruket og industrien. Stjernen øverst står for internasjonal solidaritet og den oppslåtte boken, hakken og geværet for kunnskap, jordbruksproduksjon og forsvaret av friheten. Namibias riksvåpen. Namibias riksvåpen består av et skjold med en skråbjelke og de samme fargene som i Namibias flagg. Skjoldet holdes av to antiloper, som symbol for mot. Under skjoldet vises en typisk ørkenvekst, som viser landets styrke og mot. En ørn griper et bånd pyntet med diamanter, en av landets viktigste naturresurser. Ћ. Ћ (minuskel: ћ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet, brukt i serbisk. På latinske bokstaver transkriberes den som ć, hvilket tilsvarer tsj-lyden i det engelske ordet "nat'"ure", til forskjell fra č (kyrillisk Ч), som tilsvarer tsj-lyden i det engelske ordet "ch'"air". Tsj Nigers riksvåpen. Nigers riksvåpen ble tatt i bruk1962 og viser solen, omgitt av en bøffelhode og hirseplanter som symbol på landets jordbruk og dyrehold. spydet og de kryssede tuaregsverdene viser til folkets militæra tapperhet i det mektige riket som før koloniseringen fantes i dette området. Rwandas riksvåpen. Rwandas riksvåpen ble endret i 2001 for at det skulle samsvare med landets nye flagg. Teksten er på kinyarwanda og kan oversettes med «Republikken Rawanda – Enhet, arbeid, patriotisme». São Tomé og Príncipes riksvåpen. São Tomé og Príncipes riksvåpen São Tomé og Príncipes riksvåpen har et skjold med på gull bunn en naturfarget palme, og som skjoldholdere en falk og en due, begge stående og med løftede vinger. På øvre skjoldkant er det en vulst og på den en blå stjerne. Over stjernen er det et flagrende gult bånd med landets navn. Under skjoldet er det et flagrende gult bånd som skjoldholderne står på, og som har tekst med landets motto: «Enhet, disiplin, arbeid». Riksvåpen Senegals riksvåpen. Senegals riksvåpen består av en skjold som er delt to felt, til venstre et rødt med en oppreist gylden løve, symbol for styrke, og til høyre på gul bakgrunn et baobabtre over en grønn bølgelinje som symboliserer Senegalelven. Skjoldet er omkranset av to sølvfargede palmekvister. Over skjoldet mellom palmekvistene en femoddet grønn stjerne og under en medalje. Et sølvfarget bånd som er flettet rundt palmekvistene med mottoet på fransk «Un peuple, un but une foi» («Et folk, et mål en tro»). Den sentralafrikanske republikks riksvåpen. Den sentralafrikanske republikks riksvåpen er ifra 1963 og består av et skjold med republikkens flagg på sidene og solen som stiger opp over skjoldet. Over og under våpenet er det bannere med landets motto. Elefanten og treet symboliserer naturen. Gullstjernen over det afrikanske flagget står for republikkens posisjon. Den sorte hånde representerer partiet MESAN. Riksvåpen Ќ. Ќ (minuskel: ќ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i makedonsk, og blir på latinske bokstaver transkribert som ć, eventuelt som ḱ. Den tilsvarer den serbiske bokstaven Ћ, som også transkriberes som ć. Den representerer lyden [c]~[t͡ɕ], til forskjell fra č (kyrillisk Ч), som representerer lyden [t͡ʃ]. Tsj Mad Max etter Thunderdome. "Mad Max etter Thunderdome" (Originaltittel: "Mad Max Beyond Thunderdome") er en australsk-amerikansk science fiction- og actionfilm fra 1985 med Mel Gibson og Tina Turner i hovedrollene. Regi er ved George Miller og George Ogilvie. Handling. I denne tredje filmen om Mad Max befinner vi oss fremdeles i en verden etter katastrofen. Denne gangen kommer Max til Bartertown som regjeres av den brutale herskerinnen Aunty Entity (Tina Turner). Men Aunty Enity styrer bare Bartertown på oversiden av jorden. I underjorden hersker Master Blaster, et skrekkinnjagende vesen som alle frykter. Max havner raskt i konflikt med herkerinnen, noe som fører til at han blir tatt til fange og blir tvunget til å kjempe for sitt liv i Thunderdome – et gigantisk bur for post-industrielle gladiatorer hvor to går inn, men bare en kommer ut. Han bekjemper sin motstander, men blir jagd ut av byen da han nekter å drepe motstanderen. Etterhvert treffer han på en samfunn i ørkenen bestående av barn som lenge har ventet på en leder, og sammen med dem setter han i vei for å bekjempe herkerinnen og hennes gjeng i Bartertown. Om filmen. Miller mistet interessen for å regissere denne tredje filmen da hans venn og produser Byron Kennedy døde i et helikopterkrasj da han skulle finne egende locations for filmen. Miller sa seg etterhvert villig til å regissere actionsekvensene, men overlot resten til George Ogilvie. Filmen ble også kjent på grunn av sountracken «We Don't Need Another Hero», av Tina Turner. Çayönü Tepesi. Cayönü Tepesi er et arkeologisk funnsted og tidligere bosted i sørøstre Tyrkia, Anatolia, i høylandsområdene ved Eufrat. Stedet ligger i den fruktbare halvmåne like ved funnstedet Hallan Çemi, og skriver seg trolig fra tiden 10 000 f.Kr. til etter 8 000 f.Kr. Det var samtidig med Nevali Cori. Det ble utgravet av tyrkiske arkeologer i 1980- og 90-årene. Stedet er en landsby på en liten høyde over en mindre elv, og ble bosatt i før-keramisk Neolittikum og var bosatt til omkring 6 900 f.Kr. Dette plasserer byen som litt eldre enn den langt større Çatal Höyük. I likhet med Catal Höyük, men i motsetning til tidligere bosettinger som f.eks Jerf el Ahmar og Abu Hureyra, hadde også Cayönü Tepesi bolighus med private lagerrom for korn og andre matvarer. Bolighusene var store og rektangulære, i motsetning til tidligere landsbyer. Samtidig var det også felles kommunale bygninger i sentrum av bebyggelsen, trolig for rituelle formål. Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravninger her vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere. Det antas forøvrig at dette var et av de første stedene hvor gris ble temmet og inkludert i husdyrhold. Temmingen av gris fulgte senere enn sau og geit, trolig ble grisen temmet en gang før 7 500 f.Kr. i nordlige Libanon og Syria og sørøstlige Tyrkia, som ved Çayönü Tepesi. Nevali Cori. Nevali Çori, er et tyrkisk arkeologisk funnsted i det sørøstligste Anatolia, ved øvre løp på vestbredden av Eufrat, ikke langt fra Syria. Det var bosatt fra omkring 10 000 f.Kr. til omkring 7000 f.Kr, det vil si samtidig med Cayönü Tepesi. Som Cayönü Tepesi hadde også Nevali store, rektangulære hus med private lager- og forrådsrom, og et rituelt felleshus i midten av bebyggelsen. Zephyr. Zephyr er et norsk vindkraftselskap som skal utvikle, bygge, eie og drifte vindkraftverk i Sør– og Midt–Norge. Selskapet ble stiftet i mars 2006. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg i Østfold fylke. Bak Zephyr står energiprodusentene Vardar AS, Østfold Energi AS og det danske energiselskapet DONG Energy. De tre eierne har store ambisjoner med det nye selskapet og ønsker at Zephyr skal være et offensivt og sterkt redskap innenfor vindkraftutviklingen i Norge. Prosjekter. Zephyr har meldt følgende vindkraftverk. Totalt utgjør disse kraftverkene 846 MW. Gunnar Roalkvam. Gunnar Magne Roalkvam (født 27. august 1951 i Stavanger) er en norsk forfatter og historiker. Han har gitt ut flere diktsamlinger og en rekke fagbøker. I tillegg har han skrevet skuespill og tekster til korverk. Roalkvam er også kjent for sine mange populære sangtekster som en rekke artister har spilt inn på plater, blant andre: Svein Tang Wa, Stavangerensemblet, Reidar Larsen, Vamp, Vestlandsfanden, Sigvart Dagsland, Per Inge Torkelsen, Leif og kompisane, Qvales ensemble og Rønnaug Foss Alsvik. Han er tekstforfatter for musikalen «Byterminalen» som ble framført i forbindelse med Stavanger2008. Roalkvam underviser til daglig ved St. Olav videregående skole (Stavanger). Göbekli Tepe. Göbekli Tepe er et arkeologisk funnsted i Anatolia i Tyrkia, hvor det er funnet rester av monumentale rituelle bygninger, men ingen bolighus. Stedet ligger på en fjelltopp nær byen Urfa, og ble utgravd at tyske arkeologer fra 1994, anført av Klaus Schmidt ved Det tyske arkeologiske institutt i Istanbul. Dateringen ligger fra 10 000 f.Kr og et par tusen år framover i tid, en tysk kilde oppgir 9000 f.Kr med henvisning til Schmidt. Det er ikke funnet spor etter domestiserte plante- eller dyrearter (domestisering), alt konsum synes å basere seg på ville arter, eller kanskje på korn- og matvarer importert fra landsbyer i de nærliggende Karacadag-fjellene 30 km unna. Göbekli Tepe inneholder flere rituelle bygninger med T-formede steinmonolitter av samme type som er funnet i blant annet Nevali Cori. På monolittene er det avbildninger av løver, okser, fugler, slanger, traner, storker, svaner og skorpioner. Strukturene er opptil 3 meter høye og veier inntil 7 tonn. Arkeologen Brian Hayden har tolket funnene på en måte som bygger opp om den såkalte gildeteorien for fremveksten av jordbruk i den såkalte fruktbare halvmåne. Han mener at hierarki og samfunnsmakt kom forut for jordbruk, og at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper, og større fokus på gaver og etegilder kan ha utviklet hierarkiske samfunn som siden akselererte denne uktviklingen ved overskuddsproduksjon gjennom landbruk. Organofosfater. OBS! Flere av de kjemiske betegnelsene er kopiert fra engelsk – oversettelse fortsatt ikke god nok Definisjon. Betegnelsen «organofosfater» (forkortes OP - fra engelsk «organophosphates») er et generelt navn på estere av fosforsyre. Strengt tatt ville denne definisjonen bare ha inkludert komponenter som er direkte relatert til formelen O=P(OR)3 (der R står får et hydrogen eller alkyl-/aryl-kjede). Likevel så er betegnelsen i praksis benyttet for mange andre komponenter, inkludert tiofosfater av typen S=P(OR)3 og andre varianter der R-substituenten er erstattet med S eller F. Eksempelvis er klorpyrifos, diazinon, pesticider med O=P-C eller til og med sarin (med strukturen O=P(OR)(F)(R)) svært ofte referert til som "organofosfater", selv om disse komponentene i større grad er bedre klassifisert som fosfortioater, tiofosfater, fosfonater, fosforyler eller andre mer spesifikke termer. Betegnelsen «organofosfor-forbindelser» (på engelsk: «organophosphorus compounds» hadde i slike tilfeller vært mer dekkende. Funksjonelle grupper med fosfor. Funksjonelle grupper med fosfor og svovel er de samme, men med prefikset «tio» Erlend Stene. Erlend Stene (født 22. november 1989) er en skuespiller fra Stavanger. Han har spilt i en rekke kortfilmer, men er kanskje mest kjent for filmen "Mannen som elsket Yngve", hvor han spiller Oljeungen. Han har sin bakgrunn fra Iduns Julekomedie som er Stavanger katedralskoles skoleteater. Han var også blant elevene som vant Holbergprisen i 2007. Han bosatte seg i USA i 2010, for å forfølge en karriere innen filmindustrien. Josef Gabriel Rheinberger. Josef Gabriel Rheinberger (født 31. mars 1839 i Vaduz i Liechtenstein, død 25. november 1901 i München) var en komponist fra Liechtenstein. Han virket det meste av sitt liv i Tyskland. Rheinberger skrev mengder med orgelmusikk, blant annet hele 20 orgelsonater, men også opera, messer, requier og kammermusikk. Som komponist var han, som mange andre, sterkt påvirket av Felix Mendelssohn. Biografi. Rheinberger fikk sin første orgelundervisning allerede i femårsalderen, og to år senere hadde han lært så mye at han kunne tjene som organist i Vaduz. På denne tiden gjorde han sine første forsøk på å komponere. Fra 1848 fikk han mulighet til å få en mer formell undervisning i den nærliggende landsbyen Feldkirch. Læreren hans var Philipp Schmutzer, som selv hadde fått opplæring i Praha og der blitt litt kjent med musikken til Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Etter råd fra komponisten Matthäus Nagiller lot faren, som var i tjeneste hos fyrsten av Liechtenstein, sønnen få dra til München for å studere på musikkonservatoriet der i 1851. Der fikk han Julius Joseph Maier, Johann Georg Herzog, Julius Emil Leonhard og Franz Lachner som lærere i tre år. I 1859, bare 20 år gammel ble han lærer i pianospill ved konservatoriet i Munchen. Senere ble han også lærer i musikkteori, og fra 1867 til sin død i 1901 var han så professor i orgelspill og komposisjon ved konservatoriet. Noen av hans elever var Engelbert Humperdinck, Ludwig Thuille, Ermanno Wolf-Ferrari og Wilhelm Furtwängler. I 1867 giftet han seg med en tidligere elev som var blitt enke, Franziska von Hoffnaass. Hun skrev dikt, og han satte melodi til en rekke av dem. Tannstein. Tannstein er forkalket avleiring på tennene som blir dannet av at plakk regelmessig befinner seg på tennene. Tannsteinens ru overflate gjør den ideell for videre plakkdannelse, noe som truer sunnheten til tannkjøttet. Tannstein gir mye raskere flekker på tennene enn vanlige tenner uten tannstein. Tannstein opphoper seg når tannpleien i munnen ikke er tilstrekkelig. Når tannstein har blitt dannet, vil den i all hovedsak være for godt festet til at den kan fjernes med tannbørste eller skyllemidler. Man må da oppsøke tannleger for å få tannsteinen fjernet med spesialinstrumenter. Tannstein er ikke farlig. Tennene anses å få et syreangrep som forkalker tannen. Pasienter som har oppsøkt tannlege og tatt det bort, men likevel fått det tilbake, vil få et nokså stort hull med tiden. Det finnes to ulike sorter tannstein: spyttsten og serumsten. Spyttstein dannes nær de store spyttkjertlene. Det er vanlig at spyttstein sitter på innsiden av fortennene i underkjeven. Denne formen for tannstein begynner med en hvitaktig farge. Etterhvert blir den hardere og mørkere i fargen. Serumstein dannes i tannkjøttslommene og kan forårsake betennelse i tannkjøttslommene. Den er vanligvis hardere enn spyttstein og har en mørkebrun fargetone. Serumstein fester seg ofte i små øyer som sitter fast på tannoverflaten. Seychellenes riksvåpen. Seychellenes riksvåpen består av et våpenskjold med en skilpadde på en grønn mark. Opp av marken kommer et kokosnøtttre og bak dette er det blått hav, med to øyer og et skip. Over skjoldet er det en sølvhjelm med en tropikkfugl oppå, med blå og hvite bølger i mellom. Skjoldet holdes av to hvite sverdfisker. Under skjoldet står Seychellenes motto «Finis Coronat Opus» (latin for «Enden kroner arbeidet»). Sierra Leones riksvåpen. Sierra Leones riksvåpen ble utviklet av College of Arms og har blitt brukt siden 1960. Våpenet består av et våpenskjold med en løve under et taggete mønster som symboliserer fjellene i landet. Videre er det tre fakler som skal symbolisere fred og verdighet. I bunnen er det det bølgende striper i blått og hvitt som symboliserer havet. Skjoldet holdes oppe av løver. De tre hovedfargene i skjoldet–grønt, hvitt og blått–ble brukt i landets flagg. Det grønne representerer jordbruks- og naturresurser, det blå representerer havnen i hovedstaden Freetown og det hvite symboliserer samhold og rettferdighet. Nederst på skjoldet er landets nasjonalmotto:«Enhet, frihet, rettferdighet» Riksvåpen Sudans riksvåpen. Sudans riksvåpen ble tatt i bruk i 1969 og ligner arabiske utforminger av statlige merker og kjennetegn. Det viser en stilisert sekretærfugl som bærer et særpreget skjold fra Muhammed Ahmeds tid. Han var den selverklærte Mahdi som hersket over Sudan en kort periode på 1800-tallet. I dette statsmerket er det skriftbånd plassert over hodet og ved bena. Det øvre viser det nasjonale motto, "Al-nasr lana" (Seieren er vår), og det nedre viser statens navn, "Jumhuriyat as-Sudan" (Republikken Sudan'). Sekretærfuglen ble valgt som en distinkt sudanesisk variant av «Saladins ørn» og «Qureishs hauk», som inngår i riksvåpnene til enkelte arabiske stater, og som assosieres med arabisk nasjonalisme (se for eksempel Egypts riksvåpen). Disse er forskjellige fra europeisk heraldikk. Før 1969 bestod Sudans statsmerke av et neshorn innfattet av to palmetrær. Swazilands riksvåpen. Swazilands riksvåpen viser i midten et skjold, et zuluspyd og en stav med fuglefjær. løven og elefanten representerer kongefamilien. Inskripsjonen "Siyinqaba" betyr "Vi er fortet". Kommunestyrevalg i Træna. Kommunestyrevalg i Træna er en oversikt over kommunestyrevalg og folkeavstemninger i Træna kommune, i Nordland fylke. Kommunestyrevalg med partilister er blitt avholdt siden 1979. I 1947 og i perioden 1955−1975 var det direkte valg på personer, og velgerne leverte lister over foreslåtte medlemmer av kommunestyret. De som fikk flest stemmer ble kommunestyremedlemmer. Se også. Træna Jeriko. Jeriko (engelsk Jericho, arabisk 'Ariha) er en by på vestbredden av Jordan-elven, i Den palestinske selvstyremyndigheten like nordvest for Dødehavet og øst for Jerusalem. Navnet betyr «måne», og hentyder trolig til tilbedelse av månen i tidligere tider. Byen har om lag 25 000 innbyggere, og er verdens lavest beliggende – 260 meter under havets nivå. Historie. Jeriko er en av verdens eldste byer, første gang bosatt omkring 12 000 f.Kr, men siden forlatt og bosatt igjen omkring 9600–7000 f.Kr, altså umiddelbart etter den før-keramiske neolittiske kuldeperioden i Yngre Dryas. På denne tiden hadde byen trolig mellom 200 og 1000 innbyggere. Det arkeologiske funnstedet ble utgravet allerede fra sent 1800-tall, men i moderne tid først av arkeologen Kathleen Kenyon 1952–58, noen år før kollegaen James Mellaart startet utgravningene av den nesten like gamle byen Çatal Höyük i Anatolia i Tyrkia. Det er funnet ialt 20 ulike bosettinger etter hverandre i tid, og byen var betydelig både i steinalderen, i bronsealderen, i Bibelsk tid og under Romerriket. Kenyon var egentlig interessert i å utforske bronsealderbyen Jeriko, som også er kjent fra Bibelen, men fant lag på lag med eldre, neolittiske bosettingsrester. Befolkningen levde av jordbruk med korndyrking (hvete og bygg) og gasellejakt, men neppe husdyrhold i den tidligste perioden. Det mest karakteristiske ved byen er restene av en dødskultus hvor avdødes hodeskaller ble påsmurt leire for å gjenskape ansiktstrekkene, og cowrie-skjell ble innsatt i øyehulene. Denne forfedre-kultusen foregikk i bolighusene og var trolig fundert i hver enkelt familie. Siden landbruksrevolusjonen med ensidig kosthold medførte sterkt redusert levealder i neolittisk tid, på kanskje bare 25–30 år, er det rimelig å anta at det store fokuset på og frykten for en altfor tidlig død gav opphav til kultusen. Man finner samme kultus i flere andre byer i området, f.eks i Ain Ghazal i Jordan. Byen hadde runde eller ovale steinhus og en sammenhengende ringmur av stein, flere meter høy. Det har lenge vært antatt at dette var en forsvarsmur, men nyere studier konkluderer med at dette antakelig er en mur til vern mot flom i det som i dag er et tørt og karrig landskap. Det faktum at tilsynelatende «forsvarstårn» var oppsatt på "innsiden" av muren, styrker teorien om at muren ikke hadde noen militær karakter. Det samme gjør det faktum at det trolig ikke fantes andre bosettinger i området på denne tiden som kunne ha utgjort noen trussel mot Jeriko. Et av tårnene var hult innvendig og det ble funnet en rekke menneske-skjelett i hullet, som synes å ha blitt dumpet i tårnet mot slutten av byens andre bosettingsperiode. Jeriko ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen, men tilbakelevert til de Den palestinske selvstyremyndigheten i henhold til Osloavtalen mellom Israel og PLO. Sør-Afrikas riksvåpen. Sør-Afrikas riksvåpen ble antatt i år 2000 og erstattet det tidligere fra 1932. Mottoet ' er på khoisan og betyr «ulike folk forent». Tanzanias riksvåpen. Tanzanias riksvåpen består av en krigers skjold som bærer en gylden andel på den øvre delen og fulgt under av Tanzanias flagg. Den gyldne andel representerer mineralene i den forente republikken; den røde andelen under flagget symboliserer den rike, fruktbare jorda i Afrika; mens det bølgeformete båndene representerer landet, sjøen, innsjøene og kystlinjene. Den gyldne andelen av flagget har en brennende fakkel som symboliserer friheten (UHURU), opplysning og kunnskap; et spyd symboliserer forsvaret av friheten og øksen og skyffelen som krysser hverandre er de redskaper som Tanzanias folk bruker i utviklingen av landet. Skjoldet står på en representasjon av Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Støttennene til en elefant på hver side av skjoldet blir støttet av en kvinne og en mann kledd i nasjonale farger, med bladene fra kryddernellik ved mannens føtter og bomullsblader ved kvinnens føtter, indikasjon på samarbeid. Tanzanias motto – "Uhuru na Umoja" – er skrevet på swahili og betyr «Frihet og Enhet». Riksvåpen Togos riksvåpen. Togos riksvåpen ble tatt i bruk 14. mars 1962. Riksvåpenet viser to røde løver som symboliserer folkets mot. Buen og pilen er en oppfordring om at alle borgere må være aktive i forsvaret av landets frihet. Under løvene er det et gyllent skjold med bokstavene RT ("République Togolaise"). Over er det to flagg. På båndet står det «Union, Paix, Solidarité» ("Enhet, fred, solidaritet"). Tidligere stod det «Travail, Liberté, Patrie» ("Arbeid, frihet, fedreland"). Tunisias riksvåpen. Tunisias riksvåpen inneholder et skip som symboliserer de første nybyggerne i landet – Fønikia. Til venstre er det en vekt og til høyre en løve med et sverd. I midten av våpenskjoldet står mottoet til Tunisia: «Frihet, Orden, Rettferdighet». Vest-Saharas riksvåpen. Vest-Saharas riksvåpen ble tatt i bruk av frigjøringsbevegelsen Polisario da den sahrawiske arabiske demokratiske republikk ble erklært 27. februar 1976. Riksvåpenet viser to rifler i kryss, med Vest-Saharas flagg hengende fra hver av riflene. Over riflene finnes en rød halvmåne og stjerne, som i flagget. På hver side er det olivenkvister som tradisjonelt har vært brukt til å symbolisere fred. På bunnen av riksvåpenet er det skrevet «frihet, demokrati, enhet»" på arabisk (حرية ديمقراطية وحدة) som også er nasjonalmottoet for Vest-Sahara Zambias riksvåpen. Zambias riksvåpen ble tatt i bruk 24. oktober 1964 i forbindelse med at landet ble uavhengig. Skjoldet er på svart bunn seks stolpvise sølv strenger dannet av bølgesnitt. På øvre skjoldkant en hammer krysslagt med en hakke under en flygende ørn. Skjoldholdere er en mann kledd i grønt og en kvinne kledd i rødt, begge står på et postament av en bakkete grønn jord med et oljeboringstårn, en frukt og en sebra, samt nederst et flagrende hvitt bånd med teksten ONE ZAMBIA ONE NATION. Riksvåpenet er dermed dels strengt heraldisk i skjoldets innhold, og dels stedegent med nasjonale figurer rundt skjoldet. Zimbabwes riksvåpen. Zimbabwes riksvåpen ble tatt i bruk 21. september 1981. Karbonmonoksid – helseeffekter. Eksponering for karbonmonoksid med kjemisk formel CO kan medføre negative helseeffekter. Eksponering. CO er en omtrent luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 0,05 m³. Generelt er CO-nivåene i europeiske byer blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet etter innføring av katalysatorer på biler. I Kirkeveien i Oslo var maksimalt nivå over 8 timer 5,8 mg/m3 vinteren 1999/2000. I sterkt trafikkerte gater kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m³ over en eller noen få timer. Eksponeringen kan altså bli relativt høy, men oppholdstiden langs disse gater må antas å være begrenset. Syklister kan også bli eksponert for relativt høye nivåer. Inne i bilen er nivået mellom to og fem ganger høyere enn i gaten i følge rapporter fra andre land. CO kan forekomme i høye nivåer i lange tunneler. Ved lengre oppholdstid i tunnelen kan eksponeringen bli betydelig. Fortsatt forventes antall eksponerte over 1 timesretningslinjen å bli redusert på grunn av et økende antall biler med katalysator. Helseeffekter. Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes. Ved tungt arbeid og eksponering for 25 mg/m³ i 1 time kan andelen hemoglobin i blodet som har bundet CO (COHb-prosent) komme opp i 2 %. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det synes ikke å være påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved COeksponering som medfører mindre enn 5 % COHb i blodet. Imidlertid synes et COHb-nivå fra 2 % å kunne ha uheldige virkninger hos syke og sårbare individer, bl.a. hos folk som lider av alvorlige hjerte-karsykdommer, slik som nedsatt blodtilførsel til hjertemuskulatur. CO kan i tillegg være en indikator for samlet forekomst av forurensninger fra forbrenningsprosesser. I slike situasjoner kan det være sammenheng mellom helseeffekter og lavere konsentrasjoner av CO enn de som direkte er knyttet til virkningene av CO. Således foreligger nyere epidemiologiske undersøkelser som knytter CO-eksponering til helseeffekter som hjerte-karsykdom i befolkningen. Andre undersøkelser kan imidlertid tyde på at ved slik eksponering vil CO i mange tilfeller fungere som indikator for eksponering for fine partikler fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Risikokarakterisering. Retningslinjer for CO i uteluft er foreslått satt til de konsentrasjoner som gir 1,5 % COHb under lett fysisk aktivitet. Hvis ikke retningslinjene overskrides antas det at selv følsomme personer ikke vil bli utsatt for uønskede helsevirkninger ved eksponering for CO. Normer/grenseverdier/standarder. Statens forurensningstilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for CO i 1992. WHOs retningslinjer for karbonmonoksid (CO)(2000). Andorras riksvåpen. Andorras riksvåpen ble antatt i 1969 og består av et skjold delt i fire felter. De fire feltene representerer henholdsvis byen La Seu d’Urgell i Spania (i rødt en gull mitra med sølvkant), byen Foix i Frankrike (i gull tre røde søyler), kongeriket Aragón (i gull fire røde søyler), og den franske provinsen Béarn (i gull to gående røde okser). Under skjoldet står Andorras nasjonaldevise: «Virtus Unita Fortior». Oversatt fra "latin": «Forenet dyd er sterkere». Våpenets utforming bygger på tradisjoner tilbake til 1150. Bosnia-Hercegovinas riksvåpen. Bosnia-Hercegovinas riksvåpen ble antatt i 1998 og består av et blått og gult skjold med sju hvite femoddete stjerner. Den kroatiske og serbiske befolkningen hevdet at det tidigere riksvåpenet bare symboliserte den bosniske befolkningen. En utenlandsk komité ble oppnevnt til å foreslå et nytt riksvåpen og flagg for å bidra til minsket spenning mellom de tre etniske gruppene. I det nye flagget og riksvåpenet er de historiske og etnisk symbolene for Bosnia og Hercegovina helt tatt bort. Mannen fra Hong Kong. "Mannen fra Hong Kong" (originaltittel: "The Man from Hong Kong") er en hongkongkinesisk-australsk action-drama-film fra 1974 med Jimmy Wang Yu og George Lazenby i hovedrollene. Regi er ved Brian Trenchard-Smith og Jimmy Wang Yu. Handling. Inspektør Fang (Yu) er inspektør i Hongkongs spesialpoliti. Han er ut etter å ta knekken på et narkotikanettverk og kommer omsider ansikt til ansekt med Wilton (Lazenby) – som er selve edderkoppen i nettet. Han bestemmer seg for å knuse gangsterimperiet, noe som medfører at han må bryte de fleste regler. Om filmen. Filmen er sydd etter samme lest som James Bond-filmene. Filmen inneholde mange karate-scener. Burg-Sankt Michaelisdonns amt. Burg-Sankt Michaelisdonns amt (tysk: "Amt Burg-Sankt Michaelisdonn") er et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Det ble dannet etter en fusjonering mellom amtene Eddelak-Sankt Michaelisdonn og Burg-Süderhastedt, den 1. januar 2008. Corydoras julii. "Corydoras julii" er en art i gruppen pansermaller. Det er en bunnlevende fisk som blir opptil 6 cm lang. Akvaristikk. Arten er populær i akvariehandelen på grunn av et tiltalende utseende og fredelig adferd. De trives best i grupper på 4 eller flere individer av samme art, og akvariet bør romme minst 75 liter. "Corydoras trilineatus" kan forveksles med "Corydoras julii", og selges ofte under dette navnet i akvariehandelen. Oppdrett. Det er svært vanskelig å se forskjell på kjønnene. "Corydoras julii" legger hvite egg som klistrer seg til overflater i akvariet. Hunner legger vanligvis 100 eller flere egg om gangen. Guri Trygsland. Guri Trygsland (født 9. november 1880 i Bjelland, Vest-Agder, død 16. april 1952), datter av Lars Larsen Trygsland og Targjer Salvesdatter, f. Åmsland, var lærer og forfatter. Trygsland døde ugift, og ligger gravlagt på Bjelland kirkegård i Marnardal kommune. Yukon (elv). Yukon River (på gwich'in-språket: "yu-kun-ah, stor elv") er en 3 700 km lang elv som renner gjennom Canada og Alaska. Elveløpet begynner i Rocky Mountains i Yucon (som fikk navn etter elven) og går videre gjennom Alaska til den munner ut i Beringhavet. Samlet nedbørsområde er på 832 700 km². Charley River tømmer seg i Yukon River. "Tanana River" er den største sideelva til Yukon-elva, og er 915 kilometer lang. Den renner fra grensa mot Canada i øst og nordvestover via byen Fairbanks, og til byen Tanana hvor den munner ut i Yukon River. Tanana River er den tredje lengste elva i Alaska. Nedslagsfeltet er på 118 000 km². "Nowitna River" vest for Tanana er ialt 455 km lang, og er vernet over 400 km av sin lengde, gjennom "Nowitna National Wildlife Refuge". Vassdraget er vilt og uberørt, og viktig i rekreasjonslivet. "Porcupine River" er 916 km lang, den har utspring i Canada og munner ut i Yukon-elva fra nord ved byen Fort Yukon. Her renner den gjennom store myrområder. Arten Alaskakaribu (engelsk: "Porcupine caribou") får sitt navn fra denne elva. Ved elva ligger også Bluefish Caves som har rester av svært tidlig bosetting fra steinalderen. Nedslagsfeltet er 61 530 km². Den nest lengste sideelva er "Koyukuk River", som er 805 km lang med et nedslagsfelt på 155 400 km². Den oppstår nord for Yukon-elva i fjellkjeden Brooks Range, i gates of the Arctic nasjonalpark. Elva munner ut i Yukon.elva ved tettstedet Koyukuk. Denne sideelva hadde en større flom i 1994. Neste større sideelv er "Innoko River", som også er 805 km lang, med utgangspunkt i Kuskowimfjellene i vestre Alaska. Den munner ut i Yukon-elva ved Holy Cross. Elva er vernet i de øverste områdene. Lengre nede får den tilsig av en egen bielv, "Iditarod River", som er 523 km lang. Totalt nedslagsfelt for Innoko River er 6 500 km². Eksterne lenker. Yukon Corydoras trilineatus. "Corydoras trilineatus" er en art i gruppen pansermaller. Den finnes i elva Amazonas, i Brasil, Colombia, Peru og Surinam. Den blir opptil 6 cm lang, og lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 5–19 dGH og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den eter makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon. De voksne fiskene vokter ikke eggene. Hunnen holder 2-4 egg mellom bukfinnene, hvor hannen befrukter dem i løpet av ca. 30 sekunder. Deretter svømmer hunnen til et høvelig sted hvor hun klistrer eggene fast. Paret gjentar dette inntil rundt 100 egg har blitt befruktet og festet. Akvaristikk. "Corydoras trilineatus" er en populær akvariefisk på grunn av et tiltalende utseende og fredelig adferd. Den kan forveksles med "Corydoras julii", og selges ofte under dette navnet. Ain Ghazal. Ain Ghazal, arabisk betydning «gasellenes vår», er et arkeologisk funnsted med neolittisk bosetting like utenfor dagens Amman i Jordan. Den ble utgravet av arkeologen Gary Rollefson. Ain Ghazal skriver seg fra den senere før-keramiske steinalderen, omkring 7500–6500 f.Kr. Byen hadde en rekke fellestrekk med Jeriko som lå mot vest, på andre siden av Jordan-elven. Begge byene har tidligere tilfeller av klassisk jordbruk med dyrking av korn, men Ain Ghazal er alene av de to byene om å ha umiskjennelige tegn på husdyrhold, av geiter. Det ble også drevet gasellejakt, som i Jeriko. Felles for byene er også en forfedrekultus hvor enkelte avdødes hodeskaller ble atskilt fra kroppen, påsmurt leire for å gjenskape den dødes ansiktstrekk, og innsatt med cowrie-skjell som erstatning for øynene. De døde ble ellers begravet under eller mellom husene, som i så mange andre byer i Midtøsten og Anatolia på denne tiden. Husene var rektangulære med to rom, og det er funnet rituelle fellesanlegg med bl.a. statuer i leire. Mot slutten av den før-keramiske tiden vokste byen enormt, med en firedobling av befolkningen på relativt kort tid. Arealet økte da til 10–14 hektar, altså omtrent det samme som «superbyen» Çatal Höyük og atskillig større enn Jeriko. Dette har vært satt i samband med antatte flyktningebølger fra omkringliggende områder, og det antas at innvandringen førte til mer intensiv dyrking og geitehold, med nedbeiting og erosjon som resultat. Trolig førte den økologiske slitasjen til nesten total fraflytting (Rollefson, 1992). Mannen med den gyldne pistol. "Mannen med den gyldne pistol" (originaltittel: "The Man with the Golden Gun") er en britisk action-film fra 1974 som er en del av serien om den britiske etterretningsagenten James Bond som her spilles av den berømte britiske skuespilleren Roger Moore. Regien i denne filmen er ved Guy Hamilton. Handling. James Bond (Roger Moore) må denne gangen kjempe mot noen som kanskje er hans likemann, Francisco Scaramanga (Christopher Lee), en verdensberømt leiemorder, hvis foretrukne våpen er en karakteristisk pistol i gull. Da Scaramanga stjeler den uvurderlige energiomformeren Solex Agitator, er det Bonds oppgave å gjenerobre apparatet og konfrontere den topptrente morderen. Ferden går fra Beirut til Macao og videre til Bangkok og Hongkong. Om filmen. Den niende Bond-filmen og den andre med Roger Moore som Bond. "Mannen med den gyldne pistol" omtales ofte som blant de dårligste Bond-filmene, men har fått brukbare kritiker på Rotten Tomatoes. Den gjorde det relativt bra på kinoene og spilte inn $97 millioner på verdensbasis. Beggin'. «Beggin'» er tittelen på en sang skrevet og komponert av Bob Gaudio og Peggy Farina. Den ble gjort populær av gruppa Frankie Valli & the Four Seasons i 1967. Det var den andre singlen fra albumet "New Gold Hits" og ble produsert av Bob Crewe. Sangen nådde plass nummer 16 på lista "Billboard Hot 100". En ny versjon av sangen ble remikset og sluppet av den franske musikeren Pilooski 2. juni 2007. Den ble først utgitt i få eksemplarer. Da låten ble en undergrunnshit, ble rettighetene til Bob Gaudio samt Peggy Farina klarert. Låta ble deretter utgitt offisielt. Denne versjonen nådde plass nummer 32 i Storbritannia, men plass nummer 1 på lista "UK Dance Chart". Pilooskis "remix" av Beggin, er i all hovedsak samme versjon som Franki Valli & The Four Seasons ga ut i 1967, der eneste forskjellen er at opprinnelige utgitte utgaven er blitt manipulert med ekko og fase-polarisering. 16. juli 2007 ble remiks-samleplaten «Frankie Valli & The Four Seasons: Beggin': The Ultimate Collection» utgitt. Samme år lanserte den norske hip hop-gruppa Madcon sin versjon av sangen. Denne versjonen ble svært populær og gikk helt til topps på VG-lista Topp 20. Den har solgt til 6 ganger Platinum. Madcons versjon av sangen var til forskjell fra Pilooskis versjon, en helt ny versjon av sangen, der alle instrumenter var spilt inn av 3Elementz, og all sang og rap var utført av Madcon. I 2008 ble Madcon tildelt Spellemannprisen i kategorien årets låt for sin versjon av «Beggin'». Samme år har den ligget på singellistene i Storbritannia, Tyrkia, Tyskland, Frankrike, Polen, Sveits, Russland samt Belgia. Nesten seks millioner personer har sett videoen på YouTube. Shocking Blue gav også ut en versjon av sangen på deres siste album Good Times i 1974. Sommeren 2008 laget humorduoen Bye & Rønning en parodiversjon av sangen, med tittelen "Brennvin". Denne var basert på Madcon's versjon og ble produsert av radiostasjonen P4 for Bye & Rønnings radioshow på P4 den sommeren. Teksten er på norsk og er en beskrivelse av framstillingsmetoden for brennevin. Karl Solberg. Karl Stian Solberg (født 1921, død 2002) var lagmann ved Borgarting lagmannsrett fra 1977 til 1980 og lagmann ved Frostating lagmannsrett på 1980-tallet. Solberg skrev seg inn i norsk rettshistorie på grunn av sin medvirkning til to berømte justismord: Moen-saken og Hage-saken. Da Fritz Moen ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring fredag den 18. desember 1981, uttalte Moens forsvarer, Olav Hestenes, følgende: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Solberg reagerte heftig og øyeblikkelig: «Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.» «Jeg vil som min personlige mening gi uttrykk for at denne saken har vært behandlet på en verdig måte, og at det skulle være lite å si på min prosessledelse. Jeg vil derfor beklage det utfall forsvareren kom med etter kjennelsen i går. Jeg hadde håpet at forsvareren selv ville komme med en beklagelse. Når han ikke gjør det, må jeg beklage det som hendte. Det var uverdig. Det er enhver forsvarers rett å være uenig med lagretten, men å komme med hentydninger om justismord, passer ikke i en norsk rettssal.» De biologiske sporene som ble funnet på den døde kvinnen stammet ikke fra Moen. Solberg sa i sin rettsbelæring at dette ikke behøvde bety all verden; Sigrid Heggheim kunne jo hatt sex med en annen mann tidligere på kvelden, før Moen drepte henne. Anne Regine Føreland, overlege i psykiatri og spesialist på døvepsykiatri, var oppnevnt sakkyndig i begge rettssakene mot Moen. Hun gjorde Solberg oppmerksom på at Moen ikke forsto det som ble sagt og at tempoet var altfor høyt. Solberg truet da med å vise henne bort fra rettslokalet for å vise ringeakt for retten. Incest-dommen mot Atle Joar Hage falt i 1984. Ansvarlige dommere var foruten Solberg, Einride Einarson og Bård Olav Røsæg. Hage ble renvasket i 1998, elleve år etter sin død. Kommunestyrevalg i Lurøy. Se også. Lurøy Chianti. Valdelsa (en del av underområdet Chianti Colli Fiorentini) Chianti er Italias mest kjente rødvin og har sitt navn fra en tradisjonell region i Toscana, hvor den blir produsert. Den ble tidligere kjent igjen ved dens korte og tykke flaske, innpakket i en stråkurv, kalt "fiasco", men nå blir "fiasco" bare brukt av et fåtall av Chiantis vinbryggere. Hovedsakelig blir Chianti tappet på tradisjonelt formede vinflasker. Vinene selges i både lav- og høyprisutgaver. Idag blir Chianti normalt drukket i romtemperatur, i likhet med de fleste andre rødviner. Historie. Den første definisjonen av et vinområde kalt "Chianti" ble gjort i 1716. Den omfattet området rundt landsbyene i Gaiole i Chianti, Castellina in Chianti og Radda i Chianti; den såkalte "Lega del Chianti" og senere "Provincia del Chianti" (Chianti-provinsen). I 1932 ble Chianti-området fullstendig omdefinert. Det "nye" Chianti var et stort område som ble delt inn i syv underområder: Classico, Colli Aretini, Colli Fiorentini, Colline Pisane, Colli Senesi, Montalbano og Rùfina. Det "gamle" Chianti var da bare en liten del av Classico-området. Mesteparten av landsbyene som ble inkludert i det nye Chianti Classico i 1932 la umiddelbart (eller senere) til "i Chianti" i navnet (den siste var landsbyen Greve som endret navn til Greve in Chianti i 1972). a> (del av underområdet Chianti Colli Senesi) Vinen var både populær og høyt eksportert ved introduksjonen av DOC i 1967, i en slik grad at mange regioner i det sentrale Toscana ikke ville bli ekskludert fra bruk av navnet. Som et resultat fikk vinområdet Chianti omtrent 10% mer territorium. Viner merket med "Chianti Classico" kommer fra det største underområdet i Chianti; samme område som inkluderer det gamle Chianti-området. De andre variantene, med unntak av Rufina nordøstsiden av Firenze og Montalbano sør for Pistoia, har sine opphav i de respektive navngitte provinsene: Siena for Colli Senesi, Firenze for Colli Fiorentini, Arezzo for Colli Aretini og Pisa for Colline Pisane. I 1996 ble deler av underområdet Colli Fiorentini omdøpt til "Montespertoli". Produksjon. Frem til midten av det 19. århundre var Chianti ene og alene basert på Sangiovese-druer. Mot slutten av samme århundre kom baron Bettino Ricasoli, en mann som både var en viktig Chianti-produsent, statsråd og deretter statsminister i Kongedømmet Italia, ut med sine ideer; fra da av skulle Chianti ha blitt produsert med 70 % Sangiovese, 15 % Canaiolo OG 15 % Malvasia bianca (Malvasia bianca er en aromatisk hvit drue med gresk opphav). Det skal nå være minimum 80% Sangiovese, resterende druesorter kan de bruke som de selv ønsker, med lokale tilpasninger. På 1970-tallet startet produsentene med å redusere antallet hvite druer i Chianti, og siden 1995 har det vært lovlig å produsere en Chianti med 100 % sangiovese, eller i det minste uten de hvite druene. Flasken kan ha et bilde av en svart hane (kjent på italiensk som en "gallo nero") på flaskehalsen, som indikerer at vinprodusenten er medlem av Gallo Nero-konsortiet; en forening med produsenter fra Classico-regionen som deler markedsføringskostnader. Modnet Chianti (38 måneder i stedet for 4-7), kan merkes som Riserva. Chianti som møter strengere krav (lavere utbytte, høyere alkoholinnhold og tørrekstrakt) kan merkes som Chianti Superiore. Chianti fra underområdet Classico tillates ikke å merkes som «Superiore». Det kan også nevnes at drue stokkene ikke skal være eldre enn 40 år for å kunne gi druer til vin med DOC godkjenning til Chianti viner. Andre viner. Chianti er ikke den eneste tradisjonelle vinen som lages i Toscana, og "sangiovese" er normalt fundamentet i de fleste rødvinstyper, som f.eks. Vino Nobile di Montepulciano, Carmignano (sammen med andre druer) eller Morellino di Scansano, mens Brunello di Montalcino baseres på en variant kalt for "sangiovese grosso". Det finnes også nyere viner som er basert på sangiovese, og noen populære franske druer som vanligvis kalles for «supertoscanere». På grunn av regelendringer kan noen av disse vinene lovlig merkes som Chianti, dersom de ville redusere innholdet av internasjonale druer til under 15% (eller under 20% for Chianti Superiore), selv om mange vinprodusenter har valgt å se bort ifra dette. På grunn av at vinen er relativt billig, lettdrikkelig og at tomme "fiasco" blir brukt som lysestaker, blir Chianti veldig mye brukt i utenlandsk-italienske kjøkken, spesielt de ulike typene rød saus som ble laget av søritalienske flyktninger sent på 1800- og 1900-tallet. Chianti som geografisk område. Idag er det vanlig å kalle alle de sentrale delene av Toscana for "Chianti". Det geografiske området Chianti blir ofte forvekslet med vinområdet eller med underområdet Chianti Classico. I motsetning til i vinområdet finnes det ingen offisielle retningslinjer for hvor Chianti som geografisk område ligger. Metallpansermalle. Metallpansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk bunnfisk som lever i ca. 15 år. Hannene blir ca 6,5 cm lange, hunnene ca. 7 cm. Kroppen er gul eller rosa-aktig, buken er hvit, og over hodet og ryggen er den blågrå. Finnene er gule eller rosa. I naturen lever den i stille, grunt vann med myk bunn som noen ganger er svært grumsete, men den finnes også i rennende vann. Temperaturen i dens naturlige habitat er 25 °C til 28 °C, pH ligger mellom 6,0 og 8,0, og hardheten mellom 5 og 19 DGH. Den danner vanligvis stimer med 20-30 individer. Den eter makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Akvaristikk. Metallpansermalle er en populær akvariefisk. Den finnes også i en albino-variant. Goodbye Pork Pie. "Goodbye Pork Pie" er en newzealandsk road movie fra 1981 innen sjangren actiondrama, med innslag av komedie. Filmen er regissert av Geoff Murphy og hovedrollene spilles av Tony Barry, Kelly Johnston og Claire Oberman. Handling. Gerry (Kelly Johnson) er en arbeidsløs ungdom med jentetekke og en brennende trang til å kjøre bil med klampen i bånn. Ved en ren tilfeldighet kommer han over en håndveske med førerkort og papirer på en Mini Morris leiebil, og snart er han ute på landeveien med kurs for det store ukjente. Underveis tar han opp en passasjeren John (Tony Barry), som kom han til unnsetning da en trafikkpoliti ville bøtelegge ham for å ikke å ha brukt bilbelte. John har nettopp blitt dumpet av kjæresten og føler også som Gerry en trang til å blåse verden en lang marsj. Langs en landevei plukket de opp den lettlivede jenta Shirley (Claire Oberman), og sammen gjennomfører de en dramatisk biltur med ubestemt mål. Nærmest ved en misforståelse forlater de en bensinstasjon uten å betale, og i løpet av kort tid er de anmeldt for tyveri og etterlyst av politiet. I stedet for å stoppe ved første politisperring, presser Gerry klampen i bånn, og dermed er de to glade gutter på vill flukt fra politiet. De finansierer ferden videre ved å selge deler av bilen, noe som fører til at de får møte flere merkelige personer på ferden. Om filmen. "Goodbye Pork Pie" var innspilt kronologisk i løpet av seks uker i 1979. Filmen regnes for å være en av de mest kjente og betydningsfulle filmer fra New Zealand, og ble en kjempesuksess da den ble lansert i 1981. Til Elise? "Til Elise?" er en musikal av Ingrid Bjørnov spilt på Latter, Aker Brygge, 2007–2008. Artist Ingrid Bjørnov har tatt «Til Elise» og andre kjente melodier fra bl.a. tv-serier, foruten opplevelser fra egen barndom på skolen og med sin egen familie på Oppsal i Oslo, og laget underholdning av det. «Til Elise» (tysk "Für Elise") er et pianostykke av Ludwig van Beethoven, komponert i 1810. Nyere forskning viser at det sannsynligvis skal være tilegnet Therese Malfatti, datter av Beethovens lege. Derav spørsmålstegnet i musikalens tittel. Bidragsytere til arbeidet med musikalen har bl.a. vært Wolfgang Plagge og Åsleik Engmark. «Musikkhistorien er full av tilbakeholdt informasjon. Det er mye som tyder på at Til Elise egentlig burde hete Til Therese, at Beethoven ble drept av giftig gjedde og at ikke en gang Gilbert O'Sullivan er den han gir seg ut for å være. Frykten for å ha blitt lurt, frykten for å forveksle filmmusikken til Rosemary's Baby og Tre Nøtter til Askepott med hverandre holder Ingrid våken om nettene. Hun sliter også med kampen mot naturen og frykten for dårlig franskuttale. Backstage lover en tettpakket aften med musikalske krumspring...» [Fra folder på stolene i salen, og på webside til management-selskapet]. Forestillingen ble kåret til beste forestilling på scene under Komiprisen 2008. I tillegg fikk Ingrid Bjørnov prisen for beste kvinnelige artist i revy og komedie for forestillingen. Scenebakgrunn. På scenen henger det en fotografisk reproduksjon av *Solen* av Edvard Munch, som i original i større format henger i Aulaen ved Universitetet i Oslo. Ford-stiftelsen. Ford-stiftelsens hovedkvarter i New York Ford-stiftelsen ("Ford Foundation") er en amerikansk stiftelse som ble grunnlagt i 1936 av Edsel Ford, Henry Fords eneste sønn. I henhold til vedtektene skal stiftelsen arbeide for å fremme verdensfreden, friheten, demokrati, økonomisk velstand og skolevesenets demokratisering. Stiftelsen er en veldedighetsorganisasjon registrert i Michigan og basert i New York. Den nåværende presidenten er Luis Ubiñas som etterfulgte Susan V. Berresford i januar 2008. Organisasjonen opererer som en uavhengig, ukommersiell og privat organisasjon. Stiftelsen deler ut legat gjennom hovedkvarteret i New York og gjennom tolv internasjonale underkontorer. I skatteåret 2006 godkjente stiftelsen legater for $530 million for prosjektersom fokuserte på å styrke demokratiske verdier, samfunnsmessig og økonomisk utvikling, utdannelse, media, kunst og kultur og menneskerettigheter. Kritikk. Ford-stiftelsen har opp gjennom årene støttet mange liberale saker og har blitt sterkt kritisert for mange av de programmer som det har støttet av ulike årsaker. Eksempelvis har James Petras, tidligere professor i sosiologi ved Binghamton University, og andre kritisert stiftelsen for å være en frontorganisasjon for CIA, en amerikansk føderal etterretningsetat som har ansvar for innsamling og analyse av etterretning om utenlandske styresmakter, selskaper og personer. Petras har navngitt utveksling mellom høytstående personer mellom CIA og stiftelsen, for stiftelsens store donasjoner til den CIA-styrte organisasjonen "Congress for Cultural Freedom", tidligere president for stiftelsen, Richard Bissells forhold til DCI (direktør for CIA) Allen Dulles og stiftelsens engasjement i Marshallplanen på 1950-tallet, blant flere saker. I henhold til Petras har stiftelsen støttet «anti-venstre menneskerettighetsgrupper som fokuserer på å angripe overgrep på menneskerettigheter til USAs motspillere». Maratonmannen. "Maratonmannen" (originaltittel: "Marathon Man") er en amerikansk thriller fra 1976 regissert av John Schlesinger. Hovedrollen spilles av Dustin Hoffman. Handling. Babe Levy (Dustin Hoffman) er en ung student med en lidenskap for jogging. Han sliter med å leve opp til minnet om sin avdøde far, som tok sitt eget liv. Babes bror, Doc Levy (Roy Scheider), jobber i all hemmelighet som amerikansk agent og blir drept av den tidligere stornazisten Dr. Christian Szell (Laurence Olivier), som har ankommet New York fra Uruguay for å hente stjålne diamanter fra hans ofre under krigen. På bakgrunn av dette blir Babe nå trukket inn i handlinger og hendelser som han ikke skjønner grunnene for, og det hele utvikler seg til en kamp på liv og død der han ikke vet hvem han kan stole på. Om filmen. Filmen ble tildelt en Golden Globe for beste birolle (Laurence Olivier) på film i 1977. Oliver ble Oscar-nominert i samme kategori i 1977. "Maratonmannen" var den første filmen som ble sendt på NRKs «Nattkino» i 1987. Sidney Crosby. thumb Sidney Crosby (født 7. august 1987 i Cole Harbour Nova Scotia) er en canadisk ishockeyspiller. Crosby ble draftet som nummer en av Pittsburgh Penguins i NHL Entry Draft 2005 og regnes som det største ishockeytalentet siden Mario Lemieux. 2003-2005 spilte han for Rimouski Oceanic i juniorligaen QMJHL, hvor han to år på rad ble tildelt Michel Briere Memorial Trophy og CHL Player of the Year Award. Han vant Maurice "Rocket" Richard Trophy i 2010 som den beste målgjøreren i NHL. Han hadde 51 mål denne sesongen. Wayne Gretzky har uttalt at Crosby har potensial til å slå noen av rekordene hans. I mai 2007 utpekte Pittsburgh Crosby til lagkaptein. Crosby ble med det den yngste kapteinen noensinne for et NHL-lag. Crosby var 19 år og 297 dager. Sidney Crosby har vunnet både Stanley Cup og gullmedalje i OL. I 2007 ble han tildelt Hart Memorial Trophy. Crosby er også den yngste kapteinen gjennom tidene til å vinne Stanley Cup. Spartansk pederasti. Spartansk pederasti omfatter tradisjonell intimitet og pedagogisk vennskap mellom en mann og en gutt, i likhet med andre doriske stammer, en praksis som enten skal ha blitt introdusert på en tid omkring den doriske invasjonen, omtrent 1200 f.Kr., eller i 700 f.Kr. på Kreta, som en reaksjon på befolkningspresset på den tiden. Sparta regnes som den første byen til å praktisere atletisk nakenhet, som utfoldet seg parallelt med formelle pederastiske handlinger. Handlingen var en viktig del av agogen, som var den læringsmessige ryggraden i den spartanske polisen. Tittelen som ble gitt til den elskende var "eispnelos" (εἴσπνηλος) «inspirator», som fyller sin yndling med mot eller dygd, mens den elskede ble kjent som "aïtas" (ἀίτας) «tilhører». Historie. Spartanerne var de første som erotiserte mannlig atletisme ved å introdusere nakenhet, samt at de oljet inn sine kropper under treningsøktene for å fremheve sin skjønnhet, en dyrebar praksis som brøt med det måteholdne lakoniske synet på den tiden. Struktur. Spartanerne trodde at kjærlighet fra en eldre aristokrat var avgjørende for at gutter i tenårene skulle kunne utvikle seg som frie borgere. Den herskende klasse innførte dermed en utdanning med grunnlag i pederastiske forhold, som alle borgere måtte rette seg etter. Eforene bøtela alle kvalifiserte menn som ikke elsket en gutt, for på tross av hans eksellense, hadde han feilet i å gjøre en elskede «lik seg selv». På samme måte var det skamfullt dersom en gutt ikke fant seg en elsker. Innen de hadde fylt tolv år «var det ingen av de mer håpefulle guttene som ikke hadde en elsker i sitt selskap». I Sparta måtte mannen, i likhet med i de fleste andre greske bystater, først vinne kjærligheten hos gutten han søkte, og gutten hadde rett til å velge sin elsker. Derimot hadde ikke gutten et fullstendig fritt valg. Dersom to menn ønsket ham, hvorav begge var vel ansett men bare én av dem var rike, og gutten valgte den mest velstående av de to, ble han bøtelagt av eforene for sin grådighet. Dersom to menn elsket samme gutt, ville de heller inngå et vennskap med hverandre, og «jobbe sammen for å gjøre gutten så god som han kan bli», i stedet for å være rivaler. Et annet særpreg ved de spartanske guttene, som skilte dem fra annen gresk ungdom, var deres beskjedenhet overfor sine elskere – vanligvis på en hovmodig og arrogant måte. Guttene valgte selv hvem de ønsket som sin mentor. Selv om Platon antyder noe annet i sine "lover", hvor han påstår at den spartanske praksisen om at menn har seksuell omgang med andre menn var "παρὰ φύσιν" «i strid med naturen», står mange oldtidsforfattere fast ved at spartansk pederasti var ærbart, men samtidig erotisk. Lykurg, som selv var en ærlig mann, bestemte at dersom noen beundret en gutts sjel, og prøvde å innlede et vennskap uten bebreidelse, så ville han godkjenne det, og han hadde tro på at slik trening var verdifullt. Hvis det derimot ble klart at attraksjonen gikk på guttens kroppslige skjønnhet, ville han bannlyse forholdet med avsky; han erklærte derfor at «mannen bør avholde seg fra gutter, akkurat som foreldre avholder seg fra seksuell omgang med sine egne barn». Xenophon antydet at dette systemet skapte de mest beskjedne, pålitelige og selvbeherskede mennene i hele Hellas. Plutark beskriver også disse forholdene som ærbare, og uttalte at det var utenkelig for en elsker å bruke seksuell omgang til å fullbyrde et forhold til en gutt, på samme måte som om en far skulle ha gjort det med sin egen sønn. Cicero hellet i samme retning, og hevdet at «Lakonerne, som tillater alt bortsett fra utukt ("stuprum", = gresk hybris, refererer her til analsex) i deres kjærlighet til de yngre, hadde uklare retningslinjer i forhold til regelbrudd, da de tillot omfavnelser og et felles bosted for elskere». Aelian gikk enda lengre, og uttalte at dersom et par bukket under for fristelsen og inngikk sanselige forhold, måtte de forløses fra synden ved å ære Sparta. Dette kunne gjøres ved enten å gå i eksil eller å ta sitt eget liv. Utførelsen av spartansk pederasti som en utelukkende ærbar handling, er i strid med epigrafiske skrifter funnet på øya Thera i 1898; en øy som var kolonisert av spartanerne. Disse skriftene er veggtegninger, bevart på klippesteiner i nærheten av det som senere ble en gymnastikksal. De viser til seksuelle handlinger, alltid med en mann over en annen. Et eksempel er fra IG 12(3).538b hvor det står «"Ἀμο[τ]ίωνα ὦιπε Κρίμων [τ]ε(ῖ)δ[ε]"», som betyr «Krimon knullet Amotion her» (verbet "οἴφω" er utelukkende fysisk). Thera, derimot, ble også påvirket av Kreta, en kultur som ikke priviligerte ikke-seksuelle forhold. Den påståtte seksuelle toleransen i spartansk pederasti ble konstant gjort narr av blant athenske komikere, og verbet "λακωνίζω / lakōnízō" («å gjøre det på den lakoniske måten»; bokstavelig betydning «å lakonisere») fikk betydningen «å sodomere». Det er uklart i hvilken grad dette gjenspeiler fiendskapet mellom athenerne og spartanerne. Militære aspekter. Pederasti og militær trening var nært knyttet i Sparta, i likhet med i mange andre byer. Athenaeus hevdet at spartanerne ofret til Eros før hver eneste kamp: «Lakonerne utfører forberedende ofringer til Eros før troppene gjør seg klare til kamp, fordi de tror at en trygg seier og hjemkomst avhenger av deres vennskap med de opptegnede mennene». I motsetning til andre byer som stilte opp elskere side om side til kamp, for å oppfordre dem til å mane hverandre opp til bedre prestasjoner, var spartanerne så godt trent at de kjempet tappert uavhengig av hvor de ble utplassert. Elskeren var ansvarlig for guttens trening. En anekdote forteller historien om en høyt respektert spartaner som ble bøtelagt av byen fordi hans elskede hadde begynt å gråte under en slåsskamp, noe som ble ansett som et tegn på at den unge gutten var altfor feminim, og dermed ikke hadde blitt skikkelig utdannet av sin utkårede. Eforene var skånsomme mot den unge gutten som begikk denne misgjerningen, men var desto mer opptatt av å straffe hans elsker, siden det var hans ansvar å passe på og kontrollere sin elskede. Kvinner. Det er trolig en aldersforskjell mellom Hagesichora (korlederen) og de andre jentene. Det vites ikke om det også var en fysisk side ved denne kjærligheten. Forholdet er likt med de som ble beskrevet i tekstene til den samtidige dikterinnen Sapfo fra Lesbos. Det må også bemerkes at, siden jentene ikke skrev sangen selv, så var kjærligheten som uttrykkes i teksten forventet og oppfordret av samfunnet, som en del av deres opptaksritus. Festivaler og religion. Hyakínthia, den nest viktigste spartanske festivalen, ble feiret om sommeren i Amykles. Den æret Hyakinthos, den mytiske unge prinsen av Sparta, som var elsket av Apollon. Festivalen varte i tre dager, hvorav den første sørget over Hyakinthos' død, og de to siste feiret både hans gjenfødsel og majesteten Apollon. Det har blitt spekulert i om denne syklusen symboliserer et ungt menneskes utvikling i et slikt forhold, hvor han dør som et barn for å bli født på ny som voksen. Gymnopaedia er navnet på de årlige nakendansene av spartanske gutter, hvor tilskuerne var begrenset til gifte menn. En annen pederastisk, spartansk helt var Elacatas, som skal ha vært en eromenoi av Herakles. Han ble æret med en helligdom og årlige leker. Myten om deres kjærlighet stammer tilbake fra oldtiden. Troides plateni. "Troides plateni" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Troides plateni" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Troides plateni" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. "Troides plateni" slektskap er ennå uavklart. Den plasseres av noen entomologer, som en underart til "Troides rhadamantus". I annen litteratur er den regnet som en egen art. Ornithoptera paradisea. "Ornithoptera paradisea" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera paradisea" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera paradisea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera chimaera. "Ornithoptera chimaera" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera chimaera" lever i Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera chimaera" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera alexandrae. "Ornithoptera alexandrae" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. Hunnen kan oppnå et vingespenn på opptil 31 centimeter og er med det verdens største dagsommerfugl. "Ornithoptera alexandrae" lever i den vestlige delen av Papua Ny-Guinea. Utseende. Hunnen er større og mindre fargerik En kjempestor sommerfugl – hunnen er verdens største dagsommerfugl. Hannen har et vingespenn på 16-20 centimeter, hunnen er opptil 31 centimeter i vingespenn og kan veie 12 gram. Hannen er påfallende smalvinget, vingene er blågrønne med svarte felter. Hunnen er sjokoladebrun med gulhvite flekker, på bakvingene er de lyse feltene dominerende. Bakkroppen er gul hos hannen, hvitaktig hos hunnen. Levevis. Larvene lever på planter av slekten "Pararistolochia" i holurtfamilien (Aristolochiaceae). Larven lagrer stoffer fra den giftige næringsplanten for sin egen beskyttelse. Trusler. Arten forekommer bare i et svært begrenset område og er truet av flere faktorer, først og fremst avskoging til fordel for oljepalme-plantasjer. En stor del av artens leveområder ble også ødelagt av et vulkanutbrudd på 1950-tallet. Den er også meget ettertraktet blant samlere, det er i dag ulovlig å omsette villfangede eksemplarer men noe ulovlig handel foregår trolig. Nguyen-dynastiet. Nguyễn-dynastiet, (vietnamesisk Nhà Nguyễn, uttales "nuyen") var et keiserdynasti i Vietnam i perioden 1802 til 1945. Dette var landets eneste herskerlinje. Navnet Nguyễn er keiserfamiliens familienavn, men er nå det vanligste familienavnet i Vietnam. Tidligere hadde kontrollen over Vietnam vært delt mellom Tây Sơn-dynastiet, med hovedsete i Hanoi, og Nguyen-dynastiet med hovedsete i Hue. Nguyen-dynastiet overtok kontrollen over hele landet i 1802 da keiser Gia Long med utgangspunkt i sitt støttepunkt i Saigon slo Tay Son-dynastiet. Det var under Gia Longs styret at landet fikk benevnelsen "Việt Nam" (越南), men fra keiser Minh Mạngs tid, ble landet benevnt "Đại Nam" (大南). Nguyễn-riket omfattet også dagens Kambodsja, som var et protektorat, samt Laos. Nguyễn-keiserne var franskvennlige og søkte fransk beskyttelse mot de utenlandske kreftene som søkte innflytelse i landet. Dette er således den historiske bakgrunnen for at den katolske kirke har stått så sterkt i landet. Akkurat som situasjonen var i Kina under Qing-dynastiet, var det i Vietnam en rekke utenlandske krefter som søkte innflytelse. Til slutt ble landet gjennom Saigontraktaten delt i tre, hvor Cochinkina ble en fransk koloni, mens Annam og Tonkin ble protektorater med selvstendighet bare på papiret. Keiserdømmet opphørte formelt 25. august 1945 da keiser Bảo Đại abdiserte fra tronen og overførte makten til Viet Minh, etter et keiserstyre som hadde vart i 143 år. Keiseren tilbød seg å fortsette som rådgiver for de nye makthaverne, et forhold som varte i ett år. Etter den kommunistiske maktovertakelsen ble den gamle keiserfamilien forfulgt, og de fleste søkte tilflukt i utlandet eller endret identitet. I dag er det vanskelig å identifisere hvem som tilhører denne adelsslekten. Etter Bao Dais død 30. juli 1997, overtok kronprins Bao Long (vietnamesisk: Bảo Long) som leder for Vietnams keiserlige hus. Ved hans død 28. juli 2007 gikk oppgaven som leder for Nguyen-dynastiet videre til broren, prins Bảo Thắng. Ornithoptera croesus. "Ornithoptera croesus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera croesus" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera croesus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera goliath. "Ornithoptera goliath" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera goliath" lever på Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera goliath" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera meridionalis. "Ornithoptera meridionalis" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera meridionalis" lever på Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera meridionalis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera rothschildi. "Ornithoptera rothschildi" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera rothschildi" lever på Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera rothschildi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera tithonus. "Ornithoptera tithonus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera tithonus" lever på Ny-Guinea. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera tithonus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ornithoptera victoriae. "Ornithoptera victoriae" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Ornithoptera victoriae" lever på Ny-Guinea og Salomonøyene. Denne arten er veldig ettertraktet mellom samlere, og truet av innsamling i tillegg til av avskoging. I dag drives det et visst oppdrett av arten for salg til samlere, dette er en viktig inntekstkilde for noen lokalsamfunn. Ville bestander er fredet og handel er bare lovlig med eksemplarer oppdrettet i fangenskap. Utseende. En enorm sommerfugl med et vingespenn på 15-18 centimeter, hunnen er størst. Hannen er mindre, med smale vinger. Forvingen har svart grunnfarge, men er skinnende grønn ved roten og i en flekk i vingespissen. Hunnen er sjokoladebrun med hvite flekker. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Ornithoptera victoriae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. William Westmoreland. William Childs Westmoreland (født 26. mars 1914, død 18. juli 2005) var en amerikansk general som blant annet var sjef for de amerikanske styrkene under Vietnamkrigen da denne var på sitt mest intense i perioden 1964 til 1968, og tjenestegjorde deretter som sjef for hæren fram til 1972. Bakgrunn. William Westmoreland kom fra en velstående sørstatsfamilie med bakgrunn fra tekstilindustrien og bankvirksomhet. Han begynte på West Point angivelig for å «oppleve verden» og gikk ut i 1936 som artillerioffiser. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han blant annet under operasjoner i Tunisia, Sicilia, Frankrike og Tyskland, og ble i løpet av krigen forfremmet til oberstløytnant og til slutt oberst ved krigens avslutning. Han ble kjent som en målrettet offiser, men fikk også rykte på seg for å være en offiser som tok meget godt vare på sine soldater. Etter krigen tok han en MBA ved Harvard Business School. Under Koreakrigen var han sjef for "187. Regimental Combat Team" som var en enhet som blant annet deltok i landgangen ved Ichon. Etter Koreakrigen ble han utnevnt til brigadegeneral og tjenestegjorde de neste fem årene i Pentagon. I 1956 ble han, 42 år gammel, hærens yngste generalmajor. Vietnamkrigen. Westmoreland i Vietnam 21. september 1967 I juni 1964 ble Westmoreland sjef for "Military Assistance Command, Vietnam" (MACV), som var den amerikanske militære overkommandoen for styrkene i Vietnam. Som sjef for MACV ble han kjent for sine positive vurderinger av de militærets operasjonene i Vietnam. Men etter hvert ble de nord-vietnamesiske styrkene stadig sterkere, og Westmoreland måtte stadig be om ytterligere styrker. De amerikanske styrkene var på 16 000 da han overtok kommandoen, og økte til nærmere 550 000 under toppunktet i 1968. På denne tiden forlot Westmoreland Vietnam for å ble amerikansk hærsjef. Under Tết-offensiven i 1968 hadde de nord-vietnamesiske styrene og FNL stor framgang, og selv om disse til slutt ble drevet tilbake, viste de samlede angrepene på de fleste store sør-vietnamesiske byene at den amerikanske strategien hadde slått feil og at Vietnamkrigen ikke kunne vinnes slik det amerikanske militære engasjementet var lagt opp. Etter Vietnam. Fram til pensjonsalderen i 1972 tjenestegjorde Westmoreland som sjef for US Army. Mange militærhistorikere har påpekt at Westmoreland ble sjef for hæren på et svært vanskelig tidspunkt, hvor blant annet verneplikten ble opphevet og hæren skulle omdannelse til en stryke med bare vervede soldater. Han svarte på denne utfordringen blant annet ved å søke å gjøre tjenesten best mulig, men møtte kritikk fra enkelte hold for at han var for liberal, blant annet ble det tillatt for soldatene å anlegge kinnskjegg (som var svært populært på den tiden) og drikke øl i mannskapsmessene. Westmoreland gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt til guvernør i Sør-Carolina ved valget i 1974. Han ga ut sin selvbiografi "A Soldier Reports" i 1975. Senere arbeidet han med å forbedre skolesystemet i Sør-Carolina. John Lee. John Henry George Lee, bedre kjent som John «Babbacombe» Lee, (1864 – 1945) overlevde tre hengningsforsøk i England og er kjent som "the man they couldn't hang" (mannen de ikke kunne henge). Lee ble født i Abbotskerswell, Devon, tjenestegjorde i Royal Navy og var en kjent tyv. I 1885 ble han dømt for det brutale drapet på sin arbeidsgiver Emma Keyse i hennes hjem i Babbacombe-bukta nær Torquay den 15. november 1884. Bevisene var utilstrekkelige, men fordi Lee var eneste hannkjønn i huset da mordet fant sted, hans kriminelle bakgrunn og et uforklarlig kutt på armen hans, ble han dømt til døden ved hengning. Det hjalp lite at Lee hele tiden bedyret sin uskyld. 23. februar i Exeter fengsel, ble det gjort tre forsøk på å henge ham. Alle mislyktes fordi fallemmen på skafottet ikke åpnet seg. Dette til tross for at den var blitt testet av James Berry, bøddelen, på forhånd. Dette førte til at Lees straff i stedet ble omgjort til livsvarig fengsel. Lee ble benådet i 1907. Den eneste kjente, utenom Lee, som har overlevd tre hengninger er Joseph Samuel. Det har vært mange teorier på hvorfor fallemmen ikke åpnet seg, men i en offisiell rapport står det at ukorrekt bruk kan føre til at fallemmen låser seg når den blir vektlagt. Hendelsen var med på å føre til et nytt galge-design, som skulle forhindre at noe lignende skulle gjenta seg. Etter hans løslatelse, skal Lee ha reist til USA. I følge boka The Man They Could Not Hang av Mike Holgate og Ian David Waugh, ble Lees gravstein funnet på kirkegården i Forest Home, Milwaukee. John Lee døde, høyst sannsynlig, i 1945. I 1971 utga den engelske folkrock-gruppen Fairport Convention et tema-album, "«"Babbacombe" Lee»" der alle sangene hadde en eller annen tilknytning til John Lee og hans sak. Referanser. Lee, John Lee, John Drangedal Bortforklaring. Drangedal Bortforklaring er en duo fra Drangedal. Duoen består av Tom Jackie «Hopalong» Haugen (vokal, gitar) og Steen-Vidar Larsen (gitar, vokal). Duoen ble opprettet i 1999 på restene av gruppen Prestestranda Vel Vel Vel, der Tom Jackie Haugen var med. Tekstene inneholder underfundig humor med høy gjenkjennelsesfaktor i tillegg til seriøse temaer. Blant titlene kan nevnes «Veivesenet forsvant med potetåker'n», «Løpetid og lysbilder» og «På den blommande ø ligger 1 meter snø». Den sistnevnte en parodi på Evert Taube. Yes' diskografi. Yes' diskografi er en liste over det engelske progressiv rock-bandet Yes' utgivelser. Alle albumene utgitt i årene 1969 til 1981 ble utgitt av plateselskapet Atlantic Records. Mellom 1983 og 1987 var det Atco Records som sto for utgivelsene. Fra og med 1991 har Yes benyttet en rekke forskjellige plateselskaper til å utgi sine album. I 2010 skrev Yes under platekontrakt med Frontiers Records. I 2002 kjøpte Rhino Records opp rettighetene til hele Atlantic-katalogen, og ga i 2002, 2003 og 2004 ut nye remaster-versjoner av Yes' elleve første studioalbum. Disse utgivelsene inneholder også uutgitte låter, rariterer og alternative versjoner som bonusspor. Bandet har solgt over 33 millioner album verden over. Prestestranda Vel Vel Vel. Prestestranda Vel Vel Vel var en tidligere visegruppe fra Drangedal bestående av blant andre, som senere startet duoen Drangedal Bortforklaring. Gruppen var inspirert av irsk folkemusikk og laget norske versjoner av kjente irske sanger. Tekstene inneholdt underfundig humor med høy gjenkjennelsesfaktor. Deres mest kjente sanger var «Gunnar GT», «Kjell Smirnoff» og «Bestefars hevn». Flere tekster er senere oversatt til svensk av Billey Shamrock. Prestestranda Vel Vel Vel var aktiv i perioden 1990 til 1996, for det meste i Telemark, og ga ut tre album i denne perioden. I 2008 kom samlealbumet "Prestestranna Ja, Vel Vel Vel" som i tillegg til tidligere utgitte sanger, inneholdt liveinnspillinger og nye innspillinger med Sean Cannon fra The Dubliners. I forbindelse med utgivelsen holdt Tom Jackie Haugen og Cannon flere konserter i Kragerø. Reidar Godø. Reidar Lauritz Godø (født 15. juli 1915, død 10. oktober 2007) var en norsk marineoffiser, som i hovedsak tjenestegjorde i Kystartilleriet. Ved krigsutbruddet i 1940 tjenestegjorde Godø på Oscarsborg, og han var med på senkinga av «Blücher». I 1941 flykta han til Storbritannia. Han deltok i den norske Brigaden i Skottland, og i 1944 blei han sjef for Kystartilleriets skole- og øvingsavdeling, da denne blei oppretta. Etter krigen hadde han mange ulike stillinger i Kystartilleriet, inntil han i 1967 blei generalinspektør for våpengreina. I 1972 blei han stabssjef i Forsvarets overkommando. Sin siste post hadde han fra 1976 til 1980 som sjef for militærmisjonen i Brussel. Godø nådde viseadmirals grad. Han mottok Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Defence Medal. Han var kommandør av St. Olavs Orden, storkorskommandør av den svenske Sverdordenen og storridder med stjerne av Den islandske falkeorden. Han mottok også tyske æresbevisninger. Syklonen Sidr. Syklonen Sidr (JTWC-betegnelse: "06B") er den fjerde navngitte stormen i syklonsesongen i Nord-Indiahavet i 2007. Om morgenen 15. november raste stormen med en styrke på 250 km/t og 305 km/t i kastene, noe som ville gjort den til en tropisk syklon i kategori 4 på Saffir-Simpson-skalaen. Et område med urolig vær ble oppgradert til depresjon 11. november og deretter til syklonstormen Sidr neste dag. Syklonen økte kraftig i styrke på vei over Bengal-bukta. Syklonen har forårsaket storstilte evakueringer i Bangladesh; over 40 000 frivillige hjalp til med å evakuere tusener fra kystområder hvor havvannet var steget dramatisk, i tillegg skal om lag 650 000 mennesker ha blittt evakuert fra landsbygda. Over 3100 mennesker er bekreftet omkommet, men dødstallet kan stige dramatisk. Stormhistorie. Syklonen i ferd med å oppløse seg 16. november. Et urolig værområde lå 9. november sørøst for Andamanene. Dette området beveget seg sakte mot land, og ble oppgradert til depresjon 11. november. Dagen etter oppgradert India Meteorological Department (IMD) den til syklonstormen Sidr. Syklonen økte kraftig i styrke på vei over Bengal-bukta og raste inn over land 15. november omkring klokken 17.00 UTC sørøst i Bangladesh med en styrke på over 240 km/t. Syklonen førte med seg store mengder nedbør, flodbølger og svært kraftige vindkast. Tidlig 16. november beveget syklonen seg i nordøstlig retning med 60 km/t, men var blitt svekket og nedgradert til en tropisk storm. Nabolandet India merket lite til stormens herjinger. Indiske meteorologer og politifolk i kystområdene opplyste at stormen hadde passert Indias østkyst uten å gjøre større skade. Følger av syklonen. Skader som følge av Sidr Styrtregn i hovedstaden Dhaka 15. november førte til oversvømmelse og vinden skal ha vært så kraftig at reklametavler fløy i gatene og hele hus ble løftet av bakken. I kystdistriktene Barguna, Bagerhat, Barisal og Bhola fortalte innbyggerne om blant annet tusenvis av ødelagte strå- og jordhytter, oversvømte områder, ødelagte avlinger og fiskefarmer, opprevne trær og veltede telefonstolper. Elvetransporten, veier og jernbane skal også ha blitt hardt rammet. Syklonen førte også til dannelsen av en fem meter høy flodbølge som rammet byene Patuakhali, Barguna, Jhalakathi hvor 700 000 mennesker bor. Representanter for myndighetene i hovedstaden Dhaka hadde tidlig 16. november ingen opplysninger om skader eller dødsfall som følge av flodbølgen. Ellers var samme dag 1100 fiskere meldt savnet. Strømmen gikk mange steder i Bangladesh og kommunikasjonsforbindelsen i avsidesliggende områder skal også ha blitt brutt. Det er noe uklart nøyaktig hvor mange som har omkommet som en direkte følge av syklonen. Myndighetene i Bangladesh anslo dødstallet til å være 667, men det bangladeshiske nyhetsbyrået United News of Bangladesh gjennomførte sin egen telling og har foreløpig kommet fram til 2000 omkomne. Det tyske nyhetsbyrået DPA meldte senere at Bangladesh sine myndigheter hadde bekreftet at 2.388 mennesker var omkommet, og senere den 18. november 2007 meldte Røde Halvmåne til AFP at mellom 5 000 og 10 000 mennesker omkom. Det norske Utenriksdepartementet har bevilget 18 millioner kroner til hjelpearbeidet i Bangladesh. Ytterligere bistand vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Lewica i Demokraci. Lewica i Demokraci («Venstre og Demokratene»; LiD) var en sentervenstreorientert politisk koalisjon i Polen som ble stiftet den 3. september 2006, før kommunevalget i Warszawa samme år. Koalisjonens formål var å danne et alternativ for både det nasjonalkonservative Prawo i Sprawiedliwość og det liberalkonservative Platforma Obywatelska, som er Polens to største partier siden valget i 2005. Koalisjonen fikk imidlertid ved parlamentsvalget i 2007 kun 13 prosent og 53 seter i Sejm og ble oppløst like etter valget. Odd Evensen. Odd Evensen (født 15. september 1917, død 24. oktober 2007) var en norsk idrettsadministrator. Han var president i Norges Fotballforbund (NFF) fra 1966 til 1970. Han representerte Moss Fotballklubb (MFK). Evensen var leder i MFK fra 1950. Han blei seinere æresmedlem i klubben. Før han blei president i NFF, hadde han vært styremedlem og visepresident i forbundet i ei årrekke. Evensen blei tildelt Fotballforbundets gullmerke. I 1991 fikk han Nikken-prisen av Norsk Fotballs Venner, NFF og Norsk Tipping for sin langvarige innsats for norsk fotball. Odd Evensen var sønn av tidligere fotballpresident Harald Evensen. Armlengde. Armlengde er et urgammelt lengdemål som har blitt brukt over store deler av verden, herunder også i Europa og Skandinavia. Armlengden har tradisjonelt tilsvart lengden fra skulderen til tuppen av langfingeren. I noen tilfeller har en armlengde også utgjort avstanden mellom skulderen og håndleddet. I Skandinavia var en armlengde lik 3 fot til å begynne med, og har således variert i lengde med fotens utvikling. På 900-tallet ble den regnet som ca. 71,1 cm, gradvis økende til ca. 85,32 cm på 1100-tallet. Da sjællandsk alen ble innført i Danmark-Norge i 1541 ble en armlengde lik 94,89 og var ikke lenger representativ. På den tiden ble derfor en armlengde omdefinert til å utgjøre 2 1/2 fot eller tilsvarende ca. 79,1 cm. Som lengdestandard gikk armlengde tidlig ut av bruk, til fordel for andre lengdeenheter. Innen konfeksjon og skredderyrket har imidlertid en armlengde blitt brukt like opp til våre dager. Målet har imidlertid ikke hatt en fast definisjon. The Allman Brothers Band. The Allman Brothers Band er et amerikansk rockeband, omtalt i Rock and Roll Hall of Fame som «hovedarkitektene bak sørstatsrocken». Historie. Gruppa ble danna i Jacksonville i Florida i 1969 av Duane Allman (slidegitar og gitar), Gregg Allman (vokal og orgel), Dickey Betts (gitar, rytmegitar og vokal), Berry Oakley (bass), Butch Trucks (trommer) og Jai Johanny «Jaimoe» Johanson (trommer). Gruppa hadde en rekke opptredener rundt i sørstatene før de slapp sitt første album, "The Allman Brothers Band". Det fikk gode kritikker, men den uvante kombinasjonen av blues og rock solgte dårlig. Oppfølgeren "Idlewild South" (1970), ble en stor kritikersuksess, og solgte også langt bedre. Kort tid etter slo Duane Allman seg sammen med Eric Claptons Derek and the Dominos group for å lage rockeklassikeren "Layla and Other Assorted Love Songs". I 1971 kom livealbumet "At Fillmore East", innspilt 12. og 13. mars på årets legendariske rockemønstring ved Fillmore East. Plata demonstrerer gruppas originale blanding av jazz, klassisk musikk, hardrock og blues. The Allman Brothers ble også de siste til å spille på Fillmore East før det stengte i juni 1971. Duane Allmans død i en motorsykkelulykke 29. oktober 1971 ble et hardt slag for gruppa, men de øvrige bandmedlemmene bestemte seg for å fortsette å spille sammen. Dickey Betts tok Duanes plass, slik at gruppa kunne fullføre innspillinga av det påbegynte albumet "Eat a Peach". Seinere ble besetningen økt til seks, idet Chuck Leavell kom inn på piano. 11. november 1972 ble Berry Oakley drept i en ny motorsykkelulykke, bare noen kvartaler unna stedet der Duane Allman omkom. Oakley ble erstatta av Lamar Williams mot slutten av året, og gruppa kunne fullføre det nye albumet "Brothers and Sisters", som inneholder to av gruppas mest kjente låter, «Ramblin' Man» og «Jessica». Dickey Betts var nå blitt gruppas leder. De to oppsiktsvekkende motorsykkelulykkene hadde i mellomtida ført til internasjonal berømmnelse. Deres kanskje mest berømte opptreden skjedde 28. juli 1973 på Summer Jam at Watkins Glen i New York, der de spilte sammen med bl.a. The Grateful Dead og The Band for anslagsvis 600 000 tilhørere. I kjølvannet av Allman Brothers Bands suksess begynte det nå å komme flere grupper som spilte en liknende form for sørstatsrock, som Marshall Tucker Band og Lynyrd Skynyrd. Personkonflikter begynte å tære på samholdet i gruppa utover på 70-tallet. Både Gregg Allman og Dickey Betts starta hver sin solokarriere, narkotikabruk, samt Gregg Allmans stormfulle forhold til Cher – alt under intens medieoppmerksomhet – hadde sin pris. Betts og Leavell trakk i hver sin retning musikalsk, mens Allman forsøkte å forene gruppa. Spenningene kom til uttrykk i den ujevne "Win, Lose or Draw" (1975), der mange spor ble innspilt uten at alle bandmedlemmene stilte i studio samtidig. Gruppa holdt det gående til 1976, da Gregg Allman ble arrestert tiltalt for narkotikabruk. Leavell, Johanson, og Williams danna bandet Sea Level, mens Betts arbeidde med solokarrieren sin. Alle fire sverget på at de aldri skulle arbeide med Allman mer. I 1978 fikk Allman imidlertid i stand en omstrukturerig av gruppa. Dan Toler og David "Rook" Goldflies kom inn på henholdsvis gitar og bass, og erstatta Leavell og Williams. Resultatet av den nye gruppesammensetninga kom i form av det sterke albumet "Enlightened Rogues" året etter. Interessen for gruppa var nå sterkt avtakende blant publikum, og den ble oppløst i 1982. I 1989 skjedde en gjenforening, da Allman, Betts, Jaimoe og Trucks bestemte seg for å spille sammen igjen, supplert med Warren Haynes (gitar og vokal), Johnny Neel (tangentinstrumenter og munnspill) og Allen Woody (bass). Gruppa fikk gode kritikker for albumet "Seven Turns" i 1990, og fulgte opp med "Shades Of Two Worlds" i 1991 og "Where It All Begins" i 1994. Besetning. Allman Brothers Egentlige spinnere. Egentlige spinnere eller ekte spinnere (Lasiocampidae) er en gruppe av store og kraftige, hårete sommerfugler som utgjør mesteparten av overfamilien Lasiocampoidea. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene, hunnene er vanligvis betydelig større, tyngre og blekere på farge enn hannene. Larvene er tett kledt med hår som ofte kan forårsake kløe. De voksne sommerfuglene har vanligvis tilbakedannet sugesnabel og tar ikke næring til seg. Utseende. Middelsstore til store, kraftige (vingespenn opptil 90 mm for de nordiske artene), tett hårete sommerfugler, vanligvis grå-, brun- eller rødaktige. Hannene har foprholdsvis lange, fjærformede antenner. Kroppen er kort og tykk, særlig hos hunnene, hodet er nokså lite. Fasettøynene er ofte hårete. Sugesnabelen er mer eller mindre redusert, men labialpalpene er ofte kraftige, gjern fremstrakte som et "nebb" foran hodet. Antennene er bredt fjærformede og ganske lange hos hannene, smalt fjærformede eller kamtannede og ganske korte hos hunnene. Vingene er vanligvis store og brede, men hunnene til enkelte ikke-europeiske arter hatr reduserte vinger. Hver vinge har gjerne et lyst, bølget tverrbånd og en liten, lys flekk, ellers vanligvis ikke påfallende mønstre. Forvingene er trekantede, ofte med markerte, spissvinklede framhjørner, bakvingene er avrundede og ganske små. Beina er korte og kraftige. Larvene er lange og sylindriske, tett kledt med fine, oppstående hår, ofte med lange hår i tillegg. Levevis. Larvene lever på en lang rekke forskjellige busker, trær og urter, og mange av artene kan utnytte en rekke forskjellige vertsplanter. En del av artenes larver lever selskapelig, opptil flere hundre sammen, særlig når de er unge. En tett masse av larver kledt med irriterende hår virker trolig avskrekkende på de fleste potensielle rovdyr, selv om de ofte er sterkt utsatt for angrep fra parasittiske fluer og veps. Larvene overvintrer og tidlig på våren kan man finne dem høyt oppe i vegetasjonen der de sitter og soler seg for å heve kroppstemperaturen slik at de kan være i aktivitet. Den tette hårkledningen er en effektiv isolasjon og larven kan fort oppnå en kroppstemperatur 15–20 °C over lufttemperaturen. De utvokste larvene spinner seg inn i en oval kokong av silke. Denne er ganske tett og kompakt men har gjerne et luftehull for å gi puppen mulighet til å puste. For noen arter kan puppen ligge over flere år før den klekkes. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg og lever bare kort tid. Hunnene sitter gjerne stille og sender ut feromoner, som hannene med sine meget følsomme antenner kan oppdage når de ennå er langt borte fra hunnen. Hannene patruljerer gjerne over terrenget i en meget rask, brå flukt. Noen, slik som hannene til eikespinneren ("Lasiocampa quercus") flyr om dagen, de fleste hannene og alle hunnene om natten. Spisslønn. Spisslønn ("Acer platanoides" eng: "Norway Maple") er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen "Sapindoideae" i såpebærfamilien. Spisslønn er det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge. Det kjennetegnes av sine store blader, med stor fargevariasjon om høsten. Bladene skifter da farge fra grønn, til gul, oransje eller rød. Spisslønn er et edelløvtre, som trives best i kalkrik jord og på steder med varmt klima. Blomstringen foregår på bar kvist om våren. Rasteplass. En rasteplass er et sted langs en vei der reisende kan stoppe for å ta en pause. Rasteplasser varierer i størrelse. De enkleste har en plass der man kan parkere bilen, men mange har også bord og stoler/benker av tre som man kan sitte på. Veier som brukes mye til profesjonell transport, skal være utstyrt med utkjøringslommer med visse mellomrom, slik at sjåførene kan oppfylle bestemmelsene om hviletid. Disse kan variere i standard fra en litt stor busslomme til fullt utbygde fasiliteter med drivstoffylling, kafe, og dusj. I utlandet og enkelte steder i Norge finnes gjerne delte plasser, slik at store og små biler ikke blir unødig blandet under stopp og inn/utkjøring. Turistveier har ofte rasteplasser som sikrer at de spesielle attraksjonene kan besøkes uten for stor fare for påkjørsel av forbikjørende trafikk. I kupert terreng er dette ikke alltid like enkelt, slik at en ofte setter ned fartsgrensen i tillegg. Enkelte rasteplasser har også utsiktstårn med god utsikt. Oksidativ fosforylering. Oksidativ fosforylering (også kjent som respirasjonssyklusen eller åndingssyklusen) er det siste og viktigste leddet i den metabolske prosessen der karbohydrater (glukose først og fremst), fett og proteiner blir brutt ned til enklere forbindelser som CO2 og H2O. Dette skjer i aerobe organismer, og bidrar til at det dannes mye ATP. Oksidativ fosforylering finner sted i den indre membranen til mitokondriet, og kan deles inn to hoveddeler; elektrontransportkjeden og dannelsen av ATP ved hjelp av en protongradient (H+). Elektrontransportkjeden. Elektroner fra NADH og FADH2 går via en serie av elektronbærere som alle er knyttet til den indre membranen i mitokondriet. Denne bevegelsen av elektroner gjør at protoner aktivt kan fraktes ut av matriks. NADH og FADH2 oksideres og sender to elektroner hver over til elektrontransportkjeden. NADH sørger for at ca 3H+ blir pumpet inn fra matriks og inn i rommet mellom indre og ytre membran, mens FADH2 sørger for at 2H+ blir pumpet inn, da den først kan oksidere lengre ned på elektrontransportkjeden. Dermed bygges det opp en protongradient (H+-gradient) mellom matriks og det ytre rommet inne i mitokondriet. Denne gradienten vil bli brukt i oksidativ fosforylering. Elektrontransportkjeden består av store integrerte proteiner, ett mindre og mobilt protein (Cytokrom c, Cc) og et lite lipidmolekyl (Q). Elektronenes bevegelse gjennom kjeden danner en protongradient og har vann som sluttprodukt. Energien fra energibærerene NADH+H+ og FADH2 er nå omformet til en protongradient over den indre membranen i mitokondriet. Det er potensiell ATP. Protongradienten fører til en høy konsentrasjon av protoner i det lille rommet, som så kun kan utlignes ved at protonene kommer inn i matriks via ATP-syntase og dermed danner ATP fra ADP og P. Kjemiosmose - dannelse av ATP. Kjemiosmose eller oksidativ fosforylering, som prosessen også blir kalt, er det siste leddet i en fullstendig nedbrytning av glukose. Dette skjer når protonene kan komme inn i mitokondriets matriks via enzymet ATP-syntase. Dette er et enzym som kobler bevegelsen av H+ fra det ytre til det indre av mitokondriet med en reaksjon som fører til at ADP får festet til seg et fritt fosfat (P) og danner ATP. H+ vil diffundere gjennom ATP-syntase og ut i mitokondriets matriks, der konsentrasjonen av H+ er lavere enn i rommet mellom indre og ytre membran. Når minst 3 (ganske nøyaktig 3,3) H+ har diffundert igjennom skjer reaksjonen der ATP blir dannet fra ADP. Det kommer til sammen ut 32 ATP-molekyler i oksidativ fosforylering. Sluttresultatet av celleåndingen kommer ut her og ser slik ut: 6 CO2 + 12 H2O + 32/36 ATP. Antallet ATP-molekyler kan være enten 32 eller 36. Tar man med alle ATP-molekylene som blir dannet i celleåndigen, får man 36. Men i virkeligheten er det slik at noe energi brukes til å frakte enkelte molekyler underveis i prosessen. De to NADH-molekylene som dannes i glykolysen, må fraktes inn til matriks slik at de kan avgi elektroner der til den oksidative fosforyleringen. Forskere har kommet frem til at dette arbeidet krever 2 ATP-molekyler (gjelder kun eukaryote celler). I tillegg brukes 2 ATP-molekyler i glykolysen. Dette gir i alt 32 "nyttige" ATP-molekyler. Den faktiske produksjonen av ATP i en eukaryot celle er noe lavere. Den indre membranen er ikke 100 % tett, og derfor kan enkelte H+ passere membranen andre steder enn via ATP-syntase. Mitokondriet kan også enkelte ganger bruke protongradienten til andre formål enn dannelse av ATP. Denne delen av celleåndingen kalles oksidativ fosforylering fordi det skjer redoksreaksjoner av elektronbæreren ved hjelp av oksygen (oksidativ) som igjen skaper denne protongradienten. Protongradienten brukes til å fosforylere et ADP-molekyl, og summen blir derfor oksidativ fosforylering. Dersom oksygenet ikke er til stede og blir redusert (mottar elektronet), stopper hele den oksidative fosforyleringen opp. Arctic Equestrian Games. Arctic Equestrian Games, arrangert av Oslofjord Convention Center og Vestfold Horse Show AS, er er en årlig begivenhet for hesteinteresserte, og Norges største hesteshow. AEG ble avholdt for første gang februar i 2006 på Oslofjord Convention Center i Stokke. President for AEG er Eirik Berentsen, en av Norges beste sprangryttere gjennom tidene. AEG 2006. AEG ble første gang gjennomført i 2006, hvor Briskeby og Sandra Lyng Haugen holdt konsert, samt at Ylvis-brødrene og Kjetil og Kjartan opptrådte. Det ble også avholdt et ungarsk hesteshow. Arrangørene fikk kritikk for dårlig transportmuligheter og høye matpriser, men ros for servicen og personalet. Nettsiden hest.no skriver at personalet var «Kun ja-mennesker». Flere av utstillerne som hadde betalt for stand under arrangementet krevde halvparten av pengene tilbake fra arrangøren Vestfold Horse Show AS på grunn av for få besøkende i forhold standpris, noe som ble svart med enten 20 % refundering av standprisen eller 15 % avslag under AEG 2007 samt sikret standplass. Ifølge arrangøren valgte 85 % den sistnevnte løsningen. AEG 2007. AEG 2007 varte i elleve dager, og involverte 250 ryttere og 550 hester. Den totale premiepotten på dette ridestevnet var på 1,5 millioner NOK. AEG 2008. AEG ble avholdt for tredje gang i 2008 fra 14. februar til 24. februar. AEG Promotion Cup. Det ble i 2008 arrangert en AEG Promotion Cup hvor alle rideklubber i Norge kunne være med, og dermed kvalifisere seg for Horze Jumping cup- og Amateur Challenge-klassene. Denne konkurransen ble arrangert av Eirik Berentsen, og var en salgskonkurranse. Arena. AEG holdes inne i storsalen på Oslofjord Convention Center, hvor hestearenaen måler 28 x 72 meter. Salen har publikumsplass til 4 000 mennesker. Grener. AEG skiller seg fra andre hestearrangementer ved kombinering mellom grener som sprang, dressur og mounted games samtidig som det avholdes underholdningshow og -konserter. Under AEG holdes det også forskjellige hesteshow som Six Bar, Rid'n Bike, Charity Show, forsøk på norgesrekord i høydehopp, ponnigalopp, moteshow for hest, unghestauksjon og norsk varmblods hingstekåring. Omstendighetene. AEG holdes på Oslofjord Convention Center, som har et konferanseområde på 10 500 kvadratmeter som under AEG inneholder en varemesse for hesterelaterte produkter. Under arrangementet er det også en rekke bespisningstilbud, slik som kaffebar, kafeteria, fast-food og dagligvarebutikk. Under AEG bor både deltagere og publikum i boenheter på området, som har 700 hytter og leiligheter. Mysteriet med det levende lik. Mysteriet med det levende lik er en nordisk tv-serie fra 1992. Serien handler om en gruppe skandinaviske ungdommer som er på ferie på den danske øya Endelave. De finner er liket av en gresk arbeider som har blitt myrdet. "Mysteriet med det levende lik" er regissert av svensken Lars Göran Petterson og produsert av nordmannen Kalle Fürst. Serien har også blitt vist på NRK. Den dag i dag blir seriens handling fulgt opp med at mange norske og danske barn drar til paradisøya Endelave, der også serien blir vist for ungdom hver sommer. Marlowe tar saken. "Marlowe tar saken" (originaltittel: "Marlowe") er en amerikansk kriminalfilm fra 1969 med James Garner i hovedrollen som privatetterforskeren Philip Marlowe. Regi er ved Paul Bogart. Filmen er basert på boka "The Little Sister", skrevet av krimforfatteren Raymond Chandler i 1949. Handling. Privatetterforskeren Philip Marlowe (Garner) leter etter en mann på oppdrag av hans søster. Samtidig er en morder, som dreper sine ofte med en ishakke løs, og en kvinnelig TV-stjerne er offer for utpressing. Alle disse sakene viser seg å ha en forbindelse med hverandre. Om filmen. Dette er den første amerikanske filmen hvor Bruce Lee medvirker i. I rollene. James Garner... Philip Marlowe Gayle Hunnicutt... Mavis Wald Carroll O'Connor... Lt. Christy French Rita Moreno... Dolores Gonzáles William Daniels... Mr. Crowell H.M. Wynant... Sonny Steelgrave Jackie Coogan... Grant W. Hicks Kenneth Tobey... Sgt. Fred Beifus Bruce Lee... Winslow Wong Vanda. Vanda (finsk: Vantaa) er Finlands fjerde største by. Byen ligger i landskapet Nyland i Finland. Den har fått sitt navn fra Vanda å som renner sørover gjennom byen mot Gammelstadsforsen i Helsingfors. Før 1972 het kommunen Helsinge (finsk: "Helsingin maalaiskunta", dvs "Helsinki landkommune"). Vanda grenser i sør mot Helsingfors, og har cirka 196 000 innbyggere. Andre nabokommuner er Esbo, Nurmijärvi, Tusby, Kervo og Sibbo. Vanda er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (89 %) og svensk som minoritetsspråk (3 %). I Vanda ligger Helsingfors internasjonale flyplass, Helsingfors-Vanda lufthavn. Vitenskapsenteret Heureka ble åpnet i 1998. Whitewater-saken. a> og det påtenkte stedet for Whitewater Development Corporations feriehjem. Whitewater-saken (i USA også kalt for «Whitewater-skandalen», «Whitewatergate», eller bare «Whitewater») var en amerikansk politisk kontrovers som begynte med at Bill Clinton og Hillary Clinton og deres medeiere i Whitewater Development Corporation, Jim og Susan McDougal, forsøkte seg på et forfeilet forretningseventyr på 1970-tallet og 1980-tallet som innebar kjøp av rundt 920 mål uutviklet fast eiendom på sørbredden av White River i det nordøstlige Arkansas. Planen gikk ut på å bygge fritidsboliger, og så selge dem med god fortjeneste. Prosjektet var ventet å finansiere seg selv så snart salget av eiendommer kom i gang. Men etter at prosjekteringen var ferdig og eiendommene var klare til å selges hadde renten skutt i været. Det førte til at folk ikke lenger hadde råd til å lånefinansiere fritidsboliger. I stedet for å selge seg ut av med et stort tap fortsatte ekteparet Clinton å holde fast på Whitewater i påvente av at økonomien skulle snu seg. I årene som fulgte var Jim McDougal involvert i en rekke tvilsomme forretningsprosjekter som han tapte stort på. Mens Bill Clinton var president dukket det opp beskyldninger om at ekteparet Clinton hadde foretatt seg noe ulovlig mens de holdt på med utbyggingen av Whitewater-eiendommene. På grunnlag av disse beskyldningene ble juristen Kenneth Starr i 1994 satt til å undersøke saken. Under etterforskningen dukket det opp beskyldninger mot presidenten for seksuell trakassering fra kontorassistenten Paula Jones i Arkansas. Hun anla sak mot Clinton, men vant ikke frem. Under etterforskningen av saken kom det frem avsløringer om et erotisk eventyr mellom Clinton og en ung kvinne som jobbet i Det hvite hus, Monica Lewinsky. Forholdet mellom Clinton og Lewinsky pågikk i 18 måneder fra november 1995. I januar 1998 benektet Clinton forholdet, men i august samme år innrømmet han å ha et «upassende» forhold til Monica Lewinsky. Kenneth Starr la i september 1998 fram en rapport for Kongressen om saken. I Kongressen ble det konkludert med at presidenten hadde løyet under ed, og at det var grunnlag nok for å reise riksrettstiltale mot ham. Ved den endelige avstemmningen ble presidenten frikjent. Saken fikk ingen personlige konsekvenser for Clinton, som tvert i mot fikk økt oppslutning på meningsmålingene. Derimot ble det en belastning for det politiske systemet i USA, fordi hele saken var en sløsing med de folkevalgtes tid, og dessuten gjorde landet seg til latter internasjonalt. Samtidig var saken lammende på all annen normal politisk aktivitet i flere måneder. David Campbell. David Andrew Campbell er en australsk politiker og medlem i den lovgivende forsamling i New South Wales. Campbell er født i Bulli i New South Wales. Han var kommunestyremedlem i Wollongong fra 1987 til 1999 og overborgermester fra september 1991 til 1999. Han ble utnevnt til styremedlem ved University of Wollongong i 1995. Campbell har representert Keira siden 1999 for det australske arbeiderpartiet. Han har vært minister for regional utvikling, minister for Illawarra og minister for småbedrifter siden april 2003. Han har også vært minister for vann og avløp siden februar 2006. Han er også politiminister. Sovjetunionens herrelandslag i fotball. Sovjetunionens herrelandslag i fotball eksisterte mellom 1923 og til oppløsningen av Sovjetunionen i desember 1991. Mesterskap. Sovjetunionen kvalifiserte seg for alle Fotball-VM de hadde mulighet til, bortsett fra VM i fotball 1978. De var også med i syv Fotball-EM, og vant også det første EM, i EM i fotball 1960. Oppløsningen. I desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst. På dette tidspunkt hadde Sovjetunionen allerede kvalifisert seg til EM i fotball 1992, så da EM kom eksisterte ikke landet lenger. Dette ble løst med å stille med laget «Samveldet av Uavhengige Stater» (SUS) (5 av 15 tidligere Sovjetrepublikker var dog ikke med på dette laget). Etter sluttspillet ble unionen også oppløst på fotballbanen. Felix-bøkene. Felix-bøkene er en ungdomsserie på fire bøker skrevet av Anne B. Ragde. Felix-bøkene handler om de to søskenbarna Lilli og Johannes, og boxeren Felix som løser en rekke mysterier. De fire bøkene heter Strupetaket, Blodsporet, Hundegalskap og Valpefabrikken. Fillmore East. Fillmore East var en berømt rockscene i East Village, Manhattan, New York. Den ble åpna 8. mars 1968 av konsertarrangøren Bill Graham, som en oppfølger til hans Fillmore West i San Francisco. Fillmore East utvikla seg raskt til en veritabel rockekatedral med store konserter flere kvelder i uka. Til tross for sin beskjedne fasade mot gata, hadde lokalet hele 3 664 sitteplasser. Fillmore East mønstret mange av tidas store artister og band til konsert, bl.a. Grateful Dead, The Doors, The Who, Quicksilver Messenger Service, The Allman Brothers Band, Derek and the Dominos, Jimi Hendrix, Country Joe and the Fish, Big Brother and the Holding Company, Lonnie Mack, Humble Pie, Led Zeppelin, Neil Young Crazy Horse, Pink Floyd, Raven, Procol Harum, John Mayall, The Byrds, Jefferson Airplane, Frank Zappa og Miles Davis. The Allman Brothers Band spilte så ofte på Fillmore East at de gjerne ble omtalt som «Bill Grahams husorkester». Mange legendariske livealbum er innspilt på Fillmore East – det mest berømte er kanskje "At Fillmore East" av The Allman Brothers Band. Jimi Hendrix spilte inn et livealbum med The Band of Gypsies; John Mayalls "The Turning Point" er også innspilt her. Grateful Dead spilte i løpet av fem forestillinger i 1971 inn sitt fireplaters album '. Et annet berømt album er Miles Davis' Live at the Fillmore East, innspilt i mars 1970. Rett før etablissementet ble nedlagt i 1971 spilte Frank Zappa og The Mothers of Invention recorded inn "Fillmore East — June 1971". Fillmore East ble ganske snart innhenta av en overveldende vekst i konsertindustrien, og 27. juni 1971 ble siste forestilling holdt her. På plakaten stod The Allman Brothers Band, J. Geils Band og Albert King, med White Trash, Mountain, The Beach Boys og Country Joe McDonald som gjesteartister. Flekket pansermalle. Flekket pansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en bunnlevende fisk som blir ca. 6 cm lang. Hannen er mindre enn hunnen, og i forhold til kroppsstørrelsen er hannens hale- og brystfinner lengre enn hunnens. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Flekket pansermalle er en populær akvariefisk, da den er hardfør og har tiltalende adferd og utseende. De kan med hell holdes med andre små, fredelige akvariefisk som levendefødende tannkarper, danioer og tetraer. Den finnes også i en albinovariant. Stjertmeiser. Stjertmeiser (Aegithalidae) er ei liten gruppe små, meiseliknende spurvefugler med lang hale. Gruppa er utbredt i Europa, Asia, Nord- og Mellom-Amerika. I Norge hekker bare stjertmeis ("Aegithalos caudatus"). Massaker på 110ende gate. "Massaker på 110ende gate" (originaltittel: "Across 110th Street") er en amerikansk action-krim-drama-film fra 1972 med Anthony Quinn og Yaphet Kotto i hovedrollene. Regi er ved Barry Shear. Handling. Tre fargede gangstere som er bevæpnet til tennene velter en mafiageskjeft overende i Harlem da de raner deres lokale «regnskapskontor». Under flukten dreper de noen politifolk, og både politi og mafia starter en klappjakt på dem. Det hele utarter til en voldsom gangsterkrig der bandene begynner å likvidere hverandre, noe som fører til at to av New Yorks beste snuter blir tvunget til å samarbeide for å bringe lovlydighet tilbake i gatene. Rock Against Communism. Rock Against Communism (RAC) (norsk: «Rock mot kommunisme») begynte som en serie konserter i Storbritannia på slutten av 1970-tallet, og er også blitt navn på en musikkgren. Musikalsk sett så ligner RAC musikkstiler som Oi!, punk rock, southern rock, rock and roll, og i noe mindre grad heavy metal. Klerikal fascisme. Klerikal fascisme er er en sterkt ladet betegnelse som brukes for å karakterisere politiske bevegelser som kombinerer religion med en autoritær eller totalitær ideologi som blir beskrevet som fascistisk. Som med andre nyskapte begreper der "-fascisme" inngår er ordet blitt til mest fordi det ved drahjelp av "fascisme"komponenten gis den ønskede sterkt negative ladning, ikke fordi det man ønsker å beskrive nødvendigvis har vesentlige kjennetegn felles med den italienske fascisme fra mellomkrigstiden og annen verdenskrig. Eksempler på diktatorer og politisk valgte bevegelser som har blitt karakterisert som klerikalfascistiske inkluderer den kroatiske Ustasha-bevegelsen, António Salazar i Portugal, Maurice Duplessis fra Quebec, Engelbert Dollfuss i Østerrike (austrofascismen), Jozef Tiso i Slovakia, Getúlio Vargas i Brasil. Det har dessuten blitt trukket fram likhetstrekk mellom fascismen og noen av de mer ytterliggående retningene innen politisk islam, den såkalte islamofascismen, samt de mer ekstreme hindunasjonalister i India. Uttrykket klerikal fascisme kan kanskje sies å ha mest for seg når man taler om visse former for korporativ organisering av arbeidslivet, eller der klerikale krefter bisto fasistiske regimer. Når det brukes for å karakterisere f.eks. kirkelig engasjement vedrørende butikkenes åpningstider i weekenden ser man den andre siden av begrepsbruken, nemlig som propagandaord. Aker boligbyggelag. Aker boligbyggelag (ABBL) var et boligbyggelag som ble etablert i den tidligere kommunen Aker i 1946. Etter andre verdenskrig ble Oslos grenser endret og kommunen ble slått sammen med Aker kommune som lå mellom Oslo og det øvrige Akershus, etter et Stortingsvedtak 7. juli 1947. Dette førte blant annet til at ABBL ble innfusjonert i Oslo Bolig- og Sparelag i 1948. AABL startet med blokkbebyggelse på Høybråten og småhusbebyggelse på Flaen, og rakk også å åpne «Amalienborg» ved Trondheimsveien i 1948 før fusjonen. Wordpad. Wordpad er et enkelt tekstverktøy som er inkludert i nesten alle versjoner av Microsoft Windows fra Windows 95 og frem til i dag. Det er mer avansert enn Notisblokk, som er et heller grunnleggende tekstverktøy, men langt ifra så avansert som Microsoft Word. Wordpad stammer fra Windows 1.0x og het da "Write". Den har muligheter til å formatere og printe tekst, men mangler funksjoner som stavelsessjekk, synonymordbok, støtte for tabeller etc.. Den passer til å skrive brev eller korte skriveoppgaver, men er ikke bra nok for lengre oppgaver slik som lange rapporter (som ofte trenger tung grafikk) eller lange skriveoppgaver, slik som bøker og manuskripter Wordpad støtter originalt rikt tekstformat og benytter Microsofts RichEdit-kontroll versjon 4.1 som går med Windows XP SP1 og nyere operatørsystemer, inkludert Windows Vista. Tidligere versjoner støttet også «Word for Windows 6.0»-format, som er kompatibelt med Microsoft Word-formatet. Wordpad ble introdusert for første gang i Windows 95 og erstattet dermed Windows Write-applikasjonen som kom med alle tidligere versjoner av Windows (versjon 3.1 og eldre). Kildekoden til Wordpad ble også distribuert av Microsoft som en "Microsoft Foundation Classes"-eksempelapplikasjon med MFC 3.2 og eldre, rett etter utgivelsen av Windows 95. Den kan fortsatt lastes ned fra MSDNs Internettside. Pr. dags dato så er Wordpad og Microsoft word de eneste offisielt støttede Microsoft-applikasjonene som kan lese eller importere WRI-filer produsert av Windows Write. Wordpad for Windows XP hadde også flerspråklig verktøy. Den kan åpne Microsoft Word-filer (versjon 6.0-2003), selv om det noen ganger blir med feilaktig formatering. Uansett så kan den ikke lagre filer i .doc-format (kun .txt eller .rtf), noe som er ulikt tidligere Wordpad-versjoner. Windows XP Service Pack 2 skrudde av støtte for å se .wri-filer (produsert av den tidligere versjonen av Wordpad, kalt Windows Write) av sikkerhetsgrunner. I Windows Vista ble støtte for å lese Word-filer tatt bort pga. de feilaktige formateringsproblemene. Dog, den støtter talegjenkjennelse og "Text Services Framework (TSF). For å se gamle (97-2003) så vel som nye (åpen XML) Microsoft Word-dokumenter så har Microsoft gitt ut gratisprogrammet "Windows Viewer". Panda-pansermalle. Panda-pansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en bunnfisk som blir 5,5 cm lang, hannene noe mindre. Navnet kommer av de mørke pandalignende flekkene som fisken har rundt øynene. Den holder til i klart, oksygenrikt elvevann som strømmer relativt raskt. Bunnlaget består gjerne av myk sand eller fin grus. Disse elvene er vanligvis frodige med et stort utvalg vannplanter. Panda-pansermallen kan overleve mellom 16 °C og 28 °C, men den foretrekker klart den kaldere enden av dette temperaturområdet. I korte perioder kan den overleve temperaturer ned i 12 °C, skjønt dette ikke er tilrådelig for fisk i fangenskap. Vannet i panda-pansermallens naturlige habitat har et lavt mineralinnhold, med en nøytral til litt sur pH. Akvaristikk. Da denne arten foretrekker kaldere vann enn de fleste andre tropiske akvariefisk, må man ofte senke temperaturen i selskapsakvariet hvis man anskaffer panda-pansermaller. Ved 22 °C trives de godt. Da arten i naturen lever i svært rent vann, er det enda viktigere å passe på vannkvaliteten for panda-pansermaller enn for de mer domestikerte "Corydoras"-artene som flekket pansermalle eller metallpansermalle. Dette er en svært sosial art, og bør holdes i grupper på minst åtte individer. Hvis plassen tillater det bør antallet være enda høyere. Panda-pansermaller blir ofte mer enn 10 år gamle i fangenskap, noen ganger mer enn 15 år. John Stuart Gray. John Stuart Gray (født 21. august 1941 i Bolsover England, død 21. oktober 2007) var en britisk marinbiolog. Han var det meste av sin karriere ved Universitetet i Oslo. Gray var utdanna ved Wales universitet i Bangor. Her tok han i 1965 doktorgraden på økologiske forholdt rundt den marine meiofaunaen, dvs smådyr som lever mellom sandkorna på sjøbunnen. For avhandlinga mottok han T.H.Huxley-prisen fra Zoological Society. Gray arbeidet deretter ved Universitetet i Leeds, inntil han i 1976 ble professor i Oslo. Hovedforskningsfeltet var bunnlevende organismer, og da særlig hvordan disse påvirkes av forurensing. I 1998 fikk han Nansen-prisen for fremragende forskning fra Det norske Videnskaps-Akademi. Han står på ISIs liste over ofte siterte forskere. Bjørn Kristoffersen. Bjørn Kristoffersen (født 27. oktober 1947, død 24. oktober 2007) var en norsk næringslivsleder. Fra 1994 til sin død var han konsernsjef i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Kristoffersen var utdanna skipsingeniør og siviløkonom. Han hadde ledende stillinger i Aker (1979–86), Storebrand (1986–92) og Framnes Rauma (1992–94). Han hadde mange tillitsverv i næringslivet og dets organisasjoner, bl.a i Orkla, Norske Skog, Nycomed, Elkem, Aker RGI, Norges Forsikringsforbund, Kommunalbanken og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Trine. Trine er en dansk kortform av Katrine, en variant av Katarina. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Trine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Trine var et populært navn på norske jentebarn på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Med alle midler. "Med alle midler" (originaltittel: "Coogan's Bluff") er en amerikansk action-krim-film fra 1968 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved Don Siegel. Filmen kan også betraktes som en moderne western-film. Handling. Den cowboy-aktige deputy-sheriffen Coogan (Eastwood) fra Arizona er vant til å gjøre ting på sin måte. Han kommer stadig på kant med sin sjef, noe som fører til at han sendes til N.Y. for å hente farlig forbyter. Han blir raskt uvenner med N.Y.politiet som ikke vil foreta utlevering og tar seg derfor tilrette og lurer politiet til løslate fangen. Fangen klarer imidlertid å rømme, og Coogan får beskjed av politiet om å holde seg unna jakten, noe han ikke gjør. Om filmen. Omtale (Philm.dk - dansk): «"COOGAN'S BLUFF er faktisk ret morsom, fordi den beskriver cowboyens møde med storbyen på en vidunderligt varmblodet og troværdig måde. Samtidig byder filmen på rigtig mange gode actionsekvenser, der er tilrettelagt med knivskarp nøjagtighed, som det er instruktøren Don Siegels varemærke."». Omtale (DVD-huset): «"Denne "østlige" westernfilmen er lagt til New York på sekstitallet. Med alle midler brukes denne strukturen til å skape humoristiske kontraster, som igjen også trekkes frem av filmens persongalleri bestående av av en rekke asosiale utskudd. Fra den gåtefulle og farlige vestmeksikaneren i Clint Eastwoods skikkelse, til halliken, skurkene, hippie og purkene han møter i storbyen."». Filmen var hovedinspirasjon til TV-serien "McCloud" med Dennis Weaver. Filmen ble vurdert av Statens filmtilsyn i Norge første gang i 1968. De godkjente da en klippet versjon for visning på kino med 16 års aldersgrense (blodig slagsmål noe kortet ned). I 1974 vurderte de den på nytt og lanserte den uklippet med samme aldersgrense. Pygmépansermalle. Pygmépansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk bunnfisk som blir opptil 21 mm lang. Den lever i vann som holder en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2 – 25 dGH, og et temperaturområde på 22 – 26 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon, og de voknse fiskene vokter ikke eggene. Dvergpansermalle. Dvergpansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk fisk som blir opptil 3,5 cm lang, skjønt 2,5 cm er en mer typisk lengde. Hannene er mindre enn hunnene, slankere, og har spissere halefinne enn hunnene. Epitetet "hastatus" betyr «med spyd», en referanse til den spydspiss-aktige flekken på haleroten. Dvergpansermallen lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet mellom 5 og 19 dGH, og et temperaturområde på 25–28 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den er en stimfisk som lever mellom planter. Den skiller seg fra de fleste andre "Corydoras"-arter ved at den foretrekker vannets midtsjikt istedenfor bunnen. Når den hviler, ligger den på bladene til planter. Andre "Corydoras"-arter med lignende adferd er "Corydoras habrosus" og pygmépansermalle. Butikk. En butikk (tidligere krambod) er et lokale der det foregår salg av varer der kjøperen betaler for en vare som han kan ta med seg etter kjøpet (detaljhandel). I enkelte tilfelle brukes også ordet forretning, men denne betegnelsen kan også omfatte varer eller tjenester som kjøperen ikke kan frakte med seg. En butikk som selger mange ulike varetyper kalles gjerne for et supermarked. En samling av ulike butikker, med ulike eiere, under samme tak, utgjør et kjøpesenter. Dialog. Dialog (av de latinske ordene "dia" og "log", som betyr "to" og "samtale") betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk). Dialog er det motsatte av monolog. En dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. En dialog brukes også om litterære verk i samtaleform, f.eks.: "Platons dialoger." Heleri. Med heleri menes å bevisst motta til eie, pante eller bruke, forsvare, skjule eller forbruke tyvegods. Heleri har i Norge en strafferamme på inntil tre års fengsel, men kan også straffes med bøter. Callichthys. "Callichthys" er en liten gruppe pansermaller. De lever vanligvis i store stimer på mudrete bunn i saktestrømmende elver, innsjøer og sumpområder. I vann med lavt oksygeninnhold, er de i stand til å utnytte oksygen fra luften ved å svelge luft ved overflaten. Oksygenet tas opp igjennom tarmen, og resten av gassene slippes ut gjennom anus. Ved ekstrem tørke er disse luftpusterne i stand til å krysse korte avstander over land på leten etter bedre forhold. Mannshøyde. Mannshøyde er et urgammelt lengdemål som har blitt benyttet over store deler av verden, herunder også i Europa og Skandinavia. Verdien har variert fra land til land og tid til tid. I Skandinavia var opprinnelig en mannshøyde høyden av en gjennomsnittlig stor voksen mann. Omkring år 900 hunde tilsvarte en mannshøyde 3 1/2 alen eller ca. 165,9 cm. Den gang ble alnet delt inn i ti tommer, men når det siden ble inndelt i tolv tommer økte alnet (som deretter ble kalt stikke mange steder) fra 47,4 til 55,3 cm. Samtidig ble en mannshøyde lik 3 stikker, som altså tilsvarte det samme i centimeter. Da stikken økte til 56,88 cm (2 fot á 28,44 cm) ble mannshøyden lik ca. 170,64 cm. Da sjællandsk alen ble innført i Danmark-Norge i 1541 forsvant mannshøyden som et definert begrep, siden den da ville ha utgjort nær 190 cm og ikke lenger stått i samsvar med hva folk anså som en mannhøyde på den tiden. Fram mot 1900-tallet kan man derfor regne en mannshøyde som mellom 170 og 175 cm. Etter 1900 øker den gradvis mot ca. 180-182 cm i våre dager. Noen har derfor ansett at en mannhøyde kan sammenlignes med en favn, men det blir altså ikke helt korrekt. Gamle nordiske lengdemål. a>. Dette for å sikre at lengdemålet ikke forandret seg ved kjøp og salg. Gamle nordiske lengdemål har gjerne sin basis i kroppsdeler og lett tilgjengelige gjenstander eller definisjoner. De eldste målene er typisk lengdemål hentet fra ulike legemsdeler. Dette var praktisk, siden målet da alltid fantes der man var. Fra den gamle nordiske kulturen kjenner man til flere slike mål, som gjerne kalles kroppsmål i et samlebregrep. Til å begynne med har det nok vært liten forskjell mellom de nordiske landene. Da nasjonsbyggingen begynte utviklet det seg imidlertid forskjeller etter hvert. Målene har derfor variert i både tid og sted. YIT. YIT AS er en norsk leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Hovedtyngden av leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, energisparing, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og elektroniske sikkerhetssystemer. YIT er også en leverandør av service på tekniske bygginstallasjoner og tjenester for eiendomsdrift. Selskapet er sertifisert av Det Norske Veritas og innehar følgende sertifikater: NS-EN ISO 9001 (kvalitet), NS-EN ISO 14001 (det ytre miljø)og OHSAS 18001 (HMS). Selskapet i Norge har en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner og 3600 ansatte fordelt på mer enn 60 avdelingskontorer rundt om i landet. Hovedkontoret er lokalisert i Ole Deviksvei 10 i Oslo. Europavei 10s historie i Norge. Dette er en oversikt over historien til europavei 10 i Norge, mellom Bjørnfjell i Ofoten og Å i Lofoten. Oversikten er ikke helt komplett, men er ment å gi et bilde av utviklingen av veien. Se hovedartikkelen om europavei 10 for oversikten over kommuner og knutepunkter. Generelt. Veien som i dag heter europavei 10 i Norge het fram til 1992 riksvei 19 mellom Bjerkvik og Å. Veien Rombaksfjorden-svenskegrensen het riksvei 70 fra den ble åpnet i 1984. Før det het veien mellom Bjerkvik og Troms grense ved Evenes riksvei 795. I Sverige het veien riksväg 98. En plan for Lofotveien Fiskebøl-Å med ferge fra Melbu til Fiskebøl ble godkjent av Stortinget i 1949. Men alt på slutten av 1930-tallet definerte Nordland fylkes veikomite Lofotveien som strekningen Lødingen-Å. I 1963 var veiforbindelsen ferdig, med fergeforbindelser over fjorder og sund. Kong Olav V åpnet Lofotveien Svolvær-Å offisielt den 1. august 1963. Ei minneplate med navnetrekket hans står i fjellet ved Akkarvik på Moskenesøya. Senere ble det bygd bruer og tunneler for å erstatte fergeforbindelser og dårlige veipartier. Blant annet ble Tjeldsundbrua åpnet i 1967, Vesterålsbruene ble åpnet på 1970-tallet, og Nappstraumtunnelen erstattet den siste fergestrekninga på veien i Lofoten i 1990. Veiforbindelsen over Bjørnfjell til Sverige åpnet i 1984. 6. september 2007 fikk veien mellom Melbu og Å status som nasjonal turistvei. Turistveistatusen gjelder også sideveiene til Henningsvær, Eggum, Unstad, Vikten og Nusfjord. En milepæl ble nådd da Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) mellom Gullesfjordbotn og Fiskebøl ble åpnet 1. desember 2007. Den nye veien ble åpnet av dronning Sonja. Dermed kan man endelig kjøre fergefritt mellom Lofoten og resten av verden. Bjørnfjell-Gullesfjordbotn. Fra Øyjord nord for Narvik og opp på Bjørnfjell satte tyskerne igang veiarbeid under 2. verdenskrig, i 1941. Tanken var sannsynligvis å sikre malmtransport på vei dersom Ofotbanen skulle bli ødelagt av sabotasje. Da krigen var slutt var bare ca. 9 km vei planert, men svært mange serbiske krigsfanger mistet livet under slavearbeidet på veien. Etter krigen ble veibyggingen oppgitt. Først i 1980 startet veibyggingen opp igjen. Mellomriksveien over Bjørnfjell ble endelig åpnet i september 1984, etter at veien hadde vært ferdig til riksgrensen på svensk side i 1982. Veien mellom Øyjord og Bjerkvik ble bygd mellom 1907 og 1912. Mellom Bjerkvik og Herjangen var det bygd vei før 1910. Denne veien ble forlenget over Herjangsfjellet til Lenvik i Evenes mellom 1927 og 1940. Fra 1930 hadde det gått ferge mellom Narvik og Liland i Evenes. Ferga ble lagt ned 1. juli 1938 da veien over Herjangsfjellet ble kjørbar. En eldre vei mellom Lenvik og Liland ble utbedret midt på 1930-tallet. Den første faste skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet begynte i 1911, mellom Steinsland på fastlandet og Lilleng og Leikvik på Hinnøya. I 1930 begynte fergeforbindelsen mellom Steinsland i Skånland og Lilleng i nåværende Harstad (da Sandtorg) kommune. Ferga ble lagt ned da Tjeldsundbrua ble åpnet 22. oktober 1967. (Se også avsnitt Vern og artikkelen om Tjeldsundbrua.) Mellom Bogen i Evenes og Tjeldsundbrua ble det bygd ny, bedre vei på 1980-tallet. Denne veien ble åpnet i 1990. Mellom Bjerkvik og Bogen ble ny vei endelig åpnet rundt 2000. 19. juni 1950 startet det opp prøvedrift av ei fergerute mellom Lilleng, Lødingen og Bognes (i Tysfjord). Denne ruta var imidlertid bare i drift sommerstid. Veien mellom Kongsvik i Tjeldsund og Lødingen ble først tatt i bruk 23. oktober 1958 og offisielt åpnet 31. juli 1959. Veien mellom Lødingen og Langvassbukt i Kvæfjord ble tatt i bruk 13. juli 1963 og offisielt åpnet 1. juli 1964, og ga Vesterålen veiforbindelse sørover. (Se også riksvei 85.) Vesterålen. "Størstedelen av veien i Vesterålen er ikke lenger del av europavei 10 etter at Lofast er åpnet. Men strekningen i Vesterålen var en viktig del av E10 og riksvei 19 i mange år, derfor er også historien til denne delen tatt med her. Se for øvrig riksvei 85 og riksvei 82, som er veinumrene til denne veien etter åpningen av Lofast." Som i mange andre distrikter ble flere bygdeveier i Vesterålen påbegynt på 1800-tallet. Mellom Sigerfjord og Strand i Sortland ble det blant annet bygd bruer over Kjerringneselva og Osvollelva i 1889. På Langøya og Hadseløya var det bygd veier enda tidligere. Mellom Sortland og Holmsnes i Hadsel ble det bygd vei på 1860-tallet. På sør- og vestsiden av Hadseløya ble den aller første veien bygd før 1826, men naturlig nok forbedret noe i senere tiår. Mellom Stokmarknes og Hadsel prestegård sto veien ferdig i 1870. Over Sortlandssundet mellom Strand og Sortland ble det satt igang persontrafikk med motorbåt i 1907. Midt på 1930-tallet ble det foreslått å opprette bilfergeforbindelse over Sortlandssundet, men bilfergetrafikken kom først igang i 1947, og først året etter var fergekaia på Sortland klar. 30. november 1948 ble det også startet bilfergeforbindelse mellom Sandnes i Hadsel og Stokmarknes. Veien mellom Svolvær og Fiskebøl sto ferdig høsten 1966, men fergeforbindelsen mellom Fiskebøl og Melbu måtte utsettes til 17. januar 1967 på grunn av at en fraktebåt kolliderte med den nye fergekaia på Melbu og ødela den før den kunne tas i bruk. Åpningen av Vesterålsbruene på 1970-tallet revolusjonerte kommunikasjonsmønsteret i Vesterålen, slik bruåpninger etter hvert også gjorde i Lofoten. Børøybrua mellom Stokmarknes og Børøya var den første av de lengre bruene i Vesterålen. Den var et kommunalt prosjekt, og ble åpnet 1. juli 1967. Sortlandsbrua ble åpnet 4. juli 1975, og avløste ferga over Sortlandssundet. Hadselbrua mellom Langøya og Børøya ble åpnet 1. juli 1978, som den siste av de egentlige Vesterålsbruene. Sammen med Børøybrua avløste den ferga mellom Sandnes og Stokmarknes. På 1980- og 90-tallet ble veiene i Vesterålen utbedret og forsterket. På begynnelsen av 1980-tallet ble veien lagt utenom Holand sør for Sortland. I 1995 ble det endelig åpnet ny vei utenom Sigerfjord. Alt rundt 1970 hadde det blitt foreslått å bygge ny vei utenom Sigerfjord tettsted, men det ble langvarig strid om trasévalget. Til slutt ble veien bygd gjennom Kjerringnesdalen, med tunnel til Langvassdalen. Det siste store stridstemaet dreide seg om hvor Lofotens fastlandsforbindelse skulle gå. Mange i Vesterålen mente at veien burde bygges etter den daværende traséen, med tunnel under Hadselfjorden mellom Hadseløya og Fiskebøl. Et annet alternativ var å bruke dagens riksvei 822 mellom Sigerfjord og Kaljord, og bygge ny vei med bruer videre til Raftsundet og derfra videre til Fiskebøl. Etter lang tids diskusjon ble det imidlertid bestemt at veien skulle bygges fra Gullesfjordbotn i Kvæfjord, opp Sørdalen med tunnel til Øksfjorden i Lødingen, og derfra via Raftsundet til Fiskebøl. (Se også Lofast.) Gullesfjordbotn-Å. Byggingen av Lofotens fastlandsforbindelse ble vedtatt i Stortinget 9. juni 1989. Byggingen startet fra Fiskebøl høsten 1993, og veien var bygd ferdig mellom Fiskebøl og Raftsundet i november 1998. Etter det ble det midlertidig stopp i arbeidet fram til sommeren 2003, da arbeidet med den østlige delen av veiforbindelsen begynte. Arbeidet med nyveien eliminerte en plagsom S-sving i Gullesfjordbotn sommeren 2007, før Lofotens fastlandsforbindelse endelig ble åpnet 1. desember 2007. Den nye veien har flere tunneler og bruer. Den lengste tunnelen er Sørdalstunnelen på ca. 6,3 km. Over Øksfjorden går to bruer på ca. 300 og 200 meter. Raftsundet krysses på Raftsundbrua (711 meter, den siste av bruene i Vesterålen), mens Sløverfjordtunnelen på ca. 3,3 km går under Sløverfjorden til Fiskebøl. Veien mellom Fiskebøl og Sildpollnes i Vågan sto ferdig høsten 1966 og ble offisielt åpnet i januar 1967, samtidig med fergeforbindelsen over Hadselfjorden. En kort veibit over Higravseidet på grensa mellom Hadsel og Vågan var imidlertid bygd så tidlig som i 1863-64. Veien mellom Sildpollnes og Svolvær ble åpnet i 1964. Mellom Osan og Kabelvåg ble det bygd vei i 1868-69. Først i perioden 1914-20 ble det bygd vei mellom Svolvær og Osan, og rundt 1922-23 ble veien mellom Svolvær og Kabelvåg forbedret til akseptabel standard. Denne veien ble avløst av ny vei og Osanbrua i 1975. Veien mellom Kabelvåg og Lyngvær vest på Austvågøya ble påbegynt i 1932. Veiarbeidet tok for alvor til i 1949, og veien ble åpnet i 1954. Denne veien gikk over Rørvikskaret, og var plaget med snøras om vinteren. Da det skulle bygges ny vei, var ett forslag å bygge veiforbindelsen mellom Sandslett og Brenna nord på øya. En valgte imidlertid å bygge veien gjennom Rørvikskaret, med tunnel under skaret. Byggingen av den ca. 700 meter lange tunnelen tok nesten 5 år fordi fjellet var ekstremt dårlig. Fjellet raste ut og åpnet et hull fra toppen av skaret og ned til tunnelen, og det måtte støpes et tykt tak i raspartiet inne i tunnelen. Rørvikskartunnelen ble åpnet i 1974. Det ble opprettet fergeforbindelse over Gimsøystraumen sommeren 1956. Ferga hadde anløp på Lyngvær vest på Austvågøya, Smorten på Vestvågøya og Sundklakk på Gimsøya. En periode anløp ferga også Framnes nordvest på Austvågøya. I 1970 åpnet veien mellom Lyngvær og Brenna, med bru over Olderfjorden, og da ble fergeanløpet på Framnes nedlagt. Sundklakkstraumen bru mellom Gimsøya og Vestvågøya ble åpnet høsten 1976, mens Gimsøystraumen bru mellom Austvågøya og Gimsøya ble åpnet 15. november 1981. Det ble også bygd vei på sørsiden av Gimsøya, og dermed kunne fergeforbindelsen over Gimsøystraumen nedlegges. På Vestvågøya ble veien mellom Smorten og Grundstad ferdig i 1963. Lenger vest på øya var det bygd vei mellom Leknes og Borgefjorden alt før 1880. Høsten 1956 ble det opprettet fergeforbindelse over Nappstraumen mellom Lilleeidet vest for Leknes og Napp på Flakstadøya. Ferga ble avløst av Nappstraumtunnelen, som åpnet 11. juli 1990. I forbindelse med åpningen av tunnelen ble veien lagt utenom Leknes sentrum. På Flakstadøya ble veien mellom Vareid og Bø påbegynt i 1929 og satt under trafikk i 1952. I september 1958 ble ei båtrute satt i drift mellom Fredvang, Finnbyen og Sund. Ruta ble forlenget til Reine og Sørvågen i Moskenes i 1959. Djupfjordbrua og veien mellom Reine og Å ble åpnet samme år, og båtruta ble forkortet til Reine. Veien mellom Ramberg og Mølnarodden, inkludert Kåkern bru mellom Flakstadøya og Moskenesøya, ble åpnet høsten 1961, og da ble båtruta forkortet til Mølnarodden-Reine. Båtruta ble nedlagt i 1963 da veien mellom Mølnarodden og Hamnøy og fergeforbindelsen mellom Hamnøy og Reine ble åpnet. 1. august samme år åpnet kong Olav V Lofotveien mellom Fiskebøl og Å. I mars 1981 åpnet Reinebruene og avløste ferga. Kåkern bru og Djupfjordbrua ble erstattet av nye bruer i henholdsvis 2002 og 2003. Tidlig på 2000-tallet åpnet også to tunneler mellom Reine og Sørvågen, og avløste rasfarlige veipartier. 14. mars 2008 ble Fjøsdalen tunnel mellom Mølnarodden og Akkarvik åpnet, til avløsning for nok et rasfarlig veiparti. Framtidige veiprosjekt. Statens vegvesen bestemte sommeren 2007 at det skal bygges flere rasteplasser og «fotolommer» på Lofast enn det som opprinnelig var bestemt. Dette arbeidet skal utføres sommeren 2008, etter at veien er åpnet. Fjellovergangen ved Kåringen i Lødingen er et problem, selv om høyden ikke er så stor (ca. 170 moh). Særlig bakken opp fra krysset ved Tjeldsundet er bratt og tungvindt for trailere, delvis fordi krysset nede ved Tjeldsundet gjør at trailerne ikke kan «ta fart» før bakken. Hver vinter blir dårlig skodde trailere stående fast og sperrer veien for all trafikk. Det diskuteres ulike løsninger på problemet, både ny vei på Tjeldsund-sida, tunnel gjennom fjellpartiet og tunnel helt fra Fiskfjorden til dalen ovenfor Kanstadbotn. Men foreløpig er disse alternativene bare på idestadiet. Det har også vært lagt fram ideer om bru over Fiskfjorden og ny kryssing av Tjeldsundet, med bru fra Sandtorg på Hinnøya til Fjelldal i Tjeldsund, eller mot Tjeldøya med ny vei videre mot Evenes. Men det er usikkert når en slik forbindelse eventuelt vil bli bygd. Politikere og næringslivet i Vesterålen har på sin side tatt til orde for en storstilt modernisering av tidligere E10 langs Gullesfjorden, men også dette er så langt et usikkert framtidsprosjekt. 1. februar 2008 meldte Harstad Tidendes papirutgave at den øverste bakken i Sørdalen opp mot Sørdalstunnelen allerede var blitt et problemområde for utenlandske trailere. Byggeleder for Lofast Jon Roger Sørvang sier til avisa at det med tiden kan bli nødvendig å bygge krabbefelt på veien. I likhet med mange andre veier i Norge er det i dag (2008) dårlig standard på veidekket på deler av europavei 10. NRK Nordland meldte 10. mars 2008 at Statens vegvesen ville vurdere å høvle en strekning i Tjeldsund og Lødingen kommuner ned til grusvei hvis vegvesenet ikke fikk penger til å forsterke og nyasfaltere strekningen. Vern. Fergekaiene på Steinsland i Skånland og Lilleng i Harstad er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Disse fergekaiene ble bygd i 1937-38 og ombygd på 1950-tallet. Se også. Europavei 010 Tak (rapper). Tak er en rapper som er med i gruppen Styles of Beyond, Demigodz og Fort Minor. Han har vært kjent med Linkin Park og Fort Minor sin rapper Mike Shinoda siden 2002, der de sang en sang sammen på albumet Reanimation. Da Shinoda startet Fort Minor, var Tak en av de første han spurte om å bli med i bandet. Han er også en lite kjent skuespiller som har vært med i filmer som "She's All That". Han bor nå i Los Angeles, California. At Fillmore East. "At Fillmore East" er et dobbelt konsertalbum av den amerikanske rockgruppa The Allman Brothers Band, utgitt i juli 1971. Det regnes som høydepunktet i gruppas karriere, og rangeres blant rockhistorias beste livealbum. Plata er innspilt under to konserter som gruppa holdt fredag 12. og lørdag 13. mars 1971 på den legendariske rockscenen Fillmore East i New York. Plata åpner med Blind Willie McTells «Statesboro Blues», og side 1 fortsetter med to andre coverlåter. Side to er en 19 minutter lang jam over Willie Cobbs' «You Don't Love Me». Side tre har tre egne låter, og konserten avsluttes med en 23 minutter lang utgave av Gregg Allmans «Whipping Post» som får hele salen i kok. Albumet ble produsert av Tom Dowd, som korta ned spilletida på flere sanger, og til og med miksa sammen to ulike framføringer av samme låt. Seinere ble flere låter sammen med uredigerte opptak av de opprinnelige utgitt på plata "The Fillmore Concerts". Ingen av fotografiene på coveret er tatt på Fillmore East. Fotografen Jim Marshall tok omslagsbildet på gruppas hjemsted Macon, Georgia. Lognvik Fjellstue. Tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, bygget opprinnelig på Snarøya utenfor Oslo, men fra 1969 en del av Lognvik Gård. Bygningen ble bestilt av pelshandler Bjarne Juul, og satt opp på Fornebu. Grunnflaten er ca. 200 m², over kjeller, 1.te og 2nd etasje + loft. Juul hadde store verdier i Russland, men mistet alt under revolusjonen og måtte selge til en familie fra Oslo. Da andre verdenskrig kom stod det utsatt til, og etter at tyskerne mislyktes sjøveien 9.april, landet de første tyske flyene på Fornebu og okkuperte dette huset først. Tyskerne tok det derefter ibruk som sykehus for sine flyvere. På slutten av 60-tallet da flyplassen på Fornebu skulle utvides var bygningen til salgs med forutsetning av at den ble flyttet. Alternativet var riving. Torstein Halvor Kongshem kjøpte det og fikk det flyttet og satt opp på sin gård sommeren 1969. Gjennom mange år var "Lognvik Gård og Fjellstue" et sted der norske, svenske, danske og hollandske turister møttes og ferierte sommer- og vinter. Her var det 3-retters middag med alle rettigheter. Om de ønsket det fikk turistene opplæring i skiteknikk, enten i slalombakken på Listaul i nærheten eller i skiløypene på fjellet i "Silkedalen". Fjellstua har inntil 22 sengeplasser fordelt på 8 soverom. Reinheimen nasjonalpark. Reinheimen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i høyfjellsområdet Reinheimen i Oppland og Møre og Romsdal. Parken ble opprettet i 2006, for å «"ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde; ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald; ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord; ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi; ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar; ta vare på vassdragsnaturen i området og verne om kulturminne"» og den dekker et område på 1974 km². Nasjonalparken ligger i Rauma, Norddal (Møre og Romsdal), Vågå, Lom, Skjåk og Lesja (Oppland) kommuner; og den grenser opp til verneområdene Finndalen landskapsvernområde, Ottadalen landskapsvernområde, Lordalen landskapsvernområde, Romsdalen landskapsvernområde, Trollstigen landskapsvernområde, Tafjord-Reindalen landskapsvernområde, Brettingsmoen naturreservat. Geografi, landskap, geologi. Nasjonalparken favner om et variert landskap, fra fjordbunnen i Romsdalen via topper på over 2000 meter, til de slakere seterdalene nordvest i Gudbrandsdalen. Nordvest i nasjonalparken ligger det steile, dramatiske området som turistforeningen markedsfører som Tafjordfjella, med flere topper oppunder 2000 meter. Nasjonalparkens midtfelt ligger rundt fjellet Gråhøe (2014 moh) mellom Grotli og Lesjaskog. Sørøst i parken, mot Ottadalen ligger Skartind (1883 moh) og de ande Rondkollane. Berggrunnen består for det meste av gneis, og det meste av landskapet har klare spor etter istidens landforming. Flora og fauna. Floraen er skrinn i store deler av parken, men rundt "Slådalsvegen" finnes et område med kalkholding grunn, med en rik og variert fjellflora. Villreinen i området har utgangspunkt i eldre tamreinstamme. Området har også en god, jaktbar bestand av fjellrype og lirype, og mange sårbare, vernede arter: jerv, kongeørn, jaktfalk. Kulturminner. Reinheimen har rike spor etter variert bruk: fangstanlegg fra forhistorisk tid og middelalder; og senere setring og fjellbeiter. Forvaltning og bruk av området. Det var oppsynsmannen Olaf Heitkøtter som i 1974 lanserte navnet "Reinheimen". I 1975 la et utvalg ledet av Eigil Reimers fram en anbefaling om vern av et stort landskapsvernområde i fjellområdene mellom Lesja, Trollstigen og Ottadalen, uten at dette førte fram, blant annet på grunn av vannkraftinteresser i Raumavassdraget. Rauma ble senere varig vernet i 1993. Statens naturvernråd foreslo i NOU 1986:13 å verne et kjerneområde på ca. 1500 km² som nasjonalpark, i tillegg til et landskapsvernområde av tilsvarende størrelse. Bagrunnelsen var at dette var et av de største urørte områdene i Sør-Norge, med varierte verneinteresser innan geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie. Turistforeningen har flere hytter i Tafjordfjella. I de øvrige områdene av nasjonalparken er det lite tilrettelagt for ferdsel. Europavei 501. E501 eller Europavei 501 er en europavei som går mellom Le Mans og Angers i Frankrike. Veiens lengde er rundt 90 km. Europavei 502. E502 eller Europavei 502 er en europavei som går mellom Le Mans og Tours i Frankrike. Veiens lengde er rundt 90 km. Italo Calvino. Italo Calvino i intervju med italiensk kringkasting i 1958 Italo Calvino (15. oktober 1923 – 19. september 1985) var en italiensk journalist og forfatter. Han er mest kjent for sin romaner "Usynlige byer" ("Le città invisibili", 1972), "Klatrebaronen" ("ll barone rampante", 1957), og kanskje spesielt "Hvis en reisende en vinternatt" ("Se una notte d'inverno un viaggiatore", 1979). Biografi. Calvino er født i Santiago de Las Vegas på Cuba av foreldrene Mario Calvino og Evelina Mameli, begge botanikere. Hans bror er Floriano Calvino, en kjent italiensk geolog. Familien flyttet kort tid etter til hjemlandet Italia hvor han har levd det meste av livet. Han vokste opp i Sanremo på den italienske riviera og ble i ungdommen medlem av det fascistisk ungdomsorganisasjonen Avanguardisti da medlemskap var praktisk talt obligatorisk og med denne var han med på å okkupere franske Riviera. Som ung fikk han også religiøse problemer da hans slektninger var åpent ateister i et overveldende katolsk land, men han fikk gå på en privat, kristen skole. Her møtte han Eugenio Scalfari, senere politiker og grunnlegger av den betydelige italienske nyhetsavisen "La Repubblica", og som ble en livslang venn. I 1941 flyttet han til Torino etter i lengre tid å ha vaklet mellom å leve der eller i Milano. Han har ofte humoristisk beskrevet sitt valg og Torino som «en by som er alvorlig, men sørgelig». I 1943 ble han medlem av partisanene i den italienske motstandsbevegelsen i Garibaldi-brigaden. Sammen med Scalfari dannet han senere MUL (som sto for tilsvarende liberal universal bevegelse), og deretter ble han medlem av det da hemmelige og ulovlige italienske kommunistpartiet. Etter krigen tok han utdannelse ved Universitet i Torino, avsluttet i 1947 med en avhandling om Joseph Conrad før han fikk arbeid som journalist i den offisielle kommunistavisen "L'Unità". Han hadde også en kort tid i forlaget Einaudi hvor han kom i kontakt med Norberto Bobbio, Natalia Ginzburg, Cesare Pavese og Elio Vittorini. Sammen med sistnevnte skrev han for ukemagasinet Il "Politecnico". Han forlot forlaget for arbeide hovedsakelig for "L'Unità" og et nytt ukentlig kommunistmagasin ved navn "Rinascita". Fra 1950 arbeidet atter for forlaget Einaudi og var da ansvarlig for litterære bind. Det påfølgende året besøkte han Sovjetunionen. De rapporter og brev som han skrev fra dette besøket har senere blitt samlet, utgitt og tjent ham flere litterære priser. I 1952 skrev Calvino sammen med Giorgio Bassani for "Botteghe Oscure", et magasin navngitt etter et populært navn for kommunistpartiets hovedkvarter, og arbeidet samtidig for et marxistisk ukemagasin ved navn "Il Contemporaneo". Fra 1955 til 1958 hadde han en kort kjærlighetsforhold med skuespilleren Elsa de' Giorgi, en eldre og gift kvinne som Calvino skrev hundrevis av kjærlighetsbrev til, og utdrag fra disse ble senere utgitt av "Corriere della Sera" i 2004, noe som skapte en del oppstyr. I 1957 var han svært deprimert over Sovjets invasjon av Ungarn året tidligere og som en konsekvens forlot han kommunistpartiet. Hans avskjedsbrev hvor han meldte seg ut av partiet ble trykket i "L'Unità" og ble berømt. Han fant nye utløp for sine periodiske skriverier i magasinene "Passato e Presente" og "Italia Domani". Sammen med Vittorini ble han medredaktør for "Il Menabò di letteratura", en posisjon han hadde i mange år. Til tross for de restriksjoner som USA har mot utlendinger som er eller har vært kommunister fikk Calvino oppholdstillatelse i seks måneder fra 1959 til 1960 (fire av månedene tilbrakte han i New York) etter en invitasjon fra Ford-stiftelsen. Calvino var meget imponert over «Den nye verden»: «Naturligvis besøkte jeg sørstatene og også California, men jeg har alltid følt meg som en New Yorker. Min by er New York». Brevene som han skrev til Einaudi, og som beskrev oppholdet i USA, ble senere utgitt som «En amerikansk dagbok 1959-1960» i boken "Eremitt i Paris" (2003). Calvino møtte den argentinske oversetteren Esther Judith Singer (Chichita) i 1962 og giftet seg med henne i 1964 i Havana i løpet av en reise hvor han besøkte sitt fødested og møtte Che Guevara. Dette møtet skulle senere få ham til å skrive en artikkel den 15. oktober 1967, kun noen få dager etter Guevaras død hvor han beskrev de siste inntrykkene som Guevara gjorde på ham. Tilbake i Italia og igjen arbeidene for Einaudi begynte han å utgi noen av sine såkalte "Cosmicomics" i et litterært magasin ved navn "Il Caffè", og noe senere i hans "t zero"-fortellinger. Her fremstår han nærmest som en Jorge Luis Borges uten tårer, eller som en lettere og mer morsom utgave av Borges, som bortimot aldri var humoristisk, men sammenlignbar virtuositet i form og språk, intelligens og forestilling. Vittorinis død i 1966 hadde stor effekt på Calvino og ga ham en erfaring som han senere har definert som en «intellektuell depresjon» og som han har beskrevet som en viktig passasje livet hans: «...jeg opphørte å være ung. Kanskje er det en Metabolisme|metabolisk prosess, noe som kommer med alderen. Jeg har vært ung en lang tid, kanskje for lenge, brått kjente jeg at jeg begynt i mine eldre år, kanskje med det håp om å forlenge det med å starte tidlig». Han begynte reise hyppig til Paris, hvor han fikk tilnavnet «L'ironique amuse», og her ble han med i betydningsfulle litterære sirkler som Oulipo ("Arbeide med potensiell litteratur") og møtte forfatterne og semiotikerne Roland Barthes og Claude Lévi-Strauss i den gjærende atmosfæren som skulle komme til å utvikle seg til kulturrevolusjonen i 1968. I løpet av sin franske tid ble han også begeistret for Raymond Queneaus verker som fikk stor påvirkning på hans senere produksjon. Calvino hadde også mer utstrakt kontakt med den akademiske verden, spesielt Sorbonne (med Barthes) og med Universitet i Urbino. Hans interesser var studier av Honoré de Balzac, Ludovico Ariosto, Dante, Ignacio de Loyola, Cervantes, Shakespeare, Cyrano de Bergerac, og Giacomo Leopardi, foruten at han på samme tid, ikke uten en viss overraskelse for det øvrige italienske intelligentsiaen, skrev noveller for magasinet Playboys italienske utgave (1973). Han ble også en jevnlig bidragsyter til den store italienske nyhetsavisen "Corriere della Sera". I 1975 ble han gjort til æresmedlem av Det amerikanske akademi i Roma, og det påfølgende året ble han æret med Østerrikes statspris for europeisk litteratur. Han besøkte Japan og Mexico og ga flere forelesninger i en del amerikanske byer. I 1981 ble han æret med den prestisjetunge franske ordenen Æreslegionen. I løpet av sommeren 1985 forberedte Calvino notater for en serie av forelesninger som han skulle holde for Harvard University om høsten, men den 6. september ble han lagt inn på det gamle sykehuset Santa Maria della Scala i Siena hvor han døde i løpet av natten mellom den 18. og 19. september av en blodstyrtning i hjernen. Hans forelesningsnotater ble utgitt posthum som "Lezioni americane: Sei proposte per il prossimo millennio" ("Amerikanske forelesninger: seks påminnelser for neste årtusen") i 1988. Skrivestil og tanke om skriving. Calvinos stil er ikke enkel å klassifisere: mange av hans skrifter har en atmosfære av lett fantasi som minner om eventyr, som "Våre forfedre", "Cosmicomics", skjønt andre ganger skrev han i en mer realistisk retning og i en scenisk observasjonsmetode (eksempelvis "Vanskelige elskere", "Hvis en reisende en vinternatt"). Noen av hans skrifter har blitt kalt for «postmoderne» ved at de reflekterer over litteraturen i seg selv og handlingen i å lese, også kalt for metalitteratur, mens andre har blitt betegnet som «magisk realisme» og pekt på hans slektskap med en del latinamerikanske forfattere som Borges. Paralleller (paralleli) er et karakteristisk trekk ved både Borges og Calvino, noe han selv påpekte. I september 1985, en uke etter Calvinos død, fortalte Umberto Eco til forfatteren at Calvino til tross for flere slag som hadde rammet ham hadde klart uttale, kanskje hans siste ord: «I paralleli! I paralleli!» («Paralleller! Paralleller!») Begge forfattere, til tross for deres sofistikerte og intellektuelle sinnelag, skrev i en klar, endefram, direkte, og edruelig og samvittighetsfull stil. Calvino beskrev Borges’ stil som «krystallklar, edruelig og luftig... uten det minste til overmål», noe som også peker på hans eget ideal. Tolv år før hans død ble han invitert til å bli medlem av Oulipo-gruppen for eksperimentelle forfattere. Han skrev: «Min arbeidsmetode har mer enn ofte ikke vært involvert med subtraksjon av tyngde. Jeg har forsøkt å fjerne tyngde, noen ganger fra folk, noen ganger fra himmelske kropper, noen ganger fra byer; framfor noe har jeg forsøkt å fjerne tyngde fra historienes struktur og fra språket». Hva som var Calvinos anliggende var hans omtanke for det italienske språkets muligheter for oversettelse, noe han formulerte i essayet "L’italiano una lingua come le altre" på slutten av 1980-tallet. Italiensk var et vanskelig språk, men Calvino søkte å utvide de lingvistiske grensene ved å bruke det internasjonale samfunnet som et referansepunkt. Han uttrykte at italiensk hadde gode kvaliteter av formbarhet (duktilitet), men denne fordelen brake også ulemper med seg. Når italiensk litteratur ble oversatt mistet den delvis hva han kalte dens «poetiske essens». Litteratur og fornuft burde ikke, hevdet Calvino, forbli innenfor grensene til enkelt nasjon, men isteden delt med verdenssamfunnets lesere. Om ikke det skjedde ville italiensk litteratur bli isolert, og italienske forfattere ikke være tilgjengelig for europeiske lesere, for et hvert kulturelt uttrykk burde bli testet i en internasjonal skala av «oversettbarhet», uten at man skal skrive med tanke på et fremmed språk Bibliografi. "(datoene referer til de nasjonale utgavene, norsk utgivelse markert i halvfet)" Europavei 512. E512 eller Europavei 5121 er en europavei som går mellom Remiremont og Mulhouse i Frankrike. Veiens lengde er rundt 80 km. Eksterne lenker. E512 Ryu. Ryu er en amerikansk rapper som er med i bandene Fort Minor, Styles of Beyond og Demigodz, han er en kjent rapper og var også med i og lage Linkin Park albumet "Reanimation" med Mike Shinoda, han er med i sangen «Wth>You» på albumet. Han og Mike har hatt god kontakt siden 1996, på den tiden jobbet Mike med kovrene til cd-ene deres. Han har også lagd et eget soloalbum, "Megadef", som fikk ganske bra kritikk. Europavei 711. E711 eller Europavei 711 er en europavei som går mellom Lyon og Grenoble i Frankrike. Veiens lengde er rundt 110 km. Maskepansermalle. Maskepansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk ferskvannsfisk som blir opptil 4 cm lang. Vannet i fiskens naturlige habitat har en pH på 6,0 – 8,0, en hardhet på 2 – 25 dGH, og et temperaturområde mellom 22 og 26 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon og vokter dem ikke. Maskepansermalle er en populær akvariefisk. Europavei 7. E7 eller Europavei 7 er en europavei som går mellom Pau i Frankrike og Zaragoza i Spania. Veiens lengde er 259 km. Trasé fastlagt av UNECE: Pau – Jaça – Huesca – Zaragoza. Karpelaksfisker. Karpelaksfisker er en gruppe strålefinnede fisker. Noe over 200 arter finnes i Afrika, resten finnes i Amerika. Den største arten, "Hydrocynus goliath", blir 1,4 m lang. Den minste blir ca. 13 mm. Mange arter er under 3 cm i lengde. De få artene som blir store er viktige matfisker. De fleste artene er imidlertid små stimfisk. Mange arter kjent som tetraer er populære i akvarier på grunn av sine sterke farger, sin hardførhet og toleranse ovenfor andre fisk. Mekanikeren. "Mekanikeren" (originaltittel: "The Mechanic") er en amerikansk action-krim-film fra 1972 med Charles Bronson og Jan-Michael Vincent i hovedrollene. Regi er ved Michael Winner. Handling. Arthur Bishop (Bronson) er en etterspurt men aldrende «mekaniker», dvs. leiemorder for mafiaen. Hans spesialitet er å få det til å se ut som ofrene har vært utsatt for en ulykke. En ung læregutt (Vincent) er interessert i å gå i hans fotspor og Arthur tar ham derfor i sin lære. Den unge læregutten ser imidlertid ut til å ha sine egne motiver for å lære hans knep. Samtidig med dette setter hans egne oppdragsgivere ut en «kontrakt» på ham som straff for at han har tatt en lærling under sine vinger uten deres godkjennelse. Bonaires flagg. Bonaires flagg har fargene gult, sort, rødt, hvitt og blått. Plasseringen av farger og symboler er fastlagt etter matematiske forhold. Symbolikk. Flaggets 'ring' forestiller et kompass og viser til at Bonaires innbyggere er gode sjøfolk og fiskere. På ringen er fire likesidede trekanter plassert. Disse symboliserer at alle mennesker er like mye verd, uansett om de kommer fra nord, øst, sør eller vest. Uansett hvor man hadde vokst opp på øyen, alle var like mye verd. Den røde stjernen med seks tagger er bygget opp av to likesidede trekanter. Den symboliserer Bonaires seks opprinnelige landsbyer, Playa, Nikiboko, Tera Korá, Antriol, Nort Saliña og Rincón. Den røde fargen symboliserer blodet, øyboernes vilje til å overleve. Den gule delen symboliserer solen og øyens blomster. De fleste opprinnelige blomstene på Bonaire er gule, som for eksempel Kibrahacha, Anglo og kaktusblomstene. Hvitt står for fred og internasjonalisme. Sjøen med sine høye bølger utgjør den blå delen av flagget, som også symboliserer bonaireanenes mot. Under den annen verdenskrig deltok mange som sjøfolk for å holde oljetransporten fra Venezuela i gang. Av disse døde ca. 80% etter at skipene de var ombord på hadde blitt torpedert av u-båter. Flagget ble offisielt tatt i bruk 11. desember 1981. Vexillologen Whitney Smith deltok i utformingen av flagget. 7,65 x 17 mm Browning. 7,65 mm x 17 Browning (.32 ACP) er en patron for pistol designet av John Moses Browning. Patronen ble introdusert i 1899 av Fabrique Nationale og ble først brukt i Browning M1900. Patronen var populær frem til en stund etter den andre verdenskrig, og enkelte maskinpistoler ble også kamret for patronen Kårstø gasskraftverk. Kårstø gasskraftverk er et gasskraftverk på Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland fylke. Kraftverket er av typen kraftvarmeverk med kogenerasjon, som vil si at det består av en gassturbin og en dampturbin som er kombinert med en varmegjenvinningskjele. Verket er eid av Naturkraft, der Statkraft og Statoil fra starten eier 50 % hver, og har ca. 35 ansatte. Kraftverket ble satt i drift 1. november 2007. Anlegget til over 2 milliarder kroner har imidlertid ikke vært i kontinuerlig drift, pga. ulønnsomhet. Verket har fått gratis utslippskvoter fra staten tilsvarende 1,6 millioner tonn CO2 fram til og med 2012. Etter kvoten er oppbrukt må verket kjøpe CO2-kvoter – noe som må innregnes i produksjonskostnadene. Verket har en installert effekt på 420 MW med en virkningsgrad på 58–59 %. Utstyret er i stor grad levert av Siemens. Den forventede årsproduksjon er på 3,5 TWh noe som er ca. 3 % av elektrisitetsproduksjonen i Norge. Gassforbruket ved en normal årsproduksjon er 0,6 milliarder standardkubikkmeter, eller ca. 0,5 % av norsk gasseksport, som igjen vil føre til utslipp av ca. 1,2 millioner tonn CO2. Byggingen av kraftverket har vært omstridt da det øker Norges utslipp av CO2. Det ble godkjent av SFT i 2000, og Statoil trakk seg ut av konsortiet i 2004. Kraftverket har installert renseanlegg for NOx og er klargjort for senere montering av renseanlegg for CO2. Det er planen at også Kårstøs CO2 skal kunne lagres i Utsiraformasjonen på samme måte med den deponeringen som Statoil og Gassnova utreder for Mongstad gasskraftverk. Høyteknologisenteret. Marineholmen AS, tidligere Høyteknologisenteret AS og Høyteknologisenteret i Bergen AS, er en møteplass og tilrettelegger for samarbeid og samspill mellom bedrifter og teknologibasert næringsliv, forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner, og har til hensikt å være en klyngevirksomhet for kreativt samspill og omsetting av vitenskapelige ideer og forskningsresultater til kommersiell utvikling og teknologisk innovasjon. Senteret ble åpnet som Norges første forskningspark i 1989 og har over 1000 arbeidsplasser og i utleieareal. Senteret har Vestlandets største fagmiljø innenfor marinbiologi og IKT og er Norges største marinbiologiske forskningsmiljø. Andre viktige områder er bioteknologi og petroleumsforskning. Senteret er på folkemunne kjent som "fish & chips"-bygget, på grunn av de to hovedforsknigsområdene som utføres der, marinbiologi og informatikk. Senteret er også studiested for hovedfags- og doktorgradsstudenter, bedriver oppdragsforskning og produktutvikling for industri og næringsliv og er et inkubasjonssenter for nye virksomheter. De nederste etasjene brukes av Institutt for Biologi og Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen. Europavei 606. Europavei 606 går mellom Angoulême og Bordeaux i Frankrike. Veiens lengde er 129 km. Coat of Many Colors. "Coat of Many Colors" er et album og en singel fra 1971 av den amerikanske countrysangeren Dolly Parton. I tittelsangen ser Parton tilbake på oppveksten sin i fattige kår på den amerikanske landsbygda. Kåpa med mange farger sydde mora hennes av lapper. Coveret viser også en smilende, blond jentunge kledd i ei slik kåpe. «A Better Place to Live» kan sies å være en sang typisk for sin tid, med sin utopiske lengsel etter en fredfull verden der alle mennesker lever i kjærlighet til hverandre. Alt i alt inneholder tekstene – de fleste skrevet av Parton sjøl – mye enkel livsvisdom. Parton ser ut til å ha lagt mye av seg sjøl i disse sangene, og mange av dem har hun brukt igjen på seinere album. .455 Webley. .455 Webley eller.455 Brit. er en britisk patron for revolver, vanligst brukt i Webley & Scotts sine revolvere Webley Mk I – VI. Patronen ble i utgangspunktet utviklet for å bruke i Adams revolvere, bygget om fra perkusjon til patronrevolvere. Disse var i utgangspunktet laget for å bruke en.54 lødig rundkule, som tilsvarte litt over 0.45 tommer i diameter. Patronen ble originalt kalt.476 Webley. Etter overgangen til røyksvakt krutt ble patronen døpt om (selv om kaliberet i praksis var det samme), for å minske faren for at de nye, kraftigere patronene skulle brukes i gamle våpen som var laget for svartkrutt. Se også. Liste over patrontyper St. Svithun skole. St. Svithun skole er en ungdomsskole i Stavanger kommune i Rogaland. Den ligger sentralt på Storhaug, like ved Storhaug skole og nær Nylund skole. Skolen har elever på 8. til 10. trinn. Det er fire «ordinære» klasser på hvert trinn, A, B, C og D. I og med at St. Svithun skole er en språkstasjon finnes det også E- og F-klasser. St. Svithun skole ble bygget i årene 1918–19 og har et bruttoareal på 33 400 kvadratmeter. Skolen ble tegnet og oppført av byarkitekten Johs. Th. Westbye. Skolen er oppkalt etter Stavanger bys skytshelgen, St. Svithun, en tidligere biskop i Winchester i England. Denne biskopen var visstnok en særdeles god mann som etter sin død ble helgen i den katolske kirke. Dagens Sankt Svithun er en ungdomsskole, men også realskole og gymnas har holdt til i bygget. Skolen har 40 ansatte og 325 elever fordelt på 17 grupper. Bygningen har en hovedfløy og to sidefløyer, som sammen danner en U-form rundt skolegården. Den har en bærende konstruksjon i betong og taket er tekket med takstein. I en av sidefløyene finnes et svømmebasseng som også var det første innendørsbassenget i Norge. I oktober 2005 startet et omfattende rehabiliteringsarbeide. Skolen ble ferdigstilt i juni 2007. Arbeidet hadde en prislapp på over 110 millioner kroner. Alminnelig undervisning i bygget begynte ved skoleåret 2007/2008. Offisiell åpning fant sted 29. november 2007 ved Stavangers ordfører Leif Johan Sevland. Skolen ligger i Vikedalsgata 11 i Storhaug bydel. Barneskoler som sogner til skolen. a> står i et klasserom på St. Svithun skole. Midnight Express. "Midnight Express" er en prisbelønnet britisk-amerikansk dramathriller fra 1978 regissert av Alan Parker. Manus var ved Oliver Stone. Hovedrollen spilles av Brad Davis. Filmen bygger på ei selvopplevd bok med samme tittel utgitt av Billy Hayes i 1977. Boka bygger på hans opplevelser i et tyrkisk fengsel på 1970-tallet. Handling. Filmen er en dramatisert versjon av en dokumentarisk historie om amerikaneren Billy Hayes som i 1970 ble arrestert i Tyrkia da han prøvde å smugle med seg 2 kilo hasj tilbake til USA. Han dømmes til 4 års fengsel, men når dommen nesten er ferdigsonet, blir straffen omgjort til 30 års fengsel. Hans fengselsophold blir en lidelse med sult, sadisme, brutalitet og psykiske påkjenninger. Han klarer å holde ut påkjenningene, men etter en voldsepisode blir han satt på en avdeling for psykisk syke, og han innser at han må flykte for å ikke dø i fengsel. Om filmen. Filmen vant hele 6 Golden Globes i 1979, inkludert for beste film. Den vant også samme år to Oscar for kategoriene beste musikk og beste manus (Oliver Stone). Filmen er løst basert på boka. I virkeligheten ble ikke Hayes utsatt for noe voldtektsforsøk. Han tok helle ikke livet av sin fangevokter. I et amatøropptak fra 1999, i forbindelse med Filmfestivalen i Cannes, uttrykker Hayes i et intervju skuffelse over filmen og forteller om sine virkelige hendelser i fengselet. Han reagerte særlig på filmens fremstillingen av tyrkererne.. I ettertid har også Oliver Stone beklaget hvordan det tyrkiske folk ble fremstil i filmen. Filmen vakte store protester fra tyrkisk hold da den kom. Sterbas pansermalle. Sterbas pansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk fisk som blir ca. 6,5 cm lang. Den skiller seg fra andre "Corydoras" med sine hvite prikker på hodet fra øynene ned til munnen. Den forveksles noen ganger med "Corydoras haraldschultzi"; forskjellen er at sistnevnte har et mønster av svarte prikker på hvit bakgrunn på hodet, altså motsatt av Sterbas pansermalle. Sterbas pansermalle er en populær akvariefisk. Det er en stimfisk og bør holdes i grupper på fem eller flere individer. I naturen lever den i bløtt, surt vann. Arten er imidlertid hardfør, og akvariedrettede eksemplarer er tilpasset mer varierte vannverdier. Da den tolererer varmere vann enn de fleste andre "Corydoras"-arter, regnes den som en høvelig bunnfisk i discus-akvarier. Arten er også tilgjengelig i en albino- og en svart variant. Den foretrekker en temperatur mellom 24 og 28 °C, en pH mellom 6,0 og 7,5, og en hardhet på 1-10 °dH. Liste over Konoha-ninjaer. Dette er en liste over fiktive rollefigurer fra anime- og manga-serien "Naruto". Samtlige er rangerte ninjaer, tilsluttet landsbyen Konoha. Konohamaru. Konohamaru (木ノ葉丸) er oppkalt etter landsbyen han bor i (Konohagakure), er barnebarnet til den Tredje Hokagen og er nevøen til Asuma Sarutobi. Konohamaru omgås vanligvis Moegi og Udon. Sammen kaller de seg for Konohamaru korpset (Konohamaru Ninja Lag i engelsk tekst). I Del 2 er de på lag under ledelse av Ebisu, Konohamaru's tidligere privatlærer. På starten av serien føler ham seg tilskygget av å være barnebarnet til den Tredje Hokagen. På grunn av dette prøver ham på å bekjempe bestefaren sin i kamp og bli Hokage sånn at alle skal kunne navnet hans. Når han møtte Naruto Uzumaki forstår Konohamaru at han ikke kan bli bare Hokage ved å angripe bestefaren sin og vil trene for å nå dette målet. For å hjelpe ham med å nå dette målet begynner Konohamaru å se på Naruto som en rollefigur, imiterer ham, etterligner hans humør, og avslutter setningene sine som Naruto. I Del 2 forteller Konohamaru Tsunade, Den Femte Hokagen, at han vil bli den syvende Hokagen. Hun spør han om hva som skjedde med den sjette Hokagen, og han sier at Naruto vil bli den sjette. Dette beviser at han har Naruto som rollefigur. Konohamaru sin største interesse fra Naruto dillaen er de perverse teknikkene han bruker. Etter deres første møte blir Konohamaru vill etter å lære Naruto sin: "Sexy Jutsu Teknikk" (Oiroke no Jutsu) og beseire bestefaren sin. Etter å ha lært teknikken begynner han å trene på en ny pervers teknikk og etter å ha lært teknikken: "Shadow Clone Jutsu" (Skygge Klone Teknikken) i Del 2 er han klar for å lage en ny variant. Hans nye variant heter: "Sexy: Double Knockout Girls Technique" (Sexy: Dobbel Knockout Jenter Teknikken), som transformerer ham og klonen hans til nakne jenter. Fordi denne teknikken bare virker på gutter, lagde han også teknikken: "Sexy: Double Knockout Guys Technique" (Sexy: Dobbel Knockout Gutter Teknikken) til å transformere dem til nakne gutter. Moegi. Moegi (モエギ) er en venn av Konohamaru og Udon. Hun er Kunoichien (Kvinnelig ninja) i Genin-Laget ledet av Ebisu. Hun har alltid røde kinn. Moegi ser ut til å være forelska i Konohamaru og idoliserer Sakura Haruno. Hun ser også ut til å ha falt for Sasuke Uchiha sin sjarm etter at han knuste en stein i hånda, noe som Sakura og Moegi kaller for "kult" og vil bli en like god ninja som Sakura. Nawaki. Nawaki (縄樹, Nawaki), som betyr «tau-tre», var den yngre broren til Tsunade. I utseende og oppførsel var han veldig lik Naruto Uzumaki, noe som Tsunade påpeker etter å ha møtt den sistnevnte mange år senere. Som Naruto, hadde også Nawaki ett sterkt ønske om å bli Hokage som sin bestefar, den Første Hokage. Tsunade, stolt over sin brors beslutning, gav ham ett halskjede som hadde tilhørt deres bestefar. Hun håpet at dette ville hjelpe ham i å nå målet sitt. Nawaki døde dagen etter, som enda ett offer i krigen som raste mellom landsbyene, kroppen hans skal ha vært maltraktert til det ugjenkjennlige. På bakgrunn av sin brors død, kjempet Tsunade for at alle ninja-lagene skulle ha en førstehjelpsspesialist, dette for å øke sjansene for at ninjaer skadet i kamp ville overleve. Nawaki var senere en av personene som Orochimaru tilbød seg å vekke til live, dersom Tsunade ville lege hans ødelagte armer. Etter store kvaler, avslår Tsunade tilbudet. Møtet med Naruto hadde fått henne til å huske drømmen til sin bror, «Som Hokage, vil jeg beskytte Konoha, og alle innbyggerne med mitt liv». Udon. Udon (ウドン, Udon) er venn av Konohamaru og Moegi, og medlem av Genin-laget ledet av Ebisu. En ung gutt med konstant rennende nese og med et trøtt oppsyn. Udon sier han streber etter å være kul som Sasuke Uchiha. Han har også flere ganger nevnt at han elsker matte, og blir ofte sett i klasserommet hvor han løser matte-oppgaver. Udon har ikke vist noen spesielle evner utover at han tydeligvis er en dyktig matematiker. «Udon» er også en type japanske nudler. Å Vestland, Vestland. Å Vestland, Vestland er den mest kjente av hyllestsangene til landsdelen Vestlandet. Melodien er laget av Sigurd Førsund, teksten ble utgitt i diktsamlingen "I Dalom" i 1910, skrevet av Tore Ørjasæter. Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt. Teksten i sin helhet er publisert i lenken under. Aikaterine. Aikaterine er et gresk kvinnenavn med usikker opprinnelse. Utbredelse. "Aikateríni" ("Αικατερίνη") er et svært vanlig kvinnenavn i Hellas. Varianten "Jekaterina" ("Екатерина") er et vanlig navn i Russland. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Aikateríne og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. NRKs fagredaksjoner. NRKs fagredaksjoner er en del av NRK Nyheter på Marienlyst. Fagredaksjonene leverer stoff til riksdekkende radio- og TV-sendinger, og produserer enkelte egne sendinger. Utenriks. Utenriksredaksjonen i NRK består både av NRKs korrespondenter og av journalister med base på Marienlyst, som jobber som reportere eller utenriks jourhavende (ujour). Radio og TV har hver sin ujour. Redaksjonen ledes av en utenriksredaktør. Redaksjonen leverer stoff til Dagsnytt, Dagsrevyen, og står bak programmer som Verden i dag, Verden på lørdag og Urix. Samfunnsredaksjonen. Har ansvaret for dekning av politikk og økonomi (tidligere to separate redaksjoner). Produserer blant annet Politisk kvarter for radio, i tillegg til nyhetsinnslag til Dagsrevyen og Dagsnytt. Innenriksredaksjonen. Dekker løpende nyhetshendelser og fagområder som ikke faller innenfor utenriks- eller samfunnsredaksjonens felt. Kulturredaksjonen. Kultur ble en del av nyhetsavdelingen i 2009. Liste over Nordens største byer. Dette er en liste over de største byområdene i Norden. Innbyggertallene er basert på offentlig statistikk over innbyggere i tettsteder. I Danmark og Norge offentliggjøres slik statistikk årlig. Tallene for Norge er fra 1. januar 2011 og for Danmark fra 1. januar 2011. I Sverige og Finland publiseres tallene bare hvert femte år, og tallene for Sverige er fra 31.12.2010 og Finland fra 2005. Island publiserer ikke slik statistikk, så for Reykjaviks del er det tatt utgangspunkt i det samlede innbyggertallet i kommunene i hovedstadsregionen. Referanser. Norden Økonomisk Rapport. Økonomisk Rapport er et månedsmagasin som gis ut av Fora Medier som også gir ut avisen Ukeavisen Ledelse, Mandag Morgen og Kultmag. Mentor Medier eier Fora Medier. Fra mars 2009 ble Økonomisk Rapport og Gründer slått sammen til ett magasin. Ansvarlig redaktør er Terje Aurdal. Oljesølet under Gulfkrigen. Oljesølet under Gulfkrigen er regnet som det alvorligste oljesølet i historien, spesielt i områder omkring Kuwait og Irak. Årsaker til oljesølet. Den 23. januar 1991 åpnet Irakiske styrker kraner ved en oljeterminal og dumpet olje fra flere oljetankere i Persiabukten. Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, eller kun som Tertullianus, anglofisert som "Tertullian", (ca 160-220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer. Han var en velutdannet borger i den nordafrikanske byen Kartago i dagens Tunisia, og etter hans konvertering til kristendommen da han var mer enn 30 år ble han en svært ivrig forkjemper for den kristne tro. Teologi. Tertullianus.Tertullianus var den første teolog som skrev på latin og selv om mange av hans verker i dag har gått tapt er der mange vitnesbyrd om at hans skrifter og teologi hadde stor utbredelse og anerkjennelse i ettertiden. Hans skrivestil var meget aggressiv, men også sarkastisk og humoristisk. Hans skrifter fikk avgjørende betydning for utviklingen av den teologiske terminologien og dogmatikken på latin, blant annet går begreper som "trinitas, sacramentum", tilbake til ham. Teologisk sett er han påvirket av Ireneus av Lyon. Han bidro til Bibelens kanondannelse og formulerte som den første kirkens treenighetslære. Han holdt også fast på kristendommens jødiske opphav, herunder Det gamle testamente, og dermed bidro han til å skille kristendommen fra antikkens greskinspirerte filosofi og religion. Tertullianus regnes blant apologetene («forsvarer» på gresk, det vil si trosforsvarer) i likhet med eksempelvis Justin Martyr og Tatianus. Senere brøt han med den katolske kirke fordi han mente den var for ettergivende i disiplinære spørsmål, og hellet mot montanismen, stiftet av profeten Montanus i Frygia i 170-årene. Tertullianus har ofte blitt beskrevet som misogyn, særlig på bakgrunn av følgende sitat fra "De Cultu Feminarum" «Vet dere at hver av dere er en Eva? Guds dom over deres kjønn lever i denne tid: Skylden må nødvendigvis leve den òg. "Dere" er djevelens innfallsport. "Dere" er den kvinnen som forgrep seg på det forbudte tre. "Dere" er den første frafalne fra den guddommelige lov. "Dere" er den kvinnen som overtalte ham som enn ikke djevelen våget å antaste. "Dere" ødela så skjødesløst mennesket, Guds bilde. For "deres" frafalls skyld måtte selv Guds sønn dø.» Skrifter. Tertullianus skrev en lang rekke verker, det nøyaktige antallet er ukjent, men i hvert fall rundt tredve. Mest kjente er "Apologeticum" ("Forsvarsskriftet"), som er et systematisk forsvar for den kristne tro. I "Adversus Praxean" ("Mot Praxeas") formuleres treenighetsdoktrinen og i "De praescriptione haereticorum" ("Om kjetternes forskrift") og i "Adversus Marcionem" ("Mot Marcion") hevder han sin kritikk og avvisning av gnostisisme og marcionisme. Norsk Grammatik. "Norsk Grammatik", skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864. Boka er en omarbeida utgave av "Det norske Folkesprogs Grammatik" som kom ut i 1848. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av "Norsk Grammatik" er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet. Aasen mente at norske bygdemål sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye landsmålet. I to tilleggskapitler går han gjennom "bygdemåla" og "landsspråket". Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde "være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale". Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på dansk. Verb. Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall. Hovedmerket for "dei svake verba" er at de i fortid ender på en "d" som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt "a" ("lag-de" eller "kast-a-de"). Etter "s, t, p," og "k" blir "d"-en omgjort til en "t", av og til òg etter "r, l" og "n". I supinum ender de på "-t", i partisipp på "-d". Konjunktivformene av disse verba er "telje", "døme", "kaste"; imperativformene er "tel!", "døm!" og "kast!". Riska ungdomsskole. Riska ungdomsskole er en ungdomsskole beliggende på Hommersåk i Riska bydel i Sandnes kommune, Rogaland. Skolen er nettopp bygget ut, og det nye bygget inneholder et amfi, bibliotek og datarom. Elevene ved skolen bruker Riskahallen som arena for kroppsøving. Høsten 2009 kunne skolen ta i bruk nye oppussede lokaler. Skolens rektor heter Stein Erik Olsen, og skolen har et mål om å bli best i byen på trivsel, læring og motivasjon. Bal Thackeray. Bal Keshav Thackeray (Marathi: बाळ केशव ठाकरे,født 23. januar 1927 i Pune) er en indisk politiker. Han er grunnlegger av og formann i partiet Shiv Sena («Shivas amé»). På tross av at Thackeray aldri har hatt valgte politiske verv, er han ansett som den mektigste mannen i delstaten Maharashtra. Den politiske plattformen til Thackeray er basert på hindunasjonalisme og marathisk etnosentrisme. Thackeray begynte karrièren på 1950-tallet som avistegner i "Free Press Journal" i Bombay. Avistegningene ble også trykket utenfor Indias grenser, blant annet i søndagsutgaven av "New York Times". Utover på sekstitallet ble han mer interessert i politikk, og var med på utgivelsen av marathi-avisen "Marmik". Thackeray stiftet Shiv Sena i 1966. Basisen for partiet var at Thackeray mente at det kulturelle presset utenfra på Maharashtra var for stort. Som Shiv Sena-leder har han blant annet gått hardt ut mot muslimsk innvandring til byen, har blitt anklaget for å fyre opp under de anti-muslimske opptøyene som kostet nesten tusen mennesker livet i 1992–93. Han har også uttalt at han er en fan av Hitler og sagt at når «muslimer i India oppfører seg som jødene gjorde i Tyskland, så må India takle muslimene på samme måte som Hitler-Tyskland behandlet jødene». På 1990-tallet fikk han omdøpt byen Bombay til Mumbai (etter gudinnen Mumbadevi). Thackeray og partiet ble etterhvert en politisk maktfaktor. Etter valget i 1995 fikk Shiv Sena 138 av 288 seter i delstatsforsamlingen, og sammen med Bharatiya Janata Party dannet de en koalisjonsregjering. Menneskejakt. "Menneskejakt" (originaltittel: "The Hunter") er en amerikansk action-thriller med Steve McQueen i hovedrollen. Regi er ved Buzz Kulik. Handling. Ralph 'Papa' Thorson (McQueen) er en dusørjeger som opererer i forskjellige amerikanske storbyer. Thorson har nettopp tatt en kriminell som viser seg å være nevø av den lokale sheriffen, noe som skaffer ham problemer. Langt mer alvorlig blir problemene når en tidligere psykotisk straffefange, som han tidligere har huket inn, er etter ham. Den tidligere straffefangen går heller ikke av veien for å skade hans gravide venninne for å finne og ta livet av Thorson. Basert på en sann historie om en mann som har til yrke å bringe inn kriminelle som har brutt kausjonsbestemmelsene. Om filmen. Dette var den siste filmen som Steve McQueen medvirket i før han brått døde i 1980. Stegaberg Idrettslag. Stegaberg Idrettslag ble stiftet i februar 1965 i Tysvær og er tilsluttet Norges Idrettsforbund gjennom Rogaland Idrettskrets. Klubben har hatt jevn vekst og teller i dag om lag 750 medlemmer innenfor fotball, friidrett, sykkel, skøyter og barneidrett. Videre har klubben en aktiv helsesportgruppe som har medlemmer fra hele Haugalandet. I 2004 ble det vedtatt å opprette tilbud innenfor volleyball. Klubben ledes av Hovedstyret som består av leder, nestleder, økonomileder og sekretær. I tillegg er gruppelederne medlemmer av Hovedstyret. Stegaberg Idrettslag har klubbhus og arenaer på Frakkagjerd i Førresfjorden. Stegabergs fotballag rykte opp til 4. divisjon i sesongen 2007. Det er 10 år siden a-laget sist lå i 4. divisjon. A-laget rykker ned til 5.divisjon i 2012 etter en tung sesong. Kjente personligheter fra Stegaberg. Alexander Søderlund Stegaberg holder årlig Stegacup, tidligere Labb- og Linecup, der det spilles sjuerfotball og femmerfotball. Pekka Koskela. Pekka Koskela (født 29. november 1982 i Mänttä) er en finsk skøyteløper. Han har spesialisert seg på sprintdistansene 500 og 1000 meter, og satte 10. november 2007 verdensrekord på 1000 meter med tiden 1.07,00 under verdenscupen i Salt Lake City. I 2001 satte Pekka Koskela juniorverdensrekord på 500 meter med tiden 35,89. Under VM på enkeltdistanser i Inzell i 2005 delte han bronsemedaljen på 1000 meter med Petter Andersen. Han deltok i 2006 i OL i Torino hvor han ble nummer 10 på 500 meter. I 2007 tok han sølv under sprint-VM i Vikingskipet på Hamar. Pekka Koskela representerer laget Seinäjoen Urheilijat i hjembyen Seinäjoki. Han er student ved den tekniske høgskolen i Helsingfors. Oasen storsenter. Oasen Storsenter er et kjøpesenter i Karmøy kommune, nær kommunegrensen til Haugesund. Olav Thon Eiendomsselskap ASA kjøpte Oasen i 1998, de siste årene har senteret fått en betydelig ansiktsløfting. Jerry Adler. Jerry Adler (født 4. februar 1929 i New York) er en amerikansk teater-regissør og skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Herman "Hesh" Rabkin i den prisbelønnede TV-serien "Sopranos". Adler begynte sin teaterkarriere i 1951. August Ferdinand Möbius. August Ferdinand Möbius (født 17. november 1790 i Schulpforta, død 26. september 1868 i Leipzig) var en tysk matematiker og astronom. Möbius arbeidet med geometri, topologi og teoretisk astronomi. Han er best kjent for den ensidige overflaten, kjent som Möbius’ bånd. Möbius studerte under Carl Friedrich Gauss og var professor ved Universitetet i Leipzig. Hans sønn er språk- og literaturforskeren August Theodor Möbius. Tom Aldredge. Tom Aldredge (født 28. februar 1928 i Dayton i Ohio, død 22. juli 2011 ) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Hugh DeAngelis (far til Carmela) i TV-serien "Sopranos" fra 1999 til 2007. Aldredge jobbet mest på teaterscenen, blant annet på Broadway. Han har medvirket i filmer som "What About Bob" (1991), "Cold Mountain" (2003) og "The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford" (2007). Han var gift med kostyme-designeren Theoni V. Aldredge. Peter Skov-Jensen. Peter Skov-Jensen (født 9. juni 1971) er en dansk tidligere fotballspiller. Han var keeper og spilte sist for Køge Boldklub i 2008, hvor han kom fra den norske klubben Sandefjord og fra tyske VfL Bochum. Han fikk fire landskamper for det. Tidligere i karrieren spilte han for de danske klubbene FC Midtjylland og Esbjerg. St. Mirren FC. Saint Mirren Football Club (som ofte forkortes St. Mirren FC'") er en skotsk fotballklubb fra Paisley i Renfrewshire. St. Mirren spiller i Scottish Premier League etter å ha rykket opp i 2005-06-sesongen. Den nåværende treneren er Danny Lennon og hjemmearenaen er St. Mirren Park som har en kapasitet på litt over ti tusen. De har vunnet den skotske cupen tre ganger, i 1926, 1959 og 1987. Klubben ble grunnlagt i 1877 da medlemmer av Craigielea Rugby Club, grunnlagt i 1874, også fra Paisley, bestemte seg for å starte en fotballklubb. Fra 1894 spilte St. Mirren hjemmekampene sine på St. Mirren Park, også kjent som Love Street. I januar 2009 flyttet klubben til New St. Mirren Park. Laget har gjennom tiden fått flere rivaler, best kjent er rivaliseringen med klubben Greenock Morton. Historie. St. Mirren ble grunnlagt som en herreklubb som sammen med andre idretter også inkluderte cricket og rugby på slutten av det 19. århundre. Den økende populariteten av fotball gjorde at medlemmene valgte å starte et fotballag. De har fått navnet etter Sankt Mirin, Paisleys skytshelgen. St. Mirren spilte deres første kamp den 6. oktober 1877, og slo Johnstone Britannia 10 på Shortroods. To år senere flyttet klubben til en annen stadion; Thistle Park, Greenhills. St. Mirrens første kamp i den skotske cupen kom på den 4. september 1880, en 3–0 seier over Johnstone Athletic. Året etter kom «the Buddies» til sin første cupfinale, men de ble slått 3–1 av Thornliebank i Renfrewshire-cupen. I 1883 ble resultatet derimot snudd på hodet, og St. Mirren vant finalen i Renfrewshire-cupen 3–1, mot Thornliebank. Ì 1883 byttet klubben hjemmebane igjen; Westmarch, og slo Queens Park i den første kampen. I 1885 spilte St. Mirren den første kampen mot Morton, noe som endte med tap. 1890-sesongen var en historisk sesong for St. Mirren. De ble da med i opprettelsen av den skotske ligaen, sammen med en annen klubb fra Paisley, Abercorn FC. Av de ti grunnleggerklubbene er det bare fem igjen i dagens ligasystem. Det var under en kamp mot Morton på Cappielow dette året, at St. Mirren spilte en av de første nattkampene ved hjelp av lys fra oljelamper. St. Mirren flyttet til Love Street i 1894 og nådde sin første finale i den skotske cupen i 1907/08-sesongen, men tapte 5–1 mot Celtic FC. Etter cupfinaletapet i 1908 har «The Buddies» kunnet løfte trofeet tre ganger; i 1926, 1959 og 1987. I 1979/1980-sesongen kom St. Mirren på tredjeplass bak Aberdeen FC og Celtic i Premier League; deres høyeste sluttplassering i toppdivisjonen noensinne. De ble også den første og siste klubben til å vinne Anglo-Scottish Cup, hvor de slo Bristol City FC i en finale over to kamper. Den neste sesongen spilte St. Mirren i Europacup for første gang og slo IF Elfsborg fra Sverige med 2–1 sammenlagt. Den neste runden spilte de mot Saint-Étienne. Selv om St. Mirrens hjemmekamp endte opp med 0–0, vant Saint-Étienne 2–0 i Frankrike og slo ut St. Mirren. Klubben har rykket ned fra Premier League to ganger (1991/1992 og 2000/2001), og unngikk nedrykk i 1991 etter omorganisering av ligaen. I 2001 kom St. Mirren sist i Premier League selv om de bare tapte en av de siste syv kampene. «The Saints» kom opp i Premier League igjen etter å ha vunnet 1. divisjon i 2005/06, en sesong hvor St. Mirren også vant Challenge Cup, hvor de slo Hamilton Academical i finalen. Resultatet ble 2–1 i Airdrie, og målscorerne var Simon Lappin og John Sutton. Klubben brukte opprinnelig lysrøde og blå drakter, men byttet til svart og hvitt, som brukes nå. Grunnen for endringen av draktfargene er uklar. I 1922 ble St. Mirren invitert til å spille i Barcelona Cup, for å feire åpningen av "Les Corts", datidens hjemmebane for FC Barcelona. De vant turneringen etter å ha slått Notts County FC i finalen. St. Mirren spilte sin siste kamp på Love Street 3. januar 2009 (0-0 mot Motherwell), og åpnet den nye banen New St. Mirren Park 31. januar (1-1 mot Kilmarnock). Den gamle hjemmebanen er solgt til supermarkedkjeden Tesco. Inneværende sesong. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Giovanni Ribisi. Antonio Giovanni Ribisi (født 17. desember 1974) er en siciliansk-amerikansk skuespiller. Han var født og oppdratt i Los Angeles i California av Gay Landrum og Albert Ribisi. Han er tvillingbror til Marissa Ribisi og har en annen søster, Gina Ribisi. Ribisi var gift med Mariah O'Brien fra 18. mars 1997 til 3. november 2001. De har en datter, Lucia (født 1997). Fritt Helsevalg. Fritt helsevalg (FHV) er en bransjeorganisasjon og lobbygruppe for forhandlere av såkalte kosttilskudd og relaterte helsekostprodukter. Organisasjonen ble stiftet 28. oktober 1996, som en videreføring av Aksjon Fritt Helsemarked (stiftet 1994). Et hovedformål med organisasjonen er å motarbeide innføringen av EUs kosttilskuddsdirektiv og norsk lovverk som sier at virksom medisin skal selges fra apotek. Fritt Helsevalg er tilknyttet Alliance for Natural Health og er medlem i National Health Federation siden 2006. Organisasjonen gir ut bladet Din helse. Aqualung (album). "Aqualung" er et musikkalbum utgitt av rockebandet Jethro Tull i 1971. Albumet kan plasseres under sjangeren progressiv rock, men har klare innslag av folkrock, hardrock og blues. Close to the Edge. "Close to the Edge" er det femte albumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1972. Albumet består av tre lange komposisjoner, hvorav de to første er inndelt i flere satser med egne titler. Albumet er nærmest en definisjon av begrepet progrock. Albumet kom på 3. plass på Billboard 200 i USA, og på 4. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Bandet benytter her den episke komposisjonsstilen til sin ytterste grense (bokstavelig talt «close to the edge»), og Yes presenterer her det som regnes som deres største kreative høydepunkt. Tekstene er i følge Jon Anderson inspirert av Herman Hesses bok "Siddhartha", og er sterkt preget av mystikk og åndelighet. «And You And I» og «Siberian Khatru» har siden utgivelsen blitt spilt på nærmest samtlige av bandets konserter. Straks etter at albumet var ferdig innspilt sommeren 1972, besluttet Bill Bruford seg for å forlate bandet. Alan White ble raskt valgt som Brufords erstatter. White spiller ikke på albumet, men måtte lære seg det i løpet av tre dager – før bandets neste turné startet. Bruford tilbød seg å bli med på de første konsertene for å «lære opp» Alan White, men White og resten av bandet takket høflig nei, og det var kun White som spilte trommer på den påfølgende turneen. QuarkXPress. QuarkXpress er et program for å formgi trykksaker på skjerm, også kalt desktop publishing (DTP), som er utviklet av Quark Inc. QuarkXpress har lenge vært enerådende på markedet for DTP, men har de siste årene fått tung konkurranse fra Adobes "Indesign". Mye av suksessen kommer fra at QuarkXpress allerede ved lanseringen i 1987 hadde en rekke funksjoner som etter datidens standard var meget kraftige. Dette hang også sammen med at QuarkXPress lot seg kjøre på en vanlig Mac. Programmet finnes også for Windows. Patti Smith. Patti Smith, egentlig Patricia Lee Smith (født 30. desember 1946), er en amerikansk musiker, låtskriver og poet. Hun spilte en avgjørende rolle for punkbevegelsen i dens begynnelse med debutalbumet "Horses" fra 1975. En svært betydningsfull skikkelse i populærmusikken og særlig rocken, et av de viktigste kvinnelige ikoner, gjennom måten hun har kombinert beat-poetenes form og stil med garasjeband-rock and roll. Brigt Rykkje. Johan Ingebrigt (Brigt) Rykkje (født 16. juni 1975 i Bergen) er en norsk-nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på langdistanse. Brigt Rykkje har norsk far og nederlandsk mor, og han flyttet med familien fra Norge til Nederland i 1980. I desember 1996 debuterte han i verdenscupen på skøyter på Hamar, for Norge. I 1998 fikk han sin første verdenscupseier på 5000 meter (delt med Gianni Romme). Han deltok også for Norge under OL i Nagano. Fra 1999 har han konkurrert for Nederland. I 2007 vant han bronse på 10000 meter under VM på enkeltdistanser i Salt Lake City. Enemy of the State. "Enemy of the State" er en amerikansk action-thriller med Will Smith, Gene Hackman og Jon Voight i hovedrollene. Regi er ved Tony Scott. Handling. NSA (National Security Agency) er et mektig etterretningsorgan i USA som driver overvåkning av fiender av staten. De vil ha gjennom et forslag som vil gjøre det mulig for dem å overvåke uten begrensninger, noe som vil gjøre dem enda mektigere og samtidig svekke personvernet i USA betraktelig. Flere senatorer er imot dette, men NSA-folkene med Thomas Reynolds (Jon Voight) i spissen presser på. Da lederen for senatskomiteen nekter å gi seg, blir han drept av NSA-agenter anført av Reynolds. Drapet blir tilfeldigvis filmet, men fotografen blir oppsporet, jaktet ned og drept. Men før agentene får tak i filmen klarer han å gi fra seg til Robert Dean (Will Smith), uten at han merker det. NSA-visedirektøren, Reynolds, setter inn masser av ressurser for å finne filmen. Han vil gjøre alt for å stoppe at Dean skulle finne ut at han har filmen og gå til pressen med informasjonen. Dean finner plutselig at livet hans er snudd opp ned. Han mister jobben, alle kjente er overvåket, han blir dratt gjennom søla og agenter lurer rundt hvert hjørne med hypermoderne overvåkningsutstyr. Han må klare å holde seg et skritt foran, uten at han vet hvorfor dette skjer med akkurat han. Men, i skyggene lurer en hjelper, en tidligere ansatt i NSA som har levd i skjul siden slutten av 1970-tallet da han mer eller mindre forlot organisasjonen frivillig. Om filmen. "Enemy of the State" er en "paranoia"- eller "storebror-ser-deg" film hvor man har fokusert ekstra mye på teknoligien, noe som omfatter sofistikert avlyttingsutstyr, satellittovervåking og andre høyteknologiske instrumenter som ligger forut i sin tid. Den inneholder også noe halsbrekkende og godt uttenkte jakt-scener. DVD-arkivet skriver (2007): «Handlingen er like aktuell, om ikke enda mer nå i årene etter World Trade Center tragedien og påfølgende terroristaksjoner. Under påskudd av å kunne fange opp terrorister, har flere lover blitt, eller kommer til bli, vedtatt som tillater utvidede former for overvåkning – av oss alle i prinsippet».. Missing in Action. "Missing in Action" er en amerikansk action-krigsfilm fra 1984 med Chuck Norris i hovedrollen. Regi er ved Joseph Zito. Handling. Etter en nervepirrende flukt fra en vietnamesisk krigsfangeleir for 10 år siden, vender oberst James Braddock (Norris) tilbake på et livsfarlig oppdrag; Han må lokalisere og redde de siste amerikanske soldatene i de vietnamesiske leirene fra umenneskelig fangenskap. Med hjelp fra en vakker ansatt i Utenriksdepartementet og en gammel makker fra hæren begynner Braddock å innhente topphemmelig informasjon samt et helt arsenal av de mest moderne våpen som finnes. Nå er han en ren enmannshær som er parat til å skyte og sprenge seg vei inn i Vietnam. Om filmen. Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker og ble en moderat suksess på kino. "Missing in Action" fikk to oppfølgere: ' (1985) og ' (1988). "Missing in action"-filmene er svært pro-Amerikanske og er lagd omtrent i samme stil som "Rambo II" der "amerikanske soldater i hemmelig fangenskap i Indokina" også var tema. Filmen "Livsfarlig oppdrag" tar også opp samme tema. Mr. Majestyk. "Mr. Majestyk" er et amerikansk action-krim fra 1974 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Richard Fleischer. Handling. Vince Majestyk (Bronson) er en tidligere U. S. Army Ranger som nå har slått seg ned som bonde. Når han nekter å leie arbeidskraft gjennom den lokale mafiaen og heller ansetter noen mexicanere, saboterer de innhøstingen hans. Når han forsøker å beskytte sine arbeidere ender han opp med å bli anmeldt for misshandling og ender derfor opp i det lokale fengselet. I fengselet møter han den aggressive leiemorderen Renda. Rendas menn forsøker senere å frigi ham, men under fluktforsøket klarer Majestyk å rømme i en bil hvor Renda sitter med håndjern. Majestyk plalegger å levere Renda over til politiet slik at han kan fortsette sin innhøsting. Renda tilbyr ham en formue hvis han lar ham gå, men Majestyk er bare interessert i gården sin. Før han klarer å fullføre planen klarer Renda å rømme. Renda sverger samtidig hevn og starter etterhvert en klappjakt på ham sammen med sine venner. Majestyk er imidlertid ingen mann som lett lar seg vippe av pinnen og snart er det han som jakter på dem. Khandi Alexander. Khandi Alexander (født 4. september 1957 i New York City) er en amerikansk danser, koreograf og skuespiller. Hun var koreograf for Whitney Houstons verdensturne fra 1989 til 1992. Senere har hun konsentrert seg om å være skuespiller og medvirket i en rekke filmer og TV-serier. Hun er i 2007 med i '. Oskar Hasselknippe. Oskar Hasselknippe (født 18. januar 1911 på Biri, død 4. juli 2001) var en norsk pressemann og motstandsmann. Han er mest kjent som ansvarlig redaktør i VG fra 1953 til han gikk av med pensjon i 1978. Han er den lengstsittende redaktøren i avisens historie. Hasselknippe startet sin journalistiske karriere i avisen Velgeren på Gjøvik i 1931. Senere jobbet han i Ringerikes Blad der han var redaksjonssekretær ved krigsutbruddet i 1940. Han begynte i Verdens Gang allerede ved oppstarten i 1945. Han var reportasjesjef før han ble ansvarlig redaktør. Som pressemann var han svært opptatt av teknologiske nyvinninger. Dette kom til uttrykk både i VGs spalter, og ved den produksjonsmessige utviklingen i avisen. Han sto i spissen for avisen da den la om til tabloidformatet i 1963. Under andre verdenskrig var Hasselknippe distriktssjef for Milorg på Ringerike, Hadeland og Hallingdal. Han hadde militær bakgrunn fra luftforsvaret, der han var kaptein. Byasa. "Byasa" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Slanke, mørkfargede svalestjerter med avlange vinger. Forvingen er ensfarget brunsvart til svart, bortsett fra at det gjerne er noen enda mørkere (svarte) lengdestreker mellom vingeårene. Bakvingen er smal, med sterkt bølgete ytterkant, og ender i en kort, klubbeformet stjert. Den har gjerne lyse eller rødlige, mer eller mindre halvmåneformede flekker langs ytterkanten. Larvene har spisse, kjøttaktige utvekster som gjør at de ser piggete ut. Levevis. a>" er kanskje den vanligste arten Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellig fra de voksne sommerfuglene, både i levevis og i kroppsbygning. "Byasa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i slekten "Byasa" er av noen entomologer, plassert i slekten "Atrophaneura". Chilasa. "Chilasa" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Store, slanke, stort sett svarte og hvite sommerfugler. De fleste etterligner monarksommerfugler i slekten "Parantica", og ligner sterkt på disse, det er ikke så lett å se at de er svalestjerter. De har ikke stjerter på bakvingene. Vingene er mørke med lyse lengdestriper og flekker, de fleste er nærmest svart-hvite. Bakvingen kan ofte være noe brunlig. Enkelte etterligner kråkesommerfugler (slekten "Euploea") i stedet og er mer brune på farge. Levevis. Flere av "Chilasa"-artene etterligner giftige monarksommerfugler (Danainae). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i slekten "Chilasa" er (var tidligere) av noen entomologer, plassert i slekten "Papilio". Nordbanken (bank). Nordbanken var en svensk forretningsbank dannet i 1986 gjennom sammenslåingen av Sundsvallsbanken og Upplandsbanken. I 1990 ble Nordbanken Sveriges største forretningsbank gjennom en sammenslåing med den statlig eide PK-Banken. Med statlig hjelp overlevde banken den svenske bankkrisen tidlig på 1990-talet. Nordbanken kom senere til å bli Nordea gjennom sammenslåing med flere banker i andre nordiske land. Cressida. "Cressida" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten består av bare en art, "Cressida cressida". Den finnes enkelte steder i Australia og sør-øst i Asia. Utseende. "Cressida cressida" er en forholdsvis liten, slank svalestjert som ikke har stjertlignende utskudd på bakvingen. Forvingenes ytre to tredjedeler er ganske tynt skjellkledte og gjennomsiktige. Levevis. Larven utvikler seg på planter i slekten "Aristolochia". Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Euryades. "Euryades" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. "Euryades-"artene er ganske store, mørkfargede svalestjerter men en kort, tynn stjert på bakvingen. Det er stor forskjell mellom kjønnene, hunnene er nærmest lysbrune mens hannene er kontrastrikt farget i svart, gult og rødt. Begge kjønn har et bredt, lysere tverrbånd som går over både for- og bakvingen, og en buet rad av rødlige flekker på bakvingen. Levevis. Som mange andre svalestjerter lever også larvene av denne slekten på planter i slekten "Aristolochia" (holurtfamilien). Utbredelse. Begge artene lever i det sørlige Sør-Amerika, fra det sørlige Brasil til det nordlige Argentina, Paraguay og Uruguay. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. "Euryades"-artene er regnet som relativt primitive svalestjerter, kanskje beslektet med den australske slekten "Cressida", som har kjønnsorganer som ligner sterkt på de hos "Euryades". Leif Sverre Rosén. Leif Sverre Rosén (født 1951) er en norsk lege og generalmajor i Norges forsvar, hvor han var leder for Forsvarets sanitet (sanitetssjef) fra 1999 til 2008. I november 2007 ble det kjent at han har undertegnet en avtale med forsvarsledelsen om å fratre stillingen som leder for Forsvarets sanitet i 2008, og han i tiden frem til fratredelse skal ha studiepermisjon. Han ble innvilget avkjed i nåde fra 2009. Rosén er dr. med. og han har skrevet lærebok i krigskirurgi. Mr. Tambourine Man (album). "Mr. Tambourine Man" er debutalbumet til det amerikanske folkrockbandet The Byrds, utgitt 21. juni 1965. Tittelsporet er en coverversjon av Bob Dylans sang «Mr. Tambourine Man», som gruppa hadde gitt ut på singel et par måneder før. Singlen ble øyeblikkelig en hit både i USA og Europa, og ga støtet til den nye sjangeren folkrock. Det nye lydbildet bestod i en kombinasjon av Gene Clark, Jim McGuinn og David Crosbys vokalharmonier og McGuinns tolvstrengs Rickenbacker-gitar. Dette ble gruppas kjennetegn i en lang periode. De fleste sangene på plata er skrevet av Gene Clark. I tillegg til tittelsporet inneholder plata dessuten tre andre Dylan-sanger, henta fra hans "Another Side of Bob Dylan". Pete Seegers «The Bells Of Rhymney» understreker gruppas røtter i folkemusikk, mens Vera Lynns store slager fra 2. verdenskrig, «We'll Meet Again», kan være inspirert av Stanley Kubricks ironiske bruk av denne sangen i "Dr. Strangelove". Couscous. En rett med couscous og grønnsaker Couscous er gryn fremstilt av semule av durumhvete, det er et hovednæringsmiddel i Nordafrika. Navnet stammer fra arabisk "kuskusi" og er av berbisk opprinnelse, det er avledet av "seksu" som betyr "velrullet" "velformet" eller "rundet". Couscous består av semulegryn rullet i hvetemel. Retten lages ved at disse grynene trekkes i kokende vann, gjerne tilsatt forskjellige krydder og servert med annet tilbehør. De rundt 1 mm store grynene er fremstilt på en slik måte at de har en god lagreevne og er svært lette å tilberede. Couscous er også en betegnelse på en hel rett, nasjonalretten i Marokko, Tunisia og Algerie. Arteria subclavia. Innen menneskets anatomi er arteria subclavia en stor arterie i øvre del av brysthulen som hovedsakelig forsyner hodet og armene med blod. Arterien er plassert nedenfor kravebenet (Latin: clavicula), derav navnet. Subclavia er en parret arterie, dvs. man har en på hver side av kroppen. De alminnelig forekommende grenene fra subclavia på begge sider av kroppen er arteria vertebralis, arteria thoracica interna, truncus thyrocervicalis, truncus costocervicalis og arteria scapularis dorsalis. Subclavia fortsetter som arteria axillaris ved den laterale begrensning av det første ribbenet. Forløp. I første del av dets forløp, løper arteria subclavia lateralt, mellom anterior og middle scalenus-muskulaturen, med scalenus anterior på forsiden og scalenus medius på baksiden. Dette i motsetning til vena subclavia, som forløper foran scalenus anterior. I det arteria subclavia krysser forbi det første ribbenet, endrer den navn til arteria axillaris. Forgreninger. a> er markert. Arteria thoracica interna avgår fra samme segment, men inferiørt, og er derfor ikke synlig. Arteria subclavia fortsetter som arteria axillaris. Anatomiske detaljer. På høyre side avgår arteria subclavia arises fra truncus brachiocephalicus bak høyre sternoclaviculær-ledd; på venstre si avgår den fra aortabuen. De to blodårene har derfor sideforskjeller hva angår forløp, lengde, retning og relasjone til nabostrukturer. Den første delen av de to blodårene krever separate beskrivelser, mens andre og tredje del av de to arterine er praktisk talt identiske. Første del av høyre arteria subclavia. Den første delen av høyre arteria subclavia avgår fra truncus brachiocephalicus, bak den over delen av høyre sternoclaviculær-ledd, og passerer oppover og lateralt til den mediale begrensning av scalenus anterior. It ascends a little above kravebenet, the extent to which it does so varying in different cases. Relasjoner. It er covered, in front, by the integument, superficial fascia, Platysma, deep fascia, the clavicular origin of the Sternocleidomastoideus, the Sternohyoideus, og Sternothyreoideus, og another layer of the deep fascia. It er crossed by the internal jugular og vertebral veins, by the vagus nerve og the cardiac branches of the vagus og sympathetic, og by the subclavian loop of the sympathetic trunk which forms a ring around blodåren. The anterior vena jugularis er directed lateralward in front of arterien, but er separated fra it by the Sternohyoideus og Sternothyreoideus. Below og bak arterien er the pleura, which separates it fra the apex of the lung; bak er the sympathetic trunk, the Longus collie og the first thoracic vertebra. The høyre nervus recurrence winds around the lower og back part of blodåren. Første del av venstre arteria subclavia. Den første delen av venstre arteria subclavia avgår fra aortabuen, bak venstre arteria carotis communis, og I høyde med fjerde brystvirvel, hvor den forløper oppad i øvre mediastinum til the root of nakken og then arches lateralward to the medial border of the Scalenus anterior. Relasjoner. It er in relation, in front, with the vagus, cardiac, og phrenic nerves, which lie parallel with it, the venstre common carotid arterie, venstre internal jugular og vertebral veins, og the commencement of the venstre innominate vein, og er covered by the Sternothyreoideus, Sternohyoideus, og Sternocleidomastoideus; bak, it er in relation with the øsofagus, thoracic duct, venstre recurrent nerve, inferior cervical ganglion of the sympathetic trunk, og Longus colli; higher up, however, the øsofagus og thoracic duct lie to its høyre side; the latter ultimately arching over blodåren to join the angle of union mellom the subclavian og internal vena jugulariss. Medial to it fines øsofagus, trachea, thoracic duct, og venstre nervus recurrens; lateral to it, the venstre pleura og lung. Andre del av arteria subclavia. Andre del av arteria subclavia ligger bak scalenus anterior, dette segmentet er veldig kort, og forms the highest part of the arch described by blodåren. Relasjoner. It er covered, in front, by huden, superficial fascia, Platysma, deep cervical fascia, Sternocleidomastoideus, og Scalenus anterior. On the høyre side of nakken the phrenic nerve er separated fra the andre part of arterien by the Scalenus anterior, while on the venstre side it crosses the first part of arterien close to the medial edge of muskelen. Bak blodåren er the pleura og the Scalenus medius; above, the brachial plexus of nerves; below, the pleura. The vena subclavia lies below og in front of arterien, separated fra it by the Scalenus anterior. Tredje del av arteria subclavia. Tredje del av arteria subclavia forløper nedover og lateralt fra the lateral margin of the Scalenus anterior to the outer border of the first rib, where it becomes the arteria axillaris. This er the most superficial portion of blodåren, og er contained in the subclavian triangle. Relasjoner. It er covered, in front, by huden, the superficial fascia, the Platysma, the supraclavicular nerves, og the deep cervical fascia. The external vena jugularis crosses its medial part og receives the transverse scapular, transverse cervical, og anterior vena jugulariss, which frequently form a plexus in front of arterien. Bak the veins, the nerve to the Subclavius descends in front of arterien. The terminal part of arterien lies bak kravebenet og the Subclavius og er crossed by the transverse scapular blodårer. The vena subclavia er in front of og at a slightly lower level than arterien. Bak, it lies on the lowest trunk of the brachial plexus, which intervenes mellom it og the Scalenus medius. Above og to its lateral side er the upper trunks of the brachial plexus og the Omohyoideus. Below, it rests on the upper surface of the first rib. Spesielle særtrekk. Arteria subclavia fremviser anatomisk variasjon m.h.t. avgang, forløp og hvilken høyde den forløper til i nakken. The origin of the høyre subclavian fra the innominate takes place, in some cases, above the sternoclavicular articulation, og occasionally, but less frequently, below that joint. Arterien may arise as a separate trunk fra aortabuen, og in such cases it may be either the first, andre, tredje, or even the last branch derived fra that vessel; in the majority, however, it er the first or last, rarely the andre or tredje. When it er the first branch, it occupies the ordinary position of the innominate arterie; when the andre or tredje, it gains its usual position by passing bak the høyre carotid; og when the last branch, it arises fra the venstre extremity of the arch, og passes obliquely toward the høyre side, usually bak the trachea, øsofagus, og høyre carotid, sometimes mellom the øsofagus og trachea, to the upper border of the first rib, whence it follows its ordinary course. In very rare instances, this vessel arises fra the thoracic aorta, as low down as the fourth thoracic vertebra. Occasionally, it perforates the Scalenus anterior; more rarely it passes in front of that muskel. Sometimes the vena subclavia passes with arterien bak the Scalenus anterior. Arterien may ascend as high as 4 cm. above kravebenet, or any intermediate point mellom this og the upper border of the bone, the høyre subclavian usually ascending higher than the venstre. Venstre arteria subclavia er occasionally joined at its origin with the venstre carotid. Venstre arteria subclavia er more deeply placed than the høyre in the first part of its course, and, as a rule, does not reach quite as high a level in nakken. The posterior border of the Sternocleidomastoideus corresponds pretty closely to the lateral border of the Scalenus anterior, so that the tredje portion of arterien, the part most accessible for operation, lies immediately lateral to the posterior border of the Sternocleidomastoideus. The Monks. The Monks er et amerikansk rockeband som spilte sammen i Tyskland på 1960-tallet. Etter lang tids oppløsning kom de sammen igjen i 1999 og har siden opptrådt sammen, uten å ha spilt inn nye studioalbum. I sin tidlige periode avvek de sterkt fra periodens musikalske stil, og har derfor fått kultstatus blant en del musikere og fans. Av artister som har erkjent en innflytelse fra The Monks kan nevnes Henry Rollins, The Beastie Boys og Jello Biafra i The Dead Kennedys, samt bandet The Fall. Eksterne lenker. Monks Gustav ter Jung. Gustav ter Jung (født 15. mai 1928 i Bergen, død 16. oktober 2007) var en norsk bankmann. ter Jung var utdanna ved Norges Handelshøyskole. Han hadde ledende stillinger i Bergens Privatbank fra 1954, i Kreditkassen (banksjef i Bergen) fra 1970 og i Sørlandsbanken. Han blei deretter administrerende direktør i Andresens Bank, og han var sentral da denne fusjonerte med Kreditkassen i 1980. Fra da av og fram til pensjonering i 1990 var han viseadministrerende direktør i Kreditkassen-konsernet. ter Jung hadde flere viktige verv innen norsk kulturliv. Blant annet var han styreleder i Festspillene i Bergen og i Norsk rikskringkasting. Hundvåkøybrua. Hundvåkøybrua er ei fritt frambygg-bru i Austevoll kommune i Hordaland. Sammen med Storholmenbrua binder den sammen Huftarøy og Hundvåkøy. Hundvåkøybrua er 460 meter lang, med seilingshøyde 28 meter. Den har 3 spenn; hovedspennet er 233 meter. Byggingen av bruforbindelsen begynte i 2005, og bruene ble åpnet 17. november 2007. Bruene er en del av en arm av fylkesvei 546. Materiellødeleggelsesrifle. Amerikansk M107, basert på Barrett M82 En materiellødeleggelsesrifle (eller MØR i norsk militærterminologi) er et gevær av stort kaliber som brukes til presis ødeleggelse av fiendtlig materiell. Andre bruksområder er ødeleggelse av eksplosiver og skarpskyting på ekstremt hold. Det store kaliberet er nødvendig for å bruke ammunisjon med spesielle egenskaper, slik som Raufoss NM140 MP «multi-purpose». Det norske forsvaret bruker 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle, fra den amerikanske produsenten Barrett Firearms Company. Roaming. Roaming er et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester, dvs. å ringe ut, motta samtaler, sende og motta SMS/MMS og bruke datatjenester. Mulighet for roaming kan være kommersielt fremforhandlet, eller pålagt av telemyndighetene, i Norge Post- og teletilsynet. Man skiller mellom internasjonal roaming og nasjonal roaming. "Internasjonal roaming" betegner at det besøkte nettet og hjemmenettet er i to ulike land. Internasjonal roaming er svært utbredt, og betyr at en mobilkunde som reiser utenlands, får bruke mobilnettet til en mobiloperatør i landet eller landene vedkommende besøker. Det skjer ved at operatøren gir roamingadgang til mobilkundens egen mobiltilbyder. Slike avtaler er ofte gjensidige. Telenor og NetCom har avtaler om roaming i de fleste land på kloden, Telenor i praksis i alle vesentlige land unntatt Mauretania. "Nasjonal roaming" betyr at en mobiltilbyder får bruke en annen operatørs mobilnett til sin trafikk, men uten å måtte innplassere basestasjoner eller annet utstyr i dette nettet. I Norge er bare Telenor pålagt å gi nasjonal roaming, til andre operatører når disse har bygget mobilnett som dekker minst 30% av befolkningen, men samtidig ikke har nasjonal dekning. I oktober 2007 ble Telenor pålagt av Post- og teletilsynet å gi den nye mobiloperatøren Network Norway nasjonal roaming, noe operatøren også hadde fremforhandlet hos NetCom. EU og roaming. I oktober 2007 lanserte EU-kommisjonen et roamingdirektiv som vil redusere og samordne roaming-prisene i hele Europa. I november 2007 fremla Kommisjonen samtidig et direktiv om revisjon av telereguleringen, hvor det foreslås å droppe den nasjonale reguleringen og påleggene om innenlands roaming dersom konkurransen fungerer godt i det aktuelle marked. Kommisjonen har fra 2007 også arbeidet med et forslag om å regulere prisene på internasjonal roaming med data – "dataroaming". Håkon Gulbrandsen. Håkon Arald Gulbrandsen (født 15. mars 1969 i Halden) norsk diplomat og politiker fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Han ble 16.november 2007 utnevnt til statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet, og etterfølger Anne Margareth Fagertun Stenhammer. Gulbrandsen er utdannet jurist fra Universitetet i Tromsø. Gulbrandsen har lang diplomatisk og politisk erfaring. Han tiltrer regjeringen fra stillingen som førstesekretær ved Norges ambassade i Pretoria, Sør-Afrika, og har også (1996–2002) vært andresekretær ved ambassaden i Damaskus, Syria. I mellomtiden har Gulbrandsen jobbet både i Utenriksdepartementets rettsavdeling og med menneskerettighets-dialog overfor Kina. Gulbrandsen var medlem av sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband (NGS) 1996-97. I perioden 1989-93 var Gulbrandsen første vararepresentant fra Østfold på Stortinget, og møtte tidvis i Utdanningskomiteen som vara for Wenche Lyngholm. Knut Arne Hovdal. Knut Arne Hovdal (født 1961 på Frosta) er førsteamanuensis i ledelsesfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hovdal var perioden 2007-2011 rektor ved samme institusjon. Høgskolen gjennomgikk store forandringer i denne perioden, med blant annet sterkt fokus på forskning, og tydelig kobling mellom forskning og utdanning. Det ble denne perioden igangsatt fire forskningsprogram som går på tvers av alle avdelingene, og med sterk forankring i regionen. Etter at rektorperioden gikk ut, gikk Hovedal tilbake til sin tidligere jobb som førsteamanuensis samme sted. Han er utdannet ved Levanger lærerhøgskole som allmennlærer (1982–1984), som cand.merc. ved Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag (1989–1992) og han tok sin doktorgrad ved Copenhagen Business School (2004). Hovdal har en omfattende vitenskapelig produksjon innen økonomi og ledelsesfag. Hovdals doktorgradsavhandling har tittelen "De profesjonelle i endring – en analyse av de profesjonelles konstruksjon av identitet i relasjon til ledelse, administrasjon og innbyggerne i Frosta kommune i perioden 1997 til 1999". Hovdal satt i 2004 i militært fengsel på grunn av at han nektet å møte til repetisjonsøvelse for Heimevernet, noe han argumenterte sterk for ut fra et prinsipielt grunnlag. Skrøotunnelen. Skrøotunnelen er en tunnel på riksvei 62 mellom Fressvika i Nesset og Jordalsgrenda i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er 2310 meter lang, og erstatter ei smal og rasfarlig veistrekning. Sprengningsarbeidet startet 8. mars 2006, og gjennomslaget kom 30. oktober. Tunnelen var planlagt åpnet 29. juni 2007, men åpningen ble utsatt på kort varsel fordi det ble funnet sprekker i den ene betongportalen under sluttinspeksjonen. Portalen ble reparert, og tunnelen ble åpnet for trafikk 19. desember 2007. Etter at rassesongen er over skal tunnelen stenges igjen i noen uker mens det siste tunnelarbeidet gjøres ferdig. Offisiell åpning av tunnelen er nå planlagt til juni 2008. I tillegg til tunnelen består prosjektet av ca. 2000 meter ny vei i dagen og 400 meter gang- og sykkelvei. Endre Blindheim. Endre Ivar Blindheim (født 5. april 1947) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte blant annet i Brann fra 1969 til 1975, bortsett fra 1972 da han var Skeid-spiller. Han var hovedtrener i klubben fra 1984 til 1985, som er den siste sesongen klubben rykket ned fra den øverste norske divisjonen. Hestdal kraftverk. Hestdal kraftverk er et vannkraftverk ved Oldervika i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig i 1940 og modifisert i 2004. Maskinene fra 1940 er nå museum. Verket utnytter et fall på 115 meter i Hestdalselva. Det er installert en turnin på 1 MW. Midlere årsproduksjon er på 6,2 GWh. Helligtrekongersdag. Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel "tolftedag" og "trettondag jul". I Storbritannia kalles dagen "Twelfthday" eller "Epiphany". I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for "die Zwölften". Inntil festdagsreduksjonen av 1770 var dagen en offentlig helligdag i Norge. Bakgrunn og tradisjoner. I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet. Det eldste navnet var "epifania" eller "epifaniadagen" («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnet "Balneatio"), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag. Forklaringen på at tradisjonen ble bevart i Danmark er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort pilegrimsreiser til det ikke alt for fjerne Köln i Tyskland, hvor de antatte tre kongers relikvier nøt venerasjon. Eksterne lenker. http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Trettende_dag_jul Jean Rostand. Jean Rostand (født 30. oktober 1894, død 4. september 1977) var en fransk biolog og filosof. Han var sønn av dramatikeren Edmond Rostand og poeten Rosemonde Gérard. SVT 1. SVT 1 (i dagligtale "ettan") er Sveriges Television hovedkanal. Kanalen startet i 1956. Tidligere navn er Radiotjänst TV, Sveriges Radio TV, TV1 og Kanal 1, før kanalen i 1996 fikk dagens navn. 1956-1969: Radiotjänst TV og Sveriges Radio TV. Da kanalen startet i 1956 fikk den navnet Radiotjänst TV. Senere endret man navnet til Sveriges Radio TV. 1969-1987: TV1. I 1969 ble det bestemt at man skulle få en ny tv-kanal i Sverige. Det resulterte i at TV2 startet 5. desember 1969. Da endret Sveriges Radio TV navn til TV1. 1987-1996: Kanal 1. 1. juli 1987 byttet kanalen navn fra TV1 til Kanal 1. Samtidig ble kanalen «rikskanalen» og viste program produsert i Stockholm, mens TV 2 ble «Sverigekanalen» og viste programmer produsert i Sverige utenfor Stockholm. 1996: SVT 1. I 1996 byttet kanalen navn til dagens SVT 1, samtidig forsvant det at man kun sendte program produsert i Stocholm. 15. januar 2001 ble det gjennomført en omfattende programomlegging da SVT 1 fikk de bredeste programmene som hadde flest seere, mens SVT 2 ble litt smalere. Dette innebar at Sveriges største nyhetsprogram, Rapport 19.30, ble flyttet til SVT 1, mens det mer fordypende Aktuellt 21.00 ble flyttet til SVT 2. For SVT 1 var omleggingen vellykket, og kanalen har siden det hvert så godt som like stor som TV4, som i tiden før omleggingen var Sveriges største kanal. Distribusjon. Som følge av den såkalte "must carry"-avtalen må SVT 1 (og SVT 2 og TV 4) finnes fritt tilgjengelig for alle via bakkenett og kabelnett. Det innebærer at kabelselskapene må sende SVT 1 analogt til alle som tilhører deres kabelnett, selv de som ikke er kunder der. SVT 1 ble sendt i det analoge bakkenettet allerede fra starten av og fortsatte å gjøre det helt til 2008 da det analoge bakkenettet ble slukket. Sendingene i det digitale bakkenettet ble innleddet i 1999. I starten var SVT 1, i likhet med de øvrige SVT-kanaleene, en koded kanal, men i 2003 begynte man å sende ukodet. SVT startet sine digitale satellitsendinger i 1999. Da ble SVT-kanalene distribuert kun via Canal Digital, men i 2003 ble det inngått en avtale med Viasat. Dermed finnes SVT 1 i kanalpakkene hos begge de dominerende satellit-tv-distributørene. Teofani. "Semeles død" av Peter Paul RubensTeofani (fra gresk "theos", «gud», og "phainein", «å vise fram») er en manifestasjon av Gud eller en gud eller guddom for en person, synlig, men ikke nødvendigvis materiell. Mens "Iliaden" er det tidligste kilde for beskrivelser av teofanier i den klassiske tradisjonen (og de skjedde gjennom hele den greske mytologien) er sannsynligvis det tidligste beskrivelsen av en teofani i det sumeriske og babylonske eposet om Gilgamesj, nedskrevet en gang rundt 2000 f.Kr. Her møter hovedpersonen Siduri, en gudinne knyttet til brygging og gjæring av drikke. I den jødisk-kristne tradisjonen er Bibelen hovedkilden for teofani Den greske tradisjon. Framtoningen av Zevs for Semele i hele hans guddommelighet, «i all hans prakt», er mer enn hva en dødelig kan tåle og hun blir brent til døde av flammene av hans velde. Imidlertid, de fleste greske teofanier var mindre dødelige. Noe uvanlig for gresk mytologi er fortellingen om de udødelige Prometheus, ikke en fra Olympia, men en titan som brakte kunnskapen om ilden til menneskeheten. Det er ingen beskrivelser av mennesker i denne teofani, men Prometheus ble hardt straffet av Zevs for dette. Teofani i andre trosretninger. Ettersom hinduismen ofte er forstått som en polyteistisk eller panteistisk religiøs retning har teofani hatt en annen betydning enn den har hatt i jødedom og kristendom. Den mest velkjente teofani i østlig religioner finnes i Bhagavad-Gita som i seg selv representerer et kapittel av eposet, Mahabharata. I Gita, ber den berømte krigeren Arjuna til Krishna for å avsløre hans sanne form etter at Krishna har gitt en rekke med leksjoner på slagmarken ved Kurukshetra som indikerer at Krishna er noe langt annet enn en dødelig. Krishna føyer seg og viser Arjuna en åndelig visjon som gjør det mulig for ham å se Krishna i hans sanne form. Det er en fryktelig og en manifestasjon av ærefrykt som utgjør det hoveddelen av Kapittel XI. Denne teofani ble sitert av Robert Oppenheimer da han var vitne til den første testing av en atombombe: «Nå har jeg blitt Døden, verdens ødelegger». Wojciech Tajner. Wojciech Tajner (født 24. juni 1980 i Zebrzydowice) er en polsk skihopper som representerer skiklubben KS Wisla Ustronianka. Hans beste plassering i et internasjonalt renn er en 7. plass fra FIS-cup, og en 24. plass i et V-cup-renn. Treatment. Treatment er et engelsk ord som betyr "behandling", og det trenges ikke/brukes ikke i norsk sammenheng, annet enn som et fagord innen filmbransjen. Morkenfoss kraftverk. Morkenfoss kraftverk er et vannkraftverk i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig i 1958. Eier er Norsk Grønnkraft. Kraftverket ble bygget av Namdal kraftproduksjon som ble fusjonert med Norsk Grønnkraft i 2004. Verket utnytter et fall på 52 meter mellom Beingårdsvatnet og Morkavatnet. Magasiner for kraftverket er Beingårdsvatnet reguleres mellom 111 og 104 moh og Hundavatnet med reguleringshøyde mellom 157 og 152 moh. Det er installert en turbin på 2 MW. Midlere årsproduksjon er på 11,1 GWh. Scheldefoss kraftverk. Scheldefoss kraftverk er et vannkraftverk i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Verket eies av Norsk Grønnkraft og sto ferdig i 1948. Kraftverket ble bygget av Namdal kraftproduksjon som ble fusjonert med Norsk Grønnkraft i 2004. Verket utnytter et fall på 20 meter mellom Dalavatnet og Storvatnet. Magasiner for kraftverket er Dalavatnet som reguleres mellom 40 og 31 moh og Morkavatnet med reguleringshøyde mellom 57 og 54 moh. Det er installert en turbin på 1,45 MW. Midlere årsproduksjon er på 6,6 GWh. Leif Svalesen. Leif Svalesen (født 1939, død 25. juli 2010) fra Arendal er kjent for i 1974 å ha funnet vraket av slaveskipet «Fredensborg» sammen med to andre amatørdykkere. Svalesen deltok i de marinarkeologiske utgravingene i regi av Norsk Sjøfartsmuseum og Aust-Agder-Museet, og han forfattet en bok om slaveskipets siste reise i trekantfarten 1767 – 1768. Han var dessuten en viktig drivkraft bak de tre museumsutstillingene som presenterer slaveskipets siste reise. Den viktigste befinner seg på Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal, og de to andre er henholdsvis på Nasjonalmuseet i Accra i Ghana og på den tidligere koloniøya St.Croix i Vest-India. Svalesen var fra 1994 til 2004 medlem av UNESCOs vitenskapelige komite for slaveruteprosjektet. Priser. For sitt arbeid med å dokumentere og formidle «Fredensborg» ble Svalesen tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris i 1998, i 2001 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, og han ble tildelt Arendal kommunes kulturpris 2007. I desember 2000 fikk han årets kulturpris fra Center for afrikansk kulturformidling, CAK. Litteratur. Leif Svalesen skrev bok om slaveskipet «Fredensborg», og han publiserte en rekke artikler om arbeidet med «Fredensborg», samt lokalhistoriske artikler. Frederick Forsyth. Frederick Forsyth (født 25. august 1938 i Ashford i Kent i England) er en britisk forfatter. Frederick Forsyth var fra 1956 til 1958 en av britiske Royal Air Forces yngste piloter. Han studerte ved Universidad de Granada i Spania. I 1961 ble han journalist for Reuters, og arbeidet deretter som journalist i England, Frankrike, Spania, Belgia, DDR, Vest-Tyskland og Tsjekkoslovakia. I 1965 ble han ansatt i BBC, hvor han blant annet dekket Biafrakrigen i 1967. Forsyth utviklet en ide om å benytte journalistisk teknikk for å skrive thrillere. I 1971 satte han denne idéen ut i livet med romanen "The Day of the Jackal", som sammen med hans neste thriller "The Odessa File" (1972) ble internasjonale bestselgere. Han har senere skrevet en lang rekke thrillere. Terroristen Carlos Sjakalen fikk navnet sitt etter Forsyths bok "The Day of the Jackal". Flere av hans bøker er blitt filmatisert. Mest kjent er trolig filmatiseringene "The Day of the Jackal" (1973), nominert til Oscar, "The Odessa File" (1974) og "The Dogs of War" (1984). Forsyth er en konservativ EU-motstander («Eurosceptic») og opptrer tidvis som politisk kommentator. Han har mottatt en pris for sitt arbeide for den konservative bevegelsen i Storbritannia (the One of Us Award fra organisasjonen the Conservative Way Forward). I 1997 ble Forsyth utnevnt til Commander of the British Empire. Dahlefoss kraftverk. Dahlefoss kraftverk er et vannkraftverk i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig i 1952 med ustyr fra 1930. Kraftverket er ombygget i 2007. Eier er Norsk Grønnkraft. Det er installert en Kaplanturbin på 0,3 MW. Midlere årsproduksjon etter ombyggingen er på 4,8 GWh. Lauvsnes kraftverk. Lauvsnes kraftverk er et vannkraftverk i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Kraftverket er ombygget i 2007 etter at en flom i 2006 ødela rørgaten til det opprinnelige kraftverket. Eier er Norsk Grønnkraft. Det er installert en Kaplanturbin på 0,8 MW. Midlere årsproduksjon etter ombyggingen er på 7,3 GWh. Kanadisk gælisk. Kanadisk gælisk (', lokalt kun gælisk) er dialekten av skotsk-gælisk som har blitt talt på Cape Breton Island og isolerte enklaver i Nova Scotia i mer enn 200 år. Språket snakkes også i mindre grad på Prince Edward Island, og av utvandrede gælere som bor i store kanadiske byer som Toronto. Da språket hadde sin største utbredning i Canada på midten av det 19. århundre, var gælisk det tredje mest talte språket etter engelsk og fransk. Bruken av språket har imidlertid falt drastisk siden den tid, og dialekten er nå nesten utdødd; det er nylig blitt gjort forsøk på å gjenopplive den. Tidlige brukere. I 1621 lot kong Jakob VI av Skottland korsaren William Alexander å opprette den første skotske kolonien. Den utvandrende gruppen av høylendere – som alle snakka gælisk – slo seg ned ved Port Royal, på Nova Scotias vestkyst, med kolonien mislyktes før ett år hadde gått. Senere forsøk på å gjenopprette kolonien ble oppgitt i 1631 etter at Saint-Germain-en-Laye-traktaten av 1632 førte Nova Scotia tilbake til fransk styre. I 1670 ble Hudson's Bay Company gitt eksklusive handelsrettigheter til alle nordamerikanske områder med elver som renner ut i Hudson Bay – rundt 3,9 millioner km² (et område større enn India). Mange av handelsmennene var orknøyinger og skotske høylendere, og de sistnevnte brakte med seg gælisk. De som giftet seg med den lokale urbefolkningen (First Nations) videreførte språket, slik at det på midten av 1700-tallet fantes et stort antall handelsmenn med blandet skotsk og indiansk opphav som snakket gælisk. Bosetting. Nova Scotia fortsatte å være Frankrikes eiendom fram til 1758, da Louisbourg falt for britene, fulgt av resten av Ny-Frankrike i det etterfølgende slaget ved Plaines d'Abraham. Som et resultat av konflikten sikra de såkalte høylenderregimentene, som sloss for britene, seg et rykte for enestående standhaftighet og kampmot. I sin tur ble landet kjent blant høylenderne for sin størrelse, skjønnhet og rike naturressurser. Høylenderne husket på Canada da den første ' (Highland clearance) i 1762 tvang mange gæliske familier vekk fra sine hjemland. Det første skipet med hebridiske kolonister ankom på «St.-John’s Island» (Prince Edward Island) i 1770; det kom også flere skip i 1772 og 1774]. I 1773 ankom skipet «The Hector» til Pictou, Nova Scotia med 169 nybyggere som for det meste kom fra Isle of Skye. I 1784 ble det siste hinderet for skotsk bosetting – en lov som la restriksjoner på landeierskap på Cape Breton Island – fjerna, og ikke lenge etter var majoriteten av innbyggerne på Prince Edward Island og Nova Scotia gælisktalende. Det er beregnet at mer enn 50 000 gæliske bosettere innvandret til Nova Scotia og Cape Breton Island mellom 1815 og 1870. Da Den amerikanske uavhengighetskrigen ble avslutta kom nyankomne innvandrere fra Skottland, foruten med lojalister som rømte fra forfølgelse av amerikanske patrioter. Disse nybyggerne flyttet til Canada i stor skala og slo seg ned i de dyrkbare landene i Britisk Nord-Amerika, og ikke minst et store antall som slo seg ned i Glengarry County i dagens Ontario, og i Eastern Townships i Québec. Red River-kolonien. I 1812 anskaffet Lord Selkirk av Skottland seg 300 000 km² for å opprette en skotsk koloni der Red River deler seg, i det som senere ble Manitoba. Han brakte med seg over 70 skotske nybyggere, hvorav mange var gælisktalende, og etablerte en liten gårdskoloni der. Bosettinga tiltrakk seg snart oppmerksomheten til lokale First Nations-grupper, hvilket resulterte i et unikt samvær mellom skotske (lavlendere, høylendere og orknøyinger), engelskmenn, cree, franskmenn, ojibwa, saulteaux og métiser. På 1840-tallet ble presten John Black fra Toronto sendt for å preke for bosettinga, men hans «mangel på gæliskkunnskaper var en stor skuffelse» for soknebarna. Med fortsatt innvandring økte befolkninga av skotske nybyggere til over 300, men innen 1860-tallet var det flere fransk-métiser enn skotter, og stridigheter mellom de to gruppene var en stor faktor i det etterfølgende Red River-opprøret. Det nittende århundre. Dr. Tòmas Raibeart Mac AonghaisInnen 1850 hadde gælisk blitt det tredje vanligste morsmålet i Britisk Nord-Amerika etter engelsk og fransk, og antas å ha blitt snakket av over 200 000 britisk-nordamerikanere på den tiden. Et stort antall innvandrede som dannet skotskgæliske samfunn og og irske bosettinger i Newfoundland utviklet det relaterte språket Newfoundland-irsk. På Prince Edward Island og Cape Breton var det store områder som var enspråklig gæliske, og samfunn av gælisktalende hadde etablert seg i nordøstlige Nova Scotia (rundt Pictou og Antigonish); i fylkene Glengarry, Stormont, Grey og Bruce i Ontario; i Codroy-dalen i Newfoundland; i Winnipeg i Manitoba og i Eastern Townships i Québec. I 1867, var gælisk det vanligste morsmålet blant Konføderasjonens fedre. I 1890 fremmet Tòmas Raibeart Mac Aonghais, en partiuavhengig senator fra Britisk Columbia (født i Lake Ainslie, Cape Breton Island), et lovforslag kalt «An Act to Provide for the Use of Gaelic in Official Proceedings». Han nevnte i denne ti skotske og åtte irske senatorer som snakket gælisk, og trettito medlemmer av Underhuset som snakket enten skotsk eller irsk gælisk. Lovforslaget ble nedstemt med 42 stemmer mot 7. Til tross for myndighetenes ignoranse av gæliske saker, finnes det vitnesbyrd på minst én rettssak som har foregått kun på gælisk, en gang mellom 1880 og 1900 i Baddeck, med Seumas Mac Dhòmhnaill som dommer. Lingvistiske trekk. Uttalen av kanadisk gælisk har skilt seg fra standard gælisk slik det snakkes i Skottland på flere måter. Gæliske begreper som er unike for Canada finnes, men det finnes ikke forskning som sier eksakt hvor mange som finnes. Språket har også hatt stor innflytelse på Cape Breton-engelsk, den lokale dialekten av engelsk. Kunst og kultur. Tospråklig skilt på Cape Breton, Nova Scotia A.W.R. MacKenzie grunnla "Nova Scotia Gaelic College" i St. Ann’s i 1939. St. Francis Xavier University i Antigonish, Nova Scotia har en avdeling for keltiske studier med gælisktalende ansatte, og er den eneste slike avdelingen utenfor Skottland som tilbyr fire hele år med instruksjon i skotsk-gælisk. Eòin Baoideach fra Antigonish utga det månedlige gæliske magasinet "An Cuaintear Og Gaelach" («Den gæliske turisten») rundt 1851. Verdens lengstløpende gæliske tidsskrift "Mac Talla" («Ekko») ble utgitt av Eòin G. Mac Fhionghain i elleve år mellom 1892 og 1904, i Sydney, Nova Scotia. Eòin og Seòras Mac Shuail, som antas å være verdens eneste svarte med gælisk som morsmål, ble født på Cape Breton, og ble som voksne venner med Rudyard Kipling. I 1896 skrev Kipling romanen "Captains Courageous", som handlet blant annet om en isolert gælisktalende afrokanadisk kokk fra Cape Breton. Mange engelsktalende kunstnere av kanadisk gælisk opphav har brukt kanadisk gælisk i sine verk, blant annet Alistair MacLeod ("No Great Mischief"), Ann-Marie MacDonald ("Fall on your Knees") og D.R. MacDonald ("Cape Breton Road"). Den gæliskspråklige sangeren Mary Jane Lamond har utgitt flere album på gælisk, blant annet den kjente sangen «"Horo Ghoid thu Nighean"» («Jenny Dang the Weaver). Queen’s Universitys skoleslagord er («Dronningens college for alltid!»), og synges tradisjonelt etter touchdown-mål i kanadisk fotball-kamper. Universitetets lag har kallenavnet "Golden Gaels" («Gylne gælere»). Nova Scotias gæliske karakter har påvirka provinsens industri og tradisjoner. «Glen Breton Rare» på Cape Breton er verdens eneste maltwhisky produsert utenfor Skottland. Gæliske nybyggere i Windsor, Nova Scotia tilpasset den populære gæliske sporten shinty til å spilles på is med skøyter – forløperen til moderne hockey. Den første gæliskspråklige filmen laga i Nord-Amerika, ' («The Wake of Calum MacLeod») er en seksminutters kortfilm filmet på Cape Breton. Grunner til nedgang i bruk. Til tross for den lange historien gælisk har hatt i Canada, begynte den gælisktalende befolkninga å synke etter 1850. Denne nedgangen var et resultat av fordommer, både eksternt fra andre grupper, og internt blant gælerne selv, aggressiv fraråding av bruk i skole og regjering, og en oppfatning om at var mer prestisje i å bruke engelsk. Gælisk har møtt fordommer i Storbritannia i generasjoner, og de samme fordommene ble raskt overført til Britisk Nord-Amerika. I 1868 rapporterte avisen "Scottish-American Journal" hånlig at «...de forberedelser som er uunnværlig for å oppnå (å snakke) gælisk er: svelge et pent antall muskat-raspere, skaffe seg kronisk bronkitt, få ens nesebor hermetisk forseglet, og underkaste seg en forvridning av kjeven». Det faktum at gælisk ikke hadde fått offisiell status i sitt hjemland gjorde det lettere for kanadiske lovmakere å avvise kravene til de lokale. Lovmakerne satte spørsmålstegn ved hvorfor «privilegier skulle gis høylenderskottene i [det kanadiske parlamentet] som de ikke etterspør i sitt eget hjemland?». Politikere som selv snakket språket hadde meninger som i dag ville blitt ansett som feilinformerte; senatoren Henry A.N. Kaulbach fra Lunenburg svarte på Tòmas Mac Aonghais’ lovforslag at språket «kun egnet seg til diktning og eventyr.» Troen om at visse språk har iboende styrker og svakheter var typisk for det 19. århundret, men har siden blitt tilbakevist på alle punkter av moderne lingvistikk. Rundt 1880 skrev Am Bàrd Mac Diarmaid fra Inverness County "An Tè a’Chaill a’Ghàidhlig" («Kvinnen som mistet gælisken sin»), en humoristisk sang som forteller om det voksende fenomen om gælere som på egen hånd vek bort fra morsmålet sitt. Da andre verdenskrig brøt ut forsøkte den kanadiske regjeringa å forhindre bruken av gælisk på offentlige kommunikasjonsmidler. Regjeringa mente at gælisk ville være nedbrytende i forhold til deres relasjoner til Irland, et nøytralt land som av enkelte ble ansett for stilltiende å støtte Tyskland. På Prince Edward Island og Cape Breton, hvor gælisk sto sterkest, ble språket aktivt motarbeidet i skolene ved hjelp av fysisk avstraffing. Barn ble slått med '-en («hengende kjepp») om de ble tatt i å snakke gælisk. Det var få jobbmuligheter for enspråklige gælere, og begrenset seg til de minskende gælisktalende samfunnene, og de fleste enspråklige jobbet i gruvedrift eller med fisking. Mange så engelskkunnskaper som nøkkelen til suksess, og for første gang i kanadisk historie lærte gælisktalende foreldre sine barn å snakke engelsk i et stort antall. Dette var den umiddelbare grunnen til den drastiske nedgangen i gælisktalende i det 20. århundre. Antall mennesker som snakket språket har falt fra en største utbredelse på 200 000 mennesker i 1850, til 80 000 i 1900, til 30 000 i 1930, og mellom 500 og 1000 i 2006. Det er ikke lenger noen hele samfunn med gælisktalende, men spor etter språket og lommer av talende er relativt vanlig på Cape Breton, spesielt i de tradisjonelle høysetene for språket, som Inverness County og Baddeck. Framtida. Den siste personen i Ontario som snakket gælisk flytende, som stammet fra de opprinnelige nybyggerne i Glengarry County, døde i 2001. I 2006 ble den andre årlige Halifax Celtic Fèis avlyst på grunn av arrangørene følte de ikke kunne «gi publikummet et førsteklasses festival»; planer er imidlertid på vei for framtidige hendelser. I 2005 ble hjemmesiden til det populære kanadiskgæliskspråklige magasinet «Am Braighe» lagt ned, og magasinet blir ikke lenger utgitt. Forbindelser mellom Nova Scotia og Skottland har blitt etterspurt, og den første avtalen mellom de to, "Memorandum of Understanding", ble underskrevet i 2002. Gælisk tilbys i dag som introduksjonskurs på ungdomsskolenivå, i tillegg til de mer avanserte kursene på St. Francis Xavier University og Nova Scotia Gaelic College. Privatskoler og privatlærere er også tilgjengelige på Nova Scotia og i bystrøk ellers i Canada. I 2007 opprettet Nova Scotias regjering «Office of Gaelic Affairs» på grunn av den økte oppslutningen rundt gælisk kultur i området i de siste årene. I pressemeldinger har de kunngjort at planene er at det skal være minst 25 000 personer som snakker gælisk flytende innen 2027. Reinli kraftverk. Reinli kraftverk er et vannkraftverk i Sør-Aurdal kommune i Oppland. Verket stod ferdig i 2007. Eier er Norsk Grønnkraft.. Verket utnytter et fall på 315 meter i elven Reina og vannet ledes i en 3 km lang rørgate fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen. Det er installert en peltonturbin på 3,1 MW. Midlere årsproduksjon er på 10 GWh. Case IH. Case International Harvester er en av verdens største produsenter av jordbruksmaskiner. Case ble stiftet av J.I. Case i 1842, og produserte først treskemaskiner. 1869 ble produksjonen utvidet i til dampdrevne maskiner, og i 1886 var Case det største firmaet i verden med dampmaskiner. I 1985 slo seg Case seg sammen med International Harvester og dannet Case IH.Case IH eies nå av selskapet CNH (CASE NEW HOLLAND) Hammerstrand kraftverk. Hammerstrand kraftverk er et vannkraftverk ved Buvika i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket ble bygget i forbindelse med Piene mølle som produserer matmel og fôr. Dagens eier, Norsk Grønnkraft, kjøpte verket av Cermaq i 2004 Det er installert en turbin på 0,8 MW. Midlere årsproduksjon er på 2,2 GWh. Karusellmusikk novelle. "Karusellmusikk" er en novellesamling med tolv noveller skrevet av Jo Nesbø. Utgitt i 2001 "«Inneholder tolv noveller om lange reiser, svimle dager og døgnvill sol. Om en kjærlighetssyk fergekaptein, en syngende eik, en spansk enke, et kyss, en glemsk astronaut og Istanbul. Reisetips fra menn på rømmen, tyrefekting og et omreisende tivoli under midnattsol. Trivia om lidenskap i Østfold og hva slags haikere en ikke bør ta opp.»" Blåhvalane. Blåhvalane er navnet på supporterklubben til fotballklubben Sandefjord Fotball. Windwardøyene (øygruppe). Windwardøyene (engelsk: "øyene på vindsiden") er navnet på de sørlige øyene i De små antiller i Karibien. Øyene ble oppdaget av Christofer Columbus i i 1493. .32 S&W. .32 S&W er en patron for revolver, introdusert i 1878. Patronen ble opprinnelig designet av Smith & Wesson som svartkruttpatron for Smith & Wesson modell 1-1/2 revolveren. Typisk ladning for dagens patroner er 98 grain blykule som gir 210 m/s. .32 S&W Long er arvtakeren etter patronen. .32 S&W Long. .32 S&W Long er en patron som ble introdusert i 1896 av Smith & Wesson. Patronen ble laget for deres "first-model Hand Ejector" revolver. Colt kalte samme patron ".32 Colt New Police". Patronen er populær idag til sportsskyting da patronen er presis og gir lite rekyl. Se også. a> sportpistol med utskiftbar topp, kaliber.32 S&W Long og.22 Long Rifle Kaare Aksnes. Kaare Aksnes (født 25. mars 1938 i Kvam i Hardanger) er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han tok hovedfagseksamen i astronomi ved UiO i 1963 og avtjente førstegangstjeneste ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Han tok doktorgrad ved Yale University i 1969, og gjennomførte lengre tids forskning ved amerikanske universitetet og institusjoner, særlig på Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i Cambridge, Massachusetts. Hans doktorgrad er i dag et standardverk innenfor baneberegning av planeter, måner, meteorer, kometer og kunstige sonder. Hans arbeid ble blant annet benyttet for NASAs Voyager-sonder til Jupiter og han mottok NASA Group Achivement Award for arbeidet. Siden 1978 har han arbeidet i Norge, først ved FFI, deretter ved Universitetet i Tromsø. Han har vært fast tilknyttet UiO siden 1988. Siden 1993 har han også ledet Almanakkomiteen. Asteroiden 2067 Aksnes er oppkalt etter Aksnes. 5. desember 2006 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull for vitenskapelig innsats gjennom en lang forskerkarriere i astronomi. Nils Heyerdahl. Nils Heyerdahl (født 11. april 1941) var sjef for Radioteatret i NRK Drama inntil han gikk av med pensjon. Han er utdannet magister i idéhistorie, og arbeidet som forsker ved Universitetet i Oslo før han begynte i kulturavdelingen i NRK radio. Heyerdahl er medlem av presidiet i Det Norske Akademi. Han ble i 2011 valgt til akademiets preses. .32 H&R Magnum. .32 H&R Magnum er en patron utviklet i 1984 av Harrington & Richardson og Federal Cartridge for bruk i revolvere. Patronen ble laget ved å forlenge .32 S&W Long hylsen med 3,93mm. Revolvere kamret i.32 H&R Magnum kan også bruke .32 S&W og .32 S&W Long patroner. .32 H&R Magnum patronen er vesentlig kraftigere enn andre.32 patroner, og egner seg til jakt på småvilt i de land som tillater det. Høy hastighet og lett kule gir en flat kulebane og lite rekyl. Yteevnen er omtrent det samme som .38 Special, men pga mindre kaliber kan små revolvere som tar 5 stk.38 Special patroner ta 6 stk.32 H&R Magnum og allikevel ha tilnærmet samme effekt. Våre veger. Våre veger er et fagtidsskrift for vei, anlegg og trafikk. Papirutgaven av bladet har et opplag på ca. 15 000. Bladet blir utgitt av Teknisk Ukeblad Media AS. Ansvarlig redaktør er Jarle Skoglund. .38 S&W. .38 S&W (.38 Smith & Wesson) er en patron for revolver utviklet av Smith & Wesson i 1887. I 1922 ble den modifisert av det britiske forsvaret og kalt.380" Revolver Mk I (kommersielt kjent som.38/200) for bruk i.38 kaliber Enfield revolvere som overtok etter den større Webley revolveren i kaliber .455 Webley. Colt kamret også revolvere i.38 S&W men kalte patronen «.38 Colt New Police». Typisk for både Colt og S&W patronen var en munningshastighet på 220 m/s. Den britiske.38/200 versjonen hadde en større kule på 200 grain med en munningshastighet på 189 m/s. .380" Revolver Mk II. I Britisk tjeneste oppstod det en del tvil om kulen i Mk I patronen, en rundneset kule av mykt bly, var lovlig eller falt inn under definisjonen ekspanderende prosjektil. Mk I ble derfor byttet ut med.380" Revolver Mk II, som brukte en konisk 178 grains helmantlet kule. Denne ladningen viste seg og være mindre effektiv, men holdt seg på rett side av folkeretten. Max Pearson. Max Pearson (født 1959) er journalist i BBC World Service. Han er programleder i "The World Today" og "Newshour". Eksterne lenker. Pearson, Max The World Today (BBC World Service). "The World Today" er et nyhetsprogram med fokus på utenriksstoff, som sendes tre ganger daglig (23:00 GMT, 03:00 GMT og 06:00 GMT) av radiokanalen BBC World Service. Programmet varer en time. "The World Today" var opprinnelig et program på fjernsynskanalen BBC World. BBC World Service overtok programnavnet for sitt radioprogram i 1999. Siden 2001 har BBC World også sendt et program med samme navn. Assosiert stat. En assosiert stat er den mindre partner i et formelt og fritt forhold mellom et politisk territorium med en viss grad av statlige kjennetegn og et større land. Begrepet brukes i de tilfeller der intet annet begrep, som for eksempel protektorat benyttes. Et eksempel er The Compact of Free Association mellom USA og mange av deres tidligere biland og nåværende territorier. Streiken i Buvika. Streiken i Buvika er betegnelsen på en arbeidskonflikt ved Pienes Mølle i Buvika i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Konflikten varte fra 26. mars 1913 til 27. februar 1914 og grunnlaget for konflikten var at arbeiderne ved møllen gikk ut i streik etter at arbeidsgiver nektet å imøtekomme et krav om tariffavtale og lønnsøkning. Konflikten ble løst med forhandlinger, men da arbeidet skulle gjenopptas nektet arbeidsgiver å ta inn igjen alle som hadde streiket, og han ville beholde noen av streikebryterne. Det oppstod da en ny konflikt knyttet til streikebryternes situasjon. Streikebryterne ble av møllermesteren utstyrt med våpen. Marius Folstad som var sekretær i fagforeningen, ble skutt og drept av streikebryteren Alf Egset natten til 21. september 1913. I rettssaken mot ham ble Egset senere frifunnet for skyld, drapet ble betraktet som selvforsvar. Han reiste senere til Amerika der han døde 11. november 1918 av lungebetennelse. Det hevdes at reisen ble finansiert av Piene. Etter drapet ble det organisert en boikott av mel fra møllen. Arbeidsgiverforeningen truet i starten av 1914 med lockout, og LO-formann Ole Lian og arbeidsgiverforeningen forhandlet frem et kompromiss med arbeiderne. Kompromisset medførte at de streikende fikk begynne å arbeide igjen, samtidig som noen av streikebryterne fikk fortsette. Marius Folstad ligger begravet på Buvik kirkegård, hvor en støtte til hans minne ble reist i 1933. Musikkteaterstykket Skottet i Buvika, som handler om streiken, hadde urpremiere 1. mai 2008. The World Today (BBC World). "The World Today" er et nyhetsprogram som produseres av fjernsynskanalen BBC World. Det sendes både på BBC World og på kanalene BBC One og BBC News 24. Programmet varer en time, og har blitt sendt i forskjellige versjoner siden 1994. Opprinnelig var programmet BBC Worlds flaggskip. Denne rollen ble senere overtatt av "World News Today", et lignende program som sendes senere på dagen. Tidligere ble programmet sendt flere ganger daglig. I 1999 ble programmet tatt av luften, i forbindelse med en relansering av BBCs nyheter, der BBC World Service overtok programnavnet for sitt morgenprogram. I 2001 kom "The World Today" likevel tilbake som morgenprogram i BBC World, og sendes en gang daglig. Det omfatter nyheter, sport og en halvtime med "World Business Report". Gry Waage. Gry Waage (født 3. juni 1922 i Oslo) er en tidligere journalist i NRK. Biografi. Hun er datter av Gunnar Reiss-Andersen og Lizzie Waage, og halvsøster til Dag Halvorsen. Under annen verdenskrig var hun engasjert i motstanden mot den tyske okkupasjonen, og måtte flykte til Sverige. Hun ble fast ansatt i NRK i 1974, men hennes første opptreden i radio hadde hun hos «Onkel Lauritz» i Barnetimen da hun bare var 12 år. Hun studerte nordisk språk, litteratur og teaterhistorie i Lund, Stockholm og København. I NRK fikk hun stilling i Opplysningsavdelingen med Hartvig Kiran som sjef. Hun hadde kulturmagasiner som «Ophelia» og «Salong Gry», og hun var også morgenkåsør i mange år. Folklore Fellows' Communications. Folklore Fellows’ Communications er en monografiserie (ISSN 0014-5815) som er blitt utgitt siden 1910 av "Folklore Fellows" og "Academia Scientiarum Fennica" ("Finnish Academy of Science and Letter"). Redaktør for skriftserien er Anna-Leena Siikala. Monografiseriens tema er primært folkloristiske referanseverker (motivindekser, typeregistre, etc) over immaterielle kulturtradisjoner, spesielt folkediktning, trossystemer, myter og ritualer, samt metodologi, vitenskapsteori og faghistorie. Utgivelsene grenser også emnemessig inn på komparativ religionsvitenskap, kulturantropologi og etnologi. Like til de siste decennier har utgivelsene vært preget av den finske, historisk-geografiske skole, som en siste bastion for arbeider gjort i tilslutning til denne metoden., med utgivelser av typekataloger og motivindekser over all verdens folkediktning. De senere års titler røper imidlertid en viss nyorientering i retning av å slippe andre tilnærmingsmåter til i serien. Anna Kowalska. Anna Kowalska (født 26. mars 1903, død 7. mars 1969) var en polsk forfatterinne. Hun er blant annet kjent for sine historiske romaner. Skafjell-ulykka. Skafjell-ulykka var et steinras som i 1731 tok 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre. Skafjellet ligger rett over fjorden for bygda Stranda ved Storfjorden. Den gang het fjellet Rammerfjellet og de lokale hadde over lengre tid observert en stor fjellsprekk som utvidet seg ca 500m over fjorden. Den 8. januar 1731 gikk raset og anslagsvis flere millioner kubikkmeter med stein raste rett ut i fjorden. En 30m høy flodbølge raserte gården Uren som lå på ett nes like ved fjellet og noen minutter senere slo bølgen inn over Stranda på motsatt side av fjorden. Der raserte den flere gårder og stavkirka som lå der hvor Stranda (Sløgstad) kirke ligger idag. På gården Uren omkom 5 av barna som bodde der. Tilsammen omkom 17 mennesker i ulykka. En måned etter raset, den 8. februar samme år ble navnet på fjellet endret til Skafjellet. Mieczysław Rakowski. Mieczysław Franciszek Rakowski (født 1. desember 1926 i Kowalewko ved Nakło nad Notecią i Polen, død 8. november 2008) var en polsk kommunistisk politiker, historiker og journalist. Han var statsminister i Folkerepublikken Polen fra september 1988 til august 1989 og førstesekretær i det polske kommunistpartiet fra juli 1989 til januar 1990. Fra 1945 til 1949 var han offiser i den polske folkehær. Han begynte sin politiske karriere i 1946 da han ble medlem av Det polske forente arbeiderparti ("PZPR"), og var medlem av kommunistpartiets sentralkomite fra 1975 til 1990. Han mottok en doktorgrad i historie i 1956. Rakowski var Polens nest siste statsminister under det kommunistiske styret fra september 1988 til august 1989, og den siste førstesekretær i kommunistpartiet. Misty – mørkets melodi. "Misty – mørkets melodi" (originaltittel: "Play Misty for Me") er en amerikansk thriller regissert av Clint Eastwood. Eastwood spiller også hovedrollen. Handling. David «Dave» Garver (Eastwood), er en disc jockey på radio som stadig blir oppfordret til å spille samme melodien («Misty») av en kvinnelig lytter. Han kommer etterhvert i kontakt med kvinnen, og vikles derfra inn i en psykopats vanvittige virkelighet. Om filmen. Filmen var med å legge grunnen for flere filmer med tilsvarende tema, slik som "Farlig begjær" i 1987. Nominert til en Golden Globe i 1972. .25 ACP. .25 ACP (.25 Automatic Colt Pistol) er en patron for pistol. Patronen ble designet av John Moses Browning i 1906, og er en sentertent patron med halvrand laget for små pistoler. Den populære pistolen Walther PP ble også kamret i dette kaliberet sammen med mange andre kompakte pistoler. I Europa brukes betegnelsen 6,35 mm på patronen. Suss. Suss ("Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet") er en stiftelse som arbeider for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse med spesielt fokus på å forebygge abort, overføring av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. Stiftelsen ble dannet i 1987 i regi av Statens Helsetilsyn. Stiftelsen er landsdekkende, drives av og med helsepersonell med spesialkompetanse og hjelper ca. 25 000 årlig via sine landsdekkende telefoner. Atle Joar Hage. Atle Joar Hage (født 8. februar 1947, død 21. september 1987) ble straffedømt for incest, men senere fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna anla ca. 14 år etter straffedommen mot faren og ca. 11 år etter at han begikk selvmord. Beskyldingene om incest ble fremsatt av barnas mor i forbindelse med en skilsmissesak, der foreldrene kom i konflikt om barna (se Hage-saken). Etter Hages selvmord fremsatte Hages eks-kone, Ada, incest-anklager også mot sin nye mann, Per Borthen og den angivelig misbrukte sønnen. .38 Super. .38 Super er en patron for pistol introdusert sent på 1920-tallet av Colt. Patronen ble designet for å være en kraftigere ladet versjon enn .38 ACP. Sistnevnte har munningshastighet med en 130 grains kule på 1050 ftps, mens.38 Super har 1280 ftps. Kaliberet er populært blant mange sportsskyttere innenfor praktisk skyting. Bruk under 2. verdenskrig. En del av soldatene i Lingekompaniet brukte en Colt Government i.38 Super som personlig våpen under krigen, og flere ble brakt til Norge av agenter og instruktører til Hjemmestyrkene. Katedralen i Exeter. Vestfronten av katedralen i Exeter.Katedralen i Exeter er en anglikansk katedral i byen Exeter i Devon i sørvestlige England og er setet for biskopen i Exeter. Den nåværende bygningen var bygget ferdig en gang rundt 1400, og taket er den lengste hvelvning i England. Andre merkbare kjennetegn er den store klokken, biskopens trone, korets galleri og mange taksprosser i hvelvene med figurmotiv og plantemotiv. En av dem har en avbildning av mordet på Thomas Becket. Historie. Vestfronten sett fra siden.Grunnleggingen av katedralen i Exeter, dedikert til sankt Peter, dateres tilbake til 1050 da setet for biskopen av Devon og Cornwall ble overført fra Crediton på grunn av frykt fra herjingsangrep fra sjøen. En klosterkirke eksisterte allerede i byen og var dedikert til jomfru Maria og sankt Peter. Den ble brukt av biskop Leofric som hans sete, men gudstjenestene ble ofte holdt utendørs, nær stedet i nærheten av dagens katedralbygning. I 1107 ble William Warelwast, en nevø av Vilhelm Erobreren, utpekt til bispesetet, og dette ble det som fremskyndet prosessen for byggingen av en ny normannisk katedral. Hvelvene i skipet. Taksprossene er blant annet synlig langs midtribben i takets lengderetningDen offisielle grunnleggingen skjedde i 1133, etter Warelwasts tid, og det tok mange år å fullføre byggingen. Etter at Walter Bronescombe ble utpekt som biskop i 1258 var bygningen allerede betraktet som utdatert, og den ble ombygget i den dekorerte gotiske stilen ved å følge eksempler fra katedralen i Salisbury som lå i nærheten. Imidlertid er mye av den normanniske bygningen fortsatt beholdt, inkludert to massive kvadratiske tårn og deler av veggene. Katedralen ble konstruert utelukkende av lokal stein, blant annet [Purbeck-marmor]. Den nye katedralen ble fullført en gang rundt 1400, bortsett fra tillegg som ordenskapittel og bedekapellene. Som de fleste engelske katedraler ble Exeter tungt herjet under oppløsningen av Englands klostre, men ikke så mye som det ville ha skjedd om det var en klosterkirke. Ytterligere ødeleggelser skjedde under den engelske borgerkrigen da korsgangene ble ødelagt. Etter at Karl II ble innsatt som konge ble et praktfull pipeorgel bygget inn i katedralen av John Loosemore. I løpet av Viktoriatiden ble en del renovering utført av George Gilbert Scott. Bombingen av byen under den andre verdenskrigen førte til betydelige ødeleggelser, spesielt glassvinduene. Påfølgende reparasjoner og nedrivning av området rundt den vestlige siden av kirken avdekket deler av den tidligere strukturen, blant annet restene av romersk by og den opprinnelige normanniske katedralen. Merkbare kjennetegn fra katedralens interiør er den store klokken, biskopens trone, korets galleri og taksprossene, et av dem har en avbildning av mordet på Thomas Becket. Ettersom det ikke er noe bysenter har katedralen i Exeter den lengste vedvarende hvelvtak i Englan Klokken. Den store klokken.Den store klokken er den ene i en gruppe av berømte 1300- til 1500-talls astronomiske klokker som finnes i vestlige England (se også Salisbury, Wells, Ottery St Mary, og kirken i Wimborne). Den nedre delen av skiven er den eldste delen av klokken, sannsynligvis fra 1480-tallet. "Fleur-de-lys"-«hånden» indikerer tiden og posisjonen som solen har på himmelen på en 24 timers analog skive. Tallene består av to sett med I-XII romertall. Sølvballen og den indre skiven viser både månetiden og dens faser ved å benytte en roterende svart skjold til å indikere månens fase. Den øvre skiven, lagt til på 1760-tallet, viser minuttene. Den latinske frasen Pereunt et Imputantur er et populært motto for klokker og solskiver, opprinnelig skrevet av den romerske poeten Marcus Valerius Martialis i hans dikt "Karakterer av et lykkelig liv", og som vanligvis blir oversatt som til engelsk som «they perish and are reckoned to our account», noe som kan bety «de fortapes og blir regnet med i vårt oppgjør». Det referer til de timer som vi benytter i livet våre, klokt eller ikke. Den opprinnelige telleverket i klokken har blitt ofte modifisert, reparert, og neglisjert inntil den ble erstattet tidlig på 1900-tallet, og kan nå bli beskuet på gulvet nedenfor, vanligvis under en haug med stoler. Orgelet. Katedralens orgel står stolt og imponerende på en dekorert middelaldersk skjerm, og den gamle, klassiske forskjellen mellom koret og navet er bevart med en markant "grandeur". De største orgelpipene, den lavere oktaven på "32ft Contra Violone", står akkurat innenfor sydlige tverrskipet. Orgelet kan også skryte av ett av de svært få "trompette militaire" stopper i England (det andre eksempelet finnes i katedralen i Liverpool og St. Pauls katedral i London), huset i korets galleri sammen med et korverk av orgelpiper. .38 ACP. .38 ACP (.38 Automatic Colt Pistol) er en patron for pistol lansert rundt 1900. Patronen ble først brukt i John Moses Browning sin Modell 1897 prototype, men ble så lansert med Colt M1900. Patronen ble senere videreutviklet til .38 Super. Patronen kalles også.38 Auto, og i Europa brukes også betegnelsen 9 x 23 mm SR Se også. Liste over patrontyper John Banville. John Banville (født 8. desember 1945) er en irsk forfatter og journalist. I sin skjønnlitterære produksjon har han mest holdt seg til romanen. Noen av romanene hans er utgitt under pseudonymet Benjamin Black. Banville er kjent for sin kjølige og ytterst presise prosastil. I et intervju har han sagt at han «førsøker å gi prosaen den tettheten og tykkelsen som poesien har». Biografi. Banville er født i Wexford i Irland. Han har arbeiderklassebakgrunn, og har heller ikke sjøl høyere utdanning. Etter å ha arbeidd i et flyselskap og reist mye rundt, fikk han ansettelse som journalist i avisa "The Irish Press" i 1969. Omtrent samtidig begynte han å skrive skjønnlitteratur, og hans første roman – "Long Lankin" – kom ut i 1970. Etter at Irish Press gikk inn i 1995, begynte han i "The Irish Times", der han en periode var litteraturredaktør. Han har også vært regelmessig bidragsyter til "The New York Review of Books" siden 1990. Europavei 24. E24 eller Europavei 24 er en europavei som går mellom Birmingham og Ipswich i Storbritannia. Veiens lengde er rundt 254 km. I Storbritannia er ikke europaveier skiltet. Eksterne lenker. E024 Museu Nacional d'Art de Catalunya. Museu Nacional d'Art de Catalunya (Catalonias nasjonale kunstmuseum, ofte forkorta MNAC) ligger i den katalanske byen Barcelona. Det er særlig kjent for sin samling av romansk kunst, som regnes som en av verdens mest komplette. Museet ble til i 1990, da samlingene fra Museu d'Art Modern (Museet for moderne kunst) og Museu d'Art de Catalunya (Catalonias kunstmuseum) ble slått sammen. Museet har i dag over 250 000 verker fordelt på de ulike samlingene. MNACs hovedbygning er det majestetiske Palau Nacional ved Plaça d'Espanya. MNAC administreres av Catalonias regjering, Barcelonas bystyre, Barcelonas provinsting og Spanias kulturdepartement. Europavei 13. E13 eller Europavei 13 er en europavei som går mellom Doncaster og London i Storbritannia. Veiens lengde er rundt 328 km. Trasé fastlagt av UNECE: Doncaster – Sheffield – Nottingham – Leicester – Northampton – London. Hele strekningen er motorvei. I Storbritannia er ikke europaveier skiltet. Eksterne lenker. E013 Fira de Barcelona. Fira de Barcelona under GSMA Mobile World Congress 2008. Fira de Barcelona (også kalt La Fira) er en varemesse i Barcelona, som hvert år organiserer flere utstillinger og tematiske kongresser hvor de viktigste firmaene innen ulike økonomiske sektorer møtes for å vise fram nyvinningene sine, utveksle erfaringer og inngå avtaler. La Fira har sine røtter i Verdensutstillinga i 1888, og den ble da avholdt i Parc de la Ciutadella. Før Verdensutstillinga i 1929 bygde man et nytt messeområde ved Plaça d'Espanya ved Montjuïc, hvor Fira de Barcelona holder til også i dag. For tida er nye messeområder under utbygging ved Gran Via, og vil sammen med det eksisterende området gjøre La Fira til Europas nest største varemesse, etter messa i Milano. Fira de Barcelona har hvert år over 150 utstillingshaller med 30 000 utstillere og 3,5 millioner besøkende. Her arrangeres blant annet verdens mobilmesse av GSMA hver februar. Kommunestyrevalg i Rødøy. Se også. Rødøy Hauge skole (Haugesund). Hauge skole er en barne- og ungdomsskole i Haugeveien 31, Haugesund kommune i Rogaland. Skolen har ca. 50 ansatte. Historie. Skolens eldste del ble bygd i 1897 etter tegninger av arkitekt Einar Halleland. Skolen var byens første skolebygning og ble gitt som en gave fra skipsreder Johan Thorsen til Skåre kommune. Skolen ble overtatt av Haugesund kommune ved byutvidelsen i 1910. I 1924 ble fikk skolen et nytt bygg preget av nyklassisime, tegnet av S. Sexe. Ulike ombygninger på de eldre bygningene og en ny, tverrgående fløy ble bygget i 1953. Utvidelsen blir betraktet som et av byens beste eksempel på etterkrigstidmodernisme og er tegnet av en av byens mest markante arkitekter gjennom tidene, arkitekt David Sandved. I 1984 ble skolen en 1–9–skole, og etter 1997-reformen utvidet til 1–10. Måneraketten. "Måneraketten" (originaltittel: "Moonraker") er en britisk-fransk action-film om agenten James Bond fra 1979. James Bond spilles i denne filmen av Roger Moore. Regi er ved Lewis Gilbert. Handling. Romfergen Moonraker skal flys over fra USA til England på utlån, men blir på veien kapret. Bond blir satt på saken og jakten på kaprerne bringer ham til både Venezia og Rio de Janeiro. Snart blir det klart at den som stod bak kapringen er Hugo Drax (Michael Lonsdale), en maktsyk industriherre som har planer om å utrydde hele jordens befolkning og skape en ny supermenneskelig rase i verdensrommet. Disse skal så gjenerobre jorden. Bond blir til slutt sendt ut i verdensrommen for et endelig oppgjør med Drax, som nå er klar til å skyte ut dødbringende biologiske våpen mot kloden for å realisere sin vanvittige ide. Om filmen. Filmen ble nominert til en Oscar i 1980 for beste spesialeffekter. Brynjulf Alver. Brynjulf Alver (født 28. september 1924, død 21. februar 2009) var professor ved Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen. Alver tok magistergraden i folkloristikk i Oslo i 1951, og var knyttet til Universitetet i Oslo som arkivar og universitetslektor fra 1962 til 1971. Han var også direktør for Nordiska institutet för folkdiktning (NIF) i perioden 1968 til 1969. I 1972 ble Brynjulf Alver leder for det nyopprettede Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen, først som dosent i etnologi og folkloristikk, så fra 1983 som professor i folkloristikk. Alver var kjent som en fremragende popularisator og livlig debattant med vid faglig innsikt. Europavei 32. E32 eller Europavei 32 er en europavei som går mellom Colchester og Harwich i Storbritannia. Veiens lengde er rundt 31 km. Veien er hovedforbindelsen til fergehavnen Harwich, som har har fergeforbindelser til Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Den vestlige delen er firefeltsvei med planfri kryss, men ikke skiltet som motorvei. Resten er konvensjonell tofelts vei. Veien er identisk med A120. I Storbritannia er ikke europaveier skiltet. Eksterne lenker. E032 5,7 x 28 mm. 5.7 x 28 mm er en patron for pistol, maskinpistol og karabin. Patronen er designet av Fabrique Nationale i Belgia som en ren militær patron. Patronen har meget høy munningshastighet i forhold til andre pistolpatroner, samt lav rekyl, og ble i utgangspunket designet som en patron for bruk mot mål iført skuddsikre vester eller lignende utstyr. Patronen er i Norge forbudt ved navn for sivile grunnet dens panserbrytende egenskap ved bruk av spesielle kuler som ellers ikke kan oppnås med vanlige pistolpatroner. Hypancistrus inspector. "Hypancistrus inspector" (L-102) er en art i gruppen harniskmaller. Det er en tropisk bunnfisk som blir 16 cm lang. Den kan forveksles med L-201, "Hypancistrus lunaorum" og "Hypancistrus contradens", men er kjent for sine usedvanlig store øyne. Det er funnet en del frø i fordøyelsessystemet på viltfangede eksemplarer, noe som kan antyde at arten livnærer seg av dette. Akvaristikk. "Hypancistrus inspector" er en populær akvariefisk. Anbefalte vannverdier er temperatur mellom 23 og 29 °C, pH mellom 5,4 og 7,6 og en hardhet mellom 0 og 5 °dH. Europavei 803. E803 eller Europavei 803 er en europavei som går mellom Salamanca og Sevilla i Spania. Veiens lengde er rundt 470 km. Eksterne lenker. E803 FN Five-seveN. FN Five-seveN er en semi-automatisk pistol produsert av belgiske Fabrique Nationale (FN). FN designet den nye patronen 5,7 x 28 mm for sin FN P90 maskinpistol for å møte NATOs krav i 2000. I tillegg lagde FN Five-seveN pistolen som et tilbud for de som ønsket en pistol i samme kaliber som sidevåpen. Emmaboda. Emmaboda er et tettsted i Kalmar län i Sverige. Det er Emmaboda kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 4 968 innbyggere. Emmaboda ligger midt i triangelet Växjö, Kalmar og Karlskrona og derfor deles Kust till kustbanan i Emmaboda, en del går til Kalmar og den andre til Karlskrona. Frem til 1875 het stedet Gantesbo og det var kun to hus der. Emmaboda har to større bedrifter, ITT Flygt som produserer pumper og Emmaboda Glasverk. Forfatteren Vilhelm Moberg ble født i Emmaboda og nevner ofte stedet i sine bøker. Emmabodafestivalen har blitt arrangert hver sommer siden 1990. Hultsfred. Hultsfred er et tettsted i Kalmar län i Sverige. Det er Hultsfred kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde stedet 5 305 innbyggere. Hultsfred er kjent for Hultsfredsfestivalen, en av Skandinavias største musikkfestivaler, og er Sveriges Rock City. I mange år var treindustri det som kjennetegnet stedet. Omkring 1970 hadde Hultsfreds-Hus 1100 ansatte. Stedet er første gang nevnt i 1320, da det ble kalt "Huluzrydh", rydningen ved innsjøen Hulingen. Dette ble senere nevnt som "Hulingsryd" i skrift og etter hvert til "Hullsre" i muntlig form før den nåværende form ble etablert. Hultsfreds Slätt var mellom 1798 og 1918 Calmare Regimentets faste øvingsplass. I 1927 ble stedet köping etter at det tidligere hadde tilhørt Vena kommun. Egen kirke ble bygget i 1938, og da den nye storkommunen ble etablert i 1971, ble Hultsfred centralort. Idag er det jernbanesforbindelse med Stockholm, Linköping, Nässjö, Oskarshamn og Kalmar, og jernbanen, som kom i 1874, har hatt stor betydning for byens utvikling. Högsby. Högsby er tettsted i Kalmar län i Sverige. Det er Högsby kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 965 innbyggere. Kalmar. Kalmar er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Den er Kalmar kommunes og Kalmar läns administrasjonssenter og i 2005 hadde den 35 170 innbyggere. I 1397 Kalmarunionen vedtatt på Kalmar slott. Unionen samlet hele Skandinavia under én dronning. Byen var strategisk viktig. Kalmar er sammen med Mariestad den eneste byen i Sverige som har domkirke, men ingen biskop. Mönsterås. Mönsterås er tettsted i Kalmar län i Sverige. Det er Mönsterås kommunes administrasjonssenter og i år 2005 hadde de 4744 innbyggere. Nybro. Nybro er en by i Kalmar län i Sverige. Det er Nybro kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 12 598 innbyggere. Nybro fikk bystatus i 1932. Oskarshamn. Oskarshamn er en by i Kalmar län i Småland i Sverige. Det er Oskarshamn kommunes administrasjonssenter og i 2010 hadde byen 17 258 innbyggere. Oskarshamn, som tidligere het Döderhultvik, fikk bystatus i 1856 og er oppkalt etter kong Oscar I. Den kjente treskjæreren Döderhultaren bodde og virket her. Verkstedet hans er fremdeles å finne i byen og det er åpent for omvisning. Ca. 200 av figurene han skar er i et eget museum. Når figurene hans kommer for salg på det åpne markedet, noe som sjelden skjer, oppnår de meget høye priser. Torsås. Torsås er et tettsted i Kalmar län i Sverige. Det er Torsås kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 829 innbyggere. Vimmerby. Vimmerby er en svensk by i Kalmar län i Småland. Det er Vimmerby kommunes administrasjonssenter og i år 2006 hadde byen 7 866 innbyggere. De er usikkert når Vimmerby fikk bystatus første gang. Byen ble i 1192 brent ned av danskene. Byen ble av Gustav Vasa fratatt sin bystatus og rett til handel. De fikk tilbake disse rettighetene av Karl IX. Byen brant ned 1683 og i 1821 men ble begge gangene gjenreist. Forfatteren Astrid Lindgren er født i Vimmerby, og en fornøyelsespark, Astrid Lindgrens Värld, med miljøer fra hennes bøker finnes i byen. I parken finnes også de sentrale delene av byen fra første halvdelen av 1900-tallet i miniatyr. Västervik. Västervik er en by i Kalmar län i Sverige. Det er Västervik kommunes administrasjonssenter og i 2005 bodde det 20 694 mennesker der. Hootenanny Singers kom derfra. Borgholm. Borgholm er en by på Öland i Kalmar län i Sverige. Det er Borgholm kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 3 093 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1816. Her ligger blant annet Borgholms slott som brant ned i 1806 og ikke er gjenoppbygget. Mörbylånga. Mörbylånga er tettsted på Öland i Kalmar län i Sverige. Det er Mörbylånga kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 1 784 innbyggere. Kjos. Kjos er et område i bydelen Vågsbygd i det sørvestre Kristiansand som har sitt navn fra Kjos gård. Gårdseiendommen er den eneste, gjenværende landskapskorridor som strekker seg "fra hei til sjø" i Kristiansand. Korridoren ender i jordene som går helt ned til Kjosbukta, et våtmarksområde med rikt fugleliv. Gården tilhørte slektene Kjos og Willoch, som bl.a. tidligere statsminister Kåre Willoch nedstammer fra. I 1886 var gården Kjos (alminnelig skrivmåte på denne tiden: Tjos) ennå ikke delt. Den hadde gårdsnummer 12, bruksnummer 1 i Oddernes kommune. I 1950 var det matrikulert hele 310 bruksnumre, for det meste boligtomter under Kjos, og boligområdet Kjos Hageby hadde begynte å ta form. Grunnprinsipp. Innen filosofien er grunnprinsipp et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse. Innen fysikk er en størrelse eller verdi basert på grunnprinsipper dersom den kan beregnes ut i fra et sett grunnleggende etablerte fysiske lover og konstanter, og ikke behøver nye konstanter og modeller. Innen matematikk kalles et grunnprinsipp et aksiom eller postulat. Grunnprinsipper i formal logikk. I formal logikk, dvs. et system av påstander som er logisk forenlig med hverandre, er det sannsynlig at noen av påstandene kan utledes fra andre. For eksempel i syllogismen: "Alle mennesker er dødelige; Sokrates er et menneske; Sokrates er dødelig" kan det siste utsagnet avledes fra de to forrige, som dermed er grunnprinsipper. (Mens "En sten kan ikke flyve; Mor Lille kan ikke flyve; Altså er Mor Lille en sten", ikke er en syllogisme. Da måtte f.eks det første utsagnet vært "Alt som ikke kan flyve er stener") Et grunnprinsipp kan ikke uvledes fra noe annet. Det klassiske eksempelet er Euklids Elementene. Hundrevis av påstander baseres på et sett definisjoner, postulater og fellesbetegnelser som etableres som grunnprinsipper. Verket begynner med definisjoner av grunnleggende begreper som et punkt, en linje, en flate, en sirkel og så videre. Euklid framsetter så en rekke påstander (aksiomer) som er av en slik art at de ikke kan bevises, men som kan aksepteres som intuitivt sanne. Ett eksempel er aksiomet som sier at to ikke-parallelle linjer vil møtes i et punkt. Av aksiomene utleder så Euklid ved deduktiv logikk en serie teoremer. Ett eksempel er beviset for at i en rettvinklet trekant vil arealet av en halvsirkel fra hypotenusen være lik summen av arealene for halvsirklene fra katetene. Aristoteles er forfatter av den tidligste bevarte tekst om logikk, og formulerte et prinsipp som senere er regnet som kilden til navnet grunnprinsipp i sin "Meta ta physica". Europavei 804. E804 eller Europavei 804 er en europavei som går mellom Bilbao og Zaragoza i Spania. Veiens lengde er rundt 300 km. Eksterne lenker. E804 Torkild Hammersmark. Torkild Hammersmark (født juli 1802 – død 18. januar 1873) var en legpredikant fra Sirdal. Torkild Tellefsen Hammersmark ble født på gården Hammersmark i Sirdal, ikke langt fra Tonstad. Han gikk på omgangsskole på Espetveit, og ble konfirmert i 1816. Deretter begynte han med jord- og veiarbeid. Knud Spødervold var en stund lærer på stedet, og drev også privat forkynnelse på gårdene. Hammersmark ble grepet av budskapet Spødervold forkynte, og han lyttet ivrig til hans foredrag. Hammersmark bodde en stund i Stavanger og i området rundt Egersund, og han var stadig sammen med Spødervold og hans venner. Fra omkring 1840 var det regelmessige samlinger i Egersund av haugianere og «de troende», men det ble brudd mellom dem, siden de hadde forskjellig syn på hvordan man skulle tillegne seg rettferdiggjørelsen ved Jesus Kristus. Haugianerne "håpet" at de var rettferdiggjort og helliggjort, og så fikk de prøve hvor langt de kunne komme. «De troende» mente det var viktig å "tro" ordene i 3. artikkel, at det gjaldt å tro seg rettferdig og salig i Kristus. En av haugianerne, farger Knudsen fra Egersund, kalte dem derfor «sterktroende». Dette økenavnet ble hengende ved denne retningen. Hammersmark ble brukt som taler og forkynner, og det sentrale i hans budskap var at Gud har utvalgt oss, ikke vi som har valgt Gud. Kristiansands første vannledning ble lagt fra «Stampa» i 1844 «Torkilds bedehus» i Gyldenløvesgt 70I 1851 kom han til Kristiansand og var med på å legge den første vannledningen fra «Stampa» til Festningsgata. Han tok først kontakt med haugianermiljøet i byen, men da de ble klar over at han var tilhenger av Spødervold, måtte han forlate dem. Han dannet egne samlinger i privathus. Torkilds venner bygde et bedehus i Gyldenløvesgate 70, det såkalte «Torkilds bedehus». På folkeskolen ble det på den tiden brukt Saxtorphs utdrag av Pontoppidans Forklaring. Hammersmark mente den inneholdt vranglære, og lesebøkene mente han var farlige for barnas sjel. Så tok tilhengerne hans barna ut av den offentlige skolen, og Hammersmark underviste dem i et rom i sitt bedehus. I 1855 trakk Hammersmark seg som lærer, og overlot skolen til Christen Rasmussen Berge. Han drev skolen i to år. Hammersmark livnærte seg av å selge religiøse bøker og reparere klokker, i tillegg til offergavene han fikk ved sin forkynnelse. I 1859 fikk han utgitt Det nye testamentet etter Christian IVs bibel fra 1633. På en vestlandsreise i 1860 møtte Hammersmark en 24 år gammel mann, Bernt Lomeland. Sommeren 1864 tok han eksamen ved Holt seminar (lærerskole), og samme år ble han ansatt og overtok derved Hammersmarks skole. Hammersmark ble enkemann i 1869 og giftet seg igjen med en kvinne fra Eiken. Han døde 18. januar 1873 i Kristiansand. Europavei 901. E901 eller Europavei 901 er en europavei som går mellom Madrid og Valencia i Spania. Veiens lengde er rundt 350 km. Eksterne lenker. E901 Europavei 902. E902 eller Europavei 902 er en europavei som går mellom Bailén og Motril i Andalucía, Spania. Størstedelen av strekningen, 183 km, består av motorvei A-44, "Autovía de Sierra Nevada". Helena Fibingerová. Helena Fibingerová (født 13. juli 1949 i Víceměřice) er en tidligere tsjekkisk friidrettsutøver (kulestøter). Hun vant gull under det første VM i friidrett i 1983 i Helsingfors. Hun har også vunnet OL-bronse, og satte tre verdensrekorder i løpet av karrieren. Verdensrekorder. Den siste verdensrekorden stod til 2. mai 1980, da Ilona Slupianek forbedret den med fire centimeter. Helena Fibingerová har verdensrekorden innendørs med 22,50 satt den 19. februar 1977 i Jablonec. Ilona Slupianek. Ilona Slupianek (født som Schoknecht den 24. september 1956 i Demmin) er en tidligere tysk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i kule. Hun representerte DDR i Moskva (Sovjetunionen) hvor hun vant gullmedaljen, under OL 1980. Werner Olsen. Werner Olsen (født ca 1600 i Ringsaker, død 1682 i Sør-Fron) var norsk kirkebygger og tårnbygger med legendarisk ry. Han er også kalt Werner Olsen Skurdal, etter det siste bostedet hans. Han levde i en brytningstid i norsk kirkebyggingshistorie. Han deltok i ombygging ved mange kirker, og var en byggmester som løste oppgavene på en god måte både teknisk og arkitektonisk. Han var særlig aktiv i Gudbrandsdalen. Han var en periode bosatt på Øvre Gaalaas i Furnes. 1647 var han bygselsmann på Odenrud i Sør-Fron, og ble da kalt mester Werner tårnbygger. Han avstod bygselen i 1665 og kjøpte kort tid etter Sygard Skurdal i Sør-Fron, der han bodde til sin død i 1682. Lite er kjent om tidens byggevirksomhet i Norge totalt, og lite er sikkert kjent om Werner Olsens tidlige tid. Han kan ha lært om bindingsverk i Danmark eller Tyskland, men det kan også ha vært et større miljø i Norge enn det vi kjenner til i dag. Utførte arbeider. Werner Olsens første dokumenterte byggeoppgave er Vågå kirke (1626–28). Det er en bindingsverksbygning, der stavkirkematerialer er gjenbrukt. Grunnplanen er et latinsk kors. Over krysset står en takrytter med høy tårnhjelm og fire små sidetårn (fialer), en arv fra gotikkens tårnarkitektur. Samme planform benyttet han i 1630 ved en påbygging av Ringebu stavkirke. Der ble den gamle stavkirken stammen i grunnplanens latinske kors. Teknikken er panelt bindingsverk, der bindingsverket er preget av utstrakt bruk av skråstivere i 45° vinkel oppe og nede ved bindingsverksstolpene. Stavkirken har forhøyet midtrom, og den basilikale formen ble videreført også i bindingsverket på tilbygget. De nye delene slutter seg således svært godt til de gamle delene av kirken. Som i Vågå kirke ble det bygget en takrytter med høy tårnhjelm og fire små hjørnetårn. I 1630 bygget også Werner Olsen nytt tårn på sin barndoms kirke, Nes kirke i Hedmark. Kirken brant i 1770. I 1634 var Werner Olsen første gang i Lom og forlenget stavkirkens skip mot vest i lafteteknikk. Lom stavkirke har også forhøyet midtparti, og den basilikale formen er videreført i tilbyggets laftevegger. I 1635 var Werner Olsen i Dale i Luster, der han bygget nytt tårn på kirken. Tårnet er ikke bevart. Attribuert til ham er også bygging av tårnhjelm på domkirken i Trondheim i 1638. I 1652 bygget han ny høy tårnhjelm på Ringsaker kirke, men hjelmen blåste ned allerede i 1669. I 1652 bygget han ny takrytter på Follebu middelalderske steinkirke i Gausdal, der initialene hans er skåret inn på en av takrytterens stolper. I 1663 skulle Lom stavkirke utvides ytterligere, og Werner Olsen var på ny engasjert til å forestå byggearbeidene. Det ble bygget tverrskip, bygget i bindingsverksteknikk med delvis gjenbruk av stavkirkens materialer. Gjenbruk av materialene var økonomisk lønnsomt, samtidig som det gir en meget god sammenheng mellom originale deler og nye deler. I tillegg til tverrskipet ble det også bygget ny takrytter, av samme type som på Vågå kirke og Ringebu stavkirke. Tilskrevne arbeider. Werner Olsens ry som kirkebygger har ført til at han er tilskrevet de fleste byggeoppgaver som er kjente i Gudbrandsdalen i hans tid. Dette gjelder arbeider på Fåberg kirke, Listad kirke i Sør-Fron, Kvam kirke i Nord-Fron og Lesja kirke. Ingen av disse er bevart, og kildematerialet er tynt. Sønnen Oluf Wernersen videreførte tårnbyggertradisjonene i familien. Georg von Bertouch. Georg von Bertouch (født 19. juni 1668 i Helmershausen i Tyskland, død 14. september 1743 i Oslo), som opprinnelig het "Georg Bertuch", var en dansk-norsk offiser og komponist av tysk herkomst. Etter eget sigende studerte han fiolin og komposisjon hos Daniel Eberlin (1647–1715), da han som ung gutt bodde i Eisenach. I 1693 disputerte han i Kiel med en doktoravhandling som omhandlet et juridisk-musikalsk tema: "De eo quod justum est circa ludos scenicos operasque modernas" "(Om det som er riktig angående skuespill og moderne operaer)". Han ble senere yrkesmilitær og deltok angivelig i mer enn 22 ulike slag. Han brevvekslet med fremtredende komponister i sin samtid, som f.eks. Johann Sebastian Bach og Antonio Lotti. Bertouch er én av 13 distingverte musikere som Johann Mattheson (1681–1764) valgte å tilegne sin avhandling "Das Beschützte Orchester" (1717). Sine siste leveår (1719–1740) tilbrakte han som kommandant ved Akershus festning i Oslo. En viktig årsak til at Bertouch aldri ble glemt, er hans 24 triosonater i samtlige dur- und molltonearter. 18 av disse sonatene finnes bevart i komponistens håndskrift. I tillegg eksisterer det avskrifter av tre kirkelige kantater. Star Bug. Star Bug er et norsk indie lo-fi band fra Oslo som startet opp i 1998 med Roy Amundsen på gitar og vokal, Kenneth Amundsen på trommer og Elisabet Storhaug på bass. Historie. I 2001-2003 debuterte Star Bug med en 7" trilogi (Starbug, Originale og 2) på Etch Wear Records (Oslo), og spilte en rekke konserter med band som Candy Coated, Hoya, Madcap Laughs og Pablo Pakkis. De kom også med på samleplaten «Encephalopathia(2001)» (Handmade Records, Oslo) med sangene «Candy King» og «On a picnic with friends». I 2001 valgte trommeslager Andreas Flåm å slutte i Star Bug. Som stedfortreder kom Steinar Aambø inn, med sine jazzpregede egenskaper, og bandet fortsatte å utvikle seg. De neste årene blomstret Star Bugs karriere, men innbyrdes konflikter gjorde at bassist Elisabet Storhaug tok en pause. I Elisabet Storhaugs fravær spilte Dag Sølvberg(Tokyo Noise Revolution, Candy Coated og Hex Film) bass. Star Bug forblir aktive med konserter, i 2004 ble sangen «Ko1n5» med på samleplaten «From the spheres of Gog Magog». Platen markerte Handmade Records og Major Minor Records som to betydningsfulle plateselskap, med band som Epikurs Euforie, Yonakit, Next Life, Trumans Wather(U.S.A.), Mindy Misty og MotorKross PowerDuo(DK). Etter en pause fra Star Bug, og med alle konflikter satt til side, blir bassist Elisabet Storhaug med i gruppen igjen. Star Bug får en ny oppblomstring og spiller flere konserter i Oslo, blant annet på Kunstakademiets avgangsutstilling. I 2005 blir sangen «B-man» med på cd-r samleplaten «Lyd fra et veikryss 2» (Jawel Records) sammen med blant andre Mindy Misty og Magnus Moriarty. Det var også meningen at Star Bug skulle spille inn deres debut cd, men Steinar Aambø valgte å slutte i bandet. Da blir Kenneth Amundsen(Handmade Records, Mindy Misty, Tokyo Noise Revolution og Candy Coated.)med som trommeslager, og Star Bug utgir sin debutplate «A scientific experience» på Handmade Records i 2007. Utgivelser. "A Scientific Experience CD" (2007) Samleplater. "From the spheres of Gog Magog 12" (2004) "Lyd fra et veikryss 2 cd-r" (2005) Ilja Markov. Ilja Vladislavovitsj Markov, russisk:Илья Владиславович Марков, (født 19. juni 1972 i Asbest) er en tidligere russisk kappgjenger Han vant gull på 20 km kappgang for herrer under VM i friidrett 1999 i Sevilla. På samme distanse vant han sølv under Sommer-OL 1996 i Atlanta og under VM i friidrett 2001 i Edmonton. Han ble også juniorverdensmester i 1990 og europamester i 1998. Frederik Petersen. Frederik Petersen (født i Ringebu 1759, død i Drammen 1825) var norsk kunstmaler. Han var sønn av treskjærer og rosemaler Peter Kastrud fra Fåberg i Lillehammer. Bakgrunn. Frederik Petersen var en overgangsskikkelse i norsk malerkunst, fra håndverksmaler til kunstmaler. Han var en av de første som fikk opplæring ved et kunstakademi, og var hele sitt liv sterkt preget av læretiden i København. Han ble ikke nyskapende i sitt virke, men videreførte tradisjonene fra håndverksmaleriet. Frederik Petersen vokste opp i et folkekunstmiljø i Fåberg i Lillehammer. Faren var treskjærer og maler som arbeidet i Sør-Gudbrandsdalen og Østerdalen. Frederik Petersen arbeidet sammen med faren som dekorasjonsmaler, og fikk der trening både i figurmaling og dekorasjonsmaling. Utdannelse. I 1788 dro han med støtte av Bernt Anker til København som elev av Jens Juel ved kunstakademiet. Der ble han i to år, men dro i 1790 tilbake til Norge. Det sies at Juel hadde anbefalt ham å dra utenlands, men at kjærlighet til fedrelandet trakk ham hjem til Norge. Han arbeidet videre sammen med faren, og giftet seg i 1792 i Fåberg med Siri Olsdatter Bierke. Petersen arbeidet etter hvert for familien Anker, blant annet med å kopiere malerier av gamle mestere, og bodde tidvis i Kristiania. Blant annet er det kjent at sogneprest Ancher i Ringebu i 1808 hadde flere familieportretter malt av ham. Maler i Tønsberg. I 1799 flyttet Petersen til Tønsberg, der han i 1803 tok borgerskap som maler. Han har altså arbeidet både som kunstmaler og håndverksmaler. Maleryrket hadde tradisjonelt vært et håndverksyrke, og forståelsen for maleren som kunstner var ennå ikke vokst fram i Norge. Hans sosiale posisjon må ha vært høy, siden han var med blant dem som i 1814 undertegnet akkrediteringspapirene til en representant til Eidsvollsforsamlingen. Maler i Drammen. I 1816 flyttet han til Strømsø, der han i 1821 fikk borgerskap som malermester. Han bodde der til han døde i 1825. Arbeider. Ingen malerier er kjent av Frederik Petersen før oppholdet i København. Etter hjemkomsten malte han portretter, foruten at han for Bernt Anker kopierte malerier av gamle mestere. Han malte blant annet flere mer eller mindre frie kopier av Jens Juels portrett av Bernt Anker. Akademitiden kommer fram ved at hans motivvalg var ganske omfattende. Utenom portretter malte han en del religiøse motiver, landskaper og genremotiver. Blant de religiøse motivene var altertavlen til Sør-Fron kirke som han malte i 1797. Motivet er et Golgatamotiv, som neppe er Petersens eget, men trolig malt etter et kobberstikk. Motivet har han senere brukt i altertavlen i Sandar kirke i 1807, og sønnen Peter Petersen har også brukt motivet. To religiøse motiver var han også representert med på den første utstillingen til Den kongelige tegneskole i Christiania i 1818. I følge Conradine Dunker var det utstillingens to beste malerier, og kong Karl Johan ble imponert over å høre at det var en bonde som hadde malt dem. Det var kopier av italienske mestere som Petersen hadde malt for Bernt Anker. Hans landskapsmalerier var enten italienske landskaper, som må ha vært kopier, eller danske landskaper malt i hollandsk landskapstradisjon. Blant annet har han i 1806-7 malt landskapsbilder i hagestuen på Ulefos Hovedgaard. Hoveddelen av hans arbeider er likevel portrettene. I et kunstfattig land som Norge var etterspørselen størst etter familieportretter. Blant hans beste portretter er et selvportrett og et portrett av hans kone Siri, malt omkring 1815-20, begge i Nasjonalgalleriet. Valentí Massana. Valentí Massana Gracia (født 5. juli 1970 i Villadecans) er en tidligere katalansk kappgjenger. Han er den spanske rekordholderen på 50 km kappgang med 3.38,43 satt i Orense den 20. mars 1994. Hibbing. Hibbing er en by i St. Louis Country i staten Minnesota i USA. Befolkningen er rundt 17 000. Byen ble grunnlagt i 1893 av Frank Hibbing, som fant jernmalm i jorden. Byen ligger kant i kant med verdens største dagbrudd for jernmalm, Hull-Rust-Mahoning Open Pit Iron Mine. Byen ble grunnlagt med navnet Alice, men i 1922 ble man nødt til å flytte den et par kilometer fordi gruvedriften hadde spist seg inn i byen. Flyttingen ble finansiert gjennom tung beskatning av gruveselskapene. Busselskapet Greyhound Lines ble grunnlagt i Hibbing. Selskapets kontorer er forlengst flyttet, og bussene stopper heller ikke i byen, men Greyhound Bus Museum ligger fortsatt i byen. Musikeren og poeten Bob Dylan vokste opp i Hibbing. Michele Didoni. Michele Didoni (født 7. mars 1974 i Milano) er en italiensk kappgjenger. Han største prestasjon er fra 1995 da han ble verdensmester på 20 km under VM i Göteborg. Parc de Diagonal Mar. Parc de Diagonal Mar er en park i bydelen Diagonal Mar i distriktet Sant Martí i Barcelona. Det er den største parken i den nordøstlige delen av byen, og ligger der hvor avenyen Avinguda Diagonal møter havet. Den regnes som Barcelonas tredje største park, men er i realiteten noe mindre ettersom den også inneholder fem private boligområder. Disse opptar over halvparten av parkens offisielle 14 hektar. Bare seks hektar av parken er grøntarealer og vann. Parken har rektangulær form, og ble bygd fra 1997 til 2002. Den er utforma av arkitektene Enric Miralles og Benedetta Tagliabue. Den består av seks hovedområder: fontener, et idretts- om amfiteaterområde, en bar, et «magisk fjell» for små barn, et lekeområde for barn og et hundeområde. Disse områdene er gruppert rundt dammen som skjærer gjennom parken på samme måte som Avinguda Diagonal skjærer gjennom Barcelona. I det siste har det oppstått en undervannsfauna i dammen, ettersom mange setter ut kjæledyrene sine der, blant annet fisker, skilpadder, krabber og frosker. Disse lever sammen med endene og de andre fuglene som opprinnelig var satt ut i parken. Parc de Diagonal Mar er med sin spesielle arkitektur byens mest kontroversielle park etter Parc Güell, og har møtt hard kritikk, men den synes å være populær både blant naboene og de besøkende. Daniel García. Daniel García (født 28. oktober 1971 i Córdoba i Veracruz) er en tidligere meksikansk kappgjenger. Insense. Insense er et teknisk hardcore-/metalcore-band fra Ski. Bandet ble startet av gitarist Tommy Hjelm og trommeslager Håvard Iversen i 1999. I 2002 ga de ut deres selvtitulerte debutalbum, og reiste på norgesturné. I 2003 dro de på en to ukers europaturné. Håvard Iversen og vokalist Eigil Dragvik bestemte seg så for å forlate bandet. Iversen ble erstattet av Truls Haugen og Hjelm tok over på vokal. I 2005 ble oppfølgeralbumet "Soothing Torture" gitt ut på den norske labelen Black Balloon Records i Norge, og på Candlelight Records i utlandet. Nå som sist gang imponerte de pressen, som fikk problemer med å kategorisere dem. Noen av beskrivelsene de fikk var: «Time signatures in the noise tech vein of the new Dillenger Escape Plan, with the subtlety of Neurosis coupled with the extreme controlled aggression of Slipknot», og «Sepultura’s raw heaviness, Meshuggah’s technical prowess, and Strapping Young Lad ’s ornate song structuring.» Selv om beskrivelsene var ganske varierte, fikk albumet god kritikk. Bassisten Ruud bestemte seg så for å slutte, og ble erstattet av Ola S. Hana. Kort tid etter dro de på en ny europaturné, og like etterpå begynte de å spille inn deres tredje album, "The Silent Epidemic". Det ble innspilt på flere forskjellige steder i løpet av 8 måneder, og for første gang lot Hjelm noen andre enn ham selv mikse plata. Albumet ble utgitt i 2007. Voltige. Voltige er en sport som ofte beskrives som en blanding av turn og dans på en hest i bevegelse. Dette er en konkurransesport som er forholdsvis lite kjent i Norge, men mer utbredt i land som Tyskland, Sverige og Frankrike. I voltigekonkurranser konkurreres det individuelt, i lag og i par (pas-de-deux). Det meste foregår i galopp (nybegynnerklasser er ofte i skritt), og hesten beveger seg i en volte (sirkel) imens den blir kontrollert av en longør. En voltigekonkurranse består av "obligatoriske øvelser" og en "kür" De obligatoriske øvelsene er (I internasjonalt program) grunnsits, fane, mølle, saks, stående og flanke. Disse øvelsene blir bedømt med karakter fra 1-10 hvor 10 er det beste. Kür er et program bestående av øvelser man selv velger, som blir bedømt etter utførelse, vanskelighetsgrad og komposisjon. I lagkür er det 2 eller 3 mennesker samtidig på hesten. Hesten får også en egen karakter i konkurranser, ut fra hvor godt og stabilt den går. Lars Pinnerud. Lars Pinnerud (født 1700, død 1762) var en norsk treskjærer. Lars Pinnerud var den fremste av trekjærerne i treskjærermiljøet i Hedmark i første halvdel av 1700-tallet. Hans arbeider finnes for det meste i Hedmark og Oppland, og han fikk stor betydning for senere treskjærere i dette området. Ikke minst fikk han stor innflytelse på utviklingen av treskurden i Gudbrandsdalen. Lars Pinnerud vokste opp på Pinnerud og delvis hos sin stefar på Lundby i Furnes. Han kjøpte selv Vallum i Vang i 1735, og fra 1737 overtok han bygselen på Lundby etter halvbroren. Han var gjennom hele sitt liv gardbruker ved siden av virket som treskjærer. Fra andre halvdelen av 1600-tallet av hadde det vært et treskjærermiljø i Hedmarksbygdene, med Johannes Skråstad som den sentrale. Utover på 1700-tallet var det mange som skar akantusskurd, blant annet Jens Strammerud og Erik Kolstrup. Pinnerud ble i 1731 gift med Kjersti Strammerud, datter til Jens Strammerud. Lars Pinnerud må ha lært mye om treskjæring fra ham, og kan også ha lært noe av Erik Kolstrup, som var en eldre bror av Pinnerud. Pinnerud må også ha lært mye av arbeidene til Kristianiabilthuggeren Lars Borg, slik han kjente dem fra Fluberg kirke, Ringsaker kirke, Ringebu kirke og Sør-Fron kirke. Pinnerud er mest kjent for sine kirkelige arbeider. De eldste kjente er inventaret til Austsinni kirke i Nordre Land fra 1725. Han skar kirkeinventar med rik akantusdekor, men var åpen for nye impulser og stivnet ikke i en fast stil, selv om arbeidene hans er lett gjenkjennelige. Pinneruds akantus er flatere og ikke så plastisk som Borgs, men er velkomponert og med flittig bruk av detaljer som bladkranser og blomster og med lange, spisse nesten gotifiserende bladformer. Figurskjæringen er noe hjelpesløs, og røper den manglende utdannelsesbakgrunnen som skiller bygdehåndverkere fra de bymessig utdannede håndverkere. Påvirkningen fra Lars Borg er tydelig i mange av Pinneruds arbeider. De første av hans prekestoler er polygonale, slik Borgs prekestol i Fluberg kirke er, mens prekestolen i Veldre kirke ble rund, påvirket av Borgs sylindriske prekestol i Ringsaker kirke. Gjennom arbeidet med prekestolen i Dovre kirke fra omkring 1736 har Pinnerud fått stor betydning for utviklingen av akantusskurden i Gudbrandsdalens folkekunst. Prekestolen er av samme hovedtype som Lars Borgs prekestol i Sør-Fron kirke fra 1703, men med et noe forenklet, mer oversiktlig bladverk. Pinneruds arbeider er en forutsetning for Jakob Klukstads senere arbeider i Nord-Gudbrandsdalen. Pinneruds åpenhet for nye impulser kommer fram i arbeidet med altertavlen i Fluberg kirke. Den er en portaltavle, ikke etasjedelt slik Pinneruds vanlige altertavletype var. Johannes Friederich Ehbischs altertavle fra 1730-årene i Vor Frue kirke i København ble forbildet for altertavlen i Fluberg. Proporsjonene ble noe forskjøvet, men komposisjonen er den samme. Pinnerud, som til vanlig hadde en frodig bruk av akantus i sin treskurd, har i Fluberg laget en altertavle der akantusen kun finnes i søylenes korintiske kapiteler. Tavlen er en arkitektonisk oppbygget ramme for et maleri, ikke et rent treskjærerarbeid. Pinneruds viktigste profane arbeid er en kiste fra Storlien i Veldre, nå på Maihaugen. Den viser en sikker hånd både i detaljer og i helheten. Exeterboken. Exeterboken blir oppbevart i Exeterkatedralens bibliotek i Devon.Exeterboken, også kjent som "Codex Exoniensis", er et engelsk manuskript med angelsaksisk poesi fra 900-tallet som ble donert til grunnleggelsen av katedralen i Exeter av Leofric, den første biskopen av Exeter. Opprinnelig hadde boken 131 blader, men de første 8 har blitt byttet ut med andre blader og er gått tapt. Exeterboken er den største enkeltsamlingen med gammelengelske (angelsaksiske) dikt og består av over tredve dikt og over 90 gåter. Blant diktene finnes "Deor", "Widsith" og "Hustruens klagesang". Den historiske sammenheng. Den nøyaktige datoen til da Exeterboken ble skrevet er ukjent, men foreslåtte datoer strekker seg fra 960 til 990, og sjelden utenfor disse årene. Denne perioden så en vekst i klosteraktiviteten under en fornyet påvirkning fra benediktinerordenens regler og prinsipper. Ved begynnelsen av perioden var biskop Dunstans betydning for kirken og det engelske kongedømmet godt etablert og kulminerte med hans utnevnelse som erkebiskop av Canterbury under kong Edgar av England. Det førte blant annet til iverksetting av klosterreformasjonen som har karakterisert perioden. Ved periodens slutt, da Dunstan døde i år 988, og England følte presset under kong Æthelred den rådville fra stadig mer truende danske og tildels norske invasjonsforsøk. Denne store boken var antagelig Exeterboken på grunn av dens uvanlige størrelse. Dens pergamentblader måler 31.75 ganger 21.85 cm. Boken ble sannsynligvis skrevet av en enkelt skriver. Før oppfinnelsen av trykkerikunsten kunne det meste av den kjente litteraturen i et område finnes i et enkeltbind, med blader bundet sammen mellom bord som vanligvis ble laget fra bjørk eller bøk. Dette har igjen gitt vårt norske ord for "bok", tilsvarende også for moderne engelske "book" og tyske "buch". En tid etter Leofrics død, men før boken ble studert av renessansehumanisten John Joscelyn, hadde en ukjent person bundet inn 8 nye ark i begynnelsen av boken, men også av ukjent grunn fjernet tilsvarende 8 ark. Den første teksten, begynnelsen på hymnen "Kristus", har således mistet sin innledning. For de dikt som er blitt bevart i boken er Exeterboken den eneste bevarte kilden. De mest berømte diktene er "Vandreren", "Sjøfareren", "Deor", "Widsith" og "Hustruens klagesang", foruten en stor samling av gåter som var et populært emne i gammelengelsk poesi. Manuskriptet overlevde, i motsetning til mange andre skrifter fra middelalderen, takket være at katedralen i Exeters bibliotek lå i en bygning som unnslapp farene ved brann og storm, borgerkrig og to verdenskriger. Likevel har den hatt sine ødeleggelser. Åtte av sidene har blitt skåret ut med kniv, et trekantet stykke har blitt skåret ut et annet sted, en skål med væske, antagelig øl, har blitt sølt over en side og som har trukket igjennom to andre sider og etterlatt seg en brun flekk, foruten å gjøre teksten vanskelig å lese. Elegier. Et stort antall av diktene er kristen-religiøse og av begrenset interesse for deres litterære kvalitet, men en del av dem kan samles under betegnelsen elegier. Til tross for at del forskere bestrider at det faktisk var en egen elegisk sjangre i gammelengelsk litteratur er det likevel mange dikt som har et fellestrekk som man gjerne kaller elegisk. De kan karakteriseres ved en melankolsk og vemodig tone som man også kan finne i deler av "Beowulf"-diktet. Disse diktene handler gjerne om kontrasten mellom fortid og nåtid, og formes gjerne av en klage eller en klagesang over et tragisk tap. Tapet kan være tapt storhet, tapt lykke, eller av personlig art som ved landsforvisning eller tapet av en herre og beskytter, eller som i "Hustruens klagesang" ("The Wife's Lament") som gir uttrykk fra tapet av en elsker. «Alt er underlagt forgjengelighet, intet forblir», som Arthur O. Sandved sier. Et godt eksempel på denne følelse finnes i de såkalte "ubi sunt" («hvor er»)-passasjene i diktet "Vandringsmannen". Antagelig går de elegiske diktene tilbake til muntlig tradisjon hvor skaldene sang diktene til egen instrumental akkompagnement ved at diktene eller sangene fulgte et bestemt metrisk regelsett og hadde et stort strekk i den tematiske spennvidden. Flere av diktene finnes i norsk gjendiktning ved Arthur O. Sandved i "Vers fra vest. Gammelengelske dikt i utvalg". Aschehoug og Thorleif Dahls kulturbibliotek. Oslo 1987. Gåtens paradoksale side. Gåter er i sitt vesen metaforiske og i den forstand minner de om poetiske grep som de norrøne kjenninger, det å si en ting for å mene noe annet, eksempelvis å kalle et skip for en sjøhest, og sjøens bølger for Odins ølskum. Gåter kan beskrive et objekt og utfordre tilhøreren å avsløre hva objektet er. En variant er at objektet selv taler i jeg-form, et grep som også diktet benyttes i det gammelengelske diktet "Drømmen om Kristi kors" ("The Dream of the Rood") hvor korset selv er fortelleren. Exeterbokens innhold. Norsk tittel først, engelsk oversatt tittel i parentes Arvid Falkenberg. Arvid Falkenberg (født 1. februar 1911, død 20. september 2007) var en norsk arkitekt. Han var som medlem av Osvaldgruppa aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og seinere i internasjonalt solidaritetsarbeid i Sverige, der han slo seg ned. Falkenberg tok arkitekteksamen ved NTH i Trondheim i 1936. Han var en av de fem deltakerne i sabotasjen mot arbeidskontoret i Pilestredet 31 i Oslo 20. april 1943. De kasta molotovcocktails og lyktes slik å gjøre stor skade på arkivet som skulle brukes til utskriving av nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Tre av deltakerne (Reidar Holtmoen, Håkon Sunde og Petter Bruun) blei seinere drept, mens Falkenberg og Asbjørn Sunde, som leda aksjonen, overlevde. De dro til Falkenbergs kontor i Bogstadveien 31, som tidligere var brukt til dekning av Bruun og Sunde. Gestapo kom snart til, men de to lyktes i å rømme. Falkenberg blei dømt til døden "in absentia". Han kom seg over til Sverige, mens kona Tordis blei arrestert og satt på Grini en periode. I Sverige blei Falkenberg med i de norske polititroppene, og han var med på inntoget i Oslo 12. mai 1945. Etter krigen var han som arkitekt med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark. Seinere fikk han seg arbeid i Stockholm, der han virka resten av livet. Han har blant annet tegna kirka i Kaunisvaara i Lappland. I Sverige gjorde Falkenberg et omfattende arbeid i solidaritetsbevegelsen, blant anna i De Förenade FNL-grupperna. Seinere var han aktiv i Amnesty International og i Chilekommittén, mot Pinochet-diktaturet og for de chilenske politiske flyktningene. For denne innsatsen fikk han i 2007 "Orden de Bernardo O'Higgins" av Chiles regjering. Han var bror til Otto Falkenberg, som var med å stifte den norske avdelinga av Amnesty. Telefonkonferanse. En telefonkonferanse er en telefonsamtale hvor den som ringer ønsker å ha tre eller flere deltakere i samtalen. En slik konferanse kan holdes enten som en enveisdialog, hvor innringeren er det eneste som snakker mens de andre lytter, eller så kan det være satt opp slik at alle kan delta i samtalen. Telefonkonferanser kan designes slik at innringeren kontakter de andre deltakerne og legger dem til i samtalen. Derimot er det mest vanlig at de andre deltakerne selv har mulighet til å ringe inn og delta på egenhånd. Dette gjør de enten ved å ringe via en «konferansebro» (spesialisert utstyr som kobler sammen telefonlinjer, også kalt medieovergang), eller ved å bruke et spesielt telefonnummer som er satt opp for det aktuelle formålet. De fleste selskaper bruker en spesialisert tjenesteleverandør for telefonkonferanser. Disse tilbyderne har kontroll på konferansebroen, og tilbyr telefonnumre som brukes for å få tilgang til konferansen. Orłowo. Orłowo er en landsby i det nordlige Polen i powiaten Inowrocław i kujaviskpommerske voivodskap. Orłowo ligger rundt 6 kilometer fra Inowrocław. Orłowo hadde 580 innbyggere Kåre Jessen. Kåre Jessen (født 9. juni 1933) er en norsk skogmann og musiker. Han er født og oppvokst på familiegården Øvre Eggen i Skogn. Jessen har skogutdannelse fra Steinkjer, og pedagogisk utdannelse fra Universitetet i Oslo, og startet sin skogbrukskarriere hos Løvenskiold Vækerø i Oslo. Senere jobbet han som lærer ved Finsås Skogskole i Snåsa og som leder ved Skogbrukets Kursinstitutt i Steinkjer. De siste 25 åra av sitt yrkesaktive liv var han skogbrukssjef i Hemne kommune. Som musiker har han drevet med sang i mange former. Alt fra seriøse konserter i inn- og utland, til solosang i Nidarosdomen og andre kirker, og som visesyngende trubadur med trekkspillet på kne. Han har gitt ut to kassetter; en i samarbeid med Gerd Forås og en alene. Jessen har gått i lære hos sangpedagog Per Sjølie i Trondheim, og hos Åse Normo Løvberg i Oslo. I tillegg har han også samarbeidet mye med pianist Inger Mikkelsen Røssoch. Høsten 2005 ga han ut plata "Bli det poesi tå slekt" i samarbeid med Andreas Lunnan, og som ble innledningen til et lang samarbeid mellom de to. De har turnert gjennom Den kulturelle spaserstokken i Trøndelag, og høsten 2007 ga de ut plata "Ane neri senga – og andre godbiter". Kåre Jessen ble i november 2007 tildelt Hemne kommunes kulturpris. Juryens begrunnelse var " hans lange og aktive innsats som sanger og kulturbærer både i og utenfor Hemne". Sitges. Sitges er en liten by rundt 35 kilometer sørvest for Barcelona i Catalonia i Spania. Den er kjent for sin filmfestival og sitt karneval. Mellom fjellene og havet finner man vakre strender, utesteder og historiske bygninger. Byen er en populær turistby, og har over 4 500 hotellsenger, halvparten av dem i firestjerners hoteller. Sørlig kolmule. Sørlig kolmule ("Micromesistius australis") er en fiskeart i torskefamilien. Clayton, Dubilier & Rice. Clayton, Dubilier & Rice (ofte forkortet til CD&R) er et privat amerikansk investeringsselskap, hovedsakelig innen private equity, som har eierandeler i Brakes, Remington Arms, The Hertz Corporation og Culligan, samt flere andre selskaper. Det eier også aksjer i Italtel, Sirva, Graphic Packaging, Inc., VWR International og Rexel. I tillegg hadde selskapet kontroll eller eierandeler i selskaper som Kinko's (nå FedEx Kinko's), Uniroyal Goodrich Tire Company og Lexmark. Aneby. Aneby er et tettsted i Jönköpings län i Sverige. Det er Aneby kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 3 374 innbyggere. Eksjö. Eksjö er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Eksjö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 9 676 innbyggere. Gislaved. Gislaved er et tettsted i Jönköpings län i Sverige. Det er Gislaved kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 10 091 innbyggere. Gnosjö. Gnosjö er et tettsted i Jönköpings län i Sverige. Det er Gnosjö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 4 364 innbyggere. Habo. Habo er et tettsted i Jönköpings län i Sverige. Det er Habo kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 9 842 innbyggere. Habo ligger noen kilometer vest for Vättern, nordvest for Jönköping. Stedet er i vekst og det bygges en rekke flerfamiliehus. Av industri på stedet kan nevnes sukkertøyfabrikken Toms-Webes og beslagtilvirkeren Habo. Fagerholts belysning om lag 10 km nord for Habo sysselsetter mange av Habos innbyggere. Stedet har fem barnehager, fem barneskoler og en ungdomsskole. Habo kyrka ligger like utenfor sentrum. Den kalles "trekatedralen ved Vättern", den er fra 1723 og har form som en basilika. Fotballspilleren Erik Edman kommer fra Habo, og Zlatan Muslimović spilte en periode for Habo IF som idrettslaget på stedet heter. Fotballaget deres spiller i lavere divisjoner. Shetlandsøyenes flagg. Shetlandsøyenes flagg med mål fra før 2006. Shetlandsøyenes flagg består av et hvitt, nordisk kors på blå bakgrunn. Det ble offisielt vedtatt av øyenes kommunale myndigheter, Shetland Islands Council, 13. desember 2006, etter å ha vært i uoffisiell bruk i mange år. Flagget ble i februar 2005 sanksjonert av Skottlands heroldsembete. Ved vedtakelsen i 2006 ble flagget gitt nye mål. Flagget skal være i størrelsesforholdet 3:5 og feltene ved stangen skal være kvadratiske, et bevisst valg for å gjøre flagget likt flaggene for Island, Færøyene og Norge. Shetlandsøyenes flagg ble tegnet av to studenter, norskættede Roy Grönneberg og Bill Adams, i 1969 i anledning av at det dette året var 500 år siden Shetlandsøyene kom under Skottland. Flagget kombinerer Skottlands blå og hvite farger med korsformen i Norges flagg og tanken var at flagget derigjennom skulle vise at øyene har hørt under begge land. Jönköping. Jönköping er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Jönkjøping er administrasjonssenter for Jönköping kommune og Jönköpings län og i 2005 hadde byen 84 423 innbyggere med Huskvarna inkludert. Mullsjö. Mullsjö er et svensk tettsted i Jönköpings län i Västergötland. Det er Mullsjö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 5 508 innbyggere. Nässjö. Nässjö er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Nässjö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 16 463 innbyggere. Historie. Nässjö fikk sine byrettigheter i 1914, men byens egentlige historie strekker seg tilbake til 1864 da det ble besluttet å anlegge jernbane, ‘Södra stambanan’, ved byen som siden har vært kjent som et viktig jernbaneknutepunkt. Nässjö er i dag det eneste stedet i Sverige hvor seks ulike jernbanelinjer møtes. Byens første jernbanestasjon var også den første offentlige bygning i byen, tegnet av Adolf W. Edelsvärd, som også deltok aktivt i byplanleggingen og utformingen rundt stasjonsområdet. I dag finnes det et jernbanemuseum, ‘Nässjö Järnvägsmuseum’, som viser Nässjös historie som jernbaneby, men i tillegg også svensk jernbanehistorie i alminnelighet. Frem til 1981 eksisterte Nässjö bryggeri som bl.a. brygget det klassiske ølet "Fat 21". Sport. Nässjö er en by med tradisjoner for bandy, og befolkningen drar gjerne til Skogsvallen for å støtte sitt lokale lag, Nässjö IF. Sävsjö. Sävsjö på kart over Sverige Sävsjö er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Sävsjö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 5068 innbyggere. Stedet ble etablert som en stasjonsby som en følge av jernbaneutbyggingen i Sverige på 1850-tallet og utviklet seg til en handelsplass rundt jernbanestasjonen. I 1907 fikk stedet et sanatorium, året etter åpnet tingretten lokaler i Sävsjö. I 1947 fikk stedet byrettigheter som den sjette siste i Sverige. Nå domineres næringslivet, som har vært basert på treindustri av ulike typer, av småindustri, men stedet ble sterkt berørt av nedgangstidene på 1990-tallet og flere servicefunksjoner opphørte. Mange innbyggere har måttet ta seg jobb i nærliggende byer som Jönköping og Vetlanda. Det gamle sanatoriet har fått nytt navn og ny funksjon som konferansehotellet Ljunga park. Tranås. Tranås er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Tranås kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 14 017 innbyggere. Vaggeryd. Vaggeryd er et tettsted i Jönköpings län i Sverige. Det er Vaggeryd kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 4 688 innbyggere. Vetlanda. Vetlanda er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Vetlanda kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 12 691 innbyggere. Värnamo. Värnamo er en svensk by som ligger i Jönköpings län i Småland. Det er Värnamo kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 18 469 innbyggere. Losaria. "Losaria" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Slanke, mørkfargede, ganske store svalestjerter. De avlange bakvingene ender i en kort, klubbeformet stjert. Forvingen er ensfarget mørkbrune bortsett fra noen mørkere streker mellom vingeårene. Bakvingen har gjerne hvite og/eller røde flekker. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter har i alle fall noen av disse artene larver som lever på holurtslekten ("Aristolochia", i holurtfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørøstlige Asia, inkludert deler av Indonesia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i slekten "Losaria" er (? var tidligere) av noen entomologer plassert i slekten "Atrophaneura". Orknøyenes flagg. Orknøyenes flagg består av en rød flaggduk med et gulkantet blått nordisk kors. Flagget ligner på Norges flagg, men har gult i stedet for hvitt. Dette er en bevisst henvisning til at Orknøyene har hørt til under Norge. Flagget kombinerer norske og skotske farger. Korsflagget ble vedtatt av Orkney Islands Council i 2007, etter at det var avholdt åpen avstemning om nytt flagg. Flagget er tegnet av Duncan Tullock fra øya Birsay. Tidligere flagg. Flagget av 2007 erstatter er tidligere uoffisielt flagg bestående av et rødt nordisk kors på gul duk. Dette uoffisielle flagget ble til på midten av 1990-tallet og blr lokalt omtalt som St. Magnuskorset. Det var oppkalt etter Orknøyenes helgen Magnus Orknøyjarl, selv om det ikke foreligger noen historiske forbindelser mellom helgenen og det røde korset på gul bakgrunn. Flaggets gule og røde farger ble hentet fra Skottlands kongeflagg og det norske riksvåpenet, som et uttrykk for at øyene har røtter fra begge rikene. Flagget manglet offisiell status fordi Skottlands heraldiske myndighet, Lord Lyon King of Arms, anså det som for likt Ulsters våpen og flagg. Portland General Electric. Portland General Electric (PGE) () er et amerikansk elektrisitetsselskap. Det var tidligere eid av det skandalerammede selskapet Enron, men er nå uavhengig. PGE distribuerer elektrisitet til kunder i deler av Portland (Oregon), så vel som deler av fylkene Multnomah, Clackamas, Marion, Yamhill, Washington og Polk – totalt halvparten av Oregons innbyggere. Selskapet mottar mesteparten av sin elektrisitet fra Bonneville Power Administration, men produserer også energi selv ved hjelp av en rekke vannkraftverk ved dammene i elvene Sandy, Clackamas, Willamette og Deschutes, i tillegg til flere kraftverk for fossilt brensel. I perioden 1976 til 1993 hadde PGE kontroll over Trojan; det eneste atomkraftverket i Oregon. Lykrestua. Lykrestua er en bygning fra 1764. Den står nå på Maihaugen, men er opprinnelig fra Skjåk. Det er en ramloftstue, og er den første bygningen som ble kjøpt opp av Anders Sandvig. Det skjedde i 1894. Eilert Sundt var fra 1849 statsstipendiat og arbeidet med folks levekår i Norge. I 1852 var han på besøk på Lykre i Skjåk, og Lykrestua var først omtalt i Sundts bok om sedelighetstilstanden i Norge i 1857. En større omtale kom i en artikkelserie som Sundt skrev i bladet Folkevennen i 1861. Artiklene kom i 1862 samlet som en bok, "Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge". Han bruker den som eksempel på det han kaller "den akershusiske stue". I 1894 kjøpte Anders Sandvig bygningen og flyttet den ned til Lillehammer. I 1902 solgte han sin samling til Lillehammer bys vel, og samlingen ble flyttet til Maihaugen. Losaria coon. "Losaria coon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter, og lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten, som er "Thottea tomentosa". Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Losaria coon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Napalm Death. Napalm Death er et grindcore/death metal-band fra Birmingham i England. Bandet ble dannet i 1981 av Nicholas Bullen og Miles Ratledge. Selv om andre grupper også tidligere hadde spilt rask og aggressiv musikk, så har Napalm Death fått æren for å ha definert grindcore-sjangren gjennom sin blanding av musikalske strukturer fra hardcore punk og metal, aggressiv spilling, raske tempo, og dype gutturale vokaler. Gruppen brukte uttrykket «grind» for å beskrive musikken de spilte, med spesiell henvisning til lyden til den amerikanske post-punk gruppen Swans. Ingen av Napalm Deaths opprinnelige medlemmer er fremdeles med i gruppen. Bandets tidlige historie består av en konstant utskifting av medlemmer, og alle gruppens opprinnelige medlemmer var sluttet allerede før innspillingen av andre side på deres debutalbum "Scum" i 1987. Det nærmeste man kommer originalmedlem er bassisten Shane Embury som har spilt siden det andre albumet, "From Enslavement to Obliteration". Napalm Death er listet av Nielsen SoundScan som det syvende bestselgende death metal-band gjennom tidene. Tidlig historie 1982-1986. Napalm Death ble dannet i landsbyen Meriden nær Birmingham i Storbritannia, i desember 1981, av Nic Bullen og Miles Ratledge mens duoen fremdeles var i begynnelsen av tenårene. De hadde spilt i amatørband siden 1980 som en forlengelse av fanzine-skrivingen deres, og de gikk gjennom mange navn (inkludert «Civil Defence», «The Mess», «Evasion» og «Undead Hatred») før de valgte Napalm Death i begynnelsen av 1982. Gruppens opprinnelige besetning besto av Nicholas Bullen på vokal og bass, Simon Oppenheimer på gitar, og Miles Ratledge på trommer, og varte fra desember 1981 til januar 1982, da Graham Robertson kom inn som bassist. Bandet var til å begynne med inspirert av den tidlige bølgen av punk-band, spesielt anarcho-punk bevegelsen (en undersjanger av punk-musikken, som fokuserte på anarkistisk politikk) og grupper innen den sjangren, som Crass, Flux of Pink Indians, Rudimentary Peni, The Apostles, The Rondos og The Ex. Gruppen spilte sin første konsert 25. juli 1982 på Atherstone Miners Club i Warwickshire (sammen med Bible of Sins, Corrupt Youth, Hiroshima og Society’s Victims). Simon Oppenheimer forlot bandet i august 1982 og ble erstattet av Darryl Fedeski, som forlot gruppen igjen allerede i oktober samme år. Graham Robertson begynte da som gitarist og Finbarr Quinn (ex- Curfew) kom inn på bass og backingvokal. Gruppen spilte konserter gjennom hele 1982 og 1983 (med anarcho-punk-band som Amebix, The Apostles og Antisect), og gjorde 4 demoinnspillinger i 1982 og 1983, og en av disse utgjorde deres første utgivelse, som en del av samlealbumet "Bullshit Detector Volume 3", som ble utgitt av Crass Records i 1984. Bandet gikk inn i en dvaleperiode fra slutten av 1983, og spilte bare én konsert i 1984 (en veldedighetskonsert for gruvearbeiderstreiken som pågikk i Storbritannia på den tid) med ekstra vokalist Marian Williams (ex-Relevant POS, og søster til trommeslagere i gruppen Human Cabbages fra Coventry). I løpet av denne perioden møtte Nic Bullen Justin Broadrick, en gitarist fra Birmingham, og de delte interesse for musikken til band som Killing Joke, Throbbing Gristle, Crass, Amebix, Swans og band innen power electronics-sjangeren som var under utvikling på den tid. Bullen ble medlem av Broadrick's Final-prosjekt i en periode i 1983. I juli 1985 hadde Napalm Death en kortvarig gjenforening for å spille på den siste konserten til Final med en 4-manns besetning bestående av Miles Ratledge – trommer, Nicholas Bullen – vokal, bass og gitar, Robertson – gitar og bass, og Damien Errington – gitar. Etter denne konserten ble Broadrick spurt av Ratledge og Bullen om å bli medlem av Napalm Death som gitarist, med Bullen på vokal og bass. Bandet begynte å utvikle en musikkstil som blandet elementer fra post punk (spesielt Killing Joke og Amebix), heavy punk som Discharge, og thrash metal (med spesiell henvisning til Possessed og Celtic Frost). De spilte sin første konsert som trio 31. august 1985 (med 2 konserter på samme dag: I Telford med Chumbawamba og Blyth Power, og i Birmingham med We've Got a Fuzzbox og We're Gonna Use It), og begynte å spille på regelmessig basis i Birmingham-området (spesielt på puben The Mermaid i Sparkhill-området i byen) sammen med et bredt spekter av andre band, herunder Icons of Filth, Concrete Sox, The Varukers, Decadence Within og The Groundhogs. I september 1985 sluttet Peter Shaw (ex-Autism) seg til gruppen som bassist. Denne firemanns-besetningen spilte inn "Hatred Surge" (bandets femte demo-innspilling) 23. oktober 1985, og de solgte den på konsertene og via postordre. Etter innspillingen av demoen ønsket Bullen og Broadrick å utvide sin utforskning av en mer ekstrem musikkstil, noe Miles Ratledge ikke var enig i, og han forlot gruppen på grunn av dette. Mick Harris (en lokal fan) ble spurt om å bli gruppens nye trommeslager i desember 1985. Denne trioen – Bullen på vokal og bass, Broadrick på gitar og Harris på trommer – hadde sin første opptreden 15. desember 1985 og fortsatte med mange konserter i 1986, hovedsakelig i Birmingham-området, sammen med band som Amebix, Antisect, Chaos UK, Varukers, Disorder og Dirge. Gruppen spilte inn sin sjette demo, From Enslavement to Obliteration, 15. Mars 1986 (også denne ble solgt via konserter og postordre), før de spilte inn en demo som var beregnet å utgjøre en del av en delt LP med det engelske hardcore thrash bandet Atavistic på plateselskapet Manic Ears. Denne innspillingen ble senere førstesiden på bandets debutalbum "Scum" i 1986. Bandet gjennomgikk deretter flere endringer i besetningen. Nicholas Bullen var blitt frustrert over bandets musikalske retning (som beveget seg mot en musikkstil influert av amerikansk death metal), og begynte å miste interessen. Som et resultat ble Jim Whiteley spurt om å bli med som bassist. Bandet spilte flere konserter med denne firemannsbesetningen, før Justin Broadrick forlot gruppen for å spille trommer for det lokale bandet Head of David. Gruppen forsøkte å finne en ny gitarist ved å spørre Shane Embury (ex-Unseen Terror og en fan av gruppen) om å bli med, og å gi en prøveperiode til Frank Healy (ex-Annihilator, senere i Cerebral Fix og Sacrilege) som gruppen hadde kjent siden de delte konserter med hans band Annihilator tidlig i 1986. Etter at Broadrick forsvant førte Nic Bullens misnøye med gruppens musikalske retning endelig til at han forlot Napalm Death i desember 1986, for å fokusere på sine universitetsstudier i engelsk litteratur og filosofi. 1987-1989. Med Broadrick og Bullen ute måtte bandet se etter nye medlemmer. Gitaristen Bill Steer spilte i et band fra Liverpool kalt Carcass og gitt det musikalske slektskapet mellom bandene ble han med i Napalm Death mens han fremdeles spilte en aktiv rolle i Carcass. Videre spurte de en venn, Lee Dorrian, om å bli vokalist, på grunn av hans gode forbindelser med bandet (han hadde organisert flere konserter for bandet), selv om han aldri hadde vært i et band før. Med denne besetningen spilte de inn det som skulle bli B-siden på "Scum" i Rich Bitch studios i mai 1987. Resultatet ble endelig utgitt gjennom Earache. Dette klassiske albumet inneholder nyskapende grindcore-klassikere som «Dragnet», «Control» og «You Suffer». Bandet mistet umiddelbart et medlem til like før de la ut på en kort turné etter utgivelsen av "Scum": Jim Whitely dro og Shane Embury (tidligere trommeslager i Unseen Terror) ble med som bassist. Bandet dukket deretter opp på to samleplater ("North Atlantic Noise Attack" og "Pathological"), spilte inn to John Peel-sessions og en delt 7" med de japanske grinderne S.O.B.. De vendte også tilbake til Rich Bitch studio en gang til og spilte inn sitt andre album: "From Enslavement to Obliteration". "From Enslavement to Obliteration" var svært mye i samme stil som andre halvpart av "Scum", og skilte seg kun på produksjonen. Etter utgivelsen medvirket Napalm Death på BBC's Arena Heavy Metal Special, som beviste hvor suksessfullt bandet kunne bli. Bandet dro på turné rundt i verden en stund, men så snart de kom tilbake fra Japan, i juli 1989, forlot Steer og Dorrian bandet. Steer bestemte seg for å dedikere seg til Carcass på fulltid, mens Dorrian dannet doom metal-gruppen Cathedral. De gjenværende medlemmene kontaktet etter en stund Jesse Pintado (ex-Terrorizer), og en ny sanger, Mark «Barney» Greenway, som sang i death metal-bandet Benediction ble også oppringt, og han slo øyeblikkelig til. Med nye medlemmer på plass deltok bandet i "Grindcrusher"-turnéen, med bandene Carcass, Bolt Thrower og Morbid Angel, alle fra samme plateselskap. Etter turnéen fikk de tak i en gitarist nummer to, Mitch Harris (ex-Righteous Pigs), og begynte snart å skrive nye sanger med denne besetningen. De dro til den amerikanske death metal-produsenten Scott Burns, som bor og arbeider i Florida og stort sett gjør sine opptak i Morrisound Recording studio. 1990-1994. I Florida begynte de arbeidet med sitt neste album, "Harmony Corruption". Under arbeidet med "Harmony Corruption" endret de musikkstilen sin litt, fra grindcore til en blanding av blast beats og enkelte saktere, mer rytmiske deler. I tillegg var death metal en av de største påvirkningene på "Harmony Corruption", mye mer enn på tidligere plater. Etter å ha gitt ut den nye platen dro de på turne verden rundt, og fra materialet som ble filmet på de konsertene ga de ut en hjemmevideo, "Live Corruption". Trommeslageren Mick Harris forlot etterhvert Napalm Death på grunn av konflikter om musikkstil. Danny Herrera, en nær venn av Jesse Pintado, ble hentet inn for å erstatte Mick. Napalm Death ga ut en ny plate, "Utopia Banished". De arbeidet nå med produsenten Colin Richardson. Denne utgivelsen var en slags «tilbake-til-røttene» – grindcore. Etter å ha spilt inn EP’en "The World Keeps Turning", dro bandet på turné i Europa med Dismember og Obituary på «Campaign for Musical Destruction»-turnéen. Turnéen fortsatte i USA, hvor Napalm Death spilte med Cathedral, Carcass og Brutal Truth. Inntektene av Napalm Death's EP fra 1993, "Nazi Punks Fuck Off" ble donert til anti-fascistiske-organisasjoner. Bandet remikset sporet «Mind Of A Razor» av den London-baserte hip hop-gruppen Gunshot. Den remiksede versjonen av låten ble utgitt på EP’en med samme navn i 1992. Deretter gikk de i studio og spilte inn "Fear, Emptiness, Despair". Selv om det fremdeles var like heavy og aggressivt som alltid, så tok den nye plata en ny retning, og låt mere eksperimentell. De la til mere rytmiske riff, en industrial-lignende struktur, og la deretter på grindcore blast beats. Liveopptredener med Entombed, Obituary og Machine Head viste publikum hvor voldsomt og aggressivt den nye Napalm Death-sounden var. De fortsatte med eksperimenteringen gjennom resten av 1990-tallet. 1995-2004. EP’en "Greed Killing" var bandets neste utgivelse, gjennom Earache. Etter forsmaken med denne EP’en ble det neste albumet, "Diatribes", utgitt. Sett utenfra så alt ut til å gå glatt, men de hadde problemer å stri med. Misforståelser oppstod mellom medlemmene, og sangeren Greenway ble sparket fra bandet sist i 1996. Greenway gikk til innspilling med Extreme Noise Terror (på ENT’s utgivelse "Damage 381" er han hovedvokalist) og ENT's vokalist Phil Vane gikk andre veien og ble vokalist i Napalm Death. Ting virket ikke som de skulle, og Vane ble sparket fra bandet like før de gikk i studio for å spille inn det nye albumet. Og så kom Greenway tilbake til Napalm Death. De neste albumene, "Inside the Torn Apart" og "Words from the Exit Wound", fortsatte eksperimenteringen men viste flere tegn på grindcore, spesielt raskere tempo enn på de to forrige albumene. Denne tilbakevendingen ble fullført med utgivelsen av "Enemy of the Music Business". Det viser deres sinne mot musikkindustrien og spesielt mot Earache. "Order of the Leech" fortsatte hvor det forrige albumet sluttet, og kan ses på som ennå raskere og mere aggressivt. I 2004 spilte de inn et album med coverversjoner, kalt ', som en oppfølger til deres tidligere cover-EP. Den inneholder coverversjoner av gamle hardcore punk og heavy metal-band, herunder Cryptic Slaughter, Massacre, Kreator, Sepultura, Siege og Discharge. På grunn av personlige problemer spilte ikke Jesse Pintado på hverken "Order of the Leech" eller ', og forlot bandet tidlig i 2004. Likevel uttalte Pintado at han sluttet fordi han ble lei av Napalm Death og ønsket å starte noe nytt. De to gitarene du hører er Mitch som overdubber. 2005 og fremover. Napalm Death under en konsert i Kuala Lumpur. I april 2005 ble deres neste album, "The Code Is Red...Long Live the Code", utgitt. Det inneholder gjesteopptredener fra Jeffrey Walker (ex-Carcass), Jamey Jasta (vokalist i Hatebreed) og Jello Biafra (ex-Dead Kennedys, og Lard, blant mange andre band). Albumet fortsetter bandets progressive tilnærming til deres brutale slag av ekstrem metal, men med gruppens varemerke, grindcore-sounden, bibeholdt. Napalm Death avsluttet innspillingen av sitt nye album, med tittelen "Smear Campaign" i juni 2006, og det ble utgitt 15. september 2006 til meget sterke anmeldelser fra både fans og kritikere. Fokus for tekstene er kritikk av regjeringen i USA og andre regjeringer som er sterkt religiøse. Albumet har en gjesteopptreden av Anneke van Giersbergen, vokalist for det nederlandske rockebandet The Gathering. Det er en «limited edition» digipak-versjon av "Smear Campaign", som har to nye sanger, «Call That an Option?» og «Atheist Runt». Tidlig i 2006 var Napalm Death hovedattraksjon på en turné med Kreator, A Perfect Murder og The Undying. 27. august 2006 døde Jesse Pintado på et sykehus i Nederland på grunn av leversvikt. Mitch Harris uttrykte sin sorg over tapet av en han så på som «en bror» på bandets offisielle nettsted. Etter Smear Campaign- turnéen, startet bandet i 2007 på turnéen «World Domination Tour». Bassisten Shane Embury arbeider for tiden på et prosjekt med Mick Kenney fra Anaal Nathrakh, og deres samarbeid vil bli utgitt på Feto Records på slutten av 2007. Etterfølgende aktiviteter. Tidligere medlemmer av Napalm Death har gått videre og dannet band som Carcass, Godflesh, Cathedral, Scorn, Jesu og Black Galaxy. I tillegg har bandmedlemmer dannet flere sideprosjekter, herunder Lull, Painkiller, Brujeria, Lock Up, Meathook Seed, Defecation, Teeth of Lions Rule the Divine og Venomous Concept. Kohlberg Kravis Roberts. Kohlberg Kravis Roberts & Co (ofte forkortet til KKR) er et amerikansk investeringsselskap innen private equity, som fokuserer primært på lånefinansierte oppkjøp i selskapenes sene stadier. KKR ble etablert i 1976 av Jerome Kohlberg, Jr. samt fetterne Henry Kravis og George R. Roberts, som alle hadde jobbet sammen tidligere i Bear Stearns. Selskapet er basert i New York City. Meandrusa. "Meandrusa" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Denne slekten kjennes lett på de sigdformede forvingene. De er middelsstore, slankvingede svalestjerter, på farge hvite eller gulatkige og svarte. Bakvingen er trukket ut til en mer eller mindre lang stjert. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim i vest til Borneo og Java i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. University of Texas. University of Texas (forkortet UT) er et universitetssystem med ni universiteter og seks medisinske forsknings- og læresteder i Texas, USA. Vanligvis brukes begrepet om flaggskipinstitusjonen University of Texas at Austin (forkortet UT Austin), som er et doktorgrads- og forskningsuniversitet i Austin, Texas. Det tilhører de kvalitetsmessig svært høyt rangerte Public Ivy-universitetene i USA. Til universitetet hører blant annet de faglig meget anerkjente University of Texas School of Law, McCombs School of Business, og Lyndon B. Johnson School of Public Affairs, som også huser Lyndon B. Johnson Library and Museum til minne om USAs 36.president. Skolens hovedlokaler ligger ikke langt fra Texas State Capitol i Austin. Universitet ble dannet i 1883. Læresteder og skoler. UT Austin hadde høsten 2006 det femte høyeste opptaksantallet i landet (høyest i landet i perioden 1997–2003), med omtrent 50 000 bachelor- og masterstudenter, og 16 500 lærere og annet personale, herav 2 814 vitenskapelig ansatte. På samme tid var skolepengene på US$ 7 630 for studenter folkeregistrert i delstaten Texas. Hele University of Texas System hadde i høsten 2006 ialt 190 903 studenter og 17 158 vitenskapelig ansatte, og de ulike lærestedene har stort sett skolepenger omkring US$ 4-5 000 per år. Bibliotekene ved UTA har 8,937 millioner titler, som gjør det til USAs tiende største bibliotek (2006). Bingen am Rhein. Bingen am Rhein er en by i Tyskland, i delstaten Rheinland-Pfalz, ved elven Nahe der denne renner ut i Rhinen. Den inngår i Landeskreis Mainz-Bingen. Byen er grunnlagt i jernalderen av kelterne ("Bingium"), og har idag om lag 25 000 innbyggere. Under Romerriket var Bingen utgangspunkt for Via Ausonia, hovedveien nordover til Augusta Treveroroum (Trier). Romerne befestet byen med en garnison i det første århundret e.Kr., og en trebro over Rhinen ble reist i 77 e.Kr. Etter Romerrikets fall ble Bingen frankisk krongods. I høymiddelalderen fristet Bingen en vanskelig tilværelse som len under Erkebispedømmet Mainz, og led hardt under bondeopprøret i 1525. I første halvdel av 1300-tallet ble "musetårnet" (Binger Mäuseturm) reist som befestet tollkontor på en liten øy ute i Rhinen. Her ble ifølge sagnet Mainz-biskopen Hatto I drept ved at han under en hungersnød på 900-tallet ble spist opp av mus, derav tårnets navn. I middelalderen var Bingen vanskelig å passere for skip, og ble dermed en viktig havn for omlasting og losing av frakteskuter. Først i 1832 ble den drøye 6 meter brede passasjen utvidet til 66 meter da den undersjøiske kvartsittgrunnen ved Bingen ble sprengt bort. Bingen var fransk i perioden 1792-1813 (fra starten av revolusjonskrigene til henimot slutten av Napoleons-tiden). Etter Wienerkongressen i 1816 ble byen delt mellom Hessen og Preussen. Med Tysklands samling i 1871 ble Bingens funksjon som tollsted og grenseby overflødig, og Binger Mäuserturm fungerte som signaltårn for skip fram til 1974. Charles Watson. Charles «Chuck» Watson er en amerikansk forretningsmann. Han dannet Natural Gas Clearinghouse, som senere ble omdøpt til Dynegy, hvor han også var administrerende direktør. Det var et særdeles mangfoldig energiselskap, som hadde mange likheter med rivalen Enron. Watson prøvde å kjøpe opp Enron mot slutten av 2001, hvorpå både han og selskapet fikk omtale som en «hvit ridder», men trakk seg fra forhandlingene etter at Enron la ut nye tall om sin finansielle situasjon. Watson forlot Dynegy sent i 2002, da selskapet fikk store problemer etter anklager om regnskapssvindel, uriktig oppførsel under energikrisene i California, og andre alvorlige problemer. Han ble erstattet av Bruce Williamson. Nahe. Nahe (keltisk "Nava", «Vill elv») er en lang tysk elv, som har sitt opphav i fjellene Hunsrück (Rheinland-Pfalz) og Nordpfälzer Bergland (Saarland). Den renner ut i Rhinen ved byen Bingen am Rhein. Nedbørfeltet er på, mens vannføringen til tider kan være så sterk som ved Bad Kreuznach og inntil ved Bingen. Nahe er kjent for sin gode vinproduksjon (Riesling) med stedvis vulkansk jordsmonn. Den største byen, Bad Kreuznach, er meget malerisk og har en rekke vinhus. Vin fra nedbørsfeltet går under den generelle betegnelsen "Nahewein". Byen Idar-Oberstein nord i nedbørområdet er en kjent by for smykkeproduksjon. Bingen nederst ved utløpet i Rhinen er en eldgammel handelsby for skipsfarten på Vest-Europas største elv. Pachliopta. "Pachliopta" (før stavet "Pachlioptera") er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Middelsstore, slanke, mørke svalestjerter med smale vinger. Vingenes grunnfarge er oftest svart med hvite og røde flekker. Bakvingen har bølgete ytterkanter og ender i en middels lang, vanligvis kølleformet stjert. Levevis. I alle fall noen av artene har larver som lever på planter i holurtslekten ("Aristolochia", holurtfamilien). Dette er en slekt som blir spist av larvene til svært mange svalestjerter. Holurtene inneholder giftstoffer som gir larvene (og også senere de voksne sommerfuglene) god beskyttelse mot fiender. "Pachliopta"-artene blir etterlignet av andre svalestjerter, derfor er de litt vanskelige å kjenne igjen. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Ny-Guinea i øst, men de fleste artene lever på Filippinene og i Indonesia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i slekten "Pachliopta" er (var tidligere) av noen entomologer plassert i slekten "Atrophaneura". Hvitvasking. Hvitvasking (også kalt pengevasking) er virksomhet der penger som er unndratt beskatning, eller penger som er et resultat av ulovlige virksomheter,- også kjent som "svarte penger", gjennom ulike disposisjoner fremstår som "hvite penger". Slike disposisjoner kan være oppkjøp av vinnerbonger i legale totalisatorspill eller å sette de inn i omsetningen i en legal virksomhet som hvitvaskerne kontrollerer. Annet kan være oppkjøp av antikviteter eller samleobjekter som selges som "loftsfunn". Det finnes flere tiltak som myndighetene har satt i verk for å stoppe hvitvasking, blant annet rapporteringsplikt for kontantbeløp ved større inskudd samt rapporteringsplikt for utførsel av større beløp i kontanter/valuta. Formuesendring i selvangivelsen har ofte vært brukt som et signal om innntekter unndratt beskatning. Det må bemerkes at i jurisdiksjoner hvor inntektsskatt, formuesskatt o.l ikke finnes, så anses intet tjent eller eiet som unndratt for beskatning. Det betyr at inntekt vunnet i utlandet av et norskeid selskap registrert i en ovennevnt jurisdiksjon (ofte kalt skatteparadis), ikke er svarte penger, selv om de er ubeskattet. De skal jo ikke beskattes. Oslo Østre Skytterlag. Oslo Østre Skytterlag, til vanlig kalt «Østre» er en skytterklubb fra Årvoll i Oslo. Klubben ble stiftet 3. februar 1883 som "Oslo Kristiania Østre". Klubben har egen skytebane ved Stig på Årvoll, inntil Lillomarka. Klubben har fostret flere olympiske mestere og verdensmestere. Blant klubbens kjente utøvere har vært: Gudbrand Skatteboe, Mauritz Amundsen, Odd Sannes, Rolf Bergersen, Willy Røgeberg, Magne Landrø, Kjell Skøien og Finn Amundsen. Klubben har egen avdeling for skiidrett. Oslo Østre Skytterlags skiklubb. Kristiania Østre Skytterlags Skilag, senere Oslo Østre Skytterlags Skiklubb ble skipet som egen klubb i 1895. Aksel Refstad, som representerte Oslo Østre Skytterlags skiklubb, ble i 1901 tildelt Holmenkollmedaljen for sin seier i kombinert under Holmenkollrennene i 1900. Karlshamn kommune. Karlshamn kommune ligger i det svenske länet Blekinge län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlshamn. Kommunen grensar i vest til Olofström kommune og Sölvesborg kommune, i øst til Ronneby kommune og i nord til Tingsryd kommune i Kronobergs län. I kommunen finnes en av Blekinges største skjærgårder, Hällaryds skjærgård. Administrativ historikk. I 1863, da de svenske kommunalforordningene trådte i kraft, bestod området av Karlshamn by og fem sogn. I 1881 ble ytterligere en landskommun lagt til, Ringamåla, gjennom utbryting fra Asarum. Ved kommunereformen av 1952 ble storkommunene Hällaryd (av Hällaryds og Åryds kommuner), Asarum (gjennom gjenforening av Asarum og Ringamåla), og Mörrum (av kommunene Elleholm og Mörrum) etablert. I 1967 ble Karlshamn by, Asarum, Hällaryd og Mörrum slått sammen. Tettsteder. Karlshamn kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Eksterne lenker. Västra Bokö (t.v.) og Nastensö (t.h.) i Hällaryds skjærgård Mot alle odds. "Mot alle odds" (originaltittel: "Against All Odds") er en amerikansk spillefilm fra 1984 i sjangeren krim-thriller-romanikk. Hovedrollene spilles av Rachel Ward og Jeff Bridges. Regi er ved Taylor Hackford. Handling. Terry Brogan faller i unåde hos ledelsen i det lokale rugbylaget og sparkes ut. Av en gangster-kamerat blir så den kyniske Brogan leiet for å finne Jessie Wyler (Ward) – den forsvunne elskerinnen til den brutale nattklubbeieren Jack Wise (James Woods). I følge Jack har Jessie stukket ham ned og forduftet med 50 000 dollar. Men Terry glemmer raskt oppdraget sitt da han finner – og forelsker seg i hodestups i – den vakre Jessie på en meksikansk øy. Problemene oppstår når Jack sender håndlangeren sin Hank Scully (Alex Carras) for å hente de elskende hjem. Drevet av begjær etter den mystiske unge kvinnen, vikles Terry raskt inn i ett nett av korrupsjon, forræderi og mord. Om filmen. Filmen ble blant annet kjent på grunn av soundtracket «Against All Odds (Take a Look at Me Now)» av Phil Collins. Sangen ble Oscar-nominert for beste musikk i 1985. "Mot alle odds" er en nyinnspilling av "Out of the Past" fra 1947. Karlskrona kommune. Karlskrona kommune ligger i det svenske länet Blekinge län. Kommunen grenser i vest til Ronneby kommune, samt i nord til Emmaboda og Torsås kommuner, Kalmar län (Smålands landskap). I sør og øst finnes skjærgård og strender. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlskrona. Administrativ historikk. Karlskrona kommune har en meget komplisert inndelingshistorikk fra kommunalforordningenes innføring i 1863 og fram til kommunens nåværende inndeling fra 1974. Ved inngangen til 1900-tallet besto området av, foruten byen Karlskrona, fjorten landskommuner og en municipalköping. En del av disse hadde oppstått gjennom delinger i 1888. I 1925 ble kommunen Hasslö och Aspö delt i to, Aspö og Hasslö. I 1934 ble en del av Augerums landskommun innlemmet i Karlskrona by. Ved kommunreformen i 1952 ble følgende storkommuner etablert: Lyckeby (av de tidigere kommunene Augerum og Lösen), Jämjö (av Jämjö og Torhamn samt Kristianopels municipalköping), Fridlevstad (av Fridlevstad og Sillhövda), mens Tving, Nättraby, Sturkö, Ramdala, Hasslö og Rödeby forble uforandret. Aspö og Tjurkö ble innlemmet i Karlskrona by. I 1963 gikk Tving inn i Fridlevstad og Ramdala i Jämjö. I 1967 gikk Lyckeby inn i Karlskrona by. I 1974 ble den foreløpig siste kommuneendringen gjennomført ved at Jämjö og Fridlevstad ble slått sammen med Karlskrona. Tettsteder. Karlskrona kommune har 18 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Olofström kommune. Olofström kommune ligger i det svenske länet Blekinge län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Olofström. Kommunen er omgitt av hundretalls innsjøer og grenser til Osby, Kristianstad, Bromölla, Sölvesborg, Karlshamn, Tingsryd og Älmhult kommuner. Administrativ historikk. Da de svenske kommunalforordningene trådte i kraft 1. januar 1863 ble Jämshögs landskommun etablert av Jämshögs sogn i Listers härad. Denne ble delt allerede 16. oktober samme år, da Kyrkhults landskommun ble skilt ut. Neste deling skjedde i 1941 da Olofströms köping ble skilt ut fra Jämshögs kommune. I 1966 ble alle gjenforenet under navnet Olofström, fremdeles köping frem til kommunereformen i 1971 da enhetlig kommunetype ble innført og nåværende Olofström kommune formelt oppstod. Tettsteder. Olofström kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2006. Ronneby kommune. Ronneby kommune ligger i det svenske länet Blekinge län og har sjølinje mot Østersjøen. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ronneby. Kommunen grenser til Tingsryds, Emmaboda, Karlskrona og Karlshamns kommun. Kommunen har en liten eksklave i Karlskrona kommun med et par byer, (Skillingsboda, Lönnemåla og Stora Lönnemåla) samt det meste av innsjøene Stora Skälen og Långasjön. Kommunen er kjent for Ronneby brunn, et stort kurbad og hotell som i dag er konferansehotell og ligger om lag to kilometer fra torget i Ronneby. Før brannen i 1959 var det Europas største trebygning, og anlegget er spesielt kjent for sin vakre park med fem temahager. Det nye hotellet, som ble tatt i bruk i 1961, har 262 dobbeltrom og konferanseforhold for 600 personer. Det eies i dag av Norlandia. I Kallinge, åtte kilometer nord for Ronneby ligger også regionalflyplassen Ronneby lufthavn, som er samlokalisert med Blekinge flygflottilj, også kalt F 17 Kallinge. Tettsteder. Ronneby kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Sölvesborg kommune. Sölvesborg kommune ligger i det svenske länet Blekinge län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sölvesborg. Kommunen grenser til Bromölla kommune i Skåne län og Olofström kommune og Karlshamn kommune i Blekinge län. Administrativ historikk. Ved kommunereformen i 1952 ble storkommunen Gammalstorp opprettet av de tidigere kommunene Gammalstorp og Ysane. Samtidig ble Sölvesborg landkommune innlemmet i Sölvesborg by. Den 1. januar 1971 oppsto Sölvesborg kommune gjennom sammenslåing av Sölvesborg by med Mjällby og Gammalstorp landkommuner. Geografi. Kommunen omfatter i vest det skogkledde Ryssberget. I øst ligger halvøya Listerlandet. E22 går gjennom kommunen. Kommunen er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Blekinge kustbana som trafikkeres av Øresundstog. Tettsteder. Sölvesborg kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Europavei 82. E82 eller Europavei 82 er en europavei som går mellom Porto i Portugal og Tordesillas i Spania. Veiens lengde er rundt 380 km. Parides. "Parides" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Utseende. Middelsstore, mørke svalestjerter. De aller fleste artene mangler stjerter på bakvingene, men noen få har det. Kroppen og vingenes grunnfarge er silkeaktig svart. Både for- og bakvingene har fargerike flekker, disse er gjerne grønne på forvingen og røde på bakvingen, men andre fargekombinasjoner forekommer. Hos noen arter er bakvingens innerkant utvidet som en ekstra, blek lobe. Levevis. I likhet med mange andre svalestjerter lever larvene på holurtslekten ("Aristolochia", holurtfamilien). Larvene tar opp giftstoffer fra disse giftige plantene slik at både larver og voksne sommerfugler er godt beskyttet av giften. De karakteristiske fargene signaliserer dette overfor fugler. Dette har medført at artene er til dels svært like hverandre (og en del andre sommerfugler) av utseende og vanskelige eller umulige å skille i felt. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Investorrelasjoner. Investorrelasjoner, fra engelsk "investor relations", forkortet "IR", er et felt innen selskapskommunikasjon. Det spesialiserer seg på informasjons- og avsløringsledelse for offentlige og private selskaper. Internt i bedrifter omfatter begrepet den avdelingen som jobber med å bearbeide spørsmål fra aksjonærer, investorer og andre som måtte være interessert i selskapets aksjer eller finansielle informasjon. De fleste offentlige selskaper har nå egne IR-direktører som overvåker mange sider av aksjonærmøter, pressekonferanser, orienteringer, årsberetninger og IR-seksjoner på selskapenes nettsider. Europavei 801. E801 eller Europavei 801 er en europavei som går mellom Coimbra i Portugal og Verín i Spania. Veiens lengde er rundt 270 km. Eksterne lenker. E801 E801 Pharmacophagus. "Pharmacophagus" er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten omfatter bare én kjent art, "Pharmacophagus antenor", som er endemisk for Madagaskar. Utseende. "Pharmacophagus antenor" er en stor svalestjert med et vingespenn på 12-14 centimeter. Vingene er mørkbrune med hvite flekker, og bakvingen har en lang, litt klubbeformet stjert ved bakhjørnet. Langs ytterkanten av bakvingen er det noen halvmåneformede, rosa flekker. Bakkroppen er blek. Levevis. Denne artens larver lever på plantene "Aristolochia acuminata" (familien Aristolochiaceae) og "Quisqualis indica" (familien Combretaceae). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Ramstad (Sykkylven). Ramstad og Ramstaddal er ei grend i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Den ligger på sørsiden av Storfjorden, rundt 12 kilometer øst for Sykkylven. Nærmeste by er Ålesund som ligger under fire mil unna. Overføringsbedrageri. Overføringsbedrageri er et rettsbegrep i USA, som gir hjemmel for utvidet straff i alle kriminelle bedragerihandlinger, dersom det kan påvises at handlingen involverte bruk av elektronisk kommunikasjon av noe slag, i en hvilken som helst fase i lovbruddsforløpet. I likhet med i tilfeller av postbedrageri, blir denne vedtekten ofte brukt som fundament for et separat føderalt søksmål, i det som ellers bare hadde blitt klassifisert som et lovbrudd. Ramstad (Tjeldsund). Ramstad er ei grend i Tjeldsund kommune i Nordland, like ved Fjelldal. Ramstad ligger på fastlandet, på østsiden av Tjeldsundet. Nærmeste by er Harstad, som ligger under fem mil unna. Jan Gulbransson. Jan Gulbransson (født 4. juni 1949 i München) er en tysk illustratør, og barnebarn av den kjente norsk-tyske illustratøren Olaf Gulbransson. Han har blant annet tegnet Donald Duck og arbeidet med animasjonsfilm. Investeringsbedrageri. Investeringsbedrageri (også kjent som verdipapirbedrageri) er en handling hvor investorer blir villedet og manipulert, og dertil utsatt for tyveri. Begrepet omfatter normalt stjeling av kapital fra investorer, samt å gi feilaktig informasjon til revisjonsbyråer. Lisbeth Skei. Lisbeth Skei (født 15. desember 1957) er journalist i NRK og programleder (nyhetsanker) i Dagsrevyen. Hun er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap (internasjonal politikk), med sosialøkonomi og offentlig rett i fagkretsen. Hun debuterte som nyhetsanker i Dagsrevyen i 1992, og har også jobbet som politisk reporter og programleder for debattprogrammer og valgsendinger. Før hun begynte i Dagsrevyen jobbet hun i Dagsnytt. Skei ledet også NRKs Millennium-sending sammen med Petter Nome ved inngangen til tusenårsskiftet. Hun er ansatt i politisk avdeling og har mange år bak seg som reporter. Lamproptera curius. "Lamproptera curius" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. "Lamproptera curius" hører til blant de sommerfuglene som kalles «dragehaler». En slekt av svalestjerter som har fått sitt navn fordi bakvingene har uvanlig lange stjerter og kan minne om halen til en drage. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten, som er planter i familien Combretaceae. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Lamproptera curius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Lamproptera meges. "Lamproptera meges" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. "Lamproptera meges" hører til blant de sommerfuglene som kalles «dragehaler». En slekt av svalestjerter som har fått sitt navn fordi bakvingene har uvanlig lange stjerter og kan minne om halen til en drage. Den lever i sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten, som er planter i familien Combretaceae. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Lamproptera meges" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Richard Causey. Richard Alan Causey (født 9. januar 1960) er en av hovedpersonene bak den famøse Enron-skandalen. Han var Enrons viseadministrerende direktør og regnskapssjef. Causey tok eksamen ved University of Texas at Austin, med en bachelorgrad i regnskapsføring, samt en MBA. Han ble deretter autorisert regnskapsfører i staten Texas. Causey fikk jobb ved Arthur Andersen LLP, hvor han steg i gradene og til slutt ble leder for revisjonsapparatet til Enron. Han arbeidet tett med de ansatte i Enron, og ble godt kjent med både dem og selskapets regnskapsprosedyrer. Han forlot deretter Arthur Andersen til fordel for Enrons kapital- og handelsavdeling. Causey ble etter en stund forfremmet til regnskapssjef, hvor han godkjente spesialforetakene som skulle vise seg å bli Enrons største problem. Han fikk sparken fra Enron den 14. februar 2002, som en del av en etterforskning av SEC. Den 22. januar 2004 ble Causey tiltalt for overføringsbedrageri og konspirasjon i forbindelse med sitt arbeid i Enron i perioden 1998–2002. Aktorene trodde ikke at han hadde skjult store pengesummer i det store antallet tvilsomme handler, men derimot at han kjente til detaljene rundt mange av dem. Causey sa seg i utgangspunktet «ikke skyldig», men trakk dette tilbake den 28. desember 2005, da han sa seg skyldig og godtok å vitne mot Kenneth Lay og Jeffrey Skilling, i bytte mot en formildet straff på 5 til 7 års fengsel. Maren Kateraas. Maren Kateraas (født 29. juni 1987) er en norsk manusforfatter fra Oslo. Hun vant Amandusprisen for filmen "Lekebil" i 2005. Dette året var manuskonkurransen i samarbeid med Statens Vegvesen og temaet var trafikksikkerhet. Filmen ble spilt inn i forkant av festivalen i 2005. Natten var het. "Natten var het" (engelsk tittel: "In the Heat of the Night") er en prisbelønnet amerikansk drama-krim-film fra 1967 med Sidney Poitier og Rod Steiger i hovedrollene. Regi er ved Norman Jewison. Filmen er basert på en roman med samme tittel, skrevet av John Ball i 1965. Filmen fikk Oscar for beste film i 1968. Handling. Tibbs (Poitier) er en svart politietterforsker fra Philadelphia som er på besøk til sin mor i Mississippi. Han trekkes der tilfeldig inn i etterforskningen av et drap, og får samtidig oppleve de fordommer mot svarte som preger stedet – særlig fra Gillespie (Steiger), som er stedets sheriff. Tibbs er mordekspert og vinner til sist Gillespies respekt ved å avsløre den skyldige, etter at to uskyldig mistenkte har vært i forhør. Om filmen. Filmen ble tildelt Oscar for beste film i 1968 og vant i tillegg fire andre Oscar-priser. Samme år vant den også tre Golden Globes, blant annet for beste film. Filmen regnes for å være av de fremste til å skildre de rasefordommene som preget Sørstatene på den tiden. I 2002 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen fikk to oppfølgere, samt en TV-serie i 1988-94. Neal Stephenson. Neal Town Stephenson (født 10. oktober 1959) er en amerikansk forfatter, mest kjent for bøker om science fiction i postcyberpunk-bevegelsen med en sans for utforskning av samfunn, matematikk, valuta og vitenskapshistorie. Stephenson skriver også artikler om teknologi i "Wired Magazine", og arbeidet deltids som rådgiver for Blue Origin, et selskap (grunnlagt av Jeff Bezos) som utvikler bemannede romferdsrakettsystemer. Biografisk. Født i Fort Meade, Maryland, Stephenson kom fra en familie av ingeniører og vitenskapsfolk som han kaller "propeller heads." Faren er professor i elektronikk og faren hans var professor i fysikk; moren arbeidet i et biokjemisk laboratorium, og faren hennes var professor i biokjemi. Stephensons familie flyttet til Champaign-Urbana, Illinois i 1960 og senere til Ames, Iowa i 1966 hvor han tok artium fra Ames High School i 1977. Stephenson studerte ved Boston University. Han studerte først fysikk, men skiftet over til geografi etter at han oppdaget at dette ville gi ham mere adgang til universitetets datasystemer. I 1981 fikk han B.A. i Geografi med mellomfag i fysikk. Den første romanen hans, "The Big U", ble utgitt i 1984. "The Big U" fikk lite oppmerksomhet og var ute av trykk før den ble utgitt igjen i 2001. Fra 1984 har Stephenson bodd i nordvestlige USA, og bor for tiden i Seattle med sin familie. Bøker og forfatterskap. Etter "The Big U", utga Stephenson øko-thrilleren "Zodiac" før han ble verdenskjent da han utga romanen "Snow Crash" (1992), som blander memetikk, datavirus og andre teknologiske temaer med sumerisk mytologi og en analyse av forskjellene mellom ideologier som libertarianisme, laissez-faire kapitalisme og kommunisme. SciFi Channel og George Clooney er i ferd med å produsere en miniserie basert på "The Diamond Age", som vil bli skrevet av Stephenson. Med utgivelsen av "Quicksilver" i 2003, publiserte Stephenson "The Metaweb" (som delvis preservert i Wayback Machine 5 April 2006), som er en wiki (med samme programvare som Wikipedia) der han beskrev ideene og den historiske perioden som er utforsket i romanen. Per 25 April 2007 er metaweb.com ikke lenger en aktiv wiki. Nattens krigere. "Nattens krigere" (originaltittel: "The Warriors") er en amerikansk action-thriller og kultfilm fra 1979 regissert av Walter Hill. Hovedrollen spilles av Michael Beck. Filmen er basert på boka med samme tittel, skrevet av Sol Yurick i 1965. Handling. Under et enormt møte hvor alle New Yorks gategjenger er samlet blir taleren og initiativtakeren til møtet skutt og drept, og gjengen kalt «The Warriors» får urettmessig skylda. Deretter følger vi gjengens reise gjennom byen nattestid for å komme tilbake til «sitt område» mens 100 000 andre gjengmedlemmer deltar i en intens klappjakt på dem. Lederen for gjengen som utførte drapet er desperat etter å få tatt knekken på den lille gruppa, men The Warriors er tøffere enn noen kunne ane. Om filmen. "Nattens Krigere" regnes som en kultfilm Filmens meste berømte sitat (og kanskje en av filmhistoriens mest berømte) er: «"Warriors... come out to play-ay!"». Heavy Rock gruppa Twisted Sister gav i 1985 ut en låt og en LP med samme tittel, der de lagde sin egen versjon basert på filmsitatet. Never av stål. "Never av stål" (originaltittel: "Every Which Way But Loose") er en amerikansk action-komedie fra 1978 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved James Fargo. Handling. Philo Beddoe (Eastwood) er en lastebilsjåfør og slåsskjempe som tjener penger på si ved å konkurrere i diverse arrangerte slåsskamper. Han har to venner, Orville, som arrangerer hans kamper, og en orangutang han en gang vant i et veddemål. En dag treffer han en jente på en pub som han forelsker seg i, og når hun forsvinner etter deres første møte, setter han i gang en leteaksjon etter henne. Underveis kommer han i krig med en motorsykkelgjeng og politiet. Om filmen. Filmen fikk en oppfølger, "På tørre never", i 1980. Orectolobiformes. Orectolobiformes er en gruppe av haier som omfatter 32 arter. Disse haiene har to ryggfinner uten pigger og ofte et lite sprøytehull. Til gruppen hører hvalhaien, som er den største haiarten og verdens største fisk. Arne Fredly. Arne Helge Fredly (født 1964 i Molde), er en norsk aksjetrader og tidligere aksjemegler. Han er sønn av agronom og tidligere ordfører i Molde Åsmund Fredly og utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Arne Fredly startet meglerkarrieren i Alfred Berg som 24-åring og var der i 4 år. Senere gikk han til Jan Petter Colliers meglerhus Sundal Collier. Lenge var han Norges best betalte megler med årslønner opp mot 45 millioner kroner. Han har bygd opp en stor kapitalbase og driver i dag sitt eget investeringsfond. Fredly investerer i hovedsak i aksjer og eiendom, men har også hatt profitt tidligere på bilsalg. Han har sjelden latt seg intervjue i pressen, men figurerer fra tid til annen i avisene gjennom investeringer, store eiendomskjøp og bilkjøp. I juli 2008 gjorde han sitt første portrettintervju i fjernsyn, da han var gjest i Christian Strands talkshow I kveld på NRK2. 15. desember 2009 deltok han i en direktesending i bilprogrammet Broom, med programleder Jan Erik Larssen på TV2. I dette programmet vant han også et trehjulssykkel-løp sammen med Kari Traa, mot Kurt Oddekalv og Tommy Rustad. Fredly flyttet i 2001 til Monaco av økonomiske grunner. Han er kjent for sin lidenskap for raske biler. I mai 2007 kjøpte han Michael Schumachers gamle Ferrari formel-1 bil fra 2005 for 16 millioner kroner. Han har også nylig betalt over 10 millioner kroner for verdens raskeste serieproduserte bil: Bugatti Veyron, og har totalt en samling på over 15 supersportsbiler. Ifølge Kapital er Fredly god for 1,2 milliarder kroner (2008). I 2009 trykket Dagens Næringsliv en beklagelse overfor Arne Fredly for urettmessig omtale. Robert Morley. Robert Morley (født 22. desember 1957 i Oslo) er en norsk låtskriver og musikkprodusent. Han er utdannet klaverpedagog ved Barrat Dues Musikkinstitutt i Oslo. Tippoldebarn av Carl Ludvig Jacobsen Jobber som låtskriver, tekstforfatter, arrangør, lydtekniker og produsent. Han er mest kjent for å ha skrevet «Cafe Le Swing» for Tor Endresen sammen med Eva Jansen og vunnet den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1992 med sangen «Visjoner», sunget av Merethe Trøan, som også var et samarbeid med Eva Jansen. Eva og Robert skrev også Barneøyne for Kari Gjærum og Jannecke Øinæs (Melodi Grand Prix 1989). Robert Morley har gjennom en årrekke jobbet for bl. a. Disney, NRK, TV 2, Warner, Dreamworks, SF, mfl. Blant de mere kjente tingene han har vært med på, kan det nevnes Pinocchio, Mulan, Pocahontas, Tarzan, Et kongerike for en lama, Pippi Langstrømpe på de syv hav, Toy Story 1 og 2, Peter Pan, El Dorado, Rugrats The Movie, The Grinch og Hest er best 1 og 2. I tillegg har Morley jobbet med TV-serier, bl.a. Timon & Pumbaa, Transformers, Rugrats, Tintin og Lazy Town. Robert har også produsert og jobbet med flere kjente artister, bl.a. Silje Nergaard, Anita Skorgan, Tor Endresen, Benedicte Adrian, Elisabeth Andreassen, Merethe Trøan, Ola Fjellvikås, Jorun Erdal, Odd Rene Andersen, Wenche Foss, Henki Kolstad, Turid Balke, Harald Mæle, Jan Werner Danielsen, Sven Nordin, Aksel Hennie, Åsleik Engmark, Dennis Storhøi, Guri Schanke og Øivind Blunck. Robert har også deltatt i TV-serien Koht VS J-Diva på NRK Etter at samarbeidet med J-Diva var over, har Robert gått tilbake til å jobbe med tegnefilm igjen. Av de mer kjente, kan nevnes High School Musical 2, samt den Meksikanske og Argentinske utgaven av High School Musical. I tilleg instruerte han Camp Rock 1 & 2 med Tomine Harket i hovedrollen, de 3 første Tingelingfilmene med Sandra Lyng Haugen i hovedrollen, og bl.a. Henriette Brusgaard som en av feene. Robert har komponert en rekke låter, og har produsert plater for bl.a. Anita Kanstad, kjent fra gruppen Silhouette og Norsk MGP i 1988. Robert produserte også en singel for Disney med Tomine Harket og Bjørn Johan Muri, utgitt på Disney Records. - I 2009 instruerte Robert den Norske versjonen av "Det Regner Kjøttboller" - Hovedrolleinnehavere var Aksel Hennie og Jannecke Øinæs. - I 2010 instruerte Robert filmen "Grusomme Meg" med Alex Rosen, Elsa Lystad, Per Chr. Ellefsen m.fl. - Robert jobbet i 2011 som instruktør på en rekke serier for BBC, 2 kinofilmer og noe for NRK. Førsteplasser på Norsktoppen. 1990 (Komponist)- Cafe Le Swing for Tor Endresen 1992 (Komponist) – Visjoner for Merethe Trøan 2007 (Produsent/Musiker) – Viken II for Kari Ormestøyl 2008 (Produsent/Musiker) – Spinnville Kjendiser for Kari Ormestøyl MCI Inc.. MCI, Inc. var et amerikansk telekommunikasjonsselskap med hovedkontor i Ashburn, Virginia. Selskapet var et resultat av fusjonen mellom WorldCom (tidligere kjent som LDDS etterfulgt av LDDS WorldCom) og MCI Communications, og brukte navnet MCI WorldCom etterfulgt av WorldCom, før valget til slutt falt på det endelige navnet den 14. april 2003. Dette skjedde i forbindelse med selskapets tilbakekomst etter konkurs. Selskapet ble deretter kjøpt opp av Verizon Communications den 6. januar 2006, og er nå en del av deres Verizon Business-avdeling. Attila Horvath. Attila Horvath (født 24. april 1939, død 1. januar 2000) var en ungarskfødt norsk skuespiller og en av ildsjelene bak legendariske Club 7 i Oslo. Han kom til Norge i 1959 etter tre år i Wien, dit han hadde flyktet 17 år gammel etter oppstanden i Ungarn i 1956. Verst. Verst (russisk: верста) er et gammelt russisk lengdemål som tilsvarte 1/7 russisk mil eller 1 066,78 m. Den ble videre inndelt som 500 sasjen eller 1500 arsjin (russisk alen). Enheten er også brukt i Finland under benevnelsen "virsta". Den finske versten målte imidlertid 1 068,8 m og tilsvarte dermed 1/10 svensk mil. En polsk verst tilsvarte 1 020,8571 m og utgjorde 1/7 polsk mil. Russisk mil. Russisk mil er et gammelt lengdemål som tilsvarte sju verster eller 7 467,6 m. Den ble videre inndelt som 3 500 sasjen eller 10 500 arsjin (russisk alen). Huset Visconti. 150px Alberto Visconti Huset Visconti var en italiensk adelsfamilie fra høymiddelalderen og senmiddelalderen. De stammet fra Pisaregionen, den gangen Republikken Pisa. De hersket over Sardinia og til slutt også Hertugdømmet Milano. Pave Gregor X ble født Teobaldo Viscont. Public Enemies (band). Public Enemies spiller på Club 7 i oktober 1966. Thomas Berg Monsen på tamburin, Petter Holm (med hvit genser) synger, Bjørn «Balla» Johansen på gitar og Jan Lie på trommer. Public Enemies var et norsk bluesband, etablert 1965 og nedlagt 1967, kjent som et av de ledende bluesbandene i Norge i sin tid. Den hadde sitt utspring i en jazzskole ledet av Arild Wikstrøm, der Hans Marius Stormoen (bass), Arild Boman (orgel), Jan Lie (trommer) og Thomas Berg Monsen (munnspill) startet eget band. Dette ble utvidet med Petter Holm (gitar) og Bjørn Johansen (gitar). Senere vikarierte Christian Reim (orgel) og Terje Rypdal (gitar). Orkesteret fikk innpass ved Attila Horvaths jazzklubb, samt ved Club 7. Bandet ble kåret til landets mest populære popband, med god margin til The Pussycats. Komposisjonen "Shotgun" kom til syvende plass på Radio Luxembourg. De laget filmmusikk til "Hurra for Andersen" (TV-serie, 1966). Etter nedleggelsen gikk Reim og Stormoen over i Terje Rypdals jazzrock-ensemble Dream. Arne Sanden. Arne Sanden (født 30. oktober 1955) var ordfører i Lærdal kommune fra 2007 til 2011. Han representerer Arbeiderpartiet. Sanden har agronom- og gartnerutdanning. Polysomnografi. Polysomnografi, ofte forkortet til PSG, er en klinisk nevrofysiologisk metode for undersøkelse av søvn og forandringene som skjer under søvn. Undersøkelsen er gjort i de timene pasienten/forsøkspersonen vanligvis sover, om natten for de fleste. Andre tidspunkt kan være aktuelle for mennesker med døgnrytmeforstyrrelser og de som arbeider skift. Gjennom elektroder som festes til hodet registreres kontinuerlig kroppsfunksjoner som hjerne (EEG) og øyebevegelser (EOG). Muskeltonus, hjerterytmen (ECG eller EKG) og pustefunksjon registreres også. Disse data lagres og kan siden anvendes for objektivt å bedømme forekomsten av søvn og søvnstadiene. Indikasjoner og anvendelsesområde. Polysomnografi utføres dels innen forskning og dels som en del av søvnmedisinske utredninger av pasienter med søvnforstyrrelser. Den brukes til utredning av parasomnier og hypersomnier samt søvnapné. Spesialistutdannelse for leger. I Norge er polysomnografi en del av den obligatoriske spesialistutdannelsen i klinisk nevrofysiologi, og er ikke obligatorisk i andre medisinske spesialiteter. Absolute Movie Hits. "Absolute Movie Hits" er et samlealbum som inneholder flere av tidenes mest kjente filmlåter. Albumet kom ut 21. februar 2005 ved siden av Absolute Music-serien. De syv samuraier. En Japansk filmplakat fra 1954 "De syv samuraier" (originaltittel: "Shichinin no samurai") er et kritikerrost japansk eventyrdrama og actionfilm fra 1954 regissert av Akira Kurosawa. Hovedrollene spilles av Toshiro Mifune og Takashi Shimura. Filmen handler om en fattig japansk landsby som på 1500-tallet blir utsatt for gjentatte plyndringer av en lokal røverbande. Til slutt klarer beboerne å samle sammen en gruppe samuraier som skal beskytte dem mot angriperne. Handlingen er lagt til den urolige Sengoku-perioden i Japans historie. Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne og har i ettertid blitt holdt for å være en av de beste og mest innflytelsesrike filmene som er lagd på 1900-tallet. Den vant Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Venezia, to finske Jussi (beste regi og beste utenlanske skuespiller) og prisen for beste birolle (Seiji Miyaguchi) ved japanske Mainichi Film Award. Det må også nevnes av den ble nominert til to Oscar (beste kostyme og beste dekorasjon) og tre BAFTA. I 1960 kom den westernfilmen "De syv uovervinnelige", som var en amerikansk versjon av filmen. "De syv samuraier" skal videre har hatt innflytelse på en rekke kjente filmer, slik som "Kanonene på Navarone", "Ocean's Eleven", "Den ville gjengen" og "12 fortapte menn". Handling. 1500-tallets Japan: En liten japansk landsby blir årlig utsatt for en røverbandes herjinger akkurat idet avlingen er i hus. I fortvilelse forsøker de å leie noen samuraier til forsvar, men de er fattige, og kan bare tilby dem mat for oppdraget. Å finne noen som er villige til å påta seg en slik oppgave er ikke lett, men etter hvert er bøndene heldige og finner en samurai med den rette filosofien, og med hans hjelp klarer de også å hente inn flere hjelpere. Gjennom en oppvisning i smart planlegging og gjennomføring slår de angriperne tilbake. Sluttoppgjøret foregår i høljende regnvær i en kamp på liv og død. Om filmen. "De syv samuraier" er i sin dype forståelse av menneskets vilkår og splittelse blitt beskrevet som en meget humanistisk film. Den hyller fellesskapet såvel som individet og kommer ikke med enkle løsninger. Alt har sin pris, også sivilisasjonen. Det eksisterer flere versjoner av filmen. Den lengste er på 207 minutter, mens den internasjonale versjonen er på 150 minutter. Det eksisterer også versjoner på 141 og 190 minutter. Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes. I 2001 satte den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert den opp på sin liste over «Great Movies». Aftenpostens Per Haddal benyttet ord som «mesterverk», «perfekt» og «makeløst» i sin omtale av filmen da den ble viste på norske kinoer. Den ble ikke satt opp på norske kinoer før i 1983. Den ble imidlertid vist på Oslo Filmklubb i 1967. Absolute Reggae Classics. "Absolute Reggae Classics" er et samlealbum som inneholder flere av de største reggae hits. Albumet kom ut 20. juni 2005 ved siden av Absolute Music-serien. Carnotprosess. Carnotprosessen er en termodynamisk kretsprosess. Den er basert på et teoretisk motor-design kalt en Carnot-motor, som ble foreslått av Nicolas Léonard Sadi Carnot i 1824. En varmekraftmaskin fungerer ved å flytte energi fra et varmt område til et kaldt, og i prosessen omgjøre noe av varmen til mekanisk ernergi. Prosessen kan også reverseres. Systemet kan tilføres mekanisk energi, og dermed flytte varme fra et kaldt område til et varmt. Prosessen fungerer da som varmepumpe eller kjølesystem istedenfor varmekraftmaskin. Carnotprosessen er en spesiell kretsprosess siden den er den mest effektive prosessen for å omgjøre en bestemt mengde varme til mekanisk energi. Eller en bestemt mengde mekanisk energi til å flytte mest mulig varme. Sessions @ AOL. Session @ AOL en serie med konserter arrangert og kringkastet av den amerikanske internettleverandøren AOL. Konsertene er ofte med store internasjonale stjerner, og disse presenterer ofte akustiske versjoner eller andre spesielle versjoner av sine egne sanger. Sesjonene inkluderer også ofte intervjuer med artistene. AOL produserer slike sesjoner for det amerikanske, britiske og canadiske markedet, og de blir publisert på internett under de respektive toppdomenene, men de er tilgjengelige for nettbrukere over hele verden. Konseptet er kanskje best kjent fra BBCs legendariske radiovert John Peels «Peel Sessions». I Norge arrangerer radiokanalen Petre lignende konserter under navnet «Petre Sessions». .22-250 Remington. .22-250 Remington er en høyhastighetspatron for rifle, som hovedsakelig brukes for jakt på småvilt, og i USA også for såkalt "Varmint shooting". Historie. .22-250 startet som en såkalt wildcat utviklet fra .250 Savage hvor hyleshalsen ble redusert for å ta kuler i kaliber.224". Det fantes flere forskjellige versjoner i starten, blant annet en utviklet av J.E. Gebby og J.E. Smith som ga sin versjon navnet.22 Varminter i 1937. Remington Arms kamret etterhvert sin Model 700 og matchrifla 40 XB i dette kaliberet i 1965, og dermed ble den kommersielt tilgjengelig. .22-250 er svært lik den lengre.220 Swift-patronen, som slår den med ca. 100 fot/sekund i utgangshastighet..22-250 er derimot mer brukt og har et større utvalg i tilgjengelig fabrikkammunisjon, noe som gjør den rimeligere å skyte med. Den mindre kruttladningen gjør også sitt til at løpsslitasjen blir mindre, noe som er viktig for skyttere som skyter mange skudd. Killing in the Name. «Killing in the Name» er debutsinglen fra "Rage Against the Machine". Singelen ble utgitt i 1992, og sangen finnes også på bandets selvtitulerte debutalbum. «Killing in the Name» er kanskje bandets mest populære sang. Viktoria Tolstoy. Viktoria Tolstoy (født "Viktoria Kjellberg" 29. juli, 1974 i Sigtuna ved Stockholm) er en svensk jazzvokalist, kjent fra flere utgivelser og for at hun nedstammer fra Leo Tolstoi. Hun har turnert med Ray Brown og McCoy Tyner (1998–99), med Toots Thielemans, Bo Kaspers og Ulf Wakenius. Tolstoy har bidratt meget til blant annet Nils Landgrens plateutgivelser. Selv har hun ledet egen kvartett med Jakob Karlzon piano, Rasmus Khilberg trommer og Mattias Svensson bass. Tolstoy har også figurert som TV-vertinne. Lens. Lens er en by og kommune nord i Frankrike. Lens er "sous-préfecture" (administrasjonssenter) i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais, og har om lag 35 000 innbyggere. Byen er en av de store picardiske byene i Frankrike sammen med Lille, Valenciennes, Amiens, Roubaix, Tourcoing, Arras og Douai. Lens hører til en samling kommuner kalt Lens-Liévin, som samler 36 kommuner med et folketall på om lag 250 000 innbyggere. Lens danner også et storbyområde med Douai som har et folketall på 552 682 innbyggere (1999). Økonomi. Byen er et industrielt senter og har en lang historie som gruveby der en drev gruvedrift etter kull. Rundt byen ligger det mange store slagghauger. Sport. Byens fotballag, Racing Club de Lens, ligger i den øverste divisjonen i Frankrike, Ligue 1. Bombtrack. "Bombtrack" er den andre singlen fra Rage Against the Machine. Sangen fikk bra kritikker da den kom ut. Robert McKee. Robert McKee er en instruktør i kreativ skriving, og er kjent for sitt populære «Story Seminar», som han utviklet når han var professor for universitetet i Sør-California. McKee er forfatteren av boka «Screenwriters' bible» også kalt «Story»: en bok som istedenfor å ta for seg de «mekaniske» aspektene av fiksjonsteknikk slikt som plott (se archplot, antiplot og miniplot) og dialog så utforsket McKee strukturen i et arbeid, og hva som gjør historien konkurransedyktig eller ikke. Dette fungerte likesåvel for andre genres som for manuskripter så lenge forsåket var å fortelle en historie. Begynnelsen på teater. Robert McKee begynte sin teaterkarriere i en alder av 9 år, hvor han spilte hovedrollen i en kommunal teaterforestilling av «Martin the Shoemaker». Han fortsatte som skuespiller inn i tenårene med teaterproduksjoner i hans hjemby Detroit, Michigan. Han fikk etterhvert en bachelorgrad i engelsk litteratur ved universitetet i Michigan. Samtidig som han tok sin bachelorgrad var han medvirkende i hele 30 produksjoner. Professoren som hjalp McKee med kreativ skriving var den kjente Kenneth Thorpe Rowe som tidligere hadde hatt studenter som Arthur Miller og Lawrence Kasdan. Etter å ha avsluttet sin bachelor i kunst dro McKee på turné med APA (Association of Producing Artists), og var med på Broadway sammen med Helen Hayes, Rosemary Harris og Will Geer. Han mottok der "the Proffesional Theater Fellowship" og returnerte til Ann Arbor, Michigan for å få seg sin mastergrad i teatralsk kunst. Under utdanningen styrte McKee "the Toledo Repertory Company", spilte med i den amerikanske dramafestivalen og ble artistisk regissør hos "the Aaron Deroy Theather". Herfra reiste han til London for å motta posisjonen «Artist-in-Residence» hos "the National Theater" hvor han studerte Shakespeare-produksjoner på "the Old Vic Theater". Han returnerte så til New York og befant seg der de neste syv årene som skuespiller og regissør på Broadway. Fortsettelsen i filmindustrien. Etter at han bestemte seg for å flytte sin karriere til film så gikk McKee på kinoskole universitetet i Michigan. Mens han var der regisserte to kortfilmer, «A day off», som han også skrev; og «Talk to Me Like the Rain», som han tok fra et enaktsspill av Tennessee Williams. Begge disse filmene vant «the Cine Eagle Award», priser fra "Brussels and Grenoble Film Festivals", samt flere priser fra "the Delta", Rochester, Chicago og Baltimore filmfestival I 1979 flyttet McKee til Los Angeles hvor han begynte å skrive manuskripter og jobbe som historieanalyser for "United Artists" og NBC. Han solgte sitt første manuskript, "Dead Files" til AVCO/Embassy Films etter at han hadde blitt medlem av WGA (Writers Guild of America). Hans neste manuskript, Hard Knocks, vant den nasjonale manuskriptskrivningskonkurransen, og siden da har McKee hatt åtte manuskripter som han har solgt, inkludert "ophy"or Warner Bros. (filmen ble aldri produsert). McKee har også vært medvirkende i kritikerroste dramaserier som Quincy, M.E. (med Jack Klugman), Columbo (med Peter Falk), (med Telly Savalas) Starten til «Story»-seminaret. I 1983 begynte han å tilby sitt kjente «Story»-seminar for sine nærmeste bekjente. Et år senere åpnet han kurset for allmennheten, hvor han ga et tredagers, 30-timers intensiv kurs for utsolgt publikum rundt om i verden. Siden 1984 har mer enn 50 000 studenter tatt McKees kurs rundt omkring i forskjellige byer: Los Angeles, New York, London, Paris, Sydney, Toronto, Boston, Las Vegas, San Francisco, Helsingfors, Oslo, München, Tel Aviv, Singapore, Barcelona m.fl.. Nåværende liv og meritter. Robert McKee er en av de mest kjente manuskriptslektorer. Ifølge hans Internettside så inkluderer hans tidligere studenter hele 26 Academy Award-vinnere, 125 Emmy Award-vinnere, 19 WGA Award-vinnere (Writers Guild of America) og 16 DGA Award-vinnere (Directors Guild of America) (alle deltok på McKees kurs før eller etter at de vant deres pris; ikke alle fikk en pris for skriving). McKee har vært profilert av Bob Simon fra 60 Minutes for CBS News, og CNN hadde nylig en profilering og anmeldelse om McKee og hans «Story»-seminar. Skuespillerne Kirk Douglas og John Cleese har tatt hans kurs. McKee er fortsatt prosjektkonsulent for store film- og TV-produksjonsfirmaer, og jobber også for store programvarefirmaer (Microsoft etc.) og TV-nyhetsdepartementer. I tillegg så har flere firmaer som ABC, Disney, Miramax, PBS, Nickelodeon og Paramount regelmessig sendt skrivepersonellet sitt til hans leksjoner. I 2000 vant McKee "The " med boka «Story» (Regan Books/HyperCollins). Boka, som for tiden printes i nittende opplag i USA og fjortende opplag i Storbritannia, har blitt obligatorisk sengelektyre for film- og kinoskoler på Harvard-, Yale-, UCLA-, USC- og Tulane-universitetene. Boka var på Los Angeles Times' bestselgerliste for 20 uker. McKees andre meritter inkluderer å skrive og presentere BBC-serien "Filmworks", Channel Fours serie "Reel Secrets", BAFTA-prisvinneren "J’ACCUSE CITIZEN KANE"-TV-programmet som han skrev og produserte, og skriveverket:, firetimers miniserien på TNT hvor Richard Harris, Barbara Hershey og Maximilian Schell medvirket. Kritikk. Som svar så påsto McKee at Ingrid Bergman hadde misforstått situasjonen: enden var visst, men ble holdt som en hemmelighet for henne inntil siste mulige sekund. McKee har fått kritikk fra Joe Eszterhas for å være en som har lært hvordan man skal skrive manuskript uten å ha et manuskript som faktisk har blitt filmatisert. McKee svarte slik kritikk med: «Verden er full av folk som lærer bort ting de selv ikke kan», og innrømte samtidig at selv om han har solgt alle sine manuskript så mangler han fortsatt å se noen av dem filmatisert, siden de kun har blitt vurdert og ikke produsert. Spesielle opptredener. I den Charlie Kaufman-skrevne, Academy Award-nominerte filmen "Adaptation" ble McKees karakter spilt av den Emmy Award-vinnende skuespilleren Brian Cox, som var McKees personlige valg for rollen. Bullet in the Head. "Bullet in the Head" er den tredje singlen fra bandet Rage Against the Machine. Sangen handler om hvordan bandet mener at staten bruker media for å manipulere folket. Freedom (sang). Freedom er den fjerde og siste singlen fra albumet Rage Against the Machine. Singlen ble gitt ut i 1992, og den fikk ikke en eneste listeplassering, noe som gjør den til den minstselgende singlen fra debutalbumet til Rage Against the Machine. Bulls on Parade. Bulls on Parade er den andre singlen fra Rage Against the Machines album "Evil Empire". Teksten på tittelsporet omhandler amerikanske økonomiske vurderinger. People of the Sun. «People of the Sun» er en singel av Rage Against the Machine. Sangen handler om EZLN også kalt Zapatista-geriljaen i Mexico. Rage Against the Machine er kjent for sin støtte til EZLN. Sangen er hentet fra albumet "Evil Empire". Inger Wolf. Inger Wolf (født 1971 i Herning i Danmark) er en dansk forfatter og oversetter. Wolf har bachelorgraden i engelsk fra Handelshøjskolen, og har arbeidet frilans som oversetter. Hun debuterte i 2000 med romanen "Sidespring". Sitt gjennombrudd fikk hun med kriminalromanen "Sort sensommer" (2006), som mottok Det danske Kriminalakademis diplom for beste debut og ble solgt til Nederland, Norge og Tyskland. Boken er den første i en planlagt serie med Vicekriminalkommissær Daniel Trokic og IT-spesialisten Lisa Kornelius i hovedrollene. Tanzanitt. Tanzanitt er en blå til lilla variant av mineralet zoisitt som kun forekommer i Tanzania. Det er foreløpig (2007) ikke funnet noen andre steder i verden. Tanzanitt ble oppdaget i 1967. Første gang av herder som så skinnende steiner i de nordlige områdene i Tanzania rundt Arusha. Gruvedriften ble startet med en gang, men det drives kun små gruver som ligger på lokale hender. Det er sjeldent man finner store forekomster av tanzanitt. For det meste kommer det ut små steiner, og de gangene det er mulig å ta ut større steiner blir de ofte kjøpt av ekstreme fans, og prisene kan bli veldig høye. Den finnes i Melaralani-fjellene i Tanzania. Det er en relativt kostbar edelsten. Tanzanitt har en bemerkelsesverdig sterk trichroisme, og kan fremstå – avhengig av krystallets orientering – som safirblå, fiolett, og en grønnlig tone. Men de fleste tanzanitter blir varmebehandlet for å forbedre fargen, og dette medfører en vesentlig reduksjon av trichoismen. Tire Me. «Tire Me» er den tredje singlen fra Rage Against the Machinealbumet "Evil Empire". Bandet vant Grammyprisen for beste metal-band med denne sangen i 1997. Zack de la Rocha sa at han lagde sangen for å feire at Richard Nixon døde. Down Rodeo. «Down Rodeo» er den tredje singlen fra platen Evil Empire av bandet Rage Against the Machine. Branford (Connecticut). Branford er en by i New Haven County i delstaten Connecticut i USA, med innbyggere (2004), og et areal på 72,5 km². Peter Torjesen. Peter Torjesen (født 1892 i Norge, død 14. desember 1939 i Hequ i Shanxi i Kina) var en kinamisjonær med tilknytning til Den Norske Kinamission. I 1918 kom han til Kina. tre år senere valgte han Hequ fylke i provinsen Shanxi som sitt arbeidssted. Her gjorde han mye humanitært arbeid. Han var en sterk bidragsyter i samfunnet innen helse og undervisning. Han etablerte mange vennskap med lokale folk. Han ble drept 14. desember 1939 ved en stort japansk bombeangrep under den annen sino-japanske krig. Posthumt minne. I 1988 meddelte Hequs fylkesmyndigheter Torjesens slekt om at Peter var på fylkeslisten over «folkets helter», og at man aktet å hedre med en minnebauta, Avdukningen av marmormonumentet, med Peters historie inngravert i gull, fant sted i august 1990. Litteratur. Kari Torjesen Malcolm: "We Signed Away Our Lives: How One Family Gave Everything for the Gospel", ISBN 0-87808-780-X, norsk oversettelse: "Vi ga Ham våre Liv: Familien som ga alt for evangeliets skyld". Jena (Louisiana). Jenaer en småby i den amerikanske delstaten Louisiana. Den ble grunnlagt i 1906 og oppkalt etter den tyske universitetsbyen Jena, der Napoleons styrker nøyaktig hundre år tidligere hadde tilføyd Preussen et kraftig nederlag på slagmarken. Byen hadde i 2000 en befolkning på 2 971. I september 2007 ble byen kjent utover statens og USAs grenser på grunn av en kjempedemonstrasjon der 10 000 mennesker demonstrerte mot en rettsforfølgelse av seks unge negre. Saken og dens forhistorie i byen over de siste få årene fikk mange til å mene at rasisme blomstret i byen. Baochupagoden. Baochupagoden 保俶塔|, "Bǎochùtǎ" er en kinesisk pagode i Hangzhou i Zhejiangprovinsen i Folkerepublikken Kina. The War. "The War" er en amerikansk dokumentarserie for fjernsyn fra 2007 som skildrer annen verdenskrig «nedenfra og opp» gjennom opplevelsene til innbyggere fra fire amerikanske byer: Luverne i staten Minnesota, Sacramento i California, Mobile i Alabama, og Waterbury i Connecticut. Dokumentaren ble produsert av Ken Burns og Lynn Novick. Serien har en sammenlagt spilletid på 14 timer. Vietnow. Vietnow er den tredje singlen fra albumet "Evil Empire" av bandet Rage Against the Machine fra 1996. Gitaristen i bandet, Tom Morello, skal ha sagt at sangen er inspirert av Led Zeppelin. Luverne (Minnesota). Luverne er en liten by i Rock County i Minnesota i USA. Den hadde i 2000 en befolkning på 4.617. Byen har et stort innslag innbyggere av norsk-amerikansk eller tysk-amerikansk bakgrunn, og enda inn i 1940-årene var både norsk og tysk vanlige språk å høre i byen. Disney-tegneserier. Disney-tegneserier er tegneserier om Disneys figurer, blant annet Donald Duck og Mikke Mus. Bakgrunn. De første Disney-tegneseriene var stripeserier utgitt i amerikanske aviser. 13. januar 1930 startet den daglige stripeserien om Mikke Mus, som opptrådte som en optimistisk og eventyrlysten ung mus. Stripene gjorde det så bra at det ble opprettet en egen avdeling i Walt Disney Studio for å lage tegneserier. I januar 1932 begynte også søndagsavisene å trykke Mikke Mus-serier, med en ekstra Silly Symphony-stripe på toppen av siden. Donald Duck hadde sin første tegneserieopptreden i tegneserieversjonen av tegnefilmen "Den kloke lille høna", som kom i Silly Symphony-serien. Senere, etter som Donalds popularitet vokste, fikk han 7. februar 1938 sin egen dagsstripeserie. I 1935 begynte Kay Kamen og Hal Horne, som begge var tilknyttet Disney, å utgi tegneserieheftet "Mickey Mouse Magazine", som besto av gjenopptrykte dagsstriper. Senere fikk tegneserieutgiveren Western Publishing lisens til å lage tegneseriehefter med Disney-figurene, gjennom Dell Comics' "Four Color"-serie. "Four Color" nr. 4 i 1940 var Westerns første hefte med Disney-serier, og inneholdt et utvalg av striper om Donald Duck. "Mickey Mouse Magazine" ble omgjort til "Walt Disney's Comics and Stories", og i oktober 1940 utga Western første nummer av dette bladet, som fortsatt utgis. Western begynte også å produsere nye historier ment for å utgis i bladene, laget av serieskapere som Carl Barks, Paul Murry og Walt Kelly. Etter hvert begynte man også å utgi og produsere Disney-serier i andre land, og særlig i Europa er Disney-tegneserier fortsatt svært populære. Ulrich Tukur. Ulrich Tukur, egentlig Ulrich Scheurlen (født 29. juli 1957 i Viernheim i Tyskland) er en tysk skuespiller og musiker. Tukur har blant annet medvirket i filmene "Stammheim" (som Andreas Baader) og "De andres liv". Denison University. Denison University er et privat universitet i Granville i den amerikanske delstaten Ohio, ca 50 km øst for Columbus. Denison ble grunnlagt i 1831. Det har rundt 2 000 studenter (2007). .222 Remington. .222 Remington er en patron for rifle, introdusert i USA i 1950, som den første kommersielt tilgjengelige kraveløse patronen i kaliber.22 (5,56 mm) i USA..222 Remington-patronen var et helt nytt design, og var ikke basert på noen eksisterende patron. Historie. Patronen ble introdusert i boltriflen "Model 722" fra Remington Arms, og var en umiddelbar suksess. Presisjonen rett fra esken var svært god, og den gode presisjonen og den flate kulebanen gjorde at den raskt ble tatt i bruk i såkalte "Varmint-" og benkeskytingsrifler. Det var den dominerende patronen for denne typen skyting i lang tid. De raskere patronene .220 Swift og .22-250 Remington gir en lengre rekkevidde, men på bekostning av en større kruttladning og derved større munningsflamme og løpsslitasje..222 Remington ble også populær i Europa, hvor Sako var en av de første produsentene som introduserte på våpen og patroner i kaliberet, og kaliberet ble tatt i bruk for jakt på vilt opptil rådyrs størrelse. St. Bonaventure University. St. Bonaventure University ligger i Cattaraugus County vest i den amerikanske delstaten i New York. Universitetet ble stiftet av fransiskanerordenen i 1858 og er et privat katolsk universitet. Det har rundt 2 000 studenter. Death Wish (film). "Death Wish" (opprinnelig norsk tittel: "Nådeløs by") er en amerikansk action-drama-krim-film fra 1974 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Michael Winner. Filmen er basert på en roman med samme tittel skrevet av Brian Garfield i 1972. Hadde tittelen "Nådeløs by" på norske kinoer. Handling. Arkitekten Paul Kersey (Bronson) får sin kone drept og datter mishandlet av brutale innbruddstyver da de bryter seg inn i deres leilighet i New York. Når han etterhvert innser at politiet står hjelpeløse overfor storbyens økende lovløshet, tar arkitekten loven i egne hender og starter en privat krig mot kriminaliteten. Noe som rent konkret medfører at han skyter alle bøller han treffer som er i gang med ran og mishandling. Etterhvert skjønner både politi og presse at det er en person som driver med «privat borgervern» i New York. Handlingene til Kersey får i tillegg politiske konsekvenser. Om filmen. Regnes som en av de første store selvtektsfilmene. Filmen avstedkom flere debatter om hva man skulle gjøre med den økende kriminaliteten i USA. Jeff Goldblum hadde sin filmdebut her (liten birolle som en av overfallsmennene). Sasjen. Sasjen (russisk: сажень «stang») er et gammelt russisk lengdemål som tilsvarer 1/500 verst, 3 arsjin ("russisk alen") eller ca. 2,1336 m. Yrkessjåfør. Yrkessjåfører jobber innen transport av mennesker og gods. Utdanningen i Norge tar 2 år på videregående skole og 2 år i lære. Man får truckførerbevis lastebilkran teori, stroppekurs og kompetansebevis i ADR på vg2 transportfag. Avhengig om man velger godstransport eller persontransport, tar man førerkort hhv. klasse CE eller DE på yrkessjåførlinja. Man begynner som regel å jobbe hos en lærebedrift etter man har tatt førerkortet. Men idag er det også mulig å ta dette privat. Tidligere har det vært tilstrekkelig med bare førerkort når man søker jobb som buss- eller lastebilsjåfør. Mens idag må man ha yrkessjåførkompetanse, også kalt yrkessjåførdirektivet. Det er et 140 eller 280 timers kurs på enten godtransport (lastebil) eller persontransport (buss). Kurset koster ca 80 000kr eller 40 000kr, og utvidelsen kosetr mellom 15 – 25 000 kr. Kurset har også 10 eller 20 timer praktisk kjøring på det transporten du ønsker å utøve. Kurset er ikke som ved transportfag veg videregående skoler med tanke på truckførerbevis, ADR og kran. Dette kommer utenom og kan tas ved enkelte kjøreskoler, men bedrifter ordner seg også selv intert med tanke på hva sjåførene skal ha av kompetanse. Avhengig av hvilket kurs du tar, er det noen begrensninger. - For deg som vil utøve godstransport fra fylte 18 år - For deg som vil utøve persontransport fra fylte 21 år - For deg som vil utøve godstransport (klasse C/CE) fra fylte 21 år, og klasse C1 og C1E fra fylte 18 år. - For deg som vil utøve persontransport (D1, D1E, D, DE) fra fylte 23 år Man kan også utvide sin kompetanse fra gods- til persontransport, eller omvendt. Da må man ha et 70 eller 35 timers kurs, avhengig om du har 280 eller 140 timers kurs. Arsjin. Arsjin (аршин: "russisk alen") er et gammelt russisk lengdemål som tilsvarer 1/3 sasjen eller tilsvarende 71,1118 cm. Freedom (Carlos Santana). "Freedom" er et musikkalbum av Carlos Santana, utgitt i 1987. Sigmund Borgundvåg. Sigmund Borgundvåg (født 16. februar 1939) er en norsk skipsarkitekt som tegner offshore-fartøy for oljeindustrien. Han har blant annet tegnet det franske kystvaktskipet «Abeille Bourbon». Borgundvåg har fra starten av på begynnelsen av 60 tallet ledet designavdelingen i Ulsteingruppen og utviklet der supplybåtmodellene UT 704 og UT 705 som har satt standarden for Offshoredesign helt frem til i dag. Design selskapet i Ulsteingruppen ble kjøpt opp av Vickers i 1999 og igjen av Rolls-Royce i 2000. Sigmund Borgundvåg har siden da arbeidet videre i Rolls Royce Ship Technology – Ulstein (senere skiftet navn fra Ulstein til Offshore) der blant annet modellene UT 722, UT 745, UT 787, UT 767, UT 732, UT 776, UT 751 og ikke minst verdens mest populære offshore skips design (over 170 fartøy bygt siden 1996): "UT 755" er blitt utviklet. Det er anslått at skipene han har vært med på å bygge har verdi på mellom 250 og 500 milliarder kroner. Karl Ludvig Reichelt (1933). Karl Ludvig Reichelt (født 28. november 1933), også kjent som Kalle Reichelt, er en norsk lege (inntil pensjonsalder på 70 år), og dr.med. Han er mest kjent for sin forskning på opiode peptider i gluten og kasein som viser seg ved proteinintoleranse (hyperpeptiduri). Han har også gjort viktig forskning på chaloner og kreft. Etter teorien til Reichelt er det når de opioide peptidene går gjennom tarmbarrieren og inn i blodbana at det er et problem om man har mangelfull aktivitet i enkelte enzymer. I følge Reichelt kan dette medføre at en person bl.a. får ADHD, autisme, schizofreni, asperger syndrom eller depresjon. Disse påstandene er foreløpig ikke dokumenterte i større empiriske forsøk. Reichelt har forsket fram en urinpeptid-prøve som man kan ta for å påvise om det foreligger proteinintoleranse. På bakgrunn av denne testen og eventuell blodprøve, kan det så forsøksvis gås fram med å prøve ut gluten og kaseinfri diett. Mye av forskingen er gjort i samarbeid med Madlavoll skole i Stavanger og professor Ann-Mari Knivsberg på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Norsk Protein Intoleranse Forening (NPIF) er opprettet på bakgrunn av Reichelt sin forskning. Reichelt har siden 1978 arbeidet ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet. Der han nå er seniorforsker og rådgiver. Karl Ludvig Reichelt fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004. Kilder. Reichelt, Karl Ludvig Reichelt, Karl Ludvig Pikuletter. Pikuletter er en egen delgruppe små spettefugler som forekommer hovedsakelig i tropiske deler i Sør-Amerika, med 3 arter i Asia og 1 i Afrika. Som de egentlige spettene har pikulettene store hoder, lange tunger som de bruker til å trekke ut insekter som de eter. De har også 2 fremoverpekende tær og 2 som peker bakover som hos de egentlige spettene, men de mangler de stive halefjærene som de egentlige spettene bruker når de klatrer i trær, så de hakker mer på greiner enn på opprette stammer. Nebbet er kortere og mindre dolklignende enn hos de egentlige spettene, så de leter for insekter og larver hovedsakelig i råttent treverk. De bruker også igjen spettehuller for rede istedenfor å lage ett selv. Eggene er hvite, som hos de fleste hullrugere. Typisk for disse fuglene er at de har en grå eller matt grønn overdel og mørkstripet underdel. Taksonomi. Storpikulett ("Nesoctites micromegas") har seg vist til å være en meget distinkt art evolusjonært mellom pikulettene og de egentlige spettene (Benz et al., 2006) og er følgelig nå til dags plassert i en egen delgruppe. Ordningen av artene følger del Hoyo et al (2002). Påtaleunnlatelse. Ved en påtaleunnlatelse bestemmer påtalemyndighetene at det ikke skal reises tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes nok beviser til at en sak kunne vært ført. Bestemmelsen om påtaleunnlatelse finner man i Straffeprosessloven §69. Grunner til at det gis påtaleunnlatelse kan være at lovbruddet er lite alvorlig, og at den siktede ikke har gjort noe ulovlig før. En påtaleunnlatelse er ment som en advarsel til den siktede. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det betyr at hvis den siktede blir tatt for et nytt lovbrudd i disse to årene, vil han eller hun både bli tiltalt for det nye og det gamle lovbruddet. Hvis påtaleunnlatelsen gjøres betinget, blir den ført inn i politiets strafferegister. After Bathing at Baxter's. "After Bathing at Baxter's" er det tredje studioalbumet til den amerikanske rockegruppen Jefferson Airplane, gitt ut 30. november 1967. Johannes Gausdal. Johannes Gausdal (født 16. mai 1888, død ?) var en norsk teolog, misjonsprest og den første biskop i Northern Evangelical Lutheran Church (NELC) fra 1950. Seks år tidligere hadde han blitt avløst av Bernhard Helland som førstesekretær for The Santal Mission of the Northern Churches (Santalmisjonens arbeid i India) som ble grunnlagt av Lars Olsen Skrefsrud allerede i 1867. Bakgrunn. Gausdal ankom India i november 1915 – og giftet seg fire år senere med misjonær Ingrid Gausdal (f. 1893). Deres datter, Elisabeth Dørdal (f. 1922), har selv videreført sine foreldres misjonsgjerning. Johannes og Ingrid Gausdal arbeidet ved misjonsstasjonene i Kaerabani, Basetkundi, Chondorpura, Grahampur, Koroya, Mohulpahari, Dumka og Benagaria i den delstaten som nå kalles Jharkhand i nordøst-India. Ved inngangen til Andre verdenskrig etterfulgte Gausdal Rasmus Rasmussen Rosenlund som førstesekretær for "The Santal Mission of the Northern Churches". Allerede fra første stund hadde Gausdal et mål om å bygge opp en selvstendig luthersk santalkirke i området. Denne målsetningen hadde allerede kommet klart fram i en publikasjon kalt "Menighetsdannelsen i Santalistan" som han utga få år etter ankomst på misjonsmarken. I likhet med sin nære medarbeider og venn Paul Olaf Bodding ønsket han at santalene selv skulle få ressurser til å lede sin egen kirke. I hele misjonskarrieren hadde Gausdal et større fokus på kirkedannelse enn på misjon. Etter at han overtok som førstesekretær for misjonen ble disse synspunktene løftet fram og tatt opp på bred basis i Santalmisjonen internasjonalt. Like før Verdenskrigens slutt, i april 1945, møttes en bredt anlagt komite (med medlemmer fra Norge, Danmark, Sverige og USA) for å drøfte mulighetene for etableringen av en egen santalkirke. Dette møtet dannet grunnlaget for den senere etableringen av the Northern Evangelical Lutheran Church i 1950 der Gausdal altså ble første biskop. Deathgrind. Deathgrind (også kjent som death-grind og death/grind) er en blanding av intensiteten, hurtigheten og kortfattetheten til grindcore og kompleksiteten til death metal. Den skiller seg fra death metal ved at gitarsoloer ofte er en sjeldenhet, skrikende vokaler er mere fremtredende som viktigste vokalstil (selv om growling også brukes, og enkelte deathgrind-band gjør mest bruk av den sistnevnte vokalstilen), og sangene er generelt kortere, vanligvis mellom et og tre minutter. Det er vanligvis bandets målsetning å spille høytempo og atonal musikk med få eller ingen rolige partier. Men denne stilen skiller seg fra grindcore ved den mye mere tekniske tilnærmingen og en mindre tydelig påvirkning og estetikk fra hardcore punk. Det er viktig å merke seg at sjangren ikke omfatter grindcore-grupper som senere ble death metal-band, så som Carcass og Napalm Death. Dog, sistnevntes siste utgivelser, "The Code Is Red...Long Live the Code" og "Smear Campaign" kan betraktes som deathgrind. Betydningsfulle deathgrind-band er Asesino, Brujeria, Cattle Decapitation, Cephalic Carnage, Nasum, Pig Destroyer og Exhumed. Boxholm kommune. Boxholm kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Boxholm. Tettsteder. Boxholm kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Finspång kommune. Finspång kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i tettstedet med samme navn. Sveriges første statsminister Louis Gerhard De Geer ble født i Finspång. Kommunen grenser til Norrköping, Motala og Linköping kommuner i Östergötlands län, Hallsberg og Örebro kommuner i Örebro län, samt Vingåker og Katrineholm kommuner i Södermanlands län. Tettsteder. Finspång kommune har 11 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Litteratur. Lars Lagergren & Annette Thörnquist (red.): "Finspång – en bit av folkhemmet. Sju uppsatser om ett industrisamhälle under 1900-talet" (Norrköping 2006) Kinda. Kinda var et av de små rikene i middelalderen, mange av landene kom senere til å bli til landskapet Småland. Kinda omfattet hele nåværende Kinda kommune og Ydre kommune i Östergötlands län. Flere av Dackefeidens store slag ble utkjempet i Kinda, blant annet da Nils Dackes bondesoldater beseiret kongens knekter. Siden 1500-tallet og spesielt etter Axel Oxenstiernas länsinndelning i år 1632 regnes området som en del av Östergötland. Safari. Safari, swahili for «reise», en turistreise i naturen der formålet oftest er å se ville dyr. Den opprinnelige formen av safari oppsto på de østre Afrikas savanner. Navnet safari er siden blitt utbredt til å omfatte store deler av verden, med dyreliv, slik at flere steder tilbyr forskjellige varianter, inklusive hvalsafari i nordnorske farvann og tigersafari i Asia. Gunnar Heiðar Þorvaldsson. Gunnar Heiðar Þorvaldsson (født 1. april 1982) er en islandsk fotballspiller. Han spiller for Norrköping. Han kom fra den tyske klubben Hannover 96, etter et kort låneopphold i Vålerenga. Han er tidligere toppscorer i svensk fotball, da han i 2005 scoret 16 mål på 17 starter for Halmstad. Þorvaldsson spiller for, og betegnes som en typisk målscorer som er rask og god teknisk. Tidligere klubb. Gunnar Heidar Thorvaldsson Gunnar Heidar Thorvaldsson Motala kommune. Motala kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län, den ligger i det nordøstre hjørne av dette. Kommunen har grenser mot nabokommunene Vadstena, Mjölby, Linköping og Finspång i Östegötlands län. I nord grenser kommunen til Hallsberg og Askersund kommuner i Örebro län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Motala. Geografi. Kystlinje mot innsjøen Vättern i vest. Skjærgården i Motalabukten er naturreservat. Elva Motala ström renner ut av Vättern og til innsjøen Boren sentralt i kommunen. Kupert og skogskledd morenelandskap. Riksväg 50 og Göta kanal går gjennom kommunen. Motala er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Godsstråket genom Bergslagen. Tettsteder. Motala kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Crown of Creation. "Crown of Creation" er det fjerde studioalbumet til den amerikanske rockegruppen Jefferson Airplane. Det ble utgitt i september 1968. Europavei 802. E802 eller Europavei 802 er en europavei som går mellom Bragança og Ourique i Portugal. Veiens lengde er rundt 590 km. Eksterne lenker. E802 Söderköping kommune. Söderköping er en kommune i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Söderköping. Tettsteder. Söderköping kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Heides omlands amt. Heides omlands amt amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Heider Umland") er et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Det ble dannet etter en fusjonering mellom amtene Heideland og Weddingstedt og kommunen Norderwöhrden i Wesselburens amt den 1. januar 2008. 31. desember 2008 hadde amtet 15 882 innbyggere. Amtets administrasjon ligger i Heide, som forøvrig ikke er en del av amtet. Inndeling. Amtet deles videre inn i 11 kommuner. Innbyggertall per 31. desember 2008. Vadstena kommune. Vadstena kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vadstena. Tettsteder. Vadstena kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Vadstena kommune ble grunnlagt 1.januar 1971 gjennom sammenslåingen med Hovs församling fra Folkunga landskommun. Blokk kommunen ble ferdig 1. januar 1974 da Vadstena kommune ble endel av Motala kommune. Samarbeidet i den nye kommunedannelsen gikk imidlertid dårlig og alt i 1980 ble Vadstena kommune igjen selvstendig, utøket med to forsamlinger av Aska kommmune Kommunevåpenet. Blasonering: I et felt av gull en hellige Birgitta figur – med glorie, men klærne og skoene er i sølv – sittende i en rød stol og hun skriver med en gåsefjær i en bok. Begge deler av sølv, ansikt og hender i gull Motivet er fra 1400-tallet. Det ble godtatt som våpen for Vadstena i 1938. Ved sammenslåingen med Motala i 1974 ble våpenet tatt ut av bruk. Etter at kommunedannelsen med Motala opphørte i 1980 ble det igjen tatt i bruk av den nye Vadstena kommune som lot det registrere i Patent- og registreringsverket i år 1989. Også de gamle kommunene Folkunga og Østgøta-Dal hadde kommunevåpen. Gyldigheten av disse kommunevåpen opphørte da de ble en del av Vadstena kommune. Befolkningsutvikling. Modell av Vadstena kloster ca 1450 Vadstena kloster. I Vadstena by, et kultursentrum fra middelalderen ligger også Vadstena kloster planlagt og tegnet av den hellige Birgitta og som ble innviet i 1384. Klostret ble sterkt favorisert av kongehuset og ble ganske raskt Sveriges fremste åndelige sentrum og landets største jordeier. Klostrets mannlige avdeling besto til 1555 da brødrene ble gjort enten til prester eller til leger. Den kvinnelige delen besto til og med 1595 da de siste medlemmene ble fordrevet til Polen av kong Karl IX. Åtvidaberg kommune. Åtvidaberg kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åtvidaberg. Tettsteder. Åtvidaberg kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Industrier. Funn av kopper ga imiddelalderen opphav til gruvedrift. I kommunen finner man mange rester etter bergverksdrift, først og fremst ved Bersbo og Mormorsgruvan. I tettstedet Åtvidaberg oppsto et et bruksamfunn rundt kopperverket. Et bruksamfunn i Sverige består oftest i at brukseieren bor der i en staslig villa sammen med alle sine arbeidere og deres familier i arbeiderboliger eid av bruket. Det innrettes butikker som eies av brukseieren og som forsyner arbeiderne med fornødenheter. Plassen har alt siden slutten av 1700-tallet blitt preget av baroniet Adelswärd, hvis industriinvesteringer på 1800-tallets og 1900-tallets begynnelse var avgjørende for utviklingen av moderne industri på stedet. Rasmus Rasmussen Rosenlund. Rasmus Rasmussen Rosenlund (født 19. oktober 1884, død 10. mai 1955 i Danmark) var en dansk misjonær og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i India. (The Santal Mission of the Northern Churches) som hadde blitt grunnlagt av Lars Olsen Skrefsrud allerede i 1867. Han ankom til India i 1910 og arbeidet i Benagaria, Chondorpura, Kaerabani og Dumka i den delstaten som nå kalles Jharkhand i Nordøst-India. Etter at Paul Olaf Bodding ble tvunget til trekke seg som misjonens førstesekretær i 1923 ble Rasmus R. Rosenlund valgt av misjonærkomiteen i en konferanse avholdt i Dumka samme år. Etter Skrefsuds død hadde Bodding etterspurt et mer demokratisk styre av misjonen. Etter overtakelsen som førstesekretær ønsket Rosenlund å overføre stadig flere oppgaver til komiteen. Misjonærkonferansesystemet ble på den måten styrket. Fra ca. 1929 til ca 1939 kom det hele 44 nye misjonærer til misjonsfeltene i Santhal Parganas og Assam. "Misjonsstasjonenes periode" hadde i denne perioden sin blomstringstid. Tidligere hadde Benagaria vært sentrum for misjonen, men nå ble de nye misjonsstasjonene sentrum for hver sine områder. «Hver eneste misjonsstasjon ble et Benagaria», skriver Olav Hodne i "The seed bore fruit". "Selfsupport" burde ifølge enkelte misjonærer gå forut for selvstyre – og mange misjonærer ivret for etableringen av en selvstendig santalkirke. Rosenlund var imidlertid ikke talsmann for å tvinge menighetsansvaret over på det lokale stammefolket, han ønsket en forsiktigere vei: Kirken kunne ikke bli selvstendig før den var "åndelig moden", hevdet han. Rosenlund hadde vært talsmann for et tett samarbeid mellom Santalmisjonens hjemmearbeid i Norden og ytremisjonen. Da andre verdenskrig brøt ut ble imidlertid forbindelsen mellom misjonærene i India og hjemmemisjonen brutt. Mange misjonærbarn i Norge hadde på grunn av den politiske og militære situasjonen ikke mulighet til å møte sine foreldre før etter krigens slutt i 1945 (blant dem Elisabeth Dørdal). Santalmenighetene hadde kraftig vekst under Rosenlunds ledertid. Etter krigen ble Chondorpura teologiske seminar gjenåpnet under navnet "Santhal theological Seminary" Referanser. Rosenlund, Rasmus Rasmussen Rosenlund, Rasmus Rasmussen Rosenlund, Rasmus Rasmussen Rosenlund, Rasmus Rasmussen Creedence Clearwater Revival (album). "Creedence Clearwater Revival" er det første albumet til den amerikanske rockegruppa Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 5. juli 1968. Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty, unntatt hvor annet er notert. Valdemarsvik kommune. Valdemarsvik kommune ligger i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Valdemarsvik. Tettsteder. Valdemarsvik kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Ödeshög kommune. Ödeshög er en kommune i det svenske länet Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ödeshög. Tettsteder. Ödeshög kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Heda kirke i Ödeshög kommune Europavei 805. E805 eller Europavei 805 er en europavei som går mellom Braga og Chaves i Portugal. Veiens lengde er rundt 130 km. Eksterne lenker. E805 Bayou Country. "Bayou Country" er det andre albumet til den amerikanske rockegruppen Creedence Clearwater Revival. Det er gitt ut 5. januar 1969. Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger, hit-singelen «Proud Mary» og singelens B-side «Born on the Bayou». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty, unntatt hvor annet er notert. Green River (album). "Green River" er det tredje albumet til den amerikanske rockegruppen Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 3. august 1969. Albumet inneholder tre av bandets mest kjente sanger – hit-singlene «Green River» og «Bad Moon Rising» samt sistnevnte singels B-side, «Lodi». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty, unntatt hvor annet er notert. The Ghost of Tom Joad (Rage Against The Machine). «The Ghost of Tom Joad» er en singel fra Rage Against the Machines album "Renegades". Sangen er opprinnelig skrevet av Bruce Springsteen. The Santal Mission of the Northern Churches. The Santal Mission of the Northern Churches er forløperen for misjonskirken Northern Evangelical Lutheran Church (NELC) som i 1950 ble etablert på røttene av Santalmisjonens arbeid i India. Misjonsvirksomheten som ble påbegynt av Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen i 1868 hadde fram til 1910 vært kjent under navnet "The Indian Home Mission to the Santals" og hadde fra begynnelsen av støttespillere både i Skandinavia, Nordamerika og på de britiske øyene. Blant de viktigste av disse organisasjonene var Den norske Santalmisjon og Den danske Santalmission. Den amerikanske santalmisjonen har siden blitt en del av World Mission Prayer League. Tidligere eksisterte det også støtteorganisasjoner for Santalmisjonen i Storbritannia og Sverige. Historie. Santalmisjonen i India vokste fram på bakgrunn av Børresens og Skrefsruds ide om å danne en luthersk misjon blant adivasiene (stammefolkene) i området Santhal Parganas i delstaten som i dag er kjent som Jharkhand. Børresen og Skrefsrud valgte santalfolket som sin første misjonsmark. Det kasteløse folket hadde tidligere gjort opprør både mot både de indiske høykastene og det britiske koloniveldet – og hadde satt seg i tilstrekkelig respekt til at de hadde fått et område tilegnet sitt eget folk, Santhal Parganas. I utkanten av dette området, ved grensen til West Bengal opprettet Børresen og Skrefsrud den første misjonsstasjonen i hjertet av santalområdet, Ebenezer, i landsbyen Benagaria. Etter Skrefsruds død i 1909 ble det gjennomført en rekke administrative endringer av virksomheten. Blant annet ble navnet i 1910 forandret til "The Santal Mission of the Northern Churches". Dette var i overensstemmelse med navnet som ble brukt av ytremisjonsvirksomhetene i Skandinavia: "Den nordiske Santalmisjon". Navneendringen ble også gjennomført for å tydeliggjøre at misjonen fra nå av var en nordisk og nordamerikansk virksomhet, og at den ikke lenger var avhengig av engelsk og skotsk støtte. Hovedsetet ble også flyttet fra Benagaria til distriktshovedstaden Dumka. Santalmisjonens ledere i India. Samtidig skjedde det også en endring i ledelsesstrukturen. Allerede før Skrefsruds død hadde Bodding vært kritisk til den autokratiske ledelsen av misjonen. Da Skrefsrud av helsemessige årsaker ikke lenger kunne fungere som misjonens leder i 1909, aksepterte Bodding likevel å overta ansvaret i påvente av at en ny administrativ ordning skulle bli innført. Fra 1910 ble ledelsesstrukturen endret. Det ble opprettet en komite som skulle ta stilling til aktuelle spørsmål ved flertallsvalg. Komiteen var sammensatt av samtlige misjonærer som hadde minst tre års aktiv tjeneste bak seg, og som hadde bestått språkeksamen. Samme komite hadde fra nå av også ansvaret for å velge en president eller førstesekretær. Den første konferansen ble gjennomført i Dumka 23.-26. mars 1911. Bodding ble der enstemmig valgt som sekretær for første femårsperiode. Han ble deretter gjenvalgt flere ganger, og ble sittende som førstesekretær inntil han ble tvunget til å trekke seg i 1923. Kilde. The Santal Mission of the Northern Churches Europavei 806. E806 eller Europavei 806 er en europavei som går mellom Torres Novas og Guarda i Portugal. Veiens lengde er rundt 230 km. Eksterne lenker. E806 Willy and the Poor Boys. "Willy and the Poor Boys" er det fjerde albumet til den amerikanske rockegruppen Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 2. november 1969. Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger – hit-singlene «Down on the Corner» og «Fortunate Son» samt coverversjoner av sangene «Cotton Fields» og «The Midnight Special». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty, unntatt hvor annet er notert. Sons of Satan Gather for Attack. "Sons of Satan Gather for Attack" er et delt album mellom Dimmu Borgir og Old Man's Child. Det er egentlig en samling av to EP-er: Dimmu Borgirs "Devil's Path" og Old Man's Childs "In the Shades of Life". Det ble opprinnelig utgitt i 1999 som "Devil's Path/In the Shades of Life" av Hammerheart Records. I 2004 ble det gjenutgitt av Candlelight Records under nytt navn. Kisa. Café Columbia i Kisa, flagg med Kinda kommunevåpnen. Kisa er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Kinda kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 3 723 innbyggere der. Calm Like a Bomb. «Calm Like a Bomb» er den siste singlen fra Rage Against the Machine sitt tredje studioalbum The Battle of Los Angeles i 1999. Habanera. Habanera er en dans- og en musikkform som oppsto i Havanna, Cuba. "Habanera" er en av røttene til tango. Det er en langsom solodans som ble tilpasset etter contradanza, den franskinspirert haitisk dans, i første halvdel av 1800-tallet. Da habanera så ble eksportert tilbake til Europa, ble den svært populær. "Habanera Carmen" (Strukturen til delene følger alltid samme rytme) Habanera er en dans som går i 2/4 takt. I tillegg til dansen synges det. Den går senere enn contradanza, og danses mer grasiøst. Etter en introduksjon kommer to deler, hver på åtte til seksten takter. Komponister som har brukt habanera. Den tidligst identifiserte habanera er "La Pimienta" som finnes i en samling fra 1836. Den første store "hit-en" var La Paloma av Sebastian Yradier, som har gjort at den gjerne forbindes med Spania. En annen kjent habanera er fra operaen Carmen (1876) av Georges Bizet, men den er også inspirert av Yariders habanera "El Arreglito". I 1885 inkluderte Jules Massenet dansen i en ballett i operaen "Le Cid" for å gi spansk koloritt til musikken. Maurice Ravel skrev en "Vocalise-Étude en forme de Habanera", Camille Saint-Saëns sin "Havanaise for violin og orkester" spilles på konserter og gis ut på plate også i dag. Sleep Now in the Fire. «Sleep Now in the Fire» er den tredje singlen fra Rage Against the Machine sitt studioalbum The Battle of Los Angeles. Earthworks. Earthworks er en britisk jazz gruppe, ledet av trommeslager Bill Bruford. Den ble opprettet i 1986, med blant andre musikerne Django Bates på keyboard og Iain Ballamy på saksofon. Bandet har siden starten hatt ulike besetninger, og mange unge britiske jazzmusikere har fått sjansen med dem. Katrine. Katrine, Kathrine, Catrine og Cathrine er varianter av et jentenavn som kommer fra Katarina, som igjen opprinnelig kommer fra gresk Aikaterine. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Katrine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Cathrine og Katrine var populære navn på jentebarn i Norge på 1970- og 1980-tallet. Horacio Salgán. Portrett av Salgán som ung mann Horacio Adolfo Salgán (født 15. juni 1916 i Buenos Aires) er en argentinsk tangopianist, komponist, orkesterleder, og arrangør. Salgán tok fatt på pianostudier i 6-års alderen. 18 år gammel begynte han i Radio Belgrano som solist og studiomusiker. To år senere ble han oppdaget av orkesterlederen "Roberto Firpo", som hyret Salgán til orkestret sitt. I 1942 gjorde han sin første innspilling, og i 1944 etablerte han sitt eget orkester, som holdt det gående til 1947. Salgán viet seg til undervisning og komposisjon, men stiftet i 1950 et nytt orkester. I 1960 startet han "Quinteto Real". Gruppens hovedanliggende var å skape instrumetal-tango for lytting snarere enn for dansegulvet. Imidlertid er flesteparten av komposisjonene hans faktisk meget dansbare. I 1998 spilte Salgán seg selv i den Oscar-nominerte Carlos Saura-filmen Tango (film). Blant Salgáns mest berømte komposisjoner er "Comme il faut", "Entre tango y tango", "La llama silbando" og "A fuego Lento". Salgán har i dag fans over hele verden. Blant sangerne han har akkopagnert finner vi Edmundo Rivero og Roberto Goyeneche. Den berømte dirigenten Daniel Barenboim har ved flere anledninger gitt uttrykk for sin begeistring for Salgán. I 1995 mottok Salgán den høythengende fortjenestemedaljen "Personalidad Emérita de la Cultura Argentina". «Vel, enkelte ting kan jeg ikke mene noe om, rett og slett fordi jeg ikke aner hva det dreier seg om. Det mest logiske er å ta utgangspunkt i tangoen slik den er, og deretter se på hvilke varianter som kan skapes. Før man kan slå en salto er man nødt til å lære å gå. Så vil tiden vise hvor det bærer. Opp gjennom historien har voldsom kritikk vært rettet mot folk som senere har blitt genierklært: Beethoven, Tsjajkovskij... Det sies at Bizet døde av sorg etter den grusomme kritikken operaen "Carmen" ble utsatt for.» Salgán pensjonerte seg i 2005, etter en 74 år lang musikerkarriere. Han utelukker imidlertid ikke muligheten for et comeback. Österbymo. Österbymo er et tettsted i Östergötlands län i Sverige. Det er Ydre kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 873 innbyggere der. Tese. Tese av gresk "thesis" (setning) brukes i dag om en vitenskapelig påstand eller læresetning. Antitese er et motsatt synspunkt. Syntese er av samme greske rot, og betyr sammenkopling, sammensetning. I marxistisk filosofi opereres med en virkelighetsbeskrivelse, der virkeligheten i dag kan kalles en tese, mens en annen og kanskje mere rettroende og motvendt beskrivelse utgjør dennes antitese. Motsetningen vil kunne gå opp i en syntese (sammensmelting) som i sin tur blir en ny tese som får sin antitese osv. Ved helgenkåringer i den katolske kirke, vil en komité fremsette en tese, mens der oppnevnes en djevelens advokat som har i oppgave å fremme antitesen, det vil her si å finne og fremme motargumenter. Tese, antitese og syntese er også mye i fokus når man snakker om samtalens kunst, og dens mester Sokrates, hvor tese er en påstand, antitese er et motstående argument og syntese er konklusjonen. Death Wish II (film). "Death Wish II" (Norsk tittel: Nådeløs by II) er en amerikansk action-krim fra 1982 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Michael Winner. I denne oppfølgeren har Kersey flyttet til Los Angeles, men blir nok en gang tvunget til å ta frem sin gamle rolle. Handling. Kersey (Bronson) har flyttet til Los Angeles hvor han forsøker å legge fortiden bak seg. En dag utsettes han for et ransforsøk, men klarer å slå i fra seg slik at gjerningsmennene må stikke av. I en hevnaksjon bryter de seg inn i huset hans, voldar hushjelpen og kidnapper datteren som er hjemme fra perm fra psykriatisk sykehus. Hun blir senere drept da hun kaster seg ut av et vindu for å unngå å bli voldtatt. Hendelsene fører til at Kersey nok en gang tar på seg rollen som borgervern for å oppspore og tilintetgjøre ugjerningsmennene. Om filmen. Filmen ble i 1983 nominert i den tvilsomme Razzie Awards (For Verste soundtrack, Jimmy Page) Denne oppfølgeren har av enkelte blitt oppfattet som smakløs. Filmen ble forbudt i Norge på kino. En klippet versjon ble tillatt utgitt på video. Antitese. Antitese er det motsatte av en tese, og er ofte motsetningen til en påstand. Antitese er det andre leddet i en hypotese, og er argumentet mot påstanden (tese). Hypotesen består av tre ledd, nemlig tese, antitese og syntese, hvor "tese" er en påstand, "antitese" er argumentet og syntesen er konklusjonen. Antitese er også et mye brukt begrep når man snakker om samtalens kunst, og dens mester Sokrates, hvor han legger frem en påstand (tese), et motslående argument (antitese) og dermed kommer frem til en konklusjon (syntese). Innenfor retorikken er også antitese ofte brukt om to ord med motsatt betydningsinnhold (f.eks. "sorg" og "glede") Åse (navn). Åse eller, som opprinnelig, Åsa, er et jentenavn som kommer av norrøne navnet "Ása", som igjen om av navn som begynte på "Ás", som betydde «gud». Navnet kan også ha opphav i det gammelengelske ordet "os", som betyr «gud». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Åse i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Åse" var et mye brukt kvinnenavn i Norge på 1600-tallet. Formen "Aase" var vanlig på 1700-tallet, mens "Åse" var mest populært rundt 1930-tallet. Kjente personer med navnet. Personene er listet kronologisk etter fødselsår. Klimaks. Klimaks, som stammer fra "trapp" og "stige", er en figur i retorikken hvor man benytter stigende styrkegrad av ordene (f.eks. "vi gikk langt, og lenger enn langt"). Klimaks er også stigningen/høydepunktet i en roman (omtalt som "the point of no return" innen litteraturen). Bank Norwegian. Bank Norwegian AS er en norsk nettbankselskap med forretningskontor i Oslo som retter sin virksomhet mot privatmarkedet. Selskapet ble stiftet i juni 2007 og eies 100% av selskapet Norwegian Finans Holding ASA. Banken selger både innskudds- og utlånsprodukter via Internett. Bankens visjon er å «lage de beste nettløsningene for kjøp og bruk av finansielle tjenester». Bank Norwegian hadde en målsetning om 10 000 kunder innen 31. desember 2007 og 50 000 kunder innen 31. desember 2008. Målet ble nådd allerede før åpningen 19. november 2007 da mer enn 30 000 kunder hadde tegnet seg. Banken regner med å ha 50 000 kunder innen årsskiftet til 2008. Banken passerte den 18. februar 2008 1 mrd i innskudd. Fra starten og ut første kvartal 2008, hadde bankdriften et underskudd på 59 millioner kroner. Hello Kitty. En butikk med Hello Kitty-effekter. er den mest kjente av mange figurer produsert av det japanske firmaet Sanrio. Hello Kitty ble registrert i 1976 og er nå et verdenskjent varemerke. Begravelsen av Kristus (Caravaggio). Begravelsen av Kristus er et maleri av italieneren Michelangelo Merisi da Caravaggio. Det er malt i årene 1602 til 1603, på opppdrag fra Alessandro Vittrice. Opprinnelig stod maleriet i kirken Chiesa nuova, men det er nå flyttet over til Vatikanmuseene. Det finnes fortsatt en kopi i kirken. Maleriet viser Caravaggios bruk av kontraster mellom den lyse Kristusfiguren, og den sorte bakgrunnen. Hånden til Kristus som berører bakken, og de bøyde kroppene til de som bærer ham, gir en sterk følelse av tyngde og dyp sorg i maleriet. Disse sterke følelsene er typisk for Caravaggio og for barokken. Lajos Egri. Lajos Egri (født 1888, død 1967) ble født i Eger, på den tiden Østerrike-Ungarn, nå Ungarn. Han er forfatteren av "The Art of Dramatic Writing", som er ansett som det beste verket når det gjelder emnet manuskriptskrivning, selv om det senere har blitt brukt for skriving av noveller, romaner og filmmanuskriptskrivning. Originalt publisert av Simon and Schuster i 1942 som "How to Write a Play", men ble revidert og utgitt som "The Art of Dramatic Writing" i 1946. Egri argumenterer i "The Art of Dramatic Writing" mot Aristoteles' syn at karakterene var av sekundær betydning til plottet (som påstått i Aristoteles' poesi). Ifølge Egri ville veldefinerte karakterer skape plottet i seg selv, og derfor var karakterer viktigere. Han utviklet sin egen modell for karakterutvikling. Trysilgutten. Trysilgutten IL, til vanlig kalt bare Trysilgutten, stiftet 20. mai 1861 som Trysil Skytte- og Skiløberforening, er verdens eldste skiklubb. På 1870-tallet trakk skytterne seg ut av klubben og stiftet "Trysilfjeld Skytterlag". Det gjenstående idrettslaget skiftet da navn til "Trysil Skiklub". Med nye idretter i kom det i 1890 et nytt navneskifte til "Trysil Idrætsforening", og i 1912 ble turn lagt til, og navnet ble "Trysil Turn- og Idrætslag". Navnet Trysilgutten kom til i 1940. Med klubbens navneskifter har ulike idretter kommet til idrettslaget. I tillegg til langrenn, hopp og kombinert har idrettene friidrett, håndball, turn, orientering, skiskyting og fra 1986 også fotball. Blant klubbens kjente utøvere gjennom tidene er Anita Moen, Per Bakken, Elling Rønes, Halvor Næs og Johan Sætre. Benagaria. Benagaria er en landsby i Jharkhand i India, nær grensen til West Bengal. Området er i første rekke befolket av stammefolket santaler. I denne landsbyen var det nordmannen Lars Olsen Skrefsrud sammen med dansken Hans Peter Børresen etablerte Ebenezer, den første misjonsstasjonen for Santalmisjonen. Like ved misjonsstasjonen i Benagaria ble det reist en kirke som kunne romme mer enn 2000 mennesker. Bygningsarkitekt var Hans Peter Børresen. "Ebenezer kirke" i Benagaria var motiv på et norsk frimerke som utkom i forbindelse med Santalmisjonens 100års-jubileum i 1967. Kirkebygget er fortsatt i bruk av NELC. Glemmen videregående skole. Glemmen videregående skole er en videregående skole som ligger i Fredrikstad, Østfold. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene elektrofag, design og håndverk, medier og kommunikasjon, studiespesialisering med formgiving, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon (TIP) og restaurant- og matfag, i tillegg til allmennfaglig påbygging fra reform 94. Skolen har rundt 1350 elever og 300 ansatte. Den har fått Leonardpris for internasjonaliseringsarbeid innen EUs utdanningsprogram og er en Miljøfyrtårnskole (serfisert for sitt strukturelle miljøarbeid). Nåværende rektor er John R. Kristiansen, og nåværende elevrådsleder er Marius Kroken. Historie. 4. april 1865 ble "Fredrikstad Offentlige Sømandsskole" opprettet. På denne tiden var Fredrikstad en ledende sjøfartsby på grunn av den stadig økende sagbruksindustrien. Denne skolen virket frem til 1937, da den endret navn til "Fredrikstad Navigasjonsskole". Skolen utviklet seg videre, og i 1875 skiftet den navnet videre til "Fredrikstad Offentlige Tegneskole" (1875). I 1894 åpnet "Fredrikstad Tekniske Aftenskole", og i 1904 ble "Fredrikstad Maskinistskole" til, med 7 elever. Den ble videre utvidet til "Den kvindelige industriskole" i 1909, hvor man lærte kjole- og linsøm. Senere, i 1916, ble "Fredrikstad kommunale Husmorskole" opprettet, og i 1919 startet "Fredrikstad Forskole for Snekkere og Tømrere" opp. I 1925 ble det vedtatt at Husmorskolen, Den kvindelige fagskolen og Forskolen for Snekkere og Tømrere skulle legges ned, på grunn av manglende aktivitet. I 1955 ble ble de fleste av disse linjene slått sammen til en interkommunal yrkesskole, "Fredrikstad yrkesskole". Her lærte man å bli mekanikere, malere, kjole- og draktsyere. I 1970 ble også Fredrikstad Maskinistskole underlagt den større skolen. Videre utviklet den seg til å bli det den er i dag. 2. april 2009 ble skolen utsatt for en bombetrussel. Trusselen ble formidlet via VG Nett, og skolen ble evakuert ca klokken 12.15. Elever og lærere ble gitt fri frem til etter påskeferien. 3. april ble det arrangert møter med kriseteam på skolen. Rektor adresserte også elevene å kom med generell information om hvilke konsekvenser bombetrusselen kom til å få videre. Gjerningsmannen som sto bak bombetrusselen ble også identifisert og tatt inn til avhør noen dager senere. Gjerningsmannen viste seg å være en student ved Noroff institutt. Rød krystallreke. Rød krystallreke er en variant av ferskvannsreker i gruppen "Caridina". I 1996 oppdaget Hisayasu Suzuki fra Japan en rød form av "Caridina sp." blant det vanlige svarte avkommet. Han registrerte «crystal red shrimp» som varemerke for denne autosome recessive røde mutasjonen av den normale svarte krystallreken. De blir opptil 2,5 cm store og trives i temperaturer opp til mellom 20 og 25 °C, men kan tåle opptil 27 °C. De foretrekker en pH mellom 6,5 og 7,2. Denne reken er ganske følsom ovenfor raske endringer i vannverdiene, spesielt når det gjelder nitrogenavfall eller nitritt. Bløtt, litt surt vann er det ideelle for oppdrett. De blir kjønnsmodne i en alder av 4,5 – 5 måneder, når de er minst 22 mm store. Det er vanskelig å se forskjell på kjønnene, spesielt på unge individer. Rød krystallreke kan danne hybrider med flere andre arter. Amanoreke. Amanoreke er en art i gruppen "Caridina". Amanoreken ble kjent for akvaristikken i 1980-årene, da den velkjente fotografen og akvaristen Takashi Amano la merke til disse rekenes nyttige appetitt for alger og begynte å bruke dem i utstillingsakvariene sine. De foretrekker et temperaturområde på 18 – 27 °C, ideelt er 24°C. Hardheten bør ligge mellom 6 og 10 dGH, og pH mellom 6 og 7. De kan fôres med alger, flakfôr og spirulina-basert mallefôr. Grzegorz Lato. Grzegorz Lato (født 8. april 1950 i Malbork i Polen) er en tidligere polsk fotballspiller. Han er den polske spilleren som har spilt flest landskamper, ble toppscorer under VM 1974 med 7 nettkjenninger. Han spilte store deler av karrieren i den polske klubben Stal Mielec, som han vant den polske serien med i 1973 og 1976. Grzergorz Lato ble toppscorer i Polen i 1973 og 1975. Han vant olympisk gull med Polen under OL 1972 og olympisk sølv i OL 1976 og ble tildelt Gullstøvelen i 1974. Death Wish 3. "Death Wish 3" er en amerikansk action-film fra 1985 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Michael Winner. I denne tredje "Nådeløs by"-filmen returnerer Kersey til New York og blir snart viklet inn i volden som herjer i gata der han bosetter seg. Handling. En sliten Kersey (Bronson) lengter etter å legge kampen bak seg og bestemmer seg for å reise tilbake til New York for å besøke en gammel venn. Nå han ankommer leiligheten hans finner Kersey ham døende etter et brutalt overfall. Uten varsel stormer politiet inn og arresterer ham mistenkt for mordet. Han blir av stedets politisjef igjenkjent som den Kersey som utførte flere drap i byen for 10 år siden, og dette blir brukt mot ham for å tvinge ham til å bekjempe den banden som herjer i gaten han besøkte. For å unngå fengsel ser Kersey seg derfor nødt til å gi etter for politisjefens ønsker. Denne gangen er han imidlertid ikke alene, men har flere av beboerne med seg i en kamp som etterhvert utvikler seg til en full krig mellom gatas beboere og gjengene. Banden ledes av den brutale Fraker, som ikke skyr noen midler for å beholde kontrollen på gata. Om filmen. Uten tvil den mest actionfylte av "Nådeløs by"-filmene. Bronson bruker i denne filmen håndvåpenet 475 Wildey Magnum. Filmen gjorde at salget av våpenet økte betraktelig. 2067 Aksnes. 2067 Aksnes er en asteroide oppdaget 23. februar 1936 av den finske astronomen Yrjö Väisälä fra den finske byen Åbo. Asterioden er oppkalt etter den norske astronomen Kaare Aksnes. Caridina. "Caridina" er en gruppe reker. Alle artene er spiselige, og spesielt amanoreke blir eksportert. Akvaristikk. Da artene i denne gruppen eter alger og er fredelige, er de populære som akvariedyr. Den rød- og hvitbåndede varianten kalles rød krystallreke. Born of the Flickering. "Born of the Flickering" er det første albumet til det norske melodiske black metal-bandet Old Man's Child. Det ble først utgitt i 1995 på Hot Records, og gjenutgitt i 1996 av Century Media med annerledes design på coveret. Gough Whitlam. Gough Whitlam (født 11. juli 1916) er en australsk politiker. Han var utdannet advokat, parlamentsmedlem fra 1952, leder for Det australske arbeiderpartiet i perioden 1967–1978, og statsminister fra 1972 til 1975. Han opprettet nærere forbindelser til Asia, og prøvde seg på en omfordelig av rikdommer, og tok opp lån for å øke nasjonalt eierskap av industri og naturressurser. Når opposisjonen stoppet finanssaker i senatet, etter en politisk krise, avslo Whitlam å utlyse nyvalg, og ble til slutt avsatt av generalguvernøren, Sir John Kerr. Whitlam, Gough Whitlam, Gough Whitlam, Gough 2. divisjon fotball for herrer 2008. 2. divisjon fotball for herrer 2008 startet 12. april og ble avsluttet 26. oktober. Avdeling 3. "Utdypende artikkel: 2. divisjon fotball for herrer 2008, avdeling 3" Željko Komšić. Željko Komšić, president i Bosnia-Hercegovina Željko Komšić (født 20. januar 1964) er den bosnisk-kroatiske presidenten Bosnia-Hercegovinas, et verv han ble valgt til 1. oktober 2006. Willesden Junction stasjon. Willesden Junction stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i det nordvestre London. Jernbanedelen betjener de regionale linjene North London, Watford DC og West London, som alle inngår i London Overground. Undergrunnsdelen betjenes av Bakerloo-linjen. Stasjonen ligger i Harlesden, omtrent 1,5 km. sør for det egentlige Willesden. Nebojša Radmanović. Nebojša Radmanović (født 1. oktober 1949) er den bosnisk-serbiske presidenten i Bosnia-Hercegovina. Haris Silajdžić. Haris Silajdžić (født 1. oktober 1945) er en bosnjak og ministerrådsmann i Bosnia-Hercegovina. Han var del av delegasjonen som signerte Dayton-avtalen i 1995. Han underskrev også Washington-avtalen. Adnan Terzić. Adnan Terzić (født 5. april 1960) er en bosnjak og ministerrådsmann i Bosnia-Hercegovina. Tidligere har han også vært ordfører i kommunen Travnik. Han tjenestegjorde også aktivt under krigen i Bosnia. BOM. En BOM (Byte-order mark) er et Unicode-kodepunkt brukt til å markere om en Unicode-tekst i UTF-16 eller UTF-32 er «big endian» eller «little endian». Kodepunktet har verdien U+FEFF, og ligger først i filen. Et kodepunkt (for eksempel 0x00 0x52 i UTF-16) vil lagres med den mest signifikante byten først i «big endian», mens bytene vil være parvis byttet om i «little endian». Man kan bruke en BOM til å fortelle mottageren hvilken av disse modellene som brukes. om man bruker dette vil de to første tegnene i filen vil være 0xFE og 0xFF om det har blitt brukt «big endian», og 0xFF fulgt av 0xFE om det har vært brukt «little endian». Dette kodepunktet er tilordnet tegnet «zero-width no-break space», slik at det ikke vises på skjermen om teksteditoren ikke forstår at de første bytene er en BOM. Trogonoptera trojana. "Trogonoptera trojana" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. "Trogonoptera trojana" lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges rett på larvens næringsplante. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Trogonoptera trojana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Eiker Ski- & Ballklubb. Eiker Ski- & Ballklubb (stiftet 3. januar 1904 som "Eiker Skiklub") er et idrettslag fra Eiker i Buskerud. I 1911 ble klubbens Knut Holst tildelt Holmenkollmedaljen for sine prestasjoner i kombinert under Holmenkollrennene. Pachliopta hector. "Pachliopta hector" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i India Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Pachliopta hector" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Atyidae. Atyidae er en gruppe reker. De voksne individene hos nesten alle arter lever kun i ferskvann. Diekhusen-Fahrstedt. Diekhusen-Fahrstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Diekhusen-Fahrstedt ligger i Marne-Nordsjøs amt, og var en del av Marnelands amt før 1. januar 2008. Dingen. Dingen er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Dingen ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var en del av Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. The Pagan Prosperity. "The Pagan Prosperity" er et album av Old Man's Child. Albumet ble utgitt i 1997, og all musikk, tekster og arrangementer er ved Galder. Dörpling. Dörpling er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Dörpling ligger i Eiderens amt, og var en del av Tellingstedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Eddelak. Eddelak er en kommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Eddelak ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og inntil 1. januar 2008 var den en del av Eddelak-Sankt Michaelisdonns amt. 31. desember 2008 hadde Eddelak 1 391 innbyggere. Kommunen består av stedene Eddelak, Behmhusen, Theeberg og Warferdonn. Den ligger mellom Brunsbüttel i sør, Marne i vest, Sankt Michaelisdonn i nord og Burg i nordøst. Eggstedt. Eggstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Eggstedt ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var en del av Burg-Süderhastedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Gospel Oak stasjon. Gospel Oak stasjon er en jernbanestasjon i Gospel Oak, London. Den ligger på North London-linjen mellom stasjonene Hampstead Heath og Kentish Town West, og er vestlig endestasjon på linjen til Barking. Begge linjene inngår i London Overground. Sigrun and the Kitchen Band. Sigrun and the Kitchen Band er et norsk akustisk popband. Bandet ble etablert i 2006, og spiller materiale skrevet av vokalist Sigrun Loe Sparboe. Sigrun & the Kitchen Band spiller leken og melodiøs musikk i folk/pop-sjangeren. Bandets uttrykk ligger et sted mellom Marit Larsen, Ephemera og Minor Majority. Bandet hadde sin første større opptreden i Harstad kulturhus, 17. november 2006, og slapp debutalbumet "Blackcurrent and other Berries" i februar 2008. Konsertspilling har alltid vært den viktigste formidlingskanalen til bandet, og siden begynnelsen av 2006 har det fremført rundt 100 konserter over hele Norge. I 2009 mottok bandet Festspillene i Nord-Norges turnestipend og i oktober/november 2009 gjennomførte bandet en omfattende norgesturne. Turneen startet i Alta i nord og endte i Kristiansand i sør. Elpersbüttel. Elpersbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Elpersbüttel ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var en del av Meldorflands amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Alvesta kommune. Alvesta kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i Småland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Alvesta. Tettsteder. Alvesta kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Epenwöhrden. Epenswöhrden er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Epenswöhrden ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var en del av Meldorflands amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Kirsebærreke. Kirsebærreke er en art i gruppen Atyidae. Det er en altetende ferskvanns reke som blir opptil 2.5 cm lang og lever i ett til to år. Kjønnsforskjeller. Hannen er mindre og ikke så fargerik som hunnen.Hannen blir 20mm og hunnen blir 25mm. Ofte kan man se en gul «sal» på hunnen; det man ser er eggene som utvikles i egglederne. Akvaristikk. Kirsebærreke trives med en temperatur mellom 18 og 25 °C og en pH mellom 6,3 og 8,2. Den er ikke aggressiv, men tar alt av fôr. De trenger mye grønt i maten og er gode algeetere. Oppdrett. Så lenge det er en hann og en hunn i et akvariet, og ingen predatorer, vil kirsebærrekene formere seg. Hunnen bærer de befruktede eggene under halen til de klekkes. Nyklekkede kirsebærreker ser ut som miniatyrutgaver av foreldrene. Lessebo kommune. Lessebo kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i Småland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lessebo. Tettsteder. Lessebo kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fedderingen. Fedderingen er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Fedderingen ligger i Eiderens amt, og var en del av Hennstedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Pachliopta aristolochiae. "Pachliopta aristolochiae" Nylig klekket fra puppen. "Pachliopta aristolochiae" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia, fra India i vest. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Artsspesifikke kjennetegn for beslektede arter. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Pachliopta aristolochiae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Frestedt. Frestedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Frestedt ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var en del av Burg-Süderhastedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Ljungby kommune. Minnesmerke for Cliff Burton ved Dörarp Ljungby kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i landskapet Småland. Kommunen har grenser til nabokommunene Avesta, Älmhult og Markaryd i Kronborgs län, Laholm, Halmstad og Hylte i Hallands län og Gislaved og Värnamo i Jönköpings län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ljungby. Geografi. Store områder med skogskledd morenemark og mange innsjøer og myrer. I vest omfatter kommunen store deler av Sveriges 10. største innsjø, Bolmen. Innlandsøya Bolmsö i Bolmen er Smålands største øy. I øst ligger innsjøen Möckeln på grensa mot nabokommunen Älmhult. Elva Lagan renner gjennom kommunen fra nord til sør. E4 og Riksväg 25 går gjennom kommunen. Tettsteder. Ljungby kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kuriosa. I 1986 omkom bassisten Cliff Burton i bandet Metallica da turnébussen til bandet velta på E4 to mil nord for Ljungby, ved Dörarp. En minnnestein er reist på stedet. Harald Børsting. Harald Børsting (født 4. oktober 1952 i Skive i Danmark) er formann for dansk LO. Harald Børsting har vært aktiv i fagbevegelsen siden 1974, hvor han første gang ble tillitsmanm på fiskefabrikken Priess & Co i Glyngøre. Virksomheten er senere blitt en del av Royal Greenland. I 1980 ble han avdelingsformann i SiD i Nordsalling, og i 1983 ble han opplysningskonsulent i SiD. Han ble i 1989 utdannelsessekretær samme sted. I 1995 kom han inn i ledelsen av dansk LO som sekretær og forretningsutvalgsmedlem. Siden 2003 har han vært medlem av den daglige ledelse og hovedbestyrelsen. Harald Børsting har siden 1980-tallet særlig arbeidet med arbeidsmarked og sysselsetting, og siden 1995 har han spilt en stor rolle i forhandlingene om arbeidsmarkedsreformer, først i 1998 under den daværende SR-regjering og senest i 2002 under VK-regjeringen. I mange år har Børsting dessuten vært formann for Arbejdermuseet og Arbejderbevægelsens Bibliotek og Arkiv, ABA. Ved LO's kongress i 2007 ble Harald Børsting valgt som ny formann efter Hans Jensen. Børsting, Harald Markaryd kommune. Markaryd kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i Småland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Markaryd. Tettsteder. Markaryd kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Friedrichsgabekoog. Friedrichsgabekoog er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Friedrichsgabekoog ligger i Büsums amt, og var en del av Wesselburens amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Tingsryd kommune. Tingsryd kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i Småland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tingsryd. Tettsteder. Tingsryd kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Pachliopta pandiyana. "Pachliopta pandiyana" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i India. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Vingene hos noen arter som ligner hverandre. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Pachliopta pandiyana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Nådeløse gater. "Nådeløse gater" (originaltittel: "Thief", også kjent under tittelen "Violent Streets") er en amerikansk krim-drama film fra 1981 som er regissert og skrevet av Michael Mann. Hovedrollen spilles av James Caan. Handling. Frank (Caan) er en profesjonell tyv om natten, men en respektabel fyr om dagen. Han har spesialisert seg på skapsprengning og opererer helst alene, men presses etterhvert hardt av Chicagos mafia til å delta på et større diamantkupp. Da han forsøker å trekke seg ut av mafiaens klør blir både hans venn og hans kjæreste utsatt for trusler. Da det utarter til at hans venn blir drept og kjæresten truet på livet skjønner han at det eneste alternativet er å ta et endelig oppgjør med mafiaen. Om filmen. Ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1981. Åseda. Åseda er et svensk tettsted i Kronobergs län i Småland. Det er Uppvidinge kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 2 430 innbyggere. Älmhult kommune. Älmhult kommune ligger i det svenske länet Kronobergs län i Småland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Älmhult. Tettsteder. Älmhult kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Viftereker. Viftereker er en gruppe tifotkreps som består av mellom 7,5 og 12,5 cm store reker som finner føde ved å filtrere vannet. Akvaristikk. Viftereker er harmløse ovenfor de andre dyrene i akvariet, da de har filtervifter i stedet for klør. De trenger strømninger i vannet for å få i seg føde, så de kan bare anbefales for kar med filterpumper. De klatrer vanligvis opp for å nå nærmest mulig strømmen fra filteret. Hvis man planlegger å ha viftereker i akvariet, bør man tilrettelegge med steiner, røtter eller høye planter som rekene kan sitte og filtrere på. I naturen eter de fytoplankton og dyreplankton, men som oftest har akvarier under 40 liter eller akvarier som har gått i mindre enn et halvt år, ikke nok av disse til at viftereker vil klare seg. Hvis vifterekene observeres letende etter mat på bunnen, er det et tegn på at det ikke er nok i vannet. I slike tilfeller kan man løse opp algetabletter for harniskmaller i vann og fôre rekene med. Dette kan man gjøre med en dråpeteller for å treffe viftene direkte. Når man fôrer på denne måten risikerer man å forurense akvarievannet da rekene ikke fanger alt. Man bør derfor følge nøye med på vannverdiene (ammonium, nitritt og nitrat-nivåene) når man går frem på denne måten. Håkon Särnblom. Håkon Särnblom (født 3. mars 1966 i Oslo) er en tidligere norsk friidrettsutøver, som konkurrerte i høydehopp. Han representerte klubbene IK Tjalve og IF Minerva i sin aktive karriere. Särnblom var med på en rekke internasjonale stevner og mesterskap. Han ble nummer ti i EM innendørs i 1988 i Budapest, nummer fjorten i innendørs-EM i Glasgow i 1990 og nummer seks i innendørs-EM i Paris i 1994. Karrierens beste plassering i et internasjonalt mesterskap kom i EM i Helsingfors, utendørs i 1994. Her ble han nummer fire med karrierens beste beste hopp på 2,31 meter, men kom i skyggen av treningskamerat Steinar Hoen som vant, og ble europamester. Särnbloms hopp plasserer han på andreplass på statistikken over norges beste høydehoppere gjennom tidene. Han ble også nummer ti i innendørs-VM i Barcelona i 1995. Särnblom deltok i flere mesterskap, deriblant Sommer-OL 1992, VM i friidrett 1991 og VM i friidrett 1995, men nådde ikke finalene i disse mesterskapene Han ble norsk mester fem ganger, i 1986, 1988–1990 og 1992. Han er gift med tidligere høydehopper, verdensmester og norsk rekordholder, Hanne Haugland. Dråpeteller. En dråpeteller eller pipette er et laboratorieinstrument for å transportere og dosere væske. Teknikken i dråpetelleren går på at væsken suges opp i et rør ved hjelp av undertrykk og tømmes ut igjen med trykk. Ofte brukes en peleusball til formålet. Typer av dråpetellere. Det finnes mange typer dråpetellere, og de kan lages av glass eller plast. Noen pipetter er beregnet til å måle et bestemt volum meget presist, mens andre ikke har graderinger i det hele tatt. John av Worcester. «Drømmen til kong Henrik I» i "Chronicon ex chronicis".John av Worcester (død ca 1140) var en engelsk munk og krøniker. Han var forfatter av krøniken "Chronicon ex chronicis", et verk som tidligere ble tilskrevet "Florence av Worcester". Om personen John av Worcester vet vi bortimot ingenting, bortsett fra at han sannsynligvis levde og var munk i Worcester, ikke langt fra Wales, og kanskje aldri forlot hjemstedet. "Chronicon ex chronicis" begynner med skapelsen, slik mange krøniker gjorde, og blir avsluttet med året 1140 da han kanskje døde. Det ble tidligere antatt at det var kun den siste delen som faktisk var blitt skrevet av ham, men historikerne mener nå at han er ansvarlig for det meste av verket. Krønikens kronologiske ramme ble lånt fra Marianus Scotus’ krønike. Det er antatt at John må ha benyttet seg av rekke andre kilder som nå har gått tapt. En av disse var en versjon av "Den angelsaksiske krønike" og han kan ha delt en tapt kilde sammen med William av Malmesbury ettersom sistnevntes "Gesta regum anglorum" har tilsvarende informasjon som ikke er funnet i andre verker. Antagelig må John også ha støttet seg på lokal kunnskap. Denne opptegnelsen som han nedtegnet for året 1128 ettersom han fant synet minneverdig og kanskje illevarslende. Den latinske teksten er omgitt av et fargediagram av solen som markerer posisjonen og størrelsen på de to solflekkene som han hadde sett med sine egne øyne, fem århundrer før teleskopet ble oppfunnet. Pachliopta phlegon. "Pachliopta phlegon" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Pachliopta phlegon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Pleiadene. Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet Pleiadene, også kjent som M45, SED og de syv søstre, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år. Navnet «M45» ble brukt av den franske astronomen Charles Messier i en katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Selv om dette var en feiltagelse (pleiadene er ikke kometer), ble navnet beholdt. Stjernehop. Pleiadene er fysisk tilknyttede stjerner, som alle beveger seg i samme retning. Deres sammenheng er ikke en optisk illusjon, sett fra jorden. I 1767 kalkulerte John Michell at sannsynligheten for at så mange sterke stjerner utgjorde en tilfeldig hop, som 1:496 000. Avstanden til pleiadene. Bestemmelsen av avstanden til Pleiadene er utgangspunkt for oppmålingen av avstander i hele universet. Avstanden til Pleiaderne er 135 parsec, eller 440 lysår. Denne avstanden var også alment akseptert før den europeiske romfartsorganisasjonen skjøt opp satellitten Hipparcos i 1989. Ved å måle stjernehopens parallakse, beregnet astronomer i 1997 en avstand på bare 118 parsec. Senere observasjoner, foretatt av blant annet Hubble-teleskopet, har påvist at avstands-beregningene gjort av Hipparcos var feil, uten at man forstår hvorfor. Andre beregninger har også bekreftet at avstanden er 135 parsec. Sammensetning. Foto av Pleiadene med infrarødt lys viser en stjernetåke (NASA's Spitzer-teleskop i september 2004) Pleiadenes radius er henholdsvis 8 og 43 lysår. Stjernehopen består av omtrent 1400 registrerte objekter, hvorav flere kan være dobbeltstjerner. Den er dominert av relativt unge og varme blå stjerner, hvorav 14 kan bli sett med det nakne øye. Stjernehopens totale masse er anslått til å være 800 solmasser. 25% av stjernene er trolig brune dverger, med en masse som utgjør 2% av stjernehopen. Pleiadenes hvite dverger er et mysterium, på grunn av stjernehopens unge alder. Stjerner med liten og mellomstor masse behøver milliarder av år for å utvikle seg til hvite dverger. En teori er at Pleiadenes hvite dverger opprinnelig var dobbelt-stjerner, der den ene hadde ekstremt høy masse. Overføringen av masse fra den tyngste stjernen til dens tvilling, kunne ha resultert i en ekstremt rask dannelse av en hvit dverg. Teorien forklarer ikke hvordan masse kan overføres fra en tung stjerne med sterk gravitasjon, til en lett stjerne med mindre gravitasjon. Støvet fra stjernetåken omkring Pleiadene reflekterer det blå lyset fra de varme, unge stjernene. Tidligere trodde man at dette støvet var restene av stjernehopens dannelse. Dersom stjernehopen bare er 100 millioner år gammel, vil imidlertid hele tåken forlengst ha blitt oppløst av trykket fra de unge stjernenes stråling. En alternativ forklaring er at stjernehopen passerer gjennom en støvrik region i galaksen, som den ikke har gitt opphav til. Støvet i tåken er fordelt i to lag. Disse to lagene kan ha blitt dannet gjennom en prosess der det ene laget har beveget seg mot stjernene. Navn og tekniske data. De 9 sterkeste stjernene blant Pleiadene er oppkalte etter de syv søstre i gresk mytologi: Sterope, Merope, Electra, Maia, Taygeto, Celaeno og Alcyone, sammen med deres foreldre Atlas og Pleione. Som døtre av Atlas, var Hyadene søstrene til Pleiadene. Navnet er av gresk opprinnelse, selv om etymologien er usikker. Navnet har vært tolket som «døtrene av Pleione», men det kan også være avledet av πλεîν "plein", «å seile» (sjøfolk navigerte etter stjernene), av "pleos" – «full» eller «mange», eller fra "peleiades" som betyr «en flokk duer». Planet-dannelser. I 2007 oppdaget astronomer ved Gemini-observatoriet på Hawaii, samt astronomer i Florida (ved hjelp av romteleskopet Spitzer) en uvanlig stor mengde støvpartikler omkring stjernen HD 23514, som er litt større enn vår sol. Støvmengden omkring HD 23514, som antas å være mellom 100 og 400 millioner år gammel, ble anslått å være flere hundre tusen ganger større enn den totale mengden støvpartikler i vårt solsystem. Astronomene har tolket dette som kollisjoner mellom planeter på størrelse med Jorden, som er i ferd med å danne større planeter. Alder og fremtidig utvikling. Pleiadenes alder er blitt estimert til mellom 75 og 150 millioner år, ved å kombinere teoretiske modeller for stjerners evolusjon med et Hertzsprung-Russell diagram. Ulike estimater skyldes usikkerhet i stjernenes evolusjons-modeller. Noen evolusjons-modeller impliserer at en konvektiv sone innenfor en stjerne som gjennomtrenger en ellers ikke-konvektiv sone, tilsier en høyere alder. Alderen kan også beregnes ved å studere stjernene med minst masse. I stjerner tilhørende hovedserien, blir lithium raskt nedbrutt i kjernefysiske fusjoner, mens brune dverger bevarer deres lithium lengre. På grunn av den svært lave forbrennings-temperaturen til lithium på 2,5 millioner kelvin, vil de brune dvergene med høyest masse være de siste som forbrenner stoffet. Ved å studere de brune dvergene med høyest masse som fortsatt inneholder lithium, er Pleiadenes alder blitt estimert til 115 millioner år. Pleiadene beveger seg i en slik retning at deres posisjon på himmelen om noen tusen år, sett fra Jorden, vil befinne seg under foten av stjernetegnet Orion. Beregninger anslår også at Pleiadene vil oppløses som stjernehop om ca 250 millioner år, etterhvert som stjerner forlater hopen gjennom møtet med andre stjernehoper, tyngdekraften fra gigantiske molekylære skyer og tyngdekraften fra melkeveiens spiralarmer. Europavei 74. Europavei 74 går mellom Nice i Frankrike og Alessandria i Italia. Veiens lengde er rundt 240 km. Trasé fastlagt av UNECE: Nice – Cuneo – Asti – Alessandria. Ramstad (Nærøy). Ramstad er ei grend i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Nærmeste tettsteder er Kolvereid som markedsfører seg som Norges minste by og Rørvik. Ramstad er mest kjent for sin skjønne natur, sjarmerende gårder, ville dyr og ikke minst den berømte landskampen mot nabobygda Steine som foregår hvert år. Ramstad ligger på vegen til Abelvær. Historie. Ramstad har røtter tilbake til vikingtia og Kjetil Høng. Severdigheter. I området rundt Kjeksvika og Hesthagan finner du den totalfredete Flueblomsten. Polarisering (elektromagnetisme). Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde. Generelt sett henspiller polarisering seg på transversale bølger som har en svingning av bølgen som går på tvers av stråleretningen. Det kan sammenlignes med om vi holder et tau og beveger hånda fra side til side, eller opp og ned. Da vil vi se en bølge langs tauet som enten går opp og ned som er vertikalt polarisert, eller fra side til side som er horisontalt polarisert. Dette er i motsetning til longitudinelle bølger som lydbølger. Ved slike bølger er bølgebevegelsen i samme retning som bølgen beveger seg. Dette kan sammenlignes med at vi drar i og slipper ut tauet. Longitudinelle bølger kan ikke polariseres. Det elektriske og det magnetiske feltet. Elektromagnetiske bølger har ett elektrisk felt og ett magnetisk felt. For å forklare retningen på feltene og polariseringen, kan man tenke seg en bølge som går igjennom et uendelig stort rom som en enkel flat bølgefront. Loddrett på bølgens bevegelsesretning ligger bølgefrontplanet. I dette planet går bølgens elektriske felt i en retning, og bølgens magnetiske felt i 90 graders vinkel på det elektriske feltet. Siden det magnetiske feltet alltid er i 90 graders vinkel på det elektriske feltet, og styrken av disse feltene er proporsjonale, defineres polariseringsretningen langs det elektriske feltet, og vi ser bort fra retningen på det magnetiske feltet. Aksen for det elektriske feltet regnes derfor som polariseringsaksen av polariserte elektromagnetiske bølger. Polariserende filtre. Animasjon der et polariseringsfilter dreies i polarisert lys. Et polariserende filter har en polariseringsakse. Lys som er polarisert langs samme akse slippes igjennom, men lys som er polarisert 90 grader i forhold til aksen blir stoppet. Dersom to polariseringsfiltre dekker hverandre med aksene rotert i 90 graders vinkel med hverandre, slipper lite eller intet lys igjennom. Polariserende filtre brukes i fotokameraer, mikroskop, solbriller, polarimetre(for måling av drening av polarisert lys) og i LCD skjermer. Polarisering i blanke overflater. Virkning av et polariserende filter på reflektert lys fra våt jord. Ovenfor til venstre vises filteret rotert for å vise alt reflektert lys. På bildet til høyre er filteret rotert 90 grader i forhold til på venstre bilde, og stenger ute nesten alt reflektert lys. Virkningen av et polariserende filter på fargebilde av himmelen. Ovenfor til høyre brukes filteret. Lys som reflekteres av blanke, gjennomskinnelige eller gjennomsiktige materialer er polarisert i større eller mindre grad, unntatt når lyset er rettet rett mot overflaten (vinkelrett på flaten). Polarisering i atmosfæren. Når lyset reflekteres eller brytes i atmosfæren, blir det brutte lyset mer eller mindre polarisert. Denne polariseringen kan gi større kontrast mellom skyer og blå himmel ved bruk av polariserende filter. Ved solnedgang kan slik effekt sees best 90 grader til høyre eller venstre fra sola. Denne formen for polarisering skjer også i overskyet vær og kan gi mulighet for å finne ut hvor sola står, og gir mulighet for å finne kompassretningen ved hjelp av klokka under skyer. Det er påstått at vikingene holdt greie på retningen under skyer og uten kompass under seilaser i nord-Atlanteren fra 9ende til 11. århundre ved hjelp av en solstein, som på samme måte kunne fastsette retningen mot sola under skyer. Bedret kontrast mellom blå himmel og skyer og polariseringen av reflektert lys på horisontale flater beskrevet ovenfor, er grunnene til at polaroid solbriller er populære. Polarisering i dyreriket. Det er holdepunkter for at mange dyr kan oppfatte lysets polarisering for å bruke det til navigering siden sollys som er avbøyd 90 grader er polarisert vinkelrett på retningen mot sola. Bier og andre insekter gir artsfrendene opplysninger om hvor næring finnes i nabolaget ved å vise en danslignende bevegelsesforestilling. Det antaes at retningen mot sola også under skyer er elementer i denne informasjonen. Tidligere har det vært antatt at duer også bruker polarisering av indirekte sollys på denne måten for å finne veien hjem, men nyere forskning tyder på at dette er feil. Evnen til å oppfatte polarisert lys er sett hos noen typer blekksprut og reker. Noen av disse har raskt skiftende fargerike områder av skinnet som kan brukes til kontakt med artsfrendene. Det menneskelige øyet har en evne til å oppfatte polarisert lys nær sentrum av synsfeltet, men det kreves endel trening for å kunne benytte dette. Polarisering i faste gjennomsiktige stoffer. Strekk og trykk-krefter i glass. Strekk og trykk-krefter i glass og gjennomsiktig plast forårsaker polarisering av lys. Bilruter som er varmeherdet, har et mønster av slike strekkmønstre som sees lett om vi ser gjennom et bilvindu med polariserende briller. Innen teknologisk utvikling av prototyper og mekaniske deler som skal tåle fysiske krefter er det nyttig å lage delen i glass eller plast og betrakte delen i polarisert lys under varierende mekanisk belastning. Polarisering i fiberoptisk teknikk. For signaloverføring i fiberoptiske kabler kan polarisering og endret refraksjonsindeks brukes av instrumentene i endene av fiberforbindelsen. Polarisering i LCD skjermer. LCD-skjermer (liquid crystal display), som er vanlige på mobiltelefoner og dataskjermer består av en ytre plate med ett polariserende lag. Under dette er et lag der felter endrer sin polarisering ved elektrisk spenning. Disse skjermene kan få mindre kontrast eller bli uleselige om vi bruker briller med polariserende glass i feil retning i forhold til de polariserte flatene. Polariserende lys i kunst. Flere kunstnere har benyttet polarisert lys og biter av polariserende plast og cellofan og får til skiftinger i farger og lyseffekter som ville være umulig uten polarisert lys. 3-D film. Polarisering kan benyttes ved fremvising av filmer med 3-dimensjonalt bilde, også kalt stereofilm. Seeren har briller med polariserende glass med den polariserende aksen i hver sin retning med 90 graders vinkel. Bildene som er tatt av to filmkameraer ved siden av hverandre, vises med hver sin framviser og med polariserende filter som gjør at det høyre øyet til seeren ser bildet fra høyre kamera, og det venstre øyet ser bildet fra venstre kamera. Dette gir en dybdevirkning i bildet som kan bli større enn forskjellen mellom å se med ett eller to øyne. En vanlig filmskjerm kan forårsake endret polarisering som ødelegger denne effekten, så det kan bli nødvendig med en spesiell sølvskjerm. En annen teknikk som gir samme effekt, er å bruke en fremviser som kan gi forskjellig polarisering fra bilde til bilde. Det finnes andre teknikker for 3D-film som ikke benytter polarisering, men forskjellige fargefilter for øynene eller skjerm med smale, vertikale prismelinser. Dreining av polarisert lys i organisk kjemi. Mange litt større kjemiske molekyler forårsaker en dreining av polarisert lys. Lyset fortsetter rett fram i samme retning, men polariseringsretningen dreies enten mot høyre eller mot venstre. Bakgrunnen for dette er at karbonmolekyler kan være kjemisk bundet til fire forskjellige deler av molekyler slik at det ikke dannes et symmetriplan gjennom karbonatomet, men at det blir en rommessig struktur som også kan dreie lys. Dette skjer i vanlige glukose molekyler og i endel medikamenter. En substans kalles «dekstro» form om det polariserte lyset dreies til høyre og «levo» form om lyset dreies til venstre. Fenomenet kalles optisk isomeri, og de forskjellige stoffene kalles dekstro-isomerer eller levo-isomerer. En dekstro og levo isomer av en substans har samme grupper av atomer, men en asymmetrisk plassering omkring ett karbonatom er forskjellig mellom de to isomerene. For noen slike medikamenter er det bare den ene isomer-formen som gir medisinsk effekt, så det kan være hensiktsmessig å rense slik at medikamentet bare inneholder den ene aktive formen. Konsentrasjonen av en lysdreiende isomer i en væske kan bestemmes av hvor mange grader polarisert lys blir dreid over en bestemt avstand i væsken. Dette kan gjøres med et instrument som kalles polarimeter. Polarisering av radiobølger. Alle vanlige radio og fjernsynsantenner sender og tar imot et polarisert signal. Dersom senderantennen og mottakerantennen ikke er polarisert samme vei, kan det mottatte signalet bli svakt eller ingenting. Av denne grunn kan det forekomme i områder med store behov for radiofrekvenser at samme radiokanal kan brukes igjen med mindre geografisk avstand enn normalt, og ved å bruke polarisering den andre veien enn normalt. Dette benyttes i satellittsendinger som sender signaler både med horisontal og vertikal polarisering. Fjernsynssignaler er nesten alltid horisontalt polarisert. De vanlige Yagi (antenne)ne for fjernsyn har derfor elementer som ligger horisontalt. AM og FM kringkastingssignaler er nesten alltid vertikalt polarisert. Det er også radiosignalene til kommunikasjonsradioer. En av grunnene til dette er at det er enkelt å lage en antenne med vertikal polarisering som sender og tar imot signalet like godt i alle retninger. En enkelt kvartbølgeantenne eller 5/8-dels antenne er en enkel vertikal stang, og sender like godt i alle retninger med vertikal polarisering. Ved bruk av privatradio, eller andre bærbare kommunikasjonradioer med en enkel antenne øverst på radioen, kan man miste forbindelsen ved å holde radioen horisontalt eller å legge den ned. I områder med dårlig signal for en kommunikasjonradio kan en retningsvirkende Yagiantenne gi brukbart signal ved innstilling av antennen i riktig retning. Da må elementene på Yagiantennen stilles vertikalt for å få riktig vertikal polarisering. Enkelte satellitter sender radiosignaler med roterende polarisering, og det forekommer også elliptisk polarisering. Det finnes spesielle antenner som sender og tar imot slike signaler. Vinkler og plan og forskjellig polarisering. I mange sammenhenger beskrives lyspolariseringen etter et aksesystem der «z-aksen» angir lysets /bølgens bevegelsesretning, og «x-aksen» er en tilfeldig valgt akse i planet på tvers av stråleretningen. «y-aksen» blir i samme planet, men i 90 graders vinkel med x-aksen. Når bølgen har en enkel frekvens uten harmoniske "overtoner" og med form som en ren sinuskurve, vil det elektriske feltets projeksjoner i de to projeksjons-planene «xz» og «yz» varierer med nøyaktig samme frekvens. Likevel har de to projeksjonene to andre særtegn som kan være forskjellige. De to projeksjonene kan for det første ha forskjellig amplitude. For det andre kan de være faseforskjøvet, det vil si at topputslaget for den ene projeksjonen kan komme litt etter topputslaget for den andre. Formen som kan registreres på definerte plan av de varierende vektorene av de elektriske feltene når en bølge passerer, kalles en Lissajous figur og er en god beskrivelse av polariseringstilstanden av en bølge. Figurene under viser noen eksempler på utviklingen av vektoren av det elektriske feltet (blå kurve) mot tiden (den vertikale aksen), med x og y projeksjonene (rød/venstre og grønn/høyre), i tillegg til sporet (rosa) etter vektorens spiss projisert på det definerte planet. I figuren over til venstre sees elektrisk vektor langs x-aksen i fase med vektoren langs y aksen slik at projeksjonen av dem over tid blir en rett linje. Dette blir en lineær polarisasjon. I den midterste figuren over har projeksjonene av det elektriske feltet samme amplitude og de er faseforskjøvet nøyaktig 90 grader. Projeksjonen av vektoren over tid danner da en sirkel. For å få til en slik polarisering, som kalles sirkulær, må feltprojeksjonene være nøyaktig 90 grader faseforskjøvet. Dette gir 2 muligheter, at x projeksjonen er 90 grader etter y, eller omvendt.Da er det enten høyredreiende polarisering eller venstredreiende polarisering avhengig av rotasjonsretningen på polariseringen. I alle andre tilfeller, det vil si når projeksjonene ikke er i fase og har forskjellig amplitude og har en annen faseforskyvning enn 90 grader, kalles polariseringen elliptisk siden vektorens projeksjon over tid blir en ellipse. Inkoherent stråling. I naturen dannes elektromagnetisk stråling av et stort antall strålekilder som danner bølger uavhengig av hverandre. Denne typen stråling kalles inkoherent. Det er ikke en bestemt frekvens /bølgelengde, men et sammenhengende spekter over et frekvensbånd. Det er også polarisering uten ensartede mønster. Et lys kan beskrives med tilfeldig polarisering med alle polariseringsretninger og med grader av polarisering definert til et polariseringsplan. Eirik Tovsrud Knutsen. Eirik Tovsrud Knutsen (født 24. november 1982 på Kongsberg) er en norsk musiker som spiller orgel/keyboards i The Grand og Amund Maarud Band. Han spiller og har også spilt med en rekke andre artister som Martin Hagfors, Jarle Bernhoft, Odd Nordstoga, Marit Larsen, Maria Mena, Jonas Alaska, Jim Stärk, Noora Noor, Funky Hot Grits, Big Mama Allpax, Vidar Busk/Junior Watson/Kid Andersen, Tad Robinson/Sven Zetterberg og Oliver Mtukudzi. Han spiller også trommer/perkusjon, tidligere blant annet i Kongsberg Storband. Henrik Maarud. Henrik Maarud (født 4. april 1983) er en norsk trommeslager. Han spiller i bluesrockbandet The Grand sammen med sin eldre bror, gitaristen Amund Maarud. Sammen med Amund på gitar og vokal startet han som fireåring i MaarudKara hvor også faren var med som bassist i tillegg til den Simen Aanerud (også kjent som Simon Taylor) på piano. I starten bestod repertoaret av poplåter, men etterhvert gikk de over til bluesmusikk. Bandet kom på andre plass i "Talentiaden" på NRK i 1997 og ga året etter ut albumet "First Blues" på Tylden & Co.. I 2000 satset Amund Maarud på solokarriere med Henrik som trommeslager i Amund Maarud Band. Amund Maarud Band gav ut "Ripped,Stripped and Southern Fried" (Blue Mood/BMG) i 2003, og ble med denne nominert til Spellemannprisen 2003 i kategorien blues. I denne perioden var Amund Maarud Band fast husorkester på bluesklubben Muddy Waters i Oslo og backet norske og utenlandske artister som blant annet R.C Finnegan, Vidar Busk, Paal Flaata, Barbara Blue, Larry Burton, Earl Poolbal, Hal Ketchum, Brian Setzer, Mason Ruffner, Linda Gail Lewis, Claudia Scott og Glenn D. Hardin gjennom hundrevis av konserter og jamkvelder. I 2004 ga Amund Maarud Band ut "Commotion" (Sony/BMG) og signaliserte et stilskifte i bandet. Per Tobro tok over bassen etter Bill Troiani, og Eirik Tovsrud Knutsen kom til på orgel under denne turneen. 2006 startet brødrene sammen med resten av Amund Maarud Band bandet The Grand som hadde et mer rockete uttrykk. The Grand gav ut EP og album med samme navn i 2007, og spilte Roskildefestivalen i Danmark og live på TV-programmet "Rockpalazt" i Tyskland 2008. Han er også produsent og tekniker i Snaxville Studio, som han eier sammen med broren, og har deltatt som tekniker på innspillinger med blant andre The Respatexans ("Shine On" som vant Spellemannprisen 2005), Kid Andersen ("Greaseland" fra 2006), Ottar «Big Hand» Johansen ("Drømmeland" fra 2006), Jens Andreas Kleiven ("Moments" fra 2008) og Bill Troiani ("Love Sickness" fra 2009). Sammen med blant andre bassist Per Tobro fra The Grand spilte han også i rockebandet MF-35 i perioden 2005-2009. Etter at The Grand tok pause i 2010 har han vært opptatt med duoen Morudes som også består av Amund Maarud-gitar, og Henrik Maarud – trommer. Amund Maarud. Amund Maarud (født 7. april 1981) er en norsk blues/rockemusiker (gitar og vokal) og låtskriver fra Nes i Akershus. Han er kjent som soloartist og som frontfigur i rockebandet The Grand (2005–2010) og duoen Morudes (2010–) med broren Henrik. Amund Maarud er kjent for mange som en av Norges beste bluesgitarister. Han har turnert innland og utland med ulike band, til stor begeistring fra såvel publikum som pressen. Konsertene blir uten unntak beskrevet som forrykende live-show som kombinerer ulike elementer fra blues til psykedelisk rock. Sammen med Henrik Maarud på slagverk startet han som seksåring MaarudKara. Bandet kom på andre plass i "Talentiaden" på NRK i 1997 og ga året etter ut albumet "First Blues" på Tylden & Co.. I 2000 startet han solokarriere backet opp av bandet Amund Maarud Band, fortsatt med broren Henrik som trommeslager og med blues på repertoaret. Bandet ga ut to album ("Ripped, Stripped & Southern Fried" (2003) og "Commotion" (2004)), og ble nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen blues/country for debutalbumet "Ripped, Stripped & Southern Fried". I 2006 startet han bandet The Grand. Bandet hadde samme besetning som Amund Maarud Band, men hadde et mer rockete og psykedelisk uttrykk. Bandet ga ut EP`en "The Grand EP" (2007) og albumet "The Grand" (2007). Bandet har for tiden pause på ubestemt tid. Sammen med broren Henrik startet han i 2010 duoen Morudes og startet rundt årsskiftet 2010/2011 et nytt soloprosjekt under eget navn. Soloprosjektet har et musikalsk uttrykk som ligger nærmere tradisjonell gitarblues. Med han på scenen er Henrik på trommer, Simen Aanerud på piano, og Bendik Brænne på barytonsax. Han figurerer dermed i to band som har mange likheter i opprinnelse, men som vil skille i tolkningen og fremføringen. For soloalbumet "Electric" fikk han Spellemannprisen 2011 i klassen blues. Amund Maarud debuterte som skuespiller i filmen "Kommandør Treholt og Ninjatroppen" som hadde premiere i august 2010. Han er medeier i Snaxville Studio Per Andersen (lege, hjerneforsker). Per Oskar Andersen (født 12. januar 1930) er en norsk lege og hjerneforsker som regnes som Norges fremste på sitt fagfelt. Han er professor emeritus ved Fysiologisk institutt, UiO. Andersen ble i 1991 innvalgt som medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Han ble i 1997 tildelt St. Olavs orden for sin innsats for medisinsk forskning. I 1994 ble Andersen valgt inn som "foreign associate" i The National Academy of Sciences i USA. I 2002 ble han tatt opp som medlem av The Royal Society i London. Andersen er per 2002 det eneste nålevende norske medlemmet. Nålen. "Nålen" (originaltittel: "Eye of the Needle") er en britisk spion-thriller basert på en roman med samme tittel skrevet av krimforfatteren Ken Follett. Hovedrollene spilles av Donald Sutherland og Kate Nelligan. Regi er ved Richard Marquand. Handling. Filmen handler om Hitlers mesterspion som nesten ødela den allierte invasjonen av Normandie ved å gi tyskerne beskjed om hvor angrepet ville komme. Faber alias Nålen (Sutherland) er en tysk spion som lever et dobbeltliv i England mens andre verdenskrig herjer. Hans oppdrag er å avsløre de alliertes planer for invasjonen av Frankrike, D-dagen. Tilnavnet har han selvfølgelig fått pga sin effektive håndtering av uforutsette hindringer – han er ikke sen om å stikke hull på det som måtte gå i hans vei med sin skarpe kniv. Parallelt følger vi livet til et ungt par, som på sin bryllupsdag forulykket under en hasardiøs biltur, med brudgommens bein som innsats. Ute av stand til å takle samfunnet som invalid har han overtalt sin hustru Lucy til å leve i total isolasjon på en øy i Skottland. På vei tilbake til Tyskland havner Faber som skipbrudden på nettopp denne øya, hvor han etterhvert blir venn med Lucy. Ensom og hånet av sin bitre og invalide ektemann, faller Lucy for den gåtefulle fremmede, uten å vite at han er en forræder fast bestemt på å forhindre invasjonen på D-dagen. Men etter hvert som lidenskapen mellom dem bryter fram, oppdager Lucy den brutale sannheten. Operasjon Omega. "Operasjon Omega" (originaltittel: "The Osterman Weekend") er en amerikansk krim-thriller fra 1983 regissert av Sam Peckinpah. Hovedrollene spilles av Rutger Hauer, John Hurt, Burt Lancaster, Dennis Hopper, Meg Foster og Craig T. Nelson. Filmen er også kjent under den norske tittelen "Blodig Weekend". Handling. John Tanner (Hauer) er en programleder på TV som er kjent for sin kritiske holdning til regjeringen. En dag oppsøkes han av CIA som ber ham om hjelp til å avsløre en spionliga som tilfeldigvis viser seg å være hans nærmeste venner. CIA forbereder avsløringen av gruppen under en helg på Tanners landsted. Ved hjelp av moderne overvåkningsutstyr og skjulte kameraer skal de forsøke å fremprovosere avslørende handlinger. Men etterhvert viser det seg at etterforskningen er basert på helt andre motiver, motiver som er av langt mer personlig art. Etterhvert oppstår det konflikter mellom gjestene. En av dem, Osterman, følger senere etter Tanner da han nattestid går ut i skogen for å snakke med sjefen for overvåkningen. Ostermann blir i skogen utsatt for et drapsforsøk av en agent, men klarer å utmanøvrere ham. Dette fører senere på natten til en voldsom konflikt mellom Osterman og Tanner. Etterhvert får de via en TV-skjerm opplyst at både Tanner og gjestene bare er brikker i et spill som handler om en personlig hevn mot CIA. De skjønner samtidig at deres ektefeller er i fare, og etterhvert dukker det opp agenter med våpen som har ett mål: Å drepe alle. Om filmen. Peckinpah ble i 1984 tildelt to filmpriser for denne filmen ved "Cognac Festival du Film Policier". Radio P5. Radio P5 er en lokalradio som sender fra Arendal, kanalen tilbyr også nettradio. Kanalen er en sammenslåing av tidligere Radio Agder og Radio Pollen. Programlederne som jobber for kanalen er Tor Helge Løvåsen, Frank Johannessen, Karianne Jørgensen og Peder Røinestad. Tor Helge Løvåsen er også daglig leder. Guerrilla Radio. «Guerrilla Radio» er en sang av bandet Rage Against the Machine. Den ble utgitt som singel, og vant en Grammy. Sangen omhandler presidentvalget i USA i 2000. Sangen var også musikk brukt til spillet Tony Hawk's Pro Skater 2. No Shelter. «No Shelter» er en singel av bandet Rage Against the Machine. Sangen finnes også på albumet The Battle of Los Angeles. Ray Brown. Raymond Matthews Brown (født 13. oktober 1926 i Pittsburgh, død 2. juli 2002 i Indianapolis) var en av verdens ledende jazzbassister, kjent fra et hundretall innspillinger. Han flyttet til New York og det gryende bebop-miljøet. Brown ble med i Dizzy Gillespies band (1946–51), lagde det initielle Modern Jazz Quartet og traff Ella Fitzgerald som var hans medarbeider og hustru (1947–52). Med Jazz at the Philharmonic traff han Oscar Peterson, hvis trio Brown ble verdenskjent medlem av (1951–66). Etter flytting til Los Angeles (1966) komponerte han endel filmmusikk og spilte i L. A. Four (1974–82). Inntil sin død ledet han flere mindre ensembler, blant annet Ray Brown Trio (1984–) med Gene Harris piano (erstattet av Benny Green, 1994) og Jeff Hamilton trommer. Trioen var ved Moldejazz (1999). Brown sies å ha oppdaget Diana Krall. Dagfrid. Dagfrid er et kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "dagr", «dag», og "fríðr", «vakker». Utbredelse. Dagfrid er et sjeldent navn i Norge og er svært lite brukt i andre land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dagfrid i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Syd Field. Syd Field er en amerikansk forfatter som har blitt en av de mest populære skriveguruene innen filmindustrien. Field har skrevet flere bøker om emnet filmmanuskriptskrivning, og holder til tider kurs / seminarer som hjelper til å inspirere manuskriptforfattere til å produsere manuskripter som vil selge i Hollywood. Fields meninger om hvordan skrive et godt manus har hatt stor innflytelse på Hollywood-produsenter, som har mer og mer brukt hans idéer om struktur som en veiledning for å finne et foreslått manuskripts potensial. Paradigmet. Fields viktigste bidrag har vært hans medvirkning i utformingen av den ideelle treaktsstrukturen. Ifølge denne strukturen må en film starte med ca. 30 min. med startsinformasjon før hovedpersonen (protagonisten) opplever et vendepunkt som gir han / henne et mål de må oppnå. Sånn omtrentlig så må halve filmens tid gå med på protangonistens kamp for å oppnå hans / hennes mål: dette er konfrontasjonsperioden. Field refererer også, noen ganger, til midtpunktet, et mindre vendepunkt som bør finne sted i midten (ca. side 60 i et skrevet manuskript) av konfrontasjonen, og er som regel motarbeidende protagonisten. Den siste fjerdedelen av filmen avbilder en klimatisk kamp av protagonisten for å endelig oppnå (eller ikke) hans / hennes mål og etterspillene av denne kampen. Se Syd Fields modell. i 1999 utvidet den tyske mediaforskeren, filmmakeren og spillutvikleren dr. Michael Bhatty Fieldsparadigmet innenfor mediaforskningslæren (Interaktiv historiefortelling, 1999) til å innbefatte fortellende rollespill og dataspill, og kombinerte dette med Christopher Voglers "Hero's Journey" og definerte kaosparadigmet Kritikk. Mens Fields strukturer har hjelpet many manuskriptforfattere til å peile deres idéer inn i Hollywood-modellen, så har hans veldige krav (noen ganger påstått at første vendepunkt på skje i det 27. minutt eksakt) blitt beskyldt for å være hindrende for innovasjon og eksperimentering; mange studioer nekter nå å ta til betraktning manuskripter som ikke passer perfekt med treaktsstrukturen. Men Field selv anser ikke sine egne retningslinjer for manuskriptsstruktur (eller hans «paradigme») for å være så stivt og ufleksibelt. 2005—2007. I tillegg til hans seminarer nå og da, så lærer Syd Field nå bort filmmanuskriptskrivning for "the Master of Professional Writing Program" på universitetet i Sør-California. Field er også inkludert i manuskriptskrivningsprogramvaren Final Draft, under seksjonen «Spør eksperten» som gir råd angående skrivning av filmmanus. Mikkelfeltet. Mikkelfeltet er et gassfelt øst på Haltenbanken i Norskehavet. Utvinning av naturgass og naturgasskondensat fra Mikkelfeltet tok til i fast produksjon fra 1. oktober 2003. Statoil er operatør for Mikkelfeltet. Mikkelfeltet ligger nord for Draugenfeltet og sør for Åsgardfeltet. Hovedforsyningsbasen ligger i Kristiansund, mens driftsorganisasjonen har hovedkontor i Stjørdal. Akershus Vest. Akershus Vest eller mest brukt Akershus Vestområdet er den delen av Akershus fylke som ligger vest for Norges hovedstad Oslo og som er geografisk adskilt fra de øvrige delene av fylket. Enklaven omfatter de to kommunene Asker og Bærum som utgjør et samlet areal på 293 kvadratkilometer med 164 460 innbyggere pr 1. juli 2009. Regionen er en eksklave uten landgrense til resten av Akershus fylke, men i nordøst til Oslo og i sørvest til Buskerud. Området er en del av tettstedet Oslo, og inngikk i det historiske distriktet Vingulmark. Lokalpolitikere fra både Ap, Frp, H, Krf og Venstre har alle vært enige om en nedleggelse av fylkeskommunene og en sammenslåing av Asker og Bærum. Grunnen er at kommunene etter all sannsynlighet ville klart seg bedre uten resten av fylkeskommunen. Tanana (elv). Tanana er ei elv i Alaska, USA av ca. 915 kilometers lengde. Den er en bielv til Yukon-elva, og renner fra grensa mot Canada i øst og nordvestover via byen Fairbanks, og til byen Tanana hvor den munner ut i Yukon River. Tanana River er den tredje lengste elva i Alaska. Nedslagsfeltet er på 118 000 km². Tanana River renner midtveis gjennom store myrområder nedenfor Fairbanks, hvor den får tilsig av en rekke større bielver. Elva er kanskje mest kjent for at isløsningen der er satt som kjennemerke for at våren er kommet. Veddemål om dag og klokkeslett medførte at en har presise opptegnelser om når dette skjedde fra ganske lang tid tilbake. Tidligste isløsning i moderne tid har vært 20. april. Vesikkel. thumb Vesikkel (l. vesicula – en liten blære) er en liten intracellulær sekk i cellen omgitt av en membran hvor forskjellige stoffer kan transporteres og/eller lagres. Borg videregående skole. Borg videregående skole er en videregående skole som ligger i Sarpsborg kommune, Østfold. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene helse- og sosialfag, elektrofag, kjemi- og prosessfag og tekniske byggfag. I tillegg kan man ta allmenn påbygging på skolen. Borg videregående skole ble startet opp i 1936, den gang som "Sarpsborg yrkesskole". I 1976, en god del år senere, ble navnet forandret til "Borg videregående skole". Otte Bjelland. Otte Bjelland (født 11. oktober 1969) er en norsk volleyballspiller. I tillegg til å ha spilt på Nyborg Volleyballklubb sitt herrelag i Eliteserien i en årrekke, har han også deltatt på seniorlandslaget. Bjelland en sentral spiller på Nyborg VBKs veteranlag, der han har bidratt til fem strake gull i Veteran-NM. Andrew. Andrew er en engelsk variant av Andreas, som kommer av "andrós", den greske genetivformen av "anér", som betyr «mann». Utbredelse. Andrew er et vanlig navn i USA. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Andrew i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. West London-linjen. West London-linjen er en kort jernbanelinje i London, England. Den trafikkeres av London Overground, Southern og diverse godstog, og går mellom Willesden Junction i nord og Clapham Junction i sør. Willy-Brandt-Haus. SPDs hovedkontor, Willy-Brandt-Haus, med Stresemannstraße til venstre og Wilhelmstraße til høyre. Willy-Brandt-Haus er oppført på hjørnet av Stresemannstraße og Wilhelmstraße i Kreuzberg i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin. Bygningen huser hovedkontoret til det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD. Byggeplanene ble aktuelle i 1991 da Berlin skulle overta som hovedstad etter den tyske gjenforeningen. SPD hadde sammen øvrige vest-tyske partier sitt hovedkontor i Bonn. Utgangspunktet var et ønske å en adresse nær Lindenstraße 3 i Berlin-Kreuzberg, som var SPDs hovedkontor mellom 1914 og 1933. Bygningen på stedet ble revet i 1962. Willy-Brandt-Haus har en golvflate på 3225 m², ble åpnet i 1996 etter to års byggearbeid. Helge Bofinger var arkitekten bak bygningen. Lasiocampoidea. Lasiocampoidea er en gruppe av sommerfugler som omfatter to familier, anthelidespinnere (Anthelidae) og egentlige spinnere (Lasiocampidae). De førstnevnte finnes bare i Australia mens de sistnevnte forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. De ble før gjerne regnet til gruppen Bombycoidea, men skiller seg fra disse på noen trekk ved vingeårenettet, og på at larvene er tett hårete hos Lasiocampoidea, mens de er nakne eller glissent hårete hos Bombycoidea. Medlemmene av Lasiocampoidea er middels store til store, sterkt hårete sommerfugler med brede vinger. Munndelene er vanligvis tilbakedannet hos de voksne sommerfuglene. Antennene er fjærformede hos hannene, trådformede eller smalt fjærformede hos de vanligvis betydelig større hunnene. Larvene er tett kledt med korte, oppstående hår, i tillegg har de ofte lange hår. Politisk kvarter. Politisk kvarter er et program som lages av politisk avdeling i NRK Nyheter, og sendes hver morgen på hverdager i NRK P2 som en del av P2s nyhetsmorgen. Programmet sendes også i NRK Alltid Nyheter. Programmet tar opp aktuelle, politiske saker, og fokuserer særlig på politisk debatt. Grindal. Grindal er ei bygd i Rennebu. Grindal grenser nordover til Å i Meldal, i sør til Voll og østover til Tverdal. Grindal er først og fremst ei jordbruksbygd, og det er kyr og sauer det går i. Men enkelte av bygdas innbyggere livnærer seg på andre ting, som f. eks laks og maskiner. Lakseelva Orkla renner gjennom dalføret. 4H-klubben Solrenning 4H har sitt utspring på Grindal, men har de siste årene vært nødt til å trekke lenger oppover bygda for sine arrangement, siden de ikke har noe egnet klubblokale. Callidulidae. Callidulidae er en liten gruppe av sommerfugler som bare finnes i et begrenset område fra India i vest til Salomonøyene i øst, og på Madagaskar. De fleste artene hviler med vingene holdt loddrett over kroppen, og de ligner derfor sterkt på dagsommerfugler, men kan kjennes fra disse på at antennene ikke er tydelig klubbeformede. Utseende. Små til middelsstore, slanke, brunlige sommerfugler med brede vinger. Underfamilien Callidulinae hviler med vingene holdt loddrett opp fra kroppen, Griveaudiinae hviler med taklagde vinger, mens ingen ser ut til å ha lagt merke til hvilestillingen til Pterothysaninae. Kroppen er slank, kledt med noen meget løstsittende, hårlignende skjell, og hodet middels stort, antennene er omtrent halvparten så lange som forvingene og trådformede eller ganske svakt klubbeformede. De har en «knekk» i den ytterste delen, som peker litt oppover. Forvingene er brede og trekantede, brune, ofte med et bredt, gult, skrått tverrbånd, bakvingene avrundede, ofte med et bredt innhakk. Larvene (bare kjent for Callidulinae) er nakne, sylindriske og grønne, med en blank, svart hodekapsel. Levevis. Callidulinae flyr om dagen mens de fleste Pterothysaninae og Griveaudiinae trolig flyr om natten. De planteetende larvene som er kjent, lever på bregner, men det finnes også minst én art der larvene vokser opp som snyltere i maurtuer. Rage Against the Machine (video). "Rage Against the Machine" er en video fra en konsert den 25. november 1997 med Rage Against the Machine. Filmen fikk ganske god kritikk. Alle sangene er hentet fra albumene "Evil Empire" og "Rage Against the Machine". Denne videoen var den første av tre filmer som ble utgitt av Rage Against the Machine. Cimeliidae. Cimeliidae er en liten familie av fargerike sommerfugler som bare forekommer i Sør-Europa ved Middelhavet. De kan ligne på målere (Geometridae), men er trolig ikke i nær slekt med disse. Deres systematiske plassering innen gruppen storsommerfugler er usikker. Familien var tidligere kjent som Axiidae, men dette navnet har også blitt brukt på en familie av krepsdyr, og for å unngå forvirring måtte sommerfuglgruppen skifte navn, da dette navnet var det yngste (). Utseende. Middelsstore til ganske store, slanke sommerfugler, minner mye om målere (Geometridae). Kroppen er nokså slank, hodet middels stort. Antennene er fjærformede og ca 1/3 så lange som forvingene. Forvingene er røde, gule eller brunlige med gule og/eller metalliske flekker og/eller tverrbånd. De er brede og trekantede med middels lange hårfrynser (lange til storsommerfugler å være) langs ytterkanten. Bakvingene er avrundede, ensfargede eller mørkere langs ytterkanten, bleke, brunlige eller røde. Et unikt anatomisk trekk er at de har et lommeaktig organ knyttet til spirakelen (åndehullet) på sjuende bakkroppsledd. Funksjonen til dette er ukjent, men det kan være en lydreseptor. Larvene er slanke, nakne og grønne og kan minne om larvene til ringsommerfugler (Satyrinae). Levevis. Larvene lever på planter i slekten vortemelk ("Euphorbia"). De voksne sommerfuglene flyr om dagen. Systematisk inndeling. Det finnes en god del synonyme navn innen denne familien. Republikanisme. Republikanisme ("lat." res publica, «folkets sak») er en politisk ideologi med holdningen om at en stats overhode bør representere folket. Et slikt overhode kalles ofte for en president, mens staten kalles for en republikk, som er motsetningen til et monarki, hvor overhodet som regel kvalifiserer seg ved sin familiemessige nedstamming — og kun representerer seg selv og/eller familien. Infotjenester. Infotjenester AS er en norsk bedrift som selger kurs og oppslagsverk innen områdene lønn, trygderett, arbeidsrett, pensjon, HMS, skatt og regnskap, både til private bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Infotjenester AS ble etablert i 1985 og har hovedkontor på Grålum i Sarpsborg. Infotjenester AS er et konsern og omfatter også selskapene Adekvat Info AS (rettet mot småbedrifter), Expedio AS (regnskapsføring) og Lexi AS (programvare). Storpikulett. Storpikulett ("Nesoctites micromegas") er en egen delgruppe spetter. Den ble tidligere inkludert i gruppa pikulettene. Storpikulettens naturlige habitat er subtropiske og tropiske tørre skoger, subtropiske og tropiske fuktige lavlandsskoger og subtropisk og tropisk buskland på øya Hispaniola i Karibien. Harskning. Harskning innebærer at fett eller andre lipider nedbrytes ved enten hydrolyse, oksydasjon eller begge. Hydrolyse vil løsrive fettsyrekjedene fra glyserolstammen i glyseridene. Disse frie fettsyrene kan deretter gjennomgå videre autooksydasjon. Oksyderingen skjer normalt med umettet fett ved en fri radikal-hjulpet prosess. Disse kjemikalieprosessene kan skape høyst reaktive molekyler i harsk mat og olje, som er årsaken til dannelsen av ubehagelige og skadelige lukter og farger. Prosessene kan også ødelegge næringsstoffer i mat. Under noen forhold kan harskning, og ødeleggelse av vitaminer, skje veldig raskt. Stepstone. StepStone er en av Europas ledende leverandører innen online rekruttering. Selskapet ble etablert i Norge i1996. Per dags dato har selskapet 11 europeiske virksomheter med tilsammen 7 millioner besøkende per måned. StepStone er et heleid datterselskap av Berlin-baserte Axel Springer (selskap) Om StepStone. StepStone bistår virksomheter med å rekruttere riktige kandidater ut i fra arbeidsgiveres behov. Dette gjør de gjennom nettbaserte jobbportaler samt teknologibaserte løsninger designet for å tiltrekke kvalifiserte søkere. Globalt består StepStone av 450 ansatte i 11 land. Den norske virksomheten har nærmere 20 medarbeidere og består av jobbportalene http://www.stepstone.no StepStone tilbyr nettbasert rekruttering via partnere i “The Network” på tvers av 54 land, fordelt på 22 ulike jobbportaler. Historie. StepStone ble etablert som Jobshop i Norge i 1996 og ble raskt den ledende aktøren i Europa gjennom oppkjøp og fusjoner. Selskapet endret navn til StepStone i 1999 og ble notert på Oslo Børs i 2000. Selskapets ledergruppe ble endret totalt i 2001, og en større omorganisering og restrukturering ble gjennomført. I oktober 2004 ble det norske selskapet EasyCruit AS med jobbportalen deltidsjobb.no og rekrutteringsverktøyet EasyCruit HR kjøpt opp og innlemmet i StepStone. I januar 2005 ble det skotske teknologibaserte rekrutteringsselskapet Obvious Solutions kjøpt opp og 6 måneder senere gjennomførte man nok et stort oppkjøp gjennom teknologiselskapet i-GRasp i England. I 2009 ble StepStone et heleid datterselskap av det tyske mediehuset Axel Springer (selskap) Greveskogen videregående skole. Greveskogen videregående skole er en videregående skole som ligger på Eik i Tønsberg kommune i Vestfold. Greveskogen er blant Norges største videregående skoler og hadde i skoleåret 2010/2011 om lag 1100 elever fra hele fylket og rundt 150 lærere. Elevene er fordelt på 44 klasser og linjer for allmenne og økonomiske fag (AF/ØA), musikk, dans og drama (MDD) samt restaurant- og matfag og service og samferdsel. Skolen har ellers studiespesialisering innen realfag, språkfag og samfunn og økonomi. Skolebygningene ble tatt i bruk i 1975. De ligger drøyt to km nord for Tønsberg sentrum i utkanten av et skogs- og turterreng like ved friidrettsanlegget Greveskogen idrettspark i Greveskogen (Greveskauen), et område under Jarlsberg Hovedgård. Greveskogen videregående skole ble fram til 1990-tallet kalt "Tønsberg Gymnas". Det tidligere "Tønsberg Handelsgymnas", seinere kalt "Bjørn Farmann videregående skole", inngår også i dagens skole. Tønsberg Gymnas og skolebygningen i byen. Greveskogen videregående skole har røtter tilbake til middelalderens klosterskoler og borgerskolen som ble opprettet i Tønsberg i 1830. I 1875 fikk denne skolen nytt bygg og ble relansert som borgerskole og latinskole under navnet "Tønsberg Høiere Almenskole". Denne skolebygningen huset seinere middelskole, siden "Tønsberg gymnasium" og "Tønsberg gymnas", og ble til sist omdøpt til "Bjørn Farmann videregående skole". Første byggetrinn i 1875 omfattet hovedfløyen i to etasjer med grunnflate på 554 kvm og sidefløy i halvannen etasje på 210 kvm. Hovedbygningen ble påbygd med to etasjer i andre byggetrinn 1895, og framstod dermed som et av Tønsbergs monumentalbygg. Skolen fikk et tilbygg til hovedbygningen i fire etasjer i et tredje byggetrinn i 1921. Tønsberg gymnas var på flere måter en pionerskole. Takket være skolens legendariske realfaglektor og lærebokforfatter Sverre Bruun (1886–1987) ble skolen ett av de to første gymnasene i Norge som i 1948 innførte egen naturfaglinje. Skolen fikk ny paviljong med moderne undervisningsrom for naturfag i 1967. I 1966 var Tønsberg Gymnas også blant de første til å starte en estetisk linje med drama. I 1968 år ble det også startet en halv klasse med musikklinje. Tønsberg gymnas var kommunal fram til 1964, da Vestfold fylkeskommune overtok driften av alle videregående skoler i fylket. Lærere og elever ved gymnaset flyttet til det nåværende skolebygget oppe på Eik i 1975. De gamle skolelokalene i «den gamle middelskolen» på den andre siden av sporet ved Tønsberg jernbanestasjon var da blitt for små og slitt. Etter at gymnaset flyttet ut, fikk blant annet "Tønsberg Handelsgymnas", som ble opprettet som "Tønsberg Handelsgymnasium" i 1939, plass i bygget. Handelsgymnaset ble seinere kalt "Bjørn Farmann videregående skole". Bjørn Farmann ble fra 1998 slått sammen med allmennfaglig studieretning som en del av Greveskogen videregående skole. Alle undervisningstilbudene under fellesnavnet Greveskogen videregående skole ble samlet på Eik i 2001. I 2002 overtok Tønsberg kommune det tradisjonsrike skolebygget nede i byen fra Vestfold fylkeskommune. Bygningene forfalt og ble revet sist i 2007. Skolebygningene på Eik. Gymnasbygget i Greveskogen på Eik var i sin tid en av landets mest moderne skoler med aula med scene og utsmykninger av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen, med kantine for elevene, stort bibliotek, auditorium, naturfagsaler, språklaboratorium og andre spesialrom i tilleggg til klasserommene. Skolen fikk også eget idrettsbygg med tre gymsaler og forskjellige utendørsbaner. Skolebygget kostet i alt omkring 20 millioner kroner da det stod ferdig. Det er siden 1999 utvidet og påbygd med nye spesialrom, blant annet etter tegninger fra arkitektfirmaet Ola Roald i Tønsberg. Til minne om skolens realfaglektor og lærebokforfatter Sverre Bruun fikk skolen en liten modell av Foucaults pendel i 1986. På biblioteket står Ragnhild Butenschøns skulptur «Frans av Assisi taler til fuglene» fra 1953, en liten statue som kom til gymnaset i 1956. Kjente elever. Det har gjennom årene gått flere elever ved Tønsberg Gymnas og Greveskogen videregående skole som har blitt kjente samfunnsaktører. Blant disse er redaktøren Andreas Norland (elev 1948-1953), skuespilleren Ellen Horn (1966–1969), advokaten Morten Steenstrup (1969–1973), forfatteren Tom Kristensen (1971–1974), sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen (1977–1980), forfatteren Gro Dahle (1978–1981), forfatter, dramatiker og musiker Harald Rosenløw-Eeg (1986–1989), og popartisten Ravi. St. John's University (New York). Sun Yat Sen-hallen ved "SJU". St. John's University, ofte forkortet "SJU", er et privat katolsk i universitet i New York. Dets hovedcampus ligger i Jamaica i Queens i delstaten New York, USA. Universitetet har over 20 000 studenter (2007), og er dermed et av de største katolske universiteter i USA. Ordenen ble grunnlagt av prester tilhørende vincentinerne i 1870. Skolepengene i 2006 var på US$ 24 970. Naugatuck River. Naugatuck River er en 105 km lang elv i den amerikanske delstaten Connecticut. Den renner fra det nordvestre Connecticut sørover og inn i Housatonic River i Derby. Qingdao internasjonale seilingssenter. Qingdao internasjonale seilingssenter er en seilbåtmarina på området for det tidligere verftet Beihai i Fushanbukten i Qinghai i Shandongprovinsen i Folkerepublikken Kina. Senteret ble bygget til Sommer-OL 2008 og de paralympiske leker samme år. Jeffrey N. Steenson. Jeffrey N. Steenson (født 1. april 1952 i USA) er den episkopale biskop av bispedømmet Rio Grande. Han ble utnevnt den 24. oktober 2004, konsekrert til biskop i januar 2005 og innsatt i bispedømmets katedral i Albuquerque i den amerikanske delstaten New Mexico i oktober samme år. Han gikk av i 2007 og konverterte til den katolske kirke samme år. Koljutsjinøya. Koljutsjinøya (russisk: Остров Колючин) er en liten øy i Tsjuktsjerhavet. Den ligger ca 11 km utenfor nordkysten av Tsjukotkahalvøya lengst øst i Russland. Øya er bare 4,5 km lang og maksimalt 1,5 km bred. Den er dekket av tundravegetasjon. Det ligger en liten tsjuktsjisk bosetning, kalt "Koliutsjino", helt sør på øya. Historie. I september 1933 ble den sovjetiske isbryteren "Tsjeljuskin" knust av pakkis nær Koljutsjinøya. Passasjerene og mannskapet ble reddet med fly i en dramatisk og mye publisert operasjon som gjorde kaptein Vladimir Voronin og ekspedisjonslederen Otto Schmidt til helter. Halvor Nordhaug. Halvor Nordhaug (født 26. februar 1953) er biskop i Bjørgvin. Før han ble dette, var han praktikumsrektor ved Menighetsfakultetet i Oslo. Han ble uteksaminert fra Menighetsfakultetet i 1978 og ble ordinert til prest i Fredrikstad Domkirke 1979. I 1980 var han feltprest på Heistadmoen, og var deretter han prest for norske studenter i utlandet 1981-1986. Han var teologisk konsulent i Mellomkirkelig Råd 1986-1991 og kapellan i Ås menighet 1991-1995, og ble rektor på Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar fra 1995. Dette var han fram til han ble innsatt som biskop i Bjørgvin 8. mars 2009. Han er sønn av tidligere biskop Ole Nordhaug og salmedikteren Liv Nordhaug. Halvor Nordhaug har også tidligere vært nominert til biskop i flere bispedømmer. Han var fra 1993 til 2009 redaktør av Luthersk Kirketidende. Akyab. Akyab, eller Sittwe, er en by i Burma (Myanmar). Den har ca. 181.000 innbyggere. Byen ligger ved landets vestkyst på en øy der de tre elvene Kaladan, Myu og Lemyo munner ut i Bengalbukten. Den er hovedstad i delstaten Rakhine. Etter Jandabu-traktaten av 1826, som gjorde britene til makthavere, ble samme år byen grunnlagt av britene. Det ble sentrum for britisk Arakan. En av de viktigste handelsartikler her var ris. I februar 2007 offentliggjorde India planer om å utvikle byens havn slik at den via Kaladaneleven kan fungere som handelsknutepunkt for eksport fra og import til Mizoram og andre innlandsstater i det nordøstre India. Chilasa clytia. "Chilasa clytia" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Chilasa clytia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Chilasa agestor. "Chilasa agestor" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør og øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Chilasa agestor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Systematisk inndeling. Artene i slekten "Chilasa" er (var tidligere) av noen entomologer, plassert i slekten "Papilio". Operasjon Trondheim. "Operasjon Trondheim" (originaltittel: "Behind Enemy Lines") er en britisk-amerikansk TV-film fra 1985 i sjangeren krigs-drama. Regi er ved Sheldon Larry. Hovedrollene spilles av Hal Holbrook og David McCallum. Handling. Under andre verdenskrig får den nyetablerte etterretningsorganisasjonen OSS i oppdrag å skaffe tilveie opplysninger om en norsk fysikers atomforskning på NTH i Trondheim. Om filmen. Deler av filmen er innspilt i Trondheim. Magmakammer. Magmakammer er en isolert smeltemasse under en vulkan. Et magmakammer kan variere i størrelse og ligge i både den øvre og den nedre delen av jordskorpen. Chilasa epycides. "Chilasa epycides" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever fra vest i Kina og Nepal og østover til nord i Burma. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Chilasa epycides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Arbeidshus. Arbeidshus (fra eng. "Workhouse") var fra gammel tid et anstalt der fattige ble forsørget og satt i arbeid. Arbeidshus i Storbritannia. England var opprinnelsesstedet for denne typen sosialtjeneste. Dette ble kalt "indoor relief", i motsetning til underhold utenom arbeidshusene, såkalt outdoor relief, slik det ble gjort i en mengde andre land. Allerede på 1500-tallet omtales arbeidshus i England, og i 1723 ble tilsyn et vilkår for underhold (en viktig bestemmelse, som kalles workhouse test). Men ved den industrielle revolusjonen ble dette lempet på (1783 og spesielt fra 1795); outdoor relief ble vanligere, og lønnstilskudd ble innvilget til arbeidsføre personer (det såkalte allowance system). Fattigdommen økte, lønnene sank, verdighet og sedelighet forsvant. Den store fattighjelpsreformen i 1834 brøt fullstendig med dette system gjennom å gjeninnføre workhouse test og gjøre arbeidshusene til hjørnestenen i Englands fattighjelpsvesen. Som følge av de da fastlagte prinsipper, at de fattigunderholdtes stilling skulle være dårligere enn vanlige arbeideres, avskrekket alle, som ikke var i virkelig behov av hjelp, og de fattiges opphold i arbeidshusene utelukket alle farer for konkurranse med ikke understøttede arbeidere. Arbeidshus i Sverige. I tidigere gjeldende svensk fattighjelpsforordning ble det anbefalt at: «fattigvårdssamhälle låta sig angeläget vara att bilda arbetsanstalt för dem, som stå under fattigvårdsstyrelses husbondevälde». En sånn anstalt var "Stockholms stads arbetsinrättning", som ble opprettet i 1773 som Södra frivilliga arbetshuset og ble ombygget i 1844 til Stockholms stads allmänna arbetshus og 1855 tok tilbake førstnevnte navn. Der inntok dels personer som stod under Stockholms fattighjelpsstyrelses husbondevelde med arbeidskraft som styret ville utnytte på institusjonen, dels nødstilte personer, som tilhørte Stockholms fattighjelpssamfunn og i mangel av fast bosted ønsket å bli innskrevne som beboer på institusjonen. De fleste som inntok var forkomne familieforsørgere (menn eller kvinner). "Norra frivilliga arbetshuset" i Stockholm (for kvinner) tilkom 1797. Også andre svenske steder, som Göteborg, Malmö, Norrköping, Gävle, Sundsvall, Helsingborg og Eskilstuna, har hatt arbeidshus. Arbeidshus i Norge. Nils Jensen Ytteborg var forstander ved Prinds Christian Augusts Minde, Mangelsgården, som var arbeidshus for fattiglemmer. Herfra sendte han folk for å arbeide i blant annet sitt eget brenneri. Chilasa paradoxa. "Chilasa paradoxa" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sør-øst Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Chilasa paradoxa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Jeff Goldblum. Jeffrey Lynn Goldblum (født 22. oktober 1952 i West Homestead i Pennsylvania) er en Academy Award-nominert amerikansk skuespiller. Han er kjent for å ofte spille eksentriske eller intense karakterer. Goldblum ble født i West Homestead nær Pittsburgh i Philadelphia. Han var sønnen til Shirley, en programleder for et radioprogram, og Harold Goldblum, en doktor. Han har en søster, Pamela, og en eldre bror, Lee. En annen bror, Rick, levde bare til han ble 23. Familien var jødisk og tilhørte en ortodoks synagoge. Jeff Goldblum flyttet til New York City i en alder av sytten år for å bli skuespiller. Goldblum begynte sin karriere som skuespiller i filmen "Death Wish" fra 1974. Han er også en av de høyeste skuespillerne i Hollywood, ragende nesten 2 meter. Paradise Alley. "Paradise Alley" er en amerikansk drama-film fra 1978 som både er skrevet og regissert av Sylvester Stallone. Stallone spiller også en av hovedrollene, sammen med Armand Assante og Lee Canalito. Handling. Tre brødre som lever i 1940-årenes slum i New York, prøver sammen å kjempe seg ut av sitt tvilsomme fødemiljø ved å lansere den største av dem som fribryter. Danny DeVito. Daniel Michael DeVito Jr. (født 17. november 1944) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller, regissør og Oscar-nominert produsent. Han ble først virkelig kjent for rollen som "Louie De Palma" i TV-serien "Taxi". I 2006 begynte å spille rollen som "Frank Reynolds" i situasjonskomedien "It's Always Sunny in Philadelphia".Han er stemmeskuespiller i The Simpsons som Herb Powell. Han er gift med skuespillerinne Rhea Perlman. Tour De Force. "Tour De Force" er et musikkalbum av Ole Edvard Antonsen fra 1992, utgitt av Norsk Plateproduksjon. Albumet er produsert av Bjørn Nessjø og innspilt i Nidaros Studios, Trondheim. Melodiene på plata er laget av en rekke ulike komponister. Musikere. Det er en rekke musikere med på albumet i tillegg til Ole Edvard Antonsen på trompet. Kjetil Bjerkestrand spiller keyboards, Gunnar Berg og Torstein Flakne spiller gitar. I tillegg er gruppa "«Horns for Hire»" med på noen av sporene. Den består av Jens Petter Antonsen, trompet, Ole Edvard Antonsen, trompet, Torbjørn Sunde, trombone og Morten Halle, saksofoner. På kontrabass finner vi Bjørn Kjellemyr, trommer og symbaler Kim Ofstad, gitar Eivind Aarset. Koret består av fire studiosangere fra USA: Vaneese Thomas, Angela Clemmons-Patrick, Darryl Tooles og Dennis Collins. Fernand Braudel. Fernand Braudel (født 24. august 1902 i Gondrecourt-le-Château i departementet Meuse i Frankrike, død 27. november 1985 i Cluses, Haute-Savoie) var en fransk historiker som forandret vitenskapen i løpet av 1900-tallet ved å legge økonomiske og geografiske aspekter til grunn. Han var en fremstående representant for den historiografiske Annales-skolen. Braudel studerte ved eliteuniversitetet Institut d'Etudes Politiques de Paris (Sciences Po), og flyttet deretter i 1923 til den da franske kolonien Algerie der han underviste i historie. I 1932 dro han tilbake til Paris og arbeidet som gymnaslærer og ble blant annet kjent med Lucien Febvre som startet tidsskriftet "Annales". 1935 til 1937 deltok han i en fransk kulturdelegasjon til Brasil og underviste ved universitetet i São Paulo der han ble kjent med Claude Lévi-Strauss. Han vervet seg til hæren i 1939 og ble tatt til fange året etter 1940 og satt som krigsfange i en leir nær Lübeck, der han forberedte sitt store verk "La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II". En del av motivasjonen for å skrive, har han selv sagt, var at han som nordboer kom til å elske Middelhavet. Etter krigen arbeidet han sammen med Fevre ved École Pratique des Hautes Études i seksjonen for forskning på sosial og økonomisk historie. I 1949 ble han professor ved Collège de France, og i perioden 1956 til 1972 var han president for seksjonen for samfunnsvitenskap ved École Pratique des Hautes Études. I 1962 skrev han "Ecrits sur l'Histoire" med utgangspunkt i at det skulle bli en lærebok, men ettersom den avviste den tradisjonelle historievitenskapens fremstilling, godkjente ikke utdanningsdepartementet boka. Ved siden av av "La Méditerranée" er "Civilisation Matérielle, Economie et Capitalisme, XVe-XVIIIe" i tre bind hans mest kjente verk. Den kom ut første gang i 1979 og er en bred skildring av førindustrialismens historie. Braudel hevder at økonomien går gjennom sykluser som spenner over lange tidsrom, og at dette oppstod i Europa på 1100-tallet. Byer og land fulgte hverandre som sentrum for disse syklusene: Venezia (1250–1510), Antwerpen (1500–1569), Amsterdam (1570–1733), London og England (1733–1896). I 1984 ble han innvalgt til det franske akademiet, stol 15, der han etterfulgte André Chamson. Han døde året etter og ble i sin tur etterfulgt av Jacques Laurent. Parides childrenae. "Parides childrenae" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Parides childrenae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Isak Ole Hætta. Isak Ole Johansen Hætta (født 21. juli 1960) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som trener 1. divisjonslaget Alta IF. Han har tidligere spilt for Strømsgodset og vært spillende trener for Kautokeino IL og Alta IF. Som 16-åring ble han norgesmester i junior-NM i kombinert, og han var på kombinertlandslaget fra 1977 til 1981. Han var spillende trener for Kautokeino IL fra 1987, men tok jobben som spillende trener hos Alta IF i 1992. Han fikk Alta IF opp i 1. divisjon i 1993, men sluttet i jobben i 1995. Han gjorde et comeback, og var tilbake som spillende trener i 2006. Han har studert ved Norges idrettshøgskole med hovedvekt på fotballrelaterte fag. Meandrusa payeni. "Meandrusa payeni" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Meandrusa payeni" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Alfred Lunde. Alfred Nilsson Lunde (født i 1942 i Os ved Bergen, død 9. mai 1996 i USA) var en norsk romfartsingeniør som arbeidet over 20 år i NASA. Han var sønn av Nils Larsson Lunde og Borghild Nilsdatter Særvoll. Lunde avla eksamen ved University of Texas i 1966 og ble uteksaminert som sivilingeniør med romfart som fagområde. Han arbeidet for NASA siden, tilknyttet Lyndon B. Johnson Space Center i Houston, Texas der han for det meste arbeidet med baneberegninger tilknyttet Apollo-programmet, romfergeprogrammet og det internasjonale romstasjonprosjektet. Lunde satt sentralt i flere av NASAs mest kjente operasjoner, blant annet da Apollo 13 måtte returnere til Jorden i mars 1970 etter en eksplosjon om bord. Lunde skrev flere bøker om romfart. Han mottok presidentens frihetsmedalje for arbeidet med å returnere de tre astronautene i Apollo 13. Losaria rhodifer. "Losaria rhodifer" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever lever på Andamanene. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Losaria rhodifer" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Bhutanitis lidderdalii. "Bhutanitis lidderdalii" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Bhutanitis lidderdalii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Gaushorn. Gaushorn er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Gaushorn ligger i Eiderens amt, og var en del av Tellingstedt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Glüsing. Glüsing er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Glüsing ligger i Eiderens amt, og var en del av Hennstedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Collège de France. Gårdsrom inne i Collège de France. Collège de France er en fransk eliteinstitusjon innenfor matematisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskaplig og humanistisk forskning. De som er ansatte der holder bare en forelesningsrekke per år, men står ellers helt fritt til å forfølge egne interesser. Det ble grunnlagt i 1530. Det har i dag 52 professorater innenfor forskjellige fagområder. Det er ikke et vanlig universitet, men en institusjon hvor man kan vie seg helt til egen forskning. Det er også et spesielt trekk ved institusjonen at professorene må holde åpne forelesningsrekker, som hvem som helst kan gå på. Det betyr at det hvert år holdes helt nye forelesningsrekker, noe som forsikrer at det alltid er innovativ undervisning. Jon Elster er professor der. Han overtok den stillingen som sosiologen Pierre Bourdieu hadde hatt inntil han døde. Andre berømte forskere som har vært ansatt der, er for eksempel oppdagelsesreideren Paul Pelliot, filosofene Henri Bergson, Maurice Merleau-Ponty og Michel Foucault, sosiologen Raymond Aron, antropologen Claude Lévi-Strauss, historikerne Ferdinand Braudel og Georges Duby, matematikerene Jean-Pierre Serre og Oronce Finé, og naturviterne Alfred Jost og Henri Victor Regnault. Großenrade. Großenrade er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Großenrade ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og var en del av Burg-Süderhastedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Groven (Ditmarsken). Groven er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Groven ligger i Eiderens amt, og var en del av Lundens amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Vanningskanal ved Flederwurth i Groven Dyphavsmarulker. Dyphavsmarulker er en gruppe marulker. Alle artene er dyphavsfisker som finnes i alle verdenshav, på dyp større enn 300 meter. Hos mange arter er det stor størrelsesforskjell på hunner og og hanner. Enkelte hunnfisker kan bli opptil hundre ganger lenger og to million ganger tyngre enn hannene. Byasa polyeuctes. "Byasa polyeuctes" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Byasa polyeuctes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Gudendorf. Gudendorf er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Gudendorf ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var en del av Meldorflands amt før sammenslåingen den 25. mai 2008. Verdenscupen på skøyter. Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU), første gang vinteren 1985/86. Hver vinter avholdes det konkurranser på ulike distanser. Løperne kan få poeng i hver konkurranse og løperen som etter avsluttet verdenscup har flest poeng på den enkelte distanse vinner verdenscupen på distansen. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum. Etter hvert ble verdenscupen mer og mer populær, og det var grunnen til innføringen av VM på enkeltdistanser. Oppbygning for verdenscupen i hurtigløp på skøyter. Fra 2009 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008–09-sesongen. I de siste fem årene har det blitt arrangert 7–9 verdenscupstevner i løpet av en sesong. Omtrent halvparten er spesialiserte todagersstevner, med enten 2 løp på 500 m og 2 løp på 1000 m, eller 1500 m og en langdistanse (for damer 3000m/5000m, for herrer 5000m/10000m). I tredagers stevner arrangeres alle distanser, og av og til lagtempo. Verdenscupløp er også inndelt i "A-gruppe", vanligvis med 20 deltakere, men bare 12 på den lengste distansen, og "B-gruppe", med de resterende påmeldte deltakerne. I B-gruppa benyttes ofte kvartettstart på de lengste distansene. Løpere kvalifiserer seg for A-gruppa gjennom å bli enten blant de åtte beste i A-gruppa eller blant de tre beste i B-gruppa i forrige løp, eller gjennom verdenscuprangeringen på distansen. Løpere som har vært forhindret fra å delta tidligere i sesongen, men har gode meritter fra forrige sesong, kan kreve plass i A-gruppa som "wildcard". Løpere kan benytte seg av wildcard på forskjellige distanser, men bare én gang i samme sesong på samme distanse. Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL. De best rangerte i verdenscupen er kvalifisert for VM eller OL samme sesong; de øvrige utøverne plukkes ut etter den best oppnådde tiden i ISU-løp i sesongen. Hägen. Hägen er en landsby og tidligere kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hägen kommune lå i Eiderens amt, og var en del av Hennstedts amt før sammenslåingen den 1. januar 2008. Nøyaktig ett år etterpå ble Hägen innlemmet i Süderheistedt kommune. Hägen kommune ble opprettet i 1934, som en del av kirkesognet Hennstedt. .300 Winchester Magnum. .300 Winchester Magnum, også kjent som.300 Win Mag er en populær magnumpatron for rifle. Kaliberet ble introdusert av Winchester Repeating Arms i 1963 som et av medlemmene i familien av Winchester Magnum-patroner. Det er en presis langholdspatron med relativ flat kulebane. Ytelse. .300 Win Mag er en patron for storviltjakt og for skyting på lange avstander. Den blir brukt benkeskyting på langt hold, og den har blitt tatt i bruk av skarpskyttere i politiet og enkelte militære avdelinger. Maks. effektiv avstand blir vanligvis satt til ca. 1100 m med ammunisjon med såkalte "low drag"-kuler. Rekylen fra.300 Win Mag er atskillig kraftigere enn fra en .30-06 Springfield. Annen informasjon. Som de andre medlemmene i Winchester Magnum-familien er patronen basert på en forkortet versjon av.300 H&H-hylsa..300 Win Mag er den mest populære magnumpatronen i.30-kaliber i USA. Den er noe svakere enn den eldre.300 Weatherby Magnum, men har den fordelen at passer i standard låskasser og er noe mer økonomisk i kruttforbruk. Den har flere konkurrenter som passerer denne med god margin når det gjelder ytelse så som .300 Remington Ultra Magnum, .300 Pegasus, 7,82 Lazzeroni Warbird og 30-378 Weatherby Magnum. De sistnevnte er særdeles vanskelige både å lade og bruke. Derfor sies det at i.30 kaliberet er.300 Winchester Magnum og.300 Weatherby Magnum patroner med en fornuftig øvre grense, med en god balanse mellom hylsevolum og ytelse. Bruk i det norske forsvaret. Skarpskytterne i Marinejegerkommandoen og Forsvarets Spesialkommando bruker Accuracy International L115A1-rifle i kaliber.300 Win Mag. Hedwigenkoog. Hedwigenkoog er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hedwigenkoog ligger i Büsums amt. Singin' in the Rain. "Singin' in the Rain" er en amerikansk musikal og filmkomedie fra 1952 i regi av Stanley Donen og Gene Kelly. Denne filmen har i ulike sammenhenger blitt ansett som den beste musikalen på film noensinne, bl.a av filmkritikeren Pauline Kael. Filmen hadde publikumspremiere i USA 27. mars 1952. Tittelsangen har fått norsk tekst under tittelen «Når regnet høljer ned». Den ble fremført av Grynet Molvig i TV-showet "Prospektort" i 1963. Juan Sebastián Elcano. Juan Sebastián del Elcano (født 1486 eller 1487 i Gipuzkoa, død 4. august 1526) var en spansk navigatør som deltok på Magellans spanske ekspedisjon i perioden 1519 til 1522, som med fem skip hadde som mål å finne veien til Krydderøyene i vestlig retning. Han var en av Magellans offiserer, og ble valgt som kaptein for det som var igjen av flåten da Magellan ble drept på Filippinene den 27. april 1521. Han førte de to siste skipene til Krydderøyene, som var ekspedisjonens mål. Her fyltes skipene med det verdifulle krydderet. Deretter lyktes han i å føre skipet Victoria fra Krydderøyene via Indiahavet og rundt Afrika tilbake til Spania. Han hadde dermed gjennomført verdens første jordomseiling. Men ved ankomst til Spania 4. september 1522 var det bare 18 mann igjen. De ble hedret som helter, og del Cano ble en rik mann. Han ble adlet og fikk blant annet sitt eget våpenskjold. Per Liland. Per Kristian Liland (født 1931 i Fredrikstad, død 19. desember 1996 i Fredrikstad) var en norsk mann som ble uskyldig dømt for to drap begått julaften 1969. Liland ble i Eidsivating lagmannsrett i 1970dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil 10 år. Liland sonet 24 år frem til han etter flere forsøk på gjenopptagelse ble frikjent i 1994. Liland fremsatte den 20. desember 1994 krav om erstatning etter straffeprosesslovens § 444 og § 446. Eidsivating lagmannsrett tilkjente ham erstatning for økonomisk tap på kr. 2 900 000,-, for fremtidig økonomisk tap på kr. 840 000,- og for oppreisning på kr. 10 000 000,-, tilsammen kr. 13 740 000,-. Utmålingen av oppreisningsbeløpet ble påklaget av påtalemyndigheten til Høyesterett. Avgjørelsen ble deretter påklaget av Liland. Ved Høyesteretts kjennelse av 3. juli 1995 ble begge kjæremålene forkastet. Askersund kommune. Askersund kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Askersund. Tettsteder. Askersund kommune har 7 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Luehdorfia puziloi. "Luehdorfia puziloi" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Asia, i Nord-Korea, Japan og øst i Kina. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Asarum". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Luehdorfia puziloi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Båt (mål). Båt er en gammel volumenhet som har vært brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. En båt tilsvarte tre amer, 180 kanner eller 360 potter. Dette tilsvarte normal ca. 463-486 liter, men volumet kan har variert utover dette. Stoczek Łukowski. Stoczek Łukowski er en by i det sentrale Polen i powiaten Łuków i Lublin voivodskap. Byen ligger ved elva Świder, rund 88 kilometer fra Warszawa. Pelham 1-2-3 kapret. "Pelham 1-2-3 kapret" (originaltittel: "The Taking of Pelham One Two Three") er en amerikansk kriminalfilm fra 1974 med Walter Matthau og Robert Shaw i hovedrollene. Regi er ved Joseph Sargent. Filmen er basert ei bok med samme tittel, skrevet av John Godey (Morton Freedgood) i 1973. Handling. Fire personer forkledd som kontorister kaprer et t-banetog med 17 passasjerer i New Yorks undergrunn. Kravet til kaprerne er 1 million dollar som må være levert innen en time. Hvis ikke truer de med å skyte ett gissel for hvert minutt. Den grettne etterforskeren Zachary Garber (Matthau) blir satt på saken, men både han og de andre er forvirret over kapringen: Undergrunnen er et lukket system og det er ingen mulighet til å bruke toget til å flykte. Etterhvert ledes de inn på tanken om at kaprerne har en mann innenfor systemet som hjelper dem. Om filmen. Ble i 1976 nominert til to BAFTA Awards. En nyinnspilling av filmen, "Metro 123 kapret", ble laget i 2009. Degerfors kommune. Degerfors kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Värmland og Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Degerfors. Tettsteder. Degerfors kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Norges herligste. "Norges herligste" var et innslagsbasert humorprogram som gikk på TVNorge høsten 2007 og våren 2008. Brødrene Bård og Vegard Ylvisåker, bedre kjent som Ylvis er programledere. Brødrene drar gjennom hele Norge og møter fargerike mennesker. De treffer personligheter som ser annerledes på ting, som brenner for noe spesielt, som har spesielle hobbyer eller som er noe for seg selv. Seerne skal stemme frem sin favoritt. Serien ble avsluttet den 10. mars 2008 med en prisutdeling på Edderkoppen i Oslo. "Norges herligste" er den norske versjonen av det svenske konseptet '. Den svenske versjonen av programmet hadde komikerne Fredrik og Filip som programledere. De første tre sesongene av programmet besto av å vise 100 morsomme videoklipp gjennom serien, derav tittelen. I fjerde sesong bestemte svenskene seg for å besøke 100 skjønne mennesker, og produserte serien med undertittelen «Sveriges skönaste människor». Norske Arnie Norse har opplevd å bli portrettert både i "Norges herligste" og svenske originalversjonen "100 höjdare". En ny versjon av programmet startet på TVNORGE våren 2010, med tittelen «Nordens herligste». Cloverfield. "Cloverfield" er en action/- Sci-Fi/- thrillerfilm produsert av J. J. Abrams, regissert av Matt Reeves, og skrevet av Drew Goddard. Den ble først offentliggjort i tidlige visninger av filmen "Transformers". Filmen hadde premiere i USA 18. januar 2008 og i Norge 8. februar samme år. Handling. Filmen følger en gruppe med fem unge newyorkere, fra de er på et selskap for en venn, til de prøver å holde seg i live under et angrep på New York City av et monster på størrelse med en skyskraper. Roller. For å hindre lekkasjer av filmens innhold, ved å holde audition med skuespillere med scener fra filmen, ble tekst fra tidligere produksjoner som J. J. Abrams har vært involvert i brukt, som tv-seriene "Alias". Noen av scenene ble også skrevet spesifikt for audition, ikke for filmen. Til tross for at hun ikke fikk vite premissene til filmen, valgte Lizzy Caplan å bli med i "Cloverfield" bare fordi hun var en stor fan av den Abrams-produserte tv-serien "Lost" Bakgrunn. J. J. Abrams klekket ut et nytt monster etter at han og hans sønn besøkte en leketøysbutikk i Japan. Han forklarte: "We saw all these Godzilla toys, and I thought, we need our own monster, and not King Kong, King Kong's adorable. I wanted something that was just insane and intense". I februar 2007 ga Paramount Pictures i all hemmelighet grønt lys for at "Cloverfield" skulle produseres av J. J. Abrams, regisseres av Matt Reeves, og manus av Drew Goddard. Prosjektet er under produksjon av Abrams' sitt selskap, Bad Robot Productions. Rollebesettingen ble utført i hemmelighet, uten noe manus til kandidatene. Med produksjonskostnader til omtrent $30 millioner, begynte filmingen i midten av juni 2007 i New York. en av skuespillerene indikerte at filmen så ut til å koste 5 ganger så masse, fordi produsentene ikke brukte kjente skuespillere. Filmingen ble gjort med digitale og håndholdte kameraer, og skjedde på Coney Island, med noen scener filmet ved Deno's Wonder Wheel Amusement Park og B&B Carousel. Noen scener ble filmet i Downey i California. Promotering. Studioet holdt filmen hemmelig fra internett, noe som er svært uvanlig, takket være "scoppere" som pleier å følge med på fremtidige filmer. Den kontrollerte utslippet av informasjon om filmen har blitt kritisert som en farlig strategi, som kunne ende med suksess som "The Blair Witch Project" (1999) eller med skuffelse som "Snakes on a Plane" (2006). Chad Hartigan i selskapet Exhibitor Relations Co. så på flere elementer ved filmen, inklusive fraværet av store stjerner, floppen til Godzilla-filmer i USA og premieren planlagt til januar, som vanligvis er en dårlig tid for amerikanske filmer. Når filmen "Transformers" åpnet med høye salgstall, ble en teaser-film for "Cloverfield" lagt til den, uten å avsløre navnet på filmen, men viste premiere-datoen. Paramount lagde tilslutt en teaser-film, tilgjengelig på Apple.com. Nok en trailer ble sluppet 16. november 2007, som bekreftet tittelen. Spekulasjoner om plottet. Da traileren for Cloverfield dukket opp, uten navn, skapte den media-spekulasjoner om filmens handling. "USA Today" meldte at filmen skulle baseres på historier av H.P. Lovecraft, en tilnærming til filmen "Voltron", en ny film om Godzilla eller en spin-off av den eksisterende tv-serien Lost. "The Star Ledger" rapporterte også om muligheten for at filmen var basert på Lovecraft eller Godzilla "The Guardian" also reported the possibility of a "Lost" spin-off, mens "Time Out" meldte at filmen var om et romvesen med navnet The Parasite. IGN fulgte opp dette, med "The Parasite" som den mulige tittelen på filmen "Chocolate Outrage" was also a working title at one point during production.. På chat-rom på internett, har navn som "Slusho" og "Colossus" blitt diskutert som mulige titler. "Entertainment Weekly" kom også med meldinger om at filmen ville være om en parasitt, eller en kolossal robot som Voltron.. Salgstall. "Cloverfield" ble vist på 3,411 kinoer 18. januar 2008 og tjente inn mellom $16,750,000 og $17,920,000 på åpningsdagen i USA. Hallsberg kommune. Hallsberg kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hallsberg. Tettsteder. Hallsberg kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. .338 Winchester Magnum. .338 Winchester Magnum er en amerikansk patron for rifle. Den ble lansert av Winchester Repeating Arms i 1958, og er basert på .458 Winchester Magnum. Den er egnet for jakt på mellomstort vilt som bjørn og store hjortedyr. Ytelse. Patronen sender i vei et 225 grains prosjektil med en utgangshastighet på ca. 850 m/s, noe som gir en anslagsenergi på 100 m som omtrent tilsvarer det en .30-06 Springfield har ved munningen. Rekylen blir også tilsvarende kraftig, og er omtrent dobbelt så kraftig som en gjennomsnitts .308 Winchester. Det finnes kraftigere patroner i.338-kaliber, bl.a. .340 Weatherby Magnum og .338 Lapua Magnum. Lincoln Park (Chicago). Lincoln Park med deler av Chicagos skyline i bakgrunnen Lincoln Park er en 4,9 km² stor park i Chicago. Den ligger noe nord for sentrum, langs Michigansjøens bredder. Parken har mange attraksjoner. Mest kjent er kanskje Lincoln Park Zoo, en zoologisk have som er åpen året rundt. Parken er også kjent for sine mange statuer, blant annet av Abraham Lincoln, Ulysses S. Grant, H. C. Andersen og William Shakespeare. Flesteparten av statuene er fra 1880/90-årene. Parken har gitt navn til et nabolag med samme navn. Hällefors kommune. Hällefors kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hällefors. Tettsteder. Hällefors kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Thành Thái. Thành Thái (født 14. mars 1879 i Huế, død 24. mars 1954 i Saigon) var i årene 1889 til 1907 keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet. Han var født som prins Nguyễn Phúc Bửu Lân og var sønn av keiser Dục Đức. Da keiser Đồng Khánh kom til makten i 1885, ble prins Bửu Lân satt i husarrest sammen med moren da han angivelig hadde støttet den nye keiserens motstandere. Med da Đồng Khánh døde i 1889, anså de franske kolonimaktene og de høyere vietnamesiske embetsmennene den unge Bửu Lân til å være den beste etterfølgeren. Dette møtte sterk motstand hos moren, på bakgrunn av at hennes ektemann Dục Đức hadde blitt drept samme år han ble keiser. Men den 10 år gamle prinsen ble kåret til keiser med navnet Thành Thái. Men den unge keiseren var fullstendig klar over at han ble overvåket av de franske koloniherrene gjennom spioner ved keiserpalasset. Mens hans forgjenger hadde vært samarbeidsvillig overfor franskmennene, svarte den unge keiseren med passiv motstand mot koloniherredømmet, da han visste at aktiv motstand ville være det samme som selvmord. Han var en folks representant som brydde seg om sitt land og folk. Han kunne kle seg ut i vanlige klær og snike seg ut fra keiserpalasset i Huế for å snakke med vanlige folk og lodde stemningen. For å vise franskmennene sin moderne innstilling, var han den første keiseren som klippet håret på vestlig manér og lærte seg å kjøre bil. Men han forble forbitret over den utenlandske kontrollen over landet. Han designet et nytt flagg for landet, til erstatning for det tidligere helgule. Etter hvert følte han seg innestengt i de keiserlige omgivelsene, da disse var under konstant fransk overvåkning, og han lot som om han var eksentrisk for å få oppmerksomheten bort fra sitt mer aktive motstandsarbeid mot franskmennene. Han var i ferd med å bli en del av en motstandsbevegelse basert i Kina da han ble arrestert av franskmennene, som erklærte at han var blitt gal og tvang ham til å abdisere. Han ble først sendt i indre eksil i Vung Tau i det sørlige Vietnam i 1907, og hans sønn Duy Tân ble satt inn som den nye keiseren. Men også Duy Tân gjorde opprør mot franskmennene, og i 1916 ble de begge sendt i eksil til den franske øya Réunion i Indiahavet 800 km øst for Madagaskar. Han ga aldri opp håpet om vietnamesisk uavhengighet og i 1945 fikk han lov til å vende tilbake, men ble holdt i husarrest i Vũng Tàu. Han døde i Saigon i 1954. Karlskoga kommune. Det første bildet tatt fra rakett ble tatt i Karlskoga i 1896 eller 1897. Karlskoga kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlskoga. Kommunens areal er på 470 km², befolkningstallet er 30 343 og befolkningstettheten er på 64,56/km². Historisk sett har Karlskoga vært en fattig kommune, noe som på slutten av 1800-tallet ledet til storstilt emigrasjon til Nord-Amerika. Stockholm i Wisconsin ble grunnlagt av nybyggere fra Karlskoga. Tettsteder. Karlskoga kommune har kun et tettsted. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kumla kommune. Kumla er en kommune i det svenske länet Örebro län i Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kumla. Tettsteder. Kumla kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Laxå kommune. Laxå kommune ligger i det svenske länet Örebro län i Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Laxå. Tettsteder. Laxå kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Lincoln Park (Nabolag i Chicago). Kart over Lincoln Parks beliggenhet Lincoln Park er et nabolag i Chicago. Strøket har fått navn etter parken med samme navn. Kjente steder i nabolaget er Lincoln Park Zoo og DePaul University. I etterkrigstiden var Lincoln Park i stor grad bebodd av immigranter fra Puerto Rico. Tidligere hadde strøket mange kasjubiske beboere. I dag er Lincoln Park i liten grad et etnisk nabolag, og bebos stort sett av velstående unge voksne. T-banen i Chicago gjennom Lincoln Park. Strøket betjenes blant annet av stasjonen Fullerton. Lindesberg kommune. Lindesberg er en kommune i det svenske länet Örebro län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lindesberg. Tettsteder. Lindesberg kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Nora kommune. Nora er en kommune i det svenske länet Örebro län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nora. Tettsteder. Nora kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Örebro kommune. Örebro er en kommune og administrasjonssentrum i det svenske länet Örebro län i Närke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Örebro. Tettsteder. Örebro kommune har 16 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Duy Tân. Duy Tân (født 3. august 1900 i Hue, død 26. desember 1945 i Fransk Ekvatorial-Afrika) var i årene 1907 – 1916 vietnamesiske keiser. Han hadde egentlig navnet Nguyễn Phúc Vĩnh Sanvar og var sønn til keiser Thành Thái. Han ble innsatt da faren ble sendt i eksil for anti-fransk motstandsarbeid. Men som sin far arbeidet også keiser Duy Tân mot de franske koloniherrene og deltok i planleggingen av et opprør fra franskmennene. Planene ble imidlertid avslørt, og han flyktet fra palasset i Hue, men ble arrestert og sendt sammen med faren i eksil til den franske øya Réunion i Indiahavet 800 km øst for Madagaskar. Duy Tân deltok i andre verdenskrig som major i De frie franske styrkene og døde rett etter krigsavslutningen i en flyulykke over det sentrale Afrika i 1945, på vei hjem til Vietnam, hvor det var store forventninger til at han kunne være en motvekt til Ho Chi Minh. Myiasis. Myiasis, blowfly strike, fly-strike eller fluelarveangrep er en parasittsykdom som kan angripe pattedyr. Den forårsakes av fluer som legger egg i dyrets pels/ull. Flueeggene klekker og blir til larver som spiser seg innover i dyret. Forekomst. Det er en vanlig sykdom hos sau og flere andre arter, spesielt der dyra oppholder seg i varme og våte omgivelser. I Australia forårsaker sykdommen økonomiske tap på 170 millioner dollar årlig. Årsak. Hunnfluen legger egg på områder av sauen som er fuktige og tilskitnet med urin og avføring. Dette vil typisk være i ullen på bakparten der forholdene ligger spesielt godt til rette hvis sauen har hatt diaré. Egg kan også bli lagt i sår omkring på kroppen. Når fluelarvene klekkes vil de utskille et sekret som løser opp hud og kjøtt og begynne å grave seg inn i og under huden. Etter et par dager vil sårene infiseres av bakterier, som igjen vil gi dødelig blodforgiftning hvis de ikke behandles. En fullvoksen fluelarve vil falle av sauen, forpuppe seg i jordsmonnet og tre frem som voksen spyflue etter 1-3 uker. Fluelarver spiser seg innover i dyret Symptom. Fluelarvene og sårene de har skapt kan være lett synlige og luktes. Blodforgiftningen vil gi manglende matlyst og svekkelse av sauen. Sauen vil også gni, eller om mulig bite, i det infiserte området. Gnissing med tennene kan observeres. Hvis behandling ikke iverksettes vil sauen dø. Behandling. Når en infeksjon er i gang må larvene elimineres med trykk rundt skadestedet og fjerning med egnet verktøy. Såret må deretter renses og desinfiseres samt at ullen fjernes på skadestedet. Jevnlig kontroll er nødvendig for å hindre ny infeksjon. Det er også mulig å behandle med det bredspektrete anti-parasittmiddelet Ivermectin som kan gi beskyttelse mot larven. I noen land blir sauene også dynket i spesielle bad med insektmiddel. Forebygging. Forebygging konsentrerer seg om enten å redusere populasjonen av fluer i beitet ved hjelp av insektmiddel eller å hindre egglegging på sauen. En vanlig metode for sistnevnte er å fjerne ullen på bakparten der avføring ellers kunne klistre seg i ullen. Dette kan bli kombinert med å fjerne halen. Såkalt "mulesing" er en metode kjent fra Australia, der litt av den rynkete huden på bakparten fjernes, noe som strammer huden og reduserer risikoen for Myiasis. Merino sau som har mer løs hud og ull nær halen, er ekstra utsatt for sykdommen. Mulesing er derfor mer akseptert som en siste utvei for flokker med merinosau i utsatte områder i Australia. Det er verdt å merke seg at fluene kan bli spesielt tiltrukket av lukten av fotråte, men denne sykdommen er per 2007 ikke observert i Norge. Klassifisering av Myiasis. Den klassiske klassifisering av sykdommen tar utgangspunkt i området som er infisert. Hos ICD-10 har Myiasis koden B87 med f.eks B87.1 i sår og B87.8 for indre organ og kjønnsorgan. En alternativ klassifisering baserer seg på forholdet mellom vert og parasitt og skiller slik mellom infeksjon på slump og der parasitten har sauen som vert til vanlig. Myiasis hos kanin. Myiasis (eller (blow)fly-strike, fluelarveangrep) er en fryktelig tilstand som medfører stor lidelse for kaninene som rammes. Myiasis rammer gjerne utekaniner som bor på fuktig underlag i sommerhalvåret. Det er den vanlige spyfluen "Lucilia sericata" som er regnet for å forårsake lidelsen. Myiasis begynner ofte mellom hale og endetarm, da dette er et vanskelig område for kaninen å gjøre rent. Om kaninen er møkkete og fuktig bak vil fluene tiltrekkes av varmen. De legger egg, og deretter klekker larvene i løpet av to timer. Larvene begynner sakte men sikkert å spise på kaninens hud, slimhinner og muskulatur (vekk fra lyset). Man har også sett flere eksempler der fluelarvene har spist seg innover i endetarmen på kaninen. Årsaker til at kaniner kan bli møkkete og fuktige bak, er først og fremst at de er overvektige eller har fordøyelsesproblemer. Andre grunner til at kaniner ikke klarer å gjøre seg rene kan være ryggproblemer, tannfeil og feilfôring. Panaque. "Panaque" er en gruppe harniskmaller. De er blant de få virveldyrene som i stor grad lever av tre. I tillegg er alger organisk film en viktig del av dietten. De er også populære akvariefisk. "Panaque" finnes i Rio Magdalena, Orinoco, Amazonas, Essequibo og utløp fra Maracaibosjøen. Til tross for at de holder til i hurtigstrømmende vann, er de svake svømmere. De har imidlertid kraftige sugemunner som de kan forankre seg i steiner og ved med. Munnen og raspetennene til "Panaque nigrolineatus" I likhet med andre harniskmaller, har alle artene i "Panaque" kraftige, pansrede kropper. De har også kraftige pigger i rygg- og brystfinnene. Disse brukes som forsvar, enten for å klemme seg fast i sprekker slik at predatorer ikke kan trekke dem ut, eller for å hindre store predatorer i å sluke dem. Damhaugen. Damhaugen er et gammelt byområde i Halden sentrum. Området er kjent for sine verneverdige gamle arbeiderboliger. De fleste bygningene er trebebyggelse, i to etasjer. Damhaugen ligger like ved elva Tista, Porsnes videregående skole, og Norske Skog Saugbrugsforeningen. Gatenavn på Damhaugen. Deler av Tistedalsveien og nedre del av Oskleiva Kopparberg. Kopparberg er et svensk tettsted i Bergslagen og administrasjonssenter i Ljusnarsberg kommune i Örebro län i Västmanland. Stedet hadde 3 310 innbyggere i 2005. Kopparberg er et tidligere gruvesamfunn. Den siste sulfidmalmgruven ble nedlagt i 1975. I dag er det flest sysselsatte i det offentlige, mens den største private arbeidsgiveren er Kopparbergs Bryggeri med over 100 ansatte i Kopparberg. Bukfot. a> er de egentilge beina svært små. De kan sees på bildet som tre små gule «utvekster» og finnes lengst frem på kroppen, like under hodet. Bukfot eller vanligvis bukføtter, og analfot er noen gripeorgan som finnes hos enkelte larver av insekter, i blant annet gruppene sommerfugler og plantevepser. Bukføttene finnes litt langt fram under bakkroppen, like bak de seks ekte beina. Analfoten finnes aller lengst bak på kroppen like ved analåpningen. Larver av insekter har i utgangspunktet seks bein. Men larvene til noen insekter som lever som plantespisere på planter og trær har noen ekstra gripeorgan. Disse er til stor nytte når larven klatrer rundt på stilken eller bladene. Disse kalles bukføtter eller analfot og navnet kommer fra hvor de er plassert på larvens kropp. Disse er ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast med. Javabregne. Javabregne (latin: "Microsorum pteropus") er en art bregner som vokser på røtter og steiner under vann. Den tilhører slekten "Microsorum" i sisselrotfamilien. Det er en populær akvarieplante. Den blir 15-30 cm høy, 12-18 cm bred. Den foretrekker en temperatur mellom 18 og 30 ºC og en pH på 5.0-8.0 Microsorum. Microsorum-slekten er en gruppe av bregner innenfor Sisselrotfamilien, som vokser fra rhizomer i stedet for røtter. "Microsorum" regnes normalt i moderne taksonomi (Smith et al, 2006) som en slekt. Denne slekten har fire underslekter og to mulige underslekter. Bregnene er moderat store, gjerne 20-50 cm høye, og vokser i Asia og tilstøtende verdensdeler, med noen arter i Australia og Stillehavet. Leofric. Leofric (1016 – 10. februar 1072) var den første biskop av Exeter i Devon i England og er kjent for den som overleverte "Exeterboken", en enestående samling av gammelengelske dikt, til Exeter-katedralens bibliotek. Han var sannsynligvis født i enten Devon eller Cornwall. Hans foreldre kan ha vært angelsaksere, selv om kronikøren John av Worcester skriver at de var briter, «Brytonicus»   fra Devon. Kronikøren William av Malmesbury skriver at han i sin yngre år fikk sin utdannelse i Lotharingia, et kortlivet kongedømme i dagens Frankrike som tilsvarte området Lorraine (tysk Lothringen), foruten Nederland og Belgia og områdene rundt under kong Lothar II. Han møtte den framtidige kong Edvard Bekjenneren i Brugge i 1039 og to år senere fulgte ham til England hvor han tjenestegjorde som skriver ved hoffet og som kongens kapellan. Han fikk også en eiendom av kongen som i dag heter Holcombe i prestegjeldet Dawlish i Devon før han ble forfremmet til biskop av Crediton og St. Germans i 1047. Han var også kongens kansler for en tid. Disse bispesetene ble senere gjort om til de forente setene Devon og Cornwall. Selve setet var i den lille byen Crediton og 1050 flyttet han sitt bispesete fra Crediton og til befestete byen Exeter som hadde kommet seg etter angrep fra danske vikinger i 1003. Exeter var dessuten å betrakte som hovedstaden i Devon til tross for at stedet var fattig, kun noen få bøker og «en verdiløs prestekjole». Det var mange kristne sentre som på denne tiden ble flyttet fra klostre på landet og inn til befestete byer for å være tryggere mot overfall. Sankt Peters klosterkirke i Exeter, grunnlagt av kong Adalstein en gang rundt 928, ble Leofrics nye katedral (som sto på et annet sted enn dagens katedral). Hans nye bispesete i Exeter ble innstiftet i nærvær av kong Edvard og dronning Edith personlig. Kongen «støttet hans høyre arm, dronning Edith hans venstre» i nærvær av to erkebiskoper, flere andre biskoper og adelige. Kongen flyttet de åtte munkene ved Sankt Peter til hans nye kloster Westminster Abbey i London mens Leofric erstattet disse med 24 kannikere, noen kom fra Crediton, andre fra hans egen husholdning. I forvegen hadde Leofric sendt sin fortrolige kapellan Landbert til Roma for å forklare for pave Leo IX hvorfor forflytningen var nødvendig og for å få pavens godkjennelse. Paven hadde ingen innsigelser og hans anbefaling fikk således også kongelig godkjenning. Et dokument som ble ført inn i et bind av evangeliene, i dag blir oppbevart i biblioteket Bodleian Library i Oxford, men som opprinnelig var Leofrics egen donasjon til klosteret i Exeter, beskriver ham som en mann «av beskjedent liv og vandel som, da han etterfulgte til hans sete, gikk til sitt bispedømme med flid og prekte Guds ord til folket som var forpliktet til ham og instruerte presteskapet i dens læring» (religiøse disiplin). Det er lagt til at han bygde flere kirker og administrerte omhyggelige sine andre religiøse plikter. Hans kirke manglet både inntekter og utsmykning, og spesielt bøker for hans bibliotek. Fra sine private ressurser betalte han den bemanning han trengte inntil inntekter ble skaffet ved kongens bistand i overta klostrene Culmstock, Branescomb, Saltcumb, St. Mary Church, Staverton, St. Sidwell og andre. I 1066 invaderte normanneren Vilhelm Bastarden og erobret England etter å ha vunnet over angelsaksernes konge ved Hastings. Året etter kom Vilhelm Erobreren, som han nå ble kalt, til Eastgate i Exeter for erobre den befestete byen. Murene rundt byen hadde fire porter og var blitt reist av romerne, men var blitt forsterket av Adelstein. Normannerne beleiret byen og begynte underminere murene før byens befolkning overga seg. Leofric skal ha forhandlet seg til seg en avtale, og uten at historikerne kjenner detaljene må Leofric ha klart å vinne den nye herskerens tillit for han beholdt embetet til sin død i 1072. Leofrics store arv er de bøker han skjenket bispesetet. Det andre bindet av "Monasticon Anglicanum" kan bli sett på som en katalog over hans tallrike donasjoner. En stor bok, som han nevner i sin testamente: «mycel englisc boc be gehwilcum þingum on leoðwisan geworht», det vil si «en stor engelsk bok med mange ting skrevet på vers» mener man er "Exeterboken", også kjent som "Codex Exoniensis". Boken er den største enkeltsamlingen med gammelengelske (angelsaksiske) dikt og består av over tredve dikt og over 90 gåter fra 900-tallet. Blant diktene finnes "Deor", "Widsith" og "Hustruens klagesang". Da Leofric kom til Exeter var stedet fattig, men ved sin død overlot han den neste biskopen, karakteristisk nok en normanner, Osbern FitzOsbern (død 1103), bror av William FitzOsbern, 1. jarl av Hereford, store landområder, landbruksdyr, kirkeinventar, hellige skåler, og hele 55 kostbare bøker. Leofric ble gravlagt i krypten av sin katedral. I 1568 ble et minnesmerke reist i sørlige tårnet. Krypten hadde da i flere år blitt benyttet som en vinkjeller. En utgravning ble gjort den 30. april 1847 for å finne biskopens etterlatenskaper, men uten resultat. Fjugesta. Fjugesta er et svensk tettsted i Örebro län i Närke. Det er Lekeberg kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 1 992 innbyggere der. Sisselrotfamilien. Sisselrotfamilien (latin: "Polypodiaceae") er en gruppe av bregneplanter. Den henførtes tidligere i en orden ved navnet "Cyatheales", men nyere molekylære studier viser at den tilhører den monofyletiske ordenen "Polypodiales", sammen med flere andre familier som har stor utbredelse også i Norge. De fleste artene er oppreiste, som f.eks innenfor "belvisia" og "Polypodium" (Sisselrotfamilien). Bregnene er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Sisselrotfamilien inkluderer også de familier som tidvis kalles "Drynariaceae, Grammitidaceae, Gymnogrammitidaceae, Loxogrammaceae, Platyceriaceae" og "Pleurisoriopsidaceae". Disse ble tidligere regnet som selvstendige familier under "Cyatheales", men dette er nå foreldet taksonomi. Fortsatt deler noen forskere familien i to, med 15 slekter fordelt i "Polypodiaceae" og 16 slekter i "Drynariaceae". Sisselrotfamilien har 31 kjente slekter og om lag 1 000 arter. Utbredelse. Den mest kjente slekten innen familien, og eneste som er representert i Norge, er Sisselrotslekten "(Polypodium)", som har flest arter i tropiske Latin-Amerika, noen i Eurasia. Slektene "Campyloneurum", "Microgramma", "Niphidium", "Pecluma", "Phlebodium" og "Solanopteris" vokser kun i Amerika, med det unntak at "Microgramma" har én art også i Afrika. Slekten "Pleopeltis" har stort sett habitater i Sør-Amerika, men også noen få arter i Afrika, Asia og Stillehavet. Slektene "Aglaomorpha" og "Crypsinus" vokser kun i Asia, fra India via Nepal og Himalaya til Kina og Filippinene. Også "Leptochilus" og "Lepidogrammitis" vokser kun i sørøstre og sørlige Asia, mens "Arthromeris", "Pyrrosia" og "Microsorum" samt underslekten "Colysis" utelukkende vokser i Asia og Afrika, øst til Stillehavet. Blant desørøstasiatiske artene er den mye brukte akvarieplanten javabregne "(Microsorum pteropis)". Mange av de kinesiske artene antas å være ugyldige. Sisselrotfamiliens taksonomi. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Bregneplanter" Zarqa. Zarqa, arabisk Az Zarqā (norsk: "Den blå") er en by i Jordan, nordøst for hovedstaden Amman. Byen hadde 792 000 innbyggere i 2000, og anslått 1 million innbyggere idag (2007). Zarqa er landets nest største by, og hovedstad i guvernementet Zarqa. Zarqa er Jordans industrisenter med mer enn 50% av landets fabrikker. Industriveksten har vært stimulert av lave eiendomspriser og nærhet til hovedstaden. Mer enn halvparten av befolkningen er palestinske flyktninger fra Vestbredden som følge av krigen i 1948 og Seksdagerskrigen. Klimaet i Zarqa er varmt og tørt ørkenklima. Byens viktigste landemerke er Qasr Shebib. Byen Zarqa kom i verdens søkelys den 6. september 1970 da terrorister fra den palestinske grupperingen PFLP nesten samtidig kapret tre fly fra Swissair, Pan Am og TWA. Alle flyene måtte lande på flystripen "Dawson's Field" nær Zarqa. Under forhandlingene om løslatelse av palestinske fanger ble også et fjerde fly fra BOAC kapret. Etterhvert ble alle gisler løslatt, og flyene sprengt. Hendelsen intensiverte konflikten mellom jordanerne og palestinerne i landet, noe som kulminerte i massakrene under Svart september. Zarqa er også fødebyen til terroristen Abu Musab az-Zarqawi. Picnic med døden. "Picnic med døden" (originaltittel: "Deliverance") er en amerikansk drama-thriller fra 1972 regissert av John Boorman. Hovedrollene spilles av Jon Voight, Burt Reynolds, Ned Beatty og Ronny Cox. Musikken til banjotemaet «End of a dream» ble skrevet av Eric Weissberg & Marshall Brickman. Handling. Lewis, Ed, Bobby og Drew (Reynolds, Voight, Beatty og Cox) er fire bekjente fra storbyen som drar på helgetur til Appalachene hvor det skal anlegges kraftverk. Derfra setter de nedover en elv i to kanoer. Idyllen varer helt til Ed og Bobby møter to fiendtlig innstilte eksemplarer av lokalbefolkningen da de padler i land med kanoen. Etter en uoverensstemmelse blir Ed og Bobby utsatt for mishandling. Bobby blir voldtatt og da det samme er i ferd med å skje med Ed blir en av mishandlerne skutt og drept av en pil fra Lewis bue. Den andre flykter til skogs og de fire kameratene bestemmer seg for å begrave den drepte slik at ingen skal finne ut hva som har skjedd. Resten av turen utvikler seg til et rent mareritt, da den ene faller ut av kanoen og drukner. Lewis og Drew tror samtidig at den andre mishandleren driver en jakt på dem langs elvebredden. Om filmen. "Picnic med døden" blir ofte omtalt som en uhyre sterk film, både i fysisk handling og på det psykologiske plan. Handlingen spiller sterkt på elementer som «en usynlige fiende» og det frastøtende. Den ble nominert i en rekke kategorier for både Oscar og Golden Globe. Filmen har blitt kritisert for å fremstille landsbybefolkningen i USA som onde og primitive hillbillies preget av innavl. "Picnic med døden" regnes som en filmklassiker. En kjent scene i filmen har fått sin "homage" i den norske lavbudsjettsfilmen "Kill Buljo" (2007), hvor hovedpersonen, lensmannsbetjent Wisløff, støter(!) borti to lokale figurer i en scene som utspiller seg i umiddelbar nærhet av den beryktede Altademningen. Morgedal Idrottslag. Morgedal Idrottslag (Morgedal IL) er et idrettslag fra Morgedal i Kviteseid kommune i Telemark, stiftet i 1887. Klubbens navn finnes også i formen Morgedals IL. Idrettslaget har en rik skihistorie, og selv om de store skipionerene Sondre Nordheim og brødrene Torjus og Mikkjel Hemmestveit trolig aldri konkurrerte for Morgedal IL, har de bidratt til klubbens tidlige historie. Klubben er gjennom sine utøvere tildelt Holmenkollmedaljen tre ganger. I tillegg til Hemmestveit-brødrene fikk kombinertløperen Olav Bjaaland medaljen i 1912. Yngre dryas. Tre temperaturkurver, hvor den røde fra Grønlandsisen (GRIP), tydelig viser Yngre Dryas som en bølgedal til venstre for midten. De to andre kurvene er fra Antarktis, og viser mindre utslag på den sørlige halvkule. Moderne tid med høye temperaturer mot venstre, istiden er de to tredjedelene av hver kurve mot høyre. Yngre Dryas var en periode under varmeperioden som gjorde slutt på den siste istiden, hvor man fikk et plutselig tilbakefall og lavere temperaturer over store deler av kloden. Perioden inntrådte antakelig omkring år 10 900–9 600 f.Kr, og varte altså i drøye tusen år. Sannsynligvis oppstod Yngre Dryas da en isbarrière i St. Lawrence–dalen i dagens Canada brast, og store mengder iskaldt brevann fra innsjøer (Lake Agassiz) rant ut i Nord-Atlanteren. Vannmassene kjølte ned havsirkulasjonen i Atlanteren, og temperaturene på land sank særlig i Amerika, Europa og Afrika. Tilsiget av smeltevann reduserte også saltinnholdet (og dermed tettheten) i de nordlige havene, slik at Golfstrømmen svingte sørover. Men mot slutten av yngre dryas steg temperaturen på Grønland med hele åtte grader på ti år, hvilket tilsvarer at Skandinavias klima ble byttet ut med et middelhavsklima i løpet av bare et tiår. Man vet ikke hva denne raske temperaturstigningen skyldes. Under Yngre Dryas ble klimaet tørrere i Midtøsten, og nyere forskning antyder at denne forverringen førte til framveksten av jordbruk i landsbyer hvor folk allerede levde stedbundet (se Abu Hureyra). Slik kan Yngre Dryas ha bidratt til å sette igang den viktige utviklingen med jordbruk, selv om det først var etter periodens slutt, omkring 8 800 f.Kr., at sterk befolkningsvekst i Midtøsten falt sammen med overgang til virkelig intensivt jordbruk. "Dryas" er det latinske navnet på den arktiske planten reinrose, som er blant de første som sprer seg til landområder når isen trekker seg tilbake. Piraya (film). "Piraya" (originaltittel: "Piranha") er en amerikansk skrekkfilm-komedie fra 1978 regissert av Joe Dante. Hovedrollene spilles av Bradford Dillman og Heather Menzies. Handling. Menneskeetende pirayaer fra en militær forskningsstasjon slippes uheldigvis ut i et vassdrag og angriper etterhvert flere badegjester. Fiskene er opprinnelig tenkt brukt som en del av den militære krigføringen i Vietnam. Filmen er lagd som en parodi på "Haisommer". Om filmen. Vant en Saturn Award i 1979. Det har blitt laget to nyinnspillinger av filmen, TV-filmen "Piranha" fra 1995, og filmen "Piraya (2008)" i 2008. Devin Townsend. Devin Garrett Townsend (født 5. mai 1972 i New Westminster, British Columbia, Canada) er en innflytelsesrik canadisk musiker, vokalist og plateprodusent, med hovedvekt på progressive metal med påvirkning fra jazz, blues, progressiv rock, industrial, ambient og klassisk musikk. Han er grunnleggeren av ekstrem metal-bandet Strapping Young Lad, og har utgitt en mengde egne album under navnene Devin Townsend og The Devin Townsend Band. Hans kontrakt om fem album med Strapping Young Lad ble fullført med utgivelsen av The New Black i 2006, noe som etterlot bandet i dvale på ubestemt tid. The Devin Townsend Band ble også midlertidig «pensjonert» fra turnévirksomhet senere samme år, men Townsend har uttalt at han vil fortsette som plateprodusent for andre band og fortsette å skrive og utgi selvproduserte album fra sitt hjemmestudio. Townsend var tilbake på scenen i januar 2010. Tidlig liv. Devin Townsend vokste opp i Vancouvers musikkmiljø, og begynte å spille banjo da han var fem år gammel, og ga sin far æren for å ha lært han å spille. Da han var 12 fikk han sin første gitar, og hadde en lokal gitarlærer fra han var 13 til han ble 16. Hans lærer hevdet å ha lært opp Townsend forskjellig fra de andre elevene, og uttalte at i stedet for å lære han forskjellige skalaer, så viste han Townsend at gitaren handlet mer om å uttrykke seg selv, og fokuserte på hvordan han kunne feste uttrykkene på tape. Townsend øvde nådeløst, ti timer hver dag, fra han kom hjem fra skolen til midnatt. Da han var 17 år gammel underviste han ved sin lærers studio rundt et års tid, til han avsluttet skolen og deretter begynte studier ved University of Victoria. Der ble han imidlertid bare et semester, hovedsakelig fordi han «ikke orket det lengre», og han begynte da å følge sine musikalske interesser. 1991–1994. Hans første kjente band var Grey Skies, frem til han 19 år gammel ble med i Caustic Thought, hvor han erstattet Jed Simon på gitar og spilte sammen med bassisten Byron Stroud. Både Simon og Stroud skulle senere bli med på oppstarten av Strapping Young Lad, sammen med Townsend og trommeslageren Gene Hoglan. Bandet dro på en turné langs hele vestkysten, til Townsend omsider kuttet ut begge gruppene og begynte å skrive materiale under navnet Noisescapes i 1993. En demo-tape ble innspilt, og kopier sent til diverse plateselskaper. Demoene fanget etterhvert oppmerksomheten til og imponerte den berømte gitaristen Steve Vai, som valgte å la Townsend være vokalist på sitt neste album, "Sex and Religion", og også på den etterfølgende verdensturnéen. Etter "Sex and Religion"-turnéen var over, fikk Townsend enda en turnéjobb, denne gangen med The Wildhearts. Han spilte live med bandet gjennom halve 1994, og opptrådte som gjestemusiker på albumene Urge og Anarchic Airwaves. Wildhearts frontmann, sangeren Ginger, forble en nær venn av Townsend og de skulle senere skrive flere sanger sammen. Mens han var på turné med The Wildhearts kom Townsend i kontakt med Jason Newsted gjennom bandets manager, som også var lydtekniker for Metallica. Townsend og Newsted dannet et kortvarig thrash metal-prosjekt kjent som IR8 vs. Sexoturica, med Newsted på vokal og bass, Townsend på gitar, og Tom Hunting fra Exodus på trommer. Selv om demotapen fanget Century Media Records interesse for Townsend, så var det ikke før åtte år senere, i 2002, at Newsted offisielt utga materialet på IR8 vs. Sexoturica-samlingen. 1995–1997. Etter å ha skrevet kontrakt med Century Media Records om fem album, begynte Townsend å spille inn materiale som Strapping Young Lad. Dette startet opprinnelig som et soloprosjekt, ettersom han var produsent og spilte nesten alle instrumentene selv på debutalbumet fra 1995, "Heavy as a Really Heavy Thing". Det var ikke før han skulle lage det neste albumet at Townsend rekrutterte sine gamle venner Jed Simon og Byron Stroud fra Caustic Thought inn i bandet. Gene Hoglan, tidligere medlem av Dark Angel og Death, ble hentet inn som Strapping Young Lad's offisielle trommeslager, og konsoliderte bandets besetning gjennom hele dets karriére. Etter utgivelsen av "Heavy as a Really Heavy Thing", spilte Townsend og flere andre musikere fra Vancouvers metal-miljø inn et album med tittelen "Cooked on Phonics" for et engangs sideprosjekt kalt Punky Brüster. Albumet ble utgitt i 1996, og ble unnfanget som en parodi på punk rock-band og det å «selge seg ut» for å oppnå suksess i massemarkedet, og det ble påstått av Townsend at albumet ble skrevet og innspilt på under en måned. Under arbeidet med å skrive "Heavy as a Really Heavy Thing" og før Punky Brüster, begynte Townsend å spille inn et album kalt "Biomech", under navnet Ocean Machine. Det var opprinnelig ment å utgis i desember 1995, men dette ble utsatt til sent i 1996, sannsynligvis på grunn av turnévirksomhet med Strapping Young Lad. Da tiden omsider kom til at "Biomech" endelig skulle utgis fant Townsend ut at han ikke var tifreds med innspillingene, og bestemte seg for å spille inn albumet på nytt fra begynnelsen, med støttemusikerne JR Harder og Marty Chapman. Albumet ble endelig utgitt i Japan 21. juli 1997, og solgte 12 000 eksemplarer den første salgsuka. Selv om det har forvirret både kritikere og fans så var Ocean Machine et separat prosjekt fra hans soloutgivelser. Albumet ble senere utgitt under Devin Townsends navn, med den nye tittelen: '. 1998–2005. Opp gjennom årene er Devin Townsend blitt kjent for å sette sammen helt nye studio- og turnéband for hver soloutgivelse, og hvert album har sin spesielle sound. Han har uttalt at hvert album har en forskjellig sound fordi han skriver fra sine erfaringer i det foregående året og hva han føler når materialet blir skrevet. Devin endret sin tilnærming til sitt solomateriale i 2003, ved at han ikke lenger utga album under navnet «Devin Townsend», men i stedet benyttet navnet The Devin Townsend Band. Han har uttalt at The Devin Townsend Band vil være et mere permanent band enn de bandene som han hadde satt sammen for sine tidligere utgivelser og at bandet som en parallell og motsats til Strapping Young Lad, ved at den mere «runde» musikken hans utgis av The Devin Townsend Band, mens den mere «sinte» musikken utgis av Strapping Young Lad. Townsend har også eksperimentert med electronica, til og begynne med med EP-en "Project EKO", som var tilgjengelig som en bonus med "Accelerated Evolution"s Special Edition, og mere nylig med den dystre ambient-platen "Devlab". Hans siste ambient-album, "The Hummer", ble utgitt i november 2006. Devin Townsend gir fremdeles ut materiale under navnet Devin Townsend, men dette materialet er stort sett bare tilgjengelig fra Devin's nettsted. Han har valgt å gjøre dette for materiale som han ikke tror er passende for offentligheten og for tilfeldige lyttere. Til denne dag har to demo-album blitt utgitt på denne måten, i tillegg til "Devlab" og "The Hummer". Devin Townsend produserer, enten alene eller sammen med andre, alle sine egne arbeider. Han har også produsert musikken til andre artister. Townsend's arbeid er ofte eksperimentelt og progressivt. Ved å benytte seg av digitale verktøy og multitrack-opptak legger han lag på lag med lyd, noen ganger med flere lag av det samme instrumentet og ofte med en bakgrunn av atmosfæriske lyder som gir en tett vegg av lyd-effekt. Devin Townsend har sitt eget plateselskap, HevyDevy Records. Det brukes nesten bare for hans eget solo-materiale, men har også blitt benyttet for et par utgivelser for sideprosjekter til medlemmer av Strapping Young Lad. 2006–2007. Etter en pause etter fødselen til hans sønn Reyner, annonserte Townsend i november 2006 at han vendte tilbake til sitt eget studio for å skrive og spille inn materiale til et nytt album. Prosjektet ble forsøksvis (og spøkende) kalt "The Mighty Masturbator" under de tidlige opptaksfasene, men ble omdøpt til "Ziltoid the Omniscient" før utgivelsen. Albumet ble i sin helhet spilt inn av Townsend alene, ved hjelp av Toontrack's «Drumkit from Hell» for trommesporene, velkjent for bruken på Meshuggahs Catch_Thirty-Three-album. I mai 2007 annonserte Townsend på en Ziltoid the Omniscient-pressekonferanse at han ikke lenger hadde til hensikt å turnére eller lage album med Strapping Young Lad og The Devin Townsend Band, på grunn av «utbrenthet» forbundet med turnéring og promotering. Han akter imidlertid å fortsette sin karriére som produsent, og med hans egne soloprosjekter, slik som hans dukkeshow i forbindelse med "Ziltoid the Omniscient" og nye album. Personlig liv. Devin Townsend er blitt diagnostisert med bipolar lidelse, som har medført et selvpålagt opphold på et psykiatrisk sykehus. Han ble utskrevet fra institusjonen etter kun få dager. Han har også innarbeidet temaet om lidelsen i Strapping Young Lad’s album "Alien". Han skal etter sigende ha sluttet å ta medisinene sine under komposisjonen og produksjonen av "Alien". Denne historien blir ofte gjentatt blant fans og blir nevnt i anmeldelser og intervjuer. Townsend er kjent for den unike hårsveisen han tidligere hadde. På grunn av at han har blitt mer og mer skallet helt siden han var en ung mann, men ikke klipte håret på flere år. Dette medførte en unik sveis hvor han var skallet på toppen og foran, mens han har lange dreadlocks bak og på siden av hodet, en slags ekstrem hockeysveis. På grunn av dette sies det at han har en «eksentrisk» fremtoning og personlighet. Hans utseende er velkjent i metal-miljøet. Devin har nå skallet seg. Devin's kone Tracy fødte deres første barn, Reyner Liam Johnstan Townsend, den 4. oktober 2006. Utbrenthet. Den 10. mai 2007 annonserte Townsend på sitt offisielle nettsted at han vil tre tilbake fra begge bandene sine en stund og bare produsere soloalbum. Diskografi. Dette er en altomfattende liste over offisielle utgivelser og materiale av Devin Townsend, inkludert gjesteopptredender og medvirkning på plater han har hatt med beslektede band og prosjekter. Pr. mai 2007 har Townsend utgitt åtte studioalbum, en EP, en live bootleg og to demo-samlinger. Med Strapping Young Lad har han utgitt fem studioalbums og en live bootleg. Townsend har i flere intervjuer uttalt at Strapping Young Lad og The Devin Townsend Band er på en pause av ubestemt varighet fra turnering og innspillinger, men han vil fortsette å spille inn og utgi materiale fra sitt hjemmestudio, og å produsere album for andre band. Nyligst har han arbeidet med GWAR, Darkest Hour, Soilwork og Himsa på deres siste plater. Poseidons hemmelighet. "Poseidons hemmelighet" (originaltittel: "Beyond the Poseidon Adventure") er en amerikansk katastrofe-krim-film fra 1979 regissert og produsert av Irwin Allen. Hovedrollene spilles av Michael Caine, Telly Savalas, Sally Field og Karl Malden. Den er en oppfølger til "SOS Poseidon" fra 1972. Handling. Luksusfartøyet Poseidon ligger havarert etter en storm i Stillehavet og de overlevende venter på å bli berget. En bankerott taubåtskipper (Caine) ankommer skipet med mål om å tilegne seg mest mulig verdigjenstander på skipet. De får snart følge av en gruppe terrorister som ledes av Dr. Stefan Svevo (Savalas). Forkledd som leger ankommer de skipet på jakt etter et parti gull og en last med plutonium. Samtidig med dette begynner det endevendte skipet å røre på seg og det blir snart klart for både overlevende og skattejegere at det vil synke. Om filmen. "Poseidons hemmelighet" ble dårlig mottatt av kjente filmanmeldere som Roger Ebert og staben i Variety. Filmen ble lansert på DVD region 1 i 2006. Ill-Natured Spiritual Invasion. "Ill-Natured Spiritual Invasion" er et album fra 1998 av bandet Old Man's Child. All musikk, tekster og arrangementer ved Galder. Mesteparten av tekstene på denne innspillingen ble improvisert av Galder mens han var i studio. Revelation 666 – The Curse of Damnation. "Revelation 666 – The Curse of Damnation" er et album av Old Man's Child. Albumet ble utgitt i 2000, og all musikk og arrangementer er av Galder. Tekstene er skrevet av Old Man's Child. In Defiance of Existence. "In Defiance of Existence" er et album fra 2003 av Old Man's Child. All musikk og tekster skrevet og komponert av Galder, unntatt spor 4 & 7: musikk av Galder/Jardar. Lyche Konvolutt. Lyche Konvolutt AS er en av Norges ledende leverandører av konvolutter. Selskapet har 35 ansatte og omsetter årlig for ca. 100 millioner kroner. Bedriften ligger i Drammen og huser både produksjon, lager, trykkeri, kundesenter og administrasjon. Lyche Konvolutt AS er medlem av Mayer Kuvert Network, verdens største, privateide konvoluttselskap. Verdens største konvolutt. I 1995 produserte Lyche verdens største konvolutt. Den målte 22 x 30 meter, og ble sendt med Posten fra Drammen til Bergen. Denne prestasjonen gjorde at Lyche Konvolutt fikk en plass Guinness rekordbok. og 22. april 1995 med å lage målene: bredde lik 30,015 m og høyde lik 21,96 m, dvs. et Konvolutten ble laget i V-snitt av Du Pont i Luxembourg. Den ferdige slutt frankert og sendt i posten. "-Guinness Rekordbok" Debbie Reynolds. Debbie Reynolds (født 1. april 1932) er en Oscar-nominert amerikansk skuespiller, sanger, og danser. Hennes karriere fikk sitt gjennombrudd med musikalfilmen "Singin' in the Rain" fra 1952, hvor hun blant annet spilte mot stjernen Gene Kelly. Huset Sforza. Huset Sforza var en adelig familie som regjerte i Hertugdømmet Milano i Italia under renessansen. Dynastiet ble grunnlagt av Muzio Attendolo som hadde tilnavnet Sforza fra italiensk "sforzare". Ludovico Sforza var den siste som regjerte da han måtte gi tapt forLudvig XII av Frankrike under De italienske kriger. Polygraf. Polygraf (eller løgndetektor) er en innretning som måler flere fysiologiske responser som blodtrykk, puls og åndedrett mens en person blir stilt en rekke spørsmål. Målet med seansen er å avgjøre om en person lyver eller ikke. Sensorer som foretar målinger av blodtrykk, håndsvette, pustefrekvens samt blodgjennomstrømminger i fingertuppene blir festet på testpersonen. Sensorene registrerer forandringer i disse kroppsfunksjonene, som ikke er viljestyrte og forandres når en person føler seg truet eller har en villedende opptreden. Gjennom kontrollspørsmål blir det målt hvorledes disse funksjonene blir forandret når personen lyver. De samme forandringene vil inntreffe når en svarer uriktig på sentrale spørsmål. Det finnes store usikkerhetsmomenter tilknyttet anvendelse av polygraf, men det sies å være 70% sikkert. Polygrafer kan ikke avgjøre spørsmål hvor følelser eller meninger er involvert, ettersom dette kan variere fra dag til dag og det er avgjørende hvilken sinnstemning man er i. Polygrafer kan kun svare på konkrete hendelser og umotstridelig fakta. Den kan ikke avgjøre om man f.eks foretrekker blå fremfor rød. Men den kan avsløre løgn ved spørsmål som f.eks: Eier du en rød bil? Tignes. Tignes er en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Den er også et vintersportssted nær Val-d’Isère i "Espace Killy"-regionen. Freestyle under Vinter-OL 1992 ble arrangert i Tignes, og byen var medarrangør for de Paralympiske vinterleker 1992. Litt nordøst for tettstedet ligger Tignes-demningen som skaper et større reservoar her. Landsbyer. Tignes omfatter 5 landsbyer; Val Claret, Tignes le Lac, Le Lavachet, Tignes Les Boisses og Tignes-les-Brévières. De første tre er nær hverandre på 2100 moh. mens Les Boisses og Les Brevieres er ovenfor og nedenfor dammen lenger ned i dalen. Les Brévières er en gammel landsby mens alle de andre ble bygget i forbindelse med byggingen av dammen, eller som en utvikling av distriktet som skiferiested. Alle landsbyene er en del av skiferiestedet Tignes. Sannhetsserum. Sannhetsserum er et narkotikum som veldig ofte består av etanol, skopolamin og temazepam, samt flere barbiturate legemidler som blant annet tiopental. Formålet med serumet er å bedøve en person slik at han eller hun gir informasjon som den normalt ikke ville gitt fra seg. Roger. Roger er en opprinnelig engelsk variant av mannsnavnet Rodger. Navneleddet Rod- kan komme av det norrøne ordet "hróðr", som betyr «ære» eller «berømmelse», eller av det gammelhøytyske "hruod" med samme betydning. Det andre navneleddet kan komme av det norrøne "geirr" eller det gammelhøytyske "ger", som begge betyr «spyd», eller av det urnordiske "*hariaR", «kriger», eller "*wariaR", «forsvarer». "Hroðgar" var en gammelengelsk og "Hróðgeirr" en norrøn variant av navnet. Utbredelse. "Roger" er et svært vanlig navn i Belgia og er ellers mye brukt i USA, Sverige, Norge og Frankrike. Den tyske formen "Rüdiger" er vanlig i Tyskland. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Roger og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Norge er navnet brukt fra 1880-tallet og var mest populært på 1960- og 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ringsmun. Ringsmun, som noen steder også ble kalt notting, er en gammel vekt- og volumenhet som har blitt benyttet i Skandinavia, herunder også i Norge. Vektenhet. På Østlandet tidlig på 1600-tallet var en ringsmun og en notting det samme. Den var lik 1/4 remål eller 2 1/4 mark, tilsvarende ca. 0,57875 kg. I resten av landet var det mer vanlig å bruke notting som benevnelse. Vekten har trolig variert ganske mye gjennom tiden. Volumenhet. En notting ble gjerne inndelt som 1/6 mæle eller 1/24 tønne, tilsvarende ca. 6,08 liter. Volumet kan imidlertid har variert fra ca. 5,4 til 6,75 liter. Remål. Remål er en gammel vekt- og volumenhet som har blitt benyttet i Skandinavia, herunder også i Norge. Et remål var lik 4 ringsmun (også kalt "notting") eller 9 merker, tilsvarende 2,315 kg i dag. Noen steder ble remålet også inndelt som 4 1/2 skålpund. Rudolf er rød på nesen. "«Rudolf er rød på nesen»" (også «Reinsdyret Rudolf», på engelsk: «Rudolph the Red-Nosed Reindeer») er en populær amerikansk julefortelling og -sang om det niende av julenissens reinsdyr, opprinnelig introdusert av Robert L. May i 1939. Historien ble etterhvert til en sang, et teaterstykke og et TVdrama. Sangen bygger på de forestillingene om Julenissen og hans opprinnelig åtte reinsdyr som ble introdusert i diktet "A Visit from St. Nicholas" i 1823. Hovedpersonen Rudolf blir mobbet av de andre reinsdyrene for sin røde mule, men da den lysende mulen viser seg å være nyttig i tåkenavigering, blir Rudolf dagens redningsmann og helt. Historien ble opprinnelig skrevet av May som ansatt på varehuset "Montgomery Ward", som en utdelingsgave til varehusets gjester i julesesongen. May arbeidet på varehuset Montgomery Ward som pleide å dele ut små eventyrbøker rundt julen. Hans sjef ville at en skulle skape et eget eventyr for å minske kostnadene og engasjerte May til å skrive den. Robert L. May gikk ut fra sin egen følelse av utenforskap og skrev en stygg andunge-historie om et mobbet reinsdyr. Han funderte på om han skulle kalle reinsdyret Rollo eller Reginald, før han til slutt bestemte seg for navnet Rudolf. Hans fireårige datter elsket historien, men sjefen var skeptisk til den røde nesen, at den kunde assosieres til fylleri och derfor være ulempelig i et juleeventyr for barn. Fortelligen fikk dog en varm mottakelse, men ettersom May hadde skrevet historien i oppdrag for varehuset så fikk han til å begynne med ingen royalties for fortellingen, men lyktes i å få det i 1947. Mays svoger, låtskriveren Johnny Marks skrev en sang om Rudolf, som ble spilt inn av Gene Autry i 1949. Innspillingen solgte 2 millioner eksemplarer det første året. Sangen avviker fra bokens historie ved at Rudolf i sangen vokser opp hos nissen – på Nordpolen, mens Rudolf i bokversjonen ble funnet av nissen. Norsk versjon. Sangen er oversatt til norsk av Egil Hagen og Arne Bendiksen, og er kjent fra en rekke juleplater og julesangbøker. Bendiksen selv spilte inn «Rudolf er rød på nesen» med Egil Monn-Iversens orkester på singlen Triola TN-122 og EP-platen "Vintereventyr" (Triola TNEP-1005). Carrie Underwood. Carrie Marie Underwood (født 10. mars 1983) er en amerikansk pop- / countrysanger som vant den fjerde sesongen av American Idol i 2005. Hun har siden blitt en multi-platina-selgende artist, og vunnet flere Grammy Awards og er nominert til Golden Globe for sangen «There’s A Place For Us», fra filmmusikken til filmen '. Bakgrunn. Underwood er barn av Stephen og Carole Underwood i Muskogee, Oklahoma. Hun vokste opp på en gård i Checotah, Oklahoma. Hun har to eldre søstre, Shanna Underwood Means (født 1970) og Stephanie Underwood Shelton (født 1973), som begge er barneskolelærere i Oklahoma. Carrie gikk ut av Checotah High School i 2001 og gikk deretter på Northeastern State University i Tahlequah. Hun gikk ut med bachelorgrad i massekommunikasjon. Hun deltok i flere skjønnhetskonkurranser og fikk andreplassen som Miss NSU i 2004. American Idol. Sommeren 2004 prøvesang Carrie for American Idol i St. Louis. 22. mars 2005 sang hun åttitalls-hiten «Alone» av Heart, og dommer Simon Cowell spådde at hun ville vinne konkurransen og selge flere plater enn tidligere vinnere av American Idol. Carrie kom aldri blant de siste tre som fikk minst stemmer, og 25. mai 2005 vant hun den fjerde sesongen av American Idol. Privatliv. Underwood har vært vegetarianer siden hun var tretten år gammel, og har blitt kåret til «World's Sexiest Vegetarian» ("verdens mest sexy vegetarianer") i 2005 og 2007 av PETA. Hun har flere ganger gjort arbeid for dyrerettighetsorganisasjoner. Hun er interessert i sport, og har fremført den amerikanske nasjonalsangen The Star-Spangled Banner ved flere tilfeller på sportsarrangementer. Underwood har vært sammen med amerikanske fotballspilleren Tony Romo, Gossip Girl-skuespilleren Chace Crawford og The Bachelor-kjendisen Travis Stork. Hun giftet seg 10. juli 2010 i Georgia med hockeyspilleren Mike Fisher (f. 1980). Både Faith Hill og Tim McGraw var blant gjestene. Bilderettighetene ble solgt til tidsskriftet People. Både Underwood og Fisher er kristne. Albumutgivelser. Hennes debutalbum "Some Hearts" har solgt til sju platinaplater og er den raskest selgende country & western-debutalbum i Nielsen SoundScan-historien. Oppfølgeralbumet "Carnival Ride" ble solgt i tre millioner eksemplarer, og det tredje albumet "Play On", ble solgt i en million eksemplarer på de første fem månedene. DnB NOR Monchebank. OAO DnB NOR Monchebank ("ДнБ НОР Мончебанк") er en regional russisk bank med hovedkontor i Murmansk, men banken har også filialer i Olenegorsk, Monchegorsk, Kandalaksha og Polyarnye Zorie. DNB ASA har siden 2006 eiet 99 % av Monchebank. Valentina I. Dvojnisjnikova er direktør for DnB NOR Monchebank. Promstrojbank ble startet i 1936, og Monchebank var fra 1990 en fortsettelse av denne i Montsjegorsk. I 1999 ble hovedkontoret flyttet fra Montsjegorsk til Murmansk. Eksterne lenker. Monchebank Monchebank Eldbjørg. Eldbjørg er en norsk og færøysk navn som betyr «ild» og «hjelp». Det kan også være en variant av kvinnenavnet Hallbjørg, som har opprinnelse i det norrøne navnet "Hallbjǫrg" og er dannet av de norrøne ordene "hallr", «hellestein», og "bjǫrg", «hjelp». Eldbjørg har navnedag 7. januar (Eldbjørgdagen) i Norge og på Færøyene. Utbredelse. "Eldbjørg" er et sjeldent navn, selv i Norge. Det var mest populært i Norge på 1930-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Eldbjørg i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Timber. Timber er en gammel mengdeenhet som har vært brukt i Skandinavia, herunder også i Norge, til å telle småskinn og småpels med (eksempelvis ekornskinn). En timber tilsvarte 1/5 sekk eller 2 snes (altså 40) skinn. Sekk. Sekk er en gammel mengdeenhet som har vært brukt i Skandinavia, herunder også i Norge, til å telle småskinn og småpels med (eksempelvis ekornskinn). En sekk tilsvarte 5 timber eller 2 tirøtt hundre (altså 200) skinn. Moderne betydning. I dag er betydningen av en sekk helst å forstå som lik en ryggsekk, papirsekk eller plastsekk til å ha varer og avfall i, for eksempel en sekk med poteter eller en søppel. Vedd. Vedd (fl. "voder") er en gammel mengdeenhet som har blitt benyttet i Skandinavia, også i Norge. En vedd tilsvarte 1/2 skokk eller 3 vorder, altså 30 enheter. Benevnelsen ble helst brukt i forbindelse med telling av fisk, eksempelvis tørrfisk. Gravemaskin. Gravemaskin er en maskin til utgraving ved bygge- og anleggsarbeid. Det finnes to typer, bakgraver og forgraver. Dagens gravemaskiner er hydrauliske og drives av en dieselmotor. Man har beltegravere, som går på enten gummi eller stålbelter, og hjulgravere. Sistnevnte kan forflytte seg for egen maskin over kortere strekninger. Det finnes også maskiner med understell med hjul og klør/labber, som f.eks. Menzi Muck. Disse kan arbeide i meget bratt terreng, og kan være utstyrt med utskyvbar stikke og vinsj. Gravemaskiner som benyttes i arbeide i dag er stort sett i størrelseordenen 2,8 tonn til 46 tonn. De minste maskinene, som også går under betegnelsen minigravere, er ideelle for grøfting, drenering og gartnerarbeide, mens de større fra 21 tonn og oppover brukes ved store anelgg og på veiprosjekter. Maskinene opereres med spaker i førerhuset, og stadig flere gravemaskinmodeller er i dag utstyrt med GPS-styring. En gravemaskin består av undervogn der belter eller hjul er montert og en overvogn med førerhytte og motorkasse. Bommen er den største delen av "armen", og den ytterste delen kalles stikke. Det finnes mye ekstrautstyr til gravemaskinen, som gjør den til et allsidig verktøy. Vindfang. Vindfang er et lite rom i tilknytning til inngangsdøra til et hus. Formålet er å redusere husets varmetap, eller som det kommer av ordet, hindre vinden å blåse rett inn i bygningen. Rommet fungerer med andre ord som en sluse og reduserer samtidig også mengden skitt og fuktighet som tas med inn i huset. Vindfanget i eldre hus er ofte utvidet til et lite tilbygg foran inngangsdøra. Her kunne man midlertidig lagre fiskeutstyr, krabbeteiner og andre ting som måtte tas inn når man ventet vind og uvær. Clavia. Clavia er en svensk produsent av digitale musikkinstrumenter, først og fremst synthesizere. Clavia ble opprettet i 1983, og konsentrerte seg om digitale trommesystemer frem til 1995, da de kom med den virtuelt analoge synthen Nord Lead. I 2001 ble Nord Electroen introdusert. Denne modellen har simuleringer av elektromekaniske tangentinstrumenter, slik som Rhodes, Wurlitzer, Clavinet og Hammondorgel. Clavias instrumenter benyttes av blant andre Prince, Madonna, Jean Michel Jarre, Depeche Mode, The Prodigy, Mike Oldfield og Pet Shop Boys. Vermin (album). "Vermin" er et musikkalbum av Old Man's Child, utgitt i 2005. All musikk og tekster skrevet og komponert av Galder, unntatt «Twilight Damnation» (musikk av Galder og Jardar, tekster av Galder). Hedylidae. Hedylidae er en gruppe av sommerfugler som ligner på målere (Geometridae), men som etter alt å dømme er søstergruppen til dagsommerfuglene. De finnes bare i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Hedylidae ble tidligere delt opp i flere slekter, men det er i dag vanlig å regne alle medlemmene til én slekt, "Macrosoma". De utgjør en artsfattig gruppe med rundt 35 beskrevne arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30 – 70 mm), slanke, mer eller mindre brune sommerfugler som overflatisk ligner sterkt på enkelte målere (Geometridae). I likhet med disse hviler de med vingene lagt mer eller mindre flatt og sommerfuglen får ett trekantet omriss. Kroppen er ganske slank, bakkroppen påfallende lang og tynn. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne, antennene er trådformede eller smalt fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Sugesnabelen er velutviklet. Hannene har reduserte forbein, som hos flikvinger (Nymphalidae). Vingene er tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige. Forvingene er avlangt trekantede og forholdsvis smale. Bakvingene er avrundede. Måten vingene er koplet sammen på, ligner den mane finner hos nattsommerfugler og avviker fra det man finner hos dagsommerfuglene. De mangler høreorganer (tympana) på bakkroppen, i motsetning til målerne, derimot har de en slags høreorganer ved roten av forvingene, i likhet med visse flikvinger (Nymphalidae). Larvene er grønne og har (bortsett fra i det første stadiet) avlange, tre-delte, piggete hornlignende utvekster. Det siste bakkroppsleddet er to-delt. De ligner på larvene i underfamilien Limenitinae (familien flikvinger, Nymphalidae). Slektskapsforhold. De voksne hedylidene ligner overflatisk sterkt på målere, og tidligere ble de klassifisert som dette. Nyere analyser () har imidlertid entydig vist at de er søstergruppen til dagsommerfuglene (Rhopalocera), en rekke anatomiske trekk både ved de voksne sommerfuglene, eggene og larvene tyder på dette. De skiller seg fra dagsommerfuglene blant annet på at antennene ikke er klubbeformede og på måten vingene kobles sammen på, dessuten flyr de fleste hedylidene om natten. Utbredelse. Hedylidene finnes fra det sentrale Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør, dessuten på Cuba, Jamaica og Trinidad. Størst er artsmangfoldet i regnskogsområdene i Peru, der det er funnet opptil 12 arter på én lokalitet. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke forskjellige planter innenfor familiene Melastomataceae, Euphorbiaceae, Malpighiaceae, Rutaceae, Sterculiaceae og Malvaceae. De kan enkelte ganger gjøre noe skade på frukttrær. De voksne sommerfuglene flyr for det meste om natten, og kommer til lys, men noen flyr også om dagen i de halvmørke skogsområdene der de lever. Noen ligner på giftige eller usmakelige arter innen flikvinge-gruppen Ithomiinae, og inngår i såkalte mimikry-komplekser av ubeslektede arter som har utviklet likt utseende som vern mot predatorer. Hedylidene har høreorganer på vingene, disse gjør dem i stand til å oppfatte ekko-signalene fra flaggermus. Når de merker at en flaggermus nærmer seg, lar de seg falle til bakken eller begynner å virre fra side til side slik at de er vanskeligere å fange. Puppene ligner ofte på fugleskitt og unngår på denne måten å bli oppdaget. Systematisk inndeling. Navnet "Macrosoma" ("stor-kropp") har blitt brukt på flere andre slekter innen dyreriket, men bruken på denne sommerfugl-slekten er den eldste og dermed den som vil bli stående som gyldig. Georg Lederer. Georg Lederer (tidligere Geir Westby) (født 23. april 1952) er en norsk kunstner. Han jobber blant annet med enkaustikk(encaustic), som er fargepigment blandet med smeltet bivoks og harpiks ved hjelp av varme jern. Dette regnes som en av de eldste teknikkene innen malerkunsten. Lederer er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Einar Granum Tegne og Maleskole, Asker Maleskole v/Herman Bendiksen og Bård Brodersen, og har vært elev av Rolf Schönfeld. I tillegg har han studert ved Louvre og Musée D`Orsey. Lederer karakteriserer det meste av sin kunst som «essens-realisme», slik det kommer til uttrykk i portretter av frukt og grønnsaker. Disse arbeidene begynte han med i Normandie, hvor han bosatte seg etter studiene i Paris. Der hadde han i en periode atelier i en gammel stenkirke fra 1300-tallet. Han fant en spesiell atmosfære i liv og landskap som inspirerte og fikk ham til å se at «alt liv har en karakter, en iboende kraft – selv en grønnsak». Det blir sagt at maleriene har en slags sakral stemning som viser beundring og respekt for skaperverket. I Peter Watkins' doku-drama fra 1974 spiller Lederer kunstneren Edvard Munch. Filmen ble opprinnelig laget for TV. Treve. Treve er en gammel mengdeenhet som har vært brukt i Skandinavia, herunder også i Norge. En treve tilsvarte 12 enheter og ble ofte brukt i forbindelse med telling av kornband og høysåter. Lunneskjær. Et lunneskjær er et traktorredskap til å skyve tømmer sammen i tømmerlunner, Ved hjelp av hydraulikk kan skjæret løftes slik at tømmeret kan legges opp i høyere tømmerlunner så det skal ta mindre plass på lunneplassen (lagerplass for tømmer som skal hentes av tømmerbil). Det er vanligvis frontmontert, og kan også brukes som stabilisator for traktorer ved tungt vinsjearbeid. De fleste traktorvinsjer har en plate under/bak selve vinsjen, som kan brukes til å skyve, men ikke løfte tømmeret. Platen kalles ofte lunnepanne, og hovedfunksjonen er å beskytte traktorens bakpart fra å bli skadet av tømmeret som vinsjes inn. Enkaustikk. Enkaustikk er en maleteknikk som var i bruk allerede 500 år f.Kr. Plinius den Eldre (24-79 e.Kr.) forteller hvor viktig enkaustikk var for egypterne og i antikkens Aten og Roma. Etruskene brukte denne måten å male på både utvendig og innvendig i husene sine. Til og med statuer og skip ble malt med enkaustikk. I Paris har Louvremuseet en samling enkaustikkmalerier funnet i Egypt og Pompeii, og i Saint Sulpicekirken henger en altertavle malt av Eugene Delacroix, der han har brukt samme teknikk. Voks, sammenlignet med olje, er overlegent med tanke på holdbarhet. Voks gulner ikke, da hvert fargepigment er hermetisk innkapslet i voks, og derfor upåvirket av luft og lys. Kunstneren Georg Lederer bruker denne teknikken. Mason Verger. Mason Verger er en litterær figur fra boken "Hannibal" av Thomas Harris. Han er et av Hannibal Lecters ofre som overlevde. Verger ble henvist av retten til Lecter etter han ble dømt for seksuelt overgrep mot barn og for grov voldtekt av sin egen lesbiske søster Margot Verger. Mason Verger inviterte Lecter til hans hjem i Owings Mills, Maryland hvorpå Lecter dopet ham ned og foreslo at Verger skulle skjære av sitt eget ansikt med biter av et knust speil. Og igjen etter Lecters forslag, forer han sitt ansikt til sine dobermann-hunder som også spiser hans nese. Lecter knakk så Vergers nakke og etterlot ham for å dø. Hundene ble senere drepte og pumpet for å gjenfinne deler av Vergers ansikt. Hans ansikt ble sterkt deformert og han kunne ikke leve uten hjelp fra maskiner som holdt ham i live. Senere overtaler Lecter Mason Vergers søster til å drepe ham. Last. Last er en gammel måleenhet med svært varierende betydning. Den har vært i bruk over hele Skandinavia, også i Norge. Nick Drakes diskografi. Dette er en oversikt over songwriteren Nick Drakes diskografi. Family Tree. "Family Tree" er et samlealbum utgitt i 2007 med hjemmeinnspillinger av den britiske musikeren Nick Drake. Drakes søster, Gabrielle, bidro på en av sangene. Albumet inneholder også to sanger av Drakes mor, Molly. Sangene på albumet ble spilt inn lenge før hans første album, "Five Leaves Left" og har vært tilgjengelig som piratkopi fordi Drakes familie har delt sangene hans med fansen. Sporliste. Alle sanger er skrevet og framført av Nick Drake om ikke annet er oppgitt. Creature Effects. Creature Effects er et firma i London som lager dukker og forskjellige skapninger til filmer, TV-serier og reklamefilmer. Firmaet ble etablert i 1993 og har opparbeidet et renommé for god kvalitet til tross for stramme budsjett- og tidsrammer. SPSS. SPSS (opprinnelig "Statistical Package for the Social Sciences") er en kommersiell programvarepakke med grafisk grensesnitt for statistiske beregninger. I 2009 skiftet produktet navn til PASW Statistics (Predictive Analytics SoftWare). SPSS er også navnet på firmaet som produserer og selger programpakken. 28. juli 2009 offentliggjorde IBM og SPSS IBMs oppkjøp av SPSS. For programvaren fører dette til et. SPSS ble lansert første gang i 1968, og er blant de mest brukte programpakkene for statistisk analyse innen samfunnsvitenskap, medisinsk forskning, m m. I tillegg til statistisk analyse så inneholder programmet støtte for datahåndtering og dokumentasjon. Made to Love Magic. "Made to Love Magic" er et samlealbum fra 2004 av den britiske musikeren Nick Drake. På albumet er det en soloakustisk versjon av sangen «River Man», som ble splt inn i 1968. Denne versjonen av sangen hadde tidligere ikke blitt utgitt. På albumet var også sangen «Tow the Line» som heller ikke var utgitt før. Den sangen ble spilt inn blant de siste innspillingene hans i 1974. Møllergata skoles musikkorps. Møllergata skoles musikkorps er Norges eldste skolekorps. Korpset ble opprettet av William Farre i 1901. Såld. Såld er en gammel volumenhet som har vært i bruk over hele Skandinavia, også i Norge. I middelalderen var såld antageligvis det største kornmålet brukt i Norge, men med store lokale variasjoner i bruken. Magnus Lagabøtes landslov påbød en felles definisjon av såld for hele landet. Landsloven. Mangnus Lagabøtes landslov påbød at 1 såld = 6 mæler. Et såld skulle ta en vektmengde av rug tilsvarende ½ vestnorsk skippund. Basert på dette har en estimert at et såld tilsvarer cirka 97,2 liter. Christian Kvarts norske lov. Christian Kvarts norske lov innførte bruk av den københavnske korntønna (ca 139,1 liter) også i Norge. Lokale kornmål som såld og mæle skulle da tilpasses tønnestørrelsen, slik at fire mæler fylte en tønne. Et såld ble da regnet som 1,5 tønne. Helgd. Helgd er en gammel vektenhet som har vært i bruk over hele Skandinavia, også i Norge. En helgd tilsvarte 2/3 såld eller 8 settinger, tilsvarende 97,2 liter. Volumet kan imidlertid ha variert gjennom tiden, herunder også lokale variasjoner. Setting. Setting er en gammel volumenhet som har vært i bruk over hele Skandinavia, også i Norge. Settingen ble inndelt i 4 skrull og tilsvarte 1/8 helgd eller 1/12 sålder, tilsvarende 12,15 liter. Volumet kan imidlertid ha variert gjennom tiden, herunder også lokale variasjoner. Way to Blue. "Way to Blue" er et samlealbum fra 1994 med sanger av den britiske musikeren Nick Drake. Sangene er tatt fra de tre originalalbumene og fra "Time of No Reply". Albumet solgte til gull i Storbritannia. Medvirkende. Nick Drake synger og spiller gitar på alle sangene. Høydetrening. Høydetrening er trening i et miljø med lavere oksygentrykk i innåndingsluften, enn under normale forhold (på havnivå). Med økende høyde i moh. reduseres lufttrykket og dermed oksygentrykket. Under slike forhold vil ikke kroppen få tilstrekkelig med oksygen. Dette kalles hypoksi. Ved opphold på over 4 uker i høyden vil beinmargen stimuleres til å produsere flere røde blodceller og dermed vil kroppens evne til å transportere oksygen forbedres (kroppen aklimatiseres til høyden). Dette er en populær måte å øke nivået av røde blodceller hos idrettsutøvere før konkurranser i og med at med økt nivå av røde blodceller vil det maksimale oksygenopptaket (VO2 max) øke. Tonje Sørlie. Tonje Sørlie (født 4. september 1981) er en norsk profesjonell kampsportutøver og miljøterapeut fra Bergen. Hun er medlem av Champions Kickboxingklubb, og innehar sort belte av 2. grad. Sørlie er på det norske landslaget per 2009. Hun er fem ganger verdensmester, og er den eneste i verden med VM-gull i alle tre grener innen kickboking; lett-, semi- og fullkontakt. Hun ble i april 2012 verdensmester i profesjonell kickboksing etter å ha vunnet over Federica Bozzurra på poeng i Roma. Vinteren 2012 deltok Sørlie i "Norges beste fighter" i Thailand, hvor hun tapte sin første og eneste kamp i mma, mot Fatima Pinto. Nominert på NRK`s idrettsgalla 3 ganger, delt ut pris èn gang Sørlie arbeider som miljøterapeut i barnevernet. Time of No Reply. "Time of No Reply" er et samlealbum utgitt i 1986 som inneholder tidligere uutgitte sanger og alternative versjoner av innspillingene til den britiske musikeren Nick Drake. Sporene på albumet er identisk med CD 4 av samleverket "Fruit Tree". Sporliste. Nick Drake synger og spiller akustisk gitar på alle sangene, som også er skrevet av ham der annet ikke er angitt. United Center. United Center er en arena i USA hvor basketballaget Chicago Bulls spiller sine hjemmekamper. Arenaen brukes også til hjemmekampene til ishockeylaget Chicago Blackhawks. Av og til åpnes arenaen for okseridning, konserter og familieshow. Blant artister som har opptrådt på arenaen kan neves Pearl Jam, Madonna, Rolling Stones, U2 og Aerosmith. Fruit Tree. "Fruit Tree" er en samleboks som inneholder sanger fra Nick Drakes tre originalalbum, og uttak og alternative versjoner av noen av sangane hans. CD 4: "Time of No Reply". "Time of No Reply" hadde ikke blitt utgitt da denne platen ble tilgjengelig, men har samme innhold som CD 4. Arne Jacobsen. a> og Arne Jacobsen og et resultat av en arkitektkonkurranse. Det ble innviet 2. juli 1941. Rådhuset er et av de få danske rådhusene som er fredet på grunn av bygningens enestående arkitektur. Arne Jacobsen (født 11. februar 1902, død 24. mars 1971) var en dansk arkitekt og designer som var med å innføre modernismen i Danmark. Han ble utdannet på Kunstakademiet i København, hvor han i perioden 1956–1965 underviste som professor i bygningskunst inspirert av Le Corbusier. Arne Jacobsen regnes som en representant for funksjonalismen. Blant Jacobsens store verk som designer og formgiver fins bl.a. stolen «Myren» og lenestolen «Ægget». Typisk for Arne Jacobsen var gjerne at han brukte mye farger, tekstiler og materialer. Arne Jacobsen utdannet seg først til murer, men leste senere videre til arkitekt på Kunstakademiet. Blant lærerne var Kay Fisker, Ivar Bentsen og Kaj Gottlob. Etter eksamen i 1927 ble Jacobsen ansatt ved statsarkitekt Poul Holsøes kontor i København og i 1930 åpnet han sitt eget kontor i Hellerup, som han drev frem til sin død. Hans første større prosjekt var boligområdet Bellavista i København (1930–1934). Flere kjente danske arkitekter og formgivere har startet sin yrkeskarriere på Arne Jacobsens arkitektkontor, blant andre Jørgen Møller, Hans J. Wegner, Peter Karpf og Jørgen Gammelgaard. Etter Jacobsens død ble arkitektkontoret videreført av Dissing+Weitling. Arkitektur og formgiving. Jacobsen anså at utformingen av en bygning og dets interiør burde bestemmes av en analyse av deres struktur og anvendelsesområder og at bygningens arkitektur og innredningens design skulle komplettere hverandre. På 1930-tallet innledet Jacobsen et samarbeide med møbeltilvirkeren Fritz Hansen. Produksjonsteknikken var ikke moden for Jakobsens idéer, men de kom til å bli virkeliggjort tidlig på 1950-tallet da han begynte å formgi møbler til bygningene sine. John Wood. John Wood er en engelsk lydtekniker og produsent, best kjent for sitt arbeid med Nick Drake, Incredible String Band, Pink Floyd, Nico og Squeeze. Turid. Turid er en variant av kvinnenavnet Torfrid, som er dannet av gudenavnet "Þórr" (Tor) og det norrøne ordet "fríðr", «vakker». Norrøne varianter av navnet er "Þorríðr", "Þuríðr", "Þúríðr". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Turid i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sigdvinger. Sigdvinger (Drepanidae) er en familie av sommerfugler. Den består av to undergrupper som tidligere ble regnet som egne familier, halvspinnere (Thyatirinae) og de egentlige sigdvingene (Drepaninae). 15 arter er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 15 – 60 mm), vanligvis forholdsvis slanke, brunlige sommerfugler. De to underfamiliene ser ganske forskjellige ut. Halvspinnerne (Thyatirinae) ligner slanke nattfly (Noctuidae), med avlange, avrundet trekantede forvinger og noe kraftigere kropp, mens de slanke medlemmene i underfamilien Drepaninae ligner mer på målere (Geometridae). De kan vanligvis kjennes på at forvingene ender i en sigdformet krok. Hodet er forholdsvis lite, sugesnabelen vanligvis mer eller mindre redusert. Antennene er forholdsvis korte, oftest smalt fjærformede. Forvingene er brede og trekantede, vanligvis med uttrukket spiss, hos Drepaninae, forholdsvis smale og avrundede hos Thyatirinae. Bakvingene er brede og avrundede. De har høreorganer (tympana) i bakkroppen, men i motsetning til hos andre sommerfugler er disse fullstendig indre organer, ikke synlige utenfra. Larvene er vanligvis korte og trinne, mer eller mindre nakne, ofte med påfallende utvekster. Levevis. Larvene kan finnes på minst 20 forskjellige familier av tofrøbladete planter, dessuten på ingefærfamilien (Zingiberaceae) av de enfrøbladete plantene. De fleste nordiske artene lever på busker og trær. De voksne sommerfuglene tar vanligvis ikke næring til seg, og flyr om natten. Halvspinnerne kommer gjerne til lys, Drepaninae mindre ofte. Varslere. Varslere (Laniidae) er ei gruppe spurvefugler. De fleste artene forekommer i Eurasia og Afrika, men to hekker også i Nord-Amerika. Varslere er middels store spurvefugler med et sterkt nebb med en nedoverbøyd og kroket overdel. De lever av insekter, mus og andre mindre dyr som de dreper ved å spidde dem på torner. I Norge hekker varsler og tornskate. Vanity Fair. Vanity Fair er et amerikansk månedsmagasin som inneholder artikler om kultur, mote, kjendiser, politikk og aktutualiteter generelt. Bladet utgav sitt første nummer i 1913. Av bladets mer internasjonalt kjente oppslag og artikler kan en nevne forsidebilde fra 1991 av en gravid og naken Demi Moore; Marie Brenners artikkel «The Man Who Knew Too Much», som omhandlet tobakkindustrien og som senere ble til filmen "The Insider" (1999) - og avsløringen om identiteten til kilden som lekket til pressen om Watergate-skandalen, «Deep Throat». Nordspisshval. Nordspisshval, spisshval eller Sowerbys spisshval ("Mesoplodon bidens") er en tannhval i nebbhvalfamilien. Den holder til på dypt hav fra Nordsjøen til Canada og lever trolig av ulike arter blekksprut og fisk. Det meste om denne hvalens biologi er ukjent. Beskrivelse. Nordspisshvalen har en blålig skifergrå farge med lysere grå flanker og buk. Ungdyrene er vanligvis blekere i fargen og har færre arr enn voksne individer. Voksne hanndyr har to karakteristiske tenner som stikker ut og opp på hver side av underkjeven, omtrent midt på kjeven. Nordspisshvalen blir normalt omkring 4-5,5 meter lang og veier gjerne cirka 900-1 100 kg som voksen. Nordspisshval er oftest observert i åpne havområder på mellom 200 og 1 500 meters dyp (mesopelagisk-bathypelagisk). Flest observasjoner finnes fra havområdene utenfor Storbritannia. Utbredelse. Nordspisshval er utbredt i det nordlige Atlanterhavet, fra kysten av Norge og sør til Nord-Afrika i øst, og fra Newfoundland og Labrador til Massachusetts i Nord-Amerika i vest. Det hersker en viss usikkerhet med hensyn til utbredelsesområdet til denne hvalen. Observasjoner fra Norskehavet kan indikere at nordspisshvalen også (tidvis) finnes i polare strøk av dette havområdet, spesielt i øst. Atferd. Nordspisshvalens dykk varer gjerne i 10-15 minutter (dykk opp mot 28 minutter har blitt registrert), og den er observert å komme opp til overflaten igjen mer enn 800 meter fra der den dykket. Den er observert å komme til overflaten etter et dykk i bratt vinkel og med med hodet først, der den bytter ut luften gjennom 4-6 åndedrag over ett minutt. Blåsten er imidlertid knapt synlig. Nordspisshvalene er sosiale dyr som helst ferdes i par, men som også er observert i flokker på 3-10 dyr. Nordspisshvalen er også den hvalen i slekten "Mesoplodon" som oftest er observert som strandet. Ulefoss Sportsforening. Ulefoss Sportsforening (stiftet i 1895) er en idrettsforening fra Ulefoss og organiserer i dag ungdommer og voksne i en rekke ulike idretter. Fotball. Ulefoss SF Fotball er i dag den dominerende underforeningen, og klubben har i 2011-sesongen et A-lag i 4. divisjon. Live & Rare. "Live & Rare" er et konsertalbum fra Rage Against the Machine. Albumet har en blanding av gamle og nye sanger. De nye sangene inkluderer «Fuck tha Police» og «Darkness», som fikk gode kritikker. Juan Goytisolo. Juan Goytisolo (Født i 1931 i Barcelona) er en spansk forfatter. Han skildrer det spanske borgerskaper under Franco på en kritisk måte i sine første romaner. Senere i livet har han også kritisert mytene det spanske samfunnet baserer seg på. The Nightwatchman. The Nightwatchman er et soloprosjekt startet av Tom Morello fra Rage Against the Machine og Audioslave. Det har blitt gitt ut et studioalbum One Mans Revolution der det ble gitt ut en singel. K.d. lang. Kathryn Dawn Lang (født 2. november 1961), mest kjent som k.d. Lang'", er en kanadisk rockmusiker. Hun spiller en blanding av rock og country, og har blitt lagt merke til på grunn av dette. Adem Güven. Adem Güven (født 11. oktober 1985) er en norsk fotballspiller av tyrkisk opphav som spiller for Odd Grenland. Güven regnes som en teknisk kantspiller med spissegenskaper på avslutninger Güven har bodd i Norge siden 1990. De første ti årene årene bodde han i Trondheim og spilte for Kolstad Fotball. Han gikk til Hamkam fra Raufoss etter å ha skrevet under på en treårskontrakt den 20. november 2007 i kamp med flere klubber, blant andre Aalesund og Kongsvinger. Hos Raufoss, som han kom til i 1998, spilte han totalt 104 kamper og skåret 31 mål. I Adeccoligaen 2007 spilte han 29 kamper og skåret seks mål. Han ble også tatt ut på årets lag av tippemagasinet "Tips". Høsten 2009 ble Güven fristilt fra Hamarkameratene på grunnlag av at klubben rykket ned i andredivisjon, og i desember signerte han for Kongsvinger og fulgte dermed klubben opp i Tippeligaen. Klubben rykket imidlertid ned igjen til 1. divisjon etter 2010-sesongen. Den 23. desember 2011 signerte han under for Odd Grenland. Han skulle på det tidspunktet ha takket nei til andre klubber i eliteserien og høyere lønn og begrunnet selv valget ut fra det sportslige. Torre Agbar. Torre Agbar (forkortelse av den spanske oversettelsen av det katalanske navnet til firmaet som eier bygningen, Aguas de Barcelona) er en 144,44 meter høy skyskraper ved Plaça de les Glòries Catalanes i den katalanske byen Barcelona. Den er utforma av den franske arkitekten Jean Nouvel. Den ble åpna i juni 2005, og ble offisielt innvia av kong Juan Carlos 16. september 2005. Ifølge Nouvel, er formen til Torre Agbar inspirert av Montserrat-fjellene som omkranser Barcelona, og av formen på en geysir som reiser seg mot himmelen. Bygningen kombinerer en rekke forskjellige arkitektoniske konsepter. Den er dekka med en glassfasade, og har over 4 500 vindusåpninger. Om kvelden lyses den opp i blått og rødt. Torre Agbar er Barcelonas tredje høyeste bygning, etter Hotel Arts og Torre Mapfre, som begge er 154 meter høye. Kakelarer. Kakelarer (Phoeniculidae) er ei gruppe råkefugler. Gruppa inneholder 8 arter som alle er standfugler i tropiske deler av Afrika. Alle artene er hullrugere og legger 2 eller 3 egg. Torfinn. Torfinn er et mannsnavn med norrøn opprinnelse. Det er dannet av gudenavnet "Þórr" (Tor) og det norrøne ordet "finnr", «finne». Den norrøne varianten av navnet var "Þorfinnr". Utbredelse. "Torfinn" er et sjeldent navn som er noe brukt i Norge. Formen "Þorfinnur" er noe brukt på Island. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Torfinn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Motmoter. Motmoter (Momotidae) er ei gruppe råkefugler. De finnes bare i tropiske deler av Amerika. Motmoter lever av insekter og firfisler, men vil også ta frukt. Claudio Pizarro. Claudio Miguel Pizarro Bosio (født 3. oktober 1978 i Callao, Peru) er en peruansk profesjonell fotballspiller. Pizarro spiller for den tyske storklubben Bayern Munchen. Pizarro spiller også for Perus herrelandslag i fotball, som han har 56 kamper for og skåret 13 mål (pr. august 2008). Pizarro kom til Bayern Munchen fra Werder Bremen når Bundesligaen ble ferdig i 2012. Han har tidligere spilt for den tyske klubben Werder Bremen som sagt og engelske Chelsea FC. Fossar de les Moreres. Fossar de les Moreres er en plass i Barcelona, Catalonia. Den ligger ved siden av basilikaen Santa Maria del Mar. Plassen er bygd over en kirkegård hvor de som forsvarte byen da den ble angrepet i 1714. Plassen er offentlig område, og har også et monument til minne om de falne i krigen. Fossar de les Moreres er viktig under feiringa av Catalonias nasjonaldag 11. september. Dagen er til minne om Barcelonas fall i 1714, og det blir avholdt flere høytideligheter på plassen. Monumentets inskripsjon. "selv om våre flagg er tapt" Andresen. Andresen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde personer etternavnet Andresen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Andre». Resistiv krets. En resistiv krets er en teoretisk elektrisk krets som kun består av ideelle strøm- og spenningskilder og ohmske motstander. Som erstatning for enhver resistiv krets, kan man lage en ekvivalent krets, enten med en ideell spenningskilde i seriekobling med en motstand, eller en ideell strømkilde i parallellkobling med en motstand. Disse ekvivalente kretsene kalles henholdsvis Thévenin-ekvivalenten og Norton-ekvivalenten. Disse ekvivalentene er også resistive kretser, og kan byttes ut med hverandre, en prosess som kalles kildetransformasjon. Enhver del av en resistiv krets kan betraktes for seg som en resistiv krets, så man kan transformere alle ideelle kilder i selv kompliserte kretser. Epicopeiidae. Epicopeiidae er en artsfattig gruppe av store, dagflyvende sommerfugler som bare finnes i det østligste Asia. De har svart grunnfarge med gule, hvite eller rosa flekker eller tverrbånd. Noen store arter ligner på giftige arter av svalestjerter (Papilionidae). Utseende. Middelsstore til store sommerfugler med brede vinger, svarte med lysere flekker eller tverrbånd. Kroppen er sylindrisk og liten sammenlignet med vingene, hodet er ganske lite. Antennene er korte og trådformede. Forvingene er brede, avrundet trekantede, bakvingene er store og brede, hos noen arter av "Epicopeia" er de bakerst trukket ut til "stjerter". De ligner på dagsommerfugler men skilles lett fra disse på at antennene er trådformede, ikke klubbeformede. Utbredelse. Epicopeiidene finnes bare langs Asias Stillehavskyst, fra det østligste Sibir i nord sørover i alle fall til Taiwan og Burma. Levevis. Larvene er bare kjent for noen få arter. De voksne sommerfuglene flyr hovedsakelig om dagen, men enkelte kommer av og til til UV-lys om natten. Noen arter har en slående likhet med giftige arter av den ubeslektede gruppen svalestjerter (Papilionidae), noe som utvilsomt gir dem beskyttelse mot rovdyr. Ryan Sheckler. Ryan Allen Sheckler (født 30. desember 1989) er en amerikansk profesjonell rullebrettkjører. Tidlig liv. Ryan ble født i La Palma, California som er sønn av Randy og Gretchen Sheckler. Han har to yngre brødre, Kane og Shane. Da Ryan var 18 måneder gammel fant han sin fars old school-brett. Til å begynne med brukte han et kne for å få fart, og etterhvert lærte han å stå på brettet. Fra seksårsalderen brukte han opptil 22 timer i uken på å trene på triks i bakgården, som hadde en half-pipe, bordtopp og noen grind rails. Han har utviklet sine egne triks som sheck-lair og indy kickflip flyout. Han ble profesjonell i 2003, etter å ha vunnet X-Games, Gravity Games, Vans Triple Crown og Slam City Jam. Karriere. Ryans karriere begynte sommeren 1995, da Ryans far bygde en ny quarter pipe i hagen. Noen år senere ble han med i CASL (California Amateur Skateboarding League) og deltok i en av deres konkurranser, hvor han vant. Han besøkte Tony Hawk og inviterte Tony til bursdagen sin i 1996. Hawk kom opp på festen og brukte sin tid på å øve med Ryan. I 1997-2001 vant Ryan Californias amatørskater-liga. Hans første gode sponsor var Arnette, som også sponset Tony Hawk. I 2004 ble han kalt Verdens Klasse Av Skateboarding I Gaten Mester. I 2005, ble han World Cup of Skateboarding’s National Street Champion. I 2006 vant han Global Assault i Australia, og kom på 5. plass i Tampa Pro i Florida. Ryan har hatt en rolle i filmen Grind and MVP 2: Most Valuable Primate, og sitt eget realityshow "Life of Ryan". Han har også vært i reklamen for Proactiv Solution hvor han sier noe om produktet. Todier. Todier er ei gruppe råkefugler. De finnes bare i Karibia. De har en fargerik fjærdrakt og ligner isfugler, men med flate nebb med sagtakket kanter. Todier lever av insekter og firfisler. Som de fleste råkefugler hekker todiene i huler i jorda og legger 4 egg. Mizar. Mizar er en stjerne i Karlsvognen. Mizar er den andre stjernen fra "vognstangen". Mizar ligger 88 lysår unna jorden, og er 122 lysår nærmere enn den fjerneste stjernen i Karlsvogna, Alcaid. Angel (TV-serie). "Angel" er en spin-off av den amerikanske fjernsynsserien "Buffy". Atmosfæren i Angel er mørkere enn moderserien, og til tider hadde den flere seere. Dette ble forklart med at den ble sendt på søndager rett etter Charmed. Selv om Buffy i Norge ble sendt på TVNorge, ble Angel sendt på TV 2. Mannen som stod bak serien var "Buffys skaper, Joss Whedon, i samarbeid med "David Greenwalt". Den ble første gang sendt 5. oktober 1999. Som "Buffy" var den produsert av Whedons selskap "Mutant Enemy". Mens moderserien først og fremst er en ungdomsserie med grøsserelementer, handler "Angel" om utfordrende voksenliv i en storby og startet som en film noir. Etter hvert utvikler serien seg bort fra noir-konseptet, blir mer kompleks og får bredere, fantasy-aktige tema. Rollefiguren Angel (David Boreanaz) ble introdusert i "Buffy"; en vampyr som etter mange års ødeleggelser hadde fått en sjel og angret på tidligere synder. I Sunnydale opptrådte han i hovedsak som vampyrjegerens informant og hjelper, bortsett fra en kortere periode som hovedskurk uten sjel (Angelus). Mot slutten av tredje sesong bestemte han seg for å flytte fra Sunnydale til Los Angeles, og slik begynner TV-serien "Angel". Serien handler på overflaten om Angels kamp mot demoner og andre overnaturlige vesener i moderne tid, i en oppdiktet versjon av Los Angeles, USA. I de fire første sesongene arbeider han som privatdetektiv i Angel Investigations og forsvarer de hjelpeløse mot skurker som ofte er assosierte med advokatfirmaet Wolfram & Hart. I femte sesong overtar Angel og medarbeiderne hans firmaet og prøver å bekjempe ondskapen innenfra. Flere av rollefigurene må også slåss mot sine egne voldelige sider. I løpet av serien utøver Angel flere moralsk tvilsomme handlinger og blir i perioder til sin sjelløse persona Angelus. Gospel Oak–Barking-linjen. Gospel Oak–Barking-linjen "(Gospel Oak to Barking line, ofte forkortet til «GobLin»)" er en jernbanelinje i London, England. Den trafikkeres av London Overground, og forbinder Gospel Oak i den nordlige delen av London med kollektivknutepunktet Barking i øst-London. Linjen har tradisjonelt sett vært ansett som en lite viktig del av Londons transportsystem, men har i de senere årene fått økt tilskudd for å bedre kapasiteten. Stasjoner og togtilbud har blitt oppgradert etter at London Overground tok over trafikken gjennom stasjonen i 2007. Bietere. Bietere er ei gruppe råkefugler. De fleste artene finnes i Afrika, men andre forekommer i sørlige Europa, Ny-Guinea og Australia. Som navnet tilsier lever de fleste artene av insekter som de fanger i lufta, for det meste bier og veps. Grease (film). "Grease" er en amerikansk musikalfilm fra 1978, i regi av Randal Kleiser. Den ble skrevet av Jim Jacobs og Warren Casey. Handling. Danny Zuko og Sandy Olsson møtes en sommer i USA, men etter sommerferien skal Sandy reise til Australia. Det viser seg ved skolestart at Sandy ikke flytter allikevel. Da de møter hverandre oppfører ikke Danny seg som han gjorde i sommerferien. Grunnen er statusen overfor vennene hans. Sandy er skoleflink, mens Danny tilhører den gjengen som røyker og skulker timer hver dag. Vennene deres mener de er for forskjellige, og at en av dem må forandres, hvis de vil være sammen. Unni Lund. Unni Lund (født 15. juli 1914, død 7. september 2007 i Bærum) var en norsk kunstmaler. Lund var utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo, samt ved Konsthögskolan i Stockholm. Hun hadde utsmykningsoppdrag ved Tveita skole (glassmosaikk) og Stig skole (kobber og glass) i Oslo, ved Hotell Sheraton (relieff) i Bærum og ved Anders Jahres fabrikker. Lund hadde tallrike utstillinger, både separat og som medlem av gruppa De grå pantere. Hun var aktiv som maler heilt opp i en alder av 92 år. Arbeider av henne er kjøpt inn av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd og Stockholm by. Pray for Death (film). "Pray for Death" er en amerikansk action-ninja-film fra 1985 med Sho Kosugi i hovedrollen. Regi er ved Gordon Hessler. Handling. Japaneren Saito (Kogusi) og hans familie ankommer USA for å åpne restaurant. Uforskyldt involveres familien i et juveltyveri som fører til at de terroriseres av en mafiagjeng. Saitos familie trues mer og mer på livet og da hans hustru myrdes sverger han hevn. Det mafiaen ikke vet er at Saito er en ninja, ekspert i japansk krigskunst og kampsport. Om filmen. Filmen ble forbudt for kinovisning i Norge i 1985 på grunn av sterke voldsskildringer. En usensurert videoversjon ble utgitt i 1986. Denne ble senere også forbudt. Kurówka. Kurówka en 50 km lang elv i Polen. Kurówka er en 50 km lang elv i det sørøstlige Polen. Den er sideelv til Visla. Blant byene som ligger langs elven kan nevnes Garbów, Markuszów, Kurów, Końskowola, Opoka og Puławy. Ved sidden av endel bekker har Kurówa to sideelver, Białka (også kalt Bielkowa) og Garbówka (også kalt "Struga kurowska"). Vår Frelsers kirke (Fillan). Vår Frelsers kirke ble reist i Fillan på Hitra i 1686 etter at Ulvan kirke ble besluttet flyttet til Fillan. 22. oktober 1725 fikk major Jens Henrik Emahuus i Trondheim kongeskjøte på kirka etter at kongen solgte kirkene til private. Inkludert Dolm kirke betalte han 900 riksdaler for kirkene og solgte de siden videre til Ove Scheldrup, amtmann i Nordland, som i 1732 solgte de videre til Marcus Olsen Hegge på Hopsjøen på Hitra. Fram til 1850 var det de ulike handelsmennene på Hopsjøen som eide kirkene, mest kjent var Pareliusslekta. Kirka ble snart for liten for sognet, grunnet sterk befolkningsvekst. Biskopen gav kirkeeier Parelius beskjed om å bygge en ny kirke, men ønsket ble ignorert. I 1770-åra beskrev sogneprest Peder Schvane Bang at kirka ikke rommet en tredjedel av behovet. I 1787 var også kirkeeierne gått med på å bygge en ny kirke og den nye Fillan kirke stod ferdig to år senere. Ulvan kirke. Ulvan kirke (eller "Ulvkjerka" som den omtales som lokalt) var trolig en stavkirke av Møre-typen, som lå på kirkestedet Hestøya vest for Ulvøya på Hitra. Ingen kilder forteller eksakt når kirka ble reist, men de eldste kildene forteller at det stod en kirke der i 1350, trolig før. Kirka ble plassert i "Kjerkgårdsvika", en liten vik sørøst på øya, og lå etter datidens standard lett tilgjengelig for adkomst med båt fra sognet som omfattet de østre deler av Hitra, samt det meste av Innhitra. Da kirka ble bygd var Ulvan et av de mest sentrale stedene i Hitra, i motsetning til i dag. Kirka blir nevnt første gangen i erkebiskop Aslak Bolts jordbok, som var en oversikt over erkebiskopens jordeiendommer fra 1430-åra. Der framgår det at erkebiskopen eide gården Ulvan som inkluderte kirka. Eiendomsoversikten bygger blant annet på en enda eldre jordbok som er eldre enn 1350, noe som betyr at kirka trolig ikke er yngre enn fra høgmiddelalderen. Basert på tilsvarende kirker tror en at kirka var en enkel stavkirke, åtte meter lang, og inntil seks meter bred. Lite av inventaret fra kirka er bevart, men blant dette er døpefonten som ble funnet på loftet i Fillan kirke på 1950-tallet, og deretter plassert nede i kirka. Ulvan kirke inkluderte etter hvert mange eiendommer, blant annet Kjerringvåg, Norddolm, Rottingen, Mastad, Akset, Tranvikan, Øya, Barman og Børøya, noe som bidro til store inntekter tilsvarende to melkekyr. Tienden utgjorde 5-6 ganger dette. I 1680-åra ble det klart at kirka stod foran omfattende utbedringer. Spørsmålet om å flytte kirka kom opp ettersom kirkestedet var blitt stadig mer en utkant i sognet. I 1686 blir Ulvan kirke flyttet til Fillan og reist som Vår Frelsers kirke. Denne blir i sin tur erstattet av den nye Fillan kirke i 1789. Gudleiv Forr. Gudleiv Forr (født 26. august 1940 på Inderøy) er en norsk journalist, sakprosaforfatter og historiker som var ansatt som politisk journalist i Dagbladet fra 1969 til 2007. Forr tok engelskartium i Steinkjer i 1961 og tok i 1968 graden cand.philol. med historie hovedfag, norsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag. Han har også studert amerikansk historie ved University of Texas. Han begynte i Dagbladet i 1969 og har der arbeidet som journalist, kommentator og redaktør for lederartikler helt siden han tok pedagogisk seminar våren 1969. Han har gjennom sin journalistikk vært særlig opptatt av utdanningen- og forskningens rolle i samfunnsutviklingen. Han har som historiker vært særlig opptatt av kunnskapsrevolusjon på den norske landsbygda på 1800- og 1900-tallet. I 2006 tok han til orde for at Dagbladet burde gå «back to basics», og satse hardere på kultur og nyheter fra hele samfunnsspekteret – inkludert kriminaljournalistikk og næringslivsjournalistikk. Han mente videre at avisa hadde satset for mye på helge- og forbrukerjournalistikk. Forr gikk av med pensjon våren 2007, men skriver fortsatt artikler i Dagbladet med jevne mellomrom. Forr var redaktør for fagboka "Landsgymnaset" (2007) og har videre vært bidragsyter i bøker som "Vårt eget språk" (1987) og "Norsk litteraturhistorie. Sakprosa" (1998).I 2000 utga Forr boka Dagblad Tekster fra den politiske arena, han var i perioden 2008-09 engasjert med å skrive historien om Institutt for fredsforskning (PRIO). Boka fikk tittelen "Krig og fred" og utkom på Pax forlag i mai 2009. I 2000 utgav Pax Forlag boka "Dagblad-tekster fra den politiske arena", som var et utvalg av hans artikler fra de siste 30 årene. Utgivelsen kom i forbindelse med hans 60-årsdag. I 2001 ble han tildelt Gullpennen. I 2011 ble Forr belønnet med Sverre Steen-prisen av Den norske historiske forening for sin samlede formidlingsvirksomhet. In Through the Out Door. "In Through the Out Door" er det åttende og siste studioalbumet til den engelske hard rock-gruppa Led Zeppelin. Albumet ble innspilt i ABBAs Polar Studio i Stockholm i Sverige i november og desember 1978. Det ble sluppet ut den 15. august 1979. På dette albumet finner man også de to eneste originale Led Zeppelin-sangene Jimmy Page ikke var med på å skrive eller komponere, nemlig «South Bound Saurez» og «All My Love». Somebody to Love (Jefferson Airplane). Somebody to Love er en velkjent rockelåt av den amerikanske psychedelic rock-gruppen The Great Society. Den ble først gitt ut i 1966 som en singel og året etter ble den gitt ut av den amerikanske rockegruppen Jefferson Airplane. Låten var på albumet "Surrealistic Pillow" som ble utgitt i februar 1967. Somebody to Love er skrevet av Darby og Grace Slick. Gennadij Ziuganov. Gennadij Andrejevitsj Ziuganov (russisk Геннадий Андреевич Зюганов, alternativt på norsk også "Sjuganov"), (født 26. juni 1944 i landsbyen "Mymrino" i Orjol oblast sør for Moskva) er en russisk politiker. Han har vært leder for Den russiske føderasjons kommunistparti siden 1993. Han stilte som presidentkandidat i den russiske føderasjonen i 1996, 2000 og 2007. I 1996 kom han på andreplass med 32,0 % av stemmene i første valgomgang og 40,3 % i andre valgomgang. I 2000 kom han på andreplass med 29,2 % av stemmene (mens Vladimir Putin vant). Ved presidentvalget 9. mars 2008, ble Ziuganov nok en gang nr. 2 med 17,7 prosents oppslutning (Dmitrij Medvedev vant). Nawaz Sharif. Mian Muhammad Nawaz Sharif (født 1949 i Lahore i Pakistan) er en pakistansk politiker. Han kommer fra en av Pakistans ledende industrifamilier. Han var førsteminister i provinsen Punjab mellom 1985 og 1990. Som leder for den islamske valgalliansen Islami Jamhoori Ittehad ble han Pakistans første statsminister med industribakgrunn i 1990, avsatt av landets president i 1993, men kom tilbake etter en stor valgseier over sin politiske hovedmotstander Benazir Bhutto. Tidlig liv. Hans mors familie var en fremtredende handelsfamilie i Kashmir-dalen, selv om den emigrerte til Punjab generasjoner før han ble født. Hans far, Muhammad Sharif, var fra landsbyen Jati Umra, near Amritsar i det som i dag er den indiske staten Punjab. Muhammad reiste i 1947 til Pakistan, under delingen til to nasjoner. Muhammad Sharif var en forretningsmann og var del-eier av the Ittefaq Group of Industries. Nawaz Sharif ble utdannet ved Saint Anthony’s High School og Government College Lahore, og mottok en juridisk grad ved University of the Punjab. Etter sin utdannelse, begynte han som politiker i provinsen Punjab, og ble med i det lokale styret der. Han ble finansminister for provinsen Punjab i 1981 og var også sportsminister. Han fikk ros for å øke støtten til sports-aktiviteter og lokale prosjekter. Nawaz spilte cricket som ung, på førstelaget i 1973-74 for Pakistan Railways. Han spilte også en kamp mot de Vest-Indiske øyer mens han var statsminister. Han giftet seg med Kulsoom Nawaz, som er i slekt med den kjente bryteren The Great Gama. Parlamentsvalget 2008. Nawaz Sharif sitt Pakistan Muslim League (N) var et av vinnerne ved valget, og sammen med Pakistan Peoples Party ble de, etter møter 21. februar mellom Asif Ali Zardari og Sharif enige om en felles plattform for å danne en ny regjering sammen. Hverken Sharif eller Zardari kan imidlertid bli statsminister fordi ingen av dem var medlemmer av parlamentet. Cacophonous Records. Cacophonous Records er et uavhengig britisk plateselskap som spesialiserer seg på metal, black metal, death metal, og gothic metal. Selskapet ble dannet i 1993, og merket ble velkjent etter de tidlige utgivelsene til Dimmu Borgir, Cradle of Filth og Bal-Sagoth. Det ble en del kontroverser da Cacophonous droppet unblack metal-bandet Antestor på grunn av deres kristne tro. Prisen. "Prisen" (originaltittel: "The Prize") er en amerikansk spion-thriller fra 1963 med Paul Newman i hovedrollen. Regi er ved Mark Robson. Handling. En forfyllet amerikansk forfatter (Newman) er i Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur, og blir blandet inn i en spion-historie da han oppdager at prisvinneren i fysikk er kidnappet og byttet ut med en øst-tysk agent. Om filmen. Filmen vant en Golden Globe for beste kvinnelige nykommer (Elke Sommer). Hellschen-Heringsand-Unterschaar. Hellschen-Heringsand-Unterschaar er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Hellschen-Heringsand-Unterschaar ligger i Büsum-Wesselburens amt og lå inntil 1. januar 2008 i Wesselburens amt. 31. desember 2008 hadde kommunen 175 innbyggere. Samfunn. Kommunen består av de tre stedene Hellschen, Heringsand og Unterschaar, og ble utskilt som en egen kommune fra Wesselburen den 1. april 1934. Navnet Hellschen-Heringsand-Unterschaar er med sine 34 tegn det lengste kommunenavnet i hele Tyskland. Administrasjonssenteret i kommunen er Hellschen. Kommunen består utelukkende av et flatt jordbrukslandskap i det lavtliggende marsklandet, hvor innbyggerne livnærer seg av blant annet kåldyrking og sauehold. Foruten landbruket finner man også flere vindparker i kommunen samt turisme i form av gjestehuset Haus am Watt. Kjell Narve Ludvigsen. Kjell Narve Ludvigsen (født 26. mars 1947) er en norsk generalmajor. Han har sin militære utdannelse fra Hæren, og er også uteksaminert sivilingeniør fra Institutt for geoteknikk, NTH (nå NTNU). Ludvigsen var sjef for Distriktskommando Trøndelag 1999–2002. Etter å ha tjenestegjort ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåttå, tiltrådte han, på sin 60-årsdag 26. mars 2007, stillingen som ny styrkesjef for Multinational Force and Observers (MFO) på Sinaihalvøya. Dette er fjerde gang en norsk general bekler stillingen siden styrken ble opprettet i 1982 som et resultat av Camp David-avtalen. Han var sjef for FN-styrkene i Libanon i 1992-93. I 1992 vakte det oppsikt da han til avisa Ny Tid kom med ufordelaktige uttalelser om Israels tilstedeværelse i det sørlige Libanon. Han hadde blant annet uttalt at israelerne snarest burde gjennomføre «det er var pålagt av verdenssamfunnet», og at «de som ikke har noe her å gjøre (i Sør-Libanon) er utvilsomt Israel». Han skal også ha sammenlignet organisasjonen Hizbollah med den norske motstandsbevegelsen. Uttalelsene vakte sterke reaksjoner fra Israelsk hold, og det israelske UD gav sin ambassadør i Norge beskjed om å protesterer overfor norske myndigheter. Noen dager senere mottok Ludvigsen refs fra den norske forsvarssjefen, men måtte ikke fratre sin stilling. Han er gift med Herdis M. Gabrielsen, og de har to barn. Helse (Ditmarsken). Helse er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Helse ligger i Marne-Nordsjøs amt, og i Marnelands amt inntil 1. januar 2008. 31. desember 2008 hadde kommunen 927 innbyggere. Kommunen består av stedene Darenwurth, Helse, Helserdeich, Hembüttel, Krumwehl, Norderlandsteig, Triangel, Vitt og Zippelkoog. Hemme. Hemme er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hemme ligger i Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Lundens amt. St. Maries kirke, en attraksjon i Hemme Multinational Force and Observers. Multinational Force and Observers (MFO) er en fredsbevarende styrke som opererer i Sinaiørkenen i Egypt. MFO er en uavhengig internasjonal organisasjon, som driver med fredsbevarende arbeid mellom Israel og Egypt i henhold til fredsavtalen mellom de to landene. Organisasjonen ble etablert for å overvåke iverksettelsen av Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel og at landene overholdt avtalebestemmelsene. Fredsavtalen ble undertegnet 17. september 1978 og FN ble forespurt om å bidra med en fredsbevarende styrke i Sinai for å følge opp avtalens bestemmelser. Dette strandet på motstand i Sikkerhetsrådet, der Sovjetunionen truet med veto. I stedet ble Egypt, Israel og USA enig om å etablere en selvstendig organisasjon for å ivareta oppgavene og Multinational Force and Observers ble etablert ved en protokoll til fredsavtalen, inngått 3. august 1981. Organisasjonen har hovedkvarter i Roma, der generalsekretæren holder til, og regionkontor i Kairo og Tel Aviv. Styrkens var operativ fra 25. april 1982. Samtidig startet Israel sin tilbaketrekning fra Sinai. MFOs første militære sjef var generalløytnant Fredrik Bull-Hansen. Tolv land bidrar til MFO: Soldater fra Canada, USA, Fiji, Colombia, New Zealand, Italia, Frankrike, Ungarn og Norge tjenestegjør i Sinai. Ved utgangen av 2009 rådde MFO over et personell på 1662 soldater i Sinai. Tidligere har Kjell Narve Ludvigsen vært "Force Commander" ved MFO. Hennstedt. Hennstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hennstedt ligger i Eiderens amt, og var inntil 1. januar 2008 administrasjonssenter for Hennstedts amt. Blant attraksjonene i byen finner man St. Secundus-kirken fra det 13. århundre. Hillgroven. Hillgroven er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hillgroven ligger i Büsums amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Hillgrovens dike, bygd i 1972 Halocaridina rubra. "Halocaridina rubra" er en art små røde reker i gruppen Atyidae. De eter planter og detritus. De finnes vanligvis i pytter med brakkvann nær kysten, i lavalandskapene på Hawaii og Maui, men er også funnet på eldre øyer som Oahu. Typisk føde for "Halocaridina" er alge- og bakteriebelegg på overflaten av steiner og andre overflater. De har klør som er tilpasset til skraping og filtrering av dette belegget. På hengende håret. "På hengende håret" (originaltittel: "Dance of the Dwarfs") er en amerikansk eventyr-skrekkfilm fra 1983 med Peter Fonda og Deborah Raffin i hovedrollene. Regi er ved Gus Trikonis. Handling. En alkoholisert Vietnam-veteran og en kvinnelig antropolog flyr inn i Sør-Amerikas jungel for finne en forsvunnen forsker som har studert en ukjent stamme med såkalte «øgle-menn». Vel fremme må de etterhvert ta kampen opp med noen blodtørstige, øglelignende skapninger. Om filmen. Filmen beskrives av amerikanske TV-Guide som en billig skrekkfilmversjon av filmklassikeren "Afrikadronningen" fra 1951. En noe glemt film som har fått beskjeden omtale på internett. Hochdonn. Hochdonn er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hochdonn ligger i Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Burg-Süderhastedts amt. Hochdonn ligger ved Kiel-kanalen. Kommunevåpenet avbilder øverst "Hochbrücke", en bro som fører over Kiel-kanalen. Hollingstedt (Ditmarsken). Hollingstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hollingstedt ligger i Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Hennstedts amt. Hövede. Hövede er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hövede ligger i Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Polartorsk. Polartorsk ("Boreogadus saida") er en fiskeart i gruppen torskefamilien. Utbredelse og habitat. Polartorsken er utbredt i hele Nordishavet. Den er også funnet i Porsangerfjorden i Norge. Beskrivelse. Polartorsken kan bli inntil 50 cm lang, men er sjelden over 30 cm. Den er litt slankere enn torsken og har underbitt. Den har tre ryggfinner, den første har 10-16 bløtstråler, den andre 12-17 bløtstråler og den tredje har 16-24 bløtstråler. Første gattfinne har 13-21 bløtstråler og andre gattfinne har 17-23 bløtstråler. Bukfinnene er lange og når bak til gattåpningen. Polartorsken er brunlig på ryggen og sølvfarget på sidene og buken. CZ vz 27. ČZ vz 27 (Česka Zbrojovka vzor 27) er en tsjekkoslovakisk semi-automatisk pistol i kaliber 7,65 x 17 mm Browning. Den er ofte kalt ČZ 27 men det korrekte navnet er ČZ vz 27. hvor «vz» er forkortelse for ordet «vzor» som betyr modell. Pistolen ble introdusert i 1927 som en videreutvikling av ČZ vz. 24. Etter den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1938 ble pistolen med i Wehrmacht sitt våpenprogram som "P 27" (Pistole 27). Pistoler produsert under okkupasjonen er merket «Bohmische Waffenfabrik A. G. Prag» eller «fnh». Pistolen ble produsert i Tsjekkoslovakia helt frem til 1951. Rambo – First Blood II. "Rambo: First Blood II" er en amerikansk krigs-action-film fra 1985 med Sylvester Stallone i hovedrollen som Rambo. Manuset er også delvis ved ham. Regi er ved George P. Cosmatos. Plotet i filmen går ut på at en tidligere Vietnam-veteran sendes tilbake til Vietnam flere år etter krigens slutt for å redde amerikanske soldater som fremdels sitter i fangenskap i leire i jungelen. Handling. Etter hendelsene for tre år siden sitter nå den tidligere Green Beret-soldaten Rambo (Stallone) i fengsel. Colonel Trautman (Richard Crenna) henter ham ut fordi han skal bruke sin beste mann til et farlig og hemmelig oppdrag: Å lete opp og befri amerikanske krigsfanger som fremdeles befinner seg i Vietnam. Hans overlevelsesevner blir imidlertid satt på en hard prøve. Fordi han ikke lytter til sine overordnede, mener hans egne folk at de kan unnvære ham. Fremme i Vietnam er han på egenhånd. Kun bevæpnet med kniv, pil og bue, kjemper han seg inn mot fienden som er utstyrt med tungt våpenarsenal. Til tross for sin umenneskelige innsats blir han tatt til fange av russiske styrker som torturerer ham. Han klarer imidlertid å flykte, og sammen med de befridde fangene drar han derfra i et helikopter. Etter en tid i frihet blir de uheldigvis oppsporet av et gedigent russisk kamphelikopter med det mest moderne våpen og et intenst forfølgelsessenario oppstår. Om filmen. "Rambo" fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en enorm kinosuksess i 1985-86 verden over. I Norge ble filmen raskt kontroversiell på grunn av det kritikerne mente var glorifiserieng av vold. Til tross for at filmen ikke var av de aller voldeligste ble den utsatt for klipp før den ble tillatt vist på Norske kinoer med 18 års aldersgrense. Filmen ble synonymt med voldsfilm i Norge på 1980-tallet. Pressen i Norge var raske til å utnytte Rambo-navnet og brukte det i årevis til langt utpå 90-tallet i div. avisoverskrifter som omhandlet vold, for eksempel «..en Rambo gikk berserk i Drammen» osv. Filmen skapte lignende hysteri i andre europeiske land, f.eks Storbritannia. Filmen ble nominert til en Oscar for beste lydeffekter i 1986. Den vant en Golden Screen-pris i Tyskland samme år. Den vant også flere av de tvilsomme kategoriene ved Razzie Awards, blant annet for «Verste film i 1985» Filmen har fått to oppfølger, "Rambo III" (1988) og "Rambo" (2008). .50 Action Express. .50 Action Express (12,7 x 32.6 mm AE) er en patron for pistol utviklet i 1988 av Evan Whildin hos Action Arms. Desert Eagle pistolen fra Magnum Research var den første pistolen kamret for dette kaliberet. Kun noen få pistolpatroner overgår de ballistiske dataene, .454 Casull, .460 S&W Magnum og .500 S&W Magnum. Normalt bruksområde for patronen er metallsiluettskyting og jakt, der hvor det er tillatt. Bardu Idrettslag. Bardu Idrettslag (stiftet i 1905) er et idrettslag fra Bardu i Troms. Klubben har grupper innen fotball, friidrett, håndball, ski, skiskyting, sykkel, orientering og turn. Fotball. Klubbens fotballag skulle i 2011 spille i 4. divisjon, men flyttet laget ned i 6. divisjon, grunnet ustabilt spillermateriale. Håndball. Klubbens håndballgrupper spiller i 2. divisjon (menn) og 3. divisjon (damer) Kjente utøvere. Bardu IL er klubben til den tidligere kombinertløperen, OL- og VM-vinner Fred Børre Lundberg. Hospital de Sant Pau. Hovedinngangen til Hospital de la Santa Creu. Hospital de la Santa Creu i Sant Pau ("Det hellige korsets og sankt Paulus' sykehus") var Barcelonas første moderne sykehus. Det ligger i Guinardó, og dagens bygninger ble bygd mellom 1901 og 1930. De er tegna av den katalanske arkitekten Lluís Domènech i Montaner. Sammen med Palau de la Música Catalana, av samme arkitekt, står bygningen på UNESCOs verdensarvsliste. De kom med på lista i 1997. Hospital de la Santa Creu er fremdeles i bruk som sykehus. Det har vært diskutert om det skal gjøres om til museum en gang i framtida. Selve sykehuset ble lagt opp med paviljonger i tre etasjer, med balkonger, slik at pasientene skulle få lys og luft, med parkmessig anlegg omkring. De tekniske funksjonene ble i størst mulig utstrekning lagt under jorden. De fremste, og mest synlige husene er rikt dekorert med relieffer og mosaikker. Hovedporten er en del av administrasjonsbygget. Selv om bygningene ble bygd på 1900-tallet, ble selve sykehuset grunnlagt i 1401, da seks mindre sykehus slo seg sammen. Det lå da nær sentrum av byen, i El Raval. I dag holder Biblioteca de Catalunya (Catalonias nasjonalbibliotek) og en kunstskole til i den bygningen. Fabra-observatoriet. Fabra-observatoriet (katalansk: Observatori Fabra) er et astronomisk observatorium i Barcelona i Catalonia. Det peker sørover og ligger på en høyde av 415 meter over havet, i fjellkjeden Collserola. Det ble åpna i 1904 og tilhører Reial Acadèmia de Ciències i Arts de Barcelona. Hovedaktiviteten til observatoriet er å studere asteroider og kometer. Det er det fjerde eldste observatoriet i verden som fremdeles er i bruk. Det var i Fabra-observatoriet at kometen Comas Solá ble oppdaga i 1926 av Josep Comas Solà. Ransom. Ordet er engelsk og betyr «løsepenger» på norsk. Gonepteryx. "Gonepteryx" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Det er bare åtte arter i verden og de fleste finnes i Asia. Ett par arter finnes i Nord-Afrika og Europa, hvorav én art, sitronsommerfuglen også finnes i Norge. Sitronsommerfuglen er en av de tidligste dagsommerfuglene som flyr om våren. Den overvintrer som voksen og kan derfor sees både om våren, om sommeren og utover høsten. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), bredvingede sommerfugler med karakteristisk vingeform. Forvingen er litt sigdformet, bakvingen har en kort tann ved bakhjørnet. På farge er hannene sitrongule, ofte med et oransje felt på forvingen, hunnene er blekgrønne. Begge kjønn har små, rødlige flekker litt foran midten på hver vinge. Ellers kan artene kjennes på uvanlig korte, to-fargede antenner. Levevis. Disse sommerfuglene finnes mest i løvskog der larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær, for sitronsommerfuglen på trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus catharticus"). Disse sommerfuglene overvintrer som voksne og kan være aktive svært tidlig på våren, da hannene flyr gjennom skogen på leting etter hunner, og hunnene etter næringsplanter de kan legge egg på. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Afrika, over nesten hele Europa og i den nordlige delen av Asia østover til Japan, sør til Nepal og Taiwan. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Mesapia. "Mesapia peloria" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger (Pieridae). Den er den eneste arten i slekten "Mesapia". Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), hvit sommerfugl med mørke årer. Vingenes ytre del er tynt skjellkledt og litt gjennomsiktig, bakvingens underside gulaktig. På oversiden har den et brunt felt ved roten av hver vinge, og åren som avgrenser vingenes basalcelle (som er veldig tydelig hos denne slekten) er dekket av en mørk flekk. Den ligner mye på arter i slekten "Aporia". Levevis. Det er en sommerfugl som lever i høyfjellet, gjerne i 3500-5000 meters høyde over havet. Utbredelse. Arten er utbredt i de vestlige delene av Kina (inkludert Tibet). Flydrivstoff. Flydrivstoff er en betegnelse på petroleumsbasert drivstoff til bruk i ulike luftfartøy. Det er normalt av høyere kvalitet enn drivstoff som brukes i mindre kritiske apparater, slik som til fyring eller veitransport, ved at de er filtrert med finere filter. Flydrivstoffet inneholder ofte tilsetningsstoffer for å redusere risikoen for ising eller eksplosjon grunnet for høye temperaturer. De to vanligste drivstofftypene på norske flyplasser er Jet A1, som er parafinlignende og brukes i jetmotorer og turbinmotorer, og 100LL (100oktan, low lead) som mer likner bilbensin, og benyttes av småfly med stempelmotorer. Det er kommet noen få småflymotorer beregnet for diesel eller Jet A1 de siste årene. Baltia. "Baltia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 32-45 millimeter), hvite sommerfugler med avrundede, litt slanke vinger. Oversiden har mørke flekker ved roten av begge vingepar, i ytre kant av diskalcellen og der vingeårene møter vingekanten, i alle fall på forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i høyfjellet, der de finnes på alpine enger fra ca. 3500 – 4500 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Himalaya og omkringliggende fjellområder (Pamir, Karakoram, Hindukush), og i Tibet. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. First Blood. "First Blood" er en amerikansk action-drama-thriller fra 1982 med Sylvester Stallone, Brian Dennehy og Richard Crenna i hovedrollene. Regi er ved Ted Kotcheff. Filmen er basert på ei bok med samme navn skrevet av David Morrell i 1972. Handling. Elitesoldaten John Rambo er en Vietnam-veteran som ikke har taklet overgangen fra Vietnams krigsherjede jungel til USAs siviliserte samfunn særlig bra. Hjemløs og uten arbeid vandrer han rundt i det nordlige USA på leting etter gamle kompiser for å gjenopplive de tette vennskapsbåndene som oppsto i Vietnam. Det viser seg imidlertid at de fleste har bukket under av krigens ettervirkninger. Når en stadig mer frustrert Rambo anholdes av en lokal sheriff (Dennehy) kommer ting fullstendig ut av kontroll. Psykosene og de vonde minnene fra krigen vekkes til live når Rambo terroriseres på den lokale politistasjonen. Etter en slåsskamp inne på stasjonen makter Rambo å unnslippe politiet. Dermed starter en intens menneskejakt i de uoversiktlige fjellområdene ved landsbyen. Da en av sheriffens nærmeste menn blir drept i jakten kommer ting helt ute av kontroll og nasjonalgarden settes inn. Midt oppe i alt dette ankommer også Rambos tidligere troppsjef (Crenna) byen og forsøker å overtale ham til å gi opp, men han nekter. Et voldsomt angrep mot hans skjulested fører til at byens politi og soldater tror han er drept. Men Rambo kommer seg imidlertid ut en bakvei i siste liten og etter at roen har lagt seg kaprer han en militærlastebil lastet med maskingevær. Med den tar han seg tilbake til byen og starter en personlig vendetta mot sheriffen og politiets bygning som han bokstavlig talt skyter i filler. Om boken. David Morrell er en litteraturprofessor som begynte å undervise i amerikansk litteratur ved Universitetet i Iowa på 70-tallet. I et av hans første år som professor fikk han en student som viste seg å være en vietnamveteran. Morrell kom etterhvert i kontakt med denne studenten sin, som hadde opplevd mye vondt i Vietnam og hadde i tillegg store psykiske problemer. Etterhvert som Morrell snakket mer og mer sammen med sin litteraturstudent, fikk han større og større ambisjoner om å skrive sin første roman First blood,(norsk tittel Klappjakten) som ble utgitt i 1972. Boken ble strålende mottatt, og boken ser konflikten mellom Rambo og Will Teasle fra to sider. Det blir en bevissthetsfremstilling både fra Rambo og fra Teasles følelser. Det tok ti år før boken ble filmatisert. Mot slutten av boken dør Rambo, noe som Stallone kjempet for at filmen ikke skulle vise. Om filmen. "First Blood" skapte furore da den ble lansert. Den ble beskyldt for overdreven voldsbruk, klippet i mange land og fikk stort sett 18-års aldersgrense. Det er 20 år senere interessant å se hvor lite vold filmen faktisk inneholder i forhold til dagens standard. Filmen ble en publikumsuksess på kino. Filmen kostet $14 millioner å produsere og tjente inn $125 millioner på verdensbasis da den gikk på kino i 1982-83. Filmen har fått tre oppfølgere, ' (1985), "Rambo III" (1988) og "Rambo IV" (2008). Trivia. I boka som filmen er basert på blir Rambo drept. John Travolta ble på et tidspunkt vurdert som hovedrolleinnehaver i filmen. Eucheira. "Eucheira socialis" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), for det meste brun sommerfugl med smale, avrundede vinger. Oversiden er mørkbrun med et bånd av firkantede, lyse flekker omtrent midt på vingene og en rad av mindre flekker lenger ute i vingene. Levevis. Larvene til denne arten er sterkt selskapelige og lager store spinn av silke på næringstrærne, ikke ulikt enkelte spinnere. Larvene lever på jordbærtrær ("Arbutus" spp., lyngfamilien). Utbredelse. Arten er bare kjent fra Mexico. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Neophasia. "Neophasia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom- og Nord-Amerika Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-60 millimeter), slanke, kontrastrikt fargede sommerfugler. "Neophasia menapia" og hannen av "N. terlooi" er hvite med svarte tegninger, mens hunnen av "N. terlooii" har oransje grunnfarge. I alle fall forvingens forkant og spiss er svarte. Levevis. Larvene lever oftest på ulike furu-arter ("Pinus" spp.), sjeldnere på andre bartrær i høytliggende barskoger. Disse artene hører til en ganske liten gruppe av dagsommerfugler som har larver på bartrær. Hannene svermer rundt furukronene. "Neophasia menapia" kan av og til blir så tallrik at den gjør skade på skogen. Disse sommerfuglene besøker mange slags blomster, men er så trege at man lett kan fange dem med hendene. Utbredelse. Slekten er utbredt langs vestkysten av Nord- og Mellom-Amerika, fra British Columbia i nord til Mexico i sør, mot øst til Alberta, South Dakota og Nebraska. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Archonias. "Archonias brassolis" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Til tross for at den tilhører familien hvitvinger er denne arten hovedsakelig svart. Den etterligner giftige sommerfugler, svalestjerter i slekten "Parides" og pasjonsblomstsommerfugler i slekten "Heliconius" og andre. Enkelte former kan synes å etterligne én modell på oversiden og en annen på undersiden. Som vanlig for sommerfugler som etterligner andre finnes denne arten i mange ulike fargevarianter, og de ulike formene varierer også mye i størrelse – vingespennet kan variere mellom 31 og 65 millimeter. Vingene er forholdsvis lange og smale, brunsvarte med lyse (ofte rosa) flekker. Undersiden av bakvingen har ofte røde streker. Levevis. Denne sommerfuglen lever i regnskog og tåkeskog. Trolig er den giftig i likhet med artene den etterligner. Larvene er selskapelige og utvikler seg på planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt i den neotropiske økosonen, fra Guatemala i nord til Argentina i sør. Charonias. "Charonias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 60 millimeter), spinkle sommerfugler. De etterligner giftige pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) og Ithomiini og ligner overflatisk sterkt på disse. Vingene er smale og avrundede, kroppen svært spinkel. "Charonias eurytele" er varselfarget i oransje, svart og hvitt mens "C. theano" er svart med lyse flekker. Utbredelse. "Charonias eurytele" er utbredt fra Guatemala til Peru, mens "C. theano" lever i det sørlige Brasil (delstatene Rio de Janeiro og São Paulo), der den imidlertid er sjelden og truet. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Revolution 1776. "Revolution 1776" er en amerikansk-britisk historisk krigs- og dramafilm fra 1985 med Al Pacino, Donald Sutherland og Nastassja Kinski i hovedrollene. Regi er ved Hugh Hudson. Handling. Filmen handler i hovedsak om en far og sønns opplevelser under den amerikanske revolusjon i 1770-årene. Om filmen. Filmen ble en stor fiasko i USA. Den fikk dårlige kritikker og svært lite besøk fra publikum. Filmen kostet $28 millioner å spille inn, men innbrakte bare inn $358 574 da den gikk på kino i USA. Deler av den er innspilt på Vestlandet. Leodonta. "Leodonta" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), spraglete sommerfugler, vingenes ytterkant ganske ujevn. Vingeformen er utypisk for hvitvinger, overflatisk ligner disse sommerfuglene mer på flikvinger (Nymphalidae). Oversiden er brun til svart med et stort, hvitt område i indre delen av hver vinge. Undersiden er brokete farget i hvitt, brunt og rødt. Levevis. Disse rasktflygende sommerfuglene lever langs Andesfjellene. Utbredelse. Slekten er utbredt i den vestlige delen av Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Peru i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Catasticta. "Catasticta" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-55 millimeter), slanke og langvingede sommerfugler, de ser ikke ut som typiske hvitvinger men ligner mer på enkelte grupper av flikvinger (Nymphalidae). De varierer mye i fargen og også en del i vingeform. De fleste av artene er mer eller mindre brunlige, ofte spraglete, men det er også noen som har hvit grunnfarge og noen som er nesten svarte. De fleste, unntatt de hvite artene, har et bredt, hvitt tverrbånd som går over begge vingepar men ikke når helt fram til forvingens forkant. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig i tåkeskog, men kan også finnes på enger i fjellet. Larvene lever selskapelig på planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae) og familien Eremolepidaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til det sørøstlige Brasil (Santa Catarina) i sør, men de fleste artene lever i det nordvestlige Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Pereute. "Pereute" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), mørke sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er svart, med et rødt eller gult tverrbånd på forvingen og et lysere, mer eller mindre metallglinsende felt i indre del av bakvingen. Undersiden er mørkbrun, med det gule eller røde båndet på forvingen og i tillegg er deler av bakvingens forkant gul. Levevis. Larvene lever på planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Disse sommerfuglene lever i tåkeskog mellom 700-2200 meter over havet, gjerne i nærheten av bekker. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til det sørlige Brasil (Rio Grande do Sul) i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Melete. "Melete" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-70 millimeter), hvite eller gulaktige sommerfugler med forholdsvis lange og slanke vinger. Vanligvis er spiss og ytterkant av forvingen samt ytterkanten av bakvingen mørke. Undersiden av bakvingen er mørkere enn resten, gulaktig, og med en liten, oransje flekk ved roten. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog. De kommer ofte for å drikke mineralholdig vann langs elvebredder og sølepytter. Det er litt usikkert hva som er larvenes næringsplanter men det er sannsynlig at de befinner seg i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico til det sørlige Brasil (Rio Grande do Sul). Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Appias. "Appias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Denne sommerfugleslekten er utbredt i tropiske områder over hele Jorda, med flest arter i Asia. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-75 millimeter) sommerfugler med forholdsvis store vinger. Både farge og vingeform varierer mye. Mange er hvitaktige, ofte med mørk ytterkant, andre er gulaktige, brune eller nesten svarte. Noen har korte og brede vinger, hos andre er de smalere og litt sigdformede. Levevis. Larvene lever særlig på planter i familien Capparidaceae, men også på familiene Cleomaceae, Phyllanthaceae og Puntrajivaceae. Hannene drikker gjerne saltholdig væske fra elvebredder, leire og lignende. De tar opp mineralene og skiller raskt ut vannet igjen slik at det kan løse opp mer salter, slik kan de sitte og drikke lenge. Utbredelse. Slekten finnes i tropiske områder over hele Jorda, flest arter i Sørøst-Asia, noe færre i Australia og Afrika (henholdsvis fem og seks arter) og bare én art ("Appias drusilla") i Amerika. Systematisk inndeling. "Appias nero" (noen former av denne arten er mye mørkere) Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Glennia. "Glennia pylotis" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 55 millimeter), hvit sommerfugl med avrundede vinger. Spissen av forvingen er svart. Utbredelse. Arten er bare kjent fra delstaten Bahia i Brasil. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Sinopieris. "Sinopieris" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore, hvite sommerfugler med grå striper langs vingeårene. Undersiden av bakvingen er gulaktig. Artene ligner gjerne på rapssommerfuglen ("Pieris napi"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Nepal, Tibet, Yunnan og Sichuan. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere plassert i slekten "Pontia". Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Rocky II. "Rocky II" er en amerikansk action-drama-film fra 1979 – og den andre i serien om Rocky. Hovedrollen spilles av Sylvester Stallone. Stallone har også regi og manus. Andre sentrale roller spilles av Carl Weathers, Burgess Meredith, Burt Young og Talia Shire. Handling. Handlingen fortsetter direkte der den første filmen slapp. Etter å ha stått løpet ut mot den bokseren Apollo Creed (Carl Weathers), har nå Rocky Balboa (Stallone) blitt hele Amerikas kjæledegge over natten. Han vant ikke kampen, men var ikke langt unna fra å gjøre tidenes største seier i en boksering. Det faktum at publikum nå har lagt sin elsk på oppkomlingen plager Apollo. Når de i tillegg mener at Rocky var den egentlige vinneren, ønsker Apollo å finne ut av det en gang for alle. Rocky på sin side gifter seg og forsøker å få en jobb for å slippe å bokse mer. Men dårlig økonomi tvinger ham til å ta på seg bokserhanskene igjen. Apollo og Rocky havner i tidenes treningsøkt da de en gang for alle skal finne ut hvilken av de som er den beste bokseren. Om filmen. Filmen spilte inn for over $200 millioner på verdensbasis da den gikk på kino i 1979-80. Leptophobia. "Leptophobia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore, hvite eller gulaktige sommerfugler, noen ganger litt mørkere. Forvingene er påfallende spisse og har i det minste svart spiss, ofte også svart ytterkant og delvis svart forkant. Levevis. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), kapersfamilien (Capparidaceae) og Tropaeolaceae, blant andre blomkarse. Disse sommerfuglene lever i fjellområder, gjerne i tåkeskog. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Argentina i sør. Den vanlige arten "Leptophobia aripa" forekommer over hele dette området, de andre artene har vanligvis mer begrensede utbredelser. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Flammepunkt. Brennbare væsker med høyt flammepunkt blir brukt ved flammesluking. Flammepunktet er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å avgi damp i en antennelig konsentrasjon. Ved denne temperaturen kan dampen slutte å brenne når flammens kilde fjernes. Temperaturen som er nødvendig for selvantenning (tenntemperatur) er normalt høyere. Flammepunktet avgjør hvilken fareklasse disse brennbare væskene hører til. Et eksempel er bensin, som avgir antennelig damp ved normal romtemperatur – det vil si at flammepunktet ligger under denne temperaturen. Reliquia. "Reliquia santamarta" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Denne arten, som er den eneste i slekten "Reliquia", ble oppdaget så sent som i 1975. Utseende. En middelsstor, hvit sommerfugl. Kroppen er ganske hårete. Forvingen er hvit ved svart vingespiss og noen svarte tegninger i den ytre delen. Bakvingens overside er gråhvit. Undersiden av bakvingen er grønnlig med lange, smale, hvite flekker. Levevis. Arten lever i fjellene mellom 3500-4500 meter over havet, på høyslette (páramo). Utbredelse. Arten finnes bare i Sierra Nevada de Santa Marta-fjellene i det østlige Colombia. Antennelsestemperatur. Antennelsestemperatur eller brennpunkt er den temperaturen hvor et brennbart stoff vil fortsette å brenne i minst fem sekunder etter antennelse. Denne egenskapen utnyttes i vid utstrekning ved brannslukking, hvor man ved hjelp av vann sørger for å nedkjøle det brennende objektet til en temperatur under antennelsespunktet. Leptosia. "Leptosia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Australia, Asia og Afrika. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), spinkle, hvite sommerfugler med brede, avrundede vinger. På oversiden har den en litt uregelmessig, svart flekk litt bak spissen, svart spiss på forvingen og gjerne også smalt svart ytterkant på bakvingen. Undersiden av bakvingen har vage, lysbrune tegninger (vatring). Levevis. Larvene lever på planter i familien Capparidaceae. Disse sommerfuglene finnes gjerne på halv-åpne lokaliteter, for eksempel skogkanter, mark under gjengroing, hager og dyrket mark. De besøker gjerne blomster. Både i utseende og adferd (blant annet den langsomme, vinglete flukten) ligner de på den palearktiske slekten "Leptidea", men de er ikke beslektet med denne. Utbredelse. Sju av de åtte artene lever i Afrika, der slekten er utbredt over det meste av Afrika sør for Sahara. Den åttende arten, "Leptosia nina", er utbredt fra India i vest til Australia i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tatochila. "Tatochila" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), hvite sommerfugler. Oversiden er hvit med en mørk flekk i ytre enden av forvingens celle, og en rad av mørke lengdeflekker langs ytterkanten, i alle fall på forvingen. Sommerfuglen kan også være mørkere, spraglet i brunt og hvitt. Undersiden er vanligvis hvit med brune tegninger. Levevis. "Tatochila"-artene er høyfjellssommerfugler som særlig finnes på høysletter (páramo) 3000 meter eller mer over havet. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene, fra Colombia i nord til Chile i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Theochila. "Theochila maenacte" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 45 millimeter), hvit sommerfugl. Overflatisk ligner arten sterkt på medlemmene i slekten "Pieris". Oversiden er hvit med svarte vingespisser. Utbredelse. Arten lever i Sør-Amerika, i Argentina, Paraguay og Brasil. Hypsochila. "Hypsochila" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore, mer eller mindre hvite sommerfugler med avrundede vinger. Vingene kan være nesten rent hvite, eller for en stor del brunlige. Kroppen er ganske sterkt hårete. Levevis. Et flertall av artene har larver som lever på planter i korsblomstfamilien, men det er også noen som lever på vikker ("erteblomstfamilien"). De fleste av disse sommerfuglene lever i de kalde områdene i Patagonia og på Ildlandet. Utbredelse. Bortsett fra en ubeskrevet art fra Peru finnes denne slekten bare i Chile og Argentina. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Skybrudd. Et skybrudd er en ekstremt kraftig regnbyge, ofte blandet med hagl og tordenvær, som vanligvis ikke varer lenger enn et par minutter, men som kan føre til mindre flommer. Skybrudd oppstår fra skyer som har stor vertikal utstrekning (cumulonimbus). Monsunregnet i Himalaya i juli og august fører til mye vann i jordsmonnet, og et skybrudd kan da medføre katastrofale konsekvenser. Rask utvikling av nedbør i cumulonimbusskyer er mulig på grunn av en nedbørsprosess kalt Langmuir, der store dråper vokser raskt ved koalesens med mindre dråper som faller senere. I India får man ofte skybrudd når monsunskyene driver nordover fra Bengalbukta eller Arabiahavet mot Himalaya. Dette kan medføre opptil 75 millimeter regn i timen. Et av de mest kjente skybruddene skjedde i Mumbai i juli 2005. Da kom det omtrent 950 mm regn på åtte til ti timer. Dette lammet den største byen og det finansielle senteret i India. Piercolias. "Piercolias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25-30 millimeter), gråhvite sommerfugler med avrundede vinger. Kroppen er temmelig hårete. Oversiden er skittenhvit med mørke årer, en mørk flekk og et brunt tverrbånd i forvingen. Undersiden av forvingen er hvit med brunlig spiss, mens bakvingens underside er lyst gråbrun. Levevis. "Piercolias"-artene er høyfjellssommerfugler som gjerne finnes rundt 5000 meter over havet. Arten "Piercolias huanaco" er en av de dagsommerfuglene i verden som går høyest opp, den flyr opptil 5800 meter over havet i stein-ørkener der det tilsynelatende finnes veldig lite å ete. Så høyt oppe er det vanligvis sterk vind, og arten kan bare fly av og til. Utbredelse. Disse artene lever i Andesfjellene i Peru og Bolivia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Giovanni Schiaparelli. Giovanni Virginio Schiaparelli (født 14. mars 1835, død 4. juli 1910) var en italiensk astronom. Han er kjent for sine undersøkelser av Mars, der han omtalte noen overflatetrekk som «sjøer» og «kontinenter». Fra 1877 fant han også det han kalte "canali" som har en bredere betydning enn det norske ordet «kanal» som en gjerne oversetter ordet til. En annen av hans oppdagelser var at han viste at meteorsvermene Perseidene og Leonidene blir forårsaket av kometer. Hans niese Elsa Schiaparelli ble en kjent moteskaper. Yngvar Lundh. Yngvar Lundh (født 19. mars 1932) er en norsk sivilingeniør og forsker, kjent for å ha brakt Internett til landet, og for å ha utviklet noen av landets første datamaskiner. Han er oppvokst ved Tønsberg (1932–38), Son (1938–49) og Råde hvor han var odelsgutt til en slektsgård. Eksamen i svakstrømsteknikk NTH (1956), arbeidet som forsker ved FFI (1957–84), gjesteforsker ved MIT (1958) og Bell Labs (1970). Sjefingeniør i Televerket/Telenor 1985-96, deretter eget konsulentselskap "Vista Telematikk". Professor II i informatikk ved UiO fra 1980, og startet der undervisning i mikroelektronikk og i datanett. Lundh samlet en gruppe på 8-10 nyutdannede forskere, kalt "siffergruppen", ved FFI. Den gjennomførte flere nyskapende prosjekter med anvendelse av sifferteknikk (eng. digital techniques). Spesielt gjaldt det bruk av transistorer og trykte kretser i datamaskiner, og flere datamaskiner for simulering ("SAM"), signalbehandling ("Lydia" og "Martinus") automatisk kontroll og telekom ("Rasmus"). Videre utviklet Lundh en ny form for distribuerte, digitale telefonsentraler, kalt knutepunktsteknikk. Den ble grunnlaget for produkter markedsført som "Digimat" og "Tadkom". Flere av gruppens medlemmer var senere sentrale ved firmaer eller produkter som utgjorde en ny industrigren basert på datateknikk. (Norsk Data, AS Informasjonskontroll, Kongsberg Våpenfabrikks datadivisjon, Alcatel). Lundh samarbeidet med ARPA om utvikling av teknikken for Internett i perioden 1972-81. Han samlet etter hvert en gruppe på fem forskere på FFI for dette. Utviklingen benyttet et eksperimentelt nett – Arpanet – som laboratorium. En av forskerne, Pål Spilling, var senere aktivt til hjelp for universiteter og høyskoler med å koble seg til Internett. Interessen for Internett begynte å vokse, langsomt i begynnelsen, fra sist i 1980-årene. For å utnytte de nye muligheter tilbød Lundh i 1985 for Televerket å utvikle elektronisk post til en offentlig tjeneste. Det resulterte i firmaet, som vokste raskt, inntil midt i 1990-årene da interessen for Internett innhentet de tradisjonelle tekniske standardene. Lundh er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Louis Clarke. Louis Alfred «Pinky» Clarke (født 23. november 1901, død 24. februar 1977) var en amerikansk friidrettsutøver. Han var med på å vinne gull på den 4 x 100 m stafett under OL 1924 i Paris. Han løp den andre stafettetappen. De andre deltakerne på USAs lag var Loren Murchison, Frank Hussey og Alfred LeConey. I finalen satte laget ny verdensrekord med tiden 41,0. Nils Östensson. Nils Östensson (født 29. april 1918, død 24. juli 1949) var en svensk langrennsløper som konkurrerte i 1940-årene. Han vant gull på 4 x 10 km stafett og sølv på 18 km under OL 1948 i St. Moritz. Östensson vant gull på både 18 og 50 km i Holmenkollrennene i 1949. Han døde i en motorsykkelulykke i 1949, 31 år gammel. Munthehuset. Munthehuset er navnet på det gamle stovehuset på storgården Ytre Kroken i Luster. Stedet har utsikt sørover mot Ornes og Urnes stavkirke. Munthehuset er nyrestaurert. Crinum calamistratum. "Crinum calamistratum" er en art i narsissfamilien. Det er en saktevoksende vannplante som har en viss utbredelse i akvaristikken. Den blir 40-120 cm høy og 20-30 cm vid. Det er en løkplante med mørkegrønne, veldig smale blader. Akvaristikk. "Crinum calamistratum" blir ikke spist av planteetende fisk. Den kan også brukes i brakkvannsakvarier med lavt saltinnhold. Den foretrekker en temperatur mellom 20 og 27 °C, en pH mellom 6,1 og 7,8, og en hardhet mellom 0 og 18 dH. Gunn. Gunn er et kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "gunnr" som betyr «kamp», «strid» eller «krig», eller det tilsvarende gammelhøytyske ordet "gund" med samme betydning. "Gunnr" er en norrøn variant av navnet, og det er også kjent i runeskrift som ("kunia"), ("kuna") og ("kyna"). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hakeliljer. Hakeliljer er en gruppe enfrøbladede planter i narsissfamilien. De har store, iøynefallende blomster på bladløse stammer. De utvikler seg fra løker. De finnes langs sidene på bekker og innsjøer. Sumpliljer er medlemmer av denne gruppen som blir kultivert som prydplanter på grunn av sine attraktive blomster. Flere arter brukes som akvarieplanter. Julian Symons. Julian Gustave Symons (født 30. mai 1912 i London i England, død 19. november 1994) var en britisk forfatter, lyriker, historiker og kritiker. Symons kom fra en familie russisk-fødte jødiske immigranter. Som barn led han av en så alvorlig stamming at han ble feilplassert på en skole for psykisk utviklingshemmede. Han avsluttet sin skolegang fjorten år gammel, men fortsatte å utdanne seg ved omfattende selvstudier på fritiden. Samtidig livnærte han seg som kontormedarbeider og maskinskriver. I 1937 grunnla han magasinet "Twentieth Century Verse", og var dets redaktør i to år. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han fram til 1944 i den britiske hæren. Han arbeidet deretter som tekstforfatter fram til 1947, da han ble forfatter på heltid. Fra 1945 til 1994 utga Symons mer enn tretti kriminalromaner og samlinger av krimhistorier. Hans krimromaner var kjent for litterær kvalitet og en skarp satirisk egg, og innbrakte ham flere internasjonale priser. Han var også kjent som kritiker og historiker av kriminallitteraturen. Hans bok "Bloody Murder" (1972) er en anerkjent historikk og kritikk av sjangeren. Ved siden av sitt kriminalitterære arbeide skrev han lyrikk og et anselig antall historiske verker. Fra 1958 til 1959 var Symons formann i britiske Crime Writers' Association, og fra 1976 til 1985 var han president for The Detection Club. Han mottok Mystery Writers of Americas Grand Master Award i 1982 og Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse The Cartier Diamond Dagger i 1990. Symons var yngre bror, og senere biograf, av forfatteren A.J.A. Symons. Abrahamsen. Abrahamsen er et norsk etternavn. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Abrahamsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Abraham». Malariamygg. Malariamygg er en gruppe mygg som har fått navnet sitt fordi 30-40 av artene kan spre sykdommen malaria. Malariamygg tilhører slekten "Anopheles". I Norge finnes slekten representert, men ingen av de norske artene kan overføre malaria. Egg- larve- og puppestadiene foregår i vann og varer 5-14 dager avhengig av art og temperatur. Det er som imago at hunnmyggene i denne gruppen fungerer som sykdomsspredere. Hunnene kan leve opptil én måned (eller mer i fangenskap), men trolig blir de ikke mer enn 1-2 uker gamle i naturen. I 1962 var det en anti-malariakampanje i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO - World Health Organisation), der WHO-logoen og malariamyggen ble avbildet på frimerker fra mer enn 100 malariatruede land. Dette har gjort at malariamyggen er den insektart som er mest avbildet på frimerker. CFR Cluj. CFR Cluj er en rumensk fotballklubb som holder til i Cluj-Napoca. De spiller for tiden i Liga I, Romanias øverste divisjon. ♂. ♂ eller marssymbolet er et tegn som kan bety blant annet Symbolet kan opprinnelig bare ha vært en pil som peker oppover, men symbolet kan også tolkes som en forenklet tegning av den romerske krigsguden Mars' skjold og spyd. Det fikk utvidet betydning i alkymi og astrologi, og seinere som kjønnssymbol gjennom Carl von Linnés bruk i hans biologiske systematikk. ♀. Symbolet kan opprinnelig bare ha vært en pil som peker nedover, men kan også tolkes som en forenklet tegning av den romerske gudinnen Venus' runde håndspeil av blankpusset kobber. Tegnet fikk utvidet betydning i alkymi og astrologi, og seinere som kjønnssymbol gjennom Carl von Linnés bruk i hans biologiske systematikk. Bidoof. Bidoof (ビッパ) "Bipper" på japansk, "Bidiza" på tysk og "Keunottor" på fransk) er en karakter fra spillet Pokémon. Utseende. Bidoof minner litt om en bever. Den er brun med gul "maske" på øynene, mørkebrune klør, rød snute og svarte øyne. Den har tre(hunkjønn)/fem(hankjønn) "klumper" til hale. Biologi. Bidoof bor nær vannet. De må alltid gnage på noe fordi tennene vokser hele tida. Fylkesvei 82 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 82 i Sør-Trøndelag går mellom Boldfjord og Vasøya i Bjugn. Veiens lengde er 1,2 km. Eksterne lenker. 082 Kvantefeltteori. Kvantefeltteori (engelsk QFT, "Quantum field theory") er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter. Kvantefeltteori er basisen for store deler av moderne teoretisk fysikk, spesielt innen partikkelfysikk. Den ble utviklet blant annet av Paul Dirac, Vladimir Fock, Wolfgang Pauli, Sin-Itiro Tomonaga, Julian Schwinger, Richard Feynman og Freeman Dyson. Kvantfeltteorien kombinerer den spesielle relativitetsteorien med kvantemekanikken, ved å tillate skapning og tilintetgjøring av partikler, dvs. overganger mellom materie (med masse) og energi. Partiklene beskrives som ladning av felter, og krefter mellom partikler beskrives som utveksling av virtuelle partikler (virtuelle vekselvirkningsbosoner). Dette visualiseres ofte med Feynmandiagram, en beskrivningsmåte som ble oppfunnet av Richard Feynman. Partikkelfysikkens standardmodell er en spesiell type kvantefeltteori – en såkalt gaugeteori – som beskriver den fundamentale strukturen hos materien og dens vekselvirkninger. Anvendelse av kvantefeltteori på elektromagnetiske felt leder til kvanteelektrodynamikk ("QED", quantum electrodynamics) som også anvendes innen atomfysikk. Moderne kondenserte fasers fysikk bruker kvantefeltteori for å beskrive egenskaper, for eksempel for superledere. Innenfor kosmologi brukes kvantefeltteori for å beskrive engenskapene til det tidlige universet, for eksempel inflasjonsfasen. Robert Kirby. Robert Kirby (født 16. april 1948, død 3. oktober 2009) var en britisk musiker og strengearrangør innen rock og folkemusikk. Han var mest kjent for sitt bidrag på Nick Drake-albumene "Five Leaves Left" og "Bryter Layter", men har også arbeidet med Ralph McTell, Paul Weller og Elvis Costello. Kirby døde av naturlige årsaker i New York 3. oktober 2009, 61 år gammel. Konsert til ære for Nick Drake. 2. juli 2005 holdt Kirby en konsert i Central Park, New York hvor han fremførte 18 av Nick Drakes sanger, med de originale arrangementene. "Five Leaves Left" ble fremført i sin helhet, i tillegg til utdrag av "Bryter Later" og "Made to Love Magic". Med seg hadde han gitaristen Josh Max og sangeren Julie James fra New York-gruppa The Maxes. Konserten hadde over 3000 tilskuere med Nick Drake-fans fra hele USA. Kvanteelektrodynamikk. Kvantelektrodynamikk, "QED" er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk. Den anvender kvantefeltteori på elektromagnetiske felt. Teorien ble utviklet blant annet av Richard Feynman, Sin-Itiro Tomonaga og Julian Schwinger. Disse tre fikk nobelprisen i fysikk for dette arbeidet i 1965. Kvanteelektrodynamikken beskriver hvordan elektromagnetisk kraft formidles ved hjelp av fotoner. Den er en del av elektrosvak teori som beskriver svak kjernekraft og elektromagnetisme i et felles rammeverk. Henanuniversitetet. Henanuniversitetet (kinesisk: 河南大学, pinyin: "Henan Dàxué") er et offentlig universitet i byen Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1912, og er dermed et av de eldste universiteter av moderne type i Kina. Det het opprinnelig Preparatory School for Further Study in Europe and America. Senere fikk det navnet "Zhongzhou-universitetet" (1923), "Henan Zhongshan-universitetet" (1927), "Henan provinsuniversitet" (1930), og "Henan nasjonaluniversitet" (1942). Ved utgangen av 1940-årene hadde det kommet opp i seks fakulteter. Brønnøysund videregående skole. Brønnøysund videregående skole ligger sentralt i kystbyen Brønnøysund i Brønnøy kommune. BVS har både yrkesfaglige og allmennfaglig studieretninger. I skoleåret 2007/2008 har skolen ca. 450 elever og 100 ansatte. Skolen er Sør-Helgelands eneste videregående skole, og har derfor mange elever fra de nærliggende kommuner: Vega, Vevelstad, Sømna og Bindal. Skolen består av flere bygg der seks av dem er samlet rundt et felles skoletun. I tillegg har skolen "Teknikk og industriell produksjon"/Arbeidsmaskin på Salhus, som ligger noen kilometer fra hovedskolen. I umiddelbar nærhet av skolen finnes Samfunnshuset i Brønnøysund, Brønnøyhallen og Svarthopen turområde med opparbeidede turstier og badeplass med stupetårn. Området kan benyttes til aktivitet i skole- og fritid. BVS-plattformen. Fra november i 2005 til februar i 2006 arbeidet skolen med å formulere en pedagogisk plattform. Dette gjorde de for å få virksomhetsplanen godkjent, for uten den ville de ikke får byggeinnvilgelse på skolen. Raising Hell. Raising Hell er en konsertvideo med den britiske heavy-metalgruppen Iron Maiden, og ble gitt ut i september, 1994. Videoen er en live-video der Iron Maiden kombinerer sin musikk med magikeren Simon Drakes show. Iron Maiden spiller sine sanger, og mellom dem gjør Drake forskjellige magiske triks. De fleste triksene gikk ut på at Drake skulle drepe sine vakre assistenter eller noen fra publikum. Dette gjorde han på visse groteske måter. Hele konserten avsluttes med at Drake drar med Bruce Dickinson in i en jern-jomfru (en. Iron Maiden) der han myrdes av de tusentalls spikere. Deretter hugger Iron Maidens maskot Eddie Dickisons hode av. Dette var også den siste konserten sangeren Bruce Dickinson hadde før han forlot bandet. Han kom tilbake igjen i 1999. Paritet. Ettersom "P"2="I" så kan paritetsoperatoren ha egenverdi 1 eller -1. Funksjoner med egenverdi 1 har "lik paritet", mens funksjoner med egenverdi -1 har "odd paritet". En (3x3) representasjon av P vil ha en determinant på -1. Det kan bare skje ved en kombinasjon av rotasjon og refleksjon. Paritet kan ikke reduseres f.eks. til en 180 graders rotasjon i to dimensjoner. Verdensrankingen i snooker 1999/2000. Verdensrankingen i snooker 1999/2000 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1999/2000. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1997/1998 og 1998/1999. Pekingkonvensjonen. Pekingkonvensjonen av 18. oktober 1860 var en tilleggsavtale til Tianjintraktaten, der fremmedmaktene etter andre opiumskrig påla Kina ytterligere forpliktelser. Kina måtte åpne også Tianjins havn for oversjøisk handel, og tillate utenlandske flåteenheter fri fart på sine elver, og tillate sine egne borgere å emigrere på britiske skip. Dessuten måtte Kina betale krigsskadeerstatninger på ytterligere 16 millioner liang og dessuten innrømme generell tolfrihet for tekstilimporten. Kina måtte også avstå halvøya Kowloon til den britiske kronkolonien Hongkong. Deler av Ytre Mandsjuria ble overført til Det russiske rike. Russerne fikk Ussuri kraj, en del av det moderne Primorje, et område som tilsvarer den gamle mandsjuiske provins Øst-Tartaria. Drew University. Drew University er et lite, privat universitet i Madison i New Jersey i USA. Universitetet er i dag løst tilknyttet Metodistkirken i USA, og kirkens arkiver og historieinstitutt ligger på campus. Det ble opprettet som "Drew Theological Seminary" i 1867 av jernbaneutbyggeren Daniel Drew. Universitetet ekspanderte særlig fra 1928 som "College of Liberal Arts". Med unntak av en periode i mellomkrigstiden hadde kvinner adgang til "Drew". Det ble tilbudt studier på masternivå fra 1955. Det er (2006) ialt 2 647 studenter ved "Drew", og skolepengene var US$ 33 068 i 2006 og US$ 34 230 i 2007 – de høyeste i New Jersey. Det er obligatorisk med privat PC, og dette kravet ble innført allerede i 1984, da skolen som den første i USA innførte PC i undervisningen. Studier tilbys helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Det ligger også en botanisk hage sør på campus – "Florence and Robert Zuck Arborteum", anlagt i 1980. Fylkesvei 966 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 966 i Sør-Trøndelag går mellom Uglem og Uglan i Selbu. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 966 Flamme. Flamme fra et antent stearinlys. En flamme er et produkt av en høyst eksoterm reaksjon (for eksempel forbrenning). Det er den synlige (lysemitterende) delen av en brann. En flammes farge og temperatur avhenger av hvilken type drivstoff som brukes i forbrenningen, som f.eks. når en lighter holdes mot et stearinlys. Den tilførte varmen gjør at molekylene i drivstoffets veke vil fordampe. I denne tilstanden kan de lett reagere med oksygen i luften, hvilket avgir nok varme i den påfølgende eksoterme reaksjonen til å fordampe enda mer drivstoff, og dermed opprettholde en jevn flamme. Den høye flammetemperaturen ødelegger de fordampede drivstoffmolekylene, noe som skaper forskjellige uferdige forbrenningsprodukter og frie radikaler, og disse restene reagerer deretter med oksydanten som er involvert i reaksjonen. Tilstrekkelig energi i flammen vil stimulere elektronene i de uforbrente produktene, hvilket fører til en emisjon av synlig lys (se graf under for en beskrivelse av hvilke spesifikke radikalarter som produserer de ulike fargene). Når forbrenningstemperaturen til en flamme stiger, (dersom flammen inneholder små partikler av ubrent karbon eller annet materiale) vil også den gjennomsnittlige energien i den elektromagnetiske strålingen som skapes av flammen øke (se svart legeme). I tillegg til oksygen finnes det andre oksydanter som kan brukes til å produsere en flamme. Brennende hydrogen i klor skaper en flamme, og i prosessen emitteres det gassaktig hydrogenklorid (HCI) som forbrenningsprodukt. En annen av mange mulige kjemiske kombinasjoner er hydrazin og nitrogentetraoksid, som er hypergolisk og ofte brukt i rakettmotorer. Den kjemiske kinetikken som oppstår i flammen er meget kompleks og involverer normalt et stort antall kjemiske reaksjoner og mellomliggende arter, hvorav flesteparten er radikaler. For eksempel bruker det velkjente skjemaet for kjemisk kinetikk, GRI-Mech , tilsammen 53 arter og 325 elementære reaksjoner for å beskrive forbrenning av naturgass. Det finnes forskjellige metoder for å distribuere de nødvendige forbrenningskomponentene i en flamme. I en diffusjonsflamme blandes oksygen og drivstoff inn i hverandre, og en flamme oppstår når de to grunnstoffene møtes. I en forblandet flamme blandes oksygen og drivstoff på forhånd, hvilket resulterer i en annerledes flammetype. Flammer fra stearinlys (en diffusjonsflamme) drives ved en fordampning av drivstoffet som stiger i en laminær strømning av varm gass som deretter blander seg med omgivelsenes oksygen og forbrenner. Bjørn Bjørneboe. Bjørn Ingvald Bjørneboe (født 1. februar 1940 i Kristiansand) er en norsk prest, billedkunstner og bokillustratør. Bjørn Bjørneboe tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet i 1968 og ble ordinert prest i den norske kirke i 1970. Han hadde sammenhengende prestetjeneste som henholdsvis residerende kapellan i Bjarkøy i Troms og prest i Nidaros domkirke fram til 1990 da han søkte avskjed for å vie seg helt til arbeidet med billedkunst. Bjørn Bjørneboe har ingen formell kunstutdannelse, men debuterte på Statens Høstutstilling allerede i 1966 da han var midtveis i sine teologiske studier. I 1977 ble han stemmeberettiget medlem av NBK (Norske Billedkunstnere). Bjørn Bjørneboe har mottatt en rekke stipender og hatt rundt 25 separatutstillinger. Han har også illustrert over 20 bøker og musikkhefter og mottatt flere priser, blant annet for Årets vakreste bok. Bildene har ofte motiv fra Bibelen og kristen eller jødisk symbolikk. Bjørn Bjørneboe er nevøen til forfatteren Jens Bjørneboe. Bokillustrasjoner. Lista viser et utvalg av bøker som Bjørn Bjørneboe har illustrert. Outlaw country. «Outlaw country» er en musikalsk bevegelse og en undersjanger av country som kjennetegner en gruppe artister som ikke ville være del av Nashvilles miljø rundt «popcountry». Blant de meste kjente utøvere innen «outlaw»-musikk er Willie Nelson, Waylon Jennings, David Allan Coe, Johnny Cash, Merle Haggard, Townes Van Zandt og Kris Kristofferson. Både Nelson og Jennings er innlemmet i Country Music Hall of Fame. Ragnar Knoph. Ragnar Johan Gyth Knoph (født 24. oktober 1894 i Kristiania, død 25. desember 1938 i København) var en norsk jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1922. Knoph har hatt en betydelig innflytelse på norsk rettsutvikling gjennom sitt virke, og hans bok "Oversikt over Norges rett" blir fortsatt holdt à jour og brukt som innføringslitteratur i en rekke juridiske emner ved norske universiteter. Litteratur. Om Knophs liv og virke, se den danske juristen Jens Evalds bok: "Ragnar Knoph – en juridisk biografi" (ISBN 87-574-0595-6). Referanser. Knoph, Ragnar Knoph, Ragnar Knoph, Ragnar Knoph, Ragnar Jo Hov. Jo Hov (født 1941) er en norsk jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fylkesvei 71 (Finnmark). Fylkesvei 71 i Finnmark går mellom Bukta og Hummelvika i Loppa kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 071 Kommunestyrevalg i Korgen. Kommunestyrevalg i Korgen er en oversikt over kommunevalgene i tidligere Korgen kommune. Korgen kommune eksisterte fra 1. juli 1918, da den ble utskilt fra Hemnes kommune, til 1. januar 1964, da kommunen ble slått sammen med Hemnes, deler av Sør-Rana og Hattfjelldal til Hemnes kommune. 1919. Korgen Albert og Herbert. Albert og Herbert er en klassisk TV-serie om en gammel skrothandler og hans sønn som begge bor i et gammelt trehus i Skolgatan i Haga i Göteborg. Albert er faren, spilt av Sten-Åke Cederhök, sønnen Herbert spilles av Tomas von Brömssen. I de seks første avsnittene fra 1974 ble Herbert spilt av skuespilleren Lennart Lundh. I 1976 hoppet Tomas von Brömssen inn i rollen. Albert og Herbert pågikk i flere omganger frem til1979. I 1982 vendte de to figurerne tilbake som hovedpersoner i årets adventskalender i TV. Bo Hermansson regisserte samtlige avsnitt i serien inklusive julekalenderen. Sten-Åke Cederhök og Tomas von Brömssen gestaltet de to skrothandlerene både på teaterscenen bl.a. i lystspillet "Mordet på Skolgatan 15" i 1983 og i revyen "Sommarkvetter" på Lisebergsteatern 1987. Etter Sten-Åke Cederhöks bortgang ble det gjort et forsøk på å gjenopplive serien, da fikk Herbert en halvbror, Robert, spilt av Carl-Einar Häckner. Herbert & Robert ble sendt i fem avsnitt 1995. Manuset til serien er en oversettelse av komikerparet Ray Galton og Alan Simpsons TV-serie Steptoe and Son som ble sendt på britisk BBC 1962–1965 samt en andre omgang 1970–1973. En amerikansk versjon med svarte skuespillere, Sanford and son, var en stor suksess i USA 1971–1977; noen av disse avsnittene er sendt på svensk tv. En norsk filmversjon, "Skraphandlerne", ble laget i 1975. Der ble rollene Albert og Herbert spilt av henholdsvis spilt av Leif Juster og Tom Tellefsen. Lovek. Lovek (eller "Loung Verk"; Khmer: ល្អូវអែ.្ក; mening "veiskille" eller "veikryss") var hovedstaden i Kambodsja i det 15. og 16. århundre etter at Angkor ble rasert av kong Boromoraja II i 1431. Byen lå midt mellom Phnom Penh og den nedre delen av Tonle Sap. Etter Khmerrikets tilbakegang ble byen valgt til hovedsete for landet fordi området var lettere å forsvare. Kommunestyrevalg i Elsfjord. Kommunestyrevalg i Elsfjord er en oversikt over resultatene i kommunestyrevalgene i den tidligere Elsfjord kommune i Nordland, som eksisterte fra 1929 til 1962. 1934. Elsfjord Verdensrankingen i snooker 1998/1999. Verdensrankingen i snooker 1998/1999 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1998/1999. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1996/1997 og 1997/1998. Religioner i Afrika. Religioner i Afrika er dels tradisjonelle animistiske religioner, og dels resultat av kulturelle utveklingsimpulser. Afrika er et omfattende kontinent, med mange ulike egne tradisjoner, og med ulike tilførte impulser i de ulike delene av kontinentet. Tradisjonelle religioner. Tradisjonelle afrikanske religioner innbefatter et vidt spekter av tradisjonelle trosretninger. Noen av dem er unike for enkelte folkegrupper, mens andre er mer universelle. Mange afrikanske kristne og muslimer holder fast ved noen aspekter fra sine tradisjonelle religioner. Flere afrikanske religiøse tradisjoner, slik som jorubareligionen, ble eksportert til den nye verden som følge av slavehandelen, og finnes nå med nye uttrykk i Brasil og Karibia. Abrahamittiske religioner. Brorparten av afrikanerene hører til under abrahamittiske religioner: jødedom, kristendom og islam. Kristendom og islam er vidt spredt utover Afrika. Disse religionene er ofte tilpasset afrikansk kultur og det lokale trossystemet. Kristendommen har eksistert i Afrika i to årtusener. Den koptiske ortodokse kirke, idag rådende i Egypt, Etiopia og Eritrea, er den eldste kristne tradisjon i Afrika. Misjonsvirksomhet under kolonitiden og senere har lagt et grunnlag for kristendom i Afrika, spesielt i Sentral-, Sør- og Øst-Afrika, og rundt Guineabukta. Islam har tilhengere over hele Afrika. Det er den dominerende religionen i Nord-Afrika, og er også fremtredende i Vest-Afrika (spesielt rundt Elfenbenskysten, Nord-Ghana, sydvest- og nord-Nigeria, i Nordøst-Afrika og lang kysten av Øst-Afrika. Det er flere grupper av afrikanske utøvere av jødedom spredt rundt på kontinentet, inkludert Beta Israel i Etiopia, Abayudaya i Uganda, "the House of Israel" i Ghana og Lemba i Sør-Afrika. Kjørkleiv. Kjørkleiv er en grend i Farsund kommune. Stedet ligger i solvendte bakker høyt opp fra indre del av den mye omtalte terskelfjorden Framvaren. Innmarka ligger i et smalt nord-sørgående belte med grense mot Ytre Stølen i sør og Øvre Stølen i nord. Gården Kjørkleiv har vært befolket siden vikingtiden. Forbindelsen mellom Kjørkleiv og omverden gikk fra gammelt av sjøveien til Listeid eller Log og videre til Farsund eller Flekkefjord. Både Listeid og Log var viktige ferjesamband for ferdsel langs kysten. Veiforbindelse mellom Kjørkleiv og resten av Herad kom først i mellomkrigstiden. Tidligere var det bare gangveier til nabogårdene. I nyere tid har det vært seks gårdsbruk på Kjørkleiv. I dag er det kun fast bosetting på et av brukene. Rambo III. "Rambo III" er en amerikansk actiondrama- og krigsfilm fra 1988 med Sylvester Stallone i hovedrollen som John Rambo, og Richard Crenna som oberst Trautman. Regi er ved Peter MacDonald. Handling. John Rambo har funnet indre fred i et kloster i Thailand. Så dukker hans mentor, Colonel Trautman (Crenna), opp for å be Rambo om hjelp til et topphemmelig oppdrag i Afghanistan der skal de levere våpen til afghanske frihetskjemper som kjemper mot russerne. Et område i Afghanistan er ledet av en særdeles brutal russisk kommandør som har klart å skjerme hele området sitt for innblandinger fra utenforstående. Rambo svarer at hans krig er over, men Trautman vil likevel ta på seg oppdraget. Men da Rambo senere får høre at Trautman har blir tatt til fange i Afghanistan forvandler Rambo seg til en drapsmaskin og reiser etter for å redde ham. På grensen mellom Pakistan og Afghanistan møter han Hamid (Dodi Shoua) som skal geleide ham inn i Afghanistan. Hamid kjenner til en rekke huler i fjellene som de reiser gjennom for ikke å bli oppdaget av russerne, og de kommer til en liten landsby. Denne landsbyen har en russisk avhopper som kjenner til russernes base fra innsiden. Rambo klarer etter mye strabaser å befri Trautman, men russerne har ikke tenkt å la dem rømme og det utvikler seg etterhvert til en dødskamp i de afghanske fjellenes hulesystemer. Om filmen. Til tross for at dette var den dyreste av de tre Rambo-filmene ($58 millioner) spilte den inn langt mindre en forgjengeren "Rambo II". I USA spilte den inn mindre enn det den kostet å produsere, men på verdensbasis gikk den med overskudd og endte totalt på $189 millioner da den gikk på kino i 1988. "Rambo 3" regnes som den svakeste og mest overdrevene av de tre første filmene. Filmen vant en pris for beste musikk ved "BMI Film & TV Awards" i 1989. Idar-Oberstein. Idar-Oberstein'", by i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland, i fjellkjeden Hunsrück. Byen ligger i Landkreis Birkenfeld og er sammenvokst av de to byene Idar og Oberstein. Byen er kjent i hele Tyskland som smykkebyen ("Die Schmuckstadt"), for sin sentrale plass i europeisk smykkeindustri, og er også militær garnisonsby. Under Universität Mainz er det opprettet et sentralsykehus med høy ekspertise innen blant annet benmargstransplantasjon og haematologi. Under Fachhochschule Trier er det opprettet et studiested som gir Europa eneste vitenskapelige høyskolestudium i smykkedesign. Idar-Oberstein har 32 000 innbyggere (2007), og ligger i en skråning sør i fjellkjeden Hunsrück på 200-450 meters høyde over havet. Elven Nahe har sitt utspring her oppe og renner gjennom byen. Middeltemperaturen (1961–90) i januar er 16,9°C, mens temperaturene er ganske nøyaktig rundt frysepunktet i desember, januar og februar. I 1974 åpnet den tyske nasjonale edelstensbørs (Deutsche Diamant- und Edelsteinsbörse e. V) i byen. Den er en av 25 diamantbørser globalt og var verdens førstde børs for omsetning av smykkeedelstener da den ble åpnet. Områdets viktigste steinarter er agat, jaspis og bergkrystall. Historie. Slottet Schloss Oberstein er fra 1325, og byen var et viktig militært støttepunkt på denne tiden. I senmiddelalderen ble den berømte Felsenkirche, innebygget i fjellsiden over byen på restene av en eldre borg, reist i 1482. Både Idar og Oberstein framtrer som viktige tettsteder omkring 1790, og tilvirkingen av lokal edelsten med smykke-smier hadde da vært viktig i lengre tid. Nærmere 1800 var smykkeindustrien i nedgang, det var tidvis hungersnød i Hunsrück, og mange utvandret. Flere av byens håndverkere emigrerte til Brasil og slo seg opp som edelstensarbeidere der, og det ble etterhvert importert sten fra Brasil til Idar-Oberstein. I 1827 gjorde utvandrere fra Idar-Oberstein verdens hittil største funn av edelstenen agat, i Rio Grande do Sul i Brasil, og importen av rå-edelsten herfra begynte i 1834. I nesten 200 år har skiftevis franske og tyske militæravdelinger vært stasjonert i Idar-Oberstein. Her ligger siden 1956 det tyske forsvarets artilleriskole (Artillerieschule). Partiene CDU og SPD har skiftet på å ha flertall i kommunen, fra 1.mars 2007 er Bruno Zimmer (SPD) borgermester. Den amerikanske skuespilleren Bruce Willis er æresborger og spesialambassadør for Idar-Oberstein. Nestelderen i SPDs gruppe i den tyske Forbundsdagen (Bundestag), Elke Ferner, er født i Idar-Oberstein. Immenstedt (Ditmarsken). Immenstedt er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Immenstedt ligger i Midtre Ditmarskens amt, og var inntil 25. mai 2008 en del av Albersdorfs amt. Framvaren. Framvaren er en terskelfjord i Farsund kommune i Vest-Agder. Den er en av få fjorder som har råtnet uten menneskelig påvirkning. Fjorden er mer enn 170 meter dyp på enkelte steder, og overvåkes i dag av forskere som referanse mot andre terskelfjorder som er forurenset av industri. Om sommeren er det båttrekk fra Sigersvollstrand ved Eidsfjorden over Listeidet til nordsiden av Framvaren. Trekket har spart mange småbåteiere for en anstrengende tur langs Listalandet, noe som ikke er risikofritt i ruskevær. Trekket har i perioder vært nedlagt. I sør har Framvaren utløp til Helvikfjorden ved den trange Straumen, der fylkesvei 679 går over kanalen i en svingbro fra 1902. Elefantfugler. Elefantfugler er en utdødd gruppe strutsefugler som kunne bli opptil tre meter høye og veie nærmere 500 kg. De kunne ikke fly. Man antar oftest at elefantfuglenes forsvinning ble forårsaket av mennesker. De har vært utryddet siden det 16. århundre. Man har funnet rester av voksne fugler og egg. I noen tilfeller hadde eggene en omkrets på over en meter og en lengde på opptil 34 cm. Fergal O'Brien. Fergal O'Brien (født 8. mars 1972) er en irsk profesjonell snookerspiller. O'Briens beste resultat kom i British Open 1999 da han vant turneringen, etter å ha slått Anthony Hamilton 9–7 i finalen. Seier var en viktig grunn til at han sesongen etter klatret til den beste rankingen i karrieren, med en niendeplass. Seieren i British Open er hans eneste seier i en rankingturnering så langt i karrieren. Han har én gang tapt en rankingfinale, dette skjedde i Northern Ireland Trophy i 2007, da han tapte 5–9 for Stephen Maguire. Fylkesvei 156 (Finnmark). Fylkesvei 156 i Finnmark går mellom Skipfjordhøgda og Walsønes i Nordkapp kommune. Veien er 20,9 km lang. Eksterne lenker. 156 Kaiser-Wilhelm-Koog. Kaiser-Wilhelm-Koog er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Kaiser-Wilhelm-Koog ligger i Marnelands amt. «Koog» er det tyske ordet for «polder», et område som er «reddet» fra havet ved å bygge diker rundt. «Kaiser-Wilhelm-Koog» betyr dermed «Keiser Wilhelms polder». Tratec Gruppen. Tratec Gruppen AS er et privateiet industrikonsern med hovedsete i Farsund kommune. Selskapet ble stiftet av William Willumsen i 1996. Til sammen har Tratec-selskapene i dag 200 ansatte og forventer en omsetning på 250 millioner kroner i 2011. I Tratec Gruppen inngår selskapene Agdermaskin AS, Norcon Engineering AS, Farsund Offshore Group AS, Teknikken AS, Teknikken Husebø AS, Koab Industrier AS, Peder Halvorsen Biocom AS, Agder Biocom AS og Sense Drillfab AS. I tillegg forvaltes eiendomsselskapene Nodeland Industripark AS, Norcon Eiendom AS, Koab Eiendom AS, Teknikken Eiendom AS og PHB Eiendom AS. Konsernet er organisert i tre forretningsområder: "Automasjon, Elektro og Rør", "Materialhåndtering og Energisystemer" og "Mekanisk Service". Selskapene i Tratec Gruppen jobber hovedsakelig innen markedene offshore, industri og bygg/eiendom. Konsernet har en betydelig posisjon innen elektro og automasjon på Sørlandet i Norcon, Teknikken, Teknikken Husebø og Farsund Offshore Group, med over 100 medarbeidere innen dette fagområdet. Agdermaskin er en ledende leverandør av avanserte systemer for transport, behandling og lagring av bulkmateriale til smelteverk og tungindustri i Norden. Gjennom Peder Halvorsen Biocom er konsernet en viktig aktør innen energisystemer og forbrenningsteknologi. Koab Industrier er en sentral leverandør av service til prosessindustrien på Sørlandet. Sense Drillfab er TTS Energy sitt senter for montasje og test av boreutstyr. Sammen kan Tratec-selskapene levere store prosjekter med høyt teknologi-innhold innen offshore og industri, og Tratec Gruppen har et solid apparat for oppfølging og service. Karolinenkoog. Karolinenkoog er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Karolinenkoog ligger i Eiderens amt. Den siste delen av kommunens navn; «koog» er det tyske ordet for «polder», et område som er «reddet» fra havet ved å bygge diker rundt. Kleve (Ditmarsken). Kleve er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Kleve ligger i Eiderens amt, og lå tidligere i Hennstedts amt. Krempel. Krempel er en kommune og i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Krempel ligger i Eiderens amt, og lå tidligere i Lundens amt. Kronprinzenkoog. Kronprinzenkoog er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Kronprinzenkoog ligger i Marne-Nordsjøs amt, og tidligere i Marnelands amt. Kommunesenteret er Mittelkoog, hvor man blant annet finner en grunnskole, kirke, barnehage og kirkegård. Kirken i nygotisk stil ble bygd i 1883. Foruten den lokale listen UWK, er også CDU og SPD aktive i lokalpolitikken. Fylkesvei 355 (Finnmark). Fylkesvei 355 i Finnmark går mellom Brannsletta i Nesseby og Bugøynes i Sør-Varanger kommune. Veien er 19,7 km lang. Eksterne lenker. 355 Hennef. Hennef (Sieg), by i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestlige Tyskland, på andre siden av elven Rhinen 14 km øst for Bonn. Hennef er nesten sammenvokst med byene Sankt Augustin og Siegburg, og ligger ved elven Sieg, ovenfor og øst for Siegburg. Hennef tilhører kretsen Rhein-Sieg. Hele dette sammenvokste byområdet er i realiteten en forstad til Bonn med nær 125.000 innbyggere. Hennef har 45.519 innbyggere (1.juli 2007). I motsetning til Tyskland som helhet, er folketallet i Hennef økende. Bydelen Geistingen nevnes i år 885 som kirkegods, og området nevnes 1075 som "Hannafo". I middelalderen er derimot ikke byen mye nevnt, og hadde ingen framtredende plass i datidens Tyskland. Hennef fikk jernbane til Köln i 1859, men det er mest som kloster- og kirkegods byen nevnes i tidlig moderne tid. Den første fabrikken i byen grunnlegges først i 1881. Klosteret Geistingen stod ferdig i 1903. Fram til tidlig 1900-tall ble det dyrket vin rundt Hennef, men dette jordbruket har opphørt. Borgermester er Klaus Pipke (CDU). Pop/rock/Folk-bandet The Kelly Family kommer fra Hennef. Stavanger på skeivå. Stavanger på skeivå er en årlig festival for lesbiske, homofile og bifile som arrangeres i Stavanger. Festivalen ble første gang arrangert i september 1999. Formålet er å skape åpenhet og vise mangfold ved å sette farger på byen. Festivalen er organisasjonsmessig underlagt rogalandsavdelingen av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH Rogaland). Festivalen drives av en egen komité – Stavanger på skeivå (SPS). Festivalen har lykkes i å sette Stavanger på kartet som en homovennlig by. Ordføreren i Stavanger har åpnet festivalen hvert år og dette viser godt aksepten og fokuset fra politisk ledelse. Stavanger på skeivå er og skal være en festival med stor bredde, og den skal engasjere. Siegburg. Siegburg, by i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestlige Tyskland, senter for kretsen Rhein-Sieg. Siegburg ligger ved elva Sieg nær utløpet i Rhinen, 10 km øst for den tidligere hovedstaden Bonn, som ligger på andre siden av Rhinen. Siegburg har 29 498 innbyggere (1. juli 2007), og hele bområdet på østbredden av Rhinen rundt Sieg har nærmere 125 000 innbyggere. Sammen med nabobyene Hennef og Sankt Augustin utgjør Siegburg i realiteten en betydelig forstad til Bonn. Historie. Arkeologiske funn tidfester de første bosetninger i Siegburg til tidlig jernalder (Hallstadt-alder), det vil si 1000-500 f.Kr. Omkring år 500 nådde Frankernes ekspansjon elven Sieg, og i løpet av ytterligere 500 år utviklet området seg til et viktig senter for keramikkproduksjon. Omkring år 800 ble den benediktinske klosterborgen St Michael reist i Siegburg, og 1060 inntok erkebiskop Hanno II av Köln byen og gjorde Kloster Siegburg til en teologisk senter som ga mild støtte til den keiservennlige og pave-skeptiske reformvebegelsen langs Rhinen på denne tiden. Köln var et ekspansivt erkebispedømme med stor stående hær og rett til å delta i keiservalg. Siegburg fikk toll- og myntrettigheter i 1069, og byrettigheter i 1182. Etter dette vokste byen gradvis fram som viktig senetr for keramisk industri. Byen blomsteret særlig på 1500-tallet, og stod imot spansk beleiring i 1588. Flere beleiringer på tidlig 1600-tall mislyktes også, med unntak av den svenskse okkupasjonen under Trettiårskrigen, i 1628. Ti år senere var Siegburg åsted for ialt 19 offentlige hekseprosesser. Etterhvert kom Siegburg under hertugdømmet Berg. I 1862 åpnet Tysklands første smalsporede jernbane i Siegburg, linjen ble i 1902 forlenget til Hennef. I 1886 fikk Siegburg et prøyssisk fengsel som fortsatt er et viktig spesialfengsel i Tyskland. Seks år senere åpnet flere statlige våpenindustrier i Siegburg, deriblant "Königliche Geschossfabrik" som under Første verdenskrig hadde om lag 20 000 ansatte. Ved slutten av Andre verdenskrig ble Siegburg intenst bombet av allierte styrker, og befridd av amerikanske tropper 10.april 1945, etter et par ukers harde kamper. Etter krigen var Siegburg tysk garnisonsby. Flire. Flire ("Blicca bjoerkna") er en fiskeart i gruppen karpefamilien. Den ligner på brasme, men har større øyer i forhold til hode. Bukfinnene og brystfinnene er rødlige. Den blir opptil 35 cm lang og 2 kg. Den største flire som er tatt på sportsfiskeredskap i Norge, er på 1,015 kg. Rekorden ble satt i Nitelva 23. mai 2004 Telelosji. Bilde fra en Telenor-stasjon hvor NetComs GSM-skap (til venstre) er plassert sammen med to Telenor-skap (til høyre) Telelosji er adgang for en teleoperatør til å utplassere og montere eget utstyr i en annen netteiers sentraler eller basestasjoner, slik at teleoperatøren blir i stand til å tilby sine tjenester med eget utstyr via sitt eget telenett, eventuelt via linjeleie av fiber fra den operatøren som eier sentralen eller basestasjonen. Tilsvarende adgang til å benytte en dominerende netteiers fiber- og transportnett kalles bitstrøm-aksess, mens adgang til aksessnettet eller "kobbernettet" inn til husstanden kalles LLUB eller "kobberaksess". I Norge er Telenor pålagt å tilby telelosji både i fastnettet (f.eks for ADSL), og i mobilnettet (for GSM), i hele landet unntatt Svalbard (hvor det likevel ytes telelosji etter frivillig avtale med konkurrentene). Ved telelosji for bredbånd monteres en såkalt DSLAM (svitsj) i netteiers sentral, mens telelosji ved mobiltelefoni normalt innebærer at radioskap og -sender monteres i netteiers basestasjon. I Norge er selskapene NextGenTel og NetCom eksempler på teletilbydere som gjør utstrakt bruk av telelosji hos Telenor, i henholdsvis fast- og mobilnettet. Ruckus. "Ruckus" er en amerikansk actionfilm fra 1981 regissert av Max Kleven. Hovedrollene spilles av Dirk Benedict og Linda Blair. Filmen er også kjent i Norge under tittelen "Uskyldig fredløs". Handling. Kyle Hanson er en Virtnam-veteran som har problemer med å tilpasse seg det sivile liv i USA. Når han stopper ved en småby for å få seg noe å spise blir han trakasert av stedets lokale bøller. Han tar til motmele overfor bøllene og det hele utvikler seg til en voldsom kamp der den lokale sheriffen prøver å kaste ham ut av byen. På flukt blir han venn med en ensom kvinne (Blair) i distriktet som ønsker å hjelpe ham. Dette gjør de andre beilerne i byen sjalu, noe som skaper ytterligere problemer for ham. Det hele utarter nærmest til full krig, der Hanson må ta i bruk sine ferdigheter fra Vietnam for å overleve. Om filmen. Har flere likhetstrekk med "First Blood", men er mindre dramatisk. Bad Kreuznach. Bad Kreuznach, kjent og malerisk kurby og senter for vinproduksjon i Landkreis Bad Kreuznach, delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland. Byen ligger 14 km sørvest for Bingen, langs elven Nahe, og har 44 000 innbyggere. Byen er senteret i Nahe-regionen. Bad Kreuznach er svært malerisk og en betydelig turistby, med vingårder liggende oppover åsene rundt byen og i hele Nahe-området. Dekkfabrikanten Michelin har produksjonsanlegg i Bad kreuznach, og her ligger den optiske teknologibedriften Schneider Optische Werke AG. Historie. Utgravinger har avslørt en keltisk bebyggelse fra 400-tallet f.Kr ved byen, dvs fra Hallstatt-perioden. Området ble okkupert av romerne i 58 f.Kr, og en romersk småby vokste her opp på veien mellom Mainz (Mogontiacum) og Trier (Augusta Treverorum) omkring landeiendommene til den romerske patrisieren Cruciniac. Omkring år 250 ble en gigantisk sen-romersk villa reist i området. keiser Valentinian I reiste i 370 et militært kastell i bad Kreuznach som vern mot de stadig mer pågående germanske stammene i nordøst. Omkring år 500 ble Kreuznach krongods for frankerne, og en kirke ble reist i byen. Kreuznach nevnes evd navn i "Annales Regni Francorum" i 819. Tyske byrettigheter ble derimot endelig innvilget først i 1235. Utover i det 13. århundre var byen skiftevis kontrollert av ulike lokale fyrster. I 1507 var den omvandrende tyske magiker, astrolog og spåmann Johann Faust for en kort tid rektor ved Kreuznach Gymnasium. Han gav opphyav for Goethes romanfigur Faust. Senere på 1500-tallet virket den kjente portrettmaleren Conrad Faber von Creuznach i sin hjemby. Under trettiårskrigen var byen skiftevis besatt av svenske, franske og keiserlige tyske tropper, og i denne delen av senmiddelalderen led byen store tap og folketallet ble mer enn halvert. Den pfalziske arvefølgekrig innebar nye ødeleggelser av beyen, i 1689. Fra 1708 tilhørte byen Kurpfalz, det vil si de pfalziske kurfyrsters territorium, med unntak av den franske okkupasjonen under Napoleonskrigene. I året 1843 giftet filosofen Karl Marx seg i kirken i Kreuznach, med Jenny von Westphalen. I 1860 ble jernbanestrekningen Nahetalbahn mellom Bingen og Saarbrücken åpnet, og dette åpnet muligheter for industialisering og handelsvekst i byen, etter flere tiår med stagnasjon. Byens kurbad opplevde nå en ny vekstperiode. Under Første verdenskrig var Kreuznach et viktig militært senter, og her møttes 19.desemebr 1917 den tyrkiske leder Mustafa Kemalpasha Atatürk, keiser Wilhelm II, Hindenburg, og general Erich Ludendorff til drøftinger. Etter krigen tilfalt hele denne delen av Tyskland Frankrike, som besatt byen fram til 1930. Kommunisten Hugo Salzmann ytte tidlig motstand mot nazi-regimet som ble etablert i 1933, og overlevde mirakuløst hele nazi-perioden til tross for flere interneringer og fengslinger. Også motstandsmannen Karl Sack virket mot nazistene i byen. Under Andre verdenskrig gikk jernbanen mellom Berlin og Paris gjennom Bad Kreuznach, og sammen med plasseringen av flere kaserner i byen førte dette til intense allierte bombeangrep på byen. Den stedlige kommandant overlot byen til amerikanske styrker uten kamp. Utenfor byen lå en av de amerikanske leirene for de millioner av tyske krigsfanger som ble tatt i 1945. Den tysk-amerikanske bryggerigründeren Eberhard Anheuser var født i Bad Kreuznach. Også EU-kommisjonens visepresident Günter Verheugen er fra Bad Kreuznach. Ole Erik Stavrum. Ole Erik Stavrum (født 30. desember 1966) er en norsk tidligere fotballspiller. Ole Erik var forsvarsspiller. Han spilte fire landskamper for aldersbestemte landslag (G15). I løpet av karrieren som aktiv spilte han for Brann, Molde og Clausenengen. Han er sønn av den tidligere fotballspilleren Ole Stavrum, og bror av Arild Stavrum. Valentin Kononen. Valentin Kononen (født 7. mars 1969) er en tidligere finsk kappgjenger. Hans aktive meritter inkluderer mange medaljer i store konkurranser, som gjør ham til en av de fremste finske utøvere i sin gren. Kononens mest kjente meritt er gullmedaljen fra VM 1995 i Göteborg. Han vant også sølvmedaljer under VM 1993 i Stuttgart og EM 1998 i Budapest. Jesús Ángel García. Jesús Ángel García (født 17. mars 1969) er en spansk kappgjenger. García har tilhørt verdenseliten i kappgang siden 1991 og har spesialisert på den lengste distansen – 50 km. Han ble verdensmester i 1993, og tok VM-sølv både i 1997 og 2001. Han har også sølv og bronse fra EM i friidrett. Aleksandr Potasjov. Aleksandr Potasjov (russisk Александр Поташёв, født 12. mars 1962) er en tidligere kappgjenger som representerte Sovjetunionen og senere Hviterussland. Han vant gullmedaljen over 50 km kappgang under VM 1991 i Tokyo. Potasjov og hans lagkamerat Andrej Perlov prøvde å krysse mållinjen likt for å få delt gullmedalje. Men dommerne erklærte Potasjov som vinner med et tidels sekund. Potasjov ble nummer fire under OL 1988 i Seoul og ble disket under OL 1992 i Barcelona. Hans personlige rekord er 3.40.02, en tid han oppnådde i mai 1990. Vederbuk. Vederbuk ("Leuciscus idus") er ein fiskeart i gruppen karpefamilien som lever i brakkvann, elver og i noen innsjøer. En gul variant av fisken blir kallt gullvederbuk og blir brukt som prydfisk i dammer. Beskrivelse. Vederbuk har en kraftig kropp med grågrønn rygg, sølvfarga sider og hvit eller gulaktig buk med orange buk- og gattfinner. Den kan bli opptil 1 meter og 8 kg. Bukfinnene er plassert foran ryggfinnen og munnen er terminal. Vederbuk kan forveksles med stam og gullbust, men den har mindre skjell enn disse. Den kan også skilles fra stam ved at den har konkav gattfinne. Vederbuk kan spises – kjøttet er hvitt og fast, men den er ikke spesielt velsmakende. Utbredelse. Vederbuken er vanlig i Sentraleuropa og Russland. Den er også satt ut i England. I Norge fins det vederbuk i Glommavassdraget nord til Eidsfossen i Våler kommune, i Drammenselva og i Mjøsa. Det drives ikke kommersielt fiske på arten i Norge. Adferd. Hannfisken blir kjønnsmoden 3-5 år gammel og hunnfisken et eller to år senere. Gytingen forgår om våren i elver, der eggene klistrer seg til grus eller planter. Eggene klekker etter 10–20 dager. Vederbuken lever av insekter, snegler, krepsdyr og muslinger. Eldre individer spiser også andre fisker. Stephen Wyatt. Stephen Wyatt (født i 1948 i Ealing i London i England) er en forfatter som ble utdannet ved Latymer Upper School og University of Cambridge. Hans første manus for TV var "Claws", som ble spilt inn av BBC. Wyatt skrev deretter historiene "Paradise Towers" og "The Greatest Show in the Galaxy" for science fiction-serien "Doctor Who". Han skrev også bøkene basert på historiene, som ble utgitt av Target Books. Wyatt har også skrevet episoder av blant annet "The House of Eliott" og "Casualty". Geir Waage. Geir Waage er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Rana kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Waage var i en lengre periode heltidspolitiker i Nordland fylke, og har også vært leder i Nordland AUF. Han har permisjon fra en stilling ved Nasjonalbiblioteket for å være ordfører i Rana. Sammen med ordførerne i Hemnes, Narvik og Hattfjelldal ble han landskjent i november 2007 da det viste seg at kommunen hadde satset fremtidige kraftinntekter i amerikanske fondsprodukter solgt av Terra Securities på vegne av den amerikanske storbanken Citibank. Terra-Gruppen. Terra-Gruppen AS er et norsk finanskonsern og bankallianse markedsført under navnet Terra. Finanskonsernet leverer finansielle tjenester, mens bankalliansen er et samarbeid mellom 79 selvstendige norske lokalbanker. Terra-Gruppen er et morselskap, med en rekke datterselskaper under som dekker de forskjellige forretningsområdene. Tjenestene de yter inkluderer rådgivning og tilretteleggelse innen verdipapirhandel, forsikring og eiendom. Hovedkontoret ligger i Oslo, mens forsikringsvirksomheten drives fra Hamar. Konsernsjef er Hege Toft Karlsen. Historie. Terra ble etablert som et innkjøps- og interessesamarbeid i 1997 med navnet Eika Gruppen, som en konsekvens av de nye trendene i norsk bankindustri. Det hadde tidligere vært mange fusjoner i norske sparebanker, noe som førte til et stort antall regionale sparebanker. Den største av disse var Sparebanken NOR, som var en resultatet av en fusjon mellom over hundre banker. I 1996 allierte flere av de andre store regionale bankene seg i form av SpareBank 1. På denne tiden var det to tydelige trender blant både store sparebanker og forretningsbankene; en ny teknologisk plattform med nettbankdrift, samt at de begynte å tilby alle mulige finansielle tjenester, også inkludert sparepenger, verdipapirer og forsikring. Også de små, uavhengige sparebankene som ikke hadde fusjonert ble nødt til å tilby disse tjenestene. Som et resultat ble Eika Gruppen dannet, og siden 1997 har Terra kjøpt opp selskaper for å kunne tilby stadig flere tjenester. I oktober 1999 ble Eika Gruppen AS fusjonert med Terra, og i november 2000 ble navnet endret til Terra-Gruppen AS. I 2012 vedtok konsernstyret å gå tilbake til navnet Eika. Navneskiftet gjennomføres først etter vedtak i generalforsamlingen og godkjenning fra Finanstilsynet. Terra-skandalen. Terra-skandalen i 2007 involverte meglerhuset Terra Securities som var et datterselskap i Terrakonsernet. Nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal samt kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal hadde lånt penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup. Kommunene tok på seg garantiforpliktelser som medførte at kommunene tapte betydelig mer enn de opprinnelig hadde investert. Terra Securities ble slått konkurs etter dette. Kjell-Idar Juvik. Kjell-Idar Juvik (født 1966) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Hemnes kommune i Nordland fra 2003 til 2011. Sammen med ordførerne i Narvik, Rana og Hattfjelldal ble han landskjent i november 2007 da det viste seg at kommunen hadde satset fremtidige kraftinntekter i amerikanske fondsprodukter solgt av Terra Securities på vegne av den amerikanske storbanken Citibank. Asgeir Almås. Asgeir Kåre Almås (født 15. juni 1948) er en norsk politiker (Ap). Han har siden 2000 vært ordfører i Hattfjelldal i Nordland. Sammen med ordførerne i Hemnes, Rana og Narvik ble han landskjent i november 2007 da det viste seg at kommunen, i hva som senere ble kjent som Terra-skandalen, hadde satset fremtidige kraftinntekter i amerikanske fondsprodukter solgt av Terra Securities på vegne av den amerikanske storbanken Citibank. Fossum IF. Fossum Idrettsforening (Fossum IF) satser hovedsakelig på å gi ungdom/barn er breddetilbud innen fotball, langrenn, skiskyting, trim, allidrett, hopp. De satser også på alpint, friidrett og lek. Fossum Fotball har et A-lag i 3 divisjon i Norsk fotball. Bernhard Helland. Bernhard Helland (født 23. mai 1898, død ?) var en norsk misjonær tilknyttet santalmisjonen. Han var førstesekretær for The Santal Mission of the Northern Churches i en overgangsperiode – da santalkirken (Northern Evangelical Lutheran Church) ble selvstendig i 1950. Johannes Gausdal ble samme år utnevnt som første biskop i kirken (NELC). Helland overtok derfor lederskapet for et misjonsfelt i stor endring. På mange måter fortsatte han tradisjonen fra Johannes Gausdals periode og nyorienterte samtidig Skrefsruds og Boddings misjonskirke. I 1951 ble Helland etterfulgt av Ole Silas Bjerkestrand som misjonens leder. Som følge av at santalkirken nå hadde blitt selvstendig, skjedde det en rekke endringer av engasjementet. Bistands- og utviklingsarbeid fikk fra nå av større betyding. Bernhard Helland tok den nye dagsorden inn over seg. Blant annet ble skole- og helsearbeid stadig viktigere virksomhetsområder. I Hellands periode som misjonens førstesekretær ble det etablert en rekke nye virksomheter innen helse og utdanning: Blant annet Kaerabani Boys' School og Maharo Girls' School. Samtidig ble det lagt vekt på helsearbeid – og nye sykehus og barnehjem ble opprettet i delstatene Bihar (nåværende Jharkand), West Bengal og Assam. Samtidig ble det oppbyggelige misjonsarbeidet gradvis overført til den nasjonale kirken, NELC. Helland tjenestegjorde i Kaerabani og Dumka i det som i dag er delstaten Jharkhand i India. UNIX System V. UNIX System V var både et operativsystem (utviklet av AT&T) og en UNIX-standard, som hadde som mål å forene alle de ulike variantene av UNIX under én enkelt, felles spesifikasjon. Standarden var også kjent som UNIX versjon 7. Forsøket på å skape én altomfattende UNIX-standard gjennom System V mislyktes, hovedsakelig på grunn av samarbeidsproblemer mellom AT&T og Berkeley Software Distribution, som stadig lanserte nye og avvikende avarter av UNIX. I 1995 ble System V overtatt av Novell, og lansert under navnet UnixWare. Standardiseringen av UNIX består idag av Single UNIX Specification. UNIX versjonene 1−6. UNIX versjon 1 ble utviklet av Ken Thompson i 1969 for mikroprosessoren PDP-7, og ble skrevet i maskinkode (assembler). Under den videre utviklingen av operativsystemet, fikk Thompson hjelp av Dennis Ritchie. Ken Thompson arbeidet ved "Bell Laboratories Research Group", og hadde deltatt i utviklingen av operativsystemet Multics. Multics var et avansert operativsystem etter datidens standarder. Det utviklet seg likevel raskere enn maskinvaren, og ble etterhvert for kompleks på datidens maskinvare. UNIX («det ene» og det enkle) var et enklere alternativ til Multics («de mange» og det komplekse). Versjon 2 var konstruert for å kjøre på PDP-11. Versjon 3 var skrevet i programmeringsspråket C, som hadde utviklet seg fra programmeringsspråket B. Både B og C ble utviklet som "portable" assemblere som skulle lette utviklingen av UNIX for andre mikroprosessorer. Etterhvert ble UNIX tilgjengelig på universiteter, og i 1976 ble versjon 6 vidt utbredt utenfor Bell Laboratories. UNIX versjonene 7−10. Versjon 7 ble lansert i 1978. Det ble raskt laget en versjon for mikroprosessoren VAX under benevnelsen 32V. Versjon 8 inkluderte et filsystem som lignet Network File System fra Sun Microsystems. Versjonene 9 og 10 ble utviklet av Bell Laboratories − den sistnevnte i 1989 (men kun brukt internt). UNIX Support Group (USG) og System III og IV. Etter lanseringen av versjon 7 i 1978 overtok "UNIX Support Group" (USG) kontrollen og ansvaret for videreutviklingen av UNIX innenfor rammene av AT&T, som tidligere også var eier av "Bell Laboratories". Da UNIX versjon 7 ble frigjort, oppstod en rekke avvikende varianter med sine egne fasiliteter. I 1982 lanserte USG UNIX System III, i et forsøk på å skape én felles UNIX-standard. Egenskapene til Versjon 7, UNIX/32V, sanntids-systemet RT (som hadde utviklet seg fra MERT), og PWB (Programmer's Work Bench) versjon 3.0.1, ble forent til ét enkelt operativsystem: UNIX System III. Før 1982 smeltet også CB UNIX sammen med UNIX System III til UNIX System IV, men System IV ble aldri frigjort av USG. UNIX System III og IV kjørte på mikroprosessoren VAX. UNIX System V og Berkley Software Distribution (BSD). USG klarte likevel ikke å samle alle UNIX-varianter. Rand, BBN, Illinois Universitetet ved Urbana-Champaign, Harvard University, Purdue University og Digital Equipment Corporation fortsatte å lage sine egne varianter. Den største konkurrenten til USG ble imidlertid en UNIX-avart ved University of California, Berkeley. I 1978 ble UNIX versjon 7 og UNIX/32V forent til 3BSD for VAX. To tidligere Berkley-varianter − 1BSD og 2BSD, basert på UNIX versjon 6 for PDP-11 ble også integrerte i 3BSD. 3BSD ble etterfulgt av 4.0BSD, og deretter 4.1BSD (juni 1980). Dessuten ble 2BSD videreutviklet. 2.8BSD var en versjon av 4.1BSD på systemer bygd på PDP-11. System V. System V ble lansert av USG i 1983. Dette systemet var basert på System IV, og integrerte de nye fasilitetene ved 4.1BSD. System V Release 2 (SVR2). USG ble restrukturert av AT&T, og omdøpt til "Unix System Development Laboratory" (USDL). I 1984 lanserte USDL System V, Release 2, Version 4. IBM AIX var i begynnelsen basert på UNIX System VR2. System V Release 3 (SVR3). UDSL ble raskt erstattet av "AT&T Information Systems" (ATTIS), som i 1987 lanserte System V Release 3. System V Release 3 (SVR3) var en integrering mellom UNIX SVR2, UNIX versjon 8 og 4.2BSD. Eksempler på systemer som var basert på System VR3, er SCO Xenix. System V Release 4 (SVR4). I 1989 ble ATTIS-gruppen erstattet av "Unix Software Organization" (USO). SVR4 kombinerte System VR3 med teknologi fra disse systemene. System V Release 4 MP (SVR4.0MP). Denne utgaven ble bygd av et konsortium av selgere av Intel-prosessor baserte datasystemer. Det tilføyde støtte for multi-prosessorer. Operativsystem-kall kunne utføres av en hvilken som helst prosessor, mens avbrudd var reservert en «master» prosessor. System V Release 4.2 (SVR4.2). Versjon 4.2 ble lansert i 1992. Den tilføyde støtte for Veritas filsystemet, aksess-kontroll-lister og dynamisk opplasting "(loading)" av operativsystem-kjernens moduler. Eksempler på operativsystemer som baserte seg på SVR4.2, var UnixWare og Consensys. System V Release 4.2 MP (SVR4.2MP). Versjon 4.2MP (sent 1993) tilføyde støtte for multiprocessing. I 1995 forandret den navn, og ble lansert som UnixWare versjon 2. System V Release 5 (SVR5). Versjon 5 ble lansert i 1997 som SCO UnixWare versjon 7. SCO Openserver versjon 6 (22. juni 2005) var også basert på SVR5. Polder. Polder (dansk: "kog"; tysk: "koog"; nederlandsk: "polder") er en landskapstype som er gjenvunnet ved menneskelig innsats, ved at området er omgit av diker. Tidligere hav, innsjø eller sump stenges inne og silt-driften fra elver eller tilførte masser gjør området om til tørt land, ofte svært fruktbart for landbruk. Poldere er vanlige i Nederland ved Nordsjøen, men finnes også siden middelalderen i Kina, i Danmark, Tyskland og et sted i Estland (Aardla-polderen fem km sør for Tartu). Dikene ble først og fremst bygget for at man skulle skaffe (jordbruks)land i et valgt område. Området ble tørrlagt, dikene holdt ved like og i flere tilfeller forsterket og gjort høyere slik at landet ble beskyttet mot oversvømmelser. Slik har poldere blitt benyttet både som ledd i kystsikring og landvinning. Noen steder kan man kunstig regulere fuktigheten i polderen helt nøyaktig, ved å øke eller redusere til- og avrenning. Et eksempel på dette er Aardla-polderen i Estland hvor man regulerer fuktigheten nøyaktig etter jordbrukets behov. Mange poldere er i dag tettbefolkede områder, der bebyggelse har overtatt etter jordbruk, mens andre fremdeles brukes innen landbruk. Jorden kan være meget fruktbar, noe som skyldes at den ofte har vært havbunn, eller at det er fruktbart slam (silt) som er ført inn fra elver. Mange poldere ligger under havnivå. Polderlandskap er veldig likt marsklandskap. Det har ofte et rikt fugleliv med vadefugler. Det norske navnet på denne landskapstypen er hentet fra nederlandsk. Verran Sparebank. Verran Sparebank var en norsk sparebank fra 1907 til 2006, i Framverran i Mosvik kommune. Den fusjonerte med Grong Sparebank i 2006, som tok over selskapets aktiva og lokale kunder. Banken hadde aktiva til en verdi av 85 millioner kroner, og tre ansatte da den ble oppløst i 2006. Historie. Verran Sparebank ble etablert i 1907 som en lokal bank i Verran og Mosvik kommuner. Allerede i 1909 fikk banken sin første kvinnelige styreleder. Banken var medlem av bankalliansen Terra, og var ved fusjonen den fjerde siste av de små, lokale sparebankene i Nord-Trøndelag. De andre små sparebankene hadde tidligere deltatt i fusjonsprosesser som i 1985 førte fram til Sparebanken Midt-Norge. Grong Sparebank, Verran Sparebanks fusjonspartner, er en av de tre frittstående sparebankene i fylket. På fusjonstidspunktet var Verran Sparebank den minste banken i Norge. Grong Sparebank. Grong Sparebank er en selvstendig norsk sparebank i Grong i Nord-Trøndelag, med tradisjoner tilbake til 1862. Banken har sitt hovedkontor i Grong, 5 mil øst for Namsos. De har i tillegg kontorer i Lierne, Namsos, Steinkjer og Mosvik. Om banken. Banken består av totalt 35 ansatte og sammen med 77 andre sparebanker eier Grong Sparebank Terra-Gruppen. Historie. Den 7. april 1862 ble det avholdt forstanderskapsmøte for opprettelse av en sparebank i Grong Prestegjeld. Møtet ble avholdt på gården Berre i Grong, og bankens første direksjon ble valgt med 5 direktører og 3 suppleanter. Behovet for en egen bank i prestegjeldet hadde kommet utover 1850-årene ettersom det ble mer og mer penger blant folk. Grong Prestegjeld var stort av utstrekning, og innbefattet bygdene Grong, Harran, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik. Etter sju måneders drift utgjorde innskuddskapitalen i banken 1 415 specidaler og 11 skilling, og ved inngangen til år 2011 utgjorde bankens forvatningskapital nærmere 2,2 milliarder kroner. Splittet i 1925. I 1905 ble det fremsatt krav fra Høylandet om deling av banken, da Hållingene ville ha sin egen bank. Etter mye fram og tilbake ble banken splittet i tre i 1925, da både Høylandet og Harran opprettet egne sparebanker. Men fortsatt finnes det spor i bankens vedtekter etter tiden før oppsplittingen, for eksempel velges det fortsatt representanter fra både Høylandet og Namsskogan i bankens forstanderskap. Filialer. Grong Sparebank opprettet filialer i Røyrvik og på Bergsmo. I Røyrvik ble filialen åpnet i 1955, og den gangen ble filialen betjent en dag i måneden av ansatte fra Grong. Senere ble det ansatt faste medarbeidere ved filialen. Filialen i Røyrvik ble omgjort til bank i butikk-løsning i 2005. Filialen på Bergsmo ble lagt ned i 1997. I 1975 fusjonerte Grong Sparebank og Lierne Sparebank. Lierne Sparebank ble stiftet 2. desember 1898 da 24 herrer i Lierne betalte inn kr 100,- hver, som da utgjorde bankens grunnfond. I de første årene etter fusjonen var det et eget avdelingsstyre i Lierne, men fra 01.01.2000 har banken et felles styre. Det velges imidlertid en representant fra Lierne inn i styret. I 2005 etablerte banken egne kontor/avdeling i Namsos, og i 2006 ble et nytt kontor/avdeling åpnet i Steinkjer. Senere samme år fusjonerte Grong Sparebank og Verran Sparebank (beliggende i Mosvik). Banken har videreført bankdrifta i Mosvik med et eget kontor. Det velges en representant fra Mosvik inn i styret i banken. Medeier i Terra-gruppen. Grong Sparebank eier sammen med 77 andre norske lokalt forankrede sparebanker finanskonsernet Terra-Gruppen. Bankalliansen Terra-Gruppen er en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 175 milliarder kroner. Terra-Gruppens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å gjøre det like godt alene. Grong Sparebank har deltatt i gruppen siden etableringen i 1997. Terra-Gruppen har siden oppstarten vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Deltagelsen i Terra-gruppen medfører at banken har et bredt produktspekter for både næringsliv og privatkunder. Omdømme. Grong Sparebank har Nord-Trøndelags mest fornøyde kunder. For fjerde år på rad slår Norsk Kundebarometer fast at Grong Sparebank har de mest fornøyde kundene i fylket. Banken har hatt en stor tilstrømning av nye kunder i 2010 og har vokst mye både på utlån og innskudd. Savage Dawn. "Savage Dawn" er en amerikansk action-film fra 1985 med Lance Henriksen i hovedrollen. Regi er ved Simon Nuchtern. Handling. Den desillusjonerte middelaldrende krigshelten Stryker (Henriksen) er på vei gjennom ørkenen på motorsykkel for å besøke en invalid krigskammerat (Kennedy) i en liten by i Texas. Der blir både han og hans venn etterhvert tvunget til å ta opp kampen med en brutal motorsykkelgjeng som med alle midler terroriserer den lille byen. Hypocrisy. Hypocrisy er et death metal-band fra Sverige. Det ble dannet av Peter Tägtgren i Stockholm i 1990. Historie. Etter tre år i Fort Lauderdale i Florida returnerte Peter Tägtgren i 1990 til sin hjemland Sverige for å danne sitt eget band, Hypocrisy. Bandets tidligste utgivelser ble bemerket å være godt utført death metal, men ikke spesielt innovative. Den kritikken avtok ettersom bandet modnet og utviklet en mere distinkt sound og en introspektiv tekstmessig tilnærming. Senere utgivelser har en mere atmosfærisk sound, og mens tekstene i bandets tidligste perioder var anti-kristne og satanistiske, fokuserer de på temaer som det paranormale og utenomjordisk liv. Deres siste album, "Virus", inneholder dog tekster som er mere typisk death metal, og omhandler vold, galskap, krig, narkotika og følelsesmessig kamp. Tägtgren's erfaring som produsent kan også ha vært medvirkende til bandets endring i musikalsk retning, ettersom han er nært involvert med mange andre bands mens han produserer deres album. Jurij Skobov. Jurij Georgijevitsj Skobov (russisk Юрий Георгиевич Скобов; født 13. mars 1949) er en tidligere sovjetrussisk langrennsløper som konkurrerte tidlig på 1970-tallet. Under OL 1972 i Sapporo var han med på å vinne gull på 4 x 10 km stafett for Sovjetunionen. Han ble nummer 5 på 15 km under de samme vinterlekene. Skobov vant 10 km under junior-EM både i 1968 og 1969, begge ganger i sterk konkurranse med Oddvar Brå. Han har også en sølvmedalje fra stafetten under VM 1974 i Falun. Det serbiske alfabetet. Det serbiske alfabetet er en variant av det kyrilliske alfabetet. Det består av 30 tegn som tilsvarer hver sin lyd, det vil si at alfabetet er ortofont. Det ble konstruert av Vuk Stefanović Karadžić i 1818 ved at han tilpasset det tidligere brukte russiske alfabetet for at det skulle være mer hensiktsmessig for serbisk. I 1868 ble alfabetet formelt anerkjent i Serbia. I dag er det offisiell skriftform i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. I Serbia har alfabetet status som offisiell skriftform i kraft av grunnlovens artikkel 10, men det er i lov med lavere rang (formell lov) fastsatt at også det latinske alfabetetet kan brukes i offisielle sammenhenger. I Montenegro er skriftformene sidestilt i grunnloven. I Bosnia-Hercegovina er skriftformene også sidestilt, men dette er ikke regulert i grunnloven. Det er imidlertid slått fast i domstolslovgivningen. Sammenlignet med det russiske alfabetet er enkelte overflødige tegn utelatt, blant annet ю, й, ъ, ь, щ og я. De nye tegnene er ћ, ђ, љ, њ, ј og џ, der љ, њ, ј og џ også brukes i makedonsk. De to resterende, ћ og ђ brukes ikke i noen andre kyrilliske alfabet. Johan August Gripenstedt. Friherre Johan August Gripenstedt (født 11. august 1813 i Holstein, Tyskland, død 13. juli 1874 i Stockholm) var en svensk politiker. Han var Sveriges finansminister 1856–1866. Bakgrunn. Johan August Gripenstedt var sønn av majoren Jakob Gripenstedt og Helena Kristina Weinschenck. Han ble født i hertugdømmet Holstein, som da var en del av Det tyske forbund. Han innledet sin yrkeskarriere som offiser, men ved inngifte i slekten Anckarswärd kom han på 1840-tallet til å få innpass i både godsforvaltning og annen næringsvirksomhet. Som politiker inngikk Gripenstedt fra 1840-talet i riksdagens «godsliberale» krets, og han var sterkt påvirket av Napoleon III:s patriarkalske liberalisme og den franske nasjonaløkonomen Frédéric Bastiat. Han virket blant annet for innføringen av frihandel, og hørte opprinnelig til i de moderatliberale kretsene som ville liberalisere landet, men ikke gå like raskt fram som de radikale liberale. Lenge kunne han tenke seg visse proteksjonistiske grenser. Da kong Oscar I ville fornye regjeringen ble den 35-årige Gripenstedt konsultativt statsråd. I perioden 1856–1866 var han finansminister og kunne fra den posten aktivt virke for en rask utbygging av jernbanen med kapital lånt på det internasjonale markedet. Ved bankkrisen i 1857 foretok han det første statlige inngrep for å redde en svensk bank, Skånes Enskilda Bank. Da det schleswig-holsteinske spørsmål så ut til lede til krig mellom Preussen og Danmark, avbrøt Gripenstedt og daværende justisstatsminister Louis De Geer 1863 Karl XVs planer om en svensk-dansk allianse. Dette har blitt betegnet som dødsstøtet for skandinavismen. Gripenstedt lykkes i å få riksdagen til sakte, men sikkert til å avskaffe toll og minske tollsatser; blant annet ble frihandel innført på en rekke punkter. I 1860 hadde Frankrike og Storbritannia inngått en handelstraktat, framforhandlet av den britiske manchesterliberalen Richard Cobden. Traktaten innebar at landene innførte senkning av toll på en rekke varer. Da han som 53-åring trakk seg tilbake, tilfreds med sin innsats, kommenterte" Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning" om Gripenstedt: «Med okuvligt mod och beundransvärd talang trädde han i spetsen för den sak, han ville genomföra, den förste i breschen och den siste på muren, och segern blev alltid hans.» Gripenstedt ble i 1858 innvalgt som medlem nummer 542 av Kungliga Vetenskapsakademien. Gripenstedt er begravd på Bälinge kyrkogård i Nyköpings kommune, i samme sogn som der hans bosted Nynäs lå. Han var far till riksdagsmannen Carl Gripenstedt. Referanser. Gripenstedt, Johan August Gripenstedt, Johan August Gripenstedt, Johan August Gripenstedt, Johan August Lov og rett. "Lov og Rett" er et norsk juridisk tidsskrift med fagartikler og bokanmeldelser. Tidsskriftet ble etablert av professor Anders Bratholm og utgitt av Universitetsforlaget første gang i 1962. Bratholm var redaktør frem til 1990 da professor Asbjørn Kjønstad overtok. Fra 2001 til 2010 var professor Kåre Lilleholt tidsskriftets redaktør og idag er det Giuditta Cordero-Moss. Helt siden starten har det vært tanken at tidsskriftet – i tillegg til å ta inn fagfellevurderte artikler – også skal være noe mindre vitenskapelig enn f.eks. «Tidsskrift for rettsvitenskap» og rette seg mot praktiserende jurister. Av denne grunn har Lov og Rett ofte tatt inn artikler om dagsaktuelle juridiske problemer og hatt debattinnlegg i spaltene sine. Dessuten har den første artikkelen i hvert hefte alltid vært en kort «leder» om et aktult rettspolitisk spørsmål, ofte skrevet av redaktøren eller et redaksjonsmedlem, men også av andre. Lov og Rett utgis med ti hefter årlig og har i dag et opplag på 2600. Savage Streets. "Savage Streets" er en amerikansk action-drama-thriller-film fra 1984 med Linda Blair i hovedrollen. Regi er ved Danny Steinmann. Filmen handler om en jente i tenårene som tar en brutal hevn over sin søsters overfallsmenn. Om filmen. Filmen ble i 1985 tildelt den tvilsomme filmprisen Razzie Awards i kategorien "verste skuespillerinne" (Linda Blair). "Savage Street" regnes for en såkalt Exploitation-film på grunn av at den spiller så tydelig på sex og vold. Filmen hadde sensurproblemer i flere land, blant annet Sverige og Storbritannia. Ble utgitt på video i Norge i 1985, men ble forbudt et par-tre år senere på grunn av voldsinnslagene. Musikk. To sanger fremført av Michael Bradley ("In The Night" og "Killer"). Fire sanger fremført av John Farnham ("Justice For One", "Innocent Hearts", "The Quiet Ones You Gotta Watch" og "Nothings Gonna Stand In Our Way"). En sang fremført av Real Life ("Exploding Bullets") Scorpio. "Scorpio" er en amerikansk spion-thriller-film fra 1973 regissert av Michael Winner. Hovedrollene spilles av Burt Lancaster og Alain Delon. Handling. CIA bestemmer seg for å likvidere en av sine problematiske toppagenter (Lancaster) ved hjelp av en yngre, ambisiøs agent ved navn Scorpio (Delon). Oppdraget viser seg å være vanskelig å gjennomføre idet toppagenten kjenner og behersker spillet ut og inn. Om filmen. En scene i filmen er innspilt på Watergate Hotel samme dag som det berømte innbruddet som etterhvert ledet til den mye omtalte Watergate-skandalen. Seks om kuppet. "Seks om kuppet" (originaltittel: "The Split") er en amerikansk krim-drama-film fra 1968 regissert av Gordon Flemyng. Hovedrollene spilles av Jim Brown, Diahann Carroll, Ernest Borgnine, Julie Harris og Gene Hackman. Plot Synopsis. Mc. Clain (Brown) kommer til Los Angeles, planlegger sammen med 5 andre og gjennomfører et kupp på en halv million dollar ved et fotballstadium mens det er kamp. Pengene blir gjemt hos hans kjæreste Ellie. Hun blir myrdet og pengene forsvinner. Mc. Clain blir mishandlet av de andre som han tror lurer dem, men detektiven Brill (Hackman) som drepte Ellies morder har dem. Det hele utvikler seg til en kamp på liv og død. Om filmen. En klippet versjon ble vist på kino i Norge. Utgitt uklippet på video i 1984. Den aller første filmen i USA som fikk en R-rating i det nyopprettede MPAA-film rating systemet (aldersgrense på film). Paal O. Aukrust. Paal O. Aukrust (født 1883, død 1966) var gårdbruker i Lom, og en sentral kommunepolitiker i bygda i flere perioder. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1909, 26 år gammel. Aukrust ble ordfører for Nasjonal Samling i 1940. I 1951 ble han på nytt valgt som ordfører i bygda. I tillegg hadde han mange verv i ymse lag og organisasjoner i bygda. At han med bakgrunn som NS-ordfører ble gjenvalgt allerede i 1951, viser at han hadde en svært spesiell posisjon i Lom. Han var også onkel av forfatteren Kjell Aukrust. I Want to Break Free. «I Want To Break Free» er en låt av det britiske rockebandet Queen. Sangen er skrevet av bassist John Deacon og ble gitt som andre singel fra albumet "The Works" fra 1984. Låten ble populær over hele Europa og solgte til tredje plass på de britiske singellistene. Musikkvideoen til sangen viser de fire bandmedlemmene kledd i dameklær. The Girl Is Mine. «The Girl Is Mine» er en sang av Michael Jackson. Dette var den første singelen som ble sluppet fra albumet Thriller. Sangen er en duett med Paul McCartney og Jackson, under den tiden de var gode venner. Låten ble ikke godt mottatt av kritikerne, fordi de mente dette var en kjedelig og meningsløs sang. Verdensrankingen i snooker 1997/1998. Verdensrankingen i snooker 1997/1998 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1997/1998. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1995/1996 og 1996/1997. HIStory – Past, Present and Future, Book I. "HIStory – Past, Present and Future, Book I" er et dobbeltalbum utgitt av Michael Jackson i 1995. Det ene albumet er en samling av noen av Jacksons største hits, mens det andre albumet er et studioalbum med kun nye sanger. Av nye sanger som ble gitt ut på albumet er «Scream» som er en duett med søsteren Janet Jackson, «They Don't Care About Us», «Earth Song», «ChildHood» (tema fra filmen "Free Willy 2") og «You Are Not Alone» som er skrevet av R'n'B-artisten R. Kelly. Albumet ble produsert av Michael Jackson, James Harris, Janet Jackson, Terry Lewis, Dallas Austin, David Foster, Bill Bottrell, R. Kelly og Teddy Riley. Dumka. Dumka er administrasjonssentrum for distriktet med samme navn i området Santhal Parganas i den indiske delstaten Jharkhand. Ifølge folketellingen i 2001 hadde Dumka by 44 917 innbyggere og var med det største tettsted i Dumka-distriktet med i alt 1 106 521 innbyggere fordelt på 3716 km² (noe mindre enn Østfold fylke). Byens og distriktets befolkning er etnisk og språklig sammensatt, men majoriteten tilhører stammefolket santaler. Baba Basukinath Dham er et tempelkompleks og hinduistisk pilegrimsmål ca 24 km. fra Dumka sentrum. Hovedattraksjonen er Basukinathtempelet som er tilegnet guden Shiva. Mallooti og Baba Sumeshwar Nath er andre viktige hellige steder. Dumka er også skolesenter i distriktet. Sentralt i byen ligger Bandorjuri Mission, hovedkvarteret for Northern Evangelical Lutheran Church med domkirke, English medium school (Don Bosco), radiostasjon og landsbyutviklingssenter. En gang ukentlig avholdes det buskapsmarked i byen. Skogshøns. Skogshøns er en gruppe hønsefugler. Skogshøns lever i tempererte til arktiske områder på den nordlige halvkula. Fuglene er fuglevilt og mange blir jakta på. Hos alle, med unntak av lirypa, er hannen polygam, og mange av artene har spektakulære parringsframvisninger. Skogshøns har en hovedsakelig vegetabilsk kost, men tar også insekter, spesielt når de føder ungene. Skogshøns blir av noen plassert som en egen underfamilie (Tetraoninae) i fasanfamilien. Basert på mtDNA-sekvenser tror enkelte systematikere at enkelte arter tilhører en ny delgruppe. Tannvaktler. Tannvaktler er ei gruppe hønsefugler som utelukkende lever i Amerika, fra Canada til nordøst i Argentina. Av de 31 artene er det bare 6 som holder til i Nord-Amerika. Tannvaktler er monogame. Reiret er plassert i tett vegestasjon og de legger 12 til 15 egg. Bjørn Erik Thon. Bjørn Erik Thon (født 6. februar 1964) er en norsk jurist og forfatter. Siden 2. august 2010 har han vært direktør i Datatilsynet. Han var forbrukerombud fra 2000 til sommeren 2010. Thon ble utdannet cand.jur. i 1989 og har jobbet som seksjonssjef i Forbrukerrådet, advokat- og dommerfullmektig, og har vært politisk rådgiver for Odd Einar Dørum i Justisdepartementet (1999–2000). Han har skrevet flere kriminalromaner og bøker om forbrukerspørsmål. Som forbrukerombud fikk Thon internasjonal oppmerksomhet da ombudet la an sak mot Apple for Markedsrådet ettersom selskapets produktlåsing av digital musikk kjøpt i iTunes Store bare kunne avspilles på Apples egne iPod-spillere. Søksmålet ble senere etterfulgt av flere europeiske land og fikk støtte fra den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC. Saken ble løst da Apple i 2009 bestemte å fjerne kopibeskyttelse på musikkfiler kjøpt gjennom iTunes. Thon ble 28. mai 2010 utnevnt som Georg Apenes' etterfølger som direktør i Datatilsynet. Drepanoidea. Drepanoidea er en gruppe av sommerfugler som omfatter to familier, sigdvinger (Drepanidae) og Epicopeiidae. Sigdvingene finnes på alle kontinenter utenom Antarktis og Sør-Amerika, mens Epicopeiidae bare forekommer i det østlige Asia. Underfamiliene halvspinnere Thyatirinae omfatter kraftig bygde sommerfugler som ligner på nattfly (Noctuidae), mens Drepaninae og familien Epicopeiidae er mer slankbygde og kan ligne målere (Geometridae) eller dagsommerfugler. Epicopeiidae flyr om dagen, de andre undergruppene om natten. Sematuridae. Sematuridae er en artsfattig gruppe av sommerfugler som trolig bør regnes til overfamilien Geometroidea. Disse er relativt store og oppsiktsvekkende, hovedsakelig dagflygende sommerfugler. Gruppen deles i to undergrupper, Apoprogoninae med bare én kjent, sjelden art fra Swaziland i det sørlige Afrika, og Sematurinae med 30 – 40 arter fra Sør- og Mellom-Amerika. Plasseringen av slektene "Anurapteryx" og "Lonchotura" er usikker. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40 – 80 mm) sommerfugler med store vinger, mange kan minne om smygere (Hesperiidae). Kroppen er forholdsvis liten og kort. Hodet er stort og bredt. Hos Sematurinae finnes punktøyne (ocelli) og fasettøynene har hår, disse mangler hos "Apoprogenes". Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene, fortykkede mot spissen, ytterst med en krok. Vingene har vanligvis brun grunnfarge med mange tynne, lyse, bølgete tverrlinjer. "Apoprogenes hesperistis" har gråspraglete forvinger og bakvinger som er bleke ved roten, svarte ytterst. Forvingene er trekantede, brede hos "Coronidia", mer avlange hos "Sematura". Bakvingene er store og brede. Hos slekten "Sematura" er de trukket ut til påfallende, tykke, kubbeformede stjerter bakerst, ved roten og ofte også ved spissen av stjertene er det øyeflekker. Slekten "Coronidia" har et bredt, iridiserende blått tverrbånd på bakvingene. Artene i slekten "Homidiana" har rosa, oransje eller gule tegninger på vingene, "Anurapteryx" er brune og kan minne om målere. Larvene er avlange og nakne. Hos "Homidiana" har de en rekke av svarte pigger på hver side. Larvene til "Coronidia" og "Sematura" mangler disse piggene og ligner på lavdekte kvister, "Coronidia"-larven har i tillegg "falske øyne" som gjør at den kan ligne på en edderkopp. Levevis. De fleste voksne sommerfuglene flyr om dagen, men noen er nattaktive. Inntil nylig var larvestadiene praktisk talt ukjente, men de siste årene er flere arters larver identifisert. Det ser ut til at familiens medlemmer kan leve på en rekke forskjellige plantefamilier. Sjeldne arter. "Apoprogones hesperistis", det enste medlemmet i underfamilien Apoprogoninae og den eneste sematuriden som er kjent utenfor Amerika, ser ut til å være meget sjelden. Arten er ikke gjenfunnet etter at den ble beskrevet fra Swaziland i 1903 og kan muligens alt være utdødd. Perlehøns. Perlehøns er ei gruppe hønsefugler som opprinnelig bare lever i Afrika, men har blitt introdusert sør i Frankrike og i Karibia. Fuglene er insekt- og frøetende og hekker på bakken. Perlehøns mangler fjær på hodet og har en fjærdrakt med små grå flekker. De blir av noen inkludert i fasanfamilien som en underfamilie. Omega-3-fettsyre. Omega-3-fettsyre (også n-3 og ω-3) er betegnelsen på en familie av flerumettede fettsyrer som alle har én dobbeltbinding på karbonatom nummer tre fra hydrokarbonenden, den posisjonen i hydrokarbonkjeden som kalles ω-3 (omega-3). Noen av de viktigste omega-3-fettsyrene, ernæringsmessig sett, er alfalinolensyre (ALA), icosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). EPA og DHA er såkalte marine fettsyrer med litt ulik virkning. Det synes som om EPA er viktigst for hjerte- og karsykdommer, mens DHA trolig er viktigst for hjerne- og synsfunksjoner. Alle mennesker har begge stoffene i samtlige celler i kroppen. Kroppen danner imidlertid begrensede mengder av EPA og DHA. Av den grunn er det viktig at kroppen tilføres omega-3-fettsyrer via kosten som fet fisk, tran, fiskeolje, kapsler eller andre produkter som inneholder disse marine fettsyrene. De færreste behøver tran eller kapsler med omega-3-fettsyre. For flesteparten av oss er det nok med fet fisk som pålegg eller til middag én eller flere dager i uken. De som spiser fet fisk eller tar tran regelmessig får i seg nok av de viktige omega-3 fettsyrene. Personer som ikke spiser fet fisk, eller som spiser lite fet fisk, bør ta et daglig tilskudd av tran eller andre omega-3 tilskudd, i følge helsedirektoratet. Omega-3-fettsyre er viktig for blodtrykket, ettersom omega-3-fettsyrer får blodårene til å slappe av. Det advares mot inntak av omega-3-tilskudd i kombinasjon med legemiddelet Marevan. Omega-3-fettsyre blir dessuten omdannet til vesentlige signalstoffer, som kroppen trenger. Omega-3-fettsyre demper betennelse i kroppen. Dersom en har tendens til leddgikt, er omega-3-fettsyre ekstra viktig. Omega-3-fettsyre er viktig for immunforsvaret og for vekst, ettersom omega-3-fettsyre inngår i samtlige nye celler. Omega-3-fettsyre er også viktig for forplantning og særskilt viktig for barn. Det bedrer læreevnen, ettersom hjernen fungerer bedre. Menneskekroppen kan ikke syntetisere omega-3-fettsyrer fra bunnen, men den kan syntetisere alle de nødvendige omega-3-fettsyrene ut fra den simple omega-3-fettsyren alfalinolsyre. Derfor er alfalinolsyre en essensiell fettsyre som hører med i kostholdet. De andre omega-3-fettsyrene som kan syntetiseres fra alfalinolsyre eller inntas via kostholdet, kalles også iblant for essensielle fettsyrer. Gode kilder til omega-3-fettsyrer er fet fisk, som f.eks. makrell, laks, sild, ørret, ansjoser og sardiner (hvor fettet er fordelt i hele fisken, linfrø og -olje, og planter som f.eks. kiwi, perilla og tyttebær. Kveite er også en fet fisk, men her kan fettet bli skåret vekk. Samtlige typer fisk inneholder en viss mengde omega-3-fettsyre. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at 0,5 prosent av energien per dag kommer fra omega-3, det vil si cirka 0,8 gram for kvinner mellom 18 og 30 år, og rundt ett gram for menn mellom 10 og 30 år. De vegetabilske omega-3-fettsyrene (blant annet ALA) er omega-3-fettsyrer som finnes i blant annet raps, linfrø- og soyaolje. Disse vegetabilske omega-3-fettsyrene har ikke de samme dokumenterte helseeffektene som marine omega-3-fettsyrer. Terje Høili. Terje Tom Høili (født 23. mars 1944) er en norsk forretningsmann og milliardær. Høili startet sin karrière som selger av tannbørster i 1977. Han utvidet rask til en rekke andre forbrukerprodukter, og fikk etterhvert grossistavtaler med Europris, Max 20 og Rema 1000. I 2000 kjøpte han 50 prosent av Europris og leverte selv to tredjedeler av vareutvalget. I 2004 solgte han 80 prosent av firmaet sitt Terje Høili AS til Industri Kapital. Høili ble i 2004 kritisert av Datatilsynet for påstått ulovlig kameraovervåkning av sine ansatte. Høili er tidligere fotballspiller på Lisleby FK (1961–1962) og Fredrikstad FK (1962–1973). Han har senere bidratt finansielt til Fredrikstad FK. I 2007 kjøpte Høilis selskap Dikeveien Eiendom AS rettighetene til navnet til Fredrikstad stadion for en femårsperiode. Navnet forblir dermed Fredrikstad Stadion. SKAT. SKAT er en dansk statlig myndighet som står for ligning og oppkrevning av skatter og avgifter. Dessuten står myndigheten for eiendomsvurdering og inndrivelse av offentlig gjeld. Myndigheten organiseres i forskjellige sentrale enheter og 30 lokale skattesentre. Skattesentrene dekker hver et område, men borgeren kan i prinsippet henvende seg til et hvilket som helst av skattesentrene. Der finnes også 22 tollekspedisjoner. SKAT ble opprettet ved sammenslåing av det statlige ToldSkat og de kommunale skatteforvaltningene og hører under Skatteministeriet. Den 23. november 2007 ble en sikkerhetsvakt ved et av SKATs kontorer i København skutt i hodet og drept av en gjerningsmann som deretter begynte å skyte vilt omkring seg. Christopher Vogler. Christopher Vogler er en filmmanuskriptforfatter fra Hollywood. Han er mest kjent for sin veiledning innen filmmanuskriptskrivning: "The Writer's Journey: Mythic Structure For Writers". Karriere. Vogler jobbet for Disney Studios, Fox 2000 pictures og Warner Bros. i deres utviklingsavdelinger. Han har også vært lærer for USC School of Cinema-Television, Division of Animation and Digital Arts og UCLA. Han er president i firmaet Storytech. Utdannelse. Vogler studerte filmlaging hos USC School of Cinema-Television, skolen der George Lucas gikk. Akkurat som Lucas så ble Vogler inspirert av mytologist Joseph Campbells verker, spesielt boka "The Hero With a Thousand Faces". Vogler brukte Campbells arbeide til å lage en nå legendarisk syvsiders firmanotis for Hollywoods manuskriptforfattere, "A Practical Guide to The Hero With a Thousand Faces". Vogler utviklet så senere denne notisen til å bli en bok, utgitt i 1990: "The Writer's Journey: Mythic Structure For Writers". Bugg (tyggegummi). Bugg. Smaksvarianter som ble lansert i årene 1980-82. Banan, cola, lakris og jordbær. Bugg er en tyggegummi fra Freia som eksisterte fra slutten av 1970-tallet og frem til rett over århundreskiftet, men ble relansert i norske butikkhyller f.o.m. 1. februar 2010. Da Bugg kom i butikkene kostet den 10 øre, men steg senere til 25 øre, 50 øre, 1,00 kr, 1,50 kr og 2 kr. Den første Buggen hadde en lett mintsmak, I 1980 kom smaksvariantene: gul/grønn (banan) og svart/rød (lakris). Senere kom brun (cola), rosa (jordbær) og grønn (sitron). På starten av 90-tallet ble det også solgt en variant under navnet Maxi Bugg – som var en forpakning med større biter med pæresmak. Sammen med andre sukkervareprodukter ble varemerket overført fra Freia til Malaco på midten av 90-tallet. Tyggegummien ble trukket tilbake tidlig på 2000-tallet. Det er opprettet flere grupper på Facebook som har over 50 000 medlemmer som ønsker at tyggegummien skal selges igjen. Uraniidae. Praktmålere (Uraniidae) er en familie av sommerfugler som ligner på dagsommerfugler eller målere. De blir vanligvis plassert i gruppen Geometroidea men noen taksonomer plasserer dem nær dagsommerfuglene. Det er kjent omtrent 700 arter fra tropiske områder. Underfamilien Uraniinae omfatter store og fargerike, dagflygende arter som ligner sterkt på dagsommerfugler, de andre underfamiliene er mindre og ligner mer på målere. Et særtrekk ved familien er at høreorganene (tympanalorganer) i bakkroppen er ulike hos de to kjønnene. Hos hannene sitter de bakerst på sidene på andre bakkroppsledds ryggplate (tergitt), men hos hunnene på den tilsvarende bukplaten (sternitt). Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 15 – 160 mm) sommerfugler, slanke med store vinger, kroppen ganske liten. Hodet er forholdsvis stort, sugesnabelen velutviklet, antennene trådformede, av og til noe fortykkede, forholdsvis korte. Underfamilien Uraniinae har mørk grunnfarge med flekker og bånd i sterke farger, ofte med iridiserende blått og/eller grønt. De er blant de mest spektakulære av alle sommerfugler. De andre underfamiliene er mindre, hvite eller brunlige, og minner om målere (Geometridae). Forvingene er trekantede og nokså brede. Underfamilien Epipleminae kan rulle dem delvis opp når de hviler, det samme gjør de med bakvingene, slik at det blir en stor sprik mellom forvingene og bakvingene, noe som skiller dem fra ellers svært like målere. Bakvingene er gjerne noe avlange og smale, hos underfamilien Uraniinae er bakkanten gjerne trukket ut til én eller flere "stjerter". Larvene er sylindriske og nakne, noen er grønne men andre er mer fargerike. Levevis. Artene i Uraniinae lever gjerne på giftige planter, blant andre i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De tar trolig opp giftstoffer fra plantene og de sterke fargene hos både larver og voksne signaliserer at de er giftige. Noen arter ligner også sterkt på giftige arter i familien svalestjerter (Papilionidae). Uraniinae har store bestandssvinginger og er kjent for at de kan foreta store massevandringer når bestandene er høye. De fargerike artene i Uraniinae flyr om dagen, de andre underfamiliene om natten. Artene i de andre underfamiliene lever blant annet på planter i oljetrefamilien (Oleaceae) og svalerotfamilien (Asclepiadaceae), som gjerne også inneholder giftstoffer. Utbredelse. De fleste artene lever i tropene, men den største underfamilien, Epipleminae (noen ganger regnet som en egen familie), er videre utbredt. To arter går så langt nord som til det sørlige Canada i Nord-Amerika, og arten "Eversmannia exonerata", beskrevet frå Sibir, har nylig blitt funnet så langt vest som Latvia. Denne hvite arten med brune tverrstriper kan være i spredning vestover. Truede arter. Flere av de store, fargerike tropiske artene er knyttet til regnskog og kan forsvinne om denne hugges ned. Jamaicauraniden ("Urania sloanus") levde på Jamaica, og har blitt karakterisert som den mest spektakulære av alle. Den døde ut rundt 1894, trolig på grunn av nedhugging av regnskogen den levde i. Madagaskaruraniden ("Chrysiridia rhipheus") er en annen spektakulær art som kan være truet av habitatødeleggelse. Disse flotte sommerfuglene er også meget ettertraktede blant samlere, og ukontrollert innsamling, også for salg som turist-suvenirer, kan være en trussel om bestandene er små. Per Ivar Maudal. Per Ivar Maudal (født 3. september 1943) er nåværende universitetsdirektør ved NTNU hvor han tok over etter Vigdis Moe Skarstein. Maudal er utdannet cand. mag. med et påbegynt hovedfag i teoretisk fysikk. Han har administrativ etterutdanning ved NTH og i England. Han har tidligere vært direktør for Studentsamskipnaden i Trondheim i en årrekke. I saken om sammenslåing av Dragvoll og Gløshaugen har han vært en meget sterk pådriver for flytting av Dragvoll-miljøet. Maudal ble videre kritisert i 2005 av Riksrevisjonen for at NTNU hadde solgt ett idrettsbygg for en alt for lav pris til Samskipnaden. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull (2003). Forbundet Steinerskolene i Norge. Forbundet Steinerskolene i Norge er en paraplyorganisasjon som representerer steinerskoler i Norge. Organisasjonen et et sentralt forum for samarbeid mellom skolene og representerer dem overfor utdanningsmyndighetene i mange sammenhenger. Forbundet har sitt tilhold på Berle, Professor Dahls gate 30 i Oslo. Stiftemaskin. En stiftemaskin er et redskap for å stifte fast tynne materialer, oftest papirark, med en liten heftestift av metall. Enkle stiftemaskiner beregnet for å hefte sammen papir, er vanlig utstyr på et kontor. Det finnes også kraftigere stiftemaskiner med større stifter for å feste papp, tynne treplater og andre materialer. Slike kalles gjerne stiftepistol. Vanlige stiftemaskiner bøyer stiften i en svak bue under papiret. Det finnes også stiftemaskiner som bretter stiften inn under papiret, såkalt «Flat Clinch», som påstås å spare 30% plass i tykkelse. Dette kan være praktisk i f.eks en regnskapsperm der det ligger 100 bilag med stiftene rett over hverandre. Det finnes både manuelle og elektriske stiftemaskiner, også slike som reagerer automatisk når en legger noe under stifteklypa. Moseleys lov. f = (2.48*1015Hz)(Z-1)2 Hvor Z er atomnummeret. Robert Milkins. Robert Milkins (født 6. mars 1976) er en engelsk profesjonell snookerspiller fra Gloucester. Milkins var den første spilleren som gjorde et maksimum break i kvalifiseringen til verdensmesterskapet i snooker. Dette gjorde han i 2006 i en kamp mot Mark Selby, på grunn av han gjorde dette i kvalifiseringen fikk han «bare» £ 5000, mot 147 000 som han ville ha fått dersom han hadde gjort det i hovedturneringen. Kampen mot Selby tapte han 4–10. Året før opplevde han at Mark Williams gjorde et maksimum break mot han i det siste partiet i første runde av VM. Hans beste plassering i en rankingturnering er en semifinale i Irish Masters, da han tapte 8–9 mot Matthew Stevens, etter å ha ledet 8–5. Hans beste plassering på verdensrankingen var i 2004, da han var rangert som nummer 21. Postcrossing. Postcrossing er en internett-side opprettet 14. juli 2005, og er laget for at folk skal få motta postkort fra hele verden. Deltagerne mottar like mange kort som de sender ut, fra andre postcrossere i andre land. Hvert kort som sendes og mottas blir registrert på PostCrossing.com, slik at man til enhver tid kan ha oversikt over hvilke land man har sendt til og mottatt fra. Per 1. september 2010 var det 208 440 medlemmer registrert over hele verden, og totalt 5 064 901 postkort har blitt sendt dem imellom. Til enhver tid er det rundt 180770 postkort som sendes mellom brukerne. Medlemmene kommer fra 208 forskjellige land. De største brukerlandene i verden er USA (34773 brukere), Kina (20787 brukere), Tyskland (14912 brukere), Finland (12627 brukere), Taiwan (11880 Brukere), Sverige (695 Brukere), Danmark (244 Brukere). I Norge finnes det 790 brukere, som tilsammen har sendt 33 275 postkort. I juli 2012 var over 335 000 medlemmer fordelt på 208 land over hele verden. PostCrossing nådde to millioner sendte kort i februar 2009, med et kort sendt fra Tyskland til Norge, og fem millioner sendte postkort den 24. August 2010 med ett postkort som ble sendt fra Isle of Man til Thailand. Nettstedet nådde 10 millioner registrerte postkort den 27. januar 2011 med ett postkort sendt mellom Japan og Tyskland. PostCrossing er løst basert på BookCrossing som ble opprettet 17. april 2001, der meningen er å registrere bøker over hele verden. VideoLAN. VideoLAN er et prosjekt som utvikler programmer med fokus på de fleste media formater. Prosjektet fokuserer på at alle programmene skal lages plattformuavhengig og slik at de blir åpen og fri for brukerne gjennom bruken av GPL lisensen. Google er en storbruker av VideoLAN's teknologi, spesielt VLC til sin nettside Google Video. Åpen by. Åpen by er ifølge Haagkonvensjonene at en by ved et ventet angrep av fienden ikke forsvarer seg men erklærer at den er åpen for besettelse uten strid. Dette har skjedd en rekke ganger under krig, når man har innsett at ytterligere kamper mot en overlegen fiende bare vil føre til unødig ødelegggelser. Rap-porter. Johannes Sondre "Rap-Porter" Matsson (født 26. mars 1984) er en rap-artist fra Tromsø. Signert til indie-etiketten RapiNord. Han slapp i desember 2007 sitt debutalbum "Varm Vinter" i samarbeid med Harstad-etiketten "Kald På Føttern" og "Megafon" (Anders Kristoffersen). Verdensrankingen i snooker 1996/1997. Verdensrankingen i snooker 1996/1997 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1996/1997. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1994/1995 og 1995/1996. Citibank. Citibank er en stor internasjonal bank, som ble grunnlagt i 1812 under navnet "City Bank of New York". Citibank tilbyr banktjenester til privatpersoner og firmaer og er en del av finansgiganten Citigroup, et av verdens største foretak. I mars 2007, var det den største banken i USA rangert etter beholdning. Bankens største enkeltaksjonær er prins Al-Waleed bin Talal av Saudi-Arabia, som har ca. 4,4 % eierandel. Irish Masters. Irish Masters er en snookerturnering for profesjonelle som arrangeres i Dublin. Steve Davis har flest seire i turneringen med åtte til sammen. Turneringen ble grunnlagt i 1978, men ble rankingturnering først i sesongen 2002/2003. Den beholdt rankingstatusen frem til sesongen 2006/2007, men ble da droppet fra maintouren på grunn av at snookerforbundet ikke ble enige med arrangørene og TV-selskapet om når turneringen skulle avholdes. I mars 2007 ble det arrangert en tredagers turnering hvor spillerne kjempet om Paul Hunter-troféet, som ble vunnet av Ronnie O'Sullivan. I 1998 fikk Ken Doherty seieren etter at hans overmann i finalen, Ronnie O'Sullivan, testet positivt på marijuana. Shane Embury. Shane Embury (født 27. november 1967) er en britisk musiker. Han spiller bass i Napalm Death, og er det nærmeste man kommer til «opprinnelig medlem» i det bandet. Han er den eneste som er igjen fra Scum-turnéen i 1987, da han erstattet Jim Whiteley på bass. Før han ble med i Napalm Death spilte han bass i et death metal-band kalt Azagthoth, med Pete Giles, som senere skulle spille med han i Unseen Terror hvor han spilte trommer. Hans første band ble kalt Warhammer (igjen med Pete Giles) og de utga en demo kalt "Abbatoir of Death", med en sound som minnet om Possessed's første utgivelser. Foruten jobben i Napalm Death har Embury hatt en lang liste med sideprosjekter. Han hadde grind-bandet Unseen Terror med medlemmer av Heresy, og et hardcore/metal-band kalt Blood from the Soul med Lou Koller fra New York's Sick of it All. Videre hadde han et industrial-band kalt Meathook Seed med Mitch Harris og noen medlemmer av Obituary, og et ukonvensjonelt band kalt Malformed Earthborn med Brutal Truth-grinderen Dan Lilker. Han dannet også deathgrind-bandet Lock Up sammen med Peter Tägtgren, Jesse Pintado og Nicholas Barker. Han har også spilt i Brujeria, et mexikansk death metal-prosjekt med medlemmer av Fear Factory og Faith No More, blant andre. Embury spiller også sammen med Napalm Death-bandkompisen Danny Herrera, Kevin Sharp (fra Brutal Truth) og Buzz Osborne (The Melvins og Fantômas) i bandet Venomous Concept. Han har også nylig turnért med det britiske black metal/grindcore-bandet Anaal Nathrakh Shane Embury bor, som andre medlemmer av Napalm Death, i Wolverhampton i England. Han liker horror- og science fiction-bøker, filmer og tegneserier. Verdenscupen i skihopping 2007/08. Verdenscupen i skihopp 2007/08 ble arrangert i perioden 24. november 2007 – 16. mars 2008. Verdenscupen organiseres av FIS, det internasjonale skiforbundet. Verdenscupen består av 29 individuelle renn og tre laghoppkonkurranser. Regelendringer. Antallet forhåndskvalifiserte utøvere har blitt redusert fra femten til ti. Dessuten får utøveren som vinner kvalifiseringen en egen spesiell trikot som han skal bruke i selve konkurransen. Rennresultater. 1 Rennet erstattet det avlyste rennet i slovenske Kranj. 2 Erstattet det avlyste rennet i Innsbruck. 3 Kun én omgang gjennomført på grunn av et stygt fall av Bjørn Einar Romøren i begynnelsen av andre omgang og kraftig regn. 4 Rennet erstattet det avbrutte rennet dagen før. Det ble kun kjørt én omgang på grunn av det skulle kjøres enda ett renn samme dag. 6 Rennet erstattet det avbrutte rennet i Lahtis dagen før. Det ble kun kjørt én omgang på grunn av at juryen hadde satt for stor fart og måtte starte rennet på nytt da det var kun 6 hoppere igjen. Sammenlagt (Nasjonscupen). Skihopp Skihopp 08 Lodovico Dolce. Lodovico Dolce (født 1508, død 1568) var en italiensk malerkunstteoretiker fra Venezia. Han var en allsidig humanist som også var produktiv som forfatter, oversetter og redaktør. Han huskes særlig for sin «Dialog om malerkunsten». Han redigerte en utgave av Dantes verker (1555), og som dramatiker skrev han en rekke tragedier: "Giocasta", "Didone", "Thieste", "Medea", "Ifigenia", "Hecuba" and "Marianna". "Il Marito" var en komedie. Lisukirken. Lisukirken en protestantisk kirke innen en etnisk minoritet i det sørlige Kina, Myanmar, Thailand og en liten del av India. Protestantiske misjonærer begynte å virke blant lisufolket tidlig på 1900-tallet. Den første misjonæren som arbeidet blant lisuene i Yunnanprovinsen i Kina var James O. Fraser, som også utviklet deres skriftspråk og Fraser-alfabetet, som i dag er offisielt anerkjent og brukt av de kinesiske myndigheter. Det er i dag (2007) om lag 300 000 protestanter blant lisuene. I et stort antall landsbyer favner kirkemedlemsskapet godt over halvparten av befolkningen. Lisukirken har både Bibelen og en salmebok på sitt språk. Den kinesiske Lisukirken utdanner legforkynnere i Fugong og Lushui, og sine pastorer ved det teologiske universitet i Kunming. Kirken er offisielt del av den offisielle protestantiske kirke i Folkerepublikken Kina, Tre-Selv-kirken. Lisu-kirken er også representert i Thailand og Burma. Litteratur. Eileen Crossman: "Mountain Rain" OMF, 1982. Biografi om Fraser, med grundig skildring av tidlig Lisu-misjon i Kina. Svetlana Rimsky-Korsakoff. Svetlana Rimsky-Korsakoff (født 1931 i Harbin i Kina) er en ekspert på dunganenes språk og kultur og arbeidet som professor i kinesisk ved Australian National University i Canberra. Hun er oldebarn av den russiske komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov. Svetlana var datter av Nikolai Rimskij-Korsakoff, en høyere offiser i Tsar-Russlands hær som var blitt nødt til å flykte til Kina etter den russiske revolusjon. Senere flyttet familien til Peiping (Beijing), der Svetalana fikk en russisk-kinesisk utdannelse. Under den japanske okkupasjonen av Peiping tok familien tilflukt i den fjerne provinsen Yunnan, der de ble innvilget kinesisk statsborgerskap. I 1945 kunne de vende hjem til Peiping. Svetlanas stefar, den siste guvernør av Kamtsjatka under tsjartiden, ble professor i historie ved Tsinghuauniversitetet. Svetlana begynte som student ved det katolske Fu Jen-universitetet som en av de få studenter som levde sammen med kinesiske studenter. Her ble hun øyenvitne til den kommunistiske beleiring og erobring av universitetet, og ble tvunget til å ta del i Mao Zedongs kampanjer mot utlendinger og misjonærer. Etter kommunistenes maktovertakelse i 1949 ble familien fratatt sitt kinesiske statsborgerskap. Faren ble tvunget til å slutte som historieprofessor av ideologiske grunner, og måtte i stedet undervise i russisk. På 1950-tallet måtte de flykte fra Folkerepublikken. De kom til Australia, og etter mange år fikk de statsborgerskap der. På 1960-tallet begynte hun å studere i USA, ved jesuittenes Georgetown University i Washington, DC. Det fikk en av prestene penset henne inn på dunganfolket. Dunganerne var kinesiske muslimer som var blitt utvist fra det nordvestlige Kina etter et opprør i 1870-årene og havet i Russland. De bevarte sin kinesiske dialekt men brukte kyrillisk skrift isteden for kinesiske tegn. Rimsky-Korsakoff ble så den første ekspert på emnet i vesten, med masterarbeidet "«The Dungan Dialect: Introduction and Morphology»". Etterpå begynte hun å undervise i kinesisk ved Australian National University i Canberra. Hun tok doktorgraden på et arbeid om et koreansk 1200-tallsmanuskript om det kinesiske språket Lao Qida i 1983. Hennes arbeide med dunganene gikk også videre med en rekke epokegjørende prosjekter og publikasjoner. Anthony Boucher. Anthony Boucher, egentlig "William Anthony Parker White" (født 21. august 1911 i Oakland i California i USA, død 29. april 1968 samme sted) var en amerikansk Science-Fiction- og mystery-forfatter. Han studerte ved University of Southern California og deretter ved University of California i Berkeley. Han ble først kjent ved sine detektrivromaner ig som den første oversetter av Jorge Luis Borges' bøker til engelsk. Han var en av forfatterne av den populære radiohørespillserien «The New Adventures of Sherlock Holmes»', med Basil Rathbone og Nigel Bruce som fortellere av Sir Arthur Conan Doyles verk. Han var en av stifterne av "Mystery Writers of America". Utmerkelsen "The Anthony Awards" er oppkalt etter ham. Det arrangeres hvert år en kongress som bærer hans navn: BoucherCon. Amlatunnelen. Amlatunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom fergeleiet på Mannheller med delt veibane i to løp, og Amla fire kilometer øst for Kaupanger. Tunnelen er 2969 meter lang og ble åpnet i 1995. Samtidig avløste fergeleiet på Mannheller det tidligere fergeleiet i Kaupanger. Tunnelåpningen på Mannheller er ekstra bred og har plass til 100 biler i en forlengelse av biloppstillingsplassen på fergeleiet. Amlatunnelen er stengt for syklister og fotgjengere. Tetra Pak. Tetra Pak er et svensk firma som produserer maskiner og materialer for drikkekartonger, engangsemballasje for melk, juice og andre flytende næringsmiddel. Selskapets navn er etter den tetraederformede melkeforpakningen som var en av de første av oppfinnelsene som slo gjennom av grunnleggeren dr. Ruben Rausing. Firmaet ble grunnlagt i 1950 av Rausing og Erik Wallenberg i Lund, der hovedkontroret var helt frem til 1990-årene. Det var Erik Wallenberg som oppfant den tetraederformede forpakningen som senere er blirtt kjent som "Tetra Classic". Det er en plastbelagt kartongforpakning. Selskapet har i dag hovedkontor i Lausanne i Sveits, med noen funksjoner utlokalisert til blant annet Lund, Modena, Taiwan og Singapore. I Lund finnes blant annet produksjon og utvikling av Tetra Top. Fabrikker finnes på fem kontinenter. De større fabrikkene ligger i Lund i Sverige, Arganda del Rey i Spania, Limburg an der Lahn i Tyskland, Querétaro i Mexico, Monte Mor i Brasil, Kobe i Japan, og Denton i USA. British Open (snooker). British Open var en snookerturnering for profesjonelle. Den ble avholdt første gang i 1980 og ble rankingturnering i 1985. Steve Davis har flest seire, med fem til sammen. Turneringen har ikke blitt avholdt etter sesongen 2004/2005. Martín Fiz. Martín Fiz Martín (født 3. mars 1963 i Vitoria-Gasteiz, Álava) er en tidligere langdistanseløper fra Spania, som vant maraton under EM 1994 og gjentok bedriften under VM 1995 i Göteborg. Samme år tok han også seieren i Rotterdam maraton. Under OL 1996 i Atlanta ble Fiz nummer fire i maraton. Året etter tok han sølv under VM 1997 i Aten bak landsmannen Abel Antón. Han konkurrerte i tre strake Sommer-OL for sitt hjemland, første gang under OL 1992. Fiz ble i 2010 tildelt utmerkelsen Onari Lan av regjeringen i den autonome regionen Baskerland. Mark Plaatjes. Mark Plaatjes (født 2. september 1961 i Johannesburg) er en tidligere langdistanseløper. Han er mest kjent for sitt VM-gull under VM i Stuttgart 1993. Douglas Wakiihuri. Douglas Wakiihuri (født 26. september 1963) er en tidligere kenyansk langdistanseløper som vant gullmedaljen i maraton under VM 1987 i Roma. Ingen annen mannlig kenyansk løper hadde noensinne vunnet maraton i VM eller OL frem til 2007 da Luke Kibet ble verdensmester. Året etter, vant Wakiihuri sølv under OL 1988 i Seoul bak Gelindo Bordin. I 1989 vant han London Marathon og i 1990 vant han New York Marathon. Players Championship (snooker). Players Championship var en snookerturnering for profesjonelle. Turneringen har hatt et stort antall ulike navn, men i nyere tid er det best kjent som Scottish Open. De siste årene ble turneringen arrangert i Skottland. Steve Davis har flest seire med seks til sammen. Turneringen var rankingturnering fra sesongen 1982/1983 frem til og med sesongen 2003/2004, men unntak av sesongene 1990/1991 og 1991/1992. Fylkesvei 872 (Nordland). Fylkesvei 872 (Fv872) i Nordland går mellom Reinskaret og Sandnes i Vågan kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 872 Fylkesvei 850 (Nordland). Fylkesvei 850 (Fv850) i Nordland er en kort forbindelsesvei mellom europavei 10 og Svolvær lufthavn, Helle. Veien er 391 meter lang og har asfaltdekke. Eksterne lenker. 850 Traké. Traké eller trakéer er et nett av tynne rør, såkalte trakérør, og er en del av åndedrett til en rekke laverestående dyr. Trakéer finnes hos laverestående dyr, som blant annet insekter og enkelte edderkoppdyr. Felles for dyr som har trakéer er at de ikke har en lunge eller gjeller hvor kroppen kan ta opp oksygen. Trakéene forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens oksygen. De større åpningene i hudskjelettet, til traké-systemet omtales som stigma (stigmata) eller spirakler. Åpningene finnes vanligvis på alle bakkroppens segmenter (ledd). Voksne individer har vanligvis omtrent 10 slike åpninger, eller færre. De ligger vanligvis i overgangen, mellom leddene i bakkroppen. Unge larver har, eller en begynnelse til, 12 par trakéåpninger (spirakler). Fra de større trakérørene forgreiner traké-systemet seg som «dusker», i stadig finere og tynnere greiner, ut til alle kroppens celler. Ut i fra antall trakéåpninger kan en forstå hvordan utviklingen av trakésystemet har vært. Insektenes trakéer oppstod uavhengig av mangefotingenes og fløyelsdyrenes trakéer, som åndedrettets tilpasning til livet på land. Alle landlevende insekter puster med trakéer, men flere insekter lever i vann også i sitt voksne stadium, slik som vannkalver. Disse må opp til vannoverflaten med jevne mellomrom for å hente luft. Noen insekter som har larvestadiene i vann puster ofte med trakégjeller (bladgjeller), blant annet som hos vannymfer, døgnfluer og steinfluer. Trakégjeller er ikke lik gjellene hos fisk, men er vanligvis bladformet, tynne, ofte med et lett synlig trakésystem (årenett). Fylkesvei 864 (Nordland). Fylkesvei 864 (Fv864) i Nordland går mellom Kleppstad og Brenna i Vågan kommune. Veien er 11,4 km lang. Eksterne lenker. 864 P5hng Me A*wy. P5hng Me A*wy er remixen av sangen Pushing my Away. P5hng Me A*wy har blitt mer populær enn den originale og den har blitt spilt på alle Linkin Parks konserter siden 2003. På denne sangen er det ingen rappevokaler fra Mike Shinoda, slik som den originale har. P5hng Me A*wy ble spilt på Live Earth i 2007. Telekommunikasjonstårnet på Montjuïc. Telekommunikasjonstårnet på Montjuïc (katalansk: Torre de Comunicacions de Montjuïc, også kjent som Torre Calatrava) er, som navnet tilsier, et telekommunikasjonstårn i Olympiaparken på høyden Montjuïc i den katalanske byen Barcelona. Det er tegna av Santiago Calatrava, og ble bygd mellom 1989 og 1992. Det hvite tårnet ble bygd for selskapet Telefónica for å sende tv-signaler under de olympiske leker i 1992. Tårnet er 136 meter høyt, og symboliserer en idrettsutøver som holder OL-ilden. Underlaget er dekka med såkalt «trencadís», Antoni Gaudís mosaikkteknikk lagd av knust porselen. Tårnet fungerer også som et stort solur. Xkcd. En rute fra en xkcd-stripe "xkcd" er en tegneserie skrevet og tegnet av amerikaneren Randall Munroe. Den kaller seg selv «"a webcomic of romance, sarcasm, math, and language"» (en tegneserie med romanse, sarkasme, matte og språk). Navnet har ingen spesiell mening, men Munroe sier selv at «xkcd» står for tegneserien og alt tegneserien står for. Temaet til tegneseriene varierer. Noen tar opp livet og kjærligheten, mens andre er vitser om matte og vitenskap. Noen har også referanser til populærkultur. Selv om det er mest strekfigurer, har stripene noen ganger med landskaper, fraktaler eller imitasjoner (som i «parody week») av andre tegneserier. Serien blir publisert stripevis på internett hver mandag, onsdag og fredag. Den har også blitt publisert hver ukedag ved tre forskjellige anledninger: «parody week», en fem delers serie kalt «Choices» og «1337» serien. Serien er tilgjengelig under lisensen Creative Commons Attribution-NonCommercial 2.5. Fylkesvei 862 (Nordland). Fylkesvei 862 (Fv862) i Nordland går mellom Vinje og Trettmyra i Vågan kommune. Veien er 13 km lang. Eksterne lenker. 862 Tyrkias Grand Prix. Tyrkias Grand Prix var et Formel 1-løp som ble arrangert på Istanbul Park fra 2005 og til 2011. Vinnere av Tyrkias Grand Prix. Grand Prix My December (sang). "My December" er en sang av Nu Metallbandet Linkin Park. Sangen ble laget av Mike Shinoda rett etter at Hybrid Theory var gitt ut. Dette er en av bandets mykeste sanger. Man hører så vidt noen vokaler fra Shinoda i sangen. Det har blitt lagd en remix av nummeret som heter «MyReanimation. My December utgivelser. My December dukket først opp på One Step Closer som en b-side, senere dukket den opp på Frat Party at the Pankake Festival. I 2002 dukket sangen også opp på Hybrid Theory som en av de fem nye bonussangene. Etter dette kom den på EP-en. Den har nylig kommet på Live from SoHo live albumet/EP-en. Andrew McCulloch (manusforfatter). Andrew McCulloch (født 3. september 1942) er en britisk manusforfatter og skuespiller. Han ble noen ganger kreditert som Andy McCulloch. Hans første manus var "Doctor Who"-historien "Meglos" (1980), som han skrev sammen med John Flanagan. I 1991 skrev de TV-serien "Sleepers" med Nigel Havers og Warren Clarke i hovedrollene. De har også skrevet episoder av "Murder in Suburbia" "Med hjartet på rette staden" og "The Royal". De skrev også manuset for TV-filmen "Margery and Gladys" i 2003, som ble godt mottatt av kritikerne. McCulloch har spilt i blant annet filmene "Cry Freedom" og "The Land that Time Forgot". Han har også hatt mindre roller i "Taggart", "Softly, Softly" og "Father Ted". Pedralbesklosteret. Pedralbesklosteret (katalansk: Reial monestir de Santa Maria de Pedralbes) er en samling monumenter i gotisk stil i den katalanske byen Barcelona. I 1993 ble et område av klosteret donert til byen, og ble en del av samlinga til museet Thyssen-Bornemisza. Det ble nylig overført til MNAC. Klosteret ble grunnlagt i 1326 av Jaume II og kona hans Elisenda de Moncada. Det ble åpna med en gudstjeneste 3. mai 1327. 1 Stp Klosr. "1 Stp Klosr" er den nest siste sangen i Reanimation fra Linkin Park. Sangen ble remixset av Humble Brothers og Mike Shinoda. Man hører såvidt Chester Bennington i sangen. Denne sangen fikk ekstremt dårlig kritikk og mesteparten mente at One Step Closer var bedre. Ushuaia. Ushuaia er hovedstad i den argentinske provinsen Tierra del Fuego og en av verdens sørligste byer. Den ligger i et fjellrikt landskap ved Beaglekanalen på Ildlandets sørkyst. Andre steder som kan anses som verdens sørligst beliggende er Puerto Williams i Chile som ligger på en sørligere breddegrad, men er betydelig mindre, og Punta Arenas i Chile som er betydelig større, men ligger litt lenger nord enn Ushuaia. Dessuten finnes det små bosetninger sør for Ushuaia som for eksempel de argentinske basene på Antarktis, men ingen av dem har flere enn 100 innbyggere. Navnet Ushuaia (uttales i dag Oso'aia) kommer fra yamana-språket, og betyr «Bukta i vest». Fra 1908 var Ushuaia en straffekoloni for de verste kriminelle, noe som varte fram til 1947. Tidligere hadde straffekolonien ligget på Estadosøya, men ble så flyttet til Ushuaia av humanitære årsaker. Fangene ble nybyggere og bygde opp stedet rundt fengselet på egen hånd. De bygde også en jernbane fra skogen til kolonien som fremdeles er verdens sørligste jernbane og brukes av turister som "Tren del Fin del Mundo" (Toget til verdens ende). Ushuaia er i dag en voksende by med 56 956 innbyggere (2010). Hovednæringene er marinebasen som ligger i sentrum av Ushuaia, samt reiseliv. Det er to skøytebaner her for kortbaneløp/hurtigløp på skøyter. Den ene er en rundbane på 250 m, og den andre en rundbane på 133m. Pierphulia. "Pierphulia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn 20-30 millimeter), hvite sommerfugler. De er blant de minste medlemmene av Pierinae. Levevis. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien. Hunnene av disse artene legger få, men forholdsvis store egg, noen som trolig er en tilpasning til det kalde klimaet de lever i. Disse artene finnes oftest mellom 3000-5000 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Bolivia og Chile. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene ble før regnet til slekten "Piercolias". Infraphulia. "Infraphulia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn 20-30 millimeter), hvite sommerfugler. Disse er noen av de minste medlemmene i gruppen Pierinae. Vingene er avrundede og forholdsvis smale med et noe redusert årenett. Oversiden er hvit med svarte vingespisser hos hannen, noe mørkere hos hunnen, undersiden av bakvingen er brunlig, langs ytterkanten med dråpeformede, hvite flekker med en liten, mørk kjerne. Levevis. I likhet med de andre søramerikanske Pierini er de høyfjellsinsekter som foretrekker et forholdsvis kjølig klima. Utbredelse. Slekten er utbredt i Andesfjellene i Peru, Bolivia og Chile, med én art i hvert land. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Ludwig Wilhelm Gilbert. Ludwig Wilhelm Gilbert (født 1769, død 1824) var en tysk fysiker og kjemiker. Han var professor i fysikk i Leipzig. 1799-1824 utga han «"Annalen der Physik"», hvorav Poggendorffs «"Annalen der Physik und Chemie"» utgjør fortsettelsen. Katedralen i Barcelona. Katedralen i Barcelona (Catedral de la Santa Creu i Santa Eulàlia, også kalt La Seu) er en gotisk katedral i bydelen Barri Gòtic i Barcelona. Den er sete for erkebiskopen av Barcelona. Katedralen ble bygd mellom 1298 og 1420 over den gamle romanske katedralen. Fasaden er i nygotikk, og stammer fra 1800-tallet, og sto ferdig i 1989. Den ble bygd etter originaltegninger fra 1408. Den er viet til Det sanne kors og Sankta Eulàlia. Sankta Eulàlia er Barcelonas skytshelgen, og ligger begravet i krypten. Katedralen er 93 meter lang og 40 meter bred. Hagen måler 25 ganger seks meter. Katedralen er en treskipet basilika med 28 sidekapeller. Katedralen ble konstruert over krypten til et tidligere vestgotisk kapell viet apostelen Jakob. Dette var eierkirken, "ecclesia propria", til vicomtene av Barcelona hvorav en av dem, Mir Geribert, solgte stedet til biskop Guislebert i 1058. Dets sete var vendt mot det romerske forum i Barcelona. Det er en hallkirke, velvet over fem sideskip, de ytre to er delt inn kapeller. Tverrskipet er beskåret. Østenden er en apside bestående av ni radierte kapeller som knyttet sammen av en omgang. Høyalteret er løftet og tillater et klart syn inn i krypten. Palau Episcopal. Palau Episcopal er en bygning i Barri Gòtic i Barcelona. Den ligger inntil katedralens vestlige vegg, og ble opprinnelig bygd oppå den romerske bymuren. Man kan fortsatt se rester av et forsvarstårn fra muren. De eldste delene av dagens bygning stammer fra 1100-, 1200- og 1400-tallet, men man vet at den eksisterte allerede på 900-tallet, om ikke enda tidligere. Palau Episcopal ble renovert i 1883 og i 1928. Fasaden er i nyklassisk stil og stammer fra 1800-tallet. Phulia. "Phulia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Små (vingespenn 30-35 millimeter), smalvingede, hvite sommerfugler. Vingene har et noe redusert årenett. Forvingen er for det meste hvit, men med svarte flekker i spissen og langs ytterkanten. Bakvingen er hvit med mørke skjell (gråaktige hos hannen og brune hos hunnen) langs vingeårene. Den har en krumt bånd av små, pilformede, brune flekker. Undersiden ligner oversiden men er mindre kontrastrikt tegnet. Levevis. Disse artene holder til i fjellområder opp til 5000 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Andesfjellene i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Given Up. "Given Up" er den fjerde singlen fra Linkin Parks album Minutes to Midnight. Rykter. Den ble først spilt på AOL sammen med sangene «What I've Done» og «No More Sorrow». «Given Up» er en av de tyngste sangene i cd-en Minutes to Midnight. Det var rykter med at Given Up skulle bli en singel etter What I've Done men når «Bleed It Out» men det har nå nettopp blitt sakt at bandet skal lage musikk videon til singlen. Chester skriker i hele 17 sekunder i sangen og det er det lengste Chester har skrekket i en sang lagd av Linkin Park. Dette er den første sangen fra Linkin Park Studio album som har banneord og er den andre singlen som har banneordl, den første er Bleed It Out. Listeplassering. «Given Up» kom på 99. plass på Billboard Hot 100 og 78. plass på Pop 100 i Mai 2007 før sangen ble en singel. "Given UP" debuterte 19. plass på Modern Rock Tracks og 15. plass på Mainstream Rock Tracks og senere debuterte den på 42. plass på UK Rock Tracks. Peter Moffatt. Peter Moffatt (født 15. april 1922 i Newington i Kent i England, død 21. oktober 2007 i London i England) var en regissør. Moffatt gikk på Bootham School i York og han vervet seg i Royal Air Force under andre verdenskrig. Han ble skutt ned og tilbrakte tre og et halvt år i den tyske fangeleiren Stalag Luft III. I denne perioden hjalp han til med å oppføre over 100 produksjoner for fangene. Han begynte som skuespiller etter krigen i Colchester. Der møtte han og giftet seg med Joan Kemp-Welch i 1959. Hun begynte å jobbe i TV i 1950-årene og hjalp ham i gang med å jobbe som regissør. I 1960-årene regisserte han blant annet episoder av de populære TV-seriene "Crane" og "No Hiding Place". I 1970- og 1980-årene regisserte han blant annet flere episoder av "All Creatures Great and Small" og de fem "Doctor Who"-historiene "State of Decay", "The Visitation", "Mawdryn Undead", "The Five Doctors", "The Twin Dilemma" og "The Two Doctors". Han pensjonerte seg i slutten av 1980-årene. Moffatt ble intervjuet i dokumentarene "A New Body at Last" og "Directing Who: Peter Moffatt" i forbindelse med sitt arbeid på "Doctor Who" for DVD-utgivelsene av noen av disse historiene. Itaballia. "Itaballia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35-50 millimeter), spinkle, hvite sommerfugler. Vingene kan være ensfarget hvite bortsett fra vingespissene som er svarte, eller de kan ha svarte eller brunoransje ytterkanter. Undersiden har gjerne noe mer mørke tegninger. Levevis. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Denne slekten finnes særlig på litt forstyrrede lokaliteter slik som rydninger, hager, veikanter og jordbruksområder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og den nordlige delen av Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Estació de França. Inne i Estació de França. Estació de França er en jernbanestasjon i Barcelona i Catalonia. Den er tegna av arkitekten Pedro Muguruza, og ble åpna av Alfonso XIII i 1929. Bygningene omkranser spora i en «U»-form, og de er bygd i eksklusive materialer som marmor, bronse, dekorativt glass og lignende. I dag har stasjonen fått tilbake mye av den gamle glansen, og brukes av mellomdistansetog som går sørover og vestover i Catalonia, av selskapet Alvia til Madrid, av Arco til Valencia og av Trenhotel til flere destinasjoner i Europa. Pieriballia. "Pieriballia viardi" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. De eneste arten i slekten "Pieriballia" lever i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter) sommerfugl. Det er betydelig forskjell i utseende mellom kjønnene. Hannens overside er hvit bortsett fra svarte vingespisser, mens hunnen er tegnet i lysgult og svart. Hannens bakvinger er blekgule på undersiden, hunnens underside er mest brunlig. Utbredelse. Arten er utbredt på den vestlige siden av Mellom- og Sør-Amerika, like fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Perrhybris. "Perrhybris" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-60 millimeter), hvite, gule eller oransje sommerfugler. Artene kan forekomme i ganske ulike fargeformer. Hunnene etterligner gjerne giftige Ithomiini i slekten "Mechanitis" og er varselfarget i oransje, gult og svart, hannene er mer eller mindre hvite med svarte ytterkanter på vingene, de har imidlertid gjerne også noen oransje eller gule flekker. Levevis. Artene lever i tropisk skog, helst lavlands-regnskog. De er giftige, der livlige fargene er et signal om dette. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til det sørlige Brasil (São Paulo) i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Runar Kristiansen. Runar Kristiansen (født 17 juni 1966 i Hamar) er en norsk musiker, skuespiller og forfatter. Rådmann i Leirfjord kommune. Tidligere direktør for Galleri Munch og styreformann i Kristiansen Forlag i Løten. Kristiansen er utdannet innen musikk og har arbeidet som lærer, musiker og dirigent. Kristiansen har vært engasjert av bl.a. Hedmark Teater og Trøndelag Teater. I en tiårsperiode på slutten 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene var Kristiansen kultursjef i Gamvik kommune, Jølster kommune og Skien kommune. Ascia. "Ascia monuste" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. De eneste arten lever i Sør-Amerika, Mellom- og Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 60-85 millimeter), hvit sommerfugl. Spissen av forvingen er smalt svart. På undersiden er vingeårene brune, og bakvingens grunnfarge kan være gulaktig. Levevis. Denne arten er en sterk flyger og er kjent for å kunne gjøre lange vandringer. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien, kapersfamilien og Batidaceae. Utbredelse. Arten kan finnes fra det sørlige USA og sørover gjennom hele Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. De store artene som i dag plasseres i slekten "Ganyra" ble tidligere regnet til "Ascia". Paul Anders Normann Grendstad. Paul Anders Normann Grendstad (født 14. september 1960 i Årdal) er instruktør, regissør, kunstner og konseptutvikler. Normann Grendstad – mer kjent under akronymet PANG – har medvirket i nærmere 300 produksjoner hvorav ca. halvparten som regissør. PANG har vært tilknyttet institusjoner som f.eks, Nationaltheatret og. Normann Grendstad er også grunnlegger av Artist Society og No Roads Left. «No Roads Left» er den trettende sangen fra albumet "Minutes to Midnight" av Linkin Park. Mike Shinoda synger sangen alene uten Chester Bennington. Sangen har fått bra kritikk av fans. Ganyra. "Ganyra" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Store (vingespenn 70–95 millimeter), hvite sommerfugler. Spissen av forvingen er svart. Artene har tørketids- og regntidsformer som kan se nokså ulike ut. Noen former har en del mørke flekker. Levevis. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige Texas i nord til Brasil (Espírito Santo) i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Disse artene ble tidligere regnet til slekten "Ascia". Serpico, den siste ærlige purk. "Serpico, den siste ærlige purk" (originaltittel: "Serpico") er en prisbelønnet amerikansk drama-film fra 1973 med Al Pacino i hovedrollen som Serpico. Regi er ved Sidney Lumet. Filmen er basert på en sann historie om politietterforskeren Frank Serpico som i 1971 avslørte og vitnet om den omfattende korrupsjonen i New York-politiet. Handling. Politimannen Serpico blir etter eget ønske forfremmet til etterforsker og forflyttet til en annen avdeling. Hans iver får seg imidlertid en trøkk da han fra første stund oppdager at avdelingen er korrupt tvers igjennom. Politiet tar imot smøring for å snu hodet i en annen retning, og deler byttet seg imellom etter razziaer. Serpico blir uglesett av sine partnere når han nekter å gjøre det samme. Når han så gjør sine omgivelser oppmerksom på at han vil avsløre hele greia, er han ikke trygg noen plasser. Han ugleses på jobben og blir til stadighet utsatt for trakkaseringer, noe som gjør at han ønsker å trekke seg. Han står imidlertid ut løpet, men blir alvorlig skadet under en skuddveksling da hans kollegaer ikke kommer ham til unnsetning. Om filmen. "Serpico" vant en Golden Globe i 1974 for beste hovedrolle i film (Al Pacino). Filmen ble samme år nominert i to Oscar-kategorier. Filmen vant også flere andre priser, blant annet Writers Guild of America, USA. "Serpico" var Al Pacinos store gjennombrudd som skuespiller. Fylkesvei 996 (Nordland). Fylkesvei 996 (Fv996) i Nordland går mellom Steira og Vonheim i Vestvågøy kommune. Veien er 17,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 835. Eksterne lenker. 996 Qaqortoq Museum. Qaqortoq Museum er et museum i Qaqortoq, som er Grønlands nest største by. Museet har utstilt en rekke gamle eskimoiske båter, fangstredskaper og nasjonaldrakter, og viser gjenstander fra både Dorsetkulturen, Thulekulturen og vikingtiden. De har også rekonstruert «det blå værelse» og «det røde værelse», der hhv. Knud Rasmussen og Charles Lindbergh har overnattet. I 2006 startet de et prosjekt for å bygge en umiak, som er en tradisjonell grønlandsk båt med treramme dekt av selskinn. Museet ligger i byens eldste bygning, som er fra 1804, denne bygningen er vernet. Belenois. "Belenois" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore, lysfargede sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er hvit eller gul med svarte eller grå tegninger. Undersiden er gjerne kontrastrikt mønstret i gult, hvitt og svart. Levevis. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Disse sommerfuglene finnes gjerne i tørre, åpne områder, for eksempel savanne og tørr mark med tornebusker. Utbredelse. De fleste lever i Afrika. Noen få av artene lever på Madagaskar. Én art lever i tillegg til Afrika også i India, og én art er utbredt i Australia og Indonesia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Liste over norske byer etter innbyggertall. Liste over norske byer etter innbyggertall. Denne listen baserer seg på definisjonen av en by som et tettsted med formell bystatus som omfatter kommunen byen ligger i, som i de fleste tilfeller er identisk med summen av byens offisielle bydeler, der slike foreligger. Listen presenterer altså de "offisielle" byene i Norge, områder som formelt og administrativt omfattes av den enkelte byens bystatus, og ikke "tettstedene" definert av Statistisk Sentralbyrå (se liste over Norges største tettsteder). Kommentarer. Bærum (Sandvika, 2003), Skedsmo (Lillestrøm, 1997), Ski (Ski, 2004), Ringerike (Hønefoss, 1852), Karmøy (Åkrehamn, 2002, Kopervik, 1866/1996, Skudeneshavn, 1996), Bamble (Stathelle, 1997 Langesund, 1997) og Eidsberg (Mysen, 1997) har alle delområder med bystatus som gjelder for "deler" av kommunen og som dermed ikke er sammenfallende med hele kommunen. Det å definere en by som sammenfallende med kommunen byen ligger i er derfor noe som bare kan forbeholdes eldre og større byer som i de aller fleste tilfeller har tildelt hver del av kommunen status som "offisielle bydeler". Tilsvarende samsvar mellom kommune og bybegrep er ikke like klart for mindre byer som ligger i kommuner med store arealer, og byer som utgjør delområder av kommuner der kommunestyrene nylig har vedtatt bystatus som kun gjelder for slike delområder, uten noen offisielle grensedragninger for selve byen. For de største byene er det imidlertid ingen tvil om at hele kommunen formelt omfattes av byen, med unntak for Tromsø, Bodø, Rana og Steinkjer kommuner som også har betydelige delområder som ikke omfattes av selve byen. Byene i disse fire kommunene er likevel presentert med kommunenes samlede areal og innbyggertall fordi offisielle avgrensninger av selve byene ikke foreligger. Porsgrunn kommune omfatter offisielt to byer, Porsgrunn (1842) og Brevik (2004), men noen offisiell grensedragning foreligger ikke, og kommunen er derfor presentert i sin helhet som byen Porsgrunn. Referanser. Norge Byer Fylkesvei 832 (Nordland). Fylkesvei 832 (Fv832) i Nordland går mellom Straumgård og Borg i Vestvågøy kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 832 Peter Grimwade. Peter Grimwade (født 8. juni 1942, død 15. mai 1990) var en britisk manusforfatter og regissør, som er mest kjent for å ha jobbet på TV-serien "Doctor Who". Etter at han ble ansatt hos BBC i 1960-årene, jobbet han som produksjonsassistent på "Doctor Who"-historien "Spearhead from Space" (1970). Han hadde også denne stillingen i fem historier til. I 1977 fikk han sin første sjanse til å regissere da han fikk jobben som regissør av modellsekvensene i historien "The Robots of Death" mens historiens regissør filmet på location. Tom Baker, som da spilte Doktoren, brukte Grimwades navn istedenfor Grimwold i den fiktive sykdommen Grimwolds syndrom, som blir nevnt i historien. Historiens produksjonsleder, George Gallacio, ga Grimwade senere sjansen til å regissere episoden "Out of Body, Out of Mind" av TV-serien "The Omega Factor" (1979). Grimwade var også på denne tiden produksjonsassisten på BBCs dramatisering av John le Carres "Tinker, Tailor, Soldier, Spy". Grimwade regisserte deretter noen episoder av blant annet dramaserien "All Creatures Great and Small" før han returnerte til "Doctor Who", denne gangen som regissør. Han regisserte historiene "Full Circle" og "Logopolis" i sesong 18. Deretter regisserte han historiene "Kinda" og "Earthshock" i sesong 19. "Earthshock" ble den siste han regisserte. Ett år senere var det meningen at han skulle regissere historien "The Return" (som ble til "Resurrection of the Daleks"), men da denne ble utsatt på grunn av streik, endte Matthew Robinson opp med å ta over regissørjobben. Da Grimwade fikk vite om streiken, inviterte han flere av skuespillerne i serien og manusredigerer Eric Saward ut til lunsh. Han inviterte ikke produsent John Nathan-Turner fordi han tilsynelatende ville invitere Nathan-Turner ut senere. Nathan-Turner ble sint på grunn av dette og sa han aldri ville jobbe med Grimwade igjen. Før dette skrev Grimwade også historiene "Time-Flight" og "Mawdryn Undead". Han ble også spurt om han ville skrive "Planet of Evil". Han ble frustrert på grunn av at kravene til historien var i konstant forandring på grunn av uvisshet om hvor den skulle spilles inn og utbytting av skuespillere. Han lot derfor Saward gjøre ferdig manusene. Grimwade har også skrevet og regissert "The Come-Uppance of Captain Katt" for ITVs barneserie "Dramarama". Den handlet om det som skjedde under produksjonen av en science fiction-serie med lavt budsjett og Grimwade sa at den var inspirert av hans opplevelser da han jobbet på "Doctor Who". Grimwade forlot BBC og jobbet hovedsakelig med å produsere opplæringsvideoer. Han døde i 1990 av leukemi. Flere av skuespillerne som jobbet med Grimwade sa han var veldig krevende. Saward sa i et intervju at hvis skytevåpnene brukt i "Earthshock" var ekte, ville Grimwade ha vært død før den første innspillingsdagen var over. Denne oppfatningen ble delt av skuespillerne i serien på kommentatorsporet på DVD-utgivelsen. Janet Fielding sa dog senere i kommentatorsporet for "Logopolis" at sluttresultatet var bra. I samme kommentatorspor var Tom Baker og forfatter Christopher H. Bidmead enige med henne og de komplimenterte lyssettingen og fotografiarbeidet og sa at Grimwade var veldig dedikert til serien og sitt arbeid. Fylkesvei 995 (Nordland). Fylkesvei 995 (Fv995) i Nordland går mellom Straumgård og Borgvåg i Vestvågøy kommune. Veien er 4,4 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 834. Eksterne lenker. 995 Henry Francis Lyte. Henry Francis Lyte (født 1. juni 1793, død 20. november 1847) var en engelsk anglikansk prest og salmedikter. Hans mest kjente salme er «O bli hos meg» («Abide With Me»), som han skrev på dødsleiet i 1847. Salmen er gjendiktet på mange språk og synges vanligvis til en melodi av William Henry Monk. Vlotho. Vlotho er en by i tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Detmold (Ostwestfalen-Lippe) og hører til kretsen Herford. Fylkesvei 844 (Nordland). Fylkesvei 844 (Fv844) i Nordland går mellom Eltoftkrysset og Tangstadelva i Vestvågøy. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 844 Fylkesvei 993 (Nordland). Fylkesvei 993 (Fv993) i Nordland går mellom Eltoft og Tangvåg i Vestvågøy kommune. Veien er 1,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 830. Eksterne lenker. 993 Fylkesvei 991 (Nordland). Fylkesvei 991 (Fv991) i Nordland går mellom Voll og Rise i Vestvågøy kommune. Veien er 2,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 828 Eksterne lenker. 991 Dixeia. "Dixeia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 millimeter), hvite eller gule sommerfugler. Oversiden er ofte nesten ensfarget hvit eller gul, bare spissen av forvingen har en smal, svart kant, eller den kan ha svarte flekker. Undersiden av bakvingen er ofte litt mørkere enn resten. Levevis. Larvene lever på busker i kapers-slekten ("Capparis", familien Capparidaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Einar Høgetveit. Einar Høgetveit (født 28. oktober 1949) er en norsk jurist og tidligere øverste leder i Økokrim. Høgetveit har juridisk embetseksamen fra 1978 og Lic. jur. fra 1985. Han fikk advokatbevilling i 1988. Han har tidligere jobbet i PRIO, Sosialdepartementet og Justisdepartementet, hvor han blant annet var hovedsekretær i Samerettsutvalget, og har også vært dommerfullmektig. Han ble ansatt i Økokrim i 1991 og ble Økokrim-sjef i 2000. Han var leder av Straffelovkommisjonen i perioden 1994–2002. Høgetveit søkte i 2007 om å bli høyesterettsdommer. Jesse Pintado. Jesse Pintado (12. juli 1969 – 27. august 2006) var en amerikansk heavy metal-gitarist. Han var født i Mexico, men flyttet i ung alder til USA. Han startet i bandet Terrorizer, hvor han spilte inn grindcore-albumet "World Downfall". Han ble medlem av Napalm Death da han erstattet gitaristen Bill Steer umiddelbart før innspillingen av albumet "Harmony Corruption". I 2004 forlot han offisielt Napalm Death, og gjenopplivet Terrorizer. I mellomtiden hadde han også spilt med Napalm Death-bassisten Shane Embury i Lock Up. Med Terrorizer utga han i 2006 albumet "Darker Days Ahead". Han spilte også for Brujeria på albumet "Brujerizmo" fra 2000, under psevdonymet Cristo de Pisto. Han bodde i Ridderkerk i Nederland. Han døde på et nederlandsk sykehus på grunn av leversvikt. Fylkesvei 989 (Nordland). Fylkesvei 989 (Fv989) i Nordland er en kort veibit på Offersøya i Vestvågøy kommune. Veien er en del av Offersøyveien, som ble delt da europavei 10 ble bygd til Offersøya i forbindelse med byggingen av Nappstraumtunnelen. I dag utgjør fylkesvei 825 den nordlige delen av Offersøyveien, mens fylkesvei 989 er den sørlige delen. Fylkesvei 989 er 600 meter lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 824. Eksterne lenker. 989 Shaft – Bandekrig i Harlem. "Bandekrig i Harlem" (Originaltittel: "Shaft") en prisbelønnet amerikansk action-krim-film fra 1971 med Richard Roundtree i hovedrollen som Shaft. Regi er ved Gordon Parks. Handling. John Shaft er farget politietterforsker i Harlem, New York. Shaft er kjent for å ha et hissig lynne, og ha et godt lag med damene. Dessverre er også hans temperamang et problem for politiet, ettersom hans siste stunt var å kaste gangsteren Leroy ut av et vindu. Han slipper suspensjoner, men er advart. Samme dag dukker den svarte mafiabossen Bumpy Jonas opp på Shaft’s kontor, hvor han tilbyr ham et oppdrag: å finne hans datter som er kidnappet av en Mafia-bande som konkurrerer med Bumpy om narkotikamarkedet. Filmmusikk. Filmen ble tildelt Oscar for beste filmmusikk i 1972 og en Grammy i samme kategori. Isaac Hayes stod for musikken, og kjenningsmelodien «"Theme from Shaft"» bidro til at filmens sounstrack ble Hayes' bestsegende utgivelse. Filmen vant også samme år en Golden Globe. Oppfølgere og nyinnspilling. "Shaft" fikk to oppfølgere: "Shaft rydder opp" i 1972 og "Shaft i Afrika" i 1973. Filmene ble fulgt opp med en TV-serie, også den under navnet "Shaft". Også TV-serien hadde Richard Roundtree i hovedrollen som John Shaft, men gikk kun to sesonger fra 1973 til 1974. En nyinnspilling av filmen kom i 2000, igjen med tittelen "Shaft". Samuel L. Jackson hadde hovedrollen som den originale John Shafts nevø, navngitt John etter sin onkel. Roundtree er i filmen tilbake som John Shaft, en aldrende privatdetektiv som forsøker å overtale sin nevø til å bli med i hans detektivbyrå. Fylkesvei 842 (Nordland). Fylkesvei 842 (Fv842) i Nordland er en kort forbindelsesvei mellom europavei 10 og Leknes lufthavn. Veien er 460 meter lang. Eksterne lenker. 842 Trond Nagell-Dahl. Trond Nagell-Dahl (født 21. oktober 1968 på Gjøvik) er en norsk pianist og var fra 1999 fast pianist i country-bandet Hellbillies i nesten 6 år. Han har i flere år jobbet i NRK som kapellmester, men er mest kjent fra underholdningsprogrammet Beat for Beat der han spiller piano sammen med Gisle Børge Styve. Andre program han har bidratt i, er blant annet Singing Bee, Rondo, Wiese, Amandaprisen, Sveip og Melodi Grand Prix. Spiller sammen med Leif Anders Wentzel i duoen Nagell/ Wentzel og er fast tangentmann på deres turneer. De har gitt ut to plater sammen: Rediscovered i 1994 og Rediscovered II i Desember 2008. Han spilte piano allerede som fireåring, og gikk musikklinja ved Tranberg Videregående skole. Han avtjente siviltjenesten ved Toten Musikkskole og tok senere eksamen ved Norsk Lydskole. Han har også vært hovedinstrumentsinstruktør ved Universitetet i Oslo. Dahl var også med å etablere arrangørbyrået "Jubel: Event". Som igjen er utspringet til "Sommerslagere". Et sommershow på Gjøvik med ca besøkende hver sommer. Han er gift med Ingvild Nagell-Dahl, som er sanger. Sammen opptrer de i forskjellige sammenhenger. Europavei 64. Europavei 64 går mellom Torino og Brescia i Italia. Veiens lengde er rundt 240 km. Eksterne lenker. E064 Svartkutling. Svartkutling ("Gobius niger") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 18 cm lang og lever fra overflaten og ned til 75 meters dybde. Den lever på sand-, mudder- og leirbunn, men kan også finnes på hardbunn. Svartkutlingen spiser krepsdyr, mangebørsteormer og muslinger. Triglyserider. Triglyserider, mer korrekt kalt triasylglyseroler, er en organisk forbindelse som består at et glyserolmolekyl bundet til tre fettsyrekjeder via esterbindinger. Hoveddelen av alt fettstoff (både vegetabilsk olje og dyrefett) består av triglyserider. Kjemisk struktur. Triglyseriders kjemiske formel er RCOO-CH2CH(-OOCR')CH2-OOCR", hvor R, R' og R" er lange alkylkjeder, som stammer fra de tre fettsyrer RCOOH, R'COOH og R"COOH. Disse kan være identiske eller forskjellige. Alkylkjedene kan ha forskjellig lengde, men 16, 18 eller 20 karbonatomer er mest vanlig. Naturlige fettsyrer i planter og dyr har normalt et like antall karbonatomer i kjedene, hvilket skyldes den måte de syntetiseres ut fra acetyl-CoA på. Derimot har bakterier evnen til å syntetisere alkylkjeder med både like og ulike antall karbonatomer. De fleste naturlige fettstoffer inneholder en kompleks blanding av individuelle triglyserider, hvilket betyr at de smelter ved svært forskjellige temperaturer. Kakaosmør er spesielt fordi det består av meget få forskjellige triglyserider. En av disse inneholder palmitinsyre, oleinsyre og stearinsyre. Kakaosmør, som bl.a. finnes i sjokolade, har derfor et snevert smeltepunktsinterval. Triglyserider i de fleste planteoljer inneholder for en stor del umettede fettsyrer, men det i fett hos pattedyr inneholder mer mettede fettsyrer som palmitinsyre og stearinsyre. Dette gir nøytralfettet hos dyre-organismer en fastere konsistens. Triglyserider er biologisk viktige lagre for fettsyrer. De dannes fra glyserol og fettsyrer i en trinnvis prosess. For at denne prosessen skal forekomme, må glyserolet være til stede som alfaglyserolfosfat. Disse fettsyrene kan være mettede fettsyrer eller umettede fettsyrer. Som regel er det en blanding av de ulike typer fettsyrer i de ulike typene fett. Hvis fettsyrene er mettede, blir triglyseridene harde. Smør inneholder mye mettede fettsyrer. Hvis mye av fettsyrene er umettede, blir triglyseridene myke eller flytende. Kroppens stoffskifte. Triglyserider, som viktige komponenter av very low density lipoprotein (VLDL) og kylomikroner, spiller en viktig rolle i kroppens stoffskifte som energikilder og transportører av kostholdsfett. De inneholder mer enn dobbelt så mye energi (9 kcal/g) som karbohydrater og proteiner. I tarmen spaltes triglyseridene til glyserol og fettsyrer med hjelp fra lipaser og gallesekresjoner, (ved en prosess kalt lipolyse). Glyserol og fettsyrer passerer så inn i cellene som omgir tarmen (absorptive enterocytter). Triglyseridene ombygges i enterocyttene fra sine fragmenter og pakkes sammen med kolesterol og proteiner og danner kylomikroner. Disse utskilles fra cellene, samles av lymfesystemet og transporteres til de store årene nær hjertet før de blandes i blodet. Ulike stoffer kan fange kylomikronene, slik at triglyseridene kan bli brukt som en energikilde. Fett- og leverceller kan syntetisere og lagre triglyserider. Når kroppen trenger fettsyrer som en energikilde, signaliserer hormonet glukagon for en nedbrytning av triglyseridene av hormonsensitiv lipase for å avgi frie fettsyrer. Siden hjernen ikke kan utnytte fettsyrer som energikilde, kan glyserolkomponenten i triglyseridene konverteres – via en prosess kalt glukogenese – til glukose som så kan utnyttes av hjernen. Kroppen kan også igangsette en nedbrytning av fettcellene på samme måte dersom hjernens behov skulle bli viktigere enn kroppens eget behov. Til forskjell fra mange andre molekyler kan triglyserid fritt passere gjennom cellemembranene, siden deres ikke-polare molekylstruktur hindrer dem fra å reagere med membranen i dobbellipidlaget. Sandkutling. Sandkutling ("Pomatoschistus minutus") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 11 cm lang og lever fra overflaten og ned til 20 meters dybde. Den lever som regel på sand eller leirebunn. Sandkutlingen spiser små krepsdyr. Den legger som oftes eggene sine i tomme sneglehus eller muslingskall. Hannen står vakt ved eggene og passer på dem helt til de er klekket. King George Island. King George Island (Argentina: Isla 25 de Mayo, Chile: Isla Rey Jorge) er den største øya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Sørishavet og ligger 120 km fra kysten av Antarktishalvøya. Øya er oppkalt etter Georg III av Storbritannia. Øya ble først krevd av Storbritannia 16. oktober 1819 og formelt annektert og innlemmet som en del av Falklandsøyene i 1908. Chile krevde suverenitet over øya i 1940 og anser øya som en del av Chilensk Antarktis og omtaler øya som "Isla Rey Jorge". Argentina krevde suverenitet over øya i 1943 og anser øya som en del av Argentinsk Antarktis og omtaler øya som "Isla Veinticinco de Mayo" (Argentinas nasjonaldag er 25. mai). Forskningsstasjoner. En rekke land har opererer forskningsstasjoner på King George Island. Nærheten til Sør-Amerika og det relativt milde klimaet gjør øya til et velegnet sted for antarktisk forskning. Detaljert kart over King George Island. Jens Bolling. Jens Bolling (født 23. juli 1915 i Levanger i Nord-Trøndelag, død 13. desember 1992) var en norsk skuespiller. Bolling var ansatt ved Nationaltheatret fra 1936 til 1945, og i 1961, samt ved det idealistiske Studioteatret i Oslo fra 1945 til 1949. Han ble deretter sjef ved Rogaland Teater i Stavanger, der han var fra 1949 til 1951. Han var dessuten ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen fra 1954 til 1956. Bolling arbeidet siden frilans, også med skuespilleroppdrag innen film og hørespill, blant annet i Arne Skouens filmsuksess "Ni liv" fra 1957. Jens Bolling ble særlig kjent gjennom flere radio- og fjernsynsprogram på 1960- og 70-tallet der han fortalte norske folkeeventyr for barn. Flere av opplesningene er siden utgitt som lydbøker på CD. Jens Bolling var medredaktør av bokserien "Vi leser eventyr" som kom i 1962. I 1983 utgav han "Teater i krig" på Cappelen forlag. Bolling fikk Teskjekjerringprisen i 1985. Tumba. Tumba er et svensk tettsted i Stockholms län i Södermanland. Det er Botkyrka kommunes administrasjonssenter. En del av Tumba ligger i Salem kommune. I år 2005 hadde Tumba 35 311 innbyggere, (21 140 i Botkyrka kommune og 14 171 i Salem kommune). George Island. George Island (spansk: "Isla Jorge") er en av øyene som utgjør øygruppen Falklandsøyene, beliggende sør for Speedwell Island og sørvest for East Falkland. George Island er adskilt fra Lafonia av Eagle Passage. Øya har en stor koloni med magellanpingviner. Hvalsey. Hvalsey, (grønlandsk "Qaqortukukooq") er en historisk, men fraflyttet boplass nær Qaqortoq på Grønland. “Næst Einarsfirði liggr Hvalseyjarfjörðr. Þar er kirkja, sem heitir Hvalseyjarfjarðarkirkja. Hún á allan fjörðinn ok svá allan Kambstaðafjörð, sem er næstr. Í þessum firði stendur bær mikill, sem konungi tilheyrir og heitir Þjóðhildarstaðir.” (Ivar Bardarsons beskrivelse af Grønland, udgiven efter handskriftene av Finnur Jónsson, 1930) Boplassen ble etablert av Eirik Raudes onkel, Thorkel Farserk, og det sies at han fortsatt går igjen her. Et bryllup i 1408, mellom Sigríður Björnsdóttir and Þorsteinn Ólafsson, begge fra Island, er den siste dokumenterte hendelsen herfra. Brudeparet flyttet tilbake til Island i 1410, og bosatte seg på familiegården i Akrar nord på Island. Bosettingen døde trolig ut gjennom de 50-60 påfølgende årene, rundt 500 år etter at Eirik Raude flyttet hit fra vestkysten av Island. Gården her var en av de større gårdene syd i Grønland, med ca 14 ruiner av hus nær kirken. Kirken er trolig fra begynnelsen av 1300-tallet, og er trolig bygd av norske og skotske steinbyggere. En identisk kirke er også funnet i Norge og på Orknøyene. Fylkesvei 843 (Nordland). Fylkesvei 843 (Fv843) i Nordland går mellom Storeid og Gravdal i Vestvågøy kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 843 Hugo Simberg. Hugo Simbergs berømte "Såret engel" ("Haavoittunut enkeli") fra 1903 ble kåret til Finlands nasjonalmaleri i 2006. Hugo Simberg (født 24. juni 1873 i Fredrikshamn, død 12. juli 1917 i Etseri) var en finsk maler, tegner, grafiker og skulptør. Hugo Simberg var privatelev hos Kalevala-maleren Akseli Gallen-Kallela fra 1895 til 1897 og ble sterkt påvirket av symbolismen. Han reiste siden til Kaukasus, USA og flere land i Europa. Fra 1904 til 1906 malte Simberg sammen med Magnus Enckell flere freskodekorasjoner i Johanneskirken i Tammerfors. Simberg er kjent for flere symbolske og fantasifulle malerier, deriblant "Dødens hage" ("Kuoleman puutarha") fra 1896, "Døden lytter" ("Kuolema kuuntelee") fra 1897 og "Såret engel" fra 1903 som har blitt et nasjonalikon i Finland. Motivene i bildene hans er ofte både vemodige og humoristisek, og den forenklede, naivistiske bildestilen kan minne både om den samtidige svenske kunstneren Ivar Arosenius' lette, folkelige malerier og Theodor Kittelsens trolske eventyrillustrasjoner. Ateneum kunstmuseum i Helsingfors har en stor samling av Hugo Simbergs tegninger, grafikk og malerier. Leirkutling. Leirkutling ("Pomatoschistus microps") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 9 cm lang og lever fra overflaten og ned til 30 meters dybde. Øynene sitter høyt oppe på det avrundete hodet. Den har to ryggfinner, den første har 5-8 piggstråler og den andre har en piggstråle og 8-10 bløtstråler. Bukfinnen har en piggstråle og 8-10 bløtstråler. Leirkutlingen lever som regel på steinete sand- eller leirbunn. Den spiser små krepsdyr, mangebørsteormer og muslinger. Fylkesvei 988 (Nordland). Fylkesvei 988 (Fv988) i Nordland går mellom Skotnessjøen og Bergland i Vestvågøy kommune. Veien er 1,4 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 822. Eksterne lenker. 988 Småkraft. Småkraft AS er et norsk kraftselskap, stiftet i 2002. Småkraft AS har en aksjekapital på 355 millioner kroner og eies av de fire selskapene Skagerak Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft. Småkraft AS har som formål å bygge ut og drive småkraftverk i skalaen 1- 10 MW. Dette skjer i samarbeid med lokale grunneiere. Selskapet deltar i kraftprosjekt over hele landet. Fylkesvei 998 (Nordland). Fylkesvei 998 (Fv998) i Nordland går mellom Ramsvika og Mortsund i Vestvågøy kommune. Veien er 4,2 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 838. Eksterne lenker. 998 Handen. Handen er et svensk tettsted (del av Stockholm) i Stockholms län i Södermanland. Det er Haninge kommunes administrasjonssenter og i år 2003 bodde det 11 524 innbyggere der. Svømmeren Sarah Sjöström er født i Handen. Fylkesvei 999 (Nordland). Fylkesvei 999 (Fv999) i Nordland går mellom Sennesvika og Ure i Vestvågøy kommune. Veien er 2,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 839. Eksterne lenker. 999 Astrid Sommer. Astrid Sommer (født 21. mai 1906, død 9. april 1990) var en norsk skuespiller. Astrid Sommer var gift med skuespilleren Alf Sommer. Tilsatt ved Det Norske Teateret fra 1922 til 1976. Hun var en mye benyttet oppleser av lyrikk og barnebøker i NRK. Eksterne lenker. Sommer, Astrid Sommer, Astrid Sommer, Astrid Rimforsa. Rimforsa er et svensk tettsted i Kinda kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 2 181 innbyggere. Det ligger mellom Kisa og Linköping, ved innsjøene Åsunden og Järnlunden, og passeres av riksvei 34 og Stångådalsbanan. Rimforsa er kommunens nest største tettsted, etter Kisa. Persontogene på Stångådalsbanan stanser ved Rimforsa stasjon. Det finnes også bussforbindelser til Linköping og Kisa. Stedet kan nås vannveien via Kinda kanal. Åkersberga. Statue ved brannstasjon i Åkersberga Åkersberga er et svensk tettsted i Stockholms län i Uppland. Det er Österåker kommunes administrasjonssenter og i 2005 bodde det 26 727 innbyggere der. Arawak (folk). Tegning av en arawakkvinne av John Gabriel Stedman 1818 Arawak er en indiansk folkegruppe som lever i det nordlige Sør-Amerika, hovedsakelig langs Orinoco-elva i det østlige Colombia og i Venezuela, men også videre østover i Surinam, Guyana og Fransk Guyana. Folkegruppen spredte seg ut på de karibiske øyer og bosatte seg på alle øyene like nord til Bahamasøyene. Mens arawakene på De små antiller ble erstattet av kariberne, som fulgte etter i arawakenes spor, var det arawakene som møtte spanjolene på De store antiller i nordvestlige Karibien i 1492. Mens arawakene fortsatt er en levedyktig folkegruppe på fastlandet i sør, ble alle arawakene i Karibien utryddet i løpet av 1500-tallet av spanjolene. Ennå lever en liten rest av kariberne på øya Dominica. De snakker et språk som er en blanding av karibisk og arawak, noe som viser at arawakerne hadde en kulturell innflytelse på kariberne. Fylkesvei 840 (Nordland). Fylkesvei 840 (Fv840) i Nordland går mellom Storfjorden og Stamsund i Vestvågøy kommune. Veien er 7,7 km lang. Strekningen mellom Storfjorden og Steine var opprinnelig en privatbygd vei som ble utbygd og gitt fylkesveistatus på 1950-tallet. Veien mellom Steine og Stamsund ble åpnet i 1958. Andre eksterne lenker. 840 Kungsängen. Kungsängen er et svensk tettsted i Stockholms län i Uppland. Det er Upplands-Bro kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 7 367 innbyggere der. Värmdö. Värmdö er en øy som ligger i Stockholms indre skjærgård i landskapet Uppland. Värmdö er Sveriges 5. største øy (etter Gotland, Öland, Orust og Hisingen). Dens overflate er 181 km². Den største delen av øya, og alle mindre øyer østenfor, ligger i Värmdö kommune. Den vestligste delen av Värmdön ligger i Nacka kommune. Øya består av tre områder som er avskilt av kanaler eller smale nes. "Värmdölandet" er den østligste og den største i omfang. Värmdölandet forbindes med "Farstalandet" i Ålstäket. Nord og vest for Farstaviken og Ösbysumpene ligger "Ormingelandet". Fylkesvei 805 (Nordland). Fylkesvei 805 (Fv805) i Nordland går mellom Napp og Myrland i Flakstad kommune. Veien er 5,5 km lang. Veien går forbi et rasfarlig fjellparti, og har flere ganger blitt sperret av stein- og snøras. Kilder / andre eksterne lenker. 805 Gustavsberg. Gustavsberg er et svensk tettsted i Stockholms län i Uppland, det ligger omtrent 22 kilometer øst for Stockholm sentrum. Tettstedet er Värmdö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 9 682 innbyggere. Byen het opprinnelig Farsta, men eieren av Farsta slott Gabriel Gustafsson Oxenstierna endret navnet i 1640 for å hedre sin far Gustaf Gabrielsson Oxenstierna. Gustavsberg var kommunesenter for kommunen med samme navn som ble opprettet i 1902. I 1952 ble Ingarö innlemmet i kommunen, før den i 1974 ble slått sammen i Värmdö kommune. Gustavsberg egentlige historie starter i 1825 da Gustavsbergs porslinsfabrik ble grunnlagt. Den mest betydningsfulle av lederne for fabrikken var Wilhelm Odelberg, som også var en konservativ riksdagsmann og en aktiv pådriver til at Gustavsberg ble en egen kommune. På den måten slapp man innblanding fra kommunepolitikerne fra Värmdö. I starten av 2000-tallet ble deler av det gamle fabrikkområdet like ved havnen bygget om til kontorer og boliger. Tranberg videregående skole. Tranberg videregående skole er en tidligere videregående skole på Gjøvik. Etter sammenslåingen av de videregående skolene i Gjøvik ble studieretningene ved Tranberg overført til den nye Gjøvik videregående skole. Historie. Tranberg videregående skole ble etablert som Gjøvigs Borgerskole i 1873. I 1881 ble borgerskolen endret til en ordentlig middelskole, og i 1913 ble skolen et gymnas. I 1955 fikk skolen egen bygning, og navnet Gjøvik og Vardal interkommunale høgre allmennskole. Denne bygningen ble senere Tranberg Videregående Skole. Skolen hentet elever også fra Toten og Land, og i 1964 hadde skolen over 1000 elever. Med så mange elever ble det så trangt om plassen, og noen klasser måtte ha kveldsundervisning. I 1964 ble skolen overtatt av Oppland fylke, og fikk navnet Gjøvik gymnas. Fra 1982 kom navnet Tranberg videregående skole, et navn som opphørte med sammenslåingen av med Bondelia videregående skole og Gjøvik videregående skole, til nye Gjøvik videregående skole. Fylkesvei 803 (Nordland). Fylkesvei 803 (Fv803) i Nordland går mellom Spengervatnet og Ytre Skjelfjord i Flakstad kommune. Veien er 4 km lang. Kilder / andre eksterne lenker. 803 Bollmora. Bollmora er administrasjonssenter i Tyresö kommune i Sverige, og er en del av tettstedet Stockholm. Bollmora er sammenvokst med kommunedelene Trollbäcken og Tyresö. I 2004 bodde det 8 494 innbyggere der. Bollmora gård var navnet på eiendommen som i dag utgjør byen Bollmora. Gården lå omtrent der Shellstasjonen i dag ligger, i krysset mellom Njupkärrsvägen og Industrivägen. Fram til 1950-tallet var Bollmora en bygd, men i forbindelse med den store innflyttingen til Stockholm på 1950- og 60-tallet ekspanderte Bollmora sterkt. Ekspansjonen ble gjort mulig av "Lex Bollmora" i 1959, en lovendring som ga kommunale eiendomsselskap mulighet til å bygge i andre kommuner enn sin egen. Stockholms kommunale eiendomsselskap begynte umiddelbart å bygge i Bollmora. I 1965 ble Bollmora sentrum, som fram til da var et ordinært småbysenter, innviet. I 1992 ble det nye Bollmora sentrum innviet, og det hadde nå blitt et kjøpesenter, og navnet ble endret til "Tyresö Centrum". Per 2008 er det planlagt å bygge ut Tyresö Centrum med mer forretningsareal og flere boliger. Fylkesvei 810 (Nordland). Fylkesvei 810 (Fv810) i Nordland går mellom Kåkern og Sund i Flakstad kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 810 Jakobsberg. Jakobsberg er et svensk tettsted i Stockholms län i Uppland. Det er Järfälla kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 24 046 innbyggere der. Saint Vincent. Saint Vincent er den største øya (389 km²) i den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene. Opprinnelig var øya kjent som Hairoun, “De velsignedes land“, blant karibierne. Øya var bebodd av jegere og samlere som var kommet fra Mellom-Amerika og som utnyttet både havets og øyas rike ressurser. Denne gruppe ble avløst av arawakene fra det sydamerikanske kontinent, som hadde mer avanserte teknikker til for eksempel å dyrke jorda, og de levde ganske fredelig på øya en periode. De kunne imidlertid ikke holde stand, da en ny og mer krigersk karibisk stamme gjorde sitt inntog. Denne gruppen var i stand til effektivt å holde inntrengere vekk, også europeerne, som nå hadde nådd fram til Karibien. Derfor ble Saint Vincent først inntatt av europeerne et godt stykke etter, at resten av området var erobret. Det ble England som først gjorde krav på øya i 1627, men i mange år holdt karibierne stand. En gruppe afrikanerne, som hadde overlevd, da et slaveskip sank, var de første ikke-indianere som bosatte seg og etterhvert blandet seg med resten av befolkningen. Befolkningen foraktet engelskmennene mer enn andre europeere, så en gruppe franskmenn fikk lov til å bosette seg på begynnelsen av 1700-tallet. Dermed ble øya gjenstand for stridigheter mellom de to europeiske landene, noe som endte med at England fikk kontrollen (1783). I årene som fulgte var det imidlertid fortsatt stridigheter, og Frankrike besatte øya midlertidig noen få år. Øya forble imidlertid en engelsk koloni, til den i 1979 fikk selvstendighet som en del av Saint Vincent og Grenadinene. Øyas største by og havn er Kingstown med knapt 20 000 innbyggere. Øya er i det øvrige preget av den 1 234 meter høye aktive vulkanen La Soufrière som var i voldsomme utbrudd i 1812 og 1902. Sistnevnte utbrudd kostet 1 680 mennesker livet. Mark Greenway. Mark «Barney» Greenway, født 13. juli 1969 i byen Kettering i England, er en britisk grindcore-vokalist, som har vært medlem av Benediction, Extreme Noise Terror og Napalm Death. Han er mest kjent for sitt dype growl (han benytter en stemme-prosessor for å oppnå sin unike sound) og sitt livlige sceneshow. Hans vokale inspirasjon kommer fra Kam Lee og fra bandet Mantas, som senere ble til Death. Han er også kjent som en tilhenger av PETA, og han har vært vegetarianer siden han var 14. Han har også uttrykt anti-konservative og anti-fascistiske synspunkter, og uttrykker ofte sine synspunkter fra scenen under Napalm Deaths konserter. I tiden han var ute av Napalm Death, i 1998, startet Greenway et band kalt «Nothing but Contempt» med Cancers trommeslager Carl Stokes. Etter at Stokes forlot N.B.C. ble Danny Herrera bandets trommemann. Men Greenway returnerte likevel til Napalm Death, og Nothing but Contempt ble lagt til side. Greenway har uttalt at hans tilnavn «Barney» stammer fra en tid hvor han pleide å drikke mye alkohol. Han ble så full at hvis han gikk noe sted som helst, ville han kollidere med alt mulig. På grunn av denne oppførselen ble han kalt «Rubble», som ble endret til «Barney Rubble» og deretter bare «Barney». Greenway er en stor fan av progressive metal. Han hoppet på scenen under Dream Theater's konsert på Ronnie Scott's Jazz Club og utførte vokaler på Metallicas «Damage, Inc.»-konserter. Han er en regelmessig bidragsyter til det britiske rock-magasinet Kerrang! som anmelder av prog metal-band og -album. Greenway er også en fan av Aston Villa F.C. Fylkesvei 814 (Nordland). Fylkesvei 814 (Fv814) i Nordland går mellom Sørvalle og Ytresand i Flakstad kommune. Veien er 2,2 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 806. Eksterne lenker. 814 Ekerö. Ekerö er et tettsted i Stockholms län i Uppland i Sverige. Det er Ekerö kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde stedet 10 322 innbyggere. Lidingö. Lidingö er en by (tettsted) i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. Den er Lidingö kommunes administrasjonssenter og i 2010 hadde byen 31 561 innbyggere. Lidingö fikk bystatus i 1926. Grenadinene. Grenadinene er en karibisk øygruppe med over 600 øyer, som er en del av Windwardøyene. Øyene er delt mellom øystaten Saint Vincent og Grenadinene og Grenada. Nacka kommune. Nacka kommune ligger i svenske länet Stockholms län i landskapene Södermanland og Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nacka. Tettsteder. Nacka kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Norrtälje. Norrtälje er en svensk by i Stockholms län i Uppland. Det er Norrtälje kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde byen 16 189 innbyggere. Norrtälje ble grunnlagt i 1622 av Gustav II Adolf. I 1884 bledet opprettet jernbane til Uppsala i vest, via tettstedet Rimbo, som også fikk stasjonsknutepunkt til Stockholm. De to jernbaneforbindelsene ble derimot nedlagt hnhv på 1960-tallet og i 1981. Monster Magnet. Monster Magnet er et amerikansk rockeband startet av Dave Wyndorf (tidigere Shrapnel) i 1989. Det hører til hardrocken og klassifiseres ofte under subsjangeren stoner rock. Historie. Bandet ble startet av Dave Wyndorf som rekrutterte Tim Cronin (vokalist), John McBain (elgitar), Joe Calandra (elbass) og John Kleiman (trommer); alle fra New Jersey i USA. Bandets første utgivelse var en EP som også som også bar bandets navn, Monster Magnet. Den ble gitt ut på det tyske plateselskapet Glitterhouse Records. Wyndorf tok senere over som vokalist mens Cronin ble bandets mann bak scenen. Caroline Records skrev siden kontrakt med bandet og i 1991 ble platen "Spine of God" spilt inn. Neste utgivelse, 25...Tab, var en merkelig historie som inneholdt den hele 32 minutter lange låta «Tab...». Bandets talent på scenen gjorde at ting begynte å skje og de fikk platekontrakt med A&M Records. McBain forlot bandet etter personlige konflikter med Wyndorf og Ed Mundell tok over som bassist. "Superjudge" ble neste utgivelse ut, men solgte heller dårlig, tross låter som «Twin Earth», «Cage Around the Sun» og bluescoveren «Evil». Oppfølgeren "Dopes to Infinity" fikk en hitsingle i form av «Negasonic Teenage Warhead», men solgte bare en anelse bedre enn "Superjudge". Wyndorf flyttet til Las Vegas i Nevada for å skrive låter til "Powertrip" (1998), som ble deres store gjennombrudd. På "Powertrip" tok bandet et steg vekk fra sin vanlige lo-fi stoner rock og mer gitar og trommer ble lagt inn. Den første singlen «Space Lord» ble en stor radiohit og bandet turnerte sammen med band som Aerosmith, Metallica og Marilyn Manson. Gitaristen Phil Cavaino sluttet seg til bandet i 1998. Deres siste plate på A&M Records ble "God Says No" (2001). Joe Calandra og Jon Kleiman forlot bandet etter denne grunnet interne konflikter med Wyndorf. De ble erstattet av Jim Baglino og Bob Pantella. I 2003 skrev Monster Magnet platekontrakt med det europeiske selskapet SPV Records og i 2004 ble "Monolothic Baby" utgitt i Europa. Den ble senere utgitt i USA på SPV America. Phil Cavaino forlot bandet etter syv års tjeneste i mars 2005. Ifølge Wyndorf skjedde det helt vennskapelig. Monster Magnet har gjestet Norden ved flere anledninger, hovedsakelig i Sverige. De britiske Windwardøyene. De britiske Windwardøyene var en britisk koloni i Vestindia som eksisterte fra 1833 til 1960. Kolonien bestod av øyene Grenada, St. Lucia, Saint Vincent, Grenadinene, Barbados (sete for guvernøren til 1885, da øya ble en separat koloni), Tobago (til 1889 da den ble forent med Trinidad), og Dominica (fra 1940, da den ble overført fra De britiske Leewardøyene til Windwardøyene). Kolonien var også kjent som Federal Colony of the Windward Islands fra 1871 til juni 1956, og deretter som Territory of the Windward Islands fram til avkoloniseringen i 1960. Hovedstaden var St. George's på Grenada (opprinnelig Bridgetown på Barbados, 1871–1885). De var ikke noen enhetlig koloni, men en konføderasjon av separate kolonier med en felles guvernør. Hver øy hadde sine egne institusjoner; de hadde verken parlament, lover eller skatter felles. Krumstedt. Krumstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Krumstedt hører under Midtre Ditmarskens amt, men lå før 25. mai 2008 under det daværende Meldorflands amt. Makarov PM. Makarov PM (Pistolet Makarova, Пистолет Макарова ПМ) er en sovjetisk, semi-automatisk pistol. Pistolen ble designet sent på 1940-tallet av Nikolai Fyodorovich Makarov. I 1951 ble den approbert som offisielt, standard sidevåpen av det russiske forsvar. Pistolen tok over etter TT-33 pistolen og var i tjeneste frem til 1991. Istedenfor å bygge en pistol på et eksisterende kaliber, designet Makarov en ny patron, 9 x 18 mm PM. Patronen var basert på 9 x 17 mm Browning patronen. For å gjøre det enkelt og billig ble denne patronen valgt da det var den kraftigste som trygt kunne brukes på en blowback-operert pistol. Kuden. Kuden er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kuden hører under Burg-Sankt Michaelisdonns amt, men lå før 25. mai 2008 under det daværende Burg-Süderhastedts amt. Penzum. Penzum er norskutviklet brettspill av typen "kunnskapsspill". Spillets spørsmål bygger på læreplanmålene fra den norske grunnskolen. Spillet har syv forskjellige kategorier: Norsk engelsk, matematikk, samfunnsfag, natur- og miljøfag, kristendoms- religions- og livssynskunnskap, samt kategorien «lett blanding». Spillet er nivådifferensiert med de ulike kategoriene fordelt på tre forskjellige klassetrinn: 2-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn (der voksne kan bryne seg på spørsmål fra ungdomstrinnet). Spillets gang. Spillet går ut å flytte spillbrikker etter terningkast, og svare på spørsmål fra den kategorien brikken stopper på. I likhet med spillet Trivial Pursuit skal spillerne svare riktig på spørsmål fra alle de ulike kategoriene før de kan flytte brikkene mot sentrum av brettet. Ved riktig svar mottar spilleren en ring i kategoriens farge som kan tres på spillbrikken. De varierte oppgavene gjør at spillere fra ulike alderstrinn kan konkurrere på forholdsvis like vilkår.Spillet er også tatt i bruk på over 3000 grunnskoler. Bonusspill. Det følger et ekstra spill på baksiden av Penzums spillbrett. Dette er et regnespill basert på ganging, der antall øyne på terningen multipliseres med feltet spillbrikken lander på. Også dette spillet er nivådifferensiert. 9 x 18 mm PM. 9 x 18mm PM er en sovjetisk patron for pistol designet av Nikolai Fyodorovich Makarov. Patronen ble laget til Makarov PM pistolen som tok over etter TT-33 pistolen i sovjet i 1951. Patronen ble laget slik at den var den kraftigste patronen som de mente var trygg i denne pistolen. Se også. Liste over patrontyper Nordvågen. Nordvågen er et tettsted på Magerøya i Finnmark med innbyggere per 1. januar. Bygda ligger 71 grader nord, der også Nordkapp og Honningsvåg ligger. Nordvågen er Nordkapps største fiskevær. Hovednæringen er fiske og fiskeindustri, men mange som bor her, arbeider også i Honningsvåg, som ligger 3-4 km lengre vest. Det er vegforbindelsen mellom Honningsvåg og Nordvågen gjennom Nordvågentunnelen. Reinen har sitt sommerbeite her, om sommeren er det også samer med mange reinsdyr her. Nordvågen ligger ca 3,7 mil fra Nordkapp. Øya her har fastlandsforbindelse med tunnel under sjøen, det er lett å reise til nabostedene Hammerfest og Alta herfra. Terrorizer. Terrorizer var et band dannet i 1986 i Los Angeles i California, USA. Terrorizer anses å være et særdeles nyskapende band innen metal-sjangerene grindcore og death metal. Etter at gruppen ble oppløst har medlemmene oppnått anerkjennelse som medlemmer av andre innflytelsesrike ekstrem metal-band, som Morbid Angel (David Vincent, Pete Sandoval) og Napalm Death (Jesse Pintado). Gruppen utga sitt første album, "World Downfall", i 1989. Dette albumet betraktes som svært betydningsfullt av mange ekstrem metal-tilhengere. I 2003 ble et album inneholdende to av bandets øvelses-sessions fra 1987 utgitt. Tidlig i 2005 gikk det rykter om at Terrorizer skulle gjenforenes med sin opprinnelige besetning. Dette ble bekreftet av bandets medlemmer, og de utga sitt lenge etterlengtede andre studioalbum med tittelen "Darker Days Ahead" på Century Media Records i august 2006. Dessverre døde bandmedlem og -grunnlegger Jesse Pintado samme uke som CD-en ble utgitt, på grunn av komplikasjoner etter leversvikt. Næringsliv i Mo i Rana. I perioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen, og medførte at antall innbyggere økte fra om lag 3 000 til over 20 000. Etter privatiseringen er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med 220 bedrifter og 2200 ansatte (2005). En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral, Posten Kommunikasjon og Nordland Teater. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken, med TAG systems som det fremste eksempelet. Mo i Rana har flere hoteller hvor Meyergården hotell er det største. Rana Blad er eneste lokalavis. Radio 3 Rana er byens lokalradio. Rana No etablerte seg sensommeren 2005 på Helgeland. Det er et reportasjemagasin som distribueres gratis ved hjelp annonser til hustandene i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy kommune. Statens Innkrevingssentral ble etablert i 1990 i Mo i Rana som en etat underlagt Justisdepartmentet. I 2001 ble virksomheten underlagt Finansdepartementet. Nasjonalbiblioteket ble etablert i Mo i Rana i 1989 med en avdeling som ligger både over og under bakken. Bygningen inneholder avansert utstyr for mikrofilming, filmrestaurering og digitalisering. Institusjonen arbeider med bevaring av papir, foto, film og datamateriale. Inngangen til lagringshallene er lagt så høyt oppe i fjellsiden at et potensielt høyere havnivå som resultat av en nedsmelting av polkapper og isbreer ikke vil skade kulturskattene. Rana bibliotek Rana Produkter AS er en attføringsbedrift som ble opprettet i 1968. Bedriftens virksomhetsområde er primært grafisk produksjon, men også silketrykkeri, bokbinderi, gravør, skilt, skiltsystasjon, lysreklame/reklameartikler og eget trykkeri. Norvag Tools AS, avd. Rana ble etablert den 22. november 1988 (registrert i foretaksregisteret 8. februar 1989) som en lokal avdeling av en kjede som er totalleverandør av trafikksikkerhet. BYGGER'N K.J. Karlsen, avdeling Rana er Mo i Ranas avdelingen av byggvarekjeden Bygger'n. BYGGtorget Vika AS er den lokale avdelingen av en byggvarekjede som ble etablert i mars 1997. Rapinord. RapiNord er et plateselskap i Tromsø som har spesialisert seg på sjangeren hiphop. Selskapet ble stiftet i 2003. Artister som for tiden er signert til foretaket er: «Rap-porter» (Johannes S. Matsson), «SlinCraze» (Nils Rune Utsi), «U-Gen» (Fredrik Harr Moen) og «Rob'd'it» (Robin Mikkelsen). Nykvarn. Entréen til Folkets park i Nykvarn Nykvarn er et svensk tettsted i Stockholms län i Södermanland. Det er Nykvarn kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 5 969 innbyggere der. Lee Kyou-hyuk. Lee Kyou-hyuk (født 16. mars 1978 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper. Han har spesialisert seg på sprintdistansene 500 og 1000 meter, og ble sprintverdensmester på Hamar i 2007, og har en bronsemedalje fra 1000 meter under VM i Salt Lake City i 2007. Han forsvarte VM-tittelen sin i 2008 og tok sølv på 500 meter under VM enkeltdistanser i Nagano. Lee kunne blitt den første utøveren på 16 år til å vinne tre sprint-VM på rad, men falt på den siste distansen i VM 2009. Han tok et nytt sølv på 500 meter i VM enkeltdistanser samme år. I 2010 vant Lee sprint-VM for tredje gang, og har også vunnet tre av åtte verdenscupløp på 500 meter. Vinter-OL i Vancouver ble imidlertid en personlig skuffelse, selv om det koreanske laget gjorde det sterkt; Lee ble bare nr. 15 på 500 meter og nr. 9 på 1000 meter. Lee har også innehatt verdensrekorden på 1000 meter og 1500 meter, og juniorverdensrekorden på 500 meter. Remington Arms. Remington Arms Company, Inc. er en amerikansk produsent av våpen som designer og har produsert og produserer hovedsakelig rifler, hagler, pistoler, ammunisjon og våpentilbehør. Remington ble opprettet i 1816 av Eliphalet Remington i Ilion i New York med navnet "E. Remington and Sons". Det er det eldste firmaet i USA som har vært i kontinuerlig drift. I 1912 slo firmaet seg sammen med Union Metallic Cartridge (UMC) og fikk navnet Remington UMC. Remington produserer UMC-ammunisjon den dag idag (2007). Remingtons produkter er distribuert til over 60 land verden over. Remington produserte sin siste pistol XP-100R i 1998. Nynäshamn. Nynäshamn er en svensk by i Stockholms län i Södermanland. Det er Nynäshamn kommunes administrasjonssenter og i år 2005 hadde byen 13 169 innbyggere. Nynäshamn fikk bystatus i 1946. Rano Raraku. Rano Raraku er et inaktivt vulkankrater på Påskeøya. Fra bergsiden på denne vulkanen ble de fleste av de store statuene, kjent som "moai", hugd ut. Rano Raraku er i dag en del av Rapa Nui nasjonalpark. Rano Kau. Panoramabilde av krateret Rano Kau Kart over Påskeøya med Rano Kau helt sørvest på øya Rano Kau er et vulkansk krater på den sydvestlige delen av Påskeøya. I krateret finner man i dag ferskvann. Landsbyen Orongo lå like ved Rano Kau. En gruppe med moai-statuer stod også i nærheten, men var forsvunnet tidlig på 1900-tallet. En gang tidlig på 1900-tallet ble det tatt et bilde av damp som steg opp fra vulkanen. DEVGRU. a>, grunnlegger av SEAL Team Six og dens første sjef DEVGRU (forkortelse for United States Navy Special Warfare Development Group), også kjent som SEAL Team 6, er den amerikanske marinens primære kontraterrorismeavdeling og operatørene rekrutteres fra andre SEAL-avdelinger. SEAL Team 6 ble opprettet i november 1980 etter den mislykkede Delta Force-operasjonen for å redde ut gisler fra den amerikanske ambassaden i Iran (Operasjon Eagle Claw). Fra 1987 har avdelingen offisielt hatt navnet "United States Navy Special Warfare Development Group", forkortet til "DEVGRU". DEVGRU har deltatt i en rekke aksjoner og jaktet på al-Qaida- og Taliban-ledere siden 2001. Avdelingen har operert i Somalia, tidligere Jugoslavia, Afghanistan og Irak.. DEVGRU sto blant annet bak anslaget og drapet på Osama bin Laden 2. mai 2011. Men det meste av informasjoner rundt avdelingen er høyt gradert og detaljer rundt deres aktiviteter blir vanligvis ikke kommentert verken av Det hvite hus eller av Forsvarsdepartementet. DEVGRU har i dag base ved Dam Neck Annex, Virginia og er administrativt underlagt Naval Special Warfare Command som andre SEAL-enheter, men operativt underlagt U.S. Special Operations Command gjennom Joint Special Operations Command. Nytt navn? Den amerikanske journalisten Marc Ambinder hevdet at DEVGRUs innretning var endret av Forsvarsdepartementet og fått et nytt navn. Men det nye navnet er imidlertid foreløpig gradert. Dette skal også gjelde Delta Force, som opprinnelig var "1st Special Forces Operational Detachment-Delta", og er nå kjent som "Army Compartmented Elements" eller «ACE». Terevaka. Mauʻnga Terevaka er den høyeste høyden på Påskeøya. Den er en inaktiv vulkan på 507 m. Taupo. Taupo er den største innsjøen på New Zealand. Den befinner seg på Nordøya og dekker. Området rundt er vulkansk aktivt, og innsjøen selv antas å være stedet der en supervulkan har vært aktiv. Taupo hadde etter alt å dømme et kraftig utbrudd omkring 180 e.Kr., men det var sannsynligvis ikke så kraftig som et superutbrudd. Landhandel. a> kommune i Ytre Sogn i Sogn og Fjordane 2010. Landhandel var tidligere handelsvirksomhet i Norge som foregikk utenfor byene. Vareutvalget var annerledes enn hos kjøpmenn i byene og ble tidligere også regulert ved lov. En dagligvareforretning på landet blir fortsatt i noen grad omtalt som en landhandel. Antall landhandlere har blitt drastisk redusert i løpet at de siste 50 årene, vesentlig på grunn av økt priskonkurranse, økt mobilitet og endret vareutvalg. Butikkjedene Joker og Coop Marked er dagligvareforretninger som har som konsept å videreføre landhandlertradisjonene, men med et vareutvalg som er begrenset. Tilsvarende begreper brukes også i for eksempel Sverige, der "lanthandel" fortsatt er vanlig butikknavn på flere småsteder, og i Tyskland, der "Landhandel" i dag imidlertid vanligvis brukes om forretninger som selger varer til jordbruket. Pleasures Pave Sewers. "Pleasures Pave Sewers" er debutalbumet til det britiske deathgrind-bandet Lock Up, et sideprosjekt til Napalm Death, med Peter Tägtgren som vokalist. Hate Breeds Suffering. "Hate Breeds Suffering" er det britiske deathgrind-bandet Lock Ups andre studioalbum. Det har Tomas Lindberg som vokalist. Terra Securities. Terra Securities ASA var et norsk meglerhus som drev med aksjehandel og aksjeanalyse, samt valuta-, finans- og obligasjonsmegling og såkalt "corporate finance". I 2006 hadde meglerhuset en markedsandel på 1,92 % på Oslo Børs, og var med det rangert som nr. 21 av 49 meglerhus. Meglerhuset var i flere år på topp i "Dagens Næringsliv"s spalte for aksjeanbefalinger, sist i 2006. Mottoet til Terra Securities var «finanshuset for folk flest». Eierstruktur. De 78 sparebankene som eier Terra-Gruppen eide gjennom Terra Markets 66,73 % av selskapet. Resten var eid av fire toppledere, blant andre konsernsjef Ola Sundt Ravnestad i Terra-Gruppen og administrerende direktør i Terra Markets Odd Arne Pedersen. Terra-skandalen. I november 2007 dukket den såkalte Terra-skandalen opp. Det viste seg at selskapet hadde fått blant annet de fire kraftkommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Narvik i Nordland til å investere 451 millioner kroner i kompliserte fondsprodukter med høy risiko via Citibank i USA. Da finanskrisen i USA utviklet seg utover høsten fikk kommunene krav om å betale inn garantibeløp fordi den opprinnelige investeringen hadde falt til under 55 prosent av opprinnelig verdi. Konkurs. Den 28. november 2007 ble det gitt et forhåndsvarsel fra Kredittilsynet om at selskapet ville miste sine konsesjoner som følge av skandalen, og Terra-Gruppen varslet derfor at de skulle begjære oppbud i meglerhuset. Bjørn Skogstad Aamo, direktør i Kredittilsynet, forklarte at dette skjedde som en reaksjon på flere grove brudd på kravene til riktig og god informasjon. Samme dag trakk konsernsjef i Terra og styreformann i Terra Securities Ola Sundt Ravnestad seg fra sin stilling, i et forsøk på å hjelpe situasjonen. Han fikk med seg en avtalt etterlønn på 5,5 millioner kroner over 18 måneder. Byfogd Lars Borge-Andersen i Oslo avsa på ettermiddagen 28. november en kjennelse om at Terra Securities skal behandles som konkursbo. Under konkursåpningen var Terra Securities representert ved advokat Morten Kinander fra advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech, hvor det ble opplyst at selskapets aktiva er på 219 millioner kroner og samlet gjeld er på 601 millioner kroner. Advokat Jon Erling Skjørshammer ble oppnevnt som bostyrer og første skiftesamling ble avholdt 20. desember. All virksomhet er ble innstilt og alle ansatte mistet jobben. Bjørn Balstad. Bjørn Balstad (født 18. juli 1916 i Ås, død 19. september 2007 i Oslo) var en norsk forretningsmann og markedsanalytiker. Han regnes som grunnleggeren av faget markedsanalyse i Norge. Han tok eksamen ved London School of Economics i 1939, og han blei deretter lærer ved Otto Treiders handelsskole i Oslo. Etter andre verdenskrig arbeidde han en kort periode i Handelsdepartementet. Balstad blei kjent med George Gallup, og han lot seg fascinere av dennes metoder for meningsmålinger gjennom representative utvalg. 20. februar 1946 etablerte Balstad Norsk Gallup Institutt for å utføre «undersøkelser om folkemeningen» i Norge. Firmaet iverksatte målinger om folks syn på varemerker, politiske partier, radioprogrammer osv, og Balstad blei en kjent kommentator særlig av det månedlige partibarometeret. Han la imidlertid stor vekt på å være nøytral, og han uttalte seg derfor stort sett bare om de tekniske sidene ved målingene (usikkerhet o.l.). Balstad utvikla systemet med «Omnibus»-undersøkelser, et opplegg som i dag brukes over heile verden. Det er her snakk om regelmessige målinger av samme forhold blant store (landsdekkende) utvalg av befolkninga. I 1976 fusjonerte Norsk Gallup med andre firmaer til S. Han var imidlertid misfornøyd med resultatet av fusjonen, trakk seg ut og etablerte Norsk Opinionsinstitutt, og han tok seinere tilbake navnet Norsk Gallup Institutt, som etter overtagelsen av TNS skifta navn til TNS Gallup. Balstad starta også et meningsmålingsfirma på Island, og han var en periode leder av det danske Gallup-firmaet. Han hadde flere tunge verv innen internasjonale organisasjoner for markedsanalyse. Johan Ludvig Heiberg. Johan Ludvig Heiberg (født 14. desember 1791, død 25. august 1860) var en dramatiker og innflytelsesrik kritiker fra Danmark. Han var sjef for Det kongelige Teater i København 1849–1856. Heiberg skrev "Elverhøi" i 1828. I 1831 giftet Heiberg seg med skuespilleren Johanne Luise Pätges. Johan Ludvig var eneste barn av ekteparet Peter Andreas Heiberg og Thomasine Christine født Buntzen. Han ble født i København «hin navnkundige Dag», sier han i sitt latinske "Vita" i anledning doktordisputasen, «paa hvilken den berømte Mand, hvis Navn staar øverst blandt alle de glimrende Navne, vort Fædreland kan glæde sig ved, Tycho Brahe, Danmarks og Verdens Lys, fødtes». Røykpunkt. Røykpunkt er den temperaturen hvor matfett eller -olje begynner å brytes ned. Substansen ryker eller brenner, og gir dermed maten en ubehagelig smak. Flammepunktet, hvor det først oppstår forbrenning, ligger over røykpunktet. Domkirkegaten (Bergen). Domkirkegaten ligger sentralt i Bergen by, like sørøst for Torget ved Vågen.Johan Sebastian Welhaven (1807–1872) vokste opp i Domkirkegaten, som har navn etter Bergen domkirke. Tidligere het Domkirkegaten Nydam og en stund også Brogaten, et minne om den tiden da Vågen gikk helt inn til strøket rundt domkirken. En bro førte fra domkirken til Allehelgenskirken på andre siden. I 1557 gav Kristoffer Valkendorff ordre om å fylle igjen denne biten av Vågen med stein tatt nettopp fra Allehelgenskirken. Det er mulig han brukte stein fra samme kirken da han oppførte sin privatbolig, som nå er det gamle rådhuset i Bergen. Ludvig Holberg bodde som tenåring flere år i strøket, hos sin morbror og pleiefar Peder Lem. Peder Lems hus lå ved siden av Dorothe Engelbretsdatters hus, på hjørnet av «Broen» (våre dagers Domkirkegaten) og «Marken» (våre dagers Kong Oscarsgate). (Kong Oscarsgate videre i retning av Bryggen, het dengang «Skreddergaten».) Arne Steigen. Arne T. Steigen (født 26. juli 1921, død 29. september 2007) var en norsk gardbruker. Han er kjent som «Bonden» i Kjell Aukrusts bøker om oppveksten i Alvdal. Steigen var utdanna ved Storsteigen landbruksskole. Han overtok farsgarden Steien Øvre (Ola) på odel i 1951. Han var barndomsvenn av forfatteren Kjell Aukrust og er mye omtalt i den såkalte "Alvdalstrilogien". Ei av bøkene i denne, "Bonden", er oppkalt etter Steigen. (De andre er "Simen" og "Bror min".) Venda. Vendas flaggVenda var en såkalt Bantustan helt nord-øst i Sør-Afrika, men eksisterer ikke lengre. Vendas territorium er i dag intergrert i Limpopo-provinsen. Venda ble konstruert ut av de opprinnelige stammeområdene for Vendafolket (den vha-Venda-etniske gruppen) som snakker Tshivenda. Venda fikk erklært selvstyre den 11. februar 1973. 13. september, 1979 ble Venda erklært selvstendig av den sørafrikanske staten og Vendas innbyggere mistet sitt sørafrikanske statsborgerskap. Som med andre Bantustans ble ikke dens selvstendighet anerkjent av noen andre stater enn Sør-Afrika og de andre bantustans. Det hadde et totalt landareal på kvadratkilometer. Innbyggertallet i 1991 var på. Historie. Stammeområdet Venda besto opprinnelig av en rekke usammenhengende territorier i den sørafrikanske provinsenTransvaal, med en hoveddel og en stor del separert fra hoveddelen. Dets hovedstad, tidligere Sibasa, ble flyttet til Thohoyandou (som innbefatter det gamle administrative Sibasa-distriktet) når Venda ble erklært selvstendig i 1979. Ved «selvstendigheten» ble Venda tildelt ekstra land, slik at det skulle bli et sammenhengende territorium. Samtidig ble territoriet avskåret fra Sør-Afrikas nabostater. Fra Zimbabwe i nord ved Madimbo-korridoren som ble patruljert og holdt under oppsikt av sørafrikanske tropper, og fra Mosambik i øst av Kruger nasjonalpark. På denne måten forble Venda en stat som lå låst inne i Sør-Afrika. Vendas første president, Patrick Mphephu, var også høvding blant Venda-folket. Hans etterfølger, Frank Ravele, ble avsatt i et statskupp av en militær gruppe i 1990. Deretter ble området regjert av "The Council of National Unity". Venda ble formelt gjenforent med Sør-Afrika den 27. april, 1994. i forbindelse med det første demokratiske valget i landet. Samtidig ble området integrert i provinsen Limpopo som da bare ble kalt for the North. I 1982 ble universitetet i Venda etablert som en institusjon for høyere utdanning for vha-Venda-folket. Venda er delt inn i små områder, slik som Mukhase, hvor man kan finne rent vann rennende fra fjellet. Området inneholder ville dyr, slik som elefanter, løver, Springbok-antiloper etc.. Dengismen. Dengismen la et nytt grunnlag for den økonomiske utvikling i Kina. Dengismen eller Deng Xiaoping-teori (kinesisk: 邓小平理论, pinyin: "Dèng Xiǎopíng Lǐlùn") er et knippe politiske og økonomiske ideologier i Folkerepublikken Kina som først ble utviklet av den kinesiske leder Deng Xiaoping. Han klarte å befeste sin makt under det tredje plenum av Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite, i desember 1978, og det var da han lanserte politikken "reform og åpning", som – selv om den ikke er ett av de fire identifiserte prinsippene av dengismen, likevel ble den mest varige arven dengismen skulle etterlate seg i Folkerepublikkens økonomiske og dermed sosiale historie. Fra 1980-årene er dengismen blitt pliktfag på kinesiske universiteter. Mens tradisjonell maoistisk teori ideologisk knyttet Kinas utvikling til «byggingen av sosialismen» til klassekamp, la dengismen hovedvekten på økonomisk oppbygging og stabilitet. Dengs sosialfilosofi omfattet også det som slagordsmessig ble sammenfattet som sosialisme med kinesiske særtrekk. Mange tilskriver dengismen æren for Folkerepublikken Kinas fenomenale økonomiske vekst. Dengisme kan forstås som et samlebegrep for den politikken som først inkluderte markedsreform i Kina. Allerede i 1978 gikk begrepet "klassekamp" ut av den offisielle kinesiske politikken, og sentralkomiteen vedtok å «styre økonomien etter økonomiske prinsipper». I praksis betydde det begynnelsen på en full liberalisering av økonomien og innføring av markedsøkonomi, samtidig som man fortsatte å holde fast på de sosialistiske verdiene. I 1992, fjorten år etter at Deng hadde etablert seg som landets øverste nasjonale leder, la han ut på sin «nanxun», eller «inspeksjonsreise i sør». Han var da blitt svært gammel. Da gjorde han seg bemerket ved sitt navngjetne utsagn «"kaifang" 开放!». Disse ordene, som ordrett betyr «åpne opp», skulle bli en mantra for Kinas økonomiske og sosiale utvikling. Christian Frederiks plass (Oslo). Christian Frederiks plass er en plass med park (restene av Paléhaven) sydøst for Jernbanetorget i Oslo sentrum. Det fantes adresser tilhørende plassen (2-6), men disse ble fjernet i 2012 til fordel for Dronning Eufemias gate. Plassen. Plassen ble i 1914 oppkalt etter Christian Frederik (1786–1848), dansk-norsk kronprins fram til 1814 og dansk konge 1839-1848, i forbindelse med at det var 100 år siden han var norsk konge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Hans navn ble knyttet til denne plassen fordi mesteparten hadde tilhørt hagen foran Paléet, landets første kongebolig i nyere tid, og fordi Christian Frederik var den første konge som bodde der. Plassen er 7,4 mål stor og avgrenses av Østbanehallen (tidligere Østbanestasjonen) i nord, Strandgata i vest, Prinsens gate i syd og trappene mot Flytogterminalen og Hotell Opera i øst. Området plassen ligger på ble fylt opp som land på begynnelsen av 1700-tallet. Skulpturgruppen «Solen og Jorden», utført i stein og bronse av Ørnulf Bast, ble satt opp i 1986 i en fontene på plassen. Anlegget ble bekostet av Den Norske Amerikalinje, kommunen og legatene til Oslo Bys forskjønnelse. På plassen er det uteservering i sommersesongen. I noen år frem til 2004 var området vest på plassen, som fikk navnet "Plata", samlingssted for narkomane. Omfattende mengder stoff ble omsatt, og handelen ble stiltiende tolerert av myndighetene. Det ble kritisert at dette var det første som møtte turister som kom med tog til hovedstaden. I 2004 grep politiet inn og miljøet ble til fortvilelse for handelsstanden i Skippergata flyttet dit. Våren 2009 hadde imidlertid mange i miljøet flyttet tilbake til plenen på "gamle plata". Plassen vil få økt betydning når E18, som i dag går mellom plassen og Bjørvika, er lagt i rør og plassen blir en del av Operaallmenningen, et bindeledd mellom det nye Bjørvika og eksisterende sentrum. Fremtidig utforming av plassen er ikke bestemt per 2008. Paléhaven. Restene av Paléhaven, vinteren 2007 Langs Prinsens gate står en lindeallé som er restene av Paléhaven (Paléhagen), anlagt i 1760-årene av Christian Ancher (1711–1765), eier av Paléet i kvartalet på motsatt side av Strandgaten. Paléet var en viktig bygning i byen fra midt på 1700-tallet som bolig for eierne av byens ledende handelshus, og særlig fra 1805 som kongebolig inntil Slottet sto ferdig i 1848. Kongen hadde fast plass til sitt skip ved hagen. Noe av jorden som ble brukt til hagen kom fra England og var fraktet som ballast på Anchers trelastskuter. Sønnen Bernt Anker (1746–1805) videreutviklet barokkhagen i de årene han eide Paléet, blant annet med en rokokkopaviljong som kraget ut over vannet. Strandlinjen gikk da omtrent der Prinsens gate går i dag. Parken var åpen for publikum fra 1760-årene og regnes som byens første offentlig tigjengelige park. Herfra sendte Bernt Anker også opp Norges første varmluftsballong («aerostatiske Maskine»), 6 fot høy og 12 fot i omkrets, den 12. november 1784. Mange av vekstene hadde aldri tidligere vært forsøkt dyrket i Norge. Flor tok vare på, presset og tørket, minst et eksemplar av hver plante for Katedralskolens store herbarium, men han fant at alle trærne og den skyggefulle beliggenhet ikke gjorde Paléhagen brukbar til skolens formål, og dermed tok han til orde for å lage en park her, noe som faktisk førte til opprettelsen av byens første offentlige park. Hageanlegget kom således ikke til å bli benyttet slik som foreskrevet i testamentet. Allerede i 1805 hadde katedralskolen sett seg om etter et mer hensiktsmessig sted å ha som botanisk hage. 22. august 1815 overtok staten området for en symbolsk sum; «imod at Skolen derfor tilstaaes en aarlig Godtgjørelse af 300 Rbd rent Sølv, som af Statscassen bliver at udrede.» Det ble nå bestemt at hagen skulle følge Palébygningene. Parken ble beskåret både da Palékaia ble anlagt i 1852, og ved flere senere utvidelser av Strandgata, blant annet da Havnebanen kom i Strandgata i 1907. Også den nye Tollboden tok en bit av hagen fra syd da den ble bygget i 1896. Resten av haven (2,6 mål) ble rehabilitert av kommunen i 1897. Mudderkutling. Mudderkutling ("Pomatoschistus norvegicus") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil lang og lever fra dybde. Den har tidligere blitt blandet sammen med sandkutling, så utbredelsen er noe usikker. Thomas Byttering. Byttering (også Bytering, Bytteryng, eller Biteryng; sannsynlig fornavn: Thomas) var en engelsk komponist i den bevegelige perioden fra middelalder- til renessanse-stil. Fem av hans komposisjoner har overlevd, alle en del av "the Old Hall Manuscript". En mulig indentifisering av Byttering kan være en Thomas Byteryng. Byteryng var en kanonisert prest i Hastle-slottet mellom 1405 og 1408, og var kirkeleder ett eller annet sted i London i 1414. Det er ingen informasjon om komponisten i "The Old Hall Manuscript" annet enn at hans etternavn er vedlagt flere deler. Disse delene er mer fremtredende enn mange av verkene i manuskriptet ved deres relativt avanserte stil-trekk. Bytterings musikk inkluderer tre messe-fragmenter, to "Glorias" og en trossang. Kirkemusikk basert på trestemmig bryllupsmusikk. "En Katerine solennia/Virginalis contio/Sponsus amat sponsum", hans mest kjente verk, var mest sannsynlig skrevet for bryllupet til Kong Henry V og Catherine of Valois, den 2. juni, 1420. Den firstemmige "Gloria", nummer 18 i det gamle "Old Hall Manuscript", er et av de mest komplekse kanonmusikkstykkene fra det tidlige 1500-tallet, og representerer de mest ekstreme stilforskjellene som var mellom engelsk og kontinental utøvelse. Kanonmusikk blant de kontinentale er ekstremt sjeldent, men det er syv av dem i "The Old Hall Manuscript", og Byttering er den eneste med et standard-arrangement i samme dur for alle fire stemmene. Bergkutling. Bergkutling ("Pomatoschistus pictus") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 9 cm lang og lever fra overflaten og ned til 50 meters dybde. Den lever som regel på skjell-, grus- eller sandbunn. Bergkutlingen spiser hovedsakelig små krepsdyr. Bussulykken i Verdal. Bussulykken i Verdal var en bussulykke som skjedde den 24. november 2007. Ulykken skjedde på RV72 i Inndalen i Verdal kommune, ca klokken 08:00 om morgenen. En buss fra selskapet Trønderbilene, med nåværende og tidligere ansatte med ektefeller var ombord, i alt 45 med sjåfør, på vei til Sverige på handletur. Det skal ha vært svært glatte veier, og bussen skal ha sklidd av veien og veltet. I alt ble tre personer bekreftet omkommet, mens ytterligere 24 ble fraktet til sykehus. Letalnica. Letalnica bratov Gorišek (norsk: "Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek"), vanligvis omtalt som Letalnica, er en skiflygingsbakke i Planica i Slovenia. Bakken har K-punkt 185 meter og bakkestørrelse 215 meter, og er med det verdens nest største hoppbakke etter Vikersundbakken. Fra 1987 og til den nye Vikersundbakken ble åpnet i 2011 var alle verdensrekorder i skiflyging blitt satt i denne bakken. Bakkerekorden og tidligere verdensrekord er 239 meter, satt av Bjørn Einar Romøren (Norge) i verdenscupen 20. mars 2005. Bakken er eid av ŠD Planica. Historie. Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Verdens første skiflygingsbakke ble konstruert av Janez Rožman og Stanko Bloudek, og ble åpnet i 1934. I den bakken satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter samme år, og østerrikske Sepp Bradl ble den første til å hoppe over 100 meter da han hoppet 101 meter der i 1936. Etter at den siste verdensrekorden der ble satt i 1948 (Fritz Tschannen (Sveits), 120 meter), falt bakken i bakleksa, fordi beliggenheten gjorde at bakken ikke kunne utvides særlig mye mer. På 1960-tallet konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok navnet Velikanka (norsk: "Storbakken") fra den gamle bakken, og ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969. Bjørn Wirkola (Norge) satte den første verdensrekorden i den nye skiflygingsbakken med 156 meter 21. mars 1969. Det første VM i skiflyging ble arrangert i Planica i 1972. Siden har skiflygings-VM blitt arrangert i denne bakken i 1979, 1985, 1994, 2004 og 2010. Utenom VM arrangeres avslutningsrennene i verdenscupen i denne bakken. Foran VM i skiflyging 2004 ble bakken oppkalt etter konstruktørbrødrene Gorišek, og fikk navnet Letalnica bratov Gorišek. I tillegg til skiflygingsbakken består hoppanlegget i Planica av den gamle skiflygingsbakken, nå storbakken Bloudkova velikanka (K120, ikke i bruk), normalbakken Normalna Bloudkova skakalnica (K90, HS100), K40, K30 og K8. K40- og K8-bakkene har plastmatter til sommerbruk, de største bakkene mangler dette. Viktige renn. Inkluderer VM i skiflyging, verdenscuprenn og skiflygingsuke. Sverre Hansen (skuespiller). Sverre Hansen (født 24. august 1919 i Bergen, død 21. oktober 1995) var en norsk skuespiller. Han er nok mest kjent for rollen som stasjonsmester Flagge i julekalenderen "Jul i skomakergata". Biografi. Debuterte 1945 på Studioteatret, hvor han var ansatt til 1950; ved Det Nye Teater 1951–52, Folketeatret 1952–59, Nationaltheatret 1960–61, 1968–74 og 1977–89, Fjernsynsteatret 1961–68 og 1974–77. Han spilte Mosca i Volpone, flere roller i Molières dramatikk og Tiresias i Bakkantinene av Evripides. En vittig og ofte dristig komediekunstner. Han tilegnet seg treffsikkert det absurde teaters form, bl.a. som Vladimir i Mens vi venter på Godot av Beckett, og gjorde sterkt inntrykk med sin intime menneskeskildring som Brovik i Ibsens Bygmester Solness, doktoren i Strindbergs Faderen, H. C. Andersen i Fra regnormens liv, tjeneren i Sarah Bernhardts siste dager, og fremfor alt som Chamberlayne i Fjernsynsteatrets oppsetning av T. S. Eliots Cocktailparty. På film huskes han for en rekke biroller, bl.a. i Ni liv (1957) og Ugler i mosen (1959), og for hovedrollen i Eggs (1995; Amandapris) mot Kjell Stormoen. Chess Communication. Chess Communication er en norsk mobilnettverksoperatør eid av TeliaSonera, og tjenesteleverandør i sitt søsterfirma Netcoms GSM-nett. Chess har omtrent kunder. 11. november 2011 ble selskapet slettet fra Foretaksregisteret. Historie. Firmaet ble etablert av A-pressen i 1999 under navnet Infitel, men ble solgt til Idar Vollvik i 2002. Han slo firmaet sammen med operatøren Sense Communcations som var eid av Reitangruppen, som dermed ble deleiere i Chess. I 2006 solgte Vollvik Chess til det svensk-finske teleselskapet TeliaSonera for 1,6 milliarder NOK. Den største taperen i denne avtalen var Telenor, som mistet omtrent 600 – 800 millioner per år i trafikkinntekter fordi Chess flyttet sine kunder fra Telenor-nettet til det TeliaSonera-eide NetCom-nettet. I 2011 ble det registrert en fusjonsbeslutning for foretaket. Chess har kontorer i Møllendalsveien 1 i Bergen. Glasskutling. Glasskutling ("Aphia minuta") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 8 cm lang og lever fra overflaten og ned til 80 meters dybde. Glasskutlingen er nesten gjennomsiktig og ligner på krystallkutling. Alpekråke. Alpekråke ("Pyrrhocorax pyrrhocorax") er en kråkefugl. Arten forekommer i Asia, i Europa; på de britiske øyer, sørlige deler av Europa og i Alpene under snøgrensa, samt i Etiopia i Afrika. Fuglens rødfargede nebb er langt og nedoverbøyd, til og med føttene er røde. Fjærdrakta er blanksvart. Dyret har en lengde på 40 cm, hvorav stjerten er 15 cm. Den har et vingespenn på 68-80 cm og kan veie opptil 250 gram. Den ligner kaia, men flyr lettere og prydligere, samt er mer forsiktig enn kaia. Ungfuglen har et gult nebb som senere blir rødt. Hunnen legger mellom april og juni 3 til 6 egg som er brun- eller gråflekkete på gulhvit grunnfarge. Redet er som regel plassert i klipper i et hull eller en grotte. Den lever av insekter, terrestriske bløtdyr og andre virvelløse dyr. Dracula (film 1979). "Dracula" er en skrekkfilm fra 1979 med Frank Langella som grev Dracula. Filmen ble regissert av John Badham og kinematografi var ved Gilbert Taylor. Originalmusikken ble komponert av John Williams. I filmen medvirket også Laurence Olivier som professor Abraham Van Helsing, Donald Pleasence som dr. Jack Seward, Kate Nelligan som hans datter Lucy Seward, Trevor Eve som Jonathan Harker, Tony Haygarth som Milo Renfield og Jan Francis som Mina Van Helsing. Filmen vant Saturn Award i 1979 for beste skrekkfilm. Som for Universals tidligere film fra 1931 med Bela Lugosi, er også denne filmversjonen av Bram Stokers roman "Dracula" basert på teaterversjonen av Hamilton Deane og John L. Balderston. Dette skuespillet gikk på Broadway, og også her spilte Frank Langella grev Dracula. Skuespillet ble oppført over 900 ganger mellom oktober 1977 og januar 1980. Filmens plott. Filmen foregår i Whitby, England i 1920-årene. Grev Dracula ankommer med båten "Demeter" en stormfull natt. En sykelig Mina Van Helsing, på besøk hos sin venninne Lucy Seward, finner grevens kropp etter at skipet har gått på grunn. Greven kaller henne sin "frelser". Han kommer senere på besøk til Mina og hennes venner hos Lucys far, dr. Jack Seward (hvis hus også fungerer som egnens sinnssykehus). Han viser seg å være en svært sjarmerende gjest som gjør sterkt inntrykk på alle til stede. Spesielt Lucy er henført. Jonathan Harker, Lucys forlovede er den eneste som er skeptisk. Senere samme kveld, mens Lucy og Jonathan har et hemmelig stevnemøte, viser grev Dracula sin sanne natur. Han angriper Mina og drikker hennes blod. Morgenen etter finner Lucy Mina våken i sengene mens hun kjemper for å få puste. Lucy kan bare se at hennes venninne dør. Hun finner også sår på halsen hennes og bebreider seg selv for å ha etterlatt Mina alene. Dr. Seward forstår ikke hvorfor hans datter er død og ringer professor Abraham Van Helsing, Minas far, for hjelp til med å finne dødsårsaken. Van Helsing begynner snart å ane at en vampyr står bak. I tillegg blir han svært engstelig for hva som kunne skje videre. Seward og Van Helsing oppdager en utgravet tunnel under Minas kiste på kirkegården. Denne går rett til gruvene i nærheten. De går ned og møter etter hvert den "udøde" Mina. Van Helsing blir selv nødt til å drepe sin egen datter ved å kjøre en stokk gjennom hjertet hennes. I mellomtiden har Lucy fått en invitasjon til abbediet i Carfax, Draculas nye hjem. Hun blir snart forelsket i greven og tilbyr seg å bli hans brud. Etter en selsom bryllupsnattscene suger Dracula hennes blod og infiserer henne dessuten med sitt eget. Dr. Van Helsing og dr. Seward lykkes imidlertid med å få utført en blodoverføring på henne slik at hun ikke blir vampyr fullt ut. Likevel er hun besatt av greven og forsøker å flykte. Van Helsing og Seward bestemmer seg for å gjøre slutt på grev Dracula og dessuten redde Mina. De finner grevens kiste i de underjordiske gangene under abbediet. Greven selv er imidlertid ikke i kisten. Han har ventet på dem og angriper overraskende begge to. Til slutt flykter han i det van Helsing klarer å slå opp en luke og slippe dagslys inn i gangene. Dracula flyr rett til sykehuset, dreper Milo Reinfield, en pasient han har besatt, og rømmer med Lucy. De bestemmer seg for å reise tilbake til Transilvania. De får en kusk til å frakte seg til havnen gjemt i grev Draculas kiste. Vans Helsing forstår sammenhengen og tar opp jakten sammen med Harker og dr. Seward. De kommer akkurat tidsnok til å borde skipet på vei ut av havnen. De åpner kisten i lasterommet og finner både Mina og Dracula. De våkner og Mina angriper sin forlovede mens greven kjører en stokk gjennom kroppen på van Helsing. Den gamle professoren er nå dødelig skadet. Dracula vender seg mot Harker for å ta ham også. Imidlertid klarer van Helsing å presse en krok gjennom ryggen på greven. Kroken er festet til en kabelvinne gjennom skipets stormast og Harker benytter en mulighet han får til å løsne sperringen på kabelen slik at Dracula blir heist opp av lasteluken og opp i dagslyset. Her elder sollyset ham på få minutter og han brenner nærmest opp. Lucy blir nå tilnærmet seg selv igjen. Hun griper etter Harker som imidlertid avviser henne kaldt. Hun stirrer da ut i luften der hun ser grev Dracula forsvinne ut i horisonten som en stor, seilende flaggermus med kappe. Hun har håp i blikket, et håp som etterlater et inntrykk av at grev Dracula kanskje ikke er så død likevel. Kritikk mot filmen. I 1979 kom det ut hele tre store Dracula-filmer: Werner Herzogs arthouse gjenfortelling av "Nosferatu, nattens vampyr", John Badhams Dracula og komedien "Kjærlighet ved første bitt". Det er ikke utenkelig at komediens suksess påvirket den kjølige mottagelsen Badhams film fikk. Filmen solgte ikke spesielt godt i billettlukene og fikk blandede kritikker. Enkelte mente den var for svak som skrekkfilm. I årene forut hadde mange sterke skrekkfilmer blitt produsert. Andre mente filmen viste den originale legenden stor respekt. Selv om John Badhams Dracula ikke ble den suksessen studioet hadde håpet, og faktisk nesten ble glemt i mange år, var det stor enighet om at Frank Langellas rolleetolkning var svært god. Enkelte kritikere så Langella som den beste Dracula siden Bela Lugosi. Filmen har nå blitt gjenoppdaget og distribuert på nytt via DVD og TV. X-Queen of the Astronauts. X-Queen of the Astronauts er et band fra Notodden. De spiller "brutal pop og intergalaktisk rock som jenter elsker". Medlemmene er Tommi Le Wormser (bass. vokal), AstroKing (Gitar), Jean Birche (Gitar) og Woody Spaceracer (trommer). Bandet begynte å spille sammen i 2004, og de slapp ut debutalbumet i mars 2008. Historie. X-queen of the Astronauts ble dannet våren 2003 av Tommi le Wormser, AstroKing og Elvis Herodes. Bandet skulle være et brutalt popband med forholdsvis frie tøyler til både komponering og framføring. Dette for å være en motvekt til det eksisterende musikkmiljøet på Notodden. Et musikkmiljø som i all hovedsak besto av Blues og Metal. “Brutal pop som jenter elsker” var bandets første motto/ logo. Etter en rekke klubbjobber i og rundt Notodden kom bandet i 2006 i kontakt med Kjetil Draugedalen. Han produserte bandets første singel (Dancedance/ Be like you), som fikk god rotasjon på NRK P3. Videre fulgte 2.plass i P3s "Urørt-finale" og ByLarm deltagelse. Senere gav X-queen of the Astronauts ut radiosingelen Without Gravity. Sommeren 2007 var X-queen of the Astronauts representert på en rekke klubber og festivaler. Bl.a Hovefestivalen. November 2007 slapp X-queen of the Astronauts en ny dobbel radiosingel (Mid 90s paradise/ Space gymnastics) som er hentet fra bandets første langspiller. Denne slippes 03.03.2008 og blir utgitt av O.P.L-records / Musikkoperatørene, og vil hete "Hello, Pretty Pretty!". Produsent er Kjetil Draugedalen. Mid 90s Paradise var en av et knipp låter fra NRK Urørt som ble med i NRKs Himmelblå-serie og er også å finne på soundtracket til serien. Plate nr to: "The girl who can´t dance says the band can´t play" (O.P.L. Records / Musikkoperatørene). Release 09.03.2009. Medlemmer. Jean Birché ble tatt opp som medlem i 2005. I november 2006 ble Elvis Herodes aka Øystein Wyller Odden erstattet av Woody Spaceracer. Tweede Kamer. Tweede Kamer der Staten-Generaal (norsk: «Generalstatenes andrekammer»), med kortformen Tweede Kamer'", er det nederlandske underhuset. Sammen med Eerste Kamer (førstekammeret) utgjør andrekammeret det nederlandske parlament, Generalstatene. Andrekammerets representanter blir valgt direkte av folket ved en valgordning der man bruker proporsjonal representasjon. Forsamlingen holder til i Haag. Funksjoner. Tweede Kamer er det viktigste av de to kamrene i Generalstatene. Det er her lovgivning og kontroll av regjeringen finner sted. Både Tweede Kamer og regjeringen har rett til å foreslå nye lover; Tweede Kamer diskuterer dem, og dersom et forslag blir akseptert, blir det sendt videre til Eerste Kamer. Det er ikke mulig å være medlem av både parlamentet og regjeringen samtidig, med mindre det er et forretningsministerium, som ennå ikke har fått en etterfølgerregjering i det et nytt Tweede Kamer samles etter et nyvalg. Tweede Kamer er også ansvarlig for den første utvelgelsen av dommere til landets høyesterett. Kammeret leverer en liste til regjeringen med tre navn for hver ledige plass. Videre er kammeret ansvarlig for å velge en ombudsmann og hans underordnede. Valg. Maksimum funksjonstid for Tweede Kamer er fire år. Alle som har rett til å stemme i Nederland kan også danne et politisk parti og stille til valg. Valg blir utlyst når en regjering har mistet parlamentets tillit, når en regjeringskoalisjon bryter sammen, valgperioden er over eller når ingen er i stand til å danne en ny regjering. Partier som ønsker å stille til valg må registreres minst 43 dager før valget og stille en liste med minst 30 kandidater. Partier som ikke har noen kandidater i det utgående andrekammeret må betale et depositum (11.250 euro for valget i november 2006, for alle distrikter samlet) og skaffe 30 signaturer fra innbyggere av hver av de 19 valgdistriktene der de ønsker å stille til valg. Velgerne får tilgang til listene minst to uker før valget. To eller flere partier kan kombinere sine separate lister (listesamband) noe som øker sjansen for å vinne gjenværende stemmer. Hver liste er nummerert, og personen som står øverst på lista blir omtalt som lijsttrekker. Vedkommende har normalt hovedansvaret for å lede valgkampanjen. Dersom partiet får flest stemmer vil denne personen ofte bli statsminister. Partiene kan velge å konkurrere med forskjellige lister ved hver av de 19 valgdistriktene, men siden plassene allokeres på nasjonalt, snarere enn lokalt nivå, har de fleste partiene mer eller mindre identiske lister i alle distrikter. Bare de store partiene har normalt noen “regionale” kandidater på bunnen av lista. Borgere av Nederland over 18 år har rett til å stemme; kun de som soner fengselsdommer på mer enn et år blir ekskludert. I tillegg til å velge parti, har velgerne også muligheten til å gi preferansestemmer til hvem som helst av kandidatene. Mange stemmer på partiets førstekandidat (lijsttrekker), men man kan også stemme på noen lengre nede på lista. Når valgresultatene er kjent blir plassene i kammeret fordelt til partiene. Først starter en innledende utdeling av plassene, der hvert partis stemmer deles på 150, det vil si det samme som antallet plasser i kammeret. Sperregrensen for å få et mandat er 0,67 %, det vil si at de som får mindre enn en av 150 stemmer ikke får noen plasser i kammeret. Dette er en av de laveste sperregrensene ved et nasjonalt parlament noe sted i verden. Partier som får mer enn 75 % av denne sperregrensen får tilbakebetalt depositumet. Etter at de første plassene er fordelt, blir resten av plassene fordelt etter D'Hondts metode, noe som favoriserer de største partiene, samt partier som har inngått listesamband. Når antall seter fordelt til hvert parti blir kjent, blir de normalt fordelt til kandidatene på ei liste i den rekkefølgen de er satt opp. På dette stadiet blir imidlertid også preferansestemmer tatt i betraktning. Dersom en kandidat får mer enn en fjerdedel av sperregrensen som personlige preferansestemmer (det vil si mer enn 0.1675% av det totale antall gyldige stemmer avgitt ved valget) vil vedkommende rykke opp på lista. Ved valget i november 2006 fikk kun "en" kandidat plass i parlamentet utelukkende på grunn av personlige stemmer, de andre 26 hadde allerede valgt inn på grunnlag av sin plassering på partiets valgliste. Dersom en kandidat ikke kan ta plassen (for eksempel fordi de blir utpekt til å sette i regjeringen eller på et senere tidspunkt trekker seg), vil neste kandidat på lista ta over plassen. Etter at alle plasser i parlamentet er fordelt, blir det dannet en regjering, (normalt) basert på et flertall av representantene i parlamentet. Siden den nåværende listeordningen basert på forholdstallsvalg ble innført i 1918, har intet parti fått flertall alene i andrekammeret. Nederlandsk politikk er derfor basert på koalisjoner mellom to eller flere partier. Nathalie Mentha. Nathalie Mentha (født 1959 i Genève) er en sveitsisk skuespiller, klovn og balansekunstner. Hun studerte under den sveitsiske klovnen Dmitri før hun sluttet seg til Teatro Potlach i 1979. Alessandro Cavoli. Alessandro Cavoli er en italiensk skuespiller. I 1991 og 1992 var han elev ved Teatro Potlach, og var også regiassistent i de første versjonene av Citta Invisibili. I 2004 sluttet han seg igjen til Teatro Potlach. Han er i tillegg med i en annen teatergruppe i hjembyen Rieti. Cavoli, Alessandro Cavoli, Alessandro Maurizio Stammati. Maurizio Stammati (født 1. november 1961 i Formia) er en italiensk skuespiller, dukkefører, klovn og fløytist. I 1994 sluttet han seg til Teatro Potlach. Zsofia Gulyas. Zsofia Gulyas (født 1978 i Budapest) er en ungarsk styltegjøgler. Hun ble utdannet og arbeider ved Teatro Potlach i Italia, der hun i tillegg til sitt kunstneriske virke også fungerer som inspisient, hovedtekniker og scenemester. Nicoletta Grasso. Nicoletta Grasso (født 1982 i Lamezia Terme) er en italiensk skuespiller og danser. I 2006 ble hun elev ved Teatro Potlach, der hun studerte og arbeidet frem til 2009. I tillegg har hun studert den tradisjonelle dansen Gotipua i India. Philles Records. Philles Records var et plateselskap stiftet i 1961 av Phil Spector og Lester Sill. Selskapsnavnet er en sammensetning av deres fornavn. Allerede året etter kjøpte Spector ut Sill og ble eneeier i en alder av 21 år og ble slik USAs yngste plateutgiver. Selskapet ga ut 12 musikkalbum, men bortsett albumet "A Christmas Gift for You" hadde selskapet hele tiden fokus på gi ut singler. Selskapet ga ut 39 kjente singler, men utgivelsesnummer Philles 125 er en nyutgivelse av Philles 119 med en annen B-side hvor «Winter Wonderland» klokelig ble byttet ut med «Harry and Milt Meet Hal B». I tillegg har de fleste oversikter også tatt med "Back to Mono"-samlingen og tatt med to utgivelser med katalognummer Philles 123: «Stumble and Fall» med Darlene Love og «Walking in the Rain» med The Ronettes. Philles 134, 135 og 136 ble bare gitt ut utenfor USA. Alle singlene ble produsert av Spector, bortsett fra fem unntak: Philles 101, 103 og 104 som ble produsert av Sill før han forlot selskapet; Philles 133 av Jeff Barry og Philles 134 av Bob Crewe. Ingen av disse kom inn på hiot-listene, mens alle Spectors produksjoner ble med bare fire unntak notert på hit-listene i USA. 18 singler fra Philles records kom på Top 40 og selskapet hadde på topplasseringer med Philles 106 i 1962 og igjen med Philles 124 i 1965. Selskapet avsluttet arbeidet i 1967 og Spector hadde da en to-års opphold som plateprodusent. Sieg. Sieg, 155,2 km lang elv i Tyskland, som har sitt utspring på 603 meters høyde i fjellene Rothaargebirge i Siegerland, og renner rett vestover med fjellkjeden Bergisches Land i nord og Westerwald sør for elveløpet. Ved byen Siegburg renner elven ut i Rhinen øst for Bonn. Hele løpet går i delstaten Nordrhein-Westfalen. Nedbørsområdet er på 2 832 km², og vannføringen ved Sankt Augustin er 52 m3/s. Navnet kommer av keltisk "Sikkere", som betyr «rask elv», dvs et navn avledet av samme keltiske betydning som den franske elven "Seine" og irske "Shannon". Karabiner 98k. Karabiner 98 kurz (K98k) er en tysk rifle med boltmekanisme, designet av Mauser og innført i Wehrmacht i 1935. Historie. K98k er en videreutvikling av K98b som igjen kom fra Gewehr 98. Grunnlaget for benevningen «kurz» (kort) er at riflen er vesentlig kortere enn Gewehr 98, derav også navnet Karabin. Under den andre verdenskrig ble riflen produsert i stort antall av Mauser og Sauer. Produksjonen endte i 1945, og det regnes med at over 14 millioner rifler ble produsert. Våpen med produksjonsår 1940 og tidligere regnes som de våpen med best kvalitet på stålet. Våpen produsert i slutten av krigen hadde ikke like bra stålkvalitet som tidligere våpen. Dette skyldtes dårligere tilgang på stål. Design/oppbygning. Riflene har brukbar treffsikkerhet med åpne jernsikter på 500 meters hold, og rifler som var best i test fikk kikkertsikte og ble brukt som skarpskytterrifler. Riflen har fester til bajonett modell «S84/98 III» og kunne også skyte granater. Riflen benytter patroner i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser. Militær ammunisjon var festet sammen i ladeskinner med 5 skudd, og kunne raskt trykkes ned i magasinet med sluttstykket i bakre stilling. Når våpenet er tomt kan ikke sluttstykket føres frem og låses fordi det hindres av magasinfjæra. Dette er for å gi beskjed om at våpenet er tomt, slik at man unngår å skyte med tomt kammer. Ved sivilt bruk kan denne funksjonen være irriterende, og mange ombygde Mausere har fått fjernet denne funksjonen. K98k i Norge. Store mengder av riflen ble liggende igjen i Norge etter den andre verdenskrig, og riflen ble tatt i utstrakt bruk i lang tid av det norske forsvar og i Heimevernet. De fleste riflene, unntatt enkelte som gikk til Marinen, ble bygget om til kaliber 7,62 x 63 mm. Marinen beholdt riflene i originalkaliberet 7,92 x 57 mm Mauser. De Mausere som ble ombygd til 7,62 x 63 mm blir gjerne kalt HV-Mauser eller Heimeverns-Mauser. Disse kjennes på at de er stemplet med kaliber 7,62 og enten HÆR, FLY eller K.ART fulgt av et nytt serienummer gitt etter ombygging. De fleste Mausere med K.ART-stempel, var i originalkaliberet. Det samme gjelder de som var stemplet med KNM (Kongelige Norske Marine). Det originale, tyske serienummeret er stemplet over med en strek for å vise at det ikke lenger gjelder. Disse våpnene er ikke lenger i tjeneste, men brukes flittig av skyttere og jegere verden over. Kongsberg Våpenfabrikk produserte skjefter for Mauser, men kun som reserve, som erstatningsdel for brukne eller skadete kolber. Produsentmerking. Produsent – Kode – Årstall – Proofmerking Nobelium. Nobelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol No og atomnummer 102. Historie. Oppdagelsen av grunnstoff 102 ble først annonsert av en internasjonal forskergruppe ved Nobelinstituttet i Stockholm, Sverige i 1957. De hevdet å ha fremstilt en isotop ved å bombardere 244Cm (curium) med 13C (karbon)-kjerner ved hjelp av en syklotron. Denne isotopen hadde en halveringstid på 10 minutter, og henfalt ved utsendelse av en 8,5 MeV alfapartikkel. Forskerne mente radioaktiviteten stammet fra enten 251102 eller 253102, og foreslo navnet «nobelium» etter den kjente svenske vitenskapsmannen Alfred Nobel. Dette navnet ble godkjent av IUPAC. En tredje forskergruppe ved Joint Institute for Nuclear Research (JINR) i Dubna, Russland forsøkte også å kopiere den svenske oppdagelsen uten å lykkes. De kunne imidlertid bekrefte Berkeley-gruppens funn. Forskergruppen fra Dubna ble til slutt offisielt godkjent som oppdagere av grunnstoff nummer 102. IUPACs CNIC (Commission on Nomenclature in Inorganic Chemistry) valgte i 1997 å beholde navnet nobelium. Egenskaper. Nobelium er et transurant metall som tilhører aktinoidene. Den korte halveringstiden samt at curium (som er nødvendig i fremstilling) også må fremstilles kunstig, gjør at lite forskning er gjort på nobelium. Nobeliums kjemiske og fysiske egenskaper er derfor for en stor del ukjente. Isotoper. Nobelium har ingen stabile isotoper. Hittil er 17 isotoper er kjent, og de mest stabile av disse er 259No med halveringstid 58 minutter, 255No med halveringstid 3,1 minutter, og 253No med halveringstid 1,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 3 sekunder. Flere av nobelium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon). CAS-nummer: 10028-14-5 Forekomst. Nobelium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt på laboratorier. Anvendelse. Nobelium har per dags dato (mai 2008) ingen anvendelse bortsett fra til forskningsformål. Barry Pinches. Barry Pinches (født 13. juli 1970) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Han gjør seg særlig bemerket på grunn av at han vanligvis bruker en meget fargerik vest i gult og grønt, som er fargene til fotballkulbben Norwich City FC. Han vant amatørmesterskapet i England i 1989, og dette gjorde at han kunne ble profesjonell. Etter han ble profesjonell har han hatt begrenset suksess, og en kvartfinale i UK Championship er hans beste plassering i en rankingturnering. Han beste plassering på verdensrangeringen er en 18. plass fra sesongen 2005/2006. Etter denne sesongen falt han kraftig på rankingen og var for 2008 rangert som nummer 56. Fallet på rankingen kom som en følge av at han vant bare én kamp i sesongen 2006/2007. Den påfølgende sesongen klatret han til en 50. plass. Bergisches Land. thumb Bergisches Land er en av mellomfjellkjedene i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland og er begrenset av elvene Rhinen og Wupper i vest, Sieg og Ruhr i nord, og Ennepe i øst. På sørsiden av Sieg grenser fjellområdet mot Westerwald, i øst mot Sauerland. Bergisches Land omfatter det historiske Hertugdømmet Berg. Flate. Bergisches Land er kupert og strekker seg opp mot 519 meters høyde (Homert). Bergisches Land har egen nasjonalpark og er et ettertraktet skogsområde for rekreasjon. Byer i Bergisches Land. Den største byen i Bergisches Land er Wuppertal. Andre byer er Remscheid, Gummersbach, Leverkusen, Solingen og Hennef-Sankt Augustin. Remscheid er den høyestliggende by på det europeiske kontinentet nord for Donau. I nordvest er området så tett befolket at befolkningen ikke regner seg som hjemmehørende i Bergisches Land, men snarere i Ruhrområdet («Ruhrgebiet»). Düsseldorf var tidligere hovedstad i Bergisches Land, men regner seg i dag utvetydig til området Rheinland. Historie og kultur. Bergisches Land er verdensberømt for sidedalen til Wupper – Neandertal, hvor rester av det første påviste Neandertal-menneske ble funnet i 1856. Det moderne menneske, Homo Sapiens, bebodde området fra yngre steinalder. Under Romerriket var Bergisches Land det vestligste germanske grenseområdet mot de romerske storbyene ved Köln og Bonn, og et viktig oppmarsjområde for romerske okkupasjonsforsøk. Bergisches Land var likevel ikke noe attraktivt sted å slå seg ned før i tidlig middelalder. På 900-tallet skjøt utviklingen fart med nye bosettinger, og lensherren i Altenberg som den fremste makthaver i området. Schloss Burg ble hovedsete for grevene av Berg i 1150, men vanskelige tider på 1300-tallet med pest, oversvømmelser og krigshandlinger førte til at hertugene av Berg flyttet hovedstaden til Düsseldorf i 1385. På 1500-tallet var konfesjonsstriden hard i Bergisches Land, og Trettiårskrigen 1618-1648 ble blodig også i dette området. Først på 1700-tallet kom et nytt kraftig oppsving. Etter 15 års okkupasjon under Napoleon ble området befridd av russiske kosakker og underlagt Preussen (Preussischer Rheinprovinz) i 1822. Industrialiseringen var sterk på 1800-tallet, og Wuppertal var med sine 100 000 innbyggere i det 19. århundre en av de aller største byene i Tyskland. Det kuperte landskapet egnet seg tidlig meget godt for utbygging av vannkraft, som i århundrer har vært viktig for småskala jernindustri, mens Wuppertal og Remscheid ble viktige sentra for tekstilindustri på 1800-tallet. På grunn av topografien er området også kjent for tidlige utbygginger av avansert jernbane. Verdens eldste tannhjulsbane ligger ved Barmen, mens Müngstener Brücke er den høyeste jernbanebroen i Tyskland. I Eberfeld, i dag en bydel i Wuppertal, ble det kjemiske industriselskapet Bayer grunnlagt, og medisinen aspirin ble oppfunnet. Av kulturminnesmerker er ikke minst de gamle, historiske sentra i byene Solingen, Remscheid-Lennep og Ratingen viktig. I Altenberg ligger den store cistercienser-klosterkirken Altenberger Dom fra 1133, mens den like gamle Schloss Burg ligger i Solingen-Burg. Det mest kjente museet er Neandertal-Museum ved Düsseldorf. Sollentuna kommune. Sollentuna kommune ligger i det svenske länet Stockholms län i Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sollentuna. Tettsteder. Sollentuna kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. In the Flesh Live. "In the Flesh: Live" er et konsertalbum på to CD-plater fra Roger Waters' "In the Flesh"-turné i 2000. Opptakene finnes også på DVD. "In the Flesh: Live" er en blanding av hans låter som soloartist og låter fra Pink Floyd-katalogen. Chicago (andre betydninger). Chicago, Illinois er den 3. største byen i USA. Södertälje kommune. Södertälje kommune ligger i det svenske länet Stockholms län i Södermanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Södertälje. Tettsteder. Södertälje kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Arne Skjølsvold. Arne Skjølsvold (født 5. juni 1925 på Røros, død 26. oktober 2007) var en norsk arkeolog. Han var forskningssjef ved Kon-Tiki-museet. Skjølsvold tok magistergraden i nordisk arkeologi i 1954 og doktorgraden i 1979. Han var bestyrer på Norsk skogbruksmuseum på Elverum fra 1955 til 1958 og deretter førstekonservator ved arkeologisk avdeling på Stavanger museum fram til 1962. Fram til 1985 var han så ansatt ved Universitetets oldsaksamling i Oslo, fra 1981 som professor. I 1986 kom Skjølsvold til Kon-Tiki-museet, og fra 1988 var han forskningssjef der. Han var godt kjent med bakgrunnen for museet, ettersom han hadde vært deltaker på flere av Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Den første var i 1952-53 til Galapagos. I 1955-56 ledet han utgravningene på Påskeøya (Aku-Aku-ekspedisjonen). Han har også deltatt i utgravninger på Marquesas, på Maldivene og i Tucume i Peru. Han blei regna som Norges fremste (og blant verdens fremste) kjenner av Stillehavsøyenes arkeologi. Skjølsvold var også aktiv innen norsk arkeologi og gjorde undersøkelser i Rogaland og i fjellstrøka i Sør-Norge. Rolf Henningsen. Rolf Henningsen (født 5. april 1923 i Åsgårdstrand, død 21. oktober 2007) var en norsk marineoffiser. Henningsens marinekarriere starta som 17-åring, da han i 1940 blei tatt opp på den norske sjøkrigsskolen i eksil i Storbritannia. Han tjenestegjorde deretter i norske motortorpedobåt-flotiljen som var stasjonert på Shetland. Han blei tildelt Krigsmedaljen med stjerne. Fram til pensjonering i 1983 hadde han en variert tjeneste innen forsvaret. Han var blant annet sjef for MTB-inspeksjonen og Eskortefartøyinspeksjonen og marineattache ved Norges ambassade i Washington DC. Hans siste tjeneste var som sjef for Kysteskadren med flaggkommandørs grad. I perioden 1961-64 var han med på å bygge opp Den keiserlige etiopiske marine, blant annet som sjef på skolefartøyet «Etiopia». Etter at han fratrådte marinen, var Henningsen ei tid styrmann på forskningsfartøyet «Harald Sverdrup». Täby kommune. Täby sentrum og boligområdet Storstugan, 2009 Täby kommune ligger i det svenske länet Stockholms län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Täby. Tettsteder. Täby kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Upplands Väsby kommune. Upplands Väsby kommune ligger i det svenske länet Stockholms län i Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Upplands Väsby. Tettsteder. Upplands Väsby kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Willy DeVille. Willy DeVille (egentlig William Paul Borsay, jr, 25. august 1950 – 6. august 2009) var en amerikansk sanger og låtskriver. Han var vokalist og komponist i rockegruppa Mink DeVille som var operativ i årene 1974 til 1985. Senere hadde han en solokarriere som varte fram til hans død. DeVilles musikk hadde en original form, men var basert på tradisjonelle amerikanske musikalske uttrykk. Han samarbeidet med kjente skikkelser som representerte et bredt musikalsk spekter, som Jack Nitzsche, Doc Pomus, Dr. John, Mark Knopfler, Allen Toussaint og Eddie Bo. En typisk DeVille sang—om noe slikt kan sies å eksistere—er fylt med romantiske uttrykk og lengsler. latinamerikanske rytmer, blues riff, doo-wop, Cajun-musikk, elementer fra fransk cabaret og tidlig 1960s uptown soul. Han døde sent om kvelden 6. august 2009 av kreft i bukspyttkjertelen. Giovanni Coppa. Cardinal Coppa; May, 13th, 2012. Giovanni Coppa (født 9. november 1925 i Alba i Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og emeritert erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati og den romerske kurie. Han var i mange år protokollsjef for Pavestolen. I 1990 ble han nuntius i Tsjekkoslovakia/Tsjekkia (1993–2001). Han ble presteviet i 1949. Under annet Vatikankonsil arbeidet latineksperten og litteraturvitenskapsmannen Coppa som oversetter. Knut Erik Andersen. Knut Erik Andersen (født 8. juni 1944, død 6. oktober 2007) var en norsk lege. Han var spesielt engasjert i arbeidsmedisin. Andersen hadde sin medisinske eksamen fra Erlangen. Etter turnustjenesten i 1971 fikk han stilling som verkslege i Longyearbyen. Han var på Svalbard fram til 1978, arbeidde så noen år i Direktoratet for arbeidstilsynet, før han dro til Marmorilik på Grønland, der han var tilsatt i et blygruveselskap. Fra 1982 var Andersen bedriftslege ved Jotun fabrikker i Sandefjord. Han var særlig opptatt av å forhindre løsemiddelskader (toksisk encefalopati), og han var en nasjonal størrelse på dette feltet. Som aktiv innen arbeidsmedisin var det viktig for Andersen å hegne om bedriftshelsetjenestens uavhengige stilling. I denne sammenheng var han medforfatter av fagboka "Practical Ethics in Occupational Health" (Oxford: Radcliff Medical Press 2004). Vallentuna kommune. Vallentuna er en kommune i det svenske länet Stockholms län i Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vallentuna. Tettsteder. Vallentuna kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hua Guofeng. Hua Guofeng (kinesisk: 华国锋, pinyin: "Huá Guófēng", opprinnelig navn Su Zhu 蘇鑄 og Liu Zhengrong 刘苏铸 (født 16. februar 1921 i fylket Jiaocheng i Lüliang i Shanxi i Kina, død 20. august 2008) var Mao Zedongs utvalgte etterfølger som leder for Det kinesiske kommunistparti og Folkerepublikken Kina. Han var ved makten i en relativt kort, men viktig periode, fra Maos død i september 1976 til desember 1978, da han ble utmanøvrert og tilsidesatt av Deng Xiaoping. Han huskes særlig for å ha arrestert Firerbanden og fått slutt på Kulturrevolusjonen, men også for å ha forsøkt å få gjeninnsatt den tradisjonelle kommunistiske lederstil og planøkonomi fra Folkerepublikkens tidligere tider, blant annet gjennom sitt politiske slagord om De to enhver fra 1977: "«Enhver politikk som har sitt utspring fra Formann Mao, må vi fortsette med å støtte»", og "«Enhver anvisning gitt oss fra Formann Mao, må vi fortsatt la være grunnlag for vårt virke»". Tidlig revolusjonær. Han sluttet seg til Det kinesiske kommunistparti i 1938 for å ta del i kampen mot den japanske invasjonsmakt, etter å ha sluttet seg til «Den lange marsjen» i 1936. Likesom mange andre kommunister den gang tok han seg et revolusjonært navn; Hua Guofeng er en forkortelse av «"Zhonghua kangri jiuguo xianfeng'"dui"» (中華抗日救國先鋒隊, Kinesisk, står imot Japan, nasjonsbergende, kjemper i fremste ledd). Etter 12 års tjeneste i åttende rutearme under general Zhu Des kommando ble han en av partiets propagandasjefer i 1947. Hua fulgte med Folkets Frigjøringshær til Hunan i 1949, og ble igjen der som lokal embedsmann til 1971. I 1952 ble han sekretær for det spesielle distrikt Xiangtan, som blant annet omfattet Mao Zedongs hjemby Shaoshan. Det var Hua som bygde minnehallen der til Maos ære. Da Mao besøkte stedet i 1959 gjorde det et fordelaktig inntrykk på ham. Hua deltok i 1959 i Lushan-konferansen som medlem av partidelegasjonen fra provinsen Hunan, og skrev to rapporter som forsvarte folkekommunene og «Det store spranget fremad». Kort etter ble han forfremmet til provinsens partisekretær. Han ble fullt medlem av den niende sentralkomité i 1969. Hua ble kalt til Beijing for å lede Zhou Enlais Statsrådsstabskontor i 1971, men forble i stillingen bare i måneder. Så dro han tilbake til sin tidligere post i Hunan. Senere samme år ble han som yngstemann med i den syvpersoners komité som skulle etterforske Lin Biao-affæren. Hua ble gjenvalgt til den 10. partikomité i 1973 og opphøyet til medlem av Politbyrået. Han ble minister for offentlig sikkerhet i 1975, og ble også valgt til å gi en tale om modernisering av landbruket i oktober samme år, en tale som var i pakt med Zhou Enlais synspunkter. Arvtager etter Zhou Enlai og Mao Zedong 1976. Etter Zhou Enlais død 8. januar 1976, etterfulgte Hua ham som statsminister. Bakgrunnen var at Deng Xiaopings moderate allianse ennå ikke hadde vokst seg sterk nok til å kunne sette seg opp imot både den innsyknede Mao Zedong og hans kulturrevolusjonære allierte, kretsen rundt den såkalte Firerbanden (Jiang Qing, Zhang Chunqiao, Wang Hongwen og Yao Wenyuan). Etter å ha fremført lovtalen over den avdøde statsminister, forlot Deng Beijing sammen med flere av siner allierte og tok tilflukt i det relativt sett tryggere Guangzhou. Som kompromisskandidat ble Hua Guofeng utnevnt til ny statsminister den 8. februar. Samtidig begynte en ny kampanje mot Deng i den venstreradikale presse. Den folkelige popularitet som avdøde statsminister Zhou nøt, var meget større enn kommunistledelsen var klar over, og førte til konfrontasjon mellom kommunistradikalernes milits og deler av Beijings befolkning da de ville ære Zhous minne i forbindelse med den tradisjonelle Qingmingfestivalen tidlig i april. Under det som er blitt kalt Tiananmenhendelsen i 1976 protesterte tusener mot militsens fjerning av kranser til Zhous ære, som var lagt ned foran Monumentet til Folkets Helter. Kjøretøyer ble stukket i brann, kontorer rasert og mange ble skadet etter drept.. I etterkant ble Deng Xiaoping beskyldt for å ha anstiftet protestene og fratatt alle sine parti- og regjeringsstillinger. Rett etter ble Hua elevert til første viseformann for kommunistpartiet og til fungerende statsminister. Da Mao døde et drøyt halvt år etter ble han dessuten formann for kommunistpartiet, til Jiang Qings og resten av «firerbandens» overraskelse og ergrelse. Han bragte Kulturrevolusjonen til avslutning og fikk fjernet «firerbanden» fra makten. Ved makten. Under sin relativt korte periode som nasjonal leder arresterte han på den ene side radikalerne og fikk avsluttet kulturrevolusjonen, men på den annen side forfektet han at man skulle gå tilbake til den form for sovjetiskinspirert statstyre og sentralplanlegging som hadde preget landet frem til «Det store spranget fremad». Dette var en modell som møtte sterk motbør, ikke minst fra Deng Xiaoping som nå var tilbake i Beijing og var blitt rehabilitert. Deng Xiaoping gikk inn for en overgang til markedsøkonomi. Uenigheten ble avgjort i Dengs favør i 1978. Hua hadde også forordnet at hans bilde skulle pryde alle klasserom, ved siden av portrettet av Mao. Det samme skulle gjelde på alle større partimøter. Hua foretok også endringer i nasjonalsangen slik at Maos navn ble nevnt, og slik at den kommunistiske propaganda kom tydeligere frem. Dette var endringer som ble reversert etter hans tid. Det var i 1977 at Hua formulerte slagordet de to enhver: "«Enhver politikk som har sitt utspring fra Formann Mao, må vi fortsette med å støtte»", og "«Enhver anvisning gitt oss fra Formann Mao, må vi fortsatt la være grunnlag for vårt virke»". Det er imidlertid diskutabelt hvor sterkt Hua Guofeng selv trodde på sitt slagord om de to enhver – det kan godt være at han bare formulerte det for ar man i en kritisk overgangsfase skulle tilfredsstille Maos beundere og forsikre dem om at han ikke var noen ny Khrusjtsjov (som hadde sveket stalinismen). Utmanøvrert fra makten. Ettersom han ville fortsette den maoistiske linje ble han selv utmanøvrert noen år etter av Deng Xiaoping, og tvunget til tidlig pensjon. I noen år var han president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Hans politiske slagord om De to enhver gikk raskt i glemmeboken. Deng hadde benyttet seg av at Hua hadde formulert «De to enhver»-slagordet, noe som han mente burde få folk til å innse hvor uegnet Hua var som leder. Han benyttet seg også av Beijingvåren for å diskreditere Hua og vinne støtte fra reformvenner i kommunistpartiet. Men etter at han kom til makt, slo han raskt med på pro-demokrati-bevegelsens tenkere. Han fremstilte med andre ord seg selv som politisk liberal i den hensikt å komme til makt slik at han kunne virkeliggjøre det han virkelig var interessert i – økonomiske reformer. Deng spilte på frykten om at Hua ville gjenoppta den politiske radikalisme og personkult som hadde vært Kulturrevolusjonens kjennemerke, mens det meste Hua antagelig ville ha gjort ville ha vært å holde seg til Maos økonomiske politikk. Noen få år etter ble Hua tvunget ut også av embedet som leder av kommunistpartiet i 1981. Det ble blant annet begrunnet blant med at han hadde fortsatt å gå inn for ultraradikale ideer fra Kulturrevolusjonens tid. Hua fortsatte i det kinesiske kommunistpartis sentralkomite helt frem til 2002. Han ble gravlagt på heltenes gravfelt Babaoshan i Beijing. Den røde garde. Med Den røde garde kan det siktes til Rødegardistene. Rødegardistene (forenklet kinesisk: 红卫兵; tradisjonell kinesisk: 紅衛兵; pinyin: "Hóng Wèi Bīng") var de viktigste redskapene for de første faser av Mao Zedongs kulturrevolusjon (1966–1976) i Folkerepublikken Kina. De bestod av skoleelever og studenter. De ble organisert i grupper som ble kalt "røde garder". De enkelte grupperinger hadde forskjellige motiver for sitt opprør og dermed forfulgte de tildels motstridende mål. Mao Zedong betjente seg bevisst av emosjonaliseringen av disse ungdomsmassene som var grodd frem som maobeundrere særlig fra 1963/64 og som hadde "Maos lille røde", partiformannens sitatsamling, som ledetråd. Rødegardistene slo ned alt som de knyttet til "de fire gamle" for å utrydde dem fra det kommunistiske samfunnet. Det skjedde ved utdrivelse, fornedrelse og til og med drap av for eksempel lærere og medelever som var av «dårlig klassebakgrunn» eller «bedrev (gammel) kultur». De var underlagt Mao og handlet sjelden på egen hånd når de gikk til angrep på politisk interessante personer. Slik fikk Mao ryddet potensielle politiske motstandere av veien. Deres opptreden førte til stengning av skoler og universiteter. Den terror som Mao hadde latt rødegardistene utøve, ble så stanset av Mao i 1969, da han satte inn Folkets Frigjøringshær og fikk sendt et stort antall av aktivistene opp i fjellene og ned i landsbyene. Mellom 1966 og 1968 brukte Mao disse Rødegardistene, som man kan si ble omfunksjonert til hans personlige ungdomsmilits, til å slå ned på Maos ekte eller innbilte motstandere og gripe kontrollen over stats- og partiapparatet. Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti ble derved tilsidesatt til fordel for "Komiteen for kulturrevolusjonen" og tilsvarende de regionale og lokale styringsorganer med revolusjonskomiteer. I det kaos og voldsregime som fulgte ble mange av den kinesiske revolusjons ledere, og mange forfattere, kunstnere og religiøse ledere utrensket og ofte drept mens millioner av mennesker ble forfulgt. Så mange som en halv million mennesker døde. Den spede begynnelse. a> og det egentlige universitetet. Her oppstod den første gruppen rødegardister. Den første gruppen mennesker som begynte å kalle seg "rødegardister" i Kina var elever fra den videregående skole tilknyttet Tsinghuauniversitetet i Beijing. De var ledet av Zhang Chengzhi (som senere skulle bli Kinas ledende muslimske forfatter). Han ble uteksaminert fra Tsinghuauniversitetets middelskole i 1967, under Kulturrevolusjonen. Ifølge "Folkets Dagblad" var Zhang den første som omtalte seg selv som rødegardist, han brukte betegnelsen som pseudonym som skoleelev. Den 29. mai 1966 overbeviste Zhang om lag ti andre avgangselever fra samme videregående skole om å danne en gruppe som skulle kalle seg "Mao Zedongs rødegardister" i tillegg til å undertegne med egne navn den storskriftsplakaten som de slo opp med fordømmelser av skoleadministratorer. Tre dager etter skrev de nok en slik veggavis med samme kollektive underskrift, med overskriften "Vi må resolutt gjennomføre den store proletære kulturrevolusjon til sin avslutning", med over hundre underskrifter. Ifølge Zhang var meningen å utøve konstruktiv kritikk mot universitetsadministrasjonen, som de anklaget for «intellektuell elitisme» og for å være «borgerlige». Men skolens administrasjon og andre studenter svarte med å kalle forfatterne av veggavisene for «kontrarevolusjonære» og «radikalere». Mao støtter bak kulissene. Deretter møttes gruppen i all hemmelighet blant ruinene til det gamle sommerpalasset i Beijing. Nå ble "rødegardister" dere faste navn, og de tok det som sitt prosjekt å forsøke å fremstå som en massebevegelse. Kort tid etter spredte nyheten seg om «rødegardistgruppene» til Mao Zedong og andre ledende kommunister, og de organiserte arbeidsgrupper som skulle ut på studiestedene og etterforske slike anklager som fremkom mot administratorene. Zhangs gruppe var ikke sen med å henge opp flere veggaviser, og der gikk de inn for en radikal revolusjon. Deres opprop begynte snart å bli gjengitt i partiavisen "Folkets Dagblad". Særlig én veggavis, skrevet den 25. mai 1966 av den kvinnelige filosofilæreren Nie Yuanzi ved Pekinguniversitetet, som var blitt anstiftet til det av det hemmelige politis leder Kang Sheng og hans hustru, skulle få stor betydning. Snart etter begynte studentgrupper over hele byen å dukke opp og de kalte seg alle "rødegardister". Men dette var ikke en organisasjon med organisert fellesledelse; mange grupper oppstod helt uavhengig av hverandre. Åpen støtte fra Mao. Den 1. juni 1966 fastslo "Folkets Dagblad" at alle «imperialister», «folk med bånd til imperialistene», «imperialistiske intellektuelle» med videre måtte utrenskes. Den 28. juli 1966 rettet representanter for rødegardistene et formelt brev til Mao som fastslo at masseutrenskninger og lignende var rettmessige. Mao svarte med å gi dem full støtte i en artikkel med tittelen «Bombarder hovedkvarteret», og med dette begynte Kulturrevolusjonen De 16 punkter og rødegardistene. På gesimsen over porten oppildnet Mao rødegardistene. Beslutningen tok dermed den allerede eksisterende studentbevegelse og opphøyet den til en landsomfattende massekampanje, der ikke bare studentene men også «massene av arbeidere, bønder, soldater, revolusjonære intellektuelle og revolusjonære kadre» ble mobilisert for å «omforme overbygningen» ved å skrive veggaviser og avholde «store debatter». Ett av Kulturrevolusjonens store mål var å avskaffe de fire gamle: Gamle skikker, gammel kultur, gamle vaner og gamle tanker. Beslutningen gav folket den mest utstrakte talefrihet som Folkerepublikken noen sinne hadde sett, men dette var en frihet som var strengt bestemt av det maoistiske intellektuelle klima og til sist, av Folkets Frigjøringshær og Maos myndighet over hæren, slik et var nedfelt i beslutningens artikkel 15 og 16. De friheter som ble gitt i de seksten punktene ble senere skrevet ned i Folkerepublikkens konstitusjon som "«de fire store rettigheter (四大自由)»" innen "«det store demokrati (大民主)»": Retten til fri meningsytring, til å ytre sitt syn fullstendig, til å skrive veggaviser, og til å holde store debatter (大鸣、大放、大字报、大辩论 – de to første punktene er synonyme). I andre sammenhenger ble den annen rettighet noen ganger byttet ut med 大串联 – rettigheten til «sammenknytning», det vil si til å forlate klasserommene og reise landet rundt for å møte andre aktivister og utbre Mao Zedongs tanker. I tillegg til disse friheter kom retten til å streike, selv om den ble vesentlig tøylet av hærens inntreden på den sosiale arena i februar 1967. Alle disse rettigheter ble strøket fra grunnloven etter at Dengs regjering undertrykte demokratimurbevegelsen i 1979. Den 16. august 1966 strømmet millioner av rødegardister til Beijing for å få et glimt av Formannen. På toppen av Tiananmenplassens port viste Mao og Lin Biao seg flere ganger for de rundt 11 millioner rødegardistene, under stor jubel hver gang. Mao roste deres innsats for å utvikle sosialismen og folkestyret. Under kampanjen "Knus de fire gamle" ble religiøs virksomhet av ethvert slag forfulgt av rødegardistene. Mange kirker og templer ble utplyndret og ødelagt. De mest grufulle sider ved kampanjen var tortur og drap av sakesløse mennesker, og de mange selvmord som ble begått av de mange som ikke kunne utstå slag og utmykelse. Bare i løpet av august og september skal det ha vært 1772 drap bare i Beijing. I Shanghai var det september 704 selvmord og 534 dødsfall knyttet til Kulturrevolusjonen. I Wuhan var det i samme tidsrom 62 selvmord og 32 mord. Myndighetene fikk beskjed om ikke å gripe inn mot rødegardistenes voldshandlinger. Som den nasjonale politisjef Xie Fuzhi uttrykte det: "«Hvis folk blir slått til døde..., angår det ikke oss. Hvis dere griper inn mot dem som slår folk til døde... gjør du en stor feil.»" I hele to år, frem til juli 1968 (og noensteds vesentlig lengre) fortsatte studentaktivister som rødegardistene å utvide sitt maktområde, og deres innsats for å fremme sosialistisk rekonstruksjon tiltok i intensitet. De begynte med å dele ut flyveblader som forklarte deres forehavende om å utvikle og styrke sosialismen, navngav mistenkte «kontrarevolusjonære» og sammenkalte til folkemøter på veggaviser og oppslagstavler. De kalte folk sammen til folkemøter der de hadde «store debatter», og skrev skuespill som skulle utdanne massene. Deres folkemøter tok sikte på å kritisere fremtvinge selvkritikk fra de mistenkte «kontrarevolusjonære». Selv om de 16 punkter og andre uttalelser fra sentralt hold forbød "«fysisk kamp (武斗)»" og gikk inn for "«verbal kamp (文斗)»" førte disse kampsesjonene ofte til fysisk maktutøvelse. Det begynte gjerne med verbal overhøvling fra aktivistenes side, men etterhvert ble det stadig mer voldelige, særlig etter at de begynte å forsyne seg med våpen fra militærlagrene i 1967. De sentrale maoistiske ledere nøyde seg med verbal kritikk, men syntes stundom å oppmuntre til den «fysiske kamp», og det var bare etter at rødegardistene hadde begynte å bevæpne seg at de begynte å undertrykke denne massebevegelsen. Liu Shaoqi ble sendt til en fangeleir, og døde av den behandling han fikk i 1969. Deng Xiaoping, som selv ble sendt til omskolering tre ganger, ble til slutt sendt til arbeid i en maskinfabrikk. Derfra ble han til han noen år senere ble hentet tilbake av Zhou Enlai. Men de fleste av de anklagede var ikke så heldige; mange av dem kom aldri tilbake. Mao Zedong priste rødegardistenes innsats. Den 22. august 1966 kom han med en forordning som stanset "«enhver polisiær inngripen mot rødegardistenes metoder og aksjoner»". Politifolk som ikke forholdt seg til dette ble brennemerket som «kontrarevolusjonære». Den 5. september 1966 kom nok en bekjentgjørelse som oppfordret alle rødegardister om å komme til Beijing for en tid. Alle kostnader, også reise og opphold, skulle regjeringen stå for. Den 10. oktober 1966 kritiserte Maos allierte, general Lin Biao, offentlig Liu og Deng for å følge «kapitalismens vei» og brennemerket dem som «trusler». Senere ble Peng Dehuai bragt til Beijing for offentlig spott og spe; han ble deretter utrensket. Jiang Qing og Lin Biao benytter seg av rødegardistene. I februar 1967 krevde Jiang Qing og Lin Biao, med Maos tillatelse, at «klassekampen» også måtte utvides til å omfatte hæren. Mange ledende generaler som hadde vært med på grunnleggelsen av Folkerepublikken gav uttrykk for stor bekymring over og motstand mot Kulturrevolusjonen, som de kalte et feilgrep. Tidligere utenriksminister Chen Yi sa i sinne under et møte i Politbyrået at de nye fraksjonene kom til å ødelegge det militære, og deretter Partiet. Andre generaler som Nie Rongzhen, He Long og Xu Xiangqian gav uttrykk for sin sterkeste misbilligelse. De ble etterpå fordømt i de nasjonale massemedier, som ble kontrollert av Zhang Chunqiao og Yao Wenyuan, som «februar-motstrømskreftene». Alle ble de til slutt utrensket av rødegardistene. Samtidig begynte mange store rødegardistgrupperinger å reise seg i protest mot andre rødegardistgrupperinger som hadde avvikende revolusjonære budskap, noe som ytterligere rotet til situasjonen og bidro til mer kaos. Dette fikk Jiang Qing til å fordre av rødegardistene å innstille all usunn virksomhet. Den 6. april ble Liu Shaoqi åpent fordømt av en fraksjon av Zhongnanhai hvori inngikk Jiang Qing og Kang Sheng og til slutt Mao selv. Dette ble fulgt opp med en protest og massedemonstrasjoner, som i Wuhan den 20. juli, der Jiang åpent fordømte enhver «kontrarevolusjonær virksomhet». Senere fløy hun personlig til Wuhan for å kritisere Chen Zaidao, generalen med ansvar for Wuhan militærdistrikt. Den 22. juli bad Jiang Qing rødegardistene om å – om nødvendig – ta Folkets Frigjøringshærs plass, og dermed gjøre de eksisterende militære styrker maktesløse. Rødegardistene, til å begynne med ros fra Jiang Qing, begynte snart å stjele og plyndre fra barakkene og andre av hærens bygninger. Dette klarte ikke generalene å stanse, og det pågikk til høsten 1968. Rødegardistbevegelsens undergang. Den 27. juli 1968 ble rødegardistenes myndighet over hæren offisielt opphevet og sentralregjeringen satte inn troppestyrker for å beskytte en rekke områder som fortsatt var blant rødegardistenes målområder. Dette omskifte kan, dersom man holder seg til den snevrere forståelse av Kulturrevolusjonen, betraktes som begynnelsen på Kulturrevolusjonens avslutning; nå ble motkrefter satt inn mot kaoskreftene som var blitt satt fri i 1966. Konkret begynte tiltakene mot rødegardistene at grupper nyorganiserte arbeidere (omlag 30.000 ansatte ved 60 fabrikker i Beijing var blitt organisert i «Hovedstadens Mao Zedongs Tanker arbeiderpropagandagrupper») ble sendt til byens universiteter for å stanse urolighetene rødegardistene der anstilte. Den gruppen som kom til Tsinghuauniversitetet den 27. juli ble møtt med steinkasting og skuddsalver på ordre fra rødegardistlederen Kuai Dafu. Fem medlemmer av arbeidergruppen ble drept, mange ble såret. Gruppen trakk seg tilbake. Men dagen etter innkalte Mao Zedong personlig hovedstadens viktigste rødegardistledere til et møte i Folkets Store Hall. Rødegardistlederne var de to kvinnene Nie Yuanzi fra Pekinguniversitetet og Tan Houlan fra Beijings pedagogiske universitet, og de mannlige ledere Han Aijing (Beijings aeronautiske institutt), Kuai Dafu, og Wang Dabin (Beijings geologiske institutt). Mao tok fra sin side med seg Lin Biao, Zhou Enlai, Chen Boda, Kang Sheng, Jiang Qing, Lin Biaos kone Ye Qun, Xie Fuzhi, Wu De og Folkets Frigjøringshærs nye stabssjef Huang Yongsheng. Trass i denne storslåtte mottagelsen var dette et møte da studentene fikk høre dødsdommen over sin bevegelse. Mao sendte troppestyrker inn på mange læresteder for å skape ro, og samtidig ble sentrale rødegardister sendt «upp i fjellene og ned til landsbyene» ("shang shan, xia xiang"). Mao lot sin støtte og sitt fremme av den nye linje bli alminnelig kjent ved å la en av hans «høyeste anvisninger» om dette bli kjent blant massene. Ett år etter var alle rødegardistenes grupperinger blitt oppløst; Mao fryktet at det kaos de hadde skapt, og fremdeles var i stand til å skape, kunne skade selve kommunistpartiets fundamenter. Uansett hadde de allerede gjort sin nytte for Mao, som nå hadde konsolidert i sin makt. I desember 1968 utropte offisielt Mao kampanjen «Ut på landet-bevegelsen». Denne kampanjen, som varte i ti år, innebar at unge intellektuelle i byene ble beordret ut på landsbygda. Ordet «intellektuell» ble benyttet i meget vid forstand, ettersom denne politikken også ble gjort gjeldende for ungdom etterhvert som de ble uteksaminert fra de videregående skoler. Det var ikke før mot slutten av 1970-årene at disse «unge intellektuelle» kunne vende tilbake til sine hjembyer. Tiltaket var et av flere for å flytte rødegardistene fra byene og ut på landet, der de ville forvolde mindre sosial uro. I løpet av de neste syv årene ble 12 millioner byungdommer, det vil si omlag 10 prosent av bybefolkningen, sendt ut av byene. Under hele perioden fra 1967 til 1979 kom tallet opp i 16.470.000. De fleste ble sendt til steder i deres egen hjemprovins, de heldigste til rike landfylker i utkanten av hjembyene. Men åtte byer – Shanghai, Beijing, Tianjin, Hangzhou, Nanjing, Wuhan, Chengdu og Chongqing – sendte store antall til grenseprovinser som Indre Mongolia, Xinjiang, Yunnan og Heilongjiang. Fra høsten 1968 nå av var ikke lenger rødegardistene noen faktor i kinesisk samfunnsliv. Men begrepet var ikke helt strøket: I kinesiske middelskoler fikk Den kommunistiske ungdomsliga nå betegnelsen rødegardister, og på grunnskolene fikk ungpionerene et nytt navn, «Små rødegardister». Det var først den 19. august 1978 at disse navnene offisielt ble strøket. Analyse. De forskjellige grupperingers engasjement i den kaotiske perioden 1966-68 er bare delvis blitt gjenstand for forskning. Kildesituasjonen er så langt utilfredsstillende, og øyenvitneintervjuer i Kina om denne perioden er fremdeles en delikat affære (2007). Sentrale aktører er nå gamle, og hukommelser blir mindre presise. Det er illustrerende at det pr. 2007 kun var ett museum i Folkerepublikken som beskjeftiget seg med tildragelsene; det er i Shantou, og kulturmyndighetene – som tolererer museet – tillater ikke at det blir opplyst om det for eksempel i brosjyrer. Rødegardistene fra de videregående skoler. Rødegardistene som var selve spydspissen i Kulturrevolusjonen, strømmet ut fra skoler og universiteter. Hva gjelder studentene ved de "videregående skoler", der det var mange studenter som kjempet om få studieopptak for de alt for få plasser som stod til rådighet ved universitetene, hadde frustrasjonen vedrørende egne fremtidsutsikter ført til frustrasjoner som gav opphav til fraksjoner blant studentene. På denne tiden hadde kommunistene avskaffet det gamle systemet at de akademiske prestasjoner skulle veie tungt ved opptak på universitetene. Man tenkte klassebevisst, og det innebar at man skulle gi ungdom med rett klassebakgrunn preferanse. Dermed kom mange barn fra arbeiderklassen og den alminnelige bondeklasse videre, selv uten særlige akademiske prestasjoner å vise for seg. Dette systemet var blitt ytterligere uthulet ved at barn av partikadre også ble sikret opptak ved universitetene, gjerne uten å ha gjort det særlig godt. Systemet for å vurdere om studentene hadde nådd de akademiske læremål hadde forsåvidt brutt sammen/delvis blitt avskaffet, men studentene selv hadde evne til å vurdere hva som måtte til for å komme seg videre. Den store mengde studenter som verken hadde perfekt klassebakgrunn eller kom fra kommunistfamilier, men kom fra småborgerskapet eller funksjonærbakgrunn, innså at politisk aktivisme var en meget bedre billett til videre studier enn skolearbeidet var det. Ved aktivisme kunne man bli opptatt i den kommunistiske ungdomsliga, noe som ble tatt hensyn til ved opptak til høyere utdannelse. Dermed var det duket for stor deltagelse i politisk aktivisme, ikke bare på grunn av tidens persondyrkelse av Mao som særlig var innpodet de unge, men også av forskjellige egennyttige grunner. Det oppstod fraksjoner blant rødegardistene. Småborgerbarna kunne ved sin aktivisme både score poenger, og være med på å sjalte ut de kaderbarna hvis foreldre i øyeblikket var blant de som ble kritisert og utrenset. Kaderbarna kunne også fremme egne interesser både ved å vise lojalitet når andre kadre ble utrenset, eller ved sin aktivisme kanskje skape seg et selvstendig fremtidsgrunnlag til tross for foreldrenes assosiasjon med de «gale» grupperinger i Partiet. Rødegardistene fra universitetene. På universitetene var naturligvis ikke konkurransen om opptak til universitetene noen medvirkende faktor. Men særlig i Beijing var det vokst frem at de enkelte universiteter var blitt knyttet til forskjellige av de ledende personligheter i parti- og regjeringsapparat. (Dette gjaldt ikke minst Tsinghua-universitetet som var det første der rødegardistene ble engasjert i den politiske kamp). Dette forhold begrunner meget av fraksjonsdannelsene og aktivismen ved hovedstadsuniversitetene. Ved de øvrige av landets universiteter, som ikke var geografisk regimenære, spilte dette en mindre rolle. Det er ikke blitt forsket særlig på dem, men det var klart at overalt var en posisjonering med hensyn til fremtidig jobb en faktor – aktivisme hjalp. Sprikende interesser. Et talende eksempel på hvordan forskjellige grupper rødegardister hadde hver sine interesser å ta vare på, gir hva som skjedde i byen Qufu i Shandong. Her, i Konfucius' fødeby, var det et stort tempel- og minneområde med vel ivaretatte minner som gikk hundrevis av år tilbake. De lokale rødegardistene var ikke snauere enn i andre byer med å gå løs på «klassefiender» og ramponere eiendom. Men Konfucius-anlegget lot de stå i fred – etter rettere sagt, de malte store slagord og hengte opp plakater slik at fremmede rødegardister skulle få inntrykk av at anlegget var «ferdigplyndret». Til slutt ble det likevel herjet – av 200 rødegardister fra Beijings pedagogiske universitet som var på rundreise. De ødela mer enn 6000 gjenstander i november 1966. Rødegardistgenerasjonen i det senere Kina. Rødegardistene utgjorde en meget stor andel av det unge Kina under sin tid. Det er vanlig å beregne at minst 27 millioner av unge kineserne var på ett eller annet vis involvert som rødegardister, og enda flere, nemlig storparten av alle født mellom 1949 og 1959 fikk sin oppvekst og skolegang særlig sterkt preget av kulturrevolusjonen. Det gjaldt mennesker fra hele landet, men særlig dem fra byene. I år 2008 kan man anslå at ti prosent av alle byboere i 50- og 60-årsalderen mistet ti år av sine formative år, og er preget av det. Det kan gi seg utslag i alt fra nostalgi til bitterhet, og ettersom det er denne generasjon som gjerne innehar tyngdepunktet av de tyngste lederverv i samfunnet, er det av stor betydning for det kinesiske samfunn hvordan denne generasjonen klarer å bearbeide sin fortid. Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti. Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti (kinesisk: 中国共产党中央委员会; pinyin: "Zhōngguó Gòngchǎndǎng Zhōngyāng Wěiyuánhuì"), før 1927 kalt Den sentrale eksekutivkomité (中央执行委员会), er det høyeste organ innen Det kinesiske kommunistparti i periodene mellom partikongressene. Sentralkomiteen har rundt 300 medlemmer, og nominelt er det den som utnevner medlemmene til Politbyrået. Selv om Sentralkomiteen ikke utøver myndighet som sluttet størrelse på samme måte som en lovgivende forsamling i mange andre land gjør det, er den et viktig organ idet den omfatter kommunistpartiets, statens og de væpnede styrkers øverste lederskikt. Til forskjell fra partikongressene, som alltid har vært seremonielle, er møtene innen Sentralkomiteen av og til arenaer for reelle debatter og beslutninger om partiets politikk. Sentralkomiteen er større og har en noe større ideologisk spredning enn Politbyrået. Noen analytikere antar at Hu Jintao ønsker å tilføre Sentralkomiteen mer myndighet, som del av hans bestrebelser for å styrke demokratiet innad i partiet. Kinas nasjonale radio. Kinas nasjonale radio (kinesisk: 中央人民广播电台; pinyin: "Zhōngyāng Rénmín Guǎngbō Diàntái", engelsk offisielt navn: "China National Radio – CNR") er den nasjonale radiokringkaster i Folkerepublikken Kina. Den har sitt hovedkvarter i Beijing. Infrastrukturen for senderen begynte med en radiosender fra Moskva som ble satt opp i Yan'an 延安. Den ble den første radiostasjonen etablert av Det kinesiske kommunistparti. I Vest ble den kjent som Yan'an Nye Kina radiostasjon, med to timers sending hver dag. I Kina ble den kalt Yan'an Xinhua kringkaster, som ble etablert 30. desember 1940. Den 25. mars 1949 fikk den navnet Shanbei Xinhua kringkaster etter at den ble flyttet fra Yan'an. Den begynte å sende fra Peiping under navnet Peiping Xinhua kringkaster. Den 5. desember 1949 fikk den navnet Den sentrale folkekringkaster, to måneder etter proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. Den hadde da 15,5 timers sending daglig. Mao Zedong understreket den 5. mai 1951 at alle innbyggere skulle lytte til stasjonen. «Det sentrale presse- og kringkastingsnivå» var pådriver for å få alle skoler, militærforlegninger og foffentlige organisasjoner av alle slag til å installere mottaksuststyr og høyttalere. I 1960-årene ble 70 millioner høyttalere satt opp slik at sendingene kunne nås av 400 millioner kinesere på landsbygden. Radiostasjonen ble hovedkvarter for politisk propaganda under Kulturrevolusjonen.. Stasjonen fikk senere navnet "Kinas nasjonale radio. Stasjonen har nå (2007) ni kanaler som har utsendinger på 198 timer daglig via satellitt. Kanal 3 音乐之声er en ren musikkanal. Kanal 4 都市之声er en lokalradio for Beijing. Kanal 5 中华之声og kanal 6 神州之声har sine sendere rettet mot Taiwan. Kanal 7 华夏普通 (Huaxia Radio) sender for området rundt Perleflodens delta (med Guangzhou, Hongkong og Macao. Kanal 8 民族之声retter seg mot de nasjonale minoriteter. Kanal 9 文艺之声sender underholdning, blant annet komedie og fortellinger som føljetonger. Stasjonen har 40 korrespondentkontorer over hele landet inklusive Hongkong og Macao, og har sendt korrespondenter til Taiwan. Lushan (fjell). Lushan (kinesisk: 庐山, pinyin: "Lúshān") er et fjellområde i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Den er en del av bydistriktet Lushan i byprefekturet Jiujiang som ligger sør for byens sentrum. Vaxholm kommune. Vaxholm er en kommune i det svenske länet Stockholms län i Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vaxholm. Kjent for Ytterby gruve. Tettsteder. Vaxholm kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hokkoer. Hokkoer (Cracidae) er en gruppe med hønsefugler som lever i subtropiske og tropiske regioner i Mellom- og Sør-Amerika. Beskrivelse. Hokkoene kan i utseendet minne litt om kalkuner. De regnes som relativt store fugler, der mange av artene har lang stjert, noe som kan ha sammenheng med at de fleste artene lever i trærne. Fugler i slekten "Ortalis" holder imidlertid til i mer åpent, krattbevokst terreng. Artene varierer i størrelse fra guyanahokko som blir cirka 38 cm lang og veier kun 350 gram, til storhokko som blir nærmere 1 meter lang og kan veie opp mot 4,3 kg. Hokkoene lever av frukt, insekter og larver av ulike slag. Reiret bygges i et tre, og hunnen legger to til tre hvite egg som hun ruger alene. Ungene blir flyvedyktige i løpet av få dager. Taksonomi. Hokkoer blir av og til gruppert sammen med ovnhøns i gruppen Craciformes, men moderne forskning støtter ikke en slik gruppering. Den antyder snarere en basal avstamning fra gruppen hønsefugler (Galliformes). Peng Dehuai. Peng Dehuai (forenklet kinesisk: 彭德怀, tradisjonell kinesisk: 彭德懷, pinyin: "Péng Déhuái", født 1898 i prefekturet Xiangtan i Hunan, død 29. november 1974) var en av de viktigste militære ledere av den kinesiske Folkets Frigjøringshær, og fra 1954 den første forsvarsminister i Folkerepublikken Kina. Peng Dehuai var en av de få yrkessoldater som oppnådde en betydelig ledelsesposisjon i Folkerepublikken Kina. Etter en svært kort skolegang på rundt to år begynte han i arbeidslivet, inntil han i 1916 trådte inn i hæren for sin hjemprovins. På få år steg han i gradene og ble kompanisjef. I 1923 tok han offisersutdannelse i Hunan, og stod i nasjonalistregjeringens tjeneste under blant annet Nordekspedisjonen, der han fikk vist sine evner som regimentskommandant. I 1928 skiftet han side ved åpent å melde seg inn i Det kinesiske kommunistparti. En oppstand som han organiserte med sine styrker i byen Pingjiang, slo feil. Deretter førte han sine styrker til Jinggangfjellene og forente dem med de kommunistiske styrkene der. Her ble han også en nær medarbeider til Mao Zedong, og forsvarte den kinesiske sovjetrepublikk i Jiangxi mot angrep fra Chiang Kai-sheks nasjonalisthær. I 1934 la han ut på "Den lange marsjen" når kommunistene likevel måtte oppgi sitt feste i Jiangxi. Samme år begynte hans avansement innen kommunistpartiet. Han ble medlem av partiets sentralkomite, og i 1935 ble han også medlem av politbyrået. Mens enhetsfronten mellom kommunistene og Kuomintang bestod, ble Peng Dehuai stedfortreder for Zhu De, og deltar som befalingsmann i kampene mot japanerne. Mot slutten av borgerkrigen kommanderte han 1. feltarme under erobringen av Nordvestkina. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i oktober 1949 var Peng først en kort periode sjef for militær- og administrasjonsrådet for Nordvestkina. Men da Kina gikk med i Koreakrigen i 1950 og sendte en hær av angivelig frivillige, ble Peng disse styrkenes øverstkommanderende. Dette forble han helt til våpenstillstandsavtalen i 1953. Året etter ble han forsvarsminister, og i 1955 ble han dessuten utnevnt til marskalk. Peng Dehuais karriere kom i 1959 til en brå slutt. På Lushankonferansen kritiserte han skarpt Mao Zedongs økonomiske politikk («Det store spranget») og den almene ideologisering av politikken. Kritikken var uttrykt i et skriv til Mao personlig, men Mao offentliggjorde det under konferansen og dermed var det duket for en konfrontasjon som Peng ikke hadde sjanse til å gå seirende ut av. Han falt i unåde, og før en måned var omme var han avsatt som forsvarsminister. Hans etterfølger ble Lin Biao, som skulle bli en av de drivende krefter under kulturrevolusjonen. Peng Dehuai ble arrestert i desember 1966, slått, torturert og ydmyket under kampsesjoner. Hardt skadet tilbragte han resten av sitt liv i enkeltcelle i et militærfengsel nær Beijing. Han døde den 29. november 1974. Senere fikk han posthum oppreisning. Dommen mot ham ble opphevet, og han ble regnet som en av den kinesiske revolusjons helter. Tøyenparken. Utsikt fra toppen av Tøyenparken, med badet i forgrunnen Tøyenparken er et 93 mål stort grøntområde på Tøyen i Oslo. Plassering. Tøyenparken avgrenses av Gjøvikbanen i øst, Økernveien i øst og syd, Finnmarkgata og boligblokker i vest, og Ola Narr og boliger ved Grenseveien i nord. Parken ligger i skråningen vest for høydedraget fra Ola Narr til Kampen park (mellom 80 og 90 meter over havet), og terrenget skaper flott utsikt mot sentrum og fjorden. Høydedraget og øvre del av parken kan sees fra mange steder i indre by. Mot øst er parken nokså flat med store plener. I sydenden ligger Caltexløkka ballbaner. Midt i parken ligger løkka Bellevue, i dag barnehage, og Tøyenbadet med store utendørs basseng og vannsklie. Via en liten strekning av Ensjøveien i sydøstenden av parken starter en turvei til Valle Hovin og Økern og videre i flere retninger. Historie. Tøyenparken ligger på et område som hører til Tøyen hovedgård som var gård i middelalderen. Området ble solgt til staten i 1812 for å bli universitetsområde. I 1820-årene ble det utparsellert tomter til løkker til professorer, av disse er bare Bellevue intakt. Universitetet og kommunen ved parkutvalget sonderte i 1920-årene mulighetene for å skape en østkantens folkepark på området, med idrettsanlegg mellom Tøyen hovedgård og Bellevue. Anlegget av Finnmarksgata reduserte disse mulighetene, og Valle Hovin overtok i løpet av 1930-årene den rollen Tøyenområdet var tiltenkt. I 1940-årene ble det bygget boliger i nordre del av området. Gjennom 1950-årene ble parken opparbeidet som kommunal park. I 1955 overdro staten de nordlige områdene til kommunen på betingelse av at det meste ble opparbeidet som park. I budsjettet for 1959 ble det bevilget midler til fullførelse. Som del av Handlingsprogrammet Oslo indre øst ble deler av parken rustet opp. Blant annet ble Caltexløkka (navn etter tidligere bensinstasjon) i rustet opp i 1999-2000 og fikk kunstgressbane i 2004. På 2000-tallet er Tøyenparken, Botanisk hage og Kampen park omtalt i kommunale dokumenter som Tøyen kulturpark. I 2006 var Tøyenparken påtenkt som arena for sprintlangrenn for vinter-OL 2014, som Oslo søkte om å få. Peng Zhen. Peng Zhen (kinesisk: 彭真, pinyin: " Péng Zhēn ", født 12. oktober 1902 i Quwo i Linfen i Shanxi i Kina, død 26. april 1997) var borgermester i Beijing og senere formann for Folkerepublikken Kinas Nasjonale Folkekongress. Han var det første medlem av politbyrået som ble offentlig fornedret da kulturrevolusjonen begynte i Folkerepublikken Kina i 1966. Peng ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1923 som et grunnleggende medlem av partiet i provinsen Shanxi. Han ble arrestert i 1929, men fortsatte sitt politiske arbeid i all hemmelighet mens han satt fengslet. Etter at han ble løslatt i 1935 begynte han å organisere en motstandsbevegelse mot de invaderende japanske styrker. Han steg også i gradene i kommunistpartiet, og tillegges av de sine for endel av æren for erobringen av Beijing i 1948 under den kinesiske borgerkrig. Peng var medlem av en rekke sentralkomiteer og av sekreteriatet for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Han ble borgermester for Beijing i 1951. Peng kom i unåde hos Mao Zedong i april 1966 da han kritiserte Maos oppfatning om at all litteratur måtte støtte opp om staten. Han overlevde kulturrevolusjonen, og ble rehabilitert under Deng Xiaoping. Han ble så sekretær for partisentralkomiteens kommisjon for politiske og juridiske anliggender i 1980. Som formann for den stående komite for Folkerepublikken Kinas sjette nasjonale Folkekongress (1983) arbeidet han for å styrke folkekongressens makt. Peng trakk seg tilbake fra sine ledende politiske verv i 1988. Han betraktes som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige. Knut Dørum. Knut Dørum (født 2. oktober 1969), er en norsk historiker, forsker ved Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Han er spesialist på Norge i høymiddelalderen og dansketiden. Dørum tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2004, med en avhandling om Romerikes integrering i rikskongedømmet 1000-1350. Han har også studert norske jordebøker fra middelalderen, og generelt spesialisert seg i norsk bondehistorie fram til ca 1850. Dørum er sønn av tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum. Kevin Rudd. Kevin Michael Rudd (født 21. september 1957 i Nambour, Queensland) er en australsk politiker og tidligere diplomat. Han har vært leder for Australian Labor Party siden desember 2006. Ved parlamentsvalget 24. november 2007 vant partiet en klar seier, og Rudd etterfulgte John Howard som den 26. i rekken av Australias statsministre. Rudd tiltrådte som utenriksminister fra 14. september 2010. Bakgrunn. Kevin Rudd vokste opp på en melkefarm near Eumundi, Queensland. Faren døde da han var elleve år gammel, og familien måtte flytte. Rudd gikk inn i Australian Labor Party i 1972, som 15-åring. Han studerte Asia-studier ved Australian National University i hovedstaden Canberra, og tok masterstudiet i kinesisk språk og historie. Han traff sin nåværende kone Therese Rein under studiene i 1981, og de har tre barn sammen. Samme år gikk han inn i utenrikstjenesten og tjenestegjorde ved ambassadene i Stockholm og Beijing. Gjennom ekteskapet med Rein konverterte katolikken Kevin Rudd til den anglikanske kirke. Kevin Rudd vendte tilbake til Australia og ble stabssjef for Labour i delstaten Queensland, og var stabssjef for statsminister Wayne Goss i delstaten Queensland fra 1989 til 1992. Da Labor-regjeringen i Queensland gikk av i 1995 forsøkte han forgjeves å bli parlamentsmedlem for valgkretsen Griffith, hvilket han først lyktes med i andre forsøk, i 1998. Rudd ble som parlamentariker tidlig profilert i utenrikspolitikken og var skygge-utenriksminister fra 2001 til 2005. I denne posisjonen har han angrepet den konservative statsminister John Howard for Australias sterke støtte til USAs okkupasjon i Irak og til USAs klimapolitikk. Rudd unnlot i hele denne perioden å utfordre Labors statsministerkandidat Mark Latham. Partileder. I desember 2006 viste meningsmålinger at Rudd ledet klart foran fungerende partileder Kim Beazley om å etterfølge Latham som Labours leder. I en avstemning i parlamentsgruppen 4. desember 2006 ble Rudd valgt med 49 mot 39 stemmer. Julia Gillard ble enstemmig valgt til nestleder. Som partileder lanserte Rudd straks et helhetlig politisk alternativ til Howard-regjeringen, særlig innen sosialpolitikken, utenrikspolitikken, Irak, klimapolitikken, og for en mer aktiv næringspolitikk. Han vektla sin erfaring som praktisk politiker med næringslivsbakgrunn. Etter kort tid ledet Rudd og Labor på meningsmålingene, og lanserte politiske initiativ for å styrke utbredelsen av bredbånd, og styrke australsk bilindustri. I hele tiden siden 2002 hadde han vært fast gjest i det populære frokost-TV-programmet "Sunrise" og fikk der en solid plattform for å gjøre seg bedre kjent for velgerne. Rudd var partileder i bare 50 uker før han ved første forsøk vant det nasjonale valget mot John Howard, som nå går av etter 11 år som statsminister. Ved valgseieren 24. november 2007 kunngjorde Rudd at han vil være en statsminister for alle australiere, ikke minst også aboriginer og innvandrere. 24. juni 2010 sa han fra seg partiledervervet, og dermed også stillingen som statsminister. Museu d'Art Contemporani de Barcelona. Museu d'Art Contemporani de Barcelona (Barcelonas museum for samtidskunst, forkorta MACBA) ligger ved Plaça dels Àngels i El Raval i Barcelona i Catalonia. Museet åpna for publikum 28. november 1995. Bygningen ble tegna av Richard Meier & Partners. Dens arkitektoniske stil har sterke referanser til modernismen. All kunsten er fra seint 1900-tall og fram til i dag. Det er representert tre perioder for moderne kunst: den første fra 1940-tallet til 1960-tallet, den andre dekker 1960-tallet og 1970-tallet, mens den tredje er fra samtida. Samlinga fokuserer på katalansk og spansk kunst, men det fins også noe utenlandsk kunst. Overfor museet ligger den middelalderske Convent dels Àngels, med et kapell som har blitt gjort om til et separat utstillingslokale for museet. Det har fått navnet Capella del Macba, og inneholder videoutstillinger. Inngangen til denne delen av museet er gratis. Et annet samtidskunstmuseum, CCCB, ligger ved siden av MACBA. Yang Shangkun. Yang Shangkun (kinesisk: 杨尚昆, pinyin: "Yáng Shàngkūn", født 25. mai 1907 i Tongnan fylke (da) i provinsen Sichuan i Kina, død 14. september 1998 i Beijing) var Folkerepublikken Kinas president fra 1988 til 1993 og stedfortredende formann for Folkerepublikkens sentrale militærkommisjon. Han tilhørte opprinnelig grupperingen som ble kalt de 28 bolsjeviker, og var en av de lengstlevende veteranene fra Den lange marsjen. Fra 1956 til 1968 innehadde han flere førende funksjoner i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, men under Kulturrevolusjonen ble han degradert. I 1978 ble han rehabilitert og i 1982 gjort til medlem av Politbyrået. Yang tilhørte den såkalte første ledelsesgenerasjon. Som president spilte han en nøkkelrolle sammen med Deng Xiaoping ved den militære undertrykkelsen av de pro-demokratiske demonstrantene i juni 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing. Hans fetter Yang Jianhua kommanderte den svært disiplinerte 27. armé som ble kalt inn fra provinsen Hebei for å slå ned demonstrasjonene. Selv om han hadde sterk innflytelse over Folkets frigjøringshær ble han avsatt av Deng Xiaoping i 1992 fordi han hadde forsøkt å avsette Jiang Zemin som partisjef. Man vet at Yang og hans bror Yang Baibing hadde mange støttespillere og venner i hæren, og at Yangs fratreden ble fulgt av avsettelser av mer enn halvdelen av det ledende offisersskikt. Yang Shangkun blir av de kinesiske kommunister regnet som en av "de åtte eldste". Dazibao. Dazibao (kinesisk: 大字报, pinyin: "Dàzìbào", ordrett storskriftsjournal) er håndskrevne veggposters med bruk av store skrifttegn, brukt som medium for protest, propaganda eller folkelig kommunikasjon. De er oftest en form for veggavis. I Kina har de vært i bruk siden keisertiden, men de ble mer utbredt da lesekyndigheten ble mer utbredt etter revolusjonen i 1911. En viktig utløser av Kulturrevolusjonen var en "dazibao" av 25. mai 1966 av den kvinnelige filosofilæreren Nie Yuanzi (聂元梓) og andre ved Pekinguniversitetet, som hevdet at universitetet var i hendene på borgerlige antirevolusjonære. Dette ble Mao Zedong oppmerksom på, og han så at innholdet ble gjort kjent over hele landet gjennom avisen "Folkets Dagblad". Snart var slike veggaviser å se overalt, og ble benyttet for en rekke formål: Avansert debatt, satire, underholdning, bitende fordømmelser. Å bli angrepet på en veggavis kunne bety slutten for ens karriere. En av «de fire rettigheter» som ble fastlagt i den kinesiske grunnlov av 1975 var retten til å skrive slike veggaviser. Dazibao-avisene fikk en oppblomstring igjen under demokratimurbevegelsen som begynte i 1978. En av de mest kjente var «Den femte modernisering», som krevde demokrati. Dens forfatter, Wei Jingsheng, ble kjent over natten på grunn av dette. T.V. Soong. Tse-ven Soong, best kjent som T.V. Soong, alternative skrivemåter "Soong Tzu-wen" 宋子文, pinyin: "Sòng Zǐwén" (født 1894 i Shanghai i Kina, død i april 1971 i San Francisco i USA) var en ledende forretningsmann og politiker i Republikken Kina tidlig på 1900-tallet. Han var to perioder Republikken Kinas statsminister (25. september – 4. desember 1930 og senere 1945–1947). Hans far var Charlie Soong, og blant hans søsken var Soong-søstrene. Hans hjemstavn i Kina er Wenchang på Hainan. Hans kristne navn var Paul. Liv og virke. T. V. Soong fikk sin høyere utdannelse ved Harvard University i USA og vendte tilbake til Kina for å gå inn i forretningslivet. I den Kuomintang-kontrollerte regjeringen ble han guvernør for Den kinesiske sentralbank og finansminister (1928–1931, 1932 – 1933), utenriksminister (1942 – 1945), og president for det eksekutive Yuan (1945–1947). Soong var leder for den kinesiske delegasjonen til "The United Nations Conference on International Organization" i San Francisco i april 1945, den organisasjon som ble til FN. Under krigsårene finansierte han «The Flying Tigers», det amerikanske korps av frivillige som senere ble inkorporert i U.S. Air Force. Flyverkorpsets øverstkommanderende, general Claire Chennault, var faktisk oppføret som en av "Bank of China" ansatte, og fikk dermed sin lønn derfra. På dette prosjektet samarbeidet han tett med sin søster, Madame Chiang Kai-Shek. Etter nasjonalistenes nederlag i Den kinesiske borgerkrig flyttet han til New York City og forble bosatt der ut livet. Han døde av et slag under et forretningsbesøk i San Francisco, i en alder av 77 år. Soong var gift med Chang Yüeh-ch'ia (張樂恰 Zhang Yueqia). H.H. Kung. K'ung Hsiang-hsi (kinesisk: 孔祥熙, pinyin: "Kǒng Xiángxī", født 11. september 1881 i fylket Taigu i prefekturet Jinzhong i Shanxi i Kina, død 16. august 1967 i New York City), best kjent som H.H. Kung, var en rik kinesisk bankmann og politiker. Han fikk sin utdannelse fra Oberlin College og Yale University i USA. Kung var en tidlig støttespiller til Sun Yat-sen og senere til Chiang Kai-shek. Han var minister i Republikken Kinas regjering som industri- og handelsminister (1928–1931), finansminister (1933–1944), og guvernerør for Central Bank of China (1933–1945). Han kom med i eksekutivkomiteen for Kuomintang (KMT) i 1931. I 1937 besøkte han og to andre kinesiske Kuomintang-representanter Tyskland, der de ble mottatt av Adolf Hitler. H.H. Kung var statsminister fra 1. januar 1938 til 20. november 1939. Kung giftet seg med Soong Ai-ling, en av Soong-søstrene, og ettersom Chiang Kai-shek var gift med en annen av søstrene, ble de to svogre. I 1948, omkring avslutningen av den kinesiske borgerkrig, flyttet han til USA. H.H. Kung var i sin tid Kinas rikeste mann. Kung hadde samme etternavn som Konfucius, og hevdet at han var etterkommer av filosofen i det 75. slektsledd. Referanser. Kung,H.H. Kung,H.H. Kung,H.H. Kung,H.H. Kung,H.H. Helge Danielsen. Helge Danielsen (født 26. juli 1968 i Bergen) er en norsk historiker med doktorgrad fra Universitetet i Oslo 2004 med avhandling om nasjonalisme og nasjonsoppfatninger i Norge og Sverige forut for unionsoppløsningen. Han har spesialisert seg innen historisk nasjonalisme og nasjonalitetsoppfatning i Norden, og amerikansk utenrikspolitikk overfor Norge, med vekt på såkalt "public diplomacy". Danielsen er forsker ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS) i Oslo. Xie Fuzhi. Xie Fuzhi (kinesisk: 谢富治, pinyin: " Xiè Fùzhì", født 1909 i Huang'an fylke i prefekturet Huanggang i Hubei i Kina, død 26. mars 1972 i Beijing) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i Det kinesiske kommunistparti under Kulturrevolusjonen. Som minister for offentlig sikkerhet ble han sendt av president Zhou Enlai for å løse Wuhanhendelsen. Tropper fra Folkets frigjøringshær støttet der på oppfordring av general Chen Zaidao motstand mot Rødegardistene som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den 16. juli 1967 og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte Rødegardistene istedet, ble han avvist av generalen. Fire dager etter ble Xia banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg. Xie døde før arrestasjonen og fordømmelsen av Firerbanden i 1976, men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen. I 1980 ble han posthumt ekskludert fra kommunistpartiet og hans urne ble fjernet fra Babaoshan, heltegravfeltet i Beijing. Chen Boda. Chen Boda (kinesisk: 陈伯达, pinyin: "Chén Bódá"; født 1904 i Hui'an i Fujian i Kina, død 20. september 1989 i Beijing) var en kommunistisk organisator og ideolog. I 1926–1927 deltok han under Nordekspedisjonen. Senere dro han til Moskva for fire års studier. I 1930 vendte Chen Boda tilbake til Kina for å undervise i Beijing. Fra 1937 var han lærer i Yan'an. I 1951 skrev han artikkel med tittelen «Mao Zedongs teori for Den kinesiske revolusjon er en kombinasjon av marxismen-leninismen og Den kinesiske revolusjon» og en bok med tittel «Mao Zedong om Den kinesiske revolusjon». De to verkene førte til at han ble en av de viktigste fortolkere av Mao Zedongs tanker. I 1958 ble han redaktør av partibladet "Hongqi" ("Røde Fane"). Chen Boda deltok aktivt under Kulturrevolusjonen og ble medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. I 1970 oppfordret han om at stillingen som statspresident ble gjenopprettet, noe som i virkeligheten ville innebære at det ville stå en mulig arvtager til Mao rede i kulissene, dersom det skulle bli aktuelt med en endring av den øverste ledelse. I 1971 talte han også ut mot utskeielser, og forsvant brått fra den politiske scene. Talen ble antagelig oppfattet som et uttrykk for sympati med Lin Biao. Etter Kulturrevolusjonen ble han stilt for retten som en støttespiller for «Firerbanden». Han ble dømt til 18 måneders fengsel, men løslatt etter kort tid av helsegrunner. Litteratur. Chen Boda Chen Boda Chen Boda Kang Sheng. Kang Sheng (kinesisk: 康生, pinyin: "Kāng Shēng", født "Zhang Zongke" (张宗可 / 張宗可; "Zhāng Zōngkě", også kalt "Zhang Shaoqing", "Zhao Rong" eller "Li Jushi", født i 1898 i Jiaonan i Qingdao i Shandong, død 16. desember 1975), var et tidlig medlem av Det kinesiske kommunistparti og dets sjefsideolog i 1930-årene og 1940-årene. Han var lenge medlem av Mao Zedongs indre krets, og ledet det nasjonale sikkerhetsapparat. Levned. Kang Sheng kom fra en rik jordeierfamilie som gav ham en grundig skolering i tradisjonell kinesisk litteratur, kunst og kalligrafi. Han ble særlig godt bevandret i romansen "Drømmen om det røde kammeret" og gjorde seg bemerket som kalligraf. Han bedrev i 1924–1925 universitetsstudier i Shanghai, der han kom i kontakt med flere radikale bevegelser. På denne tiden ble han medlem av Kinas kommunistiske parti og hjalp under de påfølgende år blant annet til med å organisere byens arbeidere i streiker. Etter Chiang Kai-sheks undertrykkelse av den kommunistiske bevegelse i 1927 ble han nødt til å forlate Shanghai og arbeidet i noen år underjordisk i Jiangsu-provinsen. I 1933 begav han seg til Moskva der han var medlem av det kinesiske kommunistpartiets delegasjon hos Komintern og fikk trening i sikkerhetssaker av NKVD. Mot slutten av 1936 skal han ha reist til Spania og engasjert seg i den spanske borgerkrig, men i 1937 var han atter i Moskva. Senere i 1937 vendte Kang Sheng tilbake til Kina og han begav seg til kommunistenes geriljabase i Yan'an. Det var her han traff Maos hustru Jiang Qing for første gang. Kang ble leder for Den sentrale partiskole i Yan'an 1938-1939, en stilling som gav ham betydelig ideologisk innflytelse. I Yan'an ble Kang høsten 1938 også sjef for kommunistpartiets sikkerhetssjeneste og i 1942 fikk han ansvaret for å lede Mao Zedongs «beriktigelsesekampanje». Senere ble han selv anklaget for å gått for langt til venstre i jakten på forrædere og fiender innen partiet oog tapte i 1948 sin stilling som sikkerhetssjef. Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelse i 1949 innehadde han innledningsvis posisjoner på mellomnivå og hadde begrenset innflytelse i Beijing. Han var blant annet guvernør i Shandong-provinsen og ble valgt inn som supplant i politbyrået. Med lanseringen av Det store spranget kom han til å bli stadig mer aktiv i polemikken mellom Kinas og Sovjets kommunistiske partier og reiste i begynnelsen av 1960-årene gjentatte ganger med kinesiske delegasjoner til Moskva. Hans mest innflytelsesrike periode skulle imidlertid bli under Kulturrevolusjonen, og også hans kone Cao Yiou spilte med på hans opplegg. Da Mao Zedong startet Kulturrevolusjonen ble Kang Sheng en av vinnerne i den interne maktkampen i partiet. Han ble i mai 1966 rådgiver til den av Mao spesielt opprettede "Sentralkomiteen for Kulturrevolusjonen" (der blant også Jiang Qing og Chen Boda var med) og fikk hovedansvaret for å utrede forskjellige påståtte politiske forbrytelser i partiets lederskikt. Ved den åttende sentralkomitéens ellevte plenum i august samme år ble han innvalgt i politbyråets stående råd, og etter den niende partikongress i april 1969 ble han rangert som nummer fem i partihierarkiet. Kang hadde en betydelig innflytelse på kinbesisk utenrikspolitikk. Han var en nøkkelperson i utviklingen av den kinesiske støtte til Khmer Rouges regime i Kambodsja. Mens de fleste andre ledende kommunistiske kadre i Beijing støttet prins Norodom Sihanouk som Kambodsjas antivestlige og antiimperialistiske leder, mente Kang at geriljalederen Pol Pot var det virkelig revolusjonære lederemne i landet. Kangs støtte til Pol Pot fikk snart gjennomslag i Partiet. Dette gjorde det lettere for Pol Pot å komme til makt, og hans regime mottok kinesisk materiell støtte i mange år, noe som forlenget Khmer Rouges grep om Kambodsja med mange år. Kang Sheng døde av kreft i 1975. Posthum kritikk. I 1978 kritiserte Deng Xiaopings daværende medarbeider Hu Yaobang ham som «et avskyelig uhyre». Han ble posthumt ekskludert fra kommunistpartiet. Tao Zhu. Tao Zhu (kinesisk; 陶铸, pinyin: "Táo Zhù", født 16. januar 1908 i Qiyang i Hunan i Kina, død 30. november 1969) var kinesisk kommunistisk politiker, og var medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås åttende stående komité. Han var sekretær for provinsialkomiteen for Guangdong, og kommandant for militærregionen Guangzhou, og ble deretter førstesekretær for den sentral-sørlige region. I 1965 ble han kalt til Beijing for å overta etter Lu Dingyi som direktør for det sentrale propagandadepartement. Han var statsrådets visestatsminister og sekrelær for kommunistpartiets sentralsekreteriat, så vel som en rådgiver for den sentrale kulturrevolusjonære gruppe. I august 1966 ble han medlem av Politbyråets stående komite, men ble utrensket under kulturrevolusjonen i 1967. Han døde mans han satt i husarrest i 1969. Han ble posthumt rehabilitert i 1978, og ble da fremhevet som en mann av høy integritet. Museu Picasso. Museu Picasso (Picasso-museet) i Barcelona har en av de største samlingene av verker av den spanske kunstneren Pablo Picasso. Det er et av de mest besøkte museene i Barcelona. Museet ligger i fem sammenhengende palasser fra Middelalderen i bydelen Barri Gòtic. Samlinga består av mer enn 3 500 verker. De fleste av dem er fra Picassos tidlige periode, da han bodde i Barcelona. Picasso kom til byen i 1894 da faren hans, som var kunstlærer, hadde fått jobb ved byens kunstskole. Høydepunktene i samlinga er to av Picassos første store verker, "Første kommunion" (1896) og "Vitenskap og veldedighet" (1897). Museet uttrykker særlig kunstnerens forhold til Barcelona, er forhold som starta i barndoms- og ungdomstida, og som varte helt til hans død. Mange av verkene ble donert av Picasso selv til museet i 1970, tre år før han døde. Utstillinger. Museu Picasso avholder ofte spesielle utstillinger hvor hans verker eller verker av andre kunstnere blir presentert. Fra tid til annen holdes det også seminarer og forelesninger om emner relatert til Picasso eller andre ting av interesse av spesialister fra hele verden. Chen Yi. Chen Yi (forenklet kinesisk: 陈毅, tradisjonell kinesisk: 陳毅, pinyin: "Chén Yì"; født 26. august 1901 i Lezhi øst for Chengdu i Sichuan i Kina, død 6. januar 1972) var militærleder og politiker i Folkerepublikken Kina. Han regnes som en av «de ni marskalker» i Folkets frigjøringshær. Levned. Chen Yi var embedsmannssønn fra Sichuan. Etter yrkesskolen fikk han i 1919 reise som student til Frankrike som del av "Mouvement Travail-Études", men ble deportert allerede i 1921 etter å ha vært med på en politisk demonstrasjon sammen med andre kinesiske studenter. Deretter studerte han ved det fransk-kinesiske universitet i Beijing og meldte seg inn både i Det kinesiske kommunistparti og i Guomindang. Fra 1926 studerte han ved militærakademiet i Whampoa, der han ble kjent med Zhou Enlai. Etter bruddet mellom kommunistpartiet og Guomindang i 1927 deltok han i den mislykkede Nanchangoppstanden, og slo seg deretter sammen med Mao Zedongs gerilja i Jinggangfjellene. Ved dannelsen av den fjerde røde armé i 1928 ble Chen direktør for dens politiske avdeling. Under Den lange marsjen i 1935 kommanderte en enhet som skulle bevege seg bak de fiendtlige linjer og binde fiendens krefter. Dette var den reneste selvmordskommando og det var flere ganger at Chen bare så vidt slapp fra det med livet i behold. Etter at den nye fjerde arme ble dannet ble Chen divisjonskommandør og fra 1941 kommandør for hele denne armeen. Den ble under den kinesiske borgerkrigs sluttfase fra 1946 til 1949 en av de viktigste kommunistiske armeene. I 1945 ble han medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og fra 1956 medlem av Politbyrået. Dessuten var han borgermester i Shanghai fra 1949 til 1958. I 1958 ble Chen etterfølger av Zhou Enlai som utenriksminister. Under Kulturrevolusjonen ble han skarpt angrepet av Firerbanden og ble utrensket i 1969 fra embeder i parti og regjering, med unntak av et han fikk beholde sitt medlemskap i Sentralkomiteen for kommunistpartiet. Men han hadde fremdeles Mao Zedongs og Zhou Enlais velvilje, noe som reflekteres både i at han formelt beholdt sine embeder og i den statsbegravelse han ble gitt i 1972, etter at han døde av kreft. Hans begravelse var også den siste gang Mao Zedong viste seg offentlig. At Mao viste seg under begravelsen viste seg å bli et slags startskudd for rehabiliteringer av flere ledende partikadrer som var blitt forfulgt under Kulturrevolusjonens første periode. He Long. He Long (kinesisk: 贺龙 pinyin: "Hè Lóng"; født 22. mars 1896 i Sangzhi i Hunan i Kina, død 8. juni 1969) var en betydelig kommunistisk hærfører under Den kinesiske borgerkrig. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ble han marskalk og visestatsminister. He Long var sønn av en lavere offiser som også var medlem av Gelaohui ("de eldre brødres selskap"), et hemmelig selskap som fantes allerede ved begynnelsen av Qing-dynastiets tid. Han fikk ingen skolegang, i barne- og ungdomsårene gjette han kveg. Hans revolusjonære karriere går likevel tilbake til ungdomskrigen. Han drepte en keiserlig skatteoppkrever med kjøttkniv etter at denne angivelig hadde drept hans onkel. Alt i 1914 gikk He Long inn i nasjonalistpartiet (Kuomintang, KMT). I 1923 ble han kommandant for KMTs 20. armé, og noen år senere deltok han som viktig lokal hærfører i Nordekspedisjionen på KMTs side. I 1926 eller 1927 meldte han seg inn i Det kinesiske kommunistparti. KMT-lederen Chiang Kai-shek prøvde forgjeves å vinne He Long tilbake til KMT. Da ikke det gikk, hevnet han seg senere ved å la rundt hundre av He Longs slektninger myrde, deriblant tre søstre og en bror. I 1927 var He Long en av lederne av Nanchangoppstanden. Under «Den lange marsjen» utviklet He Long seg til en viktig støtte for Mao Zedongs linje. Fra 1934 kommanderte han «den annen armé» av den kinesiske røde armé. Han var en karismatisk mann, en dyktig taler og motivator. Hans styrker kom til å spille en viktig rolle under den kinesiske borgerkrig. Etter Kuomintangs nederlag stod He Long den 1. oktober 1949 ved Maos side under grunnleggelsesfeiringene for folkerepublikken Kina på Den himmelske freds plass i Beijing. Han ble Deng Xiaopings stedfortreder som leder av «Sørvestbyrået» i Chongqing, der han fikk medansvaret for utbyggingen av det kommunistiske styre i Sørvestkina. I 1955 ble han utnevnt til en av de ti marskalker, og mot slutten av 1950-årene ble han dessuten sekretær for Sportskommisjonen. Under Kulturrevolusjonen ble også He Long et av ofrene. Lin Biao, som ville øke sin innflytelse innen militærapparatet, fikk fra 1966 brennemerket He Long som «røver og krigsherre» under store massedemonstrasjoner. Sammen med Maos hustru Jiang Qing fikk han ordnet med at den sukkersyke He Long, som var avhengig av insulin, ble innlagt på sykehus, der han døde ennå samme dag, den 8. juni 1969. Det antas at han forsettlig var blitt injisert med glukose. I 1974 bestemte Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti at He Long skulle rehabiliteres. Den fullstendige rehabilitering ble imidlertid ikke offentliggjort før i oktober 1982. Zhang Chunqiao. Zhang Chunqiao (kinesisk: 张春桥, pinyin: " Zhāng Chūnqiáo ", født 1917 i Juye i byprefekturet Heze i Shandong i Kina, død 21. april 2005 i Beijing) var en ledende kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina under Kulturrevolusjonen. Sammen med Mao Zedongs kone Jiang Qing, Yao Wenyuan og Wang Hongwen tilhørte han den såkalte Firerbanden. Levned. Zhang Chunqiao kom fra en intellektuell familie i Shandong, og fikk gå på gode skoler. I 1930-årene var han forfatter i Shanghai. Etter Yan'an-konferansen i 1938 meldte han seg inn i Det kinesiske kommunistparti. Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelse i 1949 fikk han ansvar for utgivelsen av avisen "Frigjøringavisen" (解放日报, Jiefang Ribao) i Shanghai. Da ble han kjent med Jiang Qing og hjalp henne og Mao med å starte Kulturrevolusjonen. Fra 1966 var han partisekretær for Shanghai. I 1967 organiserte han Shanghaikommunen og ble i 1973 utsett til medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. I 1975 nådde Zhang høyden av sin politiske karriere da han ble valgt stedfortredende statspresident. Han ble ansett som en av Maos mulige etterfølgere som Kinas øverste leder. Allerede ett år etter kom hans fall, da Firerbanden kort etter Maos død ble arrestert. I 1981 ble han dømt til døden, men staffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. I 2002 ble Zhang Chunqiao løslatt av medisinske grunner. Han levde tilbaketrukket i Shanghai til sin død. Chen Zaidao. Chen Zaidao (kinesisk: 陈再道, pinyin: "Chén Zàidào"; født 1909 i fylket Macheng i byprefekturet Huanggang i Hubei i Kina, død 1993) var en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina, Han var kommandant for militærregionen Wuhan fra 1954 til 1967. Han er mest kjent for sin større til mytterister under Kulturrevolusjonen og for å ha arrestert Mao-tilhengerne Xie Fuzhi og Wang Li under Wuhanhendelsen i juli 1967. Han ble avsatt på grunn av episoden, og etter Lin Biaos dødsfall i flystyrt i 1971 ble han også for en kort stund fengslet, men ble løslatt og så rehabilitert i 1972 og ble medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti i 1978. Lin Liguo. Lin Liguo 林立果 (født 1945 i Kina, omkommet 13. september 1971 ved flystyrt i Mongolia) var sønn av den kinesiske kommunistiske militærleder Lin Biao og den som var ansvarlig for Prosjekt 571, et planlagt kupp mot Mao Zedong. Lin gikk inn i Folkets Frigjøringshærs flyvåpen i 1967 og ble forfremmet til nestkommanderende i 1969. I 1970 utviklet han etter sin far Lin Biaos ønske en plan – Prosjekt 571 – for å ta livet av Mao Zedong. Da dette kuppforsøket slo feil prøvde Lin-familien å flykte til Sovjetunionen, men omkom alle under flukten under et flykrasj i Mongolia. De to enhver. "De to enhver" (kinesisk: 两个凡是, pinyin: "Liǎng gè fán shì") er en oppsummering av utsagnet Dette var et utsagn i en lederartikkel ved navn " «Studér dokumentene godt og grip fatt i nøkkelforbindelsen»" som ble offentliggjort 7. februar 1977 i de ledende kinesiske kommunistiske avisene Renmin Ribao (Folkets Dagblad), Jiefangjun Bao (Frigjøringshærens Dagblad) og tidssskriftet Hongqi (Røde Fane). Utsagnet stammer fra Mao Zedongs umiddelbare etterfølger Hua Guofeng. Han fremstod med en annen og mer «maoistisk» holdning enn Deng Xiaoping, som snart ville gjøre ham rangen stridig som Kinas sterke mann. Både Deng og Hua hadde som mål å reversere Kulturrevolusjonens skadevirkninger, men i motsetning til Deng - som ikke var motstander mot nye økonomiske modeller -, aktet Hua å lede det kinesiske økonomiske og sosiale system henimot sentralstyring etter 1950-årenes sovjetiske forbilder. "De to enhver" ble en spore for Deng Xiaoping politiske manøvreringer som i 1978 endte med at Hua ble spilt ut over sidelinjen, og forsvant også formelt ut fra partilederskapet i 1980. Det er imidlertid diskutabelt hvor sterkt Hua Guofeng selv trodde på sitt slagord om de to enhver – det kan godt være at han bare formulerte det for ar man i en kritisk overgangsfase skulle tilfredsstille Maos beundrere og forsikre dem om at han ikke var noen ny Khrusjtsjov (som hadde sveket stalinismen). Det står fast at dette slagordet spilte en viktig rolle i Deng Xiaopings manøvrering for å overta den reelle makt i Kina: At Hua Guofeng hadde presentert et slikt slagord, skulle vise for alle tenkende i lederskiktet hvor uegnet Hua var for lederoppdraget i tiden etter Mao. Li Xiannian. Li Xiannian (kinesisk: 李先念, pinyin: " Lǐ Xiānniàn ", født 23. juni 1909 i fylket Hong'an i provinsen Hubei i Kina, død 21. juni 1992) var Folkerepublikken Kinas president fra 1983 til 1988, og deretter president for Det kinesiske folks politiske rådgivende konferanse til sin død. Hen ble av kommunistene regnet som en av de åtte eldste. Levned. Li ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1927, og var kaptein og politisk kommissær i Folkets Frigjøringshær under Den lange marsjen. Han forble en innflytelsesrik politisk skikkelse i Folkerepublikken, og var medlem av Politbyrået fra 1956. Han var finansminister fra 1954. Under Kulturrevolusjonen falt han i unåde, men ble takket være statsminister Zhou Enlai gjeninnsatt som finansminister i 1973, og innledet økonomiske reformer i retning markedsøkonomi – det som etterhvert skulle bli den såkalte reform og åpning-politikken. Han var også visestatsminister i noen år. Wang Dongxing. Wang Dongxing (forenklet kinesisk: 汪东兴; tradisjonell kinesisk: 汪東興; pinyin: "Wāng Dōngxìng"; født i januar 1916 i Yiyang fylke i Shangrao i provinsen Jiangxi i Kina) var Mao Zedongs livvakt under Kulturrevolusjonen. Som kommandant av det 8341. spesialregiment var Wang Dongxing med på statskuppet og arrestasjonen av Firerbanden rett etter Maos død. Han var en ledende skikkelse under Hua Guofengs styre, som en av de fem medlemmer av Politbyråets stående komite. Han ble kastet ut av Politbyrået sammen med tre likesinnede, kalt «Den lille firerbanden» eller «enhverfraksjonen», da Deng Xiaoping ble Kinas reelle leder i 1980. Av takknemlighet for både hans rolle under kuppet mot Firerbanden og hans signaler om at politiske motstandere innen kommunistpartiet ikke lenger ville blr forfulgt, ble han valgt til siste varamannsplassen i sentralkomiteen for kommunistpartiet under partiets 12. nasjonalkongress i 1982. Klosterenga. Fengselsmuren og steiner fra landets fylker Den flerkulturelle plass under opprustning (2007) Klosterenga eller Klosterenga Park er et parkmessig område i Bydel Gamle Oslo som ligger i overgangen mellom Nordre Gamlebyen og Grønland i Oslo. Parkdraget strekker seg opp til Galgeberg. Klosterenga er langstrakt i retning nordvest-sydøst, 30 mål stor, og avgrenses av muren rundt Oslo fengsel i nord, Nonnegata og boligene nord for Schweigaards gate i syd, Grønlands park - Botsparken i vest og Kjølberggata og Galgeberg i øst. Jarlegata går gjennom Klosterenga. I øst ligger en idrettsplass. Hovinbekken rant tidligere der parken ligger, og det foreligger planer om å gjenåpne bekken gjennom parken. I 1999 sto Klosterenga skulpturpark ferdig, med skulpturer av Bård Breivik, blant annet med ”Den flerkulturelle plass” med skulpturer og basseng i østenden, der det også finnes en idrettsplass. Skulpturparken ble rustet opp i 2005-2007. Hu Yaobang. Den unge Hu Yaobang, 1940-tallet. Hu Yaobang (kinesisk: 胡耀邦, pinyin: "Hú Yàobāng"; født 20. november 1915 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 15. april 1989 i provinsen Jiangxi) var en kinesisk politiker hvis død våren 1989 utløste en serie begivenheter som munnet ut i studentprotestene på Den himmelske freds plass noen måneder etter. Han var generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti fra 1980 til 1987, og partiets formann fra 1981 til 1982. Hu Yaobang tilhørte annen generasjon kinesiske kommunistledere i Folkerepublikken Kina og reformfraksjonen under 1980-årene. Hu var lenge Deng Xiaopings ønskekandidat som potensiell etterfølger. Han tapte i 1987 politisk troverdighet i ledende partikrefter fordi mer dogmatisk orienterte sosialister mente at han hadde opptrådt for ettergivende under studentdemonstrasjonene i 1986. Han ble gravlagt på Babaoshan revolusjonære gravlund. Litteratur. Hu, Yaobang Hu, Yaobang Hu, Yaobang Kaogu. "Kaogu" (kinesisk: 考古) er Kinas ledende tidsskrift innen arkeologi. De første numrene kom allerede i 1955, men regulær publikasjon begynte ikke før i 1959. I perioden 1966 til 1971 under Kulturrevolusjonen kunne ikke tidsskriftet komme ut. "Kaogu" utkommer med 12 nummer i året. Det meste av innholdet er sammendrag vedrørende utgravninger i Kina, men det er også blitt flere og flere forskningsartikler. I pakt med lovgivning om kinesisk kulturarv skal utlendingers arkeologiske arbeider utført i Kina først offentliggjøres på kinesisk, og på den måten er "Kaogu" blitt det viktigste sted der man finner denne type stoff. De flreste av artiklene har korte sammendrag på engelsk. Jon Halliday. Jon Halliday er en historiker med russisk historie som spesialfelt. Han har vært "Senior Visiting Research Fellow" ved University of London. Halliday har forfattet en biografi om Douglas Sirk og en rekke andre bøker. Mest hjent er han som medforfatter sommen med sin kone Jung Chang av den svært kritiske biografien om Mao Zedong, '. Vålerenga park. Vålerenga park er en park på Vålerenga i Oslo. Parken er 32 mål stor og ble opparbeidet i årene 1903-1916. Vålerenga kirke (1902) står midt i parken. Parken avgrenses av Danmarks gate i nord, Hjaltlandsgata og Vålerenga skole i øst, Hovedbanen i syd og Opplandsgata i vest. Under parken går Vålerengtunnelen. Prestegården tett ved kirken er våningshuset fra tidligere Vålerenga gård. Lekeplassen kom i 1933. Bunkere, garasjeanlegg og andre byggverk fra andre verdenskrig ble først i 1960 fjernet fra parken. På 2000-tallet har navnet Vålerenga park også vært brukt om Vålerenga Fotballs plan for et nytt stadion på Jordal. Carrer de Balmes. Carrer Balmes, mellom Carrer Mallorca og Carrer Provença. Carrer de Balmes er en av de viktigst avenyene i den katalanske byen Barcelona. Den er oppkalt etter filosofen Jaume Balmes. Sammen med Carrer Muntaner er Carrer Balmes den lengste veien som strekker seg fra kysten opp mot mot fjellene. Den starter i krysset ved Carrer Pelai og Carrer Bergara og krysser distriktene Eixample og Sarrià-Sant Gervasi. Den ender opp ved Plaça John Fitzgerald Kennedy, som ligger ved Avinguda del Tibidabo og Tramvia Blau (Den blå trikken). Carrer de Balmes regnes som den sentrale gata i Eixample, med Dreta de l'Eixample til høyre for seg, og Esquerra de l'Eixample til venstre. Som de fleste andre store gatene i området, er den 20 meter brei, men bredden på fortauene er mindre enn gjennomsnittet. Josep Puig i Cadafalch. Josep Puig i Cadafalch, født 17. oktober 1867 i Mataró, død 23. desember 1956 i Barcelona, var en spansk arkitekt, kunsthistoriker samt katalansk politiker. Han var en av de fremste arkitektene under den katalanske modernismen. Puig i Cadafalch studerte arkitektur ved universitetene i Barcelona og Madrid, og flyttet deretter hjem til fødebyen Mataró, hvor han fikk sine første arkitekturoppdrag. Etter noen år fikk han jobb ved Barcelonas arkitekturskole som dosent innen hydraulikk og holdfasthetslære. Puig i Cadafalch var veldig influert av den nordeuropeiske middelalderarkitekturen. Hans Casa Martí, mer kjent som Els Quatre Gats, kom til å bli en sentral samlingsplass for modernismebevegelsen. Oppfølger. Oppfølger er et begrep som vanligvis brukes om en bok, CD, dataspill eller film som på noe vis forteller en fortsettelse av historien i det foregående verket. Hvalsey kirke. Hvalsey kirke er en gammel nordbokirke som ligger i Hvalsey (Qaqortukulooq), ikke langt fra Qaqortoq, som er sydgrønlands største by. Den ble trolig bygd på begynnelsen av 1300-tallet, og lå i det som Eirik Raude ga navnet Austerbygda da vikingene etablerte seg på Grønland ca. år 1000. Kirken er den best bevarte ruinen fra nordboerperioden, og er svært godt bygd, med bl.a. rundbuer i vinduene. Den er ikke ulik mange norske middelalderkirker. Andre kirker fra samme periode har forvitret, siden kirker normalt ble bygd av tre eller torv i denne perioden. Steinene er 4-5 tonn tunge, noen enda tyngre. De har også brukt mørtel, men man vet ikke om det er brukt mellom steinene, eller bare på utsiden av veggene. Mørtelen er lagd av knuste skjell, dermed ville kirken ha vært hvit da den ble bygd. Kirkens ytre mål er 16 x 8 meter, og veggene er ca. 1,5 meter tykke. Gavlene er 5-6 meter høye, men var trolig enda to meter høyere da de var nybygde. Langveggene er 4 meter høye, man har vært høyere. Taket har trolig vært av tømmer og torv. Fundamentet kirken er bygd på er ikke utført med samme kvalitet som selve kirken. Torven som kirken er bygd på er i bare varierende grad fjernet, dette er mye av årsaken til at kirken har sunket ujevnt, og dermed at veggene ikke står i dag. Restaureringen av kirken som er gjort har ikke forsøkt å gjenoppbygge kirken, men heller sikre den og sørge for at den ikke forfaller enda mer. Grønland forsøker nå å få kirken inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). L'Auditori. L'Auditori er en moderne bygning på 42 000 kvadratmeter i Barcelona i Catalonia. Den er tegna av arkitekten Rafael Moneo, og ble åpna 22. mars 1999. Den er sentrum for det nye byutviklingsprosjektet ved Plaça de les Glòries, hvor de tre avenyene Diagonal, Gran Via og Meridiana møtes. L'Auditori brukes til musikkforestillinger. I det samme musikkomplekset er også lokalene til Orquestra Simfònica de Barcelona (Barcelona symfoniorkester), Escola Superior de Música de Barcelona (Barcelonas musikkhøyskole) og Museu de la Música (Musikkmuseet). Dette gjør L'Auditori til et sentrum for byens musikkliv. Sauer 38H. Sauer 38H (Sauer Modell 1938 Hammerless) er en semi-automatisk pistol designet av våpenfabrikanten J.P. Sauer & Sohn. Pistolen ble laget ifra 1938 og frem til slutten av den andre verdenskrig. Den var en moderne pistol og forut for sin tid. Pistolen kom hovedsakelig i kaliber 7,65 x 17 mm Browning, men noen få sjeldne utgaver kom i 9 x 17 mm Browning og .22 Long Rifle. Pistolen var en direkte konkurrent til Mauser HSc og Walther PP. Den ble produsert til Wehrmacht, politi og sivilt bruk. Palau de la Música Catalana. Fasaden til Palau de la Música Catalana. Palau de la Música Catalana (Den katalanske musikkens palass) er et konserthus i Barcelona som ble oppført i perioden 1905–1908 av den spanske arkitekten Lluís Domènech i Montaner. Palau de la Música Catalana var Spanias første bygning uten bærende yttervegger. Den har både blitt hylla for sin prakt og kritisert for sin usle akustikk, men er uansett en av Barcelonas mest populære bygninger. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. På slutten av 1920-tallet ble det diskutert flittig om man skulle rive bygningen på grunn av den dårlige akustikken. Palau de la Música Catalana ble erklært verneverdig i 1971 og ble renovert på 1980-tallet. I 1997 kom den med på UNESCOs verdensarvsliste, som representant for den katalanske modernismen. Hallénparken. Hallénparken (kalles også Hallénhaven / Hallénhagen) er en park på Torshov i Oslo, rett syd for ring 2. Den delen av parken som vender mot krysset Christian Michelsens gate / Vogts gate heter Johan Sverdrups plass. Parken. Parken, som er 13,5 dekar stor inklusive Johan Sverdrups plass syd for Ring 3), avgrenses av boliger til Valdresgata i syd, barnehagene Vennelyst og Hallénhagen i øst, Christian Michelsens gate (ring2) i nord og Valdresgata og Vogts gate i vest. I parken ligger et uthus og en drengestue som brukes til beboelse og lager. Syd i parken er det store trær. Historie. Løkken Vennelyst ble utskilt fra Nedre Foss (på dagens Grünerløkka) i 1816. Den ble i årene som fulgte utvidet til 47 mål, på begge sider av dagens Christian Michelsens gate. I 1820 ble det oppført en toetasjers empirebygning i mur som hovedhus. Familien Hallén eide løkken senere og har gitt navn til parken. Bygningene og parken ble regulert til spesialområde bevaring i 1975. Hovedhuset brant ned i 1985. Fylkesvei 341 (Finnmark). Fylkesvei 341 (Fv341) i Finnmark går mellom Svartnes i Vardø og Hamningberg i Båtsfjord kommune. Veien er 40,0 km lang. Nasjonal turistvei. Sammen med mellom Svartnes i Vardø og Gornitak i Nesseby har veien fått status som "nasjonal turistvei Varanger". Turistveien er 154 km lang. Eksterne lenker. 341 Fylkesvei 263 (Finnmark). Fylkesvei 263 (Fv263) i Finnmark går mellom Mehamn og Gamvik i Gamvik kommune. Veien er 20,3 km lang. Eksterne lenker. 263 Orlando Brown. Orlando Brown (født 4. desember 1987 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent fra TV-serien "That's so Raven" og filmen "The Moving". Anders Valde. Anders Valde (født 14. mai 1980 i Bergen, Norge) er en nordnorsk fotograf med base i Oslo. Biografi. Valde flyttet med familien til Bodø i 1985 hvor han bodde til han var ferdig med videregående skole i 2000. Han flyttet så til Bergen hvor han oppholdt seg i et år før han flyttet til Bournemouth på sørkysten av England, for å studere fotografi ved Bournemouth Institute of Art and Design. Her gikk han fra høsten 2001, inntil han fullførte sin bachelor i fotografi, våren 2004. Etter fullført bachelor flyttet han tilbake til Norge hvor han hadde sin første separatutstilling på Bodø Kunstforening i August 2004. Med i utstillingen var blant annet bilder av gamle Bodø svømmehall. Noen av disse ble oppkjøpt av Bodø Kommune og henger nå permanent i inngangspartiet til Bodøs nye svømmehall ved Bodø spektrum. I perioden 2004-2006 arbeidet Valde med forskjellige gruppeutstillinger samt en utsmykking på Myre i Vesterålen. Valde begynte høsten 2006 på en mastergrad i kunst ved Statens Kunstakademi i Oslo, noe han planlegger å fullføre i 2008. Kunst. I de tidlige arbeidene behandlet Valde gjerne temaer som menneske, natur og arkitektur i bildene sine. Arbeidet var da innenfor en klassisk fotografisk tradisjon, hovedsakelig inspirert av den tyske fotografiske skolen og da især arbeidet til Bernt og Hilla Becher og Thomas Struth. Han hentet også inspirasjon fra viktige, moderne, amerikanske fotografer som William Eggelston, Stephen Shore og Joel Sternfeld. I de siste årene har arbeidet beveget seg vekk fra rent fotografisk arbeid og over i samtidskunst-feltet med mer fokus på konseptuelle idéer. Bruken av fotografi er fortsatt sterkt tilstede, men Valde arbeider mer med funnet materiale som for eksempel bilder fra filmer, arkiver, aviser og Internett, i motsetning til selv å fotografere bildene. Disse blir så satt sammen og brukt i installasjoner hvor også tredimensjonale, skulpturelle elementer står sentralt. Et gjennomgangstema i arbeidene til Valde er interessen for modernismen og spesielt modernistisk arkitektur og design. Valde har også fotografert bilder til albumcover for blant andre jazzmusikere Jan Gunnar Hoff og Tore Johansen og for popartist Magnus Eliassen. Utstillinger. Anders Valde har siden starten av utdanningen sin hatt én separatutstilling på Bodø Kunstforening i 2004. I tillegg har han vært representert med bilder eller installasjoner i et mangfold av gruppeutstillinger i blant annet Oslo, Norge - Bodø, Norge (Den 58. og den 60. Nordnorske kunstutstilling) - London, England - Bournemouth, England - Lusaka, Zambia. Fylkesvei 264 (Finnmark). Fylkesvei 264 (Fv264) i Finnmark går mellom Hopseidet i Lebesby og Skjånes i Gamvik kommune. Veien er 24,6 km lang. Eksterne lenker. 264 Ådel Gjøstein Blom. Ådel Gjøstein Blom (født i Stavanger 1919, død i Oslo 1990) var en norsk folklorist. Hun drev sammen med sin mann, høyesterettsdommer Knut Blom (1916–1996), illegalt arbeid under krigen. Da freden kom var hun med på å avvæpne kollaboratører for den tyske okkupasjonsmakten. En spesiell episode, som hun selv omtalte som en hoderystende dumhet, var da de under frigjøringsdagene i mai 1945 rykket ut etter at det ble meldt om skyting i Storgaten. Heldigvis var skyting over innen de kom frem, for de hadde selv verken skytevåpen eller noen forutsetning for å utrette noe i en slik situasjon. Ådel Blom tok høyere utdannelse i voksen alder og fikk magistergraden i folkloristikk i 1967. Hun ble forskningsstipendiat NAVF og hjelpelærer ved Universitetet i Oslo, universitetetslektor i 1973 og senere førsteamanuensis. Hun ble innført i arbeidet med de norske middelalderballadene av professor Svale Solheim. Som katolikk fattet hun blant balladegenrene spesielt interesse for legendevisene, og det var også dette som ble hennes emne for doktorgraden i 1984. Ådel Blom døde av kreft etter et kort sykeleie og etter å ha vært pensjonist i kun ett års tid. Ensiferum (album). "Ensiferum" er det første albumet til det finske folk metal bandet Ensiferum. Det ble gitt ut januar 2001 på Spinefarm Records. Iron. "Iron" er det andre full-lengde musikkalbumet til det finske Viking/Folk metal bandet Ensiferum. 1997–1999. "1997-1999" er et samlealbum av tidligere demoer fra Viking/folk metal-bandet Ensiferum, utgitt i begrenset opplag og solgt gjennom hjemmesiden og på live shows. 4. april 2005 ble det annonsert at albumet ikke lengre ville bli solgt gjennom hjemmesiden deres. Asbjørn Johannessen. Asbjørn Johannessen (født: 1965 i Tromsø) er en norsk jazzmusiker (altsaxofon) utd. ved jazzlinja (NTNU) i Trondheim mellom 1991 og 1996. Johannessen har bl.a medvirket i. 1983 Tromsø Storband1983 «Collage» – nordnorsk pop-/ jazzrockband 1987 Bodega Band – Studentersamfundet i Trondhjem1989 Stett – nordnorsk jazzsekstett1989 Nordkalottstorbandet under ledelse av Simo Salminen1990 S. Møller storband – Studentersamfundet i Trondhjem1992 turné med jazzlinja (NTNU) med bl.a Øyvind Brække, Stian Carstensen, Torbjørn Engan, Svein Olav Herstad, Per Mathisen, Kjersti Stubø1993 Kongsberg Jazzfestival: jamkomp sammen med Maria Kannegaard, Ingebrigt Flaten og Fredrik Wallumrød1995 Ingebrigt Flaten kvartett med Håvard Wiik og Magnus Forsberg1995 Moldejazz: «Sonus in obscuri» m/ Erling Aksdal 1996 Dølajazz: gjestesolist med James Dickenson trioegne band:1992 Asbjørn Johannessen kvintett med Øyvind Brække, Svein Olav Herstad, Ingebrigt Flaten og Torbjørn Engan 1992-1996 «Very Early» trio med Vigleik Storaas og Bjørn Alterhaug. I starten med Harald Johnsen feat. Ernst-Wiggo Sandbakk.1995-1996 Konserterende øvingstrio med Steinar Raknes og Paal Nilssen-Love diskografi. 1981 Norgez Bank «Energi mot Apati» (12" EP)1985 «Tonomania» Toneheim folkehøyskole (12" LP) 1987 Bodega Band – vol. IV, Plateselskapet, Studentersamfundet i Trondhjem BBLP 004 (12" LP) 1993 S. Møller Storband (EC) 2001 Distant reports – Jazz from North Norway, Gemini Records GMCD 103 (innspilt kutt med «Very Early» fra 19. januar 1996) Dragonheads. "Dragonheads" er en EP av det finske viking/folk metal bandet Ensiferum. Det ble utgitt 15. februar 2006 av Spinefarm Records. Det er det første Ensiferum albumet med de nye medlemmene Petri Lindroos, Sami Hinkka og Janne Parviainen. Mikset på Finnvox Studios. "Warrior's Quest" og "White Storm" er ny-innspillinger fra bandets andre demo. «Finnish Medley» er en melodi fra de tradisjonelle finske stykkende "Karjalan Kunnailla", "Myrskyluodon Maija", og "Metsämiehen Laulu". Fylkesvei 134 (Finnmark). Fylkesvei 134 (Fv134) i Finnmark går mellom Lyngsletta og Klubbukt i Kvalsund kommune. Veien er 14,5 km lang. Eksterne lenker. 134 Victory Songs. "Victory Songs" er det tredje full-lengde albumet av det finske viking / folk metal–bandet Ensiferum. Det ble utgitt den 20. april 2007 av Spinefarm og er det første albumet som ble spilt inn med de nye medlemmende: Petri Lindroos, Sami Hinkka og Janne Parviainen, og det siste til Meiju Enho. Fylkesvei 132 (Finnmark). Fylkesvei 132 (Fv132) i Finnmark går mellom Sulladannjárga og Gárgu i Kvalsund kommune. Veien er 25,7 km lang. Eksterne lenker. 132 Kutlingfisker. Kutlingfisker er en undergruppe av piggfinnefisker. De fleste artene tilhører gruppen kutlinger. Øyer-Tretten Idrettsforening. Øyer-Tretten Idrettsforening, (forkortet Øyer-Tretten IF og ØTI) er en idrettsklubb fra Øyer kommune. Klubben ble stiftet som Øyer IF i 1913, og har i dag grupper for alpint, hockey, håndball, innebandy, langrenn, orientering, turn og en egen trimgruppe. Kobayashi-ryu. Kobayashi-ryu (Kobayashi Shōrin-ryū) er en gren av shōrin-ryū karate. Grenen ble grunnlagt av Chōshin Chibana i 1915. Man trener med de gamle tradisjonelle våpen, som sai, bo, jō, jutte, naginata, nunchaku og spyd. På sort belte-nivå lærer man også å bruke en båtåre. En av de fremste eksperter på shorin-ryu og kobayashi-ryu er master Sid Campbell. J Dilla. James Dewitt Yancey (født 7. februar 1974, død 10. februar 2006), bedre kjent som J Dilla eller Jay Dee'", var en amerikansk hip hop produsent og MC. Han ble først kjent på 1990-tallet i Detroit, Michigan. Han begynte sin karriere som «"Jay Dee"», men brukte navnet «"J Dilla"» fra 2001. Mange kritikere kaller J Dilla en av de mest innflytelsesrike produsentene i hip hop noensinne. Han ble ofte kalt «din favorittprodusents favorittprodusent». Artister som Common, Kanye West, Busta Rhymes og Pharrell Williams beundret J Dillas arbeid. I 2004 verserte det rykter om at J Dilla hadde utviklet en sjelden blodsykdom kalt TTP. I 2005 var han blitt så syk at han måtte sitte i rullestol under opptredener. Han døde 10. februar 2006. Den offisielle dødsårsaken var hjertestans. Joseph Finder. Joseph Finder (født 1958 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk forfatter. Finder tilbrakte store deler av barndommen i Afghanistan og Filippinene før familien returnerte til USA. Han ble uteksaminert med "summa com laude" og "Phi Beta Kappa" i Russian Studies ved Harvard University, og har senere undervist ved dette universitetet. Finders første roman, "The Moscow Club" (1991), omhandlet et KGB-kupp mot Mikhail Gorbatsjov. Seks måneder senere ble et lignende kupp faktisk forsøkt. Romanen ble solgt til 30 land. Finders andre roman, "Extraordinary Powers" (1994), om en sovjetisk muldvarp i CIA, ble utgitt bare dager før den sovjetiske muldvarpen Aldrich Ames ble avslørt. "The Zero Hour" (1996) var den første romanen noen gang skrevet med offisiell bistand fra CIA og FBI. Flere av hans romaner har vunnet priser. Finder er en av grunnleggerne av foreningen International Thriller Writers. Han er finansrådgiver for New England-avdelingen av P.E.N., medlem av Association of Former Intelligence Officers, og skriver om internasjonale politikk og spionasje for en rekke publikasjoner, inkludert The New York Times og The Washington Post. St. Olavsloppet. St. Olavsloppet er en tradisjonsrik stafett som går mellom Trondheim og Östersund, henholdsvis i Trøndelag og Jämtland. Östersund og Trondheim skifter hvert annet år på å være start- og målsted. Løpet har blitt arrangert siden 1988, og går over fire dager, fra onsdag til lørdag. I 2008 og 2009 gikk starten i Östersund, i 2010 og 2011 i Trondheim. Lagene som deltar er en blanding av profesjonelle lag, lokale idrettslag og andre. Løpet går gjennom Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Jämtlands län. Stafetten avholdes i juli måned hvert år, og er oppkalt etter Olav den Hellige, eller "St. Olav". Løpet følger "Olavsleden". Mos Def. Dante Terrell Smith, bedre kjent som Mos Def (født 11. desember 1973 i New York, USA), er en amerikansk rapper og skuespiller. Han begynte sin karriere som medlem av Native Tounge Posse. Han gjorde også gjesteopptredner på albumene til Da Bush Babees og De La Soul. Sammen med Talib Kweli dannet han duoen Black Star i 1998. De gav ut ett album. Siden det har han også gitt ut 6 soloalbum. Det seneste, kalt "The Ecstatic", ble utgitt i 2009. Samtidig som han er en kritikerrost artist og skuespiller, er han også kjent for å være politisk engasjert. Lagspill. Lagspill er et spill som spilles av flere personer på hvert lag. Eksempler på lagspill er fotball, håndball, volleyball, basketball, curling og amerikansk fotball. For at et lag skal mestre et lagspill er det viktig med samarbeid og at alle spillerne på laget jobber mot det samme målet. Righteous Among the Nations. Righteous Among the Nations, eller Rettferdige blant nasjonene, er en ærestildeling, laget av den jødiske minneparken og minnelund; Yad Vashem. Denne er opprettet i respekt for de mellom 5 og 6 mill. jødene som ble myrdet, før og under siste verdenskrig 1940-45. Begrunnelse og omfang. Yad Vashems «Righteous Among the Nations» tilfaller mennesker, som hjalp og reddet forfulgte jøders liv i de vanskelige krigsårene. Totalt i verden er det tildelt, pr. 2007, til 21 758 personer. For norske personer er tallet 41. Det er således en utmerkelse, som skal være meget godt begrunnet. Etter en tildeling av «Righteous Among the Nations» får den tildelte en navneplate på sten og et tre blir plantet i minneparken Yad Vashem. Norske mottakere. Inntil 1. januar 2010 var 45 nordmenn innlemmet blant «Righteous Among the Nations». I tillegg kommer den kollektive tildeling av tittelen til motstandsfolk som bidro til å redde jøder. Terra-skandalen. Berørte kommuner, de røde var direkte involvert, de grønne hadde liknende avtaler med Terra Terra-saken var en finansskandale i Norge i 2007 som først involverte meglerhuset Terra Securities og nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal. De fire nordlandskommunene hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup. Saken ble først kjent i mediene da journalist Morten Hofstad i "Finansavisen" begynte å skrive om saken i slutten av oktober 2007. Senere viste det seg at kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal også hadde gjort lignende investeringer. I oktober 2011 ble det kjent at dette også gjaldt Akershus Fylkeskommunale Pensjonskasse og Langen Invest. Bakgrunn. To av meglerne i Terra Securities gikk til kraftkommunene og anbefalte å ta opp lån med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investere disse i strukturerte kredittprodukter (FLN-er og CDO-er) i USA. De fire kommunene investerte tilsammen 451 millioner norske kroner. Den opprinnelige investeringen på 451 millioner ble deretter kraftig belånt for å få en mulig høyere avkastning, slik at det totale beløpet som ble investert var rundt fire milliarder kroner. Da kredittkrisen i USA slo til for fullt høsten 2007, sank verdien av investeringene, og kommunene måtte gå inn med garantier for ikke å tape alt. I første omgang var kravet at de skulle betale inn 84 millioner kroner, men dette økte senere etter hvert som verdiene falt ytterligere. Etter hvert ble Terra Securities tvunget til å stille med 70 millioner i sikkerhet slik at man fikk et pusterom. Terra Securities gikk selv ut og sa at kommunene i verste fall kunne komme til å tape det dobbelte av hva den opprinnelige investeringen hadde vært, det vil si 900 millioner kroner på grunn av garantiforpliktelsene. Mulige lovbrudd. Det ble tidlig klart at det kunne være begått lovbrudd i saken. Kommunene har ifølge kommuneloven § 50 kun adgang til å ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. I lovforarbeidene var det forutsatt at «lån til finansiering av kjøp av aksjer (...) faller utenfor». Men det faktum at Vik kommune i Sogn og Fjordane i 2001 fikk tillatelse fra Kommunaldepartementet til å inngå en lignende transaksjon, ble sannsynligvis utnyttet i denne saken. Citibank bekreftet at det aktuelle fondet var et hedgefond, noe som ikke er tillatt å markedsføre i Norge. Begge de to involverte meglerne ble satt til andre oppgaver i Terra Securities etter at saken ble kjent, og etter hvert kom det frem at en av de to var bøtelagt av Økokrim tidlig på 90-tallet for å ha tatt grov fortjeneste på bekostning av kunder i forbindelse med salg av obligasjoner. Kommunenes reaksjon. Da saken først ble kjent, reagerte kommunene med å benekte at de hadde gjort noen feilinvestering og at de risikerte å tape noe som helst. Etter hvert forstod de at de hadde gjort en fatal feilinvestering, og allierte seg med eksterne rådgivere, først og fremst meglerhuset Pareto og Advokatfirmaet Lund & Co DA. Etter å ha gjennomgått saken med rådgiverne gikk de offensivt ut og krevde å få alle pengene tilbake fra Terra Securities. De mente de var lurt helt fra starten i 2001, ved at Terra Securities hadde lovet at ingen av investeringene innebar noen risiko, og at de derfor hadde en god sak. Etter hvert har kommunene innsett at de har gjort en fatal feilvurdering ved å gå inn i disse produktene og at pengene trolig er tapt. Konkursen i Terra Securities bekreftet dette. Kommunene forsøkte derfor siden å gå etter sparebankene som eier Terra-gruppen. Desperate kommuner mener de skal kunne hente penger også hos Terra-«rådgiverne» (meglerne). 7. desember 2007 forkynner Tønsberg tingrett en kjennelse om å ta arrest i tidligere Terra Securities-megler Knut Anders Opstads private eiendeler. Saken ble overført til Oslo byfogdembete, og kommunene krevde også arrest i Harald Nordbergs eiendeler. 4. januar 2008 ble arrestbegjæringen mot de to meglerne avvist av Oslo byfogdembete Ordfører i Hemnes, Kjell-Idar Juvik, mener at rettsprosessen mot de to meglerne ikke var bortkastet, da man fikk tvunget fram informasjon om hvor godt ledelsen i Terra Securities kjente til de finansielle produktene det her er snakk om. Terra Securities’ reaksjon. Terra Securities satte igang en intern granskning av hva som hadde skjedd og konkluderte med at de hadde gjort en feil, ved ikke å ha opplyst om den såkalte triggermekanismen, som gjorde at Citigroup kunne oppløse strukturen dersom verdien falt under 55 %. De tilbød derfor kommunene å holde dem skadesløse for investeringene som ble gjort i juni 2007. De ville således gå tilbake til den avtalen de hadde før det tidspunktet og få tilbakebetalt det de hadde betalt inn i kontantsikkerhet. Kommunene ville fremdeles sitte med et urealisert tap på ca. NOK 150 millioner på investeringene som var gjort inntil sommeren 2007, men med sjanser for at disse investeringene ville ta seg opp igjen. Dette tilbudet ble avvist av kommunene. Granskning. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa engasjerte fylkesmannen i Nordland for å vurdere om de fire Nordlandskommunene hadde brutt loven da de investerte fremtidige kraftinntekter på denne måten. Fylkesmannen henvendte seg samtidig til de andre kommunene i fylket for å sjekke om flere kommuner hadde gjort lignende investeringer. Samtidig var Kredittilsynet i gang med å granske Terra Securities, og 28. november kom de med et forhåndsvarsel om at de ville inndra konsesjonen til selskapet. Konkurs. Varslet fra Kredittilsynet om at selskapet ville miste konsesjonen førte til at styret i selskapet besluttet å melde oppbud 28. november 2007. Dokumenter fra Oslo byfogdembete viste at det var krav mot selskapet på over 600 millioner kroner, mens samlet verdi på aktiva var på 219 millioner norske kroner. Advokat Jon Skjørshammer, som er oppnevnt som bobestyrer, sa på en pressekonferanse 29. november at kommunene stilte bakerst i køen blant andre uprioriterte krav. Han sa at «det er lønninger og skatter og avgifter som har første prioritet, og da blir det ikke så mye igjen til kommunene». Omdømme. Omdømmet til Terra-Gruppen og Terra Securities ble svekket som følge av saken. Terra-Gruppen avbrøt en pågående reklamekampanje som følge av avsløringene. Et av styremedlemmene i Terra-Gruppen, Sverre Leiro, som er konsernsjef i NorgesGruppen, trakk seg fra styret 23. november fordi han var redd saken skulle skade NorgesGruppen. Konklusjonen til Fylkesmannen i Nordland. 21. januar 2008 konkluderte Fylkesmannen i Nordland, Ola Bjerkaas, med at «de fire kommunene har opptrådt i strid med kommuneloven § 52. Bestemmelsen forbyr at kommunene foretar finansinvesteringer som innebærer vesentlig finansiell risiko. Det er også funnet mangler ved kommunenes finansforvaltningsreglement.» I tillegg hadde Rana, Narvik og Hattfjelldal brutt kommuneloven § 54, som setter forbud mot overdragelse av skatter og avgifter. Lieth. Lieth er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Lieth hører under Heides omlands amt, men lå før 1. januar 2008 under det daværende Heidelands amt. Den kommunistiske politikeren Hugo Urbahns (1890–1946) ble født i Lieth. Dødelig våpen. "Dødelig våpen" (Originaltittel: "Lethal Weapon") er den første av en serie amerikanske actionfilmer som ble utgitt i 1987, med Mel Gibson og Danny Glover i hovedrollene som et par detektiver i Los Angeles Police Department (LAPD). Oppfølgerne er Dødelig våpen II (1989), Dødelig våpen III (1992), Dødelig våpen IIII (1998). Filmen er ansett som et godt eksempel på "buddy cop film"-sjangeren. Handling. Historien begynner kvelden 14. desember, 1987 med et tilsynelatende selvmord av Amanda Hunsacker (Jackie Swanson), som er datteren til Michael Hunsacker (Tom Atkins), som er en gammel krigskamerat av LAPD Detective-Sergeant Roger Murtaugh (Danny Glover). Roger Murtaugh er en veteran med 20 års tjeneste i politiet, og blir motvillig beordret til å jobbe med en ny partner på 50-års dagen. Partneren er 37 år gamle Detective-Sergeant Martin Riggs (Mel Gibson), som mistet konen i en bilulykke tre år tidligere (senere avslørt som mord i Leathal Weapon 2). Som resultat er Riggs selvmorderisk og på grensen til å være alkoholiker og har blitt så hensynsløs at han er ansett som et «dødelig våpen». Murtaugh tror først at den nye partneren bare spiller gal for å bli førtidspensjonert og er forskrekket når han finner ut at han virkelig er «sinnssyk». Men kort tid etterpå er han takknemlig for at den nye partneren redder livet hans. Mens de etterforsker Amanda Hunsackers død finner de ut om en heroinsmuglingsoperasjon som er styrt av tidligere spesialstyrkesoldater fra Vietnamkrigen, kjent som «Shadow Company». Smuglingen er styrt av en hensynsløs pensjonert general, Peter McAllister (Mitchell Ryan) – den tidligere kommandanten av Shadow Company – og hans adjutant Mr. Joshua (Gary Busey). Murtaugh and Riggs som også er veteraner fra Vietnamkrigen finner ut at Michael Hunsacker drev med hvitvasking av profittene fra heroinsmuglingen gjennom banken sin. McAllister beordret mordet på datteren hans for å holde ham under kontroll. Mens Riggs og Murtaugh konfronterer Michael Hunsacker, kommer plutselig Mr. Joshua i et helikopter og skyter ham i ryggen med et skarpskyttergevær. Mens Riggs og Murtaugh avdekker mer om Shadow Company sitt nettverk blir medlemmene av Shadow Company mer voldelige og kidnapper datteren til Murtaugh, Rianne, for å presse dem til å fortelle hvilken av narkotikalastene som er blitt avslørt. Riggs, enda han først blir fanget av McAllister og torturert med elektrosjokk, kommer seg fri og frigjør både Murtaugh og Rianne. Etter dette går de til krig mot Shadow Company og skyter ned flesteparten av ligaen. McAllister blir fanget i en bilulykke, men sprenger seg selv og heroinet med en håndgranat. Både Riggs og Murtaugh skyter Mr. Joshua etter at Riggs banker ham i en slåsskamp på plenen foran huset til Murtaugh. Murtaugh og Riggs er ved slutten av filmen gode venner, og Riggs tilbringer Juledagen hos Murtaugh med Rogers familie; Riggs tar med seg hunden Sam for å være selskap til Murtaugh familiens katt, Burbank. Riggs gir Murtaugh a symbolsk gave, en pistolkule som han til da hadde planlagt å bruke til å begå selvmord. Alternativ Versjon. I tillegg til kinoversjonen ble det utgitt en utvidet «Director's Cut»-versjon av filmen på video og DVD. Director's Cut-versjonen er 7 minutter lengre (117 minutter) enn kinoversjonen (110 minutter) og har ekstra scener. En av scenene viser Riggs der han konfronterer en snikskytter som har skutt flere barn på en lekeplass. Riggs går ut i lekeplassen, tilsynelatende uten frykt for sitt liv, og skyter snikskytteren med pistolen sin. Riskahallen. Riskahallen er en idrettshall som ligger i bydelen Riska i Sandnes Kommune. Idrettshallen og svømmebassenget blir brukt av blant annet Hommersåk Innebandyklubb, Riska Håndball, Riska Basket, Riska Badminton og samt av Riska ungdomsskole. Bygget inneholder også et svømmebasseng. Riskahallen ligger på Hommersåk, 12 km fra Sandnes sentrum, ble bygget i 1986, og har et moderne svømmeanlegg på 25 x 12,5 meter med seks svømmebaner. Bassenget er 0,9 og 3,8 meter dypt. Vanntemperaturen holder 29'C. Her er en meter og tremeter sviktstupanlegg, fem meter tårnstup og en vannsklie. Lufttemperaturen er 30'C. Riskahallen har gode garderober, dusjanlegg og badstuer. Riskahallen har også kafeteria. Det drives svømmekurs, trening og svømmemerker. Linden (Ditmarsken). Linden er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Linden hører under Eiderens amt, men lå før 1. januar 2008 under det daværende Hennstedts amt. Hommersåk Innebandyklubb. Hommersåk Innebandyklubb (HIBK) er en innebandyklubb som spiller hjemmekampene sine i Riskahallen. Klubben ble grunnlagt i 1997, og A-laget spilte i en interregional 1. divisjon; Vestlandsserien, for første gang sesongen 2008/09. Debutsesongen endte med jumboplass og nedrykk, og laget vil spille i 2. divisjon Rogaland i 2009/10-sesongen. Leder i klubben er Jostein Jonassen. Kongsberg Idrettsforening. Kongsberg Idrettsforening (stiftet 28. januar 1899) er et idrettslag fra Kongsberg i Buskerud, som driver med alpint, fotball, friidrett, ishockey, skihopping, snøbrett, sykling, turn, telemark og skøyter. KIF Alpint. Det første utforrennet i Norge ble arrangert på Kongsberg i 1930, og landets første internasjonale utfor- og slalåmrenn ble arrangert der i 1933. Birger Ruud tok bronsemedalje i VM i alpint (kombinasjon utfor / slalåm) i 1935. I OL i 1936 vant han utfordelen, men ble nummer 4 sammenlagt i kombinasjonen etter 6. plass i slalåmdelen. Sigmund Ruud, Alf Konningen og Oddvar Rønnestad har også deltatt i alpint i OL. KIF Fotball. KIF Fotball spiller på Kongsberg kunstgress i Idrettsparken. Laget spiller i 3. divisjon, avdeling 5. Klubben har et 4-5 årsmål om å rykke opp to nivåer, og bli et etablert Adeccoligalag. Tidligere var Lars Tjærnås trener. Kommentator i Canal+, Kenneth Fredheim, har også en sentral rolle i klubben. KIF har lenge hatt planer om å bygge et eget fotballstadion med plass til 4000 – 5000 tilskuere, hvor man også kan bygge ut. Publikumsrekorden i de senere år er mot Sandefjord i mai 2008; da var nærmere 800 tilskuere på plass for å heie på de lokale heltene. KIF tapte kampen 1-4. KIF Friidrett. Spydkasteren Bjørn Grimnes deltok i OL i 1972 og 1976. Tikjemperen Trond Skramstad deltok i OL i 1984. KIF Hopp. I VM i 1939 deltok hele fire KIF-hoppere: Asbjørn Ruud, Birger Ruud, Arnholdt Kongsgård og Hilmar Myhra. Også Vidar Lindboe-Hansen og Olav Ulland har deltatt i VM for Norge. Sigmund Guttormsen tok gull i Akademisk VM i 1935. Flere Kongsberg-hoppere har utvandret og deltatt i OL og VM for andre land. Kaare Lien deltok i OL og VM for Canada, mens Roy Mikkelsen og Ragnar Ulland deltok for USA. Også Tom Mobraaten deltok i OL for Canada, men han representerte Saggrenda Idrettslag (nå Idrettslaget Skrim) før han emigrerte, ikke Kongsberg IF. I tillegg til disse tok Ivar Nilsen NM-bronse i 1951 og Einar Bekken bronse i NM normalbakke i 1975. Kongsberg har hatt mange hoppbakker. Blant de viktigste er Perseløkka, som var i bruk på begynnelsen av 1900-tallet, og Hannibalbakken, som to ganger var NM-arena. Kongsbergs nye hoppanlegg Idrettsparken hoppsenter ble åpnet i januar 2010, og ligger i tilknytning til Kongsberg idrettspark. KIF Ishockey. Klubbens A-lag i ishockey spiller i 3. divisjon, avd. Øst, etter å ha rykket ned fra 2. divisjon etter 11-sesongen. KIF Snowboard. KIF Snowboard er en av landes fremste snøbrettklubber, og har flere gode snøbrettkjørere. Stine Bruun Kjeldaas tok sølvmedalje i halfpipe i OL i 1998. Stian Sivertzen deltar i verdenscupen og har vunnet VM-gull for juniorer. Han deltok i OL i 2010. Også Halvor Skramstad Lunn og Anne Molin Kongsgård har deltatt i OL. Lohe-Rickelshof. Lohe-Rickelshof er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Lohe-Rickelshof hører under Heides omlands amt, men lå før 1. januar 2008 under det daværende Heidelands amt. Unni Løvlid. Unni Løvlid (født 23. mars 1976) er en norsk musiker. Hun vokste opp i Hornindal i Sogn og Fjordane hvor hun lærte å spille piano, fele og hardingfele. Interessen for folkesang fikk hun fra sin mor, Oline Ragnhild Løvlid som har samlet inn mye tradisjonsmusikk i Nordfjord. Etter tre år musikklinjen på Firda videregående skole fra 1992 til 1995, gikk Unni på folkehøyskole på Hamar. Siden begynte hun på Norges Musikkhøgskole, hvor hun tok hovedfag i musikk. I 2007 fikk hun Gammleng-prisen i klassen folkemusikk. Lunden (Ditmarsken). Lunden (lavtysk: "Lunnen") er en kommune i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Kommunen ligger i Eiderens amt, men før 1. januar 2008 var Lunden administrasjonssentrum i Lundens amt. Den lille byen Lunden ligger ved elven Eideren er et lite og landlig handelssentrum i Nord-Ditmarsken. 31. mars 2010 hadde Lunden 1 643 innbyggere. __NOTOC__ Samfunn. Kommunen Lunden omfatter småbyen med samme navn, hvor også kommuneadministrasjonen for Groven, Hemme, Karolinenkoog, Krempel, Lehe, Rehm-Flehde-Bargen og Sankt Annen ligger. Lunden har et variert næringsliv med dagligvarehandel, bakerier, slakteri, elektronikkforretning, entreprenør, møbelsnekkeri, snekker, taktekker, bilforretning, hotell, catering, apotek, tannlege og legekontor. Dessuten huser kommunen en grunnskole og et museum. Siden lokalvalget i 2008 er de 13 mandatene i kommunestyret fordelt mellom SPD (6), CDU (5) og uavhengige (2). Historie. Lunden nevnes første gang skriftlig av erkebiskopen i Bremen så tidlig som i 1140. Stedsnavnet kommer antagelig fra dansk "lunn", «øylignende høyde», eller fra dansk "lund", «liten skog». Stedet overlevde senere pestherjinger i perioden 1450–1453 og 1484. Lunden har beviselig vært kirkested siden senmiddelalderen, og den største severdigheten i byen, St. Laurentiuskirche, ble bygd på 1100-tallet og utvidet i 1471. I 1529 ble Lunden gitt byrettigheter, men mistet disse ved den ditmarskske bonderepublikkens fall i 1559. Dagens kommunevåpen stammer fra tiden med bystatus. I likhet med en rekke andre småbyer i Ditmarsken har Lunden opplevd en negativ befolkningsutvikling etter 1900, noe som for Lundens vedkommende gjenspeiler seg i at byen hadde 4 064 innbyggere i 1885 (mot ca. 1 650 i dag). Stett (band). Stett var en nordnorsk jazzsekstett som eksisterte på slutten av 1980-tallet. Marnerdeich. Marnerdeich er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Marnerdeich hører under Marne-Nordsjøs amt, og tidligere Marnelands amt. Målt i areal er Marnerdeich den minste kommunen i Ditmarsken, men Bergewöhrden har minst innbyggere. Neuenkirchen (Ditmarsken). Neuenkirchen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Neuenkirchen hører under Heides omlands amt, men lå før 1. januar 2008 i Weddingstedts amt. Lazyboy. Lazyboy er et musikkprosjekt som ble startet av det tidligere Aqua-medlemmet Søren Nystrøm Rasted, i England også kjent som "Lazy B". Det brukes muntlig språk, tips til selvhjelp, stemmer tilhørende folk på gata og kritikk av dagens samfunn tilsatt hip hop-rytmer – «Rhythm'n'Speak». Sangen «Underwear Goes Inside the Pants» inneholder kritikk mot sider ved dagens samfunn, som f.eks. at fedme er den største helsetrusselen i USA, hvor folk heller sitter i lang kø til drive-thruen istedenfor å gå de fem meterne til nærmeste ledige kassadisk. Prosjektet debutert med albumet "Lazyboy TV" i 2004 og mottok noe tv-tid med var videoen for «Facts of Life», men det var singelen «Underwear Goes Inside the Pants» som ga Lazyboy et navn, med 5. plass på singlelisten i Australia og topplassering på nedlastningsbarometeret til iTunes. Til tross for dette oppnådde verken den andre singelen «Inhale Positivity» eller albumet «Lazyboy TV» noen internasjonale plasseringer. I 2006 ble det kjent at prosjektet skiftet navn til Lazy B på sin utgivelse i Storbritannia i juli, etter avtale med møbel-produsenten La-Z-Boy «for ikke å skape noen forvirring mellom musikk og stoler». Shane Black. Shane Black (født 16. desember 1961 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Han er ansvarlig for noen av de mest populære actionfilmene på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, inkludert "Lethal Weapon" and "The Last Boy Scout". Oppvekst og utdannelse. Black ble født og vokste opp i Pittsburgh i Pennsylvania med foreldrene Patricia Ann and Paul Black. Faren var en fotballstjerne mens han studerte ved universitetet og grunnla senere sitt eget trykkeri. Familien til Black flyttet til Fullerton i California mens han gikk på videregående skole. Black studerte teater og fikk en bachelorgrad fra UCLA i 1983. Etter studiene tilbrakte han mye tid sammen med en liten gruppe venner som var filmfanatikere. En av vennene, Fred Dekker, oppmuntret Black til å prøve seg som manusforfatter. Da han var 23 år gammel skrev Black sitt andre filmmanus Lethal Weapon på kun seks uker, etter at han fikk ideen om en politimann som hadde selvmordstanker. Agenten hans, David Greenblatt, brukte kun tre dager på å selge filmmanuset. Filmen ble en stor suksess med flere oppfølgere og gjorde Mel Gibson til en superstjerne. Karriere. Blacks første rolle som skuespiller var i filmen "Predator". Siden har han spilt i ytterligere fem filmer og en episode av tv-serien "Dark Justice". Black regisserte en film, "Kiss Kiss Bang Bang" (som han også skrev filmmanus for). Black bruker kidnapping i handlingen i flere filmer: "Lethal Weapon", "The Last Boy Scout", og "The Long Kiss Goodnight". Den største delen av Blacks karriere er som manusforfatter. Han har skrevet 10 filmmanus som har solgt. Han solgte sitt første filmmanus "Lethal Weapon" utgitt i 1987 for $250,000 og fikk betalt $125,000 som medforfatter av "Lethal Weapon 2" utgitt i 1989. Etter dette har han tjent betydelig mer som manusforfatter. Han fikk $1.75 million for filmmanuset "The Last Boy Scout" utgitt i 1991, og $1 million for "Last Action Hero" utgitt i 1993. På høyden av karrieren var han den best betalte manusforfatteren i Hollywood, og tjente $4 million for "The Long Kiss Goodnight". Black mottok Distinguished Screenwriter Award fra Austin Film Festival 21. Oktober 2006. I 2005, mottok han Best Original Screenplay prisen for "Kiss Kiss, Bang Bang av San Diego Film Critics Association. Black innrømmet ved flere anledninger at mange av filmmanusene han skrev for andre filmregissører ble, tross den høye lønnen, omskrevet så mye at de liknet veldig lite på det originale filmmanuset han skrev. Black har en unik skrivestil der han ofte tilføyer kommentarer og vitser om situasjoner som finner sted i historien. Han skriver noen ganger kommentarer rettet direkte til studiosjefer og ansatte som evaluerer filmmanus. Black brukte pseudonymene Harry Lime og Holly Martins for noen prosjekter, som er navnene til hovedpersonene i filmen, "The Third Man". Fem av filmmanusene begynner med bokstaven L. Handlingen i minst fire av filmmanusene foregår rundt Jul. "But the two scripts—"The Last Boy Scout", which at that time sold for more money than any other script, and "The Long Kiss Goodnight" which sold for much more money at that time than any other script—were both extensively rewritten." "The problem was that with "Lethal Weapon 2" they did a lot of comedy. My draft had one scene with Joe Pesci's guy. He had a few lines. In their version, they had essentially the same character but throughout the entire script. It’s all about edge to me." Helge Sveen. Helge Sveen er en jazz-saksofonist, bandleder og arrangør. Han kommer fra Løten, men er bosatt i Harstad. Helge Sveen har spilt i og ledet mange band fra Nord-Norge, blant annet Stett. PGA-touren 2008. PGA-touren 2008 foregikk fra 3. januar til 9. november. For første gang var Puerto Rico vertskap for en PGA-turnering. Säntis. Säntis er et fjell som ligger på grensen mellom de sveitsiske kantonene Appenzell Ausserrhoden, Appenzell Innerrhoden og St. Gallen. Fjellet er med 2504 moh. det høyeste fjellet i Appenzell-Alpene. Det er mulighet for å ta luftbanen fra Schwägalp til Säntis, hvis man har problemer med å gå langt. Skal man gå til Säntis, er det mange muligheter. Man kan gå fra Wasserauen til Rotsteinpass, Messmerpasset, Schefflerpasset eller via Meglisalp, som er en liten fjellandsby halvveis opp til Säntis. Det er også mulig å gå til Säntis fra Schwägalp, men det er en veldig bratt vei. Turene tar mellom 4 og 6 timer, og det er flere spise- og overnattingssteder på veien. Også på toppen ligger det to steder for bespisning, souvenirer og overnatting. Brujerizmo. "Brujerizmo" er det nyeste studioalbumet av Brujeria. "Brujerizmo" presenterte en klarere og mere raffinert sound, i motsetning til deathgrind-stilen på de foregående albumene. Fans sammenligner det ofte med Fear Factory. Det ble nominert som «Best Rock Album» på Latin Grammy Awards i 2000. Signe Heide Steen. Signe Heide Steen (født 17. mai 1881 i Holmestrand, døde 18. oktober 1959 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun var barnebarn av "Johan Albert Heide" (1848–1925), gift med skuespilleren og tenoren Harald Steen og mor til Randi Heide Steen, Harald Heide Steen og Kari Diesen. Heide Steen spilte også inn grammofonplater. Danny Herrera. Danny Herrera (født i 1970) er en amerikansk trommeslager av meksikansk herkomst. Han ble medlem av det britiske grindcore-bandet Napalm Death i 1991, da han erstattet Mick Harris. Hans første opptreden for Napalm Death var på albumet "Utopia Banished". I følge sangeren Mark «Barney» Greenway utfører Herrera alle sine blast beats med kun én pedal. Herrera er også trommeslager på konsertene til det britiske black metal-bandet Anaal Nathrakh. Randi Heide Steen. Randi Heide Steen (født 15. desember 1909 i Oslo, døde 12. november 1990 i Oslo) var en norsk sopransangerinne. Randi Heide Steen var datter av Harald Steen og Signe Heide Steen og søster til Harald Heide Steen og Kari Diesen. Gift med billedhuggeren Thorbjørn Sigurd Jacobsen (?-1967), og sammen fikk de datteren Anne Marit Jacobsen. Hun var formann i Norsk Operasangerforbund 1958–63. Mitch Harris. Mitch Harris (født 31. oktober 1970 i New York) er en amerikansk heavy metal-gitarist. Han startet sin karrière i hardcore punk-bandet Righteous Pigs. Han spilte også i et sideprosjekt kalt Defecation sammen med Mick Harris, som da var trommeslager i grindcore-bandet Napalm Death. Like etterpå forlot han Righteous Pigs og ble permanent medlem av Napalm Death i 1989, hvor han først opptrådte på albumet "Harmony Corruption". Han er fremdeles med i Napalm Death, hvor han er gitarist og backup-vokalist. Harris' backing-vokal er meget gjenkjennelig, og høres ut som skrik i høye toneleier, ala de japanske bandene S.O.B. og The Gaia. Hans stil balanserer Mark «Barney» Greenway's gutturale growling. Mitch Harris har også deltatt i prosjektene Meathook Seed, Little Giant Drug og Goatlord. Før han ble medlem av Napalm Death bodde han i Las Vegas, men nå bor han i Wolverhampton i England. Carport. a>.a> selges på markedet. Dette bestemte en er en frittstående modell. En carport eller bilbås er en åpen oppstillingsplass for biler som er dekket av et tak, men som er uten sidevegg(er) og dør(er). Normalt er en carport plassert inntil en bolig, slik at den vil ha minst en levegg. En carport beskytter bilen dårligere mot vær og vind enn en garasje, men har bedre ventilasjon, og kan derfor beskytte bilen bedre mot fuktighet og rustangrep. Ljørkoie. Ljørkoie er en liten hytte eller hus med åpen "ljore". Ljørkoie bestod som regel av laftet tømmer og kjennetegnes med åpent ildsted midt i rommet og en "ljore", et åpent hull i taket, som fungerer som primitivt avløp for røyk. Som vinterhusvær ble ljørkoier lengst brukt av ukependlende skogsarbeidere, og de siste gikk ut av bruk på 1930-tallet. Som sommerhusvær eller til fritidsformål finnes det fortsatt både gamle og nybygde ljørkoier på slåtteenger, i jaktterreng, langs tømmerfløtingsvassdrag og ved en del ski- og turløyper. Maximilian von Montgelas. Maximilian Joseph greve von Montgelas (uttalt; født 12. september 1759 i München, død 14. juni 1838 i München) var en bayersk statsmann. Han var fra 1799 til 1817 minister under kurfyrste og senere konge Maximilian I. Liv. Montgelas var sønn av baron Janus Garnerin von Montgelas, en oberst i bayersk tjeneste som tilhørte en savoyardisk (fransk) adelsslekt. Hans mor var grevinne Ursula von Trauner. Han gikk på skole i Nancy og studerte ved universitetene i Strasbourg og Ingolstadt. I 1777 ble han kurbayersk hoffråd. Men på grunn av sitt medlemskap i Illuminatiordenen falt han i unåde hos kurfyrst Karl Theodor, og flyktet i 1785 til Pfalz-Zweibrücken. I 1803 giftet han seg med grevinne Ernestine von Arco (1779–1820), som var 20 år yngre og ble ansett som en skjønnhet. De fikk åtte barn. Maxmimilian von Montgelas ble i 1809 opphøyet i grevestanden. Den velhavende Montgelas gikk for å være en «Mann von Noblesse», og så også gjennom fingrene med sin kones amorøse eventyr. Han ble bisatt på slottet Aham i 1838. Palais Montgelas på Promenadeplatz i München er i dag en del av luksushotellet Bayerischer Hof. Etterkommere lever i Aham og Gerzen, og i Egglkofen, der de eier flere gods. The Terminator. "The Terminator" er en science fiction film/actionfilm fra 1984, regissert og medforfattet av James Cameron. I hovedrollene er Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton og Michael Biehn. Filmen finner sted i 1984 og introduserer en "Terminator", spilt av (Arnold Schwarzenegger), en tilsynelatende ustoppelig cyborg som er blitt sendt tilbake fra året 2029 av en rase maskiner med kunstig intelligens som vil utrydde menneskeheten. Terminatorens oppdrag er å drepe Sarah Connor (Linda Hamilton) som kommer til å føde en sønn som oppretter en motstandskamp mot maskinene. Et menneske, Kyle Reese, er også sendt tilbake til fortiden for å beskytte henne. Handling. I 2029 har maskinene kontroll over verden og er bestemt på å utrydde menneskeheten, og de har sendt tilbake til fortiden til 12. mai 1984. Denne mystiske muskelbunten begynner jakten på alle som heter Sarah Connor i telefonkatalogen, og lykkes å drepe to av tre som er i telefonkatalogen. Når han forsøker å drepe den siste blir han stanset av Kyle Reese (Michael Biehn), som er sendt tilbake for å beskytte henne. Mens de gjemmer seg i en parkeringsgarasje forklarer han at mannen som er etter henne egentlig er en Terminator, en maskin og leiemorder. Disse Terminators ble oppfunnet av Skynet, en datamaskin med kunstig intelligens som i den nære fremtiden overtar all militært materiel og begynner en atomkrig mot menneskeheten. John Connor, sønnen til Sarah, leder en menneskelig motstandskamp mot maskinene. I ett desperat siste forsøk på å utrydde menneskeheten sender Skynet en Terminator tilbake i tiden før John er født, og forhindrer dermed at motstandskampen fra å finne sted. John sender Reese tilbake i tiden for å beskytte henne og dermed gjør det mulig at han blir født. Terminator føler ingen smerte, har ingen følelser og lar ingenting forhindre den fra å fullføre sitt oppdrag. Tidsreiser kan bare sende levende vev bakover i tiden, noe some forhindrer Reese fra å ta med seg avanserte våpen fra framtiden og små våpen fra det 20. århundre er ikke nok til å ødelegge en Terminators metallskjelett. Forkledd med levende vev over metallet, ser den ut akkurat som et menneske, og derfor er det ingen som tror på Reeses historie. Etter at Reese har fortalt historien sin til Sarah blir de angrepet av Terminator igjen, og det resulterer med at de blir arrestert. I West Highland Police Station blir Sarah passet på av Lieutenant Traxler (Paul Winfield) og Detective Vukovich (Lance Henriksen) mens Reese er i forhør av en psykolog, Dr. Silberman (Earl Boen). Han konkluderer at historien til Reese fantasi, konstruert slik at den ikke trenger bevis og derfor ikke kan refuteres. Terminator ankommer til politistasjonen og sier «I'll be back», før den raser gjennom bygningen og dreper alle den ser, inkludert 17 politimenn. Reese klarer å flykte og redder Sarah. De gjemmer seg i et motel, hvor Reese lager rørbomber og lærer Sarah å lage sprengstoff av vanlige husholdskjemikalier. Sarah spør om hun måler opp til historiene om henne og om Reese noen gang har vært forelsket. Selv om han svarer nei til begge spørsmål innrømmer han at han er forelsket i henne. Reese tror at han har dummet seg ut men Sarah har de samme følelsene for ham og de har samleie. Senere samme kveld finner Terminator Reese og Sarah, og skyter Reese og sårer ham. Sarah klarer å dytte Terminator av motorsykkelen og kjører over den. Terminator stjeler en tankbil og kjører den mot dem. De bruker en av de siste bombene til å sprenge tankbilen og Terminator kollapser i en brent haug. De tror at Terminator er ødelagt men metallskjelettet fungerer fortsatt og jager dem inn i en fabrikk. I kampen som følger stapper Reese en rørbombe i magen på Terminator og sprenger bena av den, men tar også livet av seg selv. Terminator er fortsatt delvis funksjonerende og drar seg med armene etter Sarah før hun endelig knuser Terminator i en maskinpresse og ødelegger Terminator. Slutten av filmen viser Sarah på reise i Mexico, tydelig flere måneder gravid. Hun tar opp lydopptak på kassett som hun planlegger å spille senere for barnet John. Hun avslører at Reese er Johns far. Mens bensintanken blir fylt tar en ung Mexikansk gutt et bilde av henne, det samme bildet som John vil gi til Reese i framtiden. Sarah kjører bort fra bensinstasjonen og kjører bort i avstanden hvor stormskyer nærmer seg over fjellene. Inspirasjon. James Cameron hevder at Terminator ideen er opprinnelig hans og at den kom til ham i en drøm etter at han ble syk under et opphold i Roma. Men det finnes flere verk som har opprinnelse før filmen Terminator som har en del liknende elementer. Noen deler av historien var tilstrekkelig like to episoder av TV serien "The Outer Limits" skrevet av Harlan Ellison, "Soldier" og "Demon with a Glass Hand", at Ellison gikk til rettssak mot Cameron. Partene inngikk et forlik og Cameron erkjente Ellisons verk i filmens credits. Konseptet Skynet er liknende til den ondskapfulle intelligensen i Ellisons novelle, "I Have No Mouth, and I Must Scream". Historien likner også på to historier av Philip K. Dick, "Second Variety" og "Jon's World". I disse historiene finnes det roboter, opprinnelig lagd for å kjempe for menneskene, som lager nye modeller som ser ut som mennesker slik at de kan infiltrere bunkerne og drepe dem. Romanen "Cyborg" av Martin Caidin hadde en cyborg leiemorder, et menneske med maskindeler som brukte sitt menneskelige utseende for å infiltrere menneskene. En annen film, "La Jetée", hadde en soldat fra fremtiden, sendt tilbake for å hente ressurser som trengs for at menneskeheten skal fortsette. Filmen "Cyborg 2087" hadde en liknende handling men en drapsmaskin som blir sendt tilbake i tiden for å forandre historien. Produksjon. Når ideen for Terminator kom til James Cameron i en drøm, var den opprinnelig en liten ubemerkelig mann, noe som ga den evnen til å lettere blande seg inn blant mennesker. Som et resultat av dette var Lance Henriksen Camerons første valg for rollen. O.J. Simpson var også på listen som mulige skuespillere men Cameron trodde ikke at "such a nice guy could be a ruthless killer". Ifølge Cameron og medforfatter William Wisher ble Schwarzenegger tilbudt rollen som soldaten Reese. Men de innså etterhvert at han passet bedre som Terminator. Michael Biehn var også opprinnelig på listen av mulige kandidater til rollen som Terminator, og ikke som helten Kyle Reese. Produksjonen var opprinnelig planlagt for våren 1983 i Toronto, men etter Dino De Laurentiis valgte å anvende en option for Schwarzenegger til å filme "Conan the Destroyer", ble filmingen utsatt til Mars 1984 i Los Angeles. Flere scener som ble kuttet fra filmen er tilgjengelige på noen DVD utgaver av filmen. En viss scene som handler om ødeleggelsen av Cyberdyne inspirerte en veldig liknende scene i oppfølgeren. I denne scenen foreslår Sarah til Reese at de skal finne Cyberdyne Systems og ødelegge det før de kan oppfinne Skynet og dermed forebygge krigen mellom menneskeheten og maskinene. På slutten av filmen når Sarah blir kjørt bort i en ambulanse, finner to fabrikkarbeidere levningene av Terminator og gir dem til Research and Development, der kameraet zoomer ut for å vise navnet på fabrikken: Cyberdyne Systems. Disse to scenene er deler av handlingen i ', hvor CPU og armen fra Terminator i denne filmen er brukt til å utvikle teknologien som blir brukt til å lage Skynet, og hvor Sarah, John, og Terminator sprenger Cyberdyne for å forebygge krigen. Utigivelse. "The Terminator" var en lavbudsjettsfilm lagd for rundt $6.5 millioner, som ble en stor suksess og tjente $38,371,200 i USA, mer enn "Superman III" som ble utgitt året før. The Terminator tjente mer enn $78 millioner over hele verden. Filmen fikk også positive kritikker og ble utkåret til en av "Time Magazines Top 10 Films of 1984. Den har for tiden 100% rating hos Rotten Tomatoes. Filosofi. Filmen innehold er et eksempel på et "predestination paradox" ("forutbestemmelsens paradoks"). Terminators oppdrag er å reise tilbake i tiden og drepe Sarah Connor og dermed forhindre at John Connor blir leder for motstandsbevegelsen. Men hvis ikke Terminatoren hadde blitt sendt tilbake i tiden, ville ikke Kyle Reese blitt sendt tilbake og dermed bli faren til John, og dermed forhindret at John ble født. Terminator er også brukt til å lage Skynet. Ved å sende Terminator og Kyle Resse tilbake i tiden garanterer Skynet og John Connor sin egen eksistens. Varberg (Egersund). Egersund sentrum sett fra Varberg Varberg er en fjelltopp i Eigersund kommune. På toppen har man flott utsikt over byen og innseilingen til Egersund havn. Det er sti opp til toppen av Varberg fra en god parkeringsplass. Det er lett å finne stedet, da et stort teletårn er plassert på det høyeste punktet. Kommunen har planer om å få laget en lysløype rundt Varberg. Innlandet. Innlandet er Kristiansunds minste øy, og et av de fire «landene» byens sentrum ligger på. De andre er Kirkelandet, Nordlandet og Gomalandet. Tahiti er blitt et mye benyttet «kjælenavn» på Innlandet blant byens befolkning, og Tahitifestivalen er et årvisst arrangement på øyen. Den populære badeplassen Skjærva er flittig brukt om sommeren til bading, volleyball, basketball og til å sole seg. Innlandet har også en matvarebutikk, en barneskole og en restaurant (Dødeladen), ellers er mye av øyen benyttet til boligformål. Ing Per Gjerdrum. Ing Per Gjerdrum AS (PG Marine Group) er en familiebedrift som ble grunnlagt i 1982 av Per Gjerdrum, og eies i dag 100% av familiene Gjerdrum, Norum, Eide. Bedriften startet som pumpeleverandør for det norske maritime markedet. Men i dag har blitt verdensledende innen lossesystemer for flytende last ombord offshore supply-skip, og har betydelig eksport til China, Singapore og Brasil – hvor selskapet er dominant markedsleder. Omsetningen var i 2006 på 262 millioner kroner og med EBIT 25,7 millioner kroner. Forventet omsetning i 2007 er ca 400 millioner kroner. Bedriften fikk sammen med NLI Group i 2007 en kontrakt på 50 millioner kroner for bygging av en kjemikalieinjeksjonsmodul til den nye Gjøa-plattformen. Samme år fikk bedriften en kontrakt på 100 millioner kroner for levering av lastehåndteringssystemet PG-MACS til tyske Harms Offshore. Bedriften har 46 ansatte og ligger på Hvalstad i Asker. Einar Lonstad. Einar Lonstad (født 18. mai 1945) er en norsk politiker. Han har vært politisk nestleder i Pensjonistpartiet, fylkesformann for Demokratene i Oslo, og leder for Oslo Fremskrittsparti. Pr. 2007 er Lonstad fylkesleder i Oslo Pensjonistparti. Ved stortingsvalget 2009 var han listetopp for Pensjonistpartiet i Oslo. Lonstad ble varamedlem i Oslo bystyre for Frp i 1991. I 1995 ble han valgt inn på fast plass. Lonstad ble gjenvalgt i 1999. Han var gruppeleder for Fremskrittspartiets bystyregruppe frem til 27. november 2000, og deretter uavhengig representant. I bystyret var Lonstad leder for samferdsels- og miljøkomiteen. Lonstad meldte seg ut av Frp høsten 2000. Bakgrunnen var striden mellom Frp-formann Carl I. Hagen og leder i Oslo Frp, Dag Danielsen. Striden endte med at Frp sentralt vedtok å suspendere styret i Oslo Fremskrittsparti. Dette førte til at bystyregruppen til Frp i Oslo sprakk, da Lonstad sammen med Sissel Dagslet, Tore Egge, Nils Chr. Dahl og Kjell Grønnevik ble uavhengige representanter. Daniel Silva (forfatter). Daniel Silva (født 1960 i Michigan i USA) er en amerikansk forfatter og journalist. Silva har arbeidet som Midtøsten-korrespondent for UPI og produsent for CNN. Han debuterte i 1994 med den bestselgende spion-thrilleren "The Unlikely Spy". Fra 1997 er han forfatter på heltid. Bøkene hans er oversatt til mer enn 25 språk. Tangkutling. Tangkutling ("Gobiusculus flavescens") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 6 cm lang og lever fra overflaten og ned til 20 meters dybde. Den har to ryggfinner, den første har 6-8 piggstråler og den andre har en piggstråle og 9-11 bløtstråler. Bukfinnen har en piggstråle og 10-11 bløtstråler. Tangkutlingen har en karakteristisk svart flekk med gul ring rundt ved haleroten. Hannfisken har en slik flekk også under første ryggfinne. Hovedføden til tangkutlingen er forskjellige hoppekreps. Agens (språkvitenskap). I lingvistikk blir termen agens (fra latin "agere", å handle) brukt om den deltakeren i situasjonen som utfører handlingen i situasjonen. Agens er også navnet til den semantiske rollen med samme definisjon. På norsk blir vanligvis en situasjon beskrevet av en setning, handlingen av et verb i setningen og agens av en nomenfrase (NP). Et eksempel er setningen «Pål skrev boken», hvor Pål er agens. På visse språk er agens bøyd eller markert på en annen måte for å vise den grammatiske rollen, på japansk er f.eks. agens vanligvis markert med affikset |ga| (hiragana: が). Agens blir ofte sammenblandet med subjekt, men dette er to ulike konsept. Agens blir definert ved sitt forhold til verbet, mens subjektet er oftest er definert i forhold til informasjonsflyt, rekkefølgen til ordene og prominens i setningen. Subjektet sies å være grammatisk definert. Agens og subjekt kan ofte være samme ord, men det er lett å bytte om på en setning slik at agens ikke er subjekt. F.eks. kan man passivisere setningen nevnt ovenfor til «Boken ble skrevet av Pål», nå er «Boken» subjektet, mens Pål fortsatt er agens, siden Pål fortsatt har samme rolle i forhold til verbet (men ordet «Pål» har fått en annen grammatisk rolle i setningen). Agensbegrepet er ganske enkelt å forstå, men notorisk vanskelig å definere. Typiske egenskaper ved agens er at referenten har vilje, er bevisst eller kan oppfatte, forårsake endringer i en tilstand, eller beveger seg. Lingvisten David Dowty tok med disse egenskapene i sin definisjon av en proto-agens, og foreslo at den nominale frasen med flest av proto-agens' egenskaper og færrest egenskaper til proto-patiens typisk vil være agens i en setning. Således unngår man å måtte velge en viss mengde nødvendige og tilstrekkelige egenskaper. F.eks. vil setningen «Energien hans overrasket alle» ha «energien hans» som agens, selv om referenten til denne nominale frasen ikke innehar alle de typiske agens-aktige egenskapene (oppfattelsesevne, bevegelse, vilje). En litt nyere term som blir brukt er logisk subjekt, dette er den «mest prominente semantiske rollen» til et verb, og er ofte, men ikke alltid, det samme som agens. Logisk subjekt er en mer generell og nøytral term, og kan i en setning uten agens f.eks. referere til malefaktiv, opplever eller mål. Thistle Alpha. Thistle Alpha er en oljeplattform på britisk kontinentalsokkel, beliggende rundt 120 miles nordøst for Sumburgh på Shetland, 10-15 nautiske mil vest for grensen mellom Norge og Storbritannia. Operatør er Lundin Petroleum, selskapet Petrofac er ansvarlig for driften av plattformen. Sverre Leiro. Sverre Leiro (født 1947 på Voss) er en norsk næringslivsmann og konsernsjef i Norgesgruppen. Leiro var fra 2006 styremedlem i Terra-Gruppen, men trakk seg den 23. november 2007 grunnet Terra-skandalen. Utdannelse og erfaring. Leiro gikk først på landbruksfolkehøyskole på Mysen og hadde en kort utvekslingsperiode på en gård i Canada. Han studerte deretter økonomi i Oslo. Leiro var i 1994 konsernsjef og arbeidende styreformann i Hakon Gruppen i 1994. Han var administrerende direktør i Orkla i perioden 1991–1994, administrerende direktør i Nora Foods og konserndirektør i Nora Industrier i perioden 1987–1991. Privatliv. Sverre Leiro er sønn av Senterparti-politikeren Lars Leiro. Sverre Leiro er bosatt i Sarpsborg. Piggkutling. Piggkutling ("Buenia jeffreysii") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Beskrivelse. Piggkutlingen blir opptil 6 cm lang og lever fra 5-330 meters dybde. Levesettet til piggkutlingen er lite kjent, men den er stort sett observert over mudder-, grus eller sandbunn. Den har to ryggfinner, den første har 6 piggstråler og den andre har en piggstråle og 8-9 bløtstråler. Hos hannfisken er andre piggstråle i første ryggfinne forhøyet. Bukfinnen har en piggstråle og 8-9 bløtstråler. Utbredelse. Piggkutlingen er utbredt i det nordøstlige Atlanterhavet, fra Spania og nordover til Norge, Færøyene og Island Conn Iggulden. Conn Iggulden er en britisk forfatter, som hovedsakelig skriver fiction basert på historiske fakta. I 2005 slapp han den fjerde og siste boken i bestselger-serien "Emperor". Iggulden ble født i 1971. Han gikk på St.Martins School in Northwood før han gikk videre på Merchant Taylors' School, Northwood. Han studerte engelsk språk ved London University, og fortsatte med å undervise dette i syv år, han ble hovedlærer ved engelsk avdelingen ved St Gregory's Roman Catholic School i London. Han sluttet etterhvert for å skrive sin første roman: "The Gates of Rome". Han er gift, har tre barn og bor i Hertfordshire, England. Hans forfatterskap er påvirket av forfattere som Patrick O'Brian, David Gemmell, Bernard Cornwell, George MacDonald Fraser, Wilbur Smith og C. S. Forester. Iggulden er også en elsker av poesi, og hans favoritter inkluderer diktet "If" av Rudyard Kipling. "Keiseren"-serien. Igguldens debut bok var "Romas Porter", den første av fire bøker i en serie med navnet "Emperor". Serien er løselig basert på livet til Julius Caesar, fra barndom ("Romas Porter") til han ble forrådt og drept ("Krigens Guder"). Oversatt til norsk av Elisabeth Bjørnson MNO. Serien ble sluppet i perioden 2003-2005 og har blitt meget godt mottatt og solgt internasjonalt. Filmrettighetene har blitt solgt til Spitfire Productions. Iggulden har indikert at han i framtiden kan skrive en femte bok som omhandler hendelsene etter slutten på "Krigens Guder". Han nevner muligheten for dette i sine "Historical note" i den fjerde boken. "Conqueror"-serien. Etter å ha avsluttet "Emperor"-serien, begynte Iggulden å samle stoff til sin neste romanserie, om den mongolske erobreren Djengis Khan. Første bok i denne serien ble gitt ut i 2007. Oversatt til norsk av Jørn Roeim MNO. Andre arbeider. Sammen med sin bror Hal utga Iggulden i 2006 "The Dangerous Book for Boys" som spenner over en mengde temaer, som å bygge olabiler, binde knuter og lære om kjente slag. "The Dangerous Book for Boys" har solgt i over 500 000 eksemplarer i Storbritannia og ble i 2007 kåret til årets bok av Galaxy British Book Awards. I mars 2006 publiserte Iggulden en novelle med tittelen "Blackwater", som del av "Quick Reads" initiativet til Verdens Bokdag 2006. Wintersun (album). "Wintersun" er debutalbumet til det finske melodic death metal-bandet Wintersun, utgitt 13. september 2004. Den japanske versjonen ble lansert med de tre originale demosporene. Video. En kort musikkvideo for «Beyond the Dark Sun» ble utgitt med en lengde på 2:43,sangen var 2:38 lang. Musikkvideoen ble produsert av Maurice Swinkels i 2004. Musikkvideoen kan bli sett på nettstedet MetalFromFinland.com. Scriptorium. Portrett av "Jean Miélot" i et Scriptorium, fra "Miracles de Notre Dame" Scriptorium (flertall scriptoria) kommer fra middelalderlatinsk "script-", "scribere" (å skrive), der "-orium" er intetkjønnsending i entall for adjektiver som beskriver steder. Derfor er scriptorium «et skrivested». Scriptorium blir vanligvis brukt om rom i middelalderens klostre, der skrivermunker kopierte manuskripter. I motsetning til vanlig oppfatning viser kilder, bygningsrester og arkeologiske utgravninger at slike rom sjelden eksisterte, mesteparten av munkenes skriving foregikk i private rom eller i munkecellene. I moderne fagterminologi refererer 'scriptoria' oftest til klosterets samlede skrifter, mer enn til et fysisk rom. Melanerpes. "Melanerpes" er en gruppe spetter. Fuglene er mellom 15 og 18 cm store. De lever bare i Amerika. Sevjespetter. Sevjespetter ("Sphyrapicus") er en gruppe nordamerikanske spetter. Som navnet antyder lever sevjespettene fortrinnsvis av sevje fra busker og trær. Insekter som tiltrekkes til sevjen som kommer til hullene sevjespettene har laget blir fanget og gitt til ungene i hekkesesongen. Siden sevjespettene angriper levende trær, blir de ofte omtalt som plagearter. Blind Archery Club. Blind Archery Club ble dannet i 2003, og platedebuterte med "The Union" i februar 2007. Bandet er Oslobasert og kommer fra Follo. De har spilt på festivaler som Norwegian Wood, Quartfestivalen, KlubbØYA og Lost Weekend, i tillegg til turnevirksomhet over hele landet. Den mest kjente låta er «Off The Deep End», som nådde 4. plass på Hit40 vinteren 2007. Heavy as a Really Heavy Thing. "Heavy as a Really Heavy Thing" er debutalbumet til det canadiske metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble utgitt 4. april 1995. Century Media Europe utga 12. juni 2006 en remasteret versjon av "Heavy as a Really Heavy Thing", inkludert videoen for «S.Y.L.», flere bonusspor, og et 12-siders info-hefte. Idrettsskade. En idrettsskade er en skade som oppstår gjennom utøvelse av idrett. Samtidig kan det også oppstå akutte skader. De fleste idrettskader rammer muskler, sener og leddbånd, dette kalles "bløtskader". Det kan gi utøveren et opphold fra konkurranseaktivitet fra noen dager til flere måneder. Bløtdelskader deles inn i to hovedgrupper: "akutte skader" og "belastningskader". Akutte skader som kan oppstå når man jogger eller løper kalles for "støtskader" og "strekskader". Akutte skader utgjør fra 20 til 50 prosent av idrettskadene i Norge. Belastingsskader oppstår vanligvis på overgangene mellom en muskel og sene, eller overgang mellom knokkel og sene. Det er mange små skader som utgjør en ordentlig skade. Disse skadene utgjør fra 50 til 80 prosent av idrettskadene, og oppstår som oftest i idretter med mye terping av samme trekk som i fotball og handball. Belastningskader. Ved rask økning i treningsintensitet og treningsmengde, gjerne kombinert med dårlig teknikk, utstyr og oppvarming, kan det oppstå skader i sener og muskler. Ofte oppstår skaden der musklen eller senen er festet til knoklene. Knoklene er overtrukket av en såkalt benhinne som inneholder nervesensorer som registrerer smerte, samt blodårer og bindevev. Musklene er også dekket av en bindevevshinne der hvor knokkel og og muskel møtes. Ved brå stopp av knokkelen vil muskelen og bindevevshinnen fortsette, og skape kraft mellom hinnene. Når dette skjer gjentatte ganger over kort tid, vil benhinnen bli irritert, og en betennelse kan oppstå. Ved slike betennelser vil området der betennelsen befinner seg føles som kram snø eller potetmel. En annen vanlig skade er langdistansekne, hvor en sene (tractus iliotibialis) som er plassert utenpå kneet, ryker. Dette er som regel et resultat av stor belastning på kneet over lengre tid. Lange turer eller løp, eller ved løp i tunge nedoverbakker. Belastningsskader kan forebygges ved å variere treningen, ha godt utstyr, jobbe med forbedring av teknikk og mykt underlag, samt å være flink med uttøyning. Akutte skader. Akutte skader oppstår gjerne som et følge av uhell eller ekstreme påkjenninger i forbindelse med fysisk aktivitet. De vanligste akutte skader er brudd og forstuelse. Etter en forstuelse er det ikke noe poeng å ta det med ro over lengre tid. Gjenoppta tilpasset trening relativt fort. Dette kan for eksempel være sykling, svømming, løping i sand, balansetrening, eller bakoverløping. Det kan også være fordelaktig å tape skadestedet. Muskel- og seneskader. Smertefulle skader som ofte oppstår etter en rask bevegelse og eller stor belastning. I verste fall kan dette føre til at muskelen eller senen blir revet av. Slikt kan til dels forebygges ved grundig oppvarming, unngåelse av unødvendig brå bevegelser, nødvendig hvile, og god uttøyning. Fylkesvei 30 (Finnmark). Fylkesvei 30 (Fv30) i Finnmark går mellom Tangen bru og Gargia fjellstue i Alta kommune. Veien er 16,1 km lang. Eksterne lenker. 030 Rødflekket kutling. Rødflekket kutling ("Thorogobius ephippiatus") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 13 cm lang og lever fra overflaten til 40 meters dybde. Den lever ofte i nærheten av klipper eller steder med store steiner. Rødflekket kutling har, som navnet tilsier, mørkerøde flekker på kroppen og hodet. Den har to ryggfinner, den første har 6-7 piggstråler og den andre har en piggstråle og 10-12 bløtstråler. Bukfinnen har en piggstråle og 10 bløtstråler. Ytterkanten på finnene er blå. Frøyas have. Frøyas have, sett mot vest Frøyas have er en park på Skarpsno i Oslo. Parken avgrenses av Frøyas gate i vest, E18 langs Frognerkilen i syd, og Drammensbanen og bebyggelse i øst og nord. I østenden er det gangbru over E18 og gangvei til Skarpsnoparken. I parken er det lekeplass. Frøyas have ble opparbeidet som park i 1994 og fikk samme år navn etter den norrøne gudinnen Frøya. Fylkesvei 223 (Finnmark). Fylkesvei 223 (Fv223) i Finnmark går mellom Márkannjárga og Gálbbiiddearbmi i Karasjok kommune. Veien er 10,7 km lang. Eksterne lenker. 223 Moelv Idrettspark. Moelv idrettspark er en idrettspark i Moelv by i Ringsaker. Idrettsanlegget brukes hovedsakelig av Moelven Idrettslag. Moelv Idrettspark består av øvre bane, nedre bane, østre bane & Limtrehallen. Moelven IL Friidrett har sine friidretts-fasiliteter ved nedre bane. Øvre bane brukes av alle 11-er lag i Moelv og det er her A-laget spiller sine kamper i 3.divisjon. I 2006 åpnet idrettslaget en flerbrukshall med kunstgress, Limtrehallen, i tilknytning til idrettsparken. I 2008 ble deler av parken pusset opp, herunder nyoppussede garderober, ny kiosk og nyoppusset tribune. Framneshaven (Tinker'n). Framneshaven, høydedraget sett mot syd Framneshaven (ofte kalt Tinker’n eller Tinkern) er en park på Skillebekk i Oslo. Parken. Parken er 8 mål stor og avgrenses av Framnesveien i vest, Munkedamsveien i nord, Framnes terrasse i øst og Drammensbanen i syd. Mot nord og vest ligger parken på en høyde, der det er opparbeidet lekeplass. Ut mot Munkedamsveien står et lite hus og portstolper. Fra høyden er det utsikt til Filipstad, innløpet til Frognerkilen og Bygdøy. Syd i parken går en gangbro over E18 til Filipstad. Den sydlige og østlige delen ligger lavere og er tettvokst med trær og busker som danner et tak når trærne har blader. Historie. Parken ligger på et område som hørte til løkken Nedre Skillebekk. Johan Collett kjøpte løkken i 1852 og fradelte den vestlige delen der det lå bebyggelse. På høyden bygget han en murvilla, ferdig cirka 1855, med hage foran. Drammensbanen, bygget i 1870, delte løkken i to. Villaen, som hadde adresse Munkedamsveien 92, ble kalt Tinker’n. I begynnelsen av 1960-årene var villaen hovedkontor for skipsreder Berge Sigvald Bergersen. Resten av kontoret lå i Ottar Birtingsgate. I 1974 sto villaen tom og ble tatt i bruk av husokkupanter. I 1978 ble tomten regulert til spesialområde bevaring. Kommunen hadde fortsatt ingen bruker til hovedbygningen da bygningen brant to ganger i 1981, og samme år ble den revet. Gartnerboligen og portstolpene står fremdeles. I 1993 ble området regulert til friområde. Fylkesvei 5 (Finnmark). Fylkesvei 5 (Fv5) i Finnmark går mellom Kautokeino og Govdavuohpenjárga i Kautokeino kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 005 Anne-Lise Seip. Anne-Lise Seip (født 6. november 1933 i Bergen), er tidligere professor i historie ved Universitetet i Oslo og spesialist på 1800-tallets norske sosial- og velferdshistorie. Hun tok hovedfag i 1966 og dr. philos. i 1974 med avhandlingen: "Vitenskap og virkelighet; sosiale, økonomiske og politiske teorier hos T.H. Aschehoug 1845-1882". Hun var førsteamanuensis ved Kriminologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1974 og førsteamanuensis ved Historisk institutt 1975. Hun ble professor i moderne historie samme sted fra 1985. Anne-Lise Seip er særlig kjent for sitt arbeid med velferdshistorie. Hun har også vært opptatt av nasjonal identitet og nasjonsbygging. Hun er forfatter av "Aschehougs Norgeshistorie", bind 8: Nasjonen bygges 1830-1870. I 2007 gav hun ut "Demringstid. Johan Sebastian Welhaven og nasjonen", en biografi om forfatteren Welhaven, men også en beskrivelse av nasjonsdanningen fra 1830 og fremover. Seip har skrevet flere fagbøker og artikler om ulike emner. Anne Lise Seip var representant og vararepresentant (SF) herredsstyret i Bærum 1964-71. Hun var medlem av Kringkastningsrådet fra 1974 til 1981 og medieutvalget under Kirke- og undervisningsdepartementet i 1979. Avesta kommune. Avesta kommune ligger svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Avesta. Tettsteder. Avesta kommune hadde fem tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Decet Romanum Pontificem. "Decet Romanum Pontificem" er navnet på den pavelige bulle hvorved pave Leo X ekskommuniserte Martin Luther. Den ble gitt den 3. januar 1521. Andre buller med samme navn. Det finnes i det minste to andre viktige pavelige buller med navnet "Decet Romanum Pontificem": En datert 23. februar 1596 og gitt av pave Klemens VIII, og én datert 12. mars 1622, av pave Gregor XV. Bullen og dens kontekst. Bullen ble gitt en god stund etter at den seksti dager lange fristen som advarselsbullen "Exsurge Domine" hadde gitt Martin Luther for å gjøre avbikt. Den fristen utløp den 27. november 1520, etter at eksemplarer av den var blitt festet til kirkedørene til katedralene i Meissen, Merseburg og Brandenburg og etter at den tyske munken selv hadde mottatt originalbullen. Det Luther gjorde, var å fullførte bruddet på en måte som var synlig for alle. I Wittenberg oppfordret Filip Melanchthon universitetsstudentene til å begi seg til Elsterporten, der de avsang «Requiem aeternam», drikkeviser og «Te Deum laudamus», hvorpå Luther satte fyr på bullen. Samtidig ble også de kirkelige rettsbøker brent. Bullen "Decet Romanum Pontificem" fastslo at Luther nå var offisielt å betrakte som en heretiker, og likeså dem som anerkjente hans lære og hjalp ham i hans forehavender. Paven reserverte til seg selv eneretten til å løse Luther fra bannet. Han oppfordret alle ekebiskoper, biskoper, domkapitler, kanniker og ordensforesatte til å bekjempe den lutherske vranglære og forsvare den katolske tro. Samme dagen bullen ble publisert, ble det sendt apostoliske skriv til erkebiskop Albrecht av Mainz (som var generalinkvisitor for hele Tyskland) og til de pavelige utsendinger Caracciolo og Eck der de ble gitt de nødvendige pavelige fullmakter til å kjempe imot og dømme alle gjenstridige tilhengere av det som senere ble kjent som lutherdommen. Opphevelse uaktuelt. Mot slutten av 1900-tallet bad lutheranere involvert i de bilaterale luthersk-katolske økumeniske samtaler om at ekskommunikasjonen av Martin Luther skulle oppheves. Men Vatikanets svar var at det ligger i sakens natur at man kun opphever ekskommunikasjoner så lenge den ekskommuniserte selv er i live. Fylkesvei 6 (Finnmark). Fylkesvei 6 (Fv6) i Finnmark går mellom Kautokeino og Čunovuohppi i Kautokeino kommune. Veien er 10,2 km lang. Eksterne lenker. 006 Borlänge kommune. Borlänge kommune ligger svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Borlänge. Tettsteder. Borlänge kommune hadde sju tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Domnarvets Jernverk tidlig 1900 Administrativ historie. Borlänge begynte sin ”kommunale karriere” som navn på ett tettsted i Stora Tuna landskommune i år 1891. I 1898 brøt Borlänge ut av denne kommunen og dannet Borlänge køping som administrativ enhet. I Stora Tuna ble Domnarvet dannet i 1925, men allerede i 1929 ble det omdannet til Domnarvets Kommun]. Borlänge og Domnarvet ble i [1944 slått sammen til Borlänge stad. Ved en kommunereform i 1952 inngikk Torsångs Landskommune inn i storkommunen ”Stora Tuna”.Ved kommunereformen av 1971 ble Borlänge gjenforent med Stora Tuna og Borlänge kommune ble dannet. Kommunevåpenet. Blasonering: "i midten to bølger i blått, sølv og rødt oppdelt skjold, i første feltet et jernmerke og i tredje en øks på skrå, begge i sølv." Dette kommunevåpenet ble godkjent av den svenske kongen den 21 januar 1938 for Domnarvets Landkommune. I 1942 fikk Borlänge et kommunevåpen med en bølge og en båt. Når Borlänge Stad ble danner i 1944 ble Domnarvets våpen antatt. Etter kommunedannelse i 1971 kunne man også benytte våpnene til Stora Tuna og Torsång, men i 1978 besluttet at det gamle våpenet skulle registreres som våpen for den nye kommunen. Utdanning. I Borlänge finns flera gymnasieskolor samt Högskolan Dalarna. Kommunikasjoner. Borlänge er et jernbaneknuteunkt med linjer mot mot Avesta Krylbo-Stockholm, Falun-Gävle, Mora, Vansbro-Malung och Ludvika-Örebro. Godsforbindelse finnes utover de forannevnte linjer også på strekningen Borlänge-Kvarnsveden-Övermora. I Borlänge finns også en større rangeringsstasjon. Musik. Borlänge kalles ofte for "Musikstaden", først og fremst fordi Mando Diao, Sugarplum Fairy och Miss Li kommer herfra. Fylkesvei 4 (Finnmark). Fylkesvei 4 (Fv4) i Finnmark går mellom Kautokeino og Ákšomuotki i Kautokeino kommune. Veien er 13,0 km lang. Eksterne lenker. 004 Falu kommune. Falu kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Falun. Falu kommune hadde tolv tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Administrativ historie. Idet store året for sammenslåinger 1952 hendte det ikke annet enn at Aspeboda landskommune ble slått sammen med Stora Kopparbergs landskommun. De andre fem landskommunene og byen Falun forble uforandret. I 1967 ble Stora Kopparberg og Vika landkommun slått sammen med Falu by. Ved kommunereformen i Sverige i 1971 ble "Falu kommun dannet ved at byen ble slått sammen med landkommunene Bjursås, Enviken, Sundborn och Svärdsjö. Kommunevåpenet. Blasonering: I felt av gull fra kant til kant en krenelert mur og deretter tre koppersymboler, alt i rødt. Det eldste seglet for Falun er fra 1642 og inneholder et koppertegn. På 1900-talle ble dagens våpenskjold skapt og ble av Sveriges konge fastsatt i 1932. Etter kommunesammenslåingen i 1971 ble bildet forenklet og ble registrert hos PRV i 1988. Etter som man befant seg i Dalarna hadde også de andre kommunene som ble innlemmet i Falun egne segl, men gyldigheten av disse opphørte. 2002-2006. Etter valget i 2002 er kommunen styrt av Socialdemokraterna, Centerpartiet och Miljöpartiet. 2006-2010. Etter valget 2006 styres kommunen av Moderata samlingspartiet, Centerpartiet, Kristdemokraterna, Folkpartiet och Falupartiet. The Matrix Revolutions. "The Matrix Revolutions" er den tredje og siste filmen i Matrix-trilogien. Filmen, som, i likhet med de to foregående, er en kombinasjon av filosofi og action, forsøkte å finne en konklusjon på spørsmålet fra forrige film, "The Matrix Reloaded". Filmen er skrevet og regissert av Wachowski-brødrene. Den hadde premiere samtidig i seksti forskjellige land den 5. november 2003. Til tross for at dette var den siste filmen, har historien en fortsettelse i The Matrix Online. Den var den første live-action-filmen som hadde premiere samtidig i vanlige som i IMAX-kinoer. Wachowski-brødrene samt stjernene Keanu Reeves og Jada Pinkett Smith var tilstede i Tokyo under premieren. Produksjon. Opptakene ble gjort samtidig som foregående film, "Reloaded", og live-action-sekvenser til videospillet "Enter the Matrix". Dette fant hovedsakelig sted i Fox Studios i Sydney, Australia. Lyddesign. Lydredigeringen for Matrix-trilogien ble gjort av Danetracks i Vest-Hollywood. Temamelodien. I motsetning til filmens to forløpere så er veldig få «source»-spor brukt i filmen. Bortsett fra Don Davis' «score», igjen et samarbeid med Juno Reactor, så er kun ett eksternt spor brukt. Selv om Davis sjelden fokuserer på sterke melodier så dukker flere familiære kjenningsmelodier fra tidligere i serien opp. For eksempel Neos og Trinitys kjærlighetstema – som så vidt er med i de to foregående filmene – som blir fult utvidet til «Trinity Definitely»; temaet fra Sion-bryggene i "Reloaded" returnerer som «Men in Metal», og den energiske trommingen fra "Reloaded" sin tehuskamp mellom Neo og Seraph åpnet «Tetsujin», når Seraph, Trinity og Morpheus kjemper mot Club Hels tre dørvakter. Det klimaksbyggende temaet, med navnet «Neodämmerung» (Som referer til Wagners "Götterdämmerung"), viser et kor som synger utdrag av Upanishadene. Koret kan røft oversatt fra Sanskrit være: «Led oss fra løgn til sannhet, led oss dra mørke til lys, led oss fra død til udødelighet, fred fred fred». Disse utdragene ble brakt til Davis av Wachowski-brødrene da han informerte dem om at det ville være bortkastet at koret kun sang «Ooh»-er og «Aah»-er (Ifølge kommentarene på DVD-en følte Davis at det dramatiske inntrykket ville gå tapt hvis koret skulle synge «Dette er den ene, se hva han kan gjøre» i enkel engelsk) Disse delene kommer tilbake i filmens konklusjon, og i "Navras", sporet som spilles under rulleteksten til slutt (som kan anses som en løssluppen remix av «Neodämmerung») Medvirkende. Skuespilleren Gloria Foster, som spilte Orakelet i de første to filmene, døde før innspillingene av den tredje filmen var ferdig, og ble derfor byttet ut med Mary Alice. Figurens endrede utseende er en del av filmens plot, og regissørene sa at de tilfeldigvis hadde funnet en slik endring tidlig i manuskriptets utvikling. Mottakelse. Filmens budsjett ble estimert til USD110 millioner, og den spilte inn over USD139 millioner i USA og omtrent USD millioner verden over, omtrent halvparten av billettsalget til "The Matrix Reloaded" totalt. "The Matrix Revolutions" ble gitt ut på DVD og VHS 6. april 2004. Filmen innkasserte USD116 millioner i DVD-salg, noe som gjorde den en kjempehit. Filmen fikk blandet mottagelse hos kritikerne. "Revolutions" hadde ikke høyere en 36% på anmeldelsessiden Rotten Tomatoes Metacritics gjennomsnittlige kritikkscore var 48/100 med en score fra seerne på 5,2/10, basert på 268 stemmer. "The Matrix Revolutions" innkasserte USD83,8 millioner bare de fem første dagene etter utgivelse i USA. Den hadde dermed en svakere åpning enn de to foregående Matrix-filmene, noe noen mener skyldes en mer stille markedskampanje i motsetning til "The Matrix Reloaded". Ros til filmen generelt er fokusert på styrken i filmens action-sekvenser og spesialeffekter. Noen anså den som en «bedre film» enn "The Matrix Reloaded", noen sa den «hevet listen et par hakk» fra originalfilmen, "The Matrix". Vanlige kritikk av filmen gikk ut på at den var et anti-klimaks og selv-fremhevende (i en scene løper heltene foran tre store bannere med PowerAde-logo på, en av sponsorene til filmene). Uansett anser kritikerne filmen for å være mindre filosofisk forvirrende enn sine forgjengere, "Reloaded". Mange kritikere syntes det var vanskelig å finne konklusjoner på hendelser fra "Reloaded", og at den generelt ikke var tilfredsstillende. Inntektene falt med 66% i filmens andre uke. Filmen ble mottatt med lovord for konseptets kompleksitet av flere lærde og filosofer, som sett i filmen "Matrix' røtter". Filosof Ken Wilber påsto at "The Matrix Reloaded" og "The Matrix Revolutions" hadde utvidet den «enkle todeltheten» fra den første filmen – The Matrix – og dermed forvandlet trilogien til et stykke «kompleks litteratur» med de andre to utgavene av trilogien. Gagnef. Gagnef er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 115 innbyggere. Djurås. Djurås er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. Det er Gagnef kommunes administrasjonssenter og i 2005 bodde det 1 253 innbyggere der. Barntrup. Barntrup - slotet i stilen av Weserrenaissance Barntrup er en by og kommune i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Ostwestfalen-Lippe og hører til kretsen Lippe. Barntrup ble grunnlagt av greve von Sternberg i 1317. Liberal Party of Australia. Liberal Party of Australia er et liberalkonservativt australsk politisk parti, som har eksistert siden 1944. Det ledes av Tony Abbott. Når i regjering styrer partiet vanligvis i koalisjon med National Party of Australia. I 2007 tapte John Howard og liberalpartiet valget mot Kevin Rudd og arbeiderpartiet. Hedemora kommune. Hedemora kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hedemora. Tettsteder. Hedemora kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Politikk. Etter kommunevalget i 2006 styres kommunen av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Leksand kommune. Leksand kommune ligger sentralt i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunen har grenser mot nabokommunene Mora i nordvest, Rättvik i nordøst, Falun i øst, Borlänge og Gagnef i sør og Vansbro i sørvest. Kommunens administrasjonssenter ligger i Leksand. Geografi. Kommunen ligger ved sørenden av innsjøen Siljan. Österdalälven, renner ut av Siljan ved Leksand tettsted. Store skogarealer på morenegrunn, jordbruksarealer ved Siljan og Österdalälven. Riksväg 70 går gjennom kommunen. Leksand kommune er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Dalabanan, som har stasjoner i Insjön, Leksand og Tällberg. Tettsteder. Leksand kommune hadde åtte tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fylkesvei 2 (Finnmark). Fylkesvei 2 (Fv2) i Finnmark går mellom Goahtejávri (Kautokeino) og Ávži i Kautokeino kommune. Veien er 10,8 km lang. Eksterne lenker. 002 Ludvika kommune. Ludvika kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ludvika. Kommunen grenser til åtte andre kommuner. I nord ligger Vansbro kommun, Gagnefs kommun og Borlänge kommun, i øst ligger Säters kommun og Smedjebackens kommun, i sør ligger Ljusnarsbergs kommun og Hällefors kommun og i vest ligger Filipstads kommun. Tettsteder. Ludvika kommune hadde tolv tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kammerkoret NOVA. Kammerkoret NOVA ble startet høsten 2001 av dirigent Anne Karin Sundal-Ask. Koret var hennes eksamensprosjekt ved Norges Musikkhøyskole våren 2003, men er videreført også etter dirigentens avsluttede studier. Ensemblet består av 32 sangere i alderen 20-39 år. Repertoaret er vidt og spenner fra Bach-motetter til samtidsmusikk. Koret har et høyt ambisjonsnivå og har i tillegg til flere konserter og private oppdrag også rukket å delta i flere konkurranser: European Grand Prix finale i Varna, Bulgaria (mai 2005), Guido d'Arezzo, Italia (august 2004) og Musica Mundi International Choir Competition, Budapest (april 2003). Våren 2008 utga Kammerkoret NOVA sin første CD, til gode kritikker. I denne forbindelse lagde koret også en musikkvideo til musikkstykket «Water Night» av Eric Whitacre, som også er første spor på CD-en. Klinker (murstein). Klinkermurstein er en type murstein som brukes i husbygging. 'Klinker' var betegnelsen på murstein som lå for nære flammene i ovnen når de ble brent. disse fikk en annen tekstur og farge og ble opprinnelig forkastet. Men på begynnelsen av nittenhundretallet oppdaget arkitekter disse mursteinene og fant at de var både fullt brukbare og hadde estetiske kvaliteter. Klinkermurstein ble en viktig ingrediens i den tyske mursteinsekspresjonismen (backsteinexpressionismus) Ordet «Klinker» kommer muligens av «Klingende murstein». Referanser. a>, et eksempel på nordtysk mursteinsekspresjonisme Malung-Sälen kommune. Malung-Sälen kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Malung. Kommunen byttet navn fra Malung kommune fra 1. januar 2008, og er Sveriges eneste kommune med dobbeltnavn. Tettsteder. Malung kommune hadde sju tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fylkesvei 2 (Troms). Fylkesvei 2 (Fv2) i Troms går mellom Høgda og Ytter-Aun i Harstad kommune. Veien er 10 km lang. Eksterne lenker. 002 Mora kommune. "Zorngården" ligger i Mora som en del av museumssamlingen "Zornsamlingarna" Mora kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i landskapet Dalarna. Kommunen har grenser mot nabokommunene Älvdalen, Malung-Sälen, Vansbro, Leksand, Rättvik og Orsa i Dalarnas län. I nord har kommunen grense mot Härjedalen kommune i Jämtlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mora. Geografi. Landskap prega av skog, småvann og myr. Den østlige delen av Orsasjön og den nordlige delen av Siljan ligger i kommunen, det samme gjør den største øya i Siljan, Sollerön. Österdalälven renner gjennom kommunen. Vest i kommunen ligger innsjøen Venjansjön. E45, riksväg 26 og riksväg 70 går gjennom kommunen. Mora er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Dalabanan og Inlandsbanan. Mora-Siljan flygplats har daglige avganger til Stockholm Arlanda. Tettsteder. Mora kommune hadde tolv tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Robert Helseth. Robert Helseth (født 13. februar 1922 i Moss) er en tidligere norsk offiser. Han var kommandør og sjef for Kysteskadren 1972. Kontreadmiral 1973 og sjef for sjøstridskreftene i Nord-Norge frem til 1978, sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando mellom 1978 og 1980 og øverstkommanderende i Sør-Norge til 1983. Orsa kommune. Orsa kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Orsa. Tettsteder. Orsa kommune hadde to tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Administrativ historie. Orsa kommune omfatter idag samme område som i 1863. Kommunevåpenet. Blasonering: I et felt av gull, tre røde orsaslipesteiner, ordnet to og en. Produksjon av slipesteiner har skjedd lenge i traktene rundt Orsa og en slik finnes også avbildet på et segl fra 1720. Våpenet ble bekreftet av den svenske kongen i 1943. Kommunen ble ikke berørt av 50- og 60-tallets kommunereformer, men våpenet ble registrert i Patent og registreringsverket i henhold til de nye bestemmelsene for kommunale våpen i 1974. Næringsliv. Orsa kommunes næringsliv består først og fremst av middelstore foretak innom skogs- og verkstedsindustrien, samt innen turistnæringen. Til de største selskapene hører AB Kandre og Orsa Link AB, begge ligger i selve Orsa by. Hovedtyngden av arbeidsplassene befinner seg likevel innen offentlig sektor og turistnæringen. Utdanning. Kommunen har en høyskole, Orsaskolan, som ligger i Orsa. Randi Helseth. Randi Helseth (født 1905 i Oslo, død 1991) var en norsk sanger. Hun debuterte i 1934 som konsertsanger, og i 1938 som operasanger. Helseth var knyttet til Nationaltheatret, Den Nationale scene og Den norske opera, og opptrådte som solist både i Norge og i utlandet, blant annet USA. Hun vant Musikkritikerprisen for 1949/1950. Fylkesvei 104 (Troms). Fylkesvei 104 (Fv104) i Troms går mellom Refsnes og Skjellvikneset i Kvæfjord kommune. Veien er 3,8 km lang. Fylkesveien går på østsiden av Austerfjorden, en fjordarm av Gullesfjorden. Den kommunale veien går videre inn til botnen av Austerfjorden, og videre ut igjen på vestsiden til Kjengsnes. Eksterne lenker. 104 Rättvik kommune. Rättvik kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Rättvik. Tettsteder. Rättvik kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Red Cross Nordic United World College. Red Cross Nordic United World College (RCNUWC) er en av skolene til stiftelsen United World Colleges. Skolen ble grunnlagt i 1995, og ligger i Fjaler kommune. Skolen har 200 studenter fra mer enn ulike 80 nasjoner. Flere av studentene er flyktninger og har bakgrunn fra land i krig og konflikt. Hvert år er det også representanter fra SOS Barnebyer. Etter to år med undervisning basert på International Baccalaureate (IB) Diploma Programme går de fleste over i høyere utdanning ved prestisjefylte universiteter verden over. Mange elever tar også ett friår før de starter på universitet og jobber frivillig ved prosjekter i Latin Amerika, Afrika og Asia. Helsestudio. Maskiner og frivekter på et helsestudio. Et helsestudio er et lokale hvor det drives fysisk trening i form av styrketrening med apparater og vekter og kondisjonstrening gjennom aerobic eller lignende. De fleste helsestudioer har tilknyttet instruktører, fysioterapeuter med mer. Vanlige årsaker til å gå i helsestudio kan være ønske om å slanke seg, bodybuilding eller fysisk vedlikeholdelse. Helsestudioer tilbyr alminnelligvis rådgivning via instruktører, som hjelper kundene med å tilrettelegge programmer, utføre øvelserne korrekt og eventuelt også legge en kostplan. Flere steder tilbys også annen service som fysiologisk massasje. Folk som trener i studioet er typisk tilknyttet et abonnement, men det tilbys normalt prøvetid, enten gratis eller mot betaling. Nybegynnere kan typisk også benytte seg av en personlig trener, men dette vil som regel være pålagt ekstra betaling per time. Noen studioer er spesielt rettet mot kvinners trening. Områder til kondisjonstrening med tredemølle, romaskiner, stepmaskiner med mer er i moderne studioer supplert med TV-skjermer for å underholde utøverne under lengre øvelser. Flere studioer tilbyr også lagtrening, som anføres av en instruktør, og som blant annet hjelper til å holde deltagernes motivasjon og fremmøte stabilt. Lagtrening kan eksempelvis være sykling (spinning), bodybuilding, balansetrening med baller, aerobic, yoga, pilates med mer. Ofte er lagtreningen supplert med bakgrunnsmusikk for å holde en treningsrytme. Synonymer. Begrepet «treningsinstitutt» var utbredt i Norge på 1970-tallet. Det ble erstattet av «treningsstudio»-begrepet, i stor grad. City (Strapping Young Lad-album). "City" er det andre albumet til det canadiske progressive ekstrem metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble utgitt 11. februar 1997. Det fikk meget god kritikk etter utgivelsen, og betraktes fremdeles av mange å være gruppens beste album. Albumet ble gjenutgitt i 2007 med flere bonusspor og endret coverbilde. Sporliste. Sporene 10-14 finnes bare på nyutgaven fra 2007. Stabæk Support. Stabæk Support under en kamp i april 2009. Stabæk Support (forkortes $$ eller SS), er en uavhengig supporterklubb som støtter Stabæk Fotball. Supporterklubben har som formål å organisere personer som støtter Stabæk Fotball, og å gi støtte til laget gjennom sanger og andre tribunearrangementer. Historie. Stabæk Support ble stiftet i 2000 etter en sammenslåing av supporterklubbene Stabæk Support og Bærget det Blaa. Interne konflikter. Vinteren 2004 ble 5 medlemmer av supporterklubben, gjennom et årsmøtevedtak, ekskludert på ubestemt tid. Grunnen var upassende oppførsel under kamper og borteturer. Organisasjonen ble ved dette kvitt hovedgrunnen til sitt stadig dårligere omdømme blant kamparrangører og politi. Aktivitetsnivået i Stabæk Support sank også, for en periode, noe, ettersom de ekskluderte var blant de mest aktive på tribunen, på borteturer og i forbindelse med tifoarrangement. Onkel Blaa. Møteplassen til Stabæk Support er på puben Onkel Blaa på Bekkestua, også kalt Blaa på folkemunne. Fotballpuben ble startet, og drives, som en supporterpub for Stabæk Fotball. Stabæk Support gikk inn som deleiere i 2007. Puben er hovedsentral for organisasjonen, og de fleste medlemsaktiviteter har puben som sitt utgangspunkt. Tifo. Tifo-gruppen baserer seg på frivillighet, og har i de fleste sesongene levert en rekke arrangement på Stabæks hjemmekamper. Tifo-gruppen har også bidratt til tifo for landslaget i regi av Norsk Supporterallianse. I 2006 vant Stabæk Support Gullblusset fra NSA for beste tekstbanner. Internett. Stabæk Supports hjemmeside, inneholder artikler om Stabæk Fotball og annet som har relevans for supporterne. Her finnes også et meget aktivt debattforum. Stabæk Support har ingen offisiell fanzine, men to uavhengige nettfanziner med hvert sitt fokus, knyttes til organisasjonen, en bildebank fra kamper og turer for Stabæk supportere, og, en frittalende og satyrisk side som omhandler fotball generelt og Stabæk spesielt, i artikler og video på egen internettkanal, SSTV. Medlemmer. Stabæk Support er i kraftig vekst, og passerte 1000 medlemmer i løpet av 2007-sesongen. Dette tallet økte ytterligere i 2010 da supporterklubben fikk over 2000 medlemmer. Dette er det høyeste medlemstallet til supporterklubben siden seriebronsje og cupfinalegull i 1998. Sjølingstad Uldvarefabrik. Spinneriet i andre etasje, hvor det fortsatt spinnes og veves i levende museum. AS Sjølingstad Uldvarefabrik er en ullvarefabrikk fra 1894 som i dag er en levende museumsfabrikk. Sjølingstad Uldvarefabrik ligger i Lindesnes kommune cirka åtte kilometer vest for Mandal. Historie. AS Sjølingstad Uldvarefabrik ble konstituert som et uansvarlig aksjeselskap 15. september 1893. Fabrikkens grunnlegger, August Hoven (1852–1911), kom fra Hoven i Halse. Han var utdannet lærer og ble betegnet som dypt religiøs og inspirert av Hans Nielsen Hauge. Hoven kjøpte sitt første vannfall på Sjølingstad rundt 1890, og etablerte i 1891 Fredli Shoddyfabrik. Denne ble drevet parallelt med ullvarefabrikken helt fram til 1940-tallet. Produksjonen ved Sjølingstad Uldvarefabrik startet i september 1894, med August Hoven som disponent. I 1910 måtte Hoven trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Sønnen, Andreas Hoven (1879–1949), overtok da som disponent. Han hadde tidligere hatt mesterstillinger både i spinneriet og i veveriet. Andreas Hoven var også blant dem som hadde formell tekstilutdanning fra John Lennings vävskole i Norrköping. I 1949 døde Andreas Hoven og sønnen August d.y. overtok som fabrikkens disponent. En stilling han hadde helt fram til 1983. Rundt fabrikken vokste det fram et lite industrisamfunn med arbeiderbolig, skole, butikk og ikke minst disponentbolig. Disse byggene vitner i dag sammen med fabrikkbygningene om hvor viktig industristedet ble. Styret valgte i 1984 etter nesten 90 års drift å innstille den ordinære driften på fabrikken. Museumsdrift. I dag fungerer Sjølingstad Uldvarefabrik som en "levende museumsfabrikk". Etter at den ordinære driften ble lagt ned, vokste ideen om å bevare stedet som industrimuseum fram. På slutten av 1980-tallet åpna fabrikken som museum, men med produksjon på de gamle maskinene som et viktig ledd i formidlingen av industrihåndverk og industrihistorie. Sjølingstad Uldvarefabrik er en avdeling av Vest-Agder-museet IKS. Ludvig Nicolaus Helveg. Ludvig Nicolaus Helveg (født 1818, død 1883) var en dansk teolog og kirkehistoriker. Han hadde stor innflytelse i grundtvigiansk retning ved sin virksomhet som predikant, skribent og medredaktør av forskjellige tidsskrifter, blant annet for «Literatur og kritik». Smedjebacken kommune. Smedjebacken kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Smedjebacken. Vanbo herrgård ligger i Smedjebacken kommune Tettsteder. Smedjebacken kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hemicellulose. Hemicelluloser er en gruppe av polysakkarider som forekommer i plantecellers vegger sammen med cellulose. De fikk sitt navn fordi man trodde de representerte trinn i dannelsen av cellulose. Eksempler på hemicellulose er xylander, som er oppbygd av D-xylose og mannaner. Hemicellulose danner både rette og forgrenede molekylkjeder, men kjedelegdene er betydelig mindre i cellulose, og sammenbyggingen av molekylene til større enheter skjer etter et mindre organisert mønster. Dette gjør hemicelluloser lettere løselige i forskjellige løsemidler enn cellulose. Säter kommune. Säter kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Säter. Tettsteder. Säter kommune hadde sju tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. David Hemmings. David Hemmings (født 18. november 1941, død 3. desember 2003) var en britisk filmskuespiller og regissør. Han turnerte med English Opera Group som guttesopran, og hadde sin filmdebut i 1959. Hemmings ble først kjent som fotografen i Antonionis Blowup fra 1966. Han spilte også inn noen filmer etter det. Brasiliansk Jiu-Jitsu. Brasiliansk Jiu-Jitsu er en kampsport som særlig fokuserer på grep og kamp på bakken og er en stilart innen «submission wrestling». Forkortelsen "BJJ" benyttes ofte. Historie. BJJ er basert på Kodokan Judo, som i 1914 ble kalt «Kano Jiu-Jitsu» etter grunnleggeren Jigoro Kano. Kodokan Judo ble bragt til Brasil i 1914 av den japanske judoutøveren Mitsuyo Maeda, og videreutviklet av Gastão Gracie og hans etterkommere Hélio Gracie og Carlos Gracie. MMA-turnéringen Ultimate Fighting Championship (UFC) hadde sine første TV-sendinger på betal-TV i 1993. De første UFC-turnéringene har i ettertid blitt kritisert for hvordan deltagere ble valgt,og at mye ble lagt opp slik at BJJ ble stilt i best mulig lys, noe organisatorene kunne hatt økonomisk fordel av. Teknikk. En av hovedforskjellene på BJJ og judo er at BJJ har betydelig større vekt på bakkekamp ("ne-waza"). Det trenes både med og uten drakt. Drakten består av en bukse og en overdel som ligner på en judogi. Det trenes også i mindre utstrekning uten overdel, bl.a. i Brasil. Valg av teknikk blir noe annerledes når man trener i bar overkropp, da det er mindre tøy som en kan gripe tak i. Nils Herlitz. Nils Herlitz (født 1888, død 1978) var en svensk historiker, jurist og konservativ politiker. Han utgav en avhandling om Karl XIIs historie. Han var en av foregangsmennene for Nordisk råd. Ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1961. Vansbro kommune. Vansbro kommune ligger i det svenske länet Dalarnas län i Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vansbro. Kommunen har ett kupert, skogkledd landskap med stort innslag av myrmark. Västerdalälven renner gjennom kommunen. Kommunen er en Jord- og skogbrukskommune. Tettsteder. Västerdalälven rinner samman med Vanån i Vansbro. Vansbro kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. No Sleep 'till Bedtime. "No Sleep 'till Bedtime" er et konsertalbum av det canadiske heavy metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble spilt inn på konserter i Melbourne Australia 12. - 13. oktober 1997, og de sporene som finnes på platen er de eneste som ble spilt inn, fordi tapen tok slutt! Spor 8 og 9 er nye studioinnspilte sanger som ble lagt til av plateselskapet som bonusmateriale (mot bandets ønsker). Tittelen er en hyllest til Motörhead's live-album "No Sleep 'til Hammersmith". Astrid Løken. Astrid Løken (født 14. april 1911, død 19. januar 2008) var en norsk entomolog, spesialist på årevinger (Hymenoptera) og særlig humler. Løken var konservator, og senere førstekonservator, ved Universitetet i Bergen fra 1949 til 1979. Astrid Løken vokste opp i Oslo. Hun tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo, der hun avla sin cand.real.-eksamen under andre verdenskrig (i 1941). Som entomolog var hun tilsluttet miljøet i Bergen, hvor hun bodde. Da hun gikk av med pensjon i 1979 flyttet hun tilbake til Oslo. Motstandsbevegelsen. Løken var under andre verdenskrig i ledelsen av illegale etterretningsorganisasjonen XU. Hun ble rekruttert våren 1941 mens hun var student ved Zoologisk laboratorium på Blindern. Fra høsten 1941 var hun med i ledelsen av organisasjonen og hun klarte å holde det gående helt til freden i 1945. Astrid Løken var en av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen. Mange andre måtte flykte til Sverige, men hun klarte å holde seg utenfor okkupasjonsmaktens mistanker. XU var en organisasjon som var basert på ekstremt hemmelighold for å redusere skadevirkninger av medlemmer som ble tatt til fange. Løken kjente derfor til svært få andre medlemmer. En av de hun samarbeidet med var fysikeren Otto Øgrim som hun kjente fra tidligere og som også klarte å holde seg gående til krigsslutt. Som medlem av sentralledelsen i Oslo var hun en av de få som kjente til sentralen i Geitemyrsveien 48 og hennes viktigste arbeidsoppgaver var koordinering og videreformidling av informasjonen som kom inn til denne sentralen. Blant annet fraktet hun materiale til Øgrim for fotografering. Astrid Løken utførte også arbeid for XU i felten. Her kom hennes posisjon som humleforsker til nytte: I 1943 tilbrakte hun halvannen måned på Hardangervidda i områder som var såkalte sperresoner med generelt ferdselsforbud. Løken fikk tillatelse til dette fordi hun skulle samle data om humler. Dette var så sensitivt at det var Reichskommisar Terboven selv som måtte gi den endelige tillatelsen. Med base på Liseth pensjonat kunne hun fritt vandre rundt å fotografere broer, veier og terreng siden området var forbudt for nordmenn og tyskerne ikke var spesielt ivrige på å undersøke fjellheimen I tillegg til all etteretningsinformasjonen samlet hun data til en vitenskapelig publikasjon om humler (publisert i 1950). I likhet med den andre kvinnen i XU's ledelse, nestlederen Anne-Sofie Østvedt, ønsket Løken å glemme arbeidet hun utførte under krigen og hun konsentrerte seg om sin biologiske forskning. Det tok nærmere 50 år før hun snakket om krigsinnsatsen og hun ga noen få intervjuer til sin død i 2008. Entomologien. Etter krigen hadde hun et 1,5 års forskningsopphold i USA. Tilbake i Norge fikk hun i 1947 en stilling som vitenskapelig assistent ved "Institutt for biavl" ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. I 1949 ble hun konstituert som konservator ved Zoologisk museum ved Universitetet i Bergen. I 1973 ble hun førstekonservator ved samme sted. Hennes største oppgaver ved museet i Bergen var en omorganisering og utvidelse av den store insektsamlingen. Hun var også engasjert i å foreta feltundersøker og studier av insekter og at insektsamlingen måtte bearbeides for publikasjoner. Løkens spesialinteresse var humler ("Bombus") og her gjorde hun omfattende feltarbeid i store deler av Norge. I 1973 resulterte dette i hennes store monografi "Studies on Scandinavian Bumble bees". som dannet grunnlaget for hennes dr. philos. grad. Hun publiserte flere artikler om lushatthumle ("Bombus consobrinus") og dens forhold til tyrihjelm (oks. lushatt, "Aconitum lycoctonum" ssp. "septentrionale"), planta som har gitt humla det norske navnet og som er humlas aller viktigste kilde til næring (i hovedsak nektar). Astrid Løken var i en årrekke aktiv i Norsk entomologisk forening. Hun var det første kvinnelige medlem i foreningen. Hun ble i 1991 æresmedlem i foreningen. Da hun flyttet tilbake til Oslo, som pensjonist, fikk hun arbeidsplass ved Zoologisk institutt, UiO. Hun fortsatte sitt arbeide på humler. En periode var hun seniorforsker i NAVF og publiserte et større arbeid om slekten gjøkhumler ("Bombus" tidl. "Psithyrus"). Hun har også utgitt to hefter i serien Norske Insektabeller om humler og om stikkevepser. Casparyske bånd. Det casparyske bånd finnes i rota på planter, der det ligger rundt sentralsylinderen. Båndet ble først funnet av Robert Caspary (1865–1866), og fikk dermed navnet det casparyske bånd. Det casparyske bånd består av en rekke endodermiceller, som er dekket med stoffet suberdin. Suberdin er et voksaktig stoff som er hydrofobt. Dette fører til at det casparyske bånd hindrer ukontrollert strømning av vann, ioner, mineraler og andre viktige stoffer planten trenger. Båndet har også muligheten til å hindre tap av vann når det oppstår lavere vannkonsentrasjon i jorda enn i rota. På grunn av laget med suberdin som ligger på utsiden av endodermicellene, blir vannet tvunget til å passere gjennom selve cellene og deres cellemembran på vei inn i planten. Det casparyske bånd styrer derfor mye av planters opptak av vann og andre stoffer, og er en svært viktig del av planten. Derfor er oppbygningen av det casparyske bånd noe av det første som skjer med en plante allerede i embryo. Andreas Altermark. Andreas Altermark (født 25. januar 1981) er en nordnorsk teaterregissør med base i Bodø. Altermark har blant annet regissert Steigen Sagaspill i 2007. Altermark har regissert filmer, blant annet EFAN 2005, Mot Slaktevekt 2009, Begge skrevet av Geir Magne Pedersen. Fylkesvei 102 (Troms). Fylkesvei 102 (Fv102) i Troms går mellom Flesnes og Holand i Kvæfjord kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 102 Gotland kommune. Gotland kommune er den eneste kommunen i Gotlands län på Gotland i Sverige. Gotland kommune omfatter øyene Gotland samt omkringliggende øyer, hvorav de største er Fårö, Stora Karlsö, Lilla Karlsö og Gotska Sandön. Kommunens administrasjonssenter ligger i Visby. Kommunens areal er 3183.7 km² (3151.4 km² land) Tettsteder. Gotland kommune har 16 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Douglas Mawson. Douglas Mawson fotografert i 1914 Sir Douglas Mawson (født 5. mai 1882 i Shipley i England, død 14. oktober 1958 i Australia) var en australsk polfarer og geolog. Sammen med Roald Amundsen, Robert Falcon Scott og Ernest Shackleton var Mawson en sentral ekspedisjonsleder i det tidlige utforskningen av Antarktis. Mawson var offiser av Order of the British Empire og "Fellow" av Royal Society. Første ekspedisjon til Antarktis. Familien til Mawson utvandret til New South Wales i Australia i 1884 og han utdannet seg senere ved Universitetet i Sydney, der han spesialiserte seg innen gruveingeniørfag og naturvitenskap. Den første ekspedisjonen han var med på var som geolog til New Hebrides (i dag Vanuatu) i 1903. I 1905 ble han foreleser ved Universitetet i Adelaide og var den første til å oppdage og beskrive mineralet daviditt, oppkalt etter et av hans mentor Edgeworth David. I 1907 ble Mawson med på Ernest Shackletons Nimrod-ekspedisjon som geolog. Sammen med Edgeworth David var han med på den første bestigningen av Mount Erebus. Senere var han også med i gruppen som for første gang nådde den magnetiske sydpol. Den australasiatiske antarktisekspedisjonen. Mawson takket nei til å være med på Robert Falcon Scotts sydpolekspedisjon i 1910. Mawson valgte å lede sin egen ekspedisjon til Antarktis for å utforske King George V Land og Adélie Land i den delen av Antarktis som ligger rett sør for Australia, på denne tiden uutforskede områder. Målet med ekspedisjonen var å utforske landskapet samt å drive vitenskapelig arbeid, og man skulle også oppsøke det magnetiske polpunktet. Ekspedisjonen brukte skipet «Aurora», under kommando av kaptein John King Davis og gikk i land på Cape Denison i Samveldebukten 8. januar 1912. En base ble etablert der. En annen base ble satt opp lengre vest på isbremmen av Queen Mary Land. Cape Denison viste seg å være et meget forblåst sted, med gjennomsnittlig vindhastighet på 80 km/t gjennom hele det året oppholdet varte. Det ble bygget en hytte på det steinete neset og ekspedisjonen overvintret i nærmest konstant snøstorm. Ekspedisjonen ble delt opp i fem grupper fra hovedbasen og to fra den vestlige basen som hadde ulike oppgaver. Mawsons gruppe skulle gå østover og besto i tillegg til Mawson av Belgrave E. S. Ninnis og Xavier Mertz. Like før gruppen kom til enden av turen og skulle snu, falt Ninnis, sammen med flere hunder og en slede som inneholdt store deler av forsyningene, ned i en bresprekk og forsvant. Mawson og Mertz snudde øyeblikkelig og satte kursen tilbake mot basen. Etter at de få hundene de hadde igjen døde av utmattelse bestemte de seg for å spise dem for å få næring. Dette skulle vise seg å være en skjebnesvanger feil. Leveren til hundene forgiftet mennene og de startet å hallusinere og kort tid senere døde Mertz. Mawson måtte da fortsette alene. Han halverte lengden på sleden ved hjelp av en lommesag for å spare vekt, men hadde fremdeles 160 kilometer igjen til basen og minimalt med mat. En gang falt han gjennom et tynt snølag som lå over en bresprekk og ble reddet av at sleden satte seg fast øverst i sprekken og av at han fremdeles hang i selene. Da han endelig kom tilbake til basen så han at skipet var på vei ut av bukten. Davis hadde imidlertid etterlatt seks menn i tilfelle Mawsons gruppe skulle komme tilbake. Sammen med disse fullførte gruppen overvintring nummer to og ble hentet igjen i desember 1913. Etter hjemkomsten skrev han boken "The Home of the Blizzard" ("Snøstormens hjem", ikke oversatt) der han skildrer sine opplevelser. De ulike gruppene hadde utforsket store deler av kysten og beskrevet geologien, biologien og meteorologien. Man hadde også nærmere fastslått hvor den magnetiske sydpolen var. Livet etter ekspedisjonen. Mawson giftet seg med Paquita Delprat og ble adlet, men allmennheten tok liten notis av prestasjonene hans på grunn av nyheten om Scotts skjebne og utbruddet av første verdenskrig. Han tjenestegjorde som major i krigen og returnerte deretter til Adelaide for å fortsette med forskning og undervisning. Han var igjen med på en britisk, australsk, newzealandsk ekspedisjon til Antarktis fra 1929 til 1932, BANZARE. Etter at han pensjonerte seg i 1952 ble han utnevnt til professor emeritus. Mawson døde i sitt hjem i Australia den 14. oktober 1958 av hemorrhagisk hjerneslag. Den australske hundredollar-seddelen var fra 1984 til 1996 trykket med et bilde av Mawson. En australsk forskningsstasjon i Antarktis er også oppkalt etter Mawson. Raskeste runde. I motorsport er raskeste runde den raskeste runden i løpet av et løp. I noen serier, som A1 Grand Prix og GP2, får føreren som setter den raskeste runden bonuspoeng. I Formel 1, fikk førerene inntil 1960, poeng for å sette den raskeste runden. Michael Schumacher har den nåværende rekorden for flest raskeste runder, 76 stykker. I Grand Prix Motorcycle Racing, eller MotoGP, får man ikke poeng for raskeste runde. Giacomo Agostini har den nåværende rekorden for flest raskeste runder, 117 stykker. Valentino Rossi, som fortsatt er aktiv kjører i serien, er på 4. plass med 74 raskeste runder. Fylkesvei 14 (Troms). Fylkesvei 14 (Fv14) i Troms går mellom Sørvik i Harstad og Straumen i Kvæfjord kommune. Veien er 21,0 km lang. Eksterne lenker. 014 Bollnäs kommune. Bollnäs kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i Hälsingland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bollnäs. Tettsteder. Bollnäs kommune hadde åtte tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Volvo PV 544. Volvo PV 544 ligner på PV 444, men er en mer moderne og nyere utgave. I løpet av 1956 og 1957 ble designarbeidet på PV 544 sluttført. Volvo PV 544 kom i 1958, som en videreutvikling av PV 444. Den heldekkende og større frontruta ga bedre utsikt på samme måte som den utvidede bakruta. Interiøret var mer påkostet enn med 444. Dashbordets overflate var polstret (av hensyn til sikkerheten). Bredden på baksetet var økt takket være at armlenet nå var felt inn i karosseriet. Dermed var det mer behagelig å sitte tre passasjerer i baksetet. Utseendemessig var 544 en nokså gammeldags bil, men folk likte bilen som den var. Den hadde flere amerikanske trekk i eksteriøret. Fra 1958 til 1961 hadde 544 en B16 (1,6 l, 60 hk). I 1961 kom den B18 (1,8 l) motoren. Den hadde større slagvolum og var videreutviklet i forhold til B16. B18 hadde i utgangspunkt 75 hk, men kom også med doble SU-forgassere (Sport-utgave) med 90 hk (95 hk i 1965). Gjennom produksjonsperioden (1958–1965) var det diverse småendringer på 544, slik som; felger, dekkdimensjon, blinklys foran, ryggelys, støtfangere, grill, emblem/merker, utvalget av farger etc. Zacky Vengeance. Zacky Vengeance (født 11. desember 1981), egentlig Zachary James Baker, er andregitarist og back-up-vokalist i det amerikanske rockebandet Avenged Sevenfold. Biografi. Vengeance har spilt gitar siden han var 13 år gammel, og hevdes å være selv-lært. Han spiller "left-hand" (venstrehendt). I Avenged Sevenfold-DVDen «All Excess» forteller han at han før Avenged Sevenfold spilte i et kortlevd punk rock-band kalt "MPA*" (som sto for «Mad Porno Action»). Han hevder bandet ikke gjorde noen særlig suksess, og etter deres eneste konsert ble de arrestert for å ha «stjålet alle mikrofonene». I 1999, da han fremdeles gikk på High School, startet han Avenged Sevenfold sammen med M. Shadows (bandets frontvokalist) og tok navnet Zacky Vengeance. Vengeance sier at han lar seg påvirke av mange band. «I still love the heavy bands. I love... Danny Elfman and Elvis Costello. [It's] all over the place – I think that's the best way to be». Vengeance har blitt sponset av Schecter Guitar Research siden 2004. Personlig liv. Vengeance er kjent for å eksperimentere med håret sitt, som har har farga både lilla og blondt. I "Almost Easy", og "Beast And The Harlot" -videoene er håret hans lilla og svart. Han er som oftest avbildet med svart hår men har skinnet seg nylig. Han er kjent for å bruke litt vel store solbriller og Misfist-t-skjorter, de populære Jack Daniels-t-skjortene hans samt skjorter fra filmer. Vengeance har lansert sitt eget klesmerke, kalt «Zacky V. Presents...». Merket kjennetegnes ved den populære «Vengeance University»-logoen, som Zacky har designet selv. Vengeance har en hund kalt Ichabod C. Vengeance og en fisk kalt Crimson Sushi. Han er bosatt i Huntington Beach i California i USA, sammen med de andre medlemmene i bandet. Fylkesvei 103 (Troms). Fylkesvei 103 (Fv103) i Troms går mellom Gullesfjordbotn og Gullholm i Kvæfjord kommune. Veiens lengde er 9,9 km. Veien går på østsiden av Gullesfjorden og har fast dekke. Eksterne lenker. 103 Karmøy kommunale kino. Karmøy kommunale kino er Karmøys eneste kino. Kinoen som ligger i Kopervik sentrum ble åpnet 6. januar 1968. Da var det slutt på 40 års drift av Kopervik kommunale kino, som var gamle Kopervik kommunes kino fra 1928. Den nye kinoen var en moderne kino, faktisk i sin tid den mest moderne kinoen mellom Stavanger og Bergen. Kinoen har i løpet av de årene den har eksistert gjennomgått flere mindre moderniseringer. Det er fortsatt en moderne kino, som viser det meste av nye kinofilmer. Den består av 3 saler. Sal 1 har 425 seter, mens de to andre er små intime saler på 50 seter. Det er nå bestemt at i løpet av høsten 2010 så vil hele kinoen digitaliseres, samt. at Sal 1 vil bli utstyrt for å kunne vise 3D-filmer. Historikk. De første kinovisningene i byen foregikk på Folkets Hus frem til Koperviks første faste kino, Kopervik Kommunal Kino, ble bygget i hovedgaten i 1928. Etter 40 års drift hadde det skjedd stor utvikling på kinofronten, og det ble klart at den nye storkommunen Karmøy skulle bygge et nytt kinobygg i Kopervik sentrum. Karmøy Kommunale Kino ble åpnet i januar 1968, og var frem til Edda Kino i Haugesund ble bygget distriktets største og beste kino. Det gamle kinobygget i hovedgaten ble så revet for å gi plass til et større forretningsbygg. Gävle kommune. Gävle kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i Gästrikland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gävle. Tettsteder. Gävle kommune hadde tjue tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kim Beazley. Kim Christian Beazley (født 14. desember 1948 i Perth, Vest-Australia) er en australsk politiker. Han var leder for Australian Labor Party i periodene 1996–2001 og 2005–2006. I 2005 overtok han partiledervervet etter Mark Latham, men tapte partiledervalget mot Kevin Rudd allerede året etter. Huntington Beach. Huntington Beachs lokalisering i Orange County (høyre), som ligger i California (venstre). Huntington Beach har et varmt klima. Huntington Beach, iblant kalt "Surf City", er en by i Orange County i California. Den ligger ved Stillehavet og med sine vakre strender og milde klima er det et paradis for surfere. Huntington Beach har 189 594 innbyggere (2000) og dekker et område på 81,7 km². Fylkesvei 692 (Nordland). Fylkesvei 692 (Fv692) i Nordland går mellom Høgtun og Offersøya i Lødingen kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 692 Monique Coleman. Adrienne Monique Coleman (født 13. november 1980 i South Carolina) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun er kjent fra High School Musical, High school musical 2 og High school musical 3 der hun spiller Taylor McKessie,som er sammen med Chad(Corbin Bleu) og som Mary-Margaret i Zack & Codys søte hotelliv. Hun har også vært med i Dancing with the Stars. Hofors kommune. Hofors kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i Gästrikland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hofors. Tettsteder. Hofors kommune hadde to tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fylkesvei 693 (Nordland). Fylkesvei 693 (Fv693) i Nordland går mellom Lødingen og Nes i Lødingen kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 693 Peter Jonas Collett. Peter Jonas Collett (født 12. september 1813 i Lier, død 1. desember 1851), var jurist, litteraturkritiker, professor og politiker. Han var av den kjente Collettfamilien fra London i England som slo seg ned i Christiania mot slutten av 1600-tallet. Collett tilhørte Intelligenspartiet og var en sentral støttespiller forJohan Sebastian Welhaven. I 1841 giftet Collett seg med Camilla Wergeland; paret fikk fire sønner sammen, blant dem professor i zoologi Robert Collett. Peter Jonas Collett døde av lungebetennelse 38 år gammel. Mark Latham. Mark Latham (født 28. februar 1961 i Aschcroft, New South Wales) er en australsk politiker. Han var partileder for Australian Labor Party i perioden 2003 til 2005. Hudiksvall kommune. Hudiksvall kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i Hälsingland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hudiksvall. Hjørnestensbedriften i kommunen er papirprodusenten Holmen som sysselsetter 10% av kommunens arbeidsstyrke. Europavei 4 og Ostkustbanan passerer igjennom kommunen. Tettsteder. Hudiksvall kommune hadde ni tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Julia Gillard. Julia Eileen Gillard (født 29. september 1961 i Barry, Wales) er en australsk politiker som i 2010 tok over som statsminister i Australia etter at hun ble valgt til leder av Australian Labor Party. Hun er Australias første kvinnelige statsminister og den første utenlandsfødte statsminister siden Billy Hughes, som var statsminister i perioden 1915 til 1923. Bakgrunn. Gillard er datter av en walisisk kullgruvearbeider, og har Aneurin Bevan som et av sine politiske forbilder. Familien emigrerte i 1966 til Australia for å la datteren vokse i et varmere klima på grunn av hennes astma.De bosatte seg i Adelaide. I 1978 ble Gillard uteksaminert fra Unley High School. Deretter studerte hun ved University of Adelaide før hun begynte å studere ved University of Melbourne hvor hun studerte kunst og juss. Hun ble uteksaminert i 1986. I 1987 begynte hun i advokatfirmaet "Slater & Gordon" i Werribee i Victoria, hvor hun arbeidet innenfor arbeidsrett. I 1990, da hun var 29 år, ble hun en av advokatfirmaets partnere. Politisk virke. Hun ble første gang valgt inn i det australske parlamentet fra en krets i Melbourne i 1998 og senere gjenvalgt i 2001, 2004 og 2007. I 2006 ble hun valgt til nestleder for Australian Labor Party og 24. juni 2010 ble hun dets leder, etter at statsminister Kevin Rudd trakk seg som følge av lederstriden i partiet. Hun vant valget høsten 2010 på tross av en nedgang på 11 seter. Ljusdal kommune. Ljusdal kommune ligger i det svenske lenet Gävleborgs län i landskapene Hälsingland og Dalarna. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ljusdal. Tettsteder. Ljusdal kommune hadde åtte tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fylkesvei 121 (Troms). Fylkesvei 121 (Fv121) i Troms går mellom Austnes og Leirvåg i Bjarkøy kommune. Veien er 9,1 km lang. Eksterne lenker. 121 Jari Mäenpää. Jari Mäenpää (født 23. desember 1977 i Finland) er grunnlegger av bandet Wintersun der er han vokalist og gitarist. Han spilte også bass og keyboard på Wintersuns første album før han fikk en fulltidsline-up. I tiden før Wintersun, var Jari mest kjent for sin tid i Viking/Folk-bandet Ensiferum, som han ble med ble med i 1996 etter å ha forlatt hans tidligere band Immemorial. Wintersun var egentlig planlagt som et prosjekt ved siden av Ensiferum, men i Januar, 2004 ble han tvunget til å forlate Ensiferum på grunn av kræsj mellom Wintersun's bookede studioinnspilling og Ensiferum's live-turne. I 1997, måtte Jari ha en pause fra musikken da han måtte inn i det finske militæret. I et intervju sa at han ikke likte tiden i militæret og at han tror at han fikk tuberkulose der. Jari var også medlem av et band kalt ArthemesiA. Fylkesvei 122 (Troms). Fylkesvei 122 (Fv122) i Troms går mellom Moan og Vestnes i Bjarkøy kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 122 Fiskehelsebiolog. Fiskehelsebiolog er en lovbeskyttet yrkestittel sidestilt med veterinær i veterinærmedisinsk arbeid med alle typer akvatiske dyr (med unntak av varmblodige, akvatiske dyr). Fiskehelsebiologene har reseptrett. For å bli fiskehelsebiolog, må en studere fiskehelse ved Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø. Fiskehelsestudiet er et 5-årig universitetsstudium i biologi, og en har etter endt utdanning en mastergrad i fiskehelse, som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som fiskehelsebiolog. Yrkesmulighetene er mange som fiskehelsebiolog, og det er i dag mangel på fagfolk med spesialistutdannelse innen fiskehelse. Nordfilm. Nordfilm eller nordfilm.net er et internettsted startet høsten 2007 som en internasjonal plattform for film- og videoentusiaster. De offisielle språkene er engelsk, skandinavisk og tysk. Nordfilm ble startet i Danmark, men har fått tilslutning fra uavhengige filmere og videoamatører også i Norge og andre nordeuropeiske land. Deltakelse i Nordfilm.net er åpent for alle som vil legge ut egne filmer på nettet. Nordfilm har også diskusjonsforum og nyhetssider. Strapping Young Lad (album). "Strapping Young Lad" er det selvtitulerte tredje albumet til canadiske heavy metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble utgitt 11. februar 2003. Albumets er temmelig forskjellig fra Strapping Young Lads forrige album, "City", som ble utgitt i 1997. Devin Townsends vokal er mere skrikende enn tidligere, og i stedet for den fresende industrial- / grind-formen på sangene på "City" og "Heavy as a Really Heavy Thing", så var mange av sangene nå strukturert og produsert på en måte som minnet mer om tradisjonell death metal, selv om det fremdeles var øyeblikk som brakte tilbake minnet om "City", som for eksempel begynnelsen på «Rape Song». Den overliggende tonen er mere seriøs enn den spøkefulle tonen på andre SYL-utgivelser, og spesielt den rå produksjonsstilen er svært forskjellig fra andre plater Devin Townsend har produsert. Bandets frontmann Devin Townsend har uttalt at "Strapping Young Lad" er et krigs-tematisert album, skrevet som en direkte respons til hendelsene 11. september 2001. Ockelbo kommune. Ockelbo kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i landskapene Hälsingland og Gästrikland. Kommunen grenser i Gävleborgs län til Bollnäs kommune i nordvest, Söderhamn kommune i nordøst, Gävle kommune i øst og Sandviken kommune i sør. I tillegg grenser den til Falu kommune i Dalarnas län i vest. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ockelbo som befinner seg omtrent 30 km nordvest for Gävle. Ockelbo har lange tradisjoner for jernindustri, noe næringslivet i kommunen i dag fremdeles er preget av. Administrasjonssenteret Ockelbo har en del mindre og mellomstore industriforetak Kommunevåpenet. Blasonering: "Et skjold som loddrett er delt av grantre. På den venstre delen, tre loddrett oppstilte, grønne ringer på sølvbakgrunn, og på den høyre delen, en loddrett oppstilt smedhammer i sølv på grønn bakgrunn". Hammeren symboliserer jern håndtering, grantrerne skogsbruk og ringene de (daværende) tre forsamlingene i kommunen. Våpenet ble registrert i Patent- och registreringsverket i 1985. Femten år senare ble de tre forsamlingene slått sammen til Ockelbo församling, men det er fremdeles tre ringer i kommunevåpenet. Tettsteder. Ockelbo kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fylkesvei 123 (Troms). Fylkesvei 123 (Fv123) i Troms går mellom Nergård og Nergårdshamn i Bjarkøy kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 123 Wonderwall. «Wonderwall» er en sang og en singel av det britiske bandet Oasis. Sangen er skrevet av bandet gitarist Noel Gallagher og er med på bandets andre album "(What's the Story) Morning Glory?" fra 1995. Sangen er også spilt inn og framført av andre artister som The Mike Flowers Pops som laget en Easy listening-versjon av sangen og Ryan Adams som ga ut sin versjon av sangen i 2001. Ovanåker. Ovanåker er et svensk tettsted i Ovanåker kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere. Blomberg (Lippe). Blomberg er en by og kommune i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Ostwestfalen-Lippe og hører til kretsen Lippe. Byen ble grunnelagt 1231 av greven Bernhard III zu Lippe. Borgen Blomberg var i 14. århundret administratjon av grevenskapet. Edsbyn. Edsbyn er et svensk tettsted i Gävleborgs län i Hälsingland. Det er Ovanåker kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 4 189 innbyggere. Åsel. Åsel er en norsk dialektform i Finnmark av kvinnenavnet Åshild, som har opprinnelse i de norrøne ordene "áss" / "oss", «gud», og "hildr", «kamp». Utbredelse. Åsel et sjeldent kvinnenavn. Per 1. januar 2007 er det bare fire kvinner i Norge som har dette som fornavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Åsel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sandviken kommune. Sandviken kommune ligger svenske länet Gävleborgs län i Gästrikland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sandviken. Tettsteder. Sandviken kommune hadde elleve tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Amblyopinae. Amblyopinae er en gruppe kutlinger. Artene kjennetegnes blant annet ved en ålelignende kropp med en sammenhengende lang ryggfinne. Antallet arter i de 13 delgruppene er noe usikkert. Fylkesvei 124 (Troms). Fylkesvei 124 (Fv124) i Troms går mellom Fenes og Slagstad i Bjarkøy kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 124 Fylkesvei 125 (Troms). Fylkesvei 125 (Fv125) i Troms går mellom Altevik og Nordsand i Bjarkøy kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 125 Söderhamn kommune. Söderhamn kommune ligger i det svenske länet Gävleborgs län i Hälsingland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Söderhamn. Tettsteder. Söderhamn kommune hadde elleve tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Christine Taylor. Christine Joan Taylor (født 30. juli 1971 i Allentown i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. 13. mai 2000 giftet Taylor seg med skuespilleren og regissøren Ben Stiller som hun møtte under innspillingen av "Heat Vision and Jack". Siden dette har hun spilt sammen med Stiller i flere filmer, bl.a i "Zoolander" og '. Alien (album). "Alien" er det fjerde albumet til det canadiske heavy metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble utgitt 22. mars 2005. Strapping Young Lad spilte inn en coverversjon av Tom Jones «What's New Pussycat?» som var ment å være med på "Alien", men det ble fjernet i siste øyeblikk fordi «det stemte ikke med flyten» til albumet. Det antas imidlertid å bli utgitt i nær fremtid. "Alien" var opprinnelig ment å utgis som en EP, med fire cover-sanger og fire nye sanger. "Alien" nådde opp til nummer 32 på Billboard Heatseekers chart og nummer 35 på Top Independent Albums chart. Hårspenne. a>, en bronsealderkultur i Østerrike, på 600-tallet før Kristus. Hårspenne er en liten klemme, klype eller spenne av metall, tre eller plast, brukt til å holde en persons hår på plass. En hårspenne kan være en bøyd, klemmeformet hårnål eller en kamformet spenne. Den kan være enkel og ensfarget eller flott dekorert med farger, perler, dusker og liknende, beregnet som tilbehør (aksessorier) eller hårpynt. Bräcke kommune. Bräcke kommune ligger i det svenske länet Jämtlands län i Jämtland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bräcke. Tettsteder. Bräcke kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Svenstavik. Svenstavik er et tettsted i Jämtlands län i Jämtland i Sverige. Det er Berg kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde stedet 948 innbyggere. Corydoras xinguensis. "Corydoras xinguensis" er en art i gruppen pansermaller. Den har hatt flere C-numre; C55, C105, C106, C107 og C108. Denne fisken blir opptil 3,7 cm lang. Den lever i ferskvann med en temperatur mellom 22 og 26 °C, pH mellom 6,0 og 8,0 og en hardhet på 2-25 dGH. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon, og de voksne fiskene vokter ikke eggene. "Corydoras xinguensis" er utbredt i akvariehandelen. Krokom kommune. Krokom kommune ligger i det svenske länet Jämtlands län i Jämtland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Krokom. Kommunen ligger ved grensen til Norge og grenser til Åre kommune i sør, Östersund kommune i øst, og Strömsund kommune i nord. Tettsteder. Krokom kommune hadde elleve tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Innsjøer i kommunen. Noen kan ligge i flere kommuner. Hammarstrand. Hammarstrand er et svensk tettsted i Jämtlands län i Jämtland. Det er Ragunda kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 061 innbyggere. Stedet ligger ved Indalsälven, om lag 100 km sørøst for Östersund og 130 km nordvest for Sundsvall. Navnet indikerer at det har vært en strand på stedet, og før 1796 lå Hammarstrand ved bredden av den daværende Ragundasjön, som i østre ende hadde det 35 meter høye fossefallet Storforsen, også kalt Gedungsen. For å gjøre det lettere å fløte tømmer begynte man å lage en kanal på sørsiden av fossen. Men vårflommen 6.-7. juni 1796 feide med seg hele kanalen og åpnet elva for det elveleiet den hadde før siste istid. På fire timer ble hele den 25 km lange Ragundasjön tømt for tre millioner kubikkmeter vann. Det gamle elveløpet og Gedungsen ble tørrlagt og kalles nå Döda Fallet. Det er en av Sveriges største naturkatastrofer noen sinne. I stedet for en stor sjø med en foss i østre ende, fikk man nå et område som folk etter hvert tok i bruk. Fossen lå nå i vestenden og ble kalt Hammarforsen, den var god for kverner og til andre formål, så folk begynte å bosette seg her. Midt på 1800-tallet ble det oppdaget en jernholdig kilde der hvor det før hadde vært sjø, og det ble etablert et badehotell. I 1900 fikk stedet posthus, senere kom andre sentrumsfunksjoner. I 1928 ble en kraftstasjon etablert. Da Fors, Stugun og Ragsunda kommuner ble slått sammen i 1974, ble Hammarstrand valgt som administrasjonssenter. Ragunda gamla kyrka er fra 1400-tallet, bygget av en rød granitt som kalles Ragundagranitt og lå like ved stranden av Ragundasjön. Midt på 1800-tallet ble det bygget en ny kirke nord for den gamle. Hammarstrand var også kjent for sin bob- og akebakke. Den første VM-konkurransen ble arrangert i 1967, siden var det VM der både i 1975 og 1981. EM har blitt arrangert i 1970, 1976, 1978 og 1986. De milde vintrene har imidlertid gjort at banen ikke har vært i bruk de senere årene. The New Black. "The New Black" er det femte og siste albumet til det canadiske heavy metal-bandet Strapping Young Lad. Det ble utgitt 11. juli 2006, og debuterte på 200. plass på Billboard-listene. Promo-kopier av albumet dukket opp fra juni 2006 av, og ble etterhvert lekket over på internett. På dette albumet ble for første gang en studioversjon av «Far Beyond Metal» tilgjengelig. Sangen var tidligere bare tilgjengelig som en konsert-innspilling på live-albumet "No Sleep 'till Bedtime" fra 1998. Den første singelen fra albumet er «Wrong Side», og en musikkvideo av sangen ble spilt inn 28. mai 2006. Videoen ble offisielt utgitt på bandets MySpace rundt samme tid som albumet. Den europeiske versjonen av albumet inneholder to bonusspor: «The Long Pig» og en coverversjon av The Melvins' «Zodiac». Colomesus. "Colomesus" er en gruppe kulefisker. Bortsett fra forskjell i størrelse, ser de to artene i gruppen like ut. De er grønne på oversiden, hvit under buken og har et mønster av svarte bånd på ryggen. "Colomesus psittacus" er en euryhalin art som beveger seg fritt mellom ferskvann og havet. "Colomesus psittacus" er den største av de to artene, og kan bli rundt 30 cm lang. Sør-amerikansk kulefisk ("Colomesus asellus") finnes normalt bare i ferskvann selv om den tolererer litt salt i vannet. Sør-amerikansk kulefisk er relativt liten, de fleste individer er rundt 8 cm lange, men enkelte kan bli opptil 15 cm lange. Sammenlignet med "Colomesus psittacus" er de svarte båndene på ryggen mye tykkere, og den har også et distinktivt svart bånd rundt roten av halefinnen. Begge artene lever primært av virvelløse dyr med skall, som bløtdyr og krepsdyr. De har kraftige nebb som de kan knekke opp byttet med. Sør-amerikansk kulefisk eter også mye insekter, spesielt mygglarver og lignende. I likhet med andre kulefisker kan de blåse seg opp når de føler seg truet. Slik gjør de seg større og vanskeligere å svelge. Sør-amerikansk kulefisk skiller seg fra andre ferskvannskulefisk ved å være migrerende og ikke territoriell. De leker i elver i regntiden. De tallrike eggene spres på substratet og yngelen flyter ned med strømmen. Sør-amerikansk kulefisk er kjent for å inneholde giften saxitoksin. "Colomesus psittacus" har spiselig kjøtt, men en giftig lever, men om denne inneholder saxitoksin eller tetrodotoksin er ikke kjent. Åre (tettsted). Åre er et tettsted i Åre kommune i Jämtlands län i Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 260 innbyggere (Åre kommune: 10 259 innbyggere i 2008). Åre er et populært vintertsportssted og har også en 18-hulls golfbane. Åre har arrangert VM i alpint to ganger, 1954 og 2007. Åre har søkt om å få arrangere Olympiske vinterleker sju ganger, i 1984 og 1988 sammen med Falun og i 1992, 1994, 1998, 2002 og 2006 sammen med Östersund uten å lykkes. Allerede på 1100-tallet stoppet tusenvis av pilegrimer fra hele Europa ved Åre gamle kirke på sin vandring til Hellig Olavs grav i Nidaros. HevyDevy Records. HevyDevy Records (også kjent som HDR) er et canadisk plateselskap, grunnlagt og eid av frontmannen i Strapping Young Lad og The Devin Townsend Band, Devin Townsend. De fleste (om ikke alle) bandene på HDR spiller en eller annen form for heavy metal, derav navnet Hevy. Devy er et tilnavn til Devin Townsend, som blant annet er henvist til på Strapping Young Lads sang «AAA» fra albumet City. Selv om HDR har utgitt og distribuert materiale fra andre band, så er selskapets eneste faste kunder bandene til Devin Townsend og hans band-kompiser i Strapping Young Lad. Devin Townsend produserer de fleste (om ikke alle) innspillingene som utgis av HDR, noen ganger under et psevdonym. Rhett Davies. Rhett Davies (født 1950 i London) er en engelsk plateprodusent og lydtekniker kjent for sitt samarbeid med Brian Eno og flere andre band og artister. Etter å ha åpnet en platebutikk ble Davies lydtekniker i studioet til Island Records tidlig på 1970-tallet, og hans første store jobb var under innspillingen av Brian Enos album "Taking Tiger Mountain". Davies og Eno arbeidet sammen på flere prosjekter og skapte flere innovative innspillingstekniker, spesielt innen "tape loop" og trommemaskiner. Han fortsatte å produsere for mange kjente artister under 1970– og 1980-tallet før han ga seg med produksjon på 1990-tallet. Davies har gjennom sin tid om aktiv produsent arbeidet for blant annet: Genesis, Bryan Ferry, Roxy Music, Phil Manzanera, Camel, The Hollies, Dire Straits, Talking Heads og King Crimson med flere. Palatinergarden. Palatinergarden (italiensk: Guardia Palatina d'Onore) var en infanterienhet under Kirkestaten som ble opprettet den 14. november 1850 av pave Pius IX gjennom en sammenslåing av Kirkestatens to militsenheter, "Guardia Civica Scelta" og "Milizia Urbana". Korpset deltok i vakttjeneste i Roma, og var også i kamp flere ganger, blant annet i forsvaret av Roma mot piemontesiske styrker. Etter Italias samling i 1870 ble enheten kun tolerert i selve Vatikanbyen av de nye makthavere. Den forandret nå karakter, og hadde nå en fortrinnsvis seremoniell karakter. Garden fortatte også etter Vatikanstaten ble opprettet i 1929. Dens medlemmer var frivillige som ikke fikk annen betaling enn et beløp som skulle betale for stell eller nyanskaffelse av uniformen. Korpset var det eneste i Vatikanets tjeneste med sitt eget fullverdige militære musikkorps. Under annen verdenskrig ble gardens militære profil styrket og det ble tatt inn flere frivillige, blanet annet fra Romas jødiske befolkning. Palatinergarden ble opphevet i 1970 av pave Paul VI i forbindelse med endringer iverksatt i kjølvannet av Annet Vatikankonsil. Järpen. Järpen er et tettsted i Jämtlands län i Jämtland i Sverige. Det er Åre kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 439 innbyggere. Järpen ligger cirka 25 kilometer øst for Åre og cirka 75 kilometer vest for Östersund. Go-Go Gorilla. Go-Go Gorilla var et rockeband fra Oslo tidlig på 1990-tallet. Bandet ble startet i 1990 av Tom Dyring (gitar) alias «Werner Fuzzbulder» og Asle Dal (trommer) alias «B. Slask». Geir Emanuelsen (bassgitar) alias «Tony Lupo». Alex Rosén kom til etter at diverse medlemmer hadde vært innom. Bandet fikk platekontrakt med Sonet Norsk Grammofon. De ga ut singelen «Mother Porno» som solgte til dobbel platinaplate (20 000 eksemplarer). Albumet "Stuck" ble utgitt i 1992 og solgte ca. 23 000 eksemplarer. Bandet ble oppløst i 1993. Alex Rosén var samtidig aktuell i ungdomsprogrammet U. Alex Rosén har vært involvert i forskjellige prosjekter i ettertid, bl.a. Highrollers. Asle Dal Deltok på Norske Gutter-singelen «I'm the eggman» sammen med Harald Thune, Ulf Knudtsen, Ivar Eidem, Kjartan Kristiansen og Livio Aiello. Geir Emanuelsen var med i flere band etter Go-Go Gorilla; Dixie Ramblers og Howlin' Pimp-O-Negros. Nå spiller han i The Beat Tornados. Östersund kommune. Östersund kommune ligger i det svenske länet Jämtlands län i Jämtland. Kommunen har grenser til nabokommunene Krokom, Strömsund, Ragunda, Bräcke og Berg. Kommunens administrasjonssenter ligger i Östersund. Kommunen er Jämtlands eneste bykommune og er länets mest folkerike kommune. Samisk språk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Östersund kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige. Geografi. I vest grenser kommunen til Sveriges femte største innsjø, Storsjön. Den største øya i innsjøen, Frösön, ligger i kommunen. Indalsälven renner gjennom kommunen. E14 og E45 går gjennom kommunen. Östersund er forbundet til det svenske jernbanettet ved Inlandsbanan og Mittbanan. Östersund flyplass på øya Frösön har ruteflygninger til Stockholm og flere andre svenske byer. Tettsteder. Östersund kommune hadde ti tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Strömsund. Strömsund er et svensk tettsted i Jämtlands län i Jämtland. Det er Strömsund kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 3 516 innbyggere. Strömsund ligger cirka 100 kilometer nord for Östersund. Lerum AS. Lerum AS er en norsk familiebedrift etablert i 1905, lokalisert i Sogndal i Sogn og Fjordane. Bedriften produserer husholdningsprodukter, og er mest kjent for saft og syltetøy. Lerum er norges største produsent av ekte saft. Selskapet er delt i to underselskaper: Lerum Fabrikker AS og Lerum Konserves AS'", og har tre fabrikker i Kaupanger, i Sogndal og i Lærdal. Polytech Emballasje AS er et datterselskap av Lerum Fabrikker AS. Lerum er en sentral hjørnesteinsbedrift i Sogndal. Selskapet er hovedsponsor for Sogndal fotball som spiller i Tippeligaen. Supporterne til Sogndal fotball kaller seg Saftkokaradn ("Saftkokerne"), noe som viser Lerums posisjon i lokalsamfunnet. Historie. Bedriften startet som en liten landhandel i kjelleren til Kari og Nils H. Lerum i Luster i 1905. Ved landhandelen ble det et naturlig hentested for bær fra lokalebefolkningen skulle sende til Bergen. Det sies at noen tønner med bær ikke fikk plass på båten rundt 1907, og Kari hadde presset innholdet til saft. I 1909 ble det bygd et lite hus i den vegløse bygda Sørheim. Her begynte Kari og Nils å presse bær til saft for salg. I 1919 ble produksjonen utvidet og flyttet fra Sørheim til Sogndal, hvor tilgangen på råvarer fra bøndene i Sognebygdene var mye bedre. I 1982 kjøpte Lerum en fabrikk på Hermansverk av konkursboet til "Bergens & Drægni Produkter AS" (Drægni AS). Her ble det produsert syltetøy, og senere også brus og juice. Fabrikken ble bygget om i 1991, og fremstod da som en av de mest moderne brusfabrikkene i verden. Produksjonen på Hermansverk ble nedlagt i 1998, da fabrikken var blitt overflødig etter at konsernet hadde bygd nytt anlegg på Kaupanger og utvidet fabrikken i Sogndal. I 2009 ble fabrikken bygget om til flerbrukshall i regi av Leikanger kommune. Lerum julebrus. Lerum julebrus er en rød julebrusvariant med jordbær- og bringebærsmak som grunnlag. Vanilje og kanel gir brusen en smak som mange forbinder med jul. Lerum profilerer brusen som godt egnet til julemat. I 2006 ble det bestemt å avvikle selskapets julebrus. Den hadde hatt sin storhetstid, men passet ikke lenger inn i Lerums sortiment. Denne nyheten nådde 23 år gamle Lene Fløysand, som hadde sterke forbindelser mellom Lerum julebrus og egen julefeiring, og dermed julestemning. Hun startet er opprop på internett for å få Lerum til å fortsette produksjonen av julebrusen. Etter bare ett døgn hadde nær 650 mennesker signert oppropet. I tillegg var Fløysand og andre aksjonsmedlemmer innom flere butikker og bad dem ta inn Lerum julebrus igjen. Aksjonens omfang og respons gjorde at også pressen tok ta i saken. Direktør Jan Petter Vadheim ble overveldet over responsen og omgjorde vedtaket om avvikling. I 2007 kom Lerum julebrus på topp i nettsiden Aperitiffs tester av julebrus. Kuta. Kuta er en by på det sydlige Bali, Indonesia. Byen er en tidligere fiskerlandsby og var en av de første byene på Bali som fikk en betydelig turistindustri, og er stadig en av Indonesias største turistdestinasjoner. Den er internasjonalt kjent for dens lange sandstrender, mange restauranter og barer, og nærliggende Ngurah Rai lufthavn. Kuta har to ganger vært offer for terrorbomber, den 12. oktober 2002 (202 drepte) og 1. oktober 2005 (26 drepte). Greatfirewallofchina.org. Greatfirewallofchina.org (altså "Great Firewall of China") er et nettsted basert i Nederland som tar mål av seg til å gi nåtidssvar på om gitte websider på internettet er alment tilgjengelige for vanlige brukere i Folkerepublikken Kina. Navnet på nettstedet, "Den store kinesiske brannmur", er et ordpill på "den kinesiske mur". Folkerepublikken Kina har tradisjonelt alltid holdt våkent øye med alle massemedier. Etter internettets raske vekst fra 1990-årene har man i Kina stadig utviklet nye måter å utøve sensur på for å kontrollere dette verdens mest demokratiske medium. Det er dermed ikke alt materiale på internettet som er nedlastbart i Kina. Den organiserte aktivitet for å overvåke internettet går under navnet "Gullskjoldprosjektet" 金盾工程 (pinyin: "Jīndùn Gōngchéng"), som ligger inn under Ministeriet for Offentlig Sikkerhet. Det ble organisert i 1998. "Greatfirewallofchina.org" hevder at det er anslagsvis rundt 30 000 kinesiske offentlig ansatte som overvåker internettrafikk og blokkerer tilgang til materiale som vurderes som uønsket. Når det skrives inn sensitive ord som "democracy", "Falun Gong" eller "porno" i en søkemaskin vil det normalt utløse en "error"-respons. Hele websteder kan også være blokker dersom det anses at innholdet er for sensitivt. Det er også slik at enkeltsider på ellers tilgjengelige websteder blokkeres dersom det aktuelle sideoppslaget utløser melding til sensurmekanismene. I dette siste tilfellet vil et søk på "Greatfirewallofchina.org" kunne gi feilaktig opplysning dersom bare selve websidens navn skrives inn i dets søkevindu. Både innenfor og utenfor Kina har en rekke akademikere, sikkerhetseksperter og hackere lenge forsøk å hacke den kinesiske nettsensuren. Resultatene er så langt at det lar seg gjøre, men samtidig har også den kinesiske motpart betydelig kompetanse hva gjelder å utvikle mottiltak mot dette. Det er også et spørsmål hvorvidt den jevne kineser som går online behersker omgåelsesmanøvrene, som krever mer enn alminnelig innsikt. Gata. Gata er et tettsted i Stange kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i området Vallset. Riksvei 24 går gjennom Gata. Dette er hovedveien mellom Hamar/Stange og Skarnes/Kongsvinger. I Gata finnes barnehage, barneskolen Vallset skole, bo- og servicesenter og idrettsplass. Her ligger også Vallset kirke. I Gata finnes bensinstasjon, fotpleiesalong, selvbetjent solstudio, samt kolonialforretning med apotek og post-tjenester. Sigmund. Sigmund er et mannsnavn dannet av de norrøne navneleddene "sigr", «seier», og "mundr", «beskyttelse». "Sigmundr" er en norrøn variant av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sigmund og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hefselde. Hefselde er en gammel volumenhet som har blitt benyttet på Østlandet. Volumet har imidlertid variert fra sted til sted. Sør i Gudbrandsdal tilsvarte en hefselde 1 1/2 laup eller ca. 24,3 liter (tilsvarende 23,15 kg). I Hedmark og deler av Hadeland (Oppland) utgjorde en hefselde 4 spann eller ca. 32,4 l (tilsvarende ca. 30,96 kg). Andre steder på Hadeland og på Ringerike, Romerike og i Oslo var en hefselde lik 4 1/2 spann eller ca. 36,45 l (tilsvarende ca. 34,72 kg). På Toten var en hefselde lik 5 spann eller ca. 40,5 l (tilsvarende ca. 38,53 kg). Ulrik Anton Motzfeldt. Ulrik Anton Motzfeldt (født 27. januar 1807 på St. Croix i Dansk Vestindia, død 10. juli 1865) var høyesterettsassessor, professor og politiker. Sammen med Anton Martin Schweigaard var han redaktør i dagsavisa "Den Constitutionelle" som ble oppstartet i 1836. Mellom 1853 og 1860 var han ordfører i Christiania. Motzfeldts foreldre fant hverandre på Jomfruøyene i Dansk Vestindia. Moren Erneste Birgitte Margrethe Stenersen, var datter av den danske byfogden på øya. Faren Peter Motzfeldt, gjorde tjeneste mellom 1802 og 1807 som løytnant og kaptein. De giftet seg i 1804 og fikk sønnen Ulrik Anton i 1807. Ulrik Anton Motzfeldt giftet seg første gang i 1830 med Fredrikke Julie Nilsen og andre gang i 1841 med Anna Pauline Georgine Birch. Neolamprologus. "Neolamprologus" er en gruppe ciklider. De er endemiske til østlige Afrika, og alle arter unntatt én, "Neolamprologus devosi", finnes i Tanganyikasjøen. "Neolamprologus" er den største ciklideslekten i Tanganyikasjøen. Analyser av mitokondrium-DNA tyder på at gruppen er polyfyletisk, og at den i fremtiden vil bli delt inn i flere grupper (Sturmbauer, 1994). Flere av artene er populære akvariefisk. Snurredo. Snurredo (også kalt "snurredass") er et type toalett som er mye brukt i hytter og husbebyggelser som ikke er tilkoblet et kloakknett. Avføringen samles opp i forskjellige kamre under toalettet og tømmes etter hvert. Reiseskildring. En reiseskildring er en litterær skildring av gjennomførte reiser, altså en beretning med en rød tråd og ikke bare en loggbok eller en fortegnelse over besøkte plasser. En reiseskildring inkluderer som regel beskrivelser av de besøkte stedene, men er ikke ment for å bli brukt som praktiske hjelpemiddel på den måte som reiseguider er det. Her kan det imidlertid være flytende overganger. MAP. MAP er en forkortelse for «pakking i modifisert atmosfære». MAP er en teknikk der vanlig luft byttes ut med en kontrollert konsentrasjon av gass i en lukket forpakning. Hensikten med det er å forlenge holdbarheten og kvaliteten på matvarene. MAP hemmer veksten vekst av bakterier som gjør maten bedervet, det senker også farten på andre nedbrytningsprosesser i matvarene. Det brukes ulike typer gasser og ulike typer pakkefilmer etter hvilket produkt som skal emballeres. Pakkefilmene har ulik type gjennomtrengelighet. Frukt og grønnsaker trenger for eksempel en annen pakkefilm enn ost. Snikende tiger, skjult drage. "Snikende tiger, skjult drage" (tradisjonell kinesisk 臥虎藏龍, pīnyīn: "Wòhǔ Cánglóng") er en Oscar-belønnet kinesisk film fra 2000 i regi av Ang Lee. Filmen er basert på en roman av Wang Dulu. Denne filmen gjorde wuxia-sjangeren kjent i Vesten og fikk et enormt gjennomslag. Handlingen følger krigeren Li Mu-bai. Han har et magisk sverd som blir stjålet, og sammen med sin kvinnelige venn Yu Shu-lien forsøker han å finne den mystiske Jadereven og hennes medhjelper, den unge Jen. Pedagogisk fiksjonsvesen. Pedagogiske fiksjonsvesener er et folkloristisk begrep for fiktive skikkelser som blir brukt i pedagogisk henseende. I eldre tid og i andre kulturer har det vært vanlig å skremme barn for at de skal oppføre seg slik man vil. "Er du ikke snill nå, så kommer Busemannen og tar deg!" har vært en kjent trussel. Brunntore er et vesen som ble brukt for å skremme barn fra å leke ved brønnen eller ved vannet. I tillegg til de rene skremmefiksjonene regner den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow også storken som kommer med barn, blant pedagogiske fiksjoner. Pedagogiske fiksjonsvesener er ikke folketrovesener for voksne, selv om det var meningen at barn skulle tro på dem, og de opptrer heller ikke i sagn eller memorat. Et eksempel på det er julenissen som aldri har vært et folketrovesen for voksne, selv om fjøsnissen har vært det. I Norge er bruken av vesener som er ment å skremme barn fra uønsket adferd antatt å være avtagende, mens vesener som, ved belønning motiverer barn til ønsket adferd, som julenissen, fremdeles er en integrert del av barneoppdragelsen i mange hjem. Begrepet ble lansert av den svenske folkloristen Albert Eskeröd i hans avhandling "Årets äring: etnologiska studier i skørdens och julens tro och sed". Stockholm, 1947. I motsetning til eldre folkeminneforskere, slo han fast at pedagogiske fiksjonsvesener ikke kunne brukes som kilder til eldre folketro. Et eksempel på skjønnlitterær behandling av emnet er Unni-Lise Jonsmoens billedbok "Sivil-Sara", om det farlige vesenet i elva Sivilla. Karin Alfredsson. Karin Alfredsson (født 1953) er en svensk forfatter og journalist. Alfredsson er utdannet ved Journalisthögskolan i Stockholm. Hun har arbeidet som journalist i Aftonbladet, sjefredaktør for det svenske tidsskriftet Journalisten, leder for Sveriges Televisions morgenprogram, programsjef for SVT Nord i Umeå og gjesteprofessor i journalistikk ved Umeå universitet. Hun har arbeidet mye som reporter i Afrika. Hun har forelest og drevet journalistopplæring i flere land, blant annet Vietnam, Nepal, Pakistan, Zambia og Mongolia. I Sverige har hun undervist ved Poppius journalistskola og Pressinstitutet. Alfreddson arbeider nå som frilansskribent og konsulent. Fram til 2000 bestod Alfredssons forfatterskap av sakprosa, ofte sentrert omkring likestillingsspørsmål. Hennes debut "Den man älskar agar man?" fra 1979 er omtalt som den første svenske boken som tok opp problemet vold mot kvinner. I 2006 utga hun sitt første skjønnlitterære verk, kriminalromanen "80 garder från Varmvattnet". Den ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom. Hans Helgesen. Hans Helgesen (født 4. oktober 1793 i Christiania, død 28. februar 1858 i Rendsborg) var sønn av Hans Helgesen og Karen Hansdatter. Han ble sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment 1813 og premierløytnant samme år. Sammen med kameratene Olaf Rye og Friderich Adolph Schleppegrell deltok han i Krigen med Sverige 1814, og da Norge ble tvunget til å inngå i personalunion med Sverige, nektet de tre å sverge svenskekongen troskap. I stedet gikk de inn i den prøyssiske hær under feltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher for å kjempe mot Napoleon. Han gikk siden i dansk tjeneste og kjempet i Frankrike med den utsendte danske styrke. Helgesen deltok i den franske julirevolusjonen, og fikk sin avskjed som kaptein i den danske hær av kong Frederik VI i 1830. I 1838 vendte Helgesen tilbake til Norge og levde her under fattige forhold frem til 1840. Siden reiste han til det sydlige Slesvig, hvor han bosatte seg i landsbyen Bergenhusen i nærheten av Frederiksstad. Da opprøret i Slesvig-Holsten startet den første slesvigske krig, ble han oppfordret til å slutte seg til den lokale hæren. Han bad om betenkningstid, og reiste i stedet til Danmark. Sist i mars ble han tilknyttet Schleppegrells stab. Han ble major i april 1849 og førte 1. linjebataljon i slaget ved Fredericia 6. juli 1849 hvor kameraten Olaf Rye døde. 26. august 1849 ble han oberstløytnant. Under slaget på Isted Hede, mistet han sin siste kamerat fra Norge, general Schleppegrell. Helgesen ble utnevnt til kommandant og oberstløytnant i Frederiksstad i en egn han kjente godt, og forsvarte den med stor suksess mot slesvig-holstenernes general Willisen i slaget om Frederiksstad. Etter krigens opphør ble han utnevnt til kommandant i Slesvig, og i 1856 ble han oberst. Som kommandant forsøkte han å utslette alle spor fra krigen. Han voktet strengt over sine embedsmenn, og påså at de forholdt seg korrekt og utførte sine plikter som undersåtter til den danske regjering. Detaljene i kommandantskapet interesserte ham dog ikke. Han syslet heller med sine fugler, hunder og hester, og det fortelles at han dresserte ville otere til å fange fisk for seg. Han døde i Rendsborg 28. februar 1858 og ble etter eget ønske begravet ved siden av sin kamerat og våpenfelle Schleppegrell, på Flensborgs gamle kirkegård. Sammen med sine to andre norske kamerater har han fått oppkalt gater etter seg i både København og Oslo (i Oslo Helgesens gate på Grünerløkka). Helgesen ble ridder av Dannebrog i 1848, kommandør i 1850 og Dannebrogsmann i 1857. Hr. Helgesen sidder i Frederiks By Hvor tidt end vi lærte de Tydske at fly, Hr. Helgesens Daad har ej Mage. Men leve i Sang og Sage! Kilder. Vaupell, O.; "Ryes, Schleppegrells og Helgesens Liv", Kristiania 1875 Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien. Liste over mindre rollefigurer fra Hannibal Lecter-tetralogien inneholder rollefigurer fra serien på fire bøker og fem filmer. Ardelia Mapp. Ardelia Mapp er romvenninen til Clarice Starling på FBI-akadamiet. Lite vites om henne, men hun er en nær nok venn av Starling til at hun sender en smaragdring til Mapp på slutten av "Hannibal". Hennes rolle er forskjellige i filmene og bøkene. Hun opptrer ikke i filmversjonen av "Hannibal", men har en større rolle i boken. Hun er kjent for å støtte Starling og gir henne råd. Barney Matthews. Barney Matthews dukker for første gang opp i "Nattsvermeren" og jobber som sykepleier på "Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane" der Lecter var i 8 år. Matthews oppnår etterhvert en felles respekt mellom ham og Lecter. Etter Lecters rømning og forsvinningen av Frederick Chilton blir sykehuset lagt ned og Matthews ble stående uten jobb. Det er ukjent hva han har gjort i de syv årene mellom "Nattsvermeren" og "Hannibal". Han har imidlertid solgt diverse Lecter-effekter blant annet til Mason Verger. I løpet av "Hannibal" blir han også ansatt av samme mann og utvikler etterhvert følelser for hans søster Margot Verger. Men hennes seksuelle legning gjør at forholdet ikke utvikler seg. Benjamin Raspail. Benjamin Raspail er Lecters niende offer. Han var en fløytist for Baltimores filharmoniske orkester og var dessuten en pasient av Lecter. Det blir fortalt i novellene at Lecter stakk ham i hjertet mens de var på kontoret til Lecter. Det er trodd at det var Raspail som Lecter serverte til styret for orkesteret. Det blir også avslørt at Raspail hadde et forhold til Jame Gumb og Lecter benytter seg av Raspail for å lede Starling til «Buffalo Bill». I. J. «Multiple» Miggs. I. J. Miggs er en medpasient av Lecter på sykehuset. Miggs blir fremstilt som en vulgær karakter. Under sitt første besøk hos Lecter kaster Miggs sæd på Starling da hun er på vei ut. Dette foruroliger Lecter så pass at han da velger å hjelpe Starling med å jakte på «Buffalo Bill». Senere den kvelden hvisket Lecter til Miggs og driver ham til selvmord ved å svelge sin egen tunge. Enrikas Dortlich. Enrikas Dortlich opptrer i "Hannibal Rising" og er medlem av gruppen som kannibaliserer Lecters søster Mischa. Flere år senere oppdager han at Lecter ankommer Litauen igjen da han jobber som grensevakt for Sovjetunionen. Han blir sendt av gruppens leder Vladis Grutas for å drepe Lecter, men blir selv drept ved halshugging. Lecter bruker sin hest, Cesar, til å stramme et tau rundt halsen hans til det faller av. Lecter spiser så deler av hans kinn. Catherine Martin. Cathrine Martin er datter av Senator Ruth Martin og det siste kidnappingsofret til Jame Gumb. Hun blir reddet av Clarice Starling. Carlo Deogracias. Carlo Deogracias er en griseoppdretter som opptrer i "Hannibal". Han jobbet opprinnelig for Molson Verger, Mason Vergers far, og blir senere hyret av Mason Verger for å avle opp store villsvin. Villsvinene skulle benyttes i Vergers hevn mot Lecter, der han skal sakte men sikkert spises levende av disse villsvinene. Carlo blir drept av Clarice Sterling da hun ankommer Vergers farm for å redde Lecter. Cordell. Cordell er Mason Vergers personlige lege. Han opptrer kun i "Hannibal". Hans rolle er veldig forskjellig i romanen og i filmatiseringen av den. I romanen blir han drept av Mason Vergers søster Margot under Lecters rømning. I filmen forakter han Verger og dytter ham til slutt ned i bingen hvor villsvinene som skulle drepe Lecter befinner seg. Zigmas Milko. Zigmas Milko opptrer i "Hannibal Rising" og er del av gruppen til Gruntas som dreper og kannibaliserer Mischa Lecter. Han blir sendt av Gruntas for å drepe Lecter på hans skole i Paris, men Milko blir selv drept da Lecter druknet ham i formaldehyd. Lecter spiste så deler av hans kinn og brenner restene av Milko i en forbrenningsovn. Greve Lecter. Greve Lecter er far til Mischa og Hannibal Lecter. Hans første navn blir aldri avslørt, men det er mulig at det også er Hannibal, da navnet har blitt videreført i familien. Han er etterkommer av krigsherren «Hannibal den bistre» som vant over Den tyske Orden i slaget ved Tannenberg i 1410. Han opptrer kun i "Hannibal Rising" og blir drept i en skuddveksling mellom sovjetiske og tyske styrker. Simonetta Sforza. Simonetta Sforza er mor til Mischa og Hannibal Lecter. Hun er etterkommer av både Visconti-familien og Sforza-familien som var herskere av Milano i 250 år under renessansen. Hun blir også drept i samme skuddveksling som hennes mann, Greve Lecter. Rinaldo Pazzi. Rinaldo Pazzi er en italiensk politietterforsker fra Firenze som opptrer i romanen og filmen "Hannibal". Han forsøker å fange Lecter som oppholder seg i Firenze, for å kunne selge ham til Mason Verger. Han er en forsmådd etterforsker etter å ha tabbet seg ut under etterforskningen av en seriemorder «Il Mostro», der det viser seg at personen han arresterte for mordet kun er en løgner som ønsker oppmerksomhet. Pazzi mistenker at Lecter opptrer som kuratoren Dr. Fell, noe som viser seg å være riktig. Pazzi gir informasjon til Verger som sender noen av sine menn for å hjelpe til med å fange Lecter. I et forsøk på å fange Lecter, drepte Lecter en av Vergers menn og Pazzi. Lecter kuttet opp magen på Pazzi og hengte ham utenfor museet. Molly Graham. Molly Graham er konen til "Den røde drage" protagonisten Will Graham. Will er hennes andre mann og hun har en sønn, Willy, fra hennes tidligere forhold. På grunn av hennes første manns død, var hun veldig bekymret for Will som velger å gå tilbake til FBI, spesielt med tanke på hans tidligere konfrontasjon med Hannibal Lecter. Hun prøvde å overtale Will til å ikke ta jobben, men senere er det hun som drepte seriemorderen Francis Dolarhyde, men først etter han har lemlestet Will. Hun fulgte Will på slutten av romanen under hans behandling, men det blir fortalt i "Nattsvermeren" at hun har forlatt ham. Pascal Popil. Pascal Popil er en fransk politietterforsker som opptrer i "Hannibal Rising". Han er spesialist på krigsforbrytelser og ble derfor innblandet når Paul Momoud, en mistenkt krigsforbryter, ble drept av Hannibal Lecter. Flere av hans slektninger ble drept under andre verdenskrig som åpenbart er en motivasjonsfaktor for ham. Han mistenker korrekt Hannibal Lecter for mordet på Momoud såvel som mordene på Grutas sin gjeng. Han forsøkte å overtale Lecter til å overgi Gruntas til ham, men da Lecter nektet bygger Popil i stedet en sak mot ham. På grunn av manglende bevis slipper Lecter fri. Paul Momoud. Paul Momoud er en fransk slakter og krigsforbryter. Han er også Hannibal Lecters første offer. Etter Momoud fornærmer Lady Murasaki på markedet, konfronterte Lecter ham mens han var på fisketur. Lecter forlangte at Momoud skulle unnskylde sin uhøflige opptreden. Da han nektet dreper Lecter ham med en katana som tilhørte hans tantes forfedre Date Masamune. Han halshogde Momund og kuttet ut deler av hans kinn som han tilberedte og spiste. Jimmy Price. Jimmy Price er en kriminaltekniker som opptrer i "Den røde drage". Han blir fremstilt som ekstremt dyktig på fingeravtrykk. Han støtter Will Graham og Jack Crawford i jakten på Francis Dolarhyde. Delft. Delft er en by og kommune i Nederland. Delft ligger i provinsen Zuid-Holland, vest-sør-vest i landet, langs elven Schie, mellom de større byene Den Haag og Rotterdam. Byen hadde per 1. juni 2008 innbyggere. Den er primært kjent for sitt typiske nederlandske sentrum med kanaler, maleren Johannes Vermeer, Delft-porselen, Det tekniske universitetet i Delft og dets forbindelse til det kongelige hus Orange-Nassau. Delft har et historisk sentrum og utviklet seg i løpet av det 19. århundre til en industriby. Byen profilerer seg per i dag hovedsakelig som kunnskapsby, mye takket være Det tekniske universitetet i Delft og TNO (De Nederlandse Organisatie voor toegepast-natuurwetenschappelijk onderzoek, eller den nederlandske organisasjonen for tilpasset naturvitenskaplig forskning). Historisk er Delft kjent for at Vilhelm I av Oranien bodde i byen fra 1572, og ble drept i bygningen der han bodde, det tidligere Sint-Agathaklosteret, i 1584. Oranien-familien har etter dette etter tradisjonen blitt begravet i Nieuwe Kerk i Delft. Dette er også opphavet til byens kallenavn, Prinsebyen (Prinsenstad). Historie. Delft oppsto ved bredden av en elv som var blitt utvidet av mennesker, kalt 'Delf'. Navnet kommer da også herfra, og ordet "delven" betyr "å grave". På en høyde der 'Delf' krysset elven Gantel lå det siden det 11. århundre en grevebolig, og på grunn av dette ble byen et viktig handelssentrum, noe som den dag i dag kan sees på omfanget av byens markedsplass. Delft fikk kjøpstadsrettigheter 15. april 1246 av Vilhelm II, som var greve av Holland fra 1234 til 1256. Handel og håndverk fikk da en oppblomstring. Delft var til det 17. århundre en av de største byene i Holland. I år 1400 hadde byen for eksempel innbyggere, og var den tredje største etter Dordrecht (() og Haarlem (). I 1560 hadde Amsterdam vokst til innbyggere og var dermed den største byen etterfulgt av Delft, Leiden og Haarlem, som hver hadde rundt innbyggere. Eksplosjonen i Delft i 1654 I 1536 ble en stor del av Delft lagt i aske av en bybrann. Prins Vilhelm I av Oranien bodde noen år i Delft, i det tidligere Sankt-Agathaklosteret, som etter dette har blitt hetende Prinsenhof. Han ble skutt den 10. juli 1584 av Balthasar Gerards. 12. oktober 1654 ble byen svært skadet og over 100 mennesker drept i Delft-eksplosjonen, da en kruttforretning eksploderte. Mange av byens beboere var utenbys, enten på marked i Schiedam eller på messe i Haag. Kunstneren Egbert van der Poel malte senere flere bilder av Delft etter eksplosjonen. 1600-tallet innledet også en ny oppblomstring for byen, spesielt på grunn av at Det nederlandske Ostindiske kompani opprettet handelskammer her, samt at keramikkindustrien fikk et stort oppsving grunnet innføring av tinnglasur. Denne glasuren erstattet tidligere blyglasur, og gir den karakteristiske blå fargen til 'Delfts blauw', eller Delft-porselen med blå farge. 1672 – Rampjaar – innledet en svært dårlig periode for den nederlandske økonomien, og det gikk ikke bedre med Delft. Byen ble tatt over av Haag og Rotterdam. I det 19. århundre var det kun en keramikkbedrift igjen, De Porceleyne Fles. Denne overlevde fordi den også produserte murstein. I 1850 hadde Delft en overflate på 5,3 km² og innbyggere. Områdene Vrijenban og Hof van Delft var da ikke en del av Delft. Etter hvert som bymurene ble dårligere, og toget kom til byen i 1847 ble Delft igjen en industriby, med nye industrier som gjær- og spritfabrikk, Calvé og Delft Instruments. I 1842 ble det Kongelige Akademiet opprettet (det som i dag er det tekniske universitetet), og TNO i 1932, noe som gjorde at Delft også manifesterte seg som et senter for teknikk og vitenskap. I 1960-årene gjennomgikk Delft en voldsom utvidelse, fremfor alt sørover. Der ble forstedene Poptahof og Voorhof bygget, som i dag fortsatt hører til de tettest befolkede områdene i vest-Europa, i tillegg til Buitenhof, som er litt mindre tettbebygd. I åttiårene ble Tanthof bygget enda lenger sør, et område som kjennetegnes av uoversiktelige gatenettverk. Delfts blauw. Dette viser prosessen i malinga av keramikken Delft er spesielt godt kjent for keramikk med blå glasur, såkalt Delfts blauw (Delfts blå). I det 16. århundre introduserte flamske keramikere tinnglasur nord i Nederland, noe som erstattet den gamle blyglasuren. Denne keramikken med tinnglasur oppsto i Italia i det 15. århundre og er bedre kjent som majolica. De første produktene fra Delft med denne glasuren bærer da også det navnet. Delfts blauw hadde sin blomstringsperiode fra 1650 til 1750. I den perioden ble koboltblått tatt i bruk som dekorfarge. Mye av fargestoffet ble importert fra Blaafarveverket i Buskerud. Så godt som samtlige keramikkprodusenter ble nedlagt i løpet av det 18. århundre, i 1794 var det ti fabrikker igjen. Dette hovedsakelig på grunn av mindre etterspørsel grunnet konkurransen fra rimelig, men kvalitativt god keramikk fra England. Fabrikken De Porceleyne Fles som ble grunnlagt i 1653 er den eneste som har vært kontinuerlig i drift siden det 17. århundre. Andre fabrikker er De Delftse Pauw og De Candelaer, og alle disse har organiserte omvisninger for besøkende. Under disse omvisningene vises hvordan Delfts Blauw fremdeles fremstilles på samme vis som tidligere. Demografi. Delfts demografi kjennetegnes av en stor andel menn mellom 20 og 30 år. I 2002 var denne andelen omtrent det dobbelte av gjennomsnittet i Nederland. Andelen kvinner i den samme alderskategorien var omtrent 25% høyere enn landsgjennomsnittet. Grunnen til disse forskjellene er utvilsomt universitetet, som hovedsakelig tilbyr studier som tradisjonelt sett har vært populær blant menn. Xavier Mertz. Xavier Guillaume Mertz (født 1883 i Basel, død 7. januar 1913) var en sveitsisk oppdager, særlig kjent for sin tragiske ferd til Antarktis under ledelse av Douglas Mawson. Han er også den første personen som påviselig har dødd av for høyt inntak av vitamin A. Mertz var utdannet jurist og var også tidligere sveitsisk mester i langrenn og var i tillegg en dyktig fjellklatrer. Han ble medlem på Mawson sin ferd til Antarktis i 1911, målet med ekspedisjonen var å utforske en del av kontinentet som på denne tiden i meget liten grad var utforsket. Man skulle også drive vitenskapelige undersøkelser. Mertz hadde særlig ansvar for sledehundene til ekspedisjonen. Den 10. november 1912 forlot Mawson, Belgrave E. S. Ninnis og Mertz basen for å utforske George V Land. I det de var 400 kilometer fra basen falt Ninnis ned i en bresprekk og forsvant sammen med seks hunder og sleden som inneholdt store deler av forsyningene. Kun ti dagsrasjoner med proviant var igjen for Mertz og Mawson. Mertz og Mawson stod overfor en meget vanskelig hjemtur og valgte å spise sledehundene etter hvert som disse døde av utmattelse. På grunn av den høye konsentrasjonen av vitamin-A i leveren til hundene ble begge mennene forgiftet, særlig Mertz ble svak og måtte trekkes på sleden av Mawson. Han døde den 7. januar 1913, 160 kilometer fra basen. Det er i ettertid blitt spekulert i om grunnen til at Mawson overlevde var at han spiste liket til Mertz for å få næring. I november 2007 sendte Channel 4 et program, "When Hell Freezes", hvor man gjenskapte forholdene som Mawson og Mertz opplevde. Resultatene kunne tyde på at Mawson kunne overlevd uten at han måtte ha tydd til kannibalisme. Sigrun. Sigrun er et kvinnenavn dannet av de norrøne navneleddene "sigr", «seier», og "rún", «hemmelighet». "Sigrún" var en norrøn variant av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sigrun i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Elstadsamlinga. Elstadsamlinga er en utstilling av Anne Karin Elstads forfatterskap i det gamle skolehuset i Otnesbukta i Halsa kommune. Samlingen ble åpnet 17. juni 2006, Anne Karin Elstad stod selv for snorklippingen inne i skolestua, som var full av gjester fra fjern og nær. I tillegg til Elstads voksne barn var også William Nygaard, Tom Kristensen og Mia Bull-Gundersen fra Aschehoug forlag til stede. Elstadsamlinga har hovedfokus på "Folket på Innhaug”- serien. Den første boka kom ut i 1976 og serien hadde 30-års jubileum i 2006. Gerd Jørgensen. Gerd Jørgensen (født 1923 i Tønsberg, døde 1978) var en norsk skuespiller. Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1946 og spilte senere ved Riksteatret 1950-52 og 1956-76, Rogaland Teater 1952-56, Trøndelag Teater 1976-77. The Principle of Evil Made Flesh. "The Principle of Evil Made Flesh" er Cradle of Filths debutalbum, utgitt i 1994. Det har det mest primitive lydbildet av alle deres album, men produksjonen er noe mer raffinert enn på de foregående demoene. Dani Filths vokaler her minner lite om hans nå veletablerte stil. Albumet er fylt med en sperreild av gitarer, trommer og keyboards, og det har (sammen med "Damnation and a Day") flere melodiske instrumentalspor enn gruppens øvrige album. Dette albumet er mye nærmere black metal enn noen av Cradles senere arbeider, og inkluderer tidlige tekst-eksempler rundt temaet vampyrisme, som bandet senere skulle utvikle videre, spesielt på "Dusk and Her Embrace". Sataniske og anti-religiøse tekster er også mere fremtredende her enn senere. Spor fra dette albumet ble gjeninnspilt på "Vempire or Dark Faerytales in Phallustein" og "Bitter Suites to Succubi". Ketose. Ketose (av "keton" og "glukose") har flere betydninger. Innenfor biokjemisk nomenklatur er ketoser en type monosakkarider som har en ketogruppe på molekylet når det er i åpen struktur altså en dobbelbinding til oksygen på ett unntatt det ytterste karbonatomet. Den motsatte av ketoser er aldoser som har en aldehydgruppe, det vil si en dobbelbinding til oksygen på det ytteste karbonatomet. Ketose er også en stoffskiftevei i katabolismen der leveren omdanner fett til fettsyrer og ketonlegemer som kroppen kan hente energi fra. En opphopning av ketonlegemer i blodet kan lede til tilstanden ketoacidose, som hos sauer er kjent som drektighetsforgiftning. Ketose kan også forekomme hos ubehandlede diabetikere, ettersom det skjer en stans i sitronsyresyklus når det blir for mye acetyl-CoA i forhold til oksaleddiksyre. Da vil acetyl-CoA gå i ketosestoffskifteveien. Vempire or Dark Faerytales in Phallustein. "Vempire or Dark Faerytales in Phallustein" er Cradle of Filths andre offisielle utgivelse, etter "The Principle of Evil Made Flesh". Tittelen er et spill på ordene «vampire» og «empire». Det var bandets siste utgivelse for Cacophonous Records, og ble i all hast skrevet og innspilt for det plateselskapet som en kontraktsmessig forpliktelse, før bandet hoppet over til Music For Nations. Det blir generelt sett betraktet som en EP snarere enn et fullt album. Teksten bak på coveret beskriver det som «et rituale bestående av seks deler og med en varighet på førti minutter». Til tross for omstendighetene rundt utgivelsen så ble "Vempire" stort sett godt mottatt. "Vempire" har en renere og bedre produsert lyd enn debutalbumet, men bibeholder den raske og svært tekniske instrumenteringen. Dani's vokaler kommer også mye klarere frem i mixen, og varierer mellom mange aggressive stiler for å gi en mere teatralsk følelse over produksjonen som helhet. Det inkluderer en ny innspilling av sporet «The Forest Whispers My Name» fra det forrige albumet. "Vempire" er den første av bandets innspillinger som har med backing-vokalisten Sarah Jezebel Deva. «Queen of Winter, Throned» ble oppført som en av tjuefem «nødvendige ekstrem metal-hymner» i 7. oktober 2006-utgaven av magasinet "Kerrang!". Sporliste. Alle sanger skrevet av Cradle of Filth. Kvalifisering til VM i fotball 2010 (UEFA). Det er 13 plasser å kjempe om for UEFAs medlemsland i kvalifiseringa til VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. Disse blir gitt ut på følgende måte: Lagene har blitt fordelt i ni grupper, gruppevinnerne blir direkte kvalifisert, mens de åtte beste av gruppetoerne spiller play-off. I play-off vil de åtte beste gruppetoerne spille mot et annet lag, over to kamper, og den sammenlagte vinneren vil gå til VM. Dermed er antall play-off plasser kun fire, som får regnestykket til å gå opp (9+4=13). Kvalifiseringa i Europa er forskjellig fra kvalifisering til EM 2008. I den kvalifiseringen var det sju grupper med med sju lag og ei gruppe med åtte lag, hvor de to beste fra hver gruppe gikk direkte til mesterskapet uten playoff-spill. Grupper og seeding. Lagene var på forhånd seedet på forskjellige nivåer. Et lag fra hvert nivå skulle i hver gruppe, bortsett fra gruppe 9 som ville få et mindre lag. Det var kommet til et nytt land i UEFA siden forrige kvalifisering til et mesterskap, nemlig. Gruppene til kvalifiseringa ble trukket i Durban 25. november 2007. Tabellen under viser gruppene, med lagene rangert etter hvordan de var seedet. Runde 2. 8 av de 9 beste toerne skal spille om de fire siste plassene. I gruppe 9 (Norges gruppe) er det kun fem lag. For at det skal bli rettferdig opp mot de andre gruppene (som alle har seks lag), vil alle gruppetoerne i de andre puljene vil få strøket sine resultater fra kampene mot det laget som ender sist. Playoff. 19 oktober ble det så trukket hvem som skulle møte hvem. Se også. UEFA Fabulat. Fabulat er et folkloristisk begrep som betyr omtrent det samme som sagn. Fabulatet gir seg ut for å være sant, men i motsetning til memoratet er det gjenfortalt og dermed oftest mer episk utformet. Begrepene Fabulat og memorat brukes bare om fortellinger om det overnaturlige. Begrepene ble lansert av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow. Maurice Gamelin. Maurice Gamelin (født 20. september 1872, død 18. april 1958) var en fransk general. Gamelin er best kjent for sin manglende suksess i ledelsen av de franske militære styrker under slaget om Frankrike i juni 1940. Som øverstkommanderende for de franske væpnede styrkene under andre verdenskrig ble Gamelin sett som en person med vidt intellekt. Han var respektert, også i Tyskland for sin intelligens og sin spissfindige tankegang. På tross av det, og hans dyktige tjenestetid som offiser under første verdenskrig så var hans ledelse av det franske forsvaret under de kritiske dagene i 1940 katastrofal. Historiker og journalist William L. Shirer sto for det syn at Gamelin brukte metodene fra første verdenskrig for å utkjempe den andre, men med mindre energi og langsommere responstid. Alfa Romeo Spider. Alfa Romeo Spider 2000 Veloce. Alfa Romeo Spider Mk3 'Aerodinamica'. Alfa Romeo Spider er en bilmodell fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo, som ble produsert som roadster fra 1966 til 1993. I tillegg ble 190 eksemplarer solgt som 1994-modeller på det amerikanske markedet. Modellen er basert på chassiset fra Giulia 105, og ble lansert på bilutstillingen i Gèneve i 1966. Ved lanseringen hadde modellen ennå ikke blitt navngitt, og navnet «Duetto» ble brukt etter en italiensk navnekonkurranse. Pininfarina sto bak karosseridesignet, og Duetto var det siste prosjektet selskapets grunnlegger, Battista Pininfarina, var personlig involvert i. Pininfarina sto også bak produksjonen av plattformen, som var blant de første konstruert med såkalte sikkerhetssoner. Motoren var en 1.570 cm³-variant av Alfa Romeos Twin Cam-motor med fire sylindre og en effekt på 109 hestekrefter. Bilen var også utstyrt med en femtrinns, manuell girkasse, skivebremser og uavhengig hjuloppheng foran, og prisen ved lansering var 2 195 000 lire. Den originale Duetto var i produksjon fra 1966 til 1967, da den ble erstattet av "1750 Spider Veloce", utstyrt med en 118-hesters utgave av samme motor med et sylindervolum på 1 779 cm³. I Europa ble bilen utstyrt med to forgassere, mens den på det amerikanske markedet hadde mekanisk bensininnsprøytning. Modellene var også forskjellige i hjuloppheng, bremser, elektronikk og dekk, til tross for at bilen ellers så lik ut. Synlige forskjeller var sidespeilene, som ble flyttet til dørene, og andre emblemer på hekken. I løpet av produksjonen ble blinklysene foran flyttet frem, og bilen mistet samtidig Duetto-navnet. I 1968 ble også en mindre modell, kalt "Spider 1300 Junior", lansert, med 89 hestekrefter. Denne manglet en rekke av finessene fra 1750, blant annet plastlister rundt hovedlyktene, bremseservo og hjulkapsler. I 1970 ble den første store endringen gjennomført på bilens eksteriør, i 1750-modellen, hvor originalens distinkt, avrundede hekk ble endret til en mer konvensjonell hekk, kalt "Kamm-tail", som også sørget for økt bagasjeplass. En rekke andre og mindre endringer ble samtidig innført, blant annet en endret grill, nye dørhåndtak, rettere frontrute, topphengslede pedaler og forbedret interiør. Spider Veloce fikk en ny og større motor i 1971, med 1 962 cm³ sylindervolum og 132 hestekrefter, og samtidig ble navnet endret fra "1750 Spider Veloce" til "2000 Spider Veloce". Et år senere ble "1600 Spider" satt i produksjon igjen under navnet "Spider 1600 Junior", og var ellers identisk med 1300-modellen. 1300- og 2000-modellene ble igjen oppdatert i 1974 og 1975 respektivt, og fikk blant annet to små seter bak forsetene, og ble dermed en «2+2»-modell. 1300-modellen ble tatt ut av produksjon i 1977, og mellom 1974 og 1976 ble støtfangerne i rustfritt stål erstattet med sorte, gummikledde støtfangere for å oppfylle strenge, amerikanske sikkerhetskrav. I 1982 ble den tidligere brukte mekaniske bensininnsprøytningen erstattet med elektronisk innsprøytning fra Bosch, og i 1983 ble modellen igjen oppdatert. Nå fikk alle modeller sorte støtfangere i gummi, hvor frontfangeren inkluderte grillen og en liten gummispoiler ble montert på bagasjelokket. En rekke andre mekaniske og estetiske forandringer ble også gjennomført, og 1600-modellen mistet "Junior" i navnet. Modellen "Quadrifoglio Verde" ("Grønn firkløver") ble introdusert i 1986 med en rekke estetiske forandringer, blant annet sideskjørt, speil, nye spoilere foran og bak, integrert bremselys i bakspoileren og en avtagbar hardtop som ekstrautstyr. Ellers var modellen mekanisk identisk med standardmodellen, med en 1 962 cm³ stor motor med doble overliggende kamaksler og fire sylindere samt femtrinns, manuell girkasse. Interiøret ble også oppgradert, med ny midtkonsoll og nye målere. Fra 1986-1989 ble det gjennomført flere mindre endringer, blant annet nye lakkfarger og ny blinklyshendel. Enkelte 1988-modeller var utstyrt med automatiske setebelter som ble ført ut fra en enhet montert bak forsetene. Den siste, store endringen kom i 1990, og den viktigste mekaniske endringen var at Spider fikk Bosch Motronic elektronisk bensininnsprøytning med elektrisk vifte. Estetisk mistet modellen spoileren som tidligere var montert under støtfangeren foran, spoileren på bagasjelokket forsvant og lyktene ble endret, samtidig som støtfangerne ble lakkert i bilens farge. Modellen gikk ut av produksjon i 1993, og et år senere ble etterfølgeren lansert, også under navnet Alfa Romeo Spider. George Maxwell Richards. George Maxwell Richards (født 1. desember 1931) er president i republikken Trinidad og Tobago. Han overtok som president 17. mars 2003 og ble gjenvalgt for sin andre femårs periode 11. februar 2008. ZERO. ZERO (Zero Emission Resource Organisation) er en norsk miljøstiftelse som ble stiftet i 2002. Daglig leder er Einar Håndlykken. Organisering og program. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. De fem stifterne, Einar Håndlykken, Thomas Palm, Cato Buch, Bjørnar Kruse og Simen Graff Jenssen sitter i Rådet som peker ut styremedlemmene. Styret består av Erik Espeset (styreleder), Erik Sauar, Lars Thorsen, Gunhild A. Stordalen, Thomas Palm, Anne Jortveit (styremedlemmer) og Simen Graff Jenssen og Benjamin Myklebust (varamedlemmer). Zero Rally. Zero Rally er et rally for nullutslipps- og biodrivstoffbiler. Rallyet ble første gang arrangert i mai i 2009, da blant annet H.K.H Kronprins Haakon Magnus deltok på første etappe. Siden 2009 har Zero Rally blitt et årlig arrangement, og er et samarbeid mellom ZERO og Norges Bilsportforbund. Kritikk. Det finnes de som mener ZERO ikke representerer tradisjonelt miljøvern, men at de i stor grad stiller seg bak industrien og en vekstfilosofi. Smygere. Smygere eller bredpanner'", (Hesperiidae) er en gruppe av dagflygende sommerfugler som tilhører gruppen dagsommerfugler (Rhopalocera). De er søstergruppen til de egentlige dagsommerfuglene (Papilionoidea), og kan skilles fra disse på at antennene ender i en liten krok ytterst, og på at hodet er ganske stort og bredt. Tidligere ble noen store, amerikanske arter regnet som en familie for seg, Megathymidae, men nyere fylogenetiske analyser tyder på at disse hører til i undergruppen Hesperiinae. a> ("Urbanus proteus") finnes over hele Sør-Amerika og det sørlige Nord-Amerika Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 15–70 mm) sommerfugler med kraftig kropp. De fleste er brun- eller gulaktige, men noen tropiske arter er mer fagerike. Hodet er påfallende stort og bredt, bredere enn brystet (thorax). Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er middels lange, og klubbeformede, i motsetning til hos Papilionoidea danner de en liten krok ytterst. Forvingene er mer eller mindre trekantede, gjerne forholdsvis smale, men bredere hos underfamilien Pyrginae. Bakvingene er avrundede og ofte forholdsvis små. Hos noen arter (ikke europeiske) ender bakvingene i lange stjerter. Hannene har gjerne felter av mørke, såkalte duftskjell på forvingene. Bakkroppen er forholdsvis kort, kjegleformet hos hannene og sylindrisk hos hunnene. Larvene er langstrakte, sylindriske og mer eller mindre nakne. Et karakteristisk trekk er at hodekapselen er markert avsatt frå resten av kroppen – de har tydelig hals. Levevis. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn. De har en karakteristisk, brå og rykkvis flukt (som har gitt opphav til familiens engelske navn, "skippers"). Dersom man prøver å fange dem med en håv, har de lett for å smette seg vekk i vegetasjonen, derav det norske navnet. Sommerfuglene drikker gjerne nektar fra blomster, og man kan også se dem suge på fugleskitt eller fra sølepytter for å få i seg ulike mineraler. Larvene lever på en rekke forskjellige planter. Underfamilien Hesperiinae lever på enfrøbladete planter, særlig fra gressfamilien (Poaceae), mens Pyrginae for det meste lever på tofrøbladete planter – mer enn 50 forskjellige plantefamilier har blitt registrert som vertsplanter. Larvene lever mellom sammenrullede blader holdt sammen med silke. Systematisk inndeling / norske arter. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Det tekniske universitetet i Delft. Bibliotekets gresstak dekket av sne Det Tekniske Universitetet i Delft er et nederlandsk universitet i byen Delft i provinsen Zuid-Holland. Universitetet ble opprettet som Kongelig Akademi 8. januar 1842, med Antoine Lipkens som grunnlegger og direktør. I 1864 ble akademiet opphevet, og Delft fikk i stedet en polyteknisk skole. I 1905 fikk skolen navnet 'Technische Hogeschool van Delft', eller 'Delfts tekniske høyskole'. Dette erkjente det akademiske nivået, og høyskolen fikk status som universitet, med rett til å tildele doktorgrader. I studieåret 1986/1987 ble navnet "Technische Hogeschool van Delft" byttet ut med "Technische Universiteit Delft", forkortet til TU Delft eller Delft University of Technology (DUT). Opprinnelig lå alle universitetets bygninger i sentrum av Delft. I den andre halvdel av det 20. århundre endret dette seg gradvis, og alle universitetsbygg ble flyttet til et eget universitetsområde. Anno 2006 var så godt alle universitetsfunksjonene flyttet ut av byens sentrum, og bygningene har fått nye funksjoner. David X. Cohen. David X. Cohen (født 13. juli 1966), egentlig navn David Samuel Cohen, er en amerikansk TV-produsent og manusforfatter. Han har skrevet for TV-seriene "Beavis and Butt-Head", "The Simpsons" og er i tillegg produsent for "Futurama". Music For Nations. Music for Nations var et britisk plateselskap som hovedsakelig fokuserte på rock og metal. De var et datterselskap av det større distribusjonsselskapet Zomba Records, som igjen er eid av RCA. Selskapet ble dannet i 1983 av Martin Hooker, og Music For Nations etablerte seg selv som ledende i Europa innen rock og metal, med tidlige signeringer som Metallica (som hadde tre gullalbum mens de var hos MFN), Slayer og Megadeth som ryddet vei for dem. Etterhvert som Music For Nations vokste utvidet selskapet driften til ikke bare å omfatte band som var lisensiert fra USA, men også egne signeringer. De ga ut album av artister som blant annet Paradise Lost, Opeth, Anathema, Cradle of Filth, Testament og mange andre metal-band. I 2004 stengte selskapet offisielt dørene. Selskapets katalog — som også hadde titler fra så vidt forskjellige artister som Lost Horizon og Frank Zappa — ble lagt inn i morselskapet Zomba Label Group, som i dag er eid av Sony BMG. Wah-wah. Wah-wah er et onomatopoetikon for lyden som fremkommer ved alternering mellom ulike resonansområder. Den lydlige effekten går ut på å lage glidetoner. Effekten ble utviklet av jazztrompetister og -trombonister ved bruk av mute, men ble midt på 1960-tallet gjort mulig på elektrisk gitar gjennom konstruksjon av en fotpedal som ble koplet inn mellom gitaren og forsterkeren. Eric Clapton var blant de første som skaffet seg Wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på Cream-låta «Tales of Brave Ulysses». Trolig var dette en av grunnene for at de fleste sologitarister i denne perioden gjorde bruk av wah-wah pedalen. En annen artist som i stor grad forbindes med wah-wah pedalen er Jimi Hendrix. Wah-wah-pedalen er det også mulig å gjøre bruk av i forbindelse med kontaktmikrofoner til akustiske instrumenter. Roy Harper kunne således få plugget en wah-wah-pedal til sin akustiske gitar på albumet "Flat Baroque and Berserk" (1970). Samme effekten med bruk av kontaktmikrofon og wah-wah pedal ble snart forsøkt også på trompet Miles Davis og på elektrisk fiolin Jean-Luc Ponty. Også i elektronisk musikk har wah-wah-effekten kommet til anvendelse. Allerede de tidligste moog synthesizere gjorde flittig bruk av en effektknapp som vris eller et motorsykkelliknende gasshåndtak for å oppnå den spesielle wah-wah-effekten. Ferrari America. Ferrari America er en modellserie fra den italienske bilprodusenten Ferrari, som ble produsert mellom 1951 og 1967. Serien besto av Ferraris toppmodeller i perioden, og samtlige var store Grand tourer-modeller med fabrikkens største V12-motorer. Alle modellene hadde motoren plassert foran, og var bakhjulsdrevne. America-serien var basert på en serie konseptbiler med navnet "Superfast". Derfor ble også det siste medlemmet av America-serien også utstyrt med navnet 500 Superfast. 375 America. 375 America ble designet av Pininfarina og Vignale, og var utstyrt med en 4,5-liters motor med inntil 300 hestekrefter. Modellene 340 og 375 var svært dyre og eksklusive, og kun omkring 40 eksemplarer ble bygget mellom 1951 og 1955. 375 MM «Ingrid Bergman». Sergio Scaglietti og hans Carrozzeria Scaglietti ble leid inn av filmregissør Roberto Rossellini for å bygge en spesialutgave av 375 MM for hans kone, skuespillerinnen Ingrid Bergman. Denne bilen ble senere inspirasjon for modellen som ble oppkalt etter Scaglietti selv, Ferrari 612. Bergman var ikke spesielt fornøyd med bilen, eller med Rossellinis kjærlighet til Ferrari generelt. Fargen som ble valgt for denne spesielle bilen var ikke en farge som var tilgjengelig på Ferraris modeller ellers. Rossellinis tanke var å benytte en farge som minnet ham om Ingrid Bergmans øyne, og fargen er i dag tilgjengelig på alle Ferraris modeller under navnet «Grigio Ingrid». 410 Superamerica. I 1955 introduserte Ferrari en serie enda mer eksklusive biler under navnet Superamerica. Motoren var i den første, 410 Superamerica, en 5,0-liters V12-motor med 340 hestekrefter, og i 1957 fikk bilen triple forgassere fra Weber for enda mer effekt. Hvert eksemplar av 410 Superamerica hadde håndlagede karosserier, noen fra Boano og Ghia, men de fleste fra Pininfarina. Prisen var ekstremt høy, og var mer enn det dobbelte av hva en Mercedes-Benz 300SL «Gullwing» kostet på samme tid. Kun svært få eksemplarer ble bygget før serien ble tatt ut av produksjon i 1959. 400 Superamerica. 400 Superamerica var utstyrt med en mindre, 4,0-liters motor, men hadde like mye effekt som forgjengeren. Den debuterte i 1959, samtidig med at 410 ble tatt ut av produksjon, og var tilgjengelig som coupé, spider eller cabriolet med håndbygget karosseri fra Pininfarina. Skivebremser på alle hjul var blant utstyret som nå ble tilgjengelig. 50 eksemplarer ble bygget før modellen ble tatt ut av produksjon i 1964. 500 Superfast. Slutten på toppserien America var 500 Superfast, som ble produsert i 1964. Bilene skulle opprinnelig hete Superamerica, som de øvrige modellene i serien, men i siste øyeblikk ble dette endret til Superfast. Motoren var igjen en 5,0-liters V12-motor, denne gangen med 400 hestekrefter, noe som sørget for at bilen hadde en toppfart på hele 274 km/t. Chassiset var basert på 330 GT 2+2, og karosseriet var også denne gangen fra Pininfarina. 37 eksemplarer ble bygget frem til 1966, herav 12 modeller med en oppdatert femtrinns girkasse. 365 California. 365 California fra 1966 var en undermodell i serien. Den var bygget på America-chassiset, med en akselavstand på 2650 mm, men var utstyrt med en 4,4-liters V12-motor fra de øvrige 365-modellene. Kun 14 av disse åpne roadsterne ble bygget, og produksjonen stanset i 1967. Henri Lansbury. Henri Lansbury (født 12. oktober 1990 i London, England) er en engelsk midtbanespiller som spiller for Nottingham Forest på utlån fra Arsenal. Lansbury var kun ni år gammel da han i 1999 begynte å spille for den engelske storklubben Arsenal, og han har siden steg for steg tatt seg høyere og høyere opp i juniorsystemet. Spillerkarriere. Lansbury satt på benken i hele Carling Cup-oppgjøret borte mot Liverpool i 2006/2007 sesongen, ubrukt reserve var han også da Arsenal spilte mot Newcastle i Carling Cup sesongen etter før han endelig fikk sin Arsenaldebut borte mot Sheffield United 31. oktober 2007, i samme cup. Henri Lansbury representerer også på aldersbestemte landslag, og var blant annet en av nøkkelspillerne da England U17 tok seg helt til finalen i U17 EM våren 2007. Lansburys skadet seg i semifinalen og gikk glipp av finalen. Lansbury spilte også for England U17 i U17 VM i august. 2 november 2007 ble han kalt opp til England U19. Som spiller kan det virke som om Lansbury allerede har en høy stjerne hos manager Wenger, som lar unggutten trene med førstelaget. Forbildet er Steven Gerrard, og skal vi tro spilleren selv er hans største styrker passningsspillet og skuddfoten. Dessuten trives han best på sentral midtbane, men kan også trekke litt ut mot høyre. Dusk and Her Embrace. "Dusk… and Her Embrace" er Cradle of Filths tredje utgivelse. Det skiller seg betydelig fra bandets to foregående utgivelser. Musikken er raskere og mere fullendt, og Dani Filths vokale gymnastikk er på sitt mest ekstreme. Albumet er løst inspirert av Sheridan Le Fanus forfatterskap, og mange av sangene hinter mot vampyrisme, selv om vampyrer ikke nevnes ved navn. Enkelte versjoner av albumet inneholder tre ekstra spor: en coverversjon av Slayers «Hell Awaits», instrumentalen «Carmilla's Masque», og en nyinnspilling av «Nocturnal Supremacy '96», et spor fra "Vempire or Dark Faerytales in Phallustein". Orkestrale lyder (dog hovedsakelig synthesizet) er her mere fullt integrert i arrangementene enn på de foregående to utgivelsene, selv om det er færre rene instrumentalspor enn på det første albumet, "The Principle of Evil Made Flesh". Albumet når sitt klimaks med en gjestetale fra Venoms Cronos på det siste sporet, «Haunted Shores». Sporliste. All musikk skrevet av Cradle of Filth. Alle tekster ved Dani Filth. Strinda historielag. Strinda historielag ble stiftet 9. mai 1996 og er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang. (Strinda er en tidligere kommune i Sør-Trøndelag før 1964), Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kulturarven. Så langt det er mulig skal historielaget sørge for å utgi årboka "Strinda den gang da." Historielaget hadde i 2012 ca. 430 medlemmer. Laget opprettet i 2007 egen nettside med informasjon om lagets virksomhet. Historielaget er medlem av Landslaget for lokalhistorie. Roy Harper. Roy Harper (født 12. juni, 1941 i Rusholme, en drabantby til Manchester i Lancashire, England), er en engelsk sanger, gitarist og komponist innenfor genrene folkemusikk og rock. Harper er også kjent for sitt årelange samarbeid med Jimmy Page i Led Zeppelin og David Gilmour i Pink Floyd. Barne- og ungdomsårene. Hans mor Muriel Harper døde i barsel da Roy var fire år, og han vokste opp i Blackpool sammen med sin bror, far og stemor, som var medlem av Jehovas vitner. Forholdet til stemoren ble anstrengt og vanskelig, noe som også avspeiler seg i artistens mange religionskritiske tekster. I tiårsalderen begynte Roy å spille skifflemusikk med broren David, men ble nysgjerrig på kildene for Lonnie Donegans sanger, og fikk øynene opp for amerikanske bluesgitarister som Big Bill Broonzy, Bukka White, Leadbelly og Snooks Eaglin. Det bodde en rebell i Roy som 12 år gammel brente ned skolens cricketpaviljong og poengtavle. I 15 årsalderen sluttet han skolen og løy om alderen for å komme inn i det britiske Royal Air Force (RAF). Han ønsket å bli jagerflyver, men nådde aldri å bli mer enn vanlig kadett. Roy fikk nok av den strenge disiplinen, og for å slippe fri fingerte han gal med slik overbevisning at han ble underlagt elektrosjokkterapi. Etter å ha blitt dimittert haiket han i lengre tid rundt i Europa. Debut og den første tiden som artist. I 1964 ble Roy knyttet til en viseklubb kalt Soho Folk Club, hvor han blant annet møtte Bert Jansch og Davy Graham, som han lærte atskillig av. Hit kom også den stille og beskjedne Nick Drake, som i sin tur lot seg påvirke av Roy Harper. Viseklubben ble drevet av Andy Matteou og holdt til i kjelleren under foreldrenes greske restaurant Les Cousins. Roy ble en av klubbens mest populære artister, og ble han oppdaget av Peter Richards, som ga ham platekontrakt med Strike Records. Roys første album, "The Sophisticated Beggar", ble spilt inn på en enkel Revox «reel-to-reel» båndspiller i 1966. Da CBS ble klar over Roy Harpers potensial som sanger og gitarist, fikk de hyrt inn den berømte plateprodusenten Shel Talmy for hans neste album, "Come out Fighting Genghis Smith", som ble sluppet i 1968. Nå begynte han også regelmessig å opptre på frikonserter i Hyde Park i London. I 1969 kom albumet "Folkjokeopus", som nærmest oppnådde kultstatus. Den inneholdt den nesten 18 minutter lange «McGoohan's Blues», med referanse til skuespilleren Patrick McGoohans rolle i BBCs fjernsynsserie «The Prisoner». Roy Harper gjestet Viseklubben Dolphin i Oslo, hvor han blant annet ble kjent med visesangeren Lillebjørn Nilsen, som viste ham ulike felestemminger og til gjengjeld ble innført i forskjellige åpne stemminger av gitaren. Lillebjørn fikk dessuten lære en sang av Roy Harper «On the First Day of April», som han oversatte til eventyrsangen «Ravneferd» og spilte inn på LPen "Tilbake" (1970) [CD Grappa GRCD 4072]. Lillebjørn Nilsen forteller på sin hjemmeside at: «Roy bifalt min norske tekst(!), men har pussig nok aldri spilt inn sin originale sang på plate.» Fredag 23. januar 1970 ble det holdt visekonsert i Universitetets Aula med Roy Harper, under medvirkning av Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik. Roy Harpers besøk falt i tid sammen med fremveksten av den såkalte visebølgen i Norge, og NRK fjernsynet gjorde opptak med ham i anledning konserten. Også Finn Kalvik forsynte seg av Roy Harpers sanger og leverte gode, norske versjoner av "I Hate the White Man" ("Den hvite mann") og "Don't You Grieve" ("Kjære ikke gråt"). Roy Harpers første USA-turné kom i forbindelse med utgivelsen av hans fjerde studioalbum, "Flat Baroque and Berserk", i 1970. Den karakteristiske, kraftige sangstemmen og en wah-wah pedal koplet til Harpers akustiske stålstreng gitar gir plata et nesten eterisk lydbilde. På en av låtene, «Hell's Angels», fikk han hjelp av The Nice, en avantgardistisk rockegruppe, som neppe ville vært noe førstevalg for mer ordinære utøvere av visesang. Med dette albumet ble Harper knyttet til Harvest Records som sorterte under EMI-gruppen. Samarbeid og innflytelse på andre musikere. I anledning opptredenen på Bath festivalen i Somerset i 1970, tilegnet Led Zeppelin en låt til Roy Harper, nemlig bluesartisten Bukka Whites «Shake 'Em On Down». Senere la de fragmenter av denne og andre bluesfragmenter til grunn for en ny komposisjon; «Hats Off to Harper». Sangen kom med på albumet "Led Zeppelin III". I følge Jimmy Page beundret bandet mest av alt måten Harper sto fast ved sine prinsipper og nektet å la karrieren bli styrt av kommersielle interesser i platebransjen. Roy Harper opptrådte flere ganger på konserter sammen med Led Zeppelin, slik han blant annet kan sees som bakgrunnssanger i konsertfilmen "The Song Remains the Same (1976)". Jimmy Page tok også del i innspillingen av Roy Harpers kritikerroste album "Stormcock" (1971), hvor han ble kreditert som «S. Flavius Mercurius». Gitarist Johnny Marr i The Smiths har også berømmet Harper for albumet og har karakterisert "Stormcock" med ordene «intens, vakker og smart». "Lifemask" er et film-musikkalbum basert på Harpers rolle som Mike Preston i John Mackenzies film "Made" (1972). Dernest fulgte "Valentine", som ble sluppet på Valentinsdagen 14. februar 1974 hvor gitarist Jimmy Page nok en gang medvirket. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert en konsert, senere omtalt som «The Valentine gig» i Rainbow Theatre i London med Harper, sang og gitar, Page sologitar, merkelig nok John Bonham på akustisk gitar, Ronnie Lane på bass, Keith Moon på trommer, under nærvær av arrangør David Bedford. Konsertalbumet "Flashes from the Archives of Oblivion" fulgte like etter med opptak både fra «The Valentine gig» i Rainbow Theatre og fra konserten med Page i Royal Albert Hall i 1973. I 1975 dukket Roy Harper opp som vokalist for Pink Floyd på låta «Have a Cigar» på albumet "Wish You Were Here", fordi Roger Waters mistet stemmen under innspillingen av «Shine On You Crazy Diamond». Til gjengjeld hjalp David Gilmour til med Harpers neste album, "HQ", sammen med bandet Trigger (Chris Spedding, gitar, Dave Cochran, bass og Bill Bruford, trommer, og Led Zeppelins bassist John Paul Jones. "HQ" kom også opp med Harpers hitsingel «When An Old Cricketer Leaves The Crease». Harper og Gilmour skrev sammen sangen «Short and Sweet» for Gilmours første soloplate (1978). Store problemer fulgte utgivelsen av "Bullinamingvase" (1977) i det Watford Gap Service Station truet med søksmål pga. tekstpassasjen «"Watford Gap / A plate of grease and a load of crap"...»). De tvang Harper til å utelate sangen ved fremtidige, britiske utgivelser. Sangen har likevel dukket opp igjen i England ved senere gjenutgivelser på CD og via amerikanske LP-utgivelser. På en annen av sangene på albumet «One of Those Days in England» synger Linda og Paul McCartney bakgrunnsvokal. Som singel nådde denne Top 40 barometeret i England. I perioden 1975 til 1978 tilbrakte Roy Harper mye tid i USA. I april 1978 ble han invitert av Jimmy Page til å hjelpe ham å skrive tekster for det neste Led Zeppelin albumet. Samarbeidet kom istand på grunn av Robert Plants selvpålagte taushet, etter at hans fem årige sønn, Karac, døde av infeksjon i magen året før. Så dukket uventet gruppas vokalist opp igjen og prosjektet med Roy Harper ble skrinlagt. En artistenes favorittartist, nesten uten publikumsappell. Åttiårene startet med Harpers utgivelse av albumet "The Unknown Soldier", som også skulle bli hans siste for Harvest Records. Her synger han blant annet duett med Kate Bush på sangen «You». Dette var ikke første gang de samarbeidet. Harper hadde nemlig allerede bidratt med bakgrunnsvokal på Kate Bush’ «Breathing» på albumet "Never for Ever". I 1982 utga Harper albumet "Work of Heart" på sitt eget plateselskap, Public Records, som han hadde opprettet sammen med Mark Thompson. LPen ble av Derek Jewell i The Sunday Times valgt til «Årets album» i 1982. Den opprinnelige demoversjonen av albumet ble i 1984 utgitt i en begrenset utgave på bare 830 kopier under tittelen "Born in Captivity". Likevel kom Roy i utakt med tidens smak og fikk økonomiske problemer. Senere uttalte han at: «"There is no doubt in my own mind that the early eighties were the nadir of my life in music"». I april 1984 fremførte Roy Harper og David Gilmour sangen «Short and Sweet», som de skrev sammen i løpet av Gilmours tre kvelder på The Hammersmith Odeon. Senere tok han også del i konserfilmen "David Gilmour Live" 1984. Samme år turnerte Roy Harper Storbritannia sammen med Jimmy Page, hovedsakelig med akustiske instrumenter, og som oftest under dekke av forskjellige oppfinnsomme navn som The MacGregors og Themselves. I 1985 utga de to albumet "Whatever Happened to Jugula?", som førte til fornyet oppmerksomhet omkring Roy Harpers musikk. Selve omslaget hadde design som en forstørret sigarettpapireske. Etter suksessen med "Whatever Happened to Jugula?" ble Roy Harper på nytt knyttet til EMI, som i 1986 utga live albumet "In Between Every Line", som var tatt opp under årets Cambridge Folk Festival. I 1988 kom studioalbumene "Descendants of Smith" og "Loony on the Bus", som egentlig skulle vært sluppet i 1977, men som var blitt holdt tilbake på grunn av uoverensstemmelser mellom artisten og EMI-gruppen. Det gode forholdet til EMI ble kortvarig, og allerede fra 1985 var flere av Harpers tidligere album blitt gjenutgitt av Awareness Records. Ny giv, artisten vender blikket ut og blir gjenkjent av publikum. Nittiårene ble produktive for Harper med utgivelsen av fire studioalbum: "Once" (1990), "Death or Glory?" (1992), "Commercial Breaks" (1994) og "The Dream Society" (1998), og hele åtte konsertalbum: "Unhinged" (1993), "Live At Les Cousins" (1996), og seks individuelle CDer med konsertoppyak fra BBC (1997). I tillegg utga Harper en konsertvideo kalt "Once" (1990), en maxi-EP; "Burn the World" (1990), en CD-singel «The Methane Zone» (1992), en konsert-CD / konsertkassett kalt "Born in Captivity II" (1992), en Limited Edition-utgivelse av et samlealbum "An Introduction to..." (1994), en samling dikt og resitasjoner "Poems, Speeches, Thoughts and Doodles" (1997), og en gjenutgivelse av "Descendants of Smith", som først ble utgitt i 1986, men denne gang under ny tittel; "Garden of Uranium" (1999). I 1994 ble det meste av Roy Harpers tidligere LPer gjort tilgjengelige på CD gjennom hans eget selskap Science Friction. Om Roy Harpers publikumsappell hadde vært lav opp gjennom 1980-tallet, så førte utgivelsen av "Once", med musikalske bidrag fra David Gilmour, Kate Bush og Nigel Mazlyn Jones, til at Roy Harper kom inn i rampelyset igjen. Da hans kone, Jacqui, forlot ham etter ti års ekteskap, fyltes sladderspaltene i kjendismagasinene og ukepressen. Det etterfølgende, melankolske "Death or Glory?"-albumet (1992) inneholder en rekke sanger og resitasjoner med referanse til personlig tap og smerte. Også gjennom turnérepertoaret var Harpers følelser av dystert savn klart og tydelig tilstede. Utover i 1990-årene øvet Roy Harper musikalsk innflytelse på en yngre garde musikere, som laget sine egne versjoner av sangene hans, eller inviterte ham som gjesteartist på egne album. Han ga talestemmen på sporet «Time» for The Tea Partys album ved samme navn (1995), og hjalp gruppa med å skrive og synge tittellåta «Alhambra» (1995) på deres neste LP. På «The Edges of Twilight» (1995) resiterte Harper sin egen «Bad Speech» fra "Whatever Happened to Jugula?". Anathema spilte på albumet "Eternity" inn en coverversjon av Roy Harpers «Hope». Roy sang Jethro Tulls «Up the 'Pool» på deres tributtalbum "To Cry You A Song – A Collection Of Tull Tales" (1996). To år senere, i 1998, gjengjeldte Jethro Tulls Ian Anderson bidraget med å spille tverrfløyte på sangen «These Fifty Years» på Harpers konseptalbum, "The Dream Society", basert på Harpers liv, spesielt i ungdomsårene. Andre musikere som har laget cover versjoner av Roy Harpers sanger i dette decenniet er Dean Carter, Ava Cherry & The Astronettes, Green Crown, The Kitchen Cynics, The Levellers, Roydan Styles og Pete Townshend i The Who Etter årtusenskiftet. I 2000 utga Roy Harper et nesten gjennomført akustisk album, "The Green Man", med assistanse fra gitaristen Jeff Martin fra The Tea Party på gitar, hurdy gurdy og flere andre instrumenter. I juni 2001 feiret Harper sin 60 års dag med en konsert i Londons Royal Festival Hall med en rekke gjesteartister. Konsertopptaket "Royal Festival Hall Live – June 10th 2001" ble like etter utgitt på en dobbel CD. I 2003 utga Harper boka "The Passions of Great Fortune" i stort format med alle tekster til hans album- og singelutgivelser frem til da, og med en mengde fotografier og kommentarer til sangene. I april 2005 utga han i protest mot invasjonen i Irak i 2003 en 13 minutter lang CD singel, "The Death of God". Med ham på gitar er Matt Churchill, som også har deltatt i mange av Harpers sceneopptredener. I mai 2005 kom albumet "Counter Culture", et dobbelt samlealbum med sanger fra de siste 35 årene av hans karriere. "Counter Culture" oppnådde fem stjerner ved anmeldelsen i Uncut. For å hjelpe World Wide Fund for Nature (WWF) og Ulster Wildlife Trust, resiterte også Harper «Jabberwocky» på "The Wildlife Album" (2005). I 2006 utga Harper sin første DVD, "Beyond the Door", med opptak fra en konsert i den irske folkemusikklubben «De Barra's» i Clonakilty i Cork i 2004. Sammen med CDen fulgte også en 10 spors audio CD, som fikk fire stjerne bade i Mojo Magazine, Uncut og i Classic Rock, som i tillegg kåret den til beste musikk-"DVD of the month". Harper har løpet av de senere år samlet og satt sammen sitt livsverk i ulike media og format. Et kommende prosjekt er på samme måte å lage en dokumentar-DVD som er ment å skulle runde av hans liv som artist. Æresbevisninger. Albumet "HQ ble kåret til "Record Of The Year" i Portugal i 1975. Samme år mottok han også en liknende utmerkelse fra Finland for samme plate. "Work of Heart" ble av The Sunday Times’ kåret til "Album of the Year" i 1982. For en 40 årig innflytelsesrik, individuell og kompromissløs platekarriere ble Roy Harper i 2005 tildelt "Mojo Hero Award" av redaksjonen i Mojo Magazine 16. juni 2005. Tildeling fant sted i Porchester Hall, hvor prisen ble overrakt Harper av hans gode venn og samarbeidspartner gjennom mange år, Jimmy Page. Sønnen Nick Harper. En av Roy Harpers sønner, Nick Harper, er også blitt en suksessrik musiker og komponist. Fra tid til annen turnerer også far og sønn sammen og Nick har siden 1985 også fått opptre på enkelte av farens plater. Gråpoppel. Gråpoppel er et løvtre i poppelslekten innenfor vierfamilien. Den er en naturlig hybrid mellom sølvpoppel og osp, og vokser vilt i Europa og Asia. Den har mørkegrå bark med firkantete groper på unge trær. Barken har også et nettverk av ribber. Gråpoppelens krone er smalt kjegleformet til den når ca. 20 meter høyde. De eldre trærne er ofte flerkupplet. Skuddene er grålig grønne. Bladene er sølvhvite hårete på undersiden, senere glinsende. På oversiden er den grågrønn. Gråpoppel blir ca. 30 meter høy. Den foretrekker tørr jord. National Party of Australia. National Party of Australia er et agrarkonservativt australsk politisk parti, som har eksistert siden 1913. Partiet representerer rurale velgere og kalte seg tidligere "Country Party", men tok navnet "National Country Party" i 1975 og sitt nåværende navn i 1982. Partiet har lenge vært i et nært samarbeid med Liberal Party of Australia. Føderalt, i New South Wales, og til en viss grad i Victoria, har det tradisjonelt vært det mindre partiet i koalisjonen. Det var imidlertid det største partiet i Queensland mellom 1957 og 1989. Forklaring på F1-resultater. Dette er en forklaring på hva de forskjellige fargekodene på resultatene til Formel 1-førerne betyr her på Wikipedia. Eksempel: Nico Rosberg Poppelslekten. Poppelslekten er en slekt av løvfellende planter i vierfamilien. De er mellomstore til store løvtrær som vokser i de fleste strøk på Den nordlige halvkule. Den eneste arten som vokser naturlig i Norge er osp, men flere andre arter blir plantet. Bladene på mange av artene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele treet til å se ut som det bølger i vinden. Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og næringssalter. I september 2006 ble det kunngjort at kjempepoppel ("Populus trichocarpa") var det første treet hvor hele DNA-koden hadde blitt kartlagt. En populær art i alléer og kulturmark rundt Middelhavslandene er pyramidepoppel, som ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet og i Norden på 1900-tallet. Gategutter. "Gategutter" er en norsk dramafilm fra 1949 regissert av Arne Skouen. Skouen hadde også manus. Hovedrollene spilles av Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch. Filmen er basert på boka med samme tittel, skrevet og opplevd av Arne Skouen selv. Handling. Vi befinner oss på Oslos østkant i 1924: Gøteborggata på Rodeløkka der arbeidsløshet, streiker og klassekamp preger samfunnet. En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Lastebileier «Styggen» er streikebryter, og blir angrepet av guttene. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren «Styggen». Filmen dreier seg videre mye om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer. Men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene. Om filmen. "Gategutter" er Arne Skouens regidebut og regnes som en norsk filmklassiker. Skouens filmerfaring begrenset seg på den tiden til noen dokumentaropptak og et halvt års opphold i Hollywood. Filmen blir beskrevet som et uhyre velspilt ungdomsdrama. Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at en moderne realisme var i emning. Den hadde lite å gjøre med den tradisjonelle norske filmen, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonal, klassisk diktning. Filmen skildrer hvordan arbeidskonflikten påvirker guttegjengen. Alt blir sett fra guttenes synspunkt, og filmen viser ingenting av de mer kompliserte spørsmålene ute i resten av samfunnet. Guttegjengen fremstilles likevel ikke bare som en gruppe, men som svært forskjellige karakterer som kjemper for å overleve hver for seg. Skuespillerstaben i filmen er en blanding av profesjonelle og amatører, og innspillingen ble gjort i det som fremdeles var et arbeiderstrøk. Tom Tellefsen debuterte som skuespiller i denne filmen. "Gategutter" har fått terningkast 5 av Dagbladet. Priser og utmerkelser. Skouen ble sammen med teknisk regissør Ulf Greber tildelt Filmkritikerprisen i 1950 for denne filmen. I 2001 havnet filmen på en 11-plass over de 25 beste norske filmene gjennom tidene. Listen var utarbeidet av avisa Natt & Dag. Historisk bakgrunn for handlingen. 1924 var den virkelig store styrkeprøven for fagbevegelsen i Norge. Jernstreiken som startet i november 1923 varte i 7 måneder og resulterte i et tap på 3,5 millioner arbeidsdager. I januar gikk havnearbeiderne ut i streik, og i slutten av februar var 75 000 arbeidere enten i streik eller lockout. Streikebrytere arbeidet under beskyttelse av politi og militære, så arbeiderne måtte selv ta kampen opp mot streikebryteriet. Med denne historiske konteksten som bakgrunn skildrer Skouen hverdagen til en guttegjeng. Trivia. Erik Poppes dramafilm "Schpaaa" er løst basert på "Gategutter". Handlingen i "Schpaaa" er derimot lagt til slutten av 1990-tallet, med sterkt innslag av innvandrerungdoms hverdag. Carrozzeria Scaglietti. Carrozzeria Scaglietti var et italiensk designhus og karosserifabrikk som var virksom på 1950-tallet. Selskapet ble stiftet av Sergio Scaglietti i 1951 som en verkstedkjede, beliggende vis-à-vis Ferrari i Maranello, Italia. Scaglietti ble raskt kjent med Enzo Ferrari, som så hans evner innen karosseridesign, og ut over 1960-tallet ble Scaglietti den foretrukne karosseriprodusenten for Ferraris racingavdeling. Dette begynte med 250 GTO, som Scaglietti tok over ansvaret for da Giotto Bizzarrini ble avskjediget. I dag er den tidligere Scaglietti-fabrikken eid av Ferrari, og brukes til produksjon av bilmodellene F430 og 612 Scaglietti. Cruelty and the Beast. "Cruelty and the Beast" fra (1998) er det britiske metal-bandet Cradle of Filths fjerde utgivelse og tredje fulle album. Det er et konseptalbum basert på legenden om den ungarske «blod-hertuginnen» Elizabeth Báthory. På albumet bidrar også Ingrid Pitt som forteller, i rollen som Báthory, en rolle hun første gang spilte i filmen "Countess Dracula" (utgitt av Hammer Film Productions i 1971). Orkestrale og symfoniske keyboard-elementer er lagt mere vekt på enn tidligere, og albumet ble godt mottatt ved utgivelsen. Produksjonen har imidlertid blitt gjenstand for kritikk, spesielt lydkvaliteten på trommene. Trommeslageren Nicholas Barker sluttet i bandet året etter for å bli medlem i Dimmu Borgir. Sarah Jezebel Deva uttalte i et fan-chatterom at "«produksjonen er absolutt søppel. Da jeg hørte den første gang hadde jeg tårer i øynene. Jeg hadde brukt 25 timer i studio og jobbet med det albumet og så hørtes det ut som jeg hadde hodet nede i et toalett. Du kunne ikke høre mesteparten av vokalene mine. Sangene er fabelaktige men mixen var skandaløs. De fleste av oss følte at albumet var ødelagt»". Sporet «Cruelty Brought Thee Orchids» har vært fast inventar på bandets live-spillelister helt siden albumet ble utgitt. Bonus-CD på «Limited Edition». All musikk skrevet av Cradle of Filth. Alle tekster ved Dani Filth. Roberto Rossellini. Roberto Rossellini (født 8. mai 1906 i Roma, død 3. juni 1977 i Roma) var en italiensk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter. Han var en av de viktigste personene bak den italienske neorealismen med filmer som "Roma, åpen by". Han var gift med Marcella De Marchis fra 1936 til 1950, Ingrid Bergman fra 1950 til 1957 og Sonali Das Gupta fra 1957 til 1977. Han er far til Marco Romano Rossellini (1937–1946), Renzo Rossellini (f. 1941), Roberto Ingmar Rossellini (f. 1950), Isabella Rossellini og hennes tvillingsøster Isotta Rossellini (f. 1952), adoptivsønnen Gil Rossellini Dasgupta (f. 1956) og Raffaella Rossellini (f. 1958). Liv og arbeide. Roberto Rossellini ble født inn i en velstående familie i Roma, Italia. Robertos far sto bak den første kinoen i Roma, hvilket gjorde at den unge Roberto hadde gratis inngang til alle visninger, noe han utnyttet og dermed snart ble filminteressert. Når hans far døde arbeidet han som filmlydmaker, og en stund var han innom de fleste yrker som er involvert under produksjonen av en film. Den 26. september 1936 giftet Rossellini seg med Marcella De Marchis, en klesdesigner. Dette var etter en kort kjærlighetsaffære med Assia Noris, en russisk skuespillerinne som spilte i italienske filmer. Marcella og Roberto fikk to sønner; Marco Romano (f. 3. juli 1937, d. 1946) og Renzo (f. 24. august 1941). I 1937 produserte han sin første dokumentar, "Prélude à l'après-midi d'un faune". Etter dette første forsøket fikk han et tilbud om å assistere regissøren Goffredo Alessandrini i dennes "Luciano Serra pilota", en av de mest framgangsrike italienske filmene fra første halvdel av 1900-tallet. I 1940 assisterte han Francesco De Robertis med hans "Uomini sul Fondo". Roberto var en nær venn av Vittorio Mussolini, sønn av Benito Mussolini og hovedansvarlig for den italienske filmen, noe som til dels gav ham et springbrett til filmbransjen, men også senere kritikk for at han skulle ha hatt sympati med fascistene, noe de fleste historikere avfeier i dag. Tidlig karriere. Hans første spillefilm, "La nave bianca" fra 1942, er det første verket i hans såkalte "fascisttrilogi", sammen med filmene "Un pilota ritorna" fra 1942 og "Uomo dalla Croce" fra 1943. På denne tiden ble Rossellini kjent med Federico Fellini og Aldo Fabrizi, som han innledet samarbeider med. Når fascistregimet styrtet i 1943, bare to måneder etter at Roma ble erobret av de allierte, arbeidet Roberto allerede med å forberede "Rom, åpen by" ("Roma città aperta"), som ble spilt inn i 1945 med Fellini som manusassistent og Fabrizi i rollen som prest. Filmen produserte Rossellini selv, mest ved hjelp av lån og kreditter. I begynnelsen fikk filmen en kjølig mottakelse i Italia, men når den ble hyllet av kritikere og publikum i utlandet, blant annet på filmfestivalen i Cannes, fikk også italienerne øynene opp for filmen. Rossellini hadde nå påbegynt sin "neorealismetrilogi", hvor den andre filmen, "Paisà" fra 1946, ble spilt inn med amatørskuespillere og den tredje, "Tyskland anno null" ("Germania anno zero") fra 1948, ble sponset av en fransk produsent og spilt inn i den franske sonen i Berlin. Også i Berlin ønsket Rossellini amatørskuespillere, men han fant ingen han mente var interessante nok. Senere karriere. Etter sin neorealismetrilogi produserte Rossellini to filmer som har blitt beskrevet som «overgangsfilmer»: "L'Amore" fra 1948, med Anna Magnani, og "La macchina ammazzacattivi" fra 1952. I 1948 fikk Roberto et brev fra en kjent, utenlandsk skuespillerinne, som foreslo et samarbeide. Det var Ingrid Bergman, som hadde sett flere av filmene hans, og stilte seg til disposisjon om det var ønskelig. Dermed var en av de mest kjente kjærlighetshistorier i filmhistorien påbegynt, og allerede året etter begynte de å samarbeide med filmen "Stromboli terra di Dio", fulgt av "Europa'51" i 1952 og den siste filmen i «Ingrid-trilogien» i 1954, "Viaggio in Italia". Deres kjærlighetsaffære forårsaket stor skandale i noen land, da begge var gift på hver sin kant, og skandalen vokste i omfang når de to fikk barn, tvillingene Isabella og Ingrid Isotta, samt sønnen Roberto Ingmar. I 1957 ble Rossellini bedt til India av statsminister Jawaharlal Nehru for å lage en dokumentarfilm om landet, og gi litt nytt blod til den nedadgående indiske filmindustrien. Til tross for sitt ekteskap med Ingrid Bergman innledet Rossellini et forhold til Sonali Das Gupta, en manusforfatter. Dette førte til skandale både i Hollywood og i India, og Nehru ble tvunget til å sende Rossellini hjem. Han giftet seg senere med Sonali og adopterte hennes sønn Gil Rossellini, og i 1958 fikk paret en datter, Raffaella Rosselini. Roberto Rossellini omkom av et hjerteattakk i Roma i 1977, 71 år gammel. From the Cradle to Enslave. "From the Cradle to Enslave" er en EP av det britiske metal-bandet Cradle of Filth. Det kan endog ses på som en singel, ettersom den bare inneholde to nye spor; tittelsporet og b-siden «Of Dark Blood and Fucking». Resten av platen er støttet opp med to coverversjoner, en nyinnspilling av et spor fra "Dusk... and Her Embrace", og en danse-remix. "From the Cradle to Enslave" var den første singelen fra Cradle of Filth, med en medfølgende video. Videoen ble regissert av Alex Chandon, som også laget den Filth-relaterte filmen "Cradle of Fear". Den inneholdt eksplisitte bilder av nakenhet og blodighet, og ble utgitt i to versjoner, redigert og uredigert. Begge versjonene finnes på DVD-en "PanDaemonAeon". Dette var den første offisielle Cradle-utgivelsen som fikk en «råd til foreldre» (Parental Advisory)-advarsel. Denne EP-en er ikke særlig populær blant Cradle of Filths fans, men tittelsporet er et av bandets mest kjente låter og er fortsatt praktisk talt fast inventar på spillelistene på konsertene deres. Dani Filth viste imidlertid sin antipati mot sangen i et intervju i "Kerrang!" nr. 1130: «Vi må spille den på hver eneste konsert... Jeg skulle likt å viske den ut, så jeg slapp å spille den igjen. Etter en stund vil du bare spille noe annet. Det er noe med hook'en som bare sender frysninger av skrekk nedover ryggraden min.» Sporliste. Den amerikanske utgaven har «Dawn of Eternity» (Massacre-cover) i stedet for «Perverts Church». Anthocharis euphenoides. "Anthocharis euphenoides" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten "Biscutella". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Anthocharis euphenoides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utbredelse. "Anthocharis euphenoides" finnes sør og øst i Europa. Appias albina. "Appias albina" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Appias albina" finnes sør-øst i Asia og Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten "Crateva". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Appias albina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Appias lyncida. "Appias lyncida" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Appias lyncida" finnes sør-øst i Asia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på "Crateva religiosa", "Capparis micracantha", "Capparis sikkimensis", "Capparis micracantha" og "Capparis adansonii". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Appias lyncida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Appias melania. "Appias melania" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Appias melania" finnes sør-øst i Asia og Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Appias melania" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Limegrønn. Limegrønn er en farge mellom grønn og gul. For å lage limegrønn blander man vanligvis 75 % gul med 25 % grønn. Midian (album). "Midian" er det fjerde fullengde-albumet av det britiske metal-bandet Cradle of Filth, utgitt på halloween i 2000. Det ble da sett på som det mest kommersielle og tilgjengelige albumet deres til da. Det er et konseptalbum inspirert av Clive Barker's roman "Cabal" og hans etterfølgende filmversjon "Nightbreed", og Doug Bradley - som hadde en mindre rolle i filmen, men som er bedre kjent som Pinhead fra Barker's "Hellraiser" og dens oppfølgere - bidrar som forteller på enkelte spor. Selv om keyboards fortsatt er fremtredende så er "Midian" mere gitar-orientert enn forgjengerne. Coverbildet ble laget av JK Potter. I Bibelen er midianittene en arabisk stamme som nedstammer fra Abraham, og Midian er hvor Moses befant seg i sitt førtiårige eksil fra Egypt. Midianittene i Bibelen tar sitt navn fra Midian, en sønn av Abraham og en av hans konkubiner. I dag befinner området som var Midian seg i deler av det vestre Saudi-Arabia, det sørlige Jordan, det sørlige Israel og Sinaihalvøya. Folket i Midian nevnes også utførlig i Koranen, hvor navnet på arabisk er Madyan. Midian er i "Cabal" og "Nightbreed" en bortgjemt by som hvor monstere kan skjule seg for menneskeheten. Sangen «Cthulhu Dawn» påkaller vesenet fra horror-forfatteren H. P. Lovecraft's Cthulhu-mythos. Mange andre heavy metal-band – som for eksempel Metallica, Morbid Angel og Bal-Sagoth – har benyttet seg av navnet Cthulhu. Åpningslinjen på «Lord Abortion» («care for a little necrophilia, hm?») er et sitat fra Terry Gilliam's film "Brazil" (i filmen sagt av Kim Greist, men her fremført av Toni King, Dani Filth's kone). Tittelen på sangen «Amor E Morte» er portugisisk for «kjærlighet og død». «Her Ghost in the Fog» ga opphav til både en video, regissert av Alex Chandon (som fikk tung rotasjon på MTV2 og andre rock-kanaler), og en oppfølger i «Swansong for a Raven» på albumet "Nymphetamine". Sporliste. All musikk av Cradle of Filth, alle tekster av Dani Filth, unntatt «For Those Who Died» Gattsjina. Gattsjina (russisk: Га́тчина, finsk: "Hatsina", polsk: "Gatczyna") er en by i Leningrad oblast, Russland, ca. 45 km sør for St. Petersburg ved veien som leder til Pskov. Byen har innbyggere (2002). Stedet er en del av Verdensarvlisten som heter "St. Petersburg og relaterte grupper av monumenter". Tidlig historie. Khottsjino (eldre navn for Gattsjina) ble først dokumentert i 1499 som en landsby av Velikij Novgorod eller Stornovgorod i Russland. I løpet av en rekke kriger på 1600-tallet ble byen først gitt til Livland (et historisk område som i dag er delt mellom Estland og Latvia), deretter til Sverige før det igjen ble en del av Russland i løpet av Store nordiske krig. På denne tiden var Gattsjina en sørlig grannelag til Russlands nye hovedstad, St. Petersburg. I 1708 ga tsar Peter den store Gattsjina til sin søster Natalia Aleksejevna, og da hun døde grunnla han et keiserlig hospital og apotek her. I 1765 kjøpte Katarina den store Gattsjina med dets omegn med tyve landsbyer som hun deretter skjenket til hennes favoritt, general og greve Orlov. Mellom 1766 og 1788 bygde greven et melankolsk slott på 600 rom og anla en omfattende engelsk landskapspark på over 700 hektar med et tilstøtende dyrehage og en gård for hester. En triumfbue ble reist, formgitt av Gattsjinas arkitekt, Antonio Rinaldi, i årene 1777–1782, for å danne en monumental inngang. Gattsjina-palasset ble utvidet flere ganger av ulike keiserlige eiere. Rokokkointeriøret ble formgitt av Rinaldi og Vincenzo Brenna og utført av italienske stukkaturarbeidere og russiske håndverkere. Interiøret ble fremhevet med parkettgulv, malte vegger og karakteristiske italiensk møbler. Abracadaver. Abracadaver er et plateselskap dannet av det britiske metal-bandet Cradle of Filth i 2001. Til nå har alle utgivelsene til Abracadaver vært fra Cradle of Filth. Aaron Beck. Aaron Temkin Beck (født 18. juli 1921) er en amerikansk psykiater og professor emeritus ved avdeling for psykiatri ved University of Pennsylvania. Beck er kjent som far for kognitiv terapi og utvikler av Becks tester, som også brukes i norsk helsevesen. Blant testene er Beck Depression Inventory (BDI), Beck Hopelessness Scale, Beck Scale for Suicidal Ideation (BSS), Beck Anxiety Inventory (BAI) og Beck Youth Inventories. Han er president for og Honorary President for, som sertifiserer kognitive terapeuter. Utmerkelser. Beck mottok Laskerprisen i 2006. Terskelfjord. Terskelfjord er betegnelsen på en fjordarm med trangt eller grunt innløp fra sjøen og dermed begrenset utskiftning av vann. Terskelen er vanlegvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen. Flere lengre fjorder har et antall terskler, med relativt dype partier i mellom. Olof Palmes gata. Olof Palmes gata er en gate på Norrmalm i Stockholm, som strekker seg mellom Sveavägen og Norra Bantorget. Tidigere utgjorde gata en del av Tunnelgatan. Etter mordet på statsminister Olof Palme den 28. februar 1986 i krysset Sveavägen og Tunnelgatan byttet byen navn på gata til minne om Olof Palme. Den smalere delen av gata øst for Sveavägen, som leder mot selve Brunkebergstunnelen og der Olof Palme ble skutt, heter fortsatt Tunnelgatan. Sveavägen. Sveavägen i Stockholm nord for Apelbergsgatan. Sveavägen er en gate i bydelene Vasastaden og Norrmalm i Stockholm. Navnet ble offisielt etter navnerevisjonen 1885. Gata begynner ved Sergels torg og går nordover forbi Sveaplan og slutter ved Norrtull. Historie. Gata har hatt mange ulike navn, lengder og bredder. Det eldste kjente navnet "Roslagsgatan" fra midten på 1600-tallet, men det ble senere byttet ut med "Badstugatan". Navnet ble enda mer kjent som "Stora Badstugatan". "Lilla Badstugatan" lå vest for "Stora Badstugatan" mellom "Rådmansgatan" og "Markvardsgatan", men den forsvant da Sveavägen ble bygd ut. "Krutbrännargatan" er ett annet navn som av og til forekommer på 1600- og 1700-tallet. Kong Gustav III hadde visjoner om en stor og bred gate fra Stockholms slott helt til Brunnsviken, for visuelt å slutte i Haga slott. Fram til begynnelsen av 1900-tallet gikk Odengatan på en bro, kalt "Sveabron", over Sveavägen. Broen finnes fremdeles under dagens kryss. Bysten av Karl Staaf, som i dag står i parken ved spissen av Regeringsgatan/Birger Jarlsgatan, sto før i en liten allé på Sveavägen i høyde med Kammakargatan. Den ble flyttet i forbindelse med byggingen av tunnelbanen. Lenge ville byens samferdselspolitikere forlenge Sveavägen sørover til Strömmen. Etter en lang og hard debatt ble en til slutt enige om å istedet la Sveavägen slutte nord for Brunkebergstorg ved et helt nytt torg som ble til Sergels torg. Fortsettelsen av veien mot Strömmen kom til ved byggingen av Klaratunneln som har en gren fra Sveavägen. Sør for Hötorget er hele gata modernisert. Langs gata finnes manga storbanker som for eksempel Nordea og SEB. Socialdemokraternas hovedkontor ligger i Sveavägen 68. Det finnes mange restauranter langs gata, blant annet kinarestauranter og restauranter med preg fra Orienten og Mongolia. På Sveavägen finner en også Handelshögskolan og Stockholms stadsbibliotek. Man kan også se Adolf Fredriks kyrka på Sveavägens vestre side. Tunnelbanestasjonene Hötorget og Rådmansgatan har oppganger mot Sveavägen. Hendelser. 28. februar 1986 ble den svenske statsminister Olof Palme skutt i (daværende) kryss Sveavägen/Tunnelgatan. I dag finnes et minnesmerke ved plassen der han ble skutt. Tunnelgatan vest for Sveavägen fikk nytt navn etter drapet og heter i dag Olof Palmes gata. FC Vaslui. FC Vaslui er en rumensk fotballklubb i Vaslui. Elodina. "Elodina" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Australia og helt sør-øst i Asia. Utseende. Middelsstore, hvite sommerfugler. Oversiden er hvit med svarte vingespisser på forvingene. Levevis. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Slekten finnes i det østlige og nordlige Australia, Ny-Kaledonia, Ny-Guinea og på Sulawesi. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Sharky's elite. "Sharky's elite" (originaltittel: "Sharky's Machine") er en amerikansk action-krim-film fra 1981 regissert av Burt Reynolds. Reynolds spiller også hovedrollen. Handling. Tom Sharkey (Reynolds) er en narkotikapurk av den tøffe typen som er kjent for bruke hardhendte metoder. Etter å ha skutt ned en narkolanger i en buss, blir han sparket nedover i etaten og havner hos sedelighetspolitiet. Han mister ikke motet av den grunn og starter raskt med å bygge opp en elitegruppe av "andreklasses" politifolk med siktemål å få has på mafiabossen «The Ace». Om filmen. En nyinnspilling av filmen, med Mark Wahlberg, forventes å ha premiere i 2008. Mittelland. Mittelland, på tysk også Schweizer Mittelland («Det sveitsiske mellomlandet») er det lavestliggende landskapet i Sveits. Det består av flatere partier samt en del åser, slik at høyden over havet i hovedsak ligger mellom 400 og 600 m. Det utgjør et av de tre hoved-landskapene i Sveits og ligger mellom de to andre: De sveitsiske Alpene i sør og Jurafjellene i nord. I tillegg er det avgrenset av de to innsjøene Genèvesjøen i vest og Bodensjøen i øst. Mittelland utgjør bare 30% av arealet i Sveits, men har mer enn 2/3 av befolkningen, altså rundt 5 millioner mennesker. Dette betyr at Mittelland er tett befolket, med ca 380 innbyggere per km². Landskapet omfatter alle sveitsiske byer med mer enn 50000 innbyggere med unntak av Basel og Lugano, hvorav de viktigste er Zürich, Genève, Bern og Lausanne. Delias. "Delias" er en meget artsrik slekt av ofte store og fargerike sommerfugler i gruppen hvitvinger. De fleste artene lever helt sør-øst i Asia, på Ny-Guinea og Papua Ny-Guinea. Men flere finnes i Australia og lengre nord i Asia. Utseende. "Delias"-artene er middelsstore til ganske store sommerfugler (vingespenn ca. 45-85 millimeter) med avrundede vinger. Mange arter er for det meste hvite, andre er ganske mørke eller har ulike kombinasjoner av hvitt, gult, svart, brunt og rødt, enkelte ganger også blått. Levevis. "Delias"-artene er gode men noe langsomme flygere som ofte holder seg mest oppe i trekronene. Larvene lever på planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Fargene signaliserer at disse sommerfuglene er giftige. Arter i slektene "Delias" og "Prioneris" har utviklet ganske likt utseende, selv om atferden er noe ulik. Slik sender de et felles, lett kjenenlig signal om at de er giftige, og fugler unngår gjerne å ete dem. Utbredelse. Slekten stammer trolig fra Australia, men er i dag også utbredt over store deler av Asia. Ny-Guinea har over 100 endemiske arter i denne slekten, mange finnes bare på ett enkelt fjell. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Laskerprisen. Albert Lasker Medical Research Awards har vært tildelt årlig siden 1946 til nålevende personer som har gitt betydelige bidrag til medisinsk forskning. De er administrert av Lasker Foundation, grunnlagt av advertising pioner Albert Lasker og hans kone Mary Woodward Lasker (senere en inflydelsesrik medisinsk forskningsaktivist). Prisene blir noen ganger omtalt som "America's Nobels.", per 2005 har 71 mottagere senere vunnet Nobelprisen i fysiologi eller medisin. James W. Fordyce er fungerende President of Foundation. Nylige tildelinger. Vinnerne av 2006 Lasker Awards ble annonsert 16. september 2006:, Drs. Alain Carpentier, 74, Georges Pompidou hospital i Paris; Albert Starr, 81, of Providence Health System i Portland, Oregon; Dr. Ralph Steinman, 64, of Rockefeller University i Manhattan; og Dr. Anthony Fauci, 66, an internasjonalt known immunolog. Dr. Steinman og Dr. Fauci vil hver motta $150,000 og Dr. Starr og Dr. Carpentier vil hver motta $75,000. Eheim. EHEIM GmbH & Co. KG er et tysk selskap som produserer akvarieutstyr. De produserer forskjellige typer pumper og filtre med tilhørende filtermedia. De lager også fôrautomater, slamklokker og annet tilbehør. Moderne vannkjøling av datamaskiner har åpnet et nytt marked for pålitelige, små og stillegående vannpumper for kontinuerlig drift, og Eheims pumper er ettertraktet også i dette markedet. Bitter Suites to Succubi. "Bitter Suites to Succubi" er en EP fra Cradle of Filth, utgitt for å fylle hullet mellom "Midian" og "Damnation and a Day", mens bandet forhandlet om skifte av plateselskap fra Music For Nations til Sony. Det har bare seks nye spor (to av dem er instrumentalspor), men fylles opp til album-lengde med tre omarbeidede sanger fra "The Principle of Evil Made Flesh", og en coverversjon. Det var bandets første utgivelse på deres eget plateselskap, Abracadaver. Det har også nøyaktig samme bandmedlemmer som på foregående album, noe som er uvanlig for gruppen. «Dinner at Deviant's Palace» er egentlig «Fader vår» spilt baklengs. Saftkokaradn. Saftkokaradn, (saftkokerne) er navnet til supporterklubben til Sogndal Fotball. Navnet er hentet fra Sogndals over ett hundre år gamle hjørnestensbedrift, saft- og syltetøyprodusenten Lerum AS. Folkeavstemningen om salg av Dansk Vestindia. Folkeavstemningen om salg av Dansk Vestindia var en ikke-bindende folkeavstemning i Danmark om Dansk Vestindia skulle selges til USA for 25 millioner dollar i gull. Valget ble avholdt 14. desember 1916 og var det første valget kvinner kunne avgi stemme etter endringen i Danmarks grunnlov året før. 283 000 stemte for et salg og 158 000 stemte mot et salg. Innbyggerne i Dansk Vestindia hadde ikke stemmerett i valget, men i en uoffisiell folkeavstemning på St. Croix arrangert av David Hamilton Jackson stemte 4 027 for et salg og sju imot et salg. Øyene ble formelt overlevert til USA 31. mars 1917 og omdøpt til De amerikanske jomfruøyene. Jareteigen. Jareteigen er et sted nord i Tønsberg kommune i Vestfold. På Jareteigen ligger Jareteigen Montessoriskole og barnehage, en liten montessoriskole som før var barneskole i tidligere Sem kommune. Skolebygningen ble reist i 1937 med et tilbygg i 1958. Den gamle Jareteigen skole ble bygd i 1862, mens Jareteigen småskole ble innkjøpt i 1918. Dagens Montesorriskole ligger rett ved «Hortensveien», riksvei 19, som går på raet mellom byene Tønsberg og Horten. Stedet skolen ligger på, kalles også Skibrekk. Jareteigen ligger i et jordbruksområde mellom tettstedet Barkåker der Vestfoldbanen tidligere hadde stasjon, og badebyen Åsgårdstrand. Jareteigen har navn etter en av bondegårdene i området, som allerede omkring 1600 var delt i to gårder, nordre og søndre Jareteigen. Johs. Rian. Johannes Rian (født 17. mai 1891 i Overhalla, død 10. desember 1981 i Oslo), kjent som Johs. Rian, var en norsk maler. Johs Rian studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1927 og ved Statens Kunstakademi under Axel Revold fra 1928 til 1930. Han foretok siden flere studiereiser i blant annet Sør-Europa. Han hadde en rekke separatutstillinger og er representert i blant annet Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst i Oslo, Bergen Billedgalleri, Riksgalleriet, Statens Museum for kunst i København og Nationalmuseum Stockholm. Johs. Rian ble tidlig påvirka av franske kunstnere som Cézanne og Matisse, og bildene hans inneholder oftest forenkla figurer og flatekomposisjoner i kraftige farger. På 1960- og 70-tallet malte Johs. Rian mest nonfigurativ kunst. 78violet. 78violet (tidligere Aly & AJ) er en tenårings-popduo med søstrene Alyson Renae «Aly» Michalka og Amanda Joy «AJ» Michalka. De er født i Torrance i California, men har tilbrakt en del av barndommen i Seattle i Washington. De er begge skuespillere, sangskrivere og gitarister. De signerte en platekontrakt med Disneys plateselskap Hollywood Records i 2004. De slapp debutalbumet "Into the Rush" 16. august 2005. Albumet debuterte på nummer trettiseks i USA, solgte over 24 000 eksemplarer den første uka, og det fikk senere platinum av RIAA. "Into the Rush" ga dem «Contemporary Inspirerende Artists of the Year»-nominasjonen i 2006, og American Music Awards. Deres andre studioalbum "Insomniatic" debuterte som nummer femten i USA, solgte over 39 000 eksemplarer den første uka på Billboard 200, dette er deres høyeste debut til dags dato. Duoen endret navn i juli 2009 fra Aly og AJ til 78violet. Duoen har sagt at når de er ferdige å filme sine egne filmer, planlegger de å komme tilbake til arbeidet med deres tredje studioalbum for en utgivelse i 2009. 30. september annonserte 78violet deres tredje studioalbum "78violet", og de presenterte den nye utgivelsesdatoen, som er tidlig i 2010. Deres største hit, «Potential Break Up Song», kom på 9. plass over 2007s beste sanger i bladet "Time". Den ble platinum av RIAA, og det ble solgt i over 1 000 000 eksemplarer. Aller. a> (til høyre) ut i Aller ved Müden. Aller er en elv i delstatene Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, nordlige Tyskland. Med sine er den en av Tysklands lengste elver og har et nedslagsfelt på hele. Aller renner ut i den større elven Weser, som igjen renner ut ved Bremen og Bremerhaven. Navnet har i middelalderen vært skrevet "Elera", "Alera" og "Alara", og betyr enten «erle» eller «rennende», fra den indogermanske forstavelsen "al-" og "ol-" i flere elvenavn. Aller har sitt utspring nordvest på Magdeburger Börde i Sachsen-Anhalt, renner mot nordvest og dreier vest ved Oebisfelde på grensen til Niedersachsen (dvs på grensen mellom tidligere Øst- og Vest-Tyskland). Her følger elven den såkalte "Elbe-Aller Urstromtal" (istids-elvedal eller urstrømdal), det vil si en av de nordeuropeiske rennene i landskapet som ble skapt av innlandsisen under siste istid, og som ga støtet til øst-vest-rennende smeltevannselver under varmeperioden etter istiden. Aller dreier igjen inn i en ny og eldre urstrømdal mot nordvest ved Wolfsburg, via Celle og Verden an der Aller, hvor den ett par kilometer vestover munner ut i Weser fra øst. I det nedre løpet har elveleiet endret seg utallige ganger gjennom de siste årtusener og århundrer. Sideelven Oker munner ut i Aller, og denne sideelven tar med seg halvparten av avrenningen fra fjellkjeden Harz-Gebirge. Oppdemminger i Harz har begrenset omfanget av ukontrollerte oversvømmelser. Aller er blant de få nord-tyske elver med store, uberørte strekninger og maleriske løp gjennom landsbyer, jordbruksmark og skoger. Ved Wolfsburg løper et stykke av kanalen Allerkanal, bygd 1860-63, ett par kilometer parallelt med Aller sør for elven. Ved Wolfsburg krysses elven også av den store kanalen Mittellandkanal, og ved byen Gifhorn krysses elven av Elbe-Seitenkanal. Aller var en viktig elv for skipsfart i middelalderen, og Celle var i år 1300 den viktigste kornhavnen i hele Neidersachsen. I dag er de fra Weser og opp til Celle betegnet som nasjonal vannvei "(Bundeswasserstrasse)", hvor skip opp til bredde kan føres. Det er sluser ved Oldau, Bennetze, Marklendorf og Hedemstorf. Syltetøy. Syltetøy, også kalt sylt en del steder, er et pålegg laget av kokt og/eller most frukt eller bær som regel blandet med et søtningsstoff som normalt er sukker. I tillegg kan en finne stivelse i form av pektin eller gelatin, samt oksydasjonshindrende midler. Syltingen er en effektiv måte å ta vare på matvarer på. Når blandingen når en temperatur på 104 °C vil syren og pektinen i frukten reagere med sukkeret. Etter dette blir syltetøyet stivt når det kjøler seg ned. Noen frukttyper, som bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, eple og sitrusfrukt, har høyt pektininnhold og reagerer lett på den forventede måten. For andre typer, som jordbær og bjørnebær, må en tilsette pektin eller andre stoff for å få tykk konsistens på blandingen. Syltetøy kan også lages av en blanding av ulike frukter og bær. Ut fra hvilke fruktdeler en tar med kan en få ulik konsistens på syltetøyet. Som regel vil det inneholde frø og biter av tynne fruktskall. Dersom en filtrerer fruktmassen slik at det blir klart, blir produktet kalt gelé. Tar en med biter av tykkere fruktskall fra for eksempel appelsin blir det kalt marmelade. Historie. Sylting har vært kjent som konserveringsmetode i lang tid. Den greske teknikken med å ta vare på kveder ved å koke de i honning er beskrevet i den eneste kjente romerske kokeboken, fra rundt 400, skrevet av Apicius. Senere ble skikken med å sylte med sukker fra sukkerrør innført fra Karibia til Europa. I Norge har en lange tradisjoner for å lage syltetøy. Frukt og bær ble høstet etterhvert som de modnet og kokt opp sammen med vann og sukker til rett konsistens. Sorter som ikke inneholdt nok naturlig stivelse (pektin) ble gjerne tilsatt gelatin, eller blandet med andre sorter. Deretter ble syltetøyet helt på rene og nykokte (Varmesteriliserte) sylteglass (Norgesglass). For å hindre luftkontakt som ville forringe smaken, ble det gjerne helt over et lag smeltet parafinvoks som størknet til et lufttett lokk direkte på syltetøyet. Glasslokket i seg selv var diffusjonstett med gummipakning. I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på fabrikkprodusert syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. Bruk av fryseboks har også endret på måten en bruker frukt på (frysetøy). Regulering. «Syltetøydirektivet» fra EU (Rådets direktiv 79/693/EEC, 24 July 1979), og videre et direktiv fra 2001 satte et minimumskrav til hvor mye «frukt» et syltetøy måtte inneholde. På grunn av de mange ulike syltetøyene en lager innen unionsområdet fikk frukt en nokså utvidet definisjon som inkluderte «tomater, rabarbrastilker, gulrøtter, søtpoteter, agurker, gresskar, meloner og vannmeloner». Bær er derimot ikke nevnt. Eurema. "Eurema" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De fleste lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 32-50 millimeter), hvitaktige, gule eller oransje sommerfugler med brede, avrundede vinger. Spissen av forvingen er gjerne mørk. Noen arter, for eksempel "Eurema daira", har mer omfattende, svarte tegninger. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien, særlig på slekten "Cassia". Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra New York i nord til Argentina i sør, i tillegg blir fire arter fra Sørøst-Asia, Australia og Afrika ført til denne slekten. Systematisk inndeling. "Eurema brigitta". Denne arten finnes både i Afrika, Asia og Australia Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Aage Storstein. a> er utformet av kunstneren Aage Storstein. Aage Storstein (født 26. juli 1900 i Stavanger, død 7. mai 1983 i Oslo) var en norsk maler og professor ved Statens kunstakademi. Storstein var sterkt preget av kubismen og la stor vekt på form og forholdet mellom form og farge i oppbygning av sine maleri. Han er blitt kalt «billedbyggeren i norsk kunst» og «Norges eneste kubist». Spesielt kjent er han for sine fresker i Oslo rådhus. Han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo, Riksgalleriet, Moderna Museet i Sverige, Rogaland Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri og flere andre store kunstsamlinger. Barndom og familie. Aage Storstein ble født i Stavanger, der faren Hans Henrik Storstein var lærer på Storhaug folkeskole. Han var kjent som en svært god pedagog, og Aage husket ham senere som streng og alvorlig, men også som tålmodig og snill. Moren Elisabeth var mer munter, med en sterk interesse for musikk. I en søskenflokk på seks var Aage den eldste. Den eneste søsteren Annabet utdannet seg senere til musikkpedagog. Broren Egil var en ivrig fiolinspiller og ble senere finansrådmann i Oslo. Faren Hans Henrik hadde vært lærer på Lindøy skolehjem i perioden 1894-98. I 1911 flyttet familien igjen til Lindøy, da Hans Henrik fikk stilling som bestyrer ved skolehjemmet der. I dette hjemmet bodde opp til 30 gutter i alderen 10 til 16 år, som på grunn av adferdsvansker skulle gå på skole på øya. Faren ønsket ikke forskjellsbehandling, og Aage og søsknene gikk på samme skole som de andre guttene. Mange av motivene som Aage senere malte ble hentet var Lindøy og livet der. Et av de første bildene han stilte ut hentet motiv fra gutter som stoppet strømper. Steinkjøring er et motiv som går igjen i flere av Storsteins bilder: Guttene skulle bli vant til fysisk arbeid, noe nyrydding skulle hjelpe til med. Aage startet tidlig med å male, og han tegnet og malte alt han så rundt seg. De første bildene var holdt i en naturalistisk stil. Da Aage og søsknene ble eldre ble de sendt til Stavanger med båt, for å gå på skole der. Aage gikk på Stavanger Katedralskole, der han ble en god venn med Georg Backer Berg, som også skulle bli maler. I gymnastiden planla Storstein å bli arkitekt. Læreår. I Stavanger kom Storstein i kontakt med malere som hadde reist ut til Paris for å gå i lære, blant annet Bjarne Hansen, Bernhard Hinna og Per Gjemre. I 1920 dro Storstein selv sammen med maleren Michael Dahle til Paris via London. I Paris ble han elev av André Lhote og Pedro Araujo. Lhoté var opptatt av kubistiske prinsipp, selv om han mente av Picasso overdrev når han deformerte figurene. Her i Paris møtte Storstein også den noe eldre maleren Alf Rolfsen, og da Rolfsen senere i 1932 vant konkurranse om utsmykning av Oslo Nye Krematorium, hjalp Storstein ham med arbeidet. I april 1921 dro Storstein igjen sammen med Michael Dahle på studietur til Italia. Derfra dro de tilbake til Norge, via Berlin. Vel hjemme uttalte Storstein at de mange inntrykkene i utlandet hadde gjort ham forvirret – han følte at han trengte tid til å forstå hva malerkunst var og hva det kunne være. Med seg tilbake til Norge hadde Storstein blant annet et aktbilde. Det ble hengt opp i bestestua på Lindøy, men motivet ble for sterk kost for familien, og bildet ble etter litt plassert delvis skjult bak et skap i stua. Tilbake på Lindøy malte Storstein bilder som viser stor variasjon i form og fargevalg. Her er bilder i både naturalistisk stil og i mer abstrakt formspråk. Etter kort tid hjemme drar han igjen utenlands, i 1923 til München, der han for et par måneders tid leier et atelier. Her malte han både aktstudier og bibelske motiv. For første gang opptrer også bademotiv på et bilde, et motiv han skulle returnere til mange ganger senere. I 1924 var Storstein en måneds tid elev ved Pola Gauguins malerskole i Oslo. På Lindøy hadde Storstein fred til å male, og han laget i 20-årene en rekke portretter av familiemedlemmer, og også andre motiv fra det nære miljøet. Han sendte hvert år bilder til Høstutstillingen, men ble gjentatte ganger refusert. Først i 1924 fikk han antatt et selvportrett. I 1926 dro Storstein nok en gang tilbake til Paris for et par måneders studieopphold ved "Academie Scandinave". Her underviste blant andre Per Krohg og den svenske maleren Otto Skiöld. Under oppholdet til Storstein var også Henrik Sørensen en periode vikar for Krohg. Sørensen ble svært viktig for Storsteins utvikling, og de to ble svært gode venner. Arbeid fram til 1930. Tilbake på Lindøy etter Paris-turen malte Storstein for første gang stilleben. Han var da også opptatt av bibelske motiv, og bildet «Genesarets sjø» er malt i 1926. Storsteins første separatutstilling ble arrangert i Kunstnerforbundet i Oslo i 1928. Utstillingen inneholdt 32 bilder, hovedsakelig portretter, bibelske motiv, stilleben og aktmaleri. Ikke et eneste bilde ble solgt fra utstillingen, og presseomtalen av utstillingen var også nokså negativ. Etter debututstillingen fortsatte Storstein å eksperimentere, blant annet ved å blande ulike stilelementer. Maleriene var kubistiske, figurkomposisjoner, men hadde også naturalistiske innslag. Den andre separatutstillingen ble holdt i 1930, også denne i Kunstnerforbundet i Oslo. De kubistisk innslagene hos Storstein ble ikke godt mottatt av publikum. Storstein brydde seg imidlertid lite om kritikken han fikk, verken fra presse, publikum eller kunsthistorikere. I et intervju i Arbeiderbladet uttaler han at «Jeg ville nok gjerne male slik at folk kjøper mine bilder. Men det nytter ikke, bildene mine blir kubistiske hvis jeg skal få fram det jeg vil med dem.» I 1930 giftet Storstein seg med Milfrid Emjellem, blant venner kalt «Mosse». Fra barndommen av hadde hun feriert på Lindøy, der bestefaren hadde vært bestyrer. Bryllupsreisen gikk til Italia. Også Mosse var glad i å tegne og male, men etter at hun giftet seg ble billedvev hennes kunstneriske form. Hun vevde både egne motiv og motiv hentet fra Storsteins arbeid. Sammen fikk ekteparet tre barn, en jente og to gutter. Gjennombrudd. I konkurransen i 1932 om utsmykning av Oslo Nye Krematorium, der Alf Rolfsen vant, ble Storsteins utkast også premiert, og i tillegg innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Dette var Storsteins første forsøk på en større dekorativ oppgave. På denne tiden maler Storstein også i en rekke bilder i stort format. Bildet «Sittende gutt» (1931) var ett av de første bildene Storstein solgte, og prisen var 200 kroner. Han fortsatte å bo på Lindøy, bort sett fra korte opphold i Oslo. På Høstutstillingen i 1933 deltok Storstein med bildet «Storrengjøring». Det store formatet (140 x 175 cm) og bruken av form og farge vakte stor oppsikt. Samme år fikk Storstein stipend og reiste til Italia, sammen med Willy Midelfart og Karl Høgberg. Tilbake til Norge brakte han med seg en stor samling akvareller, kopier av maleri fra før- og ungrenessanse. På Høstutstillingen året etter presenterte Storstein nok et bilde i stort format, «Fisketorget» (205 x 265 cm). Bildet er i dag i eie av Nasjonalgalleriet. Arbeid på tredvetallet. I 1935 gav Storstein ut artikkelen «Naturalisme og Kubisme», der han beskriver sitt syn på malerteori. I artikkelen er bildet «Alkohol» (1934) brukt for å illustrere synspunktene. Samme år vant han også førstepris i en konkurranse om utsmykningen av sentralhallen i Universitetets nye bygg på Blindern, med et motiv kalt «Princip og funksjon». Prisen ble imidlertid delt med Per Krohg, og det var Krohgs utkast «Atomer i verdensrommet» som ble anbefalt utført. Selv om Storsteins utkast ikke ble laget, vakte det stor beundring hos juryen. Storstein laget i 1937 en rekke illustrasjoner til Nordahl Rolfsens lesebok, hele 30 i farger og 48 i sort-hvitt. I anmeldelser av lesebok-utgaven fra 1939 ble Storsteins bidrag positivt framhevet. Dette året fikk han også sin første større selvstendige dekorasjonsoppgave, utsmykking av femten søyler i nybygget til Oslo Trygdekasse. Til håndverks- og industriutstillingen «Vi kan» i Oslo i 1938 fikk Storstein i oppdrag å dekorere fasaden til en paviljong. Dekorasjonen dekket en flate på 250 kvadratmeter, og i Dagbladet ble den omtalt som Norges største maleri. Utstillingen skulle vise hva arbeidslivet i Oslo og omegn var i stand til å utføre. Storsteins utkast ble godkjent av en komité med representanter fra alle politiske partier, men resultatet ble likevel ikke godt mottatt på den borgerlige siden: Motivet viste arbeidernes økende innflytelse, og inneholdt også utfall mot geistligheten. Striden resulterte i at et hjørne av bildet ble overmalt med hvit maling, til stor fortvilelse for Storstein selv. Rådhusdekorasjoner. Det største dekorasjonsarbeidet etter Storstein er i Vestre galleri i Oslo rådhus. Storstein fikk oppdraget etter å ha vunnet en konkurranse utlyst i 1937, og resultatet av konkurransen ble offentliggjort i mai 1938. Egentlig hadde Storstein sendt inn to forslag, ett til Sentralhallen og ett til Østre galleri, men juryen besluttet å la Storstein dekorere Vestre galleri. Storstein var den eneste kunstneren som fikk begge sine forslag premiert. Den ferdige utsmykningen av Vestre galleri avvek nokså mye fra det opprinnelige utkastet. Selv om Vestre og Østre galleri var nokså like rom, måtte det opprinnelige forslaget omarbeides, for å tilpasses lysforhold, samt plassering av dører og vinduer. Delvis på grunn av krigen i 1940-45 ble skapelsesprosessen svært lang, og arbeidet var ikke ferdig før i 1944. Mottoet for utkastet Storsteins utkast til Østre galleri var «Menneskerettighetene». Sørveggen er kalt «Den franske veggen» og viser fødselen til frihetstanken i den franske revolusjon. Nordveggen kalles «Den norske veggen» og henter motiver fra norsk historie. Kortveggen i øst viser to budbringere som bærer fram frihetsfakkelen og menneskerettighetene. Nazistene var svært lite begeistret for Storsteins kunst, både på grunn av motivvalg og kunstnerisk stil. Arbeidsforholdene i Rådhuset var vanskelige, og en gang fikk Storstein en sinkbøtte i hodet, da han sto på et stillas og malte. Professorat. I 1934 var det blitt framsatt et forslag om å la Storstein fylle et professorat ved Statens kunstakademi, etter professor Halfdan Strøm. Først i 1946 fikk Storstein professoratet, og et stort antall kunstnere har senere fått undervisning av Storstein. Lovecraft & Witch Hearts. "Lovecraft & Witch Hearts" er et samlealbum av det britiske metal-bandet Cradle of Filth. Det beskrives i Dani Filths notater på coveret som "«a favoured grimoire of tracks coupled with the rare and unreleased, rather a 'mess of' than a 'best of'...»" Dette var en av to utgivelser i 2002 (den andre var "Live Bait for the Dead") og var ment å runde av Cradle of Filth's kontrakt med Music For Nations før de skrev en (kortlivet) kontrakt med Sony. Disc 1 ("Lovecraft") består av albumspor fra deres Music For Nations-katalog. Disc 2 ("Witch Hearts") består av ekstraspor hentet inn fra «limited editions» og importutgaver av deres MFN-utgaver (for eksempel dobbeldisc-versjonen av "Cruelty and the Beast"), sammen med endel remixer. Maria Sandvik. Maria Sandvik (født 1981) er en norsk danser. Hun er oppvokst på Notodden. I 2007 deltok hun i "Skal vi danse" på TV 2, og gikk til topps med sin kjendispartner Tshawe Baqwa. Våren 2008 medvirker hun som vertinne i gameshowet "Deal or no deal". Live Bait for the Dead. "Live Bait for the Dead" er et konsertalbum av det britiske metal-bandet Cradle of Filth. Albumet er spilt inn på Nottingham Rock City den 14. april 2001. Den samme konserten er inkludert på DVD-en "Heavy, Left-Handed and Candid". Albumet har samme format som "Lovecraft & Witch Hearts", med hovedalbumet supplementært med en disk nr.2 med sjeldne spor og remixer. Eleven Burial Masses. En 2007-utgivelse fra Peaceville Records kombinerer den første disken på "Live Bait for the Dead" med DVD'en "Heavy, Left-Handed and Candid" (unntatt bonussporene). «Eleven» i tittelen regner ikke med instrumentalsporene «The Ceremony Opens» og «Creatures That Kissed in Cold Mirrors». Sporliste. "Disk 1" / "Eleven Burial Masses (CD og DVD)" "Disk 2 (Live Bait for the Dead only)" Oker (elv). Oker er en elv i delstaten Niedersachsen i Tyskland – en sideelv til Aller, som igjen renner ut i Weser. Elven er og har sitt utspring på høyde i fjellkjeden Harz nær grensen til det tidligere Øst-Tyskland. Nedbørfeltet er på. Elven er oppdemmet med demningen Okertalsperre i Harzgebirge. Herfra benyttes elven flittig til kanopadling helt ned til middelalderbyen Goslar. Videre renner elven gjennom storbyene Wolfenbüttel og Braunschweig. Etter Braunschweig ledes Oker under Mittellandkanal og renner videre ut i Aller midt mellom byene Celle og Gifhorn. I middelalderen dannet elven grensen mellom bispedømmene Halberstadt (senere kurfyrstedømmet Brandenburg) og Hildesheim. Etter 1814 var Oker grenselven mellom Kongeriket Hannover i vest og henholdsvis hertugdømmet Braunschweig og Kongeriket Preussen i øst. I etterkrigstiden var deler av elven også grenseelv mellom Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Stor havnål. Stor havnål ("Entelurus aequoreus") er en fiskeart i gruppen egentlige nålefisker. Beskrivelse. Stor havnål er en lang og tynn fisk med glatt overflate. Beinringene er dekket av tykk hud og gir kroppen et ovalt utseende. Den har kun ryggfinne som voksen. Yngelen har noen tynne brystfinner. Hannfisken blir inntil 40 cm lang og hunnfisken inntil 60 cm lang. Eg (Kristiansand). Eg (tidligere stavemåter "Eig" og "Eik") er en grunnkrets tilhørende bydelen Kvadraturen/Eg i Kristiansand kommune nord for bysentrum. Eg har om lag 500 innbyggere og ligger inneklemt mellom Kvadraturen i sør, elva Otra i øst og Baneheia i vest. Grunnen består av meget tykke lag leire og sand som er lagt opp over lang tid. Navnet kommer av "eik", og henspiller til de tykke eikeskogene man fortsatt finner rester av her. Naturnavnet vitner om svært gammel bosetting, og gården er blant de «fire store» oldtidsgårdene i Kristiansand: Kjos, Grim, Eg og Gimle. I det gamle jordbruksområdet på Eg er det funn av hustufter og to store gravhauger fra bronsealderen og jernalderen. Ved utgraving i moderne tid var gravhaugene tomme, trolig plyndret i eldre tider. Eg gård var en av de største i Agder inntil den ble jevnet med jorden og ga plass til Vest-Agder Sentralsykehus. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, skjedde det ved at Kong Kristian IV kjøpte ut Sanden (den senere Kvadraturen) og skogsområdene nord for denne fra Eg gård. I 1881 ble Norges andre psykiatriske sykehus – Eg sykehus – anlagt på Eg, tegnet av Ole Falck Ebbell. Det har hatt opptil 500 sengeplasser, men er i nyere tid kraftig nedbygget. Dette sykehuset og det somatiske Sørlandet sykehus Kristiansand på Eg er i dag en del av Helse Sør-Øst. Kognat (lingvistikk). Et kognat i lingvistikken er betegnelsen for ord i ulike, beslektede språk som har samme opprinnelse. Ordet må ha blitt nedarvet fra et felles urspråk. Nyere lånord er altså ikke kognater, men lånord i urspråket kan gi opphav til kognater. Kognater er ikke nødvendigvis synonymer, ettersom ord kan skifte betydning med tiden. Belenois java. "Belenois java" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Belenois java" finnes helt sør-øst i Asia og i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene "Capparis" og "Apophyllum". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Belenois java" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Potalapalasset. Potalapalasset ligger i Lhasa, Tibets hovedstad. Denne bygningen ble oppført 1645-1694. Bygningen var residensen til Tibets åndelige og verdslige leder Dalai Lama fram til 1959, da den nåværende Dalai Lama flyktet til India. Bygningen har over tusen rom, og er nå blitt et museum og er bevart slik som det var da Dalai Lama bodde der. Rüdiger Gamm. Rüdiger Gamm (født 10. juli 1971) er en tysk, «menneskelig kalkulator». Han lærte seg teknikken for å kalkulere (også som regel å huske) komplekse matematiske setninger i hodet som 21-åring. Han kan også snakke hele setninger baklengs, og regne ut ukedager for historiske datoer – alt ved hjelp av denne spesielle metoden for hoderegning. Han ble for alvor kjent gjennom Discovery Channels program "The Real Superhumans", hvilket handlet om mennesker med spesielle evner. I programmet ble han undersøkt av forsker Allan Snyder, som konkluderte med at Gamms evner "ikke" er et resultat av Savant-fenomenet, men heller knyttet til genetikk. Kommunestyrevalg i Saltdal. 1991. Saltdal Ormsund Roklub. Ormsund Roklub er en roklubb i Oslo som ble stiftet i 1883. Klubbens opprinnelse. Helt fra 1878 ble det gjennomført organiserte kapproinger i Ormsund. Den gang i regi av løytnant Hans Bassø, med assistanse fra en del av de menn som senere var blant initiativtagerne til å stifte klubben. Det var i første rekke gutter fra Bekkelaget, Ormøya, Malmøya og Ulvøya som deltok i disse regattaene. I juli i 1883 sendte de tre herrene J.A. Stampe, Carl Torgersen og Jonas Haanshus ut en innbydelse til et møte for å drøfte opprettelsen av en roklubb i området. På møtet som fant sted 21. juli 1883, var det 11 personer til stede, og på det samme møtet ble Ormsund Roklub formelt stiftet. J.A Stampe ble valgt til klubbens første formann. Den første arbeidsoppgaven til det nyvalgte styret ble å forsøke å sikre den nye klubben en viss økonomi slik at man hadde mulighet til å anskaffe materiell og gjennomføre trening og konkurranser. Styret besluttet også å leie en del av stranden til proprietær H. Juel på Ormøya for oppføring med båthus og brygge. Den årlige leien var den gangen 5 kr. Spareskillingsbanken lånte klubben penger til oppføringen av det første klubbhuset. Hus og båter ble til sammen forsikret for 1.200 kr. Medlemstallet i klubben økte i løpet av høsten 1883 fra 11 til 29. Formannen i klubben gav også klubben en firer uterigger som var innkjøpt fra Drammen Båtbyggeri i gave. Klubben hadde senere et rødt klubbhus i Ormsundveien på Nedre Bekkelaget, der atkomsten til Sydhavna nå er. Klubbhuset er nå på Malmøya. Meritter. Klubben stilte lag i klassen «Firer med styrmann» i de olympiske leker i Stockholm 1912, og tok bronsemedalje. Mannskapet var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad (styrmann). Damnation and a Day. "Damnation and a Day: From Genesis to Nemesis" er det femte albumet til det britiske metal-bandet Cradle of Filth. Det inkluderer det Budapest Filmorkester med 40 musikere og Budapest Filmkor med 32 sangere, og er delvis basert på John Miltons episke dikt "Paradise Lost", og var Cradles eneste fullengde-album for det store plateselskapet Sony BMG, før de hoppet over til Roadrunner Records. Fortellerstemmen på enkelte av sporene er ved David McEwen, som spilte Kemper i "Cradle of Fear" opptrådte på videoen til "Her Ghost in the Fog" hvor han mimet Doug Bradleys vokaler. Dette er det første Cradle-albumet som har bare en gitarist, da gitaristen Gian Pyres sluttet i bandet like før komposisjons- og innspillingsprossessen startet. Keyboardisten Martin Powell spilte session-gitarer for albumet. I tillegg til det Miltonske temaet har albumet også standalone-spor som Nile-hyllesten «Doberman Pharaoh» og den Aleister Crowley-influerte «Babalon AD (So Glad For The Madness)». Albumet ga opphav til to DVD-singler for sangene «Babalon AD (So Glad For The Madness)» og «Mannequin». Den første ble regissert av Wiz (som tidligere hadde arbeidet med Marilyn Manson), og som var modellert på Pier Paolo Pasolinis notoriske film "Salò", som igjen var en bearbeiding av Marquis de Sades "Les 120 journées de Sodome ou l'école du libertinage" (Sodomas 120 dager). Den andre, som kan minne om Jan Švankmajers filmer, ble regissert av Thomas Mignone og inneholdt stop-motion-animasjon av George Higham. Delias pasithoe. "Delias pasithoe" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias pasithoe" finnes sør-øst i Asia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene "Nauclea", "Henslowia" og "Loranthus". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias pasithoe" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Busk. En busk er en vedaktig plante, som skiller seg fra et tre ved å være lavere, og ha flere stammer. Grensen mellom trær og busker er et definisjonsspørsmål, ettersom vekstforholdene ofte avgjør om en plante blir til en busk eller et tre. De minste vedaktige plantene kalles dvergbusker. Noen eksempler er musøre, røsslyng og blåbær. Nøkkelord. Et nøkkelord er et ord eller konsept med spesiell viktighet, spesielt ethvert ord som er brukt som en nøkkel til en kode eller bruk i et referanseverk for å koble til andre ord eller informasjon. Også samme som stikkord – notater St Germans. St Germans priorinnekloster.St Germans (Kornisk: "Lannales") er en landsby i østlige Cornwall i England. Byen ligger ved elven St Germans River eller Lynher River, en del av elven og elvemunningen Tamar. Byen har sitt navn fra Sankt Germanuskirken til St. Germans priorinnekloster. En praktfull og gammel normannisk kirke er ligger tilstøtende til eiendommen Port Eliot til den nåværende jarl av St Germans. Byen var opprinnelig en travel fiskelandsby på 1800-tallet. Kaianleggene i St Germans var hektisk opptatt i det siste århundret med å laste tømmer, kull og kalkstein. Inntil den andre verdenskrigen var vegstein viktig. I dag er kaien hjemstedet for byens seilingsklubb, "Quay Sailing Club (QSC)", som nå er godt etablert og del av byens liv. Byen var en gang en av de såkalte «råtne valgkretser» som valgte to medlemmer til Underhuset før det ble reformert ved reformloven av 1832. Som ved mange råtne valgkretser i Cornwall var stemmeretten i St Germans begrenset til et lite antall av «frimenn» enn til alle beboere. Det var dog ikke mange som bodde i St Germans. I 1832 var det kun 247 mannlige beboere, men en tidligere folketelling hadde vist hele prestegjeld (hvor valgkretsen bare var en liten fraksjon av) hadde en reell befolkning på 2 404, og det opprinnelige forslaget var at St Germans skulle bare miste den ene av dets to underhusmedlemmer, men regjeringen (Whig) bestemte at tilgjengeligheten av en tilstrekkelig befolkning i de omliggende prestegjelder ikke skulle være nok for å berge valgkretsen fra stemmeretten ble fjernet om ikke en betydelig del av befolkningen allerede innenfor valgkretsens grenser, og vedtakets gjennomførelse ble endret slik at det fjernet begge underhusmedlemmene fra St Germans. Tory-opposisjonen angrep beslutningen som politisk motivert og St Germans var en Tory-valgkrets. Stemmegivningen i Underhuset var en av de smaleste i samtlige debatter om reformlover. St Germans var opprinnelig bispesetet for Cornwalls bispedømme før setet ble slått sammen med Exeter i 1261. I da er biskopen av Truros stedfortreder kjent som biskopen av St. Germans i innrømmelse av dette, skjønt han har ingen spesiell forbindelse til landsbyen. Jernbanestasjonen i St Germans ble åpnet den 4. mai 1859 på vestsiden av St Germans’ viadukt (bruvei), 32 meter over kaianlegget. Det er notabel for å ha den best bevarte korniske stasjonsbygning. Delias aganippe. "Delias aganippe" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias aganippe" finnes i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slektene "Amyema", "Exocarpos" og "Santalum ". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias aganippe" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias belladonna. "Delias belladonna" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias belladonna" finnes sør-øst i Asia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på plantene "Loranthus longiflorus" og "Loranthus vestitus". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias belladonna" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Nymphetamine. "Nymphetamine" er det sjette studioalbumet til det britiske metal-bandet Cradle of Filth. Det ble utgitt 28. september 2004, og er album-debuten til gitaristen James Mcilroy, under pseudonymet «Germs Warfare». Historie. Tittelen er en portmanteau av «nymfoman» og «amfetamin», og Dani Filth forklarte at selve tittelsporet er en referanse til «en narkotika-lignende avhengighet til denne kvinnen, som med sine svikefulle vampyr-kvaliteter bokstavelig talt bringer sin elsker tilbake fra kanten av sin spirituelle grav, bare for å begrave han enda dypere på et øyeblikks innfall. Albumet er skrevet i samme stil som Edgar Allan Poe's arbeider, og etterlater en i troen på at, til tross for karakterens indre lidelser, så er han egentlig en velkommen underdanig som villig nyter de grusomme høyder og daler i sitt forhold til denne forførende, uanstendige og nedvurderende succubus». Albumet ble i 2005 nominert til en Grammy i kategorien «Best Metal Performance», og forekommer to ganger på albumet, først i en tredelt, ni minutter lang versjon -«Nymphetamine (Overdose)» – og så igjen i en fem minutters versjon – «Nymphetamine Fix» – som et bonusspor. En video ble utgitt for «Fix»-versjonen, og dette sporet finnes også på soundtracket til filmen ' (uten suffikset). «Coffin Fodder» nevnes i episode fire av den britiske komedien "The IT Crowd". «Swansong for a Raven» er en oppfølger til sangen «Her Ghost in the Fog» fra albumet "Midian". Albumet inneholder gjesteopptredener av den tidligere Theatre Of Tragedy- og nåværende Leaves' Eyes-vokalisten Liv Kristine, og av Doug Bradley, som spilte cenobite Pinhead i "Hellraiser"-serien og som også bidro på "Midian". Det ble gjenutgitt som en «special edition» i 2005, med en ekstra disk inneholdende to nye sanger, en alternativ versjon av tittelsporet, tre coverversjoner, og en CD-ROM av promovideoen «Nymphetamine». Delias descombesi. "Delias descombesi" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias descombesi" finnes helt sør-øst i Asia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias descombesi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias ennia. "Delias ennia" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias ennia" finnes sør-øst i Ny-Guinea og Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten "Notothixos". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias ennia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias eucharis. Eggene legges rett på næringsplanten. "Delias eucharis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias eucharis" finnes i Asia, i India, Nord-Burma og Ceylon. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten "Loranthus". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias eucharis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Kommunestyrevalg i Leirfjord. Se også. Leirfjord Delias hyparete. "Delias hyparete" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias hyparete" finnes sør-øst i Asia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på plantene "Dendropthoe pentandra", "Loarnathus parasiticus", "Elythranthe cochinchinensis" og "Henslowia fratescens". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias hyparete " tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias harpalyce. "Delias harpalyce" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias harpalyce" finnes i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slektene "Dendrophthoe", "Muellerina" og "Amyema". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias harpalyce" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias mysis. "Delias mysis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias mysis" finnes sør-øst i Australia, Ny-Guinea. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slektene "Loranthus" og "Dendrophthoe". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias mysis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias nigrina. "Delias nigrina" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias nigrina" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slektene "Amyema" og "Muellerina". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias nigrina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Delias nysa. "Delias nysa" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Delias nysa" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på "Korthalsella japonica" og "Amyema gaudichaudii". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Delias nysa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Elodina angulipennis. "Elodina angulipennis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Elodina angulipennis" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på "Capparis canescens", "Capparis sepiaria" og "Capparis arborea". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Elodina angulipennis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Elodina padusa. "Elodina padusa" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Elodina padusa" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slekten "Capparis". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Elodina padusa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Elodina parthia. Elodina parthia er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Elodina parthia" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slekten "Capparis". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Elodina parthia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Elodina perdita. "Elodina perdita" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Elodina perdita" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Elodina perdita" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Azione Cattolica. Azione Cattolica Italiana, kort Azione Cattolica'", er en italiensk, katolsk legorganisasjon. Den ble grunnlagt som en upolitisk forening i 1924. Eurema hecabe. Forskjeller mellom noen underarter av "Eurema hecabe". "Eurema hecabe" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Eurema hecabe" finnes sør i Asia, i Australia og Afrika. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på en rekke planter i slektene "Acacia", "Indigofera", "Brassica", "Hypericum", "Leucaena", "Sesbania", "Sesbania", "Caesalpinia", "Breynia", "Aeschynomene", "Breynia", "Phyllanthus", "Cassia", "Albizia" og "Phyllanthus". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Eurema hecabe" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Eurema herla. "Eurema herla" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Eurema herla" finnes sør-øst i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på "Cassia mimosoides". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Eurema herla" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Catopsilia. "Catopsilia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Australia, Afrika, Asia. De fleste artene finnes i Asia. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 50-65 millimeter), mer eller mindre gulaktige sommerfugler med brede vinger. Spissen av forvingen er gjerne brun eller svart ytterst, og det er ofte en liten, mørk flekk midt i vingen. Undersiden er gjerne grønnlig og kan ha vage, brune tegninger eller små, sølvfargede flekker. Flere av artene forekommer i ulike former, dette er avhengig av temperaturforholdene, ikke genetisk betinget. Levevis. Flere av disse artene er kjent for å kunne gjøre lange vandringer. Som vanlig for vandrende sommerfugler kan de dukke opp i mange slags habitater. Særlig hannene suger gjerne til seg mineralholdig vann fra elvebredder. Larvene lever stort sett på planter i slekten "Cassia" i erteblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Afrika, Sørøst-Asia og Australia. De fleste av artene er vidt utbredte på grunn av sine vandre-tendenser. "Catopsilia florella" finnes på Kanariøyene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Catopsilia pomona. "Catopsilia pomona" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Catopsilia pomona" finnes sør-øst i Asia og i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slekten "Cassia". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Catopsilia pomona" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Det finnes noe omtrent tretti synonymer, trolig fordi arten er flyttet mellom ulike slekter og fordi noen forskjellige fargevarianter, tidligere har blitt publisert som gode arter. Catopsilia pyranthe. "Catopsilia pyranthe" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Catopsilia pyranthe" finnes sør-øst i Asia og i Australia. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på noen planter i slekten "Cassia". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Catopsilia pyranthe" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Anthocharis sara. "Anthocharis sara" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Anthocharis sara" finnes i Nord-Amerika. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene "Arabis", "Cardamine" og "Dentaria". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Anthocharis sara" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Thornography. "Thornography" er et studioalbum av det britiske metal-bandet Cradle of Filth, utgitt gjennom Roadrunner Records i oktober 2006. Albumet er produsert av den tidligere Anthrax-gitaristen Rob Caggiano, og mixet av Andy Sneap. Igjen dukker Doug Bradley opp som forteller på albumet (som han også gjorde på "Midian" og "Nymphetamine"). Bakgrunn. Dani Filth forklarer albumets tittel slik: «Denne tittelen representerer menneskehetens besettelse med synd og selv. Tornen kombinerer bilder av det som plaget Kristus, tornekronen, og hentyder til menneskets tilsynelatende ønske om å skade Gud, men også av den beskyttende tornen og behovet for å innhegne et hemmelig sted eller sjelen fra angrep. En avhengighet av selvavstraffelse eller noe like giftig. En mani. Forskrudde begjær. Tornefulle drømmer. En fetisj. En besettelse av grusomhet. En hensynsløs natur. Hedenskap over kristendom. Tittelen kan også representere en seksuell tiltrekning til religiøs ikonografi som i tilfellet med de «besatte» Loudun-nonnene. Jeg liker tittelen fordi den for meg påkaller bilder av en mørkere, mere sexy, pre-rafaelittisk scene hvori Askepott's slott er vunnet og hun blir vekt av et giftig kyss. Et mørkere, mere voksent eventyr». Paul Allender fortalte magasinet "Terrorizer" at «Det er en god del gitarsoloer på dette albumet. For å være ærlig så har jeg aldri egentlig klassifisert meg selv som en førende spiller som sådan, og dette er første gang jeg har satt meg ned og seriøst øvet på solo-arbeid. Jeg har vært så involvert i å faktisk skrive nytt materiale og å finne på sangstrukturer at jeg ikke har hatt tid til å øve på alle pyntegreiene som skal på toppen av det. Opp til nå har det ikke vært mye rom for gitarsoloer som sådan. De riffene vi skriver, de er ikke riffer som er ment å ha soloer oppå seg. De er melodiske i seg selv. Men jeg har stor tro på at mindre faktisk er mer. Jeg elsker å lytte til alle de fikse greiene, men jeg har ingen interesse av å spille det. Dette nye albumet er ganske gitar-orientert. Det var det forrige albumet også, men dette er definitivt mere melodisk. Om jeg tør si det; det har ganske mange typisk Maiden-eske harmonier.» Blant nyheter postert på det offisielle Cradle of Filth-nettstedet i midten av mai 2006, ble det avslørt at Roadrunner Records hadde lagt ned veto mot de planlagte bildene for "Thornography". En erstatning ble snart lagt frem, selv om massevis av CD-hefter allerede var blitt trykt med det opprinnelige bildet. Dani Filth uttalte i et intervju med "Metal Hammer" at kontroversene dreide seg om nakenheten til den kvinnelige figurens ben på det opprinnelige coveret: «Når vi plasserte den opprinnelige ved siden av den nye versjonen, så var den "så" lite endret... Nymfens skjørt var litt lengre. Det var som et «finn ti feil»-spill. Charles Hedger fortalte "Gothtronic.com" at de nye coverene «er praktisk talt de samme... Mange amerikanere er virkelig religiøse og Roadrunner sa i all hovedsak at Wal-Mart ikke ville ta inn Cradle-album med det på coveret. Men Wal-Mart tar aldri inn Cradle-album uansett, så det spiller ingen rolle.» Tre coverversjoner ble spilt inn under albumets sessions, nemlig Samhain's «Halloween 2», Shakespears Sister's «Stay», og Heaven 17's «Temptation». «Halloween 2» (omdøpt til «HW2») ble utgitt på soundtracket til filmen ', og er den første Cradle-sangen med klar vokal av Dani. Det er inkludert som et bonusspor på den japanske utgaven av albumet. «Temptation» er en del av "Thornographys endelige sporliste, og har vokaler av Dirty Harry. Harry har også en rolle i promo-videoen til sporet, som ble utgitt en uke før albumet, som en digital singel. «Stay» er endelig klar til å vises frem tidlig i 2008 på "Harder, Darker, Faster"-nyutgivelsen (se under). Pressemeldinger fra både Liv Kristine og Cradle selv annonserte at «Stay» ville være Kristine's andre gjestevokal med bandet (etter «Nymphetamine»). Adrian Erlandsson bekreftet imidlertid senere at duetten faktisk aldri fant sted, selv om versjoner "ble" innspilt med både Harry og Sarah Jezebel Deva. Harder, Darker, Faster: Thornography Deluxe. «[de] ble skrevet mens vi arbeidet med "Thornography", men ble egentlig fullført litt senere... Vi har «Murder In The Thirst» – det er en av våre klassiske intro'er. Tittelen ble stjålet fra teksten til «Cemetery And Sundown». «The Snake-Eyed And The Venomous» er en slags anti-kritiker-sang; den er metaforisk. «Halloween 2» (en Misfits-cover) er blitt remixet og remasteret av Andy Sneap (som mixet og masteret "Thornography"), så den høres litt bedre ut enn den gjorde på "Underworld 2"-soundtracket – som var det eneste stedet den har vært tilgjengelig før dette. «Courting Baphomet» er enda en sang av fabel-typen, i samme spor som «Her Ghost In The Fog». Igjen, den er metaforisk. «Stay» er en låt fra Shakespears Sister som vi har bastardisert. Nå høres den mere ut som en symfonisk «Nymphetamine». «Devil To The Metal» er en feiring av alt som er mørkt og utrivelig, egentlig. Den kunne ha vært hentet fra "Vempire", den er virkelig rask og brutal. Den har noen virkelig flotte drop-downs og rare ting.» Opprinnelige planer om å inkludere «Mater Lacrimarum» fra soundtracket til Dario Argento's "The Mother of Tears" ble droppet på grunn av rettighetsspørsmål. I tillegg til seks nye studioinnspillinger så vil "Thornography Deluxe" også inneholde live-opptak fra Philadelphia og Worcester, en mixing-presentasjon for sporet «Lovesick for Mina», og promo-videoene for «Temptation», «Tonight in Flames» og «The Foetus of a New Day Kicking». Fair Game. "Fair Game" (også kjent under tittelen "She was Fair Game") er en australsk action-thriller fra 1986 regissert av Mario Andreacchio. Handling. På en australsk avsidesliggende farm er Jessica (Delney) alene hjemme da hun blir trakasert av tre brutale kengerujegere. Konflikten utvikler seg til en kamp på liv og død der hun først mishandles på det groveste, for så å klare å utmanøvrere de tre og etterhvert ta en brutal hevn. Simon Crean. Simon Findlay Crean (født 26. februar 1949) er en australsk politiker. Han var leder for Australian Labor Party og leder av opposisjonen fra november 2001 til 2. desember 2003. Bob Hawke. Robert James Lee «Bob» Hawke (født 9. desember 1929 i Bordertown i Sør-Australia) var Australias 23. statsminister. Han er den av Australian Labor Partys statsministre som har sittet lengst ved makten; kun to andre statsministre har sittet lengre. Han er den av sitt partis statsministre som har hatt mest suksess ved valg, i det han vant fire påfølgende føderale valg. Før han i 1980 gikk inn i politikken, var han i mer enn et tiår leder for Australian Council of Trade Unions. Bakgrunn. Hawke ble født i Sør-Australia, der faren var prest, men flyttet som barn til Leederville i Vest-Australia, der han vokste opp. Onkelen Albert Hawke var arbeiderpartimann og statsminister i Vest-Australia fra 1953 til 1959. Hawke er utdannet ved University of Western Australia, der han studerte humanistiske fag og rettsvitenskap fra 1947 til 1953. Han fikk Rhodes-stipend for å studere økonomi ved Oxford University, der han var fra 1953 til 1956. Han begynte doktorgradsstuder ved Australian National University, men fullførte ikke. I stedet begynte Hawke i 1960 å arbeide for Australian Council of Trade Unions, den australske fagbevegelsen. Politisk virke. Bob Hawke på talerstolen i 1980 Hawke ble med i Australian Labor Party. I 1963 forsøkte han, uten hell, å bli valgt til parlamentet. Internt i partiet hadde han større framgang, ble medlem av partiledelsen og til slutt partiets president. I 1980 ble Hawke første gang innvalgt i Australias parlament fra valgkretsen Wills i delstaten Victoria. Han beholdt sitt sete til 1992. Han førte sitt parti til valgseier i 1983, da ALP vant 75 av 125 mandater i Representantenes hus og 30 av 60 mandater i Senatet, og ble i mars 1983 statsminister etter to år i parlamentet. Han vant igjen valgene i 1984, 1987 og 1990 og beholdt posisjonen som statsminister. Hawke er den mest populære australske statsminister gjennom tidene. I sin tid som statsminister søkte Hawke samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Gjennom en slik konsensuspolitikk søkte han å legge grunnlag for økonomisk vekst. Hawke overlot kursfastsettelsen av den australske dollaren til markedet. Banksektoren ble avregulert og utenlandske banker fikk innpass i Australia. I utdanningssektoren innførte hans regjering nasjonale læreplaner, reformerte yrkesutdanningen og gjennomførte sammenslåinger av institusjoner for høyere utdannelse med etablering av nye universiteter. Han søkte å forbedre forholdet til Australias urinnvånere og fikk innført velferdsprogrammet Medicare. Gjennom Australia Acts av 1986 ble de konstitusjonelle og institusjonelle båndene til Storbritannia brutt slik at parlamentet i London og britisk rettsvesen med Det kongelige råd ikke lenger fikk noen rolle i australske forhold. I desember 1991 ble Hawke utfordret av Paul Keating, som hadde vært finansminister under Hawke, og led nederlag. Han gikk deretter av som partileder og statsminister. Etter politikken. Etter at han gikk av som statsminister var Hawke aktiv som fjernsynsjournalist i Channel 9. Han har også drevet forretninger. I 1994 utga Hawke sine memoarer under tittelen "The Hawke Memoirs". Utmerkelser. Hawke ble i 1979 utnevnt til følgesvenn ("companion") av Order of Australia. Han har mottatt Logohu-ordenen fra Papua Ny-Guinea. I 2012 ble Hawke tildelt storbånd av Den oppadstigende sols orden, en japansk orden. Hawke er æresdoktor ved University of Western Australia, University of New South Wales, University of South Australia, Nanjinguniversitetet i Kina, Det hebraiske universitetet i Jerusalem i Israel, University of Oxford i Storbritannia og Rikkyouniversitetet i Japan. Han er også "Honorary Fellow" ved University College i Oxford. Miles Ratledge. Miles Ratledge (født 1967 i Coventry, England) er en av grunnleggerne av bandet Napalm Death, bandet som krediteres for å ha dannet grindcore-sjangren, som smelter sammen elementer av ekstrem metal og punk rock. Biografi. Miles Ratledge (Rat) grunnla Napalm Death sammen med Nicholas Bullen (Nik Napalm). Duoen hadde jobbet sammen med flere fanzines og lekt sammen i flere «soveroms-band» fra 1980 av, og de dannet den første line-up'en av Napalm Death på slutten av 1981 (da de var 13 og 14 år gamle). Ratledge forlot Napalm Death på slutten av 1985 på grunn av musikalske uoverensstemmelser. Han dannet derette gruppen Aberration tidlig i 1987, og på slutten av 1987 dannet han gruppen Witch Hunt (som hadde de tidligere Napalm Death-medlemmene Finbarr Quinn og Graham Robertson blant besetningen). Ratledge forlot England for å reise rundt i verden i 1988 og sluttet stort sett å lage musikk etter det. Han bor nå med sin familie i Aarhus i Danmark, hvor han driver en Yoga-skole. Bergen Billedgalleri. Bergen Billedgalleri er en stor samling billedkunst i Bergen Kunstmuseum. Samlingen inneholder flere hovedverk innen norsk maleri, eldre europeiske kunstskatter og ny internasjonal kunst. Historikk. Bergen Billedgalleri ble opprettet i 1878 som en kommunal institusjon. Samlingene var da en del av Bergen Museum og ble vist i en bygning på Engen. I 1896 ble kunsten flyttet til Den permanente Utstillingsbygning, også kalt «Permanenten». Denne bygningen ble overtatt av kommunen i 1908. I 1935 flyttet billedgalleriet endelig inn i det nye bygget ved Lille Lungegårdsvann. I 1989 ble Bergen Billedgalleri en del av Bergen Kunstmuseum. Etter en del organisatoriske omlegninger, ble store deler av bygningsmassen til Bergen Lysverker ledig. Det meste av dette ble ominnredet og er nå blitt hovedbygg for museet. Permanenten ble etter denne omleggingen frigjort til bare å være kunstindustrimuseum. Bergen Kunstmuseum består av Stenersen-samlingen, Rasmus Meyers samling og Bergen billedgalleri. Alfred LeConey. Alfred LeConey (født 3. november 1901, død 11. november 1959) var en amerikansk friidrettsutøver. I 1922 ble LeConey AAU-mester på 220 yards, og som student ved Lafayette College vant han IC4A-mesterskapene over 100 og 220 yards. Under OL 1924 i Paris var han ankermann på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 100 m stafett på ny verdensrekord, foran lagene fra Storbritannia og Nederland. LeConey løp sammen med Loren Murchison, Louis Clarke og Frank Hussey. Etter OL løp LeConey 100 yards på tiden 9,4, men resultatet ble senere underkjent på grunn av for sterk medvind. I 1932 ble avbildet på et minnefrimerke. Frank Hussey. Francis Valentine Joseph «Frank» Hussey (født 14. februar 1905 i New York City, død 26. desember 1974) var en amerikansk friidrettsutøver. Under OL 1924 i Paris vant han gull på 4 x 100 m stafett på ny verdensrekord, sammen med lagkameratene Loren Murchison, Louis Clarke og Alfred LeConey, foran lagene fra Storbritannia og Nederland. Emil Jönsson. Karl Emil Jönsson (født 15. august 1985 i Årsunda) er en svensk langrennsløper som representerer Årsunda IF. Han er spesialist på sprintlangrenn. Jönsson fikk sitt gjennombrudd på internasjonalt seniornivå som 21-åring i sesongen 2006/2007. I Kuusamo i Finland i desember 2006 vant han sensasjonelt sprintprologen og fulgte opp med en sjetteplass i A-finalen. Han deltok under VM 2007 i Sapporo, der han også kom på sjetteplass. Sammenlagt kom han på tredeplass i sprintverdenscupen 2006/2007. Han ledet lenge sprintverdenscupen sesongen 2007/2008, men endte med 2. plass totalt to poeng bak Ola Vigen Hattestad fra Norge. Samme sesong fikk han sin første verdenscupseier i sprint fri i Canmore, Canada. Han tok bronse i sprint under junior-VM 2005. I 10 vant Jönsson sprintverdenscupen sammenlagt. Han deltok i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der bronse på sprinten. Marcus Hellner vant denne øvelsen. Personlig. Jönsson bor sammen med Anna Haag. Prinsenhof. Haven rundt Prinsenhof med statuen av Vilhelm av Oranien til høyre. Vilhelm av Oranien blir myrdet av Balthazar Gérard. Prinsenhof («"prinsens hoff"») er et museum i den nederlandske byen Delft, og er kjent som stedet der Vilhelm I av Oranien ble skutt og drept i 1584. Prinsenhof het opprinnelig "Sankt-Agathaklosteret", men fikk sitt nåværende navn da prins Vilhelm bodde der og gjorde det til sitt hoff fra 1572 til 1584. Falsk neontetra. Falsk neontetra eller blå neontetra som den også kalles, er en ferskvannsfisk i gruppen karpelakser. Den holder til øverst i Orinoco og Rio Negro. Denne tetraen ligner på den nært beslektede neontetraen, men er litt mindre, og den røde flekken er mindre tydelig. De blågrønne områdene er imidlertid mer intense i farge. Den blir omtrent 2,5 cm lang. I likhet med de andre "Paracheirodon"-artene holdes den som akvariefisk, men den er mindre vanlig enn neontetra og kardinaltetra. Skrull. Skrull er en gammel volumenhet som har vært i bruk i Norge. En skrull var lik 1/4 setting eller tilsvarende ca. 3,0375 liter. Volumet kan imidlertid ha variert gjennom tiden, herunder også lokale variasjoner. Breddsetting. Breddsetting er en gammel volumenhet som har vært i bruk i Skandinavia, også i Norge. I Viken (ikke på Hvaler), Båhuslen og Borgarsysla var en breddsetting lik 3/4 setting eller 3 skrull, tilsvarende ca. 9,11 liter. På Hvaler var breddsettingen lik 2/3 setting eller ca. 8,1 l Andrea Pininfarina. Andrea Pininfarina (født 26. juni 1957, død 7. august 2008 i Trofarello) var administrerende direktør i den italienske design- og karosserifabrikken Pininfarina. I 1981 gikk han ut fra Torinos polytekniske universitet som ingeniør, og i 1982 ble han ansatt i Freuehauf Corporation i USA. I 1983 gikk han over til familieselskapet som leder for Cadillac Allanté-prosjektet. I 1987 ble han forfremmet til assisterende daglig leder i selskapet, mens han ble daglig leder i 1988. I 1994 ble han igjen forfremmet til direktør, og i 2001 fikk han toppstillingen administrerende direktør i selskapet. Andrea Pininfarina var barnebarn av selskapets stifter, Battista Pininfarina. Stampekjerne. Stampekjerne er en gammel volumenhet som har vært i bruk i Norge. En stampekjerne tilsvarte ca. 20 liter og ble gjerne brukt i forbindelse med kinning av smør. Volumet kan ha variert noe. Spennavtrekk. Spennavtrekk er en virkemåte for avtrekkeren på et skytevåpen, hvor et avtrekk både spenner hanen og så slipper den. For revolvere så innebærer dette også at tønnen roteres. Revolvere med denne funksjonen har som regel også mulighet for å spenne hanen manuelt. En typisk revolver med spennavtrekk er Taurus Raging Bull. I Norge brukes oftest det engelske begrepet "double action" (DA). DAO betyr "double action only", og innebærer at det ikke er noen mulighet for å spenne hanen manuelt. Det første patentet på en revolver med spennavtrekk ble tatt ut av Robert Adams i Storbritannia i 1851. Impala. Impala ("Aepyceros melampus" Gresk "aipos" «høy» "ceros" «horn» + "melas" «sort» "pous" «fot») er en mellomstor afrikansk antilope. Navnet, Impala, kommer fra zulu-språket. Man kan finne dem på savannene i Kenya, Tanzania, Mosambik, Namibia, Botswana, Zambia, sør i Angola, nordøst i Sør-Afrika og Uganda (Navnet til landets hovedstad – Kampala – kommer fra Impala). Beskrivelse. Gjennomsnittsvekten til en impala er ca. 75 kilogram. De er gule og rød-brune i fargen, men lysere på sidene, og er hvite på undersiden av magen. Bukker har lyre-formede horn som kan bli opptil 90 centimeter lange. Når den blir redd eller overrasket vil hele flokken fly omkring for å forvirre rovdyret. De kan hoppe lengre enn 9 meter langt og 2,5 meter høyt. De er byttedyr for nesten alle store rovdyr. Habitat. Impala er en av de dominerende artene på savannene. De er flokkende skapninger, og er vanligvis å se i flokker, ofte en bukk med mange hunner, selv om søyene vil forlate flokken for å føde. Matinntaket deres består av en mikstur av gress og løv. Flokker vil bruke spesifikke steder for sin avføring. Impala er aktive både dag- og natterstid. Impala er avhengig av vann, og en flokk indikerer ofte at vann er like ved. Sosial struktur. Unge hannimpalaer danner ungkarsflokker på rundt 30 stykker. Hunner og unge danner flokker på opp til 200 stykker. Voksne hanner har territorier, og leder enhver hunnflokk som vandrer på sitt territorium. Verdensrankingen i snooker 1995/1996. Verdensrankingen i snooker 1995/1996 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1995/1996. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1993/1994 og 1994/1995. Plaster. Åpnet underside som viser limflaten og gaskompressen som dekker sårflaten Plaster er bandasje som blir brukt på små sår eller skader som ikke trenger større bandasjer. Plasteret ble funnet opp av Earle Dickson i 1920. Et plaster har vanligvis en absorberende kompress, gjerne laget av gas eller liknende materiale, og som ofte er tilsatt et antiseptisk stoff. Kompressen er festet til en strimmel av tettvevet stoff, plast eller lateksgummi som er dekket av et klebende stoff. Før bruk er limflaten dekket av plast som er lett å fjerne. Plasteret blir festet slik at kompressdelen dekker sårflaten, men uten å klebe seg fast. Limflatene fester seg til huden rundt og hindrer at det kommer forurensning til såret. Vaslui. Vaslui er en by i Vaslui i regionen Moldova i Romania. Det er fotballklubben FC Vasluis hjemby. Bacău. Bacău er en by i Bacău, Moldova, Romania. Botoșani. Botoșani er en by i Botoșani, Moldova, Romania. Henri de Saint-Simon. Claude Henri de Rouvroy, comte de Saint-Simon ofte nevnt som Henri de Saint-Simon (født 17. oktober 1760 i Paris, død 19. mai 1825 i Paris) var en fransk sosialist og politisk teoretiker. Saint-Simon var blant de som seinere, av Karl Marx, kom til å bli omtalt som utopisk sosialist. Hans teorier går under betegnelsen "saintsimonismen". Hans idéer ble videreutviklet av Auguste Comte, og siden Émile Durkheim. Suceava. Suceava er hovedstad i fylket Suceava, Moldova, Romania. Byen har en befolkning på 105.865 innbyggere. Mellom 1388 og 1565 var byen hovedstad i fyrstedømmet Moldova. Piatra Neamț. Piatra Neamț er en by i Neamț, Moldova, Romania. Focșani. Focșani er en by i Vrancea, Moldova, Romania. Bistrița. Bistrița er en by i Bistrița-Năsăud, Transilvania, Romania. Robert Owen. Robert Owen, født 14. mai 1771 i Newtown, Montgomeryshire, Wales, død 17. november 1858 samme sted, var en britisk industrieier og samfunnsreformator. Owen forsøkte å gjøre sitt bomullspinneri i New Lanark, South Lanarkshire, Skottland, til en mønsterfabrikk, der arbeiderklassens leve- og arbeidsforhold skulle forbedres vesentlig og der arbeid, fritid og undervisning skulle harmonere med hverandre. Blant annet ble arbeidernes lønn forhøyet og arbeidstiden forkortet. Bostedene ble forbedret og drukkenskap bekjempet. Det ble også satset på helsevesen og oppfostringen av barna. New Lanark er en av fire steder i Skottland på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). I New Harmony i Indiana, USA gjorde Owen og hans medarbeidere i 1825 et praktisk forsøk på å skape et frihetlig sosialistiske idealsamfunn – de grunnla en mønsterkoloni, der menneskene frivillig skulle leve i harmoni og likhet. Forsøket mislyktes imidlertid. Litteratur. Owen, Robert Owen, Robert Ramblin' Man. "Ramblin' Man" er en EP sluppet av tidligere Belle & Sebastian-medlem Isobel Campbell og tidligere Screaming Trees-medlem Mark Lanegan. Albumet ble gitt ut i desember 2005. Alba Iulia. Alba Iulia er hovedstad i fylket Alba, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 66.369 innbyggere. Reșița. Reșița er hovedstad i fylket Caraș-Severin, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på innbyggere. Seven Mile Beach. Seven Mile Beach er en lang strand med sterke historiske referanser rett sør for Gerringong i Kiama-området i New South Wales i Australia. I 1933 ble Seven Mile Beach brukt som flystripe for Charles Kingsford Smith ved første kommersielle flyvning mellom Australia og New Zealand. Cheongju lufthavn. Cheongju lufthavn er en internasjonal flyplass i nærheten av byen Cheongju, Sør-Korea. Den fungerer også som flyplass for byen Daejeon. I 2006 fløy 999 563 passasjerer til og fra denne flyplassen. Sfântu Gheorghe. Sfântu Gheorghe (ungarsk: "Sepsiszentgyörgy", norsk: "Sankt Georg") er hovedstad i fylket Covasna, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 60.900 innbyggere. Majoritetsspråk (ca 90 prosent) er ungarsk. Kallrustad. Kallrustad er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 122). Garden ble trulig rydda i høymiddelalderen, men ble liggende øde etter svartedauden. Den ble gjenopptatt på 1600-tallet, og totalarealet var da ca. 400 mål. I 1832 ble eiendommen delt i to like store bruk, øvre og nedre Kallrustad. Nedre Kallrustad (Ner-Kallrustad) ble seinere ytterligere oppdelt, og den gjenværende jordvegen ble i 1965 solgt til bruket Engelia, (som opprinnelig tilhørte Ner-Kallrustad). Beitet og skauen ble lagt ut til boligtomter og barneskole i 1980 (boligfeltet Kallrustadskauen og Nordli skole). Feltet og skolen er en del av tettstedet Nordlia. Hovedbygningen på Ner-Kallrustad står fortsatt, på utskilt tomt. Denne er fra 1800-tallet, men ble ca. 1900 påbygd av eieren "Rasmus Daffinrud". Som formann i avholdslosjen Nordliens Haap ville han gi foreninga et møtelokale. Øvre Kallrustad (Øver-Kallrustad) har også blitt noe oppdelt, men ikke så kraftig som nabobruket. Mesteparten av eiendommen fra 1832 er ennå (2007) intakt, og det drives fortsatt korn- og vedproduksjon. Den gamle hovedbygningen står ennå, men på utskilt tomt (jf. Ner-Kallrustad). I likhet med bygningen på Ner-Kallrustad er den eldste delen fra 1800-tallet, men fikk sitt nåværende utseende rundt 1916. Ny bygning og låve ble i perioden 1968-1972 oppført ca. 250 meter lenger nede i bakken. Gardsnavnet har ifølge Norske Gaardnavne opprinnelig lydt "Karlaruðstaðr", altså rydningsstedet til Karl (Karli). Terese Pedersen. Terese Pedersen (født 27. april 1980) er en norsk håndballkeeper som spiller for Byåsen Håndball Elite og det norske landslaget. Karriere. Pedersen har tidligere spilt for klubbene Tertnes, Larvik HK, Runar og Sandar i Norge, Randers HK i Danmark og Hypo Niederösterreich i Østerrike. Fra sesongen 2011/12 har hun inngått en to års kontrakt med Byåsen. Hun har spilt 82 a-landskamper for Norge pr. mars 2011, og den første kom 3. august 2004 mot Sverige. Pedersen har vært med i tre EM og tre VM siden debuten på landslaget, dog ofte med lite spilletid. Til OL i Beijing i 2008, ble hun vraket til fordel for Kari Aalvik Grimsbø, men ble med til Kina som første reserve. I EM i Makedonia i desember samme år, var hun tilbake, og spilte da så godt i sine innhopp at hun ble foretrukket foran Grimsbø i stor grad. Katrine Lunde Haraldsen var fortsatt ansett som den beste målvakten og fikk mest spilletid, men Pedersen viste seg som en meget god keeper. Oscar for beste filmatisering. Oscar for beste filmatisering eller best tilrettelagte/adapterte manus (engelsk: Academy Award for Writing Adapted Screenplay) gis hvert år ved Oscar-utdelingen til en manusforfatter som har skrevet det beste filmmanuskript basert på et tidligere publisert materiale (som oftest en roman, et skuespill eller en novelle). Vinnere. Årstallene angir tidspunktet for filmens premiere (i California, USA) og dermed året før selve Oscar-utdelingen. Miercurea Ciuc. Miercurea Ciuc er hovedstad i fylket Harghita, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 42 029 innbyggere. Deva (Romania). Deva er hovedstad i fylket Hunedoara i Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 69 257 innbyggere. D'Hondts metode. D'Hondts metode er en metode for å fordele mandater ved ulike former for valg. Metoden er oppkalt etter belgieren Victor d'Hondt (1841–1901). Eksempel. Metoden er, i likhet med Sainte-Laguës metode, en divisormetode, men er ikke fullt så proporsjonal som denne. De to metodene har ulike divisorer. Etter at alle stemmene er blitt telt opp, blir suksessive kvotienter regnet ut for hver liste. Formelen for kvotienten er formula_1, der "V" er det totale antall stemmer partiet har fått, og "s" er antallet seter partiet har fått så langt. Det partiet som nå har den høyeste kvotienten får neste sete, og dette partiets kvotient blir kalkulert på nytt, siden de nå har et nytt antall seter så langt. Delingstallene blir derfor først 1, så 2, 3, 4, 5 og så videre. Prosessen fortsetter til alle seter er blitt delt ut. Under ser vi et eksempel på hvordan dette kan foregå i praksis. Samme eksempel er brukt i artikkelen om St. Laguës metode, så man kan se hvordan samme stemmefordeling kan gi ulikt resultat avhengig av valgordning. Alun. Alun er en betegnelse på en del aluminiumsulfater. Den mest vanlige er kalium-aluminiumsulfat (KAl(SO4)2 × 12H2O). Alun har vært brukt til garving av lær og i papir- og tekstilindustrien. I tidligere tider ble alun utvunnet fra alunskifer. Alun har også blitt brukt til konservering av bløtt treverk, mest beverkelsesverdig under rekonstruksjonen av Osebergfunnet. Maxime Weygand. a> i 1933Maxime Weygand (uttales) (født 21. januar 1867, død 28. januar 1965) var en fransk offiser. Han er kjent for å ha kjempet mot den tyske invasjonen i 1940, for senere å samarbeide med det tyskvennlige Vichy-regimet. Under første verdenskrig var Weygand stabssjef under Ferdinand Foch, først med oberstløytnants grad. Senere steg han til generalmajor. Da Maurice Gamelin fikk sparken som fransk øverstkommanderende i mai 1940 overtok Weygand jobben. Weygand kom raskt til den oppfatning at videre kamp var nytteløs, og gikk inn for en fredsavtale med tyskerne. Weygand ble så forsvarsminister i Philippe Pétains Vichy-regjering. Senere ble han leder for de franske koloniene i Nord-Afrika. Han ble avsatt og internert i Tyskland i 1942. Etter krigen ble Weygand anklaget for samarbeid med Tyskland, og ble internert i Val-de-Grâce. Han ble imidlertid løslatt i 1946, og endelig frikjent i 1948. Morfosommerfugler. Morfosommerfugler (Morphini) er en gruppe av sommerfugler som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. Gruppen inneholder en del meget store og spektakulære arter, som bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Mange, men ikke alle, artene er skinnende blå på oversiden av vingene. Denne blåfargen skyldes ikke pigmenter, men er en såkalt strukturfarge som skyldes mikroskopiske riller på vingeskjellene som virker som små speil og skaper iriscens. Utseende. Slekten "Morpho" inneholder store til meget store sommerfugler (vingespenn på 75 – 200 mm) med store, brede vinger, men påfallende liten kropp. Hannene er som ofest metallskinnende blå eller hvite, mens hunnene gjerne er mønstret i gult og svart. På undersiden av vingene er de brune med flere markerte øyeflekker. Disse skinner noen ganger gjennom slik at de er synlige fra oversiden også. Hodet er forholdsvis lite og har korte labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er slankt klubbeformede og omtrent 1/3 så lange som forvingene. Vingene er store og brede, spissen av forvingen noen ganger trukket litt ut til en krum spiss. Hos hannene er spissen av forvingen og ofte ytterkanten av begge vingepar mørk, resten vanligvis ensfarget metallblå eller hvit. Fargen varierer med vinkelen man ser dem fra og hvordan lyset faller inn, slik at sommerfuglen virker blinkende blå (blåfargen skrur seg av og på) når den flyr. De kan da være synlige på lang avstand. Fra noen vinkler ser de bare gråbrune ut. Innerkanten av bakvingene mangler iridescerende skjell og ser brun ut. Hos noen arter er også hunnene metallblå, men med større innslag av mørk farge enn hos hannene. Oftere er de farget i gult og svart. Bakkroppen er påfallende liten og når høyst halvveis til spissen av bakvingene. Som hos andre flikvinger er frambeina reduserte. Larvene er hårete og vanligvis ganske fargerike – fargene signaliserer at de er uspiselige. De to andre slektene er brune og mindre enn "Morpho"-artene. Slekten "Antirrhea" har ofte blå tverrbånd på bakvingene, og bakvingen er trukket ut til en spiss bakerst. Hannen har påfallende såkalte parfymebørster på undersiden av forvingene. Slekten "Caerois" har sigdformede forvinger og bakvingene trukket ut til en stjert. Levevis. Morfosommerfuglene er knyttet til tropisk regnskog. De kommer gjerne ut i lysåpninger for å sole seg. Hannene er territorielle og reagerer på refleksjonene fra vingene til andre hanner. Noen arters hanner kan lokkes med blanke gjenstander i en passende blåfarge, som de tolker som rivaliserende hanner. Man kan slik fange dem, noe som ellers er vanskelig da de stort sett holder seg høyt over bakken. De kan også lokkes til gjærende frukt eller til slakteavfall, som de suger til seg væske fra. Larvene kan finnes på mange ulike planter, særlig i erteblomstfamilien (Fabaceae). De lagrer giftstoffer fra vertsplantene, som de bruker til sitt eget forsvar. Om de blir forstyrret, skiller de ut illeluktende kjemikalier som kan avskrekke eventuelle rovdyr. De voksne sommerfuglene beholder noe av disse stoffene og er trolig usmakelige. Legendariske og ettertraktede. Disse store, oppsiktsvekkende sommerfuglene har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Hos noen stammer i Amazonas har den skinnende blåfargen blitt tolket som en flik av himmelen, og sommerfuglene har blitt respektert som mystiske åndevesener. Hos andre har de derimot blitt fanget og vingene har blitt brukt til smykker og dekorasjoner. De store vingene har gjort at disse sommerfuglene har vært svært ettertraktet, både av samlere og til produksjon av suvenirer og andre prydgjenstander, og de har vært samlet inn i store mengder. I dag avles flere av de store, blå artene fram i kultur i stor skala. I tillegg til vinger til prydgjenstander selges det store mengder pupper til sommerfuglhus rundt om i verden, der disse sommerfuglene er populære innslag. Marfans syndrom. Marfans syndrom er en tilstand som påvirker bindevevet. En «typisk marfaner» er høy, slank, nærsynt, har lange fingre og tær og føler seg kanskje oftere trøtt enn andre. Det ligger en feil på kromosom 15 der febrillin 1 inneholder feil eller forekommer i for små mengder. Febrillin 1 finnes i de fleste organsystemer, og tilstanden kan derfor påvirke de fleste organer. Marfans Syndrom har fått nye diagnostiske kriterier kalt GENT-kriteriene. For å få diagnosen må minst to hovedkriterier fra to ulike organsystemer oppfylles, i tillegg til at et tredje må være involvert. Skjelettsystemet. Skjelettsystemet er involvert dersom ett hovedkriterium og to bikriterier, eller to hovedkriterier er oppfylt. Hjerte/karsystemet. Hjerte/karsystemet er involvert dersom ett hovedkritere eller ett bikriterie er oppfylt. Øyet. Øyet er involvert dersom hovedkriteriet eller minst to bikriterier er oppfylt. Dura Mater. Dura mater er involvert dersom man har durale ektasier i korsryggen. Lungene. Lungene er involvert dersom minst ett av bikriteriene er tilstede Hud og hinner. Hud og hinner er involvert dersom minst ett av bikriteriene er tilstede Genetiske kriterier. Genetiske kriterier er involvert dersom minst ett av hovedkriteriene er tilstede Tidligere var det ofte kroppsbygningen som ga mistanke om at en person kunne ha Marfan syndrom. I dag er det oftere familiehistorien, hjerte-/kar forandringer eller linseluksasjon som vekker slik mistanke. Marfan Syndrom arves dominant. Det vil si at i gjennomsnitt halvparten av barna får tilstanden. Nye motasjoner forekommer i ca 20% av tilfellene, og oppdages derfor vanskeligere da det ikke forekommer familiehistorikk. Det er betydelig variasjon i mengde og omfang av symptomer blant personer med Marfan Syndrom. Tidligere trodde man at syndromet påvirker intelligensen. Dette er motbevist. Tallene for nye tilfeller tilsier at det skal fødes mellom 3 og 6 personer med Marfan syndrom i Norge hvert år. Ut fra dette finnes det 180-360 personer med diagnosen i Norge. NSU Kettenkrad. 300px NSU Sdkfz 2 "Kettenkrad" er et tysk halvbeltekjøretøy fra andre verdenskrig. På grunn av dens gode framkommelighet gjennom vanskelig terreng ble den raskt populær blant de tyske styrkene. Men en ulempe var (noe som tyskerne gjerne gjorde) at de lagde drivverket i den for komplisert. Det gjorde at den ble vanskelig å holde i stand og å repareres. Den kunne kjøre i mange forskjellige terreng, og ble benyttet hovedsakelig på østfronten, men også på vestfronten såvel som i Nord-Afrika. Der ble den blant annet brukt til å trekke lette kanoner, legge kommunikasjonskabler, trekke tung last og å transportere soldater. Den var på mange måter en allsidig beltemotorsykkel. Konoha Chunin. Dette er en oversikt over ninja av Chunin-rang, tilknyttet landsbyen Konohagakure. Samtlige personer er fiktive figurer som opptrer i "Naruto", manga-serien skapt av Masashi Kishimoto. Personene er listet alfabetisk etter familienavn (etternavn). På japansk skrives alltid familienavnet først, deretter personens eget navn. F.eks: Hovedpersonen heter Naruto Uzumaki, på japansk uttales navnet «Uzumaki Naruto» (うずまき ナルト,). Kotetsu Hagane. Kotetsu Hagane (はがねコテツ, Hagane Kotetsu) er kameraten til Izumo Kamizuki. Første gangen vi ser dem er da de forsøker å ta motet fra Genin som skal delta i Chunin-eksamenen. Forsøket deres er ikke nok til å avskrekke Team 7 og Team Guy, og de deltar senere som inspektører under første del av Chunin-eksamenen. (Alle inspektørene var elite-chunin som var håndplukket for oppgaven, derfor kan vi med sikkerhet si at Kotetsu er en dyktig og erfaren ninja). I anime-serien, etter at Tsunade er innsatt som Hokage, arbeider Kotetsu og Izumo som hennes personlige assistenter. De blir også sett som skiltvakter ved porten til Konoha. I Del II, er Kotetsu og Izumo tilbake, denne gang som medlemmer av Niju Shotai, sammen med Asuma Sarutobi og Shikamaru Nara. Under kampen mot Akatsuki-medlemmet Kakuzu, tilkaller Kotetsu ett ekstremt stort og dekorert våpen (som i form kan minne om en konkylie). Angrepet slår imidlertid feil, og begge blir angrepet av Kakuzu. De blir reddet av forsterkninger. Izumo Kamizuki. Izumo Kamizuki hjalp i Chunin Eksamen. Han og andre general eksaminere var elite Chuniner. Izumo og Kotetsu holdt sin egen re-test før starten av hoved Chuni Eksamen. De brukte Genjutsu til å gjøre seg om til Geniner og sendte vekk de Geninene som kom for å ta testen. De Geninene som så gjennom illusjonen kunne passere. Senere, både Izumo og Kotetsu ville se over den tredje eksamen og gi sin kommentar om hvilken Genin som er best kvalifisert til å bli en god Chunin. Etter at den Femte Hokagen tok over kontoret, gjorde hun Izumo og Kotetsu til personlige assistenter. Noen år etter, både Kotetsu og Izumo ville ta plass i de tjue ninjaene som var listet opp for å stoppe Akatsuki. Begge to lagde opp et lag med Shikamaru Nara og Asuma Sarutobi. Obito Uchiha. var på lag med Kakashi Hatake og Rin under ledelsen av Den Fjerde Hokage. Han var vanligvis sen til oppdragene, hvilket som resulterte til at han fortalte at han gjorde ærer på vegen. Under et oppdrag i krigen mellom Iwagakure og Konohagakure, ble rin kidnappet. Når Obito og Kakashi senere skulle redde rin brukte en av Iwagakure ninjaene en teknikk som fikk hulen rin var fanget i til og rase sammen. da de tre skulle flykte holdt Kakashi på og få en diger stein over seg, men Obito dyttet ham unna og fikk selv steinen over seg. Dette resulterte i at han fikk den ene siden knust under steinen. idet han døde valgte han og gi Kakashi Sharingan øyet sitt fordi han ikke hadde gitt Kakashi noen gave for at han ble Jounin. Navnet han ble senere lagt til på Merket for Hedrede Konoha døde helter. Selv om vennen hans har dødd, er Obito alltid i Kakashis minne. Kakashi besøker ofte merket som hedrer Obito og de andre fallne ninjaene, for å tenke på sin plass i universet og på sine tidligere tabber. Disse turene til merket tidlig om morgenen er ofte hvorfor Kakashi alltid er sen til møtene. Rin. var Medisinsk Ninja og lagkameraten til Kakashi Hatake og Obito Uchiha under ledelsen av den Fjerde Hokage. Under et oppdrag i krigen mellom Iwagakure og Konohagakure, kunne hun bruke sine lege teknikker til å lege sine lagkameraters skader. Etter at Obito fikk et stein ras over seg, ville han at hun skulle ta ut hans eneste hele Sharingan øye (Venstre øye) og gi det til Kakashi, sånn at han kunne slå Jord Ninjaene. Hun gjorde det, Kakashi bruker ennå Sharingan øyet og hennes nåværende status er ukjent. Hana Inuzuka. Hana Inuzuka (犬塚ハナ, Inuzuka Hana) er Kiba Inuzukas søster. Navnet «Hana» kan bety «blomst» eller «snute», da hun er medlem av Inuzuka-klanen er nok det siste mest sannsynlig. (Hana har også en tatovering på høyre arm som kan minne om en blomst). Hun jobber som veterinær på sykehuset i Konoha. Som alle medlemmer i Inuzuka-klanen, har også Hana firbente følgesvenner, de kalles «Haimaru Sankyodai» (Haimaru trillingene). Iruka Umino. Iruka Umino (うみの イルカ, Umino Iruka) er en av instruktørene ved Ninja-akademiet i Konohagakure. Han har ett stort arr over ansiktet, som han har hatt siden barndommen. Da den ni-halede demonreven angrep Konoha, ble begge hans foreldre drept i forsvaret av landsbyen. I motsetning til mange av landsbyboerne, føler Iruka intet hat ovenfor Naruto som bærer på demonens forseglede sjel. Faktisk er han en av de få personene som i starten av serien ser Naruto for hvem han virkelig er, da han ser seg selv i guttens forsøk på å få oppmerksomhet. Fordi han selv, som Naruto, vokste opp uten foreldre, sosialt isolert uten venner, har han blitt en slags farsfigur for Naruto. Usikker på Naruto's evner og ferdigheter som ninja, blir Iruka overbeskyttende ovenfor sin unge elev, men ser etterhvert at Naruto besitter alle de kvaliteter som kreves for å bli en stor ninja. I sine første skisser av Iruka, tegnet Masashi Kishimoto ham med «ondsinnede» øyne, og mer fremtredende kinnben. Tilslutt bestemte han seg for å gi Iruka et yngre, og mer avslappet ansikt. KNM «Valkyrien» (1965–1977). KNM «Valkyrien» var opprinnelig en kanadisk fregatt av River-klassen med navnet HMCS «Toronto» som ble bygget i 1943. Kommando ble heist 6. mai 1944 og den var i kanadisk tjeneste frem til 16. desember 1945, hvoretter den ble lagt i opplag. I 1953 ble den bygget om i Quebec, og overlevert til Den Norske Marine i 1956, hvor den fikk navnet KNM «Garm». Den ble i årene frem til 1963 delvis benyttet i vanlig operativ tjeneste og delvis som fiskerioppsyningsfartøy. Den 6. januar 1964 ble den bygget om til moderskip for norske torpedobåter og senere også for kanonbåter. Den fikk da som nytt navn KNM «Valkyrien», etter et tidligere moderskip. Målsettingen med moderskiptjenesten var å yte fremskutt forsyningsmessig støtte til torpedobåter og kanonbåter, samt drive taktiske samøvelser. Vigdis Hårsaker. Vigdis Hårsaker (født 16. juli 1981) er en norsk håndballspiller. Hun er høyre bakspiller og spiller for Byåsen IL. Hun har tidligere spilt for Sjetne, Toulon VAR HB ASCM og Larvik HK. Hennes overgang fra Byåsen til Larvik skapte store overskrifter i avisene og overgangstvisten havnet til slutt i retten. Flere profiler i Byåsen gikk ut mot Hårsaker, men da hun hadde spilt to år i Larvik bestemte hun seg for å gå tilbake, og hun ble tatt imot med åpne armer. Hun debuterte tidlig på a-landslaget. Hun var bare 19 år gammel da hun startet landslagskarrieren mot Polen 29. november 2000. Da scoret hun ett mål. Siden den gang har hun spilt 133 landskamper for Norge og scoret 337 mål. Hun ble den siste spilleren som fikk plass i troppen til VM i Frankrike i 2007. Romerike Judoklubb. Romerike Judoklubb er en judoklubb som kommer fra Skjetten i Skedsmo kommune. Klubben ble etablert 1. april 1970 av Win Van Der Heijden og er medlem i Norges Judoforbund Soss. Soss er et norsk slanguttrykk som brukes om snobbete ungdom, det vil si ungdommer som har overklasseadferd og viser deres velstand i form av materielle goder, særlig dyre merkeklær og annet. Ordet er en kortform av "sosietet", et fremmedord fra fransk som på norsk betyr «overklasse, aristokrati, de finere kretsene, fornemme personers selskap». "Blodsoss" kan brukes om sosser som er særlig sossete eller viser sossestilen særlig tydelig. Soss brukes ofte som en motsetning til "frik" eller "friker", ungdommer med påfallende utseende eller oppførsel og ofte venstreradikale holdninger. Ordet er lånt fra det engelske "freak", som blant annet kan bety «original, eksentriker» og «monster, misfoster». Frikere kunne tidligere også lett nedsettende kalles "raddiser", en betegnelse dannet av "radikaler". I Sverige brukes "sosse" (i flertall "sossar") om sosialdemokrater, særlig tilhengere eller medlemmer av Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Ordet er kjent fra 1986. I Sverige brukes isteden "brats" og "stekare" om sosser. Parlamentsvalget i Nederland 2006. Parlamentsvalget i Nederland ble holdt den 22. november 2006. Statsminister Jan Peter Balkenendes kristeligdemokratiske CDA, ble det største partiet med 41 plasser i parlamentet, noe som likevel var tre mandater mindre enn i det utgående parlamentet. Regjeringspartneren, det høyreliberale VVD, mistet 6 mandater og endte dermed opp med 22 plasser i parlamentet. Den største økningen sto Socialistische Partij for. Dette partiet økte sin oppslutning med hele 17 mandater og endte dermed opp med hele 26 plasser i parlamentet. Sosialdemokratiske PvdA mistet 10 mandater, men er fortsatt det nest største partiet, med 32 mandater. Det nydannede høyrepartiet PvV vant 9 mandater. Det sosialliberale partiet Democraten 66 fikk 3 mandat. PvdD. Partij voor de Dieren (partiet for dyrene) kom inn med to representanter og ble dermeddet første rendyrkede dyrerettspartiet som har kommet inn i et europeisk parlament. Valgresultat. Resultatet i valget til de 150 plassene i Tweede Kamer Cyanose. Cyanose (av gresk "kyanos", 'blå') er en blåfarging av lepper, hud, slimhinner eller negler. Blåfargen skyldes deoksygenert hemoglobin i blodkar nær kroppsoverflaten. Et skille mellom sentral og perifer cyanose. Sentral cyanose. Sentral cyanose er lettest å se på (innsiden av) leppene, og skyldes oksygenmangel i blodet.Den skyldes enten dårlig oksygenering av blodet i lungene (som ved lungesykdom eller kvelning), at blod går ut i systemkretsløpet uten å ha vært innom lungene (som ved medfødt hjertefeil) eller fordi langsom blodsirkulasjon gir økt uttak av oksygen. Perifer cyanose. Perifer cyanose (tydelig under neglene) skyldes dårlig blodsirkulasjon, som også er årsaken til kalde hender. Perifer cyanose er normalt hos spedbarn, og blir da kalt akrocyanose. Marin leire. Marin leire er gammel havbunn som etter landheving er kommet på tørt land. Under marin grense i lavlandet omkring Oslofjorden og Trondheimsfjorden er morenejorda dekket av et lag av gammel havbunn. Vi kaller gjerne slik gammel havbunn for "marin leire." Denne jorda inneholder svært lite stein. Områdene med marin leire i Trøndelag og på Østlandet tilhører de beste jordbruksområdene i landet. Nesten en tredjedel av jordbruksarealet i Norge finner vi her på den gamle havbunnen. Marin leire er en jordtype som er meget god jord å dyrke i. Shel Talmy. Shel Talmy (født 11. august 1937 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk plateprodusent mest kjent for sitt arbeid med The Who og The Kinks på 1960-tallet. Shel Talmy fikk jobb som lydtekniker ved Conway Recorders, og arbeidet med tidlige surfehits med grupper som The Markets’ "Surfer's Stomp" og Billy Joe and the Checkmates’ "Percolator Twist". Han flyttet til London i 1962, opprinnelig med tanke på et kort opphold, men ble pga av suksessen han oppnådde værende i England i 17 år. Han øvde stor innflytelse som produsent i beatmusikkens barndom. Shel Talmy eksperimenterte med innspillingene med bruk av feedback effekt og hjalp The Kinks og The Who til å utvikle sin sound. Han produserte The Whos første album, og The Kinks’ utgivelser frem til "Waterloo Sunset". Av andre store hitsingler som Talmy produserte er The Easybeats’ "Friday On My Mind" og Manfred Manns "Semi Detached Suburban Mr. James" og deres coverversjon av Bob Dylans "Mighty Quinn". Whos gitarist Pete Townshend skal ha skrevet sangen "I Can't Explain" i Ray Davies’ stil i håp om fange Talmys oppmerksomhet. Talmy likte låta. Han knyttet The Who til seg og ga gruppa platekontrakt, og produserte bandet første album og gruppas tidligste singler; "I Can't Explain", "Anyway, Anyhow, Anywhere" og "My Generation". The Whos managere Kit Lambert og Chris Stamp ønsket å bryte kontrakten med Talmy, som vant rettssaken. Selv om The Who ble fridd fra kontrakten måtte gruppa gi royalties til Talmy helt frem til utgivelsen av rockeoperaen Tommy (1969). Talmy låste ned master tapene til debutalbumet "My Generation" i en temperatur- og klimakontrollert safe og albumet ble den siste av The Whos katalog til å bli gjenutgitt. Dernest ordnet Talmy med en nymikset versjon av album som Deluxe Edition i 2002. På 1970-tallet var Talmy mindre aktiv, men han produserte blant annet The Damneds singel "Sick of Being Sick"/"Stretcher Case Baby". Captain Sensible uttalte senere at Talmy hadde gitt gruppa "the best sound that the Damned ever had for guitars”. Talmy har også gjort seg gjeldende som forfatter med romanen "Whadda We Do Now Butch?" hvor han opponerer mot den fremstillingen av hvordan Butch Cassidy og Sundance Kid døde, og mener han etter grundige undersøkelser mener at de slett ikke døde slik som det for eksempel ble vist i kinofilmen. Shel Talmy lever nå i California, USA. Richard Lester. Richard Lester (født 19. januar 1932) er en jødisk-amerikansk-engelsk filmregissør, som fremfor alt er berømt for sine to spillefilmer med The Beatles på 1960-tallet. Biografi. Dick Lester ble født og vokste opp i Philadelphia, Pennsylvania. Han var litt av en barne prodigy, og startet bare 15 år gammel studier ved universitetet i Pennsylvania, hvor han utviklet sin interesse for britisk film, spesielt Ealing comedies. I 1953 flyttet Lester til London og begynte å arbeide for et privat fjernsynsselskap. En varieté han produserte vakte Peter Sellers’ interesse, som ba ham om å hjelpe til med å omforme The Goon Show til fjernsyn, som "The Idiot Weekly, Price 2d". Fjernsynsprogrammet slo an og ble fulgt opp av "A Show Called Fred" og "Son of Fred". Filmkarriere. En kortfilm som Lester laget sammen med Spike Milligan og Peter Sellers — "The Running Jumping & Standing Still Film" — var John Lennons favorittprogram på BBC. Da det ble foreslått å la bandet spille inn en film, falt valget naturligvis på Dick Lester, som begeistret takket ja til å være regissør for "A Hard Day's Night" (1964). Filmen viste en overdreven og forenklet versjon av The Fab Fours karakterer å viste seg å være en svært effektiv markedsføring og myteskapende redskap. Filmens virkemidler dannet skole for senere produksjon av musikkvideoer og er fremdeles høyt verdsatt for en avansert form for vekslende kameravinklinger under konsertopptak, eller såkalt ”multi-angle filming of a live performance”. Lester ble senere æret med en spesialpris fra MTV som "Father of the Music Video". Han takket for utmerkelsen ved å be avleggeren om en blodprøve som bevis for at barnet virkelig var hans. Lester ble også satt til å regissere The Beatles’ neste film "Help!" i 1965. Han fortsatte med å regissere flere epokegjørende filmer, som for eksempel sex komedien "The Knack...And How to Get It" (1965), som vant Palme d'Or på filmfestivalen i Cannes. Så fulgte den surrealistiske anti-krigsfilmen "How I Won the War" med John Lennon som korporal G. Dernest kom filmen "Petulia" (1968) med musikk av John Barry I 1970-årene regisserte Lester en rekke filmer, blant annet katastrofefilmen "Juggernaut" (1974), "Robin and Marian" (1976), med Sean Connery og Audrey Hepburn og romansen "Cuba" (1979), hvor Connery nok en gang sto på rollelisten. Hans største kommersielle suksesser i denne perioden var "The Three Musketeers" (1973) og dens sequel "The Four Musketeers" (1974). Filmene var uvanlige fordi produsentene Alexander og Ilya Salkind, bestemte seg for å dele filmen i to etter at filmingen var gjort. Enkelte av skuespillerne anla rettssak mot produsentene og viste til at de kun hadde inngått avtale om å spille inn en film. Superman. I 1978 fikk Alexander og Ilya Salkind trukket Lester inn som anonym produsent for "Superman" og "Superman II", som begge ble filmet samtidig (denne gang etter avtale med skuespillerne). Lester måtte mekle mellom eksteparet Salkind og regissøren Richard Donner. Etter utgivelsen av den første filmen fikk de store problemer med å gjøre ferdig den neste. Uten å informere Donner lot de Lester overta kamera. Selv om Donner allerede hadde gjort ferdig rundt 75% av filmen, ble Lester satt til å filme om igjen store deler av opptakene med det resultat at han mottok krediteringen for å ha filmet "Superman II". Gene Hackman som spilte Lex Luthor, kom ikke tilbake til settet så Lester satte i stedet inn en stuntmann i hans sted. I 1983 regisserte han også "Superman III". Senere år. I 1988 samlet Lester de opprinnelige musketererne for å filme en ny episode "The Return of the Musketeers". Under innspillingen i Spania falt skuespiller Roy Kinnear av hasten og ble drept. Kinnear var en nær venn av Lester. Filmen ble gjort ferdig, men Lester hadde mistet lysten til å fortsette med film og pensjonerte seg. I 1991 ble han likevel overtalt av Paul McCartney til å regissere musikkvideoen "Get Back". I 1993 presenterte han "Hollywood UK", en serie i fem deler om britisk kinofilm på 1960-tallet for BBC. Regissør Steven Soderbergh har vært blant dem som har hyllet Dick Lester for hans filmer, og publiserte i 1999 boka "Getting Away With It", som for en stor del består av intervjuer med Lester. Andy Roberts. Andrew «Andy» Roberts (født 12. juni 1946) er en engelsk gitarist og vokalist. Andy Roberts ble født og vokste opp i Harrow, Middlesex, England. Han ble kjent som gitarist i Liverpool Scene, og kom inn i kretsen rundt gruppene The Bonzo Dog Band og The Scaffold. Sammen med frontfigurene i disse gruppene gikk han med i den musikalske poesi- og komikergruppa Grimms. Navnet var satt sammen av vasalene i etternavnet til de seks opprinnelige medlemmene, hvor Roberts representerte bokstaven R. Andy Roberts har også komponert filmmusikk, vignettmusikk og introduksjonstemaer for fjernsynsserier, blant annet for den politisk harselerende Spitting Image. Han opptrer fremdeles fra tid til annen som musiker for kameraten, poeten og komikeren Roger McGough. AnnaSophia Robb. AnnaSophia Robb (født 8. desember 1993 i Denver i Colorado) er en amerikansk film- og TV-skuespiller og sanger. Hun har hatt roller i blant annet serien "Drake & Josh". Hun ble først kjent i 2005, etter å ha spilt rollen som Violet Beauregarde i filmen "Charlie og sjokoladefabrikken" fra 2005, og har også gitt ut en singelplate, som ble brukt i filmen "Broen til Terabithia", hvor hun sammen med Josh Hutcherson innehar hovedrollene. Hun har også spilt hovedrollen i filmen "Soul surfer". Her spiller hun Bethany Hamilton, en jente som elsker å surfe, men som mister den ene armen i et haiangrep. Filmen er basert på en sann historie. Waiuku (elv). Waiuku River er en elv som ligger sørvest for byen Auckland i New Zealand. Trass i navnet, er «elven» egentlig estuararm i den naturlige havna Manukau Harbour. Den går ut fra havna i sørvest, med innmunningen nær byen Waiuku. Help! (film). "Help!" er The Beatles' andre spillefilm. Innspilt i London, Sveits og på Bahamas i 1965. Filmen ble fulgt opp både med LPen Help! (album) (Europa: Parlophone, USA: Capitol Records) og et soundtrack album med filmmusikken (United Artists), mens singelplaten Help! (sang) ble sluppet allerede i april og var sommerens store slager. Synopsis. En gruppe mennesker knyttet til en orientalsk mystisistisk sekt ofrer daglig en kvinne til guddommen Kaili. Før ritualmordet finner sted på et rundt alter males kvinnen rød. Like før det neste offeret skal drepes gjør søsteren hennes, som er prestinne i sekten, seremonimesteren oppmerksom på at hun slett ikke bærer den hellige offerringen. Ringo Starr, trommeslager i The Beatles, som var kjent for sine mange fingerringer, hadde fått den tilsendt fra offeret og hennes søster, og hadde naturligvis satt den på fingeren. Dermed starter jakten på ringen, og The Beatles forfølges både av den religiøse sekten, og av et par mislykkede britiske forskere, som set for seg at ringens magiske kraft ville gjøre dem istand til å ta styring over hele verden. Ferden går til de sveitsiske Alper, tilbake til London og ender på Bahamas, hvor ringen endelig faller av Ringos finger. Komedien minner ikke så lite om humoren i The Marx Brothers sine filmer, og det er heller ikke vanskelig å se at regissør Richard Lester hadde samarbeidet nært med Peter Sellers. Mytologisk referanse. Filmen er neppe basert på mer enn en serie løse innfall, men «Kali» refererer muligens til mørkets gudinne, den hinduistiske skytsguden Kali, som blant annet har gitt navn til byen Calcutta, (på samme vis som Ganga har gitt navn til den hellige floden Ganges). Under den årlige diwalifestivalen feires både Kali og Ganga, ved at en under seremonien «Kali Puja» plasserer en Kalifigur på floden, jf. sluttsceen hvor en slik figur dukker opp av havet på stranda i Bahamas. GroenLinks. GroenLinks (GL) er et nederlandsk politisk parti som bygger på grønne, sosialistiske og feministiske idéer. Partiet ble grunnlagt den 1. mars 1989 gjennom en sammenslåing av Politieke Partij Radikalen, Pacifistisch Socialistische Partij, Communistische Partij van Nederland og Evangelische Volkspartij. Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 forble partiet landets sjette partiet, med en oppslutning på 627.912 velgere og 10 folkevalgte representanter. Filosofi. I Nederland betegnes GroenLinks plattform som venstre. Grønn ideologi. Grønn ideologi er en samling politiske ideologier som tar utgangspunkt i en økologisk virkelighetsbeskrivelse. De fleste grønne ideologiene er antiautoritære og ikkevoldelige. Grønn politisk tenkning fikk først innflytelse som en av flere opprørsbevegelser i 1960-årene. Med sitt antiautoritære preg ble den radikale miljøbevegelsen et alternativ til de marxistiske bevegelsene på denne tiden, og tok mange elementer av anarkistisk tradisjon opp i seg. Grønn ideologisk tradisjon var grunnlaget for de økologiske partiene som oppsto på 1980-tallet, preget av tenkningen til blant andre Petra Kelly og Murray Bookchin. Navnene økologisme og politisk økologi brukes i blant på kontinentet og i akademiske sammenhenger. Grønn ideologi forfektes i Norge blant annet av Miljøpartiet De Grønne. Strømninger. Det eksisterer flere strømninger innenfor grønn ideologi, blant annet dypøkologi, sosialøkologi og friskgrønn ideologi Politieke Partij Radikalen. Politieke Partij Radikalen (PPR) var et nederlandsk kristeligsosialt og grønt venstreorientert politisk parti, grunnlagt den 27. april 1968 av avhoppere fra Katholieke Volkspartij og Anti-Revolutionaire Partij. Den 1. mars 1989 gikk PPR sammen med tre andre partier og dannet GroenLinks. Melankoli. Melankoli (Gresk μελανχολία) er en form for dyp depresjon og inngår i gruppen psykiske sykdommer, som berører stemningsleiet - de affektive syndromene. Ordet kommer av gresk "melas" (= svart) og "choli" (= galle), basert på antikkens lære om de fire kroppsvæskene som var i balanse hos friske mennesker - hjertets blod, hjernens slim, leverens gule galle og miltens svarte galle. Det finnes ingen svart galle, men den ble like fullt beskrevet som «så tykk og klebrig» at legene så vidt kunne tappe den ut. Den utsondret svarte damper som steg opp i hjernen og formørket tankene. Personen ble bokstavelig talt svartsynt. Behandling. Behandlingen bør skje på sykehus, ettersom risikoen for selvmord er høy og kan øke i begynnelsen av behandlingen. Når pasienten begynner å fungere bedre, med forbedret evne til å ta initiativ, samtidig som mindreverdighetsfølelsene og følelsen av håpløshet er like ille, kan faren for selvmord øke. Personer med melankoli behandles med medisiner mot depresjon eller ECT, ettersom de ikke kan ta imot samtalebehandling under depresjonens dypeste fase. August Palm. August Palm'", «Mäster Palm», (født 5. februar 1849, død 14. mars 1922) var en svensk, skredder, sosialist og sosialdemokratisk pionér og agitator. Det svenske sosialdemokratiet begynte med August Palm og han var dets forgrunnsfigur de første årene i Sverige. Han hadde fått sine ideer etter å ha vært i Danmark og Tyskland der han blant annet hadde truffet August Bebel. Ved tilbakekomsten til Sverige ville Palm etablere en svensk sosialdemokratisk bevegelse. Han reiste rundt og agiterte og talte og 6. november 1881 holdt han sin første offentlige tale på et hotell i Malmö. Emnet var «Hvad vilja socialdemokraterna?». Den 26. november samme år holdt han et møte med 800 deltagare i Malmö og den 18. desember samme år begynte han en reise rundt om i Sverige. Han hadde ikke noe arbeid og var avhengig av den mat og husly tilhørerne kunne gi han. I 1885 etablerte han avisa Social-Demokraten men ble alt året etter tvunget til å overlate redaktørkrakken til Hjalmar Branting. Mäster Palms statue ved svensk LOs hovedkontor i Stockholm. Han fikk mange fiender ettersom han foruten å snakke om de sosiale urettferdigheten også kritiserte krig og kongehuset. I 1889 ble han satt i fengsel for å ha spredt antimilitaristisk propaganda, og satt inne i tre måneder og 15 dager. På denne tiden var det straffbart i Sverige å kritisere kongen, gud og militæret. Han forsøkte å samle sosialdemokratene i Sverige ikke bare lokalt, men også i hele landet og fra sin celle på Långholmen kunne han drive bevegelsen. 23. april 1889 var han med på å etablere Sveriges socialdemokratiska arbetareparti på Tunnelgatan 12 i Stockholm. Eksterne lenker. Palm, August Palm, August Palm, August TV4 Norge. TV4 Norge var en norsk TV-kanal, startet og eid av svenske TV4. Kanalen ble startet i 1990, men ble nedlagt allerede i 1992, fordi kanalen ikke var lønnsom. Kanalen viste blant annet film hver dag klokken 20.00 og 22.00. Axel Danielsson. Axel Ferdinand Danielsson (født 15. desember 1863 i Stavnäs, Värmland, død 30. desember 1899 i Elsterberg, Sächsische Schweiz, Tyskland) var en svensk sosialdemokratisk politiker, politisk teoretiker og journalist. Axel Danielsson var sønn av sagbruksformann Didrik Danielsson og Johanna Jansdotter. Hjemmet var fattig og den eneste muligheten for at han skulle kunne ta eksamen var at naboene bisto han økonomisk. Han tok eksamen i Falun i 1881 og ble samme år innskrevet ved Uppsala universitet. På grunn av pengemangel måtte han imidlertid avbryte studiene før han rakk en akademisk grad. Han forsøkte å forsørge seg som forfatter i Stockholm uten spesiell suksess, selv om han fikk publisert noen noveller i Dagens Nyheter. Han studerte Marx på egenhånd og kom i kontakt med Herbert Spencer og Henry Thomas Buckle. Han ble venn med August Palm og høsten 1885 ble han ansatt i den nystartede avisa Social-Demokraten. Der fikk han mye oppmerksomhet og ros. Da Hjalmar Branting ble redaktør i 1887 forlot Danielsson livet i Stockholm til fordel for Malmö der han fikk fagforeningens tillit. Branting og Danielsson kom av ideologiske grunner i konflikt flere ganger. Danielsson etablerte avisa Arbetet 6. august 1887 i Malmö, med støtte fra byens fagforening. I 1888 ble han dømt til 18 måneders fengsel for artikler i avisa. Mens han satt i fengsel fortsatte han å skrive for avisa og ble nærmest en legende. Der skrev han blant annet det skjønnlitterære verket "Genom gallret. Skizzer på vers och prosa". Danielsson fikk stor innflytelse over sosialdemokratiets ideologiske utvikling. I 1897 skrev han det sosialdemokratiske partiets første partiprogram, basert på Frankfurtprogrammet. Prespasjøen. Prespasjøen er navnet på to innsjøer i Sørøst-Europa på grensen mellom Hellas, Albania og Republikken Makedonia. Prespasjøen er en av bare 17 eldgamle innsjøer på jorden, og er estimert til å være fem millioner år. Av det totale overflatearealet ligger 190 km² i Makedonia, 84,8 km² i Hellas og 38,8 km² i Albania. De er de høyeste tektoniske innsjøene i Balkan med en høyde på 853 moh. Den store Prespasjøen (makedonsk: Преспанското Езеро, "Prespanskoto Ezero", gresk: Μεγάλη Πρέσπα, "Limni Megáli Préspa", albansk: "Liqeni i Prespës") er delt mellom Albania, Hellas og Republikken Makedonia. Den lille Prespasjøen (gresk: Μικρή Πρέσπα "Limni Mikrá Prespa") ligger bare i Hellas (138 km² nedslagsfelt; 43,5 km² overflateareal) og Albania (51 km² nedslagsfelt; 3,9 km² overflateareal). På 1100-talet bygde den bulgarske tsaren Samuil en festning og en kirke for St. Achillios på ei øy kalt Agios Achillios i Den lille Prespasjøen, på den greske sida av grensa. Den største øya i Den store Prespasjøen ligger på den makedonske siden og heter Golem Grad («Stor by»). Den er mye større enn den andre øya Mal Grad («Liten by») og her ligger ruinene etter et kloster for St. Peter fra 1300-tallet. I dag er det ingen som bor på øyene. Den store Prespasjøen ligger 150 m høyere enn Ohridsjøen, som ligger omtrent 10 km mot nordvest. Vannet i Prespasjøen siver gjennom bunnen av innsjøen og via underjordiske kanaler i karstbergarten og ut i Ohridsjøen. Dette er hovedkilden av vannet for Ohridsjøen. I mange år var den greske delen av områdene rundt Prespasjøene ikke befolket siden det var et militært område. Det var mange kamper her under den greske borgerkrigen, og mye av lokalbefolkningen rømte for å unngå fattigdom og politisk strid. Området var lite utviklet fram til 1970-tallet, da turister begynte å trekke til området. Som ved Ohridsjøen har området en sjelden fauna og flora, og i 2000 ble området en transnasjonal nasjonalpark. Den største byen i området rundt Prespasjøene er Resen i Republikken Makedonia. Thomas Øye. Thomas Øye (født 8. september 1970) er en norsk finansmann. Øye startet som leksikonselger men havnet etterhvert som selger i meklerfirmaet Norse Securities, der han en periode var den selgeren som dro inn mest i kurtasje. I 1998 startet han for seg selv og spekulerte i selskaper som ikke var notert på børsen. I 2000 kjøpte Øye en strandvilla på Bygdøy av Svein Erik Bakke for 50 millioner kroner, men da Øye ikke klarte å betale et avdrag på dette kjøpet ble han i 2002 slått personlig konkurs. Koffertsaken. Øye ble i Oslo tingrett i 2005 dømt til 18 måneders fengsel, hvorav tolv måneder betinget, for forsettelig heleri av fem millioner kroner som han fikk overlevert i en koffert av David Toska i 2001. John Christian Elden var Øyes advokat i saken. J. P. Chenet. J. P. Chenet er en vinprodusent fra Landiras, Frankrike. De produserer Cabernet, Merlot, Chardonnay, Cabernet Syrah, Merlot-Cabernet og forskjellige musserende viner. De er også kjent for sine spesielt kurvede flasker, som ble designet i 1991. De enklere vinene fåes også i halvformat flasker og i 0,25 liter på utførsel eller som kuvertvin på ferjene. J. P. Chenet produseres av Grand Chais de France. Katsuura. Katsuura(勝浦郡) er et distrikt i Tokushima, Japan. I 2003 hadde distriktet et estimert folketall på 8 545 mennesker og en folketetthet på 47,61 personer per kvadratkilometer. Det totale arealet er 179,48 km². Flomskogsmark. Flomskogsmark er skog som vokser langs elver og innsjøer, og som blir påvirket av oversvømmelser og høy grunnvannsstand. Hinke Bergegren. a> forsøker å gjøre rent i anarkisten Hinke Bergegrens munn. Henrik «Hinke» Bergegren (født 1861, død 10. mai 1936) var en svensk sosialistisk skribent, redaktør og agitator. Hinke arbeidet som journalist og redaktør og var blant annet redaksjonssekretær i avisa Social-Demokraten. Han var også redaktør for ungsosialistenes tidsskrift "Brand", gav ut Proletären og skrev flere romaner, noveller og skuespill. Hinke var en av de ledende revolusjonære sosialdemokratene og kjempet både for allmenn og lik stemmerett, pasifisme og retten til prevensjon. Han tilhørte det sosialdemokratiske partiets radikaliserte del og kom til å stå for et anarkistisk sosialistisk standpunkt, og var blant de mange som ble ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet i 1908 etter en lang strid med Hjalmar Branting. Ungsosialistene som fulgte Hinke Berggren ut av partiet ble ofte kalt for «unghinkar». Han er kanskje best kjent i ettertid for hans arbeid for å spre informasjon om prevensjon. I 1910 gjennomførte han kampanjen «"Kärlek utan barn"» der han brukte uttrykket «"Det är bättre med kärlek utan barn än barn utan kärlek"». For dette arbeidet ble han dømt til en kortere fengselsstraff. Loven mot agitasjon for prevensjon som ble vedtatt i 1910 ble hetende «Lex Hinke» etter Bergegren. I 1921 brøt han med ungsosialistene etter mange år som passivt medlem og var med på å etablere det Kominterntilknyttede Sveriges Kommunistiska Parti (nåværende Vänsterpartiet). Bergegren, Hinke Bergegren, Hinke Christelijk-Historische Unie. Christelijk-Historische Unie (CHU) (på norsk Kristelig-Historisk Union) var et nederlandsk protestantisk kristeligdemokratisk parti. CHU ble stiftet i 1908 som resultat av en splittelse i Anti-Revolutionaire Partij (ARP). CHU var mindre ortodokst i religiøse spørsmål enn ARP, men var, i likhet med sistnevnte, en del av den protestantiske pillaren. CHU opphørte å eksistere som parti i 1980, da partiet slo seg sammen med ARP og det katolske Katholieke Volkspartij (KVP). Det nye partiet fikk navnet Christen-Democratisch Appèl. Bakgrunnen for at de tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning, samt et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet. Litteratur. Heidar, Knut og Berntzen, Einar: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998. Brunnsviks folkhögskola. a> fra 1937 ved inngangsdøra. Reist ved ABFs 25-årsjubileum. Brunnsviks folkhögskola er Sveriges eldste folkehøgskole og ligger ved sjøen Väsman, sju kilometer nord for Ludvika i det sørlige Dalarna. Skolen ble etablert i 1906 av Karl-Erik Forsslund, Gustaf Ancarcrona og Uno Stadius og ble etter kort tid forbundet med den svenske arbeiderbevegelsen. de første bygningene ble regnet av Ancarcrona og Forsslund men den mest betydningsfulle arkitekten ble senere Hakon Ahlberg, broren til Alf Ahlberg. Eiere av skolen i dag er ABF og LO. Skolen ble etablert for å gi allmennutdannelse til områdets ungdom. Verken kommunen eller staten ville bidra økonomisk til skolen som raskt fikk støtte fra arbeiderbevegelsens organisasjoner. I arbeiderbevegelsen anså en det som viktig å kunne lese, regne og skrive, kunnskap som en i dag tar for gitt, men som ikke var tilgjengelig for alle da skolen ble etablert. Under Karl-Erik Forsslunds ledelse ble skolen kjent og viktig for arbeiderbevegelsen og er det fortsatt i dag. I dag er målet å gjøre elevene «dugliga medborgare och goda människor». Det betyr at en ikke bare er ute etter intellektuelle ferdigheter, men også fysiske. På kveldstid samles elever og lærere for å lese dikt, fortelle historier, eller bare leke eller spille et spill. Den sosiale dimensjonen anses som viktig og en del av de kortere kursprogrammene har felles kveldsprogram. Skolens pedagogikk er preget av de tankene Ellen Key stod for, særlig den første tiden. Brunnsvik har Sveriges største folkehøgskolebibliotek og gjennom årenes løp har mange betydningsfulle personer innenfor kultur og politikk studert ved skolen. Blant forfatterne er Dan Andersson, Harry Blomberg, Ragnar Jändel, Helmer Grundström, Stig Sjödin, Marit Paulsen, Teddy Gummerus, Birger Vikström og Karl Östman. Fra og med 1991 deler skolan ut et Brunnsviksstipend til den forfatter som har fått Fackföreningsrörelsens Ivar Lo-pris. Biblioteket, "Brunnsviks Bokstuga", har utviklet en utstillingsvirksomhet som resulterer i flere årlige utstillinger på skolen, blant annet Sara Fabricius (Cora Sandel), Birgit Ståhl-Nyberg, Karl Lärka, forfatterportrett av Ulla Montan, Kristina Anshelm, Staffan Lindh, Robert Nyberg, sørafrikansk kunst, Svensk Bokkonst samt flere vandreutstillinger fra Riksutställningar. Torsten Fogelqvist var rektor fra 1912 til 1918. Alf Ahlberg var rektor 1932 til 1959. 1912 ble ABF etablert på skolan etter initiativ fra skolens lærer Rickard Sandler. 1929 ble det etablert en LO-skole på Brunnsvik; Sveriges første og trolig verdens eldste. I 1995 opphørte LO-skolene og de faglige utdanningene, som nå drives som en del av den ordinære virksomheten til folkehøgskolen. Første rektor på LO-skolen var Sigfrid Hansson, bror til Per Albin Hansson. Nicholas Bullen. Nicholas Bullen (født i 1968 i Coventry, England) er en av grunnleggerne av bandet Napalm Death, bandet som krediteres for å ha dannet grindcore-sjangren, som smelter sammen elementer av ekstrem metal og punk rock. Biografi. Nicholas James Bullen (Nic) har hatt en variert historie som musiker innen det brede emnet eksperimentell musikk. Nicholas Bullen (Nik Napalm) grunnla Napalm Death sammen med Miles Ratledge (Rat). Duoen hadde jobbet sammen med flere fanzines og lekt sammen i flere «soveroms-band» fra 1980 av, og de dannet den første line-up'en av Napalm Death på slutten av 1981 (da de var 13 og 14 år gamle). Bullen var til og begynne med vokalisten i gruppen. Senere begynte han å spille bass, spesielt etter at Justin Broadrick (fra Godflesh og Jesu) ble invitert til å bli med i bandet på gitar i 1985. Bullen hadde tidligere arbeidet med Broadrick i power electronics-prosjektet Final i 1983. Bullen forlot Napalm Death på slutten av 1986 (etter å ha spilt inn A-siden på bandets debutalbum "Scum", som er kreditert som utgivelsen som startet "Grindcore"-sjangeren) på grunn av økende misnøye med gruppens musikalske retning. Han ønsket også å konsentrere seg om sine universitetsstudier innen engelsk litteratur og filosofi. Bullen ble invitert til å bli med Mick Harris (også et tidligere medlem av Napalm Death) i gruppen Scorn i 1991. Dette var et mere eksperimentelt prosjekt som beveget seg bort fra medlemmenes tidligere arbeid, for å utforske mørke, breakbeat-drevne, rytmiske mantra informert av avant-garde moderne komposisjon, de reflektive rom til dubbing og mørke ensformige bass-drevet ambience. Kjerneduoen utga tre album på Earache, sammen med et antall 12" singler med radikalt dekonstruerte remikser av albummateriale og opptredener på samlealbum (inkludert "Isolationism" og "Macro Dub Infection" i Virgin Ambient-serien). Gruppen utga også et album med remikser med artister som Bill Laswell, Scanner, Coil og Autechre, og spilte inn to sessions for John Peel's radioshow. Gruppen hadde nærmest en svingdør-besetning av midlertidige medlemmer, inkludert Paul Neville (Godflesh) og James Plotkin (OLD, Khanate) i en ekstrarolle som gitarist. Bullen forlot gruppen i mars 1995. Bullen fortsatte å være involvert i andre prosjekter mens han var med i Scorn. Han arbeidet med avant-garde techno-gruppen Germ, det eksperimentelle lydbilde-prosjektet Umbilical Limbo og utga materiale under sitt eget navn, inkludert et album kalt "Bass Terror", med bassisten og avant-garde produsenten Bill Laswell. Bullen var stille mesteparten av det neste tiåret (under denne tiden skaffet han seg enda en universitetsgrad, i datavitenskap) før han vendte tilbake til live-opptredener i 2003 med den eksperimentelle elektroniske gruppen Black Galaxy. Black Galaxy benytter et bredt utvalg av instrumentering (inkludert laptop, tonegeneratorer, bordgitar, og forsterkede objekter) for å smelte sammen rytmiske pulser med dype basstoner og abstrahert lyd. De lager også satellittarbeider relatert til ikke-rytmiske lydfelt, live improvisert film-soundtracking, og vanlig arbeid sammen med elektro-akustiske musikere kREEPA. Gruppen har spilt ved blant annet Sonar (Barcelona), Supersonic festival og Sonic Arts Network Expo. Bullen deltar også i et antall andre samarbeidsprosjekter som hovedsakelig er fokusert på live-opptredener og improvisasjon (inkludert Photon Hex-ensemblet og den elektro-akustiske improvisasjonstrioen Migrant), og opptrer solo (som Alienist og under sitt eget navn). For å utvide dette arbeidet opprettet Bullen plateselskapet Monium i 2006, med det for øye å bringe sammen et løst kollektiv av artister interessert i å utforske (analog / digital, improvisasjon / komposisjon, opptreden / innspilling) innen lyd, film og tekst. Bullen's arbeid innen lydkunst har omfattet lydinstallasjoner, lyddesign for radiobasert kunst, å skrive om bruken av stemme i musikk og kunst, en rundreise til kinoer for å lage improviserte lydresponser til viktige stykker "experimentelll" film, forelesninger, og samarbeid med kunstnere som Mark Titchner og Mark & Stephen Beasley på mange forskjellige steder (inkludert Tate Britain, Art Basel, Schirn Kunsthalle (Frankfurt), ICA, Arnolfini Gallery, Ikon Eastside, City Projects og New Art Gallery Walsall). Han har sin base i Birmingham i England. Arbetarnas bildningsförbund. Arbetarnas bildningsförbund (ABF) er den svenske arbeiderbevegelsens eldste og største studieforbund med tilsammen 57 medlemsorganisasjoner. ABF ble etablert i 1912 på Brunnsviks folkhögskola av representanter for Järnvägsmannaförbundet, KF, LO, SAP, SSU, Stockholms Arbetarbiblioteksförbund og Typografförbundet. Initiativet kom fra Richard Sandler. Blant medlemsorganisasjonene finnes foruten det sosialdemokratiske partiet og Vänsterpartiet deras sideorganisasjoner som Hyresgästföreningen, HSBs riksorganisation og PRO (Pensionärernas Riksorganisation). Den dominerende virksomheten er studiecirkeln. Der drives med en omfattende seminarvirksomhet, og ABF gir ut tidsskriftet Fönstret siden 1954. Ungsocialisterna. Ungsocialisterna var navnet på den anarkistiske og sosialistiske organisasjonen som sto for bruddet i 1908 mellom anarkistene og det svenske sosialdemokratiske partiet. Det var blant disse ungsosialistene en fant utgiverne av avisa Brand. Ungsosialistene stod blant annet bak etableringen av SAC og Ungsocialistiska Partiet. Historie. Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (SAP) ble etablert i 1889. I 1897 ble ungdomsorganisasjonen etablert, med navnet "Ungsocialisterna". På den første kongressen i 1899 deltok 15 tillitsvalgte fra åtte klubber fra Stockholm, Göteborg, Eskilstuna, Västerås, Malmö og Gävle. På kongressen sier Hinke Bergegren de klassiske ordenen "«småmord är ett lämligt sätt att sätt skräck i borgarna»". Han hadde ingen stor støtte for sine meninger. I kontrast til moderpartiet beveget Ungsocialisterna seg raskt i en revolusjonær retning. Det eksisterte fremdeles ingen felles forståelse internt blant sosialdemokratene om en skulle satse på en reformistisk eller revolusjonær linje. Partiledelsen begynte imidlertid tidlig å isolere ungdomsorganisasjonen etter at ett nytt forbund ble etablert i 1903, Socialdemokratiska Ungdomsförbundet. I 1905 så den nye organisasjonen seg som partiets ungdomsorganisasjon og dermed ble Ungsocialisterna helt isolert. To av organisasjonens ledende medlemmer, Carl Schröder og Hinke Bergegren ble ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet i 1908 og dermed var bruddet et faktum. Ungsocialisterna følger sine to ekskluderte medlemmer og etablerer det nye partiet Ungsocialistiska Partiet. Ungsocialisterna bidro til å spre de sosialdemokratiske ideene blant annet gjennom etableringen av to aviser, Brand og Lysekils-Kuriren. Den allmenne oppfatningen er at Ungsocialisterna etablerte SAC, men selv om påstanden ikke er direkte feil er den ikke helt korrekt heller. I Brand ble de ulike sosialistiske ideologiene presentert, som syndikalisme, anarkisme, marxisme o tilsvarende. Det er vanskelig å avgjøre om organisasjonen var tilhenger av en av ideologiene, selv om den anarkistiske tanken kanskje var den sterkeste. Mange i Ungsocialisterna var i tvil om en skulle etablere SAC. En ville ikke bidra til en splittelse i den svenske arbeiderbevegelsen og mange av ungdommene var aktive innenfor LO. Etter at storstreiken i 1909 mislyktes fikk en kraft nok til å etablere en ny fagbevegelse. Avdelingen i Skåne drev fram spørsmålet og i 1910 ble Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC) etablert. Ola Sundt Ravnestad. Ola Sundt Ravnestad (født 31. mai 1961 i Gloppen kommune) er en norsk forretningsmann og gründer. Han var en av initiativtakerne til etableringen av Terra-Gruppen AS i 1997, og var konsernsjef frem til 28. november 2007, da han trakk seg for å skape ro rundt selskapet etter Terra-skandalen. Sundt Ravnestad er utdannet marinteknisk ingeniør og er siviløkonom fra BI. Han har senere arbeidet som megler og administrativ leder innen verdipapirvirksomhet. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Katholieke Volkspartij. Katholieke Volkspartij var et nederlandsk katolsk kristeligdemokratisk parti. Partiet ble grunnlagt den 22. desember 1945, men kan føre sine aner tilbake til den første katolske partidannelsen i 1904. Partiet fikk tidligere de fleste stemmene blant det katolske mindretallet. KVP fikk stemmer i de fleste sosiale lag og ble støttet av de katolske interesseorganisasjonene innen den katolske pillaren. I 1980 gikk partiet sammen med de to protestantiske partiene Anti-Revolutionaire Partij (ARP) og Christelijk-Historische Unie (CHU) og dannet Christen-Democratisch Appèl. Bakgrunnen for at de tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning, samt et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet. Gjennom hele sin eksistens satt partiet i regjering. Litteratur. Heidar, Knut og Einar Berntzen: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998. Pengeetterspørsel. Pengeetterspørsel er et uttrykk som i finansteori brukes til å forklare pengenes kjøpekraft (priser/inflasjon) som følge av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen etter penger antas å avhenge av to forhold, inntekt og rente (også kalt "prisen på penger", siden penger kun kommer i eksistens ved utlån). Økt inntekt gir høyere etterspørsel, mens høyere rente gir lavere etterspørsel. Tilbudet av penger (pengemengden) bestemmes av sentralbanken. Når sentralbanken kjøper obligasjoner (gjeldsbrev) utsteder den penger (økt pengemengde). Når sentralbanken selger obligasjoner kommer penger tilbake til sentralbanken og taes ut av sirkulasjon (redusert pengemengde). I tillegg har sentralbanken stor innflytelse over prisen på penger via styringsrenten. Økt pengemengde i forhold til tilgjengelige varer og tjenester kalles inflasjon. Redusert pengemengde i forhold til tilgjengelige varer og tjenester kalles deflasjon. Målet er at pengetilbudet skal være i balanse med pengeetterspørselen. Meriden (West Midlands). The 16th century Moat House Meriden er en landsby og sogn i Solihull borough i West Midlands i England. Det ligger mellom Solihull og Coventry, rundt 10 km unna Birmingham internasjonale lufthavn. Den omkringliggende landsbygda, kjent som Meriden Gap, danner et smalt grønt belte mellom de to byene. Ved folketellingen i 2001 var innbyggertallet i Meriden sogn 2 734. Storstrejken 1909. Storstrejken (eller Storstrejken 1909) var en arbeidskonflikt i Sverige som pågikk mellom 4. august og 4. september 1909. Dette var den første store konflikten mellom den svenske arbeidsgiverforeningen SAF og LO. Lavkonjungturen ble hard for mange mindre bedrifter og SAF ønsket lønnsnedgang. For å presse gjennom kravet ble det gjennomført lockout for 80 000 ansatte innenfor tekstil, sagbruk, og papirindustrien. LO svarte med streik på alle områder, som omfattet 300 000 ansatte over hele landet. Arbeidsgiverne antas å ha tapt 25 millioner svenske kroner på streiken. Streikekassene var på dette tidspunktet små og fagforbundet var etter en måned tvunget til å avbryte streiken. Dette igjen førte til masseflukt blant medlemmene, halvparten forsvant i løpet av kort tid. Noen fant veien til det nyetablerte SAC. Arbeidsgiverne benyttet anledningen til å si opp 20 000 ansatte, noe som bidro til ytterligere medlemssvikt for LO, fordi en måtte melde seg ut av LO for å få ny jobb. Et annet resultat av konflikten var en økt utvandring fra Sverige til USA. Svenska Arbetsgivareföreningen. Svenska Arbetsgivareföreningen (SAF) var en svensk arbeidsgiverorganisasjon som ble etablert i 1902. I 2001 gikk SAF sammen med Sveriges Industriförbund og etablerte den nye organisasjonen Svenskt Näringsliv. Sundene. a>, som også kalles "Vindåsen feriehjem", er fredet etter lov om kulturminner. a>. Sveitserstilbygningen rommet Tjømes første landhandel. Sundene er et sted ved Vrengensundet på nordre del av øya og kommunen Tjøme. Bebyggelsen ligger dels knyttet til sjøen, dels til Østveien og Vestveien. Vrengenbrua forbinder Sundene på Tjøme med Kjøpmannskjær på Nøtterøy. Før 1932 var det fergeforbindelse til Nøtterøy fra Fergeodden på Sundene. På Fergeodden er Tjømes eneste dypvannskai. Stedet har vært benyttet som anløpssted, bl.a. for båtrute mellom Arendal og Oslo midt på 1990-tallet. En del av tettbebyggelsen langs Vrengensundet var oppført av tilflyttede svensker i siste halvdel av 1800-tallet. Sundenestranda ble derfor lenge kalt "Lille Sverige". På Sundene er det i dag to marinaer som betjener sommergjestenes fritidsflåte. I første halvdel av 1900-tallet var det på stedet to dagligvarebutikker, bakeri og melkeutsalg. "Brokafeen" var lenge et mye brukt møtested på Sundene. Tross tett bebyggelse er ikke Sundene regnet som et formelt tettsted av SSB. Stedsnavnet Sundene stammer fra navn på matrikkelgårdene Nordre – og Søndre Sundene. Nordre Sundene er delt i to bruk, som ligger på hver sin side av en vik i Vrengensundet. Våningshuset på østsiden, Strandgården, er bygd på 1700-tallet. Huset er fredet etter lov om kulturminner, og eies av Norges Bank, og brukes som feriested for bankens personale. Våningshuset på vestsiden er i sveitserstil, bygd midt på 1800-tallet, og rommet lenge Tjømes første landhandel. Tjømlinger uttaler vanligvis stedsnavnet som "Sundane". Shogun's Ninja. "Shogun's Ninja" (originaltittel: "Ninja bugeicho momochi sandayu") er en japansk actiondrama- og eventyrfilm fra 1980 med Sonny Chiba i hovedrollen. Regi er ved Norifumi Suzuki. Handling. Under indre konflikter i 1500-tallets Japan blir en lokal høvding og hele hans familie drept av en maktsyk krigsherre da morderne jakter på to dolker som skal fortelle hvor en gullskatt befinner seg. Bare en av sønnene overlever (Chiba), og han flykter til Kina hvor han lærer seg å kjempe. 20 år senere søker han hevn gjennom å organisere et opprør mot styresmaktene. Om filmen. Filmen er bare utgitt på video i Norge. Av CCV Video i 1982. Daydream Believer. «Daydream Believer» er en sang skrevet av John Stewart like før han forlot The Kingston Trio. Sangen ble først innspilt av The Monkees med Davy Jones som vokalist. Deres singel kom på toppen av Billboard Hot 100-lista i USA i desember 1967 og ble liggende der i fire uker. Det var siste gangen The Monkees hadde denne plasseringen. Sangen ble egentlig innspilt til albumet "Pisces, Aquarius, Capricorn & Jones Ltd." fra 1967, men ble isteden tatt med på albumet "The Birds, The Bees & the Monkees" fra 1968. Alle fire medlemmene av The Monkees er med på innspillingen, med Michael Nesmith på lead guitar, Peter Tork på piano (også arrangør), og Micky Dolenz som kor. Paretooptimalitet. Paretooptimalitet, Pareto-effektivitet eller paretoeffisiens er en sosialøkonomisk teori av Vilfredo Pareto. Teorien sier at vi har oppnådd paretooptimalitet når man har kommet til et punkt hvor ingen kan få det bedre uten at noen får det dårligere. Paretooptimalitet forutsetter at nyttenivået er gitt på forhånd, og at en positiv/negativ endring av faktor x skal samsvare med nyttereduksjon/nytteøkning av faktor y. Jarl av Hereford. Jarl av Hereford er en engelsk adelstittel som har blitt opprettet flere ganger i den engelske adelskalender. Se også hertug av Hereford og vicomte av Hereford. Jarl av Hereford, tredje opprettelse (1199). Hereford Aerobe organismer. Aerobe organismer er organismer som må ha oksygen for å leve og formere seg. De bryter ned karbohydrater og andre stoffer til vann og karbondioksid ved hjelp av oksygenkrevende enzymer. Muggsopp er i de fleste tilfeller aerobe organismer. Tidligere trodde man at alt som levde trengte oksygen for å overleve og formere seg. Louis Pasteur var kjemiker og bakteriolog fra Frankrike som forsket på organismer, og han påviste at noen organismer ikke trenger luft for å leve, noen organismer blir forgiftet og dør av oksygen. Osbern FitzOsbern. Osbern FitzOsbern (ca 1032–1103) var en normanniske geistlig, den yngre broren av William FitzOsbern, 1. jarl av Hereford, en av Vilhelm Erobrerens viktigste menn. Han var sønn av Osbern de Crépon, av formynderne til den unge hertug Vilhelm av Normandie, den senere Vilhelm Erobreren. Faren ga sitt liv for å forhindre et snikmord på hertugen. Av ikke minst den grunn sto familien høyt i kurs hos hertugen av Normandie. Den eldste sønnen arvet farens adelige og militære posisjon mens Osbern gikk inn i kirken, en alternativ veg til samfunnsmessig makt. Via inngifte var Osbern en tremenning av den engelske kongen (Osberns far var nevø av Gunnora av Normandie) og var i ung alder blitt sendt dit for oppfostring. I henhold til Richard John King var Osbern mer preget av engelske skikker enn normanniske på grunn av sin tid i England. Mens broren William argumenterte for invasjon av England ved det normanniske hoffet hadde Osbern blitt kapellan hos kongen av England, Edvard Bekjenneren, som lot flere og flere fransktalende normannere få posisjoner i England. Historikerne har antydet at det er mulig og sannsynlig at Osbern ikke bare fungerte som kansler og kapellan for den engelske kongen, men også som normannisk spion ved det engelske hoffet for sin bror William. De sparsommelige skriftlige kildene kan dog ikke bekreftet hans forræderi. Han fikk uansett stilling som kansler og kapellan for hertug Vilhelm etter slaget ved Hastings i 1066 da invasjonen og erobringen av England var et faktum. Noen få år etter den normanniske erobringen av England overtok han knappe året etter at hans bror William ble drept i slaget ved Cassel i 1072 det prestisjetunge bispestedet Exeter. Han ble således en av mange normannere som erstattet innfødte angelsaksere i betydningsfulle posisjoner. Den 28. mai 1072 ble han vigslet til biskop av Exeter i St. Pauls katedral i London som etterfølger til Leofric av Lanfranc, erkebiskop av Canterbury og den fremste geistlig i landet. I påsken det samme året var han tilstede ved kirkerådet som ble holdt i Royal Chapel i Winchester Castle og i pinsen ved Winsor bekreftet han sammen de øvrige biskopene Canterburys erkebispverdighet. Kong Vilhelm, dronning Matilda, en pavelig legat, erkebiskopen av Canterbury og Thomas, erkebiskop av York, ga alle sine signaturer ved bekreftelsen Dommedagsboken viser at foruten hans bispesetes eiendommer i Devon og Cornwall hadde han eiendommer i Sussex, Surrey, Hants, Berks, Gloucester, Norfolk, og Oxfordshire. I løpet av Osberns tid som biskop må Exeter ha økt i popularitet og velstand ettersom kongen tillot at byskatten ble benyttet til dets 29 kapeller. Kronikøren William av Malmesbury beundret ham for hans enkelhet, for hans gavmildhet til fattige og for hans lytefrie karakter. Han var fornøyd med de gamle kirker og brydde seg ikke om å bygge nye som andre normanniske biskoper. Han var derfor elsket av folket, forteller William av Malmesbury. Derimot skal han ha vært misfornøyd med en gruppe munker fra klosteret Battle Abbey som hadde bosatt seg i domkirken, men et brev fra pave Paschalis II korrigerte ham til å gi dem sin beskyttelse. Hans siste år var preget av at han mistet syn og ble svært syk og skrøpelig, noe som betydde at han ikke var tilstede ved kirkemøtet i London høsten 1102. Året døde han og deretter var bispesetet ubesatt i nær fire år. Graven er i dag ikke lenger kjent. Scum (album). "Scum" er debutalbumet til det britiske grindcore-bandet Napalm Death. Side A av "Scum" ble innspilt for £50,00 ved Rich Bitch studio i Birmingham i august 1986. Den var opprinnelig ment å utgjøre en del av en delt utgivelse med det engelske hardcore thrash bandet Atavistic på Manic Ears records fra Bristol. Etter en omfattende endring i besetningen i Napalm Death ble den andre halvparten av "Scum" innspilt ved Rich Bitch studio i mai 1987. Albumet ble utgitt som et vanlig album gjennom Earache Records i juli 1987. Sangen «You Suffer» ble oppført i Guinness rekordbok som verdens korteste sang. Sporet er nøyaktig 1,316 sekunder langt. Trommeslageren Mick Harris var den eneste musikeren som spilte på begge sidene av albumet. Den første utgivelsen av albumet på CD (i 1988) kom som en 54-spors CD som også omfattet albumet From Enslavement to Obliteration og 4 bonusspor. Først i 1994 ble disse to albumene gjenutgitt som to separate CD'er. Bjørge ASA. Bjørge ASA er et norsk teknologiselskap med hovedkontor i Rogaland. Gjennom sine datterselskaper er de en leverandør av produkter og tjenester til olje- og gass-, landbasert- og maritim industri. Historie. Bjørge ble opprettet i 1977 for å utføre mekanisk vedlikehold i olje- og gassindustrien. I 2004 ble selskapet notert på Oslo Børs. Novartis. Novartis er et sveitsisk bioteknologiselskap, etablert i 1996. De er en av verdens største produsenter av legemidler, og har over 100 000 ansatte i mange land. Novartis er notert på New York Stock Exchange. William FitzOsbern. William FitzOsbern (ca 1020 – 22. februar 1071), lord av Breteuil i Normandie, var en slektning og en nær rådgiver av Vilhelm Erobreren. Han ble en av de store magnater i det tidlige normanniske England. Han ble utnevnt som jarl av Hereford i 1067, en av de første adelskapstitler i den engelske adelskalender. Hans bror Osbern FitzOsbern ble den andre biskopen av Exeter bispedømme. Faren drept i forsvaret av hertug Vilhelm. William FitzOsbern var sønn av Osbern de Crépon, en nevø av hertuginne Gunnora, hustru av hertug Rikard I av Normandie. Osbern ble marskalk av hans fetter hertug Robert I av Normandie og Robert etterlot hertugdømmet til sin unge sønn Vilhelm ble Osbern en av hans unge forstandere. Osbern ble drept mens han forsvarte hertug Vilhelm mot et attentat en gang rundt år 1040. Osbern var gift med Emma, datter av hertug Rodolf av Ivry, halvbror av hertug Rikard I. Gjennom henne arvet han en stor eiendom i sentrale Normandie, inkludert titlene Pacy og Breteuil. William FitzOsbern ble sannsynligvis fostret ved hoffet til sin fetter og navnbror Vilhelm, og som sin far fikk han en høytstående posisjon nær hertugen. Han var en av de første og ble de ivrigste som forfektet at England måtte invaderes, og tradisjonen vil ha det til at han overbeviste tvilerne blant de normanniske baronene. Hans yngre bror Osbern var en av kong Edvards kapellaner og hadde den rikte kirken Bosham i Sussex som maktbase og inntektsgrunnlag. Han var velplassert nær i den engelske hoffet til å fungerer som en informatør om situasjonen i England til sin slektning i Normandie i tiden før invasjonen. Osbern ble etter invasjonen gjort til biskop av Exeter. England etter 1066. Etter at hertug Vilhelm tok kontroll over England og ble kong Vilhelm I av England, ble William FitzOsbern gitt ansvaret for øya Wight og deretter i 1067 gitt status som jarl. Han ble vanligvis betraktet som jarl av Hereford, men hans autoritet kan også ha strukket seg til flere av de nærliggende shirene. Det var en forståelse at den delen av England som ikke ennå var under normannisk kontroll skulle FitzOsbern ha ansvaret for å erobre, og for det meste av 1067 da kong Vilhelm dro tilbake til Normandie var det FitzOsbern, sammen med Odo av Bayeux som hadde ansvaret for England. I 1068 var kongen tilbake i England og FitzOsbern fulgte ham på hærtoktet for å underkaste sørvestlige England. Han var til stede ved kongens "Whitsun"-hoff i mai og deretter besøkte han Normandie, men ble der syk for flere måneder. I februar eller mars 1069 ble FitzOsbern gitt ansvaret for den nye festningen av York, men han dro sørover igjen i tide for å være tilstede ved kongens påske-hoff i april. En angelsaksisk motstand i Vest-Midlands ble slått ned og underkastet i 1069, og det er sannsynlig at FitzOsbern spilte en betydelig rolle i dette, men detaljene er ikke klare. I løpet av denne tiden trykket FitzOsbern og hæren mot Wales og begynte erobringen av det walisiske kongedømmet Gwent. Festningsbygger. Som en del av den normanniske kontrollen over England og Wales var FitzOsbern en av de mest ivrigste normanniske festningsbyggere. De tidligste festningene som er tilskrevet ham er blant annet Carisbrooke på Wight og i sørlige Wales blant annet Chepstow Castle i Chepstow (Striguil), Wigmore Castle i Wigmore, Clifford Castle i landsbyen Clifford og Monmouth Castle i Monmouth, foruten å bygge eller utbedre befestningene av byer som Hereford og Shrewsbury. I 1070 oppsto det bråk i Flandern hvor kong Vilhelms svoger Balduin VI av Flandern hadde død og etterlatt landet og hans unge sønn i hendene på sin enke Richilde, hertuginne av Mons og Hainaut. Hennes kontroll over Flandern ble utfordret av broren av hennes avdøde ektemann, Robert I, hertug av Flandern. For å få hjelp tilbød hun å gifte seg med FitzOsbern, og han kunne ikke motstå muligheten til også å bli hertug av det rike fyrstedømmet til det tyske riket, og som lå nært inntil Normandie. Han dro øyeblikkelig over kanalen med en hær, men på kontinentet ble han beseiret av hertugen av Flandern. William FitzOsbern ble drept i slaget ved Cassel den 22. februar 1071. Arv. William FitzOsbern giftet seg først med Adeliza de Tosny, datter av Roger I av Tosny. Man har antatt at også giftet seg med hertuginne Richilde kort tid før slaget ved Cassel, men det er uklart. I sin tid i England bodde han hovedsakelig på Carisbrooke Castle. Han ble etterfulgt i Normandie av sin eldste sønn, William av Breteuil, og i England og Wales av sin yngre sønn Roger de Breteuil. Hans datter Emma ble gift med Ralph de Gael, 1. jarl av Norfolk. Frank Benford. Frank Albert Benford, Jr., født 29. mai 1883 i Johnstown i Pennsylvania, død 1948), var en amerikansk elektroingeniør og fysiker. Han er mest kjent for gjenoppdagelsen og utformingen av Benfords lov, en statistisk påstand om forekomsten av siffer i lister med tall. Etter å ha fullført utdanningen ved University of Michigan i 1910, begynte Benford å jobbe for General Electric. Hammerdal. Strömsund kommune på kart over Sverige Hammerdal er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 996 innbyggere. Hammerdal ligger ved E45 cirka 30 kilometer sør for Strömsund. Stedet var administrasjonssentrum for Hammerdals kommun fra 1944 til 1973, da den ble en del av Strömsund kommune. Stedet er kjent for treindustri og for et større sementstøperi. Hammerdal var lenge et kirkelig sentrum for nordre Jämtland og man kjenner til at det var kirke der på 1300-tallet. Nåværende kirke er fra 1782. Stedet var også et juridisk sentrum for nordre Jämtland gjennom Hammerdals tingslag, som grenset til Lappland i nord og til Nord-Trøndelag i vest. I 1928 hadde tinglaget 18007 innbyggere på et areal som var 9220 kvadratkilometer stort. Kristine Duvholt Havnås. Kristine Duvholt Havnås (født 31. januar 1974 i Tønsberg) er en norsk tidligere håndballspiller. I løpet av karrieren spilte hun for klubbene Tønsberg Turn, Larvik Turn & IF og Larvik Håndballklubb. Hun begynte å spille håndball da hun var syv år gammel. Kristine debuterte i internasjonal mesterskapsammenheng med OL-sølv i 1992. I løpet av de neste ti årene var hun med på å ta flere medaljer i internasjonale mesterskap. Karrierens høydepunkt var VM-gullet i 1999, da Duvholt ble tatt ut på "All Star Team" som mesterskapets beste spiller på høyrekanten. Kristine Duvholt Havnås er i dag lærer ved Sandefjord videregående skole. Ålekar. Ålekar med renne, montert fra en gammel demning. Ålekar er en fangstinnretning for ålefiske. Et ålekar er vanligvis bygd ut fra en stem eller demning på tvers i ei elv eller bekk. Lavt nede i demningen er det en åpning og fra denne fører en renne ned i ålekaret som er utformet som en kasse og den fungerer som en rist. I bunnen er det åpninger slik at vannet renner ut. Idrettslaget Nansen. Idrettslaget Nansen (stiftet i 1898) er et idrettslag fra Dalsbygda i Østerdalen. Klubben har egne grupper for langrenn, orientering, turn og trim. I tillegg har klubben tilbud for fotball og håndball i samarbeid med Os Idrettslag. Nordre Trysil Idrettslag. Nordre Trysil Idrettslag (Nordre Trysil IL) er en idrettsklubb fra Trysil kommune i Hedmark. I 2003 gikk klubbene "Østre Trysil Fotballklubb", "Trysil Fotballklubb" og Nordre Trysil IL sammen og dannet "Trysil Damefotball". De tre klubbene manglet spillere hver for seg, og slo seg sammen for å kunne stille et bredt lag for 11-fotball. Fra 2007 ble klubben ytterligere utvidet med klubbene "Nybergsund IL. Trysil" og "Engerdal Sportsklubb". Det er Nordre Trysil IL som har det administrative ansvaret for lagene i Trysil Damefotball. Langrennsløperen Elling Rønes som representerte Nordre Trysil IL ble i 1947 tildelt Holmenkollmedaljen. Shishi Bunroku. Bunroku Shishi (pseudonym for "Toyoo Iwata", født 1. juli 1893 i Yokohama, død 13. desember 1969) er en japansk forfatter og direktør for "Bungakuza"-teateret i Tokyo. I 1922 reiste han til Frankrike for å studere moderne teater, og arbeidet i atelieret til Jacques Copeau. Fikk i 1963 Den Japanske Kunstakademiens Pris, og i 1969 Kulturordenen. Kevin DuBrow. Kevin DuBrow (født 29. oktober 1955, død 25. november 2007) var en amerikansk vokalist. Han var mest kjent som frontsanger for heavy metal-bandet Quiet Riot. DuBrow døde av en overdose kokain. Overdoseringen skal ha skjedd ved et uhell. Han ble 52 år gammel. Beehive. The Beehive ("Bikuben") er det vanlige navnet på regjeringsdelen av det newzealandske parlamentet. Det ligger i Lambton Quay i Wellington. Sir Basil Spence tegnet en skisse av bygningen på baksiden av en serviett under en middag med New Zealands statsminister Keith Holyoake i 1964. Bygningen er ti etasjer (72 meter) høy. Den runde bygningsformen (rotunde) gjør den upraktisk til kontorbruk, da formen på kontorene blir asymmetrisk og vanskeliggjør plasseringen av kontormøblement. Jørgen Larsen. Jørgen Larsen (født 9. desember 1958 i Trondheim) er en norsk pianist og førsteamanuensis i klaver ved NTNU. Han har studert med blant andre Eva Knardahl, Robert Riefling og Albert Ferber. Hallset. Hallset sett fra luften, bildet er av litt eldre datoHallset er en bydel på Byåsen i Trondheim kommune. Hallset har en barneskole, en ungdomsskole, en kirke, et butikksenter og en hel del leilighetskomplekser. Hallset har i de senere år vært gjenstand for massiv nybygging da det ble lagt en ny og moderne videregående skole med bibliotek og treningsenter til området. Historikk. Hallset var Trondheims første drabantby og ble planlagt av professor Sverre Pedersen tidlig i 1960-årene. Den sterke kritikken mot prosjektet førte til at bare deler ble gjennomført. De 900 leilighetene ble bygget mellom 1965-1972. Sébastien Chabal. Sébastien Jones Chabal (født 8. desember 1977 i Valence) er en fransk rugby unionspiller, som spiller for Sale Sharks og det franske landslaget. Han er kjent for sin harde og aggressive spillestil. British Rail. Britsh Railways' logo fra 1956 I dag er transport av passasjerer og gods overtatt av private aktører under et anbudssystem som administreres av det britiske transportdepartementet. Selskaper som driver persontrafikk samarbeider til en viss grad under bransjenavnet National Rail. Infrastrukturen eies av Network Rail, som er et "Company Limited by Guarantee". François-Louis Cailler. François-Louis Cailler (født 11. juni 1796 i Vevey, død 6. april 1852 i Corsier-sur-Vevey) var en sveitsisk sjokoladepionér. Callier startet sin første sjokoladefabrikk i Vevey i 1819. Sjokoladen ble solgt under merkenavnet "Cailler". Caillers store oppfinnelse var sjokoladeplaten, en umiddelbar verdenssuksess. Zegris eupheme. "Zegris eupheme" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. "Zegris eupheme" finnes i Spania, helt sør i Europa, Marokko i Nord-Afrika og i Midtøsten til Iran. Utseende. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter. Levevis. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slektene "Raphanus", "Camelina", "Sisymbrium" og "Sinapis". Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt, regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. "Zegris eupheme" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Henri Nestlé. Henri Nestlé (født 10. august 1814 som Heinrich Nestle i Frankfurt am Main, død 7. juli 1890 i Glion) var en tysk-sveitsisk industrimann og oppfinner. Han grunnla selskapet Nestlé, og var blant annet sentral i oppfinnelsen av melkesjokolade. Nestlé var utdannet farmasøyt. På 1840-tallet begynte han eksperimenter innenfor flere fagfelt, og fant blant annet opp en morsmelkerstatning. Han var også en pioner innenfor ferdigmat, og skapte "Nestle's Infant Food" for eksportmarkedet til USA. Nestlé var også innom mineralvannbransjen, og produserte gjødsel og gasslykter. Nestlé solgte bedriften i 1875, og trakk seg tilbake resten av sitt liv. Siste sjanse. "Siste sjanse" (originaltittel: "L'Ultima chance") er en italiensk krim-drama-film fra 1973 med Ursula Andress, Eli Wallach og Fabio Testi i hovedrollene. Regi er ved Maurizio Lucidi. Filmen er også kjent under titler som: "Last Chance for a Born Loser", "Motel of Fear" (UK), "Last Chance" (USA) og "Stateline Motel". Handling. To amerikanere raner en juvel-butikk i Canada og avtaler så å møtes på grensen til USA for å dele byttet. En av dem får imidlertid et uhell med bilen og blir tvunget til å ta inn på et øde motell inntil bilen er reparert. Motellets eier, en dame i 30-årene (Andress), forelsker seg i ham, men hennes mistanker mot ham øker gradvis da politiet kommer på besøk. I tillegg til dette begynner hans partner å tro at han har blitt lurt. Anteos. "Anteos" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Store (vingespenn 80-120 millimeter), hvite eller gulaktige sommerfugler med brede vinger. Det er en liten, mørk flekk midt i forvingen, ytterkanten av forvingen er noe innbuet. Forvingen har også gjerne et oransje felt, og spissen kan være svart. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Cassia", "Senna" og "Pithecellobium" (erteblomstfamilien). Sommerfuglene finnes helst i åpne områder langs elveløp. Hannene suger til seg mineralholdig væske fra elvebreddene, ofte sammen med store mengder andre sommerfugler. Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige USA i nord gjennom Mellom- og Sør-Amerika, også på de vestindiske øyene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Aphrissa. "Aphrissa" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60-80 millimeter), bredvingede, hvite eller gulaktige sommerfugler. Forvingen har en liten, mørk flekk i midten og mørk kant i spissen. Levevis. Sommerfuglene lever helst i åpne områder langs elveløp opp til 1200 meter over havet. Hannene, men ikke hunnene, suger til seg mineralholdig vann fra elvebredder og sølepytter. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) og Bignoniaceae. De voksne sommerfuglene drikker gjerne nektar, særlig fra røde blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Florida og Mexico og sørover til Bolivia, inkludert flere arter på øyene i Karibia. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Gandaca. "Gandaca" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever helt sør-øst i Asia. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), bredvingede, blekgule sommerfugler. Spissen av forvingen har en smal, svart kant. Levevis. Disse artene lever i skog, og kommer gjerne ned til elvebredder for å suge i seg mineralrikt vann. Larvene lever på planten "Ventilago oblongifolia" (Rhamnaceae). Utbredelse. Artene er utbredt fra Sikkim, Assam og Burma i vest like til Ny-Guinea i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Dercas. "Dercas" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever sør og øst i Asia. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-60 millimeter), svært bredvingede, gulaktige sommerfugler. Spissen av forvingen er litt uttrukket, og det kan også være en "tann" på bakvingen. Forvingens spiss er svart, det kan også være en rund, svart flekk omtrent midt i vingen. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slekten "Dalbergia" (erteblomstfamilien). Disse sommerfuglene lever i regnskog og andre slags eviggrønn, tropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt fra de østlige delene av India østover gjennom Kina og Indokina til Borneo. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Kricogonia. "Kricogonia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-50 millimeter), for det meste hvite sommerfugler. Oversiden er nesten rent gulhvit bortsett fra en gul flekk ved roten av forvingen, men har en mørk flekk ved forhjørnet av bakvingen. Undersiden av bakvingen er gulaktig med et visst innslag av mørkere skjell. Slekten ligner overflatisk på slekten "Pieris", som den imidlertid ikke er beslektet med. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Guaiacum" og "Porlieria" (familien Zygophyllaceae). Utbredelse. Slekten har hoveddelen av sin utbredelse i Mellom-Amerika og Karibia, men forekommer også i det nordligste Sør-Amerika og det sørligste Nord-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Denne slekten danner trolig en basal gruppe innen Coliadinae sammen med slekten "Nathalis". Leucidia. "Leucidia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn 24-28 millimeter) og spinkle, hvite sommerfugler med avrundede vinger. Disse er noen av de minste medlemmene i familien hvitvinger. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog, der de holder seg rundt små lysninger, for eksempel der et tre har falt. De har en påfallende langsom, flagrende flukt og kan holde det gående lenge uten å forflytte seg noe særlig. Både i utseende og atferd ligner de sterkt på små versjoner av den palearktiske slekten "Leptidea", som de imidlertid ikke er beslektet med. Larvenes næringsplante er ukjent. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Trinidad og Tobago og Venezuela i nord til Rio de Janeiro i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Nathalis. "Nathalis" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn 20-32 millimeter), gule eller hvitaktige sommerfugler med forholdsvis smale vinger. Den ytre delen av forvingen er mørk. Undersiden har et stort innslag av mørkere skjell og virker derfor "skitten". Levevis. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-, Mellom- og det nordligste Sør-Amerika. "Nathalis iole" er utbredt i Mellom-Amerika og de sørligste statene i USA, men kan om sommeren vandre opp til de nordligste delstatene i USA. Her kan den imidlertid ikke overleve vinteren. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Denne slekten danner trolig en basal gruppe innen Coliadinae sammen med slekten "Kricogonia". Phoebis. "Phoebis" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 55-70 millimeter), bredvingede sommerfugler, gule eller oransje, vanligvis uten tydelige mørke flekker og felter. Levevis. Larvene utvikler seg på planter i erteblomstfamilien, særlig slekten "Cassia" og "Senna". Disse sommerfuglener er hyppige langs elver, og kan samles i svære flokker for å drikke mineralrikt vann fra sølepytter og elvebredder. De er rasktflygende, og noen arter kan foreta lange vandringer. Utbredelse. Slekten er utbredt fra de sørlige delstatene i USA sørover til Argentina, også på de karibiske øyene. Flere av artene er vidt utbredte og ganske formrike. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tallet på anerkjente arter innen denne slekten har variert mye, fordi artene kan forekomme i ulike fargevarianter. I ekstreme tilfeller har alle artene blitt slått sammen til én, men det har også forekommet at det har blitt listet opp en lang rekke "arter" i denne slekten. Prestonia. "Prestonia clarki" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den lever i Mellom- og Sør-Amerika, og er den eneste arten i slekten "Prestonia". Utseende. En middelsstor, bredvinget, gul sommerfugl uten mørke tegninger bortsett fra noen vage, rødlige flekker på undersiden av bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt mellom provinsene Oaxaca og Sinaloa i det vestlige Mexico. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Rhabdodryas. "Rhabdodryas trite" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Arten er det eneste medlemmmet av slekten "Rhabdodryas". Utseende. En middelsstor til stor, bredvinget, ensfarget gul sommerfugl. På vingenes underside er det en smal, rett, rødlig tverrstripe. Levevis. Larvene lever på "Pentaclethra macroloba" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt fra Mexico i nord sørover gjennom store deler av Mellom- og Sør-Amerika til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Denne arten ble tidligere gjerne regnet til slekten "Phoebis". Zerene. "Zerene" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. "Zerene eurydice" er valgt som delstats-insekt for California. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-60 millimeter), gulaktige sommerfugler. Hos hannene er forvingens overside er svart med en gul eller rosa tegning ved roten, denne har en svart flekk i den øvre delen og har ofte blitt beskrevet som et "hundehode". Bakvingen er gul eller guloransje, med eller uten svart ytterkant. Hunnen er ensfarget gul bortsett fra den svarte flekken på forvingen. Undersiden er gulaktig, med en liten, svart ring midt på forvingen og en liten, rød ring på bakvingen. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra det sørlige Canada i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Disse artene ble tidligere regnet til slekten "Colias". Dismorphia. "Dismorphia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-85 millimeter), spinkle, ofte ganske fargerike sommerfugler. Kroppen er tynn og antennene forholdsvis lange. Vingeformen kan variere en del men bakvingen er nesten alltid tydelig bredere enn forvingen, ofte påfallende bred. Noen arter er hvite eller blekgule med svarte vingespisser, andre er varselfarget i svart, oransje, rødt og gult. Noen har sigdformede forvinger. Både vingeform og fargemønstre kan variere mye innen samme art. Levevis. Artene lever i skog, særlig tropisk regnskog. De har en langsom flukt og mange beskytter seg mot fiender ved å ligne på giftige sommerfugler i gruppene Heliconiini og Ithomiini. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien, særlig på slekten "Inga". Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør, også på flere av de karibiske øyene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Enantia. "Enantia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore, blekt fargede sommerfugler, forvingen gjerne med mørk spiss. Forvingen er smal, bakvingen derimot svært bred, i likhet med mange av "Dismorphia"-artene. Levevis. Artene lever mest i regnskog og tåkeskog. Larvenes næringsplanter ser ut til å være ukjente. Hannene, men sjelden hunnene, er sterkt tiltrukket til urinflekker på bakken, som de drikker fra for å få tak i salter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Uruguay i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Lieinix. "Lieinix" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom-, Sør- og Nord-Amerika.. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), spinkle sommerfugler som lettest kjennes på de spisse forvingene. Disse er ganske mørke på farge, gjerne med små, lysere flekker. De brede bakvingene er hvite til gulaktige med mørk kant. Undersiden er mer eller mindre gråaktig. Levevis. Artene lever i tropisk skog, blant annet tåkeskog. Larvene utvikler seg på busker og trær i erteblomstfamilien, særlig slekten "Inga". Hannene er sterkt tiltrukket til urinflekker på skogbunnen, som de skaffer seg salter fra. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Brasil og Peru i sør, de fleste av artene i Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Disse artene ble tidligere plassert i slekten "Dismorphia". Moschoneura. "Moschoneura" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Den eneste arten lever i Sør-Amerika. Den er en meget god etterligning av giftige sommerfugler i gruppen Ithomiini. Utseende. En middelsstor (vingespenn 45-50 millimeter), spinkel sommerfugl. Arten ligner til forveksling noen arter av Ithomiini, blant andre i slekten "Scada", men er ikke i slekt med disse. Vingene er avrundede, ulikt de fleste andre Dismorphiinae er bakvingene temelig små. På farge er det gulhvite med svarte tegninger i den ytre delen. Bakvingen har en brunoransje ytterrand på undersiden. Utbredelse. Arten er nokså vidt utbredt i den nordlige halvdelen av Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Arten ble tidligere regnet til slekten "Dismorphia". Patia. "Patia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Mellom- og Sør-Amerika. Utseende. Ganske store (vingespenn gjerne rundt 80 millimeter), mer eller mindre gule og svarte dagsommerfugler. De etterligner giftige sommerfugler i gruppene Ithomiini og Heliconiini, blant annet slekten "Methona". Som vanlig for sommerfugler som etterligner andre, finnes det mange ulike fargevarianter (morfer), i tillegg er hanner og hunner ganske ulike både i farger og vingeform, så disse artene kan være vanskelige å kjenne igjen. Vingene er mønstret i gult, oransje, svart og hvitt. Bakvingen er ofte svært bred men kan også være påfallende liten. Hannene kan kjennes på at bakvingen har en markert spiss ytterst. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Pseudopieris. "Pseudopieris" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40-45 millimeter), hvite sommerfugler med brede vinger. Forvingene er mye bredere enn hos de fleste andre Dismorphiinae og slekten ligner faktisk mye på slekten "Pieris", slik det latinske navnet ("falsk Pieris") kan tyde på. Forvingen har en smal, svart rand i spissen og langs ytterkanten på oversiden, men mangler mørke flekker. Hos noen former er den svarte randen bredere slik at de har en svart vingespiss. Levevis. Disse sommerfuglene lever i regnskog og tåkeskog. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Eroessa. "Eroessa chiliensis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Denne arten lever i Sør-Amerika og er den eneste i slekten "Eroessa". Utseende. En middelsstor (vingespenn 45-50 millimeter), hvit sommerfugl. Vingenes ytterkant er litt bølgete. Forvingens spiss er svart med et rødoransje skråbånd midt i det svarte området. Langs ytterkanten av bakvingen er det noen små, mørke flekker. Levevis. Arten er knyttet til sørbøk ("Nothofagus")-skog, der den finnes på lysninger. Larvenes næringsplante ser ut til å være ukjent. Utbredelse. Arten er utbredt i Chile, mest langs kysten. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Hesperocharis. "Hesperocharis" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 millimeter), bredvingede, hvite eller gulaktigesommerfugler. Vingeformen varierer en del innen slekten. Oversiden har mørke tegninger langs ytterkanten av forvingen og en rad med mørke flekker langs ytterkanten av bakvingen. Undersiden kan være ensfarget eller med et fint, brunt nettmønster på bakvingen, eller med mer omfattende, grønnlige tegninger. Levevis. Disse sommerfuglene lever gjerne litt høyt over havet, der de kan finnes i mange ulike miljøer, blant annet tåkeskog og åpne høysletter (páramo). Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Pinacopteryx. "Pinacopteryx eriphia" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor (vingespenn 40-55 millimeter), svart og hvit sommerfugl. Oversiden har omtrent like mye svart og hvitt, de hvite partiene er gjerne samlet i fire store lengdeflekker, to på hver vinge, og noen små flekker langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Afrika sør for Sahara, også på Madagaskar, dessuten i det sørlige Arabia, som biogeografisk sett er en del av Afrika. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tala ! Det er så mørkt. "Tala ! Det er så mørkt" (Originaltittel: "Tala! Det är så mörkt") er en svensk drama-film fra 1993 regissert av Suzanne Osten. Hovedrollene spilles av Simon Norrthon og Etienne Glaser. Filmen handler om møte mellom en svensk-jødisk psykolog og en ung nynazist i Sverige. Handling. Fra togvinduet blir den svensk-jødiske psykologen Jacob (Glaser) vitne til at Søren (Norrthon) og fire andre skinheads mishandler en mørkhudet mann. Søren kommer blødende inn i togkupeen og Jacob tilbyr seg å stelle såret. Dette skal bli starten på en lang rekke samtaler mellom den kultiverte jøden og den brutale og hatefulle skinheadsen fra Sveriges nynazistmiljø. Det hele utvikler seg til en slags terapi hvor den terapeutiske virkningen er gjensidig. Om filmen. Filmen vant en Grand Prix pris ved Créteil International Women's Film Festival i 1993 (Suzanne Osten). Darkness Descends. "Darkness Descends" er det andre albumet til det amerikanske thrash metal-bandet Dark Angel. Det ble utgitt i 1986. Albumet er det ene av den såkalte «uhellige treenighet» fra 1986, sammen med Slayers "Reign in Blood" og Kreators "Pleasure to Kill". Sporliste. " Spor 8 og 9 er bare tilgjengelig på Century Media gjenutgivelse fra 1998" We Have Arrived. "We Have Arrived" er debutalbumet til det amerikanske thrash metal-bandet Dark Angel. Det ble utgitt i 1984. Eric Meyer. Eric Meyer er en amerikansk metal-gitarist. Han spilte gjennom mange år for det Los Angeles-baserte thrash metal-bandet Dark Angel. Han ble med i bandet i 1984 og spilte på alle albumene de spilte inn. Meyer var det eneste konstante medlemmet i bandet gjennom hele dets plate-karrière. Etter Dark Angels oppløsning i 1992 dannet Meyer et nytt band kalt Hunger sammen med den tidligere DA-vokalisten Ron Rinehart. Etter den andre oppløsningen av Dark Angel i 2002 dannet han enda et nytt band, kalt Swine, som var mere groove metal-orientert enn Dark Angel. De ser nå ut til å være inaktive. Meyer har en universitetsgrad som studioingeniør og etter oppløsningen av Dark Angel ble han produsent på fulltid, og produserte album for mange band, som for eksempel Transmetal. Nå arbeider han tydeligvis heltid som lydingeniør. Meyer var også involvert i produksjonen av Dark Angels album, og utførte mye lydteknikk på album som "Darkness Descends" og "Leave Scars" som han ikke ble kreditert for. Han var støttet av Jackson Guitars og brukte en Jackson King V-modell. Meyer ble spurt om å bli med i Megadeth i 1986, etter at Chris Poland sluttet, men avslo for å bli i Dark Angel. Uglesommerfugler. Uglesommerfugler (Brassolini) er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. Familien omfatter til dels meget store, brunlige arter. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store til meget store (vingespenn gjerne 80 - 160 mm) sommerfugler, vanligvis brunlige, med påfallende store vinger sammenlignet med kroppen, som er ganske kort og liten. Hodet er middels stort med store, runde fasettøyne, labialpalpene forholdsvis korte. Antennene er svært tynne, ganske svakt klubbeformede, nesten halvparten så lange som forvingene. Vingenes overside er gjerne mørk, ofte med et bredt tverrbånd av lysere, iridescerende skjell. Av og til kan det meste av vingene være dekket av disse skjellene, som hos de beslektede morfosommerfuglene (Morphini). Forvingene er avrundet trekantede, noen ganger med markerte forhjørner, bakvingene store og brede. Vingenes underside er vanligvis tett tverr-stripet i brunt og hvitt (vatret). De fleste har en eller to store øyeflekker på undersiden av bakvingen. Larvene er gjerne brunlige, med ulike slags utvekster på kroppen, det bakerste leddet er gaffelformet. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige planter, blant andre bambus og arter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Flere arter kan leve på bananplanter og gjøre noe skade i plantasjer. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. Ron Rinehart. Ron Rinehart var hovedvokalisten i det amerikanske thrash metal-bandet Dark Angel. Han ble med i bandet i 1988, etter at den opprinnelige vokalisten Don Doty sluttet. Han hadde sin første opptreden på Dark Angels album "Leave Scars", etterfulgt av "Live Scars", og "Time Does Not Heal". Han var også gjestevokalist på Viking's album "Man of Straw". I 1992 ble Dark Angel oppløst, og Ron Rinehart og Dark Angel-gitaristen Eric Meyer dannet et band kalt Hunger. De ga ut en tre-spors demo året etter. Han har også spilt i det kristne thrash metal-bandet Oil, men sluttet i 2004 for å forfølge andre musikalske interesser. Dark Angel ble rundt 2002 gjenforent, men de er for tiden «i dvale» på grunn av Ron Rinehart's helseproblemer. Anoksisk. Anoksisk, fra latin "an" (uten) og "oksygen" (rustskaper, oksygen). Anoksiske forhold er forhold der oksygen ikke er til stede. I kjemien brukes uttrykket anoksisk om reaksjoner der oksygen ikke inngår, ofte i forbindelse med reaksjoner der brann eller annen reaksjon har brukt opp tilgjengelig oksygen, slik at videre reaksjon avhenger av andre oksydanter. I biologi brukes anoksisk om livsprosesser der nedbryting i cellene skjer uten oksygen, slik som i dannelsen av melkesyre og gjæring (se også anaerob). I geologi og økologi brukes uttrykket om hele miljøer. Slike forhold finnes i myrer, dype tjern, på havbynnen og andre steder der det ikke er gjennomstrømming av vann (eller luft). Anoksisk vann kalles ofte for «dødt vann», fordi det ikke finnes synlig liv der. En del arkebakterier kan bruke svovel som oksydanter, og trives under anoksiske forhold (de fleste tåler ikke oksygen i det hele tatt). Det finnes egne biomer av akrkebakterier på slike steder, som lever av å bryte ned organiske stoffer til hydrogensulfid og metan, og etterlater kull. Hydrigensulfidet og metanen som dannes på slike steder kan boble opp og skape en ganske distinkt lukt hvis man rører i anoksiske bunnsedimenter. Slike miljøer er ansvarlig for kulleier og oljereservoarer. Svovelbakterier er ansvarlig for det ikke ubetydelige svovelinnholdet i kull og olje. Beaver Creek Resort. Beaver Creek Resort er USAs største vintersportssted. Det privateide området ligger i "Vail Valley" i Colorado. Beaver Creek Resort har 16 skiheiser og 146 alpinløyper. Hvert år blir det arrangert flere konkurranser her, blant annet løp i den alpine verdenscupen for herrer. I 1989 og 1999 ble VM i alpint arrangert her. Områdets største by er Vail. Augustus Raymond Margary. Augustus Raymond Margary (født 26. mai 1846 i Belgaum i Britisk India, drept 21. februar 1875 i Tengyue i Kina) var en britisk diplomat. Hans død førte til "Margary-affæren", en diplomatisk krise mellom Kina og Storbritannia, som bare ble løst ved at Kina undertegnet en konvensjon som økte britenes rettigheter i landet. Margary var sønn av en britisk generalmajor, og fikk sin utdannelse i Frankrike, ved Brighton College og ved University College i London. Etter å ha strøket tre ganger på opptaksprøven til utenrikstjenesten bestod han til slutt, og ble sendt ut til den britiske konsulartjeneste i Kina i februar 1867. Han tjenestegjorde i Beijing, Taiwan, Shanghai og Yantai. Den unge britiske diplomaten ble sendt fra Shanghai gjennom det sørvestlige Kina til Bhamo i Øvre Burma for å være med på å utrede mulige handelsruter fra Britisk India og inn i Kina. Margary brukte seks måneder på å reise den lange veien, og ankom sent i 1874, og møtte oberst l Horace Browne. Da han skulle reise tilbake fikk han høre rykter om at reiseruten ikke lenger var trygg, og valgte en annen vei som førte ham til Tengyue nær Baoshan. Der ble han og hans personlige følge myrdet den 21. februar 1875., Mordene utløste en diplomatisk krise, og Storbritannia benyttet anledningen til å sette Qing-regjeringen under press. Krisen ble først bilagt i 1876, da Thomas Wade og Li Hongzhang undertegnet Chefoo-konvensjonen, som regulerte en rekke saker som ikke hadde noe med mordaffæren å gjøre. I 1880 ble det i Shanghai satt opp et minnesmerke over Margary; det ble flyttet til Public Gardens i 1907. Det ble fjernet under den japanske okkupasjon av Shanghai og kom aldri tilbake igjen etter annen verdenskrig. Guo Songtao. Guo Songtao 郭嵩焘 (født 11. april 1818 i Xiangyin i provinsen Hunan i Kina, død 18. juli 1891) var en kinesisk diplomat og statsmann under Qing-dynastiet. Tidlig karriere. Guo studerte ved Yuelu-akademiet i Changsha og ble der venn med Zeng Guofan. I 1847 fikk han beste karakter ved den kinesiske embedsmannseksamen og fikk kort etter en høy gtrad ved Hanlin-akademiet. I 1853 bistod han Zeng Guofan i kampen mot Taipingopprøret i deres hjemprovins Hunan. Under kampen mot opprøret utmerket Guo seg som en sterk talsmann for bruken av den lokale likin-skatten for å finansiere militærkampanjene. Senere hjalp han også Li Hongzhangs Huai-arme i dens kamp mot opprørerne i provinsen Anhui. Diplomatisk tjeneste. Guo ble et ledende medlem av selvstyrkelsesbevegelsen i Kina i 1860- og 70-årene, og utmerket seg som en talsmann for en moderat og fredelig utenrikspolitikk. Guo ble den første Qing-diplomat som ble stasjonert i et vestlig land. Han var ambassadør i Storbritannia og Frankrike fra 1877 til 1879 som en følge av britiske krav etter «Margary-affæren». Margary-affæren. Margary-affæren 马嘉理事件 eller 滇案 er navnet på den krisen i sino-britiske relasjoner som fulgte etter mordet på den britiske embedsmannen Augustus Raymond Margary i 1875. Den unge britiske diplomaten Augustus R. Margary var blitt sendt fra Shanghai gjennom det sørvestlige Kina til Bhamo i Øvre Burma for å være med på å utrede mulige handelsruter fra Britisk India og inn i Kina. Margary brukte seks måneder på å reise den lange veien, og akom sent i 1874, og møtte oberst l Horace Browne. Da han skulle reise tilbake fikk han høre rykter om at reiseruten ikke lenger var trygg, og valgte en annen vei som førte ham til Tengyue nær Baoshan. Der ble han og hans personlige følge myrdet den 21. februar 1875. Mordene utløste en diplomatisk krise, og Storbritannia benyttet anledningen til å sette Qing-regjeringen under press. Krisen ble først bilagt i 1876, da Thomas Wade og Li Hongzhang undertegnet Chefoo-konvensjonen, som regulerte en rekke saker som ikke hadde noe med mordaffæren å gjøre. Liu Zhidan. Liu Zhidan (født 28. september 1903, død 1936) var en kinesisk kommunistisk hærfører. Han var en av dem som la grunnlaget for det kommuniststyrte området i den nordlige Shaanxiprovinsen og tilgrensende deler av Gansu som kommandant for de rødes 26. armékorps. Liu gikk inn i kommunistenes ungdomsbevegelse vinteren 1924 og ble fullt medlem av kommunistpartiet våren 1925. Da kommunistene led tilbakeslag noen år etter, kom partiet til at det måtte organisere en egen hær. Liu var ledende i dette arbeidet; han organiserte Weihuaoppstanden og opprettet «den nordvestlige revolusjonære arbeider- og bondehær.» Da disse styrkene i februar 1935 var nær ved å bli omringet av en tallmessig overlegen Kuomintangstyrker (kanskje 40 000 mann) forpurret Liu dette ved et utbrudd med 4 000 kommunistiske soldater. Etterhvert kontrollerte hans styrker over 20 fylker, og slik ble de kommunistiske baseområder i det nordlige Shaanxi og i Gansu forent og konsolidert. I dette området etablerte kommunistene sin provisoriske hovedstad, Yan'an. I april 1936 kommanderte Liu det 28ende armekorps under et fremstøt østover inn i Shanxi. Under fremrykningen falt han i kamp, 33 år gammel. Mao Zedong utropte ham til «leder av massene og nasjonalhelt». Peter Larsson. Peter Larsson (født 10. november 1978 i Luleå) er en svensk langrennsløper. Han har deltatt i verdenscupen siden sesongen 1999/2000. Mellom 2002 og 2005 vant han hvert år sesongopptakten i Düsseldorf, og fikk derav tilnavnet "Mr. Düsseldorf". VM 2007 i Sapporo deltok han i lagsprint sammen med Björn Lind. De ble regnet blant favorittene, men ble slått ut i semifinalen. 28. oktober 2007 gikk han igjen til topps i Düsseldorf, denne gang i lagsprintøvelsen sammen med Thobias Fredriksson. Amarone. Amarone della Valpolicella er en italiensk, tørr rødvin. Tradisjonelt lages den av tørre druer fra Corvina, Rondinella og Molinara. Den ble klassifisert som Denominazione di Origine Controllata i desember 1990. Amarone della Valpolicella DOC er en av de fineste italienske vinene. Den kommer fra Veneto i distriktet Valpolicella, like nord for Verona. Amarone har blitt produsert i lang tid, men har først de siste årene oppnådd sin store popularitet. Vinen produseres helt eller delvis av tørkede druer (se passito) som noen ganger også får bli angrepet av edelråte. Dette gjør at vinen blir alkoholsterk og fyldig. Til forskjell fra den klassiske recioton får Amarone gjære helt ut og blir dermed tørrere. En Amarone kan ikke ha mindre enn 14 % i alkoholinnhold og må lagres minst i tre år før den selges. Restsukkerinnholdet kan ikke være høyere enn 15 gram/liter. Flaggspetter. Flaggspetter ("Dendrocopos") er ei gruppe spetter fra Europa, Asia og Nord-Afrika. Gruppe består av 21 arter og er en meget utbredt gruppe som finnes fra Filippinene i øst til de britiske øyer i vest. I Europa er det fire arter, og to av disse er også i Norge; flaggspett og hvitryggspett. Disse fuglene er fargerike små til mellomstore spetter, med en kroppsbygning som er tilpasset et liv til å klatre på trestammer. Alle arterne har sterkt kontrasterende svart og hvitt, med vanligvis røde eller gule tegninger på hodet og ved stjerten, men også på andre deler av kroppen. Flaggspettene er sterkt tilknyttet trær og lever i all hovedsak i skog, mens europeiske arter kan finnes i parker og hager med gamle trær. All næring finner de i trestammer, greiner og i trekroner, hvor de hakker hull i treet for å finne byttet. Dietten består hovedsakelig av insekter, som oftest larver, som de finner i stammen, men de tar også frukt og nøtter. Flaggspettene lager hekkeplassen sin som regel i døde trær eller i døde deler av treet. Eggene er hvite. Systematikk. Gruppa er per dags dato omstridt da omfanget av gruppa er uklar. Dvergspetten blir ofte inkludert i gruppa. Anton Nilson. Anton Nilson fra begynnelsen av 1930-tallet. Anton Nilson (født 11. november 1887 i Norra Sandby, Skåne län, død 16. august 1989 i Enskede, Stockholms län) var en svensk sosialist som blant annet deltok i det såkalte Amalthea-affæren natten mellom 11. juli og 12. juli 1908. Amaltheahendelsen. Sommeren 1908 streiket havnearbeidere i Malmö for bedre arbeidsvilkår. Politi og militære ble kalt inn for å opprettholde orden samtidig som arbeidsgiverne kalte inn britiske streikebrytere, noe som førte til enda større spenninger og arbeiderne tok dette som en stor provokasjon. De britiske streikebryterne var midlertidig innlosjert på skipet Amalthea. Natten mellom 11. juni og 12. juni rodde Anton Nilson, medlem i Ungsocialisterna, ut og satte fra seg en bombe på Amaltheas skrog. Bomben gikk av og en britisk streikebryter døde og 23 ble skadd. Anton Nilson ble dømt til døden og hans to medhjelpere, Algot Rosberg og Alfred Stern som på samme måte som Nilson var unge og arbeidsledige medlemmer i Ungsocialisterna, ble dømt til straffearbeid på livstid. Nilson ble benådet og straffen ble endret til straffearbeid på livstid. I starten var den folkelige opinionen og arbeiderbevegelsen sterkt imot bombeangrepet. Men i takt med at den svenske arbeiderbevegelsen vokste endret opinionen seg. En stor kampanje for å frigi de dømte ble startet og den fikk et stort internasjonalt gjennomslag og hundrevis av møter om de fengslede ble arrangert blant annet i USA med Joe Hill i spissen. I Sverige ble 130 000 underskrifter samlet inn for å frigi de tre. 1. mai 1917 ble de tre forsøkt frigjort av over 10 000 arbeidere som gikk i tog til fengselet i Härnösand, et sted med vel 8 000 innbyggere. Vakter og soldater, bevæpnet med maskingevær og med ordre om å heller skyte Nilson enn å la han bli satt fri, stod utplassert ved fengselsmuren. Det hele sluttet med at demonstrantene gav opp og gikk hjem. Men i oktober 1917 ga den nyetablerte regjeringen beskjed om at Nilson skulle slippes fri, noe som var denne regjeringens første beslutning, en regjering som var en koalisjon mellom liberale og sosialdemokratene. Beslutningen bidro til å legge en demper på sosial uro som rådde på dette tidspunkt, blant annet fordi dette var sosialdemokratenes første regjeringsdeltakelse. Med støtte fra bankmannen Olof Aschberg fikk Nilson anledning til å gjøre en drøm virkelig, å lærte seg å fly. Aschberg skaffet en plass til Nilson på Ljungbyheds flyskole der han gikk gjennom en sivil opplæring på en Albatross av Nils Kindberg. Den russiske borgerkrigen. Etter å ha bidratt til et møte i Malmö Folkets Park og hørt Angelica Balabanoff fortelle om kampen i Russland, bestemte han seg for å delta i krigen. Balabanova ordnet visum til Petrograd, men Nilson kunne ikke få et utreisevisa fra Sverige fordi han hadde nektet verneplikt. Han tok personlig kontakt med krigsministern Erik Nilson og utreisevisaet kom i stand etter få dager. I 1918 befant han seg i byen Gatjina for å starte sin tjeneste i Den røde armé som spaningsflyger. Da kampene som tok til å eskalere mellom Estland og Russland ble han flyttet til Torosina utenfor Pskov. Etter sin flygersjefs anbefaling ble han medlem i RKP (det allrussiske kommunistpartiet). Han var i en periode nestsjef for spaningsavdelingen. For sine tjenester ble han av Lev Trotskij belønnet med en skinnjakke som han ikke kunne ta imot personlig fordi han tjenestegjorde da Trotskij skulle overrekke jakka. I sin tid i Russland rakk imidlertid Nilson å håndhilse på Stalin. I 1921 hjalp han deler av Nobel-familien å dra fra Baku etter at de ikke hadde lyktes å ta seg ut av landet. Nilson flyttet tilbake til Sverige i 1926 blant annet fordi han mente stalinismen var blitt for fremtredende. Nilson mente at Stalin hadde forrådt revolusjonen og arbeiderklassen og mente at Stalin bare hadde bidratt til å gjøre Sovjetunionen til en politistat som undertrykket de ekte sosialistene. Senere liv. I Sverige ble Nilson i 1931 medlem i Socialistiska Partiet men forlot det som så mange andre til fordel for Vänstersocialistiska partiet da partiet tok stilling for Tyskland i andre verdenskrig. Nilson meldte seg senere inn i Socialdemokraterna og ble der. Han beholdt velviljen overfor Sovjetunionen, selv om han kritiserte landet for dets autoritære styresett. Anton Nilson ble 101 år gammal og var aktiv til det siste, blant annet med å fortelle om sitt eget opplevelsesrike liv. Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund. Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU) ble etablert i 1917 som ungdomsorganisasjonen til Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (SAP) og LO. Organisasjonen er med i International Union of Socialist Youth. Socialdemokratiska Ungdomsförbundet. Socialdemokratiska Ungdomsförbundet (SDUF), også kjent som "Stormklockeförbundet", ble etablert i 1903. SDUF var ungdomsorganisasjonen til Sveriges socialdemokratiska arbetareparti fram til 1917, da de sammen med venstresiden i partiet brøt ut og grunnla "Sveriges socialdemokratiska vänsterparti" (dagens Vänsterpartiet). SDUF ble det nye partiets ungdomsorganisasjon, og heter nå Ung Vänster. SDUF drev avisene "Stormklockan" og "Fram", samt Fram förlag. Historie. SDUF ble etablert i 1903 som en kritikk mot det daværende ungdomsforbundet Socialistiska Ungdomsförbundet som en mente var for anarkistisk. Socialistiska Ungdomsförbundet bryter med det sosialdemokratiske partiet i 1908 og SDUF var deretter partiets eneste ungdomsorganisasjon. Det nye forbundets medlemmer kalte seg for «Ungdemokraterna». Det gav ut tidsskriftet «Fram». Forbundet var lojalt med moderpartiet SAP og ble ledet av menn som Fabian Månsson, Karl Gustav Ossiannilsson, Gustav Möller og Per Albin Hansson. Konflikten med partiet bare vokste da første verdenskrig brøt ut. Höglund og mange andre venstreopposisjonelle i andre land mente at sosialdemokratene ikke helhjertet nok hadde forsøkt å stoppe eller kritisere krigen. Internasjonale forbindelser med andre venstreopposisjonelle ute i Europa ble forsterket. Internationalismen var sterk i forbundet. I 1916 innkalte forbundet til en ekstraordinær kongress der en besluttet at utenomparlamentariske midler kunne tas i bruk, samtidig som en skjerpet fredstanken. Da det sosialdemokratiske partiet avholdt sin kongress i 1917 ble i realiteten alle medlemmene i ungdomspartiet ekskludert, og partiet krevde full lojalitet. 136 stemte for, 42 mot, noe som bidro til en partisplittelse i det sosialdemokratiske partiet og etableringen av Sveriges kommunistiska parti, som senere ble Vänsterpartiet. Fløyene. Striden var mellom de partitro med Per Albin Hansson i spissen, mot den mer revolusjonære Zeth Höglund. de to personene kom til å føre en lovslang politisk kamp mot hverandre, også etter at Höglund mot slutten av 1920-tallet vendte tilbake til sosialdemokratene. Etter partisplittelsen. Den partitro fløyen forlot forbundet og etablerte SSU i 1917, som er den nåværende ungdomsorganisasjonen til sosialdemokratene. Forbundet etablerte i stedet Sveriges socialdemokratiska vänsterparti som i dag er Vänsterpartiet. I 1921 endret forbundet navn til Sveriges Kommunistiska Ungdomsförbund, som en svensk sektion av Den kommunistiske ungdomsinternasjonalen. Borgerlig demokrati. Borgerlig demokrati er en marxistiskt term for en type politisk system i det kapitalistiske samfunnet. Ifølge Lenin er det borgerlige demokratiet en begrenset form for demokrati, et slags borgerklassens diktatur over de andre klassene. Dette anses som utilstrekkelig sammenlignet med den sosialistiske, fordi den begrenser demokratiet til den rent politiske sfæren og ikke for eksempel det private næringslivet. Sammenlignet med det tidligere føydalsamfunnet betrakter marxismen borgerlig demokrati som et framskritt. Den nåværende vestlige versjonen av demokrati er ifølge marxismen et eksempel på borgerlig demokrati. Den første franske republikk på 1790-tallet er et annet og tidlig eksempel på borgerlig demokrati. Det marxist-leninistiske synet på det borgerlige demokratiet fikk praktisk betydning i forbindelse med oppløsningen av den konstituerende forsamlingen i Russland etter Oktoberrevolusjonen. Bolsjevikene avskaffet det borgerlige demokratiet med det argument at det var mindre demokratisk enn det sosialistiske demokratiet. Liberal kritikk av begrepet. Det liberale synet er at borgerlig demokrati er den eneste formen for legitimt demokrati, ettersom bare et system med allmenne valg kan oppfylle kravet til å være et demokrati. Natalja Matvejeva. Natalja Konstantinovna Matvejeva (russisk Ната́лья Константи́новна Матве́ева), født 23. mai 1986) er en russisk langrennsløper som har konkurrert siden 2004. Hun er spesialist på sprintdistansene. Matvejevas trener er Aleksej Prokurorov, vinner av to OL-medaljer og seks VM-medaljer i perioden 1988–1997. Hun testet positiv på EPO i januar 2009, og ble midlertidig suspendert. Den 23. desember 2009 ble hun av FIS utestengt for et år, fram til 12. mars 2011. Funksjonssosialisme. Funksjonssosialisme (Funktionssocialism) er et begrep i det svenske sosialdemokratiet. Funksjonssosialisme kalles av og til høyrereformisme, men skiller seg fra den rene pragmatismen og sosialliberalismen i streven etter å i et mellomlangt tidsperspektiv få bestående strukturelle samfunnsendringer i sosialistisk retning. Gabriel Block-Watne. Gabriel Block-Watne (født 31. mars 1959) er en norsk forretningsmann. Block-Watne står bak bedriften Block Watne AS. Han er styreleder i Terra-Gruppen og datterselskapet Terra Markets, og var inntil februar 2010 banksjef i Klepp Sparebank. Block-Watne var også styreleder i Terra Securities frem til selskapet slo seg konkurs som følge av Terra-skandalen. Tomas Arvidsson. Tomas Arvidsson (født 1941 i Älmhult i Sverige) er en svensk forfatter. Arvidsson vokste opp i Göteborg. Han har undervist i psykologi, pedagogikk og biologi i svensk lærerutdanning. I 1971 ble han ansatt som utdanningsleder ved Högskolan i Kalmar. Han har vært sjef for Sveriges Television i Värmland og administrerende direktør for avisen Barometern-OT i Kalmar. I 1976 dobbelt-debuterte Arvidsson med to humoristiske kriminalromaner: "Enkelstöten", med den heller anonyme studierektor i gymnaset og bankraner Jan Bertilsson i hovedrollen og "Dubbelstöten" hvor legen Gunnar Stensson i bokstavligste forstand bestemmer seg for å «ta» Nobelprisen – ved å stjele den. "Enkelstöten" ble samme år tildelt Svenska Deckarakademins debutant-diplom. Bertilsson, Stensson og persongalleriet rundt dem kommer tilbake også i Arvidssons senere bøker. Fra 2000 er Arvidsson forfatter på heltid. «Studierektorn» er også filmatisert av SVT som tre TV-serier: "Dubbelstötarna" (1980), "Dubbelsvindlarna" (1982) og "Studierektorns sista strid" (1986) – de to første etter romanene, den siste nyskrevet for fjernsyn. Manus til seriene ble forfattet av Arvidsson i samarbeide med regissør Pelle Berglund. Folkhemmet. Folkhemmet (folkeheimen) er et grunnleggende begrep i det svenske sosialdemokratiets historie, og som viser den sosialdemokratiske politikkens svenske visjon om velferdssamfunnet, særlig på midten av 1900-tallet. Svein Erik Nordang. Svein Erik Nordang (født 17. november 1968) er en norsk forretningsmann og megler. Han var administrerende direktør i Terra Securities frem til selskapet slo seg konkurs den 28. november 2007, som følge av Terra-skandalen. Amathusiini. Amathusiini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er middelsstore til store, stort sett brunlige sommerfugler, en del arter har felter av irisiderende blått på vingene. De er gjerne mest aktive i skumringen. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn gjerne 60 – 160 mm) sommerfugler, vanligvis med brunlige grunnfarger. Vingene er påfallende stor og brede sammenlignet med kroppen. Hodet er forholdsvis stort og bredt, labialpalpene ikke spesielt lange. Antennene er ganske tynne og bare såvidt kølleformede, omtrent så lange som halve forvingen. Som hos andre flikvinger er det fremre beinparet redusert til korte stubber. Forvingene er vanligis avrundet trekantede med markerte, omtrent rettvinklede forhjørner, men hos noen som for eksempel slektn Faunis er spissen helt avrundet. De kan være ensfarget brune eller ha tverrbånd i iridescerende blått (skifter farge etter hvilken vinkel man ser det fra), hvitt eller gult. Hannene har ofte tufser av store, hårlignende skjell (parfymebørster) ved fremkanten av bakvingene nær roten. Disse skiller ut feromoner. Hos noen arter varer lukten fra disse ved lenge etter at sommerfuglen er død. Bakvingene er farget omtrent som forvingene, de er store og brede og kan være avrundet eller trukket ut til en spiss bakerst. Vingenes underside kan være ensfarget brun eller med små, hvite flekker, med tette, lyse eller mørke tverrstriper, eller med øyeflekker. Hos mange arter ligner sommerfuglen sterkt på et vissent blad når vingene er lukket. Larvene er hårete, ofte med hornlignende utvekster. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Folkeavstemningen om brennevinsforbud i Sverige. Plakat for ja-siden som viser en beruset mann på trappen foran kone og barn. Folkeavstemningen om brennevinsforbud i Sverige ble gjennomført 27. august 1922. Resultatet ble svært jevnt og det var en lavere valgdeltakelse enn mange hadde ventet ("55,1%. av de stemmeberettigede"). 49 prosent stemte for og 51 prosent mot «införande av fullständigt rusdrycksförbud». Konsekvenser. Avholdsbevegelsen endret strategi etter avstemningen og istedet for å ivre for forbud satset en mer på informasjonsarbeid. I Umeå forsøkte en i 1923 å innføre et nesten totalforbud med høye aldersgrenser, mange restauranter fikk sine bevillinger inndratt og innføring av rasjoner. Politiet protesterte og forsøket ble avbrutt. Liberala samlingspartiet ble delt i to parti i 1924, i hovedsak på grunn av ulike meninger i forbudsspørsmålet. Resultatet førte til at Sverige unngikk forbudstiden, men også til at man innførte systemet med motbok for hele landet; en ordning som varte helt til 1955. Misvisning. Misvisning, eller magnetisk deklinasjon er avvik mellom retningen til den geografiske nordpolen og magnetisk nord (kompassretningen) på et gitt sted på kloden. Er misvisningen positiv, betyr det at en kompassnål peker øst for den geografiske nordpol. Misvisningen påvirkes av jordens magnetfelt, som er under stadig forandring, og kompassnålen viser ikke den geografiske retningen til den magnetiske polen. Orienteringsløp. Ved orienteringsløp som arrangeres ulike steder i verden, får løperne vanligvis kart som er korrigert for misvisningen. De behøver derfor ikke ta hensyn til misvisningen når de skal fastsette retningen til neste post. Kartet som postene er inntegnet på har et rutenett som viser et koordinatsystem som forholder seg til den magnetiske nordpolen. Når løperne tar ut kompasskurs trenger de altså ikke å korrigere for misvisningen på stedet. Dette gjelder alltid i Norge og vanligvis på alle europeiske orienteringskart. I enkelte land kan det nok forekomme ukorrigerte kart. Da vil det være nødvendig å korrigere for misvisningen selv. Ved et orienteringsløp på New Zealand må det i så fall foretas en korreksjon på ca. + 20°, mens det ved et tilsvarende løp i Sør-Afrika må korrigeres med ca. - 20°. Navigasjon til sjøs eller i luften. Ved navigasjon til sjøs eller i luften, som foregår etter kompasskurs, må det også korrigeres for misvisningen på stedet. I en båt eller et luftfartøy vil gjerne kompasset være fast montert, og det må da også korrigeres for deviasjon, som er kompassets påvirkning fra magnetfelt fra kilder ombord i fartøyet. Ved overgang til GPS-navigasjon er behovet for å navigere etter kompasskurs blitt nærmest eliminert. Tidsmessige endringer. Som nevnt er jordens magnetfelt under stadig endring, og den magnetiske deklinasjonen endrer seg tilsvarende. I løpet av hundre år kan eksempelvis misvisningen på samme sted på kloden ha endret seg med mer enn 30°. Misvisningen i Norge. Årlig endrer misvisningen seg i Norge med for tiden 0,1° – 0,2°. Historisk har imidlertid misvisningen i Norge vært langt større. Under størstedelen av 1800-tallet utgjorde misvisningen i Sør-Norge ca. -20° (inntil -23°). Dette har ført til store misforståelser når grenser har vært forsøkt rekonstruert med grunnlag i gamle skylddelingsforretninger der retningene mellom grensemerkene er angitt. Jordskiftekartet fra 1865 indikerer endringene av misvisning i Grimstad på ca. 140 år. Terra Markets. Terra Markets AS er et verdipapirforetak som ble etablert under navnet Orion Securities i 1999. I 2009 ble Terra Markets kjøpt av Terra-Gruppen og er nå et heleid datterselskap. Selskapet driver virksomhet blant annet innen analyse, megling, online aksjehandel sparing og kapitalplassering. Det om lag 70 ansatte fordelt på kontorene i Oslo og Vilnius, og er medlem av Oslo Børs. Gustav Möller. Frits "Gustav" Möller (født 6. juni 1884 i Malmö, død 15. august 1970) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Han er mest kjent for din rolle som sosialminister og anses for å ha vært relativt pragmatisk sammenlignet med mer ideologisk fokuserte sosialdemokrater, som for eksempel Ernst Wigforss. Möller var en sterk kandidat som Per Albin Hanssons etterfølger som sosialdemokratisk partileder, men den posisjonen gikk til slutt til Tage Erlander. Möller var riksdagsmedlem 1918-54, sosialminister 1924-26, 1932-36, 1936-38 og 1939-51 samt handelsminister 1938-39. Han giftet seg med Else Kleen i 1926. Hans foreldre var Ola og Anna Möller. HDLC. HDLC (High-level Data Link Control) er et internasjonalt standardisert format for digital overføring, som har blitt definert for å brukes sammen med ulike nettverkskonigurasjoner og typer. Disse inkluderer punkt-til-punkt linker som er brukt blant annet i ISDN. HDLC benytter er en type synkron overføring av biter, som består av et start-flagg (01111110), adresse på 8 biter, en kontrollsum på 16 biter, dataen som overføres på N * 8 biter, CRC på seksten biter og et stopp-flagg (01111110). Et kjent problem med HDLC er at start og slutt-flagget kan være helt likt en byte i meldingen. For å kompensere for dette, brukes bit-stuffing. Her blir seks enerbiter (111111) erstattet med fem enerbiter, en null og en ener igjen (1111101). På denne måten ser man forskjell på stopp-flagget for overføring, og dataen som blir sendt. Ådalshändelserna. Demonstrasjonstoget i Ådalen, bildet tatt kort tid før soldatene skjøt. Ådalshändelserna (eller skotten i Ådalen eller Ådalen 31) er hendelsesforløpet knyttet til en arbeidskonflikt i Ådalen i Sverige i 1931, der fem mennesker ble drept av soldater. Hendelsen delte landet i to deler om hvem sin feil dette var. Skillelinjen synes spesielt tydelig i forskjellene på de borgerlige og de sosialdemokratiske avisene. Ringvinger. Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress. Utseende. Preparerte eksemplarer av ringvinger ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Middelsstore til meget store (vingespenn 25 – 200 mm) sommerfugler, vingene er vanligvis svært store og brede sammenlignet med kroppen. Som hos andre flikvinger er frambeina redusert. Typisk har vingene brun eller brungul grunnfarge, men det finnes mange unntak, for eksempel de svart-og-hvit-rutete sjakkbrettsommerfuglene (Melanargina), de strålende blå morfosommerfuglene (Morphini) og slekten glassommerfugler ("Cithaerias") som har glassklare vinger nesten uten skjell. Hodet er middels stort, sugesnabelen vanligvis velutviklet, labialpalpene ikke spesielt lange, antennene er forholdsvis lange og slanke og bare svakt klubbeformede. Vingeformen varierer en god del men det er som oftest meget brede. Forvingene er vanligvis avrundede i spissen. Mange arter har øyeflekker (store, mørke flekker med lys kjerne) ett eller flere steder på vingene, hyppigst nær spissen av forvingen og langs kanten på undersiden av bakvingen. Bakkroppen er vanligvis forholdsvis liten. Larvene er sylindriske, oftest kamuflasjefargede, men de kan også ha sterke farger. De kan ha hårkledning og forskjellige slags utvekster på kroppen. Levevis. Ringvingenes larver lever på en rekke forskjellige planter, men de aller fleste på enfrøbladete planter (gress, starr, palmer, ananas, banan etc.). Flest arter, inludert alle som finnes i Norge, lever på gressfamilien (Poaceae). Ringvingene er vanligvis ikke sterke eller utholdende flygere, og de fleste artene er ganske stedbundne. Mange unngår direkte solskinn og holder seg inne i skyggen, eller de flyr bare morgen og kveld. De er ikke hyppige blomsterbesøkere, men mange drikker gjerne fra gjærende frukt eller lignende. Saltsjöbadsavtalet. Saltsjöbadsavtalet var en avtale om arbeidsmarkedet i Sverige som Landsorganisationen i Sverige og Svenska Arbetsgivareföreningen undertegnet i Saltsjöbaden den 20. desember 1938. For å vise det samarbeid og den enighet som eksisterte ble frasen «Saltsjöbadsanda» benyttet som referanse til Saltsjöbadsavtalet. Leangen Travbane. Leangen travbane høsten 2006Leangen Travbane er en travbane som ligger på Leangen i Trondheim. Det arrangeres mange store løp der, blant annet Bork Rigels Minneløp. Banen er 1000 m lang med et oppløp på 270 m, som er landets lengste. Svingradiusen er 65 m og kurvene har en dossering på 17 prosent. Leangen Travbane eies av et aksjeselskap med samme navn og forestår etter avtale med Norsk Rikstoto totalisatorvirksomheten i området Ålesund til Nordland fylkesgrense. Eneste aksjonær er Det Norske Travselskap. Travbanen dekker ca. 90 dekar og ble første gang åpnet 5. september 1931. De tyske okkupantene okkuperte banen under den andre verdenskrig og banen åpnet igjen 6. oktober 1946. Børge. Børge er en dansk og norsk variant av mannsnavnet Birger som kan komme av de norrøne ordene "bjǫrg", «berging», eller "bjarga", «redde», eller av det gammelhøytyske "burg", «berging». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Børge i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. United 93. "United 93" (het tidligere "Flight 93") er en prisbelønnet amerikansk film fra 2006. Filmen er et dokumentardrama skrevet og regissert av Paul Greengrass og omhandler hendelser som fant sted ombord på United Airlines Flight 93 som ble kapret i forbindelsen med terrorangrepet på World Trade Center den 11. september 2001. Filmen har både vært nominert til Oscar og har vunnet BAFTA-prisen. Filmen prøver på en mest mulig virkelighetstro måte å fremstille det som har blitt kjent som et heroisk øyeblikk ombord på det kaprede flyet (det er brukt noe fantasi). Ifølge de som lagde filmen så har filmen blitt lagd i samarbeid med familiene til de avdøde passasjerene. "United 93" hadde premiere den 26. april 2006 på Tribeca-filmfestivalen i New York City, en festival som ble etablert for å feire New Yorks stilling som et sentrum for filmmakere, og for å bidra til det langvarige prosjektet med å gjenoppbygge nedre Manhattan. Mange familiemedlemmer av de avdøde møte opp på premieren for å vise sin støtte. Filmen gikk over hele Nord-Amerika den 28. april 2006. Ti prosent av fortjenesten fra den tre dager lange åpningshelga ble lovet som donasjon til å lage et minnemerke for ofrene etter "Flight 93". Den totale inntjeningen frem til begynnelsen av mars 2007 var på 31,4 millioner USD i USA, og 76,2 millioner USD over hele verden. Historien. Filmen starter tidlig om morgenen den 11. september 2001 når kaprerne ber i hotellrommene sine, og når flypersonellet og passasjerene til flyvning 93 gjør seg klar på flyplassen. Vi ser også medarbeiderne i lufttrafikkontrollen begynner sin daglige rutine (Inkludert Ben Sliney), hvor de første hintene til at noe er galt er i gjære kommer frem. "Flight 93" tar av litt senere på grunn av forsinkelse på Newark Liberty internasjonale lufthavn. Ikke lenge etter flyr det første flyet inn i World Trade Center. Det ser først ut til å være en ulykke, men andre trafikkontrollører er sikre på at noe er galt, og hele det amerikanske luftforsvaret kommer på banen. Kort tid før det første flyet treffer World Trade Center flyr United 93 like ved, og kaprer Ziad Jarrah ser ut av vinduet for å se om det har blitt truffet ennå. Ombord på Flight 93 så nøler kaprerne og er uenige om når det er best å slå til. Til slutt stormer én av terroristene inn på toalettet, lager en kunstig bombe ut av modelleire og elektriske kabler, og gir signalet. De andre terroristene stormer dermed førerkabinen og bruker kniver til å både skremme flypersonellet og til å drepe én passasjer. Inne i førerkabinen legger de et bilde av U. S. Capitol, deres mål, på flyets dashbord. Mye på grunn av den voksende uroen blant Sliney og hans menn, er koordineringen med flystyrkene rotete, og det er enkelt og greit ikke nok fly klare, eller bevæpnet, til å kunne besvare luftkapringen. Sliney bestemmer seg sporenstreks for å stenge "all" flytrafikk i USA og å sette alle fly på bakken. Kaprerne hindrer ikke passasjerene fra å ta telefonsamtaler gjennom GTE Airfone-systemet som er ombord. Etter at de har hørt om krasjene i WTC så forstår passasjerene og personellet at de vil dø hvis de ikke foretar seg noe, og til slutt velger de å storme førerkabinen og forsøke å ta over styringen på flyet igjen. Passasjerene tar en siste telefon til venner og familie hvor de redegjør for sine intensjoner. Det gjenværende personellet samler det de har av våpen: bestikk, vinflasker og en brannslukker. Når de finner ut at en av passasjerene kan fly et fly (Selv om han aldri har flydd et kommersielt fly), får gruppen håp om at de i det minste skal greie å kontrollere flyet. De diskuterer om hvorvidt bomben er ekte eller falsk før de bestemmer seg for sitt motangrep ved å overmanne mannen med bomben. Idet de stormer mot terroristen med bomben, fekter han kniven desperat mot dem, men blir sparket og overmannet av passasjerene. En passasjer river bomben fra hverandre og skriker: «Den er ikke ekte! Bomben er falsk!». Den andre terroristen som var i hoveddelen av flyet prøver nå å komme seg inn i førerkabinen med kniven som beskyttelse, og griper mattrallen som han dytter mot de forfølgende passasjerene. Han støter mot dem med kniven. Passasjeren får tak i trallen og bruker den som et våpen mot ham. Terroristen sprayer da passasjerene ned med en brannslukker, men strevet hans er bortkastet, og passasjerene overmanner han, en av dem får grep på hodet hans og knekker nakken hans. Siden noen av passasjerene prøver å bryte seg inn i førerkabinen ved hjelp av en tralle så begynner kapreren å styre flyet vilt, i et forsøk på å avskjære passasjerene fra å komme inn i førerkabinen. De gir seg til med å sparke døren inn. De to resterende terroristene på innsiden vet at passasjerene kommer til å storme førerkabinen, så de tar på seg sikkerhetsbeltene i et siste forsøk på å gjøre det vanskeligere for passasjerene å få tilbake kontrollen over flyet. Når passasjerene lykkes i å komme inn i førerkabinen så går de for å få kontroll over flyet, samtidig som de kjemper mot terroristene. Dette resulterer i at flyet bikker over, og til slutt flyr det med nesen rett mot bakken. Lyden av skrikende passasjerer og terrorister forsvinner gradvis. Vi ser bakken komme i stor fart mot skjermen, og idet sammenstøtet nesten skjer blir skjermen svart. Porsche 914. Porsche 914 var en sportsbil bygget og solgt i et samarbeid mellom Volkswagen og Porsche i årene fra 1969 til 1976. Utvikling. Mot slutten av 1960-tallet hadde både Volkswagen og Porsche et behov for nye modeller. Porsche var ute etter en erstatter for deres innstegsmodell 912, mens Volkswagen ville ha en ny coupé-modell som kunne erstatte Karmann Ghia. Samtidig ble det meste av Volkswagens utvikling styrt av Porsche, på grunn av en avtale som var inngått da Porsche ble stiftet, og Volkswagen måtte sette ut utviklingen av ytterligere én modell til Porsche for å fullføre sin del av avtalen. Ferdinand Piëch, som var utviklingssjef hos Porsche, fikk ansvaret for 914-prosjektet. Den opprinnelige planen var å selge modellen med en firesylindret boksermotor under Volkswagen-navnet og med en sekssylindret boksermotor under Porsche-navnet, men i løpet av utviklingen kom Porsche til at det ville være risikabelt å selge en bil med samme karosseri under begge navn på det amerikanske markedet, og overbeviste Volkswagen om at begge utgaver måtte selges under Porsche-navnet i USA. Prosjektet så ut til å være en vinn-vinn-situasjon. Den 1. mars 1968 ble den første 914-prototypen presentert, men da Volkswagens styreformann Heinz Nordhoff døde den 12. april samme år ble utviklingen straks mer komplisert. Etterfølgeren Kurt Lotz var ikke inne i Porsche-systemet slik Nordhoff hadde vært, og den muntlige avtalen mellom Volkswagen og Porsche falt straks sammen. Etter Lotz' mening hadde Volkswagen alle rettigheter til prosjektet, og han hadde ingen planer om å dele det med Porsche med mindre de ville dele på utviklingskostnadene. Med denne avgjørelsen falt både prisbildet og markedsføringsplanene for 914 sammen allerede før produksjonen hadde startet. Som et resultat av dette ble plattformen adskillig dyrere, og 914/6-utgaven kostet marginalt mindre enn en 911T. Dette hadde en dramatisk effekt på salget, og 914/6 solgte svært dårlig. Til sammenlikning ble den mye billigere 914/4 Porsches mestselgende modell i løpet av produksjonen, og solgte mer enn 911 med mer enn 118 000 eksemplarer solgt over hele verden. Designutvikling. Volkswagen-utgavene kom opprinnelig med en firesylindret, 1,7-liters boksermotor med 80 hestekrefter og bensininnsprøytning basert på Volkswagens luftkjølte variant. Porsches 914/6-variant var utstyrt med en sekssylindret, 2,0-liters boksermotor med 110 hestekrefter og forgasser, som var hentet fra 911T. Karmann produserte rullende chassis i egen fabrikk, og sendte dem så til Porsche hvor understell og sekssylindrede motorer ble montert for Porsche-utgavene, eller beholdt dem i sin egen fabrikk hvor Volkswagen-variantene ble montert. 914/6-utgavene var utstyrt med et hjuloppheng og bremser ikke ulikt 911, noe som gav bilen kjøreegenskaper og bremseeffekt som lå langt foran de firesylindrede Volkswagen-utgavene, samtidig som modellene hadde høyere motoreffekt. Et joint venture-selskap kalt Volkswagen of America håndterte eksporten til USA, hvor begge utgaver ble merket og solgt som Porsche. I Europa ble de firesylindrede utgavene solgt som Volkswagen-Porsche, gjennom Volkswagens forhandlernettverk. Dårlig salg og økende kostnader fikk Porsche til å droppe 914/6-varianten fra 1972, etter en produksjon på 3 351 eksemplarer, og modellens plass i modellutvalget ble erstattet av en variant utstyrt med en ny 2,0-liters, firesylindret utgave av Volkswagens motor med 95 hestekrefter fra 1973 av. I 1974 ble Volkswagens 1,7-litersmotor erstattet av en variant på 1,8 liter, og samtidig ble Boschs nye Jetronic-system for bensininnsprøytning montert i amerikanske modeller for å oppnå de strenge utslippskravene. 914 ble tatt ut av produksjon i 1976, mens boksermotoren på 2,0 liter med fire sylindre ble brukt videre i 912E, som var Porsches innstegsmodell frem til introduksjonen av 924. Deviasjon (magnetisk). Deviasjon (magnetisk) er den endring som må foretas på en kompasskurs ombord på et skip etter et luftfartøy, for å korrigere for magnetisme fra fartøyets konstruksjon. Deviasjonen kan ha positivt eller negativt fortegn. Den vil også endre seg i forhold til fartøyets kurs, slik at det må lages en tabell (eller kurve) som viser deviasjonen for ulike retninger. For å finne rettvisende kurs (Rk) må man også korrigere kompasskursen (Kk) for misvisningen på stedet. Rettvisende kurs (den riktige kursen på kartet) regnes da ut etter formelen: "Rk= Kk + misvisning + deviasjon." Carraramarmor. a> ble i 2007 utvendig og innvendig kledt med hvit carraramarmor. Bildet viser taket i august 2007. Carraramarmor er en av verdens mest kjente typer av bergarten marmor. Mineralene i carraramarmor er blant de mest kjente stedegne mineraler fra Italia. Noe som karakteriserer dem, er den harmoniske utformingen av krystallene i den, og deres transparens og skarphet. Ordet "carrara" er keltisk, og betyr steinbrudd. Det er ca 150 marmorsteinbrudd i Carraraområdet. Bergindustrihistorie i Carrara. Den kommer fra steinbruddene rundt byen Carrara i Italia, nord i regionen Toscana. Marmorsteinbruddene befinner seg i de apuanske alper, hovedsakelig i fire daler (Valle di Torrano, Valle di Misseglia, Valle di Bettizano, Valle di Colonnata) rundt om Carrara. De fleste av dem ligger på ca 1000 moh. De eldste av gruvene går tilbake til ca år 200 f.Kr.. Marmor herfra var etterspurt i det gamle Romerriket. Under den romerske keisertiden var carraramarmor etterspurt for representative offentlige byggverk. Senere har skulptører over hele verden benyttet denne marmoren. Blant dem kan nevnes Michelangelo, Bernini, Pisano, Donatello og Canova. Carraramarmor ble også benyttet til Il Duomo i Firenze, Det skjeve tårn i Pisa, Peterskirken i Roma, i de tidligere World Trade Center i New York, i mange casinoer i Las Vegas og i utallige kirker og katedraler. Carraramarmor i Norge. Det nye operabygget i Oslo ble i 2007 kledt med plater av hvit carraramarmor. Den reine marmoren begynte allerede samme sommer og høst å gulne og «ruste», antakelig på grunn av kjemikaliene i festemiddelet. Kvalifisering til VM i fotball 2010. Deltakende lag. 204 av FIFAs 208 medlemmer deltok i kvalifiseringa., og meldte seg ikke på i tide, mens ble diskvalifisert fra OFCs kvalifisering. I denne kvalifiseringa deltok det flere lag enn noen gang tidligere. Den tidligere rekorden var på 199 fra den foregående kvalifiseringa, og fem av disse trakk seg før de hadde spilt en eneste kamp. Elymniini. Elymniini er en liten gruppe av sommerfugler som tilhører underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Bortsett fra slekten "Elymniopsis" fra Vest- og Sentral-Afrika lever alle artene i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea og Salomonøyene i øst. Mange etterligner giftige eller usmakelige sommerfugler, særlig monarksommerfugler (Danainae). De fleste artene plasseres i slekten "Elymnias". Enkelte klassifikasjoner regner også gruppen Parargina, som også har flere arter i Norge, til Elymniini. Utseende. Disse artene etterligner gjerne forskjellige giftige sommerfugler, og kan derfor være ganske ulike hverandre i utseende. Ofte etterligner også hannen og hunnen av samme art ulike modeller og ser ganske forskjellige ut. De er forholdsvis store sommerfugler, mørke, brune eller hvite, ofte med øyeflekker, særlig på bakvingene. En del "Elymnias"-arter etterligner arter i slekten "Euploea" (Danainae) og har blå striper på forvingene. Vingeformen kan være ganske forskjellig. Bakvingene har ofte flere spisse utskudd. Levevis. I alle fall mange av "Elymnias"-artene har larver som lever på palmer, de blir derfor kalt "palmflies" på engelsk. Noen arter flyr i skumringen. Josef Wenzl. Josef Wenzl (født 20. desember 1984) er en tysk langrennsløper. Han har spesialisert seg på sprint. Han debuterte i verdenscupen 14. desember 2004 i Asiago i Italia. I desember 2005 ble han tysk mester i sprint. I 07 fikk han to plasseringer blant de 10 beste, og kvalifiserte seg dermed til VM 2007 i Sapporo, der han kom på 14. plass på sprinten. 27. oktober 2007 vant han sin første seier i verdenscupen i Düsseldorf. Dashan. Dàshān 大山, som betyr "stort fjell" (født 1965 i Ottawa i Canada) er det kinesiske skuespillernavnet til kanadieren Mark Rowswell, som er blitt kjent i kinesisk film og fjernsyn. Rowswell begynte å studere kinesisk ved University of Toronto i 1984, og fikk da sitt første kinesiske navn, Lu Shiwei (路世伟). Etter eksamen i 1988 reiste han ut for å fortsette studiene ved Peking-universitetet. I november 1988 gjorde han seg bemerket på en internasjonal sangkonkurranse, og ble engasjert til et fjernsynsprogram av den kinesiske nasjonale kringkaster CCTV. Hans karriere innen fjernsynet og i filmserier har vedvart siden. Han er kjent for sin beherskelse av den kinesiske komediestil xiangsheng. Han gjorde seg bemerket i rollen som jesuitten Giuseppe Castiglione, en jesuitt på 1700-tallet som virket som maler ved det kinesiske hoff. CCTV sendte i 2004 en serie på 24 episoder om ham. Året etter spilte Dashan hovedrollen som journalisten Edgar Snow i skuespillet "«Rød stjerne over Kina»". Heksene (film). Angelica Huston... Storheksa aka The grand High Witch I Norge har vi to lydbøker(hørespill) fra denne boken, en er lest av Kjersti Holmen og den andre kommer fra Radio Theateret og storheksa spilles av Minken Fossheim. Centern (Finland). Centern (på finsk "Suomen Keskusta", "Kesk."; i dagligtale Kepu, kortform for "Keskustapuolue" «Senterpartiet») er et finsk politisk parti. Det blir gjerne regnet som søsterpartiet til det norske Senterpartiet. I og med at partiet er medlem i Den liberale internasjonale, den samme internasjonale paraplyorganisasjonen som det norske Venstre, kan det også regnes som et søsterparti til dette partiet. Centern sitter i regjering med Samlingspartiet, Gröna förbundet og Svenska Folkpartiet. Partiet skiller seg på mange måter fra det norske søsterpartiet sitt. Dels er det mer konservativt enn det norske partiet, det er for eksempel ikke like profilert som miljøparti og som distriktspolitisk parti som det norske søsterpartiet. På den andren sida har det i etterkrigstida hatt en svært sentral rolle i finsk politikk, mer lik den som de sosialdemokratiske partiene har hatt i de andre nordiske landa. Den finske velferdsstaten er altså bygd opp under leidelse av regjeringer dominert av Centerns politikk. Rösti. Rösti er en sveitsisk potetrett. Den består av revede poteter stekt i olje eller smør. Potetblandingen blir ofte formet i «kaker» i pannen, gjerne med revet ost på toppen. Rösti var opprinnelig en frokostrett i kantonen Bern, men har senere spredd seg til hele landet. Mange sveitsere ser på rösti som en slags nasjonalrett. Nå til dags brukes rösti stort sett som tilbehør til andre retter. Språkgrensa mellom den tysktalende og fransktalende delen av Sveits kalles ofte for "Röstigraben", «röstigrøfta», på fransk side "Rideau de rösti", «röstiteppet». Extreme Noise Terror. Extreme Noise Terror (ofte forkortet til ENT) er et crust punk og ekstrem metal-band, opprinnelig fra Ipswich i England. Det ble dannet i januar 1985, og er et av de viktigste tidlige britiske grindcore-bandene, og er fremdeles i virksomhet i dag. ENT startet først som et hardcore punk-band. Det ble imidlertid fort klart ut fra tidlige konserter at de var langt mere ekstreme enn mange band innen den sjangeren. Sammen med Napalm Death, bidro Extreme Noise Terror til å karakterisere den tidlige, erketypiske grindcore-sounden: Skarpe politiske tekster, kvernende gitarer, ekstremt raskt tempo og ofte veldig korte sanger. ENT er bemerkelsesverdige for bandets bruk av to vokalister. De har også spilt inn flere sessions for BBC Radio 1-DJ'en John Peel. I 1992 opptrådte Extreme Noise Terror live med dansemusikk-gruppen The KLF på BRIT Awards. De arbeidet også på The KLF's oppgitte album "The Black Room". Extreme Noise Terror er emne for en artikkel i den musikkologiske essaysamlingen "Bad Music: The Music You Love To Hate". (ed. Christopher Washburn and Maiken Derno; Routledge, 2004. ISBN 978-0415943666) Besetning. Bandet frontes nå av Dean Jones og Phil Vane (som begge har vært med helt fra starten). Goran Pandev. Goran Pandev (Горан Пандев, født 27. juli 1983) er en makedonsk fotballspiller. Han spiller for den italienske klubben Napoli på lån fra Inter Milan, og har tidligere spilt for Ancona, Spezia, Inter Milan, SS Lazio og FC Belasica Gera Cunev. Han blir sett på som den beste spilleren i sitt hjemland og er blant de mest populære figurene Makedonia har fostret opp. Han spiller for det, spilte mot i kvalifiseringen til VM i 2010. I 2009 ble det tydelig at Pandev ikke kom overens med lagets styreleder, Claudio Lotito. Han ble linket til flere storlag, f. eks Liverpool Football Club, Juventus, Inter Milan, Zenit St. Petersburg og Bayern München. Han uttalte senere at han ved et eventuelt klubbskifte bare ville vurdere tilbud fra lag i Serie A (den italienske ligaen). Til tross for at han fikk disse tilbudene allerede i sommeren, ville ikke Lazio og Lotito la han gå før 23. desember 2009. Han fikk da utbetalt 170.000 Euro på grunn av den unødvendige krigen han hadde kjempet mot klubben og Lotito. 4. januar 2010 signerte han en femårskontrakt med Inter Milan og ble tildelt nr. 27. Louis Farrakhan. Louis Farrakhan (født "Louis Eugene Walcott" 11. mai 1933 i Bronx i New York) er siden 1979 leder av den afroamerikanske islamske bevegelsen Nation of Islam. Hans ideologi, som han har fremlagt i mange intervjuer og taler, er sterkt raseorientert og er som NOI generelt, opptatt av oppreisning og kompensasjon for den langvarige undertrykkelsen av afroamerikanerne. Av helsemessige årsaker har han siden 2007 redusert sine oppgaver i NOI. Farrakhan ble først kjent som calypsosanger under navnet "the Charmer". I 1955 gikk han etter kontakt med Malcolm X over til "Nation of Islam", og tok tilnavnet Louis X. Han var leder for Nation of Islams "Mosque No 7" i Harlem fra 1965 til 1975 og avanserte i 1977 til leder for bevegelsen. Etter Elijah Muhammads død i 1975 overtok hans sønn Wallace D. Muhammad ledelsen av NOI, men etter at han hadde iverksatt en reformprosess med sikte på å gjøre NOI til en ordinær sunnimuslimsk menighet, kom det til et skille hvor Farrakhan vendte tilbake til NOIs tradisjonelle svarte nasjonalisme (først under navnet "The final Call" fra 1979 til 1981) mens Muhammad jr etablerte organisasjonen American Society of Muslims. Farrakhan og Nation of Islam var medarrangør av "Millionmannmarsjen" som samlet over en million mennesker i Washington, DC i 1995. Målet for marsjen var å sette søeklys på fattigdom og arbeidsledighet blant afroamerikanere, men også å gjenreise en individuell etikk og en samfunnsbevissthet. Farrakhans politikk er kontroversiell, og han har blant annet blitt beskyldt for antisemittisme, rasisme og homofobi. Han har avviste beskyldningene, og har fått støttet fra religionshistorikeren Mattias Gardell, som peker på at korte utdrag fra Farrakhans langvarige taler kan gi et fortegnet bilde av helheten. Geng Huichang. Geng Huichang (kinesisk: 耿惠昌, pinyin: " Gěng Hùichāng", født 1951 i Hebei i Kina) er politiker i Folkerepublikken Kina. Han ble i august 2007 minister for statens sikkerhet, etter å ha vært viseminister for departementet siden 1998. Folkets tre prinsipper. Sun Yat-sen propagerte disse prinsippene for første gang i en tale den 16. juni 1924 ved Militærakademiet i Whampoa. En del av teksten ble basis for partisangen til Guomindang, før den ble Republikken Kinas nasjonalsang. Samlingspartiet (Finland). Samlingspartiet (finsk "Kansallinen Kokoomus", "Kok.") er et liberalkonservativt politisk parti i Finland. Partiet ble dannet i 1918, og baserer sin politikk på «personlig frihet og ansvar, likeverd, vestlig demokrati og økonomisk system, humanistiske prinsipper og omsorg.» Samlingspartiet er sterkt proeuropeisk, og partiets tre representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Det europeiske folkeparti. I 2011 ble Samlingspartiet for første gang størst i Riksdagen. Jyrki Katainen har vært partileder siden 2004 og statsminister siden 2011, mens Sauli Niinistö har vært president siden 2012. Politisk plattform. Ifølge partiets prinsipprogram ønsker det å bygge «et samfunn der menneskets egne valg, håp og behov bestemmer retningen for nasjonens utvikling.» Partiet forsvarer «personlig frihet, og fremmer menneskers muligheter til å ta egne valg, men uten å overse alles ansvar for eget liv, sine medmennesker og miljøet,» og mener at ideologien «kombinerer frihet med ansvar, demokrati og likeverd.» Samlingspartiet fremhever utdannelse, toleranse, belønning og omsorg, og er positive til multikulturalisme. Partiets idéutvikling har kombinert konservatisme, liberalisme og sosial reformvilje. I dag omtales partiet helst som liberalkonservativt. Alexander Stubb har imidlertid hevdet at partiets politikk har vært «klart liberal» under Jyrki Katainens ledelse. I 2010 gikk partiets landsmøte inn for en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Utenrikspolitisk er Samlingspartiet utpreget positive til europeisk integrasjon, og ønsker å bygge en «økonomisk og politisk sterkere europeisk union» og «et EU som er mer effektivt og en mer fremtreden aktør i verdenspolitikken.» Partiet ønsker også at Finland skal søke medlemskap i NATO. Historie. Partiet ble stiftet som Nationella samlingspartiet ("Kansallinen Kokoomuspuolue") den 9. desember 1918 etter Den finske borgerkrigen av monarkister i Finska partiet (Gammalfinska partiet), Ungfinska partiet og Folkpartiet. Republikanere fra disse tre tidligere partiene startet som en motvekt Framstegspartiet. Stiftelsesmøtet erklærte at «det trengs en nasjonal samling på tvers av gamle partiskiller som har mistet mening og altfor lenge splittet likesinnede borgere. Denne samlingens hovedoppgave må være å arbeide for å styrke de samfunnsbærende kreftene i vår nasjon. Lov og rett må håndheves strengt, og revolusjonære krefter må møtes kompromissløst. Men samtidig må konstruktivt reformarbeid fremmes.» Partiet ønsket å oppnå dette gjennom konstitusjonelt monarki og senere gjennom en sterk statsmakt innenfor rammene av en republikk. Partiet gikk også inn for en rekke sosiale og økonomiske reformer, slik som obligatorisk grunnskole, skattefinansiert helsevesen, progressiv inntektsskatt og eiendomsskatt. I slutten av 1920- og tidlig i 1930-årene fikk trusler fra Sovjetunionen stor innflytelse på finsk politikk. Kommunister i Finland, med sovjetisk støtte, økte sin aktivitet, og Samlingspartiets første president, Pehr Evind Svinhufvud spilte en nøkkelrolle i å demme opp for Lappobevegelsen. Allikevel gikk Samlingspartiet i valgforbund med Fosterländska folkrörelsen ved valgene i 1933, noe som førte til et valgnederlag for Samlingspartiet. Juho Kusti Paasikivi sørget for at partiet brøt med Fosterländska folkrörelsen. Samlingspartiet ble allikevel holdt utenfor regjeringen frem til utbruddet av Vinterkrigen, og den folkelige støtten vokste sakte. Under Vinterkrigen og Den finske fortsettelseskrigen satt partiet i samlingsregjeringer. Etter krigen forsøkte Samlingspartiet å fremstille seg selv som forsvarere av demokratiet mot kommunistene. Juho Kusti Paasikivi satt som president fra 1946 til 1956. I 1951 skiftet partiet navn til Samlingspartiet, og det samme tiåret var også en tid for idémessig reform i partiet. Sosialkonservatismen og sterk statsmakt med nedtonet til fordel for personlig frihet, sosial markedsøkonomi og pluralisme. I 1958 brøt en fraksjon ut og dannet Kristdemokraterna. Samlingspartiet stod igjen utenfor regjering fra 1966 til 1987 på grunn av sin kritikk mot president Urho Kekkonen og finske kommunister. En ny generasjon politikere vant makten i partiet i 1970-årene, og ønsket å forbedre forholdet til president Kekkonen. Deres arbeid lyktes delvis i slutten av 1970-årene, men partiet ble værende utenfor regjering frem til Kekkonen gikk av. Etter et svært godt valg i 1987 ble Harri Holkeri partiets første statsminister siden Paasikivi. Av flere grunner opplevde finsk økonomi en resesjon i Holkeris tid som statsminister, og man tapte valget i 1991. Samlingspartiet ble allikevel sittende i skiftende koalisjonsregjeringer frem til 2003, og satt deretter fire år i opposisjon. I 2007 kom partiet tilbake i regjering, og ble største parti for første gang i 2011. Jyrki Katainen ble statsminister, og året etter ble Sauli Niinistö valgt til president i et jordskredvalg. Undersøkelser viser at Samlingspartiets tilhengere bor oftere enn befolkningen i gjennomsnitt i de sørlige delene av Finland og i byene. Av de store partiene er også Samlingspartiet det som har høyest andel kvinnelige velgere, og er det største partiet blant yngre velgere. Partiet er ikke tilknyttet noen sosial gruppe, men er særlig populært blant gründere. Eksterne lenker. Finland Yan Xishan. Yan Xishan (tradisjonell kinesisk: 閻錫山, forenklet kinesisk: 阎锡山, pinyin: "Yán Xíshān", Wade-Giles: "Yen Hsi-shan", født 8. oktober 1883 i Wutai i Shanxi i Kina, død 22. juli 1960 i Taipeh) var en kinesisk krigsherre som bistod Kuomintang (KMT) og senere ble politiker og statsminister i Republikken Kina. Levned. Yen fikk militær utdannelse i Kina og i Japan. I Japan ble han medlem av Sun Yat-sens revolusjonære allianse Tongmenghui, og etter Xinhai-revolusjonen i 1911 grep han makten i provinsen Shanxi. Selv om han var medlem av Beiyanghæren og tilknyttet Duan Qirui holdt han seg utenfor tidens stridigheter og erklærte Shanxi nøytralt. På den måten gikk provinsen fri fra krigsherretidens borgerkriger. En grunn til at han klarte å håndheve nøytraliteten var at Kinas eneste arsenal som kunne produsere feltartilleri lå i Shanxis hovedstad Taiyuan. Han oppgav nøytraliteten da det ble klart at KMTs nordekspedisjon ville lykkes. Yen ble kjent som en «modellguvernør», men ikke desto mindre var han militærdiktator. I 1926 erklærte han troskap til Chiang Kai-sheks nye regjering, men i 1929 allierte han seg med Feng Yuxiang og Wang Jingwei, som forsøkte å styrte Chiangs styre. Under det avgjørende slaget i den krig som så fulgte, tapte Yens styrker stort. Yen måtte flykte fra Shanxi og dro til Dalian etter nederlaget. Men tidlig i 1930-årene var han tilbake som makthaver i Shanxi, og iverksatte sosiale og militære reformer for å motvirke det kinesiske kommunistpartis voksende spredning i provinsen. Faktisk var en viktig grunn til at Yen lyktes i å stanse kommunistene, at han innførte nettopp slike reformer som kommunistene gikk inn for. Han inngikk også en avtale med den lokale kommunistleder Bo Yibo (som hadde godkjenning til det fra Mao Zedong) om at kommunistene kunne være med på å implementere disse reformene i Shanxi. Under den annen sino-japanske krig ble det meste av Shanxi erobret av japanerne. Men Yen klorte seg fast i et fjern hjørne av provinsen slik at den japanske seier ikke ble fullstendig. Japanerne forsøkte ikke mindre en fem ganger å forhandle frem en fredsløsning med Yen, men han nektet. Japanernes håp om at Yen slik skulle bli en overløper likesom Wang Jingwei ble dermed gjort til skamme. Etter annen verdenskrig holdt hans styrker (sammen med titusener av tidligere japanske styrker) skansen mot kommunistene under den kinesiske borgerkrig, og forsøkte å rydde kommunistene av veien i Shanxi i den første slike kampanje støttet av Chiang Kai-shek. Men Yens styrker, som både var tallmessig og teknologisk overlegne kommunistene, klarte ikke denne oppgaven. Kommunistene under Liu Bocheng og Deng Xiaoping klarte å knuse 13 av Yens sterkeste divisjoner på under en måned under Shandongfelttoget. Dette styrket Maos hånd under fredsforhandlingene i Chongqing og økte kommunistenes prestisje og støtte blant kineserne. Noe annet som bidro til at kommunistene ble mer populære i Shanxi var at Yen begynte å reversere de reformer han hadde innført under den sino-japanske krig. Dette var for Yen midlertidige tiltak for å overlevbe under presset fra japanerne; nå ville han oppheve skattelettelsene for de lavere klasser bønder og forretningsfolk. Yen gav Chiang Kai-shek skylden for at ting gikk dårlig, men det må sies at han selv også hadde nektet å motta militær støtte fra Chiang fordi han var redd for at Chiang skulle få kontrollen over «hans» Shanxi. Under de senere kamper mot kommunistene led Yens styrker enorme tap, igjen til tross for numerisk og teknologisk overlegenhet. På 18 måneder falt 300.000 av hans soldater. Dette var et slag som Yen ikke kunne komme seg etter, og det var også med på å besegle Kuomintangregjeringens skjebne. Yen holdt fremdeles Taiyuan, noe som vant tid for Kuomintangstyrkene. Men til slutt tapte han også der; Taiyuan falt til kommunistene i april 1949. Yen flyktet da til Guangdong. Der ble han statsminister for Republikken Kina den 3. juni 1949. Det fortsatte han å være etter at regjeringen den 8. desember evakuerte til Taiwan. Den 7. mars 1950 gikk han av. Han døde i Taipei ti år etter. You Suffer. «You Suffer» er en sang av det britiske grindcore-bandet Napalm Death. Sangen har gjort seg fortjent til en plass i Guinness rekordbok som den korteste sangen som noensinne er blitt innspilt. Den er nøyaktig 1,316 sekunder lang, og består av den nesten uhørbare teksten «You suffer, but why?». Sangen ble spilt inn i 1986 og ble utgitt på albumet "Scum" i 1987. Napalm Death spiller også sangen regelmessig på konsertene sine. Singel-utgivelse. I 1989 dukket sangen opp på den ene siden av en 7" singel som ble gitt bort gratis sammen med eksemplarer av et samlealbum med tittelen "Grindcrusher". Sangen på den andre siden, «Mega-Armageddon Death Part 3» av Electro Hippies, varer også rundt et sekund, noe som gjør plata til den korteste singelen som noen gang er utgitt. Hver side har én rille i ytterkanten på plata som inneholder musikken, mens resten av overflaten er dekket av etset skrift og tegneserier. Video. En ble utgitt for sangen, beregnet å falle sammen med utgivelsen av dualdisc'en "Scum" i mars 2007. Porsche 924. Porsche 924 er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche som ble produsert fra 1976 til 1988. Det er en todørs coupémodell som erstattet Porsche 914 som selskapets innstegsmodell, og var den første modellen i produksjon utstyrt med en vannkjølt frontmontert motor, selv om den liknende 928 ble utviklet før 924. Oppsettet med motor foran og bakhjulstrekk var relativt vanlig hos andre bilprodusenter, men ikke for Porsche, som tidligere hadde benyttet seg av midt- eller hekkmonterte motorer av boksertypen, som alle hadde vært luftkjølte. Den første offisielle visningen av 924 fant sted i november 1975 på havneområdet i Camargue, sør-Frankrike. Modellen ble umiddelbart en suksess, og bidro ikke bare til å redde Porsche fra økonomisk krise, men sørget også for kapital som var nødvendig for å fortsette produksjon og utvikling av 911. 924 var i produksjon frem til 1988, da den ble avløst av 944. I modellårene fra 1986 til 1988 ble bilen utstyrt med motoren fra 944, som ble lansert allerede i 1985, og skiftet navn til Porsche 924S. Historie. 924 skulle opprinnelig være Volkswagens toppmodell i coupé-segmentet. Volkswagen gav utviklingsoppdraget til Porsche, som fikk internkoden 425, og Porsche utviklet et nytt chassis og girkasse som kunne fungere med en eksisterende rekkemotor med fire sylindre fra Audi. De utviklet også hjulopphenget, samt design av interiør og eksteriør. Porsche bestemte seg for at bakhjulstrekk var det beste for prosjektet, og sørget for en vektfordeling på 48/52 foran/bak. Denne balansen sørget, til tross for den frontmonterte motoren, for bedre kjøreegenskaper. På grunn av stadig økt bekymring rundt oljekrisen i 1973, kombinert med et direktørskifte hos Volkswagen, ble prosjektet satt på vent, og senere dumpet da Volkswagen bestemte seg for i stedet å videreutvikle Volkswagen Scirocco. Porsche behøvde samtidig en modell som kunne overta for 914, og gjorde en avtale med Volkswagens ledelse om å kjøpe 924-prosjektet for en sum som fortsatt er ukjent. Det spekuleres i at summen ligger mellom 100 og 160 millioner tyske mark, og det antas at beløpet uansett var lavere enn hva Volkswagen hadde betalt Porsche for å utvikle modellen. Avtalen gikk ut på at bilen skulle bygges på den tidligere NSU-fabrikken i Neckarsulm, nord for Porsches hovedkvarter i Stuttgart, at Volkswagens ansatte skulle bygge bilen mens Porsche eide rettighetene. Modellen ble en av Porsches mestselgende modeller noensinne, og fordi den samtidig var relativt billig å produsere var den både lønnsom og enkel for Porsche å finansiere. Den opprinnelige modellen var utstyrt med en firetrinns girkasse fra Audi, koblet til Volkswagens EA831 rekkemotor på 2,0 liter og fire sylindre som tidligere var brukt i Audi 100 og Volkswagen LT. Motoren leverte en effekt på 125 hestekrefter i europeisk utgave, mens den i USA hadde 95 hk på grunn av utslippskrav. Midt i 1977 ble amerikanske modeller utstyrt med katalysator, og effekten økte til 110 hk. Samtidig ble en tretrinns automatisk girkasse tilgjengelig i alle markeder. Europeisk og amerikansk utgave skilte seg fra hverandre ved andre støtfangere og blinklys. Fra 1979 ble modellen tilgjengelig med en femtrinns manuell girkasse, i starten en såkalt «dogleg»-kasse fra Porsche, hvor første gir var plassert under revers på venstre side. Dette viste seg problematisk, og allerede i 1980 ble denne girkassen byttet med en tradisjonell H-giret kasse fra Audi. Bilen hadde skivebremser foran og trommelbremser bak, noe den fikk kritikk for i media, som så dette som et skritt tilbake fra 914 som hadde skivebremser på alle fire hjul som standard. Fra og med modellåret 1980 ble dermed bilen tilgjengelig i en såkalt «S»-utstyrspakke, som hadde skivebremser på alle hjul, fembolts hjulnav samt lettmetallfelger fra 924 Turbo. Bilens eksteriør var hovedsakelig designet av nederlenderen Harm Lagaay, som arbeidet i Porsches designavdeling. 924 Turbo. Porsches ledelse så raskt behovet for en variant av 924 med høyere ytelser, som kunne dekke hullet mellom grunnmodellen 924 og sportsmodellen 911. Porsche hadde allerede sett fordelen med turboladere på flere løpsmodeller samt 911 Turbo, og valgte å benytte seg av denne teknologien også i 924. Dermed ble "924 Turbo" lansert som 1978-modell. Utgangspunktet var den samme 2,0 liters rekkemotoren fra Audi, som fikk en nyutviklet sylindertopp som ble montert for hånd i Stuttgart. Denne sørget for å senke kompresjonen til 7.5:1, og samtidig ble det utviklet en KKK K-26 turbolader for motoren. Med 0,6 bars turbotrykk økte effekten til 170 hestekrefter. Fordi motoren var tyngre enn utgaven uten turbo måtte også fjærene i hjulopphenget foran samt antikrengestagene byttes ut, og vektfordelingen var nå 49/51, i stedet for den opprinnelige 48/52-fordelingen. For å sikre at motoren fikk nok kjøling, og for å skille modellen fra utgaven uten turbo, ble det montert luftinntak i fronten og panseret, 15-tommers aluminiumsfelger, skivebremser på alle fire hjul med fembolts hjulnav samt femtrinns girkasse. Støpte 16-tommers felger var ekstrautstyr. Internt fikk modellen koden "931" (venstrestyrt) og "932" (høyrestyrt). Disse betegnelsene brukes ofte blant entusiaster. Den turboladde motoren sørget for at effekten i 924 faretruende nærmet seg den i 911, mye takket være lavere vekt, men den bidro også til økte problemer med driftssikkerheten. Høy varme i motorrommet bidro til at turboladeren raskt ble utslitt, og for å løse dette problemet lanserte Porsche en ny utgave av 924 Turbo i 1981. Denne var utstyrt med en mindre turbolader med økt trykk, noe økt kompresjon (8:1) samt forbedret bensininnsprøytning. Effekten økte til 177 hk, og driftssikkerheten ble adskillig bedre. Etter at salget av begge utgaver av 924 gikk svært godt lanserte Porsche en ny 924-variant i 1981. Denne hadde fått påmontert en ladeluftkjøler, kompresjonen var økt til 8.5:1, og en rekke andre små endringer var gjennomført. Denne spesialmodellen fikk navnet "924 Carrera GT", og var opprinnelig ment for racingbruk. Visuelt sett skilte den seg fra de andre modellene med front av polyuretan, luftinntak til ladeluftkjøleren, en større hekkspoiler i sort gummi samt en annen frontrute. Den hadde ikke turboutgavens luftinntak i panseret, men beholdt luftinntakene i fronten. Utseendet på denne spesialmodellen fungerte senere som inspirasjon da 944 ble utviklet. For å oppfylle homologeringsregler ble både "924 Carrera GT" og den senere "924 Carrera GTS" solgt som gatemodeller i tillegg til racingutgavene, hvor de hadde en effekt på henholdsvis 210 og 245 hestekrefter. Clubsport-utgaver av GTS var også tilgjengelig, med fabrikksmontert veltebur og racingstoler. Variantene av 924 Carrera GT var kjent under modellkodene "937" (venstrestyrt) og "938" (høyrestyrt). Den mest potente løpsversjonen av 924 var "924 Carrera GTR", som hadde en effekt på 375 hestekrefter fra en svært modifisert utgave av 2,0-litersmotoren som ble brukt i alle varianter av 924. Denne modellvarianten kjørte inn til en syveneplass sammenlagt i 24-timersløpet på Le Mans, og var den bilen i løpet som brukte minst tid i depotet under løpet. Produksjonen av 924 Turbo stoppet i 1982, med unntak av det italienske markedet, hvor den ble solgt frem til 1984. Dette var grunnet restriksjoner på motorer større enn 2 liter, noe som sørget for at etterfølgeren 944 ble uforholdsmessig dyr på grunn av en 2,5 liter stor motor. 924S. I 1986 ble 924S lansert. Porsche hadde innsett at etterhvert som prisen på 944 økte etterhvert som modellen fikk mer utstyr tilgjengelig og som standard mistet den også sin posisjon som Porsches innstegsmodell. 924S var utstyrt med en motor fra en tidligere utgave av 944, som leverte 150 hestekrefter, og drivverk fra 944, men med et vanlig 924-karosseri. Bilen hadde også beholdt 924s spartanske interiør. I 1987 ble en begrenset utgave kalt "924S Le Mans" lansert, med motor fra 944 (163 hestekrefter), oppgradert understell og kosmetisk oppgradert interiør og eksteriør. Denne spesialmodellen hadde ikke elektriske vinduer eller soltak, og manglet også luftkondisjonering som standard, for å spare vekt. I 1988, som var det siste året 924S var i produksjon, ble effekten i alle utgaver løftet til 163 hestekrefter. Dette gjorde 924S raskere enn 944-seriens grunnmodell, grunnet lavere vekt og et mer aerodynamisk karosseri. På grunn av dårlige vekslingskurser mot de viktigste markedene sent på 1980-tallet bestemte Porsche seg for å satse på dyrere modeller, og de droppet 924S før modellåret 1989. Samme år gikk grunnmodellen i 944-serien også ut av produksjon. Belgrave Edward Sutton Ninnis. Belgrave Edward Sutton Ninnis (født 22. januar 1887, død 14. desember 1912) var en australsk løytnant i hæren og medlem av den australasiatiske antarktisekspedisjonen under ledelse av Douglas Mawson fra 1911. Ninnis hadde tidligere vært medlem av George Nares' ekspedisjon til Arktis mellom 1875 og 1876. Han ble med Mawsons ekspedisjon særlig for å se til sledehundene. Sammen med Mawson og Xavier Mertz dro han den 10. november 1912 fra hovedbasen til for å utforske George V Land. I det de krysset Ninnisbreen, 400 kilometer øst for basen, falt Ninnis gjennom en snødekt bresprekk og forsvant sammen med seks hunder og en slede som inneholdt mesteparten av gruppens forsyninger. Han ble aldri sett igjen. Mertz døde fire uker senere, mens Mawson kom seg tilbake til basen. Vänsterförbundet. Vänsterförbundet (finsk "Vasemmistoliitto", "Vas.") er et venstresosialistisk finsk parti. Det ble dannet i 1990, etter at tanken om et nytt venstreparti hadde blitt lansert i 1987. Grunnleggerne av partiet var det Demokratiske Forbundet for Finlands Folk, det Demokratiske Forbundet av Finske Kvinner og flertallet i det finske kommunistpartiet SKP. Disse oppløste seg alle i Vänsterförbundet. Partiets leder har siden 2009 vært Paavo Arhinmäki. Oppslutningen om partiet har ligget stabilt rundt 10 prosent ved parlamentsvalg helt siden starten. Vänsterförbundet er med i det nordiske venstrepartisamarbeidet Nordic Green Left Alliance. Grindcrusher. "Grind Crusher" er et samlealbum utgitt av Combat/Earache Records i 1990 for å vise frem plateselskapets hardeste hardcore-band. Det inneholdt mange band som på den tid var relativt ukjent, som for eksempel Napalm Death, Bolt Thrower, Entombed, Morbid Angel, Carcass og Godflesh. Disse gruppene overlevde alle sammen i mange år med relativ suksess, og som etterlot seg sine egne spor innen sjangeren på forskjellige måter. Som med enhver sampling, så inneholdt det også flere bands som knapt nok dukket opp på scenen senere. Frank Dittrich. Frank Dittrich (født 23. desember 1967 i Leipzig i Øst-Tyskland) er en tidligere tysk skøyteløper. Han var først og fremst langdistanseløper, og oppnådde sine beste resultater på 5000 og 10000 meter. Dittrich deltok i fire olympiske leker fra 1992 til 2002, med en fjerdeplass på 5000 meter under vinter-OL i Albertville i 1992 som det beste resultatet. Han vant bronse på 10000 meter under VM på enkeltdistanser både i 1996, 1998, 1999 og 2000, og bronse på 5000 meter i 1997. Fra allround-VM har han også en bronsemedalje fra 1997 i Nagano. Børre. Børre er en norsk variant av mannsnavnet Birger som kan komme av de norrøne ordene "bjǫrg", «berging», eller "bjarga", «redde», eller av det gammelhøytyske "burg", «berging». "Børre" har norsk navnedag 11. januar. Utbredelse. Børre er et nokså sjeldent navn i Norge, og er svært lite utbredt i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. I Am Legend. "I Am Legend" er en amerikansk apokalyptisk og post-apokalyptisk science-fiction-skrekkfilm regiseert av Francis Lawrence og med Will Smith i hovedrollen. Det er den tredje filmversjonen basert på Richard Mathesons roman fra 1954 med tittelen "I Am Legend", utgitt på norsk av Fredhøis Forlag under tittelen "Det siste mennesket". De to tidligere filmatiseringene var "The Last Man on Earth" (1964) og "The Omega Man" (1971). Will Smith har rollen som virologisten Robert Neville som er immun mot et menneskeskapt virus som opprinnelig hadde til hensikt å helbrede kreft. Han arbeider med å frambringe et botemiddel samtidig som han må forsvare seg alene i New York mot muterte mennesker og andre skapninger frambrakt av viruset. Filmselskapet begynte utviklingen av filmen i 1994, men produksjonen ble forsinket grunnet budsjettbekymringer knyttet til manuset. Innspillingen kom i gang i 2006 i New York og filmet hovedsakelig i byen, men også en scene som kostet 5 millioner dollar ved Brooklyn Bridge, den mest kostbare scenen som noen gang hadde vært filmet i byen. Filmen hadde premiere den 14. desember 2007 i USA og Canada. Filmen har blitt kritisert for å avvike fra Richard Mathesons roman, særlig i dens framstilling av et særskilt kristent tema, skjønt avslutningen viser en port som blir åpnet og en kirke sentralt i bilde som frelse for hovedpersonen. En del anmeldere favoriserte den alternative avslutningen som var med som tillegg på DVD-utgivelsen. Handling. I desember 2009 fant menneskeheten en medisin mot kreft. Medisinen viste seg til å være et virus som drepte 90 prosent av jordas befolkning. De som ble syke ble til zombier. Bare noen få var immune mot viruset. Oberstløytnanten Robert Neville er muligens den eneste overlevende i New York. Sammen med sin hund Samantha lever han i skjul. Om dagen eksperimenterer han på zombier for å finne et botemiddel mot viruset, jakter på dyr og leter etter mat. Hver dag sender han radiosignaler etter overlevende og venter på håp for å finne noen overlevende. Etterhvert finner han noe som kan være en kur. Han fanger en zombi for å prøve ut kuren. Han lar den stå i laboratoriet. Hver dag drar han til byen for å låne noen DVDer og på veien til butikken ser han en utstillingsdukke som vanligvis er ved huset hans. Han kommer nærmere og det viser seg til å vare ei felle. Han slår om seg og blir hengende opp ned. Han våkner ved solnedgang. Han tar opp en kniv og får seg løs, men lander på kniven. Da ser han Alpa som er lederen for zombiene med to zombihunder. Alpa slipper dem løs. Hundene angriper Samantha som blir bitt. Robert tar opp pistolen, dreper hundene og tar Samantha med til laboratoriet. Der gir han henne kuren. Den virker ikke og Samantha blir til en zombihund slik at Robert må drepe henne. Etter at Samantha er død drar han til byen for å begå selvmord. Han kjører over mange zombier, men til slutt blir bilen veltet og han besvimer. Han ble reddet av av en kvinne ved navn Alice og hennes sønn Ethan. Han viser henne hvor han bor. Den neste dag angriper zombiene huset. De gjemmer seg i laboratoriet bak et vindu. Da ser han at zombien som han hadde testet på har blitt frisk. Han tar opp blodet og gir det til Alice. Da kommer Alpa og zombiene hans. Alice og Ethan gjemmer seg i peisen bak en pult. Da tar Robert en granat ut og løper mot zombiene. Neste dag går Alice ut, hun tar med seg Ethan og drar til en gruppe overlevende i Orlando. Etter på sier hun: «Kl. 20.23 fant Robert kuren. Kl. 20.50 døde han for å beskytte den. Dette er legenden om ham.» 400 meter hekk. 400 meter hekk for kvinner 400 meter hekk er en hekkeløpsøvelse i friidrett. På en standard utendørsbane tilsvarer 400 meter en runde i indre bane. Løperne skal holde seg i sin bane hele tiden etter at de har startet fra startblokka, og må over ti hekker som er jevnt fordelt over runden. Hekkene står slik at de faller forover ved berøring for å ikke skade løperne. Verdensrekorden for menn har amerikaneren Kevin Young på 46,78 fra 1992, og den norske rekorden har Atle McAdam, IK Tjalve på 50,67 fra 2003. Verdensrekorden for kvinner har russiske Julija Petsjonkina på 52,34 fra 2003, og den norske rekorden har Hilde Fredriksen, Oslo IL på 56,33 fra 1983. Tilgjengelighet. Tilgjengelighet handler om å tilrettelegge for mennesker med spesielle behov (som regel grunnet funksjonshemninger), og berører blant annet områdene informasjon- og kommunikasjonsteknologi, samferdsel og transport, byggverk og uteområder og tilgang til produkter. Begrepene tilgjengelighet, universell utforming, universell design og design for alle brukes ofte om hverandre, og handler om å skape en god brukeropplevelse for brukeren uansett hva slags forutsetninger han/hun har. Alle begrepene vektlegger at man i størst mulig grad skal unngå spesialdesignede produkter eller produkter som krever hjelpemidler for å kunne bli brukt. Funksjonshemning. Funksjonshemning kan være et ullent begrep. Når man snakker om funksjonshemning tar man ofte ikke hensyn til at omgivelsene har avgjørende betydning for i hvilken grad for eksempel det å ikke kunne gå, er funksjonshemmende. Det er opplagt at ved bruk av internett er ikke en rullestolbruker funksjonshemmet. Men hvis den samme rullestolbrukeren møter på trapper og ingen heis i et hus, har brukeren en stor grad av funksjonshemning. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Stadig flere tjenester rettet mot allmennheten er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Utbredelsen av et ”selvbetjeningssamfunnet” krever at man i stadig større grad mestrer bruk av informasjonsteknologi. Dette stiller nye mestringskrav til mennesker med spesielle behov, og mange erfarer at de møter barrierer når de skal bruke disse løsningene. Begrunnelsen for tilgjengelighet. Begrunnelsen for å sikre tilgjengelighet for alle innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan variere. Noen mener at man skal lage tilgjengelige løsninger fordi det er moralsk riktig, noen ønsker økt tilgjengelighet fordi man kan nå flere potensielle brukere/kunder, mens andre gjør det fordi det er lovpålagt i mange land (f.eks. i USA ved Americans with Disabilities Act). En mye brukt begrunnelse for tilgjengelighet på nett er at man får tilleggsbonuser. For eksempel er tilgjengelige løsninger mer synlig i søkemotorer, fungerer bedre med annet utstyr enn pc (pda eller mobil) og er mer robust for morgendagens teknologi. Hvordan lage en tilgjengelig løsning? For å sikre tilgjengelighet bør man ha brukeren i fokus og følge en brukersentrert utviklingsprosess. I tillegg finnes det en rekke standarder og kriterier man kan følge for tilgjengelighet av elektroniske løsninger. Den meste kjente standarden er WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) utviklet av WAI (Web Accessibility Initiative) en av undergruppene til W3C. Denne standarden omtales ofte som ”WAI-kravene”. Norge.no har utviklet en egen kategori for tilgjengelighet i sine kvalitetskriterier for offentlige nettsteder. I USA har de en egen standard for tilgjengelighet for offentlige elektroniske løsninger i Section 508 av loven Rehabilitation act. Informasjons- og kommunikasjonsområdet omfatter ikke bare program- og maskinvare og tilgjengelighet til disse, men også elektroniske automater som minibanker, informasjonskiosker, billettautomater og liknende. Utforming, plassering og metoder for kommunikasjon kan være krevende for løsninger som skal kunne benyttes av brukere med forskjellige handicap. Samferdsel og transport. Et tilgjengelig transportsystem er avgjørende for at funksjonshemmede skal kunne delta på lik linje med befolkningen for øvrig på ulike samfunnsarenaer for eksempel utdanning, arbeid, kultur og fritid. Byggverk og uteområder. Utemiljø, bygninger og anlegg er ofte utformet slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser støter på barrierer. Produkter. Tilgjengelige produkter innebærer både at produktene skal være utformet slik at brukere med spesielle behov kan bruke dem, og at de har tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon. Tilgjengelig informasjon gjelder både selve informasjonen, f.eks. at det opplyses om innhold i mat slik at allergikere kan velge produkter som er sikre for seg, og tilrettelegging av informasjonen for f.eks. synshemmede, hørselshemmede og personer som er avhengige av et lettfattelig budskap. Svært mange produkter er utformet slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser har store vansker med å bruke dem, noe som for mange resulterer i at de må benytte hjelpemidler for å kunne håndtere produktet. Eksempler på slike vanskelige produkter er f.eks. minibanker, infokiosker og bilettautomater ettersom det ikke ligger til grunn noen felles krav mht utforming og kommunikasjonsmetode. Se også. Universell utforming Strandtorget. Strandtorget er et kjøpesenter i Lillehammer. Senteret har 53 butikker, og ligger 15 minutters gange fra Lillehammer sentrum, like ved Mjøsa og Europavei 6. Gröna förbundet. Gröna förbundet (finsk: "Vihreä liitto", "Vihr.") er et politisk parti i Finland. Gröna förbundet ble dannet den 28. februar 1987. Til å begynne med fungerte Gröna förbundet som en forening men allerede året etter, i 1988, ble det registrert som et parti. Partiets har sine røtteri den grønne bevegelsen fra på 1980-tallet. I det finske riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 8,5 % av stemmene og 15 parlamentarikere. Partiet er mest populært i de store byene og deres nabokommuner. Partiet fikk for eksempel 20,1 % av stemmene i Helsingfors ved riksdagsvalet i 2007, men bare 3,2 % i Lapplands län. Picus. "Picus" er ei gruppe spetter med representanter i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge hekker to arter; grønnspett og gråspett. Disse spettene er store, og som regel farget grå eller grønn. De lever i skog eller åpent skoglandskap, og legger hvite egg i hull i trær. Reiret er som regel foret med treflis. De er hovedsakelig insektetere, men flere arter har spesialisert seg til å fange maur og termitter. Noen arter vil også ete frukt eller egg. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 3. Tredje runde av verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 ble avholdt i Kolomna, Russland 1.-2. desember 2007. Dette verdenscupstevnet skulle opprinnelig ha blitt avholdt i Moskva grunnet i byggningsmessige problemer i skøytehallen Krylatskoje. Det var om lag 5 000 tilskuere hver av dagene. 5000 meter kvinner. Vinneren av Divisjon B ble Gretha Smit fra Nederland med tiden 6.53,63 som er 4 hundredeler bedre enn vinneren av Divisjon A, Martina Sáblíková fra Tsjekkia. Gradski Stadion (Skopje). Natsionalna arena «Filip II Makedonski» (makedonsk: Национална арена "Филип II Македонски") er en idrettsarena i Skopje, Makedonia, som brukes primært til fotball. Den er hjemmebanen til de to makedonske lagene FK Vardar og FK Rabotnički. Det makedonske landslaget i fotball spiller også sine hjemmebaner her. Stadionet er lokalisert i byparken i Skopje. Det har en kapasitet på 30 000 tilskuere, hovedsakelig fordelt over hovedtribunene på sørsiden og nordsiden av banen. Gressmatta er kanadisk gress. Arkitekten som tegnet stadionen het Kliment Trpe Stefanov, og sørtribunen sto ferdig i 1947, mens nordtribunen sto ferdig i 2009. I øyeblikket blir stadionens østtribune og vesttribune bygget ut slik at de skal passe til størrelsen på nord- og sørtribunen. Stadionen skal stå ferdig i 2011, og ha en kapasitet på 36 400. Stadionen byttet i februar 2009 til sitt nåværende navn etter å tidligere ha hetet «Gradski Stadion». Sepang International Circuit. mål-langsida og pitlane. I forgrunnen sving 1 og 2. Sepang International Circuit (SIC) er en racerbane ved byen Sepang i delstaten Selangor i Malaysia. Den ligger rundt 2 kilometer øst for Kuala Lumpur internasjonale lufthavn, og drøyt 40 km sør for hovedstaden Kuala Lumpur. Banen benyttes til Formel 1-løpet Malaysias Grand Prix, som første gang ble arrangert her i 1999, samme år som anlegget ble åpnet. Banen benyttes også til MotoGP, og også til flere asiatiske motorsportsserier. Historie. Banen er designet av Hermann Tilke, som senere også har designet flere andre F1-bane, blant annet Shanghai, Bahrain og Istanbul. Byggingen av banen startet 21. november 1997, og banen ble offisielt åpnet 7. mars 1999. Banerekorden er på 1:34,223 og ble satt av Juan Pablo Montoya under Malaysia Grand Prix i 2004. Den raskeste runden som er kjørt på banen er 1:34,175 og ble satt av Lewis Hamilton under fritrening 2. april 2010. Banebeskrivelse. Hovedbanen er 5,54 kilometer lang, og er kjent for sine sveipende kurver og brede rettstrekninger. Et særtrekk ved banen er den svært lange bakre langsida, som ligger nesten parallelt med start/mål-langsida og er adskilt fra denne med bare en enkelt, trang hårnålssving. Start/mål-langsida er 925 meter lang. Sepangbanen kan også brukes som to mindre, adskilte baner. Den nordre sløyfa består av den første halvdelen av hovedbanen, men svinger tilbake og inn på start/mål-langsida etter sving 6 og er 2,71 kilometer lang. Sørsløyfa dannes av den andre halvdelen av hovedbanen, og er 2,61 kilometer lang. Her blir den lange bakre langsida brukt som start/mål-langside som fører inn på hovedbanens sving 8, som i denne konfigurasjonen blir en hårnålssving. Anlegget inneholder også gokart-bane og fasiliteter for motocross. Alle vinnere av Formel 1-løp på Sepang-banen. "Flest seire, fører: Michael Schumacher og Fernando Alonso (3 hver), Flest seire, konstruktør: Ferrari (6)" Lee Ranaldo. Lee Ranaldo (født 3. februar, 1956), er en profesjonell amerikansk gitarist, mest kjent som medgrunnleggeren av rockebandet Sonic Youth. San Marino Calcio. San Marino Calcio er en sanmarinsk fotballklubb fra Serravalle. Klubben ble grunnlagt i 1960 som S.S. Serenissema. I 1973 slo klubben seg sammen med S.S. Juvenes, og skiftet navn til A.C. San Marino ("Associazione Calcio San Marino"), og senere til dagens navn. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1960, av San Marinos fotballforbund for å få en profesjonell klubb til å representere republikken San Marino i den italienske ligaen. Klubben ble senere kjøpt av sanmarinske og italienske intreprenører. San Marino Calcio er det eneste laget fra San Marino som får lov til å delta på et profesjonelt nivå i det italienske ligasystemet, men et annet lag fra San Marino, "A.C. Juvenes/Dogana", spiller i amatørligaer i Italia. Siden den sanmarinske fotballigaen er en amatørliga, er San Marino Calcio også det eneste profesjonelle klubben i republikken. Laget spiller i Serie C2 etter å ha rykket ned i 2006–2007 season. Lagets farger er hvit og lys blå. San Marino Calcios sponsor er Alfa Lum, som også er sponsor av Coppa Italia. Stadio Olimpico. Stadio Olimpico er San Marino Calcios hjemmebane i Serravalle og ble bygget i 1969. Den er også hjemmebanen til San Marinos herrelandslag i fotball og klubben Dogana. Stadio Olimpico har en kapasitet på 7000, bare sitteplasser. Lu Xun. Lu Xun (forenklet kinesisk: 鲁迅, tradisjonell kinesisk: 魯迅; pinyin: "Lǔ Xùn", Wade-Giles: "Lu Hsün", født 25. september 1881 i dagens Yuecheng i Shaoxing i Zhejiang i Kina, død 19. oktober 1936 i Shanghai), pseudonym for Zhou Shuren (周樹人, "Zhōu Shùrén"), anses av mange som den største og mest innflytelserike kinesiske forfatteren og samfunnskritikeren under første del av 1900-tallet. Han var forkjemper for litteratur skrevet på kinesisk talespråk (til forskjell fra klassisk kinesisk), esperanto, og også virksom som oversetter (fremfor alt fra russisk). Han var sterkt kritisk til Kinas konfucianske tradisjon, og hans kritikk hadde stor innflytelse innen Ny kultur-bevegelsen og Fjerde mai-bevegelsen. Lu, som var aktiv i flere radikale tidsskrifter, sympatiserte med de kinesiske kommunistene, selv om han aldri ble med i deres parti. Hans verk var forbudte på Taiwan frem til slutten av 1980-tallet. Biografi. Lu Xun ble født i Shaoxing i provinsen Zhejiang under navnet "Zhou Zhangshu" som han senere endret til "Shuren". Han kom fra en aristokratfamilie på hell. DTidlig i livet ble han eksponert for de kinesiske klassikere. Hans far døde i 1897. Man hadde forgjeves forsøkt å helbrede hans sykdom med tradisjonell kinesisk medisin. I Nanjing 1898-1902 begynte han å utdanne seg til ingeniør; først var han ved Jiangnan marineakademi, og deretter ved Institutt for gruvedrift og jernbanevesen. Begge var skoler av vestlig modell. PÅ denne tiden leste han "On Evolution and Ethics" av Thomas Henry Huxley, en bok han mente gav en pekepinn om Kinas vei ut av sin misere. Han dro så til Japan, der han bodde fra 1902 til 1909. Påvirket av sin fars skjebne begynte han først å studere moderne medisin ved universitetet i Sendai. Men han gikk så over til å studere litteratur, ettersom han anså at det var beste måte å «forandre sjeler» på. Han var hjemme i Kina i 1906 for å gifte seg med en ung pike som hans foreldre hadde utvalgt. Men han behandlet henne aldri som sin hustru. Han vendte tllbake til Japan sammen med sin bror Zhou Zuoren. Lu Xun foretok oversettelser og skrev sine første essays på klassisk kinesisk. I 1909 dro han hjem til Zhejiangprovinsen og arbeidet som lærer. Deretter bodde han i Beijing (1912–1926). Dit ble han kalt av skoleministeren Chen Yuanpei som rådgiver. Denne tjeneste ga ham mye fritid, som han benyttet til forskning om kinesisk litteratur. I 1920 begynte han å gi kurs ved universiteter og lærerhøyskoler. I mai 1918 ble hans novelle «En gal manns dagbok» ("Kuangren riji") utgitt i tidsskriftet "Ny ungdom". Novellen var hans første verk på moderne talespråkkinesisk. I 1923 utkom hans første novellesamling "Nahan" (Stridsrop), blant annet med novellen «Den sanne historien om Ah Q» ("Ā Q Zhèngzhuàn"). Hans andre novellesamling "Panghuang" (På avveier) kom i 1926. I 1927 utkom en samling prosadikter, "Villgress". Senere bodde og virket han i Xiamen (1926) som universitetsprofessor, Guangzhou (1927) ved Sun Yatsen-universitetet og så i Shanghai fra 1927 og til sin død. Der øvet han kritikk mot Chiang Kai-sheks og Kuomintangs politikk, mot japanerne, og mot dem som ønsket å fremme Konfucius' lære på nytt i landet. I 1930 ble han ærespresident for Venstrefløyforfatternes forbund i Shanghai. Lu Xuns kinesiske liv etter døden. I kinesisk kultur og ikke minst politikk har Lu Xun hatt et bemerkelsesverdig liv etter døden. Ved Kulturrevolusjonens begynnelse i 1966 kom Mao Zedong med oppfordringen "«Lær av Lu Xun!»" til rødegardistene, både med brodd mot Sovjetunionen og mot «De fire gamle», og de mest håndfaste utslagene av denne «lærdom» var at de dro ut i landet og raserte alt som minnet om gammel kultur. Hundreårsfeiringen av Lu Xuns fødsel kom etter Kulturrevolusjonen, i 1981, da kinesisk kommunistisk politikk markant hadde endret karakter. Under de store festlighetene i Folkets store hall i Beijing ble Lu Xun igjen brukt som et redskap for kommunistpartiets linje, men på en annen måte: Nå ble han brukt i bestrebelsene for å "reversere" Kulturrevolusjonens skadevirkninger. Feiringene på 110-årsdagen (1991) ble noe mer dempet, men igjen var han et redskap for å få styrket Kommunistpartiets lederskap. Da 120-årsdagen stundet til, fikk ledelsen for Lu Xun-museet i Beijing en oppringning fra Partiet om at det ikke var så om å gjøre å lage så meget ut av minnedagen. Det er ikke godt å si hvorfor. Men sett i sammenheng av at Folkerepublikkens mange kulturinstitutter rundt om i verden fikk navnet Konfucius-institutter – og ikke Lu Xun-institutter – kan noe av forklaringen være at det nye moderne Kina hadde mindre nytte av en kulturell ledestjerne som var sammensatt, krevende og fremhevet stridbare markeringer, og mer nytte av et symbol som mer enn noe annet understreket harmoni og underordning. Samlede verker. Lu Xuns samlede verker ble første gang utgitt i 1938, den nå mest brukte versjon er utgitt av Folkets forlag "(Renmin chubanshe)" fra 1981 og fremover, og fyller 16 bind. Eksterne lenker. Lu Xun Lu Xun Lu Xun Mick Harris. Michael John Harris (vanligvis kjent og kreditert som Mick Harris) (født i 1967) er en britisk musiker. Han ble først kjent på 1980-tallet som trommeslager for forskjellige punk rock- og grindcore-band (spesielt det banebrytende grindcore-bandet Napalm Death). Han er av mange sett på som oppfinneren av blast beats, som senere har blitt en nøkkelkomponent innen ekstrem metal og grindcore. Fra midten av 1990-tallet har han imidlertid primært arbeidet innen ambient og elektronisk musikk, og hans hovedprosjekter er Scorn og Lull. I følge All Music Guide har Harris's «sjanger-overspennende aktiviteter gjort mye for å riste opp i hodene, forventningene og platesamlingene til grupper av publikum som tidligere har hatt et aggressivt motsetningsforhold.» Biografi. Harris' platedebut var som Napalm Deaths andre trommeslager, og han ble med i gruppen etter at grunnleggeren Miles «The Rat» Ratledge forlot bandet i november 1985. Hans første live-opptreden med bandet var 18. januar 1986, da de åpnet for Amebix. Harris var den eneste bandmedlemmet som forble i den urolige gruppen gjennom mange endringer i besetningen, men han forlot dem til slutt i 1991, like etter turnéen for "Harmony Corruption". Mens han var i Napalm Death spilte Harris også trommer for Doom og Extreme Noise Terror, og deltok i et sideprosjekt med Mitch Harris kalt Defecation, som laget én plate, "Purity Dilution", gjennom Nuclear Blast. Etter å ha sluttet i Napalm Death startet Harris bandet Scorn sammen med Napalm Deaths opprinnelige bassist og vokalist Nic Bullen. Scorn utga flere godt mottatte album og EPer tidlig på 1990-tallet, og dannet en unik fusjon av eksperimentell heavy metal, elektronisk musikk, og mørk dub-musikk. Bullen forlot Scorn i 1995, men Harris fortsatte å gi ut album under Scorn-navnet, og utforsket mørke og minimalistiske dub/trip hop-territorier, med fokus på ekstremt lave bassfrekvenser på høyt volum. Harris' arbeid forvarslet mange aspekter ved dubstep-moten midt på 2000-tallet. Harris var involvert i mange andre prosjekter i tillegg til Scorn, blant annet Lull (hans rytmeløse mørke ambient-prosjekt) og Painkiller, og har samarbeidet med John Zorn, James Plotkin, Justin Broadrick, Bill Laswell, Mark Spybey og mange andre. Harris laget også en rekke drum and bass-utgivelser under navnet Quoit, og drev sitt eget eksperimentelle "drum and bass"-plateselskap, Possible, fra 1996-1998. Hed Nod, en sub-label av Disques Hushush, var eksklusivt tilegnet en serie av Harris' solo-sessions fra 1999-2001. Reinhard Marx. Reinhard Marx (født 21. september 1953 i Geseke/Westfalen i Tyskland) er katolsk erkebiskop av München og Freising. Han ble utnevnt den 30. november 2007 av pave Benedikt XVI, som selv har vært erkebiskop av samme bayerske erkebispedømme tidligere. Reinhard Marx hadde inntil da vært katolsk biskop av Trier bispedømme. Trier er historisk mest kjent som fødebyen til Karl Marx, som også var opptatt av sosiale problemstillinger. Hans biskopelige valgspråk er "Ubi Spiritus Domini, ibi libertas." Det kommer fra 2 Kor 3,17: «Herren, det er Ånden, og "hvor Herrens Ånd er, der er frihet"». Tom A. Schanke. Tom Albert Færden Schanke (født 31. juli 1940 i Hønefoss) er utdannet som siviløkonom, men er best kjent som fotballeder, idrettsarrangør og idrettshistoriker. Han er oppvokst på Hønefoss, men har bodd i Oslo siden 1967. Schanke har i flere år vært en støttespiller for norsk idrett generelt og norsk fotball spesielt. Foran Stortingsvalget i 1981 samlet han inn 3300 underskrifter og stilte til valg i Oslo med sitt eget politiske parti, Tom A. Schankes Parti, det såkalte Idrettspartiet. Partiet fikk 826 stemmer, noe som utgjorde 0,3 % av stemmene i byen. Partiet kom dermed ikke inn på Stortinget, og det stilte ikke til valg seinere. Partiet ble registrert i Guiness Rekordbok 1981 som verdens minste politiske parti med bare ett medlem – Schanke selv. Han fremmet i perioden 1975-2000 ca 100 forslag på Fotballtinget og fikk gjennomslag for ca 80. I 1987 vedtok Fotballtinget hans meget omdiskuterte forslag om at alle uavgjorte seriekamper i Norge skulle avgjøres med straffespark. Ordningen ble bare praktisert det ene året. Mindre kjent er det at det var Schanke som på 1990-tallet fremmet forslag til FIFA om ny regel for tilbakespill til egen keeper. Han er en ivrig tilhenger av Hønefoss Ballklubb, der han har vært medlem siden 1947 (tidl. IF Liv, Hønefoss). Schanke er daglig leder av Norsk Fotballs Venner (NFV), som han selv etablerte i 1985. NFV har vært Norges eneste støtteforening for barneidrett og overførte i perioden 1985-2000 ca 30 millioner kroner til Norges Fotballforbund. Foreningens største arrangementer har vært 10 Liverpool-festivaler på Ullevaal Stadion 1991-2000 og 20 cupfinalefester på SAS Radisson Plaza Hotel Oslo 1985-2004. Schanke har også vært teknisk arrangør og konferansier for regjeringens offisielle OL-fester 2000-2008. De siste årene har Schanke hovedsakelig beskjeftiget seg med norsk idrettshistorie, og i 2007 var han forfatter av storverket Norsk idrettsleksikon på Aller Forlag (505 sider/300 bilder). Boken er Norges eneste generelle oppslagsverk om norsk toppidrett og er en komplett kartlegging av all norsk toppidrett fra 1879 til 2007. Han er sønn av lyrikeren Gerd S. Færden (1913–1989), kjent som NRK-medarbeider og som Dagbladets «tufse» gjennom mange år. Alois Hudal. Alois Hudal (født 31. mai 1885 i Graz i Steiermark i Østerrike, død 19. mai 1963 i Roma i Italia) var en katolsk teolog og titularbiskop. Etter andre verdenskrig hjalp han en rekke krigsforbrytere fra Nazi-Tyskland i å flykte, særlig til Sør-Amerika. Tidlig karriere. Hudal studerte katolsk teologi i Graz fra 1904 til 1908, og ble presteviet 19. juli 1908. I 1911 promoverte han til dr. theol. og dro i studieøyemed til det tyske prestekollegiet "Santa Maria dell'Anima" i Roma. Der tok han nok en doktorgrad og habiliterte seg innen fagområdet Det gamle testamente. Deretter befattet Hudal seg inngående med østkirkene, og var tiltenkt en lærestol ved Universität Wien for dette emne. Da denne lærestolen likevel ikke ble opprettet, ble han i 1919 professor for Det gamle testamente i Graz. I 1923 ble Hudal kalt til rektor ved kollegiet "Santa Maria dell'Anima". I de følgende år arbeidet han for å styrke kollegiet som det åndelige sentrum for geistlige i Roma med bakgrunn fra de tysktalende land. Her ble han også kjent med Eugenio Pacelli (Pius XII), som var pavelig nuntius først i München og så i Berlin, og som ble valgt til pave i 1939. Det var Pius XII som skulle bispevie ham i 1933. Forholdet til nasjonalsosialismen. Hudals hadde en tvisynt holdning til nasjonalsosialismen. På den ene side erkjente han farene som lå i læren til nasjonalsosialistiske ideologer som Alfred Rosenberg. Han var blant de første som gikk inn for at Rosenbergs lære og standpunkter som ble avledet av den måtte fordømmes av Den katolske kirke. Hudal var blant dem som gikk inn for at Vatikanets kongregasjon for troslæren skulle føre opp slike verker på kirkens liste over forbudte bøker. Dette skjedde da også: Rosenbergs "Mythos des XX. Jahrhunderts" ble fordømt i 1934, og kort tid etter også Ernst Bergmanns bok om den tyske nasjonale kirke. På den annen side mente Hudal å finne sammenfallende interesser mellom nasjonalsosialismen og den katolske kirke hva gjaldt avvisningen av liberalistisk ideologi, og kommunisme. I boken «Die Grundlagen des Nationalsozialismus» beskrev han i 1936 hvordan han så for seg en symbiose mellom nasjonalsosialisme og katolisisme. Denne boken, som inneholdt en dedikasjon til Adolf Hitler, gav ham et tvilsomt rykte. Side om side med lovord om Hitler var boken samtidig avvisende til de nyhedenske ideologer innen nazistpartiet. Hudals tanker om brobygging mellom kristendom og nazisme gjorde ham til en «outsider» innen Den katolske kirke, og hans karriere gikk i stå. Man finner også antijødiske utfall i hans skrifter fra 1930-tallet. Flukthjelper for naziforbrytere. Etter krigsslutt ble Hudal en flukthjelper, og betegnet senere sine handlinger som uttrykk for nestekjærlighet ("caritativen Akt der Nächstenliebe"). I mars 1948 satte han sammen et "«Merkblatt für Auswanderer»" der han førte opp viktige tips om hvordan flyktninger kunne oppnå assistanse fra katolske institusjoner. Hudal betraktet de nazistiske etterlyste som om de var politisk forfulgte som «ofte var helt uten noen personlig skyld, og kun hadde vært utførende organer for de ordrer de fikk fra overordnet hold, og derfor ble benyttet som soningsoffer for store feilutviklinger innen systemet». Videre fremhevet han nytteverdien av SS-folk i kampen mot «den antikristelige bolsjevisme». De viktigste endestasjoner for de fluktruter som Hudal var behjelpelig med å sende folk i vei på, var Argentina, Brasil, Spania, Egypt og Syria. Hva enten Hudal selv var aktiv i de følgende navngittes flukt eller ikke, var dette fluktrutenettverket det samme som blant annet Josef Mengele, Adolf Eichmann, Hans-Ulrich Rudel, Franz Stangl og Klaus Barbie klarte å benytte seg av. Hudal skrev også artikler for det tyske emigranttidsskriftet Der Weg i Buenos Aires. Andre som bidro til dette tidsskriftet var de flyktede etterlyste nazister Johann von Leers og Gerhard Bohne. Det var relativt godt kjent på de høyeste nivåer innen europeisk etterkrigspolitikk at det fantes et slikt fungerende fluktnettverk. Dette var kjent både i Østerrike, Tyskland og Italia. En påstand om at Hudal skulle ha hjulpet Martin Bormann til å flykte til Sør-Amerika viste seg å være en feilaktig spekulasjon. Etter sterkt politisk påtrykk trakk Hudal seg tilbake fra rektorposten ved Santa Maria dell'Anima i 1952. Alois Hudal døde i Roma i 1963. I sine posthumt utgitte memoarer avviser han nasjonalsosialismen, men han holder samtidig fast på en forbindelse mellom kristendom og nasjonalsosialisme som idé, og ved sin antibolsjevisme. Forskning. Da Hudals arkiver ved prestekollegiet Santa Maria dell'Anima ble åpnet for forskere høsten 2006 gav det støtet til et mer inngående historisk studium av skikkelsen Hudal. Et historikersymposium med dette for øye gav intet enhetlig bilde. Ved siden av de allerede kjente anklager ble det på den annen side også påpekt at Hudal frem til 1945 hadde pleiet kontakter med den italienske motstandsbevegelse, og hadde reddet jøder fra deportasjon. Johann Ickx, arkivar ved Santa Maria dell'Anima, fremholdt at på grunnlag av hans gjennomgang av arkivmaterialet var påstandene om Hudals medlemskap i NSDAP like meget en oppfinnelse som den utbredte påstand at han skulle ha hjulpet Adolf Eichmann ved hans flukt. Men Hudal kunne selv sies å ha bidratt til at slike mistanker rimeligvis oppsto, ettersom han bekrefter rett ut i egne memoarer at han hadde hjulpet «såkalte krigsforbrytere» ("sogenannten Kriegsverbrechern"). Det tyske «Katholische Nachrichtenagentur» (KNA) mente den 11. november 2006 at de nye funn «kaster et noe mildere lys over den temmelig dystert vurderte skikkelsen Hudal». Noen «renvasking» av «den brune biskop» kan det ikke komme ut av funnene, for «motsetningene og feilslutningene i hans tenkning er temmelig eklatante». Men unyanserte vurderinger vil ikke lenger være mulige. Å fremstille ham som «en miskjent martyr for en utsiktsløs, men edel sak» ville være fullstendig galt. Painkiller (band). Painkiller (også skrevet Pain Killer'") er et amerikansk band opprinnelig dannet i 1991. Stilen deres er eksperimentell, og kan beskrives som en blanding av grindcore og avant-garde jazz. Senere album har også tatt opp elementer av ambient og dub. De tre primære medlemmene i bandet er: John Zorn på saksofon, Bill Laswell på bass og Mick Harris (ex-Napalm Death og grunnleggeren av Scorn) på trommer. Bandet har også latt mange musikere gjøre gjesteopptredener, både live og i studio, for eksempel Yamatsuka Eye, Buckethead, Mike Patton, Makigami Koichi, Justin Broadrick og G. C. Green fra Godflesh, og Keiji Haino fra Fushitsusha. Harris forlot bandet i 1995 for å dedikere seg fullt og helt elektronisk musikk, og etter hans avgang antok mange at Painkiller var dødt. Imidlertid har Zorn og Laswell nylig gjenopplivet bandnavnet og har spilt noen konserter med Hamid Drake eller Yoshida Tatsuya som trommeslager. Rykter om et nytt studioalbum fra bandet er ikke bekreftet. Sherco. Sherco er en spansk og fransk motorsykkelprodusent som har spesialisert seg på produksjon av offroad-motorsykler. Sherco produserer enduro-, supermotard og trialsykler. Bedriften ble etablert i 1998 og har to fabrikker. Trialsyklene blir produsert ved fabrikken i Caldes de Montbui i Spania, ca 30 km nord for Barcelona, De øvrige syklene blir produsert ved fabrikken i Nimes i Frankrike. Petter C.G. Sundt. Petter Christian Grüner Sundt (født 9. april 1945, død 28. november 2007) var en norsk skipsreder og forretningsmann. Sammen med fetteren Morten Sig. Bergesen overtok Petter Sundt i 1976 ledelsen av Bergesen-rederiet etter at bestefaren Sigval Bergesen d.y. var blitt tvunget til å trekke seg tilbake av helsemessige årsaker. Sammen med søskene sine kontrollerte de to nærmere 70 prosent av rederiet. Etter hvert ønsket de andre familiemedlemmene å få realisert sine verdier. Bak ryggen på Petter Sundt og Morten Bergesen forsøkte de andre fire søskenbarnene å selge sin eierandel til Kosmos for 1,3 milliarder kroner. Morten Bergesen og Petter Sundt tok så eiermessig kontroll og børsnoterte selskapet. De kontrollerte rederiet inntil de solgte det til den kinesiske Sohmen-Paofamilien i 2003. I forbindelse med salget til Sohmen-familien uttalte Sundt og Bergesen at de mente rederiet opphørte som familieselskap da det ble børsnotert i 1986, men at de etter det har fungert som "stabiliserende faktor" i Bergesen. «Familierederiet ble begravet, var dødt og ferdig, da den øvrige familie forsøkte å selge rederiet til Kosmos i Sandefjord i 1986. Morten og jeg måtte låne 1,2 milliarder for benytte forkjøpsretten. Deretter ble rederiet børsnotert. Vi solgte det vi hadde kjøpt, for å betale gjelden», sa Sundt til Aftenposten etter at salget var annonsert. Sundt fikk nær to milliarder norske kroner for sine Bergesenaksjer. Sundt eide privatfly-selskapet Sundt Air. Sammen med Christian Ringnes hadde han betydelige eiendomsinvesteringer i Sverige. Sundt hadde også en stor portefølje finansielle plasseringer. Han var også en mangeårig økonomisk støttespiller for Redningsselskapet og miljøstiftelsen Bellona. Sundt døde på Lovisenberg av kreft 28. november 2007 etter et lengre sykeleie. Mouvement démocrate. Mouvement démocrate, MoDem, (på norsk "Demokratibevegelsen") er et fransk politisk parti i Frankrike grunnlagt den 10. mai 2007 av partilederen for Union pour la démocratie française (UDF), François Bayrou før parlamentsvalget 2007, etter hans sterke framgang i presidentvalget. Folkeavstemning om pensjonsspørsmålet. Folkeavstemming om pensjonsspørsmålet var en folkeavstemning i Sverige som ble avholdt 13. oktober 1957 og gjaldt organiseringen av pensjonssystemet. Det var tre alternative svar en kunne gi. Den ene var en allmenn og obligatorisk tjenestepensjon, den andre var en frivillig tilleggspensjon og økt folkepensjon, mens det tredje alternativet var en tjenestepensjonsordning organisert av arbeidsmarkedets parter. SAP og Sveriges kommunistiska parti støttet forslag en, Centerpartiet nummer to og Folkpartiet og Høyrepartiet det tredje forslaget. Etterspillet. Sosialdemokratene mente avstemningen viste at deres forslag hadde fått flest stemmer og kunne gjennomføres gjennom innføringen av allmenn tjenestepensjon. Centerpartiet forlot regjeringen som en følge av dette og Folkpartiet og Høyrepartiet forsøkte å få Centerpartiet med på et regjeringsskifte med Bertil Ohlin fra Folkpartiet som statsminister. I Centerpartiet valgte en å fortsette sin støtte til den sittende mindretallsregjeringen med sosialdemokraten Tage Erlander som statsminister. Arthur Engberg. Jonas Arthur Engberg (født 1. januar 1888 i Hassela sogn i Hälsingland, Gävleborgs län, død 27. mars 1944 i Härnösand) var en svensk sosialdemokratisk politiker og avismann. Han studerte i Uppsala 1908-1913. Han var riksdagsmedlem 1917–1940 og ecklesiastikminister 1932-1936 og høsten 1936-1939. I 1940 ble Engberg landshövding i Västernorrlands län. Ivar Vennerström. Ivar Teodor Vennerström (født 1881 i Brunskog i Sverige, død 1945) var en svensk politiker (sosialdemokrat og venstresosialist), forsvarsminister 1932–1936, leder av riksdagens andre og førstekammer henholdsvis 1915–1927 og 1927–1936, redaktør Flamman 1906–1907 og Nya Norrland 1912–1932, samt landshøvding i Värmlands län fra 1936. Ernst Wigforss. Ernst Wigforss (født 24. januar 1881 i Halmstad, død 2. januar 1977 i Stora Hult i Båstads kommune) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Han var finansminister 1925–1926, 1932–1936 samt 1936–1949. Han var også dosent i nordiske språk ved Lunds universitet. Wigforss var sønn av malermester Frans Wigforss og Tekla Lindquist. Han giftet seg i 1913 med Eva Jönsson, som var datter av kjøpmann Sven Jönsson i Kristianstad og Anna Christine Klinker. Han var i fetter til forfatter John Wigforss. Wigforss regnes som en av det svenske sosialdemokratiets store ideologer og tilhørte fra studietiden den intellektuelle elite ved Lunds universitet. Han var den første betydningsfulle sosialdemokratiske finansminister og hans økonomiske program og teorier farget politikken. Han har deltatt i oppbyggingen av det som kalles for folkhemmet. Han var talsmann for en prinsipiell kritikk mot det markedsøkonomiske systemet. Bergesen d.y.. Bergesen d.y. ASA var et norsk rederi og et av verdens største. Rederiet ble grunnlagt av Sigval Bergesen d.y. (1893–1980). Han var sønn av Sigval Bergesen, som også var en shipping-magnat, men i 1935 brøt han med faren for å danne sitt eget selskap. Det samme året kjøpte han tankeren "President de Vogue" (omdøpt til "Bergesund"), i 1937 "Charles Racine" og i 1939 "Anders Jahre" (omdøpt "Bergeland"). Da andre verdenskrig brøt ut eide han tre tankbåter, men "Charles Racine" ble truffet av torpedoer og senket i 1942. I løpet av krigstiden posisjonerte Bergesen seg i markedet og i 1950 hadde han fire skip i flåten, syv i 1955 og 16 i 1970. To av selskapets OBO-skip, MS Berge Istra og MS Berge Vanga, søsterskip bygd i Pula i Kroatia, forsvant sporløst i henholdsvis Stillehavet og Atlanterhavet i 1975 og 1979. I 1976 ble Sigval Bergesen d.y. tvunget til å trekke seg tilbake av helsemessige årsaker. Ledelsen av selskapet ble overlatt til to av hans barnebarn, Petter C.G. Sundt og Morten Sig. Bergesen som var fettere. Ti år senere ble selskapet børsnotert, og i 2003 solgte Petter Sundt og Morten Bergesen aksjene sine til World-Wide Group. I dag har selskapet over 3500 ansatte over hele verden. Det er verdens største eier og operatør av gasstankere, et segment de gitt inn i i 1978 og de har en stor flåte at LNG-tankere. Oskarshamn kjernekraftverk. Oskarshamns kjernekraftverk er et kjernekraftverk i Simpevarp i Oskarshamns kommun, vel 25 km fra kommunesenteret Oskarshamn. Den første reaktoren stod klar i 1972. Verket produserer mer enn 10 prosent av Sveriges elektriske energi. Ved verket ligger også Centralt mellanlager för använt kärnbränsle (CLAB). Kraftverket eies av "Oskarshamnsverkets Kraftgrupp AB", som i sin tur eies 54,5 % av E.ON og 45,5 % av Fortum. Arve (elv). Arve er ei elv i departementet Haute-Savoie i Frankrike og kantonen Genève i Sveits. Den er ei sideelv til Rhône, og er cirka 100 kilometer lang. Elva starter i Alpene, nær den sveitsiske grensen, hvor den får vann fra mange isbreer i Chamonix-dalen (mest fra Mer de Glace) før den renner mot nordvest, og noen få kilometer inn i Sveits før samløpet med Rhône i Genève. Arve renner gjennom følgende byer: Chamonix, Sallanches, Cluses, Bonneville, Annemasse, og Genève. Rättvisepartiet Socialisterna. Rättvisepartiet Socialisterna (fram til 1997 Arbetarförbundet Offensiv) er et svensk politisk parti, etablert i 1973, som er basert på sosialisme, trotskisme og er registrert for valg til riksdagen. Partileder er Per-Åke Westerlund. Partiets hovedkontor ligger i Farsta utenfor Stockholm. Partiet har tre kommunale representanter i Luleå (siden 2002) og to i Haninge (siden 2006). Partiet ble etablert av gruppen omkring avisa "Offensiv" etter at de hadde blitt ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet og dets ungdomsorganisasjon SSU. Partiet er svensk seksjon av "Committee for a Workers' International". Rättvisepartiet Socialisterna deltok i riksdagsvalget 2010 og fick 1 507 stemmer. Earache Records. Earache Records er et heavy metal-orientert plateselskap basert i Nottingham i England og i New York, USA. Det hjalp til med å dra i gang ekstrem musikk ved å utgi mange av de tidligste grindcore og death metal-platene i perioden fra 1988 til 1992. Historie. Earache ble dannet sist på åttitallet av Digby «Dig» Pearson. I 1985, før han antok navnet «Earache Records», ga Pearson ut "Anglican Scrape Attic", en samling av tidlige hardcore punk og crossover band (som Hirax, Lipcream, Concrete Sox, etc.). Den første offisielle Earache-utgivelsen, på vinyl i 1987, og med katalog-referansen MOSH 1, var The Accüseds "Return of Martha Splatterhead". Selskapets første store utgivelse, imidlertid, var Napalm Deaths debutalbum "Scum". I 1989 ga Earache ut Naked Citys "Torture Garden", en LP av «hardcore miniatyrer». Blant andre tidlige plater finner vi album fra noen av ekstrem metals fineste band, som betraktes som sjanger-definerende klassikere. Earache har mange sub-labels, herunder Wicked World Records, Elitist Records, og de kortlivede Necrosis Records og Sub Bass Records. Senere utgivelser omfatter arbeider av Deicide og av de californiske rockerne Adema, som kom inn på USA's Billboard-charts top 200 i april 2005. Earache har blitt uatskillelig lenket spesielt til death metal-scenen. Men de har også utgitt det walisiske ragga-metal bandet Dub War, Nottingham's hardcore techno-gruppe Ultraviolence og Mick Harris' industrial/eksperimentelle Scorn, og hver gang har de utvidet den ekstrem musikkens grenser, og åpnet en sti som andre plateselskaper har fulgt etter på, noen ganger med større suksess. Earache har i det siste signert enda mere musikalsk eventyrlystne grupper, som for eksempel Ewigkeit, men death metal og grindcore, som selskapet skapte navnet sitt med, dominerer fortsatt. Den opprinnelige logoen til Earache Records ble designet av Jeffrey Walker, vokalist og bassist i bandet Carcass. Tidlig i 2007 skrev selskapet under en distribusjonsavtale med Caroline Distribution. Avtalen omfatter både digital og butikk-distribusjon av selskapets utgivelser. Tobleroneskandalen. Tobleroneskandalen (eller Tobleroneaffären/Sahlinaffären) var en svensk politisk skandale som ble oppdaget i oktober 1995. Den gjaldt håndteringen av riksdagens kontokort som Mona Sahlin hadde disponert 1990-91 som arbetsmarknadsminister. Anklagen resulterte i en forundersøkning som ikke førte fram ettersom det ikke ble avdekket noe straffbart forhold. Dels skyldtes dette også at Sahlin som i 1995 var visestatsminister og fremste kandidat til å overta som partileder i Sosialdemokraterna etter Ingvar Carlsson, gikk av og lot være å stille til valg. Johnny Engstrøm. John Erik Engstrøm, bedre kjent som Johnny Engstrøm, var en norsk fotballspiller og trener som spilte for Ålgård FK og Bryne. Han fikk 458 kamper og scoret 158 mål for Ålgård, mens han fikk 118 kamper og scoret 22 mål for Bryne. Sil- og fjesingfisker. Sil- og fjesingfisker (Trachinoidei) er en gruppe piggfinnefisker. De fleste artene er marine og lever i tropiske strøk. Systematikken til denne gruppen er omdiskutert og forandringer vil komme etterhvert som flere undersøkelser blir gjort. I denne artikkelen blir Nelson (2006) brukt. Rob Pardo. Rob Pardo (født 9. juni 1971) er visepresident innenfor spilldesign hos Blizzard Entertainment. Han har tidligere vært ledende designer på "World of Warcraft". I 2006 ble han av Times Magazine oppnevnt som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer i verden. Megaraptor. Megaraptor («stor tyv») er en dinosaur som levde på slutten av krittperioden. Klassifikasjon. Megaraptor var først anslått å være en gigantisk dromaeosaur, etter at en klo (ca 40 cm lang) ble funnet i Argentina i 1997. Men senere ble det klart at denne enorme kloen satt på tommelen, ikke foten, som hos dromaeosaurene. Det var vanskelig å finne ut hvilke gruppe Megaraptor tilhørte ettersom bare en hånd var funnet, så den var først anslått å være i spinosauridaefamilien, som baryonyx, suchomimus og spinosaurus, eller i carcharodontosauridaefamilien. Størrelsen på Megaraptor er ca. 8–9 meter lang og 3–4 meter høy. Megaraptor er nå klassifisert som en neovenator allosaur. Australske slektninger. En nær slektning av megaraptor, australovenator, ble funnet i Australia i 2009. Denne kjøtteteren var også en allosaur og hjalp veldig mye med å finne den rette identiteten til megaraptor. I sørøstlige Australia, i det såkalte Dinosaur Cove, er det også funnet fossiler av enda en dinosaur som kanskje også var nært beslektet med megaraptor. Den var trolig halvparten av størrelsen til megaraptor og er ikke navngitt enda. Spitfire Records. Spitfire Records er amerikansk plateselskap. Spitfire er et datterselskap av Eagle Rock Entertainment, og er basert i New York, USA. Nils Karleby. Nils Teodor Karleby (født 18. juni 1892 i Västra Karleby, Malmöhus län, død 2. mars 1926 i Stockholm) var en svensk sosialdemokratisk politiker, ideolog og avismann. Han var sønn til snekkeren Nils Jönsson og Teolinda Erlandsson, giftet seg i 1917 med Anna Elvira Söderberg, som var datter av skomaker Olof Pettersson og Selma Persson. Karleby er ikke først og fremst kjent for sine politiske gjerninger, snarere for sine ideologiske skrifter som fikk sterk innflytelse på utformingen av det svenske sosialdemokratiet. Claes Tholin. Claes Tholin (født 22. oktober 1860 i Södra Säm, daværende Älvsborgs län, død 1927) var partileder for Sveriges socialdemokratiska arbetareparti de første årene fra 1896 til 1907 etter at en gikk bort fra det kollektive lederskapet. Han er den eneste sosialdemokratiske partileder som ikke har vært statsminister (med unntak av Mona Sahlin). Tholin, Claes Tholin, Claes Tholin, Claes Julian Strøm. Julian Tidemann Strøm (født 24. februar 1901, død 7. oktober 1992) var en norsk skuespiller og dukketeateroppfører. Julian Strøm startet som skuespiller i 1920 i et lite teater kalt Mayol-teateret i Oslo. Senere kom han til teateret i Stavanger, hvor han var en grunnleggerne av barneteateret. Også som skuespiller konsentrerte han seg om barn. I 1953 ble han leder av dukketeateravdelingen på Folketeateret i Oslo, og fra 1959 til 1965 hadde han samme posisjon på Oslo Nye Teater. Hans første filmrolle var i en stumfilm fra 1921 hvor Strøm spilte hovedrollen. Over femti år senere hadde han noen fine øyeblikk, mest kjent var rollen hans i "Anton" fra 1973. Julian Strøm var far til dukkespilleren Birgit Strøm. Han fikk kongens fortjenstmedalje i gull i 1978. Johan Ernst Welhaven. Johan Ernst Welhaven (født 1775 i Bergen, død 1828 i Bergen) var en avholdt prest ved St. Jørgens hospitals kirke i Bergen. Han gjorde en stor innsats for hospitalets spedalske. Han var dessuten far til Johan Sebastian Welhaven. Avstamning. Farfaren, Christopher Welhaven eller Welhaver (1725–83), var possementmaker fra Ribnitz ved hansabyen Rostock i dagens nordøstlige Tyskland. Hans sønn, Johan Andreas Welhaven (1748–1811), kom 17 år gammel til Bergen som læresvein («junge») på Hansabryggen. Etter seks år var han blitt «gesell». Med tiden ble han lærer ved den tyske fattigskolen opprettet i 1777 i tilknytning til Tyskerkirken i Bergen. Senere ble han også organist og klokker i nevnte kirke. Han giftet seg med Elisabeth Margrethe Woltmann (d. 1814), også hun fra Nordøst-Tyskland. Johan Andreas Welhaven ser ut til å ha vært en hardt arbeidende mann som foruten å tilegne seg det norske språket kostet høyere utdannelse for sine tre sønner, der i blant Johan Ernst Welhaven. Livsløp. Johan Ernst Welhaven ble ordinert til prest i 1801, og arbeidet hele sitt yrkesaktive liv ved St. Jørgens kirke, i første omgang som kapellan (1801–07), senere som sogneprest (1808–27). I 1806 giftet han seg med Else Margrethe Cammermeyer (1785–1853). Welhavens svigerfar, Johan Sebastian Cammermeyer (1730–1819), var en dansk kapellan i Korskirken i Bergen. Svigermoren, Maren født Heiberg (1742–1812), var også danskættet og dessuten tante (faster) til den danske dikteren Peter Andreas Heiberg (far til Johan Ludvig Heiberg). I 1827/28 fikk Johan Ernst Welhaven prestestilling i Bergen domkirke, men døde like før han skulle tiltre. Etterslekt. Mange sentrale personer i norsk kultur og samfunnsliv er etterkommere av Johan Ernst Welhaven og Else Margrethe Cammermeyer. Mellom deres elleve barn kan nevnes de tre forfatterene Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (f. 1807), Elisabeth Cathrine Welhaven (f. 1815) og Johan Ernst Welhaven d.y. (f. 1818). Gjennom datteren, Maren Welhaven gift med Michael Sars, ble de morforeldre til historikeren Ernst Sars og zologen Ossian Sars. Satsvis fil. En satsvis fil er en tekstfil som inneholder forskjellige kommandoer som er ment å bli kjørt av CLI-klienten på en datamaskin. Dette gjelder for DOS, 2 og Windowsversjonene som baseres på NT. I dag brukes ofte batch-skript i større sammenhenger for å automatisere handlinger som skal gjøres på datamaskinen. Dette er en enkel metode for lett å programmere systemet til å utføre kommandoer automatisk, og det kreves ingen kunnskaper om andre språk som C++ eller Visual Basic. Kjøring av batch-skript. Ved kjøring av batch-skript brukes et shell-program. Dette er i Windows "command.com" eller "cmd.exe" (også kjent som ledetekst). Shell-programmet kjører batch-skriptet linje for linje. I hovedsak er det som å åpne cmd.exe og skrive inn kommandoene manuelt. Systemadministratorer bruker ofte.bat-filer for å endre innstillinger på flere datamaskiner i et nettverk. Dette er en mer rasjonell metode enn å skrive inn samme kommandoen på flere hundere datamaskiner. Eksempler. I dag er det flere forskjellige bruksområder for batch-filer. Nybegynnere innenfor IT bruker ofte batch-skript for å imponere venner med å lage liksomvirus. Et av disse skriptene kan for eksempel være et skript som starter et program flere ganger etter hverandre helt til pcn krasjer eller man avslutter programmet. Skriptet ovenfor kommanderer datamaskinen til å åpne Internet Explorer. Man kan også lage skript som avslutter maskiner i nettverket ved behov. Dette gjelder også den lokale datamaskinen og det er enkelt å bruke. Dette skriptet avslutter den lokale datamaskinen uten advarsel. For å finne ut forskjellige parametere ved bruk av "shutdown"-kommandoen skriver man codice_1 i cmd.exe. Lage batch-skript. Man kan lage en satsvis fil i et hvilket som helst tekstredigeringsprogram, f.eks. "Windows Notisblokk". Man skriver skriptet og lagrer det med filendelsen "BAT" (blant annet for MS-DOS), "CMD" (blant annet for Windows NT eller 2). Filendelsen er viktig, ellers blir dokumentet sett på som et helt vanlig tekstdokument. Kommandoer. For flere kommandoer kan man skrive "help" i CLI-klienten. John Kristian Dahl. John Kristian Dahl (født 27. mars 1981 i Kirkenes) er en norsk langrennsløper som er spesialist på sprintøvelsene. Han debuterte i verdenscupsammenheng i 2001 og tok sin første pallplassering i Toblach i 2003. Han representerte Kirkenes og Omegn Skiklubb før han flyttet til Trøndelag og Strindheim IL. Dahl tok sin første verdenscupseier da han vant sprinten i Davos 13. desember 2009. Til tross for dette ble han ikke tatt ut i den norske troppen til OL i Vancouver 2010. I det siste verdenscupløpet for OL ble han nr 2, bare slått av svenske Emil Jönsson. Per 6. februar 2010 har han ni individuelle pallplasseringer fra verdenscupløp, en seier, fire andreplasser og fire tredjeplasser. Guðbergur Bergsson. Guðbergur Bergsson (født 16. oktober 1932 i Grindavík) er en islandsk forfatter. Bergsson utdannet seg ved Islands universitet for å få lærereksamen, og dro deretter til Universitetet i Barcelona for å utdanne seg innen litteratur. Hans tid i Spania gjorde ham til en av de ledende oversetterne av spansk litteratur på Island. Hans første bok kom ut i 1961. Han har skrevet om lag 20 bøker, blant annet poesi og barnelitteratur. I 2004 fikk han Svenska Akademiens nordiska pris, og han sverk har blitt oversatt til mange ulike språk. Priser og utmerkelser. Gudbergur Bergsson Regjeringen Sandler. Regjeringen Sandler var en sosialdemokratisk regjering som tiltrådte 24. februar 1925 og gikk av 7. juni 1926. Rickard Sandler ble statsminister etter Hjalmar Brantings plutselige død. Noen måneder rammet et nytt dødsfall regjeringen da finansminister Fredrik Vilhelm Thorsson døde. Det store spørsmålet for denne regjeringen var kutt i militærutgiftene, noe en klarte med støtte fra det liberale partiet. Regjeringen gikk av i juni 1925 på grunn av Stripakonflikten, der hovedspørsmålet var om arbeidsløse måtte ta arbeid på arbeidsplasser der det eksisterte arbeidskonflikter. Sandler sa: «Det är bättre att denna regering faller än att regeringsmakten lämnas att förfalla». Regjeringen Branting III. Regjeringen Branting III overtok 14. oktober 1924 etter Regjeringen Trygger, og dette ble den tredje regjeringen med Hjalmar Branting som statsminister. Av helsemessige årsaker gikk Branting av og regjeringen fikk det nye navnet Regjeringen Sandler 24. januar 1925. Valget 1924 ble svært gjevnt og sosialdemokratene tok 104 mandat. Kong Gustaf V forsøkte å få Carl Gustaf Ekman til å etablere en høyreregjering uten å lykkes. Når Branting så fikk kongens henvendelse sa han seg villig til å etablere en ren sosialdemokratisk mindretallsregjering. I november ble Branting syk, og en måtte lete etter en annen statsministerkandidat. Fredrik Vilhelm Thorsson var den opplagte kandidat, men også han ble syk. 19. januar 1925 leverte Branting sin avskjedssøknad og ble etterfulgt av Rickard Sandler. Regjeringen Branting II. Regjeringen Branting II tiltrådte 13. oktober 1921 og satt fram til 19. april 1923. Ved valget 1921 fikk sosialdemokratene 36,2 prosent og Hjalmar Branting fikk i oppdrag å etablere regjeringen. Diskusjonene i begynnelsen av 1920-tallet om alkohol-salg hadde tvunget alle partier til å ta et standpunkt. Den sosialdemokratiske kongressen i 1920 hadde vedtatt at riksdagen ikke burde vedta et forbud om ikke en folkeavstemning gav to tredels flertall for dette. Regjeringen skrev ut en folkeavstemning, som endte med et knappt flertall for motstanderne av forbud. Regjeringen gikk av på spørsmålet økonomisk støtte til 4000 arbeidere som mistet arbeidet etter en arbeidskonflikt. Riksdagens førstekammer stemte ned forslaget og regjeringen gikk 6. april 1923. Regjeringen Branting I. Regjeringen Branting I tiltrådte 10. mars 1920 og gikk av 27. oktober 1920. Dette var den første sosialdemokratiske regjeringen, og var en minoritetsregjering med Hjalmar Branting som statsminister. Ved valget 1920 gikk sosialdemokratene tilbake med 11 mandater, og i riksdagen var fortsatt det liberale partiet i vippeposisjon mellom sosialdemokratene og høyrepartiet. I påvente av valget 1921 ville ingen parti overta regjeringsmakten og kongen måtte tilsette en emetsmannsregjering, ledet av liberaleren Louis De Geer. Jungfrau. Jungfrau er et fjell i Berner Oberland i Sveits. Toppen som når 4158 moh. ligger i kantonen Bern, men syddelen ligger i Valais. Jungfrau ligger i Aletschbreen. Regjeringen von Otter. Regjeringen von Otter var Sveriges regjering mellom 12. september og 5. juli 1902. Statsminister var Fredrik Wilhelm von Otter. Regjeringen Staaff I. Regjeringen Staaff I var Karl Staaffs første regjering Sveriges statsminister. Regjeringen overtok etter Regjeringen Lundeberg 7. november 1905 i samband med valget 1905, og ble etterfulgt av Regjeringen Lindman I 29. mai 1906. Staaffs regjering var den første liberale regjeringen i landet. Neuchatelsjøen. Neuchatelsjøen (fransk "Lac de Neuchâtel"; tysk "Neuenburgersee") er en innsjø i det vestlige Sveits. Den ligger hovedsakelig i kantonen Neuchâtel. Neuchatelsjøen har et areal på 218,3 km², og er dermed den største innsjøen som i sin helhet ligger i Sveits. Innsjøen er 152 meter på sitt dypeste, og ligger 429 meter over havet. Byen Neuchâtel ligger ved breddene av Neuchatelsjøen. L'Ulivo. L'Ulivo (på norsk Oliventreet) er navnet på flere valgallianser i Italia mellom ulike sentrums- og venstrepartier under ledelse av Romano Prodi. L'Ulivo er nå innlemmet i den nye koalisjonen L'Unione og medlemmene slått sammen til Partito Democratico. Oliventreet – sammen for Italia. Etter parlamentsvalget dannet L'Ulivo regjering sammen med Rifondazione Comunista. Da dette partiet forlot regjeringssamarbeidet den 9. oktober 1998 gikk Romano Prodi av som statsminister. Regjeringen Prodi ble etterfulgt av tre ulike regjeringer der L'Ulivo utgjorde hovedstammen. Statsministre i disse regjeringene var Massimo D'Alema (to ganger) og Giuliano Amato. Ved valget i 2001 tapte alliansen makten til Silvio Berlusconis Casa delle Libertà (på norsk "Frihetenes Hus"). Forente i Oliventreet. Den 13. september 2004 ble Oliventreet føderasjonen "Uniti nell'Ulivo", bestående av de samme fire partiene som deltok i alliansen ved valget til nytt EU-parlament. Die Weltwoche. "Die Weltwoche" («verdensuken») er et sveitsisk ukentlig nyhetsblad med en konservativ profil. Redaktør og utgiver er Roger Köppel. Kjente skribenter i bladet er parlamentsmedlemmet Christoph Mörgeli (SVP) og tidligere leder av sosialdemokratene SPS, Peter Bodenmann. "Die Weltwoche" ble dannet som ukeavis i 1933, og hadde da en sterk antikommunistisk profil. Etter krigen ble avisen med moderat, men da Köppel tok over roret i 2001 gjorde han avisen om til et nyhetsblad og styrte profilen mot høyre. Som en av få aviser i Sveits er "Die Weltwoche" sympatisk innstilt til invasjonen av Irak og politikken til George W. Bush. Regjeringen Hansson II. Regjeringen Hansson II tiltrådte 28. september 1936 og gikk av 13. desember 1939. Regjeringen var en koalisjonsregjering mellom sosialdemokratene og Bondeförbundet. Sommeren 1936 gikk Hanssons første regjering av fordi den ikke fikk støtte til sin forsvarspolitikk, til tross for at det bare var tre måneder til valget. Oppdraget om å etablere en ny regjering gikk til Bondeförbundets partileder Axel Pehrsson-Bramstorp. Denna såkalte «ferieregjeringen» gjorde ingenting spesielt ettersom riksdagen ikke var samlet. Høstens valg ble en stor framgang for sosialdemokratene og statsministeren leverte inn sin avskjedssøknad. Per Albin Hansson fikk etablere sin andre regjering i samarbeid med Bondeförbundet som fikk tre ministerposter. Fram til andre verdenskrig gjennomførte regjeringen flere sosialpolitiske reformer, blant annet to ukers betalt ferie for alle. Regjeringen gikk av ved utbruddet av Vinterkrigen, og ble avløst av samlingsregjeringen med sosialdemokratene, Bondeförbundet, Folkpartiet og Högerpartiet. Regjeringen Hansson I. Regjeringen Hansson I ble etablert etter det svenske valget 1932 da Per Albin Hansson kunne etablere sin første regjering, en sosialdemokratisk minoritetsregjering. Regjeringens første oppgave var å håndtere landbrukets økonomiske krise, noe som førte til et forlik med Bondeförbundet. Neufeld. Neufeld er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Neufeld hører under Marne-Nordsjøs amt, og tidligere Marnelands amt. Regjeringen Hansson III. Regjeringen Hansson III (eller Samlingsregjeringen) tiltrådte 13. desember 1939 og satt fram til den 31. juli 1945. Samlingsregeringen bestod av representanter for Socialdemokraterna, Bondeförbundet, Folkpartiet og Högerpartiet. Den kom til som et resultat av det sovjetiske angrepet på Finland i Vinterkrigen. I regjeringserklæringen het det at regjeringens mål var å legge de innenrikspolitiske stridsspørsmålene til siden. Ettersom regjeringen bestod av fire partiledere ble mye makt overført fra riksdagen. Riksdagen hadde også forsynt regjeringen med ekstra fullmakter som en følge av krigen. I praksis godkjente riksdagen beslutninger først i etterkant. Sveriges kommunistiska parti var ikke med i regjeringen, og heller ikke representert i utenrikskomiteen. Regjeringen Hansson IV. Regjeringen Hansson IV tiltrådte 31. juli 1945 og gikk av år statsminister Per Albin Hansson plutselig døde 6. oktober 1946. Justin Broadrick. Justin Broadrick (født i 1969 i Birmingham i England) er en av grunnleggerne av bandet Godflesh, som var et av de første bandene som krysset elementer fra rock og industrial music. Biografi. Justin Broadrick's første musikalske plateselskap var Final. Det begynte som et punk band (dog med trommemaskin) i 1982, men prosjektet utviklet seg til å omfatte power electronics-subkulturen innen industrial musikk i 1983 (da han ga ut materiale på sitt eget Post Mortem Rekordings plateselskap), før bandet ble oppløst i juli 1985. Broadrick ble spurt av Nicholas Bullen om å bli med i Napalm Death som gitarist i juli 1985, og var med på A-siden av bandets debutalbum "Scum". Han spilte med gruppen til oktober 1986, da han ble tilbudt stillingen som trommeslager i Head of David. Etter at han forlot Head of David i 1988 startet han prosjektet Godflesh, som kom så langt som til å spille inn en plate for Earache Records. Godflesh ble oppløst i 2002 (like etter at G. Christian Green, en av grunnleggerne, forlot bandet), og Broadrick gikk inn i en dvaleperiode frem til han returnerte med Jesu-prosjektet. Han gjenopplivet også Final-prosjektet rundt samme tid. Gjennom hele sin karriére har Broadrick hatt et antall midlertidige «sideprosjekter», herunder deltakelse i et antall prosjekter med Kevin Martin (inkludert Techno Animal og Curse of the Golden Vampire, og også opptredener i Martin's grupper God og Ice). Han har også vedlikeholdt en parallell karriére som produsent, hvor han har produsert plater og remikser for grupper som Pantera, Isis og Hydra Head-kollegene Pelican. I 2007 begynte Broadrick å utgi midre serier med materiale på sitt Avalanche Inc.-selskap, herunder nytt materiale fra Final-prosjektet. Han avslo tilbud om å bli med i meget kjente rockegrupper som Faith No More og Danzig (). Diskografi. En liste over Justin Broadrick's arbeider. Regjeringen Erlander I. Regjeringen Erlander I tiltrådte den 11. oktober 1946 etter Per Albin Hanssons plutselige død fem dager tidligere. Regjeringen satt fram til 1. oktober 1951 da den ble erstattet av en koalisjonsregjering mellom sosialdemokratene og Bondeförbundet, Regjeringen Erlander II. Neufelderkoog. Neufelderkoog er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Neufelderkoog hører under Marne-Nordsjøs amt, og tidligere Marnelands amt. Neufelderkoog ble grunnlagt som egen kommune i 1928, og er dermed den yngste kommunen i Ditmarsken. Porsche 944. Porsche 944 er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, som ble produsert mellom 1982 og 1991. Modellen erstattet 924 som bilmerkets innstegsmodell, til tross for at produksjonen av 924 fortsatte frem til 1988. 944 var opprinnelig ment å være i produksjon utover 1990-tallet, men store endringer i siste generasjon førte til at Porsche i stedet videreutviklet modellen til å bli 968, som erstattet 944. Porsche 944 var en stor suksess, og ble solgt som både coupé og cabriolet, med og uten turbolader. Historie og modelloversikt. Porsches tidligere 924 var opprinnelig et prosjekt designet av Porsche på oppdrag fra Volkswagen. Da Volkswagen droppet prosjektet til fordel for sin egen Scirocco, kjøpte Porsche rettighetene til bilmodellen som en erstatter for 914. Modellen hadde gode kjøreegenskaper, og solgte relativt godt, men led under sin svake motor, som var hentet fra Volkswagen/Audi, og i et forsøk på å demme opp for dette lanserte Porsche en modell med turbolader. Heller ikke denne ble noen suksess, mye på grunn av problemer med kjøling samt høy pris. I stedet for å droppe plattformen og utvikle en ny modell helt fra bunnen av bestemte Porsches ledelse seg for å videreutvikle 924. Porsches ingeniører tok dermed utgangspunkt i 924, og reviderte hele plattformen. Audi-motoren ble forkastet, og en ny 2,5-liters rekkemotor med fire sylindre, basert på V8-motoren fra 928, ble hentet frem. Et oppgradert eksteriør, ikke ulikt 924 Turbo og 924 Carrera GT, sammen med et nytt interiør og oppgraderte bremser og understell utgjorde de viktigste endringene. 944 ble introdusert til modellåret 1982, og forventningene var store. Ikke bare var modellen raskere enn 924, den var også mer luksuriøs enn 924, hadde bedre kjøre- og bremseegenskaper, og var mer komfortabel å kjøre. Midt i 1985 gjennomgikk 944 første runde av store endringer. Modellen fikk nytt dashbord og nye dørpaneler, integrert radioantenne, oppgradert dynamo, økt oljekapasitet takket være en større bunnpanne, nye komponenter i hjuloppheng foran og bak, større bensintank, elektriske og oppvarmede seter som ekstrautstyr samt et nytt og bedre lydanlegg. Felgene ble også endret, og bilene med disse endringene kalles ofte «1985B» eller «1985 1/2». 944 Turbo (951). I 1985 introduserte Porsche også 944 Turbo, en variant med høyere ytelser, med internkode 951 (venstrestyrt) og 952 (høyrestyrt). Denne var utstyrt med en turboladet utgave av standardutgavens motor, som leverte 220 hestekrefter. Dette var den første produksjonsbilen utstyrt med keramiske sylinderbelegg for å senke temperaturen inne i motoren. Turbo-utgaven hadde også en rekke andre endringer i forhold til standardutgaven, blant annet bedre aerodynamikk, sterkere girkasse, bredere dekk og oppgradert understell. Store forandringer ble også gjort i motoren for å kompensere for økt belastning og høyere temperatur. I 1987 ble varianten "944S" («S» for «Super») lansert. Denne varianten hadde en kraftigere motor (190 hk) uten turbolader, og var den første med fire ventiler per sylinder i 944-serien. Samtidig ble doble kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser introdusert som ekstrautstyr på basismodellen. Felgenes innpress ble endret fra 23 mm til 52 mm for å få plass til de blokkeringsfrie bremsene. I 1988 lanserte Porsche varianten "944 Turbo S". Denne hadde en enda kraftigere motor på 247 hestekrefter, noe som ble oppnådd ved å bruke et større eksoshus i turboladeren samt en omprogrammert motorstyring. Understellet var vesentlig oppgradert med justerbare støtdempere foran og bak fra Koni, justerbar høyde foran, progressive fjærer, hardere fôringer i hele understellet samt kraftigere stabilisatorstag både foran og bak. Girkassen hadde forsterkede første- og andregir samt ekstern oljekjøler for å håndtere de ekstra kreftene. Bilens bremser var hentet fra "928 S4", og hadde større skiver og kalippere samt blokkeringsfrie bremser som standard. I 1989 droppet Porsche «S»-betegnelsen fra 944 Turbo S, og alle 944 Turbo-modeller var nå utstyrt med «S»-pakken som standard. Sylindervolumet i grunnmodellen ble nå økt til 2,7 liter. 944 S2. "944 S2" ble introdusert i 1989, og var utstyrt med en 211 hestekrefters motor på 3,0 liter. 944 S2 hadde den samme avrundede fronten og bakfangeren som Turbo-modellen, og var også tilgjengelig som cabriolet. 944 Cabriolet. I februar 1991 lanserte Porsche "944 Turbo Cabriolet", som kombinerte Turbo S-modellens 250 hestekrefter med cabrioletkarosseriet fra utgaven uten turbolader. Først annonserte Porsche at de kun ville bygge 500 eksemplarer, men da produksjonen stanset var 625 eksemplarer bygget, 100 av disse høyrestyrte. Slutt på produksjonen. Tidlig i 1990 begynte Porsches ingeniører å arbeide med det som opprinnelig skulle være en tredje utgave av 944, kalt S3. På et visst punkt i utviklingsprosessen innså ingeniørene at så mange deler måtte endres at de nær hadde utviklet en helt ny bilmodell. Dermed bestemte Porsches ledelse at 944 skulle erstattes, og utviklingen endte i stedet i Porsche 968. 944s siste år i produksjon ble 1991, mens 968 debuterte i 1992. 968 ble solgt sammen med 928 frem til 1995, da de begge ble tatt ut av produksjon. Regjeringen Erlander II. Regjeringen Erlander II tiltrådte den 1. oktober 1951 og gikk av 31. oktober 1957. Regjeringen var en koalisjonsregjering mellom Socialdemokraterna og Bondeförbundet. Sommaren 1951 hadde man innledet samtaler for å få med Bondeförbundet i regjeringen fordi regjeringen manglet majoritet i riksdagen. Forhandlinger med SKP hadde heller ikke lykkes. Regjeringen Erlander III. Regjeringen Erlander III tiltrådte 31. oktober 1957 og gikk av 14. oktober 1969. Nindorf. Nindorf er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Nindorf hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Meldorflands amt. Regjeringen Palme I. Regjeringen Palme I med Olof Palme som statsminister tiltrådte 14. oktober 1969, og satt fram til 8. oktober 1976, da den ble erstattet med en borgerlig koalisjonsregjering (statsminister Thorbjörn Fälldin). Forum-bygningen. Forum-bygningen er en bygning som ble konstruert for å brukes under Forum for kultur i Barcelona i 2004. Den er tegna av de sveitsiske arkitektene Jaques Herzog og Pierre de Meuron (Herzog & de Meuron), og regnes av noen som symbolet på «det nye Barcelona». Det er en triangulær bygning med 180 meter lange sider og en høyde på 25 meter. Bygningen ligger midt i triangelet mellom gatene Avinguda Diagonal, Rambla de Prim og Ronda Litoral. Forum-bygningen hadde en prislapp på 144 millioner dollar, noe som har blitt sterkt kritisert av opposisjonspartiene i Barcelona og Catalonia. Den har et auditorium med 3 200 sitteplasser og en utstillingshall på nesten 5 000 kvadratmeter. Fra og med høsten 2005 huser bygningen et museum for Barcelonas framtid og den bærekraftige utviklinga. Norddeich. Norddeich er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Norddeich hører under Büsums amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Regjeringen Palme II. Regjeringen Palme II tiltrådte 8. oktober 1982 etter det borgerlige valgnederlaget i 1982. Olof Palme ble på nytt statsminister. Regjeringen satt fram til 1. mars 1986 da den gikk av, etter at Palme var blitt skutt. Ingvar Carlsson ledet Palmes siste regjering fram til 12. mars. Eels. «Mr. E» opptrer med Eels i 2003. Eels er et amerikansk rockeband bestående av Mark Oliver Everett, bedre kjent som «Mr. E». Andre medlemmer byttes inn og ut, både i studio og live etter Mr. E's egne ønsker. Bandet oppstod i 1995 da Mr. E, sammen med Jonathan «Butch» Norton møtte Tommy Walter. De ga ut albumet "Beautiful Freak" i 1996, og albumet mottok meget god kritikk. G. C. Green. Ben George Christian Green, kjent som G. C. Green, er en britisk bassist. I 1988 dannet han bandet Godflesh sammen med Justin Broadrick. I 2002 forlot han dette bandet, som ble oppløst like etter. Norderheistedt. Norderheistedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Norderheistedt hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Hennstedts amt. Regjeringen Carlsson I. Regjeringen Carlsson I var Sveriges førsta regjering med Ingvar Carlsson (s) som statsminister. Regjeringen tiltrådte 12. mars 1986 og gikk av i februar 1990. Bakgrunnen for regjeringen var mordet på statsminister Olof Palme 28. februar 1986. Regjeringen Carlsson II. Regjeringen Carlsson II tiltrådte 27. februar 1990 og satt fram til 4. oktober 1991. Regjeringen Carlsson III. Regjeringen Carlsson III tiltrådte 7. oktober 1994 og gikk av i mars 1996. Statsråd. Ingvar Carlsson hadde under valgkampen lovet at en sosialdemokratisk regjering skulle ha like mange menn som kvinner, og sluttresultatet ble at 11 av de 22 statsrådene var kvinner. Visebølgen i Norge. a> var en av fronfigurene i den norske visebølgen på 1970-tallet. Visebølgen er en musikk- og kulturbevegelse som i Norge startet i siste halvdel av 1960-tallet. Gjennom flere epokegjørende plateutgivelser fra ledende visesangere, låtskrivere og populærartister som The Young Norwegians, Øystein Sunde, ASA, Ole Paus, Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik, fikk visebølgen sitt egentlige gjennombrudd omkring 1970. Visemusikken har fulgt norsk musikkultur i mange tiår, men fikk en markant oppsving i siste halvdel av 1960-tallet, og vedvarte på høyt nivå til den la seg igjen fra midten av 1970-årene. Historikk. Visesangen oppnådde enorm popularitet, og ble ungdomsmusikk i Norge, på lik linje med rock, pop, jazz, blues og beatmusikk. Også på de mange større konsertmønstringene og frikonsertene som fant sted i Osloområdet i løpet av våren og høsten 1971 sto visesangen side om side med andre musikkgenre. Det var en god blanding av visesangere, lyrikere, rockeband og jazzartister som opptrådte. Visesangerne kom gjerne alene på scenen, kun med en akustisk gitar, og kunne med fordel plasseres mellom band som måtte bruke tid på å få rigget opp mer utstyr for å få spilt. Ofte alternerte en da også mellom to scener, som lå slik i forhold til hverandre at publikum bare måtte vri litt på hodet for se dem begge. Også i Norge skulle en snart ta etter de store konsertmønstringene i utlandet med (Woodstockfestivalen i 1969 og andre og tredje Isle of Wight-festival i 1969 og 1970, hvor artister som Joan Baez, Leonard Cohen, Donovan, Bob Dylan, Julie Felix, Arlo Guthrie, Richie Havens, Tom Lehrer, Melanie, Joni Mitchell og John Sebastian spilte på akustisk gitar for åpen mikrofon. I Sverige og Danmark inntraff tilsvarende bevegelser nesten et tiår tidligere, men artet seg temmelig forskjellig fra den norske visebølgen. Karakteristiske gitargrep. Den norske visebølgens viktigste instrument var gitaren. Galeriet viser noen grep som var typiske for spillestilen blant visesangere. Norsk visesang - ikke helt som den svenske. Interessen for visesang var historisk betinget, og kom til uttrykk på forskjellig vis i Norden. I Norge hadde ikke visesangen samme sterke tradisjon som i Sverige (med linjen Carl Michael Bellman via Evert Taube til Cornelis Vreeswijk). Både i Sverige og Danmark ble visesangen koplet til et alternativt klubbmiljø, hvor også jazzinteressen var sterk. Gjennom klubbene oppsto en subkultur hvor både politikk, musikk, teater og poesi ble diskutert. Lyrikerne fant seg godt til rette med begge musikkformer. Viseinteressen ble i våre naboland frontet av fremragende utøvere som Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerström og Alf Hambe i Sverige og Povl Dissing i Danmark. Disse sto for en ny giv, oppnådde medieoppmerksomhet og derav en stadig større publikumsappell, som heller ikke gikk ubemerket hen i Norge. I miljøet rundt Club 7 var det en viss parallell til hendelsene i våre naboland. Her var det mange trofaste publikummere som regnet klubben som sitt annet hjem, men klubben var lite kjent ellers i landet, og ble aldri så mye mer enn et Oslofenomen. Derimot utviklet det seg en egen «jazzsjargong», som både ble latterliggjort og beryktet. Ole Paus karikerte sjargongen i teksten «På kunstnernes kafé» (en talking blues skrevet til gitarstandarden «Angi») og Øystein Sunde fulgte opp med «Skreppa mi e' bra, esse». Mens svenske og danske viseutøvere sto bundet til en flere hundre år gammel trubadurtradisjon, virket det som om deres norske kolleger følte seg friere og var mer søkende overfor de signaler som på 1960-tallet gjorde seg gjeldende gjennom amerikanske og britiske visesangere. Innflytelsen fra amerikansk visesang. Amerikanske visesangere førte på 1960-tallet an gjennom politiske og samfunnskritiske tekster. Grunnlaget ble lagt av sosiale agitatorer allerede på 1800-tallet, hvor det under folkemøtene ble utdelt flygeblader og sunget. Allsangen ble ledet av forsangere, og etter hvert fulgte også profesjonelle underholdere med de omreisende agitatorene på turné. Blant de mest berømte var den svenskfødte protestsangeren og folketaleren Joe Hill (også kjent som Joseph Hillstrom), hvis levnet og dødsdom er skildret i en kjent sang, hvor temaet er at det ikke lar seg gjøre å bringe en sanger til taushet ved å drepe ham, så lenge sangene lever videre i andre. a> – Mannen som aldri døde Tekstene uttrykte gjerne politisk radikale ideer, protest mot myndighetene eller oppfordret til solidaritet. Enkelte av sangene fikk endog karakter av nasjonalsanger, for eksempel Woody Guthries «This Land is Your Land». I sær Pete Seeger gjorde flittig bruk av tradisjonell folkesang, men var i likhet med Guthrie en fremragende låtskriver. Det kom et nytt, mer kommersielt aspekt inn i amerikansk visesang med gruppa The Kingston Trio da de i 1955 fikk en kjempehit med folkevisa «Tom Dooley». Gruppa hadde oppstått i en klubb som het «Hungry i», hvor i'en sto for «intellectuals». Dette var et av de såkalte Coffee Houses, som på denne tiden vokste frem som paddehatter rundt universitetene, der poesi og visesang sto på programmet. En av visene som ble skapt innenfor dette miljøet var Eddy McCurdys «Last Night I had the Strangest Dream», som først et decennium senere ble kjent i Cornelis Vreeswijks oversettelse, «I natt jag drömde», med The Hep Stars (og på norsk med Ivar Medaas). Det ble nå vanlig med større mønstringer av visesangere. Disse sammenkomstene endte gjerne i samspill (jam sessions), som med et begrep, skapt av Pete Seeger, ble kalt for «hootenany». Begrepet gikk raskt over til å betegne samspillende visegrupper som kopierte Kingston Trio. En slik svensk gruppe, som faktisk også hevdet seg godt i konkurransen med typiske danseband og «svensktoppare» var Hootenany Singers, hvor senere ABBA-gitarist Björn Ulvaeus var medlem. Det var nå tre stilarter innen visesangen; hootenany, hillbilly (med bruk av banjo, fele og mandolin) og etnisk stil (med tradisjonalister som Burl Ives og Harry Belafonte). Visesangen utviklet seg i alle mulige retninger og fikk mange ulike uttrykksformer. En blanding av satire og komikk kom inn gjennom visesangere som Tom Lehrer og Tom Paxton, mens Gordon Lightfoot og Leonard Cohen slo an med mer lyrisk stemningsskapende og melankolske kjærlighetsviser. En annen viktig inspirasjonskilde for den neste generasjon visesangere var jugband, og glemte bluesgitarister som Sleepy John Estes, Josh White, Sonny Terry og Brownie McGee fikk ny oppmerksomhet. Til sammen ble disse retningene faddere for en ny form for visesang, som førte videre over i folk rock via grupper som The Byrds, The Mamas and the Papas og The Lovin' Spoonful. Blant de mest celebre utøverne av den innovative visesangen var Bob Dylan, Joan Baez, Buffy Sainte-Marie, Phil Ochs, Peter, Paul & Mary, Paul Simon, Ry Cooder, Joni Mitchell, James Taylor, Stefan Grossman og Neil Young. Innflytelsen fra britisk visesang. En yngre garde britiske viseartister sprang ut av et miljø med tradisjonelle folkesangere knyttet til lokale puber, og den såkalte skifflemusikken, som representerte en syntese av hjemlige, engelske folkeviser og -sanger, og amerikansk calypso, blues og rock. Herfra ble det utviklet to ulike musikalske uttrykk: På den ene siden Rhythm & blues og beat, (via instrumentalgruppa The Shadows), med bruk av trommer, rytmegitar, (evt. orgel/piano og saksofon), bass og sologitar, og på den annen side visesang, hovedsakelig med bruk av akustisk gitar og evt. som i The Ian Campbell Folk Group med sang, gitar, kontrabass, fele og perkusjon eller som i Pentangle med sang, to gitarer, kontrabass og perkusjon. Den britiske folkrocken fremsto igjen som i en syntese av de to divergerende retningene, særlig gjennom grupper som Fairport Convention og Steeleye Span. Britisk visesang var heller ikke på langt nær så preget av purisme som den amerikanske, og var ikke like opptatt av politiseringer og protest. I det hele tatt fokuserte britisk visesang noe mindre på tekst og tilsvarende mer på det melodiøse og instrumentale ferdigheter. Visesang vs. rock. Norsk visesang har, i større grad enn den svenske og danske, blitt påvirket av den angloamerikanske, med 60-tallsmusikere som Bob Dylan, Donovan, Simon & Garfunkel, Cat Stevens med flere. Disse forbildene hadde utviklet seg sterkt i retning av popmusikken og gjorde seg også gjeldende på hitlistene. Rockeband tok ikke bare deres viser inn på repertoaret, men hadde også stor suksess med å spille inn egne versjoner av sangene deres på singelplate. Manfred Mann, The Byrds, Fairport Convention og The Hollies oppnådde høye listeplasseringer med Bob Dylans sanger. Viseartistene selv delte ofte konsertene opp i seksjoner for bruk av akustiske og elektriske instrumenter akkompagnert av band. Visesangen utgjorde nok fortsatt et alternativ til popmusikken, men selv så toneangivende artister som de tre Beatles-medlemmene John Lennon, Paul McCartney og George Harrison, var lydhøre for folkesang-bevegelsen. De tre skrev flere sanger som ble populære blant visesangere. Lennons "You've got to Hide Your Love Away", "A Day in the Life" og "Dear Prudence", McCartneys "Yesterday", "Michelle" og "I'm Looking Through You" og Harrisons "Here Comes the Sun". At norske visesangere var mer rotløse enn sine kolleger i resten av Norden kan ha ført til at de utviklet seg i en mer internasjonale retning med hensyn til spillestil, repertoar, arrangementer og instrumentering. I sær britiske visesangere som Donovan, Bert Jansch og Roy Harper var fremragende gitarister, og i miljøet rundt Viseklubben Dolphin eller Dolphins Club, som ble startet av Ole Hauki i 1965, var det livlig utveksling av tekniske gitarferdigheter. Ulike strengeinstrumenter, som mandolin, banjo, fele og ukulele, men også munnspill, sag, skjeer, vaskebrett, lurk og baljebass med klessnor, ble utforsket. Fremtredende utenlandske visesangere ble invitert til å opptre i klubben. Hit kom både Bert Jansch og Roy Harper, og begge utviklet nært vennskap til sine norske kolleger. Etter at Dolphin opphørte ble visemiljøet knyttet til Bi-scenen i Rosenkrantz' gate, og fikk navnet Bikuben viseklubb. Her vanket de fleste av frontfigurene fra Dolphin, men visebølgen bredte seg videre utover landet og nå var viseartistene blitt ettertraktede underholdere også andre steder. Snart ble det etablert vise- og lyrikklubber over hele landet, platene solgte godt og både NRK og dagsavisene fattet interesse for de nye publikumsyndlingene. Under de mange store frikonsertene, hvor både rockeband, jazzmusikere, lyrikere og visesangere opptrådte, var det flere engelske og amerikanske visesangere som dukket opp, og ofte i samspill med norske artister. Ralph McTell sammen med Finn Kalvik på Kalvøyafestivalen i 1973, (som i sin tid ble startet av viseklubben «Hades» i Bærum), Loudon Wainwright III alene og Mick Moloney sammen med Jan Inge Rasmussen på Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund i 1972, og Stefan Grossman sammen med Ole Paus på Ragnarockfestivalen i Holmenkollen i 1973. Nærværet av utenlandske artister øvde avgjørende innvirkning på norske visesangere. Også i utlandet ble den norske visebølgen og dens utøvere lagt merke til. Innflytelsen fra tidligere viseentusiaster i Norge. a> i 2007, tredve år etter visebølgen. Norsk visesang hadde siden 1944 sine trofaste utøvere i foreningen Visens venner. Med Birgitte Grimstad hadde dansk visesang fått en ambassadør i Norge, som i Åse Kleveland fikk en verdig norsk representant og viderefører av seriøs visesang. Til visesangernes rekker hørte dessuten gjøglertalentene Kurt Foss og Reidar Bøe, også kjent som Radiofantomene, mens både Vidar Sandbeck og Ivar Medaas viste seg som underfundige humorister med lokal koloritt og gode miljøskildringer. Det er ikke vanskelig å få øye på deres arvtakere i artister som Øystein Sunde og viseduoen Knutsen og Ludvigsen. Den egentlige forløper for den såkalte norske visebølgen, og miljøet rundt Viseklubben Dolphin, var nok likevel trubaduren Alf Cranner. Dels bygget han på svensk og delvis også på britisk visesang. Han samarbeidet med norske jazzmusikere, og omarrangerte tradisjonell norsk folkemusikk. Alf Cranner sto i forbindelse med flere av de norske pionerene, og særlig med Alf Prøysen, som han også samarbeidet med og skrev melodier for. Alf Cranner viste seg gjennom sine plateinnspillinger som en sann musikalsk ekvilibrist, og fikk god ryggdekning for sin retning gjennom produsent og coverskribent Rolv Wesenlund. I foreningen Visens Venner vanket litterære penner som Jens Gundersen, Jakob Sande, Hartvig Kiran og Erik Bye, og komponister som Geirr Tveitt, Bjarne Amdahl og Finn Ludt. Visebølgen i Norge: Gullalderen. Ut av miljøet på Viseklubben Dolphin sprang mot slutten av 1960-årene visesangere som Lillebjørn Nilsen, Bjørn Morisse, Kari Svendsen, Øystein Sunde, Finn Kalvik, Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Ole Paus, Geirr Lystrup og visegruppene Christiania Fusel & Blaagress, Convivium og To + to. Det ble delt ut platekontrakter, og dermed fikk de innpass i radio og fjernsyn. I likhet med sine britiske kolleger la de norske viseartistene stor vekt på instrumentale ferdigheter, noe som gjorde dem til svært attraktive gjester på visefestivaler i nabolandene, og som studiomusikere for nordiske kolleger. Av største betydning for den grasrotbevegelsen som ble selve fundamentet for den norske visebølgen var en serie visebøker fra Gyldendal Norsk Forlag. Disse ga veiledning og gitarkurs til selvstudium for enhver ungdom med en gitar innen rekkevidde, eller konfirmasjonspenger nok til å kjøpe en. Visebølgen førte i sin tur til uvanlig stor interesse for norsk lyrikk, noe som også avspeilte seg i ulike arrangementer som Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund 1.-4. juli 1971 og 6.-9. juli 1972, Vise- & lyrikkfestivalen i Arendal i 1974 og 1975, og fremveksten av diverse vise- og lyrikklubber over det ganske land. Kimen til visebølgen ble utvilsomt sådd i miljøet rundt Dolphin, og ble for en stor del holdt oppe av artistene derfra, foruten en ensom ulv fra nord, den tidligere popartisten ASA, som entret hitlistene med «Klovnen og de vise menn» og «Rekkene». Etterhvert kom det også sterke krefter til fra andre steder i landet. Under Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund i 1972 ble Jan Eggum fra Bergen kåret til festivalens mest lovende nykommer. Dermed ble han invitert til å opptre på hovedscenen i konsertteltet på siste festivaldag. I Nord-Norge var det i sær temaer som fraflytting og sentralisering som ga stofftilfang til visesangen. Et eksempel på dette var Jahn-Arill Skogholt og Jack Berntsen med sangen «Bygdevise» («Kor er hammaren, Edvard»). På det progressive plateselskapet «MAI» gjorde trønderen Hans Rotmo seg gjeldende med gruppa Vømmøl Spelemannslag. Snart dukket også Halvdan Sivertsen opp på samme platemerke. Visefestivaler i Norge. Etter at Dolphins Club hadde arrangert flere visetreff på Munch-museet som varte i opptil 4 1/2 time rundt 40 visesangere på programmet, fant det som må ha vært Norges første visefestival sted på Studentkroa på Dovrehallen i Storgata i 1968. Blant de utenlandske artistene var Roy Harper og Pentangle. The Young Norwegians var blant de norske som fikk størst bifall, og Lars Klevstrand fremsto som en fullt utviklet visesanger. Han vant da også samme sommer visesangkonkurransen ved Østersjøfestivalen. Våren og høsten 1971 ble det arrangert en rekke festivaler. På St. Hanshaugen, var det separate konsertdager i mai 1971 for rock og visesang, på samme vis som under Ragnarockfestivalen i Holmenkollen) i 1974. Ellers var det vanligste under både empressarioarrangerte konserter og frikonsertene på Ekeberg, konsertmønstringene på Kalvøya (startet av viseklubben Hades), og på Hovedøya, at det ble blandet viser, rock og jazz i skjønnsom forening. Også Vise- og lyrikkfestivalene i Haugesund hadde innslag av rock og jazz. På festivalen i 1972 spilte både Aunt Mary, Popol Ace, Saft og The Pussycats. The Pussycats spilte både med Ole Paus i konsertteltet, og som jazzrockband på festivalkroa. En flom av visesang. En ekstra vitamininnsprøytning til viseentusiastene ga folkeavstemningen omkring norsk medlemskap i "EF" (eller mot medlemskap i "EEC", ettersom de stridende parter ikke engang var enig om hva organisasjonen het som skulle stemmes over). Visesangen ble et kraftig middel i mobiliseringen av en politisk folkebevegelse. Det var åpenbart en stor overvekt av visesangerne som knyttet seg til Nei-bevegelsen. Et eksempel er visegruppa PS, som ikke hadde annet på hjertet enn å fremme politiske standpunkter. Visesangen var ikke bare preget av alvor. Visegruppa Snu forsøkte seg med en egen vri ved å lansere alle dusters alternativ; «Stem feil». Norsk visesang var nok kommet for å bli, men trengte sårt til fornyelse for å holde på interessen. Ole Paus prøvde å revitalisere skillingsvisetradisjonens nyhetsviser gjennom å kommentere aktuelle hendelser. Ved hyppige utgivelser av LP-plater under tittelen «Pausposten», ville han skape moderne avisviser. Kari Svendsen og Lars Klevstrand forsøkte seg som revysangere. Utkonkurrert av ny bølgemusikk, mens det stormet i vannglasset. De fremste utøverne hadde vunnet et publikum som trofast fulgte med dem, men i årene etter 1975 var visebølgen merkbart avtagende, fordi det viste seg vanskelig å vinne tilslutning blant nye ungdomskull, som ikke hadde noe forhold til de radikale strømningene etter 1968 og folkeavstemningen i 1972. Visesangen holdt seg imidlertid fremdeles vital i alternative miljøer, blant annet i forbindelse med protestaksjoner, slik som ved motstanden mot utbyggingen av Altavassdraget i 1979-80, og i ulike kristne miljøer. Noe mindre publikumsappell og et mer voksent visepublikum fikk flere av de ledende artistene til å slå seg sammen. Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad dannet i 1978 visegruppa Ballade!, mens Øystein Sunde forsøkte seg som kabaretartist sammen med Dizzie Tunes. Da visesangen etter hvert ikke lenger ble oppfattet som del av en alternativ progressiv motkultur tok interessen seg litt opp igjen. Gitarkameratene, bestående av Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum er et talende eksempel på at visesangen ikke var død. Gruppa oppnådde straks stor popularitet, rett og slett fordi medlemmene, alle sine ulikheter til tross, er usedvanlig dyktige låtsnekrere, instrumentalister og utøvere. Regjeringen Persson. Regjeringen Persson tiltrådte 22. mars 1996 og gikk av fredag 6. oktober 2006 klokka 12.00, da den ble etterfulgt av Regjeringen Reinfeldt. Bortsett fra statsminister Göran Persson selv var tre regjeringsmedlemmer medlemmer av regjeringen hele tiden; Ulrica Messing, Leif Pagrotsky og Thomas Östros. Samarbeid med Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Etter riksdagsvalget i 1998 ble regjeringen enige med Vänsterpartiet og Miljöpartiet om å samarbeide. Den 5. oktober 1998 meddelte partiene i en pressemelding at de skulle samarbeide på 5 områder: økonomi, sysselsetting, rettferdig fordeling, likestilling, og miljø. Samarbeidet skulle komme til å manifesteres både i parlamentet og gjennom felles arbeidsgrupper mellom partiene. Partiene hadde blitt enig om å opprette særskilte arbeidsgrupper for å komme med konkrete forslag på sysselsettingsområdet. Etter riksdagsvalget i 2002 ble partiene enige om å fortsette samarbeidet ytterligere en mandatperiode. Teatre Lliure. Teatre Lliure er et teater i den katalanske byen Barcelona. Det regnes som et av byens mest prestisjefylte. Teateret ble oppretta i 1976 i Gràcia-distriktet av en gruppe uavhengige skuespillere fra Barcelonas frie teaterscene. Det skilte seg ut fra andre teatre ved at stykkene ble framført på katalansk, ved sin omskriving av kjente klassikere og ved sine mange oppsetninger med samtidsteater. Teatre Lliure var en av grunnleggerne av Den europeiske teaterunionen i 1989, og er fremdeles medlem. I 2001 åpna teateret i nye lokaler, nærmere bestemt i det gamle Landbrukspalasset på høyden Montjuïc. Àlex Rigola har siden 2003 vært direktør for teateret. Tidligere direktører har vært Fabià Puigserver, Lluís Pasqual, Lluís Homar, Guillem-Jordi Graells og Josep Montanyès. Partito Democratico. Partito Democratico (PD) er et italiensk sentrum-venstreparti. Partiets leder er Walter Veltroni, visestatsminister og kulturminister i perioden 1996–1998 og leder for Democratici di Sinistra fra 1998 til 2001, samt borgermester i Roma siden 2001. Historisk bakgrunn: Italias partisystem i endring. Sammensetningen av den italienske venstresiden har, i likhet med den på høyresiden, gjenomgått store forandringer siden begynnelsen av 1990-tallet. Fram til sistnevnte tidspunkt hadde venstresiden vært preget av to partier, Partito Comunista Italiano (PCI) og Partito Socialista Italiano (PSI). Kommunistpartiet, PCI, ble ansett for å være et anti-systemparti og ble derfor systematisk og permanent ekskludert fra regjeringsmakten. Sosialistpartiet, PSI, var mye mindre i størrelse.Under ledelse av Bettino Craxi ble partiet en del den korrupsjonskulturen (Tangentopoli-systemet) som tidlig på 1990-tallet ble avslørt etter en omfattende granskning, omtalt som Mani pulite. Disse avsløringene førte til at sosialistene og deres kristeligdemokratiske allierte, Democrazia Cristiana, kollapset organisatorisk og velgermessig, samt at det italienske partisystemet dermed gjenomgikk en omfattende omveltning. Endringene i partissystemet var på dette tidspunktet allerede i gang, etter som det allerede sterkt reformerte eurokommunistiiske Partito Comunista Italiano i 1991 hadde oppløst seg selv og dannet Partito Democratico della Sinistra (PDS). Med andre ord, de to partiene som hadde utgjort den italienske venstresiden forsvant tidlig på 90-tallet, sammen med det fremste regjeringspartiet, kristeligdemokratene. I det siste tiåret har det derfor vært pågående forsøk på å danne nye allianser, samt å etablere nye partier som allianser av gamle partier. Siden venstresiden ikke har vært stor nok til å regjere alene, har den også måttet trekke med seg progressive deler av sentrum. En tilsvarende prosess har funnet sted på høyresiden. Sentralt for å forstå denne prosessen er endringene i valgsystemet i 1993 med overgang fra forholdstallsvalg til et system som hovedsakelig var basert på flertallsvalg, men med visse proporsjonale elementer. Normalt har man antatt at dette burde føre til et topartisystem (jfr. Duvergers lov), men i Italia har man i stedet fått en utvikling mot valgallianser. Utviklingen på venstresiden. Gjenoppbyggingen av en ny venstreside har vært en komplisert prosess. Kommunistpartiets avgjørelse om å omdanne seg til "Partito Democratico della Sinistra" førte til en splittelse og dannelsen av et nytt kommunistparti, Rifondazione Comunista. Sosialistpartiet ble, etter at det i 1994 kollapset velgermessig, splittet i en rekke små partier (ofte med kort levetid). Forsøkene på å gjenoppbygge en ny venstreside førte til at Romano Prodi (tidligere knyttet venstresiden i DC) fikk en sentral plass i italiensk politikk, samt til dannelsen av Oliventrekoalisjonen, en sentrum-venstre-koalisjon som inkluderte partiene Partito Democratico della Sinistra, Partito Popolare Italiano, Federazione dei Verdi, Rinnovamento Italiano, Socialisti Italiani samt Unione Democratica. Koalisjonen allierte seg med Rifondazione Comunista og vant parlamentsvalget i 1996. Dette la grunnlaget for en sammenslåing med fire av disse partiene og dannelsen av "Democratici di Sinistra". I årene mellom 2000 og 2002 foregikk det en tilsvarende sammenslåing i den mer senrumsorienterte delen av det politiske landskapet, i det deler av Olivenkoalisjonen ble med i det nye sentrumspartiet Democrazia è Libertà - La Margherita, som ble dannet i 2002. Det nye partiet var et resultat av en sammenslåing av Partito Popolare Italiano, I Democratici, et parti dannet av Romano Prodi, samt Rinnovamento Italiano. Året i forveien, ved parlamentsvalget i 2001 hadde disse tre partiene, sammen med et fjerde parti, Unione Democratici per l'Europa (UDEUR), stilt felles liste under ledelse av Francesco Rutelli, som var statsministerkandidat for Oliventrekoalisjonen. Sommeren 2003 foreslo Romano Prodi at sentrum-venstre-alliansen skulle delta ved EU-parlamentsvalget i 2004 med en felles liste. Selv om UDEUR og det ytre venstre avslo tilbudet, ble det akseptert av fire partier; "Democratici di Sinistra", "Democrazia è Libertà – La Margherita", "Socialisti Democratici Italiani"(SDI) og "Movimento Repubblicani Europei" (MRE). De stilte en felles liste under betegnelsen "Uniti nell'Ulivo per l'Europa". I 2005 trakk SDI seg fra dette samarbeidet, da de heller ville samarbeide med Radicali Italiani, i det de etablerte alliansen Rosa nel Pugno. Mot et nytt parti. Seieren ved parlamentsvalget i 2006 bidro positivt til en fortgang i arbeidet for et mer enhetlig sentrum-venstre-parti. Den 19. april 2007 holdt Democratici di Sinistra sin siste partikongess, etter at omtrent 75 % av partiets medlemmer hadde støttet dannelsen av "Partito Democratico". En venstreopposisjon valgte imidlertid ikke å bli en del av det nye partiet. Dette førte til dannelsen av "Sinistra Democratica". Dannelsen av det nye partiet har ikke skjedd uten vanskeligheter. Et spørsmål som det har vært strid om, er hvilket europeisk parti det nye partiet skal ha tilknytning til. Her har skillelinjene fulgt de gamle partiene, med personer fra Democratici di Sinistra som ønsker at partiet skal slutte seg til Det europeiske sosialdemokratiske partiet, mens de fra Democrazia è Libertà – La Margherita ønsker å slutte seg til Det europeiske demokratiske partiet. Exeter bispedømme. Exeter bispedømme er et anglikansk bispedømme i England, med sete i Exeter i Devon med katedralen i Exeter som ble først grunnlagt som et kloster en gang før år 690. Det tilhører kirkeprovinsen Canterbury. Innehaver av setet signerer sitt navn som "Exon", eller som en del av sin signatur. Bispedømmet dekker fylket Devon. Den nåværende biskop er Michael Laurence Langrish, som er 70. i rekken og som signerer som "Michael Exon". Historie. Kristendommens historie i sørvestlige England er noe uklar. Ved et visst tidspunkt ble det historiske fylket Devon dannet som en del av bispesetet Wessex. Omtrent rundt år 703 ble Devon og Cornwall dannet i det selvstendige setet Sherborne og i 900 ble dette igjen delt i to hvor biskopen i Devon hadde fra 905 sitt sete i Tawton (i dag Bishop's Tawton) og fra 912 i Crediton, fødestedet for Bonifatius, Tysklands apostel. Lyfing ble biskop av Crediton i 1027 og kort tid etter biskop av St Germans. De to bispesetene av Crediton og St Germans som dekket Devon og Cornwall ble endelig forent under Edvard Bekjenneren ved Lyfings etterfølger, biskop Leofric som ble den første biskop av Exeter under kong Edvard som ble etablert som hans katedral i 1050. I begynnelsen tjenestegjorde klosterkirken dedikert for Jomfru Maria og Apostelen Peter, grunnlagt av Adalstein i 932, som katedral, ombygget i 1019. Som den nå står er katedralen i den dekorerte stil. Den ble påbegynt av biskop Quivil (1280–1291), fortsatt av biskopene Bitton og Stapeldon, og fullført, hvor mye fortsatt er bevart, av biskop Grandisson i løpet av hans lange periode på 42 år. På mange måter minner katedralen i Exeter de tilsvarende i Frankrike enn andre i England. Dens spesielle egenskaper er tverrskiptårnene og koret som består av tidlige glassmalerier. Det er også en bispetrone, adskilt fra navet av korskjermen (1324) og en staselig vestfront. I sammenligning med andre engelske katedraler har den kanskje en mangel ved at det ikke er et sentralt tårn og at den ikke er spesielt høy, men betraktes uansett som en meget vakker katedral. Biskopene i Exeter, som befolkningen i bispeseter, har alltid gledet seg over betydelig uavhengighet, og setet var et av de største og rikeste i England. Dens avsides beliggenhet fra setet i London forhindret at det ble besatt av statsmenn eller hoffmenn slik at igjennom århundrene har de ulike biskopene oftest vært dyktige lærde og administratorer enn ved mange andre seter. Resultatet har vært en lang og stabil rekke av biskoper som har opprettholdt en kristen praksis i området. Bispesetet administrerer 604 sognekirker gruppert i fire erkebispedømmer: Cornwall, Barnstaple, Exeter, og Totton. Det er ordener for benediktinerne, augustinerne, premonstratenerne, fransiskanerne og dominikanerne, og fire cistercienske klostre. Katedralen i Exeter er dedikert til Apostelen Peter. Det rike setet ble tvunget til å avgi landområder under kongedømmet til Henrik VIII av England da biskop Vesey måtte avgi 14 av 22 herregårder, og verdien av bispesetet ble redusert til en tredjedel av hva det tidligere hadde vært. Vesey, til tross for sin katolske overbevisning, holdt setet til 1551 da han måtte trekke seg tilbake. Han ble erstattet av bibeloversetteren Miles Coverdale. Da den katolske Maria I av England ble dronning i 1553 ble Vesey gjeninnsatt, men døde kort tid etter i 1554. Han ble etterfulgt av James Turberville, den siste katolske biskop av Exeter. Turberville ble fjernet fra sin posisjon av den protestantiske dronning Elizabeth I av England i 1559, og døde i fengsel, sannsynligvis en gang rundt 1570. Henry Phillpotts var biskop av Exeter fra 1830 og til sin død i 1869. Han var den biskop som tjenestegjorde i lengst tid siden 1100-tallet. Bispesetet ble delt i 1877 langs grensen Devon-Cornwall da Truro bispesete ble opprettet. Liberala samlingspartiet. Liberala samlingspartiet var et svensk liberalt riksdagsparti i perioden 1900–1924. Partiet ble etablert 16. januar 1900 ved en fusjon mellom Folkpartiet og de to liberale grupperingene Bondeska og Friesenska diskussionsklubbarna. I tillegg sluttet en del lantmannapartister og partiløse seg til det nye partiet. Frisinnade landsföreningen etablert to år senere ble partiets riksorganisasjon. Partiet var i regjering 1905–06, 1911–14 (Karl Staaff) og 1917–20 (Nils Edén). Partiet ble splittet i to 1924 i spørsmålet om omsetning av alkohol; Frisinnade folkpartiet og Liberala riksdagspartiet. Kosmos (selskap). A/S Kosmos var et rederi og industriselskap fra Sandefjord, grunnlagt som Hvalfangstselskapet Kosmos A/S i 1928 av Anders Jahre. I 1949 ble Hvalfangstselskapet Kosmos A/S (A/S Kosmos) og søsterselskapet Hvalfangstselskapet Kosmos II A/S (A/S Kosmos II) fusjonert til selskapet A/S Kosmos. I 1986 forsøkte brødrene Arne og Wilhelm Blystad å overta kontrollen over selskapet uten å lykkes. To andre brødre, Morits og Brynjulf Skaugen, fikk imidlertid to år senere eierkontroll over Kosmos og splittet opp selskapet. Rederivirksomheten ble overtatt av I. M. Skaugen og Color Line. Fra 1978 til 1989 var Bjørn Bettum administrerende direktør i Kosmos. Regjeringen Edén. Regjeringen Edén var en koalisjonsregjering mellom det liberale partiet og det sosialdemokratiske partiet med Nils Edén som statsminister. Regjeringen tiltrådte 19. oktober 1917 og satt til 19. mars 1920. Biskop av Exeter. Biskop av Exeter er den øverste geistlige posisjonen i Exeter bispedømme som har katedralen i Exeter som sete. Nedenfor er en liste over biskopene av Exeter og de geistlige kontorer som var forut bispedømmet ble grunnlagt i 1050 med Leofric som Exeters første biskop. Tunnelgatan. Tunnelgatan er en gate i Stockholm, som strekker seg mellom Sveavägen og Brunkebergstunneln. Tidligere het gata "Barnhus trädgårdsgata", etter barnehuset ved det nåværende Norra Bantorget. På 1600-tallet lå det en reperbane der. Det eneste gjenværende bolighuset i Tunnelgatan ligger i krysset Tunnelgatan/Luntmakargatan og ble oppført i perioden 1894–1896. Midt imot lå Grönwalls bryggeri og i krysset Sveavägen lå "Pro Patria". Palmemordet skjedde ved Tunnelgatans åpning mot Sveavägen. Morderen flyktet opp trappene (se bildet). Skolebrød. Skolebrød (eller skolebolle) er et bakverk som så dagens lys på 1950-tallet, som av utseende kan minne litt om et wienerbrød med kokosstrø. Bakverket inneholder gjærdeig og har et «øye» av eggekrem eller vaniljekrem. Det er pyntet med melis og kokosstrø. I Arendal kaller man skolebrød for «purke». Martin Johnsrud Sundby. Martin Johnsrud Sundby (født 26. september 1984 i Oslo) er en norsk langrennsløper. Han representerer Røa IL. Han debuterte i verdenscupen i 2005. I 2007 var han med på å vinne verdenscupstafetten på Beitostølen for det norske andrelaget. Han gikk sammen med Jens Arne Svartedal, Tore Ruud Hofstad og Tor Arne Hetland. 2008/2009 - Internasjonalt gjennombrudd. Den 30. november 2008 fikk Sundby sin første verdenscupseier, da han overraskende vant en tung 15 km klassisk i Kuusamo i Finland, foran Lukáš Bauer og Sami Jauhojärvi. Han vant med tiden 37.52,5. 2009/2010 - OL-debut. I 2010 deltok han i sitt første OL, da han deltok i Vancouver. Han deltok i 4 x 10 km stafett i langrenn, og 15 km fristil og 30 km jaktstart. Norge tok sølv på stafetten. Han kom på 33. plass på 15 km, og 18. plass på jaktstarten. VM i Oslo 2011. Han tok femteplass på 30 km jaktstart med skibytte i Ski-VM 2011. Han tok deretter tredjeplassen og bronsemedaljen på 15 km klassisk to dager seinere. Sundby gikk første etappe på stafetten. Han tapte 22 sekunder til Russland og Sverige, men til slutt vant Norge stafetten. Siste vitne. "Siste vitne" (originaltittel: "The Parallax View") er en amerikansk Thriller fra 1974 regissert av Alan J. Pakula. Hovedrollen spilles av Warren Beatty. Handling. Frady (Beatty) er en journalist hvis kollega og tidligere elskerinne, Lee Carter (Prentiss), blir vitne til mordet på en senator utført av en snikmorder. Snikmorderen dør like etter og en kommisjon konkluderer med at han utførte drapet på eget initiativ. Carter mistenker at sannheten rundt drapet blir dysset ned, og da seks av vitnene til drapet dør blir hun enda mer mistenksom. Da hun selv blir funnet død av en overdose bestemmer Frady seg for å etterforske saken og kommer snart på sporet av en organisasjon kalt the Parallax Corporation. Han ser etterhvert for seg et sofistikert nettverk av meget erfarne drapsmenn. Men marerittene hans blekner mot den bisarre sannheten han avdekker. Han oppdager at organisasjonen rekrutterer og styrer en spesiell type mennesker med sosiopatisk anlegg til å utføre politiske drap. Denne oppdagelsen setter samtidig hans eget liv i fare og etterhvert utvikler det seg en kamp på liv og død. Om filmen. Filmen ble i 1975 tildelt kritikerprisen ved Avoriaz Fantastic Film Festival i Frankrike. Hospital de la Santa Creu. Hospital de la Santa Creu er en gotisk bygning fra 1400-tallet El Raval i Barcelona i Catalonia. Sykehuset ble oppretta da alle de forskjellige sykehusene i byen ble samla i én bygning. Grunnsteinen til Hospital de la Santa Creu ble lagt ned i 1401 med kong Martin I av Aragón tilstede. Bygningen ble tegna av Guillem d'Abriell. I 1414 ble det meste av bygginga gjort ferdig. Sykehuset består også av blant annet en liten gotisk kirke og et hus fra 1400-tallet som ble brukt som arkiv. I 1703 malte Antoni Viladomat i Manalt, en av de mest prominente katalanske barokkmalerne, sykehuskapellet. På slutten av 1800-tallet hadde sykehuset blitt gammeldags, og det ble derfor bestemt at det skulle flyttes til en ny bygning, Hospital de la Santa Creu i Sant Pau, som ble bygd mellom 1902 og 1930. I 1926 ba Barcelonas bystyre om å få overta bygningen, og de begynte å pusse den opp. Den er nå hovedsete for Biblioteca de Catalunya, Institut d'Estudis Catalans, Escola Massana, samt to andre biblioteker. 3. juni 1931 ble bygningen erklært verneverdig. Palau Güell. Hovedinngangen til Palau Güell, hvor man kunne kjøre inn med hest og vogn. Palau Güell er en modernistisk bygning av arkitekten Antoni Gaudí i den katalanske byen Barcelona. Den er en del av oppføringa «Antoni Gaudís verker» på UNESCOs verdensarvsliste. Bygningen ble bygd for den katalanske industrigiganten Eusebi Güell. Den ligger i gata Carrer Nou de la Rambla. Bygginga fant sted mellom 1885 og 1890. Palau Güell ser forholdsvis beskjeden ut på utsida, med en fasade av grå stein fra steinbruddet i Garraf. Interiøret er derimot storslagent og luksuriøst. Sentrum i bygningen er en stor sal hvor Güells gjester ble underholdt. De ankom med hest og kjerre gjennom bygningens jernporter, som danner parabelforma buer. Hovedrommet har små hull i taket, og om kvelden hengte man opp lanterner på utsida som lyste inn, for at det skulle se ut som en stjernehimmel. P2s nyhetsmorgen. P2s Nyhetsmorgen er et nyhetsprogram som sendes på NRK P2 og NRK Alltid Nyheter hver morgen fra klokken 6.29 (på sommeren fra kl. 7). P2s Nyhetsmorgen omfatter også Politisk kvarter og Kulturnytt. Tidligere omfattet Nyhetsmorgen også Verden i dag og Økonominytt, men de delene ble fjernet fra programmet 1. februar 2008. Sjakalen (1973). "Sjakalen" (originaltittel: "The Day of the Jackal") er en britisk-fransk krim-thriller-film fra 1973 regissert av Fred Zinnemann. Hovedrollen som «Sjakalen» spilles av Edward Fox. Filmen er basert på Frederick Forsyths kjente bok "The Day of the Jackal" fra 1971. Handling. Den fransk-algirske terrororganisasjonen OAS planlegger et attentat på Frankrikes president Charles de Gaulle, og leier den myteomspunnede leiemorderen Sjakalen for å utføre drapet. Filmen hovedinnhold er dens beskrivelse av Sjakalens nitide planlegging av drapsforsøket. Om filmen. Filmen ble i 1974 tildelt en pris ved BAFTA Awards (beste klipp). Den ble samme år nominert til en Oscar og tre Golden Globe. Brødrekrigen (1155–1162). Brødrekrigen 1155–1162 var også kjent som "brødrestriden" mellom de tre samkongebrødrene Inge Haraldsson, Sigurd Haraldsson og Øystein Haraldsson i norsk historie, mer bestemt "borgerkrigstiden" (1130–1240) Denne innbyrdeskrigen gjorde slutt på det siste samkongedømmet ettersom grupperingen omkring kong Inge støttet av kirkeledelsen, ønsket å etablere et enekongedømme. Kongedømmet skulle styrkes som institusjon omkring en ektefødt arving som eneste legitim kandidat. Motsetningsforholdet mellom samkongene som hadde oppstått i sommeren 1155, ble forsterket av Gregorius Dagsson som den ledende i Inges krets. Åpen strid brøt ut i Bergen. Sigurd Munn ble overfalt og drept, to år senere var Øystein beseiret og senere innhentet av kong Inges mennene som lot ham henrettes. Men sterke stormannsfraksjoner i geografiske bestemte grupperinger med sterke særinteresser omkring deres kongsemner hadde blitt dannet i samkongedømmet. Øystein ble bare erstattet med Sigurd munns sønn Håkon Herdebrei. Etter kong Inge falt ved Oslo i 1161 nektet de fremste stormennene med Erling Skakke å akseptere nederlaget, og tok Sigurd Jorsalfares dattersønn Magnus Erlingsson til konge i Bergen. Under Slaget ved Sekken ble Håkon Herdebrei drept, men innbyrdeskrigen ble en mindre konflikt på Østlandet som nesten aldri tok slutt. Magnus Erlingsson ble kronet i 1163 eller 1164 som Norges første salvede konge i historien. Det siste samkongedømmet. Mangelen på en tronfølgeordning ettersom det norske kongedømmet var en blanding av et valgmonarki og et arvemonarki, har blitt brukt som en forklaring på ufreden som hersket i Norge under borgerkrigstiden, men et eget norsk dynasti etter 1035 hadde etablert et fast grep om kongedømmet. Blant annet ved å bruke en pragmatisk løsning på problemet med tronfølgeordningen som var blitt arvelig for disse i Harald Hårfagres ætt. Kongedømmet i det norske ættesamfunnet mer eller mindre var ansett som ættens privateiendom eller odel med eiendommer og rettigheter som gikk i arv, men kongsemnet måtte fremstille seg for folk på tinget for å bli valgt, og måtte reise fra ting til ting for å la seg hylles av folket over landet som utgjorde kongedømmet. Men det betyr at flere tronkrevere kunne bli valgt samtidig i hver sin landsdel, så lenge man kunne gjøre krav på å være etterkommere etter tidligere konger. I prinsippet var alle sønner etter en konge likestilt, uten hensyn til alder, uansett om de var født i ekteskap eller ikke. Under det konsoliderte norske dynastiet etablert etter Harald Hardråde og hans nevø Magnus den gode etter 1035 ble det vanlig at tronkrevere istedenfor slåss med hverandre, skulle inngå et samarbeid hvor de delte makten og verdigheten som kom med kongetittelen. Den løse tronfølgeordningen paradoksalt nok ble konfliktforebyggende fordi den kunne produsere en pragmatisk løsning hvor ingen av arvingene kunne bli skjøvet til side. Det første "samkongedømmet" kom i stand i 1046 da Olav den helliges halvbror Harald Hardråde og sønnen Magnus den gode aksepterte en fredsløsning hvor disse skulle dele makten og regjere sammen om hele kongedømmet. Men fram til 1134 var ikke samkongedømmet satt på virkelige prøver. Olav Kyrre ble alene om kongemakten etter bare tre år sammen med sin bror Magnus Haraldsson, og det samme hendt Magnus Berrføtt i 1095 etter to år med sitt søskenbarn Håkon Toresfostre. Det lengstvarende samkongedømmet fram til 1135 var mellom Sigurd Jorsalfare (død 1130) Øystein I (død 1123) og Olav Magnusson (død 1115) etter Magnus Berrføtts død i 1103. Dette ble det en slutt på i 1134 da Magnus IV valgt å kjempe mot Harald Gille som hadde påstått han var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Det norske kongedømmet var ennå bare kongemakt i en løs institusjon over en sammenslutning av en rekke landskaper og større lovområder, som var sydd sammen til en enhet hvor kongen var blitt det eneste samlende symbol. Gammel lokalpatriotisme var ikke helt kuet under det norske dynastiet, og det gamle ættesamfunnet var kommet i varige endringer mot et fremtidig "stendersamfunn" bygd på de tre "stender", lendmenn, geistlighet og bønder. Den nye samfunnsmodellen med sine sentraliseringstendenser forutså en styrket kongemakt, og dermed var større interesser knyttet til tronpretendenter og deretter samkonger. Landskaps-, klasse- og ættemotsetninger filtrer seg inn i hverandre slik at samkongedømmet ikke lenge var blitt konfliktforebyggende, istedenfor ble kongsemner en trussel mot sentraliseringen av kongedømmet. Etter Sigurd Jorsalfares død brøt Harald Gille sin ed om å ikke strebe etter kongemakten ettersom sønnen Magnus skulle være konge etter hans død. Han lot seg utrope til konge over halve Norge på Haugating, og knapt tre år senere mobiliserte Magnus IV sine tilhengerne for å ta et oppgjør med kongsemnet fra Irland. Etter å ha vunnet sendte Magnus IV fra seg hæren og seilte til Bergen. Men Harald som hadde flyktet til Danmark, kom tilbake som den danske kongen Erik Emunes venn og tok Magnus til fange i januar 1135. Men en tronkrever, Sigurd Slembe, myrdet Harald bare for å få de fleste lendmennene som motstanderne. Etter flere år ble Sigurd Slembe og Magnus Blinde beseiret og drept ved Holmengrå i Hvaler den 12. november 1139. Den kvinnekjære Harald hadde sønner, i Trondheim Sigurd Haraldsson som ble tatt til konge på Øreting, og Inge Haraldsson i Viken som også var tatt til konge på Borgarting. Haraldssønnene eller Gillessønnene var to- eller treåringer idet disse ble kåret til konger i desember 1136 av lendmennene som hadde én krets av stormenn som styrte kongedømmet så lenge kongene var mindreårige. Denne kretsen som opptrådte som formyndere var sterk nok til å garantere kongens fred ovenfor den eldre Øystein Haraldsson som kom til Norge fra Orknøyene i 1142 og gjort krav som den eldre sønnen etter Harald Gille. Øystein som var 17 år gammelt, ble tatt til konge sammen med Magnus Haraldsson som bare tre år senere døde, ca 10 år gammelt. Overfor den mektige kretsen av lendmennene var Øystein, som ikke var populær, nødt til å holde fred. Men kretsen gikk i oppløsning samtidig med at de to unge medkonger ble myndig, og det oppsto et trekantforhold som forverres av kirkeledelsens ambisjoner om å erstatte samkongedømmet med et enekongedømme. Kirken mislikte den eldre skikken med samkonger ettersom man så kongedømmet som et "embete", og som skulle reorganiseres inn i en institusjon som skulle fungere som et "enekongedømme". Bare Inge Krokrygg som var født i ekteskap, var den eneste kandidaten for rollen som enekonge, og etter hvert valgt flere av de mektigste stormennene i landet å gi deres støtte til kong Inge. Etter et kirkelig embetssyn var det vesentlige fordeler med enekongedømmet basert på arv gjennom ekteskap, kongens fred kunne bevares om uektefødte tronkrevere ikke lenge kunne gjøre krav på kongemakten når disse dukke opp fra det ukjente som med Harald Gille, Sigurd Slembe og Øystein Haraldsson. Kirken var ikke alene om å motarbeide samkongedømmet, Sigurd Jorsalfare og hans sønn Magnus prøvde å etablere enekongedømmet mens Harald Gille gjort det samme da han avviste Sigurd Slembe som samkonge. Det oppstod gnisninger mellom de tre kongene som ble trukket inn i en stormannsfeide omkring Gregorius Dagsson, en lendmann som bodde på gården Bratsberg i Grenland. Nord i landet ble en enke ved navn Gyda, som var søster av enken etter Dag Eilivsson, plaget av en mektig bonde ved navn Geirstein som fikk sitt frieri avslått. En av Gydas huskarene som forsøkt å forsvare enkens eiendommen, fikk Geirstein drept. Geirsteins datter var Sigurd Munns frille, og hennes begge brødre var også kongens gode venner. Gregorius som hadde overtatt gården etter sin far, valgt å hjelpe huskaren, men da kong Sigurd krevde bøter på brødrenes vegne, var han ikke villig til å akseptere kongens vilje. Etter å ha fått kongens menn hengt som røvere og felte brødrene, måtte Gregorius gå i tjeneste hos Inge Krokrygg. Denne feiden mellom Sigurd Munn og Gregorius Dagsson fikk alvorlige konsekvenser; for da Øystein og Sigurd Munn i vinteren 1154 møttes i forbindelse med en annen feide, ble disse enig om at Inge skulle avsettes fra kongeverdigheten. Innbyrdeskrigen. Under forliksmøtet på Opplandene hadde den politiske situasjonen endret seg etter Gregorius ble kong Inges fremste rådgiver, og han var i ferd med å bygge opp en ny stormannskrets omkring Inge som vil få støtte fra lendmannsætter særlig i Viken og på Vestlandet. Den nye aristokratiske grupperingen som hadde karakter av et lendmannsparti, som utnyttet slektskaps- og mågskapsforbindelser, blant annet samarbeidet mellom Gregorius og Erling Ormsson, var blitt en trussel mot samkongene Sigurd Munn og Øystein. De to samkongene bila deres innbyrdes stridigheter og ble enig om en plan som vil elimintere denne trusselen, med Inge Krokryggs helse som påskudd vil de under kongemøtet om sommeren i Bergen få ham avsatt fra kongemakten. Inge som ektefødt kongssønn hadde fysiske handikap siden barndommen, og skal ha blitt skildret som "«Han var liten av vekst og kunne snaut gå alene, så vissen var den ene foten hans, og han hadde en pukkel både på ryggen og på brystet.»" De tre kongebrødrene. Men Inge og Gregorius fikk nyss om planen. De kom mannsterke til Bergen, blant annet hadde Gregorius med seg sitt personlige følge på nitti mann på to skip. Sigurd Munn som kom til byen like etterpå, hadde ikke så mange menn med seg i sammenligning med Inge og Gregorius. Inge kalt sammen et ting på Holmen (Bergenhus) og konfronterte Sigurd Munn om den nå avslørte planen om å frata ham kongemakten. Sigurd sto opp og benektet dette, hevdet Gregorius hadde lagt fram falske beskyldninger. Etter Sigurd og Gregorius besvarte hverandre med trusler, ble tinget avsluttet og partene gikk hver til sitt. En meget spent situasjon mellom kongenes menn i gatene i Bergen hadde oppstått, og noen få dager senere ble to av Gregorius´ og Inges menn funnet drept. Drapsmennene var Sigurds menn. Dronning Ingerid Ragnvaldsdatter, Inges mor, og Gregorius ba den unge kongen som var tjue år gammelt og vennligsstemt, om å gå til angrep. Til slutt gikk Inge med på det. Sigurd Munn med sitt følge hadde slått seg ned i en gård ved Stretet da han ble varslet av vaktmennene sent på kvelden om fredag den 10. juni 1155. Mens Gregorius kom fra stretet mot gårdsporten, rykket Inges menn ovenfra Smedbuene, Arne kongsmåg ute fra Sandbru og Aslak Erlendsson fra sin gård mot gården som deretter ble omringet. Gregorius hadde mer enn hundre mann med seg under angrepet på gårdsporten mens Sigurd Munns menn låste alle dørene på gården og beveget seg opp på loftet. Derfra gjennom loftsgluggene ble spyd, pil og stein sendt ned på Gregorius´ menn som brøt opp gårdsporten. Overmakten ble for stor for Sigurds menn, som overgav seg da Gregorius´ mennene brøt ned veggene på huset. Sigurd Munn kom sist ut fra huset og forsøkt å bryte gjennom til Inge for å be om grid. Han ble hugget ned og drept. Gregorius mistet fire mann under slaget. Noen dager senere kom Øystein med tretti skip østfra til Bergen, men der fikk han rede på det som hadde hendt i mellomtiden. Istedenfor å styre inn til byen, ble hans flåte liggende i Florvåg mens det ble sendt ut bud til Inge om de skulle forlike seg etter Sigurd Munns død. Gregorius med hans uforsonlige holdning ivret for at de skulle angripe Øystein, men fikk ikke støtte for dette. Det ble deretter inngått forlik mellom Inge og Øystein. Øystein snudde og seilte tilbake til Viken mens Inge dro nordover til Trondheimen. Men Gregorius hadde påkalte seg Øysteins vrede for sin rolle i Bergen. Etter å ha kommet hjem til gården Bratsberg i Grenland, ble han overfalt av Øystein som brente gården og hugde ned buskapen. Gregorius sammen med sitt følge unnslapp overfallet ved å trekke seg over til Erling Ormssons gård i Støle i Etne, Hardanger. Overfallet på Gregorius Dagssons gården utløst nye gnisninger mellom de to samkonger som rustet opp i tiden fram til sommeren. Ved Seløyene nord for Lindesnes møttes Inge og Øystein med hver sin hær idet man valgt å innlede samtaler om sommeren 1156. Inge som hadde flest folk, kunne sette vilkårene for forliket med Øystein som måtte love å betale en bot på 45 mark gull. Inge skulle ha tretti mark fordi Øystein var anklaget for å ha stått bak brannen som ødela Øystein Is naustet og flere skip i kaupangen i nord om vinteren. Gregorius skulle ha femten mark for den skaden Øystein hadde voldt ham. Øystein mente det var et tvangsforlik, og nektet å betale boten etter forliksmøtet. Men sammenkomsten ved Seløyene som deretter var kalt "«Selø-Sommeren»", var et politisk nederlag for Øystein, for hans parti etterhvert ble svekket idet en rekke lendmenn gikk over til Inges parti. Foss kyrka i Munkedal hvor Øystein II Haraldsson ifølge sagnet ble begravet under kirkegulvet. I nærheten ligger et kapell reist over en helbredende kilde etter helgenen «Kung Östen» som Øystein også var kalt. Det var verken fred eller krig mellom brødrene etter forliksmøtet ved Seløyene tross krass ordveksling og enkelte drap på hverandres følgevenner. På nytt ble store hærer mobilisert av de to kongene, de største "innenlandsflåter" i Norges historie var sett i sommeren 1157 med 80 skip for Inge Krokrygg østfra og 45 skip for Øystein nordfra. Inge som hadde vært i Trondheimen etter Sigurd Munns død, lot Øystein overtok denne landsdelen mens han selv dro til Viken etter Selø-sommeren 1156. Inges partiet hadde nå overmakten med opptil åtti skip som kom til farvannet sør ved øya Moster i Hordaland mens Øystein lå i Grønningsund, sundet mellom Fana og sørlige del av Sotra. Øystein sendte et skip sør til Inge for å innlede et nytt forliksmøte, men dette ble overfalt og erobret av Inges menn. Forlikenes tid var forbi. Øystein som etter nyheten om overfallet var innstilt på et avgjørende slag med Inge, opplevde et sammenbrudd i den store hæren ettersom flere av hans menn ikke ville slåss. Med ordene "«La nå gullkistene dine følge deg og verge landet ditt.»" forklarte stormannen Hallkjell Huk årsaken; hans karaktertrekkene som egennyttig og pengekjær mann hadde ikke gjort ham populært. Bare ti skip var tilbake om morgenen etter flåten hadde gått i oppløsningen, og Øystein var tvunget til å forlate den store draken bygd for Øystein Magnusson (1103–1123). Etter å ha gått på land i Sogn dro han og hans følge til Viken mens Inge snudde med sin flåte på sjøvegen østover. Øystein hadde med seg en hær på tolv hundre mann (1 440 mann), og søkte oppslutning i Viken og Ranrike da Inge dukket opp med den store innenlandsflåten. Overmakten var fremdeles så stor at Øystein til slutt bare hadde én ledsager tilbake etter hæren smuldret opp. Ved Munkedal i dagens Båhuslen fant Simon Skalp og hans menn kongen. Til tross for at Skalp var Øysteins svoger, ble kongen myrdet. Deretter ble liket flyttet til Foss kirke. Sagnet sier at det sprang opp to kilder der han var drept og gravlagt, med kildevann som hadde helbredende virkning. Etter dette ble Øystein oppfattet som en lokal helgen fram til nyere tider. Håkon Herdebreis kamp. Kong Inge var blitt enekonge i Norge etter Øystein Haraldssons død ved Munkedal, men det fantes ettermålsmenn etter de to kongene. Øystein hadde knyttet til seg Sigurd Munns parti ved å fungere som ettermålsmann, dvs. en som har rett og plikt til å reise og forfølge sak mot en drapsmann. Reaksjonene mot drapene på de to kongebrødrene ble utnyttet av partiet bak Sigurd Munn og Øystein som hadde fått fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken. Gille etterlatt seg en datter, "Brigida Haraldsdatter", som i sin rolle som kongsdatter og ektefelle hadde sterk politisk innflytelse i Sverige og deretter Norge. Etter drapet på Øystein ble sønnen Håkon Herdebrei etter Sigurd Munn med Simon Torbergsson som fosterfar hentet fram som samlingsmerke og kongsemne for Inges motstandere. Etter å ha hentet barnet som bare var ti år gammelt, dro restene av Sigurd og Øysteins partiet over grensen til Götaland. Storbondesønner fra Opplandene og Øst-Viken sammen med restene av Øysteins hærflokk sluttet seg om det unge kongsemnet som måtte støttet seg på Sigurd Håvardsson, bedre kjent som "Sigurd fra Rør", som var blitt kåret uavhengig av de tradisjonelle hyllingstingene. Inge reagert på dette ved å erklære dem "utlege" og deretter beslaglagt deres eiendommer. Med seg hadde han to lederskikkelser; den handlekraftige og impulsive Gregorius Dagsson og den slu og beregnende Erling Skakke. Gregorius ble værende i Konghelle for å holde tilbake motstanden mot konge Inges styret, men ble tvunget til å forlate byen i sommeren 1158 da Sigurd fra Rør og Håkon kom fra Götaland med en stor styrke. Gregorius kom tilbake med 11 skip og stormet bryggene i byen som hadde gått over til kong Håkon. Til tross for overmakten, sagnet mener det var mer enn førti hundre mann (4 800 mann), klarte Gregorius å vinne med en styrke på opptil fire hundre mann (480 mann) og gjenerobre Konghelle under Slaget om Kongehelle. Kong Inge og Gregorius var nådeløst mot folket i Elve-området som hadde gitt deres støtte til Håkon; de krevde bøter, brente gårder og jagde folk fra landet. Mange menn var skånselløst drept som represalier i etterkjølet av slaget. Om vinteren reiste Håkon og hans flokk på landevegen nord til Trondheimen, og kom dit før påske (12. april 1159). Trønderne med lendmenn i spissen aksepterte det nye kongsemnet med krav på tredjedelen av farsarven. Om våren seilte en flåte på nesten tretti skip sørover fra Trøndelag, med vikværingene ombord på åtte skip i spissen. Disse gav seg til å plyndre på Møre, man hadde gått over til å ta seg til rette med vold og brann i områder man ikke hadde tilknytning til. Som respons samlet bøndene seg under ledelse av lendmannen på Blindheim, Jon Hallkjelsson. Først etter å ha tatt et skip ble bondestyrken beseiret av vikværingene. Tronstriden var gått over i en krig som rammet folk rundt i landet, bøndene flest var blitt uvant med «ufrihet eller ufred». Håkon fortsatte sørover langs kysten, men valgt å ikke angripe Bergen etter å ha lært at Inge og hans menn var kommet østfra til byen. Etter å ha kommet forbi ved å seile utaskjærs tok de tre skip som tilhørte Inge-partiet og fortsatte videre til Viken. Inge tok opp forfølgelse etter dem, og kom fram til munningen av den nordre armen av Göta älv, da hadde Håkon kommet seg til Konghelle. Med Gregorius og Erling Skakke som hærførere rodde kong Inges flåte oppetter elven langs Hisingen mot Håkons flåte som hadde bundet seg til pålene ved Konghelle havn. Men strømmen var for sterk, så Inges flåte stoppet opp underveis mens en mindre styrke ble sendt nedover elven for å fortsette rundt Hisingen. Sigurd fra Rør og stormennene i Håkons flåte trodde Inge ville trekke seg bort, og gikk til angrep. Slaget ved Konghelle ble et hardt, men kortvarigt sammenstøt som sluttet med at Håkon Herdebrei og hans menn gav seg og kom seg på land. Mange av Håkons hær falt, men bare to høvdinger var tatt til fange, den ene ble senere drept. Håkon-partiet med deres flokk trakk seg opp i landet og videre til Trøndelag hvor de overvintret mens Inge sammen med Gregorius ble værende i Viken. Tidlig i det nye året 1160 dro noen av Håkons menn til Elda i Nord-Trøndelag hvor de brente ned en gård som tilhørte en av kong Inges lendmennene. Nesten tretti mann ble drept under overfallet. Etter å ha samlet en stor hærstyrke dro Håkon og Sigurd fra Rør over til Viken om sommeren ettersom Inge og Gregorius hadde dratt vestover til Bergen om våren. Mens Håkon uten motstand overtok Viken, skulle det bryte ut rivalisering mellom de fremste lederne i Inge-partiet, Gregorius og Erling. Allerede under slaget i den forrige sommeren var disse i uenighet om angrepsplanen på Håkons flåte. Da kong Inge hadde samlet styrkene i Bergen, sprakk det mellom de to ærgjerrige mennene som i sagatradisjonen var skildret for å ha motsatte personligheter. Trette og slagsmål mellom vikværinger og vestlendinger endte med åpen fiendskap mellom Gregorius og Erling, det kom til åpen strid med fjorten døde som resultat. Inge fikk dem med nød forlikt, men partiet var blitt svekket; bare Gregorius ble med kongen østover mot Håkon Herdebrei. Da Inge og Gregorius kom til Viken, rømte Håkon først til Sverige, så videre til Danmark. Inge forfulgte dem til Sjælland, hvor Håkon og hans menn gikk på land og skjulte seg i skogene. Den danske biskop Absalon i Roskilde fikk bud med anmodning om å anholde og utlevere disse flyktningene til kong Inge, men han ønsket ikke å gjøre det. Dermed måtte Inge vender om tilbake til Oslo mens Gregorius dro til Konghelle for å avvente nye bevegelser fra Håkons flokk. Senere i året var Håkon og mennene hans kommet til Saurbø (Sörbo i Krokstad sokn, Sörbygdens herred, Båhuslen) ved Marker. Gregorius gikk til angrep om natten og begynte å brenne ned husene under et blodig slag. Igjen måtte Håkon og Sigurd fra Rør rømte, men de hevnet seg på Vettaland (Vättland i Skee sokn, Båhuslen) ved å brenne ned Gregorius´s svoger Halldor Brynjolvssons gård. Nesten tjue mann ble drept, og Gregorius´s søstersønn ble bortført. Inge Krokryggs hærsamling foran Oslo den 3. februar 1161 Da Gregorius fikk lært om overfallet på svogerens gård på Vettaland, forsøkte han å finne Håkons flokk. I de siste juledagene dro han ut med en stor hær fra Konghelle, og kom til Fors (kanskje Fossum ved Uddevalla) dagen før 7. januar 1161. Håkons flokk var på den andre siden av elven Bäveån, på grunn av flo var det skral is på elven, så hæren måtte videre til bruen. Mot bedre viten valgt Gregorius å gå utover på isen mens Håkons mennene skjøt på dem med piler. Han falt gjennom og ble truffet av en pil i strupen sammen med tjue mann hadde fulgt etter. Hans død den 7. januar var et hardt slag for kong Inge, som stod alene i Oslo mot Håkon som straks dro med en stor hær nordover fra Øst-Viken. En hær på nesten førti hundre mann (4 800 mann) ble mønstret på isen under byen Oslo om kveld den 3. februar, og i de første timene av den neste dagen kom Håkon Herdebrei med hans hær fram fra bak Hovedøya. Slaget ved Oslo varte hele natten fram til morgenen den 4. februar, vendepunktet kom da kong Gudrød Olavsson fra Hebridene og Man med femten hundre mann (1 800 mann) på den venstre fylkingarmen brøt med Inges menn og enten flyktet eller sluttet seg til Håkon. Inge nektet å komme seg bort, istedenfor sloss han til døden på isen sammen med et stort antall menn. Etter Inge Krokrygg ble begravet i Hallvardskatedralen, stod Håkon tilbake som konge i Norge. Den siste av de tre samkongene var felt, og det fantes nå ingen kongssønner igjen på den andre siden. Han ble tatt til enekonge på Øyrating om våren 1161. Erling Skakkes kamp. Håkon Herdebrei som den siste av Magnus Berrføtts etterkommerne stod tilbake med kongsnavn i Norge. For lendmennene i Inge-partiet var dette intet mindre enn en katastrofe, for de ventet seg ikke mye godt fra sine motstandere. En forsoning mellom partiene syntes umulig, det var altfor risikabelt å gi seg inn under Håkon. Erling stevnet til seg stormennene, restene av kong Inges hirden og huskarene til Gregorius i Bergen for å drøfte hva de skulle ta seg til. De ble enig om å holde flokken samlet under Erlings ledelse med et kongsemne de kunne samle seg om. Etter hvert ble Erlings sønn med Kristian Sigurdsdatter, den fem år gamle Magnus, valgt som den best ættbårne til kongedømmet. På et byting i Bergen ble guttebarnet tatt til konge som Sigurd Jorsalfares dattersønn. Ifølge tronfølgeordingen kunne bare kongssønner få retten på kongeverdigheten. Det viksk-vestlandske lendmannspartiet under Erlings ledelse hadde oppslutning på Vestlandet og i de sentrale delene av Viken, men var ikke sterkere enn at de måtte søke bistand mot Håkon Herdebrei i Danmark. De danske kongekrigene hadde tatt slutt i 1157 da Valdemar den store ble enekonge over Danmark, og han var også søskenbarn til Kristin Sigurdsdatter. Erling med sin hovedstyrke reiste til Danmark sammen med sin sønn og dronning Ingrid Ragnvaldsdatter for å møte danskekongen og prins Buris Henriksen, dronningens sønn fra ekteskapet med Henrik Skadelår. Sagaene forteller at Valdemar skulle støtte Magnus Erlingssons kongedømme mot å få herredømme over Viken. Denne avtalen som hadde blitt trukket i tvil av historikerne i ettertiden, høver likevel så godt med det som skjedde senere, avslørte ønsker om å gjenopplive det gamle danske herredømmet over Viken. Om våren ble Håkon hyllet som enekonge på Øretinget i Trøndelag med Sigurd fra Rør som jarl den 16. april 1161, men Erling og hans følge på ti skip var kommet sørfra til Bergen som hadde gitt seg under kong Håkon; der drepte de sysselmannen Arne Brigdarskalle og siden fór østover til Viken. Kong Håkon reiste til Tønsberg mens Sigurd fra Rør fortsatte til Konghelle med en del av hæren fra Trøndelag om våren, og like etterpå la Erling til ved Rossanes utenfor Tønsberg. Etter å ha ventet i flere dager gikk Erling til angrep med et lasteskip som ble satt i brann så det røyklagte byen. Uten av stand til å stanse angrepet overga tønsbergsmennene seg mens Håkons menn flyktet opp i landet. Slaget ved Tønsberg sluttet med stort krigsbytte for Erling, som blant annet tok kong Inges skip Bøkesuden. Mens Håkon tok landvegen nord til Trøndelag samlet Sigurd fra Rør alle skip i østre Viken for å ta sjøvegen langs kysten også til Trøndelag. Hele Viken ble lagt under kong Magnus av Erling. Håkon hadde sin sterkeste støtte i Trøndelag, og der overvintret han sammen med Sigurd fra Rør som sammen med flere stormennene rustet seg for å møte Erling om våren. I Bergen satt Erling og lendmannspartiet om vinteren, de hadde tenkt å dra nordover for at deres kongsemnet skulle få den viktigste hyllingen i landet, Øretinget. Det skulle vise seg at Erling var den beste strategen, for i ly av vinteren hadde han overtatt herredømmet over Fjordane, og deretter forbudt kjøpmennene fra å seile videre til Trøndelag. Under påskuddet av at de kunne røpe hans planer ble flere og flere skip holdt tilbake i Bergen. Etter å ha spredt rykter om at han vil bli værende i Bergen, fikk kjøpmennene lov til å fortsette nordover. Håkon hadde kommet til Møre med sin flåte og holdt med å samle folk til seg for det planlagte angrepet. Etter å ha fått rede på at Erling hadde samlet en stor hær, men valgt å bli værende i Bergen, besluttet Håkon Herdebrei og hans menn seg om å vente, for å samle flere folk til seg. Mens Håkon og hans hær var fremdeles spredt etter å ha avtalt å møtes i Ålesund, rykket Erling og hans hær umiddelbart til skipene og seilte nordover med god vind i seilene fra Bergen. Med 21 skip seilte de inn på Steinvågen etter tre dager. Tatt ved overraskelse oppdaget Håkon og hans menn seilene til Erlings skip, så disse sprang til skipene og forsøkt å komme seg bort i Romsdalsfjorden. Men utenfor øya Sekken tok Erling Skakke igjen det bakerste av skipene til Håkon. På dette skipet var Eindride Unge høvding, og han blåste i luren for å få hjelp. Håkon Herdebrei som nesten hadde kommet til Veøy, vendte om med sin flåte på 14 skip og braste inn i Erlings flåte. Slaget ved Sekken den 7. juli 1162 ble et kaotisk sjøslag da skipene la seg side om side med hverandre på åpen sjø. I slagtummelen var Håkons skip i ferd med å bli overløpt av Erlings folk. Ved denne anledningen slengte Håkon over seg en grå kappe og hoppet over til et annet skip. Men han hadde forvillet seg over på et av Erlings skip, og var dermed fanget utenfor enhver redning. Siden gikk han over på Erlings skip Bøkesuden og til framstavnen hvor han bad om grid av stavnbuene. Under en pause i slaget da skipene gled fra hverandre, fikk Erling lært at Håkon Herdebrei var tatt til fange ombord på hans egne skip. Etter å ha forsikret seg om at fangen ikke kunne komme seg bort, beordret Erling sine menn til å angripe Håkons skipene. Under kampene ble Håkon under uklare omstendigheter drept tross løfte om grid. Håkons hær ble tilintetgjort, de fleste krigerne ble drept mens de som kom seg unna inn i fjordene, søkte over fjellet og ned på Opplandene. Etter seieren ved Sekken fikk Erling kong Håkons lik jordet i Romsdalen. Mens Sigurd fra Rør sammen med de andre stormennene lot skipene bli igjen i Romsdalen, seilte Erling med sin sønn nordover til kaupangen (Trondheim) etter veien var åpnet. Senere stevnet Erling Øreting, der ble Magnus tatt til konge over hele landet i sommeren 1162. Men tross Håkons død og seieren ved Sekken hadde Erling ikke utryddet partiet som fremdeles var under ledelse av Sigurd fra Rør, som dro til Opplandene og hentet et nytt kongsemne hos bonden Markus på Skog, Sigurd Markusfostre, sønn etter Sigurd Munn. Sjakalen (1997). "Sjakalen" (originaltittel: "The Jackal") er en amerikansk action-, krim- og thrillerfilm fra 1997 med Richard Gere og Bruce Willis i hovedrollene. Regi er ved Michael Caton-Jones. Filmen er en nyinnspilling av "Sjakalen" fra 1973, men er bare løst basert på den. Handlingen. Den beryktede leiemorderen Sjakalen (Bruce Willis) – verdens mest fryktede og beryktede morder – og har av den russiske mafia fått i oppdrag å likvidere en viktig person i det amerikanske, politiske systemet. Oppdraget koster 70 millioner dollar. Declan Mulqueen (Richard Gere), en fengslet IRA-terrorist, er den eneste som kan stoppe ham. FBIs assisterende direktør (Sidney Poitier) tar derfor et enormt ansvar og risiko når han bestemmer seg for å sette fri Mulqueen for å stoppe Sjakalen. Leiemorderen Sjakalen er derimot svært vanskelig å få has på da han er konstant på farten, stadig i ny forkledning. Han er ekspert på å endre sitt ansikt, hår, stemme, alder og kroppspråk. Han bruker alle nødvendige undergrunnskontakter for å skaffe våpen og falske pass uten å etterlate spor. Om filmen. Filmen vant en Bogey award ved Bogey Awards (Tyskland) i 1998. Filmen regnes som en nyinnspilling av filmen fra 1973, men er såpass forskjellig fra den første at betegnelsen nyinnspilling derfor er noe misvisende. I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense med begrunnelsen: «"Flertallet mener at skildring av henrettelse samt nærgående skildringer av avskyting av arm, nedskytninger og slagsmål gir 18 årsgrense."» Trivia. Gatlingvåpenet brukt av Bruce Willis i filmen hadde navnet "Polish ZSU-33 14.5 mm", men eksisterer ikke i virkeligheten. Birkebeinerkrigene. Birkebeinerkrigene 1174–1194 er en fortsettelse av den lokale østlandske konflikten etter den norske borgerkrigen. Den fikk sin spede begynnelse i 1174 med dannelsen av krigerflokken birkebeinerne øst på Marker. De samlet seg omkring tronpretendent Øystein Møyla, som ble utgitt for sønn til kong Øystein Haraldsson. Etter Slaget på Re i 1177 der Øystein Møyla ble drept, tok krigerflokken Sverre Sigurdsson til seg som deres kongsemne den 6. mars 1177. Sverre Sigurdsson som en evnerik mann, hadde et usedvanlig militært talent som førte ham og birkebeinerne til kongemakten etter en konstant konflikt med Erling Skakke og Magnus Erlingsson som sluttet med det blodige Slaget ved Fimreite i 1184. I de neste ti år konsoliderte birkebeinerne deres nyvunnede plass på toppen av den sosiale strukturen i samfunnet som ble dypt rystet av de langvarige reisninger og innbyrdeskrigene. I 1194 ble flokklederen Sverre Sigurdsson kronet som Norges enekonge. Assück. Assück var et amerikansk grindcore-band fra St. Petersburg i Florida. De var aktive fra 1987 til 1998. Biografi. De var et av de viktigste nordamerikanske ekstrem metal-bandene og har fremdeles en sterk kult av tilhengere. De er noen ganger beskrevet som det beste eksempelet på «hardcore kids playing death metal», og de fyller det lydbildet bra, med meget teknisk tromming, ned-stemte gitarer og grøtete vokaler. Det er ingen gitarsoloer, i motsetning til mesteparten av death metal, og mere poetiske og eksistensielle, vagt politiske tekster, avlevert i en unik og omhyggelig utmålt rytme som deres grindcore-forgjengere Napalm Death. "Misery Index", tittelen på Assück's andre album, er et uttrykk som sammenfatter summen av de nasjonale arbeidsledighets- og inflasjonstall, brukt unoffisielt for å vurdere en nasjons økonomiske helse. Bandet Misery Index oppkalte seg selv etter albumet, og henter tung musikalsk påvirkning fra Assück. Den andre baglerkrigen. Den andre baglerkrigen 1204–1208 er en fortsettelse av Den første baglerkrigen som utnyttet den politiske krisen etter kong Håkon Sverressons plutselige død nyttåret 1204. Med sterk dansk støtte etablerte baglerne seg på Østlandet som ble skilt ut fra birkebeinerriket. I en meget flytende krig med mindre profesjonelle krigerflokker kjempet de to parter uten å oppnå noe militær sluttsresultat på det store og langstrakte landet. I sommeren 1208 etter tre år ble det endelige forlik mellom kongene Inge Bårdsson, Filippus Simonsson og jarlen Håkon Galen inngått på Kvitingsøy. Forliket delte riket i et østlandsk baglerrike og et vestlandsk-trøndersk birkebeinerrike. Litteratur. "Norges historie i årstall" Nils Petter Thuesen 2004 ISBN 82-458-0713-3 Den første baglerkrigen. Den første baglerkrigen 1196–1202 begynte etter et brudd mellom kong Sverre Sigurdssons birkebeinere og kirken etter kroningsseremonien i juni 1194 der biskopene var blitt tvunget til å krone flokklederen Sverre som Norges konge. Biskop Nikolas Arnesson stiftet krigerflokken baglerne i 1196 som dens politiske og militære leder. Dermed var den kirkelige motstanden koblet med en verdslig reisning som samlet alle Sverres motstandere. En meget bitter borgerkrig mellom jevnbyrdige parter begynte med opprøret som ble støttet av kirken og store deler av det gamle aristokratiet, mot birkebeinerne. Krigen varte i resten av kong Sverres regjeringstid, men førte ikke til at en av partene gikk seirende ut av den. De lykkes altså kun i å forlenge krigen. Det norske samfunnet ble hardt rammet i denne uforsonlige krigen som sluttet med Sverre Sigurdssons død i Bergen i 1202. Hans sønn Håkon Sverresson som ble utsett til birkebeinernes nye konge, forlikte seg med kirken som avbrøt sin støtte til baglerne. Litteratur. "Norges Historie i årstall" Nils Petter Thuesen 2004 ISBN 82-458-0713-3 Endangered Species. "Endangered Species" er en amerikansk science-fiction-mystery-thriller-film fra 1982 med Robert Urich og JoBeth Williams i hovedrollene. Regi er ved Alan Rudolph. Filmen var kjent under tittelen "Skjult trussel" da den gikk på kino i Norge. Handling. En suspendert politimann fra New York (Urich) kommer til en liten by i Colorado for å assistere byens kvinnelige sheriff (Williams) i etterforskningen av flere uforklarlige og bisarre tilfeller drap på kveg i området. Etterforskningen avdekker ingen spor på åstedene, det eneste de oppdager er at kveget er tømt for blod og at flere deres vitale organer mangler. I tillegg til dette har deler av den lokale befolkningen vært vitne til flere merkelige lysfenomener på himmelen. Enkelte mener det er fremmede vesener fra verdensrommet som står bak. Om filmen. Filmen ble i 1983 nominert til en Saturn Award ved Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA. University of Florida. Stephan R O'Connell Center Dome, UF. University of Florida (forkortet UF) er et delstatseid, forskningsbasert sea-grant- og land-grant-universitet i Florida i USA, med campus i Gainesville. Det ble grunnlagt i 1853 som "East Florida Seminary", mens "Florida Agricultural College (FAC)" fra 1884 var en annen forløper – som samtidig var delstatens første land-grant-universitet. Gainesville ble valgt til campus i 1905. I årene 1945–47 var det enorm søkning fra hjemvendte krigsveteraner, og den store tilstrømmingen ble avhjulpet ved å bygge et tilleggscampus i Tallahassee. Etter to års drift ble derimot denne campusen selvstendig og utviklet seg til dagens Florida State University. I 1958, etter 106 år, fikk svarte studenter adgang til University of Florida. "UF" er USAs nest største campus for høyere utdanning. Budsjettet er om lag 23 mrd kroner årlig. På grunn av høy kvalitet på flere av fagtilbudene (særlig ved det såkalte Honours program) regnes universitetet tidvis til gruppen Public Ivy – de 10-30 beste offentlige universitetene i USA. Både studentene og forskerne kan vise gode resultater. Et resultat av forskningen ved "UF" er sportsdrikken Gatorade. Skoler og studentforhold. University of Florida har 50 882 studenter og 2 311 vitenskapelig ansatte i 2006, og i høstsemesteret samme år var skolepengene på årsbasis US$ 3 206 for studenter folkeregistrert i delstaten Florida. Studentene representerer mer enn 100 land. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i en rekke fag. Robert Urich. Robert Michael Urich (født 19. desember 1946 i, død 16. april 2002 i) var en amerikansk skuespiller som for det meste medvirket i TV-serier. Urich debuterte i TV-serien "The F.B.I." i 1972. Av filmer han medvirket i kan en nevne "Magnum Force" (1973), "Endangered Species" (1982), "The Ice Pirates" (1984) og "Turk 182!" (1985). Ved siden av en rekke TV-serier medvirket han også i flere TV-filmer. Hans siste opptreden før han døde var i TV-filmen "Night of the Wolf" i 2002. Asiatiske glassfisker. Asiatiske glassfisker er en gruppe abborfisker. Mange av artene har gjennomsiktige eller nær gjennomsiktige kropper. De største artene blir inntil 26 cm lange. Morten Sigval Bergesen. Morten Sigval Bergesen (født 2. juni 1951) er en norsk forretningsmann og tidligere skipsreder. Han ble partner i rederiet Sig. Bergesen d.y. i 1974, tok over styringen av rederiet i 1976 sammen med fetteren sin Petter C. G. Sundt. Fra 1986 til 1998 var han adm.dir. i Bergesen d.y.-gruppen og fra 1998 til 2003 styreformann. I dag sitter han blant annet i styret i det børsnoterte selskapet Roxar. JoBeth Williams. Margaret JoBeth Williams (født 6. desember 1948 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespillerinne som kanskje huskes best fra rollen som moren i skrekkfilmen "Poltergeist". Williams filmdebuterte i 1979 i "Kramer vs. Kramer" og TV-debuterte i 1974 i serien "Jabberwocky". Hun huskes kanskje beste for å ha spilt en av hovedrollene i skrekkfilmen "Poltergeist" fra 1982 og dens oppfølger: ' (1986). Av andre filmer der hun hadde sentrale roller kan en nevne "To tufser bak gitter" (1980) "Endangered Species" (1982), "Krigens Hunder" (1981) og katastrofe-TV-filmen "Dagen etter" fra 1983. Hun har etter 1980-tallet for det meste medvirket i div. TV-serier og TV-filmer, blant annet noen gjesteroller i "Frasier". I 2007 hadde hun noen gjesteroller i serien "Dexter". JoBeth Williams er blitt nominert til både Oscar, Golden Globe og Emmy. Odd Arne Pedersen. Odd Arne Pedersen (født 29. april 1962) er en norsk forretningsmann. Han er konserndirektør med ansvar for kapitalmarkedene i Terra-Gruppen og administrerende direktør i Terra Markets, som han også eier 14,5 % av. Edward Fox. Edward Charles Morrice Fox (født 13. april 1937 i London) er en engelsk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Sjakalen i filmen "Sjakalen" fra 1973. Fox har ofte vært å se i roller fra den britiske overklassen. Fox filmdebuterte i 1963 hvor han hadde en liten birolle i filmen "This Sporting Life". Han er utover "Sjakalen" kjent fra filmer som "Slaget om Storbritannia" (1969), "A Bridge Too Far" (1974), "Styrke 10 fra Navarone" (1978), "Gandhi" (1982), "Mytteriet på Bounty" (1984) og "Wild Geese II" (1986). Fox ble i 2003 utvnevt til Order of the British Empire. Han er bror til skuespilleren James Fox. Filmografi. 2004 – "Stage Beauty" 2002 – "The Importance of Being Earnest" 2001 – "All the Queen's Men 1998 – "Lost in Space" 1989 – "Return from the River Kwai" 1986 – "Shaka Zulu" 1985 – "Wild Geese II" 1984 – "Mytteriet på Bounty" 1983 – "Aldri si aldri" 1982 – "Gandhi" 1980 – "The Mirror Crack'd" 1979 – "The Cat and the Canary" 1978 – "Styrke 10 fra Navarone" 1977 – "A Bridge Too Far" 1977 – "Soldaat van Oranje" 1977 – "The Duellists" 1973 – "Sjakalen" 1970 – "The Go-Between" Peter Coyote. Peter Coyote (født 10. oktober 1941 i New York) er en amerikansk skuespiller og forfatter Coyote filmdebuterte i 1980 i "Die Laughing". Han har videre medvirket i filmer som "Døden i sumpene" (1981), "E.T." (1982), "Endangered Species" (1982), "Kniven er eneste vitne" (1985), "Bitter Moon" (1992), "Sphere" (1998) og ' (2006). Han har i tillegg til film medvirket i en rekke TV-serier og TV-filmer. Han hadde i 2007 noen gjesteroller i serien "Brothers & Sisters". Coyote har vært politisk aktiv på venstresiden og var på 1970-tallet tilsluttet et radikalt politisk gateteater. I 1962 ble han, sammen med 12 andre, inviterte til Det hvite hus i forbindelse med Kennedys "peace race" som resultat av Cubakrisen. Han gav i 1998 ut selvbiografien "Sleeping Where I Fall: A Chronicle". Zetherini. Zetherini er en liten gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Bortsett fra slekten "Callarge", som det er usikkert om hører til her, lever alle artene i den Orientalske faunaregion (Sørøst-Asia). Medlemmene i Zetherini etterligner gjerne giftige arter i gruppen monarksommerfugler (Danainae), og kan variere mye i utseende etter hvilke arter de etterligner. Utseende. Forholdsvis store (vingespenn gjerne rundt 70 mm) sommerfugler, slanke med store, brede vinger. Noen slekter ("Neorina", "Xanthotaenia") er mørkebrune med gule skråstriper på forvingene, mens andre er mørke med mange lyse lengdestriper ("Zethera", "Penthema"). Etterligner giftige arter. En stor del av Zetherini etterligner sannsynligvis giftige monarksommerfugler, og unngår dermed å bli spist av fugler. Mulige modeller finnes i monarksommerfugl-slektene "Danaus", "Euploea" og "Ideopsis". Richard Crenna. Richard Donald Crenna (født 30. november 1926 i Los Angeles i California, død 17. januar 2003 samme sted) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som oberst Trautman i de tre første Rambo-filmene i perioden 1982–1988. Crenna filmdebuterte i 1950 i "Let's Dance" hvor han hadde en liten birolle. Han TV-debuterte i 1952 i "I Love Lucy". Av hans mest kjente filmer, foruten "Rambo-filmene", kan en nevne "Kanonbåten San Pablo" (1966), "Wait Until Dark" (1967), "The Evil" (1978), "Het puls" (1981) og "Hot Shots! Part Deux" (1993). Han har også gjestet en rekke TV-serier, samt spilt i flere TV-filmer. Av TV-filmer kan en nevne ' (1978), "20,000 Leagues Under the Sea" (1997) og "Out of the Ashes" fra 2002, som også var hans siste opptreden. Det kan også nevnes at han hadde flere gjesteopptredener i TV-serien "Judging Amy" i 2000–2002. Crenna har tre barn, Seana, Richard og Maria. (f. 1962) er også skuespiller. Crenna døde av kreft og ble 76 år gammel. Schweizerische Bundesbahnen. Schweizerischen Bundesbahnen SBB (forkortelse SBB, fransk "Chemins de fer fédéraux suisses CFF", italiensk "Ferrovie federali svizzere FFS", retoromansk "Viafiers federalas svizras VFS" er Sveits' statlige jernbaneselskap. Selskapet har sitt hovedsete i Bern. Schweizerischen Bundesbahnen (SBB) har eksistert som organisasjon siden 1. januar 1902. Landets fem største private jernbaner ble suksessivt overført til SBB i årene 1901 til 1909. Statistikk. SBBs skinnenett er nesten fullstendig elektrifisert, så nær som Brünigbahn med meterspor. Libération. "Libération" (ofte omtalt som "Libé") er en fransk dagsavis. Den ble grunnlagt i Paris i 1973 av Jean-Paul Sartre, Pierre Victor alias Benny Lévy og Serge July i kjølvannet av protestbevegelsene i mai 1968. Libération er en av de fire store dagsavisene i Frankrike, og det var den første franske dagsavisen med utgave på Internett. StudData. Studdata er en database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving Datamaterialet skal gi grunnlag for panel- og forløpsstudier i forbindelse med forskningsprosjekter. Det er en større og langsiktig satsing som omfatter tyve profesjoner/profesjonsutdanninger. StudData er et samarbeidsprosjekt der elleve høgskoler og universitet deltar. Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo og Akershus, leder og koordinerer oppbyggingen av databasen, som er finansiert av Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo og Akershus. Melanitini. Melanitini er en gruppe av tropiske sommerfugler som tilhører underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, mørke sommerfugler med store, brede vinger og smal kropp. Grunnfargen på oversiden er mørk brun, mange arter har et gult eller blått, skrått bånd i forvingen, noen har en stor øyeflekk nær forvingens forhjørne, men denne er lite påfallende på grunn av den mørke grunnfargen. På undersiden har vingene fine tverrstriper og ofte også øyeflekker. Forvingenes forhjørner er ofte litt sigdformet uttrukne, men kan være rettvinklede eller helt avrundet. Vingenes ytterkant er ofte noe flikete. Bakvingen har ofte en kort, utoverrettet "stjert" ytterst. Levevis. Som mange andre ringvinger unngår Melanitinae gjerne sterkt sollys. Artene er ofte mest aktive i grålysningen og skumringen. Den meget vidt utbredte arten "Melanitis leda" har larver som lever på ris, sukkerrør, "Sorghum" og andre gressarter. Walter Hill. Walter Hill (født 10. januar 1942 i California) er en prisbelønnet amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusfofatter som har vært involvert i en rekke action-filmer, herav "Nattens krigere", "48 timer" og "Alien". Hill debuterte som manusforfatter i 1972 med filmen "Hickey & Boggs". Han har utover dette hatt manus på kjente filmer som blant annet "The Getaway (1972)", "Tyven som kom til middag" (1973), "Nattens krigere" (1979), "Døden i sumpene" (1981), "48 timer" (1982), "Aliens" (1986) og "Last Man Standing" (1996). Hill debuterte som produser i 1979 med "Nattens krigere", og har videre vært produsent for filmer som blant annet "Alien" (1979), "Red Heat" (1988), "Alien³" (1992) og "Last Man Standing" (1996). Som regissør debuterte han i 1975 med "Hard Times". Av andre kjente filmer han har hatt regien på kan en blant annet nevne "Driver (film)" (1978), "Nattens krigere" (1979), "The Long Riders" (1980), "Døden i sumpene" (1981), "48 timer" (1982), "Streets of Fire" (1984), "Crossroads" (1986), "Extreme Prejudice" (1987], "Nye 48 timer" (1990), "Trespass" (1992), "Last Man Standing" (1996) "Undisputed" (2002) og den kommende "Bullet to the Head" (2012). Foruten film har han vært involvert i TV-serier som "Tales from the Crypt", både som produsent. manusforfatter og regissør. I 2006 regisserte og produserte han TV-filmen "Broken Trail", som forøvrig gav ham en Emmy. Han fikk også en Emmy i 2004 for regien på pilotepisoden av "Deadwood". Stegaberg. Stegaberg er navnet på et gårdsbruk som ligger på østsiden av Førresfjorden i Tysvær kommune i Rogaland (Gårds og bruksnummer 67/1). Gården har gitt navn til Stegaberg skolekrets og Stegaberg idrettslag. Navnet antas å komme av den bratte tilkomsten gården hadde fra sjøen. Man måtte «stige opp på berget». Gården ligger mellom Sørvågen i Førresfjorden og strekker seg som et smalt belte rundt 2 kilometer vestover mot Rønnevik i Tysvær. Gårdens beskjedne størrelse førte til at den ikke er delt opp, slik andre og større gårder ble. Det har bodd folk sammenhengende på Stegaberg siden 1600-tallet og man kjenner navnet til de fleste. Stegaberg skole ble nedlagt høsten 2009. Elevene ble overført til den nye Frakkagjerd barneskole. Før 1965 tilhørte denne delen av Tysvær Avaldsnes kommune. Stegaberg hadde da gårds og bruksnummer 60/1 (1886–1965). Skyt Carter. "Skyt Carter" (originaltittel: "Get Carter") er en britisk krim-thriller-film fra 1971 med Michael Caine i hovedrollen. Regi er ved Mike Hodges. Handling. Jack Carter (Caine) er en britisk gangster som drar til Newcastle for å finne ut mer om sin bror Franks mistenkelige død. Han finner etterhvert ut at hans bror hadde oppdaget noe som involverte hans datter, noe som kostet ham livet. Om filmen. En nyinnspilling av denne filmen, "Get Garter (2000)", med Sylvester Stallone i hovedrollen ble lansert i 2000. Filmen "Hit Man" fra 1972 regnes også som en remake av "Skyt Carter". From Enslavement to Obliteration. "From Enslavement to Obliteration" er det andre albumet til det engelske grindcore-bandet Napalm Death, utgitt på Earache i 1988. Det er det eneste Napalm Death-albumet med Lee Dorrian som eneste vokalist, hvor han fremfører i den lave, gryntende vokalstilen, og fra tid til annen i sangene skriker han i et merkelig toneleie, ikke ulikt statikk-støy. Han betraktes som en av de første ekstrem metal-vokalistene som veksler mellom gutturale growl og skrik i høye toneleier, en teknikk som skulle bli utdypet av grind-kollegene i Carcass (som ofte blir kreditert som oppfinnerne av denne vokalstilen) og imitert av talløse band i fremtiden. Vittorio De Sica. Vittorio De Sica (født 7. juni 1901, død 13. november 1974 i Paris) var en italiensk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. De Sica var en skuespiller av sjarmørfaget frem til han skiftet spor og ble regissør. Han blir nevnt som pioner for den italienske neorealismen og ervervet gjennom årene fire Oscar-statuetter i kategorien beste fremmedspråklige film, blant annet for "Ladri di biciclette" og "Il Giardino dei Finzi-Contini". Socialdemokratiska studentförbundet. Socialdemokratiska studentförbundet (s-studenter) ble etablert i 1990 er et svensk studentforbund knyttet til Socialdemokraterna. Organisasjonen har vel 1000 medlemmer fordelt på 20 foreninger og grupper. Medlemmer er studenter ved universitet, høgskoler og folkehøgskoler. Oorganisasjonens tidsskrift er Libertas. Sveriges socialdemokratiska kvinnoförbund. Sveriges socialdemokratiska kvinnoförbund (SSKF), eller S-Kvinnor, er kvinneforbundet til Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Målet er å drive gjennom likestillingsspørsmål om likestilling i svensk politikk. Forbundet ble etablert i 1920, leder er Lena Sommestad, mens medlemstidsskriftet heter Morgonbris (etablert i 1905). Sveriges kristna socialdemokraters förbund. Sveriges Kristna Socialdemokraters Förbund (SKSF), eller "Broderskapsrörelsen", er en organisasjon tilknyttet Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Forbundet ble etablert i 1929, men den første klubben oppstod i Örebro i 1924. Organisasjonen har vært en radikal kraft innom arbeiderbevegelsen og i kristne miljø. Siden 1960-tallet har en samarbeidet med ulike fredsg og bistandsorganisasjoner gjennom Broderskapsfonden. På slutten av 1990-tallet ble det knyttet kontakt med Sveriges Muslimska Råd. Leder siden 2005 er Peter Weiderud. Porsche 968. Porsche 968 er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, som ble produsert fra 1992 til 1995. Modellen tok over da Porsche 944 gikk ut av produksjon, og var basert på forgjengeren. Da 968 gikk ut av produksjon i 1995 markerte den slutten på en plattform som hadde vært i produksjon i nesten 20 år, siden introduksjonen av Porsche 924. Historie. Porsche 968 startet opprinnelig som en tredje utgave av 944, som skulle erstatte "S2"-varianten som ble introdusert i 1989. Underveis i utviklingen så ingeniørene at de måtte erstatte så mange deler at de nærmest hadde bygget en ny bil, og dermed ble det bestemt at 944 S3 skulle droppes, og at det i stedet skulle introduseres en ny modell. Produksjonen ble flyttet fra Volkswagens fabrikk i Neckarsulm, hvor 924 og 944 hadde blitt produsert på kontrakt for Porsche, til Porsches egen fabrikk i Zuffenhausen. Bilen ble utstyrt med en oppdatert utgave av 944s rekkemotor, som nå hadde et sylindervolum på 3,0 liter, fire sylindre og en effekt på 240 hestekrefter. Andre endringer i modellens drivverk var introduksjonen av Porsches VarioCam-system for variable ventiltider, forbedret innsug- og eksossystemer, et nytt svinghjul samt oppdatert motorstyring. Motoren i 968 var den nest største firesylindrede motoren tilgjengelig i noen produksjonsbil, og den kraftigste firesylindrede motor uten overlading solgt i noen produksjonsbil hittil. Utseendet var ikke ulikt 928, men bilen ser kanskje enda mer ut som en blanding av Type 993 911, som ikke ble tilgjengelig før mot slutten av 968-produksjonen, og 944 S2. Som 944 ble også 968 solgt både som coupé og cabriolet, og det meste av plattformen ble hentet direkte fra 944 S2, som igjen delte mange komponenter med 944 Turbo. Komponenter herfra inkluderte blant annet firestemplede bremsekalippere fra Brembo på alle hjul, MacPherson hjuloppheng foran og hjuloppheng i aluminium. Ifølge Porsche var 80% av komponentene i bilen nyutviklede. En gategodkjent løpsvariant, kalt «Club Sport», ble senere tilgjengelig. Denne hadde et enklere interiør med racingstoler, 20mm kortere fjærer samt større dekk og felger. Modellen var kun tilgjengelig på det europeiske markedet. I tillegg ble det i Storbritannia solgt en versjon kalt «968 Sport», som var en Club Sport-utgave med noe mer komfortutstyr, i årene 1994 og 1995. Porsche produserte også noen få turboladede utgaver, kalt «Turbo S», som kun var tilgjengelig i Europa og ble produsert i 16-27 eksemplarer. Til slutt ble det produsert en løpsvariant kalt «Turbo RS», i kun fire eksemplarer. 968 og 968 Club Sport kunne leveres med et banetilpasset understell, opsjon M030. Dette innebar større bremsekalippere og skiver foran (fra Porsche 928 S4) med noe endrede nav og spindler for å få bremsene til å passe. I tillegg var det større stabilisatorstag (30mm diameter) foran og 3-trinns justerbare bak (18 og 19mm diameter), samt progressive fjærer foran som senket fronten med cirka 20mm, balansert med hjelpefjærer bak i tillegg til torsjonsstavene. Bevegelsene i fjærene og torsjonsstavene ble dempet av 1-veis gule Koni, der hastigheten på returen kunne justeres. Et ytterligere hjelpemiddel ved banekjøring og fremkommelighet på snø var opsjon M220, differensialbrems. 968 var Porsches siste modell med frontmontert motor før introduksjonen av SUV-modellen Cayenne i 2003. 968 ble solgt parallelt med 928 GTS frem til 1995, da begge modeller gikk ut av produksjon. Min venn Balthazar. "Min venn Balthazar" (originaltittel: "Au hasard Balthazar" også kjent som "Balthazar") er en fransk film fra 1966 i regi av Robert Bresson, med bl.a. Anne Wiazemsky. Filmens religiøse bildespråk, åndelige allegorier og naturalistiske, minimalistisk estetiske stil har blitt rost av filmkritikere. Den største rosen kommer fra kritikeren Andrew Sarris. I sin anmeldelse av filmen skriver han at "Min venn Balthazar" «står alene på toppen av en av de luftigste tinder for kunstnerisk realiserte emosjonelle opplevelser». Handling. Filmen følger livsløpet til eselet Balthazar og gir episodiske innblikk i menneskenes verden i en fransk landsby sett med eselets øyne. I barndommen lekende sammen med Marie, senere som slave/offer for forskjellige slemme eiere. Det er en verden full av ondskap og dårskap. Selv ikke Balthazars første eier, lille Marie, beholder uskylden når hun vokser opp. Hun forråder Balthazar og velger verst mulig tenkelige selskap, selv om hun har muligheten til å gjøre det motsatte. Det er som om skjebnen har større makt enn fornuften. Reinhard. Reinhard er et mannsnavn med opphav i det germanske navneleddet "*ragina", «råd», og det gammelhøytyske "harti", «hard». "Reginhard" var den germanske formen av navnet. Reinhard brukes også som etternavn. Utbredelse. Reinhard er et vanlig navn i Tyskland, men er et svært sjeldent i andre land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Reinhard i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dirini. Dirini er en liten gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 45 – 90 mm), vanligvis mørkebrune sommerfugler med store, avrundede vinger. Langs kanten av vingene har de ofte flere øyeflekker som gjerne er kantet med oransje. En særlig oppsiktsvekkende art er den store "Aeropetes tullbaghi", som har et bredt, oransje tverrbånd som går over både for- og bakvingene, utenfor dette en rekke av oransje flekker på forvingene og tre blå flekker med hvit kjerne på bakvingene. Levevis. Larvene lever på enfrøbladete planter, først og fremst gress. "Aeropetes tulbaghia" (kalt "Table mountain beauty") lever på gressenger i høylandet. Den skiller seg fra de fleste ringvinger ved å være en rask og kraftfull flyger som gjerne besøker røde blomster. Den er trolig en viktig pollinator for orkidéen "Disa uniflora". "Paralethe dendrophilus" er derimot en skogsart som helst holder seg i fuktige, tempererte skoger. Slektene "Dingana", "Dira", "Tarsocera" og "Torynesis" er alle middelsstore og ser ganske like ut. De lever på gressmarker, særlig i fjellene. .454 Casull. .454 Casull er en patron til revolver utviklet i 1957 av Dick Casull og Jack Fulmer. Design. Patronen ble først annonsert i magasinet Guns & Ammo i november 1959 og er bygget på hylsen til .45 Colt, hvor en forlenget og forbedret denne..45 Colt patroner kan skytes i.454 Casull og revolvere kamret for .460 S&W Magnum patroner kan skyte.454 Casullpatroner da kaliberet er det samme. Nyere.454 Casullpatroner bruker liten tennhette for rifle (small rifle), istedenfor tennhette for pistol, for å bedre motstå trykket i patronen. Ballistikk. Patronen sender avgårde en 16 grams (250 grains) kule med en munningshastighet på over 580 m/s (1900 ftps). Patronen er hovedsakelig ment for jakt av medium til storvilt og metallsiluettskyting. Se også. Liste over patrontyper Porsche 911 GT1. Porsche 911 GT1 var en løpsbil for racingbruk utviklet av den tyske bilprodusenten Porsche for bruk i 24-timersløpet i Le Mans' GT1-klasse, og samtidig solgt som gatemodell for homologeringsformål. Gatemodellen ble solgt under navnet "911 GT1 Straßenversion". Historie. Porsche presenterte 911 GT1 i 1995, og annonserte samtidig at den skulle konkurrere i 24-timersløpet i Le Mans i 1996. Til tross for navnet har modellen svært lite til felles med 911, og plattformen ble hentet fra Gruppe C-utgaven av 962. GT1 ble utstyrt med en vannkjølt boksermotor med seks sylindre og fire ventiler per sylinder, som i tillegg ble turbomatet med doble turboer og ladeluftkjøler. Motoren ble midtmontert, og hadde en effekt på omkring 600 hestekrefter. Til sammenlikning var datidens 911 utstyrt med en hekkmontert, luftkjølt motor med to ventiler per sylinder, det tradisjonelle oppsettet for 911-serien. 1996. Den nye modellen var en stor suksess i Le Mans, og vant GT1-klassen allerede i debutløpet. Sammenlagtseieren gikk riktig nok til Joest Racings Porsche WSC-95 prototype, men Porsche tok det allikevel som en suksess, da også denne bilen var utstyrt med Porsche-motor. 911 GT1 fikk sin debut i BPR Global GT Series i et firetimersløp på Brands Hatch i Storbritannia, hvor bilen vant en komfortabel seier. 1997. I 1997 gjorde den nye Mercedes-Benz CLK-GTR det godt i det nye FIA GT Championship, som hadde erstattet BPR-serien. Mercedes deltok ikke i Le Mans dette året, men 911 GT1 var ikke rask nok i den nye FIA-serien, og vant ikke et eneste løp. Serien ble i stedet dominert av McLaren F1 GTR og CLK-GTR. Porsche gjennomførte små forandringer før Le Mans-løpet i 1997, og blant annet ble fronten endret og fikk de nye lyktene som året etter ble introdusert på 996-utgaven av 911 samt Boxster. Denne oppdateringen av modellen ble kjent under navnet "911 GT1 Evo", og var fortsatt utstyrt med den samme motoren med 600 hestekrefter. På grunn av eksteriørendringene var aerodynamikken adskillig bedre, og den nye versjonen var betraktelig raskere enn den tidligere. 1998. Porsche tok prosjektet i en helt ny retning før 1998-sesongen, da FIA droppet regelen om at GT1-bilene måtte være basert på gatemodeller. 1998-utgaven av GT1 var dermed designet for å matche modeller som Toyota GT-One og Mercedes CLK-GTR, og fikk radikale endringer både i karosseri og teknikk. Til tross for endringene viste GT1 seg å klare seg dårlig mot konkurrentene, som også var oppgradert, og særlig var CLK-GTR-modellene harde å slå. Dette var også grunnet nye regler rundt luftrestriksjoner, som ble ansett som lite heldige for turboladede biler. Michelin-dekkene som Porsches fabrikksteam kjørte med, og Pirelli som privatteamet Zakspeed brukte, ble også regnet for å være dårligere enn Mercedes-dekkene fra Bridgestone, som også dominerte Formel 1 i mange år. Fronten fra en 1998 911 GT1 med nye hovedlykter. På 24-timersløpet i Le Mans gikk det bedre for Porsche. BMW V12 LM hadde problemer med hjulopphenget, mens Mercedes CLK-GTR hadde oljeproblemer med sine nye V8-motorer, som hadde erstattet den tidligere V12-motoren. Toyota GT-One hadde også problemer med girkassen, og dermed kjørte 911 GT1 inn til både første og andre plass sammenlagt takket være god driftssikkerhet. Dette var Porsches 16. seier i Le Mans-løpet, mer enn noen annen produsent i historien. 1999. Mercedes var så dominerende i FIA GT1 i 1998 at alle andre, inkludert Porsche, trakk seg i 1999. GT1-klassen ble droppet, og FIAs GT Championship besto dermed kun av GT2-biler. Porsche kunne ha deltatt i Le Mans-løpet, men valgte å ikke gjøre et forsøk på å forsvare fjorårets seier mot nye modeller fra andre produsenter. Gatemodellen. Regler i GT1-klassen bestemte at for å få delta måtte totalt 25 eksemplarer bygges for gatebruk. Porsche utviklet en gategodkjent utgave av GT1, og leverte tidlig i 1996 et eksemplar til tyske myndigheter for testing, som bilen besto. Motoren måtte nedtrimmes noe for å oppfylle europeiske utslippsregler, men bilen endte opp med en effekt på 544 hestekrefter og en vekt på 1100 kg, noe som sørget for en akselerasjon til 100 km/t på 3.5 sekunder og en toppfart på 310 km/t. Annerledeslandet. Annerledeslandet var et begrep lansert av Senterpartiet i forkant av EU-valget i 1994. Begrepet ble lansert på partiets landsmøte på Hamar i 1993. Uttrykket stammer fra Rolf Jacobsens dikt «Anderledeslandet» i Nei til EUs antologi "Lesebok 1994". Valgkampen før stortingsvalget i 1993 dreide seg stort sett om EU-debatten, og Senterpartiet markerte seg som det ledende nei-partiet i Norge. I valgkampen spilte Senterpartiet generelt og Per Olaf Lundteigen og Anne Enger Lahnstein spesielt på visjonen om annerledeslandet som et alternativ til EU. Lundteigen definerte annerledeslandet som en «samfunnsutvikling med vekt på blant annet å tilbakeføre styringsmulighetene til norsk lovverk og folkevalgte organer», og en «politikk for øket sysselsetting, ren jord, luft og vann og global solidaritet». Uttrykket ble forsøkt latterliggjort av Senterpartiets politiske motstandere, spesielt i det EU-vennlige Arbeiderpartiet. Handelsminister Grete Knudsen mente at Norge med EU-medlemskap «vil få en fast hånd på Europa-rattet. Det må være å foretrekke fremfor å være baksetepassasjer eller kjøre rundt på moped i 'Annerledeslandet'». Thorbjørn Jagland hevdet at Arbeiderpartiets politikk «har ført til at vi allerede er annerledeslandet», og brukte prisstabilitet, lavt rentenivå og lavere arbeidsledighet enn i EU-land som argument. Begrepet var også omstridt på nei-siden. Amund Venger, generalsekretær i Norges Bondelag, mente at bruken av begrepet var lite gunstig. Han uttalte at «annerledeslandet til nostalgikeren Per Olaf Lundteigen er en gavepakke til Ja-siden i deres forsøk på å fremstille Nei-siden som bakstreversk». Leder for Europabevegelsen, Inge Lønning, mente imidlertid at debatten om annerledeslandet ikke kunne ta slutt kort tid før valget ettersom «'Annerledeslandet' var brukt som vimpel av Sp i over ett år». Et flertall på 52,2 % sa nei til EU-medlemskap den 28. november 1994. "Aftenposten" hadde dagen etterpå oppslaget «Dronning i Annerledeslandet», der Lahnstein ble beskrevet som «det personifiserte symbol på nei-sidens seier den historiske natten mellom 28. og 29. november 1994» Etter EU-kampen har begrepet «annerledeslandet» blitt en del av det norske språket. Begrepet brukes nå til en viss grad ironisk. Kjemi (fagblad). "Kjemi" er et norsk fagblad som dekker hele kjemifeltet. Bladets formål er å gi faglig orientering om tekniske, industrielle og vitenskapelige emner, og å virke som et bindeledd mellom personer og bedrifter som har tidsskriftets målgruppe som fagområde. Kjemi er også organ for medlemmer av Norsk Kjemisk Selskap (NKS), kjemiingeniører tilsluttet Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA) og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO). Thon Hotels. Thon Hotels (tidligere Rainbow Hotels) er fra 2005 markedsnavnet for en kjede av hoteller eid av Olav Thon Gruppen. Kjeden ble etablert i 1989, men Olav Thon la grunnlaget for kjeden allerede i 1974 da han kjøpte Hotel Bristol i Oslo. I 1983 kjøpte Thon Hotell Munch, og startet Oslos første rom-/frokosthotell, før han i 1989 dannet kjeden «Rainbow Hotels» med totalt 11 hoteller. Rainbowkjeden vokste i løpet av de neste 5-6 årene, og i 1995 kjøpte den sine første hoteller i Brussel, før den i 1996 kjøpte Summit Stanhope Hotel, Brussels første 5-stjerners hotell. I 2005 endret kjeden navn til dagens Thon Hotels, og hotellene ble delt inn i konseptene Budget, City og Conference. Olav Mjaatvedt. Olav Mjaatvedt (født 20. november 1958) er en norsk sosiolog. Mjaatvedt har forsket og undervist innen allmenn sosiologi, barne- og ungdomskultur, jevnaldersosialisering, sosiale nettverk og systemteori, kriminologi, stigmatisering og avvik, forebygging – mobbing – rus samt Pierre Bourdieus sosiologi. Mjaatvedt ble Dr.philos. i 1999 ved Universitetet i Oslo. Han har siden 2000 vært førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Reinert. Reinert er en variant av mannsnavnet Reinhard som har opphav i det germanske navneleddet "*ragina", «råd», og det gammelhøytyske "harti", «hard». Reinert brukes også som etternavn. Utbredelse. Reinert er sjeldent som fornavn. Det brukes noe i Norge, men er ellers svært lite utbredt. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Reinert i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Svartspetter. Svartspetter ("Dryocopus") er ei gruppe spetter. De fins i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Asia, noen av artene i Sør-Amerika er sterkt truet. I Europa er det bare en art, svartspett, den fins også i Norge. Svartspettene er store og kraftige spetter som er mellom 35 og 45 cm store. Som navnet tilsier er de for det meste svart, med ei rød krone, ofte som en topp. De fleste av artene har hvite tegninger i fjærdrakten, som regel på hodet, i tillegg til noen ekstra røde ansiktsmarkeringer. Hannen, hunnen og ungfuglene har alle ulike fjærdrakter, som regel i form av krona eller andre markeringer på hodet. Svartspettene hakker ut store hull med sitt sterke nebb mens de leter etter insekter, spesielt billelarver i trær. De vil også ta frukt, bær og nøtter. Lee Dorrian. Lee Dorrian (født 1968) er en sanger fra Coventry i England. Han var opprinnelig redaktør/utgiver av punk fanzinet «Committed Suicide». Dertter ble han sanger og tekstforfatter i Napalm Death, og spilte inn et og et halvt album med dem, nemlig andre halvpart av "Scum" samt etterfølgeren "From Enslavement to Obliteration". Han forlot bandet etter utgivelsen av EP-en "Mentally Murdered", som han også var med på. Han brukte først en brutal «death grunt» sangstil, men la seg til en klarere stil da han forlot Napalm Death for å danne Cathedral, som til å begynne med spilte doom metal på debutalbumet "Forest of Equilibrium", og deretter stoner rock fra det andre albumet av. Han startet også et plateselskap, Rise Above Records, for å utgi musikk av Cathedral og band som Electric Wizard, Sally og Orange Goblin. Han deltok på låten «Ice Cold Man» for Probot i 2003. Han har også sunget for Teeth of Lions Rule the Divine. Han overrakte nylig en pris til Napalm Death på Metalhammer Golden Gods Awards 2007. Påvirkninger. Han har nevnt blant andre Cal fra Discharge og Pete fra Antisect som sine viktigste forbilder da han begynte å synge med Napalm Death, så vel som Dean fra Extreme Noise Terror og Sakevi fra GISM. Klaus Erik Krogh. Klaus Erik Krogh (født 26. januar 1952 på Fredriksberg) er dansk designer og bokkunstner. Han er utdannet på Den Grafiske Høyskole i København til grafisk designer, og han har også utdannelse fra BI i Norge. Klaus Erik Krogh er kjent som grafisk designer av bokproduksjoner med høy kvalitet – både bibler, salmebøker, praktverk og andre. På 1970-tallet var han ansatt som designer ved Aschehoug forlags skolebokavdeling. Her utarbeidet han et mnemoteknisk kodesystem for oversendelser av datatekst til fotosetterier for direkte konvertering. De seks år hvor Krogh var produksjonssjef i Det Norske Bibelselskap, designet og produserte han Bibelselskapets oversettelse av Bibelen 79/85. Dette var den første bibelutgave som hadde samme tekst på hver side, og samtidig individuell grafisk behandling av de ulike utgavene. Siden 1987 har Klaus Erik Krogh drevet designfirmaet 2Krogh AS i Århus, sammen med sin norske kone Liv Sødal Krogh. Her har de tre spesialområder: Grafisk profilering og branding, skolebokstilrettelegging og design og produksjon av bibler og salmebøker. Blant annet har de designet Såmannsbibelen, Den norske kirkes offisielle gave til Pave Johannes Paul II ved hans norgesbesøk i 1989, og Olavsbibelen, som kombinerer bibeltekst med eksempler på nordisk kirkekunst gjennom alle tider. En rekke av Kroghs bokproduksjoner har vunnet priser for god design. Sammen med Eyvind Skeie driver Klaus Erik Krogh IdéHospitalet AS. Høsten 2007 utkom "Vann av klippen" med design av Klaus Erik Krogh, tekst av Eyvind Skeie og bilder av grafiker Terje Grøstad. Spaces. Spaces er en ny funksjon som følger med operativsytemet Mac OS X Leopard til mac. Spaces gjør det mulig å ha flere arbeidsområder (skrivebord). Man kan ha opptil 16 slike spaces VG Nett Debatt. VG Nett Debatt (populært kalt VGD) er VGs eget diskusjonsforum og også Norges største nettforum. Alle brukere skriver med et brukernavn, det vil si et selvvalgt psevdonym. Kai Normann Andersen. Kai Normann Andersen (født 11. april 1900, død 24. juni 1967) var en dansk populærkomponist. Kai Normann Andersen var utdannet bankmann, men kom tidlig i gang som komponist med iørefallende melodier til danske film og revyer. Han var uvanlig produktiv og skrev over 900 melodier, deriblant en rekke slagere på 1930-, 40- og 50-tallet. Blant de mest kjente er "Man binder os på mund og hånd", "Man bli'r så glad når solen skinner", "Jeg har en ven, en rigtig sailor", "Hot Hot" og "Den gamle skærslippers forårssang" som smørsangeren Jens Book Jenssen gjorde kjent i Norge. Også melodiene til "Landmandsliv" og operettefilmen "Mød mig på Cassiopeia" ble svært populære. Det samme gjelder flere melodier til Liva Weel og Ellen Gottschalch, som Andersen bodde sammen med. I nyere tid er det blitt utgitt flere CDer med Kai Normann Andersen-musikk, blant annet et par med originalversjoner samt albumer med jazz-, pop- og vise-arrangementer av Bjarne Liller, Grethe Mogensen og Ann-Mette Elten. Et utvalg av Kai Normann Andersens «tidløse» musikk ble i 2006 tatt opp i den danske Kulturkanonen som skulle gjenspeile den danske kulturarv. Andersen er begravd på "Frederiksberg ældre kirkegård" i København. Per Vestaby. Per Vestaby under en konsert for CC Cowboys i Langesund. Per Bjørn Vestaby (født 8. august 1950) er en norsk bassist som i dag spiller i CC Cowboys. Han kommer opprinnelig fra Fornebu i Bærum. På 1960-tallet spilte han som tenåring i forskjellige gutteband. Etter hvert begynte han å komponere sanger og materiale selv, det gjorde til at han fikk gullplate. Karriere. Vestaby begynte først fast i gruppa "Shuffle", som senere skiftet navn til Bazar, men bare få år etter startet han sin egen gruppe, Veslefrikk, med noen av de gamle medlemmene fra Bazar. Mens han spilte i Bazar, var han en periode også med i rockegruppa Folque. I 1983 startet han sammen med Anne Grete Preus, som også hadde vært i Veslefrikk, bandet Can Can. Senere var han også en av medlemmene i Mercury Motors. Han turnerte også med Jan Dahlen and the Shotgun Riders, og med Andrej Nebb i De Press (mest i Polen). Per Vestaby har spilt på plater med Folque, deLillos, Kari Iveland, Anne Grete Preus, Einmal kommt die Liebe, Sterk Naken og Biltyvene, Magnus Grønneberg, Kåre Virud og Staffan Hellstrand. Dessuten musikk i tre filmer: Giftige løgner, Amatørene og Vektløs. I 1993 gav han ut sin soloplate "10000 Flowers and One B". Til dette fikk han hjelp fra Jørn Christensen, som han hadde spilt sammen med i Mercury Motors. Fem år senere dro Vestaby og Christensen til Danmark og Sverige for å spille inn "With a Little Help From Myself". Per Vestaby spiller også i bandet Young Neils med Lars Lillo Stenberg, Jørn Christensen og Palle Krüger. I 2003 ble Vestaby og Christensen med i CC Cowboys. Som en kuriositet kan nevnes at Vestaby hadde en liten finger med i suksessfilmen Flåklypa Grand Prix, han er kreditert som kameraassistent. Diskografi. Mercury Motors Can Can Veles. Veles (Велес) er en makedonsk by med en befolkning på ca 55 000. Byen er oppkalt etter Josip Broz Tito, og het før Titov Veles. Veles ligger sentralt i Makedonia, og elven Vardar renner gjennom byen. Happy Mondays. Happy Mondays er et engelsk alternativ rock-band fra Salford i Stor-Manchester. Det ble dannet i 1980 av Shaun Ryder, broren Paul Ryder, Mark Day (også kjent som «Moose» eller «Cowhead»), Paul Davis (også kjent som P.D) og Gary Whelan. Bez ble senere med i bandet på en konsert, og fungerte som danser/perkusjonist. Rowetta Satchell ble med i bandet tidlig i 1990-årene. Den første offisielle utgivelsen fra Happy Mondays var «Forty Five E.P.», ofte feilaktig kalt «Delightful E.P.» etter førstesporet. Den ble sluppet på Factory Records i 1985. Det første albumet, "Squirrel and G-Man Twenty Four Hour Party People Plastic Face Carnt Smile (White Out)", kom i 1987, etterfulgt av "Bummed" i 1988, "Pills 'n' Thrills and Bellyaches" i 1990 og "Yes Please!" i 1992. Bandet ble oppløst i 1992, hvorpå Ryder og Bez dannet Black Grape. I 1999 ble Happy Mondays gjenforent, minus et par medlemmer, men ble oppløst igjen i 2000. Bandet var med i filmen "24 Hour Party People" fra 2002, med Danny Cunningham som Shaun Ryder. I 2004 ble Happy Mondays gjenforent, men denne gangen uten bassist Paul Ryder, som stod ved hans uttalelse fra oppløsningen i 1992 om at han aldri igjen ville jobbe med broren Shaun Ryder. I 2007 ga bandet med denne besetningen ut albumet Uncle Dysfunktional, som ble mottatt langt bedre enn bandets forrige utgivelse, Yes Please!. Bandet ble oppløst igjen i 2010, men i 2012, stod bandet for første gang siden 1992 på scenen med sin originale besetning. Bandet gav i forbindelse med denne turneen ut albumet Happy Mondays - Live 2012, som ble spilt inn under en konsert på Brixton Academy den 5. Mai samme år. Albumet kom ut i Juli 2012. Bill Steer. Bill Steer (født William Geoffrey Steer) (født 3. desember 1969 i Stockton-on-Tees England) er en engelsk gitarist. Han var gitarist for Napalm Death fra 1987 til 1989. Han spilte gitar i Carcass fra 1985 til 1995. Han spilte også gitar med Michael Amott, som han inspirerte til å danne sine egne band, inkludert hans nåværende band Arch Enemy. Etter oppløsningen av Carcass started han sitt eget band, Firebird, som er inspirert av 1970-talls rock. Steer bor for tiden i London. Sammen med Jeffrey Walker (bassist/vokalist i Carcass) var Steer også med i en episode av Sci-Fi komedien Red Dwarf. Han spilte trommeslageren Dobbin i bandet "Smeg and the Heads" i serie 3, episode 5: «Timeslides». Frank Healy. Frank Healy (født Francis Healy) er en tidligere gitarist i Napalm Death. Healy var også bassist for Cerebral Fix. Han er for tiden bassist i bandet Benediction. Healy har to sønner, og en stedatter. Bob Wills. James Robert «Bob» Wills (født 6. mars 1905, død 13. mai 1975) var en amerikansk country-musiker, låtskriver og storband-dirigent innen western swing-sjangeren. Han opptrådte i løpet av 1930-tallet i Oklahoma. Are You Experienced. "Are You Experienced" er Jimi Hendrix' debutalbum, utgitt i mai 1967. Med dette albumet sto Hendrix fram som en nyskaper på elektrisk gitar med sin bevisste bruk av feedback. I 2003 kom albumet på 15. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Bakgrunn. Hendrix slo seg ned i London i september 1966, og ble snart oppdaga av produsenten Chas Chandler, som hjalp han å danne gruppa The Jimi Hendrix Experience med Mitch Mitchell på trommer og Noel Redding på bass. I løpet av vinteren og våren 1966/67 ga gruppa ut tre singler som nådde hitlistene: «Hey Joe»/«Stone Free» (desember 1966), «Purple Haze»/«51st Anniversary» (mars 1967) og «The Wind Cries Mary»/«Highway Chile» (mai 1967). Samtidig ble innspillingene til det som skulle bli gruppas første album gjort, med Chandler som produsent. Da "Are You Experienced" ble utgitt i mai, ble den straks en sensasjon over store deler av Europa, riktignok noe i skyggen av The Beatles' "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". I juni samme år fikk det amerikanske rockpublikummet øynene opp for Jimi Hendrix under hans sensasjonelle opptreden på Monterey Pop Festival. Den amerikanske utgaven av albumet, på Reprise Records, fikk et endret utseende og et noe annet innhold. Det nøkterne britiske coveret ble skifta ut med et mer tidsmessig, psykedelisk uttrykk, og låtene «Red House», «Can You See Me» og «Remember» ble erstatta med tre av de tidligere singelhitene. De fleste gjenutgivelser på CD kombinerer de to LP-utgivelsene. Sporliste. Tekst og melodi av Jimi Hendrix, når ikke annet er angitt. Durasjonsgap. Durasjonsgap er et finansielt begrep for forskjellen mellom durasjonen til eiendeler og gjeld, mye brukt av banker, pensjonsfond og andre finansielle institusjoner for å måle risiko som følge av renteendringer. Durasjonsgap = ("Durasjon på aktivasiden" - "durasjon på passivasiden")*Gjeldsandel på aktivasiden. Hvis durasjonsgapet er 0, så er institusjonen durasjonsnøytral og ikke sensitiv ovenfor renteøkning eller nedgang. Bo André Namtvedt. Bo André Namtvedt (født 6. februar 1967) er en tidligere proffsyklist, oppvokst i Florvåg på Askøy. Han ble norgesmester i landeveisritt i 1991 og 1995. Namtvedt innehadde rekorden i sykkelrittet Bergen-Voss på 4 timer og 2 minutter inntil den ble slått i 2010. Han driver i dag sin egen sykkelbutikk på Fjøsanger i Bergen. Durasjon. Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån beregnet ut fra nåverdien på fremtidige kontantstrømmer. Durasjon måler prissensitiviteten til en obligasjon med hensyn på endringer i renten. Formel. formula_1 PV = Nåverdi av kontantstrømmer i slutten av periode t Hustruens klagesang. Hustruens klagesang ("The Wife's Lament") er et kort gammelengelsk (angelsaksisk) dikt på kun 53 linjer, skrevet av en anonym forfatter. Diktet ble funnet i "Exeterboken" og blir som regel betraktet som et elegisk (klagesang) dikt, eller "kvinnesang" («Frauenlied»), det vil si dikt eller sang framført fra en kvinnes synsvinkel, men ikke nødvendigvis skrevet av en kvinne. Diktet i tid og rom. Diktet har blitt relativt godt bevart og trenger kun et par tekstforbedring for å kunne bli lest og forstått. Tematisk fremmer diktet sorgen til en kvinnelige taler og hennes dype fortvilelse. De prøvelser og den motgang som hun lider leder til hennes jamring og klage, men diktet er kryptisk skrevet og har således vært emne for tallrike fortolkninger. Poetens rolle i klagesanger og elegier er karakterisert som en "memoarforfatter", den som husker verdifulle hendelser som ellers er gått tapt i tiden, og diktet kan fungere som katarsis (renselse), et begrep som Aristoteles benyttet om tilhørernes opplevelser ved at de identifisere seg med kunstverkets personer og deres skjebne i handlingen. Diktets nøyaktige datering er ikke mulig å tidfeste, unntatt at det ble diktet og skrevet ned før Exeterboken, hvor den eneste bevarte utgaven av diktet finnes. Boken ble donert til Exeterkatedralens bibliotek av biskop Leofric ved dennes død i 1072. Diktet ble antagelig skrevet en gang på første halvdel av 900-tallet, men kan ha sirkulert i ulike utgaver i muntlig tradisjon som strekker seg enda lengre tilbake i tid. I kontrast til de øvrige dikt i "Exeterboken" er den typiske kristne trøsten ikke tilstede i den kvinnelige hovedpersonens fortvilelse. Diktet kan således synes å reflektere en førkristen og hedensk holdning overfor ens egen tunge skjebne. Metrikken i "Hustruens klagesang" er formgitt i henhold til såkalte «halvlinjer» med varierende lengde på stavelsene, delt av pauser ("cesur") i verselinjene som ofte indikerer et opphold for å trekke pusten. Linjen består av to trykksterke stavelser (hevelser) og et antall tilsvarende trykksvake stavelser (senkninger). To halvlinjer bindes sammen av bokstavrim. Bortimot all bevart gammelengelsk poesi er skrevet på dette versemålet. Den utstøttes klage. Tolkningen av diktets tekst som en kvinnes klagesang har mange likheter med tekstkritikken av diktet "Wulf og Eadwacer". Tilsvarende er det noe uklart om hovedpersonen prøvelser er avledet fra forhold til flere elskere eller kun en enkelt mann, og tilsvarende er bortimot samtlige av de fakta som er integrert og lagt inn i diktet og som går hinsides sjangeren åpent for utstrakt tolkninger. Uklarheten i fortellerbakgrunnen har fått en del litteraturforskere til foreslå at det narrative eller fortellende kan ha vært velkjente for de opprinnelige tilhørerne eller leserne da denne bestemte gjengivelsen ble mottatt slik at fortellerens ytre emne ble utelatt til fordel for å fokusere på klagens følelsesmessige drivkraft. Å konstruere en sammenhengende og logisk fortelling fra teksten krever en god del slutninger som består av antakelser og gjetninger. "Hustruens klagesang" innarbeider heftig temaet en sorg over en avdød eller fjern leder eller høvding (slik som det kan bli sett i diktet "Vandringsmannen") med temaet av sorgen av avdød eller fjern elsker (tilsvarende som i diktet "Wulf og Eadwacer"). Høvdingen eller herren for talerens folk ("min leodfruma, min hlaford") fremstår etter all sannsynlighet å være også hennes ektemann. Gitt at hennes herres slektninger ("þæt monnes magas") er beskrevet som ved at de har foretatt grep som skiller henne fra ham. En sannsynlig tolkning av talerens innledende omstendigheter er at hun har gått inn i et eksogami (ekteskap utenfor stammen eller klanen) som var typisk for den angelsaksiske heroiske tradisjonen. Det angelsaksiske begrepet for en kvinne som blir giftet inn i en annen familie eller stamme som en fredsgaranti mellom begge familiene eller stammene er «fríþwebba», "fredsvever". Ekteskap var ofte et politisk opplegg og forliksordning for å hindre fiendtlighet mellom to folk. Begrepet har antagelig sin litterære bakgrunn i diktet "Beowulf" hvor dronning Wealtheow blir beskrevet som «fredsavtale mellom nasjoner». I norsk historie spilte svenske Margret Fredskolla en rolle som «fredskvinne» da hun ble giftet bort til en norsk konge. Hustruens posisjon, inngiftet i en fiendtlige stamme, satte henne nødvendigvis i en vanskelig situasjon. I "Hustruens klagesang" synes det som om at hennes ekteskapelige status har etterlatt henne både isolert og ensom hos hennes ektemanns folk. Disse er fiendtlig innstilt mot henne, enten det er på grunn av hennes egne handlinger eller av politiske grunner utenfor hennes kontroll. Det som er forvirrende med denne årsaken er at taleren, som lengter etter sin elskede, har tilsynelatende reist eller forlatt dette folket ("Ic me feran gewat"), enten for å søke og finne sin elsker og herre, eller kun for å gå i landflyktighet. Årsaksforholdet er uklart mellom denne handlingen og fiendtligheten fra hennes ektemanns folk. Hun blir fortalt av hennes herre ("hlaford min") skjuler seg på et bestemt sted hvor hun møter en mann av uklar identitet som er eller var «egnet» eller «høvelig» (f"ul gemæcne") for henne, og at de erklærer at de ville bli atskilt av noe annet enn døden selv. Dette, imidlertid, varer ikke, tilsynelatende som en konsekvens av tidligere vanskeligheter angående hennes ekteskap. Den gjenværende fortellingen går på hennes jamring og klaging av hennes nåværende status. Hun er kommandert til å oppholde seg i kjeller under en jordhaug ("þes eorðsele") hvor hun er tvunget til sørge over tapet av hennes herre og hennes nåværende eksil og landflyktighet. Diktet konkluderer med hva det innledes med, en kryptisk formaning om at ungdommen bør innta en respektfull holdning, selv i sorg, men deretter utvikler seg til et uttrykk av sorg for talerens elskede. En annen mening for hennes eksil kan være at hun er forvist av sitt "eget" folk. Hennes elsker og ektemann kan ha vært en fremmed mann fra et fremmed land, eksempelvis en nordboer som siden dro tilbake over Nordsjøen, og etterlot henne igjen, muligens med et løfte om å komme tilbake. En slik forbindelse til en fremmed kunne ha vært vanskelig for en kvinne, men nær umulig uten ektemannens støtte og tilstedeværelse. Tolkningsproblemer. Den dominerende forståelsen av diktet er at teksten er en kvinnesang, klagen over en tapt eller fjern elsker, men teksten har uansett blitt emne for en rekke tolkningsforsøk som avviker til dels mye. Et alternativt forsøk betrakter diktet som en allegori hvor den klagende taleren representerer den kristne kirken som Kristus' brud eller en tilsvarende kvinnelig allegorisk figur. Andre tolkninger peker på at taleren, som beskriver at hun oppholder seg i en gammel jordcelle eller kjeller ("eald is þes eorðsele") under et eiketre ("actreo"), kan faktisk befinne seg bokstavelig i en celle under jorden, og kan derfor representere stemmen til en avdød som taler fra hinsides graven. Begge tolkningene har sine vanskeligheter, spesielt i det siste tilfellet, ettersom det ikke finnes tilsvarende tekster i den gammelengelske diktningen med dette emnet. Diktets status som en klage framført av en kvinnelig hovedperson er veletablert i litteraturforskningen. Tolkninger som forsøker å avvike fra dette synet er ikke mange og har tilsvarende vanskelig bevisbyrde. Den tematiske konsistensen mellom "Hustruens klagesang" og tilsvarende kvinnesanger, foruten lignende dikt i "Exeterboken" som "Wulf og Eadwacer" gjør at ukonvensjonelle tolkninger er mindre intuitive. Avvikende tolkninger fra de konvensjonelle peker på likheten i diktet i noen aspekter med gammelengelske elegiske dikt som har en mannlig hovedperson. Likheter i språket og omstendighetene til eksempelvis den mannlige hovedpersonen i "Vandringsmann" ("The Wanderer") har gitt et tolkningsforsøk som hevder at diktets hovedperson faktisk er av hankjønn. Diktets tittel, "Hustruens klagesang", som peker på en kvinne, er apokryfisk (av tvilsom opprinnelse) og fra nyere tid. Gammelengelske dikt hadde normalt ikke noe tittel i de manusskrifter som er blitt bevart. Denne tolkningen går derimot inn i forklaringsproblemet ved at diktets adjektiver og personlige substantiver ("geomorre, minre, sylfre") er alle av grammatisk hunkjønn. Denne tolkningen er avhengig av et argument som hevder at senere angelsaksiske skrivere har urettmessig omskrevet diktet til en kvinnelig hovedperson hvor det opprinnelig var en mannlig, noe som gjør det til et høyst hypotetisk argument. Littertatur. Treharne, Elaine, red.: «The Wife's Lament». "Old English and Middle English c.890-c.1400". 2. utg. Oxford: Blackwell, 2001. Sidene 76-79. Korab. Korab (Кораб) er Makedonias og Albanias høyeste fjell. Det ligger på grensen mellom de to landene. Fjellet er 2764 moh. og ligger i nasjonalparken Mavrovo. Rundt Korab er det flere høye topper: Kepi Bard (Кепи Бард), Mala Korabska Vrata (Мала Корабска Врата), Kabas (Кабаш), Ciganski Premin (Цигански Премин), Ploca (Плоча) og Visoka Kapla (Висока Карпа). Alle disse toppene er over 2000 moh. .45 Colt. .45 Colt (.45 Long Colt) er en patron for revolver. Historie. Patronen ble utviklet av US Army på Frankford Arsenal i 1872 til den berømte Colt Single Action Army Revolveren (Colt SAA). Den amerikanske hæren adopterte patronen i 1873 og var i bruk frem til 1877 da de skiftet til M1877 patronen som egentlig var en .45 Schofield. I 1902 ble patronen tatt opp igjen for en kort periode for bruk på Filippinene. Den ble originalt ladet med 40 grains Svartkrutt og en 255 grains (16.5 gram) rundneset blykule. Senere ble kruttmengden redusert til 35 grains og til sist til 28 grains. 28 Grains svartkrutt ble brukt i 17 år, helt til røyksvakt krutt ble tatt i bruk rundt 1900. På 1870 tallet var dette en kraftig og presis patron, effektiv ut til ca 50 meter. Den presterte hastigheter opp i mot 1000 fot per sekund, altså rundt 300 meter i sekundet. I dag. I dag er.45 Colt en populær patron innen Cowboy-skyting med bruk av kopier av Winchester bøylerifler og Colt revolvere produsert av firmaer som Uberti,Ruger og Pietta. Det lages også mer moderne våpen i.45 Colt, disse er mer solide både materielt og designmessig enn Toggle Link mekanismen i bøylerifler og Colt SAA kopier..45 Colt kan i disse lades til meget høyt nivå, f.eks til jaktbruk og skyting på lengre hold som f.eks i grenen Metallsiluett. I dag kalles patronen ofte 45 Long Colt; for å skille den i fra smith og wessons.45 schofeild, og senere 45 ACP som ble brukt i Colts selv-ladende pistoler. Nordermeldorf. Nordermeldorf er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Nordermeldorf hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Meldorflands amt. Rolf Aldag. Rolf Aldag (født 25. august 1968 i Beckum, Tyskland) er en tidligere tysk proffsyklist. Han syklet mesteparten av sin proffkarriere i T-Mobile, og er en av dem som har syklet aller lengst for det tyske laget. Aldag deltok i Tour de France 10 ganger, og er dermed også en av dem som har deltatt flest ganger i verdens største sykkelritt. I Tour de France 2003, da han nok for lengst var over toppen karrieremessig, kjørte han en av sine beste fjelletapper i Touren. Dette var på den syvende etappen da han kom med i et lite brudd på starten av dagen sammen med blant annet Richard Virenque. På praktisk talt hvert eneste fjell måtte Aldag slippe resten av gruppen, noe som normalt er et svakhetstegn. Imidlertid viste det seg at rutinerte Aldag bare satt sitt eget tempo og kjørte inn de andre over toppen. Da de kom til det siste fjellet satt Aldag i en tremannsgruppe, og også her ble han hektet tidlig av. Et stykke lengre opp i bakken nådde Aldag igjen fjellkongen Richard Virenque, som ledet etappen, og i steden for å legge seg på hjul, så rykket Aldag direkte. Dessverre for Aldag ble han hentet av Virenque, men han klarte allikevel en svært solid andreplass på etappen, og overtok også andreplassen sammenlagt. Før sesongen 2007 ble han sportsdirektør i T-Mobile Team som følge av oppryddingen blant rytterne og lagledelsen etter dopingskandalen i 2006. 24 mai 2007 innrømmet Aldag på en pressekonferranse å ha brukt EPO i flere år under sin aktive karriere. Norderwöhrden. Norderwöhrden er en kommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Norderwöhrden hører under Heides omlands amt. 31. desember 2008 hadde Norderwöhrden 282 innbyggere. Foruten å være en typisk landbrukskommune, huser den også flere vindmølleparker. Geografi. Kommunen ligger mellom Heide, Büsum og Wesselburen, og består av distriktene Edemannswurth, Edemannswisch, Nannemannshusen, Oeverwisch, Poppenhusen, Wennemannswisch og Wellinghusen. Kommunen lå i Wesselburens amt inntil 1. januar 2008, da den ble innlemmet i Heides omlands amt. Norderwöhrden var den eneste kommunen i Ditmarsken som ikke fulgte med resten av sitt gamle amt ved omorganiseringen av kretsens amter i 2008. Nordhastedt. Nordhastedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Nordhastedt hører under Heides omlands amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Heidelands amt. Odderade. Odderade er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Odderade hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Meldorflands amt. Al Jazeera English. Al Jazeera English er en engelskspråklig døgnkontinuerlig nyhetskanal på fjernsyn, med hovedkvarter i Doha i Qatar. Kanalen startet sendingene 15. november 2006, som en søsterkanal til den arabiskspråklige Al Jazeera. Formålet er både å være en stemme for landene i Midtøsten, å formidle nyheter på engelsk med et globalt perspektiv og å «snu informasjonsflyten mellom nord og sør». Kanalen sender nyheter, kommentarer, dokumentarer, debatter, økonomistoff og sport. Ansvaret for sendingene roterer mellom kringkastingssentre i Doha, Kuala Lumpur, London og Washington, og «følger dermed solen» i følge kanalen. I tillegg til de fire kringkastingssentrene har kanalen et bredt utbygget korrespondentnett med 21 internasjonale kontorer som bidrar i nyhetsproduksjonen. Den har også tilgang til ressursene til den arabiskspråklige kanalens 42 kontorer. Kanalen legger vekt på å dekke begivenheter fra der de skjer. Al Jazeera English regnet opprinnelig med å nå ut til cirka 40 millioner hjem, men når nå omkring 80 millioner. En rekke kjente journalister og ankermenn fra både BBC World, CNN og andre engelskspråklige kanaler gikk over til Al Jazeera English ved oppstarten. Staben er internasjonalt sammensatt, og består i stor grad av vestlige journalister. Kanalens motto er "«setting the news agenda»". Den britiske journalisten Nigel Parsons er kanalens administrerende direktør. Al Jazeera English retter seg, i motsetning til den arabiske søsterkanalen, særlig mot et vestlig publikum. De to kanalene opererer uavhengig av hverandre. Kanalen skulle opprinnelig hete "Al Jazeera International", men dette ble endret til "Al Jazeera English" rett før kanalen startet sendingene. I sendingene blir kanalen vanligvis bare kalt "Al Jazeera". Al Jazeera English har raskt oppnådd betydelig anerkjennelse for sin grundige og objektive journalistikk; f.eks. slo den danske konservative utenriksministeren Per Stig Møller fast at Al Jazeera English var hans foretrukne nyhetskanal. Programmer (utvalg). Al Jazeera English sender også andre, mindre faste programmer. Curiosity. Curiosity er en radioisotopdrevet rover og en del av av NASA-oppdraget Mars Science Laboratory (MSL), hvis mål var å levere Curiosity trygt på Mars-overflaten. Curiosity er den fjerde ubemannede roveren NASA har sendt til Mars. Curiosity har langt flere og mer avanserte vitenskapelige instrumenter med seg enn de tidligere roverne, og vil derfor ha mulighet til å gjøre langt mer interessante målinger av geologi og klima på planeten. Curiosity ble skutt opp fra Cape Canaveral den 26. november 2011 ombord i MSL-romskipet, og landet på sletten Aeolis Palus i Gale-krateret på Mars den 6. august 2012. Oversikt. Curiosity er omtrent fem ganger så tung som de tidligere roverne Spirit og Opportunity, og den har med seg over ti ganger så mye vitenskapelige instrumenter målt i masse. Roveren får strøm fra en radioisotopgenerator drevet av 4,8 kg plutonium(IV)oksid. I begynnelsen vil generatoren produsere 125 We. Produksjonen vil avta over tid etter hvert som brennstoffet henfaller, men selv etter 14 år vil den produsere 100 We, og det er sannsynlig at andre komponenter svikter før den tid. Det er planlagt at roveren skal holde i minst ett marsår (687 dager på jorden), og at den i løpet av denne tiden undersøke et område på 5 ganger 20 km. Temperaturen i området roveren opererer varierer mellom −127 °C og 30 °C. Mange komponenter og instrumenter kan ikke operere i et så bredt temperaturområde, så roveren innehar mange løsninger for å justere temperaturen. Blant annet er den utstyrt med en 60 meter lang lukket væskesløyfe som fordeler varme mellom de ulike komponentene, og denne kan hente restvarme fra radioisotopgeneratoren. Instrumenter og analyse. Curiosity bruker et høyoppløselig kamera (kalt «MastCam») til å lete etter formasjoner som ser interessante ut å studere videre. Når kameraet finner en potensielt interessant overflate, brukes en infrarød laser til å fordampe en liten bit av den – nok til at det kan tas opp et atomemisjonsspektrum for å bestemme hvilke grunnstoffer som er tilstede (dette instrumentet kalles «ChemCam»). Hvis signaturen ser interessant ut, vil roverens lange arm svinge ut et mikroskop (MAHLI) og et røntgenspektroskop (APXS) i posisjon for å finne ut mer om hvilken bergart det kan være snakk om. Curiosity har også et lite bor, som kan levere en pulverprøve til to analysestasjoner inni roveren: CheMin og SAM. I CheMin kan et røntgenpulverdiffraksjon- og et røntgenfluorescens-instrument hjelpe til med å identifisere mineral og bergart, mens i SAM finnes et massespektrometer, en gasskromatograf og et laserspektrometer for å blant annet lete etter organiske forbindelser. James Gosling. James Gosling (født 19. mai 1955 nær Calgary) er en kanadisk programvareutvikler. Han er mest kjent som mannen bak programmeringsspråket Java. Gosling har en ph.d. fra Carnegie Mellon University. Han arbeidet ved Sun Microsystems fra 1984 til 2010. Agderrådets universitetskomité. Agderrådets universitetskomité ble etablert i 1994 for å arbeide for et universitet på Sørlandet. Den første tiden, fra 1994 til 2003 var Bjørg Wallevik, ordfører i Kristiansand, leder av komitéen. Da hun ikke ble gjenvalgt i 2004, tok den nye ordføreren i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, over som leder. Komiteen hadde en forløper i en tidligere komité som ble lagt ned da Agder distriktshøyskole ble etablert i 1969. Ved fusjonen av seks høyskoler på Sørlandet i 1994 til Høgskolen i Agder ble en ny komité etablert. Den formulerte året etter et universitetsmål, noe som regionen allerede hadde tatt sikte på gjennom planen "Felles mål for Agder". Både politikere, næringslivsrepresentanter og representanter fra høgskolen har deltatt i arbeidet. Finansieringen har skjeddd ved etableringen av Sørlandets kompetansefond, hvor både Kristiansand og andre kommuner på Sørlandet la eierandeler fra VAE inn i prosjektet. Dette og andre fond har bidratt med store summer til høyskolen. Også næringsliv og fylkeskommuner har bidratt. En viktig medspiller for komitéen var Jon Lilletun, stortingsrepresentant og statsråd. Første etappe av arbeidet ble fullført da kronprinsesse Mette Marit foretok den offisielle åpningen av Universitetet i Agder. Men arbeidet fortsetter for å skaffe gode rammebetingelser for det sjuende universitetet i Norge. Portørbåten. Portørbåten er et sjeldent vrakfunn av en østnorsk båt som har blitt datert til 1500-tallet, funnet i gamle Portør havn, Telemark. På halvannen meters dyp i mudderet lå en åttring inne ved stranden fram til 1981. Funnet er enestående fordi åttringen, en robåt med tre par årer, konstruksjonsmessig sett representerte den tidligste østnorske båtbyggertradisjonen som allerede i 1500-tallet skilte seg fra resten av den norske båtbyggertradisjonen. En typisk østnorsk båt er bredere, tungbygde, grove og solide farkoster mer egnet for seiling fremfor roing enn de slanke og smidige vestnorske og nordnorske båtene. Portørbåten var bygget av eik og var 6,14 meter lang og 1,70 meter bred, men dens proporsjoner minner om de moderne østnorske båtene. En av de mest synlige forskjeller mellom de ulike båtbyggertradisjonene i Norge er den østnorske båtens kjøl- og stavnprofilen. På de andre norske trebåtene er det satt inn mellomstykker i overgangen mellom kjøl og stavner kalt "lot". Den østnorske båten har stavnene satt rett på kjølen festet med "stevnkne" og "lasker" uten noe mellomstykke, en typisk konstruksjonsmessig særpregenhet med de moderne snekker. Portørbåten har den samme kjøl- og stavnprofilen som de fleste østnorske trebåtene. Konstruksjonen med syv eikespant, fire tolleganger og oppsagde hudplanker som bare ble spikret rett på stevnene, var så grov at snekkeren ikke hadde høvlet vekk sagsporene på innersiden av hudplankene. Seiltoften med hull for masten var av furu og satt på det tredje bandet forfra, masten har stått langt fremme på båten. Det antyder at den har hatt spriseil som kom til Norge i 1500-tallet der den vist seg egnet for å slå seg opp mot vinden på en stø båt. Riggen kom fra Nederland og skulle ble vanlig for de neste fire hundre år på "seilsnekkene" som er en del av en fellesnordisk båtskikk. Fylkesvei 160 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 160 (Fv160) i Nord-Trøndelag går mellom Vollen og Sørvera i Verdal kommune. Veien er 36,9 km lang. Eksterne lenker. 160 Oesterdeichstrich. Oesterdeichstrich er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Oesterdeichstrich hører under Büsum-Wesselburens amt. Heide-Büsum flyplass ligger i Oesterdeichstrich. Oesterwurth. Oesterwurth er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Oesterwurth hører under Büsums amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Oesterwurth ligger mellom Neuenkirchen og Wesselburen. BankID. BankID er en personlig elektronisk legitimasjon som benyttes ved identifisering og signering på nett. Det er bankene i Norge som tilbyr denne tjenesten. Løsningen er utviklet gjennom "BankID Samarbeidet", som er et samarbeid mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen (disse organisasjonene ble senere delvis slått sammen til Finansnæringens Fellesorganisasjon). BankID er en Public Key Infrastructure (PKI)-løsning, og har støtte for både autentisering og signering. Løsningen består av en sentral infrastruktur driftet av Nets (tidligere BBS) og flere klientversjoner i forskjellige former. Det finnes en «softlokal» versjon, en «nettsentrisk/banklagret» versjon og en mobil versjon. Løsningen er basert på kvalifiserte sertifikater selvdeklarert hos Post- og teletilsynet, på lik linje som Buypass ID og Commfides. Over 2,7 millioner nordmenn bruker BankID, hovedsakelig for tilgang til nettjenester hos norske banker. Dette gjør at BankID, sammen med MinID, er den mest utbredte elektroniske identitetsløsningen i Norge. Kritikk. Professor i IT-sikkerhet ved Universitetet i Bergen Kjell Jørgen Hole har sammen med noen doktorgradsstudenter påvist at det var mulig å stjele identiteter i denne løsningen i 2007. Fra advokathold er det hevdet at signaturløsningen vil holde juridisk, selv med de tekniske manglene som er påvist. Det finnes alternativer til den svenske systemet som også heter BankID: OpenID er et skalerbart og plattformuavhengig alternativ, og vil dermed være langt billigere å implementere enn BankID. Ifølge svenske sikkerhetseksperter er OpenID like sikkert som svensk BankID, uten at dette er veldig relevant for den norske løsningen. Sverige. I Sverige finnes det også en tjeneste som heter "Bank-id", men denne må ikke forveksles med den norske da det ikke er den samme. Offenbüttel. Offenbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Offenbüttel hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Osterrade. Osterrade er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Osterrade hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Ostrohe. Ostrohe er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Ostrohe hører under Heides omlands amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Weddingstedts amt. Mobilregulert sone. Mobilregulert sone er et område hvor mobilkommunikasjonen overvåkes eller hindres ved hjelp av identitetsfanging og/eller jamming. Mobilregulerte soner kan tenkes brukt i forbindelse med etterforskning, ved VIP-besøk, eller for å varig hindre trafikk i f.eks et fengsel, en bygning eller et rom. Jamming kan brukes for å slå ut mobiltelefoner, deretter settes det opp en mobil, "falsk" basestasjon eller en identitetsfanger som de jammede mobiltelefonene så kobler seg på. Politiet registrerer da identiteten til de som kobles til politiets utstyr, og avlytter eventuelt også samtalene. Det er per juli 2009 ikke gitt norske regler om opprettelse av mobilregulerte soner, men Samferdselsdepartementet sendte i 2007 et. Adgangen til å identifisere kommunikasjonsutstyr er regulert i straffeprosessloven. Politiet kan med rettens kjennelse identifisere kommunikasjonsustyr som den mistenkte antas å kunne bruke. Påtalemyndigheten kan i hastetilfeller beslutte slik kommunikasjonskontroll selv, saken må deretter legges frem for retten snarest. Pahlen. Pahlen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Pahlen hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Videresalg. Videresalg, generelt det fenomen innen næringsvirksomhet at et selskap selger videre varer eller tjenester som er produsert av andre. begrepes brukes også f.eks evd videresalg av idrettsutøvere som er kjøpt fra en klubb og selges videre til neste. Innen fast- og mobiltelefoni er videresalg betegnelsen på at en videreselger kjøper en viss mengde av de tjenestene en (større) teleoperatør tilbyr, og så videreselger disse tjenestene til sluttkunder. I motsetning til situasjonen ved virtuell operasjon (MVNO), utplassering av utstyr (telelosji) eller trafikkgjesting (roaming), innebærer videresalg at videreselgeren selger tjenester som fullt og helt er produsert av en annen teleoperatør med dennes utstyr. Det er dermed i hovedsak merkevaren, utvalget av tjenester, og prisplanen som utgjør den egenart eller merverdi som videreselgeren tillegger det endelige produktet. I Norge er både Telenor og NetCom pålagt å tilby grossistproduktet videresalg, og en rekke små mobilaktører videreselger tjenester i en av disse to operatørenes nett. Det er ialt 34 mobiltilbydere i Norge i 2007, og de fleste av disse tilbyr tjenester gjennom videresalg. Videresalg er hjemlet i Ekomloven. Blokkebær. Blokkebær, eller skinntryte, er en dvergbusk som ligner mye på blåbær. I Norge er den upopulær ettersom bærene ikke smaker så godt som blåbær, selv om de er godt brukbare for eksempel til fruktsuppe. I Nord-Amerika, der blåbær mangler, blir derimot blokkebær plukket av indianerne. Denne svært lite krevende busken er meget vanlig i Norge, særlig på litt fattige myrer og i næringsfattig furuskog. Den går også høyt opp i fjellet, øverst oppe kryper den langs bakken og buskene er bare noen få centimeter høye, de kan likevel bære en god del bær. Fylkesvei 577 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 577 (Fv577) i Sogn og Fjordane går mellom Myklebust i Bremanger og Breivik i Flora kommune. Veien er 37,4 km lang. Eksterne lenker. 577 Virtuell operatør. En virtuell operatør er innen telekommunikasjon et teleselskap som benytter en virkelig operatørs nettverk til å produsere teletjenester til sine kunder, og som har egne sentraler og egen teknisk tjenesteproduksjon. En virtuell operatør produserer selv samtrafikk mot andre teleselskap, også overfor den nettoperatøren som eier det nettet som den virtuelle operatøren benytter. VNO, virtuell nettverksoperatør i fastnett (eng: "Virtual Network Operator"), tele- eller internett-tilbyder som tilbyr tjenester. som i det alt vesentlige er produsert og generert i en (større) mobiloperatørs nett, men med delvis utplassering og bruk av MVNO'ens utstyr og fibernett for levering av tjenestene. MVNO, mobil virtuell nettverksoperatør (eng: "Mobile Virtual Network Operator"), mobiltilbyder som tilbyr virtuelle nettjenester for mobiltelefoni. Dersom det ikke gjøres noen egen produksjon av tjenester men alle tjenesteen er produsert av nettoperatøren, snakker vi om at mobiltilbyderen driver videresalg og er videreselger av tjenestene som produseres av en tjenesteleverandør. Et eksempel på dette er TeliaSonera-eide Chess Communications, som er videreselger i Netcom sitt nett. I Norge er Tele2, TDC og Ventelo eksempel på en MVNO'er, de er virtuelle operatører i nettet til henholdsvis NetCom og Telenor. I Norge er Telenor og NetCom mobiloperatører (tjenesteleverandører) med egne nett og sterk markedsstilling, og er dermed pålagt å innvilge andre mobilselskaper status som MVNO eller som videreselger. Eksempel på en VNO'er, det vil si virtuelle operatører i fastnettet, er Ventelo og NextGenTel, som er virtuelle operatører i Telenors nett. Quickborn. Quickborn er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Quickborn hører under Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Burg-Süderhastedts amt. Katskip. Katskipet eller Katten var et utpreget lasteskip spesialutviklet for frakt av tømmer i 1600-tallet, også kalt «"houthaalder"», "tømmerfrakter" i Nederland. Det var det viktigste lasteskipet i 1600-tallet og 1700-tallet inn i tidlig 1800-tallet i trelasthandelen fra Norge. Skroget. Katskipet lignet på handelsfartøyet fløyten, men hadde ikke det sterke springet og ikke den høye oppbygningen akterut på skroget. Det er antatt at katten utviklet seg fra fløyten som et grunngående flattbunnet fartøy som var kravellbygget med en butt baug og akterende som gjorde dette rundgattet i likeheten med fløyten. Skrogsidene var svakt utfallende i motsetning til fløyten som hadde innfallende sider. Roret er hengt utenpå akterstevnen og har en rorkult som er ført inn over det lille halvdekket. En katt var renset for alt av pynt og utsmykninger med eneste ornamentering på et såkalt rorhode på rorets topp som gjerne forestilte et menneskehode. Beskrivelsen av Nicolaes Witsen omtalte et katskip på 116 fots lengde og 23 fots bredde med de samme proporsjoner som fløyten, men han mente også at katten burde ble kalt esel for den seiler langsomt. Katten lå flatt med lite vindfang med bare et halvdekk som strakte seg til midtveis mellom mesanmasten og stormasten, Lugarer og bysse samt kanytte lå under dekket der offiserene ombord hadde sitt tilhold akterut. Overbygget ble utvidet og større inn i 1700-tallet. Riggingen. Katten var "polakkrigget" så rærene kunne låres like ned til dekket at vinden fikk dårlig tak på seilene. Det var ikke mers på mastene som stod i veien for rærene. Seilene var smalere og høyere enn på fløyten. Riggen bestod av tre pålemaster med et stort råseil på fokkemast og stormast, og en latiner på den svært korte mesanmasten. Riggingen medførte mindre behov for arbeid opp i mastene og et polakkrigget skip kan ha et relativt lite mannskap. En kat lå høyere opp i vinden enn andre fartøyer. Fra baugen som ikke hadde galeon eller annen pynt, ble det ført et blindeseil under baugspydet Etter hvert utvikles riggen, og det ble til slutt en fullstendig skipsrigg på lik linje med dens slektning fløyten. Pålemastene forsvinner etter hvert til fordel for delte master med mers. Betegnelsen katskip, katt eller kat i de senere tid er beregnet på skrogets utforming enn på riggen. Katten. Som et mellomstort fartøy med sin gode lastekapasitet, ble katten raskt antatt av mange som et økonomisk gunstig fartøy med sitt beskjedne behov for mannskap. Til tross for de dårlige seilingsegenskapene oppførte katten seg godt på kortere turer og ble et viktig bidrag i trelasthandelen. Den fikk sin størst utbredelse i Norden, og Norge hadde på 1600-tallet og 1700-tallet en mengde katter i denne farten. Engelskmennene tok den også i bruk, men for andre formål, ikke minst steinkulleksporten. Utbredelsen hendte ganske raskt etter katten dukker opp i Norden omkring 1630 til 1650. Det ble et populært skip som stadige ble oppgradert og omriggert inn i 1800-tallet, det forekommet blandingsformer med trekk både fra fløyten og katten som sett på enkelte avbildninger. Malstrøm. Malstrøm eller tidevannsstrøm er en kraftig virvelbevegelse i trange sund som framkalles av flo og fjære (tidevann). Malstrømmen skapes ved at store vannmasser kommer inn i smale sund og ikke rekker å renne tilbake på grunn av den sterke innstrømningen. Resultatet blir en vannansamling som med høy kraft renner tilbake og skaper store vannvirvler, såkalte "vortex". Gjenstander som kommer inn i en malstrøm trekkes mot midten av vannvirvelen, og suges ned under vannflaten. Strømmene kan iblant anta svært høye hastigheter og kan da utgjøre en risiko for å oppholde seg i vannet. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og ligger mellom Knaplundøya og Straumøya i Bodø kommune i Nordland. Ramhusen. Ramhusen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Ramhusen hører under Marne-Nordsjøs amt, og tidligere Marnelands amt. Ramhusen ligger i Sør-Ditmarskens marskland, og grenser i øst til Eddelak, og i sør til Brunsbüttel. Menneskeofring. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir rituelt drept som et offer i forbindelse med en seremoni. Menneskeofring har forekommet i en rekke kulturer verden over, men har også i mange tilfeller vakt reaksjoner. Fremgangsmåten i forbindelse med menneskeofring ligner gjerne fremgangsmåten som blir brukt når man ofrer dyr. De som har praktisert menneskeofring har gjerne også praktisert dyreofring, og de samme rituelle handlingene ble ofte fulgt når dyr og mennesker ble ofret. Menneskeofringer har gjerne blitt sett på som den mest dyrebare form for offer av dem som har praktisert det. I noen kulturer har også henrettelser av forbrytere eller krigsfanger hatt en seremoniell form, og i de tilfellene kan man si at skillet mellom menneskeofring og en regulær henrettelse er utydelig. Menneskeofring har vært praktisert siden oldtiden og fant kanskje sted allerede i noen av de tidligste menneskenes religionsutøvelse. Deborah Kerr. Deborah Kerr i "An Affair to Remember" Deborah Jane Kerr-Trimmer (født 30. september 1921, død 16. oktober 2007) var en skotsk skuespillerinne. Hun ble født i Helensburgh, Skottland som eldste barn og eneste datter av Kathleen Rose (født Smale) og kaptein Arthur Charles Kerr-Trimmer som var en pilotveteran fra første verdenskrig som senere ble en marinearkitekt og sivilingeniør. Hun hadde en yngre bror Edward som ble en journalist og som døde i en bilulykke 2004. Kerr var kommandør av Order of the British Empire. Kerr, Deborah Kerr, Deborah Kerr, Deborah Kerr, Deborah Reforming. Reforming er en petrokjemisk primærprosess i oljeraffinerier der tyngre bestanddeler av petroleum omgjøres til lettere. Dessuten fjernes uønskede stoffer som f.eks. svovel. Dampreforming. Dampreforming, hydrogenreforming eller katalytisk oksidasjon er en kjemisk prosess som produserer hydrogen fra hydrokarboner. I industriell skala er det den dominerende metode for å produsere hydrogen. Dampreforming i liten skala er aktuell for fremstilling av hydrogen til brenselceller. Industriell reforming. Dampreforming av naturgass ("engelsk:" steam methane reforming, SMR) er den vanligste og rimeligste metoden for å produsere hydrogen til kommersiell bruk eller til videre industriell syntese av amoniakk. Ved høye temperaturer (700–1100 °C) og med nikkel-basert katalysator reagerer damp med metan og gir karbonmonoksid og hydrogen. Den første reaksjonen er endoterm (forbruker varme), den andre reaksjonen er eksoterm (produserer varme). USA produserer ni millioner tonn hydrogen per år, hovedsakelig ved dampreforming av naturgass. Den globale amoniakkproduksjonen som bruker hydrogen fremstilt fra dampreforming, var 109 millioner tonn i 2004. Denne SMR-prosessen er svært forskjellig fra og må ikke forveksles med katalytisk reforming av nafta, en raffineringsprosess som også produserer betydelige mengder av hydrogen ved siden av høyoktan bensin. Produksjon av etylen foregår ofte ved en ikke-katalytisk prosess kalt steam cracking som spalter store hydrokarbonmolekyler til mindre molekyler. I 2003 ble 97 millioner tonn etylen brukt til å produsere polyetylen og andre petrokjemiske stoffer fremstilt globalt ved steam cracking av ulike hydrokarboner (metan, etan, LPG, nafta og fyringsolje). Lading av brenselceller. Dampreforming av flytende hydrokarboner regnes som en fremtidig metode for å fremstille brensel for brenselceller. Hovedideen er at for eksempel en metanoltank og en dampreforming-enhet kan erstatte de plasskrevende høytrykks hydrogentankene som ellers ville være nødvendige. Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Blytt-Sernanders klimavekslingsteori er en teori som beskriver klimavekslinger og vegetasjonshistorie i Nord-Europa etter siste istid. Den ble først utarbeidet av nordmannen Axel Blytt, og senere videreutviklet av svensken Rutger Sernander. Tore Halvorsen. Tore Halvorsen (født 13. oktober 1949 i Rendalen) er en norsk vokalist og gitarist. Han er mest kjent som hovedvokalist og frontfigur i dansebandet Ole Ivars hvor han har vært medlem siden 1988. Liste over kommuner i Ditmarsken. Liste over kommuner i Ditmarsken er en liste over byer og kommuner i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Nesten alle kommuner i Ditmarsken hører under "amter" ("ämter"), som igjen hører under "kretsen" ("kreis"), som i dette tilfellet er Ditmarsken. De to største byene i Ditmarsken er Heide og Brunsbüttel, og disse er amtsfrie byer, som gjør at de hører direkte under kretsen. Byene Friedrichskoog, Marne, Meldorf og Wesselburen mistet statusen som kretsfrie byer under omorganiseringene av amter og kommuner i perioden 1. januar–25. mai 2008. De største forandringene i sammensetningen av kommuner og amter skjedde i henholdsvis 1970 og 2008. I 1970 ble Nord- og Sør-Ditmarsken slått sammen til dagens Ditmarsken krets. Samtidig ble flere amter, som da var baserte på de gamle kirkesognene, "Amt Kirchspielslandgemeinden" (Amt KLG), slått sammen til noe større amter. De nye amtene fulgte fortsatt det gamle prinsippet om kirkesogn, og således var Ditmarsken i 1970 den eneste kretsen i Tyskland som fortsatt titulerte sine amt som Amt KLG. Etter 1970 var det 12 amter i kretsen. De fleste kommunene hadde vært selvstendige siden Weimarrepublikken, slik at den største forandringen på dette i 1970 ble at kommunen Sankt Michaelisdonn ble opprettet. Dessuten ble Brunsbüttel utvidet ved innlemmelser av bl.a. Brunsbüttelkoog. Ved forvaltningsreformen i 2008 ble antall amter halvert, og samtlige kommuner bortsett fra Norderwöhrden fulgte med sitt gamle amt inn i ett av de seks nye. Fortsatt er Heides omlands amt og Eiderens amt titulerte som Amt KLG. Hägen ble innlemmet i Süderheistedt den 1. januar 2009. Selv i dag følger det desentraliserte Ditmarsken det gamle prinsippet om at hver landsby skal utgjøre sin egen kommune, noe som fører til store ulikheter i folketall og areal: Fra Heide og Brunsbüttel til Marnerdeich og Bergewöhrden. Generelt sett er kommunene i Ditmarsken, både i areal og folketall, gjennomsnittlig mindre enn andre steder i Tyskland. Kommuner ("Gemeinden"). Amtenes administrasjonssentre og amtsfrie byer er merket med grønt (merk at Heide er en amtsfri by men også administrasjonssenter i Heides omlands amt). Eksterne lenker. Ditmarsken Květoslava Jeriová. Květoslava Jeriová-Pecková (født Květoslava Jeriová, 10. oktober 1956 i Studenec) er en tidligere tsjekkoslovakisk langrennsløper som konkurrerte fra 1980 til 1984. Hun vant tre OL-medaljer i løpet av karrieren (sølv på stafetten i 1984 og bronse på 5 km i 1980 og 1984. Hun tok også en bronsemedalje på 10 km under VM 1982 i Oslo, og vant totalt åtte verdenscuprenn i løpet av sin korte karriere. Polymer. Polymer er et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet, eller monomerer, forbundet med kovalent kjemisk binding. Ordet kommer fra gresk, πολυ, polu, "mange"; og μέρος, meros, "del". Kjente eksempler på polymerer er plast, DNA og proteiner. Ofte brukes polymer som betydning av "plast", men polymerer utgjør en stor klasse av naturlige og syntetiske materialer med ulike sammensetninger og bruksegenskaper. Naturlige polymermaterialer som skjellakk og rav er brukt i århundrer. Biopolymerer som proteiner (for eksempel hår, hud og og deler av skjelettet) og nukleinsyrer spiller avgjørende roller i biologiske prosesser. Andre naturlige polymerer som cellulose er hovedbestanddelen i tre og papir. Historikk. Fra begynnelsen i 1811 gjorde Henri Braconnot et pionerarbeid i celluloseforbindelser, som kanskje var det første bidrag av betydning til polymerforskningen. Termen polymer ble introdusert i 1833 av Jöns Jakob Berzelius. Utviklingen av vulkanisering senere i det 19. århundre forbedret slitestyrken til det naturlige polymeret gummi og frembrakte det første populariserte halvsyntetiske polymer. Det første helsyntetiske polymer, bakelitt, ble introdusert i 1909. Selv etter betydelige fremskritt i syntese og karakterisering av polymerer, fikk man ikke en skikkelig forståelse av polymer molekylstruktur før på 1920-tallet. Før det trodde forskerne at polymerer var klynger av små molekyler (kalt kolloider) uten bestemt molekylvekt, holdt sammen av en ukjent kraft, et konsept som var kjent som assosiasjonsteorien. I 1922 foreslo Hermann Staudinger at polymerer besto av lange kjeder av atomer holdt sammen av kovalente bindinger, en ide som ikke ble akseptert på over ti år og som til slutt førte til at Staudinger ble tildelt Nobelprisen. Et viktig bidrag til syntetisk polymerforskning var gitt av de italienske kjemikerne Giulio Natta og Karl Ziegler som vant Nobelprisen i kjemi i 1963 for utviklingen av Ziegler-Natta katalysatoren. I påfølgende århundre har syntetiske polymermaterialer som nylon, polyetylen, teflon, og silikon dannet basis for en hurtigvoksende polymerindustri. Syntetiske polymerer i dag finner anvendelse i nær all industri og livsområde. Polymerer er utbredt som adhesiver og smøremidler, i tillegg til strukturkomponenter for ulike produkter fra barneleker til fly. Polymerer som poly (metylmetakrylat) finner anvendelse som fotoresistmaterialer brukt i halvlederfremstilling og low-k dielektrisk for bruk i høy-kvaltitet mikroprosessorer. Fremtidige anvendelser omfatter fleksible polymerbaserte substrater for elektroniske display og forbedrede nye og etterspurte medisiner. Mylothris. "Mylothris" er en artsrik slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore, hvite eller gule sommerfugler. Det er vanligvis noe gult i alle fall ved roten av vingene. Ytterkanten har gjerne mørke flekker. Levevis. Larvene lever gjerne på planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae), men det er også noen som går på slirekne ("Polygonum") i syrefamilien. De fleste av artene lever i skog, men det er også noen som foretrekker åpne områder. Disse sommerfuglene er trolig giftige, fargemønstrene viser dette. Som mange andre giftige sommerfugler har de en langsom flukt. Utbredelse. De lever i tropisk Afrika, også på Madagaskar og på den Arabiske halvøya. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Pseudomylothris. "Mylothris leonora" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Arten ble inntil nylig ført til slekten "Pseudomylothris". Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Undersøkelser av typeeksemplaret av denne arten viste at dette etter alt å dømme er et eksemplar av slekten Mylothris med unormalt utviklet årenett i vingene. Arten bør derfor føres til slekten "Mylothris". Cepora. "Cepora" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 millimeter), bredvingede, ofte ganske fargerike sommerfugler. Fargetegningene varierer mye inne slekten. Oversiden er for dset meste hvit, brun og oransje, mens undersiden også kan ha et innslag av rødt. Noen har mørke striper som følger vingeårene. Artene har gjerne distinkte regntids- og tørketidsformer, de førstnevnte er mer fargerike. Levevis. Artene finnes gjerne på relativt tørre steder, som buskmark og savanne. Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Hannene kommer gjerne ned til bakken for å drikke mineralrikt vann og tiltrekkes også til gjødsel og urin. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sri Lanka og det sørlige India i vest til Australia (New South Wales) i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Aoa. "Aoa affinis" er en dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Denne arten lever helt sør-øst i Asia. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter), mørk sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er mørkbrun med et bredt, kremhvitt bånd som går over begge vingepar men smalner inn i endene. På undersiden er hele vingenes indre halvdel hvit, gulaktig innerst. Utbredelse. Arten finnes bare på Sulawesi. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Phrissura. "Phrissura aegis" er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor (vingespenn 45-50 millimeter), hvit eller brun og hvit sommerfugl med avrundede vinger. Hannen er hvit med svarte vingespisser. Ho hunnen er oversiden av forvingen er brun med et buet bånd av store, hvite flekker, mens bakvingen er brunhvit med brun ytterkant. Utbredelse. Arten lever i Malaya, Filippinene, på Borneo og Sulawesi. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Arten blir noen ganger regnet til slekten "Appias". Ixias. "Ixias" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i det sydlige Asia. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45–55 millimeter), lyse sommerfugler. Oversiden er gulhvit eller grønnhvit, bakvingens ytterkant er svart. Ytre del av forvingen er tegnet i svart og rødoransje. Undersiden er gulaktig eller oransje med en rad av rødlige ringer som er hvite inni. Levevis. Larvene lever på planter i kapers-slekten ("Capparis" spp, Capparidaceae). Disse sommerfuglene finnes i ulike habitater, både på savanne og i tørr, løvfellende skog. Utseende. Slekten er utbredt i det sørlige Asia, fra Arabia i vest til Timor i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Prioneris. "Prioneris" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn opptil 90 millimeter), kontrastrikt fargede sommerfugler. Oversiden er hvit med svarte vingeårer, eller den svarte fargen kan være mer omfattende. Bakvingens underside har gul grunnfarge. Som mange andre subtropiske sommerfugler har de regntids- og tørketidsformer som kan se nokså ulike ut. Levevis. "Prioneris sita" og "Delias descombesi" etterligner hverandre – begge er giftige. De ligner sterkt på hverandre av utseende, men har en noe annen atferd, for eksempel kommer "P. sita" gjerne ned til bakken for å drikke fra sølepytter, leire eller lignende, noe "D. descombesi" aldri gjør. I motsetning til "Delias"-artene er "Prioneris"-artene raske flygere, Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India (Kerala, Karnataka) i vest til Java og Borneo i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Saletara. "Saletara" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-60 millimeter), hvite til gulaktige sommerfugler med nokså spisse forvinger. Oversiden kan være helt hvit, eller ha svart ytterkant på forvingen. Undersiden er gjerne mer fargerik, med bred, mørk ytterkant og oransje farge på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nikobarene og Malaya gjennom Filippinene og Indonesia til Ny-Guinea og Salomonøyene. Systematisk inndeling. "Saletara liberia chrysaea". Denne arten har tallrike underarter med noe ulikt utseende Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Mathania. "Mathania" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), bredvingede, bleke sommerfugler. Forkanten av forvingen kan ha en guloransje flekk. Både for- og bakvingene er ofte litt tilspisset. Levevis. Artene finnes på tørr buskmark, men også i skog, gjerne på moderate høyder over havet. Larvene lever på snylteplanter i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene fra Ecuador i nord til Chile og Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Idédugnad. Idédugnad er en metode for kreativ problemløsning tilrettelagt for en gruppe deltakere, der deltakerne impulsivt ytrer idéer og tanker de kommer på. Det engelske begrepet brainstorming er vanlig brukt for metoden. Alex Faickney Osborn er mannen som utviklet metoden sent på 1930-tallet. Idéene som fremkommer blir ofte presenterte i form av et tankekart på en tavle eller ark, der temaet eller problemstillingen står i sentrum og idéene noteres rundt denne. Forslag om å bruke ordet "idédugnad" for engelsk "brainstorming" ble midt på 1980-tallet sendt som forslag til Norsk språkråd av professor Ernst Håkon Jahr, da ved Universitetet i Tromsø. Bakgrunn. Da reklamemannen Alex Faickney Osborn introduserte metoden i boken "Applied Imagination", hevdet han at grupper kunne doble sin kreative produktivitet gjennom Brainstorming. Metoden er vanlig brukt både i forbindelse med undervisning i skoler og som metode for idémyldring i yrkeslivet. Forskere har ikke funnet bevis som støtter påstanden om metodens effektivitet. Vanlige utfordringer fra gruppearbeid, som distraksjoner, underytende medlemmer, forståelse av evalueringer, og produksjonsblokkering, legger begrensnigner også på denne formen for arbeid i gruppe, og dermed viser undersøkelser at individuelt arbeid kan være vel så effektivt. Metoden blir også brukt i sammenhenger der det kan være nyttig at gruppens medlemmer får en bred forståelse av et tema, eller problemstilling. I andre sammenhenger vil metoden kunne være en nyttig øvelse for teambygging. Tilnærming. En idédugnad har fire grunnleggende regler. Reglene er ment å forebygge at hemmende prosesser får forstyrre fremdriften og de dynamiske synergiene metoden bygger på. NUES. NUES er en forkortelse for Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Utvalget er ansvarlige for å utgi den norske anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse som alle selskaper notert ved Oslo Børs må forholde seg til. Følgende organisasjoner står bak utvalget: Aksjonærforeningen i Norge, Den norske Revisorforening (DnR), Eierforum, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Norske Finansanalytikeres Forening (NFF), Norske Pensjonskassers Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Oslo Børs og Såretmerket. Såretmerket ("Verwundetenabzeichen") ble innstiftet i Tyskland under første verdenskrig med en hjelm som sentralt motiv. __TOC__ Merket ble introdusert på nytt under den spanske borgerkrigen 22. mai 1939 av Adolf Hitler, men da med hakekors på hjelmen. Under Felttoget i Polen i 1939 ble det lansert en ny type som ble kalt «Såretmerket av 1939» med en nyere type hjelm som motiv. Hitler bestemte seg for å lage et felles såretmerke for hær og marine, noe som skilte seg fra de to forskjellige typene som hadde blitt benyttet under første verdenskrig. Utdeling. Alle som tjenestegjorde i militære avdelinger kunne motta merket om de møtte de kriteriene som var satt. De som mistet en legemsdel eller synet i kamphandlinger mottok automatisk merket i sølv. Død eller fullstendig invaliditet førte til merket i gull, og merket ble utdelt til soldatens familie om han var drept. Utenom i kamphandlinger kunne merket tildeles etter frostbitt. Alle som mottok merket fikk dette innført i sin tjenestebok (Soldbuch) og fikk dessuten et tildelingsbevis (urkunde). I mars 1943, etter forespørsel fra Joseph Goebbels, ble det også mulig for sivile å motta såretmerket. Dette gjaldt sivile som jobbet i forbindelse med produksjon av krigsmateriell eller annet arbeid som var til nytte for Tysklands krigsinnsats. Design. Baksiden på såretmerket i sort Det sorte merket er nesten uten unntak stanset med innhul bakside, mens sølv- og gullversjonen av merket har hel bakside og stanset eller støpt. På begynnelsen av krigen ble det sorte merket utdelt i papirpose, mens sølv og gull ble utdelt i medaljeesker. Ettersom økonomien ble dårligere gjennom krigsårene ble også disse høyere klassene etterhvert utdelt i papirposer. Plassering. Såretmerket ble båret på soldatens venstre brystlomme, nedenfor andre krigsmedaljer eller utmerkelser. Om mannskaper som tidligere var tildelt merket senere kvalifiserte for tildeling av et nytt merke i høyere klasse, ble det tidligere merket fjernet, slik at kun ett såretmerke ble båret på uniformen. Alex Osborn. Alex Faickney Osborn (født 24. mai 1888 i Bronx, New York, død 4. mai 1966) var en reklamebyråleder og forfatter av en bok om kreativ problemløsning kalt "brainstorming". Bakgrunn. Osborn vokste opp i New York. Han ble uteksaminert fra Hamilton College, og forsøkte seg deretter som journalist i Buffalo, New York. Han arbeidet for avisene Buffalo Times og Buffalo Express, og fikk sparken fra den siste avisen på grunn av manglende ferdigheter. I 1919 var Osborn med å starte reklamebyrået "BDO". Han hadde også en sentral rolle da BDO fusjonerte med "George Batten Company", som resulterte i "BBDO". Brekstad kulturfestival. Brekstad Kulturfestival er en musikk- og kulturfestival som arrangeres på Brekstad i Ørland kommune. Festivalen ble etablert av Erlend Eide i 2002. Hvert år har det vært arrangert jazzkonserter, noe som har blitt en stor del av festivalen. Billedkunst er også en del av aktivitetene. Omo (Etiopia). Omo er en av Etiopias største og viktigste elver. Den er 600 km lang og faller ca 1 800 meter; fra 2 300 moh. til ca 500 moh. ved sitt utløp i Turkanasjøen i Riftdalen. Elva kommer fra Shewahøylandet, og har mange tilsig på sin vei sørover mot grenseområdet mellom Sudan, Kenya og Etiopia. Elven renner over grensen til Kenya og inn i Turkanasjøen. Fallhøyden gjør at det er kraftig strøm i elva, og den er bare farbar et kort strekke ovenfor Turkana. Elva inneholder flere fosser, blant annet Kokobi. Den største sideelva er Gibe. Ellers blant annet Wabi og Gojeb. Omo flyter forbi Mago og Omo nasjonalparker, som begge er kjent for sitt dyreliv. Omoelvens nedre dalføre. Omoelvens nedre dalføre ble i 1980 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Dalføret ved elvas utløp i Turkanasjøen er kjent for flere fossile funn. Av spesiell interesse er funnene av Australopithecus. Liste over ordførere i Nord-Odal. Nord-Odal Aids-dagen. "Den røde sløyfen" er det globale symbolet for solidaritet med hiv-positive og de som lever med aids. Aids-dagen, den 1. desember hvert år, er avsatt for å rette oppmerksomhet om aidspandemien og hivepidemiens spredning. Aids har tatt livet av mer enn 25 millioner mennesker, med estimert mellom 40 og 45 millioner mennesker som lever med hivsmitte. Hiv er dermed en av de verste helsekatastrofer i menneskehetens historie. På tross av at det i dag finnes effektiv antiretroviral behandling som forhindrer at hiv kan fremkalle sykdom, har fortsatt de fleste hivsmittede i fattige land ikke tilgang til livreddende behandling. Fortsatt dør anslagsvis 6000 av aids hver dag, og 15 000 nye smittes. Et betydelig antall av disse er barn. Historikk. Aids-dagen ble etablert i 1988 ved "World Summit of Ministers of Health" på programmer for aids-bekjempelse. Siden da er den årlig arrangert av regjeringer, internasjonale organisasjoner og veldedighetsorganisasjoner over hele verden. Arrangementer og tilstelninger. Fra begynnelsen og inntil 2004 ledet UNAIDS aids-dagskampanjen, og valgte årlige temaer i konsultasjon med andre globale helseorganisasjoner. I 2005 ble dette ansvar overdratt til (WAC), som valgte "Stop AIDS: Keep the Promise" som hovedtema for World AIDS Day observences through 2010, med mer spesifikke sub-taglines valgt årlig. Dette tema er ikke spesifikt for aidsdagen, men er brukt året rundt i WAC's arbeid for å belyse hiv/aids i kontekst av andre store globale hendelser som G8-møtet. World AIDS Campaign also conducts “in-country” campaigns throughout world, som "Student Stop AIDS Campaign", en infeksjon-awareness kampanje rettet mot unge mennesker over hele Storbritannia. Det er vanlig å holde minenmarkeringer for ærespersoner som har dødd av hiv/aids. Regjeringer og offentlig helsepersonell bidrar ofte med taler og politiske temaer knyttet til hiv/aids-problematikken tas opp til debatt. Siden 1995 har USAs president gitt en offisiell uttalelse på verdens aidsdag. Regjeringer i andre nasjoner har fulgt opp og kommet med lignende erklæringer. I Norge feires verdens aidsdag med gudstjeneste i Oslo domkirke, seminarer og kulturarrangementer. Kronprinsesse Mette-Marit har engasjert seg i internasjonalt aidsarbeid og er en forgrunnsfigur under markeringen av verdens aidsdag i Norge. Leuciacria. "Leuciacria" er en slekt av dagsommerfugl i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore, hvite sommerfugler som minner om de europeiske "Pieris"-artene. Oversiden er hvit bortsett fra forvingens forkant og spiss, som er svarte hos hannen og gråaktige hos hunnen. På undersiden er bakvingen gulaktig, ellers ligner den oversiden. Levevis. I alle fall "L. acuta" lever oppe i fjellene. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea og New Ireland. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Korgen Idrettslag. Korgen Idrettslag (stiftet i 1935) er et idrettslag fra Korgen i Hemnes, Nordland. Idrettslaget har idretter som ski, fotball, orientering og håndball. Fotball. Klubben er mest kjent for fotballaget, som spiller i 4. divisjon. Korgen IL har mange aldersbestemte lag, og bestemte seg i 2006 for å starte juniorlag. Juniorlaget kom på 4. plass i 2. divisjon Helgeland i 2006, mens seniorlaget kom på 4. plass i 4. divisjon. Hebomoia. "Hebomoia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Store (vingespenn 80-90 nillimeter) og fargerike sommerfugler. Forvingens ytterkant er gjerne litt innbuktet slik at vingen blir svakt sigdformet. Oversidens grunnfarge er kremfarget til gul, i alle fall den ytre delen av forvingen, noen ganger hele, er rødoransje med svarte årer og svartbrun ytterkant. Bakvingen kan ha to rader av trekantede, svarte flekker. Undersiden av bakvingen er lyst gråbrunt-spraglete slik at disse fargerike sommerfuglene ligner visne blader når de sitter i ro. Levevis. Larvene utvikler seg på busker i slektene "Capparis", "Crateva" (kapersfamilien) og "Cleome" (Cleomaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Japan i nordøst og Timor og Molukkene i sørøst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Calopieris. "Calopieris eulimene" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. En middelsstor, hvit sommerfugl. Forvingen har en rund, svart flekk nær midten, og vingespissen er oransje hos hannen og gulaktig hos hunnen, med mørke årer. Bakvingen har noen små, mørke flekker langs ytterkanten. På undersiden er årene i bakvingen rødbrune. Arten ligner overflatisk mye på artene i den artsrike slekten "Colotis". Levevis. Denne arten lever i tørre, ørkenaktige områder. Utbredelse. Arten er utbredt i Sahel-beltet vestover i alle fall til Tsjad, og på Den arabiske halvøya. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Eronia. "Eronia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Afrika. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn 45-60 millimeter). Vingenes overside er snøhvit med bredt svarte ytterkanter ("E. cleodora") eller gul med oransje vingespisser ("E. leda"). Undersiden er hvit på forvingen, gulaktig på bakvingen, med brune ytterkanter, i tillegg noen brune flekker på bakvingen hos "E. cleodora", mens den er omtrent ensfarget gulaktig hos "E. leda". Levevis. Disse artene lever i tørre områder. Larvene utvikler seg på planter i kapersfamilien (Capparidaceae) og Salvadoraceae. Utbredelse. Slekten er utbredt over store deler av Afrika sør for Sahara, kanskje med et tyngdepunkt i den sørlige delen av kontinentet. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Porter Wagoner. Porter Wayne Wagoner (født 12. august 1927, død 28. oktober 2007) var en amerikansk countrysanger. Wagoner introduserte en ung Dolly Parton på sitt TV-show. Sammen som "Porter and Dolly" var de en velkjent duet i mange år. Parton skrev sangen "I Will Always Love You" etter at Wagoner foreslo at hun endret fokus på sine kjærlighetssanger. Wagoner, Porter Wagoner, Porter Wagoner, Porter Nepheronia. "Nepheronia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. De lever i Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-75 millimeter), hvite (av og til litt blålige) eller gulaktige sommerfugler med brede vinger. Spissen av forvingen er svart, ellers mangler oversiden tegninger, eller det er en rad av svarte flekker langs ytterkanten. Det er markert forskjell mellom kjønnene og hunnene kan i tillegg forekomme i flere ulike former. Undersiden har gjerne noen brunlige flekker i vingenes ytre del. Levevis. Larvene lever på planter i familiene Salvadoraceae og Rhizophoraceae. Disse sommerfuglene finnes på buskmark, i skogkanter eller inne i åpen skog. De er raske flygere som gjerne flyr noen meter over bakken, og ofte besøker blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Breiðablik. Breiðablik er en idrettsklubb fra Kópavogur på Island. De ble stiftet 12. april 1950. Fotball-laget spiller i den øverste divisjonen. De spiller sine kamper på Kópavogsvöllur som har plass til 3,500 tilskuere. Hjemmedraktene er grønne og bortedraktene hvite. Nordmannen Stig Krohn Haaland har tidligere spilt for klubben. Marel Baldvinsson, som har spilt for blant annet Molde FK, ble solgt tilbake til Breiðablik etter sesongen 2007. Pareronia. "Pareronia" er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 55-80 millimeter), mer eller mindre brunlige sommerfugler med slank kropp og forholdsvis store vinger. Oversiden er mønstret i mørkbrunt og lyst brunlig eller grønnlig – hos noen arter dominerer den lyse fargen og de virker lyse med mørk ytterkant, andre er brune med lyse flekker og striper. Hunnene er vanligvis mørkere enn hannene. Levevis. I alle fall hunnene av noen arter etterligner giftige monarksommerfugler (Danaini) i slektene "Danaus" og "Parantica". Larvene lever på planter i kapersfamilien (Capparidaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Kinematikk. Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning). Sentralt i kinematikken står begreper som akselerasjon og fart. Man kan ved hjelp av kinematikk beskrive svært mange bevegelser, særlig på jordas overflate der akselerasjonen er konstant ved fritt fall. Ved konstant akselerasjon kan de relativt enkle bevegelseslikningene for konstant akselerasjon benyttes. Adrian White. Adrian White er en canadisk trommeslager med en variert musikalsk bakgrunn, som omfatter punk rock, ekstrem metal og elektronisk musikk. I 1994 spilte White trommer på det første albumet til Devin Townsends nye band Strapping Young Lad. Kort tid etterpå dro han på verdensturnéen «Hard Wired Tour» med Front Line Assembly (FLA) i 1995/96. Etter det flyttet han til Montreal for å bli med i Reset, hvor han skrev og spilte inn albumet "No Limits" og turnérte i Canada og spilte inn videoer til singlene fra "No Limits". I 2000 sluttet White i Reset for igjen å bli med i FLA for mere turnéring i Europa og den berømte WGT-festivalen. I 2003 gjorde han dobbel tjeneste i FLA-sideprosjektene Delerium og Conjure One for en utsolgt Nord-Amerikansk turné. Mens han var på turné grunnla han The Silent Alarm med den britiske sangeren og produsenten Shelley Harland. Radioadressa. Radioadressa er en kommersiell lokalradio i Trondheim som eies av Adresseavisen ASA. Hovedkontor og studio ligger i Adresseavisens lokaler på Heimdal. Radioadressa sender på frekvensen FM 98,0 i Trondheim. Relansering. Radioadressa ble relansert 6. april 2011 med ny musikprofil, nye jingler, Soft-AC-format og slagordet "Behagelig stemning og god musikk". Ledelse. Sjefredaktør for Adresseavisen er Arne Blix, nyhetsredaktør er Kirsti Husby og digitalsjef er Atle Bersvendsen. Adresseavisen (konsern). Adresseavisen gruppen AS er et norsk mediekonsern som eies av Polaris Media ASA. Adresseavisen gruppen AS er morselskap i konsernet som ellers består av Adresseavisen, Brønnøysunds Avis (69% eierandel), Fosna-Folket, Hitra-Frøya (49%), Innherreds Folkeblad, Levangeravisa (55%), avisa Sør-Trøndelag og Trønderbladet. CNN International. CNN International er en internasjonal, engelskspråklig TV-kanal som sender nyheter 24 timer i døgnet. Den eies av Time Warner, og samarbeider tett med CNN, som bare kringkastes i USA og Canada. Kanalen er tilgjengelig i det meste av verden, og distribueres over satellitt og kabel. Den når ca. 200 millioner hjem og hotellrom i over 200 land. Kanalen er dermed verdens nest største nyhetskanal etter BBC World, og foran Al Jazeera English. CNN International begynte sendingene sine i 1985, i første rekke rettet mot amerikanske forretningsreisende på hoteller. Opprinnelig bestod sendingene hovedsakelig av programmer fra de nasjonale TV-kanalene CNN og CNN Headline News, og CNN International hadde bare et spartansk innrettet studio i CNNs hovedkvarter i Atlanta. Etter 1992 økte imidlertid produksjonen av nyheter for internasjonale seere betydelig. Et nytt, stort studiokompleks ble bygget i 1994, etter at CNN International bestemte seg for å konkurrere med BBCs internasjonale nyhetssatsing, og CNN International etablerte seg som en stor, internasjonal nyhetskanal. Utover på 1990-tallet bygget CNN International opp egne studiostaber i London og Hongkong i tillegg til hovedkvarteret i Atlanta. CNN International ble i 1997 oppdelt med ulike programskjemaer for fem regionale områder. Disse er Europa/Midt-Østen/Afrika, Asia/Stillehavsområdet, Det østlige Asia, Latin-Amerika og Nord-Amerika. Jed Simon. Jed Simon (født 1964 i Victoria, British Columbia) er en canadisk gitarist. Han fikk oppmerksomhet i metal-miljøet med sitt tredje speed metal-band Armoros, som ble dannet i 1985. Armoros ble oppløst i 1989 etter 2 suksessfulle demo'er og et album. Hans neste band var Caustic Thought, og det var her hans karrière med Byron Stroud begynte. Jed Simon gjorde tre demo'er med Caustic Thought, og da han forlot bandet ga han jobben til Devin Townsend. Etter Caustic Thought arbeidet han en kort stund med Devin Townsend på hans Noisescapes-prosjekt, før Townsend dro til Los Angeles for å spille med Steve Vai. I 1995 spurte Townsend Jed Simon om å bli med på hans siste prosjekt, Strapping Young Lad (SYL), and han har vært med i dette bandet hele tiden siden da. Han bidro med noen gitarspor på "Heavy as a Really Heavy Thing" og opptrådte også live med SYL på album-turnéen, og er også med på videoen for «S.Y.L.» fra det albumet. I 1996 ble han med Front Line Assembly (FLA) på deres Hard Wired-turné som turnégitarist (og også perkusjonist på Plasticity and Gun f.eks.). Turnéen resulterte i et live album og en video som ble utgitt som "Live Wired" (1996). Etter dette returnerte han til SYL, som oppnådde enda større suksess med deres andre album, "City" (1997). Da Front Line Assembly dro på Re-Wind-turnéen sist i 1998 var Jed ombord igjen. I 1999 bidro han også med gitarer på FLA's studioalbum "Implode". Hans siste turné med FLA var Implosion-turnéen våren 1999. I 2000 arbeidet han på Devin Townsend's Physicist-prosjekt, som bestod av alle fire medlemmene i SYL, men ble betraktet som «for lett» av Townsend til å være et SYL-album. Siden 2000 har Jed Simon vært opptatt med plateinnspillinger og turnéer for Strapping Young Lad mesteparten av tiden. I 2002 utga SYL sitt selvtitulerte album "Strapping Young Lad", i 2005 utkom "Alien", og deres siste innspilling, "The New Black," ble utgitt 11. juli 2006. Foruten SYL er han også gitarist i Zimmer's Hole, som også har Byron Stroud fra SYL i besetningen. Zimmer's Hole har utgitt to studioalbum: "Bound by Fire" (1997, gjenutgitt i 2003) og "Legion of Flames". Hans nyeste prosjekt er Tenet, hvis første utgivelse, "Sovereign", skal utgis på Century Media på sensommeren 2007. "Sovereign" ble skrevet av Jed Simon i løpet av de siste årene. Han spiller selv gitar, bass og vokal, Glen Alvelais (Forbidden, Testament, LD50) på første-gitar og Gene Hoglan på trommer. Jed Simon bor nå i Philadelphia med sin kone og sønn, og deres to katter. Electric Blue. "Electric blue" er en britiskprodusert erotisk videomagasin-serie produsert for video fra 1980 til 1987. I alt ble 57 videoprogrammer produsert. Hver film var på ca 60 minutter, og var produsert av de britiske sexmagasinene Men Only og Club International. Flere av de første utgivelsene av videoserien var produsert og regissert av Adam Cole. Electric Blue regnes som det første sexmagasinet i videoform. Det første videoprogrammet ble utgitt i januar 1980 i Storbritannia, men fikk straks problemer med sensuren. Dette til tross for at programmet ikke inneholdt hardpornoscener. En del av de første filmene ble også solgt i Norge. Serien viste flere klipp fra aktuelle pornofilmer og inneholdt også div. egenproduserte innslag, kortfilmer, musikkvideoer og humoristiske innslag. Hvert videoprogram ble ledet av en kjent kvinnelig pornostjerne. I tillegg vises også klipp av sensuelle filmscener med ordinære skuespillere. Bergermoen Endepunkt Km140,150. Bergermoen endepunkt er enden på gamle Randsfjordbanen som gikk helt til Randsfjorden med Randsfjord stasjon. Nå ender denne ved Norema på Jevnaker i Oppland fylke. Km 140,150 er fra Oslo over Drammen. Strekningen Hønefoss – Hen – Endepunkt 140,150 er Strekning uten fjernstyring, noe som betyr at tog fremføres ved bruk av togmeldinger. Togekspeditør. Togekspeditør (TXP) er en stillingsbetegnelse i Jernbaneverket. Definisjonen på togekspeditør fra Togfremføringsforskriften (JD340) lyder: «…den som har ansvaret for å overvåke og sikre togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og tilstøtende, ikke fjernstyrte blokkstrekninger.» I tjeneste som togekspeditør bæres rødt bånd/merke på uniformsluen. Ingela Lundin Kvalem. Ingela Lundin Kvalem (født 13. oktober 1956 i Sverige) er en norsk psykolog og førsteamanuensis i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun er opprinnelig utdannet som sykepleier fra Sverige i 1979. Hun har cand.psychol. fra Universitetet i Oslo 1988 og dr.psychol. samme sted 2002 på avhandling om mestringstro og kondombruk hos ungdom. Kvalem har de senere år vært opptatt av kroppsbilde, og er blant de første som har igangsatt forskning på kroppsbilde og plastisk og kosmetisk kirurgi i Norge. Kvalem har innehatt en rekke verv, og har blant annet vært medlem av Den regionale komite for medisinsk forskningsetikk, REK-Øst. Gisle. Gisle er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være dannet av de norrøne ordene "gísl", «gissel», eller "geisli", «skaft», av de gammelhøytyske ordene "gisal", «gissel», eller "gisel", «pilskaft», eller av det lombardiske ordet "gísil", «pilskaft». "Gísl" er en norrøn form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gisle i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rescon Mapei. Henger for transport av ferdig sparkelmasse. Mapei AS er en industribedrift som ble opprettet i 1976. Hovedkontoret for Norden og Baltikum ligger på Sand i Nord-Odal kommune i Hedmark fylkeskommune. Herfra styres all administrasjon, produksjon og vareutlevering for hele området. Bedriften har per 2012 ca 180 ansatte, omsetter for ca 470 mil kr og er kommunens største privateide bedrift. Mapeis produktområder. Mapei er leverandør til bygg- og anleggsbransjen i Norge og de nordiske landene. Mapei i dag. I 1999 kjøpte det Italienskeide konsernet 100% av aksjene i Rescon. Selskapet endret i den forbindelse navn til Rescon Mapei AS. Høsten 2012 endret selskapet navn til Mapei AS. Mapei i Nord Odal driver ett av Mapeis 18 forskningssentre. Utvikling av nye produkter og optimalisering av eksisterende produkter er hovedfokus i FoU-senteret. Senteret er tredelt, innen mørtel, herdeplast og tilsetningsstoffer til betong. I alle tre laboratoriene legges det stor vekt på kjemi- og betongfaglige kvalifikasjoner blant medarbeiderne. I tillegg har Mapei ett full-skala testsenter for testing og utprøving av sprøytebetong. Hvert år benytter Mapei store ressurser til utvikling av sine medarbeidere. Mapeiskolen er bedriftens overordnede paraply for arbeid med opplæring og kompetanse. Her systematiseres og utarbeides kompetanseplaner, organiseres kundeopplæring, rekruttering og oppfølging av lærlinger/traineer og samarbeid mellom skole og næringsliv. Mapei - starten. Mapei tidligere Rescon ble grunnlagt av Geir og Odd Tjugum, og Svein Kjennerud i 1976. Da bedriften ønsket å starte med produksjon av mørtelprodukter og lager for disse i Nord-Odal, ble det fattet et vedtak i kommunestyret å tilby om rimelige lokaler og tomt til bedriften. Forutsetningen var at kommunens tekniske etat skulle overta bygningsmassen vederlagsfritt hvis prosjektet mislykkes. Dette var et politisk vedtak som fikk mye oppmerksomhet i 1976. Rescon mislykkes ikke, og er i dag Nord-Odals største, private bedrift. Geir Tjugum var bedriftens administrerende direktør frem til Trond Hagerud tok over i 1998. I kjølvannet av Mapeis utvikling har flere bedrifter blitt etablert, blant annet Resconsult og Ruuds Transport. Resconsult er et firma som rehabiliterer betongkonstruksjoner. Satyrini. Satyrini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Satyrini omfatter de fleste av underfamiliens medlemmer inludert alle som forekommer i Europa. 20 av artene finnes i Norge. Utseende. Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. Et unntak er sjakkbrettsommerfuglene (Melanargiina) som er farget i svart og hvitt. Vingene er store og brede. De fleste har øyeflekker på forvingen nær spissen, ofte også langs kanten av bakvingene. Disse er ofte omgitt av oransje felt. Larvene er slanke, nakne, grønne eller brune. Levevis. Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder. Porsche 356/1. Porsche 356/1 var den første konseptbilen bygget av den tyske bilprodusenten Porsche. Bilen er bygget på et roadsterkarosseri i aluminium, og ble designet av Erwin Komenda i april 1948. Bilen var mal for den senere Porsche 356, men hadde mange unike elementer som ikke ble ført videre til produksjonsutgaven. Blant annet mangler modellen luftinntak bak, og tilgangen til motoren er gjennom et stort, fronthengslet deksel fremfor et lite lokk som på produksjonsutgaven. 356/1 var en åpen, toseters roadster med midtmontert motor, men da produksjonsutgaven skulle designes ble motoren flyttet bak bakakselen for å få plass til to ekstra seter. I fronten var det plass til reservehjul, batteri samt en liten mengde bagasje. Instrumenteringen besto av kun speedometer, samt en klokke bygget inn i hanskerommet på høyre side. Bilen var utstyrt med en luftkjølt boksermotor med fire sylindre og et sylindervolum på 1,131 cm³, som leverte en effekt på 40 hestekrefter. Da den ble presentert for pressen i Bern i Sveits i juli 1948 fikk den en svært god mottakelse, og utviklingen av produksjonsmodellen startet kort tid etter. Østfrontmedaljen. Østfrontmedaljen (tysk: "Medaille Winterschlacht im Osten 1941/42", også kalt "Ostmedaille") ble innstiftet 26. mai 1942 for å hedre personell (stridende og ikke-stridende) på tysk side som deltok på østfronten i den andre verdenskrig under Operasjon Barbarossa. Historie. Medaljen ble ofte omtalt som «Frossent kjøtt medaljen» ("Gefrierfleischorden") pga de ekstreme værforholdene soldatene opplevde på østfronten. Den ble utdelt til over 3 millioner mottakere og det totale produksjonstallet er regnet som enda høyere enn dette. På ordre fra Oberkommando der Wehrmacht ble utdelingen av medaljen stoppet 4. september 1944. Design. Medaljen ble designet av SS-Unterscharführer Ernst Krauit. Den er rund av form og øverst på medaljen er det plassert en hjelm med en stavgranat under. Under hjelmen på advers ses den tyske ørn med hakekorset i klørne, samt en gren med blader. På revers er teksten «Winterschlacht im Osten 1941/42», skrevet med store bokstaver. Under teksten vises et sverd, samt en gren med blader. Medaljen måler 44mm x 36 mm og ble produsert av et utall forskjellige firmaer. Mange medaljer har produsentmerking i ringen, men et stort antall har ingen slik merking. Medaljen ble først produsert i buntmetall, senere sink grunnet metallmangel. Førstnevnte omtales som «Type 1» og er helt grå. «Type 2» er i sink og har sølvfarget ytterkant og hjelm. Medaljens bånd er mørk rød av farge, med en sort og to hvite striper i midten. Utdeling. Medalje med bånd, utdelingspose og ordensbånd Plassering. Medaljen ble kun båret om antrekket var galla, men i likhet med Jernkorset 2. klasse ble medaljens bånd båret i 2. knappehull på uniformsjakken. Bittermarka. Bittermarka er et fjellområde nordøst for Trysil (Innbygda) sentrum. Det er et populært hytteområde. Her finnes mange fine fiskevann og gode jaktmuligheter. Spesielt rype og storfugl. I Mjølsjøen er det gode fiskemuligheter for ørret, fra Mjølsjøen renner Mjølbekken ut i Flena Camilla Thorsen. Camilla Nordberg Thorsen (født 30. desember 1975 på Kongsberg) er en norsk håndballspiller. Hun spilte for de danske klubbene Ikast-Bording og Viborg HK samt tyske Leipzig. Nå er hun tilbake i Kongsberg hvor hun er aktiv i Skrim Håndball. Goliath. Goliath var et tysk bilmerke i Borgward-gruppen, som ble produsert fra 1928 til 1959. Selskapet var basert i den tyske byen Bremen og spesialiserte seg på trehjulsbiler samt mellomstore personbiler. Historie. Selskapet ble stiftet av Carl F. W. Borgward og Wilhelm Tecklenburg i 1928 under navnet "Goliath-Werke Borgward & Co". De første modellene var små lastebiler med trehjul videreutviklet fra "Blitzkarren", som tidligere hadde blitt bygget av Borgward. Den første personbilen var Goliath Pionier i 1931, som også hadde tre hjul samt en énsylindret motor. Frem til 1934 ble 4 000 av disse bilene bygget i ulike utgaver. Pionier ble ansett som en forgjenger til Hansa-modellene 400 og 500. Etter 2. verdenskrig bygget Goliath modellene GP700 (1950–1957) og GP900 (1955–1957), begge med vannkjølte totaktsmotorer med to sylindre, og allerede fra 1952 ble bilene levert med bensininnsprøytning som en av de aller første i verden. Begge modellene var forhjulsdrevne, todørs sedaner. I 1957 ble modellen "Goliath 1100" lansert, med en vannkjølt firetaktsmotor med fire sylindre. Slutten. Fra 1958 ble Goliath 1100 solgt under merket Hansa, fordi Borgward-gruppen ønsket å komme vekk fra totaktsmotorer og trehjulsbiler som de hadde blitt kjent for. I 1961 gikk Borgward konkurs. 8½. "8½" (italiensk: "Otto e Mezzo") er en italiensk film fra 1963 skrevet og regissert av Federico Fellini. Den regnes av mange filmkritikere blant de beste filmer noensinne. I en nylig avstemming blant filmregissører, arrangert av Det britiske filminstituttet, ble "8½" valgt som den tredje beste film noensinne. Filmen ble fotografert i sort-hvit av Gianni di Venanzo med lydspor av Nino Rota. Handling. Filmen omhandler den italienske filmregissøren Guido Anselmi (Marcello Mastroianni) som lider av skrivesperre. Han skal regissere en science fiction-film men har mistet gnisten midt i sine ekteskapelige problemer. Mens Anselmi kjemper halvhjertet med å ferdigstille filmen, dukker en rekke tilbakeblikk og drømmer opp i hukommelsen og fantasien hans. Priser og nominasjoner. Filmen vant to Oscar for beste fremmedspråklige film og beste kostymedesign (sort-hvit) og ble ytterligere nominert til beste regi, beste originalmanus og beste scenografi (sort-hvit). Filmen vant samtlige syv priser den var nominert til ved det Italienske nasjonale konsortium av filmjounalister og filmen vant topprisen ved Filmfestivalen i Moskva. "8½" er nummer tre på magasinet "Sight & Sounds" liste over «Regissørenes Topp 10 filmer og nummer ni på «Anmeldernes Topp 10» fra 2002. Rocky Balboa. "Rocky Balboa" er en amerikansk film fra 2006. Den er regissert og skrevet av Sylvester Stallone, som også spiller hovedrollen. Filmen fikk god kritikk i media og ble omtalt som den beste Rocky filmen siden originalen. Handling. Rocky har vært pensjonert fra boksing i en tjue års tid. Han har mistet sin kone i kreft og eier nå en italiensk restaurant. En stor TV-kanal setter opp en computer, programmert til å simulere en virtuell boksekamp mellom den tidligere og nåværende tungvekstmesteren: Rocky Balboa vs. Mason "The Line" Dixon. Når eks-mester Rocky får med seg TV-attraksjonen, opplever han at lysten til å bokse vekkes til live igjen. Han bestemmer seg for å delta i en regional konkurranse, men blir snart avbrutt av en større utfordring. Dixons manager utfordrer Rocky Balboa, til å gå i ringen i ringen på virkelig vis, mot den nåværende mesteren. En vanskelig avgjørelse må tas. Hvor forsvarlig er det, å risikere både fysikk og psyke, i en høyprofilert oppvisningskamp mot en langt yngre motstander? For Rocky handler det om å få dekket to grunnleggende behov: Å stilne sin indre uro. Og vise for seg selv og andre at han fortsatt kan. Haeterini. Haeterini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familie flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i skogområder i Sør- og Mellom-Amerika. De fleste er lette å kjenne på at de har gjennomsiktige vinger nesten uten skjell, bare med noe skjellmønstre langs kanten. Slekten "Pierella" har mer "normale" vinger. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (vingespenn gjerne 30 – 50 mm), slanke med avrundede vinger. Bortsett fra hos slekten "Pierella" er vingene gjennomsiktige og mangler nesten helt skjell. Kroppen er ganske slank, hodet forholdsvis stort med store fasettøyne, antennene tynne, omtrent halvparten så lange som fovingene. Forvingene er nesten glassklare, avlangt ovale, med markerte, mørke årer. Den store radialcellen, som ligger langs vingens fremkant, opptar omtrent 1/3 av vingearealet, og alle vingeårene går ut fra denne. Alle vingeårene er uten forgreninger. Bakvingene er ovale, ofte litt bredere enn forvingene, med tegninger av skjell langs ytter- og bakkanten. Disse tegningene er oftest rosa eller brune og omfatter minst én øyeflekk på hver vinge. Slekten "Pierella" har brune vinger med en grønnlig metallglans, den ytre delen av bakvingene er tegnet i rødt, blått, svart og hvitt. Levevis. Glassvingesommerfuglene lever nær skogbunnen i tett skog, der det er svært lite lys. De glassklare vingene virker der som ganske effektiv kamuflasje, da det blir svært vanskelig å se sommerfuglen. De fargede feltene på bakvingene kan være påfallende, men de "forsvinner" når sommerfuglen setter seg og lukker vingene. De er forholdsvis langsomme flyvere, som gjerne drikker fra råtnende frukt eller møkk. Lite synes å være kjent om larvene. Spe salvi. "Spe Salvi" er tittelen på pave Benedikt XVIs annen encyklika. Det ble promulgert og offentliggjort den 30. november 2007. Encyklikaens tema er det kristne håp. Navnet er del av et sentralt bibelsted som omhandler håpet: «Spe salvi facti sumus» = "i håpet er vi frelst" (Rom 8,24). Om innholdet. Encyklikaen er på over 18 900 ORD, delt i 50 nummererte avsnitt og i åtte kapitler. Etter innledningen følger kapittelet «Tro er håp», der paven fremhever den hellige Josephine Bakhita, en sudanesisk slavinne fra Darfur som senere ble nonne, som et eksempel på hva det kristne håp er. I neste kapittelet, «Det trosbaserte håp i Det nye testamente og i urkirken» siterer han de hellige Gregor av Nazianz og Thomas Aquinas, og kommer også med en kommentar om Martin Luther i forbindelse med Hebreerbrevet. I kapittelet «Evig liv – hva er det?» tar pave Benedikt for deg det evige liv, og i det neste, «Er det kristne håp induvidualistisk?», går han inn på teologer som Henri de Lubac og Augustin av Hippo, Bernhard av Clairvaux og Benedikt av Nursia. I kapittelet «Omformingen av kristendommens tro/håp i den moderne tid» går han inn på Francis Bacon, Immanuel Kant, Friedrich Engels og Karl Marx når han behsandler forholdet mellom tro og fornuft. I kapittelet «Det kristne håps sanne form» nevner han Vladimir Lenin, Marx og Theodor W. Adorno, mens han i «Anledninger for å lære og praktisere håpet» kommer inn på blant andre kardinal François-Xavier Nguyên van Thuân, filosofen Max Horkheimer, Fjodor Dostojevskij og Plato. Encyklikaen avsluttes med kapittelet «Maria, håpets stjerne». Gotha G.I. Gotha G.I var et tysk bombefly. Flyet var det første i en serie «Großkampfflugzeug» bygget for de tyske flystyrkene under den første verdenskrig. G.I skulle vise seg å ha utilfredsstillende egenskaper i form av blant annet liten strukturell styrke, ikke tilfredsstillende ytelser og vanskelige flyegenskaper, og ble derfor bare produsert i et lite antall før Gothaer Waggonfabrik utviklet etterfølgeren G.II. Gotha G.I hadde et mannskap på to eller tre mann, og var utstyrt med to Mercedes D.III rekkemotorer på 160 hk hver. Tropheus. "Tropheus" er en gruppe ciklider som er endemisk til Tanganyikasjøen i Øst-Afrika. Slekten er spredd over hele Tanganyikasjøen, fra Burundi i nord til Zambia i sør. Kjønnene er relativt like, men det er mulig å se forskjell. Hannene blir noe større enn hunnene. Alle arter er munnrugere, noe som har gitt gruppen sitt vitenskapelige navn. "Tropheus" kommer fra det greske «trophos» som betyr «å nære». "Tropheus" blir fisket noe av den lokale befolkningen, men fiskene er for små og for flinke til å gjemme seg i sitt naturlige habitat, til at de har blitt utbredte matfisk. De fleste arter lever på tre meters dyp, eller grunnere. Agaton Sax. Agaton Sax, litterær figur, hovedperson i den svenske bokserien med samme navn, skrevet av Nils-Olof Franzén. Agaton Sax er privatdetektiv og redaktør for "Byköpingsposten" i Byköping. Han løser sine saker samtidig som han driver avisen i byen. Andre tilbakevendende karakterer i fortellingene om den intelligente og språkgeniale Agaton Sax er den tafatte "Overdetektivinspektør Joshua H Lispington" ved Scotland Yard, Byköpings politi "Antonsson", skurkene "Julius Mosca", "Octopus P. Scott", "Herr Gustafsson" og "Helvassa Gullan", samt Agatons "faster Tilda", "taxen Tickie" og hans verdensunike datamaskin, "Tänkande August". Bøkene utkom først ved Bonniers forlag i serien Önskedeckarna, under Bonniers Juniorböcker. Illustrasjonene ble fra begynnelsen laget av Åke Lewerth. Den siste boken, "Agaton Sax och den mörklagda ljusmaskinen", ble skrevet på forespørsel fra Nils-Olof Franzéns engelske forlag, som med framgang utga bøkene i oversettelse der. Bøkene ble da illustrert av Quentin Blake. Filmatiseringer. Den første boken som ble filmatisert var "Agaton Sax och bröderna Max" som i 1972 ble en animert TV-serie med samme navn. Serien besto av fire 20-minutters avsnitt, og var laget av animasjonsstudioet Team Film. "Agaton Sax och Byköpings gästabud" ble i 1976 Sveriges første helt animerte langfilm. Samtidig som langfilmen vistes på kino, viste svensk TV en animert TV-serie med samme opphavsmann og skuespillere. Agaton Sax-serien består av tre halvtimeslange avsnitt basert på bøkene "Agaton Sax och den ljudlösa sprängämnesligan", "Agaton Sax och det gamla pipskägget" og "Agaton Sax och den bortkomne mr Lispington" (som i filmatisering fikk navnet "Agaton Sax och kolossen på Rhodos"). Terence Alexander. Terence Joseph Alexander (født 11. mars 1923 i London, død 28. mai 2009) var en engelsk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Charlie Hungerford i den britiske krim-serien "Bergerac" på 1980-tallet. Norske fjernsynsseere møtte ham første gang i rollen som den uansvarlige playboyen Dartie Montegue i serien om Familien Forsyte på 1960-tallet. Alexander debuterte på scenen allerede som 16-åring. Filmdebuterte i 1947 i "Comin' Thro the Rye". TV-debuterte i 1955 i serien "Douglas Fairbanks, Jr., Presents". Hadde i perioden 1957-60 noen gjesteroller i komiserien "Hancock's Half Hour" (serien som den norske "Fleksnes" er basert på). Han medvirket totalt i over 120 film og TV-serier. Alexander pensjonerte seg fra skuespilleryrket på slutten av 1990-tallet. Like før og etter årtusenskiftet var han mye å se i diverse reklamefilmer for Evergood kaffe. Britt Ekland. Britt Ekland (født 6. oktober 1942 i Stockholm, Sverige) er en svensk skuespillerinne som fikk sitt gjennombrudd som Bond-pike i James Bond-filmen "Mannen med den gyldne pistol" i 1974. Ekland ble kjent som et sex-symbol på 1960- og 1970-tallet og deltok i en rekke internasjonalt kjente filmer. Hun ga ut singelen "Do It To Me \ Private Party" i 1979 som floppet i England, men lå som sitt beste som nummer 15 i Sverige. Hun var gift med Peter Sellers fra 1964 til 1968 og har ett barn med ham, Victoria Sellers. Hun hadde også i mange år et forhold til popsangeren Rod Stewart. De har et barn sammen. Myrfunn. Myrfunn, på dansk og riksmål også kalt mosefunn, brukes i arkeologien om funn av gjenstander i myrer. Over hele Europa har det vært vanlig å ofre til gudene ved å kaste gjenstander i myrer og innsjøer. Det har ofte vært seierherren som har ofret krigsbyttet fra fienden i form av våpen, båter og hesteutstyr. En finner også mer sivile offer som draktdeler, smykker og kar av keramikk. Moselik, det vil si mennesker som er blitt ofret til myra, er en type myrfunn som har fått mye oppmerksomhet. Som eksempel på myrfunn kan nevnes Thorsbjerg-funnet i Nord-Tyskland der en fant gjenstander fra jernalderen. Harmony Corruption. "Harmony Corruption" er det tredje albumet til Napalm Death. Det ble utgitt i 1990 på Earache Records. Musikkstilen på dette albumet er mere death metal enn grindcore, men dette var bare en midlertidig endring i bandets utgivelser. Låtene fra EP-en "Mentally Murdered" er inkludert på slutten av albumet. Cover Flow. Cover Flow er en funksjon som Apple har utviklet som gjør det mulig å bla i filer på en grafisk måte. Funksjonen kom med versjon 7 av iTunes. Senere har Apple brukt funksjonen i en rekke andre produkter i iPhone, alle iPod-modellene og Mac OS X Leopard. Wikborg Rein. Wikborg, Rein & Co. er et norsk forretningsadvokatfirma. De arbeider mot nasjonale og internasjonale virksomheter, både i det offentlige og private næringsliv. Selskapet har kontorer i Oslo, Bergen, London, Singapore, Shanghai og Kobe. Firmaets historie. Selskapet ble etablert i 1923 av den da 28 år gamle Erling Wikborg. Han startet opp som et enkeltmannsfirma og jobbet hovedsakelig med sjørett og sjøforsikring. Dette var firmaets viktigste arbeidsområder til langt inn i 1960- og 70-årene. Mot slutten av krigen møtte Erling Wikborg motstandsmannen Alex Rein på en reise til Stockholm. Rein oppholdt seg illegalt i Sverige. De ble enige om at Rein skulle begynne sammen med Wikborg etter at han var ferdig med krigens rettsoppgjør. I 1945 startet Rein i firmaet, og i 1947 inngikk Erling Wikborg og Alex Rein kompaniskap. Wikborg Rein etablerte det første utenlandskontor i New York i 1956. Foruten en skilsmisseadvokat fra Mexico, var Wikborg Rein det første utenlandske advokatfirmaet som etablerte seg i New York, og var dermed tidligere ute enn alle de store britiske firmaene som opererer der i dag. Formålet med etableringen var å drive lokal etterforskningsbistand for Gard og de gjensidige kaskoforeningene, først og fremst i nord- og Sør-Amerika. Hovedtyngden lå i «shipboard investigation» av personskadesaker og lasteskadesaker i New York-området med utgangspunkt i norsk linjefart. Frem til slutten av 1960-årene var kontoret et rent sjørettskontor. Gjennom 1970-årene avtok norsk linjefart på Amerika og mye av den daglige «smør og brød» – virksomheten falt bort. Samtidig ble de internasjonale kommunikasjonsmuligheter per telefaks, telefon og ikke minst fly, drastisk forbedret slik at «avstanden» mellom Norge og New York ble mindre. Da kontoret ble nedlagt i 1986, var dette det eldste utenlandske advokatkontoret i New York. Fra 1999 til 2002 ekspanderte Wikborg Rein med 50 prosent. Selv om røttene er innen shipping, har firmaet i dag juridisk kompetanse også på mange andre områder. Dette har ført til en spesialisering innen seks ulike bransjer. Disse er Bank Finans, Corporate, Shipping Offshore, Energi Naturressurser, Fast Eiendom og Handel, Industri og Offentlig virksomhet. I tillegg er hver advokat tilknyttet egne faggrupper. I 2007 ble Wikborg Rein det første norske advokatfirmaet som passerte 500 millioner i omsetning. Partnere. Wikborg Rein har i dag over 200 advokater, hvorav 69 er partnere. Den første kvinnelige partneren var Susanne Munch Thore som ble utnevnt i 1993. Managing Partner er Susanne Munch Thore. Oslo. Wikborg Rein har sin opprinnelse ved Oslo-kontoret som ble startet i 1923 da fundingpartner Erling Wikborg begynte sin advokatvirksomhet. Kontoret er lokalisert i Oslos forretningsdistrikt rett vest for Oslo Rådhus. Bergen. Kontoret i Bergen ble åpnet allerede i 1978. Kontoret har i dag 44 advokater og betjener både shippingklienter, bank- og finansklienter samt at de jobber med prosess og prosedyre. Kobe. I 1965 fikk Erling C. Hjort med seg $10 000 med beskjed om å starte opp i Japan. Etter tre måneders research bestemte han seg for havnebyen Kobe. Kontoret har hele tiden vært orientert mot shipping, selv om arbeidet etter hvert i større utstrekning også har omfattet byggekontrakter, kjøp og salg – særlig av annenhåndstonnasje, samt mer generell bistand til norske og japanske selskaper. London. I begynnelsen ble London-kontoret drevet i kontorfellesskap med Reumert & Partnere og Mannheimer Zetterløv. Kontoret arbeider med oppdrag innen forretningsjussen, men har hovedvekt på engelsk rett, shipping, finansiering, selskaps-, børsrett, fusjoner og oppkjøp. London-kontoret ligger i City, like ved St. Paul's Cathedral. Singapore. Wikborg Rein har opprinnelig sine røtter i Singapore fra 1996, før eget kontor ble etablert i 2000. Virksomheten i Singapore var tradisjonelt knyttet til internasjonal shipping- og offshorevirksomhet, men ekspanderte etter hvert til å omfatte generell forretningsjuridisk rådgivning til norskrelaterte bedrifter i området. Shanghai. Kontoret i Shanghai ble åpnet i 2002. Kontoret har to norske advokater, samt fire kinesiske advokater med kunnskap og erfaring fra kinesisk rett. Rotterdam (avviklet). Rotterdam ble ansett som en viktig havneby og Wikborg Rein etablerte kontor her i 1971, i samarbeid med nordiske kolleger under navnet Scandinavian Law Office. Formålet med virksomheten var å bistå eksisterende norske klienter i Rotterdam. Etter 16 års drift ble det besluttet å flytte kontoret til London. Gislaug. Gislaug er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Gíslaug". Det første navneleddet kan komme av de norrøne ordene "gísl", «gissel», eller "geisli", «stråle» eller «skaft». Det andre navneleddet kommer av det norrøne ordet "laug" som betyr «lovnad». "Gisløgh" var den gammelsvenske formen av navnet. Utbredelse. Gislaug er et svært sjeldent navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gilslaug i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Absolute VG-lista 1980. "Absolute VG-lista 1980" er et samlealbum som inneholder flere av de største hit-låtene i musikkåret 1980. Albumet kom ut 19. november 2007. Brian Dennehy. Brian Dennehy (født 9. juli 1938 i Bridgeport i Connecticut) er en amerikansk skuespiller, regissør, produsent og manusforfatter som fikk sitt gjennombrudd i filmbransjen i 1982 da han spilte rollen som Sheriff Teasle i "First Blood". Han har siden 1990-tallet både regissert, produsert og skrevet manus til flere TV-filmer. Dennehy filmdebuterte i 1977 i "Looking for Mr. Goodbar". Og har foruten "First Blood" hatt sentrale roller i filmer som "Cocoon" (1985), "Mannen som døde to ganger" (1986), "Silverado" (1985) og "Best Seller" (1987). Han TV-debuterte i 1977 med en gjesteopptreden i krimserien "Kojak", og har utover det gjestet serier som "M*A*S*H" (1977), "Dynastiet" (1981) og "The Fighting Fitzgeralds" (2001). Dennehy har også medvirket til flere TV-filmer, blant annet "It Happened at Lakewood Manor" (Ants) (1977), "A Real American Hero" (1978), "The Jericho Mile" (1979) og "The Lion of Africa" (1987). Fra 1992 til 1997 hadde Dennehy suksess med en rekke TV-filmer om etterforskeren Jack Reed. I tillegg til å spille hovedrollen hadde han også regi og manus, samt var produsent for denne film-serien. I 2005 hadde han en sentral rolle i nyinnspillingen av "Assault on Precinct 13". Personlige forhold. Dennegy bor i Woodstock, Connecticut. Han er far til skuespillerne Elizabeth Dennehy og Kathleen Dennehy. Absolute VG-lista 1981. "Absolute VG-lista 1981" er et samlealbum som inneholder flere av de største hit-låtene i musikkåret 1981. Albumet kom ut 19. november 2007. Absolute VG-lista 1982. "Absolute VG-lista 1982" er et samlealbum som inneholder flere av de største hit-låtene i musikkåret 1982. Albumet kom ut 19. november 2007. Adélie Land. Adélie Land (fransk: "Terre Adélie") er det franske kravområdet i Antarktika. Geografi. Adélie land ligger mellom breddegradene 66° – 67° S og 136° – 142° Ø og er for det meste dekket av is året rundt. Området grenser til Wilkes Land i vest og George V Land i øst. Området er stort sett ubebodd, bortsett fra forskerne på Dumont-d’Urville stasjonen og forvaltes direkte fra Frankrike gjennom T.A.A.F. som en del av de fem franske sydterritoriene. Historie. Området ble oppdaget 21. januar 1839 av franskmannen Jules Dumont d'Urville som oppkalte området etter sin hustru. I 1912 oppdages Adélie Land-meteoritten under en ekspedisjon av Frank Bickerton som det første meteorittfunn i Antarktis. Johan Arneng. Johan Arneng (født 14. juni 1979 i Uddevalla) er en svensk fotballspiller og svensk landslagspiller. Biografi. Johan Arneng er gift med Emmelie. I 2005 gikk Johan og hans samboer Emmelie sin ene nyfødte tvillingsønn bort., noe som forårsaket et lengre sykefravær fra Djurgårdens IF sine kamper. Selv refererte Arneng til denne perioden som den vanskeligste i hans liv. Når Arneng så igjen ble aktiv i Djurgårdens IF, gikk ryktene om at en mulig overgang til andre klubber, for å komme seg vekk fra vanskelighetene, men han bestemte seg for å blir i klubben. I 2007 fikk Emmelie og Johan sitt andre barn, Melker. Tidlige år. Arneng begynte å spille fotball i IK Oddevold. Deretter flyttet hele familien Arneng til Värmland og det ble spill i bl.a IFK Sunne. Han gikk deretter på fotball-gymnaset i Degerfors, før han som 18-åring flyttet til italienske Empoli og ble ungdomsproff der. Raufoss IL. Etter en sesong i Italia, flyttet han høsten 1999 til Norge og spilte så i Raufoss IL. Der spilte han under Børje Andersson, så senere Dag Opjordsmoen og assistenttrener Bjørn Haugen. Sesongen 1999 var Raufoss på trygg grunn i 1. divisjon med en 9. plass, to poeng fra direkte nedrykk. Sesongen etter ble dette sterkt forbedret og Raufoss endte på en sterk 4.plass, men hele 12 poeng fra kvalifiseringsplassen. Året etter endte Raufoss igjen høyt oppe i 1. divisjon med en 5.plass. Vålerenga. Arneng gikk så til Vålerenga, der han ble frem til februar 2003. Han fikk med seg et cupmesterskap for Oslo-klubben (2002), og han spilte i finalen mot Odd Grenland. Sesongen 2002 endte «'enga» midt på tabellen på en 8. plass. Arneng spilte 21 eliteseriekamper, derav fire som innbytter og scoret tre mål. Djurgårdens IF. I februar 2003 signerte han for de regjerende svenske mesterene Djurgårdens IF som behøvde en erstatter for Stefan Rehn. Johan Arneng dannet deretter en midtbane sammen med Kim Källström og Andreas "Adde" Johansson i sitt første år, og ble seriemester med 58 poeng, 7 poeng foran Hammarby. I august 2004 skåret Arneng mål mot Juventus FC på Råsunda i Champions League-kvalifiseringens siste runda der Juventus gikk vidare med 6-3 sammenlagt. Sesongen 2004 ble ingen jubel for Djurgårdens IF og Arneng, det endte med 4.plass i Allsvenskan hele 11 poeng bak Malmö FF. Trass i familietragedien tidlig på året, så endte 2005 med nok et seriemesterskap for Arneng og Djurgårdens IF, 4 poeng foran IFK Göteborg. 2006 ble en nedtur med en relativ svak 6.plass i Allsvenskan, og 2007 resulterte i en bronseplass, kun 3 poeng etter seriemesterene. I sesongene 2003-2006 har Arneng oftest spilt som en av to defensive midtbanespillere i i lagets 4-3-3-system. I september 2006 gikk det sterke rykter om en overgang til IFK Göteborg., men dette ble det aldri noe av. Sesongen 2007 spilte Arneng som ensom defensiv midtbanespiller i lagets nye 4-1-3-2-system. Kontrakten med Djurgårdens IF varte i utgangspunktet ut 2008. I tiden da Djurgårdens IF ble trent av Kjell Jonevret skal Arneng ha kommet i konflikt med han. Senere da, treneren for Djurgårdens IF ble skiftet ut, snakket Arneng i tidningen Expressen om at han oppfattet miljøet under Jonevret sin ledelse som "uprofessjonell". Sommeren 2007 gikk ryktene om en mulig overgang for Arneng, denne gangen til Ståle Solbakken sitt FC København, for å erstatte Tobias Linderoth. Aalesund FK. 30. november 2007 ble det kjent at Arneng hadde blitt kjøpt av sunnmørsklubben og han hadde signert en 3-årskontrakt. Han ble der gjenforent med sin tidligere trener fra Djurgårdens IF, Sören Åkeby. Arneng beskrev overgangen tilbake til Norge etter 5 år, som «en härlig utmaning» og senere uttalte han at «Jeg håper jeg kan heve kvaliteten i laget. Forhåpentlig kan vi kjempe om medaljer og cupgull». Lillestrøm SK sin daværende trener Tom Nordlie karakteriserte kjøpet av Arneng som "et meget godt kjøp av AaFK" I år er Arneng bosman-spiller. Og har antydet at han ikke signerer ny kontrakt med AaFK. Men rykter vil ha det til at han er i forhandlinger med Lillestrøm SK. Landslagsspill. Etter gullsesongen 2003, fikk han prøve seg på det svenske landslaget i begynnelsen av 2004. Arneng debuterte i landslaget under turnén till Hongkong 2004, der Sverige tapte med 3-0 mot Norge. Arneng var med i diskusjonen om en plass i Lars Lagerbäck sin tropp til VM i Tyskland 2006. Familietragedien da en av hans nyfødte sønner døde, gjorde at Arneng takket nei til spill på landslaget våren 2006. Meritter. Empoli FC Vålerenga Djurgårdens IF Aalesund Gammelnorsk tid. Gammelnorsk tid refererer til tidsrommet fra ca. 1050 til ca. 1350 I nordisk sammenheng har middelalderen i en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca. 1000 til 1536 og betegner således perioden da kristendommen ble innført i Norden. Baia Mare. Baia Mare er hovedstad i fylket Maramureș, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 148.263 innbyggere. Byen ligger omtrent 600 kilometer fra Bucharest, hovedstaden i Romania, 70 kilometer fra grensen til Ungarn og 50 kilometer fra grensen til Ukraina. Byen administrerer fire landsbyer: Blidari (Kőbánya), Firiza (Felsőfernezely), Valea Borcutului (Borpatak) og Valea Neagra (Feketepatak). Se også: Transylvania i middelalderen og Romania i middelalderen Baia Mare er først nevnt i skriftlige dokumenter utgitt av Karl I av Ungarn i 1328 under navnet Rivulus Dominarum (engelsk: Ladies 'River). Senere, i 1347 i byen er presentert i dokumenter ved Louis I av Ungarn som en viktig middelalderbyen med en velstående gruveindustrien. Sine regler for organisering var karakteristisk for de frie byene på den tiden. I 1411 byen og dens omkringliggende områder, inkludert gruvene, ble overført til eiendom Hunyadi familie ved Sigismund, konge av Ungarn (senere også hellige romerske keiser), som anerkjente Janos Hunyadi bidrag for å stoppe den tyrkiske invasjonen av Europa. Byen gikk i en periode med velstand, da St. Stephen-katedralen ble bygget. I dag katedralen tårnet er en av de mest kjente av byens historiske landemerker (se Stephen Tower). Den første skolen, heter Schola Rivulina, ble åpnet i Baia Mare i 1547 av den reformerte kirke etter den protestantiske reformasjonen. Carl Borgward. Carl Friedrich Wilhelm Borgward (født 10. november 1890 i Hamburg, Tyskland, død 28. juli 1963 i Bremen) var en tysk ingeniør og designer, og stifter av Borgward-gruppen, basert i Bremen. Carl Borgward var sønn av kullhandleren Wilhelm Borgward, og hadde tolv søsken. I 1913 var han ferdig utdannet ingeniør, og kjempet senere i 1. verdenskrig. I 1919 var han en av personene bak "Bremer Reifenindustrie", et selskap som produserte bildeler, og spesielt radiatorer. I 1920 ble selskapet omstrukturert og fikk navnet "Bremer Kühlerfabrik Borgward & Co.". I 1924 begynte selskapet produksjon av den lille trehjulede varebilen "Blitzkarren", og i 1925 kom en ny modell kalt "Goliath". Sammen med partneren Wilhelm Tecklenburg stiftet Borgward selskapet Goliath-Werke Borgward & Co. I 1931 tok de to partnerne over bilprodusenten "Hansa-Lloyd-Werke", og Borgward-gruppen ble dannet. Den 23. september 1938 åpnet "Carl F. W. Borgward Automobil- und Motorenwerke" i Sebaldsbrück nær Bremen. Etter Krystallnatten i november 1938 sluttet Borgward seg til NSDAP, og frem til slutten av andre verdenskrig produserte Borgward for det meste biler og lastebiler til det tyske militæret. Da fabrikken ble bombet i 1944 var halvparten av arbeiderne tyske krigsfanger, og Carl Borgward ble fengslet frem til 1948. I 1949 ble den første bilmodellen under merkenavnet Lloyd lansert, LP 300. Modellen var en liten personbil med chassis og karosseri i tre, utstyrt med totaktsmotor, og var en konkurrent til Volkswagens Boble. Samme år presenterte Borgward også den store personbilen Hansa, som var den første europeiske bilen med pongtongkarosseri. Denne ideen var hentet fra amerikanske magasiner som Borgward hadde lest under fengslingen. Selskapets største suksess kom i 1954 med modellen Borgward Isabella. Modellen var moderne, og hadde et design som tiltalte de tyske kundene, som var ute etter amerikanske linjer og kromdetaljer i europeiske dimensjoner. Økt konkurranse i mellomsegmentet, samt et bredt og lite konkurransedyktig modellprogram, sammen med gale finansielle og taktiske valg fra selskapets ledelse, førte Borgward-gruppen inn i en økonomisk krise mot slutten av 1950-tallet. En ny modell, Borgward Arabella, var tenkt å løse dette, men modellen solgte dårlig på grunn av kvalitetsproblemer. I 1961 gikk Borgward konkurs, i en av de største konkursene Tyskland hittil hadde sett. Deler av fabrikken ble senere kjøpt av Hanomag. Carl Borgward døde av et hjerteinfarkt den 28. juli 1963, i en alder av 72 år. Alan J. Pakula. Alan Jay Pakula (født 7. april 1928 New York, død 19. november 1998) var en amerikansk filmregissør og produsent som blant annet er kjent for filmer som "To Kill a Mockingbird" (1992) "Klute" (1971), "Siste vitne" (1974), "Alle presidentens menn" (1976), "Sofies valg" (1982), "Pelikan-rapporten" (1993) og "En fiende iblant oss" ("The Devil's Own") (1997). Pakula kom inn i filmbransjen på slutten av 1950-tallet og holdt på til sin død i 1998. Ved siden av regi og produser, skrev han også manus til noen av sine filmer. Pakula har vært Oscar-nominert tre ganger. Han døde i en bilulykke i Long Island, 70 år gammel. Târgu Mureș. Târgu Mureș er hovedstad i fylket Mureș, Transilvania, Romania. Byen har en befolkning på 149 577 innbyggere. Byen var tidvis hjem til matematikeren Jacob Tepec. Mo (Nord-Odal). Mo er et sogn og et tettsted i Nord-Odal i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Mo kirke på Stormoen er sognets kirke. Mo utgjør den østre delen av kommunen, mens Sand, som er Nord-Odals kommunesenter, ligger mot vest. Opprinnelig var Mo en gard som omfatta områdene som nå heter Stormoen og Østmoen. Sentrumsbebyggelsen på Østmoen regnes som tettstedet Mo, og her finnes også noen kommunefunksjoner. Blant annet ligger Nord-Odal ungdomsskole her. Tidligere het sognet og garden "Jurmo" (gammalnorsk: "Júgramór") oppkalt etter åa Jura (gammalnorsk: "Júgra", nå kalt "Juråa") som renner igjennom bygda. Ved gardstunet på Stormoen i Mo ligger den gamle kirketomta. Den har i dag navnet Jurmo kirkegård. Her er det kun graver igjen samt steiner som viser hvor kirken stod. Kristi fødsel. Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen. Årstall angis som enten "før Kristi fødsel" ("f.Kr.") eller "etter Kristi fødsel" ("e.Kr."). Dersom et årstall ikke har noen slik benevnelse, er det alltid snakk om etter Kristi fødsel. De kortere uttrykkene "før Kristus" og "etter Kristus" brukes også. A.D. eller AD, som står for "Anno Domini" (latin: «i det Herrens år») eller "Anno Domini Nostri Iesu Christi" «i Vår Frelser Jesu Kristi år», teller opp fra året for Kristi fødsel. Tidsregningen legger til grunn et historisk år for Jesu Kristi fødsel som forskningen senere er kommet til var noe for sent. Han ble mest sannsynlig født 4 til 6 år før år 1 (se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel). Denne tidsregningen ble foreslått av munken Dionysius Exiguus i år 525, men ikke innført før i det 8. århundre. Til å begynne med ble tidsregningen mest benyttet ved pavehoffet i Roma, men fikk etterhvert sterkere gjennomslag, og fortrengte i det 10. og 11. århundre de andre tidsregningene i Vest- og Sentral-Europa. Tidligere brukte man i store deler av Europa en tidsregning som tok utgangspunkt i den romerske keiser Diokletians tronbestigelse (20. november 284). Nummerering av år. Dette faktum skapte endel diskusjon ved overgangen fra år 1999 til 2000 idet dette ble feiret som «2000 år siden Kristi fødsel» mens det egentlig var 1999 år siden starten på år 1. Innenfor astronomisk tidsregning er det upraktisk ikke å ha et år 0. En har derfor lagt til et år 0 før år 1 e.Kr. Videre bruker en et minustegn «–» for å angi år før Kristi fødsel, ikke «f.Kr.». Dette fører til en forskjell på ett år for alle år før Kristi fødsel. For eksempel: –1 tilsvarer år 2 f.Kr. Vanlig tidsregning. Anno Domini blir ofte kalt Common Era (forkortet "C.E." or "CE"), eller Vanlig tidsregning på norsk. Vanlig tidsregning blir ofte foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt tidsuttrykk. Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at "B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro og er derfor mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.". Likevel vil en få en kobling til kristendommen når en skal forklare utgangspunket, år 1, for vanlig tidsregning. Ray Liotta. Raymond «Ray» Liotta (født 18. desember 1954 i Newark i New Jersey) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller som slo igjennom i 1990 som hovedrolleinnehaver i filmen "Mafiabrødre". Liotta filmdebuterte i 1980 i TV-filmen "Hardhat and Legs". Etter "Mafiabrødre" har han hatt sentrale rolle i filmer som blant annet "Farlig beskytter" (1992), "Turbulence" (1997), "Cop Land" (1997), "Hannibal" (2001), "Blow" (2002], "Narc" (2002), "Identity" (2003), "Smokin' Aces" (2007), "Date Night" (2010) og den kommende "Iceman" (2013]. På TV-fronten har Liotta blant annet hatt en gjesterolle i serien "Akutten", en rolle som brakte ham Emmy-prisen i 2005 for beste gjesteopptreden. Han ble i 1987 nominert til en Golden Globe for sin rolle i filmen "Something Wild" (1986). Gefreiter. Gefreiter er en militær grad i den tyskspråklige verden, Sveits, Tyskland og Østerrike. Graden er den lavest graden som en ordinær soldat kan bli forfremmet til. I forhold til Norge tilsvarer den en korporal. Porsche 114. Porsche 114 var en designstudie til en sportsbil fra den tyske bilprodusenten Porsche i 1938. Bilen var en todørs coupé i aluminium, og utstyrt med en vannkjølt V10-motor med et sylindervolum på 1 493 cm³. Historie. Etter å ha designet Volkswagen Boble for tyske myndigheter ønsket Ferdinand Porsche å bygge en sportsbilutgave for Volkswagen. Internt var prosjektet kjent under navnet Porsche Type 64, og bilen skulle utstyres med et strømlinjeformet karosseri i aluminium og en 1,5 liters V10-motor basert på Volkswagens opprinnelige 1,0-liters motor. Toppfarten skulle være minst 160 kilometer i timen, og meningen var at bilen hovedsakelig skulle bygges på Volkswagen-deler, men på grunn av en bestemmelse i tysk lovgivning var det ikke tillatt å selge statsproduserte deler til private selskaper. Utvikling. I 1938 hadde Porsche gitt opp å få til en avtale med Volkswagen om levering av deler til Type 64. Ferdinand og sønnen Ferry Porsche bestemte seg for å redesigne bilen fra grunnen av, med tanke på egen produksjon. Dette ville dermed ha blitt den første bilen produsert av Porsche selv. Modellen ble kjent under navnet "Type 114" eller "F-Wagen", og var ganske annerledes fra Type 64. Bilen kom aldri så langt som til prototype-stadiet, men alle tegninger ble ferdige, og inkluderte blant annet en nyutviklet vannkjølt V10-motor som skulle midtmonteres, i motsetning til Volkswagens hekkmonterte motor. Bilen skulle få trommelbremser på alle fire hjul, og karosseriet, som minnes om en lavere, strukket og strømlinjeformet Volkswagen, skulle fremstilles i aluminium. Porsche hadde et stort ønske om å starte produksjon av bilen, men på grunn av interne spenninger og dårlig økonomi ble prosjektet droppet. Ved å selge deler av designet til Volkswagen klarte Porsche å redde deler av investeringene. Ettervirkninger. Etter 2. verdenskrig begynte Ferry Porsche å produsere sportsbiler basert på Volkswagen Boble, og etterhvert startet han også produksjonen av Porsche 356, som var svært lik Type 64. Aerodynamikk-studier fra 114-utviklingen førte også til en serie karosserier for racingbruk, som Type 60K10, som var en svært modifisert Volkswagen Boble. Selv om Type 114 ikke ble stort mer enn en designstudie hadde den dermed stor innvirkning på Porsche og deres suksess i årene som fulgte. Porsche 695. Porsche 695, også kjent som "T7 Prototype", er en konseptbil fra den tyske bilprodusenten Porsche. Prototypen ble bygget i 1961, og førte senere til utviklingen av Porsche 911. Fronten er svært lik 911, mens hekken er annerledes. 695 var en videreutvikling av Porsche 356 av Ferry Porsche, og har rundt 100 mm lenger akselavstand enn 356. Marokkos herrelandslag i fotball. Marokkos herrelandslag i fotball representerer Marokko på herresiden i fotball. Laget er det eneste afrikanske landslag som har vunnet en gruppe i et verdensmesterskap i fotball, noe de gjorde i 1986, da de kom foran, og. Deres kallenavn er Atlasløvene, selv om det ikke finnes løver i Marokko i dag. Atlasfjellene eksisterer dog fremdeles. Meritter. De har vunnet Afrikamesterskapet én gang, i 1976. I 2004 tapte de finalen i samme turnering. Porsche 901. Porsche 901 var navnet som opprinnelig var tiltenkt Porsche 911. I tidligere modeller, som 356, hadde Porsche benyttet seg av deler fra Volkswagen, og benytter derfor også Volkswagens delenumre, som tidlig på 1960-tallet lå på 800-serien. Da Porsche skulle lansere en ny modell som hadde lite til felles med Volkswagen ønsket Porsche å starte på en ny nummerserie. Da bilen ble presentert på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt i september 1963 hadde den fått navnet "901". Den franske bilprodusenten Peugeot hadde allerede lansert en rekke bilmodeller med dette nummeroppsettet, og hadde rettighetene til modellnavn med tre siffer og tallet 0 i midten, og dermed ble Porsche tvunget til å endre navnet. Dermed endret Porsche det midterste sifferet til 1 før bilene ble solgt, og kalte den nye modellen Porsche 911. Også andre Porsche-modeller ble berørt av endringen, for det meste modeller ment for racing, men som også ble solgt i gateversjoner. Her beholdt Porsche 90x-betegnelsen som intern modellkode, men gav bilene navn utad. Blant disse var 904, som ble solgt under navnet "Carrera GTS", og Porsche 906, som ble solgt under navnet "Carrera 6". Nesten tretti år senere konkurrerte en bil ved navn "905" i 24-timersløpet på Le Mans, men ikke av Porsche: Peugeot 905 tok to seire i løpet, i 1992 og 1993. I 2007 konkurrerte Peugeot med Peugeot 908 Diesel. I tillegg blir nummeret 901 brukt blant Porsche-entusiaster for å identifisere en femtrinns girkasse benyttet i tidlige 911-modeller, samt enkelte 914, til tross for at det faktiske delenummeret er 911.301.101.0P. Porsche 989. Porsche 989 var en firedørs, sportslig konseptbil i sedanform fra den tyske bilprodusenten Porsche, som ble bygget i 1988. Modellen ble aldri satt i produksjon. Historie. Økt salg av Porsche 928 på midten av 1980-tallet overbeviste Porsches ledelse om at en ny, større modell måtte legges til i modellprogrammet, og at det måtte være en firedørs sedan som var et mer praktisk alternativ til 928 uten å være mindre sportslig. Porsches ingeniør Dr. Ulrich Bez fikk ansvaret for prosjektet, som skulle bli en luksuriøs og komfortabel bilmodell med en sportslig natur, ikke ulikt hva som ble tilbudt av store sedaner fra Mercedes-Benz og BMW. Bez utviklet en ny plattform med frontmontert motor og bakhjulstrekk, utstyrt med en ny 80-graders, vannkjølt V8-motor med en effekt på omkring 300 hestekrefter. Det hersker noe tvil rundt motorens sylindervolum, men det antas at det ligger mellom 3,6 og 4,2 liter. Prototypen som ble fremstilt fra Bez' tegninger ble designet av Harm Lagaay, og var et utseende som inspirerte senere modeller fra Porsche, og heller ikke var ulikt Porsche 911 til tross for forskjellen i motorens plassering. Frontlyktene er blant de designtrekkene som tydeligst er brukt på senere modeller, nemlig 911 993, mens hovedformen og designet på baklyktene ble brukt på 996 911. Etter at Ulrich Bez forlot Porsche i september 1991 sto prosjektet stille. Dårligere salg av 928 fikk Porsches ledelse til å revurdere prosjektet, og dårlige overskudd fra 1989 til 1991 gjorde at modellen ville være langt mer risikabel å sette i produksjon enn hva man trodde under utviklingen. I januar 1992 ble prosjektet stoppet, og til tross for at Porsches ledelse hevdet at den eneste prototypen ble ødelagt har de senere innrømmet at den fortsatt befinner seg på lager. Porsche Panamera, som skal lanseres i 2009, kan ansees som 989-prosjektets etterfølger. Herbjørn. Herbjørn er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Herbjǫrn", som er dannet av det urnordiske ordet "harjaR", «kriger», og det norrøne ordet "bjǫrn", «bjørn». Utbredelse. Herbjørn er et sjeldent navn. Det er svært lite brukt utenfor Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Herbjørn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Purim. Hamentaschen fylt med sviskefyll er tradisjon i Purim-høytiden Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch, ') feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars. Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach. Ordet "Purim" betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen. a> גראַגער, "gragger") som brukes når Hamans navn omtales under lesningen av Esters bok "(Megilla)" Dagen før Purim er en fastedag som kalles "Ta'anit Ester", Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen. Purim-feiringen er fremfor alt en festdag for barn i den jødiske tradisjonen. Barna kler seg ut i karnevalsdrakter, som oftest for å forestille helter og skurker fra bibelens historie om hvordan Ester reddet sitt jødiske folk fra den kongelige rådgiveren Hamans planer om å utrydde jødene. På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope, svinge med skraller eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn. Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli. I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant ashkenaziske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt. Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv. Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat). Åsvang skole. Åsvang skole (barneskole) ligger på Strinda i Trondheim kommune. Skolen ble bygget i 1881. Gammelbygget ble påbygd i 1911. Skolen har gjennomgått flere ombygginger. I 2003 stod et helt nytt skoleanlegg ferdig. Byggene fra 1927, 1957 og 1962 ble revet, mens bygget fra 1974 ble renovert og bygget sammen med siste bygg. Der gymnastikkbygget fra 1963 stod, er det bygget en barnehage. Matando Güeros. "Matando Güeros" er det første albumet til bandet Brujeria. Tekstene handler for det meste om å drepe «amerikanere» (stort sett hvite) og å krysse grensa. «Güero» er et mexikansk-spansk slanguttrykk for en lyshudet eller blond person, ofte brukt i nedsettende betydning. Coverbildet viser et avhugget hode som holdes av en person utenfor bildet (bare armen vises). Albumet ble forbudt mange steder på grunn av coveret og innholdet. Spor 16 til 19 er tatt fra singelen "Machetazos". «Matando Güeros» er en av sangene på soundtracket til kultfilmen Gummo fra 1997. Schutzwallmedaljen. Schutzwallmedaljen ("Deutches Schutzwall-Ehrenzeichen") er en medalje som ble tildelt personell som var med å designet, bygget og tjenestegjorde ved de tyske stasjonære forsvarslinjene for Det tredje rike. Første runde. Medaljen ble innstiftet 2. august 1939 av Adolf Hitler for å hedre de personer som utformet og bygde Vestvollen langs Tysklands vestre grense (bunkere, kanoner m.m), samt de soldater som tjenestegjorde ved denne forsvarslinjen før mai 1940. Arbeidsoppgavene til mottakerne symboliseres på medaljen med et sverd som er krysset av en spade. Medaljen ble i denne perioden laget i buntmetall. Det var Organisation Todt som sto bak byggingen av Tysklands forsvarslinjer. Medaljen ble først utdelt til lederen av organisasjonen, Fritz Todt, 23. november 1939 av Hitler personlig. Samme dag ble medaljen også gitt til generaloberst Erwin von Witzleben, general Karl Kitzinger, generalløytnant Alfred Jacob, leder for Riksarbeidstjenesten Konstantin Hierl, og Reichsleiter i NSDAP, Robert Ley. Dagen etter ble de første medaljene utdelt til arbeiderne, og det var Todt selv som delte de ut. Medaljen ble sist utdelt i første runde 31. januar 1941, og da var totalt 622 064 blitt utdelt til da. Andre runde. Ettersom andre verdenskrig utviklet seg slik at Tysklands grenser nok en gang ble truet i 1944, ble en stor styrke med mannskaper (soldater og arbeidere) mobilisert for å lage «Atlanterhavsvollen» i Frankrike. Det ble derfor satt igang en produksjonsrunde nummer to av medaljer til de som deltok i dette arbeidet. Disse ble laget i sink grunnet metallmangel. Medalje. Medaljen er ovalt utformet med tilhørende oransje og hvitt medaljebånd. På advers vises det tredje rikes riksvåpen. Under ørnen ses en spade som krysses av et sverd. Disse er plassert over det som skal være en tysk bunker/armert stilling. Rundt medaljens kanter er det eikeløv. Medaljens revers har eikeløv langs kanten, og teksten: «Für Arbeit Zum Schutze Deutchslands» ("For arbeid for å beskytte Tyskland"). Bånd. Båndet er sandfarget og er 30 mm bredt med en 18 mm sandfarget stripe i midten, flankert av to hvite 4,5 mm striper, og to 1,5 mm sandfargede striper ytterst. Det er flere typer kopibånd på markedet, men de fleste har normalt ikke disse målene, og har en mørkere farge. Medaljer med kopibånd er mer vanlige enn med originale bånd. De fleste (om ikke alle) kopibånd lyser i UV-lys, og kan avsløres slik. Kommunestyrevalg i Herøy i Nordland. Se også. Herøy i Nordland Porsche Panamericana. Porsche Panamericana er en konseptbil fra den tyske bilprodusenten Porsche, bygget i 1992. Panamericana var aldri ment som noe annet enn en designstudie på en kommende generasjon 911, og ble utviklet av Harm Lagaay og Ulrich Betz som henholdsvis designer og teknisk sjef. Lagaay var allerede kjent som designer av Porsche 924, og hadde også arbeidet med Ford Escort, Sierra og Scorpio, mens Betz hadde arbeidet med utviklingen av flere modeller for Porsche. Det var tanker om å produsere Panamericana i et lite antall i 1992, men Porsches stadig større økonomiske krise satte en brå stopper for disse tankene. Flere senere modeller, blant annet 911 Targa og Boxster har dog hentet inspirasjon fra Panamericana, som ble presentert første gang på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt i 1992, etter en utviklingsperiode på bare seks måneder. Bilen var bygget på plattformen fra 911 Carrera 4, og karosseriet var bygget av plast og karbonfiber. Tredelte Speedline-felger ble utviklet spesielt for modellen, og den var laget for å utstyres med en rekke ulike takkonfigurasjoner. Mortification. Mortification er et kristent ekstrem metal-band fra Australia, stiftet i 1990 av Steve Rowe. Raza Odiada. "Raza Odiada" er det andre studioalbumet til bandet Brujeria. Brujerias hovedkonsept er satanisk, anti-kristen, pro-sex, pro-immigrasjon, pro-narkosmugling, og politisk. Tittelsporet «Raza Odiada» (oversatt til norsk: «Forhatt rase») er en kritisk sang til Pete Wilson og hans motstand mot ulovlig innvandring og rasemessig forfordeling. Denne sangen har også med Dead Kennedys eks-vokalist Jello Biafra som Pete Wilsons stemme. «La Migra» er en sang om ulovlig innvandring og korrupsjon. «Revolución» er en pro – EZLN-sang. Tre av sporene var først utgitt på 7"-singlene "El Patron (El Patron and Hermanos Menendez)" og "Machetazos (Padre Nuestro)" på Alternative Tentacles Records. Coverbildet viser et foto av Subcomandante Insurgente Marcos, talsmann og en av hovedlederne for Zapatista Army of National Liberation (EZLN). Fylkesvei 213 (Vestfold). Fylkesvei 213 (Fv213) i Vestfold går mellom Gjone og Kvelderønn i Larvik kommune. Veien er 15,0 km lang. Eksterne lenker. 213 Nuntii Latini. Nuntii Latini («Latinske Budbærere» eller «Latinske nyheter») er et finsk nyhetsprogram som sender nyheter på latin. Sendingene startet 1. september 1989, og kringkastes av det finske statlige radio- og TV-selskapet YLE. Sendinger. Programmet sendes ukentlig, og dekker hendelser og nyheter fra hele verden. Annenhver sak leses av en mannlig og en kvinnelig oppleser, og da utelukkende på latin. Nuntii Latini på nettet. For å høre på sendingene dere på nettet kreves en RealPlayer avspiller. Podcasting og nedlasting i MP3-format har nylig blitt mulig. Fylkesvei 385 (Oppland). Fylkesvei 385 (Fv385) i Oppland, også kalt Friisveien, går mellom Bø i Ringebu kommune og fylkesgrensen mot Hedmark. Veien er 39,2 km lang. Eksterne lenker. 385 385 S.C.O.M. / Dolla / Get It / Spraypaint & Ink Pens. "S.C.O.M. / Dolla / Get It / Spraypaint & Ink Pens" er en singel fra Fort Minor som bare ble gitt ut på Internett. Sangen ble ikke veldig kjent og fikk heller ikke mye oppmerksomhet. Iznogood. Iznogood (av engelsk "is no good", «er ikke bra», i fransk original: "Iznogoud") er en fransk tegneserie om en figur ved samme navn, med tekst av René Goscinny og tegninger av Jean Tabary. Historiene er oversatt til en rekke språk, blant annet norsk, og er også brukt i tegnefilmer samt filmer med virkelige skuespillere. Historie. Serien fikk sin debut i det fransk-belgiske magasinet "Record" den 15. januar 1962 under tittelen "Les aventures du Calife Haroun el Poussah". Forfatterne så raskt at bifiguren burde gjøres til hovedperson, og serien endret navn til "Iznogoud". I 1968 fikk serien fast plass i Goscinnys magasin "Pilote". Da Goscinny døde i 1977 bestemte Tabary seg for å fortsette arbeidet med serien, på samme måte som Albert Uderzo samtidig bestemte seg for med Asterix. Mens Goscinny-perioden var karakterisert av album sammensatt av flere korte historier utviklet Tabary serien i en ny retning, og gjorde hvert enkelt album til én lang historie, større og mer detaljert enn de tidligere historiene. Serien ble ført til TV-skjermen i 1995 da en tegnefilmserie ble produsert. I Norge kunne man se serien på TV2 samt på barnekanalen Fox Kids (som byttet navn til Jetix den 1. januar 2005). En spillefilm kalt "Iznogoud: Calife A La Place Du Calife", med Michaël Youn og Jacques Villeret i hovedrollene, ble lansert i Frankrike i februar 2005. Oppsummering. Serien utspiller seg i Bagdad, hvor Iznogood er storvesir til kalifen Haroun El Poussah, som spiller på navnet til den historiske kalifen Harun al-Rashid. Iznogoods eneste mål i livet er å kaste kalifen og ta hans plass. Dette kommer stadig frem gjennom hans berømte slagord, «Jeg vil være kalif i stedet for kalifen», som har fått en plass i fransk dagligtale for mennesker som gjerne vil være sjef. Iznogoods trofaste tjener, Al Muliman, assisterer ham alltid i planene. Et typisk eksempel er når Iznogood oppdager «Veien til ingenting», en vei som leder tilbake til seg selv, og knekker ut en plan om å lure kalifen dit slik at han vil bli fanget for alltid. I sin iver etter å sette planen ut i livet og nå sitt livs mål glemmer Iznogood at han selv må komme seg ut. En annen plan involverer å fryse ned Kalifen, som må forkastes fordi det alltid er en varmekilde i nærheten. Iznogood mislykkes alltid i sine forsøk på å bli kvitt kalifen. Biroller. Goscinny og Tabary dukker av og til opp i serien som seg selv. I én episode benytter Tabary en magisk tidsmaskin i form av et skap, for å hjelpe Iznogood med å overta kalif-tittelen. I en annen episode får Iznogood tak i en magisk kalender som gjør det mulig å reise i tiden ved å rive av arkene. Han river av for mange ark, og transporteres til det 20. århundre, hvor han havner i Tabarys tegnestudio. Andre tilbakevendende figurer er Sultan Pullmankar, kalifens nabo som beskrives som en nærtagende mann med stor hær. Iznogood forsøker ofte å gjøre Pullmankar sint, slik at han skal gå til krig mot kalifen, men heller ikke dette lykkes. Århus Stiftstidende. Århus Stiftstidende (i dagligtale "Stiften") er en dansk dagsavis som utgis i Århus og dekker byen og områder rundt. Avisen ble grunnlagt i 3. januar 1794. Avisen utgis av Århus Stiftstidende K/S tilhørende mediekonsernet Det Berlingske Officin. Utover "Stiften" gir konsernet ut Randers Amtsavis. Ekstern lenke. Danmark HegnarOnline. Hegnar Online AS er et norsk selskap som driver nettstedet Hegnar Online. Hegnar Online AS er eid av selskapet Periscopus AS, hvor Trygve, Margrethe og Jon Trygve Hegnar er aksjonærer. Hegnar Online er rettet mot nyheter fra finans og næringsliv. Nettstedet er blant de 100 mest populære i Norge i følge Alexa. Melbourne Grand Prix Circuit. Melbourne Grand Prix Circuit ofte omtalt som Albert Park er en motorsportbane i Melbourne. Det har blitt avholdt Formel 1-løp her under Australia Grand Prix siden 1996 og banen er fortsatt en fast deltager i verdensmesterskapet. Banen har hatt æren av å være åpningsløpet vært eneste år siden det kom i 1996 unntatt i 2006, da Bahrain Grand Prix var åpningsløpet. På banen kjøres det også andre motorsportklasser som: Formel 3, V8 Supercars og Formel Ford Historie. Nå har det ikke vært uten problem å avholde F1 løp her. De første årene var det massive protester mot løpet, noe som har avtatt i de siste årene, men ikke helt. Regn med å se demonstranter med plakater rundt parken i år også. I et behagelig klima, med en gemyttlig stemning, byr garantert løpet på noen overraskelser. Albert Park er egentlig ikke noe nybegynner når det gjelder Formel 1, allerede i 1953 ble det avholdt Australia Grand Prix løp her, dog ikke som en del av verdensmesterskapet. Australia Grand Prix ble forøvrig arrangert allerede i 1928 i Adelaides gater. I 1996 vant Damon Hill i sin Williams sesongåpningen her. Og de som husker tilbake til 2005 vil huske at Giancarlo Fisichella kvalifiserte inn på Pole position, og vant løpet. Hans teamkamerat Fernando Alonso satte raskeste runde. Siden 1996 har dette vært Michael Schumacher og David Coulthards bane, de har tatt henholdsvis 51, og 38 poeng på denne banen. Rubens har klart 28 hittil. Schumacher har vunnet 4 ganger her, og har tatt 5 poles. Banebeskrivelse. Albert Park er en merkelig blanding av en gatebane og en vanlig bane, og det er en av de banene som virkelig kan kalles en "parkbane". Her finner du tribuner med navn som Senna, Fangio, Stewart, Brabham, Fittipaldi, Hill, og Prost, for å nevne noen. Dette er en bane som ligger vakkert til, og som de aller fleste førerene liker veldig godt, til tross for at det er en av de banene i sirkuset som har dårlig grep. Den første svingen er en åpen sjikane foran Fangiotribunen, og her er det en teoretisk forbikjøringsmulighet, som ofte har ført til veldig korte løp for enkelte førere. Sving 3 passer bedre for forbikjøring, der er hastigheten litt lavere en i Sving 1, og her har jo endel nybegynner fått oppleve at det ikke nødvendigvis alltid sitter like bra. Sving 5 er en rask høyresving der det gjelder å ha bra balanse, og en bil som er 100% rett innstilt. På baksiden av banen er det ikke mange muligheter for å kjøre forbi, og ikke før Sving 13 får vi igjen se forsøk på forbikjøring, her er det forøvrig lett å blokkere den som vil forbi, om man er i det humøret. Banens nest siste sving, Sving 15, som er den langsomste på banen, har det hendt at noen førere har kamikazet litt og forsøkt å komme seg forbi, som oftest med relativt elendig utbytte. Sving 16 er marginalt raskere, og her er det viktig å få med seg så mye fart som mulig inn på start-målstekket, og klarer du det, er belønningen over 300 km/t før du må bremse inn mot Sving 1 igjen Forbruk. Regn med omtrent 60 girskift pr runde, og et forbruk rundt 4,2 liter. Under løpet i 2005 var høyeste målte hastighet under kvalifisering 310,7 km/t, og 315,4 under løpet. Fisichella gjennomførte løpet med en 2 stopp strategi og var inne for å fylle drivstoff på runde 28 og 42. Radio Kongsvinger. Radio Kongsvinger er en lokalradio i Kongsvinger i Hedmark. Stasjonen ble etablert i 1984 og hadde sine første sendinger som prøvesendinger i forbindelse med vårmarken på Kongsvinger fra 29. april til 3. mai. Markenskomiteen støttet prosjektet med 10 000 kroner til å dekke leie av sender og annet. Videofotograf og tidligere fotograf i lokalavisa Glåmdalen, Odd Ragnar Lund, tok initiativet, sammen med Glåmdal Lyd og Bilde Forening, som fortsatt driver radioen. De første regulære sendingene startet 1. september 1984, samme dag som NRK P2. I begynnelsen sendte Radio Kongsvinger bare i helgene og avviklet sendingene for den kristne Radio Glåmdal en kort periode. Sistnevnte ble nedlagt sommeren 2007. Radio Kongsvinger deler i dag frekvens med Radio Sentrum Kongsvinger. Radio Kongsvinger var første lokalradio i Norge med radiobingo og hadde første bingosending 12. januar 1986. Det spilles fremdeles radiobingo på Radio Kongsvinger med lykkepott på opptil 36 000 kroner. Glåmdal Lyd og Bilde Forening inngikk i 2006 et samarbeid med avisa Glåmdalen. Radio Kongsvinger blir et eget aksjeselskap hvor Glåmdal Lyd og Bilde Forening eier 65 % og Glåmdalen eier 35 % av aksjene i Radio Kongsvinger AS. Samarbeidet innebærer blant annet at Radio Kongsvinger streamer sendingene på internett og at avisa og radioen samarbeider om reklamen. Solør. Fra og med 1. januar 2009 fikk Radio Kongsvinger nisjekonsesjon i Solør sammen med Våler Nærradio, men mistet senere denne konsesjonen fordi sendingene i Solør ikke startet opp før medietilsynets tidsfrist utgikk. Toby Keith. Toby Keith Covel (født 8. juli 1961) er en amerikansk sangskriver innen countrymusikk, som har hatt kommersiell suksess gjennom 90- og 2000-tallet. Fem av hans album har nådd førsteplassen på "Billboard" Top Country Albums-listen, og han har hatt seksten singler på topp på "Billboard" Hot Country Songs-listene. Han bidro også som skuespiller i 2006-filmen "Broken Bridges". Parasaurolophus. Størrelse i forhold til mennesket Parasaurolophus var en planteetende dinosaur i hadrosaurfamilien. Den levde på slutten av krittperioden for ca 76-73 millioner år siden. Kjennetegnet var en kam på hodet, som forskerene tror kan ha vert brukt til å lage en trompetaktig lyd med for å advare flokken om fare. Hannene kan ha brukt den til å tiltrekke seg hunner med under parringstiden og for å skremme bort rivaliserende hanner. Først trodde forskerene at kammen ble brukt som en slags snorkel fordi kammen liknet et rør. Den første fossilen fra en Parasaurolophus ble funnet i Canada i 1922. Parasaurolophus kunne bli opptil 10 meter lang, ca 3-4 meter høy og kunne veie opptil 2,7 tonn. Skallen var rundt 1,6 meter. Som andre hadrosaurer kunne den gå på fire ben eller løpe på to. Dette gjorde at de kunne løpe raskere og da var det lettere å komme seg unna rovdyr. Fauna Europaea Web Service. Fil:Apollowipk.jpg|thumb|right|250px|Apollosommerfugl (Parnassius apollo) er fredet i Norge. Fauna Europaea Web Service er en database over europeiske flercellede dyr. Databasen inneholder informasjon om utbredelse, vitenskapelige navn (latinske navn) på alle europeiske flercellede organismer, både landlevende og de som lever i vann. Datamaterialet er lagt inn i databasen av taksonomiske eksperter på hver sine fagområder. Databasen er lagt ut på Internett og er søkbar og åpen for alle. Det er flere måter å søke på, fra søk på én art (species) til slekter (genus) og større grupper (higher taxa). Det kan også søkes på en rekke andre måter, blant annet på antall arter innen de ulike delgruppene, enten i hele Europa eller i enkelt land. For hver art finnes det utbredelseskart. Fauna Europaea Web Service ble opprettet av Europakommisjonen og utarbeidet mellom 1. mars 2000 og 1. mars 2004. Universitetet i Amsterdam har hatt hovedansvaret med assistanse fra Universitetet i København og Nasjonalt naturhistorisk museum i Paris. Henri Winkelman. Henri Gerard Winkelman (Maastricht, 17. august 1876 – Soesterberg, 27. desember 1952) var en nederlandsk general mest kjent for sin ledelse av de nederlandske troppene under Tysklands invasjon av Nederland i mai 1940. Med begrensede midler holdt det nederlandske forsvaret under hans kommando stand mot de tyske angriperne i flere dager. Tysk terrorbombing av Rotterdam overbeviste imidlertid Winkelman at ytterligere motstand var nytteløst og han anbefalte kapitulasjon. Etter kapitulasjonen nektet Winkelman å samarbeide med de tyske okkupantene og ble derfor internert for resten av krigen. Før 1939. I Maastricht begynte Winkelman sin utdannelse ved "Hogereburgerschool" før han fortsatte ved det Kongelige Militære Akademi i Breda. Hans mål var å tjenestegjøre i Nederlandsk-India (dagens Indonesia) som offiser. Mens han fremdeles var under utdannelse, var han meget målrettet og ble stasjonert ved infanteriet som kadett-korporal. Winkelman var videre medlem av flere foreninger for kadetter, blant annet en skyte- og musikkforening. Etter at han hadde avsluttet grunnutdannelsen ble han utnevnt til løytnant i 1896. Deretter fortsatte han studiene ved den Høyere Krigsskolen i Den Haag og gikk gjennom ulike offisersgrader ved de ulike forsvarsgrenene uten problemer. Winkelman giftet seg med Arendin Jacomina Coert i 1902, som han etterhvert fikk to sønner og to døtre med. Fra 1909 til 1913, og deretter fra 1917 til 1924 var han stasjonert ved det nederlandske forsvarsdepartementets Generalstab. I 1913 ble han forfremmet til kaptein, ti år senere (i 1923) fulgte neste forfremmelse, denne gang til major og i 1931 til generalmajor og kommandant for 4. divisjon. Den siste forfremmelsen fulgte i 1934, da han fikk rangen generalløytnant. Samme år søkte og fikk han ærefull avskjed fra militæret etter at han måtte se seg slått av general Reijnders i striden om stillingen som stabssjef. Som pensjonert høyere offiser forble Winkelman på ulike måter aktiv innen Nederlands forsvar. To eksempler er at han var medlem i Forsvarets klagekomité (Defensie Commissie Bezwaarschriften) og rådgiver ved Philips fra 1938. Winkelman utnevnes til øverstkommanderende. Etter at de internasjonale forholdene ble mer og mer anspent, bestemte Kabinet-De Geer II, uten tilstedeværelse av minister-president De Geer selv, å erklære generell mobilisering. Dette førte til et anstrengt forhold mellom forsvarsminister Dijxhoorn og general Reijnders, først og fremst med hensyn til strategiske spørsmål. General Reijnders og kabinettet ble, selv etter flere forsøk, ikke enige om hvilken strategi som skulle følges og generalen ble avskjediget. Etter kriseråd i kabinettet, foreslo den tidligere forsvarsministeren Van Dijk at Winkelman skulle overta etter Reijnders. En sen kveld i januar (datoen er ikke kjent) spurte kabinettet ham om han ville ta på seg stillingen som øverstkommanderende. Etter å ha tenkt over tilbudet en dag, kunne minister Dijxhoorn kunngjøre at Winkelman aksepterte tilbudet, og samme dag ble han utnevnt til øverstkommanderende for Nederlands Land- og Sjøstridskrefter sammen med en forfremmelse til general. Med fire sølvstjerner og kryssede marskalkstaver på kraven ankom Winkelman det generelle hovedkvarteret i den Haag 6. februar 1940. Den tyske invasjonen. Da tyskerne invaderte Nederland 10. mai 1940, viste det seg at de nederlandske troppenes forberedelse ikke hadde vært like god på alle fronter. Den natten Nederland ble invadert, var Winkelman ikke tilstede i hovedkvarteret, men befant han seg hjemme i Wassenaar ved den Haag. Han fikk nyheten om informasjonen først tidlig om morgenen den 11. mai, og reiste under vanskelige forhold til den Haag. Under turen til hovedkvarteret fløy mange tyske fly over hovedkvarteret, og dessuten landet tyske fallskjermtropper på ulike steder i og rundt den Haag. Dette hindret ikke Winkelman i å nå hovedkvarteret ved Lange Voorhout i den Haag sentrum. Han sendte umiddelbart en melding til Nederlands allierte, og spesielt til Frankrike, der han ba om hjelp til å demme opp den tyske invasjonen. Selv om de nederlandske troppene ble satt i høyeste beredskap kunne de ikke bremse de tyske lufttroppenes meget raske oppmarsjtempo. Dette var en stor overraskelse for generalen og hans stab. De viktigste broene ved Dordrecht, Rotterdam og Moerdijk kom ganske fort i tyske hender, Over den Haag hadde tyske transportfly blitt skutt ned, og invasjonsplanene som disse hadde med seg, falt i den nederlandske regjeringens hender. Disse planene viste at dette angrepet hadde et politisk mål: den nederlandske dronningen, Wilhelmina skulle taes til fange sammen med kabinettet og forsvarsledelsen. Dette førte til at Winkelman bestemte at den Haag skulle lukkes hermetisk. Dette ble umulig å utføre fordi den tyske oppmarsjen i sør og ved Grebbelinjen holdt et meget høyt tempo. 13. mai overdro minister Steenberghe, på vegne av dronningen og kabinettet, regjeringsmakten til general Winkelman. Ministeren ga sin «secretarissen-generaal» (den øverste funksjonæren i et departement) ordre om at han skulle adlyde Winkelmans ordrer. Senere samme dag reiste dronning Wilhelmina og Nederlands regjering til London. Dette viste blant annet til militære fra marinen og flyvåpenet, som hadde trukket seg ut til England. Zeeland var ikke inkludert i kapitulasjonen, kampene i Zeeland fortsatte noen dager, før nederlenderne også kapitulerte der. De siste årene. Etter at Winkelman underskrev kapitulasjonen nektet han å samarbeide med okkupasjonsmakten, og han ble tatt til fange 2. juli 1940. Han forble i tysk fangenskap under hele krigen. 1. oktober 1945 fikk han avskjed i nåde fra militæret samtidig som han ble tildelt en kongelig orden. General Henri Winkelman døde 27. desember 1952 i Soesterberg, og etter hans død ble en hærbase i Nunspeet omdøpt til «Generaal Winkelmankazerne» til minne om ham. I 1996 ble kasernen i Nunspeet lagt ned, og elleve år senere ble hærbasen i Harskamp oppkalt etter ham. Videre har Soesterberg oppkalt en gate etter ham. Foreningene Nordens Forbund. Foreningene Nordens Forbund (FNF) er et samarbeidsorgan for de forskjellige "Foreningene Norden" i Danmark (inklusive Sydslesvig), Finland, Færøyene, Island, Norge, Sverige og Åland, altså stort sett de selvstendige stater og selvstyrte områdene som er representert i Nordisk Råd. Også "Foreningen Norden på Grønland" er formelt medlem, men har ikke deltatt i forbundets arbeid siden 1995. Forbundet samarbeider også med nordenforeningene i Estland, Latvia, samt i Petrozavodsk. Forbundet ble grunnlagt i 1965. Det ledes av et presidium, som består av formennene i de respektive lands eller områders "Foreningen Norden". Siden 2003 har det sitt sekretariat i Malmö. Forbundet virker på forskjellige måter for nordisk samarbeid, blant annet ved å stimulere vennskapsbyvirksomheten, og gjennom prosjekter som Nordjobb (som formidler og organiserer sommerjobb, bolig og fritidsaktiviteter for deltakerne til ungdommer mellom 18 og 28 år i andre nordiske land). Til de aktuelle arbeidsoppgavene hører også økt samarbeid med de baltiske statene, Polen og nordvestlige Russland, samt forsøk på atter å få inn Grønland i det regulære arbeidet. Eksterne lenker. Nordens Forbund, Foreningene Trey Azagthoth. Trey Azagthoth (født 26. mars 1965) er en amerikansk gitarist. Han er best kjent som grunnlegger og gitarvirtuos i death metal-bandet Morbid Angel fra Florida. Azagthoth har uttalt at han er en fan av Eddie Van Halen og Jimi Hendrix. Han begynte å spille da han var 16 år gammel. Han nevner også Mozart som en stor påvirkning og inspirasjon på hans musikk. "Decibel Magazine" rangerte ham på 1. plass på deres liste over de 20 beste death metal-gitarister. Fylkesvei 607 (Hedmark). Fylkesvei 607 (Fv607) i Hedmark går mellom Flåtestøa i Åmot og Svarstad i Rendalen kommune. Veien er 60,0 km lang. Eksterne lenker. 607 607 607 Hansson & Karlsson. Hansson & Karlsson var en svensk duo bestående av Bo Hansson (orgel) og Jan Carlsson (trommer). Gruppen var aktiv på slutten av 1960-tallet, og ble en viktig inspirasjonskilde for svensk progrock. Hansson & Karlssons stil kan kalles instrumentell jazzrock med innslag av psykedelisk musikk. Musikken var i stor grad bygd på improvisasjon, og konsertene deres kunne derfor variere mye fra gang til gang. Jimi Hendrix ble under sin Skandinaviaturné i 1970 introdusert for duoen og fatta interesse for musikken deres. De spilte sammen noen ganger, blant annet på klubben Filips i Stockholm, og Hendrix gav sjøl ut en versjon av deres «Tax Free» på plate. Etter tre år og fire album gikk duoen fra hverandre; Hansson gjorde solokarriere som musiker, mens Carlsson satsa på en karrirere som skuespiller. I duoens navn staves Carlsson med K fordi en plakat en gang ble trykt med navnet stava feil. De to syntes det så spennende ut, og beholdt navnet. Arbeideravisa (2008). Arbeideravisa var en ukeavis som ble utgitt i Trondheim på torsdager. Avisa kom ut første gang 10. januar 2008, og kom med siste utgave 14. august 2008. Økonomiske problemer. Pengene til avisdrifta skulle etter planen skaffes til veie gjennom to emisjoner. Den ene ble gjennomført på slutten av 2007. Den andre emisjonen, våren 2008, ble det problematisk å gjennomføre. Styret valgte derfor å innstille utgivelsen av avisa med øyeblikkelig virkning den 7. april 2008 etter at siste avis ble utgitt 3. april. Ekstraordinær generalforsamling den 29. april skulle avklare om det var grunnlag for videre drift. Signaler fra fagbevegelsen tydet lenge på at avisa kunne være reddet. På generalforsamlingen viste det seg at det var kommet inn snaut 1,7 millioner kroner ved emisjonen, noe som var i tråd med budsjettet, og styret vedtok å gjenoppta utgivelsen av avisa fra og med 1. mai 2008. Både ansvarlig redaktør Charles Utvik og daglig leder Snorre Valen valgte å trekke seg etterat styret ikke klarte å reise den kapitalen som var vedtatt på avisas første generalforsamling, 4. desember 2007 – 3 millioner kroner. Etter at den siste emisjonen var fullført ble det også klart at styreleder Arne Byrkjeflot trakk seg. Driften videre. Målet var å utgi 48 utgaver i 2008 slik at avisa kunne kvalifisere til pressestøtte i 2009. Kari Oliv Vedvik fra Høgskoleavisa i Trondheim ble engasjert som redaktør fram til 15. mai 2008 da frilansjournalist Albert H. Collett overtok stillingen som ny ansvarlig redaktør. Ny styreleder var Torstein Johansen, men han ble i løpet av høsten erstattet av en permanent styreleder. Nedlegging og konkurs. 19. august 2008 vedtok styret å legge ned Arbeideravisa på grunn av pengemangel. Avisa kom ut med siste utgave 14. august 2008. Avisa hadde seks ansatte ved nedleggingen. I den sist utgitte avisa etterlyste redaktør Collett en ny eier som kunne bidra med 2 millioner kroner for å sikre driften ut 2008. På en generalforsamling 8. september 2008 ble det vedtatt å begjære oppbud. Idé og formål. Målet med avisa var å «styrke ytringsfriheten og debatten i Trondheim» og «å bryte Adresseavisens avis- og meningsmonopol». Per februar 2008 lå antall abonnenter på vel 1700. I mai lå antall abonnenter på vel 1800, foruten 1000 i løssalg. Målsetningen var 3000 og 2500. Driftsselskapet ble etablert høsten 2007 med flere aksjonærer, blant annet fra flere fagforeninger og enkeltpersoner, deriblant kjøpmann Trond Lykke. Initiativet til etableringen kom fra LO i Trondheim. Acropomatidae. Acropomatidae er en gruppe abborfisker. De fleste artene er relativt små, under 15 cm. De tre artene i gruppen "Acropoma" har lysorganer på undersiden av kroppen. BMW Sauber. BMW Sauber F1 var et Formel 1 team med baser i Hinwil, Sveits og München, Tyskland. Laget ble dannet i slutten av 2005 da det eksisterende Sauber-Petronas-laget ble kjøpt opp av den tyske bil-produsenten BMW. Laget klarte å sikre seg to plasseringer på podiumet og kom på en femteplass i konstruktørmesterskapet i deres debutsesong, 2006. Etter 2009-sesongen trakk BMW seg fra Formel 1 og laget ble solgt tilbake til Peter Sauber. Sauber. Peter Sauber bygde sin første bil i 1970. Sauber konkurrerte i motorsport gjennom 1970 og 1980-tallet. I 1993 entret det sveitsiske laget Formel 1, med støtte fra Mercedes. Partnerskapet med Mercedes varte inntil 1994. Fra 1997 til 2005 brukte Sauber motorer fra Ferrari, merket som Petronas. Sauber klarte aldri ta seier, pole position, eller raskeste runde i Formel 1. Teamets mest suksessfulle sesong var i 2001, da det kom på en fjerdeplass i konstruktørmesterskapet. BMW Motorsport. Den tyske bil-produsenten BMW konkurrerte i Formel 1 som motorleverandør fra 1982-1987 og fra 2000-2005. Nelson Piquet vant førermesterskapet i 1983-sesongen i en Brabham-BMW. I 2005 endte BMW sin avtale som motorleverandør til Williams-laget og kjøpte opp Sauber. 2006. For 2006-sesongen hadde BMW Sauber signert Nick Heidfeld fra Williams til å bli deres førstefører, mens verdensmesteren fra 1997, Jacques Villeneuve hadde allerede en eksisterende kontrakt med Sauber. Polakken Robert Kubica var blitt hentet inn til å være lagets test/reserve fører. Laget fortsatte å bruke Saubers lokaler, hovedsakelig til å utvikle chassis og vindtunnel testing, mens BMWs hovedkvarter i München hadde ansvaret for å bygge deres nye P86 V8 motor. a> i 2006 siden det var tyskerens siste løp Tidligere tittelsponsor til Sauber, Petronas, fornyet kontrakten med det nye laget, nå bare som sponsor, det samme gjorde Credit Suisse. Før sesongen startet annonserte BMW Sauber et teknisk samarbeid med Intel, hevdende at dette ville gi eventuelle tekniske forbedringer til BMW sine gatebiler. Det nye utseendet, som ble avduket i Valencia 17. januar 2006, var i de tradisjonelle BMW-fargene; blå og hvit med antydninger til rødt. Jacques Villeneuve skårte lagets første poeng med en syvendeplass under Malaysia Grand Prix, etter at Heidfeld måtte bryte fra femteplass med en motorsvikt i slutten av løpet. I løpet av de første to tredjedelene av sesongen skårte førerne poeng jevnt og trutt. Heidfeld skaffet lagets første pallplassering i Ungarn etter å ha startet i tiende-beste startspor. Kubica tok før dette løpet over andrefører-rollen til Villeneuve, etter at BMW utatlte at Villeneuve ikke kunne kjøre på grunn av medisinske årsaker etter ulykken under Tyskland Grand Prix. Kubica fullførte på en syvendeplass, men ble senere diskvalifisert etter at bilen hadde for lav vekt. Kubica fikk BMW Saubers andre pallplassering i Italia, etter å ha ligget på en tredjeplass i store deler av løpet og ledet et par runder før hans første pitstopp. Heidfeld strevde i løpet og fikk så vidt ett poeng ved å fullføre på en åttendeplass. Laget endte på en sterk 5. plass i konstruktørmesterskapet denne sesongen. 2007. 19. oktober 2006, ble det bekreftet at Robert Kubica ville kjøre sammen med Nick Heidfeld for 2007-sesongen. Sebastian Vettel fikk rollen som test- og reservefører. a> 16. januar lanserte de bilen for 2007, F1.07. Den nye bilen viste lovende prestasjoner under vinter testingen. Likevel, bekymret teamsjefen Mario Theissen seg for bilens holdbarhet før sesongåpningen i Australia. Robert Kubica måtte bryte fra en femteplass midtveis i løpet med girkasse problemer, mens Nick Heidfeld beviste at deres tempo i vinter tesingen ikke var flaks, ved å kjøre inn til fjerdeplass. Heidfeld fortsatte også sin suksess med to nye 4. plasser i henholdsvis Malaysia og Bahrain. Canada Grand Prix gav blandede følelser for laget. For mens Nick Heidfeld scoret en fantastisk andreplass, gjennomgikk Robert Kubica et stort krasj som resulterte i en lang safety car periode. Media ble fortalt at Kubica hadde brukket foten sin, men etter legeskjekk ble det påvist at det bare var en forstuing i ankelen. Sebastian Vettel tok Kubicas sete i USA Grand Prix, han fullførte på en åttendeplass og ble den yngste formel 1-fører som har tatt poeng i mesterskapet. Etter Europa Grand Prix, ble det annonsert at Vettel skulle ta over som andrefører for Scott Speed i Scuderia Toro Rosso. 2008. 21. august 2007, bekreftet BMW at deres førere vil fortsatt være Heidfeld og Kubica for 2008-sesongen. I Malaysia fikk Heidfeld hans, og lagets første raskeste runde mens i Bahrain fikk Kubica hans, og lagets første pole position. I Canada fikk Kubica og BMW sin første seier. 2009. Laget endte denne sesongen på en sjetteplass med 36 poeng, de beste enkeltplasseringene var to andreplasser. Etter sesongen trakk BMW seg fra Formel 1 og laget ble solgt tilbake til Peter Sauber og gitt starttillatelse for under Sauber-navnet. Massospondylus. "Massospondylus" var en gruppe prosauropoder dinosaurer. De var planteetere i jura-perioden. Navnet "Massospondylus carinatus" fikk den av den geologen og paleontologen Richard Owen i 1854. "Massospondylus" kunne bli 4–6 meter lang. Fossiler funnet i Afrika. Izaak Reijnders. Izaak Herman Reijnders (også: "Reynders") (født i Onstwedde, 27. mars 1879 – den Haag, 31. desember 1966) var en nederlandsk general. Da det nederlandske kabinettet utlyste generell mobilisering 28. august 1939 ble han ved kongelig resolusjon nr. 35 utnevnt til øverstkommanderende for land- og sjøstridskreftene. Takket være en konflikt med forsvarsminister Dijxhoorn fikk han avskjed i nåde 5. februar 1940. Reijnders' etterfølger var general Winkelman. En årsak til konflikten var blant annet en uenighet med hensyn til hvilken strategi som skulle følges for å forsvare Nederland. Reijnders ville føre forsvaret fra Peel-Raamstillingen og Grebbelinjen. Dersom denne ble tapt skulle troppene trekke seg tilbake til den østlige linjen i Vesting Holland, den nye hollandske vannlinjen ("de Nieuwe Hollandse Waterlinie"). Denne strategien møtte mest motstand fra kommandanten for hæren, Godfried van Voorst tot Voorst, som mente at det ikke var mulig å realisere forberedelser for to forsvarslinjer. Videre tvilte han på om troppene ville ha nok tid til å trekke seg tilbake til Vesting Holland. Etter hans mening måtte man ta et valg. Enten Waterlinie, eller Grebbeberg, noe som forsvarsminister Dijxhoorn var enig i. Da Reijnders videre prøvde å tilegne seg mer makt ved å erklære unntakstilstand, hadde kabinet-De Geer fått nok, og det ble besluttet at Reijnders ikke kunne fortsette som øverstkommanderende. I 1944 ble Reijnders bedt om å tiltre som øverstkommanderende for Nederlands Binnenlandse Strijdkrachten (BS), motstandstroppene i landet, noe han takket nei til fordi spørsmålet ikke hadde blitt stilt av dronningen selv. Senere ble Henri Koot øverstkommanderende for BS. Etter krigen skrev Reijnders noen pamfletter for å vise at han hadde blitt urettferdig behandlet i 1939-1940. De førte ikke til noe. Izaak Herman var gift og hadde en datter. 87 år gammel døde han i den Haag. Electric Ladyland. " Electric Ladyland " er et musikkalbum av den amerikanske gitaristen Jimi Hendrix og hans gruppe The Jimi Hendrix Experience, utgitt i 1968. Dobbeltalbumet betraktes som et av høydepunktene i Hendrix' korte karriere, og blir av mange ansett for å være et av de viktigste rockealbum som er utgitt. "Electric Ladyland" var Jimi Hendrix Experience' siste album, og det siste som Hendrix fikk produsere sjøl. Etter "Electric Ladyland" brukte Hendrix sine siste to år på å organisere et nytt band. "Electric Ladyland" er et tverrsnitt av Hendrix' vidtfavnende musikalske talent. Det inneholder eksempler på en lang rekke stilarter og musikksjangre – psykedelia på «Burning of the Midnight Lamp», bluesprega gitarjam på «Voodoo Chile», rock 'n roll i New Orleans-stil på «Come On» og politisk kommentar på «House Burning Down». Albumet inneholder også en coverversjon av Bob Dylans «All Along the Watchtower», en versjon som ikke minst Dylan sjøl har satt høyt. I 2003 kom albumet på 54. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Innspilling og produksjon. Innspillinga av "Electric Ladyland" skulle vise seg å bli svært krevende og problemfylt. Etter en lite vellykka Skandinavia-turne bestemte Hendrix seg for å flytte tilbake til USA. Han var frustrert over begrensningene i kommersiell plateindustri, og ville opprette sitt eget topp moderne studio i New York, der han hadde ubegrensa adgang til å realisere sine ekspansive musikalske visjoner. Dette Electric Lady Studios viste seg å bli et svært problematisk prosjekt, og ble ikke endelig ferdigstilt før mot midten av 1970-tallet. "Electric Ladyland" ble derfor i det alt vesentlige produsert ved Record Plant Studios. Hendrix' tidligere disiplinerte arbeidsvaner begynte etter hvert å gli ut, og hans faste produsent Chas Chandler brøt til slutt samarbeidet i mai 1968. Chandler har seinere sagt at Hendrix' etter hvert nesten maniske perfeksjonisme i studio også bidrog til bruddet. Det påstås at det ble gjort 43 opptak av «Gypsy Eyes», og at Hendrix enda ikke var fornøyd. Flere av låtene på "Electric Ladyland" vitner om at Hendrix var i ferd med å vokse fra sin faste trio. Han trakk inn musikere fra mange hold, blant annet Chris Wood og Steve Winwood fra Traffic; den seinere Band of Gypsys-trommeslager Buddy Miles, Jefferson Airplane-bassist Jack Casady og Bob Dylans tidligere organist Al Kooper. Samarbeidet med bassisten Noel Redding var på dette tidspunktet anstrengt, og Hendrix spilte sjøl bass på flere spor, inkludert bass-soloen på «1983». Utgivelse og mottakelse. "Electric Ladyland" ble først utgitt i USA i oktober 1968, og ble straks en massiv hit. Den britiske utgivelsen like etter medførte mye kontrovers. Coverbildene nådde ikke fram i tide; i stedet ble det brukt et bilde av en gruppe hvilende, nakne kvinner mot en svart bakgrunn. Det amerikanske coveret, designet av Karl Ferris, er seinere blitt det offisielle verden over. Hendrix' familie, som råder over rettighetene til albumet, har uttalt at det britiske coveret ikke skal trykkes mer, ettersom Jimi sjøl ikke likte det. Også albumets tittel var nær ved å bli endra mot Hendrix' vilje. Under innspurten på produksjonen omdøpte en studiotekniker albumet til "Electric Landlady", men misforståelsen ble oppdaga i tide. Seinere har artisten Kirsty MacColl gitt ut et album med denne tittelen. Sporliste. Tekst og musikk ved Jimi Hendrix når ikke annet er oppgitt. Side 4. Som vanlig ved dobbelt-LP-er ble side 1 (A) og 4 (D) lagt på samme plate, likedan side 2 (B) og 3 (C). Hats Off to (Roy) Harper. «Hats Off to (Roy) Harper» er en sang spilt av den britiske hardrockbandet Led Zeppelin på albumet "Led Zeppelin III", utgitt i 1970. Sangen har fragmenter av blueslåtene «Shake 'Em on Down» av Bukka White og «Lone Wolf Blues» av Oscar Woods. Sangen er altså både en hyllest til visesangeren Roy Harper og på samme tid de amerikanske bluesartistene som hadde inspirert medlemmene i Led Zeppelin. Stein Ole Larsen. Stein Ole Larsen (født 30. april 1963) er en norsk forretningsmann og i 2010 konserndirektør i Terra-Gruppen. Larsen er utdannet handelsøkonom fra Handelsakademiet. Han har vært banksjef i Odal Sparebank og Eidsberg Sparebank, konsernsjef i B2 Holding og administrerende direktør i Bank2. Han kom først inn i Terra-Gruppen som styreleder i Eika-Gruppen AS frem til fusjonen med Terra-Gruppen AS i 1999, da han ble nestleder i det nye styret. Han ble konstituert konserndirektør for Terra-Gruppen AS etter at Ola Sundt Ravnestad gikk av i forbindelse med Terra-skandalen. Senere har han visekonsernsjef i Terra-Gruppen AS, og fra 2007 har han vært konserndirektør med ansvar for bankdrift i Terra-Gruppen. Thorvald Åsvaldsson. Thorvald Åsvaldsson (Þorvaldr Ásvaldsson) var far til Eirik Raude, mannen som oppdaget og befolket Grønland på slutten av 900-tallet. Han var også farfar til Leiv Eiriksson, som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1000. Ifølge Eirik Raudes saga var hans far Ásvald Úlfsson, sønn av Úlf, som var sønn av Øksna-Tore (Øxna-Þórir), bror til Naddodd, den norske vikingen fra Agder som ifølge Landnåmaboka oppdaget Island på 800-tallet. Thorvald ble født i Norge, men ble lyst fredløs etter å ha drept noen personer rundt 960. Han tok derfor med seg familien, bl.a. sønnen Eirik (Raude), og flyttet til Island. Han bygde gården Drangar på Hornstrandir nordvest på Island. Han døde også der. Verdenscupen i kombinert 2007/08. Verdenscupen i kombinert 2007/08 startet 30. november 2007 i finske Kuusamo og ble avsluttet 9. mars 2008 i Holmenkollen i Oslo. Ronny Ackermann vant verdenscupen sammenlagt. Sprint-verdenscupen. 08 Glenn Lyse. Glenn Roger Lyse (født 4. april 1974 i Stavanger) er en norsk musiker (vokal og gitar), låtskriver og vinneren av norsk Idol 2007. Før deltakelsen i Idol har han levd av å være musiker i flere år, blant annet som pubmusiker og medlem av lokale band, blant dem trioen Nash og på 90-tallet bandet Jampack sammen med Christer Knutsen. Han var også med i Stjerner i Sikte på tv2 høsten 1996. Glenn Lyse vant 21. desember 2007 Idol-finalen i Oslo Spektrum i konkurranse med Bjørn Johan Muri. Dagen etter ble vinnerlåten «Days Go By» gitt ut som hans første singel. Premien for seieren er platekontrakt med Sony BMG som innebærer utgivelse av et album. Albumet, som Lyse spilte inn på starten av 2008, ble utgitt 10. mars 2008 og fikk navnet "Come Closer". Lyse har selv skrevet alle sangene til albumet, med unntak av «Days Go By». Sangen «Guilty» ble sluppet som andre single fra albumet i februar 2008. David Vincent. David Vincent (født «David Alexander Vincent», 22. april 1965) er en amerikansk sanger og bassist. Han spiller for det nyskapende death metal-bandet Morbid Angel. Han forlot gruppen i 1995, etter albumet "Domination", for å bli med i sin kones Industrial metal-band, Genitorturers. Han gikk tilbake til Morbid Angel i 2004. Vincent var også bassist og backing-vokalist for the betydningsfulle grindcore-bandet Terrorizer, med bandkollegaen Pete Sandoval fra Morbid Angel, samt Jesse Pintado fra Napalm Death, og de utga bandets debutalbum "World Downfall". Tekstene hans handler mest om gamle sumeriske guder og Satan. Han spiller sin egen signatur-bass fra Dean Guitars: «The Demonator». Jaouad Gharib. Jaouad Gharib (arabisk جوعاد غريب, født 22. mai 1972 i Khenifra) er en marokkansk langdistansløper som hovedsakelig konkurrerer i maraton. Han vant maraton under VM 2003 og VM 2005, og tok sølv på maraton under OL 2008 i Beijing. Han er også kjent for at han ikke begynte å konkurrere før han var 22 år. Hans tittelforsvar i 2005 gjorde ham til en av kun to strake maratonmestere i VM, den andre er spanske Abel Antón. Kim Rune Hagen. Kim Rune Hagen (født 14. mars 1990 i Notodden i Telemark) er en norsk sanger fra Heddal i Notodden. Han ble kjent som en av deltakerne i TV-programmet Idol høsten 2007. Et av hans musikalske forbilder er sangartisten Kurt Nilsen, idolvinner fra 2003. Hagen ble stemt ut i semifinalen. Hagen ga ut debutalbumet "So Free" på plateselskapet Bluestown Records, 16. november 2009. Kommunestyrevalg i Dønna. Se også. Dønna Tymin. Tymin er en av de fire nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA (adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G)). I RNA er tymin erstattet av nitrogenbasen uracil (U). I likhet med cytosin og uracil er tymin en pyrimidinbase som består av én ring av karbon- og nitrogenatomer. I DNA bindes tymin via to hydrogenbindinger til komplementærbasen adenin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. Voodoo Child (Slight Return). «Voodoo Child (Slight Return)» er siste låt på det tredje og siste albumet til gruppa The Jimi Hendrix Experience, "Electric Ladyland". Låta er en av Hendrix' mest kjente, og er blitt en standardlåt for rockegitarister. Mange gitarister anser låta for å være blant det ypperste som er gjort på el-gitar noensinne. Den er blitt stående som et vitnesbyrd om Hendrix' energi og kreativitet, med hans suverene beherskelse av instrumentets til da uprøvde muligheter. «Voodoo Child» ble seinere utgitt i 1970 – etter Hendrix' død – som A-side på en trespors singel. Her fikk låta uheldigvis tittelen «Voodoo Chile», som i mange sammenhenger er blitt hengende ved som den offisielle. Misforståelsen bidrar til en sammenblanding med et annet spor på "Electric Ladyland", den 15 minutter lange «Voodoo Chile». «Voodoo Child (Slight Return)» har riktignok sitt opphav i «Voodoo Chile». 3. mai 1968, dagen etter innspillinga av «Voodoo Chile», dukka et team fra den amerikanske fjernsynsstasjonen ABC opp i studio for å filme The Jimi Hendrix Experience under opptak. Jimi Hendrix sier sjøl at «noen filma da vi begynte på det... Vi gjorde det omtrent tre ganger fordi de ville filme oss i studio – «Gjør som dere spiller inn, gutter.» Så var det «OK, la oss spille denne i E; en, to, tre, og så var vi inne i «Voodoo Child»» Låta finnes i en annen innspilling med Jimi Hendrix, på albumet '. Under introduksjonen refererer Hendrix til den som «nasjonalsangen til Black Panthers». Adenin. Adenin (8H-purin-6-amin) er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G)). I likhet med guanin er adenin en purinbase og består av to ringer av karbon- og nitrogenatomer. I DNA binder adenin seg ved to hydrogenbindinger til den komplementære basen tymin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. I RNA binder adenin seg på samme måte til uracil. I RNA er adenin bundet til ribose og danner adenosin. I DNA er adenin på tilsvarende måte forenet med deoxyribose til deoxyadenosin. Adenin, i form av adenosin, er også en del av adenosindifosfat (ADP) og adenosintrifosfat (ATP), som har en grunnleggende funksjon i fotosyntesen og celleåndingen. Historikk. Adenin er beskrevet i eldre litteratur som vitamin B4. I dag anser vi ikke adenin som et ekte vitamin eller som en del av vitamin B komplekset. Men det skal sies at 2 B vitaminer, niacin og riboflavin, binder seg til adenin for å danne de viktige kofaktorene nicotinamide adenine dinucleotide (NAD) og flavin adenine dinuckleotide (FAD) som er viktige elementer i skapelsen av vitamin B. Cytosin. Cytosin er en av nitrogenbasene som inngår i de nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G). I likhet med tymin og uracil er cytosin en pyrimidinbase med én ring av karbon- og nitrogenatomer. I DNA og RNA bindes cytosin via tre hydrogenbindinger til den komplementære basen guanin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. I RNA forenes cytosin med ribose og danner cytidin. I DNA danner cytosin deoxycytdin sammen med deoxyribose. ¥. ¥ er et "latinisert" valutasymbol for valutane japansk yen (JPY) og kinesisk renminbi (CNY). I Unicode kodes ¥ som U+00A5. Uracil. Uracil er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp RNA (adenin (A), uracil (U) (i RNA, tymin (T) i DNA), cytosin (C) og guanin (G)). I likhet med cytosin og tymin er uracil en pyrimidinbase som består av én ring av karbon- og nitrogenatomer. I RNA bindes uracil via to hydrogenbindinger til komplementærbasen adenin på motsatt tråd i dobbeltspiralen. Tømmerklo. En Tømmerklo er en kran som blir benyttet til å løfte og manøvrere tømmer og annet trevirke, gjerne i forbindelse med skogbruk. Den kan variere noe i utførelse, men har som regel en arm og en klo som er hydraulisk operert. Kloa henger som regel rett ned, men kan vris i begge retninger i tillegg til å åpnes /lukkes. Bruksområder. Tømmerkloa er i bruk på mange steder. Det fins elektriske tømmerkloer som blir brukt i industrien, andre er montert på lastebiler som frakter tømmer, eller på tømmerhengere og lassbærere brukt i skogbruket. Det finns også trepunktsmonterte tømmerkloer til bruk på vanlige jordbrukstraktorer. Farer i bruk. Tømmerkloer kan være farlig i bruk i den grad at det kan oppstå klemfare, tømmerstokker kan falle ned og at hydraulikkslanger kan punktere og medføre trykkfall i belastete sylindre. Evel Knievel. Robert Craig «Evel» Knievel jr. (født 17. oktober 1938 i Butte, Montana, død 30. november 2007) var en amerikansk motorsykkelstuntmann. Han er kanskje mest kjent for å utføre vågale hopp med motorsykkel, blant annet hoppet over fontenene ved Caesars Palace i Las Vegas i 1967 og det mislykkede forsøket på å hoppe over Snake River Canyon i en rakett i 1974. Knievels storhetstid var primært første halvdel av 1970-tallet, da han ble verdenskjent for sine «busshopp». Det lengste busshoppet foretok han i 1975, da han hoppet over 14 Greyhound-busser. Tidligere samme år hadde han forsøkt å hoppe over 13 busser, noe som medførte et tre måneder langt sykehusopphold. Knievel avsluttet sin stuntkarriere i mars 1981. Mot slutten av sitt liv hadde han alvorlige helseproblemer, direkte og indirekte forårsaket av de store skadene han pådro seg i mislykkede stunts. I Butte holdes det årlig en festival for Evel Knievel. Toni Livers. Toni Livers (født 2. juni 1983 i Trun) er en sveitsisk langrennsløper. Han har konkurrert internasjonalt siden 1999. Under junior-VM i Schonach kom han på tolvte plas på 10 km. 3. februar 2007 overrasket Livers ved å vinne 15 km i verdenscupen i Davos, der han delte seieren med franskmannen Vincent Vittoz. Fra før var hans fremste individuelle plassering i verdenscupen en 20. plass. Tømmertilhenger. En tømmerhenger er en traktortilhenger som er beregnet på å frakte kappete tømmerstokker fra skogen til lunneplassen. Den er bygd av stål og har stag som holder lasset på plass. Normalt sett er den utstyrt med en tømmerklo til lasting og boggiakslinger for å øke stabiliteten og bæreevnen til hengeren i ulendt terreng. Noen modeller kan også ha drift på hjulene gjennom kraftuttaket på traktoren. Vedkløyver. Vedkløyver er et redskap med en øks eller kile, ofte drevet av et hydraulisk stempel. Man legger veden som skal klyves, mellom stempelet og kilen, og stemplet skyver veden med stor kraft mot kilen, der den kløyves. Moderne vedkløyvere har en vugge til veden, mens på de aller enkleste modellene ble veden lagt på en bjelke. Moderne vedkløyvere har også et transportbrett der veden kan ledes til tilhengere eller i storsekker. Kilen kan være formet som et kors, slik at veden deles i fire deler. Farer i bruk. Særlig eldre vedkløyvere er det mange faremomenter med. Enkelte modeller hadde et stempel som gikk frem og tilbake kontinuerlig, med de klemfarer dette kunne medføre. På noen modeller ble veden lagt på en bjelke, der man ofte måtte holde i veden for å balansere den. På moderne vedkløyvere er styringshendlene utformet slik at man må benytte begge hender på dem, og dermed er klemfaren minimert, men fremdeles kan fliser og vedbiter sprette og forårsake skade. Hansker, vernebriller og visir kan være nyttig verneutstyr for operatøren. Vedmaskin. En vedmaskin er normalt et traktorredskap som benyttes til å kappe og kløyve ved i én operasjon. Det er flere utforminger av maskineriet, enkelte har sagblad, andre sagkjede til å kappe veden. Andre modeller har en øks med en pigg til å kappe og kløyve veden i én operasjon. Kløyvningsoperasjonen kan også foregå etter modell av en normal vedkløyver eller andre løsninger. Ofte har den transportbånd som mater stranger inn og ved ut. Den henter kraft fra kraftuttaket eller traktorens hydraulikksystem. Vedmaskinen erstatter kappsagen og vedkløyveren i vedproduksjonen, den er sikrere i bruk og mer effektiv, men samtidig mer kostbar i innkjøp. Kabinet-Colijn V. Regjeringen Colijn V fotografert 24. juli 1939 Kabinet-Colijn V, den femte nederlandske regjeringen Colijn fra ARP ledet, ble sendt hjem den første gangen den møttes. Årsaken var måten som Colijn (ministerpresident) hadde formert den på. Han hadde ikke forhandlet med partiene, men selv satt den sammen. Etter hva han selv sa, hadde han oppfattet oppdraget til formering som en kongelig ordre. I regjeringen befant det seg flere liberale (i første rekke partiløse politikere hjemvendt fra Nederlandsk-India (nå Indonesia)) enn i Tweede Kamer selv. Et mistillitsvotum fra Deckers, parlamentarisk leder for RKSP-fraksjonen forårsaket regjeringens fall. Forslaget ble støttet av RKSP, SDAP, VDB, CDU og kommunistene, og avvist av ARP, CHU, Liberale Staatspartij, NSB og SGP. 30. juni 1939 fikk Hendrik Colijn i oppdrag av dronning Wilhelmina å sette sammen en ny regjering ("kabinet"). Den forrige regjeringen ble bragt til fall dagen før fordi Colijn nektet å utføre planene som sosialministeren, Carl Romme, hadde lagt. Dette førte til at de av ministrene som hørte til RKSP (Roomsch Katholieke Staatspartij) nektet å fortsette samarbeidet med Colijn. Colijn forsøkte deretter å sette opp en ny regjering sammen med RKSP. Colijn møtte lederne for de ulike partiene som var del av Tweede Kamer 5. juli 1939. Fraksjonslederne fra RKSP og Vrijzinnig Democratische Bond (Deckers og Dolf Joekes) protesterte mot Colijns iver etter å spare inn på alle fronter bortsett fra forsvaret. Dette førte til at Colijn ba dronningen om å bli løst fra oppgaven med formering av en ny regjering, noe hun avviste fordi hun på det tidspunktet ikke hadde en etterfølger klar. Først etter at dronningen hadde møtt lederne for Eerste- og Tweede Kamer og enkelte andre høytstående personer 7. juli i Paleis Noordeinde, ble Colijn løst fra oppgaven. Dronningen ga da oppdraget til advokaten Koolen, en tidligere minister og leder for Tweede Kamer. Koolen hørte til den høyre vingen av RKSP og greide heller ikke å få fortgang i formeringen av en regjering, allerede 13. juli ble han løst fra oppgaven. Dronningen vendte seg på nytt til Colijn, og ga ham atter en gang oppdrag om å sette sanneb en regjering. Dette ergret RKSP. Colijn hadde ikke mye tid til å utføre oppdraget, men pliktstro som han var aksepterte han oppgaven. Senere uttalte han at han den gang «opptrådte mer som en offiser som adlyder ordre enn en statsmann som tar en avgjørelse basert på sitt eget ansvar» (ned.: "meer de officier was die gehoorzaamt dan de staatsman die volgens eigen verantwoordelijkheid beslist"). 25. juli lyktes det Colijn å få samlet en gruppe meget konservative menn fra ARP, CHU, Liberale Staatspartij og partiløse liberale til et nytt kabinet. Dette fant sted uten samarbeide med partiene, noe som betød at ministrene tiltrådte i eget navn. Det var ikke rom for RKSP, som betraktet denne prosessen som et slags sirkus. Regjeringens fall fant sted samme dag som den kom sammen for første gang, takket være et mistillitsforslag fra RKSPs fraksjonsleder Deckers som avviste regjeringens handlingsmåte. Forslaget ble støttet av RKSP, SDAP, VDB, CDU og kommunistene. Fem partier stemte mot: ARP, CHU, de Liberale Staatspartij, NSB og SGP. I første omgang så det ut til at Colijn ikke ville ta Tweede Kamers reaksjon til følge. Professor Carel Gerretson fra Utrecht, som var kjent som en autoritær person, støttet ham i dette. Anne Anema (ARP), medlem av Tweede Kamer, greide å overbevise Colijn om at mistillitsvotumet ikke ga ham noe annet valg enn å be dronningen om å sende regjeringen hjem. 27. juli gikk regjeringen over til å være demissionair, og fra 10. august styrte kabinet-De Geer II (CHU/ARP/SDAP/RKSP/lib.) (sentrum/venstre) landet. Referanser. Colijn V Kabinet-De Geer II. Første møte i regjeringen De Geer II 6. september 1939 Den nederlandske regjeringen Kabinet-De Geer II som tiltrådte i 1939 forlot landet sammen med dronning Wilhelmina 14. mai 1940. Dette fant sted like etter at Tyskland hadde invadert landet. Kabinet-De Geer II gikk i eksil i London, og ble det første av de fire kabinettene i London som under den annen verdenskrig utgjorde landets regjering i eksil. Den siste gangen et ministerråd ble avholdt i Nederland var i Fortet i Hoek van Holland like før avreisen til England. Dronning Wilhelmina hadde da allerede forlatt landet. Takket være hans passive holdning lot dronningen De Geer vike plassen for Gerbrandy i september 1940. Note. Denne regjeringen var den første som sosialdemokratene (SDAP) deltok i. Til da hadde de blitt utestengt fra deltagelse i regjeringen av de andre partiene. Geer II Kabinet-Gerbrandy I. Kabinet-Gebrandy I betegner det andre av de fire kabinettene i London som utgjorde den nederlandske eksilregjeringen under den annen verdenskrig. Den første Gerbrandy-regjeringen falt i juni 1941 da en konflikt mellom dronning Wilhelmina og forsvarsminister Dijxhoorn førte til at ministeren ble avskjediget. Dette førte til at de resterende regjeringsmedlemmene stilte sine stillinger til disposisjon. Gerbrandy-I regjerte circa fem uker som demisjonær regjering, inntil regjeringen Gerbrandy-II ble dannet Kilder og eksterne lenker. Gerbrandy I Kabinet-Gerbrandy II. Den nederlandske regjeringen Kabinet-Gebrandy II var det tredje av de fire kabinettene i London som under den annen verdenskrig utgjorde landets regjering i eksil. En radiotale som Minister van Binnenlandse zaken Jaap Burger holdt 27. januar 1945 førte til dette kabinettets fall. Burger hadde foreslått at man etter krigen skulle skille mellom 'nederlendere som hadde slått seg sammen med tyskerne' og 'nederlendere som hadde begått feil'. Etter denne talen ba ministerpresident Gerbrandy Burger ta sin hatt og gå. Sammen med Burger tok andre SDAP-ministre og avskjed fra regjeringen. Eksterne lenker. Gerbrandy II Kabinet-Gerbrandy III. Den nederlandske regjeringen Kabinet-Gebrandy III var det siste av de fire kabinettene i London som under den annen verdenskrig utgjorde landets regjering i eksil. Dette kabinettet ble til etter at det forrige kabinettets ministre fra SDAP hadde trukket seg da Minister van Binnenlandse zaken Jaap Burger ble bedt om å gå etter en radiotale 27. januar 1945. Regjeringen Gerbrandy III gikk av etter at Nederland hadde blitt befridd 5. mai 1945 for slik å gi den første etterkrigsregjeringen fritt spillerom. Frem til en ny regjering var klar, fortsatte det gamle kabinettet å styre landet fra London. Enkelte ministre, som for eksempel Beel, hadde allerede reist tilbake til det frie Nederland. En viktig del av regjeringens oppgaver falt under krigsministerens ansvar, og de ble utført av et råd av militære kalt "«Militair Gezag»". Rådet ble ledet av general Kruls. Minister Beel opprettet en midlertidig ordning («Tijdelijke regeling») for kommune- og fylkesstyrer etter krigen. Det ble opprettet nød-kommuneråd som ble oppnevnt av et eget, lokalt valgstyre. Kilder og eksterne lenker. Gerbrandy III Arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pliktige til å betale av lønnskostnader. Arbeidsgiveravgiften i Norge skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd mv. Den norske arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av hvor bedriften er lokalisert. Hjemmel. Hjemmel for å kreve inn arbeidsgiveravgift finnes i Folketrygdloven § 23-2. Beregningsgrunnlag. Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.. Geografisk differensiering. Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. I 2011 varierte satsene fra 14,1 % til 0 %. Den regionale differensieringen er et viktig og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Etter pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ble systemet med regionalt differensierte satser vesentlig innskrenket etter 2003. Fra 2007 gjelder imidlertid igjen generelt nedsatte avgiftssatser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser i 2003. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som har fått en noe høyere generell sats. Into the Purple Valley. "Into the Purple Valley" er den amerikanske gitaristen og sangeren Ry Cooders andre album. Cooder har her arrangert og framfører et utvalg mer og mindre kjente amerikanske folkesanger. En rød tråd er sanger som tematiserer miljøkatastrofen Dust Bowl i det amerikanske Midt-Vesten, med påfølgende folkevandring vestover. Albumet kan dermed ses på som californieren Cooders utforskning av vestkystens musikalske røtter. «How Can You Keep Moving (Unless You Migrate Too)» er en politisk vise om ofrene for Dust Bowl, skrevet av folkesangeren Sis Cunningham. Cooder har henta sangen fra Woody Guthries album "Dust Bowl Ballads". På den tradisjonelle visa om gangsterhelten Billy the Kid spiller Cooder mandolin. «Money Honey» er en låt av rhytm and blues-artisten Jesse Stone, mens «F.D.R. in Trinidad» er en morsom calypso om et amerikansk presidentbesøk i Karibia. «Denomination Blues» forsøker med sin uvanlige instrumentering med ulike strenge- og blåseinstrumenter å gjenskape det helt spesielle soundet som den tidlige gospelartisten Washington Phillips skapte på 1920-tallet. «On a Monday» er et avansert arrangement av en av den legendariske folkesangeren Leadbellys sanger. «Hey Porter» er en av Johnny Cash' mer bluesprega låter. Den åndelige sangen «Great Dream from Heaven» er henta fra repertoaret til den sjøllærte bahamanske gitaristen Joseph Spence, som har inspirert Cooder med sin uvanlige behandling av instrumentet. Den tradisjonelle «Taxes on the Farmer Feeds Us All» er ei politisk vise om det kapitalistiske USAs utbytting av farmeren. Plata avsluttes med en inderlig tolkning av Woody Guthries sterkt politiske «Vigilante Man». Stopp JobbMobben. Stopp JobbMobben er en frittstående organisasjon som ble stiftet 4. mars 1996. Organisasjonens ledelse har mer enn 10 års erfaring med mobbing/trakassering, psykisk vold, krenkende særbehandling og administrative overgrep i arbeidslivet. Germanus av Auxerre. Germanus av Auxerre eller Germain (ca 378 – 31. juli 448) var biskop av Auxerre i Gallia (dagens Frankrike). Han er en helgen for både de romersk-katolske og ortodokse kirkene og feires den 31. juli. Han besøkte Britannia i 429 som et svar på den voksende bekymringen for påvirkningen fra den britiskfødte munken og teologen Pelagius som avviste arvesynden og nedtegnelser fra hans besøk har gitt verdifull informasjon om tilstanden til det britiske samfunnet etter Romerriket hadde trukket seg ut. Hovedkilden om hendelser i livet hans er helgenbiografien som ble skrevet av Constantius av Lyon en gang rundt 480. Constantius var en venn av biskop Lupus av Sens som fulgte Germanus til Britannia og således ga førstehåndsinformasjon til biografien. Den angelsaksisk munken og forfatteren Bede skriver også om Germanus i "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" ("Det engelske folks kirkehistorie"). Tidlig liv. Germanus ble født i Auxerre i Yonne i Frankrike. Han var sønn av en velstående galler av romersk bakgrunn. Han dro til Roma og studerte jus, og etter endt utdannelse ble han kristnet. Etter at han kom tilbake til Auxerre arbeidet han med lov som sakfører, giftet seg med en rik kvinne, gjorde karriere og ble utnevnt til den høye stillingen som guvernør for grenseprovinsen Armorica (Bretagne). Det fortelles at han var en ivrig jeger som satte de drepte dyrenes hoder opp i et tre midt i byen, noe som plaget Amator, biskopen i Auxerre, som fikk trofeene tatt ned. Da Amator døde i 418 ble Germanus ordinert til den neste biskop av Auxerre. Han var da blitt nylig viet til prest, etter sigende mot sin egen vilje. Hva som var grunnen til hans geistlige karriere er usikkert, men kanskje lå det en personlig opplevelse bak. Hans hustru gikk i kloster og han ga sin formue til kirken. Selv levde han et strengt, asketisk liv og avsto fra vin, salt og olje. En gang i nærheten av år 429 begynte en britisk mann ved navn Agricola, sønn av en biskop, å lede de britiske kristne mot Pelagius’ lære. En samling av biskoper i Gallia valgte Germanus og Lupus, biskop av Sens, til å besøke Britannia for å bekjempe den teologiske trusselen, som ble betraktet som kjetteri, og berolige pave Celestin I om at den britiske kirke ikke ville bli bryte med den augustinske lære om den himmelske nåde. Besøket i Britannia. Germanus og Lupus konfronterte tilhengerne av Pelagius ved et offentlig møte foran en stor menneskemengde i Britannia. Tilhengerne av Pelagius ble beskrevet som å være «påfallende rike, kostbart kledd og omgitt av en smiskende flokk», noe som indikerer at den postromerske herskerklasse ikke hadde forsvunnet og fortsatt hadde rikdom og innflytelse. Alternativt kan beskrivelsen være en bevisst forskjønnelse av Constantius som ønsket å forstørre bedriften til Germanus. Biskopene debatterte og til tross for at de ikke hadde noen populær støtte greide Germanus å overvinne tilhengerne av Pelagius ved hjelp av sin overlegne retorikk. Etter folkemøtet besøkte Germanus og Lupus helligdommen til Sankt Alban, noe som kan tyde på at folkemøtet hadde vært ved Verulamium (sørvest for dagens moderne by St Albans i Hertfordshire) eller kanskje London. Constantius har også nedtegnet den mirakuløse helbredelsen av sønnen til «en mann med tribunisk makt». Bruken av ordet «tribun» kan antyde en form for postromersk regjeringssystem, men på Constantius' tid hadde ordet fått en løsere betydning og ble ofte brukt for antyde en hvilken som helst militær offiser, enten det var i den keiserlige hær eller som del av en bymilitsen. Germanus ledet de innfødte britene til en seier mot en piktisk og saksisk hær ved en sted på et fjell i nærheten av en elv. Mold i nordlige Wales er det stedet som tradisjonelt blir nevnt. Etter å ha døpt sine soldater, hvilket betyr at de ikke var kristne, beordret han dem å skrike «Alleluia!» Lyden av dette ropet skal etter sigende ha vært så avskrekkende på angriperne at de flyktet før slaget kom i gang. At Germanus skal ha tatt kommandoen kan bety at den herskende klassen hadde blitt diskreditert etter folkemøtet, eller at de hadde selv vervet sakserne og pikterne. Den samtidige krigsherren Vortigern hadde faktisk benyttet seg av saksiske leiesoldater og de politiske aspektene av Pelagius kan ha blitt mye diskutert. Det har blitt foreslått av den engelske historikeren Peter Salway at slaget ble utkjempet for å sikre at Britannia forholdt seg støttende til den romerske generalen Flavius Aetius og hans forsøk på å kontrollere det vestlige Romerriket. Slaget har gått inn i engelsk historie som "The Alleluia Victory", «Hallelujaseieren». Selv om Germanus tradisjonelt har blitt kreditert for etableringen av Sodor og Man bispedømme på øya Man i Irskesjøen er det mest sannsynligvis gjort av en helt annen mann med et likelydende navn. Forbindelsen til Sankt Patrick av Irland, som tradisjonelt har blitt fremstilt som hans elev, er også et avvist av nyere forskning. Bedes fortelling om Germanus, som opptar tre kapitler i hans engelske kirkehistorie, er mest preget av fremstille Germanus som helgen. Allerede i sjøfarten over den engelske kanal la Bede Germanus stille en storm med sin bønner, han helbreder også en krøpling og gir synet til en blind pike, foruten å slukke en brann ved bønners hjelp. Også Bede nevner «Hallelujaseieren», men er mindre interessert i de historiske årsakene som å fremstille Germanus som Kristus’ soldat. Senere liv. Germanus dro to ganger til England. Første gang i årene 429-430 sammen med Lupus av Sens. En gang rundt år 445 reiste han til England på nytt da det såkalte kjetteriet fortsatt eksisterte og skremte de britiske biskopene. Han hadde med seg Severus, biskopen av Trier, og møtte Elafius, beskrevet av den engelske forfatteren og munken Beda den ærverdige som «en høvding for den regionen». Germanus skal på mirakuløst vist å helbredet høvdingens forkrøplete sønn og dette miraklet tjente til å overtale befolkningen om at den galliske katolisismen var langt bedre enn «den falske lære». I tillegg fikk Germanus landsforvist sine motstandere. Beda forteller at deretter «ble troen bevart uplettet på disse kanter i lang tid». På sine gamle dager dro Germanus til keiserbyen Ravenna i Italia for å forelegge for keiseren saken til folket i Armorica (nå Bretagne), som Flavius Aetius hadde sendt alanerne mot på en straffekspedisjon. Germanus døde i Ravenna den 31. juli 448, men ulike forskerne har argumentert, basert på magert bevis, at hans død skal ha vært datert til henholdsvis 445, 446, 447 eller 448. Kult. Sankt Germanus’ gravsted er i klosterkirken i Auxerre som i dag er en del av bymuseet, men holder åpent for besøkende ved bestemte tider. Det er tradisjon for lovtale på søndagen forut hans festival i juli. På 500-tallet reiste frankerdronningen Klothilde en katedral over hans grav, lenge var den en av de mest betydelige valfartskirker i Frankrike. Dagens kirke Saint-Germain er bygd senere. Germanus’ kult spredte seg i nordlige Frankrike og således har kirken overfor Louvre i Paris hans navn. Hans kult blir atskilt fra den likelydende Sankt Germain av Paris. Germanus blir assosiert med kirken i Charonne i østlige Paris og kulten til Sankt Geneviève (Genoveva) i kommunen Nanterre i vestlige Paris, begge plassert langs den sene romerske vegnettet. Germanus’ reiser til Britannia er minnet ved hans dedikasjoner i Siouville og landsbyen St. Germans i Cornwall i sørlige England har navn etter Sankt Germanuskirken til St. Germanus priorinnekloster. Tilsvarende også i St. Germain les Vaux på Cotentinhalvøya i Normandie. Forskere har bestridt den tradisjonelle identifikasjonen med den walisiske Sankt Garmon som er reflektert i nordwalisiske stedsnavn som 'Llanarmon'. I nyere tid har en kirke dedikert til denne helgenen blitt reist i den østlige forstaden til Cardiff. Attføring. Attføring eller yrkesrettet attføring er et begrep som brukes om tiltak for å få folk tilbake i en arbeidssituasjon, enten i samme jobb som tidligere, eller i et nytt arbeide, dersom tidligere jobb er blitt umulig å beholde på grunn av sykdom, skade eller lyte. Yrkesrettet attføring var en tidligere trygdeytelse som krevde et godkjent attføringstiltak, som kunne være et kurs, skolegang, trening, hospitering på arbeidsplass eller lignende som vil øke den arbeidssøkendes mulighet for å komme i lønnet arbeid. Fra 1. mars 2010 ble yrkesrettet attføring erstattet av arbeidsavklaringspenger. Attføring i Norge til og med 2009. Det er NAV som hjelper med formulering av søknad om yrkesrettet attføring, saksbehandler søknaden og innvilger og utbetaler ytelser. Ved sykdom eller skade er det vanlig at den det gjelder mottar sykepenger i inntil 52 uker. Deretter må det søkes om rehabiliteringspenger dersom pasienten er under behandling med utsikt til bedring, eller attføringspenger dersom pasienten er i et attføringstiltak. Tidligere var det opprettet såkalte «attføringsinstitutter» der den arbeidssøkende kunne få et opphold, gjerne med trening, og med forsøk på arbeide i flere forskjellige verksteder. Disse er nå erstattet av flere forskjellige attføringsbedrifter, vernede arbeidsplasser, osv. For arbeidstakere som har fått en sykdom eller skade som gjør arbeidet umulig i det tidligere yrket, kan utdannelse som et godkjent attføringstiltak være en mulighet til å ta et studium uten å måtte ta opp studielån. Attføringspengene vil da dekke både utgifter til mat, bolig, bøker, undervisningsmateriell, reiseutgifter og eventuelle skolepenger. Regelverket er under endring og skal implementeres pr 2010. Yosef Wolde-Mariam. Yosef Wolde-Mariam (født 4. August 1978) med kunstnernavnet «Critical» er en norsk programleder og den ene halvdelen av rap-duoen Madcon. Med Madcon har Wolde-Mariam hatt stor suksess som rap-artist i Europa. Han er født i Norge og vokste opp på mødrehjem på Grefsen i Oslo, i Røyken, på Grønland, Grünerløkka og Bekkelaget. Hans foreldre er fra Etiopia og Eritrea. I 2012 er han mentor i The Voice på TV 2. Neadalen. Neadalen er et dalføre i Sør-Trøndelag fylke, og er en sidedal til Stjørdalen i Nord-Trøndelag. Elven Nea renner gjennom dalen, og munner ut i Selbusjøen. Neadalen omfattes av de to kommunene Tydal og Selbu. Største tettsteder er Mebonden og Ås. Riksvei 705 følger Nea gjennom dalen, fra Røros via Tydal til Selbu, og videre langs Selbusjøen til Stjørdal. Arturos øy. "Arturos øy" (it. "L'isola di Arturo") er en roman av Elsa Morante fra 1957. Romanen et sentrert rundt den ensomme gutten «Arturo» som vokser opp på øya Procida i Napolibukten, og handler om å bli voksen, idet Arturo's far bringer hjem sin svært unge neopolitanske brud. Morante vant Premio Strega for romanen som ble filmatisert av Damiano Damiani i 1962. Den norske oversettelsen ved Hans Braarvig utkom på Gyldendal i 1959. Amebix. Amebix er et punk-band dannet i England i 1978 som «The Band with No Name». De er av mange betraktet som bandet som startet sub-sjangren crust punk. Musikken deres representerte deres utradisjonelle livsstil og var sterkt påvirket av Motörhead (og i mindre grad av Lemmy-periodens Hawkwind), Black Sabbath, Venom og tidlig Killing Joke, kombinert med en ethos og et verdenssyn som Crass. Musikken smeltet sammen hardcore punk og heavy metal til en form for tidlig thrash metal. De var forløperne for crust punk og en thrash metal-pionér. Betydningsfulle band som Sepultura, Neurosis, Napalm Death og Deviated Instinct har alle hyllet bandet. Historie. Amebix ble opprinnelig dannet av Rob Miller (også kjent som «Baronen») sammen med broren Chris (kalt «Stig»), Andy Billy Jug og Clive mens de gikk på skolen i Devon i 1978. Til å begynne med kalte de seg «The Band with No Name», og de spilte svært mye rundt om i lokalområdet. I løpet av denne tiden spilte de inn en demo-tape med seks låter, og Rob Miller brukte sin rolle som deltidsskribent i en lokal avis og ga en tape til Crass da de spilte i Plymouth. Låten «University Challenged» fra denne demoen ble deretter med på den første samle-LP'en "Bullshit Detector" fra Crass Records. Rob Miller tok nå selv over på bass. Bandet byttet også ut trommeslageren Andy Billy Jug med Martin. Foreldrene hans hadde en stor herregård i Dartmoor som bandet deretter brukte til øvingene sine, mens foreldrene var bortreist i London, uvitende om hva som foregikk. Det var rundt denne tiden at bandet begynte å kalle seg «Amebix». Imidlertid kom Martins foreldre tilbake og bandet ble straks sparket ut av huset. Foreldrene fjernet Martin fra bandet og flyttet han til London, hvor han fikk et sammenbrudd og ble diagnostisert som paranoid schizofren. Sangen «Largactyl» ble skrevet om Martins erfaringer. Bandet hentet inn Norman på synth og bestemte seg for å flytte til Bristol, hvor de holdt til i en rekke okkuperte hus. De rekrutterte også Disorder-trommeslageren Virus, og hadde dermed endelig en halv-stabil besetning, som spilte inn de to første 7"-platene (EP-en "Who's the Enemy" og singelen «Winter») og 12"-EP’en ("No Sanctuary"). En reserve-synthspiller (Jenghiz) dukket opp på "No Sanctuary", og i 1984 skaffet de en ny fast synthspiller, George. Mens de spilte inn EP-en "No Sanctuary" ved Southern Studios møtte de Jello Biafra fra det amerikanske punk-bandet Dead Kennedys og punk-plateselskapet Alternative Tentacles. Amebix skrev under for Tentacles', og ble selskapets første britiske signering, med albumet "Arise!" i 1985. Den endelige besetningen kom på plass i 1985 da Spider kom inn på trommer. De signerte for Heavy Metal Records for utgivelsen av "Monolith" i 1987. Men problemer med utgivelsen og distribusjon av albumet medførte til slutt at bandet ble oppløst i 1987, og de avsluttet sin siste turné i Sarajevo. Etter oppløsningen av Amebix dannet Spider, George og Stig bandet Zygote. Vokalisten Rob Miller bor nå på Isle of Skye, hvor han arbeider som en selvlært sverdsmed. Kåre Magnus Bergh. Kåre Magnus Bergh (født 22. desember 1978) er en norsk programleder og billedkunstner. Kåre Magnus Bergh ble Norgeskjent som programleder for det populære TV-showet Idol, der han ledet sangdeltakerne sammen med Solveig Kloppen i sesongene 2005 og 2006. Fra høsten 2006 presenterte tradisjonell rockemusikk sammen med musikkjournalisten Tor Milde som programleder i P4s radiokanal P4 Bandit. Fra desember 2007 er han en av flere programledere i NRK Super, NRKs nye fjernsynskanal for barn. Julen 2008 skal han lede "Julemorgen" sammen med Yasmin Syed. Høsten 2009 ledet han Melodi Grand Prix junior på NRK sammen med Marthe Sveberg Bjørstad. Høsten 2012 leder han programserien «Stjernekamp» på NRK1. Kåre Magnus Berg er ellers maler med flere utstillinger bak seg. Han har også spilt i flere band, blant annet i Hello Countryclub i Bergen. Bergh kommer opprinnelig fra Hamar, men har bodd både i Bergen og Oslo. Sturla Berg-Johansen. Sturla Berg-Johansen (født 5. september 1967) er en norsk stand-up-komiker, skuespiller og programleder for flere underholdningsprogrammer i fjernsyn. Opptredener og arbeid. Sturla Berg-Johansen vokste opp i Tønsberg i Vestfold, der han begynte skuespillerkarrieren i Tønsberg Amatørteater. Han arbeidet i Vingreiser på slutten av 1980-tallet, blant annet med underholdning for turister på Mallorca og Tenerife. I 1989 reiste han på turné i Norge med sitt eget Luftgitarshow, men fikk sitt gjennombrudd først med en Leif Juster-imitasjon under Dan Børge Akerøs revykonkurranse på TV 2 i 1992. Etter dette ble det flere gjesteopptredener i norsk fjernsyn og enmannshow på restauranter, puber og teatre og for firmaer. Han hadde også mindre skuespillerroller i Tønsberg. Sturla Berg-Johansen er særlig kjent fra standup-forestillinger og norsk TV. På 1990-tallet var han programleder for barne-tv på TV2, samt i underholdningsprogrammene "Tre fluer" og "Pictionary" på TVNorge. I TV2 spilte han også Dennis i situasjonskomedien "Bot og bedring". I 2002 fikk Sturla Berg-Johansen Komiprisen i NRK for beste standup. Året etter deltok han som fast paneldeltaker i humorprogrammet "best uten ball" på TV2. Høsten 2006 ble han programleder for gameshowet "Deal or No Deal" som ble sendt som lørdagsunderholdning på samme kanal. Våren 2008 var han programleder for showet "Norske Talenter" sammen med Marte Stokstad. 10. mai 2008 ble han tildelt folkets pris under Gullruten 2008. Berg-Johansen har også hatt flere revy- og teaterroller, blant annet i farsen "Kona eller livet", som ble spilt på Østfold-dialekt, og i mindre Shakespeare-oppsetninger, framført som lokale sommerforestillinger i Thaulowhullet i Frodeåsen i Tønsberg. I 2007 opptrådte Sturla Berg-Johansen blant annet i et sommershow i Stavern sammen med komikeren Tommy Steine. Rusproblemer. Sturla Berg-Johansen levde i flere år et hektisk liv med stoff- og alkoholavhengighet, noe han har spøkt selvironisk om i flere standup-show siden. Han har fra 2000 vært avholdsmann og beskrevet seg som tørrlagt alkoholiker og narkoman. Berg-Johansen har også holdt flere foredrag, ikke minst om rusforebygging for ungdom, helsepersonell og politi. Avsløring av homofil legning. 25. februar 2009 stod Berg-Johansen åpent frem som homofil under premieren på sitt eget sceneshow "Damenes Aften" på revyteateret Chat Noir i Oslo. Petter Stordalen, som var en av de tilstede i salen under avsløringen, reiste seg opp og applauderte Berg-Johansen og utbrøt «Bravo Sturla». Hans overraskende avsløring av egen legning ble etter avsløringen applaudert og varmt støttet av flere kjendiser, bl.a Birger Løkeng, Kine Hellebust og Per Sundnes. Utopia Banished. "Utopia Banished" er det fjerde albumet til det britiske bandet Napalm Death. Albumet ble utgitt i 1992 av Earache Records. Det er det første albumet med Danny Herrera på trommer etter Mick Harris' avgang. En "limited edition" av dette albumet inkluderte en 3" bonus-CD (vinylutgaven inkluderte en bonus-singel (7") som inneholdt det samme materialet. Jon E. Skjervold. Jon E. Skjervold (født 13. september 1957) er tidligere norsk fotballdommer. Han var dommer for Skatval frem til 1984, da han meldte overgang til Lillestrøm. Skjervold hadde sin første kamp i Tippeligaen høsten 1992, og hadde frem til sin siste kamp i 2004 i alt 157 kamper. I denne perioden representerte han Fet IL. Han var dommer i finalen i NM for junior 1993 (Start – Molde 1-0) og i cupfinalen 1995 (Rosenborg – Brann 1-1). I sistnevnte kamp fikk Branns Eivind Karlsbakk sitt andre gule kort for filming, en avgjørelse som ble sterkt kritisert. Kortet ble omgjort og Karlsbakk fikk spille omkampen. Skjervold var internasjonal assistantdommer i 1993, og var FIFA-dommer fra 1995–2001. I perioden 1995-2002 var han leder av Norsk Fotballdommerforening. Han er i dag dommerobservatør for NFF og UEFA. Los 40 Principales. Los 40 Principales er en spansk radiokanal med mer enn 3 000 000 lyttere. Stasjonen ble grunnlagt i 1966 og feiret dermed sitt 40-års-jubileum i 2006. Radiostasjonen eies av Grupo PRISA. Los 40 Principales har en egen hitliste med 40 plasseringer. Hver uke stemmer lytterne fram sine favorittartister. Dette er hovedsakelig spanske, amerikanske, sør-amerikanske og britiske artister. Washington Phillips. Washington Phillips med sitere.Annonse fra Columbia Phonograph, 1928 George Washington Phillips (født 11. januar 1880 i Texas, død 20. september 1954 i Teague, Texas) var en amerikansk gospelsanger. I åra 1927 til 1929 ble det gjort en del innspillinger med Phillips. Her hører en Phillips' stemme akkompagnert av et instrument som låter som en sitar uten tverrbånd. Instrumentet er forsøkt identifisert som enten en Dolceola, en Celestophone eller en Phonoharp. Det kan også være et instrument som Phillips har lagd sjøl. Flere av sangene har preg av gospelseremonier. Ry Cooder brukte Phillips' "Denomination Blues" på sitt album " Into the Purple Valley " og "Tattler" på albumet "Paradise and Lunch". Will Oldham synger "I Had A Good Father and Mother" på The Palace Brothers' album "There Is No-One What Will Take Care of You" (1993), og "What are They Doing in Heaven Today" finnes på The Be Good Tanyas' "Hello Love". Negro Spirituals. Negro spirituals er åndelige sanger, skapt av afrikanske slaver i Amerika. Musikken inneholder i stor grad en videreføring fra deres egen afrikanske musikk med synkoperte rytmer og call and response, men Negro spirituals i seg selv er resultatet av en krysning av afrikansk og europeisk musikk, og europeisk religion. Den amerikanske hymnetradisjonen især har vært en stor inspirasjonskilde. Allikevel er det en misforståelse at negro spirituals kun er en afro-amerikansk måte å synge hymner på – spirituals beveger seg i et annet landskap både musikalsk og spirituelt. Tekstene inneholder i stor grad bibelske motiver med bl.a. utgangen fra Egypt som et vanlig tema. På denne måten fikk også tekstene flere lag med mening. Både forkynnelsen av det kristne budskap, og formidlingen av livet som afro-amerikansk slave. Derfor ble negro spirituals en viktig identitetsfaktor for afro-amerikanere. Selv om musikken har utviklet seg helt siden 1700-tallet ble den nedskrevet først fra 1850 og senere. Etter hvert ble også denne musikken fremført for et publikum, der den før hovedsakelig hadde hatt en allsangsfunksjon. Her står spesielt Jubilee Singers of Fisk University i en særstilling. Denne gruppen holdt i en årrekke konserter med både tradisjonelle og egenkomponerte spirituals. Det kom riktignok kritikk mot gruppen på grunn av en europeisk arrangementsmåte og at man derfor heller burde gå til en afro-amerikansk kirke for å se hvordan musikken egentlig var. I Norge. I Norge har negro spirituals i noen grad blitt brukt som salmer, især etter en oppblomstring av interessen for gospelmusikk på 70-tallet og senere. Norsk salmebok inneholder derfor en håndfull med negro spirituals oversatt til norsk. (For eksempel Vær meg nær, o Gud) CKY. CKY (Camp Kill Yourself) er et amerikansk hardrockband fra West Chester i Pennsylvania i USA. Bandet består av fire medlemmer, Daniel Davies (sang og gitar) (tidligere Deron Miller), Chad Ginsburg (gitar og sang), Jess Margera (trommer) og Matt Deis (bassgitar). Bandet deler sitt navn med skatefilmene CKY som er lagd av Jess Margeras bror Bam Margera. Bandet har dukket opp i CKY-filmene og også i tv-programmene "Jackass" og "Viva la Bam". Låten «96 Quite Bitter Beings» finnes også i soundtracket til tv- og dataspillet Tony Hawks Pro Skater 3. Låtene deres har dukket opp i diverse filmer, som for eksempel '. Biografi. Bandets historie går helt tilbake til 1994 da Jess Margera og Deron Miller i byen West Chester i Pennsylvania grunnla bandet "Foreign Objects". I 1996 endra de navn til "oiL". Det vi idag kjenner som CKY ble til i 1997 da bandet endra navnet sitt igjen, denne gang til "Camp Kill Yourself", og bestemte seg for å ta en ny retning innen musikken. Senere ble navnet forkorta til bare "CKY". Det var da de traff Chad Ginsburg at de skrev kontrakt med Island Records. Vern Zaborowski var fra år 2001 bassist i bandet. Han ble med under det årets «Warped Tour» og skulle etter planen bare være med en stund, men ble med også etter Warped Tour. Han ble sparket fra bandet da det nyeste albumet skulle spilles inn, grunnen til at han ble sparket var «personlige og profesjonelle årsaker». Den nye bassisten var Matt Deis, som før CKY hadde vært medlem i gruppa All That Remains. På det nyeste albumet "An Answer Can Be Found" spiller gitaristen Chad Ginsburg bass. I 2011 da Deron Millers band World Under Blood debuterte, forlot han CKY. I 2012 ble det offisielt at -vokalist Daniel Davies skulle erstatte han. Tryptofan. Tryptofan er en essensiell aminosyre, som betyr at kroppen ikke produserer den selv. Tryptofan inntas gjennom mat og drikke. Tryptofan er den største av de 20 aminosyrene. Den er i tillegg et derivat av alanin, og har en indol erstatningskomponent på β-karbonet. Den indole funksjonelle gruppen absorberer kraftig energi fra det nære ultrafiolette området i spektrumet. Indol nitrogen kan donere hydrogenbindinger, følgelig er tryptofan, i hvertfall nitrogen, som oftest i kontakt med oppløsninger i foldede proteiner. Tryptofan finnes i omtrent alle matvarer hvor protein er en bestanddel, men er spesielt rikholdig i havre, melk, fisk, egg, kjøtt, sjokolade, tørkede dadler, og peanøtter. Tryptofan i matvarer kan ødelegges når maten tilberedes ved bruk av sterk varme. Klimakonferanse. Klimakonferanse er møte mellom verdens ledende nasjoner om å begrense utslipp av klimagasser og andre tiltak for å stanse global oppvarming. Kyotoprotokollen, verdens første avtale om global oppvarming ved å begrense utslipp av drivhusgass, vil gå ut i 2012. Selv om avtalen først trådte i kraft 16. februar 2005, begynte post-Kyotoforhandlinger om utslipp av drivhusgasser med et møte for G8+5 Klimaendringsdialog i februar 2007. Parallelt med Kyotosamarbeidet arbeider flere grupper under paraplyen til United Nations Framework Convention on Climate Change også for å planlegge en ny avtale. Februar 2007 Washingtonerklæring. I den ikke-bindende 'Washingtonerklæringen' inngått den 16. februar 2007, ble presidenter eller statsministre prinsipielt enige fra Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA, Brasil, Kina, India, Mexico og Sør-Afrika til et globalt CO2-kvote system som ville gjelde for både industrialiserte nasjoner og utviklingslandene, som de håpet ville være på plass i 2009. 33. G8-møte. Leaders of the 33rd G8 summit Den 7. juni 2007 inngikk ledere ved det 33. G8-møte et ikke-bindende kommunike om at G8-nasjonene ville 'forsøke å minst halvere global CO2 utslipp innen 2050'. Detaljene for å oppnå dette ville bli forhandlet av miljøministre innen FN i en prosess som også ville omfatte store utviklingsland. Grupper av land ville også kunne inngå tilleggsavtaler for å oppnå mål utenfor og parallelt med FN-prosessen. G8 annonserte også ønske om å bruke konklusjonene fra auction of emission rights og andre finansielle verktøy for å støtte climate protection projects i utviklingsland. Avtalen ble støttet av den britiske statsminister Tony Blair som 'et betydelig skritt fremover'. Den franske president Nicolas Sarkozy ville foretrukket et bindende tall for utslippsreduksjon. Dette ble blokkert av USAs president George W. Bush inntil andre store greenhouse gas emitting countries, like India og Kina, gjør tilsvarende innrømmelser. 2007 FN General Assembly plenumsdebatt. Som del av timeplanen før September UN High-Level-Event den 31. juli United Nations General Assembly åpnet sin første plenumsdebatt om klimaendring, som også omfattet prominente forskere og næringslivsledere. Debatten, der nesten 100 nasjoner talte, var beregnet å være dager men ble utvidet med en dag for å slippe til flere 'bekymrede nasjoner'. I sin åpningstale henstilte Secretary-General Ban Ki-moon Member States å arbeide sammen, og hevdet at tiden er inne for 'global besluttsomhet', og inviterte til 'samlet enighet under United Nations Framework Convention on Climate Change prosessen som håndterer klimaendring på alle fronter, medregnet adaptation, mitigation, clean technologies, avskogning og ressursmobilisering'. I avslutningsforedraget anmodet General Assembly President Haya Rashed Al-Khalifa om en 'likeverdig, rettferdig og ambisiøs global avtale for å møte utfordringer i fremtiden'. Hun hadde tidligere understreket alvoret i situasjonen, og hevdet at 'desto lenger vi venter, desto dyrere vil dette bli'. Dagen etter sesjonen introduserte FN sin detailing sine aktiviteter om global oppvarming. 2007 Wien klimaendring forhandlinger og avtale. En runde med klimasamtaler under United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) konkluderte i Østerrike i 31. august 2007 med enighet om hovedelementer for effektiv internasjonal respons til klimaendring. Et nøkkelelement i samtalene var en FN-rapport, som viste hvordan energisparing kunne gi betydelige kutt i utslippene til lave kostnader. Samtalene skulle danne rammer for et internasjonalt møte i Bali i desember. September 2007 FN-møte. Samtidig med møte i United Nations General Assembly ledet Secretary-General Ban Ki-moon diskusjoner om post-Kyoto treaty den 24. september. Disse ledet til en ny United Nations Climate Change Conference i Bali i desember 2007. Tre Special Envoys on Climate Change, avtalte den 1. mai 2007, å holde diskusjoner med ulike regjeringer for å definere og planlegge møtet. Før 'High-Level-Event' håpet Secretary-General at verdens ledere would 'send a powerful politiske signal to forhandlinger i Bali at “business as usual” will not do og at they are rede til å arbeide sammen with others mot en multilateral ramme for handling. September 2007 Washingtonkonferanse. Den 3. august 2007 ble representanter for FN i store industrialiserte og utviklingsland invitert av George Bush til en konferanse i Washington den 27. og 28. september. Land som er invitert, antas å omfatte medlemmer av G8+5 (Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA, Brasil, Kina, India, Mexico og Sør-Afrika), sammen med Sør-Korea, Mexico, Australia, Indonesia og Sør-Afrika. Møtet ble arrangert av utenriksminister Condoleezza Rice, og var det første av flere som vil strekke seg over i 2008. 2007 FN-konferanse om klimaendring. Forhandlinger om oppfølging av Kyotoprotokollen vil komme på 2007 FN-konferanse om klimaendring. Et møte mellom miljøvernministre og fagfolk ble holdt i juni der det ble planlagt nytt møte på Bali desember 2007 for å nå en endelig avtale i København i 2009. Møtet endte opp med Bali-kommunikéet som slår fast at klimaet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet. Jess Margera. Jess Margera (født Jesse Philip Margera 28. august 1978 i West Chester i Pennsylvania i USA) er trommeslager i bandet CKY. Han var også trommeslager i bandets forløpere "Oil" og Foreign Objects. Jesse er bror av Bam Margera og sønn av Phil Margera og April Margera. Jess var et av de opprinnelige medlemmene av CKY Crew og deltok i CKY-videoene. Jess Margera giftet seg 29. oktober 2005 med sin forlovede Kelly. Kelly traff han under en konsert med det norske bandet Turboneger hjemme hos Bam og hans foreldre under innspillingen av Bams tv-program "Viva la Bam". De har to barn sammen; Ava Elizabeth Margera som ble født 8. april 2005 og Scarlett som ble født 18. januar 2007. Han jobber for tiden med et sideprosjekt med James Rotal fra Fireball Ministry og Neil Fallon fra Clutch kalt The Company Band. Jess Margera er av hovedsakelig italiensk og amerikansk avstamning. Eksterne lenker. Margera Madla Idrettslag. Madla Idrettslag (stiftet 9. mars 1939) er et fotballag fra bydelen Madla i Stavanger. Laget har rundt 1 000 medlemmer og er et av Rogalands største fotballag. Historikk. Klubben ble stiftet 9. mars 1939 da "Madla Ungdomslag" (stiftet 24. august 1919) og "Madla Fotballag" (stiftet 10. mai 1927) ble enige om å etablere "Madla Idrettslag". A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Corponor Offshore Race. Corponor Offshore Race er en "shorthanded" regatta arrangert av Bodø seilforening i mai måned, med start og målgang i Bodø havn og rundingspunkter ved Værøy og Fleinvær. Ved full løype vil regattaen være om lag 115 nautiske mil. Regattaen ble første gang arrangert i 2005 og hadde da navnet Nordland offshore race. Fra 2006 har eiendomsutvikleren Corponor AS vært hovedsponsor, og fra da ble regattaen shorthanded. Innsirkling. Innsirkling er en roman av den norske forfatteren Carl Frode Tiller. Bokas målform er nynorsk, og den er gitt ut på Aschehoug forlag i 2007. "Innsirkling" ble belønnet med Brageprisen, og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris. 28. september 2009 fikk Tiller som første nordmann EUs litteraturpris for romanen. Sammendrag. I den grad det er mulig eller meningsfylt å gi et resymé av et såpass sammensatt verk som "Innsirkling", vil det se omtrent slik ut: Bokas hovedperson, David, har mista hukommelsen. Gjennom en avisannonse, med fotografi, oppfordres de som kjenner ham til å ta kontakt via brev, for å fortelle ham hvem han "var" (slik at han skal kunne finne ut hvem han "er"). To venner fra ungdomstiden og Davids stefar, svarer på annonsen. Dermed blir David på mange måter en fraværende hovedperson gjennom hele romanen; han opptrer og fremstilles utelukkende via de andres brev og fortellinger. Fortiden og episodene som rulles opp, utspiller seg i Namsos-traktene på 1980-tallet. Noen tematiske aspekter. Brevene er et forsøk på å konstruere skikkelsen «David». Det å bygge identitet, og "fortellingens" funksjon når identitet konstrueres, blir dermed et fremtredende aspekt ved "Innsirkling". På den måten blir også «det å fortelle» et tema – boka har med andre ord et tydelig metafiktivt nivå. Et annet tema som kan sies å dominere i romanen, er fraværet av farsskikkelser. Omtrent alle karakterene som opptrer i romanen har mistet sin far, og de som ikke har mistet faren har til gjengjeld et heller problematisk forhold til ham. Oppfølger. I 2010 ga Tiller ut en frittstående oppfølger til "Innsirkling", med tittelen "Innsirkling 2". Cornell University. NASA Mars Rover, i betydelig grad utviklet ved "Cornell". Cornell University er et privat universitet som befinner seg i Ithaca, New York, USA. Dets to campuser for studier i medisin ligger i New York City og Education City, Qatar. Det inntar i 2008 15. plass globalt på "Times"´ liste over verdens beste universiteter. Cornell ble grunnlagt i 1865 av Ezra Cornell og Andrew Dickson White. Det fikk etter hvert føderal støtte som land-grant-universitet. Cornell hadde i 1844 bygget en telegrafforbindelse mellom Washington DC og Baltimore, og han konstruerte USAs første elektriske generator ved "Cornell" i 1876. Den første 10 000 volt-transformatoren i USA ble bygget ved universitetet i 1900. IT-studier startet i 1965, og Steven Sinofsky ved "Cornell" var en av pionerene innen internettorientering av Microsoft. Han er (2007) leder for Windows-utviklingen i selskapet. "Cornell" er ett av de såkalte Ivy League-universitetene. Studenttallet i 2006 var på 19 639, hvorav 18% utenlandske studenter. Skolepengene var samme år på US$ 32 981, pluss internatutgifter på US$ 10 776. Studentopptakene er blant de mer eksklusive i USA. I 2007 hadde "Cornell" ialt 14 226 ansatte, hvorav 2 722 full- eller deltidsansatte vitenskapelig ansatte (herav 1 870 i Ithaca, 848 i New York og Qatar). Cornell har mer enn 240 000 nålevende alumni, 28 Rhodes-mottagere og 40 mottagere av Nobelpriser blant sine medlemmer eller studenter. Professor Jan Brøgger studerte ved Cornell under Victor Turner, en av de aller største sosialantropologer i det 20. århundret. Bibliotekene ved "Cornell" har 7,644 millioner titler, som gjør det til USAs femtende største bibliotek (2006) og ellevte største universitetsbibliotek. I tillegg har den medisinske skolen i New York et bibliotek med 187 300 titler. Victor Turner. Victor Witter Turner (født 28. mai 1920, død 18. desember 1983) var en skotsk sosialantropolog. Turner ble født i Glasgow, Skottland, hvor han studerte klassiske og humanistiske fag ved University College London, men under andre verdenskrig ble hans interesse for sosialantropologien født og han forfulgte studier i dette fagomårdet ved Manchester University. Turners interesse i 'sosiale drama' var påvirket av Erving Goffman. I perioden 1950-1954 studerte Turner Ndembu-folket i sentralafrika sammen med sin kone Edith Turner. Turner ble særlig fascinert av ritualer, konflikt og symboler. Han fullførte sin PhD i 1955, og ble professor ved University of Chicago. Turners forfatterskap er en svært viktig del av det 20. århundres sosialantropologi, og hans tanker har påvirket mange. Blant annet studerte den norske professoren i sosialatropologi Jan Brøgger under Turner ved Cornell University. John Sullivan (Oklahoma). John A. Sullivan (født 1. januar 1965) er en amerikansk politiker. Han har representert Oklahomas første kongressdistrikt, med base i Tulsa, siden 2002. Øyvind T. Gulliksen. Øyvind Tveitereid Gulliksen (født 1945) er dr.philos. fra Universitetet i Bergen. Han er professor i amerikansk litteratur og kultur ved Høgskolen i Telemark, Bø i Telemark. Han har undervist i flere år ved Universitetet i Oslo og vært gjesteforeleser ved Luther College i Decorah, Iowa. I sin forskning har han hatt særlig vekt på studier av norske innvandrere i USA. I 1990 var han en av initiativtakerne til å starte Forum for litteratur og religion. I 2007 ga han ut en biografi om Paal-Helge Haugens forfatterskap, "Paradoksal trøst". I denne belyser han og går gjennom Haugens forhold til amerikansk og engelskspråklig litteratur, malerkunst, bygdekultur og kirkehistorie. Follo Avis. Follo Avis er en lokalavis for Ski og omegn. Avisen trykkes på utgivers eget trykkeri på Langhus. Eirik Dybendal. Eirik Dybendal, (født 21. april 1978 i Kongsvinger) er en norsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IFK Norrköping som rykket opp til Allsvenskan i 2007. Han kom till IFK fra BK Häcken i 2006 som venstre midtbane og på den posisjonen spiller han til vanlig. Han har tidligere spilt for Kongsvinger, Glimt, Elverum og Flisa. Stiegler (advokatfirma). Advokatfirma Stiegler ANS er et norsk advokatfirma med hovedkontor i Bergen. Selskapet ble etablert av advokat Carl Christian Stiegler i 1889, og er således det eldste advokatfirmaet i Bergen. I tillegg har firmaet øvrige medarbeidere som ansatte advokater og advokatfullmektiger. Firmaet er internasjonalt tilknyttet gjennom Eurojuris. Bekkelagskollen. Bekkelagskollen lå på sjø- eller vestsiden av Mosseveien (tidligere Ljabrochausseen) i Oslo omkring der Bekkelaget renseanlegg befinner seg nå. Den ble sprengt vekk på 1960-tallet. Bekkelagskollen var den første geologiske lokalitet som noensinne ble foreslått vernet eller fredet. Bekkelagskollen var en sentral del av Bekkelaget som ligger ca. 4 km fra Oslo sentrum. Elizabeth Cotten. Elizabeth «Libba» Cotten (født i North Carolina 1895, død i Syracuse, New York 29. juni 1987) var en amerikansk folkemusiker. Biografi. Elizabeth Cotten ble født i januar 1895 i Chapel Hill i North Carolina. Foreldrene hadde jordbruksbakgrunn, men hadde flytta til byen før Elizabeth ble født. Faren hadde ulike former for arbeid, for det meste i gruvene, mens mora ofte tok oppdrag i nærheten som kokke og jordmor. Både foreldrene, søsteren og de to brødrene var musikalske. Fra hun var åtte år, stjal Elizabeth seg til å spille på brorens banjo og gitar. Hun fant fram til sin egen venstrehåndsteknikk, i begynnelsen med instrumentet på fanget. Etter noen år hadde hun fått skrapt sammen nok penger til å kjøpe sitt eget instrument. Cotten har fortalt at hun bare trengte å høre en sang sunget og spilt én gang før hun kunne spille den sjøl. Noen ganger spilte søsknene sammen; da spilte en av bødrene bass på gitaren, en annen kompet, mens Elizabeth sjøl spilte melodien. De kunne også spille på feler lagd av maisstilker, kam og papir og andre hjemmelagde instrumenter. I en alder av tolv fulgte Elizabeth i moras fotspor og tok husarbeid i hjemmene i nabolaget. 15 år gammel gifta hun seg med Frank Cotten, som hun fikk en datter med. I de neste 25 åra spilte hun svært sjelden, og ofra seg for familien og menighetsarbeid. Ved enkelte anledninger kunne hun ta fram banjoen eller gitaren i menigheten. Da dattera stifta familie, skilte hun seg fra mannen og flytta inn hos henne i Washington DC. En gang på midten av 1940-tallet mens hun arbeidde i et varemagasin i Washington, kom hun over ei lita jente som hadde kommet bort fra mora. Hun tok hånd om jenta og fikk oppsporet mora, og var snart ansatt som hushjelp hos familien. Jenta i varemagasinet var Peggy Seeger, datter i den svært musikalske og folkemusikkinteresserte Seeger-familien. Etter noen år hos Seegers kom Cotten til å tenke på at også hun en gang i tida spilte og sang. Hun tok en gitar, og etter hvert dukka hele repertoaret fra fortida opp igjen. Mike Seeger introduserte Cotten for den voksende folkemusikkbevegelsen på 1960-tallet, og på 1970-tallet begynte hun å opptre regelmessig i større sammenhenger. I 1978 hadde hun tjent nok penger på turnevirksomhet til at hun kunne kjøpe seg et hus i Syracuse i staten New York. På sine eldre dager mottok hun mange hedersbevisninger for musikken sin, bl.a. en Grammy-pris, National Heritage Fellowship Award og flere utmerkelser fra byen Syracuse. Opptredener og innspillinger. På slutten av 1950-tallet begynte Mike Seeger å gjøre opptak hjemme hos Cotten. Noen av disse kom med på plata "Folksongs and Instrumentals with Guitar" på Folkways Records. Flere av sangene på denne plata – særlig «Freight Train», som hun skrev da hun var 11 – er blitt standardlåter på folk song-repertoaret. Ikke lenge etter begynte hun å spille fast med Mike Seeger, og utover på 1960-tallet ble hun gradvis oppdaga av den begynnende folkemusikkrenessansen. Blant annet spilte hun sammen med Mississippi John Hurt, John Lee Hooker, og Muddy Waters på evenementer som Newport Folk Festival og Smithsonian Festival of American Folklife. Interessen for sangene hennes inspirerte henne til å begynne å skrive nytt materiale. I 1967 gav hun ut en plate sammen med barnebarna, "Shake Sugaree". Spillestil. Elizabeth Cotten var venstrehendt, og hadde derfor vendt seg til å holde banjoen bakvendt. Når hun så overførte melodiene til gitaren, utvikla hun en unik stil som har fått betegnelsen «Cotten picking», og som har inspirert mange seinere gitarister. Ekstraklasa. Ekstraklasa er det offisielle navnet på den øverste divisjonen i polsk fotball. Den øverste ligaen i polsk fotball ble grunnlagt 4. desember 1926 i Warszawa. Før dette ble polsk mester kåret etter et cup sluttspill. Fra 1. mars 1927 het ligaen Liga Piłki Nożnej (LPN). Ligaen består av de 16 beste lagene i landet. De spiller to kamper mot hverandre hver sesong, en hjemme og en borte. Vinneren av Ekstraklasa blir polsk mester og får sjansen til å spille i Mesterligaen. De siste 5 årene har ligaen vært dominert av Legia Warszawa, Wisła Kraków og Lech Poznań. Lungbarrow. "Lungbarrow" er en roman skrevet av Marc Platt basert på den britiske science fiction-serien "Doctor Who". Den ble gitt ut av Virgin Books som den 60. boken i serien "Virgin New Adventures". Det er den siste boken i denne serien med den sjuende Doktoren og også den siste boken, uavhengig av serie, med den sjuende Doktoren som den «nåværende» Doktoren. Handling. Doktoren drar til sin hjemplanet, Gallifrey, og huset Lungbarrow hvor hans 44 søskenbarn har vært fanget i over 800 år. Doktoren blir beskyldt for mord, men han får hjelp av de tidligere følgesvennene Ace, Romana, K-9 og Leela. Han oppdager også en hemmelighet som forbinder ham med en person fra Gallifreys historie kjent som Other. Bakgrunn. "Lungbarrow" avslutter historiene med den sjuende Doktoren i "New Adventures" og den sender ham for å hente Masters levninger fra planeten Skaro, som TV-filmen fra 1996 begynner med. Romanen som fulgte "Lungbarrow", Lance Parkins "The Dying Days", handler om den åttende Doktoren. Virgin mistet deretter lisensen til å gi ut "Doctor Who"-bøker og de valgte å fortsette "New Adventures" med en figur fra serien som BBC ikke eier; tidligere følgesvenn Bernice Summerfield. "Lungbarrow" og "Dying Days" hjelper derfor til med å fremheve Summerfield mere og gjøre det mulig for den sjuende Doktorens daværende følgesvenn, Chris Cwej, å dukke opp i bøkene om Summerfield. Platts roman handler stort sett om å fullføre det som var kjent som «the Cartmel masterplan». I de siste to sesongene av TV-serien, før den ble satt på pause (1988–1989), introduserte daværende manusredigerer Andrew Cartmel hint om bakgrunnen til Doktoren i TV-serien. Antydninger om at Doktoren er mer enn bare en time lord ble skrevet inn i manusene til Ben Aaronovitchs "Remembrance of the Daleks" og Kevin Clarkes "Silver Nemesis". Hvis ikke produksjonen av serien hadde blitt stoppet, ville flere avsløringer ha kommet i den neste sesongen. Opprinnelig sendte Platt inn "Lungbarrow" som et forslag til en historie i TV-serien, men produsent John Nathan-Turner syntes den avslørte for mye om Doktorens bakgrunn. Elementer fra historien ble dog brukt i historien "Ghost Light", som Platt skrev. "Lungbarrow" avslører derfor mye om Doktorens hjemplanet og hans rase. Noe av dette har blitt hintet om siden den første "New Adventures"-romanen. Flere av forfatterne som jobbet på denne serien gikk over til å skrive for BBC Books' "Doctor Who"-serie og elementer fra "Lungbarrow" ble også brukt i noen av disse bøkene. Det har også blitt skrevet ting i disse bøkene som motsier "Lungbarrow". En ny versjon av boken med oppdatert innhold, kommentarer fra forfatteren og illustrasjoner, ble gitt ut som en e-bok på BBCs nettsider 22. august 2003. Øyvind Hammer. Øyvind Hammer (født 11. januar 1970) er en norsk foredragsholder, forfatter og motivator fra Oslo. Han er selvstendig næringsdrivende med foredrag og kursvirksomhet. Han er mest kjent som prestasjonscoach og samtalepartner for Ole Einar Bjørndalen. Liv og virke. Hammer er selvlært, og har ikke formell faglig utdanning i faget motivasjon og prestasjonscoaching. Han holder kurs og foredrag på både individuelt nivå og for grupper, spesielt innen næringslivet i forbindelse med prestasjonsutvikling, teambuilding, lederutvikling. Han har også blitt prestasjonscoach for rallykjører Henning Solberg. I forbindelse med sommer-OL 2008 var han med det norske rytterlandslaget til Hongkong. I 2002 flyttet Hammer med familien til Monaco, og han pendlet jevnlig til Norge på oppdrag. I 2007 flyttet han hjem igjen til Norge og er nå bosatt i Drammen. Svart belte i karate på rekordtid. I løpet av 2008 klarte Hammer å gå alle gradene i karate til svart belte. Opplæringen er normalt beregnet til fem år. Han ble etter dette med det norske landslaget til VM i Japan i november 2008 som motivator. Tryggvi Guðmundsson. Tryggvi Guðmundsson(født 30. juli 1974) er en islandsk fotballspiller. Han spiller for tiden for det islandske laget FH Hafnarjördur. Han har tidligere spilt for KR Reykjavik, IBV Vestmannaeyar, Tromsø og Stabæk og Örgryte IS. Hans posisjon er spiss, og han var blant årets mestscorende i Tippeligaen de årene han spilte her. Tryggvi Gudmundsson Tryggvi Gudmundsson First Nations. First Nations, eller "Opprinnelige nasjoner (stammer)", er et begrep som brukes i Canada for å betegne landets urbefolkning som foruten inuitter og mestiser (avkom av fransk-kanadiere og indianere) har som hensikt å erstatte ordet «indianer». First Nations, inuitter og mestiser kalles kollektivt for Canadas urbefolkning ("Aboriginal peoples in Canada, First peoples of seepage eller Indigenous peoples"). Canadas First Nations representeres av en forsamling av First Nations. Mennesker som tilhører First Nations i Canada har blitt tidligere referert til som innfødte kanadiere, urinnbygger og «autochthones» (= urinnbyggere, et begrep som benyttes av fransk-kanadiere). De er anerkjent offisielt av den kanadiske regjering som registrerte indianere om de har krav på stønad under forordning for indianere ("Indian Act"). Bruken av begrepet «innfødt amerikanere» ("Native Americans") er ikke vanlig i Canada ettersom begrepet oppfattes å referere til urbefolkningen i utelukkende USA. Begrepet First Nations har også vært omstridt. Kreis Lippe. Lippe (frem 1789 offisielt fyrstedømmet i nordøstlige Nordrhein-Westfalen) er sete for Regierungsbezirk Ostwestfalen-Lippe i Detmold og kretsen Lippe nær grensen Niedersachsen. Internasjonalt er Lippe kjent for Externsteine, Hermannsdenkmal og slaget ved Teutoburgerskogen. Emmanuel Olisadebe. Emmanouel Olisadebe (født 22. desember 1978 i Warri, Nigeria) er en polsk-nigeriansk fotballspiller. Emmanouel spiller i dag for klubben Skoda Xanthi, men har tidligere spilt for Polonia Warszawa, Panathinaikos og Portsmouth. No More Sorrow. «No More Sorrow» er en sang lagd av Linkin Park som er den tyngste sangen fra deres nye album "Minutes to Midnight". Det er rykter for at No More Sorrow kommer til å bli Linkin Park nye singel, men dette har enda ikke blitt bekreftet. Sangen ble spilt for første gang sammen med «What I've Done». Før Chester begynner og synge har Brad Delson en gitarsolo som er ganske kort men det er 1 av 3 sanger Brad har gitarsoler. De andre er «In Pieces» og «Little Things Gives You Away». Rehm-Flehde-Bargen. Rehm-Flehde-Bargen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Rehm-Flehde-Bargen hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Lundens amt Sleepy John Estes. John Adam Estes (født 25. januar 1904 i Ripley, Tennessee, død 5. juni 1977), bedre kjent som Sleepy John Estes eller Sleepy John, var en amerikansk bluesmusiker. I 1991 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Estes' far, en småbruker som også spilte gitar, tok med seg familien til Brownsville i Tennessee i 1915, og Brownsville skulle bli Sleepy Johns hjem gjennom det meste av livet. Sleepy John arbeidde som gardsarbeider da han i en alder av 19 år begynte å opptre lokalt sammen med munnspilleren Hammie Nixon og gitaristen Yank Rachell. Disse tre spilte seinere mer og mindre fast sammen i over femti år. Estes debuterte som grammofonartist for Victor Records i Memphis i 1929. Seinere gjorde han også innspillinger for Decca og Bluebird. Sine siste tidlige innspillinger gjorde han i 1941. Bortsett fra en sesjon i Sun Studio i Memphis i 1952 var Estes deretter borte fra offentligheten i tjue år. Da interessen for opprinnelig blues gjenoppstod på 1960-tallet, og jakten på bluesens fedre begynte, ble Estes oversett fordi alle trodde at han var død. I 1962 ble han imidlertid oppsporet; han hadde da mista synet og levde i ytterste fattigdom. Han lot seg overtale til å opptre igjen, og det ble gjort nye innspillinger med han. Stil og repertoar. Estes' gitarspill er enkelt og grunnleggende, og han verdsettes høyest som sanger. Sangen særpreges av en veksling mellom utrop og et jevnere stemmeleie, og gir assosiasjoner til bluesens opphav i svarte arbeidssanger med oppsang og svar. Han har en meget fin timing som underbygges av tramping med foten. Tekstene baserer seg på hendelser i hans eget liv eller personer som han kjenner fra hjembyen. Småbyens advokat ("Lawyer Clark Blues"), den lokale bilreparatøren ("Vassie Williams' Blues"), og ei kjærlighetssøkende tenåringsjente ("Little Laura Blues") har alle fått sin sang. Teksten kan handle om jordbruksspørsmål ("Working Man Blues") eller om hans anstrengelser for å nå en opptakssesjon ved å hoppe på et godstog ("Special Agent (Railroad Police Blues)"). Liste over islandske flagg. Listen over islandske flagg inneholder nåværende og historiske flagg brukt på Island. Stacie Orrico. Stacie Orrico (født 3. mars 1986 i Seattle i Washington i USA) er en amerikansk sanger. Som yngre sang hun i kirkekoret i Denver, en av byene hun vokste opp i. I 12-årsalderen vant hun kategorien for sang i Estes Park Christian Artist Seminar. Straks etter dette ble hun kontaktet av et plateselskap som tilbød henne en karriere i musikkbransjen. I 14-årsalderen skrev hun under for plateselskapet Chordant og slapp sitt debuttalbum "Genuine" i år 2000. Hele 500 000 eksemplarer av albumet ble solgt. En stund etter lanseringen av "Genuine" byttet hun selskap til Virgin Records, og i 2003 slapp hun et album på dette selskapet. Albumet bar hennes eget navn, "Stacie Orrico". Låten "Stuck" fra albumet ble en stor hit og ble spilt mange ganger på blant annet MTV. Albumet ble hennes store gjennombrudd i Europa. Stacie Orricos tredje album kom i 2007, kalt "Beautiful Awakening". Strinda den gang da. "Strinda den gang da" er årboka for Strinda historielag. Bøkene er utgitt siden 2001. Artiklene i årbøkene supplerer bygdebøkene for Strinda som ble utgitt i 1939, 1947, 1948 og 1971. Faglige beskrivelser fra den gamle kommunen Strinda, som ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964, er rikt illustrert med billedmateriale. De 12 årbøkene fra Strinda historielag inneholder mange artikler som supplerer Strindas historie. Bak overskriftene finnes svært mange personer, steder og geografiske navn. Shino Aburame. Japansk: Shinji KawadaEngelsk: Sam Riegel (ep. 23-24)Derek Stephen Prince (ep. 34+) Shibi Aburame (far) Team 8: (Kurenai Yuhi, Kiba Inuzuka og Hinata Hyuga Shino Aburame (油女シノ, Aburame Shino) er en fiktiv figur i anime- og manga-serien "Naruto", skapt av Masashi Kishimoto. Shino er medlem av Team 8, sammen med Kiba Inuzuka og Hinata Hyuga, under ledelse av Kurenai Yuhi. Klærne til Shino dekker det meste av ansiktet hans, med sorte solbriller for å dekke øynene og en høyhalset jakke for å skjule den nedre delen av ansiktet. I Del II har jakken i tillegg en hette som dekker enda mer av ham selv, slik at til og med Naruto har vanskelig for å kjenne ham igjen. Bakgrunn. En av de mest mystiske klanene i Konoha, Aburame-klanen har en pakt med Kikaichu. Kikaichu (Destruction Bug på engelsk) er en spesiell insekt-rase som lever av chakra. Ved fødselen ble Shino (som alle sine familiemedlemmer) et levende bol for insektene. De har nå et gjensidig avhengighetsforhold, insektene får bo i Shinos kropp og livnærer seg på hans Chakra. Til gjengjeld kan Shino når som helst tilkalle insektene, enten for å slåss for ham eller utføre andre oppgaver. Shino karakteriseres ved sin følelsesløse måte å gjøre ting på. Han er likefrem i sin måte å snakke på, og lar aldri følelser innvirke på avgjørelsene sine, noe folk kan ta seg nær av. Team 8. Shino er som tidligere nevnt, medlem av team 8. Laget har spesialisert seg som sporfinnere. På tross av sin noe merkelige personlighet, føler Shino en veldig sterk tilknytning til sine lagkamerater og allierte. Noe vi ser når han beklager at han ikke er tilgjengelig, og derfor ikke kan hjelpe laget til Shikamaru Nara med å redde Sasuke Uchiha. Fra da av bestemmer Shino seg for å jobbe med lagarbeidet sitt, han hjelper også Hinata med å forbedre evnene sine. Resultatet av dette arbeidet ser vi gjennom anime-filler-episodene, hvor Shino er istand til å utføre et vellykket oppdrag og samtidig bringe lagkameratene uskadde tilbake. Evner. I kamp har Shino sin intelligens som sitt beste våpen. Ved å observere og analysere sin motstander, og ut i fra dette gjøre skarpsindige avgjørelser med stor nøyaktighet. Like som Shikamaru Nara, vinner Shino sine kamper ved å systematisk være ett steg foran motstanderen. Pågrunn av dette er han forståelig nok trygg på sine egne evner, og at han vil vinne kampen. Denne selvsikkerheten bruker han til å overbevise motstanderen om å gi opp for sitt eget beste. Likevel elsker Shino å kjempe, og misliker sterkt å bli tatt fra muligheten til å slåss mot en sterk motstander (som når han forfølger Kankuro, til tross for at sistnevnte trakk seg fra kampen før den hadde begynt). Rotvekstplanter. En rotvekstplanter er et traktorredskap beregnet for å plante levende planter i radkulturer. Den er som regel bemannet med to personer som lader maskinen med plantene, før den via et sinnrikt system plasserer planten i raden. Den fungerer delvis på samme måte som en vanlig potetsetter. Saint-Germain-en-Laye-traktaten av 1632. Saint-Germain-en-Laye-traktaten av 1632 var en traktat mellom Frankrike og England som ble signert den 29. mars 1632 og betydde at Ny-Frankrike (Quebec) ble tilbakeførte til fransk kontroll etter England hadde erobret området i 1629. Presten Paul Le Jeune slo fast at kolonien var i dårlig forfatning. I tillegg ble Acadia, en samling av franske kolonier, hovedsakelig sentrert rundt Nova Scotia i dagens Canada, også tilbakeført. England hadde i løpet av 1629 og 1632 tatt området rundt Quebec. Den 19. juli 1629 hadde en engelsk flåte under kommando av David Kirke tvunget byen Quebec og dets guvernør, Samuel de Champlain, til å kapitulere. Guvernøren ble deretter ført til London. Traktaten skaffet også Frankrike godtgjørelse for de varer og løsøre som ble tatt i løpet av erobringen av Ny-Frankrike. Reinsbüttel. Reinsbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Reinsbüttel hører under Büsums amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Wesselburens amt Artur Boruc. Artur Boruc (født 20. februar 1980 i Siedlce) er en polsk fotballkeeper. Han spiller i dag i den engelske klubben Southampton og har tidligere spilt italienske Fiorentina, Legia Warszawa og skotske Celtic. Han spiller også på det og var med under VM 2006 i Tyskland og EM 2008 i Østerrike/Sveits. Artur Boruc ble nominert til verdens 3. beste keeper. Kun Buffon og Casillas var rangert bedre. Pogon Siedlce. Artur Boruc startet sin fotballkarriere her. Han deltok i Dana Cup i Danmark som juniorspiller. Debuten for førstelaget i Pogoń Siedlce var mot Orlęta Łuków i sesongen 1995/1996. I sesongen 1997/1998 begynte han å spille for polske aldersbestemte landslag, han spilte for U-17, U-18 og U-19, og ble ble senere linket til Legia Warszawa. Dolcan Zabki. I 1999, da Artur kom til Warszawa, var klubbens førstekeeper Grzegorz Szamotulski. Artur spilte sammen med Wojciech Kowalewski på andrelaget, uten muligheter til førstelagsspill. Han hadde selv uttalt: «Den eneste sjansen for meg var å bli lånt ut». På våren 2001 ble han lånt ut til 2. divisjonslaget Dolcan Ząbki, der han spilte inntil slutten av våren. Høsten samme sesong begynte han å trene med førstelaget til Legia. På dette tidspunktet var førstevalget i Legia "Zbigniew Robakiewicz". Da Zbigniew forlot Legia, gikk førstevalget til Wojciech Kowalewski, som akkurat hadde kommet tilbake fra utlån til Grodzisk Wielkopolski. Men da Wojciech hadde bestemt seg for å forlate Legia til fordel for Donetsk, fikk endelig Boruc sjanse til førstelagspill. Legia Warszawa. Boruc gjorde sin debut på førstelaget i sesongen 2001-02. Han spilte fem kamper, og var med på å vinne det polske seriegullet i Orange Ekstraklasa, neste sesong ble han utlånt til Dolcan Ząbki. Hans første mål i karrieren kom på et straffespark mot Pogon Szczecin i sesongen 2004-05. Boruc ble utlånt til Celtic tidlig på våren i 2005-sesongen. Mange Europeiske Storklubber viste interesse for Boruc. Etter prøvespill hos Arsenal FC bestemte Boruc seg til slutt for å signere for The Bhoys Celtic FC. Artur Boruc debuterte for Celtic i 2005 og siden da har han spilt en sentral rolle for Celtic, når de har vunnet to skotske mesterskapstitler. Han har også betydd mye for laget i Champions League, og i matchen mot Manchester United der han reddet en avgjørende straffe som ble tatt av franskmannen Louis Saha kampen endte 2-1 til Celtic. Artur Boruc har også skapt en hel del kontrovers i løpet av tiden i Celtic, flere ganger har han utpekt motstanderfans, spesielt i derbyoppgjøret med Rangers FC. Han pleier å velsigne seg før hver match da dette er en «katolsk skikk», dette provoserer store deler av Rangers fans som overveiende består av protestanter. Boruc har også løpt æresrunden inne på Rangers arena med Celtic-flagget når det har vært klart at klubben har vunnet det skotske mesterskapet. Han har også gjort «L-tegnet» (i honnør for hans forrige klubb Legia Warszawa, da klubblogoen er en L) og mer upassende gester mot motstanderfans bak målet. Flere av disse hendelsene har blitt politianmeldt og anmeldt til det skotske fotballforbundet, men Boruc er blitt frikjent. Han har uttalt at han ville søke etter klubbskifte sommeren 2008. Han har tidligere avslått en overgang til AC Milan. Han har vært lenket til Europeiske storklubber som AC Milan, Manchester United, Tottenham, Arsenal, Aston Villa og Bayern München. Sistnevnte er en av klubbene som ønsket seg spilleren mest, fordi Oliver Kahn la opp sommeren 2008. Borucs høydepunkt i løpet av 2008-sesongen var Uefa-cupen og EM, der han storspilte. Siste halvdel av 2008-sesongen gjorde Boruc en del tabber. Mye skyldtes bakrus. Ifølge han var dette et resultat av at han hadde vært depressiv i den perioden der hans kone Katarzyna hadde slått opp, bare 2 måneder etter at de hadde fått sitt første barn sammen.. 7. januar 2009 er det nye spekulasjoner om at Boruc er på vei vekk fra Celtic. Denne gangen er det Atlético Madrid og Newcastle som er villig til å legge inn et bud på £9 Millioner Pund for den polske landslagskeeperen. 12. desember 2009 spilte Boruc sin 200. kamp for Celtic mot Motherwell, en kamp Celtic vant 3-2. I April 2010 ble han tildelt prisen "årets redning" i den skotske Premier League. 4. mai 2010 Spilte Boruc sin siste match for Celtic, og det mot rivalen Rangers. Kampen endte 2-1 til Celtic Fiorentina. Med bare 1 år igjen av kontrakten forlot Boruc Celtic til fordel for italienske Fiorentina for en uviss sum den 12. juli 2010. Hans uoffisielle debut for klubben kom 18. august 2010 i en vennskapskamp mot Valencia som han forøvrig storspilte i. Valencia vant til slutt kampen 2-0. Landslagsspill. Han debuterte på A-landslaget 28. april 2004, i en vennskapskamp mot Irland, i et resultat som endte 0-0. Hans hete temperament har også vist seg i landslagskamper. I en treningskamp mot Kroatia før Verdensmesterskapet i fotball 2006 i Tyskland, viste Boruc langfingeren til kroatiske fans bak målet, som tidligere under kampen hadde prøvd å psyke ut Boruc. Disse episodene mot motstanderlagenes fans har gjort at han har blitt en svært omdiskutert spiller blant motstandernes tilhengere. Heltestatus. Den 21. april 2007 ble Boruc en helt da han selv hjalp en gravid polsk kvinne. Boruc kjørte senere den gravide kvinnen til sykehuset og ble hyllet mye i Polen og Skottland. Boruc-sangen. Sangen oppstod etter at han ble anmeldt for å ha «korset seg selv» i retning mot Rangers fansen inne på rivalen Rangers hjemmebane, Ibrox. For Boruc er det en rutine å korse seg, da dette er en katolsk skikk. Han pleier alltid å korse seg selv før en kamp, og dette provoserer Rangers fansen som har protestantisk opprinnelse i motsetning til Celtic som har katolsk opprinnelse. Robert Lee McCollum. Robert Lee McCollum (født 30. november 1909, død 5. november 1967) – også kjent som Robert Lee McCoy og Robert Nighthawk – var en amerikansk bluesgitarist og -sanger. I 1983 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. McCollum ble født i Helena, Arkansas, men forlot tidlig hjembyen for å livnære seg som omvandrende musiker. En stund bodde han i Memphis, Tennessee, der han spilte med lokale orkestre og musikere, som The Memphis Jug Band. Av Houston Stackhouse lærte han å spille slidegitar, og han opptrådte sammen med han på radio i Jackson, Mississippi. Etter en del farting rundt i Mississippi tok han moras etternavn McCoy og flytta til St. Louis, Missouri. Her spilte han bl.a. sammen med Henry Townsend, Big Joe Williams og Sonny Boy Williamson, og disse fire gjorde i 1937 innspillinger for Victor Records i Aurora, Illinois. Han gjorde også noen soloinnspillinger, bl.a. "Prowling Night-Hawk", som gav opphav til hans seinere kunstnernavn. Mange av dem han spilte sammen med gjorde seinere karriere i Chicago, men McCoy fortsatte sin omflakkende tilværelse, og gjorde bare spredte opptak og radioopptredender. Deretter forsvant han fra offentligheten for en lang periode. Noen år seinere dukka han opp med elektrisk slidegitar under navnet Robert Nighthawk, og begynte å spille inn for Chess Records. Dette var også Muddy Waters' selskap, og sjøl om de to hadde en nokså lik spillestil, ble det på grunn av hans ustadige livsstil og mindre sjølsikre sceneopptreden ikke noen kommersiell karriere på Nighthawk. Såmaskin. Såmaskin . Såmaskiner er en samlebetegnelse for innretninger som sår frø i frøkulturer. Det fins flere utførelser av dem. De fleste traktorsåmaskiner har et kammer der frøene blir lagret. Fra det kammeret driver en vals frøene ned i rør som går ned i sålabbene. Sålabbene begraver frøet i jorda, og kan innstilles slik at det blir passe dypt ettersom hvilken art man dyrker. Hvor mange sålabber som finnes varierer med bredden på såmaskinen, men som regel sitter de med mellom 5 til 10 cm avstand. Denne mekanismen blir som regel drevet av hjulene på såmaskinen, slik at det ikke kommer frø når såmaskinen står i ro. Radsåmaskinen brukes i radkulturer for å så frø. Den er ellers lik i funksjon som en normal såmaskin. Oftest er det bare 3 sålabber på den i bredden, og den legger ett og ett frø ned med passe avstand. Enkeltfrøsåmaskin er en såmaskin beregnet på forsøksjordbruket. Den sår bare ett og ett frø, og dermed blir det lettere å måle spiringsprosent og andre parametre i ettertid. Den ble oppfunnet ved Norges Landbrukshøgskole av Egil Øyjord. Sveivesåmaskinen ble båret av en mann. Den hadde en sekk til frøene og en spredeskive som ble drevet av en sveiv som spredte frøene utover åkeren, omtrent tilsvarende kunstgjødselsprederen i dag. Den er nå stort sett ute av bruk. Sankt Annen. Sankt Annen (eller St. Annen) er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Sankt Annen hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i daværende Lundens amt. Kommunen har fått navnet sitt fra St. Anna, som også har gitt navn til landsbyens kirke; "Kirche der Heiligen Anna". St. Anna kan settes i forbindelse med at kommunen ligger ved Eideren, og at St. Anna i kristen (katolsk) tro er skytshelgenen for seilerne og mot dårlig vær. I kommunevåpenet er St. Anna avbildet overfor en elv (Eideren) med fisk. Fader Frost. a>. Teksten "S Novym Godom!" betyr «Godt nytt år!» (egentlig «Nytt år!»). Fader Frost, på russisk "Ded Moroz" (med kyrilliske bokstaver skrevet Дед Мороз, egentlig «Bestefar Frost») er en sagn- og eventyrfigur i øst-slavisk folkediktning der han opptrer som vinterkonge og skogens mektige hersker. Tidlig på 1900-tallet ble skikkelsen del av den russiske nyttårsfeiringa med omtrent samme rolle som julenissen i vestlige land. Etter 1935 ble Fader Frost kjent som nyttårsnisse over hele det tidligere Sovjetunionen og i Østblokk-landene. «Fader Frost», eller "Morozko" (Морозко) på russisk, er også navnet på et kjent russisk folkeeventyr og en sovjetrussisk familiefilm fra 1964. Nyttårsnissen Fader Frost. I den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas, forbildet for den moderne julenissen, den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. I Russland og den slaviske folketradisjonen er det imidlertid eventyrskikkelsen "Ded Moroz", som vanligvis kalles "Father Frost" på engelsk og "Väterchen Frost" på tysk, som står sterkest som vinterkonge og en slags julenisse. Det var likevel først på 1910-tallet han ble vanlig innslag på nyttårsfestene i Russland, en skikk som ble avbrutt i 1927, da det russiske kommuniststyret forbød alle slike dekadente festligheter. Nyttårsfeiringa ble imidlertid gjeninnført av myndighetene i 1935 som et kulturpolitiske propagandagrep for å erstatte den kristne høytidsfeiringa. Fra da av har Fader Frost kommet med gaver til barna på nyttårsaften. Etter sovjetrussisk mønster opptrer den russiske Fader Frost vanligvis under store, organiserte feiringer for barn ved nyttårstreet på nyttårsaften. Da kommer han sammen med barnebarnet "Snegurotsjka" (Снегурочка), «Snøpiken», «Snøjomfuren» eller «Snøprinsessa», og deler ut nyttårsgavene personlig sammen med henne. Ofte er gavene standardiserte som under norske juletrefester. Når barna er små kan også Fader Frost levere gavene «i hemmelighet» som den angloamerikanske julenissen, det vil si legge dem fra seg under treet. Fader Frost kan også få hjelp av dyra i skogen og av "Snegovik" (Снеговик), «Snømannen», som ordner med alle brev han får. Fader Frost likner også i det ytre på julenissen. Han har langt, hvitt skjegg, en fotsid, pelsforet frakk, rund pelslue samt hvite valenki eller høye støvler (sapogi) i sølv eller med sølvornamenter. Frakken, vottene, lua og støvlene kan være røde, hvite eller blå, for å skille figuren fra den vestlige julenissen, og er ofte prydet med sølvdekor. Han bærer ellers en magisk stav og kommer i en troika, det vil si en russisk vogn eller slede som trekkes av tre hester. Den offisielle «hjemstedet» til "Ded Moroz" i Russland er byen Velikij Ustjug, mens den hviterussiske varianten "Dzied Maroz" hører hjemme i Belavezjskaja Pusjtsja. Regionale varianter. Det finnes nasjonale og regionale varianter av de russiske figurene "Ded Moroz" og "Snegurochka" i flere land i Øst-Europa. Det er også liknende vinterpersonifikasjoner i tysk og vesteuropeisk tradisjon, for eksempel alve- eller snømannskikkelsen Jack Frost og Petter Rimfrost. I bildeboka "Oles skitur" ("Olles skidfärd") fra 1907 forteller den svenske barnebokforfatteren og illustratøren Elsa Beskow et vintereventyr om Kong Vinter, Onkel Rimfrost, gamle Mor Tø og Prinsesse Vår. Eventyret «Fader Frost». Den kjente russiske folkeeventyret «Fader Frost», på russisk "Morozko" (Морозко), ble første gang utgitt av folkloristen Aleksandr Nikolajevitsj Afanasjev (Александр Николаевич Афанасьев) i hans omfattende eventyrsamling som kom i åtte bind fra 1855 til 1867. Eventyret handler om rivaliseringa mellom to jenter i samme familie: farens vakre og arbeidsomme Nastenjka og stemoras bortskjemte Marfusjenjka. Da stemora lar Nastenjka bli aleine igjen i skogen for å dø av kulde på julaften, kommer Fader Frost og redder den beskjedne og fromme jenta. Hun får varme klær, rike gaver og ei ridevogn. På vei tilbake møter hun også unggutten Ivan som hun skal gifte seg med. Den misunnelige Marfusjenjka forsøker å gjøre det samme, men hun er for slem til å få hjelp og fryser ihjel i vinterskogen. Eventyrets enkle moral er at en skal være fornøyd med det en har, og ikke klage – da vil det gå en godt. Filmen «Fader Frost». «Fader Frost» er også en sovjetrussisk eventyrfilm fra 1964. Den russiske originaltittelen er "Morosko" (Морозко), mens den på tysk har navnet "Väterchen Frost – Abenteuer im Zauberwald" og "Father Frost" som internasjonal, engelskspåklig tittel, selv om den ofte blir kalt "Jack Frost" i USA. Filmen bygger på figurer og fortellinger fra slavisk folklore, blant annet Fader Frost og heksa Baba Jaga. Nexus. __NOTOC__ An Ånswer Can Be Found. "An Ånswer Can Be Found" er CKYs tredje studioalbum. Det ble lansert 28. juni 2005 på Island Records. Arbeidstittelen for bandet var "The Butcher's Hand". Den eneste lanserte singlen fra albumet var «Familiar Realm» som også hadde en tilhørende musikkvideo. «As The Tables Turn» var en del av soundtracket til spillet "Burnout Revenge". «Tripled Manic State» ble lansert som split vinyl med The Bronx. Sporliste. Alle sangene er av Chad I. Ginsburg, Jess Margera og Deron Miller. Infiltrate•Destroy•Rebuild. "Infiltrate•Destroy•Rebuild" er CKYs andre studioalbum. Albumet, som noen ganger blir referert til som "IDR", ble lansert 24. september 2002 på Island Records. Det er blitt laget musikkvideo til hver sang. Alle finnes på "Infiltrate•Destroy•Rebuild The Video Album". Videoene ble produsert og regissert av Bam Margera, Dave Deneen og Deron Miller. Bare to singler fra albumet ble lansert: "Flesh Into Gear" og "Attached at the Hip". Sporliste. Alle sanger er av Chad I. Ginsburg, Jess Margera og Deron Miller. Rote Hilfe. Rote Hilfe er en tysk organisasjon som av Bundesamt für Verfassungsschutz tilordnes det venstreekstreme og forfatningsfiendtlige spektrum. Organisasjonen arbeider for å støtte voldelige venstreekstremister, terrorister og andre med tilhørighet på den ekstreme venstresiden som begår straffbare handlinger. Bl.a. har organisasjonen gitt støtte til og oppfordret til solidaritet med fengslede medlemmer av terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Maciej Żurawski. Maciej Żurawski (født 12. september 1976 i Poznan) er en polsk fotballspiller som representerer fotballklubben Wisla Krakow og. Han var blant annet med på å vinne gullet med polske Wisla Krakow fire ganger, og er seriemester med skotske Celtic FC to ganger. Han startet sin fotballkarriere i klubben Lech Poznan og debuterte den 31. juli 1994 mot Widzew Lodz, som de vant 4-0 over. Flø. Flø er ei bygd i Ulstein kommune på Sunnmøre, cirka 8 kilometer fra kommunesenteret Ulsteinvik. Bygda hadde 179 innbyggere pr 1. januar 2012. Flø ligger værhardt til, rett ut mot havgapet og med dramatisk natur. Kultur. Flø har sitt eget idrettslag, Flø IL. 16. november 2008 hadde gallerist og fotograf Hugo Opdal i kunstgalleriet Studio Opdal, salgsutstilling med 22 verk av den verdensberømte britiske kunstneren Damien Hirst. Tidligere har kunstnere som Magne Furuholmen, Knut Bry og Unni Askeland hatt utstillinger i Studio Opdal på Flø. Flø har også en Moods of Norway-butikk. Butikken kjent for den rosa traktoren er en populær attraksjon blant de unge. Tigerbarbe. Tigerbarbe ("puntius tetrazona") er en art i gruppen "Puntius" i karpefamilien. Det er en ferskvannsfisk som blir opptil 7 cm lang. I fangenskap blir den gjerne noe mindre. De er sølv- til brungule på farge, med fire loddrette svarte striper. Finnene og snuten er rød. De foretrekker en pH på mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 5–19 dGH, og en temperatur mellom 20 og 26 °C. Tigerbarbe er funnet i sumpsjøer som har store variasjoner i vannivå, noe som antyder at fisken tåler endringer i vannverdier godt. Den blir ca. 6 år gammel. Akvaristikk. I akvarium bør den holdes i grupper på fem eller flere individer, da den er en stimfisk. De er ofte aggressive hvis de er færre, og er kjente finnenappere. Hvis man holder to stykker i et akvarium, vil den ene før eller siden jage den andre. De holder en hakkeorden i stimen som kan bli utvidet til andre fisk, noe som har gitt dem et rykte for å nappe i finnene til andre fisk, spesielt syke eller skadede. De anbefales derfor ikke i akvarier med mer saktesvømmende fisker som siamesisk kampfisk, guramier, skalarer og andre med lange finner eller slør. De fungerer derimot bra med mange hurtigsvømmende fisk som "Danio", platy og de fleste maller. Når de holdes i store nok grupper, bruker de mesteparten av tiden på å jage hverandre, og lar andre arter være i fred. De holder seg stort sett i de midtre vannlag. Hvis de holdes sammen med praktbotia kan de bli forvirret av botiaens lignende utseende og forsøke å stime med den. Det finnes flere oppdrettsvarianter av arten. Bjørn Dahl (1954). Bjørn Dahl (født 24. mai 1954) er en norsk forretningsmann og tidligere fotballspiller. Han var fra 2000 til 2010 daglig leder i Sportsklubben Brann, klubben han også gjennom flere år var spiller for. Han startet sin Brann-karriere i 1972. Den samme sesongen vant han også sin eneste tittel som Brann-spiller, da han ble cupmester for rødtrøyene. Han spilte for Brann frem til 1975, da han etter å ha vunnet seriesølv reiste til USA i forbindelse med studier. Ved siden av studiene spilte han universitetsfotball for University of San Francisco. Laget hans vant universitetsmesterskapet tre ganger, i 1975, 1976 og 1978. Han prøvde seg også i den daværende amerikanske proffligaen der han spilte for New York Cosmos. Dahl var tilbake i Brann i 1979-sesongen, og spilte også kamper for klubben i 1981 og 1983. Han har også spilt fotball for Fana og Fyllingen. For Fyllingen var han assistenttrener da klubben rykket opp i norsk fotballs øverste divisjon i 1989, og fortsatte i stillingen i 1990 da klubben reddet plassen i toppdivisjonen. Som forretningsmann har han hatt ledende stillinger i Deloitte & Touche, Seafarm, Elcon Finans, Bokreditt, GE Kapital, Høgberg International og Grieg Investor. I 2000 overtok han som administrerende direktør i Brann. Da Brann ASA ble avviklet i 2003 ble jobbtittelen omgjort til daglig leder. Han trakk seg fra stillingen i 2010. Tasty Snax. Tasty Snax, også kalt for The Snax, var et amerikansk, kristen punkband som ble startet i 1990 og sluttet i 2001. Bandet hadde Dave Farrell fra Linkin Park og Mark Fiore, Linkin Parks videografer. Bandet ble oppløst etter at Farrell sluttet. Farrell hadde et planleggeskjema som kom i konflikt da han var med Tasty Snax. På slutten av 1997 forlot han bandet for å bli med i "Xero", som senere skulle bli Linkin Park. I 1998, derimot, ble han igjen medlem av Tasty Snax etter å ha forlatt Linkin Park (da kjent som "Hybrid Theory") for igjen å gå tilbake et år senere. I 2001 ble Farrell igjen sammen med Tasty Snax da de dro på turne. Da denne ble avsluttet ble Tasty Snax oppløst og Farrell dro igjen tilbake til Linkin Park hvor han har vært siden. Fiore har også blitt Linkin Parks videografer. Ordre 66. Ordre 66 er en fiktiv militær kommando gitt på slutten av Klonekrigen i Star Wars-universet. Ordren er en elementær del av handlingen som utspiller seg i den tredje filmen i sagaen, Sithene tar hevn. I forkant av at ordren ble gitt fungerte det militære i den Galaktiske Republikken slik at de fleste gjenværende jedier var organisert sammen med hver sine gruppe av klonekrigere. Ordre 66 var en ordre jediene ikke kjente til, og gikk på at soldatene i klonehærene skulle øyeblikkelig angripe og ta livet av jedien som var en del av gruppen. Denne ordrene gikk samtidig over hele galaksen, og førte til at nesten hvert eneste medlem av Jedi-ordenen ble drept i løpet av få minutter. Blant de falne var Ki-Adi-Mundi, Aayla Secura, Barriss Offee, Luminara Unduli, Plo Koon og Stass Allie. En kan si at Ordre 66 markerer det siste steget i planen til Darth Sidious om å ta kontrollen over Republikken. Noen svært få jedier overlevde massakren. Blant disse var Obi-Wan Kenobi, Yoda, Quinlan Vos, Bultar Swan, A'Sharad Hett, An'ya Kuro, Shaak Ti og Tsui Choi. Anakin Skywalker overlevde også, men hadde på dette tidspunktet gått over til den mørke siden og gjort seg selv til en lærling av Darth Sidious. Relative Degree. Relative Degree var et band som ble dannet av Brad Delson og Rob Bourdon, to av medlemmene i Linkin Park. Relative Degree satte seg som mål å spille på Roxy Theater i Hollywood. Etter at målet ble nådd i 1997, ble bandet oppløst. Språkdød. Språkdød forekommer når det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk. Fra dette øyeblikket gjennomgår språket ikke lenger en naturlig utvikling, men stivner fast i et uforanderlig og stivt stadium. 2500 språk er i dag trua av utryddelse. Den siste tre generasjonene har 200 språk dødd ut. Selv om et språk er dødt betyr ikke det at det ikke lenger er der. Et dødt språk kan være godt dokumentert, læres bort som fremmedspråk, og i noen sammenhenger også føres videre både som skrift- og talespråk. Latin er et godt eksempel på dette – språket er dødt, men brukes fortsatt i flere sammenhenger, og det er mange som behersker språket selv om ingen har det som morsmål. Døde språk kan også gjenopplives, med visse fonologiske begrensninger – et godt eksempel på dette er de keltiske språkene kornisk og mansk, som begge har vært betegnet som utdødde, men som i dag igjen læres bort til barn som morsmål. Det er flere grunner til at språkdød forekommer. En grunn kan være at alle brukerne av et språk dør – i brasiliansk Amazonas ble rundt 80 indianerstammer utryddet mellom 1900 og 1957. Den største grunnen er imidlertid at større språk trenger seg på, og at brukerne av de døende språkene mer eller mindre frivillig går over til de større språkene, fordi det gir mer prestisje, eller fordi det gir dem flere muligheter i samfunnet. Eksempler på at store språk «dreper» mindre språk er mange; i store deler av verden har engelsk en slik rolle, mens spansk og portugisisk fungerer slik i Latin-Amerika, og russisk har fungert – kanskje mer tidligere enn nå – som et dominant språk overfor små språk i den tidligere Sovjetunionen. Jake Lloyd. Jake Lloyd (født 5. mars 1989 i Fort Collins i Colorado) er en amerikansk skuespiller som ble verdenskjent etter å ha blitt valgt av George Lucas til å spille rollen som Anakin Skywalker som barn i filmen '. Han er også kjent for roller i filmene "Madison" og "Jingle All the Way". Jake Lloyd er sønnen til Lisa, en underholdningsagent, og Bill Lloyd, som var ambulansearbeider. Han har en yngre søster, Madison Lloyd. I 2007 ble Lloyd uteksaminert fra Carmel High School i Carmel i Indiana. Han går nå på Columbia College Chicago. Budd Dwyer. Robert «Budd» Dwyer (født 21. november 1939 i St. Charles, Missouri, USA, død 22. januar 1987 i Harrisburg, Pennsylvania) var en amerikansk politiker fra Pennsylvania som begikk selvmord gjennom å skyte seg i munnen under en direktesendt pressekonferanse. Selvmordet. Dwyer hadde vært innblandet i en skandale, og riskerte opp til 55 års fengsel, og opp til 300 000 dollar i bøter. Den 22. januar 1987 kalte han inn til en pressekonferanse. Mange trodde at han skulle offentliggjøre sin avgang. Han holdt en tale der han forklarte at han var uskyldig, og uttrykte sin takk til dem som støttet ham, samt at han ikke skulle i noe fengsel. Deretter delte han ut tre kuverter til sine medarbeidere. Det viste seg senere at den ene kuverten inneholdt et selvmordsbrev til hans kone, det andre et organdonasjonskort, og det tredje var et brev til guvernøren. Deretter tok han frem enda en stor kuvert fra hvilket han tok opp en .357 Magnum revolver og advarte at «Vær snille og forlat rommet om dere synes at dette er støtende.» Folk forsøkte å få ham til å legge ned revolveren, men like etter advarte han «Pass dere, denne her kan skade noen.» Rett etterpå stappet han revolvermunningen i munnen og skøt. Han falt sammen på gulvet, og blødde kraftig fra munnen og hodet. Alt sammen ble fanget opp av TV-kameraene. Kilde. Dwyer, Budd Dwyer, Budd Dwyer, Budd Kilimanjaro nasjonalpark. Kilimanjaro nasjonalpark er en nasjonalpark nær Moshi, nordøst i Tanzania. Den ligger på og rundt fjellet Kilimanjaro – Afrikas høyeste fjell – og dekker et område på 753 km² from 2°45'–3°25'S, 37°00'–37°43'E. Fra omkring 1910 ble Kilimanjaro og de omkringliggende skogene fredet som viltreservat at den tyske koloniadministrasjonen. I 1921 ble det fredet som naturreservat. I 1973 ble den delen av fjellet som er over tregrensen (~2700 moh) gitt nasjonalparkstatus, og ble åpnet for publikum i 1977. Parken fikk verdensarvstatus i 1987 Nasjonalparken ligger fra 1 830 moh til Kilimanjaros topp på 5 895 moh. Ved siden av å ta vare på selve fjellet som naturområdet, omfatter vernet flere endemiske plantearter og truede dyrearter. Kilimanjaro ligger nordøst i landet Run Joseph Run! "Run Joseph Run!" er det første studioalbumet til det kristne bandet Tasty Snax fra USA. Albumet ble deres siste før gruppas medlemmer gikk videre i bandet Linkin Park. Tittelen er hentet fra et morgenprogram på amerikansk TV som ble vist av NBC fra 1974 til 1976. Halden Skiklubb. Halden Skiklubb er en idrettsklubb som ble stiftet Halden i 1891. Aktiviteten består i hovedsak av orientering, men også ski og sykling. Halden Skiklubb er blant verdens beste klubber i orientering med mange verdensmestere. Den best kjente er Petter Thoresen med fem VM-gull i perioden 1989 til 1999. Klubben har også vunnet Tiomila-stafetten i Sverige åtte ganger i herreklassen (1998, 1999, 2000, 2002, 2003, 2004, 2006 og 2007) og to ganger i dameklassen (2002 og 2009). I Jukola-stafetten har klubben syv seire (1993, 1997, 1998, 2000, 2003, 2010 og 2011) og i Venla-stafetten tre seire (1986, 1988 og 1990). Klubben har vunnet en rekke norgesmesterskap, og har sitt tilholdssted på Høiåshytta som ble innviet i 1903. Orienteringsløperen Anne Margrethe Hausken er medlem av Halden Skiklubb. Veniliornis. "Veniliornis" er ei gruppe spetter. De aller fleste arter er hjemmehørende i Sør-Amerika, men også en art i Mellom-Amerika. Puntius. "Puntius" er en gruppe karpefisker. De største artene blir opptil 25 cm lange, mer vanlig er 15 cm. Mange blir bare ca. 5 cm lange. Gruppen "Puntius" ligner veldig på barber ("Barbus"), og mange av artene har blitt flyttet frem og tilbake mellom gruppene i taksonomiske debatter. Dette er grunnen til at mange av "Puntius"-artene har «barbe» i navnet. Fiskene er altetende. De sprer eggene nær bunnen, gjerne i nærheten eller i tett plantevekst. De vokter ikke eggene, og voksne fisk kan ete yngel. Mange av artene holdes i akvarium. MeSH. MeSH (Medical Subject Headings) er et emneordssystem for bibliografisk indeksering, katalogisering og gjenfinning av referanser, tidsskriftsartikler, bøker og annen litteratur innen biomedisin og helserelatert litteratur. Tidligere ble MeSH utgitt årlig i trykt utgave, dette ble avviklet i 2007, og MeSH er nå fritt tilgjengelig via MeSH Database. Den første utgaven av MeSH ble gitt ut i 1954 under tittelen Subject Heading Authority List. I 2011 finnes 26 142 MeSH-termer. Det er den amerikanske "National Library of Medicine" (NLM) som har utviklet systemet og som oppdaterer det. Mesh brukes som emneordsregister i Medline, PubMed, SveMed+, Cochrane Library, av WHO og i Bibsys Ask. MeSH er bygd opp hierarkisk med over- og underordnede termer, og dette henvises ofte til som trær. Hver MeSH-term kan opptre i flere hierarkiske trær, da de kan ha flere overordnede termer. I MeSH-database finnes og en kort definisjon på begrepet, lenker til relaterte poster, en liste synonymer og nesten-synonymer, og året termen ble introdusert som MeSH-term finnes. MeSH er oversatt til en rekke språk, og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten leder for tiden en arbeidsgruppe som oversetter MeSH til norsk. Dette gir mulighet for gjennfinning på tvers av språk. Trenummer F03.870.400.200.500. Definisjonen er «En kronobiologisk forstyrrelse som resultat av reiser over flere tidssoner, karakterisert ved søvnløshet eller hypersomnolens, trøtthet, atferdssymtomer, hodepine og mage- og tarmforstyrrelser.» Søkbare synonym er «Tidssoneendringsyndrom» og «Tidssonesyndrom» og det står Se også: Reise. Holmium. Holmium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ho, atomnummer 67 og atommasse 164,93. Historie. Holmium ble oppdaget av de sveitsiske kjemikerne Marc Delafontaine og Jacques-Louis Soret i 1878 som la merke til de spesielle spektrografiske absorbsjonslinjene av et ukjent grunnstoff de kalte «X». Senere i 1878 oppdaget den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve grunnstoffet uavhengig av Delafontaine og Soret da han undersøkte erbium jord (erbiumoksid). Med metoden som ble utviklet av Carl Gustaf Mosander, fjernet Cleve først alle kjente forurensninger fra erbia. Resultatet av det var to nye stoffer, ett brunt og ett grønt. Han kalte det brune stoffet "holmia" (etter det Latinske navnet for Cleve's hjemby, Stockholm) og det grønne "thulia". Holmia ble senere funnet å være holmiumoksid og thulia var thuliumoksid. I 1886 viste det seg at holmiumoksid også inneholdt grunnstoffet dysprosium. Holmium er oppkalt etter Stockholms latinske navn "Holmia". Egenskaper. Holmium er et sølvhvitt glinsende metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det er mykt og smibart og har ferromagnetiske egenskaper som er jern overlegen. Med 10,6 μB (Bohr magneton) har det det høyeste magnetiske moment av de naturlig forekommende grunnstoffer. I tørr luft er holmium relativt korrosjonsbestandig, men i varm eller fuktig luft dannes det raskt et gulaktig oksidsjikt. I temperauturer over 150 °C brenner det. I vann reagerer det under dannelse av hydrogen. Holmium løses opp av mineralsyrer. Isotoper. Naturlig forekommende holmium består utelukkende av den stabile isotopen 165Ho. I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent, hvorav den mest stabile 163Ho har halveringstid på 4 570 år. Alle de resterende isotopene har har halveringstider kortere enn 2 døgn, og de fleste kortere enn 3 timer. CAS-nummer: 7440-60-0 Forekomst. Holmium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i forskjellige mineraler, som monazitt og gadolinitt. Kommersiell utvinning foregår ved ionebytting av monazitt-sand som inneholder 0,05% holmium. De viktigste forekomstene ligger i det sørlige Kina. På verdensbasis produseres det omkring 10 tonn holmium årlig. Anvendelse. Holmium er brukt i legeringer. Med sine spesielle magnetiske egenskaper brukes det for å skape sterke kunstige magnetfelt. Siden det også kan absorbere nøytroner fra kjernefysisk spalting, brukes det også i kontrollstaver i kjernekraftverk. John Vereker, 6. vicomte Gort. John Standish Surtees Prendergast Vereker, den sjette vicomte Gort, men mer kjent lord Gort'", (født 10. juli 1886, død 31. mars 1946), var en britisk feltmarskalk under andre verdenskrig. Han var øverstkommanderende for den britiske ekspedisjonsstyrken BEF under slaget om Frankrike i 1940 og lyktes å redde det meste av styrken under evakueringen ved Dunkerque, den såkalte Operasjon Dynamo, men det meste av utstyret gikk tapt. Ved krigens avslutning var han øverstkommanderende i Palestina og Transjordan. Under et møte i november 1945 med feltmarskalkene Alan Brooke og Bernard Montgomery kollapset Gort og ble fløyet til London, hvor det ble avklart at han hadde kreft. Bakgrunn. John Vereker vokste opp i grevskapet Durham og på Isle of Wight. Han ble utdannet ved Malvern Link Preparatory School og Harrow School, og begynte deretter ved Krigsakademiet i Woolwich i januar 1904, etter å ha etterfulgt faren til familietittelen i 1902. Han ble utplassert ved Grenadier Guards i juli 1905. Da kong Edvard VII døde i 1910, var løytnant Gort leder for de av Grenadier underoffiserer som bar den døde kongens kiste og stod ved kistens katafalk. For sine tjenester ved denne anledningen ble han tildelt Royal Victorian Order. 3. september 1913 ble han utnevnt til adjutant for general Francis Lloyd, GO Commanding London District. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914, var han blitt utnevnt til kaptein og kjempet ved vestfronten og fikk særlig utmerkede rapporter ni ganger og ble tildelt Military Cross og Distinguished Service Order med to bånd. Han ble tildelt Victoria Cross for sine handlinger 27. september 1918 ved Canal du Nord, ved Flesquieres. Oberstløytnant Gort hadde da ledet sin bataljon under sterk beskytning og selv skadet, hadde han da bataljonen lå fast, kommet seg opp i åpent lende for å få assistanse fra en stridsvogn og dirigerte denne slik at den ga den beste beskyttelsen. Han ble skadet enda en gang under dette, men fortsatte ledelsen, noe som endte med at de tok 200 tyske krigsfanger, to batterier med feltkanoner og en rekke maskingeværer. Mellomkrigstiden. Etter å ha deltatt på et kort kurs ved Staff College i Camberley i 1919, vendte Gort tilbake hit som instruktør i 1921. Han ble utnevnt til oberst i 1925 og i januar 1927 ble han sendt til Shanghai, for å vende tilbake i august for å gi en førstehåndsrapport om situasjonen i Kina til kong Georg V og prinsen av Wales, den senere Edvard VIII. Han ble deretter sjef for den kongelig vaktstyrken i årene 1930–1932. Deretter inspiserte han opplæringen i India for så senere returnere til Staff College i 1936 som sjef for denne. Han ble general i 1937, og uvanlig nok ble han utnevnt til denne graden direkte fra generalmajor, og slik «hoppet over» graden generalløytnant. Igjen ble han overraskende nok utnevnt til sjef for hæren ("Chief of the Imperial General Staff"). I denne posisjonen ble han en talsmann for å utvikle en hær som kunne kjempe i et forsvar av Frankrike og Be-Ne-Lux-landene, fremfor å være et imperieforsvar, etter at Frankrike hadde uttalt at de ikke ville være i stand til å forsvare seg ved et eventuelt tysk angrep. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han gitt kommandoen over British Expeditionary Force (BEF) i Frankrike, og han overtok denne 19. september 1939. Etter Phony War, angrep Tyskland gjennom Ardennene i 1940 og delte de allierte styrkene. Sambandet mellom BEF og den franske overkommandoen var brutt, og 25. mai måtte Gort på egenhånd beslutte å se bort fra ordren om å angripe sørover, og siden posisjonen var så presset, heller trekke seg tilbake nordover. Slik lyktes det å evakuere BEF, sammen med tusenvis av franske soldater å evakuere fra Dunkirk under slaget om denne byen. Tilsammen ble 338 226 soldater evakuert under den såkalte Operasjon Dynamo. Gort har i ettertid fått honnør for sin håndtering av denne situasjonen, i første rekke fordi så mange soldater ble reddet, men også det at man på denne måten unngikk et totalt og demoraliserende tap. Kritiske røster påpeker at Gort ikke fulgte ordren om å slutte seg til de franske styrkene kamp lenger sør og deres forsøk på å etablere en større motoffensiv mot tyskerne og slik fremsto som defaitistisk og underminerte en samlet, alliert aksjon. Da han 1. juni vendte tilbake fra Dunkirk, ble han adjutant for kong Georg VI, og 25. juni reiste han med Duff Cooper, til Rabat i Marokko for å samle anti-nazistiske, franske statsråder, men ble i stedet arrestert av Vichy gendarmeri. Han ble imidlertid rask løslatt og vendte tilbake til England. Han overtok deretter jobben som leder for opplæring av Heimevernet ("British Home Guard") og benyttet anledningen til å besøke Island, Orknøyene og Shetland. I årene 1941-1942 var han guvernør i Gibraltar (1941–42), hvor han mot regjeringens ønsker fikk utvidet flystripen ved hjelp av utfyllinger i sjøen, han ble senere takket av Krigskabinettet for sin forutseenhet da denne flyplassen viste seg å være av avgjørende betydning for Storbritannia under slaget om Middelhavet. Som guvernør på Malta i årene 1942-1944 viste han sitt mot og lederskap under beleiringen og isolasjonen av øya, og han fikk av malteserne det såkalte "Sword of Honour". 20. juni 1943 ble han på Malta utnevnt til britisk feltmarskalk av kongen. 29. september samme år var Gort til stede sammen med generalene Dwight D. Eisenhower og Harold Alexander da den italienske marskalken Pietro Badoglio i Valletta undertegnet Italias kapitulasjon. Da krigen sluttet var han høykommissær for Palestinamandatet og Transjordan. Under et møte i november 1945 med feltmarskalkene Alan Brooke og Bernard Montgomery kollapset Gort og ble fløyet til London, hvor det ble avklart at han hadde kreft. Han var svigerfar til major William Sidney, 1. vicomte De L'Isle og fetter til general sir Ian Standish Monteith Hamilton. Gort var til stede ha hans svigersønn mottok Victoria Cross fra Harold Alexander 3. mars 1944 i Italia. Gort Gort Gort Gort Myrland (Hadsel). Myrland er ei bygd i Hadsel kommune i Nordland. Stedet ligger på nordsiden av Austvågøya i enden av Myrlandsfjorden. Myrland var tidligere ei levende bygd med mange innbyggere, men de fleste er nå flyttet derifra. For nesten hundre år siden ble Ungdomslaget Gry startet på Myrland. De lagte og ga ut en egen, håndskrevet avis. Tidligere var Myrland ei veiløs bygd, men i 1998 ble den vestlige delen av Lofotens fastlandsforbindelse åpnet forbi Myrland. Det er en fastlandsforbindelse lofast som vil si at du slipper å ta ferge for å komme deg videre ut til Å eller Leknes. Myrland ligger rett etter Raftsundet. Et førjulsmareritt. "Et førjulsmareritt" (orig. "Tim Burton's The Nightmare Before Christmas") er en film fra 1993 regissert av Henry Selick. Muskken er komponert av Danny Elfman, Tim Burtons faste komponist. Danny Elfman fungerte også som Jack Skellingtons sangstemme. Handling. I Halloweenland hersker den uberegnelige gresskarkongen Jack Skellington. Han overvåker produksjonen av alt det redselsfulle, uhyggelige og overraskende til de eksporteres til «den virkelige verden» hvert år den 31. oktober. Rutineoppgavene kjeder Jack, men en dag endrer alt seg. Ved en tilfeldighet kommer Jack til å åpne døren til julelandet! Han blir overbegeistret og bestemmer seg for å ta kontroll over julen. I følge en av sine entusiastiske innbyggere fra Halloweenbyen, sender han julenissen på ferie og skaper etter sin oppfatning en ny og forbedret versjon av julen. Nominasjoner. Musikken til filmen (The Nightmare Before Christmas: Original Motion Picture Soundtrack) ble nominert til Golden Globe 1993 i kategorien «Best Original Score». Filmen fikk også Oscar-nominasjon samme år for «Beste visuelle effekter». Tempus. Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa). Tida kan ses på som en tidslinje, med «nå» som et punkt midt på linja. Ulike språk deler opp denne konseptuelle tidslinja på mange forskjellige måter. Et vanlig tempussystem er å skille mellom fortid, nåtid og framtid, som norsk. Et enda vanligere system er toveisdistinksjoner, enten fortid/ikke-fortid eller framtid/ikke-framtid. En annen mulighet er å skille mellom nåtid/ikke-nåtid. I et slikt system kodes fortid og framtid på samme måte. Norsk har et tredelt system som skiller mellom presens (nåtid), preteritum (fortid) og futurum (framtid). Preteritum brukes primært der verbet viser til en hendelse som skjedde før talehandlinga, mens presens brukes om handlinger i taleøyeblikket, i framtida, og om utsagnet ikke er begrensa i tid og rom. Preteritum ble tidligere kalt "imperfektum", men dette var et uheldig navn i og med at preteritum står i opposisjon til presens og ikke til perfektum. Uttrykksformer. Språk uttrykker tempus på mange forskjellige måter. De tre mulighetene er morfologisk, leksikalsk og analytisk. Lech Poznań. Lech Poznań er en polsk fotballklubb fra den polske byen Poznań. Laget er et av de mest populære i Polen med 41 ulike supporterklubber rundtom i Polen. Av disse er den største Kolejorz. Klubben spiller i den høyeste polske serien kalt polske ligaen og har vunnet denne 5 ganger. De har også vunnet den polske cupen ved flere anledninger. Laget var lenge nært knyttet til den statlige polske jernbanen og kalles derfor ofte "Kolejorz" som betyr "lokfører" på polsk. Lech Poznań anses å være et stabilt gjenomsnittslag i den polske ligaen. 9. mai 2006 ble klubbene WKP Lech Poznań og "Amica Wronki S.A." slått sammen, og dannet den «nye» klubben "KKS Lech Poznań SSA". Laget arvet Lechs klubbstatus og kommer å spille under sesongen 06/07. Lech Poznańs stadion er i ferd med å bygges ut og kommer å oppgraderes til ca 45 000 plasser og er tenkt å være bane for et antall matcher når Polen og Ukraina arrangerer EM 2012. Ranking. Klubb Rangering for 2008-09 (Året tidligere i parentes, IFFHS "Stadion Miejski ". Hjemmebanen til Lech Poznan. Liste over land etter CO2-utslipp. Totale utslipp pr. år i tonn CO2 Utslipp pr. innbygger for utvalgte land (2002) Liste over land etter CO2-utslipp ble samlet inn 2004 av Carbon Dioxide Information Analysis Center for FN. Inntil nylig var USA største forurenser. Ifølge et estimat av "The Netherlands Environment Assessment Agency" med data fra British Petroleum, har Kina vært største forurenser siden 2006. Plan (bistandsorganisasjon). Plan (også kalt Plan International) er en politisk og religiøst uavhengig bistandsorganisasjon som driver barnefokusert bistandsarbeid. Plan opererer i 18 giverland og i 48 utviklingsland. Organisasjonen ble grunnlagt i Spania i 1937 av den britiske journalisten John Langdon-Davies, i samarbeid med Eric Muggeridge. Langdon-Davies var utenrikskorrespondent i den spanske borgerkrigen, mens Muggeridge jobbet for flyktninger i Spania. Plans opprinnelige mål var å gi mat, husly og utdanning til spanske barn under den spanske borgerkrigen. Langdon-Davies fikk ideen om å etablere et forhold mellom giver og mottaker – en modell som setter barn i sentrum og hvor barn er kjernen i alt Plan gjør. Under den andre verdenskrigen ble Plan kjent som organisasjonen "Foster Parents Plan for War Children", og jobbet i Storbritannia med å hjelpe barn i Europa som hadde mistet sine nære. Etter krigen ekspanderte Plan til flere land i Europa og Kina. På 1960-tallet utvidet Plan til flere land i Asia og Latin-Amerika og på 70-tallet til Afrika. Den amerikanske førstedamen Jacqueline Kennedy var ambassadør for Plans 25-årsjubileum i 1962. Plan har fadderskap som basis for sitt innsamlings- og kommunikasjonsarbeid. Organisasjonen har som mål at de innsamlede midlene fordeles i forholdet 80–20, som vil si at 80 prosent går til utviklingsformål, mens 20 prosent anvendes til innsamling og administrasjon. Plan jobber for at alle barn får realisert sine muligheter. Barns rettigheter og verdighet må bli respektert, i tråd med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene. Plan er religiøst uavhengig og partipolitisk nøytral. Plan Norge. Plan ble etablert i Norge i 1996. Generalsekretær er Helen Bjørnøy (2008). Bjarte Birkeland er fungerende programsjef (2012) og Jørn Johansen er kommunikasjonssjef (2012). Sandro Parmeggiani var generalsekretær i Plan Norge fra 1997 til 2008, og bygget organisasjonen til en av de største i landet. Per juni 2012 var det 120 000 fadderskap gjennom Plan Norge. Plans styre består av Jan Erik Korssjøen (styreleder), Knut Arild Hareide, Hilde Hummelvoll, Lucy Smith, Kristin Clemet, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Sigurd Røisli, Amund Røhr Heggelund og Frida Enholm Husem (observatør). Wisła Kraków. Wisla Kraków er en polsk fotballklubb fra byen Kraków. Klubben er blant de største klubbene i polsk fotball, med 13 polske mesterskap og 4 seiere i polske cupen. Klubben har en bred supporterskare rundt om i Polen og framfor alt i hjembyen Kraków. Klubbens erkerival er det andre Krakówlaget Cracovia Kraków; matchene mellom Cracovia og Wisła brukes å kalles for "den hellige krigen" (pol. "święta wojna")". Wisłas andre store rival er Legia Warszawa. Leave Out All the Rest. Leave Out All the Rest er Linkin Parks femte singel fra albumet "Minutes to Midnight". Sangen starter med en kort innledning på piano fulgt av et vers sunget av Chester Bennington. Sangen handler om en person som har gjort flere uheldige valg, angrer på dette og vil rette på feilene slik at han skal bli husket som en bra person. Sous-vide. Sous-vide er et eksempel på utvikling av nye produkter innen matvarer. Sous-vide er mat som vakuumpakkes, stort sett i plast, og varmebehandles i emballasjen. Det skilles mellom metoder for mat som skal konserveres lenge, og mat som skal konsumeres med en gang. Førstnevnte brukes for produktet selges som kjølevare, og varmes i pakningen hjemme hos forbruker. Fordi produktet koker i sin egen kraft, bevares farge og smak bedre. Slike produkter forbindes med enkel hverdagsmat av variabel kvalitet. Med oppblomstringen av molekylærgastronomi og kokkestjerner som Ferran Adria, Heston Blumenthal, Thomas Keller og Nathan Myrvold, har sous-vide også blitt en populær metode på restauranter og storkjøkken. De vakuumerte pakkene senkes i vannbad. Siden vann leder varme bedre enn luft, varmes maten fortere enn i ovn på tilsvarende temperatur. Temperaturen i vannbadet er også lettere å holde presis. Metoden brukes til langsom koking, der temperaturen i vannet er lik eller bare litt høyere enn temperaturen man ønsker i maten. Da varmes maten sakte til riktig temperatur, uten at de ytterste delene blir for varme. Slik unngås væsketap, og maten blir saftigere og bedre. Siden metoden ikke gir stekeskorpe eller smaken steking gir, brunes ofte maten raskt etter sous-vide-kokingen. Slik mat forbindes ennå med eksklusive restauranter, men blir stadig mer utbredt. Metoden har også en gryende popularitet på hjemmemarkedet. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Instituttet for sammenlignende kulturforskning (engelsk: The Institute for Comparative Research in Human Culture, Oslo) er en frittstående norsk forskningsinstitusjon. Dets styre blir utsett dels av Det norske Videnskaps-Akademi og dels av de fire universitetene i Norge. I dag finansierer det i hovedsak sin virksomhet ved sitt eget fond, men har også noen tilskudd fra Nansenfondet og den norske staten. Historie. Instituttet ble dannet i 1922 og har som oppgave å støtte forskning i etnologi og sammenlignende forskning innen fagfeltene språkforskning, folkeminneforskning, religionsforskning, arkeologi og (etnografisk) samfunnsforskning. ifølge instituttets egen historiebeskrivelse «bekostet [instituttet i mellomkrigstiden] omfattende forskningsprosjekter, arrangerte en rekke internasjonale symposier og utga årlig flere sentrale vitenskapelige verk». Siden krigen mangler man midler for en så omfattende virksomhet, «på grunn av inflasjonen og mindre offentlige bevilgninger». Dagens aktivitet. I dag konsentrerer det virksomheten til litteraturutgivelse, og til støtte av forskning på prioriterte forskningsområder. De siste årene har instituttet gitt ut publikasjoner innenfor prioriterte områder. Noen av disse er prioriterte forskningsområder. I tillegg har man blant annet støttet forskning om Kamerun og om Oseania – til dels i samarbeid med Norges forskningsråd. Instituttet deler også ut noen stipendier. Manakiner. Manakiner er ei gruppe spurvefugler i det subtropiske og tropiske fastlandet i Mellom- og Sør-Amerika, og Trinidad og Tobago. Beskrivelse. Manakiner varierer i størrelse fra 7 til 15 cm og i veier 8 til 30 g. I slekta "Tyranneutes" finnes de minste artene. Manakiner er kompakte fugler med kort hale, breie og avrunda vinger, og store hoder. Nebba er korte og har et breitt gap. Hunneneog ettårige hanner har matt grøn fjærdrakt. De fleste artene har hekkedrakt, hannene som oftest svart drakt med flotte fargeflekker, og noen arter har lange dekorative halefjær, kronfjær eller utstående strupefjær. Hos enkelte arter har hanner på to til fire år som ikke er voksne ei særegen fjærdrakt. Syrinxen er karakteristisk hos manakiner og skiller manakiner fra de næreste slektningene, kotingaer og tyranner. Syrinxen er så distinktiv for grupper og slekter av manakiner at til og med arter kan bli identifisert av syrinxen alene, i motsetning til arter av sangfugler. Lydene er fløytetoner, triller, og summing. Utbredelse, habitat og diett. Manakiner finnes fra det sørlige Mexico ned til Nord-Argentina, Paraguay, og det sørlige Brasil, dessuten på Trinidad og Tobago. De er svært arboreale fugler, finnes nesten utelukkende i skog og skogsterreng. De fleste artene lever i fuktig tropisk lavland, med få arter i tørr skog og elveskog. Noen arter i høglandet har altitudinal migrering. Føden er små frukter, bær og i mindre grad insekt. De kan plukke frukt i flukt, derfor tror man de kan ha utvikla seg fra instektetende fugler. Av og til danner de flokker med ulike arter på matauk. Forplantning. Mange manakinarter har spektakulære ritual i paringsleiken, som er særlig omstendelige hos slektene "Pipra" og "Chiroxiphia". Medlemmene av slektene "Machaeropterus" og "Manacus" har spesielle vingefjær som de bruker til å lage summelyder og klappelyder. Reiret er skålforma og ligger generelt lavt i terrenget. Hunnene ruger i 18 til 21 dager, og sørger for føde til ungene i 13–15 dager. Hjelmmanakin danner stabile par, men bidraget fra hannen er begrensa til å forsvare territoriet. Normalt er det er to egg i hvert kull, de er mattgule eller skittenkvite med brune markeringer. A Cinderella Story. "A Cinderella Story" er en amerikansk romantisk tenåringsfilm med blant andre Hilary Duff og Chad Michael Murray. Filmen fikk blandet kritikk, men ble likevel en kassasuksess og spilte inn $66 million verden rundt. Handling. Filmen er rett og slett en modernisering av Askepott-eventyret, og tar plass i 2004s Los Angeles. Sam Montgomery (Hilary Duff) er en high school-elev som har blitt dårlig behandlet av sin onde stemor (Jennifer Coolidge) og to stesøstre helt siden farens tragiske død mange år før. Hun jobber nærmest som en slave på den lokale kafeen som stemoren overtok da faren døde. Så ser lykken ut til å snu noe da hun møter en gutt hun liker kjempegodt over et chattested på internett. Hun er helt sikker på at dette er drømmegutten. Men gutten viser seg å være Austin Ames (Chad Michael Murray) – skolens mest populære gutt og fotballstjerne, og som dessuten dater skolens mest populære og usympatiske jente. Sam finner ut dette på skoledansen (hvor hun selvfølgelig går som "Askepott") og friker fullstendig ut. Men Austin, som ikke vet hvem hans hemmelige beundrer egentlig er, men er like sikker på at han har funnet drømmejenta som Sam var på at hun hadde funnet drømmegutten, finner mobiltelefonen hennes etter at hun forlater dansen og starter en hasardiøs jakt på "Askepott". Statens reservefond. Statens reservefond ble opprettet i 1904 som et fond til bruk i nasjonale nødssituasjoner. Fondet ble plassert i utenlandske verdipapirer, og falt sterkt i verdi da første verdenskrig brøt ut. Fondet ble avviklet i 1925. Kildehenvisninger. http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/penger_og_kreditt/2005-03/hylland.pdf The Tree of Life Web Project. The Tree of Life Web Project er en samling med informasjon over verdens organismer, både de som finnes i dag og de som har eksistert og er utdødd. Målet er å lage en side for hver art, delgruppe og større grupper, med bilder, tekst og annen informasjon. Nettstedet er utformet som et stort tre, et livstre. Et evolusjonært stamtre for livet på jorden. Stamtreet viser slektskapsforholdene mellom alle jordens organismer. Greinene er de ulike gruppene av organismer, disse har mindre greiner som er delgrupper. Ytterst på greinene er hver enkelt art plassert. The Tree of Life Web Project er satt sammen fylogenisk. Og gir dermed et godt bilde av organismenes evolusjon og slektskap. Materialet er lagt inn i «livstreet» av taksonomiske eksperter på hver sine fagområder. The Tree of Life Web Project ble på begynt en gang på slutten 1980-tallet. Men det var noe senere da internett fikk sitt gjennombrudd at nettstedet fikk den utforming det har idag. Stephen Poliakoff. Stephen Poliakoff (født 1. desember 1952 i Holland Park i London) er en anerkjent britisk dramatiker, regissør og manusforfatter. Bakgrunn. Stephen Poliakoff er barn av en russisk-jødisk far og en anglo-jødisk mor. Hans bror Martyn Poliakoff, er Fellow ved Royal Society og professor i kjemi Chemistry ved University of Nottingham. Karriere. Allerede mens han var elev ved Westminster School i London i 1969 fikk han så mye oppmerksomhet for sitt stykke "Granny" at han fikk kritikk i The Times. Mens han senere studerte ved King's College i Cambridge fortsatte han å skrive dramaer og han ble husforfatter ved National Theatre som 24-åring. Senere fikk han en økende interesse for tv-mediet og har skrevet en stor mengde stoff i ulikt format for dette. Euzebiusz Smolarek. Euzebiusz «Ebi» Smolarek (født 9. januar 1981 i Łódź) er en polsk fotballspiller som for tiden spiller for det og Jagiellonia Białystok. Han vokste opp i Nederland, hvor hans far Włodzimierz Smolarek spilte i Eredivisie og senere arbeidet som trener. Ebi Smolarek er et produkt av Feyenoords ungdomsystem og imponerte hele veien til førstelaget. Han kan spille både spiss, ving og offensiv midtbanespiller. Ebi Smolarek er sønn av den polske landslagspilleren Włodzimierz Smolarek. Han ble oppkalt etter dem portugisiske fotballspilleren Eusebio da Silva Ferreira. I en uforglemmelig dåd i Polens kamp mot Portugal i 2007, var han den første til å score et polsk mål mot portugiserne 20 år etter det forrige av hans far. I 2002 Smolarek ble suspendert av UEFA for to Europeiske kamper etter han testet positivt på cannabis. Mengden i hans urin var imidlertid meget lav, noe som utelukket røyking. Det ble sagt han kan hadde spist en kake med dette stoffet eller noe liknende, kanskje uten selv til å vite det. Etter denne begivenheten fikk Smolarek kallenavnet «hasj-bomberen». Han er kjent og beundret i hele Europa for sine drible-egenskaper, teknikk og målscorerferdigheter, i kvalifiseringen til EM 2008 endte han på tredjeplass på toppscorerlista med ni mål. Han har tidligere også spilt for Borussia Dortmund. Hartz-reformene. Hartz-reformene er navnet på en rekke reformer foreslått av den regjeringsnedsatte tyske kommisjonen "Moderne Dienstleistungen am Arbeitsmarkt", som ble ledet av Peter Hartz og som la frem sin sluttrapport i 2002. Kommisjonen hadde i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan arbeidsmarkedspolitikken i Tyskland kunne gjøres mer effektiv og hvordan Bundesanstalt für Arbeit kunne reformeres. Greiner (etternavn). Greiner er et etternavn med tysk opprinnelse. Mange av de som bærer etternavnet bor i Nord-Norge, hovedsakelig i Finnmark. Christine Haderthauer. Christine Haderthauer (født 11. november 1962 i Neumünster) er en tysk politiker og advokat. Hun har vært generalsekretær i CSU siden oktober 2007 og har vært medlem av Bayerns landdag siden landdagsvalget i 2003. Peter Hartz. Peter Hartz (født 9. august 1941 i St. Ingbert) er en tysk industrileder. Han satt i ledelsen i Volkswagen og hadde ansvar for personalsaker frem til 2005. Som leder i en regjeringsnedsatt kommisjon som skulle utarbeide forslag til effektivisering av arbeidsmarkedspolitikken, har han også gitt navn til Hartz-reformene Peter Hartz er medlem av SPD og IG Metall. I 2007 ble han dømt til to års betinget fengsel på grunn av økonomisk rot. IG Metall. IG Metall (Industriegewerkschaft Metall, IGM) er både Tysklands og verdens største fagforening, med 2,376 millioner medlemmer (2005). Fagforeningen har sete i Frankfurt am Main og representerer arbeidstagere innen bransjer som metall-elektro, tekstil, trevare, kunststoff og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IG Metall er medlem i Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB). Organisasjonens forløperorganisasjon ble grunnlagt i 1891. Jagged Little Pill. "Jagged Little Pill" er det tredje studioalbumet og den første internasjonale utgivelsen til den kanadiske artisten Alanis Morissette, utgitt i 1995. Sporliste. Alle sangene er av Alanis Morissette og Glen Ballard. Noen utgivelser inneholder to skjulte spor; en annen versjon av You Oughta Know og en a cappella versjon av «Your House» (noen ganger referert til som «Forgive Me Love»). Andre utgivelser inneholder bare «Your House» som bonusspor. Vallisneria. "Vallisneria" er en gruppe vannplanter i froskebittfamilien. Enkle hvite hunnblomster vokser til overflaten på svært lange stilker. Frukten er en banan-aktig kapsel med mange små frø. Planter i gruppen kan noen ganger forveksles med "Sagittaria". Mange planter brukes i akvarium. Parnassiini. Parnassiini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Bare slekten "Parnassius", samt én av artene fra slekten "Archon", finnes i Europa, de fleste artene lever i fjellområder. De to slektene "Archon" og "Hypermnestra" har bare fire arter og de finnes i Midtøsten og Asia, sør for Himalaya. Systematisk inndeling med norske arter. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Hope Bridges Adams-Lehmann. Hope Bridges Adams-Lehmann (født 16. desember 1855 i Hallifort ved London, død 10. oktober 1916 i München) var en tysk lege, fredsaktivist og kvinnesakskvinne. Hun var yngste datter av den engelske forfatteren og jernbanekonstruktøren William Bridges Adams. I 1880 fullførte hun, som første kvinne i Tyskland, medisinstudiet i Leipzig. Hennes eksamen ble likevel ikke formelt anerkjent. Derfor tok hun doktorgraden i Bern og fikk autorisasjon i Dublin i 1881. Hun var gift med legen Carl Lehmann, og arbeidet fra 1896 i sin manns praksis i München. I 1904 fikk hun rett til å føre doktortittelen. Hun engasjerte seg også i fredsbevegelsen og kvinnesaksbevegelsen. Luehdorfiini. Luehdorfiini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Bare slekten "Zerynthia" finnes i Europa. De andre slektene "Bhutanitis", "Luehdorfia" og "Sericinus" finnes i Asia. Systematisk inndeling. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Catió. Catió er en by Guinea-Bissau. Den er hovedstaden i Tombali-regionen. Choji Akimichi. Japansk: Kentaro ItoEngelsk: Robbie Rist Chouza Akimichi (far) Team 10 (Asuma Sarutobi, Shikamaru Nara og Ino Yamanaka) Team Shikamaru (Shikamaru Nara, Kiba Inuzuka, Naruto Uzumaki og Neji Hyuga) Choji Akimichi (秋道チョウジ, Akimichi Chōji) er en fiktiv figur i anime- og manga-serien "Naruto", skapt av Masashi Kishimoto. Choji er medlem av Team 10, sammen med Ino Yamanaka og sin beste venn Shikamaru Nara, under ledelse av Asuma Sarutobi. Navnet «Akimichi» betyr: «veien mot høst». «Choji» betyr: «Cho» = Sommerfugl, «-ji» = Barn / Kjærlighet. Bakgrunn. Choji er en av de minst sette figurene, i det ellers omfattende "Naruto"-universet. Ettersom fokuset på hovedpersonene omhandler deres problemer og konflikter, er fokuset på Chojis utfordringer ikke-eksisterende. Selv om hans del i handlingen er liten, er det liten tvil om at han har stor påvirkning på sine nære venner (spesielt Shikamaru Nara). Chojis beste venn er Shikamaru. Da de andre barna på ninja-akademiet ikke vil la ham leke med dem på grunn av størrelsen hans, stilte Shikamaru opp for ham og tilbrakte tiden sin sammen med Choji istedet for å leke med resten av gjengen. På grunn av Shikamarus evne til å se forbi Chojis mangler, og istedet se hans sanne styrke kom Choji til å se på Shikamaru som sin beste venn, en han er villig til å gjøre hva som helst for. Medlemmene av Akimichi-klanen karakteriseres ved deres kjærlighet til mat, Choji er intet unntak. Hans favoritt er Koreansk Barbeque, snacks og snop, egentlig alt som er spiselig. På tross av sine spisevaner, er han veldig sensitiv når det kommer til figuren sin, og blir veldig opphisset skulle noen komme til å kalle ham «feit». (Han refererer til seg selv som «kraftig bygd»). Om noen skulle komme til kalle ham «feit», blir kamp-instinket i ham vekket, og Choji blir mye mer fiendtlig stilt ovenfor sine motstandere. I del to av serien opptrer Choji som mer muskuløs, og mindre overvektig. Noe som får ham til å se ut som han alltid har hevdet: «kraftig bygd». Selv med sitt nye utseende, er han tilsynelatende fortsatt sensitiv om sin egen figur, og de andre (med unntak av Naruto) prøver å unngå å bruke ordet «feit» når han er i nærheten. Chojis hjemlige personlighet og ukontrollerbare styrke, hjelper til å forstå hans komplekse natur. Innerst inne er han en sensitiv og selvbevisst person, som lett tar seg nær av krenkelser (spesielt til kroppsvekten sin) og mener at respekt skal være gjensidig mellom alle mennesker. Etter møtet med sin like-glade venn Shikamaru, ble Choji en mer selvsikker og respektabel ninja, noe hele Konoha kan si seg enig i. Team 10. Choji er som tidligere nevnt, medlem av Team 10. Ino, Shikamaru og Choji er andre generasjon av Ino-Shika-Cho-trioen, fedrene deres også ett lag da de var yngre. Som ett resultat av dette jobber de meget bra sammen. Choji's nær ustoppelige hunger er ett irritasjonsmoment for lagkameratene, da det å tilfredsstille sin egen sult kommer foran oppdraget og lagarbeid. (Allerede fem minutter inn i andre del av Chunin-eksamenen stopper han for å spise, noe som gjør at laget nesten blir oppdaget). Evner. Akimichi-klanen's chakra stammer fra en stor kilde: MAT. De har en spesiell evne til å omgjøre kalorier til chakra. Derfor må mat konsumeres nærmest konstant for å opprettholde balansen mellom inntak og forbruk av chakra. Dette er grunnen til at Choji alltid spiser mat med ett høyt innhold av kalorier, som f.eks. potetgull. Som medlem av Akimichi-klanen, er Choji's kamp-metode basert på kroppsforstørrelse, Multi-Size Technique (倍化の術, Baika no Jutsu). Ved bruk av chakra kan han forstørre deler av, eller hele kroppen sin. Den fysiske størrelsen, sammen med sin store styrke, kan gi Choji en fordel i nærkamp. Bhutanitis thaidina. "Bhutanitis thaidina" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia, i Tibet og Kina. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på "Aristolochia moupinensis". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Bhutanitis thaidina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Fadderskap. Fadderskap brukes ofte i bistandssammenheng, og er når en fadder (giver) har et fadderbarn som han/hun støtter i et fattig land. I Plan Norge har du ditt eget fadderbarn som du kan ha kontakt med. Hjelpen går til hele lokalsamfunnet og kommer mange barn til gode. Ditt fadderbidrag går ikke direkte til barnet, men til viktige prosjekter som skole, helsetjenester, rent vann og mye mer i barnets lokalsamfunn. På den måten hjelper man ikke bare ett fadderbarn til en bedre fremtid, men alle gutter og jenter som bor der. Fredrikstad Skiklubb. Fredrikstad Skiklubb (stiftet 14. januar 1896) er et idrettslag fra Fredrikstad i Østfold, som driver med langrenn, orientering, skihopp og friluftsliv i Fredrikstad-distriktet. Orientering kom på programmet i 1938. Det kjente orienteringsløpet «"Blodslitet"» ble første gang arrangert av FSK som uoffisielt løp i 1968. Siden 1979 har dette vært en årlig, offisiell konkurranse for orienteringsløpere fra en rekke land. Fredrikstad Skiklubb har opparbeidet og vedlikeholder en rekke turløyper i Fredrikstadmarka, m.a. lysløyper. Mye utføres ved dugnadsinnsats, men klubben har også fått noe støtte fra det offentlige og fra næringslivet. Skihytta «Breidablikk». Fredrikstad Skiklubb si skihytte, «Breidablikk», ble innviet 15. november 1911. Til daglig blir den omtalt som «Skihytta». Hytta ligger på et av de høyeste stedene i Fredrikstadmarka, 101 moh., og er et populært utfartsmål, et midtpunkt i Fredrikstadmarka. Den er også et viktig samlingssted for aktiviteter i klubben, for trening, konkurranser, møter og kurs. Høsten 2005 og vinteren 2006 gjennomgikk hytta en større utbedring og påbygging. Mike Rutherford. Michael «Mike» John Cleote Crawford Rutherford'", (født 2. oktober 1950 i Guildford, Surrey) er en engelsk musiker, kjent som en av originalmedlemmene i den progressive rockgruppen Genesis. Først spilte han bass i gruppen, men etter Steve Hacketts avhopp i 1977 tok han over som gitarist. Rutherford har vært med i Genesis i hele bandets livetid, og i tillegg har han vært framgangsrik med egne prosjektet Mike + The Mechanics og gitt ut to album som soloartist. Projekt Revolution. Projekt Revolution er betegnelsen på en turné med Linkin Park som ble gjennomført første gang i 2002 etter at debutalbumet "Hybrid Theory" ble gitt ut. Det er mange store band med på denne turnéen hvert år som Korn, Xzibit, Cypress Hill, Snoop Dogg, The Used, Mudvayne.My Chemical Romance, Taking Back Sunday, og HIM. I 2007 gav Linkin Park mange av pengene som var samlet inn til American Forest som jobber for å bevare skogene i Amerika. Leptocircini. Leptocircini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Leptocircini finnes med bare to arter i Europa, de er begge fra slekten "Iphiclides". Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Ireneusz Jeleń. Ireneusz Jeleń (født 9. april 1981 i Cieszyn) er en polsk fotballspiller som spiller ving/spiss for AJ Auxerre i Frankrike. 28. juni 2006 undertegnet han for Auxerre etter han hadde spilt for den polske første-ligaklubben Wisła Płock hvor han scoret 12 mål på 23 ligakamper i løpet av den siste sesongen (2005–06) han spilte der. Pr. november 2007 har han spilt 12 kamper med det polske flagget på brystet. Han ble tatt ut til til VM i fotball 2006 i Tyskland og spilte i alle kampene i gruppespillet, og scorte nesten med et imponerende skudd som gikk i tverrligeren mot. Hans varemerke er fart og akselerasjon. 9. september 2006 scoret han sitt første mål for Auxerre i den franske Ligue 1 mot AS Monaco FC. 20. oktober 2007 kom han inn i det 71. minuttet og skåret hat-trick mot FC Lorient. Canon EOS 5D. thumb Zagłębie Lubin. Zagłębie Lubin er et polsk fotballag som spiller i Polens høyeste liga. Laget kommer fra den polske byen Lubin i vestre Polen. Laget har vunnet ligaen to ganger, den første gangen var i 1991 og det var direkte etter at laget nettopp hadde avansert fra den andre ligaen. Zaglebie Lubin er det eneste laget i Polen som har lykkes med noe lignende. Sesongen 2006/2007 vant laget sitt andre polske mesterskap. Det ble klart på den siste spilledagen av polsk liga ettersom Zagłebie Lubins avstand ned til nummer to, GKS Bełchatów, var to poeng. Hadde laget ikke vunnet den siste kampen mot Legia Warszawa på bortebane hadde GKS vunnet serien. Byggingen av en ny arena som laget skal spille på i framtiden begynte i 2007, og når den er ferdig kommer den å holde trestjerners UEFA standard. Notodden Stadion. Notodden Stadion er den tidligere hjemmearenaen til Notodden FK, den var deres hjemmebane fram til Tinfos Arena var ferdig bygd sommeren 2008. Lubin. Lubin (tysk: "Lüben") er en by i det schlesiske voivodskap i den sydvestlige del av Polen. Lubin har drøyt 76 500 innbygere (2006). Teinopalpini. Teinopalpini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Teinopalpini er av enkelte entomologer en del av Leptocircini. Teinopalpini finnes ikke i Europa. Systematisk inndeling. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Troidini. Troidini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Troidini finnes ikke i Europa. Tre av slektene "Ornithoptera", "Trogonoptera" og "Troides" utgjør fuglevinger, med tilsammen 34 arter. De er store sommerfugler med spisse avlange vinger, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr. Systematisk inndeling. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Korona Kielce. Korona Kielce er et polsk fotballag fra byen Kielce. Laget spiller nå for tiden i den høyeste polske divisjonen «Ekstraklasa». I de 30 første årene i klubbens historie lå laget i den polske tredje divisjon og var ikke veldig populær. I 2002 ble laget kjøpt opp av den polske forretningsmannen Krysztof Klicki, som eier det framgangsrike selskapet Kolporter SA og dette styrket lagets økonomi. Laget ble snart et av de mest økonomisk velstående i det polske seriesystemet. Fullsatt på Koronas nye arena. I 2005 rykket endelig laget opp i den høyeste polske divisjonen. Fotballeksperter rundt i Polen tippet at Korona Kielce skulle få det svært vanskelig med å holde seg i den polske Orange Ekstraklasa. Til alles overraskelse havnet Korona Kielce på en veldig sterk femte plass 2005/2006 og hadde vært en kandidat for tittelen lenge inn i sesongen, og hadde til og med ligget på første plass under deler av denne. I 2006 ble det bygget en ny arena i byen, noe som var svært nødvendig da den gamle var knapt god nok til 1. divisjon. Med den nye arenaen ferdig, begynte puplikum å slutte opp om laget i stort antall. Korona Kielce nyter for tiden et veldig høyt publikumstall på sine kamper i Orange Ekstraklasa. Gotha G.II. Gotha G.II var et tysk bombefly produsert for de tyske luftstyrker under den første verdenskrig. Flytypen ble utviklet av Gothaer Waggonfabrik da forløperen G.I viste seg å ha utilfredstillende ytelser og flyegenskaper. G.II ble heller ikke produsert i noe større antall da flyet hadde problemer med motorene, men flytypen skulle bli utgangspunktet for samtlige senere bombeflytyper utviklet av Gothaer Waggonfabrik frem til slutten av den første verdenskrig. Prototypen til Gotha G.II var ferdig i april 1916, og produksjonen startet allerede i slutten av samme måned. I september samme år ble de første flyene operative, men flytypen ble trukket tilbake allerede våren 1917. Idrettslaget Vestar. Idrettslaget Vestar (stiftet 22. februar 1953) er en idrettsklubb i Oslo. Klubben ble opprinnelig stiftet som Vestlendingenes idrettsklubb i hovedstaden. Håndball. Klubben driver hovedsakelig håndball, og er mest kjent for sine håndballkvinner. Kvinnelaget har ni seriemesterskap (1971 til 1979 og 1989), tre sluttspillseiere (1976 til 1978) og to norgesmesterskap. Friidrett. Klubben drev tidligere også med friidrett, og utøveren Richard Simonsen representerte klubben. Papilionini. Papilionini er en stamme av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Papilionini finnes med bare 3 arter i Europa. Den største av delgruppene (slektene) er "Papilio" med nesten 200 arter, de fleste finnes i varmere strøk av jorden. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne systematiske oversikten, samt antall arter følger "Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist." Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Derfor kan endringer skje. Hu&Hei. Hu&Hei er et orienteringsløp som første gang ble arrangert høsten 1960 av Norge Tekniske Høyskoles Idrettslag – NTHI. Løpet ble arrangert som et tilsvar til endel eplekjekke o-løpere som hadde beklaget seg i lang tid over for korte og lette løyper. Løpet arrangeres senhøstes i Bymarka i Trondheim, gjerne med kuldegrader, sludd og snø! Herreløypa er på 30km, dameløypa på 18km. Som prolog på lørdag arrangeres et kort oppvarmingsløp – "Snuskeløpet" før "Gampeløpet" på søndagen. Grzegorz Bronowicki. Grezegorz Bronowicki, født 4. august 1980 i Łęczna, Polen, er en polsk fotballspiller som siden 2007 spiller for Røde Stjerne. Gotha G.III. Gotha G.II var et tysk bombefly produsert for de tyske luftstyrker under den første verdenskrig. G.III ble utviklet og produsert parallelt med G.II som den var utviklet med utgangspunkt i. Gotha G.III ble utstyrt med to Mercedes D.IVa rekkemotorer på 260 hk hver, som var en kraftigere og mer pålitelig variant av Mercedes D.IV motorene brukt i G.II. Andre endringer i forhold til G.II inkluderte et forsterket skrog og tre mitraljøser i stedet for to. De første G.III bombeflyene ble operative fra høsten 1916, og forble i tjeneste frem til høsten 1917. Vest-Norsk Plateselskap. Vest-Norsk Plateselskap er et norsk klassisk plateselskap som siden starten i 1983 har utgitt musikk med kjente norske utøvere som eksempelvis Leif Ove Andsnes, Jiří Hlinka og Aage Kvalbein. Simax. Simax Classics er et uavhengig norsk klassisk plateselskap, grunnlagt i 1978. Jacek Krzynówek. Jacek Krzynówek (født 15. mai 1976) er en polsk tidligere fotballspiller som sist spilte for Hannover 96 i den tyske Bundesliga og for. Et av de største øyeblikkene i hans karriere er målet han scoret for Bayer Leverkusen mot Real Madrid i 2004/2005 Champions League. Spillerkarriere. Krzynóweks fotballkarriere startet hos LZS Chrzanowice. I 1994 flyttet han til RKS Radomsko. I Radomsko spilte han to sesonger, før han gikk til enda en polsk klubb, Rakow Czestochowa som han debuterte i den polske Ekstraklasa for den 28. juli 1996. Etter en sesong med Rakow gikk han til en annen klubb i samme liga, GKS Belchatow. Sesongen 1997–98 rykket han opp med laget til Ekstraklasa, men rykket ned igjen påfølgende sesong. Likevel gjorde han godt inntrykk på speidere fra andre klubber, bl.a. 1. FC Nürnberg i tillegg til Janusz Wojcik, som var trener for s landslag. Han debuterte for det polske landslaget den 10. november 1998 i en kamp mot som Polen vant 3-1. I 1999 gikk han til 1. FC Nürnberg i 2. Bundesliga. Han returerte til det polske landslaget i begynnelsen av 2000, etter at Jerzy Engel ble ansatt som ny trener. Meget snart ble han en av de viktigste spillerne på laget som kvalifiserte seg til VM 2002. I 2002 bidro han til at 1. FC Nürnberg rykket opp til Bundesliga, og ble kalt den beste venstre midtbanespilleren i 2. Bundesliga. I 2002 dro han til Sør-Korea og Japan for å delta i VM 2002 med Polen. Til tross for Polens dårlige resultater fikk Krzynowek ros for sine prestasjoner, og spilte alle Polens tre kamper. På grunn av en skade gikk han glipp av det meste av 2002-2003-sesongen. Høsten 2003 spilte han i avgjørende kvalifiseringskamper til Euro 2004 for Polen. Dessverre klarte ikke Polen kvalifiseringen og 1. FC Nürnberg var ute av stand til å bli i Bundesliga. Derfor gikk Krzynowek til Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen. I 2004-2005-sesongen var han en av de markante spillerne for klubben, og trioen Krzynowek, Andriy Voronin, og Dimitar Berbatov tiltrakk seg oppmerksomhet fra mange europeiske toppklubber. Bayer Leverkusen spilte også meget godt i Champions League, hvor de slo ut klubber som Real Madrid og AS Roma. Krzynowek scoret tre mål, ett av målene ble scoret mot Real Madrid, og ble omtalt som et av de vakreste i dette årets turnering. I kvalifiseringen til VM 2006 spilte han de viktigste kampene for Polen, og bidro sterkt til Polens kvalifikasjon til VM 2006 i Tyskland. Under VM tapte Polen 2-0 for overraskelseslaget, og 0–1 for vertene. Etter en skuffende 2005/2006-sesong, flyttet han til VfL Wolfsburg. Han har blitt tildelt mange priser og trofeer, ikke bare i Polen, men også i utlandet. To ganger er han kåret til «Årets spiller i Polen» av magasinet Pilka Nozna, i 2003 og 2004. Han fikk 96 landskamper for Polen og scoret 15 mål. BIS Records. BIS Records er et svensk klassisk plateselskap som ble etablert i 1973 av Robert von Bahr. Are Fosjord. Are Fosjord (født 20. april 1948) har siden 1996 vært formann i Norsk Våpeneierforbund. Karriere. Fosjord har vært konkurranseskytter siden 1968, og har deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale mesterskap innen skyting med pistol, revolver og rifle, og det er opplyst at han har mottatt til sammen 118 medaljer, hvorav 57 gullmedaljer. Are Fosjord har siden 1969 vært medlem i Lillestrøm og Omegn Pistolklubb, hvor han i perioder har vært både styremedlem og formann. Han har videre vært kasserer i Norsk Svartkruttunion gjennom 7 år og har vært formann i Romerike Skytterkrets i 8 år.(Nå Akershus Skytterkrets) I 1974 utarbeidet Are Fosjord et nybegynnerkurs for pistolskyttere som skulle opptas som medlemmer i en pistolklubb. I Akershus skytterkrets (tidligere Romerike Skytterkrets) har Are Fosjord tidligere også vært ansvarlig for dommer- og skytelederkurs samt avholdt idrettens A-kurs for treningsledere. Han har videre vært konsulent i forbindelse med bygging av flere skytebaner. Leo Beenhakker. Leo Beenhakker (født 2. august 1942 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballtrener. Han er for tiden arbeidsledig etter at han fikk sparken som Polens landslagstrener. Beenhakker har etterhvert blitt en respektert trener, mye på grunn av sine suksessfulle opphold i Real Madrid, Ajax Amsterdam, og Polen. Han har vært innom et utrolig stort antall klubber både i inn- og utland. Han har fått kallenavnet «Don Leo» etter sine opphold i Madrid. Starten på karrieren 1965–1979. Beenhakker startet sin trenerkarriere i det små, som trener for SV Epe og BV Veendam, samt assistent for Go Ahead Eagles (1965–1972). I 1972 fikk han tilbud fra SC Cambuur, som på den tiden lå i nest øverste nivå i Nederland. han var der i tre år før han gikk over til Go Ahead Eagles, hvor han var fra 1975 til 1976. Under hans ledelse endte de på en 13. plass. Stor suksess 1980–1989. Etter tre år utenfor fotballen returnerte han i september 1979 til regjerende mester Ajax. I hans første hele sesong som trener førte han Ajax til topps i øverste divisjon, men hans Ajax-karriere varte bare til mars 1981. I mars 1981 tok han over det spanske laget Real Zaragoza, som spilte på øverste nivå i Spania (Primera Division) Det beste han greide med dem var en 6. plass i 1982/83-sesongen. I 1984 vendte Beenhakker nesen hjem og gikk til FC Volendam som holdt til i øverste divisjon. I 1984/85 sesongen gikk ting helt galt, og Volendam rykket ned under Beenhakkers ledelse. Mellom 27. februar 1985 og 12. mars 1986 vikarierte Beenhakker som s landslagstrener. De spilte syv kamper under hans ledelse, og det ble fem seire, et uavgjort og et tap. I 1986 tok Leo Beenhakker over storklubben Real Madrid. Lite visste han at han skulle få eventyrlig suksess i klubben. Første sesongen (86/87) vant de serien ett poeng foran erkerival Barcelona. Leo Beenhakker var skrevet inn i historiebøkene på Santiago Bernabéu. Men han ga seg ikke der, sesongen etter (87/88) var Real Madrid totalt suveren og tok med seg enda et seriemesterskap. Og for å sette punktum for en utrolig periode som Real Madrid-trener vant de både serie og cup siste sesongen (88/89) til Beenhakker i Spania. Oppturer og nedturer 1990–1999. Beenhakker returnerte til Nederland 1. juli 1989, og tok over Ajax igjen, Det førte til gode resultater, og i 1990 kunne Ajax heve pokalen etter å ha endt øverst. I 1990 var dessuten Beenhakker landslagstrener i EM-sluttspillet, men det ble ikke noen suksess og han fortsatte som Ajax-trener. September 1991 returnerte han til Madrid for sin andre periode med Real. Det var mislykket, og i januar ble kontrakten oppløst. Mellom 1992 og 2005 var Beenhakker rundt i en mengde klubber rundt om i verden, knapt et år på hver plass, uten noe større suksess. Etter at det siste oppholdet i Madrid gikk i vasken var han et år i sveitsiske Grasshoppers, før han ble ansatt som landslagstrener for i desember 1993. Oppholdet varte til februar 1994, og da forflyttet han seg til Mexico. Der tok han over Club América, men ble sparket året etter. I 1995 prøvde han seg med Istanbulspor. Det varte ikke lenge og neste sesong var han å finne i Chivas (Mexico.) Han var knapt kommet innenfor Mexicos grenser før han returnerte til Nederland og SBV Vitesse. I 1997 gikk han til Feyenoord, hvor han førte dem til seriemesterskap i 1998/99-sesongen. Og endelig kunne han innkassere en medalje igjen, etter mange år i diverse middelmådige klubber. Tilbake til Ajax 2000–2004. I april 2000 sa han opp i Feyenoord og i september ble han teknisk direktør i Ajax. Han hadde den jobben fram til juni 2003, da han sa opp og returnerte til Mexico og Club América hvor han skulle være i 12 måneder. Suksess som landslagstrener (fra 2005). Fra 2004 til midten av 2005 var han teknisk direktør i De Graafschap, før han i mai 2005 tok over. Det han presterte med Trinidad og Tobago anses av mange å være den største bragden av dem alle. Han tok over et landslag folk knapt hadde hørt om, men mot alle odds greide landet å kvalifisere seg til VM-sluttspillet. I VMs første kamp mot greide tidenes minste VM-nasjon å ta et poeng. De kjempet heroisk i de neste kampene, ledet av tidligere Manchester United-spiller Dwight Yorke, men og ble for sterke. Etter VM sluttet Leo Beenhakker som landslagstrener for Trinidad og Tobago, og tok over. Før de startet kvalifiseringen var det Polen, og som så ut til å kjempe om de to øverste plassene. Polen spilte over all forventing og vant gruppa foran Portugal. En meget sterk prestasjon igjen av Beenhakker, ikke minst fordi det var første gang Polen kvalifiserte seg til et EM-sluttspill. Mariusz Lewandowski. Mariusz Lewandowski (født 18. mai 1979 i Legnica) er en polsk fotballspiller som spiller midtstopper på den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk. Han spiller også defensiv midtbane, og hans styrker på banen er utholdenhet, luftstyrke og hans fysiske styrke. Han var med i troppen til fotball-VM i Tyskland 2006, og han var en svært viktig brikke for det som kvalifiserte seg for EM i fotball 2008. Postel Award. Jonathan B. Postel Service Award er en pris oppkalt etter Jon Postel. Prisen er blitt utdelt hvert år siden 1999 av Internet Society for å «hedre en person som har gjort fremragende bidrag til nytte for datakommunikasjonsverdenen». Den første mottakeren av prisen var Jon Postel selv (posthumt). Prisen ble opprettet av Vint Cerf som leder for Internet Society, og ble bekjentgjort i artikkelen "«I remember IANA»", publisert som RFC 2468. Dirk Jan de Geer. Dirk Jan de Geer (født 14. desember 1870 i Groningen, død i Soest, 27. november 1960) var nederlandsk minister-president i to perioder, 1926 – 1929 og 1939 – 1940. Han tilhørte det nederlandske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU). Han ledet to regjeringer, Kabinet-De Geer I og II. Jonkheer de Geer ble av dronning Wilhelmina utnevnt til æresembetet Minister van staat i 1933, mens han ble fratatt embetet i 1947. Dette hadde bare skjedd en gang tidligere. I den første halvdelen av det 20. århundre var de Geer en viktig statsmann. Han hadde flere perioder i Tweede Kamer, og var videre medlem av kommunestyret i Rotterdam, medlem av fylkesstyret i Zuid-Holland og borgermester i Arnhem. Likevel var de Geers viktigste rolle å lede CHU etter at De Savornin Lohman hadde forlatt det. Innen partiet var de Geer opprinnelig kjent som en av de mest fremadstrebende. Mellom 1921 og 1940 innehadde han flere ministersposter, hvorav tre som finansminister. En viktig suksess var hans lov om finansielle forhold ("Financiële-Verhoudingswet"). I 1939 ble han minister-president for den første regjeringen som det sosialdemokratiske partiet Sociaal Democratische Arbeiders Partij (SDAP) deltok i. Frem til da hadde de blitt utestengt fra regjeringsdeltagelse av de andre partiene. De Geers lange politiske karriere endte i en skuffelse i 1940. De Geer hadde spilt en omstridt rolle etter at den nederlandske regjeringen gikk i eksil i London sammen med dronning Wilhelmina etter den tyske invasjonen 10. mai 1940. Han skadet den nederlandske regjeringen allerede da han ankom Storbritannia, ved at han hevdet at landet aldri ville vinne krigen. Til slutt ble han løst fra stillingen som minister-president, mye takket være dronningens innflytelse. Han ble etterfulgt av Prof. P.S. Gerbrandy. De Geer vendte tilbake til det okkuperte Nederland uten den nye minister-presidentens tillatelse. Der fikk han en varm velkomst av tyskerne, som satte pris på hans propagandaverdi. I 1942 publiserte han en pamflett som forsvarte at han vendte tilbake til det okkuperte Nederland, og dessuten anga at han mente at det var liten vits i å fortsette krigen mot tyskerne. Takket være denne holdningen ble han etter krigen fremstilt for en spesial domstol for krigsforbrytelser. Han ble dømt for å ha skadet den nederlandske statens sak med oppsett. Etter denne dommen fulgte «renselsesprosessen» som tok fra ham æresbevisninger. 12. november 1947 ble han fratatt embetet som Minister van staat, og tre år senere ble han fratatt Oranje-Nassau- og storkorset i den nederlandske løves orden. Minister van staat. Minister van staat er et nederlandsk æresembete som i spesielle tilfeller tilvises politikere eller statsmenn som ikke lengre har noen offentlige funksjoner av dronningen. Dette skjer etter forslag fra ministerrådet. En «minister van staat» har ikke sete i ministerrådet, men kan i enkelte tilfeller tjene som dronningens rådgivere. Eksempler på sliike situasjoner er ved en regjeringsformasjon, ved kompliserte spørsmål i forbindelse med statsrett. Videre kan disse ministrene også representere regjeringen ved visse hendelser. Tittelen tildeles på livstid, men har likevel blitt fratatt seks innehavere. Bortsett fra noen dissidenter under den belgiske revolusjonen, mistet Gijsbert Karel grev av Hogendorp embetet i 1819 på grunn av sin kritikk mot kong Vilhelm Is finanspolitikk, og Dirk Jan de Geer i 1947 grunnet hans standpunkt under den annen verdenskrig. Kabinet-De Geer I. Den nederlandske regjeringen Kabinet-De Geer I som tiltrådte 8. mars 1926 ble ledet av D.J. de Geer fra Christelijk-Historische Unie. Ministre. Geer I Blo.gs. blo.gs er en tjeneste basert på RSS feed-innsamling, primært fra blogger, som produserer en enkel liste (og også en RSS-feed av den) over brukerens bokmerkede nettsteder, ordnet i henhold til hvor nylig de er blitt oppdatert. blo.gs ble kjøpt av Yahoo! i juni 2005. Almazán. Kart over Soria hvor Almazán er markert med rødt Iglesia de San Miguel de Almazán Almazán er en by som ligger i provinsen Soria i Castilla y León i Spania. I 2006 hadde byen 5.727 innbyggere. Joseph Spence. Joseph Spence (født august 1910 i Andros, Bahamas – død 18. mars 1984 i Nassau) var en bahamansk gitarist og sanger. Han var en av sin tids viktigste tradisjonsbærere for bahamansk folkemusikk. Sjøl om han levde hele sitt liv på Bahamas og bare i korte perioder var fulltids musiker, regnes han som en gitarist som har utvida instrumentets muligheter. Spence lærte seg sjøl å spille gitar som niåring. Ved sida av sitt daglige arbeid som fisker opptrådte han overalt på lokale fester og tilstelninger, og var alt før andre verdenskrig en av øyenes mest populære musikere. I åra 1944 til 1946 tok han seg arbeid i USA, der han ble sterkt inspirert av sørstatenes svarte musikktradisjoner. Etter krigen opptrådte han ofte på hoteller og sightseeingbåter på Bahamas, og gjennom turistene ble navnet hans etter hvert kjent i videre kretser. På slutten av 50-tallet ble de første opptaka gjort. Utover på 1960-tallet opptrådte han flere ganger i USA. I 1964 ble den første plata utgitt – "Happy All the Time". Spence ble en vesentlig inspirasjonskilde for musikere som Ry Cooder og Taj Mahal, som inviterte han tilbake til USA flere ganger på 1970-tallet. Spillestil og repertoar. Spence hadde et svært komplisert fingerspill, som resulterer i flere komplementære melodier til erstatning for det konvensjonelle melodi- og basspillet. Det oppstår et mangfold av rytmer og en harmonisk fyldighet som inntil da må sies å ha vært ukjent for gitarister. Viktige stilskapere som Ry Cooder og John Renbourn har vært sterkt påvirka av Spence. Spence synger ikke i vanlig forstand; stemmen gir bare en rytmisk, brummende antydning av teksten, og fungerer nærmest som et akkompagnement. Tekstene er som oftest religiøse, og framføringene vitner både om en sterkt kristen overbevisning og et smittende humør. Midtbygd. Midtbygd var den minste av de tre bosettingene som ble etablert på sydvestkysten av Grønland da Eirik Raude etablerte norrøne bosettinger i området fra 985. De andre to bosettingene het Vesterbygd og Austerbygd. Midtbygd omtales i noen sammenhenger som en del av Austerbygd. Midtbygd lå rett nordvest for Austerbygd, og bestod av ca. 20 gårder langs kysten, mot dagens Ivittuut. Denne bygda ble fraflyttet etter Vesterbygd, men før Austerbygd. På ei øy utenfor Ivittuut er det funnet en gravstein med navnet Ossur Asbjarnarson. Saghaier. Saghaier (Pristiophoridae) er en gruppe bruskfisker med fem arter. I tillegg finnes fire arter som ikke er beskrevet enda. Oppvaskmaskin. En oppvaskmaskin er et teknisk apparat som anvendes for å vaske hovedsakelig tallerkener, glass og bestikk, men også annet som anvendes i sammenheng med mat og matlaging. Oppvaskmaskinen er oftest formet som en kasse med en luke i fronten som kan vippes ned. Norske oppvaskmaskiner er oftest den typen som plasseres på gulvet under f.eks. kjøkkenbenken, men man kan også kommer over modeller som kan plasseres oppå en benk. Tidsforbruket er litt avhengig av hva som skal vaskes, men 1 time er nokså normalt. Oppvaskmaskinen regnes som en hvitevare. For restauranter og storkjøkken er oppvaskmaskinene annerledes utformet. De består av en stor maskin som er delt i to deler. Den åpnes med et håndtak på den øvre delen, deretter setter man inn en kurv med det man ønsker rengjort. Denne typen oppvaskmaskin krever at man forhåndsskyller det man skal rengjøre, men til gjengjeld bruker den under et minutt på å gjøre jobben. En slik oppvaskmaskin er ofte kalt «steamer». En oppvaskmaskin anvender vanligvis sirkulerende vann sammen med varmt vann (55-65 grader Celsius) og oppvaskmiddel for rengjøring. I oppvaskmaskiner kan man benytte avspenningsmiddel for å hindre at små dråper vann setter seg på f.eks. glass, hvor de kan tørke inn og etterlate flekker av kalk. Industrioppvask. Matindustrier og melkemaskiner må rengjøre sine produksjonslinjer for å forhindre sykdommer og forurensninger. For å gjøre dette lar man varmt vann (80-90 °C) sirkulere i tanker og røranlegg, sammen med et sterkt oppvaskmiddel. For at hele fabrikken skal bli ren kreves det at alle ventiler settes i en rengjøringsmodus. Man kan si at hele fabrikken blir en slags oppvaskmaskin, det eneste som kreves er en pumpe som kan gi høyt trykk og store mengder vann. Tanker vaskes enkelt ved at man fører et munnstykke ned i tanken som har en roterende dyse som spyler vannet i alle retninger. Etter vask skylles systemet med kaldt vann flere ganger for å rense ut de sterkt etsende kjemikaliene som brukes som oppvaskmiddel. Normalt benyttes et basisk oppvaskmiddel med en pH på 13. Uluṟu-Kata Tjuṯa nasjonalpark. Uluṟu-Kata Tjuṯa nasjonalpark ligger i Nordterritoriet i Australia, i et område som «eies» av aboriginene (den australske urbefolkningen). Nasjonalparken, som står på verdensarvlisten til UNESCO, er blant annet kjent for sitt hellige røde fjell, Uluru (eller Ayers Rock, som det også kalles), og sin spesielle geologi, flora og fauna. Atrophaneura semperi. "Atrophaneura semperi" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia, i Indonesia Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser planter i slekten "Aristolochia". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Atrophaneura semperi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Porsche Panamera. Porsche Panamera er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche. Modellen er en firedørs, fireseters sedan, med frontmontert motor og bakhjulstrekk, utstyrt med en modifisert utgave av V8-motoren på 4,5 liter som finnes i Porsche Cayenne. Modellen skal også leveres med en 3,6-liters V8-motor, samt i en hybridutgave med både bensin- og elektrisk motor. Bilen skal monteres i Porsches fabrikk i Leipzig, mens motorene bygges i Stuttgart og bilens ferdig lakkerte karosseri kommer fra Volkswagens fabrikk i Hannover. Panamera ansees for å være resultatet av Porsches konseptbil 989 sent på 1980-tallet, som ble stoppet og aldri endte i noen produksjonsmodell. Panamera skal markedsføres som en konkurrent til biler som Mercedes-Benz CLS-Klasse og Maserati Quattroporte, samt et mindre kostbart alternativ til modeller som Bentley Continental GT, Ferrari 612 Scaglietti og Aston Martin Rapide. Panamera er den første sportsbilen med V8-motor fra Porsche siden 1995, da 928 gikk ut av produksjon, og bilen skal produseres på Porsches nye fabrikk i Leipzig sammen med Cayenne. Panameras navn er, som Porsche Carrera-serien, hentet fra billøpet Carrera Panamericana. Produksjon. Porsche har annonsert at Leipzig-fabrikken skal utvides for å få kapasitet til produksjon av Panamera. Bygningene ble klare høsten 2007, og det er planlagt at produksjonen skal starte i 2008. Panamera startet sin produksjon i 2009. Det er nå produsert 10.000 biler av modellene Panamera S, Panamera 4S og Panamera turbo. Panamera S og 4S har en V8 på 4,8 liter og yter 400 hk. Turbo modellen har samme motor med turbo og yter 500 hk. Étang de Vaccarès. Ved bredden av Étang de Vaccarès Étang de Vaccarès er en saltvannslagune ("étang") i våtmarksområdet og nasjonalparken Camargue i Rhone-deltaet i sør-Frankrike. Sjøen har et areal på 65 km², og dybden er mindre enn to meter. Den er den nordligste av innsjøene i Camargue, og utgjør det viktigste elementet i vannkontroll-systemet i deltaet. Sjøen er også et viktig stoppested for trekkfugler, og er tilholdssted for rosa flamingo. Forurensing. Selv om sjøen er «vernet» så er den likevel utsatt for følgene av forurensingene fra de store industriparkene like ved, og fra jordbruksområdene rundt området. Undersøkelser viser at fisken i innsjøen inneholder betydelige nivåer av miljø- og helseskadelige stoffer. S.C.O.M. / Dolla Promo CD. "S.C.O.M. / Dolla / Get It / Spraypaint & Ink Pens" er en singel fra Fort Minor fra albumet som bare ble gitt ut på Internett. Sangen ble ikke veldig kjent og fikk heller ikke mye oppmerksomhet. Atrophaneura aidoneus. "Atrophaneura aidoneus" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia, øst i Himalaya og sør-øst over til Burma. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Aristolochia". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Atrophaneura aidoneus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Melonbarbe. Melonbarbe er en karpefisk i gruppen "Puntius". Den blir opptil 15 cm lang. Den holder til i elver med en pH mellom 6,0 og 6,5, hardhet på 5 dGH og temperatur mellom 22 og 26 °C. Arten er tilgjengelig i akvariehandelen. Den sprer eggene i åpent vann og vokter dem ikke. Ferdinand Alexander Porsche. Ferdinand Alexander Porsche (født 11. desember 1935 i Stuttgart, død 5. april 2012 i Salzburg), også kalt "Butzi", er sønn av bilprodusenten Porsches grunnlegger Ferry Porsche, og barnebarn av Ferdinand Porsche, som designet den opprinnelige VW Boble. Ferdinand Alexander Porsche er bildesigner, og kanskje mest kjent for å stå bak designet på den opprinnelige Porsche 911. Oppvekst og karriere. Butzi var Ferry Porsches førstefødte, og da både far og bestevar var involvert i utvikling og produksjon av biler ble også han raskt interessert. Bilenes utseende og design fenget ham mer enn teknikken, og han startet med studier av industridesign i Ulm. Han ble raskt kastet ut av skolen fordi man tvilte på hans talenter, og i 1957 startet han som lærling i Porsches designavdeling, under designsjef Erwin Komenda. Design for Porsche. Det var tradisjon at et medlem av Porsche-familien deltok aktivt i utviklingen av hver ny bilmodell, og dermed var det Butzi som sto for store deler av designet på selskapets nye sportsmodell, 911. Ferry Porsche ønsket at etterfølgeren til 356 skulle ha større plass og bedre komfort, og Butzis første forslag ble godt mottatt. Komenda var lite samarbeidsvillig, og gjorde flere endringer på egen hånd. Ferry hadde bestemt både akselavstand, motoreffekt og understellsdetaljer, men Komenda nektet å samarbeide, og Ferry tok med seg Butzis opprinnelige tegninger til karosserifabrikken Reutter, som holdt til på den andre siden av gaten. Reutter fintegnet designet, og gav dermed form til den aller første "901", som var modellens navn helt frem til lansering, da det viste seg at Peugeot hadde rettighetene til tresifrede modellbetegnelser med tallet "0" i midten. Butzi formgav også en annen viktig modell, Porsche 904, som han senere har sagt var hans favorittprosjekt. Karosseriet ble fremstilt av glassfiber hos flyprodusenten Heinkel, og bilen skulle godkjennes for homologering slik at den kunne delta i årets racingsesong. Dette gjorde at utviklingen av modellen var under et ekstremt tidspress, og Butzi likte designet på 904 best nettopp på grunn av dette – fordi ingen hadde tid til å kreve eller be om endringer er dette den modellen som ligger nærmest opp til hans originale tegninger. Industridesign. Tidlig på 1970-tallet bestemte Porsche-familien seg for ikke lenger å være involvert i bilfabrikkens daglige drift. Butzi startet sitt eget industridesignselskap, Porsche Design, først i Stuttgart, men flyttet det senere til Zell am See i Østerrike. Selskapets første produkt var et armbåndsur produsert av den sveitsiske klokkeprodusenten Orfina. Uret ble lansert i 1973, og skilte seg fra andre armbåndsur ved å være utformet i mattsort stål. Klokken var ment som tilbehør til Porsche-sjåfører, og ble solgt gjennom Porsches forhandlernettverk. Da mange kunder ønsket seg et tradisjonelt utseende ur ble en utgave i rustfritt stål lansert. I 1978 ble det inngått et samarbeid med den sveitsiske klokkeprodusenten International Watch Company om utviklingen av et armbåndsur med innebygget kompass, et såkalt «Kompassuhr». Urverket ble plassert i en hengslet kasse som kunne vippes ut, slik at kompasset kom til syne. Uret ble først fremstilt i aluminium, mens senere utgaver var i titan. IWC og Porsche Design var blant de første som utnyttet titan i armbåndsur, ved introduksjonen av "Titan Cronograph", som ble lansert i 1980. Dette var det første uret som var fremstilt i titan, og IWC brukte store ressurser på å utvikle produksjonsprosesser som tok hensyn til metallets egenskaper. Porsche Design har brukt en rekke andre uvanlige materialer i armbåndsur, og spesielt det sjeldne "Chrono II", også produsert av IWC, beviser dette. Her er selve urkassen fremstilt i aluminium, mens urets rem ble fremstilt i glassfiber. Det tidligere privateide Porsche Design eies i dag av Ferdinand Alexander Porsche (rundt 13%) sammen med familieselskapet "Dr.-Ing. hc F. Porsche AG" (rundt 87%). F. A. Porsche pensjonerte seg i 2005 grunnet dårlig helse. 2. liga. 1. liga eller Pierwsza Liga er den nest høyeste ligaen i polsk fotball. Ligaen inneholder 18 lag som spiller to kamper mot alle andre lag i ligaen under en sesong. Som i Adeccoligaen spilles det en kamp hjemme og en kamp borte mot et lag. De to nåværende fremste klubblagene i ligaen heter Pogoń Szczecin og Zawisza Bydgoszcz. Byasa alcinous. "Byasa alcinous" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Aristolochia". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Byasa alcinous" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Ferdinand Piëch. Ferdinand Karl Piëch (født 17. april 1937 i Wien, Østerrike) er barnebarn av Ferdinand Porsche og sønn av Louise Piëch, søster av Ferry Porsche. Piëch er kanskje mest kjent som direktør for Volkswagen, og han var blant annet den som bestemte at Bugatti Veyron skulle settes i produksjon. Piëch har 13 barn med fire kvinner. Piëch fikk sin ingeniør-tittel i 1962, etter en hovedoppgave om utviklingen av en Formel 1-motor. Samtidig var Porsche involvert i F1, og utviklet blant annet en 8-sylindret motor for Porsche 804. Piëch vant prisen Car Executive of the Century i 1999. Biografi. Mens han ledet Volkswagen ble Piëch kjent for sine aggressive grep mot andre markeder. Han løftet merkene Volkswagen og Audi inn i et høyere segment, med stor suksess. Han gikk også etter nye merkenavn, og kjøpte blant annet Lamborghini for Audi, samt reetablerte Bugatti Automobiles SAS. Hans kjøp av britiske Rolls-Royce og Bentley var mer kontroversielt. Etter å ha kjøpt fabrikkene i Crewe, England ble Volkswagen nektet rettighetene til Rolls-Royce-merkenavnet. Piëch hevdet senere at han kun ønsket Bentley-navnet, men tapet av Rolls-Royce til rivalen BMW ble sett på som et stort nederlag. Piëch klarte også å redde Volkswagen på det amerikanske markedet. Hans forgjenger, Dr. Hahn, hadde lenge forsøkt å hente inn tapte markedsandeler i USA og Canada, som han hadde bygget opp som leder for Volkswagen of America fra 1958 til 1965, men mislyktes. Piëch bidro til å snu Volkswagens utvikling ved å sette Volkswagen New Beetle i produksjon, en modell som fra 1998 ble en stor suksess i USA. Hos Porsche sto Piëch bak store endringer. Han sørget for at racerførernes plassering i bilen ble endret fra venstre til høyre, fordi dette ble sett på som en stor fordel på baner som gikk med klokka, noe de fleste gjorde. Fra å hovedsakelig bygge små racerbiler med omkring 2 liters sylindervolum overrasket Porsche mange, og gjorde en risikabel investering, da de startet byggingen av 25 Porsche 917 med 5-liters motor. Piëch startet også utviklingen av en 16-sylindret motor, ment for CanAm-serien, men ble nektet sjansen til å prøve den i løp fordi den eksisterende 12-sylindrede motoren var enklere, kraftigere og meget vellykket. Tre tiår senere, som direktør for Volkswagen, insisterte Piëch på å bygge den svært ambisiøse Bugatti Veyron, med en turboladet, 16-sylindret motor, 1 001 hestekrefter og en toppfart på over 400 kilometer i timen. Disse tallene var nær, eller til og med høyere, enn tallene på Porsche 917 og andre løpsbiler. Piëch sto også bak luksus-sedanen Volkswagen Phaeton, som var ment å konkurrere med biler som Mercedes-Benz S-Klasse. Eierskap i Porsche. Piëch eier omkring 13% av Porsche. For å hindre krangel mellom de mange familiemedlemmene ble det tidlig i 1972 bestemt at ingen medlem av Porsche-familien tillates å være involvert i den daglige driften av selskapet. Til og med selskapets grunnlegger, Ferry Porsche (Piëchs onkel), trakk seg da denne avgjørelsen ble tatt. Dette gjorde også at Piëch hoppet over til Audi. S.C.O.M./Dolla/Get It/Spraypaint & Ink Pens. "S.C.O.M./Dolla/Get It/Spraypaint & Ink Pens" er et album fra Fort Minor som bare ble gitt ut i USA. Albumet inneholder sanger fra "We Major"-albumet. Skeimo. Skeimo ligger vest i Vegårshei kommune, ca 2 km fra innsjøen Vegår eller «Fjorden» som den kalles. Her er det gode fiskemuligheter. Etter flere års intens kalking har bestanden av ørret og tryte tatt seg godt opp. Fjorden er også kjent for sine 365 øyer. We Major. "DJ Green Lantern Presents Fort Minor: We Major" også bare kalt "We Major" er Fort Minors andre EP, bare gitt ut på internett. DJ Green Lantern hjalp til med å produsere dette albumet. DJ Green Lantern ville senere hjelpe Mike Shinoda med "The Rising Tied". CD-en "We Major (EP)" som ble gitt ut av Vinyl Record, inneholder fire sanger. Byasa dasarada. "Byasa dasarada" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia, fra Himalaya og sør-øst til Burma. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Byasa dasarada" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Porsche 64. Porsche 64, også kjent som VW Aerocoupe, Type 64 og Type 64K10, regnes av de fleste for å være den første bilen fra den tyske bilprodusenten Porsche. Bilen ble hovedsakelig bygget av deler fra "Model 64 VW Boble", herav modellnummeret. Den er utstyrt med en boksermotor på fire sylindre, har en effekt på 50 hestekrefter, og en toppfart på 160 kilometer i timen. Karosseridesignet ble til etter vindtunnel-tester av en planlagt sportsbil med V10-motor, som aldri ble bygget, Porsche 114. Dr. Porsche lanserte idéen om å melde bilen på et løp fra Berlin til Roma i 1939 som et markedsføringsstunt, og tre biler ble håndbygget i aluminium av karosserifabrikken Reutter. En av disse ble krasjet av en Volkswagen-ansatt tidlig i 2. verdenskrig, mens de to gjenværende ble benyttet av Porsche-familien. Etterhvert brukte de kun én av bilene, mens den andre ble satt på lager. I mai 1945 ble denne oppdaget av amerikanske soldater, som kappet av taket og brukte bilen i noen uker, da motoren gav opp og bilen ble kastet. Den siste gjenværende Porsche 64 var eid av Ferry Porsche, som fikk den restaurert hos Battista Farina i 1947. I 1949 ble den solgt til den østerrikske motorsykkelføreren Otto Mathé, som vant løpet "Alpine Rally" med bilen i 1950. Siste gang bilen ble benyttet i et løp var i et motorhistorisk løp i Monterey, California i 1982. Telly Savalas. Aristotelis «Telly» Savalas (på gresk: Αριστοτέλης Σαβάλας) (født 21. januar 1922 i Garden City i New York, død 22. januar 1994 i Universal City i California) var en prisbelønnet amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Theo Kojak i TV-krim-serien "Kojak" på 1970-tallet. Savalas var både aktiv innen TV og på film. Karriere. Savalas er født i New York av gresk-amerikanske foreldre. Han TV-debuterte i 1959 i serien "Sunday Showcase" og hadde flere gjesteroller i div. serier før han i 1961 filmdebuterte i "Mad Dog Coll". Gjorde seg så bemerket i filmen "Fuglemannen på Alcatraz" i 1962, en rolle som medførte en Oscar-nominasjon i 1963. Spilte så tank-kommandør i krigsfilmen "Ardennerslaget" i 1965 og året etter som brutal sjersjant i fremmelegionen i "Trikolorens helter" ("Beau Geste"). Etter rollen som psykopatisk soldatfange i action-krigsfilmen "12 fortapte menn" fra 1967, fikk han i 1969 rollen som James Bond-skurk i "James Bond i hemmelig tjeneste". I 1970 spilte han en av hovedrollene i krigsfilmen "Kellys helter". Etter flere roller i diverse italienske B-filmer på begynnelsen av 1970-tallet (blant dem "Telefon Killer"), samt hovedrollen i westernfilmen "Pancho Villa", fikk Savalas i 1973 hovedrollen som Theo Kojak i TV-filmen "The Marcus-Nelson Murders". Filmen skulle samme år avstedsomme krimserien "Kojak" som ble Savalas store gjennombrudd og skulle gå på TV til 1978. Serien skulle innbringe ham både en Emmy og en Golden Globe. Resten av 70-tallet deltok han i filmer som blant annet "Horror Express" (1973), "Killer Force" (1976), "Capricorn One" (1978), "Flukten til Athena" (1979) og "Poseidons hemmelighet" (1979). På 1980-tallet var Savalas' karriere på hell, men deltok fremdeles i enkelte innbringende filmer, slik som "Verdens aller sprøeste bilrace" (1984). Spilte i 1988 i den noe obskure fransk-spanske splatterfilmen "Faceless". I 1985 returnerte han som Kojak i TV-filmen "Kojak: The Belarus File", og fra 1985 til 1990 spilte han i 7 slike TV-filmer om detektiven. Han deltok også i samme periode i et par TV-filmer som spilte videre på filmen "12 fortapte menn". På 1990-tallet deltok Savalas i bare noen få spillerfilmer og TV-produksjoner. Hans siste filmjobb var komedien "Backfire!" fra 1995 (innspilt 1994). Savalas fikk i 1989 diagnosen prostatakreft. Han døde av sykdommen i 1994. Nasima. Nasima (نسيم) er et arabisk kvinnenavn. Det betyr kjærlighet og trofasthet, men også «mild vind». Varianten "Nasim" kan være både et mannsnavn og et kvinnenavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Nasima i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sigleif Johansen. Arnt Sigleif Johansen (født 25. oktober 1948 i Tana) er en tidligere norsk skiskytter. Han har tre mesterskapsmedaljer, sølv på 20 km fra VM 1977 i Vingrom, sølv på stafetten fra VM 1978 i Hochfilzen og bronse på 20 km fra VM 1979 i Ruhpolding. Atrophaneura nox. "Atrophaneura nox" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør-øst i Asia. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Thottea". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Atrophaneura nox" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Mirza Durakovic. Mirza Durakovic (født 21. desember 1982) er en svensk fotballspiller som spiller for Carlstad United. Han har spilt landskamper i aldersbestemte klasser for Sverige. Tidligere har han spilt for de svenske klubbene IFK Kronoparken, Degerfors IF og Carlstad United samt den norske klubben Nybergsund IL-Trysil. Durakovic ble kåret til Årets Nybergsund-spiller i 2007. 2011 gikk han tilbake til Carlstad United. 2012 gikk han till FBK Karlstad som trener. We Major (EP). "We Major" er den første EP-en til Fort Minor og ble utgitt i 2005. Albumet fikk lite med oppmerksomhet fra anmelderne og plateselskaper. "We Major" var den første av to EP-er fra Fort Minor. Blind Roosevelt Graves. Roosevelt Graves (født 9. desember 1909 i Meridian, Mississippi, død 30. desember 1962 i Summerland, Mississippi) var en amerikansk bluesgitarist og -sanger. Det finnes innspilt materiale av han fra 1920- og 1930-tallet. På alle opptak som finnes med Blind Roosevelt Graves spiller han sammen med broren Uaroy Graves, som også var blind og som spilte tamburin. Av platekompaniet ble de omtalt som Blind Roosevelt Graves and Brother. De første opptaka ble gjort i 1929 for Paramount Records. Her finner en den første kjente innspillinga av den kjente «Guitar Boogie». 20. juli 1936 ble det arrangert en ny opptakssesjon med brødrene i Hattiesburg, Mississippi – angivelig på jernbanestasjonen. Her ble duoen forsterka med den lokale pianisten Cooney Vaughn, og trioen ble lansert som The Mississippi Jook Band. I alt spilte de på denne sesjonen inn fire låter for American Record Company – «Barbecue Bust», «Hittin' The Bottle Stomp», «Dangerous Woman» og «Skippy Whippy». Dette er det siste opptaket som ble gjort med Graves-brødrene, og de forsvant fra offentligheten. Roosevelt Graves antas å ha flytta til Gulfport, Mississippi en gang etter krigen. Det østerrikske plateselskapet Document Records har gjenutgitt Graves-brødrenes innspillinger på plata "Complete Recorded Works (1929–1936)" (DOCD 5105). Spillestil. I Rolling Stone Magazines "The Illustrated History of Rock and Roll" omtales opptaka som ble gjort med Mississippi Jook Band i 1936 som starten på rock'n roll: «"Their 'Barbecue Bust' and 'Dangerous Woman' featured fully formed rock & roll guitar riffs and a stomping rock & roll beat."» Uansett utgjør Vaughns frenetiske pianospill og Graves-brødrenes mangefasetterte rytmikk kombinert med Roosevelts dristige riff en ny form for blues som kan ha inspirert seinere bluesmusikere. FireHouse. FireHouse er et amerikansk hardrockband som ble startet i Charlotte, North Carolina i 1989. Bandet tok navn etter en sang av Kiss med samme navn og fikk en rask karriere på 1990-tallet. Saattut. Saattut (tidliger stavet "Sâtut") er ei bygd i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Bygda ligger på en øy, ca. 26 km fra kommunens hovedby Uummannaq, og hadde 245 innbyggere pr 1. januar 2006. Skolen her heter Muusap Atuarfia, og har ca. 50 elever. De har bl.a. videokonferanseutstyr for å drive fjernundervisning. 1. januar 2004 åpnet det en ny barnehage i bygda, med plass til 24 barn. Parnassius acco. "Parnassius acco" er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i Asia, i Himalaya. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiserog er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. "Parnassius acco" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Porsche Cayman. Porsche Cayman er en sportsbilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche med midtmontert motor og to seter. Den ble lansert for modellåret 2006, og er coupéutgaven av andre generasjon Porsche Boxster. I likhet med Boxster produseres også Cayman av Valmet Automotive i Finland. Utvikling. Etter en utviklingsperiode på to år ble første utgave, "Cayman S", presentert i mai 2005 gjennom fotografier og tekniske detaljer, mens bilen ble offisielt avduket på bilutstillingen i Frankfurt i september samme år. «"S"»-betegnelsen er et akronym for «Special», og indikerte at det var en sportsutgave av en da ukjent grunnmodell. Denne grunnmodellen, kun kalt «Cayman», kom tilgjengelig for salg i juli 2006. En utgave ment for motorsport, «Cayman RS», skal ha blitt testet på Nürburgring samme år. Cayman, med prosjektnummer 987c, og andre generasjon av cabrioleten Boxster, med prosjektnummer 987, deler den samme midtmotoriserte plattformen og mange komponenter, blant annet forskjermer, bagasjelokk, dører, hovedlykter og fremre del av interiøret. Caymans karosseridesign har hentet inspirasjon fra to klassiske modeller, 550 Coupé og 904 Coupé. I motsetning til Boxster har Cayman en stor luke som gir tilgang til bagasjerommet (ytterst) og motorlokket (innerst). Den sekssylindrede boksermotoren på 3,4 liter, kalt M97.21, i Cayman S er en videreutvikling av Boxster S' 3,2 liters motor med motorkode M96.26, mens sylindertoppene er hentet fra 911 997 S' 3,8-liters motor med kode M97.01. Grunnmodellen av Cayman er utstyrt med en 2,7-litersutgave av samme motor, kalt M97.20. Caymans eksklusive bruk av disse motorene endte ved modellåret 2007, da Boxster (987.310) og Boxster S (987.320) ble oppdatert med motorene fra de respektive Cayman-modellene. Grunnmodellen er utstyrt med en femtrinns manuell girkasse som standard, mens en sekstrinns manuell Getrag girkasse er standard på Cayman S, og ekstrautstyr på grunnmodellen. En elektronisk styrt femtrinns automatisk Tiptronic girkasse er også tilgjengelig. Annet ekstrautstyr inkluderer aktive støtdempere, keramiske skivebremser, Bi-Xenon hovedlykter og en elektronisk styrt sportsmodus kalt "Sport Chrono Package". Fort Minor Militia. Fort Minor Militia er en fanklubb for Fort Minor. Den var inspirert av Linkin Park Underground, så da Mike Shinoda startet Fort Minor Militia gav han ut DVD-er og The Rising Tied «special edition» til de første 100 medlemmene. Klubben lar deg kjøpe billetter til Fort Minor-konserter før de kommer ut i vanlige butikker og man får gratis mange forskjellige filmer og dokumentarer. Sporliste til Fort Minor Exclusive Tracks. Dette er det første fra Fort Minor Militia, ingen av disse sangen har vært med i The Rising Tied. Kenna. Kenna Zemedkun er en etiopiskfødt amerikansk musiker. Han er mest kjent for samarbeidet med Fort Minor. Kenna har lagd to studioalbum. Queen's Park stasjon. Queen's Park stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger i den vestre delen av Kilburn, nær parken Queen's Park. Jernbane og undergrunnsbane deler spor nordover fra Queen's Park til Harrow & Wealdstone. POP-Revyen. POP-Revyen var en norsk musikkavis, som startet sine utgivelser høsten 1966, og utkom annenhver uke gjennom fire årganger. I en kort periode ved årsskiftet 1966-67 ble det også forsøkt med ukentlige utgivelser. Til tross for elendig økonomi holdt redaksjonen det gående på rent idealistisk grunnlag. Dermed ble POP-Revyen den første norske musikkavis som beviste at slike foretak kunne ha livets rett også her hjemme. POP-Revyen var ikke det første spesialbladet eller -avisen i Norge som beskjeftiget seg med popmusikk, men de var langt mer ambisiøse og nyskapende i sitt engasjement for den alternative ungdomskulturen. Redaksjonen startet både talentjakt og plateklubb, sto for plateutgivelser på eget selskap, drev klubbvirksomhet med diskotek og arrangerte konserter. POP-Revyen var viktig også fordi flere av våre fremste journalister og reportere startet sin karriere der. Som den største og lengstlevende musikkavis dedikert til pop og rock viste den dessuten vei for senere popaviser som Nye Takter, Beat og Puls. Etablering. Ansvarlig redaktør og initiativtaker var Amund Myklebust. Han startet musikkavisen etter at først å ha feilet med etableringen av Musikk-Expressen. Den nye musikkavisen var i hovedsak fokusert på listepop, særlig beat, men også rhythm and blues og visesang). Etter hvert som nye musikkformer oppsto og gjorde seg gjeldende, som psykedelisk musikk i 1967, elektronisk musikk og heavy metal i 1968, progressiv rock i 1969, osv., var redaksjonen rask til å fange opp de nye trendene fra utlandet. Således fikk deres tidlige artikler om en forholdsvis ukjent Frank Zappa nærmest rockehistorisk betydning og er i dag et samlerobjekt for dedikerte Zappa-tilhengere. Redaksjonen holdt i begynnelsen til i tredje etasje av Teatergaten 3 i Oslo, men i 1968 flyttet både redaksjon og ekspedisjon til Akersgaten 57. Fra og med nr. 4-1966 var avisen utvidet med et Vestlandskontor hvor Harry Herstad var redaktør, og en svensk redaksjon med Gösta Carlsson som redaktør. Fra nr. 5-1966 ble korrespondansenettet styrket med et Londonkontor. Mike Ledgerwood het den britiske nyhetsredaktøren. Etter hvert ble det flere lokalredaksjoner i andre norske byer, og en egen redaksjon i Danmark. I tillegg til avisdriften ble det startet en plateklubb, "Poppy Records", et plateselskap "Poppy Sound" og et showsenter med diskotek, som ble kalt "Poppy Club". Avisens profil. Første nummer var i salg fra onsdag 24. august 1966. Flere av landets mer profilerte journalister fikk sin debut gjennom denne avisen, blant annet Erling Borgen, som senere arbeidet i Orientering, men er mest kjent som utenrikskorrespondent for NRK Fjernsynet og som selvstendig TV-produsent med selskapet, Terje Mosnes som ble knyttet til Dagbladets kulturavdeling og Stein Dag Jensen, som senere ble programleder for musikkredaksjonen i NRK Radio. Andre navn som figurerte i spaltene var blant annet Svein Boye Andersen og Knut Noer jr., som fra nr. 2-1968 ble ny redaktør av POP-Revyen, med Ole Hauki som ansvarlig utgiver. Knut Noer jr. var senere journalist i Farmand og i Morgenbladet. Også Ole Hauki arbeider som journalist, blant annet i bydelsavisene. Til å begynne med utkom "POP-Revyen" hver fjortende dag, men allerede fra nr. 5-1966 ble den lansert som ukeavis. Etter 15 uker var det slutt. Anstrengt økonomi gjorde at redaktøren fra nr. 20-1967 så seg igjen nødt for å begrense virksomheten til nye nummer annenhver uke. Gjennom forholdsvis hyppige utgivelser satset redaksjonen likevel på at "POP-Revyen" skulle bringe nyheter og være en musikalsk aktualitetsavis i levende dialog med det hjemlige artistmiljøet, og raskt kunne bringe intervjuer med gjestende utenlandske stjerner. Prisen var heller ikke avskrekkende høy, selv for popinteressert skoleungdom med en fattig krone i ukepenger fra foreldrene. Kun 35 øre kostet en avis, eller like mye som sju femøres karameller. (Fra nr. 6-1966 ble prisen justert opp til 50 øre.) Oppslag og innhold. For første nummer kunne en vel ikke ha ønsket seg noe bedre hovedoppslag: «Beatlesplater brennes». Saken refererte til noe John Lennon uttalte som en slengbemerkning til en kvinnelig britisk reporter på en fest, at «The Beatles er mer populære enn Jesus». Utsagnet vakte sterke reaksjoner i USA, hvor blant annet bevegelsen Ku Klux Klan truet med terroranslag mot Beatles’ konsert på Shea Stadium i New York City 23. august 1966. Temaet ble fulgt opp i meste nummer av den alltid slagferdige ABE i The Mojo Blues med en påstand som viste at norske artister var ikke var skåret for tungebåndet, men var i stand til å følge opp sine utenlandske kolleger med kommentarer som ville gi POP-Revyen verdifullt stofftilfang i fremtiden: «Intervju med ABE i Mojo Blues: – vi er mer populære enn politiet». ABE var en urokråke som stadig ertet på seg medlemmer av konkurrerende band med sine uttalelser. Han ledet også an i å skryte på seg berømmelse i utlandet, men ble godt fulgt av musikerkollegene i andre band. Feidene og gagsene ga i det minste POP-Revyens journalister nok å skrive om. The Pussycats var en annen av de norske gruppene, som, gjennom manager Sten Ekroth, visste å skape mediablest og brukte POP-Revyen som talerør. Ved oppløsningen av The Beatniks satte avisens journalister i gang en jakt for å gi leserne svar på gruppemedlemmenes neste trekk. Gravingen ga resultater. POP-Revyen var således den første til å melde om det nyoppståtte bandet The New Beatnicks, med ablegøyemaker Kjaperud som frontfigur. Likeledes at gruppas legendariske bassist, Carsten Deberitz (mannen med stålplekteret), var blitt ankermann i et nyetablert band, The Hugger Muggers, som høstet god kritikk for sine sceneopptredener. Likeledes ble The Vanguards’ dyktige gitarist, Terje Rypdal, ofret mye spalteplass da han i 1967 brøt med kameratene og formet en norsk supergruppe; The Dream. ASA gjorde seg gjeldende med Bodøgruppa 1-2-6 og hitlåta «Graveyard Paradise», som tjuefem år senere ble kåret til tidenes beste norske sang, knepent foran Alf Prøysen og Otto Nielsens «Du skal få en dag i mårå». I Oslo var Club 7 viktigste møtested og ryktebørs, mens konsertene gjerne ble holdt i Njårdhallen, Nordstrandshallen, «Kassa» på Abildsø, Jordal Amfi eller Folkets Hus. Platebutikken Fotokopi a/s på Grønland T-banesenter reklamerte med at de holdt åpent til klokken 22,30, og snart ble passasjen Strøget mellom Storgaten og Torggaten med Imerslund Musikk og flere spennende butikker anlagt etter mønster av slikt en helst bare kjente fra kulørte fotografier av «Swinging London». a> og en mann uten hatt, fotografert ca. 1967. Selv om redaktøren var vestlending og avisen gjorde flittig bruk av sitt korrespondansenett og hentet inn nyheter både fra London og København (som også dekket Tyskland), og fra mange andre norske byer, er det ikke til å komme bort fra at POP-Revyen hadde sin hoedbase i Oslo. Oslo var også selve springbrettet ut i verden for alle norske band som ønsket spillejobber i utlandet og som drømte om internasjonal berømmelse. Hit var det dessuten at de fleste utenlandsstjernene kom dersom de avla Norge en visitt. Selv om mye av stofftilfanget var sentrert om hovedstadsmiljøet, gir vokabularet, innholdet og selve ytringsformen gode tidsbilder av norsk ungdomskultur i siste halvdel av 1960-tallet. Dessuten var det fra forretninger i Oslo at redaksjonen skaffet seg det meste av annonseinntekter. Var en ute etter noe hipt og annerledes fottøy var det bare å gå til Pop-Sko i Grensen 10, mens brukte LP-plater ble kjøpt og solgt, (da som nå), i Bjørn Ringstrøms antikvariat. Annonsene viste imidlertid at dukket opp spesialforretninger rettet mot popglad ungdom også i andre norske byer, ikke minst da hippietiden satte inn med nye kleskolleksjoner, posters og buttons (jakkemerker). Stadig ble det reklamert med nye innkjøp fra London. De utenlandske artistene som gjestet Norge, og villig stilte opp for ’’POP-Revyen’’s journalister, talte grupper som The Who, The Kinks, The Small Faces, Sonny & Cher, Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich og Herman's Hermits. Enten artiklene var fingerte, sakset fra andre, eller virkelig originale bidrag – med enerett for POP-Revyen – slik de ga seg ut for, ble det stadig vartet opp med eksklusive intervjuer og referater fra ville fester i utlandet. Både Donovan, Jimi Hendrix, Mick Jagger og Paul McCartney finnes representert med temmelig utrolige historier. En slik skikkelig røverhistorie finnes gjengitt i nr. 21-1967 med avisens nye Londonkorrespondent Frantz Secher som kilde: «Beatles inviterte vår medarbeider på Narkotika-party. LSD gjemt i 'Den gamle mannen og havet'.» Ernest Hemingways forfatterskap og LSD lå i tiden, men artikkelen bør nok sees som en oppfølger til foregående nummers mer moralske hovedoppslag – «Donovan: Jeg brukte LSD. Folke-sangeren forteller om sitt misbruk av narkotika.» Hva annet skulle vel Paul McCartney ha oppnådd ved å vise slik gjestfrihet at han ba med seg en journalist hjem på nachspiel i selskap med andre popstjerner, enn avisoppslag og uønsket oppmerksomhet fra politiet, hvis han virkelig trakterte tilfeldige pressemenn med LSD? Samtidige popaviser og -blader. Av andre norske blader som konsentrerte seg om pop, rock og beatmusikk hadde vi magasinet "Pop Nytt", et blad som utkom i farger med glanset omslag. Dette ble trykket på godt papir og kostet i 1966 kroner 2,50. Dernest avisen "Pop Expressen", som ble trykket på noe stivere papir enn "POP-Revyen" og kostet kroner 1. Til tross for at ’’POP-Revyen’’ brukte vanlig avispapir, ble det i tråd med samtidens fargerike psykedelia, brukt en eller flere innslagsfarger og en sjelden gang fargebilder og noe bedre papirkvalitet, slik som nr. 24-1967. I løpet av 1967 steg utsalgsprisen fra 50 øre til 75 øre fra og med nr. 16-1967, og 1 krone fra nr. 30-1967, men fremdeles kunne "POP-Revyen" reklamere med å være billigste popavis i Norden. Ønsket om å skape en mer fargerik trykksak med bedre billedkvalitet førte til at POP-Revyen med tredje årgang ble trykket på tykkere papir, og gikk noe ned i format. Fra nr. 3 i 1968 var prisen skrudd opp til 1 krone og 50 øre. Logoen ble endret til «PR» med «Poprevyen» som undertittel. Dermed ble både i pris og trykkekvalitet mer lik de hjemlige konkurrentene, men det har aldri vært god butikk å ta etter aviser og blader med langt dårligere opplagstall. Samtidig begynte britiske musikkaviser som New Musical Express og Melody Maker gjennom Narvesen-kioskene å gjøre seg sterkt gjeldende på det norske markedet. Det kom 14 numre i 1966, 30 i 1967, 23 i 1968, og bare 3 numre i 1969. Poprevyen nr. 4/69 ble annonsert å skulle utkomme onsdag 26. februar 1969, men istedet opphørte den. Utlysninger og konkurranser. Den første utlysningen som POP-Revyens redaksjon gikk ut med var en talentkonkurranse (nr. 7-1966). Ukjente og nyetablerte norske band ble oppfordret til å sende inn lydbånd av seg selv sammen med en kort presentasjon og fotografier av gruppa. Det ble lovet kontrakt med avisens eget plateselskap, Poppy Sound, til den eller de som gikk seirende ut av konkurransen. Fristen for å sende inn var kort – bare en uke, men likevel strømmet det inn med lydbånd fra håpefulle artister. Den første talentiaden ble fulgt opp av nye og resulterte til sist i en LP-utgivelse, som senere ble gjenutgitt på CD med en rekke bonusspor. En annen konkurranse som allerede i samtiden bar et visst komisk preg var missekåringen «Er du Norges søteste jente?» som ble lansert i nr. 26-1967 og avsluttet med finale i 1968. Mange ungjenter prøvde lykken i fotoboksene og sendte inn grå, triste, automatisk utløste «passfotos» av seg selv, som en nesten må undre seg over at redaksjonen fant det forsvarlig å gjengi. I hvert fall ble enkelte nådeløst og muntert kommentert i lesekretsen, mens noen ganske få ble beundret for sin skjønnhet. Premien var en gratis tur til Spania. I nr. 6-1968 fortalte en ingress med portrettfoto øverst på førstesiden at «Norges søteste pike heter Ellen!» Plateklubben Poppy Records. I tillegg til avisdriften ble det dessuten startet en plateklubb, kalt "Poppy Records". "POP-Revyen"s plateklubb drev handel med singler, EPer og LPer enten ved forhåndssalg via postgiro, eller gjennom postoppkrav, og det ble solgt plater både fra deres eget Poppy Sound og fra de store, kommersielle selskapene. 1960-talls nostalgi? Flere enkeltnummer av POP-Revyen (fra årgangene 1967 og 1968) ble i 2007 lagt ut for salg på QXL. Da auksjonen var avsluttet 17. desember lå prisen på ca. 200 kroner stykket. Troy McLawhorn. Troy McLawhorn er en amerikansk gitarist. Han er gitarist i bandet Seether, og har tidligere spilt gitar i bandet doubleDrive, som ble oppløst i desember 2003. I 2004 begynte McLawhorn å spille fulltid sammen med Dark New Day, et band som han hjalp med å danne i 1995 og som så ble inaktivt i noen år. I mai 2007 ble McLawhorn Evanescences nye gitarist da John LeCompt sluttet. Han spilte live sammen med Evanescence til desember 2007. Han forble medlem av Dark New Day mens han var i Evanescence. Han forlot Dark New Day i 2008, og ble gitarist i Seether. Utstyr. McLawhorn bruker gitarer av typen PRS Guitars. Porsche 904. Porsche 904, også kjent som Porsche Carrera GTS, er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, produsert mellom 1964 og 1965. 904 var opprinnelig ment som en bil til bruk i motorsport, og for å tilfredsstille regler om homologering, som sier at et visst antall biler må bygges for gatebruk, ble modellen også solgt i gategodkjent stand. Modellens offisielle navn var Porsche Carrera GTS, på grunn av den samme navneproblematikken som gjorde at Porsche 901 måtte skifte navn. Historie. Etter å ha trukket seg fra Formel 1 etter sesongen 1962 fokuserte Porsche igjen på andre typer motorsport. 904 debuterte i 1964 som etterfølger til Porsche 718, som hadde blitt produsert siden 1957. 904 var den første Porsche-modellen som var bygget med karosseri av glassfiber. 904 var også starten på en serie løpsbiler som kulminerte med Porsche 917. GTS-varianten ble designet først, for deltakelse i Det internasjonale bilsportforbundets GT-klasse. Den gategodkjente utgaven debuterete i 1964 for å oppfylle GT-klassens krav til homologering, som sier at et visst antall gategodkjente varianter må selges. Begge utgaver var utstyrt med karosseri i glassfiber som ble støpt fast til bilens chassis, som var av stål, for ekstra styrke. 904s midtmotoriserte oppsett ble hentet fra Porsche 718, også kjent som RSK, som var fabrikkens hittil mest kjente løpsbil. 1964-modellene, som ble bygget i 100 eksemplarer, var utstyrt med en 180 hestekrefters utgave av Porsches «Fuhrmann» boksermotor med fire kamaksler og fire sylindre. Denne motoren var opprinnelig utviklet for racingbruk i 550 Spyder, og ble også benyttet i 356 Carrera med 130 hestekrefter. For å tilfredsstille etterspørselen ble 20 eksemplarer bygget i 1965, og enkelte av disse var utstyrt med den sekssylindrede boksermotoren fra 911. Noen svært få biler brukt til racing ble utstyrt med en åttesylindret motor hentet fra Porsches F1-bil fra 1962, Porsche 804. De seks- og åttesylindrede utgavene ble kalt henholdsvis 904/6 og 904/8. Løpsklare 904 med firesylindret motor veide omkring 655 kilo, noe som gav dem muligheten til å akselerere fra stillestående til 100 km/t på under seks sekunder. Karosseriene ble produsert ved å plassere hakket glassfiber inn i en form, og mengden varierte ofte i tykkelse. Som et resultat av dette var bilenes vekt noe varierende, og noen var tyngre enn andre. Racing. I sin debutsesong i 1964 vant 904 Targa Florio-løpet i Italia, en av Porsches mange seire i dette løpet. Bilen vant også første plass i P3.0 på 12-timersløpet på Sebring. Porsche 904 Hakan Şükür. Hakan Şükür (født 1. september 1971 i Adapazarı i Sakarya) er en tyrkisk tidligere fotballspiller. Han spilte sist for Galatasaray frem til 2008-sesongen, men har også spilt i Italia og Storbritannia. Han har spilt 109 kamper og skåret 51 mål for, noe som er nasjonal rekord. Will Hunt. Will Hunt er en amerikansk trommeslager som spiller sjangrene rock og metal. Hunt var med som trommeslager på Tommy Lees «Never a Dull Moment»-turné og var også medlem av bandet Skrape til 2004, da han skiftet til Dark New Day på fulltid. I mai 2007 fikk Hunt Rocky Grays plass i bandet Evanescence, da han sluttet. Hunt skal spille i Evanescence ihvertfall til desember 2007. Han vil forbli medlem av Dark New Day mens har er i Evanescence. Utstyr. Hunt bruker Drum Workshop-trommer, Vater-trommerstikker og Zildjian-symbaler. Eksterne lenker. Hunt Porsche 360. Porsche 360 Cisitalia er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, bygget for bruk i motorsport og første gang presentert i 1949. Navnet Cisitalia (kort for «"Consorzio Industriale Sportive Italia"») er navnet på selskapet som bestilte modellen. Bilen var utstyrt med en midtmontert kompressormatet V12-motor på 1,5 liter, som hadde en effekt på 385 hestekrefter og en toppfart på 300 kilometer i timen. Den var teknisk avansert, og hadde firehjulstrekk, et svært moderne chassis i stål samt Porsches patenterte hjuloppheng foran, med doble armer og torsjonsstaver, mens det bak var montert et De Dion hjuloppheng. Porsche 360 Porsche 550. Porsche 550 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, produsert for bruk i motorsport mellom 1953 og 1957. Modellen ble inspirert av en Porsche 356 Spyder bygget og kjørt av Walter Glöckler i 1951, og etter å ha sett denne bestemte fabrikken seg for å bygge en slik modell. Dermed var 550 den første modellen Porsche utviklet utelukkende for bruk i racing. 550 ble kjent som Spyder eller RS, og gav Porsche sin første seier i et stort motorsportarrangement, Targa Florio-løpet i 1956. Porsche 550 var også bilmodellen James Dean kjørte i da han kolliderte og ble drept. Han kalte bilen «den lille djevelen». Replikaer. Porsche 550 er blant de oftest kopierte klassiske bilmodellene, sammen med modeller som Shelby Cobra og Lotus Seven. En rekke selskaper har startet opp i løpet av de siste 25 årene, og noen av dem bygger nær eksakte replikaer fra bunnen av, inkludert plattformer bygget på nøyaktige mål fra Porsches egne tegninger. Porsche 550 Spyder Gebel Barkal. Gebel Barkal eller Jebel Barkal er et lite fjell ca. 400 km nord for hovedstaden Khartoum i Sudan, der Nilen går i en stor sving gjennom regionen Nubia. Fjellet og området rundt er et verdensarvsted på grunn av et stort antall ruiner av templer, nubiske pyramider, boenheter og palass. Området har en utstrekning på ca. 60 km langs Nilen. Omkring år 1450 f.Kr., utvidet den egyptiske farao Thutmose III sitt rike til å omfatte denne regionen og gjorde Gebel Barkal til landets sørgrense. Han grunnla byen Napata, som omkring 300 år senere ble hovedstad i det uavhengige kongedømmet Kusj. Byen ble rasert i 24 f.Kr. av romerske styrker. Ruinene rundt Gebel Barkal omfatter minst 13 tempel og 3 palass. Første gang stedet ble beskrevet av europeiske oppdagere var på 1820-tallet. I 1916 begynte de første arkeologiske utgravningene under ledelse av George A. Reisner. Tidlig på 1970-tallet ble arbeidet gjenopptatt av et team fra Romas "La Sapienzas universitet" ledet av Sergio Donadoni. Disse ble på 1980-tallet fulgt av et team fra Bostons museum, ledet av Timothy Kendall. Fjellet er 98 meter høyt og har en plan topp. Det har blitt brukt som landemerke, for å finne et vadested over Nilen, av handelsreisende på rutene mellom Sentralafrika, Egypt og den arabiske halvøya. Krukke (musikkinstrument). Krukker av glass, steingods eller andre materialer brukt som musikkinstrument kjennes fra mange musikkkulturer. Best kjent er instrumentet fra USA, der såkalte jug bands var populære i Sørstatene på 1920-tallet. Lyden dannes ved at utøveren former en tone med leppene og bruker krukka som resonanskammer. Tonen dannes med en ansats som er lik den som brukes på messingblåseinstrumenter, dvs. at leppene presses sammen slik at det oppstår en summetone. Utøveren berører ikke krukkeåpningen med leppene, men holder krukka et par cm fra åpningen. Hvor hardt leppene presses sammen, bestemmer tonehøyden. En dreven krukkespiller kan oppnå et tonespenn på to oktaver. Spesielle effekter kan oppnås ved at en legger stemme på luftstrømmen, som en gjør på didgeridoo. Noen utøvere bruker også sirkelpust. USA. Jug bands hadde sin storhetstid særlig i Kentucky og Tennessee på 1920-tallet. Jugs fungerte som et bassinstrument i bandets rytmeseksjon, men det var også vanlig å legge inn solopartier. Noen orkestre kunne ha flere enn én jugspiller. Gallonkrukker av steingods var det som ble hyppigst brukt, men en kjenner også til at det ble spilt på glass- eller plastballonger, parafinkanner o.a. Forskjellige krukkestørrelser og forskjellige materialer resulterer i ulik lyd. Det har også vært forsøkt med elektrisk forsterkning av lyden. F.eks. brukte det psykedeliske bandet 13th Floor Elevators «el-jug» på 1960-tallet. Fra nyere tid kan Fritz Richmond (1939–2005) nevnes som en anerkjent jugspiller. Barbe. Barbe er en fisk i karpefamilien. Den er tilpasset hurtigstrømmende vann. Voksne individer blir opptil 120 cm lange og 12 kg tunge, men 50-100 cm og 1-3 kg er mer vanlig. Den finnes både ved elvebunnen og i åpent vann. De lever av krepsdyr, insektlarver og bløtdyr. Barbe er et populært bytte for sportsfiskere. Hannen blir kjønnsmoden etter tre til fire år, hunnen etter fem til åtte år. De slipper 8-12 tusen egg pr. kilo kroppsvekt. Eggene er giftige. Gabriele Haefs. Gabriele Haefs (født 27. august 1953 i Wachtendonk) er en tysk oversetter. Hun har oversatt flere norske forfattere til tysk, deriblant Jostein Gaarder, Anne Holt, Anne B. Ragde og Ari Behn. Hun mottok i november 2011 ordenstegnet som ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, en høy utmerkelse som gis til utenlandske statsborgere i stedet for St. Olavs orden. Gabriele Haefs er gift med den norske forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Hun er søster til oversetterne og forfatterne Gisbert Haefs og Hanswilhelm Haefs. Warri. Warri er en by i delstaten Delta i Nigeria, og har en befolkning på 507 255. Byen ble grunnlagt som provinshovedstad av britene tidlig på 1900-tallet. Byen har vokst kraftig siden 1960-tallet, på grunn av oljevirksomheten i regionen. Befolkningen i Warri består av Itsekiri, Urhobo, Ijaw og andre etniske grupper, og er overveiende kristne. Barber. Barber er en gruppe karpefisker. Typearten er barben, ("Barbus barbus", tidligere kalt "Cyprinus barbus") Medlemmer av denne gruppen ligner veldig på medlemmene av "Puntius", og mange arter har blitt flyttet fram og tilbake i taksonomiske debatter. Flere av medlemmene i "Puntius", som melon- og tigerbarbe, har derfor «barbe» i navnet, selv om de altså trolig ikke tilhører barbene. Fylkesvei 783 (Nordland). Fylkesvei 783 (Fv783) i Nordland går mellom Kalvøya og Grimsøya i Røst kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 783 Fylkesvei 784 (Nordland). Fylkesvei 784 (Fv784) i Nordland går mellom Røst sentrum og i Røst kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 784 Gullrisengmott. Gullrisengmott er en sommerfugl i familiegruppen gressmott. Den lever i Europa, i Asia nord for Himalaya, helt øst til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. Den finnes i hele Norge. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Gullrisengmott finnes i flere ulike habitater (leveområder), men den er ofte å se i tilknytning til åpen skog med lysninger. Den kan fly i fjellet opp til tregrensen. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten "Solidago" og på plantene "Genista tinctoria" og "Lembotropis nigricans". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Gullrisengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Kralendijk. Kralendijks plassering på øyen Bonaire Kralendijk med Klein Bonaire i bakgrunnen Kralendijk er den antillianske øyen Bonaires hovedstad. Navnet har vært i bruk fra rundt 1840, og er avledet av "Koralendijk" (korallrevet) som ligger utenfor kysten. Blant den lokale befolkningen brukes også navnet "Playa", som viser til stranden den ligger ved. Antall innbyggere er avhengig av hvor byens grenser legges og hvilke bydeler som regnes, ifølge folketellingen fra 2001 blir da antallet mellom 1216 og 9161. Kralendijks hovedspråk er papiamento, men takket være turismen er engelsk også et kjent språk. 6. september 1499 ble Bonaire oppdaget av den spanske oppdagelsesreisende Alonso de Ojeda. Området var da bebodd av Arawakindianere, fra 1636 ble Kralendijk et av det nederlandske Vestindiske kompani handelssteder. Kralendijk ligger på vestsiden av øyen, er liten, og har mange fargerike bygninger. I sentrum ligger en boulevard ("Kaya Craane"), en handlegate ("Kaya Grandi") og torget "Plasa Wilhelmina" med historiske bygninger som "Customs House", "Bestuurskantoor" og på sørsiden Fort Oranje og dets fyrtårn som i det 17. århundre ble bygget for å forsvare Bonaire. Langs boulevarden ligger turistenes yachter for anker. Videre befinner universitetsområdet til "Xavier University School of Medicine" seg i byen. Ved kysten ligger den ubebodde øyen Klein Bonaire, som fra 2001 er et ved lov beskyttet naturområde som dagturister og dykkere kan nå med båt. Sør for byen ligger Bonaires flyplass, Flamingo International Airport (flyplasskode BON). Bonaires eldste tettsted er Rincón som ligger lengre nord på øyen. Fylkesvei 793 (Nordland). Fylkesvei 793 (Fv793) i Nordland går mellom Sørland og Røssnesvågen i Værøy kommune. Veien er 1,5 km lang Eksterne lenker. 793 Torstein Horgmo. Torstein Horgmo (født 18. februar 1987 i Trondheim) er en norsk profesjonell snøbrettkjører. Horgmo begynte å kjøre snøbrett i en alder av 14 år. Pr. 2007 kjører han de største Ticket to ride-konkurransene (TTR), og i desember 2007 ble han nummer 3 i TTR Air & style, München. Torstein brakk ryggen under Burton European Open januar 2007, men var tilbake på brettet allerede etter fire måneder og hevdet seg internasjonalt med en gang. Han er kjent for å ha gjort verdens største frontside 1080 i konkurranse under Oakley style wars i Australia høsten 2007. På Folgefonna i juni 2010 gjennomførte han verdens første «Triple Cork», en trippel baklengs salto med skru. 28. januar 2011 satte han «Triple Cork» som den første i verden i konkurranse under Big Air-finalen i Winter X-Games 15 som han også vant. Meritter. Etter tre år på DC's AM team har Torstein Horgmo endelig fått status som prorider hos sponsoren sin. komplett sponsor liste: DC, Oakley, Rockstar, Vestal, Kicker, Park City Robert Shaw (skuespiller). Robert Shaw (født 9. august 1927 i Lancashire, England, død 28. august 1978 i Irland) var en engelsk skuespiller og forfatter som hadde sentrale roller i flere internasjonalt kjente filmer på 1960- og 1970-tallet. Han huskes kanskje beste fra rollen som den sta og egenrådige skipperen Quint i "Haisommer". __TOC__ Shaw filmdebuterte i 1951 i "The Lavender Hill Mob" og har utover det hatt notable roller i filmer som "From Russia with Love" (1963), "Arnennerslaget" (1965), "A Man for All Seasons" (1966), "Slaget om Storbritannia (film)" (1969), "Young Winston" (1972), "Stikket" (1973), "Pelham 1-2-3 kapret" (1974), "Haisommer" (1975), "Dypet" (1977), "Styrke 10 fra Navarone" (1978) og "Avalanche Express" (1979). Den som han kanskje best huskes for er rollen som den bastante skipperen Quint i "Haisommer".Shaw hadde også noen tv-opptredener i løpet av karrieren. Den mest notable TV-serien han spilte i var "The Buccaneers", hvor han medvriket i 37 episoder i perioden 1957-58. Shaw var også en sceneskuespiller og opptrådte både i England og på Broadway. Han ble Oscar-nominert i 1967 for sin rolle i "A Man for All Seasons". Han ble også samme år, og for samme rolle, nominert til en Golden Globe. Han ble i 1973 nominert til en BAFTA Awards for sin rolle i "Young Winston". Shaw var også forfatter og utgav i perioden 1960-71 flere bøker, blant dem en trilogi bestående av titlene "The Flag" (1965), "The Man in the Glass Booth" (1967) og "A Card from Morocco" (1969). Flere av hans bøker ble bearbeidet til skuespill. Ekteskap og barn. Shaw var gift tre ganger og fikk i alt ni barn En av hans sønner, Ian Shaw, er også skuespiller. Også hans andre kone var skuespiller. Shaw døde av hjerteattakk i Irland 51 år gammel. Platja de Sant Sebastià. Platja de Sant Sebastià er en strand i Barcelona i Catalonia. Den er den sørligste av strendene som ligger i selve Barcelona, og er sammen med Platja de la Barceloneta den stranda som ligger nærmest sentrum av byen. Før man starta den omfattende rengjøringa av strendene på 1980-tallet, var disse to strendene kjent for sine "chiringuitos", som var små spiseboder med fisk og skalldyr. Spisbodene er fjerna, og strendene holdes nå rene til enhver tid. Platja de Sant Sebastià strekker seg fra havneområdet til gata Carrer Almirall Cervera. Den er byens mest populære strand for menn (over 50 % av gjestene er menn), og er også den stranda som mest besøkt generelt sett, både blant Barcelonas faste innbyggere (nesten 70 %) og blant turister. Platja de Sant Sebastià har en gjennomsnittlig bredde på 81 meter, og sammen med Platja de la Barceloneta en lengde på 1 100 meter. Eksterne lenker. Sant Sebastia Sinclair C5. Sinclair C5 var et trehjulet, elektrisk moped, oppfunnet av Sir Clive Sinclair og lansert i Storbritannia den 10. januar 1985. C5 kan drives fremover med pedaler eller ved hjelp av en innebygget, elektrisk motor. Den har en toppfart på 24 km/t, en hastighet som ble valgt fordi kjøretøyer som ikke gikk fortere kunne kjøres uten førerkort i Storbritannia. Til tross for at den var relativt billig å produsere og kjøpe (den kostet kun 399 britiske pund, omkring 5 000 norske kroner) ble C5 raskt gjort til latter, og ble en kommersiell fiasko med kun omkring 17 000 solgte eksemplarer. Historie. Sinclair hadde allerede som tenåring begynt å leke med tanken om et elektrisk kjøretøy, og dette var en idé han lekte med i de kommende tiår. Tidlig på 1970-tallet arbeidet Sinclairs selskap, Sinclair Radionics, med prosjektet, men fokuset skiftet over på kalkulatorer, og C5-prosjektet ble liggende brakk frem til slutten av 1970-tallet. Utviklingen startet igjen i 1979, og beveget seg stadig fremover, mens kjøretøyet ble dyrere og dyrere. I mars 1983 solgte Sinclair noen av aksjene sine i Sinclair Research, og skaffet 12 millioner britiske pund (omkring 150 millioner norske kroner) for å finansiere utviklingen av kjøretøyet. I mai samme år ble Sinclair Vehicles Ltd stiftet, og en utviklingsavtale ble inngått med Lotus, som skulle videreutvikle grunnkonseptet til et produksjonsklart kjøretøy. Samtidig ble det inngått en avtale med "Hoover Ltd" om produksjon, mens motorene ble produsert av Polymotor i Italia. Til tross for en stor reklamekampanje med den tidligere Formel 1-føreren Stirling Moss ble det raskt klart at C5 var lite praktisk i det britiske klimaet, og kunne være farlig i bruk blant tett trafikk. Den 13. august 1985 ble produksjonen hos Hoover stoppet, mindre enn 17 000 eksemplarer var bygget. Sinclair Vehicles gikk konkurs den 12. oktober 1985. Jugband. Et jugband er et orkester som bruker en eller flere jugspillere i besetninga, og som for øvrig bruker en blanding av tradisjonelle og hjemmelagde instrumenter. Jugband er et amerikansk fenomen, og de hadde sin storhetstid på 1920-tallet. Det ble spilt på gjenstander som normalt ikke brukes for å lage lyd, som vaskebaljer, vaskebrett, skjeer, ovnsrør, kam og papir. Slike band kunne også gå under navn som «skiffle bands», «spasm bands» eller «juke (jook) bands» når de var uten jugspiller. I jugbandenes første tid kunne også gitarer, banjoer og mandoliner være av hjemmelagd type. Historie. De første jugbandene oppsto i byer i de amerikanske Sørstatene, og ble danna av svarte musikere som hadde erfaring fra vaudeville og medicine show. De spilte en blanding av memphisblues og ragtime, oppblanda med musikktradisjoenr fra Appalachene. Jugbandene har hatt betydning for utviklinga av bluesen, og kan også sies å være en av rockens røtter. De første jugbandene som det ble gjort innspillinger av, hørte hjemme i Louisville og Birmingham, Alabama. Dette var orkestre som spilte populær dansebandjazz, og som brukte jug som en nyhet. Både vaudevillebluessangeren Sara Martin og bluesjodleren Jimmie Rodgers brukte jugband på sine innspillinger. Etter hvert ble Memphis i Tennessee et sentrum for jugbandmusikken. Her var orkestrene mer orientert mot countrybluesen og tidlige afroamerikanske musikktradisjoner. De to mest kjente bandene i Memphis var Gus Cannon's Jug Stompers og Memphis Jug Band. Andre kjente band var Jack Kelly and His South Memphis Jug Band, Beale Street Jug Band og Noah Lewis's Jug Band. Depresjonen i 1930-åra og radioens ødeleggende effekt på platesalget gjorde slutt på jugbandenes storhetstid. De siste opptakene med Gus Cannon's Jug Stompers og Memphis Jug Band ble gjort i henholdsvis 1930 og 1934. Jugspill fortsatte imidlertid sporadisk å dukke opp på ulike artisters innspillinger utover på 1940- og 50-tallet. Jugbandrenessansen. Fra slutten av 1950-tallet ser en en fornya interesse for jugbandmusikken. I New York oppsto f.eks. The Even Dozen Jug Band, med bl.a. Joshua Rifkin, David Grisman, Stefan Grossman og John Sebastian. Mungo Jerry var opprinnelig et jugband under deres første opptredender og innspillinger; Grateful Dead kan også sies å ha jugbandrøtter. Jugbands har fortsatt å eksistere og utvikle seg opp til vår tid. Noen band er tro mot røttene, mens andre hele tida arbeider med å utvide repertoaret til å omfatte andre folkemusikalske og populærmusikalske sjangre, og til og med klassisk musikk. Av slike innovative jugband kan nevnes The Hobo Gobbelins, The Kitchen Syncopators, The Inkwell Rhythm Makers og Sour Mash Hug Band. Platja de Bogatell. Platja del Bogatell er en strand i den katalanske byen Barcelona. Den ligger mellom Platja Nova Icària og Platja de la Mar Bella. Den er avgrensa av en molo i begge ender. Gjennomsnittsalderen til strandgjestene på Platja del Bogatell er byens høyeste (mellom 37 og 38 år). 30 % av gjestene kommer utenbys fra. På stranda fins det et pingpongbord og en sandvolleyballbane. Platja del Bogatell har en lengde på 640 meter og en gjennomsnittlig bredde på 39 meter. Eksterne lenker. Bogatell Ninnisbreen. Ninnisbreen er en isbre i Antarktis. Den ble oppdaget av Douglas Mawson i 1912 og er oppkalt etter Belgrave E. S. Ninnis som døde på isbreen da han falt igjennom en bresprekk den 14. desember 1912. Breen faller kraftig ned fra det høyere landskapet lenger inne på kontinentet, er meget kupert og har mange bresprekker. Transformers (film). "Transformers" er film fra 2007 basert på Transformers-leketøyene og tidligere animasjons- og tegnefilmer. Den er regissert av Michael Bay og produsert av Steven Spielberg, filmens fremste roller spilles av Shia LaBeouf som Sam Witwicky, en tenåring som blir involvert i krigen mellom Autobotene og Decepticonene om Allspark. Andre roller spilles av Megan Fox, Josh Duhamel, Tyrese Gibson, Jon Voight (som forsvarsminister) og John Turturro, og stemmen til Peter Cullen som Optimus Prime og Hugo Weaving som Megatron. Cullen hadde stemmen til Prime i tegnefilm-serien fra 1980-tallet. Memphis Jug Band. Memphis Jug Band var et jugband som var aktive i Memphis, Tennessee på slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. Bandet hadde en besetning med munnspill, feler, mandoliner, banjoer og gitarer, med vaskebrett, kazoo og krukker (jugs) som komp. Orkesteret hadde et repertoar som favnet om flere stilarter. I løpet av få år spilte bandet inn over hundre låter på plate. Besetning. Memphis Jug Band hadde en skiftende besetning av svarte musikere gruppert rundt lederen, sangeren og gitaristen Will Shade. Blant de som var innom bandet for kortere eller lengre tid kan nevnes Charlie Burse (gitar, mandolin og sang), Charlie Nickerson (piano og sang), Charlie Pierce (fele), Charlie Polk (jug), Tewee Blackman (sang og gitar), “Hambone” Lewis (jug), Jab Jones (jug), Johnny Hodges/Hardge (piano), Ben Ramey (sang og kazoo), Casey Bill Weldon (gitar og sang), Memphis Minnie (gitar og sang), Vol Stevens (sang, fele og mandolin), Milton Robie (fele), Otto Gilmore/Gilmer (trommer og treblokker) og Robert Burse (trommer). Bandet hadde både et svart og et hvitt publikum. Repertoaret bestod av ballader, blues og populære dansemelodier. Innspillinger ble gjort av Victor Records og OKeh Records i åra 1927 til 1934. På det tidspunktet hadde etterspørselen etter og markedet for musikken deres skrumpet slik at Shade ikke lenger så seg i stand til å holde bandet samla. Platja de la Mar Bella. Fest på Platja de la Mar Bella Platja de la Mar Bella er en strand i Barcelona i Catalonia. Den ligger mellom strendene Platja de Bogatell og Platja de la Nova Mar Bella, i distriktet Sant Martí. De besøkende på Platja de la Mar Bella er i hovedsak unge mennesker, og en stor del av dem er faste innbyggere i Sant Martí. En del av stranda er offisielt definert som naturistområde. Dette befinner seg nærmest moloen «Bac de Roda», som skiller Platja de la Mar Bella fra Platja del Bogatell. På vestsida av stranda er det en base for forskjellige typer vannaktiviteter. Platja de la Mar Bella er 500 meter lang, og har en gjennomsnittlig bredde på 42 meter. Eksterne lenker. Mar Bella Franciszek Smuda. Franciszek Smuda (født 22. juni 1948 i Lubomia i Schlesiske voivodskap) er en polsk tidligere fotballspiller og nåværende trener. Han er for øyeblikket landslagstrener for. Polyeten. Skjematisk fremstilling av strukturen til polyeten Polyeten (PE) eller polyetylen er et termoplastisk kunststoff fremstilt ved polymerisasjon av gassen eten C2H4 (eten). Polyeten er den type plast som det fremstilles mest av på verdensbasis. Polyeten klassifiseres ofte etter tetthet, og to vanlige typer er De lange like kjeder i PE-HD kan legge seg tett oppå hverandre og danne små krystallinske domener i plasten hvilket bevirker at den oppnår større styrke og bedre temperaturbestandighet enn PE-LD. PE-HD er et forholdsvis stivt plastmateriale og brukes til avløps-, vann og gassrør, matkasser, leketøy, osv. PE-LD er et mykt plastmateriale som brukes til plastposer, plastfilm osv. Ved forbrenning av ren polyeten dannes CO2 og H2O. Polyeten benyttes til fremstilling av plastposer, sjampoflasker, leketøy, emballasje, el-artikler, vvs-artikler m.v. PE-produksjon i Norge. Polyetylen produseres ved Rønningen industripark i Bamble. Mount Erebus. Mount Erebus er et fjell i Antarktis og er den sydligste aktive vulkanen på jorden. Fjellet ligger på Rossøya sammen med tre andre vulkaner, bl. a. Mount Terror. Det ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross og oppkalt etter hans skip HMS «Erebus». Det ble første gang besteget av medlemmer av Ernest Shackletons ekspedisjon i 1908, blant disse var Douglas Mawson. Erebus har en sammensatt form. Den nedre halvdelen har form som en skjoldvulkan, mens den øvre delen har form som en stratovulkan. Ross observerte vulkansk aktivitet fra Erebus. Vulkanen er kjent for sin store lavasjø som er å betrakte for permanent. Mindre vulkansk aktivitet kan vare over lange perioder. Den 28. november 1979 krasjet Air New Zealand Flight 901 (TE901), et McDonnell Douglas DC-10 fly som fløy rundturer fra Auckland til Antarktis, og alle de 257 som var ombord omkom. Huun-Huur-Tu. Huun-Huur-Tu (tuvinsk: Хүн Хүртү "Khün Khürtü") er en musikkgruppe fra Tuva, en russisk republikk ved grensen til Mongolia. Ett av de distinktive elementene i musikken deres er strupesang. De bruker instrumenter som igil, khomus, doshpuluur, sjamantrommer og annet. Historie. Xöömei-kvartetten Kungurtuk ble dannet i 1992 av Kaigal-ool Khovalyg, brødrene Alexander og Sayan Bapa, og Albert Kuvezin. Ikke lenge etterpå forandret gruppen navnet til Huun-Huur-Tu, som betyr solstråler, nærmere bestemt den effekten man kan se ved soloppgang på steppene, hvor høyt gress deler sollyset opp i vannrette stråler som blir klart synlige i morgendisen. Musikken er fokusert på tradisjonelle tuvinske folkesanger. Det første albumet, "60 Horses In My Herd", ble sluppet i 1993. Det var spilt inn i London og Mill Valley, California. Kuvezin forlot gruppen for å danne det mer rock-baserte Yat-Kha før innspillingen av det neste albumet begynte. Kuvezin ble erstattet av Anatoli Kuular, som tidligere hadde arbeidet med Khovalyg og Kongar-ool Ondar i Tuva Ensemble. Den nye besetningen spilte inn "The Orphan's Lament" i New York City og Moskva, og ga det ut i 1994. I 1995 forlot Alexander Bapa, som hadde produsert de to første albumene, bandet. Han ble erstattet av Alexei Saryglar, tidligere et medlem av det russiske ensemblet Siberian Souvenir. Et tredje album, "If I'd Been Born An Eagle", spilt inn i Nederland, fulgte i 1997. Denne gangen spilte gruppen i tillegg til den tradisjonelle folkemusikken, noen mer kontemporære tuvinske sanger fra den siste halvdelen av det 20. århundre. Tidlig i 1999 slapp gruppen sitt fjerde album, "Where Young Grass Grows". For første gang på et Huun-Huur-Tu-album kunne man høre ikke-tuvinske instrumenter (annet enn gitar), blant annet harpe, tabla, scottish smallpipes og synthesizer. Albumet har også to utdrag av opptak av Kaigal-ool og Anatoli som synger mens de rir på de tuvinske steppene. I 2001 utga gruppen sitt første konsertalbum. I 2003 forlot Kuular gruppen og ble erstattet med Andrey Mongush, en erfaren lærer i xöömei og tuvinske instumenter. Platja de la Nova Mar Bella. Platja de la Nova Mar Bella er en strand i den katalanske byen Barcelona. Den ligger mellom Platja de la Mar Bella og den nesten nyåpna Platja de Llevant. Den er sammen med Platja de la Mar Bella en av strendene som ble laget i forbindelse med ombygginga av havnefronten, og er dermed et resultat av den nye byutviklinga etter de olympiske leker i 1992. Den ligger i et rolig område, i distriktet Sant Martí. Den er den stranda i byen som har størst andel kvinner (60 %). Platja de la Nova Mar Bella er rundt 500 meter lang og har en gjennomsnittlig bredde på 45 meter. Eksterne lenker. Nova Mar Bella Nesleengmott. Nesleengmott er en sommerfugl i familiegruppen gressmott. Den lever i Europa, i Asia nord for Himalaya, helt øst til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. Den finnes i Norge nord til Trøndelag. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Nesleengmott finnes i flere ulike habitater (leveområder) og er ofte å se i tilknytning til kulturlandskapet. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter og busker i slektene "Urtica", "Mentha", "Stachys", "Galeopsis", "Marrubium", "Convolvulus" og "Ribes". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Nesleengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Russiske romhunder. Det ble valgt gatehunder til det russiske romprogrammet, fordi de ville tåle mer stress enn andre hunder. Tisper ble valgt fordi de hadde bedre temperament og ikke skvettet overalt. Det sovjetiske romprogrammet hadde plass til 57 hunder i perioden 1950 og 1960 årene. Men antall hunder som ble bruk var mye mindre, siden noen ble sendt ut mer enn en gang. De ble trenet til å stå stille lenge, ha på seg romdrakter, de ble også plassert i simulatorer, som oppførte seg som en rakett som ble skutt ut. De ble også satt i mindre og mindre bokser for å venne seg til den lille plassen i romkapselen. Høyt opp, men ikke rundt – start på romfartseventyret. Flere hunder gjorde reiser til ca 100 km opp og tilbake igjen, i perioden 1951 og 1962. Dezik og Tsygan (Sigøyner) var de første hundene som fløy denne turen 22 juli 1951. Begge hundene returnerte friske og sunne tilbake etter en tur på 100 km opp. Lysa (Rev) og Ryjik (Den røde) gjorde det samme 2 juni 1954. Smelaja (Modig) skulle gjøre en tur i september men rømte dagen før oppskyting. Russiske offiserer trodde at hun hadde blitt spist av ulver, men hun ble funnet dagen etter og hadde en vellykket tur sammen med Malysjka (Småen). Bolik (Store okse) rømte noen dager før turen i september 1951, og en erstatter ble satt inn ZIB (som betyr enkelt og greit: Erstatter for savnet hund Bolik). Erstatteren hadde en vellykket tur Otvazjnaja (Den modige) fløy sammen med kaninen Marfusja (Martha) og hunden Snezjinka (Snøfnugg) den 2. juli 1959. Hun hadde også fem andre turer mellom 1959 og 1960. Albina (Hviten) og Tsyganka (Lille sigøyner) ble begge skutt ut av kapselen i en høyde på 85 km og landet trygt. Albina var en av hundene som var valgt ut for Sputnik 2, men hun fløy aldri i bane rundt jorden. Damka (Lille dame) og Krasavka (Lille skjønnhet) skulle begge fly i bane rundt jorden, men en feil på raketten gjorde at turen måtte avbrytes, men begge hundene overlevde. Det var flere hunder som gjorde tilsvarende turer, ikke alle var vellykkete. Lajka. Lajka (Bjeffer) startet sitt liv som laushund i Moskvas gater. Hun var en liten blandingshund med mye husky eller lignede og muligens litt terrier. Hun var ca 3 år gammel og veide ca 6 kg, Hun het egentlig Kudrjavka som betyr ”krølleliten”, men folkene på romforskningsprogrammet kalte henne Lajka. På russisk betyr Lajka spisshund. Hun var også kjent som Zjutsjka (Lille bille), Limontsjik (Lille sitron). Amerikanske medier kalte henne Muttnik. Lajka ble trent opp sammen med to andre hunder Albina og Musja, men det var til slutt Lajka som ble valgt ut til romferden og den sikre død. Hun ble trent i simulator for å kunne overleve den tiltenkte uken i rommet. 3. november 1957 ble Lajka skutt ut i verdensrommet. Hun var passasjer i romfartøyet Sputnik 2. Sputnik 2 var den andre kunstige satellitten satt i bane rundt jorden. Den var fire meter høyt, to meter bred og veide 508 kg. Om bord var det radiosendere, telemetrisystem, programmeringsenhet, temperaturkontroll, vitenskapelige instrumenter og en spesialbygd kabin. I den var Lajka fastspent og redd. Hun hadde mat og vann i gele form. Da Sputnik 2 kom i bane rundt jorden, falt ikke Blokk A kjernen av, og dette medførte at temperturkontrollen ikke fungerte som den skulle. På grunn av dette steg temperaturen til 40 °C, noe som førte til overoppheting av Lajka. Myndighetene sa at hun ble avlivet smertefritt etter en uke, men nyere opplysninger forteller at hun døde av stress og overoppheting bare 5 til 7 timer etter oppskytingen. Selv om Lajka døde så fort var det en stor seier for Sovjet. Dette var også spesielt tydelig i og med at de sa at hun levde en hel uke og ble pent avlivet. Dette viste at det var mulig å overleve en oppskytning og vektløsheten der oppe. Sputnik 2 ”Lajkas kiste”, gikk 2570 ganger rundt jorden før den 4. april 1958 datt ned og brant opp i atmosfæren. Neste tur var Bars (Gaupe) og Lisitsjka (Lille Rev) med på. Begge ble drept da raketten eksploderte 28,5 sekund etter start den 28 juli 1960. Belka og Strelka. Belka (Hviten) og Strelka (Lille Pil) var med på neste tur. De tilbrakte en dag om bord i Sputnik 5, med 17 runder rundt jorden før de returnerte tilbake til jorden. Dette skjedde den 19. august 1960. Disse to hundene var koblet til tilsvarende instrumentering som Lajka, og ga Sovjetunionen god informasjon om hvordan kroppen tilpasset seg langt tids vektløshet. I tillegg til disse to hundene hadde de selskap av en grå kanin, 40 mus, 2 rotter og flere planter. Alle overlevde turen. Strelka fikk 6 valper senere, hvorav Pusjinka (Fluffy), ble gitt til gave til USAs president John F. Kennedys datter Caroline av den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov. Denne gave var et bevis på Sovjetunionens teknologiske overlegenhet over USA angående romforskning Etterkommere av Pusjinka lever den dag i dag. Etter at hundene døde ble de stoppet ut. Belka er utstilt i Moskva og Strelka er på en verdenstur som del av en vandreutstilling. Ptsjelka (Lille Bie) og Musjka (Lille flue), hadde sin dag rundt jorden 1 desember 1960 ombord i Sputnik 6, sammen med andre dyr, planter og insekter. På grunn av en navigasjonsfeil knuste romfartøyet da det vendte tilbake 2 desember 1960, og alle ble drept. Musjka var en av de tre hundene som ble trenet for å bli med på Sputnik 2, men hun nektet å spise geleaktige spesialmaten og ble derfor ikke valgt. Zvjozdotsjka (Lille stjerne), hadde en runde rundt jorden sammen med en tre dukke ombord i Sputnik 10, som var den siste prøveturen før Jurij Gagarin fløy sin historiske tur 12 april 1961. Tredukken ble skutt ut, mens Zvjozdotsjka ble igjen i romfartøyet. Begge kom ned i god behold. Zvjozdotsjka fikk sitt navn av Jurij Gagarin. Veterok (Lille vind) og Ugoljok (Glør) ble skutt ut 22 februar 1966 om bord i Voskhod 3 og tilbrakte 22 dager i bane rundt jorden før de landet 16 mars. Denne rekord turen for et levende vesen i rommet ble først slått av mennesker i 1974 om bord i Skylab 2. Dette er fortsatt den lengste romtur noen sinne foretatt av hunder. Hekkbåt. Hekkbåt er en betegnelse på et skip eller en båt med utoverhengende eller iøynefallende hekk akterut. Uttrykket "hekkbåt" har vært om ulike båttyper og endog skip med varierte betydning fra middelalderen til i dag. Hekkbåt i dag er benyttet som en beskrivning av en type seilbåter. Hekkbåt som skip. Navnet hekkbåt dukket opp så tidlig som i 1252 og fra tollreglementet for Zwin hadde visse skip blitt beskrevet som hekkbåt i middelalderen. Det nederlandske ordet «heghboth» betyr «hekkbåt», «boot» er en fellesbetegnelse på mindre farkoster som på norsk er oversettet til båt. De største hekkbåtene kunne være opptil 130 fot langt. Hekkbåtene ble et vanlig handelsfartøy inn i 1600-tallet og har vært beskrevet som et slags fløytskip, bredt forut og akter med et undervannskog som fløytskipet og delen over vannet hadde form etter en pinass. Et slikt skip ble ofte kalt «katt uten ører», om en katt får skåret av seg ørene, er den redustert og lite pen. Dette skyldes utseendet på hekkbåten, den var klumpet bygget og manglet gallerier, stort speil og annen pynt. En kraftig hekkbjelke gjorde skipet bredt oppe, at det kom til å ligne en pinass med bred hekk. Riggingen på hekkbåten er "fregattrigg" av samme slaget som pinassen. Hekkbåt på engelsk het "hekboat" og denne betegnelsen har blitt tatt i bruk om en bestemte skipstype i 1700-tallet som liknet sterkt på en fregatt, men med undervannskroget tatt fra fløyten som ikke stakk dypt og var flatbunnet i sammenligning med de engelske "merchant frigates". Akterspeilet på hekkbåten fra 1700-tallet er bredere støttet opp av hekkbjelken enn i samtidens handelsfartøyene. Hekkbåt som motorbåt. Hekkbåtene som en tradisjonell motorbåttype kom til Norge i 1890-årene som utgaver av utenlandske båter som deretter ble etterlignet av norske båtbyggere. Som de første motordrevne lystbåter ble dampmaskinen erstattet med bensinmotor på dampbåtene. Den første hekkbåt som var bygget med bensinmotor, er Gottlieb Daimlers klinkbygde 20 fots hekkbåt i slutten av 1800-tallet som dannet grunnlaget for den nye båttypen med utoverhengende hekk og skarpe skrogform. Verdens eldste motordrevne båt som er bevart, er Daimlers gave til Otto von Bismarck som fikk navnet «Marie» etter Bismarcks ungdomsvenninne Marie von Blankenburg, fra 1888. De første hekkbåtene i Norge ble importert fra USA der forskjellige varianter av denne båttypen var produsert med både dampmaskin, naftamaskin og forbrenningsmotor på samme skrogstype. En av de første som var kjøpt av den amerikanske forretningsmann Frederick Croft, er bevart i dag som «The Queen», antagelig en opprinnelig «"naphta launch"» som førte til det usedvanlige kallenavnet "naftabåten". Som de fleste hekkbåtene er denne kravellbygd med et kort dekk lik vaterbord helt for og akter, midt på båten lå rommet der motoren stod midtskips i det frie sammen med langsgående benker. Som en turbåt er hekkbåten åpent og kan ha kalesje til beskyttelse. De norske variantene av den amerikanske båttypen har vært utstyrt med vanlig rorpinne, styreposisjonen på den amerikanske oftest var helt forut der et lite ratt var montert. Rommet ble kalt "cockpit", omringet med den såkalte dampbøyde "damp-karmen". Med få forskjeller lignet de norske hekkbåtene sterkt på de amerikanske hekkbåtene fra begynnelsen av 1900-tallet. Denne båttypen fikk ingen utbredelse i Norge fordi den med et skarpt akterskip ikke ble populær for båtfolk som ofte fant råte i hekken. Den måtte ha et komplisert vedlikehold over tid. Hekkbåtene ble ikke lenger benyttet ved midten av 1900-tallet, som båttype er hekkbåt i dag om en bestemt type seilbåt. Flakstad Idrettslag. Flakstad Idrettslag (stiftet 1. februar 1986) er et idrettslag fra Flakstad i Lofoten. Bisca. Bisca er en dansk kjeksfabrikk. Den har utgangspunkt i en produksjon av kaker helt tilbake til 1890. I 1922 ble Oxford Biscuits etablert, og skiftet navn til Bisca A/S i 1997. Bisca A/S er kgl. hoffleverandør til det danske hoff. Platja de Llevant. Platja de Llevant er en strand i den katalanske byen Barcelona, i distriktet Sant Martí. Den er den nordligste av strendene innenfor bygrensa, og grenser til Platja de la Nova Mar Bella. Platja de Llevant er den siste av de nyoppretta strendene i Barcelona. Den ble åpna midlertidig sommer 2006, og sommeren 2007 var alle de viktigste fasilitetene på plass. På nordsida av stranda er det planlagt å bygge en såkalt marin dyrehage, og plattformen er allerede på plass. Platja de Llevant er ca. 380 meter lang, og har en gjennomsnittlig bredde på 59 meter. Ekstern lenke. Llevant Verdenscupen i skiskyting 2007/08. Verdenscupen i skiskyting 2007/08 ble innledet i Kontiolahti (Finland) den 29. november 2007 og avsluttet i Holmenkollen den 13. mars 2008. Skiskyttere fra 37 land konkurrerte i ti stevner med totalt 26 individuelle øvelser, fem stafetter og to mix-stafetter. Verdensmesterskapet, som også inngikk i verdenscupen, fant sted i Östersund i februar. Magdalena Neuner (Tyskland) og Ole Einar Bjørndalen (Norge) vant verdenscupen sammenlagt, sistnevnte for femte gang. Mix-stafetter. Skiskyting Skiskyting 2007 Filip Ivanovski. Filip Ivanovski (1. mai 1985 i Skopje) er en makedonsk fotballspiller som spiller på midtbanen. Han spiller for klubben Dyskobolia Grodzisk Wielkopolski. Forrige klubb han spilte i var i FK Makedonija Đorče Petrov Skopje i den makedonske ligaen lidera ekstraklasy og tidligere spilte han i Vardar Skopje, Rabotničkim Skopje og i Alumina Skopje. Han er kjent fra U-21 landslaget til Makedonia og har nå fast plass på landslaget. Bjarne Henriksen. Bjarne Henriksen (født 18. januar 1959 i Såderup på Fyn) er en dansk skuespiller. Biografi. Bjarne Henriksen er født og oppvokst i den østfynske landsby Såderup. Etter gymnasietiden arbeidet han blant annet som murerarbeider, reiste ut i verden og gikk siden på høyskole. Han ble utdannet som korrespondent i engelsk og spansk før han ble opptatt og utdannet på Statens Teaterskole i København i årene 1986-1990. Av teatre har han bl. a. vært ansatt på Jomfru Ane Teatret og Svalegangen. Han har også medvirket i "Lulu" på Odense Musikteater, "Massemordersken og hendes venner" på Odense Vintapperteater, "Snart kommer tiden" på Dr. Dante og "Snack" på Café Teatret. Bjarne Henriksen har spilt biroller i en lang rekke danske filmer, bl.a. fra "De største helte", "Festen", "Pizza King", "Kinamand", "Af banen!", "Motello", "Besat" og Morten Korch-filmatiseringen "Fruen på Hamre". Henriksen har dessuten spilt med i to filmer av Jonas Elmer, nemlig "Let's Get Lost" og "Monas verden". På TV har han medvirket i Ole Bornedals "Dybt vand", "Taxa", dogmebrødrenes nyttårsprojekt "D-dag", spilt tittelrollen i Danmarks Radios miniserie "Edderkoppen", og kokk i TV-serien "Hotellet". Fra "Forbrytelsen" fra 2007 kjenner vi ham som Theis Birk-Larsen. Propen. Propen (også kalt propylen) er en organisk forbindelse med kjemisk formel C3H6. Det er det nest enkleste medlem av alkenklassen av hydrokarboner, eten er det enkleste. Disse molekylene har en dobbeltbinding mellom karbonatomene. Uten dobbeltbinding vil propen bli propan, mens eten blir etan. Ved romtemperatur og trykk er propen en gass. Det er fargeløs (merkaptan, et hydrokarbon med en lukt tilsvarende løk, er enkelte ganger tilsatt propen for å gjøre den lettere å oppdage), og svært brannfarlig. Den finnes i kull og kan syntetiseres ved krakking av petroleum. Propen er en viktig råvare i petrokjemisk industri siden den lett inngår i kjemiske reaksjoner som for eksempel som monomer for produksjon av polypropen. Propen er også brukt som brenselgass for ulike industrielle prosesser. Den har tilsvarende kaloriinnhold som propan, men lavere masse av forbrenningsproduktene, så den har høyere flammetemperatur. Propen har også betydelig høyere damptrykk enn propan ved romtemperatur. Zoarcoidei. Zoarcoidei er en undergruppe av piggfinnefisker. De fleste artene tilhører gruppene hornkvabber og ålekvabber. Jacek Zieliński (1967). Jacek Zieliński II (født 10. oktober 1967 i Wierzbica) er en polsk, tidligere fotballspiller. Han spilte i det meste av karrieren for i Legia Warszawa. Han var også med på å spille kvartfinalen i Champions League for klubben i 1995-96. Han var en del av det, han spilte 60 kamper og scoret 1 mål i løpet av landslagskarrieren. Han var med på laget som deltok i VM 2002. Han var trener for Legia Warszawa fram til 13. april 2007, da han ble etterfulgt av Dariusz Wdowczyk. Han var arbeidsledig frem til juli 2007, da han overtok trenerjobben for Korona Kielce, sammen med sin tidligere trener Paweł Janas. Trivia. For øyeblikket er det to trenere med navnet Jacek Zieliński i Orange Ekstraklasa, noe som kan være forvirrende. Vedkommende som er omtalt i denne artikkelen har representert Polens landslag og ble født i 1967. Men, det er også en annen Jacek Zieliński, født i 1961, som ikke var så kjent som spiller, men snarere for sine trenerferdigheter – i 2003 ledet han Górnik Łęczna til opptrykk til Orange Ekstraklasa og ble valgt som den beste polske treneren i 2003 av fotballmagasinet "Piłka Nożna". I dag trener han Groclin Dyskobolia Grodzisk Wielkopolski. Maisengmott. Den lever i Europa, i Midtøsten nord i Afrika. Den finnes også i Nord-Amerika. Den er sjelden i Norge og er funnet bare noen få ganger helt i sør, i Vestfold, Aust- og Vest-Agder. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Maisengmott kalles "European Corn Borer", på engelsk og regnes som et skadedyr i landbruket. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slektene "Zea", "Artemisia", "Humulus", "Cannabis" og "Malva". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Maisengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Polypropen. Polypropen (Polypropylen, PP) er en polymer og termoplast, som brukes til alt fra små plastartikler og innpakking av sjokolade til superundertøy og avansert laboratorieutsyr. Polypropen kan formes som fibre som er velegnet til sportsundertøy, da fiberen ikke opptar fukt, men transporterer svetten vekk fra kroppen og ut i neste lag tekstiler. Overskytende fukt avgis dermed til den omgivende luft. Polypropen er et syntetisk fiber: Sett i mikroskop er fibrene glatte og nesten sirkelrunde i tverrsnitt. Fibrene har lavest tetthet blant kommersielle fibre og flyter på vann. Ved brenning blir materialet nærmest plastisk og og flytende. Materialet har en meget bred anvendelse: bekledning, svetteransporterende tekstiler, hygienetekstiler, cover-stocks, non-woven til gulvtepper, møbelbaksider, taktekking, tauverk og våtbindeartikler. Dessuten brukes det til papirvarer, filtre, bærelag under belegninger, kystsikring og armering i betong. Fortrinn ved polypropen er lav tetthet og stor dekkeevne, og at det ikke absorberer væske. Materialet er meget anvendelig til engangsservise og plastposer da materialet nedbrytes i sollys. Materialet kan vaskes rent ved lave temperaturer og krever ikke tørking. Materialet kan ikke angripes av bakterier. Det har som regel en utmerket farveekthet. Ulemper er lav slitestyrke og dårlig gjenreisningsevne i luven på f. eks. gulvtepper. Det er temmelig vanskelig å farve etter spinning. PP-produksjon i Norge. Polypropylen har blitt fremstilt på Rønningen industripark. Produksjonen kom i gang i 1978 som den første PP-fabrikken i Norden. Produksjonen ble stanset i 2008. Charlie Burse. Charlie Burse (født 25. august 1901 i Decatur, Alabama, død 20. desember 1965 i Memphis, Tennessee) var en amerikansk bluesmusiker, særlig kjent som en dyktig utøver på ukulele. Han trakterte også banjo, gitar, tenorgitar, mandolin og skjeer, foruten at han også opptrådte som vokalist. Burse var et framtredende medlem av Will Shades Memphis Jug Band fra han flytta til Memphis i 1928 til bandet ble oppløst i 1934. Burse etablerte sitt eget band, The Memphis Mudcats, i 1939. Her forsøkte han å modernisere det tradisjonelle jugbandet ved å erstatte krukka med bassgitar og munnspillet med saxofon. Bandet fikk en relativt kortvarig levetid. Burse og Shade fortsatte å spille sammen helt fram til Burse' død i 1965; de to mennene kunne ofte ses spille sammen på gata eller i private selskaper i Memphis. På sine eldre dager fikk de en renessanse etter å ha blitt oppsporet av bluesforskeren Samuel Charters i 1956. I 1963 spilte de to inn plata "Beale Street Mess-Around". Liste over ordførere i Rendalen. Dette er en liste over ordførere i Rendalen kommune i Hedmark. Rendal formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. I 1880 ble kommunen delt i Ytre og Øvre Rendal. 1. januar 1911 ble Engerdal kommune opprettet ved at deler av kommunene Ytre og Øvre Rendal, Trysil og Tolga ble slått sammen til en ny kommune. 1. januar 1965 ble de gjenværende delene av Ytre og Øvre Rendal slått sammen til nye Rendalen kommune. Kilder. Rendalen Pudderengmott. Pudderengmott ("Psammotis pulveralis") er en sommerfugl i familiegruppen gressmott. Den lever i Europa. I Sverige skal den være utbredt i sør og ikke helt uvanlig. I Norge er den bare funnet helt i sør, i Buskerud, Østfold, Akershus og Aust-Agder. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er aktiv i august og oktober og lever som plantespiser på planter i slektene "Mentha" og "Lycopus". Den er er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Pudderengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Buten. Buten eller butylen er betegnelse for hydrokarbon med formelen C4H8, som inneholder en dobbelbindning og altså er alkener. De kjemiske strukturer er vist til høyre. De små blå tallene i strukturbildene er nummerering av atomene i hovedkjeden til molekylene. Andre organiske forbindelser har formel C4H8, nemlig syklobutan og metylsyklopropan, men er ikke alkener og er ikke beskrevet her. Det finnes også fire-karbon sykliske alkener som syklobuten og metylsyklopropen, men de har ikke formel C4H8 og er ikke beskrevet her. Alle fire av disse isomerene er gass ved romtemperatur og trykk, men ved øket trykk og/eller temperatur fortettes gassen til væske. Dette blir som for butan som kan kjøpes i væskeform i campinggas beholdere. Spesialskip frakter disse gassene som LPG, (Liquefied pressurized gas). Disse gassene er fargeløse, svært brennbare og har hver sin typiske lukt. De finnes i liten konsentrasjon i råolje, men kan dannes ved petrokjemiske prosesser som katalytisk cracking av petroleum. Disse 4- karbon gassene er kjemisk stabile, men vil kunne delta i mange kjemiske reaksjoner. Blant annet kan de delta i polymerisering, der lange kjeder dannes av enklere molekyler. De kan derfor brukes i produksjon av syntetisk gummi. But-1-ene is a linear or normal alfa-olefin and isobutylene is a branched alpha-olefin. In a rather low percentage, but-1-en is used as one of komonomerene, along with other alfa-olefiner, i produksjon of HDPE and linear low density polyethylene. Butylgummi is made by cationic polymerisering of isobutylene with about 2 – 7% isopren. Isobutylene is also used for the production of methyl "tert"-butyl ether (MTBE) and isooctane, both of which improve the combustion of gasoline. Jordengmott. Jordengmott er en sommerfugl i familiegruppen gressmott. Den lever i Europa. Den skal være ganske vanlig i hele Sverige. Den finnes i Norge, nord til Nordland. Utseende. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Vingespennet er mellom 22-29 mm. Larven lever i på blad och blommor av gullris, förpuppning i en kokong på marken. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven finnes i august og oktober. Den lever sosialt i grupper, vanligvis i et lett spinn, som plantespiser på planter i slektene "Solidago" og "Aster". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Jordengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Porsche 718. 1958 Porsche 718 RSK Spyder. Porsche 718 er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, produsert fra 1958 til 1962. Modellen er en midtmotorisert løpsbil basert på Porsche 550, og er bygget i en rekke utgaver, blant annet "RSK" og årlige nummererte oppdateringer som "RS 61". I motorsport tok "718 RS 60" en sammenlagtseier i 12-timersløpet på Sebring i 1960, samt flere seire i Targa Florio-løpet. I 1961 kjørte Masten Gregory og Bob Holbert en 718/4 RS Spyder til en klasseseier i 24-timersløpet på Le Mans. Det ble også produsert en gategodkjent utgave av bilen, for å tilfredsstille Det internasjonale bilsportforbundets homologeringsreglement. På grunn av en regelendring kvalifiserte "718/2" seg til Formel 1 i 1961. Porsche deltok med bilen i flere løp i 1961-sesongen, med blandede resultater. Fire biler konkurrerte i Tysklands Grand Prix i 1961 og fullførte, til tross for en rekke problemer. Alt i alt ble 718 sett på som for stor, for tung og for svak i forhold til nyere modeller fra konkurrentene, som dukket opp sent i 1961, en sesong som ble dominert av Ferraris "V6 156 Dino". Private team som Carel Godin de Beaufort kjørte Formel 1 med 718 frem til 1964, og Gerhard Mitters fjerdeplass i det Tyske Grand Prix i 1963 kan definitivt kalles en suksess for en bilmodell som var basert på en fem år gammel gatemodell. I 1962 dukket Porsche 804 opp som fabrikkens etterfølger i Formel 1, en idrett Porsche trakk seg ut av kort tid senere. Porsche 718 Porsche 787. Porsche 787 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, bygget for konkurranse i Formel 2 i 1960. Bilen ble kjørt av førere som Wolfgang von Trips og Dan Gurney, og var utstyrt med en boksermotor med fire sylindre og en effekt på 190 hestekrefter ved 8 000 omdreininger per minutt. I 1961 ble Porsche 787 også brukt i enkelte Formel 1-løp. Porsche 787 Lundegaard og Sønner (skips A/S Lundegaard). Lundegaard og Sønner (skips A/S Lundegaard) er et rederi fra Farsund. Rederiet ble grunnlagt av T.P. Lundegaard. Rederiets siste skip ble sendt til opphugging 5. desember 1983. Rederiet har ingen skip i dag. Etter det siste skipet var sendt til opphugging, ble det kjøpt andeler i andre skip. Rederiets siste reder, Tormod Lundegaard døde i 2007. Redere. " Denne listen er ikke i rekkefølge" Skip. levert 03.12.58 ved Uddevallavarvet, Uddevalla til Lundegaard og Sønner. Levert til opphugging ved Darukhana 05.12.83. Rederiets siste skip. Lenke til bilde av sunriver(Nederst på sida i linken) http://www.sjohistorie.no/imagearchive/Sunhill_1942.jpg Kjøpt av Lundegaard og Stray i 1910. Første skip skip kjøpt av Lundegaard og Stray. Innkjøpt av Lundegaard og Stray fra utlandeti 1927. Den gang største skip hjemmehørende i Farsund. innkjøpt av Lundegaard og Sønner desember 1929 av U.S. Shipping Board, Norfolk. Da het den Craincreek. Lundegaard og Sønner kalte den Spurt. Den ble solgt til Rederi A/B Horn Stockholm, Sverige. Da omdøpt til Jaguar. Solgt videre og kalt Taberg. Opphugget februar 1953. Ble kjøpt av Lundegaard og Stray fra Cook Shipping Co. Ltd Swansea. Da døpte de den om fra Thames som den tidligere hadde hett til Fredavore. Solgt til J.Nurminen O/Y, mars 1931. Forsvant med en besetning på 20 personer på reise til København med cellulose. Antakelig minesprengt i nærheten av Gotland. Kjøpt av Lundegaard og Sønner januar 1929 av A/S Ocean (John P. Pedersen og Søn)Oslo. Den ble da omdøpt fra Dageid, det den hat hett helt fra den var bygget, om til Bordvik. Den ble senket i Surubaya mars 1942, for at den ikke skulle falle i hendene på japanerene. Ble allikavell hevet igjen av japanerne og satt i fart for Japanese Government, Tokio. Omdøpt til Manryu. Torpedert og senket den 16/4 1945 av en amerikansk ubåt: USS "Sinfish" utenfor Kamaishi, Japan. Seilte for Lundegaard og Sønner våren 1947 til 1961. Er kjent som det skipet som først svarte på Tahitis rop på hjelp da det var iferd med å synke i Stillehavet 1930. Penybryn snudde i retning Tahiti og presset maskinene til det ytterste. Maskinen var ikke bygget for høy fart, så den hadde en toppfart på 10-11 knop. Den nådde fram. Tahiti hadde fått brudd på propell-akselen og propellen hadde slått hull i skipssiden. skipet var ikke til å redde. Innkjøpt av Lundegaard og Stray høsten 1910. Porsche 804. Porsche 804 var en Formel 1 løpsbil fra 1962, bygget av den tyske bilprodusenten Porsche, som etterfulgte modellene 718 og 787. Bilen var utstyrt med en luftkjølt boksermotor med 8 sylindre og en effekt på 180 hestekrefter ved 9 200 omdreininger per minutt. Den gav Porsche fabrikkens eneste Formel 1-seier som chassisprodusent i Franske Grand Prix i 1962. Porsche 804 var utstyrt med vifte til kjøling av motoren. Porsche 804 Indisk mat. Indisk mat er et samlebegrep for mat og matkultur fra de ulike kulturene på Det indiske subkontinent. Felles for de fleste typene indisk mat er den utstrakte bruken av sauser som er smakssatt med sterke og/eller søte krydder. Av de ulike typene indisk mat kan nevnes nordindisk mat (inkludert panjabisk mat), bengalsk mat og sørindisk mat (inkludert tamilsk mat). Hovedingrediensen i nordindisk mat er hvete, mens ris brukes i sørindisk og bengalsk mat. Det brukes minst fem dusin forskjellige belgfrukter, mest bønner og linser. Viktige kryddere er chili, sorte sennepskorn, karve, gurkemeie, bukkehornkløver, ingefær og koriander. I søte retter brukes det kardemomme, kanel, muskatnøtter og rose-essens. Indisk mat i utlandet. Storbritannia har en sterke tradisjoner med indisk mat som følge av det britiske kolonistyret i India. På 1900-tallet kom det dessuten mange fremmedarbeidere fra Bangladesh. Gaten Brick Lane i London er kjent for sine mange indiske (bengalske) restauranter. Porsche 909 Bergspyder. Porsche 909 «Bergspyder» var en løpsbil produsert av den tyske bilprodusenten Porsche i 1968, spesielt utviklet for konkurranser i bakkeløp. Modellen ble raskt tatt ut av produksjon, men grunndesignet ble ført videre til modellen 3. Historie. Porsche hadde hatt stor suksess med tidligere modeller, 907, 908 og 910, og hadde vunnet konkurranser i bakkeløp i 1966 og 1967. I 1968 kunngjorde Ferrari at de hadde bygget en ny modell for konkurransebruk. Ferdinand Piëch bestemte raskt at en ny modell måtte utvikles, spesielt bygget for å slå Ferraris nye modell. Dette resulterte i 909, som ble utstyrt med en 2,0-liters boksermotor med åtte sylindre og 275 hestekrefter, og svært lav vekt på både chassis og karosseri sørget for en bil som veide kun 385 kilo. Da sesongen startet foretrakk Porsches førere den da ett år gamle 910, og disse to modellene ble kjørt parallelt. Porsche dominerte bakkeløp denne sesongen, med en kombinasjon av 909 og 910, og den tidligere annonserte modellen fra Ferrari startet ikke i noen løp, på grunn av tekniske problemer under hele sesongen. Porsche 909 Det danske Riksfellesskap. Kart over Det danske Riksfellesskap. Det danske Riksfellesskap er en betegnelse på Danmark og de danske bilandene Færøyene og Grønland. Statsrettslig stilling. Det danske Riksfellesskap er et uoffisielt begrep som ikke nevnes i noen lov. Det er ikke et samarbeide mellom flere likestilte enheter som det britiske Commonwealth eller den gamle unionen mellom kongerikene Danmark og Norge. Riksfelleskapet er heller ikke en forbundsstat. Færøyene og Grønland er ifølge Danmarks grunnlov en del av det danske rike og underlagt dansk myndighet, men Folketinget har delegert noen ansvarsområder til hjemmestyrene i de to områdene. Kjempeengmott. Kjempeengmott ("Pleuroptya ruralis") er en sommerfugl i familiegruppen gressmott. Den lever i Europa. Den finnes i Norge på Østlandet, langs kysten nord til Hordaland. Den finnes også i Nordland, men mangler i Midt-Norge. Utseende. Vingespennet er mellom 30-40 mm. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Levevis. Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven kan finnes mellom september og utover høsten, og etter overvintringen i mai. Den lever i et sammenrullet blad som plantespiser på planter i slektene "Atriplex", "Chenopodium", "Humulus" og "Ribes" og på "Filipendula ulmaria" og "Urtica dioeca". Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven overvintrer. Kjempeengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet er i sammenspunne blader ved næringsplanten. Elko Speedway. Elko Speedway er en speedwaybane i divisjonen Dodge Weekly Series, Minnesota, USA. Den ble ferdigstilt i 1990, og er sponset av AAA, Allstate, Coca-Cola, Cintas, AllPro og Genz-Ryan Company. Elko Speedway er en av de minste banene i Nascar. Hollyoaks. Hollyoaks er en britisk såpeserie for TV som startet i 1995 på Channel 4 hvor den fortsatt går. I Norge går serien på TV 2 Zebra. I Storbritannia (England) er den mer populær nå enn den noen gang tidligere har vært. Hollyoaks handler om britiske ungdommer som bor på den lille plassen Hollyoaks i Chester. Spiseforstyrrelser, familieproblemer og seksualitet er bare noen av utfordringene ungdommene i Hollyoaks har. Bojert. Bojert er et mindre fartøy som ble brukt til kystfart i den nordlige Europa siden 1400-tallet. Det er en nederlandsk kystbåt under navnet "boeier" som fikk sitt størst utbredelse i 1600-tallet i Nordsjøen og Østersjøen. Den er nå en seilførende lystbåt. Bojert som fraktfartøy. I et kopperstikk fra 1586 er et klinkbygd skip med baugspyd, en mast forut på skroget og en lite mesanmast avbildet som en norsk "bojert" med et råtoppseil ovenfor sprisseilen på masten. Bojertene var rundgattet og hadde en liten bakk oppbygget forut samt et overbygg akter. De største norske bojertene som seilte over Nordsjøen, hadde en mindre mast med et latinerseil som på bojerten på kobberstikket fra 1586, de andre bare hadde én mast som førte sprisseil. De ble senere kravellbygd og rigget med smakkeseil (gaffelrigg) istedenfor toppseil og sprisseil. De nederlandske "boeierene" var et grunngående farkost med store sidekjøl (lebord) som kan senkes ned i vannet for å redustere avdriften. En nær slektning av bojertene er den nederlandske "boyer". De var populært som kystfarere for frakt og mye annet inkludert å opprettholde kommunikasjonene langs sjøvegene. Bojertene kunne også benyttes som vaktskip med bestykning ombord, også benyttet som rekognoseringsfartøyer i sjøstridighetene i 1600-tallet. En typisk bestykket bojert hadde mellom 6 og 10 kanoner ombord. Som et krigsskip ble denne skipstypen hyppige benyttet på Østersjøen i krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. Bojert som lystbåt. Som skipstype for frakt gikk bojerten av bruk i slutten av 1600-tallet. Skipstypen ble gradvis forvandret til lystbåter for personlige bruk av velstående personer i 1700-tallet på flere lander deriblant Sverige der den er kjent som "boyert". Denne båttypen som en rundgattet fritidsbåt med høy fribord, rett baugspyd og en mast med smakkeseil på et bredt og kort skrog er populært i 1900-tallet, de er nå allment kjent som "boeierer" med hytte midtskips bak masten. De har store sidekjøler, svære bord som senkes ned i vannet. Karen Blixen-medaljen. Karen Blixen-medaljen er en medalje som deles ut av Det Danske Akademi til utenlandske forfattere. Medaljen er den høyeste anerkjennelse som gis til utenlandske forfattere i Danmark og ble innstiftet i 1984, på 100-årsdagen for Karen Blixens fødsel. Den er bare blitt delt ut fem ganger. Båtskip. En nederlandsk «groenlandsvaarder», som betyr "grønnlandsfarer", et båtskip med sine hvalbåter. Bjelken over hytten er synlig.Båtskip er det norske navnet på den nederlandske skipsbetegnelse «bootschip», et skip som var utviklet fra de mindre farkostene med fellesbetegnelsen «boot», men som overtok fløytens rolle som hvalfangstfartøy på 1700-tallet. Helt siden begynnelsen av 1600-tallet hadde nederlenderne drevet hvalfangst i Nordishavet med store skip som sendte ut et stort antall fangstbåter utstyrt med harpun mot hvalene. De mer rommelige båtskipene ble særlig populære fordi de var bygd med en svær bjelke tverrskips over hytten på det høye akterskipet. Bjelken raget langt utenfor skipssidene og ble brukt som davit for fangstbåtene. Et båtskip kunne føre med seg 6 til 8 fangstbåter. De største båtskipene kunne ha opptil 12 fangstbåter med seg. Båtskipet hadde stort sett det samme skroget som galioten som er et rundbygget fartøy, men noe større med et høyt akterskip med et bredt akterspeil og riggingen med tre master, antagelig samme rigg som på en fregatt. Akterspeilet var dekorert med ornamenter mellom glassvinduene. Båtskipet hadde en lengde på 100 til 200 fot, en bredde på 26-30 fot og et deplasement på 50 til 150 lester. Båtskipene fikk et dobbelt lag planker under vannlinjen, en såkalt "ishud", samt ekstra dekksbjelker og forsterkning mellom spantene og ytterst ut i baugskipet for å tåle seilas i Nordishavet med mye is som forårsaket et sterkt press og store påkjenninger på skipsskroget. Skipsbyggere måtte gjør de sårbare båtskipene mye mer robuste enn normalt, men det synes å ha lykkes, for ifølge statistikk fra 1700-tallet ble bare 4 % av hvalfangstskipene utsatt for forlis. Som moderskip førte de med seg fra 4, 6 eller 8 opptil 12 fangstbåter, også kalt hvalbåter og slupper til Nordishavet. Hvalfangerne måtte ro ute i det kalde været selv i kraftig sjø med rundt 50 harpuner, 50 lanser og 60 tau. En slik hvalbåt var ca. 20 fot langt med plass for 6 mann, hvorav 4 roere samt harpunéren og styremann. Vapor Vell. Vapor Vell var den første store fabrikken som bygd i bydelen Sants i distriktet Sants-Montjuïc i Barcelona. Bygginga starta i 1844. Den industrielle revolusjon samt det at det ikke kunne bygges i sentrum av Barcelona på grunn av byens forsvarsstrategi, gjorde at mange fabrikker etter hvert ble bygd i områder som Sants, hvor det var stor plass til videre utbygging av industri og boliger. Mannen som eide Vapor Vell, var den kjente industrigiganten Joan Güell, og produksjonen starta i 1846. Den slutta å bli brukt som fabrikk i 1890, og ble siden brukt til flere forskjellige formål. 16. juli 1986 erklærte Barcelonas bystyre deler av fabrikken for verneverdige. 28. februar 1998 starta bygginga av et distriktsbibliotek på andre deler av tomta til Vapor Vell. Verdens Barn. Verdens Barn er en norsk organisasjon for utenlandsadopsjon. Foreningen ble stiftet i 1953 som Norsk Koreaforening, og er i dag en humanitær, livssynsnøytral og politisk uavhengig organisasjon basert på medlemskap. Organisasjonen er den eldste av de tre norske adopsjonsforeningene. De andre er Adopsjonsforum og InorAdopt. Historie. Det var personer ved det norske feltsykehuset som var stasjonert i Korea under Koreakrigen som stiftet foreningen for å hjelpe foreldreløse koreanske barn. De formidlet kontakt mellom nordmenn som ønsket barn og de ulike koreanske institusjoner som formidlet adopsjon til utlandet på 1950- og 1960-tallet. Norsk Koreaforening arbeidet også for bekjempelsen av tuberkulose i Korea. Foreningens engasjement og førte til at de i 1969 ble den første forening i Norge som fikk statlig bevilgning for adopsjonsformidling fra Korea til Norge. I 1978 ønsket foreningen å utvide adopsjonsvirksomheten til å omfatte flere land, og adopsjon og hjelpearbeid ble skilt ut i en egen avdeling i Koreaforeningen under navnet Verdens Barn. I 1989 ble avdelingen Verdens Barn hovedforeningen Norsk Koreaforening under navnet Verdens Barn. Adopsjonsland. Verdens Barn formidler adopsjon fra landene India, Kina, Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika. Kina er den største formidler av adopsjonsbarn. Hvert av landene har litt ulike kriterier for tildeling. Aslak Hartberg. Aslak Rakli Hartberg (født 1. mai 1975 i Oslo), bedre kjent som "Alis", er en norsk rapper og kontrabassist, og var frontfigur i det norske hiphopbandet Klovner i Kamp. Aslak Hartberg er bror til tegneserietegner Flu Hartberg. Markerte seg allerede som 15-16 åring en som kontrabassist i miljøet rundt Oslo jazzhus i Toftesgate. Her spilte han i flere band, bl.a. For Sure med bl.a. Sjur Miljeteig, og Gest med bl.a. Tord Gustavsen. Gikk på Foss videregående skole fra 91-94 i samme klasse som artistene Bertine Zetlitz, Jannike Kruse, Kate Havnevik og forfatteren Markus Midrè. Startet Klovner i Kamp i 1994 sammen med Sveinung Eide. Samme året var han med å starte gruppa Oslo Fluid. Til sammen ga disse bandene ut 7 plater, pluss en mengde singler og EP´er. I 1995 ble han også med i Pimp image, norsk pop-band inspirert av acid-jazz bølgen, som ble signert på Virgin Records som første norske band. I 1999 var han med å starte plateselskapet City Connections som ble en viktig bidragsyter i det norske hiphop-miljøet. De utga foruten Klovner i Kamp og Oslo Fluid også Salvador, Malay Sparks og Mojo and He-man. Samtidig hadde Hartberg stor suksess som jazzmusiker. Som 20-åring erstattet han Bjørn Kjellemyr som bassist i Halle/Eberson Quartet og på slutten av 90-tallet startet han gruppa Shining sammen med Jørgen Munkeby, Morten Qvenild og Torstein Lofthus. Gruppen utga tre plater og turnerte i hele verden før Hartberg sluttet i 2005. Hartberg mottok Spellemannprisen 2001 med Klovner i kamp. Han vant også Alarmprisen med gruppa Shining. Hartberg og Esben Selvig fikk i 2002 Edvard-prisen i klassen tekst til musikk for Klovner i Kamp-sangen «Nattens sønner». Gruppas tekster er å finne i et halvt dusin norskbøker, samt diktsamlinger og antologier. I 2006 ble Klovner i Kamp oppløst. I 2005 komponerte han musikken til TV-serien Gutta Boys for NRK som ble Emmy-nominert i USA. Året etter komponerte han all musikken til Norges Oscar-bidrag "Tatt av kvinnen", regissert av Petter Næss. I 2009 vant han Kanonprisen for beste filmmusikk under Kosmorama internasjonale filmfestival. Dette var for filmen "I et speil i en gåte", regi Jesper W Nilsen. Komponerte musikken til den danske TV serien Pagten for DR1 i 2009. Komponerte musikken til spillefilmen "Keepern til Liverpool" i 2010. Var musikalsk ansvarlig for Lars Saabye Christensen-stykket "Chet spiler ikke her" med Torbjørn Harr på Torshovteateret i 2009/2010. Hartberg spiller nå i rockebandet Yoga Fire sammen med Jonas Forsang Moksnes, Esben Selvig, Sveinung Eide og Søren Brandt. Han har også skrevet boken "Fuck you eller penga tilbake" som kom ut på Tiden forlag høsten 2009. Diskogografi. Har dessuten medvirket på platene til blant annet Paperboys, Apollo, URO og Lars Beckstrøm. Rana kommunestyre 1964−1967. Rana kommunestyre 1964−1967 er en oversikt over representanter og vararepresentanter («varamenn») i Rana kommunestyre, etter kommunestyrevalget i 1963. Dette var det første lokalvalget i Rana i forbindelse med sammenslåingen av de tidligere kommunene Mo, Nord-Rana, deler av Sør-Rana og deler av Nesna kommune. Valget ble avholdt høsten 1963, og det nye kommunestyret ble konstituert i 1964. Kommunestyrevalget 1963. Med 57,7 % av stemmene, og 37 representanter, hadde Det Norske Arbeiderparti rent flertall i kommunestyret under hele perioden. Partiet fikk 10 av de 15 plassene i formannskapet. Fra 1964 til 1965 var Per Karstensen ordfører, og Alf Andreas Øverli varaordfører. I 1965 overtok Alf Andreas Øverli vervet som ordfører, og Sigbjørn Eriksen ble ny varaordfører. Curley Weaver. thumb James «Curley» Weaver (født 25. mars 1906 i Newton County, Georgia – død 20. september 1962 i Almon, Georgia) var en amerikansk bluesgitarist og -sanger. Han gikk også under navnet Blind Curley Weaver. Han er særlig kjent for sitt slidegitarspill. Weaver vokste opp på farmen til en slektning i nærheten av Porterdale i Georgia. Seinere flytta han med foreldrene til det nærliggende Almon. Mora Savannah spilte piano og gitar, og tok James i lære sammen med et par eldre gutter. Disse skulle seinere bli kjent som bluesmusikerne Barbecue Bob og Laughing Charlie Lincoln. James Weaver lærte også fra andre musikere i det svært musikalske Newton og omegn. Nitten år gammel flytta han til Atlanta og påbegynte en musikalsk karriere. I 1925 kom de første innspillingene i stand, påskyndet av vennen Barbecue Bob. Her spilte han bl.a. en av sangene han hadde lært av mora, «No No Blues». Året etter reiste han til New York for nye innspillinger. I 1930 gjorde Columbia Records innspillinger med Weaver, Barbecue Bob og Buddy Moss som The Georgia Cotton Pickers. De følgende åra spilte han mest sammen med Blind Willie McTell og Buddy Moss. Han gjorde også soloinnspillinger for American Record Company. Weaver gjorde sine siste innspillinger før krigen i 1935. Deretter ble det ikke gjort nye opptak før i 1949, og disse skulle bli hans siste (etter manges mening også hans beste). I sine siste år mista Weaver synet, og gav opp spillinga på slutten av 1950-tallet. Han flytta tilbake til Almon og bodde der sammen med en halvbror til han døde i 1962. Kreiert. Kreiert var et tremastet skip fra 1600-tallet som ble et vanlig fartøy i Norge på 1700-tallet og inn i 1800-tallet. Det ble den mest alminnelige fartøystype øst på Norge i Østlandet og Sørlandet. Kreierten har et lik utseende med pinassen med høyt akterskip med vinduer på akterspeilet. Den var nokså bred i forhold til lengden med et butt skrog i forhold til pinassen. På engelsk het det "Crayer", benyttet i den engelske kanalen som et enmastede fraktfartøy. Det var kjent allerede fra 1500-tallet som trelastskute med stor lasteevne. Den kan ha en lasteevne på 40 til 60 lester. Den var rigget med tre master og var "polakkrigget" med pålemast uten mers så rærene kunne låres helt ned til dekket. De to forreste mastene førte råseil mens den aktre masten førte til å begynne med latinerseil. Den ble erstattet med gaffelseil. Senere ble polakkriggingen erstattet med en vanlig skipsrigging med mers på mastene som bark. Tony Almeida. Tony Almeida er en fiktiv karakter i den amerikanske tv-serien "24". Tony var gift med Michelle Dessler, en annen agent som tidligere jobbet sammen med ham. Han og kona jobbet for CTU (Counter Terrosrist Unit), og Tony var med i de fem første sesongene, før han «døde» i serien. Senere kom det fram at han ikke var død allikevel, og at han kommer tilbake i sesong 7, som en undercover «bad-guy», siden han ville finne sjefen for «the bad-guys», Alan Wilson. Sesong 1. I den første sesongen var han en tekniker som jobbet på CTU, der han hjalp Jack med å fange Ira Gaines, og deretter Drazen, familien. Sesong 5. I starten av denne sesongen hadde Tony og Michelle trukket seg tilbake fra CTU, for å få mer tid til hverandre. Men freden varte ikke lenge. For en dag da Michelle skulle sette seg inn i bilen, eksploderte en bombe i bilen. Tony løp ut, men det var for sent. Michelle døde i armene hans. Det kom en ny eksplosjon, og Tony ble bevisstløs, og brakt til sykestua på CTU. Der lå han lenge i koma før han våknet opp. Da han våknet, husket han ingen ting om ulykken. Da han sa at han ville se Michelle, sa alle at hun bare var på en annen sykestue. Men han trodde ikke på noen, derfor listet han seg ut til en PC der han sjekket profilen til Michelle. Da han så ordet "DECEASED", og knakk sammen. Så ville han ha hevn, og han som hadde drept kona het Christopher Henderson, og lå i sammen sykestue, i koma. Tony fant fram en dødelig sprøyte og hadde tenkt å gi Henderson et "shot". Men så kom Jack stormende inn og beordret Tony til å stoppe. Akkurat samtidig våknet Henderson opp fra koma og tok sprøyten Tony hadde og stakk den i han. Tony ble forgiftet og falt sammen i armene til Jack. Hans siste ord før han døde, var "«She's gone, Jack»". Så døde han i armene til Jack. Bakgrunnen for dette var at Tony Almeida og Michelle Dessler i tillegg til Chloe O'Brian og David Palmer, var de eneste som visste at Jack var i live. Så derfor prøvde noen å drepe dem. De klarte å drepe Tony, Michelle og Palmer, Chloe var den eneste som overlevde. Dette, som var en del av "Sentox-nervegass konspirasjonen", ble utført av Christopher Henderson, Jack fant til slutt at det var president Charles Logan som stod bak denne konspirasjonen. Senere, i neste sesong, et år etter, finner Jack ut at der hans egen bror Graem Bauer, og faren hans Philip Bauer var hjernene bak det hele. Mange ser på Tonys død som noe av det tristeste i 24's historie. Det er også mange spekulasjoner om hvorfor han ikke fikk sin egen "Silent Clock" på klokken i slutten av episoden. Noen av disse spekulasjonene går ut på at Tony fortsatt er i live. Sesong 7. Tony Almeida er med i denne sesongen, og hjelper Jack Bauer. Senere i sesongen ser det ut til at han er en av "the bad guys", men til slutt viser det seg at han har et større prosjekt på gang. Han er nemlig ut etter den øverste personen i denne konspirasjonen, Alan Wilson. Tony vil helst skyte ham, men Jack Bauer kommer i siste liten og får avverget situasjonen. Alan Wilson blir tatt til varetekt, og sesongen avslutter som et stort spørsmålstegn. Pink (skip). Pink eller Pinkskipet er skipsbetegnelsen på et koffardiskip man ofte støter på i fortegnelser over norske fartøyer i 1600-tallet. Det var et vanlig handelsfartøy inn i 1700-tallet i Europa. Det er antatt at denne har vært en utvikling av fløyten fra Nederland. Ordet "pink" kom fra det nederlandske ordet "pincke". Det var et to- eller tremastet fartøy. Skroget var forholdsvis skarpt med forholdet mellom lengde og bredde på tre til en, det er også rundgattet med krum baug. Fokkemasten sto rett akteenfor forstavnen, den hellet sterkt forover. Stormasten sto omtrent midtskips, men hellet noe akterover i likhet med mesanmasten. Det har dessuten hatt et ualminnelig høyt og smalt akterskip som raket utover rorets topp, skipssidene ble smalere inn til stavnen. Dette ble mindre inn i 1700-tallet til et rundt akterskip med smal akterspeil som omringet rorets topp. Denne karakteriserte pinken som skipstype, for det fantes mindre pinker uten akterdekk eller hytte akterut, men det utoverhengende akterspeilet på hekken fremdeles skjulte rorets topp. En pink som det også het på engelsk, har hatt ulike rigging utenom den vanlige skipsriggingen. Som et opprinnelig nederlandsk fraktfartøy var det også flatbunnet, men med smal akterskip som vist seg manøverdyktig på grunne farvann og hatt stor lastekapasitet. De ble under 1600-tallets sjøkrigene benyttet som krigsskip. Engelskmennene tok i bruk navnet "pink" på de minste fløyter og mindre krigsskip med liten bestykning. Sebastinae. Sebastinae er en delgruppe av gruppen uerfamilien. Plasseringen av denne gruppen er omdiskutert. Denne artikkelen følger Nelson (2006). Omtrent 110 av artene i Sebastinae finnes i delgruppen "Sebastes". Napata. Napata var en by på Nilens vestbredd, ca 400 km nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan. Napata eksisterte mellom 1450 f.Kr., da den ble anlagt av nubiere, til ca 30 f.Kr. Napata grunnlegges. Egypt hadde siden de eldste dynastiene vært interessert i Nubia, på grunn av gullet i området. Egypterne tok etterhvert kontroll over området, og utbredte sin kultur. I 1075 f.Kr. hadde øverstepresten for Amun i Theben vunnet stor nok oppslutning til å stå imot makten til faraoene i Øvre Egypt. Med dette ble den Tredje mellomepoke i Egypt innledet (1075 – 664 f.Kr.), og den ustabile makten i Egypt gjorde det mulig for nubierne å gjenvinne kontrollen over sitt eget territorium. De grunnla et nytt kongedømme, Kusj, og gjorde Napata til hovedstad. Rundt 750 f.Kr. var Napata et velutviklet og stabil bysamfunn, mens Egypt fremdeles var ustabilt. Det gjorde det mulig for kong Kasha å angripe Øvre Egypt. Kushriket hersket over Øvre Egypt i et århundre, og over hele Egypt i 57 år, som det 25. egyptiske dynasti. Kulturelt sett var Napata were inspirert av Egypt. Malerier, skrift og andre kulturuttrykk var egyptisk preget. Gravferdsskikkene var egyptiske, og det samme var de religiøse skikkene forøvrig. Den viktigste guddommen var Amun, hvis tempel lå ved foten av Gebel Barkal, nubiernes hellige fjell. Napata falmer. Rundt 300 f.Kr. førte antiegyptiske stemninger til at Napata begynte å utvikle en selvstendig kulturell identitet. Samtidig svant Egypts makt (se Senepoken i Egypt), slik at Napatas økonomiske rolle ble svekket. Fremtiden lå i byen Meroë, sørøst for Napata, i et område som var rikt på jern, fremtidens mineral. Etterhvert ble Meröe hovedstad i Kush. Kirkene i Lalibela. Kirkene i Lalibela, også kjent som Klippekirkene i Lalibela, er en samling på elleve kirkebygninger i Etiopia. De ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet og ligger i Lalibela i Amhara-provinsen 640 km nord for hovedstaden Addis Abeba. Anlegget er et populært pilegrimsmål, og ble verdensarvsted allerede i 1978. Området Lalibela, som tidligere ble kalt Roha, er oppkalt etter kong Lalibela (1181–1221) av Zagwe-dynastiet. Kongens navn betyr «biene anerkjenner hans suverenitet», og bygger på en legende som forteller at han som spedbarn hadde en bisverm rundt vuggen uten å bli skadet. Kongen konverterte til kristendommen, og skal ha oppholdt seg en tid i Jerusalem. Anlegget skal være bygget etter at kongen hadde fått en åpenbaring om dette. Tidligere ble det antatt at tempelherrene kal ha bistått i byggearbeidene, men nå sees det som mer sannsynlig at arbeidet i sin helhet ble utført av etiopiere. Kirkene er hugget direkte ut av klippene, og betegnes derfor som monolittbygninger. Grunnen er en rødlig, vulkansk masse, med en mørkt grå basalt i bunnen. I tillegg til de 11 kirkebyggene finnes det flere huler, krypter og en sammenbindende labyrint av tunneler og ganger. Gjennom området renner den kunstige elva "Yordannos". Ordet "Bet", som går igjen i navnene, betyr "hus". Jens Schielderup Sneedorff. Jens Schielderup SneedorffJens Schielderup Sneedorff (22. august 1724 – 5. juni 1764), dansk forfatter, professor i statsvitenskap og lærer for prinsen. Sentral skikkelse i opplysningstidens Danmark-Norge. Biografi. Sneedorff ble født i Sorø som sønn av den siste rektor for Sorø Akademi. Moren døde i barselseng. Sneedorff gjorde store boklige framskritt og kom senere på latinskole og universitetet. Etter å ha ervervet magistergraden i København reiste Sneedorff til det kun ti år gamle Georgia Augusta-universitet i Göttingen, som især var kjent for sine statsvitenskapelige studier. Universitetet var dessuten et av den tyske opplysningsbevegelses arnesteder. Tilbake i Danmark-Norge ble han på Ludvig Holbergs foranledning ansatt som lærer i noe man i dag vil betegne som statsvitenskap på det gjenopprettete, nå «ridderlige» akademi i Sorø. Akademiet huset i samme periode blant annet den tyske pedagog Johann Bernhard Basedow, den senere statsmann Ove Guldberg og filosofen Jens Kraft. Sneedorffs undervisning og på det tidspunkt ekspanderende forfatterskap var især preget av Charles Montesquieus statsvitenskapelige hovedverk "Om lovenes ånd", likesom han oversatte og lot seg inspirere av Voltaire. I det hele tatt var Sneedorff i perioden en særdeles aktiv formidler av fransk, men også engelsk opplysningstenkning, men dog alltid tilpasset det eneveldige danske monarki og preget av den statslojale, såkalt kameralistiske embetsmannstenkning, som Sneedorff må antagelig å ha fått bestyrket i Göttingen. Sneedorff skrev med en sosial brodd, men fremfor alt mot den gamle adel med dens patetisk og overfladiske aristokratkultur og undertrykkelse av bondestanden. I sitt syn på bøndene var Sneedorff påvirket av de franske fysiokrater, blant annet Mirabeau, som Sneedorff henviser til i sitt tidsskrift, "Den patriotiske Tilskuer". Karakteristisk for opplysningstidens intellektuelle var Sneedorff en ivrig skribent som beskjeftiget seg med en særdeles bred vifte av spørsmål. I det politiske hovedverk "Om den borgerlige Regiering" fra 1757 skisserte Sneedorff et ideal om det velregjerte eneveldesamfunn. Boken er inspirert av John Locke og frem for alt Charles Montesquieu, men han avviser begges tanker om en deling av makten, noe Sneedorff oppfattet som å ville basere staten på «borgerkrig». I stedet foreslår Sneedorff et samfunn hvor borgerne nyter en viss frihet, men frem for alt er oppdratt til patriotisk å sette egennytte til side til fordel for det felles beste som garanteres av en uinnskrenket eneveldemonark. Borgerne i denne stat har videre særskilte funksjoner og retningsgivende æresbegreber innenfor henholdsvis bonde-, borger-, preste- og adelsstand. I "Breve" stiller Sneedorff en rekke moralske dårlige dommer av det eksisterende eneveldesamfunnet, og i det innflytelsesrike tidsskriftet "Den patriotiske Tilskuer" søker han å utbre sine forestillinger og forslag til samfunnsmessige forbedringer. Andre av Sneedorffs hovedanliggender var rensning av det danske språk, «smagens forbedring» via fremme av dansk litteratur, med mere. Hos Sneedorff finner man ikke en i moderne forstand nasjonal innstilling, men han vender seg mot omflakkende, statsløse individer, «herreløse riddere som man kun finder i eventyr». Langt det meste i Sneedorffs forfatterskap er dog velkjente opplysningstemaer, som glider sammen i en form for politisk-pedagogisk prosjekt. Som meget i perioden er forestillingene ikke originale, men innrettet på å skulle kommuniseres til den lokale virkelighet. Mens han utgav sitt tidsskrift, var Sneedorff lærer for arveprins Frederik, inntil han selv døde som 39-årig av en barnesykdom i 1764. Sneedorff fikk fem barn, hvorav Frederik Sneedorff ble en kjent historiker og øyevitne til den franske revolusjon. Gjennomslagskraft i 1700-tallet. Sneedorffs forestillinger ble delvis forsøkt realisert gjennom "Den store Landbokommission", som innledet landboerreformene på 1780-tallet. Også Københavns fattigforsorg bærer Sneedorffs merke, likesom Ove Mallings meget benyttede oppdragelsesverk "Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere" er tydelig påvirket av Sneedorffs politisk-pedagogiske prosjekt. Endelig må Sneedorff betraktes som en av de vesentligste ideologer bak den såkalte patriotiske bevegelse, der utgjorde en hovedstrømning innenfor opplysningen i Danmark-Norge. Også på litteraturen hadde Sneedorff innflytelse. Dels som medstifter av "Selskabet til de Skiønne og Nyttige Videnskabers Forfremmelse", også kalt «Det smagende Selskab». Selskapets utgivelser var en viktig plattform for utviklingen av en ny dansk prosa og poesi, og dels ved sine bestrebelser på å forbedre modersmålet. Her spilte "Den patriotiske Tilskuer" tilsynelatende en viktig rolle som modell for et moderne og mere funksjonelt dansk. Snekkegigg. Snekkegigg er navnet på en usedvanlig klinkbygd variant av den moderne motorbåttypen plattgatter. Det antyder en krysning mellom båttypene snekke og gigg der den tradisjonelle snekkefasongen ble krysset med den plattgattede giggen. En gigg bygd i Norge ofte er klinkbygd som en åpen robåt med tofter, den fikk senere motor og var benyttet med stor utbredelse på Sørlandet, som en lystbåt med en trang hytte. Den mer drektige snekken fikk stor suksess som fritidsbåt med lavere fart. Man kan diskutere om krysningen mellom de to ulike båttyper var et forsøk på å modernisere snekken eller å produsere mer folkelige varianter av den noe kostbare runabouten. Disse vakre, klinkbygde plattgattere ble populært og svært ettertraktet selv lenge etter produksjonen hadde opphørt, de var gjerne utført i stor håndverksmessig kvalitet og bygd i mahogny. De hadde en hastighet på mellom 8 og 12 knop i motsetning til runaboutene som hatt en hastighet på mellom 15 og 25 knop etter 1920. Usynlig mann. "Usynlig mann" (originaltittel "Invisible Man") er en roman utgitt i 1952, skrevet av den amerikanske forfatteren Ralph Ellison. Den er den eneste av EIlisons romaner som ble utgitt mens han levde. I 1953 fikk han den prestisjetunge National Book Award for denne romanen. Romanen adresserer mange av de sosiale og intellektuelle problemstillingene som afroamerikanere møtte tidlig på 1900-tallet, blant annet svart nasjonalisme, forholdet mellom svart identitet og marxisme, og den reformistiske rasepolitikken til Booker T. Washington, foruten også spørsmål om individ og personlig identitet. Boken ble utgitt på norsk i 2005, oversatt av Christian Rugstad. Romanens hovedtema er at samfunnets svake er usynlige. Som tittelen antyder er hovedfiguren usynlig grunnet at alle ser ham som en stereotyp, ikke som en ekte person. Mens fortellerstemmen ofte beklager seg over hans tilstand av usynlighet i samfunnet, kommer han til å omfavne denne til sist. Han innser at det er et antall fordeler som tillater ham å forbli uoppdaget og lite iøynefallende. Gjennom hele teksten blir hans navn ikke oppgitt. Selv når han blir gitt en dekkenavn for sitt arbeid for Brorskapet avslører han ikke sitt egentlige navn for leseren. Både hovedpersonen i Ellisons "Usynlige mann" og hos H.G.Wells’ "Den usynlige mann" er likt kledd; begge benytter hatt og briller som forkledning. Ellisons roman kan også sammenlignes med Fjodor Dostojevskijs roman fra 1864, "Opptegnelser fra et kjellerdyp". Ellison benytter seg av en rekke metaforer, bilder og hentydninger for å fremme de emosjonelle og intellektuelle virkningen av sin roman. Det er også en del referanser til jazz, og Ellison benytter musikkspråket for å karakterisere dypere lag av scene. Louis Armstrongs jazz, gatebluesen til Peetie Wheatstraw (scenenavnet til bluessangeren William Bunch), og gospelsangens hjertefølte solo benyttes som sentrale metaforer for Ellisons flytende og tidvis surrealistiske handling. Blindhet og mørke er også motiver som følges side om side med metaforer som lys og utsikt som kan forstås som sannhet og kunnskap. Lyse Doucet. Lyse Doucet (født 24. desember 1958 i Bathurst i New Brunswick i Canada) er en kanadisk journalist, kjent som programleder og utenrikskorrespondent for BBC. Hun arbeider både for radiokanalen BBC World Service og TV-kanalen BBC World. Hun har mastergrad i internasjonale studier fra University of Toronto og en juridisk doktorgrad "honoris causa" fra University of King's College i Halifax. Hun begynte i BBC på begynnelsen av 1980-tallet, og arbeidet først i Vest-Afrika, senere som Midtøstenkorrespondent med base i Jerusalem, og som korrespondent i Afghanistan med base i Kabul. Doucet har mer nylig dekket begivenheter som tsunamien i 2004 og invasjonen av Irak. I 2002 var hun den eneste journalisten som ledsaget Afghanistans president Hamid Karzai da han ble forsøkt likvidert. Hun ble senere nominert til Royal Television Society Award for sin dekning av hendelsen. Doucet er også programleder i programmet Have Your Say. I 2003 mottok hun "Silver Sony Award for News Broadcaster of the Year" for sitt intervju med Yasir Arafat i Ramallah. I 2007 ble hun utpekt til "International television personality of the year" av Association for International Broadcasting. Doucet taler engelsk, fransk og persisk. S.O.S. Poseidon. "S.O.S. Poseidon" (originaltittel: "The Poseidon Adventure") er en prisbelønnet amerikansk katastrofefilm fra 1972 regissert av Ronald Neame. I hovedrollene finner vi blant annet Gene Hackman, Shelley Winters, Red Buttons og Ernest Borgnine. Handling. På nyttårsaften blir passasjerskipet S.S. Poseidon truffet av en enorm tsunami som gjør at skipet blir endevendt og liggende opp ned i havet. De gjenlevende passasjerenes oppgave blir å holde seg i live, noe som medfører at de må forsøke å ta seg frem til den delen av skipet som ligger over vann. Filmen følger de gjenlevendes strabasiøse og desperate ferd til den sikre delen av skipet. Om filmen. Filmen vant i 1973 en Oscar for beste sang, og ble nominert i 7 andre kategorier. Filmen ble samme år også tildelt en Golden Globe (Shelly Winters), og en BAFTA Awards (Gene Hackman). "S.O.S. Poseidon" regnes som en av de beste katastrofefilmene noensinne og var den mest innbringende filmen i USA i 1972. Det har blitt gjort to nyinnspillinger av filmen, først en TV-film fra 2005 "The Poseidon Adventure", og i 2006 en helaftens spillefilm "Poseidon". Filmen fikk i 1979 den langt svakere oppfølgeren "Poseidons hemmelighet" Pamela Sue Martin. Pamela Sue Martin (født 5. januar 1953 i Hartford i Connecticut) er en amerikansk skuespillerinne som er best kjent fra rollen som Fallon Carrington i den velkjente såpeserien "Dynastiet". Pamela Sue Martin filmdebuterte i 1972 i katastrofefilmen "S.O.S. Poseidon". Hun spilte i perioden 1977-78 rollen som Nancy Drew i den amerikanske serien "The Hardy Boys/Nancy Drew Mysteries". I 1981 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd som Fallon Colby i såpeserien "Dynastiet", en rolle hun hadde til 1984. Karrieren har vært sparsom etter "Dynastiet", og bortsett fra filmen "Torchlight" i 1985 og miniserien "Strong Medicine" i 1986, har hennes film- og TV-deltagelse vært beskjeden. Fra 1990 trakk hun seg vekk fra skuespilleryrket og var borte fra både TV-skjerm og filmlerett i over 10 år helt til hun i 2002 dukket opp i en gjesteopptreden i komiserien "That '70s Show". I 2006 hadde hun en gjesteopptreden i "The L Word". Ingusjere. Ingusjere (ingusjisk: ГIалгIай – "Ghalghai", IPA-uttale:) en et folkeslag i Nord-Kaukasus, med hovedbosetningsområdet i Russlands delrepublikk Ingusjetia. De kaller seg selv ghalghaj (ingusjisk: "ghal" «festning» og "ghaj" «innbyggere»). Ingusjerne er hovedsakelig sufistiske muslimer og snakker ingusjisk, som tross ofte gjentatte påstander om det motsatte, ikke er innbyrdes forståelig med tsjetsjensk, selv om språkene er nært beslektet. Ingusjerne og tsjetsjenerne blir samlet kalt vainakh. Religion. Ingusjerne er muslimer av sufi-tariqaene naqshbandi og qadiriyyah. Historie. Ingusjerne havnet under russisk overhøyhet i 1810. Under andre verdenskrig ble de feilaktig beskyldt for å samarbeide med nasjonalsosialistene, og hele befolkningen ble deportert til Kasakhstan og Sibir, hvor anslagsvis en fjerdedel av befolkningen omkom. De ble rehabilitert på 1950-tallet etter Stalins død, og fikk tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland i 1957, selv om de nordlige ingusjernes landområder da var blitt avstått til Nord-Ossetia. I 1992 ble de gjenværende ingusjerne kastet ut fra sin hovedstad Vladikavkaz. Kultur. Ingusjerne har en variert kultur av tradisjoner, legender, episke historier, fortellinger, sanger og ordspråk. Musikk, sanger og dans er spesielt høyt verdsatt. Populære musikkinstrumenter er "datsjik-panderr" (en slags balalaika), "kekhat ponder" (trekkspill, som hovedsakelig spilles av kvinner), mirz ponder (en tre-strenget fiolin), zurna (en slags obo), tamburin og trommer. Fritz Leiber. Fritz Reuter Leiber Jr. (født 24. desember 1910 i Chicago i USA, død 5. september 1992) var en betydningsfull amerikansk forfatter av fantasy, grøssere og science fiction. Han var også sjakkspiller på ekspertnivå og en mester i fekting. Biografi. Leiber (uttales "Li-ber") giftet seg med Jonquil Stephens den 16. januar 1936, og deres sønn Justin Leiber ble født i 1938. Jonquils død i 1969 medførte en tre år lang periode med alkoholisme, men han returnerte til sin opprinnelige form med en fantasy-roman plassert i samtidens San Francisco, "Our Lady of Darkness" — serialisert i "The Magazine of Fantasy and Science Fiction" som «The Pale Brown Thing» (1977) — hvor storbyer var hjemsted for nye typer elementaler kalt paramentaler, som kunne påkalles via den mørke kunsten «megapolisomantikk», og hvor disse aktivitetene var sentrert rundt bygningen Transamerica-pyramiden. "Our Lady of Darkness" vant World Fantasy Award. I sine siste år giftet Leiber seg på nytt med Margo Skinner, en journalist og poet som han hadde hatt vennskap med gjennom mange år. Mange mennesker trodde at Leiber levde i fattigdom på gata, men sannheten var at Leiber foretrakk å bo enkelt i byen, og heller bruke pengene sine på restauranter, filmer og reising. På slutten av livet var royalty-betalinger fra TSR, produsentene av Dungeons & Dragons, som hadde lisensiert mythosen fra "Fafhrd and the Gray Mouser"-serien, i seg selv tilstrekkelig til å sikre han en komfortabel tilværelse. Leibers døde bare noen få uker etter at han kollapset mens han var på reise fra en science fiction-konvensjon i Toronto sammen med Margo Skinner. Dødsårsaken ble oppgitt som «organisk hjernesykdom». Han skrev en kort selvbiografi, «Not Much Disorder and Not So Early Sex», som finnes i samlingen "The Ghost Light" (1984). En kritisk biografi, "Witches of the Mind" av Bruce Byfield, er utgitt på Necronomicon Press, og et essay som undersøker hans litterære forhold til H. P. Lovecraft finnes i S. T. Joshis "The Evolution of the Weird Tale" (2004). Leibers egen litteraturkritikk, herunder flere banebrytende essays om Lovecraft, ble samlet i boken "Fafhrd and Me" (1990), utgitt av Wildside Press. Leiber og teateret. Som sønn av to Shakespeareanske skuespillere – Fritz Leiber sr. og Virginia (født Bronson) — var Leiber fascinert av teater og scenekunst. Han beskrev omreisende shakespearianske teatertrupper i historier som «No Great Magic» og «Four Ghosts in Hamlet», og skapte en skuespiller/produsent som hovedperson for romanen "A Specter is Haunting Texas". Selv om "Change War"-romanen, "The Big Time", handler om en krig mellom to grupper, «Snakes» og «Spiders», som endrer historien og endrer den tilbake igjen over hele universet, så foregår hele handlingen i en liten boble av isolert romtid omtrent på størrelse med en teaterscene, med bare en håndful figurer. ("The Big Time" inneholder forresten en åpenbar numerisk skrivefeil: I et sitat til en kapittel-overskrift sies det at 100 000 meter er lik 5,6 miles, mens det riktige er rundt "60" miles. Ingen amerikanske eller britiske utgivere har noensinne rettet dette). Leiber spilte også i noen få filmer, en gang med sin far i Warner Bros.' "The Great Garrick" (1937). Judith Merril (i sin hyllest til Leiber i juli 1969-utgaven av "F&SF" — "se under") bemerker hans skuespillerferdigheter da han vant et kostymeball på en sci-fi konferanse. Leiber's kostyme bestod av en militær krage i papp over oppbrettede jakkeslag, gradsmerker i papp, et armbånd, og en stor, svart edderkopp tegnet i panna hans, og på den måten ble han forvandlet til en offiser fra «Spiders» (edderkoppene), en av de stridende partene i hans Change War-historier. «Den eneste komponenten i tillegg», skriver Merril, «var Leibers instinkt for teater». Forfatterkarriere. I de første par tiårene av sin karriere var Leiber sterkt påvirket av H. P. Lovecraft og Robert Graves. Fra og med slutten på 1950-tallet, ble han i økende grad influert av Carl Jungs arbeider, og spesielt av konseptene anima og skyggen. Disse konseptene nevnes ofte åpent i historiene hans, spesielt anima, som blir en metode for å utforske hans egen fascinasjon av, men fremmedgjøring fra det kvinnelige. Leiber var svært glad i katter, og de har betydelige roller i mange av hans historier. Tigerishka i romanen "The Wanderer", for eksempel, er en katte-lignende alien som er seksuelt attraktiv for den menneskelige hovedpersonen, men som finner menneskelige vaner frastøtende. Leiber's «Gummitch»-historier er om en kattunge med en IQ på 160, som bare venter på sin rituelle kaffekopp så han også kan bli menneske. Hans popularitet blant både fans og hans forfatterkolleger var betydelig, og hans science fiction-romaner "The Big Time" (1958) og "The Wanderer" (1964), sammen med novellene «Gonna Roll the Bones» (1967), om en gambler som spiller med Døden, og «Ship of Shadows» (1970), vant alle en Hugo Award. «Bones» vant også en Nebula Award. Mange av Leibers mest hyllede arbeider er noveller, spesielt innen grøsser-sjangeren. I historier som «The Girl With the Hungry Eyes» og «You're All Alone» (også kalt «The Sinful Ones») blir han vidt betraktet som en av forløperne for den moderne urbane skrekkhistorien. (Ramsey Campbell har uttalt at Leiber er en av hans største enkeltstående innflytelser.) I sine senere år vendte Leiber tilbake til skrekknovellen i arbeider son «Horrible Imaginings», «Black Has Its Charms» og den prisbelønte «The Button Moulder». Den korte parallell verden-historien «Catch That Zeppelin!» (1975) føyde enda en Nebula og Hugo-pris til samlingen hans. Denne historien viser en plausibel alternativ virkelighet som er mye bedre enn vår egen, mens den typiske parallelt univers-historien beskriver en verden som er mye verre enn vår egen. For «Belsen Express» (1975) vant han enda en World Fantasy Award. Begge historiene reflekterer Leiber's urolige fascinasjon med nazismen — en urolighet forøket av hans blandede følelser vedrørende sin tyske herkomst og hans filosofiske pasifisme under andre verdenskrig. Fans tildelte han Gandalf (Grand Master)-prisen ved World Science Fiction Convention i 1975, og i 1981 fikk han Science Fiction and Fantasy Writers of Americas «Grand Master»-pris. Han var også medlem av Swordsmen and Sorcerers' Guild of America (SAGA), en løst sammenknyttet gruppe forfattere innen «heroic fantasy» som ble grunnlagt på 1960-tallet. Noen av gruppens arbeider ble antologisert i Lin Carters "Flashing Swords!"-antologier. Fafhrd and the Gray Mouser. Hans arv ser ut til å ha blitt befestet av hans mest berømte produkt; historiene om "Fafhrd and the Gray Mouser", skrevet over en periode på 50 år. Den første av disse, «Two Sought Adventure», ble utgitt i "Unknown" i 1939. Historiene befatter seg med to usannsynlige helter som befinner seg i og rundt byen Lankhmar. (Fafhrd var basert på Leiber selv og the Mouser på hans venn Harry Fischer.) Disse historiene var blant de forløperne som dannet mønster for mange felles tema og motiv innen sword and sorcery-sjangren (et uttrykk laget av Leiber). De er også bemerkelsesverdige blant sword and sorcery-historier ved at de to heltene, i løpet av historiesyklusen, modnes, påtar seg større ansvar, og til slutt slår seg til ro i giftermål. Leibers "Fafhrd and Gray Mouser"-historier var også nominert til og vinnere av priser: «Scylla's Daughter» ble nominert til en Hugo (1961), og både Hugo og Nebula-priser ble tildelt «Ill Met in Lankhmar» (1970). Passende nok var det i hans siste større arbeid, «The Knight and Knave of Swords» (1991), at Leiber brakte serien til en tilfredsstillende slutt, som dog også lot det være rom for mulige etterfølgere. I det siste året han levde vurderte Leiber å la serien bli fullført av en annen forfatter, men hans plutselige død satte en stopper for den ideen. Historiene var betydningsfulle i formingen av sjangren, og var også en direkte påvirkning for andres arbeider. Joanna Russ' historier om tyven og leiemorderen Alyx (samlet i 1976 i "The Adventures of Alyx") var delvis inspirert av Fafhrd and the Gray Mouser, og Alyx hadde faktisk en gjesteopptreden i to av Leiber's historier. Mange forfattere har hyllet historiene. For eksempel har Terry Pratchetts by Ankh-Morpork mer enn bare en tilfeldig likhet med Lankhmar (muntert anerkjent av Pratchett ved å plassere sverdmann-tyven «The Weasel» og hans gigantiske barbariske kamerat «Bravd» i åpningsscenen på den første Discworld-romanen). Rune Bratsveen. Rune Brattsveen (født 5. april 1984) er en norsk skiskytter fra Nordre Land. Han debuterte i verdenscupen i desember 2007 i finske Kontiolahti, og imponerte ved å bli nr. 9 på sprintdistansen og nummer fem på jaktstarten dagen etter. Før dette var Brattsveens fremste plassering en sjetteplass på jaktstart i norgesmesterskapet 2006. Under VM i skiskyting 2012 var Bratsveen med på det norske laget som tok gull i stafett. Ralph Ellison. Ralph Waldo Ellison (født 1. mars 1914 i Oklahoma City, død 16. april 1994 i New York City) var en amerikansk forfatter av afroamerikansk opprinnelse. Ralph Ellison var sønn av en bygningsarbeider. Han kom til New York for å studere musikk og skulptur. I 1952 debuterte han som forfatter med romanen "Usynlig mann", den eneste romanen som utkom i hans levetid. Denne boka regnes blant de betydeligste amerikanske utgivelsene fra 1950-tallet. Democrazia è Libertà – La Margherita. Democrazia è Libertà – La Margherita (DL) (på norsk Demokrati er Frihet – Tusenfryd) var et italiensk sentrumsparti. Partiets leder var Francesco Rutelli, tidligere borgermester i Roma og Oliventrekoalisjonens kandidat til å bli statsminister ved parlamentsvalget i 2001. DL ble dannet av tidligere venstreorienterte medlemmer av Democrazia Cristiana, enkelte tidligere medlemmer av det liberale og det republikanske partiet, samt personer som hadde hatt tilknytning til sosialispartiet og de grønne. DL ble på sin side den 14. oktober 2007 igjen en del av det nye partiet Partito Democratico. Historie. Oktober 2000 ble det avgjort at Partito Popolare Italiano, I Democratici, Unione Democratici per l'Europa (UDEUR) og Rinnovamento Italiano skulle danne en felles liste under betegnelsen "La Margherita" (Tusenfryd) i den hensikt å stille til valget i 2001. Partiet fikk en oppslutning på 14.5 %, kun to prosentpoeng mindre enn Democratici di Sinistra. På en kongress i februar 2002 ble det avgjort at man skulle gå et skritt videre og etablere et parti av den tidligere felleslista. UDEUR ble imidlertid stående utenfor det nye partiet. Det var en periode usikkerhet om det nye partiet ville forbli en del av Oliventrekoalisjonen, men etter at det ble bestemt at Romano Prodi skulle være koalisjonens kandidat ved parlamentsvalget i 2006, ble det avgjort at de skulle forbli en del av koalisjonen. Linda Evans. Linda Evans (født Linda Evanstad 18. november 1942 i Hartford i Connecticut) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Krystle Carriongton i såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Evans TV-debuterte i 1960 i serien "Bachelor Father" og filmdebuterte i 1963 i "Twilight of Honor". Hun hadde sin første større TV-rolle i western-serien "The Big Valley" fra 1965 til 1969. Av notable filmroller kan en nevne "The Klansman" (1974), "Mitchell" (1975), "Avalanche Express" (1979) og "Tom Horn" (1980). Evans fikk sitt store internasjonale gjennombrudd via rollen som Krystle Carrington i TV-serien "Dynastiet", hvor hun medvirket i 201 episoder fra 1981 til 1989. Hun spilte også i miniserien "Dynasty: The Reunion" i 1991. På TV-siden kan en ellers nevne hennes rolle i den australsk-amerikanske miniserien "The Last Frontier" i 1986, og deltakelsen i to av TV-filmene i "The Gambler"-serien (1983 og 1991). En kan også nevne hennes deltakelse i del to av miniserien "Nord og Sør" i 1986. Evans har hatt en beskjeden karriere som skuespiller etter "Dynastiet" og hadde sin hittil siste film- og TV-opptreden i 1997 via en rolle i TV-filmen "The Stepsister". I 1982 ble Linda Evans tildelt en Golden Globe for sin rolle i "Dynastiet". Personlige liv. Evans har vært gift to ganger: John Derek (1968–1974) og Stan Herman (1976–1981). Hun hadde i perioden 1989 til 1998 et forhold til den greske musikeren Yanni. Linda gikk på High School sammen med Stefanie Powers. Norsk avstamning. Linda Evans' oldemor, farfar, en grandtante og en grandonkel reiste til USA i 1884 fra småbruket/husmannsplassen Evenstad på Nes i Hedmark. Derav navnet Evanstad (amerikanisert stavemåte – noen kilder staver det Evenstad) som ble forenklet til Evans. Bruvoll. Bruvoll er ei grend i Nord-Odal kommune. Den ligger nord for kommunesenteret på Sand. Idrett og fritid. Bruvoll Ballklubb har klubblokale med både ekte gress, kunstgress og grusfotballbaner. volleyballbane, og fotballgolf. På vinerstid er det bare grusbanen som er åpen. Foreningen har også skiløyper og akebakke. Totalt 120 Jenter spiller på Bruvoll Ballklubb. Det er to store badeplasser ved Bruvoll. En ved Fløytdammen i Trøftåa, og en i Sætersjøen. Nord-Odal MX-Klubb har lokaler og motocrossbane på Slettholen. Gjeddevasskoiene leirsted ligger i Bruvoll, og blir benyttet som leirsted for grunnskolen i hele Norge, samt konfirmasjon, m.m. Jobb. Statsbygg satte opp Bruvoll leir for Sivilforsvaret, senere et øvingssenter for Politihøgskolen, men ble i 2006 bygget om til Bruvoll fengsel. 40 Arbeidsplasser. Nord-Odal Kommuneskoger KF forvalter ca. 40 000 dekar med skogareal, og driver foruten med opparbeidelse av hyttefelter, jakt og villmarksopplevelser, produksjon og salg av ved og treprodukter som skigarder, grinder, lafteprodukter, gapahuker, badstuer, m.m. Knapper. Knapper er et sted i Nord-Odal kommune i Hedmark. Det har tidligere oppfylt SSBs tettstedsdefinisjon, sist i 2009 med 212 innbyggere. Stedet har matbutikk og et bilverksted, samt en velforening som arrangerer av blant annet 17. mai-arrangementer, julemesse og markensdag. Skyrudsaga ligger på Tannes like ved Knapper. Galaxee. Galaxee er et norsk dance-prosjekt bestående av Odd-Andreas Våge, Kai Abrahamsen og Kay Thorsberg. Bandet ble etablert i 2000 og har solgt til gull med singlene» (2001) og «» (2002). Bandet utga og singlene Our Galaxeee (2002) og The Shoemaker i 2003 og 10.000 Lovers i 2003. Albumet "Welcome to our Galaxee" kom i 2002. Trautskogen. Trautskogen er ei grend helt nord i Nord-Odal mot grensen til Stange. Innebyggere på Trautskogen kalles skoginger, og skogingene kaller Trautskogen for Tjennliskogen. Postadresse er 2123 Bruvoll. På Trautskogen finnes det flere hyttefelt, mange små innsjøer og fjellvann med gode fiskemuligheter. Forfatteren Hans Ludvig Fredheim bor på Tjernli på Skogen. Gravplasser. Her ligger Trautskogen kapell, og to eldre gravplasser, Hagajordet og Gammeldalsrud. Veien til skogen. Først i 1904 ble arbeidet med "kjøreveien" fra Trautskogen til Trauten i Bruvoll begynt. Skogingene hadde ventet på vei i mange år, men saken ble stadig utsatt. Skogingene begynte da selv med spett og spade og lage veien. Den sto ferdig i 1906, og var på 13 kilometer. I dag heter veien Fylkesveg 228 og er på 18 kilometer. Veien har fast dekke fra Trauten i Bruvoll til Stanges kommunegrense ved Spetalen og grusdekke videre til Espa i Stange. I Democratici. I Democratici (på norsk "demokratene") er et tidligere italiensk politisk parti, dannet av Romano Prodi i 1998. Partiet ble i 2002 en del av det nye partiet Democrazia è Libertà - La Margherita og opphørte dermed å eksistere som selvstendig parti. Tore Olaus Engset. Tore Olaus Engset (født 8. mai 1865 i Stranda, død i oktober, 1943 i Oslo) var en norsk matematiker og leder av Telegrafverket, kjent for sine bidrag til køteori. Engset tok hovedfag i fysikk og matematikk (1894) ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble deretter engasjert i Telegrafverkets administrasjon som kontorarbeider, analytiker og avanserte til generaldirektør (1921-22, 1930-35). Han utviklet "Engset-formelen" (1915) egenhendig, i forkant av A. K. Erlang's gjennombrudd (1917). Den interne rapport "Om beregningen av vælgere i et automatisk telefonsystem" (1915) ble senere publisert (1918). Han forsket også og publiserte innen atomfysikk (1927). Odd-Andreas Våge. Odd-Andreas Våge (født 19. desember 1970) er en norsk musikkprodusent/artist fra bla. Galaxee. Han driver produksjonsselskapet Contrazt Media. Våge er født i Stavanger og oppvokst i Sveio/Haugesund, bor nå på Østlandet og har jobbet som webredaktør i flere store norske bedrifter Nextra, Telenor, NSB, Stena Line og NetCom. Han er utdannet dokumentalist, markedsfører og grafisk designer. Vunnet priser for "Beste nettsted" med NSB i 2004, "Gulltaggen" for beste E-handelnettsted og Sosialemediestrategi i 2010 med NetCom og nominert til Farmandprisen som "Årets Webredaktør" i 2011. Fear, Emptiness, Despair. "Fear, Emptiness, Despair" er det femte studioalbumet til det britiske bandet Napalm Death, utgitt i 1994. Det anses å for være det første av bandets «eksperimentelle» album, med bruk av groove metal-aktige riff, black metal-lignende akkorder og en industrial metal-lignende sangstruktur. Nazi Punks Fuck Off (Napalm Death). "Nazi Punks Fuck Off" er en EP fra 1993 av det engelske bandet Napalm Death. EP-en består av fire låter: tittelsporet, en liveversjon av det, «Aryanisms» fra albumet "Utopia Banished" fra 1992, og en remix av «Contemptuous» fra samme album. Tittelsporet, er også utgitt som singel, er en coverversjon av det amerikanske punk-bandet Dead Kennedys låt med samme navn fra 1981. Tittelsporet, sammen med bandets sterke anti-fascistiske holdning, har medført at flere av bandets konserter har blitt angrepet av nynazister i USA. Inntektene fra EP-en ble i sin helhet donert til anti-fascistiske organisasjoner. Den britiske musikkavisen Melody Maker anmeldte plata i sin «Single of the Week»-spalte og bemerket: "«And fuck off the Nazi punks surely will when they hear this being played at them!»" Joan Collins. Joan Henrietta Collins (født 23. mai 1933 i London) er en britisk skuespillerinne og forfatter som særlig har gjort seg kjent via rollen som Alexis Colby i den amerikanske såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Collins filmdebuterte i 1951 i en liten rolle i filmen "Lady Godiva Rides Again". Hun TV-debuterte i 1964 i serien "The Human Jungle". Utover 1960- og 1970-tallet hadde hun flere gjesteopptredener i div. amerikanske serier, slik som "The Man from U.N.C.L.E.", "Star Trek", "Batman", ', "Police Woman" og "Starsky and Hutch". Collins var også aktiv innen filmbransjen, og da særlig innen skrekkfilm. Av notable filmroller på 1960- og 70-tallet kan en nevne "Subterfuge" (1969), "The Executioner" (1970), "Revenge" (1971), "Quest for Love" (1971), "Tales That Witness Madness" (1973), "I Don't Want to Be Born" (1975), "The Cry of the Wolf" (1975) og "The Big Sleep" (1977). På slutten av 70-tallet fikk hun i Storbritannia stor suksess med de halv-erotiske drama-filmene "The Stud" (1978) og "The Bitch" (1979). Disse filmene var basert på bøker skrevet av hennes egen søster, Jackie Collins. Collins fikk sitt store internasjonale gjennombrudd via rollen som Alexis Colby i såpeserien "Dynastiet", hvor hun medvirket fra 1981 til 1989. Serien innbrakte henne en Golden Globe i 1983. Hun ble på grunn av sin spesielle rolle raskt omtalte som «supertispa» i mediene. Under og etter "Dynastiet" har hun medvirker i filmer som "Nutcracker" (1982) og "Decadence" (1994). Hun har hatt en relativt beskjeden karriere etter "Dynastiet" og har vært å se i noen gjesteopptredener i forskjellige amerikanske serier på 1990-tallet og 2000-tallet. Collins ble i 1997 utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Personlige liv. Collins har vært gift fire ganger og er siden 2002 inn i sitt femte ekteskap. Hun er søsteren til forfatteren Jackie Collins. The Peel Sessions (Napalm Death-album). "The Peel Sessions" er et samlealbum fra det engelske bandet Napalm Death, inneholdende innspilte radiosessions på BBC. Det finnes tre versjoner av "The Peel Sessions": 1987, 1989, og til slutt albumet som samlet alle bandets BBC-sessions: 1993-versjonen. Alle disse sporene ble også utgitt som en del av den lengre samlingen, "The Complete Radio One Sessions". Besetning. Spor 1 til 8 (Spor 1 til 4 – 1987, spor 5 til 8 – 1988) Mass Appeal Madness. "Mass Appeal Madness" er en EP av det britiske bandet Napalm Death. Det ble utgitt i 1991 på Earache Records og er dedikert til minnet om Roger Patterson, et medlem av death metal-bandet Atheist, som døde samme år. Katrina and the Waves. Katrina and the Waves er en pop- og rockegruppe som ble dannet i 1981 i Canada. «"Walking on Sunshine"» fra 1985 ble gruppens største hit. Gruppens frontfigur var Katrina Leskanich (sang, gitar) inntil hun forlot gruppen i 1999. Øvrige medlemmer var Kimberly Rew (sang, gitar), Alex Cooper (trommer) og Vince de la Cruz (bassgitar). Rew skrev de fleste låtene. 3. mai 1997 representerte gruppen Storbritannia i Eurovision Song Contest 1997 med bidraget "«Love Shine a Light»". Katrina and the Waves gikk til topps, og kort tid etter ble gruppen oppløst. I 2005 dannet Katrina Leskanich en ny gruppe for å forsøke å kvalifisere seg til Eurovision Song Contest, denne gang i Sverige. De ble imidlertid slått ut i den nasjonale kvalifiseringen. Gruppe Adlhoch. Gruppe Adlhoch var en tysk kampgruppe som under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 ble organisert på Hønefoss og som hadde som mål å slå seg gjennom til Vestlandet. Den var under ledelse av den tyske general Engelbrecht. Han var sjef for 163. infanteridivisjon og kom til Hønefoss 14. april. Gruppen ble delt og en kampgruppe ledet av major Daubert skulle rykke frem gjennom Ådalen mot Bagn i Valdres. "Gruppe Daubert" besto av III. bataljon / IR 236 og III. bataljon / IR 159 med støttetropper. Resten av gruppen gikk på østsiden av Randsfjorden. Etter at "Gruppe Daubert" trakk seg tilbake fra kampene i Bagn og ble reorganisert, ble en gruppe fra disse brukt til å forsterke gruppen som gikk langs østsiden av Randsfjorden. Den andre gruppen fra Gruppe Daubert ble sendt tilbake opp Ådalen. Den forsterkede gruppen som opererte øst for Randsfjorden klarte å slå seg gjennom ved Høljarast og Tonsåsen og trenge inn i Valdres. Styrken som ble sendt opp Ådalen ble sperret ved Islandsmoen. Begge kampgruppene ble involvert i harde kamper langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres. Adlhoch Death by Manipulation. "Death by Manipulation" er et samlealbum av singler fra det britiske bandet Napalm Death, utgitt i mars 1992. Sporene 1-4 er fra EP-en "Mass Appeal Madness", spor 5-7 fra singelen «Suffer the Children», spor 8-13 fra EP-en "Mentally Murdered", og sporene 14-19 er Napalm Death-sanger fra EP-en "S.O.B. split 7"". De tre siste sporene, 20-22, er en live bonus på USA-utgaven, og er hentet fra "Live Corruption", innspilt ved Salisbury Arts Centre 30. juni 1990. Siegfriedlinjen. Siegfriedlinjen (tysk:"Siegfriedstellung") var en forsvarslinje bestående av fort og anti-tankforsvar som ble bygget av Tyskland som en del av Hindenburglinjen 1916–1917 i det nordlige Frankrike under første verdenskrig. Men begrepet henviser også til den tilsvarende forsvarslinjen som ble anlagt i 1930-årene fram mot andre verdenskrig som et svar på den franske Maginotlinjen. Selv kalte tyskerne dette forsvarsanlegget for "der Westwall", mens de allierte ga dette anlegget navn etter forsvarsanlegget fra første verdenskrig. Befestningene ble bygget av Organisasjon Todt, og personellet som var med og utforme og bygge linjen, samt de som tjenestegjorde der frem til mai 1940, fikk utdelt Schutzwallmedaljen. Siegfriedlinjen strakte seg over en strekning på mer enn 630 km med mer enn 18 000 bunkere, tunneler og stridsvognfeller, såkalte "dragetenner". Den gikk fra Kleve på grensen til Nederland, fulgte den tyske vestgrensen til Weil am Rhein ved grensen til Sveits. Anlegget hadde kanskje større verdi i propagandaen enn strategisk. Adolf Hitler igangsatte planleggingen i 1936 og den ble bygget i årene mellom 1938 og 1940, etter at Tyskland hadde brutt Versaillestraktaten og Locarnotraktaten om demilitarisering av Rhinland i 1936. Under Phony War («liksomkrigen») fungerte anlegget som grensebefestning mot vest, mens det fikk for alvor en militær verdi fra august 1944 da den stanset den allierte fremrykkingen mot Tyskland. De første sammenstøtene langs linjen skjedde allerede i august 1944 ved Hürtgenskogen, ca. 20 km sørøst for Aachen, under det såkalte slaget om Hürtgenskogen. Først etter Ardenneroffensiven i januar 1945 klarte allierte styrker etter flere mislykkede forsøk å trenge igjennom linjen. Eksterne lenker. "Dragetenner" ved Siegfriedlinjen, fotografert i 2004 Dødelig våpen II. "Dødelig våpen II" (Originaltittel: "Lethal weapon II") er en oppfølger til filmen "Dødelig våpen" og den andre i serien, utgitt i 1989. I hovedrollene er Mel Gibson (som Martin Riggs), Danny Glover (som Roger Murtaugh), og Joe Pesci (som Leo Getz). Handling. Etter den innledende biljakten finner LAPD-tjenstemennene Murtaugh og Riggs en rød BMW med bagasjerommet fullt av sørafrikanske krugerrand (gullmynter som på den tiden var ulovlige i USA på grunn av apartheid-politikken i Sør-Afrika). Murtaugh blir banket opp hjemme av skurker fra Sør-Afrika og gir dermed Murtaugh og Riggs et spor til at dette henger sammen med funnet av krugerrand-myntene. Når Murtaugh og Riggs får i oppdrag å beskytte ett vitne i en føderal rettssak, Leo Getz (spilt av Joe Pesci), oppdager de at Getz har hatt forretningsvirksomhet koblet til narkotikasmuglere fra Sør-Afrika. Narkotikasmuglerne er ledet av Arjen Rudd som er en diplomat ved det sørafrikanske konsulatet i Los Angeles og hans nestkommanderende Vorstedt. Mens de etterforsker de sørafrikanske diplomatene blir Riggs forelsket i Rudds sekretær, Rika Van Den Haas, som ikke liker Rudd. Når Riggs konfronterer Vorstedt finner han ut hvordan konen Vicky egentlig døde: Vorstedt forårsaket bilulykken i 1984 fordi han hadde som mål å drepe Riggs. Etter at Vorstedt prøver å drepe Riggs, finner Riggs at Rika blitt drept. Etter dette går Murtaugh og Riggs til hevnaksjon mot narkotikasmuglerne. I den endelige konfrontasjonen mellom Murtaugh og Rudd roper Rudd: "Diplomatic immunity!" Murtaugh skyter Rudd og sier: "...has just been revoked!" Utgivelse. Filmen var den tredje største i 1989 (etter "Batman" and "Indiana Jones and the Last Crusade") og tjente nesten $150 millioner i USA og $80.6 millioner i resten av verden. Filmen fikk for det meste positive kritikker, men ikke så mange som originalen Dødelig våpen. Filmen forsøkte å unngå a direkte kopiere historien i forgjengeren ved å introdusere nye roller og retninger. Filmen var den første for Leo Getz Joe Pesci som spilte en bankmann som et vitne i en rettssak og må beskyttes av Murtaugh og Riggs. Leo Getz gjør livet til Murtaugh og Riggs vanskelig på grunn av hans oppførsel. Leo Getz er med i resten av Lethal Weapon serien. Filmmusikk. Filmmusikken av organisert, skrevet og spilt av Michael Kamen og Eric Clapton. Al Corley. Al Corley (født 22. mai 1956 i Wichita i Kansas) er en amerikansk skuespiller, musiker og filmprodusent som kanskje huskes best fra rollen som Steven i såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Corley TV-debuterte i 1979 i TV-filmen "Women at West Point" hvor han hadde en mindre rolle. Hadde etter det noen mindre roller i filmkomedier som blant annet "Squeeze Play" (1980) og "Honky Tonk Freeway" (1981) før han i 1981 fikk rollen som Steven, den homofile sønnen til Blake Carrington i såpeserien "Dynastiet". Han valgt å forlate serien i 1982, blant annet for å forfølge en musikkarrière. I 1991 returnerte han som Steven i den avsluttende miniserien "Dynasty: The Reunion". Corley hadde i 1985 suksess med poplåta «Square Rooms» som blant annet toppet listene i Frankrike. Den gjorde det også bra i andre europeiske land, inkludert Norge. Ved siden av en noe beskjeden karriere som skuespiller har Corley siden midten av 1990-tallet også vært filmprodusent for 12 filmer i perioden 1995-2008. Trivia. I 2006 deltok Corley i den norske dokumentarserien om 1980-tallet, "Gylne tider", hvor han ble intervjuet av Øyvind Mund. Emmanuel Petit. Emmanuel Petit (født 22. september 1970 i Dieppe i Frankrike) er en tidligere fransk fotballspiller. Han spilte i AS Monaco, Arsenal FC, FC Barcelona og Chelsea FC og har spilt på det. Porsche 906. Porsche 906, også kjent som Carrera 6, er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche. Den ble produsert i 65 eksemplarer i 1966, og var Porsches siste løpsmodell som også var godkjent for gatebruk. 906 er etterfølger av Porsche 904, og ble designet under Ferdinand Piëch, som ledet Porsches utviklingsavdeling. Karosseriet ble, som i 904, bygget av glassfiber, men nå ble fibrene lagt for hånd, noe som resulterte i en langt jevnere fordeling enn sprayteknikken som ble brukt i produksjonen av 904. Bilen ble utstyrt med en sekssylindret boksermotor kalt 901/20, med 220 hestekrefter og forgasser, og veide 580 kilo, noe som var 113 kilo lettere enn forgjengeren 904 med sekssylindret motor. Enkelte eksemplarer ble også utstyrt med bensinnsprøtyning eller åttesylindrede motorer, spesielt for bruk i bakkeløp, hvor Porsche konkurrerte mot blant annet Ferrari Dino. I motsetning til andre løpsbiler fra Porsche ble 906s karosseri testet i vindtunnel, noe som resulterte i en toppfart på 280 kilometer i timen. Dette var svært raskt for en løpsbil med bare 2-liters motorvolum. Som på Mercedes-Benz 300SL fikk bilen måkevingedører, og et pleksiglassdeksel ble montert over den hekkomonterte motoren. I debuten i 24-timersløpet på Daytona i 1966 kjørte Carrera 6 inn til en sjetteplass sammenlagt, og vant sin klasse mot Ferrari Dino. På 12-timersløpet på Sebring samme år fullførte førerne Hans Herrmann og Gerhard Mitter til en fjerdeplass sammenlagt og vant sin klasse. På 24-timersløpet på Le Mans vant Ford GT40 de tre øverste plassene foran Porsche. Porsche 906 Gruppe Daubert. Gruppe Daubert var en del av den tyske kampgruppe "Gruppe Adlhoch" som ble organisert på Hønefoss og som hadde som mål å slå seg gjennom til Vestlandet. Når den tyske general Engelbrecht som var sjef for 163. infanteridivisjon og kom til Hønefoss 14. april, ble en en kampgruppe organisert som fikk som mål å gå opp Ådalen og inn i Valdres, for der å slutte seg til hovedgruppen som skulle gå opp langs østsiden av Randsfjorden. Begge kampgruppene ble involvert i harde kamper langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres. Kampgruppen som ble ledet av major Daubert skulle rykke frem gjennom Ådalen mot Bagn i Valdres. "Gruppe Daubert" besto av III. bataljon / IR 236 og III. bataljon / IR 159. Denne kampgruppen kom i kamp flere ganger før den trakk seg tilbake etter kampene i Bagn. På Bagnsbergatn mistet kampgruppen ett helt kompani etter kampen i Gråbeinhølet og kampen om Bagnsbergatn gård. Etter at kampgruppen ble trukket tilbake ble den reorganisert og en gruppe ble sendt opp langs østsiden av Randsfjorden for å forsterke de styrkene som opererte i dette området og en gruppe ble sendt tilbake opp Ådalen. Denne styrken ble senere sperret ved Islandsmoen, mens den forsterkede gruppen som opererte øst for Randsfjorden klarte å slå seg gjennom ved Høljarast og Tonsåsen og trenge inn i Valdres. Daubert Morgenbladets 12 viktigste byggverk. Morgenbladets 12 viktigste byggverk er en juryert kåring, presentert av avisen Morgenbladet fredag 30. november 2007. Kåringen tar sikte på å kåre de viktigste norske byggverkene fra etterkrigstiden. Kåringen er en av få kanonvurderinger av nyere norsk arkitektur. Juryen besto av Ingerid Helsing Almaas, redaktør av Arkitektur N; Ulf Grønvold, seniorkurator ved Nasjonalmuseet; Jannike Hovland, president i NAL; Mari Hvattum, førsteamanuensis ved AHO; Mari Lending, doktor i arkitekturhistorie; og Hild Sørby, professor i arkitekturhistorie ved UiS. Juryen sa at «Vi har verken vært opptatt av at alle tiårene etter krigen skulle være representert, eller av at alle viktige bygningsoppgaver i denne perioden skulle være med», og at de ikke har tatt «utenomarkitektoniske hensyn». Arkitektnytts kommentator peker på at «Dermed ble resultatet at halvparten av de utvalgte bygg ligger i hovedstaden, at 1980- og 1990-tallet ikke er representert, og at ikke én kvinne er med på arkitektlista» Selsbakk Idrettsforening. Selsbakk Idrettsforening er et idrettslag fra Selsbakk i Trondheim. Klubben ble stiftet 25. januar 1911, og har i dag grupper for idrettene friidrett, ski, håndball og turn / rytmisk sportsgymnastikk. Klubben er en av de eldste i Trondheim. Klubben arrangerer årlig Stokkenløpet til ære for klubbens store langrenns- og friidrettsløper Martin Stokken. Stokken utmerket seg i både langrenn og friidrett, og ble i 1949 tildelt Egebergs Ærespris. Løpet er 6,8 kilometer langt, og arrangeres i september. Klubben har i tillegg en egen revygruppe som kaller seg «Verdens Navle» (se lenke under). Geir Arne Olsen. Geir Arne Olsen (født 1957, død 1990), best kjent under pseudonymet Leonard Borgzinner, var en norsk essayist, skribent, illustratør og selvlært politisk filosof. Under navnet Leonard Borgzinner var han regelmessig bidragsyter til Gateavisa, og utga to bøker: En samling noveller innen sjangerne science fiction og fantasy, "Universets varmedød og andre selvmord" (1981), og en samling essays innen politisk filosofi "Anarki og adel: Elementer til en kulturrevolusjon" (1998). På sent 1970-tall publiserte han flere fanziner innen science fiction og punk, blant annet "TRALFA", "The Borgzinner Medicine Show" og "666". Thomas Hylland Eriksen skriver i et minneskrift på sin hjemmeside at Borgzinner «bidro på en avgjørende måte til å gjøre bladet (Gateavisa) politisk interessant», var «et kraftsenter og en katalysator i den motkulturelle selvrefleksjon» og at han hadde «en unik kult-status blant sine lesere» (i Gateavisa-kretser og science fiction-fandom). Roy Scheider. Roy Richard Scheider (født 10. november 1932 i Orange i New Jersey, død 10. februar 2008 i Little Rock i Arkansas) var en amerikansk skuespiller som ble mest kjent for sin rolle som Chief Brody i filmene "Haisommer" og "Haisommer 2" på 1970-tallet. Karriere. Scheider studerte drama både ved Rutgers University og Franklin and Marshall College. Etter det var han tre år i United States Air Force, før han på 1960-tallet optrådte med the New York Shakespeare Festival, hvor han blant annet vant en OBIE Award i 1968. Scheider filmdebuterte i 1964 i skrekkfilmen "The Curse of the Living Corpse", men ble ikke særlig aktiv på filmfronten før slutten av 1960-tallet. Ved siden av "Haisommer" har han hatt notable roller i kjente filmer som blant annet "Brennpunkt New York" (1971), "Maratonmannen" (1976), "All That Jazz" (1979), "Blue Thunder" (1984), ' (1984) (som var en oppfølgeren til ') – og den politiske thrilleren "Den fjerde krigen" (1990). Man bør også nevne at han i 1977 spilte en av hovedrollene i William Friedkins "Sorcerer", en film som av mange regnes som en kultfilm, men som fikk blandet mottakelse da den kom. Etter 1990 ble hans filmroller gradvis mindre markante, men var ofte å se i biroller i flere politiske thrillere, slik som "The Peacekeeper" (1997), "Executive Target" (1997), "Chain of Command" (2000) og "Red Serpent" (2002). Hans to siste filmer, "Dark Honeymoon" og "Iron Cross" vil bli satt opp på kino i USA i løpet av 2008. Roy Scheider TV-debuterte 1962 i en gjesterolle i serien "The Edge of Night", og har etter det hatt gjesteroller i serier som "Love of Life" (1965–66), "The Secret Storm" (1967), "N.Y.P.D." (1968), "Cannon" (1971), "The Seventh Scroll" (mini) (1999), samt fem episoder av "Third Watch" i 2002. I perioden 1993-95 spilte han hovedrollen som Captain Nathan Bridger i science-fiction-serien "SeaQuest DSV" (produsert av Steven Spielberg). Han hadde sin siste TV-opptreden i 2007 i en gjesterolle i serien "Law & Order" ("Law & Order: Criminal Intent"). Scheider medvirket også i flere TV-filmer, blant annet "Lamp at Midnight" (1966), "Assignment: Munich" (1972), "Somebody Has to Shoot the Picture" (1990), "Money Play$" (1997) og "Diamond Hunters" (2001). Scheider scenedebuterte 1961 i rollen som Mercutio i en New York Shakespeare Festival produksjon av "Romeo and Julie". Etter et lengre opphold returnerte han til scenen i New York i 1980, hvor han ble lagt merke til Harold Pinters "Betrayal" – en opptreden som innbrakte ham en Drama League Award. Priser og nominasjoner. Scheider har blitt nominert til Oscar to ganger, første gang i 1972 for sin innsats i "Brennpunkt New York" og andre gang i 1980 for sin innsats som den Bob Fosse-lignende hovedpersonen i "All That Jazz". Han ble for sistnevnte film også nominert til en Golden Globe og en BAFTA Awards. I 2003 ble Roy Scheider, sammen med en rekke andre, tildelt en pris ved Western Heritage Awards for sin innsats i TV-filmen "King of Texas". Annet. Scheider var opprinnelig tenkt som Michael i «"Hjortejegeren"», men trodde ikke på at karakteren ville reise verden rundt på leting etter vennen og sluttet. Han har tidligere sagt at dette var hans største feilgrep. Han ble i 1976 tilbudt hovedrollen i skrekkfilmen "Omen", men måtte avslå tilbudet da han var bundet av andre filmkontrakter. Scheider var før sin skuespillerkarriere en aktiv sportsutøver og drev både med baseball og boksing. Personlige forhold. Roy var sønn av Anna S. (née Crosson) og Roy Bernhard Scheider, som var en bilmekaniker. Hans mor hadde irsk-katolsk bakgrunn og hans far hadde tysk-protestantisk bakgrunn. Roy Scheider har en datter med eks-kona Cynthia Scheider, samt en datter og en sønn med sin andre kone Brenda King. Hans eneste sønn, Christian Scheider, er også skuespiller. I 2005 gjennomgikk Roy Scheider en vellykket beinmargstransplantasjon. I følge hans kone døde Roy Scheider av en stafylokokkinfeksjon. TinDrum. TinDrum var et norsk rockeband startet av Morten «Diesel» Dahl i 1987 og som eksisterte til 1992. Bandet debuterte med albumet "Drums of War" og en single med samme navn i 1988. Etter albumet forlot vokalist Tove Teigberget bandet og Dag Ingebrigtsen ble ny vokalist foran albumet "How about this" som ble gitt ut i 1989. Året etter kom samlealbumet "Cool, Calm And Collected". TinDrum hadde også suksess i andre land, blant annet i Russland og i Japan. I 1992 var Frode Henriksen med som vokalist en kort periode og ble med på innspillingen av sangen «She'll Be Dancin'» til samlealbumet "Norwegian power ballads" før bandet ble oppløst. Olav Nils Sunde. Olav Nils Sunde (født 1952) er en norsk skipsreder og investor. Sunde er hovedaksjonær i Color Group ASA og Gresvigkonsernet gjennom investeringsselskapet O. N. Sunde. Sunde ble født inn i en rederfamilie i Ålesund. Involveringen i isolasjonsselskapet Sundolitt, som er eid av Brødr. Sunde AS som Olav og hans eldre bror Karl Johan Sunde arvet, startet brødrenes karriere. Selskapet som så dagens lys i 1917 i Ålesund, har i nyere tider blitt for det meste kontrollert av storebror Karl Johan, ettersom Olav selv har fokusert på rederindustrien. Color Line og Color Air. I 1998 tok han kontroll over Color Group ASA og etablerte samme år flyselskapet Color Air. Rundt ett år etter etableringen, ble Color Air slått konkurs, ettersom flyselskapet ikke klarte å holde følge med de store konkurrentene SAS og Braathens SAFE, og Sunde skal ha hatt store personlige tap i forbindelse med denne konkursen. Trass konkursen, ble flyselskapet regnet som Norges første lavprisflyselskap, og skal senere ha gitt inspirasjon til lavprisselskapet Norwegian. Sport og livsstil. I 2006 ble det kjent at investeringsselskapet til Sunde, O. N. Sunde, var interessert i å kjøpe opp Gresvigkonsernet, noe det gjorde kort tid etter. I 2007 ble han rangert av Kapital med en formue på 7,8 milliarder kroner (opp fra 7,1 mrd året før), noe som gjør ham til en av Norges rikeste personer. De største verdiene ligger i Color Line, selv om han er involvert i sportsindustrien gjennom Gresvig, blant annet sammen med investoren Bjørn Rune Gjelsten. Sunde disponerer privat et fly av typen Challenger 604, operert av Sundt Air (registrering: LN-SUN) og bor med sin familie ved Holmenkollen i en villa han kjøpte i 1994. Han ble også omtalt for hans kjøp av en av Norges dyreste fritidseiendommer i 2007, som han betalte 25 millioner kroner for. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 4. Fjerde runde av verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 avholdes i Thialf i Heerenveen, Nederland 7.-9. desember 2007. Det var fullt hus med om lag 13 000 tilskuere hver av dagene. 5000 meter menn. Som en kuriositet kan nevnes at Henrik Christiansens tid 6.34,96 var den tiden Johann Olav Koss vant OL-gull med på faste skøyter i 1994. Any Given Sunday. "Any Given Sunday" er en film laget i 1999 av Oliver Stone, og de som spiller er: Al Pacino, Cameron Diaz, Dennis Quaid, Jamie Fox, James Woods, LL Cool J, Matthew Modine, John C. McGinley, Charlton Heston, Ann-Margret, Lauren Holly, Bill Bellamy, Lela Rochon, Aaron Eckhart, Elizabeth Berkley og Marty Wright. Filmen har også mange (amerikansk fotball) fotballspillere, inkludert: Jim Brown, Lawrence Taylor, Dick Butkus, Y.A. Tittle, Pat Toomay, Warren Moon, Johnny Unitas, Ricky Watters, Barry Switzer, Emmitt Smith og Terrell Owens Jean Renoir. Jean Renoir (født 15. september 1894, død 12. februar 1979) var en fransk filmregissør, sønn av kunstneren Pierre-Auguste Renoir. Hans mest kjente verk er filmene "Den store illusjon" ("La Grande illusion") fra 1937 og "Spillets regler" ("La Règle du jeu") fra 1939. Darkon. Darkon er en dokumentarfilm om The Darkon Wargaming Club, en laivgruppe lokalisert i Baltimore, Maryland, USA. Den lekande människan. "Den lekande människan" er en svensk dokumentarfilm om laiv. Den ble vist på SVT2 den 13. mars 1997. Idrettslaget Snøhetta. Idrettslaget Snøhetta er et idrettslag i Oppdal i Sør-Trøndelag. Klubben har grupper for langrenn og fotball. Klubben er aktiv i oppkjøring og preparering av skiløpenettet i Oppdal. Den eneste løper etter 2. verdenskrig som har vunnet femmila i Holmenkollen tre år på rad (1959–1961), Sverre Stensheim, representerte IL Snøhetta. Rotaract. Rotaract er en verdensomspennende organisasjon av unge mennesker med ulik studiebakgrunn og yrkeserfaring. Organisasjonen jobber for personlig utvikling og bred samfunnsinnsikt, og er i tillegg et stort sosialt nettverk basert på vennskap på tvers av by- og landegrenser. Gjennom et Rotaract-år deltar medlemmene på en rekke spennende foredrag, besøker bedrifter og samfunnsinstitusjoner, og møtes til både kulturelle og sosiale arrangementer. Rotaract tilbyr et utfordrende og utviklende miljø for samfunnsengasjerte og nysgjerrige ungdommer mellom 18-30 år. Vilho Lampi. Vilho Henrik Lampi (født 19. juli 1898 i Uleåborg, Finland, død 17. mars 1936) var en finsk maler. Han flyttet med familien til gården Matinlauri, Limingo (finsk: Liminka) i 1908. Dro derfra til Helsingfors i 1921 for å studere kunst. Etter endt studier, i 1925, reiste han tilbake til Limingo der han malte en rekke landskapsbilder og portretter. Han tok sitt eget liv i 1936. Kunstverkene tilhører sen-ekspresjonismen og har vært utstilt både nasjonalt og internasjonalt. I hele sitt liv var Lampi bundet til sitt hjemsted Limingo – dels av de forpliktelsene som ble pålagt ham som odelsgutt, dels av hans dype kjærlighet til Österbotten. Igjen og igjen ble det vidåpne landskapet der fanget inn av hans pensel. Lampis tidligste arbeider var voldsomme og provoserende, og vakte liten gjengklang. Men allerede mot slutten av 1920-tallet fikk han anerkjennende ord fra franske kritikere. Hans Paris-besøk på begynnelsen av 1930-tallet og en dyp åndelig krise som fulgte, markerte et vendepunkt, og han trakk seg ofte inn i seg selv. Maleriene ble detaljerte og innadvendte; stille meditasjon erstattet frodige uttrykk. Det konstante slitet gjorde at han til slutt oppsøkte døden i den iskalde Limingo-elven våren 1936. Familie. Vilho Henrik Lampis foreldre var Anton Henrik Lampi (født 18. januar 1875, død 29. mai 1929) og Maria Sofia Lampi (født 17. juli 1873, død 18. januar 1951). Vilho var eldst i en søskenflokk på ti: Vilho (1898–1936), Martta (1899-?), Martti (1900–1950), Arvo (1902–1968), Ester (1903–1990), Erkki (1905–1973), Rafael (1907–1986), Anna-Liisa (1907–1943), Antero (1911-?) og Esko (1914–1973). Litteratur om Lampi. Rintala, Paavo. Jumala on kauneus (Gud er skjønnhet). Otava 1959 Aalto, Eeli. Vilho Lampi – lakeuden maalari. Karisto 1967. Junttila, Marja (red.) Vilho Lampi (1840–1936). Ars Nordica 1998. Boken "Jumala on kauneus" (1959) av den finske forfatteren Paavo Rintala (1930–1999) er delvis basert på livet til Lampi. Hovedpersonen hengir sitt liv til Skjønnheten, men begår selvmord når han mister troen på sin kunst. Boken ble filmet i 1985 i regi av Hannu Heikinheimo. Eksterne lenker. Lampi, Vilho Lampi, Vilho Lampi, Vilho Live Corruption. "Live Corruption" er et konsertalbum fra det engelske bandet Napalm Death, utgitt i 1990. Det ble spilt inn live ved Salisbury Arts Centre, England, den 30. juni 1990. Bandet spilte diverse sanger komponert av den opprinnelige besetningen. "Live Corruption" ble også utgitt som en del av et 4-CD boxset i sterkt begrenset opplag. Settet omfattet foruten dette livealbumet også "Scum / From Enslavement To Obliteration", "Harmony Corruption" og "Death By Manipulation". Gordon Thomson. Gordon Thomson (født 3. mars 1945 i Ottawa, Canada) er en kanadisk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Adam Carrington i såpeserien "Dynastiet" fra 1980-tallet. Thomson filmdebuterte i 1969 i den kanadisk-amerikanske filmen "Explosion". Han TV-debuterte i 1971 i den kanadiske barneserien "Polka Dot Door". Han spilte i den amerikanske serien "Ryan's Hope" fra 1981 til 1982. I 1982 fikk han rollen som Adam Carrington i den berømte såpeserien "Dynastiet", en rolle han hadde til 1989. På 1990-tallet hadde han en fast rolle i såpeserien "Santa Barbara" i 1990-93, etter det i såpeserien "Sunset Beach" fra 1998 til 1999. Hadde også en rolle i serien "The Young and the Restless" på 90-tallet. Thomson har hatt relativt få filmroller, men var i 2006 å se i en mindre rolle i katastrofefilmen "Poseidon". Christian Rynning-Tønnesen. Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (født 1959) er tidligere konsernsjef i Norske Skog (fra 6. juni 2006), nåværende konsernsjef i Statkraft. Rynning-Tønnesen ble ansatt i Norske Skog i 2005 som konserndirektør for økonomi og finans. Han overtok året etter som konsernsjef etter Jan Oksum. Rynning-Tønnesen har tidligere arbeidet i Statkraft, McKinsey og Esso Norge. Christian Rynning-Tønnesen er sønn av tidligere politiinspektør i Bergen og politimester i Kristiansand Carl Mentz Rynning-Tønnesen. Heggedal Idrettslag. Heggedal Idrettslag er et idrettslag fra Asker kommune i Akershus. Klubben ble startet i 1914, og er en klubb med tradisjoner for skihopp. Klubben har egen gruppe for Volleyball. Den tidligere skihopperen og formann i hoppkomiteen til det internasjonale skiforbundet Torbjørn Yggeseth representerte Heggedal IL. Porsche 907. Porsche 907 var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, som ble utviklet for bruk i motorsport og bygget i årene 1967 og 1968. Bilenes førerposisjon var endret fra den tradisjonelle venstre (som i vanlige personbiler) til høyre, etter et forslag fra Ferdinand Piëch, fordi dette ville være en fordel på baner som ble kjørt med klokken, noe som gjaldt de fleste. 907 ble første gang brukt i konkurranse på 24-timersløpet på Le Mans i 1967. På de rette områdene langs banen kunne bilene oppnå en topphastighet på 302 km/t, utstyrt med Porsches driftssikre boksermotor på seks sylindre og 2,0 liter, fremfor deres nye og kraftigere åttesylindrede motor. Den beste bilen kjørte inn til en sammenlagt femteplass, kun slått av Ford og Ferrari, som begge hadde langt større og kraftigere motorer. Etter at Ford GT40 hadde satt en rekke rekorder i foregående sesonger hadde ryktene begynt å gå om en fremtidig regelendring, noe Porsche startet forberedelsene til sommeren 1967. 907 ble utstyrt med en 270-hesters åttesyindret motor på 2,2 liter, som så ble modifisert til å passe med reglene i den nye kategorien for 3-liters prototyper, som ble annonsert sent i 1967 og skulle starte opp allerede året etter. En motor med et opprinnelig sylindervolum på 3,0 liter ble også utviklet, til bruk i den fremtidige Porsche 908. Fra 1968-sesongen ble de store V8- og V12-bilene til Ford og Ferrari diskvalifisert, og Porsche håpet å vinne World Sportscar Championship, og samtidig seieren i Le Mans ettersom konkurrentene Ford, Matra og Alfa Romeo ikke hadde klart å få sine 3,0-biler klare enda. Ferrari sto over hele 1968-sesongen som en protest mot regelendringen. Bortsett fra de tidligere rivalene i 2,0-litersklassen, Alfa Romeo T33/2 og Renault-støttede Alpine, var også 5,0-litersbiler tillatt, hvis minst 50 av dem hadde blitt bygget. Dette smutthullet var ment for å fylle opp startposisjonene med biler fra 1965-sesongen, som Ford GT40 og Lola T70. I motsetning til Porsches tidligere relativt beskjedne deltakelse startet fire biler i 24-timersløpet på Le Mans i 1968, støttet av 20 mekanikere og ingeniører. Førerne var utstyrt med kjølevester utviklet av NASA, ettersom oljekjølere og varme oljeslanger gjorde det svært varmt i de lukkede bilene. Porsche tok en andreplass sammenlagt med 907, og også en tredjeplass med 908. I årene som fulgte ble flere privateide 907 brukt i konkurranser, mens Porsches fabrikkteam gikk over til 908 fra og med sesongen 1969. Porsche 907 Sergej Demidov. Sergej Demidov (født 25. februar 1961) er en tidligere sovjetisk landslagsspiller i håndball, og har selv spilt i norsk eliteserie for herrer for Sandefjord HK og Kragerø IF, hvor han også var trener. Han har jobbet som spillerutvikler i håndballforbundet – blant annet med juniorlandslaget. For tiden jobber han som sportssjef ved NTG Bærum. Han er også far til landslagsspilleren i fotball Vadim Demidov, som nå spiller for Real Sociedad. Emma Samms. Emma Samms (født Emma Samuelson den 28. august 1960 i London) er en engelsk skuespillerinne som er best kjent fra rollen som Fallon Carrington Colby i den kjente amerikanske såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Samms filmdebuterte i 1979 i "Arabian Adventure". Hun hadde etter det blant annet en rolle i den todelte miniserien "Goliath Awaits" i 1981 og miniserien "Ellis Island" i 1984, før hun i 1985 fikk rollen som Fallon Carrington i såpeserien "Dynastiet" da Pamela Sue Martin trakk seg fra rollen samme år. Hun gikk samme år over til spin-off-serien "The Colbys", men kom i 1987 tilbake til "Dynastiet" da "The Colbys" ble lagt ned. Hun medvirket også i den avsluttende miniserien "Dynasty: The Reunion" i 1991. Har etter "Dynastiet" hatt en rolle i serien "Models Inc." i 1994-95, samt 17 gjesteroller i serien "General Hospital" fra 1991 til 2006. Har på 2000-tallet hatt flere gjesteroller i den britiske serien "Doctors". Hun har utover det hatt roller i en rekke TV-filmer. Hun har siden 2007 jobbet som fotograf i London. Personlig liv. Samms levde i Los Angeles da hun var på høyden av sin karriere på 1980- og 90-tallet, men flyttet tilbake til London i 1999. Hun har vært gift tre ganger og har to barn. Boulogne-sur-Mer. Bologne-sur-Mer ("Bonen" på flamsk) er en by og kommune nord i Frankrike ved Den engelske kanal. Den er "sous-préfecture" (administrasjonssenter) i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais, og har om lag 45 000 innbyggere. Storbyområdet til byen hadde etter en folketelling i 1999 135 116 innbyggere. Namm. Navnet Boulogne ble først nedskrevet i romertiden som "Bononia", som kom av det keltiske ordet "bona" (betyr «fundament», «bosetning», «festning»). Den samme bakgrunnen har også navnet på den italienske byen Bologna. Historie. Opprinnelig ble byen kalt "Gesoriacum", men på 300-tallet ble den kalt "Bononia" av romerne, og hadde en stor havn som knyttet resten av riket til Storbritannia. Keiser Claudius brukte byen som base da han invaderte de britiske øyene i år 43, og frem til 296 var byen base for "Classis Britannica" (den romerske flåten i britiske farvann). I middelalderen ble byen senter for Grevene av Boulogne. Området ble kjempet om av franskmenn og engelskmenn. I 1550 avsluttet freden i Boulogne krigen England hadde mot Skottland og Frankrike. Frankrike kjøpte Boulogne tilbake for 400 000 crown. På 1800-tallet ble Notre-Dame de Boulogne rekonstruert av presten Benoit Haffreingue etter han fikk et syn fra Gud om å rekonstruere den ødelagte basilikaen i byen. Under Napoleonskrigene samlet Napoleon La Grande Armée i Boulogne for å invadere Storbritannia i 1805. Planene hans ble utsatt på grunn av andre saker i Europa og den sterke marinen til britene. Boulogne-sur-Mer er en av de viktigste fiskehavnene i Frankrike. Suffer the Children. "Suffer the Children" er en EP av det engelske bandet Napalm Death, utgitt i 1990. Det ble innspilt ved Morrisound Recording, Tampa, Florida i april og mai 1990. Tittelsporet er fra albumet "Harmony Corruption". Europeisk parti. Et europeisk parti, eller formelt "et politisk parti på europeisk nivå" er et parti bestående av flere nasjonale partier fra flere europeiske land. Ett europeisk parti kan få støtte fra EU for sin virksomhet. I Europaparlamentet går ofte de europeiske partiene sammen til større fraksjoner, såkalte partigrupper. Dessuten kan separate, nasjonale partier, som ikke tilhører noe europeisk parti, slutte seg til en partigruppe. Noen partigrupper, som for eksempel Sosialdemokratenes gruppe i Europaparlamentet (PES), består kun av "ett" europeisk parti (i dette tilfellet Det europeiske sosialdemokratiske partiet), mens andre partigrupper, som Alliansen liberalere og demokrater for Europa (ALDE), består av "flere" europeiske partier (i detta tilfellet det europeiske demokratiske partiet og det europeiske liberale, demokratiske og reformistiske partiet (ELDR)). For at et europeisk parti skal kunna dannes, kreves det at partiet fins i minst en fjerdedel av EUs medlemsstater (det vil si 7 av de 27 lendene) og har fått minst tre prosent av stemmene i hver av disse lendene. Et europeisk parti må også støtte blant annet prinsippene om frihet, demokrati og menneskerettigheter og dessuten ha som formål å delta i valg til Europaparlamentet. Høyjord skole. Høyjord skole ligger i Andebu. Skolen er en barneskole og har 114 elever fra 1. til 7. klasse. Elevene kommer både fra Høyjord i Andebu kommune og Vivestad i Re kommune. Rektor ved skolen er Kjell Arne Myrnes. Dumont d'Urville (forskningsstasjon). Dumont d'Urville-basen, sett mot nord Dumont d'Urville ("Base antarctique Dumont d'Urville") er en fransk forskningsstasjon på øya Île des Pétrels i Terre Adélie, Frankrikes kravområde i Antarktis. Den er oppkalt etter den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville. Stasjonen har helårsbemanning, og kan innkvartere 120 personer om sommeren og 30 gjennom vinteren. På grunn av vanskelige værforhold kommer bare 30–40 mennesker i land om gangen. Isbryteren «l'Astrolabe» kommer med proviant og mannskap til stasjonen fra Hobart, Tasmania. Den går fem turer hvert år i sommersesongen mellom november og mars. Den første forskningsstasjonen Port-Martin ble ødelagt i en brann 23. januar 1952, og i 1956 stod den nye forskningstasjonen ferdig. I det internasjonale geofysiske året 1957/1958 fungerte stasjonen som den franske deltakningsenheten. Stasjonen har vært i aktivt bruk siden den gang og er idag hovedstasjonen i Adélie Land. Den Oscar-vinnende dokumentarfilmen "La Marche de l'empereur", utgitt på norsk som "Pingvinenes marsj", ble filmet i områdene rundt Dumont d'Urville Station. Mentally Murdered. "Mentally Murdered" er en EP av det engelske bandet Napalm Death, opprinnelig utgitt i 1989. Det ble innspilt i mai 1989 på Slaughterhouse Studio. Låtene fra denne EP-en ble senere også inkludert på albumet "Harmony Corruption" og på samlealbumet "Death by Manipulation". Det europeiske demokratiske partiet. Det europeiske demokratiske partiet (EDP) er et sentrumspolitisk europeisk parti som er sterkt for den europeiske integrasjonen. Partiet ble formelt dannet den 9. desember 2004 i Brussel. Partiets to første ledere var franskmannen François Bayrou og italieneren Francesco Rutelli. Til forskjell fra mange andre europeiske partier har EDP to partiledere. EDP ble dannet som en motreaksjon mot det økende antallet euroskeptiske partier innen de europeiske institusjonene. Partiet dro til seg tilhengere både fra det europeiske folkepartiet og fra det europeiske sosialdemokratiske partiet. Pamela Bellwood. Pamela Bellwood (født Pamela King den 26. juni 1951 i New York) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Claudia Blaisdel Carrington i den kjente såpeserien "Dynastiet" fra 1980-tallet. Bellwood TV-debuterte i 1974 i serien "Ironside". Hun filmdebuterte i 1976 i "Two Minute Warning" hvor hun hadde en mindre rolle. Hun har etter det medvirket i filmer som blant annet "Airport '77", "Serial" (1980), "Hangar 18" (1980) og "The Incredible Shrinking Woman" (1981). Hennes skuespillerkarriere fikk ett stort oppsving da hun i 1981 fikk rollen som Claudia Blaisdel i såpeserien "Dynastiet", en rolle hun hadde til 1986. Hun har etter "Dynastiet" hatt div. mindre roller i amerikanske TV-serier og TV-filmer. Greed Killing. "Greed Killing" er en EP av det britiske bandet Napalm Death. Det ble utgitt i 1995 på Earache Records, og inneholder to sanger fra "Diatribes"-albumet og fire eksklusive sanger fra innspillingen av "Diatribes". Apollo Lunar Module. Apollo Lunar Module var månelandingsfartøyet som ble bygd til det amerikanske Apollo-programmet. Fartøyets formål var å foreta en månelanding og deretter fly opp i månebane igjen. Modulen er også kjent som LM (uttalt "LEM" fra NASAs tidligere navn på den, Lunar Excursion Module). Den 6,65 m³ store modulen ble designet for å ha et mannskap på to. Hele modulen var 6,4 meter høy og 4,3 meter bred og hvilte på fire ben. Den besto av to trinn – det nedre trinnet (nedstigningstrinnet) og det øvre trinnet (oppstigningstrinnet). Den totalen vekten på modulen var 15 264 kg, med størstedelen av vekten (10 334 kg) i det nedre trinnet. På grunn av forsinkelser under utviklingen var den til å begynne med upopulær fordi den hindret framdriften i hele Apollo-programmet. Etterhvert viste det seg at månelandingsfartøyet var den modulen i Saturn systemet man kunne stole mest på, og det var den eneste komponenten som ikke hadde feil som påvirket ferdene i større grad. Under Apollo 13-ferden søkte astronautene tilflukt i månelandingsfartøyet etter at en oksygentank i kommandomodulen eksploderte. Månelandingsfartøyet berget dermed livet til romfarerne, selv om det ikke var designet for denne oppgaven. Historie. Månelandingsfartøyet ble konstruert slik det ble fordi NASA valgte å komme seg til månen ved hjelp av frakobling og sammenkobling i månebane (Lunar Orbit Rendezvous, LOR), og ikke en direkte ferd fra Jorden eller sammenkobling i jordbane (Earth Orbit Rendezvous, EOR). En direkte ferd eller en EOR ville involvert hele romfartøyet i en landing. Da NASA bestemte seg for fra- og sammenkobling i månebane, ble det nødvendig å konstruere et eget romfartøy som kunne lande på månen, samt en kommando/servicemodul (Command Service Module, CSM) som skulle gå i bane rundt månen. Utviklingskontrakter. Kontrakten på månelandingsfartøyet ble gitt til Grumman Aircraft Engineering Corporation og en del underleverandører. Grumman hadde begynt å studere LOR sent på 50-tallet og igjen i 1962. I juli 1962 ble elleve firmaer invitert til å komme med hvert sitt forslag til et månelandingsfartøy. Ni forslag ble lagt frem i september, og Grumman fikk kontrakten den samme måneden. Kontraktskostnadene ble antatt å være på rundt 350 millioner dollar. Det var i starten fire store underleverandører – Bell Aerosystems (oppstigningsmotoren), Hamilton Standard (miljøkontrollsystemer), Marquardt (kontrollsystem for styredysene) og Rocketdyne (nedstigningsmotoren). Navigasjonssystemet (Primary Guidance, Navigation and Control System, PGNCS) på månelandingsfartøyet ble utviklet av MIT Instrumentation Laboratory. Navigasjonscomputeren (Apollo Guidance Computer) ble konstruert av Raytheon. Et lignende navigasjonssystem ble brukt i kommandomodulen (CM). Et reserve-navigasjonsverktøy (Abort Guidance System, AGS) ble utviklet av TRW. Design. I tidlige stadier av utviklingen av månelandingsfartøyet var sammenkoblings-luken plassert på fremsiden. Grunnen til dette var at det var først tenkt at mannskapet ombord i månelandingsfartøyet skulle utføre sammenkoblingen med kommandoseksjonen, men dette ble etter hvert endret. Tidlige tegninger inkluderte også store buede vinduer. I april 1963, da nedstignings- og oppstigningsmotorene var blitt valgt, ble det grove designet på månelandingsfartøyet bestemt. I tillegg til Rocketdynes kontrakt ble et parallelt program for nedstigningsmotoren i juli 1963 bestilt av Space Technology Laboratories, og i januar 1965 ble Rocketdynes kontrakt kansellert. Etterhvert som programmet gikk videre, ble det stadig redesignet for å spare vekt (inkludert «Operation Scrape»), forbedre sikkerheten og løse problemer. For eksempel ble det i utgangspunktet planlagt at hele modulen skulle drives av brenselceller (bygd av Pratt & Whitney), men i mars 1965 gikk ingeniørene over til batterier. Månelandingsfartøyet hadde tidlig i utviklingen tre landingsføtter. Selv om dette var det letteste alternativet, følte man at dette var det minst stabile dersom en av landingsføttene skulle bli skadet under landing. Det neste designet hadde fem føtter, og det var det mest stabile under landing i ukjent terreng. Til slutt fant ingeniørene ut at fem ben veide for mye, og det ble gjort et kompromiss med fire. Testing og bruk. For å trene på månelandingsteknikker brukte NASA et treningsfartøy som simulerte månelanding på Jorden (Lunar Landing Research Vehicle, LLRV). En 61 meter høy og 122 meter lang konstruksjon ble bygd på NASA Langley Research Center der simulatoren ble hengt opp og astronautene «fløy» fartøyet ved å bevege kranen. (Dette området er i dag kjent som "Impact Dynamics Research Facility", og blir brukt til kræsjtesting av fly.) Første flytur for månelandingsfartøyet var 22. januar 1968, da den ubemannede LM-1 ble skutt opp i en Saturn 1B for å teste motorsystemene. Den neste flyturen var med Apollo 9, da de brukte LM-3 (3. mars 1969). Denne ferden var bemannet av (McDivitt, Scott og Schweickart) for å teste en rekke systemer i bane rundt Jorden. Dette innebar at mannskapet testet ut hvordan det var å komme seg inn og ut av månelandingsfartøyet, motorsystemet, separasjon og sammenkobling med kommandoseksjonen. På Apollo 10 (skutt opp 18. mai 1969) ble det også foretatt omfattende testing, denne gangen i månebane, blant annet separasjon fra kommandoseksjonen og nedstigning til 10 km over månens overflate, for så å koble seg sammen med kommandoseksjonen igjen. Etter suksessen med Apollo 10 landet månelandingsfartøyet LM-5 «Eagle» for første gang på Månen 20:17:40 UTC 20. juli 1969 under Apollo 11-ferden. I april 1970 spilte månelandingsfartøyet Aquarius en uventet rolle, da det og reddet livet til mannskapet på Apollo 13 (Kommandør James A. Lovell Jr., kommandoseksjon-pilot John L. Swigert Jr. og månelandingsfartøy-pilot Fred W. Haise Jr.). Da en elektrisk kortslutning førte til at en oksygentank i kommandoseksjonen eksploderte, ble månelandingsfartøyet brukt som «livbåt» under ferden tilbake til Jorden. Månelandingsfartøyets batterier ble brukt til å lade opp de viktige tilbakevendingsbatteriene i kommandoseksjonen, for at astronautene skulle kunne komme seg gjennom atmosfæren og lande trygt i sjøen 17. april 1970. Månelandingsfartøyets nedstigningsmotor, som skulle sørge for nedbremsing under månelandingen, ble brukt til å akselerere Apollo 13 rundt månen og tilbake til jorda. Etter ulykken så man at månelandingsfartøyets systemer, som var konstruert for to astronauter i 45 timer, faktisk holdt liv i tre astronauter i 90 timer. Månelandingsfartøyene for de tre siste månelandingene i Apollo-programmet (Apollo 15, Apollo 16 og Apollo 17) ble oppgradert for å kunne lande med større vekt, og for å kunne være på månen lenger. Nedstigningsmotoren ble kraftigere ved at det ble satt på en ti tommers lang utvidelse på dysen. Drivstofftankene til nedstigningsmotoren ble også større. Den viktigste lasten på disse landingene var månebilen (Lunar Roving Vehicle, LRV). Denne ble festet på Quadrant 1 på månelandingsfartøyets nedstigningsmodul, og ble løsnet av astronautene etter at de landet på månen. Oppgraderingen av månelandingsfartøyet på de såkalte "J-oppdragene" gjorde at man kunne være tre dager på Månens overflate. Månelandingsfartøyets spesifikasjoner. Månelandingsfartøyet var den delen av Apolloprogrammet som landet på månen og returnerte til månebane. Den er delt opp i to hoveddeler, nedstigningsmodulen og oppstigningsmodulen. Nedstigningsmodulen består av landingsføtter, landingsradarantenne, nedstigningsrakettmotor og drivstoff for å lande på månen. Den hadde også rom for å oppbevare forskjellig utstyr, blant annet Apollo Lunar Surface Experiment Packages (ALSEP), Mobile Equipment Cart (en utstyrsvogn som astronautene dro etter seg, brukt på Apollo 14), månebilen (brukt på Apollo 15, 16 og 17), tv-kamera, verktøy og oppsamlingsbokser for månestein. Modulen inneholdt også mesteparten av batteriene og oksygenet til månelandingsfartøyet, og i tillegg en vanntank som ble brukt til å kjøle ned elektronikken, samt å gi astronautene drikkevann for to- til tredagers opphold. I tillegg er det festet en plakett på den ene landingsfoten bak stigen. Oppstigningsmodulen består av mannskapskabin, instrumentpaneler, øvre luke/sammenkoblingsstasjon, fremre luke, reaksjonskontrollsystem, radar og kommunikasjonsantenner, styrings- og navigasjonssystemer (både primærsystem og et reservesystem), varmekontrollsystem (issublimator), oppstigningsrakettmotor og nok drivstoff, batteristrøm og oksygen til å returnere til månebane og foreta sammenkobling med kommandoseksjonen. Under oppstigning fra månen ble månestein og overflateprøver også fraktet i oppstigningsmodulen, og på Apollo 17 dreide dette seg om så mye som 108 kg. Jack Coleman. Jack Coleman på en premierefest i 2008 John MacDonald (Jack) Coleman (født 21. februar 1958 i Easton i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som "Steven Carrington" i den kjente såpeserien "Dynastiet" fra 1980-tallet. Tidlig liv og familie. Coleman er 6. generasjons etterkommer av den amerikanske oppfinneren Benjamin Franklin. Han gikk på Duke University, hvor han bestemte seg for å bli skuespiller. Etter endt eksamen fra Duke i 1980, gikk han på National Theater Institute. Han giftet seg med skuespillerinnen Beth Toussaint i 1996 (hun har bl.a vært med i Wes Cravens film Red Eye). Beth og Jack har datteren Tess, født i 1999. Karriere. Jack Colemans første store rolle var i såpeoperaen "Days of Our Lives", der han var med fra 1981 til 1982 i rollen som "Jake Kositchek". I 1982, ble han med i serien "Dynastiet" der han tok over rollen som "Steven Carrington", en av de første homoseksuelle karakterene i en såpeopera. Karakteren ble opprinnelig spilt av Al Corley. Coleman hadde rollen frem til 1988. Coleman spilte fast i den kortlevde serien "Nightmare Cafe" (1992) og i mini-serien "Kingdom Hospital" (2004). Han har hatt gjesteroller i ', "Tuck", "Without A Trace" og "Entourage". Coleman er nå en av flere faste skuespillere i TV-serien "Heroes", hvor han spiller "Noah Bennet". Om denne rollen har Coleman uttalt: «"it's a combination of the light and dark. I don't want to just be a moustache twirling villain."». Zhejiang-Jiangxi-kampanjen. Zhejiang-Jiangxi-kampanjen var en militær kampanje som japanske styrker sammen med allierte styrker fra Manchukuo gjennomførte i de kinesiske provinsene Zhejiang og Jiangxi i 1942. Den 18. april 1942 gjennomførte amerikanske bombefly Doolittle-raidet, et angrep på Tokyo, Nagoya og Yokohama. Planen var at de etterpå skulle lande flyene på flyplasser i deler av Kina som ikke var okkupert av japanske styrker. Men fordi flyene måtte angripe før planlagt, og dermed da hangarskipet var lengre øst, gikk de fleste av flyene tom for drivstoff og krasjlandet i de kinesiske provinsene Zhejiang og Jiangxi. Sekstifire amerikanere landet i fallskjerm i dette området. De fleste ble holdt i skjul av kinesiske sivilister, men åtte av dem ble tatt til fange av japanske patruljer. De ble stilt for retten og etter en skueprosess ble de henrettet for «forbrytelser mot menneskeheten». Den japanske hær begynte så en massiv leteaksjon etter andre amerikanere, og under aksjonen brente de mange byer og landsbyer som var mistenkt for å ha hjulpet amerikanerne. Mange sivilister ble henrettet. Japanerne ønsket også å okkupere området for å forhindre at det amerikanske flyvåpen fikk etablert baser der og kunne nå de japanske hovedøyene igjen. Da de japanske styrker hadde gjort seg ferdig i Zhejiang og Jiangxi i midten av august, etterlot de seg store ødeleggelser. Så mange som 250 000 sivile kinesere var blitt drept. Zhejiang-Jiangxi Zhejiang-Jiangxi Zhejiang-Jiangxi Diatribes. "Diatribes" er det sjette studioalbumet fra det britiske bandet Napalm Death, utgitt i 1996 på Earache Records. Det ble innspilt ved Framework Studios. Catherine Oxenberg. Catherine Oxenberg (født 22. september 1961 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Amanda Carrington i den amerikansk såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Oxenberg TV-debuterte i 1982 som Prinsesse Diana i den amerikanske TV-filmen "The Royal Romance of Charles and Diana" (som hun også er en fjern slektning av). Hun fikk sitt gjennombrudd i 1984 via rollen som Amanda Bedford Carrington i TV-serien "Dynastiet", en rolle hun hadde til 1986. Etter "Dynastiet" har hun ved siden av sporadiske gjesteopptredener i diverse serier hatt et lengre oppholdt i spenningsserien "Acapulco H.E.A.T." fra 1993 til 1994. Fra 2006 til 2007 hadde hun en fast rolle i serien "Watch Over Me". Hun har utover dette hatt roller i flere TV-filmer, blant dem "The Miracle of the Cards" fra 2001. Oxenberg er datter til Prinsesse Elizabeth av Jugoslavia og Howard Oxenberg. Hun er i slekt med flere i den britiske kongefamilien og blir også titulert som «Princess Catherine Oxenberg». Inside the Torn Apart. "Inside the Torn Apart" er det sjuende studioalbumet fra det britiske bandet Napalm Death. Det ble innspilt ved Framework Studios i Birmingham i England, og utgitt 3. juni 1997. Magisk kvadrat. Et magisk kvadrat er et kvadrat som er inndelt i mindre kvadrat, hvert kvadrat er forsynt med et tall på en slik måte at summen av tallene i de horisontale rekkene er lik summen av de vertikale og dessuten lik summen av tallene i diagonalene. Magiske kvadrater skriver seg fra India. De har vært betraktet som et slags talisman. Frank Darabont. Frank Darabont (født 28. januar 1959) er en amerikansk filmregissør med tre Academy Awards.American Han har vært involvert i produksjon til to Academy Award-nominerte filmer, "Frihetens Regn" og "Den grønne mil". Tidlig liv. Darabont ble født i en flyktningsleir i Montbéliard i Frankrike. Foreldrene hans flyktet fra Ungarn etter den ungarske revolusjonen i 1956. Mens han fortsatt var et spedbarn flyttet foreldrene til USA. Karriere. I en alder av 20 ble Darabont involvert i filmlaging. En av hans første filmer var en kort tilpasning av Stephen Kings "The Woman in the Room", som kom med på semifinalistlistene under overveielsen av Academy Award i 1983. Denne korte potboileren førte til at han ble nært assosiert med King, som ga han muntlig rettigheter til ett av hans andre korte verk, " Rita Hayworth og Frihetens Regn" fra samlingen "Different seasons". Før han regissørkarriere var Darabont en suksessfull og ettersøkt manuskriptskriver med arbeid innenfor filmer som: ', "The Blob", "The fly II" og en uprodusert etterfølgelse av filmen "Commando" (som ble forbudt i Norge). Darabont gjorde sin debut med "Buried Alive", en TV-film med 2 000 000 USD i budsjett, og som ble sendt på USA-nettverket i 1990. Darabont fortsatte med et utvidet løp som skribent for George Lucas' kortlevde TV-serier: "The Young Indiana Jones Chronicles". Han ble kjent etter å ha gjort en god avtale med Stephen King ved å skrive og regissere "Frihetens Regn" i 1994, som ble nominert til «Beste tilpassede manuskript» under Academy Awards i 1995. Filmen ble også nominert til seks andre Academy Awards, inkludert «Beste bilde». Etter en femårs pause returnerte Darabont til skjermene med den velmotatte "Den grønne mil", en film han regisserte, skrev og produserte. Som "Frihetens Regn" så var denne filmen også basert på et verk av Stephen King. Filmen ble nominert til «Beste Bilde», og Darabont ble nominert til sin andre Academy Award for «Best Tilpassede Manuskript». Han etterfulgte dette med "Majestic" to år senere til en del mindre fanfare. Etter å ha fått lunkede anmeldelser av kritikerne så feilet besøkstallene, og tjente kun inn halvparten av dets 72 millioner USD budsjett internasjonalt. Velkjent for sine manuskriptskriveferdigheter så er Darabont kjent får å ha sjekket manuskriptene til Steven Spielbergs filmer "Redd Menig Ryan" og "Minority Report". I 2002 skrev han et tidlig utkast av "Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull", og mens Steven Spielberg granngivelig elsket det, så avviste George Lucas manuskriptet av ukjent grunn. I 2005 så publiserte Cemetery Dance Publications Darabonts roman: "Walpuski's Typewriter" i en begrenset utgave. Historien, som originalt ble skrevet i tyveårene, dukket først opp i Jessie Horstings magasin: "Midnight Graffiti". Partito Democratico Meridionale. Partito Democratico Meridionale (det «sørlige demokratiske parti», PDM) var et italiensk (sentrumsorientert) regionsparti med base i Calabria. Partiet ble grunnlagt i 2006 som et resultat av en splittelse i den regionale delen av Democrazia è Libertà - La Margherita. Partiets leder var Agazio Loiero, president i regionen Calabria siden 2005. Partiet var en sterk støttespiller for dannelsen av det nye partiet Partito Democratico, selv om de fleste medlemmene var moderat konservative. Partiet ble oppløst ved dannelsen av det nye partiet den 14. oktober 2007. Infineon Raceway. Infineon Raceway er en Nascar- og IndyCar-bane. Den ble laget i 1968 og kostet 70 millioner USD. Banen måler 4,05 km, har tolv svinger og 102 010 sitteplasser. Den eies av Speedway Motorsports inc. Banen ligger på Sears Point i de sørlige Sonoma-fjellene i California, USA. Progetto Sardegna. Progetto Sardegna («Sardiniaprosjektet», PS) var et progressivt regionalistisk parti som var aktiv på Sardinia i Italia. Partiet ble grunnlagt i 2003 og ble ledet av Renato Soru, Sardinias president. Det var en del av valgalliansen L'Unione. Ved siste regionale valg i Sardinia, i 2004 fikk partiet en oppslutning på 7.8 %. Progetto Sardegna ble en del av det nye partiet Partito Democratico Sardo (Partito Democratico) ved dannelsen av dette den 14. oktober 2007. Jerry Seinfeld (rollefigur). Jerome «Jerry» Seinfeld er en rollefigur fra TV-serien Seinfeld, oppkalt etter, basert på og spilt av komikeren med samme navn. Serien dreier omkring Jerrys hverdag sammen med bestevennen George Costanza, den merkelige naboen Cosmo Kramer og ekskjæresten Elaine Benes. Vanligvis er Jerry den fornuftige, og kjernen i vennekretsen. Han havner sjelden i personlige problemer, er evig optimist og er den eneste rollefiguren i serien som beholder samme jobb (som standup-komiker, som den ekte Seinfeld) gjennom hele serien. Han er også den mest observante rollefiguren, og kommenterer ofte andre menneskers vaner og handlinger på en sarkastisk måte. Mye av serien finner sted i Jerrys leilighet, som ligger i "129 West 81st Street, leilighet 5A" i New York, noe som første gang ble nevnt i episoden The Alternate Side. Jerry og vennene er også ofte på Monk's Cafe, en fiktiv kafé. Skiltet på utsiden av kaféen, som ofte kan sees i serien, tilhører egentlig «Tom's Restaurant», som er en ekte restaurant i New York. Jerry deltok i 180 episoder av "Seinfeld" (inkludert en rekke todelte episoder), og var den eneste rollefiguren som deltok i hver eneste episode. Han er den mest jordnære karakteren i serien, og er en figur som ofte kan observere kaos omkring ham, uten å bli en del av det. Seriens poenger kretser ofte omkring Jerry og hans mange forhold til kvinner, og han finner ofte merkelige grunner til å avslutte forholdene til dem. Han er som person svært ulik vennene, og ser ofte på deres ulykke som underholdning, eller muligheter til nytt vitsemateriale. Han deltar ofte i prosjektene deres, men like ofte kun for å se dem mislykkes. I episoden Serenity Now begynner Jerry å gråte, noe som overrasker ham. I The Foundation påpeker Elaine at han «aldri har følt anger», og han opptrer ofte nonchalant når noe dårlig hender omkring ham. Til tross for at han er ulik vennene er Jerry tilsynelatende relativt fornøyd med livet, og bekymrer seg også for alt som kan true vennegruppens eksistens. I epiosden The Invitations innrømmer Jerry at han misliker at George skal gifte seg, fordi dette vil bety at George forlater gruppen og at Jerry aldri vil se ham igjen. Når Elaine forteller ham at også hun vurderer å forlate gruppen blir Jerry så bekymret av tanken på at det kun blir ham og Kramer tilbake, at han vandrer ut i gaten og nesten blir påkjørt av en bil. I episoden The Bizarro Jerry blir han også panisk ved tanken på at gruppen skal oppløses, da Kramer blir svært opptatt av sin falske jobb, mens Elaine forlater gruppen midlertidig, og Jerry utbryter «Hele systemet faller sammen!» Jerry opplever sjelden personlige problemer, i motsetning til George og Elaine. I episoden The Opposite blir dette påpekt, da Jerry opplever en rekke hendelser som «jevner hverandre ut», samtidig som vennene opplever perioder av kun suksess eller ulykke. I The Rye, mens en rekke uheldige hendelser inntreffer for Elaine, utbryter hun frustret «En vakker dag vil noe forferdelig hende med deg også!», hvorpå Jerry kun svarer «Neida, det går bra.» Mange av problemene han opplever er resultater av handlinger fra erkefienden Newman. Som i virkeligheten er Jerry tegneseriefan, og spesielt Supermann, som er den store helten. I sport er han fan av New York Mets, New York Knicks, New York Giants og New York Rangers. I tidlige episoder var en Yankees-lue plassert på skrivebordet ved datamaskinen hans, men senere ble den erstattet av en Mets-lue. I seriens siste episode, The Finale, Del 2, blir Jerry og de andre hovedrollefigurene dømt til ett år i fengsel for å ha brutt en lov i Massachusetts, da de sto og lo mens en mann ble ranet. Bakgrunn. Jerry vokste opp i New York sammen med George, som, i følge episoden The Outing, ble venner etter en hendelse i gymtimen, til tross for at Jerry banket opp George en gang i fjerde klasse. Tilbakeblikk i episoder som The Library viser Jerry og George i skoledagene. En pizzarestaurant de ofte besøkte vises i The Frogger, mens det også blir avslørt at Jerry og George gikk på skole sammen på "Edward R. Murrow Middle School", "John F. Kennedy High School" og "Queens College". Etter avsluttet skolegang hadde Jerry et kort engasjement som paraplyselger, men startet raskt som standup-komiker. Familie. Jerrys foreldre er Morty og Helen Seinfeld, et pensjonert jødisk par bosatt i Florida. Selv om Jerry er født og oppvokst som jøde praktiserer han tilsynelatende ikke, og som vist i episoden The Soup Nazi holder han seg ikke til koshermat. Jerry har også en søster, nevnt i episoden The Chinese Restaurant, men hun blir aldri navngitt eller vist i serien. Jerry har også en onkel, Leo, en eksentrisk birollefigur som deltar i 15 episoder. Uncle Leo har en sønn, Jeffrey, som arbeider i parkvesenet, og som han konstant snakker om, til tross for at Jeffrey aldri dukker opp i serien. I episoden The Stakeout snakker Jerry med en «Onkel Mac» og en fetter, «Artie Levine». I episoden The Truth nevner han også en fetter ved navn «Douglas», som er avhengig av Pepsi. I The Pony Remark deltar Helen, Morty, Jerry, Elaine og Leo i et 50-årslag for Manya og Isaac, et eldre par, men familieforholdet til Jerry avsløres aldri. Manya beskrives som polsk innvandrer. I samme episode nevner Jerry en «Tante Rose», og Helen nevner et familiemedlem ved navn «Claire», som skal gifte seg. I episoden The Soup nevner Jerry en «Tante Silvia», som han sammenlikner med Elaine. Jerrys bestemor, Nana, er en eldre kvinne som bor alene og lider av Alzheimers sykdom. Nana deltar i episodene The Pledge Drive, The Kiss Hello og The Doodle. Forhold. Jerry er notorisk kjent for sin avslappede holdning til forhold, og for å avslutte forhold ved første tegn til svakheter, eller for den aller minste grunn. Elaine. Jerry og Elaine har vært sammen, nevner ofte at det ikke fungerte, og det har blitt antydet at det var Jerry som avsluttet forholdet. De har hatt sex minst to ganger etter at forholdet ble avsluttet, i The Deal hvor de lager en rekke regler, som skal gjøre det mulig å ha sex men samtidig forbli venner, men teorien viser seg å være feil. Den andre gangen var i The Mango, hvor Jerry blir så opprørt over å høre at Elaine bare har latt som om hun hadde orgasme da de var sammen, at han krever å «få prøve én gang til for å redde vennskapet». Karriere og økonomi. Jerry er svært vellykket og stabil, i motsetning til vennene, og ser aldri ut til å mangle penger. Gjennom hele serien har Jerry vært ute for en rekke økonomiske nedturer, men ser aldri ut til å bli berørt av dette, på samme måte som han aldri blir berørt av å avslutte sine mange forhold, noe som indikerer at han har nok penger. Vanligvis er disse tapene forskyldt av vennene, og da særlig Kramer. I The Cadillac kjøper Jerry en Cadillac Fleetwood til faren, for senere å kjøpe den tilbake etter at foreldrene selger den. Selv kjører han europeiske luksusmerker som BMW (i The Smelly Car) og Saab, mens han i tidligere episoder, som The Ex-Girlfriend, kjører en amerikansk coupé fra 1970-tallet. I The Apartment avsløres det at Jerry lett kan låne bort 5 000 amerikanske dollar til Elaine. Det er ofte Jerry som betaler regningen for vennene når de er ute og spiser, og Kramer henter stadig vekk mat i Jerrys kjøleskap. Til tross for hans tydelige økonomiske stabilitet ser det ut til at foreldrene konstant tror han trenger penger, og de tilbyr seg ofte å betale når de er på besøk. I The Checks avsløres det at Jerry er berømt i Japan, hvor han deltar i et japansk TV-program kalt «Super Terrific Happy Hour». International Agency for Research on Cancer. International Agency for Research on Cancer eller IARC er Verdens helseorganisasjon og De forente nasjoners (FN) samarbeidsorganisasjon mot kreft med hovedkontor i Lyon, Frankrike. IARC utfører og samordner både laboratorie- og epidemiologiskforskning for å bekjempe kreft internasjonalt. Kathleen Beller. Kathleen Beller (født 19. februar 1956 i New York) er en amerikansk skuespillerinne som huskes best fra sin rolle som Kirby Anders Colby i den am. såpeserien "Dynastiet" på 1980-tallet. Beller TV-debuterte i 1971 i serien "Search for Tomorrow", og filmdebuterte i 1978 i "The Betsy". Har etter dette medvirket i filmer som "Movie Movie" (1978), "Promises in the Dark" (1979), "Fort Apache the Bronx" (1981) og "The Sword and the Sorcerer" (1982). Fikk sitt karrieremessig høydepunkt i 1982 med rollen som Kirby i den am. såpeserien "Dynastiet", en rolle hun hadde til 1984. Gjorde comeback som Kirby i 1991 i miniserien "Dynasty: The Reunion". Har hatt lite film- og TV-roller etter det. Hadde sin siste TV-opptreden i 1992. Beller giftet seg i 1988 med musikeren Thomas Dolby og har tre barn med ham. Kuldebro. Kuldebroer er felter i en bygningskonstruksjonen der isolasjonen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen ellers. Det kan være trekonstruksjoner i en isolert vegg, gjennomgående metallprofiler i en vinduskarm eller betongkonstruksjoner fra varm til kald side. Disse transporterer energi fra innsiden til utsiden og kan avsette sorte striper av mugg på himling og vegger. Kuldebroer bør derfor unngås. Særlig i lavenergihus kan kuldebroer være en relativ stor del av det totale varmetap. En skiller mellom "geometriske kuldebroer" ved indre og ytre hjørner, og "konstruktive kuldebroer" som oppstår der materialer med høy varmeledningsevne går gjennom isolasjonslag for eksempel ved utkragende balkong- eller takbjelker. Fiskerstrand. Fiskerstrand, Fiskarstrand eller Fiskarstranda er en bygd i Sula kommune på Sunnmøre. Fiskerstrand ligger på nordsiden av øya ved Humlesundet, langs, omtrent 5 km øst for kommunesenteret Langevåg og 2,5 km vest for Mauseidvåg. Det har vært dyrket mark og bosetning her siden 1630-årene, mens navnet Fiskerstrand først er kjent fra 1701. Det er også funnet vikinggraver her. Poststedet har adresse 6035 FISKARSTRAND. Stedet har eget idrettslag, Fiskerstrand IL, med aktiviteter som fotball og håndball. Det er egen barneskole her, Fiskarstrand skule. Den største bedriften er Fiskerstrand Verft, som ble grunnlagt i 1909. Severin Tranvåg AS (etablert 1914), Olav E. Fiskerstrand og J&J Dybvik AS er fiskeforedlingsbedrifter som holder til på Fiskerstrand. Fiskerstrand brukes som etternavn av over 300 personer i Norge. Lisa Børud. Lisa Børud (født 23. februar 1996) er en norsk kristen sanger og barnestjerne som har solgt over 100 000 musikkalbum. Lisa er datter av Elin og Thomas Børud. Thomas er sønn av Arnold Børud og har vært med i både den kristne gruppa Børudgjengen og Arnold B Family. Lisa har to yngre søstre, Sofie Børud (født 1998) og Olivia Børud (født 2010). Arnold Børud lager tekstene til sangene, melodiene lages av faren, som også er produsent. Sangene handler mest om Jesus, venner, skolen, sang, dans. Sommeren 2001 spilte Lisa inn sitt første musikkalbum "Lisa Børud". Våren 2003 kom det andre albumet "Hjertevenn", som handler om et gatebarn fra Bolivia, som er Børud-familiens hjertevenn. Børuds lillesøster Sofie Børud, var med på albumet "God Jul" og har gitt ut en soloplate som heter "Gratis". I 2004 kom Lisas fjerde album, "Så takknemlig". Samme året kom og DVD-en "Snikkelora". I 2006 kom albumet "I dag", det var et femårsjubileum for Lisa; hun hadde holdt på i fem år og det var hennes femte album. I 2007 ble samlealbumet "Favoritter" utgitt. Høsten 2008 ble albumet "Bli med" utgitt, som er litt røffere enn de andre albumene. 15. november 2010 kom Lisas åttende album, "Mitt valg". I 2007 fikk Børud tilbud fra Disney om en TV-karriere, men dette ble avslått av familien. Lisa Børud er med i gruppen "DM-dancers" som driver med dans og sang. DM er en gruppe som holder til på Sør- og Østlandet. I 2011 besøkte Lisa Dinasenteret i Kongo, hvor hun også spilte inn musikkvideoen til sangen "Dina". Glitterheim. Glitterheim er en turisthytte som ligger i Jotunheimen 1390 moh. Hytten eies og drives av DNT Oslo og Omegn. Hytten er betjent i perioden fra slutten av mars til slutten av april og i perioden fra slutten av juni til slutten av september. Fra midten av oktober til midten av februar er hytten stengt, ellers er den selvbetjent og låst med DNT-nøkkel. Chris Lyngedal. Kristen (Chris) Lyngedal (født 26. mars 1947, død 16. september 1990) var en sanger og artist fra Kjøllefjord i Finnmark med blues som sin sjanger. Lyngedal var kjent for et rått og genuint bluesuttrykk med voldsom innlevelsesevne. I tillegg til omfattende nasjonal turnévirksomhet opptrådte han også Sverige og i Danmark. Han døde av kreft bare 43 år gammel. Lyngedal var bl. a. med i Moment 82 som ga ut LP-en "The Blues Don't Get Tired Of Me" (1986) og i Chris at the moment som har to utgivelser bak seg, "Blue Moments" (1993) og "More Blue Moments" (1995). Kabaret (matrett). Kabaret er en kald matrett som består av grønnsaker sammen med for eksempel reker og fisk eller kjøtt nedlagt i aspik (gelé av kraft). Hvilestoffskiftet. Hvilestoffskiftet eller basalstoffskiftet. Selv om forbruket av energi øker jo mer aktive vi er, så er det mange prosesser i kroppen som trenger energi også når vi hviler, hvilestoffskiftet er et navn på forbrenningen av energi som skjer i kroppen vår når vi hviler. Når vi hviler må vi puste, hjertet slår, og kroppstemperaturen må holde seg rundt 37 grader. Unione dei Democratici Cristiani e di Centro. Unione dei Democratici Cristiani e di Centro («unionen av kristelig- og sentrumsdemokrater», UDC) er et kristeligdemokratisk politisk parti i Italia. Partiet er formelt ledet av Lorenzo Cesa, men den mest populære politikeren og den som i praksis fungerer som leder er Pier Ferdinando Casini. UDC er medlem av det europeiske folkepartiet (EPP) og av Centrist Democrat International (CDI), der Pier Ferdinando Casini for tiden er leder. Historie. Partiet ble dannet i 2002 ved en sammenslåing av Centro Cristiano Democratico (CCD), Cristiani Democratici Uniti (CDU) og Democrazia Europea. Partiet var ved parlamentsvalget i 2006 en del av valgalliansen Casa delle Libertà, mens det ved 2008-valget inngikk i Unione di Centro. Eberg. Eberg er en skolekrets øst i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. Eberg skole ble bygd i 1997. Navnet kommer fra garvermester Esten Eberg, som i følge Strinda bygdebok bind 1 side 341, eide jord her i 1825. Navnet Eberg ble offisielt i 1925. Tidligere drev Strinden Teglverk uttak av leire på Eberg til sin produksjon av teglstein og rør på. Landskapet bærer ennå preg av være senket i forhold til det naturlige nivå. Her ligger også Trafikkgården på Eberg som er den første og foreløpig også den eneste i landet. Flere idrettsbaner og idrettsanlegg ligger på Eberg. Sportsklubben Freidig har klubbhus her. Strindheim. Strindheim er en bydel nordøst i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. I 1894 ble eiendommen Emilies Minde solgt til Lade skolestyre som bygde folkeskole der. Denne fikk navnet Strindheim i 1895. Strindheim skole er nærmere beskrevet i årbok 2005 for "Strinda den gang da." Strindheim kirke ligger i denne bydelen. Strindheim er i dag et trafikalt knutepunkt på E6 øst. Flere industribedrifter og handelshus ligger her, blant disse er sjokoladefabrikken Nidar. Verdens største marsipangris som veier 700 kg er laget her i 2007. Strindheim Idrettslag har ett av landets mest kjente idrettsmiljøer, med blant andre Petter Northug på laget. Thar. Thar er en ørken som ligger i det vestlige India og sørøstlige Pakistan. Den kalles også "Store indiske ørken" eller "Cholistanørkenen". Angivelse av størrelsen på ørkenen varierer, men WWF setter selve ørkenen til 238.700 km². Andre kilder oppgir størrelsen på ørkenen så stor som 488.300 km². Av dette ligger de 208.110 km² i India, hvor Tharørkenen omfatter omkring tre fjerdedeler av delstaten Rajasthan. Thar har en årlig nedbør på under 300 mm. Ørkenen består for det meste av steinete sand og sanddyner og den er verdens mest befolkede ørkenområde. Rincón (Bonaire). Rincón er det eldste av de to tettstedene på den antillianske øyen Bonaire. Per 25. april 2007 hadde landsbyen ca. 1 788 innbyggere. Fritt oversatt fra spansk betyr landsbyens navn "utpost", noe som stemmer da den ligger nord på øyen i god avstand fra Kralendijk. Rincón er kjent for å være en av de mest autentiske landsbyene på de nederlandske Antillene, stedet er mye mindre orientert mot turisme enn for eksempel Kralendijk er. Rincóns plassering er uvanlig for slike gamle landsbyer, oftest ligger disse ved kysten slik at de kan nås med skip. Denne landsbyen er derimot plassert i en dal litt inne på øyens nordside, usylig fra sjøen og dermed på sikker avstand fra piratenes og stormakters herjinger. Stedet ble grunnlagt i det 16. århundre, blant annet av spanjoler, straffedømte og krigsfanger. I samme område ligger også Washington-Slagbaai National Park. Da spanjolene forlot Bonaire, ble alle øyens innbyggere tatt med som slaver til andre eiendommer i Sør-Amerika. Senere overtok nederlenderne øyen, og bragte med seg slaver fra Afrika som blant annet ble satt i arbeid i saltutvinningen. Disse slavene ble forlagt i Rincón. Fremdeles var det rundt ti timers gange til nærmeste sted der salt ble utvunnet, og slavehyttene langs kysten ved saltutvinningsstedene vitner fremdeles om slavenes dårlige levevilkår – samtidig som de er minnesmerker over dem. Det er "Marsche Chikitu", torgdag, hver lørdag, og en gang i måneden arrangeres et større marked. Dessuten har Rincón flere festivaler, blant annet den årlige Simadan (innhøstings-) festivalen, Dia di San Juan, Dia di Rincón (30. april) og Bari-festivalen. Sinistra Democratica. Sinistra Democratica (SD) er et demokratisk sosialistisk italiensk politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 5. mai 2007 av tidligere medlemmer av Democratici di Sinistra (DS) med Fabio Mussi og Gavino Angius i spissen. Disse forlot sistnevnte parti etter at det ble vedtatt at dette partiet skulle nedlegges og slås sammen med sentrumspartiet Democrazia è Libertà - La Margherita, i det de sammen skulle danne Partito Democratico. Blant de som har sluttet seg til "Sinistra Democratica" er en statsråd (Fabio Mussi), 4 medlemmer av Europaparlamentet (Giovanni Berlinguer, Claudio Fava, Pasqualina Napoletano og Giulietto Chiesa), 12 senatorer og 21 fra Italias deputertkammer. Parlamentarikerne som har etablert seg som en selvstendig gruppe i parlamentet fortsetter å støtte den regjerende sentrum-venstre-koalisjonen under ledelse av Romano Prodi. Ledende medlemmer har uttrykt at snarere enn et politisk parti, så er Sinistra Democratica en bevegelse med mål om å samle hele venstresiden fra Rifondazione Comunista til Socialisti Democratici Italiani. Chandelao. Chandelao er en landsby med 2000 innbyggere 40 km øst for millionbyen Jodhpur i Rajasthan i India. Her driver det norske firmaet Basecamp Explorer et kulturarvhotell med 12 rom i et 300 år gammelt fort, «Chandelao Garh», sammen med fortets eier Praduman Singh. Stiftelsen «Basecamp Explorer Rajasthan» bruker deler av overskuddet fra hotelldriften til utviklingsprosjekter i Chandelao. Odd Nansen. Odd Nansen (født 6. desember 1901 i Bærum, død 27. juni 1973 samme sted) var en norsk forfatter og arkitekt, mest kjent for sitt humanitære virke. Han var sønn av Fridtjof Nansen og Eva Nansen og vokste opp på Polhøgda. Etter examen artium ved Hallings skole året før Olav V tok han arkitekteksamen 1926 ved NTH, der han i løpet av sitt virke ved Studentersamfundet i Trondhjem var med på flere UKErevyer, både som forfatter og skuespiller. Han var også teatersjef i Studentersamfundets Interne Teater 1922–1924. Det var også Nansen som skrev visen "Hjemve", også kjent som "Æ e' fødd i Trondhjæm uti Sanden" eller "Trondhjæm, Trondhjæm at æ reist ifra dæ" til revyen "BiNG BANG" i 1925. Han giftet seg 1927 og familien oppholdt seg i USA frem til 1930. Han etablerte egen arkitektpraksis i Oslo 1931. To av hans barn, arkitektene Eigil Nansen og Siri Nansen Jemtland, arbeidet ved sin fars arkitektkontor på 1960-tallet. Han stiftet i 1936 Nansenhjelpen som hjalp folk fra Tyskland. Nansen var med på å stifte Nasjonalhjelpen i 1940. Under den annen verdenskrig var han fange på Grini og i Sachsenhausen. Han var president i Én Verden 1947—1956 og formann i Det Norske Flyktningeråd. Østensjø skole. Østensjø skole ligger i Østensjø bydel i Oslo. Skolen er plassert ved nordenden av Østensjøvannet med en av byens beste uteområder. Skolen betjener elever fra områdene rundt Nordre og Søndre Skøyen, deler av Godlia og Oppsal. Det er tidligere overlærer Johan Evje som gis æren for Bjarne Ness' verneverdige veggmaleri i gymsalen – "Seierherren vender tilbake". Historie. Skolen er grunnlagt i 1917 og hadde sine første elever fra høsten dette året, men ble ikke offisielt åpnet før mars 1918. Før 1917 måtte barna i distriktet gå på Abildsø eller Bryn skole. Den første skolebygning som ble tatt i bruk var den hvite skolebygningen som rommet tolv klasserom samt et skolekjøkken. Skolen hadde tilsammen 350 elever fordelt på 13 klasser. Av disse ble 120 elever overført fra Bryn skole og 154 fra Abildsø. Det gikk ikke lang tid før skolen måtte utvides og i 1925 sto det nye skolebygget, lenge kalt "den nye skolen" ferdig. Tilsvarende ble den hvite skolebygningen omtalt som "den gamle skolen". Den nye bygningen hadde klokketårn og en stor gymsal, men manglet dusj. Gjennom historien har elevtallet på Østensjø skole svingt fra 178 ved 70-årsjubileet i til 900 i 1934. På grunn av de ekstra store barnekullene rett etter krigen ble den gule paviljongen tatt i bruk etter sommerferien 1953. Etter planen skulle den være midlertidig, men er fremdeles i bruk etter mer enn 50 år. I dag er det 2.-klasse som holder til den gule paviljongen. Fritidshjemmet (nå SFO) ble åpnet i 1980 og har holdt til i skolens lokaler i øvre- og nedre bygning. SFO har hatt navn som Smørblomsten, Blåklokke og Marihøne. I forbindelse med 6-års reformen holdt T-6, en førskolegruppe, en periode til i det gamle tannlegekontoret. Toastmaster. Toastmaster (også kalt visevert eller kjøkemester(bokstavelig betyr dette siste «kjøkkensjef») er en person som har ansvaret for å koordinere taler og innslag i festlige anledninger som brylluper og bursdagsfeiringer. Toastmasteren stiller ofte også med egne innslag, gjerne humoristiske anekdoter. En toastmaster kan være en innleid profesjonell, men er også ofte en venn eller bekjent av dem det gjelder. Sygna vidaregåande skule. Sygna vidaregåande skule er en kristen videregående skole i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Skolen har eget internat, der ca. 140 av de totalt om lag 180 elevene ved skulen bor. Skolen eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband. Treskjæring. Treskjæring er et kunsthåndverk der man bruker treskjæringskniver og annet verktøy til å utforme tre til brukskunstobjekter. Treskjæring har en lang tradisjon i Norge og forekommer i en stor mangfoldighet i både stil og skala. Handverksskolen på Dovre er Norges eneste skole i treskjæring. Akantus. Akantus er en plante fra Middelhavet, der den vokser vilt. Treskjæring i akantusstil former treet slik at det likner på Akantusplanten. Denne stilarten går helt tilbake til Gresk vasemaling og steinhogging. Senere utviklet Romerne motivet til et ornament. Akantusmønsteret ble også brukt i Europa under renessansen men ble mest populær under barokken. Barokktidens akantusstil er den som brukes i dag. Først på 1600-tallet kom akantusranken til Norge, og ble brukt på altertavler og prekestoler i nye kirker på den tiden. Tiden fra 1750 til 1850 er ansett som gullalderen for norsk treskjærerkunst. Akantusstilen ble mest populær på Østlandet og spesielt i Gudbrandsdalen. I dag er akantusen en av de mest anvendte motivene i moderne norsk treskjæring. Karveskurd. Karveskurd er en relativt enkel teknikk. Man snitter et geometrisk mønster i overflaten av treet. En liten kniv med kort blad brukes til å skjære mønsteret i treet. En variasjon er å først farge treet først. Dermed fremheves mønsteret i trehvitt mot den fargede overflaten. Karveskurd brukes mest på små gjenstander, og brukes ofte i samisk folkekunst. Figurskjæring. Figurskjæring består av å lage treskulpturer som er tredimensjonale. Det finnes en lang tradisjon i denne stilarten som har opprinnelse langt tilbake i historien. For eksempel dragehoder fra vikingtida. En del av den historiske figurskjæringen var knyttet til religiøse og mytologiske symboler som for eksempel utsmykking av stavkirker. Hupmobile. Hupmobile Model 32 Touring 1913 Hupmobile RRS Special Roadster 1924 Hupmobile Series M De Luxe Century 4-Door Sedan 1929 Hupmobile Series 417-W 4-Door Sedan 1934 Hupmobile var et amerikansk bilmerke som ble bygd av Hupp Motor Company fra 1909 til 1940 i Detroit. Deres første bil, model 20, ble vist første gang februar 1909 på Detroit Auto Show. Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis i 1908. Robert var en tidligere ansatt hos Oldsmobile og Ford. Produksjonen startet i 1909. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler. Etter uoverensstemmelse med sine finansierere solgte Hupp sine aksjer i Hupp Motor Car og etablerte det kortlevde RCH Automobile, og senere Hupp-Yates Electric Car Company. Hupp Motor Company fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble kjøpt i 1924 mens Hupp konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65 000 enheter. For å øke produksjonen og ha mulighet til å vokse, kjøpte de Chandler-Cleveland Motor Corporation (Chandler Motor Car) på grunn av sin produksjonskapasitet. Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi til å gjøre Hupmobile en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylidrede Hupmobile. Hupp siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder. Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme prissegment, det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobile sin relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd. Hupp erstattet sin konservative produksjonslinje og gikk til industridesigner Raymond Loewy for å designe sitt 1932 Hupp cyclefender, en «flashy» roadster som gjorde det bra på banen, men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy, samt en lavere priset serie 417-W som brukte et Murray-bygd chassis som var et lett modifisert Ford-chassis. På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet. I 1936 måtte de selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1937 stanset Hupmobile produksjonen. En ny linje av seks- og åttesylendrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp veldig få forhandlere og salget var svært lavt. De var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. Hupmobil kjøpte produksjonsmaterialet fra Gordon Buehrig designede 812 fra konkursboet Cord Automobile Company i 1938. Hupmobile håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset mere normal bil ved navn Skylark og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes støtte. Mangelen på passende produksjonsfasiliteter gjorde at Hupmobile fikk til en avtale med Graham-Paige som også hadde problemer for å dele på Cordformene som ville bli bygget ved Grahams fabrikk. Graham-versjonen Hollywood hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Leveransene av Hupmobile Skylark startet i 1939, dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene hadde blitt kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319 Skylarker ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte sensommeren samme år. Graham-Paige stoppet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen. Skylark sin grill ble senere inspirasjonen til Lincoln Continental-modellene i 1940-årene. Trapezunt. Trebizond-riket (gresk Βασίλειον τής Τραπεζούντας) var et bysantinsk-gresk stat som ble dannet i 1204 i kjølvannet av at det bysantinske riket, Østromerriket, kollapset samme år da Konstantinopel ble erobret av det fjerde korstoget. Dronning Tamar av Georgia ga soldater til hennes nevø Alexios I som erobret de pontius-greske byene i Trebizond, Sinope og Paphlagonia. Trebizond har blitt kalt for det «siste greske riket». Grunnleggelse. Da Konstantinopel falt for det fjerde korstoget i 1204 for vesteuropeiske og venetianske korsfarere var Trebizond-riket ett av tre mindre greske stater som oppsto ut av Østromerrikets sammenbrudd, sammen med Keiserriket Nikea og Despotatet Epirus. Alexios, et barnebarn av den bysantinske keiseren Andronikos I Komnenos, sønn av Rusudan, en datter av Giorgi III av Georgia, gjorde Trebizond til sin hovedstad og hevdet et krav på å være den legitime etterfølger av det bysantinske riket. Herskerne av Trebizond kalte seg selv for «De store Komnenos», "Megas Komnenos", da de tilhørte den prestisjefylte familien Komnenos, og i førstningen hevdet den tradisjonelle bysantinske tittelen "«keiser og autokrat av romerne»". Etter å ha oppnådd en enighet med det bysantinske riket i 1282 ble det offisielle tittelen endret til "«keiser og autokrat av hele Østen, av iberianerne, og de utvandrete provinser»" og forble det helt til Trebizond-rikets avslutning i 1461. Staten er noen ganger blitt kalt for det «Komnenianske riket» ettersom dets herskende familie var etterkommere av Alexios I Komnenos. Trebizond-riket kontrollerte opprinnelig et sammenhengende område på sørkysten av Svartehavet mellom Soterioupolis og Sinope, bestående av dagens moderne tyrkiske provinser Sinop, Ordu, Giresun, Trabzon, Bayburt, Gümüşhane, Rise og Artvin. På 1200-tallet kontrollerte riket Perateia som omfattet Cherson og Kerch på Krimhalvøya. David Komnenos utvidet hurtig mot vest, okkuperte først Sinope, deretter Paphlagonia og Heraclea Pontica inntil hans rike grenset til Keiserriket Nikea grunnlagt av Theodore I Laskaris. Områdene vest for Sinope gikk tapt til Keiserriket Nikea i 1206. Sinope selv ble erobret av seldsjukkene i 1214. Polo delle Libertà. Polo delle Libertà («frihetspolen») var en italiensk valgallianse på høyre-siden, dannet etter initiativ av Silvio Berlusconi foran valget i 1994. Alliansen eksisterte opprinnelig bare i Nord-Italia (mens valgalliansen Polo del Buon Governo stilte i Sør-Italia). I 1994 deltok Forza Italia, Lega Nord, Centro Cristiano Democratico, Lista Marco Pannella, Unione di Centro og Partito Liberale. Ved valget i 1996 trakk Lega Nord seg ut av alliansen og stilte alene til valget. Alleanza Nazionale ble nå en del av alliansen, sammen med Forza Italia, Lista Pannella-Sgarbi, Centro Cristiano Democratico og Cristiani Democratici Uniti. Etter at Lega Nord gikk inn i koalisjonen igjen foran valget i 2001, ble den omdannet til Casa delle Libertà. Spikern i bånn, McKlusky. "Spikern i bånn, McKlusky" ("White Lightning") er en amerikansk action-krim-film fra 1973 med Burt Reynolds i hovedrollen. Regi er ved Joseph Sargent. Handling. Sheriff Conners (Beatty) hersker som diktator i et forsumpet sørstatsdistrikt. Gator (Reynolds) er en tidligere hjemmebrenner som slippes ut av en fangeleir mot å samarbeide med myndighetene for å felle den korrupte sheriffen. Som ledd i dette må han gjenoppta virksomheten som spritsjåfør, noe som fører til mye frisk kjøring og forfølgelsesscener. Sheriffen oppdager imidlertid at Gator jobber for myndighetene og sender derfor noen av sine menn for å bortføre og drepe ham. Gator klarer imidlertid å flykte og bestemmer seg for å ta et endelig oppgjør med sheriffen. Om filmen. Filmen ble i 1976 etterfulgt av "Gator". Polo del Buon Governo. Polo del Buon Governo («polen for godt styre») var en koalisjon på høyresiden i italiensk politikk, som ble opprettet etter initiativ fra Silvio Berlusconi foran valget i 1994. Listen stilte kun i Sør-Italia (mens Polo delle Libertà stilte i Nord-Italia). Alliansen besto av Forza Italia, Alleanza Nazionale, Centro Cristiano Democratico, Lista Marco Pannella, Unione di Centro og Partito Liberale. Når Lega Nord forut for valget i 1996 gikk ut av Polo delle Libertà, ble de to alliansene integrert med hverandre, i det Alleanza Nazionale ble en del av Polo delle Libertà. Barrow AFC. Barrow AFC er en engelsk fotballklubb fra Barrow-in-Furness, Cumbria. Klubben ble opprettet i 1901, og spilte på forskjellige baner før deres nåværende stadion, Holker Street, ble tatt i bruk i 1909. Etter å ha spilt i regionale serier ble klubben en av grunnleggerne av Football Leagues «3. division north» i 1921. Barrow spilte for det meste i den laveste divisjonen av Football League, med enkelte unntak. Klubben ble i 1972 stemt ut av Football League, og sluttet seg deretter til Northern Premier League. Senere var klubben med på opprettelsen Football Conference. Klubben pendlet mellom Northern Premier League og Football Conference. I 1990 vant klubben FA Trophy-finalen mot Leek Town. På 1990-tallet dukket finansielle problemer opp. I 2004/05 var klubben med på opprettelsen av enda en ny liga, Conference North, som er plassert mellom Conference National og Northern Premier League. I sesongen 2009/10 kom klubben på 15. plass i Conference National og vant FA Trophy-turneringen etter en spennende finale mot Stevenage Borough. Barrow Raiders. Barrow Raiders er et britisk rugbylag fra Barrow-in-Furness i Cumbria i England. Klubben ble dannet i 1875. Hjemmebanen heter Craven Park og ble bygget i 1931. Lagets farger er blått og hvitt. De spiller i 2007-sesongen i 2.divisjon av Rugby League. Centro Cristiano Democratico. Centro Cristiano Democratico («Kristeligdemokratisk sentrum», CCD) var et italiensk kristeligdemokratisk politisk parti. Partiet ble dannet 18. januar 1994 av en gruppe medlemmer av det nylig oppløste Democrazia Cristiana (DC), som nektet å slutte seg til det nydannede Partito Popolare Italiano, DCs etterfølgerparti. Partiets ledere, Pier Ferdinando Casini og Clemente Mastella gikk inn for en allianse med Silvio Berlusconis Forza Italia (FI), mens PPI ønsket en allianse med Patto Segni. CCD utgjorde høyresiden av det gamle Democrazia Cristiana og likte ikke PPIs politikk, som særlig etter en ny spilttelse i 1995, som førte til dannelsen av Cristiani Democratici Uniti (CDU), videreførte venstresiden i det gamle partiet. Ved parlamentsvalget i 1994 allierte partiet seg med Forza Italia i det de dannet Polo delle Libertài Nord-Italia, Polo del Buon Governo i Sør-Italia og en fellesliste med Forza Italia for den proporsjonale delen av valget. Partiet fikk 40 representanter ved dette valget. Alliansen vant og partiet ble en del av den første Berlusconi-regjeringen. På grunn av Lega Nords skifte av allianse, mistet imidlertid denne regjeringen snart makten. Ved parlamentsvalget i 1996 Partiet stilte fellesliste med Cristiani Democratici Uniti (CDU). Alliansen fikk 5,8 % og 50 parlamentarikere. Sentrum-høyre-alliansen tapte imidlertid valget og ble sittende fem år i opposisjon. I løpet av valgperioden 1996–2001 forlot Clemente Mastella og noen få parlamentarikere partiet og dannet Unione Democratica per la Repubblica sammen med CDU. Denne partidannelsen allierte seg med sentrum-venstre-koalisjonen, som nå satt ved makten. Partidannelsen ble imidlertid kortvarig og året etter brøt dette partiet sammen, noe som førte til at Mastella dannet Popolari UDEUR. CDU ble gjenopprettet og alliert med CCD. CDU og CCD fikk til sammen 3,2 % av stemmene, en svak nedgang siden sist, men sentrum-høyre-koalisjonen Casa delle Libertà vant valget. I 2002 ble CCD, CDU og Democrazia Europea (DE) formelt slått sammen til et parti, under navnet, Unione dei Democratici Cristiani e di Centro (UDC). Locarnotraktaten. Locarnotraktaten var egentlig syv avtaler som ble framforhandlet i Locarno i Sveits i perioden 5. oktober – 16. oktober 1925 og formelt undertegnet i London 1. desember, og hadde til hensikt å stabilisere Tysklands forhold til nabolandene. Tyskland var på denne tiden Weimar-republikken. Locarnotraktaten garanterte blant annet Rhinland som en demilitarisert sone og fastsatte grensen mellom Tyskland på den ene side og Frankrike og Belgia på den andre. Traktatsland var Belgia, Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland. Storbritannia og Italia gikk inn som garantister for avtalen, og lovet å hjelpe den angrepne parten uansett hvem som brøt avtalen. Avtalen gjorde det mulig for Tyskland å bli medlem av Nasjonenes Forbund. PG-MACS. PG-MACS er et Mange Anvendelses Laste Løsning (Multi Application Cargo Solution). Utviklet av familiebedriften Ing Per Gjerdrum AS (PG Marine Group). PG-MACS løsningen er fleksibelt under-dekk lasthåndteringssystem for all flytende- og tørr- bulklast – inklusive borekaks – som transporteres offshore. Det har signifikant lavere kraftforbruk både på rigg og skip enn noen andre prosesser som til sammen kan løse samme oppgaver. Det eliminerer all kranhåndtering- og mannskapseksponert kontakt med farlige laster, og gir der igjennom en betydelig HMS-forbedring både relatert til personell, og eksternt miljø. Det frigir dekksareale på skipet for transport av annen pay-load, idet containere for kaks blir erstattet av PG-MACS under-dekk tanker. Systemet har høy laste- / losse- rate sikrer minimum tid hvor skipet må ligge opp mot rigg, noe som gir redusert CO2-utslipp, og minimerer en risikofylt arbeidsoperasjon (skip ved rigg). Det forbedrer skipets fleksibilitet, lastvolum og ikke minst øker kapasitet for oppsamling av oljesøl siden utstyret og tankene er ekstremt vel egnet for håndtering av høyviskøse medier. Internasjonalt arbeidende, anerkjente rederier har allerede implementert løsningen, og PG sporer stor interesse ifra oljeselskaper og rederier ifra alle kanter av verden – ikke minst Brasil, Mexicogulfen, og Nordsjøen – for løsningen. Breed to Breathe. "Breed to Breathe" er en EP av det britiske bandet Napalm Death, utgitt på Earache Records i 1997. CD-en inneholder også et CD-ROM-spor, som inneholder bandets historie og diskografi frem til 1997. Også inkludert på CD-en er fire bilder og noen videoer, spesielt den voldelige «Breed to Breathe»-videoen, som var sensurert overalt. Locarno. Utsikt fra fjellene som omkranser Locarno Locarno er hovedstaden i distriktet Locarno og ligger på den nordlige tuppen av Lago Maggiore i den sveitsiske kantonen Ticino. Locarno har et innbyggertall på rundt 15 000. Byen er endestasjon for Centovallibanen, som går til Domodossola i Italia. Byen har en årlig filmfestival "Festival Internazionale del Cinema di Locarno" i august på "Piazza Grande". Byen var også vertskap for forhandlingene som ledet fram til Locarnotraktaten i 1925. Heat (film). "Heat" er en amerikansk action-drama-film fra 1995 med Al Pacino og Robert de Niro i hovedrollene. Fimen er regissert, skrevet og produsert av Michael Mann. Handling. En pengetransport blir ranet og det hele ender på en fatal måte da vaktene blir drept. LAPDs etterforsker Vincent Hanna (Al Pacino) kommer til åstedet og blir raskt satt på saken av da han er kjent som en mann aldri gir opp. Sporene leder rett til krimmogulen Neil McCauley (Robert De Niro) som begynner å se seg lei på tilværelsen som kriminell. Han ønsker å legge den karrieren bak seg for å begynne et nytt liv, men da trenger han å gjøre et stort brekk som sikrer ham ut livet. Hanna kommer nærmere og nærmere McCauley og i et øyeblikk møtes de to for å forklare hvordan ting skal være. Her forteller Hanna at han ikke kommer til å nøle med å skyte McCauley om han blir nødt. Det hele kulminerer i et spektakulært og høydramatisk bankran som ender med en kamp på liv og død. Om filmen. "Heat" regnes i dag som en kultfilm og har oppnådd større popularitet etter milleniumsskiftet enn det den hadde i 1995-96. Blir regnet som en av inspirasjonskildene til det mye omtalte NOKAS-ranet i Norge i 2004. Filmen ble vist på NRK2 den 31. oktober 2007 i forbindelse med dokumentar-serien "Spekter: temakveld" som den kvelden hadde teamet: Når kjeltringer blir kjendiser. "Heat" er en nyinnspilling av TV-filmen "L.A. Takedown" fra 1989, som også var regissert av Michael Mann. Den norske jazzmusikeren/komponisten Terje Rypdal har laget låtene «Last Night» og «Mystery Man» til filmmusikken. La bohème. "La bohème" er en italiensk opera i fire akter av Giacomo Puccini, komponert i 1896. Handlingen utspiller seg i Paris omkring 1830. Den ble oppført 1. februar 1896 på Teatro Regio i Torino i Italia under ledelse av Arturo Toscanini. Librettoen ble skrevet av Giuseppe Giacosa og Luigi Illica etter en roman av Henri Murger: "La Vie de Bohème". Handlingen utspiller seg i kunstnerkretser i det senere 1800-tallets Paris og de bærende rollene er poeten Rodolfo (tenor), skredderen Mimi (sopran), maleren Marcello (baryton), musikeren Schaunard (baryton), filosofen Colline (bass) og den tidligere sangeren Musetta (sopran). Allerede i løpet av første akt får tilskuerne oppleve tre av de største numrene i operalitteraturen: «Che gelida manina» (Rodolfo), «Si mi chiamano Mimi» (Mimi) og «O soave fanciulla» (Rodolfo och Mimi). Rockmusikalen Rent er en moderne tolkning av "La bohème". Bootlegged in Japan. "Bootlegged in Japan" er et konsertalbum fra det engelske bandet Napalm Death, utgitt i 1998. Innspillingen er fra konserten i Liquid Rooms, Tokyo, Japan fra 5. august 1996. Den ble innspilt som en bootleg, men da bandet fikk hørt på innspillingen fant de ut at den var god nok til å gis ut som et faktisk og offisielt livealbum. Konger av Sumer. Sumererne dannet flere stater som eksisterte samtidig. Derfor har det eksistert mange sumeriske konger. Mange gamle tekster navngir flere konger i de forskjellige bystatene. Det man vanligvis omtaler som "Den sumeriske kongeliste" er den legendariske fortegnelsen som er kjent fra flere innskrifter og som omhandler tidlige regenter. Denne listen forteller om at kongene fikk sitt herredømme fra himmelen og at herredømmmet siden skiftet mellom forskjellige byer. Listen forteller også om en stor flom. Blant de navnene man finner på listen er Dumuzi, som også er et navn på guden Tammuz. Man finner også navnet Gilgamesj, hovedpersonen i "Gigamesj-eposet". Listen tar også med kong Sargon av Akkad og de andre kongene i Det akkadiske rike. Man har funnet en innskrift som omtaler kongene Mesannepada og hans sønn A-annepada som var konger i Ur. De opptrer også i kongelisten. Man har også funnet en vase som omtaler Me-barag-si, konge av Kish, og han anses for identisk med Enmabaragesi på listen. Derfor mener man at det er grunn til å tro at kongelisten inneholder i hvertfall noen historiske fakta. Et bemerkelsesverdig trekk ved listen er de usedvanlig lange regjeringstidene noen av kongene tillegges. Noen av de tidligste kongene i listen sies å ha regjert i titusener av år. Siden sies noen å ha regjert i flere hundre år, og noen i normale antall år. En mulighet er at man har ganget noen kongers regjeringstid med tallet 60 og noen med 60 X 60 og at det er opphavet til de høye tallene. Kensington Olympia stasjon. Kensington Olympia er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Jernbanedelen ligger på West London-linjen, og betjenes av selskapene London Overground, Southern og CrossCountry (ruten mellom Brighton og Manchester). På undergrunnsbanen er den endestasjon for en kort rute via Earl's Court til High Street Kensington. På undergrunnskartet heter stasjonen "Kensington (Olympia)", men alle jernbaneselskapene, inkl. Network Rail, skriver navnet uten parentes. Helge Lien. Helge Lien (født 23. april 1975 og oppvokst på Moelv) er en norsk jazzmusiker (piano) og komponist, kjent fra flere utgivelser. Etter Stange videregående skole (1991–94) studerte han til candidatus magisterii under Mikhail Alperin ved Norges Musikkhøgskole i Oslo (94-98), til hovedfag (candidatus musicae med gruppen Tri O'Trang, 1998-2001). Lien har arbeidet fast med gruppene Helge Lien Trio, Tri O'Trang (med Torben Snekkestad på sax og Lars Andreas Haug på tuba), duoen "HERO" med saxofonisten Rolf-Erik Nystrøm, i sangerinnen Silje Nergaard sitt band, med Jørn Simen Øverli i "Prøysenvisene som forsvant", med Sandvika Storband, Peter Opsvik Woodwork Ensemble og Bonn Tempi m.fl. Han har også arbeidet med musikere som Jon Eberson, Marilyn Mazur, Wojciech Staroniewicz, Thomas Agergaard, Beady Belle, Ole Paus, Kåre Conradi, Roger Johansen, Morten Halle, Live Maria Roggen, Lars Martin Myhre, m.fl. Helge Lien Trio. Helge Lien Trio (med trommeslager Knut Aalefjær og bassist Frode Berg). har eksistert siden 1999. Trioen har gitt ut seks plater, og ble i 2002 som første nordiske ensemble lansert på et av verdens største plateselskaper, det japanske DIW. De har siden 2001 turnert jevnlig i Norge og norden forøvrig, og har spilt på de flere av de største norske jazzfestivalene, bl.a Maijazz, Nattjazz og Moldejazz. De har også spilt konserter i Tokyo og Canada. Trioen har mottatt ensemblestøtte fra Norsk Kulturråd årlig siden 2004. Albumet "To The Little Radio" (DIW 2006) var en av dette årets bestselgende norske jazzplater med over 8000 solgte på verdensbasis. For albumet "Hello Troll" vant trioen Spellemannprisen 2008 i klassen jazz. De ble også nominert til Spellemannprisen 2002 for platen "Spiral Circle" (DIW 2002). Helge Lien Trio. Med Frode Berg og Knut Aalefjær Karl-Liebknecht-Straße. a> midt i bildet.Karl-Liebknecht-Straße er en av de sentrale trafikkårene i Berlin. Den er ca 1,3 km lang og forbinder Unter den Linden i sørvest med Prenzlauer Allee i nordøst. Den første kilometeren fram til Alexanderplatz er den en del av Bundesstraße B2 og B5. Gata er oppkalt etter Karl Liebknecht som var en av grunnleggerne av det tyske kommunistpartiet KPD, Kommunistische Partei Deutschlands. Langs Karl-Liebknecht-Straße ligger noen av de mest markante historiske og moderne bygningene i Berlin. Svart humor. Svart humor er preget av lek med alvor og tabuer, svartsyn og ironi. "Dead end" betyr «blindvei» på norsk. a> malt på kanten av taket på et høyhus i Barcelona. Fil:Hanged.jpg|thumb|Svart humor i en vitsetegning av amerikaneren Svart humor, også kalt "morbid humor" og annet, er en spesiell grotesk, pessimistisk eller svartsynt form for humor og satire der emnet er alvorlig og gjerne kan gjøre folk opprørte, slik som død, krig, narkotika og lignende. Provokasjoner og lek med tabuer er ofte en viktig del av den svarte humoren, som kan betraktes som en måte å vekke dem som ser og hører, og dermed et virkemiddel for å endre holdningene i samfunnet. Svart humor er ofte preget av ironi, men også det tragikomiske. Galgenhumor. Galgenhumor er en type svart humor som direkte angår den som vitser. Det ble opprinnelig brukt om «den dømtes følelser i eller under galgen» og betegner i videre forstand humor i en vanskelig situasjon. Galgenhumor er oftest besk, grov og grotesk. Eksempler på svart humor. Å spøke med det alvorlige har lange historiske røtter, og i moderne populærkultur har svart humor nærmest blitt en egen undersjanger innenfor humoristiske kulturuttrykkm ikke minst i form av «svarte komedier». Det er derfor en mengde eksempler på bøker, tegneserier og filmer som er preget av slik humor. Også enkelte humorister og komikere er særlig kjent for satirisk og ironisk, grov og provoserende vitsing med alvor og tabuer i større eller mindre grad. Sjamsi-Adad V. Sjamsi-Adad V (akkadisk: "Šamši-Adad") var konge av Assyria fra 824 til 811 f.Kr. Han var navngitt etter guden Adad, også kjent som Hadad. Familie. Sjamsi-Adad V var sønn og etterfølger av kong Salmanassar III, ektefelle av dronning Sammuramat (tidvis identifisert som den mytiske Semiramis), og selv far til Adad-Nirari III som etterfulgte ham som konge. Han var også bestefar til Salmanassar IV. Etter Sjamsi-Adads død fungerte hans hustru og dronning Sammuramat som regent en tid da sønnen Adad-Nirari III ennå var meget ung. Styre. De første årene av Sjamsi-Adads styre besto av en alvorlig strid om arverekkefølgen etter den aldrende Salmanassar. Opprøret var ledet av Sjamsi-Adads bror, Assur-danin-pal, og hadde brutt ut allerede i 826 f.Kr. Den opprørske broren, i henhold til Sjamsi-Adads egne inskripsjoner, greide å få 27 betydningsfulle byer på sin side, blant dem Nineve. Opprøret varte fram til 820 f.Kr., og svekket det assyriske rike og dets hersker. Denne svekkelsen ga fortsatte å gjenklang i kongedømmet fram til reformasjonene til Tiglat-Pileser III ble innført. Senere i sitt styre drev Sjamsi-Adad V mot sørlige Mesopotamia og gikk inn i en fredsavtale med den babylonske kong Marduk-zakir-shumi I. I 814 f.Kr. vant han et slag ved Dur-Papsukkal mot den babylonske kong Marduk-balassu-iqbi og noen få arameiske stammer som hadde bosatt seg i Babylonia. Mount Terror. Mount Terror er en stor inaktiv skjoldvulkan som utgjør den østlige delen av Rossøya. Vulkanen består av flere sinderkjegler på sidene av skjoldet og er i det vesentlige dekket av snø og is. Den er den nest største av de tre vulkanene som utgjør Ross Island og er noe overskygget av Mount Erebus som ligger 30 kilometer mot vest. Mount Terror ble navngitt i 1841 av James Clark Ross etter det andre av hans skip, HMS «Terror». Vulkanen ble besteget for første gang i 1959 av en gruppe fra New Zealand. Bakkeløp. Bakkeløp er en motorsportgren hvor førere kjører en fastlagt, stigende løype på kortest mulig tid. Bakkeløp er en av de eldste formene for motorsport, og det første løpet ble avholdt nær Nice, Frankrike den 31. januar 1897. Bakkeløpet som avholdes på Shelsley Walsh i England er verdens eldste løp som fortsatt arrangeres, og har blitt kjørt langs den samme løypen siden siden 1905. En annen type bakkeløp kjøres med motorsykler som kjører rett opp ekstremt bratte bakker. Vinneren er den som kommer høyest, eller i tilfelle flere kommer til toppen, den raskeste. Denne typen motorsport har lange tradisjoner i USA, og har også vært populær i Frankrike og Østerrike siden 1980-tallet. Bakkeløp arrangeres i dag over hele verden, også i Norge. Haikeren. "Haikeren" (originaltittel: "The Hitcher") er en amerikansk action-thriller- og grøsserfilm fra 1986 med Rutger Hauer, C. Thomas Howell og Jennifer Jason Leigh i hovedrollene. Regi er ved Robert Harmon. Handling. Jim Halsey (C. Thomas Howell) er ute og kjører i regnvær nattestid på en øde strekning mellom Chicago og San Diego. I håp om litt selskap plukker han opp en haiker. Det første han sier når han plukker opp haikeren er «My mother told me never to do this...!» Idet han plukker opp haikeren er livet hans snudd på hodet, og et langt mareritt begynner. Haikeren, John Ryder (Rutger Hauer), viser seg raskt å vært mentalt forstyrret. Han gjør det tidlig klart at den forrige sjåføren som plukket ham opp forlengst er død, og at Jim snart vil lide samme skjebne. Når det ser som svartest ut, klarer Jim å rive opp passasjerdøra og dytte John ut. Men marerittet har bare begynt. John ønsker nå hevn over Jim og følger etter ham. Overalt hvor han ferdes etterlater han seg drepte, men klarer samtidig å holde seg skjult. Politiets mistanker faller derfor på Jim, som begynner å få alvorlige problemer med å takle situasjonen. Jim går en svært vanskelig oppgave i møte; overbevise politiet om at han er uskyldig, og å få John uskadeliggjort en gang for alle. Om filmen. Filmen vant tre priser ved Cognac Festival du Film Policier (alle til regissør Robert Harmond). Filmen regnes av mange som en av de aller mest nervepirrende action-thrillere fra 1980-tallet. En oppfølger av filmen, ', kom i 2003. Også i denne har C. Thomas Howell en sentral rolle. I 2007 kom en nyinnspilling, "The Hitcher". Gordon McQueen. Gordon McQueen (født 26. juni 1952 i Kilbirnie, Ayrshire) er en tidligere skotsk fotballspiller. Han spilte midtstopper for Leeds United, Manchester United og. Tidlig karriere. McQueen var keeper på skolelaget, men byttet til midtstopper. Han signerte kontrakt med St. Mirren i en alder av 18 år. I 1973 gikk han til Leeds for en overgangssum på £30 000. Han signerte en langtidskontrakt med klubben. Leeds United. McQueen spilte seks kamper i sin første sesong for Leeds, men gikk glipp av finalen i FA-cupen. McQueen spilte seg inn på laget og var med det meste av sesongen 1973-74, da Leeds vant ligaen og spilte 29 kamper uten tap i starten av sesongen. McQueen spilte en viktig rolle som Norman Hunters partner i midtforsvaret og arvtaker for Jackie Charlton (som la skoene på hylla i 1973). På slutten av sesongen ble McQueen tatt ut på Skottlands landslag, og debuterte mot. McQueen og Hunter dannet en sterk forsvarerduo de kommende sesongene, ikke minst i Europacupen, der McQueen også scoret tre mål. McQueen var utestengt i finalen etter å ha blitt utvist i semifinalen mot Barcelona. I finalen tapte Leeds 0-2 mot Bayern München. McQueen fikk fast plass på Skottlands landslag, og var med i VM-troppen i Argentina. Der fikk han imidlertid ikke spille på grunn av skader. Han spilte sin siste landskamp for Skottland i 1981. I alt spilte han 30 landskamper og scoret tre landslagsmål. Manchester United. I februar 1978 gikk McQueen fra Leeds til rivalene Manchester United for £495 000. McQueen hjalp Manchester United til FA Cup-finalen i 1979, der han scoret et mål. United tapte finalen 2-3. I 1983 var han med på vinne FA-cupen, de slo Brighton 4-0 etter omkamp (det første oppgjøret endte 2-2). Den samme sesongen var han med på å tape ligacupfinalen mot Liverpool den same sesongen. McQueen var i Manchester United fram til 1985, da han forlot klubben etter at rivalen Paul McGrath tok plassen hans som mitstopper. Karrieren på Elland Road og Old Trafford var nesten identinsk – 171 kamper og 19 mål for Leeds; 184 kamper og 20 mål for Manchester United. Han tok farvel med Old Trafford i 1985 og spilte resten av karrieren i Hongkong for klubben Seiko. Trenerkarriere. En kort periode var han manager for den skotske klubben Airdrieonians. Da McQueens venn og tidligere lagkamerat Bryan Robson ble manager for Middlesbrough, slo McQueen følge som trener for reservelaget. Han forlot klubben samtidig som Robson, og har siden det vært ekspertkommentator for TV-kanalen Sky Sports. Opplandsarkivet. Opplandsarkivet (etablert i 1981) er et nettverk av arkivinstitusjoner for privatarkiver i Oppland fylke. Opplandsarkivet har som oppgave å samle inn, bevare og formidle privatarkiver, dvs arkiver etter bedrifter, institusjoner, organisasjoner, privatpersoner og innsamling og dokumentasjon av tradisjonsmusikk. Nettverket består av 13 ulike arkivavdelinger lokalisert ved Maihaugen og de fire regionmuseene Mjøsmuseet, Randsfjordsmusene, Valdresmusea og Gudbrandsdalsmusea. Av disse er fire folkemusikkarkiver. Hver arkivavdeling er faglig og administrativt underlagt de museene det er samlokalisert med. Opplandsarkivet følger Arkivloven og Riksarkivarens retningslinjer for privatarkiver. Opplandsarkivets sekretariat er ansvarlig for samordning av nettverket og kan gi faglig veiledning til arbeidet ved avdelingene. Sekretariatsleder er ansatt ved Mjøsmuseet, men retter seg etter Opplandsarkivets Fagråd i arkivfaglige spørsmål. Sekretariatet mottar tilskudd fra Oppland Fylkeskommune. Enkelte avdelinger mottar tilskudd til drift fra kommunene i sin region. Den underjordiske jernbanen. Rittet for frihet – de rømte slaver, oljemaleri av Eastman Johnson, mellom 1860 og 1864 Kart som viser ulike undergrunnsruter som rømte slaver benyttet Den underjordiske jernbanen (engelsk "The Underground Railroad") var et uformelt og lyssky nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver på 1800-tallet i USA benyttet seg av for å rømme fra slaveriet i sørstatene til friheten i de frie statene i nord og i Canada. De fikk hjelp til flukten fra abolisjonister (motstandere av slaveri) og andre allierte (som eksempelvis kvekere) som var sympatisk innstilt for deres sak. Begrepet ble også benyttet på abolisjonister, både svarte og hvite, frie og slaver, som hjalp flyktningene. Andre flyktningeruter førte til Mexico eller oversjøisk. Begrepet oppsto tidlig på 1800-tallet og dets høydepunkt var mellom 1850 og 1860. En beregning har antydet at ved 1850 hadde 100 000 slaver unnsluppet via «jernbanen». Britisk Nord-Amerika, hvor slaveri var forbudt og amerikansk lovverk ikke var gjeldende, var et populært mål da den lange grensen hadde flere steder som kunne krysses. Mer enn 30 000 mennesker skal etter sigende ha unnsluppet hit via nettverket på dets høydepunkt, skjønt amerikanske tall fra folketelling kan bare redegjøre for 6000. Flyktningene via den underjordiske jernbanen er dokumentert i "Underground Railroad Records", en krønike av historier og metoder til rundt 649 slaver som flyktet til friheten via nettverket. William Still, en afroamerikansk abolisjonist og kjent som «far til undergrunnsjernbanen», benyttet sine detaljerte dokumenter om de som ble hjulpet for dokumentasjon. Mens han jobbet med foreningen Pennsylvanias samfunn for anti-slaveri, arbeidet Still med en rømt slave som han etter hvert ble klar over var hans lenge tapte bror. Han utga senere en bok, "The Underground Railroad", basert på intervjuer med de flyktninger som han skjulte og hjalp videre til trygghet. Mikhail Alperin. Michail Jefimowitsch Alperin (født 23. april 1956 i Kamenez Podolsky, Ukraina) er en ukrainsk jazzmusiker (piano) og komponist, kjent fra flere innspillinger. Karriere. Alperin hadde sin oppvekst i Bessarabia (i østre Moldova) og tok klassisk utdanning frem til 1976, da han etablerte sine først jazz-orkestre, blant annet den første moldovske kvartett (med Simon Shirman). Han flyttet til Moskva og etablerte "Moscow Art Trio" (1990) med Arkady Shilkloper horn og Sergei Starostin sang, en trio som fremdeles er aktiv. Alperin har skapt sitt eget seregne musikalske uttrykk med klare koplinger til folkemusikk og en artistisk utøvelse med mye humor. Dette gir ham et fantastisk utgangspunkt når han veileder nye unge pianister. Han flyttet til Oslo (1993) der han virker som professor ved Norges Musikkhøgskole og har veiledet blant annet Helge Lien og Morten Qvenild. Hospice Stabekk. Hospice Stabekk er et hospice på Stabekk i Bærum. Hospicet eies og drives av Bærum kommune og har ansatt lege, spesialsykepleiere, sykepleiere og hjelpepleiere. Det har et døgntilbud til alvorlig syke pasienter, i hovedsak kreftpasienter, for å gi livskvalitet i terminalfasen. Ved behov gis det også lindrende symptombehandling. Hospice Stabekk har 11 heldøgnsplasser, som alle er korttidsplasser. Hver pasient har eget rom med dusj og toalett, og pasientene kan ha pårørende boende sammen med seg. Det er flere felles oppholdsrom og hvilerom. I alle rom er det også lagt inn trådløst nettverk. Hospice Lovisenberg. Hospice Lovisenberg er et hospice på Lovisenberg i Oslo og eies av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hospicet består av en dagpost og en døgnpost, og har Sørøst-Norge som opptaksområde gjennom en avtale med staten ved Helse Sør-Øst. Dagposten ved Hospice Lovisenberg tilbyr poliklinisk palliativ behandling og gjør at mange pasienter kan være trygge i egne hjem over lengre perioder enn de ellers ville ha vært, gjennom nærkontakt med hospicet og muligheter til avlastningsopphold i perioder. Dagposten har åpent fem dager i uken året rundt, med unntak av helligdager. Døgnposten ved Hospice Lovisenberg har 12 senger og tilbyr medikamentell smerte- og symptomlindring, samt ernæringsveiledning, hvile og aktiviteter, drenasje, fysioterapi, massasje, lymfødembehandling, og rådgivning og samtale. Mjøsmuseet. Mjøsmuseet er regionmuseum for vestsida av Mjøsa, Gjøvik og Toten. Museet ble oppretta i 2006, da Toten økomuseum, Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen. Museet har flere større anlegg, blant annet friluftsmuseene Eiktunet og Steinberg gård, Gjøvik gård, Mjøssamlingene på Minnesund, Rud skole og deler av Kapp Melkefabrikk. I samarbeid med Østre Toten kommune driver museet også Peder Balke-senteret på Billerud. Mjøsmuseet har arkiv og dokumentasjonssenter på Kapp Melkefabrikk og Holmen Brænderi. Åsvang. Åsvang er et område på Moholt i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. Fra gården Moholt Østre ble det i 1880 fradelt og solgt en parsell til Strinda skolekommune. Den fikk navnet Åsvang. Opphavet til navnet var Ole Aasved (født 1834, død 1881), som har fått sin egen vei. Han var lærer og aktiv skolemann. Ås var det norrøne navnet for «gud». Flertallsformen er «æser». Æsene var udødelige, men skulle en gang gå under i Ragnarok. «Vang» betyr gressgrodd voll, gjerne om møtestedet utenfor hovet, senere kirken. Åsvang skole ligger her. Strinda historielag har skrevet flere artikler om Åsvang skole i årboken "Strinda den gang da" 2004. Belsnickel. "Belsnickel" (eller "Belschnickel") er en fiktiv skikkelse som gjør sin entré hos barnefamilier i deler av USA ved juletider. Skikkelsen er en Pennsylvania Dutch-tradisjon. Belschnickel legger kullbiter i barnas strømper dersom de ikke hadde vært snille. Belsnickel var en skremmende skikkelse, ikke likt av andre enn av forldre som ville gi sine barn en oppstrammer. Belsnickel kan minne om Krampus i Østerrike, Tyskland og Norditalia. Svend Tråseth. Svend Tråseth (Traaseth, Trådset, Trosset) (født i Fåberg omkring 1699, død i Sør-Aurdal 1769) var en norsk byggmester, kjent for oppførelsen av flere kirkebygninger i Gudbrandsdalen og Valdres. Det er sannsynlig at han stod som ansvarlig for byggingen av Fåberg kirke i 1720-årene og Lillehammer kirke i 1733. I 1735-36 var han byggmester for Bagn kirke i Sør-Aurdal, og i 1735-37 for Aurdal kirke, Nord-Aurdal. Han bygde tårn til Elverum kirke i 1737 og takrytter til Hedalen stavkirke i 1738. I 1749-50 bygde han Bruflat kirke i Etnedal. Alle kirkene hans var laftede korskirker. I Bagn i Valdres virket han også som gjestgiver. Grunde Njøs. Grunde Njøs (født 20. juni 1967 i Trondheim) er en norsk skøyteløper. Grunde Njøs ble norsk mester på 500 meter i 1999, 2000, 2001 og 2002. Njøs sine beste resultater fra internasjonale mesterskap er 7. plass på 500 meter i OL i 1994, 5. plass i sprint-VM i 1995, plassen etter landsmannen Roger Strøm, 5. plass på 500 meter i VM enkeltdistanser i 1999 og 4. plass på 500 meter i VM enkeltdistanser i 2000. John Ausonius. John Wolfgang Alexander Ausonius (født "Wolfgang Alexander Zaugg", 12. juli 1953), også kjent som «Lasermannen», er en drapsdømt svensk seriemorder og bankraner. Fra august 1991 til januar 1992 skjøt han, først med gevær med lasersikte (derav kallenavnet «Lasermannen», først brukt av journalisten Richard Aschberg i Aftonbladet) og senere med revolver, totalt tolv personer ved ulike attentater i Stockholm og Uppsala. Et av ofrene døde, flere fikk men for livet. Det eneste ofrene hadde til felles var deres mørke hudfarge. Attentatet foranlediget Sveriges nest største politijakt, bare overgått av etterforskningen knyttet til Palmemordet. Etter seks måneder ble Ausonius tatt på fersken under et bankran. Han ble, til tross for at han bedyret sin uskyld, siktet for ett mord, åtte mordforsøk og åtte grove ran. Derimot holdt ikke bevisene til å dømme ham på alle tiltalepunkter. Han har blitt diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Bakgrunn. Wolfgang Zaugg ble født på Lidingö, men vokste opp i Vällingby, Stockholm. Hans foreldre var begge innvandrere; hans mor var tysker og hans far var sveitser. Zaugg ble svensk statsborger i 1979. Som barn ble han plaget på grunn av sitt svarte hår og mørke utseende. Han var dyktig på skolen og debatterte ofte i klassen. Som voksen endret han sitt navn til "John Stannerman" og senere til "John Ausonius". Han ble innkalt til verneplikt ved Svea livgarde i Kungsängen etter å ha fått statsborgerskapet i 1979, på tross av at han var tiltalt for grov mishandling og underslag, men ble deretter fritatt etter at han flere ganger truet befal og andre vernepliktige. Det var under tjenestetiden at han lærte seg å håndtere våpen, og han var en meget dyktig skytter. Etter militærtjenesten begynte han på studier ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, men sluttet på disse relativt raskt, og en stund var han også hjemløs. Etter en kort, men fremgangsrik karriere med opsjonshandel, ble han plutselig stående uten inntekt. For å finansiere sin spilleavhengighet og tidligere jappeliv begynte han å rane banker. Han byttet utseende gjennom hårfarging og endring av sin øyenfarge til blå ved hjelp av kontaktlinser. I et intervju med Gellert Tamas uttalte Ausonius at han kunne drepe en innvandrer for å forlede politiet fra bankranene, og fordi han hatet innvandrere. Attentatene. Ausonius har også vært mistenkt for å ha drept en kvinne den 23. februar 1992, under sitt besøk i Frankfurt. Kriminaletterforskningen. Politiets etterforskningsgruppe hadde problemer med å finne en gjerningsmann, ettersom Ausonius ikke hadde noen tilknytning til ofrene. Man opplevde derimot et gjennombrudd da politiet startet å undersøke opplysningen om at en hvit Nissan Micra SLX hadde blitt sett ved skuddene 22–23 januar. Politiet gjennomførte en omfattende kontroll av alle eiere av denne biltypen, og det viste seg senere at Ausonius hadde leid en slik bil fra et bilutleiefirma i Stockholm. Da politiet forsøkte å kontakte Ausonius for noen rutinespørsmål, ble det oppdaget at hverken hans registrerte adresse eller telefonnummer stemte med virkeligheten. Den 25. februar ble det sendt en innkallelse til forhør til en postboks som man trodde Ausonius benyttet. Ausonius fulgte nyhetssendingene tett, og da det ble offentliggjort at politiet søkte en Nissan Micra forlot Ausonius Sverige ved slutten av februar, og dro til Sør-Afrika. Han vendte ikke hjem før ved midten av mai. I mars hadde politiet fortsatt ikke fått muligheten til å stille ham rutinespørsmål om bilen han hadde leid i januar. Det var også full visshet om Ausonius sine mange tidligere lovbrudd. En av politiets utredere hadde også deltatt i utredningen om Palmemordet, og hadde den gang fått høre om John Stannerman (Ausonius tidligere navn), en kjent "Palmehater" som tidligere hadde arbeidet som kinomaskinist blant annet på kinoen Grand i Sveavägen. Etter at dette ble klart, ble Ausonius høyinteressant for den videre etterforskningen. Ausonius satt derimot i Kumlaanstalten ved tidspunktet for Olof Palmes død, dømt for et flertall voldsforbrytelser, og kunne raskt utelukkes som gjerningsmannen bak Palmemordet. I løpet av etterforskningen oppdaget politiet også at Ausonius var kunde hos flere panthavere i form av banker. Samtidig hadde en mystisk sykkelraner lyktes i å rane 17 banker i Stockholm uten bli pågrepet. Etter sammenligning kunne politiet konstatere at Ausonius hadde løst ut sine saker fra pantbanken direkte etter at sykkelraneren ranet en bank. Da Ausonius kom hjem til Sverige, fikk politiet vite at han var i Stockholm ved at han gikk han til posten for å tømme postboksen sin. Ettersom politiet ikke visste adressen hans, ble det besluttet at spaningsavdelingen skulle spane på ham. Det var kjent at Ausonius hadde leid videofilmer i en videobutikk i krysset Birger Jarlsgatan–Odengatan, og da Ausonius kom dit for å levere inn filmene fulgte politiet etter. De kunne dermed konstatere at Ausonius var bosatt i Ynglingagatan i nordre Vasastaden. Påfølgende dag, den 12. juni, forlot Ausonius hjemmet sitt på formiddagen. Han syklet til Södermalm, byttet klær i en port, og utførte sitt attende bankran ved Handelsbanken i Hornsgatan, rett foran øynene på politiets spanere. Da politiet forsøkte å pågripe ham ble de møtt med flere avfyrte skudd, men klarte like etter å overmanne Ausonius. Da politiet etterlyste Lasermannen, ble det publisert et fantombilde med et tenkbart utseende på ham. Bildet var sammensatt med utgangspunkt i en beskrivelse som et av hans ofre hadde gitt. Bildet viste en mann med rødt hår og briller. Han hadde endret sitt utseende for å se mer svensk ut (farget håret rødt, skaffet blå kontaktlinser). En stund etter at Lasermannen hadde blitt arrestert, ble det vist frem bilder av ham med mørkt hår, fraværende briller og et stort helskjegg som han hadde opparbeidet under arrestasjonstiden. Dom. Den 14. januar 1994 ble Ausonius dømt av Stockholms tingsrätt til livstids fengsel mot sin vilje for ett mord, ni mordforsøk samt ni ran. Han ble frikjent fra to av mordforsøkene. Saken ble senere anket i Svea hovrätt, men prosessen ble mer komplisert etter at Ausonius mishandlet sine to forsvarsadvokater på Kronobergshäktet den 4. oktober 1994. Advokatene sa fra seg oppdraget og Ausonius fikk to nye advokater. Da rettergangen ble gjenopptatt den 31. januar 1995, mishandlet Ausonius sine to nye forsvarsadvokater i forkant av rettens samling. Retten tillot ikke at han byttet forsvarere nok en gang, og Ausonius ble satt i håndjern. Den 19. mai 1995 fastsatte hovretten dommen på livstids fengsel. Hovretten frikjente ham derimot for ett av ranene. Han tjener sin straff ved Kumlaanstalten. I august 2000 innrømmet Ausonius at han var skyldig i samtlige ti attentater og dessuten tjue gjennomførte eller forsøk på bankran. Högsta domstolen mente også at innrømmelsen, på grunn av Ausonius lave troverdighet, ikke var tilstrekkelig grunn til gjenopptakelse av sakene rundt de frikjente dommene. Annet. I 2002 ble boka "Lasermannen – En berättelse om Sverige" utgitt. Boka var skrevet av Gellert Tamas. I 2005 produserte svenske SVT TV-serien "Lasermannen", en tredelt miniserie hver på ca 90 minutter. Serien ble sendt på norsk TV 2 i 2007, i seks deler. Den ble sendt i reprise på samme kanal i 2008. Sølvtaggen. Sølvtaggen er en norsk reklamekonkurranse for gode og kreative løsninger på Internett. Sølvtaggen arrangeres av INMA (Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring. Målet for Sølvtaggen er å fremme den gode ideen og kreative løsninger for interaktive kampanjer for å synliggjøre interaktiv reklame for bransjen og vise hvilke muligheter nettreklame kan gi. Hver måned deler en jury ut Sølvtaggen til det beste interaktive arbeidet. Hele kampanjer eller enkeltarbeider kan sendes inn, og de tolv månedsvinnerne nomineres automatisk til "Årets Gulltagg" på Gulltaggen. Jurymedlemmene gis også muligheten til å nominere ett arbeid hver ved siste jurymøte før Gulltaggen, slik at opptil 20 arbeid kan nomineres til Gulltaggutdelingen i 2007. Det er gratis å sende inn jobber til Sølvtaggen og bidragene kan sendes inn frem til den siste i hver måned. Sølvtaggen er med på å inspirere både annonsører og designere, og bidragene er blant de beste i Norge på kreative løsninger. C. Thomas Howell. Christopher Thomas Howell (født 7. desember 1966 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller som slo igjennom på 1980-tallet via en rekke ungdomsfilmer slik som "The Outsiders" og "Soul Man". Han gjorde seg samme periode også bemerket i action-thrilleren "Haikeren" ("The Hitcher") (1986). Howell filmdebuterte i 1982 i "E.T.", og TV-debuterte i 1977 i TV-filmen "It Happened One Christmas". Ved siden av de overnevnte filmene har han hatt notable rolle i filmer som blant annet "Tank" (1984) og "De unge tapere" (1984). Har etter 1980-tallet hatt en noe mer beskjeden karriere. I 2003 returnerte han i rollen som Jim Halsey i oppfølgeren '. Filmen ble imidlertid ikke vist på kino i USA og ble derfor bare utgitt på video. Nebbflikvinger. Nebbflikvinger (Libytheinae) er en artsfattig gruppe av sommerfugler som i dag vanligvis blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De kan særlig kjennes på at labialpalpene er meget lange og peker fremover som et nebb. I likhet med hos andre flikvinger har hannene reduserte frambein, hunnenes frambein er derimot velutviklede. Denne karakteren gjorde at de tidligere ble regnet som en egen familie, men nyere undersøkelser tyder på at det er mest rimelig å plassere den som den mest primitive undergruppen i flikvinge-familien. Det er kjent tretten nålevende arter, i tillegg er det beskrevet to fossile arter i denne gruppen. De finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Noen arter er meget vidt utbredte, andre er bare kjent fra enkelte øyer. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn 40 – 70 mm), vingene brune med hvite eller gule flekker, noen ganger med blå eller fiolett metallglans. Denne gruppen har et ganske enhetlig utseende. Kroppen er slank, hodet forholdsvis stort. Labialpalpene er meget lange (minst halvparten så lange som antennene), rette, framstrakte og tilspissede slik at de minner om et nebb. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er snaut halvparten så lange dom forvingene og markert klubbeformede. Forvingene har en markert innskjæring bak spissen, som derfor stikker litt krokformet fram. Bakvingen, noen ganger også forvingen, har en bølgete ytterkant. Forvingenes underside er farget omtrent som oversiden, bakvingenes underside ensfarget grå eller brun. Hannene har reduserte frambein, mens disse er velutviklede hos hunnene. Levevis. Det ser ut til at alle artene har larver som lever på slekten nesletre ("Celtis", almefamilien), selv om biologien ikke er kjent for noen av de sjeldne artene. Noen arter, som europeisk nebbflikvinge ("Libythea celtis"), amerikansk nebbflikvinge ("Libytheana carinenta") og "Libythea laius", har meget store utbredelser, mens andre bare finnes på enkelte øyer, for eksempel "Libythea collenettei" på Marquesasøyene og "Libytheana fulvescens" på Dominica. Øy-artene er ofte ganske sjeldne og truede, og én, "Libythea cinyras" fra Mauritius, er bare kjent fra et enkelt eksemplar, typeeksemplaret (det arten ble beskrevet fra). I alle fall den afrikanske arten "Libythea labdaca" og den amerikanske "Libytheana carinenta" kan foreta store vandringer der millioner av sommerfugler flyr ganske lange strkninger. De fleste artene er knyttet til skog, men enkelte kan også finnes i ørkenområder. Walter Veltroni. Walter Veltroni (født 3. juli 1955 i Roma) er en Italiensk politiker og journalist. Han er leder av Partito Democratico (PD) og var borgermester i Roma fra 1. juni 2001 til 13. februar 2008. Han stilte til valg som statsministerkandidat for PD ved parlamentsvalget i april 2008, men hans venstreallianse tapte mot Silvio Berlusconis høyreallianse il Popolo della Libertà. Veltroni ble i 2001 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Hålogalandsbrua. Hålogalandsbrua er ei planlagt bru som skal krysse Rombaken i Nordland, mellom Ornes (Narvik) og Øyjord. Brua vil ligge på E6 og vil forkorte strekningene Narvik - Bjerkvik med 18 km og Narvik - Bjørnfjell med 4-5 km. Den vil videre avhjelpe vektbegrensinger på dagens bru over Rombaken, samt gi en mer rassikker forbindelse enn dagens E6. En antar at brua vil føre til at Narvik lufthavn blir lagt ned og reisende henvist til Evenes lufthavn idet kjøretiden til Evenes med bru, kortes ned fra ca 60 til 40 minutter (fra 75 til 57 km). Hålogalandsbrua vil bli 1533 meter lang, med et fritt spenn på 1145 meter. På grunn av stor forskjell i kostnad mellom de forskjellige alternativene til brukonstruksjon, bestemte Statens Vegvesen våren 2008 at bare hengebru skal vurderes i den videre prosjekteringen. Statens Vegvesen har våren 2008 kostnadsberegnet prosjektet til 1860 millioner kroner, inkludert tilknytningsveier og -tunneler. Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019, og det er foreslått lagt til første del av planperioden. 24. mai 2012 kunngjorde Samferdselsminister, Magnhild Meltveit Kleppa, at finansieringen for prosjektet er på plass, og med forventet byggestart høsten 2012. Brua vil etter planene åpnes for trafikk i 2016, mens rassikringstunnelen Leirvik-Trældal, vil åpne i 2014 Herbjørg. Herbjørg er en færøysk og norsk variant av kvinnenavnet Herborg som har opprinnelse i den norrøne navnet "Herbjǫrg". Det første navneledded kan komme av det urnordiske ordet "*hariaR", «kriger», eller det gammelhøytyske ordet "hari", «hær», og det andre navneleddet av de norrøne ordene "bjǫrg", «hjelp», eller "bjarga", «redde», eller av det gammelhøytyske ordet "burg", «hjelp». Utbredelse. Herbjørg er et svært sjeldent navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Herbjørg i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alleanza dei Progressisti. Alleanza dei Progressisti (“de progressives allianse“) var en valgallianse på venstresiden i italiensk politikk som stilte til valg i 1994. Achille Occhetto var alliansens kandidat til å bli statsminister. Alliansen led et stort nederlagt for høyrealliansen Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo. I 1996 ble den derfor etterfulgt av l'Ulivo, som var en bredere koalisjon, i det sentrumspartier som Partito Popolare Italiano, Rinnovamento Italiano og Patto Segni var med. Partito della Rifondazione Comunista var da en ekstern alliert. Words from the Exit Wound. "Words from the Exit Wound" er det åttende studioalbumet fra det engelske bandet Napalm Death, utgitt i 1998. Det ble innspilt ved Chapel Studios i Lincolnshire i juni 1998. Dette albumet er, sammen med Enemy of the Music Business, det eneste av Napalm Death's studioalbum som bare er blitt utgitt på CD. Mikhail Zosjtsjenko. Mikhail Mikhajlovitsj Zosjtsjenko (russisk Михаил Михайлович Зощенко), født, død 22. juli 1958, var en russisk forfatter. Zosjtsjenko ble født i St. Petersburg, som sønn av en maler og en skuespillerinne, og voks opp med sju søsken. Etter å ha fullført gymnaset studerte han fra 1913 til 1915 på det juridiske fakultetet i St. Petersburg. På denne tida skrev han sine første fortellinger. Han avbrøt studiene og meldte seg frivillig som soldat i den første verdenskrig i 1915. I 1917 ble han dimittert fra hæren etter å ha blitt skadet i et gassangrep. Etter den russiske revolusjonen tok Zosjtsjenko del i den russiske borgerkrigen som soldat i den røde armé i 1918/1919. Etter krigen livnærte han seg på forskjellig vis, og begynte å skrive mer fra 1920 av. Flere av fortellingene hans ble trykt i satiriske tidsskrift i NEP-perioden. Ei første novellesamling kom ut i 1922, med tittelen "Nazar Iljitsj, herre av Sinebrjukhovs fortellinger" (Рассказы Назара Ильича, господина Синебрюхова). De tragikomiske fortellingene ble godt mottatt av publikum og kritikere. Den nye sovjetiske heltetypen, sovjetmennesket som kjempet seg gjennom hverdagen, kom også til uttrykk i Zosjtsjenkos fortellinger. Han brukte en kvasi-muntlig fortellerstil, såkalt "skas", som Gogol hadde brukt før ham, og ofte svært enkelt språk. Han skrev også barnefortellinger, blant annet om Lenin. Utover 1920-talet ble han en av de mest leste forfatterne i Sovjetunionen, og fortellingene hans kom ut i høye opplag i samlinger, tidsskrift og aviser. Etter hvert vendte Zosjtsjenko seg bort fra de korte fortellingene og skrev større verk. Han fjernet seg også fra satire og humor, og eksperimenterte med ulike forfattergrep. Under den andre verdenskrig ble Zosjtsjenko evakuert fra det beleirede Leningrad til Almaty i Kasakhstan, og arbeidet i filmstudio der. Etter at beleiringen var brutt, allerede før krigen var slutt, vendte han tilbake til Leningrad og tok opp igjen forfattargjerninga si der. Etter andre verdenskrig ble Zosjtsjenko et offer for stalinismen, da arbeidet hans kom under sterk kritikk. Partisekretæren i Leningrad, Andrej Zjdanov, omtalte den nye boka hans, "Før soloppgang" (Перед восходом солнца), som "et ekkelt verk". Verkene hans ble ikke lenger trykt, og han ble ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeninga i 1946. Fra 1946 til 1953 fikk han bare jobbe som oversetter. Først etter Stalins død i 1953 ble han rehabilitert og tatt opp igjen i forfattarforeninga, og i 1956, to år før han døde, kom det ut et samlingsverk av forfatterskapet hans i Sovjetunionen. Zosjtsjenko, Mikhail Zosjtsjenko, Mikhail Zosjtsjenko, Mikhail Jennifer Jason Leigh. Jennifer Jason Leigh (født Jennifer Lee Morrow 5. februar 1962 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespillerinne. Leigh er av jødisk opphav og er datter av skuespilleren Vic Morrow og manusforfatteren Barbara Turner. Jennifer endret mellomnavnet til Jason som en hyllest til skuespilleren Jason Robards, som var en nær venn av familien. Leigh filmdebuterte allerede som barn i 1973 i "Tod eines Fremden". Hun TV-debuterte 1977 i serien "Baretta". Hun har etter det hatt notable roller i filmer som "Eyes of a Stranger" (1981), "Fast Times at Ridgemont High" (1982), "Flesh+Blood" (1985), "Haikeren" (1986), "Heart of Midnight" (1989), "Single White Female" (1992), "Short Cuts" (1993), "Dolores Claiborne" (1995), "eXistenZ" (1999). Leigh vant en spesial-Golden Globe (sammen med resten av besetningen) i 1994 for innsatsen i "Short Cuts". Hun vant en MTV Movie Award i 1992 for sin innsats i "Single White Female". Metronom. En metronom, eller taktmåler som det ofte kalles, er et apparat som angir den tidsverdi en bestemt noteverdi skal ha. Den lager en konstant, hørbar puls som en kan benytte til å holde et jevnt tempo. Metronomen ble oppfunnet av Dietrich Nikolaus Winkel i Amsterdam i 1812, og ble forbedret av Johann Nepomuk Mälzel i 1816. En typisk metronom består av et urverk med en pendel med stillbar vekt og en skala hvis siffer angir antall slag pr. minutt av pendelen. Ordet metronom kommer av gresk "metron" som betyr «mål» og "nom'os" som betyr «lov». Oslo Patentkontor. Oslo Patentkontor AS er et privat konsulentfirma som bistår norske og internasjonale selskaper og privatpersoner med å ivareta forretningsideer gjennom patenter, varemerker, design og annet, f.eks. markedsrett, domene, foretaksnavn, opphavsrett, planteforedlerrett, etc. Firmaet har røtter tilbake til 1911, og er et av landets fem største patentkontorer med ca. 38 ansatte. Rana kommunestyre 1968−1971. Rana kommunestyre 1968−1971 er en oversikt over representanter og vararepresentanter («varamenn») i Rana kommunestyre, etter kommunestyrevalget i 1967. Kommunestyrevalget 1967. Med 53,0 % av stemmene og 34 representanter, hadde Det Norske Arbeiderparti rent flertall i kommunestyret under hele perioden. Partiet fikk 9 av de 15 plassene i formannskapet. Alf Andreas Øverli fortsatte som ordfører, og Sigbjørn Eriksen som varaordfører. Georges Bataille. Georges Bataille, født 10. september 1897, død 9. juli 1962 i Paris var en fransk forfatter og filosof. Georges Bataille begynte å studere til katolsk prest, men mistet troen i 1922. Han bega seg da til Paris hvor han sies å ha ført et utsvevende liv på bordeller og hvor han drakk mye alkohol. I hans nye liv kom han i kontakt med verk av Karl Marx, Markis de Sade, Sigmund Freud, og Friedrich Nietzsche som kom til å utøve en stor innflytelse på hans skjønnlitterære forfatterskap, som er preget av fornedrende og grotesk erotisisme, selvdestruktivitet og död. Ideologisk kjennetegnes hans verk av primitivisme og anarkisme og en revolt mot alle former av konvensjoner. Han har påvirket Michel Foucault, Jean Baudrillard, Philippe Sollers och Jacques Derrida. Sammen med blant andre André Breton grunnla han den anti-fascistiske gruppen Contre-Attaque 1935. Hilmar. Hilmar er et mannsnavn av gammelhøytysk opprinnelse. Det er dannet av ordene "hiltja", «kamp», og "mari", «kjent». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hilmar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Linjal. a> med justerbare linjaler for teknisk tegning En linjal er et redskap i form av en snorrett, smal og avlang plate. Linjaler brukes innen flere håndverk til å trekke rette linjer, særlig på en geometrisk eller teknisk tegning, og til å måle korte avstander. Måleenhetene på linjalene følger vanligvis metersystemet eller viser en inndeling i tommer. Linjaer brukes til å lede en penn til å tegne inn en rett linje mellom to punkter i planet. Den utgjør ett av de to instrumentene som inngår i euklidsk geometri i planet. Som et praktisk verktøy er linjalen påtegnet nøyaktige avstandsmarkeringer som en skala. Bruk og typer. Linjaler brukes for å tegne opp og måle linjer i geometri og konstruksjonstegning, og er et viktig hjelpemiddel i en mengde håndverk. Redskapet brukes blant annet av skoleelever, matematikere, ingeniører, arkitekter, designere, tekniske tegnere, typografer og navigatører. Linjaler brukes ofte sammen med redskap som passer, gradskive og vinkelmåler. Linjaler kan også inngå som del av sammensatte apparater eller linjalliknende instrumenter, for eksemepl en regnelinjal eller regnestav. Tegnebord til bruk for arkitekter og tekniske tegnere er ofte utstyrt med en "tegnemaskin" bestående av justerbare linjaler og vinkelhaker som er montert på en skyveanordning. Aluminumsprofiler laget som rette linjaler uten målemerker brukes for å streke opp rette linjer innen flere fag. En malerstokk er en rett pinne med en myk kule i enden, som malere bruker for å støtte og lede hånden når en maler detaljer eller rette linjer. I dag er bruken av linjaler som profesjonelt redskap i stor grad erstattet av automatiske funksjoner i dataprogrammer for teknisk tegning, såkalt dataassistert konstruksjon, samt for navigasjon, typografi og annet. Leaders Not Followers. "Leaders Not Followers" er en EP fra det britiske bandet Napalm Death. EP-en har seks låter, som alle er coverversjoner av forskjellige punk- og heavy metal-band. 3Elementz. 3Elementz var et norsk musikk-produksjonsteam, som besto av Hitesh Ceon, Kim Ofstad og Jonny Sjo. 3Elementz har nå blitt oppløst, men to av de tidligere medlememne, Hitesh Ceon og Kim Ofstad samarbeider nå under navnet De tre medlemmene av 3Elementz begynte å samarbeide i 2004 ved å produsere debutalbumet til den norske neo-soul artisten Sofian. 3Elementz produserte sangen "Beggin", fra albumet So Dark The Con Of Man med hip-hop gruppen MadCon. Sangen har solgt til 8 ganger platina, og nådde første plass på "iTunes Top Songs" allerede i første uken, og første plass på "VG top20" (Norges offisielle salgsliste) allerede i andre uke. Sangen nådde også første plass på den offisielle norske radio-listen "Hit40". Beggin ble den mest solgte sangen i Norge året 2007.. Sangen har nå vært 14 uker på VG top20, og derav 12 uker nr.1 på listen. Beggin' har nå solgt over 1 og halv million, og har nådd høye listeplasseringer i mange europeiske land(nr.1 i Norge, Belgia, Nederland, Frankrike, nr.2 i Tyrkia, nr.4 i Spania, nr. 5 i England og Sveits, og nr.7 i Tyskland og Østerrike). Albumet "So Dark The Con Of Man" har solgt til 2 ganger Platina. 5. "The Way We Do Thangs" 10. "Dandelion" (Som opprinnelig var feilaktig nummerert nr.7 på album coveret) 3Elementz produserte også alle sangene på nye Madcon albumet – "an inCONvenient truth". 3Elementz har produsert den første singelen for Taylor Daynes nye album "Satisfied". Sangen "Beautiful" ble utgitt i USA 11. desember 2007. Sangen er skrevet av Hitesh Ceon fra 3Elementz og Taylor Dayne selv. Dette er Taylor Daynes første album på 10 år, hun har tidligere solgt over 50 millioner singler og 25 millioner album. "Beautiful" har nå nådd 1. plass på amerikanske toplisten Billboard, i dance/club kategorien. 3Elementz jobber nå med debutalbumet til den 18 år gamle jazz-pop sangeren Josefine. De første singlene fra albumet har vært utgitt på radio, og har nådd høye plasseringer på radio-listen Hit40. ("Perfect" nådde plass nr. 5, mens "Where you belong" er nå på plass nr.12). Sjo og Ofstad er veteraner i den norske musikkbransjen, med bakgrunn fra D'Sound, som var svært populære på 90-tallet. Sprøtt oppdrag. "Sprøtt oppdrag" (originaltittel: "Zuijia Paidang") er en kinesisk (Hongkong) action-komedie fra 1982 med Sam Hui. Filmen er også kjent under titler som "Mad Mission", og "Aces Go Places". Handling. En juveltyv innblandes i tyveriet av Dronning Elisabeths kronjuveler. Han ender samtidig opp i bråk med en europeisk gangster og juveltyv ved navn White Gloves (Hvite hansker). Dette er utgangspunktet for denne øst-asiatiske James Bond-parodien. Om filmen. Det ble i perioden 1983-1989 produsert fire oppfølgere av denne filmkomedien. Alle filmene inneholder en rekke halsbrekkende stunthandlinger og dramatiske biljakter, men ellers er innholdet i dem ganske platt. Syrefuksin. Syrefuksin eller Massonfarge er vanlig brukt til å farge seksjoner av vev i histologilaboratoriet. Gunnar Bratlie. Gunnar Bratlie (født i Fredrikstad i 1918, død 1990) var en norsk tegner, illustratør og grafiker som arbeidet frilans for norske tidsskrift-, ukeblad- og bokforlag gjennom 40 år. Biografi. Gunnar Bratlie ble født i Fredrikstad i 1918. Etter mange år i Oslo, bodde familien fra 1971 til 1981 i «Elvengaarden» på Røros hvor Gunnar Bratlie hadde sitt grafikkverksted og galleri. Han arbeidet i de fleste tekniker som grafikk, akvarell og oljemaling med motiver fra Bergstaden og Johan Falkbergets forfatterskap. Etter ti år på Røros, flyttet Bratlie til Fredrikstad. I Gamlebyen hadde han sitt eget galleri, Galleri Sala’mi, og atelier i Donkejongården. Fra 1968 til 1982 arbeidet han som designer for Porsgrunds Porselænsfabrik hvor han bl.a. tegnet «Juleplatteserien». Han var også tegner for Bondebladet i 34 år og for Knut Aune Kunstforlag AS (nå: Aune Forlag AS) der han sto bak flere hundre forskjellige motiver som ble brukt på julekort. De første postkortene tegnet av Gunnar Bratlie ble utgitt i 1942. Postkortene ble i starten utgitt på forlagene N.W.Damm & Søn, Oppi forlag, S Kortforlaget og Knut Aune Kunstforlag A/S. Fra 1952 ble postkort tegnet av Bratlie utgitt på Knut Aune Kunstforlag AS og kortene hans ble etter dette bare utgitt på dette forlaget. De siste kortene, som kom i perioden 1979–1981, ble signert med «Tretten». Bratlie signerte alltid sine tegninger med en «B» (en B på skrå mot høyre, med en prikk og strek under. Signaturen kunne også se ut som et 13-tall. Ikke tilfeldig da det er tretten bokstaver i hans navn). Hans postkortproduksjon var meget omfattende og rundt 350 forskjellige motiver er registret. Flere har i tillegg blitt utgitt med forskjellige kortnummer. Bratlies kort var ofte julekort med klassisk innhold og han ga kortene ofte tidstypiske detaljer og snert. Hans stil var lett og variert, noen ganger lett stilisert. Der nisser var motivet var de alltid i humoristiske og komiske situasjoner. Gunnar Bratlie tegnet i 1943 den berømte forsiden på Norsk Ukeblad som førte til at ukebladet ble stoppet av myndighetene, og både redaktør Ernst Gervin og tegner ble satt i tysk fangenskap på Grini. I 1945 kom boken «Skisser i smug» på Gyldendal Norsk Forlag etter at Bratlie hadde sittet 2 år på Grini. I 1980 ga han ut boken «Det har vi» på Grøndahl Forlag der Bratlie forteller om oppholdet på Grini. De originale tegningene fra Grini ble i 1994 gitt av familien til Forsvarsmuseet med stor utstilling. Kopier av de samme skissene er også utstilt på Grini-museet i Bærum. Utstillinger. Deltok på Statens Høstutstillinger og på en rekke kollektive utstillinger i inn- og utland. Tildelt reisestipendier og statens garantiinntekt for kunstnere 1978-1985. Innkjøpt av. Nasjonalgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Sør-Trøndelag fylke, Røros kommune, Bærum kommune, Riksarkivet, Museo del’arte, Pistoia, Italia – Academia delle bell’arte, Catania, Italia – Oregon University, USA – Leif Høeghs rederi – Den norske ambassaden i København – og en rekke kunstforeninger og institusjoner. Etgar Keret. Etgar Keret (født 1967) er en israelsk forfatter og filmregissør. Han er oppvokst i Tel Aviv i en familie der foreldrene er Holocaust-overlevende, søsteren ortodoks jøde og broren formann for en forening som vil legalisere marihuana i Israel. Keret har gitt ut åtte bøker i Israel, inkludert ei barnebok og to tegneserier. I tillegg har han skrevet en musikal og laget en spillefilm. Han er ansatt ved og underviser ved Tel Aviv University Film School. Kerets noveller blir lovprist både i hjemlandet og utlandet. Han har fått bøkene sine oversatt til mange språk, og det er laget rundt 50 kortfilmer som er basert på novellene hans. I Israel er Keret de unges forfatter, en som skriver deres språk, og stilen hans blir visstnok stadig imitert. Av en israelsk dagsavis har novellesamlingen "Missing Kissinger" blitt med i kåringen av de femti viktigste israelske bøkene noensinne. I Norge har et utvalg av novellene hans kommet ut under tittelen "Bussjåføren som ville være Gud" (2004), som også er tittelen på en av novellene. Om å skrive noveller i Israel i dag har Keret sagt et sted: «Hvis jeg vil berøre noen, så må jeg skrive om livet. Og det er bare slik at i det daglige livet er ikke den første tanken vi har om morgenen at vi må forlate de okkuperte territoriene. Det er heller at noen har stjålet bilen din eller at kjæresten din gikk fra deg.» Simon Inglis. Simon Inglis (født 1950 i Birmingham, England, bosatt i London) er en engelsk forfatter og historiker. Han er kjent for bøker om idrett, særlig fotball og stadionanlegg. Hans mest kjente bøker er "The Football Grounds of England and Wales" og "The Football Grounds of Britain", som ble utgitt i henholdsvis 1983 og 1986. Begge bøkene ble svært populære blant tilhengere av britisk fotball. I senere år har han blant annet skrevet en biografi om stadionarkitekten Archibald Leitch, utgitt i 2005. Inglis er utdannet innen historie og arkitektur. Etter ulykkene på Heysel i 1985 og Hillsborough i 1989 ble han brukt som rådgiver da myndighetene utarbeidet nye sikkerhetsregler for stadionanlegg. Han har skrevet mange artikler i aviser som The Guardian, The Observer, The Daily Telegraph og The Independent, og har også bidratt i BBCs Radio 5. Han er for tida redaktør for den idrettshistoriske bokserien "Played in Britain". Simon Inglis er ivrig tilhenger av Aston Villa. Bad Blue Boys. Bad Blue Boys er en gruppe kroatiske fotballsupportere med tilknytning til Dinamo Zagreb. I Norge gjorde de seg særlig bemerket etter en UEFA-cupkamp den 29. november 2007 mot Sportsklubben Brann. Etter kampen måtte den bergenske politistyrken trå til med 39 politimenn for å få sendt 39 blakke supportere på charterfyet hjem til Kroatia. Det var også enkelte problemer med supporterne før kampen, blant annet i Sandefjord, hvor de først kom til Norge. The Complete Radio One Sessions. "The Complete Radio One Sessions" er et samlealbum av det britiske bandet Napalm Death, som inneholder alle sporene de har innspilt for BBC-radio. Spor 1-12, som ble innspilt for John Peel's programmer, ble også utgitt som "The Peel Sessions". Besetning. Spor 1 til 8 (Spor 1 til 4 – 1987, spor 5 til 8 – 1988) Grunnet sykdom spilte ikke Mitch på 1996-sesjonene. Enemy of the Music Business. "Enemy of the Music Business" er det niende studioalbumet fra det britiske bandet Napalm Death, utgitt i 2000. Dette albumet er, sammen med Words from the Exit Wound, det eneste av Napalm Death's studioalbum som bare ble utgitt på CD. Dette er den siste utgivelsen hvor Jesse Pintado opptrer. Anne Marie Kvien. Anne Marie Kvien er en norsk sanger og musiker fra Vang i Valdres. Hun platedebuterte tidlig på 1970-tallet etter at hun hadde spilt til dans fra hun var 14 år. Hun er blitt særlig kjent for "Sangen til bygda", som solgte 34 000 eksemplarer, og som er blitt mye spilt i Ønskekonserten. I alt har hun solgt over 70 000 plater. Gisle Harr. Gisle Harr (født 11. oktober 1966 i Harstad) er en norsk billedkunstner bosatt i Oslo med hovedvekt på tegning, skulptur, installasjon og maleri. Harr har arbeidet som tegner siden 1985, og debuterte som billedkunstner i 1994. Han er i tillegg aktiv musiker. Verkene består ofte av iscenesatte tablåer betående av portretter og interiører/ eksteriører i miniatyrformat. Temaer som går igjen er urbane hverdags- motiver, ofte kombinert med selvbiografiske, populærkulturelle og historiske referanser, Harr gikk ved Oslo tegne- og maleskole fra 1985 til 1988, Det ungarske kunstakademi fra 1990 til 1991, hospitant innen grafikk ved SHKS fra 1991 til 1993, Statens Kunstakademi i Oslo fra 1994 til 1998. Han har undervist ved en rekke forskoler samt KHIO, dessuten formidlet kunst og holdt workshops for blant andre Riksutstillinger, Den kulturelle skolesekken og Oslo Museum. Harr har hatt en rekke utstillinger, blant annet ved Galleri F15, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Riksutstillinger, Høstustillingen, Skulpturbiennalen, Museet KUBE og Kunstnerforbundet. Han illustrert for blant annet Morgenbladet og Gyldendal. Styrelederverv i Norsk billedhoggerforening 2011- sentralstyreverv i Norske Billedkunstnere 2002-04 Norvoll skole og autismesenter, Grevle alders og sykehjem, Statoil, DNB Nor, Vestfossen Kunstlaboratorium, Oslo Bymuseum Benalmádena. Benalmádena er en by og kommune i provinsen Málaga, og er en del av den autonome spanske regionen Andalucía i det sydlige Spania. Kommunen ligger ca. 12 km vest for byen Málaga, på sydkysten mellom Torremolinos og Fuengirola, i hjertet av Costa del Sol og Alhaurín de la Torre i nord. Den har et folketall på ca. 53 000 innbyggere, men har også et stort antall turister. I byen finnes også opplysthetens stupa, den største stupa i Vesten, med sine 33 meter. Order of the Leech. "Order of the Leech" er det tiende studioalbumet fra det britiske bandet Napalm Death, utgitt i 2002. Energikilde. Med energikilde mener en en kilde til energi for ulike formål. Begrepet brukes vanligvis bare om energikilder for å kunne utføre menneskelig virksomhet, som oppvarming, lys, transport og industriell produksjon. Ikke-fornybare energikilder er fossilt brensel og kjernekraft. Fornybare energikilder er blant annet vannkraft, vindkraft og solenergi. Sliema Wanderers FC. Sliema Wanderers Football Club er en maltesisk fotballklubb fra byen Sliema. De spiller for øyeblikket på det øverste nivået i maltesisk fotball. Hjemmearenaen er University Stadium som har en kapasitet på rundt 17 800. Hovedtrener er Ray Farrugia. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1909 og har helt siden den stund vært en av de ledende fotballklubber på Malta. De deltok i det aller første seriemesterskapet i fotball på Malta og endte på andreplass bak Floriana FC. Ti år etter grunnleggelsen markerte Sliema Wanderers seg da de vant seriemesterskapet i 1919-20 sesongen. Siden den gang har laget vunnet serien 26 ganger, sist gang i 2005. Sliema har også rekorden for flest cupmesterskap, de har løftet trofeet hele tjue ganger, sist i 2009. I sesongen 2006–07 ble klubben nummer 2 i serien. I 2009-2010-sesongen endte klubben på tredjeplass. Den tidligere Lillestrøm-spissen Michael Mifsud begynte sin karriere på Sliema Wanderers. Sliema. Sliema (eller Tas-Sliema) er by ved kysten på nordøst-siden av Malta med rundt 13 500 innbyggere og er den største byen på øyen, selv om Valletta er hovedstaden. Byen er et senter for handel og restaurant- og caféliv. "Sliem" er det maltesiske ordet for fred. Byen var opprinnelig en rolig fiskelandsby, men i dag er kystlinjen fra Sliema opp til nabobyen San Giljan utbygget og er turistifisert. Fotballaget Sliema Wanderers FC, som har vunnet serien på Malta 26 ganger, kommer fra byen. Hamburgerrygg. Stykningdeler, svin, Hamburgerrygg hentes fra kotelettkammen (6,7) Hamburgerrygg er en utbenet del av svinekam. Kjøttstykket er renskåret uten svor. Det viktigste forskjellen på benfri svinekam og hamburgerrygg er at sistnevnte røkes før videre foredling. Normal tilberedning er at kjøttstykket lettsaltes, surres og røkes før det kokes til kjernetemperaturen er 72–76 °C. Til industriell salting er det i noen grad tradisjonelt brukt nitritt. Denne praksisen er omdiskutert i Danmark og Norge og dessuten uavklart med hensyn til EU-reguleringer. Hamburgerrygg kan serveres kald eller varm som middagsrett eller skjæres i tynne skiver og brukes som pålegg. I såvel Danmark som Norge er hamburgerrygg tradisjonsmat med festkarakter som også er utviklet i en rekke moderne versjoner i forhold til tilberedning, garnityr og annet følge. Nicholas Hammond. Nicholas Hammond (født 15. mai 1950) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollene som Friedrich von Trapp i "The Sound of Music" og Peter Parker/Spider-Man i TV-serien "The Amazing Spider-Man". Hammond er sønn av tidligere skuespillerinne Eileen Bennett. Han var ti år da han fikk sin første filmrolle, i filmversjonen av "Lord of the Flies" som kom i 1963. Solbakken. Solbakken er et strøk ved Jonsvatnet i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. I 1886 ble Solbakken utskilt fra gården Grindsetflaten og solgt til Lade skolekommune. Solbakken skoles første skolebygning ble reist der. I 1924 stod en ny bygning ferdig og skolen holdt til der helt til 1977. Da stod en ny skolebygning ferdig på gården Fredrikkested. I årbok "Strinda den gang da" 2003 for Strinda historielag er denne del av Trondheim kommune omtalt. Brundalen. Brundalen ligger øst i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. Første stavelse brun skal bety brønn, dvs at i området var det flere gode brønner i et distrikt der det ellers var vanskelig å finne godt drikkevann. Brundalen var opprinnelig en plass under gården Rotvoll Øvre, og ble fradelt fra denne i 1925. I området finnes i dag blant andre Brundalen sykehjem, Brundalen videregående skole og Brundalen barneskole. I årbok for Strinda historielag Strinda den gang da 2003 er området Brundalen–Øvre Charlottenlund beskrevet. Holmsve. Holmsve er et norsk danseband som ble etablert i 1997. Bandet spiller hovedsakelig egne låter med tekster på trøndersk dialekt. Debutalbumet "Det e lov å ha drømma" ble utgitt i september 1998 på bandets eget produksjonsselskap, Holmsve Production. Tittellåten «Det e lov å ha drømma» tilbrakte totalt 46 uker på listen til radioprogrammet "Dansebandtoppen", og sangen kom også inn på dansebandlister utenlands. I april 2004 vant Holmsve Årets Dansebandmelodi 2004 i Storstuggu på Røros. Finalen ble sendt på NRK 1, og bandet vant med sangen «Linedancebølgen går». Sangen var inne på "Norsktoppen" i 13 uker, hvorav seks uker på førsteplass. Holmsve spilte også da NRKs radioprogram "På dansefot" feiret sitt 10-årsjubileum høsten 2004. Årets Dansebandmelodi. NRK P1 arrangerte i årene 1998-2005 (unntatt i 2000) konkurransen Årets Dansebandmelodi, der finalen ble TV-sendt. Holmsve var det eneste bandet som var representert ved samtlige konkurranser. DVD-utgivelser. Holmsve deltar med sanger på tre av utgivelsene i DVD-serien "Danseband Jukebox". Punishment in Capitals. "Punishment in Capitals" er et konsertalbum av bandet Napalm Death, utgitt på CD og DVD. Det ble spilt inn på London ULU den 12. april 2002. Einar Hanseid. Einar Hanseid (født 19. november 1943 i Sandefjord) er rådgiver i Schibsted. Han har i mange år arbeidet som journalist og redaktør i blant annet Sandefjords Blad, Norges Bondeblad, Dagbladet, NRK Dagsrevyen, Hjem & Fritid, VG og Aftenposten. Hans siste jobb var som ansvarlig redaktør i Aftenposten, en jobb han hadde fra 1994 til 2003. Lunderød stadion. thumb thumb Lunderød Stadion er hjemmebanen til fotballagene FK Arendal og Øyestad IF. Stadionet har god kapasitet og kan huse opptil flere tusen tilskuere. Tilskuerrekorden er på over 3000 og er satt i en U-landskamp. Banen ligger på Lunderød, vest i kommunen, og er enkel å finne. Den ligger veldig fint til med en tribune på hver side og gressvoller rundt hele banen hvor publikum også kan sitte. Flamingo internasjonale lufthavn. Flamingo internasjonale lufthavn, også kjent som Bonaire internasjonale lufthavn (BON, TNCB) er en internasjonal flyplass som ligger ved Bonaires hovedstad Kralendijk i de nederlandske Antillene. Flamingo lufthavn er et lokalt knutepunkt for KLMs flyvninger til enkelte destinasjoner i Sør-Amerika. Tordis Ørjasæter. Tordis Ørjasæter (født 25. mars 1927) er en norsk litteraturkritiker, forfatter og tidligere professor i spesialpedagogikk. Ørjasæter studerte pedagogikk og ble mag.art. i 1957. Hun har blant annet arbeidet med spesialpedagogikk og kultur og litteratur for psykisk utviklingshemma og språksvake. Hun har utgitt ei rekke bøker, blant annet fagbøker om barnelitteratur, flere biografier og romanen "En borgerlig pike". Tordis Ørjasæter mottok Askeladdprisen fra Norsk barnebokforum i 1981 og Brageprisen i klassen generell litteratur i 1993 for biografien "Menneskenes hjerter. Sigrid Undset – en livshistorie". I 1997 fikk hun Jonasprisen. Hun har også vært litteraturkritiker i flere aviser. Tordis Ørjasæter var gift med oversetteren og forfatteren Jo Ørjasæter. Hun er mor til Elin Ørjasæter og litteraturviteren Kristin Ørjasæter og søster til musikkforskeren Liv Greni. Simien nasjonalpark. Simien nasjonalpark er en nasjonalpark i Amhararegionen i Etiopia. Parken dekker Semienfjellene og fjelltoppen Ras Dashan, som er det høyeste fjellet i landet (4 624 moh), og Afrikas fjerde høyeste punkt. Landskapet er formet av erosjon, og byr på høye tinder og bratte daler. Det er regelmessig snø i fjellene. Nasjonalparken ble opprettet i 1969, og er hjemsted til flere svært sjeldne dyrearter: etiopisk ulv ("Canis simensis"), geladaaper ("Theropithecus gelada") og etiopiasteinbukk ("capra walie"). Den siste er endemisk for parken. Parken var en av de aller første verdensarvområdene. På grunn av fall i bestanden av flere arter, ble parken oppført på listen over truede verdensarvsteder i 1996. Live view. Live view er en funksjon som tillater digitale speilreflekskameraer å bruke skjermen som en søker. Dette gjør det mulig å forhåndsvise framing og eksponering før man tar bilde. I de fleste kameraer med denne funksjonen er forhåndvisningen generert ved hjelp av kontinuerlige og direkteprojiserte bilder som dannes av objektivet på bildesensoren. Den elektroniske skjermen dette vises på kan enten være en LCD-skjerm eller en elektronisk søker (EVF). Boris III av Bulgaria. Boris III av Bulgaria (født 30. januar 1894 i Sofia, død 28. august 1943 samme sted) var tsar av Bulgaria fra 1918 til 1943. Han var født "Boris Klemens Robert Maria Pius Ludwig Stanislaus Xaver". Boris var av huset Sachsen-Coburg-Gotha. Han etterfulgte sin far, Ferdinand I som tsar 3. oktober 1918 etter at faren hadde abdisert som resultat av første verdenskrig. Under krigen hadde Bulgaria stått på Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Osmanske rikets side. Det var mye politisk uro i landet under Boris` regjeringstid og han ble utsatt for flere attentatforsøk. Da andre verdenskrig brøt ut, valgte han å stille seg på Tyskland og Hitlers side, bl.a åpnet han i mars 1941 landet for tyske tropper under angrepet på Hellas. Etter et møte med Adolf Hitler i hans hovedkvarter i august 1943 kom Boris III hjem dødssyk. Hans plutselige død kort tid etter førte til rykter om at han skulle blitt myrdet på Hitlers ordre. Ekteskap og barn. Tsar Boris III giftet seg 25. oktober 1930 med prinsesse Giovanna av Italia (1907–2000), datter av Viktor Emmanuel III av Italia. Linden. Nærliggende navn: "Linde", "Lind", "Unter den Linden" Sarzbüttel. Sarzbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Sarzbüttel hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Meldorflands amt. Rosebladvepser. Rosebladvepser eller børstehornvepser (Argidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppe av årevingene. De finnes i løvskog. Larvene lever av å gnage blad av ulike løvtrær og busker. Utviklingen tar vanligvis ett år. Det forekommer trolig ca. 25 arter i Norge. Utseende. Rosebladvepser er mellom 4 og 16 millimeter lange. Kroppen er kraftig, kort og bred, uten en innsnørt midje som hos stilkvepser. Fargene er svarte, gule eller røde. Noe er metalliske. Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 15 millimeter. Hodet er omtrent like bredt som brystet. Antennene har bare tre ledd, og er derfor forholdsvis korte. De har en svak utvidelse. Det siste og tredje leddet er langt. Larvene ligner ganske mye på sommerfugllarver. De har er et markert hode, et brystparti med tre par bein, en bakkropp med flere bukføtter. Levevis. Rosebladvepser finnes i skog og ellers der larvens næringsplanter vokser. Flygetiden er tidlig om sommeren. Hunnen legger rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever på blad på busker og trær. Rosebladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadiet, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer, og dyret bygges opp igjen. Puppeperiodens lengde varierer med temperaturen. Skadedyr. Noen av rosebladvepsene kan gjøre skade på epletrær og rosebusker, og regnes blant skadedyrene. Utbredelse. Rosebladvepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge, men de fleste artene lever i varme, tropiske strøk. Systematisk inndeling. Rosebladvepser (Argidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Gunnar Torvund. Gunnar Torvund (født 9. juli 1948) er en norsk billedhugger og maler. Han er utdannet fra Kongelige Danske Kunstakademi i København 1968-1970 og fra Statens Kunstakademi 1970-1972. Han debuterte på Charlottenborg Forårsudstilling 1970, på Høstutstillingen 1971 og med separatutstilling i Oslo Kunstforening 1974. Blant hans utsmykningsoppdrag finnes flere altertavler, og bidrag til Mortensrud kirke. Han har hatt arbeidsstipend 1977-79, 1994-96 og garantiinntekt fra 1999. Han mottok Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i 2007. Torvund vokste opp i Hå kommune på Jæren. Han er bror av lyrikeren Helge Torvund. Rana kommunestyre 1972−1975. Rana kommunestyre 1972−1975 er en oversikt over representanter og vararepresentanter («varamenn») i Rana kommunestyre, etter kommunestyrevalget i 1971. Kommunestyrevalget 1971. I motsetning til de to forutgående perioder (1964–1971) hadde ikke Det norske Arbeiderparti ved valget i 1971 flertallet av velgerne bak seg. Partiet hadde likevel fortsatt rent flertall i kommunestyret, og fikk 8 av 15 medlemmer i formannskapet. Alf Andreas Øverli var ordfører og Sigbjørn Eriksen var varaordfører i denne perioden. Tenthredinoidea. Tenthredinoidea hører til blant vepsene som har larver som spiser på planter og er en større delgruppe av årevingene. De finnes i tilknytning til løvskog. Larvene lever av å gnage blad av ulike løvtrær og busker. Utviklingen tar vanligvis ett år, men noen arter bruker flere år. Utseende. Tenthredinoidea er mellom 4 og 40 millimeter lange. Kroppen er kraftig, kort og bred, uten en innsnørt «midje», slik som hos stilkvepser. Fargene er svarte, gule, røde, grønne eller brunlige. Noe er metalliske. Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 40 millimeter. Hodet er bredt omtrent like bredt som brystet. Antennene har mellom 3 og 15 ledd. De er hos de fleste trådformet, men noen arter har en utvidelse, slik som hos klubbvepser. Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler. De har er et markert hode, et brystparti med tre par bein, en bakkropp med flere bukføtter. Levevis. Tenthredinoidea finnes i skog og ellers der larvens næringsplante vokser. Flygetiden er vanligvis tidlig om sommeren. Hunnen legger rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever på blad på busker og trær. Tenthredinoidea tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) plantevepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Skadedyr. Noe av artene kan gjøre skade i jord- og landbruket, og regnes blant skadedyrene. Utbredelse. Tenthredinoidea finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge, men de fleste artene lever i varme, tropiske strøk. Systematisk inndeling. Tenthredinoidea er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea er av søstergruppene til stilkvepsene. Herman Kjøl. Herman Kjøl (født 30. januar 1984) er en norsk skuespiller. Han spilte «Cato» i TV-serien "Nettravnene" (NRK 1999) og «Bjøro» i TV-serien "Yggdrasil" (NRK 2002). Kjøl vokste opp i Sandefjord, og gikk på musikk, dans og drama-linjen ved Sandefjord og Greveskogen videregående skole. I 2003 flyttet han til Danmark for å gå folkehøgskole. Herman Kjøl er nå bosatt i Oslo, og begynte å jobbe som barneskolelærer i 2008. Klubbvepser. Klubbvepser (Cimbicidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppe av årevingene. De finnes i løvskog. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike løvtrær. Utviklingen tar normalt ett år. Utseende. Klubbvepser er store vepser. Men de er helt ufarlige og mangler brodd, stikker derfor ikke og har heller ikke gift. Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune farger. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp. Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trrådformet med vanligvis 11 ledd og en utvidelse (antenneklubbe). Larvene ligner litt på larvene til sommerfugler. De er sylindrisk, svakt krummet og litt bredere foran. Den har bukføtter på alle bakkroppens ledd. Levevis. Klubbvepser finnes i løvskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Flygetiden er vanligvis om våren og forsommeren. Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Egget er sylindrisk, noen millimeter langt. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på blad av en lang rekke av ulike løvtrær. Den bruker vanligvis omtrent 5-6 uker på utviklingen. Den utvokste larven er omkring 40nbsp;millimeter lang. Klubbvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Den overvintrer som larve eller i puppestadiet. Utbredelse. Klubbvepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge. Systematisk inndeling. Klubbvepser (Cimbicidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Langnesemangust. Langnesemangust ("Crossarchus obscurus") stammer fra mungofamilien og er innfødt i Vest-Afrika. Den har korte ben, en kort stiv hale, små ører, lange klør, små svartfargede øyne en langstrakt nese. Den er i voksen størrelse rundt 33 cm, med en vekt på ca. 1 kg. Langnesemangusten har et variert kosthold grunnet dens klatre- og graveferdigheter. Dens måltid består av larver, insekter, ferskvannskrabber, reptiler, frukt, bær og små gnagere. Den er veldig sosial og lever som oftest i familier på 10 til 20 dyr. Øistein Mjærum. Øistein Mjærum (født 26. juli 1973) er en norsk politiker (KrF). Han er kommunikasjons- og markedsdirektør i Norges Røde Kors. Han har tidligere vært stabssjef for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Mjærum var politisk rådgiver for statsminister Kjell Magne Bondevik fra 2001 til 2005. Før det var han informasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og informasjonssekretær ved KrFs landskontor. Mjærum, Øistein Persbråten Basketballklubb. Persbråten Basketballklubb (PBBK) (stiftet 1967) er en av de eldste klubbene i Oslo og Akershus Basketballkrets. PBBK er med omkring 230 aktive spillere også den største basketballklubben i kretsen. PBBKs herrelag spiller i 1. divisjon og vant både sluttspillet og serien i 2002. Herrelaget har mulighet til å spille i eliteserien (BLNO), men grunnet klubbens økonomi har dette foreløpig ikke latt seg gjennomføre. PBBKs damelag spilte i 1. divisjon frem til og med 2005. PBBK har sitt geografiske tyngdepunkt i omradet Huseby – Voksen – Grindbakken – Hovseter. De fleste av mini- og juniorspillerne går på skolene i området rundt Hovseterhallen: Steinerskolen, Huseby, Hovseter og Voksen skole. PBBKs hjemmebane er Hovseterhallen. Klubben bruker også Husebyhallen og nye Persbråtenhallen (ved Hovseter T-banestasjon). Noise for Music's Sake. "Noise for Music's Sake" en et dobbelt-disk samlealbum av det britiske bandet Napalm Death, utgitt på Earache Records etter at plateselskapet og bandet hadde skværet opp i sine tidligere konflikter. Dette albumet er et tilbakeblikk over hele bandets karrière. Den første disken er en samling av bandets beste og mest kjente låter, mens den andre disken inneholder sjeldenheter, remikser, live-spor, bonusspor fra EP-er og spor som tidligere ikke har vært utgitt. Det medfølgende heftet inneholder 20 sider med intervjuer med bandmedlemmene Shane Embury og Mark «Barney» Greenway. Det inneholder også en guide til alle sangene på den andre disken, og et fullstendig «familietre» med detaljer om hver eneste person som har vært innom bandet. Besetning. Denne listen viser musikerne som er med på en eller flere låter på dette albumet. For mere eksakt informasjon om besetningen på hver enkelt sang henvises det til artiklene om de enkelte album sporene er hentet fra. Canon EOS 30D. thumb The Code Is Red…Long Live the Code. "The Code Is Red...Long Live the Code" er det britiske bandet Napalm Death's elevte studioalbum. Det ble utgitt i 2005. En musikkvideo for «Silence is Deafening», redigert av Roger Johansson, ble utgitt senere samme år. Albumet inneholder gjesteopptredener av Jello Biafra fra Dead Kennedys, Jamey Jasta fra Hatebreed, og Jeff Walker, som tidligere spilte i Carcass. Danainae. Danainae (eller: "Danaidae") er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De aller fleste har det til felles at larvene lever på giftige planter, særlig i familiene Aponcyanaceae, Asclepidaceae og Solanaceae. De tar gjerne opp plantenes giftstoffer og derfor er både larvene og de voksne sommerfuglene giftige eller usmakelige. Dette signaliserer de med slående fargemønstre, såkalt aposematisme. Danainene inngår ofte i såkalte mimikrykomplekser, der mange ubeslektede, mer eller mindre giftige arter ligner sterkt på hverandre. De sender da ut et felles signal om giftighet til alle som kunne tenkes å ete dem. De aller fleste artene er tropiske eller subtropiske, men en art, monarksommerfuglen ("Danaus plexippus"), vandrer om sommeren over det meste av Nord-Amerika. Den har også nylig etablert seg i sørvest-Europa. Preparert eksemplar fra Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40 – 120 mm) sommerfugler med slank kropp, ikke påfallende hårete. På farge er de vanligvis kontrastrikt farget i gult, rødt eller hvitt og svart, en del arter i Ithomiini har helt eller delvis gjennomsiktige vinger. Antennene er lange og tynne, sugesnabelen velutviklet.Ithomiini har påfallende slank bakkropp, avlange og avrundede vinger, bakvingene er bare rundt halvparten så lange som forvingene. Danaini er vanligvis større og kraftigere bygd, med lange, avrundet trekantede forvinger. Bakvingene er ikke påfallende små. Den lille gruppen Tellervinini omfatter noen små arter med avrundede vinger, svarte med store, hvite felter på vingene. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte hvite eller gule med svarte tverrstriper. De har ofte lange, tynne, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd. Puppene er korte og trinne, mer eller mindre tønneformede, også disse har oftest sterke farger. Levevis. Danaini er sterke flygere, og noen arter, for eksempel monarksommerfugl ("Danaus plexippus") og afrikansk monarksommerfugl ("Danaus chrysippus"), foretar lange vandringer. Ithomiini er derimot langsomme flygere. De fleste Danainae har larver som lever på mer eller mindre giftige planter, og de utnytter giftstoffene til sitt eget forsvar. Noen arter av Ithomiini får derimot beskyttelsesstoffene sine fra blomster eller råtnende løv som de drikker fra som voksne. Mimikrykomplekser. Giftige eller usmakelige arter bruker gjerne utseendet sitt til å signalisere at de ikke er bryet verdt å forsøke å ete. Hvor effektivt et slikt signal er, avhenger av hvor ofte potensielle rovdyr møter dette signalet. Altså er et signal om giftighet mest effektivt når mange bruker det. Dette har ført til at giftige arter har utviklet likt utseende, selv om de ikke er nært beslektet. Dette fenomenet kalles mimikrykomplekser, og mange slike komplekser omfatter sommerfugler i underfamilien Danainae. I mange tilfeller kan representanter for opptil 5-6 forskjellige sommerfuglgrupper ha medlemmer som er så like hverandre at selv eksperter kan ta feil. Dette fenomenet er særlig utbredt i de meget artsrike regnskogene i Sør- og Mellom-Amerika, man man finner også slike komplekser i Sørøst-Asia og andre steder. Fargene som varsler giftighet er ofte kombinasjoner av rødt, gult og svart. Disse kompleksene kan omfatte arter av Danainae-gruppene Danaini og Ithomiini, perlemorsommerfugler (Heliconiinae), ringvinger (Satyrinae), hvitvinger (Pieridae), svalestjerter (Papilionidae) og også enkelte "nattsommerfugler", for eksempel bjørnespinnere (Arctiidae). Dersom begge parter som ligner hverandre, er giftige, snakker man om Müllersk mimikry, men det forekommer også at arter som ikke er giftige eller usmakelige, etterligner de giftige. Da snakker man om Batesisk mimikry. Et kjent eksempel fra Nord-Amerika er monarksommerfuglen ("Danaus plexippus")og den såkalte "viceroy" ("Limenitis archippus", Limenitidinae). Disse to ubeslektede artene er meget like, de skiller seg kun på at "L. archippus" er en tanke mindre og har en ekstra, tynn, svart skråstripe i bakvingene. Man har regnet dette som et klassisk eksempel på Batesisk mimikry, der den ugiftige "L. archippus" blir beskyttet av sin likhet med den giftige monarksommerfuglen. Men nyere forskning tyder på at også "L. archippus" er noe giftig, og det er trolig heller å forstå som Müllersk mimikry, der begge artene drar fordel av likheten. Utbredelse. Alle Danainae hører hjemme i varme klima, og kan ikke greie å overvintre utenfor tropiske og subtropiske områder. Én art, monarksommerfuglen ("Danaus plexippus") kan på sine vandringer dukke opp over det meste av Nord-Amerika om sommeren, men sommerfuglen vandrer tilbake sørover om høsten, og hele bestanden overvintrer, såvidt man vet, på to ganske små områder, i Mexico og California. Disse sterke flygerne kan greie å overleve å bli blåst over verdensavene, og monarksommerfuglen har i nyere tid etablert seg både i Sørvest-Europa, Afrika og Australia. Danaini finnes i alle verdens varme områder, mens gruppen Ithomiini bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Den lille gruppen Tellervinini finnes bare i Indonesia, Ny-Guinea og øyene rundt omkring og det nordlige Australia. Canon EOS 350D. thumb Knut Fossum. Knut Fossum (født 17. oktober 1929, død 3. oktober 2007) var en norsk pressemann. Han var i mange år direktør for Norske Avisers Landsforbund. Fossum var opprinnelig utdanna som bokhandler. I 1959 blei han ansatt i avisa "Vårt Land", hvor han rykka opp til disponent i 1969. I 1975 blei han direktør i Norske Avisers Landsforbund (seinere Mediebedriftenes Landsforening), ei stilling han hadde fram til 1992. Fossum var medlem av tallrike utvalg om medienes økonomi, og var særlig engasjert i slikt som pressestøtte, annonsesamarbeid, statens annonseringsplikt og andre forhold vedrørende samarbeid mellom avisene. Han var sentral i å utvikle prosjektet «Avis i Skolen». I 1995 gav han ut "Oslo-aviser i samarbeid gjennom 75 år". Han blei tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og Finlands hvite roses orden. Sea PROTECTOR. Sea PROTECTOR er en fjernstyrt våpenstasjon produsert av Kongsberg Defence & Aerospace, til bruk på båter. Sea PROTECTOR er en marinisert utgave av Protector RWS / M151. Plattformen kan modifiseres til å montere mange forskjellige våpen, men er hovedsakelig beregnet for mitralj%C3%B8ser. Av andre våpen den er testet med er blant annet missilsystemer som Javelin og Hellfire. Sea PROTECTOR er beregnet for havnebeskyttelse og generelt beskyttelse av båter mot trusler. På større skip kan flere Sea PROTECTOR-systemer kobles sammen og styres fra skipets Kamp-og-Bro systemer. PROTECTOR-plattformen har også et omfattende treningsprogram/simulatorprogram utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace selv. Bruk i Norge. For tiden prøves Sea PROTECTOR ut på SHV Hvasser; et av Sjøheimevernets flerbruksfartøy i Hårek-klassen. Referanser. http://www.fofo.no/forsvaretsforum.no/filestore/SamlefilFNR7-8_08.pdf Side 89 Stian Sørlie (1928). "For bilsportutøveren med samme navn, se Stian Sørlie (1982)." Stian Sørlie (født 14. april 1928) er en norsk dramatiker, forfatter og jurist. Sørlie er utdannet jurist. Han har vært advokat og dommer i Oslo og sorenskriver på Vest- og Nordvestlandet. Han har også arbeidet innen teater i ni år, og virket som litteratur- og teaterkritiker. Sørlies dramatikk er oppført i Finland, Sverige, Danmark, Nederland og USA. I 2000 ble hans historiske spill "Spor i stein III" oppført i Middelalderparken i Oslo i forbindelse med byens tusenårsjubileum. Tønnes. Tønnes er en dansk og norsk variant av det tyske mannsnavnet "Tönnes", som er en kjæleform av Anton. Dette navnet har opphav i det romerske familienavnet "Antonius" som har usikker betydning. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tønnes i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Canon EOS 20D. thumb Smear Campaign. "Smear Campaign" er det tolvte studioalbumet til det britiske bandet Napalm Death, utgitt i 2006. Det ble utgitt som en vanlig CD, som som en digipak-utgave, med to bonusspor og et klistremerke med coverbildet. Det finnes versjoner av coveret med forskjellige farger. Kort tid før utgivelsen nevnte Barney Greenway at albumet hadde med en gjesteopptreden fra Anneke van Giersbergen, eks-vokalist for det nederlandske rockebandet The Gathering: "«(Hun) har spilt inn deler til et par spor, som jeg ennå ikke har fått hørt på. Men før folk rygger tilbake i skrekk over at Napalm har begynt med operatisk rock eller noe sånt; dette ble gjort for god effekt og relevans til sporet. Det vil funke. Det vil rocke. Jeg er sikker. Og vi er takknemlig til Anneke (som i seg selv er en fryktinngytende vokalist) på forhånd for at hun ville forsøke.»" Canon EOS 10D. thumb Byron Stroud. Byron Stroud (født 12. februar 1969 i New Westminster, British Columbia, Canada) er en canadisk bassist. Han spiller i dag for metal-bandene Fear Factory, Strapping Young Lad og Zimmer's Hole. Biografi. Byron Stroud har vært involvert i Vancouvers heavy metal-miljø siden 1980-tallet. Hans første seriøse band var Caustic Thought, som ble dannet i 1987. I bandet spilte også Jed Simon og Devin Townsend. Etter Caustic Thought fant han veien til Front Line Assembly, som han ble med som trommetekniker på Hard Wired-turnéen. Etter dette ble han med i Strapping Young Lad. Selv om han hadde vært fast medlem av Strapping Young Lad siden "City"-albumet i 1997, så ble han i 2004 medlem av Fear Factory på fulltid. Han figurerte i Fear Factorys besetning på deres album "Archetype" fra 2004, selv om han ikke spilte på albumet, ettersom alle basslinjene allerede var innspilt av gitaristen Christian Olde Wolbers. Byron insisterer på at han vil ha fokus på begge bandene, så vel som på Zimmer's Hole, et noe komedisk band han spiller i med Strapping Young Lad-musikeren Jed Simon, blant andre. Byron var også med i, sammen med John Morgan. Han var også med på Devin Townsends punkparodi-prosject Punky Brüster. Byron er også involvert i Jed Simon's Tenet-prosjekt. Tenet har bare gitt ut en demo, grunnet medlemmenes forpliktelser til Strapping Young Lad. Demoen kan lastes ned fra Tenet's Siril Heyerdahl. Siril Heyerdahl (født 17. desember 1981 på Nesodden) er en norsk programleder og journalist som er mest kjent som programleder for Filmplaneten på NRK. Heyerdahl er utdannet ved Høgskulen i Volda med en bachelor i journalistikk. Hun har også studert filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet i NRK siden 2005, med programmer som Filmpolitiet, Lydverket, Kveldsåpent og Osenbanden (senere Banden. Siden 2007 har hun vært fast programleder for tv-programmet "Filmplaneten". Hun er gift med P3-programleder Torkil Risan. Eksingedalen. Eksingedalen er et fem mil langt dalføre som utgjør nordre del av Vaksdal kommune i Hordaland. Det er om lag 200 innbyggere i dalen. Verdigris. Verdigris i undergrunnen i Praha Verdigris er den vanligste fagtermen for irr som dannes når kopper, messing eller bronse eldes under påvirkning av vær eller sjøvann. De kjemiske bestanddelene kan variere etter atmotfære og metallisk utgangspunkt, fra kopperkarbonat, via kopperklorid (saltpåvirket) til kopperacetat. Navnet kommer fra eldre engelsk "vertegrez" og gammelfransk "verte grez" som igjen er forvansket fra "vert-de-Grize" (grønt fra Grekenland). I moderne fransk skrives det "vert-de-gris". Den klare grønnfargen og fargestabiliteten til kopper(II)asetat har gjort pigmentet populært til fremstilling av oljemaling. (En har ikke påvist vesentlige fargeendringer i malerier fra 1500-tallet der den ble brukt.) Pigmentet er ustabilt i andre media, hvor påføringen krevde rask forsegling (ferniss) mot luftpåvirkning, dersom en i det hele skulle lykkes i å beholde fargen. De øvrige kjemiske forbindelsene er ikke like stabile, noe som har medført at mange eldre malerier har fått brun- eller bronsefargede gressdekker og bladverk. Den «riktige» verdigrisfargen er ekkelt blågrønn når den tas ut av tuben, men blir behagelig bladgrønn etter en tid (kan ta ca. en måned). Som kunstnerfarge er den lite brukt i dag, og er avløst av pigmenter som er mere stabile. De giftige egenskapene ved kopper har gjort at pigmentet har blitt brukt som soppdrepende middel, eksempelvis til bunnsmøring av treskuter. Plenum. Plenum er en juridisk betegnelse på et møte hvor samtlige personer innenfor en bestemt enhet, eller lignende, møter. Betegnelsen opptrer spesielt i juridiske og formelle sammenhenger, men kan også brukes andre steder. Stortinget møtes i plenum for å behandle og vedta saker. Tidligere ble lovsaker behandlet og vedtatt av Odels- og Lagtinget. Høyesterett settes i plenum med samtlige dommere i prinsipielt viktige saker. Det kan være hvis det kan være aktuelt å fravike et prejudikat eller vurdere om en lov er i strid med Grunnloven. Også innen samfunnslære brukes plenum om fellessamling etter komite- eller arbeidsgruppemøter. Hildur. Hildur er en islandsk variant av kvinnenavnet Hild, som har opprinnelse i det norrøne navnet "Hildr" og kan komme av det norrøne ordet "hildr" eller det gammelhøytyske ordet "hiltja" som begge betyr «kamp». Hildur har norsk og svensk navnedag 18. januar, og finsk navnedag 22. februar. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hildur i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rykkinn skole. Rykkinn skole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Rykkinn i Bærum kommune i Akershus. Skolen ble etablert i 2006 etter en sammenslåing av Gommerud skole og Berger skole. Avdeling Berger dekker idag 1. – 5. trinn, mens Gommerud dekker 6. – 10. trinn. De to avdelingene ligger på hver sin side av Rykkinnhallen. Wenche Margrethe Myhre. Wenche Margrethe Myhre (født 10. mai 1940 i Bergen) er en norsk journalist. Hun er kjent som en markant programleder og kringkastingsmedarbeider i NRK der hun arbeidet i førti år. Wenche Margrethe Myhre er utdannet sosionom, men begynte i NRK i 1967 som programleder i Jakob Skarstein sin nyopprettede "Middagstunden", et lett ettermiddagsprogram beregnet på eldre lyttere. Hun var siden innom redaksjoner som "Ord for dagen", "På direkten", "To i P2", "Ekko", "I søkelyset", "Oppriktig talt", "To i P2" og TV-programmet "På sparket". Dessuten var hun i mange år medarbeider i P2s populære samfunnsprogram "Sånn er livet". Wenche Margrethe Myhre ble særlig kjent for kritiske sosialreportasjer og programmer, blant annet om tabubelagte temaer som psykiatri, kriminalomsorg, abort og incest. Hun foretok også nærgående intervjuer med stigmatiserte befolkningsgrupper som funksjonshemmede, psykiatriske pasienter, kriminelle, demente og ensomme. Hun utgav i 1977 boka "Kjærlighetens lykke og ulykke – 22 kvinneportretter" sammen med journalisten Åshild Ulstrup og i 1980 "Fortalt til en fremmed – bevegelseshemmede og seksualitet" sammen med Inger Johanne Agerup. Wenche Margrethe Myhre mottok Jonasprisen fra Norges spesiallærerhøyskole i 1986 for «seriøs og uvanlig kompetent radiojournalistikk». Hun fikk også Prix Radio i 2004 for årets beste intervju for et intervju med en alzheimerpasient og hans kone. Fra 1987 var hun også redaktør for helse- og sosialmagasinet "Liv". Wenche Margrethe Myhre levde i flere år sammen med komponisten Geirr Tveitt og seinere helsedirektøren Torbjørn Mork. Hun ble pensjonist høsten 2007, men fortsetter som frilans journalist for NRK. Nettbuss Ringerike. Nettbuss Ringerike er et heleid datterselskap av Nettbuss. Selskapet har ruter i Ringeriks-området. Nettbuss Ringerike har også ansvaret for TIMEkspressen linje 4 (eller 23-206 / 171) Selskapet ble sommeren 2010 slått sammen med Nettbuss Lillestrøm AS, som 1. januar 2010 skiftet navn til Nettbuss Øst. Marcus Pløen Ingstad. Marcus Pløen Ingstad (født 18. august 1837, død 24. september 1918) var en norsk jurist og professor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo fra 1870-1918. Farfar til forskeren Helge Ingstad. Hild. Hild er et norsk og svensk kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Hildr" og kan komme av det norrøne ordet "hildr" eller det gammelhøytyske ordet "hiltja" som begge betyr «kamp». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hild i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Schafstedt. Schafstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schafstedt hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå inntil 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Monarksommerfugler. Monarksommerfugler (Danaini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er slanke, forholdsvis store sommerfugler, de fleste av dem er gode flygere og noen kan vandre over lange avstander. De fleste monarksommerfugler har larver som lever på mer eller mindre giftige planter. De tar vare på giftstoffene fra vertsplantene og bruker dem til å forsvare seg. Monarksommerfuglene signaliserer sin giftighet med karakteristiske, kontrastrike fargemønstre. Både giftige og ugiftige sommerfugler etterligner disse mønstrene og oppnår gjennom dette beskyttelse. Utseende. Store sommerfugler (vingespenn gjerne 60 – 120 mm) med slank kropp og store vinger. På farge er de enten mørkt brunlige med små, lyse flekker eller lyse (hvite, gule eller røde) med svarte flekker eller striper. Antennene er lange (ca. halvparten så lange som forvingene)og tynne. Forvingene er forholdsvis lange og smale, avrundet trekantede. Bakvingene er mye kortere enn forvingene og avrundede. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte med trådsmale, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd. Levevis. Slekten "Danaus", de egentlige monarkene, har larver på slekten svalerot ("Asclepias"). De øvrige gruppene kan gå på mange ulike planter, men felles for de fleste er at de er mer eller mindre giftige. Noen arter er vandrere som kan ha vandringer som strekker seg over flere tusen kilometer (gjerne over flere generasjoner). Disse har ofte meget store utbredelsesområder. Andre er mer stedbundne, for eksempel de meget store, hvite og svarte skognymfene (slekten "Idea") i Sørøst-Asia. Disse flyter rundt mellom trekronene i en langsom, svevende flukt. Utbredelse. Monarksommerfuglene er ikke i stand til å overleve en kald vinter (de mangler et kuldeherdig overvintringsstadium), og det finnes derfor ingen arter som lever i tempererte områder året rundt. Monarken ("Danaus plexippus") kan forekomme over det meste av Nord-Amerika og etter hvert også Europa om sommeren, men den vandrer sørover eller dør om høsten. De øvrige anrtene er utelukkende tropiske eller subtropiske. Særlig mange arter finnes i Sørøst-Asia. Knut Berg. Knut Berg (født 4. august 1925 i Oslo, død 29. november 2007 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker som er mest kjent for sitt arbeid som direktør for Nasjonalgalleriet, hvor han begynte som konservator i kobberstikk- og håndtegningssamlingen i 1965 og avanserte til leder for institusjonen fra 1973 til 1995. Han etterfulgte Sigurd Willoch og Jens Thiis i stillingen. Selv om han la ned et stort arbeid for å få større lokaler til Nasjonalgalleriet, gikk han av med pensjon før det var en realitet. Men han realiserte tanken om å skille ut Museet for Samtidskunst fra resten av Nasjonalgalleriet. Knut Berg var sønn av Arno Berg, den første byantikvar i Oslo. Som sin far ble også Knut Berg engasjert i Selskapet for Oslo Bys Vel, hvor han var styremedlem fra 1972 og styreleder i perioden 1981 til 1985. Farens engasjement ble ført videre til sønnen, som var styreleder i «Stiftelsen Militærhospitalet» i 26 år. Da faren ikke lyktes i å få fredet Empirekvartalet i Oslo, førte sønnen kampen videre for i alle fall å få reddet noe. Laftebygningen Militærhospitalet var blitt demontert i 1963, men ble gjenreist på Grev Wedels plass i 1983. I 1987 ble den fredet og tildelt Europa Nostras medalje for fremragende antikvarisk innsats. Knut Berg var medlem av Det norske vitenskapsakademi og Kommandør av St. Olavs Orden. Kilder. Nekrologer av Sidsel Helliesen, Jan Sigurd Østberg og Alf Bøe i Aftenposten 5. desember 2007 Schalkholz. Schalkholz er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schalkholz hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Politikk. Erwin Grap som representerer den lokale listen "WGS" er borgermester. Blåhø (Vågå). Blåhø, også kalt Jetta, (1617 moh.) er et fjell nær Vågåmo, Dovre og Otta i Oppland. Det er bilvei helt til toppen, Norges tredje høyeste vei. Fra toppen er det panoramautsikt til Jotunheimen, Reinheimen, Rondane og Dovrefjell, samt bygdene Dovre, Lesja, Sel og Vågå. Det heter seg at man kan se syv prestegjeld fra Blåhø/Jetta. Det er meget god utsikt til Rondanemassivet og Snøhetta. Det arrangeres en del sykkelritt og løp opp til toppen. Et av dem er løpet Blåhø Opp, der også utøvere i eliteklassen deltar. Det er også populært å kjøre terrengmotorsykkel opp til toppen. Området er også godt egnet for hanggliding og paragliding. Riksanlegget for luftsport ligger i Vågå ca. to mil fra Blåhø. Det er god plass til å parkere biler på det høyeste punktet der senderen står. Hovedsenderen på toppen heter Jettasenderen og blir matet fra Tronsenderen i Alvdal. Den sender telekommunikasjon, samt TV- og radiosignal både digitalt og analogt direkte eller via omformere til ca 35 000 innbyggere og ca 40 000 hytter i kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og deler av Øyer. Veien til toppen ble bygget først på 1960-tallet, i forbindelse med utbyggingen av senderen som stod ferdig i 1963. Ithomiini. Ithomiini er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble før gjerne regnet som en familie for seg, Ithomiidae. Det er kjent ca. 370 arter fordelt på 44 slekter, som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Formmessig er Ithomiini ganske enhetlige, påfallende slanke sommerfugler med smale, avrundede forvinger, små bakvinger og påfallende smal bakkropp. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40 – 90 mm), slanke sommerfugler. Hodet er forholdsvis lite, sugesnabelen velutviklet, antennene er tynne og minst halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlange, nærmest ovale, ytterst helt avrundet. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede, hos hannene har de en dusk med av lange hår. Vingene er vanligvis lyse (hvite, gule, gulrøde eller gjennomsiktige) med mørkere (brunrød, brun eller svart) kant, vingeårene er ofte mørke, noen ganger har de mer utbredte mørke tegninger. Vingene har gjerne en fettaktig glans, men mangler metalliske flekker. Bakkroppen er påfallende tynn. Larvene er sylindriske, ofte med sterke farger som signaliserer at de er uspiselige. De har gjerne lange, trådtynne, oppstående utvekster på ett eller flere av kroppsleddene. Levevis. Ithomiini er skogsinsekter som gjerne holder seg i trange bekkedaler som går opp langs fjellene i Andes og Mellom-Amerika. De er mindre vanlige i lavlands-regnskoger. Disse dalene kan være nokså isolert fra hverandre, og innen denne gruppen har det utviklet seg et mangfold av lokale varianter som gjør det meget vanskelig å avgjøre hvor mange arter som egentlig finnes. De flyr langsomt og "vimsete" og holder seg gjerne i de mørkere delene av skogen. Denne gruppen ser ut til å spesialisere seg på næringsplanter i søtvierfamilien (Solanaceae). Disse er vanligvis giftige, og larvene tar vare på giftstoffene til sitt eget forsvar, også de voksne sommerfuglene inneholder vanligvis gift som den har tatt opp på larvestadiet. Noen synes ikke å ha dette, de tar derimot opp giftstoffer fra visse blomster eller råtnende løv som de suger på som voksne. Dette kan være en tilpasning til å leve på mindre giftige vertsplanter. Mimikry. Ithomiinene, både larvene og de voksne, signaliserer sin giftighet ved karakteristiske fargemønstre. I noen tilfeller har arter fra vidt forskjellige grupper utviklet meget likt utseende. De sender dermed et felles signal on uspiselighet som fugler fort lærer seg. Dette kalles mimikrykomplekser. Medlemmer av Ithomiini inngår i slike komplekser særlig med Heliconiini, som de ligner, men også med Danaiini og andre sommerfuglgrupper. Noen arter kan ha flere vidt forskjellige former (morfer) som inngår i ulike mimikrykomplekser, dette kompliserer den fra før vanskelige klassifikasjonen ytterligere. Schlichting. Schlichting er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schlichting hører under Eiderens amt, og lå inntil 1. januar 2008 i Hennstedts amt. M2M. M2M var en norsk popduo båestende av Marion Ravn og Marit Larsen, begge fra Lørenskog. Duoen var aktiv i perioden 1999 til 2002. På den tiden ga de ut to album og solgte totalt 12 millioner album og singler på verdensbasis. Deres første single «Don’t Say You Love Me» ble gitt ut i 1999 og kom med i den første Pokémon-filmen, noe som resulterte i gode salgstall i en rekke land. Debutalbumet "Shades of Purple" ble gitt ut i 2000 og nådde toppen på albumlisten i Norge og flere land i Asia. Samme år varmet duoen opp for den amerikanske gruppen Hanson på en turné i USA, Canada og Mexico. I 2002 kom albumet "The Big Room". I forbindelse med lanseringen av albumet opptrådte de i episode nummer 100 av amerikanske TV-serien "Dawson's Creek" og varmet opp for den amerikanske artisten Jewel. Albumet solgte imidlertid ikke like bra som det første, og plateselskapet Atlantic Records ønsket i stedet å satse på Marion Ravn som soloartist. Duoen ble dermed oppløst høsten 2002. Arteria canalis pterygoidei. Arteria canalis pterygoidei (også kalt arteria Vidiana) er i anatomien navnet på en liten, ikke alltid tilstedeværende gren fra arteria maxillaris som løper inn i canalis pterygoideus og anastomerer med en gren fra arteria maxillaris. Kerrang! "Kerrang!" er et ukentlig rock-magasin, som utgis av medieselskapet EMAP i Storbritannia. Bladets tittel er et lydord og stammer fra lyden som lages når man slår i stykker en elektrisk gitar. "Kerrang!" ble først utgitt 6. juni 1981, med Geoff Barton som redaktør. Det var først et engangsbilag i avisa "The Sounds", viet til New Wave of British Heavy Metal (NWOBHM) og fremveksten av hardrock-band som DC, som figurerte på "Kerrang!"’s første forside. Gjennom 1980-tallet og det tidlige 1990-tall plasserte "Kerrang!" mange thrash- og glam metal-band på forsiden (som Mötley Crüe, Slayer, Metallica, Poison, Testament), men forkastet dem da grungeband som Nirvana ble berømt. Magasinet blir ofte kritisert av leserne for å gjenta denne prosessen hver gang en ny musikktrend blir populær. For eksempel er det mange klager på bladets nåværede vektlegging av emo- og metalcore-musikk, spesielt etter at de hadde My Chemical Romance på forsiden i flere uker sammenhengende etter utgivelsen av albumet "The Black Parade". "Kerrang!s mest suksessfulle periode var rundt årtusenskiftet, under redaktøren Paul Rees, på samme tid som nu-metal-sjangren, med band som Limp Bizkit og Linkin Park, vokste i popularitet. I 2002 tok de igjen rivalen "New Musical Express" og ble det største ukentlige musikkmagasin i Storbritannia. Rees sluttet for å overta "Q", og Ashley Bird tok over som redaktør fra 2003 til 2005. Dessverre for Bird betød nu-metals tilbakegang i 2003 at "Kerrang!"’s salg sank raskt, noe som etterhvert førte til at han ble oppsagt. Da Paul Brannigan tok over som redaktør i april 2005, ble "Kerrang!s fokus endret i retning av mer musikalsk mangfoldighet, men også med respekt for magasinets historie. I de følgende månedene dekte "Kerrang!" mere stylistisk varierte band, som My Chemical Romance, HIM, 30 Seconds to Mars, Avenged Sevenfold, Senses Fail, Mastodon og Bullet for My Valentine. Samtidig dekte bladet også eldre band, som Metallica, Slayer, Iron Maiden (som har vært på forsiden oftere enn noe annet band), Nirvana, System of a Down og Green Day. Mere nylig har bladet ivaretatt den økende populariteten til britiske band som Bring Me the Horizon, Enter Shikari, Lostprophets og kanskje aller mest Gallows. I følge opplagstall utgitt i august 2006 hadde "Kerrang!" igjen blitt større enn "New Musical Express". og i februar 2007 solgte "Kerrang!" over 12 000 flere eksemplarer pr uke enn rivalen. Reinkarnasjonsterapi. Reinkarnasjonsterapien er en esoterisk retning som befatter seg med å oppdage årsakene til sjelelige forstyrrelser, hovedsakelig nevroser og psykoser som gjør livet vanskelig. Til forskjell fra psykoanalysen leter reinkarnasjonsterapien etter årsakene også i forhenværende kroppslige liv såfremt disse ikke er synlige i det nåværende livet. Udødelighet til sjelen. Reinkarnasjonsterapeutene går ut fra antagelsen at det som vanligvis kalles ”sjel” eksisterer uavhengig fra kroppen, dvs. sjelen eksisterer før fødselen og etter den kroppslige døden. Det innebærer at sjelen kan legemliggjøre seg igjen når et nytt barn blir avlet. Ved det overføres både alle erfaringer og uløste problemer og konflikter til det nye kroppslige livet. Vanligvis kan man ikke huske dem direkte; men når man sanser merkelige følelser som tilsynelatende ikke har noen årsak, for eksempel beklemninger eller redsel, antar representantene til denne terapiformen at det ved det dreier seg om hukommelser på tidligere opplevelser. Karma. Begrepet "karma" spiller herved en viktig rolle. Ordet "karma" kommer fra sanskrit og betyr ’dåd, gjering, handling’. I denne her sammenhengen heter det at alt hva vi gjør har en virkning også på oss selv. For eksempel: Når vi fast slår på et bord, kan det hende at bordet bryter sammen. Men samtidig kan det også godt hende at vår hånd kommer til skade. Iallfall gjør hånden oss vondt. Det samme hender på samme måte i større målestokk. Alt vi gjør kommer på en eller annen måte tilbake – og hvis vi dør før slik en virkning, rammer den oss sennere – dvs. i det neste kroppslige livet. Som sagt husker vi det ikke direkte; men vi føler noe ubestemt. Karma krever at alt må være i balanse. Når balansen er forstyrret, sanser vi det idet vi føler oss noenlunde begrenset i ulike måter, se ovenfor. Mål til reinkarnasjonsterapien. Reinkarnasjonsterapien går ut fra at sjelelige forstyrrelser kan nøytraliseres når man får se dem i sammenheng med årsakene, når vi får erkjenne hvorfor vi ble rammet. Derfor har denne terapien som mål å føre pasientene til erkjennelsen til omstendighetene. Midler. For å nå en tilstand av avspenning som gjør slikt et innblikk inn i sjelen mulig, kan anvendes hypnose eller andre avspenningsøvelser. Reinkarnasjonsterapeuter. I dag finnes det relativt mange terapeuter som driver denne terapiformen. I Amerika er for eksempel kjente Morris Netherton, Bryan Jameison, Maxwell Maltz eller Roger J. Woolger. Foregangsmannen på dette området i Europa er den bayerske psykologen Thorwald Dethlefsen. Kritikk. Det har aldri blitt påvist effekt av reinkarnasjonsterapi gjennom vitenskapelige studier eller påpekt noen sammenheng mellom tidligere liv og fysiske plager. Behandlingsformen har derfor blitt møtt med sterk skepsis i medisinske miljøer. Tangentopoli og mani pulite. Tangentopoli (italiensk for "bestikkelsesbyen") var et begrep som ble brukt det korrupsjonssystemet som preget Italia i hvert fall fram til den såkalte mani pulite-etterforskningen førte til radikale endringer i det italienske partisystemet. Om situasjonen faktisk har endret seg, eller om det kun er navnene på de involverte som er nye, hersker det uenighet om. Mani pulite (italiensk for "rene hender") var en landsomfattende juridisk etterforskning som søkte å avdekke denne korrupsjonen. Etterforskningen fant sted i første halvdel av 1990-tallet og førte til slutten på den såkalte første republikk og mange av de partiene som hadde dominert denne perioden. Tangentopoli. Italienere har generelt, men særlig på 80-tallet og tidlig på 90-tallet, vært skeptiske til sine politikere. Det er en utbredt oppfatning i landet å se på staten som ineffektiv med omfattende korrupsjon og med et system der personlige bånd er viktigere enn personlige kvalifikasjoner (se klientelisme). Begrepet "lottizzazione", som betyr hvordan noe deles opp i mindre deler ("lotti"), ble brukt om dette klientelistiske systemet. Dette systemet innebar en politisering av statsapparatet, der regjeringspartiene kontrollerte ulike deler av staten. Ansettelser kunne foregå ved personlige kontakter snarere enn på grunnlag av kompetanse og tidvis utviklet det hele seg til ren korrupsjon, der man fikk personlig betalt for å utføre bestemte tjenester. Det var ofte vanlig at bestemte partier over tid kontrollerte bestemte departementer. For eksempel var innenriksministeren fra det kristeligdemokratiske Democrazia Cristiana (DC) i hele perioden fra 1948 til 1994. Italia er kjent for hyppige regjeringsskifter. Ikke minst gjaldt dette i perioden før korrupsjonsavsløringene, da hver regjering varte under et år i gjennomsnitt. Med unntak av det kommunistiske Partito Comunista Italiano (PCI) var partiene grupper av organiserte fraksjoner, hver med sin egen leder, nestleder, regionale og ideologiske base. Innen partiene kjempet fraksjonene om makten og for kontrollen av deler av den offentlige sektor for å sikre seg finansiell backing og jobber til sine støttespillere. Dette var den viktigste grunnen til at regjeringene i perioden hadde så kort levetid; det måtte stadige omrokeringer til, slik at ulike fraksjonsledere fikk komme til. Ustabiliteten ble oppmuntret av hemmelige avstemninger i parlamentet, noe som gjorde det lettere for misfornøyde fraksjoner å felle en regjering. Det blir ofte hevdet at de stadige regjeringsskiftene er et tegn på ustabilitet. Men dette kan snus på hodet, i det man kan hevde at Italia i denne perioden snarere var preget av for "mye" stabilitet. Italias hovedproblem var at regjeringsmakten lå i hendene på de samme partiene hele tiden, med det ene unntak at sosialistene i Partito Socialista Italiano (PSI) etter hvert ble invitert til å delta sammen med de andre partiene som alt satt i regjering. Italia hadde Europas største kommunistparti og det var enighet mellom de andre partiene om at kommunistene måtte ekskluderes fra makten, da de ble oppfattet som et anti-system-parti. At korrupsjonen hadde kunnet foregå såpass lenge har blitt forklart med den lange sammenhengende regjeringsmakten og vissheten om at velgerne ikke hadde noe reelt alternativ, bortsett fra kommunistene. Situasjonen endret seg etter Sovjetunionens fall, som ikke bare førte til at «kommunistspøkelset» ikke lengre var noen reell samlende faktor, men også til at det allerede sterkt reformerte eurokommunistiske PCI i 1991 oppløste seg selv og dannet Partito Democratico della Sinistra (PDS), som definerte seg som et demokratisk sosialistisk parti. Dette medførte store problemer for regjeringspartiene, ikke minst DC, som nå ikke lengre kunne skremme velgerne med kommunistspøkelset. Sovjetunionen var borte og PCIs etterfølgere i PDS hadde forlatt den kommunistiske ideologien. Dermed ble det vanskelig for regjeringspartiene, ikke minst DC, å forhindre en stor andel av velgerne å forlate sitt gamle parti som en reaksjon på korrupsjonen, samt en lengre tids mangel på å oppnå politiske resultater. Mani pulite. Det var altså neppe tilfeldig at de store avsløringene kom kort tid etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning og det italienske kommunistpartiet oppløste seg selv og etablerte et nytt, mer reformistisk parti. Avsløringene startet den 17. februar 1992, da dommeren Antonio di Pietro fikk Mario Chiesa, et medlem av sosialistpartiet, arrestert for å ta imot bestikkelser. Chiesa forsøkte å få beskyttelse av Bettino Craxi, men Craxi svarte med å kalle Chiesa “en kjeltring innen et ellers rent sosialistparti“. Han benektet samtidig spekulasjoner om at det var snakk om landsomfattende korrupsjon. Chiesa, som følte seg sviktet, ble enig med påtalemyndighetene om å fortelle det han visste. Dette medførte en rekke arrestasjoner, først i Milano, deretter også i andre deler av landet, etter hvert som stadig flere politikere tilsto. En viktig drivkraft i framdriften i etterforskningen var tendensen til at politikere høyere oppe i systemet sviktet sine “klienter”, det vil si politikere lengre nede i systemet. Dette førte imidlertid, som i tilfellet med Chiesa, til at de følte seg sviktet og til at de tystet, ofte på flere andre, som igjen tystet på enda flere. Ved lokalvalgene i desember 1992 mistet DC halvparten av stemmene. Dagen etter ble sosialistpartiets leder, Bettino Craxi, offisielt anklaget for korrupsjon. Etter at stadig flere ble anklaget og arrestert, gikk Craxi av som partiets leder. Den 25. mars 1993 endret parlamentet valgsystemet ved lokalvalg til et system som i større grad var basert på flertallsvalg. Ved en folkeavstemning den 18. april var det en overveldende støtte til å fjerne den eksisterende proporsjonale valgordningen. Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år, noe som førte til at statsminister Giuliano Amato trakk seg tre dager seinere. Parlamentet klarte ikke å stable på beina noen ny regjering, og tidligere sentralbanksjef Carlo Azeglio Ciampi ble utnevnt til å danne en teknokratisk regjering uten nevneverdig innflytelse. I mellomtiden ble granskningen av Craxi blokkert av parlamentet, noe som førte til at flere av medlemmene av den nyutnevnte regjeringen trakk seg i protest, etter kun å ha sittet ved makten i tre dager. Ved nye lokalvalg den 6. juni 1993 mistet DC igjen halvparten av stemmene, mens sosialistpartiet mer eller mindre forsvant. Lega Nord, et regional protestparti, ble det største partiet i Nord-Italia. Opposisjonen på venstresiden nærmet seg flertall, men manglet enhet og lederskap. Til slutt opphørte alle de fire regjeringspartiene(DC, PSI, PSDI og PLI) å eksistere. Cusani-saken. Den 20. juli 1993 begikk Gabriele Cagliari, tidligere leder av energiselskapet Eni selvmord mens han satt i fengsel. I mellomtiden begynte saken mot Sergio Cusani. Cusani ble anklaget for kriminielle handlinger knyttet til en joint venture mellom Eni og Montedison, omtalt som Enimont. Selv om Cusani ikke var noen stor “fisk” selv, så medførte Cusani-saken at mange av landets sentrale politikere ble kalt inn som vitner. Berlusconi. I 1994 gikk Silvio Berlusconi inn i politikken. Det har blitt antydet at hans mål var å beskytte seg og selskapet fra mulige anklager om korrupsjon. Disse mistankene ble styrket den 11. februar, da Berlusconis bror, Paolo, innrømmet å ha begått korrupte handlinger. I juli forsøkte Berlusconi-regjeringen å få gjennom en ny lov som innebar at de fleste korrupsjonsanklager ikke ville føre til fengsel. Tidspunktet for den kontroversielle loven falt sammen med at Italia vant over Bulgaria i semifinalen i verdenscupen i fotball. Det har derfor blitt pekt på at regjeringen sannsynligvis ønsket å få gjennom loven på et tidspunkt da en eventuell seier ville føre til at folks oppmerksomhet var rettet andre steder. Mani-puilte-etterforskerne truet imidlertid med å trekke seg dersom loven gikk gjennom, og regjeringen trakk lovforslaget gjennom, vel vitende om at etterforskerne var populære i folkeopinionen. Eskalerende konflikt mellom Berlusconi og Di Pietro. Kampen mellom etterforskerne og Berlusconi fortsatte imidlertid. Mens Berlusconis selskaper ble etterforsket, ble "inspektører" sendt fra regjeringen til de milanesiske dommernes kontorer for å lete etter irregulariteter. Kampen mellom Berlusconi og etterforskerne endte imidlertid uten noen klar vinner. Den 6. desember trakk Di Pietro seg. To uker senere gikk Berlusconiregjeringen av foran en avstemning om regjeringen hadde parlamentets tillit, en avstemning regjeringen klart ville tape. I løpet av 1995 ble det reist mange anklager mot Di Pietro, som imidlertid senere ble renvasket for alle anklagene. Samtidig fortsatte korrupsjonsanklagene mot Berlusconi. Man fant senere ut at hovedanklageren mot Di Pietro, Fabio Salamone fra Brescia, var bror av en mann Di Pietro selv hadde etterforsket og som ble dømt til 18 måneder i fengsel for ulike korrupsjonsanklager. Det tok imidlertid tid før man fant ut dette og flyttet Salamone til andre saker. Etter å ha blitt renvasket startet Di Pietro en politisk karriere, noe han tidligere hadde avvist, da han ikke ville utnytte den populariteten han hadde fått i det han kun anså som sin plikt. Hans parti har fått navnet Italia dei Valori. Elijah Burke. Elijah Burke (født 24. mai 1978) er en amerikansk fribryter som for tiden jobber for TNA wrestling. Før WWE. Før WWE var Elijah en svært dyktig amatør-bokser. Han hadde blant annet en rekord på 102 knockouts mot 1 diskvalikasjon. Under denne perioden bokset han før "Club 5" og "Club Plush". WWE. Etter å ha signert med WWE ble han sendt til "treningsleieren" til WWE kalt OVW (Ohio Walley Wrestling). Der vant han OVW Heavyweight Title. Etter dette gikk han videre til et av WWEs hovedrostere Smackdown. Etter en liten periode ble han flyttet over til det gjenopprettede ECW. Etter han kom til ECW kjempet han mange matcher med tag-team-partneren hans Sylvester Terkay. Etter at Terkey ble fri fra kontrakten med WWE har Elijah jaget ECW Heavywheight-tittelen. Han var også leder for The New Breed som hadde en lang rivalisering med The ECW originals. Renin. Fil:PDB 2ren EBI.jpg|right|thumb|PDB-modell av renin basert på Renin er et enzym som produseres av celler som ligger tett inntil de glatte muskelcellene i den tilførende arteriolen i glomeruli, som ligger inne i nyrens nefron. Renin-produserende cellene er følsomme for blodtrykksvariasjoner da enzymet er med på å regulere blodtrykket, salt og vann i kroppen. Canon EOS 300D. thumb Canon EOS 300D er et nybegynner digitalt speilreflekskamera produsert av canon det ble introdusert 20. august 2003. 300D ble sett på som en lillebror til Canon EOS 10D 300D var det første kamera som begynte å bruke Canons EF-S-objektivfatning. Den 17. februar 2005 ble Canon EOS 350D som tok over for 300d. Bobby Gould. Robert Anthony "Bobby" Gould (født 12. juni 1946 i Coventry) er en engelsk fotballtrener og tidligere spiller. Han begynte sin spillerkarriere i Coventry City og debuterte allerede som 16-åring i 1963. Han spilte spiss, og laget 40 mål og spilte 82 kamper for klubben før han signerte for Arsenal i februar 1968. Senere spilte han for en rekke forskjellige klubber, slik som Wolverhampton Wanderers, West Bromwich Albion og Bristol City. Bobby Gould er for øvrig far til tidligere landslagspiller og nåværende trener Jonathan Gould. Eyolf Dale. Eyolf Dale (født 5. mars 1985 i Skien) er en norsk pianist og komponist bosatt i Oslo. Han begynte å spille piano i 6-årsalderen, og begynte tidlig med pianoundervisning. Bl.a. hos Anders Aarum, Espen Gjelstad Gundersen og Roger Jeffs. Etter endt videregående skole jobbet han freelance som pianist, kapellmester og arrangør i Grenlandsområdet før han i 2005 startet sitt kandidatstudium ved Norges Musikkhøgskole. Der studerte han under bl.a. Misha Alperin, Bjørn Kruse og Jon Balke, og er aktiv som utøvende musiker og komponist, alene og i samarbeid med både norske og europeiske musikere. Dale har spilt på de fleste norske jazzfestivaler, samt internasjonale festivaler som North Sea Jazz Festival, 12 Points!, Shanghai Arts Festival og Südtirol Jazz Festival. Han har også turnert og spilt i bl.a. USA, Tyskland, Nederland, Polen, Finland, Estland, Danmark, Sverige, Afrika, England, Irland, Italia og Kina. Porsche 908. Porsche 908 er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, utviklet for bruk i motorsport og introdusert i 1967 som en del av modellserien som også inkluderte modellene 906, 907 og 910 og var utviklet under Ferdinand Piëch. Etter at Det internasjonale bilsportforbundet i 1967 annonserte at de ville endre reglene i sitt merke-mesterskap ved å begrense sylindervolumet i prototype-serien til 3,0 liter, som i Formel 1, var Porsches nye 908 den første modellen fra selskapet som hadde det maksimalt tillatte sylindervolumet. Porsches nye 3,0-liters boksermotor med åtte sylindre hadde opprinnelig en effekt på 350 hestekrefter ved 8 400 omdreininger per minutt. Den var, som Porsches tidligere motorer, luftkjølt, og utstyrt med to ventiler per sylinder. 908 er også navnet på en annen sportsbil som har konkurrert siden 2007, Peugeot 908, men disse to modellene har ikke noe med hverandre å gjøre. 1968. Til tross for seier i 1000km-løpet på Nürburgring var ikke 908 overbevisende i debutsesongen. Den eldre, og mindre, 907 startet sesongen med flere gode resultater, og leverte også bedre resultater enn Porsches første seriøse forsøk i den øverste prototype-kategorien. Ford GT40 dominerte fortsatt løpene på raskere baner, og ettersom biler med inntil 5,0-liters sylindervolum fortsatt var tillatt om minst 25 av dem var produsert bestemte Porsche seg for å ta ytterligere ett skritt og bygge de nødvendige 25 eksemplarene for å kunne konkurrere med en 5,0-litersmotor. Resultatet skulle bli 917, men utviklingen tok ett år, og 908 var forventet å levere gode resultater i mellomtiden. 24-timersløpet på Le Mans ble utsatt fra juni til slutten av september på grunn av politisk uro i Frankrike, noe som betød et oppgjør mellom 908-bilene og Fords GT40er. For første gang var Porsches "908 LH Long Tail"-biler de raskeste under kvalifiseringen og tidlig i løpet, men det viste seg raskt at Porsche ikke hadde benyttet seg av løpets utsettelse for å videreutvikle bilene tilstrekkelig. Trøbbel med dynamoen skapte problemer, og også diskvalifikasjoner da Porsche hadde misforstått reparasjonsreglene. Nok en gang vant Ford, mens en 907 Long Tail kjørte inn til en andre plass foran løpets siste 908. 1969. I 1969 var prototype-reglene endret, og Porsche senket vekten på 908/02 med 100 kilo ved å fjerne taket og den lange bakparten. Bilenes ramme var av aluminium. 24-timersløpet på Daytona ble en katastrofe for Porsche, da alle de tre 908/02-bilene brøt, mens to Lola T70 kjørte inn til seier. I 12-timersløpet på Sebring var både Ford GT40 og Ferraris nye 312 Prototype raskere. I tillegg hadde den nye og kraftige Porsche 917 blitt introdusert, men dette betød ikke at 908s karriere var over. Det neste løpet var BOAC 500 på Brands Hatch, hvor 908 endelig fungerte som den skulle, og tok både første, andre og tredje plass. Med seier også i 1000km-løpet på Monza, Targa Florio, 1000km-løpet på Spa og en overveldende 1-2-3-4-5-seier på 1000km-løpet på Nürburgring var mesterskapet sikret. Allikevel ble det viktige 24-timersløpet på Le Mans nok en gang vunnet av en Ford GT40, da 917 hadde problemer med girkassen etter å ha ligget i ledelsen lenge. Hans Herrmann kom inn til en svært tett andreplass bak Jacky Ickx, men selv om Hermanns 908 var rask på rette strekninger fikk han utslitte bremseklosser mot slutten av løpet. Porsche-teamet gamblet på å vente med å skifte klossene, noe som gjorde at Ickx klarte å passere bilen under nedbremsing. 1970–1971. Til tross for at den kraftigere 917 fungerte bedre mot slutten av 1969 fortsatte 908 i bruk også i 1970-sesongen. På mer svingete og tregere baner, som Nürburgring og Targa Florio, var ikke 917 særlig passende, selv etter å ha blitt modifisert til utgaven "917K", så fremfor å lage en bil som fungerte overalt foretrakk Porsche å bygge dedikerte modeller til ulike typer løp. Den nye utgaven av 908 var basert på den lette og korte Porsche 909, som var utviklet for bakkeløp. Den var enda kortere enn 908/2, og i 1970 og 1971 ble 908/3 brukt i flere løp hvor lavere hastigheter var forventet. Med kombinasjonen av den kraftige 917 og den lette 908 dominerte Porsche mesterskapene fra 1969 til 1971. Bilen som Steve McQueen kjørte inn til en andreplass i 12-timersløpet på Sebring i 1970 ble også benyttet som kamerabil for filmen Le Mans, i selve løpet, men McQueen fikk ikke tillatelse til å kjøre en 917. 1972–1982. Fra 1972 ble smutthullet i regelen om sylindervolum kuttet, og 917 ble, som erkerivalen Ferrari 512, utdatert. I prototype-klassen for 3,0-liters volum var Porsches største fordel den lave vekten, ettersom motoren var relativt svak med sine 370 hestekrefter. De nye reglene satte krav om adskillig høyere vekt (650 kilo) enn Porsche kunne klare, og dermed var det Ferrari 312PB, Alfa Romeo T33TT og Matra som ble favoritter, med sine kraftigere motorer med røtter fra Formel 1, som hadde effekter på 420 hestekrefter og mer. Porsche besluttet å avslutte innsatsen i motorsport etter 20 års aktivitet, solgte 908/03-bilene til kunder, og fokuserte på utviklingen av Porsche 911 og turboladede motorer. I 1976 returnerte de dog, med Porsche 936. I 24-timersløpet på Le Mans deltok en privateid Porsche 908LH Coupé, med Reinhold Joest bak rattet, og kjørte inn til en tredjeplass med den tre år gamle bilen. Flere andre kunder fortsatte å bruke 908/03 i motorsport, og i 1975 dukket flere opp med ettermonterte turbomotorer, ikke ulik motoren brukt i Porsche 934 og Porsche 936 fra 1976 av. Disse bilene ble også senere oppdatert med karosserideler som minnet om disse modellene. "Porsche 908/80 Turbo", kjørt av Joest og Jacky Ickx, kjørte inn til en andreplass i Le Mans i 1980, men viste seg senere å være en ekte 936. 908 har vunnet 1000km-løpet på Nürburgring i tre ulike tiår; fire år på rad (fra 1968 til 1971, og igjen i 1980, da med turbolading. Porsche 908 ble fortsatt brukt i motorsport frem til 1982, oppsiktsvekkende for en bil som ble introdusert allerede i 1968, og som ved introduksjonen var ment å utdateres i 1969. Porsche 908 kan fortsatt sees i dag, da i billøp for klassiske løpsbiler. Porsche 908 Halmvepser. Halmvepser hører til blant plantevepsene og er en familiegruppe av årevingene. De finnes på steder der gress og korn vokser. Larvene lever av å gnage i stilken og stammen til ulike planter. Livssyklusen er vanligvis ett år. Utseende. Halmvepser er mellom 4 og 26 millimeter lange. Men de fleste artene er under 14 millimeter lange. Kroppen er slank, uten en innsnørt «midje». Fargen er vanligvis mørk, svart, men flere arter har gule flekker og bånd på bakkroppen. Hunnen har et kort, men kraftig eggleggningsrør. Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 25 millimeter. Hodet er like bredt som brystet. Pannen er vanligvis skinnende (blank). Antennene er trådformet og har mellom 16 og 30 ledd. Larvene er lange og slanke, uten bukføtter. Levevis. Halmvepser finnes på gressenger og kornåkrer, steder der larvene kan utvikles. Flygetiden er tidlig om sommeren. Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i plantens stilk, hvor hun plasserer egget. Stilken lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever av å gnage seg nedover inne i stilken på gress og korn. Noen arter lever i tynne stammer på busker. Halmvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet finner sted inne i stilken på planten og puppeperioden varierer etter temperaturen. Skadedyr. Enkelte arter av halmvepser er skadedyr på korn. Utbredelse. Halmvepser finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule. Finnes også i Norge Systematisk inndeling. Halmvepser (Cephidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Cephoidea er av søstergruppene til stilkvepsene. KF Tirana. Klubi Futbollit Tirana er en fotballklubb fra Tirana i Albania. Klubben ble stiftet i 1920, og hjemmebanen er Selman Stërmasi stadion i Tirana. KS Tirana har blitt seriemester 23 ganger og cupmester 13 ganger. I sesongen 2006/07 ble klubben seriemester. Eksterne lenker. Tirana, KF Tirana, KF Glomerulus. Glomerulus er en del av nefronet i nyrene som er med på å sile blodet for avfallstoffer. Mange av arteriene i nyrebarken ender ikke i vanlige kappilærer, men i karakteristiske kapillærnøster omgitt av hver sin kapsel. Disse strukturene kalles glomeruli. Endotelcellene i kapillærnøstene er tett omsluttet av et lag spesialiserte epitelceller, slik at kapillærveggen i praksis består av et dobbelt cellelag med en tykk basalmembran imellom. I denne veggen finnes det tallrike åpninger små åpninger som tillater passasje av vann, ioner og andre små partikler. Mens blodcellene og de store plasmaproteinene blir værende i blodbanen. Det er ca. 1 million av disse i hver nyre. Glomerulusfunksjonen. Filtrasjonen i nyrene skjer gjennom tre lag som samlet kalles glomerulus-membranen. Disse tre lagene fungerer som en sil, som tillater vann og små molekyler å passere, mens andre stoffer (f.eks. røde blodceller og plasmaproteiener) ikke slipper gjennom. Glomerulusfiltratet (råurinen) er i praksis et proteinfritt plasma. Spinnvepser. Spinnvepser (Pamphiliidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene av årevingene. De finnes i eller ved bar- og løvskog. Larvene lever av å gnage på blader av busker og trær. Utviklingen tar vanligvis ett år. Larvene spinner ofte bladene sammen, til et «hus» de kan bo i, og herav kommer navnet. Utseende. Spinnvepser er mellom 10 og 15 millimeter lange. Kroppen er kraftig, bred og forholdsvis flat, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke på farge og har gjerne et litt metalliske farger. Flere arter har gule flekker på kroppen. Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 10 og 15 millimeter. Hodet er bredt. Antennene er trådformet. Levevis. Spinnvepser finnes i eller ved bar- og løvskog. Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Egget er sylindrisk, omtrent tre millimeter langt. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever lever av å gnage på blader av busker og trær og spinner ofte bladene sammen, og herav kommer navnet. Spinnvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utviklingen tar vanligvis ett år. Utbredelse. Spinnvepser finnes på den nordlige halvkule. Flere arter i Norge. Systematisk inndeling. Spinnvepser (Pamphilidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er av søstergruppene til stilkvepsene. Buntmetall. Buntmetall (engelsk "non-ferrous metal") er et tysk ord for en legering av metall som ikke inneholder jern. Medaljer og billige smykker er ofte laget i buntmetall. Tambak er en type buntmetall. …Coiled in Obscurity. "...Coiled in Obscurity" er et bootleg-album av det norske avant-garde metal-bandet Ved Buens Ende. Sporene 1-4 er fra en øving i 1994, spor 5-12 ble spilt inn live 10. mars 1995. Spor 13 er en soloinnspilling av Carl-Michael Eide i 1995. Galatisk. Galatisk er et utdødd keltisk språk som ble snakket i Galatia i Lilleasia (dagens Tyrkia) mellom 3. århundre f.Kr. og 4. århundre e.Kr. Det er bare noen få ord og kommentarer fra klassiske forfattere, samt spredte navn og inskripsjoner som er kjent i dag. Det er til sammen rundt 120 ord, for det meste personnavn som ender på "-riks" (sammenlign med gallisk "-rix"/"-reix", gammelirsk "ri", latin "rex") «konge», noen endelser på "-marus", dativ "-mari" (jf. gallisk "-maros", gammelirsk "mor", walisisk "mawr") «stor», og stammenavn som "Ambitouti" (gammelirsk "imm-" «rundt», "tuath" «stamme»), og et leksikonoppslag "drunaimeton" «samlingssted» (jf. gammelirsk "dru" «druide», «trollmann» eller «dikter», gammelirsk "neimed" «hellig sted»). Galatisk tilhører den kontinentale grenen av keltiske språk, og var samtidig med gallisk, evt. en variant av det. Wolfgang Schwanitz. Wolfgang Schwanitz (født 26. juni 1930 i Berlin) var den siste sjefen for Stasi i perioden 1989–1990. I motsetning til sin forgjenger Erich Mielke hadde han ikke tittelen «minister for statssikkerhet», men var «leder av Kontoret for nasjonal sikkerhet» ("Amt für Nationale Sicherheit"), som Stasi ble omdøpt til 17. november 1989. Schwanitz ble medlem av Freie Deutsche Jugend allerede ved grunnleggelsen av DDR. I 1950 ble han medlem av Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft og i 1953 av SED. Han jobbet for Stasi fra 1951, og studerte bl.a. ved Stasis høyskole hvor han fikk en doktorgrad for en avhandling om «bekjempelse av fiendtlige tendenser blant ungdommer» ("Bekämpfung feindlicher Erscheinungen unter Jugendlichen"). Mellom 1974 og 1986 var han leder av Stasi-forvaltningen i Berlin. I 1986 ble han utnevnt til Stasi-generalløytnant og arbeidet frem til november 1989 som stedfortreder for Stasi-sjefen Erich Mielke. Etter at Erich Honecker var blitt tvunget til å trekke seg og Hans Modrow hadde dannet en ny regjering i DDR, ble Schwanitz utnevnt til ny leder for Stasi, som samtidig ble omdøpt fra «Ministeriet for statssikkerhet» til «Kontoret for nasjonal sikkerhet». Han ble også medlem av ministerrådet i DDR. «Kontoret for nasjonal sikkerhet» opphørte å eksistere 31. mars 1990. I dag er Schwanitz en av lederne i den organisasjonen «Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung», som består delvis av Stasi-veteraner. 14. mars 2006 dominerte Schwanitz og 200 Stasi-veteraner massivt en podiumsdiskusjon om fremtiden til Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. Ved denne hendelsen ble Stasi-ofre hånet av de tidligere Stasi-ansatte, som bl.a. kalte varetektsfangene for «kriminelle» og «subversive elementer». Hendelsen vekket stor oppsikt i Tyskland. Gigg (båttype). Gigg (uttales "jigg") er en type lett robåt. Båttypen som i Norge kalles gigg, er opprinnelig en robåt som har vært brukt som lettbåt både for seil-, damp- og motorskip. Giggen er en plattgattet båt som ofte hadde rett forstevn, er dessuten også smalt og lang opptil 20 fot i lengde. Den har innredning som en vanlig robåt, men det fikk etter hvert samme innredning som på motorsnekker. I motsetning til de andre klinkbygde båtene har giggen dampbøyde ribber i stedet for spant, en utenlandsk praksis som ble overført til den norske båtbyggingtradisjonen omkring den nye båttypen. Skroget ("deplasementsskrog") er oftest furu med øvregangen av eik. I begynnelsen var de første motordrevne gigger tidligere skipsbåter som ble solgt billige hos skipsopphuggeren, men de norske båtbyggerne spesielt på Sørlandet som hadde deres ekspertise på skipsbåtbyggingen, videreførte båttypen for lystbruk. Den hadde en sterk utbredelse på Sørlandet der den ble en populær turbåt som spesielt kunstnere tok til sitt hjerte, deriblant Arnulf Øverland. Gigg som motorbåt beholdt deres fasong med rett forstevn, smal skrog og et dekk akterut samt en karm. Den kan ha hytte eller vindskjerm. De har ikke påhengsmotor, nesten bare innenbordsmotor uansett størrelsen på båten. I moderne tid finnes det mindre gigger som robåt eller båt med påhengsmotor. Øverland la sin elsk i båttypen og fikk laget en egne båt på 25 fot lengde med kahytte litt forut for midtskipet. Denne giggen ble malt grønt og fikk navnet «Grønningen» som antagelig har hatt flere prominente passasjerer enn noe andre farkost i Norge, en av disse er Lev Trotskij. I sommeren 1936 var han om bord på båten sammen med Øverland. I distriktet ved Lillesand ble båten deretter kalt «Trotski». Gigg ble forvekslet med jolle, bl.a. leverte Colin Archer motordrevne farkoster med giggfasong som han kalte "petroleumsjoller" eller "skruejoller". I dag brukes uttrykket jolle eller kutterjolle om de minste båtene med giggfasong, disse er lettbåter for større seil- eller motorbåter. En slik motorjolle var ned til bare 8 fot i lengde som konsul Schwartz`s motorjollen fra 1910-årene. Hans Modrow. Hans Modrow (født 27. januar 1928 i Jasenitz i Pommern) er en tysk tidligere kommunistisk politiker i DDR. Han var formann for DDRs ministerråd, dvs. statsminister, mellom november 1989 og mars 1990. Modrow ble regnet som reformvennlig, og i motsetning til Honecker hadde han sympati for Mikhail Gorbatsjovs perestrojka. På et tidspunkt der DDR stod overfor en økonomisk ruin og protestene i gatene hadde blitt voldsomme i omfang, forsøkte han å innlede dialog med borgerrettsbevegelsen. 5. februar 1990 utnevnte han flere representanter for den demokratiske opposisjonen til medlemmer av regjeringen Modrow. Etter gjenforeningen ble Modrow dømt til 9 måneders betinget fengsel. Modrow, Hans Written in Waters. "Written in Waters" er debutalbumet til det norske avant-garde metal-bandet Ved Buens Ende. Dette var også deres siste album før bandet ble lagt på is. Albumet er unikt og uvanlig. Det inkorporerer mange elementer fra forskjellige musikkformer (for eksempel er hele sangen "Autumn Leaves" uten forvrengte gitarer og uten growl-vokaler), fra vanlig norsk black metal (som på slutten av "Coiled in Wings") til jazz og inspirerte og dissonante riff. Vokalene på dette albumet er sorgfulle og triste av Carl-Michael Eide's crooning (accompanied by Kristine Stensrud), noe som utgjør en del av albumets unikhet. Som vanlig er Eide's tekster ganske ukonvensjonelle og handler om fantasier og drømmer. Sporliste. All musikk ble skrevet av Ved Buens Ende. Alle tekster ble skrevet av Carl-Michael Eide, unntatt "Den Saakaldte" som er skrevet av Vicotnik. "You, That May Wither" og "Carrier of Wounds" var allerede blitt innspilt under litt forskjellige titler på gruppens demo "Those Who Caress the Pale". Gruve 1. Gruve 1-fjellet med stollbane langs fjellsiden fra den gamle (1A) til den nye (1B) gruva. Til høyre ses Skjæringa og Longyearbyen kirke. Gruve 1, også omtalt som Amerikanergruva, var den første gruva i Longyearbyen på Svalbard. Gruva åpnet i 1906 og ble stengt i 1958. Gruva ligger ytterst i Longyeardalens nordre side. Natt til 3. januar 1920 tok en kullstøveksplosjon livet av 26 gruvearbeidere. og gruva ble stengt, selv om styret mente det var økonomisk forsvarlig å gjenåpne den. Det ble imidlertid funnet mer økonomisk riktig å konsentrere arbeidet om Gruve 2 hvor kullgangen var mektigere og kvaliteten fullt på høyde med kullet i Gruve 1. I Gruve 2 ble de geologiske forhold stadig vanskelige og driften ble innstilt i 1938. Selskapet måtte gjøre noe for å øke å øke gruveproduksjonen og besluttet å gjenoppta driften av Gruve 1. Innslagspunktet ble flyttet lenger inn i dalen og produksjonen, i det som ble omtalt som Gruve 1B, kom i gang i midten av oktober 1939. Samtidig ble den nye gruvebyen Sverdrupbyen anlagt like ved innslagspunktet. Gruve 1B ble utsatt for en gruvebrann 29. oktober 1948 og i midten av desember kunne produksjonen gjenopptas i gruva. Driften i Gruve 1B ble etter hvert preget av stadig vanskeligere geologiske forhold og fra 1950 og frem til 1958 ble det bare drevet oppfaringsarbeid. I 1958 ble gruva nedlagt av hensyn til behovet for mer rasjonell drift på bakgrunn av fallende kullpriser. Indre deler av Gruve 1B ble deretter benyttet som drikkevannsreserve for Longyearbyen frem til andre halvdel av 1960-tallet. Those Who Caress the Pale. "Those Who Caress the Pale" er en EP av det norske avant-garde metal-bandet Ved Buens Ende. Den ble opprinnelig utgitt som en demo-tape i 1994 på "Ancient Lore Creations", og ble gjenutgitt på CD med et ekstra bonusspor. Forskjellige innspillinger av "The Carrier of Wounds" og "You That may Wither" finnes også på "Written in Waters" under litt forskjellige titler. Gruve 2. Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2. Gruve 2 var en gruve i Longyearbyen på Svalbard som var i drift i periode fra 1913 til 1964. Arctic Coal Company hadde begynt oppfaringen av Gruve 2 i 1913, som ligger på den andre siden av Longyeardalen i forhold til Gruve 1. Oppfaringsarbeidene ble videreført av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken i Gruve 1 ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 fremskyndet. Selve produksjonen tok til i 1921. Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, men på 1930-tallet ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive på. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt ble anlagt rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen. Under andre verdenskrig ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet «Scharnhorst» som en del av Operasjon Sizilien i 1943. Gruva brant frem til 1962. Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 1947 var produksjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68. Gruve 3. Gruve 3 var en gruve i Longyearbyen på Svalbard som var i drift i perioden fra 1969 til 1996. Den ligger i den nordre fjellsiden av Platåberget over Svalbard lufthavn. Arbeidet med kartlegging av kullforekomstene ble påstartet i 1928, mens oppfaringen startet i 1969. Produksjonen startet opp våren 1971 og i driftsåret 1976-77 stod Gruve 3 for halvparten av Store Norske Spitsbergen Kulkompanis kullproduksjon. Gruva går igjennom Platåberget og kommer ut på sørsida i Bjørndalen, hvor det er en tip som i likhet med hovedgruva har vernestatus. I 1984 var det en brann i Gruve 3's daganlegg hvor en mann mistet livet. I november 1996 var gruva utdrevet og driften ble innstilt. Gruve 3 er en av to gruver i Longyearbyen hvor det tidvis arrangereres guidede turer. Genbank. De østlige deler av Gruve 3 er tatt i bruk som lager for en samling frø i regi av Nordisk Genbank. Det er lagret over 10 000 forskjellige frøprøver fra mer enn 2 000 sorter av 300 arter der. Dahlhaug. Dahlhaug, er et sted på Byåsen i Trondheim. Stedet har sitt navn etter haugen som Baker Dahl i Trondheim kjøpte til sin kone, antagelig som et landsted. Stedet er også kalt «Cathrinegave» etter hustruens navn. Stedet ble senere kjøpt av Erik Eriksen fra Oppdal i Sør-Trøndelag og ble deretter kalt for Dahlhaugen. Erik var gartner og navnet Gartnerhaugen eksisterer også fra rundt århundreskiftet til 1. verdenskrig. Gården ble ved et senere skifte delt mellom to brødre: Dahlhaug Nordre og Dahlhaug Søndre. Begge småbrukene er nå regulert til boligformål, og ingen av småbrukenes opprinnelige bygninger er bevart. Det du nå finner i dette området er en vei som misvisende heter Dalhaugveien (uten h i Dahl), som sikkert ble bestemt av noen som trodde at det var stedets topografi og ikke historie som var navnets opphav. Det er noe uklart hvor de opprinnelige grensene for dette landstedet var, men det nevnes i gamle kart som navn på stedet fra Sommersetra(N) til Kyvannet(S) og mellom Torshaug(V) og Havstadplass.(Ø) Zwarte Piet. Zwarte Piet («Svartepetter») er, i legendene i Nederland og Flandern, medhjelperen til Sankt Nikolas i forbindelse med feiringen av Sinterklaas, som foregår i Nederland den 5. desember, og i Flandern den 6. Under feiringen kaster Zwarte Piet godteri og peppernøtter til alle «snille» barn. I følge den mer moderne Sankt Nikolas-legenden er Zwarte Piet en tjener som er sammen med Sankt Nikolas på ferie. I noen versjoner sies det at Sankt Nikolas satte fri en ung slave som het Peter, som bestemte seg for å tjene Sankt Nikolas frivillig i stedet for å nyte friheten alene. Zwarte Piet er i dag kjent som en mørkhudet person iført fargerike klær og hatt med fjær, en tradisjon basert på en illustrasjon i en bok utgitt i 1850. Rossøya (Antarktis). Rossøya er en øy i Antarktis som hovedsakelig består av tre vulkaner. Den ligger i Rosshavet utenfor kysten av Victoria Land i McMurdo-sundet, øyen har et areal på 2 460 km² og store deler av øyen er dekket av is og snø. Øyen ligger innenfor grensene til den newzealandske kolonien Ross Dependency. Øyen ble oppdaget av James Clark Ross i 1841 og ble senere oppkalt etter ham av Robert Falcon Scott. Vulkanene Mount Erebus (3 794 m), Mount Terror (3 230 m) og Mount Bird utgjør den største delen av øyen, de to førstnevnte ble navngitt av Ross etter hans to skip HMS «Erebus» og HMS «Terror». Mount Erebus er den sydligste aktive vulkanen i verden. Til tross for lite areal er Ross Island den sjette høyeste øyen i verden. Øyen var base for flere av de tidlige ekspedisjonene til Antarktika på grunn av den er den sydligste øyen som er tilgjengelig fra sjøen. Hytter som ble satt opp av Scott og Ernest Shackleton står fremdeles på øyen, og er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Den amerikanske McMurdo Station, som er den største bosetningen i Antarktis, ligger på øyen. New Zealands Scott Base ligger også her. Greenpeace hadde også en base på øyen fra 1987 til 1992. Italias historie under republikken. Etter andre verdenskrig og Mussolinis fall blei italiensk politikk dominert av Democrazia Cristiana (DC) i over førti år, mens Partito Comunista Italiano (PCI) leda opposisjonen. Denne situasjonen vedvarte helt fram til "Tangentopoli"-skandalen som var et resultat av en omfattende juridisk undersøkelse (omtalt som "Mani pulite" -"rene hender"), som førte til at de fleste partiene gikk i oppløsning og åpna opp for nye partidannelser. I 1994, midt under korrupsjonsavsløringene, som rysta de fleste partiene, vant mediemogulen Silvio Berlusconi valget. På grunn av interne stridigheter i den seirende koalisjonen, falt imidlertid regjeringa etter få måneder. Berlusconi kom tilbake til makta i 2001, men tapte valget fem år seinere til Romano Prodi og koalisjonen l'Unione. Etter valget i 2008 er han imidlertid igjen tilbake som landets statsminister. Republikkens fødsel. Etter fascismens fall var kong Viktor Emanuel III diskreditert på grunn av sin rolle i utnevninga av ei fascistisk regjering. Den 9. mai 1946 abdiserte kongen til fordel for sønnen, Umberto II, i håp om at dette skulle redde monarkiet. Etter ei folkeavstemning den 12. juni samme år, som ga 54,3 % for republikk, måtte imidlertid også den nye kongen abdisere, etter bare en måned ved makta. Folkeavstemninga avdekka store regionale forskjeller, med et klart flertall for republikk i Nord-Italia og et omtrent like stort flertall for monarki i sør. Resultatet av folkeavstemninga førte til at Italia fikk en ny grunnlov, som trådde i kraft den 1. januar 1948. Den første republikk. Det har vært hyppige regjeringsskifter i Italia i etterkrigstida, men italiensk politikk har likevel vært prega av stor stabilitet snarere enn av ustabilitet. Det kristeligdemokratiske Democrazia Cristiana (DC) blei i 1946 landets største parti, mens kommunistene i Partito Comunista Italiano (PCI) i 1948 seilte forbi Partito Socialista Italiano (PSI) som det største opposisjonspartiet og blei også det største kommunistpartiet i Vest-Europa. PCI deltok i regjering kun i den nasjonale enhetsregjeringa de første åra etter krigen, der partilederen, Palmiro Togliatti, var justisminister. I mai 1947 blei imidlertid både PCI og PSI ekskludert fra regjeringa. PSI samarbeida på dette tidspunktet nært med kommunistene. DC satt sammenhengende i regjering fra 1945 til 1994. Bakgrunnen for dette var en enighet mellom DC de andre partiene om å ekskludere PCI fra makta, da det blei oppfatta som et anti-system-parti. Sjøl om DC kun hadde absolutt flertall i parlamentet i perioden 1945 til 1953, klarte partiet som det største partiet å holde seg ved makta permanent ved hjelp av skiftende koalisjoner med tre mindre partier, det liberale Partito Liberale Italiano (PLI), det antiklerikale Partito Repubblicano Italiano (PRI), det sosialdemokratiske Partito Socialista Democratico Italiano (som brøyt med PSI, da de mente dette partiet ikke tilstrekkelig distanserte seg fra PCI), samt fra etter 1963 også med sosialistene i PSI. I løpet av etterkrigstida tapte CD gradvis støtte etter hvert som samfunnet blei modernisert og tradisjonelle verdier fikk mindre oppslutning. DCs fikk størst oppslutning i rurale områder, mens det industrielle nordvest, som hadde en større arbeiderklasse, i større grad støtta partiene på venstresida. Den gradvis minskende støtta til DC førte til slutt til at PSI blei invitert inn i regjeringa. PSI hadde lenge vært utelukka, da de hadde for nære bånd til PCI, men etter oppstanden i Ungarn i 1956 hadde blitt slått ned av Sovjetunionen, blei partiet mer uavhengige av kommunistene. Dette førte etter hvert til en debatt om å inkludere sosialistene i regjeringa. De mest høyreorienterte kreftene gikk mot dette, mens reformister, sosialdemokrater og progressive katolikker var positive. Et forsøk fra høyreorienterte kristeligdemokrater på å inkludere det nyfascistiske Movimento Sociale Italiano i regjeringa førte til opptøyer og førte ikke fram. Aldo Moro, en relativt venstreorientert kristeligdemokrat, var en av hovedinspiratorene for alliansen med sosialistene. Han kom seinere også til å forsøke å inkludere kommunistene (det såkalte historiske kompromiss). Sistnevnte forsøk blei imidlertid stoppa ved kidnappinga og drapet på Moro i 1978. De røde brigader påtok seg ansvaret for handlinga. I likhet med i mange andre land i Vesten, var også Italia prega av en voksende sterkt venstreorientert bevegelse i kjølvannet av studentopprøret. En minoritet av de mest ekstreme aktivistene utvikla seg i voldelig retning. Samtidig kom en motreaksjon fra fascistiske grupper som ønska ei utvikling i retning av en mer autoritær stat. 1970-tallet kom til å bli prega av ei bølge av terror, som starta med en bombe ved Piazza Fontana i sentrum av Milano den 12. desember 1969 og som varte i hvert fall til terrorangrepet i Bologna den 2. august 1980. Det viste seg seinere at fascistiske grupperinger sto bak begge disse to angrepa. I følge det italienske innariksministeriet blei 67,5 % av de voldelige aksjonene utført av grupper på ytterste høyre fløy, mens ytre venstre sto for 26,5 %. Resten sto andre grupperinger bak. 150 personer blei drept i terroraksjoner utført av ytre høyre og 94 av ytre venstre. Voldshandlingene fra de ulike gruppene hadde ulik karakter. De røde brigader spesialiserte seg likvidering av bestemte personer, mens fascistene i større grad benytta seg av blind vold. Drapet på Aldo Moro er det mest kjente av de røde brigaders likvideringer. På 80-tallet blei, for første gang siden 1945 to regjeringer leda av statsministre som ikke var kristeligdemokrater, henholdsvis av republikaneren Giovanno Spadolini fra 28. juni 1981 til 1. desember 1982 og sosialisten Bettino Craxi fra 4. august 1983 til 17. april 1987. I løpet av disse åra blei korrupsjonen mer omfattende, ei utvikling som skulle bli avdekka tidlig på 90-tallet og som blei kjent under tilnavnet Tangentopoli. At korrupsjonen hadde kunnet foregå såpass lenge har blitt forklart med den lange sammenhengende regjeringsmakta og vissheten om at velgerne ikke hadde noe reelt alternativ, bortsett fra kommunistene. Situasjonen endra seg etter Sovjetunionens fall, som ikke bare førte til at “kommunistspøkelset” ikke lengre var noen reell samlende faktor, men også til at det allerede sterkt reformerte eurokommunistiske Partito Comunista Italiano i 1991 oppløste seg sjøl og danna Partito Democratico della Sinistra (PDS), som definerte seg som et demokratisk sosialistisk parti. Dette medførte store problemer for regjeringspartiene, ikke minst DC, som nå ikke lengre kunne skremme velgerne med kommunistspøkelset. Sovjetunionen var borte og PCIs etterfølgere i PDS hadde forlatt den kommunistiske ideologien. Dermed blei det vanskelig for regjeringspartiene, ikke minst DC, å forhindre en stor andel av velgerne å forlate sitt gamle parti som en reaksjon på korrupsjonen, samt en lengre tids mangel på å oppnå politiske resultater. Den andre republikk. Endringene som fulgte i kjølvannet av operasjon rene hender har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som “den andre republikk”, i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som “den første republikk” (til tross for at det ikke har funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer). Velgerne forlangte politiske, økonomiske og etiske reformer etter korrupsjonsavsløringene. Skandalene involverte alle de større partiene, men særlig regjeringspartiene. Etter to år med skandaler og splittelser, blei DC oppløst og etterfulgt av flere mindre partier, hvorav de to største var Partito Popolare Italiano (PPI) og Centro Cristiano Democratico (CCD). De andre regjeringspartiene, PSI, PSDI og PLI) opphørte simpelthen å eksistere.. Avsløringene bidro ikke bare til å undergrave de tradisjonelle regjeringspartiene i folkeopinionen, men også mer direkte ved å fjerne partienes finansielle og organisatoriske ressurser. Viktige finansieringskilder forsvant nærmest over natta. PSDI gikk for eksempel konkurs mot slutten av mars 1993. Medlemsmassen i partiene blei svekka, ikke bare fordi ærlige medlemmer trakk seg, men også fordi medlemmer som hadde blitt tiltrukket av mer klientelistiske årsaker mista sine insentiver til å være medlemmer av partiet. På ledernivå skapte avsløringene spenninger og splittelser mellom de som hadde vært direkte kompromittert av avsløringene og derfor var på defensiven og de som, tross at de ikke hadde vært involvert, likevel måtte dele de politiske kostnadene krisa hadde medført. Flere politikere valgte derfor å bryte med sine gamle partier og stille egne lister, noe som bidro ytterligere til fragmenteringa og oppløsninga av de gamle partiene. Korrupsjonsskandalene var altså en viktig bakgrunn for å forstå endringene i det partipolitiske landskapet. En annen faktor, som henger nært sammen med korrupsjonsskandalene, var ei folkeavstemning den 18. april 1993 som ga overveldende støtte til å fjerne den eksisterende proporsjonale valgordninga. Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg blei innført i august samme år. Disse endringene bidro til de omfattende endringene i det partipolitiske landskapet, samt dannelsen av nye allianser. Grovt sett kan det fokuseres på tre sett av endringer. De fleste av de tidligere partiene har forsvunnet og har blitt erstatta av ei stor gruppe nye partier, mange med kort levetid. Disse partiene skiller seg fra de tradisjonelle partiene ved å ha en løsere struktur og ved å være mer åpne for løsere medlemstilknytning og ved å inngå i føderasjoner med andre partier. De typene allianser som både gamle og nye partier har inngått, har, som en følge av overgangen til flertallsvalg, i økende grad blitt prega av bipolaritet, noe som har bidratt til forsøk på å danne større partier ved sammenslåinger eller ved å danne valgallianser. Sammenbruddet i regjeringspartiene førte til dannelsen av ei rekke nye partier. Særlig viktig blant disse kom mediemagnaten Silvio Berlusconi høyreorienterte Forza Italia (FI) til å bli. Et annet sentralt parti som oppsto på denne tida er Alleanza Nazionale (AN), et parti som definerer seg som nasjonalkonservativt, men som har røtter i det nyfascistiske Movimento Sociale Italiano (MSI), og som kom til å spille en sentral rolle i italiensk politikk, i allianse med Forza Italia. Berlusconi så raskt at valgsystemet ville splitte Italia i en høyre- og en venstrekoalisjon og at det ikke var plass til noen egen allianse i det politiske sentrum, samt at venstresida starta med en fordel, siden PDS var det eneste større og velorganiserte partiet som hadde overlevd korrupsjonsskandalene. Den sentrale hendelsen som bidro til en allianse på høyresida var borgermestervalgene mot slutten av 1993. Borgermestrene skulle nå velges direkte gjennom to valgomganger (eller kun en dersom en av kandidatene fikk absolutt flertall i første omgang). Venstresida kom til makta i flere større byer, og etter at DC forsvant, gjorde MSI (som ennå ikke hadde danna AN) det bra I Sør-Italia. Lega Nord, et parti som hadde blitt danna i 1991 som en føderasjon av flere regionale partier, gjorde det imidlertid dårligere enn forventet. Valgene hadde derfor tre konsekvenser: De økte sannsynligheten for at venstresida skulle vinne valget, de viste at MSI måtte bli en del av høyrekoalisjonen dersom man skulle ha forhåpninger om å beseire venstresida og de viste at Lega Nord trengte en alliert. En allianse mellom Lega Nord og AN var imidlertid vanskelig å få til. Lega Nord var for det nordlige Italia, økonomisk liberalisme, samt føderalisme, mens AN, på den annen side sto sterkt i sør, ønska økonomisk assistanse til disse områdene, velferd og sentralisering. FI kunne imidlertid danne en allianse med de to partiene i ulike deler av landet. FI var enig med AN når det gjaldt sentralisering, og med Lega Nord når det gjaldt økonomiske spørsmål. I sør var FI i allianse med AN, samt flere mindre partier, i alliansen Polo del Buon Governo. I nord var FI derimot i allianse med Lega Nord og mindre partier, alliansen her ble kalt Polo delle Libertà. AN stilte egne lister i nord. Våren 1993 ble Alleanza Democratica (AD), et parti som hadde til hensikt å samle progressive krefter på sentrum-venstresida, danna. Dette forsøket lyktes imidlertid ikke foran valget i 1994. Mario Segni, som hadde forlatt DC i mars 1993, og som hadde bidratt til å danne AD i mai, forlot seinere det nye partiet på grunn av PDSs manglende villighet til å gå inn i paraplyorganisasjonen på hans premisser og å forkaste en eventuell allianse med Rifondazione Comunista (RC), et parti som hadde brutt ut etter at PCI ble omdanna til PDS. Segni danna deretter Patto Segni i november 1993 og forsøkte i januar 1994 å få med Lega Nord og PPI i en sentrumsallianse. Dette mislyktes imidlertid grunnet de to siste organisasjonenes fiendtlighet til hverandre. Resultatet ble at Lega Nord gikk i allianse med FI, mens Segni kun sto igjen med PPI. De to partiene danna deretter valgalliansen Patto per l'Italia. På venstresida var det klart at PDS ville spille ei sentral rolle. Partiet forsøkte å unngå å måtte velge mellom en ren venstreallianse (da RC ikke ville gå i regjering med partier som lå for nært det politiske sentrum) og en sentrum-venstre-regjering (som ville ekskludere RC, noe som AD ønska). PDS ønska ikke å tape stemmer mot venstre (RC), men innså samtidig at dersom de skulle oppnå regjeringsmakt, så måtte de nå mer sentrumsorienterte velgere og derfor ha med seg partier som AD og Cristiano Sociali (CS). PDS klarte til slutt å få med seg de fleste (bortsett fra de som gikk inn i sentrumsalliansen). Venstrealliansen, under navnet Alleanza dei Progressisti ble dermed så sammensatt at den ble prega av sterke konflikter innad. Alliansen best av åtte partier: PDS, RC, PSI, Verdi, Rete, AD, CS og RS. Silvio Berlusconis høyreallianse Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo fikk flertall i deputertkammeret ved valget i 1994 og var nær på å få flertall også i senatet. Den første Berlusconi-regjeringa fikk tillitsvotum også i senatet takket være at fire senatorer fra Partito Popolare Italiano hoppet av og stemte for regjeringa, samt at tre var fraværende. Resultatet ble at regjeringa vant tillitsvotumet, med 159 for og 153 mot. AN gikk kraftig fram sammenlignet med MSIs resultat i 1992. Det har blitt antydet at alliansen med FI er en viktig årsak til at partiet brøyt ut av en velgermessig ghetto. Resultatet for Lega Nord viste at alliansen med Berlusconis parti hadde både sine fordeler og ulemper. Lega trengte FI på grunn av overlappen i de to partienes velgerappell. Samtidig kunne alliansen true Legas separate identitet og dermed føre til nettopp det tapet av stemmer som alliansen var ment å forhindre. Lega holdt riktignok rimelig stand i antall stemmer, men spørreundersøkelser ved valglokalene tydet på at det likevel hadde vært en betydningsfull overgang av individuelle stemmer fra Lega til FI. Dette er nok med på å forklare konflikten mellom Lega Nord og de andre regjeringspartiene under Berlusconis første regjering. En tredje konsekvens av valgresultatet var en bekreftelse på at forsøket på å danne en sentrumsallianse mellom de to store alliansene ikke førte fram, gitt et system med flertallsvalg. Av de 46 plassene Patto per l'Italia fikk, fikk de kun fire som en del av pluralitetsvalgene. En siste konsekvens er at, mot det man skulle vente, gitt logikken i Duvergers lov, så førte valget til en ytterligere økning i antallet partier i parlamentet. Valgalliansenes framvekst, kombinert med avtaler om hvor ulike partier skulle stille kandidater, bidro til at overgangen til flertallsvalg ikke førte til den nedgangen i antall partier som man skulle forvente. Den første Berlusconi-regjeringa blei imidlertid ikke sittende lenge. Den store svakheten var at det var snakk om to allianser, ikke en. Det var sterke indre spenninger i koalisjonen. Konflikten gikk særlig mellom Lega Nord og de to andre store partiene. Berlusconi var dessuten en kontroversiell statsminister. Han unngikk stadig åssen han skulle løse rollekonflikten mellom sin rolle som statsminister og som leder av medieselskapet Fininvest og dermed det faktum at kontrollerte mer enn 90 prosent av det kommersielle TV-seergrunnlaget. Det har blitt antydet at Berlusconis mål med å gå inn i politikken var å beskytte seg og selskapet fra mulige anklager om korrupsjon. Disse mistankene ble styrket den 11. februar 1994, da Berlusconis bror, Paolo, innrømma å ha begått korrupte handlinger. I juli forsøkte Berlusconi-regjeringa å få gjennom en ny lov som innebar at de fleste korrupsjonsanklager ikke ville føre til fengsel. Tidspunktet for den kontroversielle loven falt sammen med at Italia vant over Bulgaria i semifinalen i verdenscupen i fotball. Det har derfor blitt pekt på at regjeringa sannsynligvis ønska å få gjennom loven på et tidspunkt da en eventuell seier i fotballkampen ville føre til at folks oppmerksomhet var rettet andre steder. Mani-pulite-etterforskerne truet imidlertid med å trekke seg dersom loven gikk gjennom, og regjeringa trakk lovforslaget gjennom, vel vitende om at etterforskerne var populære i folkeopinionen. Kampen mellom etterforskerne og Berlusconi fortsatte imidlertid. Mens Berlusconis selskaper ble etterforsket, ble "inspektører" sendt fra regjeringa til de milanesiske dommernes kontorer for å lete etter irregulariteter. Kampen mellom Berlusconi og etterforskerne endte imidlertid uten noen klar vinner. Den 6. desember 1994 trakk Di Pietro seg. To uker seinere gikk Berlusconiregjeringa av foran ei avstemning om regjeringa hadde parlamentets tillit, ei avstemning regjeringa klart ville tape. Lega Nord kom til å bli Berlusconi-regjeringas “urokråke”. Lega sto i en sterk motsetning til AN og jo lengre sistnevnte parti ble sittende i regjering, desto mer ville alliansen med de to andre partiene bidra til å legitimere partiet. Etter åtte måneder falt regjeringa, da Lega gikk mot sin egen regjering. Dette bekrefta det mange observatører hadde pekt på, nemlig at høyrealliansen var en allianse med det formål å vinne valget, uavhengig av det faktum at alliansen manglet enhver form for indre enhet og dermed ville få store problemer med å styre. Det var imidlertid langt fra enighet innad i Lega om å gå ut av regjeringa. Partiets leder, Umberto Bossi ønska en uavhengig, sentrumsorientert kurs. Hans må var å komme i vippeposisjon og å kreve føderalisme som motytelse for å støte den ene eller den andre av de to store koalisjonene. Robert Maroni, Bossis ledende rival i partiet, mente at en sentrumsorientert kurs ville innebære at partiet ville bli isolert og marginalisert og at partiets framtid lå i en allianse med Berlusconi. Enkelte andre medlemmer var åpne for en allianse med sentrum-venstre, avhengig av hvilke partier som ble med her. Tidlig i 1995 hadde 50 av Legas 117 parlamentarikere forlatt partiet i opposisjon til Bossis linje. De fleste danna uavhengige grupper. På landsmøtet tilbød Bossi seg å gå av dersom hans sentrumsorienterte kurs ble avvist. Han fikk viljen sin gjennom. Programmet ble mer radikalt, med krav om uavhengighet. For AN bidro tida i regjering til legitimeringa av partiet. Etter regjeringas fall argumenterte partiets leder, Gianfranco Fini, for at det var på tide å fjerne flammen som partisymbol, noe som var ment som et skritt for å distansere seg fra fascismen. Når landsmøtet i januar 1995 godtok forslaget, forlot de mest hardbarkede fascistene partiet og danna et nytt nyfascistisk parti, Fiamma Tricolore, leda av Pino Rauti. Resultatene fra valget i 1994 synes altså å bekrefte at sentrum vanskelig kunne danne allianse aleine. Uenighet om hvorvidt man skulle slutte seg til høyre- eller venstrealliansen førte imidlertid til uenigheter. Segni forsøkte lenge, forgjeves, å holde på sentrumsalliansen med PPI. PPI var imidlertid klar for å finne nye allierte. Rocco Buttigliones, leder i PPI, ønska at partiet skulle slutte seg til høyrekoalisjonen. Dette forslaget ble imidlertid avvist av partiets landsmøte. Buttiglione, med allierte, forlot deretter partiet og danna Cristiani Democratici Uniti (CDU), noe som førte til at venstresida i det gamle DC fikk full kontroll over PPI. Venstresida forkasta tanken på en allianse som inkluderte AN, på grunn av partiets fascistiske røtter. Samtidig så de det som problematisk å inngå en allianse med et parti til venstre for PPI som var såpass mye større som PDS. Løsninga var å overtale en progressiv politiker fra det gamle DC, Romano Prodi, til å lansere en ny sentrum-venstre-allianse, L'Ulivo («Oliventreet»), der PDS og sentrumspartiene kunne danne en allianse. Det var denne alliansen som var utslagsgivende for at høyresida forlot partiet. Segni fulgte deretter motvillig etter. Det foregikk altså en omgruppering i sentrum og på venstresida (samt til høyre, der Lega Nord brøyt med sine allierte). Valget i 1994 bekrefta at PDS var den sentrale krafta til venstre for sentrum. Partiet var imidlertid likevel ikke tilstrekkelig stort til å utgjøre et alternativ til høyresida. Partiet måtte derfor søke allierte inn mot sentrum. Hvor langt inn mot sentrum, og hvor langt ut til venstre, skulle en slik allianse gå? Et problem som dukka opp var de andre partienes frykt for å bli dominert av PDS. Det var et utbredt ønske fra sentrum om at PDS burde oppløse seg sjøl og inngå i et nytt og større parti, uten røtter i det gamle kommunistpartiet. PDS hadde avvist å vurdere alternative organisatoriske eksperimenter som Alleanza Democratica (AD) og hadde dermed sikra at sistnevnte ble en fiasko. PDS hadde insistert på å inkludere RC, noe som blei oppfatta som en viktig årsak til venstrealliansens nederlag i 1994. Berlusconi-regjeringas fall og dannelsen av Lamberto Dinis teknokrat-regjering var sentrale faktorer som bidro til dannelsen av den nye venstrealliansen. Sjøl om Dini hadde vært statsråd i Berlusconis regjering, kom han i stor grad til å være avhengig av sentrum- og venstresida for å bli sittende som statsminister. Det blei retta hele sju mistillitsforslag mot Dini-regjeringa, der FI og AN, som ønska nyvalg, stemte mot regjeringa. Dini blei dermed avhengig av PDS, PPI og Lega Nord for å kunne fortsette. Dette førte til et tettere samarbeid mellom sentrum og venstre, noe som er viktig for å forstå tilnærminga dem imellom og dannelsen av den nye alliansen. Tidlig i 1996 danna Dini sitt eget parti (Rinnovamento Italiano). Tross at han lå politisk til høyre, valgte han å knytte seg til sentrum-venstre-alliansen, som en anerkjennelse av at de hadde holdt ham ved makta året i forveien. Prodis rolle var også en viktig faktor som bidro til sentrum-venstre-alliansen. Prodi hadde et godt omdømme. Han krevde ikke at noen av partiene skulle gjøre organisatoriske forandringer. De skulle kun støtte ham som statsministerkandidat for en liste med et moderat program, hvis hovedkarakteristika var en fortsettelse av Dinis politikk. En siste faktor som bidro til dannelsen av alliansen var resultatene fra regionale valg i april 1995, som viste framgang for sentrum-venstre og potensialet på nasjonalt nivå. Dannelsen av alliansen var imidlertid langt fra enkel. Kravene førte til sterk motstand innad i PDS, der mange medlemmer mente at programmet ikke var tilstrekkelig radikalt. Det hele krevde lange forhandlinger og taktiske manøvreringer. Forhandlingene var ferdig kun kort tid før valget i april 1996. RC deltok ikke i alliansen, men inngikk en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, i kretser der de sto sterkt, i bytte mot at de støtta L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikra ekstern støtte for Prodis regjering. L'Ulivo vant en knapp seier over høyresida ved valget den 21. april 1996. Seieren skyldtes imidlertid primært endringer i koalisjonsmønsteret, primært det faktum at Lega Nord nå stilte aleine og hadde overtatt rollen i det politiske sentrum. Dersom man legger sammen Legas stemmer med den til de andre partiene på høyresida, så gikk de faktisk fram. Dette viser den avgjørende betydninga det hadde at venstresida fikk med seg sentrum i en ny allianse. En serie sentrum-venstre-koalisjoner dominerte det italienske politiske landskapet mellom 1996 og 2001. Foran valget i 2001 hadde Lega Nord gått inn igjen i høyrealliansen, som denne gangen var enhetlig, i det alliansen presenterte en landsomfattende liste med Forza Italia, Alleanza Nazionale, Lega Nord og mindre partier. Alliansen, som denne gangen stilte under navnet Casa delle Libertà, vant valget, og Berlusconi danna deretter sin andre regjering, som denne gangen blei sittende ut perioden. Perioden kom, blant annet. til å bli prega av Italias deltagelse i Irak-krigen. En episode, der en italiensk journalist, Giuliana Sgrena, blei kidnappa og seinere løslatt, kom til å vekke internasjonal oppmerksomhet. Etter løslatelsen blei det svært dramatisk da bilen ho satt i sammen med italienske spesialagenter blei beskutt av amerikanske styrker. En av agentene blei såra, mens en annen, Nicola Calipari, blei drept da han kasta seg over Sgrena for å beskytte henne. Sgrena sjøl blei såra i skulderen. Hendelsen utløste sterke reaksjoner i Italia, og Berlusconi krevde en forklaring fra amerikanske myndigheter på åssen dette kunne skje. Etter valget i 2006, kom sentrum-venstre-alliansen igjen tilbake til makta og Romano Prodi danna på nytt regjering. Manglende støtte fra livstids-senatorene førte til regjeringskrise i februar 2007, og Prodi leverte avskjedssøknad 22. februar. President Giorgio Napolitano aksepterte ikke henvendelsen, og regjeringa fikk ny tillit fra senatet 28. februar med 162 mot 157 stemmer. Regjeringskrisa blei endelig avblåst 2. mars da deputertkammeret med 342 mot 253 stemmer anerkjente regjeringa. I januar 2008 var det på ny regjeringskrise etter at det lille partiet Popolari UDEUR annonserte at partiet trakk støtta til regjeringa. Den 23. januar vant Prodi et tillitsvotum i deputertkammeret. Den 24. januar var det ei tilsvarende avstemning i senatet, ei avstemning regjeringa tapte. Prodi annonserte deretter at han ville gå av som statsminister. Den 6. februar oppløste president Giorgio Napolitano parlamentet og lyste ut nyvalg 13.-14. april 2008. Valget blei vunnet av Berlusconi og Il Popolo della Libertà. Berlusconi kunne dermed på nytt danne regjering. Passbåt. Passbåt er en vanlig betegnelse på en liten, hurtiggående åpen båt med kraftige påhengsmotor og plass til opptil åtte personer i Norge. I Sverige er uttrykket benyttet om en mindre passasjerfarkost for kysttrafikken til plasser utenom regulære trafikkforbindelse eller en del av et transportsystem med avgangs- og ankomsttid i samarbeid med tog eller buss. Passbåten. Den norske passbåten er en rask, åpen, planende båt bygd for påhengsmotor montert på speilet akterut med et kort fordekk og vindskjerm. Vanligvis er den ikke mer enn 16-17 fot lang og 6 fot bred med styrecockpiten langt forover med hastighet høyere enn 12 knop, men det har vært ulike varianter. De eldre passbåtene fra etterkrigstiden er noe smalere, men de ble etter hvert bredere. De ble gjerne bygd i tre som klinkbygde turbåter før de ble fremstilt i mer moderne materiale som plast fra 1960-tallet. En passbåt er mente for dagsturer uten overnattingsmuligheter. De fremste norske båtbyggerene er brødrene With som i 1936 lagd en serie passbåter inspirert av Oslojollen, deretter 15-16 fot lange passbåter bygd på grunnlag av Bror Withs tidligere racerbåter i mahogny som dannet grunnlaget for alle fritidsbåtene produsert av brødrene With både i tre og i plast. Bror With gav sine passbåtene et norsk særpregenhet med et vakker utseende, helst med snekkebaug, han ville videreføre den norske båttradisjonen over på den nye båttypen. Buddy Moss. Eugene "Buddy" Moss (født 16. januar 1914 i Warren County i Georgia – død 19. oktober 1984 i Atlanta, Georgia) var en amerikansk bluesgitarist, -sanger og -munnspiller. Han kan regnes som et bindeledd mellom Blind Blake og Blind Boy Fuller i utviklinga av østkystbluesen. Han fikk en todelt karriere; etter en lovende start med opptak utover på 1930-tallet ble karrieren avbrutt av en seks år lang fengselsdom i 1935. Han ble imidlertid gjenoppdaga på 1960-tallet, og gjorde en del innspillinger og opptredender på 1960- og 70-tallet. Moss ble født i den vesle byen Jewel i Warren County i Georgia som sønn av en småbruker. Fødselsåret har vært omdiskutert. Fra Eugene var fire til han var fjorten bodde familien i Augusta, Georgia. Som ganske ung begynte han å lære seg å spille munnspill ved å lytte til andre utøvere, og han spilte litt ved lokale tilstelninger. Omkring 1928 kom han til Atlanta, og her innleda han et samarbeid med de noe eldre gitaristene Curley Weaver og Robert "Barbecue Bob" Hicks. I 1930 ble de første opptaka gjort med trioen, som plateselskapet Columbia Records kalte «The Georgia Cotton Pickers». I 1933 ble de første opptaka gjort i hans eget navn, akkompagnert av Weaver og Fred McMullen. I mellomtida hadde han lært seg gitarspill, og hadde begynt å opptre sammen med Blind Willie McTell i Atlanta. Under opptakene i 1933 viste Moss seg som en så skikkelig gitarist og sanger at alle elleve sangene som han spilte inn i løpet av de fire dagene opptakene varte, ble utgitt på plate. Moss har sjøl oppgitt Barbecue Bob som sin viktigste inspirasjonskilde på gitar, men forskere har også påpekt innflytelse fra Blind Blake. Sannsynligvis har det også foregått en gjensisdig påvirkning mellom Moss og Blind Boy Fuller. I 1933 ble det også gjort opptak med Moss på munnspill, der han sammen med Moss, Weaver, McMullen, og sangeren Ruth Willis ble lansert under navnet «The Georgia Browns». Det var imidlertid som gitarist og sanger Moss gjorde seg mest bemerket som på denne tida. I 1934 ble de første soloopptakene gjort, og Moss var nå blitt et navn som solgte, og som ble spilt i radio overalt i Sørstatene. I 1935 var han på nytt i studio, denne gangen sammen med "The Singing Christian" Josh White. Alt lå til rette for en stor karriere, da han mot slutten av året ble arrestert, tiltalt og dømt til en lang fengselsstraff for drapet på kona. Både den gangen og seinere er det reist mye tvil om grunnlaget for dommen, men Moss måtte sone flere år, inntil han ble løslatt på prøve i 1941. Kort etter ble han kjent med munnspilleren Sonny Terry og gitaristen og sangeren Brownie McGhee, og disse tre gikk i studio sammen i oktober 1941. USAs inntreden i andre verdenskrig med påfølgende rasjonering på skjellakk betydde en brå slutt på all innspilling og plateutgivelser for mange artister – blant dem Moss, Terry og McGhee. Bare de kommersielt mest interessante artistene ble utgitt, og på denne tida var interessen for akustisk blues fra sørstatene for nedadgående. Moss fortsatte å opptre mer sporadisk i Virginia og North Carolina og sammen med Curley Weaver i Atlanta, men kunne ikke lenger leve av å spille. Over en 20-årsperiode hadde han en lang rekke ulike jobber – som heisfører, lastebilsjåfør og tobakksarbeider. Sjøl om han ofte ble referert til som kilde, så Moss lenge ut til å være glemt og oversett av bluesrenessansen som satte inn på slutten av 1950-tallet. En dag i 1964 fikk han nyss om at Josh White skulle gi en konsert ved Emory University i Atlanta, og han oppsøkte sin gamle partner bak scena etter konserten. Dermed var han gjenoppdaga, og ble overtalt til å ta opp igjen spillinga. Utover på 1960- og 70-tallet opptrådte han på flere større festivaler og scener både i Georgia og i andre stater, bl.a. på Newport Folk Festival i 1969, på Electric Circus i New York og på John Henry Memorial Concert i West Virginia. Likevel var Buddy Moss i det store og hele glemt av publikum da han døde i Atlanta i 1984. Seinere er imidlertid så å si alt som han spilte inn mellom 1930 og 1941 blitt gjenutgitt på plate, først og fremt av det østerrikske selskapet Document, og interessen for Moss må sies å ha vært stigende i seinere år. Krystallglass. Krystallglass (også kalt "blyglass") er en type glass som har en annen kjemisk sammensetning enn vanlig glass. I krystallglass er natriumkarbonat erstattet med blyoksid (PbO), noe som gjør at glassets tetthet økes, og lysbrytningsegenskapene endres. Krystallglass er også litt bløtere enn vanlig glass, og er derfor lettere å bearbeide. Krystallglass med ekstra høyt blyoksid-innhold kalles flintglass, og brukes i linse-optikk. Ull (tekstil). Ull som spinnes til tråd. Ull er pelsen, eller hår fra et dyr. I dagligtale er "ull" tekstiler fremstilt av ull fra sau, men kan også komme fra geit eller andre dyr som har pels med lange hår. Ull er varmt materiale som isolerer godt, fuktighet blir liggende utenpå og trekkes ikke inn. Ullfibre er skjoldete. Klesplagg laget av ull har egenskapen at det oppleves varmt, pga. luft mellom fibrene. Ullplagg kan ikke vaskes med for varmt vann eller sentrifugeres, for da blir fibrene ødelagt. I motsetning til bomull som er et karbohydrat framstilt fra et mykt fiber som vokser rundt frøene til plantearter av slekten "Gossypium", er ull en form for protein. Larsenbåt. Larsenbåt er en type åpne plattgatter bygd av en norsk båtbygger i distriktet Farsund i 1930-årene til 1950-årene. Betegnelsen ble benyttet i Bergen der den lokale båttypen ble kalt «Farsundracer». Båtbyggeren Johan E. Larsen hadde vært i USA i åtte til ni år på Long Island der han ble undervist om den nye båtbyggingen omkring de motordrevne farkostene. Den meste populære båttypen var runabouten, en fritidsbåt for folk med god råd som også vil ha med seg familie og venner på båtturen. Larsen kom hjem i 1907 og startet et eget båtbyggeri i hjemtraktene. Larsen tegnet og bygde en egen båttype som han karakteriserte som «racere» eller «halvracere» fordi de er langsommere enn båttypene racere og runaboutere. Båtene som i utseendet minner om runaboutere, var vanligvis utstyrt med små tosylindrete motorer som ikke gav mer enn 7-8 knop fart. En typisk Larsenbåt var som regel omtrent 21 til 23 fot lang som en langsomtgående kravellbygde båt med et kort fordekk og vindskjerm samt en karm omkring cockpiten. Et kort akterdekk er lagt over innenbordsmotoren. Larsen klarte å levere disse båtene til en meget rimelig pris og fikk anerkjennelse for disse elegante plattgattere. Pål Herlof Herlofsen. Pål Herlof Herlofsen (født 4. juli 1948) er en norsk lege og psykiater, som også har vært militær lege med graden oberstløytnant. Han er en anerkjent katastrofepsykiater og ofte brukt rettspsykiater. I desember 2007 ble Herlofsen dømt til to år og seks måneders fengsel for å ha skrevet ut falske legeerklæringer til kriminelle. Herlofsen anket dommen umiddelbart, men i januar 2009 ble det klart at dommen blir stående, da Høyesterett avviste å behandle anken. Like etter ble Herlofsen fratatt retten til å praktisere som lege av Helsetilsynet. Herlofsen er leder for Lier Judoklubb og har selv svart belte (1. Dan). Han er også frimurer. Militær karriere. Herlofsen har militær bakgrunn med flere ulike stillinger. Han var ansvarlig for den psykologiske oppfølgingen av kommandosoldatene i spesialstyrken FSK, sammen med Jon Reichelt ved Kontor for Psykiatri ved Forsvarets overkommando. I tillegg var han lege ved Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk. Fra 2000 ble han ansatt som leder for Oslo militære legekontor, og pensjonerte seg fra denne stillingen i 2007. Sivil karriere. Herlofsen var leder for UDs etterforskningsteam etter tsunamien i Thailiand. Han var også med under Scandinavian Star-brannen, Kursk-ulykken og Åsta-ulykken. Bosatt i Tranby ble Drammen et naturlig sted for å starte kontor som privatpraktiserende psykiater, med kommunalt tilskudd. Giro d'Italia 2008. thumb Den 91. utgaven av Giro d'Italia startet 10. mai 2008 i Palermo og ble avsluttet 1. juni i Milano. Rittet startet med tre etapper på Sicilia før feltet syklet videre nordover på kryss og tvers i Italia. På 17. etappe var det målgang i Sveits. Fjelletappene startet fra 14. etappe. Årets "Cima Coppi" (løypas høyeste punkt) var Passo di Gavia på 20. etappe. Rittet hadde hele fire tempoetapper, en av dem klatretempo, og en lagtempo. Totalt ble det syklet 3 423,8 km. Alberto Contador vant rittet sammenlagt foran Riccardo Riccò som vant ungdomstrøya og to etapper. Emanuele Sella vant tre etapper og klatretrøya, mens Daniele Bennati vant tre etapper og poengtrøya. Deltakende lag. Giro d'Italia er ikke lenger en del av UCI ProTour: Arrangøren sto derfor fritt til å velge hvilke lag som skulle inviteres til å delta, og to av de 18 ProTour-lagene (Bouygues Télécom og Crédit Agricole) ble ikke invitert til rittet. Opprinnelig var heller ikke Astana invitert, men en uke før start fikk de likevel klarsignal, på bekostning av sveitsiske NGC. Med Alberto Contador til start var det første gang siden 1999 at den regjerende Tour de France-vinneren stilte i Giroen. I tillegg var de andre to Grand Tour-vinnerne fra 2007, Giro-vinner Danilo Di Luca og Vuelta-vinner Denis Mensjov med i rittet. Ingen nordmenn var med. Vuelta a España 2008. Den 63. utgave av sykkelrittet Vuelta a España ble arrangert i tidsrommet 30. august – 21. september 2008, og besto av 21 etapper på til sammen 3173 kilometer. Det var en lagtempo og to individuelle tempoetapper. Spanjolen Alberto Contador vant rittet sammenlagt foran sin lagkamerat amerikaneren Levi Leipheimer. De vant to etapper hver, det samme gjorde også Tom Boonen og Paolo Bettini. Vuelta a España 2008 var ikke en del av UCI ProTour 2008, og arrangøren sto derfor fritt til å velge hvilke lag som skulle delta. Alle de 18 ProTour-lagene, med unntak av Team Columbia, ble invitert, i tillegg til Tinkoff, Andalucía-Cajasur og Karpin Galicia. Den 7. august ble det annonsert at Scott-American Beef (tidl. Saunier Duval-Scott) likevel ikke fikk delta på grunn av dopingsaken med Riccardo Riccò i Tour de France. Joe McCoy. Joe McCoy (født 11. mai 1905 i Jackson, Mississippi – død 28. januar 1950 i Chicago) var en amerikansk bluesgitarist. Han er best kjent som Kansas Joe McCoy, men finnes også omtalt som The Hillbilly Plowboy, Mud Dauber Joe, Hamfoot Ham, The Georgia Pine Boy og Hallelujah Joe. Han er bror av Papa Charlie McCoy og var gift med bluessangeren og -gitaristen Memphis Minnie. Joe McCoy flytta til Memphis midt på 1920-tallet, og ble der medlem av Jed Davenport's Beale Street Jug Band. Her møtte han også Memphis Minnie, som han seinere gifta seg med, og som han akkompagnerte på en rekke legendariske plateinnspillinger, som «Bumble Bee» og «When the Levee Breaks». På 1930-tallet flytta Joe og Minnie til Chicago, der de sammen med størrelser som Big Bill Broonzy og Tampa Red bidrog til å modernisere countrybluesen i mer urban retning. McCoys gitarspill og gode stemme kunne gjort han fortjent til en solokarriere, men han foretrakk akkompagnatørns rolle, og etter å ha blitt skilt fra Minnie, danna han sammen med broren Charlie gruppa The Harlem Hamfats. Disse gjorde flere innspillinger mellom 1936 og 1939. Seinere etablerte han gruppa Big Joe and His Washboard Band – sammen med bl.a. Robert Lee McCoy. Denne gruppa ble seinere omdanna til Big Joe and His Rhythm. Brønnøysund Musikkorps. Brønnøysund Musikkorps i Storgata i Brønnøysund under 17. mai. Brønnøysund Musikkorps (BMK) (stiftet høsten 1894) er et amatørjanitsjarkorps i Brønnøysund med vel 40 medlemmer. BMKs motto er "Korps for folk". Prosjekter. Korpset er særlig kjent for Torghattfestivalen som arrangeres i juni annethvert år (sist i 2011). Korpset deltar fast ved arrangementene 1. mai og 17. mai, samt ved tenning av julegrana 1. søndag i advent. Kirkekonserter. Fra 2008 er det blitt en tradisjon at BMK har en kirkekonsert i november i Brønnøy kirke, i enkelte stykker i samspill med kirkeorgelet. Repertoaret hentes fra den klassiske "litteratur" iblandet julemusikk som oppvarming mot en nært forestående advent. Brakka. Brønnøysund Musikkorps øver i BMK-brakka. Korpset har sitt eget hus, kalt BMK-brakka, hvor øvelser og sosiale arrangementer foregår. Steinar Sverd Johnsen. Steinar Sverd Johnsen (født 8. juni 1972) er en norsk piano- /keyboard- /synthesizer-spiller og komponist. Sverd's siste band var Arcturus, hvor han foruten å spille keyboard også var bandets hovedkomponist. Han dannet bandet med Jan Axel Blomberg fra Mayhem i 1987, til å begynne med under navnet Mortem (hvor han spilte gitar). Arcturus ble oppløst i april 2007. I 1998 ble Sverd rekruttert av bandet The Kovenant, på den tid kjent som «Covenant», sammen med Hellhammer. Etter utgivelsen av albumet "Nexus Polaris" skilte Sverd og bandet lag. Sverd har også vært gjestemusiker på endel utgivelser av prominente norske black metal-band, som Ulver og Satyricon. LaFee. Christina Klein (født 9. desember 1990 i Stolberg, Tyskland), bedre kjent som LaFee'", er en tysk pop/rock-sangerinne. På tross av sin unge alder har LaFee solgt over album over hele verden. Hun er mest berømt i hjemlandet Tyskland og i Østerrike, men er også populær i resten av Europa. Biografi. Hun er den yngste datteren av Bernhard og Keriakoulla (Koula) Klein. Moren hennes, Keriakoulla, er fra Hellas. Hun og hennes eldste bror, Andreas, ble oppdratt i Stolberg, der foreldrene drev en gresk restaurant. LaFee ble oppdaget i en alder av 13 år av produsenten Bob Arnz, da hun fremførte en parodi på sangen «Mandy», «Handy» (tysk for mobiltelefon), i en barnekonkurranse på TV. LaFee ble intervjuet av det tyske bladet «Bravo» og fortalte at hun tar pause i karrieren. Hun forteller at hun kanskje kommer tilbake, men herved er karrieren over. Fort Lauderdale. Stranden er det naturlige samlingspunktet i Fort Lauderdale Fort Lauderdale er en by i den amerikanske delstaten Florida, med et areal på 93,3 km² og en befolkning på 185 804 innbyggere (2006). Byen er fylkessete i Broward County i den sydøstre delen av delstaten Florida, ca. 50 kilometer nord for Miami. Byen har mange kanaler, vassdrag og kunstige sjøer, noe som har gitt den tilnavnet «"Amerikas Venezia"». Aasterne. Aasterne eller bare Terne var et fellesnavn på motorbåter for dagsturer som ble konstruert av båtbyggeren Bjarne Aas på 1930-tallet. En modernisert utgave i glassfiber er fremdeles i produksjon av båtprodusenten Fjord Motorboats. Aas Ternene. I 1934 kom Bjarne Aas´ første motorbåt ut på fritidsbåtmarkedet, men den var ikke en ubetinget suksess fordi resultatet var ikke direkte vakkert. Denne var en plattgatter med et forskip tatt fra snekken. Den nye båten var beskrevet som en 29 fots «snekkegigg-terne» med tradisjonell snekkefasong i baugen og plattgatterens hekk tatt fra en gigg, men Aas hadde ønsket å kombinere snekkens sjøegenskaper inn i et nytt skrog med godt fartspotensiale, derav betegnelsen «terne». Aas endret konstruksjonen til å ha mindre spring og er litt lavere forskip og ble noe skarpere og smalere i skroget. Akterspeilet som først var todelt og deretter buet, fikk til slutt den endelige rette fasongen. Den nye båttypen ble ualminnelig vakker i form og utførelse. Den nye båttypen som ble kalt «Terna» eller «Aas-terna», er klinkbygd over vannet og kravellbygd under, det var for å ha minimal motstand i vannet og å reduserte sprut opp på båten. Kombinasjonen, klinkbygging og kravellbygging, er en del av båtbyggertradisjonen i Øsfold og har vært vanlig på lokalbygde båter inkludert snekker både i Onsøy og på Hvaler. Aas-terna egnet seg best for dagsturer med en enkel innredning med vindskjerm, senere en hytte foran styreposisjonen på cockpiten som på begge sider har lange karmer mot akter der et kort dekk stoppet mot speilet. Det ble benyttet som landstedsbåt for velstående mennesker som hadde råd til den dyre båten. En Aas-terne ble bygd etter kundens ønsker og krav slik at størrelse og utseende kan variere fra 23 til 32 fot. Antatt ble det bygget rundt 50 Aas-terner av Bjarne Aas på Isegran i Fredrikstad hvor av ca 20 båter fortsatt er bevart. Mange av Aas-ternene var opprinnelig brukt som følgebåter i forbindelse med regattaer i østlige Norge. Som båtbygger og konstruktør bygget Bjarne Aas omkring 615 båter. Rundt 1962 overtok Herik Aas driften av båtbyggeriet, men virsomheten gikk konkurs og ble lagt ned i 1968. I dag er det Fredrikstad Museum som eier og drifter bygningene til Bjarne Aas på Isengan. Moderne terner. Fjord Motorboats, en norsk båtprodusent siden 1960, introduserte den gamle båttypen på nytt i moderne kledning i 1988 med Fjord Terne 28, en lekker skjærgårdsbåt med innenbordsmotor som kan når 30 knop hastighet. Denne nye båten konstruert i plast med teak i innredningen med håndverkmessig kvalitet, ble en suksess. I slutten av 90-årene ble nesten hele båtproduksjonen konsentert om Fjord Ternene, som nå i tillegg til Fjord Terne 28, også ble bygget som Fjord Terne 24 og Fjord Terne 21. Den siste versjonen som ble satt i produksjon er Fjord Terne 28c i 2000, nå tatt ut av programmet. Fjord Motorboats har konkurranse fra den danske Walsteds Baadeværft A/S som solgte Hankø 28 Classic som nedstammet fra Aas-ternene som senere i tiden ble også kalt "Hankø-terne". Den typiske Fjord Terne båten er nå betegnet som en daycruiser eller åpen båt med vindskjerm og minikabin. Lofotr Vikingmuseum. Lofotr Vikingmuseum er et museum på Borg i Vestvågøy, bygd opp rundt funn fra vikingtiden. Under utgravningenen avdekket man det største huset som hittil er funnet fra vikingtiden. Dette huset er rekonstruert i full størrelse, hele 83 meter langt. De første arkeologiske utgravningene fant sted 1986 – 1989, og dette var også kimen til ideen om et eget museum. Hovedbygningen er tegnet av arkitekt Gisle Jakhelln, og museet åpnet i juni 1995. Museets formål «er å skape interesse for og kjennskap til nordnorsk jernalder og middelalder, spesielt vikingtid». Museet er et et "levende" museum som vektlegger formidling av historien på en engasjerende og levende måte. Som gjest kan man oppleve vikingtiden i det rekonstruerte Høvdinghuset med spennende bo- og arbeidsmiljø, lukten av tjære og bål, utstillinger og den vakkert utsmykkede gildehallen. Museet har også 2 vikingskip (kopier av Gokstadskip), rekonstruert smie, naust og jernvinne. På gården finnes dyr av gamle raser (nordlandshester, nordlandsfe, villsau, villsvin). De arkeologiske utstillingene viser unike funn fra Borg og området rundt. Filmen "Drømmen om Borg" kan også ses her. Utstillingene er delikate og interessante og gjestene får tilgang på informasjon gjennom audioguider. I Høvdinghuset og ved vikingskipet møter gjestene vikinger. Lofotr Vikingmuseum er åpent hele året, med reduserte åpningstider i vinterhalvåret. Museet tilbyr i tillegg til dagsbesøk i museet også helaftener med mat og drikke på vikingvis, hvor gjestene kan møte Høvdingen sjøl og folket på gården. Dette er svært populært, særlig i bedriftsmarkedet. Hvert år i august arrangeres "Lofotr Vikingfestival", en festival som tiltrekker seg deltakere fra hele Europa og gjester fra hele regionen. "Lofotr" er det opprinnelige navnet på Vestvågøya. I dag skrives navnet Lofoten og brukes på de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. De synoptiske evangelier. De synoptiske evangeliene er de tre første evangeliene i Bibelens nye testamente: Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus og Evangeliet etter Lukas. De omtales som synoptiske fordi de har en sammenfallende, kronologisk framstilling av Jesu liv og lære, med noe fellesstoff og noe særstoff. Man regner med at Markusevangeliet er det eldste, og at de to andre har hentet mye materiale derfra. I tillegg er det en teori om at Matteus og Lukas har brukt et nå tapt evangelium, Q-kilden, som kilde for mye av det stoffet som er felles for disse to, men som ikke finnes hos Markus. Porsche 910. Porsche 910, også kjent som Carrera 10, var en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, bygget for motorsport og basert på Porsche 906. Modellen ble produsert fra 1966 til 1967 i 15 eksemplarer. Den viktigste forskjellen fra 906 var bruken av 13-tommers dekk, som i Formel 1, samt én enkelt, senterplassert hjulbolt fremfor fem bolter. Dette gjorde bilen lite brukbar for gatebruk, men sparte tid under pitstoper. 910 var også både kortere og lettere enn 906. Den ble første gang brukt i løp i 1966, da den deltok i et bakkeløp fra Sierre til Crans-Montana i Sveits. Bilen var utstyrt med enten en 2,0-liters sekssylindret boksermotor med 200 hestekrefter, eller en åttesylindret boksermotor med 270 hestekrefter. Bilen ble kun brukt i omkring et år av fabrikken selv, og gjorde det godt. Den største rivalene var Ferrari Dino 206P, som ikke var like rask som 910, men bilen var ikke rask nok på de hurtigste banene, hvor den ble slått av kraftigere biler som Ford GT40 og Ferraris prototypemodeller. På mer svingete baner, som Targa Florio, gjorde bilen det bedre, og tok både 1., 2. og 3. plass i 1967. På 1000km-løpet på Nürburgring i 1967 deltok seks fabrikksbiler, i et forsøk på å vinne Porsches første sammenlagtseier på hjemmebane. To av de tre åttesylindrede bilene måtte bryte, og den siste kjørte inn til en fjerdeplass. De tre sekssylindrede bilene vant første, andre og tredje plass, og dermed tok Porsche sin første store seier i det tredje viktige løpet i World Sportscar Championship, etter Targa Florio i 1956 og 12-timersløpet på Sebring i 1960. I bakkeløp fortsatte karrieren til den korte, lette åpne "910 Bergspyder"-utgaven med åttesylindret motor, og den vant det europeiske mesterskapet både i 1967 og 1968. Porsche 910 Selmer Nilsen. Selmer Nilsen (født 1931, død 1991) fra Bakfjord i Finnmark, var en norsk spion for GRU under Den kalde krigen. Han ble arrestert i Havøysund i Finnmark i 1967, etter nesten 20 år i Sovjetunionens tjeneste. For dette ble Nilsen dømt til sju og et halvt års fengsel. Nilsen spionerte i tidsrommet 1956-63 i traktene rundt Bodø, og observerte blant annet landingene til det amerikanske spionflyet U-2 som landet flere ganger i Bodø i dette tidsrommet for å fylle drivstoff. Nilsen holdt flyplassen under oppsikt i 1960 da det like etterpå ble kjent at et av flyene hadde blitt skutt ned over Sovjetunionen og piloten Francis Gary Powers ble tatt til fange etter å ha skutt seg ut. Nilsen ble rekruttert av KGB i 1948, etter at familien hans hadde hatt kontakt med sovjetiske agenter siden den annen verdenskrig. Blant annet hadde to av hans eldre brødre vært i Sovjetunionen under krigen, med den hensikt å siden kunne brukes som spioner mot de tyske troppene i Finnmark. Etter krigen ble Selmer Nilsen mot sin egen og familiens vilje tvunget til å samarbeide med russerne. Man skal i denne sammenhengen heller ikke glemme hvordan oppfatningen om russerne som befriere fra 1944 satt dypt i folk i Finnmark. Århundrer med pomorhandel mellom folkene på Nordkalotten hadde skapt et fellesskap som ble brått avbrutt av revolusjonen i november 1917. Til og med emigrasjon til det før-revolusjonære Russland fra Øst-Finnmark fant sted slik folk lengre sør ellers reiste og hadde reist til Amerika. Morten Jentofts bok 'De som dro østover' fra (2001) forteller historien om hvordan de klarte seg i det nye landet. NRK-programmet "Spekter" sendte høsten 2007 en dokumentarfilm som opprinnelig ble laget i 1971, men aldri vist – hvor man i et langt intervju med Selmer Nilsen får bakgrunnshistorien for hvorfor han valgte å gå i sovjetisk tjeneste. Som det fremgår av programmet ble det ansett som for farlig å sende det på et tidspunkt hvor den kalde krigen var på sitt kaldeste. Forfatteren Kjell Fjørtoft har også omtalt Nilsen i sine bøker. Selmer Nilsen døde i 1991 etter lang tids sykdom. Selmer Nilsen i populærkulturen. Den norske filmen "Brent av frost" (1997) var basert på Nilsens liv. Bartrevepser. Bartrevepser (Siricidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene av årevingene. De finnes i barskog. Larvene lever av å gnage i ulike bartrær. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utviklingen kan ta flere år. Utseende. Bartrevepser er store vepser. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune flekker. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp. Hunnens eggleggningsrør (brodd) er kraftig. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Hunner hos bartrevepser i slektene "Sirex" og "Urocerus" har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. Bartrevepser finnes i barskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten som er et bartre. Med eggleggningsrøret lager hun et hull litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene "Amylostereum areolatum", granlærsopp ("Amylostereum chailletii") og einerlærsopp ("Amylostereum laevigatum"). Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer like under barken på treet. Bartrevepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utbredelse. Bartrevepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. Bartrevepser (Siricidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Siricoidea er av søstergruppene til stilkvepsene. Arctic Coal Company. Arctic Coal Company var et amerikanskeid gruveselskap som drev gruvedrift i Longyearbyen på Svalbard. En av stifterne og hovedmennene bak selskapet var John Munroe Longyear, som Longyearbyen er oppkalt etter. Arctic Coal Company ble stiftet i oktober 1904 etter at selskapet hadde inngått avtale om å kjøpe de annekterte områdene til Trondhjem-Spitsbergen Kullkompani. Etter fem års drift hadde Arctic Coal Company brukt 1,5 millioner kroner, uten at produksjonen og lønnsomheten hadde nådd et tilfredsstillende nivå. Gruveselskapet var utsatt for tekniske problemer, lave kullpriser, arbeidskonflikter og stridigheter med norske myndigheter i forbindelse med skipskontroll, eiendomsskatten på selskapets eiendommer på fastlandet og striden om telegrafforbindelse. Norske telegrafmyndigheter nektet Arctic Coal Company å sette opp en lenkestasjon i Finnmark som ville opprette telegrafforbindelse mellom gruvesamfunnet og USA. I stedet satte Telegrafverket opp en egen stasjon like etterpå på Finneset i Grønfjorden i 1911. Sommeren 1913 hadde årsproduksjonen kommet opp i 30 000 tonn og anlegget var fullverdig utbygd. I tillegg var Gruve 2 i ferd med å åpnes. Men gruvedriften gikk med store tap og det var ikke utsikter til overskudd innen kort tid. Gruvesjef Scott Turner hadde startet sonderinger med tanke på å få solgt hele anlegget med tilhørende annekterte eiendommer. I mellomtiden ble kun det aller nødvendigste innkjøpt og alle andre nyinvesteringer stanset. Oppfaring av nye gruver ble stanset til fordel for produksjonsdrift. Første verdenskrig brøt ut i august 1914 og bankene stanset kreditten til Arctic Coal Company, som allerede var økonomisk hardt presset. I tillegg ble det vanskeligere å få tak i reservedeler og matprisene steg. The Arctic Coal Company reduserte vinterstyrken til 120 mann og alle eiendommer på det norske fastlandet ble solgt eller overdratt til stråselskaper. I september 1915 ble gruvedriften avviklet og kun en vaktstyrke på tre mann ble igjen. Alle andre ansatte ble oppsagt, med unntak av kontorsjefen i Tromsø. I løpet av de ni årene The Arctic Coal Company hadde virksomhet på Svalbard ble det utvinnet 200 000 tonn kull og investert nærmere 3,5 millioner norske kroner i anleggene. På det meste overvinteret 200-300 mann og i sommersesongen ble arbeidsstyrken nær doblet. I 1916 ble selskapet solgt til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Geijeraffären. a>, Sveriges justisminister 1969-1976 og hovedperson i Geijeraffären. Geijeraffären var en politisk skandale i Sverige som omfattet mørklegging og falske dementier. 18. november 1977 trykte "Dagens Nyheter" en artikkel av Peter Bratt om at Lennart Geijer, Sveriges justisminister fra 1969 til 1976, hadde kjøpt seksuelle tjenester på et bordell i løpet av sin embetstid. Dette var et sikkerhetsproblem, især hvis noen av de involverte hadde kontakter med østblokkambassadene og deres agenter. Kilden skal ha vært et memorandum fra rikspolitisjefen Carl Persson til Olof Palme, regjeringens statsminister. Palme og Geijer dementerte alt som stod i artikkelen, sammen med Stockholms politisjef Hans Holmér, Geijers pressekontakt Ebbe Carlsson og Hans Dahlgren på regjeringskanselliet. Dementiet påpekte to mindre saksfeil i artikkelen. DN godtok dementiet og måtte betale erstatning til Lennart Geijer, et beløp han overførte til et stipend om undersøkende journalistikk. Staffan Heimerson, redaktør i "Aftonbladet", bestilte en granskning fra Jan Guillou. Guillou forsøkte og lyktes med å få Bratt til å røpe sin kilde. Det var Leif G.W. Persson som arbeidet for rikspolitisjefen, som på direkte spørsmål bekreftet overfor Bratt at det var sendt et memorandum der justisministeren ble vurdert som en sikkerhetsrisiko. "Aftonbladets" ansvarlig utgiver Gösta Sandberg avstod fra å publisere artikkelen. I mai 1978 sendte Sveriges Television et Studio S-program, «Papperen på bordet», der man fortalte at memorandumet omtalte Geijer. Da Gunilla Andrén reiste spørsmålet i Riksdagen 9. mai, dementerte Palme nok en gang, denne gang sammen med den sittende statsministeren Thorbjörn Fälldin. En journalist i "Expressen", Jan Mosander, krevde at sikkerhetspolitiet skulle utlevere det aktuelle notatet. Han fikk det først ved hjelp av en domstol. Det ble publisert i "Expressen" og bekreftet historien. I desember 2007 krevde to av de prostituerte, som under Geijer-affæren var i 14-årsalderen, en million svenske kroner hver i erstatning av den svenske staten. Svetlana Gannusjkina. Svetlana Aleksejevna Gannusjkina (russisk Светлана Алексеевна Ганнушкина, født 1942) er en matematiker og russisk menneskerettighetsaktivist. Hun ble tildelt Den Norske Helsingforskomitéens Andrei Sakharovs Frihetspris for 2007. Gannusjkina leder i dag den russiske organisasjonen Borgerhjelpskomiteen ("Komitet grazhdanskoje sodejstvie") og er en av grunnleggerne av menneskerettighetssenteret Memorial. Hun er også medlem av den russiske presidentens kommisjon for det sivile samfunn og menneskerettigheter. Bakgrunn. Svetlana Gannusjina er utdannet matematiker. Hun underviste fra 1970 til 1999 ved Det statlige russiske universitet for humanistiske fag (til 1991: Moskvas statsinstitutt for historie og arkiv). Hun begynte å arbeide med menneskerettighetsspørsmål på slutten av 1980-tallet da Sovjetunionen begynte å gå i oppløsning. De første hun engasjerte seg for var flyktninger fra Nagorno-Karabakh. I 1990 var hun en av flere som bidro til å starte organisasjonen Borgerhjelpskomiteen ("Komitet Grazhdanskoe Sodeistvie"), som særlig arbeider med rettighetene til flyktninger og innvandrere i Russland, hvorav mange kommer fra tidligere sovjetrepublikker. Arbeidet har både gått på å hindre utvisninger og bedre forholdene for dem som har fått opphold i Russland, inkludert en oppmykning i reglene for russisk statsborgerskap. Gannusjina var også en av de tidlige aktivistene i organisasjonen Memorial, som ble grunnlagt av Andrej Sakharov i 1992. Som aktivist i både Memorial og Borgerhjelpskomiteen har hun jobbet med juridisk og humanitær hjelp i tilknytning til konflikten i Tsjetsjenia (den første tsjetsjenske krig 1994–1996 og 2009). Hun har både arbeidet inne i Tsjetsjenia og, i samarbeid FNs høykommissær for flyktninger, satt opp asylsentre rundt om i Russland. I tillegg har hun hjulpet tsjetsjenske flyktninger med å få opphold i andre europeiske land. Gannusjina og organisasjonene hun arbeider for har også engasjert seg i saker for fanger med tsjetsjensk og annen flyktningbakgrunn, inkludert personer som er tiltalt for terrorisme. Arbeidet har dels gått på å motarbeide tortur i russiske fengsler, hindre utvisning til land som Usbekistan, der de etter menneskerettighetsorganisasjoners oppfatning risikerer tortur eller dødsstraff, samt å bekjempe det organisasjonene hevder er falske anklager om terrorisme og ekstremistisk virksomhet. Organisasjonen har vært anklaget av myndighetene for å bryte Russlands lov mot ekstremistisk virksomhet. Samtidig skal hun i likhet med andre aktivister ha vært utsatt for alvorlige trusler fra privatpersoner og grupper. Lincoln Continental. Lincoln Continental er en bil produsert av Lincoln-divisjonen av Ford Motor Company. Den første modellen kom i 1939. De neste 63 årene hadde bilen vanligvis et spesielt utseende som en luksusbil selv om bilen har mange fellestrekk med andre Ford-modeller. I linjen av Lincoln biler var normalt Continental den ypperste modellen. Ved utgangen av 2002-sesongen stoppet produksjonen av Continental og ble erstattet av Lincoln LS. 1939. Den første Lincoln Continental ble utviklet som Edsel Fords personlige bil. Edsel Ford bestilte bilen i 1938 som en engangs spesialbil som skulle være klar til hans ferie i 1939. Designansvarlig var sjefsdesigneren Bob Gregorie. Bilen ble laget som et spesialprosjekt, men det er antatt at bilen skulle i produksjon hvis resultatet ble bra. Designet ble etter sigende skissert av Gregorie utfra Lincoln Zephyrs tegninger i løpet av en time. Resultatet ble en elegant convertible med et langt panser som dekket Lincolns V12 motor med lange skjermer og kort bagasjerom med Continental-seriens varemerke, det eksternt monterte reservehjulet. Sjefens spesialbil ble levert etter planen, og Edsel fikk den levert til Florida for hans vårferie. Interessen fra hans rike venner var høy, og Edsel sendte et telegram tilbake at han kunne selge tusen av dem. Lincolns håndverkere startet øyeblikkelig å produsere Continental convertible biler samt noen få hardtop-biler. De var i all hovedsak bygget for hånd. De 24 1939-modellene og 400 1940-modellene hadde til og med håndutformede karosseripaneler, da former for disse ikke var laget før 1941. Etter angrepet på Pearl Harbor ble produksjonen av Continental stanset, og ble gjenopptatt i 1946-1948. Som andre etterkrigs Lincoln-biler fikk Continental noen mindre kosmetiske endringer. 1956. Continental.navnet kom tilbake i 1955 som et separat Ford-bilmerke med sin eneste modell Continental Mark II. Denne versjonen var et unikt design med den høyeste kvalitetsikring som noen gang er blitt sett i bilindustrien. Det ypperste av luksus var det mye av i den nye Continental, og det lave produksjonsvolumet gjorde at bilen virket enda mer eksklusiv enn originalen. 1956 Continental var en av de dyreste bilene i verden med en prislapp på $10 000 som gjorde den til en rival til Rolls-Royce. PÅ tross av sin astronomiske pris så tapte Ford Motor Company penger på hver bil som ble solgt. Cadillac hadde tilsvarende finansielle tap for sin egen Continental rival, den fire dørs Eldorado Brougham. Kjøretøy som dette var image byggere for de to selskapene i tillegg til å være testplattformer for nye idéer og konsepter. Continental Mark II ble kun solgt i to modellår med ca 3 000 enheter produsert. Mellom historiene om forhandlere som avviste potensielle kjøpere fordi de ikke ble ansett som de rette personer til å eie en Continental, og dens prislapp som gjorde den kun oppnåelig for verdens aller rikeste gjorde at Continental ble nesten mytisk. Eierlisten er spekket med kjendiser som Elvis Presley, Sjahen av Iran, Nelson Rockefeller, Henry Kissinger, med flere. 1958-69 Mark III, IV og V. Continental divisjonen ble oppløst etter 1957, men i et forsøk på å ta vare på av Mark II ettermæle navnga Lincolns sin toppmodell i 1958 til Continental Mark III. Forskjellen på denne og de lavere modellene av fullstørrelse Lincoln var kun utstyrsnivået samt taket som hadde som hadde et elektrisk "breezeway" vindu som forsvant ned bak baksetet. Det årets fullstørrelse Lincoln solgte dårlig for alle modeller. 1958 var et år med økonomisk nedgang i USA. Den nye Lincoln var en av de største bilene noen gang laget, til og med større enn det årets Cadillac. Styling ble av mange regnet som ekstremt overdådig selv i et tiår med overdådig design. 1959 modellserien inneholdt en "Continental Mark IV" modell og i 1960 en "Continental Mark V" med mer tilbakeholden design enn 1958 modellen. 1961. For 1961 modellen ble Continental totalt redesignet av Elwood Engel. For første gang ble navnene Lincoln og Continental brukt på biler som ikke hørte til Mark serien. Designet var opprinnelig tiltenkt 1961 Ford Thunderbird, men konseptet ble utvidet og lett endret før det ble overført til Lincolnlinjen av Robert McNamara. En av de mest bemerkelsesverdige tingene med den nye Continental var dens størrelse. Den var 60cm kortere enn sin forgjenger. Så mye mindre var bilen at markedsføringsledelsen i Ford fotograferte en dame som parallellparkerte en sedan for en fotoserie i et tidsskrift. Modellens mest gjenkjennbare varemerke er at bakdørene er hengslet i bakkant var en ren praktisk innretning. Den nye Continental hadde en ny «unibody» design hvor det ganske enkelt ikke var strukturell styrke for å henge døren i forkant for den åpne modellen. For å forenkle produksjonen, i det minste i starten, ble alle fire dørs modeller og kun to karosserityper tilbudt, sedan og convertible. Disse "selvmordsdørene" kom til å bli den mest gjenkjennelige detalj på 1960-tallets Lincoln modeller. 1961 modellen var den første bil i USA som ble solgt med en 24 000 miles / 39 000 km 2-års full garanti. Sjefen for Lincoln Continental divisjonen Harold W. Johnson ønsket å finne et dekk som hadde lengre levetid. Dette arbeidet ble ledet av Jacques Bajer. 1961 Lincoln Continental var virkelig Engel sin design mesterverk. Til og med dashbordet var hans design. Dette kan ha vært siste gang som en enkelt person var ansvarlig for det komplette designet av en bil som skulle produseres i full skala. 1961 Lincolns formidable beskjedne eleganse øyeblikkelig vant en stor designpris og ble brett kopiert av de andre produsentene som for eksempel 1963 Cadillac og 1963 Buick Electra. Kennedy Limousine SS-100-X. For Kennedyadministrasjonen kjøpte Secret Service en åpen paradelimousine spesialbygget av Hess & Eisenhart i Cincinnati, utfra en 1961 Lincoln 4-dørs convertible som fikk kodenavnet SS-100-X. Dette var bilen som John F. Kennedy kjørte i under attentatet i 1963 som kostet hans liv. På det tidspunktet var fronten av bilen oppdatert med grill, lys og støtfanger fra 1962-modellen. Etter attentatet ble bilen returnert til Hess & Eisenhart hvor den ble reparert og ettermontert med panserbeskyttelse og fast tak. Den ble fortsatt brukt i tjeneste for Det hvite hus i mange år. Denne verdenskjente bilen er nå utstilt på Henry Ford Museum i Dearborn. 1962. 1962 års modellen var en mindre justering på det lett gjenkjennelige "slab-sided" designet som ble brukt fra 1961 til og med 1969 med færre endringer fra år til år. Årets endring var en enklere design av frontgrillen med flytende firkanter og en tynn senterstolpe. 1963. Som en følge av tilbakemeldinger fra kunder ble 1963 modellens forseter endret for å gi litt mer benplass i baksetet. Bagasjelokket ble også løftet opp litt for å gi mer plass i bagasjen. De flytende firkantene i grillen på 1962-modellen ble til en enklere firkantet matriks. 1964. I 1964 ble bilen strekt 3 tommer (76mm) som økte benplassen i baksetet og taklinjen ble gjort mer firkantet. Dashbordet ble også redesignet. Sidevinduene var nå rette for å gi mer plass inni bilen. Tanklokket hadde tidligere vært skjult bak den bakre grillen, nå ble det plassert på sjaførsidens baksjerm. Det eksterne «Continental»-skriptet ble også endret. En 1964 model ble brukt i James Bond filmen Goldfinger. Bilen blir puttet i en bilpresse hos en bilopphogger. I virkeligheten var det en 1963 modell som ble til en presset sammen. Bilen ble byttet ut etter at nærbildene ble tatt. 1965. Den konvekse 1961-64 grillen ble erstattet av en flater og mer firkantet grill for årene 1965-69. Bilen fikk skivebremser i front i 1965 for å bedre bremseevnen. Dette var første gang at parkeringslys og blinklys foran var integrert i forskjermen i motsetning til støtfangere hvor de tidligere hadde vært plassert. En 1965 Continental ble fremtredende brukt i den amerikanske fjernsynsserien Green Acres. En 1965 modell ble også mye brukt i Matrix-trilogien. En 1965 Continental Convertible vises også under åpningsrulletekstene for fjersynsprogrammet Entourage. 1966. I 1966 kom det også en 2-dørs versjon. Dette var den første 2-dørs Lincoln siden 1960. MEL-motoren ble utvidet fra fra 430 til 462 in³ (7,0 til 7.6 liter). Det var også endringer på alle eksterne flater samt at bilen fikk et nytt interiør. Lengden ble øket med fem tommer til 220,9 (561,1 cm) og bredden med en tomme til 79,7 (202,4 cm). Sedanens høyde ble også økt med en tomme til 55,0 (139,7 cm). Buede sidevinduer kom tilbake. Convertible modellen fikk noen tekniske endringer knyttet til hvordan toppens bevegelser. Lincolns ingeniører separerte hydraulikken som styrte toppen og bagasjelokket ved å ha to pumper. Bakvinduet i plast ble erstattet med et i glass. Salget økte til 54 755 enheter i modelåret 1966, noe som ble regnet som en suksess av Ford. Dette var en 36 % økning sammenlignet med foregående år. Det ble produsert 65 % sedaner, 29 % coupéer og like under 6 % av den firedørs convertible-modellen. 1967. 1967 var det siste året kundene kunne velge en firedørs convertible Continental. I 1967 ble det bygget 45 667 enheter. 1968. 1968 modellen hadde noen mindre eksterne endringer. Den nye Ford 385 montoren som var på 460 in³ (7.5 liter) var planlagt brukt på hele årets produksjon, men da det fantes mange av de gamle 462 motorene i produksjonslinjene ble disse benyttet først. 460 motoren ble faset inn senere i modellåret. Mark III. Lincoln Continental Mark III ble introdusert i 1968 som en 1969-modell. Grunnen til "III" designasjonen var at denne bilen ble sett på som en ekte etterfølger etter 1956-57 Continental Mark II. Dog selv om den deler Continental navnet med andre Lincoln modeller så var det en hent annen bil. Den var basert på Ford Thunderbird plattformen. Mark III var den første chassis på ramme Lincoln bygget siden 1957. Den nye Continental Mark III var også tilgjengelig som en coupé. Mark III ble bygget fra 1968 til 1971 med kun mindre endringer i forhold til den originale 1968 modellen. Den hadde en 460 in³ motor med 365 bhp (272 kW) og kompresjonsforhold på 10,5:1. 1970 modellen hadde tilgjengelig Sure-Track anti-lock system på bakhjulene. Continental ble levert med Michelin radialdekk. Denne modellen ble benyttet i 1971 filmen "The French Connection" hvor den ble brukt til smugling. 1970-79. 1973 Lincoln Continental Mark IV 1970 Continental fortsatte med de samme hovedtrekkene som i tidligere år, men bakdørene som var hengslet i bakkant var historie på lik linje med unibody konstruksjonen. Endringene inkluderte hovedlykter som var skjult bak deksler når de ikke var i bruk som ble introdusert med Lincoln Continental Mark III. Føderale forskrifter resulterte i nye støtfangere i 1973. Grillen ble endret i 1971 og 1977. Gradvis ble det innført avgassforbedringer. Likevel var det mellom 1972 og 1975 Lincoln Continental Mark IV som vant tittelen "Kongen på haugen" foran Cadillac Eldorado i kategorien personlig luksusbil i USA. 1978 Lincoln Continental Town Coupe Standard luksustilbehør ble gradvis tilleggsutstyr i løpet av tiåret. 460 in³ (7.5 liter) motoren ble tilleggsutstyr i 1977 da standardmotoren ble en 400 in³ (6,6 liter) small-block motor. Fra 1975 til 1980 ble det solgt en Continental Town Coupé ved siden av en firedørs Continental Town Car samt Contiental Mark V. Town Coupé og Town Car var utstyrspakker til en vanlig Continental. Bilen var 233,4 tommer (5,92m) lang og vekten varierte mellom 2050 og 2400 kg innen perioden. Etter at General Motors "downsized" sine store biler for 1977 sesongen ble Lincoln noen av de største bilene på markedet med unntak av Cadillac Fleetwood 75 limousine. Disse Continentalbilene hadde en 460 in³ (7,5 liter) motor som var den største motoren i produksjon på verdensbasis mellom 1977 og 1979. 1979 Lincoln Continental Town Car I 1975 fikk Lincoln Continental, Town Car og Town Coupé operavinduet. I 1977 kom Rolls-Royce lignende grill på Continental Mark IV / Continental Mark V. Den nye grillen var både høyere og smalere enn den hadde vært i tidligere år, men posisjonen til hovedlysene var uendret slik at de så ut til å være plassert lavere og langt ut mot hjørnene på bilens front. 1980-81. I 1980 kunne ikke lengre Ford produsere de store slagskipene fra 1970-tallet på grunn av at de ikke klarte kravene til forbruk og avgass, selv om bilene solgte godt. Mye mindre og mer økonomiske biler måtte til. Ford valgte å redusere Continental til Ford Panther-plattformen som ble designet til 1979 Ford LTD og Mercury Marquis. 1980 Continental Mark VI var sammenlignet med 1979-forgjengeren Mark V ca 400 kg lettere og omtrent en halv meter kortere. Den hadde en 302 in³ (5.0 liter) V8 motor. En 351 in³ (5.8 liter) motor var tilleggsutstyr i en kort periode. Bensinforbruket var en tredjedel mindre enn 1979-modellen. Modellspektret ble litt mer forvirrende ved at det var fire modeller med to forskjellige hjulavstander som bar navnet Continental. Det var også en ny type Continental, en firedørs Mark VI. Standard Continental sedan og coupé (begge tilgjengelige i basis og Town Car / Town Coupé versjoner) hadde en akselavstand av 117 tommer / 297 cm. De hadde fire åpne firkantede hovedlykter og smale vertikale baklys med en stor refleksplate under bagasjelokket. Sedanene hadde smale operavinduer mens coupéene hadde lange, firkantede operavinduer. Den mer utstyrke Mark VI klassen hadde fortsatt et ovalt operavindu som var en Mark-styling som går tilbake til 1972. Den hadde også fire runde hovedlykter som var skjult bak to vakumkontrollerte dører og vinklede baklys. Den hadde også den standard Continental reservehjulskulen på bagasjelokket. Mark VI sedan ble produsert mellom 1980 og 1983. Denne ble produsert med en akselavstand på 117 tommer / 297 cm. Mark VI coupe benyttet den kortere 114 tommer / 289 cm akselavstanden som også Ford LTD og Mercury Maquice benyttet. Mark VI var tilgjengelige i standard-, signatur- og designerversjonene Bill Blass, Emilio Pucci, Cartier og Givenchy, som alle hadde sitt å si for farger og stoffvalg i deres respektive versjoner. Den nye Continental hadde så mange stylinglikheter med de tidligere større bilene som det var mulig å få til. Ledelsen i Lincoln viste at det var viktig å holde på det kjente for å sikre salg og øyeblikkelig gjenkjenning av bilene som Lincoln. I 1981 ble full størrelse Continental sedan og coupe erstattet (dog kun i navn) av Lincoln "Town Car" og "Town Coupé" som tidligere var en utstyrspakke for Continentalmodellene. 1981 Town Car/Coupé ble basis versjonen og de tidligere Town Car/Coupé utstyrsnivåene ble nå til "Signature Series". Mens Town Car, som fra 1982 kun var tilgjengelig i en firedørs variant, hadde gode salgstall hadde Mark VI sine salgstall begynt å gå nedover. Noe av grunnen var at den nye firedørs 1982 Continental konkurrerte mot Mark VI i det samme markedet. Mark VI coupé-salget falt mens kjøperne ventet på den dynamiske nye 1984 Mark VII som var bygget på en strekt Ford ´Fox´ plattform som den delte med 1982 Continental. 1982-87. I 1982 ble Continental navnet brukt på en ny og mindre Lincoln som var planlagt at skulle være en direkte konkurrent til Cadillac Seville. Den var priset ca $2 000 under Sevillen. Bilen var bygget på Fords Fox plattform. I motsetning til Seville som var forhjulsdrevet så hadde Continentalen fortsatt bakhjulsdrift. Standardmotoren var Fords 5.0 liter Windsor V8 med Fords nye økonomiske AOD (Automatic Overdrive) automatkasse. Noen ganger tenkt på som en fire trinns kasse, men den var i virkeligheten en tre trinns kasse med overdrivefunksjon. Denne kombinasjonen ga en effekt på 150 hk / 112 kW. I perioden 1982 til 1987 var modellene basis, Signature og designer (Valentino og Givenchy) tilgjengelige. Mens Mark VI fortsatt var tilgjengelig (til og med 1983) i coupe og sedan, fra 1982 var Continental kun tilgjengelig som sedan. Continentals todørsvariant som var 30 cm kortere og ca 200 kg lettere enn Mark VI modellen ble introdusert i 1984. Det ble bestemt at denne skulle ha et annet design enn sedanen, på utsiden i det minste. Den var også over 10 cm lengre enn Continental sedan på tross av at den hadde den samme akselavstanden. Coupe versjonen Lincoln Mark VII ble introdusert 1984 som en verdig motstander til Cadillac Eldorado. I virkeligheten var denne veldig forskjellig fra den glamorøse 1979 – 1985 Eldoradoen. Det var en stor og fordelaktig endring i forhold til Mark VI fra 1980-83. En annen Mark VI motstander var Chrysler Imperial (1981–83) som hadde et frekt design og mange tilleggsopsjoner. Denne avsluttet et ganske dårlig salgsperiode på samme tidspunkt som Mark VI ble tatt ut av produksjon. Mark VII med sitt rene design og greie funksjoner (spesielt for LSC modellen) var en nærmere konkurent til BMW 6-serien og Mercedes SEC enn den overkormmede forhjulsdrevne Eldorandoen. Mark VII fortsatte som bakhjulsdrevet litt lengre enn sin sedanvenn. Mark VII ble tatt ut av produksjon i 1992 og ble erstattet av en annen bakhjulsdrevet inkarnasjon i 1993, Mark VIII. Continentals elegante eksteriør var helt klart designet etter de samme grunnprisippene som rivalen Cadillac Seville. Continental var dog litt mer traust i sin styling og hadde mange ferre problemer enn sin Cadillac rival. Den kom dog to år forsent ut på markedet slik at Seville selv med sine problemer hadde allerede klart å etablere seg godt i markedet da Continentalen ble introdusert i 1980. Standardmotoren i 1982 var en kompressormatet versjon av Fords velutprøvde 302 in³ V8. En insprøytningsversjon kom året etter som ble oppgradert til en sekvensielinnsprøytningsverson noen år senere. I 1984 og 1985 kunne man også bestille en seksylidret BMW Steyr 2,5 liter turbodiesel motor. Den var sett på som treg og røykete. Den ble ikke særlig populær og det ble kun bestilt et fåtall av den utgaven. Bjørge Stensbøl. Bjørge Ingar Stensbøl (født 30. november 1947 på Roverud) er tidligere toppidrettssjef ved Olympiatoppen, Toppidrettssenteret i Oslo. Stensbøl var banksjef i Sparebanken Hedmark på Kongsvinger på 1980-tallet. Han ble valgt til visepresident i Norges Olympiske Komite i 1984, og til president i skiskytterforbundet i 1985-1989. Stensbøl var styremedlem i Lillehammer Olympic Organizing Committee (LOOC)I 1989 tiltrådte han som arbeidende styreformann i den nye Olympiatoppen, og ble ansatt som toppidrettssjef fra høsten 1991. I Stensbøls tid som toppidrettssjef ble Norge en stormakt i internasjonal toppidrett og Norge ble i 2002 plassert som nr 3 på nasjonsstatistikken til IOC over resultatene i sommer- og vinter OL sett under ett. I 2003 ble Stensbøl utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk toppidrett. Han forlot toppidretten etter å ha ledet den gjennom 90-årenes gullalder,i 2004 og begynte i SAS Braathens som HR-direktør. Hans hovedrolle der var å lede arbeidet med sammenslåingen av SAS og Braathens. Stensbøl ble likevel brukt som leder for den norske troppen under OL i Athen. I 2006 ble Stensbøl tilsatt for å lede søknadsprosessen med å få OL til Tromsø. I 2010 ble Stensbøl utnevnt som æresmedlem av Norges Skiskytterforbund. I 2010 utga han boken "Makten og Æren" som beskriver spillet i kulissene i norsk idrett. Nå er Stensbøl partner i konsulentselskapet Goalgetter som driver organisasjons- og lederutvikling i næringslivet og er en etterspurt foredragsholder. Sophus Lies gate (Oslo). Sophus Lies gate er en gate på Gimle i Oslo, med gatenumrene 1–10. Den ligger mellom Bygdøy allé og Thomas Heftyes gate. Gaten er oppkalt etter matematikeren Sophus Lie. Flere av leilighetene i Sophus Lies gate var tidligere tjenesteboliger for statsansatte, men er nå solgt til private. De høyeste gatenumrene i Sophus Lies gate hører til et sammenhengende bygningskompleks som helt omslutter Frogner kirke. Ambassaden til Ungarn ligger i Sophus Lies gate 3. Drepaneidae. Drepaneidae er en gruppe abborfisker som er utbredt i det indopasifiske området og Vest-Afrika. Gruppen har tidligere blitt navgitt Drepanidae, men dette er navnet på en gruppe av sommerfugler, sigdvinger. To av artene, "Drepane longimana" og "Drepane punctata", kan være samme art, men nærmere undersøkelser trengs for å avgjøre dette. Sejersted. Sejersted, evt. Seyersted eller Seierstad er et norsk slektsnavn. Gården Seierstad (Serstad) på Østre Toten er et opphav for en slekt som skriver seg Sejersted og Seyersted. Den første personen man kjenner fra denne slekten var Knut Einarsson (født 1615, død 1688). Hans sønn Hans (død 1750) skrev navnet Seiersted. Et annet opphav er grenden Seierstad i Nord-Trøndelag. Slektsvåpen Sejersted og Seyersted. Jens F.S. Sejersted (død 1793) var sønnesønn til Hans Seiersted (død 1750) og hadde i sitt segl et våpenskjold som senere er brukt av etterkommerne. Slektsvåpenet er i heraldisk beskrivelse (blasonering) slik: Skjoldet sølv med en rød skråmur under en tredelt grønn kvist med blad som kommer fra heraldisk venstre skjoldhjørne. Som hjelmtegn på hjelmen er det tre gull eikenøtter på kvister. Giovanni Battista Zelotti. Giovanni Battista Zelotti (født i 1526 trolig i Verona, død 28. august 1578 i Mantova) var en italiensk renessansemaler. Han virket i Venezia og republikkens territorier på fastlandet. Vraket i Eiebukta. Vraket i Eiebukta er et svært godt bevart skipsvrak i ferskvann langs kysten av Egersund som ikke har blitt datert, men antagelige er fra middelalderen. Vrakfunnets beliggenhet. Ved byen Egersund lå en smal bukt opp mot Tengs fra Eigerøy og nordover mot Sandvika, der hadde et spesielt funn vært gjort i 2005 ved dykking. Bare en halv til to-tre meter under vannflaten ble et båtvrak funnet utenfor Tengs gård som har vært en betydelig gård i middelalderen i Kremmerviken. Tengs gård som en betydelig storgård lå strategisk ved et viktig knutepunkt for trafikk, der begynte ferdselsåren over Jæren langs den norske kysten fra øst til vest. Vraket. Undersøkelsene har vist at båten er en typisk kystfarer på 12 meter lengde med uvanlige detaljer som har fått marinarkeolog Endre Elvestad til å undre om vraket er fra tidlig middelalderen. Elvestad har konkludert med at båten som hadde store likheter med vikingskipene, tilhørt en type som eksisterte i flere århundrer, omkring 1200 til omkring 1850. Egersunds betydelighet. Sjøområdene ved Egersund har rikelig med minner fra fortiden med stor handelsvirksomhet i lang tid, laksefisket hadde vært en viktig økonomisk ressurskilde for innbyggere. Som et knutepunkt mellom øst og vest ble det viktig for kongen å ha kontroll om, i tillegg var havnen kommunikasjonspunkt med utlandet, Holland i sørvest, østersjølandene i øst og de britiske øyene i vest. For 20 år siden ble en større nederlandsk seilskute funnet under Eigerøybrua, den var lastet med stein. Dateringen er ikke heller kjent om dette vrakfunnet. Kim André Rysstad. Kim André Rysstad (født 17. juni 1981) er en vokalist og kveder fra Rysstad i Valle kommune. Rysstad starta hos sangpedagog Ellen Christine Mordal da han var 17 år. Etter flere år med undervisning innen klassisk sang valgte han i 2003 å studere folkemusikk. Han har vært elev hos fler av de mest kjente kvederne i Norge, som for eksempel Kirsten Bråten Berg, Ragnhild Furholt og Agnes Buen Garnås, men han har også lært mye av spillemannen Ånon Egeland. Rysstad har jobbet med å tilegne seg den folkelige sangstilen fra hjembygden Rysstad i Valle kommune i Setesdal, men også fra resten av Agder og Telemark. Han har studert ved Folkekunststudiet i Rauland og ved Ole Bull Akademiet på Voss. Rysstad jobber også mye på tvers av sjangere og henter inspirasjon fra country, bluegrass, popmusikk, samt kjente sangere som Whitney Houston og Dolly Parton. Kim André Rysstad deltok i Melodi Grand Prix 2012 der han sang «Så vidunderleg» med tekst og melodi av Elin Nygård. Rysstad har også vært deltager i Beat for Beat sammen med Mari Klingen. Tak hardt uti hand. "Tak hardt uti hand" er et musikkalbum av Kim André Rysstad som kom ut i 2007 på Etnisk musikklubb. Albumet inneholder middelalderballader og folkeviser. Arrangementene er ved Kim André Rysstad, Agnes Buen Garnås, Trond Sporsheim Berg og Daniel Sandén-Warg. Abbacadabra. ABBACadabra er tittelen på en fransk musikal for og med barn, basert på den svenske popgruppen ABBAs sanger. Musikalen ble opprinnelig produsert for fransk TV i 1983 av brødrene Alain og Daniel Boublil (mest kjent for Les Miserables). Senere samme år ble stykket oversatt til engelsk og omgjort til scenemusical i London. Idé og bakgrunn. Brødrene Boublil vurderte allerede på 1970-tallet å produsere en forestilling hvor ABBA-sanger var den røde tråden, som en hyllest til gruppen. Det var først da de lekte med ideen å oversette sangene til fransk at konseptet med å benytte klassiske eventyr som 'libretto' kom til: en oversettelse av Money Money Money ble i spøk til fransk "Mon nez, Mon nez, Mon nez" ('min nese...'). Tanken gikk til 'Pinokkio' og hans voksende nese! Flere av sangene ble oversatt på denne måten ("Fernando" – "Lenfant do", "Waterloo" – "Gare au loup") -og idéen om eventyrfigurer kom til. Frida som Belle. Forestillingen ble bearbeidet for en tv-produksjon, og vist julen 1983 på fransk kanal TFI. 14 av ABBAs sanger fikk nye franske tekster, og med kjente franske artister som Fabienne Thibeault, Daniel Balavoine, Plastic Bertrand, Maurice Barrier, Daniel Boublil, Francoise Pourcel, Catherine Ferry, Stéphane Le Navelan, Stéphane Boublil, Clémentine Autain og Emmanuelle Pailly. Anni-Frid Lyngstad, som nettopp hadde flyttet til Paris etter ABBAs oppløsning samme år, ble forespurt om hun ville ta del i prosjektet, og fikk rollen som 'Belle' (Tornerose). Hun spilte også inn ABBAs 'Arrival' -et instrumentalspor fra albumet med samme tittel- i fransk versjon; en duett med Daniel Balavoine. Singelen "Belle" ble utgitt over hele Europa, og ga ABBACadabdra mye oppmerksomhet. London. Cameron Mackintosh produserte samtidig forestillingen for en teaterversjon med premiére 8. desember 1983 på Lyric Hammersmith Theatre i London.David Wood og Don Black oversatte tekstene til engelsk. Benny Andersson og Björn Ulvaeus, som hadde komponert ABBAs musikk, ble kontaktet med forespørsel om en ny sang, og de bidro med en nyskrevet sang: "I Am The Seeker", som Wood og Black omskrev deler av teksten til. Elaine Paige med en cover av ABBAs My Love My Life, med ny tittel: "Like An Image Passing By". Frida bidro også med "Time", en engelsk versjon av 'Belle'; denne gang i duett med B.A. Robertson. Sistnevnte spilte også inn b-siden; den ovennevnte 'nye' sangen "(I am) The Seeker". Andre versjoner. ABBACadabra ble også satt opp i Nederland og Portugal i 1984 og 1985. Erik Jacobsen. Erik Jacobsen er en norsk journalist, som jobber i NRK P2. Han var med på å starte "Bak Lydmuren", det første dybdeprogram om populærmusikk i P2, sammen med Anne Danielsen og Nazneen Khan-Østrem. Han har også vært programleder og reporter i programserien "Ultralyd" med Mona Levin og "Kulturoperatørene" i NRK1. Har de siste årene vært å høre "RadioSelskapet" i NRK P2. Sudetenlandmedaljen. Sudetenlandmedaljen ("Medaille zur Erinnerung an den 1. Oktober 1938") er en medalje fra Det tredje rike. Historie. Medaljen ble laget til minne om Tysklands annektering av Sudetenland. Den ble gitt til militært personell og soldater som var med på Tysklands annektering og okkupasjon av Sudetenland 1. oktober 1938 og Tsjekkoslovakia i mars 1939. Medaljen ble utgitt 18. oktober 1938, og soldater som deltok i begge okkupasjonene fikk en Praha-spenne som ble satt på medaljebåndet. Totalt ble 1 162 617 stk utdelt pluss 134 563 Praha-spenner. Design. Medaljen ble designet av professor Richard Klein, er rund, og på advers er det avbildet en mann stående på et podium med det tredje rikes riksvåpen og med et tysk hakekorsflagg i den ene hånden. Med den andre hånden hjelper han en annen mann med avslitt kjetting opp på podiet. Dette skal symbolisere frigjøringen av Sudetenland og sammenslåingen med det tyske rike. På revers er datoen av annekteringen, 1. oktober 1938, omgitt av setningen: «Ein Volk, Ein Reich, Ein Führer» ("ett folk, ett rike, en fører"). Medaljen har et medaljebånd som er sort med en bred rød stripe i midten, de tradisjonelle fargene til Sudetenland. Rene Villanueva. Rene O. Villanueva (født 22. september 1954 i Quezon City på Filippinene, død 5. desember 2007 samme sted) var en filippinsk dramatiker og forfatter, kjent for sitt engasjement innen teater og fjernsyn og for sin barnelitteratur.. Han ble utdannet i historie ved University of the Philippines (1975). En gal manns dagbok (Lu Xun). "En gal manns dagbok" (kinesisk: 狂人日記, pinyin: "Kuángrén Rìjì") er en novelle skrevet av Lu Xun, en av grunnleggerne av baihua (白話, "talespråk") -kinesisk, i mai 1918. Den anses for å være et av de første og mest innflytelsesrike verker forfattet på talespråkskinesisk. "Den gal manns dagbok" er et forsøk fra Lu Xuns side på å beskrive føydalismens følger for det kinesiske folk. Han bruker kannibalisme allegorisk for å påvise hvordan utdaterte verdier eter ivei på enkeltmennesket. Novellen fikk stor betydning for Ny kultur-bevegelsen. Tittelen er inspirert av Nikolai Gogols novelle "Fra en gal manns dagbok". Shen Yinmo. Shen Yinmo 沈尹默 (født 1883 i Wuxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 1. juni 1971) vare en ledende kinesisk kalligraf og forfatter. Etter studier i Japan kom han i tilbake til Kina og var aktivt med i 4. mai-bevegelsen. Som mange andre fra samme krets (Lu Xun, Hu Shi) skrev han for tidsskriftet "Xin Qingnian" (La Jeunesse). Han var da allerede en kjent kalligraf ("shujia") og forfatter ("zuojia"). Han var professor ved flere universiteter, og ble senere president for Beipinguniversitetet. Under Kulturrevolusjonen (1966–76) ble Shen (da i 80-årsalderen) torturert av unge rødegardister. Rødegardistene ble satt inn mot alle ikkekommunistiske former for kunst og kultur, og erklærte at Shen var «kontrarevolusjonær». Qu Qiubai. Qu Qiubai (kinesisk: 瞿秋白, pinyin: "Qū Qiūbái"; Wade–Giles: "Ch'ü Ch'iu-pai", født 29. januar 1899 i Changzhou i Jiangsu i Kina, henrettet 18. januar 1935 i Changting i Fujian) var en av de store lederskikkelser for det unge kinesiske kommunistparti. Virke. Etter at den første enhetsfront med Guomindang var omme i 1927 ble Qu Qiubai etterfølgeren til Chen Duxiu som generalsekretær for kommunistpartiet. Men etter noen spektakulære nederlag (som for eksempel Kantonoppstanden i desember 1927) ble han avløst etter bare ett år av Xiang Zhongfa. Qu Qiubao ble anerkjent som forfatter og journalist, og var en venn av Lu Xun. Fra 1934 tok han på oppfordring fra Mao Zedong del i indoktrineringskampanjene i Jiangxi-sovjetet. Alvorlig svekket av tuberkulose ble han etterlatt under Den lange marsjen og arrestert av Guomindang og skutt i 1935. Ettermæle. Under Kulturrevolusjonen ble han kritisert som «avviker», men i 1980 ble han rehabilitert av Sentralkomiteen for kommunistpartiet. Den sanne historien om Ah Q. "Den sanne historien om Ah Q" 阿q正傳, forenklet skrift: 阿q正传 pinyin Ā Q Zhèngzhuàn, er en kort episodisk novelle skrevet av Lu Xun mellom 4. november 1921 og 22. februar 1922. Den inngikk senere som det lengste segmentet i han novellesamling "Nahan" 呐喊 i 1923. 1923. Novellen anses gjerne som et mesterverk innen moderne kinesisk litteratur, og var det første litterære verk som gjorde full bruk av kinesisk dagligalespråk etter 4. mai-bevegelsen som startet i Kina i 1919. La Jeunesse. "La Jeunesse" (kinesisk: 新青年, pinyin: "Xīn Qīngnián", egentlig "Ny Ungdom") var et innflytelsesrikt kinesisk revolusjonært tidsskrift som særlig spilte en viktig i 1920-årenes 4. Mai-bevegelse. Tidssktiftet ble startet av Chen Duxiu i Shanghai den 15. september 1915. Redaksjonen flyttet til Beijing i januar 1917. Blant redaktørene var Chen Duxiu, Qian Xuantong, Gao Yihan, Hu Shi, Li Dazhao, Shen Yinmo og Lu Xun. Bladet stod bak Ny Kultur-bevegelsen, og fremmet vitenskap, demokrati og litteratur på talemålskinesisk. På grunn av inspirasjonen fra oktoberrevolusjonen i1917 i Russland begynte "La Jeunesse" også å fremme marxismen og dens filosofi. Fra september 1920 var "La Jeunesse" å regne som et propagandablad for Det kinesiske kommunistparti. Det ble stanset i 1926. "La Jeunesse" hadde vesentlig innflytelse på unge kinesere og blant dem mange av lederne for det kinesiske kommunistparti. Litteratur. Kina Bonnie S. McDougall. Bonnie S. McDougall (født 1941 i Sydney i Australia) er en australsk sinolog og oversetter. Hun er forskningsprofessor ved "Institutt for oversettelse" og professor ved "Forskningssenteret for oversettelse" ved Chinese University of Hong Kong. Bonnie McDougall studerte kinesisk ved Pekinguniversitetet 1958 til 1959 og så ved University of Sydney 1961-1970. Hun har undervist ved University of Sydney, Harvard University og Universitetet i Oslo, og fra 1990 til 2005 var hun professor i kinesisk ved University of Edinburgh, hvor hun nå er professor emerita. Hun virket som oversetter og redaktør ved Foreign Languages Press i Beijing fra 1980 til 1983. Hennes tyngdepunkter innen sinologi er oversettelse, litterær dissens, "Privacy"-litteratur, kvinnelitteratur og Hongkong-litteratur. Wolfgang Kubin. Wolfgang Kubin (født 17. desember 1945 i Celle i Tyskland) er en tysk sinolog, oversetter og forfatter og leder for Universitetet i Bonns "Institut für Orient- und Asienwissenschaften". Han var først privatdosent ved Ostasiatischen Seminar ved Freie Universität Berlin for kinesisk litteratur og kunst. Det som gjorde ham bedre kjent, var hans virksomhet som oversetter av moderne kinesisk prosa og lyrikk. Hans mest kjente verk er antagelig hans seksbinds oversettelse av forfatteren Lu Xuns noveller og essays. Han ble professor for kinesisk i Bonn i 1985. Trass i sin offentlige kritikk av Kina ble han i 2007 tildelt Folkerepublikken Kinas statspris. Lu Xun-parken (Shanghai). Lu Xun-parken (forenklet kinesisk: 鲁迅公园; tradisjonell kinesisk: 魯迅公園; pinyin: "Lǔ Xùn Gōngyuán") er en liten park i distriktet Hongkou i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ligger like bak Hongkou stadion. Tidligere het den Hongkouparken. Parken er nå en minnepark for den kjente kinesiske forfatter Lu Xun, og Lu Xun-mausoleet med hans siste hvilested ligger i parken. Historie. I 1896 kjøpte "Bureau of Construction of Shanghai International Settlement" et landlig område ved enden av North Sichuan Road og begynte å anlegge en skytebane for internasjonale kommersielle grupper. Under inspirasjon av sportsparken i Glasgow i Skottland og planlagt av en britisk hagearkitekt oppstod dermed "Hongkou Amusement Park". I 1905 ble den omgjort til "Hongkou Sports Games Park and Shooting Field". Navnet ble forkortet til "Hongkou Park" i 1922. Lu Xun-parken (Qinghai). Port, med utsyn mot statue av Lu Xun. Lu Xun-parken er en liten park i byen Qingdao i Folkerepublikken Kina. Den er viet til minnet av Lu Xun, en kjent dikter fra Fjerde mai-bevegelsens tid i Kina. Wei Jingsheng. Wei Jingsheng (kinesisk: 魏京生, pinyin: "Wèi Jīngshēng", født 20. mai 1950 i Beijing i Kina) er en kinesisk aktivist for demokrati og menneskerettigheter i Kina. Han var utdannet til elektriker, og var rødegardist under Kulturrevolusjonen. Wei ble kjent da han i slutten av 1978 på en veggavis (dazibao) i Beijing krevde «den femte modernisering», demokrati. Uttrykksmåten hang sammen med det reformprogram som allerede var blitt offisiell politikk; de fire moderniseringer av av landets industri, landbruk, forsvar, og dets vitenskap og teknikk. Etter dette ble han høsten 1979 dømt til femten års fengsel. Fra fengselet i Qinghai fortsatte han å sende formanende brev til Deng. Etter nærmere 18 år i fengsel ble Wei løslatt i 1997, offisielt av medisinske grunner. Han ble tvunget til å reise i eksil til USA, og har fortsatt sin politiske kamp derfra. Han har mottatt et stort antall priser og utmerkelser. Bei Dao. Bei Dao (tradisjonell kinesisk: 北島, forenklet kinesisk: 北岛; pinyin: "Běi Dǎo", født 2. august 1949 i Beijing i Kina) er pseudonymet til den kinesiske dikter Zhao Zhenkai (趙振開). Hans pseudonym ble valgt fordi han kommer fra nord (běi) og på grunn av hans preferanse for ensomhet (dǎo betyr "øy"). Bei Dao er den fremste eksponent for det kinesiske litteraturkritikere senere begynte å kalle tåkediktning (朦胧诗, "Menglong Shi"), sammen med en krets kinesiske diktere som reagerte mot Kulturrevolusjonen. Hans diktning har et melankolsk og samtidig et kjølig drag, som han selv tilskriver sin bakgrunn – ikke nødvendigvis bare Kulturrevolusjonen, men også i høy grad oppvekst og opplevelser i barndommen. Levned. Som tenåring var Bei Dao rødegardist og en entusiastisk disippel av Mao Zedong som fulgte opp kulturrevolusjonens slagord, ofte ved bruk av makt. Han utviklet tvil om Kulturrevolusjonen, tokk avstand fra den, og ble da utsatt for forfølgelse fra andre rødegardister. Det gikk også hart ut over hans familie; hans sønn ble drept. Selv ble Bei Dao «omskolert» som bygningsarbeider de neste elleve årene. Bei Dao og Mang Ke grunnla et tidsskrift ved navn "Jintian" 今天 («I dag»), som var tåkedikteres fremste talerør fra 1978 til 1980, da det ble forbudt. Verkene til tåkedikterne og særlig Bei Dao var en inspirasjon for prodemokratibevegelsene i Kina. Mest innflytelse fikk diktet " «Huida»" («Svaret»), som ble skrevet under Tiananmendemonstrasjonene i 1976, som han deltok i. Så sent som i 1988 mottok han Folkerepublikken Kinas statspris for beste diktverk. Diktet "Huida" ble hentet frem igjen som et samlingspunkt for prodemokratibevegelse, og dukket opp på dazibaoer under Tiananmenprotestene i 1989. drapene var Bei Dao på en litteraturkonferanse i Berlin. En av grunnene til at han ikke prøvde å reise tilbake, var at han hadde skrevet et åpent brev til Deng Xiaoping der han gikk inn for løslatelse av forfatteren Wei Jingsheng – etter dette var faren for arrestasjon og kanskje henrettelse overhengende. (Tre andre av tåkedikterne, Gu Cheng, Duo Duo og Yang Lian, havnet også i eksil). Hans kone Shao Fei og deres datter fikk ikke lov til å frlate Kina før etter seks år. Han fikk ikke lov til å vende tilbake til Folkerepublikken Kina før i 2006, men da bare til Hongkong, der han hadde fått en undervisningsstilling. Han slo seg da ned i Hongkong og var bare på noen korte besøk i Fastlandskina. Etter 1987 har Bei Dao bodd og undervist i England, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike og USA. Hans arbeider er blitt oversatt til 30 språk (2007). Bei Dao fortsatte sitt forfatterskap i eksil, om etterhvert bragte ham til Hongkong. I 1997 startet han opp igjen tidsskriftet "Jintian", sammen med en gruppe likesinnede forfattere i eksil som var blitt enige om dette i Oslo, oppmuntret av skotske professor i kinesisk litteratur Bonnie S. McDougall, da ved Universitetet i Oslo, i 1990. Tidsskriftets redaksjon var først i Oslo, og flyttet så rundt til Stockholm, New York City og til Southern Oaks; det har samarbeidet med et forlag i Taiwan og senere i Hongkong. Det regnes som et ledende tidsskrift for kinesisk avantgardistisk diktning. Fra 1997 la Bai Dao til side poesien, og begynte å skrive prosa. Dette har han bestemt seg for å omgjøre, slik at han fra 2008 igjen vil utgi poesi. Han frykter at Folkerepublikken Kina midt i all sin nye velstand er i ferd med å miste evnen til å reflektere, og har mistet kontakten med sin sjel, og at landets intellektuelle ikke har krefter eller sjanse til å oppfylle sin oppgave med å pleie landets sjel. Verker. Oversatt av Göran Malmqvist. Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite (kinesisk: 中国共产党中央政治局常务委员会, pinyin: "Zhōngguó Gòngchǎndǎng Zhōngyāng Zhèngzhìjú Chángwù Wěiyuánhuì", forkortet 政治局常委 "Zhèngzhìjú Chángwěi") er en komité hvis medlemmer varierer mellom fem og ni og inkluderer Det kinesiske kommunistpartis toppledelse. Komiteens indre liv er ikke videre kjent, men det antas at det for tiden (2007) sammentrer ukentlig og fatter konsensusbeslutninger (ikke avstemninger). Formelt bestemmes medlemskapet i komiteen av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti, men reelt synes det som det mer er et resultat av forhandlinger innen partiets topplederskikt. For tiden (2007) er Politbyråets sentralkomite "de facto" det høyeste beslutningsfattende politiske organ i Folkerepublikken Kina. Men historisk har organets rolle gjennomgått store forandringer. Under Kulturrevolusjonen hadde komiteen heller lite den skulle ha sagt. Nåværende medlemmer i rangrekkefølge (etter partikongressen i oktober 2007). Stående Albazinerne. Albazinerne (russisk: албазинцы, kinesisk: 阿尔巴津人) er om lag 250 nåtide (2007) etterkommere av rundt femti russiske kosakker fra Albazin ved Amur som ble tatt med til den nordøstlige utkant av Beijing der Kangxi-keiseren lot dem slå seg til i 1685. Albazin var et russiske fort, grunnlagt av Jerofej Khabarov i 1651. Det ble stormet av Qing-styrker i 1685. a>-styrkers beleiring av Albazin i 1686 Flertallet av innbyggerne fikk ta med seg sine ting og flytte til Nertsjinsk, men en rekke unge kosakker sluttet seg til de mandsjuiske styrker, kanskje frivillig, og ble bosatt ved Beijing. Det er meget som er uklart rundt deres komme til Kina. Det antas at de ved ankomsten til den kinesiske hovedstad møtte etterkommerne av 33 kosakker som var blitt tatt til fange av kineserne i 1667 og en rekke kosammer som hadde bosatt seg i Beijing så tidlig som i 1649 og var blitt sognebarn i den katolske Sørkirken i byen. Men det er vanskelig å verifisere denne muntlige overlevering om et russernærvær i byen bør albazinernes ankomst. Albazinerne ble en egen avdeling av keisergarden, og ble identifisert ut fra sitt banner med gul stripe. Avdelingens første leder var Ananij Uruslanov, eller Ulangeri, en tatar i mandsjuenes tjeneste. De russiske etternavn Jakovlev, Dubinin og Romanov ble på kinesisk gjengitt som Yao (姚), Du (杜) og Lo (罗). Kosakkene fikk lov til å gifte seg med enkene etter halshogde kinesiske forbryteree. Deres prest, Maksim Leontiev, fikk lov til å feire gudstjeneste i et forlatt lamaisttempel. Et gammelt ikon av Den hellige Nikolai, som albazinerne hadde tatt med seg, ble anbragt i denne usedvanlige kirken som ble vigslet til Den hellige visdom. Selv om etterkommerne over mange år med ekteskap med kinesere mistet sitt russiske språk, sendte den russisk-ortodokse kirke jevnlig misjoner til Beijing, fra 1713 og fremover. Albazinerne ble dermed kjernegruppen i Den kinesiske ortodokse kirke. I 1831 meldte Iakinf Bitsjurin at det var 94 albazinere i Beijing. Andre russiske besøkende meldte at de ikke lenger så særlig russiske ut. Mot slutten av 1800-tallet ble deres antall anslått til 1 000. Bokseropprøret rammet alle kristne grupper i Kina, og den russisk-ortodokse kirke minnes 222 ortodokse kinesere som ble myrdet den 11. juni 1900, blant dem fader Mitrofan, som senere er helgenkåret i den russisk-ortodokse kirke. Et ortodoks kapell som markerte gravstedet for de drepte ble ødelagt i 1956 etter oppfordring av den sovjetiske ambassadør i byen. Selv om mange albazinere fant det tilrådelig å dra til Sovjetunionen under kulturrevolusjonen, ble de fleste igjen, og bor nå i Beijing eller Tianjin. Lei Feng. Lei Feng (雷 锋 /雷鋒; pinyin: "Léi Fēng"; født 18. desember 1940 i fylket Wangcheng i byprefekturet Changsha i Kina, død 15. august 1962 i Fushun i Liaoning) var en soldat i den kinesiske Folkets frigjøringshær. Han ble benyttet i propagandaøyemed på 1960- og 70-tallet i Folkerepublikken Kina som modellarbeider. Den sosialistiske oppdragelseskampanjen "«Lær av kamerat Lei Feng!»" (向雷锋同志学习, "Xiàng Léi Fēng tóngzhì xuéxí") begynte i hele landet i 1963, ett år etter hans død. Han ble den fremste av en rekke slike modellskikkelser. I 1963 utkom også Li Fengs dagbok og fotos fra hans liv. Observatører som er negativt innstilt til datidens Kina antar at begge deler var falsknerier fra hærens propagandaavdeling. Det ville forsåvidt være underlig om en slik barmhjertig samaritan stadig ble fotfulgt av fotografer som foreviget hans gode gjerninger; det var neppe meningen å få folk til å tro at bildene var mer enn gjenskapninger av det han angivelig gjorde. Etter kulturrevolusjonen ble Lei Feng mer eller mindre glemt, inntil det i 1996 kom en film om ham. Det ble også utropt en årlig Lei Feng-dag (5. mars), og da er alle og enhver oppfordret til å foreta seg noe samfunnsnyttig. Wudangfjellene. Wudangfjellene (kinesisk: 武当山, pinyin: "Wǔdāng Shān", Wade-Giles: "Wu Tang Shan", også kjent under kortformen Wudang) er en liten fjellkjede i provinsen Hubei i Kina, rett sør for byen Shiyan. Fjellene har vært kjent i lang tid for sine mange taoistiske klostre. Noen av dem var akademiske sentra, andre steder er man praktiserte kampsport, eller meditasjon, kinesisk medisin, taoistiske jordbruksmetoder eller lignende. Allerede under det østlige Han-dynastiet tiltrakk fjellene seg keiserlig interesse. Under Tang-dynastiet (618-907) ble fjellenes første gudstjenestested, De fem dragers tempel, bygget. Klostrene ble tømt, skadet eller ødelagt under kulturrevolusjonen, men har senere igjen begynt å tiltrekke seg besøkende. I 1994 ble de oppført på UNESCOs liste over Verdensarven. Palassene og templene i Wudang, som ble bygget som et organisert kompleks under Ming-dynastiet, har også bygninger som går tilbake til 600-tallet. De representerer noe av det ypperste i kinesisk kunst og arkitektur over en periode på tusen år. Særlig bemerkelsesverdige er Den gyldne hall, Nanyantempelet og Den rosa skys tempel. Wudangklostrene forekommer ofte i kinesiske kampfilmer. Den lille hjord. Den lille hjord (小群, "Xiaoqun") er en uavhengig kinesisk kirke av protestantisk type. Den ble til i provinsen Fujian i Kina i 1928, og eksisterer i dag forrtrinnsvis i Taiwan. Kirkesamfunnet ble grunnlagt i Fujians hovedstad Fuzhou av Ni Tuosheng (eller Ni To Sheng, det vil si "Watchman Nee"). Fra midten av av 1920-årene ble Ni en effektiv forkynner preget blant annet av Brødresamfunnet (som for eksempel deres premillenniarisme og av Hellighetstradisjonen (dens vekt på Den hellige ånd). Hans evangeliske møter var som regel ikke så store, og ble holdt i private hjem. Men han fikk svært mange tilhengere. Antagonisme mot misjonene og mot utenlandske kristne preget ofte hans virke. Han ble sjelden invitert til etablerte menigheter, og det ble til at hans tilhengere organiserte seg på egen hånd og ble sterkt misjonerende grupper som etterhvert ble et trossamfunn på nasjonalt plan med hovedkvarter i Shanghai. Gruppen ble undertrykt i 1950-årene som ledd i det kinesiske kommunistpartis religionspolitikk. Ni ble fengslet som kontrarevolusjonær, og døde i fengsel i 1972. Kirken hadde imidlertid også etablert seg på Taiwan, under ledelse av Nis assistent Li Changshou. Der ble den både prominent og kontroversiell. Kirken er nå internasjonal, med hovedkvarter både i Taipei og i Anaheim (California). Jesusfamilien. Jesusfamilien (耶穌家庭, "Yesu jiating") var en frittstående protestantisk kirkelig bevegelse i Kina. Den oppstod i 1920-årenes Shandong, i landsbyen Mazhuang nær Tai'an ca 1927, men spredte seg med egne kirker i det nordlige sentrale Kina. De fleste av kirkene var i Shandong, men noen var så langt unna som i områdene Nanjing og Wuhan. Gruppen hadde pentekostal karakter, og opererte nesten utelukkende på landsbygden. De enkelte fellesskap var små, kanskje opp til et par hundre medlemmer hver, og de troende bodde og arbeidet sammen, og all eiendom tilhørte fellesskapet, under ledelse av en et «familieoverhode» ("jiazhang"). I 1940 kan det ha vært flere tusen medlemmer av fellesskapene, men det er vanskelig å vite det sikkert. Samfunnet var helt og holdent kinesiskledet, og den øverste leder het Jing Dianying (1890-1953?). Jesusfamilien var sterkt millenarianistisk og ventet på Jesu snarlige gjenkomst, sterkt pinsepreget med stor vekt på Åndens gaver som for eksempel tungetale og på at troende kunne motta guddommelige budskap i transe. Alle fellesskapene ble oppløst i 1953 som ledd i det kinesiske kommunistpartis religionspolitikk. Noen tidligere medlemmer har etter kulturrevolusjonen blitt aktive i nye og tildels lignende kristne fellesskap, som opererer uregistrert og dermed illegalt i de kinesiske myndigheters øyne. Bombarder hovedkvarteret. "Bombarder hovedkvarteret" er navnet på en slagord tidlig under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Uttrykket kommer fra en kort kommentar fra Mao Zedong den 5. august 1966. I fullstendig form lød setningen "Bombarder hovedkvarterene – min første dazibao" (炮打司令部——我的一张大字报); den ble sagt av Mao under den ellevte sesjon av det kinesiske kommunistparties åttende sentralkomite, og samme dag ble den offentliggjort i partiavisen Renmin Ribao, Det er alment antatt at denne "dazibao" (veggoppslag med stor skrift) var direkte trettet mot de ledende kommunistlederne Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. Det var dem som var ansvarlige for den daglige ledelse av den kinesiske regjerings drift, og de gadde forsøkt å kjøle ned det tiltagende massehysteri som hadde begynt å ta form på en rekke universiteter i Beijing etter mai samme år. Etter at Mao hadde kommet med sin uttalelse om å bomberdere hovedkvarterene, fulgte store uroligheter over hele Kina. Den fødte til at tusener av «klassefiender», deriblant Liu Shaoqi, mistet livet. John Baptist Liang Xisheng. John Baptist Liang Xisheng (født 23. mars 1923 i Kina, død 23. september 2007 i Kaifeng) var en katolsk «undergrunnsbiskop». Liang Xisheng kom fra en ikke-katolsk familie. Han fikk sin presteutdannelse på presteseminaret i Kaifeng før det ble stengt på 1950-tallet, men kunne ikke prestevies. Under Kulturrevolusjonen ble han stemplet som høyreorientert og fikk lide for sin tros skyld. Han ble presteviet 13. april 1980 og hemmelig bispeviet for Kaifeng i provinsen Henan den 31. august 1989. Bispedømmet Kaifeng hadde i 2007 anslagsvis 30 000 katolikker med ca 30 prester og 70 nonner fra tre ordenssamfunn. Det kinesiske nasjonalmuseum. Det kinesiske nasjonalmuseum (中国国家博物馆; pinyin: "Zhōngguó guójiā bówùguǎn") flankerer østsiden av Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Det konsentrerer seg om kinesisk kunst og historie, og er understilt Folkerepublikken Kinas kulturdepartement. Museet ble dannet i 2003 da de to museene som lå i bygningen ble sammenslått: Museet for den kinesiske revolusjon i nordfløyen og Nasjonalmuseet for kinesisk historie i sørfløyen. Førstnevnte har en forhistorie som går tilbake til 1950, sistnevnte til 1912. Selve bygningen ble ferdig i 1959. Samtidig ble vis-à-vis på den store plassen Folkets Store Hall ferdig. Begge byggverk var blant de ti store bygninger, et gedigent byggeprosjekt i Beijing i forbindelse med tiårsdagen for Folkerepublikkens fødsel den 1. desember 1949. Samlingene. Avdelingen for generell kinesisk historie har samlinger som går tilbake til den eldste dokumenterte menneskelige bosetting i landet, Yuanmou-mannen for 1,7 millioner år siden, og frem til slutten av det siste keiserdynastiet, Qing-dynastiet. Periodiseringen er i tre deler: Det primitive samfunn (fra 4000 f.Kr.), slavesamfunnet (2100 – 475 f.Kr.) og føydalsamfunnet (475 f.Kr. – 1911), det vil si med en liten overlapping med det andre museets tidsepoke. Museet for den kinesiske revolusjon dekker det som periodiseres som "den gamle demokratiske revolusjon" (1840–1911), "den nye demokratiske revolusjon" (1911–1949), og "Revolusjonens triumf og opprettelsen av sosialismen" (etter 1949). Den siste epokens utstillinger bærer vitnesbyrd om at man i dagens Kina (2008) ikke er trygg på hvordan kulturrevolusjonen skal tolkes; dekningen er på det nærmeste fraværende. Eksterne lenker. Nasjonalmuseum Nasjonalmuseum Wang Guangmei. Wang Guangmei (kinesisk: 王光美; pinyin: "Wáng Guāngmĕi"; født 26. september 1921 i Tianjin i Kina, død 13. oktober 2006 i Beijing) var hustru av Folkerepublikken Kinas president Liu Shaoqi (president 1959-1968). Hun behersket fransk, engelsk og russisk. Hun hadde også en doktorgrad i fysikk fra det katolske Furen-universitetet i Beijing. Hun hadde også studert ved et protestantisk universitet. Etter doktorgraden i fysikk i 1945 begynte hun å undervise ved Furen-universitetet. Hennes far var høy embedsmann og diplomat for Republikken Kina. Wang Guangmei var oversetter og var med i forsøkene på å megle mellom Chiang Kai-shek og Mao Zedong etter annen verdenskrig. Disse meglingsforsøkene ble ledet av den amerikanske generalen George Marshall, og mange av amerikanerne som var med på forhandlingsprosjektet, beundret henne. Dette skulle senere spille en rolle da hun ble anklaget for å være amerikansk spion. I 1966 var Wang aktivt med under utbruddet av kulturrevolusjonen i den gruppen som sto bak utrenskningene i partilederskapet ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Men i 1967 ble Wang og president Liu Shaoqi selv grepet av rødegardistene. Wang ble offentlig ydmyket under ledelse av den 20 år gamle rødegardistlederen Kuai Dafu, og tvunget av rødegardister til å bære et halsskjede av pingpongballer. Hun ble satt i husarrest og senere fengslet i Qincheng-fengselet. President Liu Shaoqi ble utsatt for brutal behandling og døde i Kaifeng i 1969. Deres fire barn ble også brutalt behandlet. Wang Guangmei ble løslatt i 1979, og kort etter ble Liu Shaoqi rehabilitert og Wang fikk en skadeserstatning for sine lidelser under Kulturrevolusjonen. I 1982 var Wang et vitne for aktoratet mot Jiang Qing under rettssaken mot «firerbanden». Senere ble Wang valgt til fast medlem av Politbyrået. Hun grunnla «Prosjekt Håp», som skulle assistere de fattige over hele Kina. Wang auksjonerte bort to verdifulle antikke kar som hun hadde arvet etter sin mor, gjenstander fra Qing- og Song-dynastiene, og donerte pengene til arbeidet for de fattige. Hun ble begravet på Babaoshan revolusjonære gravlund. Wang Li (politiker). Wang Li (kinesisk: 王力, pinyin: "Wáng Lì", født 11. august 1922 i Huaiyin i Jiangsu i Kina, død 21. oktober 1996) var en kinesisk politiker. Han var ledende medlem av Kulturrevolusjonskomiteen. Han ble arrestert av general Chen Zaidao under Wuhanhendelsen i juli 1967. Kort etter at han ble løslatt etter maotro tropper fremtvang general Chaos kapitulasjon, ble Wang utrensket for «ultra-venstre-avvik». Etter femten år ble han løsalatt, og levde så til sin død i Beijing. Intel i860. Intel i860, eller mer presist Intel ® 80860™ (kodenavn: N10), var en hyperskalær RISC-prosessor som ble lansert av Intel den 27. februar 1989. Den var verdens første RISC-prosessor med mer enn 1 million transistorer (1 mikrometers CMOS). Karakteristika. Adressebussen var 32-bit, og kunne håndtere 4 Gigabyte eksternt minne. Databussen var 64-bit. Prosessoren ble produsert i hastigheter på 20, 33 og 40 MHz. Intel i860 XP. I 1990 lanserte Intel Intel ® i860™ XP (kodenavn: N11), produsert med 0,8 mikrometers CMOS transistorer. Instruksjons-settet var det samme som forgjengeren. Det nye var en avbruddshåndterer for multiprosessorer, og en kontroller for Nivå-2 Cache RAM i multiprosessorer, integrert i selve brikken. Dessuten ble størrelsen på nivå-1 Cache økt til 16 kb for instruksjoner og 16 kb for data. Intel i860 XP hadde 2,5 millioner transistorer, og kjørte i 40 og 50 MHz. Produksjonen av Intel i860/i860 XP opphørte i slutten av 1990-årene. Ytelse. Intel i860 levde ikke opp til sin teoretiske ytelse. Mikroprosessoren var konstruert ut fra den filosofi at kompleksiteten legges i kompilatoren, ikke maskinvaren. Dette ble vanskeligere enn antatt. Selv om prosessoren teoretisk kunne yte 80 MFLOPs ved 40 MHz, hadde de fleste kompilatorer problemer med å generere kode som førte til en ytelse på 10 MFLOPs. Mens én instruksjon hentes, ble en annen dekodet, en tredje utført, mens resultatet fra en fjerde ble returnert til minnet. Bearbeidelsen av 4 instruksjoner samtidig, gjorde det mulig for i860 å utføre en heltallsinstruksjon per klokkepuls. Ved desimaltallsberegninger kunne prosessoren utføre to instruksjoner per klokkepuls. Slik kunne Intel i860 yte 40 MIPS og 80 MFLOPS ved 40 MHz. Dette var imidlertid avhengig av at programmerere skrev god kode. Dårlig programmering kunne forsinkelse utførelsen. Assemblerkoden nedenfor, for i860, illustrerer dårlig programmering. ld.l 0(r17), r5; last inn et tall fra minnet i register 5 addu r5, r6, r7; adder innholdet i registrene 5 og 6 or r8, r9, r10; legg resultatet av r8 OR r9 i register 10 I kollonne 4 ovenfor forsinkes utførelsen av to instruksjoner. ld.l 0(r17), r5; last inn et tall fra minnet i register 5 or r8, r9, r10; legg resultatet av r8 OR r9 i register 10 addu r5, r6, r7; adder innholdet i registrene 5 og 6 Et annet problem med i860 var mangelen på en hurtig håndering av kontekst-skifte. Mikroprosessoren hadde flere parallelle "pipes" (for heltallsenheten og desimaltalls-enhetene), og et avbrudd kunne medføre at samtlige måtte lastes opp på nytt. Slike avbrudd kunne forsinke utførelsen av instruksjoner med mellom 62 og 2000 klokkepulser. Bruksområder. I begynnelsen ble i860 brukt av et lite antall svært store datamaskiner, deriblant iPSC/860 ved Los Alamos National Laboratory. Etterhvert som kompilatorene ble forbedret, og kunne generere mer optimal kode for mikroprosessoren, var i860 utkonkurrert ytelsesmessig av andre RISC-prosessorer. I enkelte arbeidsstasjoner ble i860 brukt som grafikk-akselrator. Et eksempel var "NeXTdimension", som kjørte en nedskalert versjon av det distribuerte operativsystemet Mach. Et annet eksempel var "SGI Onyx Reality Engine 2". Microsoft hadde i 1989 som intensjon å basere operativsystemet Windows NT på i860-baserte datamaskiner. «N10-operativsystemet», «N-Ten», «NT» og «Dazzle», var interne navn på et operativsystem for i860. Planen ble senere forkastet, og forkortelsen «NT» ble omdøpt fra å bety "N-Ten" til å bety "New Technology". I slutten av 1990-årene ble både i860 og i960 erstattet av XScale. Den sosialistiske dannelsesbevegelse. Den sosialistiske dannelsesbevegelse 社会主义教育运动 (Shèhuìzhǔyì Jiàoyù Yùndòng forkortet 社教运动 eller 社教運動), som gled over i de fire opprydningers bevegelse 四清运动; (Sìqīng Yùndòng) var en bevegelse eller masseaksjon satt i gang av Mao Zedong i 1963 i Folkerepublikken Kina. Mao ville få fjernet det han mente var «reakjonære» elementer i byråkratiet i det kinesiske kommunistpartiet. Bevegelsens mål var å rense opp i politikk, økonomi, organisasjon og ideologi, og kampanjen skulle pågå til 1966. Kampanjen beskrives av Donald Klein i Enyclopedia Americana 2007 (Grolier Online) som en «nær fullstendig fiasko». Maos misnøye med dette beredte grunnen for lanseringen av Kulturrevolusjonen i 1966. Litteratur. , Folkets Dagblad på kinesisk Ke Qingshi. Ke Qingshi (kinesisk: 柯庆施, født 1902 i She fylke i Anhui i Kina, død 9. april 1965 i Chengdu i Sichuan i Kina) var en kinesisk kommunistisk politiker i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Han var en av veteranene i den kommunistiske bevegelse, og var en sentral aktør allerede i 1930-årene, og stod Mao Zedong meget nær, også ideologisk. Senere ble han partisjef i Shanghai og medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti fra 1956 til sin død. Han var involvert i de hemmelige forberedelser av Kulturrevolusjonen, ved at han la til rette for at Maos hustru Jiang Qing på Maos ønske forberedte en kritikk av politikeren og historikeren Wu Han i Beijing. Forberedelsene skjedde i Shanghai tidlig 1965 både for at man ønsket å operere i stillhet, delvis for å dra nytte av to propagandaeksperter, Zhang Chunqiao og Yao Wenyuan, som arbeidet for Ke Qingshi. Xungen-bevegelsen. "Xungen"-bevegelsen (kinesisk: 寻根文学, pinyin: "Xúngēn Wénxué" = «søken etter røtter»), "xungen"-litteratur eller rotsøkende litteratur, er en kulturell og litterær bevegelse i Fastlandskina som legger vekt på lokalkulturer og minoritetskulturer. Den begynte sent i 1980-årene. Dens premiss er at Kulturrevolusjonen ødela en pluralistisk kinesisk identitet som hadde bestått i århundrer, og at en vellykket rekonstrusjon av denne identitet betinges av at man gjenvinner en sunn respekt for og glede over de lokale kulturer. Zhang Chengzhi. Zhang Chengzhi (kinesisk: 张承志, født 1948 i Beijing i Kina) er en huikinesisk forfatter. Han var en av de første rødegardister, men er senere blitt Kinas kanskje mest innflytelsesrike muslimske forfattere. Hans historiske fortelling "Sjelens historie" om fremveksten av jahriyya-sufismen 哲合忍耶 var Kinas nest mest populære bok i 1994. Levned. Zhangs foreldrebakgrunn var fra Shandong. Selv om den var muslimsk, ble han oppdratt som ateist. Han ble uteksaminert fra Tsinghuauniversitetets middelskole i 1967, under Kulturrevolusjonen. Ifølge "Folkets Dagblad" var Zhang den første som omtalte seg selv som rødegardist, han brukte betegnelsen som pseudonym som skoleelev. Den 29. mai 1966 overbeviste Zhang om lag ti andre avgangselever fra samme videregående skole om å danne en gruppe som skulle kalle seg "Mao Zedongs rødegardister" i tillegg til å undertegne med egne navn den storskriftsplakaten som de slo opp med fordømmelser av skileadministratorer. Tre dager etter skrev de nok en slik veggavis med samme kollektive underskrift, med overskriften "«Vi må resolutt gjennomføre den store proletære kulturrevolusjon til sin avslutning»", med over hundre underskrifter. Snart etter begynte studenter over hele Beijing å kalle seg "rødegardister" Etter sin slutteksamen ble Zhang "sendt ut til landsbygda" til Ujimqin-banneret i Xilin Gol i Indre Mongolia, der han bodde i fire år før han kunne vende tilbake til Beijing Etter at han kom tilbake til hovedstaden, begynte han på arkeologistudiet ved Pekinguniversitetet, hvorfra han fikk slutteksamen i 1975. Han begynte sin forfatterkarriere i 1978, da han debuterte med å gi ut et dikt på mongolsk med navnet "Folket sønn" (做人民之子/"Arad-un-huu") og en kinesisk novelle med tittelen "Hvorfor synger rytteren?" (骑手为什么歌唱). Samme år begynte han på et masterprogram i historie ved Det kinesiske akademi for sosialvitenskapenes avdeling for minoritetsspråk. Han ble uteksaminert i 1981. I 1983 fikk han stipend for å reise til Japan som internasjonal utvekslingsforsker, og der forsket han ved Tokyos Tōyō Bunko, det største Asian studies-biblioteket i Japan. Litterær karriere. Zhang identifiseres ofte med den såkalte Xungen-bevegelsen ("søken etter røtter"), selv om han selv avviser hele "xungen"konseptet. Hans verker kommer ofte inn på temaer som martyrium, evigvarende tradisjoner, og motstand mot materialisme og byliv. Til forskjell fra mange andre forfattere som gjennomlevde Kulturrevolusjonen og som beklager det kaos det skapte for dem, gjenspeiler Zhangs tidlige arbeider som "Elver i nord" og "Svart ganger" en klar idealisme vedrørende hans tid som rødegardist, og viser klart hans ønske om å kritisere den såkalte Scar literature (arr-litteraturen). Analysene av Zhangs betydning innen kinesisk litteratur og kultur spriker sterkt. Zhu Xueqin beundrer Zhang for å ha "lagt av sitt gamle selv" og for å inntatt et "fast standpunkt" for idealistiske verdier og mot etnosentrisitet. Dru Gladney har derimot analysert Zhangs popularitet innen rammen av en bredere tendens til 1990-årenes Kinas fascinasjon av det etniske ("ethnic chic") som uttrykk for en konsumorientert eksotisering av det etniske. Andre litteraturvitere i Kina og utenlands går enda lengre i sin kritikk og avfeier Zhang som "xenofobisk" og kritiserer hans vedvarende støtte til maoismem selv etter hans konversjon til islam. De tidlige 1980-årene er blitt beskrevet som Zhangs "lyriske fase". Hans produksjon fra denne perioden gjør at han er blit karakterisert som Kinas første "stream of consciousness"-fiksjon. I 1984 sluttet Zhang sitt betalte krivearbeid for China Writers' Association og flyttet til Kinas nordvestregion, der han bodde i seks år blant muslimene i Xihaigu i Ningxia. Denne perioden førte ikke bare til at han konverterte til islam, men også til det én kritiker har kalt hans «åpne avvisning av kinesisk kultur», og til hans mest kjente bok: «Sjelens historie». Dette er et verk av narrativ historisk fiksjon som tar for seg personlige og religiøse konflikter under 172 års utvikling av Jahriyya tariqah i Kinas norvestregion, vevd sammen med hans personlige betraktninger. Litteraturforskning. The section "Constructing a 'Clean Spirit'" (pp. 133–50) is one of the only chapter-length analyses of Zhang in an English-language scholarly work. Tiya. Tiya er en by i det sydlige Etiopia, med ca 3400 innbyggere (2005). Byen er kjent for sitt fortidsminne, en samling på 36 steler. Fortidsminnet ble verdensarvområde i 1980. Stelene utgjør en gravplass, og 32 av de 36 granittstelene har graveringer. Motivene omfatter blant annet sverd, og flere figurer og symboler som er vanskeligere å tyde. Steinstøttene knyttes til en forhistorisk etiopisk kultur som er lite kjent. Den høyeste av støttene er 3,7 m. The Source. The Source (etablert 1993 i Trondheim) er en norsk jazzgruppe kjent fra en rekke innspillinger og samarbeid, spesielt for sine jule-konserter. Den ble etablert som kvartett av studenter ved Jazzlinja (NTNU), Trygve Seim saksofon, Øyvind Brække trombone, Per Oddvar Johansen trommer og Ingebrigt Håker Flaten bass. Flaten ble avløst av Finn Guttormsen i 1995, som igjen ble erstattet av Mats Eilertsen i 2005. Bandet ble nominert til Spellemannprisen 2007 i åpen klasse for albumet "The Source of christmas, Live". Cosmo's Factory. "Cosmo's Factory" er det femte studioalbumet til den amerikanske rockegruppa Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 25. juli 1970. Albumet inneholder flere av bandets mest kjente sanger, blant andre hit-singlene «Travellin' Band» og B-siden «Who'll Stop the Rain», «Run Through the Jungle» og dens B-side «Up Around the Bend» og «Lookin' Out My Back Door». "Cosmo's Factory" kom i 1970 på 1. plass på både Billboard 200 i USA og UK Albums Chart i Storbritannia. I 2003 fikk albumet 265. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone" sin liste over «Tidenes 500 beste album» Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty, unntatt hvor annet er notert. Harar. Harar (også skrevet som Harrar, Hārer, eller Harer) er en by i det østlige Etiopia, og hovedstad i Harariregionen. Byen ligger ca 500 km fra Addis Abeba, på en høyde i det etiopiske høylandet, 1885 moh. Byen har ca 155 813 innbyggere (2008). Byen er kjent som et betydelig handelssenter, for sin kaffe med samme navn som byen, og for sin befestede gamleby, som fra 2006 er et verdensarvområde. Byen regnes Den fjerde helligste byen i islam (etter Mekka, Medina og Jerusalem), og har verdens største konsentrasjon av moskeer: 82 moskeer og 102 andre helligsteder: relikvier, alter o.l. De tre eldste moskeene dateres til 900-tallet. Mange av de hellige stedene er samlet på og rundt "Feres Magala"-torget. Befolkning. Innbyggerne i Harar representerer ulike religioner og etniske grupper, blant annet amharer, oromoere, somaliere, guragie og tigreanere. Innenfor murene i gamlebyen er likevel flertallet av innbyggerne Harari. Harariene omtaler seg selv som "Gey 'Usu" («byens folk») og snakker et semittisk språk. Hararispråket utgjør en semitttisk språklomme i et område dominert av kusjittiske språk. Språket ble tidligere skrevet med arabisk alfabet, men har nylig gått over til fidelalfabetet. Historie. Harar ble grunnlagt en gang mellom 600-tallet og 1000-tallet, avhengig av ulike kilder. Byen utviklet seg til et senter for islams tro og kultur i Afrikas horn. Byen tilhørte "Adalsultanatet", og ble dets hovedstad i 1520, under "Abu Bakr". Herskeren "Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi" brukte byen som base da han på 1500-tallet førte en ekspansjonskrig som på et tidspunkt truet det kristne etiopiske keiserdømmet. Det var hans etterkommer, emir "Nur ibn Mujahid" som lot oppføre den kjente bymuren: 4 meter høy og med fem porter. Bymuren, kalt "Jugol" er godt bevart og regnes som et symbol for byen. Femtenhundretallet var byens gullalder. Kulturen blomstret, og handelen med kaffe, vevnader, kurvmakeri og bokbinding ble et kjennetegn ved byen. Byens herskere har slått egne mynter. De eldste kan muligens dateres til år 615, islamsk tid ("= 1218/19"), men eldste sikre datering er 1789, og flere ble slått på 1800-tallet. Byen beholdt sin uavhengighet inntil 1875, da den ble erobret av Egypt. I denne perioden bodde den franske forfatteren Arthur Rimbaud i byen, hans hus er nå et museum. Byen ble igjen selvstendig i 1885, men denne nye selvstendigheten varte bare i to år. Den 6. januar 1887, etter "Slaget ved Chelenqo", ble Harar innlemmet i det ekspanderende etiopiske keiserdømmet. Byens økonomiske rolle ble svekket etter at en jernbanelinje mellom Addis Abeba og Djibouti ble lagt utenom byen, nord for fjellene. Byen Dire Dawa ble grunnlagt i 1902 som "Nye Harar". Pendulum (album). "Pendulum" er det sjette studioalbumet til den amerikanske rockegruppa Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 7. desember 1970. Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger, hit-singelen «Have You Ever Seen the Rain?» og dens B-side «Hey Tonight». Dette er det siste CCR-albumet der Tom Fogerty medvirker. "Pendulum" regnes for å være bandets mest musikalsk varierte album, med utstrakt bruk av blåsere og orgel. Her finnes også den eksperimentelle låten «Rude Awakening, No. 2». Sporliste. Alle sangene er skrevet av John Fogerty. Mardi Gras (album). "Mardi Gras" er det sjuende og siste studioalbumet til den amerikanske rockegruppa Creedence Clearwater Revival. Det ble gitt ut 11. april 1972. Det er det eneste CCR-albumet som inneholder låtskriver-bidrag fra Doug Clifford og Stu Cook. "Mardi Gras" inneholder to av bandets mest kjente sanger – hit-singlene «Someday Never Comes» og «Sweet Hitch-Hiker». Tom Fogerty hadde forlatt bandet et år tidligere fordi han mente at hans ideer og sanger ble ignorert. Da dette albumet skulle spilles inn, ble de tre gjenværende medlemmene enige om å dele på låtskriveransvaret og produseringen. John Fogerty skrev kun tre av sangene på albumet, og bidro minimalt på de andres sanger. Clifford og Cook var misfornøyd med måten det ble «samarbeidet» på, og ble uvenner med Fogerty. Samtidig hadde Fogerty blitt uvenn med manager og produsent Saul Zaentz etter uenigheter om flere forhold i Fogertys kontrakt med plateselskapet Fantasy Records. I oktober 1972 annonserte bandet og plateselskapet at bandet var oppløst. Atamon. Atamon er et konserveringsmiddel. Det inneholder natriumbenzoat og benzosyre. Atamon er altså en buffer med pH = 4,5. Kjersti Lersbryggen Mørk. Kjersti Lersbryggen Mørk (født 1972) er cand. philol. i nordisk språk og litteratur med emnekretsen litteraturkritikk og barne- og ungdoms-litteratur. Hun arbeider til daglig som kurs- og informasjons- konsulent ved Norsk barnebokinstitutt, og har skrevet kritikker for barnebokkritikk.no. Hun har hovedfag om nyere norske bildebøker og har bakgrunn som lærer, forlagskonsulent og skribent. Eksterne lenker. Mørk, Kjersti Lersbryggen Tveit (Sveio). Tveit er en plass i Sveio, i Hordaland. Det ligger sør i kommunen, langs hovedveien riksvei 47 som en alternativ omvei rundt Tveitfjellet. Kan forveksles med Tveit i nærheten av Erve ca en mil øst-sørøst. Margunn. Margunn er et norsk og færøysk kvinnenavn. Det første navneleddet kan komme av det norrøne ordet "marr" som kan bety «hest» eller «hav», eller av andre navn som starter på Mar-, som Maria eller Margrethe. Det andre navneleddet kommer av det norrøne ordet "gunnr", «strid». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Margunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Enercon. Montering av en Enercon E-70 ENERCON GmbH er en tysk produsent av vindturbiner. Eier er "Aloys Wobben". Han etablerte ENERCON (ENERgy CONverter) i Aurich, Niedersachsen/Tyskland, i 1984. Enercon produserer vindturbiner med elektrisk effekt mellom 30 (E-10) og 6000 kW (E-126) og er markedsleder i Tyskland. Siden 1993 har Enercon bare bygget vindturbiner uten girkassen mellom rotor og synkrongeneratoren. ENERCON utvikler også vannturbiner (kontrakt for turbiner for et vannkraftverk i elv Weser i Bremen), svinghjul for lagring av elektrisk energi, vind-diesel systemer og en vindkraftstøttet båt ("E-Ship") som skal settes i drift i vinter 2008. I 2004 ble den første Enercon vindmøllen i Norge bygget på øya Utsira for Norsk Hydros demonstrasjonsopplegg for hydrogenproduksjon. Det er to E-40 med 600 kW og 44 m rotordiameter. I 2006 ble fem E-70 2,3 MW installert av TrønderEnergi i Valsneset vindturbinpark, Bjugn kommune på Fosen. En annen E-70 med 2 MW ble plassert i NTEs Hundhammerfjellet vindmøllepark i November 2006. I 2007 ble 12 E-70 2,3 MW installert av TrønderEnergi i Bessakerfjellet vindpark 1, Roan kommune på Fosen. I 2008 ble 13 E-70 2,3 MW installert av TrønderEnergi i Bessakerfjellet vindpark 2, Roan kommune på Fosen. I 2010 ble 8 E-70 2,3 MW installert av Kvalheim Kraft AS i Mehuken vindpark 2, ved Måløy i Vågsøy kommune. E-126. E-126 7,5 MW vindpark Estinnes Belgia, se 2-del blader 11x E-126 7,5 MW Estinnes Belgia, ferdig 10. oktober 2010 Porsche 914-6 GT. Porsche 914-6 GT er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Porsche, utviklet i samarbeid med Volkswagen og produsert for bruk i motorsport fra 1970 til 1972. Historie. Porsche 914 ble introdusert i september 1969, som et samarbeidsprosjekt mellom Porsche og Volkswagen om produksjonen av en sportsmodell. Bilen var midtmotorisert, hadde to seter og targatak, og var utstyrt med en fire- eller sekssylindret boksermotor. Volkswagen var ute etter en modell som kunne erstatte den aldrende Karmann-Ghia, mens Porsche trengte en ny innstegsmodell i programmet. Utgavene solgt som Volkswagen var utstyrt med firesylindret motor, og ble kalt "914/4", mens Porsches utgaver het "914/6" og var utstyrt med sekssylindrede motorer. På det amerikanske markedet ble alle modellene solgt som Porsche. Kun 3 360 eksemplarer av 914/6 ble bygget mellom 1970 og 1972, alle utstyrt med en 2,0-liters boksermotor. Modellen ble brukt i motorsport med en rekke forskjellige motorer, blant annet "T"-modellen, som var utstyrt med motoren fra Porsche 911. I 1970 kjørte Porsche en 914/6 GT i 24-timersløpet på Le Mans. Bilen kjørte inn til en sammenlagt sjetteplass, og vant sin klasse. Modellen dukker fortsatt opp i billøp for klassiske løpsbiler. 6 GT Toller (yrke). Toller er en yrkestittel som i dag brukes om ansatte i Toll- og avgiftsdirektoratet eksterne grener. Tollerne kontrollerer grensepasseringer og vareførsel og står for innkreving av avgifter og toll på ulike varer. I tillegg kontrolleres for innførsel av varer og gods som er lovstridig å føre inn. En toller i bibelsk sammenheng var en som samlet inn tollavgiften når mennesker skulle ha med seg varer inn i en by. En toller ble sett ned på i samfunnet, fordi de arbeidet for romerne og dermed ble de sett på som landsforrædere. I tillegg var det mange tollere som tok mer enn de skulle, og puttet overskuddet i egen lomme. Totenvika. Totenvika (lokalt bare "Vika") er et bygdelag lengst sør i Østre Toten kommune. Bygdelaget strekker seg øst-sørøstover fra tettstedet Skreia mot fylkesgrensa med Akershus, mellom stranda langs Mjøsa og Totenåsen. Riksvei 33 går gjennom Totenvika. Her er det skole og kirke, men få sørvisinstitusjoner. Den siste dagligvareforretningen (Birger Stuve) ble nedlagt ca. 2003. I 1981 bodde det 1218 personer her. Det er flere store gårdsbruk med variert produksjon. Siden jordene ligger lavt (Mjøsa er på ca 123 moh.) tas våronna et par uker før de høyere delene av kommunen. Befolkningen bor i hovedsak spredt, men på 1980-tallet ble det bygd ut ett større boligfelt (Helgestadfeltet). Seinere har det blitt oppført noen nye hus på tomter fra garden Sulustad, men noen større folketallsvekst har uteblitt. På slutten av 1990-tallet trodde politikere og administrasjon i Østre Toten kommune at Totenvika skulle bli Østre Totens nye vekstområde, på grunn av den relative nærheten til Gardermoen. Flyplassen ligger ca. 1 times kjøring fra Totenvika. Ved Panengen er det brygge og stoppested for Skibladner. Lengst sørøst i Totenvika ligger Fjellhaug med prøveskytefelt utover Mjøsa for Nammo / tidl.Raufoss Ammunisjonsfabrikk. En sektor ut i Mjøsa er fareområde for flytrafikken. En person fra Totenvika kalles en "vikværing". Østlia. Østlia er ei grend i Østre Toten kommune. Grenda ligger ned mot Mjøsa, mellom tettstedene Kapp og Bilitt. Tettbebyggelsen på Kapp går nå et stykke inn i det gamle Østlia. På høgda vest for Østlia ligger også den tidligere militærleiren Starum leir. Stedsnavnet Østlia er trulig gitt fra det gamle bygdesenteret Hoff med Hoff kirke. Østlia er den delen av mjøshellinga som ligger mot øst sett fra Hoff, mens naboområdet Nordlia ligger mot nord. En person fra Østlia kalles en "østliing". Tidligere ble Nordlia og Østlia samla kalt Lia. Begge heller mot nord-nordøst ned til Mjøsa. Mellom Nordlia og Østlia ligger Kapp i en bukt med neset Tallodden utenfor. I retning øst-sørøst grenser Østlia til Balke. Fra garden Ørud, nedenfor Starum leir, går veien «Blindtarmen» i retning Balke. Lengst nord i Østlia, innafor tettbebyggelsen på Kapp, ligger Kapp skole. Skolen het tidligere Kihle skole. Skolekretsen ble oppretta i 1893, til erstatning for Østerhaug. Østerhaug skole, som lå ca. to kilometer lenger sør, ble oppretta i 1860. Visegrád. Visegrád er en by nord for Budapest i Ungarn. Den tilhører Pest fylke, og ligger langs den delen av Donau som kalles Donaukneet. Det bor ikke mer en 1,500 mennesker i byen, men den er kjent for sin historie og er et populært mål for turister. Historie. Visegrad er først nevnt i et dokument fra 1009. Etter mongolinvasjonen i 1241 der store deler av landet ble lagt i ruiner, ble Visegrad et enda viktigere sted historisk sett. På 1300-tallet ble det gjort til Ungarns hovedstad. Dette varte i ca. 100 år, før den på ny ble flyttet tilbake til Buda. Etter at muslimene invaderte Ungarn etter slaget ved Mohacs, ble byen mindre og mindre viktig. Visegrad fikk bystatus i år 2000. Verdens befolkning. a> er de eneste to land med en befolkningsmengde over en milliard Jordas befolkning inndelt etter verdensdel målt i prosenter fra 1750 til 2005 Verdens befolkning er den totale summen av mennesker som lever på jorden i et gitt tidspunkt. Den 31.oktober 2011 ble verdens befolkning beregnet til å være på 7,00 milliarder. Verdens befolkning er forventet å stige til 9 milliarder i år 2050. Befolkningstall. Tabellen nedenfor gir en oversikt over historisk og fremtidig beregnet befolkningstall i verden, målt i antall millioner mennesker. Befolkningsøkning og prognoser. Befolkningsutvikling i de forskjellige verdensdelene (1950-2050). 1900-tallet var det århundre da befolkningsøkningen var høyest i menneskehetens historie. Det var to hovedråsaker til denne voldsomme økningen: moderne medisin og en massiv økning i landbruksproduktiviteten. I år 2000 kom FN med en beregning som sa at verdens befolkning økte årlig med 1,14% (eller ca 75 millioner). I følge opplysninger fra CIAs 2005–2006 "World Factbook"s, økte verdens befolkning daglig med 203 800. I 2007 oppjusterte de tallene til 211 090. På global basis har befolkningsveksten gått stadig nedover siden toppåret i 1963, da den årlige veksten var på 2,19%. Veksten er imidlertid fremdeles høy i Afrika sør for Sahara og Midtøsten. I noen land er det også negativ vekst. Dette gjelder særlig land i sentral-Europa og Øst-Europa (hovedsakelig grunnet lave fødselstall) og Sør-Afrika (hovedsakelig grunnet hiv-relaterte dødfall). I løpet av det neste tiåret regner man med at særlig Japan, Russland og noen land i Vest-Europa vil oppleve en negativ vekst grunnet lave fødselstall. Befolkningsvekst som overstiger det som samfunnet klarer å bære må hanskes med overforfolkningproblemer. I motsatt fall må områder betraktes som underbefolket hvis befolkningsmassen ikke er stor nok til å opprettholde det økonomiske systemet. FN kom i mai 2010 med en ny befolkningsprognose hvor man anslår at verden i 2050 vil ha ca. 9.3 milliarder mennesker. Av disse vil ca. 5.1. milliarder bo i Asia og ca. 2.1 milliarder i Afrika. 739 millioner anslås å ville bo i Latin-Amerika og Karibbia, 719 millioner i Europa og 446 millioner i Nord-Amerika. I 2100 anslår FN at verden vil ha over 10 milliarder mennesker, hvorav ca. 4.6 milliarder i Asia og ca. 3.6 milliarder i Afrika. De 15 største landene i 2100 vil i følge prognosene være i rekkefølge: India, Kina, Nigeria, USA, Tanzania, Nigeria, Pakistan, Kongo, Filippinene, Brasil, Uganda, Kenya, Bangladesh, Etiopia og Irak. Milepæler. Følgende oversikt viser at verdens befolkning har tredoblet seg på 72 år og doblet seg på 38 år opp til år 1999. Befolkningstetthet. Befolkningen i Asia utgjør over 60% av verdens befolkning med totalt 3,8 milliarder. Kina og India alene huser henholdsvis 20% og 16% av verdens totale befolkning. Europa med sine 710 millioner utgjør 11%, Nord-Amerika med sine 514 millioner (8%), Sør-Amerika med sine 371 millioner (5,3%) og Osceania med sin 30 millioner (0,5%) De 17 mest befolkede land i verden. De 15 meste befolkede land i verden Ca 4,4 milliarder mennesker lever i disse 17 landene, noe som utgjør rundt to-tredjedeler av verdens befolkning. Medlemslandene i EU er bebodd av 494 millioner mennesker – noe som utgjør ca 7,3% av verdens befolkning (2006). Kurilsk bobtail. Kurilsk bobtail er en katterase som har eksistert i isolasjon på Kurilene, en russisk øygruppe som strekker seg mellom Hokkaido i Japan og Kamtsjatkahalvøya i Sibir og markerer skillet mellom Okhotskhavet og Stillehavet. Rasen har en særpreget kort hale, som kan se ut som er liten dusk men som varierer i lengde. Halen er unik for hver katt. I Russland finnes det flere dokumenter som omtaler katter med kort hale som ble brakt med hjem fra øyeområdene av militære eller forskere på midten av det 20. århundre. Kurilsk bobtail ble første gang utstilt i 1990. Mange utenlandske eksperter var da bekymret for at den kunne være en variant av japansk bobtail, med tyngre bygning. Japanese bobtail er imidlertid en rase skapt av mennesker, mens kurilsk bobtail har eksistert og formert seg i sitt naturlige miljø uten innblanding fra mennesker. Genetikk og avl. Mutasjonen for kort hale er et dominant gen. Når kurilsk bobtail blir paret med en normalhalet katt får alle avkommende korte haler eller haler med knekk. Halelengde varierer fra veldig kort til nesten normal lengde med flere bøyer og sammenvokste ledd. Halelengden er stabil i oppdrett. Kurilsk bobtail ble offisielt anerkjent av WCF i 1995 og av FIFe i 2002, i en korthåret og en langhåret variant. Rasen stilles ut i kategori 3. Kattenes karakter gjør dem populære. I dag har kurilsk bobtail tredje eller fjerde plass i popularitet blant rasekatter i Russland, innenfor WCF. I hele Russland er ca 40-70 oppdretter av rasen. Det finnes også en i Tyskland, en i Litauen, en i Belgia, og en i Canada. En kastrert hannkatt har dessuten blitt importert til Sverige. Karakter. Kurilsk bobtail er en sterk katt med et vilt uttrykk. Den er mild i gemyttet, glad i kos og elsker å være sammen med mennesker og andre dyr. Den er omstillingsdyktig og stoler på sine omgivelser. Rasen kan læres opp til enkle triks. Tellervinini. Tellervinini er en liten gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Danainae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Man regner med bare én slekt, "Tellervo", og disse sommerfuglene finnes bare innen et begrenset område fra Sulawesi i nordvest til Salomonøyene i nordøst og det nordlige Australia i sør. Sommerfuglene er ganske variable og har blitt gitt en lang rekke navn, men det finnes trolig bare seks forskjellige arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne ca. 40 mm), slanke sommerfugler med avrundede vinger. Kroppen er lite hårete, antennene slanke og rundt halvparten så lange som forvingene. Vingene er svarte med store, hvite felter, størrelsen og formen på disse er ganske variabel. Sommerfuglene virker påfallende spinkle. Levevis. Tellervinini er skogsinsekter som har larver på planteslekten "Parsonsia" (Apocyanaceae). Disse plantene er giftige, og sommerfuglene lagrer giften og blir dermed uspiselige eller usmakelige. Andersgard. Andersgard er en gard (gnr. 127) og et vegkryss ("Andersgardkrysset") i Nordlia i Østre Toten. Ved Andersgard kommer fylkesvei 85 inn på riksvei 33. Andersgard ligger ned mot Mjøsa, og her er det ei badestrand som tidligere var mye brukt. Garden har i dag (2007) ca. 215 mål dyrka jord, 255 mål skau og 10 mål beite. Beitet er nå hestehavn, da det på Andersgard er traverhester og næringsvirksomhet knytta til hest. I tillegg er det sag på garden. Bebyggelsen på Andersgard er hovedsakelig fra rundt 1850, og gardstunet viser derfor stor historisk kontinuitet. Husa danner et ganske regelmessig firkanttun. Husmannsplassene Andersgardbakken og Andersgardstranda hørte til garden. Navnet tolkes av Oluf Rygh som opprinnelig "Arnþórsgarðr", av mannsnavnet Arnþórr og gard. Calinaginae. Calinaginae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Man regner med bare én slekt, "Calinaga". Disse sommerfuglene har vært vanskelige å plassere systematisk, men fylogenetiske analyser basert på DNA tyder på at de er beslektet med undergruppene ringvinger (Satyrinae) og Charaxinae. De er store, mørkfargede sommerfugler som etterligner giftige monarksommerfugler (Danaini) av slekten "Tirumala". Det er publisert en lang rekke navn innen denne slekten, men tallet på reelle arter er usikkert. Utseende. Ganske store (vingespenn rundt 80 mm), slanke sommerfugler med store vinger. De etterligner monarksommerfugler av slektene "Danaus" og "Tirumala" og ligner sterkt på disse, også på arter av "Limenitis" (Limenitidinae). Kroppen er slank, antennene forholdsvis korte (rundt 1/3 så lange som forvingene). Brystet (thorax) er ofte mer eller mindre kledt med skarpt røde hår. Vingene er mørke med lyse (hvite, gule eller lyseblå) flekker og striper. Forvingene er avlange, avrundet trekantede, bakvingene forholdsvis store og avrundede. Larvene er grønne og nakne. Puppene er glatte og runde og minner sterkt om små, umodne frukter som henger fra grenene på vertsplanten. Levevis. Larven til "Calinaga buddha" lever på "Morus australis" (morbærfamilien, Moraceae). Prins Eugen. Eugen Napoleon Nikolaus (født 1. august 1865 på Drottningholms slott, død klokken 10.25 den 17. august 1947 på Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm) var en svensk prins, norsk prins (1865–1905), hertug av Närke samt kunstner. Han var den yngste sønnen til Oscar II og Sofia av Nassau og bror til Gustaf V. Biografi. Eugen kalles ofte for kunstnerprinsen. Han ville tidlig bli kunstner, men faren Oscar II var til å begynne med veldig avvisende til dette. Til slutt fikk han tillatelse til å begynne å studere. Han begynte hos Hugo Salmson og fortsatte senere i Paris, bl. a hos Léon Bonnat. Han var også på sommerbesøk på Skagen. Eugen tilhørte kretsen rundt Konstnärsförbundet og bidrog til det nasjonale landskapsmaleriet med blant annet skildringer av det svenske kulturlandskapet, Södermanland og Stockholm samt Österlen. Hans kanskje mest kjente maleri er "Molnet", som han malte i flere versjoner. Han er representert med dekorativ veggmalerier på Dramaten og i Stockholms rådhus, dessuten har han også laget altertavlen i Kiruna kyrka. Prins Eugen har også laget altertavlen, "Den stigande solen" som han ga til Djurgårdskyrkan, mellom Gröna Lund og Skansen i Stockholm. I 1905 kjøpte Eugen Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm, og lot den framtredende arkitekten Ferdinand Boberg tegne sitt nye hjem i jugendstil. Han testamenterte sin store kunstsamling på Waldemarsudde til den svenske stat. Samlingen inneholder verk av blant andre Anders Zorn, Carl Larsson, Ivan Aguéli, Carl Fredrik Hill samt maleriene "Strömkarlen" av Ernst Josephson, som prinsen kjøpte da den ble refusert av Nationalmuseum. I hagen finnes en skulpturpark med verk av de store skulptørene, f.eks Carl Milles, Carl Eldh, Christian Eriksson og Liss Eriksson. Hjemmet fungerer nå som et kunstmuseum, der prinsens egen samling utgjør stammen. I 1947 ble Eugen tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen». Prins Eugen var den første svenske kongelige som ble kremert. Hans urne ble begravet i Waldemarsuddes hage. Reaksjonsevne. Reaksjonsevne er evnen til å oppfatte og tolke signaler på en riktig og hurtig måte. Mentalt sett kan reaksjon bety hvor raskt en reagerer for eksempel på startskuddet i et kappløp. I dagligtale nyttes begrepet overlappende med bevegelseshurtighet, eller akselerasjon. Et mottak av en ball krever god reaksjonsevne for å oppfatte hva som skjer, og hvor ballen er på vei. Det er bevegelseshurtighet som deretter avgjør om hånden raskt nok er i posisjon. Teknikken avgjør om hånden klarer å fange og holde ballen. Hele denne prosessen vil noe upresist omtales som god reaksjonsevne, selv om reaksjon bare er en del av operasjonen, dog en viktig, og avgjørende del. Øyvind Eikrem. Øyvind Eikrem (født 1973 i Trondheim) er en norsk sosialantropolog og psykolog. Han er dosent ved Mittuniversitetet, Sverige. Eikrem gjennomførte ved NTNU encyklopedisk rettede studier og avla høyere grads eksamener i sosialantropologi, psykologi og filosofi (cand.polit., cand.philol. og cand.psychol.) ved NTNU. Han studerte også til MBA ved den internasjonale toppskolen IE Business School i Madrid, Spania. I 2004 ble han kreert dr.polit. fra NTNU på en avhandling om grunnlagsproblematikk innenfor økonomisk antropologi og psykologi. Et av Eikrems hovedfokus i en årrekke er forskning på hvordan moderne økonomisk liv faktisk utspiller seg; hans tilnærminger støtter seg til både eksperimentelle design samt etnografiske "real-life" tilnærminger. Både premisser og konklusjoner er i stor grad å oppfatte som et kritisk supplement til herskende hovedstrøms forståelse av økonomiske systemer. Eksotisk etnografisk forskning med lange feltarbeider har han utført i Karibien, særlig Curaçao (med fokus på etnisitet og identitet), og i Sør-Amerika (spesielt Colombia) med fokus på voldens konsekvenser for psykisk helse og sosial forståelse. Eikrem er en meget brukt kommentator på aktuelle spørsmål i ulike nyhetsmedia, bl.a. Dagens Næringsliv, E24, Adresseavisen, VG og NRK P1. Eikrem var medlem av programstyret ved NTNUs Globaliseringsprogrammet fra 2007 fram til sent 2010. Eikrem var i perioden 2007 til 2008 dekanus ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Nord-Trøndelag, men trakk seg fra stilling på bakgrunn av årelange og store interne problemer i avdelingen. Fra 2008 til 2010 var han førsteamanuensis i sosial- og kulturpsykologi ved NTNU. Eikrem gikk til sak mot NTNU med påstand om fast ansettelse etter å ha vært såkalt midlertidig ansatt som førsteamanuensis med fem ulike halvårskontrakter fra februar 2008 til juni 2010, men tapte rettssaken i tingretten mot universitetet. Tingrettens avgjørelse ble anket av Forskerforbundet og Eikrem. Ankesaken ble behandlet i Frostating Lagmannsrett juni 2012. Dom falt i juli 2012 i NTNUs favør. Murray Burnett. Murray Burnett (født 1911, død 23. september, 1997) var en høyskolelærer og manusforfatter fra New York. Burnett og Joan Alison skrev teaterstykket "Everybody Comes to Rick's", som er grunnlaget for manuskriptet til filmklassikeren "Casablanca" med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman. Madeline Zima. Madeline Rose Zima (født 16. september 1985) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen "Grace Sheffield" i tv-serien "The Nanny" eller mere nylig som en promiskuøs 16-år gammel jente sammen med David Duchovny i tv-serien "Californication". Tidlig liv. Zima ble født i New Haven i Connecticut av Marie og Dennis Zima. Hun har to søstre, Vanessa og Yvonne, begge to er skuespillere. Karriere. Hun spilte rollen "Grace Sheffield" i tv-serien "The Nanny" i seks år. Zima har blitt kjent for sitt arbeide i filmer som "The Hand That Rocks the Cradle" og mest nylig for å ha vært med i Hilary Duff-filmen "A Cinderella Story" og "Dimples", "Looking for Sunday", "Once in a Very Blue Moon" og "Legacy". I komplett kontrast til sine tidligere tv-roller, spilte Zima i 2007 en promiskuøs 16-år gammel jente og var med i sex-scener med David Duchovny i tv-serien "Californication", som ble vist på tv-kanaler i Australia, Norge (TV 2), Storbritannia og Nederland. I serien spiller hun også sammen med andre skuespillere som Natascha McElhone, Madeleine Martin og Evan Handler. Hal B. Wallis. Hal B. Wallis (født Harold Brent Wallis i Chicago, Illinois 14. september 1899, død 5. oktober, 1986) var en amerikansk filmskaper og produsent. Familien hans flyttet til Los Angeles, California i 1922 hvor han etterhvert fikk seg jobb hos Warner Bros. i 1923. Blant de mange store filmene han har produsert finner vi "Casablanca", en av de mest kritikerroste filmene i Hollywoods historie, i tillegg til den Oscar-belønte filmen "Jente med mannsmot" med blant annet John Wayne. Wallis sluttet hos Warner Bros. i 1944 for å jobbe som selvstendig produsent. Hal Wallis var gift to ganger, først med skuespilleren Louise Fazenda og senere med skuespilleren Martha Hyer (1966–1986) Han døde i Rancho Mirage, California, 88 år gammel. Paul Henreid. Paul Georg Julius Hernried Freiherr von Wassel-Waldingau (født 10. januar 1908, død 29. mars 1992), bedre kjent som Paul Henreid, var en østerriksk skuespiller og filmregissør. I 1942 spilte Henreid i sine to viktigste filmer. I "Now, Voyager", skapte han sammen med Bette Davis en av tidenes mest imiterte filmscener, når han tenner to sigaretter og gir den ene til henne. Henreids neste rolle var Victor Laszlo, en heroisk anti-Nazi-leder, i filmen "Casablanca" med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman. I 1946 ble Henreid amerikansk statsborger. Henreid har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en (for film) på 6366 Hollywood Boulevard og den andre (for TV) på 1722 Vine Street. Canon EOS-1D Mark III. thumb Canon EOS 1D Mark III er digitalt speilreflekskamera i proffsegmentet som er produsert av Canon. Det ble lansert 22. februar 2007, som en ny version av Canon EOS 1D Mark II. Den 20 Oktober 2009 ble oppfølgeren Canon EOS 1D Mark IV lansert. Maksymilian Goldfeders palass. Maksymilian Goldfeders palass (polsk "Pałac Maksymiliana Goldfedera") ligger ved Piotrkowska-gaten 77 i Łódź. Det ble bygd i italiensk renessanse i årene 1889–1892 etter tegninger av byarkitekten Hilary Majewski, i et av byens mest representative strøk. Det to etasjer høye palasset og dets tilbygg huset opprinnelig et bankhus i første etasje og privatleiligheter i andre. Etter Goldfeders død i 1923 gikk firmaet til grunne, og bygningen ble i 1930 kjøpt opp av et trikkselskap. I dag har flere institusjoner sine seter her, blant annet den kjente studentklubben «Siódemki». Goldfeder Goldfeder Anschlussmedaljen. Anschlussmedaljen ("Die Medaille zur Erinnerung an den 13. Marz 1938") er en medalje ifra Det tredje rike. Historie. Medaljen ble innført den 1. mai 1938 og ble laget for å minne Tysklands annektering av Østerrike i 1938, også kjent som «Anschluss». Medaljen ble gitt til alt tysk militært personell som marsjerte inn i Østerrike, østerrikske medlemmer av NSDAP, tyske såvel som østerrikske embedsmenn, og andre østerrikere som deltok eller medvirket til annekteringen av Østerrike. Medaljen ble utdelt frem til 13. desember 1940, og totalt ble 318 689 medaljer utdelt. Design. Medaljen var basert på emblemet for nazipartiets partidag i 1938 og ble designet av professor Richard Klein. På advers er det en mann, stående på et podium med det tredje rikes riksvåpen, med et tysk hakekorsflagg. Med den andre hånden hjelper han en annen mann med avslitt kjetting opp på podiet. På revers er datoen av annekteringen, 13. mars 1938, omgitt av setningen: «Ein Volk, Ein Reich, Ein Führer» (ett folk, ett rike, en fører). Medaljen har et medaljebånd som er rødt med hvit/sort/hvit stripe på begge sidene av båndet. Medaljen ble produsert av buntmetall. Alexius I Megas Komnenos. Alexius I Megas Komnenos (Gresk: "Αλέξιος Α΄ Μέγας Κομνηνός") var født i Konstantinopel i 1182 og styrte Trapezunt fra 1204 til 1. februar 1222. Alexius I Megas Komnēnos var sønnen til Manuel Komnenos som var i slekt med den østromerske keiseren Andronikos I, og moren hans Rusudan som var i den kongelig georgiske kongefamilien. Men i 1185 ble Andronikos I drept og Manuel ble gjort blind og moren hans Rusudan dro til Georgia eller et sted nær Svartehavet. Det gjorde at han og broren hans, David Komnenos, forsvant fra historien helt til de kom til makten i Trapezunt i 1204. Trapezunt. Alexios I Megas Komnenos og hans bror David Komnenos kom til makten takket være deres tante, Tamar av Georgia, som var dronning av Georgia. Men dessverre for Alexios I Megas Komnenos ble hans bror drept i 1214 av sultan Kay Ka'us når han erobret Sinope fra keiserriket Trapezunt Andalusisk arabisk. Andalusisk arabisk (også kalt spansk arabisk) var en variant av arabisk som ble talt av muslimene i Al-Andalus, de regionene på den iberiske halvøy som var under muslimsk styre. Språket døde ut etter moriscoenes utvisning etter "reconquista". Språket brukes fortsatt i andalusisk musikk, og har hatt en viss innflytelse på mozarabisk, spansk, katalansk, portugisisk og marokkansk arabisk. Andalusisk arabisk spredte seg raskt i Al-Andalus, og var i muntlig bruk i de fleste deler av Al-Andalus mellom det 9. og 15. århundre. Språket hadde høyest antall brukere – mellom 5 og 7 millioner brukere, i det 11. og 12. århundre. Deretter sank bruken av språket gradvis på grunn av de kristnes sakte men sikre gjenerobring av området, men det forble i bruk i enkelte kristenkontrollerte områder helt til den endelige utvisninga av muslimene i begynnelsen av det 17. århundre. I 1567 utga kong Filip II av Spania et kongelig dekret forbød all bruk av arabisk i alle sammenhenger. Moriscoene ble gitt tre år til å lære seg de kristne spanjolenes språk, før de måtte kvitte seg med alt arabiskspråklig materiell. De eldste bevisene på ytringer på andalusisk arabisk er fra mellom det 10. og det 11. århundre, i isolerte sitater, prosa og strofiske dikt (muwashahat), og så, fra det 11. århundre og utover, i strofiske dialektale dikt og i dialektale ordtaksamlinger. Den siste beviselige bruken av språket er noen forretningsnedtegnelser og et brev skrevet på begynnelsen av det 17. århundre i Valencia. Digresjon. Digresjon (fra latin: avvik, det å gå bort, av dis- og gradi 'gå') er et sidesprang fra et hovedemne. Innen retorikken kalles det digresjon når det i en tale er et planlagt sidesprang. En klassisk tale hadde fem elementer: Innledning, utredning, argumentasjon, digresjon og konklusjon. Fremdeles kan man finne mønsteret brukt i prekener. I litteraturen finner man det i bruk i verker av Tolstoi, J.D. Salinger, Marcel Proust, Henry Miller, Milan Kundera og Robert Musil så vel som i verkene til en lang rekke av de klassiske forfatterne. Campomarino. Campomarino er en kommune i provinsen Campobasso i regionen Molise i Italia. Kommunen har et areal på 76,3 km² og ca. 7000 innbyggere. Hamar kommunestyre 2003–2007. Kommunestyretvalget i Hamar 2003 førte til fortsatt styre av den lokale valglista By- og bygdelista. Einar Busterud, som var valgt som representant for By- og bygdelista fortsatte som ordfører. BBL hadde fått flertall i kommunestyret sammen med Sosialistisk Venstreparti, Pensjonistpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og én uavhengig representant, Hans Arnseth. Varaordfører var Terje Selnes, som var valgt som representant for Sosialistisk Venstreparti. Etter valget i 1999 var egentlig alt klart for fire nye år med Ap-ordfører, etter at SV hadde forhandlet fram en avtale med dem. Partiet innkalte til medlemsmøte, og der ble det, med åtte stemmer mot sju stemmer, bestemt at partiet i stedet skulle støtte By- og bygdelista. Et partimedlem som støttet samarbeid med Ap måtte gå før voteringen begynte. Hadde hun kunnet delta ved avstemningen ville partiet ha støttet Ap, ettersom leder har dobbeltstemme. Det var likevel ikke nok for å få ordføreren. De trengte fortsatt én stemme. Hjelpen kom fra Hans Arnseth. Han ble valgt inn i kommunestyret for Fremskrittspartiet, men meldte seg ut av partiet under forhandlingene for å støtte Einar Busterud (Frp ville ikke støtte noen liste). Arnseth var uavhengig de fire neste årene. Foran valget i 2003, ble han tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet igjen, og sto på tredjeplass på lista. Arnseth ble valgt inn på ny. Frp hadde satset på samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti, men de fikk altfor få stemmer til å få noen betydning. Da valget av ordfører ble gjort, meldte Arnseth seg ut av Frp og støttet Busterud, og ble nok en gang tungen på vektskåla – akkurat som fire år tidligere. Før BBL kom til makta i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927. Misanthropy Records. Misanthropy Records er et tidligere britisk plateselskap. Selskapet ble dannet i 1993 av Tiziana Stupia, opprinnelig kun for å utgi et album av Burzum. Bakgrunnen for opprettelsen av selskapet var at etter at Varg Vikernes i august 1993 ble arrestert for drapet på Mayhem-gitaristen Øystein Aarseth var det ingen plateselskap som ønsket å ha noe med ham å gjøre. Han forsøkte å gi ut det neste Burzum-albumet selv, men fant ut at å drive verdensomspennende distribusjon fra en fengselscelle var meget vanskelig. Tiziana Stupia, som var en fan av Burzum, ble opprørt da hun hørte dette, og hun kontaktet flere plateselskaper for å få dem til å utgi albumet, men uten hell. Til slutt var det en som svarte henne: «Hvis det er så viktig for deg at disse Burzum-albumene blir utgitt, hvorfor gjør du det ikke selv?». Tiziana bestemte seg da for å gjøre akkurat det, og startet "Misanthropy Records". Kontrakt med Vikernes ble signert, og like etter så den første utgivelsen til "Misanthropy Records" dagens lys. Responsen var så positiv at Tiziana Stupia bestemte seg for å drive selskapet videre. Det ble utgitt ytterligere to Burzum-album, og deretter begynte selskapet å signere andre band, som Fleurety, In the Woods... og Ved Buens Ende. Alle utgivelsene til "Misanthropy Records" var innen forskjellige heavy metal-sjangere. Selskapet la ned driften i 2000, ettersom Tiziana Stupia ønsket å konsentrere seg om sin karriere som hedensk prestinne. Deler av selskapets katalog ble solgt til Candlelight. David Megas Komnenos. David Megas Komnenos (også kalt "David av Trapezunt") (Gresk:Δαβίδ Μέγας Κομνηνός) var født i Trapezunt i 1408 og døde i 1463. Han regjerte fra 1459 til 1461 og var den siste keiseren av Trapezunt. Han var den tredje sønnen til Alexios IV av Trebizond som var keiser fra 1417 til 1429. Da Mehmed II erobret Trapezunt, dro David Megas Komnenos til Roma og skiftet religion fra ortodoks kristendom til katolsk kristendom. Han var gift med Helena Kantakouzene og de fikk 10 barn. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) er en statlig enhet etablert etter initiativ fra daværende Helse- og sosialdepartementet i 2003. Enheten har fjorten ansatte (desember 2006). NAKMIs virksomhet konsentrerer seg om innvandreres og flyktningers helse og omsorg, både psykisk og somatisk. NAKMI er administrativt underlagt Oslo Universitetssykehus. Bernadette Kumar ble NAKMIs nye direktør 1. desember 2010. Mozarabisk. Mozarabisk var et kontinuum av romanske dialekter som ble talt i muslimskdominerte områder på den iberiske halvøy i tidlige stadier av iberoromanske språks utvikling. Dette dialektkontinuumet ble kjent som språket mozarabisk, selv om det aldri var én felles språkstandard. Til motsetning fra andre romanske språk ble mozarabisk skrevet med det arabiske alfabetet, og ikke med det latinske. Mozarabisk hadde en stor påvirkning på portugisisk og spansk – da særlig Andalusia-spansk – noe som kan forklare hvorfor disse språkene har mange ord av arabisk opphav. Språket ble talt av mozarabere (kristne som levde som dhimmier), muladier (de innfødte spanjolene som konverterte til islam) og noen lag av lederfolkene arabere og berbere. Mozarabernes kulturspråk fortsatte å være latin, men etter hvert ble flere og flere unge mozarabere utdannet i arabisk. På grunn av mozarabisk utvandring mot nord finner man arabiskspråklige stedsnavn i områder hvor det ikke var islamsk styre lenge. Med hhv. dypere islamisering og reconquista ble mozarabisk etter hvert bytta ut med enten arabisk eller romanske språk. David Komnenos. David Komnenos (født 1184 i Konstantinopel, død 1. februar 1212 i Sinope) var en trapezuntisk keiser. Han styrte Trapezunt sammen med broren Alexios I Megas Komnenos fra 1204 til 1. februar 1212, da David Komnenos ble drept. David Komnenos var Manuel Komnenos' og Rusudan andre sønn. Faren var i slekt med den bysantinske keiseren Andronikos I og moren var i den georgiske kongefamilien. Men i 1185 ble Andronikos I drept og Manuel gjort blind og moren hans Rusudan dro til Georgia eller et sted nærmere svartehavet. Dette gjorde at han og hans bror Alexios I Megas Komnenos forsvant fra historien frem til de kom til makten i Trapezunt 1204. David Komnenos ble drept i Sinope i 1212. Kora. Kora er et strengeinstrument som brukes av mandefolket i Vest-Afrika. Koraspill er forbundet med griot-tradisjonen. Rollen som griot går i arv fra far til sønn, og i griot-familier lærer fedre sine unge sønner først å bygge sin egen kora, deretter å spille på den. I Gambia regnes koraen som nasjonalinstrument. Koraen er en luttliknende harpe, der kroppen er lagd av en kalebass med hud spent over. Instrumentet har 21 strenger. Koraen spilles vanligvis i sittende stilling, med instrumentet opprettstående med strengene rett mot utøveren. Det spilles med begge hender som på ei harpe. Når koraen spilles av en jeli, som er mandefolkets skalder, blir instrumentet ofte ledsaget av en kvinnelig jelisanger. Jelien kan sjøl legge inn vokalpartier som priser gudene eller fordums konger og helter. Koraen har vist seg å appellere også til et vestlig publikum, både i sin opprinnelige form og i elektrifisert utgave. Flere senegalesiske musikere bosatt i Norge har bidratt til å gjøre koraen kjent for et norsk publikum. Blant de fremste er Solo Cissokho, som har bodd i Norge siden 1995, og Aliou Cissokho, som døde i 2010. Solo Cissokho har utgitt plater og turnert med folkemusikerne Kirsten Bråten Berg og Hallvard T. Bjørgum, og med gitaristen Knut Reiersrud. Også mange gambiske koraspillere har turnert og gitt ut plater i Europa, bl.a. Dembo Konte, Malamini Jobarteh, og Kausu Kouyate. Den amerikanske jazzpianisten Herbie Hancock har i samarbeid med Foday Musa Suso lagd en korabasert musikalsk fusjon. Toumani Diabate har danna gruppa Songhai sammen med spanske flamenco-rock-musikere. Gitaristen Mory Kante fra Guinea har gjort seg bemerket med koramelodier spilt på elgitar o.a. instrumenter. Schmedeswurth. Schmedeswurth er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schmedeswurth hører under Marne-Nordsjøs amt, hvor den er den eldste kommunen. 8 av 9 plasser i kommunestyret er holdt av FWV, en uavhengig liste. Borgermesteren, Harm Schloe, representerer også FWV. Jack's Mannequin. Jack's Mannequin er et amerikansk band som har holdt på siden ca. 2000. I 2005 kom de med singelen «The Lights And Buzz», og senere kom albumet "Everything In Transit". Det tok dem tre år å få til et nytt album de ble fornøyde med, og det het "The Glass Passenger" som kom ut i 2008. De fikk også en sang med på soundtracket til Supermann-filmen "Superman Returns" som kom ut i 2006 og het "Sound of Superman". Andre artister som også hadde sanger på dette albumet var Paramore, Plain White T's, The Academy Is... og mange fler. På albumet "Everything In Transit" hedrer de også old school-bandet The Beach Boys. De var også med på en episode av "Under samme tak" med bla. Mary-Kate og Ashley Olsen og Bob Saget. Andrew McMahon er vokalen i Jack's Mannequin. Han har selv lidet av Leukemi og er derfor veldig engasjert i arbeidet for å hjelpe bla. ungdom med denne sykdommen. De har også vært nominert til Band of the Year at the 2004 College Music Awards. De vant den ikke, men Andrew og gjengen var takknemelige nok for nominasjonen. Jack's Mannequin har også opptrått på et par episoder av den kjente ungdomsserien "One Tree Hill". Der Peyton Sawyer (Hilarie Burton) har en klubb som heter Tric hvor folk i alle aldre kan komme og se på band og artister opptre. Artister og band som bla. Fall Out Boy, Lupe Fiasco og Bethany Joy Galeotti har hatt konserter. Schrum. Schrum er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schrum hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå før 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Schülp (Ditmarsken). Schülp er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Schülp hører under Büsums amt, og lå før 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Stelle-Wittenwurth. Stelle-Wittenwurth er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Stelle-Wittenwurth hører under Heides omlands amt, og lå før 1. januar 2008 i Weddingstedts amt. Slippery When Wet. "Slippery When Wet" er et musikkalbum av Bon Jovi, utgitt 18. august 1986. Det ble en stor kommersiell suksess og har solgt mer enn 20 millioner eksemplarer, hvorav 12 millioner i USA, og ble det store internasjonale gjennombruddet for Bon Jovi. Den inneholder hitsene «Livin' on a Prayer», «You Give Love a Bad Name» og «Wanted Dead or Alive». Strübbel. Strübbel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Strübbel hører under Büsums amt, og lå før 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Süderdeich. Süderdeich er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Süderdeich hører under Büsums amt, og lå før 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Süderdeich jernbanestasjon ligger på strekningen Heide–Neumünster. Kjempetreveps. Kjempetreveps er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever helst i skog med bartrær. Kjempetrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Når de flyr høres en tydelig summing. Det hender at kjempetrevepsen flyr i bebodde områder utpå sensommeren, og er derfor ofte å se i dagspressen som «Hva er dette ?» Grunnen er at de kan være klekt fra ved eller at hunner ofte flyr over større områder og leter etter et sted å legge egg. Kjempetreveps lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hunnen er mellom 24 og 44 millimeter og har en mørk kropp med gule flekker på bakkroppen. Eggleggningsrøret er kraftig. Det er gul-brunt, men mørkt ut mot spissen. Hannen er mindre enn hunnen, bare mellom 12 og 32 millimeter. Vingene er svakt røykfarget. Beina er gule, bortsett fra at lårene (femur) er mørke. Hodet er bredest bak øynene, og er svart med en stor gul flekk bak hvert øye. Antennene er trådformet, gul av farge. Hunner har i bakkroppen, noe beholdere (mycetangier), med et slim. Dette slimet har soppsporer, og litt av det legges sammen med eggene. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. Kjempetreveps finnes i åpen barskog. De oppsøker ofte hogstfelt. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Flygetiden er fra juli til september, på solskinnsdager. Vanligvis er det hunnen en ser, hanner er sjeldnere. Hver hunn legger et sted mellom 50 og 350 egg. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i nylig felte grantrær uten bark, eller levende trær som allerede er syke. Hun velger helst vanlig gran, lerketre, furu eller edelgran. Eggene legges i grupper på 4-8 egg, mellom 5 og 10 millimeter inn i treet. Etter eggleggingen dekkes eggene med et slim som inneholder en tredrepende sopp. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De gnager i treet og soppen følger etter. Soppen bryter ned treverket noe som gir larven letter tilgang på næringen, som er trefiber og sopphyfer. Etterhert som larven gnager utvider gangen seg i bredden. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer noen centimeter inn i treet. Kjempetreveps tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. Kjempetreveps har vid utbredelse og finnes i store deler av Sør- og Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge. Systematisk inndeling. Kjempetreveps er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en parafyletisk gruppe, siden de trolig har gitt opphav til stilkvepser. Süderdorf. Süderdorf er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Süderdorf hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Süderhastedt. Süderhastedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Süderhastedt hører under Burg-Sankt Michaelisdonns amt, og lå før 1. januar 2008 i Burg-Süderhastedts amt. Det tidligere amtet var halvveis oppkalt etter kommunen. Süderheistedt. Süderheistedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Süderheistedt hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Hennstedts amt. Fra 2009 har Hägen også inngått i kommunen. Tellingstedt. Tellingstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Tellingstedt hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Det tidligere amtet var administrert fra, og oppkalt etter, Tellingstedt. Geografi. I 1970-årene mistet kommuen Rederstall, vest for Tellingstedt, sin status som egen kommune, og ble slått sammen med Tellingstedt. De to kommunene grenser derimot ikke til hverandre, så Tellingstedt er den eneste kommunen i Ditmarsken som har en egen eksklave. Politikk. Karsten Jasper, som representerer Christlich Demokratische Union (CDU), har vært borgermester siden 1990. Kommunestyre. Valgoppslutningen blant de stemmeberettigede lå på 66,7 prosent. Tensbüttel-Röst. Tensbüttel-Röst er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Tensbüttel-Röst hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå før 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Fuksin. Fuksin eller rosanilinhydroklorid er et magenta fargestoff med kjemisk formel C20H19N3·HCl. Det finnes andre produkter med liknende kjemisk formel som selges som fuksin, og flere dusin andre synonymer av molekylet. Det blir magenta når det blir oppløst i vann; som fast stoff danner det mørke, grønne krystaller. I tillegg til farging av tekstiler brukes fuksin til å farge bakterier (såkalt gramfarging/Grams farging) og enkelte ganger som desinfeksjonsmiddel. Fuksin brukes også som fargestoff i rødsprit. Donovan. Donovan Philips Leitch (født 10. mai 1946 i Maryhill, Glasgow) er en skotsk visesanger, komponist og gitarist. Han viste seg tidlig som en musikalsk eklektiker som både har laget rene rockealbum og jazzalbum. Han ble også en av frontfigurene innen hippiebevegelsen. Han ble til og begynne med omtalt som det britiske svar på Bob Dylan, men de er som artister så ulike at enhver sammenlikning fører galt avsted. Karriere. Donovan ble først kjent i England i 1964 etter sin opptreden i fjernsynshowet "Ready Steady Go!". Gjennom sanger som «Universal Soldier» og «Donna, Donna» vant han både europeisk og amerikansk berømmelse. Han fikk platekontakt med Pye Records, som koplet ham med plateprodusenten Mickie Most. Sammen sto de for en rekke millionselgere. Donovan var på ingen måte en tradisjonell visesanger, men beveget seg langt over i pop, rock og jazz. På platene fikk han med seg Jeff Beck Group, Jimmy Page og John Paul Jones fra Led Zeppelin, Danny Thompson fra Pentangle, Klaus Voorman fra Manfred Mann, Ronnie Wood fra The Small Faces og senere The Rolling Stones, Graham Nash fra Hollies og senere Crosby, Stills, Nash & Young, Chris Spedding, Jess Ed Davis, Peter Frampton fra "The Herd" og The Humble Pie, Henry McCullough fra The Wings, Jim Gordon, Jim Keltner, Nicky Hopkins m.fl. I 1968 reiste Donovan til Rishikesh i India for å lære meditasjon av guruen Maharishi Mahesh Yogi sammen med The Beatles, Mike Love fra The Beach Boys, Mia Farrow m.fl.. Under oppholdet lærte han John Lennon og Paul McCartney ulike typer fingerspill, slik en kan høre et ypperlig eksempel på i Lennons sang Julia på The Beatles (White Album). I løpet av de ukene de tilbrakte i India komponerte Donovan blant annet «Hurdy Gurdy Man», som George Harrison skrev flere strofer til. Harrisons strofer ble ikke brukt på LPen (ved samme navn). Det finnes imidlertid et seks minutter langt konsertopptak med Donovan på platen "Greatest Hits. Picture Disc", hvor han også fremfører de strofene som George Harrison forfattet. Oppholdet i India virket kunstnerisk forløsende både på Donovan og på Lennon og McCartney, som alle kom til å komponere en masse nye sanger i hverandres selskap og under den rolige atmosfæren som tross alt hersket. Donovan var tilstede under innspillingen av The Beatles’ dobbelt-LP, "The Beatles (White Album)". Fra en pause i opptakene satte Paul McCartney og Donovan seg ned med hver sin akustiske gitar og spilte sanger for hverandre og småpratet, mens John Lennon ga noen kommentarer fra kontrollrommet. Opptakene har blitt spredd både på LP og CD gjennom bootlegalbumet "The Beatles. No. 3 Abbey Road NW8". Hörwelte Stereophonie (1971). Paul spiller og synger deler av «How Do You do», «Blackbird» og «Heather», mens Donovan fremfører «The Unicorn», «Mr. Wind», «The Walrus & the Carpenter» og «Land of Gisch». Den doble CDen "Troubadour. The Definitive Collection 1964-1976" gir et representativt og godt tverrsnitt av Donovans repertoar i de periodene han frekventerte popbarometrene som listetopper. Donovan er stadig aktiv som artist, og høster fremdeles gode anmeldelser for sine album. Hans foreløpig siste album, "Beat Café", ble utgitt i 2004 til strålende kritikker i alle de store musikkmagasinene. Starflight One. "Starflight One" (også kjent som "Starflight: The Plane That Couldn't Land") er en amerikansk TV-film fra 1983 i sjangeren science-fiction og drama. Hovedrollene innehaes av Lee Majors og Hal Linden. Regi er ved Jerry Jameson. Handling. Starflight One er det første hypersoniske passasjerflyet i sitt slag og er hurtigere en alle andre passasjerfly. På sin jomfrutur skjer det noe uforutsatt som gjør at den havner i bane rundt jorden og klarer ikke ved egen evne å manøvrere seg ned igjen. Dens eneste redning er romfergen Columbia som til deres hell blir klarert for bergningsaksjonen. Tereftalsyre. Tereftalsyre er en isomer av de tre ftalsyrene. Det finner viktig anvendelse som råvare kjemisk forbindelse, vesentlig som utgangsstoff for fremstilling av polyester (spesielt PET), brukt i klesplagg og for å lage plastikkflasker. Det er også kjent som 1,4-benzendikarboksylsyre, og det har kjemisk formel C6H4(COOH)2. Østerrikes Grand Prix. Østerrikes Grand Prix er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert på Zeltweg Airfield-banen i 1964. I 1970 ble det tatt med i verdensmesterskapet igjen men da på Österreichring, der ble det avholdt frem til 1987. I perioden 1997 til 2003 ble det kjørt på A1-Ring Philip G. Epstein. Philip G. Epstein (født 22. august 1909, død 7. februar 1952) var en amerikansk manusforfatter, best kjent for sitt arbeid – i samarbeid med tvillingbroren Julius med fler – med filmatiseringen av teaterstykket "Everybody Comes to Rick's" til den Oscar-belønte filmen "Casablanca" (1942). Epstein døde av kreft i Hollywood i 1952, bare 42 år gammel. Lufthansa Regional. Lufthansa Regional er en regionalflyselskap-allianse for Lufthansa. Selskapet transporterer 10.5 millioner passasjerer i året og flyr over 150 ruter til 80 destinasjoner. Lufthansa CityLine. Gjennomsnittsalderen på Lufthansa CityLines flåte er 8.3 år i juli 2006. Eurowings. Gjennomsnittsalderen på Eurowings flåte er 10.5 år i februar 2007. Contact Air. Gjennomsnittsalderen på Contact Airs flåte er 6.3 år i juli 2006. Augsburg Airways. Gjennomsnittsalderen på Augsburg Airways flåte er 6.3 år juli 2006. Air Dolomiti. Gjennomsnittsalderen på Air Dolomitis flåte er 9.3 år i mars 2007. Kaunas internasjonale lufthavn. Kaunas internasjonale lufthavn (litauisk: Kauno tarptautinis Oro Uostas), (IATA: KUN, ICAO: EYKA) ligger i Litauen. Den er den nest største flyplassen i landet etter Vilnius internasjonale lufthavn. I juli 2005 ble den modernisert og er nå en av landets raskest voksende flyplasser med mer enn 250 000 reisende i 2006, en tredobling fra året før. Flyplassen ligger i Karmėlava, 15 kilometer nordøst for Kaunas sentrum. Buss nr. 29 går fra sentrum til flyplassen, som er mest kjent for Ryanair. Historie. Kaunas internasjonale flyplass ble åpnet i 1988 da flygingen ble flyttet fra S. Dariaus til S. Girėno aerodromas, en annen flyplass nær Kaunas. Da landet fikk selvstendighet i 1991, fikk den status som "internasjonal flyplass". I 1996 ble den medlem i Airports Council International (ACI). Otis Rush. Otis Rush (født 29. april 1934, Philadelphia, Mississippi) er en amerikansk bluesmusiker, som flyttet til Chicago i 1949. I 1984 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame. Otis Rush platedebuterte i 1956 på Cobra Records, med I Can't Quit You Baby/Sit Down Baby. Rush er kjevhendt og i motsetning til mange kjevhendte gitarister spiller han en vanlig høyrehendt gitar opp ned uten å bytte rekkefølgen på strengene. En annen bluesgitarist som spiller gitaren på samme måte er Albert King. Rush er en framstående representant for den moderne Chicago-bluesen Historiebevissthet. Historiebevissthet er et sentralt begrep innenfor faget historiedidaktikk. Historiebevissthet kan kort forklares at mennesket er et historisk vesen og dets tolking av fortiden, forståelse av nåtiden og forventninger om fremtiden har betydning for den de er og hva de gjør. Chioma Ajunwa. Chioma Ajunwa (født 25. desember 1970 i Ahiara, Mbaise) er en tidligere friidrettsutøver fra Nigeria. Hun er den første nigerianer til å vinne en olympisk gullmedalje i tillegg til å være den første afrikanske kvinne til å vinne en olympisk gullmedalje i lengdehopp. Hun vant lengdehopp under OL 1996 i Atlanta, med et hopp på 7,12 m. På dette tidspunkt var hun også offiser i den nigerianske politistyrken. I 1992 testet hun positivt på anabole steroider. Blå treveps. Blå treveps er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever helst i furuskog. Bartrevepser er store vepser. Hunner kjennes på det kraftige eggleggningsrøret. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treverket, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hunnen er mellom 15 og 32 millimeter og har en mørk blå-fiolett kropp. Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Hannen er mindre, fra 8 til 28 millimeter og har rødgul farge på bakkroppen. Vingene er svakt rødbrune. Beina er gul-orange. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet, gul-orange av farge på den første halvdelen og mørkere ut mot spissen. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. Blå treveps finnes i åpen furuskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Flygetiden er fra juni til august, på solskinnsdager. Hver hunn legger mellom 350 og 500 egg. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i furu, men kan også velge vanlig gran eller edelgran. Eggene legges i grupper på 1-3 egg, mellom 2 og 10 millimeter inn i treet. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene "Amylostereum areolatum", granlærsopp ("Amylostereum chailletii") og einerlærsopp ("Amylostereum laevigatum"). Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. Blå treveps tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. Blå treveps finnes i store deler av Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Den er innført i Australia. Finnes i Norge Systematisk inndeling. Blå treveps er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. MS «Fram». MS «Fram» (kallesignal LADA7) er et cruiseskip eid av Hurtigruten ASA. Hun er rederiets nyeste skip, og er bygd for å kunne settes inn i hurtigrutetrafikk. Hittil (april 2009) har MS «Fram» ikke vært benyttet som hurtigruteskip. Skipet er bygd ved det italienske skipsverftet Fincantieri i Trieste, og kostet 68,6 millioner euro. MS «Fram» ble overlevert 27. april 2007, og ble døpt 19. mai samme år i Oslo. Hun har siden gått i cruisetrafikk på Grønland i sommersesongen og i Antarktis om vinteren. Skipet er sertifisert for 400 passasjerer, og er spesialbygd for å gå i arktiske farvann. Skipet er oppkalt etter polarskipet «Fram» som blant annet ble brukt av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Tiptronic. Tiptronic er en type girkasse for biler, utviklet av Porsche og brukt i deres egne og partneres bilmodeller. En Tiptronic-girkasse kan betjenes på samme måte som en vanlig automatisk girkasse, men den tillater også sjåføren å overstyre den automatiske modusen ved å bevege girspaken inn et andre (Tiptronic-) girspor, utstyrt med to ulike posisjoner, én for å gire opp, den andre for å gire ned. Når girspaken står i dette sporet overtar sjåføren de fleste avgjørelsene knyttet til girskifter, som vanligvis vil utføres av girspakens styringsenhet. Dette gjør det for eksempel mulig å forsinke et skifte til høyere gir, for å bedre akselerasjonen, eller for å øke effekten av motorbremsen. På enkelte modeller kan girskifter også styres via knapper eller hendler montert på rattet, og det er som regel montert et display i bilens instrumentpanel som viser gjeldende gir. Selv om en Tiptronic-girkasse tillater føreren en viss mengde kontroll benytter den seg fortsatt av en såkalt momentomformer, som tradisjonelle automatgirkasser. En Tiptronic-girkasse er ikke en datastyrt manuell girkasse med clutch eller en semiautomatisk girkasse. De fleste Tiptronic-systemer vil uansett foreta enkelte girskifter automatisk, som regel for å beskytte motor og girkasse. For eksempel har Audi implementert et system i sin femtrinns Tiptronic-girkasse som automatisk vil gire fra 1. til 2. gir når man starter fra stillestående, selv om girkassen er i Tiptronic-modus. Før girkassen fortsetter fra 2. til 3. gir vil den vente på førerens kommando, men skifter uansett til neste gir når motoren nærmer seg turtallsgrensen. Ved nedbremsing vil girkassen automatisk gire ned for å hindre at motoren kjører på for lavt turtall. Det varierer hvordan ulike produsenter har implementert slike systemer, og for eksempel i Aston Martin DB9 vil girkassen ikke gire opp selv om turtallssperren nåes, men den vil fortsatt gire ned automatisk under nedbremsing. De fleste luksusbiler utstyrt med Tiptronic-girkasser har to automatmodus. Den ene, definert som «Komfort» eller liknende, og en annen, vanligvis kalt «Sport», som forsinker girskifter for sportsligere kjøring, på bekostning av høyere drivstofforbruk, slitasje, komfort og støy. Innenfor hvert av disse programmene finnes også en rekke skjulte programmer, som velges av girkassens datastyring. Disse tilpasser seg kravene sjåføren stiller til bilen, og elektronikken vil tilpasse girskifter og tidspunkter til førerens kjørestil. Noen systemer, som Ferraris «F1-Superfast», Toyotas «SMT» og Volkswagens DSG er forskjellig fra Tiptronic-girkasser ved at de er basert på en sekvensiell manuell girkasse, men er utstyrt med en elektronisk kontrollert clutch (eller, når det gjelder Volkswagen, to clutcher). Disse ansees som regel ikke som Tiptronic-girkasser, men derimot semiautomatiske girkasser. «Tiptronic» er et registrert varemerke, som eies av den tyske sportsbilprodusenten Porsche. Porsche har igjen lisensiert bruken til andre produsenter, som Volkswagen, Audi og Skoda. VarioCam. VarioCam er en teknologi for variable ventiltider i bilmotorer, utviklet av den tyske bilprodusenten Porsche. VarioCam varierer tidene for innsugsventilene ved å justere presset mot kjedet som kobler kamakslene for innsug og eksos sammen. VarioCam ble første gang brukt på 3,0-litersmotoren i Porsche 968 i 1992. Porsches nyere VarioCam Plus varierer både løft og timing, og debuterte i 911 996 Turbo. Rana kommunestyre 1976−1979. Rana kommunestyre 1976−1979 er en oversikt over representanter og vararepresentanter («varamenn») i Rana kommunestyre, etter kommunestyrevalget i 1975. Kommunestyrevalget 1975. Med 55,3 % av stemmene ved valget 1975, hadde Det norske Arbeiderparti flertallet av velgerne bak seg. Liksom i de tre forutgående perioder (1964–1975), hadde også partiet rent flertall i kommunestyret. Partiet hadde 9 av formannskapets 15 medlemmer. I 1976 ble Bjørg Simonsen kommunens første kvinnelige ordfører. Ivar Refseth ble ny varaordfører. Vega (København). Vega med den karakteristiske gavlutsmykningen VEGA på Vesterbro i København er et av byens mest kjente konsertarenaer. VEGA åpnet dørene i 1996, som en del av «Kulturby 96», etter en omfattende renovering. Bygningen, som VEGA ligger i, ble bygget i 1956 og er tegnet av arkitekten Vilhelm Lauritzen, som blant annet også står bak Radiohuset. Bygningen, som i dag er fredet, het opprinnelig "Folkets Hus". VEGA består av Store VEGA, som har plass til 900 sittende eller 1500 stående tilskuere, og Lille VEGA, som har 160 sitteplasser eller 500 ståplasser. I tillegg til de to musikkscenene huser Vega også Ideal Bar, hvor blant annet Klub Mini VEGA, poetry slam og Hip Hop Kontoret holder til. 6. oktober 2005 spilte norske Kaizers Orchestra inn CD-en "Live at Vega" og DVD-en "Viva la Vega" her, på en av sine mange opptredener på Vega. Vilhelm Lauritzen. Vilhelm Theodor Lauritzen (født 9. september 1894, død 22. desember 1984) var en dansk arkitekt. Han studerte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. I 1922 stiftet han arkitektfirma i eget navn, det nåværende S, hvor han var aktiv frem til 1969. Han har bl.a. tegnet Radiohuset på Frederiksberg (1937–46), Folkets Hus på Vesterbro (det nåværende Vega, 1935–56) og en nå ikke lenger brukt terminalbygning i Københavns lufthavn (1937–39), alle disse bygningene i dag er fredet. Han har dessuten stått bak bygninger som Daells Varehus (det nåværende Hotel Sankt Petri) i København (1935), Gladsaxe Rådhus (1937), Shell-huset (1950–51) og Danmarks ambassade i Washington D.C. (1960), samt medvirket til TV-byen i Gladsaxe (1959) og Københavns Lufthavns Terminal 2. Engerdal Sportsklubb. Engerdal Sportsklubb (Engerdal SPK) er en idrettsklubb fra Engerdal kommune i Østerdalen. Klubben ble stiftet i 1960 som en overbygningsklubb for en rekke uorganiserte lag i kommunen. Da klubben ble stiftet ble det etablert egne grupper for ski, alpin, hopp, fotball, håndball og friidrett. I 1972 ble friidrettsgruppa nedlagt, og gikk inn i Friidrettsklubben Ren-Eng. I 2007 ble klubbens damefotballag nedlagt, og spillerne gikk til Nordre Trysil Idrettslag, men til 2012 er det forventet ett nytt damefotball-lag i Engerdal Den tredobbelte verdensmesteren i langrenn fra Ski-VM 1966 i Oslo, Gjermund Eggen, representerte Engerdal Sportsklubb. Den beste Engerdølen som går på ski i dag er Martin Andersen. Han representerer per dags dato Team Norgeshus. Oleksandr Bahatsj. Oleksandr Mykolajovytsj Bahatsj (ukrainsk: Олександр Миколайович Багач) (født 21. november 1966 i Matusiv, Tsjerkasy oblast, Ukraina) er en tidligere ukrainsk kulestøter. Karriere. Gjennom karrieren vant han mellom annet en bronsemedalje i OL i Atlanta i 1996, samt to bronsemedaljer i VM (1993) og (1999). I 1998 ble han europamester i Budapest. Doping. Etter opprinnelig å ha vunnet gull under VM i 1997, avla han en positiv dopingtest på efedrin. I 1989 ble han utestengt i to år for bruk av testosteron. I 2001 ble han utestengt på livstid etter å ha testet positivt for tredje gang i karrieren. David Frost. David Paradine Frost (født 7. april 1939) er en engelsk journalist, kjent som pionér innen fjernsynssatiren og for en rekke politiske intervjuer. Han er programleder for det ukentlige programmet "Frost Over The World" på Al Jazeera English. Han er mest kjent for å intervjue Richard Nixon i 1977 etter at Nixon måtte ga av etter Watergate-skandalen. Frost ble i 1993 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Frost er offiser av Order of the British Empire. Nonpoint. Nonpoint er en amerikansk musikkgruppe etablert i januar 1997 som kommer fra Fort Lauderdale i Florida. Bandets medlemmer er vokalist Elias Soriano, gitarist Andrew Goldman, bassist Kenneth "KB" Charman og trommeslager Matt Thomas. Gruppa har holdt sammen uten forandringer i alle disse årene. Jonasprisen. Jonasprisen ble opprettet i 1986. Prisen deles ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prisen skal ifølge statuttene tildeles person eller en organisasjon som har gjort en særlig innsats for å spre opplysning om vilkårene for funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte i samfunnet. Prisen består av et stipend, et kunstverk og et diplom. Inner Smile. «Inner Smile» er en låt av den skotske musikkgruppen Texas. Den ble opprinnelig utgitt på albumet "The Greatest Hits" i 2000. Senere ble den utgitt som single i Storbritannia, og ble en hit med gode plasseringer. Den ble brukt i sluttscenen i filmen "Bend It Like Beckham". Den amerikanske drømmen. Den amerikanske drømmen (engelsk "American Dream") er i USA en betegnelse på troen på at ethvert individ gjennom hardt arbeid og egen viljekraft kan forbedre sitt liv. Uttrykket ble preget under det økonomiske oppsvinget i USA i første halvdel av det 20. århundre. Lyfing av Winchester. Lyfing av Winchester, også kjent som "Livingus" (død 23. mars 1047), var en angelsaksisk abbed av Tavistock, biskop av Crediton, St Germans og Worcester. Lyfing var av religiøs og politisk viktighet i England på første halvdel av 1000-tallet. Lyfing var først en munk fra katedralklosteret i Winchester, deretter abbed av Tavistock i 1009 og ble den niende biskop av Crediton i 1027. På omtrent samme tid ble han også biskop av St Germans da hans onkel, biskop Britwold som hadde holdt dette setet, døde. Han forente da de to bispesetene til ett med sete i Crediton. Lyfing ble i tillegg også biskop av Worcester i 1039, men ble fratatt dette setet i 1040, men fikk det tilbake i 1041 og holdt det deretter til sin død. Han var både en venn og rådgiver for kong Knut den store på hans reiser, også utenfor England. Han var for en tid i sammen med kongen til Danmark og fulgte ham på hans pilegrimstur til Roma. Da kongen kom tilbake til England brakte ham med seg det berømte brevet hvor kong Knut adresserte fra paven til sine engelske undersåtter. Brevet finnes i Firenze og nevnt hos William av Malmesbury. "Den angelsaksiske krønike" omtaler Lyfing som «ord-vis» eller tilsvarende. Hans tre bispeseter var uten tvil belønninger for hans fortjenester for den danske kongen. William av Malmesbury har beskrevet ham som både ambisiøs og tyrannisk, og det er blitt sagt at etter kong Knuts død ble Lyfing innblandet i tilfangetakelsen av Alfred Æthling, sønn av Ethelred den rådville og bror av Edvard Bekjenneren, ved Guildford i 1040. I henhold til samtidige skrifter ble Alfreds øyne stukket ut på en så skjødesløs måte at han døde av skadene, og deretter at hans menn ble massakrert. Det er dog svært usikkert om Lyfing var direkte eller indirekte skyld at Alfred døde da andre kilder indikerer at han kan dødd så tidlig som 1036 eller 1037. Lyfing ble gravlagt, ikke ved Crediton eller Worcester, men ved hans kloster i Tavistock, det sted som han hadde likte best. Friskis&Svettis. Friskis&Svettis er en svensk idrettsforening som ble grunnlagt av Johan Holmsäter i 1978. Den første foreningen ble startet i Stockholm som en gren av Johan Holmsäters virksomhet som idrettsleder innen studentidretten i Stockholm. Friskis&Svettis i Sverige, er en av de desidert største idrettsbevegelsene. 5 % av Sveriges befolkning trener med Friskis&Svettis. Friskis&Svettis Norge er underlagt Friskis&Svettis Riks (Sverige), men er tilsluttet Norges Idrettsforbund som en egen seksjon i Norges Fleridrettsforbund og har i dag 41 foreninger. Friskis&Svettis' idé engasjerer hver uke 1500 ideelt arbeidende funksjonærer i Norge – treningsledere, instruktører, verter og styremedlemmer. Grunnidéen i Friskis&Svettis å tilby lystfylt og lettilgjengelig trening av høy kvalitet till alle. I Norge finnes det 3 foreninger med egne sentre, de resterende 38 holder treninger i idrettshaller, skoler ol. Friskis&Svettis kan tilbyr saltrening og spinning,utetrening, styrkerom – avhengig av forening. Friskis&Svettis har utviklet egne bevegelses program til bruk i barnehage: Mini-Røris, til bruk i skolen: Røris og for funksjonshemmede: Åpne Dører. Die Wacht am Rhein. «Die Wacht am Rhein» er en tysk patriotisk sang fra midten av 1800-tallet. Teksten er diktet av Max Schneckenburger i 1840, og den kjente melodien er komponert av Karl Wilhelm i 1854. «Vakten ved Rhinen», som sangen handler om, skal sikre de områder vest for Rhinen som var et stridspunkt mellom Tyskland og Frankrike. Sangen var meget populær i Tyskland på 1800-tallet og under de to verdenskrigene, og den ble ved utbruddet til den fransk-prøyssiske krig i 1870-71 gjort til tysk folkehymne. Trivia. «Die Wacht am Rhein» ble sunget av tyske soldater i filmen "Casablanca". De tyske soldatene ble deretter overdøvet av franskmenn i eksil som sang «Marseillaisen». Sangens popularitet i Tyskland dalte kraftig etter den andre verdenskrig. Eksterne lenker. Wacht am Rhein, Die Wacht am Rhein, Die Conrad Veidt. Conrad Veidt (født Hans Walter Conrad Weidt 22. januar 1893 i Berlin i Det tyske keiserrike, død 3. april 1943 i Hollywood i California) var en tysk skuespiller, best kjent for sine roller i filmen "Dr. Caligaris Kabinett" (1920), "The Thief of Bagdad" (1940) og "Casablanca" (1942). I perioden fra 1916 og til sin død klarte Veidt mesterstykket å spille i mer enn 100 filmer, hvor flere av disse må betraktes som klassikere. En av de største rollene fikk han i filmen "The Man Who Laughs" fra 1928, en rolle som senere ble inspirasjonen til Batmans største fiende "The Joker". Veidt medvirket også i "Das Land ohne Frauen" fra 1929; Tysklands første talefilm. Conrad Veigt var gift med en jødisk kvinne og betraktet seg selv som jøde med antinazistiske holdninger, noe som førte til at han måtte flykte fra av Tyskland i 1933, siden hans liv sto i fare. Han slo seg ned i England hvor han fortsatte som skuespiller, hvorav tre filmer i regi av Michael Powell må fremheves: "The Spy in Black" (1939), "Contraband" (1940) og "The Thief of Bagdad" (1940). Senere flyttet han til Hollywood og døde av hjerteslag mens han spilte golf i Los Angeles i en alder av 50 år. Folkeuniversitetet. Folkeuniversitetet (Friundervisningen) er Norges største studieforbund og ble stiftet i 1864 under navnet Studentersamfundets Fri Undervisning, og er Norges eldste og største studieforbund. Historie. Studentersamfundets Fri Undervisning ble opprettet i 1864 i Oslo. Formålet var å la mennesker utenfor det akademiske miljøet ta del i den kunnskap som fantes i universitetsmiljøet i Oslo. Senere kom Bergen og Trondheim til, og Norske Studenters Friundervisning ble stiftet i 1948 som landssammenslutning. Fra universitetsbyene spredte virksomheten seg til mindre byer og tettsteder. I 1965 ble navnet endret til Folkeuniversitetet, et navn som hadde vært brukt i Danmark om tilsvarende åpne undervisningstilbud i lengre tid. I dag tilbyr Studieforbundet Folkeuniversitetet utdanning for voksne på videregående og universitetsnivå, innen yrkesfag, språk, kultur- og fritidsaktiviteter m.m. Folkeuniversitetet har også opplæring for arbeidslivet. Folkets brevskole. Folkets brevskole ble opprettet i juni 1946. Brevskolen heter nå Folkeuniversitetets nettstudier. Formål. Studieforbundet Folkeuniversitetet har til formål å fremme voksnes organiserte læring og kulturopplevelse på alle områder og i et livslangt perspektiv Folkeuniversitetet vil arbeide for voksne menneskers demokratiske rett til å delta i utdanning, kunnskapstilegnelse og kulturtilbud ut fra egne behov, evner og interesser. Kursvirksomheten kan være ubundet av pensa eller forberede til offentlige eller private eksamener. For å fremme formålene, vil Folkeuniversitetet samarbeide med offentlige myndigheter og det private næringsliv, med offentlige og private institusjoner og organisasjoner Folkeuniversitetet er ubundet i spørsmål som gjelder livssyn og politisk oppfatning. Hvert år deltar nesten 100 000 voksne på om lag 10 000 kurs i regi av Folkeuniversitetet. Claude Rains. Claude Rains (født 10. november 1889, død 30. mai 1967) var en engelsk teater- og filmskuespiller, som senere fikk amerikansk statsborgerskap, best kjent for sine mange roller i Hollywood-filmer. I 1951 mottok Rains en Tony Award for beste mannlige hovedrolle i filmen "Darkness at Noon". He ble også nominert fire ganger til Oscar for beste mannlige birolle: for "Mr. Smith Goes to Washington", "Casablanca", "Mr. Skeffington" og "Notorious". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, på 6400 Hollywood Boulevard. Adad-Nirari II. Adad-nirari II er betraktet som den første kongen av Assyria i den nyassyriske perioden. Adad-nirari II styrte fra 911 f.Kr. og til 891 f.Kr. Hans far var Assur-dan II og som han etterfulgte. Hans egen sønn var navngitt som Tukulti-Ninurta II og Tukulti fortsatte farens aktivitet med å drive krig mot assyriske fiender. Adad-nirari II underkastet med hardhet de områdene som tidligere var kun i navnet assyriske vasallforhold, erobret og deporterte vanskelige arameere, nyhettittere, og hurriske befolkningsgrupper i nord til steder langt unna som et virkemiddel for å underkaste dem. Han angrep deretter to ganger og beseiret Shamasj-mudammiq av Babylonia, annekterte et stort område nord for elven Diyala, en sideelv for Tigris, og underla seg byene Hīt og Zanqu i midtre Mesopotamia. Han fikk ytterligere makt over Babylonia under Nabu-shuma-ukin I senere i sin tid. Han drev også krig i vest, underkastet de arameiske byene Kadmuh og Nisibin. I tillegg til de store mengder av krigsbytte og kostbarheter som ble samlet inn, sikret han dessuten regionen ved elven Khabur. På grunnlag av eksistensen av fulle eponymlister fra hans styre og ned til midten av styret til Asurbanipal på 600-tallet f.Kr., er det første året i hans styre i 911 f.Kr. kanskje den første hendelse i oldtidens historie i Midtøsten og den fruktbare halvmåne som kan bli datert til et nøyaktig år, skjønt den assyriske kongeliste er generelt betraktet som ganske nøyaktig for flere århundrer før Adad-niraris styre, og forskere er generelt enige om et enkelt sett av datoer tilbake Ashur-resh-ishi I på slutten av 1100-tallet f.Kr. Balke. Balke er ei grend i Østre Toten. Grendas kjerne er de tre Balke-gardene (gnr. 59 og 60) samt Balke kirke. Balke er blant de rikeste jordbruksområdene i Østre Toten, og foruten Balke-gardene ligger her gamle storgarder som Klavastad, Hanastad, Rognstad og Dyrin. Fire av de freda husa i Østre Toten ligger i denne grenda. Allerede i middelalderen var garden Balke delt i to, "Øster-Balke" og "Vester-Balke". Øster-Balke ble seinere delt i to bruk ("Oppistugga" og "Kjørkje-Balke"). Maleren Peder Balke hadde navnet sitt fra Vester-Balke. Peder Balke var født på en husmannsplass på Helgøya, men bodde i 1820-åra på Vester-Balke, der han ble betrakta "som en Søn af Huset". Som takk for støtte til kunstutdanning dekorerte Balke salene på Vester-Balke, Rognstad og noen andre garder. Blant hans etterkommere var skuespilleren Turid Balke. Studebaker. Studebaker er et amerikansk bilmerke som ble produsert i årene 1897–1966. I 1854 begynte brødrene Henry og Clem Studebaker i deres egen garasje med produksjon av hestevogner i South Bend, Indiana, og var ved 1800-tallets slutt den største produsenten i USA. Til tross for at selskapet var veletablert hang man godt med i den teknologiske utviklingen, og så tidlig som i 1897 ble den første el-drevne bilen produsert. Denne ble fulgt av bensindrevne biler i 1904. Mercedes-Benz SLK. Mercedes SLK 55 AMG (R171). Mercedes-Benz SLK er en bilmodell fra den tyske bilprodusenten Mercedes-Benz. Modellen har vært i produksjon siden 1996, og er en luksusroadster med nedfellbar hardtop. Den første generasjonen, R170, ble produsert fra 1996 til 2004, da den ble erstattet av R171. Erwin Komenda. Erwin Komenda (født 6. april 1904, død 22. august 1966) var designeren bak karosseriet på Volkswagen Boble, samt en rekke sportsbiler fra Porsche. Komenda ble født i Weyer, en liten by i Østerrike. Fra 1926 til 1929 arbeidet han som karosseridesigner for Steyrer, hvor han møtte Ferdinand Porsche, som i 1929 ble ansatt som teknisk sjef på fabrikken. Samme år begynte Komenda som sjefsingeniør hos Daimler-Benz i Sindelfingen, Tyskland, en stilling han beholdt frem til 1931. På denne tiden reduserte han vekten av Mercedes' modeller dramatisk, gjennom et mer rasjonelt design. I oktober 1931 sa Komenda opp jobben hos Mercedes-Benz, og begynte å arbeide for Ferdinand Porsches nystartede selskap. Fra 1931 og fram til sin død i 1966 var Komenda sjefsingeniør, og ledet Porsches karosseriavdeling. Han utviklet karosseriet til Volkswagen Boble, den mest bygde bilen i forrige århundre. Han designet også den berømte Auto Union Formel 1-bilen, samt Cisitalias Grand Prix-modell, sammen med kollega Josef Mickl. Etter andre verdenskrig holdt Porsche i en kort tid til i Gmünd i Østerrike, hvor Komenda og Ferry Porsche designet Porsches første sportsbil, Porsche 356. Senere fulgte flere varianter, og Komenda utviklet også designet til Porsche 550. Hans siste arbeid for Porsche var utviklingen av Porsche 911. Røris. Røris er et program utviklet av Friskis&Svettis for bevegelsestrening til musikk i skole og barnehage. Det brukes daglig av over 350nbsp&000 elever og 15nbsp&000 lærere i Sverige. Programmet er også tatt i bruk i Norge. Idéen med programmet er at det skal kunne brukes i klasserom, skolegård, gymsal eller SFO ved at læreren tar en pause når elevene trenger utløp for energi eller økt konsentrasjon. Programmet har flere deler og trenger kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet og avspenning, ofte bare i fem minutter. Hele programmet bruker 20 minutter. Røris startet i 2003 og er blitt en stor suksess i Sverige. Erfaringen er at elevene blir roligere når de får mulighet til slike perioder med aktivitet, og stemningen i klasserommet blir også bedre. Peter Lorre. Peter Lorre (født László Löwenstein 26. juni 1904, død 23. mars 1964 i Los Angeles) var en ungarsk – østerriksk – amerikansk skuespiller med en filmkarriere både i Europa og USA. I amerikanske filmer ofte ble headhuntet til karakterroller som «ondskapsfull utlending». Peter Lorres karriere startet som teaterskuespiller på slutten av 1920-tallet ved Berliner Volksbühne i Berlin under regi av Bertolt Brecht. Gjennombruddet som filmskuespiller kom i 1931 med portrettet av en seriemorder som jakter på småjenter i den tyske filmen "M" regissert av Fritz Lang. Som jøde med forbindelse til kommunisten Brecht valgte Lorre å forlate Tyskland i 1933. Først flyktet han til Paris, deretter dro han til London og spilte en hovedrolle i en tidlig film av Alfred Hitchcock: "The Man Who Knew Too Much". I 1935 kom Lorre til Hollywood der han traff mange av kollegene fra Berlin, som Fritz Lang, Bertolt Brecht, Marlene Dietrich og Billy Wilder. Etter litt startproblemer fikk han suksess som hovedrolleinnehaver i åtte filmer i detektivserien "Mr. Moto" fra 1937-1939, en serie som liknet på Charlie Chan-serien. Kjente filmer han var med i, omfatter blant annet "Malteserfalken" (1941) og ikke minst "Casablanca" der han spiller "Ugarte". Etter andre verdenskrig fikk han problemer med morfinavhengighet og under McCarthy-tiden ble han mistenkt for å være kommunist. Pengeproblemer på slutten av 1950-tallet gjorde at han var med i en rekke B-skrekkfilmer, noen av disse fikk senere «kultstatus». Peter Lorre hadde et hjerteinfarkt i 1959 og døde av hjerneslag 1964. Lorre har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6619 Hollywood Boulevard. Zosimus av Konstantinopel. Zosimus av Konstantinopel var en historiker fra annen halvdel av 400-tallet e.Kr. Han skrev et verk om Romerrikets historie som het "Historia Nova" («Ny Historie»). I det beskriver han flere romerske keisere fra forskjellige perioder. Den delen man anser for mest troverdig, er den som omtaler de senere keiserne, nær opptil hans egen tid. Zosimus var hedensk og omtaler ofte kristne embedsmenn i negative vendinger. Fjell (Østre Toten). Fjell er en matrikkelgard på Nordlihøgda i Østre Toten (gnr. 133). Eiendommen ble på 1700-tallet delt i to bruk, "Ner-Fjell (Nigarden)" og "Øver-Fjell (Oppigarden)". Fjell var i middelalderen en av de største gardene i Nordlia, og her var det kirkested. Kirka er belagt skriftlig fra 1313, men ble trulig nedlagt etter svartedauden. Områdebetegnelsen Fjellsmarka, etter kirkesognet, har imidlertid levd videre til våre dager. En av Øver-Fjells eiere var Kristian Tokvam (1928–2002). Han grunnla i 1958 "Tokvam-verkstedet", som fra 1960-åra ble en av landets største produsenter av snøfresere. Snotbreen. Snotbreen er en isbre som ligger på østsiden av Snota. Breen starter rett øst for skaret mellom toppene av Snota og går 1 km ned mot Snotvatnet. Den merkede stien fra Trollheimshytta til Snota krysser den øverste delen av breen. Kunde. Kunde referer til et individ eller en husstand som kjøper varer og tjenester generert innen økonomien. Kundebehov kan defineres som varene eller tjenestene en kunde krever for å oppnå spesifikke mål. Forskjellige behov er av varierende viktighet til kunden. Kundeforventninger er påvirket av kulturelle verdier, reklame, markedsføring og annen kommunikasjon, både med leverandøren og med andre kilder. Både kundebehov og -forventninger kan defineres gjennom intervjuer, undersøkelser, samtaler, databasesøking eller andre metoder for å samle informasjon. Kunder har til tider ingen klar overbevisning av hva som er deres behov. Assistanse til å bestemme behovene kan være en verdifull tjeneste for kunden. I den prosessen kan forventninger bli justert for å svare til kjente produkters muligheter eller tjenester. Agnes. Agnes er et kvinnenavn med opprinnelse som en latinsk form av det greske navnet "Hagne" (Ἁγνή). Navnet er hunkjønnsformen av det greske adjektivet "hagnos" (ἁγνός) som betyr «kysk». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Agnes i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vicarius. "Vicarius" var i antikkens Roma ekvivalent med det vi dag kaller -vise (stedfortreder, som for eksempel visepresident), og er opphavet til dagens begrep «vikar». De ulike vicariusen var, i antikkens Roma, knytt til hver enkelt magistrat, som for eksempel "Vicarius Praetoris" (se pretor). James Beckford. James Beckford (født 9. januar 1975 i Saint Mary), Jamaica er en jamaicansk friidrettsutøver som konkurrerer i lengdehopp. Han har en personlig rekord på 8.62 meter fra 5. april 1997 i Orlando, Florida. Til tross for at han de siste årene har prioritert lengdehopp, har han en personlig bestenotering i tresteg på hele 17.92 meter. Beckford har tidligere testet positivt på efedrin. Debut. Debut betegner den første offentlige opptredenen eller utgivelsen som gis av en artist, forfatter, filmskaper eller skuespiller. Finsen-apparat. Behandling med Finsen-apparat i London i 1925 Finsen-apparatet, eller Finsen-lampen'", er en elektrisk kullbuelampe som sender ut ultrafiolett stråling. Apparatet ble utviklet av den færøysk-danske forskeren Niels Ryberg Finsen i 1890-årene til bruk i hans lysterapi mot hudtuberkulose ("lupus vulgaris"). De første forsøkene med Finsen-apparatet ble foretatt i København i 1895, hvor den første pasienten ble kurert for hudtuberkulose i ansiktet etter flere behandlinger med apparatet. Fra 1901 ble Finsens lysbehandlinger kun gjennomført med Finsen-apparat. Effekt. Ultrafiolett stråling blir delt inn i tre typer. En av de tre typene motvirker ikke tuberkulose, men forsterker virkningen. Det elektriske lyset inneholdt flere av de kortbølgede strålene, som påvist av Hans Jansen ikke trengte så dypt inn i huden, men som til gjengjeld fremkalte en betennelsesreaksjon i huden med avstøtning av overhuden med det brune pigmentet, som dermed ikke kunne hindre lysets virkning. Sollys gav derimot et solbrent hudlag som ikke ble avstøtt på samme måte. Axel Reyn gav apparatet noen justeringer med hensyn til avkjøling i 1900, slik at apparatet kunne brukes lenger sammenhengende. Lys og frisk luft har vist seg å ha en god virkning på den psykiske helsen, som også kan ha hatt effekter på den fysiske. Derfor kan apparatet også ha virket på en annen måte enn egentlig planlagt. I tiden Finsen utviklet apparatene begynte man å tro at lys og frisk luft hadde god virkning på helsen, og derfor ble det opprettet klinikker i blant annet de sveitsiske alpene hvor dette apparatet ble brukt. Stina Langlo Ørdal. Stina Langlo Ørdal (født 28. desember 1974) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Hun har blant annet laget forsider på årsrapporter, brosjyrer og kataloger, samt illustrert flere bøker, deriblant sine egne bildebøker "Prinsesse Aasta" fra 1999 og "Mamma er en luftballong!" fra 2004. Langlo Ørdal har fireårig illustratørutdannelse fra Kent institute of design og Kingston University i Kingston i London. Brahim Boulami. Brahim Boulami (født 20. april 1972) er en marokkansk friidrettsutøver som har satt to verdensrekorder på 3000 meter hinder, 7:55.28 og 7:53.17. Den siste verdensrekorden ble underkjent fordi han testet positivt på EPO. Boulami ble ustestengt i to år i 2002 etter den positive testen. Hans eldre bror Khalid Boulami er en olympisk bronse medaljør. FIRST Scandinavia. FIRST Scandinavia er en ideell organisasjon som arbeider for å skape interesse for realfag blant barn og unge. Gjennom ulike prosjekter introduseres disse for realfaglige tema og arbeidsmåter der kjerneverdiene er utforskning, undring og egenaktivitet. FIRST Scandinavia ble stiftet av Per-Arild Konradsen i 2000. Hovedkontoret ligger i Bodø, mens mange av prosjektene tilbys i alle de skandinaviske landene. Formål. Formålet er å inspirere barn og unge til økt forståelse av nytten av realfag i hverdagen. Dette vil forhåpentlig gi større fremtidig rekruttering til studier og yrker innen naturvitenskap, matematikk og teknologi. I de nordiske landene er det over flere år registrert en nedgang i søkning til realfaglige studier, og elevene i grunnskole og videregående skole har mindre realfaglig kompetanse enn tidligere. Stiftelsen ble opprettet som en respons på denne trenden. Prosjekter. Stiftelsen har to hovedprosjekter. Newton-konseptet består av kvalitetssikrede tematiske undervisningsmoduler som tilbys skolene i Norge. På denne måten skal realfagsundervisningen i skoleverket bedres med hensyn til utstyr og lærerkompetanse. FIRST LEGO League er en teknologi-konkurranse for barn og unge mellom 10 og 16 år i hele verden. Det har vært avholdt turneringer i Norge siden 2000, og hvert år slippes et nytt oppdrag som byr på teoretiske og tekniske deloppgaver innen realfag. Trapezunt-evangeliet. Trapezunt-evangeliet (ℓ "243" etter Gregory-Alands indeksering) er et bysantinsk illuminert manuskript. Paleografisk datering tyder på at det stammer fra 900- eller 1000-tallet. Sidene er 33 x 26,5 cm. Den trapezuntinske keiseren Andronicus fikk manuskriptet rikt dekorert med gull og edelstener. Den ortodokse metropolitten av Trebizond ga i 1858 mauskriptet i gave til keiser Alexander II av Russland. Han ga det videre til Russlands nasjonalbibliotek hvor det fortsatt er oppbevart (Codex Gr. 21, 21a). Despot. En despot er en statsleder over et despoti og kan eneveldig selv styre grensene for sin egen maktutøvelse og styre alt etter egne interesser. Med denne makten kan statslederen selv definere hva som er rett og galt (rettigheter og lover). Personen kan også definere seg selv som hva han/hun vil, dermed trenger personen ikke defineres som en despot. En person kan også bli definert som en despot selv om han/hun ikke er det, når noen har interesse av det, på lik linje som når en despot ikke defineres som en despot når han/hun er det. Nacer Barazite. Nacer Barazite (født 27. mai 1990 i Arnhem) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for Austria Wien. Hans posisjon er midtbanespiller, som oftest offensiv midtbanespiller. Klubbkarriere. Barazite begynte sin karriere i den nederlandske Æresdivisjons klubben NEC. Han dro til Arsenal i 2006 og var et fast innslag på Arsenals U18-lag, og spilte også regelmessig på Arsenals reservelag i 2006–2007-sesongen. I September 2007 signerte Barazite profesjonell kontrakt med klubben, og han hadde da også fått sin førstelagsdebut i treningskampen mot Barnet en måned tidligere, hvor han også scorte. Barazite spilte også for Nederlands U17 lag som spilte i EM for U17 i 2007. Han scorte i Nederlands 2–2 kamp mot Belgia. Nederland gikk imidlertid ikke videre i turneringen. Barazite fikk sin offisielle debut for Arsenal i Ligacup kampen mot Sheffield United som innbytter for Eduardo da Silva, den 31. oktober 2007. Irene Diamond. Irene Diamond (7. mai 1910 – 21. januar 2003) var talentspeider i Hollywood som senere i livet ble en prominent filantrop. Hun var gift med den prominente eiendomsforvalteren Aaron Diamon og bodde i New York City. I 1999 fikk hun prisen "National Medal of Arts" av president Bill Clinton. Som talentspeider oppdaget hun Burt Lancaster og Robert Redford. To ganger i året ble hun sendt til sin sjef i New York City, Hal B. Wallis hos Warner Brothers, for å finne uproduserte spill. Hun fant en kalt "Everybody Comes to Rick's", som senere ble til "Casablanca". Som en stor sponsor av kunsten så ble Irene velkjent med NYC-balletten, og Lincoln-senteret, hvor hun har et rom navngitt etter henne. Hun har gitt generøst til Naturhistorisk museum, NYU medisinske senter, og som president for hennes ektemanns stiftelse med samme navn, hvor hun håndplukket dets sjefsmedisinetterforsker Dr. David Ho, mottaker av Time Magazines tittel "Årets mann". Dr. Ho ble navngitt med denne tvilsomme æren når han jobbet for ADARC, han lagde enzymstopperen eller «cocktails» for behandling innen hiv/aids. S.Z. Sakall. S.Z. Sakall i traileren til "Small Town Girl" Szőke Szakáll kjent som S.Z. Sakall (født Gerő Jenő 2. februar 1884 i Budapest, Ungarn, død 12. februar 1955 i Los Angeles, California) var en veteran innen tysk, ungarsk og britisk film frem til han forlot Europa, etter at Adolf Hitler tok over makten, og begynte som filmskuespiller i USA. Storfyrstedømmet Moskva. Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, "Velikoje knjazjestvo Moskovskoje") var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva. Storfyrstedømmet Moskva utviklet seg etterhvert til å bli Tsar-Russland og var dermed kimen til den moderne, russiske staten. Historie. Da mongolene invaderte Kiev-riket var Moskva en uviktig handelspost i fyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Selv om mongolene brente ned Moskva i 1238 og plyndret byen i 1293 var stedet til en viss grad vernet av de store skogene og den avsidesliggende plasseringen. Enda viktigere for Moskvas vekst var at byen ble styrt av en rekke ambisiøse, besluttsome og, ikke minst, heldige fyrster. Den første herskeren av fyrstedømmet Moskva, Daniel av Moskva (d. 1303), sikret at fyrstestaten ble et arverike innenfor Rurik-dynastiet. Sønnen hans, Ivan I, (regjerte 1325-1340), kjent som Ivan Kalita (Ivan Pengesekk), fikk tittelen storfyrste av Vladimir, av de mongolske herskerne. Han samarbeidet tett med mongolene og samlet inn skatter fra de andre russiske fyrstedømmene på mongolenes vegne. Dette gjorde at Ivan fikk kontrollen over hovedrivalen til Moskva, den nordlige byen Tver. I 1327 flyttet Den russisk-ortodokse kirke hovedkvarteret sitt fra Vladimir til Moskva, noe som ytterligere styrket Moskvas posisjon. På 1400-tallet startet fyrstene av Moskva å samle de russiske landområdene inn under sitt eget overherredømme. Den mest suksessrike av disse var Ivan den store (regjerte 1462-1505), som seiret over Republikken Novgorod i 1478 og Tver i 1485. Moskva fikk full kontroll over store deler av de etnisk russiske områdene i 1480 da Moskva frigjorde seg fra overherredømmet til Den gylne horde etter Den store konfrontasjonen ved elven Ugra. På begynnelsen av 1500-tallet var i praksis alle de russiske landområdene samlet. Gjennom arv fikk Ivan deler av Fyrstedømmet Rjazan, og fyrstedømmene Rostov og Jaroslavl. Den nordvestlige byen Pskov forble selvstendig i denne perioden, men Ivans sønn, Vasilij III (regjerte 1505-1533), erobret senere denne byen. Mickey Avalon. Mickey Avalon (født "Yeshe Perl" 3. desember 1975) er en amerikansk rapper, fra Hollywood i California. Hans debut-CD, «Mickey Avalon», ble gitt ut 7. november 2006. Mange av tekstene hans handler om stoffmisbruk og prostitusjon. Gamasje. a>er, men var også moteplagg for kvinner og menn omkring forrige århundreskifte. Gamasje er en fot- og beinbekledning av ulikt snitt som blir båret over skotøy og nederst på beinet for å beskytte sko, strømper og buksebein mot vann, skitt og kulde. Gamasjer er vanligvis formet som en strømpe uten såle eller fotstykke og trekkes på som en sokk eller festes med remmer, lisser eller knapper i sidene og med en stropp under foten. De kan være lave eller høye og dekke bare vristen og ankelen eller også gå opp på leggen eller over kneet. Gamasjer har tradisjonelt blitt laget av lin, ull eller lær. Historikk og typer. Gamasjer har røtter tilbake til løse hosebein og overtrekksstrømper av lær. Den «moderne» typen som er uten såle har vært i bruk fra cirka år 1600. En slik gamasje dekket hælen, vristen og en del av leggen. Høye gamasjer, etter prøyssisk forbilde, var en fast del av infanteristuniformen på 1700-tallet. Senere ble lavere gamasjer som gikk til nedenfor knærne, vanlige. Gamasjer er fotsatt i bruk i flere moderne militære feltuniformer, blant annet den britiske battledressen. På slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet ble korte gamasjer over blanke svarte sko en del av finantrekket for herrer i vestlig mote. Gamasjer inngikk da i sterotypien av hvordan kapitalister kledte seg. Dette lever videre i for eksempel tegneseriefiguren Onkel Skrues bruk av flosshatt, spaserstokk og gamasjer. Tilsvarende gamasjer ble også brukt av fornemme damer som del av et fritidsantrekk. Sportsgamasjer. Høye eller lave, vind- og vanntette gamasjer av forskjellig type har lenge vært vanlig del av et moderne turantrekk. Det gjelder særlig for skigåere og fjellklatrere som trenger beskyttelse mot vind og regn og for hindre snø og annet å komme ned i støvlene eller gjøre strømper og bukser for våte. Ikke sjelden blir slike gamasjer båret sammen med knebukser. Leggings. Kraftigere gamasjer av lær kan brukes istedenfor ridestøvler med lange støvleskaft eller som beskyttelse av håndverkere og industriarbeidere som arbeider med for eksempel smiing og støping. Høye gamasjer av bøyelig lær, gummi eller seilduk til sports- og friluftsbruk, kan på norsk også kalles leggings. Dyregamasjer. Det finnes også beskyttende ridegamasjer for hester. Etymologi. Det norske ordet "gamasje" kommer fra det danske "gamache", tyske "gamasche" eller "kamasche" og det franske "gamache", ord som igjen stammer fra det spanske "guadamací" og det arabiske "gild gadamasiy" som egentlig betyr «lær fra byen Ghadames i Libya». Gamasjer har også feilaktig blitt omtalt som "gramasjer" i muntlig norsk og dansk. En gamasjehelt (etter det tyske "Gamaschenheld") har vært en nedsettende betegnelse på en slags militær stuegris som er mer opptatt av parader og pedantisk eksersis enn virkelig kamp. "Spats" og "gaiters". Lave gamasjer som bæres under buksebeina, blir på engelsk gjerne kalt "spats". Det er en kortform av "spatterdashes", et ord som oppstod på 1680-tallet og opprinnelig betegnet knehøye plagg som skulle beskytte strømper og bukser mot «sprut og flekker» fra søle og vann når en red til hest. Lange gamasjer som bæres over buksene, kalles i dag gjerne "gaiters" på engelsk (etter det franske "guêtre"). Gaiters betegner også blant annet lærsko med overstykke i tekstil. Newton-konseptet. Newton-konseptet ble utviklet av FIRST Scandinavia, og består av kvalitetssikrede tematiske undervisningsmoduler som tilbys skolene i Norge. På denne måten skal realfagsundervisningen i skoleverket bedres med hensyn til utstyr og lærerkompetanse. Charaxinae. Charaxinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Noen undergrupper, særlig slekten "Charaxes" i Afrika og "Agrias" i Sør-Amerika, er meget formrike, men det er uvisst i hvor stor grad mengden av former avspeiler tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Slekten "Euxanthe" utmerker seg ved å ha svært avrundede vinger, mens forvingene hos gruppen Anaeini er mer eller mindre sigdformede. Bakvingen har ofte ett, to eller flere lange, tynne utskudd langs bakkanten ("stjerter"). Bakkroppen er forholdsvis kort og når bare omtrent halvveis til bakvingens bakkant. Larvene er kamuflasjefarget, og har ofte to eller flere hornlignende utvekster på hodet. a>) 1773, en charaxinae fra India Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Den eneste arten som forekommer i Europa, "Charaxes jasius", har larver på jordbærtre ("Arbutus unedo"). En overflod av navn. Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. Mest ekstrem er situasjonen innen den veldig fargerike, søramerikanske slekten "Agrias". Her har det blitt publisert over 400 navn, men en gjennomgang av slekten tydet på at det mest sannsynlig bare finnes fem arter. Det er også svært usikkert om alle de nær 200 artene man i dag regner med i slekten "Charaxes" er reelle. Her er det publisert over 700 navn. Pierino Gamba. Piero Gamba, også kjent som Pierino Gamba, (født 16. desember 1936 i Roma) er en italiensk dirigent. Han begynte sin musikalske utdannelse da han var 8 år gammel, og dirigerte sin første konsert etter bare et halvt år. Gamba besøkte Oslo i 1948 og i 1949. Det latinske riket. Det latinske riket, også kalt "Det latinske imperiet" (Latinsk: Romania) ble formet etter det fjerde korstoget i 1204 da Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, ble erobret. Det latinske riket hadde som mål å få folket til å konvertere fra ortodoks til katolsk kristendom, og dette skapte uro i Konstantinopel. I år 1204 ble Balduin I gjort til keiser i Det latinske riket. Hans første oppdrag fra paven var å erobre alle de gamle bysantinske territoriene. Etter Konstantinopels fall var det opprettet nye stater i flere av disse territoriene og alle hadde samme mål: å gjenerobre Konstantinopel. Ideen med Det latinske riket var at de skulle bytte ut de ortodokse keiserne med katolske keisere, slik at etterfølgeren til Romerriket var katolsk. Religion. Religionen i Det latinske riket var katolsk, men den mest utbredte religionen i landet var den ortodokse tro. Ortodoks kristendom ble aldri gjort ulovlig fordi landet var opptatt med krigene med Bulgaria, Keiserriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt. Carmilla. "Carmilla" er den japanske sangeren Kayas fjerde singel, og ble utgitt den 31. oktober 2007. Tittelsangen er skrevet av Versailles' gitarist HIZAKI. Første opplag av singelen inneholdt en video av sangen «Kugutsu». Svarthvitt. Svarthvitt, svartkvitt eller sort-hvitt er monokrome fargetoner eller gråtoner. Før fargefilm eksisterte, var fotografisk materiale som regel produsert i sepia, eller i svart og hvitt, men i siste del av det 20. århundre gikk de fleste medier over til å bruke fargeprosesser. Svarthvit benyttes fremdeles, gjerne av kunstneriske hensyn – som i spillefilmene "Schindlers liste" (1993) og "Det hvite båndet" (2009). Canon EOS-1Ds Mark III. thumb Canon EOS-1Ds Mark III er oppfølgeren til Canon EOS-1Ds Mark II. Det ble lansert 20. august 2007 Tielenhemme. Tielenhemme er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Tielenhemme hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Trennewurth. Trennewurth er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Trennewurth hører under Marne-Nordsjøs amt. Samtlige seter i kommunestyret er holdt av Kommunaler Wählerverband (KWV), inkludert borgermesterposten. Ellen Johannssen er borgermester, og Gerd-Edo Nagel er vise-borgermester. Chrismukkah. Chrismukkah er blanding av Christmas og Hanukkah. Oppfinneren er Seth Cohen, fra tv-serien "The O.C". Da faren, Sandy Cohen er jødisk, og moren, Kirsten Cohen er kristen, måtte han finne en blanding av de to høytidene. Utfallet ble da "Christmukkah". Her er reglene veldig tøyeligbare for familien, og nye tradisjoner blir stadig skrevet opp under tv-serien. Volsemenhusen. Volsemenhusen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Volsemenhusen hører under Marne-Nordsjøs amt. George Washington-broen. George Washington Bridge ("George Washington-broen") er en hengebro over Hudsonelva i New York City. Den knytter sammen øya Manhattan med Fort Lee i New Jersey. Broen er oppkalt etter George Washington, De Forente Staters første president. Byggingen begynte i september 1927 under ledelse av Othmar Ammann. Byggearbeidene var ferdige den 24. oktober 1931. Broen er 1451 meter lang. Spennet mellom de to pillarene er på 1067 meter, noe som ved åpningen var verdens lengste brospenn, og nesten dobbelt så langt som spennet i Ambassador Bridge (564 m). I 1962 ble det bygget et nivå ekstra slik at broen fikk kjørebane i to etasjer. I 2003 hadde broen 105.942.000 passeringer, noe som tilsvarer en årsdøgnstrafikk på over 290.000. Wallen. Wallen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wallen hører under Marnelands amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Samfunn. Wallen er den nest minste kommunen i Ditmarsken regnet etter folketall, bare Bergewöhrden er mindre. Wallen er derimot minst regnet etter areal. Det har sin innvirkning på kommunens styre og stell; det fremgår nemlig i paragraf 54 i den schleswig-holsteinske kommuneloven at man i kommuner med mindre enn 70 innbyggere skal ha alle innbyggere i kommunestyret. Wallen er derfor et "direkte demokrati" ettersom alle innbyggerne utgjør kommunens høyeste forsamling. Zhongshan (Guangdong). Zhongshan (kinesisk: 中山; pinyin: "Zhōngshān") er en by på prefekturnivå i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den er omgitt av Zhuhai i sør, Jingmen i vest, Foshan i nord og Guangzhou i nordøst. I øst er hovedutløpet til Perlefloden. Historie. Zhongshan het tidligere Xiangshan (香山; "Xiāngshān", = velduftende fjell). Xiangshan ble opprettet som et fylke under Song-dynastiet, og omfattet da et vesentlig større område enn nå. Det strakk seg helt med til øyene rundt dagens Macao. Men navnet ble i 1925 endret for å hedre doktor Sun Zhongshan, bedre kjent som Sun Yat-sen, som ble født i 1866 i landsbyen Cuiheng i storkommunen Nanlang her. Fødestedet er fremdeles en turistattraksjon, med et eget Sun Yat-sen-museum i minneparken Sunwen. Administrative enheter. thumb Økonomisk vekst. Zhongshan tilhører et område med svært sterk økonomisk vekst. Fremdeles står primærnæringene sterkt, med jordbruksproduksjon av ris, litchi, bananer og sukkerrør. Det er også en stor blomsterdyrkning; byen Xiaolan er velkjent for sine krysantemumblomster. I Zhongshan ligger også Zhongshan kullkraftverk med 110 MW installert effekt. Zhongshan er sammen med Dongguan, Nanhai og Shunde blitt kalt Guangdongs "fire små tigre". En rekke industrier gjør det godt i byprefekturet. Dachong er kjent for sin mahognymøbelindustri, Dongfeng for elektriske husholdningsartikler, Guzhen for lamper og belysningstilbehør, Huangpu for matvareindustri, Shaxi for "casual wear" klesindustri, Xiaolan for låser, annen jernvareindustri og elektronisk akustisk utstyr. Jernbane. Høyhastighetsbanen Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit betjener byen. Vei. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai sør for Zhongshan. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Undergrunnsmusikk. Undergrunnsmusikk er musikk som har oppnådd en kultstatus, uavhengig av kommersiell suksess. Denne musikken har jevnt over liten konvensjonell appell, synlighet eller kommersiell tilstedeværelse. Uttrykket blir også brukt for å beskrive musikk fra utøvere utenom mainstream, hvor den faktiske sjangeren eller musikkstilen ikke har noen betydning for musikkens «undergrunns»-status. Uttrykket "undergrunnsmusikk" har vært brukt om flere musikalske retninger og bevegelser, så som psykedelisk musikk fra midten av 1960-tallet, punk rock og hardcore, hip hop, alternativ rock, diverse former for heavy metal som for eksempel black metal og death metal, electronica, outsider-musikk og eksperimentell musikk, pluss mange flere. En musikk-undergrunn kan også referere til undergrunnsmusikk-kulturen i en by, og de tilhørende stedene hvor denne musikken fremføres. The Kitchen er et eksempel på en viktig undergrunnsmusikk-scene i New York City fra 1970-tallet og utover. The Kitchen. The Kitchen er et non-profit, tverrfaglig kunstsenter i New York, med spesiell vekt på å identifisere, støtte og presentere innovative kunstnere, nye og ukjente talenter, og etablerte kunstnere som ønsker å ta uvanlige kreative sjanser. The Kitchen ble grunnlagt i Greenwich Village i 1971 og det har navnet fra den opprinnelige beliggenheten, kjøkkenet på Mercer Arts Center. Selv om det først var ment som et sted for utstilling av videokunst, så utvidet the Kitchen snart sitt formål til å omfatte andre kunstformer, både visuelle og utøvende. Betydningsfulle kunstnere fra the Kitchen er Philip Glass, Rhys Chatham, Glenn Branca, Laurie Anderson, John Moran, Peter Greenaway, Ridge Theater, The Future Sound of London, Leisure Class, Brian Eno og Cindy Sherman. Alkohol i Bibelen. Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full, til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana, og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen. Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk. Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter. Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid. I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen. Henvisninger i Bibelen. De mange henvisningene i Bibelen til alkoholholdige drikker er både positive og negative, symbolske og virkelige, beskrivende og belærende. Vinproduksjon. Det henvises til vinproduksjonen rekke steder i Bibelen. Både klimaet og jordsmonnet i Palestina, hvor de fleste handlinger både i det gamle og det nye testamentet finner sted, var velegnet til å dyrke druer. Vin var en verdsatt var i oldtidens Palestina, både på grunn av lokalt forbruk og for dets verdi ved handel. Det ble benyttet murer, hekker og bemannede vakttårn for å beskytte vingårdene for ranere og dyr. Innhøstningstiden var en glederik tid, da «menn, kvinner og barn vendte til vingården[e], ofte ledsaget av [...] musikk og sang, hvor de fra slutten av august til september høstet inn druer.» Noe av druehøsten ble spist umiddelbart, mens noe ble brukt til rosiner. Det meste ble imidlertid sendt i vinpressen, hvor de ble tråkket av menn og gutter, også det ofte til musikk. Gjæringsprosessen startet innen seks til tolv timer etter pressingen, og mosten ble vanligvis liggende i oppsamlingskaret i noen dager inntil den innledende, mest voldsomme delen av gjæringsprosessen var over. Vinprodusentene overførte så vinen enten i store leirkrukker som ble forseglet, eller hvis vinen skulle transporteresnoe sted, i vinsekker (delvis garvede geiteskinn, sydd sammen hvor bena og halen stakk ut, men med åpning ider hvor halsen hadde vært). Etter seks uker var gjæringsprossesen fullført, og vinen ble filtrert over i større beholdere for enten å bli solgt for forbruk eller lagret i en kjeller eller cisterne i tre til fire år. Selv etter ett års lagring ble årgangen fortsatt kalt «ny vin». Eldre vin ble foretrukket. Vinen ble ofte tilsatt krydder for å skjule «defekter» som kunne oppstå under lagring, men dette var ofte ikke tilstrekkelig for å hindre at vinen gikk til spille. Man kunne forvente at ca 10 % av all kjellerlagret vin ble ubrukelig. Eddik ble imidlertid noen ganger framstilt med hensikt, blant annet for å dyppe brød i. Umiddelbart etter innhøstningen og pressingen av druene fulgte løvhyttefesten, som var en pålagt feiring. 14. serierunde i Premier League 2007/08. 14. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 24. november 13:45 med Newcastle mot Liverpool. Det ble videre spilt seks kamper 16:00 og en kamp 18:15. Runden ble avslutta 25. november med to kamper. NASCAR Autozone Elite Division Southwest Tour. NASCAR Autozone Elite Division Southwest Tour er en racingserie i USA under ledelse av NASCAR. Den eksisterte mellom 1985–2006. Serien inneholder nye bilmodeller. Gambierøyene. Gambierøyene er en vulkansk øygruppe i Stillehavet. Ligger omternt 1600 kilometer sørøst for Tahiti. På Gambierøyene levde det cirka 580 innbyggere i 1988. Administrasjonssenter og den viktigste havna ligger i Rikitea på Mangareva. Øygruppen består av 4 store øyer, og en rekke mindre småøyer. Den største øya heter Mangareva. Der ligger også øygruppenes høyeste punkt som er Mt. Duff, som er 482 meter over havet. Jordbruk, fisking og dyrking av kokosnøtter er de viktigste næringsveiene. Det er også noe perlefiske og produksjon av kaffe. Det har vært en militær forsøksstasjon der siden 1963. Gambierøyene ligger cirka 400 kilometer fra Mururoa, og en uvanlig forekomst av kreft, misdannelser med mer kan settes i sammenheng med de kjernefysiske prøvesprengningene som er foretatt der. Gambierøyene ble oppdaget til 1797 av kaptein James Wilson fra det misjonsselskapet London Missionary society. Gambierøyene var et fransk protektorat i 1844. Hermann Ganswindt. Hermann Ganswindt (født 1856, død 1934) var en tysk oppfinner som uten særlig hell arbeidet med bant annet sykler, penaldrevne båter, hesteløse kjøretøyer, luftskip, helikoptre og romskip. Planene for et reaksjondrevet, bemannet romfartøy nevnt i et foredrag i 1891 skal være blant de tidligst kjente. Ganswidt fant sjelden praktiske løsninger på problemer, men han introduserte flere ideer som plasserer ham langt forut for sin tid. V system. V system (også kalt V operating system) var et distribuert operativsystem som ble utviklet av studenter og ansatte ved "Distributed Systems Group" ved Stanford University i perioden 1981−1988. Prosjektet ble ledet av professor David R. Cheriton, som tidligere hadde arbeidet med å utvikle operativsystemene Thoth og Verax. Ekstern lenke. V system Tine Thing Helseth. Tine Thing Helseth (født 18. august 1987) er en norsk trompetist fra Oslo. Hun har spilt trompet fra hun var syv år gammel. Hun har sin utdannelse fra Foss videregående skole og konservatorieavdelingen på Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Hun har blant annet spilt i Sofiemyr Skolekorps som er regjerende norgesmestere fra 1. divisjon 2008 og 2009, og Sagene Janitsjarkorps som flere ganger har konkurrert i Norges Musikkorps Forbunds elitedivisjon. I mai 2006 vant hun 2. pris i Eurovision Young Musicians Competition. Konserten med Wiener Symphoniker fra Rådhusplassen i Wien med 40 000 publikummere tilstede ble direktesendt over hele Europa. I desember 2006 ble hun tildelt den svensk-norske Prins Eugens Kulturpris. I tillegg mottok hun Luitpold-prisen som "årets beste og mest interessante unge kunstner" under Kissinger Sommer-festival i Tyskland i 2007. Hun ble kåret til årets nykommer under Spellemannprisen 2007 og mottok et arbeidsstipend på 200 000 kroner fra Gramo. Under TV-sendingen opptrådte hun sammen med Det norske kammerorkester. Den fremmede. "Den fremmede" (fransk: "L’Étranger") er debut- og gjennombruddsromanen til den fransk-algeriske forfatteren og filosofen Albert Camus. Den kom ut på Gallimard i Paris i 1942. "Den fremmede" ble utgitt på norsk første gang i 1946. Groene Hart. Groene Hart (Norsk: Grønt Hjerte) er et relativt tynt befolket område i det nederlandske Randstad-området. De store nederlandske byene Rotterdam, Den Haag, Leiden, Haarlem, Amsterdam og Utrecht ligger rundt dette området. Andre byer innenfor Groene Hart er Zoetermeer, Alphen aan den Rijn, Gouda, Waddinxveen, Bodegraven og småbyene Woerden, Schoonhoven, Oudewater, Haastrecht, Nieuwkoop, Montfoort og Boskoop. Måndalstunnelen. Måndalstunnelen er en tunnel på europavei 136 i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen går mellom Måndalen og Sauset. Den er 2080 meter lang og ble åpnet i mai 1993. Tunnelen erstattet et rasfarlig veiparti. Agnete. Agnete og Agnethe er norske og danske former av kvinnenavnet Agnes, som har opprinnelse som en latinsk form av det greske navnet "Hagne" (Ἁγνή). Navnet er hunkjønnsformen av det greske adjektivet "hagnos" (ἁγνός) som betyr «kysk». Utbredelse. Agnete og Agnethe er mest brukt i Danmark, men er nokså sjeldene navn. Navnene er mindre vanlige i Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Agnete i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vegtrafikksentralen. Vegtrafikksentralen Øst er vegtrafikksentralen for østlandet og holder til i rett over Operatunnelen i Oslo. Vegtrafikksentralens oppgave er å trafikkovervåke og styre alle tunneler og vegstrekninger som er tilknyttet sentralen. Sentralen opererer i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark. Vegtrafikksentralen har utplassert ca 1200 videokameraer rundt om i regionen og kan styre 15 000 tekniske objekter i sin region. Godflesh. Godflesh var et industrial metal-band fra Birmingham, England, dannet i 1988 av Justin K. Broadrick (gitar, vokalist og programmering) og G. C. Green (bass). Bandet blir høyt ansett som et banebrytende band innen industrial metal. Gruppen ble oppløst i 2002. Musikkstil. Godflesh var inspirert av Big Black, Killing Joke, Swans og Throbbing Gristle så vel som Black Sabbath. De var blant pionérene innen industrial metal, og deres påvirkning kan klart høres på band som Pitchshifter, Ministry og Isis. Godflesh er kjent for sin unike blanding av industrielle trommemaskin-beat med en surrende, disharmonisk gitar og kraftig, uregelmessig bass. (På deres tidlige album var rytmer, synther og samplinger kreditert til «Machines». Senere benyttet Godflesh trommeslagere som Bryan Mantia og Ted Parsons.) Deres nifse, langsomme og repetitive stil blir vanligvis beskrevet som «apokalyptisk». Paranoia og martyrdom er også vanlige tema i Godflesh's musikk og coverbilder. Historie. I 1982 dannet Green bandet Fall of Because (oppkalt etter en Killing Joke-sang) sammen med Paul Neville. Broadrick som hadde spilt gitar som medlem av Napalm Death, sluttet seg til gruppen i midten av 1985 som trommeslager og vokalist. Men bandet falt fra hverandre i 1987, og Broadrick tilbrakte et par år som medlem av Head of David. I 1988 tok han kontakt med Green om å få Fall of Because på beina igjen. Broadrick bestemte seg for å ta over på gitar, og de valgte å bruke en trommemaskin. De bestemte seg også for å skifte navn til Godflesh. Godflesh skaffet seg et navn innen undergrunnsmusikk, med album som "Streetcleaner" og "Pure", som viste hvor effektivt lo-fi produksjon kan være innen «heavy» musikk. En kort flørt med det store plateselskapet Columbia Records i 1994 for albumet "Selfless" og EP-en "Merciless" resulterte i at duoen gikk for en mere high-end tilnærming til produksjon. I 1996 ga Godflesh ut "Songs of Love and Hate", med Bryan Mantia (Guns N' Roses, Primus, Praxis) som trommeslager. På det neste albumet, "Us and Them" fra 1999, eksperimenterte gruppen med en mere elektronisk, drum and bass-orientert sound, hvor gitaren spilte en mindre sentral rolle. Etter å ha gitt ut det doble samlealbumet "In All Languages" i 2001, ga de ut et album med nytt materiale, "Hymns", som fremviste det presise trommearbeidet til det nye bandmedlemmet Ted Parsons (tidligere Swans og Prong). som brakte bandet tilbake til dets langsomme og heavy røtter, men likevel beholdt elementer av dets eksperimenter med electronica. Green forlot bandet på slutten av 2001. Det ble opplyst at han ville bli erstattet av den tidligere Killing Joke og Prong bassisten Paul Raven. Imidlertid ble Godflesh oppløst i 2002 etter at Broadrick fikk et nervøst sammenbrudd like før de skulle legge ut på turné i USA * Som en slags avskjedsgave ga gruppen ut en remasteret versjon av deres svært sjeldne EP "Messiah" fra 1994, som var blitt dobbelt så lang med helt nye remikser. Senere, i 1994, dannet Broadrick og Parsons bandet Jesu in 2003. I løpet av sitt fjorten år lange liv turnerte Godflesh med en lang rekke band, som Danzig, Front Line Assembly, L7, Loop, Ministry, Napalm Death, Nirvana, Prong, Revolting Cocks, Skinny Puppy, Type O Negative og Strapping Young Lad. Blind Lemon Jefferson. «Blind» Lemon Jefferson (født 24. september 1893 i Coutchman, Texas, død 19. desember 1929 i Chicago) var en amerikansk bluessanger og -gitarist. Han er en av blueshistoriens viktigste skikkelser, og den første mannlige bluessangeren med kommersiell suksess på 1920-tallet. Sammen med Texas Alexander regnes han som grunnleggeren av den varianten av country bluesen som kalles Texas-blues. I 1980 ble Jefferson posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Før Blind Lemon Jefferson var de bluessangerne som nådde ut til et større publikum alltid kvinner, som Ida Cox og Bessie Smith. Disse hadde et repertoar som var skrevet av andre, og de ble akkompagnert av et band. Jefferson innleda tradisjonen med bluessangeren som soloartist som akkompagnerte seg sjøl, og som sang egenkomponert materiale ved siden av det velkjente standardrepertoaret. Blant Jeffersons egne sanger er "Matchbox Blues," "See That My Grave Is Kept Clean," og "Black Snake Moan" de mest kjente. I alt spilte han inn mer enn hundre sanger i løpet av få år, og influerte ikke bare andre tidlige bluesmenn som Leadbelly og Lightnin' Hopkins, men også seinere generasjoner av musikere innen blues og populærmusikk. Lemon Jefferson ble født på en farm i Couchman utafor Wortham, Texas, som en av sju søsken. Fødselsåret var lenge ansett å være 1897, men nyere gransking av folketellingslistene godtgjør at han var født så tidlig som i 1893. Han var blind fra fødselen. Omkring 1912 begynte han å synge og spille gitar på lokale fester og tilstelninger. Blant hans musikalske inspirasjonskilder var ikke bare musikken blant de svarte bomullsplukkerne i området, men også gitarspillende meksikanske jordbruksarbeiderne, som brakte med seg en flamencoinspirert stil. De ulike impulsene gjorde at han utvikla en unik stil med kompleks frasering og raske løp. I løpet av et par år begynte han å ta spillejobber i Groesbeck, Buffalo, Waco o.a. nærliggende byer, og fra omkring 1915 også Dallas. Fra 1917 var han bosatt i Dallas. Her møtte han den noe eldre Leadbelly, som ble mektig imponert over Jeffersons spill, og seinere lagde sanger til hans pris, blant annet "Blind Lemon's Blues." De to spilte også sammen i en kort periode, inntil Leadbellys første fengselsopphold. Før 1920 brakte spillinga han til andre stater langs Mississippi. I 1925 ble han oppdaga av en talentspeider for plateselskapet Paramount Records, og de første opptaka ble gjort i Chicago ved årsskiftet 1925/26. Her spilte han inn to gospelsanger, "I Want to Be Like Jesus in My Heart" og "All I Want Is That Pure Religion". Plata ble utgitt under pseudonymet Deacon L.J. Bates. Seinere samme år begynte Jefferson å utgi blues under eget navn, men han gjorde også seinere i karrieren innspillinger under pseudonymene Deacon L.J. Bates og Elder J.C. Brown. De fleste av hans ca. 100 innspillinger ble gjort for selskapet Paramount. Platene oppnådde nesten umiddelbart stor spredning; overraskende nok, ettersom Jefferson hadde en typisk ikke-kommersiell stil med sin høye, klagende røst og sitt komplekse gitarspill. Blind Lemon Jeffersons liv og karriere fikk en brå og tragisk ende. I slutten av desember 1929 ble han funnet ihjelfrosset i snøen i Chicagos gater. Det har versert mange historier om hvordan han døde – han skal ha gått seg bort på veg hjem fra et selskap, han skal ha blitt forlatt av sjåføren sin, han skal ha blitt drept i en bilulykke eller hatt et hjerteslag. Noen dødsattest foreligger ikke, og Jeffersons død vil forbli uoppklart. Asle Dal. Asle Dal (født 20. desember 1965) er en norsk trommeslager. Han har blant annet spilt i bandene Couldn't Happen Here, Lost`n Found, Go-Go Gorilla, Norske Gutter, Bob Hurts og Tim Gunpit Spoil. Keiserriket Nikea. Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, Tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til det bysantinske riket og hadde til hensikt å bli mektige nok til å kunne erobre Konstantinopel og Det latinske riket. Keiserriket Nikea varte fra 1204–1261. Fra 1261 til 1453 ble keiserriket Nikea kalt Det bysantinske riket da de hadde maktet å erobre Konstantinopel. Hvordan riket ble til. Etter at Konstantinopel hadde blitt erobret av det vesteuorpeiske styrker på det fjerde korstog, flyktet Theodor I til Nikea der han opprettet keiserriket Nikea. Theodor I Lascaris var en slektning av Alexios III Angelos. Det latinske riket hadde svak kontroll over de bysantinske områdene som de nye småstatene: keiserriket Nikea, despotatet Epirus og Trapezunt. Accent. Accent var et distribuert operativsystem som ble utviklet ved Carnegie Mellon University, mellom 1981 og 1985 som en del av "SPICE prosjektet". Accent ble opprinnelig konstruert som en etterfølger av operativsystemet Aleph, og førte til utviklingen av det distribuerte operativsystemet Mach. Litteraturhenvisninger. Accent Uchiha. Uchiha (うちは) er en fiktiv klan i anime- og manga-serien "Naruto", skapt av Masashi Kishimoto. «Uchiha» er en annen måte å uttale ordet «uchiwa», som betyr «papir-vifte», noe som også er klanens symbol. En uchiwa kan brukes for å puste til flammer, for å gjøre flammen varmere – refererer til det faktumet at Uchiha er en klan av ild-jutsu utøvere. Historie. Uchiha-klanen var en av de adelige familiene som grunnla landsbyen Konohagakure. Pågrunn av deres egen avanserte blodslinje-teknikk (Kekkei-genkai), kjent som «Sharingan», utmerket klans-medlemmene seg med sine evner til å lese og parere motstanderes angrep. Dette gjorde dem til utmerkede kandidater til å etablere Konoha's Militære Politi Korps. Organisasjonen kom til å inkorporere klanens vifte-symbol som sitt offisielle merke. Klanen er kjent for sin bruk av ild. For at ett klans-medlem skal kunne tre inn i de voksnes rekker, må han eller hun kunne utføre en Ild-elements teknikk, «Katon jutsu (火遁 術)» som f.eks. Great Fireball Technique (豪火球の術 Gōkakyū no Jutsu). Således er båndet mellom ild-manipulasjon og tankesettet til en Uchiha. Sharingan. Sharingan (写輪眼, bokstavelig «Copy Wheel Eye», Engelsk manga: «Mirror Wheel Eye») er en øye-teknikk (瞳術, dōjutsu) som forekommer naturlig hos medlemmer av Uchiha-klanen. Sharingan stammer fra Sage of Six Paths (Den mest kjente personen med Rinnegan) som fikk to sønner. Den ene fikk Sharingan, den andre fikk Wood Style Jutsu. Dette beviser at Sharingan ikke stammer fra Byakugan. Sharingan opptrer ikke automatisk fra fødselen, men aktiveres vanligvis for første gang når en Uchicha befinner seg i livsfare, og hvor kraften til Sharingan kan redde dem. Etter at Sharingan har blitt aktivert for første gang, kan brukeren benytte seg av teknikken når som helst. Kraften i en sharingan bedømmes ut ifra antall kommalignende virvler rundt brukerens pupiller, fra 1 til maksimum tre i hvert øye. Sharingan's første evne er å se Chakrasystemet til de brukeren ser på. Denne evnen får man når man har ett kommategn. Sharingan's mest kjente evne (Kan brukes etter Sharinganen har fått sin andre kommalignende tegn) er å memorisere en hver teknikk den er vitne til. Den kan memorisere en hver standard type teknikk med perfekt nøyaktighet, noe som tillater brukeren å utføre teknikken som sin egen (selv om han aldri har trent på den). Derimot, for å kunne benytte seg av en kopiert teknikk, må man ha de nødvendige ferdigheter eller evner. Ett utmerket eksempel er Rock Lee's Strong Fist Taijutsu. Selv om Sasuke Uchiha er istand til å kopiere Lee's bevegelser, påfører de ham mye større belastning fordi han ikke har gjennomgått den samme treningen som Lee. Sharingan's tredje evne er å forutse motstanderens bevegelser og angrep. Denne evnen kan brukes etter det tredje kommategn. Det kan også hende at begge øyner ikke har like mange virvler rundt pupillene. Et godt eksempel er Sasuke's kamp mot Haku. Der har han 2 virvler på det ene øyet, og 1 på det andre. Fugaku Uchiha. Fugaku Uchiha (うちは フガク, Uchiha Fugaku) var far til Sasuke Uchiha og Itachi Uchiha. Han tjenestegjorde som Kaptein i Det Militære Politi Korpset. Fugaku så Itachi som klanens fremtid, og sterk i troen, brukte han all sin tid for at det skulle gå i oppfyllelse. Dette førte til at han ofte forsømte Sasuke, som var tvunget til å vokse opp i skyggen til sin eldre bror. Itachi ville ofte tvinge sin far til å tilbringe mer tid sammen med Sasuke, men selv da var tankene hans fokusert på Itachi. Han hadde store vanskeligheter med å forstå Itachi's motivasjoner og handlinger, noe som ga ham store kvaler, siden han hadde store forhåpninger om sin eldste sønn. Da Itachi begynte å distansere seg fra klanen, skled han og faren fra hverandre. Dermed begynte Fugaku å bruke mer tid på Sasuke, og kom til å se ham som klanens stolthet. Etter å ha trent den yngste sønnen sin i Uchiha-klanens grunnleggende teknikker, formante han Sasuke til ikke å følge i sin brors fotspor. Den skjebnesvangre kvelden da hele Uchiha-klanen ble massakrert, ble Fugaku drept sammen med sin kone i familiens hjem. Hånden som holdt sverdet var ingen annen enn Itachi, Fugaku's egen sønn, som han hadde hatt slike forhåpninger til. Inabi Uchiha. Inabi Uchiha var en Militær-politimann fra Uchiha-klanen. Sammen med to andre konstabler, avhørte han Itachi Uchiha om hvor han oppholdt seg da Shisui Uchiha angivelig begikk selvmord. Navnet «Inabi» kan være en forkortelse av ordet «inabikari» som betyr «lyn-glimt». Izuna Uchiha. Izuna Uchiha, broren til Madara Uchiha. Døde etter broren hans Madara tok ut øynene hans. Madara Uchiha. Madara Uchiha (うちはマダラ, Uchiha Madara) Grunnlegger av Konoha sammen med den første Hokage. Han kjempet mot den Første Hokage i det som er kjent som «Valley of the End», han skal angivelig ha tapt denne kampen. Ett monument har blitt reist i dalen, til minnet om de to ninjaene. Uchiha Madara (うちはマダラ) ikke mye er kjent men det viser seg til at Madara enda lever. Madara fant opp Tobi som var dum fyr som erstattet Sasori i Akatsuki (Madara latet som om han var Tobi.). Madara hjalp Itachi med å utrydde hele Uchihaklanen. Madara har også fått Mangekyo Sharingan. Etter han ble blind av å bruke det for mye, tok han øynene til sin bror, Izuna Uchiha. Da fikk Madara det han kaller en "Eternal" Mangekyo Sharingan. Denne Mangekyo kan man ikke bli blind av, men mye er ukjent om den. Han har også evnen til at han kan gå gjennom ting, eller ting kan gå gjennom ham når han ønsker det. Han har også krefter som ligner på Kakashi's Kamui som teleporterer brukeren og eventuelt et par personer han har rett ved seg inn i en annen dimensjon. Resten av hans krefter er ukjent. Han bærer også en oransje maske med spiralmønster og et hull til hans høyre øye. Hvorfor han ikke bruker det venstre vet ingen. Dette med at han bare har åpning til sitt høyre øye gjorde slik at ryktene om "TObito" Eller "ObiTobi" som handlet om at Tobi kunne være Obito Uchiha fordi han bare viste sitt høyre øye, var veldig dum (Som Obito var), og hadde nesten samme hårsveis. Det er bevist at Tobi ikke er Obito. Obito fikk sin hele høyre side knust i et steinras, og etter å ha gitt sitt venstre øye til Kakashi, ble resten av ham også knust av enda et steinras. Mikoto Uchiha. Mikoto Uchiha var konen til Fugaku Uchiha, og mor til Sasuke Uchiha og Itachi Uchiha. En snill og god mor, Mikoto var den eneste i familien som tok seg tid til å være sammen med Sasuke. Da Sasuke prøvde å finne ut hvorfor faren hans bare var sammen med Itachi, beroliget hun ham med at når de var alene snakket Fugaku kun om ham [Sasuke]. Når Itachi ikke kunne, tilbød hun seg å hjelpe Sasuke med Shuriken treningen hans, han takket nei da det egentlig var oppmerksomhet fra broren sin han ønsket. Mikoto ble drept av sin sønn Itachi, samme natt som han utryddet hele klanen, med unntak av Sasuke. Obito Uchiha. Obito Uchiha er litt ukjent, men det er ikke mange som vet hvem han er. Obito var i samme gruppe med Hatake Kakashi og Rin når de var rundt 12 årsalderen. På et oppdrag ble de angrepet av ninjaer fra Iwagakure (stone village). Denne kampen endte med at Obito fikk knust halve kroppen sin. Det var den dagen kakashi hadde blitt utropt til Jonin og Obito hadde ikke gitt ham noen gave. Han fikk Rin til å operere ut øye sitt med den gjenværende sharingan og gi det til Kakashi. Sharingan er den eneste grunnen til at Kakashi kan kontrollere Raikiri. Obitos grav (der han døde) ble ikke sjekket av noen. Hver morgen står Kakashi opp for å besøke Obitos grav. Shisui Uchiha. Shisui Uchiha ble kalt den «dyktigste» av medlemmene i Uchiha-klanen. Han skal angivelig ha begått selvmord ved å drukne seg i Nakano elven. Shisui og Itachi Uchiha skal ha vært nære venner. Senere i serien får vi vite at Shisui ble myrdet av Itachi, for at sistnevnte skulle klare å aktivere sin mangekyou sharingan. Tekka Uchiha. Tekka Uchiha var en Militær-politimann fra Uchiha-klanen. Sammen med to andre konstabler, avhørte han Itachi Uchiha om hvor han oppholdt seg da Shisui Uchiha angivelig begikk selvmord. Navnet «Tekka» har mange betydninger: «Rød-glødende jern», «Geværild», «Gambling» eller «Voldelig Temperament». Teyaki Uchiha. Teyaki Uchiha var mannen til Uruchi Uchiha. Han fortalte en ung Sasuke Uchiha at han måtte være stolt av sin arv, og at han måtte trene hardt slik at han kunne bli en like dyktig ninja som sin eldre bror (Itachi Uchiha). Teyaki ble myrdet av Itachi den skjebnesvangre kvelden da hele Uchiha-klanen ble utryddet. Uruchi Uchiha. Uruchi Uchiha var konen til Teyaki Uchiha og tanten til Sasuke Uchiha og Itachi Uchiha. Uruchi ble kalt «obasan» (tante) av Sasuke Uchiha. Hun sammenlignet en ung Sasuke med hans eldre bror Itachi, og håpet at han en dag ville bli en like dyktig ninja som broren sin. Uruchi ble myrdet av Itachi den skjebnesvangre kvelden da hele Uchiha-klanen ble utryddet. «Uruchi» er en type glutenfri ris. Yashiro Uchiha. Yashiro Uchiha var en Militær-politimann fra Uchiha-klanen. Sammen med to andre konstabler, avhørte han Itachi Uchiha om hvor han oppholdt seg da Shisui Uchiha angivelig begikk selvmord. «Yashiro» kan være navnet på en Shinto-helligdom. Runehamartunnelen. Runehamartunnelen er navnet på to nedlagte veitunneler i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Tunnelene var en del av veistrekningen på europavei 136 mellom Veblungsnes og Innfjorden. Den eldste Runehamartunnelen ble sammen med flere andre, kortere tunneler erstattet av en lengre Runehamartunnel på 1970-tallet (?). Et steinras i 1989 vest for den nye tunnelen, tok ett menneskeliv og stengte veien. Veien i området ble aldri åpnet igjen etter raset, og i stedet ble det bygd en lang tunnel direkte mellom Veblungsnes og Innfjorden, Innfjordtunnelen. Innfjordtunnelen sto ferdig i 1991, og i byggeperioden gikk trafikken via en midlertidig fergeforbindelse mellom Åndalsnes og Innfjorden. Den første Runehamartunnelen på ca. 400 meter ble brukt som forsøkstunnel tidlig på 1980-tallet. Det ble da testet isolasjonsmaterialer i tunnelkledninger i tunnelen. Den lengre Runehamartunnelen på 1550 meter har siden 2003 vært brukt som testtunnel for brannforsøk. Statens vegvesen stiller tunnelen til disposisjon og legger til rette for forsøkene. Inngangen til testområdet er sperret for vanlig ferdsel. Ted Parsons. Ted Parsons er en amerikansk trommeslager. Han har spilt i noen av verdens fremste industrial metal-band i mer enn to tiår. Biografi. Parsons' tidlige karriere begynte i 1985 med Swans, da han bidro på deres "Holy Money"-album. Han forlot Swans i 1987 ble med i gitaristen Tommy Victor's nystartede band Prong. Prong var Parsons' hovedprosjekt til gruppen ble oppløst i 1996. Han startet da på et langvarig vennskap med den britiske komponisten Justin Broadrick, og spilte på Godflesh' turné i 1996 og på albumet "Hymns". Parsons har også spilt i Of Cabbages and Kings med sin bandkompis fra Swans, Algis Kizys, og var også med i Foetus' turnéband. Parsons er for nåværende medlem av Broadrick's Jesu-prosjekt, og har sin egen dub-gruppe, Teledubgnosis. Liste over Trapezunt keisere. Liste over Trapezunt keisere er en oversikt over alle "Basilevs" (eneherskere) som styrte Trapezunt etter Konstantinopels fall etter at Det latinske riket erobret Det bysantinske riket. Tormod Kark. Tormod Kark (født ca. 935 død 995) var ifølge Snorres saga om Olav Tryggvason en av jarl Håkon Sigurdssons treller. Tema for denne historien er forholdet mellom trell og herre. Fra 970-995 regjerte Håkon Jarl i Norge, støttet av danskekongen, Harald Blåtann. Da Olav Tryggvason fikk makten, ble Håkon Jarl jaget på flukt. Sammen med trellen sin, Kark, rømte han til en av frillene sine, Tora fra Rimol. Med Olav etter seg, måtte han finne et skjulested. Tora foreslo at de gjemte seg under grisebingen hennes, hvor Olav ikke ville finne på å lete. De gravde en grøft eller grop under bingen og dekket godt til, før jarlen og Kark så la seg nede i gropa. Etter hvert kom Olav Tryggvason til gården, da han gjettet at det var der Håkon var, siden han visse at Tora var en av hans beste venner. Like ved grisebingen lå det en stein, og den gikk Olav opp på for å holde en tale. Han lovte en belønning til den som drepte Håkon Jarl. Dette hørte de to i grisebingen og Håkon skjønte at Kark ble fristet. Han advarte Kark og sa: "Vi to ble født i samme natt, og det blir nok ikke lenge mellom vår død heller." Mens Håkon Jarl sov, trakk Kark likevel kniven og drepte sin herre. Han skar hodet av ham og tok det med seg til Olav Tryggvason for å kreve belønningen. Det fikk han ikke; han ble i stedet ført bort og fikk hogd av sitt eget hode. Fortellingen har et klart budskap: Det er forskjell på stormann og trell. Hvordan skulle det gå om trellene begynte å svikte sine herrer? For Olav var det viktig å få fram dette poenget, og Kark fikk ikke den belønningen en fri mann ville fått. Dette hadde også jarlen advart Kark mot: Etter at trellen hadde fortalt Haakon om en drøm han hadde mens de lå i grisebingen, om at han hadde vært på Lade og fått en gullring om halsen fra kongen, uttalte jarlen: "Da vil kongen legge en blodrød ring om halsen på deg om du treffer på ham. Ta deg i vare for det. Men meg skal du nyte godt av som før, så svik meg ikke." Etter at Kark hadde blitt drept for drapet på jarlen, ble hodene til de to båret ut til Munkholmen (den gangen kalt "Nidarholm"), og hæren kastet stein på dem og spottet de to "nidingene" før kroppene ble båret bort og brent. Tormod Kark i ettertid. Tormod Kark har vært tema for mange: Adam Gottlob Oehlenschläger i "Nordiske Digte" (1807), visegruppa Isenkram med sangen «Soga om Kark», (Tekst: Sæmund Fiskvik, 1974), Peder Wright Cappelen med teaterstykket "Kark" (1974) og Idar Lind med romanen "Kark" (2000). Dessuten er Tormod Kark og Håkon Jarl tema i Korsvikaspillet og i operaen Thora paa Rimol. Ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser. Den kan sees på som den tredimensjonale utgaven av en ellipse. En gjennomskjæring av en ellipsoide vil alltid gi en ellipse. Om to av ellipsens akser er like lange, kan man tenke seg at ellipsoiden er dannet ved å la en ellipse rotere rundt en akse. Dette kalles en rotasjonsellipsoide eller sfæroide. Den er flatklemt eller forlenget, ettersom om rotasjonen er gjort rundt ellipsens lille eller store akse. Jorden og andre himmellegemer har tilnærmet formen til flatklemte sfæroider. En noe mer presis form av Jorden kalles geoiden. Norsk Elektrisk & Brown Boveri. Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS, bedre kjent som NEBB, var fra 1908 til 1988 et norsk datterselskap av sveitsiske Brown, Boveri & Cie. (BBC). Selskapet ble i 1988 en del av ABB. NEBB bygde blant annet elektrisk utrustning til lokomotiver og motorvogner for NSB ved fabrikkene på Skøyen og Strømmen. Karl-Marx-Allee. Karl-Marx-Allee er en viktig gjennomfartsåre i Tysklands hovedstad Berlin i bydelene Mitte og Friedrichshain-Kreuzberg. En rekke boligkvartaler langs alleen fra 1950-årene i stalinistisk-neoklassisistisk stil (også kjent som sosialistisk klassisistisk) er ansett som et tidsdokument fra den stalinistiske epoken i Europa. Alléens opprinnelige navn er Große Frankfurter Straße. I forbindelse med den sovjetiske diktatoren Josef Stalins 70-årsdag ble gaten, som under den kalde krigen havnet i Øst-Berlin, omdøpt til Stalinallee av den sovjetiske okkupasjonsmakten den 21. desember 1949. Etter Stalins død og avstaliniseringen i Sovjetunionen og de sovjetokkuperte landene i Europa ble gaten 13. november 1961 omdøpt til Karl-Marx-Allee etter den tyske filosofen Karl Marx. Gaten er mest kjent for sin betydning under folkeoppstanden 17. juni 1953 mot det sovjetiskinnsatte kommunistregimet. Det var arbeiderne på byggeplassene ved den daværende Stalinallee som innledet streikene som utløste oppstanden. Demonstrasjonene spredte seg raskt over store deler av byen og etterhvert til hele den sovjetiske okkupasjonssonen. I hele den perioden DDR eksisterte var Karl Marx-Alle hovedstadens paradegate nummer en og ble brukt til offisielle opptog, demonstrasjoner og første mai-markeringer. Bulevarden ble senere svært populær blant postmodernistiske arkitekter, blant annet beskrev Philip Johnson den som«sann byplanlegging i stor skala» og Aldo Rossi kalte den «Europas siste store gate». Siden tysk gjenforening har de fleste bygningene, inkludert de to tårnene, blitt restaurert. Trivia. Gaten hadde stor propagandaverdi for SED-regimet og det ble ikke spart på noe. Blant annet besto fasadene av ekte Meissenerporselen. Den dag i dag bebos mange av leilighetene av eldre mennesker som var med på å bygge gaten. Rosa-Luxemburg-Platz. Kinoen Babylon, tegnet av Hans Poelzig Hedersbevisning ved monumentet for Paul Anlauf og Franz Lenk, 1937 Rosa-Luxemburg-Platz er en trekantet plass i Tysklands hovedstad Berlin i bydelen Mitte. Under den kalde krigen lå plassen i Øst-Berlin. Den ligger i den såkalte Spandauer Vorstadt, nærmere bestemt Scheunenviertel ("scheune, norsk låve etter tidliger høylåver som fantes på stedet"). Ved plassen ligger teatret Berliner Volksbühne. Plassen har fått navn etter den kjente sosialdemokraten og antimilitaristen Rosa Luxemburg. Den har tidligere hett Babelsberger Platz (1907–1910), Bülowplatz (1910–1933), Horst-Wessel-Platz (1933–1945), Liebknechtplatz (1945–1947) og Luxemburgplatz (1947–1969). Sitt nåværende navn fikk plassen av SED-myndighetene i 1969. I den sydlige enden av plassen ligger kinoen Babylon, bygget 1927-1929 etter tegninger av Hans Poelzig. Plassen er bl.a. kjent som åsted for et drap på to politimenn, Paul Anlauf og Franz Lenk, utført av Erich Mielke og Erich Wichert i 1931. De to morderne flyktet til Sovjetunionen. I 1934 ble det bygget et monument for ofrene, utført av Hans Dammann. Det ble avduket 29. september. Monumentet ble skrottet i sammenheng med en råstoffsammling under andre verdenskrig. Sokkelen ble revet i oppdrag av Erich Mielke i begynnelsen av 1950. Mielke ble dømt for disse drapene "in absentia" i 1934 og igjen i 1993. Pysj pop baluba. "Pysjpopbaluba" var et TV-program for barn på NRK1 som ble sendt om morgenen på lørdager i perioden høsten 2003 til sommeren 2007. Programmet ble ledet av Truls Pedersen og Kjersti Lid Gullvåg og inneholdt filmer, konkurranser, hinderløypa og andre poster. Programmet var ment å gå i 2 år, men ble forlenget til å gå i tilsammen fire år. Programmet ble erstattet av "Klar - ferdig - gå!". Navnet. PysjPopBaluba er satt sammen av flere elementer. Pysj er fordi man nettopp har stått opp da programmet begynner. Pop er lagt til for å gi navnet litt fart. Baluba er navnet på programmets maskot, nemlig hunden Baluba. Baluba var med siden sendestarten og var programmets midtpunkt. Carmelo Anthony. Carmelo Kiyan Anthony, også kalt «Melo», (født 29. mai 1984 i Brooklyn, New York) er en profesjonell basketballspiller for New York Knicks i USAs National Basketball Association. Han spiller hovedsaklig i posisjonen small forward, selv om han også kan spille power forward. Han har spilt på USAs landslag siden 2004, og var med på laget både i OL 2004 og OL 2008, hvor USA vant henholdsvis bronse og gull. Anthony spilte i Denver Nuggets i åtte år, fra sin debutsesong i NBA i 2003 og frem til 2011. I februar 2011 skiftet han til New York Knicks. Brown, Boveri & Cie.. Brown, Boveri & Cie. (BBC) var et sveitsisk konsern innen elektroteknikk, som i 1988 fusjonerte med svenske ASEA til ABB. BBC ble grunnlagt i 1891 av engelskmannenCharles Eugene Lancelot Brown og tyskeren Walter Boveri som et kollektivtrafikkselskap i Baden i Sveits, og ble omgjort til aksjeselskap i 1900. I 1965 hadde BBC-konsernet en omsetning på 1,308 milliard tyske mark og sysselsatte 38 000 arbeidere. Blant produktene var likestrømsmotorer, vekselstømsmotorer, generatorer, turbiner for kraftverk, transformatorer og elektrisk utrustning til lokomotiver. BCC overtok i 1970 "Maschinenfabrik Oerlikon (MFO)" og ble dermed også produsent av lokomotiver. På begynnelsen av 1900-tallet ble Norsk Elektrisk A/S en del av konsernet, med navnet Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS (NEBB). Kaltham Alexander Lie. Kaltham Alexander Lie (født 1962) er en norsk-irakisk aktivist best kjent for å være den første muslimen som har stått offentlig fram som homofil i Norge. Lie stod først fram som homofil da han var 17 år og bodde i Sør-Irak, men fikk politisk asyl i Norge i 1992 etter å ha blitt forsøkt reorientert med tvang over lengre tid. Lie arbeider blant annet med organisasjonen Skeiv Verden og er en av de viktigste modellene i Queerkunsts delprosjekt "JHVH – jeg ER", i samarbeid med Skeiv verden. Denne utstillingen tar for seg religionenes undertrykking av religiøse homofile. Korde. En korde er et linjestykke mellom to punkter på en sirkel eller kurve. Korder i trigonometri. Korder ble mye brukt i den tidlige utviklingen av trigonometri. Den første kjente trigonometriske tabell, skrevet av Hipparchus, listet verdien av kordefunksjonen for hver 7,5 grad. Korden er geometrisk definert som på bildet til høyre. Korden til en vinkel er lengden av en korde mellom to punkter på en sirkel separert av en vinkel. Ved å sette en av vinklene til å være null, så er det lett å lede det til den morderne sinus funksjonen. formula_1 Elektrisk Bureau. Elektrisk Bureau, ofte forkortet EB'", var et norsk selskap innen elektroteknikk og telefonapparater. Firmaet ble grunnlagt i 1882 av Carl Söderberg, og ble aksjeselskap i 1895. Fra 1928 samarbeidet selskapet med svenske Ericsson. I 1934 startet A/S Elektrisk Bureau egen radioavdeling, Kommersiell Radio, med ingeniør Leif Florian Gaudernack som sjef. Den 24. april 1934 inngikk EB en lisensavtale med N.V. Philips Gloeilampen-Fabrieken i Eindhoven i Holland. Avtalen ga EB tilgang til Philips konstruksjoner og patenter for produksjon av utstyr. Nera, Norsk Kabelfabrikk, Industrikontroll A/S, Norsk Signalindustri A/S og AS Telesystemer var datterselskaper av EB. I 1988 ble Elektrisk Bureau en del av ABB-konsernet. EB ble fortsatt brukt som varemerke fram til 1993. Rettvinklet. En vinkel er rettvinklet dersom den har en vinkel på formula_1. Ian Crawford. Ian Crawford (født 14. juli 1934 i Edinburgh, død 30. november 2007 i Peterborough) var en skotsk fotballspiller og trener. Han startet karrieren i Hibernian, men gikk etterhvert over til Hamilton Academical FC, hvor han spilte 19 ligakamper før han igjen skiftet klubb, denne gang til Heart of Midlothian FC. Han spilte 127 kamper for klubben, og skåret 58 mål. Han skåret blant annet to mål da Hearts vant 3–1 over Celtic i den skotske cupfinalen i 1956. Han vant til sammen tre cuptitler og to ligatitler mens han var i Hearts. I 1961 gikk han til West Ham for £10 000. I 1963 gikk han til Scunthorpe United, men flyttet allerede året etter videre til Peterborough United. Han spilte 196 kamper og skåret seks mål for klubben fram til han la opp i 1969. Han ble senere trener for ungdomslagene til Arsenal og Everton før han høsten 1979 kom til Hamar og overtok som trener i Hamarkameratene. Ham-Kam rykket ned det året, men året etter førte han dem opp i den øverste divisjonen igjen. Da sesongen 1983 var ferdig fikk han sparken etter at Ham-Kam rykket ned. Nøkkelharpe. En svensk nøkkelharpe (Eric Sahlström) Marco Ambrosini med nyckelharpa (Annette Osann) Nøkkelharpe (svensk "Nyckelharpa") er et tradisjonelt svensk strykeinstrument med tangenter («nøkler»). Nøklene brukes for å korte ned de fire spillestrengene, som er grunnstemt i c, g, c1 og a1, for å heve tonehøyden på disse. I tillegg til disse strengene har nøkkelharpen et system med resonansstrenger. Spillestrengene settes i svingning med en bue, akkurat som andre strykeinstrumenter. Nøkkelharpen holdes på magen under spilling, omtrent som en gitar, og buen føres i loddrette bevegelser. Nøkkelharpen er mye brukt i svensk folkemusikk, spesielt i Uppsala og Uppland, men brukes over hele Sverige. Historie. Man har avbildninger av Svenske nøkkelharper helt tilbake til 1460 i kirkemalerier (og 1408 i Siena, Italia). Instrumentet ble et vanlig folkemusikkinstrument i Uppland på 1600-tallet. I tillegg til Sverige er instrumentet kjent fra Tyskland, og det har vært antatt at den Vallonske innvandringen på 1600-tallet bidro til populariseringen, men dette er ikke bevist. Gjennom storparten av 1900-tallet minsket bruken av instrumentet, fram til 1970-tallets folkemusikkbølge ga den en renessanse. De eldste nøkkelharpene hadde ikke resonansstrenger, og det antas at disse ble innført via England fra Midtøsten. Den eldste bevarte nøkkelharpen er den såkalte Moraharpen, fra 1526. Strid om svensk nasjonalinstrument. Det har i lengre tid pågått en større debatt i Sverige om innføring av nøkkelharpen som nasjonalinstrument. Motstanderne av idéen mener det er en risiko for at det flerkulturelle Sverige vil splittes dersom et så typisk svensk instrument som nøkkelharpen skulle bli nasjonalinstrument, mens forkjemperne for saken mener at nøkkelharpen gjenspeiler den svenske folkesjelen, på lik linje med hardingfelen i Norge. Saken har vært kraftig debattert i Svenska Dagbladet. ASEA. Asea, (til 1977 "Allmänna Svenska Elektriska AB", deretter "Asea AB"), var et konsern innen elektroteknikk med hovedkontor i Västerås. Foretaket var virksomt i årene 1883–1987 og hadde sitt fokus på systemer og produkter for generering, overføring og bruk av elektrisitet. 1988 fusjonerte hoveddelen av Aseas virksomhet med sveitsiske Brown, Boveri & Cie. (grunnlagt 1891) og overførtes til det nye selskapet ABB (Asea Brown Boveri Ltd.), med hovedsete i Zürich. I 1999 ble navnet endret til ABB Ltd. I 1987, Aseas siste virksomhetsår som selvstendig selskap, omsatte det for 52 milliarder svenske kroner (hvorav 36,5 mrd. utenfor Sverige) og hadde cirka 73 000 ansatte (hvorav 37 000 utenfor Sverige). Asea har hatt en avgjørende rolle for hvordan svensk elektroteknisk industri har utviklet seg, samt for den struktur den har fått. Tidlig fikk man mulighet å utvikle en høy kompetanse innen sterkstrømsoverføring over lange strekninger, takket være Sveriges geografiske forhold. Innen dette området ble man senere verdensledende, blant annet gjennom utvikling av "Uno Lamm"s teknikk for overføring av høyspent likestrøm. Asea kom også til å få en sterk stilling innen området el-lokomotiv, sporvogner og tog. På 1950-talet etablerte Asea seg innen kjerneenergi. Senere kom elgenerering i andre former, for eksempel i kullkraftverk, til å bli viktige områder for Asea. Avstand. Avstand er den numeriske beskrivelsen av hvor langt to punkter er fra hverandre på et gitt tidspunkt. I fysikk eller daglig tale, refereres det til den fysiske distansen, ved et gitt tidspunkt, eller et estimat for en distanse. I matematikk, må distanse tilfredsstille strenge kriterium. Jon Skjørshammer. Jon Erling Skjørshammer (født 9. november 1956) er en norsk advokat som er partner i Advokatfirmaet Selmer, hvor han har arbeidet siden 1989. Han ble i 2007 ble landskjent i forbindelse med sin oppgave som bobestyrer for konkursboet etter Terra Securities. Adolf Erik Nordenskiöld. Nils "Adolf Erik" Nordenskiöld (født 18. november 1832 i Helsingfors, død 12. august 1901 på Dalbyö i Västerljung) var en finlandssvensk friherre, geolog, mineralog, polfarer og oppdagelsesreisende. Han ble leder av Svenska Akademien 1893. Nordenskiöld var sønn av Nils Gustaf Nordenskiöld og Margaretha Sophia Haartman. Han giftet seg i 1863 med friherrinnen Anna Maria Mannerheim, og var således inngiftet onkel til marskalk Mannerheim. Nordenskiöld ledet fem forskningsreiser til Svalbard (1858, 1861, 1864, 1868, 1872/73) og en ekspedisjon til Vestgrønland (1870). Senere dro han til arktiske Karahavet og til elva Jenisej (1875, 1876). Mest kjent ble han for reisen med skipet "Vega" fra 1878 til 1880, da han fant nordøstpassasjen. Biografi. Adolf Erik Nordenskiöld ble født i Finland, og både studerte og tok sin doktorgrad ved universitetet i Helsingfors. Han disputerte i 1857. Karrieren i Finland fikk en plutselig slutt etter at Nordenskiöld holdt en festtale som opprørte de russiske myndigheter. Nordenskiöld var både liberal og finsk nasjonalist, og håpet at Finland skulle kunne gjøre seg fritt fra Russland, et syn som ikke var populært hos de russiske myndigheter. Nordøstpassasjen. Etter å ha kommet til Sverige, ble Nordenskiöld i 1858 professor ved Naturhistoriska riksmuseets mineralogiske avdeling. Det var i denne egenskap og i statlig svensk regi, at han gav seg ut på sine første arktiske ekspedisjoner sammen med professor Otto Torell for å utforske Spitsbergen. Etter en stund opphørte den statlige støtten till Nordenskiölds eventyr, men denne fant da den private mesenen Oscar Dickson, som var grossist. Med Dicksons økonomiske bistand fortsatte Nordenskiöld å gjøre flere ekspedisjoner til det arktiske området. Han bar lenge på en interesse for å utforske muligheten for å reise fra Atlanteren til Stillehavet gjennom å seile nord for Sibir, den såkalte Nordøstpassasjen. Først 1878 fantes mulighetene for å sette i gang med dette. I tillegg til Dickson sto kong Oscar II som finansierer for vågestykket. Til sin disposisjon hadde han et ombygget hvalfangstfartøy som het Vega under befal av løytnant Louis Palander. Fartøyet Vega drog ut fra Tromsø den 21. juli 1878 og passerte Kapp Tsjeljuskin den 19. august, så langt alt vel. Men den 28. august frøs det fast og såvel Nordenskiöld som hans fartøy ble sittende i ti måneder i pakkisen. Tiden ble utnyttet til forskning, først og fremst etnologisk sådan. Man studerte tsjuktsjerne, et isolert folkslag man kom i kontakt med. Til slutt endte eventyret i triumf, da fartøyet kom løs og kunne seile de siste 100 sjømilene til Beringstredet og fullbyrde sin reise til Stillehavet med alle deltagere i behold. Ryktet om bragden å ha funnet Nordøstpassasjen spredte seg over verden og hjemreisen ble en triumfferd rundt Asia og Middelhavet med sluttstasjon i Stockholm den 24. april 1880. Hele Stockholm var i festrus da Vega landet. På kongens ordre skulle Nordenskiöld ikke gå i land på svensk mark før ved slottet. Der stod ekspedisjonsmedlemmenes initialer skrevet i ildskrift. Den stolte finansier og konge, Oscar II, opphøyet Nordenskiöld til friherre og adlet Palander (som tok navnet "av Vega") for deres bedrifter. En skriftlig redegjørelse for ekspedisjonenes ferd, eventyr og bedrifter ble gitt ut i fem bind. Meningen med å forsere nordøstpassasjen var å åpne den som handelsvei. Dette var før den transsibirske jernbanen fantes. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Vegaferden viste at det var umulig å utnytte nordøstpassasjen kommersielt. Det som ble ansett for å være den varige verdien av ferden var i stedet de vitenskapelige undersøkelser man gjorde, noe som egentlig ikke var hensikten, men en konsekvens av innefrysingen. Et monument over det som ble kjent som Vegaekspedisjonen, bekostet gjennom en innsamling til 50-årsjubileet, står ved Naturhistoriska Riksmuséet i Stockholm. Padda. Padda eller Skilpadda er ei lita øy i Oslofjorden. Den ligger midt i Paddehavet, utenfor Bekkelaget og omkranset av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde, og på Padda er det havn og opplagsplass for småbåter. Det er også båtslipp, båtverksted og kran for å ta opp småbåter. Fra fastlandet er det gangbru over til Padda. Det er et plantefredningsområde på øya. Tidligere het Padda "Tistelholmen", et navn som visstnok skal komme av fuglenavnet teist. Like sørvest for Padda ligger Galteskjær, også kalt Kaffeskjæret. Her var det tidligere stativ for tørking av fiskegarn. Kaffeskjær. Galteskjær er en liten øy og et turmål i Paddehavet i Oslofjorden. Øya kalles også Kaffeskjæret. På øya sto det tidligere stativ for tørking av fiskegarn. The Kooks. The Kooks på Hurricane Festival i 2006 The Kooks er et indierock-band fra Brighton i England, etablert i 2004. Bandet består av Luke Pritchard på vokal og rytmegitar, Dan Logan på bass, Hugh Harris på gitar og Paul Garred på trommer. Historie. The Kooks startet ved Brighton Institute of Modern Music, der vokalist og gitarist Luke Pritchard fikk med seg tidligere bassist Max Rafferty på et collegeprosjekt. Dette ble grunnlaget for The Kooks. Etter at gitaristen Hugh Harris og trommeslageren Paul Garred ble med i bandet, bestemte de seg for å ta navnet «Kooks», oppkalt etter sangen fra David Bowies album "Hunky Dory" fra 1971. Da Virgin Records skulle varemerke navnet fant de ut at et svensk band hadde gitt ut singelen «Too Much of Nothing» under det samme navnet. The Kooks ga ut sin første EP og spilte på Brightons Free Butt Festival, der de ble oppdaget og raskt signerte for Virgin Records. Deres første album "Inside Out" har solgt over 1,5 millioner eksemplarer, og lå på UK Top 20 i over halve 2006. Hitsingelen, Naïve, ble i følge Pritchard, skrevet da han var 16 år gammel. Etter utgivelsen av "Inside Out", dro bandet på turné til USA i oktober 2006. Gruppen spilte utsolgte konserter både i New York og Los Angeles. De spilte også for NME/Radio 1 der det ble så mange mennesker at The Kooks måtte slutte å spille på grunn folk som var i fare for å bli klemt ihjel. The Kooks har mottatt priser som "Best New Act" ved Q Awards i 2006 og "Best UK and Ireland Act" ved MTV Europe Music Awards. Bandet har også en BRIT Awards-nominasjon. Den 24. august 2007 annonserte The Kooks at de er i studio med Tony Hoffer for å jobbe med sangene på det kommende albumet. Albumet "Konk", ble utgitt 14. april 2008. Charlotte (operativsystem). Charlotte var et distribuert operativsystem som ble utviklet av Raphael A. Finkel og hans medhjelpere ved University of Wisconsin-Madison i 1983. Charlotte var den direkte etterfølgeren av det distribuerte operativsystemet Arachne. Charlotte egnet seg for svært intensive beregninger, under massiv parallell utførelse. Oppstartskoden var skrevet i assembler, deler av interprosess-kommunikasjonen var skrevet i programmeringsspråket C, mens den øvrige koden var skrevet i en lokal variant av Modula. Charlotte ble konstruert i et 80 Mbps token ring nettverk («Pronet»), bestående av 20 stk 750 og 780 datamaskiner, som hver enkelt kjørte BSD UNIX 4.2. Hver enkelt maskin («node») kjørte en grunnleggende prosess, kalt en «klump» («nugget»), som sørget for kommunikasjon mellom maskinene ved hjelp av IP (datagrammer). Hver enkelt maskin hadde en kopi av operativsystem-kjernen, som kommuniserte med de andre kopiene ved hjelp av de såkalte «klumpene». Charlotte-kjernen utførte "mekanismer:" Interprosess-kommunikasjon, prosess-kontroll (multiprosessering), tildeling av ressurser til prosesser, lagring av data og flytting av data. Kjernens "mekanismer" var adskilt fra operativsystemets «politikk» eller «nytteprogrammer» "(utility processes)", som bestod (i 1984) av en kommandotolk, en filserver, en program-starter, en server som opprettet kommunikasjon mellom maskinene "(Connector)" og en katalog-server "(Switchboard)". Denne oppdelingen i to moduler − mekanisme og politikk, var en del av designfilosofien bak Charlotte. Nytteprogrammene kommuniserte med kjernen gjennom subrutine-kall, til subrutiner skrevet i Modula. To andre viktige momenter i designfilosofien, var Charlottes evne til å kjøre et bredt spekter av applikasjoner, og også å kunne kjøre på datamaskiner med mer enn én mikroprosessor. Litteraturhenvisninger. Charlotte Luke Pritchard. Luke Pritchard (født 2. mars 1985) er en engelsk musiker. Han er vokalist, rytmisk gitarist og låtskriver i det engelske indie rock bandet The Kooks. På senen pleier Pritchard å spille på en «Gibson» akustisk gitar eller en «Fender thinline telecaster». Max Rafferty. a> og til høyre Max Rafferty. Max Rafferty (født 7. august 1983) er en britisk gitarist.Han var tidligere bassist i det britiske inie rock bandet "The Kooks". Max Rafferty sluttet i bandet januar 2008, og spiller nå i bandet "The Third Man" der han er vokalist og gitarist. Paul Garred. Paul Garred (født 23. mai 1985) er trommeslager i det engelske indie rock bandet The Kooks. Foreløpig har bandet gitt ut to album, "Inside In/Inside Out" og "Konk". Hugh Harris. Hugh Harris 14. juni 2006 på La Maroquinerie i Paris. Hugh Harris (født 1987) er ledende gitarist i det engelske indie rock bandet The Kooks. Han møtte de som skulle bli "The Kooks" da han var elev på "Brighton Institute of Modern Music" i Brighton, hvor også de andre i bandet var elever, og hvor de bor fremdeles. Foreløpig har bandet gitt ut tre album, "Inside In/ Inside Out", "Konk" og "Junk Of The Heart" Inside In/Inside Out. "Inside In/Inside Out" er det engelske indierockbandet The Kooks' debutalbum, og ble utgitt i 2006. BRIT Awards. BRIT Awards også kjent som BRITs (BRIT er en forkortelse for The British Record Industry Trust) er en årlig britisk musikkprisutdeling innen populærmusikk. Prisen deles ut av British Phonographic Industry. Den ble første gang delt ut i 1977, men ble ikke delt ut årlig før etter den andre utdelingen som ble arrangert i 1982. Blant de mestvinnende artister er Robbie Williams som har vunnet hele 15 priser, fire av dem med Take That, og U2 og Annie Lennox med syv priser hver, sistnevnte vant to av dem med Eurythmics. Crust punk. Crust punk eller crustcore er en form for hardcore punk. Det er en ekstremt undergrunns form for musikk, og er en av punkens minst gjenkjennelige former, men fans av stilen finnes over hele verden og er en av de mange ekstreme utviklingene av anarko-punk og hardcore punk. Historie. Crust punk utviklet seg fra den britiske anarko-punk bevegelsen tidlig på 1980-tallet. Den ble dannet av band som Amebix og Antisect, henholdsvis med LP’en "Arise" og singelen "Out from the Void". Uttrykket «crust» ble funnet på av Hellbastard på deres 1986 "Ripper Crust"-demo. I tillegg til å innarbeide en ekstrem metal-influert sound på de eksisterende punk-sjangrene anarko-punk og hardcore, så presenterte crust punk en tekstmessig endring i fokus fra de tidligere fredspunk-bandene. I motsetning til de relativt optimistiske og idealistiske tekstene til band som Crass, hadde crust punk mørke, pessimistiske tekster, som ofte dvelte ved de dystre ettervirkningene av kjernefysisk krig. Den musikalske malen Amebix skapte var en langsom, grumsete sound, veldig fjernt fra den forrykende hastigheten til vanlig punk. Dette skulle danne grunnlaget for senere stenchcore-band. Det finnes mange musikalske forskjeller mellom stenchcore og crust punk/crustcore-band. Crustcore-band er ofte sterkt påvirket av 1980-tallets skandinavisk hardcore-miljø, hvor de tok den sounden og la på mer forvrengning, skriking og raskere tempo, noen ganger med blastbeats. Band som Doom, Excrement Of War, Electro Hippies og Extreme Noise Terror var blant de første bandene som hadde den tradisjonelle britiske «crust»-sounden. Noen ganger er skillelinjene mellom mer D-beat-sentrerte band og crustcore-band uklare. Crust punk-sjangren hadde en enorm innvirkning på grindcore, og i sin tidlige form var grindcore lite annet enn en raskere, brutalisert variant av crust punk. Det kan hevdes at de mest betydningsfulle crust punk-bandene fra Amerika var New Yorks Nausea og Disrupt fra Massachusetts, som låt mye som det britiske Extreme Noise Terror, og av og til ble kalt «crustgrind», en trend som har vokst de siste årene. 1990-tallet var en interessant tid for crust punk, og det dukket opp flere band som var mer hardcore punk-orientert og mindre metalliske, da spesielt Aus-Rotten. Imidlertid hadde crust punk på 1990-tallet i Minneapolis (hvor den hadde en lang historie med band som blant andre Misery og Destroy) og på Vestkysten resultert i en stor crust-eksplosjon som influerte hundrevis av band og fortsatte den tunge metalliske påvirkningen som er nevnt over. Dystopia og plateselskapet Life is Abuse var avgjørende elementer sammen med de tidlige 90-talls sørcaliforniske bandene Apocolypse, Glycine-Max og Mindrot, for å nevne noen få. Oppe i Oakland startet band som Skaven et sterkt crust-miljø i 1994, sammen med El Dopa og flere (om ikke dusinvis) av band som var påvirket og (hvis de var heldige) ble spilt inn av storebror-bandet Neurosis. Oakland er fortsatt en av crust punk-miljøets festninger. (Denne informasjonen finnes på plateselskapet Life is Abuse’ nettsted). Crust punk er fortsatt sterk i sitt eget miljø på 2000-tallet, og gruppenes tekster dreier seg ofte rundt politikken til George W. Bush. Crust punk har vært ignorert av de store plateselskapene og har ikke hatt noen kommersiell suksess i det brede markedet. Notable crust-band på 2000-tallet er Resistant Culture, Iskra, Against Empire, Behind Enemy Lines, Extinction of Mankind og Tragedy. I de siste år har det vært et betydelig antall ska- og reggae-influerte crust-band, som Toxic Narcotic spinoff’en Mouth Sewn Shut og San Diego's Basura. Mange elementer av crust punk kunst og billedbruk kan ses i fredspunk-bevegelsen som den utviklet seg fra. Crust punk-kunst er typisk collager eller grove tegninger som henter mye av sitt apokalyptiske billedbruk fra Icons of Filth og mye av sine tekstmessige retninger fra Discharge. Musikkstil. Crust punk er en avledet form for hardcore punk og anarko punk blandet med ekstrem metal-riffing. Hastigheten til crust punk er ofte ganske høy, men sjelden på nivå med thrashcore eller grindcore. Vokaler er ofte doble (ofte mannlig og kvinnelig), veldig skrikende og/eller dype og gutturale, ropt ut i høy hastighet. De duellerende mannlige og kvinnelige vokalene er hentet fra anarcho punk. Gitararbeidet er vanligvis svært kornete, upolert, basstungt og sterkt metallisk. Gitarsoloer er imidlertid sjelden brukt, og noen band bruker ikke spesielt mye metal i sin sound, som Aus-Rotten. Trommebruken er typisk skandinavisk-influert tromming utført i høy fart, av og til med bruk av blast beats. Tekstene i crust punk er oftest dystre og nihilistiske og sterkt politiske. Crust punk er en av punkens minst gjenkjennbare former på grunn av de metalliske elementene og dens ekstreme vokalstil, og den blir av og til feilaktig sett på som en form for metal. Klesdrakt. Klesdrakten innen crust punk representerer en svært gjør-det-selv-orientert gren av punkmoten. Den er også svært konfronterende på grunn av den krigsrelaterte og nihilistiske billedbruken. Som for mange andre punk-sjangre omfatter også klesdrakten innen crust punk svært mye bruk av band- og politiske t-skjorter. Et element av crust punkens klesdrakt som er ganske godt kjent er bruken av denimjakker eller -vester dekt av pigger, nagler og bandmerker. Crust punk-merker er vanligvis også politiske. Enkelte crusties, som de kalles, trykker sine egne merker. Et annet felles element ved crust er bruken av tanntråd for å sy sammen stoffer, på grunn av dens varighet. Bukser er vanligvis arbeidsbukser eller stretch jeans dekt med merker. Naglebelter er også vanlige hos crust punks. Smykker varierer mye, fra hamp-armbånd til naglebånd til lenker festet med hengelås eller karabinkroker. Fottøy er vanligvis enten militære boots eller brukte sko. Frisyrer finnes i mange varianter, mohawks i skarpe farger er vanlige, dreadlocks er også vanlige, sammen med varianten dread hawk. Piercinger og tatoveringer i store menger er typiske, og mange er utført av crusties hjemme. Ideologi. Crust punk-ideologi (eller kanskje mer presist, bruken av nevnte ideologi) er en mer ekstrem versjon av anarko-punkens ideologi. Crustpunkere prøver å leve ut anarkismen så langt det er mulig, ved å bo i anarkistiske husokkupant-samfunn, og å prøve å unngå å ta del i det kapitalistiske samfunn. Den fremtredende ideologien i crust punk kan best ses i deres sangtekster. Vanlige temaer er: anarkisme, anti-undertrykkelse, samtidshendelser, finansiell og følelsesmessig depresjon, miljøsaker, vegetarianisme, rasisme, husokkupasjon, feminisme og avskaffelse av sexisme, religiøs kontroll, sensur og kjernefysisk ødeleggelse. Crust punks er enda mer militant opponert til religion enn anarko-punkerne før dem. Mange crust punkere er ateister, Men noen crust punkere velger en hedensk spiritualitet på grunn av dens forbindelse til naturen, Jorden, og miljøet, spesielt former for innfødt nordamerikansk spiritualisme er blitt mer vanlige innen crust punk-kulturen, og enkelte band har endog tatt opp i sin musikkstil innfødt amerikansk musikk. Et godt eksempel er Los Angeles-bandet Resistant Culture. New age-bevegelsen har hatt en viss innflytelse på den moderne crust punk-bevegelsen, men dette er blitt møtt med mye forakt av enkelte medlemmer av crust-miljøet. Hippie-motkulturen er også en svært betydelig påvirkning, som kommer gjennom anarko-punk. Hippie-innflytelsen manifesterer seg på mange forskjellige måter, fra gate-aktivismen til kollektiver til forbindelsen til Jorden. Bruken av hippie-kulturelle elementer i crust er ofte en av hovedgrunnene til at mer tradisjonelle punkere misliker crust. Gjør-det-selv etikk. Crust punk-band har adoptert en gjør-det-selv etikk. På denne måten kan de gå forbi de tradisjonelle innspillings- og distribusjonsveiene, og materiale blir ofte gjort tilgjengelig i bytte mot «en blank tape pluss selv-adressert konvolutt». Anarko punk og crust punk-bevegelsene har også sine egne nettverk av ziner, som sprer nyheter, ideer og kunst fra punkmiljøet. Igjen, dette er i svært stor grad gjør-det-selv-greier, produsert i opplag på noen hundre heller enn tusenvis (i de fleste tilfeller), trykket på kopimaskiner og distribuert fra hånd til hånd ved konserter og samlinger. Påvirkning utenfra. Crust ble påvirket av en ny bølge på 1990-tallet, hvor noen band ble mer påvirket av tidlig black metal. Iskra for eksempel, er sannsynligvis det mest åpenbare nyere eksempelet på black metal-influert crust punk. Iskra fant opp sitt eget uttrykk «blackened crust» for å beskrive denne nye stilen. Tidligere eksempler kan finnes i Black Kronstadt (spesielt LP’en "Free Spirit"). Blackened crust blir imidlertid stort sett avvist av fans av black metal, ettersom de hevder at fordi den er politisk så er det ikke black metal. Mange crust punkere med akustiske gitarer har funnet inspirasjon i «outlaw country» og den venstreorienterte folkemusikken fra 1960- og 70-tallet, så vel som en stor påvirkning spesifikt fra Woody Guthrie så vel som tradisjonell irsk musikk. Denne blandingen av crust og folk blir vanligvis referert til som folk-punk. Dette er mer vanlig blant «tog-hoppere» enn blant crusties som bor i større byer. Tidlig på 1990-tallet dannet medlemmer av crust/grindcore-bandet Disrupt et band ved navn Grief. Grief's depressive, langsomme blanding av punk rock og doom metal inspirerte den spirende sludge metal-sjangeren, sammen med band som Dystopia og Eyehategod. En annen fotnote verdt å merke seg er at de tidlige crust punk-bandene fra tidlig 1980-tall influerte thrash metal-band som ble populære på slutten av 1980-tallet. Det skal imidlertid påpekes at deres påvirkning på sjangeren ikke på langt nær var like gjennomtrengende som hardcore punk-bandene som fantes på samme tid. Arachne (operativsystem). Arachne var et distribuert operativsystem som ble utviklet av Marvin H. Solomon og Raphael A. Finkel ved University of Wisconsin-Madison i 1979. Systemet hadde opprinnelig navnet Roscoe, og var forgjengeren til Charlotte. Litteraturhenvisninger. Arachne Coffeeshop (Nederland). En coffeeshop i Nederland er et utsalgssted for cannabis (som f.eks. hasj og marijuana) til personlig bruk, hvor praksisen er tolerert og regulert av lokale myndigheter. Fra 1. mai 2012 er det forbudt for turister å kjøpe cannabis i tre sørlige regioner av Nederland, og fra 1. januar 2013 gjelder forbudet for hele landet. Coffeeshops blir private klubber for personer over 18 år, og som er bosatt i Nederland. En nederlandsk bedrift som kategoriserer seg selv som en "coffeeshop" vil sannsynligvis basere butikken sin på salg av cannabisprodukter, og muligens også andre substanser som tolereres (nederlandsk: "gedoogd") gjennom regelverket rundt kontrollerte substanser i Nederland. Flere utsalgssteder serverer også lette måltider og drikke, men er ved lov forhindret fra å selge alkohol. Utsalgsstedene er forpliktet til å registrere hvert salg, og noen har også vært nødt til å opprette en kundedatabase med ID-kort. Slike tiltak gjør at politiet kan kontrollere at utsalgsstedene følger de nevnte reglene. For enkelte regelbrudd kan et utsalgssted bli tvangsstengt i opptil tre måneder, mens for andre, mer alvorlige regelbrudd kan tvangsstengingen bli permanent. Dette er klart nedfelt i regelverket. Ethvert utsalgssted som selger cannabis til mindreårige eller "hard" narkotika i det hele tatt vil bli stengt permanent og innehaverne tiltalt. Det er et uavklart dilemma rundt temaet, siden det er tillatt for utsalgsstedet å selge produktene, men ikke å kjøpe dem, eller: "hoveddøren er åpen, men bakdøra er ulovlig". Det er flere forslag oppe til debatt for å løse dette (pr. januar 2006), slik som f.eks. å tillate cannabisdyrking i næring for å erstatte ulovlig dyrking innenriks eller import. Utsalgsstedene følger som regel pålegget om ikke å selge alkohol, men flesteparten markedsfører seg selv med moderasjon og et visst skjønn. Flere utsalgssteder oppbevarer cannabismenyen under disken, selv om produktet er klart synlig ved disken. Som en konsekvens av forbudet mot markedsføring, flagger gjerne utsalgsstedene med rød-gul-grønne etiopiske flagg eller andre symboler for rastafaribevegelsen for å indikere at de er et utsalgssted for cannabis. Produktene i de nederlandske coffeeshopene er som regel av meget god kvalitet (les: uforurenset) og er dermed rimelig trygge, sett i forhold til produktene man eventuelt kjøper på det svarte markedet i land hvor dette er ulovlig, Hver kommune har sine egne retningslinjer hva angår disse utsalgsstedene. For noen kommuner er det nulltoleranse, hvilket vil si at de ikke tillater slike utsalgssteder i det hele tatt. Disse kommunene er enten kontrollert av kristenprotestantiske partier, eller så ligger de nær grensen til Belgia eller Tyskland, noe som medfører uønsket trafikk fra "hasjturister" fra disse landene. En artikkel i den britiske avisen The Observer 19. mars 2005 poengterte at antallet nederlandske coffeshops hadde falt fra 1.500 til 750 over en femårsperiode, i stor grad på grunn av press fra den konservative koalisjonsregjeringen. "No-growth" regelverket i et antall nederlandske byer påvirker nye lisenser til drift av coffeeshops, noe som fører til at antallet utsalgssteder gradvis synker siden ingen kan åpne et nytt utsalgssted etter at et annet er stengt. Terneuzen kommune i Nederland har derimot satt opp gateskilt som viser veien til nærmeste coffeeshop, til glede for tilreisende kunder. Utenfor Nederland. I Danmark ble utsalgsstedene i Christiania stengt i 2005, som en følge av et kompromiss mellom Fristaden Christiania og danske myndigheter. Bodene har allikevel tidvis sprunget opp igjen. Til tross for kanadiske lover som forbyr ikke-medisinsk bruk av cannabis, har noen byer og politimyndigheter tolerert opprettelsen av coffeeshops som lar kundene kjøpe og konsumere cannabis, slik som f.eks. kaféene "New Amsterdam" og "Blunt Brothers" i Vancouver, eller "The Kindred Kafe" og "The Hotbox Cafe" i Toronto hvor kunden kan konsumere medbragt cannabis uten å risikere straff. Bjarkøyretten. Bjarkøyretten (gammelnorsk "biarkeyiarréttr", fornsvensk "bjærkøa rætter") var et lovverk som regulerte liv og virksomhet på handelsplasser ("birk") og i byer i Norden i tidlig middelalder. De eldste kjente bjarkøylovene i Norden er fra de to norske byene Nidaros (Trondheim) og Bergen, disse er fra 1100- og 1200-tallet. Bjarkøyretten for Lödöse i Västergötland finnes bevart fra år 1345. Det finnes også deler av andra bjarkøylovtekster fra 1300-tallet. Bjarkøyretten ble i Norge avløst av Magnus Lagabøtes bylov og landslov på 1270-tallet. Toomas Hendrik Ilves. Toomas Hendrik Ilves (født 26. desember 1953 i Stockholm) er en estisk politiker og den sittende president i Estland. Han var tidligere diplomat og journalist. På 1990-tallet var han leder av Sotsiaaldemokraatlik Erakond og senere medlem av Europaparlamentet. Barndom og utdanning. Ilves ble født i Stockholm som sønn av estiske flyktninger og vokste opp i USA. Han gikk ut av i Leonia i New Jersey i 1972 som skolens beste elev. Han studerte deretter psykologi ved Columbia University hvor han ble uteksaminert i 1976 med en bachelorgrad. Han tok deretter i 1978 en mastergrad i psykologi fra University of Pennsylvania. Karriere. Ilves arbeidet i perioden 1984-1993 som journalist, forskingsanalytiker og redaksjonell direktør for Radio Free Europe. Han ble aktiv innen politikken før Estlands uavhengighet i 1991. Han ble utnevnt til Estlands ambassadør til USA i 1993, han tjenestegjorde også som ambassadør til Canada og Mexico. Ilves var utenriksminister i to perioder. Først fra desember 1996 til september 1998 da han byttet parti. Etter parlamentsvalget i mars 1999 ble han igjen utenriksminister frem til 2002 da den såkalte trippelalliansen kollapset. Ilves var tilhenger av medlemskap i EU og klarte å initiere forhandlinger som førte til at Estland ble medlem 1. mai 2004. Han ble i 2003 medlem av Europaparlamentet og fra 1. mai 2004 fullt medlem. I 2004 valget til Europaparlamentet ble han valgt for Sotsiaaldemokraatlik Erakond i et valgskred. Han satt sammen med Det europeiske sosialdemokratiske partiet i parlamentet. Katrin Saks tok over hans sete i parlamentet da han ble Estlands president den 9. oktober 2006. Presidentvalget. a> og President Toomas Hendrik Ilves i Estland 2006 Ilves ble nominert av Eesti Reformierakond, Erakond Isamaa ja Res Publica Liit og hans eget parti Sotsiaaldemokraatlik Erakond den 23. mars 2006 som kandidat til presidentvalget i 2006. Den 29. august var Ilves den eneste kandidaten i andre og tredje runden av presidentvalget i Riigikogu. Han hadde støtte fra Eesti Reformierakond, Erakond Isamaa ja Res Publica Liit og Sotsiaaldemokraatlik Erakond, de andre partiene boikottet valget. Han fikk 64 av 65 stemmer, så det vil si at en av parlamentsmedlemmene fra de tre partiene stemte imot ham. Det kreves dog 2/3 flertall blant de 101 setene i Riigikogu. Hans kandidatur ble automatisk overført til den neste runden i valgforsamlingen 23. september. 13. september 2006 han fikk 174 stemmer i den første runden av presidentvalget i valgforsamlingen og hadde dermed blitt valgt Estlands neste president. Hans fem års presidentperiode startet 9. oktober 2006. Ilves har lovet å konsentrere seg om utenrikspolitikk. Han ønsker å bevege Estlands politisk mer mot Sentraleuropa. I innenrikspolitikken er han en tilhenger av å bekrefte presidentens rolle som moralsk megler ved ledende politikeres feilsteg. Ilves har flere ganger kritisert påstått politisk press utført av ledere av Eesti Keskerakond og Eestimaa Rahvaliit på sine parlamentarikere og lokalpolitikere. Edgar Savisaar har uttrykt misnøye med at Ilves vant valget. 29. august 2011 ble han gjenvalgt til en fem årsperiode. Personlige liv. Ilves har vært gift to ganger. Hans første kone var den amerikanske psykologen Dr. Merry Bullock som han har to barn med, sønnen Luukas (født 1987) og datteren Juulia Kristine (født 1992). I 2004 giftet han seg med sin samboer over lang tid Evelin Int-Lambot som han har en datter med, Kadri Keiu (født 2003). Toomas har også en bror, Andres som er sjef for BBCs «Persian and Pashto World Service» og som tidligere også har arbeidet for Radio Free Europe. Trakassering. Trakassering er å forulempe, ergre eller plage og kan ha en rekke forskjellige former. I juridisk sammenheng i Norge er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende» og er forbudt når det finner sted på grunnlag av «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn». Trakassering kan være enten en isolert eller gjentatt hendelse. I henhold til Arbeidstilsynet er det trakassering «når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver, eller sårende fleiping og erting.» I tillegg er det en ubalanse i styrkeforholdet, for eksempel mellom en ansatt og en arbeidsleder, når trakassering eller mobbing forekommer. Det norske ordet er hentet fra det franske "tracas" (verbalform: "tracasser") som betyr uorden/støy. Lennart Meri. Lennart Georg Meri (født 29. mars 1929, død 14. mars 2006) var en estisk filmskaper og politiker. Meri var den første presidenten i Estland etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991. Meri var sønn av Georg Meri, estisk diplomat og senere oversetter av Shakespeare og Alice-Brigitta Engmann, estisk-svensk. I tiden før andre verdenskrig bodde Lennart Meri med sine foreldre i flere land, og gikk blant annet på Lycée Janson de Sailly i Paris, en tid han mintes med stor glede. Familien var i Tallinn da Sovjetunionen invaderte landet i 1940, og sammen med sine foreldre ble Lennart deportert til Sibir i 1941. Familien overlevde og fikk etterhvert vende tilbake til Estland, Lennart Meri studerte historie ved Universitetet i Tartu, hvor han ble uteksaminert i 1953. Etter endt studietid arbeidet Meri som instruktør ved et teater i Tallinn, og ved det statlige kringkastningsselskapet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter en reise til fjellkjeden Tian Shan i 1958 gav han ut en reiseskildring som ble godt mottatt. Meri deltok i flere ekspedisjoner, blant annet til Kamtsjatkahalvøya på begynnelsen av 1960-tallet, skrev reiseskildringer og laget filmer. Mot slutten av 1970-tallet fikk Meri etter en rekke søknader tillatelse av myndighetene til å reise til Vest-Europa, her knyttet han litterære og politiske kontakter som viste seg nyttig i kampen for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. Lennart Meri var blant stifterne av Rahvarinne (den estiske folkefronten) som bidro sterkt til gjenopprettelsen av en uavhengig estisk stat. Etter Estlands første frie valg etter andre verdenskrig i 1990 ble Meri estisk utenriksminister og gjenoppbygde Estlands utenrikstjeneste og forbindelser. Ved landets selvstendighet var Meri en kort periode estisk ambassadør i Finland før han den 6. oktober 1992 ble landets andre president etter frigjøringen og var Estlands president frem til 2001. Meri ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1998 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president. Voergaard slott. Voergaard slott ligger i Brønderslev kommune i det sydøstlige Vendsyssel, nærmere bestemt i den tidligere Dronninglund kommune i Danmark. Slottets eldste del kan dateres til 1481 og den yngste til 1590. I 1510 overdro væpneren Jens Andersen Voergaard til biskopen på Børglum kloster, Stygge Krumpen. Under Grevefeiden erobret Skipper Clements bondehær Voergaard, og ved reformasjonen gikk den over i kongens eie. I 1578 overdro Frederik II slottet til Karen Krabbe, hvis datter Ingeborg Skeel overtok slottet og oppførte renessansehuset som sto ferdig i 1588. Sandstensportalen, som var tiltenkt Frederiksborg slott, er en gave fra Frederik II. Ingeborg Skeel ble av samtidige bønder opplevd som en tyrann og hun er da også blitt Voergaards stadig tilbakevendende spøkelse. Etter en lang periode med skiftende eiere kjøpte Peder Brønnum Scavenius Voergaard slott i 1872. Han gjennomførte store renoveringer og kjøpte tilbake mye av den jorden som var blitt solgt opp gjennom årene. Ved hans død i 1912 lå ca. 3.500 tdr. land (flatemålet en tønne land tilsvarer 3.937m²) under Voergaard slott som dermed var et av Danmarks største gods. I 1955 kjøpte den dansk-franske greven E. Oberbech-Clausen Voergaard slott. Han var født i Nyborg som sønn av en isenkremmer, men gjorde karrière i Frankrike og innenfor den katolske kirke. Blant annet ble han riksgreve av Roma. Han giftet seg med en datter av den franske kirurgen Jules-Émile Péan, som oppfant péan-tangen. Hun var enke etter grev Chenue-Lafitte og fra disse to familiene stammer størstedelen av den rike og enestående kunstsamlingen som i dag finnes på Voergaard slott. Da Oberbech-Clausen døde i 1963 gikk slottet over til et familiefond. Den danske stats- og utenriksministeren Erik Scavenius ligger begravet ved Voergaard slott. Kunstsamlingen. Kunstsamlingen omfatter verker av Goya, Rubens, Rafael, El Greco, Watteau og Frans Hals samt møbler fra Ludvig XIV, Ludvig XVI og Marie-Antoinettes personlige innbo, møbler og f.eks. glasservise med Napoleons monogram inngravert. Blant de kostbare møblene kan nevnes to skjenker fra Ludvig XIVs tid. Det finnes en tilsvarende på Versailles og en i Louvre. Natten til den 8. mars 2008 ble kunstsamlingen utsatt for et tyveri. To av slottets hovedverker ble stjålet. Dette var de to maleriene «Portrett av Maria av Medici» av Rubens og «Den gale» av maleren Goya. Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk. Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk ble grunnlagt 1883 av Thorvald Marthinsen. Fabrikken holder til i Tønsberg, der den eldste delen av fabrikkbygningen er fra 1907. Bedriften har forskjellige produkter, hovedsakelig i sølv, men bruker også andre metaller. Fabrikken har blant annet produsert medaljer til OL i 1952 og 1994, men er innen idretten mest kjent som leverandør av Hans Majestet Kongens Pokal. Bedriften har 58 ansatte i 2009, og omsetningen i 2008 var på 72 millioner kroner, mens resultatet før skatt var på over seks millioner. Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk er fortsatt i familiens eie. Brunsj. Brunsj er et engelsk lånord for sen frokost. Det er et teleskopord satt sammen av ordene for frokost ("breakfast") og lunsj ("lunch" på originalspråket). Klar – ferdig – gå! Klar – ferdig – gå! (også forkortet KFG) var et TV-program for barn som gikk på NRK1 og NRK Super. Programmet gikk parallelt på de to kanalene lørdag morgen mellom klokken 08:30 og 10:00. Programmet var et gameshow der et guttelag med to gutter og et jentelag med to jenter kjempet om å vinne mange forskjellige oppgaver. Deltakerne måtte spise ekle ting, gode ting, sette sammen rare bygg med merkelige briller, de måtte være raske, stole på hverandre og ikke minst takle hva "Junior" hadde å by på. "Junior" var en baby med mørk mannsstemme som holdt til i taket av studio. Han ønsket å ta over sendingen som programleder Truls Pedersen styrte. I sendingen kunne deltakerne risikere å spise bæsj, drikke gulp og en masse rare ting som "Junior" måtte finne på. I starten kunne vinner-laget få opptil kr. 5000,- til noe de trenger i kommunen eller på skolen, men da sesongen høsten 2009 gikk av på skjermen ble konseptet endret. Premien ble en KFG-pokal. Programmet inneholdte ikke lenger konkurranser for innringere og filminnslag slik det gjorde først, og sendetiden ble dermed forkortet fra en og en halv time til en halv time. Vårsesongen 2010 var siste sesong for KFG. KFG tok over lørdagsunderholdningen da Pysj pop baluba sluttet sommeren 2007. Studiomusiker. En studiomusiker er en musiker som er tilgjengelige for leie, i motsetning til musikere som enten er permanente medlemmer av en musikkgruppe eller som har blitt kjent av egen fortjeneste. Uttrykket «studiomusiker» brukes vanligvis synonymt med det engelske "session musician" (selv om det engelske uttrykket egentlig er noe mere vidtfavnende). Studiomusikere opptrer i stedet sammen med (og leies inn av, eller på vegne av) andre musikere, ensembler, eller kunstneriske produksjoner. Ved siden av å være meget kompetente på sine instrumenter, forventes det også av dyktige studiomusikere at de skal kunne lære sin part raskt. Trommer. Gavin Harrison, Kenny Aronoff, Gregg Bissonette, Hal Blaine, Jan Axel Blomberg, Clem Cattini, Matt Chamberlain, Dennis Chambers, Gary Chester, Vinnie Colaiuta, Josh Freese, Steve Gadd, Winston Grennan, Willie Hall, Roger Hawkins, Al Jackson jr., Steve Jordan, Jim Keltner, Abraham Laboriel jr., Paul Leim, Nate Morton, Simon Phillips, Jeff Porcaro, Bernard Purdie, Joey Waronker, og Dave Weckl. Bassgitar. James Alexander, Bob Babbitt, Wilbur Bascomb, Donald «Duck» Dunn, Nathan East, Herbie Flowers, David Hood, David Hungate, Anthony Jackson, James Jamerson, Jerry Jemmott, Carol Kaye, Abraham Laboriel, Will Lee, Tony Levin, Joe Long, Marcus Miller, Joe Osborn, Pino Palladino, Wojciech Pilichowski, Chuck Rainey, Tommy Sims, og Leland Sklar. Gitar. Duane Allman, Pete Anderson, James Burton, Larry Carlton, Ry Cooder, Steve Cropper, Andrew Gold, Jay Graydon, Mabon «Teenie» Hodges, Dann Huff, Michael Landau, David Lindley, Steve Lukather, Jim McGorman, Scotty Moore, Rafael Moreira, Matt «Guitar» Murphy, Jimmy Page, Lee Ritenour, Earl «Chinna» Smith, Hubert Sumlin, Tommy Tedesco, Keith Urban, og Reggie Young. Keyboards. Ray Chew, David Foster, Don Grolnick, Nicky Hopkins, Johnnie Johnson, Booker T. Jones, Bradley Joseph, Larry Knechtel, Charlie Peacock, Chuck Leavell, Jim McGorman, Paul Mirkovich, Spooner Oldham, Steve Porcaro, Billy Preston, Ike Turner, og Carson Whitsett. Vokalister. Tawatha Agee, Patti Austin, Tony Burrows, Bill Champlin, Kacey Cisyk, Jeanette Clinger, Tommy Funderburk, Siedah Garrett, Carl Hall, Cissy Houston, Richard Page, Chris Rodriguez, Frank Simms, og Miriam Stockley. Grupper. Atlanta Rhythm Section, Booker T. & the M.G.'s, The Funk Brothers, The Hodges Brothers, The Horny Horns, The Kick Horns, The Memphis Horns, The Muscle Shoals Rhythm Section, Sly and Robbie, og The Wrecking Crew Søbakken skole. Søbakken skole er en skole som ligger på nord-siden av Elverum kommune. Skolen ble bygget i 1977 og har ca 380 elever. Rektor for skolen er Gry Mathiesen. Langnestunnelen. Langnestunnelen er en veitunnel i Tromsø som er en del av fylkesvei 862. Tunnelen krysser Tromsøya mellom Sentrumstangenten og Langnes. Den er 1710 meter lang og ble åpnet i 1988. Tunnelen ble bygd som privat vei og var bompengefinansiert, men ble i 2000 overtatt av Tromsø kommune og åpnet for fri ferdsel. 5. mai 2006 ble Langnestunnelen stengt i forbindelse med ombygningsarbeid. Tunnelen ble utvidet i bredden og høyden, og det ble sprengt ut havarilommer og en snunisje for vogntog. Den moderniserte og utvidete tunnelen ble åpnet igjen 26. oktober 2007. Etter utvidelsen har tunnelen 2 kjørefelt, 1 snunisje og 7 havarilommer. Fri høyde i tunnelen er 4,6 meter. Bruforbindelsen. Egentlig skulle tunnelen komme ut i Elvegata og derfra lede trafikken direkte over Tromsøbrua. Octavian Goga. Octavian Goga (født 1881, død 1938) var en rumensk forfatter og politiker. Han var statsråd flere ganger etter den første verdenskrig, og han var en av lederne for det nasjonalkristne partiet fra 1935, og statsminister fra desember 1937 til februar 1938. I sine dikt, skrevet på et arkaiserende språk, protesterte han mot ungarenes undertrykkelse av rumenerne i Transilvania. 15. serierunde i Premier League 2007/08. 15. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 1. desember med Chelsea mot West Ham 13:45. 16:00 ble det spilt fem kamper og Aston Villa og Arsenal spilte 18:15. 2. desember ble det spilt to kamper og 3. desember spilte Manchester United hjemme mot Fulham. Friedrich Gogarten. Friedrich Gogarten (født 13. januar 1887 i Dortmund, Tyskland, død 16. oktober 1967 i Göttingen, Tyskland) var en tysk luthersk teolog. Gogarten var elev av Wilhelm Herrmann, og var professor i systematisk teologi i Breslau (1931–35) og Göttingen (1935–55). Han kjempet sammen med Karl Barth og Emil Brunner mot den liberale teologi og var med å grunnlegge den dialektisk teologi. Han inntok senere en relativt positiv holdning til nazismen og de tyske kristne. Han utgav 7 bøker mellom 1921 og 1957. Andronikos I Gidos. Andronikos I Gidos (også kalt "Andronikos I av Trapezunt") (Gresk:Ανδρόνικος Α΄ Γίδος) styrte Trapezunt fra 1222–1235. Han fulgte etter Alexius Komnenos. Man tror at han var en general under Theodor I Lascaris, keiseren av Nikea. Hans første problem som keiser kom i 1224 da Trapezunt var under angrep og ble beleiret. Stå opp. Stå opp var et TV-program for barn som ble sendt søndagsmorgen på NRK1 og NRKSuper. Programmet ble sendt fra høsten 2001 til våren 2008. Programlederen hadde gjester i studio, og det ble vist filmer av ulik varighet. En time av sendingen var viet Disney-filmer ("DisneyTimen"). Programmet begynte igjen i 2011 etter et langt opphold. Det er et helgeprogram der programlederne får gjester, har konkurranser og filmer. 2001-2004. Fra høsten 2001 til våren 2004 var Marianne Furevold programleder. Hun reiste rundt i verden og hadde reportasje. I tillegg viste hun filmer. I disse sesongene kunne man blant annet se Uhu, Barnas Supershow, Flukta Frå Dyreskogen, Disneytimen og andre tegnefilmer. 2004-2006. Christine Malnes Mathisen overtok programlederjobben etter Furevold. 2007. Høsten 2007 tok Solveig Hareide over. Hun hadde med seg barn til forskjellige steder som på stranden, på båttur eller på museum. På den tiden var det også en konkurranse som ble kalt "Superhoppet". Den gikk ut på å hoppe hele Norge på langs, og det fungerte slik at barn hoppet en viss lengde hjemme, målte resultatet, sendte det inn til stå opp i posten og fikk tilbake premie for å ha hjulpet til med slå rekorden. I 2008 var det først Raduane fra barne-tv som lærte seg noe nytt hver søndag. I høstsesongen overtok Truls Pedersen som prøvde ut forskjellige hobbyer. Serien tok slutt etterpå, men høsten 2011 kom den tilbake. 2011-2012. Høsten 2011 kom Marienne Furevold tilbake til Stå Opp og sammen med gutten Georg leder hun nå lørdag og søndagsmorgnene med filmer, konkurranser og gjester. Barna kunne også lære noe nytt hver helg. Man kunne også bli bursdagsbarn på tv og nett. Norvald Illevold. Norvald Illevold (født 30. desember 1958) er en norsk politiker. Han er ordfører i Rendalen og representerer Arbeiderpartiet. Han tok over som ordfører etter valget i 2007, etter Erling Myhre. Teletubbiene. "Teletubbiene" (Teletubbies) er en serie barne-TV-programmer som ble produsert for BBC av Ragdoll Productions 1997-2001. Serien er for barn, og handler om Tinky Winky, Dipsy, Laa-Laa, Po og støvsugeren Noo-noo som leker i Tubbieland med kaniner, blomster, en vindmølle, og rør (høyttalere) som stikker opp av bakken og snakker. «Hodepynten» til Teletubbiene skal forestille å være forskjellige typer av TV-antenner. Sola har en sentral del i historiene, som en slags kommentar til det som skjer ved at babyen i sola («spilt» av Jessica Smith) blir overrasket, skvetter, ler og så videre. Skaperene har lagt vekt på pedagogikk og at barna skal oppdage nye ting i programmene etterhvert som de blir eldre. Handling. En Teletubbie-episode starter med at vi får et oversiktsbilde av Tubbieland, og babysolen står opp. Så kommer de fire tubbiene opp av et hull i bakken og teller etterhvert som de kommer opp. Når den siste tubbien er oppe og har sagt «fire!», løper de mot Tubbiehuset samtidig som en rørformet høyttaler kommer opp av bakken og meddeler at det er «tid for Teletubbiene». Så får vi se hva Teletubbiene finner på denne gangen, for eksempel at de hopper eller danser eller spiser Tubbiekake. Etter dette signaliserer en vindmølle at det er tid for film. Da løper alle fire opp til vindmølla og ser på magene sine (som har små TV-skjermer) hvem av dem som har dagens film. Filmen er som regel et besøk hos barn som leker, tegner eller hører en fortelling. Når denne filmbiten er over får vi se litt mer av hva Teletubbiene finner på. Etter denne sekvensen går solen ned og tubbiene løper for å gjemme seg. Da får de beskjed av en fortellerstemme at det er på tide å si «ha det». En og en tubbie sier: «Ha det!» og hopper ned i et hull i taket på huset deres. De fleste episodene følger dette mønsteret. Kilde skole. Kilde skole er en barneskole i Moelv i Ringsaker.Skolen er én av fire barneskoler i området. Kilde skole har et varierende elevantall, men har de siste årene hatt ca. 225 elever. Kilde skole får elever fra Fossen skole når de skal begynne i 5. klasse. Skolen har en egen sang. Andre strofe lyder: "Syng ut, stem i vår egen melodi om nærhet og om fellesskap i daglig harmoni !" Historikk. I omgangsskolens tid vandret læreren fra gard til gard hvor det ble holdt skole én uke om gangen. Ved overgangen til fastskole ble det iverksatt en storstilt bygging av skolehus. Kilde skole sto ferdig i 1889 og ble satt i drift året etter. I 1915 ble en ny skolebygning tatt i bruk. Denne minner sterkt om "Schäffergården" utenfor København hvor "Foreningen for dansk-norsk samarbeid" holder til. I 1964 ble et nytt skolebygg tatt i bruk. Dette rommet gymnastikksal, spesialrom for naturfag, bibliotek, lærerværelse og kontorer. Siste og fjerde bygg på Kilde ble tatt i bruk i 1995. Det er nokså enestående at fire skolebygninger fra fire epoker er blitt stående side om side. Ledelse. Skolens rektorer fra starten i 1890 til i dag (2010) har vært Torstein Kollgaard, Hans Andersen, Peter Nyhus, Karl Tallhaug, Norvald Basmo, Berit Bratteng og dagens rektor Steinar Ulven. Cyrestinae. Cyrestinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder. Vingene er sterkt flikete. Utseende. Ganske store (vingespenn gjerne 70 – 100 mm), kraftige sommerfugler, vingene er som oftest sterkt flikete, hvite, oransje eller brune med smale, mørke tverrstriper. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingene og markert kølleformede. Forvingenes framhjørner er ofte trukket litt ut, og bakvingene har ofte en lang, tynn «stjert» bakerst. Larvene er sylindriske og nakne med lange, tynne, hornlignende utvekster på hodekapselen. Levevis. Larvene lever på trær i fiken-slekten ("Ficus"). Disse sommerfuglene har en forholdsvis langsom og «vimsete» flukt og har blitt beskrevet som «papirlapper som flyr i vinden». De besøker gjerne blomster. Breivikatunnelen. Breivikatunnelen (Breiviktunnelen) er en veitunnel i Tromsø. Tunnelen går under Tromsø sentrum nord for Tromsøbrua, og er en del av fylkesvei 862. Tunnelen er 2634 meter lang og ble åpnet i 1993. Fra Breivikatunnelen tar Sentrumstangenten av sørover, med rundkjøring inne i tunnelen. Dekket inne i og et stykke utenfor nord-innslaget til tunnelen er i betong, i form av rektangulære betongelementer. Den sørøstlige delen av tunnelen, fra rundkjøringen mot Sentrumstangenten til utløpet ved Hansjordnesbukta, kalles Hansjordnestunnelen. Hansjordnestunnelen var stengt mellom 30. juli og 26. oktober 2007, da Statens vegvesen skiftet ut vann- og frostsikringen i tunnelen. Tunnelen ble åpnet igjen samtidig med Langnestunnelen. Breivikatunnelen er stengt for syklister og fotgjengere. Sentrumstangenten. a> går til høyre og Sentrumstangenten fortsetter rett fram. Sentrumstangenten er en veitunnel i Tromsø. Tunnelen går under Tromsø sentrum sør for Tromsøbrua, og er en del av fylkesvei 862. Tunnelen er 1628 meter lang og ble åpnet 6. august 1999. Sentrumstangenten tar av fra Breivikatunnelen med rundkjøring inne i tunnelen, og kommer ut ved Polaria på sørsiden av sentrum. Langnestunnelen mot nordvest tar av fra Sentrumstangenten. Sentrumstangenten kostet 122 millioner kroner. 14,2 millioner kroner ble bevilget av Staten, mens 107,8 millioner kroner kom fra den lokale drivstoffavgiften i Tromsø. Sentrumstangenten er stengt for syklister og fotgjengere. Synål. Synål er et tynt redskap, vanligvis rundt, med en spiss ende. De brukes til å feste sammen stykker av tekstil eller skinn, stoppe hull i klesplagg, og til å brodere med. Lengden er fra ca. 5 til ca 10 cm. Formen er vanligvis rett, men enkelte nåler er buet. Vanlige synåler er sylspisse, mens noen nåletyper er avrundet (butte). Nåler ble først produsert av knokler fra dyr eller av treverk. Moderne synåler blir vanligvis laget av stål med en nikkel legering. Bruksområder. Nåler som brukes til å sy sting, stoppe eller lage broderier for hånd med, har et lite hull i den stumpe enden. Nåler som brukes av symaskiner, har ett hull i den spisse enden. Tråden legges gjennom hullet og følger derfor med når nålen stikkes gjennom stoffet. De forskjellige synålene har egne navn etter hvilket bruksområde dem har. Vanlige synåler har en diameter på omtrent 1 mm. Eggleggningsrør. a>" snylter på larver av trelevende insekter. Her borrer den eggleggningsrøret inn i en trestamme. Eggleggningsrør (Ovipositor) er et organ eller vedheng, bakerst på bakkroppen, og finnes hos hunndyr av noen insekter. De fleste insekter plasserer sine egg utenpå en overflate, vanligvis på næringsplanten. Insekter med et eggleggningsrør kan plassere egget mer nøyaktig, inn i en plante, eller ned i jorden. Det kan være langt som hos enkelte snyltevepser, eller kortere som hos sikader, gresshopper og kamelhalsfluer. Eggleggningsrøret kan være skremmende, men er helt ufarlig og har heller ikke noengift. Det kan ikke brukes til å stikke mennesker med. For å legge egg. Parasitter, slik som snyltevepsene kan kutte hull i overflaten på sitt vertsdyr og plassere egget inne i vertens kropp. Enkelte snyltevepser i slekten "Megarhyssa", som parasitterer på trelevede larver, borrer med eggleggningsrøret inn gjennom barken og treet. Med stor pressisjon treffer den larven flere centimeter inne i treet, og legger ett egg inne i larvens kropp. Sirisser stikker eggleggningsrøret ned i jorden og plasserer egget der. Løvgresshopper, sikader og flere plantevepser kutter opp litt av planten og plasserer egget inne i planten, i en slags lomme. Her er det beskyttet mot rovdyr. Hos bladvepsene er eggleggningsrører kort og kan egentlig ikke kalles et rør. Det er mer som en fin kniv. Når den ikke er i bruk ligger den i en slire. Trevepser har et kraftig eggleggningsrør som kan borre seg inn i bark og treverk. Hunner hos bartrevepser i slektene "Sirex" og "Urocerus" har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned, noe som gjør det lettere for larven å fordøye treverket. Omdannet til en stikkebrodd. Hos sosiale insekter, med arbeidere, slik som hos bier og stikkevepser, er eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd med gift. Noen vepser, som veivepser og gravevepser har også en stikkebrodd med gift, den brukes til å lamme eller bedøve et byttedyr. Hos gravevepser blir det bedøvde dyret gravd ned sammen med ett egg, og blir mat for den nyklekte gravevepslarven. Onegabukta. Onegabukta (russisk: Онежская губа ("Onezjskaja Guba")) er ei bukt i den sørvestre delen av Kvitsjøen i nordvest-Russland. Bukta er 185 km lang og 50-100 km bred, og den er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 16 meter, og største dybde 36 meter. Elvene Onega, Kem og Vyg løper ut i bukta. Bukta har mange øyer, hvorav de største og mest kjente er Solovkiøyene, helt ute ved innløpet til bukta. På vestkysten, ved byen Belomorsk, ligger utløpet av Kvitsjøkanalen. Andre byer ved bukta er Onega og Kem, som ligger ved utløpet av de respektive elvene med samme navn. Dvinabukta. Dvinabukta (russisk: Двинская губа ("Dvinskaya Guba")) er ei bukt på sørsiden av Kvitsjøen i Arkhangelsk oblast i Russland. Den er en av fire store bukter i Kvitsjøen, de andre er Mezenbukta, Onegabukta og Kandalaksjabukta. Den store elva Dvina løper ut i Dvinabukta, og har dannet et 40 km bredt delta innerst i bukta. De største byene ved bukta er Arkhangelsk og Severodvinsk. Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party. Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party (DFL) (norsk: "Minnesotas demokratiske bonde- og arbeiderparti") er et større politisk parti i delstaten Minnesota, USA. Partiet ble stiftet 15. april 1944 da "Minnesotas demokratiske parti" og "Minnesotas bondeparti" slo seg sammen. Partiet er assosiert med Det demokratiske parti på nasjonalt plan, grunnet USAs to-partisystem. I 1954 ble Orville Freeman valgt til Minnesotas første DFL-guvernør. Viktige medlemmer på denne tiden var daværende ordfører i Minneapolis, Hubert H. Humphrey, og daværende senator og visepresident, Walter Mondale. Andre viktige partimedlemmer var senatoren Eugene McCarthy (som var presidentkandidat for Det demokratiske parti i 1968), og senator Paul Wellstone, kjent for sin periode i Senatet (1991–2002) hvor han var selve talsmannen for populistisk progressivisme. Partiets hovedkontorer ligger i St. Paul, Minnesota. To medlemmer av DFL har vært visepresidenter, og begge har prøvd seg som presidentkandidater. Disse to var Hubert H. Humphrey i 1968, og Walter Mondale i 1984. Begge tapte, henholdsvis for Richard Nixon og Ronald Reagan. Flere konservative partimedlemmer har forlatt partiet, noen av dem til fordel for Independence Party of Minnesota, et sentrumsparti. Blant de som har byttet parti kan man regne Tim Penny, Peter Hutchinson og Tammy Lee. Antracen. Antracen er et fast polysyklisk aromatisk hydrokarbon som består av tre sammensmeltede benzen ringer fremstilt fra kull. Antracen brukes i artificial produksjon av rød farge alizarin. Det er også brukt i tre preservativ, insekticid og coating materiale. Antracen er fargeløs men gir en blå (400-500 nm topp) fluorescens under ultrafiolett lys. Acenaftokinon. Acenaphthokinon er et polysyklisk aromatisk hydrokarbon som dannes fra naftalen. Det er uløselig i vann, men løselig i alkohol. Det er brukt som halvfabrikat for fremstilling av fargestoffer, legemidler og pesticider. Det er også brukt i kjemisk forskning som et medisinsk og terapeutisk virkestoff. Stoffet er klassifisert som irritant. Dets karcinogene egenskaper er ikke fullt ut undersøkt. Acepromazin. Acepromazin eller Acetylpromazin (Bedre kjent som ACP, Ace eller ved handelsnavnet Atravet eller "Acezin 2" osv, nummer avhengig av mg/ml dose) er en fenotiazin derivativ psykotropisk medisin, brukt lite til mennesker, men ofte til dyr som en sedativ og antiemetisk. Dets hovednytte er å berolige redde og aggressive dyr. Standard farmaøytisk fremstilling, acepromazinmaleat, blir brukt ekstensivt i equine, felin, og canin; spesielt som et pre-anestetisk middel ofte sammen med Atropin og ofte en opiat som morfin eller buprenorfin. Dets depressive kardiopulmonære effekter kan være fremtredende og er ikke anbefalt for bruk i geriatriske eller debilitate dyr, (ofte erstattet med Midazolam i disse tilfelle, eller helt utelatt fra premed cocktail). Fylgje. Et fylgje, på norrønt fylgja («den som følger»), er en ånd eller vette, enten usynlig eller i form av et dyr, som i følge nordisk folketro følger hver enkelt menneske. Hvilket dyr som fulgte en, ble bestemt av personligheten til mennesket; dets alter ego. En som var krigersk eller opprørsk var det mest sannsynlig hadde et dyr som gjenspeilet nettopp det, eksempelvis en ulv eller bjørn. Var det en som derimot var rolig og tålmodig, kunne fylgjen være en hjort. Andre følgeånder eller usynlige hjelpeånder er ham, varadyr, hamingja, norn, dís og vardøger. Irene. Irene er et kvinnenavn som stammer fra gresk "Irini" ("Ειρηνη") og betyr «fred». Irene har navnedag 5. april i Norge, Sverige, Danmark og Finland etter Irenes av Thessaloniki, en jente som ble brent på 200-tallet for å ha gjemt hellige bøker. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Irene i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Irene var et populært navn på norske jentebarn på 1960-tallet. Albert Henrik Mohn. Albert Henrik Mohn (født 25. november 1918 på Hop ved Bergen, død mai 1999) var en norsk forfatter og journalist, kanskje mest kjent fra BBCs sendinger til Norge under andre verdenskrig, samt som utenrikskorrespondent, blant annet i NRK. Under og etter den andre verdenskrig arbeidet han blant annet for den londonbaserte avisen Norsk Tidend. Han arbeidet for NRK fram til 1959, deretter for flere aviser. Mohn hadde en enorm produksjon av både nyhetsartikler og reportasjer og hans siste artikkel stod på trykk etter hand død i 1999. Men han produserte også reiseskildringer, noveller, romaner og dikt. Hele hans forfatterskap, ikke minst reiseskildringer og thrillere, hadde en sterk politisk innretning. Hans første utenlandsoppdrag var til etterkrigstidens Tyskland i 1947, mens den siste gikk til Afghanistan i 1989. Et land som Vietnam besøkte han 30 ganger. Allerede i 1998 skrev han artikler om Osama bin Laden, med titler som «Verdens verste terrorist» og «Terrorist og mangemillionær». Murdoc. Murdoc var en karakter i TV-serien "MacGyver" der han spilles av den britiske skuespilleren Michael Des Barres. Murdoc var en leiemorder for "Homicide International Trust" (forkortet «HIT»), og den internasjonale leiemordergruppen. Han er god i å imitere stemmer og forkle seg. I serien prøver han å drepe MacGyver ved flere anledninger, men lyktes aldri. Dette førte til til at han senere ble ekskludert fra "HIT". I mange av episodene tar Murdoc en eller flere gisler, gjerne MacGyvers næreste venner, og i alle episodene blir han «beseiret» av MacGyver. I løpet av sesongene har Murdoc blitt utsatt for mange ting man normalt dør av, som for eksempel blitt skutt, falt flere hundre meter ned en klippe, og blitt sprengt inne i en trailer. Men i slutten av hver episode fortalte Peter «Pete» Thornton i "Phoenix Foundation", som både Pete og MacGyver jobber i, at de ikke kunne finne liket hans. Kjennetegnet hans var at hver gang han «døde», ropte han «MacGYVER!!!». I episoden «Cleo Rocks» prøver han igjen å få tak i MacGyver, denne gangen prøver han å bruke Penny Parker som lokkemat. Han kler seg ut som en instruktør i rullestol, snakker med fransk aksent og smigrer seg inn på Penny. De første bokstavene i første kolone avslører ham. Episoden ender med at han havner i et iskaldt basseng, men på slutten av episoden kommer Peter «Pete» Thornton frem med en rapport, der det står at bassenget ble tømt... men Murdoc ble ikke funnet. Mezenbukta. Mezenbukta (russisk: Мезенская губа ("Mezenskaja Guba")) ligger i Arkhangelsk oblast og Nenetsk i det nordvestre Russland. Det er en av fire store bukter i Kvitsjøen. De tre andre er Dvinabukta, Onegabukta og Kandalaksjabukta. Mezenbukta er den østligste av disse, og den ligger like sør for Kaninhalvøya. Morzjovetsøya ligger ved innløpet til bukta. De to største elvene som løper ut i bukta er Kuloj og Mezen. Bukta dekker et areal på 6 630 km². Journalen. "Journalen" er det kvartalsvise medlemsbladet til Oslo legeforening. "Journalen" utkom første gang i 1990 og er siden 2006 medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Journalen redigeres etter redaktørplakaten og har som formål blant annet å skape debatt om aktuelle spørsmål. Redaktør siden 2005 er barnelege Per Helge Måseide. Fresviktunnelen. Fresviktunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Ullensvang kommune i Hordaland. Tunnelen går under Raudaberget mellom Skjeldvik på grensa mot Odda kommune og Fresvik. Den er 2162 meter lang og ble åpnet 30. november 1999. Tunnelen avløste et svært rasfarlig veiparti. Per Helge Måseide. Per Helge Måseide (født 13. juni 1966) er en norsk lege, som siden 2007 er spesialist i barnesykdommer, og som arbeider ved Barneklinikken (Ullevål universitetssykehus). Han var første leder for medisinstudentenes humanitæraksjon, MedHum, og var i 1993-94 leder i Norsk Studentunion. Per Helge Måseide har arbeidet som lege i Eide, Molde og Stavanger og som seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Han har studert helseadministrasjon og politisk journalistikk og er aktiv skribent og journalist. Han har arbeidet i Aftenposten, Tidsskrift for Den norske legeforening og er siden 2005 redaktør for Journalen. Valnøttslekta. Valnøtter er en gruppe planter i valnøttfamilien. Trærne blir 10-40 meter høye. Det vitenskapelige navnet "Juglans" kommer fra "Jovis glans", «Jupiters nøtt». Ato Boldon. Ato Jabari Boldon (født 30. desember 1973) er en tidligere sprinter fra Trinidad og Tobago, verdensmester på 200 m i 1997 og fire ganger olympisk medaljevinner. Bare to andre menn i historien, Frankie Fredericks fra Namibia og Carl Lewis fra USA, har vunnet like mange individuelle olympiske sprint medaljer (4). Han er i dag (per 2008) ekspertkommentator på CBS og NBC sine friidrettssendinger, og trener for Saudi Arabia's nasjonale sprint lag. MedHum. MedHum er medisinstudentenes humanitæraksjon, opprettet første gang i 1991 under navnet Helse uten grenser, etter et initiativ fra John-Arne Røttingen overfor Norsk medisinstudentforening (Nmf). Den første aksjonen (i 1991) ble arrangert i de norske universitetsbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø og blant en rekke utenlandsstudenter i Tyskland. Den gikk til inntekt for palestinske mor-barn klinikker, i regi av Norsk Folkehjelp. Et høydepunkt for Per Helge Måseide og Trond Vartdal, som var sentrale i å drive fram den første aksjonen, var møtet med den mangeårige presidenten i palestinsk Røde Halvmåne, dr. Fathi Arafat. Til tross for at aksjonen erklærte seg partipolitisk nøytral ble den første aksjonen kritisert for å være både politisk høyre- og venstrevridd (av hhv. studenter fra Bergen og Palestinakomiteen). Etter en intens og omfattende PR-kampanje ble aksjonen likevel gjennomført med stor oppslutning og godt resultat. Aksjonen er siden organisatorisk forsterket i betydelig grad og står nå trygt på egne ben. Den arrangeres annethvert år i samarbeid med en humanitær organisasjon. Årets aksjon. MedHum 2012 skal jobbe for å forhindre overføring av HIV/AIDS fra mor til barn i Mosambik. Dette skjer i samarbeid med UNICEF Årets leder er Silje Ariane Støhle, fjerdeårs medisinstudent ved NTNU Limerick (poesi). En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer som har en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret "aabba". Form. En limerick skal være på fem linjer, hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, der stedsnavnet kommer sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og ikke sjelden grovt. Historikk. Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. At den fikk navnet "limerick" er dokumentert først i England i 1898 ("New English Dictionary") og i Amerika i 1902, og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok "A Book of Nonsense" («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.. Bruvoll fengsel. Bruvoll fengsel er et fengsel som ligger på Haug i Nord-Odal, en kilometer nord for Bruvoll. Fengslet ble opprettet av Stortinget i 2006. Fengselsplassene er midlertidige og ble etablert som et ledd i arbeidet med å redusere soningskøen i Norge. Etter Stortingets vedtak skulle fengslet være i drift ut 2009, men har blitt permanent. Fengslet er en del av Kriminalomsorgen region nordøst. Tomten er inngjerdet, og er på 46 200 m². Bygningsmassen er på totalt 4900 m². Det er i fengselet 70 soningsplasser av typen «lavere sikkerhetsnivå», som i realiteten betyr åpen soning. Fengslet har 40 ansatte. De innsatte har ulike tilbud. Blant annet en dugnadsgjeng som består av innsatte og tilsatte og som tilbyr vedlikeholdstjenester til lokale lag, foreninger og kommunale virksomheter. Området ble først opparbeidet av Statsbygg som Bruvoll leir for Sivilforsvaret, senere ble det øvingssenter for Politihøgskolen, og ble i 2006 bygget om til fengsel. Cape Denison. Mawsons hytte på Cape Denison. Cape Denison er et steinete nes i bunnen av Samveldebukten i Antarktis. Neset ble, som resten av bukten, oppdaget av Douglas Mawson i 1912. Den australasiatiske antarktisekspedisjonen (1911–1914) under ledelse av Mawson hadde sin hovedleir på neset. Navnet ble gitt for å hedre Sir Hugh Denison fra Sydney som var en av bidragsyterne til ekspedisjonen. Cape Denison ble i 2004 utnevnt til et spesielt forvaltningsområde i Antarktis og står på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Dagur og vika. "Dagur og vika" (norsk: "Dag og uke") er et færøysk nyhets- og aktualitetsprogram som har vært kringkastet på allmennkringkasteren Sjónvarp Føroya siden 1984. Siden 1. januar 2005 er Sjónvarp Føroya en del av Kringvarp Føroya, og redaksjonen sammenfaller dermed i stor grad med Útvarp Føroyas. "Dagur og vika" sendes i syvtiden om kvelden, lokal tid, hver mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Programmets lengde varierer noe, men er som regel rundt 20 minutter. Gaven. Gaven var en norsk reality-serie for 8-16 åringer i 6 deler. Programmet gikk vinteren 2008 på lørdager etter barne-TV på NRK Super og på NRK1. Og 8 deler i 2009. Programmet handler om at noen gir vennen sin en overraskelse. Programlederne i 2008 var Jonas, Ingrid og Mariama. I 2009 programlederne var Hans Andreas og Mariama. Fabrikken. Fabrikken er et fjernsynsprogram for barn og unge på NRK1 og NRK Super som handler om film. Programlederne Ella og Ola gir seerne tips og triks hver onsdag kl 19.00 om hvordan man lager en god film. Man kan også laste opp sine egne filmer på. De beste filmene blir vist på TV. Hver uke blir det også lagt ut 10 nye klipp på fabrikkens. Da kan det norske folk stemme frem sine favoritter. De tre beste vil bli vist på TV og en beste får også en liten overraskelse i posten. Nittedal Idrettslag. Nittedal Idrettslag (stiftet i 1916) er et idrettslag fra Nittedal i Akershus. Klubben har i dag grupper for idrettene fotball, friidrett, langrenn, tennis og Allidrett. Klubben har i dag ca. 1500 medlemmer. Beriktigelsesbevegelsen. Beriktigelsesbevegelsen (kinesisk: 整风运动, "Zhèngfēng yùndòng") var den første manipulerende ideologibevegelse igangsatt av Mao Zedong og Det kinesiske kommunistparti. Den fant sted i de kommunistiskkontrollerte områdene av Kina i årene 1942 til 1945. På den tiden var maktsenteret og hovedstaden for de kommunistiske områdene Yan'an i provinsen Shaanxi. Den ble i utgangspunktet presentert som en positiv anledning til folk til å la seg rettlede eller beriktige. Den gikk snart over til en kampanje mot intellektuelle som var preget av den over tyve år gamle 4. mai-bevegelsen for å erstatte kulturen som oppstod under den med den nye kommunistiske kultur. En bok ved navn "«Dokumenter til beriktigelseskampanjen» ble sirkulert internt. Der var det med essays som "«Mot liberalismen»"» og Liu Shaoqis "«Hvordan være en god kommunist»". I juli og august samme år kom kommunistpartier med vedtak om "«Forskning og analyse»" og "«Forbedring av partimedlemskapet»". En ledelsesgruppe for kampanjen ble nedsatt, med Mao som direktør og Wang Jiaxiang stedfortredende direktør. På dette tidspunkt hadde Partiet 800.000 medlemmer, men de større beslutninger ble gjort av en krets på 150 medlemmer. Fase II. Fra februar 1942 til oktober 1943 var kampanjen på sitt høyeste. Mao holdt talen "«Korriger arbeidsstilen i partiet»" ved åpningen av Partiets sentrale skole (中共中央黨校). I foredraget "«Mot den klisjéprega skrivestilen i partiet»" for partikadrene i Yan'an i februar 1942 utla han beriktigelsesbevegelsens mål og metoder i stor detalj. Tusener av partimedlemmer var tilstede under foredraget. Fase III. Tredje fase varte fra oktober 1943 til 1944, eller april 1945, avhengig av kildene man legger til grunn. Den er generelt kjent som fasen "«Oppsummeringen av partiets historie»" phase. Høyerestående ledere studerte partiets historie for å prøve å enes om tidligere større stridsspørsmål ved å innrømme "«feil»". 1943-delen av perioden hadde et element kalt "redningskampanjen". Medlemmene nedtegnet sine bekjennelser og innrømmelser, og rettet ofte pekefingeren mot andre partimedlemmer for å beskytte seg mot andres falske anklager mot dem selv. Det hele ble til en ond sirkel av falske tilståelser, beskyldninger og motbeskyldninger som sendte mange uskyldige i døden. En nøkkelperson i denne kampanjen var sjefen for det hemmelige politi, Kang Sheng. Wang Ming var et av partimedlemmene som ble plukket ut og avtvunget bekjennelse av «feil». Han ble delvis felt av falske anklager fremført av hans tidligere venn Bo Gu, som forøvrig senere ble fordømt selv, for å ha fulgt en «feilaktig venstreavvikende linje» i provinsen Jiangxi. Andre ledende kommunister som Zhang Wentian øvet også selvkritikk. Wang Shiwei ble et velkjent offer. Bakgrunn. Med mer forskningsarbeid av både kinesiske og utenlandske historikere er det fremkommet et alternativt bilde av Beriktigelsebevegelsen. Her er blant annet professor Gao Huas arbeid "«How Did The Red Sun Rise: The Cause And Effect Of Zheng feng In Yan'an»" av betydning. Med dette materialet fremstår kampanjen mest som et tiltak igangsatt av Mao for å sikre hans egen status som øverste leder og diktator av Det kinesiske kommunistparti. Fase I. Selv om Mao hadde grepet makten innen Partiet etter Zunyi-konferansen, var han enda ikke den helt overveldende dominerende lederskikkelse. Selv om han hadde vunnet maktkampen mot Zhang Guotao, var han fremdeles bare én av flere i det øverste lederskikt, sammen med Zhou Enlai, Wang Ming og Zhang Mintian. Videre ble hans bidrag til revolusjonen på landsbygda og hans status som øverste leder anfektet av andre partiledere som for eksempel Xiang Zhongfa, Zhang Guotao og Li Lisan, og av intellektuelle som Zhou Enlai, Qu Qiubai og de 28 bolsjeviker. Og på samme tid var Mao, i motsetning til Wang Ming, et helt ubeskrevet blad i Komintern. Etter Zunyi-konferansen ble det dannet en tremanns militær kommandogruppe. Maos vei til makten var brolagt av politiske knep for å fravriste den daglige militære kommando fra Zhou og Wang, de to andre i tremannsgruppen. Med støtte fra gamle underordnede fra hans tid i Jiangxi, som for eksempel Lin Biao og Peng Dehuai, lyktes Mao i dette. Wang hadde tilbragt mange år som student utenlands og ikke hadde noen maktbase i det militære. Zhou hadde store helseplager fra tiden under "Den lange marsjen", og hadde ikke krefter til å føre militær kommando noe lenger. Vider evar Partiets daværende generalsekretær Zhang Mintian en heller intellektuell type som verken fremstod som noen ildfull revolusjonær eller hadde særlige maktambisjoner. Mao utnyttet Zhangs beskjedenhet og overtok skritt for skritt den daglige ledelse av partiledelsen. Da "Den lange marsen" var over var det allerede mange som i noen grad betraktet Mao som den øverste leder. Det hjalp også at den potensielle rival Liu Shaoqi, som stod sterkt blant kommunistene i det nordlige Kina, inntok standpunkter som styrket Maos versjon og oppfatning av tidligere politiske tildragelser internt i Partiet. Mao fant dermed samtidig en pålitelig forbundsfelle for fremtiden. Senere i perioden benyttet Mao sine ferdigheter til å manøvrere slik at han fikk konsolidert sin maktbase og gradvis bryte ned samholdet mellom hans motstandere, Zhang Guotao og medlemmer av de 28 bolsjeviker. Under det kinesiske kommunistpartis sjette nasjonalkongress sitt sjette plenarmøte, i 1938, ble Maos status som øverste leder både for partiet og de væpnede styrker i noen grad stadfestet. For å ytterligere styrke sin makt foretok Mao en rekke omorganiseringer av Partiet og av enkeltpersoners oppgaver, slik at det ble vanskeligere for de 28 bolsjeviker og for Wang Ming, som da nettopp var kommet tilbake fra Moskva. Med støtte fra Liu og fra hans krets, blant annet folk som Peng Zhen og Bo Yibo, vant Mao igjen i maktkampene ved hjelp av knep og ved å få brutt opp Wangs allianse med Zhou og andre veteraner i partiledelsen. I 1941 vant Mao en overveldende seier over sin erkerival Wang under et forlengelsesmøte i Politbyrået. Fase II. Beriktigelsesbevegelsen ble offisielt lansert i 1942. Siden det kinesiske kommunistpartis sjette nasjonalkongress sitt fjerde plenarmøte hadde de 28 bolsjeviker begynt med å innta ledende stillinger i Partiet med støtte fra Komintern. Mao innførte egne distinksjoner for å karakterisere sine potensielle konkurrenter. De var først «kamerater som kjempet for gale saker». Dermed plasserte han seg selv utenfor og ovenfor, og kunne plassere de andre i hver sine båser. Én gruppe ble kalt «dogmatikerne». Det var folk som Wang Ming og de 29 bolsjeviker. De hadde studert utenlands og blitt for ukritiske overfor de utenlandske tolkningsmodeller. Den andre gruppen ble kalt «empirisistene», og i denne båsen satte Mao partifolk som Zhou Enlai, Ren Bishi, Peng Dehuai, Chen Yi, Li Weihan, Dengfa og andre som støttet Wang Ming. Mao tvang dem til å kritisere seg selv og andre i egne kampsesjoner. De måtte alle skrive bekjennelser der de bad om unnskyldning for sine feilgrep. Dette materialet ble da ammunisjon som Mao kunne benytte seg av senere, etter behov, mot sine gamle partikamerater. Mao hade lite til overs for den importerte sovjet-ortodokse marxisme og leninisme, og ville erstatte den med sin egen pragmatisme. Han anklaget dem som foretrakk marxismen-leninismen i dens klassiske form for å være dogmatiske, og hevdet at de skadet den kinesiske revolusjon. Mao opprettet «Den sentrale almene studiekomite» for å lede kampanjen, og den bestod av hans nære allierte Kang Sheng og Li Fuchun, Peng Zhen og Gao Gang. Senere tilkom Liu Shaoqi. Denne midlertidige strukturen tilsidesatte både politbyrå og partisekretæriat og overtok den daglige partiledelse. Slik ble den en av de mektigste grupperinger innen kommunistpartiet. Gruppen gjorde det mulig for Mao å utøve sitt lederskap fullstendig autoritært, uten de hindre som valg og valgperioder innebar. Videre ble Partiets vanlige kollektive beslutningsprosesser en saga blott, og Mao omgjorde Yan'an til sitt eget imperium. Slik fant Mao-diktaturet sin varige fasong. Fase III. Som kampanjen framskred i det høyere partilederskap, var propaganda- og kulturarbeidet ledet av Zhang Mintian, Bo Gu og deres «dogmatiske» leir. Mao sendte sin favoritt Lu Dingyi 陆定一 for å gjennomføre beriktigelsene, og han oppfordret stabsfolk til å kritisere byråkratiet og hierarkiet i Partiet. Dette var for å lokke folk frempå for å få blottlagt hvem som var misfornøyde med partistyret. Noen partimedlemmer antok at Mao var mottakelig for kritikk, og gav utløp for sitt sinne over det hierarki og den forskjellsbehandling som preget Yan'an. Den mest berømte kritikk ble rettet av Wang Shiwei, en fri ånd som gikk inn for demokrati og vitenskap. Hans essay avdekket og fordømte Yan'an-hierarkiets og byråkratiets sanne ansikt, noe som irriterte Mao over all måte. Wang ble gikk merkelappen trotskist og ble arrestert av Det sentrale sosialdepartement, som var en tro kopi av Sovjetunionens OGPU. Wang ble henrettet i 1947. Under Peng Zhens ledelse begynte Den sentrale partiskole å applisere beriktighetskampanjen innen sin egen studentmasse. Store mengder partimedlemmer ble tvunget stil å skrive essays med bekjennelser og selvkritikk. Folk måtte imed jevnlig rapportering gjøre rede for sine taler og sine daglige gjøremål. Dette ble kjent som frelsesstadiet. Dette stadiet var preget av en forsterket anti-trotskist-kampanje og av mistro mot nykommere fra områder styrt av Guomindang. Det sentrale sosialdepartement grep kontrollen over kampanjen og jekket den opp til en masseforfølgelseskampanje i 1943. Kang Sheng, Peng Zhen og Li Kenong lot ingen anledning gå fra seg til å demonstrere sin makt i det som nå var blitt en ren heksejakt. Tusener av særlig ferskere vanlige partimedlemmer som kom fra områder styrt av Guomindang ble utrenset, varetektsfengslet, fordømt fra tid til annen, utsatt for fysisk eller psykisk tortur, eller genettet. Mange av dem fikk merkelappen «guomindangspioner» eller «antipartiaktivister». Også deres familie og slekt ble utsatt for krenkelser. Den eneste måten de kunne unnslippe slik vedvarende forfølgelse var å tilstå forbrytelser som de aldri hadde begått, og deretter angi andre. Grit Breuer. Grit Breuer (født 16. februar 1972 i Röbel/Müritz, DDR) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter. Frem til den tyske sammenslåingen i 1990 representerte hun DDR. I 1992 ble hun, sammen med lagvenninnen Katrin Krabbe, utestengt i to år for bruk av clenbuterol. Thefakesoundofprogress. "Thefakesoundofprogress" er debutalbumet til Lostprophets, utgitt i 2000. Albumet fikk blandet kritikk. Den første singelen var «Shinobi vs. Dragon Ninja» og den andre var «The Fake Sound of Progress». Mange av disse sangene er remixer fra EP-en "The Fake Sound of Progress" som ble gitt ut i 1999. «Kobrakai» og «The Lesson» var sanger innspilt etter EP-utgivelsen. Invasjonen av Nederland (1940). Invasjonen av Nederland var en del av den tyske planen «Fall Gelb», tysk invasjon av Benelux-landene og Frankrike under andre verdenskrig. Kampene varte fra 10. mai 1940 til 14. mai 1940 da de nederlandske styrkene overgav seg. Nederlandske styrker fortsatte å kjempe mot Wehrmacht i Nederland inntil 17. mai 1940. Tyskland okkuperte så Nederland og de siste nederlandske områdene ble frigjort i mai 1945. Invasjonen endte etter den ødeleggende bombingen av Rotterdam av Luftwaffe og den påfølgende trusselen fra tyskerne om å bombe andre nederlandske byer om landet ikke overgav seg. Det nederlandske forsvaret visste at det ikke kunne stoppe de tyske bombeflyene og overgav seg derfor for å forhindre andre byer å lide Rotterdams skjebne. Fløytdammen. Fløytdammen var en kommunal barnevennlig badeplass i Trøftåa på Rovelstad i Nord-Odal. Selve dammen demmer opp et lite vann som ligger som en liten lomme i skogområdet. Ved Fløytdammen var det både sandstrand og vannsklie. Norges vassdrags- og energidirektorat regulerte vannstandet i Trøftåa for en del år tilbake, noe som resulterte i at badeplassen ble mer eller mindre ødelagt. Badeplassen har som følger dessverre forfalt drastisk de siste årene. Vannkvaliteten er fremdeles bra, men området blir ikke vedlikeholdt lenger. Gjeddevasskoiene leirsted. Gjeddevasskoiene leirsted ligger midt mellom Bruvoll og Trøftskogen i Nord-Odal kommune, og er kommunes leirskole- og ekskursjonssted for skoleverket, men leies også ut til private. Stedet består av hovedhytte og 2 sovehytter med ca. 30 sengeplasser. Stedet ligger helt inntil Gjeddevannet. Diverse undervisningsutstyr er oppbevart i skap i hovedhytta. Kjøkkenet har utstyr til 40 personer. En igjengrodd natursti går rundt i terrenget fra hyttene. Trautgruva. Trautgruva ligger i Nord-Odal, og er den største gruva som har vært i drift i kommunen. Den er 100 meter lang og 10–20 meter bred. I perioden 1770 til 1830 ble det utvunnet jernmalm som ble fraktet til Odals Verk i Sør-Odal. For å få ut malmen i Trautgruva ble det først brukt fyrsetting og senere også bergkrutt. Ved fyrsetting ble setteved stilt opp mot veggen der det skulle brytes malm. Når setteveden brant ble fjellet varmt og sprakk, slik at malmen kunne brytes og heises opp av gruva. Vannkunsten. Det som var spesielt med Trautgruva var det mekaniske lensesystemet – en såkalt vannkunst – som pumpet vann ut av gruva. Vannkunsten ble også kalt vasskonsta eller bare konsta på odøling. Kunsten besto av et vannhjul, som var 8 meter i diameter, og et 800 meter langt stangfelt i tillegg til selve pumpeinnretningen. I begynnelsen ble vann heist opp, men etterhvert ble tilsiget for stort. Det var da en måtte bygge den avanserte vannkunsten, for å lense gruva. Vannhjulet som drev pumpeverket måtte legges 800 meter fra gruva. Kraften fra hjulet ble overført denne lange veien til pumpene via et stangfelt. Stolpene i stangfeltet var støttet opp av steinfundamenter og hadde en bevegelig horisontal stokk oppå. På hver side av disse var det sammenkoblede trestenger som var forbundet med vannhjulets veivaksel slik at trestangen på den ene siden gikk framover når den andre gikk bakover. Ved gruva ble stangfeltet vendt 90 grader ned i sjakten, der det drev en rekke stempelpumper som var laget av tre. Stangfeltet er et av de lengste som er kjent i Norge. Malmen ble fraktet med hest og slede på vinterstid til Odals Verk. Ruta gikk på isen over Råsen og Storsjøen, en tur på to døgn. En malmlast veide omtrent 600 kilogram. I dag. Restene av anlegget er godt bevart og kan ses ved å følge skiltet tursti. Nord-Odal kommune har rester av anlegget og en modell av vannkunsten i sin lokalsamling. Mary Decker. Mary Decker (født Mary Teresa Decker 4. august 1958) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, som har syv nasjonale rekorder i friidrett. I 1996 ble hun målt med et for høyt nivå av testosteron, som en følge av dette ble hun senere utestengt i to år. Jacopone da Todi. a>.Jacopone da Todi (1236 – 1306), var en italiensk munk og forfatter fra Umbria. Hans egentlige navn var Jacopo Benedicti eller Benedetti. Han skrev flere "laudi" (religiøse prisningssanger av Herren) og er betraktet som en pionerene av det italienske teater og var sannsynligvis en av de første lærde som dramatiserte emner fra Bibelen for teaterscenen. Han ble senere saliggjort av den katolske kirke. Biografi. Jacopone studerte jus i Bologna og ble en vellykket sakfører. I 1267 ektet han Vanna, datter av Bernardino di Guidone, greve av Coldimezzo. Da han var 40 år raste deler av en sittetribunen ved en offentlig turnering sammen og hans kone og mange andre ble drept. Sjokket av tapet av hustruen fikk ham til å oppgi sitt yrke, selge alle sine eiendeler til fordel for de fattige og bli medlem av fransiskanerordenen, sannsynligvis i klosteret i Pantanelli nær Terni, idet han valgte den mest streng retning, "spiritualene", eller "fraticelli" (småbrødrene), som sto i opposisjon til den dominerende grenen, "konventualene", som hadde en mer moderat tolkning av ordensregelen. Selv dekket han seg i filler, fant glede i flere år av å bli ledd av og forfulgt av mennesker som hånte hans elendighet. Han henga seg til sin sorg og lidelser, men ga luft til sine religiøse forgiftning i sine dikt. Han var mystiker, besatt av Frans av Assisi, som fra sitt asketiske hjørne skottet ut på verden og voktet spesielt pavestolen. I 1278, 52 år etter Frans av Assisis død, hadde to religiøse fraksjoner som nevnt over dannet seg. Jacopone ble en del av den siste i løpet av Celestinus Vs pavedømme. I begynnelsen av Celestino Vs korte pontifikat ble spiritualene offisielt anerkjent som en orden med navnet "Pauperes heremitae domini Celestini". Det skjedde også etter Jacopones fortjeneste, i det han hadde sendt paven en hymne. Men den nye pave Bonifacius VIII, en motstander av de mest ekstreme grenet av kirken, opphevet de tidligere disposisjoner, og Pauperes-ordenen ble således oppløst. I 1288 flyttet Jacopone til Roma i nærheden av kardinal Bentivenga. Jacopone var en av dem som underskrev på "Lunghezza-manifestet" av den 10. mai 1297, sammen med Bonifacius VIIIs motstandere – kardinalene Jacopo og Pietro Colonna i spissen – krevde pavens avsettelse og innkallelse av et konsil. Bonifacius VIIIs svar lot ikke vente på seg: han bannlyste alle underskriverne med bullen "Lapis abscissus" og beleiret Palestrina (det gamle navnet på Lazio, ca 35 km øst for Roma) som var dissidenternes festning. I september 1298 ble Palestrina erobret, og Jacopone ble avkledt munkekutten, stilt for retten og idømt fengsel og innesperret i konventual-fengslet San Fortunato i Todi. Først ved Bonifacius' død i 1303 ble han satt i fri og levde sine siste år i Collazzone i nærheden Todi. Hans grav er i en krypt i kirken til Sankt Fortunato i Todi. En vanskelig tid. Nederlaget gjorde ikke Jacopone mindre uforsonlig i sin pågående bekjempelse av korrupsjon i kirken og han nektet å gå tilbake på sitt syn. Han mente, som mange andre, at kirkens prester ikke var interessert i de fattige. Som Alleluia-bevegelsen synes å bevise var han ikke alene om dette synet. Det var en tid med fattigdom og sult, og mange mystikere, som Gioacchino da Fiore, hadde spådd slutten på den gamle verden og at Kristus ville komme tilbake. Ikke overraskende tiltrakk Jacopones prekener seg mange tilhengere og entusiaster, selv innenfor fransiskanerordenen. Dante priste hans standhaftighet i sine skrifter. "Flagellantiene", eller "selvtukterne", reagerte med å straffe og piske seg selv til de blødde i gatene mens de priset Herren. En bølge av mystikk spredte seg som en bølge gjennom distriktet Umbria. Noen, som tilhengerne av Frans av Assisi, tjenestegjorde i de lavere ordener i den katolske kirke, mens andre, som katarene brøt med Den hellige stol og ble brent som kjettere. Jacopone ble betraktet som et grensetilfelle, et sted mellom fransiskanerordenen og dissenterne, og sannsynligvis nærmest de siste. Arv. Jacopones dikt, "laudi", er ikke bare et vitnesbyrd til de vanskelige tider som opplevde massemord mellom de ulike stridende bystatene i nord og den materielle og åndelige nød som fulgte i kjølvannet. Dante ble dømt til døden for å ha vært i opposisjon til den samme paven som fengslet Jacopone, men som klarte å unngå å bli henrettet. Jacopone har betydelig interesse for de som forsøker å forstå Italia i middelalderen. Hans diktning er en representant for en populær form for poesi som sakte og stødig utviklet seg til profesjonelt teater, det første ble framført av de hellige ordner og senere av folk flest i samfunnet. Den neste utviklingen ble det som kalles for mysteriespill i Vest-Europa. Utviklingen av moderne sceneteknikker forent med humanismen kun et århundre etter Jacopones død ga grunnlaget for det moderne teater og byggingen av innendørs teaterscener. Skipskanal. En skipskanal er en kanal som er spesielt konstruert for å kunne ta havgående skip, i motsetning til bare lektere. Skipskanaler kan være utvidede lekterkanaler, "kanaliserte" elver, eller kanaler som fra begynnelsen er konstruert spesifikt for å kunne ta imot skip. Mick Moloney. Mick Moloney (født i County Limerick i Irland 15. november 1944) er folklorist og utøver av irsk folkemusikk på tenorbanjo og gitar. Han var en sentral skikkelse i det irske musikkmiljøet i Dublin i 1960-årene. Sammen med senere popartist Paul Brady spilte han i den kjente kvartetten The Johnstons. Mick Moloney spiller på Dublin Irish Festival i 2006 I 1970 utga han soloalbumet "We Have Met Together", hvor han på et av sporene synger Aslaug Låstad Lygre og Geirr Tveitts «Vi skal ikkje sova burt sumarnatta» på originalspråket, noe som visstnok må tilskrives den norske visesangeren Jan Inge Rasmussen som deltar på LPen. De to spilte sammen på friluftscenen Haraldsheim under Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund i 1972. Samme år flyttet Mick Moloney til Philadelphia, Pennsylvania, hvor han blant annet startet organisasjonen "Green Fields of America" til fremme av interessen for tradisjonell irsk-amerikansk musikk. I 1992 tok Moloney en Ph. D. i folkloristikk og etnologi ved Universitetet i Pennsylvania. For sin innsats for tradisjonell folkediktning mottok han fra NEA medlemskap i National Heritage Fellowship, som er den høyeste utmerkelse en folkemusikkutøver kan få i USA. Det var senator Hillary Clinton som for anledningen sto for overrekkelsen. I 1999 ble Mick Moloney av "Fretz Magazine" kåret til "Best Tenorbanjo Player". Han innehar også et professorat i komparativ musikkvitenskap ved Universitetet i New York med keltisk musikk i USA og irske studier som spesialie. Mick Moloney er dessuten styremedlem ved Institutt for irsk-amerikanske studier, NYC. Rana kommunestyre 2007−2011. Rana kommunestyre 2007−2011 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rana, og medlemmer av kommunale utvalg, kommunestyre etter kommunevalget 2007. Kommunestyrevalget 2007. Med 29,2 % av stemmene var dette det dårligste valgresultatet for Det norske Arbeiderparti siden kommunereformen i 1964. For første gang i Ranas historie hadde partiet heller ikke lenger flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti. Gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ble Geir Waage (Det norske Arbeiderparti) ordfører, mens Liv Hauknes (Sosialistisk Venstreparti) fortsatte som varaordfører. Samarbeidet slo sprekker den 9. februar 2011 i forbindelse med behandlingen av en korrupsjonsanklage mot rådmannen i kommunen. Det norske Arbeiderparti og Sosialistisk Venstreparti fortsatte etter dette å styre i et mindretallsbystyre som regjerte fra sak til sak. Heike Drechsler. Heike Gabriela Drechsler (født Daute, 16. desember 1964 i Gera, tidligere Øst-Tyskland) er en tidligere øst-tysk friidrettsutøver. Hun er en av de mest suksessfulle, kvinnelige lengdehoppere i historien, og hevdet seg også på 100 meter og 200 meter. Drechsler er den eneste kvinne som har vunnet to olympiske gullmedaljer i lengdehopp (1992 og 2000), i tillegg har hun to VM-gull i lengde (1983 og 1993). I 1986 tangerte hun Marita Kochs verdensrekord på 200 meter ved to anledninger, og satte verdensrekord i lengde, som hun tangerte samme år. Gjennom karrieren hoppet hun syv meter eller lengre over 400 ganger, mer enn noen annen, kvinnelig utøver. Transportfly. a>, bl. a. brukt under invasjonen av det sørlige Frankrike i 1944. Transportfly er et fly som er konstruert for og brukes til frakt av gods i stedet for passasjerer. Dette gjør at et transportfly ofte lett kan identifiseres, moderne store transportfly har ofte en skrogform som gjør det velegnet til å ta ombord store enheter. Fly er blitt benyttet for å frakte luftpost siden 1911 og allerede i 1920-årene ble det bygget fly spesielt tilpasset for transport av frakt. Det første «virkelige» transportfly var det tyske Arado Ar 232 som ble benyttet under andre verdenskrig. Addisons sykdom. Addisons sykdom er binyrebarksvikt. Den første som beskrev denne sykdommen var Thomas Addison i 1855. Den gangen var årsaken til sykdommen ofte tuberkulose, der infeksjonen ødela binyrebarken. Skader og infeksjoner som ødelegger binyrene kan også forårsake sykdommen. ACTH (adrenocorticotrofiskhormon) dannes i hypofysen og stimulerer kortisonproduksjonen i binyrene. Ved hypofysesvikt blir det dannet for lite kortison og sykdommen oppstår. Symptomer. Pasientene blir svært slappe, får rikelig vannlatning, kan bli dehydrerte og får lavt blodtrykk. Det kan sees brunfargede områder på hud og slimhinner. Blodprøver vil vise lavt nivå av natrium og høyt nivå av kalium. Det var ingen behandling for Addisons sykdom frem til 1930-årene, og pasientene døde etter kort tid. En begynte behandlingen med ekstrakt fra binyrer, og senere med syntetiske binyrehormoner. Tilførsel av kortison eller kortisonlignende preparater gir rask bedring. Ved mange andre sykdommer kan behandling med kortisonlignende preparater være effektiv. Ved slik ytre tilførsel dempes produksjonen av kortison i binyrene, og det tar tid å få opp produksjonen igjen om tilførselen av preparatet slutter. Pasienter som plutselig avslutter slik behandling kan derfor få en Addison-krise. Midge Ure. Midge Ure, egentlig James Ure, (født 10. oktober 1953) er en skotsk rock and roll-gitarist, vokalist, keyboardist og låtskriver. Han var blant annet vokalist i gruppen Ultravox. Kunstnernavnet "Midge" er fornavnet "Jim" fonetisk baklengs. I 1984 skrev han sammen med Bob Geldof hiten «Do They Know It's Christmas?» som ble kjent gjennom Band Aid og den senere konserten Live Aid som begge hadde til hensikt å samle penger og gi internasjonal oppmerksomhet på sultkatastrofen i Etiopia. Ure skrev musikken, sto for korarrangementene til sangen og produserte denne. Midge Ure har som produsent også arbeidet for blant andre Steve Harley og new wave-gruppen STRASSE. I forbindelse med det såkalte G8-møtet i juli 2005 i Skottland arrangerte han sammen med Geldof en serie konserter med navnet Live 8. Hensikten var å rette G8-møtets oppmerksomhet mot nøden på det afrikanske kontinent og kreve at de rike landene slettet u-landenes gjeld til den rike verden, øke og forbedre bistanden og fremforhandle mer «rettferdige» regler for internasjonal handel for å gjøre slutt på sult og fattigdom i den tredje verden. I 2005 ble Ure tildelt Officer of the Order of the British Empire for sin innsats både innen musikk og sitt sosiale engasjement. Han er i de siste årene blitt tildelt en rekke æresdoktorater ved universiteter i Skottland, blant annet ved University of Edinburgh i 2006 for sine bidrag til skotsk kultur og veldedig arbeid. Han er også ambassadør for Redd Barna og har en rekke utenlandsbesøk i den anledning. Rason. Rason ("Rasŏn T'ŭkpyŏlsi"; Rason spesialby) er en by i Nord-Korea, som siden 2011 har hatt status som spesialby, sammen med Nampo. Fram til 2011 var byen direktestyrt av nordkoreanske myndigheter, med samme status som landets hovedstad, Pyongyang. Byen grenser til Jilinprovinsen i Kina og Primorskij kraj i Russland. Fra 1993 til 2004 var byen skilt ut fra provinsen Nord-Hamgyong som en direkte styrt by ("Chikhalsi") under navnet «Rajin-Sŏnbong», forkortet til «Rasŏn» i 2000. Fra 2004 er byen igjen en del av provinsen Nord-Hamyong. I Sør-Korea uttales første bokstav «R» som «N», og noen kilder referer til byen som Najin. Cortina (band). Cortina er en norsk musikkgruppe startet i 2001. Bandets medlemmer kommer fra Haugesund, og to av dem er bosatt i Oslo hvor bandet har sin base. Bandet ga ut sitt første album "Been a Long time" på MajorStudio AS i 2007. Senere i 2007 ble Cortinas vokalist Paul Hansen headhuntet av bandet Vamp hvor han nå også fungerer som vokalist. Østbygda skole. Østbygda skole er en av de 4 skolene i Rakkestad i Østfold. Skolen ligger nesten på grensen til Degernes og Marker. På skolen går det ca. 60 elever. I 2004 var 4. klassen på Østbygda den besten klassen i matematikk i Østfold. Det er felles rektor på Østbygda og Kirkeng skoler. Bhakti. Bhakti (sanskrit भक्ति, egentlig "hengivelse") er et begrep innenfor hinduismen som betegner «et personlig gudsforhold preget av kjærlig hengivenhet fra tilbederens side». Dette er en retning innen hinduismen «som er radikalt forskjellig fra ortodoks yoga og offerritualisme». Det fleste bhaktiretningene deler imidlertid yogatradisjonens frelsesmål moksha, frigjøring fra gjenfødelse. Bhaktiretningen utviklet seg fra 400-tallet, og var særlig rettet mot gudene Vishnu og Shiva. Det kommer til uttrykk i diktverket "Bhagavadgita" (muligens 200 f.Kr.), hvor det framstilles som den høyeste frelsesveien. I verket "Bhagavata-Purana" (ca år 900) uttrykkes bhakti presist og gjennomarbeidet. Sentrale begrep innenfor bhaktiteologien er: "prema" («uselvisk kjærlighet») "prapatti" («tilflukt» eller «underkastelse» under Gud) og "prasad" («nåde»). «Forskjellige guder er gjenstand for bhakti, og tilbederens holdning kan være som en bror (til Rama), en mor (til barnet Krishna), et barn (til Kali), eller en hustru (til Krishna). Identifikasjon med Radha, Krishnas elskede, har vært særlig viktig […] som et bilde på sjelens lengsel mot gud.» Dewoitine D.520. Dewoitine D.520 var et fransk jagerfly som ble satt i tjeneste i begynnelsen av 1940 kort etter utbruddet av andre verdenskrig. I motsetning til Morane-Saulnier M.S.406 som på den tiden var Armée de l'Airs standard kampfly, var Dewoitine D.520s egenskaper gode nok til å tilnærmet bringe det på linje med Messerschmitt Bf 109. På grunn av forsinkelser i produksjonen var det bare et begrenset antall tilgjengelig av flyet da Frankrike ble invadert i mai 1940. Paul Hansen. a>Paul Hansen (født 14. september 1980) er en norsk musiker fra Haugesund. I 2001 flyttet han til Oslo hvor han startet bandet Cortina sammen med broren Henning Hansen og Torleiv Fossum. I bandet er han vokalist, gitarist og låtskriver. I desember 2007 ble han presentert som den nye vokalisten og assosiert medlem av Vamp og han har deltatt på plateinnspilling og konserter i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. Er nå aktuell med den nye Vamp-platen "Liten fuggel" som slippes 19. oktober 2012. Do They Know It's Christmas? «Do They Know It's Christmas?» er en sang skrevet av Bob Geldof og Midge Ure, og ble spilt inn, produsert og mikset i løpet av 24 timer 25. november 1984 da de fikk et døgns gratis studiotid denne dagen. Sangen ble gitt ut som single med Band Aid 3. desember 1984. Den er senere gitt ut i flere versjoner. Geldof skrev i hovedsak teksten, mens Ure laget musikken og sto for korarrangementet. Ure var også produsent. Formål. Initiativet til sangen ble tatt av Bob Geldof etter at han hadde han hadde sett en dokumentarfilm av Michael Buerk om sultkatastrofen i Etiopia på BBC. Geldof tok umiddelbart kontakt med Ure fra Ultravox og de skrev sangen på svært kort tid. Formålet med utgivelsen var å reise penger, men særlig få sultkatastrofen i Etiopia, som på dette tidspunktet hadde pågått i tre år uten internasjonal oppmerksomhet, på den internasjonale dagsordenen. Dette lyktes de med. Som også andre julesanger, blir den hentet fram igjen i førjulstider og allerede året etter vendte sangen tilbake til de britiske hitlistene og fikk en plassering på tredje plass uken etter julen 1985. Også en versjon fra november 2004, produsert i anledning av 20-årsjubileet av den første innspillingen, nådde også førsteplassen på hitlistene også dette året. Dagen etter utgivelsen i 1984 var Geldof på frokostsendingene til BBC og lovet at hver penny av salgetskulle gå til de sultrammede. Dette førte til en konflikt med myndighetene, da de nektet å gi fra seg omsetningsskatten VAT på salget av singlen. Geldof utfordret statsminister Margaret Thatcher direkte, og etter en offentlig polemikk og under presset fra den offentlige opinionen måtte regjeringen gi seg og ga avgiftspengene tilbake til formålet. Musikken. Sangen består av to deler, en versedel og en overgang, hvor de enkelte kormedlemmene sang hver sin strofe, og et refreng i form at to repeterende strofer med hele ensemblet. Kordelen la Ure på rett før innspillingen, og er i sin stil svært lik mye av det han laget med Ultravox, som for eksempel «Hymn» fra to år tidligere. Musikken kjennetegnes av markert bruk av trommer, blant annet spilt av Phil Collins, og er i hovedsak basert på synthesizer, og har klare elementer fra New Romantic-sjangeren. Sangen ble en kjempehit, og solgte en million eksemplarer allerede første uken. Den lå øverst på de britiske hitlistene i fire uker. Tekst. Sangens tema er at mens man i de rike landene i vesten feirer jul og koser seg, dør våre medmennesker i sultkatastrofer andre steder, i dette tilfellet i Etiopia. Bono var i utgangspunktet lite glad for den strofen han sang, «"Tonight thank God it's them instead of you."». Senere måtte han medgi at det var en smertefull sannhet i den, at mens vi kan føle med og få skyldfølelse av andres lidelse, er vi allikevel ikke i stand til å ta inn over oss deres lidelse. Geldofs tanke bak strofen var at vi må være takknemlige for at våre egne kjære ikke er i den situasjonen som de nødstedte er. Ure tok opp denne strofen i samme oktav som resten av sangen, men Bono sang den en oktav opp da det ble hans tur til opptak, og det får en virkningen av et element av desperasjon i fremføringen. Det ble med dette ene opptaket. Start Something. "Start Something" er det andre studioalbumet fra Lostprophets, utgitt i 2004. Dette er bandets mest kritikerroste album, og «Last Train Home» er den mest kjente sangen fra Lostprophets. Albumet ble produsert av Eric Valentine som også har produsert album for Queens of the Stone Age, Good Charlotte og Neon Knights. Lostprophet anså "thefakesoundofprogress" for å være en demo, og at "Start Something" var bandets egentlige debutalbum. På slutten av februar 2004 nådde albumet 33. plass på Billboard 200 i USA, og den kom på 4 plass i Storbritannia. Fem singler ble gitt ut fra albumet: «Last Train Home», «Burn Burn», «Wake Up (Make a Move)», «Last Summer» og «Goodbye Tonight». De første fire kom på Topp 20 i Storbritannia, mens «Last Train Home» gikk inn på Topp 10-listen. «Burn Burn» kom også på den australske topp 50-listen. «Lucky You» var med i filmen "Spider-Man 2". «Last Train Home» var med i videospillet "NFL Street" nesten to måneder før "Start Something" ble gitt ut. «To Hell We Ride» var med i spillet "Need for Speed Underground", men på spillet ble sangen kalt «Ride». «Burn Burn» var med i spillet "FIFA Football 2004". Mannen på coveret er Ian Watkins. «I Don't Know» ble gitt ut på singel i USA. Kurt Student. Kurt Arthur Benno Student (født 12. mai 1890, død 1. juli 1978 i Lemgo) var en tysk offiser og general i Luftwaffe som kjempet under første verdenskrig som jagerflypilot og som kommandant for tyske fallskjermtropper under andre verdenskrig. Han ble tatt av britiske tropper i april 1945 og holdt i krigsfangenskap fram til 1948. Fort Eben-Emael. En av fortet Eben-Emaels kupler som ble sprengt av en rettet sprengladning Eben-Emael er et belgisk fort som ligger mellom Liège og Maastricht, nær Albertkanalen. Fortets oppdrag var å overvåke den belgisk-tyske grensen. Fortet ble konstruert i årene 1931–1935 og det ble sagt at det var umulig å innta. Den 10. mai 1940 landet allikevel 85 fallskjermjegere fra den 1. tyske "Fallschirmjäger"-divisjonen på fortets tak med sine glidefly av typen DFS 230. Dagen derpå ble de forsterktet med det tyske 151. infanteriregiment. Klokken 13:30 den 11. mai kapitulerte fortet og 1 200 belgiske soldater ble krigsfanger. Eben-Emael var utformet som en diamant og var sentral i Belgias forsvar mot et angrep østfra. Fortet oppgave var å enten forsvare eller ødelegge tre viktige broer. Det ga også støtte sørover mot et område som ble kalt «Viseåpningen». Allerede sent på 1800-tallet hadde man planlagt å bygge et fort som beskyttet dette oppmarsjområdet til Liège. Dette forslaget ble dog først politiskt viktig etter at Albertkanalen ble ferdig (for å skape en transportvei som ikke gikk gjennom Nederlandsk territorium). Fortet ble klart i 1935 og var plassert mellom elven og kanalen. Med sine stål- og betongkupler trodde man at fortet var umulig å innta. Tyskerne hadde dog lenge planlagt hvordan man skulle erobre fortet. År 1939 bygde man en eksakt kopi av fortet i det okkuperte Tsjekkoslovakia. Denne kopien ble brukt av Wehrmacht for å teste ulike angrepsplaner. Adolf Hitler selv la frem en plan om hvordan man kunne erobre fortet gjennom å lande spesialstyrker på taket med glidefly og også bruke de topphemmlige, nye sprengladningene med rettet sprengkraft for å ødelegge kuplene. Det ble ansett som vanskelig og risikabelt å la soldater hoppe i fallskjerm over et så lite område. Gjennom et bra forarbeide i form av spionasje og overlegen planlegging, kombinert med hell og lav belgisk beredskap, kom Hitlers plan til å bli en rask og overbevisende suksess. Ved erobringen av Eben-Emael brukte man for første gang glidefly ved åpningsfasen av et angrep og man anvendte for første gang rettede sprengladninger. Glideflyene ble ledet av oberleutnant Rudolf Witzig. Etter å ha landet på fortets tak anvendte de tyske pionerene sine sprengladninger for å ødelegge kuplene eller skade dem så de ikke kunne brukes. De anvendte også flammekastere mot maskingeværene. Belgierne lyktes dog i å ødelegge en av nøkkelbroene og derved forhindre at tyskerne kunne anvende den for å innta Belgia og sende forsterkninger til fortet. Fort Eben-Emael er idag åpent for publikum. Ultravox. Ultravox (tidligere Ultravox!) var en av de tidligste eksponentene for britiske elektroniske musikkbevegelsen tidlig på 1980-tallet. Gruppen var særlig kjent for sin tilknytning til den såkalte new romantic retningen, selv om det er tydelig inspirasjon fra både punk og de mer kunstorienterte delen av glam rock og ikke minst new wave og synthpop. Bandet ble startet i 1973 under navnet Tiger Lily, og byttet navn flere ganger, og endte på Ultravox! i 1976. Ultravox har vært oppløst og gjenforent flere ganger, siste gjenforening var i 2008. Robert Flynn. Robert «Robb» Flynn (født Lawrence Matthew Cardine 19. juli 1968 i Oakland i California) er en amerikansk musiker og best kjent som gitarist og vokalist i det amerikanske thrash metal-bandet Machine Head. Han var tidligere medlem i trash-metal bandet Vio-Lence. New Romantic. New romantic er en benevnelse for den musikkretningen som særlig var framme i Storbritannia tidlig på 1980-tallet. Den kom som en reaksjon på både punk og disco. Musikken var i stor grad basert på synthesizer og var særlig inspirert av David Bowie og Roxy Music. I denne sjangeren kjennetegnes også av at de ble også lagt stor vekt på artistenes visuelle fremtoning og image, i tillegg til de musikalske elementene. Musikalsk, og de visuelle elementene gjør at denne sjangeren ligner på Glam Rock, men hovedforskjellen er at glam-rocken er mer gitarbasert, mens New Romantic bygges rundt synthesizer. Blant denne sjangerens pionerer og inspirasjonskilder finner man også er den japanske Yellow Magic Orchestra og den tyske gruppen Kraftwerk og gruppen Can. Manger er også inspirert av de futuristiske elementene hos mer eksperimentelle grupper som Landscape og Ultravox var tidlig ute med å fange oss disse elementene. Videre ble også rytmebokser introdusert på denne tiden, noe som i stor grad påvirket måten dette instrumentet ble spilt. Videre bygger sjangeren på både Krautrock og New Wave. Win, Lose or Draw. "Win, Lose or Draw" er et album av den amerikanske rockgruppa The Allman Brothers Band fra 1975. Etter det sterke albumet "Brothers and Sisters" to år tidligere opplevde gruppa i 1975 sterke indre spenninger. Dickey Betts hadde i realiteten tatt over som gruppas leder etter Gregg Allman, og begge hadde i mellomtida utgitt soloalbum. Magasinet "Rolling Stone" kunne melde fra studio om musikalske uoverensstemmelser: Pianisten Chuck Leavell ville nærme seg en jazzrockstil, mens Betts ville bevare det preget som gruppa opprinnelig var blitt kjent for. Allaman prøvde å mekle, men hadde fullt opp med sine egne, private problemer. Han var plaget av å være i medias søkelys på grunn av sitt stormfulle forhold til artisten Cher. Stoffmisbruk var i ferd med å sette sitt preg på flere bandmedlemmer. Mange av opptakene måtte gjøres uten at hele gruppa var samla i studio; Allman befant seg på Vestkysten og mye av hans vokal og instrumental ble gjort i Record Plant Studios i Los Angeles, mens resten ble tatt opp i Capricorn Studios i Macon, Georgia. Like fullt resulterte arbeidet i noen høydepunkter: Muddy Waters-låta «Can't Lose What You Never Had», den lange instrumentallåta «High Falls», foruten tittelsporet. Kritikkene var imidlertid lunkne; albumet mangla energi, med et likegyldig sound og formelprega låter. Skinnskatteberg kommune. Skinnskatteberg kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skinnskatteberg. Ved kommunereformen i 1952 ble de tre tidligere kommunene Hed, Gunnilbo og Skinnskatteberg sammen til det som idag utgjør Skinnskattebergs kommun. Tettsteder. Skinnskatteberg kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Arild Stavrum. Arild Stavrum (født 16. april 1972) er en norsk fotballtrener, og tidligere spiller. Han er sønn av den tidligere Lyn-spissen Ole Stavrum, og bror av Ole Erik Stavrum, tidligere midtstopper i Brann og Molde. Som spiller fikk han to A-landskamper for. Stavrum ble ansatt som hovedtrener i Molde julaften 2005. Han har tidligere vært trener i 2. divisjonsklubben Bærum. Fra 5. desember 2007 til mai 2010 var han trener for fotballklubben Skeid. Spillerkarriere. Stavrum startet sin fotballkarriere i Clausenengen i hjembyen Kristiansund. I 1991 gikk han til Brann, hvor han ble lagkamerat med sin bror. Arild Stavrum gjorde aldri noen stor suksess i Bergen, og ble solgt til Molde etter 1993-sesongen. I Molde ble Stavrum en desto større suksess. I 1994 ble han klubbens toppscorer, da Molde rykket opp i Eliteserien igjen etter én sesong på nest høyeste nivå. Molde ble også cupmestere denne sesongen. Året etter scoret Stavrum 16 Tippeligamål da Molde, anført av «de tre S'ene» (Stavrum, Solskjær og Sundgot) tok sølv i serien. I 1997 ble Stavrum solgt til Stabæk. Etter én sesong ble han kjøpt av den svenske klubben Helsingborg, der han ble gjenforent med sin gamle trener i Molde, Åge Hareide. I sin første sesong i Helsingborg, ble Stavrum toppscorer i Allsvenskan med 18 mål. Sesongen etter ble han svensk seriemester, og var nok en gang klubbens toppscorer. Ved sesongslutt ble han kjøpt av den skotske klubben Aberdeen. Stavrum spilte to sesonger i Aberdeen, og ble klubbens toppscorer begge sesongene. Sommeren 2001 meldte han overgang til tyrkiske Beşiktaş, der han spilte to sesonger før han i 2003 returnerte hjem til Molde. I løpet av sitt andre opphold i Molde var Stavrum mye plaget av skader, og huskes mer for sine mange, og til dels kontroversielle, utspill om Rosenborg enn for sine prestasjoner på banen. Trenerkarriere. Stavrum la fotballskoene på hylla etter 2004-sesongen, og tok fatt på trenerjobben i Bærum. I sin eneste sesong som trener for bæringene, ledet han klubben til en fjerdeplass i 2.divisjon, avdeling 1. Stavrum var tilbake som hovedtrener i Molde FK i 2006 sesongen, etter året i Bærum. Dette året førte han Molde FK ned til Adeccoligaen. Har i den senere tid jobbet mye for TV2-sporten som reporter under Tippeligarunden. Ellers har Stavrum i flere år skrevet en månedlig spalte i fotball- og tegneseriebladet BOING, en klubb for fotballgale gutter og jenter. Stavrum tok over som hovedtrener for Skeid 5. desember 2007. Han tok over etter Anders Jacobsen, som fikk sparken etter at laget rykker ned fra Adeccoligaen i 2007. I 2008 ledet Stavrum Skeid i 2. divisjon, der laget gjorde det svært godt. Med Stavrum ved roret vant Skeid sin 2. divisjonsavdeling med 17 poengs margin, foran Ranheim. Laget satt ny Skeid-rekord i antall kamper på rad uten tap, og kun én gang gikk laget av banen uten poeng. 2009-sesongen startet godt for Stavrum og Skeid og laget vant hele 3-0 borte mot Notodden i sesongåpningen. Suksessen fortsatte i neste serierunde med hjemmeseier mot Bryne, men etter dette fulgte en lang periode med motgang. Laget klarte ikke å følge opp den gode starten og når sesongen var ferdig hadde Skeid kun samlet 18 poeng. Sist laget rykket ned fra 1. divisjon, i 2007-sesongen, hadde de 20 poeng. Stavrum hadde fortsatt tillit i Skeid og fortsette som hovedtrener i 2010. I mai 2010 ble imidlertid klubben og Stavrum enig om å avslutte samarbeidet. Bokutgivelse. I mars 2008 ga han ut romanen "31 år på gress" på Oktober forlag. Den henter handling fra fotballmiljøet. (ISBN 9788249505517) Surahammar kommune. Surahammar kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Surahammar. Tettsteder. Surahammar kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Rock am Ring. Rock am Ring er en stor tysk musikkfestival som arrangeres på motorsportbanen Nürburgring ved Nürburg vest i Tyskland. Festivalen ble arrangert første gang i 1985 og er siden blitt arrangert hvert år med unntak av 1989 og 1990. Fra 1993 ble den parallelle festivalen Rock im Park arrangert samtidig med Rock am Ring, først i Wien, deretter to år i München og siden 1997 i Nürnberg. Thomas Stang. Thomas Stang (født 1897, død 1982) var en norsk entreprenør og fabrikkeier. Han var gift med Agnes Schweigaard, fra 1953 med Wenche Foss. Med henne fikk han sønnen Fabian Stang i 1955. Stang var en mann med mange ideer, og startet Maaruds potetgullproduksjon på Maarud gaard i 1936, samt forløperen til Imsdal, Norwater. I 1963 gikk fabrikkene hans konkurs. Han var plaget av Parkinsons sykdom mot slutten av livet. Norberg kommune. Norberg kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Norberg som er kommunens eneste tettsted. Tettsteder. Norberg kommune har kun ett tettsted. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Here Comes the Party. "Here Comes the Party" er den første EP-en til Lostprophets, utgitt i 1997 under navnet Lozt Prophetz. PricewaterhouseCoopers. PwC (PricewaterhouseCoopers) er verdens største internasjonale revisjonsselskap. Det ble dannet i 1998 gjennom en fusjon av "Price Waterhouse" og "Coopers & Lybrand", begge grunnlagt i London. PwC er det største av «de fire store» revisjonsselskapene i verden, hvorav de andre tre er Deloitte, Ernst & Young og KPMG. PwC tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning, skatt og avgift til offentlige og privateide virksomheter. På verdensbasis har selskapet 163 000 ansatte i 151 land (2010), og inntektene i 2009 var 26,2 milliarder dollar. Hovedkontoret ligger i New York. I Norge har PwC over 1 400 ansatte fordelt på 36 kontorer (2010). I desember 2007 flyttet PwC inn i nye lokaler i Barcode i Bjørvika i Oslo etter å ha vært på Skøyen i flere år. Arboga kommune. Arboga kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Arboga. Tettsteder. Arboga kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kirkebygg. Hellige Trefoldighets kirke i Arboga Para Todas las Putas Celosas. "Para Todas las Putas Celosas" er Lostprophets' andre EP, under navnet Lozt Prophetz. EP-en ble aldri gitt ut i butikkene. «Para Todas las Putas Celosas» er spansk og betyr «for alle de misunnelige horene». Fagersta kommune. Fagersta kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Fagersta. Tettsteder. Fagersta kommune har kun ett tettsted. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. The Fake Sound of Progress. The Fake Sound of Progress er den andre singlen til Lostprophets fra deres debutalbum "thefakesoundofprogress", musikkvideoen ble filmet i Las Vegas, Nevada. Singlen fikk ikke like mye oppmerksomhet som Shinobi Vs Dragon Ninja, men er likevel én av Lostprophets mest populære sanger. Hallstahammar kommune. Hallstahammar kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hallstahammar. Tettsteder. Hallstahammar kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Idrettslaget Hållingen. Idrettslaget Hållingen (stiftet i 1904) er et idrettslag fra Høylandet i Nord-Trøndelag. Hållingen arrangerer idrettsskole for 6-10-åringer, og har et basistreningstilbud for 10 til 12-åringer. Lotetunnelen. Lotetunnelen er en 2857 meter lang tunnel på europavei 39 i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nordfjordeid og Svoradalen vest for Lote. Arbeidet med tunnelen begynte i 1959, gjennomslaget kom i 1965, og tunnelen ble åpnet for trafikk i 1966. Lotetunnelen ble offisielt åpnet i 1968. Det er krappe svinger i begge endene av tunnelen, og særlig inngangen til tunnelen på Lote-sida regnes som et farlig punkt. Dessuten er tunnelen lav (4 meter), og området ved åpningen på Lote-sida er rasfarlig. Statens vegvesen planlegger å gjøre utbedringer i tunnelen i 2008. I likhet med mange andre tunneler i Norge er Lotetunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen. The Fake Sound of Progress (album). "The Fake Sound of Progress" er den tredje og siste EP-en lagd av Lostprophets. Da EP-en ble utgitt hadde bandet endret navnet fra Lozt Prophetz til Lostprophets. Flere av sangene var med på deres debutalbum "thefakesoundofprogress". Kungsör kommune. Kungsör kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i landskapene Södermanland og Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kungsör. Tettsteder. Kungsör kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Albertkanalen. Albertkanalen ved Eben Emael, et viktig strategisk sted ved utbruddet av andre verdenskrig Albertkanalen er en kanal i det nordlige Belgia oppkalt etter Albert I av Belgia. Kanalen knytter sammen byene Antwerpen og Liège og elvene Maas og Schelde. Kanalen har en seilingsdybde på 3,40 meter, fri seilingshøyde på 6,70 meter og en total lengde på 129,5 kilometer. Kanalens maksimale kapasitet er en lekter på 10 000 tonn. Kanalen ble konstruert i årene 1930-39 og ble første gang brukt i 1940. Ved utbruddet av andre verdenskrig dannet kanalen et viktig forsvarsverk for Belgia mot et tysk angrep mot landet. I 2005 ble kanalen benyttet av ialt 34 117 fartøyer med total last på 22,5 millioner tonn. Köping kommune. Köping kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Köping. Tettsteder. Köping kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Sala kommune. Sala kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i Västmanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sala. Tettsteder. Sala kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Sparklehorse. Sparklehorse er en gruppe ledet av Mark Linkous som både synger og spiller en rekke instrumenter. Mye av Sparklehorse sitt materiale er tatt opp i hans hjemmestudio. Han og Scott Minor, som spiller blant annet trommer, samarbeider ofte. Innspillingshistorie. Sparklehorse sitt første album, "Vivadixiesubmarinetransmissionplot" (1995), ble kun en beskjeden suksess på studentradio. Under en turne med Radiohead i Europa i 1996, tok Linkous overdose på et hotell i London. I over fjorten timer satt han bevisstløs med beina under seg. Frigjørelsen av potassiumet som da hadde bygd seg opp førte til at hjertet hans stoppet i flere minutter etter at han ble løftet opp. Etterfølgende operasjoner førte til tapet på begge beina og gjorde at han måtte sitte i rullestol i seks måneder. "Good Morning Spider" (1998) ble spilt inn etter ulykken. Til tross for at Linkous har sagt at mesteparten av materialet ble skrevet før ulykken, har kritikere spekulert i hvorvidt det var Linkous sin nær døden opplevelse som førte til albumets rolige tone. En sang som kom ut av det er «St. Mary», som er dedikert til sykepleierne ved sykehuset med samme navn. I 2001 ga bandet ut cd'n "It's a Wonderful Life", som blant annet inkluderer sanger med Tom Waits, PJ Harvey, Nina Persson og Dave Fridmann. I motsetning til "Vivadixiesubmarinetransmissionplot" og "Good Morning Spider" som i all hovedsak ble spilt inn i studioet hjemme hos Linkous, ble opptakene til "It's a Wonderful Life" hovedsakelig gjort av David Fridmann etter plateselskapets ønske. 25. september 2006 gav Sparklehorse ut sitt fjerde album "Dreamt for Light Years in the Belly of a Mountain". Der samarbeidet de blant annet med DJ Danger Mouse, Christian Fennesz, og Steven Drozd. Albumet inkluderte også «Don't Take My Sunshine Away» (tidligere kun utgitt på radio) og en nyversjon av «Shade And Honey». Den hadde Linkous i utgangspunktet skrevet for å bli sunget av skuespiller Alessandro Nivola i filmen "Laurel Canyon" (2002). I tillegg inneholdt platen en praktisk talt uendret versjon av «Morning Hollow», bonus-sporet fra "It's a Wonderful Life". Musikkstiler. Joe Tangari beskriver Lunkous sine sanger som «Trassigt surrealistiske...med alle slags referanser til smilende kvinner, orgel musikk, fugler og astronomiske objekter...Faktisk er noen av tekstene så surrealistiske at det er vanskelig å se for seg at de kan være metaforer for noe som helst.». Referansene er ofte tatt fra litteratur eller fra et stort utvalg av rockemusikkalske kilder. Västerås kommune. Västerås kommune ligger i det svenske länet Västmanlands län i landskapet Västmanland. Kommunen har grenser til nabokommunene Hallstahammar, Surahammar og Sala i Västermanlands län. I øst har kommunen grense mot Enköping kommune i Uppsala län og i sør ved Kvicksund er det broforbindelse over Mälaren til Eskilstuna kommune i Södermanlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Västerås. Kommunen var i 2011 Sveriges sjette største kommune etter folketall, og tettstedet Västerås var rangert som Sveriges femte største by etter folketall. Kunstverket Aseaströmmen av Bengt Göran Broström. Tettsteder. Västerås kommune har fjorten tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Shinobi vs. Dragon Ninja. Shinobi Vs Dragon Ninja er debut singlen fra Lostprophets fra deres debut album theFakeSoundOfProgress. Sangen har blitt oppkalt etter spillene Shinobi og Bad Dudes vs. Dragon Ninja. Sangen var med i spillet ATV Offroad Fury 2. Ian Watkins sa at han lagde sangen på under 20 min, de har aldri holdt en konsert uten å synge denne sangen. Musikkvideon er en av de få musikkvideoene som har blitt spilt i London. Sangen ble spilt ekstremt mye på MTV2. Alex Campbell. Alex Campbell (født i Glasgow i 1925, død i 1987) var en skotsk visesanger. Han gjorde seg sterkt gjeldende under den oppblomstringen som britisk folkemusikk opplevde på 1950- og 1960-tallet, og turnerte flittig både Storbritannia og Europa. Alex Campbell gikk også under klengenavnet "Big Daddy", for han var en stor, rørslig kar, med krøllete rødt hår og skjegg, og en røff stemme. En biografisk skisse. Alex Campbells slekt kom fra Hebridene, noe en også finner spor av i hans repertoar (se nedenfor). Da begge foreldrene og de to søstrene hans døde av tuberkulose i løpet av det samme året, ble lille Alex, som den eneste gjenlevende av familien, plassert på et vaisenhus inntil bestemoren bestemte seg for å ta ham til seg. Under andre verdenskrig møtte han amerikanske, polske og australske soldater som var stasjonert i Glasgow, og fattet interesse for visesang, både den skotske og den fremmede, som han hørte gjennom sangene soldatene fremførte fra sine hjemland. Han ble immatrikulert for å ta et semesteremne ved Sorbonne, men pengene strakk ikke til Så tok han med seg gitaren, en hvit stokk og solbriller og fristet tilværelsen som "blind" gatesanger i Paris. Repertoaret var ikke stort, men han kunne noen sanger av Leadbelly og noen skotske folkeviser. Her møtte han også den amerikanske visesangeren Derroll Adams, som ga ham jobb som kaféartist, men Campbell fortsatte likevel med å famle rundt i gatene med stokk og gitar, ettersom dette ga ham langt bedre inntekter. Da han på 1950-tallet kom tilbake til England fikk han opptre på Alexis Korners "Blues and Barrelhouse Club", og på de tallrike arenaene som dukket opp med den stadig stigende interessen for skiffle, visesang og folkemusikk. I trekant med Ewan McColl og Peggy Seeger. I London møtte Alex Campbell Ewan McColl, som var en innflytelsesrik folkesanger, født i England av skotske foreldre. De to røyk uklar fordi McColl, som den store puristen han var, mente en kun burde synge sanger fra egen regionale bakgrunn, mens Campbell mente en burde stå fullstendig fritt til å synge både skotske og engelske folkeviser, eller for den saks skyld amerikanske arbeidersanger. Begge vant de tilhengere for sitt syn. En samtidig artikkel i "The Observer" karakteriserte de stridende parter som "the McCollites" og "the Campbellites". McColl, som var gift med Jean Newlove, hadde innledet et forhold til Peggy Seeger. Da hennes oppholdstillatelse gikk ut i 1958 inngikk Alex Campbell et subrogasjonsekteskap med henne, for at hun skulle få bli i England. De ble gift i Paris 24. januar 1959, men deres forhold forble platonsk. Seeger har beskrevet bryllupsseremonien som "komisk", for på den tid var hun allerede gravid i sjuende måned med Ewan McColl, og presten instruerte Alex Campbell om alvoret i de livslange forpliktelsene han hadde gitt seg inn på etter å ha satt barn på "den stakkars jenta". Dagen etter returnerte Peggy Seeger til London for å bo sammen med McColl, mens Campbell flyttet sammen med sin Patsy og fikk to sønner. Les Cousins - Skagen - St. Hanshaugen. I 1961 opptrådte Alex Campbell på flere viseklubber i London, blant annet i Les Cousins. Han turnerte Tyskland flere ganger, men også en rekke andre europeiske land. For flere år var han bosatt i Danmark, først på Skagen, og senere på Tønder. Våren 1971 spilte Alex Campbell på St. Hanshaugen, sammen med flere av visesangerne fra miljøet rundt Viseklubben Dolphin og arvtakeren Bikuben Viseklubb, blant annet Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Peter Skodbo, To + To og Finn Kalvik. Lillebjørn Nilsen, som hadde brukket armen og ikke derfor kunne spille, var konferansier. Ved samme anledning laget også NRK et radioprogram med Alex Campbell, hvor han fremførte 4-5 viser til eget gitarakkompagnement. Karismatisk sceneartist. Alex Campbell var sterkt utagerende, levde og arbeidet hardt, var hard på flaska, reiste mye og var alltid et populært innslag på konserter. Som sceneartist var Alex Campbell nærmest karismatisk. Han trollbant sitt publikum med sang, fortellinger og små anekdoter. Fra tid til annen ble dog konsertene hans ødelagt av overdreven fyll og drikking. Tidlig på 1980-tallet fikk Campbell strupekreft og kunne knapt snakke, men det var tuberkulosen han døde av. Platekarriere. I følge ryktene skal Alex Campbell ha spilt inn mer enn 100 plater, men likevel oppnådde han aldri noen kommersiell suksess som plateartist. Han holdt prinsippfast på direkte innspillinger. Som en konsertens mester holdt han av øyeblikkets kunst, og avslo å korrigere eller perfeksjonere uttrykket gjennom å gjøre flere opptak. På sine tidligste plater sang Campbell mange amerikanske sanger, men kom senere til å dreie repertoaret mer i retning av skotske folkeviser, som med malmfull røst ble fremført på dialekt til eget gitarakkompagnement på «my old Gibson guitar», som en av hans viser het. Campell fant også stor glede i med skotsk lynne og aksent å fremføre viser av Woody Guthrie, Bob Dylan og Tom Paxton. Albumet "Alex Campbell and Friends" (1967) inneholder 3 sanger sammen med Sandy Denny. Dette er de tidligste opptak med henne som ble sluppet på plate, selv om det eksisterer profesjonelle opptak med henne og The Strawbs fra København. Disse opptakene ble nemlig ikke utgitt før på samlingen "All Our Own Work". På flere av Campbells tidlige plateinnspillinger deltar også gitaristen Martin Carthy, kjent fra Steeleye Span og sitt årelange samarbeid med Dave Swarbrick. CDen "Been on the Road so Long. The Alex Campbell Anthology". CMRCD 1168 gir smakebiter fra store deler av Alex Campbells karriere, men den som kjenner hans enorme repertoar tar seg straks i å savne både den ene og den andre sangen. Et par andre CDer er også i omløp nemlig: "At the Tivoli Gardens" (1967) og "In Copenhagen" (1965), men samtlige album er temmelig vanskelige å oppdrive. Allan Taylor har imidlertid som en hyllest til visesangeren utgitt en dobbelt CD; "The Alex Campbell Tribute", der blant andre Lillebjørn Nilsen deltar. Eupen-Malmédy. Eupen-Malmédy (tysk: "die Ostkantone", fransk: "les Cantons de l'Est", nederlandsk, "de Oostkantons",vallonsk, les "Redîmés Payis") er et område i Belgia mot grensen til Tyskland som består av de forhenværende prøyssiske og senere tyske kretsene Malmedy og Eupen i tillegg til det Nøytrale Moresnet. Etter å ha vært under belgisk administrasjon siden 1919, ble områdene ble annektert av Belgia i 1925 i henhold til Versailles-traktaten og etter en folkeavstemning. Under Tysklands okkupasjon av Belgia under andre verdenskrig ble områdene igjen annektert av Tyskland, men etter de alliertes seier ble områdene tilbakeført til Belgia. Historie. Historisk sett, har ikke disse områdene hvert en enhet. Den nordlige delen rundt Eupen var opprinnelig en del av Hertugdømmet Limburg og ble senere eid av det østerrikske Huset Habsburg som en del av De østerrikske Nederlandene. Den sørlige delen, særlig rundt dagens Sankt Vith var en del av Storhertugdømmet Luxembourg. Den lille landsbyen Manderfeld-Schönberg tilhørte Trier bispedømme, mens Malmedy og Waimes, bortsett fra landsbyen Faymonville, var en del av riksklosteret i Stavelot-Malmedy som tilhørte Det tysk-romerske riket, akkurat som Luxembourg. 1795. Dette endret seg i 1795, da hele området ble inntatt av Frankrike som en del av deres krig mot De østerrikske Nederlandene og lagt samlet inn i det franske departementet Ourthe. Inn under Preussen etter Wienerkongressen. Etter Wienerkongressen 1814-1815 ble området lagt inn som en del av Rhinland under administrasjon av Preussen. På grunn av stridighetene med Nederland om det mineralrike Moresnet, ble dette området erklært nøytralt. Etter 1830 ble den nederlandske delen av administrasjonen av dette området overtatt av den nye staten Belgia, og dette fortsatte også etter 1839, da Belgia gjorde krav på nederlandske Limburg. Området forble tysk fram til avslutningen av første verdenskrig, og en rekke soldater i den tyske hæren ble rekruttert fra dette området. Etter fredsslutningen, presset særlig Frankrike på at Belgias territorium ble utvidet på Tysklands bekostning for å skape en noe større buffer mellom Frankrike og Tyskland. Kvitsjøkanalen. Fanger i arbeid på kanalen, 1932 Kvitsjø-Østersjøkanalen eller Kvitsjøkanalen (russisk: "Belomorsko-Baltiyskiy Kanal" ("BBK"), mest kjent under kortformen "Belomorkanal"), er en skipskanal som binder sammen Kvitsjøen med Østersjøen nær St. Petersburg. Dens opprinnelige navn var (frem til 1961) "Belomorsko-Baltiyskiy Kanal imeni Stalina" («Stalin Kvitsjø-Østersjø kanal»). Under byggingen døde anslagsvis 100 000 gulag-fanger (dog har forskjellige estimater kommet frem til dødstall som ligger både betydelig høyere og lavere). Kanalen ble åpnet 2. august 1933. Denne kanalen ble egentlig påbegynt allerede på 1800-tallet. Russerne ville bruke denne kanalen blant annet når de skulle frakte tømmer og malm til havnene i Østersjøen. Med denne kanalen ville de slippe den lange sjøreisen rundt Norge. Men den gangen ble det ikke noe av prosjektet fordi kanalen måtte graves gjennom den harde steinsorten granitt. Kanalen følger delvis en rekke elver og to større innsjøer, Onega og Vygozero. Den totale lengden er 227 km. Kanalens økonomiske fordeler er for tiden begrenset av dens dybde, som er mellom 3,3 og 4 meter, noe som gjør den ubrukelig for de fleste skip. Kanalen har i dag bare lett trafikk, mellom 10 og 40 båter pr. dag. Vannveien. Total lengde på vannveien er 227 km, hvorav 48 km er kunstige kanaler. Stømretningen i kanalen går fra Onega til Kvitsjøen, og alle navigasjonsskilt er satt i henhold til dette. Kanaltraséen. Kanalen begynner ved bosetningen Povenets i Povenetsbukta i Onega-sjøen. Like etter Povenets er det syv sluser etter hverandre, som utgjør «Povenets-trappen». Disse slusene er den sørlige skråningen av kanalen. Kanalens toppnivå ligger 102 moh. og er 22 km langt. Denne strekningen ligger mellom 7. og 8. sluse og omfatter innsjøene Volo og Vadlo, samt en kanal mot den lavereliggende innsjøen Matkoozero. Den nordlige skråningen har 12 sluser, 8. – 19. sluse. Ruten til den nordlige skråningen går langs fem innsjøer: Matkoozero (mellom 8. og 9. sluse), Vygozero (mellom 9. og 10. sluse), Palagorka (mellom 10. og 11. sluse), Voitskoje (mellom 11. og 12. sluse) og Matkozjnja (mellom 13. og 14. sluse). Kanalen ender i Sorokabukta i Kvitsjøen i Belomorsk. Langs kanalen ligger disse bosetningene: Povenets, Segezja, Nadvoitsy, Sosnovets, Belomorsk. Skipsfart. Godsmengden nådde toppen i 1985 med 7,3 millioner tonn fraktet gjennom kanalen. Det lå høyt gjennom de neste fem årene, og avtok deretter. Tidlig på 2000-tallet begynte mengdene igjen gradvis å stige, men de er fremdeles lave sammenlignet med toppnivåene. Kanalen er en lovende rute for elvecruise. Vanlig lengde på sesongen er 165 dager. Begrensninger. Den farbare leden er 4 meter dyp og 36 meter bred, kurveradiusen er 500 m. Slusedimensjoner: 135 meter lang og 14,3 meter bred. Fartsgrensen i alle kunstige deler av kanalen er 8 km/t. I tilfelle dårlig sikt (mindre enn 1 km) blir all trafikk på kanalen stanset. Bygging. Sovjetunionen presenterte kanalen som et eksempel på den første femårsplanens suksess. Byggingen ble fullført fire måneder før planen. Hele kanalen ble bygd på tjue måneder, mellom 1931 og 1933, nesten utelukkende ved manuelt arbeid. Kanalen var det første større prosjektet i Sovjetunionen som ble bygget ved bruk av tvangsarbeid. BBLAG, direktoratet for BBK-leirene, betjente byggeprosjektet, og leverte en arbeidsstyrke på rundt 150 000 fanger. Arbeidsforhold. Sovjetlederne fremholdt prosjektet som bevis på effektiviteten til Gulag. Med det for øye å «omstøpe» forbrytere gjennom «forbedrende arbeid» var arbeidsforholdene i BBK-leiren brutale. Dødsraten var rundt 20 %. Mange flere ble syke eller invalide. Minner. Det er et monument for fangene som ble drept under byggingen ved Povenets, og en liten minnestøtte ved Belomorsk, nær utløpet av kanalen inn i Kvitsjøen. Romerikslaget. Romerikslaget IL er et idrettslag fra Oslo, kjent for sine bragder i langrennssporet på 1960- og 1970-tallet med Berit Mørdre Lammedal i en hovedrolle. Klubbens damelag vant NM i langrennsstafett hele seks ganger på rad fra 1965 til 1970. I tillegg til langrenn, har klubben også en orienteringsgruppe. Vichy. Vichy (oksitansk: "Vichèi") er en by og kommune i departementet Allier i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Vichy er kjent som kurby og ferieby, og innbyggerne kalles "Vichyssois". Vichy var de facto hovedstad av Vichy-Frankrike under Tysklands okkupasjon av Frankrike under den andre verdskrigen fra 1940 til 1944. Geografi. Vichy ligger ved bredden av elva Allier. Alliers kilde ligger i de nærliggende fjellene Massif Central, som er bare noen kilometer lenger sør, nær regionshovedstaden Clermont-Ferrand. Kraftige snøfall i Massif Central gjør ofte at veiene ikke er fremkommelige, men Vichy ligger lavt nok (250 moh) til at klimaet er mer kontinentalt. Selv om tidligere vulkansk aktivitet i Massif Central er mer synlig i byer som Le Puy-en-Velay, er det den vulkanske aktiviteten som er grunnlaget for de mange varme kildene i Vichy. Historie. Romerne grunnla en bosetning på stedet i år 52, og kjente til de varme kildene som de var ivrige til å utnytte. Det er derimot først på 200-tallet at navnet Vipiacus dukker opp i nedskrevne kilder. Dette navnet endret seg med tiden til Vichiacus, Vichiet eller Vichier og til slutt Vichy. På 1300-tallet ble byen en del av Huset Bourbon, og i 1410 ble det grunnlagt et kloster her med tolv munker. I 1527 ble Huset Bourbon en del av det franske kongedømmet. Mot slutten av 1500-talet fikk de varme kildene rykte på seg for å ha mirakuløse krefter som kunne helbrede visse sykdommer, og byen trakk til seg mange adelsfolk og rike klasser. Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné, var pasient her i 1676–1677, som hun skrev noen berømte brev om. Vannet i Vichy skal visstnok ha helbredet en lammelse hun hadde i hendene sine, noe som gjorde at hun kunne skrive de berømte brevene. Stadig flere pasientar kom til Vichy, og anlegget rundt de varme kildene ble flere ganger utvidet. Den 22. juni 1940 signerte Frankrike en våpenhvileavtale med tyskerne, og områdene som ikke var okkupert av Tyskland fikk navnet Vichy-Frankrike ("État Français" i motsetning til det tradisjonelle navnet "République Française"). Vichy ble valgt til hovedstad fordi byen lå relativt nær Paris (4,5 time med tog) og hadde den største hotellkapasiteten i landet på den tiden. I tillegg hadde byen et svært moderne telefonsamband, som gjorde det mulig å nå hele verden. Max Abramovitz. Max Abramovitz, Avery Fisher Hall, Lincoln Center i New York by Max Abramovitz (født 23. mai 1908 i Chicago, død 12. september 2004 i Pound Ridge, New York) var en USA-amerikansk arkitekt i firmaet Harrison, Abramovitz, & Abbe i New York by. Som hans viktigste arbeider regnes hovedkvarteret til De forente nasjoner i New York, Avery Fisher Hall i Lincoln-senteret i New York (opprinnelig Philharmonic Hall), Corning Glass Center i Corning (New York), US Steel Tower (også kalt USX Tower) i Pittsburgh i Pennsylvania, National City Tower i Louisville i Kentucky og Tour GAN i La Defense i Paris i Frankrike. Abramovitz tok eksamener i 1929 ved arkitektutdanninga ved University of Illinois og i 1931 ved Columbia University. Han var også stipendiat ved Ecole de Beaux-Arts i Paris i to år, før han vendte tilbake til USA og hadde firma sammen med Wallace Harrison fra 1941 til 1976. Abramovitz blei æresdoktor ved University of Illinois i 1970. Han tegna på denne tida tre bygninger for universitetet (i Urbana-Champaign). Den ene, konsert- og idrettshallen Assembly Hall, var en av verdens første kant-støtta kupler (dom). Den er ca 120 meter i diameter og 40 meter høy. Abramovitz' tegninger og andre arkivsaker er deponert i Avery Architectural and Fine Arts Library ved Columbia University. Kors for trofast tjeneste. Kors for trofast tjeneste ("Treudienst Ehrenzeichen") er en utmerkelse ifra Det tredje rike Historie. Korset ble utgitt 30. januar 1938 på ordre ifra Adolf Hitler. Det ble gitt til ansatte som arbeidet i lengre tid kontinuerlig hos samme arbeidsgiver, for anerkjennelse av lojalitet, og for å fremme stabilt arbeidsmiljø i offentlig og privat sektor. Det ble sist utgitt i 1943. Design. Alle klassene har det samme grunndesign, et malteserkors med en krans av eikeløv. I midten er et sort emaljert hakekors på advers og med «Für treue Dienste» ("for trofast tjeneste") på revers. Kors i «Spesialklassen» har tallet 50 på advers over hakekorset og «Für treue Arbeit» ("for trofast arbeid") på revers. Alle klassene har samme medaljebånd, som er blått. Hernes Idrettslag. Hernes Idrettslag (Hernes IL, HIL) er et idrettslag fra Elverum. Klubben har egne grupper for idrettene fotball, håndball, langrenn og skiskyting. Noen av klubbens store profiler gjennom tidene er langrennsløperne Reidar Hjermstad, Johs. Harviken og fotballspilleren Thomas Øverby som i dag spiller for Nybergsund Idrettslag i Adeccoligaen. Norgesmester i skihopping i 2011, Gyda Enger, representerer Hernes i nasjonale konkurranser. Wilco. Wilco er ei amerikansk rockegruppe. Gruppa ble danna i 1994 av medlemmer av den nylig oppløste gruppa Uncle Tupelo, med sangeren og gitaristen Jeff Tweedy i spissen. De øvrige var trommeslageren Ken Coomer, bassisten John Stirratt og multiinstrumentalisten Max Johnston, samt gitaristen Jay Bennett. Gruppas debutalbum "A.M." kom i 1995, en samling countryrocklåter som fulgte sporet fra Tweedys tidligere arbeider. Året etter kom dobbeltalbumet "Being There", som innvarsla en stilendring. Her finnes innslag av psykedelisk rock, powerpop og soul. Plata ble svært godt mottatt av kritikerne. Kort tid etter forlot Johnston gruppa for å spille med søstera Michelle Shocked, og ble erstatta av Bob Egan. I 1998 inngikk Wilco et samarbeid med sangeren og låtskriveren Billy Bragg som resulterte i plata "Mermaid Avenue", en samling av til da upublisert materiale av Woody Guthrie. Denne ble fulgt opp av en "Mermaid Avenue, Vol. 2" i 2000. I mellomtida hadde da Wilco kommet med sitt tredje album, "Summerteeth" (1999) – også dette sterkt kritikerrost. Wilcos fjerde album – "Yankee Hotel Foxtrot" – førte til et brudd med plateselskapet Warner/Reprise. Gruppa nekta å etterkomme selskapets krav om å gjøre musikken mer kommersielt innretta, og kjøpte deretter masterbåndet og forlot selskapet for godt. Rettighetene ble overtatt av selskapet Nonesuch Records, og plata ble sluppet tidlig i 2002 – til allmenn akklamasjon fra musikkritikerne. Til innspillingene av det neste albumet – "A Ghost Is Born" – var besetninga blitt noe endra. Leroy Bach forlot gruppa, og inn kom gitaristen Nels Cline og keyboardisten Mike Jorgensen. I 2005 slapp gruppa albumet "Kicking Television: Live in Chicago", innspilt i The Vic Theatre i Chicago. Albumet ble av Q Magazine seinere kåra til ett av de 20 beste livealbum. Bandets siste album The Whole Love ble i 2011 kåret til årets beste album av nettstedet Panorama.no Skoghall. Skoghall er et svensk tettsted i Värmlands län i Värmland. Det er Hammarö kommunes administrasjonssenter og i 2005 bodde det 12 810 innbyggere i Skoghall. Krampe. "Se også Krampe (andre betydninger)" Krampe er en ufrivillig, og ofte smertefull, sammentrekning av en muskel. Årsaken til krampe er ofte overanstrengelser eller kulde, men kan også forekomme av forgiftning eller sykdom. Sky Blue Sky. "Sky Blue Sky" er den amerikanske rockegruppa Wilcos sjette studioalbum, utgitt 15. mai 2007 på Nonesuch Records. Det er det første studioalbumet med gitaristen Nels Cline og multiinstrumentalisten Pat Sansone i besetninga. Plata er mindre eksperimentell og mer tilbakeskuende både tekstlig og musikalsk enn de foregående. Gruppa har uttalt at albumet er inspirert av The Beatles, The Beach Boys og The Rolling Stones, og bandleder Jeff Tweedy oppgir å ha lytta til The Byrds og Fairport Convention mens han arbeidde med materiale til plata. For øvrig er låtene på plata i større grad et resultat av et samarbeid mellom Tweedy og de øvrige gruppemedlemmene enn på tidligere album, og tekstene spenner over et større mangfold av temaer. Sporliste. Tekst og melodi av Jeff Tweedy når annet ikke er oppgitt. Hans Dammann. «Triariis bello occisis», 1927. Minnesmerke for falne av reserve- og landvernsoffiserkorpset. Jebensstraße, Berlin, Bahnhof Zoo Hans Dammann (født 16. juni 1857 i Proskau, Oppeln, Schlesien, død 15. juni 1942 i Berlin) var en tysk billedhugger. Han var spesielt kjent for gravmonumenter og krigsminnesmerker. Han vokste opp i Hannover, og gikk på den tekniske høyskolen der. Fra 1888 til 1894 studerte han ved Berliner Akademie, bl.a. under Albert Wolff, Ernst Herter, Peter Breuer og Gerhard Janensch. Etter studiet reiste han til Roma. Etter Roma-oppholdet deltok han regelmessig på Große Berliner Kunstausstellung, og arbeidet fra 1895 som selvstendig billedhugger. Hans første offentlige oppdrag var en byste av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Andre viktige verker omfatter et minnesmerke for samlingskrigen 1870-71, som ble avduket i 1903 mellom Gorze og Rezonville i Elsass-Lothringen. Han ble tildelt tittelen professor av keiser Vilhelm II for et arbeid som han ferdigstilte i 1914 i Bad Homburg, med tittelen «Durst-Brunnen». Hans Dammann var offiser av reserven. Han ble innkalt til tjenestegjøring i første verdenskrig, men ble dimittert allerede etter kort tid. Da utvidet han sitt repertoar til soldatgraver. Naples. Naples er en by i Collier County, Florida, USA. Pr 1. juli 2006 var det registrert 21 804 innbyggere. Byen ble opprettet 6. september 1886 av tidligere general og senator John Stuart Williams og forretningsmannen Walter N. Haldeman. Byen har et areal på 37,3 km2 (vann og land). Belomorsk. Belomorsk (russisk: Беломо́рск, finsk: "Sorokka") er en by i Karelia i Russland, det administrative senteret i distriktet Belomorskij. Byen ligger ved bredden av Onegabukta ved Kvitsjøen. Innbyggertall: 13 103 (folketelling 2002), 18 935 (folketelling 1989). Til å begynne med var dette en liten landsby ved navn "Soroka" (russisk: Соро́ка). Belomorsk er det kulturelle senteret til pomorene. Historiske steder i nærheten er blant annet Zalavruga og Besovy Sledki med sine forhistoriske helleristninger. Steinar Klasbu. Steinar Klasbu (født 26. mai 1949) er en norsk billedkunstner og er professor i praktisk-estetiske fag ved Høgskolen i Telemark, Institutt for forming og formgiving i Notodden. Tremex columba. "Tremex columba" er en av bartrevepsene (Siricidae) og finnes i skog med lønn og eik. Bartrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Hunnen har mørke svarte bånd på den gule bakkroppen. På noen av bakkroppsleddene smelter de mørke båndene sammen til en mørk rygglinje. Vingene er rødbrune. Beina er lyst gul-oransje. Lårene er mørke. Hodet er gul-brunt og bredest bak øynene. Antennene er trådformet, gul-oransjeav farge og noe mørkere på midten. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. "Tremex columba" finnes i åpen løvskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten, litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg helst på eik eller lønnetrær. Larven er funnet på trær fra disse plantene eller slektene "Fagus grandifolia", "Quercus", "Acer", "Betula", "Ulmus", "Platanus", "Negundo",og "Celtis". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av den tredrepende barksoppen "Cerrena unicolor". Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. "Tremex columba" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. "Tremex columba" finnes i vest og øst i Nord-Amerika. Systematisk inndeling. "Tremex columba" er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Regjeringen de Maizière. Regjeringen de Maizière var den første og siste demokratisk utpekte regjeringen i DDR. Den ble ledet av den kristeligdemokratiske toppkandidaten Lothar de Maizière, og var en ren overgangsregjering ettersom regjeringspartienes fremste politiske mål var den tyske gjenforeningen. Regjeringen ble dannet etter det frie valget til Folkekammeret den 18. mars 1990, som en koalisjonsregjering bestående av den tidligere demokratiske opposisjonen i DDR. Med den tyske gjenforeningen den 3. oktober samme år opphørte DDR å eksistere. Regjeringsdannelse. Koalisjonavtalen ble undertegnet den 12. april 1990 Den 12. april 1990 ble Lothar de Maizière valgt til statsminister av Folkekammeret, med 265 stemmer for, 108 stemmer mot og 9 avholdende stemmer. Hans kabinett ble deretter bekreftet "en bloc". Endringer i regjeringen. Den 24. juli 1990 trådte Bund Freier Demokraten (Die Liberalen) ut av koalisjonsregjeringen. Årsaken var uenighet om detaljene ved det forestående fellestyske Forbundsdagsvalget 2. desember 1990. Lothar de Maizière avskjediget den 15. august avskjediget noen ministre, som han gav ansvaret for den økonomiske misèren i DDR. Dette var finansminister Walter Romberg (SPD), ernærings-, landbruks- og skogsminister Peter Pollack (partiløs) og næringsminister Gerhard Pohl (CDU). 20. august trakk SPD seg fra koalisjonsregjeringen. Politikk i Rana. Politikk i Rana er en serie artikler som omfatter politikk i Rana kommune, og i de tidligere kommunene Mo i Rana, Nord-Rana og Sør-Rana. Rana Kommunestyre har siden kommunereformen i 1964 vært lokalisert i Rana Rådhus, i Mo i Rana sentrum. Kommunesammenslåingen i 1964 var en sammensmelting av tre regioner med tre ulike dominerende næringsveier. I Mo bykommune var handelsbedrifter representert, primært gjennom Lars Aagaard Meyer, som fikk tillatelse til å drive handel av Kong Oscar II den 2. mai 1860. Sør-Rana var preget av primærnæringene landbruk og fiske. Nord-Rana ble tidlig industrialisert. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber og Dunderland Iron Ore Company (D.I.O.C.). Driften av D.I.O.C. var preget av flere avbrudd. Forholdet mellom arbeidsgiverne og arbeiderne var tidvis anstrengt og konfliktfylt. Oppsigelser, arbeidsledighet og nød blant arbeiderne, førte til en sterk fagorganisering og tidvis også streik. Dette ga politiske utslag, og den første ordføreren i Nord-Rana representerte Norges Kommunistiske Parti. Det norske Arbeiderparti overtok senere rollen som Nord-Ranas ledende politiske parti. Ved tre kommunevalg i perioden 1945–1964 var likevel Norges Kommunistiske Parti det nest største partiet i Nord-Rana kommunestyre. Rainer Eppelmann. Rainer Eppelmann (født 12. februar 1943 i Berlin) er en tysk protestantisk prest, tidligere DDR-opposisjonell og CDU-politiker. Liv. Rainer Eppelmann vokste opp i Berlin. I hans barndom var byen enda ikke fullstendig delt, og han gikk på skole i Vest-Berlin. På grunn av byggingen av Berlinmuren ble imidlertid skolegangen der avbrutt. Han utdannet seg til murer mellom 1962 og 1965. I 1966 nektet han å tjenestegjøre i kommunistregimets væpnede styrker og nektet å sverge troskap til kommunistregimet. Han ble da dømt til åtte måneders fengsel av kommunistregimet for «Befehlsverweigerung». Senere studerte han teologi ved den teologiske høyskolen «Paulinum» i Berlin, og avla i 1974 den første og andre teologiske eksamen. Han virket så som protestantisk prest i en samaritanermenighet i Berlin-bydelen Friedrichshain. Eppelmann engasjerte seg tidlig i opposisjonen mot kommunistregimet. På 1980-tallet tok han seg av ungdommer som var i en vanskelig situasjon. Fra hele DDR kom det ungdommer for å delta på hans bluesmesser. Sammen med Thomas Welz stod han bak distribusjon av tekster og tidsskrifter, noe som dels måtte skje i hemmelighet, dels var tolerert av myndighetene for «indrekirkelig bruk». På 1980-tallet planla likevel medarbeidere i Stasi å myrde den opposisjonelle presten, men planene ble stoppet av de overordnede. I 1989 deltok han i grunnleggelsen av Demokratischer Aufbruch, og ble senere valgt til partiets leder. I 1990 deltok han i rundebordssamtalene, og ved det frie valget 18. mars 1990 ble han innvalgt i Folkekammeret i DDR. Han ble i 1990 først utnevnt til minister uten portefølje i Hans Modrows regjering, da Modrow tok inn noen representanter for demokratibevegelsen i regjeringen. Etter Folkekammervalget ble han minister for nedrustning og forsvar i regjeringen de Maizière. I august 1990 fusjonerte Demokratischer Aufbruch med CDU, og han ble medlem av dette partiet. Han gikk også inn i CDUs arbeidstagerorganisasjon CDA, og var føderal nestleder i denne organisasjonen frem til desember 1993. Han var medlem av CDUs presidium fra 1994 til 1998. Eppelmann ble innvalgt i Forbundsdagen for CDU ved det første fellestyske valget 2. desember 1990 og satt i Forbundsdagen til han ikke lenger stilte til valg i 2005. Han var innvalgt som direktekandidat for valgkrets 277 i Brandenburg. I Forbundsdagen var han leder for de to enquête-kommisjonene for bearbeidelse av SED-diktaturet. Fra grunnleggelsen i 1998 har han vært styreformann for den føderale Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur. Han er også rådgiver for den føderale kommissæren for Stasi-arkivene og styremedlem i Deutsche Parlamentarische Gesellschaft. Rainer Eppelmann er gift og har fem barn. Flak (flåte). Flak er et lokalt ord for "tømmerflåte" i det indre Østlandet, tømmeret ble fløtet i flåter på sjø og vann på Glommavassdraget inkludert Mjøsa. Men ordet betyr også en egne eiendommelig farkost med seil eller åre. Ulike typer flåter hadde eksisterte i lang tid så lenge det var et behov for transport av trevirke. Fløterens flåten. I rolige og grunne deler av et vassdrag kunne man greie seg uten båt. Det var ofte tilstrekkelig med å slå sammen en smal flåte av noen tømmerstokker som ble bundet sammen med mindre stokker lagt på tvers. Fløteren deretter stake seg fram ved hjelp av en lang stang. Tømmerstokkene som utgjorde flåten, ofte er en del av tømmeret. Det vanlige flaket. I fløtingen ble metodene for tømmerstokkene bestemt av forholdene, på stri elv eller elv med sterk strøm gikk tømmeret av seg selv fritt noenlunde under kontroll. Men i de større elvene er ikke strømmen så sterk og over sjøer samt større vatn måtte fløtere benyttet andre metoder for å få tømmeret videre. Tømmeret ble lagt opp i flate og tynne "flaker" som ble holdt sammen av stokker som ble lagt tvers over. Noen ganger ble tømmeret samlet på nytt i flaker for å selge de merkede stokkene i et stykke. Det vinkelrette flaket. Spesielt i kanaliserte vassdrag som Haldenvassdraget ble tømre samlet til store og mindre flåter der stokkene ble lagt lagvis vinkelrett på hverandre. Denne løsningen ble også brukt der det fantes stilleflytende vatn i de ulike vassdrag gjennom landet. Men en slik lagvis tømmerflåte som regel er bare tatt i bruk av tømmerfløtere på rolig vann med få hindringer på vegen nedover vassdraget. Det lagvise flaket. I Skiensvassdraget, en del av Telemarkvassdraget, hadde tømmerfløtere tatt i bruk en forskjellig måte å flåtelegge fløtingstømmer i den siste etappen ned til trelasthandelens kjøpere. Stokkene ble lagt lagvis, men ikke vinkelrett på hverandre og på skrå. For å hindre stokkene fra å forskyve seg sidelengs, ble det satt såkalte "strøhon", lange planker fra side til side med endeplugger som holder sammen stokkene. Denne flåtetypen ble innført nederst i Glommavassdraget i Nedre Eiker av fløtere fra Stenberg lense. For folk langs vassdraget ble denne typen kjent som «Stenbergflåter». Spillflåte. Grensen mellom en midlertidig tømmerflåte og en faktisk flåte er tynn, men merkbart. En av de meste avanserte flåtefarkostene er den såkalte "spillflåte", en sterk flåte utstyrt med et vertikalt stående spill midt på. Dette er et "gangspill" som sett på større seilskip som kunne vinde opp eller ut et tau. Et slikt tau kunne være 400 meter langt. Dette spillet ble brukt for å varpe seg og tømmeret over lange avstander, robåten tok slepetauet med seg og sluppet ankeret langt foran flåten. Deretter dreide fire mann spillet ved hjelp av to lange, krysslagte stokker slik at tauet kunne vindes inn. Slepetauet kunne også ble festet til en stein, fjell eller kraftig furutrær. Når flåten var framme ved ankeret eller festepunktet, ble dette ført over på båten rodde videre. En slik operasjon ble kalt et «fløtt» eller et «kast» framover mot målet. Denne metoden over rolige vann i sjøer og vatner ble holdt lenge i hevd i lang tid fordi det ble mulig å flytte enorme mengder med tømmer samlet i ringbommer (løst tømmer med lense omkring) festet til flåten med tau eller kjetting. Det var noe lettere med kun mekanisk kraft fremfor vindkraft med en seil. En typisk spillflåte har vanligvis over 20 stokker i bredden med et slett gulv av planker oppå stokklaget. En av de siste ble dokumentert på Ulvsjøene i Tverrenavassdraget øst for Osensjøen (Trysil kommune) med fargebilder i 1968. En mindre versjon av spillflåten noen steder i vassdraget ble kalt «tylt». En slik tylt var lagd av en "tylft" (12 stykker) tømmerstokker. Vedflak. Den norske trelasthandelen inkluderte også "vedtransport" ikke bare til privat bruk, men også til bergverk, glassverk og brennerier i nærområdet. Dette virket ble gjerne kalt "lakterved", fram til begynnelsen av 1900-tallet foregikk denne formen for transport på Mjøsa. I laktervedet eksisterte det ikke en minstedimensjon på det aktuelle trevirket i motsetning til tømmerfløtingen. Et vedflak er en seilførende farkost med et enkelt råseil reist på en mast midt på en hul flåte i to vinkelrette lag stilt ovenpå en "bærebunn" med minst åtte stokker, gjennomboret og forbindet med en lang kjeppe samt to vinkelrette stokker over som på en laftet bygning. Midt på bærebunnen ble det boret et hull for masten, ofte var en grov stokk lagt for det formålet. På masten ble det heist opp en råstang med en trosse festet til et kakk på toppen. Råseilet kunne være lang helt ned til «dekket». Et slikt vedflak er "hult" fordi det ble lagt stokker på i flere omganger opp til minst 3 alen over bunnen. Trevirket ble losset ned i den hule flåten. Vedflaket uten seil har blitt kalt "binge" som et avdelt rom i fjøset eller inngjerdingen for småfe. En slik binge minnet om et laftet hus uten tak med vinkelrette stokker i en firkantet konstruksjon opptil 14-16 alen i lengde på hver kant. En slik binge har stor lasteevne i forhold til hestetrukkede kjøretøyer og dermed ble et billig og raskt alternativ for vedtransporten. Vedflaket med seil ble koblet sammen med opptil 4-5 binger med fire stokker som ble festet i vedflakene som "band". Meget lange stokker ble tatt med på veggen av vedflaket eller bingen for å ha landkjenning, disse ble kalt "landband". En slik "vedflåte" på fem til seks firkantede vedflaker var sett på Mjøsa fram til den siste vedtransporten om våren 1908, på en typisk vår hadde minst seks vedflåter vært på farten fra Espa i sør nordover helt opp til Hamar langs østlige bredde av sjøen. Det hendte at en vedflåte ble blåst for nær den vestlige bredden på Feiring. I vindstille dager ble lange og store årer tatt i bruk. En ferd nordover til Hamar eller landet på Stange med en god vind kunne ta 18 til 24 timer. Underveis hendt det at mannskapet på vedflaket gjorde opp ild på et ildsted. WonderSwan Color. WonderSwan Color er en håndholdt spillkonsoll utgitt av Bandai 30. desember 2000 i Japan. Den var en moderat suksess. Den er den andre av "Wonderswan"-konsollene og den største forskjellen i forhold til den originale WonderSwan er at den har fargeskjerm. Den har også 64 KB RAM og den er kompatibel med spillene til WonderSwan. Før utgivelsen av WonderSwan, hadde Nintendo så å si monopol på håndholdte spillkonsoller i Japan. Etter utgivelsen av WonderSwan Color, tok Bandai over 8% av markedet delvis på grunn av at den kostet bare ¥6800, eller cirka 535 kr. En annen grunn til WonderSwans suksess i Japan var at Bandai klarte å få til en avtale med Squaresoft som førte til at Square ga ut flere av "Final Fantasy"-spillene eksklusivt til WonderSwan Color med oppdatert grafikk og andre endringer. På grunn av Game Boy Advances popularitet og at Squaresoft og Nintendo ble forsonet, tapte konsollen og oppfølgeren Swan Crystal raskt konkurransefordelen. STS-123. STS-123 var en romferd til den internasjonale romstasjonen (ISS), med den amerikanske romfergen "Endeavour". Oppskytningen fra Kennedy Space Center i Florida skjedde 11. mars 2008. STS-123 leverte den første modulen av det japanske laboratoriet Kibō, og den kanadiske toarmede roboten SPDM til romstasjonen. Oppdraget var den den tiende siste romfergeferden til den internasjonale romstasjonen før romfergeprogrammet legges ned i 2010. Ferden varte i 15 dager 18 timer og 12 minutter, og er dermed den lengste romfergeferden som er foretatt. Mannskap. Tall i parentes angir antall romferder den enkelte har vært med på, inkludert denne romferden. TrophyManager. TrophyManager er et gratis online fotball manager spill, som stadig er under utvikling. I spillet er man manager for sin egen personlige klubb og står for all drift i klubben. Testversjonen av Trophy Manager var ferdig 22. august 2005. Trophy Manager var i sine første sesonger utelukkende for danske managere, senere begynte større land som Italia, England, USA etc. å komme til. I dag er det over 75 land hvor brukere har opprettet sin egen klubb. En sesong varer ca. 3 måneder, hvor man spiller liga kamper tre ganger ukentlig (onsdag, fredag og søndag). I TM er det også over 124 nasjonale ligaer å velge mellom. Det finnes også en mulighet til å arrangere vennskapskamper og vennskapsturneringer. Landskamper er også med, og valget av landslagstrener skjer annenhver sesong. Men man kan bare bli nominert i ett land om gangen. Kampene i TM blir simulert og man har ingen mulighet for å gripe inn under kampen. Man kan velge mellom to muligheter for å se kampen, enten kan man se kampen minutt for minutt og det går an til å stille hastighet og høydepunkter dersom du synes det går for sent. Om du ikke vil se minutt for minutt kan man se kamprapporten som man kan kalle en rask oppsummering av kampen og som viser resultat og info fra kampen. Det er også nasjonale cup-turneringer i TM (en i hvert land). Cupen starter ikke på samme tidspunkt i hvert land, fordi den slutter på den siste dagen i sesongen. Derfor starter den først i England og Danmark, siden de er de landene som har flest brukere. Vinneren av cupen blir tildelt kontinentalt (europeisk) cup-spill sesongen etter. TrophyManager eller TM som det kalles er et gratis nettspill, men kan også velge å kjøpe en betalings pakke der man får ekstra funksjoner å bruke som er fordel. Med betalings pakken (TM PRO) får man assistent trener i tillegg som hjelper deg med å analysere motstanderen før kampstart. TM-Uken. Mandag er det økonomioppdatering, du mottar sponsorpenger og betaler lønninger. Og spiller cupkamp, hvis du fortsatt er med. Tirsdager mottar dine spillere den ukentlige treningsoppdateringen. Torsdag spiller cupkamp, hvis du fortsatt er med. Lørdag spilles det landskamper. Man kan også trekke opp ungdommer til A-laget. Søndag er det nok en seriekamp TM's turneringsform. Mesterskapet avgjøres mellom 18 lag, der de spiller to kamper mot hverandre. Laget som ligger i høyest plassering ved sesongslutt hold vinner gullmedalje/pokal, mens nr. to og tre får sølv og bronsemedaljer. De fire dårligste plasserte lag rykker ned, men flere ganger beholder alle lag plassene fordi andre lag i serien er utestengte pga juks, eller at de spiller i for lave divisjoner. Sisteplassene i 4. divisjon ender ikke i 5. i Norge feks, men det er fordi det er for få ligaer. I Danmark eller England er det divisjoner helt ned til 9. Dessuten kvalifiserer nummer en, to og tre i landet beste serie(1div) til UETA Champions League, mens nummer fire og fem, samt cup-vinneren kvalifiserer seg til UETA gruppen. Lakterved. Lakterved er korte tømmerstokker fra 1,25 til 3 meter lengde som ble fraktet med kjøretøyer trukket av hest eller fløtet på bekker, mindre elv og over sjøvegene til industribedrifter som brukte ved som brensel. Det ble vanlig i løpet av 1700-tallet og opphørte etter all transport av trevirke var overført til lastebiler. Ordet "lakter" kom av det tyske ordet "lachter", et lengdemål på rundt 2 meter ved bergverk for ved som ble brukt for å sprenge ut gruveganger inn i fjellet. Mindre varianter ned til rundt 60 centimeter har vært sett flere ganger i ulike industribedrifter. Ordet lakterved har blitt en vanlig betegnelse på ved som ble fløtt på sjøer og elver noen ganger fritt, noen ganger i vedflak, de kunne dessuten benyttet de mindre farbare vannveger ved å være kortere og tynnere enn en vanlig tømmerstokk. Ehrhart Neubert. Ehrhart Neubert, pseudonym "Christian Joachim" (født 2. august 1940 i Herschdorf) er en tysk teolog, tidligere DDR-opposisjonell og CDU-politiker. Liv. Neubert vokste opp i en protestantisk prestefamilie, og studerte protestantisk teologi ved Friedrich-Schiller-Universität Jena. Fra 1964 til 1984 virket han som vikar og sogneprest i Niedersynderstedt ved Weimar. Fra 1973 var han samtidig studentprest i Weimar. Han ble medlem av blokkpartiet CDU i DDR i 1976 og deltok i partiets arbeid i rammen av Demokratischer Block. Han forlot partiet i 1984. Fra 1984 var han sekretær for menighetssosiologi ved den teologiske studieavdelingen i Bund der Evangelischen Kirchen in der DDR. Samtidig engasjerte han seg i opposisjonelt arbeid og sympatiserte med Robert Havemanns borgerrettslige krav. Fra 1979 var han aktiv i fredsbevegelsen, og kom dermed i konflikt både med de kommunistiske makthaverne og de deler av sin egen kirke som tilpasset seg regimet. Han deltok også på Christliche Friedenskonferenz. Hans bøker ble utgitt i vest under pseudonymet "Christian Joachim". Under den demokratiske revolusjonen i DDR i 1989 hørte Neubert til grunnleggerne av Demokratischer Aufbruch og utviklet det nye partiets program. Han ble også valgt til partiets nestleder og deltok i rundebordssamtalene. Etter intern strid gikk han likevel ut av partiet i januar 1990 og meldte seg inn i De grønne i DDR. Han ble også medlem av Komitee Freies Baltikum. Neubert ble medlem av CDU i 1996. I 1997 ble han ansatt som faglig leder i avdelingen for utdannelse og forskning hos den føderale kommissæren for Stasi-arkivene ("Bundesbeauftragte für die Stasi-Unterlagen"). Han har skrevet en rekke bøker om DDRs politiske historie, og spesielt om den demokratiske opposisjonen. Fra 1998 til 2003 var han styremedlem i Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur. Han har siden 1996 også engasjert seg for ofrene for SED-diktaturet gjennom foreningen "Bürgerbüro Berlin e.V., Verein zur Aufarbeitung von Folgeschäden der SED-Diktatur". Han etterfulgte Bärbel Bohley som denne foreningens leder. Xeris spectrum. "Xeris spectrum" er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever i barskog. Bartrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan fordøye maten. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet. Begge kjønn er like store, mellom 12 og 28 millimeter. Kroppen er skinnende og har en mørk brun-svart farge. Bak fasettøynene og på brystets sider er noen lyse, hvite flekker. Beina er orange-røde. Hanner hard brunere ringer rundt leggen (tibia). Vingene er er klaremed et tydelig årenett. Hunnens eggleggningsrør er kraftig og like langt som eller litt lengre enn kroppen. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. "Xeris spectrum" finnes i åpen furuskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Hunnen borrer eggleggningsrøret inn i treet, litt under barken. Her legges eggene. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i bartrær, vanligvis gran, furu og lerk Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene "Amylostereum areolatum", granlærsopp ("Amylostereum chailletii") og einerlærsopp ("Amylostereum laevigatum"). Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. "Xeris spectrum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar flere år. Utbredelse. "Xeris spectrum" har vid utbredelse og finnes i store deler av Europa, Asia, Afrika og Nord-Amerika. Systematisk inndeling. "Xeris spectrum" er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Deutsche Parlamentarische Gesellschaft. Riksdagspresidentpaléet i Berlin er sete for DPG Deutsche Parlamentarische Gesellschaft (DPG) er en tverrpolitisk tysk organisasjon som består av medlemmer av den tyske Forbundsdagen, landdagene og Europaparlamentet. Organisasjonen har fra 1999 hatt sete i Riksdagspresidentpaléet ved Ebert-Platz ovenfor østinngangen til Riksdagsbygningen. Dermed ønsker selskapet å knytte bånd til de politiske tradisjonene under Weimarrepublikken, da denne bygningen allerede var et mye brukt møtested for parlamentarikere. DPG ble grunnlagt 1. april 1951 av forbundsdagsrepresentantene Karl Georg Pfleiderer (FDP/DVP), Gerhard Lütkens (SPD), Paul Bausch (CDU) og Josef-Ernst Fürst Fugger von Glött (CSU). Frem til 1999 hadde organisasjonen sete i Bonn, i den nå revne Villa Dahm. Organisasjonen flyttet sitt sete til Berlin samtidig med Forbundsdagen. a> – tidligere sete for DPG Organisasjonens formål er knytte personlige bånd mellom parlamentarikere på tvers av partigrenser og parlamenter, og dermed skape en bedre forståelse for forskjellige politiske synspunkter. Dermed skal organisasjonen bidra til en grunnkonsensus mellom demokrater. DPGs hovedkvarter brukes også til kulturelle arrangementer og utstillinger. Matthias Gehler. Matthias Gehler (født 1954 i Sachsen) er en tysk journalist. Han er utdannet prest og arbeidet som låtskriver. Han er mest kjent som regjeringstalsmann i regjeringen de Maizière, den første og siste demokratisk valgte regjeringen i DDR, fra 12. april til 2. oktober 1990. Hans stedfortreder som regjeringstalsmann var Angela Merkel. Fra 1992 har han arbeidet som programsjef i MDR 1 Radio Thüringen. Gehler, Matthias Gehler, Matthias Newt Gingrich. Newton Leroy «Newt» Gingrich (født 17. juni 1943) er en republikansk politiker, og kandidat i kampen om republikanernes nominasjon til presidentvalget i USA i 2012. Han var leder av Representantenes hus ("Speaker of the House") fra 1995 til 1999. Før han gikk inn i politikken tok Gingrich en doktorgrad i historie i 1971 og jobbet som professor i historie fra 1970 til 1978. Presidentvalget 2012. 11. mai 2011 erklærte Newt Gingrich på Twitter at han stiller i primærvalget for å bli republikanernes kandidat i presidentvalget i USA 2012. I et intervju han gjorde i tv-programmet "Meet the Press" fire dager senere sa han at han ikke var enig i at det burde endres i Medicare-programmet, slik det foreslås i kongressrepresentanten Paul Ryans budsjettforslag. Ryans forslag har stor støtte blant republikanerne, og Gingrich fikk sterk kritikk fra andre konservative. Han måtte senere gå tilbake på det han hadde sagt. Tidligere politisk karriere. I 1978 ble Gingrich valgt inn i Representantenes hus fra et distrikt sør i Georgia. Han ble gjenvalgt ti ganger, de fleste gangene uten alvorlig motstand. Da Dick Cheney ble utnevnt til forsvarsminister i 1989 overtok Gingrich embetet som nestleder for det republikanske mindretallet ("minority whip"). Før valget i 1994 gikk Gingrich offentlig ut med en såkalt «Kontrakt med Amerika». I kontrakten lovet Gingrich blant annet å reformere velferdssystemet, en ny og hard linje mot kriminalitet, og balanserte statsbudsjett. Kontrakten ble en suksess, og republikanerne vant flertallet i Representantenes hus for første gang siden 1954. Den 4. januar 1995 overtok Gingrich som leder av Representantenes hus. Mange av punktene i kontrakten ble vedtatt, tross sterk kritikk fra president Bill Clinton og demokratene. Resten av presidentperioden til Clinton ble svært vanskelig for administrasjonen, da den republikanske majoriteten i både «Huset» og Senatet blokkerte mange budsjettforslag. I 1997 ble Gingrich den første leder av Representantenes hus som mottok en etisk reprimande fra Huset. Valget i 1998 var skuffende for republikanerne. Gingrich hadde før valget gått hardt ut mot Clinton på grunn av den såkalte Lewinsky-skandalen, og de fleste trodde på et republikansk valgskred. Da republikanerne faktisk tapte fem seter, ble presset mot Gingrich stort. Han valgte derfor å trekke seg både fra stillingen som leder og fra setet i Representantenes hus. Konsulentvirksomhet. I 1999 etablerte Gingrich konsulentfirmaet "The Gingrich group", som har jobbet innen flere politiske områder og etter hvert fått flere underavdelinger. "The Center for Health Transformation" ble etablert som en del av gruppen i 2003, og arbeider for omstrukturering innen helsevesenet og den offentlige politikken på dette området. I perioden 1999 til 2008 skal Gingrich ha mottatt omtrent 1,6 millioner dollar i honorar fra den offentlige finansinstitusjonen Freddie Mac. I 2009 startet Gingrich gjennom sitt konsulentfirma en tospråklig nettside, "The Americano", rettet mot mennesker med bakgrunn fra spansktalende land i Latin-Amerika. Familieforhold, religion. I 2000 inngikk Newt Gingrich ekteskap for tredje gang med tidligere kongressmedarbeider Callista Bisek, som han hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til samtidig som han førte an i kritikken mot Bill Clinton under Lewinsky-skandalen. Han konverterte til den katolske kirke i 2009 etter tidligere å ha vært sørstatsbaptist. Han laget senere en dokumentarfilm sammen med sin kone om pave Johannes Paul IIs reise til Polen i 1979, som Gingrich mener var med på å legge grunnlaget for kommunismens fall i Sovjetunionen og Øst-Europa. Bokutgivelser og filmer. Gingrich har skrevet 23 bøker og produsert flere dokumentarfilmer sammen med sin nåværende kone. Hans siste politiske bok, "To Save America: Stopping Obama's Secular-Socialist Machine" ble utgitt i 2010 og ble en bestselger. Annet. Gingrich var sterkt imot planene om å bygge en moské nær Ground Zero i USA, og sammenlignet i et tv-program i 2010 disse planene med en situasjon hvor nazister ønsket å sette opp nazistiske skilt nær et Holocaust-museum. Sirex noctilio. "Sirex noctilio" er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever i barskog. Bartrevepser er store vepser. Hunner kjennes på det kraftige eggleggningsrøret. Men de er helt ufarlige, de hverken og stikker, eller har gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treverket, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje» og mellom 10 og 44 millimeter. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er svart og trådformet. Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Vingene er svakt rødbrune med tydelig årenett. Hannens bakkroppen er oransje på midten, foran og bakerst er den svart. Beina er oransje bortsett fra de bakerste som er tykkere enn de andre og har svart farge. Hunner har blålig, skinnende metallisk kropp. Beina er oransje. Hanner har også metallisk blålig farge på hodet og bryststykket. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. "Sirex noctilio" finnes i åpen barskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Dersom hunnen legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i bartrær. Eggene legges i små grupper noen millimeter inn i treet. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene "Amylostereum areolatum", granlærsopp ("Amylostereum chailletii") og einerlærsopp ("Amylostereum laevigatum"). Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. "Sirex noctilio" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. "Sirex noctilio" har vid utbredelse og finnes i store deler av Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika og Australia. Systematisk inndeling. "Sirex noctilio" er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Michael Wolffsohn. Michael Wolffsohn (født 17. mai 1947 i Tel Aviv-Jaffa i Israel) er en tysk historiker og statsviter. Han er professor i nyere historie ved Universität der Bundeswehr i München. Liv. Wolffsohn tilhører en jødisk tysk kjøpmannsfamilie, som i 1939 flyktet til Palestina. Han er barnebarn av forleggeren og kinopionéren Karl Wolffsohn. I 1954 flyttet familien til Vest-Berlin. Han studerte fra 1966 ved Freie Universität Berlin. I 1968 tok han også israelsk videregående eksamen, og tjenestegjorde i den israelske hæren fra 1967 til 1970. Deretter reiste han tilbake til Berlin. I 1975 tok han doktorgraden i historie, og arbeidet fra 1975 til 1980 som vitenskapelig medarbeider ved Universität des Saarlandes. I 1979 fulgte han habilitasjon i statsvitenskap og i 1980 hans utvidede habilitasjon i samtidshistorie. Han har vært professor i nyere historie ved Universität der Bundeswehr siden 1981. Wolfssohns forskningsområder omfatter internasjonale relasjoner, israelsk og tysk-jødisk historie samt historisk demoskopi. Han har skrevet en rekke bøker, og skriver regelmessig i aviser i inn- og utland. Han eier også boligkomplekset Gartenstadt Atlantic i Berlin, som han arvet fra bestefaren Karl Wolffsohn. Tysk patriotisme. Wolffsohn representerer en tysk-jødisk patriotisme i tradisjonen fra emansipasjonen, som hadde sin gullalder i tiden før 1933. Han understreker at nazitidens hendelser ikke må få belaste integrasjonen av jødedommen i det tyske samfunnet. Han utdyper sine synspunkter i boken "Keine Angst vor Deutschland!". Israel og Midtøstenkonflikten. Wolffsohn er også opptatt av Israels stilling i det internasjonale samfunnet, og argumenterer for mer forståelse for den israelske politikken i konflikten mellom israelerne og palestinerne. Han sympatiserer særlig med Rabins fredspolitikk. Terror og integrasjon. Ifølge Wolffsohn er manglende integrasjon av innvandrere i vesteuropeiske land en av de viktigste årsakene til terror. Wolffsohn blir gjerne betegnet som konservativ. Blant venstreorienterte støter hans synspunkter ofte på sterk avvisning, f.eks. når det gjelder USAs krig mot terror eller israelsk-palestinske relasjoner. Hans synspunkter får derimot støtte fra konservativt hold og fra publisister som Henryk M. Broder og Josef Joffe. Det skapte debatt da han i 2004 offentlig tok til orde for bruk av tortur i kampen mot terror. Sparebanken Pluss. Sparebanken Pluss er en sparebank i Agder-fylkene, og landsdelens største lokale bank. Banken har hovedkontor i Kristiansand, og er dannet av to tidligere banker som er slått sammen til én: Christianssands Sparebank og Oddernes Sparebank. Banken ser de to Agderfylkene som sitt primærmarked og retter seg først og fremst mot privatkunder og mindre næringsfinansieringer. World Union for Progressive Judaism. World Union for Progressive Judaism (WUPJ) er en paraplyorganisasjon for reformjødiske, liberale, progressive og rekonstruksjonistiske bevegelser innen jødedommen. Organisasjonen er aktiv i 42 land med mer enn 1200 tilknyttede synagoger og over 1,7 millioner medlemmer. Det er den største verdensomspennende organisasjonen innen jødedommen. WUPJ ble grunnlagt i London i 1926, flyttet sitt hovedkvarter til New York i 1959 og til Jerusalem i 1973. Hochschule für die Wissenschaft des Judentums. Den tidligere høyskolebygningenHochschule für die Wissenschaft des Judentums var en tysk høyskole for jødiske studier. Den ble grunnlagt 6. mai 1872 i Berlin. Til grunnleggerne hørte Ludwig Philippson. Fra 1883 til 1922 hadde den navnet "Lehranstalt für die Wissenschaft des Judentums". Høyskolens forløper var Verein für Cultur und Wissenschaft der Juden med tidsskriftet "Wissenschaft des Judentums". Dens formål var å fremme vitenskapelig forskning om jødedommen og være tilgjengelig for alle studenter uten hensyn til tro. I tiden som fulgte ble høyskolen likevel utviklet i retning vitenskapelig utdannelse av rabbinere og religionslærere. Blant berømte lærere kan særlig nevnes: Chanoch Albeck, Leo Baeck, Eduard Baneth, David Cassel, Hermann Cohen, Ismar Elbogen, Ismar Freund, Pinkus Fritz Frankl, Abraham Geiger, Julius Guttmann, Israel Lewy, Leopold Lucas, Sigmund Maybaum, Joel Müller, Friedrich Ollendorf, Martin Schreiner, Chajim Steinthal, Eugen Täubler, Harry Torczyner, Max Wiener og Abraham Schalom Yahuda. Under det nasjonalsosialistiske diktaturet ble det opprettet videreutdannelseskurs for jødisk sosialarbeid. Et forsøk på å flytte høyskolen til London mislyktes. 19. juli 1942 ble høyskolen stengt og det verdifulle inventaret beslaglagt. Høyskolens tidligere bygning i Tucholskystrasse 9 ble senere kjøpt av Zentralrat der Juden in Deutschland og åpnet 19. april 1999 som "Leo-Baeck-Haus". I 1999 åpnet også Abraham-Geiger-Kolleg med sete i Potsdam, som ser seg som etterfølger etter høyskolen. Oppdal Idrettslag. Oppdal Idrettslag (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Oppdal i Sør-Trøndelag. Klubben er mest kjent som skiklubb med aktivitet innen langrenn og alpint, men har også grupper for fotball og håndball. Klubbens gruppe for alpint kaller seg Oppdal Alpin. Den første verdenscupvinner i alpine grener fra Norge, Erik Håker, representerte Oppdal. 16. serierunde i Premier League 2007/08. 16. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 8. desember med Aston Villa mot Portsmouth 13:45. Videre ble det spilt fire kamper 16:00 og Reading og Liverpool spilte 18:15. 9. desember ble det spilt fire kamper. Den første starta 14:30 og den siste 17:00. As Time Goes By (Bryan Ferry-album). "As Time Goes By" er et album av den britiske sangeren Bryan Ferry, utgitt i 1999. Dette er et tvers igjennom nostalgisk album, der Ferry henter fram og gir sin tolkning av et knippe klassikere fra 1930-tallets ballroommusikk. Tittelsporet er Herman Hupfields kjente melodi fra filmen "Casablanca" med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman. Plata avrundes med Kurt Weills «September Song». Ferry akkompagneres av et lite kapell med strykere, blåsere, harpe, piano, gitar, bass og slagverk. Oberlandesgericht Stuttgart. Oberlandesgericht Stuttgart er en av den tyske delstaten Baden-Württembergs to "Oberlandesgerichte" (høyesterett på delstatsnivå). Den andre er Oberlandesgericht Karlsruhe. Den har sete i Stuttgart og har ansvar for den württembergske delen av delstaten. For enkelte særlig alvorlige straffesaker har domstolen likevel ansvar for hele delstaten. Domstolens avgjørelser kan ankes til Bundesgerichtshof, føderal høyesterett. Domstolens historie går tilbake til "Württembergische Hofgericht", tidligst nevnt i 1460, som ble opprettet gjennom en traktat mellom Baden og Württemberg. Burn Burn. Burn Burn er den første singlen fra Lostprophets sitt andre studio album Start Something. Sangen ble veldig populær blant Lostprophets fans, sangen ble spilt mye på MTV. Sangen var med i fotball spillet FIFA 2004. Søre Ål Idrettslag. Søre Ål Idrettslag (Søre Ål IL) er et idrettslag fra Lillehammer. Klubben ble stiftet i 1944, og har sine hovedaktiviteter langrenn, hopp og kombinert. Laget har også en birkebeinergruppe som hovedsakelig trener sammen med Birkebeinerrennet som mål. Langrennsløperen Brit Pettersen Tofte representerte Søre Ål IL. Det samme gjør kombinertløperen Mikko Kokslien. This Year's Model. "This Year's Model" er et album fra 1978 av den britiske sangeren Elvis Costello. Det var hans andre album, og det første med gruppa The Attractions. I 2003 kom albumet på 98. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste (original LP). Alle sanger skrevet av Elvis Costello når ikke annet er oppgitt. Last Train Home (Lostprophets). Last Train Home er den andre singlen fra Lostprophets sitt andre studio album Start Something. Last Train Home er den mest berømte sangen fra Lostprophets, den kom på Top 1 på Modern Rock Tracks og er den eneste av Lostprophets sanger som har kommet på top 1. Last Train Home er den sangen som har blitt mest spilt mest på MTV og på Radioen Sangen var på spillet NFL Street. Theo Brün. Theo Brün (1885–1981) var en tysk maler og grafiker, født i Hamm, Westfalen. Han var en av mange kunstnere som havnet på nazi-regimets liste over «entartete kunstnere» i 1937. Han studerte kunst ved akademiene i Paris og München omkring 1911, og hadde sin første «ordentlige» utstilling i 1914 sammen med Christian Rohlfs og Walter Bötticher i Hagen. I 1920 begynte han å lage tresnitt, noe han ble flink til. Var med som stifter av kunstgruppen "Hagenring" i 1924, og hadde studieopphold i Paris 1928. Erklært entartet i 1937. Nytt studieopphold i Chartres og Paris 1955. Døde i 1981. Flere gallerier og museer har hatt retrospektive og minneutstillinger. Moderkors. Moderkors ("Ehrenkreuz der deutschen Mutter", også kalt "Mutterkreuz") er en utmerkelse ifra Det tredje rike. Historie. Korset ble utgitt 16. desember 1938 som en del av Adolf Hitlers initiativ for å øke veksten av den ariske populasjon. Kun kvinner av ren arisk slekt kunne motta utmerkelsen. Korsene ble utdelt årlig den 12. august (Hitlers mors bursdag) og på den andre søndagen i mai (morsdagen). Korset kom i 2 utgaver, type 1 og type 2. Design. Normalt brukte nasjonalsosialistene malteserkors, men dette er forlenget i bunnen og dermed et latinsk kors. På advers er armene på korset dekket av blå emalje med en hvit emaljestripe ytterst. I senter er en ring med setningen: «DER DEUTSCHEN MUTTER» ("den tyske mor") rundt et sort hakekors som har hvit bakgrunn. På revers på type 1 står inskripsjonen «Das Kind adelt die Mutter» og Hitlers signatur, og på type 2 står det datoen «16. Dezember 1938» og signaturen til Hitler. Korsene har blått band med 2 hvite striper på sidene, og kom også som miniatyrutgaver. Den hollandske vannlinjen. Den hollandske vannlinjen er en serie festningsverk knyttet til kanaler og elver i Nederland. Festningsverkene ble planlagt av Maurits av Nassau og påbegynt av hans halvbror, Frederik Hendrik. Tidlig under Åttiårskrigen mot Spania hadde nederlenderne innsett at å oversvømme lavtliggende områder med vann (inundasjon) kunne danne gode forsvarsverk. Arbeidet med å utbygge forsvarsverkene ble startet i 1629 og allerede under den Tredje anglo-nederlandske krig viste de sin verdi. De ble gjennom århundrene videre utbygget og var Nederlands primære forsvarslinje blant annet under Napoleonskrigene. Senere ble en del av linjen rundt Utrecht skjøvet lengre østover og disse fremskutte fortene, samt fort over og under Utrecht danner den nye hollandske vannlinjen. I dag er den hollandske vannlinjen ikke lenger interessant militært, men mange av fortene er bevart og festningsverkene med tilhørende områder er populære utfartssteder. Av fortene som tilhørte den hollandske vannlinjen er Fort Hinderdam og Fort Uitermeer. Wake Up (Make a Move). Wake Up (Make a Move) er den tredje singlen fra Lostprophets sitt andre studio album Start Something. Sangen fikk ikke like bra kritikk som Last Train Home. Lostprophets og plateselskapet kranglet om hvis Wake Up (Make a Move) skulle bli en singel, fordi plateselskape ville at I Don't Know skulle bli en singel, men etterhvert fikk Lostprophets ønske sitt og Wake Up (Make a Move) ble en singel. Lostprophets pleier ikke og spille sangen Wake Up (Make a Move) på konserter for den ble aldri så veldig populær sånn som deres andre sanger. Men de pleier og spille To Hell we Ride og We Still Kill The Old Way, så man har ikke en sikker grunn for at de ikke spiller sangen på konserter. Nyiragongo. Fjellene Nyiragongo og Nyamuragira; datakonstruert bilde bå bakgrunn av flere satellittbilder. Nyiragongo er en aktiv vulkan i Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaire). Det befinner seg i Virunga nasjonalpark 20 km nord for Kivusjøen i Riftdalen. Fjellet er en stratovulkan og måler 3470 moh. Nyiragongo er kjent for å ha en lavasjø som er stort sett permanent. I 1977 hadde denne kratersjøen steget høyt og toppen av vulkanen raste sammen, noe som førte til en kraftig strøm av lava. Dette førte til store ødeleggelser og flere mennesker omkom. Vulkanen hadde et kraftig utbrudd i januar 2002. En 200-1000 meter bred lavastrøm nådde provinshovedstaden Goma, dekket den nordlige delen av byens internasjonale flyplass, og rant ut i Kivusjøen. 400.000 mennesker var blitt evakuert. Likevel omkom 45 personer av kvelning eller ved at bygninger raste sammen. 4.500 bygninger ble ødelagt. Etter utbruddet var det flere større jordskjelv i omtrent tre måneder, noe som førte til skader på bygninger. Nabofjellet Nyamuragira hadde utbrudd seks måneder senere. Nyiragongo er fortsatt aktiv, med en ny lavasjø dannet i krateret. Rudolf Belling. Rudolf Edwin Belling (født 26. august 1886 i Berlin, død 9. juni 1972 i Krailling nær München) var en tysk billedhogger og designer. Bellings ekspresjonistiske skulpturer var sterkt påvirket av kubismen på 1920-tallet, og ble stemplet som entartete kunst av de tyske nazistene i 1933. Han flyttet derfor til Istanbul i Tyrkia i 1936 der han ble professor i billedhuggerkunst ved universitetet og utformet flere monumenter. Han bodde og arbeidet i Tyrkia fram til 1966. Bellings stramme formspråk ble etter hvert mer tradisjonelt klassisk-naturalistisk, selv om han også fortsatte med reint abstrakte arbeider. Boomtown Rats. The Boomtown Rats, er en rockegruppe fra Dún Laoghaire, rett utenfor Dublin i Irland. Gruppen ble dannet av vokalisten Bob Geldof i 1975, men allerede året etter flyttet de til London og ble en del av den begynnende new wave-retningen. De slo igjennom i 1978 med singlen «Like Clockwork» og albumet "A Tonic for the Troops". Deres mest kjente sang er «I Don't Like Mondays» fra 1979, som en kommentar til forbrytelsen begått av Brenda Ann Spencer samme år. Den nye hollandske vannlinjen. De delene av Nederland som skulle settes under vann Den nye hollandske vannlinjen ("De Nieuwe Hollandse Waterlinie") er en viktig, historisk forsvarslinje for Nederland som fikk sitt navn i 1871. Denne nye linjen skulle erstatte den vannlinjen som ble konstruert på slutten av det 17. århundre. En viktig forskjell mellom disse to er at byen Utrecht ble beskyttet av den nye linjen som ble lagt øst for den. I 1995 lot den nederlandske staten disse forsvarsverkene føyes til UNESCOs foreløpige liste over verdensarven. Frem til 2008 har den nye hollandske vannlinjen ikke blitt plassert på verdensarvlisten, årsaken skal være at dens funksjon delvis overlapper Stelling van Amsterdams. En mulig løsning kan være å føye disse to forsvarsverkene sammen til Festning Holland. Forsvarslinjen. Forsvarslinjen strekker seg fra Zuiderzee litt øst for Amsterdam i Noord-Holland til naturområdet Biesbosch sør for elven Merwede i Zuid-Holland. Linjen er først og fremst områder som kan settes under vann. Meningen var, som vanlig ved slike fortifikasjoner, at langs hele linjen skulle det være et område som var noen kilometer bredt og kunne inunderes (settes under vann). Vannet skulle ha en dybde på 30-60 centimeter, noe som ville gjøre det for dypt for infanteriet og ikke dypt nok for vanlige fartøy. Siden de ulike landområdene ligger i ulik høyde i forhold til NAP måtte også et innviklet system for å sørge for at vannet fikk rett høyde utvikles. Områdene som skulle oversvømmes ble inndelt i et finmasket nettverk av mindre områder for å gjøre dette mulig. Nesten alle linjens fort eksisterer fortsatt, akkurat som den største delen av vannlinjen. Områdene som skulle settes under vann er rett nok sterkt forandret. På grunn av urbanisering, treplanting og utvikling av infrastruktur er åpenheten som strategisk sett er meget nødvendig sterkt påvirket. Noen av fortene forfaller, mens andre har blitt (delvis) restaurert. Enkelte fort har gjennomgått en bruksendring og blitt tatt i bruk for eksempel til kulturelle formål eller som øvelsesområde for det nederlandske Mobiele Eenheid. Fortene. Der hvor inundasjon ikke var mulig og på steder der veier krysset vannlinjen bygget man fort. Hvert enkelt fort ble tilpasset kravene som ble gitt av landskapet på stedet der det ble bygget. Av alle fortene er det kun fem som er bygget over det samme grunnrisset: Fort Kijkuit og Fort Spion er identiske, mens Fort Tienhoven er en speilvendt versjon av disse. Videre er også Fort Blauwkapel og Fort Vossegat bygget etter samme grunnriss. Områdene som ble satt under vann var den viktigste delen av forsvaret. Tropper som prøvde å krysse disse områdene skulle slås tilbake ved hjelp av lett skyts montert på flatbunnede prammer (ned.: "uitleggers"). Fortene tjente som forsterkninger ved linjens svake punkter, der forbindelseslinjer krysset den, og som beskyttelse for inundasjonsslusene som slapp vann inn i området og regulerte vannhøyden. Vannlinjen bygges. De første skissene ble laget på slutten av det 18. århundre. Cornelis Kraijenhoff som var direktør for de Hollandske fortifikasjonene fra 1796, så gjerne at den gamle hollandske vannlinjen ble skjøvet lengre mot øst slik den også beskyttet byen Utrecht. Etter at landet ble inkludert i det franske keiserriket, viste det seg at Napoléon Bonaparte var interessert i planen. Dette fordi den for ham strategisk viktige byen Amsterdam ble beskyttet, men planen ble aldri utført. Etter hans fall ble planene funnet frem igjen, og i 1815 avgjorde kong Vilhelm I at forsvarslinjen skulle bygges. Arbeidet tok lang tid. Hele komplekset, med alle slusene, fortene og de andre forsvarsverkene, ble ikke ferdigstilt før ca. 1870. I de påfølgende årene fulgte den ene ombyggingen av fortene etter den andre. Dette var et resultat av den tekniske utviklingen med hensyn til våpen og ammunisjon. Dette ble ikke avsluttet før Nederland mobiliserte i 1939. Selv om fortene er den delen av vannlinjen som er mest synlig, lå dens styrke fortrinnsvis i sammenhengen mellom de ulike delene. Et lite dike eller en sluse kunne spille en viktigere rolle enn et fort fordi det regulerte vann-nivået i et område som ble satt under vann (inundert). I denne sammenhengen bør ingeniør Jan Blanken (1775–1838) ikke glemmes, han hadde utviklet en spesiell type sluse (viftesluse) som ble brukt i slusen ved Schenkelijk. Denne slusens dører kunne åpnes selv om vanntrykket ikke ville tillatt åpning av vanlige slusedører. Endringer. Jordvollene og den lette bestykningen gjorde den nye vannlinjen svak. Da bestykningen ble endret ca. 1860 og en del av den fransk-preussisike krigen ble utkjempet her i 1870–1871, viste det seg at linjen ikke var sterk nok. Dette førte til at linjen ble endret og forsterket gjentatte ganger, slik at den skulle kunne stå bedre rustet mot nyere våpen og ammunisjon. Et eksempel på dette er brisantgranaten. Videre ble noen av fortene rundt Utrecht skjøvet nærmere en eventuell front. Blant disse var Hemeltje, Vechten, Rijnauwen, Hoofddijk, Ruigenhoek og Gagel. Sammen overtok de den funksjonen de fire lunetten på Houtense Vlakte, fort Vossegat og fortet ved de Klop hadde hatt. Takket være at våpnene ble forandret, kunne fortene bygges med 2–3 km avstand. Dette gjorde at fortene kunne forsvare hverandre, og for å forsterke dette ble mindre forsvarsstillinger som for eksempel batterier, våpenbunkere og skytterstillinger bygget mellom fortene. Den fremskutte linjen ble også ombygget og modernisert flere ganger, sist tidlig i 1940. I 1940 ble betongkasematter og tilfluktsbunkere for grupper av infanteri bygget. Disse verkene finnes fremdeles, men er så godt skjult at de enkelt passeres om man ikke er lokalkjent. Fortene var konstruert slik at de var så lave som mulig, og ser i dag ikke ut til å være stort mer enn en liten forhøyning i landskapet. Ofte har trær og busker bidratt til å skjule dem enda bedre. De var gravet ned i bakken, med forsiden dekket av et flere meter tykt jordlag som skulle ta av for ild fra fiendtlig skyts. Baksiden er som oftest ikke synlig før man er helt nær, og ligger ofte under bakkenivå. I senere år er det plassert informasjonsskilt ved de fleste fortene, slik at forbipasserende kan se at det her dreier seg om mer enn en naturlig forhøyning av terrenget. Forsterkede posisjoner i den nye hollandske vannlinjen. Generelt sett fra nord til sør, fra Zuiderzee til Biesbosch. Fort på diket ved VoordorpFort Lunet I I bakgrunnen Fort Honswijk ved Schalkwijk Kulefanger ved «Werk aan het Spoel» Skjulested for en gruppe infanterister ved Diefdijk (Leerdam) Forsvarsverk på jernbanen ved Diefdijk (Leerdam) Eksterne lenker. Hollandske vannlinjen, ny Sirex cyaneus. "Sirex cyaneus" er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever i barskog. Bartrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje» og omtrent 20 millimeter lang og har en metallisk, mørk blålig farge. Hannen har en rødgul farge på bakkroppen og skiller seg fra hunnen som har blå-svart bakkropp. Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Vingene hos hunnen er glassklare med et markert årenett. Hanner har en svak gulfarge på vingene. I vingespissen er de svakt røykfarget. Beina er rød-brune, men mørkere nær kroppen. Hos hannene er bakbeina blå-svarte. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet, mørk på farge, men den første halvdelen er gjerne rødlig. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. "Sirex cyaneus" finnes i åpen barskog, vanligvis med gran, furu eller lerk. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Eggene legges i grupper noen millimeter inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene "Amylostereum areolatum", granlærsopp ("Amylostereum chailletii") og einerlærsopp ("Amylostereum laevigatum"). Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. "Sirex cyaneus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. "Sirex cyaneus" finnes i store deler av Europa og Nord-Amerika. Den finnes også i et avgrenset område i Asia, i Jammu, Kashmir og Punjab. Finnes i Norden. Systematisk inndeling. "Sirex cyaneus" er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Fairey Battle. Fairey Battle var et britisk en-motors lett bombefly bygget av Fairey Aviation mot slutten av 1930-tallet for Royal Air Force. Fairey Battle ble drevet av samme Rolls-Royce Merlin som gav Supermarine Spitfire dets overlegne egenskaper, men Fairey Battle var for tungt, med en besetning på tre mann og bombelast. Under slaget om Frankrike i 1940 led flyet svært store tap mot Luftwaffes jagerfly og ble etterhvert trukket tilbake fra aktiv tjeneste. Trolljuv bru. Trolljuv bru er ei bru på gamle europavei 134 i Etne kommune i Hordaland. Brua krysser Trollajuvet vest for Rafdal ved Åkrafjorden. Den er ei myk hengebru i stål og betong, med lengde 66 meter. Veiarbeidet langs Åkrafjorden begynte i 1937 og var ferdig i 1941, men brua var først ferdig i 1942. Brua går rett over i korte tunneler på begge sider. Trolljuv bru ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008. Last Summer. Last Summer er den fjerde singlen fra Lostprophets sitt andre studio album Start Something. singlen Last Summer fikk mye press fordi de andre som "Burn Burn", "Last Train Home" og "Wake Up (Make a Move)" hadde så stor suksess i resten av Europa og Nord-Amerika. Last Summer kom på Top 13 på UK Singles Chart. Singlen klarte seg veldig bra. Arc de Triomphe du Carrousel. Arc de Triomphe du Carrousel, vest av Louvre Arc de Triomphe du Carrousel er en triumfbue i Paris, rett vest av Louvre. Den ble bygget i årene 1806-08 etter modell av en tilsvarende triumfbue i Roma. Cato Menkerud. Cato Menkerud (født 23. august 1973 på Lillehammer) er kartleser til Eyvind Brynildsen. Han startet som kartleser i 1992, for sin far Helge Menkerud. I tillegg til Eyvind Brynildsen har han kjørt for Henning Solberg, Petter Solberg, Birger Gundersen, Thomas Kolberg, Alexander Foss og Henrik Lundgaard. I tillegg til å være kartleser driver han bensinstasjon på Lillehammer, der han også bor. Country blues. Country blues (eller folk blues, rural blues, backwood blues, downhome blues'") ("landsens blues") er en gren av bluesen som fremføres akkompagnert av akustisk gitar, med opphav i områdene rundt elven Mississippi i USA. Blant de mest fremtredende musikerne nevnes Robert Johnson og Charlie Patton og Blind Willie McTell. Bluesmusikken oppsto sør i De forente stater, og spredde seg rask gjennom landet; en rekke regionale retninger oppsto, varianter av country blues: Memphis, Detroit, Chicago, Texas, Piedmont, Louisiana, Western, Atlanta, St. Louis, East Coast, Swamp, New Orleans, Delta og Kansas City blues. Begrepet country blues ble til i begynnelsen av det 20. århundre, mye som resultat av mange plateselskapers arbeid med å spille inn og markedsføre musikken til innflyttere. Det ble også gjort store dokumentasjonsarbeider, blant annet for Kongressbiblioteket av Alan Lomax. Sjangeren har trekk fra ragtime, tidlig jazz, religiøs musikk, musikk fra Tin Pan Alley og musikalmusikk. Space Oddity. "Space Oddity" er det andre albumet fra 1969 av den britiske artisten David Bowie. Albumet ble opprinnelig lansert i Storbritannia under tittelen "David Bowie" og i USA som "Man of Words/Man of Music", men relansert i 1972 under den tittelen som seinere er blitt stående. Tittelsporet er et i hovedsak akustisk nummer, forsterka med Bowies Stylophone, et elektronisk orgel i lommeformat. Tittel og tema henter inspirasjon fra Stanley Kubricks film '. Teksten innfører skikkelsen Major Tom, som skulle dukke opp i Bowies tekster seinere. «Unwashed and Somewhat Slightly Dazed» med munnspill og snerrende vokal er tydelig inspirert av Bob Dylan. «Letter to Hermione» er en avskjed med Bowies tidligere kjæreste Hermione Farthingale. «Cygnet Committee» med sin Messias-liknende hovedperson inneholder en kritikk av hippiebevegelsens tilbøyeligheter til å følge enhver karismatisk leder. «Janine» er interessant ved at den foregriper et tema som Bowie skulle vende tilbake til på 1970-tallet – den fragmenterte personligheten: "«But if you took an axe to me, you’d kill another man not me at all»". Sporliste. Alle tekster og melodier av David Bowie Side 2. «(Don't Sit Down)» ble utelatt ved nyutgivelsen i 1972. CD-utgaven. "Space Oddity" ble gjenutgitt på CD av RCA i 1984. I 1990 kom en utvida utgave på Rykodisc. Her forekommer «Don't Sit Down» såvel som «Conversation Piece» (B-siden på «The Prettiest Star» singelen fra 1970) og «Memory of a Free Festival Part 1 & 2», singelversjonen som ble utgitt i 1970. Singelversjonen er en mer rocka versjon enn albumversjonen. Goodbye Tonight. Goodbye Tonight er den femte og den siste singlen fra Lostprophets sitt andre studioalbum Start Something. Singlen Goodbye Tonight gjorde det ikke så bra sammenliknet med hvor godt "Burn Burn" og "Last Train Home" gjorde det i Europa og Nord-Amerika, men det betyr ikke at singlen var dårlig, for singlen fikk mye oppmerksomhet av radioen. Last Summer kom på Top 13 på UK Singles Chart. Singlen klarte seg veldig bra. Vinyl. Man hvet ikke mye om vinylen for det ble bare lagd 2 500 kopier av den. Chloe Greenfield. Chloe Linnea Ayla Greenfield (født 7. juli 1995 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for rollen i spillefilmen "8 Mile" fra 2002, der hun spilte Lily, lillesøsteren til Eminems rollefigur Jimmy «B-Rabbit» Smith, Jr. Hun spiller i 2008 i TV-serien Akutten, som blant annet blir vist på TV3. Cimbicinae. Cimbicinae er en delgruppe av klubbvepser som hører til blant plantevepsene. De finnes i løvskog. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike løvtrær. Utviklingen tar normalt ett år. Cimbicinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Cimbicinae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Paul Reynaud. Paul Reynaud (født 15. oktober 1878, død 21. september 1966) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var en sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og en motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Paul Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland. BMW GP3.10 Gas Powered. BMW GP3.10 Gas Powered er en BMW 3-serie kupé med V10-motoren fra M5 og M6. I gassversjon yter den 552 hestekrefter. Bladet Auto Bild Sportscars kjører en fartstest på Nardo-banen i Italia én gang i året. AC Schnitzer stilte med GP3.10 Gas Powered og oppnådde en hastighet på 318,1 kilometer i timen. Bilen er dermed verdens raskeste gassbil. I Don't Know. I Don't Know er den sjette singlen fra Lostprophets sitt andre studio album Start Something. singlen "I Don't Know" ble bare gitt ut i Nord-Amerika som en singel. Lanarkshire. Lanarkshire (skotsk-gælisk: "Siorrachd Lannraig") offisielt navn County of Lanark er et tradisjonelt grevskap i Skottland og stattholderskap. Det ligger sør for Stirlingshire og en del av Dunbartonshire, sørvest for West Lothian, vest for Peeblesshire, og nord for Dumfriesshire, sørøst for Ayrshire og Renfrewshire. Glasgow er en del av Lanarkshire. Lokalt styre. I 1975 ble det lokale styret for Lanarkshire erstattet av regionsstyret for Strathclyde-regionen, noe som i 1996 ble erstattet av en ny reform hvor Lanarkshire nå er delt i områdene North Lanarkshire, South Lanarkshire og City of Glasgow. North Lanarkshire og South Lanarkshire har i dag en utstrakt samarbeid, blant annet innen manntallsføring, helse o.a. Naruhito. Naruhito (皇太子徳仁親王 Kōtaishi Naruhito Shinnō) (født 23. februar 1960) er Japans nåværende kronprins. Han er eldste sønn av keiser Akihito og keiserinne Michiko. Han ble 1993 gift med diplomaten Masako Owada (f. 1963). Deres datter Aiko ble født i 2001. Han har utdannelse i historie og har skrevet bøker om Japans historie. Kronprins Naruhito ble i 2001 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Risør Trebåtfestival. Risør Trebåtfestival er en årlig festival med klassiske trebåter som arrangeres i Risør. Festivalen ble etablert i 1983 og arrangeres hvert år i begynnelsen av august. Festivalen er Europas eldste av sitt slag; og har i en årrekke tiltrukket seg entusiaster fra mange land. Festivalen har forandret seg igjennom årenes gang; men store og flotte båter har alltid huset festivalen. I 2006 tok et nytt styre over festivalen, med Ted Hanisch ved roret. Under festivalen i 2008, slo den alle gamle rekorder, og de regna med at det blei solgt over festival-pass. Kong Harald var en av de. Villvin kunsthåndverkmarked. Villvin Kunsthåndverkmarked er en årlig samling i Risør med kunsthåndverkere fra hele Skandinavia, med tradisjonelt marked. Arrangementet ble etablert i 1979, den gang med 13 deltakere. I 2006 deltok 100 organiserte kunsthåndverkere fra hele landet, samt gjester fra både Danmark og Sverige. Markedet har gjennom årene blitt et begrep blant kunsthåndverkelskere. Rammen for det store møtestedet er Risør Torg. Der får publikum treffe kunsthåndverkere og betrakte deres seneste arbeider, og der får kunsthåndverkeren møte sitt publikum. Omtrentlige 25 000 besøker kunsthåndverkmarkedet hvert år. Villvinprisen. Villvinprisen på kr 20 000,- tildeles hvert år en kunsthåndverker som ifølge jury gjør seg bemerket. Dette finner sted under markedet. Jesper Skibby. Jesper Skibby født 21. mars 1964 i Silkeborg) er en tidligere dansk profesjonell landeveissyklist. Han deltok i Tour de France 11 ganger, fullførte 8 ganger, og vant 5. etappe mellom Avranches og Évreux i 1993. Han er en av relativt få ryttere som har vunnet etapper i de tre hovedrittene (Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a España), og den eneste fra Danmark. I Flandern rundt 1987 opplevde han å få sykkelen overkjørt av en bil, noe som resulterte i et deformert dekk. Som en konsekvens av dette ble Koppenberg tatt ut av Flandern rundt, helt til 2004. I november 2006 lanserte han en biografi, hvor han tilstod å ha brukt doping i mer enn 10 år, veksthormon, testosteron, og EPO. Namdalseid Idrettslag. Namdalseid Idrettslag (Namdalseid IL) er et idrettslag fra Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag. Klubben ble stiftet i som skiklubb i 1902, da "Namdalseidets Skilauparlag" og "Lyngen Skilauparlag" ble slått sammen. Senere er klubben utvidet med flere idretter. I 1920 ble friidrett en del av idrettslaget, og fotball kom til på 1930-tallet. I 1945 fikk idrettslaget egen håndballgruppe for kvinner. Håndball for menn kom til ti år senere, men ble nedlagt i 1968. I 1947 ble det startet en orienteringsgruppe. I 1974 og 1975 kom det til henholdsvis en svømmegruppe og en volleyballgruppe. Klubbens arena var fra starten på Åsmyra, og i 1967 ble laget lysløype på Solhaug. Kjente utøvere. Hallstein Bøgseth tok idrettslagets første NM-gull i kombinert i 1981. Det var først i 1989 at Namdalseid IL ble internasjonalt kjent, da Trond Einar Elden tok gullmedalje individuelt i VM i Lahtis, som tidenes yngste verdensmester i kombinert, og vant lagkonkurransen sammen med storebror Bård Jørgen Elden. Marte Elden er en allsidig idrettsutøver innen både friirdett og langrenn, og i sesongen 2006-2007 ble hun uttatt til Norges Skiforbunds rekrutteringsgruppe. Bali-kommunikéet. Bali-kommunikéet er et kommuniké som ble publisert 30. november 2007 av næringslivsledere fra over 150 multinasjonale selskaper. Kommunikéet er rettet mot verdens ledere og inneholder en rekke oppfordringer om å sette i verk tiltak for å begrense menneskeskapte klimaendringer. Initiativet representerer en uformell sammenkomst for det internasjonale næringsliv og omfatter enkelte av de største selskapene og merkevarer globalt. Deltakerne kom fra blant annet USA, Europa, Australia og Kina, og ble ledet av Prince of Wales og EU-grupper om klimaendring fra næringslivet, som er utviklet og administreres av University of Cambridge-programmet for industri. The Bali Communiqué. «This communiqué comes from the business leaders of over 150 global companies. It is being issued in advance of the United Nations Climate Change Conference 2007, taking place from December 3 to 14 in Bali, Indonesia. The scientific evidence is now overwhelming. Climate change presents very serious global social, environmental and economic risks and it demands an urgent global response. The economic and geopolitical costs of unabated climate change could be very severe and globally disruptive. All countries and economies will be affected, but it will be the poorest countries that will suffer earliest and the most The costs of action to reduce greenhouse gas emissions in order to avoid the worst impacts of climate change are manageable, especially if guided by a common international vision Each year we delay action to control global emissions increases the risk of unavoidable consequences that will likely necessitate even steeper reductions in the future, causing potentially greater economic, environmental and social disruption The shift to a low-carbon economy will create significant business opportunities. New markets for low carbon technologies and products, worth billions of dollars, will be created if the world acts on the scale required In summary, we believe that tackling climate change is the pro-growth strategy. Ignoring it will ultimately undermine economic growth. It is our view that a sufficiently ambitious, international and comprehensive legally-binding United Nations agreement to reduce greenhouse gas emissions will provide business with the certainty it needs to scale up global investment in low-carbon technologies. We believe that an enhanced and extended carbon market needs to be part of this framework as it offers the necessary flexibility, allows for a cost-effective transition and provides financial support to developing countries. In order to avoid dangerous climate change, the overall targets for emissions reduction must be guided primarily by science. Even an immediate peaking in global emissions would require a subsequent reduction of at least 50% by 2050, according to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel of Climate Change, and the later the peak in emissions, the greater the required reduction. All countries will need to play their part but we recognise that the greatest effort must be made by those countries that have already industrialised. At the United Nations Climate Change Conference in December in Bali, Indonesia, countries will have an opportunity to agree a work-plan of comprehensive negotiations to ensure such an agreement can be signed in Copenhagen in 2009, to come into force post 2012. We urge world leaders to seize this window of opportunity. In return, we pledge to engage positively with governments to help develop the policies and measures that are needed internationally and nationally for the business sector to contribute effectively to building a low carbon economy.» Örebro SK. Örebro SK er en svensk fotballklubb fra Örebro. Klubben ble grunnlagt 28. oktober 1908 og spiller for tiden på det øverste nivået i Sverige, Allsvenskan. Klubben var under 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet et etablert lag i Allsvenskan, men hadde store økonomiske problemer. Klubben fikk ikke godkjent lisens til å spille på det høyeste nivået i 2005, og ble tvangsflyttet ned til Superettan, der de etter en dårlig start endte på femteplass. Sesongen 2006 lyktes de i å ta steget tilbake til Allsvenskan, med andreplass bak Trelleborgs FF i Superettan. Band Aid. Band Aid var en gruppe britiske og irske artister innenfor popeliten som før julen i 1984 spilte inn den nyskrevne julesangen «Do They Know It's Christmas?», på initiativ av Bob Geldof. Inntektene av denne gikk til ofre for sultkatastrofen i Etiopia. Fem år senere spilte en ny samling stjerner inn en ny versjon av samme sang, denne gangen under navnet Band Aid II, og til 20 års jubileet for den første utgivelsen ble det en tredje innspilling med en ny samling artister, denne gangen under navnet Band Aid 20. Kjeldstad. Kjelstad er en bedrift i Selbu i Sør-Trøndelag som produserer og videreforedler trelast. Bedriften ble etablert i 1921 som et resultat av rik tilgang på råstoff i nærområdet. Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS er i dag en bedrift i vekst og har de siste årene gjort oppkjøp av eksterne produsenter av trelast, så i dag er bedriften en stor aktør i sin bransje med ca 350 medarbeidere. Selv om Kjeldstad har vokst mye de siste fire til fem årene, er bedriften enda en bedrift knyttet til lokalmiljøet. Etter å utvidet virksomheten i en årrekke uten å få opp omsetningen, ble bedriften overtatt av nye eiere i 2010. Ingen av de opprinngelige eierne (kjeldstadfamilien) sitter tilbake. Nordic Light. Nordic Light flagg på Piren Nordic Light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen strekker seg over flere dager, og ble første gang arrangert i 2006. Historie. Den aller første festivalen ble arrangert i 2006. Totalt 26 innbudte festivalgjester deltok på arrangementet som varte fra den 26. august til 1. september. Festivalen i 2008 ble vellykket med over 26 000 registrerte besøkende på foredrag og utstillinger. Fotograf og kunstnerisk leder Morten Krogvold inviterte til den fjerde Nordic Light International Festival of Photography i Kristiansund. Tidspunktet for festivalen var 29. april – 3. mai 2009. Bob Hurts. Bob Hurts var et Oslo-band som startet i 1993. Bandet bestod av Leifson Persbråten (sang, gitar og bass), Magnus Tenge (sang, gitar og bass), Asle Dal (trommer) og Trond Pettersen (gitar). De ga i 1996 ut "Top Plenty" med blant annet låta «His idea» som ble spilt endel på radio. Bandet ble oppløst i 1998. Tony Hadley. Anthony Patrick Hadley (født 2. juni 1960 i Islington, London) er en engelsk pop-vokalist som er mest kjent som frontfigur i New Romantic-gruppen Spandau Ballet på 1980-tallet. Etter oppløsningen av Spandau Ballet i 1989, innledet Hadley en solokarriere. I 1992 ga han ut sitt debutalbum "The State of Play", og fra denne ble det gitt ut tre singler. I samarbeid med det britiske House-bandet Tin Tin Out ga han ut singlen «Dance With Me», noe som igjen rakte Hadley inn på hitlistene. Året etter ga han ut sitt andre soloalbum "Tony Hadley", som i det vesentligste inneholdt coverlåter. I 1999 reiste han på turne som vokalist for Alan Parsons på dennes "The Time Machine"-tour i Europa. I 2003 vant han reality-TV-serien "Reborn in the USA", hvor tidligere britiske stjerner skulle lanseres i USA. I perioden januar til midten av april 2007 deltok Hadley som skuespiller i Cambridge Theatre i Londons West End i roller som Billy Flynn i musikalen «Chicago». Filippo Simeoni. Filippo Simeoni (født 17. august 1971) er en italiensk landeveissyklist. Hans viktigste seire er de to etappene han vant i Vuelta a España i 2001 og 2003. I 2001 på etappen han vant i Vuelta, stoppet han like før mål og bar sykkelen over mållinjen, dette for å ære ofrene etter terrorangrepet 11. september 2001. Senere ble han bøtelagt for dette av det internasjonale sykkelforbundet. Simeoni er viden kjent for sine offentlige krangler med Lance Armstrong. Simeonis lege Michele Ferrari var også Armstrongs lege. Simeoni vitnet i retten at Dr. Ferrari hadde foreskrevet dopingmidler som EPO og veksthormoner til han i 1996 og 1997. I 2001 og 2002 ble Simoni suspendert for å ha brukt doping. Etter at Simeoni stod frem med beskyldninger mot Michele Ferrari, kalte Lance Armstrong Simeoni en løgner, og det har senere vært en isfront mellom dem. I 2008 vant han det italienske mesterskapet i landeveissykling. Like før Giro d'Italia 2009 leverte han inn mestertrøya i protest mot at laget hans (Ceramica Flaminia) ikke fikk delta. Han ble senere utestengt i fire måneder av det italienske sykkelforbundet for denne handlingen. Beyond Risør. Beyond Risør er et norsk forum for design og næringsliv. Kunstnerisk leder er industridesigner Johan Verde. Beyond Risør, som tidligere het «100% Risør», er ifølge arrangøren selv eneste av sitt slag i Norge. Arrangementet er i Risør og gjennomføres annenhvert år, i år med par-tall. Fort Kijkuit. Fort Kijkuit er et av forsvarsverkene som hører til såvel Stelling van Amsterdam som til den nye hollandske vannlinjen. Fortet befinner seg ved veien mellom Loosdrecht og Vreeland (N201) i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Fort Kijkuit ble bygget i 1844 og ombygget i 1880. I 1886 ble en remise tilføyd, denne ble senere revet. Fortet er bygget over samme grunnriss som Fort Spion og det speilvendte Fort Tienhoven. Fortet står på listen over festningsverk tilhørende Amsterdams forsvarsverker (Stelling van Amsterdam) som plassert på UNESCOs verdensarvliste, men faller fra gammelt av under den nye hollandske vannlinjen. Fortet eies av Vereniging Natuurmonumenten og er tilgjengelig under visse forhold. Fort Spion. Fort Spion er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Fortet befinner seg ved Loosdrecht i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Fort Spion ble bygget i mellom 1845 og 1847, og ombygget i 1879–1880. Før den annen verdenskrig ble fortet forsterket med en tung betongkasematt som skulle bidra til å stenge veien mellom Loosdrecht og Loenen. Fort Spion er en såkalt "dike-adgangspost " som er plassert på en smal adgangsvei i et område som videre er satt under vann. Dette fortet er bygget over samme grunnriss som Fort Kijkuit og det speilvendte Fort Tienhoven. Fortet fungerer nå som en enkel campingplass. Ekstern lenke. Spion Fort Tienhoven. Fort Tienhoven, også kjent som Fort Kraaijenest (Fort Kråkerede) er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det ble bygget i 1848-50, og er idag (2008) forfallent og gjengrodd. Fortet befinner seg i kommunen Marssen i den nederlandske provinsen Utrecht, og ligger mellom Marssen og Amsterdam. Det er bygget over samme grunnriss som Fort Kijkuit og Fort Spion, men speilvendt i forhold til disse. Fortet bestod opprinnelig av en redutt omgitt av en vollgrav. Redutten var et vakthus på 15x15 m som var bygget for å kunne forsvares. Fortet skulle forsvare Tienhovensch Kanal og veien «de Nieuwe weg», samt kontrollere bevegelse på de omliggende innsjøene og veiene. Det ble ombygget i 1879-80. I 1885-86 ble forskansninger bygget bak fortet, på begge sider av veien. Under mobiliseringen i 1939-40 ble det bygget enkelte tilfluktssteder for infanterigrupper og dessuten en mitraljøsekasematt med en jernkuppel. Eksterne lenker. Tienhoven Tienhoven Hana (navn). Hana er også et norsk etternavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hana i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Meglenorumensk. Meglenorumensk er et romansk språk som snakkes av rundt 5000 meglenorumenere i Hellas og Makedonia. Som østromansk språk er det i nær slekt med de andre rumenske språkene, rumensk, arumensk og istrorumensk. Språket dannet seg etter at Romerriket trakk seg ut fra Balkanhalvøya. Noen språkforskere anser det som en mellomting mellom arumensk og rumensk, og det anses ofte som en dialekt av et av disse språkene, eller som et selvstendig språk. Det ligner mer på rumensk enn på arumensk, noe som tyder på at språket skilte seg fra urrumensk tidligere en arumensk gjorde det. Sørslaviske språk har hatt mye innflytelse på meglenorumensk. Arumensk. Arumensk er et romansk språk som snakkes av arumenere på Balkan. Det snakkes primært i Hellas, av 200 000 mennesker (to tredeler av alle språkets brukere), med brukere i Albania (50 000), Romania (28 000), Serbia (15 000), Makedonia (8 500) og Bulgaria (4 700). Raimondas Rumšas. Raimondas Rumšas (født 14. januar, 1972 i Šilutė, Lithauen), en profesjonell landeveissyklist siden 1996, som kom fra intet til tredje plass sammenlagd i 2002 Tour de France. På Tour de France avslutningsdag, oppdaget politiet veksthormon i kona, Edita Rumšienė, sin bil. Rumšas hadde allerede forlatt Frankrike, mens kona ble fengslet i flere måneder. Hun hevdet at dopingmidlene var ment for hennes svigermor. I januar 2006 fikk Rumšas fire måneder betinget fengselsstraff for ulovlig import av dopingmidler. Kona, Edita fikk identisk straff, samt bot på 3000 euro, mens den polske doktoren Krzysztof Ficek fikk tolv-måneder betinget fengsel for å skaffet dopingmidlene. Rumšas testet positivt på EPO etter å ha ligget på sjetteplass i 2003 Giro d'Italia. For dette ble han utestengt i tolv måneder. Inundasjon. Inundasjon er en betegnelse for det å sette et område bevisst under vann. Generelt. Inundering er en teknikk som benyttes så vel for taktiske, militære formål, som for å unngå at et mye større område for eksempel rammes av oversvømmelse. Ved militær inundasjon velges vannets nivå slik at området hverken kan traverseres til fots, med kjøretøyer eller fartøyer. Det er både en offensiv og en defensiv taktikk. Offensivt brukes det for å drive en fiende ut av et område, slik som man for eksempel gjorde i Zeeland under befrielsen av Nederland under den annen verdenskrig. Defensivt settes et område under vann for å forhindre fiendtlige styrkers fremrykning. Nederland. Inundering har i flere århundrer blitt brukt som forsvarsvåpen i Nederland. Den hollandske vannlinjen og den nye hollandske vannlinjen er de mest kjente eksemplene, men det var også en del av Amsterdams forsvarsverker. Grebbelinjen var forberedt for bruk av inundasjon, men pumpestasjonen var ikke bygget da tyskerne invaderte Nederland i 1940. På Walcheren ble inundering brukt offensivt i 1944 da de tyske troppene skulle drives ut fra området. For å nå dette målet ble en del av sjødikene ødelagt med bomber slik at store deler av øyen Walcheren ble satt under vann. Kun deler av sanddyner og høyereliggende (lands-)/bysentra ble ikke oversvømmet. Tyskerne benyttet selv inundering for å forhindre de alliertes oppmarsj i Nederland, en del av den rotterdamske bydelen IJsselmonde ble av dem satt under vann. Dette fikk beboerne av husene langs diket Hordijk til å anlegge et ekstra dike parallelt med det eksisterende, slik at underetasjen i husene deres ikke ble satt under vann. Denne oversvømmelsen brakte også et positivt aspekt, i det grunne vannet fantes en stor fiskestamme til (fortrinnsvis gjedde) som ga befolkningen rundt ekstra mat. Under den kalde krigen ble et viktig knutepunkt for IJssellinjen bygget like ved landsbyen Olst. Denne omfattet også sluser i elvedikene og bunkere som ved hjelp av inundasjon skulle bidra til å stoppe en eventuell russisk invasjon. Disse verkene ble oppført i aller største hemmelighet, og deres funksjon ble først kjent på slutten av 1990-årene. Etter dette er alle disse byggverkene blitt innrettet slik at de kunne åpnes for publikum. Belgia. I Belgia ble inundasjon brukt med suksess under den første verdenskrig. Slik ble den tyske oppmarsjen stanset ved Nieuwpoort (se: Karel Cogghe). Petr Korda. Petr Korda (født 23. januar 1968, i Praha, Tsjekkoslovakia) er en tidligere profesjonell tennisspiller fra Tsjekkoslovakia. Han er best kjent for å ha vunnet Australian Open i 1998. Noen få måneder etter seieren i Australian Open, ble Korda den første profilerte tennisspilleren som ble tatt i doping, etter å ha testet positivt på nandrolon. Han ble utestengt i et år. Etter dette la han opp. Gapahuk. En forseggjort gapahuk i laftet tømmer En gapahuk er et byggverk av trematerialer, opprinnelig ment for nødtørftig overnatting. Det har kun tre vegger og tak, eventuelt to sidevegger og skråtak helt ned på baksiden. Den kan lages av et skjelett med rajer som det flettes inn kvister i, deretter kles skjelettet med bar eller torv. Framveggen er åpen, og ofte er det en bålplass foran denne. En "stokkild" eller "nying" av hele tømmerstokker, én over to, ble brukt som ildsted av fløtere og skogsarbeidere. Gapahuker blir lagd av skogens råmaterialer. Man bruker pinner og trær man finner eller hogger i skogen, knyter disse sammen med røtter og legger granbar på taket. Fordelen med en gapahuk er at når du slår øynene opp om morgenen, så ser du rett ut i naturen. Det er også enklere å oppholde seg i en gapahuk enn i et telt når det regner. Ulempen er at når det regner kan det være vanskelig å holde bålet tent. Dersom vinden snur og det regner, kan det lett bli vått inne i gapahuken. Ealdwulf. Ealdwulf (død 1002) var en middelaldersk abbed av Peterborough, biskop av Worcester, og erkebiskop av York. Tradisjonelle fortellinger hevder at Ealdwulf var en lekmann og kansler for kong Edgar av England inntil han en natt ved et ulykkestilfelle kvalte sin lille sønn da han lå i samme seng med barnet. Isteden for å reise til Roma for å be om syndsforlatelse, som hadde vært hans opprinnelige plan, grunnla han klosteret Peterborough Abbey på råd fra Æthelwold, biskop av Winchester. Ealdwulf ble deretter munk ved det nye klosteret før han senere ble abbed av Peterborough fra år 966 og fram til 992. Han var biskop av Worcester foruten erkebiskop av York fra 995 til sin død 6. mai 1002. Vygozero. Lake Vygozero (russisk: "Выгозеро", finsk: "Uikujärvi") er en stor innsjø i republikken Karelia i den nordvestre delen av Russland. Den ligger mellom Kvitsjøen og Onega, rundt 200 km nord for byen Petrozavodsk. Innsjøens areal er på 1 250 km². De største tilløpene er øvre Vyg, Segezja og Vosjma. Vygozero har avløp mot Kvitsjøen via elva Vyg. Det er mere enn 500 øyer i innsjøen, med et samlet areal på 126 km². Byen Segezja ligger på vestbredden, ved munningen av elva med samme navn. En mindre by, Nadvoitsy, ligger ved utløpet av elva Vyg mot nord. Fra 1933 har Vygozero vært en del av Kvitsjøkanalen. Innsjøen er mye brukt til fiske, etter gjedde, brasme og lagesild, m. fl. Laila Øygarden. Laila Øygarden (født 1947 i Arendal) var tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Etter 12 år som fylkesvaraordfører ble hun Aust-Agders første kvinnelige fylkesordfører og Arbeiderpartiets første fylkesordfører i Aust-Agder, da hun erstattet Oddvar Skaiaa i fylkestingsvalget i 2007. Hun trakk seg fra politikken da hennes fylkesvaraordfører-periode var over i 2011. Øygarden er mor til tidligere håndballproff Kjetil Øygarden. Janne Immonen. Janne Immonen (født 29. mai 1968 i Sotkamo) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte fra 1993 til 2003. Han er best kjent for å ha dopet seg på HES under VM på ski i 2001. Skandalen involverte fem andre finske skiløpere. Immonen var en del av stafettlaget på 4 x 10 km som kom først i mål, men som senere ble diskvalifisert på grunn av bloddoping. Han ble utestengt i to år av det internasjonale skiforbundet. Immonens beste individuelle plassering i verdenscupen i langrenn var andre plass på 10 km i 2000, og 15 km i 2001. Emily Procter. Emily Mallory Procter (født 8. oktober 1968 i Raleigh i North Carolina) er en amerikansk skuespillerinne, mest kjent for sine roller i serien "Presidenten" som Ainsley Hayes og i ' som Calleigh Duquesne. Biografi. Procter ble født og vokste opp i Raleigh i Nord-Carolina. Hun gikk på Ravenscroft School i Raleigh. Deretter studerte hun journalistikk og dans ved East Carolina University. Etter universitetet ble hun ansatt som værjournalist i WNCT-TV i Greenville, North Carolina. Karrieren. Etter at Procter flyttet til Los Angeles betalte hennes far for to års skuespillerutdannelse. Til og med før hun var ferdig med eksamen hadde hun de første små rollene i "Jerry Maguire" (1996) og "Breast Men" (1997) hvor mun spilte sammen med David Schwimmer og Chris Cooper. I den 3. sesongen (1995–96) av spilte hun Lana Lang som den første blonde skuespillerinne i den rollen. Hun hadde en liten rolle som Mavis i 1997 i filmen Procter hadde også en stadig gjesterolle som Associate White House Counsel Ainsley Hayes i NBC-serien The West Wing (Presidenten). Procter fikk sitt store gjennombrudd i rollen som Calleigh Duquesne i fjernsynsserien. Hun tok rollen etter å ha pratet med sin venninne Jorja Fox. Proctor deltok i Live Earth 2007 hvor hun sammen med flere andre skuespillerinner leste en fortelling skrevet av Michelle Gardner-Quinn mens Gardner-Quinn var student ved University of Vermont. Personlige liv. Procter har gitt tid som skuespillerinne for Young Storytellers Program. Procter kan mye om interiørdesign og antikke gjenstander. Hun setter disse interessene ut i livet i det spanskbyggde huset fra 1921, som hun eier. Procter er en god pokerspiller. Hun sier at hun lærte spillet som barn når hennes far spilte "penny poker" med henne. Hun har allerede deltatt i minst en "celebrity poker tournament". Hun er også opptatt av blomsterpuslespill og prøver å sette dem sammen hurtigere og hurtigere for hver gang. Skycar M400. Skycar M400 er laget av Paul Moller som har brukt over 40 år på å utvikle den flygende bilen. Flygebilen er en såkalt VTOL (Vertical Take-Off and Landing) det vil si at den vil ta av vertikalt fra bakken den står på, i motsetning til et fly som trenger fart for å komme seg opp i luften. Beskrivelse. Ut fra planene var der først påtenkt som en cockpit for fire personer, med propeller eller turbiner der en ville hatt hjul på en bil. Disse er vridbare, slik at skyvekraften kunne brukes både vertikalt og horisontalt. Resultatet ville bli et minifly som kunne parkeres som et helikoter, men på plass tilsvarende en litt stor bil. Alternativt kunne det kjøres som en bil. Med et auto-navigeringssystem, skulle det kunne brukes av alle som kunne håndtere en bil. Fartøyet er fortsatt dels under utvikling, og dels på teststadiet. De første prøvene viste at farkosten er i stand til å heve seg over bakken. Det videre testprogrammet ble deretter utsatt, og finansielle problemer har medført ytterligere forsinkelser. Forventet pris per fartøy, ut fra dagens modell, er ca. $ 1 million. Billigere Wankelmotorer i stedet for små turbojetmotorerr vil kanskje presse stykkprisen vesentlig lavere. Kritiser Lin, kritiser Konfucius. Kritiser Lin (Biao), kritiser Konfucius (批林批孔运动, Pī Lín Pī Kǒng Yùndòng) var en politisk kampanje startet av Mao Zedongs fjerde hustru Jiang Qing, og som varte fra 1973 til 1974 under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Den ble presentert som en utvidelse av den allerede pågående anti-Lin Biao-kampanjen, men hensikten var egentlig å angripe daværende statsminister Zhou Enlai. Kampanjen var mislykket; Zhou klarte å holde seg på sin stilling og klarte også å hente tilbake gamle støttespillere som Deng Xiaoping til sentrale poster i Zhongnanhai. Akademikere som Yang Rongguo knyttet Lin Biao og andre utrenskede ledere til konfucianismens politiske tankegods, og anklaget dem for å underligge hans filosofi. Lins påståtte forræderi ble knyttet til kommunismens fremstilling av Konfucius' historiske forræderi av folket. For det ble hevdet at Konfucius hadde forsøkt å stå imot historiens tidevann ved å opprettholde verdiene ved det vestlige Zhou-dynastiets slavehold. Til tross for sine arkaiske allegorier var det temmelig åpenbart for de medvirkende at det her gjaldt å ramme statsminister Zhou Enlai, som skulle være involvert i forsøk på stå imot historiens tidevannsstrøm ved å få avsporet Kulturrevolusjonen. Fort Blauwkapel. Fort Blauwkapel er et tidligere forsvarsverk som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det var et av forsvarslinjens største. Fortet er bygget rundt landsbyen Blauwkapel i provinsen Utrecht. Fortet ble bygget opp rundt forsterkninger fra det 18. århundre som bestod av jordvoller og vanngraver, først senere ble militære bygninger oppført. Grunnformen er kvadratisk, med en bastion i hvert hjørne. I nordøst, der man forventet angrepet, lå opprinnelig to raveliner. På jordvollene hadde man plantet or, ask, alm og vier som ble brukt til beskyttelse og brenne. Hagtorn var brukt som et naturlig forsvar, en slags piggtråd, mens store trær som ek og kastanje skulle gi fienden inntrykk av at fortet var en naturlig del av landskapet, og ikke et forsvarsverk. Selve fortet og de militære bygningene ble oppført i 1818-21. På bysiden fikk fortet da en redutt. Fortets redutt er bygget over samme grunnriss som Fort Vossegats, og vannlinjeruten er lagt slik at vandrere og syklister passerer fortet. I 1960 opphørte Fort Blauwkapels rolle som forsvarsverk, og siden 1997 er det i kommunes eie. Redutten brukes av speidergruppen «Willem de Zwijger». Den østlige delen av fortet er et naturområde, og vil kun være tilgjengelig for omvisning med en guide. Eksterne lenker. Blauwkapel Naprapatteamet. Naprapatteamet er en av norsk kjede innen naprapati. Kjeden ble etablert i 2005 av Fredrik Holmstrøm, Patrick Hamnøy og Aleksander Jensen. Fort Vossegat. Fort Vossegat på et militært topografisk kart fra 1874. Fort Vossegat er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen, og er et av dens største. Fortet ligger mellom lunetten på Houtense Vlakte og fort de Bilt i provinsen Utrecht. Det skulle forsvare et område kalt Houtense vlakte som ikke kunne inunderes. Området var flere kilometer bredt, og dermed et svakt punkt i linjen. Rundt 1860 ble skytevåpnene forbedret slik at deres rekkevidde ble lengre, og byen Utrecht var ikke lengre forsvart godt nok. En del av Vossegats rolle ble da overtatt av forsvarsverkene på Hoofddijk og fortene Rijnauwen, Vechten og 't Hemeltje. Fortet ble bygget i 1817 på bredden av elven Kromme Rijn på Utrechts østside. Det skulle beskytte elven, veien mellom Utrecht og Bunnik og en inunderingssluse. Etter at de fremskutte fortene Rijnauwen og Vechten ble bygget kom Vossegat i annen forsvarslinje. Fortets redutt er bygget over samme grunnriss som fort Blauwkapels og befinner seg sammen med en mindre sluse på Kromhoutkasernens område. Hoveddelen av fort Vossegat ble revet og vanngraven fylt igjen da Kromhoutkasernen ble utvidet. Området er ikke åpent for besøkende. Ekstern lenke. Vossegat Somua S-35. Somua S-35 var en fransk stridsvogn utviklet på 1930-tallet og som ble brukt under andre verdenskrig. Stridsvognen ble utviklet fra 1934 og en prototype ble ferdig i april 1935. Stridsvognen ble så utprøvd inntil januar 1938. Somua S-35 var beregnet på å være en kavaleristridsvogn, som britene anså franskmennene at det var to bestemte typer stridsvogner, for henholdsvis kavaleri og infanteri. I juni 1940 hadde det blitt produsert 430 eksemplarer av stridsvognen, og 300 av dem var i fremste linje under slaget om Frankrike. Trebåtbygger. Trebåtbyggeren bygger hovedsakelig trebåter, men bygger også båter i kompositt. I tillegg til å levere nye båter kan fagarbeideren arbeide med bl.a. dekk og dekkhus, innredninger, skrog og rigg. + Rehabilitering og reparasjoner av eldre båter og fartøy. I Norge har båtbygging lange tradisjoner, fra den enkle stokkebåten til vikingskipene, og fram til dagens moderne båter som er bygget i komposittmaterialer. De viktigste byggemetodene som benyttes i dag er klinkbygging, kravellbygging og kaldbaking. Det viktigste for en båtbygger er hans/hennes nøyaktighet, godt håndlag, praktisk sans og ikke minst evnen til å se former/ linjer i skroget. Trebåtbyggeren må ha inngående materialkunnskap på flere områder pga at det ofte brukes flere typer materialer i en trebåt i dag. I tillegg må båtbyggeren ha innsikt i og kunnskap om lakk, oljer og lim. Opplæring og utdanning i faget i dag skjer hovedsakelig at det gis opplæring i bedrift. Det kreves minst fire års utdanning i faget. Rekrutteringen skjer som regel fra håndverksfag som snekker, tømrer og mekaniske fag. Sentrisk kjøring. Sentrisk kjøring vil si at man kjører midt i veibanen. På veier med mer enn ett kjørefelt er dette i utgangspunktet ulovlig, men høye og brede kjøretøyer kjører til tider sentrisk i lave, smale tunneler for å unngå å skrape borti tunneltaket eller -veggene. Sentrisk kjøring er farlig, fordi det medfører risiko for kollisjon. Det kan imidlertid gis dispensasjon til slik kjøring i spesielle tilfeller. Mange eldre tunneler i Norge er lave og smale etter dagens standard, og sentrisk kjøring har derfor vært relativt vanlig gjennom disse tunnelene. Dette kom fram i media i 2004 og 2005. Blant tunnelene der dette er tilfellet, er Haukelitunnelen. Haukelitunnelen blir i 2007 utstrosset fra 4,0 til 4,2 meters fri høyde. Ian Watkins. Ian David Carslick Watkins (født 30. juli 1979 i Pontypridd, Wales) er mest kjent som vokalist i alternativ metal bandet Lostprophets og han var tiderligere trommeslager i bandet Public Disturbance. Oppvekst. Ian vokste opp i byen Pontypridd, Wales nær Cardiff han gikk på Hawthorn skole sammen med mesteparten av dagens medlemmer av Lostprophets, der lærte han og spille trommer. Han var en stor fan av band som Faith No More, Red Hot Chili Peppers og Megadeth. På skolen ble Mike Lewis og Ian gode venner med rock og metall musikk som felles interesse. Dette gjorde at de lagde et band sammen i 1991 som het Aftermath. Aftermath var et Trash Metal band. Personlig liv. Ian driver med Straight edge sammen med band medlemmene Lee Gaze og Mike Lewis. Ian Watkins var sammen med Fearne Cotton fra 2004–2005, han var også sammen med Alexa Chung. Småtranebær. Småtranebær er en krypende, eviggrønn dvergbusk, som vokser på torvmyrer i nordlige strøk, og i fjellet lenger sørover. Den skiller seg fra vanlig tranebær ved at blomsterstilkene er glatte (uten hår), og ved at hele planten er spinklere bygd. Liste over sports- og idrettsgrener. Dette er en liste over ulike sports- og idrettsgrener, fordelt på lagidretter, individuelle idrettsgrener, motorsport og sportsgrener med dyr. Flere individuelle idrettsgrener organiserer seg ofte som lag, for eksempel i forbindelse med stafetter. Motorsport. Disse 15 siste grenene, er hentet ut av dette http://www.motorsportforbundet.no/portal/page/portal/motorsport/grener/offshore Vanlig tranebær. Vanlig tranebær er en krypende, eviggrønn dvergbusk, som vokser på torvmyrer over store deler av den nordlige halvkule. I Norge er planten vanlig i lavlandet nord til Troms. Den har rosa blomster, og røde bær. Bærene er spiselige, og brukes omtrent som tyttebær. Det sies at bærene smaker best, dersom en plukker dem når de tiner om våren. Det finnes også en annen tranebærart i Norge, småtranebær. Abbeville. Abbeville ("Abbegem" på flamsk) er en kommune i departementet Somme i regionen Picardie sør i Frankrike. Abbeville ligger ved elven Somme, 20 km før munningen i Den engelske kanal og 45 km nordvest for Amiens. I middelalderen var byen det laveste kryssingspunktet i Somme, og det var i nærheten at Edvard III sin hær krysset elven før slaget ved Crécy i 1346. Abbeville var den største byen i den tidligere franske provinsen Ponthieu. I dag er den en av tre "sous-préfecture" i departementet Somme. Historie. Abbeville er kjent fra 800-tallet, og hørte på denne tiden til klosteret St. Riquier, og ble senere styrt av grevane i Ponthieu. Sammen med grevskapet kom byen inn under Alençon og andre franske familier, og senere under Huset Castile. Gjennom et giftemål i 1272 ble byen så en eiendom av Kong Edward I av England. Franskmenn og engelskmenn erobret området frem og tilbake frem til 1435 da freden i Arras gav byen til Hertugdømmet Burgund. I 1477 ble byen annektert av Kong Louis XI av Frankrike og ble kontrollert av to urettmessige grener av den kongelige familien på 1500- og 1600-talet, og i 1696 kom den tilbake til kronen. Abbeville var ganske viktig på 1700-tallet då Van Robais kongelige industri (en av de første store fabrikkene i Frankrike) førte med seg stor rikdom til byen. Voltaire, av flere, skrev om byen. Han skrev også om en episode om intoleranse der en ung fattig herre, Chevalier de la Barre, ble henrettet for mangel på respekt. Dette var visstnok fordi han ikke viste respekt for et religiøst opptog, men episoder om et ødelagt kors skal også ha vært med i bildet. Boomer's Story. "Boomer's Story" er et album fra 1972 av den amerikanske gitaristen og sangeren Ry Cooder. I dette sitt tredje album fortsetter Cooder sitt dypdykk i den amerikanske populærmusikkens historie. Her er materiale av blueslegendene Sleepy John Estes og Skip James, såvel som av visesangeren Dan Penn. Alt er formidla med en passende balanse mellom individuell tolkning og ærbødighet for kildene. Av og til merker en likevel en tydelig ironisk tone, som i tolkninga av den sjåvinistiske «Rally 'Round the Flag», med slidegitar og langsomt, sørgmodig piano spilt av Randy Newman. I den populære sangen fra andre verdenskrig, «Comin' in on a Wing and a Prayer», viser Cooder gitarspill i tradisjon etter læremesteren Joseph Spence. Tre av de ti numrene er instrumentallåter. På «President Kennedy» hører vi samspill mellom Cooder og Sleepy John Estes, som også er overlatt vokalen. Rudolf Koelman. Rudolf Koelman (født 2. oktober 1959 i Amsterdam) er en nederlandsk fiolinist og professor ved Zürcher Hochschule der Künste (ZHdK) i Sveits. Biografi. Koelman begynte å studere fiolin 1972 i Amsterdam for Jan Bor og Herman Krebbers. 1978 – 1981 var Koelman en av Jascha Heifetz' siste elever ved University of Southern California i Los Angeles. Fra 1996-1999 var Koelman ansatt som konsertmester i Royal Concertgebouw Orchestra i Amsterdam. Han er ansatt som professor for en konsert og solo violin klasse ved "Zürcher Hochschule der Künste"(ZHdK) i Sveits dær han også leder ensemblen ZHdK Strings. Han er også ofte invitert medlem av juryen ved internasjonale fiolinkonkurrenser og mesterklasser såsom "International Holland Music Sessions" og Keshet Eilon i Israel. Instrument. Rudolf Koelman spiller på en fiolin bygget av Johannes Franciscus Pressenda fra 1829 (Turin/Italia) og en fiolin av Jaap Bolink fra 1984 (Hilversum/Nederland). Curtiss XF-87. Curtiss XF-87 var et amerikansk allværs jagerfly. Flyet, som skulle bli det siste militære fly bygget av Curtiss-Wright Corporation, var et av de første jetflyene som ble utviklet for avskjæring om natten ved hjelp av radar. Den første prototypen, som fikk det uoffisielle navnet «Nighthawk», var utstyrt med fire Westinghouse XJ34-WE-7 turbojetmotorer plassert i par i én nasell under hver vinge. Den andre prototypen, som fikk det uoffisielle navnet «Blackhawk», skulle derimot ha to General Electric J47-GE-15 motorer, og det var denne varianten som skulle settes i produksjon som F-87A. Den andre prototypen fløy aldri, og 10. oktober 1948 ble XF-87 kansellert til fordel for utviklingen av F-89 Scorpion og F-94 Starfire. Jascha Heifetz. Jascha Heifetz, født i Vilna, Litauen, død 10. desember 1987 i Los Angeles, USA var en verdensberømt fiolinist. Bjurholm kommune. Bjurholm kommune ligger i det svenske länet Västerbottens län i landskapet Ångermanland i landsdelen Norrland. Kummunen har grenser til nabokommunene Nordmaling, Vännäs, Vindeln, Lycksele og Åsele i Västerbottens län og til Örnsköldsvik i Västernorrlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bjurholm. Bjurholm er Sveriges minste kommune målt i befolkning. Historie. Bjurholm sogn brøt i 1808 ut fra Nordmaling sogn. Da kommunalforordningen av 1862 trådte i kraft ble sognet en landskommun. Municipalsamhället Bjurholm ble etablert i 1934 og oppløst i 1962. I 1974 ble Bjurholm kommune innlemmet i Vännäs kommune, men av ulike årsaker ble Bjurholm igjen skilt ut som egen kommune igjen i 1983. Kommunevåpen. Blasonering: I et blått felt, en bølgete bjelke av gull, med en gående sort bever med tunge, tenner og røde klør. På et sognsegl fra 1800-tallet fant man en bever, som ble lagt til grunn for kommunevåpenskjoldet, som ble tatt i bruk i 1951. Ordet "bjur" betyr også bever. Båpnet ble tatt ut av bruk da Bjurholm kommune ble opptatt i Vännäs kommune i 1974, men ble tatt i bruk igjen etter oppdelingen i 1983. Tettsteder. Bjurholm kommune hadde kun et tettsted i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Politikk. Kommunen har en politikk- og forvaltningsorganisasjon der utvalg og kommunestyrelsen er direkte underlagt kommunestyret Kommunens oppgaver er fordelt mellom kommunstyrelsen, kultur- og utdanningsetaten og omsorgsetaten. reguleringsspørsmål behandles av miljø- og byggetaten. Ordfører er Ingemar Nyman fra (Moderata samlingspartiet). Ivry Gitlis. Ivry Gitlis (født 22. august 1922) er en Israelsk fiolinist bosatt i Paris. Han studerte bl.a. med Carl Flesch, George Enescu og Jacques Thibaud. 11. desember 1968 spilte han sammen med The Dirty Mac på The Rolling Stones Rock and Roll Circus, i en supergruppe satt sammen av John Lennon (gitar) med Yoko Ono (sang), Eric Clapton (gitar), Mitch Mitchell (trommer) og Keith Richards (bass). Ivry Gitlis var da solist på fiolin sammen med Yoko Ono på «A Whole Lotta Yoko». THRAK. "THRAK" er et album fra 1995 av den britiske progrockgruppa King Crimson. Bortsett fra minialbumet "VROOOM" fra året før, var dette gruppas første album siden 1982. Her er den klassiske besetninga samla, med gitarist og bandleder Robert Fripp, vokalist og gitarist Adrian Belew, bassist Tony Levin og trommeslager Bill Bruford. I tillegg ble bandet forsterka med Trey Gunn på chapmanstick og trommeslager Pat Mastelotto. De seks musikerne lager en tett og til tider overveldende lydvev som viser at sekstitallets progrock godt lot seg fornye tretti år seinere. Sporliste. Alle låter av Adrian Belew, Bill Bruford, Robert Fripp, Trey Gunn, Tony Levin og Pat Mastelotto) Ælfsige II. Ælfsige (død 1032) var en angelsaksisk biskop av Winchester i middelalderen. Han må ikke forveksles med sin navnebror, Ælfsige, erkebiskop av Canterbury, som også var biskop av Winchester på 900-tallet. Ælfsige II ble innviet i setet en gang mellom år 1012 og 1014 og døde i 1032. Kirkenes og Omegn Skiklubb. Kirkenes og Omegn Skiklubb (KOS) er en langrennsklubb fra Sør-Varanger kommune i Finnmark. Klubben ble stiftet 24.august 1989 og har tilbud innen langrenn. Klubben ble etablert for å få til en felles satsning for juniorene i Sør-Varanger kommune. Resultatet er blitt utøvere av internasjonal kaliber. Emanuel (bok). Emanuel er ei bok av Sören Olsson og Anders Jacobsson, utgitt i 2000. Den er oversatt til norsk av Stein Erik Lunde. Handling. Boka sentrerer rundt Emanuel, en 16 år gammel gutt som bor i byen Immeberg i Sverige. Han har søkt om plass på en fotoskole i New York og mens han venter på svar begynner han på videregående skole i hjembyen. Her treffer han Tage, og de to blir venner. Emanuel pleier å chatte på Internett under pseudonymet «sugentype19», og han stiller spørsmål om kjærlighet og ber om råd i vanskelige situasjoner. Etter hvert treffer han Helene, hans store kjærlighet, men forholdet blir ikke bare enkelt og snart begynner ting virkelig å vikle seg til for ham. Grind. En grind er som en dør på et gjerde. Som oftest der det er en vei eller sti som går igjennom gjerdet. Grindet ble satt opp for enklere ankomst til andre siden av gjerdet. En grind kan være i tre og stål, være enhengslet, flerhengslet eller uhengslet. Et nyere ord for grind er port. Hochschule für Musik Köln. Hochschule für Musik Köln er Europas største musikkhøyskole, med 1 510 studenter (2005). Den har hovedsete i Köln, med avdelinger i Aachen og Wuppertal. Høyskolen ble grunnlagt i 1850 under navnet "Conservatorium der Musik in Coeln". I 1925 ble den anerkjent som statlig høyskole for musikk. I 1972 fusjonerte den med de inntil da selvstendige konservatoriene i Aachen og Wuppertal, og fikk navnet "Staatliche Hochschule für Musik Rheinland". Denne høyskolen skiftet navn til "Hochschule für Musik Köln" i 1987. Eksterne lenker. Tyskland Renault Magnum. Renault Magnum er en lastebilmodell fra den franske produsenten Renault Trucks. Modellen er selskapets flaggskip, og er tilgjengelig som vanlig lastebil eller semitrailer, begge med 6x2- eller 4x2-drivverk. Motor. Modellens dieselmotor er en videreutvikling av Volvos 12-liters rekkemotor med seks sylindre. Blant endringene er ny motorstyring og et annet innsprøytningssystem, utviklet i samarbeid med Delphi. Modellen leveres også med V8-motor. Girkasse. Magnum leveres med en ZF 16-trinns manuell girkasse med servoassistanse. En 12-trinns automatisk girkasse med fire reversgir, kalt "Optidrive II", er tilgjengelig som ekstrautstyr. Kabin. Da Magnum ble lansert i 1990 var den for mange førere en revolusjon i kabindesign, med sitt flate gulv og store plass. Magnum hadde lenge den største kabinen i klassen, frem til DAF lanserte sin "95 Super Space Cab" i 1995. Dette ble ytterligere understreket på bilmessen "Commercial Motor Expo" i 2000, da DAF hadde plassert en førerhytte fra Magnum inne i en førerhytte fra DAF 95. Renault svarte med å produsere en større førerhytte, noe som skapte reaksjoner fra en rekke produsenter, da denne var høyere enn EU-reglene tilsa. Av frykt for søksmål fra kunder trakk Renault denne modellen tilbake fra markedet. Hans Poelzig. Hans Poelzig (født 30. april 1869 i Berlin, død 14. juni 1936 samme sted) var en tysk maler, arkitekt, scenekunstner og professor. Det er særlig hans bidrag til ekspresjonistisk arkitektur og Neue Sachlichkeit som huskes i dag. Familie. Han var gift med billedhuggeren og arkitekten Marlene Moeschke, og var far til arkitekten Peter Poelzig, skuespillerinnen Ruth Poelzig og skuespilleren og teaterdirektøren Jochen Poelzig. Eksterne lenker. Poelzig, Hans Poelzig, Hans Poelzig, Hans Bell X-5. Bell X-5 var et amerikansk forsøksfly, utviklet for å utforske variabel vingegeometri («sving-vinger»). X-5 hadde sitt utgangspunkt i den erobrede tyske prototypen til jagerflyprosjektet Messerschmitt P.1101, som var omkring 80% ferdig, og som Bell Aircraft Corporation fikk overlevert sammen med alle tekniske skjemaer tilhørende flytypen. Den ferdigutviklede X-5 skulle allikevel vise seg å være et helt nytt fly, selv om det i konfigurasjon var sammenlignbart med P.1101. X-5 var utstyrt med elektrisk drevne vinger, som kunne bevege seg fra en posisjon med vingeforkanten i 20° vinkel tilbake til en vinkel på 60°. Vingene ble samtidig beveget forover, eller bakover når vinkelen ble redusert, slik at flyets gravitasjonsenter var tilnærmet konstant uansett hvilken vinkel vingene var i. Zenyattà Mondatta. "Zenyattà Mondatta" er et album fra 1980 av den britiske gruppa The Police. Albumet regnes som det siste i bandets tidlige reggae- og punkinfluerte periode, med få musikalske elementer i tillegg til grunnbesetninga med gitar, bass og trommer. "Zenyattà Mondatta" er den første plata der gruppa har tekster med eksplisitt politisk innhold, som Stings «Driven To Tears» om fattigdom og Stewart Copelands «Bombs Away» om Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. Sporliste. Alle skrevet av Sting når ikke annet er angitt. Ilan Rubin. Ilan Rubin (født 7. juli 1988) er trommeslager i Lostprophets, Denver Harbor og Fenix*TX. Han er den eneste i Lostprophets som ikke kommer fra Storbritannia og han erstattet den gamle trommeslagern Mike Chiplin i 2005. Han er med i to Lostprophets sanger fra deres album "Liberation Transmission", grunnen for at han ikke er i mer sanger i albumet er at han er opptatt med og jobbe med hans andre band, i de andre sangene spiller Josh Freese trommer. Han er nå trommeslager i Angels and Airwaves Vännäs kommune. Vännäs kommune ligger i det svenske länet Västerbottens län i Västerbotten. Kommunen har grenser til nabokommunene Vindeln, Umeå, Nordmaling og Bjurholm. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vännäs. Geografi. Ume älv og Vindelälven flyter sammen ved Vännäsby. E12 og Riksväg 92 går gjennom kommunen. Vännäs er forbundet med det svenske jernbanenettet gjennom Stambanan genom övre Norrland og Jernbanelinjen Vännäs–Umeå–Holmsund. Tettsteder. Vännäs kommune hadde to tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Ælfsige. Ælfsige (død 959) var angelsaksisk biskop av Winchester før han ble erkebiskop av Canterbury i 959. Han må ikke forveksles med sin senere navnebror, Ælfsige II, som også var biskop av Winchester på 1000-tallet. Ælfsige etterfulgte den hellige Ælfhege den skallete som biskop av Winchester i 951. I 959 ble han avlastet fra bispesetet for å bli erkebiskop av Canterbury. Han døde av kulde i Alpene da han var på reise til Roma for å få pallium av pave Johannes XII. I hans sted nominerte kong Edwy av England Birthelm, biskop av Wells. Ælfsiges testamente har blitt bevart og viser at han var gift og hadde en sønn, Godwine av Worthy, som ble drept i kamp mot norrøne vikinger i år 1001. Emil. Emil er en opprinnelig tysk form av det franske mannsnavnet "Émile" som kommer fra det romerske navnet "Aemilius", som er utledet fra det latinske ordet "aemulus" som betyr «rival», men navnet kan også bety «vennlig». Emil har navnedag 23. januar i Norge, 30. august i Finland og 14. november i Sverige. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Emil i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Norge har Emil vært blant de mest populære navnene på guttebarn født fra ca 2000. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kollenhopp. Kollenhopp er et fellesprosjekt der formålet er å tilby en treningsgruppe for skihoppere og kombinertløpere. Kollenhopp er Norges største treningstilbud for hoppere og kombinertløpere fra 12 år som ønsker å satse på sin idrett. Kollenhopp samarbeider med Skiforeningen om bruk av Holmenkollbakken, Norges skiforbund, Norges idrettshøgskole og toppidrettssenteret om kompetanse og bruk av treningsfasiliteter. De samarbeider med Wang Toppidrettsgymnas om sasingen på juniorhopperne Kjente utøvere. Bjørn Einar Romøren, Tom Hilde, Johan Remen Evensen og Lars Bystøl er fire av de mest kjente seniorhopperne i Kollenhopp. Ole Christian Wendel var fra 2009 til 2011 på A-landslaget i kombinert. Sesongen 2011/12 dominerte utøvere fra Kollenhopp i yngre nivå. Philip Sjøen, Bekkelaget Spk (1995) vant sølv i junior-VM, og gull i lagkonkurransen. Simen Grimsrud, Asker Skiklubb (1992) var på gullaget i junior-VM. Espen Andersen, Lommedalens IL (1992) vant bronse i kombinert i junior-VM. Harald Riber, Heming (2005) vant Nordisk juniorlandskamp i kombinert. Halvor Egner Granerud, Asker Skiklubb (1996), tok sølv individuelt og gull i lag i Nordisk juniorlandskamp. I Hovedlandsrennet tok han gull i 16 år hopp, og sølv i kombinert Sindre Pettersen, Nittedal Il (1996) vant gull i Hovedlandsrennet i 16 år kombinert. Jarl Riber, Heming IL (1997), vant gull individuelt og i lag Nordisk juniorlandskamp, gull i hopp, kombinert og lag i Hovedlandsrennet. Carl Henning Lippestad, Bekkelaget Spk (1998) vant Solan Gundersen i hopp 14 år. Einar Lurås, Jardar (1998) vant kombinert Hopp: 12 år Jarl Riiber, Heming 13 år Jens Schøien Øvregård, Årvoll IL Kombinert: 12 år Jarl Riiber, Heming 13 år Halvor Granerud, Asker Skiklubb, 14 år Harald Riiber, Heming Hopp: 15 år Hans Petter Bergquist, Finstadbru, 16 år Espen Andersen, Lommedalens IL Kombinert: 15 år Mats Waaler, Finstadbru, 16 år Espen Andersen, Lommedalens IL Vindeln kommune. Vindeln kommune ligger i det svenske länet Västerbottens län i Västerbotten. Kommunen har grenser til nabokommunene Norsjö, Skellefteå, Umeå, Vännäs, Bjurholm og Lycksele. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vindeln. Geografi. Kupert barskogkledd landskap. Store myrområder. Ume älv og Vindelälven renner gjennom kommunen. E12 går gjennom kommunen. Vindeln er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Stambanan genom övre Norrland. Fra Hällnäs går en tverrbane via Lycksele til Storuman på Inlandsbanan. Tettsteder. Vindeln kommune hadde fem tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Pål Johannessen. Pål Johannessen (født 1960) er en norsk skuespiller som er kjent for sin rolle som sønn av «Valborg» og «Kjell Jensen» i de norske filmene om Olsenbanden. Han spilte rollen som «Basse» i seks av de syv første filmene i serien og i den siste, "Olsenbandens siste stikk" fra 1999. I "Olsenbanden og Dynamitt-Harry" kalles han for «Birger», som var hans eldre bror i den første filmen. MS «Storsjø». MS «Storsjø» var en fraktebåt som gikk i Storsjøen og Oppstadåa i Odalen fra 1905 til 1926. MS «Storsjø» ble bygd i 1905 ved Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. Motoren var av merket Heyerdahl & Co. Denne motoren ble senere byttet ut med en større type, for at båten skulle gå fortere. Jomfruturen var 17. mai 1905. Ombord i båten var det salong til passasjerene, både dame- og herresalong, samt krakker på dekk. Varer kom til Skarnes med jernbane og ble fraktet med MS «Storsjø» videre til butikkene i Nord-Odal og Oppstad. Båten fraktet så returvarer fra Nord-Odal og Oppstad som skulle med jernbane videre til Kristiania (Oslo). Det var ofte dyr som ble sent med MS «Storsjø». Ettersom vannstanden forandret seg i løpet av året, hadde MS «Storsjø» problemer med å komme under Osbrua på Os ved høy vannstand, og ved lav vannstand var det for grunt i Songnessjøen og igjennom Hanorsundet. Det ble for mudret til å komme frem både i Songnessjøen og Hanorsundet. MS «Storsjø» var en flott attraksjon og et stort fremskritt for Nord-Odal i tiden 1905 til 1926. På høsten 1926 ble båten lagt i opplag og ble liggende til 1937. Da ble den hugget opp av Hamar Jernstøperi. Dette fordi biltransporten nå hadde blitt enklere, raskere og billigere. Vannstand. Vannstand er et målebegrep på vannets høyde i ferskvann. En vannstand forandrer seg ettersom hvor mye tilrenning det er til vassdraget. Ved snøsmelting og regn øker vannstanden, og ved tørketider minker vannstanden. I havet brukes begrepene høyvann og lavvann i stede for vannstand. Liste over Naruto manga-bøker. Dette er en liste over "Naruto" manga-bøker, som er en del av "Naruto" media-agenturet. Kapitlene som utgjør disse bøkene, er skrevet av Masashi Kishimoto, og utgis av Shueisha i magasinet "Weekly Shonen Jump". Om serien. Serien, som er en føljetong, startet i 1999. De første to-hundre og førtifire kapittlene, er kjent som Del I, og utgjør første del av historien om Naruto Uzumaki. Samtlige av de etterfølgende kapitlene hører til Del II, som fortsetter handlingen fra Del I etter et hopp på to- og et halvt år fram i historien. Den engelske oversettelsen av "Naruto" er lisensiert av Viz Media og publiseres i magasinet United States Shonen Jump. Den norske oversettelsen av "Naruto" er lisensiert av Schibsted Forlagene, og publiseres i den norske utgaven av Shonen Jump. Flere adapsjoner av serien er blitt gjort, blant annet to anime-serier og fire spillefilmer. Den første anime-serien kalt "Naruto", bestående av to-hundre og tjue episoder, dekker hele Del I. Den andre, kalt "Naruto: Shippūden" (ナルト 疾風伝, Naruto: Shippūden, bet. "Naruto: Hurricane Chronicles / Naruto: Orkan Krønikene") er basert på Del II, og ble først sendt 15. februar 2007. Begge seriene er produsert av Studio Pierrot og TV Tokyo, og sendes på TV Tokyo. I Japan har Shueisha gitt ut førti tankōbon (samlebøker). Hvor de tjue-syv første omhandler Del I, og de resterende tretten tilhører Del II (Føljetongen som utgjør Del II er ikke avsluttet). Den første tankōbon ble utgitt 3. mars 2000, og den førtiende kom ut 2. november 2007. Viz Media har gitt ut tjuesju tankōbon av den engelske oversettelsen. Schibsted Forlagene har gitt ut tre tankōbon av den norske oversettelsen, med bok nr. 4 klar for utgivelse 11. februar 2008. Del I. Del I dekker de første to-hundre og førtifire kapittlene i "Naruto", og er samlet i tjuesju tankōbon. Samtlige av de første tjuesju tankōbon er gitt ut av Shueisha i Japan, og av Viz Media i Nord-Amerika. Viz Media publiserte bøkene seksten til tjuesju, over en fire måneders periode for å korte ned avstanden mellom den japanske og den engelske utgaven av manga-serien. Anime-adapsjonen av serien, blir sendt både i Japan og i Nord-Amerika. I Japan ble den produsert av Studio Pierrot og TV Tokyo, og ble vist på TV Tokyo mellom 3. oktober 2002 og 8. februar 2007. Den engelske utgaven av serien blir sendt på Cartoon Network og YTV. Nannestad Idrettslag. Nannestad Idrettslag (stiftet 7. mai 1922) er et idrettslag fra Nannestad i Akershus, som driver med alpint, basket, fotball, håndball, innebandy og klatring, i tillegg til en allidrettsgruppe for de yngste. Fotball. Klubben har fortsatt et breddefotballstilbud, men det meste av fotballaktiviteten er skilt ut i samarbeidsklubben Nannestad Fotballklubb. Fotballklubben ble etablert i 2009, som et samarbeid mellom "Bjerke Idrettslag", "Nannestad Idrettslag", "Holter Idrettsforening" og "Åsen Idrettslag", for å legge til rette for et best mulig sportslig tilbud til spillere fra 13 år og eldre. Lokal-TV. En lokal-TV kanal, alternativt "nær-TV", er en TV-kanal som dekker et geografisk begrenset område, som en kommune eller et fylke. Enkelte lokal-TV kanaler dekker kun et lite sted, som TV Risvollan, som kun dekker et borettslag i Trondheim. Lokal-TV i Norge. I Norge er det 23 lokal-TV-stasjoner som er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Tidligere hadde 16 av disse avtaler med TVNorge, som innebar at de fikk sende kl 17.30 – 17.55, 18.30 – 18.55 og ca 23.15 – 23.40. I løpet av 2008 gikk lokal-TV-stasjonene over til å sende fra klokken 17.30 til 24.00 i det digitale bakkenettet, men de sendte også på TVNorge til det analoge bakkenettet ble slukket der kanalen sender. De siste delene av det analoge bakkenettet ble slukket 1. desember 2009. Eksterne kilder. Norske lokal-TV-kanaler Inga. Inga er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne ordet "ing" eller det germanske "ingwaz" som begge betyr «forfar» eller «leder». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Inga i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Norsjö kommune. Norsjö kommune ligger i det svenske länet Västerbottens län i landskapet Västerbotten i landsdelen Norrland. Kommunen har grenser mot nabokommunene Malå, Lycksele, Vindeln og Skellefteå i Västerbottens län og til Arvidsjaur i Norrbottens län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Norsjö. I Norsjö kommune finns Bastuträsk jernbanestasjon. Bastuträsk fungerer også som stasjon for Skellefteå. Tettsteder. Norsjö kommune hadde to tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. STS-124. STS-124 var en romferd til den internasjonale romstasjonen (ISS) med den amerikanske romfergen "Discovery". Romfergen ble skutt opp den 31. mai 2008 fra Kennedy Space Center i Florida. Målet med romferden var å levere den trykkisolerte modulen av det japanske laboratoriet Kibō, i tillegg til en robotarm som skal betjene den japanske delen av romstasjonen. Discovery hadde også med deler for reparasjon av toalettet i Zvezda-modulen på romstasjonen, som har vært delvis ute av drift siden 21. mai. Til sammen ble tre romvandringer gjennomført i løpet av oppdraget, alle av ferdspesialistene Michael Fossum og Ronald Garan. Under disse romvandringene ble de medbragte modulene montert og diverse vedlikeholdsarbeid utført. STS-124 er den andre av totalt tre romferder for å ferdigstille Kibō, og den niende siste planlagte romferden i det amerikanske romfergeprogrammet. Den trykkisolerte modulen av Kibō vil bli montert til Harmony, i tillegg til logistikkmodulen som ble sendt opp og lagret på romstasjonen under den foregående romferden, STS-123. Mannskap. Tall i parentes angir antall romferder den enkelte har vært med på, inkludert denne romferden. August von Trott zu Solz. August von Trott zu Solz sammen med sin sønn Adam August Bodo Wilhelm Klemens Paul von Trott zu Solz (født 29. desember 1855 på Gut Imshausen ved Bebra i Hessen-Kassel, død 27. oktober 1938 samme sted) var en tysk politiker. Han var overpresident i Kassel fra 1899 til 1905 og kulturminister i Preussen fra 1909 til 1917. Han hørte til grunnleggerne av Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft og var kommendator i Johannitterordenen. Han tilhørte den hessiske adelsslekten Trott zu Solz, og var far til diplomaten og antinazisten Adam von Trott zu Solz. Robertsfors kommune. Robertsfors kommune ligger vid Bottenvika i det svenske länet Västerbottens län i Västerbotten. Kommunens administrasjonssenter ligger i Robertsfors. Robertsfors grenser i nord til Skellefteå kommune og i vest og sørvest til Umeå kommune. Geografi. Lavt og skogkledd landskap med innslag av myr. Mer kupert i nordvest. I øst oppstykka kystlandskap mot Østersjøen. Største vassdrag er Rickleån. Tettsteder. Robertsfors kommune hadde tre tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Skellefteå. Skellefteå er en svensk by som ligger i Västerbottens län i Västerbotten. Det er Skellefteå kommunes administrasjonssenter og i 2007 hadde byen 35 525 innbyggere. Skellefteå fikk bystatus i 1845. Ulvsundet bru. Ulvsundet bru er ei veibru på riksvei 561 i Øygarden kommune i Hordaland. Umeå kommune. Umeå kommune ligger i det svenske länet Västerbottens län i Västerbotten. Kommunen har grenser til nabokommunene Skellefteå, Robertsfors, Vindelen, Vännäs og Nordmaling. Kommunens administrasjonssenter ligger i Umeå. Kommunen er den mest folkerike i Västerbotten og Norrland, og var i 2011 på 11. plass av Sveriges mest folkerike kommuner. Geografi. Skogkledd åslandskap med store nyrområder. Flere dalfører strekker seg fra innlandet ut mot en skogskledd kystlette mot Kvarken og Østersjøen. Ume älv munner ut ved Umeå. E4 og E12 går gjennom kommunen. Umeå er kytta til det svenske jernbanenettet gjennom Botniabanan og jernbanelinjen Vännäs–Umeå–Holmsund. Umeå flyplass har daglige ruteflygninger til flere destinasjoner i inn- og utland. Det er fergeforbindelse til Vasa i Finland. Samisk språk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Umeå kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige. Tettsteder. Umeå kommune hadde 20 tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Sandnes Ulf, 2007-sesongen. 2007-sesongen ble et merkeår i fotballhistorien i Sandnes. Etter å ha vært i skyggen av norsk toppfotball i over 30 år, maktet Sandnes Ulf å rykke opp til norsk fotballs nivå 2 etter mange forsøk på å rykke opp. Allerede på nyåret signaliserte klubben sin målsetning om opprykk for 2007-sesongen, men la samtidig til at et opprykk i 2007 ikke var en nødvendighet. Lørdag 27. Oktober klarte likevel Sandnes Ulf opprykk etter en svært spennende innspurt. En variabel vårsesong, ble avsluttet med en forrykende høstsesong der deriblant de siste syv bortekampene ble vunnet. Kampen mot Stavanger IF i den 4. siste serierunden blir regnet som den mest avgjørende opprykkskampen, selv om kampen mot Arendal 27. Oktober sikret opprykket. Kampen mot tabelltoer Stavanger endte til slutt 5-3 til Sandnes Ulf etter en av de mest spennende oppgjørene på Sandnes idrettspark i nyere tid. Over 2000 mennesker var vitne til kampen som også ble direktesendt på lokal-TV. Morten Eriksen ble Sandnes Ulfs toppscorer med 14 nettkjenninger. Asle Andersen vant Stavanger Aftenblads spillerbørs for avdelingen, mens keeper Geir Håkon Valland ble av supporterklubben Ulvane kåret til årets spiller i Sandnes Ulf. Sandnes Ulf-stallen i 2007. 5. Jan Fabiano Kristiansen (kom til klubben sommeren 2007) 24. Steffen Haugland (kom til klubben like før sommeren 2007) 26. Bård Tommy Karstensen (kom til klubben like før sommeren 2007) Forandringer i stallen foran 2007-sesongen. - Odd Helge Bygnes, midtstopper (gikk til Stavanger IF etter 2006-sesongen) - Lennox Kanu, angriper (solgt til Sogndal Fotball for omtrent 1,3 millioner kroner) - Truls Hauge, forsvar (til Lørenskog etter 2006-sesongen) - Vebjørn Løviknes, forsvar (flyttet til Sverige) - Helge Brommeland, keeper (lagt opp) - Kjetil Rødahl, angriper (til Hana IL etter 2006-sesongen) - Kjetil Tveit, forsvar (utlånt til Ganddal IL ut 2007-sesongen) - Kenneth Torstveit, angriper (trappet ned etter 2006-sesongen) - Kjetil Norland, angriper (til Havørn etter 2006-sesongen) - Sivert Øverås, midtbane (trappet ned på grunn av jobbsituasjon) - Lahai Fallay, midtstopper (fra Frigg Oslo) - Morten Eriksen, midtbane (fra Vardeneset BK) - Jarle Mong, midtbane/kant (fra Bryne FK) - Mohammed Rashid, midtstopper (fra Bryne FK. Utlånsavtale som strekker seg ut 2007-sesongen) - Michael Bekke, venstreback/venstrekant (fra 2) - Espen Sola, angriper (fra Stavanger IF) - Ørjan Nesvik, angriper (fra Viking FK 2) - Rebaz Mirza, angriper (fra egen juniorstall) - Sjur Halseth, midtbane (fra egen juniorstall) - Sigve Thorkildsen, keeper (fra egen juniorstall) Treningskamper foran 2007-sesongen. 07 Sandnes Ulf Rogaland Musikkonservatorium. Rogaland Musikkonservatorium ble etablert i 1945 som Stavanger Musikkonservatorium, som et norsk musikkonservatorium i Stavanger. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Konservatoriet ble grunnlagt av Edvin A. Eikenes (1907–1981) sommeren 1945 under navnet Stavanger Musikkonservatorium, og endret navn til Rogaland Musikkonservatorium i 1971. Konservatoriet ble statlig høgskole i 1988. 1. august 1994 fusjonerte konservatoriet og seks andre høyskoler i Stavanger til Høyskolen i Stavanger som 1. januar 2005 ble til Universitetet i Stavanger (UiS). Konservatoriet ble da en egen avdeling, først under navnet Høgskolen i Stavanger, Avd. for kunstfag og senere Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans. Siden åpningen av Stavanger Konserthus i 1982 har konservatoriet og tilsvarende utdanning hatt tilholdssted her. Huseby. Huseby,av norrønt "Húsabýr" eller "Húsabær", er et gårdsnavn som forekommer over hele Norden og på Orknøyene. Navnet er sammensatt av genitiv flertallsform av "hús" og entallsordet "býr" eller "bær", som i de fleste tilfeller betyr "gård". På svensk og dansk kan "býr" også nyttes om "landsby". Oluf Rygh, i "Norske Gaardnavne", fastslår at på norsk område er betydningen "en gård med mange og gode hus". Navnet er svært vanlig; i Sverige finnes 70 Huseby, i Danmark åtte, tre eller fire på Orknøyene og 45 i Norge. I Danmark og Sverige har historikerne lenge vært klar over at disse gårdene har eller har hatt en egen posisjon i det administrative systemet. I Norge foreligger ikke direkte dokumentasjon på dette i skriftlige kilder. Likevel greide historikeren Asgaut Steinnes å argumentere overbevisende om at de likevel hadde hatt en slik funksjon også i Norge. Over hele Norden er det nå enighet om at husebygårdene gikk inn i et system av kongseide gårder, som kongen kunne bruke på veitslereisene. Den daglige driften av gården ble styrt av en kongelig oppnevnt gårdsbestyrer, en årmann. Hvor gammelt dette systemet er, kan ikke fastslås med sikkerhet. Mye tyder imidlertid på at den konsentrasjonen av husebygårder som finnes rundt Uppsala kan dateres til det tidligste kongedømmet her, til 600-700 e.Kr. I Norge vil det være rimelig å knytte dem til det tidligste rikskongedømmet, eller til småriker tidligere enn dette. Slektshistorie. Huseby er et tradisjonelt gårdsnavn i Norge og brukes i første linje for å markere størrelse og lokal makt. Mange steder fremheves kongsgårdfunksjonen. Navnet nevnes i Wikipidia første gang i forb.m. Huseby i Gudbrandsdalen. Huseby-slekten i Gudbrandsdalen kan følges tilbake til starten av 1500-tallet, da de store gårdene i Gudbrandsdalsområdet var i drift. Slekten sto for byggingen av Huseby gård og driftingen til tidlig 1900-tallet, da gården ble solgt. Huseby gård er en av to Kongsgårder som fortsatt er i drift. Slekten lever fortsatt i Hedmark, Gudbrandsdals- og Akershus-området. Huseby i Oslo har egen omtale i Wikipedia. Huseby i Farsund har like gammel historie. Den burde også fortelles her. Kongsstien. Kongsstien er veien som ble bygget for flere hundre år siden, som skulle sikre reisen for de kongelige, på strekningen Trondheim-Gudbrandsdalen-Oslo. Kongsstien gikk gjennom storgården til Huseby-slekten i Gudbrandsdalen. Storgården var et fast stoppested for kongen og hans følge. Huseby Gård. Huseby Gård var tidligere en kongsgård i Stange, Hedmark. En kongsgård er en gård som tidligere har vært eid av en konge. Mobilisering. Mobilisering vil si at en stat samler både tropper og forsyninger for å gjøre seg klar for en krig. Ordet mobilisering ble først brukt i militær sammenheng ved klargjøringen av Preussens hær på 1850-60-tallet. Teorier og retningslinjer for mobilisering har endret seg mye siden begrepet først ble innført. Spesielt før Første verdenskrig og Andre verdenskrig utviklet mange nasjoner store planverk for å sikre en raskest mulig mobilisering av landenes ressurser. Mobilisering kan være hel eller delvis, i det siste tilfellet kalles bare en del av landets vernepliktige soldater og offiserer inn til tjeneste. Måbøtunnelen. Måbøtunnelen er en 1 893 meter lang tunnel på riksvei 7 i Eidfjord kommune i Hordaland. Den er den lengste av de fire tunnelene i Måbødalen. Sammen med de andre tunnelene ble den åpnet i 1986. Vei- og tunnelanlegget erstattet den smale og vanskelige veien i Måbødalen, som sto ferdig i 1916. Den gamle veien gjennom Måbødalen er bevart som tur- og sykkelvei. Veien er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. og fredet av Riksantikvaren i 2009. 15. august 1988 fikk en buss med skolebarn og foreldre fra Kista i Sverige bremsesvikt i Måbøtunnelen og kjørte i fjellveggen. 16 mennesker omkom, hvorav 12 skolebarn i 11/12-årsalderen. Albert Berbatovci. Albert Berbatovci (født 17. februar 1989 i Jugoslavia) er en norsk fotballspiller født i Kosovo som spiller på midtbanen for Tiller. Han har spilt tre kamper for Norges U-18-landslag i 2007, og har to kamper for Norges U-19-landslag. Han kom til Rosenborg fra Kattem i 2005, og spilte da for Rosenborgs andrelag. I desember 2007 signerte han en treårskontrakt for A-laget. I 2009-sesongen var han utlånt til Stavanger, men han returnerte til Rosenborg etter halvspilt sesong. Han ble klar for Ranheim etter samme sesong. I overgangsvinduet sommeren 2010 ble han klar for Tiller etter å ha fått lite spilletid i Adeccoligaen. Berbatovci har bodd i Norge siden han var 3 år gammel. Herman Berthelsen. Herman Georg Berthelsen (født 4. juli 1940) er en norsk redaktør, forfatter og underholdningsartist. Berthelsen er utdannet sosionom, men har allsidig bakgrunn fra norsk kulturliv. Han har blant annet spilt russerevy på Chat Noir i Oslo, reist på revyturné med Grethe Kausland og Jens Book-Jenssen, som han også skrev tekster til, og han har opptrådt som tryllekunstner og buktaler. Fra 1978 til 2002 var han redaktør for fagtidsskriftet Kulturnytt, og fra 1991 forlagsredaktør i Grøndahl Dreyer og siden Cappelens forlag. Berthelsen har hatt en særlig interesse for tidligere tiders underholdningskunst og teater, gjøgling, tivoli og sirkus, og han har skrevet flere hånd- og faktabøker om dette. Han har også turnert med sitt eget barnesirkus, "Sirkus Barnung", i India. Hans omfattende samling av sirkus og annen underholdnings-arkivalia heter Det Glade Arkiv. Herman Berthelsen bor i Tønsberg i Vestfold. Ånge kommune. Sveriges geografiske mitdtpunkt på fjellet Flataklocken Ånge kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Medelpad. Kommunen har grenser til nabokommunene Sundsvall, Nordanstig, Hudiksvall, Ljusdal, Härjedalen, Berg og Bräcke. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ånge. Geografi. Ånge kommune domineres av et kupert skogslandskap med betydelig innslag av vann og myrområder. Elva Ljungan renner gjennom kommunen. Et av stedene som er kandidat til tittelen "Sveriges geografiske midtpunkt" ligger i kommunen på fjellet Flataklocken. Ånge er et jernbaneknutepunkt hvor Mittbanan og Norra stambanan møtes. Tettsteder. Ånge kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Timrå kommune. Timrå kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Medelpad i landsdelen Norrland. Kommunen grenser mot nabokommunene Härnösand og Sundsvall. Kommunens administrasjonssenter ligger i Timrå. Geografi. Barkogkledd åslandskap i innlandet. Delvis oppdyrka kystlandskap mot Østersjøen. Indalsälven munner ut i havet i Timrå. E4 går gjennom kommunen. Timrå er forbundet med det svenske jernbanenettet gjennom Ådalsbanan. Sundsvall-Härnösand flyplass ligger i kommunen. Tettsteder. Timrå kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Asbjørnsenselskapet. Asbjørnsenselskapet har som formål å utbre kunnskap om Peter Christen Asbjørnsens liv og hans virke som folkeminnesamler, folklorist, forstmann, naturvitenskapsmann, folkeopplyser, forfatter, oversetter og friluftsmann (fra vedtektene §1). Selskapet utgir også årsskriftet "Juletræet". (Se Handlingsplanen 2008-2012 for opplysninger om skriftserien). Selskapet ble formelt stiftet ved en sammenkomst på Asbjørnsens fødselsdag tirsdag 15. januar 2008. Det ble nedsatt et interimsstyre og på det første årsmøtet, onsdag 23. april 2008, ble det valgt et styre med Bjørn Ringstrøm som formann. Det øvrige styret konstituere seg etter vedtektene på det første styremøtet etter dette. Bjørn Ringstrøm påtok seg også å være kasser, Erik Henning Edvardsen ble nestleder, Tallak Moland webredaktør, mens Jorunn Vandvik Johnsen, Henning Østberg og Lanne Bjørn-Hansen ble styremedlemmer. Initiativtakerne inviterte "Asbjørnsengjengen" til å knytte seg til selskapet. Meningen er at disse utfra sin spesielle ekspertise stiller seg i spissen for å arrangere ekskursjoner og kulturvandringer langs Asbjørnsens reiseruter. Selskapets handlingsplan 2008-2012. Nedsette en komité for å utarbeide et opplegg for 200 års jubileet for P. Chr. Asbjørnsens fødsel i 2012. Utgi årsskriftet "Juletræet" med tekster om eller av Asbjørnsen. 1) Utgaven fra 1852 med akvareller av Hans Johan Frederik Berg, 2) fire eventyr illustrert av Nils Wivel, hvorav tre aldri tidligere har vært publisert og 3) korrespondanser mellom Asbjørnsen og ulike norske kunstmalere om bokomslag og tekstillustrasjoner (Hans Gude, Vincent Stoltenberg-Lerche, Marcus Grønvold, m.fl.) og andre arkivalia. En mest mulig fullstendig og ferdig oppdatert bibliografi, ajourført frem til ca. år 2000, der bokutgivelser på norsk og i oversettelser blir beskrevet så nøyaktig som det lar seg gjøre. Finne fram til hvor mange årlige møter vi bør ha utenom årsmøtet og det årlige fødselsdagsselskapet, som allerede er en tradisjon i Asbjørnsenklubben. Engasjere fagfolk fra alle de områdene som Asbjørnsen arbeidet innenfor; folklore, zoologi, marinbiologi, skogbruk, gastronomi, jakt, friluftsliv, etc.. Drøfte med Nasjonalmuseet for kunst (ved håndtegnings- og kobberstikksamlingen) mulighetene for en utstilling av eventyrtegninger til 1879- og andre utgaver av Asbjørnsen og Moes bøker. Ta opp med Nasjonalbiblioteket og Norsk Barnebokinstitutt, hva som kunne stilles ut av bøker og asbjørnseniana i 2012, og hvor. Samarbeide med Norsk Folkeminnesamling (UiO), Norsk Folkemuseum, Eventyrmuseet Villa Fridheim og Ringerike Museum om markeringene av Asbjørnsen- og Moe-jubileene i 2012 og 2013. Ny utgave av barneeventyrene med illustrasjoner av norske skolebarn, stilkonkurranse, eventuelt dramatikerkonkurranse, o.a. Gå i dialog med «Den kulturelle skolesekken», Gyldendal Norsk Forlag og ulike interesseforeninger, samt tegnere og illustratører om ulike prosjekter for Asbjørnsenåret. Konkretisere seminarer, utarbeide turkart som viser Asbjørnsens vandringer, og arrangere turer i Asbjørnsens fotspor i Nordmarka, på Krokskogen, Romerike, Rondane, osv.. Eksterne lenker. Asbjørnsenselskapet Asbjørnsenselskapet Sozialdemokratische Partei in der DDR. Sozialdemokratische Partei in der DDR (opprinnelig forkortet "SDP", fra 13. januar 1990 forkortet "SPD") var et sosialdemokratisk parti i det tidligere DDR. Det ble grunnlagt 7. oktober 1989 i Schwante utenfor Berlin og gikk inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands 26. september 1990. Partiet deltok etter den demokratiske revolusjonen i DDR i rundebordssamtalene. Da Hans Modrow utnevnte noen medlemmer av den demokratiske opposisjonen til medlemmer av regjeringen ble sosialdemokraten Walter Romberg minister uten portefølje. Ved det frie valget til Folkekammeret 18. mars 1990 fikk partiet 21,7 prosent av stemmene. Partiet valgte å innlede forhandlinger med det konservative valgforbundet Allianz für Deutschland og det liberale valgforbundet Bund Freier Demokraten om å danne en koalisjonsregjering, og deltok fra 12. april til 20. august 1990 i regjeringen de Maizière med seks ministre. Kramfors kommune. Kramfors kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i landsdelen Norrland. Kommunen har grenser mot nabokommunene Härnösand, Sollefteå og Örnskjöldvik. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kramfors. Geografi. Kramfors kommune har en sterkt innskåret kyst med mange øyer som faller bratt mot Østersjøen og Kvarken. Skogkledt morenelandskap i innlandet. Kystområdet utgjør en del av verdensarvområdet Høga kusten. Sterk landheving. Ångermanälven renner gjennom kommunen og munner ut i havet gjennom et bredt estuar. Högakustenbron er ei hengebru over elva mellom Härnösand og Kramfors kommuner, og har Sveriges lengste bruspenn. Sandöbron krysser også elva, og var mellom 1943 og 1964 verdens lengste betongbru i sitt slag. E4 går gjennom kommunen. Kramfors er forbundet til det svenske jernbanenettet gjennom Ådalsbanan. Kramfors-Sollefteå flygplats har daglige forbindelser til Stockholm. Tettsteder. Kramfors kommune hadde tolv tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Fjellhug/Vereide Idrettslag. Fjellhug/Vereide IL (forkortes gjerne Fj/V IL) er et idrettslag fra Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Klubben ble stiftet i 1899, og er en sammenslåing av skilaget "Fjellhug" og "Vereide Idrettslag". Klubben har i dag grupper for friidrett, langrenn, volleyball og håndball i tillegg til barneidrettsgrupper og trimgrupper. Historie. "Skilaget Fjellhug" er Gloppen kommunes eldste idrettslag. Laget ble etablert i 1899. Laget var sentrert rundt Fjellbygda, og hadde blant annet egen hoppbakke der." Vereide Idrettslag" ble stiftet i 1922, og hadde andre idrettstilbud enn Fjellhug, med friidrett og håndball som de mest sentrale. Det ble gjerne til at bygdas utøvere stilte for Vereide på sommeren og for Fjellhug innen vintersport. I 1966 slo lagene seg sammen i navnet Fjellhug/Vereide IL. Anlegg. Kleivane Skisenter i Fjellbygda har en to kilometer lang lysløype og en skiskytterarena. Anlegget ble bygd på slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet og var i drift fra nyttår 1993. På arenaområdet er det bygd en skihytte av material fra gamle Austrheim skole. Anlegget blir mye brukt som utfartssted for skiturer til fjelltoppene på Nordstranda. Arrangement. Rypeskarrennet er et årlig langrennsløp og turlangrenn på om lag 24 kilometer siden 1979. Løpet gikk originalt fra Utvikfjellet vestover over fjella via Rypeskaret til Fjellbygda ved Sandane, men det ble senere etablert en rundløype med start og målgang på Utvikfjellet. Rennet arrangeres oftest i forbindelse med påsken. Svinestrandløpet er et motbakkeløp som arrangeres av Fjellhug/Vereide IL. Løpet ble første gang arrangert i 2005. Härnösand kommune. Härnösand kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i landsdelen Norrland. Kommunen har grenser til nabokommunene Sollefteå, Kramfors og Timrå. Kommunens administrasjonssenter ligger i Härnösand. Geografi. I vest er det et kupert morenelandskap, kysten mot Østersjøen er innskåret med flere øyer, blant andre Hemsön og Härnön. Härnösands kystlinje mot Kvarken, Höga Kysten, har siden 2000 vært et verdensarvssted. E4 går gjennom kommunen og Riksväg 90 starter/slutter i kommunen. Härnösand er forbundet med det svenske jernbanenettet gjennom Ådalsbanan. Tettsteder. Härnösand kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Ten Summoner's Tales. "Ten Summoner's Tales" er et musikkalbum fra 1993 av den britiske sangeren Sting. Albumet består av tolv sanger uten noe felles tema, og med en lysere stemning enn det alvorlige og introspektive "The Soul Cages" fra 1991. Tematisk kretser tekstene om kjærlighet og moralske spørsmål. Sporliste. Tekst og melodi av Sting når ikke annet er oppgitt. Liste over Naruto-kapitler (Del I). Dette er en liste over kapitler i manga-serien "Naruto", som dekker de første 244 kapitlene. Kapitlene er skrevet av Masashi Kishimoto, og ble publisert av Shueisha i magasinet Weekly Shonen Jump. Om serien. Første kapittel kom på trykk i 1999, og omfatter til sammen 244 kapitler. De seks siste kapitlene er en del av en Gaiden som kalles «"Kakashi Gaiden"», denne finner sted flere år før den regulære handlingen. Kapitlene etter «"Kakashi Gaiden"» er en del av Del II, den andre delen av "Naruto"-historien, som finner sted to- og ett halvt år etter slutten på Del I. En anime-adapsjon, produsert av Studio Pierrot og TV Tokyo, ble vist på TV Tokyo f.o.m. 3. oktober 2002. Siste episode av "Naruto"-serien ble vist 8. februar 2007, serien ble etterfulgt av anime-adapsjonen av Del II, kjent som "Naruto": Shippūden. Manga-serien "Naruto" ble utgitt som føljetong i Nord-Amerika av Viz Media i magasinet United States Shonen Jump. Det første kapittelet av den engelske utgaven, ble publisert 7. januar 2003. Den engelske utgaven av anime-serien "Naruto" blir vist på Cartoon Network og YTV. Første episode ble sendt 10. september 2005. I Norge blir "Naruto" utgitt av Schibsted Forlagene, i magasinet Shonen Jump. Kapitlene har blitt satt sammen til tjuesju tankōbon (samlebøker), Den første tankōbon ble utgitt 3. mars 2000, og den tjuesjuende 4. april 2005. Samtlige tankōbon inneholder ni kapitler fra den originale manga-serien, med unntak av den første som kun har syv kapitler. Livlandske krønike. Henrik av Latvias Livlandske krønike (på latvisk "Indriķa hronika"; latin "Heinrici Cronicon Lyvoniae") er et historisk dokument som beskriver Latvias og Estlands historie mellom årene 1180 og1227. Det er det eldste kjente dokumentet om Livland, Latvias historie. Bakgrunn. På 1200-tallet, samtidig med de velkjente korstogene mot Jerusalem og Midtøsten, foregikk Østersjøskorstogene. Før korstogene mot Livland (som bestod av dagens Estland og Latvia) var dette området et hedensk samfunn. I dette området møttes både hansa kjøpmenn, handelsfolk fra Novgorod, tyskere, dansker,svensker, nordmenn og russere hverandre. Gjennom denne kontakten oppsto det handel, kultur og landing av religiøse impulser. Flere skandinaviske herskere og den Tyske orden erobret og bosatte deler av Baltikum. Innhold. Henrik av Latvias Livlandske krønike inneholder øyenvitneskildringer om korstogstiden på en meget menneskelig og levede måte. Den viser til de kompliserte forholdene som oppstår når religiøse motiv blandes med politiske hensikter. Den andre kjente latviske krøniken, rimkrønike, har ikke like stor historisk verdi efter som den stort sett er skrevet som en patriotisk fortelling til kristen hoffunderholdning. Krøniken består av fire bøker. De første to bøkene, "Om Livland" og "Om biskop Berthold", beskriver de to tyske biskopene Meynards og Bertholds ankomst og deres mislykkede forsøk på å etablere seg i Livland. Den tredje boken, "Om biskop Albert", beskriver den tredje biskopen, Albert von Buxhövden, grunnleggeren av Sverdridderordenen, og erobringen av Livland. Den fjerde boken, "Om Estland", beskriver Alberts og Sverdridderordens erobring av Estland. Originalmanuskriptet er dessverre ikke bevart. Det finnes dog 16 ulike kopier som er nedskrevet mellom 1300-tallet og 1800-tallet, den eldste kopien går under navnet "Codex Zamoscianus". Det finnes heller ikke så mye materiale tilgjengelig på internett, mens det finnes noen utdrag, og en side av en av kopiene kan ses her:. Hans krøniker er skrevet fra en synsvinkelen til den katolske kirke og dens innvirkning på området. Krøniken kan være påbegynt som en rapport til den pavelige legaten Vilhelm av Modena, som Henrik var tolk for mellom 1225 og 1227. Vilhelm av Modena var i Livland for å megle i en intern kirkedisputt mellom den kristne ridderordenen, sverdridderordenen og Livlands katolske biskopers territorielle krav. Sverige i krøniken. I år 1203 omtaler krøniken Visby. Dette er det eldste nå kjente skriftlige omtalen av stedet. Krøniken forteller også om at det samme år var estere fra øyen Ösel i Blekinge, der de blant annet skal ha ødelagt en kirke og tatt slaver og plyndret. Videre står det at slike angrep ikke var uvanlige i Sverige og Danmark. Matilda (stridsvogn). Matilda (Tank, Infantry, Mk II, Matilda II (A12)) var en britisk såkalt infanteristridsvogn i produksjon fra 1937 og i tjeneste i begynnelsen av andre verdenskrig. Fra 1937-1943 ble det produsert 2 987 Matilda. Under den tyske invasjonen av Frankrike viste stridsvognen seg å by tyske styrker motstand blant annet ved Slaget om Arras. I tillegg til britisk tjeneste ble det sendt over 1 000 Matilda til Sovjetunionen. Stridsvognen viste seg etterhvert sårbar overfor den kraftige tyske 88-mm panservernkanonen og ble etterhvert tatt ut av tjeneste i Europa og Nord-Afrika, mens den deltok i krigshandlingene i Asia inntil Japan kapitulerte i 1945. Markus Meckel. Markus Meckel (født 18. august 1952 i Müncheberg ved Frankfurt an der Oder i Brandenburg) er en tysk sosialdemokratisk politiker, protestantisk prest og tidligere DDR-opposisjonell. Meckel deltok i opposisjonen mot kommunistregimet i DDR fra 1970-tallet, og tok i oktober 1989 initiativ til grunnleggelsen av Sozialdemokratische Partei in der DDR, og var partiets talsmann, nestleder og fungerende leder. Partiet gikk inn i SPD 26. september 1990. Ved det frie valget 18. mars 1990 ble han innvalgt i Folkekammeret i DDR. Han var DDRs utenriksminister i regjeringen de Maizière fra 12. april til 20. august 1990, og spilte dermed en sentral rolle i forberedelsen av Tysklands gjenforening. Meckel har vært medlem av Forbundsdagen siden 3. oktober 1990. Fra 1992 til 1994 var han SPDs saksordfører i kommisjonen "Aufarbeitung von Geschichte und Folgen der SED-Diktatur in Deutschland" og fra 1994 til 1998 SPDs saksordfører i kommisjonen "Überwindung der Folgen der SED-Diktatur im Prozess der Deutschen Einheit". I Forbundsdagen er Meckel ellers spesielt opptatt av Europa-politikk og forholdet til Polen. Han har vært formann for den tysk-polske parlamentarikergruppen siden 1994. Siden 1991 har han også vært medlem av NATOs parlamentariske forsamling og har ledet den tyske delegasjonen siden 1998. Han var visepresident for NATOs parlamentariske forsamling fra november 2000 til november 2002. Meckel er rådsformann i Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur og rådgiver for den føderale kommissæren for Stasi-arkivene ("Bundesbeauftragte für die Stasi-Unterlagen"). Daycruiser. Daycruiser er den moderne typebetegnelsen på en åpen motorbåt med en minicabin som tillater overnatting for en natt, fast dekk forut og rommelig cockpit med vindskjerm. En daycruiser av klassisk eller moderne design har innenbords motor, men de finnes også med kraftige utenbordsmotor, gjerne en påhengsmotor. De er ofte hurtiggående, og kan oppnå hastigheter over 30 knop. Dette er mulig ved at de har planende skrogform, noe som gjør at de kjører oppå vannet fremfor gjennom vannet. En daycruiser er først og fremst en turbåt med sportslige egenskaper. Straumholbrua. Straumholbrua er ei veibru på riksvei 715 i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Den 180 meter lange brua krysser Osenstraumen. Brua ble åpnet av kong Olav V i 1979. Paul Bindel. Paul Bindel født i 7. januar 1894 i Magdeburg, død 1973 i Düsseldorf, var en tysk maler, tegner og billedhogger. Han ble blant annet erklært entartet av nazistene. Han tjenestegjorde i begge verdenskrigene og havnet i 1945 i russisk krigsfangenskap. Etter krigen ble han professor ved Staatlige Kunstakademie Düsseldorf. Verker av ham finnes blant annet i Düsseldorfs bymuseum, avdeling kunst. Örnsköldsvik kommune. Örnsköldsvik kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i landsdelen Norrland. Kommunen har grenser mot nabokommunene Kramfors og Sollefteå i Västernorrlands län og til Åsele, Bjurholm og Nordmaling i Västerbottens län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Örnsköldsvik. Tettsteder. Örnsköldsvik kommune hadde atten tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hermann Berthelsen. Hermann Berthelsen (født 2. mars 1956 i Sisimiut, Grønland) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut. Pr oktober 2009 er han borgermester i Qeqqata kommune, før dette var han borgermester i Sisimiut kommune. 17. januar 2008 overtok han styreleder i IT-selskapet Sermit AS etter avdøde tidligere borgermesteren i Nuuk kommune, Agnethe Davidsen. Store Holmsund bru. Store Holmsund bru er ei veibru på riksvei 715 i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Den 160 meter lange brua krysser Brattgjerdfjorden. Seogwipo. Seogwipo er en administrativ enhet i den sørkoreanske provinsen Jeju, som består av øya med samme navn. Antall innbyggere er vel 156.000. I juli 2006 ble det etter en folkeavstemming bestemt at byen Seogwipo skulle slås sammen med regionen Namjeju, slik at den nye regionen omfatter hele den sørlige delen av øya Jeju. Nord på øya ligger Jeju by, som også er regionens hovedstad. Regionen er ytterligere delt opp i følgende administrative enheter: 3 eup, 2 myeon og 12 dong som igjen er delt inn i 67 Tong, 76 Ri og 1242 Ban. Tønsberg reperbane. Tønsberg reperbane ble grunnlagt i 1795/1796 av Mathias Føyn, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift. Bedriften har nå navnet Parker Scanrope AS. Selskapet eies i dag av det børsnoterte "Scan Subsea ASA". Tønsberg reperbane var den første i Norge som produserte ståltau. Reperbanen brant ned i 1910, og ble gjenoppbygget i 1911 som en moderne ståltaufabrikk. Bowrider. En bowrider med sitteplasser foran på baugen. Bowrider er en krysning mellom skjærgårdsjeep og daycruiser. Det er en åpen selvlensende båt med et åpent baugparti med ekstra sitterplasser foran styreposisjonen i den store cockpiten fra akter til baug. Den er mindre enn en daycruiser, typisk mellom 17 og 30 fot i lengde, med plass for mellom 6 og 10 personer om bord. Den har en vindskjerm som på daycruiserbåtene foran styreposisjonen. På norsk er denne båttypens navn «baugrytter». Denne båttypen har vist seg godt egnet i lukkede farvann som skjærgård og på åpen sjø i rolige vær, men ikke på høy sjø med høye bølger. I dårlig vær er det mulig å ha kalesje bak vindskjermen mot regn. Ved regn eller sjøsprøyt ble vannet ført ut med et selvlensende system som på skjærgårdsjeepene. Bowrideren er en turbåt for et selskap eller en familie og dessuten er hurtigsgående med en gjennomsnittige hastighet på mellom 30 og 40 knop. Sollefteå kommune. Sollefteå kommune ligger i det svenske länet Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i landsdelen Norrland. Kommunen har grenser til nabokommunene Örnsköldsvik, Kramfors, Härnösand, Sundsvall, Ragunda, Strömsund, Dorotea og Åsele. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sollefteå. Geografi. Kupert skogbevokst landskap. Ångermanälven renner gjennom kommunen i dalføret Ådalen. Faxälven munner ut i Ångermanälven ved Sollefteå. Vassdragene i kommunen er sterk utbygd og 16 kraftverk bidrar til at kommunen er Sveriges nest største vannkraftsprodusent. Kommunen er forbundet til det svenske jernbanenettet gjennom Ådalsbanan og Stambanan genom övre Norrland. Kramfors-Sollefteå flyplats ligger i nabokommunen Kramfors. Tettsteder. Sollefteå kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Slaget om Arras. Slaget om Arras var et alliert motangrep mot de angripende tyske styrkene under invasjonen av Frankrike i mai 1940. For å redde en britisk styrke som var omringet ved den franske byen Arras ble det beordret et motangrep. De britiske Matilda stridsvognene hadde først stor suksess og ble kun stoppet da general Rommel beordret bruk av 88 mm antiluftskyts som panservern. For britene var det en taktisk suksess og bidro sannsynligvis til at Storbritannias evakuering ved Dunkerque kunne gjennomføres. Arras, slaget om Benzamid. Benzamid er et off-white fast stoff med kjemisk formel C6H5CONH2. Det er et derivat av benzosyre. Det er litt løselig i vann, og løselig i mange organiske oppløsninger. Benzamider. Et annet benzamid, Remoksiprid, ble tatt av markedet i 1993 på grunn av bivirkninger. Enkelte analgeter som salicylamid eller etenzamid har også benzamidstrukturer. Cabincruiser. Cabincruiser er en større moderne båt med overnattingsutstyr og dermed en "bobåt" for et mindre antall personer. Et par eller en mindre familie kan overnattet på båten. En cabincruiser har flere lugarer og stor uteplass. Styreposisjonen på en slik båt er ofte lukket i egne styrehus eller kabin åpent mot akter. De fleste cabincruiserbåtene har innenbordsmotor og halvplanende eller planende form på deres underskrog, dette gjør det det mulig å oppnå høyere hastighet. Det er mange ulike varianter av denne båttypen over hele verden. Hagajordet. Hagajordet gravplass er en gravplass på Trautskogen i Nord-Odal. Gravplassen var i bruk fra 1862–1878. Veien til gravplassen er skiltet, og de fleste av gravene sees som markerte hauger i terrenget. Grunnvannet sto høyt på Hagajordet, derfor ble det en ny gravplass på Gammeldalsrud. Gravplassen er restaurert i nyere tid. Sigfrid Karg-Elert. Sigfrid Karg-Elert (født 1877 i Oberndorf am Neckar, død 1933 i Leipzig) var en tysk organist og komponist. Karg-Elert ble etterfølger av Max Reger som professor ved konservatoriet i Leipzig. Han skrev musikk for kirkeorgel og andre instrumenter innen flere stilarter (fra senromantikk til modernisme). Men mest kjent er han for sitt engasjement for harmonium-musikken. Ved siden av César Franck er han den komponist som i mest omfattende grad har utforsket de muligheter for ekspressivt spill som harmoniet gir. Karg-Elert har levert en lang rekke komposisjoner for dette instrumentet. Han var særlig opptatt av kunstharmoniet, som er en «konsertutgave» av det mer folkelige tråorgelet. Forretningsmagnat. En forretningsmagnat (også kalt mogul, industrimagnat, finansfyrste, baron eller industrileder) er en forretningsperson som har fått en fremtredende posisjon i en eller flere bransjer, og som har oppnådd velstand av dette. Slike mennesker sparer normalt til store formuer over tid, og blir ofte viden kjent i forbindelse med sine forretningsvirksomheter eller via andre beskjeftigelser, slik som filantropi. Eksempler på velkjente forretningsmagnater er mediemogulen William Randolph Hearst, oljemagnaten John D. Rockefeller, stålmagnaten Lakshmi Nivas Mittal og programvaremagnaten Bill Gates. Gammeldalsrud. Gammeldalsrud gravplass ligger på Trautskogen i Nord-Odal kommune. Gammeldalsrud gravplass ble etablert i 1878, da Hagajordet gravplass ble oversvømt og ubruklig. Gravplassen ble erstattet av Trautskogen kapell i 1932. Veien til Gammeldalsrud er skiltet, og det står i dag et identisk klokketårn fra tiden gravplassen ble brukt på stedet. Gravene sees som markerte hauger i terrenget. Alle navnene til de 113 personene som ble begravet her står på en oppslagstavle i klokketårnet. Barbitursyre. Barbitursyre eller malonylurea eller 4-hydroksyuracyl er en organisk forbindelse basert på et pyrimidin hetrosyklisk skjelett. Det er et luktfritt pulver løselig i varmt vann. Barbitursyre er hovedbestanddelen i en stor klasse av barbiturater som har sentralnervesystemdempende egenskaper selv om barbitursyre i seg selv ikke er farmakologisk aktiv. Forbindelsen ble oppdaget av den tyske kjemikeren Adolf von Baeyer i 1864 ved å kombinere urea og malonsyre i en kondensasjonsreaksjon. Malonsyre har siden blitt erstattet av dietylmalonat. På karbon alfa har det reaktive hydrogenatom. Med Knoevenagel kondensasjonsreaksjon kan barbitursyre danne et stort antall av barbituratemedisiner som også virker som sentralnervesystemdempende. Barbitursyre er brukt i syntese av riboflavin. Klokketårn. Klokketårnet på Hinna kirkegård i Stavanger. Et klokketårn er et lite bygg med ei klokke som blir brukt på gravplasser for å ringe i kristne seremonier. Det var typisk å ha klokketårn der man ikke har kirker og kapeller. Aspøy. Aspøy er øya midt på bildet Aspøy eller Aspøya er ei øy og en bydel i Ålesund kommune. Øya er en av sentrumsøyene og har idag et folketall på ca 3100. Aspøya er av mange regnet som Norges tettest befolkede øy, siden arealet bare er 0,6 km². Øya huser idag Ålesunds politistasjon, tre av byens hoteller, kunstmuseet Kube, Jugendstilsenteret, Ålesund kirke og mye av Ålesunds fiskeindustri. Aspøya hadde tidligere en mye større del av Ålesunds sentrumshandel. Idag har bydelen færre butikker enn tidligere, men her har dukket opp flere store varehus, kafeer og uteplasser. I bydelen ligger også Moloveien som er Ålesunds eneste gate som står igjen fra før bybrannen i 1904 og fyrtårnet Molja (uttales «Moljå») som i 2008 ble ombygget til hotellrom. Øya er forbundet med naboøya, Nørvøya, via Hellebroa over Ålesundet - også kalt Brosundet. Skjærgårdsjeep. Skjærgårdsjeep er en åpen båt med styrekonsoll i midten eller ved ripa. Den ble som regel benyttet i lukket farvann og rolig sjø i godvær. Den er også kjent som en liten "hyttebåt" fordi noen ganger er styreposisjonen med konsollen lukket med et overbygg. Noen har vindskjerm, andre ikke. Det er varianter med to konsoller side om side også. Den er en åpen båt uten fordekk som må tømmes for vann etter regn eller sjøsprøyt. De fleste skjærgårdsjeeper har et selvlensende system som tømmer den for vann om bord. Båttypen er som regel utstyrt med utenbordsmotor, oftest store og sterke påhengsmotorer. Bruksområdet for en slik skjærgårdsjeep er bredt, men de er ikke egnet for kjøring i farvann med røft vær og store bølger. De har også høy hastighet ved å ha et halvplanende eller planende skrog. Flere typer er utviklet, men den meste populære er allbruksbåten som er en naken versjon uten tant og fjas som et rent transportsmiddel til ulike formål som på tur med familie ut til skjærene, frakt og fiske. Den ble forvekslet med de tradisjonelle landstedsbåter i norske omgivenheter, men er en videreutvikling med større dimensjoner som er beregnet for store påhengsmotorer. Som med alle moderne båter med utenbordsmotor er den en plattgatter, men uten et speil. Den har også større fribord. Markensplassen. Markensplassen er et meget sentralt beliggende område midt i Kongsvinger sentrum. Området har så langt blitt benyttet til parkeringsplass for Pyramiden Kjøpesenter, Kongsvinger svømmeanlegg og Messehallen. Markensplassen ble tatt i bruk til parkering i forbindelse med etableringen av Hjemkjøp i 1960. Hjemkjøp ble bygget ut i tre faser henholdsvis 1960, 1965 og 1972. Etter siste utbygging åpnet Hjemkjøp Stormarked som det første varehuset i Kongsvinger regionen. I perioden fra 1974 til 1982 ble varehuset drevet som et EPA varehus. Varehuset er senere omprofilert til Pyramiden Kjøpesenter. Markensplassen er i dag omsluttet av Messehallen, Pyramiden Kjøpesenter, Kongsvingerhallen, Kongsvinger svømmeanlegg, Brannstasjonen, Pinsekirken og Byparken. Navnet kommer av at Kongsvinger-marken siden 1962 har blitt avholdt på Markensplassen og i Byparken. Kongsvinger-marken gjennomføres to ganger per år med tre dager i mai og september. Vyg. Vyg (russisk: "Выг") er ei elv i Karelia i Russland. Vyg består av øvre og nedre Vyg. Øvre Vyg er 135 km lang og har sine kilder i Verkhotinoje-sjøen øst for Onega, og løper ut i Vygozero ved Vorosjgora. Øvre Vyg flyter gjennom flere små innsjøer i et sumpete landskap. Nedre Vyg er 102 km lang og renner fra Vygozero, og løper ut i Onegabukta i Kvitsjøen ved Belomorsk. Nedre Vyg kontrolleres av flere dammer som en del av Kvitsjøkanalen. Ålesund storsenter. Ålesund Storsenter er et kjøpesenter i Ålesund sentrum. Kjøpesenteret har idag ca 70 butikker og spiseplasser, fordelt på to bygninger. Kjøpesenteret ble åpnet i 1998 da de to mindre kjøpesentrene Møller City og Grimmergaarden ble slått sammen til ett. Og samtidig ble det foretatt en betydelig utviding av Grimmergaarden. Senere ble Ålesund Storsenter utvidet i 2005. Senteret har vært en suksess i en periode der Ålesund sentrum har hatt stor konkurranse fra handelsområdet Moa i Spjelkavik bydel, og har bidratt til en økning i handelen i sentrum. Ålesund Storsenter er bygget i et kvartal slik at man har inn og utganger i fire forskjellige gater, og fra senterets parkeringshus. Senteret har flere spiseplasser, et stort antall klesbutikker, og mange gave-/interiørbutikker, samt lekebutikk, sportsbutikk, parfymeri og spill- og filmbutikk. Bjuv kommune. Bjuv kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bjuv. Kommunen ligger nordvest i Skåne og grenser mot kommunene Åstorp i nord Svalöv i øst og sør og mot Helsingborg i sør og vest. Tettsteder. Bjuv kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Malonsyre. Malonsyre (IUPAC systematisk navn: propanediosyre) er en dikarboksylsyre med kjemisk formel CH2(COOH)2. Ionisert form av malonsyre, slik som dets estere og salter, er kjent som malonater. For eksempel, dietylmalonat er malonsyres etyl ester. Navnet kommer fra Latin "malum", som betyr "eple". Biokjemi. Kalsium saltet av malonsyre finnes i høye koncentrationer i rødbeter. Malonsyrens normaltilstand er som hvite krystaller. Organisk syntese. En klassisk fremstilling av malonsyre starter fra eddiksyre. Denne syren blir klorert til kloreddiksyre. Natriumkarbonat danner natrium salt som så blir reagert med natriumcyanid til cyanoeddiksyresaltet i en nukleofil substitusjon. Nitril gruppen can bli hydrolysert med natriumhydroksid to natriummalonat og acidification affords malonsyre. Organiske reaksjoner. I en velkjent reaksjon inngår malonsyre i en kondensasjonsreaksjon med urea til barbitursyre. Malonsyre brukes ofte som enolat i Knoevenagel kondensasjoner eller kondenseres med aceton og danner Meldrums syre. Dets estere brukes også for -CH2COOH synton i malonestersyntese. 8,8 cm FlaK. En 8,8 cm FlaK 37, ved et luftvernmuseum i Finland 8,8 cm FlaK var en serie tyske kanoner, opprinnelig beregnet for luftvern, men etterhvert også brukt mot stridsvogner. Båstad kommune. Båstad kommune ligger helt nordvest i det svenske fylket Skåne län i landskapene Skåne og Halland. Kommunen har grenser til nabokommunene Ängelholm i Skåne län og Laholm i Hallands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Båstad. Geografi. Kommunen omfatter mesteparten av Bjärehalvøya, som ligger mot Kattegat sør for Laholmsbukten og nord for Skälderviken. Høydedraget Hallandsås strekker seg østover på halvøya fra Hovs Hallar, og har tradisjonelt vært regna som grensa mellom landskapene Halland og Skåne. Mange fine sandstrender langs kysten, og sommerturisme er en betydelig næring i kommunen. Helt i vest ligger øya Hallands Väderö som har status som naturreservat. E6/E20 går gjennom kommunen. Båstad er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Västkustbanan. Tettsteder. Båstad kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Byneset musikkorps. Byneset musikkorps er et amatørkorps fra Byneset i Trondheim. Korpset består av rundt 50 medlemmer, og holder sine øvelser på Rye samfunnshus på Byneset. Byneset musikkorps deltar årlig på konkurranser som Trøndersk mesterskap og NM for janitsjarkorps. Korpset ble startet i 1889 som en messingsekstett som senere ble oktett og i 1923 tok inn klarinetter og ble et janitsjarkorps med datidens såkalte "nordiske" besetning. Hålandsmarka. Hålandsmarka er et tettsted i Sola kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent syv kilometer sørvest for kommunesenteret Solakrossen. Hålandsmarken er også navnet på et stort friluftsområde, med gode lysløyper og rasteplasser. Hålandsmarka er Norges mest tettbefolkede tettsted med innbyggere pr. kvadratkilometer pr. Oslo tettsted ligger på 2.plass med innbyggere pr. kvadratkilometer. Lierne Ski. Lierne Ski er et idrettslag fra Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Klubben har grupper innen langrenn og friidrett. Langrennsløper og olympisk mester Frode Estil representerer klubben. En annen stor, og ikke minst viktig person i den lille kubben Lierne, er Daniel Estil Brissach. Han har gjennom sin tid hatt mange store prestasjoner. Den største er kanskje 4. plassen på sprint på Midt-Norsk mesterskap på Høylandet. Vi er glad for å ha to så store personligheter, og Daniel, som ikke er mere enn 14 år, har en stor framtid foran seg! Lykke til videre:-) Varpebåt. Varpebåt ble tatt i bruk på de norske vassdragene i arbeidet med tømmerfløtingen. Disse erstattet spillflåtene under varping av tømmer og trekking av renskebommer på 1930-tallet. En slik varpebåt var en mellomstor, åpen flatbunnet båt med et solide jernskrog som kan tålte store påkjenninger, med et motordrevet vinsjespill ombord. Den har enten spiss forbaug eller butt forbaug som «skyver ut» stokker. Det er en plattgatter med flatt speil akterut. Tømmer ble samlet i ringbommer som var festet til vaieren på båten, deretter kjørte den framover til et feste på land eller i bunnen av sjøen eller elven. Det ble deretter kastet ut en festestokk med en tung stein eller et betongkar som lodd, som kom ned på bunnen. Denne framgangsmåten ble kalt «hengetjuver», tatt fra forgjengeren spillflåten. Varpebåten festet seg til botnfestet, og tømmeret ble trukket mot båten ved å spille inn vaieren. I Lomnessjøen i Rendalen var denne operasjonen for øvrig kalt «kraning». Varpebåtene kunne også trekke små tømmerbommer på slep og som sett på Mjøsa var de nyttelig på de grunne deler som på Åkersvika. Fram til 1980-årene hadde varpebåtene trukket store sammenbundede flåter med tømmer under de lave bruer ut til sjøen der de store slepebåtene ventet. Til tross for deres størrelse hadde de en imponerende trekkraft. De var også til stor nytte under landrensk i sjøer og sluttrensk i de større elvene, en variant av denne båttypen kalt «traktorbåt» ble brukt på sorteringslensene for å dytte på tømmeret. Alle varpebåter har et nummer eller kjennetegn, f.eks VB 31, men noen fikk også et egennavn som i Rendalen og Osen. Der er de to varpebåtene oppkalt etter skikkelser i Jacob Breda Bulls folkelivsskildringer, «"Sjulus-Pær"» og «"Fløtar-Lars"». Stavanger Sykepleierhøgskole. Stavanger Sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning i Stavanger. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Høyskolen ble etablert i 1988 da Røde Kors Sykepleierskole (etablert i 1920) og Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole (etablert i 1948) fusjonerte. Begge skolene var opprinnelig eid og drevet av organisasjoner – Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening, men ble overtatt av staten i 1981. 1. august 1994 fusjonerte høgskolen med seks andre høyskoler i Stavanger til Høgskolen i Stavanger (senere Universitetet i Stavanger). Stavanger Sykepleierhøgskole ble da slått sammen med Sosialhøgskolen i Stavanger til én avdeling for helse- og sosialfag. Eslöv kommune. Eslöv kommune ligger i det svenske länet Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Eslöv. Tettsteder. Eslöv kommune har tolv tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Rjukan Idrettslag. Rjukan Idrettslag (stiftet 8. februar 1911 som "Rjukan Idrettsforening") er et idrettslag fra Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Idrettslaget har grupper innen idrettene alpin, langrenn, basketball, badminton, ju jitsu, aikido, squash, friidrett, fotball, håndball, svømming, tennis, vektløfting og volleyball, i tillegg til idrettsskole- og helsesportgrupper. Skøyter. Laget var arrangør av Allround-NM på skøyter 1947 for damer, og Junior-NM Allround herrer i 1935 Grand Hotell. Grand Hotell eller Grand Hotel (dvs "stort" eller "storslått" hotell) er navnet på en rekke hoteller, samt en Oscarbelønnet spillefilm og et musikkalbum. Kem (elv). Kem (russisk: Кемь, finsk: Kemijoki) er ei elv i Karelia i Russland. Elva starter i innsjøen Kujto og renner gjennom flere innsjøer til Kvitsjøen. Det er en serie på 5 kraftverk i elva. Byen Kem ligger ved utløpet av elva Kem. De største sideelvene til Kem er Tsjirka-Kem, Kepa og Sjomba. Ludwig Gies. Ludwig Gies (født 3. september 1887 i München; død 27. januar 1966 i Köln) var en tysk billedhogger, medaljedesigner og kunstprofessor. Arbeidene hans kjennetegnes av et dels kubistisk, dels senekspresjonistisk uttrykk med bisarrt plasserte relieffer og flater. I medaljene utpreget han seg ved en særlig sans for fargetoner og sjatteringer i bronse. Ett av hans mere kjente verk: "Krusifiks for Lübeckerdomen" fra 1921, ble ødelagt av nazi-regimet da han ble erklært som entartet. Hans versjon av den tyske riksørnen fra 1953 finnes i plenumssalen i den tyske Bundestag-bygningen i Berlin. "(Kjelenavn på folkemunne:«Den feite høna»)". Han fikk sin kunstutdannelse i München, med lærere som Heinrich Waderé og Balthasar Schmitt. Fra 1912 til 1918 var han fri kunstner, til han fikk stilling ved kunstindustrimuseet i Berlins kunstskole (Per i dag Universität der Künste Berlin). Der ledet han klasse for stempelskjæring og modellering for gullsmeder og siselører og fra 1924 av klasse for plastikk i Vereinigten Staatsschulen für Freie und Angewandte Kunst. Da nazistene overtok makten i Tyskland, fikk han problemer både fordi han var kritisk, og fordi han forsvarte å ha jødiske elever. Han ble sparket fra kunstakademiet i 1937, og fratatt posisjonen som lærer i 1938. Etter slutten av den andre verdenskrigen tok han opp igjen tilværelsen som fri kunstner i Berlin, men fikk stilling som professor i billedhoggeri ved kunstskolen i Köln. I 1953 ble han æresmedlem i Akademie der Künste München. Han designet korvinduet i Essener Münster i perioden 1959 til 1962. Han fikk det Store forbundsrepublikk-fortjenesteskorset i 1957. Han er gravlagt på Melaten-Friedhof i Köln. Æresstiftelse. LETTERstiftelsen deler årlig ut et stipend ved navn «Ludwig Gies-stipendet» for billedhoggere og medaljører. Stockholm (New York). Stockholm er en amerikansk by i St. Lawrence County i delstaten New York. Den ble grunnlagt i år 1806 og hadde 3 593 innbyggere i 2000. Aslak Fitjaskalle. Aslak Fitjaskalle var en av Olav Haraldssons hirdsmenn og Erling Skjalgssons banemann. Aslak var ættestor og mektig. Toralv Skjalg, far til Erling, og Askjel, far til Aslak, var brorsønner, altså var Aslak tremenning til Erling. Aslak var kong Olavs gode venn, og kongen lot ham slå seg ned på kongsgården på Fitjar i Sunnhordland, og gav ham et stort len og store veitsler der. Det var her han fikk navnet Fitjaskalle, som betyr «Fitjarbonde». Kongen sa han skulle holde igjen med Erling. Men det ble det ikke noe av; straks kongen ikke var til stede, fikk Erling rå alene som han ville. Ved slaget i Soknasundet 21.desember 1028 mellom Skjalgsson og Olav den hellige, var Erling den siste som stod igjen, da kongen ville gi ham grid sa Olav til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav merket han i kinnet med øksen sin og sa «Merkest skal han, kongssvikeren!.» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem hogg øksen i hodet på Erling så den sto ned i hjernen. Det var straks et banesår, og Erling mistet livet der. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erlings støtte var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen. Bjarni Þór Viðarsson. Bjarni Þór Viðarsson (født 5. mars 1988 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller. Han spiller for Everton FC. Bjarni Vidarsson Grand Hotel (Oslo). Grand Hotel er et hotell på Karl Johans gate 31 i Oslo. Hovedfasaden vender mot Eidsvolls plass og Stortingsbygningen. Hjørnet mot Rosenkrantz' gate inkorporerer "Heiberggården" fra Karl Johans gates anleggstid i 1840-årene. Etter ombygging og utvidelser i flere omganger gjennom 1880- og 1890-årene fikk bygningen sitt nåværende utseende i 1913, etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Den nyklassisistiske fasaden er forblendet med lys granitt, og midtpartiet markeres av balkonger i flere etasjer under et klokketårn. Hotellet har 238 rom og 51 suiter. Hotellet ble grunnlagt av konditor Julius Fritzner og åpnet i 1874. I 1880- og 1890-årene var Grand Café på hjørnet et viktig møtested for kunstnere og intellektuelle. Henrik Ibsen var kjent for sine daglige besøk en i slutten av 1890-årene, mens han bodde i Arbins gate. Ved stambordet fikk han av hotellet sin egen stol med navneplate i sølv og et sett glass med inngravert navn. Disse tilhører nå Oslo Museum. I 1929-30 ble kafeen ombygget og fikk veggmalerier av Per Krohg med interørbilder fra "bohemtiden". Der gjenkjenner man Henrik Ibsen, kunstnerens forelde Christian Krohg og Oda Krohg, malerne Frits Thaulow og Edvard Munch, forfatteren Hans Jæger og mange andre. I et tilbygg mot Rosenkrantz' gate sto "Rococcosalen" ferdig i 1894 som hotellets og byens fineste festlokale. Den var rikt dekorert med forgylt stukkatur og tak- og veggmalerier av dekorasjonsmaleren Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh (1829–1913). Salen ble ødelagt av brann i 1957. Det er flere spisesteder ved hotellet. I tillegg til Grand Café har man fransk mat på Restaurant Julius Fritzner og lettere måltider på Palmen. Grand Hotel har to barer: Limelight Bar i engelsk stil i hotellets lobby, og Etoile Bar i 8. etasje. Hotellet er kjent for å huse vinnerne av Nobels fredspris. Det er vanlig at fredsprisvinneren viser seg på en av balkongene for å motta hyllesten fra dem som går i fakkeltog om kvelden etter at utdelingen har funnet sted i Oslo rådhus. Hotellet er i dag drevet av hotellkjeden Rica Hotels. Trivia. Brødrene Johnsen A/S foretok de aller første norske plateinnspillingene i et par av rommene i Grand Hotel 8.-10. desember 1904. Stefan Wessels. Stefan Wessels (født 28. februar 1979) er en tysk fotballkeeper som spiller for Odense BK. Han har tidligere også spilt for Bayern München, 1. FC Köln, Everton, VfL Osnabrück og FC Basel. Victor Anichebe. Victor Anichebe (født 23. april 1988 i Lagos, Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller. Han spiller i Premier League-klubben Everton. Stockholm (Saskatchewan). Stockholm er et lite tettsted med cirka 300 innbyggere som ligger i provinsen Saskatchewan i Canada. Stockholm ligger ca 70 kilometer sør for Yorkton i de sentrale delen av provinsen. Området ble befolket på 1880-tallet av innvandrere fra Sverige. De oppkalte tettstedet etter Sveriges hovedstad Stockholm. Oberndorf am Neckar. Oberndorf am Neckar er en by med 14 615 innbyggere (1. januar 2007) som dekker 55,93 km² i landeskreis Rottweil i delstaten Baden-Württemberg sørvest i Tyskland. DS «Glommen». DS «Glommen» er et dampskip bygget i 1874 og levert av Nylands Mek. Verksted som byggenummer 28 til Christiania Tømmerdirektion. Den ble tatt ut av drift i 1948 og lå siden fortøyd ved jernbanebrua i Fetsund for flere år. Sju år senere ble båten hogd opp på Stasjonsstranda. Høykonjunkturen i trelastbransjen i den andre halvdel av 1800-tallet ledet til større mengder av fløtingstømmer i Glommavassdraget. På de store sjøene i vassdraget ble det satt inn store dampdrevede "hjulbåter" med skovlhjul som fremdrift på vannet. Innsjøen Øyeren med de lange avstander mellom Fetsund og Mørkfoss fikk den første dampbåten DS «Kong Hakon» i 1849. Et økende behov for kapasitet førte til en ny båt, DS «Øieren» i 1862 og deretter den tredje og siste hjulbåten, DS «Glommen» i november 1874. Som de andre hjulbåtene på Øyeren var den også tatt i bruk som passasjerbåt med kapasitet for godstransport. Båten ble hugget i 1955. Segezja (by). Segezja (russisk: Се́гежа, finsk: "Sekee") er en by i Karelia i Russland. Den ligger 267 km nord for Petrozavodsk, ved utløpet av elva Segezja på vestbredden av innsjøen Vygozero. Innbyggertall: 34 214 (2002). Byen ble grunnlagt i 1914, og har hatt bystatus side 1943. Sam Battaglia. Samuel «Teets» Battaglia (født 30. juni 1908 i Chicago, død 8. januar 1973 i Oak Park, Illinois) var en USA-amerikansk gangster og høytstående medlem av mafiaorganisasjonen Chicago Outfit. Battaglia blei tidlig med i gjengen 42 Gang sammen med Sam «Momo» Giancana. I 1924 deltok han under mafiasjefene Johnny Torrio og Al Capone i bandekrigen mot Dion O'Banion og gjengen North Side Gang. Mot slutten av 1930-tallet var Battaglia blitt en ledende lånehai og var høyt i hierarkiet i Chicago Outfit. Gjeldsofre som ikke kunne betale, blei ført til Battaglia i bakrommet på restauranten "Casa Madrid", der de blei banka opp eller drept. Battaglias tilnavn «Teets» sies å komme fra en slik hendelse. Et annet gjengmedlem stilte spørsmål ved behandlinga av en skyldner, og Battaglia skreik tilbake «Shaddup, or I'll bust ya in da teets!» (Hold kjeft, ellers slår jeg inn tenna på deg). I 1950 omfatta Battaglias rulleblad minst 12 tilfeller av tjuveri, ran og drap; han var mistenkt for sju mord. Han blei sett på som kronprins for Outfit-sjef Giancana. I et vitnemål for en senatskomite som undersøkte den organiserte kriminaliteten, påberopte Battaglia seg det femte grunnlovstillegget mer enn 60 ganger. På 1960-tallet kjempa Battaglia om å overta som øverste leder av Outfit etter toppsjefen Tony Accardo. Rivaler var Giancana, Sam DeStefano og Fiore «Fifi» Buccieri. I 1967 blei imidlertid Battaglia dømt til 15 års fengsel for utpressing. Han blei løslatt i 1972 og døde av naturlige årsaker året etter. Hockeyspilleren Bates Battaglia er barnebarnet til Sam Battaglia. Joleon Lescott. Joleon Patrick Lescott (født 16. august 1982 i Birmingham) er en engelsk landslagsspiller i fotball. Han er midtstopper og spiller nå for Manchester City i Premier League. Lescott debuterte på A-lagsnivå som 17-åring for Wolverhampton. Foran sesongen 2006/2007 ble han solgt til Everton. 25. august 2009 meldte Manchester Citys hjemmesider at Lescott hadde bestått de medisinske testene og var klar for klubben. De observante har merket seg at Lescott har et uvanlig høyt hårfeste og en spesiell pannelapp. Dette kommer av at han ble påkjørt av en bil utenfor barneskolen han gikk på, 5 år gammel. Lescott ble stygt skadet i hodet, men ble frisk igjen etter flere operasjoner. DS «Kong Hakon». DS Kong Hakon er et dampskip bygget i 1849 og montert sammen på stranden i Strømmen (Lillestrøm) for trekking av tømmermengder på den store sjøen Øyeren som er en del av Glommenvassdraget. Det ble fløtt store mengder med tømmer fra lengre opp i landet ned til området omkring Fredrikstad i 1800-tallet. Der hadde en stor sagbruksindustri oppstått for trelasthandelen. Som den første dampbåten på Øyeren ble det også tatt i bruk som passasjerbåt og var sendt ut på lystturer om søndagene. Den kunne makte å dra inntil 300 tylfter (12 stykker) tømmer i ett slep i maksvær, men for å gjør det raskere ble slepene langt mindre. Dampbåten var bygget i England og sendt i biter fram til Lillestrøm der den ble først sjøsatt i Nitelva under en stor seremoni om vinteren 1849. Den klarte ikke å ta unna de økende tømmermengdene, dermed ble det investert i en ny dampbåt med skovlhjul, DS «Øieren» som kom til Fetsund i 1862. St. Svithuns skrin. St. Svithuns skrin var relikvieskrinene til St. Svithun i Winchester og Stavanger Domkirke. St. Svithuns skrin i Winchester. Da Svithun av Winchester døde den 2. juli i år 862 ble han begravet ved katedralen i Winchester. Da en ny kirke ble reist hundre år senere, fikk hans jordiske levninger plass i et gyllent skrin 15.juli 971, og pilegrimer strømmet til Winchester for å be om sankt Svithun forbønn. I år 1093 ble det gylne skrinet overført til den katedralen som ble innviet det året. Dette skrinet ble ødelagt under den engelske reformasjonen. St. Svithuns skrin i Stavanger. Stavanger Domkirke ble påbegynt omkring år 1100 og ferdigbygget omkring år 1150. Domkirken hadde et armbein fra biskop Svithun som trolig lå i et skrin på høyalteret. Det er ikke kilder til hvem kirken opprinnelig ble vigslet til, men noen mener at det kan ha vært til treenigheten og andre sankt Svithun. Fra 1200-tallet og framover til reformasjonen var Svithun den viktigste helgenen. Muligens fikk kirken armbeinet da den ble innviet. Vi kjenner bare til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong Knut den mektiges tid, og siden i 1086 og 1150. Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204. Christopher Hohler mente i 1965 at relikvien må kommet til Stavanger før 1066, Elbjørg Haug mente i 2005 det var i kong Knuts kongeperiode og Knut Helle mente i 2008 at det kunne være så sent som i 1150. Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt den trekirken som sto der Domkirken står nå. Reformasjonen i 1537 førte til at mange gjenstander, relikvier og inventar med katolsk tilknytning ble ødelagt. St.Svithuns skrin ble trolig smeltet om i København. DS «Øieren». DS «Øieren» var et dampskip med byggenummer 3 fra Nylands mekaniske verksted som i 1860 hadde begynt med skipsbygging. Prøveturene startet i 1862, og 31. august 1863 ble den overlevert til Christiania Tømmerdireksjon som straks tok den i bruk som slepebåt. Den seilte fram til 1937 da den ble tatt ut av drift. Senere ble den hugget opp på Stasjonsstranda i Fetsund i 1944. Hjuldamperen DS «Øieren» med sine 100 hestekrefter var atskillig kraftigere enn forgjengeren DS «Kong Hakon», og hadde en imponerende trekkraft som viste seg å være blant de beste på innsjøen Øyeren. Som en lang, smal og elegant hjuldamper med høy overbygning midtskips samt styrehuset foran skorsteinen, gjorde den inntrykk på omgivelsene. Utseendet ble delvis kopiert til andre fartøy, inkludert søsterskipet DS «Glommen» fra 1874. Som hjuldamper hadde den større trekkraft enn et tilsvarende propelldrevet skip. I et forsøk i 1912 sammen med den propelldrevne «Mørkfoss» viste «Øieren» at den var best på brenseløkonomi. Den ga 25 kg trekkraft per kg kull mens «Mørkfoss» ga 15 kg trekkraft per kg kull. Et uvanlig problem med «Øieren» var at trekkraften var så stor at den kunne dra tømmeret under ringbommen. Et vanlig slep hadde ved 1882 vært på om lag 7000 tylft tømmer i over 20 ringbommer (1 tylft = 12 stykker). Skogsnegler. a>er (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i grupper på 20-30 stykker. Skogsnegler (Arionidae) er en familie landlevende snegler hvor de fleste artene lever i eller nær skogsområder. Skogsnegler hører til blant lungesneglene og gruppen av «nakensnegler» uten synlig skall. Utseende. Skogsnegler har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. De kan ligne på artene i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har en kjøl på den bakre delen av kroppen, samt at åndehullet er bak midten av kappa. Levevis. Skogsneger lever for det meste av ulike plantedeler, som de spiser. De har ikke tenner, men en raspetunge, som de kan raspe i seg maten med. Men noen arter spiser døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over, særlig brunskogsnegl spiser åtsler. Skogsnegler finnes på fuktige steder med skygge. De er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler de ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker de åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Skogsnegler er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger opptil 700 egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Eggene er klebrige og kan enkelte ganger bli hengende fast på fugler eller dyr og på den måten bli transportert til andre steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Systematisk inndeling. Denne systematiske inndelingen omfatter alle de europeiske artene, samt noen til. Æthelhun. Æthelhun (død 922) var en angelsaksisk biskop av Worcester. Han ble innviet til bispesetet i 915 da han etterfulgte den lærde Werferth. Han døde 7 år senere, i 922. Christian A.R. Christensen. Christian Arthur Richardt Christensen (født 17. desember 1906 i Skien, død 27. januar 1967 på Las Palmas) var en norsk pressemann, motstandsmann, forfatter og politiker som representerte Venstre. Han var en av forfatterne bak de politiske partienes fellesprogram som ble lansert foran Stortingsvalget i 1945. Han var den første ansvarlige redaktør i Verdens Gang. Christensen startet sin journalistiske karriere i 1926 i Dagbladet, før han gikk over i forlagsbransjen i 1934. I Aschehoug konsentrerte han seg i hovedsak om sakprosa og ga ut verk som "Familieboken" og "Verden i går og i dag", samt at han var redaktør for "Aschehoug Magasin". Som vararepresentant til Stortinget for Venstre møtte han opp under riksrådsforhandlingene etter utbruddet av andre verdenskrig i 1940. Som motstandsmann var han aktiv innen den illegale presse, og startet opp hjemmefrontavisen "Bulletinen" sammen med blant andre Einar Gerhardsen. Han satt arrestert flere ganger i 1941 og 1942, men fortsatte motstandsarbeidet etter at han ble sluppet fri. Han ble regnet som en ledende ideolog innen motstandsarbeidet, og bidro aktivt til formuleringer av programmer og fremtidsplaner. I 1944 ble Christensen Venstres representant i utformingen av de politiske partienes fellesprogram. Ved krigsslutt ble Christensen redaktør for Oslo-Pressen, som var et samarbeidsorgan utgitt av avisene i Oslo. Han var også en kort periode fungerende sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå. Christensen trakk seg samtidig ut av partipolitikken og hadde ønsker om at det ble dannet et politisk parti som gikk på tvers av tidligere politiske skillelinjer. Disse planene strandet da Paal Berg måtte gi opp planene om å danne samlingsregjering i 1945. Sentrale personer innen Hjemmefronten sto bak planene om å starte en ny og uavhengig avis i 1945. Christensen ble ansvarlig redaktør i Verdens Gang fra det første nummeret var på gaten 23. juni samme år. Samtidig fortsatte han forfatterskapet, der han ga ut populærvitenskapelige og samtidshistoriske bøker. Som redaktør sto Christensen i spissen for omleggingen til middagsavis i 1952. I forbindelse med at Knut Greve ble sidestilt Christensen som ansvarlig redaktør i 1953, fikk Christensen en ny kontrakt der det sto at han hadde ansvaret for det politiske stoffet og lederartiklene. Etter at Greve døde senere samme år, ble Oskar Hasselknippe ny ansvarlig redaktør ved siden av Christensen. Sammen ledet de avisen da VG gikk over i tabloidformat i 1963, til tross for at Christensen var skeptisk til populariseringen som denne utviklingen markerte. Som VG-redaktør var Christensen sentral innen det presseetiske arbeidet i Norge. Christensen var hovedforfatteren bak den første revisjonen av Vær Varsom-plakaten i 1956. Han sto også bak utformingen av redaktørplakaten i 1953. Han satt i stillingen som ansvarlig redaktør frem til sin død i 1967. Han fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boken "Norge under okkupasjonen" (1964). Han er bror til filmregissøren Nils-Reinhardt Christensen. Litteratur. "Martin Eide, "Saklighetens lidenskap. En biografi om Chr. A.R. Christensen". 2006 Gaustablikk. Gaustablikk er området rett øst for Gaustatoppen i Telemark, og er i dag synonymt med skisportsstedet Gaustablikk, som er Norges 7. største pr. 1. januar 2011. Olav og Didi Svartdal startet byggingen av Gaustablikk Høyfjellshotell i 1969, og døpte hotellet Gaustablikk. Området heter Kvitåvatn. I 2008 skiltes området som Gaustaområdet, etter vedtak i Tinn kommunestyre i oktober 2007. I dag er det Svartdals barn Lars og Britt Svartdal som driver hotell og Gaustablikk skisenter. Gaustablikk har 32 nedfarter (nr. 6 i Norge) på totalt 28 kilometer (nr. 8 i Norge). Skianlegget består av 7 heier, pluss at man er knyttet til Gaustabanen. Fjellheisen som stod ferdig i 2010 førte Gaustablikk opp på 7. plass i Norge også i fallmeterhøyde. (Kilde: Skiinfo.no) Gaustaområdet er pr. desember 2007 det skiområdet i Norge som har størst utbygging, og statistikker fra Statistisk Sentralbyrå viser at Tinn er den kommunen det bygges mest og dyrest i for tiden, dvs. 2007. (Kvadratmeterpris på 40 000 kroner, samt en utbygging på over 20 000 kvadratmeter hytter.) STS-125. STS-125 (også kjent som HST-SM4) er en pågående romferd til romteleskopet Hubble med den amerikanske romfergen "Atlantis". Etter å ha blitt utsatt flere ganger som følge av en systemfeil på Hubble, fant oppskytningen sted fra Kennedy Space Center klokken 20:01 norsk tid den 11. mai 2009. Målet med romferden er å levere to nye instrumenter, ekstra gyroskoper og batterier til romteleskopet slik at det kan holdes i drift til etterfølgeren, James Webb Space Telescope, skytes opp i 2013. STS-125 er det femte og siste planlagte vedlikeholdsoppdraget på Hubble, og den trettiende romferden med "Atlantis". Mannskap. Tall i parentes angir antall romferder den enkelte har vært med på, inkludert denne romferden. Merknader. Mannskapet består utelukkende av amerikanske astronauter fra NASA, hvorav tre har vært med på vedlikeholdsoppdrag på Hubble-teleskopet tidligere. Astronomen John M. Grunsfeld var med som ferdspesialist under STS-103 i 1999. Grunsfeld var også med på oppdraget STS-109 sammen med kollegene Scott D. Altman og Michael J. Massimino i mars 2002. IMAX-film. NASA har i samarbeid med Warner Bros. Pictures og IMAX Corporation utstyrt Hubble-teleskopet med et IMAX 3D-kamera under STS-125. Videomaterialet vil bli brukt i produksjonen av en dokumentar om romteleskopet. IMAX har tidligere produsert flere filmer relatert til verdensrommet, blant andre "Destiny in Space", "The Dream is Alive", "Mission to Mir", "Blue Planet", "Magnificent Desolation" og "Space Station 3D". Beredskapsplan. Ettersom Hubble befinner seg i en annen bane enn den internasjonale romstasjonen, vil ikke "Atlantis" ha mulighet til å dokke ved romstasjonen dersom det skulle oppstå problemer som krever reparasjon av romfergen før den kan returnere til Jorden. NASA har derfor planlagt redningsferden STS-400 med "Endeavour", som står i beredskap på rampe 39B ved Kennedy Space Center. Hvis "Atlantis" blir strandet ved teleskopet, vil mannskapet ha forsyninger og oksygen til å overleve ombord på romfergen i 23 dager. STS-400 vil kunne sendes opp bare ti dager etter at en eventuell nødsituasjon oppstår, og det er planlagt tre ulike strategier for en redningsoperasjon. Hugh Dowding. Hugh Caswell Tremenheere Dowding, 1st Baron Dowding (født 24. april 1882, død 15. februar 1970) var en britisk offiser og general (Air Chief Marshal) i Royal Air Force. Dowding var sjef for RAF Fighter Command under Slaget om Storbritannia. Dowding utdannet seg til flyger og meldte seg frivillig til Royal Flying Corps i desember 1913. Under første verdenskrig kommanderte han en skvadron jagerfly, men ble etter hissige diskusjoner med overordnede sendt tilbake til Storbritannia. I mellomkrigstiden fortsatte Dowding i RAF og på 1930-tallet utviklet som sjef for RAFs Fighter Command det såkalte Dowdingsystemet, et integrert luftforsvarssystem med radar, plotting av flyangrep og radiokontroll av egne fly. Utvikling av moderne jagerfly som Hawker Hurricane og Supermarine Spitfire var også prioritert av general Dowding. Dowding nådde pensjonsalder i juni 1939, men grunnet den spente internasjonale situasjonen ba han om å få fortsette og det ble innvilget. General Dowding blir gitt mye av æren for at britene vant slaget om Storbritannia. Bakgrunn. Hugh Dowding ble født i den skotske byen Moffat i 1882 og fikk sin tidlige utdannelse ved St. Ninian's Boys' Preparatory School i Moffat, en skole hans far hadde bidratt til å etablere. Etter å ha flyttet til England forsatte Hugh Dowding ved Winchester College og tok deretter militær utdannelse ved Royal Military Academy. Han tjenestegjorde deretter i ulike britiske kolonier i Royal Garrison Artillery. Militær karriere. Dowding tjenestegjorde i Gibraltar, Ceylon, Hongkong og India. Etter å ha returnert til Storbritannia tok han videre utdanning ved Army Staff College i januar 1912 før han ble postert til Garrison Artillery på Isle of Wight i 1913. Etter å ha fått interesse for fly fikk Dowding sivilt flysertifikat og var deretter ved den militære Central Flying School hvor han så fikk sine «vinger» som militærflyver. Selv om Dowding ble satt opp på Royal Flying Corps liste over reserver så returnerte han til Isle of Wight for å fortsette sin tjeneste der. Det var imidlertid kortvarig, og august 1914 sluttet han seg til Royal Flying Corps som pilot i No. 7 Squadron. Første verdenskrig. Under første verdenskrig ble Dowding sendt til Frankrike i 1915 og ble utnevnt til sjef for 16 Squadron. Etter Slaget ved Somme kom Dowding i konflikt med general Hugh Trenchard, øverstkommanderende for Royal Flying Corps over behovet for å la piloter med lang tjeneste hvile. Dowding ble derfor sendt tilbake til Storbritannia og selv om han ble utnevnt til brigadegeneral så han ikke mer aktiv tjeneste under første verdenskrig. Mellomkrigstiden. Hugh Dowding sluttet seg så til det nye separate flyvåpenet Royal Air Force og fikk erfaring i ulike seksjoner for opplæring, logistikk, utvikling og forskning. Dowdings hustru Clarence døde etter et kort ekteskap og han ble alene med deres sønn Derek. I 1924 ble Dowding, med rang av Air Commodore (tilsvarende brigader i Norge), utnevnt til stabssjef for RAF Iraq Command. I 1929 ble han utnevnt til Air Vice Marshal (norsk generalmajor) og ble med i Air Council. I 1933 ble Dowding utnevnt til Air Marshal (norsk generalløytnant) og han ble adlet året etter. I 1936 ble Hugh Dowding utnevnt til sjef for det nylig etablerte Fighter Command. I den stillingen var han ansvarlig for utviklingen av et luftforsvarssystem, senere kjent som Dowdingsystemet, et konsept han selv hadde ideen til. Sentralen for Dowdingsystemet var Fighter Commands hovedkvarter ved RAF Bentley Priory, et ombygd gods i den nordvestlige utkanten av London. Dowding var også aktiv i innfasing av moderne jagerfly, spesielt Hawker Hurricane og Supermarine Spitfire. I 1937 ble Dowding utnevnt til Air Chief Marshal (tilsvarende norsk general). Andre verdenskrig. Hugh Dowding skulle egentlig gå av med pensjon i juni 1939, men grunnet den spente internasjonale situasjonen så ble han bedt om å fortsette inntil mars 1940. Våren 1940 ble han igjen bedt om å fortsette, først til juli og så til sist til oktober 1940. Under Slaget om Frankrike i mai og juni 1940 var britene under sterkt press fra Frankrike om å avgi jagerfly for å støtte de allierte hærstyrkene, men Dowding argumenterte sterkt mot dette da han var redd for at det ville føre til en sterk svekkelse av forsvaret av Storbritannia. Da den allierte motstanden i Frankrike kollapset samarbeidet Dowding tett med Air Vice-Marshal Keith Park, sjef for "11 Fighter Group" med å organisere jagerflydekning av evakueringen av det britiske ekspedisjonskorpset i operasjon Dynamo, fra Dunkirk. Gjennom sommeren og høsten 1940 motsto Dowdings Fighter Command, i Slaget om Storbritannia, det tyske Luftwaffes angrep. I tillegg til den store betydningen selve Dowdingsystemet hadde for det britiske luftforsvaret så gjorde han mye for å skaffe ressurser til sine styrker, som erstatningsfly og flyvere. Dowding sørget også for å ha en solid reserve og ikke på noe tidspunkt under slaget var over halvparten av Fighter Commands styrker avsatt til kampsonen over det sørøstlige England. Selve gjennomføringen av slaget overlot Dowding for det meste til sine underordnede sjefer. Flyverne i Fighter Command så «Stuffy» Dowding som en distansert leder, men en som samtidig brød seg om sine menn og han refererte ofte til sine «dear fighter boys» som sine «chicks». Hans sønn Derek var en av dem, han var flyver i "74 Squadron". På grunn av hans brilliante og detaljerte forberedelse av Storbritannias luftforsvarsstyrker mot et mulig tysk angrep og hans forsiktige styring av ressurser under selve slaget blir Dowding i dag vanligvis gitt hovedæren for landets seier i Slaget om Storbritannia. Dowdings påfølgende avgang (han gikk motvillig av med pensjon) har blitt knyttet til hans vanskelige temperament og manglende diplomati og politisk sans i de interne konfliktene i RAF. Hans avgang har spesielt blitt koblet til diskusjonen om «Big Wing», hvor en rekke offiserer argumenterte for å utkjempe avgjørende slag med Luftwaffe, i stedet for Dowdings bruk av en mer forsiktig strategi (Fabianstrategi). En annen årsak som blir nevnt for hans avgang er Fighter Commands manglende evne til å møte tyske bombetokt om natten. Den nyutnevnte Chief of the Air Staff, Air Chief Marshal Charles Portal avsatte Dowding fra stillingen som øverstkommanderende for Fighter Command i november 1940. Etter fratredelsen ble Dowding sendt til USA i et spesialoppdrag for Ministry of Aircraft Production, der gjorde han seg imidlertid upopulær ved sin åpenhjertighet. Ved tilbakekomsten i 1942 gjorde han en studie i bruken av RAFs personell, før han ble endelig pensjonert i juli 1942. Året etter ble han adlet, som Baron Dowding of Bentley Priory. Pensjonstilværelse. I sin pensjonstid ble Dowding interessert i spiritualisme og skrev bøker og holdt foredrag om emnet. Han avviste tradisjonell kristendom og sluttet seg til Teosofisk Samfunn. Sammen med sin andre kone, Muriel Dowding, engasjerte han seg også i arbeidet for dyrenes rettigheter og ble vegetarianer. På sine eldre dager ble Dowding stadig mer bitter på hva han anså som RAFs dårlige behandling av han, at et forslag om å utnevne han til Marshal of the Royal Air Force ble lagt til side anså han som nok en fornærmelse fra sin gamle tjenestegren. Hugh Dowding ble med årene stadig mer plaget med leddgikt og måtte de siste årene av sitt liv benytte rullestol. Dowding døde i sitt hjem i Tunbridge Wells, Kent, den 15. februar 1970, 87 år gammel. I en minnegudstjeneste i Westminster Abbey ble hans aske stedt til hvile under the Battle of Britain minnevindu i kirkens Royal Air Force kapell. Minnesmerker. Statue til minne om Hugh Dowding Andre monumenter til minne om Dowding finnes i hans fødeby Moffat og i Royal Tunbridge Wells hvor han bodde sine siste år. Det er også en byste av han i the War Memorial Cloister ved Winchester College. Mangschou. Mangschou er et norsk forlag som ble etablert i 1997. Forlaget utgir barne- og ungdomsbøker samt enkelte bøker med lokal tilknytning. Redaksjonen holder til i Bergen. Rustad Idrettslag. Rustad Idrettslag (stiftet 8. november 1967) har, per. 30. april 2004, ca. 990 medlemmer. Klubben har egen fotballgruppe, barneidrettsgruppe, friidrettsgruppe og langrennsgruppe. Områdene som sogner til klubben er Bogerud, Rustad og Skullerud som ligger sør-øst i Oslo. Rustad har eget baneanlegg med klubbhus på Bogerudmyra. Anlegget ligger ved siden av Rustad skole som også benyttes av idrettslaget. Pseudergolini. Pseudergolini er en artsfattig gruppe av sommerfugler som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent åtte arter, som lever mellom Burma i vest og Ny-Guinea i øst. Plasseringen av denne gruppen er usikker, noen har ment de burde høre til i underfamilien Cyrestinae, andre resultater tyder på at Pseudergolini bør regnes som en underfamilie for seg. Sommerfuglene lever i primærskog (relativt uberørt skog). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50 – 70 mm), kraftig bygde sommerfugler med brede, ikke flikete vinger. Grunnfargen er mørkebrun ("Amnosia"), brunoransje ("Pseudergolis") eller mørkt blålig ("Dichorragia", "Stibochiona"). "Amnosia decora" har et hvitt eller lyseblått skråbånd på forvingene, "Pseudergolis" har flere tynne, mørke, bølgete tverrlinjer mens de to andre slektene har spredte, lyseblå eller -grønne flekker. Antennene er tynne og rundt halvparten så lange som forvingene. Noen har øyeflekker på bakvingenes underside. Thore Skogman. Elof Lars Tore Skogman, kjent som Thore Skogman, (født 9. mars 1931 i Hallstahammar, død 9. desember 2007 i Gävle) var en svensk sanger, komponist, tekstforfatter, skuespiller og musiker. Han var en av Sveriges mest populære sangere, og var også godt kjent og populær i Norge. Biografi. Thore Skogman var sønn av reparatør Elof Skogman og Inez Skogman, født Karlsson. Før sangkarrieren var han regnskapsmedarbeider på Bultfabriken i Halstahammar 1945–55 og assisterende salgssjef hos AB John H Ericsson i Västerås 1955-58. Han var ansatt i reklameavdelingen hos plateselskapet Cupol i Stockholm 1958-61 og hos Bonniers Folkbibliotek 1961-62. Han var frilans sanger fra 1961. Skogman debuterte på scenen i en amatørrevy i Hallstahammars folkpark i 1950, der han framførte sin første sang "Hemlängtan", som senere ble omdøpt til "Ensam jag är" og som ble en av hans største platesuksesser. Han sendte inn visene sine til forskjellige plateselskaper og forlag i Stockholmsområdet, og hans sang "Älgjakten" ble i 1953 gjort på plate av Kvartetten Synkopen. Senere fikk han kontrakt med Southern Music, som i 1955 ga ut Skogmans første plate, "Man måste vara om sej och kring sej" / "Maskerad". Samme året deltok han i radioprogrammet "På styva linan" sammen med kusinen May-Lis. I 1958 slo Skogman seg ned i Stockholm og begynte å arbeide med PR for plateselskapet Cupol, samtidig som han tok hånd om en del innspillinger med den kjente trekkspillvirtuosen og låtskriveren Carl «Calle» Jularbo. Etter at han deltok i radioprogramserien "Frukostklubben" skjøt karrieren for alvor fart. I 1959 kom "Storfiskarvalsen" og "Penninggaloppen", som økte populariteten hans enda mer. Sistnevnte sang var hans versjon av norske Vidar Sandbecks "Pengegaloppen", som ble tilsvarende populær i Norge. I mange år turnerte Thore Skogman i folkeparkene, ofte sammen med trekkspillakkompagnatøren Carl-Einar Schierman. Han skrev jevnlig nye viser, ikke bare for seg selv, men også for andre artister. Lily Berglund og Inger Jacobsen (i norsk versjon) sang inn "Fröken Johansson och jag", Siw Malmkvist gjorde "Bergsprängartango" og Sven Ingvars fikk "Fröken Fräken" og "Min gitarr". Lasse Lönndahl sang "Twist till menuett" i Melodifestivalen 1963. Laila Westersund fikk to humoristiske låter, "Jag heter Vivan" og "Örsprånget från Harsprånget". Norske Jan Høiland spilte i 1968 inn "Tiotusen röda rosor", som havnet på Svensktoppen og ble både Høilands mest kjente og en av Skogmans mest populære sanger. På 1960-tallet spilte Thore Skogman i fire langfilmer. "Tre dar i buren" og "Tre dar på luffen" kom henholdsvis i 1963 og 1964. I begge filmene spilte han mot blant annet Anita Lindblom. I 1965 kom "Pang i bygget", der han og Lill-Babs sang "Pop opp i topp", ei låt som popgruppa Dag Vag også spilte inn i 1982. I 1967 kom filmen "En sån strålande dag". Skogman var ofte på radio og TV på 1960-tallet. Han var programleder for radioprogrammene "Det ska vi fira" og "Thores trekvart" (med Julia Caesar og Robert Broberg). Foran Sveriges omlegging til høyrekjøring i 1967 laget han TV-programmet "Onkel Thores stuga". Sammen med Eva Bysing satte han i 1972 opp et bejublet kroshow på Berns i Stockholm, et show som også ble spilt på Kronprinsen i Malmö. I 1979 havnet han i operettenes fortryllende verden, og spilte Sigismund i "Vita Hästen" ("Sommer i Tyrol") på Säffleoperan. Året etter spilte han Paris i "Sköna Helena" ("Den skjønne Helena") på samme scene. Han spilte rollen som Bonni i "Czardasfurstinnan" ("Czardasfyrstinnen") på Oscarsteatern i Stockholm i 1981. For Säffleoperan skrev han «musipretten» "Kriga för kärleken", som handlet om. På 1990-tallet spilte han flere somre folkelystspillet "På Kalle Västmans veranda" sammen med Berith Bohm og Eva Bysing. I 1996 var det premiere for Skogmans musikal "Guldhatten" på Säffleoperan med Monica Silverstrand og Laila Westersund i hovedrollene. Thore Skogman ble forbundet med sangbar trekkspillmusikk, men musikken hans spente over mange forskjellige stilarter. I senere år skrev han for eksempel klassisk musikk for piano og fiolin. Som sanger opptrådte han også i de mest skiftende sammenhenger. Blant annet gjorde han kirkekonserter og sang på rockeklubber. I STIMs (tilsvarende TONO i Sverige) verksregister står Thore Skogman som opphavsmann til 1023 låter, hvilket er rekord. 22 av låtene hans har vært på Svensktoppen, 11 av dem med ham selv som sanger. Skogman var ikke bare sangforfatter, han ga også ut bøker. "Samlade tankar på pränt" kom i 1981, og seks år etter ga han ut ei bok med limericker, "Rim utan reson", og dessuten sangboka "Sjung med Skogman". I 1997 kom notealbumet "Öppna ditt hjärta", som inneholdt flere av hans komposisjoner, og i 2000 ga han ut "Thore - i rimighetens namn". Et museum over Thore Skogman, "Thore-stugan", finnes i Årjäng kommune. Det inneholder sceneklærne hans, bilder og avisutklipp. I begynnelsen av desember 2007 brakk Thore Skogman beinet og ble lagt inn på sykehus i Gävle. Han fikk slag og døde 9. desember. Skogman i Norge. Thore Skogman var kjent og kjær også i Norge. Flere av sangene hans ble populære også i her, han gjorde turnéer i Norge, og flere norske artister spilte inn sanger av ham med stor suksess. Jan Høilands innspilling av "Tiotusen röda rosor" er allerede nevnt. Arve Opsahl spilte inn en versjon av "Jämtgubben", på norsk kalt "Medisin, medisin med det samme". Lille Eris sang "Jeg vil ha en liten hund", med melodi av Thore Skogman og norsk tekst av L.A. Solstad (svensk tekst Kicki Oscarsson). Thore Skogman deltok på fire "Refrenget"-plater sammen med Inger Jacobsen mellom 1967 og 1977. Han laget også to LP-er og skrev flere sanger sammen med Jan Borseths orkester. I tillegg til dette spilte Thore Skogman inn flere av Vidar Sandbecks viser i svensk versjon, deriblant "Penninggaloppen" ("Pengegaloppen"), som ble en av Skogmans første store slagere i 1959. I 1976 ga han ut plate på norsk, "Svenske Skogman med norsk tunge". Slaget om Dunkerque. Slaget om Dunkerque fant sted i månedsskiftet mai-juni 1940 ved havnebyen Dunkerque i Frankrike. En stor styrke britiske og franske soldater ble evakuert med båt etter å ha blitt omringet av tyske styrker, selve evakueringen ble utført under kodenavnet Operasjon Dynamo. Eksterne lenker. Dunkerque, slaget om Ukkusissat. Ukkusissat (tidligere "Uvkusigssat") er ei bygd i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 186 innbyggere pr 1. januar 2006, og ligger ca. 45 km fra Uummannaq by. Ikke langt fra bygda ligger et lite fjell med samme navn som byen. På dansk kalles det "Store Malene". Skolen i bygda heter Atuarfik Pilerfik, og ble i 2003 kåret til «Årets skole» (Årets Atuarfitsialak). Mahmood Amiry-Moghaddam. __NOTOC__ Mahmood Amiry-Moghaddam, også skrevet Moghadam Mahmood R Amiri, (født 21. april 1971) er en norsk-iransk hjerneforsker og menneskerettighetsforkjemper. Mahmood Amiry-Moghaddam vokste opp i byen Kerman hundre km sør for Teheran i Iran. Han kom til Norge som politisk flyktning via Pakistan i 1985. Amiry-Moghaddam fikk legeutdannelse ved Universitetet i Oslo og tok senere doktorgrad ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap. I 2004 fikk han Hans Majestet Kongens gullmedalje for beste medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Nobelprisvinneren Peter Agre, som mottok nobelprisen i kjemi i 2003, har vært en nær samarbeidspartner for Amiry-Moghaddam. Amiry-Moghaddam tilbrakte ett år som postdoktor ved Harvard medical school i 2006. Mahmood Amiry-Moghaddam ble tildelt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere i 2008. Prisen ble overrakt av Hans Majestet Kong Harald. I dag jobber han som forsker ved Senter for Molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo og driver nettsiden Iran Human Rights der han informerer om overgrep begått av presteregimet i Iran. Mahmood Amiry-Moghaddam er en engasjert samfunnsdebattant og menneskerettighetsforkjemper. Han mottok den norske Amnesty Internationals menneskerettighetspris i 2007 for sitt engasjement i menneskerettighetsbrudd i Iran. François Darlan. François Darlan (født 7. august 1881, død 24. desember 1942) var en fransk marineoffiser. Darlan steg i gradene og ble tilslutt flåteadmiral og en sentral person i Vichy-regimet i det okkuperte Frankrike. Rita. Rita er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på "-rita", som for eksempel "Margarita", "Margherita" eller "Marita". "Rita" har navnedag 17. februar i Finland, 6. mai i Sverige og 27. juli i Norge. "Riitta" har navnedag 1. februar i Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rita i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Rita var blant de mest populære navnene på norske jentebarn på 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Universitetsbiblioteket i Agder. Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) er en del av Universitetet i Agder, og er primært en "informasjonsressurs" for tilhørende studenter og forskere. UBA yter også tjenester til enkeltpersoner, nærings-, utdannings- og kulturlivet. Samlingene består av ca. 300 000 bøker, 14 000 notetrykk, DVDer og musikkCDer, tilgang til 18.500 elektroniske tidsskrifter samt 1400 løpende trykte tidsskrifter – innenfor universitetets fagområder. 120 000 utlån registreres årlig og nær 400 000 besøker universitetsbiblioteket. Bibliotekets samlinger er registrert i BIBSYS. Biblioteket har fem avdelinger lokalisert i Arendal, Grimstad og Kristiansand. "Else-Margrethe Bredland" er bibliotekdirektør ved UBA. Kristiansand lærerhøgskole. Holt seminar ved Holt kirke. Kristiansand lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning. Skolen ble etablert som Holt seminar eller mer korrekt "Christiansands Stiftsseminarium på Holt" i 1839. Denne første lærerskolen var lokalisert på prestegården ved Holt kirke. Det ble utdannet 445 elever i den perioden seminaret var på Holt. Blant studentene finner vi Jørgen Løvland (1865) Velle Vellesen, Jonas Vellesen, Torkell Mauland og Arne Garborg (1868–70). Seminaret flyttet til Kristiansand i 1877, og fikk betegnelsen "Kristiansand lærerskole" fra 1902. Skolen fikk navnet "Kristiansand lærerhøgskole" i 1977. Sørlandets barnehagelærerutdanning, etablert 1963, ble innlemmet i lærerhøgskolen i 1973. "Kristiansand lærerhøgsole" ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder. Blant skolens rektorer finnes Andreas Faye og Vetle Vislie. Byggma. Byggma ASA (Byggma Group) er leverandør av byggevarer til forhandlere og forbrukere. Byggma ble etablert i 1997 for salg og markedsføring i Norge og ble direkte notert på Oslo Børs. Konsernet har hovedkontor på Vennesla i Vest-Agder. Samme adresse som Norsk Wallboard som 2003 skiftet navn til Huntonit. Eksterne lenker. Vennesla Ringenes herre (1978). Tolkien i 1916 iført britisk uniform "J.R.R. Tolkiens Ringenes herre" (engelsk: "J.R.R Tolkien's The Lord of the Rings") er en animert fantasy-film regissert av Ralph Bakshi. Det er en tilpasning til første halvdel av J. R. R. Tolkiens "Ringenes herre". Filmen starter i Midgard og følger en gruppe med Hobbitter, alver, mennesker, dverger og trollmenn som starter et brorskap. De setter ut på en jakt for å ødelegge den ene ringen laget av Mørkets Herre Sauron, og dermed forsikre hans død. I filmen hører man stemmen til William Squire, John Hurt, Michael Graham Cox og Anthony Daniels. Manuskriptet ble skrevet av Peter S. Beagle, basert på en tidligere kladd av Chris Conkling. Regissør Ralph Bakshi kom uventet over Tolkiens skriverier tidlig i sin karriere, og gjorde flere forsøk på å produsere "Ringenes herre" som en animasjonsfilm før han fikk støtte fra produsent Saul Zaentz og distributør United Artists. Filmen er kjent for sitt utvidede bruk av rotoscoping, en teknikk hvor scene først blir filmet live, og så omgjort til animasjon på ark Selv om filmen var en finansiell suksess, så fikk den mikset reaksjon fra kritikerne, og de originale produsentene nektet å gi midler til en oppfølger for å dekke resten av historien. Sett bort ifra dette så tente det en ny interesse for Tolkiens skriving, og inspirerte til produksjon av flere tilpasninger til histroien. Historien. Tidlig i Midgards andre tideverv så smir alvesmeder de nitten alveringene for dødelige menn, dvergherrene og alvekongene. På samme tidspunkt smir Mørkets Herre Sauron den ene ringen som skal herske over alle. Når den siste alliansen av alver og menn bryter sammen så faller ringen i Prins Isildur fra den andre siden av havet, og etter at Isildur blir drept av orker, så blir ringen liggende på bunnen av elven Anduin. Igjennom tidene så fanger Sauron de ni ringene lagd for menn og gjør dem om til ringskrømter, forferdelige skapninger som saumfarer verden på jakt etter den ene ringen. Ringen ble funnet av to venner, hvorav den ene, Sméagol, ble så fristet av ringens kraft at han drepte sin venn Déagol for å få den. Ringen forkvaklet ham om til et forvridd, gurglende vrak kjent kun som Gollum. Han «kosteligste» ring ble senere oppdaget og tatt av Hobbitten Bilbo Lommelun ved en tilfeldighet. Flere år senere, under Bilbos bursdagsfeiring i Hobsyssel, så kommer trollmannen Gandalv og forteller ham at han skal forlate ringen hos Frodo Lommelun. Bilbo sier seg enig, og forlater Hobsyssel. Sytten år går, og Gandalv finner ut at Hobsyssel er i fare: onde makter har funnet ut at ringen er i Lommelunernes besittelse. Gandalv møter Frodo for å forklare ringens historie og faren den utgjør for alle i Midgard. Frodo forlater sitt hjem, og tar ringen med seg. Han er sammen med tre hobbittvenner, Pippin, Munti og Sam. Etter en heseblesendes flukt fra ringskrømtene som jaget dem så kommer endelig hobbitene til Bri, hvor de møter Aragorn (som først ble introdusert som Strider), en venn av Gandalv, som leder dem resten av veien til Kløvendal. Frodo blir stukket av en kniv innsvøpt i ond magi av ringskrømtet heksekongen fra Angmar på toppen av Blåstertoppen. Deler av kniven forblir i såret, og han blir sykere etterhvert som reisen fortsetter. Ringskrømtene tar dem igjen rett etter at de har møtt på alven Legolas, og ved en grunn elv like utenfor Kløvendal så blir ringskrømtene slukt av den forheksede elven. I Kløvendal blir Frodo helbredet av stedets herre, Elrond. Han møter Gandalv igjen, som er holdt fange av trollmannen Sarumann, som planlegger å slå seg sammen med Sauron, men som også ønsker ringen for seg selv. Bilbo, Gandalv og de andre diskuterer om hva de skal gjøre med den ene ringen, og Frodo melder seg frivillig til å dra til Mordor, hvor ringen kan bli utslettet. Frodo drar fra Kløvendal med åtte kompanjonger: Gandalv; Aragorn; Boromir, sønn av riksforstanderen i Gondor; Legolas; Gimli dvergen; og Frodos originale følge på tre hobbiter. Deres forsøk på å krysse Tåkefjellene blir avskåret av mengder snø, og de blir tvunget til å ta veien under fjellene gjennom Moria. Moria var et oldtids dvergrike, men er nå fullt av orker og andre onde skapninger, og Gandalv faller ned i en avgrunn etter å nedkjempet en balrog. De gjenværende åtte medlemmene av brorskapet fortsetter gjennom alvporten Lothlórien, men Boromir forsøker å ta ringen fra Frodo. Frodo bestemmer seg for å forlate de andre for å fortsette på reisen alene, men trofaste Sam insisterer på å slå følge med ham. Boromir blir drept av orker mens han prøver å forsvare Munti og Pippin. De blir fanget av orkene, som har som mål å ta dem med til Jarnagard gjennom landet Rohan. Hobbitene rømmer og flykter inn i Fangornskogen hvor de møter Treskjegg, en gigantisk trelignende skapning. Aragorn, Gimli og Legolas sporer Munit og Pippin; de finner til slutt små fotavtrykk og følger dem inn i Fangornskogen. Der finner de Gandalv, som de trodde døde i minene i Moria. De fire rir til Rohans hovedstad Edoras, hvor Gandalv forteller Kong Théoden at hans folk er i fare. Aragorn, Gimli og Legolas reiser da videre til forsvarsverket Helmsdjupet. I mellomtiden så skjønner Frodo og Sam at Gollum forfølger dem, og fanger ham. Frodo får medfølelse med ham, og lar ham leve i bytte mot at han leder dem til Dommedagsberget. Gollum lover å lede dem til en hemmelig inngang inn i Mordor. Ved Helmsdjupet så kjemper Théodens menn for å motså angrepet fra orkene som er sendt av Sarumann. Gandalv ankommer neste morgen med Rohans riddere, akkurat i tide, og utsletter orkehæren. Produksjon. Regissør Ralph Bakshi ble introdusert til "Ringenes herre" i midten av 50-tallet, dette var når han arbeidet som animator for Terrytoons. I 1957 så startet den unge animatoren å overbevise mennesker at historien kunne fortelles med animasjon. På den tiden så tilhørte historiens rettigheter til Walt Disney, men i 1968 så ble rettighetene gitt videre til United Artists, hvor filmmakerne Stanley Kubrick og John Boorman begge prøvde å tilpasse historien. Metro-Goldwyn-Mayer-kontoret var lokalisert i samme bygning, og Bakshi snakket med daværende president Dan Melnick. «Jeg trodde han ville forstå hva "ringene" betyr, fordi UA forsto ikke.» Bakshi og Melnick gjorde en avtale med Mike Medavoy at United Artists skulle kjøpe Boormans manuskript. «Boormans manus kostet tre millioner USD, så Boorman var glad ved svømmebassenget, skrek og lo og drakk, fordi han fikk tre millioner USD for at manuskriptet hans skulle forkastes» Likevel, etter at Melnick hadde fått fyken hos MGM, så falt avtalen igjennom. Bakshi kontaktet da Saul Zaentz (Som hadde hjulpet med midler til "Fritz the Cat") for å spørre om han kunne produsere "Ringenes herre", og Zaentz var med. Før produksjonen startet så ble den originale tredelstilpasningen forhandlet ned til to deler hos United Artists, og Bakshi møtte Tolkiens datter Priscilla for å diskutere hvordan filmen burde bli lagd. Hun viste ham rommet hvor faren satt og skrev og tegnet. Bakshi sa, «Mitt løfte til Tolkiens datter var å være tro mot boka. Jeg ville ikke komme til å si, 'Hei, kast ut Gollum og endre disse to figurene.' Min jobb var å si, 'Dette er hva geniet sa.'» Regi. Bakshi hovedsinnflyttelse på filmens artistikk var klassiske illustrasjoner slik som Howard Pyle og N. C. Wyeth; han påsto at ingen dalevende illustratører hadde en innflytelse på filmens stil. Manuskriptskrivning og utvikling. Et tidlig utkast av filmen ble skrevet av Chris Conkling, som fortalte størstedelen av historien med tilbakeblikk, fra Muntis ståsted. Etter at Bakshi og Zaentz så Conklings første utkast så kalte de inn fantasy-forfatteren Peter S. Beagle for å omskrive stykket. Ifølge hjemmesiden til utgiveren Conlan Press så skrev Beagle flere utkast av manuskriptet for kun 5 000 USD, men han hadde fått løfte fra Saul Zaentz at han skulle leie han inn til andre bedre betalte prosjekter senere. Zaentz gikk senere tilbake på de løftene. Filmen har noen avvik fra boka, men alt sett under ett så følger den Tolkiens fortelling ganske presist. Under tilpasningsprossessen så sa Bakshi at noen elementer i historien «måtte utelates, men ingenting av historien har egentlig blitt endret.» Filmen forkorter kraftig ned på Frodos reise fra Lommekroken til Bri. Han hopper over bonden Maggots hus, Frodos hus i Bukkland, og huset til den mystiske Tom Bombadill langt inne i Gamleskogen. Maggot og hans familie, og Bombadill og hans kone Goldberry er derfor alle fjernet, sammen med Feite Bolger, en hobbit som slår seg sammen med Frodo i begynnelsen. Ifølge Bakshi så er figuren Tom Bombadill «droppet» fordi «han dro ikke historien videre.» Noen endringer var i klesbruken. For eksempel: Sarumann den Hvite får tittelen «Sarumann av Mange Farger» som i Tolkiens roman. I den så brukte han i utgangspunktet hvit, men modifiserte kåpen sin. Likevel, i filmen så er kåpen hans verken hvit eller farget, men har forskjellige skyggelegginger av rød. Legolas går i sølv og grå klær, selv om han i boka er «kledd i grønt og brunt». Aragorn gikk også i «rusten grønn og brun» i boka, men hans utstyr har forskjellige skyggelegginger av brunt i filmen. Boromir har på seg en hornhjelm, selv om det ikke er nevnt i boka. I scenen hvor ringskrømtene ankommer hobbitens rom og flenger opp sengene deres, men finner ut at de ikke er der, er ikke i boka, bare ettervirkningene av det. Tolkien antyder også at angrepet som ble gjort av ringskrømtenes agenter i Bri kanskje inkluderte en Bill Ferny, ikke ringskrømtene selv (Selv om de var tilstede i byen). Avbildningen av slaget om Helmsdjupet skiller seg litt fra noen detaljer i boka. Festningen selv er kalt «Helmsdjupet» i filmen, mens i boka var den kalt «Hornburg», og «Helmsdjupet» er navnet på dalen hvor festningen er lokalisert, eller mer presist, fjellkløften bak festningen. Den eksplosive sprengningsilden, her «Jarnagardflammen», blir vist som magiske prosjektiler skutt fra Jarnagard selv. Éomer er vist som en sviker funnet av Gandalv; sammen så redder de Helmsdjupet. I boka så var han tilstede under kampen, og Gandalv ankommer med Erkenbrand. Animasjon. Publisiteten til filmen annonserte at Bakshi hadde laget «første filmmaleri» ved å benytte «en helt ny teknikk innen filmlaging» Mye av filmen benyttet seg av levende bilder som så ble rotoscopet for å lage et animert utseende. Dette sparte masse produksjonskostnader og ga de animerte figurene et mer realistisk utseende. Animasjonshistoriker Jerry Beck skrev i "The Animated Movie Guide" at «frem til nå så har ikke animerte filmer avbildet massive kampscener med hundrevis av figurer. Ved å bruke rotoscoping kunne Bakshi spore veldig komplekse scener fra de levende bildene og følge dem inn i animasjonen, og dermed dra fordeler av kompleksiteten levende bilder kan fange uten å måtte punge ut med de ekstreme kostnadene det er ved levende film.» Illorsuit. Illorsuit (tidligere stavet "Igdlorssuit") er ei bygd i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 93 innbyggere pr. 1. januar 2006, og ligger ca. 100 km fra Uummannaq by. Den ligger på en øy med samme navn, og øyas danske navn er "Ubekendt Ejland" («den ukjente øya»). Øya er 468 km² stor. Bygdas skole heter Atuarfik Illorsuit, og hadde 29 elever fordelt på fire klasser i 2006. Petra (navn). Petra er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Peter som kommer fra gresk "Πέτρος" «Petros» gjennom latin "Petrus", en oversettelse av arameisk Kefa, som betyr «stein» eller «klippe». Petra har navnedag 29. juni i Sverige og Finland og 1. august i Norge. Utbredelse. Petra er et svært vanlig navn i Tyskland. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Petra i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Suomi M-31. Suomi M-31 SMG er en finsk maskinpistol. Våpenet ble utviklet av den finske våpendesigneren Aimo Lahti på 1920-tallet. Den første prototypen kom i 1922, og i 1926 var det første fungerende våpen klart, kamret for 7,65 x 21 mm Luger ammunisjon som var det finske militære standardkaliberet. Våpenet ble adoptert av den finske forsvar i 1931 med navnet «Suomi-KP Model 1931» (KP-31). Den ble også rekonstruert til å bruke 9 x 19 mm Luger ammunisjon. Under vinterkrigen fikk den finske hæren utlevert ca 4 000 stk. Den fikk raskt gode ord på seg og ble populær blant soldatene. Det eneste de klagde på var rekylen som tvang løpet oppover. Dette ble senere løst ved å montere en munningshette som ledet kruttgassene opp, og derved holdt løpet nede. Siste året den ble produsert var i 1944 og totalt ble det produsert ca. 56 000 stk. Eksport. Våpenet ble produsert av det finske selskapet «Tikkakoski Oy», og ble også lisensiert til danske "Madsen", svenske Husqvarna, og sveitsiske "Hispano Suiza". Det ble også eksportert i stor grad til de baltiske land. Sverige. I Sverige fikk den navnet Kulsprutepistol m/37 (Kpist m/37) og ble kamret for 9 x 20 mm Browning patronen som ble brukt i 07 pistolen. De første eksemplarene ble laget i Finland, men etter hvert ble de laget på lisens i Sverige. Den ble senere ombygd for å bruke 9 x 19 mm Luger patronen, som gikk under navnet "Patron m/39" i Sverige. Disse maskinpistolene fikk navnet "Kulsprutepistol m/37-39". Totalt ble det produsert 35 000 Kpist m/37-39 hos Husqvarna. Massakren ved Arvada misjonærskole. Arvada misjonærskole massakeren henviser til drapene på to personer i Arvada, Denver, Colorado. Like etter midnatt, natt 10. desember 2007 skjøt og drepte Matthew Murray 26 år gamle Tiffany Johnson og 23 år gamle Philip Crouse ved en misjonærskole i Arvada ved Denver, Colorado. To menn i 20-årsalderen ble skadet. Alle fire var ansatte ved skolen som tilhører misjonsorganisasjonen Youth with a Mission, i Norge kjent som Ungdom i Oppdrag. Misjonssenteret huser studenter fra hele verden som vil trenes opp til kristne misjonærer. Samme person stod bak skytingen ved en kirke i Colorado kun timer senere. Gjerningsmannen ble der skutt og drept av sikkerhetsvakter. Jeju by. Jeju er en by i den sørkoreanske provinsen Jeju, som består av øya med samme navn. Antall innbyggere er vel 360 000. I juli 2006 ble det etter en folkeavstemming bestemt at byen Jeju skulle slås sammen med regionen Bukjeju, slik at den nye regionen omfatter hele den nordlige delen av øya Jeju. Jeju by er videre oppdelt i 19 "dong", fire "eup" og tre "myeon". Byen Jeju er kjent for sine milde vintre. På grunn av den gunstige geografiske plasseringen mottar byen det aller meste av turisttrafikken inn og ut av øya som teller over 4 millioner årlig, i hovedsak fra Korea, Kina og Japan hvert år. Stedet har en godt utviklet tjenestenæring, som blant annet inkluderer flere casinoer. Grensa mellom Jeju by og Seogwipo som dekker den sørlige delen av øya, krysser blant annet øyas høyeste fjell Hallafjellet. Blant Jejus viktigste attraksjoner er Samseonghyeol-hulene, Hallafjellet nasjonalpark og verdens største botaniske hage, Bunjae Artpia. Jeju er det viktigste trafikknutepunktet for hele provinsen Jeju, hvor en blant annet finner øyas eneste internasjonale flyplass, Jeju internasjonale lufthavn. Havna i byen er også den største på øya. Byen er også utgangspunkt for øyas viktigste veier. Historie. Byen har alltid spilt en sentral rolle i utvikliongen av øya. Samseonghyeol-hulene skal være hjem for de tre forfedrene til Jejus befolkning og finnes sentralt i byen. Utviklingen av byen har vært rask og betydelig siden 1970-åra. Shin Jeju eller nye Jeju ble planlagt og etablert for noen tiår siden, med utvikt mot den internasjonale flyplassen, og huser mange av administrasjonens bygninger. Byen ble skilt administrativt fra omlandet Bukjeju i 1955. Etter en folkeavstemming i 2005 ble det bestemt at de to provinsene skulle fusjonere med virkning fra juli 2006. Tilsvarende sammenslåing skjedde sør på øya, der Seogwipo fusjonerte med Namjeju. Scott Gorham. Scott Gorham (født William Scott Gorham, 17. mars 1951 i Glendale, California) er en amerikansk gitarist og komponist. Han er mest kjent som medlem av Thin Lizzy fra 1974 til gruppen ble nedlagt i 1983, og blir sett på som en viktig del av gruppens sound. Etter Thin Lizzy ble nedlagt var Gorham med I Phenomena II (et heavy metal prosject) hvor han møtte Leif Johansen (ex A-HA, Phenomena, Far Corporation) sammen startet de 21 Guns, som har spilt inn 3 album. Han har også spilt i Asia og Rollins Band. I 1977 hadde han gjesteopptreden som gitarist på Psycho Motels album "Welcome to the World". Scott kjøpte en ’59 Gibson Les Paul DeLuxe gitar i Boston som ble hans hovedinstrument til Thin Lizzy ble nedlagt I 1983. Nåtildags bruker Scott Fender Stratocaster med 100-watt 1970's Marshall Amplifiers noe han begynte med før Thin Lizzy ble nedlagt og som nå er det han for det meste bruker. Scott er gift med Christine Gorham. Belusja Guba. Belusja Guba (russisk: Белушья Губа) er en bymessig bosetning sør på halvøya Gusinaja Zemlja (russisk: Гусиная Земля – "Gåslandet") i øygruppen Novaja Semlja i Russland. Belusja Guba er det administrative senteret og den eneste permanente bosetningen på øygruppen, som ligger under Arkhangelsk oblast. Innbyggertall: 2 622 (folketelling 2002), noe som utgjorde over 96% av distriktets totale befolkning på 2 716. Bosetningens grunnleggelsesdato regnes vanligvis til 17. september 1954, da atomprøveområdet på Novaja Semlja ble opprettet. Belusja Guba ligger rundt 9 km sørvest for Rogatsjevo flybase. En stor del av befolkningen består av militært personell tilknyttet de kjernefysiske testområdene på øya. Operasjon Ariel. Kart som viser Bretagne hvor de allierte styrkene ble evakuert fra, i forhold til resten av Frankrike Operasjon Ariel var kodenavnet for evakueringen under andre verdenskrig av britiske, franske, canadiske og polske styrker fra det vestlige Frankrike etter landets kollaps ved den tyske invasjonen i mai 1940. Operasjon Ariel ble ledet av admiral William Milbourne James, Commander-in-Chief Western Approaches Command, Portsmouth. Over 215 000 soldater ble evakuert. Operasjon Ariel er mindre kjent enn den foregående evakueringen fra Dunkerque, Operasjon Dynamo og hadde mindre tap, men ved bombing av RMS «Lancastria» omkom om lag 4 000 soldater, Storbritannias verste maritime katastrofe noensinne. Ariel, operasjon Pianotråd. Pianotråd er en tråd av herdet karbonstål med 0,85 % karbon og en nominell hardhet på 45 Rockwell C. Den anvendes blant annet i musikkinstrumenter og noen typer fjærer. Skrapesyke. Søye med skrapesyke, vekttap og krumbøyd rygg Samme søye som ovenfor sett bakfra. Flekkene uten ull skyldes skrapingen Skrapesyke også kalt Scrapie, er en smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos sau, geit og muflon. Man tror at sykdommen skyldes prioner og man tror også at den ikke smitter til mennesker. Forekomst. Det første tilfellet hos en norskættet sau ble påvist i 1981. Det var en økning i påviste tilfeller på nittitallet, med påvisning i hele 31 besetninger i 1996 og det finnes skildringer av sykdommen i mellom-Europa helt tilbake til 1732. I Norge mistenker man at såkalt "grubbe- gnave eller travesjuke" som ble rapportert i Rogaland innenfor tidsrommet 1890-1920 kan ha vært et tidlig eksempel på skrapesyke. Internasjonalt finnes sykdommen i dag i alle deler av verden unntatt New Zealand og Australia samt Sør-Afrika. Symptom. Et typisk symptom er en sterk trang hos sauen til å klø seg ved å skrape seg mot tre, steiner og lignende. Denne sterke skrapingen får ulla til å falle av. Men skrapesyke har også andre symptom som smatting med leppene, uvanlig ganglag og kollaps. De varierte symptomene gjenspeiles i at den britiske betegnelsen "scrapie" spiller på skrapingen, mens den franske betegnelsen "la tremblante" istedet viser til skjelving og ustø gange. Inkubasjonstiden kan variere fra 7 måneder til 10-12 år, avhengig av blant annet arvelig mottagelighet og alder ved smitte. Symptomene kommer ellers gradvis og uten feber eller tap av matlyst. Det er ikke mulig, per 2008, å påvise skrapesyke med en blodprøve. Undersøkelse av hjerne og gjerne også lymfeknuter er nødvendig for å stille en sikker diagnose. Årsak. a> viser klare tegn på skrapesykeprioner i den smittede sauens intracellulære vev. Skrapesyke skyldes infeksjon med et feilfoldet prionprotein. Proteinet kommer inn via mage-tarm-kanalen eller via sår og rifter, og påvirker sauens normale prioner til å innta feil form. Dette fører etterhvert til opphopning av disse proteinene, spesielt i nerveceller, som etterhvert vil dø. Ved opptak i tarm er det i det tilknyttede lymfesystemet man først finner opphopning av prionene, da spesielt i Peyers pletter ved tynntarmen. Man har en tid vert klar over at enkelte raser som sjeviot og suffolk er mer utsatt enn andre. Nærmere bestemt avgjøres dette av genene som koder for sauens prionproteiner. De mest motstandsdyktige dyrene har "ARR"-alleler, helst dobbelt opp, mens sauer med "VRQ"-allel er mest utsatt. En blodprøve bestemmer raskt sauens alleler og man har ikke greid å overføre skrapesyke til sauer med dobbelt ARR. I mange land avles derfor VRQ-allelet nå vekk til fordel for ARR. Behandling. Det finnes i dag ingen behandling for sykdommen. Forebygging. Skrapesyke kan smitte mellom sauer, og nye besetninger kan derfor smittes når sauer flyttes mellom besetninger eller når besetninger møtes i utmark. Karantene og destruering av smittede besetninger er et vanlig tiltak for å begrense smitte. I Storbritannia er den såkalte 'National Scrapie Plan' iverksatt, som inkluderer å avle frem sauer som er mer motstandsdyktige mot skrapesyke. Et eksperiment har vist at lam kan bli smittet av skrapesyke gjennom melken, men lammene i forsøket smittet også hverandre. Forsøket pågikk ikke lenge nok til å vise at smittede lam utviklet sykdommen. I Norge er det iverksatt et overvåkings- og kontrollprogram for skrapesyke hos sau og geit. Småfe eldre enn 18 måneder som enten dør brått eller avlives på grunn av sykdom, skal undersøkes for skrapesyke. Diagnosen stilles i laboratorium på grunnlag av histopatologiske forandringer i hjernen og påvisninger av prionet. Varianten Nor98. Nor98 er en variant av skrapesyke som er påvist i Norge, flere land i Europa, på Falklandsøyene og i USA. Navnet viser til at varianten først ble påvist i Norge i 1998. Betegnelsen "atypisk skrapesyke" brukes også. Diagnosen stilles ved at prionet og forandringene i hjernen skiller seg fra vanlig skrapesyke. I motsetning til vanlig skrapesyke har ikke Nor98 spredning til andre vev og organer enn hjernen. Forskning synes å vise at denne varianten ikke smitter mellom sauer, noe som har gitt endrede tiltak for besetninger med Nor98 i Norge. Fra 1998 til midten av november 2005 ble det registrert 49 tilfeller av Nor98 i Norge. I Norge har det aldri blitt funnet mer enn ett tilfelle i hver flokk, noe som tyder på at sykdommen er lite smittsom. Det første tilfellet av skrapesyke hos geit i Norge var Nor98 og ble bekreftet av veterinærinstituttet i juni 2006. Dette var hos en tre år gammel geit fra Kvaløya i Troms som ble avlivet grunnet jurbetennelse. Veterinærinstituttett annonserte i september 2007 funn av Nor98 i Hordaland og i januar 2008 funn av Nor98 i Buskerud og Rogaland, sykdommen er ellers funnet over hele landet. Nor98 har et langvarig sykdomsforløp og gjennomsnittsalderen for syke dyr er 6 år, med påvist sykdom hos dyr fra 3 til 9. En hypotese går ut på at sykdommen oppstår spontant hos den enkelte sau. I laboratorieforsøk er det vist at metaller kan ha betydning for endring av prionproteinet, dette kan forklare at man har funnet en mulig sammenheng mellom fôring med mineralnæring og sannsynlighet for skrapesyke. Genetisk disponering trekkes også frem. Differensialdiagnose. Mange andre sykdommer som f.eks hjernebarksår og hjerneformen av listeriose kan gi nevrologiske symptom og forveksles med skrapesyke. Hudparasitter kan også forårsake den karakteristiske kløingen. Fritz Burger-Mühlfeld. Fritz Burger-Mühlfeld (født 1882 i Augsburg; død 1969 i Hannover) var en tysk kunstmaler, med basis i Hannover og kunstnerisk tilknyttet Der Neue Sachlichkeit. Han var student under Franz von Stuck i Kunstakademie München. Venn med Albert Weisgerber. Deltok med arbeider på utstillingen Münchener Sezession i 1906.. I 1909 var han lærer i grafikk ved kunstindustri- og håndverksskolen i Hannover. Soldat i første verdenskrig 1914-16. Medstifter i Hannoverschen Sezession 1917. Utstilling i Kestner-Gesellschaft. Professorat fra 1920 og sezessjonsutstiller i München og Berlin de neste ti årene. «Deltaker» på utstilling av Entartete Kunst 1937. Deltok i krigen på tysk side 1942–1945. Emeritus og pensjonist fra 1947 og til han døde i Hannover 1969. Fjær (teknikk). En fjær er en innretning som er konstruert for å deformeres elastisk. Fjærer anvendes fortrinnsvis for å anbringe kraft, oppta støt eller lagre energi. Rockwell (skala). Rockwell er en internasjonal hardhetsskala for angivelse av metallers overflatehardhet. Måleenheten er "Hardness Rockwell" (HR). Den brukes mest i USA. Det finnes flere skalaer A, B, C, D, E, F, G, H, K, N og T. B- og C-skalaene er mest brukt og kalles henholdsvis HRB og HRC. Et materiales hardhet bestemmes ved inntrykning av en herdet stål- eller diamantkjegle i materialet som skal undersøkes. Måleverdien bestemmes på grunnlag av kjeglespesifikasjon, trykk og måling av inntrykningsdybde. Hele prosessen kan automatiseres ved bruk av spesialinstrumenter. Walter Dexel. Walter Dexel (født 7. februar 1890 i München, død 9. juni 1973 i Braunschweig) var en tysk maler, reklamegrafiker,designer, trafikkplanlegger, kunsthistoriker og museumsleder. Liv og virke. Som maler var han autodidakt. Han studerte kunsthistorie ved universitetet i München mellom 1910 og 1914, og tok privattimer i tegning parallelt. De første kjente bildene er datert til 1912-13, da han var på studietur i Italia. Tidlig i kunstnerkarrieren finnes trekk som både knytter bildene inn i Cézanne-tradisjonen, og med noen trekk fra kubisme og impressjonisme. I 1914 stilte han ut på Galerie Drexel med nærmest ren kubisme. Etter krigen flyttet han til Jena. Hans virksomhet der var flersidig. Han interesserte seg for de fleste sider av livet og prøvde seg både som designer og scenograf. I 1916 fikk han stilling som utstillingsleder av kunstforeningen i Jena. (Stilling tilsvarer sjefskonservator i dag.) Han var uten fast tilknytning til noen av tidens kunstretninger, men hadde sans for hva som rørte seg i tiden. Han arrangerte både dadakvelder og utstilling med ekspresjonister, Bauhaus, realisme og konstruktivisme. Seks år senere ba han om utvidede lokaler som kunne dekke større prosjekter innen arkitektur, romutforming (interiører), kunstfag og «forbilledlige industrielle og håndverksmessige frembringelser». Dette var ment ut fra en tanke om at det hele var større enn elementene, og burde vises så reelt som mulig. Sammen med folkehøyskolestyrer (tilsvarer mere folkeuniversitetet/friundervisningen slik denne kjennes i dag) "Adolf Reichwein" fremmet han en plan om å bruke kunstforeningen som et ledd i folkeopplysningen. Dexel hevdet i den sammenheng at: «Tyngdepunktet i dag ligger ikke lengre på bilder på en vegg, men på utformingen vi gir våre omgivelser». Han var derfor opptatt av utforming av reklame, typografi, saklig design av møbler og bruksgjenstander, bygg til bolig og nytte. Hans typografiske grep kom også en begrenset kunstforeningskasse til gode: Trykksaker skulle være knappe og saklige. Hans brosjyrer var eksempler på lavbudsjettdesign. Han lanserte begrepet forbrukersuverenitet allerede før 1930, noe som kom inn i handelsstandstenkning ca. 1970-årene. Kravet til reklame var korte meldinger og minst mulig tidsspille for den som ikke hadde behov for varen. For ham var typografi og reklame så tett sammenvevd, at de nærmest var synonyme og sto for et slag brukskunst uten store kunstnerfakter i tillegg. Han så klart at byrom og ferdselsårer ble fylt opp med reklame, og mente at det burde kreves et estetisk minstemål, slik at sansene ikke ble overkjørt. Belysning og opplysning. I løpet av hans tyveårige opphold i Jena, bidro han til utforming av de første masseproduserte med målrettet design. Han trakk da veksler på og videreførte «tredimensjonale opplyste plakater» fra sine malerier og kunnskpen om bruksgrafikk. Han fungerte som uavhengig rådgiver for byrådet i Frankfurt am Main da det var spørsmål om utforming av enhetlige butikkfasader og reklame. Han oppnådde i 1927/1928 å få satt sammen transparenter, husfasader, takreklame, reklamesøyler og reklameur. Dertil kom telefonautomater og lyssøyler for offentlige ur. Dette bragte ham inn på tanker om universel utforming av bransjekjennetegn (logoer), trafikksignaler, postkontormerking, og veiskilt. Mye av dette så han som videreføring av laugenes skilting fra gammel tid, med kringle over bakerens dør, messingtallerkenen over frisøren, tre blanke kuler over pantelånerlokalet, osv. Trafikkskilt, -signaler og markeringer. I september 1925 ble hans første belyste vegskilt satt opp i Jena by. Året etterpå tenkte han at vegskiltene kunne fargekodes slik at en kunne vite hovedretningene bare ved å kjenne forholdet mellom grunnfarge og tekstfarge. Gass- og vannverket i Jena patentsøkte kombinasjonene, men Deutsche Industrienormal(DIN) valgte gule skilt med svart tekst uavhengig av himmelretninger. Allerede i 1926 tok han til orde for at det ville bli nødvendig å sortere trefikken etter lokaltrafikk, pendlertrafikk og gjennomgangsårer mellom større byer «på grunn av den stadig økende utbredelsen av automobiler». Hans vinkling gikk på å lage visuelt lett lesbare skilt og markeringer som kunne sette den veifarende på riktig spor. Boligutforming. Forbindelsen til Bauhaus førte til utgivelse av bok om moderne boliger: "«Das Wohnhaus von Heute»" sammen med fru Grete Dexel. Bauhaussamarbeidet varte til 1925. Vennskapet med Theo van Doesburg startet da de møttes i 1921 og varte livet ut. I denne perioden deltok han flere ganger med bilder i Galerie «Der Sturm» i Berlin. I 1928 ble han ansatt som dosent i kunstgrafikk ved kunsthåndverkskolen i Magdeburg. Denne stillingen hadde han til han ble oppsagt av naziregimet som overtok byen i 1935. Han ga da opp malingen, men slapp ikke å bli utstilt og med på listen over degenererte kunstnere fra 1937. Han konsentrerte seg deretter om utformingen av husholdningsredskaper og bygget opp en historisk samling i Braunschweig (hovedsakelig 1942 – 1955) samt ga ut flere bøker om emnet. Etter innspill fra flere venner, tok han opp igjen malerkunsten og laget en del bilder fra 1961 av. Han døde i Braunschweig i en alder av 83 år. Volga-Donkanalen. Volga-Don kanalen (russisk: Волго-Донской судоходный канал имени В. И. Ленина) er en kanal i Russland. Kanalen forbinder elvene Volga og Don der hvor de er nærmest hverandre. Kanalen er 101 km lang, (herav 45 km gjennom elver og reservoarer). Idéen med å binde sammen de to elvene har en lang historie. Det første kanalarbeidet ble gjort av det Osmanske riket i 1569. Peter den Store gjorde et mislykket forsøk på å bygge en kanal på slutten av det 17. århundre. Senere ble det lagt frem flere prosjekter for en kanal mellom Volga og Don, men ingen av dem ble gjennomført. Den faktiske byggingen av Volga-Don kanalen begynte i forkant av andre verdenskrig (1941–1945), som stoppet arbeidet. Byggingen ble gjenopptatt i 1948, og konstruksjonen fullført i 1952. I denne perioden ble kanalen i all hovedsak bygget av Gulag-fanger som ble innkvartert i flere arbeidsleire i nærheten, og antall fanger var på topp i 1952 med 100 000. Etter ferdigstillelsen ble Volga-Don kanalen en viktig del av et sammenhengende dypvannstransportsystem i den europeiske delen av Sovjetunionen. Kanalen begynner ved Krasnoarmejsk, 20 km sør for Volgograd, og ender i Tsimljansk-reservoaret i elva Don, ved byen Kalatsj-na-Donu. Kanalen har ni sluser på Volgasiden, som hever skipene 88 m over elvas nivå, og fire sluser på Donsiden, som senker skipene de 44 metrene fra toppnivået ned til Don. Dimensjonene på slusene er mindre enn de som finnes på Volga, og tillater skip opp til 5 000-tonns lastekapasitet. Volga-Don kanalen henter vann fra elva Don, som pumpes inn i kanalen ved hjelp av tre kraftige pumper. Vannet brukes også til irrigasjon. Den russiske komponisten Sergej Prokofjev skrev tonediktet "Møtet mellom Volga og Don" for å feire ferdigstillelsen av kanalen. Levante UD. Levante Unión Deportiva ("spansk"), også kjent som Llevant Unió Esportiva ("valensiansk"), er en spansk fotballklubb fra Valencia. De spiller i den øverste divisjonen i Spania, La Liga, sesongen 2011-2012. Historie. Klubben ble stiftet den 7. september 1909, som en av de første fotballklubbene i Valencia. Grunnlegger og første klubbpresident var D. Francisco Sinisterra. Navnet «Levante» refererer til «El Levante», som er en betegnelse som ofte brukes om Spanias østkyst, omtrentlig området fra Alicante til grensen mot Frankrike. Etter den spanske borgerkrigen ble klubben av praktiske årsaker slått sammen med naboklubben Gimnástico. Levantes opprinnelige hjemmebane,Campo del Camino Hondo del Grao, var ødelagt etter krigshandlingene. Gimnástico hadde fortsatt sin arena, Estadio de Vallejo, men sto uten spillere. Hjemmearenaen heter i dag Estadio Ciutat de Valéncia og ligger nord i Valencia. Stadionet har i dag en kapasitet på 25 354 mennesker. Triumfer. Levante vant i 1936/37 sesongen Copa de la España Libre, etter å ha beseiret byrival Valencia CF 1-0 i finalen. Levante var opprinnelig ikke kvalifisert til turneringen, men fikk plassen til FC Barcelona, da de valgte å dra på turne til USA og Mexico. På grunn av omstendighetene rundt (borgerkrigen) er tittelen omstridt. 25. september 2007 ble denne disputten avsluttet da spanske fotballforbundet, La Real Federación Española de Fútbol, anerkjente tittelen som sidestilt med turneringen Copa del Rey. Rolf Jarle Brøske. Rolf Jarle Brøske (født 28. juni 1980 i Surnadal) er en norsk forbrukerøkonom og politiker (H). Han har studiekompetanse fra Surnadal videregående skole fra 1999, grunnfag i statsvitenskap fra Høgskolen i Molde fra 2000 og grunnfag i historie fra NTNU fra 2002. Brøske var resepsjonist ved Quality Hotel Grand i 2001, rådgiver i Trondheim kommune 2003–2007, forbrukerøkonom og samfunnskontakt i Fokus Bank 2007–2010 og spesialrådgiver innen strategi og kommunikasjon samt samfunnskontakt i Fokus Bank 2010–2012. Fra 2012 er han næringspolitisk direktør i Det norske oljeselskap. Blant hans styreverv kan nevnes styremedlem i Technoport 2005–2007, styremedlem i Wireless Trondheim 2005–2008 og styreleder i næringsforeningen Profero fra 2006. Brøske var valgkampsekretær i Møre og Romsdal Høyre i 1999, medlem av Møre og Romsdal fylkesting 1999–2003, formann i Møre og Romsdal Unge Høyre 2001–2002, politisk rådgiver for ordfører Anne Kathrine Slungård 2002–2003, politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet i 2005 og nestleder i Trondheim Høyre 2008–2012. Han var også vararepresentant til Stortinget fra Møre og Romsdal 2001–2009, og møtte ialt 57 dager på Stortinget. Brøske er medlem av Trondheim bystyre og leder i kontrollkomiteen fra 2011 og medlem av Sør-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg fra 2012. Wilhelmina av Nederland. "Wilhelmina" Helena Pauline Marie av Oranien-Nassau (født i Den Haag 31. august 1880, død i Apeldoorn 28. november 1962) prinsesse av Nederlandene (1880-1890, 1948-1962), prinsesse av Oranien-Nassau, hertuginne av Limburg (1890–1948), hertuginne av Mecklenburg (1901–1962), dronning av kongeriket Nederlandene fra 1890 til 1948, og dronningmor fra 1948 til sin død i 1962 med tittelen prinsesse Wilhelmina av Nederland. Wilhelmina var nederlandsk regent i 58 år, lenger enn noen annen i landets historie. Prinsesse Wilhelmina var eneste barn av kong Vilhelm III og hans annen kone Emma av Waldeck-Pyrmont. Hennes periode som statsoverhode så flere avgjørende perioder i landets historie, første verdenskrig og andre verdenskrig, depresjonen på 1930-tallet og Nederlands tilbakegang som kolonimakt. Utenfor Nederland er hun mest kjent for sin rolle som monark i eksil under andre verdenskrig, hvor hun var en stor inspirasjon for det okkuperte landets innbyggere. Barndom. Wilhelmina, som i de første ukene av livet ble kalt "Paulientje" (lille Pauline), hadde tre eldre halvbrødre fra farens første ekteskap med Sophie av Württemberg: Willem (1840–1879), Maurits (1843–1850) og Alexander (1851–1884). Den eneste som fremdeles levde da hun ble født var Alexander, som var så opprørt over sin fars andre ekteskap at han nektet å møte sin søster. Han døde da hun var fire år gammel. Da Wilhelmina var ti år gammel døde faren, og hun ble dronning. Frem til hennes attende fødselsdag var moren Emma regent. I Storhertugdømmet Luxemburg hadde kun de mannlige arvingene rett til tronen, og storhertugens krone gikk over til overhodet for den Walramske grenen av huset Nassau, Adolf. MF «Hvalerfergen II». MF «Hvalerfergen II» er bygget i Fredrikstad i 1963. Siden da har den gått i trafikk i Hvaler kommune. I 2010 trafikkerer den østre Hvaler, på ruten: Skjærhalden – Lauer – Herføl – Nedgården – Nordre Sandøy – Gravningssund – Makø – Skjærhalden. Uhell. Tirsdag den 14. desember 2004 kl. 08.50 gikk fergen på Nedgårdsgrunnen. Alle passasjerer ble evakuert, med unntak av en person som hadde med seg en lastebil. Mannskapet på to ble også igjen. Redningsskøyta «Odd Fellow» klarte ikke å dra den av, og en redningsskøyte fra Larvik måtte komme for å dra den av grunnen. Den gikk inn til havn for egen maskin. Skipet ble dratt opp på slipp, og der ble skadene reparert i løpet av relativt kort tid. Møt meg, møt meg, møt meg. "Møt meg, møt meg, møt meg" er en reiseroman skrevet av Nils-Øivind Haagensen, utgitt i 2006. Boken ble skrevet mens forfatteren tilbragte en måned alene på interrail. Biblidinae. Biblidinae er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste av disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika, men det finnes også noen i Afrika og noen ganske få i Sørøst-Asia. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 35 – 80 mm) sommerfugler med brede vinger. Kroppen er slank, antennene tynne men tydelig kølleformede, rundt halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er forholdsvis store og fremoverrettede, sugesnabelen velutviklet. Vingene er på oversiden gjerne enten mønstret i mørkebrunet eller svart og gult eller rødt, eller metallisk blå- eller grønnaktige. Noen arter kan være svært fargerike. Slekten "Hamadryas" utmerker seg ved å være spettete i brunt og grønt. Vingenes ytterkant er vanligvis bølgete eller svakt flikete, sjeldnere jevn. Bakvingene har noen ganger øyeflekker langs kanten. Vingene er ofte vel så fargerike på undersiden som på oversiden. De søramerikanske slekten "Callicore" og "Diaethria" har karakteristiske tegninger på undersiden av bakvingene. Disse har vanligvis hvit grunnfarge med to konsentriske sirkler langs kanten. I midten har de to avlange ringer med en eller to mørke kjerner, som veldig ofte danner tallene «88», «89» eller «80». De blir derfor gjerne kalt 88-sommerfugler. Larvene er gjerne tornete med utvekster på hodet. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), almefamilien (Ulmaceae) og Burseraceae. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. Noen arter (slekten "Hamadryas") lager en karakteristisk, klikkende lyd når de flyr. Det er bare hannene som lager denne lyden, som oppstår når noen oppsvulmede årer på forvingene smeller mot hverandre. Warwerort. Warwerort er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Warwerort hører under Büsums amt. Weddingstedt. Weddingstedt er en by og en kommune i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Weddingstedt hører under Heides omlands amt, og lå før 1. januar 2008 i Weddingstedts amt. Sistnevnte var oppkalt etter, og hadde sitt administrasjonssenter i, Weddingstedt. 31. desember 2008 hadde kommunen 2 303 innbyggere, hvilket gjør Weddingstedt til en av de mest folkerikeste kommunene i Ditmarsken. Geografi. Weddingstedt ligger i grenseland av et typisk geestlandskap. Kommunen består av distriktene Borgholz, Waldstedt, Weddinghusen og Weddingstedt, og sistnevnte ligger om lag 5 kilometer nord for Heide. Nærheten til Heide gjør at de fleste innbyggerne i Weddingstedt pendler til nabobyen for å arbeide. Dessuten er det etablert en industripark i byen, som nyter godt av tilgangen til Bundesautobahn 23. Jernbanen passerer også gjennom kommunen. Historie. Da Ditmarsken var en selvstendig bonderepublikk i middelalderen, var Weddingstedt sannsynligvis et møtested for bønder fra Norderdöfft, den nordlige delen av republikken. Sankt-Johannis-Kirche, eller Meldorfer Dom, ble oppført i Weddingstedt som Ditmarskens andre kirke, men brant ned til grunnen da Ditmarsken mistet sin selvstendighet i 1559. Kirken har siden blitt gjenoppbygd. I 1969 ble kommunene Borgholz, Weddinghusen og Weddingstedt slått sammen til dagens Weddingstedt kommune. Kommunens våpen ble vedtatt 10. juni 1986, og viser nederst en blå vektskål på hvit bakgrunn, og over denne et Andreaskors i hvitt og sølv på rød bakgrunn. 1. januar 2008 ble Weddingstedts amt slått sammen med Heidelands amt til det nye Heides omlands amt, og Weddingstedt mistet sin status som administrasjonssenter i amtet til Heide. Manchester Ship Canal. Manchester Ship Canal (MSC) er en 58 km lang skipskanal i nordvest-England, åpnet 21. mai 1894. Kanalen består av en kanalisering av elvene Irwell og Mersey, som er gjort farbare for havgående skip frem til Manchester. Kanalen starter ved utløpet av Mersey ved Eastham-slusene på sørøstsiden av Wirral-halvøya. Historie og bygging. Kanalen ble bygget for å snu den økonomiske nedgangen som Manchester led under på slutten av 1800-tallet, ved å sikre industriprodusentene i byen direkte tilgang til havet for eksport av sine varer, slik at de ikke lenger trengte å være avhengige av havna i nabobyen Liverpool. Planene om kanalene ble lagt frem for det britiske parlamentet i november 1882, men på grunn av intens motstand fra Liverpool og jernbaneselskapene ble ikke forslaget vedtatt før i august 1885. Etter to års arbeid med finansiering og oppkjøp av land, kunne byggingen av skipskanalen endelig starte 11. november 1887. Gangbru over kanalen ved Salford Quays Barton Swing Aqueduct i lukket posisjon Nyere kontorbygg ved Pomona Docks Mer enn 41 millioner kubikkmeter masse ble gravd ut for kanalen, inkludert 9 millioner kubikkmeter stein. På det meste var 17 000 mann i arbeid, og prosjektet krevde også bruk av 367 km midlertidige jernbanespor, 173 lokomotiver, 6 300 vogner, 124 dampdrevne kraner og 192 andre dampmaskiner (hovedsakelig til pumping). To ganger ble arbeidet forsinket av at vann flommet inn i de utgravde delene, i november 1890 og desember 1891. Større ingeniørmessige landemerker var Barton Swing Aqueduct, som fraktet kanalbåtene på den mindre Bridgewaterkanalen over skipskanalen, og en svingbru for veitrafikk like ved. Kanalen ble endelig fylt med vann i november 1893, og ble åpnet for sin første trafikk på 1. januar 1894. Etter ferdigstillelsen sikret MSC at Manchester ble Storbritannias tredje største havn, til tross for at byen ligger 60 km inn i landet. Trasé. Fra Eastham går kanalen parallelt med og langs sørsiden av elva Mersey, forbi Ellesmere Port og, etter å ha mottatt vann fra elva Weaver, gjennom Runcorn Gap mellom Runcorn og Widnes, og videre sør for Warrington. Mellom Rixton og Irlam følger kanalen det tidligere elveleiet til elva Mersey (hvor noen gamle meandere nå er isolert fra kanalen), og mellom Irlam og Salford følger den leiet til elva Irwell. Kanalen slutter ved Pomona Docks i Manchester. Det er imidlertid blitt bygget en fast veibro som skiller Pomona Docks fra Salford Quays. De fleste skip må derfor stoppe ved Salford Quays, men mindre båter kan foreta turen helt opp til Pomona Docks. Manchester Ship Canal er den åttende lengste skipskanalen i verden. MSC idag. På grunn av nedgangen i industrien i området, og at mange havgående skip er for store for MSC, så har fraktmengden på kanalen gått ned, selv om over seks millioner tonn fremdeles transporteres på kanalen hvert år. Det er mulig å komme inn på MSC fra det øvrige kanalnettet i England på flere steder. Men sikkerhetsreglene som er nødvendige på en større kommersiell vannvei er for tungvinte for de fleste fritidsbåteiere, så det er bare de modigste «narrowboaters» som våger seg ut på skipskanalen. Maksimum størrelser. I 2005 gjaldt følgende maksimumsstørrelser for skip på kanalen: lengde 170,68 m, bredde 21,94 m (kortere båter kan dog være opp til 23 m bred). Maksimum dybde er 8,78 meter. Selv om kanalen ble bygd for havgående skip så har skipsstørrelsene forlengst vokst fra kanalen. Og ettersom mange skip er spesielt konstruert for å passere gjennom Suez- og Panamakanalen (Suezmax, Panamax), så er den trangere Manchester Ship Canal ikke lenger av større betydning for skipsfarten. Welmbüttel. Welmbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Welmbüttel hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. RMS «Lancastria». RMS «Lancastria» var et britisk passasjerfartøy, levert i 1922 som ble senket under andre verdenskrig da det deltok i evakuering av allierte soldater fra Frankrike, den såkalte Operasjon Ariel. Minst 4 000 soldater og sjømenn omkom, den største enkeltstående maritime katastrofe i Storbritannias historie og mer enn de kombinerte tap fra forlisene til RMS «Titanic» og RMS «Lusitania». Wennbüttel. Wennbüttel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wennbüttel hører under Midtre Ditmarskens amt, og lå før 25. mai 2008 i Albersdorfs amt. Wesselburener Deichhausen. Wesselburener Deichhausen er en landsby og kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wesselburener Deichhausen hører under Büsum-Wesselburens amt, og lå før 1. januar 2008 i Wesselburens amt. 31. desember 2008 hadde kommunen 139 innbyggere. Kommunen består av stedene Wesselburener Deichhausen, Hartenkröge und Hassenbüttel. Det er uklart når landsbyen ble grunnlagt, men det anslås at dette var i middelalderen. Wesselburenerkoog. Wesselburener Deichhausen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wesselburenerkoog hører under Büsums amt, og lå før 1. januar 2008 i Wesselburens amt. Historie. Etter periodevis landvinning gjennom bygginger av diker på midten av 1800-tallet; ble området sikret, og dermed beboelig, i 1862. Det betyr at hele kommunen praktisk talt er en eneste stor "polder" (på tysk kalt "koog"), altså tidligere, lavtliggende havbunn. Støper. En støper driver med støping av metaller av detaljer av ulik jernkvalitet.¨ Utdanningen tar 2 år på Teknikk og industriell produksjon og 2 år i lære for å bli støper. Lønnen varierer fra om lag 250 000 til 350 000 i året (2007). Yrket er et urgammelt yrke som går tilbake 5000 år bak i tid. Thomas Quick. Sture Ragnar Bergwall, best kjent som Thomas Quick, (født 26. april 1950) er en svensk mann som er dømt for flere mord og andre lovbrudd. Det er et spørsmål om han har begått noen av de mordene han er dømt for. Han ble født i Korsnäs i Falun og vokste opp med flere søsken. Han interesserte seg for teaterkunst. Han arbeidet på et lasarett som ung da han ble tiltalt for å ha begått seksuelle overgrep mot fire gutter. Siden ble han tiltalt for andre forbrytelser, men man fant få bevis. Omkring 1990 ble han tatt i et ransforsøk og underlagt rettspsykiatrisk hjelp. Fra da av begynte han å hevde å ha begått en rekke andre alvorlige forbrytelser. Blant annet innrømmet han og ble dømt for mordene på Therese Johannesen fra Drammen i 1988 (Therese-saken) og Gry Storvik. Alle drapsdommene mot Quick ble fattet på grunnlag av hans egne tilståelser. Det har ikke eksistert tekniske bevis eller vitner. I november 2008 ble det kjent at han hadde trukket tilbake alle drapstilståelsene I ettertid har han blitt frikjent for flere av drapene og det er flere både i Sverige og Norge som nå ønsker en egen granskningskommisjon av sakene hans. Karl Normann Jensen. Karl Normann Jensen (født 1. juli 1900 i Danmark, og vokste opp i Kristiansand, død 20. april 1945) seilte som 1. maskinist på båten Nueva Granada gjennom andre verdenskrig. Han var gift med Haldis Smith fra Kristiansand, og sammen fikk de én sønn; Helge Normann Jensen. Han tiltrådte 17. februar 1939 og døde etter en ulykke 20. april 1945. Han ble tildelt Krigsmedaljen under krigen, og Haakon VIIs Frihetsmedalje i 1988. Pendulum. Pendulum er et australsk electronica/rock/drum and bass-band. Bandet ble startet i Perth i 2002 av Rob Swire, Gareth McGrillen og Paul «El Hornet» Harding. De flyttet til Storbritannia i 2003, og utvidet bandet med Peredur «Perry» ap Gwynedd, Paul Kodish og MC Ben «the Verse» Mount i 2006. Kodish forlot bandet i 2009, og ble byttet ut med Kevin Joseph Sawka. Liberation Transmission. "Liberation Transmission" er det tredje studioalbumet fra Lostprophets, utgitt i 2006. Dette albumet er bandets første på toppen av UK Albums Chart, noe den var i en uke. Albumet var det 94. mest solgte albumet i 2004. Det har solgt over 210 000 kopier til sammen. Dette er det første albumet fra Lostprophets hvor Mike Chiplin ikke er med i bandet. Isteden for Mike Chiplin spilte Ilan Rubin og Josh Freese trommer i bandet. På coveret står det "nobis pro lemma vobis", som er et latinsk uttrykk og betyr «For oss, for dem, for dere». Det kommer fra teksten i sangen Burn Burn. SS «Kronprinz Wilhelm». SS «Kronprinz Wilhelm». Tysk samtidig postkort. SS «Kronprinz Wilhelm» (fra 1917 USS «Von Steuben») var et tysk passasjerskip og senere krigsskip. Det begynte levetiden som sivilt skip, men ble gjort om til hjelpekrysser etter utbruddet av første verdenskrig. «Kronprinz Wilhelm» ble internert i USA i 1915, og tjestegjorde deretter i US Navy med navnet «Von Steuben». «Kronprinz Wilhelm» ble bygget ved AG Vulcan i Stettin, og var klart i 1901. Det var oppkalt etter den tyske kronprinsen. «Kronprinz Wilhelm» ble satt i rute mellom USA og Europa, og satte i 1902 fartsrekord for turen mellom Cherbourg og New York etter en reisetid på 5 dager, 11 timer og 57 minutter. Ved krigsutbruddet var «Kronprinz Wilhelm» ute i Atlanterhavet. Etter et møte med SMS «Karlsruhe» ble «Kronprinz Wilhelm» utstyrt med blant annet to 88mm kanoner. Det ble deretter gjort om til hjelpekrysser, og ble satt til å raide ententens atlanterhavshandel. «Kronprinz Wilhelm» greide å senke femten skip – ti britiske, fire franske og ett norsk. Etter at forsyningene begynte å ta slutt gikk imidlertid «Kronprinz Wilhelm» til amerikansk havn og lot seg internere. Ved USAs inntog i krigen i 1917 ble «Kronprinz Wilhelm» overtatt av amerikanerne. Skipet fikk navnet «Von Steuben» etter Friedrich Wilhelm von Steuben, en kommandant fra den amerikanske revolusjonskrigen. Resten av krigen fungerte «Von Steuben» som troppetransportskip. Fredrik Haslund. Fredrik Haslund (født (1899, død 1962) var aktiv i arbeiderbevegelsen, arbeiderparti-mann og sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han er mest kjent for under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 å ha ledet den såkalte gulltransporten som brakte Norges gullreserver i sikkerhet i Storbritannia. Haslund var utdannet ingeniør i Tyskland. Rett etter avsluttet eksamen vendte han i 1921 tilbake til Norge med langt framskredet tuberkulose. Under den spanske borgerkrigen var han aktiv i Den norske hjelpekomite for Spania. Han var sammen med Karl Evang, Albert Raaen og Neimi Lagerstrøm Spaniakomiteens representant under arbeidet med opprettelsen av Norsk Folkehjelp i 1939. Han var også kontorsjef i Tiden Norsk Forlag. I 1937 ble han sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 fulgte Haslund med stortingsmedlemmene under evakueringen til Elverum. Etter at Elverumsfullmakten ble vedtatt og Stortinget oppløst, valgte han å følge med kongen, kronprinsen og regjeringen videre som sjåfør og ordonans. Den 15. april ble han av finansminister Oscar Torp utpekt til å lede evakueringen av Norges gullbeholdning til Storbritannia. Gullreservene var da allerede brakt i midlertidig sikkerhet i Norges Banks lokaler på Lillehammer. At man faktisk lyktes med å bringe gullet til Storbritannia må i stor grad tilskrives Haslunds handlekraft og evne til å improvisere. Gullet ble fraktet med tog til Åndalsnes, hvor Haslund møtte sin søster Nini Haslund Gleditsch og hennes mann Kristian Gleditsch. Begge fulgte med gulltransporten videre til Tromsø, Kristian Gleditsch etterhvert som Haslunds nestkommanderende. Den 20. mai 1940 fulgte Haslund med de siste 18 tonn gull over til Storbritannia ombord i krysseren HMS «Enterprise». Da det senere samme sommer ble besluttet å bringe gullreservene videre til USA, sto Haslund sammen med Ole Colbjørnsen for planleggingen av transporten i samarbeide med Bank of England. Den 15. juni fulgte han deler av gullbeholdningen over Atlanterhavet, ombord på S «Bomma». Skipet ankom Baltimore den 28. juni. Etter å ha fulgt gullet til Federal Reserve Bank of New York og Bank of Canada i Ottawa og avgitt rapport til norske myndigheter, ble Haslund værende i USA. Under resten av krigen ledet han velferdsarbeidet for norske sjømenn i USA. I 1947 ble han velferdssjef for den norske handelsflåten. Bumerangtåka. Boomerangtåka er ei protoplanetarisk tåke som ligger rundt 5 000 lysår unna jorden. Det ligger i Kentaur-konstellasjonen på den sørlige halvkulen. Det som gjør objektet interessant, er at det er det kaldeste punktet som hittil er oppdaget utenfor et laboratorium. Boomerangtåka ble skapt da en stor stjerne på randen av sin levetid blåste seg opp slik at den ble varm inni og svært kald utenpå. Når stjernen «blåser seg opp», blir gassene skutt utover med en fart på 164 km/s. Det er den raske fordelingen som gjør at Nebula er så kaldt som det er. Emigrate. Emigrate er et band frontet av Richard Z. Kruspe-Bernstein, kjent som gitarist i Rammstein. Richard startet bandet i 2005 da Rammstein bestemte seg for å ta et års pause. Ideen til bandet fikk han i tiden rundt Rammsteins album "Mutter". Emigrate ga i 2007 ut sitt første album "Emigrate". Jan Øyvind Helgesen. Jan-Øyvind Helgesen (født 10. september 1949 i Oslo) er en norsk journalist og programleder på TV 2. Helgesen begynte i TV 2 Nyhetene på midten av 90-tallet og var også i 1998 redaksjonssjef i TV 2. Fra 1999 til 2006 jobbet han som programleder i TV 2s morgensending "God morgen Norge!". Høsten 2006 tok av over jobben som programleder i aktualitetsprogrammer "tabloid" (etter Pål T. Jørgensen). Han ledet programmet frem til jula 2007. Fra januar 2008 gikk han tilbake som programleder for "God morgen Norge!". Fra januar 2012 begynte han som nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen. Stuart Richardson. Stuart Richardson (født 15. august 1973 i Wales) er en walisisk bassgitarist i bandet Lostprophets. Han overtok som bassist etter Mike Lewis i 1999. ITAR-TASS. ITAR-TASS sitt hovedkontor i Moskva. ITAR-TASS (russisk: ИТАР-ТАСС, ITAR: "Информационное Телеграфное Агентство России, Informatsionnoje Telegrafnoje Agentstvo R'"ossii, Russlands Informasjons- og Telegrambyrå") er et russisk, statseid nyhetsbyrå, med hovedkontor i Moskva. Byrået har drøyt 130 kontorer i Russland og andre land. Historie. Nyhetsbyråets opprinnelse kan spores tilbake til et brev fra daværende finansminister Vladimir Kokovtsov til utenriksministeren datert 26. mars 1904 der Kokovtsov skriver at både handel og industri, såvel som finansdepartementet har behov for utveksling av uavhengig informasjon med andre nasjoner via telegraf på en måte som gjør nasjonale forretningsmuligheter kjent. 4. juli samme år ble det holdt et møte der en planla telegrambyrået "St. Petersburg Telegrambyrå" (SPTA). Formålet var å distribuere politiske, finansielle, økonomiske, handelsmessige og andre nyheter av allmenn interesse innenlands og utenlands. SPTA startet som Russlands offisielle telegrambyrå 1. september 1904. 9. august 1914, dagen etter at St. Petersburg fikk navnet Petrograd, fikk også SPTA nytt navn; "Petrograd Telegrambyrå" (PTA). Bolsjevikene tok kontroll over byrået den 7. november 1917. 1. desember fulgte et dekret om at PTA ble nyhetsbyrået til den nye regjeringen (Sovnarkom). Den 7. september 1918 ble PTA og Sovnarkom Pressebyrå (бюро печати) slått sammen til ROSTA og flyttet til Moskva. 25. juli 1925 ble navnet endret til TASS ("russisk: ТАСС, Телеграфное Агенство Советского Союза при кабинете министров СССР, Telegrafnoje Agentstvo Sovetskogo Sojuza, Sovjetunionens Telegrambyrå") etter dekret fra presidiet i sentralkomiteen i Sovjetunionen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble navnet i januar 1992 endret til "Russlands Informasjons- og Telegrambyrå" (ITAR) da Russland overtok eiendelene til byrået. På grunn av den lange historien med navnet «TASS», ble navnet fra 1994 "ITAR-TASS". TASS sto opprinnelig for «Sovjetunionens Telegrambyrå». Denne forkortelsen ble gitt en ny betydning: «Telegrambyrå for Kommunikasjon og Rapport» ("russisk: ТАСС, Телеграфное Агентство Связи и Сообщения, Telegrafnoje Agentstvo Svjazi i Soobsjtsjenija"). Sloganet på deres engelske nettsted lyder «Every time in real time. TASS». Byråets mangeårige økonomidirektør Anatolij Voronin ble 16. oktober 2006 funnet død i sin leilighet, som offer for et drap. Ifølge russisk lov må ITAR-TASS oppgis som kilde når dets nyhetsrapporter refereres av andre. TASS. Telegrambyrået TASS (russisk: Телеграфное Aгенство Советского Союза при кабинете министров СССР, ТАСС, «Sovjetunionens Telegrambyrå» eller «Sovjetunionens Nyhetsbyrå») var det sentrale organet for innsamling og distribusjon av både innenlandske og utenlandske nyheter for alle sovjetiske aviser, radio- og fjernsynsstasjoner. Det hadde monopol på offisielle nyheter og bulletiner som ble levert som «Сообщение ТАСС» (Soobshcheniye TASS) eller "TASS Rapport", "TASS Kommuniké", "TASS Fakta" eller "TASS Opplysning". Byrået ble etablert 25. juli 1925 etter dekret fra presidiet i sentralkomiteen i Sovjetunionen. TASS ble etablert med utgangspunkt i det russiske nyhetsbyrået (ROSTA). Siden 1971 har TASS sin status vært sett på som den sovjetiske sentralkomiteens forlengede arm og meninger og kommentarer derfra ble som oftest sett på som landets offisielle holdning. Andre filialer har eksistert, som for eksempel KarelfinTAG (КарелфинТАГ, «Det Karelo-Finske SSRs nyhetsbyrå»). TASS hadde 682 filialer i Sovjetunionen og 94 i utlandet, og produserte innhold tilsvarende 750 avissider daglig, som ble oversatt til åtte språk. 4000 sovjetiske aviser mottok materiale fra TASS som hadde 5000 ansatte, hvorav vel 2000 var journalister og fotografer. I 1992, som en følge av Sovjetunionens kollaps, gikk TASS over i det nye russiske nyhetsbyrået ITAR-TASS. Per Vassbotn. Per Kjell Vassbotn (født 10. desember, 1941 på Stranda) er en norsk journalist, forfatter og tidligere statssekretær. Han er kjent for å ha felt Regjeringen Borten som politisk journalist med en artikkel i Dagbladet med fortrolig informasjon om EEC. Hans kilde var Bortens presseråd Ole N. Hoemsnes. Per Vassbotn var fra 2002 pressekontakt i IBM Norge og i perioden 2004–2007 kommunikasjonsdirektør i samme selskap. Han er nå pensjonert. Hans Sigvardsen. Hans Sigvardsen (født 1530, død 1593) var en norsk sogneprest. Sønn av Sigvard Amundsen, sogneprest til Verdal og Margrete Hansdatter. I 1586 ble han den første sogneprest til Nidaros domkirke etter reformasjonen. Han hadde denne stillingen til sin død 1593. Enaresamisk. Enaresamisk (') er et samisk språk som snakkes av rundt 250 enaresamer i Enare i nordlige Finland. Språket snakkes for det meste kun av middelaldrende eller eldre mennesker, og er det eneste samiske språket som kun snakkes i Finland. Språket anses som svært utrydningstruet, fordi det kun er et fåtall av barna som lærer det. Tysk jaktterrier. Tysk jaktterrier er en hunderase av typen terrier. Det er en mellomstor, kompakt og velproporsjonert jakthund med røtter fra tidsrommet like etter første verdenskrig i Tyskland. Tysk jaktterrier er modig, tøff, arbeidsvillig, utholdende, vital, temperamentsfull, lojal, omgjengelig og lærevillig. Den skal være verken sky eller aggressiv. Den kan brukes som hihund, sporhund, drivende hund og til og med som apportør på land og i vann. Rasen er en typisk jaktspesialist med tøft temperament og stor skarphet. Den har et stort aktivitetsbehov. Rasestandard. Rett overlinje, godt markert manke og en sterk, rett ikke for kort rygg. Lend: Kraftig muskulatur. Kryss: Flatt, kraftig muskulatur. Bryst: Dypt, godt velvet ribben, ikke for bredt, langt brystben med lange bakre ribben. Underlinje/buk: Elegant bue bakover; korte stramme flanker, lett opptrukken buk. Hale: Godt ansatt på det lange krysset. Bør bæres litt hevet enn utpreget rett opp, skal aldri bæres inn over ryggen. Farge: Sort, mørkebrun, sortgrå melert med rødgule avgrensede tegninger på øyebryn, snute, bryst, ben og rundt analåpningen. Lys og mørk maske like tillatt. De kan også ha små hvite tegninger på bryst og tær. Mankehøyde: Hannhunder og tisper 33-40 cm Vekt: Hannhunder 9-10 kg, tisper 7,5-8,5 kg Lars Emil Johansen. Lars Emil Johansen (født 24. september 1946) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut, og var Grønlands andre statsminister fra 1991 til 1997. Lars Emil Johansen var formann for Siumut fra 1987 til 1997, og satt på Grønlands Landsting fra det ble etablert i 1979. Før Landstinget ble etablert representerte han Grønland på det danske Folketinget fra 1973, en stilling han gjenvant i 2001 og fortsatt innehar. I tillegg satt han i Grønlandsrådet 1971-79 og var «Landsstyremedlem for erhvervsanliggender» (tilsv. Næringsminister) 1979-86. Han er født i Illorsuit, en bygd i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. I 1970 fullføre han sin lærerutdanning, og året etter ble han valgt inn i Grønlands Landsråd de høyeste myndighetene på Grønland før Landstinget ble etablert. Her satt han i én periode, fram til 1975. Han er kommandør av Dannebrogordenen og er kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han er også tildelt Grønlands Hjemmestyres fortjenstmedalje, Nersornaat, i sølv (1989) og i gull (1991), samt Russisk medalje for Fiskeindustriarbeidere. Spikerpistol. En spikerpistol er et verktøy som skyter spiker gjennom (og inn i) materialer som skal festes sammen, f.eks. tre eller betong. Den kan drives av trykkluft, gasspatron, elektrisitet (via kabel eller batteri), fjær eller en liten eksplosiv ladning. Eksplosive ladninger brukes oftest når bolter og grove festemidler skal festes til en betongflate. Spikerpistoler har i stor grad erstattet hammeren som det foretrukne verktøyet blant tømrere, snekkere, i snekkerverksteder og industriell produksjon. Bruk av spikerpistol kan være farlig hvis man ikke følger de nødvendige sikkerhetsregler. Rooftops (A Liberation Broadcast). Rooftops (A Liberation Broadcast) er den første singlen fra Lostprophets tredje studioalbum Liberation Transmission. Rooftops (A Liberation Broadcast) er en av Lostprophets mest suksessfulle singler, den kom på topp 8 på UK Singles Chart. Sangen ble spilt inn på Hawaii. Nuugaatsiaq. Nuugaatsiaq (tidligere stavet "Nûgâtsiaq") er ei bygd i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 84 innbyggere pr. 1. januar 2010, og ligger ca. 133 km fra Uummannaq by. Ærlig talt. "Ærlig talt: memoarer 1944–2007" er selvbiografien til Carl Ivar Hagen som ble gitt ut i 2007. Språkbruk. NRK satte opp et debattprogram i beste sendetid i forbindelse med utgivelse av boken der Hagens språkbruk ble debattert. Denne oppmerksomhet kan skyldes at hans kone Eli Hagen nylig også hadde gitt ut en selvbiografi med friske uttalelser om personer som er kjent i norsk politikk. Dessuten ble språkbruken sammenholdt med Thorbjørn Berntsen, «leppa fra Grorud», selv om kritikerne forventet en annen slang fra forretningsmannen fra Røa. I boken omtales mange personer med kraftige karakteristikker som gir et viktig innblikk i Hagens personlighet og selvforståelse, og Hagen byr på "friske" uttalelser om en rekke politikere og kollegaer i Stortinget. Hans direkte talemåte kan dermed anses som et dypere og mer sannferdig uttrykk enn høfligere og forfinede uttalelser. I boken kommer Carl I. Hagen med en rekke karakteristikker av politiske motstandere. Blant de som fikk negative personkarakteristikker var Inge Lønning og TV 2s Oddvar Stenstrøm. Eksempler på personer som får ros er Lars Sponheim, som omtales som en person med «smittende humør og sjarmerende fremferd» som er «positiv, hyggelig og pågående», og Dagfinn Høybråten, som beskrives som «korrekt, kunnskapsrik, opptatt av tekniske forhold og søkte å fremstå som en lyttende og interessert statsråd». Omtalen av Kjell Magne Bondevik er delt. Bondevik beskrives som «hyggelig, imøtekommende, smilende og blid» samtidig som han er «opptatt av å være konstruktiv og få ting til». Hagen gir også Bondevik negativ personkarakteristikk. Innhold. Boken omhandler alt fra hans barndom og hans vei til hvor han er nå. Boken dekker også dannelsen av Fremskrittspartiet i 1977. Han omtaler også strategiske og politiske valg, og hvordan livet var som partiformann og stortingspolitiker. I boken kan man også lese om blant annet Anders Langes parti, «kronprinsene» i partiet, striden med Bondevik, Bolkesjø-oppgjøret, Søviknes-saken og om når Bondevik gikk av etter å ha stilt kabinettspørsmål i Stortinget i den såkalte gasskraftsaken. Kildinsamisk. Kildinsamisk (' eller ') er et samisk språk som snakkes av 800 samer på Kolahalvøya i Russland. Brukerne av kildinsamisk lever spredt utover Kolahalvøya, men det er området rundt Lovozero som har høyest konsentrasjon av kildinsamer. Kildinsamisk er det største østsamiske språket etter antall brukere. Akkalasamisk, et nå utdødt samisk språk, ble tidligere ansett som å ha vært en dialekt av kildinsamisk, men anses nå som et selvstendig språk nærmest beslektet med skoltesamisk. Kildinsamisk skrives med det kyrilliske alfabetet. Språkforskeren Georgij Kert arbeidet med kildinsamisk. A Town Called Hypocrisy. A Town Called Hypocrisy er den andre singlen fra Lostprophets tredje studio album Liberation Transmission. A Town Called Hypocrisy fikk ganske dårlig kritikk forhold til de andre singlene fra Lostprophet og ble aldri veldig populær. Den kom på top 23 på UK Singles Chart, som Lostprophets syntes er domt når deres forrige singel kom på top 8 UK Singles Chart. Olsen Nauen Klokkestøperi. Klokke fra Olsen Nauen Klokkestøperi Olsen Nauen Klokkestøperi, ble etablert 1844 av Ole Olsen, og drives i dag av sjette generasjon Olsen Nauen. Bedriften holder til på Nauen gård på Sem i Tønsberg kommune, og er i dag Norges eneste klokkestøperi. Det produseres klokkespill, kirkeklokker, skipsklokker og gårdsklokker m.m. i klokkebronse som er en bestemt blanding av kopper og tinn. Firmaet Olsen Nauen har levert kirkeklokker til de fleste norske kirker. En del av produksjonen eksporteres, dels til misjonskirker, men også til andre kunder. Klokkespillene i Oslo rådhus, Oslo domkirke, Sem rådhus i Tønsberg og Trefoldighetskirken i Arendal er eksempler på klokkespill levert av Olsen Nauen. Firmaet har laget et mobilt klokkespill som leies ut. Nauen gård har også et lite museum med utstilling av gamle og nye klokker. Her kan en bl.a. se Fon kirkes gamle klokke. Bedriften drives i dag av Morten H. Olsen-Nauen, og han er klokkestøper i sjette generasjon. Hans far, Ole Christian Olsen Nauen, ble i 2007 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin virksomhet. The Triumph of Steel. "The Triumph of Steel" er et musikkalbum av heavy metal-bandet Manowar, utgitt i 1992. Dette er gitarist David Shankle og trommeslager Kenny Earl «Rhino» Edwards eneste studioalbum. David Shankle erstattet Manowars forrige gitarist Ross the Boss etter at han forlot bandet etter at albumet "Kings of Metal" var ferdiginnspilt i 1988. Rhino erstattet Manowars langvarige trommeslager Scott Columbus, som måtte slutte i bandet for å ta seg av sin syke sønn. Public Disturbance. Public Disturbance var et hardcore-band fra Cardiff i Wales som eksisterte i perioden 1995 til 2000. Bandet ga ut to album og deltok på flere samlealbum med brtisk hardcore musikk. De ble oppløst som en følge av at to av de sentrale medlemmene, trommeslager Ian Watkins og gitarist Mike Lewis, forlot bandet til fordel for Lostprophets. Europavei 76. Europavei 76 går mellom Migliarino og Firenze i Italia. Veiens lengde er rundt 80 km og følger autostrada 11 hele strekningen. Eksterne lenker. E076 Tersamisk. Tersamisk er et døende samisk språk som i 1995 ble snakket av tersamer på Kolahalvøya i Russland. Språket har ingen standardisert ortografi, og det finnes ikke noe utdanningsmateriell i eller på tersamisk. 17. serierunde i Premier League 2007/08. 17. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 15. desember 16:00 med syv kamper og en kamp 18:15. 16. desember var det storkampene Arsenal mot Chelsea og Liverpool mot Manchester United. The Human League. The Human League var en britisk synth rock og new wave gruppe som var særlig populært på 1980-tallet. Gruppen ble et av de ledende New Romantic-gruppene. Blant de mest kjente sangene er «Don't You Want Me» fra albumet "Dare" fra 1981. Singlen gikk til topps på singellistene både i USA og Storbritannia. Blant gruppens inspirasjonskilder er Kraftwerk og Roxy Music, og har i ettertid selv vært inspirasjonskilde for artister som Madonna, Depeche Mode og Moby. Houston Ship Channel. Barbours Cut containerterminal ved Houston Ship Channe Houston Ship Channel i Houston, Texas er en del av havna i Houston, en av USAs travleste havner. Skipskanalen er en kanalisering av elva Buffalo Bayou, som har sine kilder 50 kilometer vest for Houston, og har blitt brukt til å transportere varer til Mexicogulfen i hvert fall siden 1836. Nærheten til oljefeltene i Texas førte til etablering av mange oljeraffinerier langs vannveien, så som ExxonMobils anlegg i Baytown på østbredden av San Jacinto River, som er en del av kanalen. Houston Ship Channel har flere ganger vært utvidet og gjort dypere for å kunne ta imot stadig større skip. Kanalen kan for tiden ta skip som er 161 meter lange og 14 meter brede, og den er 80 kilometer lang. Øyene som ligger i kanalen er en del av det pågående utvidelsesprosjektet. De er dannet av jord som er hentet opp under mudringen i kanalløpet, og sumpene og fugleøyene er en del av miljøansvaret som er pålagt Houstons havnevesen. Anna av Sachsen. a>, men ble i etterkrigstiden flyttet til Alter Annenfriedhof i Chemnitzer Straße. Statuen er igjen flyttet tilbake til sin opprinnelige plass. Anna av Sachsen, også kalt Anna av Danmark og Moder Anna ("Kurfürstin Anna von Sachsen", "Anna von Dänemark" og "Mutter Anna" på tysk), eller bare Anna, (født 22. november 1532 i Haderslev i Danmark, død 1. oktober 1585 i Dresden i Tyskland) var prinsesse av Danmark og Norge og kurfyrstinne av Sachsen. Biografi. Anna var datter av Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, datter av hertug Magnus I av Sachsen-Lauenburg og Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (søster til svenskekongen Gustav Vasas første ektefelle). Anna, som var storesøster til Frederik II (konge av Danmark-Norge 1559-1588), Magnus av Øsel og Hans den Yngre, ble på slottet Hartenfels i Torgau 1548 gift med August I av Sachsen (1526–1586) som ble kurfyrste i 1553. Med ham oppdro hun med stor nidkjærhet og religiøs overbevisning, Augusts foreldreløse niese Anne. Selv fikk hun mange barn men kun få av dem nådde voksen alder. I Hauptstaatsarchiv i Dresden er det en stor brev- og dokumentsamling etter kurfyrstinne Anna av Sachsen. På slutten av 1500-tallet perfeksjonerte hun kunsten å lage akevitter. Hun etterlot seg 181 typer brennevin smaksatt med krydder og urter, men ingen av oppskriftene er bevart. Anna døde i Dresden av pest og ble begravet i Freiberger Dom. Hun har fått oppkalt byen Annaburg etter seg, samt Annenkirche og Alter Annenfriedhof i Dresden. Krampe (festemiddel). En krampe er et U-formet festemiddel i slekt med klammer og spiker. Det er som oftest laget av galvanisert stål og brukes typisk til festing av piggtråd, stengsler og fjærer mot tre. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 5. Femte stevne i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 ble avholdt i Gunda Niemann-Stirnemann Halle i Erfurt, Tyskland 15.-16. desember 2007. Radio Televizioni Shqiptar. Radio Televizioni Shqiptar (RTSH) er Albanias statlige kringkaster, etablert i 1938 og sender med utgangspunkt i hovedkontoret i Tirana. RTSH sender via den nasjonale fjernsynsstasjonen TVSH og to radiostasjoner som benytter navnet "Radio Tirana". En internasjonal service sender programmer på albansk og sju andre språk på mellombølge (AM) og kortbølge (SW). Den internasjonale tjenesten har benyttet et tema fra sangen "Keputa një gjethe dafina" som kjenningsmelodi. Etter 1993 har RTSH også sendt fjernsyn via satellitt beregnet for albanskspråklige i Kosovo, Serbia, Makedonia, Montenegro og Hellas, foruten øvrige Europa. RTSH ble medlem av EBU i 1999. RTSH er dels finansiert ved reklame, dels en reklameavgift, dels et bidrag fra den albanske regjeringen. RTSH i Folkerepublikken Albania. Til tross for landets beskjedne størrelse og isolasjonistiske politkkk, var Radio Tirana en relativt stor kringkaster under den kalde krigen. Blant de språkene Radio Tirana sendte på var svensk. I perioden der Albania inngikk en allianse med Kina på 1960-tallet og 1970-tallet, måtte Radio Tirana balansere på en fin linje mellom det å være anti-vestlig og anti-østlig. Radiostasjonen var derfor politisk sett nær politikken til Kina. Bruddet med Kina førte ikke til store endringer, og programmene hadde fortsatt en klar marxist-leninistisk tone. Politiske programmer dominerte på 1970-tallet og inkluderte programmer som "Marxismen-leninismen – en evig ung og vitenskapelig doktrine" og "Sosialismen og ungdommen". Programmet "Leafing through the Marxist-Leninist press" siterte fra aviser som var allierte med Arbeidets parti. De siste månedene før regimet falt ble de politiske programmene kuttet ned og delvis ut, mens en sluttet helt med å spille Internasjonalen ved sendestart. Redskap. Et redskap er et hjelpemiddel man benytter for å utføre et arbeid, gjerne et mekanisk arbeid. Lenge trodde man at evnen til å bruke redskap skilte mennesker fra dyr. I senere tid har man funnet primater, særlig sjimpanser, og fugler som ravn kan ta i bruk enkle ting som redskap. Mange antropologer mener at en fri tommel til å holde redskaper med og intelligens til å bruke dem har sørget for menneskeslektens utvikling. Redskaper gir mennesket ferdigheter det ellers ikke ville hatt, som styrke til å slå en spiker inn i en vegg eller til å lage en egg skarp nok til å skjære i tre. På grunn av dette kan redskaper også benyttes som farlige våpen. Ordet redskap er i slekt med det norrøne ordet "reiðskapr", som betyr kamputstyr. Bromölla kommune. Bromölla kommune ligger nordøst i det svenske länet Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bromölla. Tettsteder. Bromölla kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. En mindre del av Valje ligger i Sölvesborg kommune i Blekinge län. Ifö Sanitärs hovedkontor i Bromölla Eden (operativsystem). Eden var et distribuert operativstem som ble utviklet i 1981 ved University of Washington av Edward D. Lazowska og hans medhjelpere. Atuarfik Pilerfik. Atuarfik Pilerfik er bygdeskolen i den grønlandske bygda Ukkusissat, som ligger i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Det grønlandske navnet betyr «skolen» og «begynnelsen». En tolking av navnet er at skolen er en trygg start i livet, før elevene forlater sitt trygge rede. Skolen ble bygd i 1972, og bygd ut i 1997. Pr 2007 er det 27 elever fra 1. til 9. klasse på skolen. Det er 3 utdannede lærer her, og 3 timelærere uten lærerutdanning. Skolen ble i 2003 kåret til «Årets skole» (Årets Atuarfitsialak). Lunde bru. Lunde bru er ei tørrmurt steinhvelvbru på riksvei 251 i Etnedal kommune i Oppland. Brua krysser elva Etna ved Lunde. Lunde bru er 132 meter lang og ble bygd mellom 1827 og 1829. Tidligere hadde det vært ei trebru på Lunde (oppført i 1795) da hovedveien mellom Christiania og Bergen ble lagt om Etnedal. Den er Norges eldste tørrmurte steinhvelvbru som fortsatt er i bruk på riksveinettet, og ble fredet i 1984. Brua har til sammen tre hvelv, og er 7 meter høy på midten. Hovedhvelvets lysvidde er 21,2 meter. Deler av brua ble sprengt av norske soldater i 1940, men den ble restaurert året etter. Brua er brukt i Etnedal kommunes kommunevåpen. Arlöv. Arlöv er et svensk tettsted i Skåne län i landskapet Skåne. Det er Burlöv kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 9 108 innbyggere. Arlöv er en del av byen Malmö. Arlöv er mest kjent for sin sukkerindustri, Sockerbolaget AB (bygd 1869 og i dag eid av danske Danisco Sugar), og for «hon som jobba i tvätten i Arlöv», nemlig "Hanna från Arlöv". I Arlöv ligger blant annet Arlövs kirke og det store kjøpesenteret Burlöv Center. Øst for Arlöv er den store avkjørselen som fører en fra Yttre Ringvägen til Malmö og motorveiene E6 og E22. Arlövs sentrum utgjøres av Sockerbitstorget, som minner om et bymessig torg med store steinhus. Det prydes av en skulptur som forestiller to menn som arbeider med sukker. Frem til 1953 var torget det stedet der veien fra Lund, Riksfyran og vestkystveien Rikstvåan møttes på vei inn/ut fra Malmö. Et steinkast derfra ligger en annen arlövssilhuett, Sockerbruket. Millionprogrammet på 1960-tallet innebar en fordobling av Arlövs befolkningstall. Med sine mange høyhus har Arlöv et preg som skiller det fra de fleste andre tettsteder i Malmö-Lund-regionen. Heftestift. Heftestift vist som åpen (ubrukt) og sammentrykt (brukt), både løs og brukt i papir. Heftestift er en liten tråd (av stål, kobber, aluminium eller rustfritt stål) som er bøyd i to rette vinkler for sammenhefting av papir, papp, plast, tre, lær, gummi, tekstiler og andre materialer med en stiftemaskin eller stiftepistol. Heftestifter kan fjernes med en stiftefjerner eller klammerutdrager. For stifter med benevnelser som 24/6 og 26/6, står det første tallet for trådtykkelse og det andre for stiftens høyde. Tallet for trådtykkelse er oppgitt i "Gauge" hvor høyere tall står får tynnere tråd, slik at en 26/6 stift vil være for tynn til å passe i en stiftemaskin laget for den tykkere 24/6 stiften. _________ _________ Stiftefjerner. En stiftefjerner, også kalt klammerutdrager, er et lite tang-, meisel- eller kloformet verktøy som man kan fjerne heftestifter med. Welland Canal. Wellandkanalen ("Welland Canal") er en skipskanal i Ontario, Canada. Kanalen er 43,4 km lang, og går fra Port Colborne ved Lake Erie til Port Weller hvor den munner ut i Lake Ontario. Gjennom denne kanalen kan fartøy på De store sjøer unngå Niagarafallene. Hvert år fraktes 40 millioner tonn gods gjennom kanalen. Den forsyner også industrien langs traséen med vann og elektrisitet. Høydeforskjellen i kanalen er 99,5 m, som forseres via et slusesystem på åtte sluser langs traséen. Kanalen er 9 meter dyp. Passering av sluse i Wellandkanalen 13. august 2003 Dagens Wellandkanal, som er den fjerde i rekken, ble bygd mellom 1913 og 1932. Den første kanalen, bygd av William Merritt, stod ferdig i 1833. Konstruksjonen var imidlertid defekt, og kanalen ble aldri lønnsom. Helsingborg kommune. Helsingborg kommune ligger i det svenske länet Skåne län i Skåne. Kommunen administrasjonssenter ligger i Helsingborg. Tettsteder. Helsingborg kommune har femten tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Radio Berlin International. Radio Berlin International (RBI) var utlandsprogrammet til DDRs statlige kringkaster. RBI ble etablert i mai 1959 som en motvekt mot den vesttyske kringkasteren Deutsche Welle, selv om sendinger til utlandet allerede hadde pågått siden 1956. Hovedinnholdet i RBI var nyheter og informasjon om og fra Øst-Tyskland. Programinnholdet var ofte svært profesjonelt og mye mer balansert sammenlignet med tilsvarende sendinger fra andre østblokkland hva gjaldt livet i et sosialistisk land. Men målet var klart; å nå lyttere i hele verden og få "«... den sozialistischen deutschen Staat näher zu bringen...»". RBI kvitterte de fleste henvendelser med mengder av trykt materiale knyttet til landets utvikling, samt souvernirer som vimpler og frimerker. Kjenningsmelodien var de første tonene av DDRs nasjonalsang. Stasjonen holdt til i Funkhaus Nalepastraße i Berlin-Oberschöneweide. RBI ble lagt ned 2. oktober 1990 som en følge av den tyske gjenforeningen dagen etter. Den siste sendingen var bitter for mange av medarbeiderne, for det var mer snakk om en overtakelse, snarere enn en gjenforening med Deutsche Welle som overtok både mannskap, lokaler, utstyr og frekvenser. Kanalen sendte programmer på mange språk, blant annet svensk og dansk, og mange av medarbeiderne hadde opprinnelse i de enkelte lands kommunistiske partier. Kanalen var en av de store under den kalde krigen. Stiftepistol. Stanley manuell stiftepistol med stifter En stiftepistol er et verktøy som skyter stifter eller klammer gjennom materialer som skal festes sammen, f.eks. papir, papp, plast, tre, lær, gummi og tekstiler. Den kan drives av en manuelt spent fjær, trykkluft eller elektrisk strøm (via kabel eller batteri). Sándor Puhl. Sándor Puhl (født 14. juli 1955) er en tidligere ungarsk fotballdommer. Puhl var internasjonal toppdommer på midten av 1990-tallet, og ble kåret til verdens beste dommer av International Federation of Football History & Statistics fire år på rad fra 1994. Under VM i 1994 dømte han finalen mellom og, og i 1997 dømte han Champions League-finalen mellom Borussia Dortmund og Juventus. Kristiansands Idrettsforening. Kristiansand Idrettsforening (Kristiansand IF eller KIF) er en idrettsklubb fra Kristiansand. Klubben ble stiftet som friidrettsklubb i 1921, men har siden 1945 også hatt grupper for håndball. Klubbens navn skrives også med genitivs "s", som Kristiansands IF. Friidrett. Blant klubbens fremste friidrettsutøvere gjennom tidene har vært, Haakon Tranberg, Kristen Fløgstad og Andreas Thorkildsen. Håndball. Klubbens startet egen dameavdeling for håndball i april 1945. Trener var oslomannen Bamse Borgersen, som senere ble formann i Håndballforbundet. Damelaget vant hele 12 kretsmesterskap på rad i Aust-Agder. Herrelaget forsvant etter få år, men gjenoppstod i 1957. Laget bestod da av flere friidrettsutøvere som søkte variasjon i treningen sin. I 1980 vant herrelaget NM i håndball. På 1990-tallet slet KIF med å få topplasseringer, men lå midt på tabellen de fleste årene. Etter 2000 slet laget mer, og rykket ned til 1. divisjon. I desember 2007 så det ut til at laget kkunne fortsette å eksistere etter lang tid med økonomiske problemer. Har hatt spillere på laget som Morten Daland, Jan Arvid Nilsen, André Jørgensen, Preben Vildalen, Henrik Westgård, Stian Bruskeland, Adin Sehovic Stig Abrahamsen, Jonas Gjedrem Lunde, Tommy Mjaaland, Christian Abrahamsen, og Steinar Ege. Europavei 78. Europavei 78 går mellom Grosseto og Fano i Italia. Veiens lengde er rundt 270 km. Eksterne lenker. E078 The Chieftains. The Chieftains på scenen i 2008 The Chieftains er ei irsk folkemusikkgruppe. Gruppa ble danna i 1963, og var den første som nådde ut til et stort internasjonalt publikum med irsk tradisjonsmusikk. Gruppa har også gjort seg bemerket ved et utstrakt samarbeid med musikere innen andre sjangre – fra rock til country & western. Gruppa ledes av Paddy Moloney, som også arrangerer det meste av repertoaret. Historie. Bandets navn er hentet fra boktittelen "Death of a Chieftain" av den irske forfatteren John Montague. Foruten innspillinger av irsk tradisjonsmusikk har The Chieftains samarbeidd med og gitt ut plater sammen med representanter for andre tradisjonsområder, bl.a. USA, Galicia og New Foundland. De har dessuten samarbeidd med artister som Van Morrison, Moya Brennan, Mark Knopfler, Loreena McKennitt, Mick Jagger, Elvis Costello, Roger Daltrey, Nanci Griffith, Tom Jones, Sinéad O'Connor, James Galway, The Corrs, Art Garfunkel, Sting, Rosanne Cash, Jim White, Ziggy Marley, Lyle Lovett, Sissel Kyrkjebø, Ry Cooder og mange country & western-artister. I tillegg medvirker de på The Hooters LARGO. The Chieftains har også spilt inn filmmusikk. I 1975 brukte Stanley Kubrick deres «Women of Ireland» i filmen "Barry Lyndon". Gruppa har vunnet seks Grammy-priser og en Oscar. Gruppemedlemmer. I 2002 døde Derek Bell, og Martin Fay trakk seg tilbake fra aktiv deltakelse. Eksterne lenker. Irland Ben Okri. Ben Okri (født 15. mars 1959 i Minna, Nigeria) er en nigeriansk dikter og forfatter bosatt i London. I barndommen bodde han sammen med familien sin i London, før de returnerte til Nigeria i 1968. I 1977 flyttet han tilbake til England for å studere ved University of Essex. I 1991 fikk han den høythengende Bookerprisen for sin mest kjente roman, "The Famished Road". Hans opplevelser fra den nigerianske borgerkrigen sies å være inspirasjonen til mange av verkene hans. Norges Håndballforbund. 2. mai 1937 Ullevaal Stadion, Sognsveien 75 A, 0840 Oslo Karl-Arne Johannessen Erik Langerud Norges Håndballforbund (NHF) er et særidrettsforbund for håndball i Norge. Forbundet ble stiftet 2. mai 1937. NHF er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Det europeiske håndballforbundet og Det internasjonale håndballforbundet. De norske landslagene i håndball er Håndballjentene, Håndballgutta, juniorlandslag for kvinner og menn, ungdomslandslag for kvinner og menn og jentelandslaget og guttelandslaget. Det finnes også landslag i beach-håndball i senior- og juniorklassene. Da Norges Håndballforbund ble stiftet fantes det bare to klubber med offisielt aktive håndballgrupper, Sportsklubben Arild og Ullern skiklubb. Eksterne lenker. Håndballforbund Kuortane. Kuortane er en kommune i Finland. Den ligger i landskapet Södra Österbotten. Kommunen har en befolkning på cirka 4 000 og dekker et område på på 484,77 km², hvorav 22,54 er vann. Befolkningstettheten er 8,8 innbyggere pr. kvadratkilometer. Kuortane er enspråklig finsk kommune som grenser til kommunene Alajärvi, Alavus, Lappo, Seinäjoki og Töysä. Kommunen er kjent for sitt idrettsinstitutt og for historien om tretjæreproduksjon. Den kjente finske arkitekten Alvar Aalto kom fra Kuortane. Bente Amundsen. Bente Amundsen (født 6. mai 1956 i Tromsø) er en tidligere norsk friidrettsutøver og norsk mester på 100 meter hekk. Hun var gift med Tomm Thorkildsen, og er mor til spydkaster og olympisk mester Andreas Thorkildsen. Hun representerte Hamar IL. Hun vant NM i 1972, og tok sølv to år senere da hun under NM i Hønefoss satte sin personlige rekord på 14,6 sekunder. Chaebol. Chaebol (eller Jaebol, Jaebeol) er en betegnelse på de sørkoreanske industrikonglomeratene som med myndighetenes velsignelse har spredt seg utover en rekke ulike industriområder. Det koreanske ordet betyr «næringslivsgruppe» eller «tillit» og benyttes ofte på samme måte som «Big business» benyttes på engelsk. Bakgrunn. Det finnes mange titalls store familie-kontrollerte konglomerater som faller inn under definisjonen og som har spilt en viktig rolle i utviklingen av den sørkoreanske økonomien siden 1960-tallet. Noen av konglomeratene er kjente internasjonale varemerker som Samsung, Hyundai og LG. Chaebol er mektige og selvstendige enheter innenfor både økonomi og politikk, men har flere ganger samarbeidet med myndighetene innenfor planlegging og innovasjon. Myndighetene har oppmuntret til konkurranse mellom de ulike Chabolene i et forsøk på å unngå monopoler. Men konglomeratene har forlengst trådt inn på den politiske arenaen. I 1988 søkte et medlem av en Chaebol-familie, Chong Mong-jun, som var president i Hyundai, valg til den sørkoreanske nasjonalforsamlingen. Dette har også fungert for andre næringslivsledere. Hyundai har også spilt en rolle i den forsiktige tilnærmingen til Nord-Korea etter 2000. De ti største Chaebolene i Sør-Korea i 2004 etter inntekt var:Samsung (89,1 milliarder USD), Hyundai Motor Company (57,2 milliarder USD), LG (50,4 milliarder USD), SK (46,4 milliarder USD), Hanjin (16,2 milliarder USD), Hyundai Heavy Industries (10,5 milliarder USD), Lotte (6,3 milliarder USD), Doosan (4,5 milliarder USD), Hanhwa (4,4 milliarder USD) og Kumho Asiana (2,8 milliarder USD). Noen av Chaebolene er store konglomerater, andre har fisjonert til mer løselig sammensatte grupperinger med et felles navn. Uansett er de aller fleste eid og kontrollert og drevet av den samme familien. Historie. Tradisjonelt har den sørkoreanske økonomien vært liten og dominert av landbruk til langt inn på 1900-tallet. Men fra 1961, under president Park Chung-hee ble det fra myndighetenes side oppmuntret til økonomisk vekst med Japan som forbilde. Regjeringens industripolitikk oppmuntret til nye investeringer og Chaebolene ble garantert lån. På denne måten fikk Chaebolene en nøkkelrolle i utviklingen av nye industrier, markeder og eksportrettet produksjon, noe som endte med at Sør-Korea ble definert som en av de asiatiske tigerøkonomiene. Få koreanere hadde fått ledende stillinger og lederskap under den japanske okkupasjonen fra 1910 til 1945. Noen koreanske forretingsmenn fikk etter okkupasjonen tilgang til noen av de japanske firmaene, noe som senere la grunnlaget for flere av Chabolene. Mange av Chaebolene som ble etablert mot slutten av 1940-tallet og på begynnelsen av 1950-tallet hadde nære bånd til Syngman Rhees første republikk fra 1948 til 1960. Det er alment kjent at flere av disse selskapene mottok spesielle tjenester fra regjeringen i bytte mot kickbacks og andre former for betaling. Etter den militære maktovertakelsen i 1961, erklærte de nye militære lederne at de ville utrydde korrupsjonen som hadde gjennomsyret Rhee-administrasjonen og fjerne all urett fra samfunnet. Selv om noen ledende forretningsmenn ble arrestert og tiltalt for korrupsjon, innså det nye styret raskt at en trengte hjelp fra næringslivet for å gjennomføre regjeringens planer om å modernisere økonomien. Løsningen ble at mange av de korrupsjonsanklagede lederne endte med å betale en bot til myndighetene. Dermed kunne samarbeidet mellom næringsliv og regjering fortsette, noe som ble kjernen i den kommende utviklingen av den sørkoreanske økonomiske utviklingen fra 1960-tallet av. Målet var å utvikle økonomien bort fra forbruksvareproduksjon og lettindustri til tungindustri, kjemisk industri og egenproduksjon av varer som kunne erstatte import. Regjeringen var avhengig av Chaebolenes ideer, ledere og produksjonskapasitet. Regjeringen leverte målene, mens Chaebolene fikk jobben med å sette de ut i livet. Ulempen med den økonomiske politikken var en tilsvarende utvikling av monopoler og oligarker og en fikk en konsentrasjon av makt og økonomiske ressurser på få selskap. Park benyttet Chaebolene for å utvikle landets økonomi, der det ble oppmuntret til eksport og reverserte mye av Rhees politikk som baserte seg på import. Veksten for Chaebolene skyldtes fremfor alt to faktorer; utenlandske lån og nasjonal favorisering. Tilgang til utenlandsk teknologi var kritisk for veksten helt fram til 1980-tallet. Regjeringen valgte ut selskap som skulle få gjennomføre spesielle prosjekter, og sørget for at dette ble finansiert fra utlandet. Regjeringen garanterte selv for lånene, og bidrog også med mindre tilleggslån fra nasjonale banker. Sent på 1980-tallet dominerte Chaebolene den sørkoreanske industrien. Landets voldsomme økonomiske vekst fra 1960-tallet av var sterkt knyttet til utviklingen av landets eksportindustrier. Veksten ble fordelt på mange ulike produketer, og en stadig produktutvikling var viktig for å spre risikoen. På 1950-tallet og tidlig i 1960-tallet var tekstiler viktig, mens en fra midten av 1970-tallet og 1980-tallet hadde utviklet nye produkter som gjorde tungindustri, militært utstyr og kjemisk industri viktigst for landets eksport. Fra starten på 1990-tallet utviklet den sørkoeanske industrien seg videre og satset mer på elektronisk og høyteknologiske industrier. Chaebolenes utvikling bidro til at Sør-Korea i 1985 for første gang kunne operere med et overskudd i handelen med utlandet. Mot slutten av 1980-tallet hadde Chaebolene også oppnådd en større grad av økonomisk uavhengighet og var ikke lenger avhengig av regjeringsgaranterte lån. På 1990-tallet var Sør-Korea blitt en av de ledende NIC-nasjonene, og kunne framvise en levestandard på linje med andre industrialiserte land. President Kim Young-sam var den første presidenten som forsøkte å utfordre Chaebolenes makt, men det var ikke før under Asia-krisen i 1997 at svakhetene i systemet ble åpenbare. Av de 30 største Chaebolene kollapset 11 av dem mellom juli 1997 og juni 1999. Chaeboler fokuserte ensidig på eksportfokusert produksjon, og overså det innenlandske markedet, noe som gjorde selskapene svært sårbare overfor finansielle endringer i eksportmarkedene. I konkurranse med hverandre hadde selskapene også bygd opp en overkapasitet forut for den finansielle krisen i Sør-Korea. For eksempel huset nasjonen sju større bilfabrikker. Mange av Chaebolene hadde høy opplåning som følge av ekspansjon, lån til både internasjonale långivere og innenlandske banker og bankenes egne datterselskap. De innenlandske bakene kom i en situasjon at de selv ville gå konkurs dersom en skrev av tap og misligholdte lån. Det mest spektakulære eksempelet kom sommeren 1999 da Daewoo-gruppen gikk konkurs med en ubetalt gjeld på 80 milliarder USD, noe som var tidenes største konkurs. Etterforskning avslørte dessuten korrupsjon, særlig knyttet til forsøk på å skjule gjeld i regnskapene og til direkte bestikkelser. Reformer. President Kim Dae-jung ble valgt da Asia-krisen var på sitt verste i 1998, noe som førte til at regjeringen valgte å reformere økonomien på flere områder. Både Kim og hans etterfølger i presidentembedet Roh Moo-hyun har hatt varierende grad av suksess i arbeidet med å myke opp Chaebol-regimet. Chaebolene dominerer fremdeles Sør-Koreas økonomi og både Hyundai og SK Group har vært involvert i ulike skandaler som har hatt forgreininger helt opp til presidenten. The Federation of Korean Industries, som er Chaebolenes egen organisasjon, har motsatt seg forandringene. Spissbåt. "Spissbåt" er en fellesbetegnelse på et stort antall varianter av robåter med kjøl over hele Norge. De fleste spissbåter har nokså avrundet stevnbue, og ytterkanten av øverste bord, der det er festet til stevnene, heller utover, slik at det blir trekantede spisser her – derav navnet. De fleste robåttyper i Norge er derfor i prinsippet spissbåter; de eneste viktige unntakene er Nordlandsbåter og Trøndelagsbåter, der de trekantede spissene dannes av markerte lyrodder opp langs stevnene (men en del andre båter har også nokså lave lyrodder, som forsterker den spisse trekantformen). I dag brukes betegnelsen 'spissbåt' om de nyere båttypene som oppsto fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, særlig i Nord-Norge og på Møre. Siden middelalderen har det eksistert distinkte distriktstyper av robåter, og de fleste av disse bygges ennå (Oselver, Strandebarmer, Nordfjordsbåt, Sunnmørsbåt, Nordmørsbåt, Åfjordsbåt, Nordlandsbåt o. fl.). En del – men ikke alle! – av disse er en slags spissbåter, med sine nokså slakt rundede stevner. Siden slutten av 1800-tallet har det oppstått "nye" typer av robåter, som alle er varianter av spissbåt. Utover på 1900-tallet ble kravene til båtene stadig lettere, for etterhvert var det mest til forsiktig fritidsbruk båtene skulle brukes, og ikke til fiske på havet. Store samfunnsendringer var også på gang, slik at hele båtbyggerpraksisen endret seg, fra sterkt tradisjonsbundet virksomhet i mørke, trange naust og båtskytjer, og med enkelt håndverktøy, til virksomhet i kjellere og andre improviserte lokaler, og med diverse elektriske og motoriserte hjelpemidler. Disse endringene og forenklingene førte etter hvert til at mange båtbyggere begynte å improvisere over de ulike robåttypene. Etterhvert oppsto et stort antall ulike varianter, tilpasset ulike markedskrav, og nokså forskjellige fra de tradisjonelle, distriktstilknyttede typene. Ulike moderne spissbåttyper. Best kjent er nok spissbåtene fra Rana og Salten, også kalt "spisser", "ei spisse" i entall, "Ranaspisse" og "Saltdalspisse". Spissbåtene i Nord-Norge ble ikke minst aktuelle ved innføringen av motoriserte fiskebåter omkring 1900. De gamle nordlandsbåtfæringene var upraktiske som alt-mulig-båter med sine skarpe, steile, høye stevner, lange kjøl og smale form. De satte dessuten store krav både til materialene og til båtbyggerne. På Møre oppsto en særegen spissbåt som avviker ganske mye fra de "opprinnelige" båtene. Også Strandebarmerne gjennomgikk etterhvert modifikasjoner og forandringer, selv om disse overfladisk sett tilsynelatende er mindre i forhold til "det opprinnelige". Utover i 1960-årene lærte mange båtbyggere seg å bygge båter med speil bak til påhengsmotor; disse blir kalt tverrskotting eller speilbåt, og er flate bak. De finnes i to versjoner; én der akterspeilet går helt ned på kjølen, og én der et lot svinger et stykke opp, slik at båten under vann blir spiss bak. Den første typen bærer mer enn den siste, og tåler større motor, men den siste typen er bedre å ro, nærmest som en vanlig spissbåt. En del varianter av spissbåtene ble rett og slett satt i masseproduksjon, f. eks spissbåtene fra Rana båtfabrikk. På 1960-tallet kom den glassfiberarmerte polyesteren i bruk i båtproduksjonen, de fleste kunder ville ha dette på grunn av prisforskjellen, materialets overlegne styrke, at båten stort sett er helt tett, og mindre vedlikehold. Trebåtbyggingen gikk derfor sterkt tilbake, men utover 1990- og 2000-tallet har dette tatt seg noe opp igjen. "Plastbåtene" er imidlertid sjelden særlig lik tre-spissene; de er hardhendt tilpasset påhengsmotor, og som oftest dårlige å ro. De vanlige fritidsbåtbrukerne bryr seg ikke om dette; de bruker nesten bare påhengs i alle fall, og er helt likegyldige til båtenes ro-egenskaper. Også de "gammeldagse" robåttypene har gjennomgått utvikling hele tiden, og på slutten av 1800-tallet hadde de fleste av disse ganske dypt "kjølskjær", dvs at det nederst mot kjølen vanligvis var et nokså bratt kjølrennebord, som gjorde at båten stakk nokså dypt ned i sjøen (Strandebarmer, Oselver o. l. er unntak fra dette). De fleste spissbåtene som ble bygd utover på 1900-tallet har også dette trekket med det dype kjølskjæret, og i sjøen er dette ofte en fordel, idet sjødyktighet og seilegenskaper blir bedre av det. Men samtidig blir båten noe mer tungrodd, og kan heller ikke ros inn i langgrunne strender. I ferskvann er derfor båtene ofte mer flatbunnet og med mindre kjøl enn i sjøen. Litteratur. Ordliste til robåter Spissbåtene fra Rana og Saltdal Speilbåt. Speilbåt er en robåt videreutviklet fra spissbåten der akterenden har blitt kappet av med et speil. Den ble en kombinasjon mellom en robåt og en motorbåt med utenbordsmotor. Denne plattgattede båttypen har også blitt kalt "tverrskotting" fordi den måtte føyes inntil stavnen i framkant og festes til tverrenden bak under bygging. Det er raskere å bygge en speilbåt enn de tradisjonelle spissbåtene og dermed lettere å produsere i etterkrigstiden. Men tverrenden er ikke lik i de mange variasjoner av båttypen, på disse beregnet for de mindre påhengsmotorer hadde akterstavnen bare blitt kappet av for å ha en festeplate på. Etter hvert påhengsmotoren ble større og tyngre ble tverrenden bredere og større, men vekten forskjøvet seg bakover. Denne utviklingen gjorde disse til gode motorbåter, men dårlige robåter. De ble tungt å ro med fordi tverrenden gav et sug i båten på vannet. De er lik stor som en spissbåt på mellom 4 og 6 meter lengde. De er nå sjelden i produksjon både i plast og tre. Femte korstog. Det femte korstog ble startet i 1217 for å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt. Korstoget hadde blitt godkjent av Laterankonsilet i 1215, og i 1217 satte pave Honorius III igang de praktiske forberedelser. For å finansiere det ba han om at paven og kardinalene skulle gi en tiendedel av sine inntekter de neste tre år, mens andre geistlige skulle gi en tyvendedel. Dette brakte inn mye penger, men ikke på langt nær nok. I april 1217 ble Pierre de Courtenay kronet som latinsk keiser av Konstantinopel. Dette ga Pave Honorius økt håp om et vellykket korstog, men keiseren ble tatt til fange under reisen østover, og døde i fangenskap. De fleste herskere i Europa var innblandet i andre kriger, og kunne ikke forlate sine land i lengre perioder. En korsfarerstyrke ledet av Andreas II av Ungarn som også bestod av korsfarere fra Østerrike og Bayern satte ut i 1217.De erobret Damietta i Egypt i 1219. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes. Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg. Fredrik II av Det tysk-romerske rike ble valgt til leder av korstoget og han hadde, i likhet med flere andre herskere, avlagt en ed om å bli med på korstoget. Men da tiden nærmet seg utsatte han gjentatte ganger sin avreise. I april 1220 ble han valgt til keiser, og 22. november samme år ble han kronet av paven i Roma. Fredrik II fortsatte å utsette sin avreise, og et felttog i Egypt slo fullstendig feil da Damietta falt 8. september 1221. Det ble bestemt at Fredrik II skulle reise 24. juni 1225. Honorius arrangerte det slik at Fredrik giftet seg med Isabella, som var arving til kongedømmet Jerusalem. Dette ville binde ham enda sterkere til planen. Men arbeidet med San Germanotraktaten førte til nok en utsettelse, og da traktaten var klar i juli 1225 ga denne mulighet til å utsette hele prosjektet i to år til. Da det femte korstog dro mot Egypt i 1219 var Frans av Assisi med på ferden. Han skulle vinne sultanen for kristendommen. Frans fikk til og med møte sultanen og legge fram budskapet sitt, men det bli ikke til noe mer enn bare et møte. Saint Lawrence Seaway. St. Lawrence Seaway er det alminnelige navnet for en vannvei, bestående av flere kanaler, som gjør det mulig for havgående fartøyer å gå fra Atlanterhavet til De store sjøer, helt til Lake Superior. Den er oppkalt etter St. Lawrence-elva, som den følger fra Lake Ontario til Atlanterhavet. Trasé. St. Lawrence Seaway begynner ved Montreal i Canada med South Shore Canal (Saint-Lambert og Sainte-Catherine slusene) forbi Lachine-strykene, som erstattet den historiske Lachinekanalen. Etter å ha passert gjennom Lake Saint-Louis forserer den kraftverksdemningen ved Beauharnois via de to slusene i Beauharnoiskanalen. Etter Lac Saint-François forlater St. Lawrence Seaway Quebec, og elva danner da en internasjonal vannvei, med Ontario i Canada på nordbredden og New York i USA på sørbredden. Mellom Cornwall i Canada og Massena i USA går vannveien sør for elva, og passerer gjennom New York's Wiley-Dondero kanal, med Snell- og Eisenhowerslusene. Denne ruten forserer kraftverksdammen Moses-Saunders før den passerer den korte Iroquoisslusen på den canadiske siden av elva. Vestover fra Iroquoisslusen følger vannveien St. Lawrence-elva gjennom Thousand Islands og inn i Lake Ontario. I alt er det sju sluser på strekningen Montreal–Lake Ontario, fem canadiske og to amerikanske. Welland Canal (åtte sluser) binder sammen Lake Ontario (74 moh) og Lake Erie (173 moh), og passerer forbi de formidable Niagarafallene. Vest for Lake Ontario, i Great Lakes Waterway forserer Soo-slusene i Sault Ste. Marie, Michigan strykene i St. Mary's River, som forbinder Øvresjøen (183 moh) med Huronsjøen (176 moh). Denne korte kanalen drives uten avgift av U.S. Army Corps of Engineers, ikke av den felles USA-Canadiske "Saint Lawrence Seaway Management Corporation". De anses ofte ikke som en del av St. Lawrence Seaway, selv om de er en integrert del av systemet. St. Lawrence Seaway ble først tatt i bruk 25. april 1959, selv om den ikke ble offisielt åpnet før 26. juni samme år, av dronning Elizabeth II og president Eisenhower. Konsekvensene av vannveien. For å kunne opprette en farbar kanal gjennom Long Sault-strykene og å muliggjøre bygging av kraftverk oppstrøms fra Cornwall og Massena måtte det bygges en kunstig innsjø. Denne sjøen, kalt Lake St. Lawrence, medførte at ti landsbyer i Ontario, som nå er kjent under samlenavnet «De tapte landsbyene», ble oversvømt fra 1. juli 1958. Det var også neddemming på New York-siden, men ingen bosetninger ble berørt. Opprettelsen av vannveien førte også til at det ble innført en rekke fremmede dyrearter, herunder niøyer og sebramusling, inn i De store sjøer. Disse organismene ble innført via spillvann og ballastvann fra havgående fartøyer. Vannveien har sørget for betydelig rekreasjonsverdi, så som båtliv, camping, fisking, og dykking. Åpningen av vannveien har ofte fått skylda for å gjøre Eriekanalen overflødig, noe som medførte en alvorlig økonomisk nedgang i flere byer i den nordlige delene av delstaten New York. Sluse- og kanaldimensjoner. Størrelsen på fartøyene som kan passere vannveien er begrenset av størrelsen på slusene, og i dag er maksimalt tillatt størrelse på fartøy på St. Lawrence-elva og i Welland Canal er 225,6 meter lange, 23,8 meter brede, og 7,9 meter dype. Mange fartøyer som er beregnet for bruk på De store sjøer etter åpningen av vannveien ble bygget etter maksimumsstørrelsen på slusene, uformelt kjent som "Seaway-Max". Det finnes større fraktefartøyer som går i trafikk på sjøene, men disse kan ikke passere ned vannveien til havet. Vanndybde er en annen hindring for fartøyer, spesielt i tilknyttede vannveier som St. Lawrence-elva. Dybden i ledene i vannveien er 12,5 meter nedenfor Québec by, 10,7 meter mellom Québec by og Deschaillons, 11,3 meter til Montreal, og 8,2 meter oppstrøms fra Montreal. Ledene i Great Lakes Waterway er litt grunnere: 7,62 til 8,2 meter. Dybden på ledene og begrensninger i slusestørrelsene betyr at bare 10 % av havgående skip kan forsere hele vannveien. Forslag for utvidelse av vannveien, har helt siden 1960-tallet blitt avvist som for kostbare, og miljømessig og økonomisk uholdbare. Lavere vannivå i De store sjøene har også laget problemer for fartøyer i nyere tid. Tidligere kanaler. I 1862 tillot slusene på St Lawrence-elva passering av båter maks 57 meter lange, 13,6 meter brede, og 2,7 meter dype. Welland Canal tillot på samme tid passering av båter maks 43 meter lange, 7,9 meter brede, og 3,0 meter dype. Dette var vanligvis for lite til å tillate større havgående fartøyer å passere. Cæciliaforeningen. Oratoriekoret Cæciliaforeningen er et blandet amatørkor med sete i Oslo. Koret ble startet i 1879 av Thorvald Lammers, under navnet Korforeningen. Navnet ble i 1902 endret til Cæciliaforeningen, etter kirkemusikkens skytshelgen St. Cecilia. Cæciliaforeningen fremfører hovedsakelig kirkemusikalske verk med orkester og regnes som Norges eldste oratoriekor. Historie. Lammers skapte «et lite, men modig og uforsagt Sangkor på 48 Medlemmer», men han hadde problemer med å finne manns-stemmer til koret. Det var kvinnestemmer i massevis, minst tyve på hver stemme (deriblant Lammers’ senere hustru, Mally Lammers og hennes søster Eva Nansen). Men tenorer var det tynt med, særlig førstetenorer. Førstetenorene var sterkt opptatt i alle byens mannskor, hvor de spilte en hovedrolle, og de rynket foraktelig på nesen når de ble foreslått å være med på å synge de store, klassiske kirkeverkene. Skikkelige tenorer synger «Brudefærden i Hardanger», «Olav Trygvason» og Bellmann – man skal jo høres! Dessuten var det vanskelig å skaffe et stort orkester. Lammers måtte nærmest ut på gaten for å samle sine folk. Det var folk fra Christiania Theater og fra brigademusikken, det var amatører på fiolin og cello, på horn og fløyte, studenter og handelsmenn – men det var også den gamle, velkjente gatefiguren Johanson som gikk omkring i gårdene og blåste valdhorn. Daglig sto han utenfor Engebret Café og spilte for de småskillinger som gjestene ga ham. «Han spilte så vemodig vakkert, men like i nærheten satt en eller flere like vemodige hunder og blandet sine bløteste toner med valdhornets!» Den aller første konserten var Luigi Cherubinis Requiem i c-moll som ble fremført 8. mai 1880 i Logens store sal i Christiania. Utsolgt hus var det ikke, og sangerne følte at oppgaven var svær, «men vi var besjælet av vor første ild og kraft og energi, som den første italienske armé da Napoleon førte den over Alperne», skrev kormedlem og den senere redaktøren av avisen Nidaros, Haakon Løken. Fra starten i 1879 het koret "Korforeningen", men 27. september 1902 ble navnet endret til Cæciliaforeningen, etter musikkens skytshelgen St. Cecilia – et navn med god internasjonal klang. Under den andre verdenskrig var Cæciliaforeningen med på uroppføringen av Sigurd Islandsmoens "Requiem". Alle fremføringer ble den gangen godkjent av Statens Teaterdirektorat og ikke alle som var delaktige i uroppføringen hadde underskrevet på de nødvendige erklæringer. Etter mye korrespondanse får Cæciliforeningen til slutt de nødvendige tillatelser til å holde konsert. I et brev datert 17. desember 1942 blir de gjort kjent med at verket har passert sensuren. En tid etter krigen forsvinner dette verket, før det blir gjenfunnet og spilt inn på nytt. Korets dirigenter. Blant de mest kjente gjestedirigenter for koret har vært Johan Svendsen, Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Iver Holter, Christian Sinding og Karl Straube. James E. Webb. James Edwin Webb (født 7. oktober 1906 i Granville County i Nord-Carolina, død 27. mars 1992) var pilot i det amerikanske marinekorpset under den annen verdenskrig og leder av den amerikanske romfartsorganiasasjonen NASA i perioden 14. februar 1961–7. oktober 1968. Webb hadde en sentral rolle under Apollo-programmet, selv om han gikk av før den første månelandingen fant sted i 1969 med Apollo 11. James Webb Space Telescope, etterfølgeren til det aldrende romteleskopet Hubble, er oppkalt etter ham. Teleskopet vil etter planen bli skutt opp i 2018. Karriere. Webb fikk sin første utdannelse ved universitetet i Nord-Carolina ved Chapel Hill og ble tildelt graden Bachelor of Arts in Education i 1928. Han jobbet senere som fenrik i United States Marine Corps, hvor han var i aktiv tjeneste som pilot i perioden 1930–1932. I årene 1934–1936 studerte Webb juss ved George Washington University Law School, og han fikk rett til å praktisere som advokat i Washington D.C. fra 1936. Webb hadde flere politiske stillinger i Washington D.C., blant annet som sekretær for kongressmann Edward W. Pou, før han returnerte til marinekorpset i 1944 under den annen verdenskrig. Etter krigen returnerte han til Washington, hvor han jobbet som assistent for advokat og tidligere guvernør i Nord-Carolina, O. Max Gardner. Fra 1946–1949 var han leder for det amerikanske budsjettbyrået under president Harry S. Truman. I tillegg til sin omfattende politiske karriere, hadde Webb flere stillinger i privat sektor før han ble leder for NASA. Leder for NASA. Webb ble innsatt som leder for NASA bare tre måneder før John F. Kennedy den 25. mai 1961 annonserte at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. Webb var i så måte en sentral person i realiseringen av det amerikanske Apollo-programmet og måtte bruke sin politiske erfaring for å opprettholde den politiske og økonomiske støtten til romprogrammet – især etter øvingsulykken i 1967 der tre astronauter mistet livet. Webb forlot NASA i oktober 1968, et knapt år før Apollo 11 landet på månen. Han var den andre lederen av organisasjonen og ble etterfulgt av vitenskapsmannen Thomas O. Paine. Revolusjonsdebatten. Forsiden til Edmund Burkes pamflett, "Reflections on the Revolution in France" som startet den britiske debatten om revolusjonen i Frankrike Revolusjonsdebatten var en britisk offentlig diskusjon om Den franske revolusjon og varte fra 1789 til 1795. Debatten tok form av en pamflettkrig, som for alvor startet med Edmund Burkes "Reflections on the Revolution in France" (1790) (Tanker om revolusjonen i Frankrike). Burkes pamflett overrasket mange ved å støtte det franske aristokratiet, mens han hadde støttet de amerikanske kolonistene i deres opprør mot det britiske overherredømme. Mange skribenter reagerte med å forsvare den franske revolusjonen, blant dem Thomas Paine, Mary Wollstonecraft og William Godwin. Alfred Cobban karakteriserte debatten som «kanskje den siste virkelige diskusjon om de fundamentale politiske prinsipper i Storbritannia.» Argumentene fra de som sto mot Burke skulle bli sentrale ved fremveksten av den radikale arbeiderbevegelsen på 1800-tallet. De fleste britene støttet stormingen av Bastillen i 1789 i håp om at den franske kongemakten ville avgrenses av en mer demokratisk styreform. I desember 1795, etter skrekkveldet og krig mot Frankrike var det få briter som fremdeles støttet revolusjonen. Burkes "Reflections". Forsiden til den første utgaven av Thomas Paines "Rights of Man" Burke skrev dels som et tilsvar til en preken av presten Richard Price og argumenterte for at en revolusjon som den i Frankrike lett kunne føre til mer undertrykking. Burke hadde tidligere støtte whig-partiet, han hadde vært kritisk til kongemakten, han hadde støttet de amerikanske revolusjonære og han hadde kritisert korrupsjon og vanstyre i britisk India, mange i Storbritannia forventet derfor at han ville støtte revolusjonen i Frankrike. Når han ikke gjorde det så sjokkerte det almenheten og de fleste av hans venner og støttespillere. Burkes bok var en suksess, på tross av en stiv pris (3 shilling) så ble 30 000 eksemplarer solgt på to år. Burkes pamflett forsvarte prinsipper som: «patriarkalsk ledelse, loyalitet, ridderlighet, prinsippet om arv» og eiendomsrett. Liberale motstandere som William Godwin, Thomas Paine og Mary Wollstonecraft argumenterte i stedet for republikansk styresett, jordbrukssosialisme og anarki. De fleste av de som i debatten ble regnet som radikale delte de samme ideene, «en følelse av personlig frihet og selvstendighet», «troen på borgerlige dyder», hat mot korrupsjon, motstand mot krig fordi det bare tjente makthaverne, kritikk av monarkiet og adelsskapet med dets antatte ønske om å ta makt fra underhuset. Burke kritiserte de mange britiske intellektuelle og skribenter som hadde støttet de innledende fasene av den franske revolusjonen. De radikale så utviklingen i Frankrike som tilsvarende Storbritannias egen ærerike revolusjon i 1688. Burke mente imidlertid at en mer passende sammenligning var den engelske borgerkrigen (1642–1651) hvor Karl I av England ble henrettet i 1649. Han så den franske revolusjon som et voldelig opprør mot en legitim regjering og holdt det syn at borgerne kun i unntakstilfelle har rett til å gjøre opprør. Sivilisasjon og styresett hevdet Burke, er et resultat av sosial og politisk konsensus, deres tradisjoner kan ikke utfordres, resultatet vil bli anarki Ninhursag. Ninhursag var en sumerisk gudinne. Hun var en jordgudinne og en morgudinne. Hun ble av og til sett på som Enkis hustru. Hawaii (øy). Hawaii er den største øya i øygruppen Hawaiiøyene og er en av de åtte bebodde hovedøyene som sammen utgør USAs delstat nummer 50, Hawaii. For å unngå misforståelser mellom delstaten Hawaii og øya Hawaii kalles sistnevnte av befolkningen «The Big Island». Øya regnes å være oppkalt etter Hawai’iloa, som var en kjent polynesisk navigatør som oppdaget øygruppen. I 2003 hadde øya en fastboende befolkning på 158 423 personer. Tore Morten Andreassen. Tore Morten Andreassen Figenschow (født 27. juni 1969 i Tromsø) er en norsk gitarist, komponist, instrumental- og teoripedagog, og førsteamanuensis i elgitar ved musikkonservatoriet på Universitetet i Tromsø. TMA spiller også gitar og mellotron i progrockbandet Neograss. Neograss. Han har dessuten spilt på utgivelser med artister som K.M. Myrland, Kristin Spitznogle, Ragnar Olsen m. fl. Demonenes port. "Demonenes port" ("Rashōmon", kanji: 羅生門) er en japansk film fra 1950 i regi av Akira Kurosawa. Kanskje mest kjent under originaltittelen "Rashōmon", som henspiller på «slottsporten», en innfartsbygning i Kyoto. Gjennom pristutdeling under filmfestivalen i Venezia i 1951, hvor filmen vant Gulløven, ble den Kurosawas og dermed også japansk films gjennombrudd i Vesten. Filmmanuset bygger på to noveller av Akutagawa Ryunosuke, den ene med samme tittel som filmen. Den andra heter "Yabu no Naka" (藪の中) – In a Grove (1921), som tilsvarer hoveddelen av intrigen. Handling. Handlingen sirkulerer omkring et mord og hvordan dets hendelsesforløp oppfattes helt forskjellig av fire ulike vitner (inkludert offeret selv via spiritistisk medium). Spørsmålet handlingen stiller er hvordan man egentlig kan skille sant fra usant eller om det i det hele tatt er mulig. The Thing. The Thing er et norsk/svensk jazzband som består av Mats Gustafsson (saxofon), Ingebrigt Håker Flaten (bass), og Paal Nilssen-Love (trommer). Trioen ble etablert i februar 2000 etter en serie konserter i Stockholm og en inspilling av Don Cherry-komposisjoner som ble utgitt i Sverige på Crazy Wisdom/Universal. En forening av tyske, britiske og amerikanske tradisjoner av fri musikk og repertoar samlet fra ulike kilder som James Blood Ulmer, Frank Lowe, P.J. Harvey, White Stripes and Joe McPhee. McPhee deltok også som musiker på "She Knows..." albumet (2001). "Garage" ble utgitt plateselskapet Smalltown Superjazz i 2004. En EP med livemateriale med Joe McPhee og Cato Salsa Experience ble utgitt i 2005, samt et live album. I 2006 ga de ut "Action Jazz" også på Smalltown Superjazz. Gruppen spenner over materiale fra Ornette Coleman, Lightning Bolt, Yosuke Yamashita og andre i tillegg til originalt materiale. Gruppen er det eneste frijazz-ensemble som bruker sceneuniformer – T-skjorter fra Ruby's Barbecue Restaurant i Austin Texas. Apaturinae. Glanssommerfugler (Apaturinae'") er en artsfattig gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). To arter er funnet så langt nord som Sør-Sverige, men foreløpig ikke i Norge. Disse sommerfuglene er gjerne store, vakre og uvanlige, og har derfor blitt meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40 – 120 mm) sommerfugler med kraftig kropp og store, men forholdsvis smale vinger. Oversiden har ofte et blålig eller fiolett, metallisk skimmer og er ellers mørk brunlig med lyse flekker eller bånd. Noen arter etterligner uspiselige monarksommerfugler (Danaini). Den asiatiske slekten "Timelaea" utmerker seg ved at de er små, og ligner sterkt på små perlemorvinger (slekten "Boloria", Argynnini). Hodet er forholdsvis stort, fasettøynene store, labialpalpene middels store og fremoverrettede. Sugesnabelen er velutviklet, antennene er kraftige, markert kølleformet og minst halvparten så lange som forvingene. Disse er trekantet, oftest med bølgete eller svakt flikete ytterkant. Grunnfargen er mørk med lyse flekker eller bånd, i tillegg har de ofte en mer eller mindre markert metallisk (iridiserende) glans. Bakvingene er farget som forvingene, forholdsvis smale, ofte med en kort «stjert» ved bakhjørnet. Larvene er grønne, tilspisset i begge ender, i hodeenden med to lange, hornaktige utvekster. Hodekapselen er gjerne ikke synlig ovenfra og larven ligner nærmest en grønn nakensnegle. Levevis. Apaturinae er skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene. Det kan forklare hvorfor mange av artene er antatt å være sjeldne. Disse sommerfuglene har en karakteristik flukt med noen kjappe vingeslag etterfulgt av at sommerfuglen seiler med utspente vinger et sekund eller to. Hannene er territorielle og forsvarer luftområder og sittepinner der hunnene kan tenkes å dukke opp. Disse sommerfuglene sitter også mye og soler seg. De besøker sjelden blomster, derimot kan de komme ned til bakken for å drikke fra sølepytter, råtnende frukt, fersk møkk eller åtsler. De kan forholdsvis lett lokkes med slik åte. De kan også sette seg på mennesker for å drikke svette. Larvene lever på forskjellige busker og løvtrær, blant annet osp, selje og nesletre ("Celtis"). Utbredelse. Denne gruppen har sin hovedutbredelse i de tropiske delene av Asia, og bare noen få slekter finnes utenfor dette området. Slekten "Apatura" har to arter i Europa, "Apatura iris" og "A. ilia". Slekten "Apaturina" forekommer i det nordlige Australia. "Apaturopsis" er den eneste representanten i Afrika, med én art på det afrikanske kontinentet og to på Madagaskar. Slekten "Asterocampa" er den enste som finnes i Nord-Amerika, mens "Doxocopa" lever i Sør-Amerika. Vibeke Saugestad. Vibeke Saugestad (født 5. februar 1976 i Genova i Italia) er en norsk pop-/rock-vokalist. Hun bodde i Fredrikstad til familien flyttet til Moss da hun var 4 år. Her var hun som tenåring med å starte jentebandet Avslørte bondepiker før hun ble oppdaget av rockebandet Weld hvor hun ble vokalist som 16-åring. Bandets første single «Crown Imperial Song», som ble gitt ut i 1993, ble en stor hit, mye takket være Saugestads mørke og særegne stemme. Bandet ga ut to album på EMI, hvor de fikk Spellemannprisen 1994 som årets nykommer for det første, før det ble oppløst. Saugestad var ga deretter ut album med to nye bandprosjekt, først støytrioen Thelyblast sammen med brødrene Svein og Jørgen Lauritzen som ga ut albumet "Cloud 9" i 1998, og deretter Thinkerbell med gitarist Jørn Christensen som ga ut albumet "Thinkerbell" i 1999 og "Thinkerbell II" i 2011. Etter dette debuterte hun som soloartist med sitt første egne album "Into the Shimmering" i 2001, og senere "Overdrive" i 2003 og "The World Famous Hat Trick" i 2007. Hun har også deltatt på innspillinger med andre artister. I 1995 var hun en fire sangere på Kirkelig kulturverksteds "Hank Williams På Norsk: Aleine Om Høsten". Hun spilte inn en duett med Anne Grete Preus på sangen «Har Alt» fra albumet "Vrimmel" (1996) og duett med Poor Rich Ones på «Strong» fra albumet "From The Makers Of Ozium" (1997). I tillegg har hun vært involvert i band som "The Yum Yums", "The Twistaroos" og "The Jahn Teigen Experience". I 2003 mottok hun Moss kommunes kulturpris. I tillegg til å være rockemusiker, er Saugestad utdannet oversetter med fagene engelsk, litteraturvitenskap og allmenn lingvistikk. Hun har oversatt en rekke bøker, blant annet "Utvalgte emner i katastrofefysikk" (2008) skrevet av den amerikanske forfatteren Marisha Pessl. Andre oversettelser er "Shopoholiker"-bøkene av Sophie Kinsella. Hun har hatt som tradisjon å holde en konsert hvert år rett før jul, en såkalt julekonsert på "John Dee". James Curnow. James Edward ("Jim") Curnow (født 17. april 1943) er en amerikansk komponist, mest kjent for sine verker for brassband og janitsjarkorps. Curnow ble født i Port Huron, Michigan og vokste opp i Royal Oak i samme delstat. Etter studier på eufonium og i direksjon ved Wayne State University (Detroit) og Michigan State University (East Lansing) med Leonard Falcone og Harry Begian som lærere, har han undervist på ulike nivåer i over tretti år. Curnow har mottatt en lang rekke priser for sine komposisjoner, og mottar stadig forespørsler om å skrive bestillingsverk. Leonard Schrøder Evensen. Leonard Schrøder Evensen (født 17. september 1906, død 8. september 1944) var formann i NKU i perioden 1930–33 og i Vestlandske distrikt av NKU 1935–37. Han omkom under arrest 8. september 1944, da han forsøkte å hoppe i sjøen fra en Gestapo-skøyte. Erik Dokken. Erik Dokken (født 1983 i Tønsberg) er nestleder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). Dokken har tidligere innehatt verv som NKUs leder i perioden 2008–2010, sekretær og nestleder i Oslo NKU 2006–2008, leder i NKU Vestfold (2001–2002), styremedlem i Cubaforeningen i Norge fra 2005 til 2009, samt styremedlem i NKP Buskerud/Vestfold (2001–2006). Erik Dokken var medlem av både NKU og NKP fra 2001 til 2006 men valgte å følge NKU etter NKPs avgjørelse om å avbryte samarbeidet med NKU og danne ny ungdomsorganisasjon. Bengt Strömgren. Bengt Georg Daniel Strömgren (født 21. januar 1908, død 4. juli 1987) var en dansk astronom og astrofysiker. Biografi. Bengt Strömgren ble født i Göteborg. Foreldrene hans var Hedvig (født Lidforss) og Svante Elis Strömgren, som var professor i astronomi ved Københavns Universitet og direktør for universitetets observatorium. Faren hans trakk Bengt inn i naturvitenskapen, og guttens første vitenskapelige papir ble publisert allerede da han var 17 år gammel. Han fikk sin studenteksamen i 1925 og ble tatt opp på Københavns Universitet. Kun to år senere fikk han en grad i astronomi og atomfysikk, og i løpet av de neste to årene avsluttet han en doktorgrad som ble antatt i desember 1929, da han var 21 år. Han ble lektor i 1932 og kom på et 18 måneders gjesteopphold på University of Chicago i 1936. Han etterfulgte sin far som professor i 1940. Under besettelsen satte han gang i byggingen av det nye Brorfelde-observatoriet. Etter krigen ble han lei av manglende offentlige midler og forlot Danmark til fordel for USA i 1951. Her ble han direktør for Yerkes- og McDonald-observatoriene og ble her i seks år. I 1957 ble han den første professor i teoretisk astrofysikk ved Institute for Advanced Study in Princeton, hvor han fikk Albert Einsteins kontor. Han forble i Princeton med sin familie frem til 1967, da han reiste hjem til Danmark og bosatte seg i Carlsbergs æresbolig, som Niels Bohr tidligere hadde hatt. I 1987 døde han etter kort tids sykdom. Bengt Strömgren bidro på flere punkter til moderne astrofysikk. Han oppdaget at den kjemiske sammensetning av stjerner var mye mer annerledes enn først antatt, og han utviklet Strömgrens fotometriske system. Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter. Medlemslandslandene i Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter er avmerket med blått og samarbeidsstater i grønt. Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter (engelsk: "European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites", forkortet EUMETSAT) er en internasjonal organisasjon med formål å utnytte informasjon fra meteorologiske satellitter. Organisasjonen ble etabler i 1983 og har 20 medlemsstater og ni samarbeidsstater i Europa. Hovedkontoret ligger i Darmstadt, Tyskland. Medlemslandene er Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyrkia, Tyskland og Østerrike. Medlemslandene er hovedbidragsytere til organisasjonen og de største brukerne av organisasjonens tjenester. I tillegg har organisasjonen ti samarbeidsland: Bulgaria, Estland, Island, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Det siste landet som ble medlem var Kroatia i juli 2006, etter å ha vært samarbeidsland siden 2002. Olaf Fredrik Watnebryn. Olaf Fredrik Watnebryn (født 4. november 1908 i Drammen, død 6. juni 1977) var en norsk AP-politiker. Han ble innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Buskerud fylke i 1945, og ble gjenvalgt fire ganger senere. Watnebryn var medlem av byrådet i Drammen i perioden 1934–1937, og satt i bykomiteen i periodene 1937–1940 og 1945–1947. Han endte sin yrkesaktive karriere som fylkesmann i Buskerud i perioden 1962–1969. Kari Gjesteby. Kari Gjesteby (født 16. mai 1947) er en norsk politiker (Arbeiderpartiet) og næringslivsleder. Gjesteby har hatt en rekke lederverv i statlig forvaltning og statlige foretak, samt flere ulike verv i regjeringsapparatet. 21. august 2009 ble hun utnevnt til ny riksmekler, og samtidig ble tittelen endret fra riksmeklingsmann til riksmekler. Adventfjorden. Adventdalen og Adventfjorden med utløpet i Isfjorden, og Longyearbyen lufthavn nede til høyre. Adventfjorden er en fjord på øya Spitsbergen, som tilhører øygruppen Svalbard. Adventfjorden er en sidefjord på sørsiden av og om lag midt i Isfjorden. Adventfjorden er ca. 7 km lang og 3–5 km bred. Innerst i fjordens sørvestside ligger Store Norske Spitsbergen Kulkompanis gruveanlegg og det norske hovedsetet Longyearbyen. Midtveis i fjorden er det havneanlegg for utskiping av kull, og import av utstyr og varer til øysamfunnet. Ytterst ligger Hotellneset hvor det er flyplass – Svalbard lufthavn. Navnet på fjorden er en norsk forvanskning av det engelske navnet "Adventure Bay". Navnet stammer sannsynligvis fra den engelske hvalfangstskuta «Adventure», som var stasjonert i Isfjorden i 1656. Liste over Buskeruds fylkesmenn. Liste over Buskeruds fylkesmenn omfatter også amtmenn i Buskerud amt. Begrepene fylke og fylkesmann erstattet amt og amtmann 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Drammen. Eksterne lenker. Buskerud, fylkesmenn i GRO Industrier. GRO Industrier var Norges største produsent av dypfryste grønnsaker, frukt, bær og potetprodukter. Firmaet hadde hovedkontor i Tønsberg, og anlegg for industriproduksjon i Tønsberg, Grimstad, Lier, Brumunddal og Hardanger. Samlet hadde bedriften ca. 280 årsverk og omsatte i 2005 for ca. 542 millioner kroner. Findus Norge AS kjøpte GRO Industrier AS i slutten av 2006. Tidligere eiere var Bama Gruppen (75 % eierandel) og Gartnerhallen (25 % eierandel). Nicole. Nicole er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet Nicolas. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Nicole i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Europavei 61. Europavei 61 går mellom Villach i Østerrike og Rijeka i Kroatia. Veiens lengde er rundt 240 km. Trasé fastlagt av UNECE: Villach – Karawanken tunnel/Predor Karavanke – Naklo – Ljubljana – Trieste – Rijeka Deng Pufang. Deng Pufang (kinesisk: 邓朴方, pinyin: " Dèng Pǔfāng ", født 16. april 1944 i Zuoquan i Jinzhong i Shanxi i Kina) er førstefødte sønn av av Deng Xiaoping og hans tredje hustru Zhuo Lin. Han ansees som et seniormedlem av "«kronprinspartiet»", det vil si den gruppe yngre mennesker som er på vei opp og frem på grunn av sin familiebakgrunn. Under Kulturrevolusjonen ble Deng Xiaoping og dermed også hans familie målskive for Mao Zedong. Maos rødegardister fengslet Deng Pufang, torturerte ham og presset ham ut av vinduet i en fireetasjers bygning. Fallet gjorde ham lam. Deng Pufang er nå (2007) formann for Det kinesiske handicapføderasjon, som han var med på å grunnlegge i 1988. Han mottok De Forente Nasjoners menneskerettighetspris i desember 2003 for hans arbeide for å verne om de funksjonshemmedes rettigheter i Kina. Christopher Christian Weidemann. Christopher Christian Weidemann (født 14. april 1779 på Mellom-Rustad på Toten, død 27. august 1858 på Billerud på Østre Toten) var en norsk politiker og embetsmann. Han var sønn av Lars Weidemann, og en av hans brødre var Lauritz Weidemann. Christopher Christian Weidemann var gift med Marie Magdalene Christiane Jacobine Lycke, født i Christianshavn i Danmark 3. august 1784 og død på Billerud 8. mars 1867. Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i Christiania, men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre. Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten. Han var stortingsrepresentant 1824-26. Weidemann var også president i Odelstinget. Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også Peder Balke til å male salen i 1833/34. Yao Wenyuan. Yao Wenyuan (kinesisk: 姚文元, pinyin: " Yáo Wényuán", født 1931 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Kina, død 23. desember 2005 samme sted) var en kinesisk litteraturkritiker og politiker, og et medlem av den såkalte «Firerbanden» under Kulturrevolusjonen. Han begynte sin karriere i Shanghai som litteraturkritiker, og ble kjent for sin skarpe kritikk av sine kolleger, særlig etter at han i juni 1957 langet ut mot avisen "Wenhuibao". Fra den tid begynte han å knytte seg opp i mot Shanghais mest venstreorienterte politikere, blant dem lederen for bystyrets propagandaavdeling, Zhang Chunqiao. Hans artikkel «Om den nye historiske beijingoperaen 'Hai Rui avsettes fra embedet'" (海瑞罢官; pinyin: "Hăi Ruì bà guān"), publisert i Shanghaiavisen "Wenhuibao" den 10. november 1965 var med på å lansere Kulturrevolusjonen. Artikkelen var om en populær opera skrevet av Wu Han, som var stedfortredende borgermester av Beijing. Zhang Chunqiao og Jiang Qing, som sammen med Mao Zedong var anstifterne til avisartikkelen, ville gjøre det gjeldende at Wu Hans opera var kontrarevolusjonær fordi den angivelig la til rette for en sammenligning med den dagsaktuelle situasjon, og følgelig kritiserte Mao Zedong for å ha avsatt rettskafne medarbeidere. I stykket om Hai Rui dreide det seg om avsettelsen av en keiserlig mandarin som hadde talt bøndenes sak overfor den keiserlige regjering, med anklagen om at regjeringens menn hyklet om sin rettferd men i virkelighet undertrykte bøndene. I mistet deretter stillingen. Yao hevdet at operastykket var et fordekt angrep på Mao fordi han i 1959 hadde avsatt forsvarsminister Peng Dehuai, som hadde kritisert Maos moderniseringskampanje "Det store spranget fremad", som hadde mislykkes katastrofalt. Partiledelsen i Beijing ble overrasket og forvirret av dette angrepet, som ble trykt opp i alle landets viktigere aviser. De forsøkte å slå ring om Wu Han. Dette gav Mao den foranledning han var ute etter for å initiere «kampsesjoner» mot dem året etter. Yao ble på sin side utnevnt til medlem av planleggings- og styringsorganet Kulturrevolusjonsgruppen. Yao Wenyuan hadde den ideelle bakgrunn for å fremføre kritikken mot operaen, ettersom hans egen kommunistiske bakgrunn var plettfri. I april 1969 ble han medlem av Politbyrået og konsentrerte seg om propagandaarbeid. Han var med i gruppen «Proletære arbeidere for renhet» og ble redaktør for Shanghais viktigste avis «Frigjøringsdagsavisen». Han deltok i statens anstrengelser med å fjerne den kjente forfatteren Hu Feng fra Det kinesiske forfatterforbund. I oktober 1976 ble han arrestert for sine handlinger under Kulturrevolusjonen og dømt til 20 års fengsel. Han ble løslatt 23. oktober 1996, og brukte resten av sitt liv til å forfatte en bok og til studiet av Kinas historie. Han bodde i hjembyen Shanghai, og ble den siste gjenlevende av «Firebanden» etter at Zhang Chunqiao døde i april 2005. Selv døde han senere samme år. Kulturrevolusjonsgruppen. Kulturrevolusjonsgruppen var en gruppe som ble dannet i mai 1966 og som kom til å spille en viktig rolle under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. I denne gruppen inngikk blant annet Jiang Qing, Kang Sheng, Chen Boda, Yao Wenyuan og Zhang Chunqiao. Kampsesjon. thumb Kampsesjoner (kinesisk: 批鬥大會, pinyin: "Pīdòu dàhuì", kortversjon for 批判鬥爭大會) er en type politiske møter (avhør, fordømmelsesallmøter) som er avledet av marxistisk dialektisk teori og som ble særlig beryktet under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Kampsesjonene må sees i lyset av klassekampen, de var møter som hadde til hensikt å ta oppgjør med «kontrarevolusjonær» og «reaksjonær» tenkning. Under Kulturrevolusjonen utartet kampsesjonene ganske raskt fra ikke bare verbal kamp, som i og for seg kunne være belastende nok for de enkeltpersoner som ble gjenstand for slike møter, men også for fysisk kamp. Det kunne ende med drap, og politiet hadde ordre om ikke å gripe inn. Dette var utbredt i den delen av Kulturrevolusjonen da rødegardistene hadde fritt frem, fra 1966 til 1969. I teorien skulle kampsesjonene føre til selvkritikk og selvinnsikt hos de som ble utsatt for den, slik at det skulle gagne vedkommende som nå skulle kunne engasjere seg i klassekampen med kraft på «den rette side»; det var imidlertid andre ting som skjedde: Personen ble utrensket, og vedkommendes familie ble i etterkant ofte også rammet med harde tiltak. Som ofte var utvelgelsen av personer det skulle «kjempes imot» diktert av hva som var gunstig i de pågående maktkamper, eller av personlige motsetninger som ikke hadde noe med ideologi å gjøre, eller av rødegardisters ønske om å bevise sin iver. Utenom denne kinesiske kontekst er lignende metoder blitt tatt i bruk av kommunistiske makthavere, men mindre spektakulært og tildels kombinert med hjernevask. Yang Rongguo. Yáng Róngguó 杨荣国 (født 1907 i Kina, død 1978) var en kinesisk akademiker og filosof som var involvert i kampanjen Kritiser Lin, kritiser Konfucius under Kulturrevolusjonen. Yang ble kjent som Konfuciuskjenner med en publikasjon om Konfucius i 1947 som ble revidert og utgitt på nytt i 1973. Under Kulturrevolusjonen var han professor ved Zhongshanuniversitetet. Han publiserte en artikkel den 7. juli 1973 i «Folkets Dagblad» om «Konfucius – en tenker som sta opprettholdt slavesystemet» Denne artikkelen sammen med gjenutgivelsen av hans gamle arbeid, gjorde ham til en prominent skikkelse. Han begynte å koble sammen Lin Biao, den falne kommunistleder som nå var blitt stemplet som «høyreavviker», og Konfucius, som man hadde drevet kampanjer imot i flere år. Yang generaliserte inn i dette bildet også folk som Liu Shaoqi og andre utrenskede ledere som Konfuciusdisipler. Konfucius ble nå en mer fremstående målskive enn noensinne, og var en stand-in for statsminister Zhou Enlai, som ikke ble kritisert ved navns nevnelse. Blant Yang Rongguos poenger var at Konfucius hadde motarbeidet sosiale endringer på sin tid, og at Zhou Enlai hadde gjort lignende ting ved å arbeide for å få rehabilitert utrenskede medlemmer av Det kinesiske kommunistparti i 1972, som for eksempel Deng Xiaoping. Wang Hongwen. Wang Hongwen (kinesisk: 王洪文; pinyin: " Wáng Hóngwén ", født 1933/1935 i Changchun i Jilin i Kina, død 3. august 1992 i Beijing) var en kinesisk politiker. Sammen med Mao Zedongs kone Jiang Qing, Zhang Chunqiao og Yao Wenyuan tilhørte han den såkalte " Firerbanden". Wang Hongwen deltok i Koreakrigen og arbeidet som fabrikkarbeider i Shanghai. Der traff han Zhang Chunqiao. Under kulturrevolusjonen ble han i 1967 rødegardist, og var med på å organisere Shanghaikommunen. I 1969 ble han innvalgt i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, og i 1973 ble han valgt til medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. I 1976, da «firerbanden» ble styrtet, ble Wang Hongwen arrestert. Han ble dømt til døden i 1981. Etter to år ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Klosteret på Kjørrefjord. Klosteret på Kjørrefjord (cirka år 1000) skal ha vært på Kjørefjord mellom Farsund og Vanse. I urolige tider så kunne munkene flykte i en underjordisk tunnel til en øy utenfor Kjørefjord, det merkelige med den øya er at den er helt rund så den kan være kunstig. Men det er ingen spor etter noe kloster eller om noen skriftlige kilder så klosteret regnes som et sagn. Det har vært leting etter klosteret og den underjordiske tunnelen men ingen ting har blitt funnet ennå. I dag er området båthavn og øye brukes til fortøyning av store seilbåter. Zhao Shuli. Zhao Shuli (kinesisk: 赵树理, pinyin: "Zhào Shùlǐ ", født 1906 i Qinshui fylke i Shanxiprovinsen i Kina, drept 1970) var en ledende skikkels innen moderne kinesisk litteratur. Hans opprinnelige navn var 趙樹禮, som på mandarin lyder nøyaktig på samme måte som hans forfatterpseudonym. Blant Zhaos viktigste romaner er 小二黑結婚 "Xiao Erhei jiehun" («Xiao Erheis ekteskap»), 李有才板話 "Li Youcai banhua", 李家莊的變遷 "Li jiazhuang de bianqian", og 三里灣 "San li wan" («Tremilsbukten». Handlingen i hans bøker finner som regel sted på landet nord i Kina, og Zhang skildrer de konflikter og dilemmaer som oppstår i landsbyene. Han er kjent for sine nyanserte personskildringer. Zhao stiftet den viklige kinesiske bevegelse som er kjent som Shanyaodan-bevegelsen 山藥蛋派. Zhao ble etter den kommunistiske seier i 1949 medlem av eksekutivkomiteen for Den kinesiske forfatterforening, g ar også direktør for Selskapet for kinesiske diktere, og medredaktør for tidsskriftene 曲藝 "Quyi" og 人民文學 "Renmin Wenxue" («Folkets litteratur»). Han ble også utpekt til utsending til den åttende nasjonalkongress for det kinesiske kommunistparti. Han døde i 1970 som en følge av å ha blitt gjenstand for brutalitet under en kampsesjon under Kulturrevolusjonen. Man gikk da hardt ut mot intellektuelle og kunstnere og mange andre. Wu Han (1909–1969). Wu Han (kinesisk: 吳晗, født 1909 i Yiwu i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Kina, død 1969) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina; han var også kjent som historiker og forfatter. Wu Hans bestefar var en bonde som arbeidet hardt for å gi sønnen en god utdannelse; Wu Hans far ble skolelærer, og gjorde det samme. Han fikk både barne- og middelskole, og ble så sendt til Shanghai for universitetsstudier. Der gikk det imidlertid ikke så bra; han var grundig uenig med en av sine lærere og drog avsted til Beijing. En velvillig professor, Hu Shizhi, sørget for at han fikk arbeid i bibliotek på det protestantiske Yenching-universitetet, og fikk ham i 1931 over som student til Tsinghua-universitetet i Beijing. Han livnærte seg delvis ved å skrive artikler for et faktidsskrift som ble utgitt ved Yenching-universitetet. I 1934 ble han uteksaminert og ble så tilknyttet fakultetet ved samme universitet som historiker. I 1937 flyktet han med det meste av universitetet til Kunming, der det ble opprettet et "ad hoc"-universitet (Det sørvestlige forente universitet) ut av lærekrefter og studenter som hadde flyktet fra japanerne og kommet seg dit. Han levde i fattigdom og kledte seg deretter. I all stillhet drev han på med kommuistis propagandaarbeid i dette Kuomintangstyrte området av Kin. Sammen med andre startet han et lite trykkeri som produserte Mao-traktater. I 1946 kom han tilbake til Beijing, og to år etter ko han seg over til de kommunistiskstyrte områder. Etter kommunistene seier ble han tilknyttet Pekinguniversitetet. Han ble i 1951 også utnevnt til viseborgermester. Han ble av noen utenlandske besøkende betegnet som en utypisk kommunistbyråkrat, fordi han hadde både humor og høy intelligens. Wu Han fikk i 1959 oppdrag av Maos regjering om å skrive en artikkel om Hai Rui, en embedsmann under Ming-dynastiet som kritiserte Jiajing-keiseren ansikt til ansikt og ble avskjediget av den grunn. Artikkelen om Hai Rui stod i avisen "Folkets Dagblad" den 6. mai 1959, Wu Han signerte med pseudonymet Liu Mianzhi. Den ble tolket av mange intellektuelle som en parallell til forsvarsminister Peng Dehuais situasjon. Han falt i unåde i 1959 da han kritiserte Maos kampanje «Det store spranget fremad». Hai Rui-artikkelen, som handlet om å rehabilitere Hai Ruis omdømme og fremheve ham som en nasjonal helt, ble publisert på en tid da Mao faktisk oppfordret til kritikk av «Det store spranget». Men denne artikkelen ble over all måte populær, og ble videre distribuert, og til slutt gav den støtet til en meget vellykket beijingopera ved navn «Hai Rui avsettes fra embedet». Den kom i 1961, og Wu Han hadde vært gjennom syv utkast før han syntes at han hadde fått det til riktig. Mao ble til slutt klar over at mange tolket stykket allegorisk og sammenlignet Hai Rui med Peng Dehuai, og at Mao selv da ble parallellen til den utilnærmelige Ming-keiseren. I 1965 autoriserte derfor Mao et angrep på operaen. Wu Han, som var blitt oppfordret til å skrive en positiv artikkel om Hai Rui, ble fra mars 1966 utsatt for skarpe angrep. Han var da stedtredende borgermester av Beijing. Partiledelsen i Beijing forsøkte å hegne om ham, men det gav Mao påskudd til å tilrettelegge for utrenskninger der, under Kulturrevolusjonen som nå var i emning. Den diskusjon som fulgte i pressen, hadde den usedvanlige side at det var innlegg både for og imot. Dette var naturligvis et utslag av at meningene faktisk "var" delte. Men vanligvis ble ikke ideologiske «diskusjoner» gjennomført i de kommunistiske medier uten at det på forhånd lå en beslutning bak om hva som var det rette, og det var ytterst uvanlig, om ikke uten sidestykke, at motstidende meninger fikk komme frem. Det er ennå ikke klarhet (2007) om denne åpne diskusjon ble tillatt fordi Mao ønsket å skaffe seg et bedre overblikk/tydeligere påskudd for å foreta sine personvalg ved den utrenskning innen kommunistpartiets hovedstadsavdeling som han planla. Selv presterte Wu Han en selvkritikk i pressen, der han ikke gikk inn på de mange som hadde støttet ham i diskusjonen. Han beklaget at stykket ikke hadde været skikkelig gjnnomarbeidet ut fra et klassebevissthetsstandpunkt. Hai Rui tilhørte jo selv en klasse som sto i motsetningsforhod til de undertrykte bønder, og dette ble forkludret i operastykket, som kun gav ham en helterolle. dermed var ikke operaen egnet til å høyne folkets forståelse av klassekampen. Selvkritikken førte ikke til noen forsoning; Wu Han ble uansett utrensket og hjernet fra sine fremskutte posisjoner, og i den påfølgende popaganda karakterisert ed de styggeste beskrivelser. Ye Jianying. Ye Jianying (kinesisk: 叶剑英; pinyin: "Yè Jiànyīng", født 28. april 1897 i fylket Mei i Meixianprefekturet i provinsen Guangdong i Kina, død 22. oktober 1986 i Beijing) var en kommunistisk general og politiker som fra 1978 til 1983 var Folkerepublikken Kinas president. Han ble født med navnet Ye Yiwei 葉宜偉 i en velhavende kjøpmannsfamilie, og var hakkakineser. Etter å blitt uteksaminert fra militærakademiet i Yunnan i 1919 sluttet han seg til Sun Yat-sen og Kuomintang (KMT). Han underviste ved Militærakademiet i Whampoa og ble i 1927 medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Han deltok samme år i de mislykkede Nanchang- og Guangzhouoppstandene, flyktet til Hongkong og kom seg til Moskva der han fikk ytterligere militær opplæring. Etter tilbakekomsten til Kina i 1932 ble han med i Jiangxisovjetet. Han var så stabssjef i general Zhang Guotaos Fjerde Frontarmé. Ye deltok på "Den lange marsjen", og ble i 1936 direktør for liaisonkontoret med KMT, først i Xi'an, så i Nanjing og til slutt i Chongqing. Han samarbeidet hele tiden med Zhou Enlai. Frem til 1968 var Ye aktiv i en rekke embeder, blant annet som forsvarsminister. I 1955 ble han utnevnt til marskalk. Han var ledende i den sammensvergelse av generaler og partifolk som førte til at den såkalte «Firerbanden» ble styrtet i 1976. I 1982 mistet han stillingen som stedfortredende partiformann, idet stillingen ble avskaffet. Han gikk ut av Politbyrået i september 1985, og døde året etter i Beijing i en alder av 89 år. Wuhanhendelsen. Wuhanhendelsen (kinesisk: 七二零事件; pinyin: "Qī èrlíng shìjiàn", som betyr "20. juli-hendelsen") var en væpnet konflikt mellom to grupper som kjempet om kontrollen over Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina i 1967. Den ene gruppen, «De millioner helter» (som talte omkring 500 000 mennesker), bestod for det meste av faglærte arbeidere, statsansatte og partifunksjonærer, og de ble støttet av de lokale avdelinger av Folkets Frigjøringshær under ledelse av divisjonskommandør general Chen Zaidao. «Wuhan-arbeidernes hovedkvarter» på den annen side (også disse oppimot 500 000) bestod for det meste av alminnelige arbeidere og av rødegardistorganisasjoner. Begge sider drev en intens propaganda for å vinne frem i befolkningen forøvrig. De hengte opp plakater, delte ut pamfletter og avholdt gatemøter for å sverte sine motstandere. Etter et mislykket forsøk fra «arbeidernes hovedkvarter» på å gripe makten i byen, forsynte general Chen «millionheltene» med våpen, og leden en beleiring av «arbeidernes hovedkvarter». Zhou Enlai beordret general Chen til å avbryte beleiringen, men generalen adlød ikke. Som reaksjon på Wuhanmytteriet ble den radikale intellektuelle og minister for offentlig sikkerhet, Xie Fuzhi, og Wang Li, en annen viktig skikkelse i Kulturrevolusjonsgruppen, sendt fra Beijing til Wuhan. De to ankom den 16. juli og beordret general Chen om å trekke tilbake sin støtte til «millionheltene» og istedet støtte «arbeidernes hovedkvarter». Chen nektet på nytt, og den 20. juli grep styrker fra hæren Xie Fuzhi, og gav ham en stygg runde rundbank som gav ham varige mén. Han lot også «millionheltene» kidnappe og skjule Wang Li. I et siste forsøk på å løse krisen fløy Zhou Enlai selv til Wuhan, men stridsvogner og andre militærkjøretøy under general Chens kommando umuliggjorde landing på flyplassen. Beijing svarte nå straks med å kommandere tre infanteridivisjoner, kanonbåter og en luftbåren enhet om å konfrontere general Chens styrker i Wuhan. Stilt overfor denne overmakten overgav general Chen seg, og Wang Li og Xie Fuzhi ble løslatt og kunne dra tilbake til den 25. juli. Omkring 1 000 mennesker anslås å ha blitt drept i Wuhan i juli 1967. Europavei 33. Europavei 33 går mellom Parma og La Spezia i Italia. Veiens lengde er 124 km og er identisk med autostrada A15. Hele strekningen er feilskiltet som E31. Knutepunkter. E33 er feilskiltet som E31 Eksterne lenker. E033 Deng Tuo. Deng Tuo (kinesisk: 邓拓, pinyin: "Dèng Tuò"; født 1912 i Minhou nær Fuzhou i Fujian i Kina, selvmord 17. mai 1966) var en kommunistisk kinesisk forfatter, journalist, redaktør og politiker. Han tilhørte det kinesiske politiske byråkrati, og var samtidig en ledende kunstner og estét, kjent for en satirisk stil. Under opptrappingen mot Kulturrevolusjonen ble han en ideologisk skyteskive, og han begikk i sin fortvilelse selvmord. Han hadde vært med Mao Zedong siden årene i Yan'an, og var i 1940-årene redaktør av avisen "Jinchaji Ribao". Fra 1948 tilk 1958 var han sjefredaktør for "Renmin Ribao." I 1966 var han kultursjef i Beijing. Han ble av kulturrevolusjonens folk fremhevet som en av tre anti-maoistene kalt «Trefamilielandsbyen», bestående av ham selv, Wu Han og Liao Mosha. Deres navn inngikk i talekor som man lærte skolebarna og ungpionerene å fremføre under Kulturrevolusjonen. «Vesleø» II. «Vesleø» II er en passasjerbåt som går i rute mellom Skjærhalden og Strömstad. (2007). Den har egen tax-free butikk ombord og er attraktiv fra påsken til sent i desember. Shekou. Med Shekou kan det siktes til flere steder i Folkerepublikken Kina, som Shekou (Hubei). Shekou (kinesisk: 滠口, pinyin: " Shèkǒu ", Wade-Giles: Shekow) er en by i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina, litt nord for provinshovedstaden Wuhan, ved jernbanelinjen nordover til Beijing. Shekou tilhører administrativt Wuhan i dag, og har et areal på 2.7 km² og en befolkning på 16 000. Den 23. mars 1913 åpnet her Lutheran Theological Seminary 信義神學院 (LTS). Seminaret ble finansiert av The American Lutheran Mission, The Hauge's Synod Mission, Det norske misjonsselskap og Det finske misjonsselskap. Oscar R. Wold fra The Hauge Synod Mission ble valgt til seminarets første president, og dets campus ble innviet 19. oktober samme år. Seminaret hadde også et forlagshus, og fra 15. september 1913 utgav det tidsskriftet The Lutheran Bulletin som betjente de forskjellige lutherske misjonsgruppene i Kina. Den norske misjonæren Karl Ludvig Reichelt underviste her fra 1913 til 1920. Den 1. desember 1948 måtte seminaret evakuere, og fortsatte sin drift i Hongkong. Hanyang. Foto av det gamle Hanyangarsenalet Hanyang (forenklet kinesisk: 汉阳, tradisjonell kinesisk: 漢陽, pinyin: "Hànyáng") er en av de tre byer som sammen med Wuchang og Hankou er sammenslått og inngår i den moderne storbyen Wuhan, hovedstad i provinsen Hubei i Kina. Hànyáng er den nest yngste av de tre byene. Den ble grunnlagt under Sui-dynastiet (581-618) og vokste kraftig på 1800-tallet da Hanyangarsenalet ble grunnlagt og embedsmannen og reformatoren Zhang Zhidong (1837–1909) fremmet bygging av jern- og stålverk, bomullsspinnerier, silkefabrikker og andre industrier. Han fremmet også byggingen av jernbane mellom Beijing og Hankou (ferdig 1906), og ble i 1889 utnevnt til generalguvernør av Hukuang (dobbeltprovinsen Hunan-Hebei som Qing-dynastiet betraktet som en enhet). Zhang Zhidongs moderniseringsprosjekter ble ledsaget av korrupsjon og var lenge tapsprosjekter, men førte til at trebyområdet vokste frem som et slags indre Kinas versjon av Chicago. Wuhanuniversitetet. thumb Wuhan-universitetet (WHU; 武汉大学; "Wǔhàn Dàxué" eller kort "Wǔdà") er et ledende universitet i Folkerepublikken Kina. Det ligger i provinsen Hubeis hovedstad Wuhan. Universititetet går tilbake til Ziqiang-instituttet 自强学堂 som ble grunnlagt i 1893 av Zhang Zhidong, guvernør av Hubei og Hunan i den senere del av Qing-dynastiet. Etter en rekke navneskifter ble det Det nasjonale Wuhan-universitet i juli 1928. Europavei 612. Europavei 612 går mellom Ivrea og Torino i Italia. Veiens lengde er rundt 50 km. Eksterne lenker. E612 Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn. Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn (kinesisk: 武汉天河国际机场, pinyin: "Wǔhàn Tiānhé Guójì Jīchǎng") er en flyplass ved Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Den ligger ca 26 kilometer nord for sentrum i Wuhan, og er en av det sentrale Kinas mest travle flyplasser. Wuhans internasjonale flyplass ble åpnet 15. april 1995. Utbygninger pågår som vil gi den en ny rullebane og gjøre den i stand til å ta imot Airbus A380 jumbojet. Flyplassen er utpekt til Kinas fjerde internasjonale hovedflyplass, etter Beijing, Shanghai og Guangzhou. Navnet Tianhe (天河) kan oversettes med "himmelelven". Europavei 821. Europavei 821 går mellom Roma og San Cesareo i Italia. Veiens lengde er rundt 20 km. Eksterne lenker. E821 MGM Macau. MGM Macau er et 35-etasjers 600-roms casinohotell i Macao. Det ble åpnet 18. desember 2007. Prosjektet eies og drives gjennom et 50/50 partnerskap mellom MGM Mirage og Pansy Ho Chiu-king, datter av Stanley Ho. Kasinodelen er blitt på 20.600 kvm, med 385 spillebord og 890 slotmaskiner. Anlegget skulle også også ha et 1500-seters teater, en nattklubb på 500 kvm, 1250 kvm med møtearealer, 2300 kvm helsestudio med bad, og ni restauranter, hvorav en på taket med utsikt over byen og havnen. Teaterets kapasitet er blitt redusert ettersom MGM ikke lyktes i å knytte til seg Cirque Du Soleil for opptredener på kasinoet. Kort etter at Wynn Macau kunngjorde sine utvidelsesplaner, kom MGM Macau med en kunngjøring om at deres kasino skulle bli enda større enn de først sa. Kasinodelen vil bli vesentlig større, slik at antallet slotmaskiner vil bli fordoblet og få plass til 100 spillebord til. Kasinoet har også en portugisisk have under tak. Kasino blir fysisk tilknyttet det fremtidige Mandarin Oriental hotell som antas stå ferdig ved siden av i 2009. Dette blir Macaos annet Mandarin Oriental-hotell. Michael J. Sulick. Michael J. Sulick (født 1948) er en amerikansk etterretningsoffiser som ble utnevnt til leder for USAs National Clandestine Service den 14. september 2007. Sulick, som sluttet seg til CIA i 1980, har under sin karriere vært stasjonert i Asia, Latin-Amerika, Polen og Russland. Han var "Deputy Director" for CIAs «clandestine service» i en kort periode under Porter J. Goss. Han forlot CIA i november 2004 på et tidspunkt da ledelsesskifter skapte uro i etterretningsorganisasjonen. Sulick, som vokste opp i The Bronx, studerte språk og litteratur ved Fordham University og tok senere Ph.D.-grad ved City University of New York. Han var også en U.S. marine under Vietnamkrigen. Norwalk. Norwalk er en by i Fairfield County i delstaten Connecticut i USA, med 84.400 innbyggere (2004), og et areal på 94,1 km². Europavei 841. Europavei 841 går mellom Avellino og Salerno i Italia. Veiens lengde er rundt 35 km. Eksterne lenker. E841 NHO Reiseliv. NHO Reiseliv er en landsforening i NHO. NHO Reiseliv har omlag 2300 bedrifter som medlemmer, innenfor bransjene servering, overnatting, opplevelseproduksjon og destinasjonsselskaper. NHO Reiselivs organisasjon har et hovedstyre og syv regionale styrer. Det er også opprettet egne bransjeutvalg for bransjene overnatting, servering, opplevelser og destinasjoner for å ivareta de spesielle utfordringer og muligheter som er bransjespesifikke. NHO Reiseliv har som formål å ivareta medlemsbedriftenes felles interesser og arbeide for at de får rammebetingelser, arbeidsvilkår og forretningsavtaler som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet, og som gir gode og sikre arbeidsplasser. Landsforeningen skal fremme kontakt og samarbeid mellom medlemsbedriftene og mellom disse og alle som er ansatt i bedriftene og deres organisasjoner. Hilde Solheim (direktør). Hilde Charlotte Solheim (født 13. oktober 1972) er direktør for reiseliv i arbeidslivsorganisasjonen HSH. Hun har tidligere arbeidet som direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i NHO Reiseliv (tidligere RBL). Hun har også vært journalist i Dagsavisen, Nettavisen, Kampanje, Aftenposten og VG. Hun var redaktør for den feministiske antologien "Råtekst" (1999). Hun var leder av Norges Gymnasiastsamband 1992-1993. Europavei 842. Europavei 842 går mellom Napoli og Canosa di Puglia i Italia. Veiens lengde er rundt 170 km. Eksterne lenker. E842 8 Mile Soundtrack. "8 Mile Soundtrack" er et soundtrackalbum fra filmen "8 Mile", og inneholder alle sangene fra filmen. Albumet ble gitt ut samme året som filmen, i 2002. Europavei 847. Europavei 847 går mellom Sicignano degli Alburni og Metaponto i Italia. Veiens lengde er rundt 150 km. Eksterne lenker. E847 Europavei 844. Europavei 844 går mellom Spezzano Albanese og Sibari i Italia. Veiens lengde er 22 km. Eksterne lenker. E844 Maryam Nemazee. Maryam Nemazee (persisk: مریم نمازی) er en iransk TV-journalist. Hun er nyhetsanker hos Bloomberg LP, og bor i London. Tidligere har hun arbeidet for den engelskspråklige nyhetskanalen Russia Today TV og Al Jazeera English. Russia Today. Russia Today TV, vanligvis bare kalt Russia Today eller RT, er en engelskspråklig 24 timers nyhetskanal som kringkastes over kabel, satellitt og internett i hele verden. Den startet sendingene 10. desember 2005. Kanalen har hovedkvarter i Moskva og eies av Russlands statlige nyhetsbyrå RIA Novosti. Europavei 848. Europavei 848 går mellom Lamezia Terme og Catanzaro i Italia. Veiens lengde er rundt 40 km. Eksterne lenker. E848 Europavei 932. Europavei 932 går mellom Buonfornello og Catania i Italia. Veiens lengde er rundt 150 km. Eksterne lenker. E932 Lillasyster. Lillasyster er et svensk metalcore-band som ble stiftet i 2006. Europavei 931. Europavei 931 går mellom Mazara del Vallo og Gela i Italia. Veiens lengde er rundt 190 km. Eksterne lenker. E931 Europavei 843. Europavei 843 går mellom Bari og Taranto i Italia. Veiens lengde er rundt 85 km. Eksterne lenker. E843 Person (grammatikk). I lingvistikken er person en grammatisk kategori ved pronomenene, som i språk med rik morfologi også kan bli uttrykt på verb og substantiver. De fleste personsystemene har tre trekk; "første person", som referer til taleren; "andre person", som refererer til tilhøreren; og "tredje person", som refererer til noen som verken er taler eller tilhører. I flertall refererer "første person" til taleren og én eller flere andre, "andre person" til tilhøreren og en eller flere andre (men ikke taleren) og "tredje person" til noen som verken er taler eller tilhører. I en del språk finnes et mer sammensatt system i flertall, der man skiller mellom "inkluderende første person", og "ekskluderende første person", der den første refererer til taler og tilhører (og kanskje andre), mens den andre referer til taler og andre personer, men ikke til tilhøreren. Terje Mikkelsen. Terje Mikkelsen (født 6. april 1957 i Drøbak) er en anerkjent norsk dirigent som ofte virker utenfor Norge, spesielt i Europa og Asia. Terje Mikkelsen tok sin utdannelse ved Norges musikkhøyskole og i Finland ved Sibelius-akademiet i Helsingfors med professor Jorma Panula der han tok diplomeeksamen i orkesterdirigering i 1989. Han studerte også med Mariss Jansons fra 1984 og de arbeidet sammen både i St. Petersburg og i Oslo-Filharmonien fram til 1991. Fra 2001 er Mikkelsen gjesteprofessor ved Musikkcolleget ved Mahidol Universitetet i Bangkok. Mikkelsen dirigerer også jevnlig St. Petersburg Filharmoniske Orkester og Moskva Radio og TV-orkester og har vært gjestedirigent for en rekke andre orkestere. Han har også gjort en rekke produksjoner mot jazz, rock, film (f.eks på Andreaskorset (film)) og underholdningsmusikk også for radio og TV. Europavei 717. Europavei 717 går mellom Torino og Savona i Italia. Veiens lengde er rundt 120 km. Eksterne lenker. E717 Jesper Grønkjær. Jesper Grønkjær (født 12. august 1977 i Nuuk på Grønland) er en dansk tidligere fotballspiller som sist spilte på midtbanen i den danske storklubben FC København. Han har i løpet av sin karriere spilt i blant annet Chelsea FC og Ajax Amsterdam. Han spilte også fast på det danske landslaget i fotball. Historie. Grønkjær startet sin karriere i den lokale klubben Thisted FC. Han debuterte i den danske ligaen i oktober 1992. Han var med og vant den danske ligaen med Aalborg Boldspilklub (Aab) i 1995. Han spilte 96 kamper for klubben, samt en rekke Champions League-kamper i 1995/1996. Sommeren 1998 ble han solgt til den nederlandske toppklubben Ajax Amsterdam for en prislapp på £3.5 mill. I sesongen 1999/2000 ble han kåret til årets spiller av fansen. Han spilte alle s kamper i EM i 2000. Chelsea FC. Grønkjær ble solgt til Premier League-klubben Chelsea FC for en sum på £7.5 mill etter sesongen 2000. Dermed ble han den dyreste dansken noensinne. Han var en yndling hos fansen og manageren Claudio Ranieri. Han scoret i årets viktigste kamp sesongen 2003/2004 mot Liverpool FC, og sørget for at Chelsea fikk fjerdeplassen og den siste Champions League-billetten. Chelsea vant kampen 2-1. Han spilte 88 kamper for Chelsea og scoret 7 mål. Svenske dialekter. Svenske dialekter har vært gjenstand for forskning gjennom lang tid, og svensk språk har mange av dem. Allerede på 1600-tallet fikk antikvarier i oppdrag å gjøre fortegninger over svenske dialektord, og den første ble utgitt av Johannes Bureus. På 1700-tallet ble det utgitt svenske dialektordlister av blant andre Johan Ihre og Sven Hof. I 1867 ga Johan Ernst Rietz ut "Ordbok öfver svenska allmogespråk", som fortsatt er den eneste, heldekkende boka over svenske dialekter. Den språklige definisjonen på en svensk dialekt er de lokale varianter som ikke er blitt sterkt påvirka av standardspråket, og hvis utspring kan spores tilbake til norrønt. De kalles ofte "bygdemål" eller "sockenmål". Mange av de mer genuine dialektene som tales på steder som Orsa i Dalarna eller Närpes i Österbotten har ofte meget særpregede fonetiske og grammatiske aspekter, som opprettholdelsen av eldre kasussystem. Disse dialektene kan være nesten uforståelige for de fleste svensker, og de fleste brukerne behersker også rikssvensk. Dialektene er ofte så lokale at de kan begrenses til enkelte sogn. Dialektene deles generelt opp i seks større dialektområder, hvor dialektene har visse fellestrekk i grammatikk, uttale og ordforråd. Flere eksempler fra hver gruppe gis nedenfor. Selv om hvert eksempel anses å være representativt for nærliggende dialekter, er det egentlige antallet flere hundre om hvert enkelt sted anses som å utgjøre et selvstendig dialektområde. Samtlige lydfiler tilhører, et svensk dialektforskningsprosjekt som har lagt opp innspillinger av av til sammen 100 ulike dialekter med fire ulike brukere for hvert sted; eldre kvinne, eldre mann, yngre kvinne og yngre mann. Hensikten er først og fremst å dokumentere hvordan man snakker "nå". Mange av de innspilte snakker ikke sin genuine dialekt, men en utblandet svensk. Europavei 840. Europavei 840 går mellom Sassari og Civitavecchia i Italia. Veiens lengde er rundt 105 km. Eksterne lenker. E840 Heathrow Terminals 1, 2, 3 undergrunnsstasjon. Heathrow Terminals 1, 2, 3 undergrunnsstasjon er en stasjon på Piccadilly-linjen i Londons undergrunnsbane. Den betjener tre av London Heathrow lufthavns fire terminaler. Undergrunnsbanens kjøremønster ved Heathrow lufthavn etter åpningen av Terminal 5. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. NIMA (Norsk Forbund For Innkjøp og Logistikk) er et forbund for personer som arbeider med innkjøp og logistikk i Norge. NIMA er organisert i tolv forskjellige lokalforeninger, spredt over landet. Hensikten er det enkelte medlem skal kunne være aktiv i et lokalt nettverk, og ha muligheten til å utdanne seg og videreutvikle seg på sin egen arbeidsplass. Arbeidet i lokalforeningene innebærer at det tilbys temakvelder, kurs- og informasjonsvirksomhet, erfa-grupper og sosiale aktiviteter. Hver lokalforening er en selvstendig, juridisk enhet. Historie. NIMA er verdens eldste forbund innen fagområdet, og ble etablert i 1915. Fra den spede begynnelsen, «til fremme for materialstyrelsen», har forbundet vokst seg større, og har de siste årene hatt en relativt stabil medlemsmasse på ca 2 000. Konnerud Idrettslag. Konnerud Idrettslag (stiftet i 1927) er et idrettslag fra Konnerud i Drammen. Klubben har hatt flere gode skiløpere og friidrettsutøvere hvor blant annet Marianne Andersen har vært medlem på orienteringslaget. I de senere årene har fotball blitt en viktigere del av virksomheten, og klubben har avlevert flere spillere til Strømsgodset, helt fra 1960-tallet. Konnerud er i dag Buskeruds største idrettslag med sine 1 938 medlemmer. KIL har arrangert verdenscup i skisprint i Drammen sentrum fra 2003, og har planer om å arrangere minst fram til 2013. Konnerud IL er også tildelt verdenscup i distanselangrenn, 10 km kvinner og 15 km menn, før ski-VM 2011, og skal i den anledning bygge ut Konnerud Stadion. Konnerud har også arrangert NM på ski to ganger. I skihopp har Konnerud IL benyttet flere bakker. Konnerudkollen var i sin tid en av landets mest kjente, Kavlemyra var en bakke som ble brukt mye i 1950- og 60-årene., og Damåsbakken var en av de eldste hoppbakkene. KIL hadde også i mange år en stor friidrettsgruppe. Idag er det stor aktivitet rundt bl.a. håndball, fotball og langrenn. Mange går også på skøyter på de mange banene KIL har på Konnerud, oppe på ca. 220–340 meter over havet. Konnerud er omgitt av mye fin natur som er ypperlig egnet for fotturer og skiturer. Konneruds kvinnelag i fotball rykket opp til 2. divisjon i 2009. Konnerud er pr. 2010 det eneste laget fra Buskerud i de tre øverste divisjonene i fotball for kvinner. De debuterte i NM med å slå den falne storheten Asker 7-0, med tidligere Asker-spiller Kjersti Thun på Konnerud-laget. Thun er ansatt som leder for et spillerutviklingsprosjekt for jenter som KIL og Buskerud Fotballkrets driver sammen. Konnerud tapte imidlertid 0-10 for 2009s serietoer Stabæk i 2. runde. Knut den hellige. Knut IV den hellige (født ca. 1043, død 1086, sønn av Svein Estridsson, var konge av Danmark 1080 – 1086 etter sin bror Harald Hen. Knut var den andre i rekken av fem sønner av Svein Estridsson, som ble konge av Danmark. Han søkte først kongemakten ved farens død i 1076, men ble vraket til fordel for sin bror, og flyktet for en tid til Sverige, hvorfra han vendte tilbake som tronpretendent ved Haralds død. Knut var gift med Adele (død 1115), søster til grev Robert II av Flandern. Sammen fikk de tre barn, to døtre og en sønn, Karl av Flandern. Deres sønn ble ikke regent, da Knuts bror Oluf 1. Hunger ble den etterfølgende regent. Knud ønsket å gjenreise Knut den mektiges imperium, men det falt ikke i stormennenes smak. I 1085 samlet Knut hele den danske leidangflåten – kanskje så mange som 1000 skip – i Limfjorden for å gå til angrep på England. De kom aldri avgårde på grunn av Knuts pågående konflikt med den tysk-romerske keiser, Henrik IV, ved sørgrensen. Først ut på sommeren fikk leidangsflåten lov til å dra hjem. Det resulterte i åpent opprør, og Knut måtte flykte fra kongsgården Børglum til Aggersborg og videre til Viborg og Slesvig for å ende i Odense. Knuts reformiver skapte motstand i befolkningen, og regnes som den direkte årsaken til at han ble drept. Knut hadde planer om å innføre tiende, etablere strengere straffer for lovbrudd begått på helligdager, og utskrive nye skatter. Han påla også leidangen å delta i et planlagt, men ikke realisert hærtog mot England. Motvilje mot å delta i hærtoget skulle også utløse nye bøter. Den 10. juli 1086 ble han myrdet i Sankt Albani Kirke i Odense. Blant kongens følge var det kun hans bror, Erik Ejegod som unnslapp. Straks etter Knuts død gikk blant andre broren Erik Ejegod i gang med å få ham helgenerklært. Knuts posisjon som Danmarks første helgen hadde medvirkende betydning for arbeidet med å få dannet et eget dansk erkebispedømme, som i 1103/1104 ble etablert i Lund. Knut ble gravlagt i domkirken som han selv hadde latt bygge. Ved hans grav begynte det angivelig snart å skje undere, og i 1101 ble han som den hittil eneste danske konge kanonisert og hans jordiske rester ble lagt i et gyldent helgenskrin på alteret i Sankt Knuts Kirke i Odense. Skjelettene av både Knut den Hellige og broren Benedikt kan beskues i Odense domkirkes krypt, hvor de er utstilt i gjennomsiktige kister. Mike Lewis. Mike Lewis (født 17. august 1977 i Wales) er gitarist i Lostprophets. Lewis og Ian Watkins har kjent hverandre siden barneskolen der de ble gode venner på grunn av like musikkintresser. De lagde tilslutt et thrash metal band som het Aftermath. K-Soft. K-Soft Norge AS er et norsk selskap for utvikling av programvare med Rune Emanuel Karlsson som daglig leder og styreleder. Bedriften ble stiftet 20. mai 2005 og overtok da virksomheten som var startet i enkeltmannsfirmaet K-Soft Emanuel Karlsson. K-Soft markedsfører seg gjennom e-post og faksmeldinger. Firmaet selger programvarepakker for små og mellomstore bedrifter, som for eksempel faktureringsprogrammet Fakt 2000 og programvaren Time 2000. K-Soft hadde i 2009 en omsetning på  kr. Kritikk. K-Soft har fått oppmerksomhet i pressen for sine markedsføringsmetoder, og forbrukerombudet har fått klager på uønskede fakser og spam fra K-Soft. I følge ombudet sendes e-postene ut fra et svensk selskap,og ombudet derfor har vært i kontakt med Konsumentverket i Sverige, som ikke har kapasitet til å stoppe dette, til tross for at det er brudd også på svensk lov. Ombudet refererer i denne sammenheng til K-Soft Sverige AB, et norskregistrert utenlandsforetak (NUF) med forretningsadresse Oslo. Det fremholdes at bedriften bruker norske bedrifter som Statoil, NSB, TINE og Nycomed som kundereferanser, uten at det foreligger bevis på at disse bedriftene er kunder hos K-Soft. Daglig leder i K-Soft, Rune E. Karlsson, fremholder at store deler av kritikken kommer fra et fåtall som ønsker å sverte selskapet. I 2002 startet den første tvisten mellom daværende enkeltmannsforetak K-Soft Emanuel Karlsson og kunden Ing T Dahn. Kunden ønsket å returnere en programvarepakke på grunn av misnøye med produktet, mens selskapet ikke ville godta returen. Da K-Soft i 2005 nektet å godta at en annen kunde benyttet seg av sin påståtte angrerett, la kunden samme år ut innlegg på Usenet under tittelen «Svindlerfirma - K-Soft Norge AS». Senere samme år gikk K-Soft til søksmål mot fire nettdebattanter for piratkopiering og ærekrenking. Søksmålene endte med at «To personer har fått midlertidige forføyninger for å ha linket til en piratkopi av programmet». Den 1. februar 2008 ble de saksøkte frifunnet av Oslo tingrett for anklager om injurier, og K-Soft måtte betale saksomkostninger for samtlige involverte. Tom Neale. Tom Neale (født 6. november 1902 – død 27. november 1977) født av engelske foreldre, men vokste opp på New Zealand. Han tilbrakte 4 år i marinen, og deretter streifet han rundt i Stillehavet i nesten 30 år. Som 50-åring kom han seg etter mange års lengting til øya Suwarrow som er en av Cookøyene, der han levde som eneste beboer i tre perioder i tilsammen 16 år. Han skrev boka "En øy for seg selv" om sine erfaringer og opplevelser fra denne perioden. Hässleholm kommune. Hässleholm kommune ligger i det svenske länet Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hässleholm. Den olympiske mester i skyting, Pia Hansen, er fra Hässleholm. Tettsteder. Hässleholm kommune har 17 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Vekst i Grenland. Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de seks kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien, Kragerø, Drangedal og Siljan. ViG arbeider med nyskaping og omstilling i næringslivet. Vekst i Grenland er en pådriver for å få til smart samhandling mellom aktørene innenfor næringsliv og offentlig forvaltning. De arbeider for at næringsdrivende og innbyggere velger Grenland, og at andre finner det attraktivt å etablere seg her. ViG driver aktiv næringsutvikling innenfor områder der regionen har helt klare fortrinn. De har et særskilt fokus på små- og mellomstore bedrifter innenfor det vi ofte kaller kunnskapsintensive næringer. Dette sikrer økt mangfold og robusthet i regionens næringsliv slik at sysselsettingen øker, og avhengigheten til industrien reduseres. Samtidig arbeider ViG og resten av regionens utviklingsaktører offensivt og samordnet for å sikre best mulige rammevilkår for regionens industribedrifter – det vi med et samlebegrep kaller vertskapsrollen. ViG er lokalisert på Teknologisenteret/Campus Kjølnes i Porsgrunn. I tillegg driver ViG et i nært samarbeid med blant annet Innovasjon Norge Telemark. De siste årene har Vekst i Grenland også hatt stort fokus på profilering av regionen. Prosjektet kalles BoiGrenland. For mer informasjon om prosjektet, gå til. Höganäs kommune. Höganäs kommune ligger nordvest i det svenske länet Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Höganäs. Tettsteder. Höganäs kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Shiulie Ghosh. Shiulie Ghosh (født 28. september 1968) er en britisk journalist og nyhetsanker i Al Jazeera English. Hun er utdannet jurist ved University of Kent, og begynte som programsekretær i Radio Cleveland. I 1990 ble hun praktikant i BBC News og arbeidet i BBC frem til 1998, da hun gikk over til ITV News. I 2001 fikk hun EMMA-prisen som «Best Television News Journalist». I juli 2006 ble det kjent at Ghosh gikk over til Al Jazeera English i Doha. Hun var nyhetsanker under kanalens åpningssending 15. november 2006. Ghosh er gift med redaktør Simon Torkington i BBC News. Hörby kommune. Hörby kommune ligger i de sentrale delene i det svenske fylket Skåne län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hörby. Tettsteder. Hörby kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Spillvann. Spillvann er overskuddsvann fra industrielle prosesser og kloakkforurenset vann fra industri og boliger. Spillvannet transporteres i rør under bakkenivå, ofte via en eller flere pumpestasjoner på vei til et Kloakkrenseanlegg for behandling. Ved kildeseparering blir spillevannet (kloakk) separert i gråvann (fra vask og dusj) og svartvann (fra toalett inkl vakuumtoalett og urinal). Løsningen benyttes i kombinasjon med renseanlegg for gråvann og egen svartvannsbehandling. Heathrow Terminal 4 undergrunnsstasjon. Heathrow Terminal 4 undergrunnsstasjon er en stasjon på Piccadilly-linjen i Londons undergrunnsbane. Den betjener en av London Heathrow lufthavns fem terminaler. Alle tog ankommer stasjonen fra Hatton Cross, før de fortsetter videre mot Heathrow Terminals 1, 2, 3 og det sentrale London. Overvann. Overvann er et fellesbegrep på overflatevann som er uønsket. Uønsket overflatevann fjernes med drenering av f.eks boliger og plasser, taknedløp fra bygninger, sluk i gatene, o.lign. Overvannet transporteres i rør under bakkenivå til nærmest mulig utløp og resipient. Defense Criminal Investigative Service. Defense Criminal Investigative Service (DCIS) er etterforskningsavdelingen til generalinspektøren i det amerikanske Forsvarsdepartementet. Etterforskerne i DCIS er sivile spesialagenter med full føderal politimyndighet. DCIS har seks lokalkontorer i USA samt syv utenlandskontorer. Höör kommune. Höör kommune ligger i de sentrale delene i det svenske länet Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Höör. Ringsjön deler den sydlige delen av kommunen fra resten. Kommunen grenser til Hörby, Eslöv, Klippan og Hässleholm kommune. Höörs kommune har siden 2005 blitt definert som en del av "Stor-Malmö" av Statistiska centralbyrån. Tettsteder. Höör kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Rekursivt akronym. Et rekursivt akronym er et akronym (initialord) hvor deler av akronymet referer til seg selv. På grunn av Venstre rekursivitet vil ofte slike akronymer danne uendelige definisjoner. Rekursive (selvrefererende) akronymer er ofte en humoristisk definisjon av et produkt eller en bedrift, og er i utstrakt bruk i miljøer for åpen kildekode. Molde og Omegn Idrettsforening. Molde og Omegn Idrettsforening (MOI) er et idrettslag i Molde med tilbud innen langrenn, alpint, skiskyting, skihopp, sykkel, og orientering. Klubben blei stifta i 1892, og har gjennom tidene også hatt tilbud innen en rekke andre idretter. Helseeffekter av svoveldioksid. Helseeffekter av svoveldioksid er uønskede helseeffekter etter eksponering av svoveldioksid. Svoveldioksid har kjemisk formel SO2 og er en fargeløs gass som er lett løselig i vann. Forurensning av uteluften med SO2 har vært et betydelig miljø- og helseproblem mange steder verden over. SO2 omdannes også til svovelsyre (H2SO4), en av de viktigste komponentene i sure aerosoler i atmosfæren. Konsentrasjonen av SO2 og H2SO4 korrelerer ofte i luften, og det kan da være vanskelig å avgjøre hvilken av disse som er ansvarlige for mulige uønskede helseeffekter. Eksponering. De viktigste kildene til utslipp av SO2 har vært kull og oljefyring i boliger, kraftstasjoner og industrianlegg. I Norge, som i andre vestlige land, har redusert bruk av kull og skifte til olje med lavere svovelinnhold, kombinert med bedre renseteknologi, ført til betydelig lavere SO2-utslipp de siste 30 årene. Svoveltilførselen fra utlandet er redusert til mindre enn halvparten i løpet av denne perioden. Bare de siste 5 årene har tilførselen sunket med rundt 30 % (1). I bakgrunnsområder i Sør-Norge lå årsmiddelkonsentrasjoner av SO2 i 2001 og 2002 fra 0,03 til 0,6 m³, mens de maksimale døgnmidlene lå på 1,6-2,4 μg/m³. I Sør-Varanger (Svanvik) i Finnmark lå årsmiddelkonsentrasjonene i overkant av 3 μg/m³, mens de maksimale døgnmidlene var på 35-42 μg/m³. Dette skyldes utslippskilder på Kolahalvøya (1). I byer og tettsteder har konsentrasjonen av SO2 blitt redusert dramatisk fra 1960-årene til i dag. I Oslo var eksempelvis vintermiddelkonsentrasjonen i bybakgrunnsområder på over 400 μg/m³ i 1962/1963, mens konsentrasjonene ved tusenårsskiftet har ligget rundt 4-6 μg/m³. De maksimale døgnverdiene i Oslo lå i 1997–1999 på rundt 30 μg/m³ (2). I mange europeiske byer er konsentrasjonene av SO2 fremdeles ganske høye, med gjennomsnittlige middelkonsentrasjoner om vinteren på mellom 30 og 330 μg/m³ (3). Helseeffekter. Siden SO2 er så vannløselig, absorberes gassen oftest raskt i øvre luftveier og gir maksimale effekter i løpet av minutter. De skadelige effektene økes dersom gassen kan trenge lengre ned i luftveiene. Dette skjer ved munnpusting ved fysiske anstrengelser. Det er store variasjoner i følsomheten for SO2. Noen personer er således fullstendig upåvirket av konsentrasjoner som gir alvorlig sammentrekning i bronkiene hos andre. Astmatikere som gruppe er spesielt følsomme. Ved én gangs eksponering er effektene som regel av kort varighet. Lungefunksjonen kan således reverseres til normaltilstanden i løpet av minutter til timer, avhengig av person og alvorlighetsgrad av responsen og om eksponeringen vedvarer eller gjentas. Befolkningsundersøkelser. Ved befolkningsundersøkelser har en undersøkt om eksponering for SO2 fører til uønskede helseeffekter etter en kortvarig 24-timers periode eller ved langvarig eksponering over år. I en del eldre studier der store grupper av mennesker er eksponert for SO2 sammen med annen luftforurensning, fant man sammenhenger med forverret sykdom når SO2-konsentrasjonen oversteg 250 μg/m³ i døgnmiddel (4). Nyere studier har vist konsistente økninger i forekomsten av dødsfall og sykdom ved konsentrasjoner av SO2 som sjelden oversteg 125 μg/m³ i døgnmiddel, og med en årsmiddel på mindre enn 50 μg/m³ (5). I flere av disse undersøkelsene har en kontrollert for andre målte forurensningskomponenter, og funnet uavhengige effekter. I en større undersøkelse i 12 europeiske byer (APHEA) fant en således at 50 μg/m³ økning i konsentrasjonen av SO2 var assosiert med 0,8 % og 3 % økning i dødelighet de påfølgende dager i henholdsvis Øst-Europa og Vest-Europa, og at dette syntes å opptre uavhengig av effekten av partikkelforurensing (3). I andre undersøkelser er dette ikke så godt kontrollert for. Ingen tydelig terskel ble observert i disse studiene. En undersøkelse tyder på at korte episoder (minutter, timer) er viktigere enn eksponering over et døgn (6). Selv om befolkningsundersøkelsene samlet sett kan tyde på uavhengige akutte helseeffekter av SO2, er det fremdeles noe usikkert om sammenhengene kan være tilfeldige. I en studie i det forhenværende Øst-Tyskland var det angitt en effekt i et mye lavere konsentrasjonsområde for SO2 enn det en med rimelighet kan forvente (7). Ved langtidseksponering for SO2 synes det laveste effektnivå å ligge i området rundt 100 μg/m³ (5). De samme helseskadelige virkninger ble observert ved langtidseksponering som for korttidseksponering. Det er mulig at sammenhengene mellom SO2 og forskjellige helseparametre ved langtidseksponering egentlig skjuler effekter av sure aerosoler (sure svevepartikler). Det er også blitt rapportert at langtidseksponering for SO2 kan føre til risiko for økt hyppighet av lungekreft (8), men i denne undersøkelsen var en usikker på om andre luftforurensningskomponenter kunne være involvert. Flere studier er derfor nødvendige for å finne ut av dette. Kontrollerte studier på mennesker. Kammerforsøk er blitt brukt for å undersøke kortvarige (10 min., 1 time) effekter av SO2 på lungefunksjonen hos friske, frivillige personer. Ved 10 min eksponering ga 14300 μg/m³ redusert lungefunksjon, mens ingen effekt ble funnet ved 2860 μg/m³ (9). Astmatikere er imidlertid adskillig mer følsomme. De fleste studier viser en betydelig nedsatt lungefunksjon ved eksponering for 1144 μg/m³ SO2 i 15 minutter. Mindre effekter ble funnet ved konsentrasjoner fra og med 572 μg/m³. Meget små endringer i lungefunksjon ble observert hos to individer ved enda lavere nivåer (10). Risikokarakterisering. Effekter av SO2 på lungefunksjon er påvist i kontrollerte forsøk med astmatikere fra ca. 500 μg/m³ ved kortvarig eksponering (10 min.), mens det i befolkningsundersøkelser synes å være effekter på sykelighet og dødelighet ved et døgnmiddel på ned mot 125 μg/m³. Ved langtidseksponering finner en nedre grense for effekt rundt 100 μg/m³. Følsomheten varierer sterkt og astmatikere er spesielt utsatt. Utslippene av SO2 i Norge har imidlertid sunket drastisk de siste 10-årene. Dette har medført at uteluftkonsentrasjonene av SO2 nå er lave både i bakgrunnsområder og lokalt i byer og tettsteder. I storbyer som Oslo ligger den maksimale døgnverdien rundt 30 μg/m³, mens årsmidlene er rundt 5 μg/m³. Dette betyr at SO2 i uteluften etter all sannsynlighet ikke utgjør noe helseproblem i Norge. En bør imidlertid være oppmerksom på mulige episodiske utslipp fra industripunktkilder. I byer på kontinentet kan imidlertid forurensing med SO2 fremdeles gi uønskede helseeffekter på grunn av relativt høye nivåer. Referanser. 1. "Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør". Statlig program for forurensningovervåking TA-1867, 2002. 2. "Luftforurensninger i Oslo". Status, utvikling og føringer. Rapport 54/2000 fra Helsevernetaten, Oslo kommune. 3. Katsouyanni et al. 1997. "Short term effects of ambient sulphur dioxide and particulate matter on mortality in 12 European cities: results from time series data from the APHEA prosject". Br Med J 314: 1658. 4. "Air quality guideline for Europe". Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, 1987 (WHO Regional Publication Series, no. 23). 5. "Air quality guideline for Europe", Second edition, Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, 2000 (WHO Regional Publication Series, no. 91. 6. "EMECA prosject: a multicentre study on air pollution on mortality in Spain: combined results for particulates and for sulphur dioxide". Occup Environ Med 59 (5):300-308. 7. Wichmann et al. 2000. "Daily mortality and fine and ultrafine particles in Erfurt", Germany part 1: role of particle number and particle mass. Res Rep Health Eff Inst 98: 5-86. 8. Abbey et al. 1999. "Long-term inhalable particles and other air pollutants related to mortality in nonsmokers". Am J Respir Crit Care Med 159: 373-382. 9. Lawther et al. 1975. "Pulmonary function and sulphur dioxide: some premilinary findings". Environmental Res. 10: 355-367. 10. Linn et al. 1987. "Replicated dose-response study of sulphur dioxide effects in normal atopic and asthmatic volunteers". American Review of Respir Disease 136: 1127-1134. 11. SFT-rapport 92:16. "Virkninger av luftforurensning på helse og miljø". Deutsches Institut für Normung. Deutsches Institut für Normung "(DIN)" er Tysklands standardiseringsorganisasjonen og er Tysklands medlem i ISO. DIN har hovedkvarter i Berlin. Det er for tiden rundt tretti tusen DIN-standarder som dekker bort alle teknologiske områder. Historie. Instituttet ble opprettet i 1917 som "Normenausschuß der deutschen Industrie" (NADI, «Standariseringskomite for tysk industri»), men omdøpt til "Deutscher Normenausschuß" (DNA, «Tysk standardiseringskomite») i 1926 for å reflektere at organisasjonen nå drev med standardiseringer på mange felt og områder, ikke kun for industriprodukter. I 1975 ble det omdøpt på nytt som "Deutsches Institut für Normung", eller "DIN", og er anerkjent av de tyske myndigheter som offisiell nasjonal myndighet for standardisering og som representerer tyske interesser internasjonalt og på europeiske nivåer. Den første standarden kom i 1918 og var DIN 1 Kegelstifte. Siden 1920 var DIN en registrert organisasjon. I 1922 fulgte DINs mest kjente standard, DIN 476 for papirformater med inndelinger som A3, A4, A5 og videre. Den ble adoptert i 1975 som internasjonal standard, ISO 216. Etter den andre verdenskrigen ble virksomheten gjenopptatt og i 1951 ble instituttet medlem i ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, som ansvarlig for standardisering i tysktalende land. I 1975 ble det undertegnet en avtale mellom DIN og den tyske staten som slo fast at DIN er den eneste nasjonale standardiseringsorganisasjonen. DIN representerer Tyskland i internasjonale standardiseringsspørsmål og avgjørelser. Foruten å være medlem av ISO er organisasjonen også medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN, "Comité Européen de Normalisation". Annet. I Norge følges ofte DIN-normen på områder som Norsk Standard ikke dekker. For amerikanske produkter er det SAE, "Standard for American Engineering", som gjelder. Denne legger blant annet til grunn det engelske målesystemet med fot og tommer. Anne Lene Dale Sandsten. Anne Lene Dale Sandsten (født 16. juni 1966) er en norsk diplomat. Hun var kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet 2004–08. I 2008 ble hun ny instituttsjef ved Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier. Sandsten er utdannet cand.polit. ved Universitetet i Oslo i 1995. Hun begynte i utenrikstjenesten i 1994, og der arbeidet hun med sikkerhetspolitikk og har vært stasjonert i Syria, Libanon og ved den norske Nato-delegasjonen før hun ble kommunikasjonsjef i 2004. Sandsten, Anne Lene Sandsten, Anne Lene William Godwin. William GodwinWilliam Godwin (3. mars 1756 – 7. april 1836) var en engelsk journalist, politisk filosof og forfatter. Han blir betraktet som en av de første eksponentene av utilitarisme (nyttemoral), og en av de første i moderne tid som fremmet en minarkistisk filosofi, det vil si at statens rolle bør begrenses. Godwin er mest kjent for to bøker som utga i løpet av ett år: "An Enquiry Concerning Political Justice" ("En undersøkelse angående politisk rettferdighet"), som var et angrep på politiske institusjoner, og "Things as They Are or The Adventures of Caleb Williams" ("Tingene slik de er, eller Caleb Williams’ opplevelser"), som var et angrep på aristokratiets privilegier, men faktisk også den første mystiske roman. Med sin suksess med begge bøker sto Godwin prominent i de radikale sirkler i London på 1790-tallet. I den påfølgende konservative reaksjonen på den engelske radikalismen ble Godwin angrepet, delvis for hans ekteskap med den tidlige feministiske skribenten Mary Wollstonecraft i 1797, og hans åpenhjertige biografi av henne etter hennes død; deres barn, Mary Godwin (den senere Mary Shelley) ble senere forfatter av romanen "Frankenstein" og giftet seg med poeten Percy Bysshe Shelley. Godwin skrev produktivt i en rekke romansjangre, historie og demografi gjennom hele livet. Sammen med sin andre hustru, Mary Jane Clairmont, skrev han begynnerbøker for barn om bibelske og klassiske historiske emner, foruten at han som utgiver også utga verker som Charles og Mary Lambs "Tales from Shakespeare" ("Fortellinger fra Shakespeare"). Foruten at Godwin stundom blir sett som grunnleggeren av filosofisk anarkisme, hadde han også betydelig påvirkning på engelsk litteratur og litterære kultur. Tidlig liv og utdannelse. Godwins datter Mary, den senere Mary Shelley, 1840Godwin var født i Wisbech i Cambridgeshire som sønn av John og Anne Godwin. Familien var både på mor- og farssiden middelklasse, og det var sannsynligvis en spøk at Godwin, en streng politisk reformator og filosofisk radikal, hevdet at han kunne spore sin slekt tilbake til før den normanniske erobringen og til den store jarl, Godwin av Wessex. Godwins foreldre var tilsluttet en streng form for kalvinisme. Hans far, som hadde meldt seg ut av den engelske statskirken, døde i ung alder og han inspirerte tilsynelatende ingen kjærlighet hos sin sønn, men det var det alltid en skjør hengivenhet mellom mor og sønn til hun døde i høy alder, til tross for den store meningsforskjell mellom dem. William Godwin ble utdannet for sin fars profesjon ved akademiet Hoxton hvor han studerte under biografen Andrew Kippis og Abraham Rees, utgiveren av leksikonet "Cyclopaedia". Godwin var i begynnelsen mer kalvinistisk enn sine lærere og ble en tilhenger en streng kristen sekt grunnlagt av John Glas, men som nå er død ut. Han beskrev Glas som en feiret nordlig (skotsk) apostel som etter Jean Calvin hadde «fordømt nittini av et hundre mennesker, og som hadde tenkt ut en plan for å fordømme nittini av et hundre av Calvins tilhengere». Han fungerte deretter som prest ved Ware, Stowmarket og Beaconsfield. Ved Stowmarket kom han i kontakt med franske filosofer via en venn, Joseph Fawcet, som hadde sterke republikanske meninger. Godwin kom til London i 1782, fortsatt formelt som prest, for å forbedre samfunnet med sin penn. Han var en entusiast som teoretisk sammenfattet fra de premisser som han la ned. Han overtok prinsippene til encyklopedianerne, og hans eget mål ble at alle eksisterende institusjoner, politiske, sosiale og religiøse, måtte veltes fullstendig overende. Han mente, dog, at kjølige diskusjoner var en nødvendighet ved hver eneste omgripende endring av samfunnet, og fra begynnelsen til slutten av hans karriere avviste han enhver form for vold eller voldelige omkastelse av samfunnet. Han var en filosofisk radikal i den strengest oppfatning av begrepet. Tidlige skrifter. Tittelsiden fra den første utgaven av "Caleb Williams"Godwins første utgitte verk var den anonyme "Life of Lord Chatham" ("Lord Chathams liv") i 1783. Under sitt eget navn utga han "Sketches of History" ("Skisser fra historien") i 1784, bestående av seks prekener på de bibelske figurene Aron, Hazael og Jesus hvor han, til tross for at han holdt et ortodoks kalvinistisk syn, forkynte påstanden «Gud Selv har ingen rett til å være en tyrann». Introdusert av Andrew Kippis begynte han i 1785 å skrive for "New Annual Register" og andre periodiske magasiner, og produsert tre romaner som nå er glemt. Hans hovedbidrag for magasinet var "Sketches of English History" ("Skisser fra engelsk historie") som han skrev årlig og som var oppsummeringer av politiske hendelser både innenriks og utenriks. Han ble medlem av en klubb kalt «Revolutionists», og ble nært assosiert med den britiske vitenskap- og statsmannen Charles Stanhope, politikeren og filologen John Horne Tooke, og dramatikeren og forfatteren Thomas Holcroft. "En undersøkelse angående politisk rettferdighet" og "Caleb Williams". I 1793 mens den franske revolusjonen var i full gang utga Godwin sitt store verk om politisk vitenskap, "An Enquiry Concerning Political Justice and its Influence on General Virtue and Happiness", "En undersøkelse angående politisk rettferdighet, og dets Påvirkning på den generelle dyd og lykke", som den fulle tittelen lyder som. Den første delen av boken var stort sett en sammenfatning av Edmund Burkes "Vindication of Natural Society", "Forsvar for et naturlig samfunn", som var en anarkistisk kritikk av staten. Godwin anerkjente Burkes påvirkningen for denne delen, men resten av boken består av Godwins positive visjon av hvordan et anarkistisk (eller minarkistisk) samfunn kan fungere. "Politisk rettferdighet" hadde en stor påvirkning på sin tid: etter Burke og Paine var Godwins bok den mest populære svar på den franske revolusjon. Godwins bok ble sett på av mange som en opplysende mellomting mellom de heftige ytterlighetene til både Burke og Paine. Statsminister William Pitt har i en berømt bemerkning sagt at det var ikke noe behov for å sensurere boken da dens utsalgspris på over ett pund var altfor kostbart å kjøpe for en gjennomsnittlig engelskmann. Imidlertid, det som var praksis på den tiden var det tallrike «korresponderende samfunn» som enten delte boken eller fikk den lest for ikke lesekyndige medlemmer. Den solgte uansett over 4000 kopier og gjorde forfatteren berømt. Godwin argumenterte at påvirkningen fra "Politisk rettferdighet" sammen med hans utgivelse av tilsvarende popularitet, "Things as They Are or The Adventures of Caleb Williams", "Tingene slik de er, eller Caleb Williams’ opplevelser", som forteller historien om en tjener som oppdager en mørk hemmelighet om Falkland, hans aristokratiske herre, og er tvunget til å flykte på grunn av denne viten. Caleb Williams er å betrakte som verdens første kjente thriller eller spenningsroman: Godwin bemerket skjevt at det noen lesere svelget unna i løpet av en natt tok det ham over et år å skrive. Romanens berømmelse hadde ikke minst sin grunn i bokens portrett av det engelske rettssystem på denne tiden og et framtidig beskrivelse av innenlandsk spionasje. Ved bokens konklusjon får Caleb Williams endelig konfronterer Falkland, og da han fatalt skader sin herre innrømmer Falkland at Williams’ sak var rettferdig. Langt unna en følelse av lettelse eller lykke ser Williams kun ødeleggelsen av en som for ham er en adelig, om enn en ødelagt person. Underforstått bekrefter Caleb Williams forfatterens påstand om at samfunnet må bli reformert for at den enkeltes oppførsel skal endres, noe som knytter Godwin mer til marxisme og anarkisme enn til liberalisme. Godwins litterære metode, som han beskriver i romanens innledning, var også innflytelsesrik: Godwin begynte med handlingen hvor Caleb Williams ble jaktet på gjennom hele England og Irland, og således utviklet en nyskapende fortellerteknikk hvor romanens intrige ble fortalt baklengs. Både Charles Dickens og Edgar Allan Poe har begge kommentert Godwins dyktighet i hvordan han gjennomførte denne fortellerteknikken. Ektemann og far. a> over sin hustru Mary Wollstonecraft som ble beryktet for dens åpenhjertighet.Da Godwin var blitt berømt fikk han et mer sosialt liv og begynte å dyrke vennskap med intellektuelle kvinner. Han klippet håret kort i 1791 og kledde seg bedre. Mot 1796 var det flere kvinner han vurderte som ekteskapskandidater, særlig Samuel Parrs døtre, men det var Mary Wollstonecraft som trakk til seg hans fulle oppmerksomhet. Han hadde først møtt henne ved et middagsselskap kort tid etter at "Politisk rettferdighet" ble utgitt, et møte hvor ingen av dem ble spesielt imponert. Hun hadde da levd i revolusjonære Frankrike og hadde et barn med en amerikaner, Gilbert Imlay. Etter at Godwin i lengre tid hadde korrespondert med Wollstonecraft ble de kjærester i august 1796. Deres brev viser et øm filosofisk fellesskap som gradvis gikk over til varme følelser. I desember ble Wollstonecraft gravid og de ble gift i 1797 etter å kjempet med deres egne innbyrdes prinsipper. Etter å ha født et barn døde Wollstonecraft ti dager senere av fødselskomplikasjoner i september 1797, og etterlot en knust og tynget Godwin med omsorg for deres felles barn Mary Godwin, den senere Mary Shelley, Imlays barn Fanny, foruten også en nevø, Thomas Cooper, som han hadde adopterte allerede i 1788, og han fikk en voksende gjeld som han forsøkte å holde tilbake ved å kaste seg ut i arbeid som skribent. Han reviderte "Politisk rettferdighet" for tredje og siste gang, skrev en hastig biografi over Wollstonecraft, forberedte en samling av hennes skrifter, og skrev sin andre betydelige roman, "St Leon", utgitt i 1799. Wollstonecrafts innflytelse på hans egen tenkning har blitt påvist i et bind med essay, "The Enquirer" ("Den som spør") i 1798, og hans siste revisjon av "Politisk rettferdighet", utgitt på slutten av 1799. Hans biografi over sin hustru, "Memoirs of the Author of a Vindication of the Rights of Woman", provoserte fram en storm av kritikk, spesielt hans beskrivelser av Wollstonecrafts ukonvensjonelle seksuelle oppførsel og at han fortalte også at hun hadde forsøkt å begå selvmord to ganger. Flere av hans tidligere bekjentskap gikk imot ham og han ble angrepet i avisene, og hans filosofiske meninger ble parodiert og latterliggjort i romaner, anmeldelser og pamfletter, noe han selv hevet seg over med verdighet. Datteren Mary og Godwins siste år. Godwin innså at han ikke kunne oppdra sine døtre alene og etter å kurtisert en rekke kvinner møtte han Mary Jane Clairmont, en enke med to yngre barn, som han giftet seg med. Clairmont var en vanskelig kvinne med et bråsinne og som ikke kom overens med hans barn, spesielt Mary Godwin, og hun mislikte at hennes stedatter fikk en utmerket utdannelse, noe som var uvanlig for unge kvinner på denne tiden. Portrett av Percy Shelley av Amelia Curran (1819)Den unge poeten Percy Bysshe Shelley besøkte William Godwins hjem og bokhandel i London. Den gjeldstyngede Godwin fikk også økonomisk hjelp fra Shelley. Hos Godwin møtte Shelley Godwins unge døtre, først og fremst den intellektuelle Mary Godwin og de ble forelsket. Shelley var misfornøyd med sitt da tre år gamle ekteskap med Harriet Westbrook. Dessverre for dem oppdaget Godwin deres forhold, og han la ned absolutt forbud mot at de så hverandre. Mary forsøkte innledningsvis å innrette seg etter sin fars påbud, men da Shelley truet med å begå selvmord ga hun etter for ham. Den 28. juli 1814 forlot Shelley sin gravide hustru og lille barn for å rømme med den da sytten år gamle Mary. Med seg tok de også Marys seksten år gamle stesøster Clare Clairmont, den senere elskerinnen til Lord Byron, og dro til Frankrike. Etter seks uker kom de tre unge, pengeløse menneskene tilbake til England. Der fant de en rystet og sjokkert William Godwin, en gang talsmann for opphevelse av ekteskapet, og nå nektet han å snakke med hverken Mary eller Shelley. Godwin nektet å snakke med Mary i to år, men da Mary giftet seg med Shelley i 1816 var det med Godwins velsignelse. Godwin var ingen øm far, men han hadde vært tett knyttet til sine barn. Det påfølgende tiåret ble preget av kriser, både familiekriser og av økonomiske kriser, selvmordene til Shelleys første hustru Harriet Westbrook, Godwins stedatter Fanny, og hans unge protesjé Patrickson, og deretter av dødsfallene til tre av Mary Godwin Shelleys barn, og til slutt også fulgt av dødsfallet til Shelley selv i 1822 da han druknet kun en måned før han fylte 30 år. Samtidig var denne tiden også et produktiv tid for Godwin. Han skrev "Lives of Edward and John Philips, nephews of Milton" ("Livene til Edward og John Philips, nevøer av Milton", 1815), hans skrekkinngytende fortelling om galskap i "Mandeville" (1817), og hans fire binds tunge verk "History of the Commonwealth" ("Samveldets historie", 1824–1828). Han skrev også om pedagogikk (1818) og han møtte Malthus' kritikk (se nedenfor) som ga ham ny respekt i de sirkler hvor han tidligere hadde mistet den. I de siste fem årene av sitt liv skrev han ytterligere to romaner, og han vendte tilbake til det filosofiske terreng fra sin tidligere karriere med "Thoughts on Man" ("Tanker om mennesket", 1831). Hans siste verk, ikke utgitt i hans egen tid, var en rekke essay om kristendommen som også var å oppfylle tanker han hadde som ung mann. I 1833 fikk han endelig en del anerkjennelse da han fikk en posisjon av regjeringen og Robert Peels administrasjon sa seg enig til utvide den til han døde i april 1836. Politiske skrifter. Som svar på at noen engelske jakobittene, blant dem Thomas Holcroft, ble stilt for retten tiltalt for forræderi, skrev Godwin "Cursory Strictures on the Charge Delivered by Lord Chief Justice Eyre to the Grand Jury, October 2, 1794" ("Flyktig avlevert av rettspresident Eyre til storjuryen, 2. oktober 1794") hvor han med kraft argumenterte at anklagerens begrep «konstruktiv (byggende) forræderi» tillot en dommer å konstruere en hvilken som helst oppførsel som forrædersk. Skriftet klaregjorde vegen for en betydelig, men hovedsakelig moralsk, seier for jakobittene som ble frikjent. Imidlertid var Godwins eget omdømme tilsølet etter 1798 av den konservative pressen, delvis ettersom han valgte å skrive en åpenhjertig biografi av sin avdøde hustru Mary Wollstonecraft, blant annet hvor han fortalte om hennes to forsøk på selvmord og hennes forhold til Gilbert Imlay, et forhold som resulterte i at Fanny Imlay ble født. Godwin, som var gjennomført og konsekvent i sine teorier og sta i sin praksis, levde bortimot i hemmelighet i tredve år på grunn av sitt rykte. Hans innflytelse på andre forfattere som Shelley, Kropotkin, og andre kan ikke overvuderes, og hans "Politisk rettferdighet" kan plasseres ved siden av John Miltons "Areopagitica", John Lockes "Essay om utdannelse", og Rousseaus "Émile, ou De l’éducation", som en anarkistisk og en frihetlig verk. Tolkning av "Politisk rettferdighet". Med ordene «politisk rettferdighet» mente forfatteren «adopsjon av et hvilket som helt moralske og sannferdige prinsipp i styringen av et samfunn», og verket er derfor en undersøkelse av samfunnets prinsipper, av regjeringen og av moralen. I mange år hadde Godwin vært «tilfreds med at monarkiet var en form for styring som uunngåelig var korrupt», og fra å ønske en regjering av den enkleste form. Gradvis kom han til å overveie «regjeringen ved den egen natur motvirker forbedringen av den nyskapende tanke», og således demonstrerte han en anti-statlig tro som senere ville bli betraktet som anarkistisk. Ved å tro på rasens utviklingsevne, at det ikke var noen medfødte eller naturlige prinsipper, og derfor ingen opprinnelig hang til å gjøre det onde, ment han at «våre dyder og våre laster kan ble sportet tilbake til hendelser som er historien av våre liv, og om disse hendelsene kunne bli avkledd for hvert uheldig tendenser, ville laster bli fjernet fra verden». All kontroll av mennesker av mennesker var mer eller mindre utålelig, og det vil komme en dag hvor hvert menneske, ved å gjøre det som synes riktig i egne øyne, også ville gjøre det som var best for samfunnet, ettersom alle ville bli rettledet av prinsippene av ren fornuft. En sådan optimisme kombinert med en sterk erfaringsfilosofi for å støtte Godwins teori om at menneskers onde handlinger var alene avhengig av fordervede påvirkning av de sosiale forhold, og om disse forholdene ble endret ville det også fjerne menneskers onde handlinger. Detter er tilsvarende til tankene til hans hustru, Mary Wollstonecraft, angående kvinners mangler og svikt har sin årsak i deres oppvekst ikke ga muligheter til noe annet. Godwin trodde ikke at tvang og vold var umoralsk i seg selv, som Bakunin og Tolstoy senere mente, men isteden anerkjente behovet for en regjering i dets snevre forståelse og håpet at med tiden ville den bli gjort unødvendig. Således var han mer en "gradvis" anarkist enn en "revolusjonær" anarkist: Godwin støttet ideologien bak den franske revolusjon, men absolutt ikke alle dens metoder. Heller ikke var han ekstrem i synet på likhetsprinsippet, egalitarisme, som de fleste anarkister er, men han mente ganske enkelt at diskriminering på andre grunner enn dyktighet var umoralsk. Hans teoretiske eksempel i å berge erkebiskopen av Canterbury før sin mor fra et brennende hus blir betraktet som avskyelig selv for de fleste tilhengere av likhetsprinsippet. Angrep av (og på) Malthus. Thomas MalthusSom en del av den britiske konservative reaksjonen som ble framskyndet av Napoléon Bonapartes hærtokt i Alpene i 1798 skrev Thomas Robert Malthus "An Essay on the Principle of Population" ("Et essay om det prinsipielle ved befolkningen") hvor han angrep Godwins syn på «samfunnets utviklingsevne». Malthus hadde tidligere vært en del av de samme radikale sirkler som Godwin og hans angrep på britisk radikalisme var preget av en desillusjonert, tidligere tilhenger. I motsetning til Godwin benyttet Malthus tvilsom statistikk og forutså en overhengende undergang på grunn av en geometrisk befolkningsvekst i verden og en aritmetisk voksende mattilgang. Mens Godwins "Politisk rettferdig" innrømmet at en økning i levestandarden også kunne bety en kraftig befolkningsvekst så han også en opplagt løsning for unngå krise: «prosjekter en endring i strukturen for menneskelige handlinger, om enn ikke av menneskelig natur, spesielt ved den formørkelse som behovet for sex gir ved å utvikle intellektuelle gleder» Det var spesielt denne «prinsipielle ved befolkningen» som provoserte Malthus bok i 1798. Godwin svarte ikke offisielt på Malthus’ angrep på "Politisk rettferdighet" før etter tyve år. I 1820 utga Godwin "Of Population: An Enquiry Concerning the Power of Increase in the Numbers of Mankind" ("Om befolkning: En undersøkelse angående effekten av menneskehetens økende antall") som en gjendrivelse av Malthus. Godwin referer til Malthus’ teori som et «korthus» som Malthus «hverken beviser eller forsøker å bevise». Godwins hovedinnsigelse var Malthus’ feiende beskrivelse av graden av befolkningsvekst i Amerika som et verdensfenomen. Godwin mener at denne påstanden utelukkende kan bli akseptert som et trospørsmål av Malthus’ lesere. Motsatt kunne Godwin attestere med beviselige fakta at det meste av Europa ikke hadde vekst i befolkningsøkningen. Han mente også at overfloden av ukultivert landområder og teknologisk framgang og nyvinninger gjorde at frykten for overbefolkningen ikke var berettiget. «I virkeligehet, om jeg ikke hadde grepet pennen med den hensikt å gjendrive alle feilene i herr Malthus’ bok og i bestrebelsen i å presentere andre beveggrunner, mer oppmuntrende, mer fordelaktig for menneskehetens beste, og bedre forberedt for å motstå inngrepene av mangler og elendighet, kunne jeg avslutte mitt argument her og legge ned min penn med denne korte bemerkning, at, når denne forfatteren skal ha produsert fra et hvilket som helst land, USA ikke unntatt, et register av ekteskap og fødsler fra hvor det skal vises at det er gjennomsnittlig 8 fødsler for hvert ekteskap, da, og ikke før, kan jeg ha noen grunn til å innrømme hans villfarelser om geometrisk forhold». Ettermælet til Godwins radikalisme. Godwins kritikk av den statlige utdannelsen har ikke blitt allment akseptert, unntatt av tilhengere av frihetsprinsippet. Den er også i motsetning til Wollstonecrafts eget forslag for en statsstøttet utdannelse slik den fremsatt i "A Vindication of the Rights of Woman" ("Et forsvar for kvinners rettigheter"). Godwin mente at alle hans radikale reformer kun burde bli gjennomført etter diskusjon. Han var på linje med Burke og andre forløpere til den franske revolusjonen, men ikke enig i måten den ble gjennomført på. En såpass logisk og kompromissløs tenker som Godwin kunne ikke gå langt nok i å diskutere abstrakte spørsmål og hisset på seg opposisjonen ved å ha detaljerte meninger. Han var selv en hengiven sønn og alltid klar for å dele sin sparsommelige inntekt med mer enn en fattig bror, men han opprettholdt at slektskap ikke hadde noe krav på mennesket, heller ikke var takknemlighet overfor foreldre eller at velgjørere var en del av rettferdighet eller dyd. På en tid hvor straffen for kriminelle lovbrudd var svært harde argumenterte han mot enhver form for straff, ikke kun dødsstraffen. Eiendom skulle tilhøre de som ønsket den mest, skjønt han innså et behov for respekt for andres eiendeler ettersom dette måtte bli sett på som en del av deres «rett til privat vurdering», noe han satte høyt. Godwins essays forfektet et samfunn uten regjering, og det blir betraktet som en av de første, om ikke den aller første, anarkistiske avhandling. Som sådan har han blitt fremmet som «far av filosofisk anarkisme», til tross for at begrepet ikke var dannet eller i bruk på hans tid. Han forfektet en ekstrem form individualisme, foreslo at alle former for arbeidssamarbeid burde bli fjernet; han skrev at «alt forstått med begrepet kooperasjon er i noen forhold ondt». Godwins individualisme er såpass ekstrem eller radikalt at han også motsatte seg at individer spilte sammen i orkestre. Den eneste tilsynelatende unntak til hans opposisjonen til kooperasjon er den spontane tilknytning som kan skje når et samfunn er truet av en voldelig makt. Godwin motsatte seg eksistensen av en regjering og uttrykte seg mot demokrati. Han fryktet undertrykkelse av den enkelte av flertallet, men han mente at demokrati var langt mer å foretrekke framfor diktatur. Godwin støttet den enkeltes eierskap over eiendom og definerte det som «det rike hvor hvert menneske er berettiget over produktet av sin egen industri». Imidlertid forfektet han at de enkelte burde gi overskuddet av ens eiendom til andre om de hadde behov for det uten at handel var involvert ("se Gaveøkonomi"). Dette var basert på utilitaristiske (nytte) prinsipper. Gavmildhet burde ikke være påtvunget, men i henhold til det frie individs «private vurdering». Han forfektet ikke et samfunn med goder eller et felles eierskap som ved kommunismen, men hans tro at den enkelte burde dele med de som hadde behov. Dette synet ble toneangivende på den anarkistiske kommunismen senere og en representant for denne politiske filosofien, Peter Kropotkin, har bemerket at Godwin «omskrev fullstendig dette kapittelet om eiendom og dempet hans kommunistiske syn i den andre utgaven av "Politisk rettferdighet"». Martin Dahlin. Martin Dahlin (født 16. april 1968 i Uddevalla) er en tidligere svensk fotballspiller. Han vokste opp i Lund. Han var en viktig spiller for Sverige under VM i fotball 1994. Han skåret den viktige utligningen mot, og lagde to mål mot, og et mot. Dahlin har lansert egen kleskolleksjon, med den norske spydkasteren Andreas Thorkildsen som modell. Dahlin er aktiv fotballagent. Ålekvabber. Ålekvabber er en gruppe piggfinnede fisker. Alle artene er marine og er særlig utbredt i arktiske og antarktiske strøk. Gruppen kalles også ålebrosmer. Beskrivelse. Ålekvabber har en langstrakt kropp med sammenhengende rygg-, hale- og gattfinne. Mange arter mangler bukfinner, mens brystfinnene ofte er store og runde. De største artene, som "Macrozoarces americanus", blir opptil 1,1 meter lange. Académie Colarossi. Académie Colarossi var et fransk privat kunstakademi. Det var grunnlagt av den italienske skulptøren Filippo Colarossi, og lå i rue de la Grande-Chaumière nr. 10 i Paris, like i nærheten av Académie de la Grande Chaumière, nr. 14 i samme gate. Akademiet ble grunnlagt som et alternativ til det offentlige École des Beaux Arts, som etter mange unge kunstneres mening var blitt for konservativt. Harpers Ferry. Odden i "Lower Town" sett fra Maryland-siden, med Shenandoah til venstre og Potomac fra høyre. Ved brohodet til den venstre, eldste broen står "John Brown Fort" for seg selv. Bildet viser byen slik noen av Stonewall Jacksons styrker så ned på den i 1862. Gammelt brohode over Shenandoah, der den renner sammen med Potomac. Harpers Ferry er en historisk småby i Jefferson County i delstaten West Virginia, USA. Harpers Ferry ligger på odden der elvene Potomac og Shenandoah renner sammen på grensen mot Virginia og Maryland. Byen ligger 149 meter over havet, og er omgitt av fjellene Blue Ridge Mountains på alle kanter. Turistveien Appalachian Trail går gjennom byen og har et informasjonskontor her. Harpers Ferry har 307 innbyggere (2000), og er eget juridisk distrikt (Magisterial District) og postdistrikt. Fylkeshovedstaden (County seat) er derimot byen Charles Town litt lenger sørvest langs Shenandoah. Harpers Ferry var et tidlig senter for moderne amerikansk våpenproduksjon, og var åsted for både John Browns slaveopprør i 1859 og senere "Slaget ved Harpers Ferry" under borgerkrigen. Harpers Ferry er et formelt slagsted og vernet historisk sted (National Historic Park). Historie. Byen har navn etter ferjetrafikken som entreprenøren og mølleingeniøren Robert Harper fra Philadelphia opprettet her. Han var engasjert av en gruppe kvekere i 1747 for å oppføre et forsamlingslokale i Shenandoahdalen, og reiste gjennom den dype dalen hvor Shenandoah og Potomac møtes. Han så straks potensialet for stedet som strategisk knutepunkt for transport og vannkraft, og kjøpte 0,5 km² land på odden mellom elvene i 1751. I 1761 startet Harper ferjetrafikk og handelsvirksomhet på odden, for nybyggerne som var på gjennomreise for å bosette Shenandoah-dalen og områdene innover i Appalachene. I 1763 vedtok Virginias delstatsforsamling å etablere byen «Shenandoah Falls at Mr. Harper's Ferry». To år senere oppførte Harper et større hjem for seg selv, og «Harper House» er idag det eldste huset i sentrumsstrøket Lower Town. Det var derimot de økonomiske mulighetene som bestemte Harpers Ferrys videre utvikling. Stedet utgjorde den strategiske "åpningen" for ferdsel fra storbyene langs østkysten og inn gjennom Virginia til Ohio og dalene på andre siden av Appalachene. Utbyggingen av Potomacelven var et stort prosjekt for driftige amerikanere. George Washington var i sine yngre år president for "Patowmack Company" som arbeidet med å bygge ut elveløpene og nedbørsområdet rundt Pottomac, og besøkte stedet første gang i august 1785. Hans dagbøker vitner om at han så potensialet for å starte industri i Harpers Ferry, og enkelte av hans etterkomemre bosatte seg i Harpers Ferry. Industri og vekst. Grunnlaget for byens videre vekst på 1800–tallet var grunnleggelsen av våpenfabrikken "The United States Armory and Arsenal" i 1789, nettopp på initiativ fra George Washington. Han brukte sin kjennskap til stedet da han beordret etableringen av våpenfabrikken her. Her arbeidet opptil 400 mennesker, og 1801–1861 ble det produsert mer enn 600 000 geværer ved fabrikken. Ved "Armory" utviklet Hall maskiner som var helt vesentlige for den videre utvikling av amerikansk våpenindustri. Fremst stod hans maskin for rett-kutting av stål, men også nye dreiebenker, boremaskiner, vinkelkuttere og gjengeverktøy, sluttstykkesreiere og balanseverktøy ble utviklet på "Armory". Med dette utstyret satte Hall i produksjon bakladende geværer - i motsetning til tidens helt enerådende munningsladende - med den patenterte M1819 Hall i fremste rekke. Halls etterfølger, ingeniører James H Burton, utviklet produksjon av moderne ammunisjon i stillingen som verksmester fra 1849. Hans inspirasjon var fransk ammunisjonsteknologi. På denne tiden, hvor USA hadde gjennomgått en uavhengighetskrig og løsrevet seg fra England, var Frankrike et politisk og industrielt forbilde for den unge amerikanske nasjonen. Nesten like viktig for utviklingen fra 1830-tallet, var anleggelsen av jernbaneovergangen hvor Winchester and Potomac Railroad, Chesapeake and Ohio Canal (1833) og Baltimore and Ohio Railroad (1834) krysset hverandre akkurat ved Harpers Ferry. Transportknutepunktet skapte et oppsving som varte helt til byen ble totalt ødelagt under borgergrigen i 1861. Under denne oppsvingen tiltrakk byen seg handelsmenn, håndverkere, industriarbeidere til "Armory", og ingeniører og farmere, hvor de to sistnevnte gruppene normalt hadde slaver til arbeid i produksjon og husholdning. John Brown's opprør. På slutten av 1850-tallet var Harpers Ferry's "Armory" lagringssted for opptil 100 000 geværer og andre våpen. På denne tiden var kampen mot slaveriet ofte voldelig – rømte slaver og utstøtte hvite eventyrere hadde lite å tape og gikk ofte til fysisk angrep på hvite slaveeiere. Mange studenter fra storbyene i nordøst drømte om å starte og lede slaveopprør i sør. Den mest legendariske av dem var kanskje John Brown. Angrepet på John Brown's menn i 1859. a> flyttet ned til spissen av odden mellom Potomac og Shenandoah, og er idag museum under navnet John Browns Fort. I Harpers Ferry brøt abolisjonisten Brown seg inn i byens våpenkammer kvelden 16. oktober 1859, med femten hvite og fire svarte menn, en av dem en rømt slave. De stjal en rekke våpen og forskanset seg i et forsøk på å starte et slaveopprør i Shenandoahdalen. De krevde frigivelse av de fire millioner slavene som da fantes i Sørstatene. På denne tiden utgjorde svarte ti prosent av befolkningen i byen, hvorav 150 slaver og 150 frie. Den lokale legen, dr John Starry, tok seg ut av byen til hest og varslet nabolandsbyene og befolkningen i Charles Town. I spissen for en milits vendte Starry tilbake til Harpers ferry og ledet motangrepet på Browns menn. Militsen var tallmessig overlegen og Brown og hans menn søkte tilflukt i maskinhuset til US Armory and Arsenal. Det gikk ikke lenge før virkningene av John Browns opprør viste seg. Hendelsen og henrettelsen av Brown fikk enorm medieoppmerksomhet, og ble en av de utløsende faktorene til borgerkrigen. Borgerkrigen – Slaget ved Harpers Ferry. Harpers Ferry var en utpost for Nordstatene i opptakten til borgerkrigen. Virginia var et grenseområde som var splittet i tilhørigheten under borgerkrigen – den nordvestlige delen som Harpers Ferry såvidt tilhører støttet i hovedsak Nordstatene og ble av denne grunn skilt ut som en egen delstat etter borgerkrigen: Vest-Virginia. Som grensepost og som livsviktig produksjonssted for våpen og ammunisjon bygget Føderasjonen opp en solid garnison i byen. Under borgerkrigen 1861–65 skiftet det strategisk viktige stedet hender mellom Nord og Sør tretten ganger. Langs Shenandoah-dalen gikk General Lees styrker inn mot Maryland i september 1862 i en knipetangsmanøver rettet mot å omringe hovedstaden Washington DC. Det stod en rekke slag lengre nord – i Maryland – men en styrke på 14 000 Nordstatssoldater ble igjen og forskanset seg i Harpers Ferry under ledelse av oberst Dixon S. Miles. Våpenfabrikken og dens solide bygninger var til liten nytte for forsvarerne, den var blitt brent ned til grunnen av Sørstatsstyrker i 1861 og lå fortsatt i ruiner. General Lee sendte styrker for å omringe byen og hindre bakholdsangrep mot forsyningslinjene bak fronten. Lee var avhengig av at de fiendtlige styrkene trakk seg ut, fordi Sørstatshæren trengte dalen som forsyningslinje. Nordstatssoldatene ble omringet av 10 000 sørstatssoldater under kommando av Stonewall Jackson, og ytterligere 13 000 soldater under andre offiserer. Sørstatssoldatene var ikke bare tallmessig overlegne, men hadde også fordelen av å ligge høyere i terrenget oppe på fjelltoppene som i nordvest ligger som stup over byen nede i elvedalen. Harpers Ferry ble oppgitt 15. september etter to dagers intenst bombardement, men uten direkte infanterikamp. Et mislykket forsøk på å bryte ut nattestid 13. septemebr hadde fratatt Nordstatsoffiserene det siste håp om å unnslippe. Men på grunn av forsinkelsen måtte Lee omgruppere ved Sharpsburg og på grunn av forsinkelsen ved Harpers Ferry mistet Sørstatene trolig seieren i det blodige Slaget ved Antietam i Maryland noen dager senere. Etter borgerkrigen. Av bildet til høyre ser vi at Harpers Ferry i 1865 var en utbrent og utbombet by - hovedbygningen til "Armory" sees i ruiner og det er oppført en rekke provisoriske plankehus under gjenoppbyggingen av stedet. Etter borgerkrigen opptrådte det stadig også stadig flere oversvømmelser og flommer i Shenandoah. Flommen i 1870 krevde 42 menenskeliv i byen. I ettertid har en rekke mindre og større flommer gjort materielle skader i Hareper's Ferry. Etter krigen foregikk det en intens dragkamp mellom delstatene Virginia og Vest-Virginia om herredømmet over Berkeley County og Jefferson County – hvor Harpers Ferry og nabobyen Charles Town ligger. Under borgerkrigen – i 1863 – ble det holdt en folkeavstemning i begge fylkene, som ga flertall for Vest-Virginia. Etter krigen klaget derimot Verginia dette inn for høyesterett, fordi mange stemmeberettigede i fylkene var fraværende og i tjeneste for Sørstatshæren da avstemningen ble gjort. Derimot vedtok kongressen 19. mars 1866 at fylkene skulle tilhøre Vest-Virginia, og USAs Høyesterett bekreftet dette i 1871. Borgerrettsbevegelsen. Så lenge Nordstatene holdt byen under borgerkrigen, søkte mange slaver fra sør tilflukt i Harpers Ferry. I lys av John Browns opprør ble byen på mange måter et symbol på svartes frihetskamp før og under krigen. I 1867 startet «New England Freewill Baptist Missionaries» en skole – Storer College – for både hvite og svarte, herunder frigitte slaver. Storer College postkort fra 1910. "John Browns Fort" flyttes ned til odden i sentrum av "Lower Town" i 1968. På 14-årsdagen for Storer College, 30. mai 1881, holdt den sentrale svarte abolisjonisten Frederick Douglass en tale til John Browns minne, og salget av den trykte talen finansierte opprettelsen av et "John Brown"-professorat ved skolen. Dommeren som i sin tid hadde dømt Brown til døden var selv tilstede ved seremonien. På denne tiden ser vi altså en full «rehabilitering» av Brown i Harpers Ferry – en rehabilitering som ikke skulle bli langvarig. Mot slutten av 1800–tallet førte lovene om segregering («Jim Crow–lover») til nytt raseskille i området. Det førte til at historiens første svarte doktor fra Harvard University – William E.B. Du Bois – og andre ledende afro-amerikanere startet Niagarabevegelsen (The Niagara Movement), som holdt sin andre kongress på Storer College i 1906. De gikk fra skolen til den nærliggende Murphy-gården hvor fortet en gang lå der John Brown krevde frigivelse av slavene i sør. Niagarabevegelsen var en direkte forløper for de svartes borgerrettsbevegelse i USA – National Association for the Advancement of Colored People (NAACP). 1900-tallet. I 1896 ble Jefferson County det første utkantområdet i USA som fikk postombæring – "Rural Free Delivery". Andre fylker utenfor byene hadde på denne tiden ingen postombæring, og folk måtte selv reise til nærmeste postkontor og hente sin post. I 1944 ble det meste av byen underlagt National Park Service som «Harpers Ferry National Historical Park». Det var president Franklin D. Roosevelt som signerte dannelsen av «Harpers Ferry NHP». Da raseskillelovene ble opphevet i 1954 ble Storer College nedlagt. I dagens Harpers Ferry står det en minneplakett over Brown på husveggen til det mursteinsrøde, lille «fortet» hvor han forskanset seg. Han omtales her som «the rebel John Brown». Minneplaten er satt opp av den frivillige, historiske organisasjonen "Daughters of the Confederacy". Politikk og lokalsamfunn. Et viktig stridsspørsmål er bevaringen av det historiske stedet og slagstedet Harpers Ferry. De historisk viktige hendelsene under borgerkrigen fant sted inne i sentrum av byen, og utvikling av nye sentrumsbygg og kontorlokaler gjør Harpers Ferry til det mest truede slagstedet i USA. James «Jim» Addy er ordfører etter valget i juni 2007, og kommunestyret ("Town Council") har ialt seks medlemmer. Det er lokalvalg hvert annet år. Joe Anderson leder en "Planning Commission" på sju medlemmer, som først og fremst bistår kommunestyret med spørsmål knyttet til arealplanlegging og næringsutvikling. Geografi og samferdsel. Sentrum "(Lower Town)" med gammel murhusbebyggelse og jernbanestasjon ligger på østsiden av odden langs Potomac. Tettstedet har en utstrekning på 1,6 km². Potomac utgjør her en typisk V-dal, hvor elven har skåret seg dypt ned i berggrunnen, som består av granitt og gneis. Landskaps- og floramessig likner området på mange innlandsdaler i Norge med en blanding av blankskurte fjellsider og gran- og furuskog. Området ligger sør for grensen for innlandsisens utbredelse under siste istid. Det nasjonale pasasjerselskapet Amtrak kjører passasjertog to ganger daglig, og det regionale Maryland Rail Commuter Service (MARC) kjører godstog for CSX Transportation en gang daglig, gjennom Harpers Ferry. Amtrak-linjen «Capitol Limited» trafikkerer strekningen mellom Washington, DC og Chicago, Illinois - en gang daglig i hver retning. Jernbanestasjonen fra 1934 står fortsatt, den ble i sin tid bygd av Baltimore & Ohio Railroad. Økonomi og næringsliv. I dag har Harpers Ferry tre hovedleveveier. Byen har en betydelig turisme knyttet til det historiske og rekreative området. Det er turistkontorer her for Harpers Ferry National Historic Park, og for Appalachian Trail som strekker seg innover fjellkjeden. Det finnes også et museum over borgerkrigstiden. Hele 14 restauranter og et hotell betjener de mange turistene. Videre er Harpers Ferry inngangsporten til et jordbruks- og skogbruksområde i Shenandoahdalen, hvor byen fungerer som handelssted for dette området. Og endelig ligger Harpers Ferry i pendleravstand til Washington, DC, like nordvest for området med sterk utbygging av «sovebyer» rundt blant annet Bethesda. Lønnsfordelingen er skjev – med en gjennomsnittsinntekt på US$ 45 417 for menn og US$ 22 708 for kvinner. Demografi, språk og kultur. I 2000 hadde Harpers Ferry 153 husholdninger og 307 innbyggere, hvorav 9,1 % afro-amerikanere. Ved utbruddet av Den amerikanske borgerkrigen i 1861 var folketallet om lag 3 000, herav 10 % afro-amerikanere, hvor halvparten av disse var slaver. Demografisk er 17,3 % under 18 år gamle, mens 21,8 % er over 65 år gamle. Kjønnsfordelingen er skjev, med bare 90,7 menn per 100 kvinner. Språket er engelsk, det er ingen språklige minoriteter av betydning i Harpers Ferry. Eksterne lenker. Harpers Ferry «Admiral Kuznetsov». «Admiral Kuznetsov» er et russisk hangarskip, opprinnelig bygget for Sovjetmarinen. Nå er det flaggskipet i den russiske marinen. Rolle. Selv om skipet har betegnelsen "hangarskip", så innebærer det russiske klassenavnet andre roller for skipet enn enten Royal Navy eller US Navy sine hangarskip. Det er bl.a. utstyrt med 12 krysserraketter, og er egentlig en blanding av hangarskip og krysser. Russerne er åpne på dette og bruker begrepet "tyazholij avianesushchij kreyser" (TAKR eller TAVKR) – tung flybærende krysser – beregnet på å forsvare og støtte strategiske missilubåter, overflateskip og missilbærende marinefly i den russiske flåten. Skipet er også vesentlig mindre enn dagens amerikanske hangarskip. Russland hevder rollen ikke bryter med Montreux-konvensjonen som omhandler passering av det strategiske Bosporosstredet mellom Middelhavet og Svartehavet. Det er dog ikke kun et politisk grep, da Sovjetmarinen brukte hangarskipene sine på annen måte enn vestlige konsepter tilsier. Utrustning. «Admiral Kuznetsovs» viktigste fly er multirolle Su-33. Det kan oppnå luftherredømme, forsvare flåten og gi luftstøtte. Det kan også brukes til maritim patruljering og mineleting. Det utfylles av toseteren Su-33UB, som også brukes til trening sammen med Su-25UTG. Skipet bærer også helikopteret Kamov Ka-27 for ubåtjakt og transportoppdrag. For at konvensjonelle fly skal kunne ta av, så har «Admiral Kuznetsov» en hopprampe på baugen. Ved take-off akselerer flyet mot rampen med etterbrennere. En høyere vinkel oppnås enn ved bruk av flatt dekk og katapulter. Denne metoden er mer skånsom for pilotene, på grunn av lavere akselerasjon, men krever flytyper som kan fly i bare 120-140 km/t. Krysser-rollen oppnås ved at «Admiral Kuznetsov» bærer 12 overflate-til-overflate-missiler av type SS-N-19 Granit. Historie. «Admiral Flota Sovetskogo Sojuza Kuznetsov» ble bygget ved verftet Nikolajev sør i Nikolajev. Skipet ble sjøsatt i 1985 og ble operativt i 1995. En offisiell seremoni for å markere byggestarten ble foretatt 1. september 1982, men kjølen ble først lagt i 1983. Fartøyet ble først kalt «Riga», fra oktober 1982 «Leonid Bresjnev» og fra august 1987 «Tblisi». Til slutt fikk det navnet «Admiral Flota Sovetskogo Sojuza Kuznetsov». Skipet var 71% ferdigstilt sommeren 1989. I november 1989 seilte hun ut på sjøprøver. I desember 1991 seilte hun fra Svartehavet for å slutte seg til Nordflåten. Først i 1993 ble hun satt opp med fly. «Kuznetsov» foretok et kort treningstokt i Middelhavet tidlig i 1996. Mot slutten av 1997 ble hun lagt opp ved et av Nordflåtens verft for å vente på reparasjoner. Disse arbeidene ble avbrutt etter bare 20% ferdigstillelse. Overhalingen ble til slutt sluttført i juli 1998, og skipet ble reaktivert 3. november 1998. Skipet ble liggende i havn i omtrent to år før det ble sendt på tokt for å støtte rednings- og hevingsoperasjonene i forbindelse med «Kursk»-forliset i 2001. I 2003 og 2004 ble hun sendt til sjøs for ytterligere testing og inspeksjon. I oktober 2004 deltok hun i en øvelse med den russiske marinen i Atlanterhavet, og igjen i 2005. Under 2005-øvelsen falt et av skipets Su-33 jagerfly i havet. Det er ventet at «Kuznetsov» vil forbli i tjeneste fram til 2030. I desember 2007 ble «Kuznetsov» mye omtalt i norske media, da flåtegruppen passerte norsk farvann og hadde flyøvelser i nærheten av norske oljeinstallasjoner. Bestemødre mot atomvåpen. Bestemødre mot atomvåpen var en aktivistgruppe sammensatt av bestemødre fra Oslo-området som fra 1983 i 20 år hver onsdag i skoleåret demonstrerte mot atomvåpen på Stortings plass. Inspirasjon til aksjonsformen kom fra Kvinnene på Maiplassen i Buenos Aires i Argentina. Bak dannelsen lå blant annet at initiativtagerne følte kvinner ble nedvurdert i organisasjonen Nei til atomvåpen. Deltakerne hadde variert bakgrunn, men mange kom fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Nei til atomvåpen og kvinnebevegelsen. Flere hadde også erfaring fra motstandsarbeide under andre verdenskrig. Mot slutten av 1980-tallet ønsket deler av gruppen å utvide virksomheten utover atomvåpenperspektivet. Gruppens offisielle navn ble etterhvert Bestemødre på Stortings plass mot atomvåpen og vold. Gruppen ble nedlagt i september 2003 da mange av medlemmene ble for gamle, men to av medlemmene tok opp igjen arbeidet i Bestemødre for fred. Litteratur. Randi Aas: "Bestemødrene på Stortings plass", Emilia forlag, 2006 Revolvermagasinet. Revolvermagasinet var et satirisk radioprogram som ble sendt ukentlig på NRK P1 fra 1988 til 1992. Programmet ble laget av Charlo Halvorsen, Stig Holmer og Otto Jespersen. Programmet hadde undertittelen «et oppgjør med virkeligheten» og ble sendt på fredagskveldene mellom kl. 23 og 24. Fra høsten 1991 ble det kjent under navnet "Nye revolvermagasinet" og gikk på onsdagskveldene. En rekke kjente politikere og kulturpersonligheter ble intervjuet i programmet. Gjestene fikk sjelden slippe til og spørsmålene var ganske så latterlige. Andre som medvirket i programmet var Øystein Bache, Rune Gokstad, Jan Pande-Rolfsen, Svein Byhring og Cille Biermann. Programmet ble i løpet av de årene det gikk blant de mest populære underholdningsprogram på radio. Deler av programmet ble sendt i reprise i 2004, 2005 og 2006. Sabine. Sabine og Sabina er kvinnenavn dannet av det latinske "sabina" som var et romersk tilnavn som betød «sabinsk kvinne». Sabinerne var et oldtidsfolk i det som i dag er Italia. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sabine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stop-motion. a> av mynten i ulike posisjoner vises i rask rekkefølge. Dette tolkes av øyet som en sammenhengende forflytning. a> med rustfrie spiler fra 1910-tallet. Sist i den over 3 min lange filmen, er det en stop-motion-animasjon av korsettet som lukker seg selv. a>" fra 1975. Figurene i filmen beveger seg hovedsakelig ved stop-motion-teknikk. Stop-motion eller enkeltbildeautomatikk er en animasjonsfilmteknikk hvor man flytter og avfotograferer gjenstander bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse og liv når bildene etterpå vises som en sammenhengende film. Teknikken har særlig blitt brukt i dokkefilm og leireanimasjoner, i tegnefilmer der de bevegelige delene består av papirbiter som flyttes, samt som spesialeffekt i realfilmer, for eksempel i eventyrfilmer der fantasivesener skal bevege seg. Virkemåte. Stop-motion-teknikken fungerer ved at filmkameraet tar et stillbilde av et stillestående objekt, objektet flyttes, det tas et nytt bilde, objektet flyttes igjen og det tas enda et bilde og så videre. Når enkeltbildene vises etter hverandre som levende film, ser objektet ut til å flytte seg av seg selv. Normalt bruker kinofilm 24 bilder i sekundet, men det kan holde med at bildet endrer seg for hvert andre filmrute for å gi en tilfredsstillende følelse av naturlig bevegelse. Det betyr at en i stop-motion trenger minst tolv nye posisjoner i løpet av ett sekund. I animasjonsfilmer der en bruker stop-motion-teknikken, er figurene ofte laget av modelleire ("claymation"), som for eksempel i filmene om "Wallace og Gromit". Bildet kan også være bygd opp som tegninger der de elementene som skal røre på seg i filmen, består av løse, flyttbare, flate papirbiter ("cutout-animasjon"), som for eksempel i den danske tegnefilmen Cirkeline. Man kan også lage stop-motion med levende mennesker som flytter seg bitte litt mellom hvert bilde (flyttefilm), særlig for å oppnå en komisk effekt. Eksempler. Teknikken benyttes både i tradisjonelle dokke- og tegnefilmer for barn der alt er laget med dukker, modeller eller tegninger, men også for å skape spesialeffekter i realfilmer, for eksempel fantasifulle og overnaturlige vesener i skrekk- og eventyrfilmer. I noen filmer klippes stop-motion-effektene sammen med opptakene av levende skuespillere, eksempelvis kjempegorillaen og blondinen i "King Kong" fra 1933 og avslutningen i Sam Raimis "The Evil Dead" fra 1981. Stop-motion-teknikken er brukt i en mengde animasjonsfilmer, ikke minst i kortfilmer for barn. Kunsten å lage dokkefilm har stått særlig sterkt i områder i Øst-Europa der det har vært en sterk dokketeater-tradisjon, mens den humoristiske tegnefilmen i form av såkalt celle-animasjon har vært preget av amerikansk tegneseriekultur. I Norge står Ivo Caprinos helaftens dokkefilmsuksess "Flåklypa Grand Prix" fra 1975 i en særstilling. Utenlandske stop-motion-filmer som Tim Burton og Henry Selicks "Et førjulsmareritt" (1993), Henry Selicks "James and the Giant Peach" (1996) og Tim Burton og Mike Johnsons "Corpse Bride" (2005) har utviklet stop-motion til et høyt teknisk og kunstnerisk nivå. Stop-motion-teknikken er i dag i stor grad overtatt av dataskapte animasjoner, såkalte CGI ("computer genereated images"), som gir større muligheter for spesialeffekter, jevne bevegelser og virkelighetstro figurer, men som samtidig også kan synes for teknisk perfekt, glatt og livløs til animasjonsfilmer. Underkategorier. Ved bruk av stop-motion-teknikken er det enkelte materialer som er såpass vanlig at filmene ofte kategoriseres under egne navn. Dukke. En dukke, også skrevet dokke, er en leketøysfigur som kan forestille et dyr eller et menneske, gjerne et barn eller en baby. En dukke kan også være en naturtro modell i ulike skala av et dyr eller et menneske, for eksempel brukt til opplæring og testing. Dukker kan være enkle eller kompliserte, dyre eller billige. Som hovedregel er det dukkens funksjon og formål som avgjør dens verdi, snarere enn dens opprinnelige pris. Åsmund Forfang. Åsmund Forfang (født 22. mai 1952) er en norsk forfatter og oversetter. Forfang debuterte i 1972 med en samling science fiction-noveller, "Bilen med det store hjertet". Senere har han utgitt romaner, novellesamlinger, sakprosa og ungdomsbøker. Andrea. Andrea er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Andreas som kommer av det greske "andreios", «mandig». Andrea har navnedag 3. juli i Norge, 10. juli i Sverige og 30. november i Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Andrea i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Øverland. Øverland er et kulturlandskap på Haslum i Bærum som danner inngangen til Bærumsmarka. Øverland gård i Bærum, Akershus, ved Bærumsmarka består av to deler som heter "Øverland Vestre" og "Øverland Østre". Siden 1947 har Øverland Vestre vært eid og drevet av Norges Vel. Gården består av 400 daa jord og 1500 daa skog. Primærproduksjon er korn. Et arboret har en samling med trær fra hele verden. Steinerskolene i Oslo og Bærum har anlagt en skolehage på gården som drives økologisk. Naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole driver landbruksopplæring på gården. Øverland Østre har bygninger fra 1960-tallet. Bygningene, gårdstunet og gårdsveien har kulturhistorisk verdi. Murenveien er registrert som historisk vei opp til Ankerveien. Denne strekningen anses å være en del av Bispevegen/Pilegrimsleden. Videre har gården kalkovn, steinbrudd og veifar fra før-reformatorisk tid (før 1537). Molde fengsel. Molde fengsel er et tidligere fengsel i Molde sentrum. Fengselet ble stengt i 2005 i forbindelse med åpning av Hustad fengsel etter omfattende råte- og soppskader. Bygget fungerer i dag som kontorer og bymuseum. Hustad fengsel. Hustad naturfengsel ligger på Hustad i Fræna i Møre og Romsdal. Nærliggende byer er Molde og Kristiansund. Fengslet er underlagt Kriminalomsorgen region vest. Det består av en åpen og en lukket avdeling med totalt 48 plasser. Fengselet betjener hovedsakelig Romsdal og Nordmøre, men tidvis også andre distrikt. Hustad fengsel startet opp i januar 2005 og tok over for det tidligere Molde fengsel. Før stedet ble fengsel var dette en leir for militærnektere fra 1950 til 2004. I juni 2009 skifte Hustad fengsel navn til Hustad naturfengsel. Fengslet ønsker å profilere seg som et fengsel som bruker naturen til forebyggende soning. Fengslet har bibliotek, prest, helseavdeling og skoleavdeling. I 2010 vil utbygging av en egen rusmestringsenhet starte. Torger Nergård. Torger Nergård (født 12. desember 1974 i Trondheim) er en norsk curlingspiller. Han var med som reserve på laget som vant gull under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Åtte år senere spilte han på laget som tok sølv under OL i Vancouver, etter å ha tapt finalen mot Canada.Siden 2006 har Nergård spilt fast på det norske landslaget, under ledelse av skip Thomas Ulsrud. Han bor i Oslo og spiller i Snarøen Curling Club. Med Nergård som skip tok Norge sølv under curling-VM 2010. Samme år ble Nergård tildelt Collie Campbells Minnepris. Han var med på å vinne EM-gull for andre gang med Lag Ulsrud i 2010. Engrish. Språklig spenstig advarsel i Japan. Engrish referer til grammatisk ukorrekte versjoner av engelsk som ofte blir benyttet østlige Asia. Uttrykket er en fonetisk gjengivelse av ordet «english» uttalt på japansk (eller enkelte andre asiatiske språk) hvor man har vansker med å skille mellom lydene "l" og "r". Selv om uttrykket kan referere til verbal engelsk, er det hyppigere brukt for å beskrive skrevet engelsk, der problemene er enklere å identifisere og publisere. Engrish er blitt funnet på alt fra dårlig oversatte skilt, menyer og instruksjonsmanualer til bisarre reklameskilt og merkelige slagord på t-skjorter. Uttrykket brukes på alt fra humor til forverring. Landsspesifikke uttrykk som "Japlish" eller "Janglish" for Japan, "konglish" for Korea, "chinglish" for Kina og "tinglish" for Thailand eksisterer også. Selv om filippinsk uttale ofte kvalifiserer til å bli kalt engrish, er kommunikasjonstilen velkjent som "Taglish", som heller refererer til den omfattende vanen å mikse engelske og tagalogiske ord og uttrykk, og bruker ofte begge deler i samme setning. Denne språkprosessen karakteriseres som kodebytting. Slamsuger. Slamsuger er en teknisk, mekanisk enhet som er laget for å suge slam, avløpsvann, sandfang og lignende. Slamsugere er tilgjengelig i alle kommunene i Norge, fordi Stortinget har lovbestemt slamtømming av mindre, private avløpsanlegg. En slamsuger er som oftest påmontert en lastebil, og ligner på en tankbil. Noen mindre kommuner har slamsugerenheten som en traktorhenger. Slammet som skal suges er som oftest i oppsamlingstanker under bakkenivået, så derfor må slamsugeren ha en kompressor som produserer vakuum på enheten. Slam suges opp via en gummislange og inn på slamtanken. Inntaket på slamtanken er høyt opp for å hindre tilbakeføring av slammet ved akutt vakuumtap. Når slamtanken er full må slamsugeren på et godkjent mottak for å levere slammet. Dette er enten lagune, kloakkrenseanlegg, lagringsbasseng, lagringstank eller annet egnet sted. Mange av dagens slamsugere har også høytrykkspyler, og kalles «kombi-bil» på fagspråket. Disse har da mindre vanntanker rundt slamtanken for å frakte med seg vannet. Disse høytrykkspylerene er utviklet for å åpne tette og igjengrodde rør. I motsetting til en vanlig høytrykkspyler som har liten vannmengde og høyt trykk, har disse «kombi-bilene» mindre trykk, men meget stor vannmengde. Grafisk semiologi. Grafisk semiologi er en metode som gjør bruk av "visuelle variable" i tre persepsjonsnivåer. Semiologi brukes innen språkvitenskapen om læren om tegn. Med grafikk mener vi i denne sammenheng et system med regler og redskaper for bildeframstilling (grafikk kommer av det greske ordet grafein = tegne). Redskapene er de visuelle variable og reglene bruken av de visuelle variable. Grafisk semiologi begrenser seg ikke til til kart, men grafisk semiologi kan også forstås som læren om karttegn. Kartografen Jacques Bertin var den første som forklarte visuelle variable og de tre persepsjonsnivåene: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart. Bertins bok ble opprinnelig skrevet på fransk, men ble i 1981 oversatt til engelsk. Han ble i 1993 tildelt en pris av "International Cartographic Association (ICA)" for denne boken. Bertins system av grafiske variable ble opprinnelig knyttet til statiske kart, men det har siden vist seg at en utvidelse til dynamiske kart er holdbar. Mot slutten av 1980-tallet ble teoriene til Bertin ble alminnelig kjent utenfor Frankrike og geograf Axel Baudouin introduserte Bertins teorier i kartografi- undervisningen i Norge. Visuelle variable. De to første visuelle variable definerer posisjonen i planet. De øvrige seks variable kan best forklares ved å hevde at de visuelle variable er ortogonale. En kan endre en av de visuelle variable uten at endringen forplanter seg til de andre visuelle variable. Fiona Apple. Fiona Apple (født Fiona McAfee Maggart 13. september, 1977) er ei berømt amerikansk sangerinne, som i løpet av årene har vunnet flere musikkpriser, inkludert én Grammy. Biografi. Apple tilbrakte barndommen sammen med mora og søstera si, etter at foreldrene hennes (sangerinna "Diane McAfee" og skuespilleren "Brandon Maggart") skilte seg da hun var ganske ung. Skilsmissen skal ha påvirket henne dypt, for hun hadde problemer med å sosialisere seg med andre barn. Hun har uttalt at hun er et ekstremt sjenert menneske. Voldtekt. Da Fiona Apple var 12 år gammel ble hun voldtatt av en ukjent mann i moras bygning. Voldtektsforbryteren har aldri blitt funnet. Fiona snakker om denne traumatiske hendelsen i sangen «Sullen Girl», en av de 10 låtene fra plata "Tidal". Kjærlighetsliv. Mange av Fionas sanger handler om kjærlighetsproblemer og -sorger, og ender oftest dårlig. Til tross for det, har hun sagt i intervjuer at hun har godt forhold til sine ekser. Hennes mest kjent ekskjæreste er filmregissøren Paul Thomas Anderson. Oppdagelse og tidligere karriere. Etter hvert fant Apple ut at hun ville leve av musikken. Da hun var 17 år, lagde hun demoer som ble da sendt til noen plateselskaper. Hun ble litt senere oppdaget av Andrew Slater, en musikkproducer. Sammen med ham ladge Fiona de 10 sangene i sitt første album "Tidal", utgitt i 1997. Apples kunnskaper som musiker og musikkskriver, samtidig med sitt sterke bilde av ei problematisk kvinne, gjorde at hun ble ganske kjent i USA bare noen månender etter at hennes første låter startet å bli spilt i radio og tv. Fiona Apples første storsuksess kom med sangen og musikkvideoen til "Criminal", som viste henne i en sensuell atmosfære. For denne videoen vant hun en MTV Video Music Award som beste nykommer. Pumpestasjon. En pumpestasjon er en teknisk innretning i et rørsystem for å transportere drikkevann, industrivann, overvann eller spillvann rundt i samfunnet. I Norge har vi mange pumpestasjoner for å frakte drikkevann fra vannkilden til forbruker, og for å frakte spillvann tilbake til kloakkrenseanlegg, eller overvann til utløpssted. Det er som oftest kommunene som har slike anlegg, eller større private vann og kloakkrenseanlegg. En pumpestasjon er et lite bygg eller kummer som er plassert på strategiske plasser rundt i Norge. Inne i hver stasjon er det en lagringstank eller basseng. Vannet kommer rennende med selvfall ned i lagringsplassen, for deretter å bli pumpet videre for å oppnå trykk i drikkevannet, eller for å få spillvann eller overvann over en høyde i terrenget. I perioden 1960–1990 var de fleste pumpestasjoner som vist på bildet, små bygg på 2,5 ganger 2,5 meter, og rødmalt. I nyere tid finnes det pumpestasjoner som passer inn i omgivelsene, både i laftet tømmer, stål og som små kunstverk. Marit Myrmæl. Marit Myrmæl (født 20. januar 1954 i Meldal, Sør-Trøndelag) er en tidligere norsk langrennsløper som var aktiv på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Myrmæl deltok i 3 olympiske leker (1976, 1980 og 1984). Hennes beste individuelle plassering kom i Sarajevo i 1984 da hun ble nr. 7 på 10 km. Hun har også en 5. plass fra stafetten i Innsbruck i 1976. Hun tok bronse under stafetten i OL 1980 i Lake Placid. Hun ble norsk mester fire ganger – 5 km 1976, 10 km 1979 og 20 km 1977 og 1979. Myrmæl har vært aktivt engasjert i idrettens organisasjoner etter sin aktive karriere. Hun har sentrale tillitsverv i Den europeiske olympiske komiteen (EOC) og deltar i en arbeidsgruppe for kvinner og sport i IOC. Hun var sportssjef under VM på ski i 1997 og hun er nå leder av internasjonal avdeling i Norges idrettsforbund og olympiske komité. Sandfang. Figur av virkemåten av et sandfang. Sandfang er en enkel mekanisk renseprosess for å skille ut sand, grus, og jord fra vann. Det finnes flere hundretusener av sandfang i Norge. Alle sluk, kummer og rister i og ved gater og veier, og alle dreneringskummer ved boliger og bygg er kategorisert som sandfang. Virkningen på de mest vanlige sandfangene er at vannet kommer inn i sandfanget ovenfor utløpet, og utløpet ut igjen er på et høyere punkt enn bunnen i sandfanget, dermed er det plass til sand, grus og jord under utløpet. Sand, jord og grus sedimenterer og blir liggende på bunn og det klare vannet renner videre i utløpet. Formålet med et sandfang er altså å fjerne sand, grus og jord fra rørsystemene, dette for å hindre tetninger og forurensning. I alle vaskehaller er det sandfang, med oljeutskiller med forskjellige skiller inne i kummen for at vaskemidlene, olje og andre giftstoffer ikke skal renne ukontrollert ut i naturen. Prinsippet er det samme som over, men her er det oftest lange renner i golvet som sand og grus samles i. Større vaskerier har ofte avanserte og store sandfangløsninger. Felles med alle sandfang er at de må tømmes før det er fullt og sand, grus eller jord renner videre inn i rørsystemene. Disse tømmes som oftest med slamsuger. Bjørn Ringstrøm. Bjørn Ringstrøm (født 30. juni 1928) er en norsk antikvariatsbokhandler. Hans forretning i Ullevålsveien i Oslo ble etablert i begynnelsen av marsmåned i 1965. Etablerer eget antikvariat. Etter å ha jobbet i 20 år i antikvariatsbransjen, først hos Cappelen og så hos Børsum, var Bjørn Ringstøm blitt en stor bokkjenner. Hos Børsum hadde de i tillegg til salg av brukte og egenproduserte opptrykk av eldre bøker og skrifter, forsøkt seg med salg av grammofonplater- Dermed ble det til at Ringstrøm tok med seg sin lidenskap for musikk også ved etablering av egen antikvarisk forretning. Platesalget hadde ikke vært noen suksess for Børsum, men med Arkitekthøgskolens og Kunst- og Håndverkskolens studenter i nabolaget tenkte han beliggenheten måtte være ypperlig, og han fikk rett. Allerede høsten 1966 ble det annonsert stort for kjøp og salg av bøker, blader, tidsskrifter, LP-plater og singler. I enkelte år overgikk til og med omsetningen av plater salget av bøker og skrifter. Bjørn Ringstrøm gikk ekspansivt ut og annonserte dessuten med plakater hengende på Holmenkollbanen. Bjørn Ringstrøm tok våren 2007 initiativ til å stifte Asbjørnsenselskapet. Han fikk med seg Erik Henning Edvardsen, Jorunn Vandvik Johnsen og Henning Østberg. Selskapet ble stiftet på Peter Christen Asbjørnsens 196 års dag, 15. januar 2008. Det ble da opprettet et interimstyre, og ved årsmøtet 23. april 2008 ble Bjørn Ringstrøm valgt til selskapets første formann. Forretningen og handelsmannen. Forretningen lå opprinnelig på hjørnet av Ullevålsveien og St. Olavs gate, med adresse Ullevålsveien 1. Her ble driften gradvis utvidet, ettersom småforretningene som lå vegg i vegg opphørte. Etter at nye gårdeiere hadde tatt over flyttet Ringstrøm tidlig på 2000-tallet fra gården, og etablerte antikvariatet litt lenger opp i veien, på hjørnet Ullevålsveien - Wessels gate. For tiden er det særlig bøker og CDer som selges fra forretningen, men også bilder, singler og LP-plater er fremdeles gode salgsartikler. Antikvariatsforretningens boklister har fått tittelen "Budstikken", og utkommer regelmessig flere ganger i året i hefteform, men startet som stensilerte A4-ark. Bjørn Ringstrøms antikvariat driver dessuten stadig sin forlagsvirksomhet. Det er de siste 25 år utgitt en rekke boktitler. I hovedsak er det snakk om faksimileopptrykk av etterspurte. tidligere bokutgivelser, men det finnes også flere originalutgivelser. Bjørn Ringstrøm pensjonerte seg etter 39 år som selvstendig næringsdrivende, og har overdratt antikvariatet til sine tre trofaste medarbeidere, enkelte med opptil 25 års fartstid i forretningen; Eirik Fonn, Benedicte Grepp og Bjørn Bakkelid. Bibliofil og folkeopplyser. Bjørn Ringstrøm er selv en ivrig samler av kunst, antikviteter, eldre plater og bøker, og nyter stor anerkjennelse for sin innsikt i emneområdene. Han er aktivt medlem av Bibliofilklubben, hvor han for tiden også fungerer som lagets kasserer. Han ynder å gjøre Darwin P. Erlandsens ord til sine: «Det er mesén en burde være», og han har da også gjort det til sitt forsett. I 2006 bidro han til Ibsenmuseets nye utstillinger ved utlån av bøker og skrifter i anledning gjenåpning museet i anledning markeringen av hundreåret for dikterens død. Ved samme anledning donerte han også originale Ibsenhåndskrifter til museet. I 2007 gjorde Bjørn Ringstrøm en tilsvarende innsats for 150 års jubileet for Theodor Kittelsens fødsel, med å stille originalmateriale til rådighet i Sigdal og en bokutgivelse. Steven Naismith. Steven John Naismith (født 14. september 1986 i Irvine, Skottland) spiller fotball i den engelske storklubben Everton. Han spilte tidligere for skotske Rangers. Han blir regnet som ett av s største talenter. Kilmarnock FC. Han spilte 101 kamper for Kilmarnock og scoret 29 mål på fire år. Han scoret sitt første mål for Kilmarnock i 2-2 kampen mot Hearts i 2005. Siden har han scoret flere mål. I 2005/2006 sesongen ble han kåret til årets unge spiller i Skottland. I januar 2007 scoret Naismith sitt første Hat-trick i en CIS cup-kamp mot Falkirk hvor Kilmarnock vant 3-0 til slutt. Han ble også kåret til årets unge spiller i Skottland i 2006/2007 sesongen. Overgangen til Rangers. 4. juni 2007 la Rangers FC inn et bud på £ 400 000 på spissen, men Kilmarnock avslo budet. Senere visste også rivalen Celtic interesse for spissen. Det samme gjorde Premier League-klubben Charlton, men så la Rangers inn et bud på £ 1.4 mill, men Kilmarnock avslo igjen. 31. august, rett før overgangsvinduet stengte la Rangers inn et bud på £1.9 mill. Da var det ikke tvil, Steven Naismith var klar for Glasgow. Rangers FC. Han debuterte dagen etter og fikk 7 minutter. Han skårte sitt første mål mot Aberdeen som Rangers vant 3-0 den 23. september 2007. Naismith har spilt syv kamper for Rangers og scoret ett mål. Naismith fikk nummer 18 i Rangers FC, men det kan bli vanskelig i kampen om spilletid med så mange gode spisser. Landslaget. Naismith scoret i debuten for u-21 landslaget mot i mars 2006. Skottland vant kampen 4-0. Samme måned skårte han mot for Skottlands B-landslag. Målet hans ble avgjørende, fordi Skottland vant kampen 3-2. Han har også spilt for Skottlands U-18 landslag. 1. juni 2007 ble han kalt opp til A-landslaget for første gang. Og han debuterte mot hvor vant 2-0. 1. august 2007 var han kaptein for Skottlands U-21 landslag mot Tsjekkia. Da scoret han kampens eneste mål. Audi S2. Audi S2 var en modell fra den tyske bilprodusenten Audi. Audi S2 var en sportslig modell basert på den Audi 80/90. Audi S2 ble lansert i 1991 som coupé, men i 1993 kom en 5-dørs stasjonsvognutgave og en en 4-dørs sedan. S2 sedan ble kun produsert på bestilling fra kunder og ble derfor bare laget i 306 eksemplarer. Bilen hadden en 20-ventilers, turbomotor på 2,2 liter med fem sylindre i rekke som utviklet 220 hestekrefter. Senere ble effekten økt til 230 HK. Audi S2 hadde firehjulsdrift (kalt Quattro hos Audi). Den akselererte fra 0-100 km/t på 5,8 sekunder og toppfarten var 246 km/t. Kyrre Holm Johannessen. Kyrre Holm Johannessen (født 21. august 1973) er en norsk programleder. Han har vært programleder i NRK P3 i nærmere ni år, i programmene "Karate", "Kyrre" og "P3morgen". Johannessen ledet underholdningsprogrammet "Idol" på TV 2 sammen med Marte Stokstad i Sesong 5 (2007). Kyrre Holm Johannesen giftet seg i 2007 med komikeren Lisa Tønne. Kyrre Holm Johannessen regisserte i 2011 en radioreklame for Norges beste ostepølse. Kallrustadvegen. Kallrustadvegen er et offisielt vegnavn i Nordlia i Østre Toten. Navnet ble vedtatt i 2000. Vegen ligger i utkanten av det tettbygde området i Nordlia. Den opprinnelige Kallrustadvegen greina av Trondhjemsvegen like nedafor Nordlia kirke og gikk over Breili-jordene og Engelia opp til de to Kallrustad-gardene. Herfra går det traktor- og turveg videre til Dælin. Deler av Kallrustadvegen ble omlagt i forbindelse med utbygginga av byggefeltet Kallrustadskauen i 1980, mens strekningen over Engelia og Breili nå er oppdyrka. Drenering. Drenering er et uttrykk på vannfjerning. Boliger og bygg blir drenert med grunnmurspapp og dreneringsrør under bakken. Dette for å lede overvann, regnvann og annen uønsket væske bort fra grunnmuren, for å bevare kjellere og byggene tørre. Parkeringsplasser, gater og veier blir drenert med kummer i bakkeplan som vannet renner ned i. En drenering ender ofte i et sandfang. Innen jordbruk brukes drenering for å muliggjøre oppdyrking av myrer og våtmarker og lignende, og for å lede bort overflatevann ved kraftig nedbør. Resipient. En resipient er et fagutrykk/en felles betegnelse på bekk, elv, innsjø, hav, myr eller annen vannkilde. Sårbare resipienter er vannforekomster som får store konsekvenser dersom de utsettes for miljøskader gjennom bidrag fra andre vannkilder. Dette innebærer i hovedsak at det biologiske livet i resipienten er vár for endringer i pH, saltinnhold, miljøgifter eller andre faktorer. Dersom en veg drenerer saltvann til en sårbar resipient, bør det vurderes overvåking av dreneringen, og i hvilken grad denne påvirker resipienten. I kommunal sammenheng kalles f.eks. mottaker av renset vann fra kloakkrenseanlegg for resipient. Ved utslipp fra kloakkrenseanlegg bør det kontinuerlig vurderes om resipienten er sårbar for utslipp eller ikke. Enterprise Oil Norge. Enterprise Oil Norge er et oljeselskap som ble etablert i 1973. Selskapet har en eierandel på 0,89 % på Statfjord-feltet. Selskapet er et datterselskap i Norske Shell som eier 100 % av aksjene. Kallrustadskauen. Kallrustadskauen er et byggefelt og et offisielt vegnavn i Nordlia i Østre Toten. Feltet ble utbygd i 1980/81, og Østre Toten kommune kalte det da "Nordli I", ettersom dette var det første større byggefeltet i Nordlia. Uoffisielt gikk det imidlertid under navnet "Stendefeltet" etter tomteselgeren "Nils Stende". Østre Toten kommune vedtok i 2000 vegnavnet Kallrustadskauen, da feltet var bygd på beitet og skauen til garden Ner-Kallrustad. Kallrustadskauen grenser til de mindre byggefelta Engelienga og Bekkelundsjordet (begge utbygd på 1970-tallet). Disse tre felta framstår som ett sammenhengende boligområde og er en del av tettstedet Nordlia. Nederst i Kallrustadskauen ligger også Nordli skole, som ble utbygd samtidig med feltet. Axel Krogvig. Axel Krogvig (født 5. mars 1950) fra Ringsaker er en norsk næringslivsleder. Han var konsernsjef i Gilde BA, senere Nortura BA fra 2000 til høsten 2007 da han gikk over i en stilling som spesialrådgiver i Nortura. I desember 2007 ble han konstituert administrerende direktør i Norsk Tipping etter at tidligere leder Reidar Nordby jr. måtte trekke seg som følge av en skattesak. Han driver slektsgarden Kråkvik to kilometer sør for Ringsaker kirke og er grandnevø av forfatteren Tryggve Andersen. Øretrompeten. Øretrompeten (Tuba Auditiva, eller Det eustakiske rør) er en trang kanal mellom mellomøret og nesehulen som vanligvis er lukket. Den åpnes naturlig ved gjesping eller svelging, for å slippe gjennom en liten luftmengde. Trykkforskjeller mellom mellomøret og atmosfæren, altså luften rundt oss, blir da utliknet. Dette skjer for å unngå skader. Trykkforskjeller kan forårsake forbigående hørselstap, ved at trommehinnen og de små knoklene inne i øret (hammeren, ambolten og stigbøylen) ikke får bevege seg normalt. Dott i øret. Ved raske trykkforandringer, f.eks, når man reiser med fly som letter eller lander, eller under vann mens man dykker, kan selv personer med normale øretrompeter få øresmerter og nedsatt hørsel p.g.a. trykkforskjell mellom Det ytre øret (utenfor trommehinnen = atmosfæretrykket (vanntrykket)) og Mellomøret (innenfor trommehinnen). Trommehinnen kan da bli sugd innover (undertrykk), eller bule utover (overtrykk). Vi får «dotter» i ørene. Dette kan være smertefullt. Både smertene og den nedsatte hørselen går imidlertid over når trykket utliknes. Slimdrenering og øreverk. En viktig oppgave for øretrompeten er å slippe ut slim fra det indre øret. Allergi eller infeksjoner i øvre luftveier, f.eks. forkjølelse, forårsaker at slimhinnene i nesehulen svulmer opp, og produserer mer slim ("snørr"), slik at luft ikke kan passere. Øretrompeten blir da tett, og slipper hverken slim eller luft gjennom. Resultatet kan bli at bakterier blir fanget inne i mellomøret, og det kan oppstår en mellomørebetennelse, ørebetennelse eller øreverk. Øreverk er mer utbredt hos barn, fordi øretrompeten ligger mer vannrett, er kortere, og har en slappere åpning. Dette hemmer dreneringen. Forebygging. Vanlig nesespray kan forebygge eller helbrede problemer med øreverk, tett øretrompet eller "dott i øret". Nesespray skal brukes med forsiktighet – les bruksanvisningen. Man bør først prøve å få dotten ut ved hjelp av svelging eller gjesping eller tyggegummitygging. Man kan også prøve å holde for nesen, lukke munnen og blåse eller suge luft i nesehulen (Valsalvas manøver). Når trykket utliknes, kan man enkelte ganger høre noe som minner om et lite smell. Nasjonenes velstand. "Nasjonenes velstand" (engelsk "An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations"), eller "Wealth of Nations", er en bok av den skotske økonomifilosofen Adam Smith som først ble publisert i 1776. 5. utgave kom i 1789, og var den siste utgaven som ble utgitt i Smiths levetid. "Nasjonenes velstand" betraktes som opprinnelsen for det moderne faget samfunnsøkonomi. I boken, som omfatter fem bind på over tusen sider, utvikler Smith ideen om torget eller markedet som et selvregulerende system som fungerer best når myndighetene ikke blander seg inn, men overlater det til kreftenes frie spill. Utgivelser i Norge. Den første oversettelsen til et annet språk som var godkjent av Smith var den danske utgaven. Den kom allerede i 1779, og siden både en stor del av initiativtakerne til oversettelsen og bokkjøperne var norske, skulle denne utgaven få stor betydning for Norges politiske og økonomiske utvikling i århundret som fulgte. Faktisk var det slik at flere av de menn som møttes på Eidsvoll i 1814 hadde lest Smith, og noen hadde til og med møtt ham personlig i Skottland, og deretter bidratt til den danske oversettelsen. Den første norskspråklige utgaven kom imidlertid først ut i årene 2007-2011, og den ble godt mottatt i det norske økonomimiljøet. Engelia. Engelia (Engelien) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 122, bnr. 2, 3 og 5). Stedet ligger på gammal Kallrustad-grunn, men deler av Ner-Kallrustad ble rundt 1850 lagt inntil Asgard. Da Engelia ble bygd opp rundt 1890, var det derfor fra Asgard jorda ble kjøpt. I 1965 ble imidlertid resten av Ner-Kallrustad slått sammen med Engelia, slik at det det dyrka arealet nå kom opp i ca. 90 mål. Skauen og beitet på Ner-Kallrustad ble i 1980 bygd ned med eneboliger (Kallrustadskauen) og den nye Nordli skole. Alt tidlig på 1970-tallet hadde flere boligtomter blitt solgt fra det egentlige Engelia (boligfeltet Engelienga). I et hus på tunet lå den opprinnelige Engeliens skifabrikk, som ble bygd opp av Hans Engelien på 1890-tallet. Sønnen Johs. Engelien flytta rundt 1900 mesteparten av produksjonen til Gjøvik, men det ble gjort ski i Engelia til andre verdenskrig. Skifabrikkhuset i Engelia ble revet tidlig på 1980-tallet. Også de andre opprinnelige husa i Engelia er revet. Stri kråkefot. Kråkefot kan bære sporeaks langt utvoer høsten. Stri kråkefot (latin: "Lycopodium annotinum") er en plante i kråkefotslekten av kråkefotfamilien. På latin heter den "Lycopodium annotinum" ssp. "annotinum". Heksemel er sporene til planten. Arten har en underart – fjellkråkefot. Strikråkefot har lange utløpere og er mer forgreinet enn lusegress, og hver grein kan være delt flere ganger. Et viktig kjennetegn er flere ganger delte greiner, utløpere, svakt sagtannede blader, og at alle bladene peker svakt nedover. Lusegress mangler lange utløpere, har noen opprette blader, og de er ikke sagtannet. Stri kråkefot blir 10-25 cm høy, og blomstrer på ulike tidspunkt fra juni til september. Den liker mager jordgrunn, gjerne litt skyggefullt, i furuskog, sumpskog, skråninger, raviner, ved tilgrodde elve- og bekkefar, samt i gamle torvtak, plantefelt og drenert myr. Stri kråkefot danner ofte store bestander, tuene er tette og mer tallrike enn hos lusegrass. De mørkegrønne greinene er 10-15 cm lange og har antydninger til årsskudd. Bladene er 4-10 mm lange, nedbøyde og kjennes strie som en stiv bust når man tar på planten. Bladene mangler tydelig hårspiss, de er svakt sagtannede. og nesten ingen av dem peker rett ut eller oppover. Disse trekkene skiller den fra lusegress. Dessuten har stri kråkefåt lange utløpere på ofte mer enn 50 cm, noe lusegress mangler. Stri kråkefot har også langt mer utpreget og tydelig gult sporeaks i toppen. Hovedforskjellen fra myk kråkefoter at denne har lange skaft mellom årsskuddet og sporeakset, mens stri kråkefot ikke har noe skaft imellom årsskuddet og sporeakset. Underarter. Stri kråkefot opptrer i Norge i to varianter: "Vanlig stri kråkefot (Lycopodium annotinum" ssp "annotinum)", og dessuten "Fjellkråkefot ((Lycopodium annotinum" ssp "alpestre)". Vanlig stri kråkefot er 8-25 cm høy og blomstrer i juni-september, på ulike tidspunkt avhengig av funnsted og ytre miljø. Bladene er alle nedoverbøyde unntatt de aller øverste bladene, og det er antydninger til skille etter årsskudd. Bladene er inntil 10 mm lange. Planten trives i skygge eller på skrinn eller hunusfattig jord, ofte i drenert myr, plantefelt, torvtak, barskog, sumpskog, rainer, skråninger og under buskas. Fjellkråkefot er en litt lavere underart av strikråkefot, og den identifiseres ved at den har opprette blader som står tettere og peker rett opp, men ellers likner strikråkefot i det meste. Høyden er 5-15 cm, og bladene er maksimalt 6 mm lange. Den foretrekker humusrik jord, og er mer kravstor til næring og sollys enn vanlig stri kråkefot. Utbredelse. Stri kråkefot vokser i lavlandet og godt over tregrensen over absolutt hele Norden, inkludert Færøyene og det nordvestlige Island. I Folldal går fjellkråkefot opp til 1.600 moh. Coeini. Coeini er en liten gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). I noen klassifikasjoner blir de regnet som en underfamilie for seg, Coeinae. Disse store og robuste artene finnes bare i skog i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og det sørlige Nord-Amerika. Den best kjente arten er "Historis odius", som utmerker seg med en ubehagelig lukt. Utseende. Store, robuste sommerfugler (vingespenn 80–100 mm). De to eller tre slektene er noe ulike. De to "Historis"-artene er brunrøde og svarte med sigdformede forvinger, vingenes underside ligner et vissent blad. Slekten "Baeotus" ligner til forveksling den afrikanske slekten "Charaxes" (Charaxinae), men er ikke i nær slekt med denne. De har sterke farger både på over- og undersiden, og bakvingen ender i tre tynne stjerter. "Pycina zamba" ligner en stor admiralsommerfugl (slekten "Vanessa") og bør muligens heller plasseres i Nymphalini. Levevis. Disse sommerfuglene drikker ofte fra råtnende frukt. "Pycina zamba" lever i trekronene og er aktiv morgen og kveld. Utbredelse. "Historis odius" finnes fra det sørlige USA i nord til Argentina i sør, mens "H. acheronta" har en litt mer begrenset utbredelse fra Mexico til Brasil. Begge artene finnes også i Vest-India. Slekten "Baeotus" (ca. fire arter) finnes bare i et begrenset område mellom Colombia og den vestre delen av Amazonas. "Pycina zamba" forekommer fra Colombia til Peru. Jan Mazoch. Jan Mazoch (født 5. september 1985) er tsjekkisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 2002. 20. januar 2007 falt han i hoppbakken i polske Zakopane og måtte holdes i kunstig koma i flere dager, og han lå flere uker på sykehus med brudd i hjerneskallen. Ironisk nok fikk han sitt beste resultat i verdenscupen i dette rennet med en 15. plass (andreomgangen ble avlyst). Dette var dog ikke første gang Mazoch falt stygt i en hoppbakke. Han har tippet rundt i Harracov. Da uten alvorlige skader. Hans personlige rekord er 186,5 meter fra Planica i 2005. Han er barnebarn av OL- og verdensmester Jiří Raška. George Vancouver. George Vancouver ble født i England i 1757. Han ble bare 41 år gammel og døde i 1798, men rakk likevel å få navnet sitt i historien. Vancouver ble sjøoffiser og oppdagelsesreisende. Allerede i 13-årsalderen gikk han inn i marinen og deltok på James Cooks annen og tredje ekspedisjon jorden rundt. I 1791 ledet han en ekspedisjon som skulle utforske Nord-Amerikas stillehavskyst. han brukte tre år på denne oppgaven. George Vancouver var den første som seilte rundt den store øya Vancouver Island som sammen med byen Vancouver senere skulle få hans navn. Egentlig stammer navnet fra "van Coevorden", en slekt fra byen Coevorden i nordøstre Nederland. Rybinsk. Byens sentrum og katedral på 1800-tallet. Kornbørs i Rybinsk. For et nyere bilde, klikk på. Rybinsk (russisk: Ры́бинск) er den nest største byen i Jaroslavl oblast i Russland. Byen ligger ved samløpet mellom elvene Volga og Sjeksna. Innbyggertall: 222 653 (folketelling 2002). Tidlig historie. Rybinsk er en av de eldste slaviske bosetningene ved Volga. Stedet ble første gang nevnt i krøniker i 1071, som "Ust-Sjeksna", dvs. «Sjeksnas munning». I løpet av de neste fire århundrene ble bosetningen vekselvis referert til som Ust-Sjeksna eller Rybansk. Etter 1504 ble den nevnt i dokumenter som "Rybnaja Sloboda" (oversatt: «fiskerlandsbyen»). Navnet forklares med det faktum at bosetningen forsynte hoffet til fyrsten i Moskva med utsøkt stør. På 1600-tallet, da slobodaen dro fordel av Muscovy Companys handel med Vest-Europa, ble den velstående nok til å bygge flere steinkirker, hvorav bare en er bevart til i dag. Mer gammel arkitektur finnes i området, herunder den siste tre-spirede kirken (i Aleksandrovklosteret) og familien Usjakovs familiegravsted på Åpenbaringsøya). Gullalderen. På 1700-tallet levde slobodaen fortsatt godt på Volgahandelen. Katarina II innvilget byrettigheter til Rybnaja Sloboda og ga den et nytt navn, som byen Rybinsk. Byen var et sted hvor frakt ble omlastet fra store Volga-fartøyer, til mindre båter som var i stand til å ferdes på det grunne Mariinsk kanalsystemet, som knyttet det russiske innlandet sammen med Østersjøen. Med en befolkning på 7000 håndterte byen Rybinsk daglig opp til 170 000 sjøfolk og opp til 2000 elvebåter. Den lokale elvehavna ble derfor kalt «lektersjauernes hovedstad». Som øvre Volgas handelshovedstad tiltrakk Rybinsk tidligere snesevis av utlendinger, som bygget en luthersk kirke og en imponerende romersk-katolsk katedral, etter sigende den høyeste ved Volga. 1900-tallet. Under sovjettiden fortsatte Rybinsk sin imponerende serie med nye navn, ettersom den endret navn fire gang: til "Sjtsjerbakov" (etter Aleksandr Sjtsjerbakov) i 1946, tilbake til Rybinsk i 1957, til "Andropov" (etter Jurij Andropov) i 1984, og igjen tilbake til Rybinsk i 1989. De viktigste industriene i dagens Rybinsk er produksjon av flymotorer og et vannkraftverk. Mexicodalen. a>. Mexicodalen er et høylandsplatå i det sentrale Mexico. Det er cirka 110 km langt, og 30 km bredt. Det er omgitt av fjellkjeder med vulkaner. Dalen har ikke noe naturlig utløp for vannet som kommer fra fjellene. Derfor forekom det tidligere utallige oversvømmelser. I 1910 ble det bygd en 50 km lang kanal gjennom fjellet som nå fører ut overskuddsvannet fra byen. I senere tid er det lagd planer for å drenere bort mer vann, kanskje også få bort den dårlige luften i byen. Heliconiinae. Heliconiinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fire undergruppene av Heliconiinae ser nokså ulike ut og ble tidligere spredt på tre forskjellige familier: perlemorvinger og Vagrantini ble regnet til Nymphalidae, mens Acraeini og pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) ble regnet som egne familier. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 30 – 95 mm) med smale vinger. Kroppen er forholdsvis slank. Vingenes grunnfarge er vanligvis oransje eller rødaktig, men mange farger kan forekomme. De fire undergruppene ser forholdsvis ulike ut. Acraeini er spinkle sommerfugler med avrundede vinger, farget i gult, rødt og svart mens vingene hos pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) er lange og smale med sterke farger. Perlemorvinger (Argynnini) er kraftigere bygd med bredere vinger, med brunoransje grunnfarge og regelmessige, firkantede svarte flekker. Vagrantini ligner mange andre grupper av flikvinger. Levevis. De forskjellige undergruppene i Heliconiinae er ofte ganske spesialiserte med hensyn til larvenes næringsplanter. De fleste artene i den nordlige gruppen perlemorvinger (Argynnini) har larver på fioler ("Viola" spp.), mens de fleste av de mange artene av pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) lever på den artsrike slekten pasjonsblomster ("Passiflora" spp.). Noen arter av Acraeini lever også på denne slekten, men denne gruppen kan også finnes på andre planter. Mimikrykomplekser. Acraeini og Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette kalles mimikrykomplekser. Man skiller mellom Batesisk mimikry, der en spiselig art etterligner en uspiselig og oppnår beskyttelse ved dette, og Müllersk mimikry der to uspiselige arter utvikler lignende utseende (konvergent evolusjon), der begge drar nytte av å ligne på den andre. Overgangene mellom disse to formene er glidende, for mange arter er delvis uspiselige. Gaviotas. Gaviotas er en økolandsby som ligger i Colombia. Landsbyen ble opprettet av Paolo Lugari i 1971. Han samlet en gruppe ingeniører, kunstnere, arbeidere, poeter og vitenskapsmenn i et forsøk på å skape en form for bærekraftig samfunn i et av de minst gjestmilde områdene av Sør-Amerika, både klimatisk og politisk. Teknologi. Det vesle samfunnet har produsert en rekke oppfinnelser i løpet av årene – inklusive en dumpehuske for barn som pumper vann og en vindmølle i ’solsikke’ design som er tilpasset slettene i Colombia. Lugari har bemerket at sosiale eksperimenter ikke kan importere løsninger fra tempererte klima. Gaviotas har hatt som mål å alltid finne løsninger som møter de utfordringene som deres samfunn har (Gaviotas Rising 1994). Siden eksisterende løsninger ofte er kostbare å implementere, er Gaviotas’ oppfinnelser i mange tilfeller enkle forandringer i produksjonsprosessen som gjør ellers dyre produkter tilgjengelig til lave priser. En av de mest brukte produktene som Gaviotas har utviklet er en vannpumpe. Denne kan nå vannkilder som ligger seks ganger så dypt som vanlige pumper og bruker mindre energi. Mens eksisterende pumper i regionen løftet og senket et tungt stempel i et rør, lagde Gaviotas ingeniørene en pumpe som lar stempelet stå stille. Isteden blir en billig og lett PVC kledning rundt stemplet løftet og senket. (Weisman 1995). Fremskritt i tilbud av helsetjenester. Gaviotas samfunnet bygget et sykehus som var funksjonelt og selvforsynt med strøm i 1980. Her ble et stort antall innfødte som arbeidet i landsbyen samt de som bodde i tilgrensende områder behandlet. Sykehuset opererte frem til 1990 tallet da det ble tvunget til å stenge grunnet nye lover fra den Colombianske regjeringen. Selv om ikke sykehuset lenger holder åpent er forekomsten av sykdommer i omliggende områder redusert som en følge av at de har fått tilgang på rent vann fra pumper bygget og vedlikeholdt av Gaviotas innbyggere. (Weisman 1999) Miljømessigpåvirkning. Det er antatt at llanos var en del av Amazonas i før- colombiansk tid. Men i løpet av århundrene har regnskogen trukket seg tilbake. Innbyggerne i Gaviotas har plantet over 1,5 millioner furutrær i området. Trærne var opprinnelig et eksperiment for å se om større planteliv kunne overleve i den utarmede jorden. De har nå blitt en markant del av landskapet og gitt rom for gjenvekst av den opprinnelige tropiske regnskogen i det skyggefulle miljøet under grenene. Historie. Gaviotas’ pragmatiske holdning til overlevelse gjør at det kan være vanskelig plassere samfunnet innenfor en filosofisk eller politisk retning. Opprinnelig mottok landsbyen stønad fra FN og lignende grupper som så etter miljøvennlige løsninger rundt befolkningsvekst og utviklingsland. Da disse giverne forsvant på begynnelsen av 1990 tallet, måtte innbyggerne se seg om etter andre inntektskilder. De oppdaget at furuskogen var en bærekraftig kilde for harpiks som blir brukt i produksjonen av en rekke produkter slik som terpentin og fioliner. Forvandlingen av llianos savannen har gitt Gaviotas et livsgrunnlag. Landsbyen er allikevel ikke et eksempel på et samfunn med minimal påvirkning på naturen rundt seg slik mange andre økolandsbyer er. Gaviotas er i hovedsak apolitisk. Denne strategien har gjort at de kan overleve i et område preget av konflikt mellom kokainbønder, paramilitære opprørere, og colombiansk militære. Iris Chang. Iris Shun-Ru Chang (kinesisk: 张纯如; pinyin: "Zhāng Chúnrú", født 28. mars 1968, død 9. november 2004) var en amerikansk journalist og historiker som er mest kjent for boka ' (1997) som omhandler den brutale japanske massakeren på innbyggerne i den kinesiske byen Nanking/Nanjing i 1937, kjent som Nanjingmassakren. Chang var bare 26 år gammel da hun begynte å samle materiale om Nanjing-massakren og 29 da boka utkom i 1997. Den ble en internasjonal bestselger som medførte et stadig sterkere krav om at Japan måtte ta et grundigere oppgjør med landets krigsforbrytelser. Mens vestlige kritikere og historikere lovpriste Changs arbeid, kalte høyreorienterte japanske nasjonalister henne en løgner. Hun fortsatte arbeidet med å dokumentere flere detaljer om japanernes krigsforbrytelser. Boka gjorde til at det ble langt større oppmerksomhet rundt japanernes krigsforbrytelser i USA og Europa. Chen hørte om Nanjing-massakren allerede som barn i USA, fra besteforeldrene som såvidt hadde unsluppet japanernes inntog gjennom bymuren. Hun hadde hørt muntlige historier av det mest groteske slaget om japanske soldater som spiddet spedbarn med bajonetter og om hauger med avhogde kinesiske hoder. I intervjuer har hun fortalt om sin egen undring over at det ikke fantes bøker om dette på biblioteket i hjembyen. Som nyutdannet journalist deltok hun 1994 på en konferanse til minne om Nanjings ofre. Hun har fortalt om reaksjonen på de plakatstore historiske fotografiene som bekreftet historiene hun hadde hørt i barndommen, men hun var likevel totalt uforberedt på det hun så «grelle sort-hvitt bilder av avhogde hoder, oppsprettede mager og nakne kvinner tvunget av sine voldtektmenn å posere i forskjellige pornografiske stillinger, ansiktene deres forvrengt i uforglemmelig uttrykk av skam og smerte.» Chang utgav sin tredje og siste bok i 2003: "The Chinese in America", som omhandlet kinesisk-amerikanernes liv i USA i første halvdel av 1900-tallet. I november 2004 tok hun livet av seg 36 år gammel. Hun ble funnet i en bil med et pistolskudd gjennom munnen på en avsides landevei i California. Dødfallet avfødte en rekke spekulasjoner om at hun var myrdet av japanske nasjonalister eller yakuzaen. Rykteflommen avtok da foreldrene rykket ut og fortalte at Chang hadde lidd av langvarige depresjoner og at var avhengig av antidepressiva. Ingen var i tvil om at den årelange fordypelsen i brutalitet og grusomhet hadde satt dype spor i hennes psyke. Film. Hennes bok "The Rape of Nanking" var hovedinspirasjonskilde for dokumentarfilmen "Nanking" som kom i 2007. Personlige forhold. Hun var gift med Bretton Douglas og hadde to barn. Høstoppstanden. Høstoppstanden (forenklet kinesisk: 秋收起义; tradisjonell kinesisk: 秋收起義; pinyin: "Qīushōu Qǐyì") var et kommunistisk opprør i den kinesiske provinsen Hunan som brøt ut den 7. september 1927. Oppstandens leder Mao Zedong utropte da Sovjetrepublikken Hunan, men det ble svært kortlivet. Mao anførte en liten bondehær mot Kuomintang og godseiere i Hunan. Han angrep Pingjiang og Liuyang, men allerede den 10. september snudde lykken. Oppstanden ble raskt slått ned av Kuomintangs militære styrker, og Mao måtte trekke seg østover og inn i naboprovinsen Jiangxi, der han etablerte seg i sikrere posisjoner i oktober. Minnested. Stedet for troppenes forening i Wenjiashi under Høstoppstanden (秋收起义文家市会师旧址, "Qiushou qiyi Wenjia shi huishi jiuzhi"), ca. 50 kilometer sørøst for Liuyang i Hunan, ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Finlands landskap. Landskapenes grenser og våpenskjold, 2011. Finlands landskap (svensk "landskap", finsk "maakunta") er kommunalrettslige enheter som ble innført i Finland i 1997. Finland er inndelt i 19 landskap, 18 i Fastlandsfinland pluss Åland. Disse har sin opprinnelse i Finlands historiske landskap. Fra 1997 fantes det tyve landskap, men antallet ble redusert til 19 da Östra Nyland ble innlemmet i Nyland 1. januar 2011. Hvert landskap i Fastlandsfinland ledes av et "landskapsforbund" (sv. "landskapsförbund", fi. "maakuntaliitto") som fungerer som en samkommune for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene tar hånd om medlemskommunenes felles interesser. De har ansvar for regional utvikling og landskapsplanlegging for kommunene. Dessuten skjøtter forbundene medlemskommunenes internasjonale kontakter. Landskapet Åland har indre selvstyre og ledes av et folkevalgt lagting. Ledelsen i landskapsforbundene velges ikke direkte, men utpekes av sine medlemskommuner. I Kajanaland er det som en forsøksordning innført direkte valg til folkevalgte organer i landskapets ledelse. I forsøksordningen er enkelte helsetjenester og undervisningsoppgaver overført fra kommunal forvaltning til landskapsforvaltning. Forsøksperioden utløper i 2012. Foruten de 18 lovfestede landskapsforbundene i Fastlandsfinland finnes det interesseorganisasjoner som også kalles landskapsforbund, f.eks. "Svenska Österbottens förbund" og "Sydkustens landskapsförbund". Den finske stats forvaltningsenheter (de tidligere lenene og de nåværende regionforvaltningsverkene) tar utgangspunkt i landskapsinndelingen. En statlig forvaltningsenhet kan omfatte ett eller flere landskap. Landskapene er delt inn i økonomiske regioner. Hvert landskap kan inneholde en eller flere økonomiske regioner. Forskerfabrikken. Forskerfabrikken er et kurssted som tilbyr eksperimentering, forskning og forsøk rettet mot realfag og teknologifag. Forskerfabrikken ble startet som et personlig foretak i 2002 av Hanne S. Finstad. I 2006 ble den etablert som aksjeselskap, og siden 2009 har den vært en av Ferds sosiale entreprenørbedrifter. Kursene er rettet mot barn og ungdom, men det tilbys også videreutdanningskurs for lærere i grunnskolen. Fabrikken har som mål å «stimulere til en positiv utvikling av forskning og teknologi i samfunnet». Historie. Forskerfabrikken ble startet i 2002 som en tilbyder av fritidskurs til barn og ungdom i Oslo og omegn. Siden starten har de hatt fast spalte for eksperimenter i Nysgjerrigper. Siden 2006 har fabrikken utvidet kurstilbudene til andre deler av landet. Fra 2010 har de hatt faste innslag på NRKs populærvitenskapelig TV-program Newton. I 2009 ble Forskerfabrikken AS en av Ferds sosiale entreprenører. I forbindelse med Det internasjonale kjemiåret 2011 holder Forskerfabrikken kurs for lærere i grunnskolen på vegne av Norsk kjemisk selskap Mats Solheim. Mats Goberg Solheim (født 3. desember 1987) er en norsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kalmar. Han kom til klubben i januar 2012 fra Sogndal. Fra og med 2012-sesongen spiler Mats Solheim for Kalmar Verdensrankingen i snooker 1994/1995. Verdensrankingen i snooker 1994/1995 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1994/1995. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1992/1993 og 1993/1994. Barely Works. Barely Works var ei engelsk folkemusikkinspirert gruppe som var aktive en kort periode på 1990-tallet. Gruppa hadde et repertoar som i hovedsak sprang ut av engelsk tradisjonsmusikk, blanda med en lang rekke tradisjoner og stilarter, som bluegrass, ska, reggae, rock, jazz, country og latinamerikansk, keltisk og afrikansk folkemusikk. Gruppa debuterte offentlig på The Oval i London i 1988. I 1990 ble gruppa utropt som beste nykommer av det engelske folkemusikkmagasinet Folk Roots. Gruppa rakk å gi ut tre album før den ble oppløst i 1993. Av de åtte medlemmene som gruppa bestod av, har Sarah Allen og Chris Thompson fortsatt å arbeide sammen som duo. Grønnesbygruppa. Grønnesbygruppa er ei skolekorps-gruppe fra Ekne i Levanger kommune. Gruppa ble opprettet av Asbjørn Grønnesby, en stolt eknesbygg. Den drives i 2008 av lederen Sivert Hammer. The New Jedi Order. "The New Jedi Order" (eller "New Jedi Order" eller "NJO") er en engelsk science fiction-bokserie bestående av 19 bøker, 3 e-bøker, 3 noveller og en tegneserie. Den første boken i serien kom ut i 1999, og den siste i 2003. Handlingen er satt i Star Wars-universet og fokuserer på Yuuzhan Vong-invasjonen av den kjente galaksen litt over tjue år etter at handlingen i Jediridderen vender tilbake fant sted (år 4 ABY). Hank Dogs. Hank Dogs er ei engelsk visegruppe. Gruppa består av sangeren og låtskriveren Andy Allen, hans ekskone Piano og deres datter Lily Ramona. Hank Dogs hadde sin debut på Easycome Acoustic Club i det sørlige London i 1992, og har gitt ut to album. Prior (merkevare). Prior er et varemerke som benyttes i markedsføring av egg og kalkun- og kyllingkjøtt, såkalt hvitt kjøtt. Prior ble introdusert som varemerke på det norske markedet i 1977. Varemerkeier er samvirkeselskapet Nortura BA. Datterselskapet Prior Norge BA har ansvar for produktutvikling, markedsføring og salg av produkter under varemerket Prior. Jomala. Jomala er en kommune i landskapet Åland i Finland. Jomala ligger på Fasta Åland og grenser i vest til Hammarland kommune, i nord til Finström kommune, i øst til Lemland kommune og Sund kommune, og i sør til Mariehamn. Kommunen er svenskspråklig. Ålands eneste flyplass ligger i Jomala. Eliza Carthy. Eliza Carthy (født 23. august 1975 i Scarborough) er en engelsk folkemusiker og visesanger. Hun er kjent både for sin sang og sitt felespill. Hun er datter av de kjente folkemusikerne Martin Carthy og Norma Waterson. Tretten år gammel danna hun gruppa Waterdaughters sammen med mora, tanta Lal Waterson og hennes datter Maria Knight. Foruten en egen solokarriere har hun arbeidet sammen med Nancy Kerr, med foreldrene som trioen Waterson:Carthy og har vært medlem av gruppa Blue Murder. I 2003 ble hun av BBC kåra til årets folkesanger og vant prisen for beste album med "Anglicana" og beste tradisjonslåt med "Worcester City" fra samme album. I 2004 deltok hun i Oysterband Big Session, som resulterte i albumet "The Big Session Volume One" Finlands kommuner. Finlands kommuner (svensk "kommun", finsk "kunta") er de 336 enhetene Finland er delt inn i som er styrt av en folkevalgt forsamling, kommunestyret (sv. "kommunfullmäktige", fi. "kunnanvaltuusto"), og som har oppgaver innen utdannelse, sosial- og helsetjeneste og tekniske tjenester. Kommunestyret delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (sv. "kommunstyrelsen", fi. "kunnanhallitus") som leder virksomheten i kommunen. I hver kommune ansettes en "kommunedirektør" (sv. "kommundirektör", fi. "kunnanjohtaja") som har ansvaret for den daglige drift av kommunen. I byene kalles kommunedirektøren "stadsdirektör" (fi. "kaupunginjohtaja"). "Finlands Kommunförbund" behandler aktuelle spørsmål rundt kommunenes oppgaver. Kommunenes arbeidsformer er regulert i Finlands kommunelov. Enkelte av kommunens tjenester utføres i samarbeid med andre kommuner i samkommuner, særlig innenfor helse og sykehus. Hver kommune ligger i et av landets 19 landskap, og hvert landskap har sitt "landskapsforbund" (sv. "landskapsförbund", fi. "maakuntaliitto") som fungerer som en samkommune. Hvert landskap er videre delt inn i økonomiske regioner hvor kommunene samarbeider i ulik grad. Kommunestyrene velges hvert fjerde år i egne kommunevalg. De styrende organene i landskapsforbundene velges ikke ved direkte valg. Av dagens 336 kommuner regner 108 seg som bykommuner (sv. "stad", fi. "kaupunki"). Etter den nåværende kommuneloven er dette en rent nominell status. Den har ingen betydning for kommunens rettigheter og plikter. Historie. Før 1977 ble kommunene inndelt i landkommuner (sv. "landskommun", fi. "maalaiskunta"), köpinger (fi. kauppala) og bykommuner. En köping hadde en lignende status som et ladested i Norge. Lovreguleringen for disse enhetene hadde utviklet seg nokså forskjellig. På landet lå de lokale oppgavene hos sognet fra 1723. Først fra 1865 ble de lokale tjenestene lagt til en selvstendig landkommune. I byene utviklet det lokale selvstyre seg allerede fra 1300-tallet. Byens borgere valgte et råd som hadde ansvar for oppgaver for fellesskapet. En kommunal forvaltning av byene ble regulert ved lov av 1873. Finlands første köping ble grunnlagt i 1858. Viktige milepæler for det kommunale selvstyret kom gjennom ny lov om landkommunene i 1898 og nye kommunale lover i selvstendighetsåret 1917. I 1948 fikk man en felles lov for alle kommunetyper, og i 1977 ble skillet mellom kommunetypene avskaffet. Imidlertid beholdt byene sin status som byer, mens köpingene ble omdannet til byer. Etter kommuneloven av 1995 kan kommunene selv bestemme om de vil kalle seg by eller kommune. Antall kommuner har sunket sterkt gjennom kommunesammenslåinger. På 1970-tallet sank antallet fra 518 i 1970 til 464 i 1980. Fra 2008 til 2009 sank antallet fra 415 til 348. Sikring av kvaliteten på og tilgangen til kommunenes tjenester samt økt produktivitet i kommunene har vært begrunnelsen for de siste årenes Kommunene. Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over Finlands kommuner per 1. januar 2012. I tabellen er oppført de svenske og finske kommunenavnene som benyttes i de offisielle oversiktene fra Finlands Statistikcentral og fra "Forskningscentralen för de inhemska språken". Forskningscentralen anbefaler at svenske navn bør brukes i skandinavisk for alle kommuner med offisielle svenske navn. Eldre svenske kommunenavn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i Forskningscentralens hefte fra 1984. Tradisjonelle uoffisielle svenske navn er ikke oppført i tabellen. Landskapenes administrasjonssentre er merket med grønt. Eksterne lenker. Finland Svalbard satellittstasjon. Svalsat med Svalbard lufthavn ved havet Svalbard satellittstasjon (SvalSat) er en satellittstasjon 459 moh på Platåberget oppå Hotellneset, om lag 5 km vest for Longyearbyen på Svalbard. Satellittstasjonen henter ned data fra og laster opp innstruksjoner til satellitter i polare baner. Satellittstasjonen, som er den nordligste i verden, åpnet i 1997 og har 18 ansatte. Satellittstasjonen består av sju antenner, hvor Kongsberg Satellite Services og Den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter (EUMETSAT) eier to hver og NASA og den sivile amerikanske værvarslingstjenesten National Oceanic and Atmospheric Administration eier en hver. I tillegg har Telenor bygd en telekommunikasjonsantenne. Dataene sendes via Telenors anlegg på Skjæringa i Longyearbyen, med sjøkabel (fiber) via Harstad til Sør-Norge og, blant annet, USA. Svalbard satellittstasjon er den eneste satellittstasjonen i verden som kan ha kontakt med de polare satellittene på hver eneste runde de tar (14 av 14 runder i døgnet), med unntak av den norske satellittstasjonen TrollSat ved forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Sammen med et tilsvarende anlegg i Tromsø – KSAT ved Prestvannet – er dette de to eneste sivile anleggene i Norge av denne typen. Tommy Dreamer. Tommy Dreamer er en amerikansk wrestler som ble medlem av ECW i 1993. Han ble der helt til ECW gikk konkurs i 2002. Etter dette har han vært under kontrakt med WWE. I 2010 signerte han kontrakt med Total Nonstop Action – TNA. Ough. Full oversikt over uttale. Legg merke til at «slough» har to forskjellige uttalelser for to forskjellige definisjoner: «slew» (som i «a whole slough of problems») og «sluff» (som i «to slough off»). Andre uttalelser kan bli funnet i ordentlige substantiv, mange av keltisk opprinnelse (Irsk, skotsk eller walisisk) heller enn engelsk. For eksempel etternavnet Coughlin er noen ganger uttalt. Den originale uttalelsen i alle tilfeller bortsett fra "hiccough" er den som i "lough". Likevel så har -lyden forsvunnet fra nesten alle moderne engelske dialekter. Mens den forsvant sakte så erstattet forskjellige den med nesten tilsvarende lyder fra andre ord (nemlig, [f], [w]>[ʊ], [ː], eller [k]). Dette er grunnen til forvirringen som har blitt resultatet. De to «ough»-ene i det engelske stedsnavnet Loughborough er uttalt forskjellig, og resulterer i "Luffburruh". I tillegg så har de tre distriktene i Milton Keynes – Woughton, Loughton og Broughton – har alle forskjellige uttalelser på kombinasjonen. "Tough", "though", "through", og "thorough" er formet ved å legge til en bokstav hver gang, likevel så rimer ingen av dem med hverandre. En sammenlignbar gruppe er -omb-gruppen, som kan uttales på i hvert fall tre måter: "bomb", "comb", og "tomb". Augh. augh er en variant av ough, og er ganske lik i lyden. Staving. På grunn av uforutsigbarheten i kombinasjonen så har mange stavelsesendringer blitt foreslått for å eliminere det, og erstatte det med mer fonetiske kombinasjoner, noe son har slått an med varierende grad av formell og uformell suksess. Generelt så har stavingsendringer blitt mer akseptert i USA og ikke så mye i Samveldet. Allerede varierende formelt. Disse stavelsene er generelt sett på som uakseptable i det meste av Samveldet, men er standard i USA Vanlig uformelt. Likevel så er begge disse ansett som uakseptable i britisk engelsk, og i formell amerikansk engelsk. Sanger fra rom 22. Sanger fra rom 22 er ei ungdomsbok skrevet av Stein Erik Lunde (1953). Boka handler om en skoledag, men den handler også om så mye mer. Den handler om hvordan det er å vokse opp: om foreldre, om kjærester, om karakterpress, om fotball, om å føle seg utenfor og om å være med. Kanskje handler den aller mest om hvor forskjellige vi mennesker er. Boken følger en vanlig norsk ungdomsskoleklasse gjennom en skoledag. Ulike elever har ulike problemer og drømmer. Her møter vi for eksempel eleven med ikke-norsk bakgrunn, eleven med skilte foreldre, eleven som aldri sier noe, eleven med spesielle behov og elevene som blir kjærester akkurat denne dagen. Portrettene i kollektivromanen tegnes med innsikt og varme. Skildringene er rike på observasjoner som gjør et autentisk inntrykk. Fortellerstemmens tanker og personenes tanker smelter sammen og mye fortelles gjennom en slags indre monolog som utdyper små hendelser og gir dem betydning. Personene fremstår først og fremst som sårbare og søkende. Ofte blir de møtt av voksne med en ekthet som gjør inntrykk på dem. Stadige tilbakeblikk kaster også lys over den sinnstilstanden de befinner seg i denne skoledagen. Fylkesvei 132 (Troms). Fylkesvei 132 i Troms går mellom Sørvik og Årbostad i Ibestad kommune. Veien er 29,4 km lang. Den følger Andørjas vestside mellom Sørvik og Engenes, deretter langs nordsiden av øya til Årbostad. Eksterne lenker. 132 Klippan kommune. Klippan kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Klippan. Tettsteder. Klippan kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Wozzeck. Wozzeck er en tysk opera av den østerrikske komponisten Alban Berg. Den ble skrevet mellom 1914 og 1922 og uroppført i 1925. Den er basert på skuespillet "Woyzeck" av Georg Büchner, som Berg overvar uroppførelsen av i 1914 og ble inspirert til å skrive en opera av. Siden har operaen etablert seg som en av de operaer som jevnlig oppføres. Den består av tre akter med fem scener i hver akt. Han skrev selv librettoen til operaen. Eurovision Song Contest 1983. Eurovision Song Contest 1983 var den 28. Eurovision Song Contest, og ble arrangert den 23. april 1983. Konkurransen ble holdt i München i Tyskland, datidig Vest-Tyskland, ettersom Nicole vant for Tyskland året før. Programleder var Marlene Charell. Vinneren ble Corinne Hermès fra Luxembourg. Hun sang «». Dette var Luxembourgs femte seier, og ble nå det mestvinnende landet i konkurransen sammen med Frankrike. Mot slutten av avstemningen var det klart at Luxembourg kom til å gå av med seieren, men i begynnelsen truet Tyskland, Sverige og Jugoslavia Luxembourgs ledelse. På et tidspunkt under avstemningen kom det mumling og buing fra salen; det var da det ble klart at den greske juryen valgte å gi vertslandet Tyskland bare ett poeng. Mange i salen applauderte da den nederlandske juryen ga Luxembourg bare ett poeng, noe som fikk programlederen til å le nervøst. Da Norges bidrag skulle presenteres glemte Marlene Charell navnet på den norske dirrigenten Sigurd Jansen og introduserte ham som "...Johannes...Skorgan...", Flere av sangene som deltok dette året opplevde stor suksess i etterkant av konkurransen. Israels Ofra Haza med «» kom på 2. plass, og sangen ble en storhit i store deler av Europa. Dette var også året hvor Sveriges Carola deltok for første gang, og hun kom på 3. plass med «Främling». Sangen ble senere populær i hjemlandet og i enkelte andre europeiske land. Carola deltok dessuten i konkurransen igjen i 1991 (1. plass) og 2006 (5. plass). «Džuli», Jugoslavias bidrag som kom på 4. plass, ble også en storhit i Europa. Den ble også utgitt i en engelsk versjon, kalt «Julie». Jahn Teigen representerte Norge og fikk en 9. plass med sangen «Do-Re-Mi». Språkproblemer. Fordi Charell annonnserte poengene på tre språk i stedet for to pågikk poengutdelingen nesten en time, noe som førte til at konkurransen pågikk i over tre timer. Dette var første gang sendingen var så lang.. I tillegg gjorde Charell 13 språklige feil; noen så harmløse som å blande ordene for «poeng», noen så grove som å gi poeng til «Schweden» (Sverige) som var ment til «Schweiz» (Sveits). Kokse. En kokse (ndm. «ko´ks») eller en prame (ndm. «pra´m», "f.") er en liten, flatbunnet robåt hovedsakelig brukt til småærend og lett transport. Typiske særtrekk inkluderer rett framstavn, akterspeil, flat bunn med tverrbord og langsgående bunnbord (kjøl), og et par tollepinner. Den har spring opp mot forstavnen i baugen og hekken med akterspeilet. Lengden på den vanlige koksen er gjerne omkring 10-13 fot, men en noe større og mer grovbygd utgave for krøttertransport som ble kalt «"okspram"» finnes òg. Geografisk sett er den vestlandske koksen vanlig på Nordmøre og i Fosen (kysten av Sør-Trøndelag). En litt annerledes lokalbåt på Kristiansundsområdet med en likende båtform kalles også "kokse", men er en robåt med et mindre speil på baugen og med liten spring i formen opp mot baugen og hekken med flat bunn samt to parallelle «slitekjøler». Trendelenburgs posisjon. Pasientens leie ved førstehjelp i forbindelse med trykkskader for dykkere. Det er velkjent at den førstehjelp som gis ved lungebrist og trykkfallsyke er av avgjørende betydning for utfallet av en dykkerulykke. Tradisjonelt har det vært undervist at pasienten skal legges i "Trendelenburgs position", med hodet lavere enn bena. Dette har vært basert på observasjoner, men effekten av denne stillingen har aldri blitt bevist. I henhold til den første antakelsen (1) kan TP forhindre ytterligere bobledannelse fra luft som ligger i lungevevet etter en lungebrist. Nyere studier har imidlertid vist at bobler bare kan vandre mot blodstrømmen pga. oppdrift dersom blodstrømmen er ekstremt liten eller har stanset helt. Den andre antakelsen (2), som baserer seg på kliniske og eksperimentelle observasjoner har vært hovedbegrunnelsen for bruk av TP. Idag er det kjent at bobler som unnslipper grunnet utvidelse av blodårene ved CLE skyldes økt blodgjennomstrømning i deler av hjernen, noe som er uavhengig av kroppens stilling. Fysiske og fysiologiske virkninger av Trendelenburg Posisjon. Et øket trykk i hodet nedsetter blodtilførselen til hjernen ved ytterligere reduksjon av blodgjennomstrømningen. Dette øker også omfanget av skadene fra luftembolien, og er med på å gi cerebralt ødem. Når pasienten legges i TP, øker trykket ved baroreceptorene på den arterielle siden, disse svarer ved å utvide blodårene og å redusere hjerterytmen. Dette er det samme som skjer ved draktstrangulering, men da kommer trykkøkningen fra utsiden. Hos personer som puster selv, reduserer TP lungekapasiteten og forårsaker oksygenmangel. TP i forbindelse med CLE har negative effekter på åndedrettet, som allerede vil være skadet hvis årsaken er lungebrist. Den følgende CO2 opphopningen vil forverre blodsirkulasjonen i hjernen, ved øket trykk i hodet. Anbefalinger. TP etter CLE forverrer gjenopprettelsen av hjernens funksjon. CLE pasienten bør ikke plasseres i TP, men legges i vannrett (flatt) leie under transport til trykkammer. Pasienten kan godt legges i stabilt sideleie, dersom vedkommende puster selv. Det er viktig å være klar over at dette gjelder både ved lungebrist og trykkfallsyke. Hevning av hodet, selv om det reduserer trykket i hjernen, bør unngås pga. redusert blodgjennomstrømning i hjernen. Man bør tilstrebe å unngå bevegelser av pasientens hode, som kan redusere blodstrømmen i hjernen og øke trykket i hodet, ved at blodet hindres i å komme ut via de store venene i halsen. I tilfeller med skade på indre øret og mulig fistel (rift) i det runde eller ovale vinduet, må hodet heves, og enhver situasjon som kan øke trykket i hodet må unngås. Konklusjon. Denne oversikten er basert på en sammendragsartikkel av J. Polychronidis MD (Neurology Department, Aten, Hellas) i EUBS-procedings 91. Konklusjonen bør være at det ikke lengre er sikkert at TP er det beste leie for en dykker etter luftemboli. Stabilt sideleie vil således være å anbefale. Galenisk farmasi. Fil:Utensilier.jpg|thumb|250px|Utensilier til fremstilling av forskjellige legemiddelformer. Fra utstillingen "Extractum" 1995 Galenisk farmasi er læren om hvordan en skal fremstille de forskjellige bruksferdige legemiddelformene. Galenisk farmasi omfatter studier omkring produksjon av legemidler fra virkestoff og hjelpestoff fram til ønsket legemiddelform. Herunder inngår undersøkelser om hvordan et preparat skal være sammensatt for å gi ønsket virkning og best mulig holdbarhet. Galen. Navnet Galenisk farmasi stammer fra Claudius Galenos som var en gresk lege og filosof, og levde fra år 129 til 199. Han har gitt navn til betegnelsen galeniske preparater som tidligere ble benyttet som betegnelse på alle sammensatte legemidler. Galen brukte legmiddel som inneholdt flere virkestoff. I boken "Pharmakreutikòn" beskriver han hvordan disse legemidlene skal fremstilles. Emnet Galenisk farmasi. Emnet omfatter kunnskaper om hvordan legemiddler skal settes sammen for at det aktive virkestoffet skal bli tatt opp og transporteres til det stedet i kroppen der det skal virke. Om hvordan legemidler blir fremstillt og hvilke hjelpestoffer som må brukes. Emnet omfatter også kunnskaper om hvordan en er sikker på et legemiddels kvalitet og at det inneholder riktig mengde av virkestoffet. Inkludert er administrasjonsveier, fysisk-kjemiske aspekter, stabilitet, holdbarhet, produksjonmetoder, kvalitetssikring, kvalitetskontroll og biofarmasøytiske karakteristika. En del av emnet er en introduksjon til farmakopéer, Den Europeiske Farmakopè (Ph. Eur.) og andre. Fremstilling av legemiddel. Galeninsk farmasi er også kunnskapen om hvordan en fremstiller der forskjellige legemiddelformene og hvordan en tester dem for å se at de inneholder riktig mengde virkestoff og at de oppløses på riktig måte i kroppen. Viktig er og hvordan valg av legemiddelform har innflytelse på det terapeutiske resultatet. Tyne Daly. Tyne Daly (født Ellen Tyne Daly 21. februar 1946 i Madison i Wisconsin) er en amerikansk Emmy-belønnet skuespiller som kanskje er best kjent fra TV-serier som "Judging Amy" (1999–05) og "Cagney & Lacey" (1982–88). Daly begynte sin TV-karriere på slutten av 1960-tallet og 1970-tallet hvor hun gjestet populære TV-serier som "Ironside,, The Streets of San Francisco" og '. Hun hadde sin første større TV-rolle i politiserien "Cagney & Lacey" på 1980-tallet. Hun har etter det gjestet diverse TV-serier helt til hun i 1999 fikk en fast rolle som moren til Amy Brenneman i "Judging Amy", en rolle hun hadde til seriens slutt i 2005. Hun har ellers gjort seg bemerket i serien "Christy", som gikk midt på 1990-tallet. Daly filmdebuterte i 1969 i "John and Mary", hvor hun hadde en mindre birolle. Fikk sin første store filmrolle i action-filmen "Dirty Harry tar hevn" i 1976. Daly har vunnet Emmy-prisen 6 ganger, fire ganger for "Cagney & Lacey" (1983, 84, 85 og 1988), en for "Christy" (1996) og en for "Judging Amy" (2003). Östermalms Saluhall. Saluhallen ved Östermalms Torg, oktober 2007. Östermalms Saluhall, også kalt "Östermalmshallen", ligger på Nybrogatan 29–33 i Stockholm og ble oppført i 1888 av Östermalms Saluhallar AB. Östermalms Saluhall er en markedsplass hvor en kan kjøpe mat og delikatesser. Den om lag 3 000 kvm store hallen ble innviet den 30. november 1888, i Kong Oscar IIs nærvær, kun 6 måneder etter byggestart. Mellom 300 til 500 mann arbeidet med å bygge hallen. Den 1. desember åpnet Östermalms Saluhall sine porter for publikum og Stockholm hadde fått sitt eget tempel for den gode matens kultur. Hit kom snart alle som satte pris på god mat og fine råvarer. Kjøkkensjefer, hovmestere og vanlige mennesker stilte seg i kø hos sine favoritter blant de mange dyktige torgselgerne og slik er det fremdeles i dag. Arkitektene bak Östermalms Saluhall var Isak Gustaf Clason (1856–1930) og Kasper Salin (1856–1919), som også stod bak den kompliserte innre støpejernskonstruksjonen. Før arbeidet med Östermalms Saluhall hadde Clason og Salin fått inspirasjon under en stipendiereise 1883–86, da de studerte mange nye eksempler på teglstensarkitektur i Nordtyskland, Italia og Frankrike. Spesielt i Frankrike var det flere monumentale støpejernskonstruksjoner av denne avanserte typen som skulle bli stammen i Östermalmshallens teglkatedral, en konstruksjon som var ny i Sverige. Östermalms Saluhall er ikke K-merket, men har i praksis samme beskyttelse som et beskyttet bygg. Den er en av Stockholms fineste bygg fra sent 1800-tall. Östermalms Saluhall eies og forvaltes av Saluhallsförvaltningen, Stockholm by. Kristianstad kommune. Kristianstad kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kristianstad. Tettsteder. I tabellen er tettstedene sortert etter antall innbyggere per 31. desember 2010. Atuagagdliutit/Grønlandsposten. "Atuagagdliutit/Grønlandsposten", vanligvis referert til som bare "AG", er en av to riksaviser på Grønland. Avisen utgis to ganger i uka, på tirsdager og torsdager. Avisa er slått sammen av den grønlandske avisa ("Atuagagdliutit") og den danskspråklige avisen ("Grønlandsposten"), og alle artiklene blir skrevet på begge språk. "AG" meldte 13. november 2009 at AG og konkurrenten "Sermitsiaq" skal slås sammen fra 1. januar 2010 på grunn av sviktende økonomi i begge avisene. Både "AG" og "Sermitsiaq skal" fortsette å komme ut, men "AG" skal etter fusjonen bare komme ut én gang i uka. Atuagagdliutit. "Atuagagdliutit" ble grunnlagt i 1861 av den danske geologen Hinrich Rink, som mente at grønlendingene holdt på å miste den kulturelle identiteten sin, og mente at en avis ville hjelpe den muntlige tradisjonen på Grønland, ved å gi muligheten til å publisere den i hele Grønland. Avisa ble kun utgitt på grønlandsk, og skrev først og fremst om nasjonale tema, som grønlandsk identitet. Første utgave ble utgitt 1. januar 1861. I mange år var avisa også den eneste kilden grønlendingene hadde til informasjon om den øvrige verden. Avisen var den arktiske verdens første avis, og den første redaktøren var Rasmus Berthelsen. I løpet av 1930-tallet skiftet avisa gradvis over fra et fokus på tradisjonelle fortellinger til å skrive om sosiale problemer og andre vanlige nyheter. Grønlandsposten. I løpet av 2. verdenskrig ble Grønland mer eller mindre isolert fra omverden, og en danskspråklig avis, "Grønlandsposten", ble sirkulert i hovedstaden Godthåb (Nuuk). Avisen ble populær nok til å fortsatt bli utgitt etter krigen, og den ble utgitt helt til de to avisene ble slått sammen i 1952. Distribusjon. Det gamle "Atuagagdliutit" kom ut en gang i måneden, fram til sammenslåingen med Grønlandsposten. I starten ble avisen distribuert fra hånd til hånd, og i noen grad slått opp på vegger, ikke ulikt en budstikke. Fra og med 1960-tallet økte frekvensen, først til annenhver uke, så hver uke, senere to og etter hvert tre ganger i uka. I 1993 ble avisa nok en gang publisert to gonger i uka, først og fremst som et resultat av distribusjonsproblemer. Engelienga. Engelienga er et mindre byggefelt og et offisielt vegnavn i Nordlia i Østre Toten. Feltet består av 8 hus, som ble bygd mellom 1970 og 1981. Vegnavnet ble vedtatt i 2000. Som navnet antyder, er tomtene solgt fra bruket Engelia. Engelienga grenser til det større byggefeltet Kallrustadskauen og det mindre Bekkelundsjordet. Disse tre felta framstår som ett sammenhengende boligområde og er en del av tettstedet Nordlia. Kävlinge kommune. Kävlinge kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kävlinge. I denne kommunen ligger Barsebäck kjernekraftverk. Næringsgrunnlaget i kommunen er nesten utelukkende landbruk. Tettsteder. Kävlinge kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Landskrona kommune. Landskrona kommune i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunen har grenser til nabokommunene Helsingborg, Svalöv og Kävlinge. Kommunens administrasjonssenter ligger i Landskrona. Øya Ven i Øresund ligger også under Landskrona kommune. Tettsteder. Landskrona kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Georg Andersen. Georg Arnfinn Andersen (født 7. januar 1963 i Arendal) er en norsk tidligere kulestøter. Han er utdannet politi. Som kulestøter representerte han Idrettsklubben Grane, Idrettsklubben Tjalve og Urædd. Andersen deltok i flere mesterskap, og har en personlig rekord på 20,86 meter utendørs og 20,98 meter innendørs. Under VM i friidrett 1991 i Tokyo ble han først tildelt sølvmedaljen, men mistet den fordi han testet positivt for doping. Den positive testen kom etter en meget omdiskutert prøve han avga over en måned før VM i Tokyo. Han forsøkte et comeback etter at utestengelsen var over, kvalifiserte seg til VM i Göteborg i 1995, men oppnådde ikke samme resultater pga store hoftesmerter. Han la opp etter sesongen 1996 på grunn av hofteskaden. Han er norgesmester fra 1987, 1988, 1990 og 1995. Andersens personlige rekord i diskoskast er på 62,10 meter. Andersens sønn Stian Andersen deltok i 2005 i juniorverdensmesterskapet i mangekamp. Han er nå på juniorlandslaget i diskos og kule. Lars Reynert Olsen. Lars Reynert Olsen (født i 28. august 1969 i Nairobi, Kenya) er en norsk skuespiller, produsent, regissør og dramapedagog. Han debuterte på Oslo Nye Teater i 1989 og har siden medvirket i ulike scene-, TV- og filmproduksjoner, samt turnert med Den kulturelle skolesekken. I det siste (2010/2011) har Lars Reynert Olsen gjort seg bemerket som produsent på Hamsunsenteret, co-produsent under skiVM2011 i Oslo, og som skuespiller i Hotel Cæsar. Til fast er Olsen kunstnerisk ansvarlig i og medlem i Norsk Skuespillerforbund og Danse- og teatersentrum. Lomma (Sverige). Lomma er et svensk tettsted i Skåne län i landskapet Skåne. Det er Lomma kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 8 820 innbyggere. Anne Markestad. Anne Markestad (født 27. desember 1955) var leder av Norges Farmaceutiske Forening fra 2005 til 2009. Oysterband. Oysterband (opprinnelig The Oyster Band) er ei britisk folkrockgruppe. Gruppa har vært aktiv siden 1970-tallet, og er trolig den mest kjente og meritterte i sin sjanger i hjemlandet. Navnet skriver seg fra gruppas tidlige forbindelse med kystbyen Whitestable i Kent, kjent for sine østers. Gruppa begynte som et uformelt danseband med skiftende sammensetning og stil, danna av studenter ved University of Kent i Canterbury midt på 1970-tallet. De tre sentrale gruppemedlemmene Ian Telfer, Alan Prosser og John Jones ønsket etter hvert å utforske folkelig engelsk dansemusikk, og Oysterband har gjennom en årrekke lyktes i å fylle dansegolv over hele landet. De har skiftevis framført og utgitt tradisjonelt materiale i egne arrangementer og nyskrevne låter, ofte med politiske tekster. Debutalbumet "Jack's Alive" kom i 1978 under gruppenavnet The Oyster Ceilidh Band. Seinere album er utgitt på gruppas eget plateselskap Pukka Music. På 1990-tallet lagde Oysterband sanger med mer åpent politisk innhold, f.eks. "The Shouting End of Life". I seinere år har gruppa vendt tilbake til en mildere og mer melodisk stil, i album som "Deep Dark Ocean", "Here I Stand", "Rise Above" og "Meet You There". Øygardenbåten. Øygardenbåten er en båt funnet på bunnen av det vesle vannet ved gården Øygarden på et avsideliggende område på Høgjæren, Rogaland senhøsten 1935. En nyrydningsmann dro dit og gikk ut på isen som hadde lagt seg over vannet, der oppdaget han en pramlignende båt i gjørma på bunnen. Båten ble tatt opp og sendt til Stavanger Museum der den ble undersøkt, men dessverre har det ikke blitt tatt noe C-14 datering av båten fra fjellvannet. Gården Øygarden hadde antakelig ligget øde siden Svartedauden på 1300-tallet og båten kan ha vært fra middelalderen. Det er en flatbunnet båt laget av furu på omtrent 3 meter lengde og vel 1 meter bredde som tilhørte den firkantete flatbotningstypen kjent fra Østfold og Telemark som også ble kalt eike eller pram. Den bestod av seks border, de ytre er hugget i vinkel slik at den ytre kanten på 11 cm høyde blir side i båten. Den ble holdt sammen av tverrgående labanker foruten de to endestykkene på innsiden. En labank også er en stokke som på båten støtter sidene. En meget enkel konstruksjon midtveis til dagens eiken eller flatbunnede pram. Lund kommune (Sverige). Lund kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Lund. Tettsteder. Lund kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Gösta Benckert. Gösta Benckert (født 1908 i Stockholm, død 1990) var en svensk offiser, finlandsfrivillig og våpensamler. I april 1940 ledet han et kompani frivillige som kjempet mot de tyske invasjonsstyrkene ved Kongsvinger. Vinterkrigen. Etter endt offisersutdannelse arbeidet Benckert innen forsikring inntil Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen 1939–40. Han meldte seg da som frivillig, og tjenestegjorde som fenrik og troppssjef ved Sallafronten. Krigsinnsats i Norge. På vei tilbake fra Finland fikk Benckert i 9. april 1940 kjennskap til tysklands invasjon av Norge. I Stockholm samlet han en tropp bestående av svenske og norske finlandsfrivillige, under reisen til Norge forøket til et kompani på 131 mann. Den 14. april ankom kompaniet Kongsvinger. Benckert ble dagen etter utnevnt til kaptein og gitt kommando over de gamle feltkanonene på Vardåsen fort. Troppene på Vardåsen fikk i oppdrag å hindre tyskerne i å ta seg fra Sør-Odal og falle Kongsvinger i ryggen, noe som ville sperre retretten for de norske troppene vest for Kongsvinger. Utpå dagen fikk Benckert sammen med de norske avdelingene beskjed om å slå retrett, men Benckert ville bli til han i det minste hadde sett fienden. Hans ønske om å bli ble innfridd, men de norske styrkene uskadeliggjorde kanonene før de dro slik ordren var. De Finlands-frivillige forsøkte å gjøre kanonene i stand igjen, men kunne bare finne ett sluttstykke. Benckerts styrker gjorde hard motstand mot det tyske angrepet på formiddagen den 16. april med kun to kanoner som benyttet sluttstykket annenhver gang. Likevel måtte Benckert se seg nødt til å oppgi stillingen og flykte nordover da det viste seg at forsøket på å sprenge broen over Glomma var mislykket. Kompaniet hadde to sårede men ingen falne under trefningen. Benckert mente selv at tyskerne ble påført store tap, men tyske kilder skal oppgi høyst to falne. Under retretten ble kompaniet splittet. Benckert prøvde med 60 mann å nå Elverum for å slutte seg til de norske styrkene der. Underveis sluttet 25 nordmenn under kommando av den 65 år gamle kaptein Aasness seg til dem. Etter å ha erfart at Elverum var tatt av tyskerne, fortsatte Benckert nordover. Natten til 23. april forsøkte troppen et ildoverfall mot det de trodde var en tysk transport, men det viste seg at de hadde beskutt en norsk ambulanse med en død og to sårede som resultat. De opprinnelige finlandsfrivillige forlot etterhvert troppen, mens flere norske soldater sluttet seg til. Etter en tid var nordmennene i flertall. Troppen var uten forsyninger, og Benckert bestemte seg for å sende halvparten av de gjenværende mannskapene hjem. Han fortsatte marsjen nordover med 20 mann. Den 3. juni kom de i en trefning med tyske styrker ved Hittersjøen øst for Røros. To av Benckerts menn ble såret, tre tatt til fange. Etter at de norske troppene i Nord-Norge kapitulerte 7. juni oppløste Benckert sin styrke. Ifølge egne opplysninger tok han seg sammen med noen av sine menn i sivil inn til Trondheim, hvor han omgitt av intetanende tyske offiserer festet på Hotell Britannia før han bega seg tilbake til Sverige. Etter returen til Sverige. Benckert ble etter tilbakekomsten til Sverige igjen svensk militær. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som beredskapskompanisjef i Stockholms skjærgård. I de siste dagene av andre verdenskrig ble han utnevnt til kompanisjef i Norgesbataljonen, en gruppe svenske frivillige som mobiliserte for å støtte norske myndigheter dersom de tyske styrkene i Norge nektet å overgi seg. Det har blitt spekulert om at han i 1950-årene arbeidet for svensk etterretning i Baltikum. I perioden 1954–55 var han major i FNs overvåkningskommisjon i Korea. I sitt senere liv var Benckert kjent som våpensamler og uniformsekspert, og deltok blant annet i svensk Kvitt eller dobbelt om dette emnet. Malmö kommune. Malmö kommune ligger sørvest i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Malmö. Malmö kommune er en tettbefolket kommune all den tid det meste av arealet dekkes av Malmö by. Den ligger sørvest i Sverige og grenser i nord til Burlöv kommune og Staffanstorp kommune, i øst til Svedala kommune og i sør til Vellinge kommune. I kommunens sørlige og østlige deler ligger de øvrige tettstedene. Tettsteder. Malmö kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Bydeler. Kommunen har siden 1. januar 1996 vært inndelt i 10 bydeler, som i sin tur er inndelt i såkalte delområder, totalt 134. De ti bydelene styres av hver sin politiske nemnd, bydelsrådet. Den politiske sammensetningen av nemndene bygger på sammensetningen i kommunestyret. Hvert bydelsråd har elleve ordinære ledermøter. I hver bydel finnes et medborgerkontor. Ike Turner. Ike Wister Turner (født 5. november 1931, død 12. desember 2007) var en amerikansk musiker, låtskriver, orkesterleder, talentspeider og plateprodusent, som var best kjent for sitt samarbeid med sin tidligere kone Tina Turner i duoen Ike & Tina Turner. I denne sammenheng oppnådde han også en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 1991. I 2005 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame. Hans ettermæle har blitt noe svertet da det på 1980-tallet ble kjent at han ved flere anledninger hadde mishandlet sin kone, Tina Turner, mens de var gift på 1960- og 1970-tallet. Dette kom frem i hennes selvbiografi "Jeg Tina" fra 1986 og i filmen "What's Love Got to Do with It." Turner døde av en overdose kokain 12. desember 2007. Anderz Eide. Anderz Eide (født Anders Eide 16. juni 1975 i Hålandsdal i Hordaland) er en norsk skuespiller. Eide er utdannet ved Bergen Teaterskole og har arbeidet ved blant annet Det Norske teatret, Riksteatret, Trøndelag Teater, Den Nationale Scene og Oslo Nye Teater. Eide har også hatt mindre roller i noen TV-produksjoner, som blant annet "Drømmefangeren" og "Kodenavn Hunter", samt deltagelse i noen kortfilmer. Osby kommune. Osby kommune ligger nordøst i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Osby. Tettsteder. Osby kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Lågendalspram. Lågendalspram, en lokal flatbunnet båt ble brukt til laksefisket og annet i nedre del av Numedalslågen i Buskerud og Vestfold nedover til munningen ved Larvik. Den tilhørte en båttradisjon langs en av Norges lengste elver som dessuten representert en kulturgrense mellom Hallingdal i nordøst og Numedal i sørvest. I Numedal og områdene videre sørover og vestover er "prammen" den dominerende innlandsbåttypen. Numedalslågen. Fra eldre tid har Numedalslågen vært en viktig ferdselsåre, farbar for båt helt fra Larvikfjorden og opp til fjells hvis man ser bort fra endel fosser og grunne stryk med sterk strøm som bare flatbunnede farkoster kunne brukes på. Lågen rangeres som en av de fire beste lakseelver fra gammelt av, spesielt strekningen fra sjøen opp til Hvittingfoss som er lakse- og sjøørretførende. Dessuten gikk lågen på tvers av eldre ferdselsårer til lands mellom Sørlandet og Østlandet, at behovet for ferger alltid hadde vært stort helt fram til de første vegbruer var oppført i det tjuende århundret. Forholdene i Lågen med mange foss, grunne stryk og meget varierte elvedybde som sterk strøm hadde lagt grunnlaget for en båttradisjon basert på prammer som kalles «"pråm"», «"pram"» eller enkelt «"båt"» for mange bruksområder. Numedalslågens båtene. Båttypen som er fremdeles i bruk spesielt til laksefisket i nedre del av Numedalslågen, er stort sett den samme i hele elva med mindre variasjoner oppdelt etter de lokale båtbyggertradisjoner for ulike bruksområder der farkosten skulle være så hensiktsmessig som mulig i de noe spesielle forholdene. Selvsagt er det synlige forskjeller mellom båtene langs Lågen, i øverste del lenger opp til fjells har pråmmen klinkbyggete sider og en forskjellige avslutning på øverste bordgang mens pråmmen som kalles "lågendalspram" er ikke klinkbyggede på sidene som ble festet sammen kant mot kant. Det er ikke bare lågendalsprammen og dens slektninger som hadde vært brukt på elven, frem til for flere århundrer siden var også stokkebåter laget av uthulte furustokker tatt i bruk. En slik stokkebåt var funnet i Lågen i Sandsvær i 1890-årene, den het Sandsværbåten og var trolig båten til den sagnomsuste «Tonhøvdskrubben» fra Tunhovd som etter den lokale historien hadde besluttet seg om å slette alt etter seg, og sank dermed båten i elven. Den er nå bevart på Lågdalsmuseet. Store ferjer for større last som en bil eller traktor var tatt i bruk fram til 1900-tallet, de var ofte bygget av de lokale båtbyggerne som brede farkoster med synlige knær langs sidebordene som på prammene. Lågendalsprammen. Den er en egen pramtype bygget av de lokale båtbyggere som en "flatbotning" med kasseform, men med spring, hevet akterspeil og et noe mindre speil på baugen samt rund fasong på utfallende sidebordene. Dette er en relativ enkel farkost med flat bunn, men vist seg å være meget gjennomtenkte som en ganske brukbar båt tilpasset forholdene på Lågen til forskjellige bruk, også som fløtningsbåt for tømmerfløting. Bunnen har spring for at prammen vil være lettrodd og dermed kvikk å snu, meget viktig for å manøvrere i grunne stryk og å komme seg over mindre hindringer som lenser eller å fungere som en varpebåt på dypere vatn. Bunnen er dypest midt med spring både forut og akterover for ha bedre egenskaper som robåt, det er sagt at båten ikke skulle «syge vatn» for at det skal være lett å ro og svinge med. Fasongen på prammen er kasseformet, men med utfallende sider som ble noe slankere mot det mindre forspeilet mens akterspeilet bare er litt mindre enn båtens bredde. En slik pram kan ha minst fem spanter og det er ved det andre spantet en tofte var lagt ovenpå for roeren som sittet litt foran. Årene hvilet på en egne anmodning som stakk litt over øverste bordgang. Prammens byggemåte. Materialet som blir brukt for å bygge en lågendalspram ofte er gran eller furu, med hardved, i de fleste tilfeller ask, i knærne som tilsammen utgjort spantene. Båten bestod av ulike deler med deres egne betegnelser som stammet fra den lokale båtbyggertradisjonen, men mange lokale betegnelser hadde allerede forsvunnet. I slutten av 1960-årene hadde professor Arne Emil Christensen et intervju med båtbyggeren Hans O. Sundet som forklarte hvordan han bygget prammen. Først satt han opp to krakker som bunnbordene hvilet på, og etter bunnbordene var lagt sammen og festet med massive «klosser», lagt Sundet et «stempel» ovenpå så et spring eller en bue oppsto på de to krakkene. Alle bordplankene måtte ha samme helling når de festes til bunnbordene. Bordet langs siden som lå dypere, kalles «"sandbordet"» som går litt under bunnen og sluttet seg til slitelistene som mottiltak mot slitasje. For å bøte på det, hadde flere båtbyggerne entens lagt et ekstra bord langs sandbordet eller satt på tre til fire slitelister som lokalt ble kalt «"revlur"». Innvendig på prammen der sandbordet sluttet, er det lagt lange planker kalt «"pråmsbale"» litt forut, og over den gikk den øverste bordgangen kalt «"varbordet"» høyere opp. På bunnen er det lett å se klossene som holdt sammen bunnbordene, men på sidene hadde man lagt på knærer som strakk seg oppover. Ifølge andre skulle spantene i prammen være av selvvoksne furukvist kalt «"band"». På varbordet ble det satt på en esing som årekeiper hvilet på, ofte det samme som tollegang. Noen ganger var årekneiper satt på forskjellige plasseringer, men det er aldri mer enn et sett med årekneiper for en lågendalspram. Før i tiden var det brukt trenagler, men det er nå brukt både spiker eller trenagler for å sammenføye bordene, noen ganger hadde lokale metoder for sammenføyning vært i bruk. Når båtbyggerne skulle hente fram virke for båtbyggingen, måtte de finner det meste egnede virke i gran, oftest sent voksne gran som helst skulle stå i lier, og være så kvistfrie som mulig. Når materialet var tatt ut, ble de lagt i bløtt for en tid for at det skal være lettere å bøye bordene for å få den ønskelige fasongen på båten. I nyere tid tok båtbyggerne i bruk flere nyheter og dermed på en måte forandret byggemåten, men hovedregelen er at lågendalsprammen skulle være så lett som mulig og fremdeles har den samme fasong som i eldre tid. Båtbyggerne. Båtbyggerne i dalen som Numedalslågen renner gjennom, hadde skapt seg gjetord gjennom deres yrke, fra Nore kjenner man Halvor Kravik, i Rolag Juul Godstad, Ola Berg og Andres Lindås, deretter Anton Øya i Flesberg og flere andre. Det er små dialektforskjeller mellom båtbyggerne som satt deres merke på båttypen som bare har byggemåten og hovedfasongen til felles langs elven. Bernhard Naug fra Lardal hadde bygget en lågendalspram i 1975 som ble oppmålt av Christensen i 1997. Hjördis Petterson. Hjördis Petterson på 1930-tallet.Hjördis Olga Maria Pettersson (født 17. oktober 1908 i Visby på Gotland, død 27. mai 1988 i Stockholm) var en svensk filmskuespiller som medvirka i mer enn 140 filmer. Hun er dermed (sammen med Julia Caesar) den mest benytta kvinnelige skuespilleren i Sverige. Petterson gikk på Dramatens elevskole fra 1927 til 1930. Hun scenedebuterte på Folkteatern i Göteborg i farsen "Gröna Hissen" i 1930. Hun opptrådte også på Göteborgs Stadsteater. Seinere vendte hun tilbake til Dramaten og arbeidde her i flere perioder fram til 1985. Hun hadde større roller blant annet i "Gösta Berlings saga" i 1936, "Tolvskillingsoperaen" i 1969 og "Spöksonaten" i 1973. Hun underviste også ved elevskolen. I 1931 spilte hun for første gang revy med Karl Gerhard. I 1943 framstilte hun en av de morderiske gamle damene i "Arsenikk og gamle kniplinger" på Oscarsteatern. Hjördis Petterson var humoristisk og musikalsk anlagt og passa bra i revysammenheng. I 22 sesonger var hun med i "Kar de Mumma"-revyene. Hun filmdebuterte som sigarfrøken i "Kanske en diktare" i 1933. Hun spilte gjerne kraftfulle fruentimmer og ble kjent som hele Sveriges «satkärring» (hespetre). Den rollen Petterson blei mest kjent for, var nok likevel som Selma Olsson i en populær radioserie, "Lilla Fridolf". Radioserien fortsatte med fire filmer om Fridolf og Selma på slutten av 1950-tallet. I 1974 deltok hun i en stor Karl Gerhard-kavalkade på Vasan, og i 1975 spilte hun inn en lp-plate med revyviser. Samme året avslørte Petterson for tre millioner seere av tv-programmet "Gäst hos Hagge" at hun i flere år hadde vært alkoholiker, men at hun nå var "helt fri från alkolbegäret". Hjördis Petterson var også en framstående tolker av poeten Bo Setterlind. I 1983 gav hun ut sin memoarer "Rosor och ruiner". Hun er gravlagt på Tofta kyrkegård på Gotland. Kjølhalingspram. Kjølhalingspram er et hjelpsfartøy fra seilskutenes tid. Den ble brukt i forbindelse med kjølhaling, en metode som ble brukt for å komme til bunnen og den del av skutesida som var under vannlinjen. Metoden gikk ut på å feste taljer i mastene, og dra skuta over på siden slik at kjølen kommer over vannet. Arbeidet gikk ut på å fjerne begroing og å tette natene med nytt drev. Verftsmannskapet som kom til underskroget der de skiftet tettemassen og påførte ny bek mellom bordgangene på den kjølhalede seilskuten, sto på en flat pram. Denne prammen ble kalt "kjølhalingspram". Det er ikke annet enn en enkel konstruksjon av tykke og tynne planker slått sammen med spanter på innsiden. Kjølshalingsprammen i Bjørvika. På Operatomta i Bjørvika i Oslo ble en farkost på 13 meter i lengde og en størrelse på 60 m2 funnet i januar 2004. Deretter ble den tatt opp og undersøkt av marinarkeologene. Det er datert til å være rundt 250 år gammelt. Man trodde først at det var en føringslekter som fraktet plank fra sagene ved Akerselva ut til seilskutene i Bjørvika, men undersøkelsene vist spor etter fire gangspill og glovarme bøtter med bek. Det er et spesielt funn, ettersom en nærmest intakt "kjølhalingspram" bevart i gode forfatning er enestående i Norge. Ettersom økonomi, tid og nødvendig teknologien for konservering ikke er tilstede er fartøyet senket på nytt på fem meters dybde i ferskvann i en av de kunstige dammene som er blitt anlagt i forbindelse med sølvgruvene på Kongsberg. Siden den 15. oktober 2004 har den ligget beskyttet under en duk i dammen Elsedam. Töre. Töre er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 1146 innbyggere. Töre ligger langs E4 ca. 25 kilometer vest for Kalix. Det er det største tettstedet i kommunen etter Kalix. Hornkvabber. Hornkvabber er en gruppe piggfinnede fisker. De fleste artene finnes i Stillehavet. Peder Rinde. Peder Eilertsen Rinde (født i Sannidal 6. oktober 1844, død i Skåtøy 9. november 1937) var stortingsrepresentant, ordfører og godseier. Hans far var gårdbruker og skipsreder, og Peder Rinde gikk på fylkeslandbruksskole og på "tegneskole" i Skien. Han var ordfører i hjemkommunen Sannidal (den gang "Sannikedal ") fra 1871-74 og 1879-82; senere var han ordfører i den nyopprettede nabokommunen Skåtøy 1886-1902. Han var handelsmann, reder og trelasthandler 1873-1886. Fra 1886 eide han gården "Kalstad" i Skåtøy. Rinde satt på Stortinget 1877-1900 og 1906-1918. Han identifiserte seg sterkt med den jaabækske bondevennbevegelsen, og redigerte flere blad som ledd i sin politiske virksomhet. Rinde eide Austrått fra 1908 til 1912, der ble han kalt en «spekulant». Han bodde aldri på Austrått. Som politiker karakteriseres han slik: «I sin politiske kamp var Peder Rinde seig og stri, og motstanderne kunne ofte synes han var småskåren». Winterfeldtplatz. Winterfeldtplatz er en plass nord i bydelen Ortsteil Schöneberg i Berlin. Hver uke er det marked på plassen. Gjennom gaten Maaßenstraße er plassen forbundet med Nollendorfplatz 200 meter lenger nord, samt med u-banelinjene U1, U2, U3 og U4 Plassen ble planlagt i 1862 og anlagt i 1890. Den ble bebygget med bolighus i gründerstil og en katolsk kirke. I 1893 ble den oppkalt etter den prøyssiske generalen Hans Karl von Winterfeldt. På 1970- og 1980-tallet var det flere husokkupasjoner i nærheten. Tidvis hadde De grønne over 50 prosents velgeroppslutning i området. Etter saneringstiltak på 1980- og 1990-tallet har området blitt et populært boligområde igjen. Forfatteren og nobelprisvinneren Nelly Sachs ble født i Maaßenstraße 12 i 1891 og dirigenten Wilhelm Furtwängler ble født i Maaßenstraße 1 i 1886. Armstrong Whitworth Scimitar. Armstrong Whitworth A.W.35 Scimitar var et jagerfly utviklet i Storbritannia. To prototyper ble bygget som en videreutvikling av A.W.16 og fløyet i 1933. I 1935 ble flytypen valgt til det nye jagerflyet for hærens flyvåpen i Norge. A.W.35 Scimitar skulle bygges på lisens ved Kjeller Flyfabrikk, og forberedelser for produksjon ble satt i gang, men lisensproduksjon av Scimitar i Norge ble aldri noe av på grunn av vanskeligheter med samarbeidet med Armstrong Whitworth. I stedet ble fire produksjonseksemplarer bygget i Storbritannia levert i hærens flyvåpen 1936, utstyrt med Panther XIA-motorer med en ytelse på 730 hk. På grunn av lite tilfredsstillende ytelser og et understell som var for svakt til å kunne brukes med ski, ble Scimitar stort sett brukt til trening den perioden flytypen var operativ i hærens flyvåpen. Tre av flyene deltok i det første flystevnet på Stavanger lufthavn ved åpningen i mai 1937, noe som endte med en tragedie da ett av flyene gikk rett i bakken under en oppvisning i stupbombing den tredje dagen. Piloten omkom og stevnet ble umiddelbart avlyst. Nav (hjul). Et nav er et hjuls midtblokk som ofte har et hull for hjulakselen. I hjul med eiker er den ene enden av eikene festet i navet. Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007. Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007 skjedde da tankskipet «Navion Britannia» lastet om bord råolje fra en lastebøye på Statfjordfeltet 12. desember 2007. Omfang. 12. desember klokka 09.17 ble det oppdaget at olje lekket fra en undersjøisk ledning ved lasting fra Statfjord A til tankskipet «Navion Britannia», fra rederiet Teekay Shipping, via en lastebøye. En regnet med at det lekket olje ut i Nordsjøen i mellom 20 og 45 minutter, men ingen av målerne på tankskipet klarte å registrere at det kom inn mindre olje inn i skipet enn det som gikk ut av lastebøyen. Det var ikke før mannskapet på oljetankeren observerte olje på havet at alarmen gikk. Petroleumstilsynet meldte til å begynne med at utslippet dreide seg om 3840 kubikkmeter (ca. 25 000 fat) råolje, til en verdi av 12 millioner kr. Det gjorde det til da, det nest største oljeutslippet i norsk oljehistorie, WWF uttalte at det var 10 ganger så stort som Server-forliset. Oljeflaket dekket dagen etter utslippet et område på 23 km². Norges Miljøvernforbund sin fagansvalige Jan Hugo Holten anmeldte hendelsen til politiet i Stavanger. Forbundet anslo i sin anmeldelse et utslippet var underestimert. Forbundet henviste til at slangene som brukes på Statfjord kunne ta 8-12000 kubikkmeter i timen, samt at det ikke var hverken tilsyn med slangen eller kubikkmeter måler i hver ende av slangen. Tilsynet med lastingen var kun en gang i timen. Dagen etter utslippet, fryktet en at det ikke hadde stoppet opp, da deler av oljeflaket ikke flyttet seg i det hele tatt. Overvåking av utslippet viste samme dag, at oljeflaket var på vei nordøstover, i retning mot Mørekysten, og ikke nærmet seg land, slik en opprinnelig fryktet. Om kvelden 13. desember observerte Kystverkets overvåkingsfly oljeflaket og konstaterte at det var blitt redusert kraftig i løpet av dagen. I løpet den 14. desember ble aksjonen med lenser avsluttet da oljelagene var for tynne til å hentes opp fra sjøen. Den 16. desember ble det ikke registrert noe oljesøl av et overvåkingsfly. Årsak. Den 13. desember uttalte StatoilHydro hva de mente var den mest sannsynlig årsaken til uhellet. Lastesystemet UKOLS «Ugland-Kongsberg Offshore Loading System» installert tilbake i 1986. Et brudd i en slange i dette systemet ble vurdert til å være den sannsynlige årsaken til lekkasjen. 14. desember bekreftet StatoilHydro, etter sine undersøkelser med ubåt, at det var brudd på den fleksible slangen som ble brukt under lasting, mellom havbunnen og endestykket mot tankskipet. Bruddet skjedde ca. 30 m fra der slangehodet var festet til lastefartøyet «Navion Britannia». StatoilHydro erstattet i 2002 en del av den oljeslangen på Statfjord A til en noe enklere og billigere slange. Det ble antatt noen dager etter ulykken at det var i denne gummislangen at bruddet skjedde. Et slikt brudd hadde aldri før skjedd på norsk sektor, iflg Petroleumstilsynet, og eksperter spekulerte i om bruddet kunne skyldes eksterne årsaker. Eksperter hevdet uken etter uhellet at slangen som ble revet over, ble utviklet og designet kun til bruk over, og ikke under vann. Dette ble imidlertid tilbakevist av StatoilHydro. NTB fortalte 21. desember at det skulle ha vært et uhell ombord på «Navion Britannia» før selve utslippet. En hydraulikkslange til bøyelastesystemet hos bøyelasteren skal ha revnet, ventilen stengte deretter ikke umiddelbart, slik at det ble pumpet olje mot en stengt ventil. Slangen ombord på skipet revnet så. Den ble byttet ut og lossingen fortsatte. Deretter ble utslippet i sjøen oppdaget. Gransking. Petroleumstilsynet bestemte seg for å granske oljeutslippene, og etablerte en gruppe som startet sine undersøkelser to dager etter utslippet. Granskingen gjennomføres i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT), samt bidrag fra Kystverket, og gruppen ble ledet av Roger Leif Leonhardsen fra Petroleumstilsynet. Mangel på varsling. Petroleumstilsynet uttalte litt over en uke etter uhellet at StatoilHydro ikke alarmerte de slik de er pålagt. Først da rederiet til oljetankeren «Navion Britannia», Teekay, tok kontakt med tilsynet kl. 11.00 fikk Petroleumstilsynet vite om uhellet. Da var en time og 43 minutter gått siden lekkasjen ble oppdaget. Skadevirkninger. Forskere uttalte tidlig at minst 40 % av den oljen ville fordampe før den nådde Norskekysten. Det forventes også at vind og bølger vil granulere svært mye av oljen, og at oljepartiklene deretter vil synke uten å nå bunnen, slik det er skjedd med tidligere utslipp til havs.Per samme dag er det uklart hvorvidt noe av oljen i det hele vil nå kysten av Norge. En beregning som SINTEF gjorde dagen etter utslippet, på oppdrag for StatoilHydro, viste at så masse som 81 % av oljeutslippet ville løse seg opp naturlig og synke ned i havet, mens 16 % ville fordampe vekk innen to døgn. Havforskningsinstituttet uttalte at siden det ikke er fiskeegg eller fiskelarver i det rammede området, så er det liten fare for at utslippet ville gjøre stor skade på fisken som lever der. Opprydningsarbeidet. Like etter utslippet var det for mye vind på Statfjordfeltet, slik at det var umulig å komme ut med båter for å lense. Ingen av dagens lensekonstruksjoner kan stoppe drivende oljeflak ved større bølgehøyder. Det ble også raskt uaktuelt med å forsøke kjemisk oppløsning av oljen på grunn av den høye vindstyrken på ca. 45 knop og tilsvarende høy bølgehøyde på opptil syv meter. Et oljevernfartøy ble sendt til Statfjordfeltet samme dag, og tre andre ble sendt innen 2 dager av ulykken. StatoilHydro sendte dagen etter utslippet ut et spesialfartøy med en fjernstyrt miniubåt til feltet for å undersøke den ledningen som forårsaket lekkasjen nærmere. Tre kystvaktskip deriblant KV ”Ålesund” og KV ”Lafjord”, begge med oljevernutstyr om bord, ble også sendt til området. To dager etter ulykken begynte StatoilHydro arbeidet med å samle inn olje. Etter tre dager var flaket så tynt at StatoilHydro avsluttet oppsamlingen. Reaksjoner. «"Utslipp av denne typen skal ikke forekomme"», sa olje- og energiminister Åslaug Haga i en uttalelse til NTB, mens regjeringskollega Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttalte at «"Dette er en utrolig stor ulykke med svære utslipp"». Flere stortingspolitikere, deriblant lederen for Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim fra Venstre, mente at utslippet trolig ville få konsekvenser for fremtidig norsk oljepolitikk. Guro Hauge i Bellona uttalte at «"Dette viser at vi ikke har en oljevernberedskap som fungerer, og at kravene fra myndighetene ikke er gode nok"», mens Naturvernforbundet mente at ulykken viste at oljeselskapene ikke egentlig hadde den kontrollen som firmaene hevdet at de hadde. Bellona krevde også en gjennomgang av praksis med bøyelasting i hardt vær i Nordsjøen. Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF sa på sin side at oljeutslippet burde være slutten på diskusjonen rundt oljeboring i Lofoten. Norges Fiskarlag sa i en uttalelse at oljeutslippet fra Statfjorfeltet viser at en har god grunn til å bekymre seg for norsk oljevirksomhet i sårbare gyte- og fiskeområder. Norsk Ornitologisk Forening uttrykte sin bekymring i en pressemelding 13. desember: «"Oljeutslippene fra Statfjord A-plattformen vil kunne medføre store konsekvenser for sjøfuglene i området. Det er spesielt artene alke, lomvi og alkekonge og til dels havhest som overvintrer i store antall i disse åpne havområdene"». Denne bekymringen ble delt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) som også mente at det var sannsynlig at oljeutslippet kunne ramme flokker av lomvi og andre alkefugler. Havforskningsinstituttet sin direktør Reidar Thoresen uttalte i dagene etter utslippet at hendelsen viste at «"Oljenæringen har ikke kontroll og bør ikke få bore etter olje nærmere land"». Politianmeldelse og etterforsking. Norges Miljøvernforbund anmeldte 13. desember StatoilHydro til Politiet. Organisasjonen mener at StatoilHydro har brutt Internkontrollforskriften og forurensningslovens paragraf 7 og opptrådt grovt uaktsomt. Miljøvernforbundet påstod senere at oljeutslippet var langt høyere enn det StatoilHydro ville innrømme, og varslet et tillegg til anmeldelsen. Politiet bestemte seg, uken etter uhellet, for å starte etterforsking i saken. Etterforskingen ble avsluttet fra politiet den 28. februar 2009. Den ble deretter oversendt til Petroleumstilsynet for faglig vurdering. Det er rettet kritikk mot politiet og tilsynet på grunn av treg saksbehandling. Ansvar. StatoilHydro sendte 8. februar 2008 sin egen granskingsrapport etter oljeutslippet på Statfjordfeltet til Petroleumstilsynet. I denne rapporten tar StatoilHydro på seg all skyld etter oljeutslippet. «"Granskingen har avdekket svakheter både av teknisk og organisatorisk art som vi umiddelbart har grepet fatt i"», uttalte konserndirektør for Undersøkelse og produksjon Norge i StatoilHydro, Tore Torvund. Eksplosjonen i Halifax. Eksplosjonen i Halifax skjedde 6. desember 1917 da byen Halifax i Nova Scotia, Canada ble sterkt skadet av en gigantisk eksplosjon i et fransk lasteskip. Det franske skipet var lastet med sprengstoff og hadde rett før kollidert med det norske lasteskipet «Imo» i det trange innseilingsområdet The Narrows. Om lag 2 000 mennesker, de fleste canadiere, omkom ved eksplosjonen og rundt 9 000 mennesker ble skadet. Dette var den til da største menneskeskapte eksplosjon inntil den første atomprøvesprengningen i 1945 og den regnes fremdeles blant de største konvensjonelle eksplosjoner i verden. Klokken 08:40 om morgenen kolliderte «Mont-Blanc», fullastet med ammunisjon for Frankrike med «Imo». «Mont-Blanc» begynte å brenne 10 minutter etter kollisjonen og eksploderte om lag 25 minutter etter (nøyaktig klokkeslett for eksplosjonen var 09:04:35). Alle bygninger og strukturer nær eksplosjonsstedet ble ødelagt og eksplosjonen skapte en tsunami samt en trykkbølge som knekte trær, ødela bygninger og spredte restene av skipet i kilometers avstand. American Gangster. "American Gangster" er en amerikansk gangsterfilm fra 2007, skrevet av Steve Zaillian og regissert av Ridley Scott. I hovedrollene finner vi Denzel Washington og Russell Crowe. Washington portretterer narkobaronen Frank Lucas, en ekte heroin-konge fra Harlem som smuglet narkotikaen inn i Amerika gjennom det amerikanske forsvarets tjenestefly som returnerte fra Vietnamkrigen. Crowe portretterer Richie Roberts, en detektiv som klarer å avsløre Lucas' narkotika-imperium. Opptakene ble gjort på åstedene rundt i New York City. "American Gangster" ble utgitt i USA og Canada 2. november 2007. Kapp Kanin. Kapp Kanin (russisk: Ка́нин Нос – "Kanin Nos") er det nordligste punktet på Kaninhalvøya i Russland. Det ligger ytterst på et langt nes som stikker ut mot nordvest, mellom Barentshavet i nord og Kvitsjøen i sør. Grensen mellom de to havene regnes vanligvis å gå mellom Kapp Kanin i øst og Svjatoj Nos på Kolahalvøya i vest. Kysten ved Kapp Kanin domineres av bratte klipper på 15-27 meters høyde, og det går sterke havstrømmer rundt neset. Klimaet er arktisk og vegetasjonen består hovedsakelig av tundra. På Kapp Kanin ligger et fyrtårn, en værstasjon, og et radiofyr for sjø- og luftfart. Det drives endel reindrift i området. Claudia. Claudia er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Claudius", som har opphav som romersk familienavn og var avledet av det latinske "claudus" som betyr «lam» eller «forkrøplet». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Claudia og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Henrik Bjelke. Henrik Bjelke (13. januar 1615 på Elingård i Norge – 16. mars 1683 i København) var en dansk-norsk offiser og embetsmann. I en periode var han øverstbefalende for den danske marinen. Han var sønn av kansler Jens Bjelke og bror til general Jørgen Bjelke og kansler Ove Bjelke. Som ung ble Henrik Bjelke innskrevet på universitetet i Padova, men han fulgte etterhvert en militær karrierevei. Sin første tjeneste fikk han hos prins Frederik Hendrik av Nederlandene, hvor han ble hoffjunker i 1640. Den samme tittelen fikk han av kong Christian VI som i tillegg utnevnte ham til major, selv om han oppholdt seg mest i Oranien. I februar 1644 vendte han tilbake til Danmark. Herfra ble han sendt hjem til Norge for å tjenestegjøre hos daværende statholder Hannibal Sehested. Han kjempet mot svenskene i Torstenson-krigen. Efter fredsslutningen i 1645 dro han utenlands; bl.a. til Holland hvor han gjorde tjeneste hos den danske sendemannen Corfitz Ulfeldt. Han vendte igjen tilbake til Danmark, ble lensherre på Island fra 1648 og ble dessuten slått til ridder. Den militære karrieren skjøt fart da han i 1653 forlot hæren og i stedet ble sjøoffiser. Han hadde ulike overvåknings- og konvoioppgaver, og da Karl Gustav-krigene brøt ut i 1657 kom han snart i strid. Han ble da utnevnt til "vise-riksadmiral" og deltok i flere slag og trefninger i Østersjøen. Krigen tok en pause etter Roskilde-freden, men blusset snart opp igjen. Bjelke opererte i Øresund og støttet hollenderne i slaget i Øresund. I forlengelsen av sine militære karriere fikk han også politisk makt og ble utnevnt til riksråd i 1660. Han støttet Frederik IIIs innføring av eneveldet. I 1660 ble han president for admiralitetet, og i 1662 ble han udnevnt til riksadmiral, samt medlem av statskollegiet og høyesterett. Han var en lojal venn av Leonora Christina og Corfitz Ulfeldt, noe som muligens svekket hans stilling. I den skånske krig førte han ingen kommando, men holdt en administrativ funksjon i København. I 1679 fratrådte han admiralitetet på grunn av høy alder. Vadims Vasiļevskis. Vadims Vasiļevskis (født 5. januar 1982 i Riga) er en latvisk friidrettsutøver og olympisk sølvvinner i spydkast. Vasiļevskis' beste kast er på 90,73 meter, fra 22. juli 2007 i Tallinn, Estland, et resultat som plasserer han som nummer 10 på listen over tidenes lengste spydkastere. Vasiļevskis' sølv under Sommer-OL 2004 overrasket mange, ettersom han var den yngste og minst kjente av Lavias tre deltakere. De to andre var Ēriks Rags og Voldemārs Lūsis. Med sitt kast på 84.95 m satte han personlig rekord med to og en halv meter, da han knep OL-sølvet bak den norske gullvinneren Andreas Thorkildsen. Under EM i friidrett 2006 i Göteborg ble han nummer fire. Rutevinger. Rutevinger (Melitaeini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer fire arter i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del men er ofte gul- eller rødaktig med et mørkt nettmønster. Noen har også mørk grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Metapopulasjoner. Arten prikkrutevinge ("Melitaea cinxia") har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter. Mange truede arter. Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. Et kjent eksempel er den sterkt truede, nordamerikanske arten "Euphydryas editha". I Norge regnes prikkrutevingen som truet. Svjatoj Nos. Ved Natalij Navolok på vestsida av Svjatoj Nos Svjatoj Nos (russisk: Святой Нос) er et langt nes på Kolahalvøya i Russland, ca. 300 km øst for Murmansk. Det er 15 km langt og rundt 3 km bredt, og stikker nordvestover fra kysten ut mot Barentshavet. Mellom Svjatoj Nos og Kapp Kanin går grensen mellom Barentshavet og Kvitsjøen. Navnet Svjatoj Nos betyr «det hellige nes». Svjatoj Nos er sannsynligvis identisk med det norrøne "Vegestav" (eller "Ægistafr"), som på den tid ble regnet som Norges grense mot øst. I Historia Norvegiæ er "Vegistafr" grensemerket mellom Hålogaland og Bjarmeland. Austråttlunden landskapsvernområde. Austråttlunden landskapsvernområde er et landskapsvernområde på 715 dekar i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Området ble opprettet i 1975, og omfatter to områder: hagen ved Austråttborgen, og selve "Austråttlunden". Lunden er et skogområde med spor av landskapstyper fra det "opprinnelige Ørland", før åkerbruket ble dominerende. Lunden har også en historie som jaktområde og herregårdspark for Austråttborgen. Den gamle og markerte Austråtteika, som ligger sentralt i et stikryss i området, ble fredet allerede i 1933 som "Austråt naturminne". I tillegg til Austråttborgen ligger Austråttgården, Austrått fort og "Austrått golfklubb" i umiddelbar nærhet til lunden. Stangholmen fyr. Stangholmen fyr (Stangholmen) ligger i Risør, ved innseilingen til havna. Fyret ble første gang tent 27. oktober 1855. Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var dagmerker. I mørket netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. Fyrdirektøren uttalte i et skriv av 16. april 1850 at et innseilingsfyr på Stangholmen var særdeles viktig, og i 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppfæring av fyr Stangholmen. Det ble vedtatt å bygge fyret uten vederlag, og i mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden" Fyrvokterens årslønn ble satt til 300 spesidaler, men av denne lønna hadde han plikt til å holde fyrkar. Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnøst, båtopptak og brygge. Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. En meter bred, loddrett rød stripe mellom vinduene på forbygningenes sørside ble fjernet året før. Den merkelige "bunkeren" nær fyrbygningen er ikke noe krigsminne. Den er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokterfamiliene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs. Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen kortere eller lengre tid. En av fyrvokterne, Theodor Neumann og hans familie, bodde på Stangholmen fra 1929. Fyret ble lagt ned i 1959. I dag tjener bygningsmassen som en av Risørs mest særegne restauranter. Tusenvis av mennesker besøker øya hver sommer. I 2008 får driftselskapet for Stangholmen og Risør Kammermusikkfest et tilskudd på 2,5 millioner kroner for å bygge sceneanlegg på Stangholmen. Anlegget sto ferdig til Kammermusikkfesten, sommeren 2008. Skjåk-Ola. Skjåk-Ola (Ola Rasmussen Skjåk) (født i Skjåk 1744, død samme sted 1803) var en kjent snekker og treskjærer, en av de mest kjente folkekunstnere fra Gudbrandsdalen. Liv og virke. Han var den toneangivende treskjæreren i Nord-Gudbrandsdalen når det gjelder husinnredning med akantusskurd og er blitt kjent i folkekunstsammenheng under navnet Skjåk-Ola. Han var yngste sønn på Nigard Skjåk i Skjåk, og etter farens død overtok han et lite bruk fra garden, Teigum (Teigeroen)i Lundagrenda. Etter tradisjonen skal han ha bodd en periode på Hundorp i Sør-Fron. Han kjøpte i 1796 garden Nordre Lund der han bodde til 1801. Han flyttet da til sin nevø på barndomsgarden Nigard Lund der han døde i 1803. Treskjærer. Det er ikke kjent om Skjåk-Ola har gått i lære hos andre treskjærere. Jakob Klukstads inventar i Skjåk kirke, som lå like ved barndomshjemmet til Skjåk-Ola, har imidlertid vært en klar inspirasjonskilde. Likevel er det stor forskjell mellom Klukstads akantusskurd og Skjåk-Olas. Mens Klukstad har høyt relieff og lange sterkt slyngende ranker har Skjåk-Ola en flatere akantus der bladverket er sterkt framtredende. Skjåk-Ola innredet bolighus med fast inventar der framskap, hjørneskap, veggskap, bostkast og hyller var dekorert med treskurd med akantusmotiv. Av disse stueinnredningene er bare en bevart på stedet, nemlig på Uppigard Skjåk, nabogarden til Skjåk-Olas barndomshjem. Dette er trolig et tidlig arbeid av ham. Et mer modent interiør må innredningen fra Ånstad i Skjåk ha vært. Et framskap på Maihaugen og et hengeskap på Norsk Folkemuseum vitner om det. Framskapene til Skjåk-Ola er preget av svært gode proporsjoner. Treskurden er ofte temmelig grov, men helheten i komposisjonen er bakgrunnen for hans ry som treskjærer. Innredningen på Uppigard Skjåk er senere overmalt, mens innredningen fra Ånstad har en svært effektfull maling, utført av en maler fra malermiljøet på Lesja. Det mest særpregete av Skjåk-Olas arbeider er et framskap som nå er på Kunstindustrimuseet i Oslo. Det er opprinnelig fra Nigard Lund i Skjåk. Skapet er i litteraturen vanligvis oppgitt å være fra Klones i Vågå, der skapet var en kort periode hos en samler. Akantusen er kraftig modellert med jevne krøller på skapets bekroning, der hver akantuskrøll ender i en utstående blomst. Jakop Klukstads altertavle i Skjåk kirke er et klart forbilde for dette skapet. Skapdørene er labankdører med rokokkopreget treskurd, der akantusen ikke er en sammenhengende ranke, men oppstykket, viltert bladverk. Skapet er senere malt opp igjen, men har sin originale fargebruk med blått, rødt og gult. Et lignende skap finnes på Norsk Folkemuseum. Skjåk-Ola var også kjent for å lage spissleder. Lom Bygdamuseum har en slede som er tilskrevet ham. Framskapene til Skjåk-Ola blir ofte forvekslet med skapene til andre samtidige treskjærere fra Skjåk, særlig Ola Bræk (1749–1833). Det er imidlertid flere trekk som skiller dem. Det gjelder snekkerdetaljer slik som bredden på dekklistene på skapets midtparti. Treskurden skiller seg med forskjellig midtpunkt på bekroningen, der Skjåk-Ola bruker et symmetrisk skjellignende ornament mens Ola Bræk bruker et asymmetrisk liljeornament. Skjåk-Olas akantusranker har også et kraftigere bladverk med mindre organisk sammenheng med stengelen enn Ola Bræks smekre ranker. Louise Piëch. Louise Piëch (tidl. "Porsche", født 29. august 1904, død 10. februar 1999) var en østerriksk forretningskvinne, og datter av Ferdinand Porsche, mannen bak det tyske bilmerket Porsche. I 1928 giftet hun seg med Anton Piëch, en advokat fra Wien, og paret fikk fire barn; Ernst, Ferdinand, Hans Michel og Louise. Oh, By the Way. "Oh, By the Way" er en samleboks inneholdende alle Pink Floyd sine studioalbum som en del av markeringen av bandets 40-års jubileum. Albumene er pakket som mini-LP'er. I tillegg til CD-ene inneholder boksen en plakat laget av Storm Thorgerson med mye av illustrasjonene som er benyttet på album-innpakningene. Boksen ble lansert 11. desember 2007. Tittelen er en referanse til sangen «Have a Cigar» på albumet "Wish You Were Here" hvor en del av teksten kommenterer det faktum at platesjefene ikke skjønte at det ikke var noen enkeltperson i bandet som het Pink ("The band is just fantastic, that is really what I think / Oh by the way, which one's Pink?"). Junoniini. "Hypolimnas bolina" lever i Sørøst-Asia og Australia Junoniini er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder over hele Jorden, mangler i Europa. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40 – 110 mm) sommerfugler med brede vinger. Noen av artene kan være svært variable i fargen. Vingenes ytterkant er flikete. De har ofte store, blå flekker eller bånd på vingene. Noen arter etterligner giftige sommerfugler i andre gruppen (blant andre Acraeini) og har derfor et ganske avvikende utseende. De store, mørkfargede artene i slekten "Hypolimnas" etterligner ofte monarksommerfugler (Danaini). Hos de afrikanske slekten "Precis" og "Salamis" er bakvingene ofte trukket ut til en spiss. De amerikanske "Junonia"-artene er brune med oransje og blå flekker og ligner medlemmer av Nymphalini. Larvene er tornete. Levevis. Junoniini er gode flygere og kan vandre en god del. Larvene lever på mange forskjellige planter, blant andre kjemper ("Plantago"). Mange av artene kan forekomme i flere fargeformer (morfer). Hos den afrikanske slekten "Precis" ser generasjonene som flyr i regntiden og i tørketiden ofte ganske ulike ut innen samme art, de har derfor før blitt regnet som ulike arter. Billerud. Billerud er en gard i Østlia i Østre Toten (gnr. 89). Eiendommen var fra 1767 til 1882 embetsgard, med eierne generalmajor Michael Darre, amtsfysikus Ernst Fredrik Eckhoff, sorenskriver Christopher Christian Weidemann og oberst Carsten Anker. På Billerud er et av Totens få private gravsteder. Dette ble oppretta av generalmajor Darre for ham og hans familie. Hovedbygningen ble alt i 1923 freda, etter at antikvar Anders Bugge hadde vært på befaring i storgardsmiljøet på Toten. Bugge uttalte at bygningen "muligens (er) den av bygdens hus som eier den største harmoni og balanse i proportionerne". Det var sorenskriver Weidemann som ga bygningen dens nåværende utseende, med blant annet å bygge på andreetasjen. I Weidemanns tid, i 1833/34, ble også salen dekorert av Peder Balke. Dette er bakgrunnen for at garden nå er et kultursenter, Peder Balke-senteret. Senteret drives av Østre Toten kommune i samarbeid med Mjøsmuseet. Østre Toten kommune hadde alt i 1902 kjøpt garden som fattiggard. Fram til ca. 1983 var det aldershjem på Billerud. I det andre hovedhuset på Billerud er det etablert flere firmaer innen design, inventar, innredning og kafedrift. Dette huset har tidligere blitt brukt som selskapslokale, kommunalt møtelokale og asylmottak. Litteratur. Hårstadsveen, Rune og Dahl, Torveig: Peder Balke-senteret, Billerud gard, i årbok for Mjøsmuseet 2006, s. 92-95. Milan Damnjanović (filosof). Milan Damnjanović (serbisk kyrillisk Милан Дамњановић; født 1924, død 1994) var en serbisk filosof og professor ved fakultetet for fin kunst ved Universitetet i Beograd. Milan Damnjanović var grunnlegger og president for det "estetiske samfunn av Serbia" (1980–1994), visepresident for det "internasjonale estetikk samfunnet", medlem i den "internasjonale komité av gresk humanistisk samfunn for filosofi" i Athen, et medlem av varakomitéen for det "internasjonale samfunn for dialektisk filosofi" (Societas Hegeliana), medlem av det "amerikanske estetikksamfunnet". Videre lesning. Ved estetikkdepartementet ved det filosofiske fakultetet i Moskva statsuniversitet «V.M. Lomonosov», forsvarte Jevgenija Viktorovha Aljehina læreboken "Aesthetics Views of Milan Damjanović" i 1983 – mens kunstuniversitet i Beograd og det "estetiske samfunn av Serbia" dediserte boken "Towards Philosophy of Arts" til filosof og estetikker av verdenskjent rykte, Milan Damjanović. Dette minnet, forberedt av Branislava Milijić og publisert i 1996, inneholder artikler fra 15 utenlandske forfatter og 27 forfattere fra Jugoslavia. Milan Damnjanović (fysiker). Milan Damnjanović (serbisk: Милан Дамјановић; født 1953) er en professor spesialisert innen kvantemekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Beograd og korresponderende medlem av det "serbiske akademiet for forskning og kunst". Liste over freda hus på Østre Toten. Liste over freda hus på Østre Toten Disse husa ble freda i 1923, etter at en representant fra Riksantikvaren to år tidligere hadde vært på befaring i storgardsmiljøet i bygda. Frank Jørstad. Frank Jørstad (født 21. mai 1970 i Alta i Finnmark) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle i den norske filmen "Svidd neger". Der spiller han i rollen som Normann Hætta Bongo Utsi Saus, en same som helst skulle sett at han var en nordmann. Normanns store drøm er å få reise til «Amrika». Der skal han bo i femtietasjers lavvo, drikke Coca-Cola («kokkakkolla»), høre på Elvis og gå til psykologen. TM-XML. Trade Mark Extensible Markup Language er en åpen XML-standard for varemerkebransjen for utveksling av varemerkeinformasjon mellom myndighetene for industrielt rettsvern og deres samarbeidsparter eller brukere. Historikk. TM-XML ble definert av en arbeidsgruppe nedsatt av Kontoret for harmonisering i det indre marked i juni 2003. Åtte utkast ble sendt ut på høring (versjon 0.1 til 0.7 og 1.0 Draft) før den endelige versjonen, 1.0 Final, ble offentliggjort 26. mai 2006 på nettstedet. TM-XML versjon 1.0 Final er foreslått som grunnlag for WIPO-standard ST.66, som ble vedtatt av Den faste komité for informasjonsteknologi / arbeidsgruppen for standarder og dokumentasjon (Standing Committee on Information Technologies / Standards and Documentation Working Group – SCIT/SDWG) på dens 8. sesjon i Genève 19.-22. mars 2007. Se også. DS-XML: XML-standard for design / industriell design Hundeskolen. Hundeskolen var en norsk reality-tv-serie som gikk på TV 2 høsten 2007 til like over nyttår 2008. Gaute Grøtta Grav er programleder. Serien var produsert av MTV Mastiff. Serien handler om ti hunder og ti hundeeiere som går på skole for å lære å kjenne hverandre bedre, slik at hundene gjør slik eierne ønsker. Fargenavn. Fargenavn er navnet på en farge eller en fargenyanse. Historie. Fargenavn har oppstått tidlig i menneskenes historie. Aristoteles nevner bare tre farger i regnbuen. Men naturfolk som khoikhoi har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som Edda, Homer og Bibelen, er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. I Bibelen nevnes sort, hvit, fiolett, purpur, rød, purpurrød og karmosinrød. Fra middelalderen blir navn på farger vanligere, trolig fordi det etterhvert blir en industri som framstiller farger. Det er flere måter fargene har fått sine navn på. De tidligste fargespekter var opprinnelige med fem «grunnfarger», fargene: blå, rød, gul og sort, hvit. Dette var de fargene som en kunne blande til alle farger i fargetoneskalaen. Noen eldre bøker nevner sju grunnfarger, som må til for å kunne blande alle slags farger, blå, rød, gul, grønn og sort, hvit, grått. Newton fant ut at hvittlys som brytes i et prisme (dispersjon), består av sju grunnfarger. Etterhvert kom det inn flere og flere fargenavn. Fiolett ble først brukt på 1700-tallet, og kaltes tidligere, gjerne bare "fiolbrunt" eller den gikk inn under "blått" eller "brunt". I norsk språk er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er "gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart." Videre finnes det mange sammensatte fargenavn som "gulgrønt, gråhvitt, brunrød, brungul..." Rødløk. Rødløken har blitt oppkalt etter rødfargen til tross for at den er lilla, og dette grunner i at lilla er et nyere ord enn rød. Navnet "rødløk" er eldre enn 1520, mens fargenavnet "lilla" først kom ca. 300 år senere, og ble brukt for første gang i en svensk bok i 1819. Behov for mer presise fargenavn. Etterhvert ble det både vanskelig og umulig å beskrive de millioner av fargenyanser som finnes med slike navn. Dessuten er slike navn, ikke helt presise og kan lett oppfattes ulikt. Samme fargenavn kan hos to forskjellige produsenter, brukes om to litt forskjellige fargenyanser. Derfor er det i dag utarbeidet et system på navngivning av en farge. Den kjemiske betegnelse på en farges sammensetning kan angis med en tallkode (CIE). Skal en kjøpe en maling hos fargehandleren brukes NCS fargestystemet (Natural colour system), som er en kode bestående av tall og bokstaver. Å oppfatte farger. Nyere vitenskap har funnet ut at menneskets øye ikke oppfatter lys på den samme måten som vi blander maling i ulike farger. Det menneskelige øyet oppfatter det reflekterte lyset fra malingen og ikke den fysisk blandede fargen. Et menneske oppfatter fargene fordi lyset som kommer inn i øyet har ulike frekvenser. Et eksempel er, en rødmalt vegg som blir gråsvart i dempet belysning, og i farget belysning får den røde veggen en annen farge enn rød. Det vil si at et menneskets opplevelse av en farge ikke bare er avhengig av en vitenskapelig definert verdi på en farge, men også omgivelser, erfaringer, lyset, mørke, fargesymbolikken og mye mer. Det finnes flere teorier om fargeopplevelser, mest kjent er Goethe og Itten. Kolbjørnrud. Kolbjørnrud er en gard i Nordlia i Østre Toten (gårdsnummer 123). Garden har ca. 200 mål dyrka jord og 600 mål skau. En del av skauen er tilkjøpt fra nabogarden Øver-Fjell. Husa på Kolbjørnrud ligger særs høgt og fritt. Fra garden er det unnasolgt jord til blant annet gamle Nordli skole og til småbruket Mekket. Disse to eiendommene er nå (2007) helt utparsellert og framstår som et sammenhengende byggefelt, som regnes med til tettbebyggelsen i Nordlia. Bebyggelsen på gamle Nordli skole er i dag grendehus og barnehage. Garden er også kjent for hoppbakken Kolbjørnrudbakken. Denne ble anlagt på 1920-tallet og er fortsatt i bruk, nå av Østre Toten Skilag. I mellomkrigsåra var det en populær danseplass på Kolbjørnruds grunn, Kolbjørnrudtrampen. Navnet tolkes av Rygh som norrønt "Kolbjarnarruð", altså Kolbjørns rydning. Kallimini. a> ("Kallima inachus"), undersiden ligner et vissent blad Kallimini er en gruppe av sommerfugler som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store og kraftige, tropiske sommerfugler. Den mest kjente arten er indisk bladsommerfugl ("Kallima inachus"), som med lukkede vinger har en slående likhet med et vissent blad. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60 – 120 mm) sommerfugler. Forvingenes fremhjørner og bakvingenes bakhjørner er trukket ut til spisser, og når vingene er lukket ligner sommerfuglen sterkt på et vissent blad. Vingenes underside er brun, med en falsk "midtribbe" og til og med falske "råteflekker" – dette gir sommerfuglen meget effektiv kamuflasje. Oversiden er derimot ofte ganske fargerik, med svart, oransje og metallisk blått som de dominerende fargene. Det er ofte markert forskjell mellom kjønnene i oversidens farge. Noen arter har også noe ulike tørketids- og regntidsformer. Larvene er tornete og ofte ganske fargerike. Castell de Montjuïc. Inngangen til Castell de Montjuïc Castell de Montjuïc er et militær slott på høyden Montjuïc i den katalanske byen Barcelona. Den huser i dag blant annet et militærmuseum. Historie. Den første befestninga på Montjuïc ble reist i 1670. Inntil da hadde det stått et vakttårn på stedet. Den lille befestninga ble ombygd til et slott i 1694. Det ble okkupert både i 1705 (under den spanske arvefølgekrigen) og i 1808 (av Napoleons tropper). I 1842, under styret til Baldomero Espartero, ble byen bombardert fra Castell de Montjuïc for å stoppe et revolusjonistisk oppgjør. Året etter ble byen bombardert på nytt, etter ordre fra general Prim. Fra og med slutten av 1800-tallet ble slottet brukt som fengsel for politiske fanger, særlig tilhengere av anarkistbølgen på 1890-tallet. Rettsprosessen som fulgte kalles for Montjuïc-prosessen, og er kjent for den utstrakte bruken av tortur. Slottet fungerte som militærfengsel helt fram til 1960. 24. juni 1963 åpna Franco militærmuseet i bygningskomplekset. Victorinini. Victorinini er en liten gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Nord- og Sør-Amerika. Disse artene etterligner ofte giftige sommerfugler fra ulike grupper, og nærtbeslektede arter kan derfor se svært forskjellige ut. Utseende. Middelsstore (vingespenn 60 – 80 mm) sommerfugler med smale vinger med bølgete ytterkant. Den store arten "Napeocles jucunda" danner et unntak ved at den har brede vinger og ligner sterkt på gruppen Kallimini, som alle Victorinini inntil nylig ble regnet til. På farge er de gjerne brunlige, rødaktige eller brunaktige, men "N. jucunda" er vakkert metallisk blå på oversiden, og "Siproeta stelenes" har grønne flekker. Karen (navn). Karen er en opprinnelig dansk kortform av kvinnenavnet Katharina som kommer av det greske ordet "katharos", «ren». Karen kan også være et armensk mannsnavn. Utbredelse. I Danmark var "Karen" et svært populært navn på jentebarn født på første halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Haslemoen. Haslemoen er en nedlagt militærleir i Våler kommune. Her var både rekruttskolen og befalsskoleopptaket til artilleriregimentet. Virksomheten ble flyttet til Rena leir på Rena. Haslemoen består i dag av flere ulike organisasjoner og bedrifter, blant annet Våler Ungdomsskole, Grenseløs Grønn Finnskog, Haslemoen Hotell, Rally Norway og huser også norges største transittmottak, Haslemoen Transittmottak med en kapasitet på 800 asylsøkere. Corona (øl). En 32,5 cl flaske av Corona Extra (4,5 % alkoholstyrke) En tom flaske av eksportutgaven av Corona Extra, (4.6 % alkoholstyrke) et av de mest kjente meksikanske produktene internasjonalt Corona er et meksikansk ølmerke produsert av Grupo Modelo. Produksjonen av Corona startet i 1925 i Mexico by. I dag blir Corona produsert på bokser og glassflasker i varierende størrelser. De vanligste er glassflasker på 32,5 cl med en alkoholstyrke på 4,5 %. Den lille 25 cl.-utgaven av Corona blir kalt for "Coronita". Den større flasken på 94 cl. kalles for "Familiar". Nasjonalt produseres det også Corona Extra på 35,5 cl.-flasker. Corona Extra. Den mest kjente ølypen i Corona-serien internasjonalt er Corona Extra. Den blir eksportert til over 150 land. Eksportutgaven av Corona Extra kommer i 33 cl. glassflasker og inneholder 4,6 % alkohol. Ølet er fremstilt av byggmalt, antioksidanter E300 og stabilisator E405. Corona Light. Corona Light ble introdusert på slutten av 80-tallet og var det første «light»-øl av typen lager som ble produsert av Grupo Modelo. Corona Light er et lavkaloriøl og består av omtrent 30 % mindre kalorier enn Corona Extra. En trailer som frakter øl Drikkemåte. Corona drikkes ofte «gjennom» en båt lime eller sitron. Dette gjorde de tidlig i Mexico, for å hindre at fluer skulle komme ned i flasken. Dette har blitt en viktig del av Corona, grunnet den friske smaken. Gluten. Corona er et øl som kan drikkes av de fleste mennesker som har sykdommen Cøliaki (glutenallergi). Ølet har innhold av malt, men siden det er så lavt innhold regnes det som glutenfritt. Corona er blant sortene som er godkjent av NCF (Norsk cøliakiforening). Imidlertid kan den individuelle reaksjonen på gluteninnholdet i ølet variere. Afrikansk bladsommerfugl. Afrikansk bladsommerfugl ("Kallimoides rumia") er en sommerfuglart som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den ligner sterkt på gruppen Kallimini, men nye fylogenestiske undersøkelser tyder på at den tilhører underfamilien Nymphalinae, men ikke er nært beslektet med noen andre undergrupper i denne underfamilien. Arten finnes i tropisk Øst- og Vest-Afrika. Utseende. En middels stor (vingespenn 55 – 75 mm) sommerfugl med brede vinger. Kroppen er kort og kraftig. Antennene er tynne og ca. halvparten så lange som forvingene, labialpalpene forholdsvis lange og rettet fremover som et nebb. Forvingene er trekantede med markerte, rettvinklede forhjørner, brune med et bredt, hvitt og lilla tverrbånd i den indre halvparten. Hannen har også at vinklet, oransje tverrbånd utenfor dette. Bakvingene er ensfarget brune hos hannen, med et stort, lyst midtparti hos hunnen. Bakkanten er trukket ut til en spiss (falsk bladstilk). Mønsteret på undersiden ligner et vissent blad, men med falsk midtnerve bare på bakvingen. Larven er rødaktig grå med svarte linjer Levevis. Sommerfuglen lever i skog. Larvens næringsplante ser ut til å være ukjent. Sala de les Cent Columnes. Innsida av Sala de les Cent Columnes Sala de les Cent Columnes (katalansk for "De hundre søylers sal") er et stort rom støtta opp av søyler i Parc Güell i Barcelona. Stedet var planlagt å bli en markedsplass, men den ble ikke gjort ferdig. Arktitekten bak det hele var Antoni Gaudí. Rommet ligger like ved parkens hovedinngang, rett bak den populære fontena "Font del Drac". Søylene er stilt opp på en slik måte at det minner om såkalt dorisk søyleorden. I taket er det festa flere store medaljonger som er dekorert med porselen. På oversida av taket er det en stor plass, med en lang benk av porselen langs kanten. Denne benken er lagd av Gaudís lærling Josep Maria Jujol. Rhinopalpa polynice. "Rhinopalpa polynice" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i Sørøst-Asia og ser ikke ut til å være i nær slekt med noen andre medlemmer i denne gruppen. Utseende. En ganske stor sommerfugl (vingespenn 70 – 80 mm) med brede, sterkt flikete vinger som er ganske store sammelignet med den korte kroppen. Antennene er tynne, markert kølleformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er nokså lange og fremstrakte som et nebb. På oversiden er den brunoransje med brede, svarte kanter, på undersiden brun med flere fine, bølgete, hvite tverrlinjer. Forvingenes for- og bakhjørner et uttrukne, bakvingen har en kort stjert ved ytterhjørnet. På oversiden av bakvingen er det noen runde, svarte flekker langs ytterkanten. På undersiden har den brune øyeflekker langs kanten av både for- og bakvingen. Levevis. Larven oppgis å leve på planten "Poikilospermum suavolens" (usikker plassering, ofte regnet til neslefamilien (Urticaceae)). Unik sommerfugl. Nyere fylogenetiske studier basert på DNA tyder på at "R. polynices" nærmeste slektning er den afrikanske arten "Vanessula milca." Men disse artenes forfedre skilte trolig lag for så mye som 45 millioner år siden. "R. polynice" mangler altså nære slektninger i dag. James Ussher. James Ussher (født 4. januar 1581 i Dublin, Irland, død 21. mars 1656 i Reigate, Surrey) var en irsk erkebiskop og teolog. Han er særlig kjent for sin tidsregning, Usshers kronologi, som blant annet kommer med beregninger av verdens skapelse til år 4004 f. Kr. Liv. I 1607 ble Ussher professor i teologi i Dublin. I 1621 ble han biskop i Meath og i 1625 erkebiskop i Armagh og Irlands primas i "Church of Ireland". I tale og skrift førte han en iherdig kamp mod den romerske kirke og paven. Som erkebiskop forsøkte han å redde den irske kirkes selvstendighed mot det krav som den engelske kirke hadde på overhøyhet. Teologisk var han under kalvinistisk innflytelse, men levde på god fot med erkebiskopen i Canterbury, William Laud. På grunn av denne posisjonen ble han brukt som megler mellom de høykirkelige og de revolusjonære, men lykkes ikke. Han mistet både sin stilling og sine eiendommer, men han klarte likevel å redde sitt bibliotek. Trofast holdt han fast ved Karl I, hvis henrettelse han overvar. Sine siste år tilbrakte han i en stille tilværelse med lærde studier. Cromwell behandlet ham høflig, men tilbakeviste ham når han ville legge seg ut med anglikanerne. I 1613 giftet han seg med Phoebe, og fikk i 1619, hans eneste barn, Elisabeth. Verker. Hans mange etterlatte skrifter er dels av apologetisk-polemiskt art, dels er de arkeologisk-kirkehistoriske og kronologiske. Kjente verk er "Britannicarum ecclesiarum antiquitates" (1639, med nytt materiale i 1677 og 1687) og "Chronologia sacra" (1660). I Usshers mest kjente verk, "Annales veteris testamenti a prima mundi origine deducti" ("Det Gamle Testamentes annaler fra verdens skapelse") (1650), regner han at verden ble skapt 4000 år før Jesu fødsel. Ussher var, som så mange andre teologisk skolerte i sin samtid, i tvil om Jesu egentlige fødselsår virkelig var år null. Derfor daterte han i sitt forord til det store skriftet utgivelsen til år 1650, men tilføyde 1654 etter Herrens virkelige fødselstidspunkt. Usshers antakelse var at Herrens egentlige fødelselår var 4 f.Kr.. Antagelsen bygger på at det var dette år kong Herodes gav ordre om mord på alle smågutter i Betlehem – altså måtte verdens skapelse være 4004 f.Kr. Andre beregninger av verdens skapelse. Enda tidligere hadde den italiensk-franske filologen Joseph Scaliger (1540–1609) lagt frem sine beregninger. Han hadde i 1583 skrevet "De emendatione temporum" («Om forbedring av tidsregningen»), hvor han beskrev de forskjellige tidligere tidsregningssystemene, og ved dette hadde han samlet en kronologi for antikkens historie. Scaliger gav seg også i kast med de bibelske slektstavlene, og ved å lage kalkyler og beregninger av disse kunne han nå frem til at skapelsen hadde funnet sted 23. april 3949 f.Kr., et år som ikke ligger så langt fra det Johannes Kepler seinere skulle nå frem til (3992 f.Kr.). Også Newton holdt seg i sine beregninger til omkring 4000 f.Kr. i sin datering. Enevold Ewald, en dansk prest, skrev også en tidsregning over Det gamle og Det nye testamente. Han beregnet verdens skapelse til 4000 f. Kr. Morzjovetsøya. Morzjovetsøya (russisk: "Моржовец") er ei øy i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger i Kvitsjøen, ved inngangen til Mezenbukta. Øya har et areal på 110 km², men på grunn av havets erosjon blir dette stadig mindre. Landskapet på øya er flatt og med mange små innsjøer og bekker. Vegetasjonen er tundrapreget. Mot øst og sørøst finnes store sandbanker. Det er et fyr på øyas nordvestre kant. Vanessula milca. "Vanessula milca" er en afrikansk sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denne lille, røde og svarte arten etterligner giftige arter i gruppen Acraeini. Dens nærmeste slektning er den asiatiske "Rhinopalpa polynice," men disse to artenes forfedre skilte trolig lag for så mye som 45 millioner år siden. Utseende. En ganske liten (vingespenn ca 40 mm) rød og svart sommerfugl med avrundede vinger. Kroppen er slank, antennene markert kølleformede om omtrent halvparten så lange som forvingene. Vingene er på oversiden svarte med et bredt, rødt tverrbånd og ligner dermed sterkt på giftige arter av slekten "Bematistes" i gruppen Acraeini. Den kan skilles på disse på at kroppen er kraftigere, hodet har lange labialpalper og forvingene har et mer markert forhjørne. Villach. Villach (slovensk: "Beljak") er en by i delstaten Kärnten i sørlige Østerrike, nær grensa til Slovenia. Byen er framfor alt vokst opp som et jernbane- og veiknutepunkt hvor jernbanelinjene og veiene fra Slovenia, Wien, Italia og Tyskland møtes. Great Glen. Great Glen er en serie daler i Skottland, som strekker seg 10 mil mellom Inverness og Fort William. Great Glen følger en stor geologisk forkastning kjent som Great Glenforkastningen. Den deler det skotske høylandet inn i Grampian-fjellene i sørøst til Inverness i nordvest. Det er en naturlig reiserute på høylandet, og benyttes av både Caledoniakanalen og A82-veien. Great Glen var strategisk viktig for å kontrollere de skotske høylandsklanene, spesielt under Jakobittopprørene i det attende århundre, noe som har gitt grunnlag for byene Fort William i sør, Fort Augustus midt i Great Glen, og Fort George, rett nord for Inverness. Mye av Great Glen består av en serie innsjøer med elver som forbinder dem. Caledoniakanalen bruker også innsjøene som en del av ruten, men elvene er ikke fremkommelige. Geologi. Great Glenforkastningen ble dannet ved slutten av kaledonsk orogenese (fjellkjededannelse) ved kollisjon mellom Laurentia og det baltiske skjold tektoniske plater ved slutten av silurtiden og begynnelsen av devontiden (430-390 millioner år). Bevegelsen på denne tiden var sinistral (venstre-lateral). Den andre hovedfase av forkastning var i karbontiden, denne gang med dekstral (høyre-lateral) bevegelse. Great Glen Fault hadde siste fase fra slutten av karbon til begynnelsen av tertiærtiden. Great glen. Først av alt er Great Glen Faults navnet på En stor fokastning. Der noen mener at den norlige delen av scotland, fra loch ness og oppover ikke alltid har vært på den plassen den er på i dag. Men at den tidligere lå utenfor øyen Shetland. Dette er altså en parallel forkastning der den delen er blitt flyttet opp på toppen av Scotland. Great Glen Faults er også grunnen til at det går ann å seile gjennom Scotland. Dette sparer også seilere masse tid, istedenfor å seile rundt Scotland seiler de bare rett gjennom. På det dyppest er det vel en 231 meter rett ned. Fjellsmelle. Fjellsmelle ("Silene acaulis") er en flerårig fjell- og polarurt i smelleslekta "(Silene)" i nellikfamilien. Den blir 2-8 cm høy, og blomstrer i juli-august. Fjellsmelle fotografert på Barentsøya, Svalbard i august 2007. Blomstene er rosa og bladene er smale. Vokser tett og lavt, 2 til 5 cm, og danner små tuer. I Norden finnes den på Svalbard, hele Island, og i fjellstrøk og polare strøk i Norge samt hele Nord-Norge. Ellers er den også vanlig i de fleste høyereliggende fjellområdene i Europa. Den trives godt på kalkrik grunn. I Jotunheimen går fjellsmelle opp til 2150 moh., mens den i Sund i Hordaland går helt ned til 50 moh. Mezen (elv). Mezen (russisk: Мезе́нь) er ei elv i Komi og Arkhangelsk oblast. Elva er 966 km lang, og drenerer et nedbørsområde på 78 000 km². Mezen har sine kilder i myrområdene på vestsiden av Timanhøydene i republikken Komi. Elva renner i de øvre delene først sørover, før den snur mot vest og deretter nordover. Etter at den har krysset grensen til Arkhangelsk oblast snur den gradvis mot vest, men etter samløpet med Vasjka, snur den skarpt mot nord igjen. Elva løper ut i Mezenbukta i Kvitsjøen ved byen Mezen. Ved kildene i Timanhøydene er elva steinete, men stort sett er Mezen en buktende, sakteflytende elv. I det nedre løpet, nedenfor samløpet med Vasjka, er elveløpet fullt av sandbanker og endrer seg stadig vekk, noe som vanskeliggjør båttrafikken. Tidevannet er merkbart inntil 64 km oppstrøms fra munningen. Middelvannføringen ved utløpet er 886 m3/sek, maks flomvannføring er 9530 m3/sek. Vårflommen er i mai og juni, men regn om sommeren og høsten kan også medføre flommer. Nedbøren i området kommer dog hovedsakelig om vinteren, som sne. Elva fryser over rundt månedsskiftet oktober-november, og isen blir vanligvis liggende til månedsskiftet april-mai. Elva er farbar opp til 201 km fra munningen (til samløpet med Vasjka). Ved munningen foregår et betydelig fiske. Den norske krigshospitalkasse. Den norske krigshospitalkasse ble opprettet i 1679 under navnet Den norske kvesthuskasse. Formålet var å etablere et «kvesthus», et krigshospital eller hvilehjem for skadede soldater. Hospitalet ble imidlertid ikke bygd, og i 1688 ble kassen omgjort til et pensjonsfond for offiserer og soldater i hæren. Den ble finansiert ved en avgift fra alle soldater, og sto under direkte tilsyn av stattholderen, senere av hærsjefen. Etaten skiftet navn til "krigshospitalkasse" i 1814 og ble i 1818 omgjort til en enhet i Armédepartementet. D.U.C.K. D.U.C.K er akronym for Dedicated to Unca Carl from Keno, som er en hilsen fra Donaldserieskaper Don Rosa (hvis fornavn er Keno) til den legendariske tegneren Carl Barks. Selv om Barks nå er død fortsetter Don Rosa med dedikasjonene sine. Dedikasjonene er alltid godt gjemt i plakater eller andre store tegninger, og en del av Don Rosas tegneserier inneholder også denne dedikasjonen, ofte på første side. Et eksempel på en bortgjemt dedikasjon er en tilpasning av mønsteret i en murvegg. Setegård. En setegård var en adelsmanns hjemsted eller hovedeiendom, det sted hvor han hadde sitt "sete". Setegårdene hadde flere økonomiske fordeler, som fritak for skatt og tiende. Anno 1639 var det anslagsvis 100 setegårder i Norge. Ordningen med setegårder ble faset ut fra 1821, i henhold til Adelsloven. Ordningen er også kjent i Danmark ("sædegård") og Sverige ("Sätesgård"). Norra Österbotten. Norra Österbotten (finsk Pohjois-Pohjanmaa) er et landskap i Finland. Landskapet ligger ved Bottenvikens vestre kyst. Administarsjonssetet i landskapet er Uleåborg. Dette er samtidig den største byen i Nord-Finland. Norra Österbotten grenser til landskapene Lappland, Kajanaland, Norra Savolax, Mellersta Finland og Mellersta Österbotten. Mot øst grenser det til Kvitsjø-karelske områder i russisk Karelia. Kommuner og regioner. Det finnes 34 kommuner i Norra Österbotten hvorav 11 bykommuner. I de siste årene ble følgende kommunesammenslåinger gjennomført. Den 1. januar 2009 ble kommunene Kestilä, Piippola, Pulkkila og Rantsila slått sammen til den nye kommunen Siikalatva og Ylikiiminki ble slått sammen med Uleåborg. Den 1. januar 2010 ble Himanka kommune fra Mellersta Österbotten slått sammen med Kalajoki. Kommunene i landskapet utgjør syv økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de syv økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Kajanaland. Kajanaland (finsk: Kainuu) er et landskap i Finland. Administrasjonssetet i landskapet er Kajana. Kajanaland grenser til landskapene Norra Karelen, Norra Savolax og Norra Österbotten. Mot øst grenser det mot Kvitsjø- og Aunus-karelske områder i russisk Karelia. Kommuner og regioner. Kajanaland består av ni kommuner, hvorav to er bykommuner. Kommunene i landskapet utgjør to økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de to økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Forvaltning. Som en forsøksordning styres Kajanaland i perioden 2005–2012 av en folkevalgt forsamling (sv. "landskapsfullmäktige", fi. "maakuntavaltuusto"). Den daglige drift ledes av et landskapsutvalg (sv. "landskapsstyrelse", fi. "maakuntahallitus") og en "landskapsdirektør" (fi. "maakuntajohtaja"). I forsøksordningen er enkelte helsetjenester og undervisningsoppgaver overført fra kommunal forvaltning til landskapsforvaltning. Ekstern lenke. __NOEDITSECTION__ Verdensrankingen i snooker 1993/1994. Verdensrankingen i snooker 1993/1994 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1993/1994. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1991/1992 og 1992/1993. Doug Mountjoy. Doug Mountjoy (født 8. juni 1942 i Glamorgan) er en walisisk tidligere profesjonell snookerspiller. Mountjoy var egentlig gruvearbeider og vokste opp like utenfor Ebbw Vale. Han vant flere amatørturneringer, blant annet det walisiske mesterskapet for amatører to ganger og verdensmesterskapet for amatører i 1976. Etter seieren i verdensmesterskapet startet han som profesjonell. Han vant sin første turnering i 1977 etter å ha slått de tidligere verdensmestrene Fred Davis, Alex Higgins underveis til finalen, hvor han vant 7–6 over Ray Reardon i Masters. Noen måneder senere slo han igjen Higgins i første runde av verdensmesterskapet, men tapte kvartfinalen mot Dennis Taylor 11–13. Mot slutten av 1977 kom han til finalen i det første UK Championship som ble arrangert, men han tapte 9–12 mot Patsy Fagan. Året etter vant han turneringen etter 15–9 seier over David Taylor i finalen. Dette året vant han også Pot Black. I 1981 spilte Mountjoy seg frem til finalen i verdensmesterskapet, hvor han tapte 12–18 mot Steve Davis. Neste gang han var i en større finale var i Masters i 1985, hvor han tapte for Cliff Thorburn. Denne sesongen vant han igjen Pot Black. Etter dette falt prestasjonene og han falt ut av topp 16 på verdensrankingen før 1988. 1989 kom til å bli et vendepunkt for Mountjoy. I UK Championship møtte han den unge Stephen Hendry i finalen og vant denne 16–12, dette var første gangen han vant en rankingturnering. I januar vant han Classic etter at han slo landsmannen Wayne Jones. I løpet av to måneder vant han dermed sin andre rankingtittel i løpet av sin tolv år lange karriere. Som en følge av de gode resultatene klatret han også på verdensrankingen og var for 1991 rangert som nummer 5. Den beste rangeringen han oppnådde i karrieren. I 1993 ble Mountjoy diagnostisert med lungekreft etter at han hadde røykt i flere år, han ble imidlertid frisk og fortsatte karrieren frem til 1997. Toussaint Louverture internasjonale lufthavn. Toussaint Louverture internasjonale lufthavn (IATA: PAP, ICAO: MTPP) er en internasjonal flyplass som ligger utenfor Port-au-Prince på Haiti. Berghauptmann. Berghauptmann var tidligere en embetstittel for høyere embetsmenn i Bergverket. Tittelen er, som så mye annet i norsk gruvedrift og tilhørende forvaltning, hentet fra tysk. Oplandske Kreditbank. Oplandske Kreditbank var en norsk forretningsbank, etablert på Hamar i 1877. Banken fusjonerte i 1966 med Den norske Creditbank. Jernspurver. Jernspurver er ei gruppe spurvefugler. Jernspurvene fins bare i Eurasia, og de fleste er hjemmehørende i fjellområder. Morris William Travers. Morris William Travers (1872–1961) oppdaget grunnstoffene neon, krypton og xenon sammen med William Ramsay 1898-1900. Farmakopé. En antikk fransk farmakopé En farmakopê (fra gresk "pharmakopoiia" fremstilling av legemidler) er en autorisert bok som angir kvalitetskrav for de mest brukte legemidlene. Kjemiske stoffer, droger eller preparater som er beskrevet i farmakopêen, kalles officinelle. Keiser Fredrik II bestemte allerede på 1200-tallet at apotekere skulle holde seg til en bestemt bok (Antidotarium Nicolay). Den første trykte farmakopê utkom i Firenze i 1498. Holtermann. Holtermann er en norsk slekt, opprinnelig innvandret fra Tyskland. Slekten kom til Norge i 1673 med "Henrich Holtermann" (1650–1730), som bodde i Bergen. To av hans sønner var "Carsten Holtermann" (1680–1757), Bergen; og "Henrik Holtermann" (1683–1728), Trondheim. Platåberget. Platåberget er et fjell ved Longyearbyen på Svalbard. Platåberget ligger ovenfor flyplassen og Gruve 3, og avgrenses i østlig retning av Blomsterdalen og mot vest av Bjørndalen. Mot sør strekker platået seg mot foten av Nordenskiöldfjellet. Platåberget er dominert av nesten vegetasjonsløs blokkmark med innslag av partier med lav- og mosedominert vegetasjon med lite høyere planter. Svalbard satellittstasjon har siden 1999 drevet en satellittstasjon på Platåberget. Satellittstasjonens antenner er ikke synlig fra Longyearbyen eller flyplassområdet, men fra blant annet Hiorthhamn. For igangsetting av byggearbeidet ble det søkt etter kulturminner, men det ble ikke påvist noen kulturminner på Platåberget. I 2008 åpnet Svalbard globale frøhvelv – et globalt lager for frø og plantemateriale – inne i Platåberget. Om vinteren er det flere alternative scooter-traséer som gjør det mulig å komme opp på platået og om sommeren går det turløyper opp til Platåberget. Svalbard Samfunnsdrift har foretatt vurderinger knyttet til etablering av vindkraftpark i Longyearbyen. Basert på vinddata fra blant annet flyplassen ble Adventdalen og Platåberget vurdert som de stedene med de beste vindressursene i Longyearbyens nærhet. Adventdalen ble raskt vurdert som uaktuell ut fra visuelle forhold, mens Platåberget ble vurdert nærmere, blant annet gjennom vindmålinger. I en rapport fra 12. mai 2004 viser analysene at den forventede middelvinden på Platåberget er 5,8 s i 40 meters høyde, noe som er vurdert som lovende. White Star Line. White Star Line var et tidligere britisk rederi som blant annet eide søsterskipene RMS «Britannic», RMS «Olympic» og RMS «Titanic», Sistnevnte skip kolliderte på jomfruturen med et isfjell og sank i 1912. Rederiet ble startet av John Pilkington og Henry Threlfall Wilson i Liverpool 1845. White Star Line ble slått sammen med Cunard Line 10. mai 1934. I 1947 kjøpte Cunard Line de siste delene av White Star Line og ble eneeier. Nordisk R1a Y-DNA-prosjekt. Fil:Y-Haplogroup R1 distribution.png|thumb|300px|Spredning av R1a (purpur) og R1b (rød), etter McDonald (2005). Se også Nordisk R1a Y-DNA-prosjekt (engelsk "Nordic R1a Y-DNA Project") er et privat initiativ med opprinnelse i Norge, med det formål å bruke DNA-sekvensiering av det mannlige Y-kromosom til å påvise slektskap mellom medlemmer av haplogruppen R1a. Bakgrunn. Opprinnelsen til prosjektet kan spores til meldingen på, hvor det sprang ut en egen diskusjonsgruppe for R1a; yDNA Haplogruppe R1a i Norge. Gjennom en parallell e-postkorrespondanse ble prosjektet konsolidert gjennom en prosess hvor et formål ble skissert og en rekke lenker og referanser til litteratur på området ble utvekslet mellom de initielle deltakere. Logg. 2008-02-14 -Tidsstempel: Prosjektet har 6 medlemmer 2007-11-15 -Prosjektet starter opp med initielle medlemmer Hva vet vi om haplogruppen R1a? R1a (Y-DNA) er en spesifikk sekvens av nukleotider i det mannlige Y-kromosom og en Y-kromosom haplogruppe som er identifisert av den genetiske markøren M17. R1a oppstod som en enkelt mutasjon i en spesifikk persons arvestoff. Denne personen er å betrakte som opphavet til alle individer som siden har båret R1a, og nedstammer fra haplogruppe R1. R1a er en undergruppe av Haplogruppe R1 (M173). (Ref.1) R1a i Norge. Dupuy 389i + 3 = FamilyTreeDNA 389i Dupuy 389i + 3 + 389ii = FamilyTreeDNA 389ii Referanser. 1. Wikipedia.org «Haplogroup R1a (Y-DNA)» (2007) Losna i Solund. Losna er ei øy i Solund kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den har et areal på 15,3 km² og fire innbyggere (2001). Høyeste punkt er Meinova, 451 moh. Øya ligger øst for Krakhella på øya Sula. Losna har egen ferjekai. Øya har gammelt jordbruksland, men det er idag ikke gårdsdrift på øya. Det er noe turisme i sommerhalvåret. På begynnelsen av 1900-tallet var det rundt hundre fastboende på øya. Bjørnar Teigen. Bjørnar Lisether Teigen (født 29. juni 1971) er en norsk skuespiller og dramatiker. Han spilte Lauritz i komiserien "Hos Martin" på som ble sendt på TV 2. Han spilte også i den norske filmen "Import-eksport" i 2005 som han ble nominert til Amanda-prisen for "Årets mannlige skuespiller". Han hadde sitt store gjennombrudd på scene i Historia om ein landsby av den spanske dramatikeren Lope de Vega, som Don Rodrigo Tellez de Giron, stormeister i Calatrava-ordenen på Det norske Teatret i 1997. Han var ferdig utdannet skuespiller i 1995 ved Teaterhøgskolen i Oslo. Han har tidligere vært ansatt ved Teatret vårt i Molde og ved Riksteatret. Teigen er medlem av Dramatikerforbundet og har fått antatt 3 helaftens stykker som er spilt i Norge, Sverige og Tyskland. I 2003 ble han tildelt Heddastipendet som årets debutant for sitt teaterstykke "Det tredje tegnet" på Teatret vårt. Teigen er fra Svarstad i Vestfold. Eland. Eland ("Taurotragus oryx") er verdens største antilopeart, utbredt på savannene i det sørlige Afrika. Tilhører gruppa okser (Bovidae). Elanden er planteeter og drøvtygger, den lever av gress og busker i åpent skogslandskap og på på de halvtørre savannene i Sør-Afrika, Namibia og tilstøtende land lengre nord. Akasie er en skattet vekst for elanden. Dyrene holder seg unna ørken, skog og sumpområder. Den kan bli to meter høy og veier 600-900 kg. Svangerskapstiden er 9 måneder og en enkelt kalv fødes til alle årstider. Voksne hunner holder til i store flokker med ulikt antall dyr, yngre hanner lever isolert i små flokker på 3-4 dyr, og eldre hanner lever alene. Regelmessig tilbringer hannene noen timer eller opptil et par uker i flokken av hunner. Levealderen er 15-20 år. Liabø. Liabø er administrasjonssenteret i Halsa kommune i Møre og Romsdal. På stedet finner vi kommunens rådhus, bank, samt butikker og café. Det ligger også et helsebygg på stedet. 300 meter nord for senteret, finner vi Halsahallen, som er en stor flerbrukshall. Flamingoer. Flamingoer er en gruppe av vadefugler av slekten "Phoenicopterus" og familien Phoenicopteridae, som lever i sumper, vassdrag og langs innsjøer i tropene i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika. Det er fire arter på dn vestlige halvkule og to på den østlige, hvor de også er mindre tallrike. To arter- punaflamingo og andesflamingo henføres tidvis til en og samme slekt – "Phoenicoparrus". Det er omdiskutert hvilke andre arter av vadefugler flamingoen er nærmest beslektet med, ibis, skjestork, avosett og andre kandidater er antydet. Fysiologi. Flamingoer er 90-140 cm høye, slanke og med karakteristiske bøyde nebb som er tilpasset å filtrere vann for å utskille insekter, alger og mikro-fauna i vann og mudder. Fjærdrakten er i en variant av rosa, som skriver seg fra en type bakterier som inneholder betakaroten, i vannet de lever i. Ben og nebb er rosa, røde eller gule. Alle arter har mer eller mindre svart ytterst på nebbet. Flamingoer står ofte på ett ben. Alle artene legger bare ett, kritthvitt egg, ofte på en oppbygging av mudder. Begge kjønn mater avkommet, i inntil 6 år. Leveralderen er inntil 40 år. Utbredelse. Enkelte av artene er truet, andre er det ikke. Det er oppdaget massedød av flamingo i Kenya og Tanzania, kanskje som følge av botulisme eller forurensing. Dvergflamingoen er antakelig truet, bl.a i Egypt. reduksjon av vannspeil eller oppdemming av innsjøer er en stor trussel mot arten. I det gamle Romerriket ble flamingoer ansett som en delikatesse, mens fuglen ble tilbedt av Moche-indianerne i Peru. Aggersborg. Aggersborg ved Limfjorden, sett fra midten av anlegget. Hustufter framstår som mørke ringer i gresset. I bakgrunnen restene av jordvollen. Aggersborg er en dansk borgruin fra vikingtiden og Nord-Europas største vikingeborg. Den ligger ved Limfjorden på Vendsyssel, Nord-Jylland. I vikingtiden lå Danmark lavere og det var en åpen sjøforbindelse ut i Jammerbukt ved Aggersborg. Følgelig kontrollerte borgen ikke fjorden i tre retninger som idag, men også nordover mot overfarten til Norge. Fra Aggersborg gikk Hærvejen sydover gjennom Jylland til grensen mot Tyskland (Danevirke). Aggersborg er en såkalt trelleborg oppført av kong Harald Blåtann omkring 980 e.Kr, og byggingen tok bare 1-2 år. Det var tilsvarende, men langt mindre samtidig oppførte anlegg ved Hobro "(Fyrkat)", ved Odense "(Nonnebakken)" og på sørvestre Sjælland "(Trælleborg)". Mens Aggersborgs diameter er 288 meter (48 langhus), var disse tre andre danske trelleborger på mer beskjedne 120 meter i diameter og rommet om lag 16 langhus hver. Aggersborg var knyttet til kirkestedenet Sebbersund og Ålborg lenger øst i Limfjorden. Borgen hadde trolig en strategisk militær betydning og en plass i innkrevingen av skatter. Den ligger svært sentralt plassert i skipsleden gjennom Limfjorden. Restene av Aggersborgs jordvoll med Limfjorden i bakgrunnen. Aggersborg var et sirkelrundt anlegg med 4 meter dype diker og 4 meter høye jordvoller, rundsatt med palisader, og med beboelseshus innenfor murene. Idag er diket og jordvollene bare om lag en meter høye, og restene av hustufter er synlige som mørke ringer i gresset. Det var 48 store langhus hus innenfor sirkelen som målte 288 meter i diameter. På 1000-tallet ble det oppført en kongsgård ved Aggersborg, og den bestod gjennom hele middelalderen. Omkring år 1100 ble Aggersborg kirke oppført, tett inntil borgen. Aggersborg kirke. Aggersborg kirke, steinkirke ved Limfjorden i Aggersborg Sogn, Himmerland Provsti, Viborg Stift, Danmark. Den er oppført omkring 1100 e.Kr om lag femti meter nord for trelleborganlegget Aggersborg og Aggersborg kongsgård. Den var opprinnelig en liten, enkel steinkirke med ett enkelt skip av tre, men er siden utvidet til en korskirke. Gravfunn vitner om en ennå tidligere kirke her, trolig tilknyttet landsbyen som ga plass for Aggersborg vikingeanlegg på 980-tallet. Med kongsgården som ble bygget her omkring år 1000, har den trolig hatt viktige funksjoner i Danmark i høymiddelalderen. Omkring 1200 ble skipet av tre erstattet med et skip av granitt, mens tårn og våpenhus ble lagt til i senmiddelalderen. Kirken er fortsatt i bruk som sognekirke for sognets 460 medlemmer. Sør-Koreas nasjonalforsamling. Sør-Koreas nasjonalforsamling (hangul: 국회, romanisert: Gukhoe) er den sørkoreanske nasjonalforsamlingen, organisert som en ettkammer lovgivende forsamling. Det sørkoreanske valgsystemet er et parallellsystem, der en velger har to stemmer; en som gis til en kandidat i enmannskretser, en på et parti i et forholdstallsvalg. Av de tilsammen 300 folkevalgte medlemmene i nasjonalforsamlingen, fordeles 54 etter forholdstallsvalg, såfremt partiet har minst fem direktevalgte mandater, eller når en sperregrense på tre prosent. Valgordningen bidrar både til styringsflertall for det største partiet, men også til at flere mindre partier sikres representasjon. Valg gjennomføres hvert fjerde år, med årlige suppleringsvalg. Suppleringsvalgene bidrar til at partirepresentasjonen ikke er fast gjennom hele perioden. Etter parlamentsvalget i 2004, førte suppleringsvalg på seks mandater året etter til at regjeringen mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. Det sist avholdte parlamentsvalget ble gjennomført 11. april 2012. Neste parlamentsvalg avholdes i april 2016. Bakgrunn. a>, under et besøk 28. februar 2001. Den sørkoreanske nasjonalforsamlingen på 1980-tallet. I henhold til landets konstitusjon skal nasjonalforsamlingen ha minst 200 medlemmer. Loven sier at kandidater til nasjonalforsamlingen må være minst 30 år gammel. Et krav om å ha et opphold i landet på minst fem år før valget ble fjernet etter et politisk kompromis i 1987, slik at Kim Dae-jung, som hadde vært flere år i eksil i Japan og USA på 1980-tallet, kunne stille til valg. I motsetning til de mer autoritære periodene før 1987 er det under den sjette republikken (etter 1987) ikke lenger mulig for presidenten å oppløse nasjonalforsamlingen. Medlemmer av forsamlingen er immune mot arrestasjon og siktelse så lenge forsamlingen er samlet, med unntak av in flagrante delicto-saker. Om en representant er under arrest og nasjonalforsamlingen skal tre sammen, må vedkommende løslates. Representanter kan heller ikke saksøkes som følge av uttalelser en kommer med i nasjonalforsamlingen. Større pressefrihet og økt uavhengighet for domstolene, foruten opposisjonens stadig større reelle politiske makthar gitt representantenes immunitet et reellt preg under den sjette republikk, enn sammenlignet med tidligere da domstolene ikke brydde seg så mye om hva loven sa. Under den sjette republikk er nasjonalforsamlingens posisjon mye sterkere enn under det tidligere militærstyret. Nasjonalforsamlingen har makt til å fjerne statsministeren eller et regjeringsmedlem når som helst. Tidligere måtte en etterfølger først være på plass. Nasjonalforsamlingen må også bekrefte utnevnelser til Sør-Koreas høyesterett. Parlamentsvalget i Sør-Korea i 2012. Parlamentsvalget i 2012 ble avholdt 11. april 2012. Mandatfordeling etter valget 2012(U = uavhengige, S = sosialdemokrater) Parlamentsvalget i Sør-Korea i 2008. Parlamentsvalget i 2008 ble avholdt 9. april 2008. Mandatfordeling etter valget'"(U = Uavhengige, S = Sosialdemokraisk) Den første republikken (1948-1960). Det første valget til nasjonalforsamlingen skjedde under overoppsyn av FN 10. mai 1948. Den første sørkoreanske republikken ble etablert 17. juli 1948 da den nye nasjonalforsamlingen godkjente landets første konstitusjon. Nasjonalforsamlingen valgte også den første sørkoreanske presidenten, 10. mai 1948, Syngman Rhee. Liste over politiske partier i Sør-Korea. Liste over politiske partier i Sør-Korea er en oversikt over de største og viktigste politiske partiene i sørkoreansk politikk. Det sørkoreanske valgsystemet er et flerpartisystem der ett parti alene kan oppnå flertall. Partiene. Parlamentsvalget 11. april 2012 gav fire partier representasjon i Sør-Koreas nasjonalforsamling. I perioden før dette varierte antall partier fra fem til åtte, der partifusjoner og splittelser førte til antallet variasjoner. Det politiske landskapet domineres av to store politiske partier og er preget av at det finnes en politisk bredde. Felles for alle er at partiene domineres av sterke lederskikkelser, noe som er årsaken til de mange partisplittelsene og samlingene i landet. Ordningen med suppleringsvalg kan dessuten endre representasjonen til de ulike partiene mellom valg, og også gi opphav til nye parti. En annen medvirkende faktor er nominasjonsprosessen mot valg i enmannskretsene, der partiene i en sentral nominasjonskomite bestemmer hvem som skal få være det enkelte partis representant. Om en populær kandidat vrakes av partiet kan vedkommende melde overgang til andre partier, etablere et nytt eller stille som uavhengig kandidat. Mindre partier. En oversikt som viser partifusjoner og splittelser i sørkoreansk politikk etter andre verdenskrig. Paul Kleinschmidt. Paul Kleinschmidt (født 31. juli 1883 i Bublitz/Pommern, død 2. august 1949 i Bensheim) var en tysk maler, tegner og grafiker som regnes som ekspresjonist og tilknyttet Neue Sachlichkeit, noe som skaffet ham plass på nazistenes liste over entartete kunstnere fra 1937. Liv og virke. Paul Kleinschmidt Ble født inn i en teaterpreget familie, og begynte kunststudier ved kunstakademiet i Berlin med lærere som historiemaleren Anton von Werner og Adolf von Menzel. I 1905 flyttet han til München-akademiet og fikk undervisning av Peter Halm og Heinrich von Zügel. Vel tilbake i Berlin ble han venn med Lovis Corinth og stilte bilder i Berliner Sezession mellom 1908 og 1911. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1914 og dimittert etter gassforgiftning i 1915. Forsørget seg de neste årene som maskintegner og tegnelærer. Utviklingen som kunstner stoppet ikke opp, og han laget trykk og illustrasjoner i store mengder mellom 1915 og 1926. Hans første utstilling av arbeider var i 1923 i ett av forlagene han hadde oppdrag for, mens debuten med separatutstilling i profesjonelle lokaler var hos kunsthandleren Fritz Gurlitt i Berlin i 1925. Han forretok en studiereise til Amsterdam i 1927 og en til sydfrankrike i 1928. Fra 1927 av hadde han kontakt med den amerikanske kunstsamleren Erich Cohn, som fikk ham til å arbeide mere med malerier. Dette resulterte i en utstilling i amerikanske gallerier i 1933 – 1934. Han var også en tur til New York i den anledning. I Tyskland bodde han på stadig nye steder, med adresser i Blaubeuren, Ulm og Ay nær Senden. På den tid ble han erklært entartet og flyttet via Nederland til sydfrankrike. Han ble tvangssendt tilbake til Tyskland i 1943. Alle hans eiendeler strøk med i et alliert bombeangrep i 1945. Økonomisk kom han aldri over det, og han døde av hjertesvikt i Bensheim den 2. august 1949 som en fattig mann. Hans samlede etterlatte produksjon omfatter over 300 tegninger og om lag 430 oljemalerier. Nibe kirke. Nibe kirke er en steinbygd kirke i Nibe i Nordjylland, ved Limfjorden et par mil vest for Ålborg. Den ble ifølge kirkeprotokoller grunnlagt av prosten Lokke som Skt Jost Kapel i første halvdel av 1400-tallet. Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering på 1990-tallet. Den ligger i Nibe Sogn i tidligere Nibe Kommune – nå Aalborg kommune. Kirken hører til Støvring Provsti og Aalborg Stift. Nibe kirke var en viktig dansk valfartskirke i senmiddelalderen. Byen Nibe blomstret under sildefisket, og lokal rikdom ga rom for rik dekorering gjennom senmiddelalderen og etter Reformasjonen. På nordveggen sees kvinnedøren, en egen inngang for kvinner slik det var vanlig i middelalderen. Kvinnedøren i Nibe kirke ble murt igjen i 1672. Kalkmalerier. Takmalerier med bueskytende villsvin til venstre. Under ham sees St. Kristoffer med Jesusbarnet på skuldrene. St Georg (Skt Jørgen) i kamp med dragen. Ursula, en spesiell fremstilling som minner om Mariafremstillinger der hun holder kappen sin beskyttende over noen av jomfruene i følget sitt. I Nibe kirke finnes en av de fremste gruppene av kalkmalerier i Nord-Europa, med blant annet det eldste nordeuropeiske maleriet av Frans av Assisi, en billedserie med motiver fra St. Georgs liv, og en rekke helgener. St. Georg (Skt Jørgen) er fremstillt i to billedrekker. I det største bildet på sørveggen er han i kamp med dragen, en elegant ridder som frelser prinsessen, men like over bildet sitter en mann og rekker tunge. Nibe kirke er det eneste sted i verden hvor man har en samlet fremstilling av St Georgs martyrdød. En inskripsjon knyttet til maleriene viser årstallet 1507. Bildene er nå svært nedslitte. Et av kalkmaleriene fremstiller også et bueskytende villsvin, et vanlig bilde på djevelen i middelalderen. Villsvinet har tresko, og i kalkmaleriene brukes dette bare som et provoserende motfenomen eller på negative personer og djevler. Over villsvinet står inskripsjonene "Bruta" og "Merdosa", som betyr "fæl" og "full av lort". Villsvinet er sannsynligvis malt av Christoffer Maler, som også har malt villsvin i to andre kirker: i Vestrø hvor den er svært lik denne, og i Vrå hvor svinet går rundt og spiller på en lutt midt inne i en skildring av Jesu lidelseshistorie. Svinene kan oppfattes som verdslige kommentarer til religiøse scener. Billedmotiver. I sørkapellet på østveggen: Dommedag, på hvelvets østre kappe, to engler med lidelsesredskaper; på sørkappen Paulus med sverd, Johannes med giftbeger, muligens Peter; på vestkappen Filip med Filipkorset; Bartholomeus med kniv, på nordkappen, Matheus med lanse, Andreas med Andreaskorset. På sørveggen Jakob den yngre med stokk, Judas Taddeus med kølle; på nordveggen Mattias med øks. På sørkapellets arkadepillar inn til skipet, villsvin i tresko med armbrøst, på østveggen mot syd, Johannes med giftbeger, muligens Birgitta av Vadstena, Antonius med Antoniuskorset. Til venstre for døren Frans av Assisi og broder Leo, mellom døren og sørveggen muligens Dorthea. På neste arkadepillar skt Kristoffer med Jesusbarnet. I sørkapellet på sørveggen Ursula med ni kronede jomfruer under sin kappe. Under vinduene to jomfruhelgener, med to billedserier fra St. Georgs liv. Birgitta av Vadstena og St Antonius med antonittenes griser. Inventar. Døpefonten er senromansk fra omkring 1300. Det er mulig at den er flyttet hit fra et annet sted. Den er blant de få døpefonter som fortsatt er bemalt, noe som var vanlig i middelalderen – ofte i sterke farger. Dåpsfatet er av messing og gitt i 1700 av fisker og sildesalter Anders Lavridsøn og Karen Sofrensdatter. I midten av fatet finnes inskripsjonen: IHS (Jesus Hominum Salvator = Jesus menneskenes frelser). Kristusfiguren "Vor Herre Troner" er antakelig et nordtysk treskjærerarbeid fra 1475, idag anbrakt over orgelet men i middelalderen del av en figurgruppe på et katolsk alter. Kirkens epitafium fra 1682 viser portrettet av giverne, kjøpmann Povl Christensen og hustru Johanne Sørensdatter. Orgelpulpituret med orgel nevnes 1688, men orgelet ble byttet ut med et 9-stemmers Gregersen orgel i 1861 og i 1996 med dagens 25-stemmers orgel. Kirkeskipet er noe så uvanlig som en sildekogge, datert 1703 og gitt av fisker og sildesalter Jens Jensen Hurtigkarl (JJHK). Det var en hyllest til sildefisket som på denne tiden hadde vært høyt oppe i nesten 25 år, og som ga Nibe bystatus. Altertavlen er barokk fra 1704. Under maleriet ses våpenskjoldene til godsinspektør Jørgen Hansen Tancke og hustru Sophia Amalia Tycko som eide Nibe Kirke på tidlig 1700-tall. Øverst på alterbildet står våpenskjoldet til grev Christian Gyldenløve av Lindenborg.. Prekestolen er "akantusbarokk" fra 1706, opprinnelig satt opp ved midtpillaren, men flyttet til sin nåværende plass ved restaurering i 1922-23. Forgylte akantusblader skyter opp fra foten og "bærer" prekestolen. Svensk grammatikk. Denne artikkelen beskriver grammatikken i svensk. Substantiv. I svensk finner man to numerus, singular og plural. Noen ganger slås -er og -r sammen i en og samme pluralbøyning. Enkelte ord av ikke-svensk opphav bøyes noen ganger eller alltid med en såkalt etymologisk plural, det vil si at man anvender den pluralbøyningen man finner for det aktuelle ordet i dets originalspråk. Det gjelder først og fremst latinske ("faktum – fakta") og greske ("schema – schemata") låneord, samt i låneord fra språk der -s er en vanlig pluralending, som i engelsk ("fan – fans") og i spansk ("tortilla – tortillas"). For de aller fleste såkalte «s-ord» anbefaler imidlertid Svenska Akademiens ordlista som ofte framholdes som en norm, at man benytter en annen plural enn den fra originalspråket som første alternativ eller som eneste alternativ. Også fra det svenske språkrådet frarådes det å bruke s-plural. Det finnes også en rekke substantiv i det svenske språket som har uregelmessig bøyning, som f.eks. "mus – möss" (mus – mus), "gås – gäss" (gås – gjess) og "man – män" (mann – menn). Disse ordene tilhørte opprinnelig den fjerde deklinasjonen over, men gjennom i-omlyd har "a" blitt "ä" og "u" har blitt "y". Genus. I svensk finnes det flere måter å definere genus (kjønn). Det systemet som vanligvis brukes, bygger på hvilke artikler og bestemthetssuffiks ordet knytter til seg. I en eldre definisjon er det fire genus: maskulinum, femininum, neutrum og reale. I dette systemet har ordets relasjon til personlige pronomen større betydning. Kasus. I svensk finnes det to kasus: Grunnform (Nominativ) og Genitiv. Blant de personlige pronomen finnes det dessuten en objektsform (akkusativ). Se under pronomen for tabell. Verb. Svenske verb bøyes etter modus og tempus. Modus. Det finnes tre modus: indikativ, imperativ og konjunktiv. Indikativ, og til en viss grad konjunktiv, bøyes etter tempus. Konjunktiv. De sterke verbenes konjuktivformer dannes med den gamle imperfekt-pluralstammen + -e. På den måten heter gå «ginge» i konjunktiv (gå på den gamle imperfekt-pluralis: gingo). Vara (voro) blir vore, bli (blevo) blir bleve osv. Personlige pronomen. De personlige pronomen har tre kasus, nominativ, akkusativ og genitiv. For 1. og 2. person er det imidlertid ingen genitivsform. I stedet anvender det svenske språket her possessive pronomen (eiendomspronomen). Legg merke til at akkusativformen brukes også når setningsdelen står i dativ, f.eks. «Jag ger dig boken» («jeg gir deg boken»). På grunn av dette kalles akkusativformen i mange undervisningsbøker for svensk for «objektsform». Possessive pronomen. De possessive pronomen (eiendomspronomen) uttrykker tilhørighet og bøyes etter genus. Refleksive pronomen. De refleksive pronomen finnes i en objektsform, "sig", og i possessivform, "sin", "sitt" og "sina". Refleksive pronomen brukes for å peke tilbake på det tenkte subjektet i setningsdelen. Adjektiv. Adjektiv i attributiv posisjon bøyes etter genus, numerus og bestemthet:, "en lång" "väg", "ett långt" "svar", "(flera) långa" " vägar/svar", "den långa" " vägen", "det långa" "svaret", "de långa" " vägarna/svaren". Etter et genitivattributt eller possessivt pronomen får adjektivet bestemt form, til tross for at substantivet har ubestemt form: "min långa" "väg", "Eriks långa" "svar." For personer av mannskjønn, i entall, kan bestemt form dannes med "-e", hvor ellers "-a" blir brukt: "den långe" "mannen" men "den långa" "kvinnan/vägen"). Det er en rest av den gamle maskulinbøyninga, og ikke lenger obligatorisk. Av adjektiviske partisipper på "-ad" og av superlativer på "-ast" dannes bestemt form alltid med "-e", uansett kjønn: "den lånade boken", "den vackraste kvinnan". Adjektiv i predikativ posisjon bøyes bare etter genus og numerus, ikke etter bestemthet: "En väg är lång", "Vägen är lång", "Ett svar är långt", "Svaret är långt", "Vägar/Svar är långa", "Vägarna/Svaren är långa". I komparativ (Se lenger ned) har adjektivene samme former for alle substantiver og posisjoner. Superlativformer i attributiv posisjon bøyes etter bestemthet: "den längsta filmen", "den fattigaste kvinnan". Svenske adjektiv gradbøyes (kompareres) i tre ulike grader. How the West Was Won (Led Zeppelin-album). "How the West Was Won" er et konsertalbum fra Led Zeppelin, utgitt i 2003. Albumet består av innspillinger fra bandets konserter i L.A. Forum i Inglewood i California 25. juni 1972 og i Long Beach Arena i Long Beach i California 27. juni 1972. Gerhardus Pienaar. Gerhardus Pienaar (født 10. august 1981) er en sørafrikansk friidrettsutøver og tre ganger afrikansk mester i spydkast. Hans personlige rekord er 84,50 meter fra Hyderabad, oktober 2003. Alnö IF. Alnö IF er en svensk fotballklubb fra Alnön utenfor Sundsvall. Klubben ble dannet 24. april 1924. Damelaget har spilt syv sesonger i høyeste liga. Blant andre har Tina Nordlund, Andreas Yngvesson og Mathias Florén spilt for klubben. Mezen (by). Mezen (russisk: Мезень) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger på østbredden av elva Mezen, rundt 30 km før denne løper ut i Mezenbukta i Kvitsjøen. Innbyggertall: 3 863 (folketelling 2002). Yaoundé Nsimalen internasjonale lufthavn. Yaounde Nsimalen internasjonale lufthavn ("Aéroport international de Yaoundé-Nsimalen") er en flyplass utenfor Yaoundé, hovedstaden i Kamerun. Eksterne lenker. Yaounde Nsimalen International Airport Douala internasjonale lufthavn. Douala internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplasse som ligger 10 km utenfor Douala i Kamerun. Flyplassen er landets største. Kuloj. Kuloj (russisk: Куло́й) er ei elv i Arkhangelsk oblast i Russland. Den har sine kilder på Belomorsko-Kulojskojeplatået nordøst for Arkhangelsk, og løper ut i Mezenbukta i Kvitsjøen. Elva er 350 km lang, med et nedbørfelt på 15 400 km², og en middelvannføring ved utløpet på 150 m³/s. Den renner først østover og skjærer seg ned i en dyp kløft på vei ned fra platået, og endrer så brått retning og renner rett nordover. Elva har hele veien mot Kvitsjøen et ekstremt buktende og meanderende løp. På de nederste 90 km er den påvirket av tidevannet. Kuloj er knyttet sammen med elva Pinega gjennom den 6 km lange Kuloj-Pinegakanalen, som ble bygget på 1920-tallet for transport av tømmer til Arkhangelsk. Sfinx (band). Sfinx er et av de mest kjente rumenske rockeband fra 1970- og 1980-årene, sammen med Phoenix. Begynnelsen (1963-1973). Bandet ble startet i 1963 i Bukarest. Det var sanger og gitarist Octav Zemlicka som kom med ideen om å starte et band. Opprinnelig bestod bandet av bassist Corneliu "Bibi" Ionescu, som var den eneste som fortsatte å spille i bandet til de la opp i 1989. I 1966 ble Sfinx for første gang spilt på radio, med sangene "Îmi place muzica" ("Jeg liker musikk") og "Sfinx". I 1968 kom trommeslager Marian Toroimac med, og han brakte Dan Andrei Aldea med seg (begge hadde vært medlemmer av et band kalt "Memphis"). Aldea forlot bandet i 1969 i noen måneder, men da han kom tilbake, overtok han ledelsen og gjorde Sfinx til et av de mest kjente rockegruppene i Romania. Først spilte de som trio (Aldea, Ionescu, Toroimac) i noen år. De spilte mest coverversjoner, av The Beatles, Jimi Hendrix, Ten Years After, The Doors, The Kinks etc. I 1972, ga de ut sin første singel, "Şir de cocori/Languir me fais" ("Kranerekke"/"Jeg savner deg"- sang nummer to er sunget på fransk og er et arrangement av en melodi av den rumenske komponisten George Enescu). (1973-1980). Toroimac forlot bandet i 1973. Aldea og "Bibi" Ionescu, sammen med fløytespiller Doru Donciu, begynte å experimentere med en ny type musikk i en periode (uten trommeslager), noe som ikke alttid ble godt mottatt av de gamle fansene. Men "Om bun" ("Snilt menneske") er fra denne perioden, og er et av de mest kjente sangene som Aldea har skrevet. I slutten av 1973 kom Mihai "Mişu" Cernea (eks-Mondial) med, som også var kjent som en bra komponist. Hornist Petre Iordache, som også tidligere hadde spilt i bandet, kom med igjen da bandets første EP ble tatt opp i 1974, "Coborîse primăvara/Ziua ta/Fiii soarelui/Peste vîrfuri" ("Våren kom/Dagen din/Solens sønner/Over fjelltoppene"). I 1974 kom gitarist og komponist Dan Bădulescu med, og fra da av til 1980-årene var det bare noen små forandringer i bandets sammensetning. Deres første album, "Lume albă" ("Hvit verden") kom ut i 1975 og ble meget populær både blant fansene og kritikerne. På dette tidspunktet hadde rivalene fra Phoenix utgitt sin meget vel mottatte LP "Cantofabule". Da Bădulescu ble med i bandet, begynte de et samarbeid med det eneste impressariobyrået som eksisterte i Romania på den tiden, "ARIA" (statlig, selvsagt). Grunnen var at de på denne måten håpet å kunne reise til vestlige land for å spille i restauranter, barer, etc. De spilte på denne måten i Belgia flere ganger, i Danmark (også i Grønland), og i Norge (i Oslo, på Hotell Bristols nattklubb, blant annet). Bare noen få måneder etter at "Lume albă" kom ut, var et annet prosjekt nesten ferdig: det ambisiøse konseptalbumet "Zalmoxe", hvis tekster ble skrevet av den rumenske dikteren Alexandru Basarab. Bădulescu hadde på dette tidspunktet forlatt bandet, og Aldea inviterte en gammel gymnaskammerat, keyboardspilleren Nicolae "Nicu" Enache. Men albumets trykking og salg ble utsatt i tre år på grunn av at sensuren ikke likte et eller annet i tekstene, slik at det først kom ut i 1978 som vanlig LP istedenfor dobbel-LP, slik bandet hadde tenkt det. Noen melodier og ideer er kopiert fra Jon Andersons "Olias of Sunhillow", som kom ut i 1976, (uten at det er nevnt noe sted på Zalmoxe-albumet), noe som Aldea forklarer i et intervju med at Zalmoxe var et musikalsk svar på Jon Anderssons album. (1980-1989). I 1980 forlot Enache bandet, så Idu Barbu, bandets første keyboardspiller ble invitert til å bli med igjen, og de tok opp en ny singel, "Focuri vii/'49-'50" ("Flammer/'49-'50"). Barbu spilte Theremin på denne sangen. En EP ble utgitt samme år – "Din nou acasă/Zmeul/Fetele albine" ("Hjem igjen/Dragen/Bijentene"). Da "Zalmoxe" -albumet ble utgitt som CD i 1993, ble disse tre sangene tatt med som bonus tracks. Bandet fikk en ny kontrakt til å opptre på en nattklubb i Belgia i 1981 og Dan Andrei Aldea bestemte seg for å hoppe av, og ba om politisk asyl. Han har ikke reist tilbake til Romania etter det, selv etter revolusjonen i 1989. Han bor nå i München, Tyskland, der han har sitt eget studio og jobber som produsent og arrangør, blant annet for Judy Collins. I 1982 kom en ny vokalist og gitarist med i bandet, Sorin Chifiriuc, som hadde nettopp avsluttet samarbeidet med et band som het ’’Domino’’. For sitt neste, og siste, album (1984) brukte de tre keyboardspillere (en av dem, Sandu Grosu, hadde vært deres faste lydingeniør siden 1974). Albumet har ingen tittel (på coveret står bare bandets navn). Noen kaller det for "Det blået albumet" fordi coveret er blått. Spillestilen er meget forskjellig fra de to andre albumene, kommersielt og med noe new wave. En av keyboardspillerne, Doru Apreotesei innrømmet i et intervju at produsenten hadde tvunget dem til å ta opp sangene rett etter at de var ferdig komponert, men før de hadde hatt nok tid til å øve dem inn. Derfor lød senere live-opptreden bedre enn studioversjonene, ifølge ham. Sfinx Experience (1990~). Etter at Chifiriuc forlot bandet (på slutten av 80-tallet), begynte de gjenstående medlemmene å spille mer og mer kommersiell musikk, ettersom det var det de ble bedt om å spille på nattklubber i utlandet. Sfinx ble delt i to i 1989: "Bibi" Ionescu beholdt rettighetene til navnet "Sfinx", mens Mişu Cernea startet opp Sfinx Experience. Sfinx opptrådte aldri igjen, men Sfinx Experience er fortsatt aktive den dag i dag (med blant andre Crina Mardare og Zoia Alecu som også hadde vært med i gamle Sfinx på midten av 80-tallet). Shades of Purple. "Shades of Purple" er debutalbumet til den norske popduoen M2M fra 2000. Albumet ble spesielt populært i Sørøst-Asia, og solgte over fem millioner på verdensbasis. Seks singler fra albumet ble gitt ut – «Don't Say You Love Me», «Mirror Mirror», «The Day You Went Away», «Pretty Boy», «Girl in Your Dreams» og «Everything You Do». Sistnevnte ble gjeninnspilt med nye vokaler, og alle de seks sporene er med på samleplaten The Day You Went Away. Den amerikanske popsangerinnen Taylor Horn laget en coverversjon av «Mirror Mirror» på sitt tredje album, "Changes". Sarah Chalke. Sarah Cassandra Chalke (født 27. august 1976) er en kanadisk TV- og filmskuespiller, best kjent for sin portrettering av Dr. Elliot Reid på NBC-TV-serien "Scrubs". Sarah ble født i Ottawa, Ontario av foreldrene Angie og Doug Chalke. Hennes mor er opprinnelig fra Tyskland og Chalke snakker flytende tysk, engelsk og fransk. Hun har en eldre og en yngre søster, begge advokater. Sarah debuterte som skuespiller i TV-filmen "City Boy" (1992). I 1993 prøvde hun seg på rollen som Becky i TV-serien "Roseanne" (1988). Sarah fullførte High School i 1995, under produksjonen av "Roseanne" (1988). I 1994 var hun også med i filmen "Ernest Goes to School" (1994) sammen med Jim Varney. I 1996 var hun med i to nye TV-filmer, "Robin of Locksley" (1996) og "Stand Against Fear" (1996). I 1998, et år etter "Roseanne" (1988) sluttet, ble hun med i en ny TV-serie kalt "Nothing Too Good for a Cowboy" (1998). Serien var basert på filmen med samme navn, som hun også var med i. Chalke er vegetarianer og har engasjert seg i dyrs rettigheter, såvel som bekjempelse av brystkreft som hennes tante og bestemor begge døde av. Hun er forlovet med advokaten Jamie Afifi og sammen har de en sønn, Charlie Rhodes Afifi, født 24. desember 2009. The Big Room. "The Big Room" er det andre og siste studioalbumet til den norske popduoen M2M, utgitt i 2002. Albumet oppnådde stor suksess blant kritikere, og også blant fans i Sørøst-Asia, men det solgte ikke like bra som debutalbumet "Shades of Purple". Platen kom aldri på listene i USA, men fikk 7 uker på VG-lista med en 16. plass som høyeste plassering. Den solgte også til 5x platina på Filippinene. Det ble bare gitt ut to singler – «Everything» og «What You Do About Me». Det kom aldri en tredje singel, fordi gruppen ble droppet av plateselskapet året etter. Albumet solgte over to millioner eksemplarer i Asia. Umbozero. Umbozero (russisk: Умбозеро), er en innsjø i Murmansk oblast i Russland. Innsjøen har sitt navn fra elva Umba, som starter her. Sjøen ligger på 149 moh, mellom fjellmassivene Khibiny i vest og Lovoziorskije Tundry i øst. Den har et areal på 422 km², gjennomsnittsdybde er 15 m, maksimum 115 meter. Sjøen fryser til fra slutten av oktober. Lovoziorskije Tundry. Lovoziorskije Tundry (russisk: Ловозёрские тундры), er et fjellområde beliggende sentralt på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Fjellene har sitt navn fra innsjøen Lovozero, som ligger langs østsiden av fjellene. På vestsiden av fjellene ligger en annen stor innsjø, Umbozero. Lovoziorskije Tundry utgjør en hesteskoformet fjellkam som omringer innsjøen Sejdozero. Fjellsidene er stort sett dekket av gran og furu. Høyeste punkt er fjellet Angvundastsjorr på 1 120 meter. Området rundt sjøen er befolket av samer og mange stedsnavn i området er av samisk opprinnelse. Pikk Hermann. Pikk Hermann viser til flere konstruksjoner i Estland. Khibiny. Khibiny (russisk: "Хиби́ны"), også kalt Khibinymassivet eller Khibinyfjellene er den ene av de to store fjellområdene på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Massivet er formet som en oval på 1 300 km², og ligger sentralt på Kolahalvøya, mellom innsjøene Imandra og Umbozero. Fjellene strekker seg rundt 900-1000 m over den omkringliggende sletta. Det høyeste punktet er fjellet Judytsjvumtsjorr på 1 200 moh. Toppene er av platåtypen, med bratte sider, med isbreer, og snøfelter på enkelte steder. Terrenget er hovedsakelig alpin tundra. Fjellmassivet er seismisk aktivt. Det er også svært rikt på forskjellige mineraler, hovedsakelig apatitt- og nefelinmalm. Ved foten av massivet ligger byene Apatity og Kirovsk. Le Duan. Lê Duẩn (Le Duan) (født 7. april 1907, død 10. juli 1986) var en vietnamesisk jernbanearbeider. På 1920-tallet var han en av stifterne av det indokinesiske kommunistpartiet, og han blei etter hvert en av lederne i Vietnam, både innen parti og statsstyre. Duan var medlem av sentralkomiteen i det nordvietnamesiske kommunistpartiet under Ho Chi Minh, og han leda arbeidet med å bygge opp en kommunistisk undergrunnsorganisasjon i Sør-Vietnam. Han blei førstesekretær i partiet i 1960, og var dermed formelt nummer to i partihierarkiet (etter Ho). Da Ho døde i 1969, blei Duan leder for regjeringa i nord, og etter Saigons fall i 1975 leda han samlinga av de to landa. I 1976 blei han generalsekretær for det samla kommunistpartiet. Han godkjente den vietnamesiske invasjonen i Kambodsja i 1978 for å kaste Røde Khmer-styret, som var støtta av Kina. Dette førte til spenning mellom Vietnam og Kina, og mange innbyggere av kinesisk etnisitet blei utvist fra Vietnam. Landet blei i denne perioden knytta nærmere til Sovjetunionen. I 1979 blei Le Duan tildelt Lenins fredspris. Duan beholdt posten som generalsekretær fram til sin død i 1986. Han ble etterfulgt av Truong Chinh. Duan var også kjent som "Le Dung" og som «anh Ba» eller «Bror nummer tre». Acraeini. Acraeini er en gruppe av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste av de 280 artene lever i Afrika, men det finnes også rundt 50 arter i Sør-Amerika og noen få i Sørøst-Asia og Australia. Acraeini er giftige og signaliserer dette med karakteristiske, røde eller gule og brune fargemønstre som mange andre sommerfugler har etterlignet. "Cethosia cyane" fra Sørøst-Asia. Denne slekten har et noe avvikende utseende fra resten av gruppen. Utseende. Acraeini har et ganske enhetlig utseende, bortsett fra den noe avvikende sørøstasiatiske slekten "Cethosia". De kan likevel være vanskelige å bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Middelsstore (vingespenn 30 – 90 mm), spinkle sommerfugler. Vingene er farget i rødt eller gult og brunt eller svart. Vingeårene er mørke og står tydelig fram mot vingenes grunnfarge. Mange arter har mer eller mindre gjennomsiktige vinger. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert kølle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhjørnene helt avrundede, ytterkanten jevn (unntatt hos "Cethosia"). Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Larvene er dekket av korte torner. "Cethosia"-artene er en god del kraftigere enn de andre Acraeini, forholdsvis store, og har broket mønstrede vinger med taggete ytterkanter. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. Mange av artene har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), slektene "Passiflora" og "Adenia". Andre næringsplanter er blant annet søtpotet ("Ipomoea batatas") og sommerfuglbusk ("Buddleia"). Den afrikanske arten "Acraea acerata" kan gjøre betydelig skade på søtpoteter. Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler på at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes også noen arter som flyr høyt over trekronene. Systematisk inndeling. Slektsinndelingen i denne gruppen er uoversiktlig og vanskelig. Noen inndelinger plasserer bare sør-amerikanske arter i slekten "Actinote", mens andre også inkluderer en rekke av de afrikanske "Acraea"-artene i denne slekten, dette forklarer de varierende artstallene for slektene. Kanozero. Kanozero (russisk: "Канозеро") er en innsjø i elva Umba i Murmansk oblast i Russland. Innsjøen er 32 km lang og mellom tre og seks kilometer bred. Den ligger på 52 moh, omtrent halvveis mellom Umbozero og Kvitsjøen. Umba løper inn i sjøen på østbredden, rundt fem kilometer fra nordenden av sjøen. To av Umba's største sideelver, Kana og Muna, løper sammen med Umba gjennom Kanozero. Kanozero har to utløpselver: Ved Zasjejek-Kanozero, helt i sørenden av sjøen, renner elva Rodvinga ut over Kanoserskij-strykene, mens fem kilometer lenger forlater elva Kitsa sjøen via Padunfallene. De to elvene løper sammen igjen i innsjøen Pontsjozero rundt ti kilometer nedenfor. Kanozero er også kjent for helleristningene som er funnet ved sjøen. Sundnes brenneri. Sundnes brenneri, i dag egentlig HOFF Sundnes Brenneri, er en industribedrift i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Brenneriet ble etablert i 1844, og lager potetsprit til bruk i akevitt og vodka, foruten potetmel, chips og tørket potetmos. Brenneriet ble etablert under "Sundnes gård", og ble i 1912 kjøpt av et konsortium av bønder. Det var på den tiden forbud mot brenning av sprit, og brenneriet la om til potetmelproduksjon. Pontsjozero. Pontsjozero (russisk: "Пончозеро") er en innsjø i elva Umba i Murmansk oblast i Russland. Den er 10 km lang og 3 km bred, og ligger på 45 moh. Sjøen ligger 25 km nord for byen Umba ved Kvitsjøen, og rundt 10 km sørøst for Kanozero. Vjalozero. Vjalozero (russisk: "Вялозеро") er en innsjø på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den ligger 116 moh, og har et areal på 98,6 km². Elva Vjala, en sideelv til Umba, renner ut fra Vjalozero. Vuk Stefanović Karadžić. Vuk Stefanović Karadžić (serbisk: Вук Стефановић Караџић) (født, død 7. februar 1864) var en serbisk lingvist som reformerte det serbiske språket og alfabetet. Han er kjent for å ha standardisert det serbiske kyrilliske alfabetet ved å benytte strenge fonetiske prinsipper på modell fra det tyske språket. En av hans læresetninger var «"Piši kao što govoriš i čitaj kako je napisano"» (Skriv som du snakker, og les det som det står skrevet). Dette moderniserte det serbiske språket, distanserte det fra det serbiske og russiske kirkeslaviske språket og førte det nærmere det folkelige. Han gav også ut flere bøker. Tarva. Tarva er en øygruppe i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Den største og eneste bebodde av av øyene er Husøya. Arealet er 14 km², hvorav Husøya utgjør 8 km². Øya har ca. 15 fastboende. Øya tilhørte Austrått fram til 1858, og har fremdeles en opprinnelig eiendomsstruktur med én dominerende grunneier. Det drives landbruk, blant annet med utgangersau og egg- og dunvær. Luftforsvaret har et skytefelt på vestsiden øyene. Været landskapsvernområde på østsiden ble etablert i 1982. Tarva kapell ble bygget i 1972, og kirkegården ble etablert i 1921. Tarva har eget postkontor, med postadresse 7166 Tarva. Øya har ikke butikker, men sommeråpen pub. Det er ferjeforbindelse til Dybfest på fastlandet. Tarva skole ble nedlagt på 1990-tallet. Vjala. Vjala (russisk: "Вяла") er en 35 km lang elv sørvest på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Vjala er en sideelv til Umba. Den renner vestover fra innsjøen Vjalozero, gjennom et tynt befolket skog- og myr-landskap. Den løper sammen med Umba 15 km nord for Umba's utløp i Kvitsjøen. Rømer (slekt). a>Rømer var en norsk slekt kjent fra 1300-tallet. Blant de mest kjente medlemmene regnes riksråd Otte Rømer (ca. 1330-ca. 1411), og hans sønn, riksråd Svale Ottessøn (ca. 1363-etter 1415). Den eldre og den yngre Rømer-ætten. Ottes datter "Elsebe" og hennes etterkommere omtales stundom som "Den yngre Rømerætten", men brukte selv aldri slektsnavnet. Elsebe var farfars mor til Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Austrått, ca 1473-1555). Otte Rømer eide muligens Austrått, i alle fall ble den eid av Elsebe og hennes etterkommere fra ca 1400 til 1686. Slektsvåpen. Den eldre Rømerættens skjold kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: "Kløvd av 1. halv sølvlilje i blått, 2. to røde bjelker i sølv". Våpenet er blitt blasonert slik på dansk: "Loddrett delt av blått, hvori en halv hvit lilje fast på delingen, og hvitt, hvori to eller tre røde bjelker. På hjelmen en krone over en krone, eller en krone med tre grønne vifter av påfuglfjær." Den yngre Rømerættens skjold er blasonert slik: "Venstre skrådelt av sølv og sort. På hjelmen to vesselhorn av samme farger." Det er omtalt slik av Hallvard Trætteberg: Skrådelt (oftest venstre) av sølv og svart. På dansk er dette våpenet blasonert slik: "Skrådelt av hvitt over sort. På hjelmen en krone og to vesselhorn, et hvitt og et sort(?), eller tverrdelt hvitt/sort og sort/hvitt." Bildet fra Austrått viser en tredje variant med 5 påfuglfjær på hjelmen. Revolusjonskrigene. Revolusjonskrigene var en serie større væpnede konflikter som varte fra 1792 til 1802. Krigene ble utkjempet mellom det revolusjonære Frankrike og en rekke europeiske stater. Preget av fransk revolusjonær iver og militære oppfinnelser ble Frankrikes innflytelse utvidet ved at en rekke slag ble vunnet og landet dominerte Benelux-landene, Italia og Rhinland. Krigene omfattet enorme mengder soldater, på grunn av anvendelsen av verneplikt. Revolusjonskrigene blir vanligvis delt i to perioder; den første koalisjonen (1792–1797) og den andre koalisjonen (1798–1801) selv om Frankrike var i krig med Storbritannia kontinuerlig fra 1793 til 1802. Krigen ble avsluttet med freden i Amiens i 1802. Krigene som Frankrike utkjempet etter dette betegnes som Napoleonskrigene. Muna. Muna (russisk: "Муна") er ei 45 km lang elv sørvest på Kolahalvøya i Murmansk Oblast Russland. Muna er ei sideelv til Umba. Den starter i Munozero (137 moh), rundt 30 km øst for Kanozero, og renner så vestover, gjennom et buktende løp gjennom et tynt befolket åslandskap dominert av skog og myr. En større sideelv, Inga, løper inn i Muna fra nord. Munas utløp er på østbredden av Kanozero, rundt 8 km sørøst for stedet hvor hovedelva Umba løper inn i den samme innsjøen. Perlemorvinger. Perlemorvinger (Argynnini) er en gruppe av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste artene lever i de kjølige områdene på den nordlige halvkulen, men noen få forekommer i Sør-Amerika og Afrika. Man regner i dag med litt over 100 arter, men det er mulig at den kan finnes flere i de artsrike slektene "Argynnis" og "Boloria", der artene gjerne er ganske like på utseende. I Norge er det funnet hele 17 arter av denne nordlige gruppen. a>, "Argynnis paphia ", den største arten som forekommer i Norge Utseende. Perlemorvingene er nokså ensartede med hensyn på farge og kroppsform, og vanligvis lette å kjenne igjen. Middelsstore (vingespenn 30 – 80 mm) sommerfugler, brunoransje med regelmessige svarte flekker og tverrbånd. Kroppen er foholdsvis slank, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene og tydelig klubbeformede. Sugesnabelen er velutviket. Vingene er forholdsvis brede (bredere enn hos andre Heliconiinae), forvingene avrundet trekantede, bakvingene nokså store og avrundede. Forvingenes underside er ofte blekt grågul, bakvingens underside har ofte sølvhvite flekker eller bånd. Larvene er tornete. Levevis. De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten "Viola"), unnatket er slekten "Brenthis" hvis larver lever på planter i rosefamilien og erteblomstfamilien. Selv om de store "Argynnis"-artene flyr godt er perlemorvingene stort sett ganske stedbundne. De små artene i slekten "Boloria" er ganske hardføre og er blant de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet og lengst mot nord. Kana (elv). Kana (russisk: "Кана") er en 50 km lang sørvest på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Kana er en sideelv til Umba. Den har sine kilder i skogene sørøst for innsjøen Imandra, rundt 25 km sør for byen Apatity. Derfra flyter den i sørøstlig retning gjennom et stort sett ubebodd landskap preget av skog og myr. Utløpet er i nordenden av innsjøen Kanozero. Luftforsvarsmedaljen. Luftforsvarsmedaljen ("Luftschutz Ehrenzeichen") er en utmerkelse ifra Det tredje rike Historie. Medaljen ble utgitt av Adolf Hitler 30. januar 1938 i 2 klasser som utmerkelse for tysk personell som tjenestegjorde i "Reichs Luftschutz Bund" (RLB), "Sicherheits und Hilfs Dienst" (SHD), "Werkschutz" og "Ordnungspolizei", og som hadde deltatt i det sivile luftforsvaret av Tyskland etter januar 1933. Første klasse ble gitt for ekstraordinær godt utført tjeneste mens andre klasse var for hederlig godt utført arbeid. Etter 4. mai 1937 ble medaljen også gitt til ikke-tysk personell hvis de kvalifiserte til utmerkelsen. Design. Medaljen er rund med eikeløvkrans rundt kanten på begge sider. På advers er det et hakekors i senter med ordene. «Für Verdienste im Luftschutz» i sirkel rundt korset. På revers står årstallet «1938» i senter. Medaljen ble laget i aluminium frem til ca midten av den andre verdenskrig hvor den så ble laget i sink pga metallmangel. Medaljebåndet har en lilla bred stripe i midten med en tynn hvit stripe på sidene med påfølgende litt tykkere striper i rødt/hvitt/sort. Filmåret 2007. Filmåret 2007 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2007. Mest innbringende filmer. Følgende er en liste over den engelskspråklige filmindustriens 10 mest innbringende filmer som hadde premiere i 2007, sist oppdatert 21. februar 2008. Totalt har 50 filmer med premiere i 2007 inntjent mer enn $100 millioner dollar, og dermed fått "blockbuster"-status. Elleve filmer har inntjent mer enn $400 millioner dollar, og fått "internasjonal blockbuster"-status. Dette slår rekorden fra 2003 med ni filmer som oppnådde internasjonal blockbuster-status. ' og "Harry Potter og Føniksordenen" tjente begge mer enn 900 millioner USD, noe som gjør dem til de sjette og syvende mest innbringende filmene i historien på verdensbasis. Januar – mars. Det var totalt 43 filmer som hadde premiere mellom januar og mars 2007 og blant disse var "300" kvartalets mest innbringende film med et totalt salgstall på $209 313 972. Denne oversikten inneholder filmer som hadde nasjonal premiere på 600 kinoer eller mer i USA og Canada. April – juni. Denne oversikten inneholder filmer som hadde nasjonal premiere på 600 kinoer eller mer i USA og Canada, eller hadde nasjonal premiere i Storbritannia, mellom april og juni 2007. Juli – september. Denne oversikten inneholder filmer som hadde nasjonal premiere på 600 kinoer eller mer i USA og Canada, eller hadde nasjonal premiere i Storbritannia, mellom juli og september 2007. Oktober – desember. Denne oversikten inneholder filmer som hadde nasjonal premiere på 600 kinoer eller mer i USA og Canada, eller hadde nasjonal premiere i Storbritannia, mellom oktober og desember 2007. Hans Petter Haugen Kaggerud. Hans Petter Haugen Kaggerud (født "Hans Petter Kaggerud" 13. mai 1971) er en norsk vokalist, artist, komponist og musiker fra Mosjøen. Han var en av de første norske artistene som satset på internett som distribusjon for egen musikk, blant annet på Freetrax, drevet av bl.a. Lars Kilevold. Han hadde flere låter høyt oppe på nedlastningslistene der, bl.a. «Love Never Dies» og «This Is The Time». «Love Never Dies» var på spillelistene til P4 hele sommeren 2000. Biografi. Kaggerud startet som keyboardist og låtskriver i Mosjøenbandet Always An Answer i 1987. Samarbeidet med bandets gitarist Tor-Erik Schytte fortsatte etter bandet gikk i oppløsning. Han var med på å starte Studio Nord i Mosjøen som i dag drives av produsent Fred Endresen. Han har skrevet musikk til bl.a. Mosjøen Byspill og til dokumentarfilmen "Love Letters from a Children's Prison" regissert av David Kinsella. Han har samarbeidet med Stein Ivar Mortensen i Mosjøen i snart 20 år med større og mindre kulturelle oppsetninger i Mosjøen Kulturhus, alt fra filmmusikkforestillinger til de siste årenes forestillinger med Tenne På Musikk. Han har samarbeidet og stått på scenen med Benny Borg, Marianne Antonsen, Sigrid Brennhaug, Publiners, Brothers og Tore Johansen (Travelling Strawberries) m.fl. Writers Guild of America. Writers Guild of America (WGA) er en amerikansk fagforening for manusforfattere innenfor film og TV. Det er en todelt forening i henholdsvis en vestlig og en østlig del. Streiken i 2007–2008. WGA-streiken startet 5. november 2007. 5. november 2007 organiserte både den vestlige og den østlige avdelingen av WGA seg mot "Alliance of Motion Picture and Television Producers" (AMPTP) i en forfatterstreik. Dens innflytelse er i en så stor skala at store deler av Hollywoods film- og TV-serieproduksjoner har stått stille siden 5. november 2007. Over 12 000 manusforfattere er berørt av streiken. AMPTP-forhandler Nick Counter har indikert at forhandlingene ikke vil fortsette så lenge streikaksjonene fortsetter. «Vi vil ikke forhandle med en pistol mot hodet – det er dumt.» skal han ha uttalt. Streiken påvirker blant annet TV-seriene "Two and a Half Men", "Lost", "According to Jim", "Frustrerte fruer", "Ugly Betty", "Numb3rs", "Jericho", "The Late Show with David Letterman", ', "My Name Is Earl", "Family Guy", "American Dad", "The Simpsons", "Everybody Hates Chris", "Prison Break", "Scrubs", ' og "24". Freedom Writers. "Freedom Writers" er en amerikansk film fra 2007, med skuespillere som Hilary Swank, Scott Glenn, Imelda Staunton og Patrick Dempsey. Den er basert på boka "The Freedom Writers Diary" av lærer Erin Gruwell. Tittelen er et ordspill på det engelske uttrykket «Freedom Riders», de svarte og hvite borgerrettighetsaktivistene som testetde forente staters høyesteretts beslutning om oppløse raseskille på interstatsbusser i 1961 Historien. "Freedom Writers", regissert av Richard LaGravenese, er inspirert av en sann historie og dagbøker til ekte tenåringer fra Long Beach, California. Filmen er satt til området rundt Wilson Classical High School i Long Beach, California, fra 1994-1998, og med dobbelt vinner av Academy Award, Hillary Swank som engelsklærer Erin Gruwell. I begynnelsen var barna veldig uvennlige mot Gruwell, men hun motiverte dem, og lot dem skrive dagbok. Alle dagbøkene som vises i filmen er ekte og de har alle blitt skrevet av barna. Etter et par dager med klassen så kommen Gruwell og hennes studenter inn i en diskusjon om rasisme, og hvor hun sammeligner en karikatur av en svart student med store lepper, tegnet av en meksikansk student, med en nazists tegning av jøder med store neser. Hun tar så studentene med på en klassetur til Los Angeles' "Museum of Tolerance" for å lære dem om holocaust. Utsiden av museet blir vist, og det er også noen scener inne i museet, hvor det vises simulerte inntog i gasskammere i nazi-tilintetgjørelsesleirer Bell P-63 Kingcobra. Bell P-63 Kingcobra var et amerikansk jagerfly. P-63 Kingcobra var av samme konfigurasjon som den tidligere P-39 Airacobra og var utseendemessig svært like, men P-63 hadde en rekke vesentlige, om enn mindre synlige, forskjeller. Den viktigste var en helt annen type vinge. P-63 ble aldri brukt i kamp av amerikanske styrker, men ble eksportert i stort antall til Sovjetunionen under den andre verdenskrig. Av en produksjon på 3 303 fly ble 2 456 levert til Sovjetunionen. P-63 Kingcobra ble også eksportert til Frankrike og blant annet brukt av Armée de l'Air i kamphandlinger i Indokina. Ragn-Sells. Ragn-Sells AB er et svensk renovasjonskonsern som ble grunnlagt i Sverige i 1881, oppkalt etter grunnleggeren Ragnar Sellberg. Ragn-Sells er et privateiet konsern med virksomhet i seks land. Siden 1966 arbeider Ragn-Sells med avfallshåndtering, miljø- og gjenvinning. Den norske virksomheten ble startet i 1989, hvor selskapets navn opprinnelig var Norsk Renovasjon AS. Alstad. Alstad er en navnegard i Østre Toten (gnr. 169 og 170). Alstad, også skrevet «Alfstad», ligger like øst for tettstedet Lena. Garden var alt i middelalderen delt i to bruk, "Oppigarden" (gnr. 169) og "Nigarden" (gnr. 170). Fra Nigarden ble «Søndre Alstad» utskilt i 1905. Denne nye eiendommen ble tillagt mesteparten av den dyrka jorda i Nigarden. Resten av jorda ble i 2003 solgt til garden Ner-Evang. De to gamle Alstad-gardene var blant de største og mest sentrale jordbrukseiendommene på Toten. Herfra stammer blant annet Alstadsteinen, en av de eldste kristne runesteinene som er funnet i Norge. På Alstad var det også kirkested i middelalderen (Alstad kirke). Ifølge lokal tradisjon skulle for øvrig murrestene i hagen i Nigarden ha tilknytning til den gamle kirka, men nye arkeologiske utgravninger (2007) gjør at dette nå avvises. At Alstad var kirkested, var kanskje også bakgrunnen for at en av Totens fire gamle rettskretser het Alstadfjerdingen. Samtidig var det rettersted her, på Alstadhaugen. Fra 1880-åra ble tettstedet Lillo bygd opp på Alstads grunn, hovedsakelig på jorda til Oppigarden. Brandenburg CC. Brandenburg CC var en tysk flybåt produsert til bruk som jagerfly for marinen til Østerrike-Ungarn under den første verdenskrig. I alt 37 ble levert til marinen til Østerrike-Ungarn som brukte flytypen i Adriaterhavet. Disse var utstyrt med enten en Austro-Dimler motor med en ytelse på 160 hk eller en Hiero sekssylindret vannavkjølt motor med en ytelse på 180 hk. Bestykningen besto av én 8 mm Schwartzlose mitraljøse. 36 fly ble også levert til den tyske marine. Disse ble utstyrt med en Benz Bz III motor med en ytelse på 150 hk og hadde en bestykning bestående av én, senere to, 7,92 mm LMG 08/15 mitraljøser. Andre konsil i Konstantinopel. Det andre konsilet i Konstantinopel fant sted i 553 i Konstantinopel og kalles "Konstantinopel II". Det var igjen keiseren som sammenkalte kirkemøtet. Pave Vigilius deltok ikke selv og var ikke representert. Det var derfor lenge tvil om dette konsilet skulle bli anerkjent som økumenisk. Stadig var det forståelsen av personen Jesus Kristus og hans virkelige natur(er) som var hovedsaken. Man anstrengte seg her for å trekke monofysittene (de som holdt på Kristi ene guddommelige natur) inn i felleskirken igjen, og på den annen side ble tre nestorianske skrifter forkastet. Dette viser at kristenheten fremdeles hadde vanskeligheter med å frigjøre seg fra slike mer ubalanserte tendenser, som kom til å fortsette innenfor spesielle geografiske kjerneområder – særlig i Midtøsten og Nord-Afrika. Disse avgjørende kristologiske spørsmålene trengte lang tid for at de kristne kunne komme frem til en helhetsoppfatning. Ellers kom det lite ut av dette konsilet. Tredje konsil i Konstantinopel. Det sjette økumeniske konsil: Konstantinopel III, 680-81 i Konstantinopel (nå Istanbul). Keiser Konstantin IV sammenkalte dette kirkemøtet i samråd med pave Agathos, som sendte sine representanter. Fremdeles var det Kristusskikkelsen som stod i sentrum: Det var nødvendig å presisere sider ved avgjørelsene fra konsilet i Kalkedon, særlig at Kristus – ved å ha både en guddommelig og en menneskelig natur – har to viljer: en guddommelig og en menneskelig vilje. Andre konsil i Nikea. Andre konsil i Nikea i 787 var det syvende økumeniske konsil for kristendommen, og andre gang det ble avholdt i Nikea. kirkemøtet var innkalt til av keiserinne Irene. Islam trengte inn i de kristne områdene i Midtøsten og Nord-Afrika, og med det kom det frem en sterk kritikk av de kristnes bruk av religiøse bilder (noe som er forbudt i muslimsk sammenheng). Keiser Leo III hadde så satt i gang en billedstorm for å ødelegge alle ikoner, og det hadde kommet til blodige sammenstøt. Konsilet tok utgangspunkt i Bibelen og avgjorde at siden Gud var blitt menneske i Kristus, er det også tillatt å lage bilder av ham. Verdslig innblanding i biskopvalg ble forbudt, og det ble foreskrevet at man jevnlig skulle holde synoder (mer lokale kirkemøter). Otnes (Rendalen). Otnes er et tettsted ved Lomnessjøen i Rendalen kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 16,5 kilometer sør for kommunesenteret Bergset og omtrent 29 kilometer nord for Koppang. Fra 1880 til 1965, da Rendalen var delt i to kommuner, Øvre Rendal og Ytre Rendal kommune, var Otnes administrasjonssentrum for Ytre Rendal kommune. Ytre Rendal kirke hvor dikteren Jacob Breda Bull er gravlagt ligger på Otnes. Det finnes blant annet bankfilial, dagligvarebutikk, bensinstasjon, bibliotekfilial, sjukehjem og legekontor der. Det er en skole på Otnes som ligger ved Åkre, som heter Fagertun. Det finnes en skole til i Øvre som heter Berger. Sahara (1943). Sahara er et amerikansk krigsdrama satt til ørkenen i Libya under den andre verdenskrig. Produksjonen av filmen begynte 28. januar 1943 og ble avlsuttet 17. april samme år. Filmen ble filmet utelukkende i Imperial Valley i California, hvor man hadde fått kjørt inn sand og bygget opp fortet som står sentralt i handlingen. Hovedrollen innehas av Humphrey Bogart, som spiller stridsvognkommandøren Sersjant Joe Gunn. En av de andre «hovedrollene» i filmen innehas av en stridsvogn av typen M3 Lee ved navn «Lulubelle» som Bogart måtte lære seg å kjøre under innspillingen av filmen. Ærfugler. Ærfugler ("Somateria") er ei gruppe andefugler. Alle de tre artene hekker i kjølige områder på den nordlige halvkula, og lever hovedsakelig nær sjøen. Alle er trekkfugler. Sic transit gloria mundi. Pater sancte, sic transit gloria mundi er et latinsk uttrykk som betyr "hellige far (dvs. paven), slik forgår verdens storhet" (eventuelt: "slik forgår verdslig ry/berømmelse/ære"). Dette sies seremonielt av en munk ved en ny paves innsettelsesseremoni, samtidig med at han brenner en bunt hår bundet til en stav. Hensikten er å minne paven på at han, på tross av den nye tittelens storhet (eventuelt: den nyvunnede æren), stadig er dødelig (og under Gud). Tenacious D in The Pick of Destiny. "Tenacious D in The Pick of Destiny" er en film fra 2006 med bandet Tenacious D, et amerikansk band som består av Jack Black og Kyle Gass. Filmen er regissert av musikeren og komikeren Liam Lynch. Handling. Filmen handler om et vennskap som for alltid kommer til å forandre rockens historie, den skjebnefylte kollisjonen av Jack Black og Kyle Gass som førte til dannelsen av bandet Tenacious D. Filmen følger deres søken etter sannheten for å kunne spille «Kick ass» Rock'n Roll. Svaret finnes i «skjebnens plekter» (The Pick of Destiny). Referanser i filmen. I filmen er det flere referanser til andre rockeband, bl.a i innledningen vises det noen tarotkort med forskjellige motiver, et av disse er hentet fra inneromslaget til Led Zeppelins fjerde album, Led Zeppelin IV. Plekteret skal ha blitt brukt av Eddie Van Halen fra det amerikanske bandet Van Halen og DCs gitarist Angus Young. Når de til slutt finner plekteret, er det plassert på halsen av en Gibson SG gitar i kammeret "Guitarway To Heaven" (nok en referanse til Led Zeppelin) med en spesiell tegning mellom stemmeskruene. Angus Young var kjent for å spille på nettopp SG gitarer, og i tillegg er hans egen signatur, en liten tegning av en mann, plassert mellom stemmeskruene. Angus Young har en egen signaturgitar hvor denne tegningen er plassert på samme måte som i filmen. I den første sangen (Kickapoo) deltar både Meat Loaf og rockelegenden Ronnie James Dio. Split lufthavn. Split lufthavn (IATA: SPU, ICAO: LDSP) er en flyplass som betjener Split og Kaštela i Kroatia. Flyplassen er den tredje største i landet med 1 095 852 passasjerer i 2006. Flyplassen er en viktig hub for Croatia Airlines. Håkan Malmström. Håkan Malmström (født 16. juli 1977) er en svensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for IK Brage. Han regnes som en kreativ, teknisk og målfarlig forsvarsspiller med posisjon i midtforsvaret eller som høyreback, og har spilt seriefotball for flere svenske klubber og Hamarkameratene i Norge før han kom til IK Brage. Fotballkarrieren. Hos IF Brommapojkarna skåret han totalt 18 mål på 107 kamper. Han var også kaptein i den siste sesongen hvor laget til slutt rykket ned fra Allsvenskan til Superettan. Han var regnet som en av lagets beste spillere da ingen andre på Brommapojkarnas lag hadde flere poeng enn ham på spillerbørsen hos Aftonbladet. Før perioden i Brommapojkarna spilte Malmström for Segeltorps IF, IFK Stockholm, Spårvägens FF og Vasalunds IF. Hamarkameratene. Malmström kom vederlagsfritt til Hamarklubben fra svenske IF Brommapojkarna den 13. desember 2007, og skrev under på en treårskontrakt etter å ha prøvespilt i to kamper for Ham-Kam. Under prøvespillingen for Ham-Kam overbeviste han landsmannen Markus Ringberg såpass at sistnevnte anbefalte klubben å hente han. Han debuterte for Hamarkameratene mot Fredrikstad den 4. mai 2008, og fikk to kamper til før han ble skadet tidlig på sommeren og gikk glipp av hele høstsesongen. Malmström ble klar igjen for spill i begynnelsen av mars 2009 og spilte flere kamper både som midtstopper og back i den påfølgende sesongen. Arr-litteratur. Scar literature, eller arr-litteratur, de såredes litteratur (kinesisk: 伤痕文学, pinyin: "Shānghén Wénxué" -- 伤痕 betyr «arr») er en sjanger innen kinesisk litteratur som oppstod sent i 1970-årene, kort etter Mao Zedongs død. Den skildrer eller er preget av kadrenes og de intellektuelles lidelser under Kulturrevolusjonen og under Firerbandens velmaktsdager. Det er almen enighet om at det navngivende og første bidraget til denne sjangeren var Lu Xinhuas fortelling "Arr" (伤痕, "Shānghén", 1978), som gikk til angrep på offentlig hykleri og korrupsjon. Andre mener at det var Liu Xinwus novelle "Klasselæreren" (班主任) som var den første "scar"-litteratur, men denne vurderingen er omstridt. De fleste av forfatterne innen denne sjangeren var i tredve- eller førtiårene på denne tiden; de var lønnede forfattere og redaktører, og utgav sine bidrag i statsstøttede litteraturtidsskrifter. Det moralske opprør de gav uttrykk for fant stor resonans blant leserne, noe som bidro til sjangerens popularitet. Veksten av "arr-itteraturen" sammenfalt med Beijingvåren, en periode med større åpenhet i det kinesiske samfunn. Denne litteraturen er også blitt beskrevet som en «annen hundre blomster-bevegelse»". Selv om litteraturen fokuserer på trauma og undertrykkelse, og er blitt beskrevet som for det meste negativ, var kjærlighet og troskap viktige temaer. Forfatterne bak den var ikke generelt kritisk til kommunismen, men syntes å sette sin lit til at det kinesiske kommunistparti ville klare å beriktige fortidens tragiske feilgrep og «fremhevet kjærlighet som nøkkelen til å løse sosiale problemer». Men selv om deres verker ble hyllet som en gjenopplivelse av sosialrealismen i kunsten, representerte den et brudd med sosialistisk litterær tradisjon idet den ikke var underlagt partistyrking og heller ikke så seg forpliktet til å bidra til den politiske formasjon av massene. Arr-litteraturen fikk imidlertid ikke helt frie tøyler. Den kritiserte jo ofte kommunistpartiet og Mao, og blottla alvorlige sosiale problemer Derfor ble den kritisert av konservative innen partiet så tidlig som i 1979. Hendelser som rettssaken mot Wei Jingsheng signaliserte at det var grenser for den åpne diskusjon om Partiets tidligere feiltrinn, og etter rettssaken mot Firerbanden kjølnet klimaet betraktelig. Etterhvert begynte Partiet å gripe inn mot arr-litteraturen som del av en bredere kampanje mot "bourgeois liberalisme" Deng Xiaoping gav selv markant støtte til denne kampanjen, selv om hans egen vei til makten etter forvisningen under Kulturrevolusjonen, særlig hans politiske utmanøvrering av hans rival Hua Guofeng, var i vesenlig grad betinget av den avvisningen av ultravenstremaoisme som arr-litteraturen var så full av og som denne litteraturen bidro til å gjøre almen i folkemeningen. Men kampanjen mot arr-litteraturen var annerledes enn de tidligere kampanjer mot liberalisme i Folkerepublikken Kina ved det at kritikerne stort sett nøyde seg med å fordømme verkene, og lot de enkelte forfatterne i fred. Ikke alle verker av forfattere som gjennomlevet Kulturrevolusjonen kan klassifiseres som arr-litteratur. Zhang Chengzhi er et eksempel på en som var preget av en idealiserende fremstilling av sine opplevelser under Kulturrevolusjonen; hans arbeider som "Den svarte gangeren" og "Elvene i nord" er blitt beskrevet som tilbakevisninger av «arr-litteraturens negativisme». Scott Base. Flyfoto av Scott Base fra 2006 Scott Base er en newzealandsk forskningsstasjon nær Mount Erebus på Rossøya i Antarktis. Den er oppkalt etter Robert Falcon Scott som ledet to ekspedisjoner i dette området. Basen er New Zealands hovedbase i Antarktis og opereres av Antarctica New Zealand. Basen ble opprettet i 1957 og skulle i utgangspunktet være midlertidig, men har blitt stående og er i nyere tid utvidet. Scott Base ligger omtrent tre kilometer fra McMurdo Station, en amerikansk forskningsstasjon, som også er det største samfunnet i Antarktis. Enquête. Enquête (uttales [ãŋ.kɛt]) eller enkét, fra fransk "enquête", avledet fra latin "inquirere" «utspørre», betyr rundspørring, og brukes først og fremst i pressen. En enquête er en undersøkelse som blir gjort ved å stille de samme spørsmål til et bestemt antall mennesker. Enquête som teknisk begrep benyttes i dag først og fremst av pressen for lette spørsmål tilsvarende som «Fem på gaten»/vox populi og lignende, men i prinsippet er det på den samme måte statistiske byråer arbeider, men da er det ønskelig å spørre et større antall mennesker. Otnes (Halsa). Otnes er et sted i Valsøyfjorden i Halsa kommune, Møre og Romsdal. Naturen preger store deler av stedet, hvor Otnessundet kan sees fra alle steder. Otnes var fra gammelt av et handelssted, hvor man i dag kan finne den gamle fiskeribrygga Otnesbrygga. Otnesbrygga er nå omgjort til museum og serveringssted. I umiddelbar nærhet til Otnes ligger Valsøyfjord kirke (Otnes kirke). Gagausisk. Gagausisk (') er et tyrkisk språk som snakkes av gagausene i Moldova og Bulgaria, av rundt 150 000 mennesker. Språket er offisielt i den selvstyrte regionen Gagaus i Moldova. Gagausisk ble skrevet med det greske alfabetet fram til 1957, da man gikk over til det kyrilliske alfabetet. I 2000 gikk man over til en den tyrkiske versjonen av det latinske alfabetet, med noen tilleggsbokstaver for ikke-tyrkiske ord. Snefjord. Snefjord er en liten bygd i Måsøy kommune, før man kommer til Havøysund. Bygda består for det meste av pensjonister nå, men har tidligere hatt posthus, bank, skole og et fiskebruk, den gang det var fergeforbindelse til Havøysund. Snefjord preges ellers av hyttebebyggelse. Hovednæringa i bygda har alltid vært fiske, og på 1980- og 90-tallet var det et lakseoppdrett på fjorden. Dette oppdrettet var ikke lønnsomt, så det ble til slutt lagt ned. I 2011 startet det nytt lakseoppdett. Lokalbutikken H. Guldbrandsen A/S var i drift fra 1932 til 2004. Til gjengjeld er det startet ei kro ved Snefjordelva, som er et av to samlingspunkt som er igjen i bygda. Kroen ble lagt ned i 2011. Samlingspunktet nå er Sanitetsforeningen. Sanitetskvinnene har eget hus lokalisert ved gamle skolen i Snefjord. Snefjord har også flere foreninger: Idrettslag, bygdelag, jeger og fiskeforening og båtforening. Noe av det Snefjord er mest kjent for de to siste årene er Snefjord Highland Games. Dette har vært inspirert av de skotske «Highland Gatherings». Pekingopera. Skuespillerinnen Shi Min i den moderne Pekingoperaen "Da Tang Guifei". thumb Pekingopera / Beijingopera eller jingju (forenklet kinesisk: 京剧; tradisjonell kinesisk: 京劇; pinyin: "Jīngjù", «hovedstadsteater») er den operaformen som i moderne tid er blitt den mest spilte operaformen i Kina. Den har nå en nasjonal snarere enn lokal karakter. Den vokste fram fra midten av 1800-tallet og utkonkurrerte raskt den inntil da dominerende operaformen kunqu. Betegnelsen. «Pekingopera» er det lenge innarbeidede navnet i Vesten for dennew kunstformen. På engelsk fant ordet "Peking Opera" veien inn i "Oxford English Dictionary" in 1953. Formen "Beijingopera" er yngre, og skyldes at Folkerepublikken Kina gikk inn for at det generelt var romaniseringssystemet "pinyin" som skulle brukes (Beijing = Peking). I Kina har kunstformen vært kjent under forskjellige navn opp gjennom historien. Det eldste kinesiske navnet er dannet av en kombinasjon av melodiformene Xipi og Erhuang, noe som gav navnet "Pihuang". Med økende popularitet kom navnene "Jingju" eller "Jingxi", som reflekterer kunstformens opphav i hovedstaden (= "Jing"), og fremførelsesformen, "xi". Fra 1927 til 1949 har Beijing kjent som Beiping, og pekingoperaen var da kjent som "Pingxi" eller "Pingju" (平劇). Så, med opprettelsen av Folkerepublikken Kina ble bynavnet igjen Beijing, og dermed ble kunstformens offisielle navn i Fastlandskina etablert som "Jingju". På Taiwan foretrekker man navnet "Guoju" («nasjonal» teaterstil), noe som reflekterer at man der ikke anerkjenner Beijing som kinesisk hovedstad. Beskrivelse. Sammenlignet med sørligere former av kinesisk opera er "jingju" høylydt og hyppig bruk av slaginstrumenter, skrikende sang og skrikende instrumenter som for eksempel jinghu, en mindre variant av det vanlige strengeinstrumentet erhu. Den har også et relativt stor akrobatisk (wu, «krigersk») repertoar. I kraft av nasjonalopera med tradisjonell base i Beijing er Pekingopera for mange utlendinger blitt synonymt med kinesisk opera. I Vesten er Pekingoperaen blitt kjent særlig på grunn av "dan"-skuespilleren Mei Linfang. Operaformen har lite til felles med europeisk opera. En forestilling kan pågå i seks timer, skjønt det vanligere er en varighet på to timer. Det veksler mellom sang, dans, tale, gjerne litt sverdkamp, mime og akrobatikk. Det er fire typer roller, "sheng", "dan", "jung" og "chou". Denne stiliserte rollekategoriseringen er grunnleggende for Pekingoperaen. En skuespiller utdannes kun for en type rolle, og forsøker i løpet av den inntil ti år lange utdannelsestiden å bli fullkommen innen denne formen. Hver rolletype har sine egne gester, mimikk, stemmekoloratur, kroppsholdning og gange. Også disse underkategorier kan fininndeles videre. Som eksempel kan "Wu Sheng" spesifiseres som "Lao Wu Sheng" (eldre kriger) og "Xiao Wu Sheng" (yngre kriger). Typene kan også klassifiseres videre ved særegenheter ved drakter og masker. Språket er gjerne et arkaisk kinesisk, og musikken, skjønt ofte dramatisk, er sjelden egentlig rytmisk. Kunqu. Kunqu (kinesisk: 昆曲, pinyin: "Kūnqǔ"; Wade-Giles: "K'un-ch'ü", «Kun-melodier») er den eldste fortsatt spilte operaformen i Kina. Den har en historie som går tilbake til 1400-tallet til regionen Wu, og sies å ha sine røtter i byen Kunshan, mellom Suzhou og Shanghai. Fra 1500-tallet og inn på 1700-tallet var kunqu helt dominerende innen den kinesiske operaverden. Den ses på som forløper til en rekke modernere operaformer, som for eksempel Pekingopera. Kunqu tapte raskt sin popularitet mot slutten av Qing-dynastiet, og rundt 1930 var den så godt som forsvunnet. I de følgende år ble den imidlertid gjennopplivet av enkelte intellektuelle og pekingoperautøvere. Den fremføres fortsatt (2011) en rekke steder i Kina. I dag (2009) fremføres kunqu profesjonelt i syv byer i Fastlandskina: Beijing, Shanghai, Suzhou, Nanjing, Chenzhou, Yongjia/Wenzhou og Hangzhou, og dessuten i Taipei. Ikkeprofesjonelle operaselskaper som praktiserer kunqu finnes en rekke øvrige steder. Kunqu ble i 2001 utsett av UNESCO som Kinas første immaterielle verdensarv, da den ble skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Sichuanopera. Sichuanopera eller Chuanju (川剧, "Sichuan-teater") er den formen for kinesisk opera som dominerer i den kinesiske provinsen Sichuan. I andre deler av Kina og utenlands assosieres Sichuanopera mest for en illusjonsteknikk (bian-lian 變臉, «skifte ansikt») der skuespillerne kan skifte ansiktsmasker et stort antall ganger på kort tid. SVT 2. SVT 2 er Sveriges Televisions (SVT) andre tv-kanal og startet 5. desember 1969. Fra starten og helt fram til 1996 het kanalen "TV 2". 1969-1987: TV 2. Fra starten i 1969 til 1987 var kanalen en vanlig tv-kanal, med konkurranse fra daværende TV 1 (dagens SVT 1), selv om de hadde de samme eierne. 1987-1996: TV 2 Sverigekanalen. I 1987 skjedde det en endring i SVT. TV 1 ble Kanal 1, og sendte kun programmer produsert i Stockholm, mens TV 2 ble «Sverigekanalen», og viste kun programmer produsert utenfor Stockholm. 1996-: SVT 2. I 1996 endret SVT på sine tv-kanaler, igjen. Da ble Kanal 1 SVT 1, og TV 2 ble SVT 2. Da forsvant også den geografiske delingen av programmene. USS «Akron» (ZSR-4). USS «Akron» var et amerikansk luftskip bygget for den amerikanske marinen. Sammen med søsterskipet USS «Macon» ble hun utstyrt som flyvende hangarskip. Luftskipet var utstyrt med hangar for fire Curtiss F9C Sparrowhawk jagerfly og en trapésanordning som flyene hektet seg på under innhenting. Selv om flyene var klassifisert som jagerfly var den primære rollen rekognosering, og luftskipet ble først og fremst sett på som en langtrekkende rekognoseringsplattform. USS «Akron» gikk tapt med 73 av mannskapet under en storm natt til 4. april 1933. Prototypen XF9C-1 Sparrowhawk hekter seg på trapésanordningen for innhenting av fly ombord USS «Akron» under utprøvingen av systemet Menn av stål. "Menn av stål" (originaltittel: "Steel") er en amerikansk action-drama-film fra 1979 regissert av Steve Carver. Hovedrollene spilles av Lee Majors, Jennifer O'Neill, Art Carney og George Kennedy. Handling. De syv tøffeste bygningsarbeiderne i USA har tre uker på å reise de ni siste etasjene på en skyskraper. I tillegg til tidspress og farlig kastevinner må de kjempe mot ulovlige streiker, sabotasje og korrupsjon. Filmen kan sees på som en hyllest til mennene som bygger skyskrapere i USA. Storeulv. Storeulv er en mislykket ulv, både i fortellingen om De tre små grisene, og i tegneseriene til Donald Duck & Co. Det Storeulv prøver på er først og fremst å fange de tre små grisene for å ete dem. I tegneseriene til Donald Duck & Co har Storeulv en sønn som heter Lilleulv. Men Lilleulv er ikke som faren sin og har ikke lyst til å ete grisene, for de er nemlig hans nærmeste kamerater. En bjørn ved navn Bamse stopper imidlertid ofte Storeulv fra å ta grisene. Storeulv er i bladet Donald Duck & Co også medlem i en klubb for slemminger, der han alltid prøver å vise at han er slem ved og gjøre noe ondt, f.eks. fange grisene eller ta hønene til Bamse, som også noen ganger er med i historien. USS «Macon» (ZSR-5). USS «Macon» var et amerikansk luftskip bygget for den amerikanske marinen. Sammen med søsterskipet USS «Akron» ble hun utstyrt som flyvende hangarskip. Luftskipet var utstyrt med hangar for fire Curtiss F9C Sparrowhawk jagerfly og en trapésanordning som flyene hektet seg på under innhenting. Selv om flyene var klassifisert som jagerfly var den primære rollen rekognosering, og luftskipet ble først og fremst sett på som en langtrekkende rekognoseringsplattform. USS «Macon» gikk tapt med 2 av mannskapet etter en storm 12. februar 1935. Lilleulv. Lilleulv eller Den lille snille ulven er Disney-figur. Lilleulv er bestevenn med de tre grisene. Faren til Lilleulv heter Storeulv og prøver stadig å fange og spise grisene. Men Lilleulv vil ikke at faren skal få tak i grisene, så han hjelper dem alltid å flykte. Storeulv prøver også å gjøre Lilleulv slem, og setter noen ganger Lilleulv på prøve, der han f.eks. må fange grisene eller gjøre noe annet slemt. Johnny Engdal Silseth. Johnny Engdal Silseth (født 2. mars 1982) i Valsøyfjord, mest kjent under artistnavnet Jaa9, er en norsk rapper. Han er medlem av rapkollektivet Dirty Oppland, men er mest kjent for sitt samarbeid med OnklP i gruppa Jaa9 & OnklP, som også er medlem av Dirty Oppland. Sammen vant de Alarmprisen 2005 i klassen hip hop for albumet "Sjåre Brymæ". Richard Lynch. Richard Hugh Lynch (født 12. februar 1936 i New York, død 19. juni 2012 i Palm Springs) var en amerikansk skuespiller kjent fra både TV og film. Han huskes kanskje best fra rollen som terroristen Rostov i actionfilmen "Invasion USA" (1985). Lynch filmdebuterte i 1973 i "Fugleskremsel", og TV-debuterte 1976 i den am. serien "Bronk". Av hans mest notable TV-roller kan en nevne serier som "Battlestar Galactica" (1978–80), "Starsky and Hutch, T.J. Hooker, Charmed" og '. Av notable filmer han har medvirket i kan en nevne "Jaktoffer" (1974), "The Premonition" (1976), "Deathsport" (1978), "Menn av stål" (1979), "The Sword and the Sorcerer" (1982), "The Last Ninja" (1983) (TV-film), "Cut and Run" (1985), "Invasion U.S.A." (1985), "Savage Dawn" (1985) og "Little Nikita" (1988). Av filmer etter milleniumsskiftet kan en nevne nyinnspillingen av "Halloween" i 2007. Lynch var mest å se i typiske skurkeroller på film og har for det meste medvirket i B-pregede action-filmer. Lynch vant en Saturn Award i 1982 for filmen "The Sword and the Sorcerer". Annet. Lynch tjenestegjorde United States Marine Corps i sin ungdom. Richards bror, Barry Lynch, er også skuespiller. James Webb Space Telescope. James Webb Space Telescope (JWST), også kjent som Next Generation Space Telescope (NGST), er et infrarødt teleskop som er planlagt skutt opp i 2018 med en bærerakett av typen Ariane 5. Teleskopet vil være etterfølgeren til det nå aldrende Hubble Space Telescope, og er et samarbeidsprosjekt mellom romorganisasjonene NASA, Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og Agence spatiale canadienne (CSA). JWST er oppkalt etter James E. Webb. Fryktløse Nadia. Fryktløse Nadia (Fearless Nadia) (født 8. januar 1908 i Perth i Australia, død 9. januar 1996 i Bombay i India) var en berømt indisk skuespiller og stuntkvinne. Oppvekst. Fryktløse Nadias opprinnelige navn var Mary Ann Evans. Hun var datter av en skotsk soldat i den britiske hæren, Herbertt Evans, og Margret, en gresk danser og skuespiller. Farens regiment flytta til Bombay, da dattera var bare et år. Mary Ann flytta etter i 1913, fem år gammel. Hun lærte ridning under et opphold i Den nordvestlige grenseprovinsen, og hun studerte seinere ballett under Madam Astrova på midten av 1920-tallet. Karriere. Evans reiste først omkring i India som skuespiller. I 1930 blei hun engasjert ved Zarko-sirkuset. Hun skifta da navn til Nadia. Hun debuterte på film i den arabiske "Makhazane el ochak" (1932), som blei spilt inn i Egypt. Hun kom inn i indisk film gjennom J.B.H. Wadia, grunnleggeren av Wadia Movietone, giganten innen stunt og action-sjangeren i Bombay på 1930-tallet. Debuten her var med "Lal-e-Yaman" (1933). Filmen blei en stor suksess, og Nadia blei etter hvert berømt for sine filmstunt. Hun blei kjent som «Indias stuntdronning». I 1935 kom filmen "Hunterwali", og Hunterwali blei også et kjent tilnavn på Nadia. Rollebildet av henne blei klassisk, iført tettsittende klær, høye støvletter og med en pisk. Hun gjentok rollen i "Hunterwali ki Beti" noen år seinere. Filmkarrieren varte heilt fram til 1970. Hennes siste film var "Ek Nanhi Munni Ladki Thi" (1970), der hun hadde en mindre rolle. Privatliv. Opp gjennom karrieren blei Nadia flere ganger knytta til berømte menn gjennom påståtte kjærlighetsforhold. Hun var gift to ganger og hadde en sønn i første ekteskap. Hun hadde så et langvarig forhold til Homi Wadia, en yngre bror av filmprodusenten. Brødrenes mor var imidlertid ortodoks parsi, og hun ville ikke tillate sønnen å gifte seg med Nadia. De opprettholdt likevel forholdet og gifta seg i 1961, etter moras død. I 1993 kom den biografiske dokumentarfilmen "Fearless: The Hunterwali Story". Fairchild Dornier 328. Fairchild Dornier 328 er et regionalt passasjerfly. Utviklingen av flyet begynte i Tyskland på slutten av 80-tallet, prototypen fløy første gang 6. desember 1991 og de første flyene ble levert i Oktober 1993 som Dornier 328, men i 1996 ble 80% av Dornier kjøpt opp av den amerikanske flyprodusenten Fairchild og flytypen deretter markedsført som Fairchild Dornier 328. Flytypen utmerker seg ved at den har vært levert både med turbopropmotorer og turbofanmotorer, den siste varianten under betegnelsen 328JET. 328JET fløy første gang 20. januar 1998, og de første produksjonseksemplarene ble levert fra juli 1999. 328JET er utstyrt med to Pratt & Whitney Canada PW306B turbofanmotorer som gir flyet en topphastighet på 750 km/t i forhold til turbopropvariantens 620 km/t. Skroget er forlenget med 6 cm, understellet er forsterket og en del av avionikken er endret, men ellers er variantene stort sett identiske. Perstorp kommune. Perstorp kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Perstorp. Administrativ historikk. I 1935 ble det grunnlagt et municipalsamhälle i det som da var Perstorps landskommune, som tok navnet Perstorp. I 1946 ble hele kommunen en köping. Etter kommunereformen i 1952 ble köpingen utvidet til å også inneholde det som da var Oderljunga landskommune. Etter neste kommunereform, i 1971, ble det innført enhetlig kommunetype, og Perstorps kommune ble grunnlagt, uten endring på grensene. Tettsteder. Perstorp kommune har kun et tettsted; Perstorp, tettstedet hadde 5 468 innbyggere 31. desember 2005. Simrishamn kommune. Simrishamn kommune ligger sørøst i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Simrishamn grenser til Tomelilla, Ystad og Kristianstad. Kommunens administrasjonssenter ligger i Simrishamn. Tettsteder. Simrishamn kommune har tretten tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kirker i Simrishamn. Kommunen har 25 kirker og kapeller, flere av dem bygget på 1100-tallet. Kim Thayil. Kim Thayil (født 4. september 1960 i Seattle i Washington i USA) er mest kjent som gitaristen i bandet Soundgarden. Han hjalp til sammen med Chris Cornell og Hiro Yamamoto og grunnlege bandet Soundgarden. Etter han sluttet i Soundgarden grunnla han bandet No WTO Combo sammen med Krist Novoselic fra Nirvana og Jello Biafra fra The Dead Kennedys. De gav ut et album sammen Live from the Battle in Seattle. Thayil er på 100. plass i Rolling Stones Magazines liste over de 100 beste gitaristene gjennom tidene. Tidlige år. Forsterker: Bass Ampeg mesa boogie w/15" speaker Effekt: Jim Dunlop Crybaby wah, MXR chorus Badmotorfinger. Gitarer: Guild S-100, Gibson Les Paul Custom Lite, Gibson Firebird Forsterker: Peavey VTM-120, Music Man HD130, Mesa Boogie Dual Rectifier Effekt: To get the heavy sound in studio, many guitar tracks were layered and panned to add the body that was lacking from previous albums. Superunknown. Gitarer: Guild S-100, Gibson Les Paul, Fender Telecaster Forsterker: Mesa Boogie Dual Rectifiers, Mesa Boogie 50-watt Mavericks, an old Fender Super, a Fender Princeton, Fender Twin Reverbs and Vibro-Kings, and an old Orange head. Effekt: Intellitronics LA-2 and Summit DIs. (To get him to play most comfortably, Thayil's living room couch was brought into the studio, as per an article published in the May 1994 issue of "Guitar World") Down on the Upside. Gitarer: Guild S-100, Diet Gibson Les Paul, Fender Telecaster, Fender Jazzmaster Effekt: Jim Dunlop Crybaby wah, Colorsound wah, Jim Dunlop Rotovibe, Mu-Tron Sjöbo kommune. Sjöbo kommune ligger sør i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sjöbo. Tettsteder. Sjöbo kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Skurup kommune. Skurup kommune ligger sør i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Skurup Tettsteder. Skurup kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Zimmermans backe, motivet for kommunevåpenet Staffanstorp kommune. Staffanstorp kommune ligger sør i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Staffanstorp. Tettsteder. Staffanstorp kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Joseph Addison. Joseph Addison (født 1. mai 1672 – død 17. juni 1719) var en engelsk essayist og redaktør. Han er særlig kjent som grunnleggeren (sammen med iren Richard Steele) av det samfunnskritiske tidsskriftet "The Spectator". Addison var født i Milston i Wiltshire, men familien flytta kort etter til Lichfield, der faren fikk embete som sokneprest. Han fikk utdannelsen sin ved Lamberton University og Charterhouse School – der han møtte Steele – og seinere ved Queen's College i Oxford. I 1699 mottok han et stipend som han brukte på lange utenlandsopphold på kontinentet. I 1708 ble han innvalgt i parlamentet, og kort etter utnevnt til en statssekretærstilling med særlig ansvar for irske spørsmål. Han oppholdt seg et års tid i Irland, og kom der i kontakt med Jonathan Swift. I 1709 begynte Richard Steele å gi ut tidsskriftet "The Tatler", og Addison ble snart trukket inn som bidragsyter. " The Tatlers" levetid ble kort, men i 1711 gikk Addison og Steele ut med et nytt og mer seriøst tidsskrift - "The Spectator". Kombinasjonen av Addisons praktisk-filosofiske betraktninger og Steeles mer åpent politiske artikler om fattigdomsproblemet og andre aktuelle samfunnsspørsmål gjorde "Spectator" til et forbilde for mange andre av opplysningstidas tidsskrifter, både i England og andre land. Spectator ble avløst av "The Guardian" i 1713 og av "The Englishman" i 1714, og Addison og Steele befesta ytterligere sin posisjon som foregangsmenn for en kritisk offentlighet. Ved siden av sitt virke som statstjenestemann, skribent og essayist hadde Addison også en litterær karriere. Hans mest kjente verk er skuespillet "Cato", der han gjennom en handling fra antikkens Roma belyser spørsmål om frihet og tyranni, republikk og monarki, fornuft og følelser. Skuespillet ble spilt på mange britiske scener, såvel som i Irland og i koloniene i Nord-Amerika, og har trolig inspirert mennene bak den amerikanske uavhengighetskampen. Addisons siste år ble forringet gjennom et ulykkelig ekteskap med en adelig enke og sviktende helse. I 1718 ble han av helseårsaker tvunget til å trekke seg fra sin stilling som minister, og han døde året etter i en alder av 48 år. Han er gravlagt i Westminster Abbey. Svalöv kommune. Svalöv kommune ligger i de sentrale delene i det svenske fylket Skåne län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Svalöv. Tettsteder. Svalöv kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Superunknown. "Superunknown" er det fjerde studioalbumet fra det amerikanske grunge-bandet Soundgarden. Albumet ble nominert til en Grammy for beste rockealbum. Det ble gitt ut fem singler fra albumet; «Spoonman», «The Day I Tried to Live», «Black Hole Sun», «My Wave» og «Fell on Black Days», hvorav de to mest populære, «Black Hole Sun» og «Spoonman», vant en Grammy hver i 1995. Disse sangene gjorde også at "Superunknown" ble Soundgardens mest populære album. Innspilling. Albumet ble innspilt i perioden juli til september 1993, i Bad Animals Studio i Seattle, Washington. Bandet jobbet med produsenten Michael Beinhorn, som var en endring fra tidligere, og Kim Thayil uttalte at: «Vi syntes bare at vi burde gå for en endring». Albumet ble mikset av Brendan O’Brien. Bandet begynte å jobbe på albumet rundt to måneder etter avslutningen av Lollapalooza-turneen. Arbeidet ble lagt lagt opp slik at hvert av bandmedlemmene først arbeidet med sitt eget materiale og laget demoer som de andre bandmedlemmene deretter kunne arbeide videre med. Vokalisten Chris Cornell uttalte at bandets medlemmer ga hverandre mer frihet enn på tidligere plater. Thayil bemerket at bandet brukte like mye tid på å skrive og arrangere albumet som på deres tidligere album, men at de nå brukte langt mer tid på å arbeide med innspillingen av sangene. Bandet valgte å spille inn en sang om gangen Tromme- og basspartiene ble spilt inn først for hver sang, og deretter la Cornell og Thayil på sine bidrag på toppen. Cornell uttalte at det at de ble kjent med Michael Beinhorn hadde stor betydning for hvor lang tid bandet arbeidet med albumet. De brukte mye tid på å eksperimentere med ulike tromme- og gitarlyder, såvel som bruk av teknikker som layering. Cornell sa at «Michael Beinhorn var så inne på lydene. Han var så pirkete og kresen at han nesten irriterte vettet av oss […] Før du fikk lydene slik du ønsket dem på sangen, så var du drittlei av å spille den». Bandet tok en pause midt i innspillingen for å åpne for Neil Young på en ti dagers turné i USA. Bandet hentet deretter inn Brendan O’Brien for å mikse albumet, etter en anbefaling fra Pearl Jams gitarist Stone Gossard. Thayil beskrev mikseprosessen som «svært smertefri» og bassisten Ben Shepherd sa at det var «den raskeste delen av innspillingen». Musikk og tekster. Sangene på "Superunknown" fanget kreativiteten og tyngden fra bandets tidligere arbeider, mens det også fremviste et mer radiovennlig aspekt av gruppen. Steve Huey fra All Music Guide sa at bandets «tidligere punk-påvirkninger er sjelden synlige, og er erstattet med overraskende effektive innslag av pop og psykedelia». Cornell karakteriserte albumet som mer «utfordrende» og «allsidig» enn bandets tidligere utgivelser. Sangene på albumet er mere eksperimentelle og varierte enn bandets tidligere innspillinger. Noen sanger har en smak som minner om Midtøsten eller India (for eksempel «Half», sunget av Ben Shepherd). Andre sanger viser en Beatles-innflytelse, for eksempel «Black Hole Sun» og «Head Down». I et intervju med Guitar World i 1994, forklarte Thayil dette slik: «Vi så dypt nede i selve kjernen av våre sjeler og der satt det en liten Ringo. Joda, vi liker å fortelle folk det er John Lennon og George Harrison, men når du virkelig ser dypt inn i Soundgarden så er det en liten Ringo som ønsker å komme ut». Trommeslager Matt Cameron sa at eksperimenteringen på albumet var «bare et spørsmål om foredling». Soundgarden benyttet en alternativ gitarstemming og uvanlige taktarter på flere av sangene på albumet. «Spoonman» og «Black Hole Sun» ble utført i drop-D mens «Mailman» og «4th of July» var satt i C. På noen sanger brukte de mer uortodokse gitarstemminger: «My Wave» og «The Day I Tried to Live» er begge i stemt i E-E-H-H-H-E (engelsk E-E-B-B-B-E). Soundgardens bruk av uvanlige antall slag per takt som signatur var også variert; «My Wave» bruker 5/4, «Fell on Black Days» er på 6/4, «Spoonman» veksler mellom 7/4 og 4/4, mens «Black Hole Sun» er 4/4 og bruker 9/8 i gitarsoloen. Thayil har sagt at Soundgarden vanligvis ikke vurderte taktangivelsen i en sang før bandet hadde skrevet den, og sa at bruk av ulike antall slag per takt var «en ren tilfeldighet». Tekstene på albumet er ganske mørke og mystiske, og dreier seg ofte om emner som angst, rusmisbruk, selvmord og depresjon. Cornell var inspirert av Sylvia Plaths tekster på den tiden. I en kommentar til albumets sangtekster sa Thayil at «mye av "Superunknown" synes for meg å handle om livet, ikke døden. De bekrefter det kanskje ikke, men fryder seg over det – som druidenes: ‘Livet er bra, men døden kommer til å bli enda bedre!’». Cameron sa at tekstene på albumet er «et stort ‘dra til helvete’ til verden, en appell om ‘å la oss være’.» Cornell uttalte at «Let Me Drown» handler om «å dra tilbake til ditt rede for å dø», «Fell on Black Days» er om å innse at «du er ekstremt ulykkelig», «Black Hole Sun» handler om et «surrealistisk drømmelandskap» og «Limo Wreck» er en «‘skam på forfall’-sang», og «The Day I Tried to Live» handler om «å prøve å gå bort fra å passe inn i et mønster og å være innesluttet og ensom».[Cornell ble inspirert til å skrive «Like Suicide» etter en fugl fløy inn i et vindu i huset hans. Han fant den skadde fuglen og gjorde deretter slutt på dens lidelser ved å slå den med en murstein. Låten «Spoonman» er bemerkelsesverdig på grunn av et innslag med "Artis the Spoonman", en gatemusikant i Seattle. Tittelen på sangen er kreditert til Jeff Ament fra Pearl Jam. Mens han var på settet til filmen "Singles" lagde Ament en liste over sangtitler til det fiktive bandet i filmen. Cornell tok det som en utfordring å skrive sanger til filmen ved hjelp av disse titlene, og «Spoonman» var en av dem. En akustisk demo-versjon av sangen vises i filmen. Utgivelse, mottak og kritikk. "Superunknown" ble albumet som for alvor gjorde Soundgarden berømt. Da "Superunknown" ble lansert i mars 1994, debuterte albumet på nummer én på Billboard 200. Albumet ga også Soundgarden internasjonal anerkjennelse, og det oppnådde fem ganger platina-status i USA, trippel platina i Canada, og gull-status i Storbritannia, Sverige og Nederland. "Rolling Stone" ga "Superunknown" fire av fem stjerner, og bladets anmelder JD Considine skrev at "Superunknown" «viser langt større spennvidde enn hva mange band klarer i løpet av en hel karrière», og sa videre at «på sitt beste tilbyr "Superunknown" en mer opprivende avbildning av fremmedgjøring og fortvilelse enn noe på "In Utero"». Considine kritiserte «Black Hole Sun» og «Half», og mente at den første var «ikke en veldig god sang» mens den siste «er praktisk talt definisjonen på en B-side». Jon Pareles fra The New York Times sa at «Superunknown faktisk forsøker å utvide sitt publikum ved å bryte løs fra heavy metals sjangrebarrierer, som Soundgarden pleide å akseptere». Han la til at «Soundgarden […] ønsker noe som er forskjellig fra standard heavy metal». David Browne fra Entertainment Weekly ga albumet en A. Han sa at «Soundgarden er pumpet proppfull av "Superunknown", og de leverer varene.» Han hyllet den som «en hard rock-milepæl, en kokende kjele av vulkansk kraft, […] og 90-tallets frustrasjon og angst som setter en ny standard for alt som heter metal». Pål B fra Groove.no sa «Sammen med Pearl Jam og Nirvana står Soundgarden for undertegnede som symbolet på den tyngre rockens revival på nittitallet. Med Chris Cornells innbitte og sterke vokal over massive men samtidig lekne gitarrock-arrangementer av den tunge typen, leverte bandet flere av høydepunktene i nittitallets rockhistorie, og mange av dem finner du på "Superunknown".» "Superunknown" inkluderte hit-singlene «Black Hole Sun», «Spoonman», «My Wave», «Fell on Black Days» og «The Day I Tried to Live», som alle hadde sin egen musikkvideo. Alle fem fikk en plassering på "Billboards" Mainstream Rock- og Modern Rock-lister. «Black Hole Sun» var den mest vellykkede singelen fra "Superunknown" på listeplasseringene, den nådde nummer én på Mainstream Rock chart og nummer to på Modern Rock chart. «Black Hole Sun» ble gitt ut i løpet av sommeren 1994 og ble uten tvil bandet mest gjenkjennelige og populære sang. Den surrealistiske musikkvideoen ble ofte spilt på musikkanaler. Videoen fikk prisen for Beste Metal / Hard Rock Video på MTV Video Music Awards i 1994, og i 1994 og 1995 fikk den en Clio Award for Alternative Music Video. Soundgarden vant to Grammy Awards i 1995; «Black Hole Sun» fikk prisen for Best Hard Rock Performance mens «Spoonman» fikk prisen for Best Metal Performance. «Black Hole Sun» var også nominert, i kategorien Best Rock Song. I 1995 ble "Superunknown" nominert til en Grammy for Best Rock Album. I 2003 kom albumet på "Rolling Stone Magazines" liste over de 500 beste albumene gjennom alle tider, og har fått listeplasseringen 336. Cover og design. Coverbildet (kjent som «Screaming Elf») er et forvrengt bilde av bandets medlemmer over en opp-ned brennende skog. Cornell sa om coverbildet at «"Superunknown" relaterer på en måte til fødsel […] Å bli født eller endog dø – Å bli dyttet inn i noe som du vet ingenting om. Det vanskeligste er å finne frem til et visuelt bilde som passer til slik en tittel. Det første vi tenkte på var en skog i grått eller sort. Soundgarden har alltid vært forbundet med bilder av blomster og frodige farger og dette var det motsatte. Fortsatt syntes det organisk, men det var svært mørkt og kaldt […] Som barn var jeg svært interessert i disse historiene hvor skogen er full av ondskap og skumle ting, i motsetning til å være en lykkelig hage som du drar på campingtur i». Albumet ble også utgitt i en begrenset versjon på 12-tommers farget vinyl (blå, oransje og klar), som en dobbel LP i et gatefold-etui. I et intervju med "Pulse!" i 1994 sa Cornell at inspirasjonen til albumets tittel kom fra hans feillesning av tittelen på en video som het "Superclown". Han tilføyde: «Jeg tenkte det var en kul tittel. Jeg hadde aldri hørt det før, aldri sett det før, og det inspirerte meg». Superunknown-turné. Bandet startet Superunknown-turnéen i januar 1994, i Australia, Japan og New Zealand, områder hvor albumet kom ut tidlig. De hadde heller aldri spilt i disse regionene før. Denne delen av turnéen ble avsluttet i februar 1994, og i mars 1994 dro bandet videre til Europa. Bandet begynte på en arenaturné i USA den 27. mai 1994. I slutten av 1994, etter lang tid på "Superunknown"-turnéen, oppdaget en lege at Cornell hadde svært anstrengte stemmebånd. Soundgarden kansellerte flere konserter for å unngå at Cornell pådro seg permanente skader. Cornell sa: «Jeg tror vi overdrev det. Vi spilte fem–seks dager i uken og stemmen min fikk virkelig gjennomgå. Mot slutten av den amerikanske turnéen følte jeg at jeg fortsatt kunne synge på et vis, men det ville ikke være riktig overfor publikum. Du kjøper ikke en billett for å se en fyr synge med en hes stemme i to timer! Det ville være svindel». Bandet spilte de avlyste konsertene senere i 1995. Utmerkelser. All informasjon er hentet fra AcclaimedMusic.net. Tomelilla kommune. Tomelilla kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tomelilla. Tomelilla kommune ligger på Österlen og grenser til Simrishamn, Kristianstad, Hörby, Sjöbo og Ystads kommune. Tettsteder. Tomelilla kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kulturliv. I Tomelilla kommune finnes flere gallerier og kunstnere med egne atelier. I administrasjonssenteret Tomelilla ligger "Tomelilla Konsthall" med en bildekunstskole for barn og ungdom, og Tomelilla Jazzarkiv for eldre ungdom. "Christinehofs slott" i Andrarum nord for Tomelilla er velkjent for sine utendørskonserter med internasjonalt berømte artister og andre populære arrangementer. Vennskapskommuner. Tomelilla kommune har vennskapskommuner i Norge, Danmark og Finland. Trelleborg kommune. Trelleborg kommune ligger i sørvest det svenske fylket Skåne i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Trelleborg. Tettsteder. Trelleborg kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hans Karl von Winterfeldt. Hans Karl von Winterfeldt (født 4. april 1707 i Vanselow i Pommern, død 8. september 1757 i Görlitz) var en prøyssisk general, arveherre til flere gods og nær venn av kong Fredrik den Store. Liv. Winterfeldt trådte i 1723 inn i sin onkels prøyssiske arméregiment. I 1740 ble han, som Fredrik den Stores nærmeste fortrolige, utnevnt til gesandt til St. Petersburg. Her klarte han å forhindre Østerrikes planer om å slutte en militærallianse med Russland. Winterfeldts grav på Invalidenfriedhof i Berlin Ved utbruddet av de schlesiske kriger reiste han tilbake til Preussen og deltok i 1741 i stormen på Glogau (8. mars), slaget ved Mollwitz (10. april) og overfallet på Rothschloß (22. juni) i Schlesien. Kort tid etter ble han befordret til oberst. Winterfeldt deltok i 1742 under slaget ved Chotusitz og i 1745 i slaget ved Hohenfriedeberg (4. juni), Landeshut og slaget ved Hennersdorf (23. november). Etter krigen var Winterfeldt med i den engere krets rundt kongen og ble hans generaladjutant. Kongen sendte ham til London for å fremforhandle Westminster-konvensjonen med England. I praksis hadde Winterfeldt rollen som kongens generalstabssjef og var dermed en historisk forløper for denne funksjonen som senere ble innført i den prøyssiske arméen. I 1756 ble han av kongen tildelt Den sorte ørns orden. Samme år ble han utnevnt til kommandant for festningen Kolberg og guvernør i Kolberg, samt befordret til generalløytnant. Winterfeldt deltok i slaget i Praha 6. mai 1757, hvor han kommanderte vestre flankes infanteri. Da han slo østerrikerne tilbake i slaget ved Moys ble han alvorlig såret og døde dagen etter av skadene. Han er begravet på Invalidenfriedhof i Berlin. Winterfeldtplatz i Berlin er oppkalt etter ham. Kij. Kij-øya (russisk: "Кий-остров") er ei øy i Onegabukta i Kvitsjøen, 8 km fra kysten og 15 km fra byen Onega. Den er 2 kilometer lang, fra nordvest til sørøst, mens bredden varierer fra 200 til 800 meter. Landskapet består av brede sandstrender, granskog rik på bær, og store steiner. Kij-øya er kjent for Krestnyjklosteret, med dets spesielle historie og arkitekturhistorisk bemerkelsesverdig interessante bygninger. Tusenvis av turister besøker øya hvert år. Historie. I 1632 forsøkte den fremtidige patriark Nikon å rømme fra Solovki til Kozjeozero-klosteret i sør. Som Nikon senere erindret, brøt en storm løs og livet hans var i fare. Munken begynte å be til det hellige kors, og snart ble båten hans kastet i land på Kij-øya, hvor han reiste et trekors for å takke himmelen. Tjue år senere dro han fra Novgorod til Solovki for å hente relikviene til metropolit Filip til Moskva. Underveis besøkte han Kij-øya og var tilfreds over å se at trekorset hans fremdeles stod oppreis. Da han ble patriark et år senere beordret Nikon at det skulle etableres et kloster på stedet. Kirken ble dedikert til Det sanne kors i 1656. Under Nikon's overoppsyn ble "Kij-ostrovskij Krestnyj Monastyr" (russisk: "Кий-островский Крестный монастырь") et av regionens rikeste klostre. Patriarken sendte munkene et enormt kors av sypress, bestilt av han i Palestina som «en eksakt kopi av Det sanne kors» og overdådig dekorert med juveler. I 1660 besøkte han klosteret for siste gang, og bodde der i et år. Det antas at den egensindige patriarken personlig valgte beliggenheten til og designet de fleste bygningene for å passe sin egen smak. Den var for hans eget bruk at det ble bygget et enkelt korloft inne i katedralen. En stor del av klosterets bygninger, inkludert katedralen, ble konstruert av lokal granitt, for å være i harmoni med de steinete omgivelsene. Etter Nikon's fall forfalt klosterbygningene og dets eiendommer ble ekspropriert. Den britiske Royal Navy plyndret øya under krimkrigen, den 9. juli 1854. Året etter ble den ødelagt av brann men Den hellige synode bestemte seg for å restaurere komplekset. Kommunistene oppløste klosteret i 1922. Bygninger. Granitthøydene på øya krones av den firesøylede Korskatedralen, dedikert i Nikon's tilstedeværelse 4. september 1661. Dens monumentale proporsjoner er bevisst arkaiske, men den samlede effekten er uvanlig luftig og lys for tradisjonell russisk arkitektur. Det var tidligere tre kupler, men bare den midterste er igjen. Andre bygninger fra Nikon's periode er kapellet over brønnen (1661), den toetasjes Jomfrufødselskirken (1689), den stygt skadede Allehelgenskirken (1661), og diverse andre bygninger. Vellinge kommune. Vellinge kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vellinge. Tettsteder. Vellinge kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Down on the Upside. "Down on the Upside" er det siste studioalbumet fra Soundgarden og ble gitt ut i 1996. Albumet ble godt mottatt av musikkpressen, men klarte dessverre seg ikke like bra kommersielt som de to foregående albumene deres. Det ble gitt ut fire singler fra albumet. Den første singlen var «Pretty Noose» som kom på 2. plass på Modern Rock Tracks, 4. plass på Mainstream Rock Tracks og ble nominert til en Grammy. Neste singel var «Burden in My Hand» som kom på 1. plass på Mainstream Rock Tracks og på 2. plass på Modern Rock Tracks. «Blow Up the Outside World» kom på 1. plass på Mainstream Rock Tracks og den kom på 8. plass på Modern Rock tracks og deres siste singel «Ty Cobb» kom ikke på noen av Billboards lister. Sangen «Rhinosaur» kom på 19. plass på Mainstream Rock Tracks. Kim Thayil lagde sangen «Never the Machine Forever» helt alene uten noe hjelp fra de andre medlemmene i bandet. Innspilling. Albumets innspilling varte fra november 1995 til februar 1996 i Studio Litho og Bad Animals Studio i Seattle, Washington. Studio Litho eies av Pearl Jam gitaristen Stone Gossard. Bandets medlemmer hadde besluttet at de skulle produsere albumet selv. På valg av ikke å jobbe med en produsent, vokalist Chris Cornell sa at «en femte mann er for mange kokker og konvolutter alt. Det har til å gå ned for mange mentale veier, som ødelegger det». Adam Kasper, som tidligere hadde jobbet med Soundgarden som assisterende lydtekniker på "Superunknown", samarbeidet med bandet om produseringen og albumet ble mikset av Kasper. Bandet startet arbeidet med albumet i juli 1995. Bandet tok en pause for å utføre på noen festivaler i Europa, hvor noe av det nye materialet ble testet. Deretter skrev bandet flere sanger til albumet, noe som tok cirka en måned. Da de var ferdige, spilte de inn alle sangene på Studio Litho. Hovedsakelig var låtskrivingen mindre samarbeidsbasert enn på tidligere album, bandmedlemmene hadde stort sett med seg ferdigskrevne låter. Bandet forsøkte på forskjellige ting de ikke hadde gjort før, og å bruke et større utvalg av materiale. Bandet prøvde å skape et levende miljø for albumet, og så ut til å beholde lyder som produsenter normalt ville forsøkt å rydde opp. Den samlede tiden de brukte på arbeidet med "Down on the Upside" var mindre enn hva de hadde brukt på "Superunknown". Chris Cornell beskrev arbeidsprosessen som «en mye raskere og en mye enklere måte». Mesteparten av materialet var skrevet av Chris Cornell og bassist Ben Shepherd, sistnevnte hadde skrevet og / eller komponert seks av de seksten sangene på albumet. Konflikter innad i gruppen oppsto under innspillingen, mellom gitarist Thayil og Cornell som kranglet over Cornells ønske om å vende seg bort fra de tunge gitar-riffene som hadde blitt bandets varemerke. Thayil eneste bidrag til albumet ble sangen «Never the Machine Forever», som han skrev både tekster og musikk til, og som også ble den siste sangen bandet spilt inn. Sangen ble lagd sammen med Greg Gilmore fra Mother Love Bone. Thayil uttalte at han hadde en rekke uferdige musikkideer som manglet tekster og ble ikke arrangert, slik at de ikke kom med på albumet. Cover og design. På ett tidspunkt var coverbildet til "Blow Up the Outside World" vurdert for bruk som coverbilde til "Down on the Upside". Tittelen "Down on the Upside" kom fra en linje i sangen «Dusty». Teksten er «I think it's turning back on me/I'm down on the upside». Andre titler som ble vurdert var "Mr. Bunchy Pants" og "Comin' At Ya!". Down on the Upside-turné. Bandet spilte på Lollapalooza-turnéen i 1996 sammen med Metallica, som hadde insistert på at Soundgarden skulle bli med. Etter Lollapalooza dro bandet på en verdensturné. Konflikten fortsatte å øke i løpet av turnéen. Soundgarden ble spurt om de hatet å dra på turnéer, og Cornell svarte «vi likte det til et punkt og så ble det kjedelig på grunn av alle gjentagelsene. Fansen har betalt penger for å høre deg spille, og de forventer du skal spille sangene som om det var første gangen man sang de. Det var på det tidspunktet der vi hatet å dra på turné.» På turnéens endelige stopp i Honolulu den 9. februar 1997, kastet Shepherd bassgitaren sin i lufta i frustrasjon etter utstyrssvikt, for så å storme av scenen. De resterende bandmedlemmene forlot også scenen, og dette førte til at Cornell måtte holde konserten alene akustisk. Den 9. april 1997 ble det offentliggjort at bandet ble oppløst. Thayil sa: «Det var ganske åpenbart utifra alles generelle holdninger i løpet av forrige halvår at det var noe misnøye.» Listeplassering. All information tatt fra disse kildene. Stade Omnisports. Stade Omnisports er en flerbruksstadion i Yaoundé i Kamerun. Den blir brukt mest til fotballkamper, men brukes også en del til friidrett. Stadionet har 38 720 seter og ble bygget i 1972. Canon Yaoundé og Tonnerre Yaoundé spiller sine hjemmekamper her. Ystad kommune. Ystad kommune ligger sør i det svenske fylket Skåne län i Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ystad. Det nye vanntårnet i Ystad Tettsteder. Ystad kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Vennskapsbyer. Frem til 2008 var også Haugesund blant vennskapsbyene. Åstorp kommune. Åstorp kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åstorp. Åstorp grenser til Helsingborg, Ängelholm, Klippan, Bjuv og Svalöv kommuner. Av severdigheter ses blant annet Tommarps kungsgård. Tettsteder. Åstorp kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. The Tatler. "The Tatler" var et engelsk tidsskrift, grunnlagt i 1709 av iren Richard Steele. Det må ikke forveksles med dagens high-society-magasin "Tatler". Steeles tanke med tidsskriftet var å gi et bilde av den offentlige samtalen som foregikk på Londons kaffehus. I utgangspunktet skulle "The Tatler" ikke være et politisk tidsskrift; politikken ville Steele overlate til avisene. For å sikre full dekning av den offentlige sladderen ble reportere utplassert på flere av byens mest populære kaffehus, som White's, Will's og St. James's. Innholdet i bladet spente over alt fra reine sladderhistorier til moralske tanker omkring tidens spørsmål; det siste særlig ivaretatt av Steeles venn og medutgiver Joseph Addison. I det store og hele var magasinet holdt i en uhøytidelig og ironisk tone. Den første tida kom "The Tatler" ut med tre nummer i uka. Magasinet fikk en kort levetid; siste nummer ble utgitt i januar 1711. En samleutgave ble utgitt i 1710-11 under tittelen "The Lucubrations of Isaac Bickerstaff, Esq.". Tre måneder etter at "The Tatler" begynte å komme ut ble en kvinneversjon ("Female Tatler") lansert av Mary Delariviere Manley. Dette magasinet gikk inn etter trekvart år. Tatler Skanfil. Skanfil er et av Norges største auksjonshus. Skanfil har sitt hovedkontor i Haugesund, med avdelinger i Oslo, Sarpsborg og Trondheim. Selskapet har i hovedsak storauksjoner hver tredje måned med ting til de aller fleste samlerområder. Hovedområdet er frimerker, men de har i de senere år hatt en oppgang i omsetningen av mynter og sedler, samt diverse andre samleområder. Av kjente objekter som er solgt gjennom Skanfil er f.eks. 39-blokka av Norges første frimerke, et fantastisk frimerkeark som gikk for totalt nær 4,5 millioner kroner, en bauta i norsk filatelihistorie. Ängelholm kommune. Ängelholm kommune ligger sør i det svenske fylket Skåne län i Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ängelholm. Tettsteder. Ängelsholm kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Jönköping lufthavn. Jönköping lufthavn (IATA: JKG, ICAO: ESGJ) er en flyplass som ligger 8 km utenfor Jönköping i Sverige. Örkelljunga kommune. Örkelljunga kommune ligger i det svenske fylket Skåne län i landskapet Skåne. Kommunens administrasjonssenter ligger i Örkelljunga. Tettsteder. Örkelljunga kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Broby (Sverige). Broby er et svensk tettsted i Skåne län i landskapet Skåne. Det er Östra Göinge kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 2 931 innbyggere der. Nibe kommune. Nibe var i årene 1970-2007 en egen kommune i Region Nordjylland (tidligere Nordjyllands amt) i Danmark, ved sundet Limfjorden. Det er rike landbruksområder med næringsmiddelindustri omkring Nibe. I forbindelse med kommunalreformen i 2007 ble Nibe, Hals kommune og Sejlflod kommune slått sammen med Aalborg kommune. Middelalderbyen Nibe er eneste større tettsted i den tidligere kommunen, mens Sebbersund er en mindre tettsted med lange historiske røtter fra jernalderen. Hasslö. Fiskerbodene i Hallarna i juli. Hasslö er et tettsted og en øy i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 643 innbyggere. Hasslö er en gammel fiskerkommune med fiskehavnene Hallarna og Garpen. Det er også et lite, tidligere marineverft i Garpen, nå reparasjonsverksted for mindre fartøyer. Hasslö har om lag 1 600 fastboende, og ytterligere 1 000 besøkende i sommermånedene. Øyen kalles ofte «Lille Hawaii» på grunn av klimaet og den store badeturismen fra Sverige, Tyskland og Danmark. Hasslö har bro til fastlandet og har utviklet seg til en pendlerforstad til Karlskrona. Likevel oppleves fraflytning, og mange av husene er idag sommerhus for hovedsakelig svenske hytteeiere. Den svenske sosialdemokratiske dikteren og agitatoren Fabian Månsson (1872–1938) var født og oppvokst på Hasslö, og en statue av ham er reist i sentrum. Hasslö har egen kirke og en årlig festival, "Hasslödoppet", med sirkus og musikkopptredener av tidvis kjente svenske band. Østre gravlund. Østre gravlund, Tvetenveien 7, ligger mellom Helsfyr, Teisen og Bryn i Oslo over et areal på 124 dekar. Gravlunden ble innviet i 1895 etter at kommunen overtok Helsfyr gård i 1892 og gravlunden er anlagt på dennes jorder. Gravlunden er utvidet flere ganger, særlig på 1920- og 1930-tallet. I 1894 ble det oppført et lite kapell, ved en ombygging ble det bygget på et hvelvet tak og en apsis og i 1946 ble fondveggen dekortert med fresker av Hermann Willoch. Kapellet ble revet i 1961, men klokketårnet står fortsatt. Samme år ble Østre krematorium innviet, med to kapeller. "Store kapell" har dekorasjoner av Sigurd Winge; "Lille kapell" har mosaikk av Kåre Jonsborg. I 1912 ble 11 dekar skilt ut som gravplass for Det mosaiske trossamfunn. Se også. Liste over gravlunder i Oslo Gabrielle Kielland. Gabrielle Kielland, (født 1945 i Oslo), er utdannet ved S. H. K. S i perioden 1962 – 66. I tillegg til å arbeide med litografi og monotypi jobber hun mye med kull og akryl på lerret. Kielland sammen med sønnen Nikolai Berg var årets Peer Gynt-kunstnere i 2011, med utstilling på Peer Gynt-huset på Vinstra. Jan B. Jansen. Jan Birger Jansen (født 25. september 1898 i Horten, død 24. november 1984 i Oslo) var en prisbelønt norsk anatom og hjerneforsker. Etter examen artium i hjembyen 1917 og cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1924 ble Jansen rekruttert til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo av professor Kristian Emil Schreiner. Da han i 1925 ble ansatt som prosektor ved instituttet, videreførte han de nevroanatomiske studiene til professor Gustav Adolph Guldberg. Under studieopphold i Chicago, ved et av tidas mest avanserte anatomiske laboratorier, lærte han seg moderne nevrohistologi. Oppholdet i Chicago og videre studier i Nederland og Tyskland inspirerte han til å begynne arbeidet med å opprette et nevrofysiologisk laboratorium da han kom tilbake til Oslo i 1929. Det såkalte hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt sto ferdig i 1939, delvis finansiert av Rockefeller Foundation i USA. Han var professor der 1945-66, etterfulgt av Fred Walberg. Gjennom rekruttering av dyktige, yngre forskere sørget Jansen for at hjernelaboratoriet ved Anatomisk institutt gjennom flere tiår var et av de ledende i verden på sitt felt. Sammen med sin elev Alf Brodal regnes han som grunnleggeren av det som internasjonalt skulle bli kjent som Osloskolen i nevroanatomi. Hans sønn Jan K. S. Jansen (1931–2011) ble også prisbelønt fysiolog. Skipssetning. Skipssetning, skipformet gravanlegg hvor runde stein er lagt ut i form av konturen av et skip sett ovenfra. Denne gravformen var vanlig i jernalderen i Norden, ikke minst i senere jernalder og vikingtiden (400-1050 e.Kr). Kjente skipssetninger inkluderer Lindholm Høje og Klebæk Høje i Jylland, Danmark, Ales stener i Kåseberga (Österlän) og Hjortahammar (Blekinge) i Sverige, og Istrehågan i Norge. Knut Rumohr. Knut Lindstrøm Rumohr (født 21. desember 1916 i Frønningen i Leikanger (Lærdal), død 31. oktober 2002 i Oslo) er en av nestorene innen norsk grafisk kunst. Han er mest kjent for sine abstrakte malerier med utgangspunkt i naturinntrykk. Hans bakgrunn som grafiker kan gi mange muligheten til å se nye sider ved hans kunstnerskap. Rumohr arbeidet fra 1939-1991 med ulike grafiske trykketeknikker parallelt med sitt virke som maler. Han er en av de betydeligste norske grafikere fra forrige århundre. Knut Rumohr debuterte som grafiker på Høstutstillingen i 1939 med fargetresnittet "Fanter." Thor Myklebust. Thor Myklebust (født 30. juni 1908 i Kvinnherad, død 11. januar 1989) var en norsk journalist og politiker for Venstre og seinere Det nye folkepartiet (seinere Det Liberale Folkepartiet). Myklebust var gardbruker i Uskedalen fra 1933, da faren døde, og til han blei fast stortingsrepresentant i 1965. Han hadde utdannelse fra Bladmannskulen (1927) og var redaktør for bladet "Folgefonn" fra 1939 til 1941. Han hadde stilling som journalist i "Bergens Tidende" fra 1947 fram til han gikk av med pensjon i 1978. Myklebust blei innvalgt på Stortinget fra Hordaland i 1965 og gjenvalgt fire år etter. I desember 1972 gikk han over til Det liberale folkepartiet, som splitta ut fra Venstre på grunn av uenighet om norsk medlemskap i EEC. Han var medlem av kommunalkomiteen, seinere kommunal- og miljøvernkomiteen. Han var også vararepresentant i periodene 1954–1957, 1961–1965 og 1973–1977. Myklebust hadde ymse kommunale verv i Kvinnherad fra 1945 til 1963. Han formann i Hordaland Venstrelag fra 1956 til 1958 og hadde også andre verv i partiet. Han var aktiv i ungdomslagsbevegelsen i Uskedal og Hordaland, og han var med i styret i Noregs Ungdomslag fra 1946 til 1956, det meste av tida som varaformann. Myklebust har skrevet en del jubileumsskrifter og annen lokalhistorisk litteratur. Han fikk Norges Vels medalje i 1977. Hjortahammar. Hjortahammar er et stort gravfelt på en odde på fastlandet like innenfor Hasslö i Karlskrona kommune i Blekinge i Sverige. Skipssetning med baugen i forgrunnen. De eldste gravene ligger under en gruppe rundstrukturer og firkanter i rundstein fra romersk jernalder (0-400 e.Kr) i nord. De nyeste gravene ligger under reiste stener og skipssetninger fra vikingtiden (800-1050) i sør. Utgravingene har pågått siden 1800-årene, og området er i dag fredet. I vikingtiden var det havn ved Hjortahammar, og funn av Blekinge-gjenstander sør for Østersjøen vitner om livlig handel med Tyskland og Polen. På denne tiden ble de døde her oftest kremert sammen med personlige eiendeler i graven. Det antas at gravene var knyttet til en bosetning som nå er borte. På Hjortahammar var det bondehavn på 1600-tallet, og et steinkapell – trolig for sjøreisende – var synlig så sent som på 1700-tallet. Kronobiologi. Kronobiologi er et vitenskapelig felt som studerer periodiske (sykliske) fenomener i levende organismer og deres tilpasning til sol- og måne-relaterte rytmer. Disse syklusene er kjent som biologiske rytmer. Kronobiologiske studier omfatter, men er ikke begrenset til, komparativ anatomi, fysiologi, genetikk, molekylærbiologi og organismers adferd. Den viktigste rytmen i kronobiologi er døgnrytmen, en syklus på ca. 24 timer som viser seg i fysiologiske prosesser i planter og dyr. Andre rytmer, som tidevannsrytmen, spiller også en viktig rolle hos mange organismer. Bakgrunn. I 1960 det 25. årlige seminaret i kvantitativ biologi ved Cold Spring Harbor Laboratory i New York handlet om biologiske klokker. I tiåra før hadde mange forskere oppdaget døgnrytmer uavhengig av hverandre. Deltakerne var botanikere, entomologer (insektforskere), fysiologerer, økologer, mikrobiologer og atferdsbiologer, evolusjonære biologer og medisinere. Dette møtet grunnla feltet kronobiologi; det var her disse vitenskapskvinner og -menn skjønte at de alle studerte det samme fenomenet. Terminologi og metoder ble heretter samkjørte. De neste åra utviklet det seg to faksjoner, èn ledet av Franz Halberg som ville se på feltet fra en medisinsk synsvinkel og én ledet av Colin Pittendrigh som hadde sin bakgrunn i evolusjonær og økologisk biologi. Pittendrigh ble valgt til leder av "Society for Research in Biological Rhythms" og grunnforskning på allslags organismer, planter som dyr, følgte. Geelmuyden.Kiese. Geelmuyden.Kiese, er et norsk PR-byrå og kommunikasjonsrådgivningsselskap. Det ble startet opp av Hans Geelmuyden og Jo Kiese i Oslo i 1989, og har senere etablert kontorer i Stockholm og København. I 2006 inngikk Geelmuyden.Kiese en allianse med et av verdens største PR-byråer, Ketchum, som har hovedkontor i New York. Selskapet rekrutterer i stor grad av nyutdannede studenter, og er idag eid av de ansatte gjennom et partnerskap. The Holmes Report kåret i 2005 Geelmuyden.Kiese til Nordic Consultancy of the Year. Kola (by). Kola vises på dette hollandske kartet over nord-Europa, trykt i 1601. Kola (russisk: "Ко́ла", nordsamisk: "Guoládat", skoltesamisk: "Kuâlõk") er en by i Murmansk Oblast i Russland. Den ligger ved utløpet av elvene Kola og Tuloma, 12 km sør for Murmansk. Kola er den eldste byen på Kolahalvøya. Innbyggertall: 11 060 (folketelling 2002). Distriktet Kolo ble først nevnt i russiske krøniker i 1264. Området ble befolket av pomorer, som bygget fortet Kola i 1565. Svenskene klarte ikke å innta fortet under den svensk-russiske krig mellom 1590 og 1595. I det 17. århundre blomstret byen som et utgangspunkt for pomorenes ekspedisjoner til Spitsbergen og Novaja Semlja. Selv om Kola fikk bystatus i 1784 så gikk byen tilbake etter at Russland fikk tilgang til Østersjøen. Byen ble brukt av tsarene som et eksilsted, og ble brent ned til grunnen under krimkrigen, da et britisk krigsskip bombarderte byen i tjue timer. Som en konsekvens av ødeleggelsen ble senteret for distriktet flyttet fra Kola til Kem. Den ødelagte byen ble senere overskygget av den nærliggende byen Murmansk, som Kola nå betraktes som en forstad til. Selv om jordvoller og grøfter fra den opprinnelige festningen fremdeles finnes, så er Kolas viktigste landemerke katedralen som ble bygget 1800–1809, og den kan ha vært den første bygningen i stein på Kolahalvøya overhodet. Andre severdigheter er Pomormuséet og Murmashi, Russlands nordligste spa. Severodvinsk. Det Karelske St. Nikolas-klosteret tidlig på 1900-tallet Severodvinsk (russisk: Северодви́нск) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland, beliggende i deltaet til elva Nordre Dvina, 35 km vest for Arkhangelsk. Innbyggertall: 201 551 (folketelling 2002). Historie. Bosetningen på stedet hvor den nåværende byen Severodvinsk ligger ble først nevnt i 1419, da svenskene seilte inn i bukta og brente ned klosteret "Nikolo-Korelskij" som lå ved bredden. Dette klosteret antas å ha blitt grunnlagt av St. Euphemius, en ortodoks misjonær i de karelske land. Klosteret lå i ruiner til 1471, da to sønner av Marfa Boretskaja ble drept under en forrykende storm, og likene deres ble funnet på stranden nær klosteret tolv dager senere. Etter overtalelser fra Boretskaya ble klosteret gjenoppbygd og hennes sønner gravlagt der. Klosteret blomstret etter etableringen av det engelske Muscovy Company, ettersom mesteparten av selskapets handel gikk gjennom den lokale havna. De nåværende bygningene på klosteret ble bygget på slutten av denne perioden. St. Nikolas-katedralen, med sine fem kupler, ble bygget 1670-74. Flere tiår senere ble veggene og tårnene bygget i tømmer, og de best bevarte av disse tårnene ble i Sovjet-tiden fraktet til Kolomenskoje i Moskva, hvor de kan ses i dag. Nåtidens by. Den nåværende byen Severodvinsk ble utbygget i Sovjetperioden. Den fikk bystatus i 1938. I perioden 1938–1957 ble den kalt Molotovsk (russisk: Мо́лотовск), etter Vjatsjeslav Molotov. Under andre verdenskrig var Severodvinsk stedet hvor en betydelig del av materialene som ble levert til Sovjetunionen via de arktiske konvoiene til Murmansk og Arkhangelsk faktisk ble losset. Byen er hovedbasen for de russiske atomubåtene, og har også store verft for bygging og reparasjon av ubåter. Bygningene fra 1600-tallet på Nikolo-Korelskijklosteret ble tilpasset og brukes fremdeles til skipsbyggingsformål. Byen er endepunkt for den føderale hovedveien M8, som går fra Moskva. Rex Linn. Rex Maynard Linn (født 13. november 1956 i Spearman i Texas) er en amerikansk skuespiller. Han har en bachelorgrad i Radio, TV og film fra Oklahoma State University. Da han som 32-åring, og visepresident i en Oklahoma-bank, valgte han å dra til Los Angeles og satse på en skuespillerkarriere. Biografi. Etter utdannelsen forsøkte Linn en karriere i bank og arbeidet seg opp til visepresident ved Lakeshore Bank inntil han gikk av den 5. juli 1982 da banken ble nedlagt for insolvens. Linn klarte å overbevise en agent å ta sjansen på ham og representere ham i Oklahoma. På samme tid aksepterte han en jobb i et oljeselskap hvor han overvåket feltarbeidet i vestlige Oklahoma. Samtidig bedrev han prøvespill for reklameinnslag for film og fjernsyn. Til slutt fikk han en del mindre roller i ulike prosjekter før han fikk sjansen til å spille i sin første film, "Dark Before Dawn", som ble produsert av hans beste venn, Edward K. Gaylord II. Enda viktigere var det at han også var assosiert produsent for samme film. Dette ga ham innsyn i den kreative prosessen i å lage film samtidig som han fikk sjansen til å være skuespiller. I 1989 fikk Rex Linn spille i sin første betydelige rolle, da som seriemorderen Floyd Epps i "Night Game" hvor også Roy Scheider hadde en hovedrolle. Etter denne filmen og en rolle som sheriff i TV-serien "Young Riders", besluttet han å dra vestover. Han solgte huset, lastet alt han eide i en bil og den 5. februar 1990 dro han til Los Angeles. I de første tre årene studerte han skuespill med Silvana Gallardo i Studio City og arbeidet med en nær venn og en annen kjempende skuespiller, Robert Knott, som arbeider ved ulike byggejobber. Gradvis fikk Linn roller, småroller i filmer som "My Heroes Have Always Been Cowboys" (1991), "Thunderheart" (1992), og "Sniper" (1993), og gjesteroller i TV-serier som "Northern Exposure", "Raven" og "The Adventures of Brisco County Jr." I april 1992 fikk han sitt første gjennombrudd da han fikk rollen som U.S. Treasury agent, Richard Travers, i den meget suksessfulle spillefilmen "Cliffhanger". Denne filmen viste seg å være vesentlig for å gi ham den eksponering han trengte for å nå neste nivå. Etter "Cliffhanger" har Linn opptrådt i 35 filmer med et økende antall årlig. Linns nyeste arbeider er blant annet en uavhengig produksjon, "Cockfight" (også kalt "The Round and Round"), som ble utgitt i 2004. Deretter "Zodiac" i 2005, og "Abominable" i 2006. Han har også hatt periodiske roller i flere TV-serier, mest nylig som sersjant Frank Tripp i ', en rolle som i henhold til en artikkel i avisen "Oklahoman" (27. desember 2004) ble lurt til å lese for, men som han siden har hatt. Novodvinsk. Novodvinsk (russisk: Новодви́нск) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Nordre Dvina, 20 km sør for Arkhangelsk. Innbyggertall: 43 383 (folketelling 2002), 50 183 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1936 som bosetningen "Vorosjilovskij", for å betjene en tremasse- og papirfabrikk. I 1957 ble den omdøpt til "Pervomajskij". I 1977 fikk den bystatus og ble igjen omdøpt, til sitt nåværende navn, Novodvinsk. Magnus Takvam. Magnus Takvam (født 1952) er en norsk politisk journalist og forfatter. Han er kommentator i politisk avdeling i NRK. Takvam har arbeidet i NRK siden 1983. Han er sønn av lyrikeren Marie Takvam. Oslo krets. Oslo krets dekket på sitt største Gamlebyen, Ekebergskrenten, Ekebergskråninga, Grønnlia, Kongshavn, «Øyene», Tøyen, Grønland, Galgeberg, Vålerenga og Lodalen – det vil si det området som var definert innenfor Oslo kaupstads grenser i middelalderen hvor Magnus Lagabøtes bylov gjaldt. Området for Oslo krets på sitt største tilsvarer området for dagens Bydel Gamle Oslo. Siemens-skandalen. Siemens-skandalen er saken da det ble avslørt at det norske firmaet Siemens Business Services (SBS), et datterselskap til Siemens AG, var mistenkt for å overfakturere Forsvaret, samt smøre personell i det norske Forsvaret. Bakgrunn. Forsvaret etablerte Program Golf i 2000 for å utvikle og innføre et felles integrert forvaltningssystem på tvers av hele Forsvarets organisasjon. Målet var å lage et system som skulle ha komplett oversikt over og brukes til styring av hele forsvarets økonomi, materiell og personell. Forsvaret hadde da allerede etablert Prosjekt FISBasis for å bytte ut Forsvarets gamle IT-systemer med en enhetlig IT-infrastruktur for alle ansatte. Mens Program Golf jobbet med applikasjoner, dreide FISBasis seg om IT-infrastruktur som basis for Forsvarets applikasjonsportefølje, samt basistjenester som kontorstøtte, e-post, m.v. I 2000 utlyste Forsvarsdepartementet FISBasis-kontrakten på en åpen anbudskonkurranse. Konkurransen ble vunnet av SBS. Kontrakten ble inngått i januar 2001, og ble senere utvidet og forlenget frem til slutten av 2006. Kontrakten var ved inngåelsen anslått å være en av de største datakontraktene til da i Norge. Varsler. Per-Yngve Monsen var divisjonsøkonom i SBS, Divisjon Infrastruktur. Denne divisjonen var sentral i forbindelse med salg av produkter til Forsvaret. I 2004 ble det varslet anonymt til ledelsen i de tyske morselskapet SBS GmbH om at ledelsen i selskapet hadde overført deler av resultatet i denne divisjonen til en annen divisjon i selskapet. Det ble umiddelbart satt i gang undersøkelser av det varslede forholdet, som resulterte i at det ble utstedt advarsel til personer i det norske selskapets ledelse. På ettersommeren 2004 besluttet ledelsen og styret i SBS av strategiske og resultatmessige årsaker å innlemme Divisjon Infrastruktur i en annen divisjon i selskapet. Dette førte til behov for omplassering av de ansatte, deriblant Per-Yngve Monsen. Prosessen førte til at Monsen ble oppsagt. Monsen mente oppsigelsen var usaklig og stevnet sin arbeidsgiver i forhold til dette. I november samme år ble det sendt et anonymt varsel til "Compliance Office" i Siemens AG (Tyskland) om mislighet knyttet til SBS' kontrakt med Forsvaret. Fra "Compliance Office" ble det gjort kjent overfor ledelsen i SBS Norge om at de hadde en intern varsler. Oppsigelsen av Monsen fikk senere sitt rettslige etterspill, og endte med 1,5 millioner kroner i erstatning til Monsen for ugyldig oppsigelse. Retten avslo Monsens krav om å fortsette arbeidsforholdet. Dalseide-utvalget. På initiativ fra Forsvarsdepartementet oppnevnte Kongen i statsråd et utvalg som skulle undersøke forholdet mellom syv konsulentselskaper og Forsvarets organisasjon. I tillegg skulle utvalget se på FISBasis kontrakten med SBS. Utvalget er senere kalt "Dalseide-utvalget etter lederen, sorenskriver Nils Dalseide. I mandatet ble utvalget blant annet bedt om å søke å avdekke om det "kan" foreligge straffbare handlinger i tilknytning til Forsvarets IKT-kontrakter i perioden 1995 til 2005, herunder Forsvarets FISBasis-avtale med SBS. Utvalgets rapport ble levert 16. juni 2006. Utvalget gjorde blant annet en vurdering av avtalen med SBS vedrørende produktleveranser i perioden fra 1. oktober 2000 til 31. mars 2004, og konkluderte med at SBS hadde overfakturert Forsvaret med 36,8 millioner kroner, eks. mva. Videre avslørte rapporten at en rekke firma hadde benyttet millioner av kroner for å smøre forsvarstopper for å oppnå gode kontrakter. Rapporten fortalte om flere turer til utlandet betalt av private firmaer, der forsvarstopper og konsulenter for forsvaret fikk disse gratis som smøring. Smøringen skal blant annet ha dreid seg om middager, gaver og utenlandsreiser. Én oberst skal ha blitt smurt for 220 000 kroner av leverandørene. En annen innleid konsulent skal ha mottatt fordeler til en verdi av 300 000 kroner. Rapporten så også på Forsvarets omfattende bruk av konsulenter, og flere konsulenters dobbeltrolle i forbindelse med FISBasis-kontrakten. Forsvarsdepartementet fortsatte senere i 2006 sitt granskningsarbeid og oppnevnte "Dalseide-gruppen" til å vurdere fordelsoverføringer mellom IKT-leverandører og Forsvaret. For dette arbeidet var det Forsvarsdepartementet selv som var oppdragsgiver. Rapporten, den såkalte "Dalsiede-2 rapporten", forelå 15. mai 2007. Gruppen bak rapporten bestod av personer fra Erling Grimstad & Partnere og Edbo Risk Management, ledet av sorenskriver Nils Dalseide. Gjennom dette arbeidet ble en rekke nye selskaper gransket, deriblant IBM, Thales, Fujitsu Siemens Computers og Siemens AS. Et av forholdene som ble undersøkt var blant annet golfreiser hvor det deltok personer ansatt i Siemens sammen med flere nåværende og tidligere toppoffiserer i Forsvaret. Dalseide 2-rapporten konkluderte blant annet med at «"fra de mest sentrale aktørene i Alicanteturene er gjort en betydelig innsats for å skape uklarheter og å tåkelegge faktum."», mens aktørene selv avviste at det hadde foregått en samkjøring av forklaringer. Rapporten viste bl.a at flere toppledere i Forsvaret deltok på så mange som 32 forskjellige arrangementer som alle ble betalt av Fujitsu Siemens, deriblant VM i skiskyting i Oberhof i 2004. Videre skal to forsvarstopper ved to ulike anledninger besøkt sexklubber i Amsterdam på Thales Norway sin regning. Karlsvik-sakens påvirkning. Da Siemens-direktør Frank Almaas vitnet i bedragerisaken mot admiral Atle T. Karlsvik i Bergen tingrett i mai 2007, innrømmet han at Siemens hadde betalt regninger for hotellopphold, golfspill, middager og lunsjer for flere av Forsvarets toppsjefer på turer i Spania. Et av vitnene i saken, pensjonert kontreadmiral Jan Jæger uttalte at «"Dette er en aksjon fra Økokrim og Forsvarsdepartementet i en kampanje mot Karlsvik foran ankesaken hans på nyåret. Forsvarsministeren burde skamme seg"». Økokrim-etterforsking. Rapporten til Dalseide-utvalget ble oversendt Økokrim i juni 2006. Økokrim besluttet kort tid etter å iverksette etterforskning. Også Dalseide-2 rapporten ble oversendt til Økokrim av Forsvarsdepartementet (FD) sommeren 2007, sammen med en anmeldelse av forholdene. 11. desember 2007 gjennomførte så politiet ransakinger av boliger og arbeidssteder en rekke steder i Norge, samtidig med at det ble tatt ut siktelser overfor en rekke personer og selskaper. Siktelser. Siktelsene i desember 2007 var overfor personer tilknyttet Siemens AS, SBS AS, Fujitsu Siemens Computers AS, Ikon AS og personer tilknyttet Forsvaret. Korrupsjon. Forsvarsdepartementet oversendte sommeren 2007 en rapport til Økokrim som inneholdt 300 navn på personer som kunne være involvert i korrupsjon Frafall av siktelser. Senere er også siktelsen mot Jon Rikter-Svendsen frafalt. Også siktelsen mot Ikon AS er frafalt. I tillegg er om lag halvparten av de opprinnelige siktelsespostene mot personer frafalt. Bot. Økokrim ila SBS et forelegg på 9 millioner kroner i desember 2007. Økokrim mener selskapet har overfakturert Forsvaret for rundt 50 millioner kroner ved at det er brukt en høyere kostpris på datautstyr enn den virkelige kostprisen, og utelatt å oppdatere «Godkjent Produktliste» (GPL). Boten er ikke vedtatt da selskapet er av den oppfatning at det ikke foreligger noe straffbart forhold. Økokrim ila 1. juli 2008 Siemens AS et forelegg på 2 millioner kroner for å ulovlig ha dekket ulike utgifter til tre ansatte i forsvaret med et samlet beløp på minst 19.191 kr. I tillegg fikk to personer tilknyttet selskapet hvert sitt forelegg på kroner 75 000 for det samme forholdet. Også Kjell Arne Bratli ble ilagt et forelegg på kroner 75 000 kr for medvirkning til det samme forholdet. Foreleggene ble ikke vedtatt da de impliserte var av den oppfatning at det ikke forelå straffbare forhold. Saken ble derfor prøvd i retten i juli 2009, og endte med enstemmig frifinnelse av de anklagede parter. Svartelisting. Etter at korrupsjonssaken ble kjent, uttalte forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at Siemens ikke får flere oppdrag for Forsvaret. Dersom selskapet blir dømt vil det medføre en risiko for utelukkelse fra offentlige anbudskonkurranser i en periode, som vil ramme om lag 40 prosent av oppdragsmengden til Siemens. Trusler. Julen 2007 mottok varsleren Per-Yngve Monsen et brev med det som ble oppfattet som grove trusler i posten, saken ble satt under etterforsking av Oslo politikammer. Avgang og permisjoner. Siemens-direktør Frank Almaas ble permittert fra sin stilling med umiddelbar virkning etter at Økokrim tok ut siktelse. Den tidligere konsersjef Hans Lødrup i Siemens AS hadde da allerede gått ut av selskapets styre. Ny styreleder er Anne Kathrine Slungård. Siktelsen medførte også at Jan Reksten trakk seg midlertidig fra sin stilling som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. Det er påstått at det skjedde dagen før han ville fått en ny midlertidig stilling av forsvarsledelsen. Påstander kom om at han var blitt tvunget til å gå av på grunn av faglig uenighet med Forsvarsledelsen, men dette ble avvist. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen varslet at han vil kreve en full redegjørelse av Forsvarsdepartementets rolle i Reksten sin avgang, i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Arne Morten Grønningssæter ble permittert med lønn fra sin stilling i Forsvarsdepartementet 13. desember 2007. Grønningssæter selv bestred gyldigheten av permisjonen. Reaksjoner. Lederen i Norges Offisersforbund, Peter Andre Moe påstod at det oppsto en usunn machokultur i Forsvaret under tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold. «"Holdningen til forsvarsledelsen og forsvarsdepartementet den gangen var at det var viktigst å lytte til seg selv og sine nærmeste håndplukkede medarbeidere, men ikke til menneskene i Forsvaret"», uttalte Moe. Påstanden ble avvist av Devold. Flere har i etterkant rettet skarp kritikk mot Forsvarsdepartementet. Generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge uttalte: «"Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet, og at det vil dukke opp flere korrupsjonssaker i Forsvaret. I slike saker er det min erfaring at man gjerne begynner på toppen og så jobber seg nedover i systemet"». Stortingsrepresentant Per Ove Width fra Frp uttalte: «"Det er ikke bra for Forsvarets omdømme. Det er rett og slett en stor skam"». Gransking i andre etater. Dalseide-granskningene omfattet den ene av tre delavtaler i FISBasis-kontrakten. På initiativ fra Forsvaret oppnevnte Forsvaret og SBS et felles utvalg, "Simonsen-utvalget" for å undersøke om det forelå overfakturering i de to andre delavtalene. Utvalget leverte sin rapport i juli 2007 og konkluderte med at det ikke forelå kontraktstridig fakturering i disse to delavtalene. Som et resultat av skandalen i Forsvaret, valgte både Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og Skattedirektoratet å vurdere sine avtaler med SBS, samt hva deres egne ansatte gjorde i forbindelse med avtaler som ble inngått mellom SBS og deres etater. Hos NAV ble det ikke avdekket noen ulovligheter. Hos Skattedirektoratet ble det klarlagt at avtalene var håndtert som de skulle. Videre ble det ikke funnet noen grunn til personalsak, selv om ansatte hadde mottatt mindre gaver med beskjeden verdi. I følge Finansdepartementet har denne typen kundepleie fra leverandørers side tidligere vært vanlig overfor mange offentlige og private virksomheter. Henleggelse. 16. juli 2009 henlegger Økokrim straffesaken mot Siemens AS etter at tidligere styreformann Hans Lødrup og tidligere divisjonsdirektør Frank Almaas i Siemens AS i Oslo tingrett ble frikjent 3. juli for påstander om å ha gitt ”utilbørlige fordeler” til tre forsvarsansatte i forbindelse med en golftur til Spania i 2004. Normalisering. Forsvarsdepartementet (FD) har siden 2006 kommunisert at de har hatt et ikke-normalisert forhold til Siemens, på grunn av forhold avdekket i Dalseide I-rapporten, herunder feilfakturering av Forsvaret. Dette har medført at departementet i perioden har vurdert alle anskaffelser fra Siemens fra sak til sak. Beslutningen om å normalisere forholdet til Siemens er i følge FD tatt på bakgrunn av den tid som er gått siden avgivelsen av Dalseide I-rapporten, og fordi Siemens har tilbakebetalt det feilfakturerte beløpet. Normaliseringen innebærer at departementets og de underliggende etaters forretningsforhold til Siemens igjen vil være som før avgivelsen av Dalseide I-rapporten. Mölnlycke. Mölnlycke er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Härryda kommunes administrasjonssenter og i 2004 bodde det 14 488 innbyggere der inkludert Pixbo. Mölnlycke ligger omkring en mil sørøst for Göteborg sentrum. En stor del av innbyggerne pendler til Göteborg, og Mölnlycke er preget av å være forstad til Göteborg. Bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger og rekkehus. Tross den tette bebyggelsen har Mölnlycke mange grøntområder, blant annet "Rådasjöns naturreservat" og "Finnsjöns friluftsområde". Gjennom sentrum renner "Mölndalsån", på vei fra Landvettersjøen til Rådasjøen. Sylvi Inez Liljegren. Sylvi Inez Liljegren (født 1. januar 1954 i Narvik) er en norsk journalist og forfatter. Liljegren har vært ansatt i NRK fra 1979 som journalist og TV-producer, har jobbet ved Universitetet i Tromsø som informasjonsdirektør og ved Norsk Polarinstitutt som prosjektkoordinator for Verdens miljøverndag 2007. Hun er cand. mag. med fagene biologi, kjemi og medisin grunnfag, har 2-årig forfatterstudium fra Universitetet i Tromsø og er utdannet som én- og flerkameraprodusent i NRK. Hun er bosatt i Tromsø. Liljegren har vært med på å bygge opp NRKs distriktssendinger i Nord-Norge og har produsert program om samfunn og kultur. Hun har lagd dokumentarer fra Svalbard og Barentsregionen og har blogget fra en rekke forskningstokt i Polhavet. Liljegren er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Nordnorsk forfatterlag, der hun var leder fra 2002–2006. Hun er representert i Verdensbiblioteket i Alexandria med antologien "Woman in a Northern Landscape". MT «Navion Britannia». «Navion Britannia» er et tankskip som brukes til bøyelasting ("shuttle tanker"). Statoil eide og drev tidligere sine egne tankskip under navnet «Navion». Disse skipene er nå solgt til canadiske Teekay Shipping. Skipet var sentralt i Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007. A/S SABA. A/S SABA (senere navn: SABA Mölnlycke A/S, Sca Mölnlycke og Sca Hygiene Products), produsent av hygieneprodukter. Bedriften, som holdt til på Råel i Tønsberg kommune, ble grunnlagt i 1945 av Gunnar Brager og Arne Gravdahl. I 1968 ble bedriften et datterselskap av svenske Mölnlycke AB. I 1996 tok SCA (Svenska Cellulosa Aktiebolaget) over Mölnlycke, og dermed også SABA. Fabrikken ble i 2002 flyttet til Drammen og i 2007 flyttet de siste ansatte fra Tønsberg til hovedkontoret i Oslo. Chris Rea. Christopher Anton Rea (født 4. mars 1951) er en sanger-låtskriver, fra Middlesbrough, England. Rea har solgt 30 millioner album over hele verden. Han er også gitarist og skuespiller. Chris Rea er kjent for å være en produktiv artist og har sluppet over 20 album. Har gjort mange pop-låter med enkle melodier og tekster om kjærlighet, men har som en rød tråd gjennom karrieren vært inspirert av blues og jazz og på de seneste skivene er hans musikkstil mot bluesen tydelig. Han spiller oftest slide guitar og er kjent og respektert for sitt følelsesmessige gitarspill og sin nesten rustne sangrøst. Han begynte å spille gitar først som 19-åring, og det var en Joe Walsh-plate som han fikk høre hos en kompis som fikk ham til å kjøpe sin første gitar. Han har aldri vært innblandet i skandaler, men lever et jordnært og godt liv med sin elskede kone. Han elsker italiensk matlagning og har en sterk pasjon for motorsport og Ferrari-biler. Hans produktivitet slo verden med beundring 2005 da han slapp elleve plater i ett sveip, i en boks, også inneholdende egne malerier som har kobling til musikken. Platene er egne tolkninger og hans kjærlighetsforklaring til bluesen. The Road to Hell. "The Road to Hell" er et studioalbum av Chris Rea, utgitt i 1989, og er et av Reas mest berømte album. Andre del av det todelte tittelsporet, «The Road to Hell (Pt. 2)», er også blant Reas mest berømte sanger. Den vellagde «Texas» er spilt i alle år på Classic Rock/AOR radiostasjoner i Lone Star State og er enkelte ganger spilt som bakgrunnsmusikk før Texas Rangers baseball games på Ameriquest Field. Sporliste. Alle sanger av Chris Rea. The Spectator (1711). "The Spectator" for 7. juni 1711 "The Spectator" var et tidsskrift som kom ut i London i åra 1711-1712. Tidsskriftet var viktig for framveksten av en borgerlig offentlighet i England på 1700-tallet, og ble et mønster for mange seinere tidsskrifter under opplysningstida. "The Spectator" ble grunnlagt av skribentene Joseph Addison og Richard Steele, som også skrev det meste av stoffet. Bladet kom ut daglig unntatt søndag med til sammen 555 nummer i 1711 og 1712; hvert nummer var på ca. 2 500 ord. Addison forsøkte en kortvarig gjenoppliving av "The Spectator" i 1714, men forsøket ble avslutta etter et halvt år. Addison og Steeles hensikt med publikasjonen var å bringe den filosofiske, moralske og politiske debatten ut av bibliotekene og lærestedene, til klubbene og kaffehusene. De anbefalte "The Spectator" som fast tilbehør til teen, og håpet på å forsyne leserne med allmenn dannelse og opplyste synspunkter på aktuelle spørsmål. Addisons essay og artikler behandler moralske og praktisk-filosofiske emner i moderne opplysningsfilosofers ånd, mens Steele er mer åpent politisk med sine artikler om bl.a. fattigdomsproblemet, der han også kommer med konkrete reformforslag. Sjøl om "The Spectator" erklærte seg politisk nøytralt, var det allment kjent at det fremma whig-partiets standpunkter. "The Spectator" nådde ut til en stor leserkrets, enda opplaget ikke var større enn ca. 3 000. Addison sjøl anslo at så mange som 60 000 londonere (en tidel av befolkninga) leste "The Spectator" daglig. De fleste leserne var ikke sjøl abonnenter, men leste bladet på et av Londons mange kaffehus. Bladet henvendte seg primært til den gryende borgerstanden. Jürgen Habermas ser "The Spectator" som et medium for «den strukturelle omdanninga av den offentlige sfæren» som fant sted i England på 1700-tallet. I følge Habermas skjedde denne omdanninga som en følge av framveksten av borgerskapet, og i denne klassens interesse. "The Spectator" fikk et etterliv seinere på 1700-tallet og på 1800-tallet i form av samleutgaver. Addison og Steeles forening av vidd og moralitet ble i lang tid sett på som forbilledlig innen engelsk sakprosa. Form. Et sentralt grep i "The Spectator" er bruken av den fiktive fortelleren, «Mr. Spectator». Første nummer er via hans livshistorie. Spectator deltar sjøl lite i den offentlige samtalen; derimot setter hans beskjedne framferd han i stand til å sirkulere vidt og bredt som tilskuer i det engelske samfunnet, og kommentere borgernes sosiale vaner og synspunkter. Det andre nummeret av bladet introduserer medlemmene av «The Spectator Club», som er Mr. Spectators nære venner. Disse utgjør et tversnitt av engelsk overklasse og middelklasse, og tjener ytterligere til en gjennomlysning av sin tids engelske samfunnsformasjon. Grenseveien (Oslo). Grenseveien går fra Carl Berners plass til Strømsveien på Helsfyr, men ble i 1968 videreført i en 115 meter lang bro over Strømsveien og ble slik knyttet til Østensjøveien som et gateløp. Deler av dagens vei fikk dette navnet i 1926, men hele veien ble navnsatt i 1995. Helsfyr gård lå i nr 92 og Grønvoll gård lå i nr 95. Tomas Asklund. Tomas Asklund, også kjent under artistnavnet «Alzazmon», er en trommeslager som er best kjent for sin deltagelse i black metal/death metal band som Dissection, Dark Funeral, Infernal og Dawn, men som også har spilt i band/prosjekter innenfor et bredt spekter av musikkstiler, og som kontinuerlig skaper og spiller inn sine egne komposisjoner i sitt studio Monolith. I slutten av 2007 ble Asklund med som trommeslager i det norske black metal-bandet Gorgoroth. The Guardian (1713). "The Guardian" var et tidsskrift som ble utgitt med noen nummer i London i 1713. Det ble grunnlagt av den irske skribenten Richard Steele, og innheoldt bidrag av Joseph Addison, Thomas Tickell og Ambrose Philips. Tidsskriftet har intet til felles med dagens britiske dagsavis The Guardian. Steele og Addison hadde tidligere samarbeidd om tidsskriftene "The Tatler" og "The Spectator", men "The Guardian" fikk aldri samme betygning og utbredelse som "The Spectator" hadde hatt. Guardian Constance Ring. Constance Ring var Amalie Skrams første roman. Den kom ut i 1885. Grensesvingen (Oslo). Grensesvingen går fra Grenseveien til Strømsveien på Helsfyr i Oslo. Navnet ble vedtatt i 1968 i forbindelse med veiutbygging i området. Klimakvote. En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2. Kvoter setter en markedspris på CO2-utslipp. Muligheten for å handle kvoter på tvers av grenser innenfor Europa skal sikre at reduksjonene skjer der hvor det økonomisk er mest hensiktsmessig. Med henblikk på å etterleve forpliktelsene i Kyoto-avtalen vedtok EUs medlemsland i 2005 å etablere et felles handelssystem til handel med CO2-kvoter. Handelen med CO2-kvoter skjer innenfor rammene av det europeiske system for handel med utslippsrettigheter. Systemet er kalt "European Union Emissions Trading Scheme" (ETS). Den første fasen av systemet varte fra 2005 til 2007. I kvotesystemets andre fase, fra 2008, ble tildelingen av kvoter redusert. I Norge ble det i 2005 innført et nasjonalt kvotesystem. Fra 2008 ble det norske systemet utvidet til å omfatte flere virksomheter. Samme år ble Norge tilsluttet ETS. I perioden 2008 til 2012 er følgende norske bransjer med i kvotesystemet: energianlegg (over 20 MW), raffinering av mineralolje, røsting og sintring av jernmalm, produksjon av støpejern og stål, sement og kalkproduksjon, produksjon av glass, glassfiber og keramiske produkter, treforedling, kunstgjødselproduksjon og offshore petroleumsvirksomhet. Dette utgjør totalt 112 virksomheter, som står for nærmere 40 prosent av de norske utslippene av klimagasser. Det finnes ulike typer kvoter, herunder EUA og CER. EUA er kvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av. CER er klimakvoter fra prosjekter som skal bidra til å begrense utslippene av klimagasser i utviklingsland. Felles for disse er at hver kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2, og at de er godkjent under Kyoto-avtalen. I Norge er det Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) som kontrollerer at bedriftene i kvotesystemet hvert år leverer inn kvoter tilsvarende sitt utslipp det foregående året. Black Hole Sun. «Black Hole Sun» er den tredje singlen fra Soundgarden sitt fjerde studioalbum, "Superunknown" og er deres mest berømte singel. Den vant en Grammy-pris for «Best Hard Rock Performance» i 1994. «Black Hole Sun» er den singlen som har fått best kritikk av alle Soundgardens sanger. Innspilling. Sangen ble skrevet av Chris Cornell. Cornell har sagt at han skrev sangen på cirka 15 minutter. Cornell fikk ideen til sangen mens han brukte en Leslie-høyttaler. Kim Thayil sa at Leslie-høyttaler var perfekt for sangen, som er veldig «Beatlesaktig» og har en særegen lyd. «Black Hole Sun» ble skrevet i Drop D-gitarstemming. Tekst. Teksten er i følge Cornell en lek med ord, og at den hverken kan eller skal tas bokstavelig. Han har også kalt det for en trist sang, og synes det er latterlig at mange mener at den er positivt ladet. Konsertversjoner. Vokalist Chris Cornell pleier å spille sangen akustisk under konserter. Han spilte sangen på Live Earth. Audioslave pleide også på spille den under konserter og de spilte sangen under Live 8. Utmerkelser. All informasjon er hentet fra AcclaimedMusic.net. Listeplasseringer. All informasjon er hentet fra disse kildene. Dictionnaire historique et critique. "Dictionnaire Historique et Critique" (Historisk og kritisk leksikon) er et biografisk leksikon, skrevet av den franske kritikeren og filosofen Pierre Bayle (1647–1706). Forfatteren hadde måttet flykte fra hjemlandet Frankrike på grunn av religiøs forfølgelse, og "Dictionnaire" ble derfor utgitt i Nederland. Første utgave kom i ett bind i 1697; en ny og utvida utgave kom i 1702. De aller fleste artiklene omhandler personer – både historiske og mytiske – men noen oppslag dreier seg om religion og filosofi. Bayles mest kritiske og kontroversielle synspunkter ble gjemt vekk i fotnoter eller stukket inn i artikler om tilsynelatende ukontroversielle emner. Historie Teekay Shipping. Teekay Shipping er et canadisk rederi som driver transport med små oljetankere. Mesopotamiamandatet. Det Britiske mandatet over Mesopotamia var et klasse A mandatområde bestemt av folkeforbundet. Det ble overgitt til Storbritannia etter at det osmanske rike ble delt opp av Sèvrestraktaten i 1919 etter den første verdenskrig. Badmotorfinger. "Badmotorfinger" er det tredje studioalbumet fra Soundgarden, utgitt i 1991. Det er et av Soundgardens store album og ble nominert for «Best Metal Performance» i 1992. Det ble gitt ut fire singler fra albumet; «Room A Thousand Years Wide», «Jesus Christ Pose», «Outshined» og «Rusty Cage.» Den mest populære singlen fra albumet var «Outshined». Musikkvideoen til «Jesus Christ Pose» ble ikke vist på noen musikkkanaler fordi mange mente den var antikristen. Badmotorfinger-turné. Etter utgivelsen av "Badmotorfinger" dro Soundgarden på en turné i Nord-Amerika som varte fra oktober 1991 til november 1991. Deretter dro Soundgarden på en lang turné i Nord-Amerika sammen med Guns N’ Roses på deres turné tilknyttet "Use Your Illusion I". Soundgarden ble personlig valgt av Guns N’ Roses som åpningsband. Sommeren 1992 dro de på Europaturne sammen med Guns 'N' Roses som en del av "Use Your Illusion"-turnéen. Der var det også med andre åpningsband som Faith No More. Om det å være oppvarmingsband sa Cornell, «Det var ikke en hel masse moro å gå ut foran 40 000 mennesker 35 minutter hver dag. De fleste av dem hadde ikke hørt våre sanger og ikke brydde de seg om dem. Det var en bisarr ting.» Bandet dro senere til Brasil der de spilte sammen med Red Hot Chili Peppers og Pearl Jam. Bandet gav senere ut filmalbumet "Motorvision", som ble filmet på Paramount Theatre i 1992. Satanoscillatemymetallicsonatas Special Edition. "Satanoscillatemymetallicsonatas" (SOMMS) er en EP gitt ut av Soundgarden i 1992. Mange av sangene er coverversjoner av sanger andre artister har lagd. Louder than Love. "Louder than Love" er Soundgardens andre studioalbum, og det av deres studioalbum som har fått dårligst kritikk. Det var også det siste albumet der Hiro Yamamoto var med i bandet. Det ble gitt ut to singler fra albumet, men ingen av singlene ble veldig kjente eller populære. Musikkmagasinet Q har ranket albumet til det femtiende beste metallalbumet gjennom tidene på sin liste. Ultramega OK. "Ultramega OK" er Soundgardens debutalbum og ble gitt ut i 1988. Det ble bare gitt ut én singel fra albumet, «Flower», som fikk en moderat suksess hos fans. Albumet ble nominert til Best Metal Performance i 1988. Albumet fikk bra kritikk og var det første av fem studioalbum fra Soundgarden. Den siste sangen, «One Minutes of Silence», er en sang der det ikke noen instrumenter blir spilt, men man kan høre bandet hvis man hører nøye etter, sangen er en kopi av John Lennon sin sang. «Smokestack Lightning» er en sang av den kjente blues-sangeren Howlin' Wolf, som Soundgarden har kopiert. Ephraim Chambers. Ephraim Chambers (født ca. 1680, død 15. mai 1740) var en britisk skribent og encyklopedist. Han er særlig kjent for leksikonet "Cyclopaedia, or Universal Dictionary of Arts and Sciences". Chambers var født i Kendal i Westmorland i England omkring 1680. Lite er kjent om hans unge år, annet enn at han som lærling hos en globusmaker i London mellom 1714 og 1721 fikk ideen til "Cyclopaedia". Etter å ha begynt på sitt store verk viet han seg helt til skriving. Han ordna seg med kontor og bolig på Gray's Inn i London, og bodde der resten av livet. Første utgave av "Cyclopaedia" kom i to bind i 1728. Den ble seinere gjenutgitt i utvida utgaver flere ganger. Chambers "Cyclopedia" gav inspirasjon til de franske encyklopedistene Denis Diderot og Jean le Rond d'Alembert, etter at verket var kommet i fransk oversettelse i 1743-1745. I tillegg til arbeidet med leksikonet skrev Chambers for "The Literary Magazine" (1735–1736), et tidsskrift som fortrinnsvis brakte bokkritikker. Trolig redigerte han også tidsskriftet. Han huskes også som oversetter av fransk naturvitenskapelig faglitteratur til engelsk. Ephraim Chambers er gravlagt ved Westminster Abbey. Jesus Christ Pose. «Jesus Christ Pose» er den andre singelen fra albumet "Badmotorfinger" av Soundgarden. Musikkvideoen ble kritisert for å være satanistisk, da den fremstiller Jesus' korsfestelse. «Jesus Christ Pose» er en av Soundgardens mest kjente sanger, på linje med «Black Hole Sun» og «Burden in My Hand». Sangen var også på Soundgardens «Greatest Hits»-album i 1997. Bleed Together. «Bleed Together» er den siste singelen fra Soundgarden og var den eneste singlen som ble utgitt fra albumet "A-Sides". Chris Cornell skrev sangen i 1996, og den var opprinnelig ment for albumet "Down on the Upside". A-Sides. "A-sides" er et samlealbum fra Soundgarden. Dette var bandets siste album, og er en samling av de beste sangene deres. «Bleed Together» var den eneste singelen fra albumet og også den siste singelen fra Soundgarden. Det har blitt solgt over 700 000 kopier av dette albumet og er blant Soundgarden mest solgte album. «Bleed Together» er en ny sang som egentlig var ment for albumet "Down on the Upside", men ble utelatt grunnet plassmangel. Ståle Yttrehus. Ståle Yttrehus (født 3. april 1950) har siden 1985 vært journalist i Norsk Rikskringkasting. Han kommer opprinnelig fra Nordfjord, Romsdal og Vestfold. I NRK begynte han i 1985 som programleder i programposten "Midt i trafikken". I 1997 tok han initiativet til programmet "Helgestart" der han fortsatt er å høre pr 2009. Fra 2000 ble han medarbeider på NRK Trøndelags lokalkontor på Brekstad. Yttrehus har tidligere vært dansemusiker og trafikklærer. Han ble i 1982 medarbeider på Radio Norbatt under FN-tjeneste ved stabskompaniet i Norbatt (kontingent 8, 9 og 10), Sør-Libanon. Senere arbeidet han som redaktør ved Radio Motor i Drammen. Våren 2009 debuterte han som forfatter da han ga ut boken "Erja i livets tjeneste" – en biografi om en kvinne som fristet tilværelsen som jordmor i Røde Kors' tjeneste i Asia, Afrika og i Makedonia, alle steder under svært dramatiske omstendigheter. Flower. «Flower» er den første singelen fra Soundgarden sitt debutalbum "Ultramega OK", og ble gitt ut i 1989. Singlen fikk mye oppmerksomhet og er en av Soundgardens mest populære sanger. «Flower» var den eneste singlen fra "Ultramega OK". «Flower» var også med på Soundgardens samlealbum "A-Sides" i 1997. Edamerost. a> på kanalene i byen. Bildet viser en turistoppvisning fra Edam 2006 der en ostebonde kommer med ballformede edameroster på tradisjonell måte. Edamerost er en tørr, fast ost fra byen Edam i Nederland, ikke langt fra Amsterdam. Edamerosten er en mild ost og avgir lite lukt sammenliknet med mange andre oster. Fettinnholdet er også lavere enn normalt, rundt 42 % i motsetning til 48 % i mange andre oster. Som de fleste andre harde oster tjener også edamerosten på lagring. Edamerost som selges før jul, er knapt et par måneder gammel og ikke egentlig moden før ved sankthanstider. Edamerost som sendes utenlands, pakkes i et karakteristisk rødt vokslag, mens den i Nederland stort sett beholdes gul. Ost som er lagret i 17 uker eller mer i svart voks. Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier. I dag er den særlig populær i Nord-Amerika og Norden. Edamerostens runde ballfasong skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting. Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og inn i lagrene der.Osten kalles på spansk " queso de bola", «ballost». Filmåret 2006. Filmåret 2006 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2006. Mest innbringende filmer. Fra 29. januar 2007 hadde syv filmer sluppet i 2006 inntjent mer enn $400 millioner, og nådde dermed internasjonal Blockbuster-status. Fra 11. september 2006 ble ' den tredje raskeste filmen i Hollywood som nådde én milliard dolllar med $1 004 100 000, rett etter "Titanic" og '. Andre utgitte filmer. Denne seksjonen lister opp filmer som enten ikke oppnådde wide-release-status i Nord-Amerika, eller var utgitt før i Nord-Amerika. Utgivelsesdatoer referer til den nord-amerikanske utgivelsen, hvis ikke annet er nevnt. Vagrantini. Vagrantini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste av disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia, men noen går så langt vest som Asia og så langt øst som Australia. De minner mye om perlemorvinger (Argynnini) men har jamtover mindre mørke tegninger på vingene enn disse. Larvene er kledt med lange torner. Utseende. Middelsstore, slanke sommerfugler med store vinger som som oftest har brunoransje grunnfarge, men noen er brune eller har metallisk blått skimmer. De har vanligvis noen mørke tegninger, men mindre enn hos den nordlige gruppen perlemorvinger (Argynnini), som de ellers ligner mye. Noen har forvingens fremhjørne litt uttrukket til en spiss, og mange har en kort stjert bakerst på bakvingen. Jean le Rond d'Alembert. Jean le Rond d'AlembertPastell av Maurice Quentin de La Tour Jean le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 – død 29. oktober 1783) var en fransk matematiker, fysiker og filosof. Han er kjent som den ene av hovedredaktørene (sammen med Denis Diderot) av den store franske encyklopedien "Encyclopédie". d'Alembert bølgelikning er oppkalt etter han. d'Alembert var født i Paris som uekte barn av skribenten Claudine Guérin de Tencin og en artillerioffiser. Mora etterlot det nyfødte barnet på trappa til kirka Saint-Jean-le-Rond de Paris. Som skikken var, fikk barnet navn kirkas skytshelgen. Jean kom deretter i fosterhjem hos en glassmester. Faren betalte for sønnens underhold og utdanning i hemmelighet, men ønsket ikke å vedkjenne seg farskapet offentlig. D'Alembert studerte jus og humanvitenskaper ved jansenistskolen Collège des Quatre-Nations. Her ble han forsøkt styrt i retning av teologiske studier; i stedet tok han en toårig juridisk utdanning og ble utnevnt til advokat i 1738. D'Alembert hadde imidlertid studert medisin og matematikk på egen hånd, og i 1739 leverte han sin første matematiske avhandling til det franske vitenskapsakademiet "Académie des sciences". For øvrig tilegna han seg omfattende kunnskaper i latin, og på sine eldre dager vant han stor anerkjennelse for sine oversettelser av Tacitus. I 1740 leverte han sitt neste bidrag til vitenskapsakademiet, en avhandling om væskedynamikk med tittelen "Mémoire sur la réfraction des corps solides". Her forklarer han fenomenet refraksjon på et teoretisk grunnlag. Han utforma også det som kalles D'Alemberts paradoks. I en alder av 23 ble han innvotert i Académie des sciences, og 1754 ble han medlem av Académie française. I 1746 ble han innvalgt i Det prøyssiske vitenskapsakademiet og av Royal Society i 1748. D'Alembert besøkte flere litterære salonger i Paris, særlig Madame Geoffrins, marquise du Deffands og Mademoiselle de Lespinasses salonger. Her møtte han Denis Diderot. Han forelsket seg dypt og varig i de Lespinasse og levde i en lenge periode sammen med henne. Da arbeidet med "Encyclopédie" begynte på slutten av 1740-tallet ble d'Alembert engasjert som medredaktør med ansvar for matematikk og naturvitenskapene. I sin tid som redaktør og medarbeider skrev han over 1000 artikler for leksikonet. Hovedtyngden ligger på naturvitenskapelige emner, men han skrev også musikkhistorsike artikler. Sine siste år led han av sviktende helse, og døde av et blæreonde. D'Alembert var en overbevist og offentlig kjent ateist, og ble gravlagt i en umerka grav. Loud Love. «Loud Love» er den første singelen fra Soundgardens andre studioalbum "Louder than Love". Singelen ble en hit og var også med på Soundgardens samlealbum "A-Sides". Dette er den eneste musikkvideoen Jason Everman er med i. Everman sluttet i bandet i 1990. Chris Cornell spilte sangen sammen med Audioslave i 2006. Anton Henrik Scheel. Anton Henrik Scheel (født 31. juli 1791, død 13. februar 1878) var tollinspektør i Skien og Mandals første ordfører. Han var sønn av Hans Hendrich Scheel født 1746, død 1813 og hustru Anne Elisabeth Schow f. 1861, d. 1828. Anton Henrik gikk først militærveien. I 1808 var han Overjæger, samtidig med sin eldre bror Jens Herman. 1809 ble han sekondløytnant ved Norske Jegerkorps. 1811 premierløytnant i Valderske Skarpskytte-bataljon, Totenske kp., så igjen fortsatt til Jegerkorpset. I perioden 1811-18 var han korpsadjutant for general Staffeldt. I 1815 fungerte han som ordonnansoffiser hos kronprins Carl Johan. Det var i denne egenskap han – knapt 25 år gammel – deltok i et selskap på Bogstad herregård utenfor Christiania, hvor det oppstod en viss dramatikk. Som ordonnansoffiser gjorde Anton Scheel også tjeneste under kroningen av Kong Karl Johan i Trondhjem i 1818. Schell avanserte til kaptein i 1819, men så tok han farvel med militæret og ble i 1822 tollkasserer i Mandal. I Skien var han blitt gift i 1817 med Petronelle (Nella) Margrethe Blom. Hun var født i Skien 5. mai 1795 som datter av skibsreder Hans Christophersen Blom (1742†1814) og Elisabeth Catharina Rougtvedt (1755†1823). Med Nella hadde han 7 barn. I 1837 skulle den lokale makten samles i formannskap og representantforsamling, som begge skulle velges av «folket» – i dette tilfellet vel hundre stemmeberettigede menn. Scheel, som fikk 29 stemmer, ba seg fritatt på grunn av svak helse og mange forretninger, men hans bønn ble avslått. 4. september 1837 holdt Mandal formannskap sitt første møte, hvor tollkasserer Scheel ble valgt til byens første ordfører. I 1839 var Anton 4. suppleant til Stortinget fra Lister og Mandals amt. Samme år ble han forflyttet til Moss, og efter 5 år her ble han Toldinspektør i Skien. I 1841 var det blitt opprettet eget havnevesen for Brevik, Stathelle og Langesund, og ved kgl. resolusjon av 5. april 1843 ble Skiens tollvesen, som før hadde sortert under tollstedet i Porsgrunn, gitt en selvstendig ordning med en inspektør, en tollkasserer, 3 underbetjenter og 3 rorskarer. Til tollinspektør ble ansatt Anton Henrik Scheel, som satt i stillingen helt til 1868. Anton Henrik Scheel var ridder av St. Olavs Orden. Outshined. «Outshined» er den andre singelen fra Soundgardens tredje studioalbum "Badmotorfinger". Sangen er en av Soundgardens mest kjente, og en av de mest rolige sangene på albumet. Sangen var også med på samlealbumet "A-Sides". «Outshined» ble en hit, og her finnes det kjente sitatet "«I'm looking California, and feeling Minnesota»" som filmen "Feeling Minnesota", med blant andre Courtney Love, Keanu Reeves og Cameron Diaz, hentet sin tittel fra. Fossekaller. Fossekaller er ei gruppe spurvefugler. Disse fuglene har sterk tilknytning til akvatiske miljøer i Amerika, Europa og Asia. I Europa og Norge er kun fossekallen representert, den er også Norges nasjonalfugl. Hertug av Edinburgh. Hertug av Edinburgh er en tittel i det forente kongerikes adelskalender som er assosiert med Edinburgh i Skottland. Tittelen har blitt opprettet tre ganger siden 1726. Den nåværende tittelholderen er prins Philip, hertug av Edinburgh. Pasjonsblomstsommerfugler. Pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) er en gruppe av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Disse sommerfuglene viser et stort mangfold av fargevarianter og det er derfor vanskelig å holde artene fra hverandre, særlig siden de forskjellige artene etterligner hverandres fargemønstre (mimikry). Heliconiini har blitt svært mye studert og har gitt mye ny kunnskap om evolusjon, både om utviklingen av aposematisme (det at ulike giftige arter ligner hverandre) og utviklingen av interaksjoner mellom planter og dyr. Utseende. Middelsstore, slanke sommerfugler, ofte svært fargerike. Et flertall har rødaktig eller rødbrun grunnfarge, men ganske mange er også svarte. De antatt mest primitive slektene, "Dione" og" Agraulis", ligner på slanke perlemorvinger (Argynnini), mens de mer "avanserte" artene er spinkle sommerfugler med påfallende smale vinger som er avrundet i spissen. I kroppsbygning ligner de på Ithomiini (underfamilien Danainae) og Dismorphiinae (familien hvitvinger, Pieridae) som de også etterligner eller etterlignes av. Kroppen er spinkel og nesten hårløs, hodet er omtrent så bredt som brystet. Labialpalpene er ganske korte, antennene er lange og tynne, ytterst med en markert klubbe. Forvingene er lange og smale, ikke flikete bortsett fra hos slekten "Podotricha". Hos noen (blant andre "Dryas julia") er spissen litt trukket ut, hos de fleste helt avrundet. Hannene har grupper av såkalte duftskjell ("androconia") på forvingene. Bakvingene er forholdsvis små og rundede. Larvene er kamuflasjefargede, kroppen er dekket av forgrenede torner. Levevis. Heliconiini kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Det har foregått et såkalt evolusjonært våpenkappløp mellom sommerfuglene og plantene. Noen pasjonsblomst-arter har utviklet avvikende bladform som muligens hindrer at de blir gjenkjent som passende næringsplanter av sommerfuglene. De har også ofte hvite flekker som ligner sommerfugl-egg på bladene. Disse kan føre til at sommerfugl-hunnene lar være å legge egg på bladet, fordi en nyklekt larve på et blad der det var en larve fra før neppe ville overleve. Heliconiini er stort sett langsomme flygere som stoler på at deres giftighet og advarsels-fargene beskytter dem. De er blant de lengstlevende sommerfuglene – de voksne sommerfuglene lever opptil åtte måneder. Med så lang levetid trenger de tilførsel av proteiner i tillegg til karbohydratene de kan få ved å drikke nektar fra blomster. Helconiini spiser derfor pollen i tillegg til nektar, dette er svært proteinrikt. Pollenspising er ganske uvanlig blant dagsommerfugler. Et særtrekk ved i hvert fall noen arter i denne gruppen er at hannene gjerne parrer seg med hunnene straks de klekkes fra puppen, eller i noen tilfeller endog før de er helt klekt. Hannene sporer opp hunn-pupper som snart skal klekkes, og de kan kjempe om disse. Hannen sitter klar på hunn-puppen og venter på at hunnen skal klekke. Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika), selv om et par arter også finnes i det sørligste USA. Mimikrykomplekser. Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Innen samme art kan man også finne flere svært ulike former (morfer) som inngår i forskjellige slike grupper. Dette kalles mimikrykomplekser. Man skiller mellom Batesisk mimikry, der en spiselig art etterligner en uspiselig og oppnår beskyttelse ved dette, og Müllersk mimikry der to uspiselige arter utvikler lignende utseende (konvergent evolusjon), der begge drar nytte av å ligne på den andre. Overgangene mellom disse to formene er glidende, for mange arter er delvis uspiselige. Det var ut fra studier av de mange fargemønstrene innen Heliconiini og andre sommerfugler i Amazonas at entomologen Henry Bates beskrev fenomenet mimikry. The Day I Tried to Live. «The Day I Tried to Live» er den andre singelen fra Soundgarden sitt fjerde studio album "Superunknown" og var også med i albumet "A-Sides" som var det siste albumet fra Soundgarden. Singelen klarte seg bra på hitlistene, men var ikke i nærheten av de store singlene «Spoonman» og «Black Hole Sun». Teksten til sangen er ganske negativt ladet i forhold til de andre sangene i albumet. Fell on Black Days. «Fell on Black Days» er den femte og den siste singelen fra Soundgardens album "Superunknown". Den ble en hit, men solgte ikke like mye som singlene «Black Hole Sun» og «The Day I Tried to Live». Sangen er også med på samlealbumet "A-Sides". Etter terrorangrepene på New York 11. september 2001 ble «Fell on Black Days» sammen med «Black Hole Sun» og «Blow Up the Outside World» satt på en liste over «muligens upassende sanger». Chris Cornell sang også denne sangen under konserter med Audioslave. Fritt forlag. Fritt forlag er et uavhengig norsk bokforlag som utgir norske og oversatte noveller, romaner og faktabøker. Flere av forlagets faktabøker er litteratur «som er ment å inspirere leseren til å ta egne og kanskje uante valg». Forlegger og daglig leder er filmregissør og TV-produsent Øyvind Asbjørnsen og sjefredaktør er Bent Hvale. Fritt forlag ble etablert i november 2005 og hadde kontorer i Oslo. Etter i underkant av 6 år drift ble Fritt Forlag erklært konkurs i 2011. Kvalfjord. Kvalfjord er et lite bygdesamfunn på Stjernøya ytterst i Altafjorden. Stedet omfatter egentlig 4 steder, selve Kvalfjord, Bia, Nordmannsnes og Pollen. Tilsammen har stedene en befolkning på ca. 70 (2008). Fiske og ikke minst fiskeoppdrett er grunnpilaren for bosettingen selv om det i Kvalfjord finnes butikk/post, fiskebruk, skyssbåt, og. Pretty Noose. «Pretty Noose» er den første singelen fra Soundgarden sitt femte studioalbum "Down on the Upside", og var også med på samlealbumet "A-Sides". «Pretty Noose» ble nominert til Grammy i klassen «Best Hard Rock Performance» i 1997. «Pretty Noose» var en av tre singler fra "Down on the Upside". Mark Randall. Mark Randall (født 28. september 1989 i Milton Keynes er en engelsk fotballspiller som spiller for Chesterfield. Han er sentral midtbanespiller. Klubbkarriere. Randall begynte sin karriere i Milton Keynes ved "The Lord Grey School". Randall dro til Arsenal sommeren 2005, og spilte blant annet syv kamper i Premier Leagues reserveliga i 2005-06 sesongen. Han spilte også i Dennis Bergkamps testimonial kamp mot Ajax i juli 2006, han deltok også i Arsenals treningskamper denne sommeren i Østerrike og Nederland. Randall fikk sin førstelagsdebut som innbytter for Denilson i Arsenals Ligacupkamp mot West Bromwich den 24. oktober, 2006. Han fikk også muligheten i neste Ligacupkamp mot Everton, og satt på benken mot Liverpool i kvartfinalen. Den 8. februar 2007 signerte Randall profesjonell kontrakt med Arsenal og han var også med Arsenals tropp som reiste på treningsleir til Østerrike. Ty Cobb (sang). «Ty Cobb» er den fjerde og den siste singelen fra Soundgardens album "Down on the Upside". Singelen fikk dårligere kritikk enn de andre Soundgarden-singlene, mens B-siden «Rhinosaur» ble veldig populær blant fans av Soundgarden. «Ty Cobb» var også med på samlealbumet "A-Sides". Sangen «Rhinosaur» kom på 19. plass på Billboards hitliste Mainstream Rock Tracks. Norsk Forbund for Lokal-TV. Norsk Forbund for Lokal-TV (NFL) var en organisasjon for de norske lokal-TV-stasjonene. Organisasjonen bestod i 2007 av 23 lokal-TV-stasjoner. Fra nyttår 2007 ble organisasjonen lagt ned og lokal-TV-stasjonene gikk over til Mediebedriftenes Landsforening. Claude Adrien Helvétius. Claude Adrien Helvétius (født 26. februar 1715, død 26. desember 1771) var en fransk filosof, pedagog og skribent. Helvétius regnes som en av utilitarismens foregangsmenn, og har gitt filosofiske bidrag til sosialismen som teori. Biografi. Helvétius ble født inn i en høytstående parisisk familie med forbindelser til hoffet. Faren var livlege for dronning Marie Leszczyńska. Slektsnavnet var opprinnelig Schweitzer, som ble latinisert til Helvétius ("sveitser"). Etter en utsvevende ungdomstid begynte Helvétius etter hvert å orientere seg mot intellektuelle kretser, påvirka av Voltaire og Montesquieu. Han gifta seg med Anne-Catherine de Ligniville, som i et halvt århundre bestyrte en av opplysningstidas fremste litterære salonger. Verk. Med sitt filosofiske verk "De l'esprit" (1758) vakte Helvétius bestyrtelse hos kirka og makthaverne. Skriftet ble brent offentlig, og det ble bannlyst både av kirka og av Sorbonne-universitetet. Arbeidet fikk en lunken mottakelse blant andre progressive filosofer. Han ble kritisert for å mangle originalitet, og for å ha henta sine tanker fra Denis Diderot og John Locke. Helvétius er en typisk empirist, som mener at den menneskelige bevisstheten utgjøres av summen av sanseinntrykkene våre. Som Locke mener han at mennesket ved fødselen er en tabula rasa, og at all ulikhet mennesker imellom skyldes forskjellig oppdragelse og oppvekstmiljø. Noen medfødte forskjeller mellom folk eksisterer ikke, mener han. Størst betydning for ettetrtida har Helvétius' etikk hatt. I følge Helvétius finnes ikke det absolutt gode eller onde, og mennesket er verken godt eller ondt. I siste instans er egennytten drivkraften for alle våre handlinger. Hans etikk utgjør således en av forutsetningene for den seinere utilitarismen. En omarbeidd og utvida utgave av "De l'esprit" utkom posthumt mellom 1772 og 1786. Her utbrer han seg om pedagogikk og oppdragelse, og hevder det synspunktet at menneskenes iboende egoisme kan styres mot et felles, samfunnsnyttig mål gjennom et vitenskapelig basert belønningssystem i skolen. «Alt kan ordnes gjennom oppdragelse», hevder han. Påvirkning fra Helvétius kan spores hos tenkere som Jeremy Bentham, John Stuart Mill, Cesare Beccaria og 1800-tallets tidlige sosialister. Blow Up the Outside World. «Blow Up the Outside World» er den tredje singelen fra Soundgardens femte studioalbum "Down on the Upside". «Blow Up the Outside World» ble en hit, og lå på førsteplass på Billboards hitliste Mainstream Rock Tracks i fire uker. Sangen var også med på samlealbumet "A-Sides". Edward Coke, 7. jarl av Leicester. Edward Douglas Coke, 7. jarl av Leicester (født 6. mai 1936) bor i Holkham Hall, Norfolk, England og er en britisk adelsmann. Han giftet seg for andre gang med Sarah Forde, datter av Noel Henry Boys Forde, i 1986. Coke er kjent for sin innsats for å restaurere Holkham Hall. Han er tidligere president i Historic Houses Association. I 2005 ble han utnevnt til visestattholder i Norfolk. Coke er kommandør av Order of the British Empire. Geovanni. Geovanni Deiberson Maurício, oftest kjent som Geovanni (født 11. januar 1980 i Sao Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som for tiden er under kontrakt med San Jose Earthquakes. Han ble kjøpt fra Manchester City foran 2008-sesongen som angripende midtbanespiller. Han har også spilt en kamper og scoret null mål for. Genmodifisert mat. Genmodifisert mat (GMO) skiller seg fra naturlig mat ved at den har fått tilført et gen fra en annen art av plante, dyr eller bakterie. Prosessen skjer ofte gjennom innskyting av et gen, noe som fører til en endring i arveegenskapene. Denne genteknologien gjør planten i stand til for eksempel å tåle kulde, sprøytemidler eller insekter, eller de kan selv begynne å produsere insektgift. Forsknings- og utviklingsavdelingen i selskapet Monsanto var de første som klarte å modifisere planteceller i 1982. Monsanto startet dyrkingsforsøk i 1987. Produktet, kalt "Roundup Ready soybean", ble kommersielt tilgjengelig på markedet i 1991. De modifiserte plantene blir patentbelagte, i motsetning til de naturlige. Plantene eies da av rettighetshaver. Irland er det første landet i Europa som forbyr GM-produksjon og tilbyr i tillegg frivillig merking av GM-frie produkter. Dette er en avgjørelse gjort 13 okt.2009 av regjeringkoalisjonen mellom sentrum/høyrepartiet Fianna Faíl og partiet de grønne. Bioteknologinemda har uttalt at «Til nå har resultatene fra genteknologisk forskning på matvareorganismer i første rekke kommet matprodusentene til gode, men det er håp om at forskning og utvikling etter hvert vil gi både mer mat og mat som smaker bedre, har bedre næringsinnhold og minsker risiko for allergiske reaksjoner». Dyrking av GMO i verden. I 2008 ble genmanipulerte planter dyrket på 1,25 millioner km2, eller nær fire ganger Norges landareal og tilsvarende det totale landarealet til Frankrike og Tyskland til sammen. 3 land står for 80% av verdensproduksjonen. USA står alene for 50 % av produksjonen, mens Brasil og Argentina samlet produserer 30%. India, Canada og Kina produserer tilsammen 15%. Dyrkingsarealet har økt jevnt de siste ti årene. GM planter ble dyrket i 25 land. Dyrkinga i Europa er avgrenset, med et totalt areal på ca. 1000 km2 (1 million dekar/mål) hvorav storparten finnes i Spania. Soya sto for halve det globale arealet i 2008, og ellers er det bare mais, bomull og oljeraps som brukes i vesentlig omfang. Mais er den eneste GM planta som blir dyrket i Europa. Den offisielle fremgangsmåte i vurdering av et ansøkt genmodifisert produkt. Norge er tilsluttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dermed får Norge alle GMO-saker som søkes godkjent i EU/EØS-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer i løpet av godkjenningsprosessen. Genmodifisert mat i Norge. I Norge regulerer genteknologiloven bruken av genmodifiserte organismer og matvarer. I loven står det at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en "etisk forsvarlig måte", det skal være "nyttig for samfunnet, og det skal være i tråd med prinsippet om "bærekraftig utvikling". Genmodifiserte matvarer som skal selges i Norge, må godkjennes av Mattilsynet. Det er Miljøverndepartementet som sammen med Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvaret for miljørisikovurderingen i Norge. Diverse vurderinger. Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av ulike forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, for eksempel et nytt protein, på lik linje med kjemiske og biologiske stoffer. I faggruppens miljørisikovurderinger av transgene planter vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt motstandsdyktighet på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av genmodifisert materiale til andre organismer, både til andre planter eller til bakterier. Risikovurderingen diskuterer også effekter på målorganismene (f.eks bekjempelse av et skadeinsekt) for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert rødlistede (truede og nær truede) arter. Videre vurderes effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis. Det foretas i tillegg en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan. Merking og bruk av GMO i Norge. Norge fører i forhold til flere andre land en relativt restriktiv politikk og har satt strenge krav til godkjenning og merking. GM mat må merkes med genmodifisert hvis mengden av dette innholdet er mer enn 0,9% av matproduktet. Hittil har ingen rene genmodifiserte matprodukter blitt godkjent som mat i Norge. På den annen side har det idag blitt vanlig med genmodifiserte innholdsstoffer også i norske matvarer. Hvis man holder seg under 0,9% grensa for genmodifisert innhold, så slipper man å merke produktet som genmodifisert. Over 60% av all soya i verden har fått forandret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Soya selges eksempelvis som matolje, melk, mel og kjøtt-erstatning. Nær 70% av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens. Forskning på avlingenes størrelse ved dyrking av GMO. GMO-industrien har lenge argumentert for at genmodifisert mat kunne føre til økte avlinger og dermed bidra til å løse verdens fattigdom. Den uavhengige og ikke-kommersielle amerikanske forskningsorganisasjonen UCS utgav i april 2009 forskningsrapporten "Failure to Yield - Evaluating the Performance of Genetically Engineered Crops". Rapporten er den første som i detalj evaluerer avlingseffekten av GMO-vekster etter 20 år med feltforsøk og 13 år med produksjon. Rapporten viser at det primært er de konvensjonelle dyrkingsmetoder og ikke GMO som har ført til at de amerikanske mais-avlingene har økt med nesten 28 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Basert på resultater fra tusenvis av feltforsøk samt kommersiell dyrkning er konklusjonen at GMO har bidratt minimalt. Også flere andre studier peker i denne retning. Den amerikanske landbruksdepartementet presenterte i 2006 en rapport at når man benytter arter som er bærere av sprøytemiddelresistente eller insektsresistente gener, så gir ikke dette større avlinger. Tvert imot kan man faktisk erfare mindre avlinger. Forskning på helserisko ved bruk av GMO. Flere eksperter mener at den forskningen som foreløpig er gjennomført på helserisikoen ved bruk av genmodifiserte produkter, i beste fall kan kalles mangelfull og i verste fall kan kalles uansvarlig. Per Brandtzæg, professor og slimhinneekspert ved Rikshospitalets patologiklinikk, påpeker at det i 2008 ved dyreforsøk i Australia ble bevist at Cry-proteiner (insektsdrepende protein brukt i GM) i planter, åpner opp slimhinnene slik at det lekker inn uvelkomne proteiner som kan skape allergier. Amerikansk forskning har tidligere bare fokusert på hvordan Cry-proteinene uttrykkes i en bakterie og ikke i en plante som jo faktisk er det vi får i oss gjennom GM-mat. Cry-proteinet uttrykte seg helt annerledes i en plante i en bakterie. Brandtzæg mener det er ubegripelig at dette ikke er forsket mer på. Professor Brandtzæg påpeker at det de siste årene har vært en oppsiktsvekkende økning av allergier spesielt i de landene hvor bruken av genmodifisert mat har vært stor, særlig Australia og USA. I Australia har antall allergier 10-doblet seg de siste 10 år. Brandtzæg mener vitenskapen har et moralsk ansvar til å undersøke disse årsakssammenhengene. Norsk forskning. Thomas Bøhn, forsker ved GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø, og var i 2008 med på å publisere oppsiktsvekkende forskningsresultater på genmodifisert mais. Forskerne hadde da over lengre tid matet en gruppe vannlopper med genmodifisert mais og en annen gruppe med vanlig, ubehandlet mais. Loppene matet med genmodifisert mat hadde blant annet klart større dødelighet og fikk færre avkom. Resultatene var så oppsiktsvekkende at de forskerne etterpå måtte gjennomføre tre identiske forsøk. Vannlopper er velegnede modellorganismer i forskningen. De lever kort og har minimal genetisk variasjon. Hvis vannlopper tåler et nytt stoff eller en ny medisin, er det verd å ta forskningen videre, opp på et høyere nivå, til forskning på mer høyerestående og kompliserte organismer. I dette tilfellet med den nevnte GMO-maisen, så er denne allerede ute på markedet, noe som er en svært sterk oppfordring til testing på høyere organismer. Bøhn sier at den testingen som produsenten har gjennomført på den nevnte maisen, ikke er grundig nok. For å kunne få innblikk i matvaresikkerheten til dette produktet, kunne man ha gjennomført foringsstudier foretatt over tid. Disse studiene må gjennomføres av noen som ikke har økonomiske interesser av produktet, sier Bøhn. En ny forskningsstudie ved GenØk, norsk senter for biosikkerhet, er nå publisert. Studien fokuserer blant annet på ernæring og overlevelse hos vannlopper. Resultatene favoriserer ernæring uten GMO. De publiserte sine funn i magasinet Springerlink i okt. 2009 Internasjonal forskning. Árpád Pusztai er en ungarsk protein-spesialist (lektiner) som før han ble sparket fra sin stilling, hadde 300 vitenskaplige arbeider bak seg. Han arbeidet som forsker ved et institutt i Skottland hvor han gjennomførte et tre år langt forsøk med genmodifiserte poteter. Før studien ble publisert gikk han i 1998 offentlig ut og fortalte at GMO-potetene var skadelige for rotter. Han ble deretter avskjediget fra instituttet. Etter en lang strid i den britiske offentlighet og i forskningskretser omkring disse funnene, ble resultatene til slutt publisert i det anerkjente magasinet for medisin "The Lancet". Árpád Pusztai mottok i 2005 Det tyske vitenskapsforbundets pris som varsler. I en russisk publisert foringsstudie (publisert i "Ecosinform" 1-2006) ble rotter foret med genmodifisert soya ("RoundupReady"). Dette ble gjennomført i 2005 ved Russian Academy of Science. Resultatene var oppsiktsvekkende da hele 55% av rotteungene døde i løpet av 3 uker. Ifølge Ermakova, som var forskningsansvarlig ved denne studien, ble all videre forskning på genmodifisert mat etter dette forbudt av instituttet, etter press fra Akademiets ledelse. Ermakova er idag visepresident for Russian National Genetic Safety Association. Norske eksperters uenighet om helserisikoen med GMO til mat og fôr. Helserisikoen til hver og en av de ulike genmodifisert mat som ulike selskaper søker om å produsere eller selge i Norge, blir seriøst vurdert av mange ulike ekspertgrupper i ulike institusjoner slik som Mattilsynet, Bioteknologinemda og GenØk – senter for biosikkerhet. Konklusjonene de ulike ekspertgruppene kommer frem til er ofte avhengig av hvilken institusjon eller organisasjon man kommer fra. Teknologer er ofte svært positivt innstilt til genmodifisert mat og biologer kan være langt mer kritiske.. Et modifisert produkt er ikke nødvendigvis helsefarlig fordi noen i et offentlig utnevnt ekspertutvalg sier at GMO kan representere en alvorlig helserisiko. Et genmodifisert produkt er heller ikke uten helserisiko selv om et flertall vurderer det slik. De ulike riskovurderinger kan kun studeres ved å lese vurderingsmaterialet av de ulike GMO søknadene Et ekspertutvalg presenterte i år 2000 den første offentlige utredningen om GMO (NOU 2000/29). Ekspertutvalget hadde ulike vurderinger av helserisiko og deres anbefalinger ble derfor deretter. Flertallet av utvalget vurderte helserisikoen som minimal for de GMO-produkter som kommer gjennom alle godkjenningsprosedyrer. Et mindretall vurderte helseriskoen som stor. Svært mange av de aktører som i ettertid har referert til denne utredningen, legger vekt på hva flertallet har ment om helseriskoen. På dette grunnlag velger for eksempel "Tidsskrift for Den norske legeforening" overskriften; Neppe store farer ved genmodifisert mat. Bioteknologimenda presenterer kun flertallets vurdering: «Flertallet i utvalget mener at genmodifiserte næringsmidler i mange henseender ikke er så farlig som mange forbrukere kanskje tror, fordi godkjenningsordningen i Norge i stor utstrekning skal kunne luke ut helseskadelige genmodifiserte næringsmidler før disse kommer på markedet». Bioteknologinemda er blant dem som vurderer søknader fra blant annet Monsanto om salg og innføring av ulike GMO i Norge. I sin vurdering av en søknad fra Monsanto om import av genmodifisert soya ("RoundupReady") fra juni 2007, sier medlemmene av Bioteknologinemda at det er uheldig at blant annet resultater fra rotteforsøk med modifisert soya fra søkers side er hemmeligholdt og unntatt offentligheten. I sin endelige helhetsvurdering av denne soya-søknaden var 7 medlemmer imot å tilråde import og 6 medlemmer var for. Nei-medlemmene mente at det veide tungt at uavhengige, foreløpige studier med fôringsforsøk på rotte og mus indikerer en helsemessig negativ effekt. En faggruppe på 6 personer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte den samme soyatypen i februar 2007. De inkluderte ikke de nye forskningsresultatene i sin vurdering. De konkluderte med at andre matprodukter fra den transgene soyaen er vesentlig lik tilsvarende matprodukter fra umodifisert soya, og at de således ikke representerer endret helsefare i forhold til matprodukter fra umodifisert soya. GenØk - Senter for biosikkerhet er en uavhengig forskningsinstitusjon og det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering. GenØk er sterkt bekymret over uttalelsene til professor Sorteberg som er medlem av Mattilsynets vitenskapskomite. Dette sier forskningsleder Traavik i GenØk i en kronikk i Aftenposten. «Sorteberg gjentar påstanden om at det ikke er påvist negative helseeffekter av noe slag», skriver Traavik. «Dette har vært fremført av GM-industrien og dens støttespillere helt fra de første GM-produktene kom på markedet fra 1996 og utover. Men det finnes fremdeles ikke et eneste vitenskapelig arbeid som støtter påstanden om at GMO ikke har negative helseeffekter.» Han sier videre at de mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer. Disse antagelsene og hypotesene støttes av en del forsøksdyr-eksperimenter som ikke er fulgt opp på grunn av manglende bevilgninger. Det finnes ingen kliniske eller epidemiologiske studier på mennesker eller dyr som kan avklare problemstillingene. Handelkonflikter med genmodifiserte produkter i sentrum. Mange GM-produkter er etterhvert tillatt i EU. Ut over dette fører EU en streng linje i forhold til de ikke godkjente GM-produktene. De siste månedene av 2009 har EU nektet adgang til europeiske havner for hele 180 000 tonn GM-soya fra USA. Dette fordi man har funnet små rester av GM-materiale i soyaen. På dette området har EU en null-toleranse. Langvarig politisk press på EU. De første amerikanske søknadene om å innføre genmodifisert mat på det europeiske markedet fra 1994 ble umiddelbart godkjent, men siden sommeren 1999 hadde EU et midlertidig forbud mot kjøp og import av nye GM-produkter. I 2002 vedtok EU at alle produkter som inneholdt mer enn 0,9 % med GMO (også dyrefôr) skulle merkes klart og tydelig. I 2002 økte det amerikanske presset mot EU da de sammen med Australia, New Zealand og syv sør-amerikanske land utfordret EU til å oppheve sitt midlertidige forbud mot GMO gjennom møter i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I en pressemelding fra den amerikanske handelsrepresentanten og jordbruksdepartementet sa de at: «Mange organisasjoner, forskere og vitenskapsfolk har slått fast at biotekmat ikke utgjør noen trussel mot menneskene eller miljøet. USA truet lenge med å starte en klagesak i WTO mot EUs midlertidige forbud mot genmodifisert mat.» Klagesaken ble utsatt da USA gikk til krig mot Irak. USA mener merkekravene hindrer fri handel av matvarer, og mener frykten for GMO bunner i uvitenhet. «EUs vedvarende motstand mot å oppfylle sine WTO-forpliktelser har opprettholdt en handelsbarriere som ikke har basis i Europakommisjonens egne vitenskapelige analyser, noe som hemmer den globale utnyttelsen av en teknologi som kan være av stor nytte for jordbrukere og forbrukere rundt om i verden,» sa USAs daværende handelutsending Robert B. Zoellick. «Bioteknologi hjelper jordbrukere å øke avlingene, redusere insektmiddel og ta vare på jordsmonnet, i tillegg til å redusere sult og fattigdom rundt om i verden,» sa Zoellick. Nyere forskning viser imidlertid at GMO velges av flere amerikanske bønder for å slippe helserisikoen gjennom sprøyting, de velger ikke GMO for å få større avlinger. Det norske Forbrukerrådet mener USAs bruk av WTO er et «utidig press som utelukkende er en kamp for handelsmessige og økonomiske interesser på vegne av bioteknologiselskapene og amerikanske bønder som dyrker GMO». USA har ennå ikke skrevet under FNs Konvensjon om biologisk mangfold, og er derfor heller ikke med på Cartagena-protokollen for biosikkerhet, som skal regulere handelen med GMO over landegrensene. Songs from the Superunknown. "Songs from the Superunknown" er en EP fra Soundgarden. Den ble gitt ut i 1995. Death Wish. "Death Wish" er en roman fra 1972 av Brian Garfield. Handling. Paul Benjamin er en vanlig revisor i New York, omsorgsfull far og ektemann som forakter vold. En dag blir datteren hans slått og kona drept av en gruppe sadistiske innbruddstyver. Hendelsen forandrer hans liv for alltid og sakte men sikkert tyr han til selvtekt. Han starter en enmannskrig mot forbryterne som overfaller uskyldige på gatene. Filmversjon. I 1974 ble en film basert på romanen laget med Charles Bronson i hovedrollen. Den ble regissert av Michael Winner. John Oommen. Basantkumar John Oommen (født 9. september 1953 i Coonoor, India) er en matematiker som for tiden er bosatt i Canada. John Oommen har fullført både "Master of Science" (1979), og "Doctor of Philosophy degrees" (1982), og arbeider nå som professoroverhode ved Carleton Universitet, og har også en rekke publikasjoner, hvorav full liste kan finnes her, Satakunta. Satakunta (eldre svensk: "Satakunda") er et av Finlands 19 landskap. Landskapet ligger mot vest i det sørlige Finland. Administrasjonssetet i landskapet er Björneborg. Satakunta grenser til landskapene Österbotten, Södra Österbotten, Birkaland, Egentliga Tavastland og Egentliga Finland. Kommuner og regioner. Satakunta består av 21 kommuner, hvorav sju er bykommuner. I de siste årene ble følgende kommunesammenslåinger gjennomført. Den 1. januar 2009 ble Kiukainen slått sammen med Eura, Lappi ble slått sammen med Raumo og Vampula ble slått sammen med Huittinen. Den 1. januar 2010 ble Norrmark slått sammen med Björneborg. Satakuntas kommuner utgjør tre økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de tre økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Mellersta Finland. Mellersta Finland (finsk: Keski-Suomi) er et av Finlands 19 landskap. Landskapet ligger midt i det sørlige Finland. Administrasjonssetet i landskapet er Jyväskylä. Mellersta Finland grenser til landskapene Päijänne-Tavastland, Birkaland, Södra, Mellersta og Norra Österbotten samt Norra og Södra Savolax. Kommuner og regioner. Mellersta Finland består av 23 kommuner, hvorav seks er bykommuner. I de siste årene har følgende kommunesammenslåinger funnet sted. Den 1. januar 2008 ble Leivonmäki slått sammen med Joutsa. Den 1. januar 2009 ble Korpilahti og Jyväskylä landkommune slått sammen med Jyväskylä by, Pylkönmäki ble slått sammen med Saarijärvi, og Jämsänkoski ble slått sammen med Jämsä. Kommunene i landskapet utgjør seks økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de seks økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Södra Österbotten. Södra Österbotten (finsk: Etelä-Pohjanmaa) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Seinäjoki. Södra Österbotten grenser til landskapene Birkaland, Satakunta, Österbotten, Mellersta Österbotten og Mellersta Finland. Kommuner og regioner. Södra Österbotten består av 19 kommuner hvorav åtte er byer. Den 1. januar 2009 ble følgende kommunesammenslåinger gjennomført. Alahärmä, Kortesjärvi og Ylihärmä ble slått sammen med Kauhava kommune. Lehtimäki ble slått sammen med Alajärvi kommune. Nurmo og Ylistaro ble slått sammen med Seinäjoki kommune og Jurva ble slått sammen med Kurikka kommune. De 19 kommunene utgjør fire økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de fire økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Mellersta Österbotten. Mellersta Österbotten (finsk: Keski-Pohjanmaa) er et av Finlands 19 landskap. Landskapet ligger ved Bottenvikens venstre kyst. Administrasjonssetet i landskapet er Karleby. Mellersta Öserbotten grenser til landskapene Norra Österbotten, Mellersta Finland, Södra Österbotten og Österbotten. Kommuner og regioner. Mellersta Österbotten består av åtte kommuner hvorav to er byer. I de siste årene har det vært to kommunesammenslåinger. Den 1. januar 2009 ble kommunene Lochteå, Kelviå og Ullava slått sammen med Karleby. Den 1. januar 2010 ble Himanka kommune slått sammen med Kalajoki og samtidig overført til landskapet Norra Österbotten. De åtte kommunene utgjør to økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de to økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Område 2 på kartet er tidligere Himanka kommune som nå ligger i Norra Österbotten. Karleby er en tospråklig kommune. Alle andre kommuner i landskapet er enspråklig finske. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Pikk Hermann (Tallinn). Tårnet Pikk Hermann på Toompeaslottet i Tallinn Pikk Hermann (Lange Hermann) er et tårn på Toompeaslottet på Toompeaåsen i Tallinn, hovedstaden i Estland. Den første delen ble bygget i 1360–70. Tårnet ble ombygget på 1500-tallet, og nådde høyden 45,6 meter som tårnet har hatt siden. En trappeoppgang med 215 trappetrinn leder til toppen av tårnet. Pikk Hermann er beliggende ved siden av parlamentsbygningen i Estland, og flagget på toppen av tårnet, 95 meter over havnivået, er en av symbolene på regjeringen. Det estiske nasjonalflagget blir hevet og nasjonalsangen «Mitt Fedreland, Min Stolthet og Glede» blir spilt ved soloppgang (men ikke tidligere enn klokken 7). Ved solnedgang (men ikke senere enn klokken 22) blir flagget senket, og sangen «Mu isamaa on minu arm» blir spilt. Erlefamilien. Erlefamilien (Motacillidae) er ei gruppe små spurvefugler med forholdsvis middelslange og lange stjerter. De er insektetende, og leter etter mat på bakken. Trakt. En trakt er et kjegleformet rør med en hul tut, og blir brukt til å helle væske eller pulver i beholdere med en smal åpning. Trakter er vanligvis laget av rustfritt stål, glass eller plast. Materialet som blir brukt bør være sterkt nok til å holde vekten av stoffet som blir overført, og det bør ikke reagere med stoffet. Derfor er rustfritt stål eller glass vanlig i overføring av diesel, mens plasttrakter er vanlige i kjøkken. Ole Runar Gillebo. Ole Runar Engdal Gillebo (født 14. mars 1996) er en norsk vinner av Melodi Grand Prix jr. fra 2006. Han fremførte sangen sin «Fotball e supert» i Oslo Spektrum. Gillebo har ikke gitt ut egen CD, men han har vært medvirkende til en del samleplater i tillegg til MGP jr. 2006 og MGP nordic 2006-CD-ene. Sremska Mitrovica. Sremska Mitrovica (kyrillisk: Сремска Митровица, Kroatisk: Srijemska Mitrovica, Ungarsk: Szávaszentdemeter) er en by i den serbiske provinsen Vojvodina. Byen hadde i 2003 omkring 39 200 innbyggere (kommunen hadde 86 000). Srem er en region og "Mitrovica" kommer av navnet Demetrios (etter helgenen Sankt Demetrios fra Saloniki) som på serbisk er "Mitar" (det samme som russisk "Dmitri"). Under romersk tid het byen Sirmium. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner ble utgitt av Statens vegvesen i 2002. Verneplanen inneholder vegminner i Norge fra 1537 til 1999 som har vært i statens eie eller bruk. (Kulturminner fra før 1537 er fredet automatisk etter Kulturminneloven.) I tillegg til veger og bruer er også enkelte av vegvesenets egne maskiner, utstyr og bygningsanlegg med i verneplanen. Derimot er ikke ferger tatt med i denne verneplanen, og gater, varderekker, hoppesteiner og vinterveger er ikke registrert systematisk. Vegvesenet ble i 1997 pålagt av Samferdselsdepartementet å utarbeide en verneplan i samarbeid med Riksantikvaren. Over 1000 vegminner ble registrert og kartlagt, og 97 veghistoriske miljøer og 173 enkeltobjekter ble tatt med i verneplanen. Verneplanen ble utgitt i bokform, men er også gratis tilgjengelig på internett. Verneplanen er blitt fulgt opp av tre fredningsvedtak. 24. august 2007 fredet Riksantikvaren 19 vegrelaterte bygninger og bygningskomplekser. I 2008 vedtok Riksantikvaren fredning for 40 av bruene som var med i verneplanen, samt én tunnel og ei rundkjøring. Denne fredningen gjelder fra 17. april 2008. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren 40 veger fra verneplanen. Objektene i verneplanen. Objektene merket * omfattes av Riksantikvarens fredningsvedtak 2007. Objektene merket ** omfattes av fredningsvedtaket 2008. Objektene merket *** omfattes av fredningsvedtaket 2009. Vegmiljøer. Vegmiljøer er områder der flere generasjoner av bevarte veger ligger nær hverandre. Enkeltobjekter. Enkeltobjektene omfatter i stor grad bruer og bevaringsverdige vegpartier, men også enkelte vegrelaterte bygninger og andre detaljer. Se verneplanen for detaljinformasjon om disse. Nord-Norge. a> ved Strengelvåg i Øksnes, bygd 1934 Egentliga Tavastland. Egentliga Tavastland (finsk: Kanta-Häme) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Tavastehus. Egentliga Tavastland grenser til landskapene Nyland, Egentliga Finland, Satakunta, Birkaland og Päijänne-Tavastland. Kommuner og regioner. Egentliga Tavastland består av 11 kommuner, hvorav tre er bykommuner. Den 1. januar 2009 ble kommunene Hauho, Kalvola, Lammi, Renko og Tuulos slått sammen med byen Tavastehus. Den nye kommunen utgjør ikke et sammenhengende område. Hattula skiller den tidligere kommunen Kalvola fra resten av den nye bykommunen. Kommunene i landskapet utgjør tre økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de tre økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Päijänne-Tavastland. Päijänne-Tavastland (finsk: Päijät-Häme) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Lahtis. Päijänne er navnet på Finlands nest største innsjø, som strekker seg i nord-sør-retning gjennom landskapet. Paijänne-Tavastland grenser til landskapene Nyland, Egentliga Tavastland, Birkaland, Mellersta Finland, Södra Savolax og Kymmenedalen. Kommuner og regioner. Päijänne-Tavastland består av elleve kommuner hvorav tre er bykommuner. Kommunene i landskapet utgjør bare en økonomisk region, Lahtis økonomiske region. Kommunene og den økonomiske regionen i landskapet er listet nedenfor. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Östra Nyland. Östra Nyland (finsk: Itä-Uusimaa) er et tidligere landskap i Finland. Landskapet bestod i årene 1997–2010. Før 1997 tilhørte landskapet Nylands län. Den 1. januar 2011 ble Östra Nyland slått sammen med landskapet Nyland. Administrasjonssetet i Östra Nyland var Borgå. Östra Nyland grenset til landskapene Nyland, Päijänne-Tavastland og Kymmenedalen. Kommuner og regioner. Östra Nyland bestod av syv kommuner hvorav to var byer. Kommunene i landskapet utgjorde to økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordelte seg på de to økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Begge de økonomiske regionene er tospråklige. Finsk er majoritetsspråk, men de svensktalende utgjør en betydelig minoritet. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Kymmenedalen. Kymmenedalen (finsk: Kymenlaakso) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Kotka, ved utløpet til Kymmene älv i Finskebukta. En av landskapets kommuner (Pyttis) er tospråklig, men de svensktalende i landskapet utgjør bare 0,8 % av befolkningen. Kymmenedalen grenser til landskapene Nyland, Päijänne-Tavastland, Södra Savolax og Södra Karelen. Mot sørøst grenser det til tidligere finske områder som var en del av Viborgs län og som nå er en del av distriktet Vyborg rajon i det russiske Leningrad oblast. Kommuner og regioner. Kymmenedalen består av syv kommuner hvorav tre er byer. I de siste årene har det vært én kommunesammenslåing. Den 1. januar 2009 ble kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala, Kuusankoski og Valkeala slått sammen med Kouvola. Kommunene i landskapet utgjør to økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de to økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ Södra Karelen. Södra Karelen (finsk: Etelä-Karjala) er et av Finlands 19 landskap. Administrasjonssetet i landskapet er Villmanstrand. Södra Karelen grenser til landskapene Kymmenedalen, Södra Savolax og Norra Karelen. Mot sørøst grenser det til tidligere finske områder som var en del av Viborgs län, og som nå er delt mellom distriktet Vyborg rajon i det russiske Leningrad oblast og Ladoga-karelske områder i russisk Karelia. Kommuner og regioner. Södra Karelen består av ti kommuner, hvorav to bykommuner. I de siste årene har følgende kommunesammenslåinger funnet sted. Den 1. januar 2009 ble Joutseno slått sammen med Villmanstrand, og den 1. januar 2010 ble Ylämaa slått sammen med Villmanstrand. Kommunene i landskapet utgjør to økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de to økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift. Eksterne lenker. __NOEDITSECTION__ In flagrante delicto. In flagrante delicto (eller in flagrante) er en måte å si «på fersk gjerning» på, og gjelder tilfeller der en kriminell er tatt mens forbrytelsen pågikk. Uttrykket kommer fra latin, "in flagrante delicto" betyr «i forbrytelsens flammer». Det dreier seg om en gammel juridisk formel som går tilbake til Tribonianus og Codex Iustinianus som ble til mellom 529 og 534. Der står det: "in ipsa rapina et adhuc flagrante crimine comprehensi". (grepet direkte ved utførelsen av rovet og "in flagrante delicto"). Louder Than Live. "Louder Than Live" fra 1992 er den første musikkvideoen av to som ble gitt ut av Soundgarden. På videoen får man se fem sanger blir spilt live og to andre i studioet. Det var også lagd en CD-version som kostet mindre, men har en ekstra sang i den. Jennifer Government. Jennifer Government er en dystopisk roman skrevet av den australske forfatteren Max Barry. Den ble publisert i 2003 av publiseringsselskapet Doubleday. Motorvision. "Motorvision" er rockgruppen Soundgardens andre musikkvideo, utgitt i 1992. Investering. Investering er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Det finnes fysiske investeringsobjekter som infrastruktur, bygg og maskiner. Bevilgninger til infrastruktur er offentlig engasjement som vanligvis har betydning for næringslivet og utvikling av et funksjonelt næringsmiljø. Investeringer i driftsanlegg er næringslivets måte å utvikle forretningsøkonomien på. Fokuset på investeringenes betydning er vanligvis knyttet til bedrifter i kapitalintensive næringssektorer. Investeringsanalyse. Når en investor skal vurdere om et investeringsalternativ er lønnsomt eller avgjøre hvilket inveseringsalternativ som er best, foretas en inveseringsanalyse. Dette kan gjøres på flere ulike måter, delvis avhengig av hvor grundig man ønsker å være og hva saken innebærer. Avbetalingsmetoden. Avbetalingsmetoden eller betale i avdrag er den enkleste investeringsanalysen og den mest intuitive. Man regner ut hvor lang tid det kommer til å ta innen den økede inntekten/minskede kostnaden har kompensert for kostnaden av investeringen. For eksempel: Hvis investeringen koster 50 000 kr og kommer til å gi en økt gevinst på 10 000 kr per år er avbetalingtiden fem år. Ulempen med Avbetalingsmetoden er at den ikke tar hensyn til at penger er mer verdt idag enn om noen år. Fordelen med den er som sagt at den er enkel og kan fungere bra som en grovsortering eller for en privatøkonomi. Nåverdi-metoden. I nåverdimetoden beregner man nåverdien av framtidige utgiftene og inntektenes verdi i dag ved hjelp av en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten beregnes gjerne ut ifra en risikofri rente + risikopremien. Den risikofrie renten er den avkastning vi kan få på sikre verdipapirer, gjerne 10 års statsobligasjoner. Risikopremien er den ekstra avkastningen som investorene vil kreve for å gjøre investeringen. Internrentemetoden. Ved internrentemetoden bruker man samme fremgangsmåte som ved nåverdi-metoden, men man prøver å finne den renta som gjør at investeringen blir 0. Denne renta kan finnes ved hjelp av finansiell kalkulator eller manuell testing av verdier inntil man treffer den rette. Intrenrenten brukes gjerne for å utelukke gjensidig utelukkende alternativer. Burden in My Hand. «Burden in My Hand» er andre singel fra Soundgardens studioalbum "Down on the Upside". Den er også med på samlealbumet "A-Sides". Den nådde førsteplass på Billboards liste Mainstream Rock Tracks, og holdt plassen i fem uker. My Wave. «My Wave» er en singel fra Soundgarden sitt fjerde studioalbum "Superunknown". Singlen ble bare utgitt i Australia. Sangen har en mer aggressiv stil enn de andre sangene på "Superunknown". «My Wave» er den eneste singlen fra "Superunknown" som ikke var med på samlealbumet "A-Sides". Nåverdimetoden. Nåverdimetoden, er en metode for å beregne lønnsomheten av en investering basert på hva nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Med en positiv nåverdi så vil investeringen være lønnsom, med en negativ nåverdi vil investeringen være ulønnsom. formula_1 Diskonteringsrente. Diskonteringsrente er den renten alle fremtidige kontantstrømmer diskonteres med. Diskonteringsrenten kan være basert på renten til alternative investeringer eller kalkulert basert på for eksempel kapitalverdimodellen. Diskonteringsrenten avgjør i stor grad lønnsomheten i prosjektet. Dess lavere en diskonteringsrente settes jo større vil nåverdien bli. Settes diskonteringsrenten høyere enn den bør vil dette føre til kunstig lave nåverdier og dermed føre til at potensielt lønnsomme investeringer ikke utføres. Settes den derimot lavere vil nåverdien bli kunstig høy og gjøre potensielt ulønnsomme investeringer tilsynelatende lønnsomme. Internrenten er den kalkulasjonsrenten som gir prosjektet en nåverdi lik null. Kejvyhøydene. Kejvy (russisk: "Кейвы") er et høydedrag på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Det strekker seg østover fra Lovozero, og danner hovedvannskillet på Kola, mellom Ponoj-vassdraget, som drenerer mot sør og øst, og elvene som drenerer til Barentshavet i nord. Høyeste punkt i Kejvyhøydene er 398 moh. Trond Michael Andersen. Trond Michael Andersen (født 1967 i Evanger) er rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 2007. Han er sivilingeniør fra NTH og innehar graden dr. ing. fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med en avhandling om kortsiktig vedlikeholdsplanlegging. Andersen har tidligere arbeidet som forsker ved Marintek i Trondheim. Knol. Knol var et Google-prosjekt som inkluderte brukerskrevne artikler om alt fra vitenskapelige emner, geografi og historie til underholdning og produktinformasjon. Prosjektet startet 23. juli 2008, med noen hundre artikler om emner innen helse og medisin. Prosjektet ble nedlagt 30. april 2012. Ifølge Knols skaper Udi Manber var Knol-sider ment å være «det første man ønsker å lese når man søker etter et emne». Ordet «knol», som Google definerer som «en enhet av kunnskap», refererer både til prosjektet og til en artikkel i prosjektet. Flere eksperter så Knol som Googles forsøk på å konkurrere med nettleksikonet Wikipedia, mens andre påpeker forskjellene mellom prosjektene, og at de har forskjellige målgrupper. Høsten 2011 meddelte Google at Knol vil bli avviklet 30. april 2012. Artikler som allerede er der vil fremdeles kunne leses frem til 1. oktober 2012. Da alt vil slettes. Utgift. En utgift er en forpliktet utbetaling som gjengjeldelse for ytelser man har mottatt. I motsetning til hva som gjelder for kostnader, forekommer en utgift først når utbetalingen finner sted. Typisk er varekjøp til lager og anskaffelse av varige driftsmidler. En vare blir først til en kostnad når den forbrukes, og varige driftsmidler gir kostnader i takt med slitasjen (avskrivninger). Utgifter påvirker aldri resultatregnskapet, i motsetning til kostnadene. Adolf Øien. Adolf Øien (født 1849 i Trondheim, død 1918) var en norsk industrimann og velgjører. Øien kom fra en handelsfamilie. I 1866 dro han til Christiania for å bli opptatt ved Krigsskolen, men kom ikke inn. Han arbeidet så som kontorbetjent i hjembyen. I 1876 etablerte han firmaet Øien & Wahl sammen med kompanjongen Ingebrigt Wahl. De drev allsidig handel i Sandgata, med vareslag som jernvare, kjemikalier, bygningsartikler, sprengstoff m.m. Etter hvert ekspanderte Øien virksomheten til også å gjelde industriproduksjon, eksempelvis i såpeproduksjon (fra 1878), rederivirksomhet og metallurgi/elektrokjemisk industri (Ilens smelteverk, fra 1907). Han bekledte også ei lang rekke styreposisjoner i bankvesen og i handelsvirksomhet forøvrig. I tillegg var han også aktiv i lokalpolitikken. Det er karakteristisk at han på folkemunne ble omtalt som "halve byen". Med sin gode forretningsnese opparbeidet Øien seg en eksepsjonell formue. I 1882 hadde han giftet han seg med Karen Emilie, f. Evensen. Paret var barnløst, og tilbragte mye fritid på landstedet på Midtsandan i Malvik. I mai 1918 fikk de utferdiget sitt testamente, og i løpet av et halvt år var de begge døde. Adolf Øien ble gravlagt ved sin hustrus side på Malvik kirkegård, og til begravelsen ble det satt opp ekstratog fra Trondheim. Etter Adolf Øien og hustru finnes det flere kapitalsterke fond, som årlig forsyner diverse tiltak i Trondheim med betydelige overføringer. Siden handelens fremme var et sentralt anliggende for giverne, har etablering og utvikling av merkantil utdanning vært et felt som har vært spesielt tilgodesett. For å hedre en av byens store velgjørere, het da også det tidligere Trondhjems handelsgymnasium/Trondheim økonomiske gymnas Adolf Øiens skole fra 1976 til 2009. Han har også fått en gate oppkalt etter seg, som ligger på Stubban, sørøst for Trondheim sentrum. Spoonman. «Spoonman» er den første singelen fra Soundgardens fjerde studioalbum "Superunknown". Sangen var også med på samlealbumet "A-Sides". «Spoonman» vant bandets første Grammy, i klassen «Best Metal Performance» i 1995. Sangen «Spoonman» var med på å gjøre Soundgarden til et verdensberømt band. «Spoonman» ble skrevet til filmen "Singles" i 1992, der Soungarden spilte sangen i filmen. Invalidenfriedhof. Invalidenfriedhof er en berømt gravlund i Berlin-bydelen Mitte. Den ligger mellom Scharnhorststraße og Berlin-Spandauer Schifffahrtskanal, nord for det føderale nærings- og teknologiministeriet. Hele gravlunden er fredet. Invalidenfriedhof hører til de eldste gravlundene i Berlin, og dens historie er nært knyttet til prøyssisk militærhistorie og Revolusjonskrigene fra 1813–1815. Anlegget ble skadet i løpet av andre verdenskrig, men betydelig skade ble gravlunden først påført da den ble vandalisert av det kommunistiske regimet i den sovjetiske okkupasjonssonen under den kalde krigen. Dette skyldtes spesielt at kommunistregimet bygget Berlinmuren tvers gjennom gravlunden. Rundt 230 graver eksisterer fremdeles. En forening har siden 1992 arbeidet for å restaurere anleggene og gravene. Polyaromatiserte hydrokarboner. Polyaromatiserte hydrokarboner (PAH) består av mange forskjellige stoffer og dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale som olje, kull og ved. Stoffene er store forbindelser og består av ringer med karbon. Flere av stoffene som dannes er kreftfremkallende. Steinerskolen i Bærum. Steinerskolen i Bærum er en steinerskole på Jar i Bærum som bruker lokalene til tidligere Grav gård. i ettertid er det bygget to nybygg for ungdomsskolen, videregående og grunnskole. Historikk. Steinerskolen i Bærum startet undervisning i august 1971 med fire klasser. Det første nybygget ble tegnet av foreldreparet Molle og Per Cappelen. Siden har arkitekten Jan Arve Andersen tegnet småklassebygget og utvidelsen av Cappelenhuset. Låven er innredet til administrasjon og undervisningsrom ved hjelp av Jan Arve Andersen. I dag har skolen over 300 elever fordelt på 13 årstrinn, fra 1. klasse til 3. videregående. På gården er det også tre barnehageavdelinger og fritidshjem for 1.-4. klasse. Steinerskolen i Bærum er i tillegg kjent for sitt julemarked. Markedet er en årlig tradisjon som trekker til seg store mengder besøkende. Skolens lokaler blir omdannet til salgsboder og temarom. Hest og kjerre er en av attraksjonene som foregår ute på skoleplassen. Krigsfortjenestemedaljen. Krigsfortjenestemedaljen ("Kriegsverdienstmedaille") er en medalje fra Det tredje rike. Historie. Medaljen ble introdusert 19. august 1940, 10 måneder etter at Det tredje riket hadde innstiftet Krigsfortjenestekorset (KvK). Dette ble bestemt da det høye antallet personer, da spesielt sivile, som hadde mottatt KvK gjorde at korset ble mindre anerkjent og prestisjen ved å motta korset sank. Adolf Hitler innså dette og bestemte seg derfor for å komme med en ny lavere klasse av medaljen; Krigsfortjenestemedaljen. Design. Medaljen er rund og produsert i buntmetall. Advers viser KvK uten sverd, mens revers har teksten: «Fur Kriegsverdienst 1939» ("For krigsfortjeneste 1939"). Medaljen har samme medaljebånd som KvK, men har i tillegg en tynn rød stripe midt på båndet. Båndet kom i 2 bredder. Utdeling. Medaljen var kun ment til sivile for innsatsen de gjorde for Tyskland under den andre verdenskrig. Den var spesielt ment for arbeidere som jobbet i fabrikker o.l. som produserte nødvendig utstyr til Det tredje riket. Judytsjvumtsjorr. Judytsjvumtsjorr (russisk: Юдычвумчорр) er et fjell i fjellmassivet Khibiny i Murmansk oblast i Russland. Høyeste punkt er 1200 moh. Judytsjvumtsjorr er det høyeste fjellet på Kolahalvøya. Antoine François Prévost. Tittelbladet til "Mémoires d’un Homme de Qualité" Antoine François Prévost (født 1. april 1697, død 25. november 1763) – også kjent under sitt geistlige navn abbé Prévost – var en fransk forfatter og historiker. Han er mest kjent for romanserien "Mémoires et aventures d’un homme de qualité", hvorav romanen "Histoire du chevalier des Grieux et de Manon Lescaut" fortsatt leses. Prévost ble født i Hesdin i Artois som sønn av en kongelig tjenestemann. Han kom i skole hos jesuittene i Rouen, og lot seg deretter innrullere i hæren. I ungdomsåra skiftet han mellom tjeneste i hæren og opphold i ulike klostre og religiøse institusjoner, der han samtidig tok til å skrive skjønnlitteratur. Etter at han fikk utgitt to bind av romankretsen "Mémoires et aventures d’un homme de qualité qui s’est retiré du monde" (Memoarer og opplevelser av en hedersmann som har trukket seg tilbake fra verden) i 1728, ble det utstedt kongelig arrestordre på han, og han måtte flykte til London. Under sine år i eksil tok han navnet Prévost d'Exiles. Han utga tre nye bind av romanserien "Mémoires et aventures d’un homme de qualité"; det siste av disse var "Histoire du chevalier des Grieux et de Manon Lescaut" (1731), som han i dag er mest kjent for. Historia om ridder des Grieux' kjærlighet til en fallen kvinne vakte anstøt hos myndighetene i hjemlandet, og boka ble vedtatt offentlig brent i Paris. I London begynte han i 1733 å gi ut tidsskriftet "Le Pour et contre", som hovedsakelig dreide seg om engelsk litteratur og kultur, etter modell av Joseph Addisons og Richard Steeles The Spectator. "Le Pour et contre" fortsatte å komme ut regelmessig til 1740. I 1734 kom det til forlik med geistligheten i hjemlandet, slik at han kunne vende tilbake, protesjert av prinsen av Conti. I de følgende åra skrev han skiftevis skjønnlitteratur og historiske framstillinger. I åra 1735 til 1740 utga han det monumentale "Histoire générale des voyages" i 15 bind, og i 1740 kom "Histoire d’une Grecque moderne". Han begynte også å oversette engelske romaner til fransk. Else-Marthe Sørlie Lybekk. Else-Marthe Sørlie Lybekk (født 11. september 1978 på Gjøvik) er en tidligere norsk håndballspiller. Lybekk er strekspiller og spilte på slutten av sin karriere for Nordstrand Idrettsforening. Lybekk har tidligere spilt for HC Leipzig, Nordstrand, Snertingdal og Toten. Lybekk debuterte på landslaget mot Tyskland 2. november 1997 og har spilt 215 landskamper og scoret 598 mål for Norge. Hun har vært landslagskaptein og visekaptein. Hun la opp 5. juli 2010, som 31-åring. Angvundastsjorr. Angvundastsjorr (russisk: Ангвундасчорр) er den høyeste fjelltoppen i fjellkjeden Lovoziorskije Tundry på Kolahalvøya i Russland. Fjellet ligger 15 km sør for byen Revda, og har en høyde på 1120 moh. Grav gård. Grav gård på Jar, Bærum, eies nå av Steinerskolen i Bærum som bruker lokalene til skole og barnehage. Gården er datert til yngre jernalder, mens dagens bygninger er forholdsvis nye. Hovedbygningen og drengestuen er fra 1805. Hovedbygningen ble i 1936-37 ombygd med arker mot nord og syd og sammenbygd med drengestuen. Arkitekt for hovedbygningen var Arnstein Arneberg og for drengestuen broren Eilif Arneberg. Stabburet har innrisset 1661 og 1875 ved døren for oppføringsåret og tilbygg. Driftsbygnigen er fra 1936. Grav ble fortsatt drevet som gårdsbruk med 200 dekar jord til etter krigen. Da ble resten av jorda regulert til boligbygging. Gartnerivirksomheten ble opprettholdt helt til 1980-årene. Steinerskolen kjøpte gårdstunet i 1971 og driver skole i bygningene og de nye paviljongene. Aleksandr Ivanov. Alexandr Ivanov (født 25. mai 1982) er en russisk friidrettsutøver med flere mesterskapsfinaler i spyd. Han har 5. plasser fra OL 2004, VM 2005 og VM 2007, og vant junior-VM i 2001. Hans personlige rekord er 88,90 meter, satt i Tula, Russland i juni 2003. Louise Charlotte av Danmark. Prinsesse Louise Charlotte av Danmark (født 30. oktober 1789, død 28. mars 1864) var en dansk prinsesse. Hun ble født på Christiansborg slott. Hennes foreldre var arveprins Frederik og Sophie Frederikke, prinsesse og hertuginne av Mecklenburg-Schwerin. Prinsesse Louise Charlotte ble gift med Vilhelm X av Hessen-Kassel. Sissel. Sissel er en norsk og dansk variant av det svenske kvinnenavnet "Sissela", som er en form av "Cicilia", en svensk variant av kvinnenavnet "Cecilia". Navnet har opprinnelse i det latinske navnet "Cæcilia", dannet av "cæcus", «blind». Utbredelse. "Sissel" var et vanlig kvinnenavn i Norge på 1600-tallet. Det var igjen et populært navn på norske jentebarn fra 1940-tallet til 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ludvig, hertug av Württemberg. Ludwig Friedrich Alexander, hertug av Württemberg (født 30. august 1756 i Treptow, død 20. september 1817 i Kirchheim unter Teck) er stamfar til dronning Elisabeth II av Storbritannia og kong Juan Carlos av Spania Kristian Vange. Kristian Wiland Vange (født 22. februar 1978) er en norsk tidligere fotballspiller som i flere sesonger spilte for Løv-Ham Fotball. Før han kom til Løv-Ham foran 2005-sesongen hadde han spilt for I.L. Gneist og Fana Fotball. Vange var siden en viktig komponent på laget og var fast på stopperplass. I sesongen 2009 var han kaptein for klubben. Etter sesongen la han opp for å prioritere familie og jobb. Mariehamn lufthavn. Mariehamn Airport (svensk: Mariehamns Flygplats, finsk: Maarianhaminan lentoasema) (IATA: MHQ, ICAO: EFMA) er en flyplass som ligger tre km utenfor Mariehamn på Åland i Finland. Flyplassen betjente 64 114 passasjerer i 2006 og drives av det statlige selskapet Finavia. Flyplassen er hub Air Åland, som har flyvninger til Helsingfors og Stockholm med Saab 340 A, med tre-fire daglige avganger til Helsingfors og to til Stockholm. Turku Air har flyvninger til Åbo, med tre daglige avganger med et Piper PA-31 Navajo. Henriette av Nassau-Weilburg (1780–1857). Henriette van Nassau-Weilburg (født 22. april 1780, død 2. januar 1857) var datteren til Charles Christian, prins og hertug av Nassau-Weilburg og Carolina av Orange-Nassau, datter av William IV, prins av Orange. Fredrik Myhre. Fredrik Myhre (født 2. juli 1981) er en norsk fotballspiller som spiller for FK Mjølner og før det Løv-Ham fra 2007 og ut 2009-sesongen. Han er opprinnelig fra Moss der han spilte på Sprint-Jeløy før han dro til Bergen for å studere. Her begynte han å spille for Nest-Sotra der han etter hvert ble kaptein. Sommeren 2007 gikk han vederlagsfritt til Løv-Ham, der han fikk flere innhopp i løpet av sesongen. Myhre spilte opprinnelig midtstopper, men har blitt omskolert til back. Imidlertid har han blitt brukt som midtstopper også i Løv-Ham, da først og fremst som en følge av skader på andre spillere. Etter 2009-sesongen var Myhre ferdig med utdanningen i Bergen og flyttet tilbake til Østlandet. Halvveis i 2010-sesongen signerte han en kontrakt med FK Mjølner i Narvik. Jubiabá. "Jubiabá" er en brasiliansk roman skrevet av Jorge Amado i 1935. En film med samme navn basert på boka ble lansert i 1986. Denne var skrevet og regissert av Nelson Pereira dos Santos. Eirik Østgaard. Eirik Østgaard (født 13. september 1984) er en norsk fotballspiller som spiller som målvakt. Han ble hentet til Løv-Ham fra Åsane Fotball før sesongen 2005, og var først og fremst reserve for Løv-Ham. Da Kenneth Udjus var skadet deler av sesongen 2007 spilte han imidlertid flere kamper, totalt syv fra start og to som innbytter, og gjorde en god figur. Etter 2008-sesongen, hvor han ikke spilte noen kamper, var han ikke lenger en del av A-stallen til Løv-Ham. Han gikk etter dette tilbake til Åsane. Oktant. En oktant (fra latin: "octans", «⅛ av en sirkel») eller en reflekterende kvadrant er et geometrisk måleinstrument som først og fremst blir brukt i navigasjon. Navnet "oktant" kommer av at selve buen på måleinstrumentet utgjør en åttedels sirkel, og navnet "reflekterende kvadrant" viser til instrumentet bruker speil for å doble den observerte vinkelen til en fjerdedels sirkel. Andre navn som har blitt brukt i mindre grad er blant annet "astroskop" og "sjøkvadrant". Oktantene kom i bruk som navigasjonsinstrument i 1730-årene og tok etterhvert over den rollen som kvadranten, og i mindre grad også fremdeles jakobsstaven, hadde hatt tidligere. Etter at måling av månevinkler kom i vanlig bruk rundt 1760-årene, kom oktanten etterhvert til å tape terreng for sekstanten, ettersom sekstanter kan måle vinkler på opp til 120 °, det vil si 30 ° mer enn oktanter kan. I og med at oktantene var mye billigere å framstille, fortsatte likevel mange fiskefartøyer og handelsfartøyer å bruke oktanter til langt inn på 1800-tallet. Alexander av Württemberg (1804–1885). Alexander Paul Ludwig (født 9. september 1804 i St. Petersburg, død 5. juli 1885 i Tüffer) var prins av Württemberg-Teck. Han var yngste sønn av prins Louis av Württemberg-Teck (1756–1817) og Henrietta av Nassau-Weilburg (1780–1857). Han var gift i morganatisk ekteskap med Claudine Rhédey von Kis-Rhéde. Alexander var far til Franz av Teck og bestefar til dronning Mary av Teck, som var britisk dronning gjennom sitt ekteskap med Georg V av Storbritannia. Anders Fossen Lunde. Anders Fossen Lunde (født 23. mars 1986) er en norsk målvakt som har spilt for blant annet for Løv-Ham og Åsane Fotball. I Løv-Ham spilte han stort sett på andrelaget, og han fikk kun én kamp i sesongen 2007. Før han spilte for Løv-Ham spilte Fossen Lunde for Varegg Fotball. Etter 2007-sesongen fikk han ikke fornyet kontrakten med Løv-Ham og gikk derfor til Åsane. Amy Vanderbilt. Amy Vanderbilt (født 22. juli 1908 i New York by, død 27. desember 1974 samme sted) var en USA-amerikansk forfatter og autoritet på skikk og bruk. I 1952 utgav hun bestselgeren "Amy Vanderbilt's Complete Book of Etiquette". Boka har kommet i tallrike nyutgaver, de seinere under tittelen "Amy Vanderbilt's Etiquette". I 1995 redigerte Nancy Tuckerman and Nancy Dunnan en versjon som stadig er i salg. Bokas popularitet gjør at den regnes som et standardverk om etikette. Vanderbilt skreiv også kokebøker, blant annet "Amy Vanderbilt's Complete Cook Book" (1961), som blei illustrert av Andy Warhol. Vanderbilt arbeidde som deltidsreporter for avisa "Staten Island Advance" allerede ved 16 års alder. Hun fikk utdannelse i Sveits og ved privatskolen Packer Collegiate Institute i Brooklyn, før hun begynte på New York University. Hun arbeidde innen markedføringsbransjen, før hun etter fem års forberedelser hadde klar boka som skulle gjøre henne berømt. Fra 1954 til 1960 var hun vert for tv-programmet "It's in Good Taste" og fra 1960 til 1962 for radioprogrammet "The Right Thing To Do". Hun var også konsulent på etikette for en rekke organisasjoner og selskaper, inkludert USAs utenriksdepartement. Vanderbilt døde som følge av hodeskader etter fall ut fra et vindu i hjemmet. Det er uklart om fallet skyldtes svimmelhet, som hun etter sigende led av på grunn av blodtrykksmedisiner, eller om hun begikk sjølmord. Vanderbilt var ikke en direkte etterkommer etter Cornelius Vanderbilt, og hun tilhørte derfor ikke den sentrale delen av Vanderbilt-familien. Matti Sippala. Matti Kalervo Sippala (født 11. mars 1908 i Hollola, død 22. august 1997 i Kotka) var en finsk friidrettsutøver med spydkast som hovedgrein. Han deltok for Finland i sommerlekene i 1932 i Los Angeles. Her tok han andreplassen, mens landsmennene Matti Järvinen og Eino Penttilä tok de andre medaljene. Henry Fielding. Henry Fielding (født 22. april 1707, død 8. oktober 1754) var en engelsk romanforfatter og dramatiker. Han er særlig kjent for romanen "Tom Jones". Biografi. Fielding ble født inn i en aristokratisk familie i Sharpham ved Glastonbury i Somerset. Etter endt skolegang ved Eton College flytta han til London og påbegynte sin litterære karriere. Etter avbrutte jusstudier i Leiden i Nederland begynte han å skrive for teateret – stykker som til dels var sterkt kritiske til Robert Walpoles sittende regjering. Fieldings stykker regnes for å være medvirkende til at parlamentet i 1737 vedtok en lov som innførte sensur av teatrene. Etter at sensurloven hadde gjort politisk satire praktisk talt umulig, vendte Fielding seg igjen til jusen, og endte som advokat. Fielding slutta likevel ikke å skrive politisk satire; blant annet hadde han en viss suksess med lesedramaet "Tragedy of Tragedies". Utover på 1740-tallet fortsatte han å lufte sine liberale synspunkter i pressen, og da gjerne under pseudonymet "Captain Hercules Vinegar". Fieldings karriere som romanforfatter begynte nærmest ved et tilfelle. I irritasjon over den suksessen Richardsons hadde med sin moralistiske og melodramatiske roman "Pamela" utga han anonymt i 1741 "Shamela", en parodi i Jonathan Swifts og John Gays ånd. Året etter fulgte han opp med romanen "Joseph Andrews", angivelig om Pamelas bror. Selv om denne også har parodiske elementer, regnes den som Fieldings debut som seriøs romanforfatter. Det er imidlertid gode grunner for å regne "The History of the Life of the Late the Great" fra 1743 som hans første roman, i og med at mye av denne var skrevet før "Shamela" og "Joseph Andrews". Den er en satire over Robert Walpole der han trekker paralleller mellom statsministeren og den berykta landevegsrøveren Jonathan Wild. "Mr Jonathan Wild" inngår som tredje bind i romanserien "Miscellanies". Fieldings mest kjente verk er romanen "The History of Tom Jones, a Foundling" fra 1749, en pikaresk som skildrer hvordan hittebarnet Tom Jones arbeider seg fram til rikdom. Til tross for sin satiriske virksomhet oppnådde Fielding i 1748 å bli utnevnt til stillingen som Londons borgermester. Han er av ettertida vurdert som en av århundrets beste borgermestre i London, og gjorde mye for å innføre juridiske reformer, kombinert med styrking av ordensmakten og mildere soningsforhold. Blant annet talte og skrev han mot offentlig henging som avstraffelsesmetode. I 1752 starta Fielding enmannstidsskriftet "The Covent Garden Journal". Her annonserte han at det ikke ville komme flere romaner fra hans hånd. Tidsskriftet kom ut to ganger ukentlig, og gikk inn seinere på året; det gir likevel interessante innblikk i Fieldings syn på litteratur, moral og sosiale spørsmål. Hans skarpe vidd merkes til fulle også i tidsskriftartiklene, som brakte han inn i feider med noen av tidas litterater, bl.a. Tobias Smollett. Fieldings virke som forfatter og offentlig tjenestemann ble avbrutt av sviktende helse. I 1754 reiste han til Portugal på kuropphold, men døde i Lisboa kort etter ankomsten. Han er gravlagt ved den engelske kirka i Lisboa. Parau. Parau er en forstad i Auckland, New Zealand. Parau er en del av det lokale styresmaktsområdet Waitakere City Council. Geografisk ligger det nær den større forstaden Titirangi Houari Boumédiènne. Houari Boumédiènne fotografert i 1966 av Erling Mandelmann Houari Boumédiènne (arabisk: هواري بومدين), født "Mohamed Ben Brahim Boukharouba" 23. august 1932 i Aïn Hesseinia, død 27. desember 1978) var en algerisk politiker og krigsveteran fra frigjøringskrigen fra kolonimakten Frankrike. Han var hærsjef og forsvarsminister, da han i 1965 ved å styrte Ahmed Ben Bella ble Algeries leder og leder for revolusjonsrådet, inntil 12. desember 1976 da han ble utvalgt til president, som han var frem til sin død. Boumédiènnes ettpartistat førte en sosialistisk politikk, men han forsøkt å oppnå alliansefrihet i utenrikspolitikken. Han fikk oppmerksomhet for sitt engasjement for den tredje verden og for støtten til geriljaledete oppfør mot kolonimaktene i verdensdelen. Bakgrunn. Mohamed Ben Brahim Boukharouba ble født som sønn av fattige bønder i Aïn Hesseinia som ligger i nærheten av Guelma. Han ble utdannnet ved det islamske instituttet i Constantine, og studerte ved de muslimske lærestedene Zitouna i Tunisia og al-Azhar-universitetet i Kairo. I 1955, under frigjøringskrigen, gikk han med i det antifranske FLN, og tok "Houari Boumédiènne" som sitt nom-de-guèrre. Han hentet navnet fra Sidi Boumédienne, skytshelgen for byen Tlemcen i vest-Algerie, der han tjenestegjorde som offiser under krigen. I 1960 ble han forfremmet til oberst, den høyeste graden i FLNs hær, og dermed til sjef over Armée de Libération Nationale (ALN), FLNs militære gren. Etter selvstendigheten. Etter at Algerie oppnådde sin selvstendighet i 1962, ble Boumédiènne minister i det sterke forsvarsdepartementet i regjeringen. Han beholdt posisjonen takket være støtte fra den algeriske lederen Ahmed Ben Bella, som Boumédiènne hadde støttet ved valg av president. Etter hvert begynte han å tvile på Ben Bellas uberegnelige styresett og ideologiske puritanisme, og styrtet ham 19. juni 1965 i et temmelig blodløst statskupp, og utropte seg til landets leder. Han opphevet konstitusjonen og de politiske innretningene som forgjengeren hadde opprettet, og regjerte som leder for et revolusjonsråd som bestod av hans tilhengere fra krigsårene, da han hadde vært postert i nærheten av Oujda ved grensen til Marokko. Blant dem som inngikk i denne kretsen var Abdelaziz Bouteflika, som har vært landets president siden 1999. I starten manglet Boumédiènne en grunn til personlig makt, og ble vurdert som en potensielt svak leder, men etter et kuppforsøk mot ham av militæret i 1967, ble styret stadfestet. Han ble værende Algeries udiskutable leder til sin død i 1978. Alle tenkbare motstandere ble renset bort eller plassert i stilling med kun symbolsk makt. Boumédiènne definerte arabisk sosialisme som hvilende på tre søyler: industrialisering, jordreformer og kulturrevolusjon. Han innehadde både postene som statssjef og regjeringssjef, og sensurerte massemediene. Innenrikspolitikk. Boumédiènne avviklet Ben Bellas jordbruksinnrettede politikk og sosialistiske eksperiment med kooperativer ("l'autogéstion"). Boumédiènne forsøkte i stedet å skape et mer systematisk og planøkonomisk program i en statlig anbefalt industrialisering. Algerie hadde ingen utviklet industri på denne tiden, men i 1971 nasjonaliserte han den algeriske oljeindustrien, noe som førte til en kraftig økning i statens inntekter – og som skapte store protester fra Frankrikes regjering. De økte statsinntektene som oljen og naturgassen innbrakte – og som skjøt i været under oljekrisen i 1973 – brukte Boumédiènne til å bygge opp tungindustrien i håp om at Algerie skulle bli det industrielle senteret i Maghreb. Hans år ved makten kjennetegnes av en stadig økonomisk vekst, men etter hans død sank oljeprisen, og de statsdrevne industrivirksomhetene viste seg å være ineffektive, noe som medførte en gradvis endring mot økonomisk liberalisering. I forbindelse med utvidelse av den statlige oljeindustrien og nasjonaliseringen av oljen, utlyste Boumédiènne i 1970-årene en rekke sosialistiske revolusjoner, og styrket dermed venstreperspektivet i regimet. Dette åpnet for en fornyet tilnærming mot det tidligere forbudte algeriske kommunistpartiet. Partiets medlemmer begynte å samarbeide med regimet, men uten at partiet formelt ble legalisert. Algerie var fremdeles nominelt en enpartistat under FLN, men ettersom Boumédiènne styrte landet personlig, hadde den tidligere frigjøringsbevegelsen blitt marginalisert, og FLN ble egnet liten interesse. Fra midten av 1970-årene ble statsskikken gradvis igjen konstitusjonell, og de politiske innretningene ble gjenoppbygd. Utenrikspolitikk. Boumédiènne forsøkte å holde Algerie alliansefritt, beholde gode relasjoner med både østblokken og den vestlige verden, og samarbeide med den tredje verden. Av naturlige årsaker, blant annet at han var revolusjonær sosialist og motstander av Israel, hadde han i praksis bedre relasjoner med Moskva enn med USA. I 1974 skrev han på vegne av den tredje verden til FN og oppfordret til en ny og mer rettferdig verdensordning, tuftet på likeverd mellom den vestlige verden og de tidligere koloniene, og til å endre de politiske og handelsøkonomiske forbindelsene, i en sosialistisk ånd. Han forsøkte å bygge opp en sterk tredje verden-blokk gjennom Non-Aligned Movement, der han ble en fremstående skikkelse. Oppfordringen førte til att FN våren 1974 besluttet at en "ny internasjonal økonomisk verdensordning" skulle dominere nord-sør-dialogen. Betydningsfulle hendelser på regionalt nivå, var da han i 1975 lovte støtte til selvbestemmelserett for Vest-Sahara, og da han tok imot sahrawi-flyktninger og geriljabevegelsen Polisario på algerisk territorium etter at Marokko og Mauritania forsøkte å ta kontrollen over det. Dette var slutten på alle utsikter til forbedrede relasjoner med Marokko. Den tiltakende rivaliseringen mellom Marokko og Algerie, som det fortsatt uløste spørsmålet om Vest-Sahara, ble etter hvert nøkkelkomponenter i Algeries utenrikspolitikk. Død. I 1978 ble Boumédiènnes offentlige opptredener stadig sjeldnere. Etter å ha ligget i koma i 39 dager, døde han av en uvanlig blodsykdom, Waldenström makroglobulinemia, og en mislykket behandling i Moskva. Boumédiènnes død etterlot landets styre i et politisk vakuum, som det ikke var enkelt å fylle. Noen militære konklaver ble enige om å omgå de konkurrerende venstre- og høyrepretendentene, og utnevne den med høyest rang i militæret, oberst Chadli Bendjedid, som kompromiss. Etter Boumédiènnes død har ingen algerisk president hadd fullstendig kontroll overlandet slik han hadde. Jon Arne Corell. Jon Arne Corell (født 5. februar 1947) er en norsk visesanger, komponist og forfatter som blant annet var en sentral skikkelse i den politisk engasjerte visesangbevegelsen i Norge på 1970-tallet. Corell var blant de første i Norge som sang politiske viser da han opptrådte i Viseklubben Dolphin. Her sang han sanger av Stig Dagerman og Fred Åkerström, og begynte å skrive musikk til dikt av Rudolf Nilsen. Jon Arne Corell samarbeidet tidlig med PS-gruppa, bestående av Erik Hauglund, Øyvind Jensen, Arvid Esperø, og Steinar Ofsdal, og sammen med disse turnert han en del rundt i Norge. Corell er kanskje mest kjent for sin tolkning og tonsetting av den avdøde dikteren Rudolf Nilsen, først og fremst med plateprosjektet "På stengrunn". Dette ble ført videre senere i utgivelsen "På gjensyn", som også inneholder originalopptak av Ella Hval. Platen "Enda en vår – tilby en sang" ble nominert til Spellemannprisen 1975 i klassen viseplate. Corell har siden arbeidet som forlagsredaktør og produksjonssjef i Aschehoug forlag. Han er far til historikeren Synne Corell. Eksterne lenker. Corell, Jon Arne Corell, Jon Arne Corell, Jon Arne Jeg hadde tenkt. «Jeg hadde tenkt» er et kjærlighetsdikt av Rudolf Nilsen, utgitt posthumt i diktsamlingen "Hverdagen" (Gyldendal 1929). Diktet ble tonsatt av Jon Arne Corell og utgitt i duett mellom Corell og Kari Svendsen på platen "På stengrunn" i 1973. Gudjonsson suggestibility scale. Gudjonsson suggestibility scale (forkortet: GSS), er en test som rettspsykiateren Gisli H. Gudjonsson har utviklet for å undersøke hvor lett en enkeltperson har for å bli påvirket av press utenfra, eller fra myndighetspersoner, i en avhørssituasjon. Hensikten med testen er å avdekke falske tilståelser og justismord. Metoden ble først beskrevet av Gudjonsson i 1984. Testen tar sikte på å undersøke hvor lett vedkommende lar seg påvirke av omgivelser, inntrykk og press i en avhørssituasjon. Testen er basert på at at en person "(en mistenkt – eller et vitne)" blir fortalt en forholdsvis lang historie. Den som forteller historien utgir seg for å være en myndighetsperson. Senere blir personen (tilhøreren) bedt om å svare på spørsmål angående historien. Flere av spørsmålene er ledende og med feil resonnement i forhold til historien. På enkelte av spørsmålene forsøker avhørslederen ved hjelp av tonefall eller fakter å signalisere at svaret ikke er slik han/hun vil ha det, selv om testpersonen svarte riktig på spørsmålet. Sterkt press i en avhørssituasjon kan, ifølge Gudjonsson, også føre til Memory distrust syndrome, som innebærer at en person husker hendelser som han blir fortalt som om det var hendelser han selv har opplevd. Henning Lillegård. Henning Lillegård (født 1971) på Finnsnes i Midt-Troms, bosatt på Lysaker i Bærum. Han har jobbet som fotograf i Dagbladet siden begynnelsen av 1990-tallet og vant prisen Årets bilde 2004 med et bilde fra gymnastikksalen i Beslan etter at over 300 barn og voksne ble drept i en gisselaksjon på skolen. Samme år gikk han også til topps i klassen Nyheter i denne konkurransen. Arcangel & De La Ghetto. "Austin Santos", artistnavn "Arcangel", og "Rafael Castillo", artistnavn "De La Ghetto", til sammen Arcangel & De La Ghetto er en reggaeton-duo fra Puerto Rico. De har vært aktive fra 2004 til 2007. Memory distrust syndrome. Memory distrust syndrome (MDS), er en tilstand som en person kan føle seg hensatt i, ved at han blir fortalt at han har deltatt i en hendelse som han "ikke" har deltatt i. Ved påvirkning utenfra "(særlig i en avhørssituasjon)" blir han fortalt en historie som han, etter gjentatt press fra en eller flere personer, etterhvert erkjenner å ha vært deltager i, på tross av at han faktisk ikke har noen rolle i historien, og kan føre til at en uskyldig person blir utsatt for justismord. Tilstanden ble beskrevet av rettspsykiater Gisli H. Gudjonsson i 1982. Spear of Destiny. "Spear of Destiny", også kalt "Wolfenstein: Spear of Destiny", er et førstepersonsskytespill utviklet av id Software, og ble utgitt av FormGen Corporation 18. september 1992. Spillet foregår i tiden før hendelsene i "Wolfenstein 3D", som det er en oppfølger av. Spillet bruker samme grafikkmotor som "Wolfenstein 3D". Jarl Inge Melberg. Jarl Inge Melberg (født 22. februar 1970 i Sarpsborg) er en av Norges beste svømmere gjennom tidene. Han er oppvokst i Halden, nå bosatt i Oslo. Han innehar pr juli 2008 tre norske rekorder: 100 m fri langbane, 100 m fri kortbane, 200 m fri kortbane. Han deltok i OL i Barcelona i 1992 og har en seier i verdenscupen på 100 m fri i Göteborg i 1990. Han fikk kongepokalen både 1988 og 1989. Melberg arbeider i dag som allmennlege i Oslo. __TOC__ Håkon Melberg. Håkon Melberg (født 1. januar 1911, død 4. november 1990) var en norsk språkforsker, forfatter og kulturarbeider. Etter sigende kunne han 42 språk, og kunne kommunisere på ytterligere 20. Biografi. Melberg ble født i Halden og ble uteksaminert fra Halden Latinskole i 1930 med toppkarakterer. Han fortsatte å studere språk og lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 6-7 år, men forlot UiO uten å ha tatt noen grad. Han fikk et stipend for å studere moderne engelsk i London som en forberedelse for professoratet i engelsk språk etter Trampe Bødtker. Han skrev romanen "Solen går aldri ned" i 1938, basert på selvopplevd sult. Melberg fikk deretter forskningsmidler fra NAVF for å studere keltiske språk og tilbragte en lengre periode i Irland, Wales, Skottland og Bretagne. For å hjelpe ham økonomisk og støtte arbeidet med keltiske språk fikk han en pengesum fra og Jarlen av Bute. Melberg brukte ikke disse pengene selv, men ga dem til UiO for å støtte opprettelsen av et keltisk institutt. Under okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig var Melberg en av lederne av XU-PAN, en hemmelig etterretningsorganisasjon som samlet informasjon om tyske styrker og sendte den til London. Dette arbeidet er beskrevet i bok "Dobbeltspill – Nazilensmannen som lurte tyskerne" (1988) av Torbjørn Brynildsen og Håkon Melberg. Fra 1940-43, jobbet Melberg som jiu jitsu-instruktør ved broren Sams treningsstudio i Oslo. Håkon Melberg skrev introduksjonskapittelet med tittelen "Vitenskapen å slåss" til "Sams bok", "Jiu Jitsu". I september 1945, presenterte Melberg den første versjonen av sin hypotese om opprinnelsen til de skandinaviske nasjonene for det Norske Vitenskapsinstituttet i Oslo. Den ble møtt med stillhet. Et år senere ble den presentert for det Danske Vitenskapsakademiet i København, hvor den førte til opphetede diskusjoner. På grunn av misforståelser som oppstod, og behovet for mer bakgrunnsinformasjon som dukket opp som følge av diskusjonene, bestemte Melberg seg for å presentere arbeidet sitt med all informasjon som trengtes for å evaluere hypotesen. Resultatet av dette var to-bindsverket "Origin of the Scandinavian Nations and Languages" som kom i 1952. Ikke før 2002 er verket nevnt i et 'autoritativt' oppslagsverk:, En skannet, søkbar tekst er begrenset tilgjengelig på Google Books: og. Etter å ha publisert dette arbeidet fortsatte Melberg å jobbe med keltiske språk i noen år. Resten av sitt aktive liv brukte han til å jobbe med og for barn i Halden. Sammen med sin kone startet han i 1945 et aktivitetssenter for barn, kalt "Barnas hus". Han skrev teksten til barneoperaen "Nattmannens barn", som ble oppført første gang i 1960. Melberg døde i 1990. Edward og Elaine Brown. Edward Lewis Brown (født 1942) og hans kone, Elaine Alice Brown (født ca. 1940) er innbyggere i den amerikanske staten New Hampshire som fikk amerikansk og internasjonal medieoppmerksomhet i tidlig 2007 for sin motstand mot i det hele tatt betale statlig (federal) inntektsskatt. De nektet å overgi seg til statlige agenter etter å ha blitt dømt for skatteunndragelser. Etter at de ble dømt utspant det seg en lang bevæpnet stillingskrig mellom dem og federale agenter på deres eiendom i New Hampshire. Edward og Elaine Brown ble tilslutt arrestert den 4. oktber 2007. The Browns. The Browns var et amerikansk familie-sanggruppe fra Pine Bluff i Arkansas som bestod av Jim Ed Brown og hans søstre Maxine Brown og Bonnie Brown. De spiller musikk i kategorien Country-musikk. Altars of Madness. "Altars of Madness" er Morbid Angels debutalbum, og en milepæl i death metals historie. Den remasterede versjonen (utgitt 2003) inkluderte flere remiksede versjoner av sanger fra album. I 2006 kom en dualdisc-utgave med remasteren fra 2003 på audiosiden og "Live Madness 89", innspilt på Nottingham Rock City den 14. november 1989 på DVD-siden. Dette albumet inneholder også noen uslitelige live-favoritter, som «Chapel of Ghouls», «Blasphemy» og «Maze of Torment». Det britiske magasinet "Terrorizer" rangerer dette albumet som Morbid Angel's og death metal's mest utsøkte, og beskriver det som "«bludgeoning and raw but also technical, exacting and intimidatingly consistent»". Labankdør. En labankdør er en enkel tredør som er laget av stående plank tett i tett, bundet sammen med en horisontal plank oppe og nede, og stivet av med en skråplank. Labankdører hengsles med et par stabelhengsler som er festet til de horisontale plankene, og lukkemekanismen er oftest bare en krok men kan også være en bolteskåte. Labankdører bygges oftest på plassen, men man kan også få kjøpt ferdige labankdører i trevareforretninger. Bruksområdet er som oftest hytter og uthus. Råel. Råel (lokal uttale: "rå-ål", opprinnelig "Rauðhella") er et boligområde og en grunnkrets i Tønsberg kommune. Råel ligger i Søndre Slagen, ca. 3 km øst for Tønsberg sentrum. Det skilles mellom Øvre Råel som ligger langs Narverødveien og Nedre Råel langs Husvikveien. På Øvre Råel ligger Søndre Slagen kirke. Den kommunale Råelåsen barnehage åpnet i 2006, og den private Betania barnehage flyttet til Råel i 2002. I de tidligere fabrikklokalene til SABA (senere SCA Hygiene Products) er det nå en rekke mindre bedrifter som holder til. Det er også en rørleggerbedrift og dagligvarehandel på Øvre Råel. På Nedre Råel ligger Regnbuen barnehage for barn 1 til 5 år. Elihu kristne grunnskole er en privat barne- og ungdomsskole som holder til. Det er ingen kommunal skole på Råel. Flesteparten av elevene herfra hører til Husvik skole, mens noen går på Presterød skole. Nærmeste ungdomsskole er Presterød ungdomsskole. Gårdene Øvre og Nedre Råel er nevnt i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Fylkesvei 509 (Vestfold). Fylkesvei 509 i Vestfold, Narverødveien, går mellom Presterød og Narverød i Tønsberg kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 509 Sporvei. En sporvei er et system av skinner i bygater, der det kjøres sporvogn, opprinnelig med hester eller muldyr som trekkraft, men senere med trykkluft, bensin eller diesel – og oftest elektrisitet (trikk). Den første sporveien åpnet i New York i 1832, men ble ingen suksess. Den ble relansert i 1852, og deretter åpnet sporveier i Paris i 1855, London i 1860, København i 1862 og Oslo i 1875. Fra slutten av 1800-tallet og særlig fra elektrifiseringene omkring århundreskiftet fant en meget kraftig stigning sted i antallet sporveisystemer i verden, som i 1920-årene lå på cirka 2 000, fremfor alt i industrilandene. Fra 1930-årene i USA og fra slutten på annen verdenskrig i deler av Vest-Europa skjedde heretter et dramatisk fall i antallet, som lå på omkring 300 sporveisystemer på verdensplan i 1980. Det største fall i antallet har funnet sted i Nord-Amerika, Storbritannia, Frankrike og Spania, mens de fleste mellom- og østeuropeiske land kun har opplevet et mindre fall eller endog en vekst i antallet sporveisbyer. Oljekrisen og miljøbevissthetens politiske gjennombrudd førte heretter til en ny vekst i antallet, særlig i de land som hadde hatt flest nedleggelser. I 2007 er antallet omkring 375, og veksten i antallet er cirka fem byer per år. Dog har de vanskelige økonomiske forhold i de tidligere sovjetrepublikker siden årtusenskiftet ført til stedvise nedleggelser her. Sporveien har nå som før sin største utbredelse i industrilandene, da alle former for elektrisk banedrift krever at samfunnet kan foreta langsiktige investeringer. I utviklingsland finnes kun ganske få sporveisbyer. Før-elektriske sporvogner. Den animalske trekkraft i form av hester (eller i Syd-Europa og Latin-Amerika ofte muldyr, i tropene undertiden okser) var ved fremkomsten av de første sporveiene nesten enerådende, idet dampmaskiner ikke kunne bygges lette nok til bruk i sporveienes materiell. Da mindre jernbaner på midten av 1800-tallet også kunne være hestetrukne, kan man neppe skjelne mellom tidlige sporveier og hestebaner. Hestesporvognene var små, toakslede vogner som hovedsakelig skilte seg fra hesteomnibusser ved deres ringe hjuldiameter og dermed etter datidens forhold ringe gulvhøyde. Sporvognene var på denne tid et utpreget overklassetransportmiddel, og det ringe transportbehov kunne imøtekommes med solokjørende vogner. De ble gjerne trukket av én eller to hester. Om vinteren ble hjulene enkelte steder erstattet med sleder. Sporvogner var på denne tid ofte dobbeltdekkere, idet overetasjen dog i regelen var åpen eller kun delvis under tak. Dampsporvogner fikk i annen halvdel av 1800-tallet en viss utbredelse, etterhånden som dampmaskinen fikk en vekt som kunne bæres av sporet, idet man kunne anskaffe egentlige "sporvognslokomotiver" eller innbygge dampmaskinen i materiellet; disse rett tunge og lange vognene med ringe akselerasjonsevne fant dog først og fremst anvendelse på forstadsstrekninger. Da elektrisiteten på slutten av 1800-tallet vant frem som trekkraft, forsøkte man seg i en del byer med sporvogner drevet av akkumulatorer, idet man hermed kunne unngå at vognene skulle fores med elektrisitet fra en ekstern kraftkilde via et ledningsnett. Da der var tale om bly-svovelsyre-baserte akkumulatorer, var systemet dog forbundet med luktgener samt risiko for betydelig personskade ved havari. Sporvogner drevet av trykkluft kom kun akkurat ut over eksperimentstadiet, hvorimot utnyttelse av fossile energikilder i form av bensin hadde en viss utbredelse på mere avsidesliggende linjer. Felles for alle ovennevnte vogntyper var at deres begrensede trekkraft og akselerasjonsevne ikke var tilstrekkelig til det massetransportmiddel som sporvognen med den økte industrialisering ble omkring århundreskiftet. Sporskifter var før den elektriske tidsalder manuelt betjent, enten av konduktøren eller av en utstasjonert vakt. Elektriske sporvogner. Den elektriske sporvogn, kalt «elektrikken» eller simpelthen «trikken», med strømtilførsel fra ekstern kraftkilde betød fra omkring år 1900 transportmiddelets gjennombrudd i det urbane trafikkbildet. På grunn av den økte trekkraft ble det mulig å imøtekomme det stigende transportbehov ved å tilkoble motorvognene ikke-motoriserte vogner, såkalte bivogner. Også de elektriske sporvognene var i de første årtier toakslede, og med to motorer. I begynnelsen anvendtes ofte tidligere hestesporvogner som bivogner. I Storbritannia og i de britiske kolonier tok utviklingen dog en annen retning, idet dobbeltdekkeren her forblev nesten enerådende, nå med fullt utbygget overetasje. På grunn av den senere nedleggelse av nesten alle britiske sporveier er denne vogntypen i dag meget sjelden og er begrenset til Hongkong (toakslede) og Blackpool (bogievogner). Som et levn fra hestesporvognens tid hadde de første elektriske sporvognene åpne endeperronger. Da vognføreren i motsetning til hestesporvognenes kusk imidlertid ikke var nødt til å stå under åpen himmel, bevirket den økte reisehastigheten dog at man forholdsvis hurtig utviklet lukkede perronger for å skjerme vognføreren mot luftmotstanden. Elektriske sporvogner kunne i et tidlig stadium være forsynt med to trolleystenger, hvorav den ene fungerte som strømavtaker, den annen som strømavgiver, henholdsvis fra en plussledning og til en minusledning over sporvognen. Da man etterhånden innså at elektromotorens returstrøm kunne føres gjennom vognens hjul til skinnene, uten at elektrisiteten skadet for eksempel byens kloakkledninger, ble sporvogner alene med strømavtager fra plussledning enerådende. Elektriske sporvogners motorer er oftest plassert under vogngulvet, hvorimot de elektriske motstander som styrer akselerasjonen av hensyn til luftkjøling er plassert på taket. Den elektriske drift gir dessuten mulighet for å vende strømmen gjennom motoren, hvorved den brukes som elektrisk brems og dynamo. Hertil kommer den elektromagnetiske brems, den såkalte "skinnebrems", hvorved en strømførende bremsekloss ved nødbremsing bringes i direkte kontakt med sporet. Sporvogner har i tillegg en mekanisk brems. Elektriske sporvogner betjener sporskiftene ved hjelp av en kontakt på kjøretråden, som aktiverer skiftet når vognen passerer med motoren tent. Boggivogner. Da kapasitetsbehovet i sporvognene i mellomkrigstiden steg ytterligere, ble det utviklet boggier, som er en ramme med to hjulaksler som er montert under sporvognen, dreielig om en loddrett akse. Da en boggi følger sporets kurver som en selvstendig «vogn», var det heretter mulig å fremstille fireakslede vogner med betydeligt større akselavstand mellom de to boggiene, og dermed med større kapasitet. Motorvogner har en motor i hver boggi; i de tidligste typer trakk motoren det ene hjulpar, mens det annet blot tjente til å holde boggien vinkelrett på sporet. Motorer som trekker på begge aksler ble siden enerådende. På grunn av boggivognenes mere avanserte og dermed dyrere teknikk måtte man under annen verdenskrig flere steder midlertidig vende tilbake til byggeri av toakslede vogner. Under den kalde krigen var dette på grunn av lignende forsyningsvanskeligheter også tilfellet flere steder i Øst-Europa, blant annet fortsatte produksjonen av toakslede vogner i DDR inntil slutten av 1970-årene. Leddvogner. I 1926 konstruerte J.G.Brill & Co. i Philadelphia leddvogner med Jakobs-boggi (Middleton 1968, bilde s. 66). En slik fast sammenkobling av motor- og bivogn med overgang mellom disse, muliggjorde en mer fleksibel passasjersirkulasjon, i tillegg til at lange vogner lettere kunne smyge seg gjennom krappe kurver i trange bygater. I tillegg ble frakobling av bivogn etterhånden en sjeldenhet unntatt i nattetimene. Etter forsøk med svevende «trekkspilloverganger» ble det utviklet et dreieledd hvilende på en ikke-motorisert boggi, en "løpeboggi" eller "Jakobs-boggi", hvilket stadig er den alminneligste form for ledd. Av Oslos sporvogner har SL79 Jakobs-boggi. Fra 1950-årene av ble leddvognen etterhånden den prototypiske sporvogn i den vestlige verden. Oslo bestilte sine første leddvogner i 1979. Leddvognen har åpnet mulighet for enmannsbetjening av sporvogner, da vognføreren kan overskue hele vognen; samtidig har automatisk billettstempling vunnet frem og har i vidt omfang overflødiggjort konduktører. Leddvogner i to deler er, med tre boggier, i regelen seksakslede; men vogner med tre, fire eller undertiden fem deler og et tilsvarende antall boggier finner stedvis anvendelse. Er der bruk for vogntog med høy kapasitet i høybelastningsperioder brukes dog alminneligvis sammenkoblede leddvogner, "multipelkørsel". I 1980-årene er der, særlig i Øst-Europa, fremstilt fireakslede leddvogner med to boggier og svevende ledd. Lavgulvsvogner og elektronisk revolusjon. De første sporvogner med lavgulv ble satt i trafikk tidlig på 1900-tallet. Lavgulv ble likevel ikke vanlig før i 1990-årene, og da også i busser og tog som del av bestrebelsene for universell utforming. Siden 1990-årene har også datateknologi fått anvendelse innenfor en rekke områder. Av hensyn til funksjonshemmede har man søkt så vidt mulig å tilveiebringe trinnfri inn- og utstigning i sporvognene, først med særlige midterdeler med lavt gulv, siden med større lavgulvsarealer. De nyeste boggityper er uten gjennomgående aksler, idet hjulene er montert i korte akselstykker ytterst i boggirammen, og herved fås vogner med gjennomgående lavt gulv, oftest 30 centimeter over skinnehøyde. Kombinert med perronger i denne høyde ved stoppesteder skjer adgang til sporvognen uten nivåforskjell, hvilket også generelt fremmer passasjerutvekslingen. Ved å erstatte de luftkjølte motorer under vogngulvet med vannkjølte motorer bygget inn i veggene omkring vognens ledd er det lykkedes å fremstille sporvogner med en gulvhøyde på 18 centimeter over skinnehøyde, hvilket dog delvis skjer på bekostning av avfjæringen. Den elektroniske revolusjon har betydd at styring av sporvognens akselerasjon – frem for å skje ved regulering av strømstyrken igjennom motorene med inn- og utkobling av elektriske motstander – kan skje ved hjelp av halvlederreleer, "choppere", som gir en mer effektiv og glidende akselerasjon. Datateknologien gir likeledes mulighet for utvikling av énakslede boggier med et enkelt hjulpar, idet hjulparets akse i forhold til sporet holdes vinkelrett ved hjelp av sensorer, en funksjon som har vært vanskelig å oppnå alene ved mekaniske løsninger. Hermed reduseres både vognenes vekt, rullemotstanden mot skinnene og sliddet på hjulene. Hvor der kjøres i gatetrafikk, er en viss styring av den generelle trafikkregulering fra sporvognens side i dag alminnelig, for eksempel påvirkning av lysreguleringen til fordel for den kollektive trafikk ved hjelp av elektromagneter, og informasjonsteknologien vil her gi økte muligheter for å samordne sporvognstrafikken og den overordnede trafikkregulering i et samlet nettverk, for eksempel ved hjelp af GPS. Sporskifter er nå i stigende grad radiostyrte. Kilder. William D. Middleton: The interurban era, Kalmbach Publishing Co, fourth printing 1968; http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt Cochise (sang). «Cochise» er Audioslaves debutsingel, hentet fra deres debutalbum "Audioslave". I musikkvideoen er Chris Cornell alene på en plattform, og Tom Morello, Tim Commerford og Brad Wilk vises alene uten en vokalist. Dette skal symbolisere hvordan Audioslave ble til, i og med at Chris Cornell ikke hadde noe band og at de tidligere medlemmene av Rage Against the Machine ikke hadde en vokalist. Hertug av Leinster. Våpenet til hertugen av Leinster Hertugen av Leinster (refererer til provinsen Leinster, men uttales til forskjell fra provinsen, "Len"ster) er den høyest rangerte adelsmannen i Irland. Hertug av Abercorn. Tittelen Hertug av Abercorn, ble opprettet i den irske adelskalender i 1868, og ble tiltrådt av James Hamilton, 2. marki av Abercorn. Denne artikkelen tar også for seg jarler og markier av Abercorn, navngitt etter landsbyen Abercorn, West Lothian i Skottland. "Abercorn" blir uttalt "Avercorn". What You Are. What You Are er den femte og den siste singlen fra Audioslave sitt album Audioslave. Sangen kom på top 17 på U.S. Modern Rock Tracks og kom på 6. plass på Mainstream Rock Tracks. Bandet sa at sangen handler om hvordan man slår opp med slem dame. Laboratory information management system. Laboratory information management system (LIMS) er programvare som brukes i laboratorier for å styre prøver, brukere, instrumenter, standarder og andre laboratoriefunksjoner, som for eksempel fakturering og arbeidsflyt. Troy Gulbrandsen. Troy André Gulbrandsen (født 13. august 1968 i Oslo) er norsk journalist og kulturreporter i TV 2. Han startet sin karriere i TVNorge i 1996 som fotograf og redigerer. Han var senere med på oppstarten av Nyhetskanalen i Oslo (1997–1998). Gulbrandsen har jobbet i TV 2 siden januar 1999. Først som reporter i nyhetsavdelingen før han i 2000 var med å starte opp "Underholdningsnyhetene" med programleder Hedda Kise. I 2001 fikk Troy fast spalte i programmet "Absolutt Underholdning" og senere TV 2s "LørdagsMagasinet" der han har hadde sin faste spalte "TroyBlikk". Var programleder for TV-serien: Hjelper Hjerne, våren 2010. Snart aktuell i programmet: "Trude/", som har premiére på TV 2 november 2010. Be Yourself. «Be Yourself» er den første singlen fra Audioslave sitt andre studioalbum "Out Of Exile", utgitt 25. juni 2005. Singelen kom på 1. plass på Modern Rock Tracks og hadde den posisjonen i 3 uker. Den kom også på 1. plass på Mainstream Rock Tracks var der i 7 uker i 2005. «Be Yourself», sammen med «Like a Stone» er de mest populære sangene lagd av Audioslave. Leif Dubard. Leif Wilhelm Dubard (født 18. mars 1931) er en tidligere programleder og kanalvert (hallomann) i NRK radio. Han arbeider nå som programvert på Radio+ som sender i Oslo, Akershus og Østfold. Dubard ledet lenge Ønskekonserten og hans myke, sikre radiostemme ble kjent over hele Norge. Han har også blitt kjent gjennom opplesninger og for mindre skuespillerroller, blant annet som fortellerstemme i flere kortfilmer og fra spillefilmene "Jakten på nyresteinen" (1996), "Schpaaa" fra (1998) og "Min misunnelige frisør" (2004). I 2006 deltok han også som aldrende «trendreporter» i TV2s underholdningsprogram Rikets røst. Han har dessuten spilt i kabaretforestillinger. Dubard mottok Riksmålsforbundets Lytterprisen i 1992. Han har lærerutdannelse fra Sagene lærerskole i Oslo, der han var ferdig i 1968. Claud Hamilton, 1. Lord Paisley. Claud Hamilton, 1. Lord Paisley (c. 1543 – 1621) var en skotsk politiker. Han var sønn av James Hamilton, 2. jarl av Arran. Han fikk i 1553 områdene i abbediet Paisley. Geta (Åland). a> i Geta, 107 meter over havet (desember 1990). Geta kommune er en kommune i landskapet Åland i Finland. Geta ligger på Fasta Åland og ligger vel 40 km fra Mariehamn. Kommunesenteret er Vestergeta. Revelations (sang). «Revelations» er den siste singelen gitt ut av Audioslave og er hentet fra albumet "Revelations". «Revelations» er den ellevte singelen fra Audioslave. Tre av medlemmene sluttet i bandet og startet bandet Rage Against the Machine på nytt igjen. Eckerö. Eckerö er en øy og kommune i landskapet Åland i Finland. Eckerö er Ålands og Finlands vestligste kommune og avstanden til Mariehamn er 35 km. Turisme. Eckerö har en utviklet turistnæring, og ligger høyt på listen over steder med flest soltimer i Norden. Kommunen har en 18-hulls golfbane, samt en av Nord-Europas største idrettshaller, Eckerö Hallen. Finström. Finström er en kommune i landskapet Åland i Finland. Finström ligger på Fasta Åland og grenser i vest til Hammarland kommune, i nord til Geta kommune, i øst til Saltvik kommune og Sund kommune, og i sør til Jomala kommune. Hovedbyen i kommunen er Godby, som også er et sentrum i hele det nordlige Åland. Saltvik. Saltvik kirke (våren 1991) er trolig fra 1100-tallet og tilegnet jomfru Maria. Det har tidigere eksistert en eldre trekirke på samme sted. Saltvik er en kommune i landskapet Åland i Finland. Saltvik ligger på Fasta Åland og grenser til kommunene Finström, Geta og Sund. Sund (Åland). Fra friluftsmuseet Jan Karlsgården (våren 1991). Sund er en kommune i landskapet Åland i Finland. Sund ligger på Fasta Åland. Blant severdigheter i kommunen er Ålands eneste slott, Kastelholms slott som egentlig er en (restaurert) ruin. I Sund ligger også det russiske forsvarsverket Bomarsund som er en ruin etter Krimkrigen. Kommunen har også Ålands største kirke, Sankt Johannes' kirke fra 1200-tallet. Lemland. a> sitt første tretak for å beskytte ruinen (ca 1900). Lemland er en kommune i landskapet Åland i Finland. Finström ligger på Fasta Åland og grenser til kommunene Mariehamn, Jomala og Lumparland. Lumparland. Lumparland er en kommune i landskapet Åland i Finland. Finström ligger på Fasta Åland og grenser i vest til Lemland, i nord til Sund og Vårdö, i øst og sør til Föglö kommune. Kommunen er Fasta Ålands minste. Kommunesenteret er Klemetsby som ligger vel 35 km fra Mariehamn. Vårdö. Vårdö er en kommune i landskapet Åland i Finland. Vårdö er den skjærgårdskommunen som ligger nærmest øya Fasta Åland. Kommunesentret er Vargata. Kommunen huser Ålands skolemuseum. Vårdö er knyttet til Fasta Åland med to vaierferger mellom Prästö i Sund kommune og Töftö på Vårdösiden. Videre kan en dra østover via skjærgårdsferge fra havna i Hummelvik på Vårdö. Kumlinge. Kumlinge er en kommune i landskapet Åland i Finland. Kumlinge er en skjærgårdskommune og ligger øst for Fasta Åland. Kommunesenteret er Kumlinge. Kumlinge har en egen flyplass. Kumlingeslaget. Kumlingeslaget er navnet på en strid i Finskekrigen da en gruppe soldater bestående av noen hundre ålandske bønder seiret over en russisk styrke som hadde kommet til Åland. Den ålandske motstanden kalles også for Opprøret på Åland. Slaget skjedde 9. mai 1808 og stod ved Kumlinge prestegård. Tre ålendinger døde som en følge av slaget. En minnestein er reist på Fälberget ved apoteket på Kumlinge. Brändö. Brändö er en kommune i landskapet Åland i Finland. Brändö er den nordligste og østligste kommunen i Åland. Brändö grenser i vest til Kumlinge kommune, i sør til Sottunga kommune, i øst til Gustavs, Houtskär og Iniö kommuner i landskapet Egentliga Finland i Finland. Kommunen består av 1200 øyer, og bare noen få er bebodde. Kommunesenteret er Brändö by. Sottunga. Sottunga er en kommune i landskapet Åland i Finland. Sottunga er både Ålands og Finlands minste kommune. Sottunga har fergeforbinde med Fasta Åland. fergeturen mellom Sottunga og Långnäs i Lumparland tar ca 1 time 15 minutter. Kommunesenteret er Storsottunga. I Storsottunga finner en Finlands minste trekirke, fra 1661. På øya Södö finnes en rekke gamle gruver fra 1800-tallet. Föglö. Föglö er en kommune i landskapet Åland i Finland. Föglö består av en gruppe øyer, der de fleste er bebodde. Kommunesenteret er Degerby. Kommunen har fergeforbindelse til Långnäs og Svinö i Lumparland. Det er planlagt en undersjøisk tunnel til Lemland. Den viktigste severdigheten er Föglö kirke fra midten av 1200-tallet. Hammarland. Hammarland er en kommune i landskapet Åland i Finland. Hammarland ligger på Fasta Åland og grenser i vest til Eckerö kommune, i nordøst til Geta kommune, i øst til Finströms kommune og i sør til Jomala kommune. Fra kommunens sentrum er det omtrent 20 km til Mariehamn og 10 km til Berghamn i Eckerö. Kökar. Kökar er en kommune i landskapet Åland i Finland. Kökar ligger sørøst i Ålands skjærgård. Kommunesenteret er Karlby. Kommunen har fergeforbindelse til Lumparland på Fasta Åland og Galtby i Korpo i Finland. Petsjenga (elv). Petsjenga er ei elv i Murmansk oblast i Russland. Den har sine kilder øst for Pasvikdalen og sør for Nikel. Den løper ut i Petsjengafjorden ved byen Petsjenga. Elva er sterkt forurenset av tungmetaller på grunn av gruvedrift i nedbørfeltet. Forces of Satan Records. Forces of Satan Records er et norsk plateselskap som ble stiftet 6. juni 2006 av Infernus fra Gorgoroth og Vile Horg. Selskapet signer, produserer og promoterer utelukkende band med klare sataniske profiler. Mike Watt. Michael David Watt (født 20. desember 1957 i Portsmouth, Virginia) er en amerikansk bassgitarist, vokalist og låtskriver best kjent fra bandene Minutemen og Firehose. Trehørningsvassdraget. Trehørningsvassdraget er et vassdrag i Bærumsmarka i Bærum, som strekker seg fra Trehørningen på Krokskogen via Byvannet og Småvanna til Aurevannet. Vassdraget drenerer til Isielva og er dermed en del av Sandviksvassdraget. Drikkevannforsyning i Bærum. Vassdraget inngår i Bærums vannforsyning. I 1968 sprengte Bærum kommune ut en tunnel fra søndre Heggelivann på Krokskogen til Trehørningen og økte dermed tilgangen på drikkevann til sitt ledningsnett. Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Dette dekker omtrent 60 % av drikkevannsforsyningen, mens de resterende 40 % hentes fra Holsfjorden og et lite lokalt vannverk på Sollihøgda. Steffen. Steffen er en opprinnelig lavtysk form av mannsnavnet Stefan som er en kortform av det latinske "Stephanus", en latinsk form av det greske navnet "Stephanos" som betyr «den kronede, han med æreskransen, seierskransen». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Steffen i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nordmarksvassdraget. Nordmarksvassdraget er et vassdrag som strekker seg fra Puttungene i Jevnaker kommune og ut i Oslofjorden. Fra oset ved Maridalsvannet til oset ved Bjørvika har elva en fallhøyde på ca.. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største drikkevannskilde. Nordmarksvassdraget tilhører Oslomarkavassdragene. Fra Maridalsvannet og ned til utløpet i Oslofjorden kalles Nordmarksvassdraget Akerselva, som er ca lang og har et nedbørsfelt på ca.. Jon Masalin. Jon Masalin (født 29. januar 1986) er en finsk fotballmålvakt som for spiller for Fredrikstad FK. Han kom til Ham-Kam fra Notodden som bosmanspiller og skrev under på en treårskontrakt den 17. desember 2007. Før sesongstart 2010 ble han klar for Fredrikstad. Masalin har tidligere spilt for de finske klubbene FC Hämeenlinna og FC Jokerit samt at han har vært en del av ungdomsavdelingene til både nederlandske SC Heerenveen og engelske Aston Villa. Maselin har også flere kamper for finske aldersbestemte ungdomslandslag og har prøvespilt for både Landskrona BoIS og FC København. Han fikk sin første kamp fra start for Hamarkameratene mot Rosenborg den 9. juli 2008 etter at førstemålvakt Ivar Rønningen sonet karantene, en kamp som for øvrig endte med seier. I begynnelsen av juni 2009 ble Masalin tatt med på det finske U21–landslaget til spill under Europamesterskapet for U–21 i Sverige. John Fairfax. John Fairfax (født 24. oktober 1804, død 16. juni 1877 var en australsk journalist og aviseier. Han kjøpte Australias mest ansette avis, Sydney Morning Herald i 1838. Så gikk han videre og overtok andre aviser, til han ble en av sin tids mest vellykkede utgivere og grunnlegger av den mest langlivede gruppe familieeide aviser i Australia. John Fairfax-gruppen ble børsnotert i 1956, men det er alltid familiemedlemene som har hatt aksjemajoriteten. Gruppen har ekspandert til ukeblader, fjernsyns-studioer og radiostasjoner over hele Australia, og har kjøpt seg inn i telekommunikasjoner og eiendommer. Den ubrutte rekken med suksesser viste seg umulig å opprettholde i 1987 da Warwick Fairfax ble trukket inn i gruppen i en alder av 26 år. Tre år senere hadde gruppen tapt 73,5 millioner australske dollar, og mesteparten av styret trakk seg ut. Den uheldige Warwick Fairfax forlot gruppen i 1991. Mars (sjokolade). Mars er et av verdens eldste sjokolademerker – med aner fra 1932. Den består blant annet av nougat og er overtrukket med karamell og melkesjokolade. Mars blir produsert av Mars Incorporated og finnes også som iskrem. I Skottland er frityrstekt Mars en moderne spesialitet. William Henry, hertug av Gloucester og Edinburgh. William Henry, hertug av Gloucester og Edinburgh (14. november 1743 – 24. august 1805) var et medlem av den britiske kongefamilien, barnebarn av Georg II og en yngre bror av Georg III. Han var ridder av Hosebåndsordenen. Douglas B-23 Dragon. Douglas B-23 Dragon var et amerikansk to-motors bombefly. B-23 Dragon var en videreutvikling av den tidligere B-18 Bolo i et forsøk på å forbedre ytelsene til denne. Til tross for et mer aerodynamisk design og kraftigere motorer var ytelsene ikke tilstrekkelige for det amerikanske flyvåpenet. Flyet så derfor kun tjeneste en kort periode som patruljefly utenfor den amerikanske stillehavskysten før det ble satt til bruk som treningsfly til det ble pensjonert i november 1945. 12 B-23 Dragon ble konvertert til transportfly under betegnelsen C-67 i 1942, disse fikk betegnelsen UC-67 etter 1943. Historiske landskap i Finland. De Historiske landskap i Finland referer til landskapene slik de så ut før landskapsreformen i 1998. De utgjorde da 9 landskap. Etter reformen ble det etablert en ny områdeinndeling av kommunene som også ble kalt for landskap, nærmere bestemt 20. Det er som oftest de nye landskapene en referer til ved bruken av begrepet landskap. Historiske landskap i Finland. Historiske landskap i Finland 1944–1998(grensene av nåværende landskap i lyserødt) Historiske landskap i Finland før 1721. De historiske landskapene har stort sett vært de samme siden 1658. De østlige delene av Karelen ble avstått til Russland ved freden i Nystad 1721 og ved freden i Åbo 1743. Området ble gjenforent med Finland i 1811, men størstedelen ble på nytt avstått etter vinterkrigens slutt 1940 og fortsettelseskrigens slutt 1944 (se Viborgs län). Et mindre område øst for Torne älv hørte før 1809 til Västerbotten (kode 10 på kartet). Nuristanispråk. Nuristanispråk er en undergruppe av de indoiranske språkene, som tales i Afghanistan og Pakistan. Klassifikasjon. Det er nå vanligst å klassifisere nuristanispråkene som en egen gren av den indoiranske språkgruppa, men noen klassifiserer dem som indoariske språk. Andre igjen karakteriserer dem som opprinnelig iranske, men med stor innvirkning fra de geografisk nærliggende dardiske språkene. Uansett virker det som om nuristaniene kom til det området de er på nå veldig tidlig, og i motsetning til indoarierne aldri var i Punjab. Douglas B-18 Bolo. Douglas B-18 Bolo var et amerikansk to-motors bombefly. B-18 Bolo var basert på passasjerflyet DC-2 og hadde et tilsvarende haleparti og en vinge som hadde samme form og profil som denne. B-18 Bolo var i 1940 det mest tallrike strategiske bombeflyet i det daværende United States Army Air Corps, men ble gradvis frem mot 1942 fullstendig erstattet av B-17 Flying Fortress i denne rollen. I 1942 ble 122 B-18 og B-18A konvertert til anti-ubåtfly, som ble flytypens primære rolle deretter. 20 B-18A ble også levert til Royal Canadian Air Force hvor de fungerte som maritime overvåkningsfly. Christer Knutsen. Christer Knutsen (født 14. august 1975) er en norsk musiker (vokal, piano og gitar) fra Stavanger. Han har gitt ut tre soloalbum innen country/pop/folk og har vært medlem av bandet Tumbleweed som ble nominert til Spellemannprisen 2003. Han har dessuten bidratt som musiker for artister som Thomas Dybdahl, Geir Zahl, Aslak Dørum og Sivert Høyem. Som soloartist har han hatt med seg backingbandet Sacred Hearts som består av Pål Hausken (trommer), Magne Vestrum (bass) og Rune Helland (gitar), pedal steelgitar) og Lars Lundevall (gitar) Pål Spilling. Pål Spilling (født 1934) er en Internett-pioner og professor emeritus ved Universitetet i Oslo og på UNIK. Han er cand.real. fra Universitetet i Oslo (1963) og har en doktorgrad i kjernefysikk fra Universitetet i Utrecht i Nederland (1968). Etter avsluttet doktorgrad arbeidet han med kjernefysikk ved Eindhoven Tekniske Universitet i Nederland inntil han i januar 1972 begynte som forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. I 1974 ble han med i FFIs forskergruppe ledet av Yngvar Lundh som arbeidet med pakkesvitsjet dataoverføring i samarbeid med ARPANET-prosjektet i USA. ARPANET var forløperen til Internett, og den første ARPANET-noden utenfor USA ble satt i drift på Kjeller i juni 1973 for FFIs forskningsprogram. I slutten av juli 1973 ble en ARPANET-node også satt i drift ved University College London (UCL). Spilling hadde et forskeropphold ved UCL i 1974 der han blant andre sammen med Vinton G. Cerf deltok i den første testingen av TCP-protokollen som dengang var foreslått for overføring av data mellom noder. Over de neste årene deltok Spilling i utviklingen av flere fundamentale teknologier som i dag danner grunnlaget for Internett. I 1982 flyttet Spilling over til daværende Televerkets Forskningsinstitutt (TF) på Kjeller der han arbeidet med kommunikasjonssikkerhet og Internetteknologi. I 1993 ble Spilling utnevnt som professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og ved UNIK på Kjeller. Pål Spilling er internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Hans navn er inngravert i Stanford University sin bronseplakett som hedrer de mest betydningsfulle Internett-pionerer. Pål Spilling er leder i Internet Society sin norske avdeling. Norgesbataljonen. Norgesbataljonen er navnet brukt på en frivillig svensk styrke organisert og trent av svenske myndigheter, i Sverige, i andre verdenskrigs siste måned. Styrken kom aldri i aktiv tjeneste. Bakgrunn. Spørsmålet om bruk av svenske frivillige ble høsten 1944 og våren 1945 flere ganger diskutert i svensk presse, i den svenske regjeringen og mellom svenske politikere og Den norske legasjonen i Stockholm. Tanken om svensk innsats i Norge etter mønster av svenske Finlandsfrivilliges aktivitet under Vinterkrigen, ble presset fram av svingninger i den svenske opinionen etter at Tyskland var kommet på defensiven. Opplysninger om tyskernes bruk av den brente jords taktikk i Finnmark og den nazistiske terrorbølgen i Norge våren 1945, som nå ble slått opp i svensk presse, vakte almen harme. Den norske eksil-regjeringens første prioritet i forholdet til Sverige var på dette tidspunktet var å få lettet restriksjonene på de norske polititroppene satt opp i landet. Samtidig pågikk det sonderinger rundt mulighetene for en svensk intervensjon i Norge, dersom en slik forespørsel skulle komme fra norske eller allierte myndigheter. I desember 1944 ble det gitt tillatelse til å sende to kompanier fra Rikspolitiet inn i Finnmark, men de øvrige, ønskede lempningene lot vente på seg. Tanken om svensk intervensjon på de alliertes side ble i februar 1945 avvist av den svenske regjeringen. Imidlertid var det nå et økende, innenrikspolitisk press på de svenske myndighetene for å åpne for frivillig, svensk deltakelse på norsk side. Svensk-norska frivilligförbundet, en organisasjon som siden høsten 1944 blant annet hadde drevet fysisk forstring med tanke på framtidig krigsdeltakelse i Norge, sendte 15. mars en oppfordring til den svenske overkommandoen om at dets 200 medlemmer måtte innkalles til militær opplæring. Den 5. april godkjente forsvarsminister Per Edvin Sköld innkalling av en styrke av høyst bataljons størrelse (1000 mann) for oppsetning under svensk kommando, på svensk jord og i svenske uniformer, mot at den norske staten påtok seg å betale kostnadene. Oppsetning. Etter at beslutningen om «Norgesbataljonen» ble gjort kjent i svensk presse 6. april, økte Svensk-norska frivilligförbundets medlemstall i løpet av få dager til over 1000. Den 19. april gikk forbundet ut med en stor vervningskampanje i svenske aviser, hvilket ytterligere øket tilstrømningen. Innen 22. april hadde 3000 frivillge meldt seg. Også et stort antall kvinner meldte seg til tjeneste som sykepleiere. Kaptein H. G. Falkenberg ble utpekt til bataljonssjef. 23. april ble fastsatt som første innkallingsdag. Blant de innkalte var Gösta Benckert, som i april 1940 hadde ledet et kompani Finlandsfrivillige i forsvaret av Kongsvinger festning. Han ble utpekt som sjef for bataljonens tredje kompani. Trossnäs, ti mil fra grensen mot Norge, ble utpekt som øvingsområde. Den svenske Arméinspektionen bestemte at bataljonen først og fremst skulle trenes i «partisankrig», med vekt på sprengnings- og minetjeneste, strid i tettbygd strøk, fri strid og skyting. Dette til tross for at norske myndigheter hadde gitt uttrykk for at det man først og fremst trengte var artilleri, siden de norske polititroppene inntil nylig var blitt nektet dette. Den 12. mai 1945 sendte den norske regjeringen et telegram til den svenske statsledelsen der den uttrykte sin varmeste takknemlighet for at svenske frivillge hadde vært villige til å risikere sine liv for Norge, men at man under de rådende forholdene ikke fant deres bistand nødvendig. Internal Revenue Service. Internal Revenue Service (IRS) er et United States federal government-byrå som krever inn skatter og er håndhever av den amerikanske skatteloven. Basiliscus. "Basiliscus" er en slekt øgler som inkluderer vanlig basilisk og hjelmbasilisk. Bygning og utseende. De ekte basiliskene er relativt lange og slanke øgler som blir 70 til 75 cm som voksne, med en kroppsvekt på rundt 80 gram. Basilisker vokser raskt som unge og mer ujevnt som voksne. Halen bærer et karakteristisk seil, særlig hos hannene, og de forskjellige artene har gjerne mer eller mindre velutviklede seil, både på ryggen og hodet. Tilsvarende seil er kjent fra nå utdødde krypdyr som "Dimetrodon" og "Spinosaurus". Basiliskene er brune til grønne av farge, med mer blålige tegninger langs ryggen og distinkt gul iris. Huden felles flekkvis. Levested. De ekte basiliskene finnes over mesteparten av Latin-Amerika der det finnes elver og bekker, fra Mexico til Ecuador. Slekten er svært tilpasningsdyktig og rømte dyr har etablert ville bestander blant annet i Florida, hvor de graver seg ned i løvhauger for å holde varmen om vinteren. Olsenbanden jr. går under vann. Olsenbanden jr. går under vann er en norsk barnefilm fra 2002, i serien om Olsenbanden Jr.. Handling. Etter et mislykket kupp på barnehjemmet, kommer Egon ut av Lykkebo med en ny pakke under armen. Denne gangen vil Egon skaffe seg foreldre og bli en rik gutt, som kan slippe å rydde rommet sitt! Med et litt kløpulver og et stykke illeluktende gammelost blir Egon en rik gutt som skal leve livet i holmenkol-åsene. Men ikke lenge... Egon finner fort ut at foreldrene er to skurker som skal bruke han til å få fatt i en skatt som ligger under vann i Oslofjorden. Skatten ligger i en ubåt som sank under krigen. Egon, Benny, Kjell og Dynamitt-Harry tar også opp jakten på skatten. På samme tidspunkt har Herman tatt med seg Valborg på seiltur, noe som går virkelig hardt inn på Kjell. Med Egon i dykkeklokke, Benny i dykkedrakt, Harry på vinsj og pumpe, og han Kjell på redningsaksjon med a Valborg, blir dette et spennede kupp! Kim Yong-il. Kim Yong-Il (født 2. mai 1944) er tidligere statsminister i Nord-Korea. Han tjenestegjorde i Den koreanske folkearméen fra 1960 til 1969, før han ble uteksaminert fra Rajin sjøfartsuniversitet som navigasjonsoffiser. Han arbeidet som instruktør og nestsjef i en underavdeling til departementet for land og sjøtransport i 14 år. Han var minister i departementet fra 1994 til han ble valgt som statsminister i 2007. Han var ansvarlig for utbygginger ved Ryongnam skipsreparasjonsverft nær havnebyen Nampo ved utløpet til elva Taedong. 7. juni 2010 fikk han sparken som statsminister og ble erstattet av Choe Yong-rim. Tumbleweed. Tumbleweed var et band fra Stavanger som eksisterte i perioden 1995 til 2006 med Rolf Gjesdal som frontfigur og eneste som var medlem hele perioden. Bandet spilte countrybasert rock og ga ut to album. Det andre albumet, "Once More With Feeling" fra 2003, ble nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen blues/country. __NOTOC__ Olsenbanden jr. på rocker'n. "Olsenbanden jr. på rocker'n" er en norsk barnefilm fra 2004, i serien om Olsenbanden jr.. Handling. Egon hjalp Kjell med å jukse på matte-prøven, men selvfølgelig måtte Valborg sladre! Derfor havnet Egon bak lås og slå igjen... Men når han kommer ut igjen har han en fullstendig nymotens plan. De skal prøve seg som rockeartister og vinne skolekonkurransen og få spille på selveste åpningsaften av Norges Rikskringkasting (NRK). Men der er dessverre ikke bare Olsenbanden som prøver seg. Biffen-banden har en særdeles god låt som er lagd spesielt til Valborg. Noe som får Kjell til å tenne på alle pluggene! Det samme har Hermann. Han skal spille "Til Elise" av Bethoven. Men han har kalt sangen for Til Valborg i stedet. Kjell bestemmer seg for å kalle deres sang "Valborg oh oh ye ye... " Olsenbanden får hjelp av fetteren til Kjell, som heter Tommy. En dag kommer en amerikaner som kaller seg Pop-Johansen for å høre på bandet til fetteren til Kjell. Olsenbanden vil også prøve seg på det, men det koster 50 000 kroner for å spille inn en sang i Amerika. Olsenbanden må vinne konkurransen, og de gjør det. Men biffen-banden har sabotert Hermanns piano, og skylden legges på Olsenbanden. Det viser seg også at Pop-Johansen er en skurk som har stukket av med alle pengene til Olsenbanden. Nå må Egon, Benny og Kjell virkelig jobbe for å få tilbake pengene og bevise for Hermannsen og Holm at det ikke var dem som saboterte Hermanns piano.. Olsenbanden jr. på Cirkus. "Olsenbanden jr. på Cirkus" er en norsk film og en musikal i serien om Olsenbanden jr.. Filmen er av Arne Lindtner Næss og Svein Gundersen fra 2005. Filmen. Filmen starter med at Egon er på togtur med de andre barna på barnehjemmet. Mens barna får tørre brødskiver med sild, koser barnehjemsbestyreren Sigvald Pettersen og hans kone Mathilde seg med kylling og vin, kjøpt for penger som skulle komme barna tilgode. Dette terger Egon, og han får med seg Kjell og Benny på en plan å ta maten fra bestyreren. Dessverre ender det galt denne gangen også. Når Egon kommer ut fra husarrest, har barnehjemsbarna blitt invitert på sirkus, betalt av kommunen. Bestyreren beholder pengene selv, og i tillegg er bestyreren er en tidligere ansatt, og fikk sparken fra akkurat dette sirkuset, og nå vil han sammen med sin kone og sin bror Thorvald sprenge sirkuset med en bombe i en koffert. Olsenbanden med hjelp fra Dynamitt-Harry tar på seg oppgaven å redde sirkuset, og må prøve å få tak i kofferten før bomben sprenges. I tillegg er inspektør Hermansen med sin kollega og sønn Herman også på sirkus denne dagen, samt Valborg og Ingrid, som er der med Biffen og hans kamerater, da Kjell og Benny ikke hadde penger til å invitere jentene med. Kjell er som vanlig skeptisk til hele aksjonen, men tanken om å bli helt og vinne tilbake Valborgs gunst lokker, så motvillig blir han likevel med. Etter flere spektakulære hendelser klarer Olsenbanden og Dynamitt-Harry å få avslørt bestyreren, og Kjell blir Valborgs store helt. Musikalen. Musikalen "Olsenbanden jr. på Cirkus" gikk på Oslo Nye Teater fra 3. februar til 11. juni 2005. Regi var ved Ivar Tindberg, koreografi ved Helén Vikstvedt, mens John Kristian Alsaker var scenograf for musikalen. Alle barnerollene var fordelt på to lag, som spilte annenhver forestilling. John Rabe. John Rabe (født 23. november 1882 i Hamburg i Tyskland, død 5. januar 1950) var en tysk forretningsmann som med å opprette og administrere Nanjings sikkerhetssone klarte å berge minst 200 000 kinesere fra nedslakting under Nanjingmassakren. Han var medlem av det tyske nazipartiet NSDAP og bar hakekorsarmbindet med stolthet, og gjennom sin innsats er han gått inn i manges erindring som «den gode nazist». Liv, og særlig hans innsats i Nanjing. Rabe var i mange år forretningsmann i Afrika før han i 1908 dro til Kina. Mellom 1910 og 1938, arbeidet han for "Siemens AG China Corporation" i Shenyang, Beijing, Tianjin, Shanghai og til sist Nanjing. Den 22. november 1937, som den keiserlige japanske hær rykket frem mot Nanjing, organiserte Rabe sammen med andre utlendinger en internasjonal komite som etablerte Nanjings sikkerhetssone for å beskytte kinesiske flyktninger mot å bli massakrert. Inspirasjon til opprettelsen av sonen hadde de fra Shanghai, der den franske jesuitten Robert Jacquinot de Besange noen måneder tidligere hadde klart å få opprettet en slik sone som ble gjennomgående respektert av japanerne. Sonen, som var på 2 x 2 km, var organisert slik at den omfattet alle ambassadene (Nanjing var den gang Kinas hovedstad) og Nanjinguniversitetet. Foruten opprettelsen av denne sonen, som Rabe fikk utvidet til å inkludere flere hundre kinesere i tillegg til de mange tusen – kanskje 200 000 til 250 000 – som var relativt sikre takket være den, forsøkte Rabe å gjøre enda mer inntrykk på japanske offiserer ved å vise til sitt medlemskap i det tyske nazipartiet, uten at det hjalp annet enn ved enkelttilfeller. Rabe var lederen for sikkerhetssonen, og blant hans medarbeidere var det særlig amerikanske misjonærer og noen andre tyskere. Den 28. februar 1938 forlot Rabe Nanjing og dro først til Shanghai og deretter til Tyskland. Der viste han film og fotografier av japanske krigsforbrytelser, og han skrev brev til Hitler og bad ham bruke sin innflytelse for å stanse de japanske grusomhetene. Istedet ble Rabe forhørt av Gestapo, og hans brev til Hitler ble ikke ekspedert til ham. Etter påtrykk fra Siemens AG ble han løslatt. Han fikk lov til å beholde beviser om massakrene, med unntak av filmen, men fikk ikke lov til å holde flere foredrag om emnet eller skrive om det. Rabe fortsatte å arbeide for Siemens, som en kort periode bragte ham i sikkerhet ved å postere ham til Afghanistan. Men for det meste arbeidet han inntil 1945 ved selskapets hovedkontor i Berlin. Etter krigen ble Rabe arrestert på grunn av sitt medlemskap i det nasjonalsosialistiske parti, først av sovjeterne og deretter av britene. Men undersøkelser renvasket ham for alle anklager. Han ble erklært som «denazifisert» av de allierte i juni 1946, men levde deretter i fattigdom. Han mottok støtte fra Nanjings byregjering ved månedlige forsendelser av mat og penger, i takknemlighet for hans innsats under Nanjingmassakeren. Mye av støtten var samlet inn blant kinesere han hadde vært med på å beskytte i 1937/38. Han døde av slag den 5. januar 1950. Ettermæle. Rabes dagbok, som gjelder som en fremragende kilde for hendelsene i Nanjing, ble publisert i Tyskland i 1966. Hans gravsten ble i 1997 flyttet fra Berlin til Nanjing, der den fikk en ærefull plass på minnestedet for Nanjingmassakren. I november 2006 ble Rabes tidligere bolig åpnet som museum i Nanjing, med navn "John Rabe og den internasjonale sikkerhetssones minnehall". Der står også en byste av Rabe, avduket i august 2005. I Rabes hus og i hagen rundt ble flere hundre av de kinesere som var i faresonen berget. En rekke filmer er under planlegging og innspilling (2007) om Rabes innsats. Litteratur. Erwin Wickert (red.): "John Rabe. Der gute Deutsche von Nanking". Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart, 1997. ISBN 3-421-05098-8 - engelsk utgave: "The Good German of Nanking: The Diaries of John Rabe", 1998, Knopf. ISBN 0-375-40211-X Film. I 2009 ble det laget en film med tittelen John Rabe. Filmen ble skrevet av Florian Gallenberger. Rødøy herredstyre 1926−1928. Rødøy herredstyre 1926−1928 er en oversikt over representanter og varamenn i Rødøy herredstyre, etter herredstyrevalget i 1925. I 1925 var det direkte valg på personer, og velgerne leverte lister over foreslåtte medlemmer av herredstyret. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. På hver stemmeseddel var det skilt mellom representanter og varamenn. Både representanter og varamenn var valgbare. 5 medlemmer av formannskapet, og 5 varamenn til formannskapet ble valgt av Rødøy herredstyre den 23. november 1925. Stemmeberettigede. Statistisk sentralbyrå opererer med 1 418 «effektivt stemmeberettigede» (682 menn og 736 kvinner). Manntallet som ble utlagt på Rødøy lensmannskontor og på butikken til Lossius på Rødøy, fra 15. juli til 20. august 1925, talte imidlertid 1 424 stemmeberettigede. Valgdeltagelse. Valget ble avholdt den 10. oktober 1925. Det ble avgitt 270 stemmer (220 menn og 50 kvinner), hvorav 3 ble forkastet. Antall godkjente stemmer var 267. Valgdeltagelsen var dermed 19,0 %. Stemmene ble opptalte av Rødøy valgstyre i kommunelokalet på Rødøy den 12. oktober og den 14. oktober 1925. John Magee. John Magee (født 1884, død 1953) var en amerikansk episkopal prest som virket som misjonær i Kina. Han klarte å filme japanske overgrep mot kinesiske sivilister under Nanjingmassakren i desember 1937. Magees filmer ble smuglet ut og vist til medlemmer av den amerikanske regjering i et mislykket forsøk på å få USA til å ilegge sanksjoner mot Japan. Charlotte Lennox. Charlotte Ramsay Lennox (født ca. 1730 – død 4. januar 1804) var en engelsk forfatter. Liv. Mye er uklart om Charlotte Ramsays unge år. Noen forskere, særlig amerikanske, vil hevde at hun var født i New York, og dermed er å betrakte som den første amerikanske romanforfatter. En annen teori er at hun ble født i Gibraltar, og at faren var løytnant i den engelske marinen. Det er enighet om at hun oppholdt seg en periode i Nord-Amerika under oppveksten; sjøl antyder hun New York. I femtenårsalderen ble hun sendt til en tante i London for å gå på skole. I 1747 ble hun så gift med Alexander Lennox, en skotte som arbeidde for trykkeren William Strahan. Sammen med han fikk hun to barn. Ekteskapet synes å ha vært ulykkelig nesten fra første stund, men skilsmissen lot vente på seg helt til en gang etter 1790. Charlotte Lennox ser ut til å ha levd i knapphet det meste av sitt liv. Sjøl om hun oppnådde å få noe støtte fra The Royal Literary Fund de siste åra, døde hun i armod i Westminster i 1804. Skrift. Etter en kort og lite framgangsrik karriere ved scenen begynte hun å skrive, og oppnådde ganske raskt anerkjennelse fra tidas ledende litterære personligheter – Samuel Johnson, Henry Fielding og Samuel Richardson. Lennox gjorde seg bemerka på mange områder; hun ga ut romaner og skuespill, skrev for tidsskrifter og oversatte italiensk og fransk litteratur. Hun engasjerte seg også i litteraturvitenskapelig arbeid, og var den første som foretok en sammenliknende studie av Shakespeares kilder – "Shakespear Illustrated" (1753–54). Her brukte hun kilder på italiensk, latin, fransk og dansk, som hun oversatte og kommenterte. I åra 1760 og 1761 redigerte hun tidsskriftet "The Lady's Museum". Her publiserte hun romanen "Sophia" som føljetong og skrev ellers om de forskjelligste emner – fra naturhistorie til barneoppdragelse. Både i samtida og for ettertida var likevel Lennox mest kjent som romanforfatter. Den mest interessante av romanene hennes er nok "The Female Quixote" fra 1752. Den kvinnelige hovedpersonen likner sitt mer berømte spanske forelgg ved at hun har forlest seg på gamle romaner, og går ut i verden i den tro at virkeligheten er som dem. Ikke på ridderromaner, men på barokke franske 1600-tallsromaner. Slik lektyre var fortsatt utbredt blant bedrestilte unge damer, og romanen advarer om hvor galt det kan gå dersom en ikke får en bedre forberedelse til voksenlivet enn slik lesning kan gi. Det hører med til historia at hovedpersonen innser sine feiltakelser, og deretter viser seg å besitte både fornuft og handlekraft. Boka fikk god mottakelse hos toneangivende kritikere – Henry Fielding påstod endog i sin "Covent Garden Journal" at den var bedre enn "Don Quixote". Hennes største suksess som dramatiker var "Old City Manners" (1775) – en fartsfylt komedie med skipbrudd og folk ut og inn av fengselet. Alt i alt ble – og blir – Charlotte Lennox regna blant Storbritannias største kvinnelige forfattere i sitt århundre, sammen med Elizabeth Montagu, Hannah More og Elizabeth Carter. Oserødlund. Oserødlund er et navn som brukes i forbindelse med Oserødlund Borettslag. Navnet er ikke et offisielt stedsnavn, men sikter til et område som ligger mellom Oserød, Petterød og Hårkolltoppen, sørøst på Nøtterøy. Den jødiske autonome oblast. Den jødiske autonome oblasten (russisk ', jiddisk) er en autonom provins i Russland og en av Russlands føderale enheter. Det er den eneste av føderale enheten som bruker benevnelsen «autonom oblast» ('). Hovedstaden er Birobidzjan. Arealet er 36 300 km², og innbyggertallet er 188 000 (2005). Provinsen har eget flagg og eget våpen. Provinsen ligger langt øst i Sibir, og grenser i sør til Kina (provinsen Heilongjiang) ved elva Amur. Ved folketellinga i 2002 utgjorde jøder bare 1,2 % av innbyggerne – 2 327 mennesker. 89,9 % var russere og 4,4 % ukrainere. Folketallet er synkende, enda mer enn i resten av Russland. I 1989 bodde det her 214 085 mennesker, noe som viser at folketallet gikk ned med 11,9 % fra 1989 til 2005. Andelen jøder minker enda mer – i 1989 registrerte 8 887 mennesker seg som jødiske. Historie. De første russiske oppdagerne kom til dette området rundt midten av 1600-tallet. Russerne kom etter hvert i konflikt med kinesiske interesser, og i 1689 forlot russerne området rundt Amur under Nertsjin-avtalen. På midten av 1800-tallet kom de tilbake. Det relative styrkeforholdet mellom Russland og Kina var nå endret, og i 1858 ble grensa med Kina regulert på nytt. Fra 1898 startet arbeidet med å bygge jernbaneforbindelse mellom Tsjita og Vladivostok. Denne jernbanen, som i 1916 ble en del av den fullførte transsibirske jernbanen gikk gjennom området. Bosettinga i Birobidzjan ble grunnlagt i 1915 ved jernbanelinja. Det var likevel lite økonomisk utvikling og bosetting her på denne tida. I 1928 ble et jødisk nasjonalt distrikt oppretta her. Dette skjedde som resultat av Josef Stalins nasjonalitetspolitikk. Jødene skulle få et eget landområde der de kunne utvikle kulturen sin i sosialistisk stil. Grunnleggingen av distriktet var tildels et mottrekk mot sionismen – ideen om jødisk utvandring til et hjemland i Palestina/Israel. Jiddisk ble offisielt språk i provinsen, ikke hebraisk. Under store propagandakampanjer flytta en del jøder til det tidligere nesten folketomme området på 1920- og 30-tallet. 7. mai 1934 ble området en autonom oblast. Men ikke lenge etterpå endra Stalins holdning til prosjektet seg. Kampanjene for masseinnvandring tok slutt, og mange jødiske ledere ble arresterte og henretta, som del av de enorme utrenskningene Stalin satte i gang i hele Sovjetunionen. Etter andre verdenskrig verserte det, i følge mange historikere, planer om å tvangsdeportere jøder til den jødiske autonome oblasten, ettersom Stalins politikk ble mer antisemittisk. Stalins død i 1953 satte imidlertid en stopp for slike planer. På denne tida utgjorde jødene om lag en tredel av folket i den jødiske autonome oblasten. De har aldri utgjort en større del. Ved folketellinga i 1989 var andelen 4,2 %, i 2002 bare 1,2 %. Lokalavisa ', opphavlig en jiddiskspråklig avis, kommer nå ut både på russisk og jiddisk. Fram til oppløsninga av Sovjetunionen var provinsen administrativt underlagt Khabarovsk kraj, men i 1991 ble den en føderal enhet. Saw (filmserien). "Saw" er en serie med 7 skrekk-/thrillerfilmer skapt av James Wan og Leigh Whannell. Forutsetning. Plottet i serien dreier seg rundt Jigsaw Killer, en døende kriminell som kidnapper ofre og plasserer disse i dødelige feller for å teste dem og gi dem mulighet forkaste deres tidligere livsførsel, hvor de tok livet som en selvfølge. Filmene har typisk mange små feller som må løses på kort tid og legger grunnlaget for en større felle som er gjennomgående i alle filmene. Filmene ender overraskende og skaper flere spørsmål som ofte besvares i oppfølgeren. Rolemaster. Rolemaster er et rollespill publisert av Iron Crown Enterprises. Det har kommet ut i fire uavhengige utgaver. Den tredje utgaven kom ut i 1995 og er kjent som «Rolemaster Standard System». Den fjerde utgaven kom ut i 1999 og er kjent som «Rolemaster Fantasy Roleplaying». Den eneste forskjellen mellom tredje og fjerde utgave er setting og organisering. Iron Crown Enterprises. Iron Crown Enterprises er et selskap som gir ut rollespill, brettspill, kortspill og miniatyrspill. Selskapet ble grunnlagt i 1980 kort tid etter at grunnleggerne fullførte eksamen ved University of Virginia. I 2001 ble ICE kjøpt opp av Aurigas Aldebaron LLC. Asker og Bærum Boligbyggelag. Asker og Bærum boligbyggelag (ABBL) ble etablert 1. november 1993 etter en sammenslåing av Asker Boligbyggelag (etablert 10. april 1961) og Bærum Boligbyggelag (etabl. 24. november 1945). ABBL opererer i Asker, Bærum, Røyken og Oslo vest. Boligbyggelaget har ca. 16 000 medlemmer og forvalter 13 500 boliger i ca. 200 borettslag, sameier og andre selskap. Asker og Bærum Boligbyggelag er et av de største boligbyggelagene som ikke er medlem av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). The Young Norwegians. The Young Norwegians ble startet i 1967 som en viseduo bestående av Bjørn Morisse (gitar) og Bjørn Nilsen (banjo og gitar). Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. Dette kallenavnet har blitt hengende ved ham siden. Lillebjørn Nilsen har fortalt om deres første møte på Viseklubben Dolphin. Han satt der og spilte banjo da Bjørn Morisse kom bort, grep ham i skuldrene og ba ham bli med utenfor. 17 år gamle Lillebjørn trodde han skulle få bank, og ble så lettet da han ble spurt om de skulle danne ei visegruppe at han straks svarte ja. Ukebladet Det Nye kledde dem opp og presenterte dem for leserne, og visegruppa begynte å opptre på ulike arrangementer i Oslo og omegnen. The Young Norwegians utga noen singler på Troll, etterfulgt av albumet "Things on Our mind". I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen ved Hartvig Nissens Skole i Oslo, hvor han traff Steinar Ofsdal (cello, fele og seljefløyte). De ble snart kamerater, og Lillebjørn overtalte ham til bli med i visagruppa. Steinar Ofsdal var med på deres neste LP "Music", som utkom i 1968, men tidlig på året i 1969 ble The Young Norwegians oppløst. Roger Tiegs. Roger Tiegs (født), mest kjent under artistnavn «Infernus» er en kjent norsk black metal-musiker. Biografi. Infernus grunnla det norske black metal-bandet Gorgoroth i 1992 og har vært aktiv i bandet siden. I tillegg til Gorgoroth har Infernus spilt i bl.a. Borknagar og Orcustus. Han har turnert verden over med Gorgoroth, og gitt ut plater på plateselskaper som Nuclear Blast, Malicious Records og Season of Mist. Gorgoroth har nå kontrakt med Regain Records. Infernus er både tekstforfatter og låtskriver, og hans hovedinstrument er gitar, men han har også bidratt med bass, trommer og vokal i de ulike bandene han har spilt i, i tillegg til å stå for produksjon og arrangementer. Høsten 2007 oppstod det interne stridigheter i Gorgoroth da den daværende vokalisten og bassisten ønsket å fortsette med bandet uten Infernus. Infernus varslet at han ville gå rettens vei for å beholde navnet. 13. desember 2007 kom Gorgoroths plateselskap, Regain Records, med en offisiell uttalelse hvor de anerkjente Infernus som den rettmessige innehaver av bandnavnet Gorgoroth, samt dets logo og varemerke. En rettslig avgjørelse fra mars 2009 ga dessuten Infernus medhold. Med ny Gorgoroth-besetning ga Infernus deretter ut bandets åttende studioalbum "Quantos Possunt ad Satanitatem Trahunt" i oktober 2009. Infernus er daglig leder og deleier av plateselskapet Forces of Satan Records, stiftet i 2006. Michael Cochrane. Michael Cochrane (født 19. mai 1947) er en britisk skuespiller som har spesialisert seg i å spille medlemmer av overklassen. Han har spilt i mange TV-serier og hørespill på radio, blant annet som Oliver Sterling i BBC Radio 4s såpeopera "The Archers" og i TV-seriene "The Pallisers" (1974), "Wings", "The Citadel" (1983), "Goodbye Mr. Chips" (1984), "Sharpe" og "No Job for a Lady". Han har spilt to ganger i TV-serien "Doctor Who". Først som Charles Cranleigh i historien "Black Orchid" (1982) og deretter som Redvers Fenn-Cooper i "Ghost Light" (1989). Han spilte også i "Doctor Who"-hørespillet "No Man's Land" av Big Finish Productions i 2006. Carl Forgione. Carl Forgione (født 3. mai 1944, død 10. september 1998) var en britisk skuespiller Han spilte i blant annet TV-seriene "Dixon of Dock Green", "Blake's 7", "Star Cops", "Coronation Stret", "The House Eliott" og "Doctor Who". Blant Forgiones teaterroller finner man flere roller i "Kong Henrik IV del 1" (1964). Han døde av kreft i 1998. Sportsklubben Vidar. Sportsklubben Vidar (SK Vidar) er en idrettsklubb fra Oslo. Klubben ble stiftet 1. september 1919 og er i dag en ren friidrettsklubb. Klubben er en aktiv arrangør av stevner og konkurranser. De største er Tryvann Opp, Oslo Maraton, Bislettlekene og som en del av Bislett Alliansen er de medarrangør av Bislett Games. Asbjørn Krogtoft. Asbjørn Sverre Krogtoft (født 13. august 1948 i Bø i Vesterålen) er en norsk popartist, visesanger og komponist og produsent, mest kjent under artistnavnet «ASA». Han er kjent for en av de mest populære og anerkjente komposisjoner innenfor norsk pop/rock, «Graveyard Paradise». ASA var frontfigur i gruppene 1-2-6 og Taboo før han fortsatte platekarrieren som soloartist. I 1969 hadde han stor suksess med singlen «Rekkene». Året etter tok han fatt på sin utdannelse ved Narvik ingeniørhøgskole. «Graveyard Paradise» og supergruppe. ASA ble først kjent gjennom popgruppa 1-2-6 og singelen «Graveyard Paradise», som raste inn på hitlistene i august 1967. Dernest dannet han rockegruppa Taboo, som fikk en forholdsvis kort karriere. De rakk likevel å spille inn et par singelplater. Like før gruppa ble oppløst kom Sverre Kjelsberg fra The Pussycats og Arne Schulze fra The Quivers (og senere Popol Ace) inn som medlemmer av Taboo. Etter dette forsøkte ASA seg med en ny gruppe "The Clan", hvor både Sverre Kjelsberg og Ottar Aasegg var med, men det eneste de fikk ut av samarbeidet var å øve noen uker på ei hytte nord for Hamar og gjøre én spillejobb før gruppa ble oppløst. Tiden etter 1-2-6 og Taboo. I 1968 dukket ASA opp som visesanger. Om ikke «Fly lille fugl» ble noen suksess, så gikk det langt bedre med oppfølgeren «Rekkene» (1969). Sangen ble flittig spilt på radio. ASA kom med sitt første soloalbum Utopia i 1970, dette var et konseptalbum om en fantasifigur, kong Asa, og dennes opplevelser etter å ha blitt forvist fra jorden til stedet som ikke finnes; Utopia. Til å binde sammen sangene skrev han en monolog i åtte deler som ble lest av Odd Grythe. Musikken ble fremført i sparsomme arrangementer med orgel som bærende instrument. Mye spilt fra denne platen var «Klovnen og de vise menn». Asas popularitet i 1969–1970 gjorde at RCA ga ut samleplaten August og våren, med innspillinger av 1-2-6, Taboo og Asas solokarriere. Hans siste LP for RCA ble Mosaikk. Denne platen inneholdt en sang hvor han best viste sin takknemlighet til sin inspirator Bob Dylan; «Bobby, You’re Not Allowed To Die». Mye av teksten var sydd sammen av strofer og titler hentet fra Dylans sanger. Arve Sigvaldsen var produsent på samtlige av Asas utgivelser på RCA. Tidlig på 70-tallet dro Krogtoft til Trondheim, hvor han tok høyskoleutdannelse i elektronikk og lydteknikk. Han spilte samtidig i forskjellige grupper, deriblant Cimarron, som han laget en plate sammen med, og i 1975 kom soloplaten Brocade. Denne viste en mer innfløkt artist, med tekster som bar preg av Asas interesse for surrealisme. Produsent var Ola Johansen, mens Pete Knutsen var den bærende bjelken i backingbandet. Asa flyttet til Oslo i 1976. Her ble han lydtekniker i Talent Studio, hvor han jobbet som produsent og låtskriver for en rekke artister, blant annet Lillian Askeland. Asa fikk også jobben som vokalist i Popol Ace etter Jahn Teigen, og lagde albumet Curly Sounds med dem i 1977. I Talent Studio ble han også kjent med Lars Børke, som han dannet duoen Lasa med. De lagde to plater sammen før Krogtoft flyttet tilbake til Bodø i 1980. Hans første soloplata lagd i hjembyen fikk den treffende tittelen Snu pulken. Tittelkuttet var et kraftig oppgjør med hovedstaden. Tilbaketrekningen fra musikken. I 1983 trakk Asa seg tilbake fra musikken og tok seg jobb i Televerket. I 1990–1991 tok han seg likevel tid til å være delaktig i en gjenforening av 1-2-6. Bandet spilte inn fem låter, deriblant en nyinnspilling av «Graveyard Paradise» med undertittelen «Edens kirkegård». Den nye versjonen var en kombinasjon av både norsk og engelsk tekst. Denne ble utgitt som single i 1990. Baksiden var «Våren –65», der ASA gjenfortalte historien om de fire ungguttene fra Bodø som satset alt for musikken. Fire av de fem innspillingene som det gjenforente 1-2-6 gjorde i 1990, ble funnet gode nok for den samlealbumet One Two Six, som ble utgitt i 1995. Denne ble utgitt i anledning 30 årsjubileet for dannelsen av 1-2-6. Foruten deres eneste LP "Curtains Falling", inneholder CDen gruppas singelplater, flere tidligere uutgitte spor og fire låter av Taboo. ASA tok opp tråden igjen som singer/songwriter i 2007 og ga ut EPen "TerraPi" under pseudonymet "asanova.no". I januar 2008 spilte han sammen med Taboo i Bodø, Fauske og Mo i Rana med et repertoar bestående av både gamle og nye låter signert såvel Willy Andersen som Asa selv. Året etter gikk gruppa i Hønsehuset Lydstudio i Bodø og spilte inn 11 låter, blant annet «Antarctica». CDen fikk navnet Reborn og ble utgitt 29. januar 2010. DN Galan. DN Galan er et årlig svensk friidrettsstevne som blir arrangert på Stockholms stadion i Stockholm. DN Galan ble grunnlagt av Sixten Borg i håp om å få Peter Snell, den olympiske mesteren på 800 og 1500 meter fra Sommer-OL 1964 i Tokyo. (Etter at alt var klart meldte Snell forfall til stevnet.) Historie. Den første DN Galan ble arrangert på Stockholms Olympiska Stadion den 4. og 5. juli 1967. Navnet på konkurransen var egentlig «Julitävlingarna» og bygde på en gammel sommertradisjon. DN Galan var klassifisert som IAAF Super Grand Prix og fra 2006 inngikk stevnet i den nye «World Athletic Tour». Fra 2010 er stevnet et av de fjorten arrangørene av serien Diamond League. Et av de største øyeblikkene (sett med svenske øyner) er trolig da Patrik Sjöberg i 1987 satte sin svenske rekord på 2,42 meter i høyde. Resultatet som da var en tangering av verdensrekorden er fortsatt gjeldende europarekord. From Dusk Till Doom. "From Dusk Till Doom" er det andre albumet av det norske heavy metal bandet Stonegard. Det ble utgitt på verdensbasis den 11. september 2006. Sylvia Syms. Sylvia Syms (født 6. januar 1934 i London i England) er en skuespillerinne. Hun er mest husket for å ha spilt i flere filmer i 1950- og 1960-årene, men hun er fremdeles aktiv innen film, TV og teater. Privat. Syms ble født i London. Foreldrene var Daisy (Hale) og Edwin Syms, som var henholdsvis et fagforeningsmedlem og en embetsmann. Hun ble utdannet ved RADA. Datteren Beatie Edney er også en skuespillerinne. Karriere. Syms begynte å spille i filmer i andre halvdel av 1950-årene. I "My Teenager Daughter" spilte hun Anna Neagles vanskelige datter og i disse årene jobbet hun også med Flora Robson, Orson Welles, Stanley Holloway, Lilli Palmer og William Holden. I 1958 spilte hun i filmen "Ice-Cold in Alex, som i de siste årene har blitt en kultklassiker fordi et klipp fra filmen ble brukt i en ølreklame. I 1958 spilte hun også i den engelske borgerkigshistorien "The Moonraker" med George Baker. Noen få år senere spilte hun Tony Hancocks kone i komedien "The Punch and Judy Man". Etter denne fulgte flere komedier, som "The Big Job", men hun fikk mest hyldest for dramaene hun var med i, slik som "The Tamarind Seed". For denne filmen ble hun nominert til en British Film Academy-pris. I 1970-årene spilte hun blant annet i komiserien "My Good Woman" (1972–74). Hun har også spilt Margaret Thatcher i både TV og på teater og i 1989 spilte hun i TV-serien "Doctor Who" i historien "Ghost Light". I 2002 var hun med i miniserien "The Jury" og i 2006 spilte hun Elizabeth Bowes-Lyon i filmen "The Queen" med Helen Mirren. Syms ble i juni 2007 utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Kattemynte. Kattemynte ("Nepeta cataria") er en art innen Nepeta-slekta, som tilhører leppeblomstfamilien. Den er nok best kjent for sin egenskap til å fremkalle en rus hos katter. Derav navnet. Blomstene er enten helt blå, eller hvit-rosa. Bruk. Kattunger under tre måneder viser vanligvis ingen spesiell interesse for kattemynte. Eldre katter kan derimot bli helt ville og rulle seg, gni seg, hoppe, sprette og male av ubegrenset glede og velbehag. Selv for katter som blir «høye», er planten helt harmløs, og er ikke avhengighetsskapende for katter. Mellom bladene og grenene finnes et stoff som utløser en opplevelse som varer i noen minutter. Dette stoffet heter nepatalactone, og det har mange likhetstrekk med hunnkatters urin. Dette kan forklare hvorfor fertile hannkatter reagerer sterkere på kattemynte enn hunnkatter og kastrater. Medisinsk bruk. Kattemynte kan også ha en viss medisinsk virkning på mennesker, og kan brukes som blant annet, sovemiddel, muskelavslappende, og i veldig liten grad beroligende. Brit Sørensen. Brit Sørensen (født 16. november 1923, død 1. oktober 2008) var en norsk skulptør og billedkunstner. Hun var gift med grafiker, tegner og illustratør Hans Gerhard Sørensen fra Stokke. Powerage (album). "Powerage" er det femte studioalbumet av det australske hardrockbandet DC, utgitt i mai 1978. Det er også AC/DC's fjerde internasjonale studioalbum. Det ble originalt utgitt på Atlantic Records, og nådde nummer 133 på "Billboard's Pop Albums Chart" i USA, og solgte etterhvert til platina der. "Powerage" ble gjenutgitt i 2003 som en del av "DC Remasters"-serien. Oversikt. "Powerage" er det første AC/DC-albumet til å bli utgitt nesten samtidig i både det australske og det internasjonale markedet, og det første til å bruke samme coverbilde for begge. Det var også det første til å ha den samme sporlisten på alle versjoner, med unntak av den europeiske vinylversjonen. Denne versjonen inneholdt «Cold Hearted Man», en sang som ikke hadde blitt utgitt på noe annet AC/DC-album, men som ble gjort mer tilgjengelig på samleboksen med Bon Scott-era vinyl-LP-er i 1997. I samleboksen ble sangen pakket som en maxisingel. I noen pressinger av "Powerage" ble «Rock 'n' Roll Damnation» utelatt. «Sin City» ble covret av Heavy metal-bandet Twisted Sister på deres album "Twisted Forever", hvor Dee Snider forandrer litt av teksten: "«Ain't got a hope in hell, that's Bon Scott's belief.»" Sangen ble også covret av punkrockbandet The Offspring og Bruce Dickinson. «Gone Shootin'» er med i filmen "Beavis and Butt-head Do America". I 2007, ble en studioversjon av sangen, med Brian Johnson på vokal, inkludert på den andre disken av "Plug Me In". Opptaket er fra en innspilling i 1996 i VH1 Studios i London. "Powerage" markerte studiodebuten til bassist Cliff Williams. Det var bandets siste Bon Scott-era studioutgivelse med produksjon gjort av Harry Vanda og George Young. Lære (måleteknikk). Et lære eller målelære er en innretning som anvendes for målinger. Det er særlig brukt mekaniske målinger så som diameter, dybde, tykkelse osv. Med f.eks. følere kan en måle ventilklaring i motorer. Et annet eksempel: med to «diameter-lære» kan en avgjøre om et hull er stort nok, men ikke for stort. Dette testes ved at det tykke testlæret ikke går gjennom, mens det tynne går gjennom. Tilsvarende kan to gafler teste om tykkelsen er innenfor gitte grenser. IAAF World Athletics Final. IAAF World Athletics Final var et årlig internasjonalt friidrettsstevne som fra 2003 erstattet IAAF Grand Prix Final. Til stevnet ble det invitert utøvere som var topp syv fra sesongens IAAF Golden League-stevner i tekniske øvelser og løpsøvelser opp til 800 meter, og topp elleve fra løpsøvelser fra 1500 meter og oppover, basert på poeng. I 2009 opphørte stevnet. IAAF holdt plass nummer 8 og 12 åpent for "wild cards". Dette åpnet for at fem utøvere kunne få spesialinvitasjon til stevnet. Bakgrunnen fro en slik åpning var om en utøver hadde vært skadet i deler av sesongen, eller andre omstendigheter som kunne holde en ledende utøver borte fra finalen. De utøverne som hadde seire i fem av syv Golden League-stevner i løpet av sesongen var med på deling av 1 million US dollars, men de fikk del i premien uten å delta i IAAF World Athletics Final. Den første finalen ble holdt i Monaco på det nye stadionet Stade Louis II, i Fontvieille. Det viste seg at det var for lite til at sleggekast kunne arrangeres her, derfor ble denne øvelsen de første årene arrangert i Szombathely, Ungarn på Stadion Rohonci Út, uken før. Det siste IAAF World Athletics Final ble avholdt i Thessaloniki, Hellas, september 2009. Gartnere. Gartnere (Ptilonorhynchidae) er ei gruppe spurvefugler. Rekviem (Mozart). Første side av partituret i Mozarts håndskrift. På en del av siden utenfor bildeutsnittet finnes underskriften «di me W. A. Mozart mppr. 1792» (di me = «av meg», mppr. dvs "manu propria" = «egenhendig»). Håndskriftsanalyser viser at underskriften er en forfalskning av Süßmayr. Requiem i d-moll (KV 626) fra 1791 er Wolfgang Amadeus Mozarts siste komposisjon. Selv om bare to tredeler stammer fra Mozarts penn er det en av hans mest kjente og beundrede verk. Mozart døde mens han komponerte verket, og siden det dreide seg om et oppdragsverk, ble det fullført av to av Mozarts elever på oppdrag av Mozarts enke Constanze. Omstendighetene rundt verkets tilblivelse og kvaliteten på de påfølgende utvidelsene har gitt opphav til heftige diskusjoner over lang tid. De uvanlige omstendighetene rundt komposisjonsoppdraget og den tidsmessige nærheten mellom denne sjelemessen og Mozarts tidlige død har gitt opphav til frodige mytedannelser. Verket har fire solistiske stemmer for sopran, alt, tenor og bass. Orkesteret består av to bassetthorn, to fagotter, to trompeter, tre tromboner (alt, tenor, bass), strykere (1. og andre 2. fiolin, bratsj, cello, kontrabass) og orgel. Mozart fullførte egenhendig de to første satsene. I satsene tre til syv har han skrevet vokalstemmene, basslinjen og angitt rytmisk figurasjon for resten av orkesteret. Kun de åtte første taktene av korstemmen fra Lacrimosa er bevart fra Mozart, disse og resten av satsen ble instrumentert og fullført av Mozarts elev Franz Xaver Süßmayr, med et lite bidrag av Joseph Eybler. Sats ni og ti er som tre til syv, med instrumentasjon av Süßmayr. Sats elleve til tretten er egenhendig komponert av Süßmayr. I den avsluttende satsen har Süßmayr brukt deler av første sats, og hele andre sats, kun med justeringer for forskjeller i tekst. Oppbygning. II. Kyrie, allegro, d-moll (fuge) (kor) V. Sanctus, adagio, D-dur med fugen "Osanna" (kor) VI. Benedictus, andante, B-dur (solistkvartett) og fugen "Osanna" (kor) VIII. Communio: "Lux aeterna", adagio, d-moll (sopransolo, kor) + allegro, d-moll (fuge, kor) (parodi av Mozarts "Introitus" [fra takt 19] og "Kyrie") Rekviem Peter Cook. Peter Edward Cook (17. november 1937 – 9. januar 1995) var en engelsk satiriker, forfatter og komiker. Cook oppfattes som en av de ledende komikere innen den britiske satireboomen fra 1960-årene. Stephen Fry har beskrevet ham som den 'morsomste mann som noen gang trakk pusten'. NS-monumentet. NS-monumentet var en 9 meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå. Det ble reist på Stiklestad i Nord-Trøndelag i 1944 og innviet av Vidkun Quisling. NS-monumentet tok plassen til Olavstøtta, reist i 1807 til minne om Olav Haraldson, senere signet til Olav den hellige. Olavstøtta ble deretter lagret på Verdalsøra. Monumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965) og var utført med en sentral obelisk, omgitt av en trappegang med 39 trinn og rundmur. NS-monumentet ble revet og nedgravd og Olavstøtta tilbakeført umiddelbart etter andre verdenskrig. I desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre bautaen som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien. Kari Storækre. Kari Storækre (født 22. juni 1950) er en norsk fjernsynsjournalist, som ble omtalt som TV-kjendis gjennom 1980-årene. Hun har utgitt to bøker om Treholt-saken. Storækre var tidligere gift med Arne Treholt, men benyttet seg av adgangen til å kreve skilsmisse etter at han hadde blitt dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje i det som ble kjent som Treholt-saken. Hun arbeidet i flere år i NRK, opprinnelig i Dagsnytt. I 1983 ledet hun informasjonsserien "Datahverdag". Da Treholt ble arrestert var hun programleder for programmet «Unnskyld at jeg spør» i NRK fjernsynet. NRK-ledelsen valgte da å ta henne av luften, med den begrunnelse at hun ville skade programmet på grunn av sin tilknytning til Treholt-saken. Etter mye offentlig diskusjon ble beslutningen omgjort. Hun flyttet senere til Sverige, der hun giftet seg med TV-programlederen og -produsenten Åke Wilhelmsson. Sammen startet de Nordic Channel, nåværende TV5, og produserte på slutten av 80-tallet et frokost-TV-program. De driver nå selskapet TV-skolan i Sverige, som bl.a. arrangerer kurs for folk som skal på TV. I 1985 utga hun boken "God tur til Paris" om Treholt-saken. Tittelen er en henspilling på at Treholt hadde fortalt henne at han skulle til Paris, da han egentlig skulle reise til Wien for å møte KGB-agenten Gennadij Titov i 1984. I boken beskriver hun Treholt-saken slik hun oppfattet den, og gjengir også private brev fra Arne Treholt. Boken har blant annet blitt oversatt til svensk og dansk. Hun utgav en ny bok om Treholt-saken i 1993. Trikloretylen. Trikloretylen er en klorinert hydrokarbon vanlig brukt som et industrielt løsningsmiddel. Det er en klar ikke-brennbar væske med en søtlig lukt. Dets IUPAC navn er trikloreten. I industrien er det referert til ved forkortelsene TCE, Trike og tri, og det er solgt under flere handelsnavn. I tillegg til dets industrielle anvendelser, ble trikloroetylen brukt fra omkring 1930 som et volatilt anestetika and analgesi i millioner av pasienter, før dets toksiske egenskaper ble påvist. Verktøymaskin. En verktøymaskin utfører frese- og/eller dreieoperasjoner. De kan være manuelle eller CNC- (Computer Numerical Control)-styrte, altså datastyrte. Noen kan være så små at man kan trille de på hjul mens andre veier flere 10-talls tonn. Enare. Enare (finsk: Inari, nordsamisk: Anár, enaresamisk: Aanaar og skoltesamisk: Aanar), er en kommune i landskapet Lappland i det nordlige Finland. Enare har vel innbyggere og er i omfang den største finske kommunen med  km². Kommunen har grenser mot nabokommunene Enontekis, Kittilä, Sodankylä og Utsjok. I vest grenser kommunen til Kautokeino kommune og Karasjok kommune og i nordøst til Sør-Varanger kommune i Norge. I øst går grensa mot distriktet Petsjenga i Russland. Kommunesenteret heter Ivalo. Nord for byen ligger det mindre tettstedet "Enare" med vel 1100 innbyggere. Geografi. Den fiskerike Enaresjøen, som er Lapplands største innsjø, ligger i kommunen. Elvene Ivalojoki og Lemmenjoki munner ut i innsjøen, som har utløp gjennom Pasvikelva (finsk: "Paatsjoki". Nord i kommunen renner Neidenelva (Finsk: "Näätämöjoki") inn i Norge. Urho Kekkonen nasjonalpark og Lemmenjoki nasjonalpark ligger begge i kommunen. Store skogs- og villmarksområder, skogbruk og reindrift er viktige næringer. Turisme er blitt en viktig næring, spesielt knytta til vintersportsstedet Saariselkä. E75 går gjennom kommunen. Ivalo lufthavn har daglige ruteflygninger til Helsingfors. Samisk språk og kultur. Urbefolkningen i Enare er samisk, og kommunen har fire offisielle språk: finsk, nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk. Bare 5,8 % av befolkningen er samisktalende, men nesten 30 % regner seg som samer. UNESCO klassifiserer enaresamisk og skoltesamisk som "alvorlig utrydningstruede" språk fordi de stort sett bare tales av eldre mennesker. Bygda Sevettijärvi er et senter for skoltesamisk språk og kultur Det finske sametinget har sete i Enare. Historie. Kommunen fikk vegforbindelse i 1929 da Ishavsvegen fra Sodankylä til Petsamo ble bygget. Dikson (tettsted). Dikson ("russisk": Диксон) er et isolert tettsted i Krasnojarsk kraj i Russland. Befolkningstallet har gått jevnt nedover etter Sovjettiden, fra omkring 5000 innbyggere midt på 1980-tallet, til mellom 500 og 1000 i dag. Dikson er den nordligste havnen i Russland, og en av de nordligste bebegyggelser i verden. Vinteren starter i midten av september august, og varer frem til mai. Fra 5. mai til 10. august har stedet midnattssol, og tilsvarende har to av vintermånedene ikke dagslys. I 1942 ble stedet beskutt av det tyske militærskipet «Admiral Scheer». Verdenscupen i friidrett. Verdenscupen i friidrett, eller IAAF World Cup er et internasjonalt friidrettsstevne der verdensdeler og større friidrettsnasjoner samler sine beste utøvere. Verdenscupen er i dag arrangert av IAAF hvert fjerde år, sist i Split i 2010. Vanligvis stiller fem verdensdeler og tre nasjoner til konkurransen, med dame- og herrelag. Det er vinnerne av den forutgående Europacupen i friidrett og nummer to her som kan stille nasjonslag, sammen med USA. Dersom stadionet har ni løpebaner har arrangørlandet mulighet til å stille eget lag. Verdensdelene som stiller er (resten av) Europa, America (dvs. Nord-Amerika, Sentral-Amerika, de karibiske statene og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania. Rødøy kommunestyre 1988−1991. Rødøy kommunestyre 1988−1991 er en oversikt over representanter og vararepresanter i Rødøy kommunestyre etter kommunestyrevalget i 1987. Symfoni nr. 94 (Haydn). Haydns symfoni nr. 94 har fått navnet paukeslagsymfonien. Den går i G-dur og er skrevet i ca 1791. Symfoni nr. 94 er en symfoni med fire satser, den første i sonatesatsform, den andre er en langsom variasjonsform, den tredje er en hurtig menuett – dans i 3-takt og den fjerde er en hurtig sats, rondo. Den har en ABACADA-form. Førstesatsen er en harmonisk og fin symfoni i mine ører. Den høres typisk wienerklassisistisk ut i måten den er skrevet på. Temaet er enkelt og fint. Undertemaet er også veldig pent. Min personlige mening er at det kanskje ikke er den mest spennende symfonien som har blitt skrevet, men den veldig fin. Andresatsen viser at Haydn ikke bare var en dyktig komponist, men også en komponist som likte å spøke. Navnet Paukeslagssymfonien har den fått på grunn av andresatsen. Den begynner han med en stille voggevise som spilles to ganger. Så, plutselig, smeller paukene til med et slag av full styrke. Det sies at fyrst Esterhäzy og flere av adelen hadde en tendens til å sovne under de langsomme satsene, og at Haydn skal ha blitt inspirert til uttrykk som dette av Esterhäzys irriterende vane. Tredjesatsen går i 3-delstakt. Også her kan man høre at temaet fra første sats kommer igjen. Gjennomføringens kunst var noe Haydn behersket, og hans arbeid med tematikk og symfoniske prinsipper var veldig bra. Haydn brukte ett eller flere temaer som kom igjen og igjen, men i vekslende harmonisk drakt. Temaene var så enkle, at de nesten kunne brukes ubegrenset, og ofte klarte de seg uten et kontrastpreget sidetema, på grunn av den sterke symfoniske strukturen. Dette kommer tydelig fram i symfoni nr. 94. Wesseln. Wesseln er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wesseln hører under Büsums amt, og lå før 1. januar 2008 i Weddingstedts amt. Kommunen grenser til kretshovedstaden i Ditmarsken; Heide. Folketellinger viser at innbyggertallet i kommunen var 229 i 1855, 289 i 1905, 287 i 1925, og 1339 i 2005. Innbyggertallet lå den 30. desember 2006 på 1349. Falkenberg kommune. Falkenberg kommune ligger i det svenske fylket Hallands län i Halland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Falkenberg. Tettsteder. Falkenberg kommune har 17 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Politikk. Kommunen styres av de borgerlige, Mari-Louise Wernersson er kommunalråd, Gerry Norberg opposisjonsråd. Mellan 2002 og 2006 styrte en koalisjon som bestod av Centerpartiet, Moderaterna, Folkpartiet, Kristdemokraterna og Miljöpartiet. Etter valget i 2006 forlot Miljöpartiet koalisjonen og ble erstattet av Aktiv Politik. Kommunen består i kommunevalget av to valgkretsar och tjueseks valgdistrikt. I landstingsvalet utgjør kommunen en krets sammen med Hylte kommun, ved riksdagsvalet er Hallands län en valgkrets og ved EU-parlamentsvalget er hela Sverige en valgkrets. De kommunale nemndene er "Barn- & utbildningsnämnden", "Bygglovsnämnden", "Kultur- och fritidsnämnden", "Miljö- och hälsoskyddsnämnden", "Socialnämnd", "Tekniska nämnden" og "Valnämnden". Marcus Schenkenberg. Marcus Schenkenberg (født Marcus Lodewijk Schenkenberg van Mierop 4. august 1968 i Stockholm) er en svensk mannlig supermodell, skuespiller og TV-personlighet. Schenkenberg er en av verdens best betalte mannlige supermodeller. Han er kjent for sin muskulære, proporsjonale kropp, og er ofte avbildet med bar overkropp og stramme, vaskebrettlignende magemuskler. Han ble oppdaget av den Amerikanske fotografen Barry King mens han gikk på rollerblades på Venice Beach, California. Han er mest kjent for sine Calvin Klein-reklamer, og har også vært modell for Versace, and Iceberg. Filmografi. Schenkenberg spilte figuren «Tiny» i filmen "Prince Valiant" (1997) Han har også hatt en rolle i TV-serien V.I.P. med Pamela Anderson i 1998. Han er nå omtalt i forbindelse med filmen "Terminator Salvation: The Future Begins". Andreas Wilson. Andreas Wilson (født 7. mars 1981 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Chris Clough. Chris Clough (født 9. mars 1951 i Harrogate i Yorkshire i England) er en regissør og produsent. Clough studerte engelsk litteratur ved Leeds University. Han valge å gå på denne skolen fordi de hadde et TV-studio tilgjengelig for studenter. Han brukte materialet han laget der for å søke på jobb og etter endt utdannelse fikk han jobb som forsker hos Granda Television. Han gikk over til å jobbe som freelancer i 1982 og i dette tiåret regisserte han blant annet episoder av TV-seriene "Brookside" og "EastEnders". Da Clough jobbet på "EastEnders", ble han kjent med en av regissørassistentene, Gary Downie, som også hadde jobbet på "Doctor Who". Clough endte opp med å få et intervju med daværende produsent av denne serien, John Nathan-Turner, og han fikk jobben med å regissere totalt seks historier: "Terror of the Vervoids", "The Ultimate Foe", "Delta and the Bannermen", "Dragonfire", "The Happiness Patrol" og "Silver Nemesis". I 1990-årene regisserte Clough flere episoder av politiserien "The Bill". I andre halvdel av tiåret gikk han over til å jobbe som produsent. Han produserte "The Bill" i to år før han gikk over til andre serier. Han har produsert blant annet "Ballykissangel", "Black Cab" og "The Ghost Squad". Petsjenga (by). Petsjenga (russisk: Пече́нга, finsk: "Petsamo", nordsamisk: "Beahcán", skoltesamisk: "Peäccam") er en mindre bymessig bosetning i Petsjengskij distrikt i Murmansk oblast i Russland. Bosetningen ligger ved utløpet av Petsjengaelva i Petsjengafjorden. Ved folketellingen i 2002 hadde stedet 2 959 innbyggere, som utgjorde 6,4% av Petsjengskij distrikts totale befolkning. Dette var en økning fra 1989, da det ble registrert 2 671 innbyggere. Historie. Petsjenga ble en del av Russland i 1533. Befolkningen i området på den tid var skoltesamer. Ved freden i Tartu i 1920 ble Petsjenga avstått til Finland, som da ble kalt Petsamo. Området ble etter andre verdenskrig igjen en del av Sovjetunionen. Bosetningen ble grunnlagt i 1533 som Petsjengaklosteret, av munken Trifon fra Novgorod, på stedet hvor elva Petsjenga løper ut i Barentshavet, 135 km vest for nåtidens Murmansk. Inspirert av eksempelet fra Solovki, ønsket Trifon å omvende de lokale skoltesamene til kristendommen, og å vise hvordan troen kunne blomstre i de mest ugjestmilde land. I 1572 hadde Petsjengaklosteret rundt 50 munker og 200 legbrødre. Seks år etter St. Trifons død i 1583 ble treklosteret plyndret og brent ned av svenskene. Det sies at 51 munker og 65 legbrødre omkom i raidet, som endte historien om Trifons kloster i Petsjenga. Europeisk hummer. Europeisk hummer ("Homarus gammarus") er en stor hummer-art som ligner på amerikansk hummer Beskrivelse. Den europeiske hummeren blir vanligvis opptil 50 cm lang og kan veie 5 kg. Det skal være fanget eksemplarer på 10 kg på Shetland. Den har en blåsvart farge, men den kan variere alt etter levested. Europeisk hummer er en tifotkreps og har derfor fem par gangben, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. De to klørene er ulike, knusekloen er stor og kraftig og blir brukt til å knuse skalldyr, mens den mye mindre og slankere saksekloen blir brukt som våpen. Halmstad kommune. Österbro over elva Nissan i Halmstad Halmstad kommune ligger i det svenske fylket Hallands län i landskapet Halland. Kommunen har grenser til nabokommunene Falkenberg og Hylte i nord og Laholm i sør i Hallands län. I øst har kommunen grense til Ljungby kommune i Kronobergs län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Halmstad. Geografi. Vidstrakte skog og myrområder på morenegrunn i øst. Kystslette med leirholdig grunn avbrutt av grunnfjell som stikker opp. Kyst mot Kattegat med flere områder med strender og sandyner. Betydelig sommerturisme. Elva Nissan munner ut i Kattegat ved Halmstad by. Kommunikasjoner. E6/E20 går gjennom kommunen og Riksväg 25 og 26 har start/sluttpunkt i kommunen. Halmstad er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Västkustbanan, Järnvägslinjen Halmstad-Nässjö og Markarydsbanan. Halmstad har flyplass med daglige avganger til Stockholm Arlanda og Stockholm Bromma. Tettsteder. Halmstad kommune har 21 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Eketorp. Eketorp er et rundt borganlegg fra folkevandringstiden (ca. 400 e.Kr) på Stora alvaret på sørlige Öland i Mörbylånga kommun i Kalmar län, Sverige. Borganlegget var en stor bygdeborg og var befestet i tre perioder "(Eketorp I-III)" til og med 1300 e.Kr, med ett opphold omkring 700-1000 e.Kr. Det første anlegget hadde en omkrets på om lag 57 meter, som på 500-tallet ble utvidet til 80 meter og med om lag 50 bygninger eller rom innenfor murene. På 1000-tallet ble det reist en ny forsvarsmur og hus i tre. Anlegget hadde brønn og dette var trolig en viktig årsak til at det ble bygget. Borgen er meget godt gjenoppbygget på 1970-tallet og har rekonstruerte hus fra både folkevandringstiden og høymiddelalderen, for å gjenskape et autentiske miljø. Eketorp har også et meget godt museum inne i borgen og en omfattende litteraturbutikk. Bassfløyte. Bassfløyte er et musikkinstrument. Den klinger en oktav under en vanlig tverrfløyte. Den brukes mest i fløyte- ensembler, da lyden er svak og vil bære lite i et vanlig orkester. Fløyten er om lag 146 cm, dobbelt så lang som en vanlig tverrfløyte. Derfor er den bøyd for at fløytisten lettere skal nå klaffene når det spilles på instrumentet. Ettersom den er så lang, blir den også ganske tung. Det er derfor utviklet en egen støtte som kan settes under fløyten og ned på stolen musikeren sitter på. Repertoar. Det kommer også studier og konsertetyder som gir utfordringer til utøverne når det gjelder å balansere instrumentet, fingerteknikk, luftstrøm og overblåsing. Peter Sheridan har bestilt og arrangert nye komposisjoner, inkludert en samling med "Etudes for Low Flutes" av Hilary Taggart. I sjette sats av Claude Bollings "Suite for Flute and Jazz Trio", «Versatile» spiller solisten åpningsmelodien på en bassfløyte. Juledrøm. "Juledrøm" er en juleplate gitt ut av folkemusikkgruppa Majorstuen høsten 2006. Tittellåten på albumet er komponert av Jorun Marie Kvernberg og Ragnhild Furebotten, tekst av Ove Røsbak. Tobias Smollett. Tobias George Smollett (døpt 19. mars 1721 – død 17. september 1771) var en skotsk født britisk forfatter, best kjent for sine pikareskromaner, som "The Adventures of Roderick Random" og "The Adventures of Peregrine Pickle". Liv. Smollett var født i Renton i West Dunbartonshire i Skottland som sønn av en godseier. Han utdanna seg til lege ved University of Glasgow. I perioder praktiserte han som lege i London, men forfattervirksomheten skulle bli hans hovedbeskjeftigelse i livet. I flere år bodde Smollett på Jamaica, dit han var kommet som skipslege på et engelsk orlogsfartøy. Her traff han den velstående og adelige Anne Lascelles, som han seinere ble gift med. At Smollett i lange perioder var plaga av pengesorger, må tilskrives hans uforstand i økonomiske spørsmål. Hans hatske utfall mot og fornærmelige omtale av navngitte eller lett gjenkjennbare personer i pressen og i romanene brakte han opp i vanskeligheter; i 1760 ble han ilagt en bot på 100£ og måtte sone tre måneder i fengsel for injurier. Etter at han noe seinere mista sitt eneste barn, flytta han og kona for ei tid til Italia. Smollett led av tuberkulose, og i 1771 tok han av helseårsaker på nytt til Italia, der han døde kort tid etter. Han er gravlagt på den engelske kirkegården i Livorno. Skrift. Smollets første publiserte tekst var et dikt om slaget ved Culloden, "The Tears of Scotland". I 1748 kom romanen "The Adventures of Roderick Random", som ble hans litterære gjennombrudd. Det er en pikaresk der den franske romanen "Gil Blas" av Alain-René Le Sage er brukt som mønster. Tragedien "The Regicide" ble derimot aldri oppført. En reise i Frankrike i 1750 ga stoff til den neste romanen, "The Adventures of Peregrine Pickle", som fikk blanda kritikker. Likevel ble Smollett regna blant de ledende litterære personlighetene i samtida – på linje med Samuel Johnson og Laurence Sterne. Parallelt med egne utgivelser arbeidde Smollett med en oversettelse av Miguel de Cervantess "Don Quixote". Den kom ut i 1755 og i revidert utgave i 1761. Kombinasjonen av pengenød og en ustoppelig arbeidsiver brakte i denne tida Smollet inn på et nytt felt: I 1756 ble han redaktør av det nye litterære tidsskriftet "The Critical Review", en stilling han hadde til 1763. Parallelt arbeidde han med det som han anså for å være sitt hovedverk, trebindsverket "A Complete History of England". Dette temmelig subjektive og kontroversielle verket ble også Smolletts til da største kommersielle suksess. Italiaoppholdet resulterte i den nokså surmaga reiseberetnina "Travels through France and Italy" i 1766. I romanen "The History and Adventures of an Atom" gir han til beste sitt syn på de politiske forholda i England under sjuårskrigen, forkledd som en fortelling fra det gamle Japan. En reise til Skottland ga inspirasjon til hans siste roman, "The Expedition of Humphry Clinker", utgitt samme år som han døde. Endelig vals. "Endelig vals" er debutplata til felespilleren Ragnhild Furebotten, utgitt høsten 2007. Medmusikere på plata er Frode Haltli og Gjermund Larsen. Albumet inneholder kontemporær folkemusikk. Det er utgitt på plateselskapet. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2007 innenfor folkemusikksjangeren. Rødøy kommunestyre 1992−1995. Rødøy kommunestyre 1992−1995 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy kommunestyre etter valget i 1991. Henry Norris (manager). Sir Henry George Norris (født 23. juli 1865, død 30. juli 1934) var en engelsk forretningsmann, politiker og direktør i fotballen. Han er mest kjent som styreformann i både Fulham og Arsenal, spesielt den tvilsomme episoden der han fikk Arsenal, på bekostning av rivalene Tottenham, opp i øverste divisjon i 1919 til tross for at Arsenal hadde endt på femte plass i serien. Business og politikk. Norris tjente sin formuet ved å jobbe med eiendommmer og bygge hus i Sør- og Vest-London, og i Fulham generelt. Senere ble han ordfører for Metropolitan Borough of Fulham, altså et område i London, og representerte partiet Conservative MP fra 1918 til 1922. Han fikk også priser som takk for hans bidrag for England og Den Britiske Arme under den første verdenskrig. Han bidro også mye til med kirkemiljøet i London. Fulham Football Club. Norris var ikke bare glad i politikken, han var også en stor fotballfan. Han ble da direktør i Fulham, på samme tid som de rykket opp til det de i England kaller The Championship, eller i Norge 1.divisjon. Han hadde også en indirekte rolle i stiftelsen av Chelsea FC. For etter å ha takket nei til å spille på Stamford Bridge, ville da Gus Mears, mannen med tilbudet, starte en egen klubb til å spille fotball der. Arsenal Football Club. I 1910 ble han da formann og aksjeholder i Woolwich Arsenal, det laget vi i dag kjenner som Arsenal FC. Laget slet økonomisk på den tiden, og Norris, som da var i både Fulham og Arsenal, skulle hjelpe klubben noe voldsomt. Tore Bruvoll. Tore Bruvoll (født 30. oktober 1978 i Tromsø) er en norsk musiker (gitar), komponist og arrangør. Han er utdannet ved Høgskolen i Telemark (1997 – 1999). Mest kjent fra gruppen Hekla Stålstrenga som har gitt ut to album og duosamarbeidet med kvedaren Jon Anders Halvorsen. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister innen folkemusikk, blant andre Annbjørg Lien og String Sisters. Bruvoll har siden slutten av 90-tallet jobbet tett med Ragnhild Furebotten, noe som har resultert i grunnleggelsen av bandet Hekla Stålstrenga, to spellemannsprisnominerte plater og utstrakt konsertvirksomhet i Norge så vel som utlandet. Hyltebruk. Hyltebruk er et svensk tettsted i Hallands län i landskapet Småland. Det er Hylte kommunes administrasjonssenter og i år 2005 bodde det 3 752 innbyggere der. Jamii Bora. Jamii Bora er en organisasjon som driver med mikrofinans i Kenya. Den ble etablert i 1999 av femti tiggerfamilier i Nairobi under ledelse av Ingrid Munro, en svensk kvinne bosatt i Kenya. "Jamii Bora" betyr «Gode familier» på kiswahili. Organisasjonen har sterk representasjon i slumområdet Mathare Valley. I 2007 hadde organisasjonen 150 000 medlemmer over hele Kenya og tilbyr forsikring for helse og liv til medlemmene i tillegg til handelsutdannelse og huslån. Gjennomsnittslånene er på $95, og det forandrer livet for mange tiggere. 21. mars 2007 vant organisasjonen en rettssak om landområdet Kaputiei utenfor Nairobi, hvor man nå holder på å bygge en by for vel 10 000 innbyggere. Byen planlegges å bli på størrelse med Mandal, og arbeidet støttes av Strømmestiftelsen sammen med blant andre Agder Energi og ABCenter. Også flere svenske organisasjoner og firmaer støtter Jamii Bora. Petsjengaklosteret. Petsjengaklosteret (russisk: "Печенгский монастырь", finsk: "Petsamon luostari") var i mange århundre verdens nordligste kloster. Det ble grunnlagt i 1533, på stedet hvor elva Petsjenga munner ut i Petsjengafjorden, 135 km vest for nåtidens Murmansk, av Den hellige Trifon, en munk fra Novgorod. Inspirert av eksempelet fra Solovki-klosteret ønsket Trifon å omvende de lokale skoltesamene til kristendommen, og å vise hvordan troen kunne blomstre selv i de mest ugjestmilde land. Hans eksempel ble fulgt av mange andre russiske munker, og i 1572 var det rundt 50 munker og 200 legbrødre ved Petsjengaklosteret. Seks år etter St. Trifons død i 1583 ble klostreret, som var bygget i tre, plyndret og brent ned av svenskene. Angrepet krevde livet til 51 munker og 65 legbrødre, og det avsluttet historien om Trifons kloster i Petsjenga. Det svenske hevnraidet ble utført av en finsk bondehøvding, Pekka Antinpoika Vesainen, den 25. desember 1589, og var en del av den den nordiske tjuefemårskrigen fra 1570 – 1595. I 1591 beordret tsar Fjodor I at klosteret skulle gjenopprettes i nærheten av Kola, men det nye klosteret brant ned i 1619. Selv om det nye Petsjengaklosteret etterhvert ble flyttet til selve byen, så var det så tynt befolket at Den hellige synode i 1764 bestemte at det skulle oppløses. Som følge av at den russiske koloniseringen av Kolahalvøya skjøt fart på slutten av 1800-tallet, ble Petsjengaklosteret gjenopprettet på sin opprinnelige beliggenhet 1886. Før den russiske revolusjon bestod det av det øvre klosteret, til minne om gravene til Trifon og de 116 martyrene fra angrepet i 1589, og det nye nedre klosteret, med utsikt over Petsjengafjorden. Det stauropegiske klosteret fortsatte å blomstre etter at Petsjenga ble en del av Finland i 1920. Ved slutten av fortsettelseskrigen i 1944 ble Petsamo tilbakeført til Sovjetunionen. Munkene ble ble evakuert til klosteret Nye Valamo sør i Finland, hvor de beholdt sin autonomi til 1984, da den siste av dem døde i en alder av 110. Selv om klosterbygningene ble ødelagt under krigen, så besluttet den russisk-ortodokse kirke i 1997 at klosteret skulle gjenopprettes. Kaputiei. Kaputiei er en by i utkanten av Nairobi i Kenya, om lag 60 km sør for byens sentrum. Byen ble etablert etter at organisasjonen Jamii Bora i 2007 vant en rettssak om retten til området, en langstrakt slette i utkanten av Kenyas hovedstad. Byen bygges som et ledd i et arbeid for å gi nye muligheter til 10 000 mennesker fra Nairobis slumområder, som kan flytte fra bølgeblikk, papir og søppel til hus bygget av murblokker produsert i prosjektet og omgitt av grønne trær. I løpet av 2007 er det reist 300 hus, planen er å bygge 2000 små hus på 50 kvadratmeter. Området vil få gode sanitære løsninger, det er funnet en god vannkilde 85 meter under bakken. 70% av vannet er planlagt resirkulert. Infrastrukturen i byen etableres blant annet gjennom samarbeid med ulike organisasjoner i Norge og Sverige. I Norge bidrar Strømmestiftelsen, Agder Energi og ABCenter med midler for å bygge skole i byen. Holmsbupram. Holmsbupram fra Drammensfjorden er den mest avanserte prammen i Norge med et vakkert utseende som gjorde den til en meget populær båt også kjent som «norske pram». Prammen. Som båttype med en geografisk spredning til langs kysten mot Skagerrak på Sørlandet og Østlandet, blir prammen brukt og bygget som robåt til småfiske og transport i beskyttet farvann langs kysten, og som lettbåter for mindre fartøyer på kystfarten. Det har også eksisterte flere typer av denne båttypen, forskjellige fra distrikt til distrikt, men det er to hovedtyper, Arendalsprammen og Holmsbuprammen. Det er vanskelig å si noe eksakt om den norske prammens opprinnelse, men det er hevdet at den kom med de hollandske håndverkere som flyttet til Sør-Norge på 1600-tallet. Men som båttype er alle norske prammer videreutviklet i de siste århundrene til å bli en helnorsk allmuebåt som hadde spredt seg over hele landet fra Øst-Norge. Holmsbuprammen. Holmsbuprammen er en pramtype som har sin utbredelse i Drammensfjord og oslofjordområdet, den er klinkbygget med speil i begge ender. Den skiller seg ut fra de andre prammene med sin langsmale form og et noe større spring. Speilet i nesa er mindre enn på Arendalsprammen. Den fremstår som lettere og noe mer formfullendt enn sin fetter fra sør. Holmsbuprammen blir bygget i størrelse 14-18 fot.Det ble bygget både 9 bords og 11 bords prammer. 11 bordingen ble kalt bånngarnspram. 18 fotingen bygget av 9 bord var regnet som den tradisjonelle fiskerprammen som ble brukt av fiskerne i Holmsbu. Denne hadde plass til to roere. Prammen er ikke verdens beste eller vakreste robåt, den er fremfor alt et rimelig og godt svar på de arbeidsoppgavene som en trengte båt til; fiske og transport. Prammen laster mye og kan komme seg fram på svært grundt vann, som det er mye av i regionen. Den flate bunnen gjorde den enkel å henge etter fiskeskøyta, og prammen var bla. derfor en naturlig del av et fiskebruk. Prammen var allemannsbåten og beholdt populariteten langt inn i motor og plastbåtalderen. Akterspeilet gjorde den lett og motorisere. I eldre tider var det vanlig med spriseil på prammen, avdriften ble forsøkt korrigert ved å legge ut en åre. En flatbunnet båt er verken en god robåt eller en god seiler, Ved Svelvik hvor vi kan si er kjerneområdet for prammen, var det vanlig å bruke strømmen til hjelp. Ved å kjenne tidspunkt for endringer i strømmforholdene kunne man komme seg til og fra uten for store anstrengelser. Norske pram. Denne båttypen er den som oftest ble kalt «den norske prammen» i utlandet, spesielt av danskene som importerte et stort antall prammer for benyttelse på det grunne kystfarvannet omkring Jylland, spesielt "Vesterhavskysten" mot Nordsjøen. Som lettbåt hadde de vist seg å være godt egnet som en stødig båt selv i røft sjø. Denne evnen førte til en stor utbredelse ikke bare langs norskekysten mot nord, men også til andre land som Danmark. Betegnelsen på de norskbygde prammer, spesielt holmsbuprammen, kom av denne eksporten til de andre landene mot Nordsjøen deriblant Storbritannia. Rødøy kommunestyre 1995−1999. Rødøy kommunestyre 1995−1999 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy kommunestyre etter kommunestyrevalget i 1995. Arendalspram. Arendalspram er en østnorsk, flatbunnet robåt på Sørlandet som også er den meste utbredte hovedtypen langs kysten mot Skagerrak blant prammene. Den er ikke så populær som "holmsbuprammen", men har vist seg mer allsidig. Prammen. Som båttype med en geografisk spredning til langs kysten mot Skagerrak på Sørlandet og Østlandet, blir prammen brukt og bygget som robåt til småfiske og transport i beskyttet farvann langs kysten. Flere typer av denne båttypen har eksisterte langs kysten, forskjellige fra distrikt til distrikt, men det er to hovedtyper, Arendalsprammen og Holmsbuprammen. Prammen er utbredt over hele landet i større eller mindre grad, antagelig kom dette av at de ofte ble brukt som lettbåt på større skuter og skip i kystfarten. Som en stødig båt vist de seg langt bedre enn de andre båttyper i røff sjø. Kunnskapen om dem langs kysten gjorde den kjent som en meget enkel båttype ved bygging. De var så enkel og rimelig å bygge at en nybegynner i båtbyggingen oftest startet med å bygge en liten pram. Det gav grei innføring i klinkbygging. Som en mindre avansert, men enkel type ble Arendalsprammen og dens slektninger tatt i bruk som forbilde for båtbyggere som ønsket seg en enkel og lettbygd båt med bredde og en rund form. Arendalsprammen. Arendalsprammen er relativt bred og rund i formen med et tverrspeil forut også kjent som "forspeil" lengre opp over vannflaten mens tverrspeilet akterut er større og rundformet. Som de andre prammer er den uten kjøl, i stedet har den et bunnbord. Bunnbordet er bredt bakover og smalner av fremover. Med sitt beskjedne dypgående og runde skrog er prammen en typisk robåt, men det har også vært benyttet som seilbåt med spriseil og luggerseil. Før påhengsmotoren ble alminnelig, hadde alle prammer et «vrikkehull», en liten halvrund utsparing i akterspeilet. Vrikking med en åre er en teknikk som ikke er noen enkel kunst, man driver frem båten ved å vrikkes frem og tilbake i hullet. Tennevik. Tennevik ligger i Skånland kommune i Troms, og er kjent for blant annet lakseelva Tennevikelva. Stedet ligger ved den østlige bredden av Vågsfjorden, sørøst for Harstad, nærmere 10 kilometer nord for Tjeldsundbrua. Navnet Tennevik anses hentet fra et gammelnorsk verb therne, uttales som det engelske ordet thing. Å therne betyr å dra båten opp i fjæra, kvelve båten for så å hvile under den. Dette var vanlig i gammel tid da fiskerne, i åpne båter, måtte dra lange føringsveger til og fra Finnmarka eller Lofoten. Therne ble senere endret til å tenne. Bebyggelsen i Tennevik ligger ved begge sider av den kystriksveg som går fra Tjeldsundbrua til blant annet Gratangen. Pleocyemata. Pleocyemata er en gruppe tifotkreps. Artene i gruppen kjenntegnes mellom annet av at hunnkrepsene bærer de befruktede eggene under bakkroppen. Petsjengafjorden. thumb Petsjengafjorden (russisk: "Губа Печенга (Guba Pechenga)", også kalt Petsjengabukta og Petsamofjorden) er en 17 km lang og 1-2 km bred fjord i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 25 km fra grensa mot Norge. Innerst i fjorden munner elva Petsjenga ut. Her ligger også byen Petsjenga. På vestre bredd, rundt halvveis inn fjorden ligger Liinakhamari (finsk: "Liinahammari"), som var Finlands eneste isfrie havn i tiden 1920-1944, da Petsjengaområdet var finsk territorium. Erik Solbakken. Erik Solbakken (født 17. november 1984 i Hemsedal) er en norsk programleder. Han har jobbet i NRK siden 2005. Fra desember 2007 har han vært sentral i den nye barnekanalen til NRK, NRK Super, og har medvirket i barneprogrammene Barne-TV, Julemorgen, Liga og Superkviss. Siden høsten 2009 har han vært programleder for programmet "Utfordringen" og "Krem Nasjonal" på NRK Super. Solbakken er også en habil bordtennisspiller, og har deltatt i flere nasjonale turneringer. I mai 2010 ledet han den internasjonale sangkonkurransen Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena sammen med Nadia Hasnaoui og Haddy N'jie. I januar 2011 ledet han Idrettsgallaen, igjen sammen med N'jie. Solbakken ble våren 2011 knyttet til underholdningsavdelingen i NRK og ble en del av gullrekka med programmet Popstokk. Høsten 2012 er han sammen med Hasse Hope programleder for NRK's humortalkshow Karl Johan. Solbakken var også stemmen til Tintin i den norske utgaven av Steven Spielberg sin filmversjon, og er medvirkende i boken «Sånn ca. alt om sex og kjærlighet». Karoline Frogner. Anne Karoline Frogner (født 3. februar 1961 i Oslo) er en en norsk fotograf, filmregissør, forfatter og foredragsholder. Hun regnes for å være en av Norges aller fremste dokumentarfilmskapere. Frogner er utdannet fotograf, og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Hun driver produksjonsselskapet Integritet Film AS og har skrevet bøker. Gjennom sine filmer har hun hatt et klart humanistisk ståsted, vist et bredt engasjement for menneskerettigheter og valgt å fremme kontroversielle saker som ofte berører politisk vanskelige tema. Filmer. Det jødiske samfunn plantet trær med Karoline Frogners navn for hennes arbeid med filmen "Mørketid – kvinners møte med nazismen". Samle-DVD. Filmene som er med på denne dvd'en er: "Gud velsigne barnet", "Plystring ikke tillatt", "Asil – Lisa gikk til skolen – eller omvendt", "Stjålet tid" og "Mørketid – kvinners møte med nazismen". Priser. For "Mørketid" mottok hun Amandaprisen, prisen som beste dokumentar på Kvinnefilmfestivalen i Torino og prisen som beste film i festivalen Nordic Glory i Jyvaskyla i Finland. Hun har videre mottatt Osterøprisen for sitt humanitære arbeid, Militærnekternes Fredspris 1995 fra sivilarbeiderne og blitt årets kritikeryndling i 1995. Vlet. Vlet er navnet på en nederlandsk båttype som antakelig stammer fra den norske båttypen prammen som fikk det nederlandske begrepet «"noorse vletten"». I motsetning til den norske prammen har denne båttypen utviklet seg inn i større og moderne utgaver på de grunne kanalene gjennom Nederland og på det grunne farvannet langs kysten mot Nordsjøen. Vlet. Som båttype har Vlet – i likhet med den norske prammen – en rund fasong i skroget (uten kjøl) og med tverrspeil akter og forut. Forspeilet på den moderne motordrevne vlet er nesten forsvunnet. I nederlandsk språk betyr ordet "vlet" en farkost eller et fartøy med flat bunn til bruk på grunne farvann. Flere varianter er blitt utviklet og tilpasset de ulike forholdene for ulike bruksområder over hele Nederland, der den er blitt populær som en allsidige farkost, enkel å bygge og benytte etter brukerens ønsker. De fleste variantene fikk slingrekjøl. I området omkring Zuiderzee ble den brukt som 14-fots fiskebåt, senere videreutviklet til store 30-fots fiskebåter med dekk. Til forskjell fra de fleste flatbunnede farkostene i Nederland er vlet nesten alltid klinkbygd, men mange av de moderne variantene har glatt overflate på skroget. Denne tendensen fortsetter i dag med fritidsbåter i plast og glassfiber som har dekk og kahytt samt innenbordsmotor. I motsetning til den norske prammen fikk de nederlandske vletene innenbordsmotor montert på tidlige fiskebåter som hadde seil. Som et sjødyktig fartøy som klarte seg godt i røffe omgivelser til sjøs, var den ideell som redningsbåt langs den langstrakte og grunne kysten mot Nordsjøen. De nederlandske myndighetene har siden 1825 benyttet større vleter som redningsbåt med besetning på mellom 6 og 12 mann. I dag er den vanligste redningsbåten for den nederlandske sjøredningstjenesten basert på en motorisert vlet. Douglas BTD Destroyer. Douglas BTD Destroyer var en amerikansk en-seters torpedobomber utviklet under den andre verdenskrig. BTD Destroyer hadd sitt utgangspunkt i et to-seters stupbombefly som ble bestilt som XSB2D-1, men ble etter forespørsel fra marinen ombygd til et en-seters torpedofly som man så som mer nødvendig for krigføringen i Stillehavet. Den første produksjonsserien under betegnelsen BTD-1 ble kansellert på grunn av krigens slutt etter bare 28 fly var produsert. Flytypens ytelser var heller ikke tilfredsstillende, og den ble aldri tatt i bruk av operative enheter. a>, og av plasshensyn hadde den derfor foldbare vinger. Tsypnavolok. Tsypnavolok (russisk: Цыпнаволок) er en landsby i Petsjenga distriktet i Murmansk oblast. Den ligger nordøst på Fiskerhalvøya, helt ytterst mot Barentshavet. Tsypnavolok er kjent som den største og viktigste bosetningen for de såkalte kolanordmenn. I 1867 begynte norske fiskere å bosette seg i Tsypnavolok. I 1929 var det bosatt 114 nordmenn i bygda. Nordmennene i Tsypnavolok ble i 1939 – 40 fordrevet til Karelen og Arkhangelsk oblast, og mange ble henrettet eller døde av sult og nød. Ingen nordmenn fikk vende tilbake til bygda etter krigen. I Tsypnavolok er det i dag en militær enhet, en meteorologisk stasjon og et fyr. Dakota Blue Richards. thumb Dakota Blue Richards (født 11. april 1994) er en engelsk skuespillerinne. Hun debuterte i filmen "Det gylne kompasset", der hun spilte hovedrollen som Lyra Belacqua. Hun har også fått rollen i en annen film, "The Secret of Moonacre", som er planlagt lansert i 2008. Tidlig liv. Dakota Blue Richards ble født i South Kensington i London, der hun vokste opp sammen med sin mor. Hun ble hetende «Dakota Blue» på grunn av at hennes mor ønsket en kombinasjon av et stedsnavn og en farge. Familien flyttet til Brighton kort tid etter at Richards ble født, og hun begynte på St Paul's Primary School der. I helgene gikk hun på dramakurs, og av og til var hun borte fra skolen for å gå på auditioner. Karriere. I juni 2006 ble nyheten om at Richards skulle spille hovedrollen som Lyra i "Det gylne kompasset", etter at hun hadde utkonkurrert over 10 000 andre jenter i den åpne auditionen i Storbritannia. Bøkenes forfatter, Philip Pullman, har uttalt at «da jeg så Dakotas fremførelse på auditionen, forsto jeg at letingen var over.» Innspillingen av filmen startet den 4. september 2006. På grunn av at Lyra opptrer i nesten alle scenene i filmen, måtte Richards møte opp på filmsette 98 av de 100 dagene innspillingen foregikk. Filmen ble lansert over hele verden i desember 2007. Før "Det gylne kompasset" var lansert, hadde Richards allerede fått sin neste hovedrolle, i filmen "The Secret of Moonacre". Filmen skal lanseres i 2008. Sylvia. "Sylvia" er en gruppe spurvefugler. Hos mange av artene har kjønnene forskjellig fjærdrakt. Hannen har ofte svart på hodet, mens hunnen gjerne har brunt, grått eller andre duse farger. Arter som hekker i tempererte områder trekker vanligvis, men noen er standfugler. Korjazjma. Korjazjma (russisk: Коря́жма) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Vytsjegda, 30 km øst for Kotlas. Byen ble grunnlagt i 1535. Innbyggertall 42 811 (folketelling 2002). Njandoma. Njandoma (russisk: Няндома) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger 347 km sør for Arkhangelsk. Innbyggertall: 22 619 (folketelling 2002), 24 826 (folketelling 1989). Njandoma ble grunnlagt i 1896 som en bosetning rundt jernbanestasjonen "Njandoma". Bosetningen har hatt bystatus siden 1939. European Open (snooker). European Open var en turnering i snooker for profesjonelle og var rankingturnering frem til 2003/2004 sesongen. Før 1988/1999 sesongen var det ingen rankingturneringer i snooker utenfor Storbritannia. Snookerforbundet bestemte derfor at det skulle arrangeres en turnering et annet sted i Europa. Turneringen ble spilt frem til 1996/1997 sesongen. German Open, Irish Open og Malta Grand Prix var rankingturneringene i Europa de neste tre sesongene før European Open ble gjennopplivet foran 2001/2002 sesongen. Sesongen 2000/2001 ble det ikke arrangert en rankingturnering i Europa for første gang på tretten sesonger. European Open ble omdøpt til Malta Cup foran sesongen 2004/2005 som ble invitasjonsturnering for første gang i sesongen 2007/2008. Det niende korstog. Det niende korstog ble holdt i 1271–1272. Den framtidige Edward I av England startet det siste av hovedkorstogene i 1271, etter å ha vært med på det åttende under Ludvig IX. Han oppnådde svært lite i Syria, og trakk seg tilbake etter å ha inngått en våpenhvile i 1272. Antiokia hadde falt i 1268, Tripoli falt i 1289, og med Acres fall i 1291 forsvant den siste rest av korsfarerstatene. Vikevåg. Vikevåg er et tettsted og administrasjonssenteret i Rennesøy kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Mastrafjorden sørvest på øya Rennesøy. Hausken kirke ligger her. Mari Osmundsen. Mari Osmundsen er psevdonym for Anne Kristine (Kia) Halling (født 20. juni 1951 i Molde), en norsk forfatter og oversetter. Hun har skrevet romaner, noveller og barnebøker, og har også oversatt bøker under navnet Kia Halling. I 1988 mottok hun Språklig samlings litteraturpris, og samme år vant hun Cappelens romankonkurranse. Claudine Rhédey von Kis-Rhéde. Claudine Rhédey von Kis-Rhéde (21. september 1812 – 1. oktober 1841) var konen til Alexander, hertug av Württemberg. Hennes sønn, Francis, hertug av Teck var far til Mary av Teck, konen til Georg V av Storbritannia. Lyra Belacqua. Lyra Belacqua (også kjent som Lyra Sølvtunge) er heltinnen i Philip Pullmans "Den mørke materien"-trilogien. Lyra er en ung pike som bor i et parallelt univers til vårt eget. Hun vokser opp på Jordan College i Oxford, og havner etterhvert i en kosmisk krig mellom engler og en falsk gud som kaller seg selv Autoriteten. Bakgrunn og liv. Lyra, 11 år gammel i begynnelsen av trilogien, er et resultat av en affære mellom Lord Asriel og Marisa Coulter. Hun vokste opp på Jordan College, sammen med lærerne, professorene og tjenerne. Hun vokste opp i den tro at faren hennes var greve, og moren grevinne, og at de begge døde i en luftskipulykke. Hun trodde også at Lord Asriel var onkelen hennes, men fikk etterhvert vite at det er hennes far. Lyra bodde i Oxford, der hun driver ugagn sammen med vennen Roger Parslow. De to klatrer på takene og leder leirekriger sammen med de andre barna på colleget, barna i byen Oxford, og gøynerbarna. Hennes liv endres drastisk da kirken begynner å kidnappe barn (blant annet Lyras beste venn Roger), for å ta dem med til Svalbard og utføre eksperimenter på dem. Figuren. Lyra blir fremstilt som en pike med skittenblondt hår og lyse øyne. Hun er tynn og kort for sin alder, som strekker seg fra 11 til 13 igjennom bokserien. Hun er en villstyrlig pike, men utspekulert og smart. Lyra får kallenavnet "Lyra Sølvtunge" da hun lurer bjørnekongen Jofur Raknison, ved å si at hun er daimonen til Jorek Byrnison, og at hun er villig til å bytte side for den «sterkeste bjørnen». Jofur, som er sykelig opptatt av ideen om å ha sin egen daimon, følger Lyras ordre. Lyra møter Jorek og innrømmer hva hun har gjort, i den tro at Jorek skal kjefte på henne eller straffe henne. Til hennes store overraskelse blir Jorek både imponert og takknemlig, og kaller henne «Lyra Sølvtunge». Han kjemper mot Jofur og vinner over ham. Lyra adopterer Sølvtunge som sitt nye etternavn. Pantalaimon. Lyras daimon, "Pantalaimon", er hennes kjæreste kompanjong, og hennes sjel. I likhet med alle andre barnedaimoner, kan han ta formen til det dyret han ønsker. Han opptrer for første gang i historien i mølleform. Navnet hans er tatt fra en helgen i den ortodokse kirken, St. Panteleimon, og betyr «tilgivende» på gresk. Han bytter til flere former igjennom historien, fra en leopard til en drage, men favorittformen hans er en hvit røyskatt. Lyra må skilles fra Pantalaimon da hun entrer de dødes verden, noe som fører til en ekstrem smerte hos dem begge. Han kalles vanligvis bare for «Pan». Lyras skjebne. I den første boken i "Den mørke materien", "Det gylne kompasset", forteller heksen Serafina Pekkala om profetien som forteller om en pike som skjebnen har bestemt at skal gjøre en slutt på skjebnen. Heksene har forutsett at denne piken er i stand til å finne den «rette» furukvisten blant flere, noe Lyra greier å gjøre. Det viser seg at Lyras skjebne er å være den andre Eva, ved å bli lurt av seriens slange, Mary Malone. Hun blir etterhvert forelsket i den andre hovedpersonen i serien, Will Parry. Hun greier også å «gjøre en slutt på døden» ved å føre alle spøkelsene ut av de dødes verden. Film. I filmen "Det gylne kompasset" blir Lyra spilt av 12 år gamle Dakota Blue Richards fra England. Teater. The National Theatre i London laget en tre timer lang teaterversjon av romanene. Skuespillet ble satt opp i 2003 og 2004. Lyra ble spilt av Anna Maxwell Martin det første året, og av Elaine Symons det andre. Solstorm. En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære. Trykk fra fusjonsprosesser inne i solkjernen der hydrogenkjerner blir utsatt for så stort trykk at de danner en ny kjerne med to protoner, helium. Når dette skjer slippes det også ut store mengder energi. Stjerner opprettholdes av to krefter som konstant motvirker hverandre: tyngdekraften og fusjon. Mens tyngdekraften prøver å presse stjernen sammen, prøver fusjonskreftene å spre stjernen utover. Av og til resulterer dette i det vi kan kalle stjernens form for "vulkanutbrudd". En strøm av plasma fra det indre av stjernen penetrerer fotosfæren og beveger seg flere millioner kilometer(avhengig av trykk) før tyngdekraften begynner å virke og strålen av plasma bøyer seg i retning sola igjen. Utgangsområdet for en slik solstorm er ofte markert med en solflekk. Enorme magnetiske løkker fra sola, med en fart på flere millioner km/t. Disse løkkene utløser kraftige «flares» (eksplosjoner) der store mengder UV- og røntgenstråling sendes ut i solsystemet. Når UV-strålene når jorden kan teknologi bli ødelagt, og radiosamband kan påvirkes, og i verste fall falle sammen. 4-5 dager senere når selve gasskyen jorda, og denne gir en økning i nordlyset, og kan påvirke navigasjonssystemer, kraftnettet og satellitter. Lisa-Mari Moen Jünge. Lisa-Mari Moen Jünge (født 21. april 1988) fra Molde fikk tittelen som Frøken Norge 9. april 2007. Samme år representerte hun Norge i verdens største og mest prestisje-tunge missekonkurranse, Miss World i Kina (Hainan, Sanya). Hun ble ikke plassert blant de 16 semifinalistene til tross for at hun fikk stor oppmerksomhet blant bookmakerne og ble spådd en 7. plass av Centrebet. Hun jobber som modell/vertinne og har vært avbildet i flere norske blader som bla Cosmopolitian, Shape-up, Se og Hør, InMagasinet og Her og Nå. Hun har vært på forsiden av FHM, både i Norge og i utlandet. Grunnet en omlegging av Frøken Norge konseptet, skulle hun også være Norges representant i Miss Universe 2008. Nesten et halvt år etter at det ble kjent at hun skulle reise til Miss Universe, kom det en pressemelding om at hun ikke ble godkjent av Miss Universe-organisasjonen på grunn av at hun allerede hadde "abdisert" som Frøken Norge noen måneder før den internasjonale finalen. Det ble dermed bestemt at hun skulle representere Norge i verdens 3. største missekåring, Miss International, som ble holdt 10. november 2008 i Macao i Kina. Under konkurransen ble hun rangert som nr. 2 på listen over favorittene til å vinne Miss International-tittelen. Verdens største nettsted for internasjonale missekonkurranser, globalbeauties.com, stod for rangeringen. Men til tross for mye oppmerksomhet og favorittstempel ble hun ikke plassert blant finalistene. Nå studerer hun journalistikk ved Høgskolen i Oslo. Gert Wollheim. Gert Heinrich Wollheim (11. september 1894 – 22. april 1974) var en tysk maler, som regnes for tilknyttet den nye objektiviteten og senere ekspresjonismen som arbeidet i USA fra 1947 og til han døde. Han ble født i Dresden-Loschwitz og studerte ved kunstakademiet i Weimar fra 1911 til 1913. Ble såret som soldat i den første verdenskrig og slo seg ned i Berlin til han, sammen med akademikameraten Otto Pankok, Ulfert Lüken, Hermann Hundt og andre startet en kunstnerkoloni i Remels, Østfrisien i 1919. Forsøket strandet hurtig, og Pankok og Wollheim flyttet til Düsseldorf der de ble med i kunstbevegelsen "Neuen Rheinland". Max Ernst, Ulrich Leman og Otto Dix var også med. Aktiv medarbeider med bidrag i flere tidsskrifter, som «Der Aktivistenbund», «Das Ey», «Das junge Rheinland» og arbeiderpamfletten «Freie Erde». Oppnådde å bli saksøkt i 1922 for et bilde som var stilt hos kunsthandler Johanna Ey. Da han flyttet til Berlin i 1925, endret stilen seg til å bli kjølig objektiv. I tillegg til å lage bilder, var han aktiv med å stifte og å delta i frie kunstnergrupper. Han ble derfor raskt singlet ut av nazistene som potensiell uvenn, og flyktet allerede i 1933 via Frankrike og Sveits, inntil han tilbragte tiden mellom 1942 og 1945 et sted i Pyreneene. Tre av bildene hans ble vist på utstillingen av «Entartete Kunst». En del av de øvrige bildene var i mellomtiden beslaglagt og ødelagt. Han flyttet til USA i 1947 og giftet seg. Som forlover: dikteren Leonhard Frank Retrospektivutstillinger i Düsseldorf (Kunstmuseum Düsseldorf) i 1993 og i "Galerie Remmert und Barth" 2001 August Macke Haus i Bonn arrangerte også en større retrospektiv utstilling om Wollheim i år 2000. Albigenserkorstoget. Katarernes utbredelse ved begynnelsen av 1200-tallet Albigenserkorstoget var en krig i Frankrike som ble startet i 1209 på initiativ fra pave Innocens III. Målet var å bekjempe de kjetterske katarene i Sør-Frankrike. Krigen varte i tyve år. Krigen har sitt navn fordi katarene også var kjent som "albigensere" etter byen Albi. Kampene berørte blant annet byene Albi, Carcassonne, Toulouse, Narbonne og Béziers. I tillegg til forfølgelsen av annerledes troende, var det også et motiv for krigen at man ville styrke og utbre fransk kontroll sørover. En fredsavtale ble inngått i 1229. Ali Larter. Alison Elizabeth «Ali» Larter (født 28. februar 1976) er en Saturn Awards-nominertskuespiller og tidligere modell fra USA. Hun er best kjent for sine roller i ungdomsfilmer og -serier. Larter er for tiden med i TV-serien Heroes. Hun har også hatt roller i suksessrike Hollywood-filmer som "Varsity Blues", "House on Haunted Hill", "Final Destination", "Lovlig Blond" og "Resident Evil: Extinction". Personlig. Ali Larter ble født i Cherry Hill Township i New Jersey av foreldrene Margaret og Danforth Larter. Hun gikk på Carusi Middle School og Cherry Hill High School West. Hun begynte som modell hos Ford Models fjorten år gammel og reiste rundt i verden. I syttenårsalderen slo hun seg midlertidig ned i Japan. Et år senere, i 1995, fulgte hun kjæresten da han flyttet til Los Angeles i California. Der begynte hun på skuespillerskole, etter forslag fra en venn. Larter har også bodd i Miami og New York City. I januar 2007 flyttet hun tilbake til Los Angeles for å jobbe på "Heroes". Ali Larter er forlovet med Hayes MacArthur. Karriere. I november 1996 ga Larter seg ut for å være modellen Allegra Coleman i "Esquire magazine". Artikkelen i magasinet fortalte om den fiktive modellens forhold med David Schwimmer, hvordan Quentin Tarantino slo opp med Mira Sorvino for å date henne, og Woody Allens forsøk på å få henne som stjerne i en film. Selv etter at spøken ble avslørt, var det flere talentbyråer som forsøkte å få kontakt med den ikke-eksisterende Coleman. Larter fikk sin første profesjonelle rolle i 1997, der hun var med i én episode av Brooke Shields' TV-serie "Suddenly Susan", og deretter i serien "Chicago Sons". Rollene ble etterfulgt av en rekke andre opptredener i "Dawson's Creek", "Chicago Hope" og "Just Shoot Me!". I 1999 startet Larter sin filmkarriere med en rolle i "Varsity Blues". I USA spilte filmen inn 53 millioner USD, og det gjorde Larters første film til en kommersiell suksess. Senere opptrådte Larter i tenåringskomediene "Giving It Up" og "Drive Me Crazy". Samme år var hun med i nyinnspillingen av skrekkfilmen "House on Haunted Hill". Filmen ble slaktet av kritikerne, men spilte likevel inn 40 millioner USD. I 2000 var Larter stjerne i skrekkfilmen "Final Destination" som "the final girl", Clear Rivers. Året etter var hun med i komedien "Lovlig blond" med Reese Witherspoon, western-filmen "American Outlaws" med Colin Farrell og Kevin Smith-filmen "Jay and Silent Bob Strike Back". Samme år var hun også med i skuespillet "The Vagina Monologues" i New York City. I 2002 ble Larter rangert som nr. 40 på Stuff magazines liste over de 102 mest sexy kvinner i verden. I 2003 gjentok Larter sin rolle som Clear Rivers i oppfølgeren til "Final Destination", "Final Destination 2". Den tredje filmen i serien, Final Destination 3 ble filmet uten henne, fordi figuren hennes døde i den andre av de tre filmene. I 2005 var Larter med i den uavhengige filmen "Confess" og den romantiske komedien "A Lot Like Love" sammen med Amanda Peet og Ashton Kutcher. I 2006 så vi Larter i den biografiske filmen "Crazy" basert på gitaristen Hank Garland. Pr september 2006 har Larter spilt Niki Sanders i science fiction- og drama-serien "Heroes", laget av Tim Kring. Larters figur Niki Sanders er kone og mor, men har en fortid som internett-stripper fra Las Vegas, og hun har unaturlig styrke og en alternativ personlighet med navnet Jessica. Etter at visningen av første sesong var halvferdig, hadde "Heroes" allerede fått mye skryt, og Larter ble nominert for "Best Supporting Actress" i 33rd Saturn Awards. I 2007 hadde Larter hovedrollen i Bollywood-filmen "Marigold" sammen med Salman Khan. Filmen hadde premiere i august 2007. I ' var hun figuren Claire Redfield. Rollen sendte henne til Mexicali, Mexico i forbindelse med innspillingen fra mai til juli 2007, der hun farget håret lyserødt. Larter møtte opp på Comic Con International for å promotere filmen som hadde permiere 21. september 2007. Larter ble valgt som nr. 6 på Maxims liste over de hundre hotteste i 2007 (Maxim's Hot 100 for 2007). I et intervju i forbindelse med "Resident Evil: Extinction" uttrykte Larter interesse for å produsere filmer i framtiden. Sitat: «Jeg har definitivt mange ideer og forskjellige veier jeg ønsker å gå etter hvert som karrieren min går forover.» Priser og nominasjoner. ALMA Awards (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Per Nyström (historiker). Per Nyström'", (født 21. november 1903, død 3. oktober 1993 i Göteborg) var en svensk historiker, skribent, socialdemokratisk politiker og embetsman. Nyström studerte historie ved Lund under professor Lauritz Weibull, men brøt med dennes historisk-kritiske metode og utviklet et historiematerialistisk syn influert av Marx i en rad artikler i de akademiske tidsskriftene Scandia og Ateneum. Redaktør for Lundagård. Etablerte under Lundaårene et nært vennskap med Tage Erlander. Nyström forlot en lovende akademisk karriere for først å bli ombudsman i svenska bankmannaförbundet og senere Gustav Möllers statssekretær i socialdepartementet 1945-1950, der han spilte en viktig rolle for utformingen av den socialdemokratiske velferdspolitikken. I 1950 ble han utnevnt til landshövding i Göteborgs och Bohus län, der han blant annet drev gjennom etableringen av et petrokjemiskt kompleks i Stenungsund. I 1955 fullførte han sin doktoravhandling med en avhandling om den svenske manufakturindustriens utvikling under 1600- og 1700-tallet, der han viste statens betydning for industrialiseringens første fase. Nyström ble utnevnt til professor av regjeringen i 1986. Nyström sto for en reformistisk tolkning av marxismeen innen det svenske sosialdemokratiet. Velsk (by). Velsk (russisk: Вельск) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger på vestre bredd av elva Vel, der den løper sammen med elva Vaga, 545 km sør for Arkhangelsk. Innbyggertall: 26 300 (2005 est.), 26 241 (folketelling 2002), 25 967 (folketelling 1989). Velsk blir første gang nevnt i 1137. Byen led under hyppige oversvømmelser før den ble flyttet til et høyere sted på 1500-tallet. Velsk fikk bystatus i 1780. Annette Walther Numme. Annette Walther Numme (født 7. oktober 1971 i Tønsberg) er en norsk journalist og programleder. Hun var ferdig utdannet i Volda i 1996, og startet deretter i NRK P3 hvor hun var reporter i morgensendingen Opptur. Etterhvert ble hun også programleder i det samme programmet. Hun har også ledet programmet «Sex og sånn» på NRK P3. I 2003 startet hun i Kanal 24. Der har hun ledet program som Walthers Verden og S.A.A.B. I tillegg har hun vært i programmet Søndag Søndag Søndag sammen med Solveig Kloppen. Da radiokanalen i september 2008 ble tatt over av SBS Radio Norge godtok Walther Numme sluttpakke fra tidligere eier. Hun har de siste årene jobbet i TV-produksjonsselskapet Monster. Fra 15. august 2011 er hun igjen tilbake i radio, da som produsent for Radio Norges Morgenklubben med programlederne Øyvind Loven, Henriette Lien og Geir Schau. Annette Walther Numme er gift og har tre barn sammen med Thomas Numme. Wehrpass. Wehrpass er et hefte ifra Det tredje rike som var en parallell til vernepliktsboken Soldbuch. Formål. Alle som ble vurdert for tjeneste i Tyskland i det tredje rike fikk et Wehrpass, selv om de ikke var i tjeneste (som eksempelvis reserve eller tjenesteudyktig). Wehrpass fulgte med kompaniet/avdeling og ikke soldaten, og var for internt bruk i den tyske Wehrmacht, og fulgte med rundt ved troppeforflytninger. Opplysningene som førtes i Wehrpasset var nesten de samme som i Soldbuchen. Når man avsluttet sin militære karrière fikk man utlevert Wehrpasset, eller familien fikk det hvis man døde i tjeneste. Design. Wehpass er like uansett hvilken militær gren man var i, men det ble ofte trykket på forsiden hvor man tilhørte. Øverst til høyre er en liten firkant hvor initialene skulle føres for enklere å kartotekføre bøkene. Nederst er en stor firkant hvor det var meningen at militærgrenen personen tilhørte skulle føres (Heer/Luftwaffe/Kriegsmarine) Giuseppina. Giuseppina er et opprinnelig italiensk kvinnenavn dannet av mannsnavnet Giuseppe som er en italiensk variant av mannsnavnet Josef. Dette navnet har opprinnelse i det hebraiske navnet "Yosef" som betyr «han skal mangfoldiggjøre», underforstått «Gud skal mangfoldiggjøre». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Giuseppina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sarah Natasha Melbye. Sarah Natasha Melbye (født 15. november 1975 i Porsgrunn) er en norsk journalist og programleder på TV og radio. Biografi. Melbye har jobbet i NRK P1 med program som Herreavdelingen og Nitimen. Hun har senere også ledet Reiseradioen. Høsten 1999 forlot hun NRK for å bli programleder i den nystartede TV-kanalen Metropol TV. Der jobbet hun i halvannet år og ledet i overkant av 250 direktesendinger. I januar 2001 ble hun hentet til TV 2 hvor hun fremdeles arbeider. For TV 2 har Melbye ledet program som Tid for reise, Farmen, Fadderaksjonen, Gullfisken, Mens vi venter på operaen, Sarahs fornemmelse av kultur og «Før helgen». Melbye har siden 2003 også tatt programoppdrag for Radio Norge. I 1998 vant Melbye prisen Prix Radio for reportasjen «Jakten på rånerne». I 2001 ble hun nominert til Gullruten i kategorien "Årets programleder". Prisen gikk det året til Dan Børge Akerø. Høsten 2008 overtok Melbye som programleder for Vil du bli millionær?. Høsten 2011 overtok Melbye som programleder for Big Brother på TV 2 Bliss. I 2012 er hun aktuell med Ettermiddagen som hun leder sammen med Stian Barsnes-Simonsen og Silje Stang. Sarahs fornemmelse av kultur. Sarahs fornemmelse av kultur er et norsk kulturprogram, som sendes på TV 2. Programleder er Sarah Natasha Melbye. Høsten 2006 ble progammet spilt inn på Ingierstrand bad utenfor Oslo. Soldbuch. Soldbuch var tjenestepliktsboken for tyske soldater i første og andre verdenskrig. Funksjon. Heftet ble utlevert til soldaten når en kom i aktiv tjeneste, den var personlig og ble båret av soldaten. Den fungerte som identifikasjon og lønningsbok. I heftet var oppføringer som hvilke vaksiner soldaten hadde tatt, hva slags utstyr som var utdelt, hvilke kompanier soldaten har tjenestegjort i, hvilke utmerkelseer han hadde mottatt, og så videre. Reteatralisering. Reteatraliseringsbevegelsen var en internasjonal teaterbevegelse, som startet i 1890-årene som en reaksjon mot den naturalistiske kunst- og teaterbevegelsen. Det naturalistiske teater var ekstremt litterært og egentlig ganske anti-teatralt. «Teatralsk» var et skjellsord for de naturalistisk orienterte kunstkritikere. Det naturalistisk teater skulle skape maksimal illusjon av fysisk-sosial virkelighet. Publikum skulle «glemme» at det var i teatret og i stedet leve seg maksimalt inn i illusjonen. Men blant teaterutøvere kom det med dette et økende behov for å forstå teater som en egen kunstart, uavhengig av det litterære. Og frem mot år 1900 hadde det også vokst fram en kritikk av den økende tendens til naturalisme og virkelighetsillusjon i teatret. Gjennom reteatraliseringen søkte teaterutøvere å hevde og praktisere teatrets egenart som kunst, uavhengig av litteraturen. Reteatralisering betegnes også noen ganger som kunstteater-bevegelsen. Opptaktene til reteatraliseringen ligger i 1890-årenes symbolistiske teater, som oppstod som en reaksjon mod naturalismen. Symbolistene interesserte seg for «det indre menneske» – det psykologiske og det åndelige, frem for det ytre fysiske og sosiale. Men reteatraliseringsbevegelsen tok først riktig av i begynnelsen av det nye århundre gjennom en mengde praktiske teatereksperimenter og teoretiske arbeider. Fremtredende representanter for reteatraliseringen var blant andre britiske Gordon Craig, sveitseren Adolpe Appia, Georg Fuchs og Max Reinhardt i Tyskland, Vsevolod Meyerhold og Alexander Tairov i Russland og Jacques Copeau og Antonin Artaud i Frankrike. Reteatralisering betegner en bestrebelse etter et teater som verken var styrt av realistiske-naturalistiske konvensjoner eller av litterære normer: Et teater som var en fri og egen kunstart, og som utfoldet seg på teatrets egne premisser. Man var ikke nødvendigvis anti-litterær i reteatraliseringsbevegelsen, men man hevdet teatret selvstendighet og uavhengighet av litteraturen. Dramatisk litteratur var noe som ble brukt i teatret, og teaterutøvere hevdet sin frihet til å tolke og bruke tekster på teatrets betingelser. Hertug av Sutherland. Hertug av Sutherland, avledet fra Sutherland i Skottland, er en tittel i den britiske adelskalenderen. Den ble opprettet av Vilhelm IV av Storbritannia i 1833, og skulle tilfalle George Granville Leveson-Gower, 2. marki av Stafford. Tremex fuscicornis. "Tremex fuscicornis" er en av bartrevepsene (Siricidae) og finnes i løvskog der larven lever på en rekke ulike treslag. Bartrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utseende. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Vingene er rødbrune. Beina er gul-oransje. Lårene er mørke. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet. Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte. Levevis. "Tremex fuscicornis" finnes i åpen løvskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten, litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg helst på eik eller lønnetrær. Larven er funnet på en rekke trær fra disse slektene "Acer", "Alnus", "Salix", "Celtis", "Carpinus", "Fagus", "Juglans", "Betula", "Quercus", "Prunus", "Pterocarya", "Robinia", "Ulmus", "Populus",og "Zelkova". Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. Antakelig av barksoppen "Bjerkandera fumosa". Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet. "Tremex fuscicornis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år. Utbredelse. "Tremex fuscicornis" finnes i Europa, østover i Asia, nord for Himalaya, til Kina og Korea. Systematisk inndeling. "Tremex fuscicornis" er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Saudi Aramco. Saudi Aramco (arabisk: أرامكو السعودية), også kjent under det engelske navnet Saudi Arabian Oil Company, er det statseide oljeselskapet i Saudi-Arabia. Saudi Aramco er det største oljeselskapet i verden, både målt etter oljeproduksjon og påviste oljereserver. Historie. Virksomheten startet allerede i 1933, etter undertegningen av en konsensjonsavtale mellom regjeringen i Saudi-Arabia og det amerikanske selskapet Standard Oil of California (Socal). Selskapet var i perioden 1944–1988 kjent som Aramco, et akronym for "Arabian American Oil Company". Saudi-Arabia overtok kontrollen over Aramco i 1980, og navnet ble endret til Saudi Aramco i 1988. Kari Bech. Kari Bech (født 17. oktober 1945) er en norsk pedagog og lærebokforfatter. Kari Bech har skrevet flere lærebøker i norskfaget for barne- og ungdomsskoletrinnet, deriblant seriene "Språket ditt" fra 1986 og "Agora" fra 2006, utgitt på Gyldendal forlag. Hun arbeider som norsklærer ved Forus videregående skole i Sandnes kommune. Rødøy kommunestyre 1999−2003. Rødøy kommunestyre 1999−2003 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy kommunestyre etter valget i 1999. Solvytsjegodsk. Solvytsjegodsk (russisk: Сольвычегодск, direkte oversatt:«Salt på Vytsjegda-elva») er en by i den sørlige delen av Arkhangelsk oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Vytsjegda, rundt 25 km nordøst for Kotlas. Innbyggertall: 2 843 (folketelling 2002). Solvytsjegodsk ble grunnlagt på 1300-tallet ved bredden av Soljanojesjøen. Byen ble kalt "Usolsk" på 1400-tallet. Den var fra tidlig på 1500-tallet hjemsted for Stroganov-familien som pleide å eie det lokale saltverket. På 15- og 1600 tallet var Solvytsjegodsk et stort, kommersielt nav for håndverk og kultur i det nordlige Russland, og var spesielt berømt for sin emaljeindustri. Byen var også kjent som et sted for politisk eksil. I 1796 ble byen en del av Vologda gubernija. I 1937 ble Solvytsjegodsk overført til Arkhangelsk oblast's jurisdiksjon. Byen er hjemsted for mange balneologiske kursteder, som bruker mineralkilder og siltmudder fra Soljanojesjøen. Wilhelm Busch. Illustratøren og barnebokforfatteren Wilhelm Busch malt av Franz von Lenbach omkring 1875) Wilhelm Busch (født 15. april 1832 i Wiedensahl nær Hannover, død 9. januar 1908 i Mechtshausen) var en tysk tegner og forfatter. Wilhelm Busch var blant annet medarbeider i det ukentlige vittighetsbladet "Fliegende Blätter" som ble utgitt i München. Han er imidlertid mest kjent for flere humoristiske bildebøker eller bildefortellinger skrevet på vers, og først og fremst "Max und Moritz - Eine Bubengeschichte in Sieben Streichen" fra 1865, som fortsatt blir utgitt. Den utkom først i 2009 i norsk oversettelse under tittelen "Max og Moritz. En historie om syv guttestreker". Fortellingene var gjendiktet av Gerda Moter Erichsen. "Max og Moritz" beskriver sju ville rampestreker begått av guttene Max og Moritz, og den forferdelige straffen de får etterpå – å bli malt opp til smuler av den lokale møller og ende opp som andemat. Fortellingen har fått stor betydning som inspirasjonskilde til den populære tegneserien Knoll og Tott, en av de eldste moderne tegneserier. To fruer i én smekk – rir igjen. "To fruer i én smekk – rir igjen" er en humoristisk bok skrevet i 2007 av Unni Lindell og Anne B. Ragde, og illustrert av Knut Nærum. Innhold. Boka er en humorbok som omhandler livet i «Middelalderen» og «avgangsalderen», og handler om humoristiske ting rundt alder. Blant annet handler den om «ulemper ved å være misunnelsesverdig ung», «Fordeler ved å være over 45» og «Skikkelige gamle damers fordeler og bakdeler». Åfoss. Åfoss er en bydel i Skien. Det bor mellom 4000 og 5000 mennesker der. Åfoss ligger 5 km fra Skien sentrum, like ved Skien lufthavn, Geiteryggen. Før var Åfoss en del av Solum kommune, som i 1964 ble slått sammen med Gjerpen og Gulset til storkommunen Skien. Rubbel. Rubbel er et nettsamfunn for ungdom administrert av NRK Møre og Romsdal. Nettsamfunnet fungerer som en oppdatert nyhetsside for ungdom i Møre og Romsdal. Gjennom dette prosjektet undersøker også NRK om det er mulig å få et sosialt nettsamfunn til å fungere i et lokalmiljø. Rubbel er utviklet i samarbeid med utviklingsavdelingen i NRK. Prosjektleder i NRK Møre og Romsdal har vært Terje Reite. De tekniske sidene er utviklet av Henrik Lied. Grafikken er i all hovedsak ved Simon Bognø. Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum. Jagerfly i hangaren på museet Stridsvogner foran Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum er et militærhistorisk museum beliggende i Aalborgs vestby, Danmark. Det er innredet i en stor hangar, som var en del av sjøflyplassen med navnet Seefliegerhorst Aalborg, som ble opprettet av tyskerne under andre verdenskrig. Museet åpnet den 22. juni 2002 og har siden stadig utvidet sine utstillinger. Museet dekker alle grener av det danske totalforsvar herunder: Hæren, Flyvevåbnet, Hjemmeværnet, Politiet, og Redningsberedskabet (Civilforsvaret). Videre finnes omfattende utstillinger om Danmark under den andre verdenskrig samt om Aalborg som garnisonsby. Totalforsvarets myndigheter har bidratt til å skaffe de fleste av museets utstillingsgjenstander, spesielt det tunge materiellet som pansrede kjøretøyer og jagerfly. Museets utstillinger legger vekt på forholdene under andre verdenskrig og tiden etter krigen. Museet dekker således med sine utstillinger i meget stor utstrekning det materiell som totalforsvaret i Danmark har hatt til rådighet under den kalde krigen. Museet har et samlet utstillingsareal på 15.000 kvadratmeter. De krenkede. "De krenkede" er en krigsskildring fra 2007 skrevet av tidligere krigskorrespondent Åsne Seierstad. Innhold. "De krenkede" har undertittel «Fortellinger fra Tsjetsjenia». Åsne Seierstad besøkte dette landet for første gang i 1994, og returnerte tolv år senere. Barna hun møtte første gang, er nå blitt voksne, og de har overlevd den andre tsjetsjenske krig. Men det har ikke gått uten skadevirkninger, og i boka møter vi konsekvenser av krigen på ulike nivåer. Åsne Seierstad forteller om enkeltskjebner, som «Ulvungen» i Grosnyj (første kapittel) så vel som Hadizat, også kjent som «engelen i Groznyj», som er en hard, men varmhjertet kvinne som har opprettet et barnehjem for mange barn. Hun forteller også levende om et besøk hos Ramzan Kadyrov. Kapitler. Boken er delt opp i kapitler på 10 til 20 sider. Det gjør at den er lett å lese. Seierstad veksler mellom faktainformasjon og fortellinger fra opplevelser hun har hatt og fortellinger hun har fått høre under besøket. Oluf Eie. Oluf Eie (født 17. september 1896, Vejle, død 10. juni 1983) var en dansk misjonær. Oluf Eie ankom til India i oktober 1920. Fra 1922 til 1962 var han bestyrer av Santalmisjonens tehage Mornai. I løpet av Eies 40-årige tjeneste bygde han opp plantasjen til å bli en av de mest lønnsomme i Assam. Mornai var også blant de første bedrifter i India som forbød barnearbeid. Allerede i 1933 ble det innført skoleplikt for barn av plantasjens ansatte. I Eies bestyrertid ble det bygget sykehus, skoler, kontorer og hundrevis av arbeiderboliger. Et lokalt velferdssystem ble utviklet på tehagens grunn. Mange av tehagens arbeidere ble etter hvert tilknyttet santalkirken (fra 1950 NELC) – og to kirker ble reist på området der det fortsatt forrettes søndagsmesse på flere språk; santali, mundari og bengali. Etter 40 års tjeneste som leder for tehagen, flyttet familien Eie i 1962 til Dumka for å ta tjeneste som misjonens førstesekretær. Biografi. Eie, Oluf Eie, Oluf Eie, Oluf Glenn Andersen. Glenn Brevik Andersen (født 5. april 1980 i Arendal) er en norsk fotballspiller som spiller for. Han har tidligere spilt for,, Start og. Andersen er en anvendelig spiller som kan bekle alle roller i forsvaret. Han var med på å vinne cupen for Strømsgodset i 2010 og scoret ett mål i finalen mot. Andersen i kamp mot Mjøndalen, 20.mai 2012. Fra 1. januar 2012 er Andersen igjen tilbake i. Han spiller i 2012-sesongen som kaptein på laget i Adeccoligaen, med Jesper Mathisen som reserve-kaptein. Eva LaRue. Eva LaRue (født Eva Maria LaRuy den 27. desember 1966 i Long Beach i California) er en amerikansk skuespillerinne. Eva startet sin skuespillerkarriere i en alder av seks år. Hun vant senere en skjønnhetskonkurranse for tenåringer da hun 17 år gammel ble kåret ved "Danfranc Productions' Miss California Empire 1984" i Irvine i California. Karriere. Fra 1993 til 1997 og på nytt fra 2002 til 2005 spilte LaRue "Dr. Maria Santos Grey" i såpeoperaen All My Children. Hun ble nominert til Daytime Emmy Award i kategorien "«Outstanding Supporting Actress in a Drama Series»" for "All My Children". Hun ble også nominert i 2004 i kategorien "«Outstanding Original Song»" for å ha skrevet "«Dance Again with You»" som ble brukt som hennes rollefigurs temasang under en storyline hvor hennes rollefigurs mann ble lammet fra livet og ned. LaRue har også spilt i fjernsynsfilmer. Hun spilte Anette Funicello i den biografiske filmen av den tidligere "Mouseketeer", samt i en innspilling av Danielle Steels Remembrance hvor hun spilte prinsesse Serena. Mens LaRue var i All My Children ble hun venninne med Sarah Michelle Gellar som spilte "Kendall Hart" i samme såpeopera. Høsten 2005 startet LaRue i rollen som Natalia Boa Vista i (sesong 4). Fra sesong 5 ble hun en av de faste skuespillerne i serien. Personlig liv. LaRue var gift med John O'Hurley i perioden 1992-1994. Hun startet et forhold til John Callahan som spilte hennes mann "Edmund Gray" i "All My Children". Sammen presenterte de både Miss America og Lifetime-kanalens "Television Weddings of a Lifetime" før de giftet seg 30. november 1996 på Lanai på Hawaii. I mange år brukte hun navnet Eva LaRue Callahan. De har datteren "Kaya McKenna" sammen. Paret ble skilt i 2004. I august 2006 kom det frem at Evas søster Nika var en av kvinnene fotografert av seriemorderen Willian Richard Bradford for hans samling. Hun var nr 3 av 54 på plakaten som ble laget av LAPD. Bradford fotograferte kvinner han møtte i barer under påskuddet at han ville hjelpe dem med en modellkarriere. LaRue er en fjern slektning av Jane Fonda. Hun er også gudmor til Michael Joseph, sønnen til Kelly Ripa og Mark Consuelos. Innskuddsmetall. Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter. Begrepet omfatter oftest grunnstoffene i gruppene 3-12 i periodesystemet. Dette er de samme gruppene som utgjør d-blokken. For disse grunnstoffene blir d-skallene fylt med elektroner etterhvert som en går mot høyre i periodene. Ifølge definisjonen fra IUPAC omfatter det grunnstoffene der d-underskallet er bare delvis fylt, eller som kan danne kationer med et delvis fylt d-underskall. Denne definisjonen samsvarer med gruppene 3-11 i periodesystemet. Enkelte kjemikere ekskluderer også gruppe 3 fra overgangsgrunnstoffene pga. deres d0-elektronkonfigurasjon. Egenskaper. Overgangsmetallene har oftest høye smeltepunkt og er oftest harde, det finnes unntak,sånn som grunnstoffet Kvikksølv(HG)som har grunnstoffnummer 80. Smeltepunktene er høyest i gruppe 6. De kan ha mange oksidasjonstrinn. Høye trinn er stabile, særlig nede i gruppene. Grunnstoffene kan være sentralatom i ulike komplekser. Overgangsmetallenes spesielle egenskaper skyldes det delvis fylte elektronskallet. Dette forårsaker bl.a. at forbindelser og ioner av overgangsmetaller er fargede og tiltrekkes av magnetfelt (paramagnetiske), i motsetning til hovedgruppemetallene som gjerne danner fargeløse forbindelser og ioner som frastøtes av magnetfelt (diamagnetiske). Anvendelse. Flertallet av industrielle katalysatorer har et overgangsmetall som aktiv substans, ofte platinametaller. Årsaken ligger bl.a. i at overgangsmetaller har evne til å skifte oksidasjonstall i trinn på ± 1 (hovedgruppegrunnstoffer skifter ikke så lett oksidasjonstall, og da gjerne i trinn på ± 2), og at de danner svært mange forskjellige komplekser hvor antall bindinger til metallatomet kan variere. Tilstedeværelse av overgangsmetaller i forbrenningsprosesser kan katalysere dannelse av giftige stoffer eller miljøgifter, f.eks. fosgen på kobberoverflater. Overgangsgrunnstoffer inngår også i en rekke av kroppens katalysatorer, enzymer. Disse enzymene kalles metalloenzymer og er blant de mest aktive enzymene i kroppen. Marius Boldt. Marius Boldt (født 3. februar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Notodden på utlån fra Strømsgodset. Han debuterte for Strømsgodset i cupkampen borte mot Åskollen 20. mai 2007. Seriedebuten kom i bortekampen mot Tromsø 6. juli 2008, en kamp som endte 2-0 til Tromsø. Boldt har kamper for G18 og G19-landslagene og har tidligere spilt for Åssiden IF. En ubehagelig sannhet. "En ubehagelig sannhet" (Originaltittel: "An Inconvenient Truth") er både en amerikansk dokumentarfilm og en amerikansk bok, begge med Al Gore, tidligere visepresident under Bill Clinton og nåværende miljøaktivist. Al Gore fikk i 2007 Nobels fredspris for sitt arbeid for miljøet. Filmen – En ubehagelig sannhet. Academy Awards (The Oscars) 2007[45] February 25, 2007 Chicago Film Critics Association[54] – 2006-12-28 Dallas-Fort Worth Film Critics Association[55][56] – 2006-12-18 Florida Film Critics 2006 – 2006-12-22[57] Kansas City Film Critics Awards 2006[58] January 2, 2006 Las Vegas Film Critics Society 2006[59] – 2006-12-18 National Board of Review[60] – 2006-12-06 New York Film Critics Online[61] – 2006-12-10 New York Film Critics Society – 2006-12-12 Ohio Film Critics Awards 2006[62] – 2007-01-11 Oklahoma Film Critics Circle Awards 2006[63] Satellite Awards 2006 (Nominated)[66] December 18, 2006 St. Louis Film Critics Awards 2006[67] January 7, 2007 Toronto Film Critics Association Awards 2006 (Nominated)[68] December 19, 2006 Utah Film Critics Awards 2006[69] December 28, 2006 Washington D.C. Film Critics Association 2006[70] December 10, 2007 Kontroverser i Storbritannia. Høsten 2007 forsøkte et medlem av et skolestyre i Kent å få filmen forbudt vist i britiske ungdomsskoler, da han mente filmen var full av feil. Saken kom opp for retten, der konklusjonen ble at filmen fortsatt kunne vises dersom elevene samtidig ble opplyst om de kontroversielle og omstridte delene av filmen. I den sammenheng påpekte dommeren ni tvilsomme påstander i filmen. Boka – En ubehagelig sannhet. Boka advarer mot de dramatiske endringene i miljøet som vi mennesker er ansvarlig for. Blant annet sies det i boka at middelstemperaturen på jorden vil forandre seg mer på 100 år enn hva den gjorde på de 10 000 siste årene, siden forrige istid. Juleoblater. Juleoblater (polsk: "opłatki", entall "opłatek"; litauisk: "kalėdaitis" inngår i østeuropeiske katolske juletradisjoner. De benyttes i polske, slovakiske og latauiske hjem under familienes «julevigilie» – Wigilia. De usyrede flatbrødlignende oblatene er bakt av rent hvetemel og vann; de er vanligvis rektangulære og identiske i konsistens med den vanligste type hostier som benyttes under den katolske messe. De er preget med detaljerte religiøse julemotiver, som kan variere for eksempel mellom fødselsscenen fra stallen i Betlehem, til Maria med barnet, og til Betlehemsstjernen. Polsk tradisjon. I familier som følger polsk skikk bryter man av hve sin lille del av en "opłatek" og skjenker den til hverandre sammen med en velsignelse. Denne brødsbrytelsen og utvekslingen av velsignelser er uttrykk for tilgivelse mellom to mennesker, og skal minne familiemedlemmene om Gud og om julens og familiens betydning. En slik velsignelse kan lyde: "«Jeg ønsker deg god helse og lykke, og Guds rike velsignelse, og at alle dine planer og at det du måtte ønske deg må gå i oppfyllelse»". Med barn kan velsignelsen være mer rett frem, som at barnet må få gode karakterer, og foreldrene bli ved god helse. Dette er en svært ukomplisert skikk, og den har stått sin prøve gjennom århundrer. Tradisjonelt brytes og gis hvite "opłatki" til familiemedlemmer, mens fargede "opłatki" gis til familiens kjæledyr. Dette er i respekt for dyrenes nærvær som vitner av Kriste fødsel i stallen i Betlehem. Litauisk tradisjon. Før kūčiosmåltidet tar til, deler litauiske familier med hverandre "kalėdaitis". Juleoblaten kan også kalles "plotkelė", "paplotėlis", "plokštainėlis" eller "dievo pyragai", alt etter hvilket område av Litauen man er knyttet til. Det serveres en tallerken midt på bordet med like mange juleoblater som det er personer som deltar ved måltidet. Hvert familiemedlem får så en hver av de usyrede oblatbrødene. Det skjer slik og ved at man utveksler noen ord: Familieoverhodet, det vil si den eldste men ofte rett og slett faren, tar en oblat og gir til et familiemedlem og ønsker God Jul. Man svarer: «Måtte Gud gi at vi er alle samlet igjen til neste jul», og bryter av et stykke av oblaten. Dette fortsetter til familieoverhodet har gitt hver og en sin egen oblat. Etterpå er alle nøye med utveksle hilsener og gi bruddstykker til alle de nærværende, hver en især. Det er viktig at ingen glemmer noen. Den person som holder i oblaten forsøker å forhindre at ikke et svært stort stykke blir brutt av. Når alle har utvekslet oblater, fremlegger hver og en sine stykker for familiens overhode. Han betrakter da stykkene i deres utstrakte hånd, og sier noe om hvordan de er samlet. Etter dette vender alle tilbake til sine plasser og spiser sine stykker. Skikkens opphav. Tradisjonelt spores skikken tilbake til tidlig kristendom (Antidoron) og sees på som en ikkesakramental forespeiling av mottakelsen av den hellige eukaristi. Som juleskikk har "opłatek" sitt opphav i Polen og var vel utbredt allerede på 1600-tallet. Den spredte seg fra polsk adel (szlachta) til hele det polsk-litauiske samvelde og til nabolandene. Etter Polens delinger fikk skikken patriotiske overtoner, man ønsket at alle biter av Polen måtte samles og landet vinne sin selvstendighet. Det var fra den tid at man ved bakingen begynte å prege religiøse motiver på oblatbrødene. Oksykodon. Oksykodon, C18H21NO4, er et opiat nært i slekt med morfin og heroin. Det er kraftig smertestillende, og er brukt som virkemiddel i legemidlene "OxyContin" (langtidsvirkende formulering) og "OxyNorm" (korttidsvirkende formulering). Parol. Parol er navnet på en vanlig juleutsmykning på Filippinene. De er tradisjonelt utformet som fem- eller sekstakkede stjerner, og symboliserer Betlehemsstjernen. Disse julestjernene henges gjerne rett utenfor hjemmene, og de er gjerne vesentlig større enn de julestjerner som benyttes i hjemmene i Norge, og ofte større enn dem som henger i norske julegater. En parol er tradisjonelt laget av bambus og papir, men ofte er plast det foretrukne materiale. Det finnes også svært utførlige laget av capiz-skjell. Uszka. Uszka (betyr «små ører» på polsk) er små klopser, vanligsvis fylt med sopp. De serveres vanligvis med borsjtsj (polsk: " barszcz"), men kan også spises som de er. De utgjør del av polsk og litauisk mattradisjon for julaftens måltid. Arne Edvin Stronstad. Arne Edvin Stronstad (født 3. februar 1904) var en norsk misjonær tilknyttet Santalmisjonen.. Han ankom som misjonær til India i november 1934. Stronstad arbeidet ved misjonsstasjonene i Chondorpura, Basetkundi, Benagaria og Dumka. Han er gift med Alvhild Stronstad. Helligtrekongerskavalkade (Spania). Helligtrekongerkavalkadene (på spansk: Cabalgata de Reyes Magos) er en tradisjonell spansk skikk som utspiller seg den 5. januar i omtrent alle spanske byer, og i noen byer og landsbyer i Mexico. Opptoget med folk kledd ut som «De tre vise menn» (tradisjonelt gjengitt som Melkior, Caspar og Baltazar) rider gjennom gatene mens deres pasjer kaster sukkertøy til barna på fortauene, er en senere variant av det middelalderlige stjernespillet (epifania) omkring fødselsmysteriet. Feiringen er en opptakt til den årlige kirkelige festen på Helligtrekongersdagen eller Herrens åpenbaringsfest den 6. januar. Opptoget. Når kvelden kommer, går barna tidlig til sengs, og når de våkner, finner de gaver som De hellige tre konger har etterlatt seg og som barna tidligere, gjennom ønskebrev, har bedt dem om. Etter tradisjonen kan de hende at de barna som ikke har oppført seg bra det forutgående året ikke får godteri, men kull eller får ris med sopelimen, noe som mer er en trussel enn noe som praktiseres. Derimot er risingen blitt et populært motiv i illustrasjonskunsten. En offisiell begivenhet. Kavalkaden gjennom Madrids gater overføres direkte av den spanske fjernsynsstasjonen TVE. Kavalkaden i Alcoy er den eldste i verden, og er et trekkplaster for spansk turisme. Codex av "Auto de los Reyes Magos". Christmas pudding. Christmas pudding er en rett som er tradisjonell for første juledag i Storbritannia, Irland og enkelte land i det britiske samvelde. Opprinnelig var ikke denne engelske retten noen søt rett. Christmas pudding er en kokt eller dampet pudding, og inneholder tradisjonelt tørkede frukter (for eksempel rosiner), nøtter og ister (som fett fra kvegnyrer) – skjønt dette erstattes ofte med plantefett. Den stort sett mørke puddingen dynkes og gjennomtrekkes av brandy eller annen alkoholholdig drikke. I England kan reseptene variere ikke bare fra region til region, men også ofte fra familie til familie. Tradisjonelt ble Christmas pudding kokt i en puddingduk, som av størrelse og konsistens kan saammenlignes med en stor tøyserviett. Men fra senest begynnelsen av 1900-tallet ble duken for det meste fortrengt av koking i puddingform. Puddingen tilberedes noen uker før jul. Når puddingen tas ut av sin form / duken for spising blir den gjerne igjen overøst med brandy og så flambert. Den spises gjerne med tilbehørene "brandy butter" eller "custard". Historie. Puddingen var kjent senest siden 1400-tallet. Et annet navn som er blitt benyttet er Plum pudding. Til tross for dette navnet inngår ikke plommer i retten; tidligere var "plum" et fellesbegrep på engelsk som lige gjerne kunne omfatte rosiner og andre tørkede frukter. Puddingen var til å begynne med ikke særskilt tilknyttet julefeiringen. Den går tilbake til en rett ved navn "Plum pottage", som bestod av småskårede stykker av okse- eller lammekjøtt, løk, tørkede frukter, fortykket med brødsmuler og forfinet med krydder og vin. Konsistensen var tyktflytende. Det dreide seg ikke om noen etterrett, men tvert i mot om måltidets første rett. Fra 1500-tallet begynte man å benytte rosiner, og kjøttet ble gradvis erstattet med fett. "Plum pudding" ble til en festrett som ble servert til Allehelgensdag, Jul og Nyttårsaften. Rundt 1670 ble den omtalt som "Christmas pottage". En enklere variant het "Plum duff" og var en hverdagsrett. Under Oliver Cromwells puritanske regime ble denne puddingen offisielt forbudt som julerett. Vår tids versjon av Christmas Pudding fant sin for for det meste på 1800-tallet. Vanlige ingredienser er storfefett, sukker, rosiner, brødsmuler, egg, krydder og alkohol, delvis også mel, appelsin- eller sitronskall, revne gulrøtter eller epler og mandler. Etter koking er puddingen angivelig holdbar i inntil ett år. Cavallucci. Cavallucci er en kaketype som jar seg spore tilbake til 1500-tallet. Ordet betyr omtrent "små hester". Denne dessertretten ble popularisert i Siena i Italia og er særlig populær til jul mange steder i Italia. Ingrediensene er mandler, tørkede frukter, koriander, mel og toskansk "millefiori"honing. Svensk julskinka. Den svenske julskinkan er en skinke (fra gris) som først kokes (sjyen spares til «dopp i grytan») og etter mange timers rensing i flere legg kaldt vann så ovnsbakes eller grilles med et lag med senneps-, sukker-, egg- og strøbrødbasert skorpe. Julskinka anses av mange i Sverige som obligatorisk julemat og serveres fra juleaften og i de øvrige juledagene. Juleskinkene som kan kjøpe i svenske forretninger er "sukkersaltet", noe som er vesentlig for produktet. Makowiec. Makowiec er et tradisjonelt polsk bakverk som også finnes i samme form eller lignende varianter i andre øst- eller sentraleuropeiske områder – i Kroatia "makovnjača", Litauen og Ungarn, og som har spredt seg verden rundt ved emigrasjonen. Navnet kommer fra ungarsk og polsk/slavisk "mak" (valmue). Makowiec er en mektig kake. Den består for det meste av valmuefrø blandet med sukker, nøtter, rom og rosiner. Bakverket utformes enten som en rullekake, i blant med glasur på toppen, eller som en kake med mørdeigbunn med ovenbeskrevne valmuefrømasse over. Makowiec, likesom Sernik, er nesten obligatorisk ungarsk og polsk julemat, men spises også ellers under året. Polysykliske aromatiske hydrokarboner. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kalles ofte for tjærestoffer. De forekommer naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt. Kjemisk karakterisering. PAH er en kompleks blanding av flere hundre kjemikalier karakterisert ved at de består av to eller flere koblede aromatiske (benzenlignende) ringer. De omfatter forbindelser som nitro-PAH og oksygenerte produkter, og heterosykliske-PAH, mens benzen ikke er inkludert. De fleste er meget fettløselige og lite løselige i vann. PAH i luft og vann er derfor ofte adsorbert til partikler og organisk materiale. Kilder. PAH vurderes ofte som et uønsket biprodukt som dannes ved ufullstendig forbrenning eller oppvarming av organisk materiale som olje, naturgass, kull og ved. Det relative bidraget fra ulike viktige kilder som elektrokjemisk industri (f. eks. aluminiumsindustri), industriell energiproduksjon, avfallsforbrenningsannlegg, biltrafikk og boligoppvarming er vanskelig å vurdere. I tillegg utsettes mennesker ofte for PAH via tobakkrøyk og grillet og røkt mat. De største naturlige kildene til PAH-utslipp er vulkanutbrudd og skogbranner. Bruksområder. Den kommersielle betydningen av PAH som sådan er imidlertid liten, men en PAH-holdig olje brukes blant annet som myknere i bildekk. I forbindelse med treimpregnering benyttes kreosotolje. Helseeffekter. Mange PAH-forbindelser kan medføre negative helseeffekter, da de er giftige og flere av dem er kreftfremkallende. Panettone. Panettone etter originaloppskrift, uten ekstra gjær utover naturlig hvetesurdeig Panettone ("panetùn" på milanodialekt) er en italiensk kakespesialitet som foræres til jul. Den stammer fra Milano. Kaken har vanligvis kuppelform, og blir gjerne 30 cm høy. Panettone består av en myk og ufullstendig bakt deig, med kandiserte frukter og tørkede druer. Den serveres i skiver. De mest kjente panettoneprodusentene er firmaene "Motta", "Alemagna" og "Le Tre Marie"; tidlig på 1900-tallet ble navnet "Motta" nærmest ensbetydende med Panettone. En av legendene knyttet til kakens tilblivelse handler om bakerlærlingen Antonio i Milano. Han laget kaken til en ung dame han var forelsket i. Men snart ville alle ha Antonius' brød: "Pane di Antonio". Mosh. thumb Mosh (eller moshpit) er en publikumsaktivitet som oftest forekommer på metal- og hardcorekonserter, men også på punkkonserter. Mosh har likhetstrekk med pogo, en standard punk-dans som hevdes å være funnet opp av Sid Vicious. Å delta i en moshpit kan være farlig. Det er dokumentert 9 dødsfall i forbindelse med moshpit mellom 1994 og 2006 Mosh begynte på konsertene til thrash metal-band som Slayer og Anthrax på 80-tallet. Disse kombinerte heavy metal med punkrock, og mange punkrockere kom på deres konserter. Moshing blir tidvis omtalt i metal- og hardcoretekster, som i Anthrax' «Caught in a Mosh». Instrumentalpartier på Anthrax' tidlige plater er ofte kalt "MOSH PART" på tekstarket (oftest skrevet i caps). Varianter. Det finnes et antall ulike moshpit-aktiviteter, som «circlepit», der deltakerne beveger seg i en ring som ligner en malstrøm, stagediving, der en deltaker hopper fra scenekanten og ned i moshpiten, samt crowdsurfing, som består i å la seg bære rundt på hendene til de andre deltakerne. «Wall of Death» er en sjeldnere manøver hvor publikum deler seg i to grupper som står vendt mot hverandre og deretter løper i høy hastighet mot hverandre. Dette forekommer mest på thrash metal- og metal core-konserter, og dirigeres da gjerne fra scenen. Eksempel på "Wall of Death" fra Wacken: http://www.youtube.com/watch?v=ql4qxin7p6I&NR=1 Hull (bok). "Hull" er en ungdomsbok skrevet av Louis Sachar, og oversatt til norsk av Fartein Døvle Jonassen. Historie. Stanley Yelnats og hans familie er forfulgt av dårlig lykke og forbannelser, og Stanley blir sendt til en forbedringsanstalt for slemme gutter, helt feilaktig. Ved denne anstalten må hver gutt grave et hull hver dag, i den uttørkede bunnen av elven Green Lake. Hullet skal være halvannen meter dypt og halvannen meter tversover i alle retninger. Bestyreren påstår at gravingen styrker karakteren, men Stanley ser seg lei det hele og prøver å komme seg vekk. Film. Boka ble filmatisert i 2003, regissert av Andrew Davis. Ole Silas Bjerkestrand. Ole Silas Bjerkestrand (født 4. oktober 1898, død: ?) var en norsk misjonær tilknyttet santalmisjonen. Han ankom som misjonær til India i april 1925. Bjerkestrand arbeidet ved misjonsstasjonene i Basetkundi, Kaerabani, Grahampur, Joema, Mornai, Benagaria og Dumka. Han var gift med Hazel Bjerkestrand. Knut Skinnarland. Knut Skinnarland (født 15. januar 1909 i Rauland, død 1993) var en norsk billedhugger, kjent for flere arbeider på Nidarosdomen, og for "Fiskarmonumentet" i Ålesund og Akureyri. "Abraham og Isak"Han var av bondeslekt, og gikk på husflidsskole på Dovre 1933-35, på SHKS 1936-37 og på Kunstakademiet 1938-41. Han debuterte på Høstutstillingen i 1945, studerte ved Kunstakademiet i København 1946, og hos "Ossip Zadkine" i Paris 1948. Fra 1948 var han tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. På Nidarosdomen utførte han om lag 30 arbeider, hvorav "Abraham og Isak" på Vestfronten kan regnes som et hovedverk. Andre offentlige arbeider omfatter den realistiske unggutten som utgjør "Fiskarmonumentet" i Ålesund (1965; en kopi finnes i Akureyri), monument over Aasmund Olavsson Vinje (1968, avduket 1974), flere dyrefigurer for offentlige bygg i Telemark i 1960- og 70-årene, minnestein over Rikard Berge (1981), minnestein over Gerhard Schøning (1970) og minnestein over de omkomne ved Tokkeanlegget (1977). Han var lærer ved Akademiet i Rauland 1978-80. Der kan man se hans statuett av spelemannen Olav Groven. Han hadde Statens treårige arbeidsstipend 1965, Oslo bys stipend 1965, Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1980. Telemark fylkeskommunes kulturpris 1979. Polysykliske aromatiske hydrokarboner – helseeffekter. Negative helseeffekter av polysykliske aromatiske hydrokarboner oppstår fordi en rekke av disse stoffene er giftige og kreftfremkallende. Det er viktig å finne en passende indeks for den kreftfremkallende effekten av PAH i forurenset luft. Dette er imidlertid vanskelig fordi den relative sammensetningen av ulike PAH fra ulike utslipp varierer. Videre kan den kreftfremkallende effekten av PAH-blandinger bli influert av synergistiske og antagonistiske effekter av andre komponenter som blir sluppet ut sammen med PAH under ufullstendig forbrenning. Ofte har en benyttet noen av de mest potente kreftfremkallende forbindelsene (f. eks. benzo(a)pyren B(a)P) som en enkel markør på forekomst og eksponering. Eksponering. Nivået av PAH i luftforurensning i de store byene i Norge er blitt markert lavere de siste 30 årene på grunn av nye retningslinjer for uteluft og lover for utslipp av forurensning. Nivået av PAH i luften i større byer kan imidlertid fremdeles ofte ligge over det ønskelige. Konsentrasjonen av B(a)P i luften i større europeiske byer er i størrelsesorden 1-10 ng/m³ i gjennomsnitt over et år, mens nivået i landområder ofte er lavere enn 1 ng/m³. Sesongvariasjoner observeres, med B(a)Pkonsentrasjonene om vinteren som kan være over en tier-potens større enn om sommeren. En nylig utgitt undersøkelse fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) indikerte at biltrafikken er en viktig kilde til PAHinnholdet i Oslo-luften. Tilleggsbidrag fra mat ansees for å være hovedkilden til human eksponering ved at PAH kan dannes i betydelige mengder under tilberedning av mat og ved nedfall av PAH på korn, frukt og grønnsaker. Det relative bidraget av luftbåren PAH til mat via nedfall kontra det som dannes ved tilberedning er imidlertid ikke helt klarlagt. Drikkevann ser ut til å være en beskjeden eksponeringsvei. Beregninger på totalt inntak av PAH hos en ikke-røyker (mann mellom 19 og 50 år i USA) ligger på 3,12 mg/dag, hvorav mat bidrog med 96,2 %, luft 1,6 %, vann 0,2 % og jord 0,4 %. Røykere som røykte en tyvepakning med sigaretter uten filter hadde i tillegg et inntak på 1-5 μg/dag. Inhalasjon av PAH synes imidlertid å virke kraftigere når det gjelder kreft enn inntak av PAH gjennom munnen. Helseeffekter. PAH kan tas opp i kroppen både gjennom lungene, magen og huden. Data fra dyreeksperimentelle studier indikerer at flere PAH kan føre til en rekke helseskader som nedsatt immunforsvar, genetiske skader, reproduksjonsskader, aterosklerose og kreft. Nivået av PAH er avgjørende for hvilke skader som kan utløses. Det mest kritiske endepunktet for inhalert PAH vurderes å være lungekreft. Inhalert PAH er hovedsakelig adsorbert til sotpartikler. Etter avsetning i lungene vil en del av partiklene som inneholder PAH elimineres ved hjelp av flimmerhårstransport og slimtransporten (”partikkel-clearance”). PAH frigjøres i en rask og en langsom fase fra partiklene. Kroppen har enzymer som er i stand til å omdanne PAH-forbindelser til vannløslige metabolitter som lett skilles ut fra kroppen i urin og avføring. Til tross for den høye fettløseligheten blir derfor PAH raskt omsatt og viser liten tendens til opphopning i fettvev hos mennesker. Det dannes imidlertid også epoksider og frie radikaler av PAH. Dette er reaktive forbindelser som kan binde seg til makromolekyler i cellen, som for eksempel arvematerialet DNA, og på denne måten gi opphav til helseeffekter inklusive kreft. Studier i bakterier og cellekulturer. Mange PAH har evnen til å svekke immunsystemet i mus. Det ser ut som graden av svekkelse er korrelert til stoffenes evne til å føre til kreft. Mange PAH, deriblant også nitro-PAH og heterosykliske-PAH og ulike utslipp og komplekse blandinger som inneholder slike blandinger, er gentoksiske i bakterier og cellekulturer samt i dyreforsøk. Testis og ovarier inneholder raskt delende celler og kan derfor være spesielt følsomme for slike DNAskadende PAH-forbindelser. Skader på foster er rapportert etter eksponering for høye konsentrasjoner av PAH. Enkelte PAH-forbindelser er vist å kunne føre til eller akselerere dannelsen av arteriosklerose. Av spesiell stor betydning er det at mange PAH er i stand til å føre til kreft i eksperimentelle dyreforsøk. Nyfødte mus ser ut til å være spesielt følsomme. PAH i maten kan føre til svulster i magesekken, lever, lunge og brystkjertler hos forsøksdyr, mens inhalasjon av PAH ofte fører til svulster i lungene. Når fraksjoner av kondensat fra bensinmotorer ble testet ut med henblikk på evne til å føre til lungekreft, så det ut til at PAH med 4 – 7 ringer var de mest potente kreftfremkallende forbindelsene. Eksperimentelle (og epidemiologiske studier) viser at innholdet av PAH i sigarettrøyk og dieseleksos ikke fullt ut kan forklare deres evne til å føre til lungekreft. Slike resultater indikerer at dieseleksos og sigarettrøyk inneholder også andre viktige forbindelser som kan føre til kreft eller fremme utviklingen av lungekreft. Ved ufullstendig forbrenning dannes det ofte partikler som er dekket med organiske forbindelser som PAH. Den kreftfremkallende evnen til slike partikler diskuteres ennå. Det kan se ut til at den lokale kreftfremkallende effekten av pyrolyse produkt er av organisk materiale først og fremst skyldes PAH, mens når det gjelder dieseleksospartikler er det mer sannsynlig at sotpartikkelen selv spiller en viktig rolle for den kreftfremkallende effekten. Hvilken mekanisme som gjelder ved de relativt lave konsentrasjoner av partikkeler en ser i forurenset luft er mer uklart. Både gentoksiske og ikke-gentoksiske mekanismer må vurderes. PAH bundet til partikler ser ut til å ha betydning for pro-inflammatoriske effekter og kan derfor spille en rolle i å utløse allergiske reaksjoner hos allergikere. Både partikkelkjernen og partikkelekstraktet ser ut til å være av betydning. Dieselpartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon mot allergener i sensibiliserte dyr. Studier med dieseleksospartikler og ektrakter fra dieseleksospartikler indikerer en klar rolle for PAH i betennelsesreaksjoner så vel som allergiforsterkende reaksjoner. Befolkningsundersøkelser. Det kreftfremkallende potensialet av PAH ble tidlig klarlagt ved at en kunne se økt risiko for hudkreft hos pipefeiere og personer som jobbet med tjære. Senere har epidemiologiske studier vist at arbeidere i koksovn og kullgassindustri og ansatte i aluminiumsindustrien har forhøyet risiko for lungekreft. Det er imidlertid klart at alle disse arbeidsmiljøene også inneholdt en rekke andre kjemikalier som kan ha bidratt til den økte forekomst av lungekreft blant arbeiderene. I en nylig publisert amerikansk befolkningsundersøkelse konkluderes det med at folk som lever i de mest forurensede byområdene har en 12 % større fare for å dø av lungekreft enn folk fra de minst forurensede områdene. Den amerikanske studien bekrefter og styrker tidligere studier som har knyttet langvarig eksponering for små forurensningspartikler til lungekreft. I hvilken grad den kreftfremkallende effekten skyldes partiklene som sådan, og eller samvirke med organiske komponenter som ulike PAH eller metaller som jern, vanadium, nikkel og kobber er ikke endelig klarlagt. Undersøkelser i yrkessammenheng og i kammerforsøk viser at dieseleksos har en akutt irriterende effekt hos menneske, men det er ikke publisert studier som er utført slik at en kan skille mellom virkningene av partiklene og gassene. Dieseleksos ser ut til både å ha en forsterkende effekt på en allerede eksisterende allergen respons og å kunne bidra til utvikling av ”ny” allergi hos menneske, men i disse studier er det ikke skilt mellom partikler, PAHer eller andre stoffer. Risikokarakterisering. Flere PAH og PAH-blandinger er kjente humane karsinogener etter eksponering ved innånding og via hud, og også antatt å være kreftfremkallende etter opptak via kosten. Risikoberegninger og potensvurderinger etter inhalasjon har vært foretatt. Risikokarakteriseringenes kvalitet varier, best data har en på B(a)P. Det er gjort forsøk på å beregne den relative potensen av ulike PAH (relativt til B(a)P). Forslaget er å legge sammen bidraget fra hver enkelt av dem additivt og få en total B(a)P-ekvivalent dose. Det er problemer forbundet med denne tilnærmingsmåten på grunn av manglende gode data fra langtidsstudier med rensede PAH-forbindelser. Estimatene for kreftrisiko baserer seg på befolkningsundersøkelser etter en yrkeseksponering for PAH. En livstidsrisiko for kreft i luftveiene fra slike studier ved bruk av en liniarisert flertrinnsmodel er beregnet til å være 1/8,7x10-5 (ng/m³). I en nylig publisert amerikansk undersøkelse knyttes langtidseksponering for små forurensningspartikler (PM2,5) fra en rekke ulike kilder til en økt risiko for å dø av lungekreft. Det konkluderes at folk som lever i de mest forurensede byområdene har en 12 % større risiko for å dø av lungekreft enn folk fra de minst forurensede områdene. Forskerne fant at antallet døde av lungekreft økte med 8 % for hver 10 mikrogram økning av partikkelkonsentrasjonen. Den korresponderende konsentrasjonen av B(a)P som fører til en livstidsrisiko på 1/10 000, 1/100 000 og 1/1 000 000 er henholdsvis 1,2, 0,12 og 0,012 ng/m³. Risikoen for utvikling av lungesvulster er ut fra et nylig utført rottestudie etter inhalasjon av kulltjærekondenserte aerosoler med B(a)P som en bestanddel av en kompleks blanding beregnet til å være 2x10-5 (ng/m³). Genetisk predisponerte grupper og unge mennesker generelt regnes som spesielt følsomme grupper i tillegg til mennesker som har høy eksponeringer av PAH (f.eks. tobakksrøyk). Normer/grenseverdier/standarder. Ingen presis angivelse av nedre grense for kreftfremkallende effekt av PAH kan gis. Forbindelsene er typiske bestanddeler av komplekse blandinger. En del er potente karsinogener som kan samvirke med en rekke andre forbindelser. I tillegg er PAH i luft adsorbert til forurensningspartikler, som også kan være av stor betydning for deres kreftfremkallende egenskaper. Selv om kosten antas å være den viktigste kilden til eksponering for PAH, stammer deler av denne kontamineringen fra PAH i luftforurensning. Nivået av PAH bør derfor bli holdt så lavt som mulig. Referanser. 1. NILU: "Biltrafikk som mulig kilde for PCB og PAH i veistøv", OR74/98. 2. Ormestad H og Løvik M: "Luftforurensning, astma og allergi- betydning av ulike partikler". Tidsskr Nor Lægeforen 122, 1777-1782, 2002. 3. Pope CA 3rd et al.: "Lung cancer, cardiopulmonary mortality, and long-term exposure to fine particulate air pollution". JAMA 2002; 287(9): 1132-41. 4. SFT: "Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø". Anbefalte luftforurensningskriterier. SFT-rapport nr 92:16, 1992. 5. SFT: "Miljøgifter i Norge". SFT-rapport nr 93:22, 1993. 6. WHO: "Air quality guidelines for Europe", European series, No 91, 2000. Trygve Skramstad. Trygve Skramstad (født 1942) er en norsk pressefotograf. Skramstad startet i Vestfold Arbeiderblad i Tønsberg i 1957, 14 år gammel. Han pensjonserte seg i 2007 etter nesten 50 års arbeid som pressefotograf i Fædrelandsvennen i Kristiansand, og er en av landets mest prisbelønte pressefotografer. Vibeke Madsen. Vibeke Madsen (født 1972) er en norsk journalist. Hun er redaktør i Avisa Nordland, Bodø. Madsen kom til Avisa Nordland i oktober 2007, og var før dette ansvarlig redaktør i Østhavet (Vardø), journalist i Dagbladet, Adresseavisen, Nordlands Framtid, Fiskaren og journalist/vaktsjef NRK Nordland. Madsen har særlig dekket feltene forsvarspolitikk og nordnorsk næringsliv. Lokalavisa Østhavet ble kåret til Årets lokalavis av LLA i 1997 da Vibeke Madsen var redaktør. Kjetil B. Alstadheim. Kjetil Bragli Alstadheim (født 26. september 1968 i Oslo) er en norsk journalist og kommentator. Han har examen artium fra Nesbru videregående skole fra 1987 og grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1990. Han var daglig leder i Natur og Ungdom 1987–1989, journalist i "Klassekampen" 1991–1995 og journalist i den politiske avdelingen i "Aftenposten" 1995–1996. Siden 1996 er han journalist og kommentator i "Dagens Næringsliv" i Oslo, hvor han også har vært klubbleder. Alstadheim har som journalist dekket feltene politikk og økonomi. Han var leder for Stortingets presselosje 2006–2010. I 2010 ble han tildelt Riksmålsforbundets språkpris for pressefolk, Gullpennen, og for 2011 ble han tildelt NTBs pris for godt mediespråk. Alstadheim er brorsønn av Håvard Alstadheim og fetter av Håkon Alstadheim, begge Venstre-politikere fra Skatval i Nord-Trøndelag. Allergen respons. Allergen respons er en allergisk reaksjon som forårsakes av et allergen. Reaksjoner kan variere både fra person til person, og ut fra hvilke allergener som en er i kontakt med. Mest kjent er pollenallergi (blomsterstøvallergi), som gir symptomer fra slimhinner og vev i ansikt og luftveier, men også vanlige husholdningsmidler samt husdyr kan gi utslag som pustevansker, rødhet, kløe og i verste fall sårdannelser. Den sterkeste reaksjonsformen er anafylaktisk sjokk som er en livstruende og akutt-behandlingstrengende tilstand. Behandling av tilstandene er vanligvis med antihistaminer. Finnmarkshallen. Finnmarkshallen er en flerbrukshall, som sto ferdig juli/august 1996. Eier er Alta kommune, men driften forestås av et eget driftsselskap, Finnmarkshallens Driftsselskap AS. Aksjene i driftsselskapet er fordelt mellom Alta kommune (51%), 4 idrettslag (10% hver) og Alta Næringsforening (9%). Hallen er ca 25 meter høy og inneholder en full fotballbane på 100 x 64 meter. I tillegg er det 4 meter sikkerhetsone på langsidene og 5 meter på kortsidene. Sommeren 2006 fikk hallen nytt kunstgress fra Bresco. Greenfield Real Slide 45. Dekket ble fyllt med miljøvennlige grønne plastkuler, Thermo Plast Elastomer (TPE). I tillegg fikk hallen Mondo Løpebane rundt hele gresset. 4 felt på ene langsiden og 2 felt på den andre. Bak det ene målet er det nedfelt lengdehoppgrop for friidrett, med 2, 75 meters bredde. Den ene langsiden har tribuner med sitteplass for ca 1000 personer. Under tribunene er det lager for oppbevaring av utstyr. Hallen kan, med skillevegger som slippes ned fra taket, deles i 3 mindre treningshaller. 2 av disse har kun kunstgress, mens den minste har mulighet for sportsgolv for håndball, volleyball, badminton, tennis, m.m.I servicebygget finnes 6 garderober med dusj, 2 store undervisningsrom, 2 grupperom, kontorer, kafé med kjøkken, m.m. Hallen benyttes av Alta Videregående skole til undervisning på dagtid. Trening foregår fra klokken 1600 - 2300 mandag - fredag. Lørdag og søndag er det utleie fra klokken 0800-2300. I løpet av sommeren 2007 bygges det et nytt inngangsparti med kjøkken og kafé. Hotell finnes i nær tilknytning til hallen, ca 5 min. å gå. Parkeringsplassen utenfor hallen benyttes som oppstillingsplass for bl.a. tivoli. Fylkesvei 227 (Troms). Fylkesvei 227 i Troms går mellom Laksfjord og Russevåg i Lenvik kommune, og mellom Rubbestad og Vika i Vangsvik i Tranøy kommune. Traséer: Laksfjord – Russevåg (9,9 km), Rubbestad – Vika (3,4 km). Kommuner og knutepunkter. ----Kommunal vei Russevåg – Solnesetingen vei Solneset – Rubbestad Eksterne lenker. 227 Jens Bjerre. Jens Bjerre (født 16. mars 1921) er en dansk eventyrer, forfatter og filmmann. Bjerre begynte som journalist ved å arbeide for småaviser utenfor København, men i 1943 ble han politisk redaktør for Aftenbladet, noe som var fram til 1947. Under den tyske okkupasjonen var han aktiv i motstandsgruppen BOPA. Etter krigen arbeidet han frilans som reisejournalist og foredragsholder. I 1947 reiste han til Sør-Afrika hvor han møtte san-buskmennenes kultur. Året etter vendte han tilbake og spilte inn filmen Kalahari som ga et innblikk i dette folkets ritualer. På 1960-tallet levde han i en lengre tid sammen med aboriginerne i Northern Territory i Australia. Bjerre har skrevet fem bøker om sine reiser og møter med naturfolk, hans seneste bok er erindringsverket "Forsvundne Verdner" (2005). Bjerre var formann for den danske utgave av Eventyrernes Klub i 1977 og er den eneste nålevende æresmedlem av klubben. Reisejournalistikk. Siden 1947 har Bjerre vært frilans reisejournalist og har skrevet artikler og reportasjer til tallrike danske og utenlandske blader og tidsskrifter, blant annet for "Life Magazine", "Paris Match" og "The London Illustrated News", samt gjort reportasjer for radio fra Afrika for BBC. Vitenskapelige ekspedisjoner og foredrag. I samarbeide med Royal Geographical Society i London og det danske nasjonalmuseum har Bjerre gjennomført ekspedisjoner til Kalahariørkenen og det indre av Australia. Han har dessuten tatt del i flere av kartleggingsekspedisjoner til ukjente egne av Ny Guinea som var igangsatt av de australske myndigheter. Han var med på å organisere og delta i Københavns Universitets Noona Dan-ekspedisjon til Stillehavet i tidsrommet 1961–1962. I tillegg har han drevet med innsamlinger til Nationalmuseet fra Ny Guinea. Bjerre har holdt foredrag på universiteter og museer i Danmark og på Harvard, Yale og Stanford i USA, samt i National Geographic Society i Washington og Royal Geographical Society i London. I 1964 talte han på den internasjonale antropologkongress i Moskva. 336 skvadron. Tigermalt F-5 som tilhørte 336 skvadron «Eye of the Tiger» utstilt ved Rygge Airshow 2007 336 skvadron ble opprettet på Gardermoen i juli 1949, ved at den ble utskilt fra 331 skvadrons Vampire-ving. Vampire-flyene ble i 1953 skiftet ut med F-84 Thunderjet. I 1958 ble hele skvadronen flyttet til Rygge flystasjon, hvor den ble satt opp med F-86F Sabre jet frem til F-5 gjorde sin innmarsj i Luftforsvaret. I 1966 kom de første F-5 Freedom Fighther-flyene til Rygge og ble brukt helt fram til skvadronen ble nedlagt i 2000. Flere av flyene ble senere brukt i Eye of the Tiger-prosjektet (EoT) for å verifisere og kontrollere virkemåten til det nye, norskutviklede sjømålsmissilet, Naval Strike Missile (NSM). Liste over ordførere i Valle. Liste over Valles ordførere inneholder ordførere i Valle fra 1838. I denne tiden var alle tre sokn i Valle prestegjeld en kommune. Se også. Valle 720 skvadron. 720 skvadron ble opprettet på Gardermoen i 1967 og benyttet den første tiden både Bell 47, Bell UH-1B, Saab 91 Safir og DHC-3 Otter. I 1976 ble skvadronen overført Rygge flystasjon. Siden 1989 har skvadronen operert helikoptre av typen Bell 412SP. De viktigste oppgavene til 720 skvadron er å støtte Forsvarets avdelinger med transport og rekognosering. Det utføres også VIP-flygninger og støtte til blant annet sivile blålysetater. Skvadronen er dessuten mye involvert i utenlandsoppdrag, blant annet i Libanon og i det tidligere Jugoslavia. I 1979 mistet skvadronen et helikopter og en besetning på fire personer. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at 720 skvadron skal legges ned. Avskrivning. Avskrivning er en kostnadsføring av anleggsmidler over lengre tid enn ett år. Når en bedrift investerer i større anleggsmidler, kan bedriften etter fastsatte regler velge om den vil kostnadsføre utgiftene i årets driftsregnskap, eller om bedriften vil avsette kostnaden i balansen som en langsiktig kapitalkostnad, og så foreta avskrivning av denne avsetningen med en andel av totalkostnaden hvert år. Avskrivning av større avsetninger i årlige rater gjøres når man foretar store, langsiktige investeringer som ikke av natur er årlige og representative for årets kostnadsnivå. Avskrivningen er altså årets kostnadsføring av en avsetning i regnskapet. I Norge fastsetter Stortinget avskrivningssatser som avgjør hvor mye man kan avskrive en avsetning med, og hvor mange år den skal avskrives over. Normal avskrivningstid for inventar, datamaskiner osv, er 3 år. Mer varige driftsmidler, kjøretøyer, maskiner osv avskrives ofte etter hele 10-30 år. Avskrivningstiden skal i størst mulig grad gjenspeile driftsmidlets faktiske levetid. I bedriftens formelle finansregnskap (og i prisrapporten for børsnoterte selskaper) baseres avskrivningene normalt på historisk kostnad og de må gjøres etter en fornuftig plan i henhold til landets gjeldende avskrivningssatser. I internregnskaper står man derimot helt fritt. Fylkesvei 331 (Troms). Fylkesvei 331 i Troms går mellom Løkvollen og Dalen i Kåfjord kommune. Veiens lengde er 12,3 km. Eksterne lenker. 331 Poy Poy 2. Poy Poy 2 er et multiplayer action spill utviklet av Konami for Playstation. Det ble sluppet ut i 1999, og er en oppfølger av Poy poy. Spillet er grafisk likt poy poy 1, men du har mulighet til mere magi og slåssteknikker. Spillets hensikt er å ta ut de andre spillerne på en liten bane, ved å kaste steiner, raketter, bokser, trær og til og med hverandre, til sistemann står. Men det er også muligheter for lag. Fylkesvei 367 (Troms). Fylkesvei 367 i Troms går mellom Karvik og Sekkemo i Kvænangen kommune. Veiens lengde er 38,9 km. Eksterne lenker. 367 Dictionnaire philosophique. "Dictionnaire philosophique" – egentlig "Dictionnaire philosophique portatif" (Bærbart filosofisk oppslagsverk) – er et leksikon skrevet av den franske filosofen Voltaire i 1764. Voltaire fant Diderot og d'Alemberts "Encyclopédie" for omfangsrik, og skrev et leksikon i håndbokformat. Han utelot bidragsyterens navn, og unngikk dermed sensuren. Leksikonet er i utgangspunktet et allsidig oppslagsverk om alt fra geografi og historie til jus og bibelske emner. Voltaire brukte denne forma til å lufte sine tanker om kirke og teologi, det franske samfunnet og sine personlige fiender. Mange av artiklene er identiske med Voltaires tidligere bidrag til "Encyclopédie". Boka vakte bestyrtelse og ble fordømt av makthaverne både i Frankrike og i andre land, men for å beskytte seg selv mot forfølgelse nektet Voltaire enhver befatning med verket. Eksterne lenker. Filosofi Thilo Schoder. Thilo Schoder (født 12. februar 1888 i Weimar, død 8. juli 1979 i Kristiansand) var en tysk arkitekt som fra 1932 var bosatt i Kristiansand. Han var et sentralt medlem av Bauhaus-skolen som ble grunnlagt av Walter Gropius, og som ble oppløst av Adolf Hitler straks etter maktovertakelsen i 1933. Schoder kom til Norge første gang i 1928. Han var da gift med sangerinnen Bergljot Brandsberg-Dahl. Fra 1930 ble arbeidsforholdene i Tyskland vanskeligere. Han bodde i byen Gera, og i delstaten Thüringen kom nazistene til makten allerede samme år. Schoder tapte kampen om direktørstillingen ved den statlige Høyskolen for håndverk og byggekunst i Weimar, mot en nasjonalsosialistisk kandidat. Han var et stort navn i tysk arkitektur, og konstruerte også møbler og biler. I Gera tegnet han store boligkomplekser, et sykehus og en bilfabrikk. Hans spesialitet var store boligkomplekser, i tråd med den visjonære tyske modernismen på denne tiden. I Norge ble han først uglesett av arkitektkolleger, og fikk ikke arbeidstillatelse før i 1936. Men Schoder var et populært midtpunkt blant byens intellektuelle, og utviklet vennskap med Arnulf Øverland og andre norske kulturpersonligheter. Schoder ble arrestert av de tyske okkupantene i Kristiansand allerede 10. mai 1940. Han overlevde krigen ved å tegne brakker for tyskerne, og tegnet samtidig på store, visjonære boligprosjekter som skulle ble realisert i byen like etter krigen. De lange boligblokkene på «Solbygg» i Kristiansand er arkitektoniske høydepunkter for funksjonalismen i Norge, med underjordisk garasjeanlegg fra 1946. Schoder bygde også villaer og rekkehus, blant annet en mengde trehus i Bauhausstil på «Flaten» i bydelen Lund. Bolighus på Hannevik Terrasse er blant hans arkitektoniske høydepunkter på Sørlandet. I Tyskland kalles stilen fra Kristiansandstiden "Sørlandsmodernisme". Hans varemerke er runde former, ikke minst rundede hushjørner og runde vinduer i både mur og tre. Schoder krevde også utstrakt kontroll over prosjektene og det hendte at han insisterte på å bestemme husets farge i byggekontrakten. Han tegnet også møbler til mange av husene, med integrering av veggfaste hyller og møbler. Etter hans død ble arkitektkontoret videreført av sønnen Bjørn Schoder. Tverlandet Idrettslag. Tverlandet Idrettslag (stiftet i 1928) er en idrettsklubb fra Tverlandet i Bodø. Klubben driver med fotball, svømming, håndball, langrenn og orientering. Fotball. Klubbens fotballavdeling er med i Nordland Fotballkrets og har 15 aldersbestemte lag i fotballserien. Klubben har også et juniorlag og et seniorlag som spiller i 3. divisjon. Klas Östergren. Klas Östergren (født 20. februar 1955 i Stockholm) er en svensk forfatter, manusforfatter og oversetter. Han er for tiden bosatt i tettstedet Kivik i Skåne. Östergren var fra 1982-89 gift med Pernilla August. Forfatteren debuterte med romanen "Attila" i 1975, men er mest kjent for oppvekstromanen "Gentlemen", utgitt i 1980 (norsk utgave Gyldendal 2006, ISBN 9788205351301). Romanen skildrer etterkrigstidens Sverige og setter blant annet et kritisk fokus på svensk våpenindustri. En frittstående oppfølger, "Gangsters", kom i 2005 (norsk utgave Gyldendal 2007, ISBN 978-82-05-36692-3, h.). In My Life. «In My Life» er en sang skrevet av John Lennon, kreditert til McCartney, og utgitt på Beatles-albumet Rubber Soul fra 1965. John Lennon vender i denne låta et introspektivt, nostalgisk blikk tilbake på oppveksten og ungdomsårene i Liverpool. Journalisten Kenneth Allsop spurte John hvorfor hans sangtekster ikke gjorde bruk av de samme finurlige språkfigurene som i lyrikkbøkene hans. Oppmuntret av oppfordringen tok John fatt med å skildre en busstur fra barndomshjemmet og inn til sentrum av Liverpool. Han startet med å ramse opp alle stoppestedene inkludert Penny Lane, men fant det lite brukbart, så han fant på noe mer sangbart isteden: «There are places I'll remember/ All my life though some have changed». Han fortsatte med en vandring mellom ulike minner knyttet til dem som befolket disse stedene. Dermed ble det også formulert ut som en kjærlighetserklæring til alle som hadde bidratt til opplevelsene og erindringene. Deen største er trolig ment som en hilsen til hans mor, Julia, som i følge John ble påkjørt og drept av en full politimann: «But of all these friends and lovers there is no one compares with you. In my life I'll love you more». En av John Lennons beste komposisjoner. Sangen er en av John Lennons første ballader, og han regnet den selv for å være sin tidligste fullverdige komposisjon. Låta har flott instrumentering og nydelige harmonier, og ansees å være en av The Beatles' aller beste. Paul McCartney bidro til å forme sangharmoniene i strofene. Rockemagasinet Rolling Stone har kåret låta til en 23. plass på listen over verdens beste sanger. 140. Studio Session (2:30-5:45 p.m.). Etter at George Harrisons stemme til "If I Needed Someone" var double-tracked, og John Lennon og Paul McCartney hadde lagt på vokalharmonier, om ettermiddagen mandag 18. oktober 1965, satte The Beatles igang innspillingen av "In My Life". I løpet av bare tre opptak satt sangen som den skulle. John ba så produsenten George Martin om å legge på keyboard istedenfor den vanlige gitarsoloen. George Martin satte seg da ved Hammondorgelet og spilte slik han fikk beskjed om. Orgelversjonen av «In My Life» ble innlemmet på CD-R samlingen "Entomology" i 1996, og fant derfra veien til bootlegalbumet «From Me To You». (Det florerer ellers en masse Beatlesbootlegs med akkurat den tittelen.) 143. Studio Session (10:30-11:30 a.m.). Fredag 22. oktober 1965 satte George Martin seg ved pianoet og spilte keyboardpartiet til «In My Life» ut på bånd med halv hastighet. Når pianostemmen senere ble kjørt opp i normal hastighet lød det nærmest som om det var spilt på cembalo. Låta ble mixet 25. og 26. oktober, hvorpå den ble satt inn som spor 11 på The Beatles-albumet "Rubber Soul" og i tillegg utgitt som del av en EP. Pocketbike. Junior pocketbike race i Lelystad, Holland Pocketbike er en liten motorsykkel som måler 95 cm, og 60 cm høy. De har motorer mellom 37-49,9 cm³ og kan ha effekter på fra 2 til 15 Hk. Pocketbike har sin opprinnelse i Japan på 1970-tallet, men ble ikke ble populært for alvor i Europa og USA før på 1980-tallet da Valentino Rossi, Blata & co startet løp i Italia. Mange av dagens roadracing-stjerner (for eksempel: Valentino Rossi) har startet karrieren på pocketbike. Sporten sprer seg for tiden hurtig, både i Europa og i USA. Pocketbike er nå lovlig i Norge som en barneidrett under navnet minimotor Tolmatsjovo lufthavn. a>, flyplassens største flyselskap, utenfor innenriksterminalen Tolmatsjovo lufthavn (russisk: "Аэропорт Толмачёво") (IATA: OVB, ICAO: UNNT) ligger i byen Ob, 16 km fra sentrum av Novosibirsk i Sibir, Russlands tredje største by. Historie. Første passasjerflyvning fant sted 12. juli 1957 da et Tupolev Tu-104 fløy fra Novosibirsk til Moskva. Flyplassen ble eiet av United Tolmachevo Aviation Enterprise og det sovjetiske luftfartdirektoratet inntil 1992. Flyplassen ble da overtatt av privat aksjeselskap som staten eier 51% av. Selskaper og reisemål. Lufthansa fløy til Novosibirsk fra Frankfurt på 1990-tallet men stoppet ruten i 1998. Liste over norske alpinanlegg. Liste over norske alpinanlegg er en ukomplett liste over slike anlegg. Lista må gjennomgås med hensyn på navn på de enkelte anleggene, i tillegg til at den må kompletteres. Sol av Isfolket. Sol Angelica av isfolket er en karakter i Margit Sandemos kanskje mest kjente føljetong, Sagaen om isfolket. Sol er en av dem som er rammet av den onde forbannelsen til slektens onde stamfar, Tengel den onde som solgte sin sjel til den onde dødsånden Shama i bytte mot at en person i hver generasjon av slekten skulle gå i hans tjeneste og deres kjennetegn skulle være de kattegule øynene og deres utpregete ondskap. Sol ble funnet av Silje Arngrimsdatter da hun bare var 2 år gammel. Hun gråt over den døde morens kropp. Silje tok med seg Sol og forlott den døde moren Sunniva d.e. av isfolket. Sol var en av de rammede som hadde den onde forbannelsen i seg, men hun var snill mot Tengel den gode av isfolket, Silje Arngrimsdatter, Dag Christian Meiden og de to barna til Tengel den gode av isfolket og Silje Arngrimsdatter som fikk Liv Hanna av isfolket og Are av isfolket. Herman Fredrik Zeiner-Gundersen. Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (født 4. juli 1915, død 13. oktober 2002) var en norsk general. Han var sjef for Distriktskommando Trøndelag 1963–64, stabssjef i Forsvarsstaben 1964–1967, øverstkommanderende i Nord-Norge 1967-71, og ble utnevnt til generalløytnant i 1970. Zeiner Gundersen ble utnevnt til full general i 1972 og var forsvarssjef fra 1972 til 1977. Fra 1977 til 1980 var han formann for NATOs militærkomité. I egenskap av forsvarssjef mottok Zeiner-Gundersen, som den siste, storkorset av St. Olavs Orden i 1977 for «innsats for Norges forsvar». Ob (by). Ob (russisk: "Обь") er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Byen ligger rundt 15 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 24 860 (est. 2006), 24 567 (folketelling 2002). Landsbyen "Tolmatsjovo" ble grunnlagt i 1850, nær stedet hvor dagens by ligger. Mot slutten av 1800-tallet ble det i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen opprettet en bosetning med samme navn ved jernbanestasjonen. Navnet ble i 1934 endret til Ob (oppkalt etter elva Ob, som dog ligger rundt 10 km øst for byen). I 1947 fikk den status som bymessig bosetning, og bystatus ble innvilget i 1969. Tolmatsjovo lufthavn, som ble satt i drift i 1957, ligger like nordvest for byens sentrum. Novosibirsk oblast. Novosibirsk Oblast er en oblast i Sibir i Russland. Den grenser til Omsk oblast i vest, Tomsk oblast i nord og Kemerovo oblast i øst. I sør og i sørvest grenser Novosibirsk oblast til Altaj kraj og Kasakhstan. Byen Novosibirsk er oblastets økonomiske og administrative senter. Demografi. Befolkning: 2 665 911 (Folketellingen i 2010), 2 692 251 (Folketellingen i 2002), 2 782 005 (Folketellingen i 1989). Den største byen i oblastet er Novosibirsk (1 473 737), andre tettsteder i oblastet er Berdsk (91 900), Iskitim (63 800) og Kujbysjev (48 500). Klima. Novosibirsk Oblast har et Innlandsklima, med en gjennomsnitts temperatur på −19 °C i Januar og en gjennomsnitts temperatur på 19 °C i Juli. Oblastet har en årlig nedbørs mengde på 300-500 millimeter. Anders Gløersen. Anders Gløersen (født 22. mai 1986) er en norsk langrennsløper som representerer Rustad IL og er tilknyttet Team Manpower. Han har spesialisert seg på sprint. I junior-VM i 2006 ble han nummer tre i prologen og nummer fire i finalen. I U23-VM i italienske Tarvisio i 2007 var han raskest i prologen, men ble igjen nummer fire i finalen. Gløersen debuterte i verdenscupen i Drammen i mars 2007. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han overraskende vant et verdenscuprenn i sprint i Rybinsk 16. desember 2007 – hans andre sprintrenn i verdenscupen. Han vant også sprinten i fristil i Lahtis i 08 og i Holmenkollen 14. mars 2010. Han er tvillingbror til Øyvind Gløersen, som også er langrennsløper. Han deltok i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der 13. plass på sprinten. Svenske Marcus Hellner vant denne øvelsen, foran Petter Northug. Helseeffekter av mangelfullt inneklima. Mangelfullt inneklima kan ha en rekke effekter på helsen. Inneklimaet er viktig både for trivsel og helse. Avhengig av flere forhold kan effekten av dårlig inneklima variere fra milde komforteffekter til mer eller mindre alvorlige helseeffekter. Helseeffektene er imidlertid ofte diffuse og vanlige blant folk også uten at inneklimaet er årsak. Da er det vanskelig å vise at plagene virkelig skyldes inneklimaforhold. Blant de viktigste forhold i inneluften som vi vet kan gi alvorlige helseeffekter er eksponering for passiv røyking. Videre er innendørs eksponering for radon assosiert med økt risiko for lungekreft. Fuktskader og opplevde helseplager får mye fokus. Flere undersøkelser har påvist sammenheng mellom det å bo eller regelmessig oppholde seg i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og økt forekomst av luftveissymptomer. Det er viktig at man har et godt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom fukt og mulige helseskader og hvordan slike saker bør håndteres. Å ta fuktproblemer på alvor og utbedre disse så raskt som mulig vil sannsynligvis kunne gi en relativt stor helsemessig gevinst. Det er viktig å fokusere på og forbedre inneklimaforhold i barns oppholdsmiljø. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standarder synes å forekomme i en rekke skolebygninger og barnehager. Selv om slike forhold ikke nødvendigvis forårsaker direkte helseeffekter, så vil det medføre at barn, elever og ansatte får utilfredsstillende arbeidsforhold. Forebyggingsstrategi. Kunnskap om årsaksforhold, mekanismer for effekter og følgene av dårlig inneklima er fortsatt mangelfull. Allikevel er det enighet om en del grunnleggende prinsipper for forebyggende og helsefremmende tiltak på inneklimasiden. Mange av disse tiltakene må nødvendigvis foregå etter en strategi der man må handle før man har fullstendig kunnskap om årsaksforholdene. Ofte kan problemene skyldes at det er valgt uheldige bygningsteknisk og ventilasjonstekniske løsninger eller sviktende drift og vedlikehold av bygningen og de tekniske anlegg. Godt organisert forvaltning, drift og vedlikehold knyttet til byggene vil generelt være et godt forebyggende tiltak mot inneklimaproblemer. Generelt om inneklima og helseeffekter. Eksponering for ulike forurensninger i inneluften kan knyttes til forskjellige sanse-, komfort- og helseeffekter. Effektene vil avhenge av hva man eksponeres for, hvor stor (konsentrasjon), eksponeringstid og den enkeltes mottagelighet for eksponering. Vanligvis er plager med mulig sammenheng til inneklimaforhold diffuse og vanlig forekommende i befolkningen uten at inneklimaet er årsak. Selv om effektene forekommer hyppigere ved dårlig inneklima er det derfor sjelden man kan avklare noen sikker årsakssammenheng til inneklimaforhold. Ved dårlig inneklima er det dessuten sjelden en enkelt komponent som er årsak til problemene. Det er godt mulig inneklimaproblemer oppstår fordi flere faktorer i inneluften virker sammen, men kunnskapen om slike samvirkninger er mangelfull. Selv om vår kunnskap om helseeffekter og inneklima er noe begrenset, er det imidlertid viktig å understreke betydningen av et godt inneklima. I denne sammenheng er også effekter på konsentrasjons- og yteevne og egenopplevelse/livssituasjon viktig. Dette gjør at det forebyggende inneklimaarbeid må få en sentral plass i helsetjenestens arbeid. Forskjellige helseeffekter ved eksponering for inneluftforurensning. I en del tilfeller er det mulig å påvise årsakssammenheng mellom sykdom hos enkeltpersoner og forurensingsfaktorer i inneluft. En slik årsakssammenheng kan man se f.eks. ved passiv røyking, katt- og middindusert astma som følge av allergeneksponering i innemiljø, luftfukterfeber etter eksponering for biologisk støv fra forurenset befukter og lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterier («Legionærsyken»). Passiv røyking fører til økt hyppighet av astma hos barn. Mye tyder også på at irriterende luftforurensning, passiv røyking og forurensning fra fukt- og råtesoppproblemer kan medføre økt forekomst av infeksiøse, allergiske og irritative luftveislidelser. Andre ganger kan eksisterende sykdommers forløp forverres av forhold i innemiljøet. Som eksempler kan nevnes allergisk astma og andre typer overfølsomhet i luftveiene, luftveisinfeksjoner og luftveislidelser. Disse kan forverres ved eksponering for allergener og slimhinneirriterende luftforurensning som f.eks passiv røyking. Det har vært foreslått at økt forekomst av slimhinneirritasjon med astma og allergi blant barn og ungdom har sammenheng med forurensninger i både inneluften og uteluften. Sammenhengen mellom slike faktorer og allergiutviklingen er imidlertid ikke entydig. Det synes sannsynlig at en rekke andre forhold også kan ha betydning for utviklingen av allergisk sykdom. Blant slike mulige årsaksforhold finner man forstyrret utvikling og modning av immunsystemet hos nyfødte barn, infeksjonsbelastning i tidlig alder og genetiske faktorer. Allikevel må forurensningskomponenter i våre omgivelser ansees som mulige medvirkende eller modifiserende årsaksfaktorer ved ingangsetting og utløsing av allergiske reaksjoner. I noen tilfeller har befolkningsundersøkelser gitt sterke holdepunkter for økt helserisiko hos eksponerte personer. Dette ser man ved passiv røyking hvor man med stor sikkerhet kan si at eksponering medfører økt risiko for lungekreft og hjerte-karsykdom, krybbedød og luftveislidelser og mellomørelidelser hos barn. Befolkningsundersøkelser blant yrkeseksponerte og tildels blant innelufteksponerte personer har gitt gode holdepunkter for at langvarig og forhøyet eksponering for radon medfører økt risiko for lungekreft. Denne risikoen forsterkes ved aktiv og passiv røyking. Fra yrkesmedisinen vet man at langvarig inhalasjonseksponering for relativt høye konsentrasjoner av asbestfibrer kan medføre økt risiko for senere utvikling av lungekreft. Også her forsterkes risikoen av samtidig eksponering for tobakksrøyk. Andre typer effekter ved eksponering for forurensning i inneluft kan være forbigående eller vedvarende nedsettelse av ulike fysiologiske funksjoner uten at det i første omgang kan identifiseres klinisk sykdom. Som eksempel kan nevnes nedsatt lungefunksjon hos barn utsatt for passiv røyking. Andre ganger er en rekke egenoppfattede reaksjoner vist å kunne relateres eller tilskrives forurensninger i innemiljø. Blant annet ser man en overhyppighet av symptomer som tørre øyne, tett nese, tørr hals, unormal tretthet og hodepine hos personer som oppholder seg i bygg med inneklimaproblemer. Referanser. 1. Sundell J. och Kjellmann M. "Luften vi andas inomhus. Inomhusmiljøns betydelse for allergi och annan overkenslighet". Vetenskaplig kunskapssammanstellning. Folkhelsoinstitutet, Stockholm 1994. 2. Dybendahl T. og Elsayed S. "Inneklima og allergi. Forekomst av allergener i norske barneskoler". Tidsskr. Nor. Lægeforen.. 1993; 113: 2076-80. 3. Andrae S., Axelson O., Bjørksten B., Fredriksson M.and Kjellman NIM.: "Symptoms of bronchial hyper-reactivity and asthma in relation to environmental factors". Arch Dis Child 1988; 63: 473-78 4. Brunekreef B, Dockery DW., Speizer FE., Ware JH., Spengler JD. and Ferris BG.: "Home dampness and respiratory morbidity in children". Am. Rev. Resp. Dis 1989; 140: 1363-7 5. Platt SD., Martin CJ., Hunt SM. and Lewis CW.: "Damp housing, mold growth and symptomatic health state". British Medical Journal 1989; 298: 1673-8 6. Waegemakers M., van Wageningen N., Brunekreef B. and Boleij JSM. "Respiratory symptoms in damp houses". Allergy 1989; 44: 192-98 7. Dales R., Burnett R. and R. Zwanenburg. "Adverse health effects among adults exposed to home dampness and molds". Am. Rev. Respir. Dis. 1991; 143: 505-9. 8. "Dampness in buildings and health". Bornehag, C-G., Blomquist, G., Gyntelberg, F., Jarvholm, B., Malmberg Nielsen, A., Pershagen, G., Sundell, J. Indoor Air, 11, 72-86 (2001) 9. European Collaborative action, Indoor Air Quality & Its Impact on Man. Report No. 12. "Biological Particles in Indoor Environments", 1993. (EUR 14988 EN). Luxemburg: The Commision of the European communities. directorate-General XIII. 10. Institute for Environment and Health. "IEH assessment on Indoor Air Quality in the Home", 1996 (ISBN 1-899110-05-4) Inger Waage. Inger Waage (født 1923, død 1995) var en norsk kunsthåndverker som spesialiserte seg på keramikk. Hun ble født i Bergelandsgaten i Stavanger i 1923, og vokste opp i Løkkeveien i eiendommen hvor hennes far John Nielsen drev møbelverksted og –forretning. Hun døde i Stavanger i 1995, 72 år gammel. Hun utdannet seg til keramiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1943-1946. Noen år drev hun keramikkverksted på Løkkeveien, og i 1953 begynte hun som brukskunstner ved Stavangerflint i Hillevåg. Stavangerflint hadde startet produksjonen i 1949, og det var direktør Trygve Brekke sitt ønske at bedriften i tillegg til produksjon av bruksprodukter i fajanse/flint, også skulle ha et sortiment av kunstprodukter. Waages håndmalte produkter fra 1950-tallet vant stor popularitet, særlig i utlandet. Det meste av hennes produksjon ble eksportert. I 1961 lagde BBC en 20 minutter lang film om henne og bedriften. Den ble vist i Storbritannia og en rekke andre land i Europa. Hun arbeidet ved Stavangerflint og Figgjo Fajanse – Stavangerflint gjennom det meste av tre tiår, fram til 1979, da bedriften i Hillevåg ble lagt ned. Waage hadde en meget stor produksjon, og hennes produkter regnes i dag som de kanskje mest kreative og særpregede som ble lagd i Europa på 1950- og 1960-tallet. I antikvitets- og samlerkretser, regnes hun med i gruppen av tidens fremste designere fra denne perioden. I tillegg til pynteting, laget hun suvenirartikler, anledningsartikler, barneserviser og dekor til en lang rekke bruksserviser. Blant de mest kjente av disse er det ildfaste "Flamingoserviset Bambus". Det er utstilt på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i den nymonterte samlingen som markerte 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Hennes ry og anerkjennelse i utlandet kan beskrives med boken "Ceramics of the 1950s" av Graham McLaren, utgitt i 2003. I første kapittel beskriver han utviklingen i britisk keramikk og påpeker at den hentet mye inspirasjon fra Skandinavia og Italia. For å illustrere dette poenget starter boken med et stort fargebilde av et arbeid av Inger Waage. Kilder. Jan Gjerde: «Håndmalt – inger. Inger Waage 1923 -1995» With English Summary. Stavanger 2008. ISBN 978-82-997803-0-8 Oscar Lynum. Oscar Lynum (født 17. mars 1890 i Skogn, død 29. november 1961 i Trondheim) var en norsk billedhugger, treskjærer og billedkunster. Lynum var utdannet treskjærer og drev eget verksted i Trondheim fra 1916. Debuterte på Høstutstillingen i 1924, hadde elever i Trondheim, og ble etter krigen knyttet til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Lynum har laget kirkekunst i hele Trøndelag, blant annet altertavla i Steinkjers gamle kirke, krusifiks i Bartnes kapell. Han har også laget karyatider på Austråttborgen, et relieff av Martin Kvennavika i Steinkjer, og sju skulpturer på Vestfronten på Nidarosdomen, blant dem erkebiskop Øystein Erlendsson og jomfru Maria. Langhalekreps. Langhalekreps (Astacidea) er en gruppe tifotkreps. Gruppen omfatter blant annet artene europeisk hummer, sjøkreps og ferskvannskreps. Jørgen Bjelke. Jørgen Bjelke (født 2. juni 1621 på Elingård, død 17. juni 1696 på Avindsøgaard ved Kalundborg) var en norsk adelsmann, embetsmann og offiser. Han var sønn av Jens Bjelke og bror av Ove og Henrik. Bjelke var utdannet offiser og deltok 23 år gammel som kaptein under Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Under Krabbefeiden (1657–58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele Jemtland og Herjedalen. Etter at disse landsdelene, sammen med Trøndelag, likevel ble avstått til Sverige under fredsforhandlingene i Roskilde, ledet han i 1658–60 gjenerobringen av Trondheim og Trøndelag, foruten den såkalte Bjelkefeiden. Cimbex luteus. "Cimbex luteus" er en av plantevepsene i gruppen av klubbvepser (Cimbicidae). Larven lever av bladene på seljer og osp. "Cimbex luteus" er en stor veps, med bred hårløs kropp. Antennene har en utvidelse i spissen og herav kommer navnet "klubbveps". Utseende. Kjønnene er ikke like. Hannen er mørk, mens hunnen har gul bakkropp, samt noen av ryggplatene. Resten av kroppen er mørk, svart med enkelte brunlige flekker. De er mellom 16 og 25 millimeter lange. Brystet og bakkroppen er bred og mørk. Bakkroppen er noe flat med velvet overside. Scutellumet er gult og skiller seg ut. Vingespennet er mellom 20 og 30 millimeter. Vingene er ganske klare, men er svakt røkfarget. Vingemerket er ganske tydelig og spissen av vingene er noe mørke. Fasettøynene er middels store og hodet er bredt. Antennene er brunlige, trådformet med vanligvis 11 ledd og en utvidelse (antenneklubbe). Larven er sylindrisk, svakt krummet og litt bredere foran. Den har bukføtter på alle bakkroppens ledd. Larven ligner ganske mye på larvene til sommerfugler. Levevis. "Cimbex luteus" finnes i og ved løvskog med selje og osp. Flygetiden er om våren og forsommeren. De voksne skjærer noen ganger et hull i bladene for å drikke sevje. Hunnen legger mellom 50 og 80 egg. Egget er sylindrisk, omtrent tre millimeter langt. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på blad av seljer ("Salix", blant annet "S. alba", "S. myrsinifolia", "S. caprea") og på osp ("Populus tremula"). Den bruker omtrent 5-6 uker på utviklingen. Den utvokste larven er omkring 40nbsp;millimeter lang. Den overvintrer som larve. "Cimbex luteus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden er om våren, like etter overvintringen. varierer etter temperaturen, vanligvis 11 - 15 dager. Utbredelse. "Cimbex luteus" finnes i Europa, og det nordlige Asia, østover helt til Kina og Japan. Finnes i Norge Systematisk inndeling. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. Birgit Cullberg. Statue av Birgit Cullberg av Willy Gordon utenfor teateret i Nyköping Birgit Ragnhild Cullberg (født 3. august 1908 i Nyköping, død 8. september 1999 i Stockholm) var en svensk ballettdanser og koreograf, grunnlegger av Cullbergballetten. Cullberg fikk interesse for dans da hun, etter endt gymnas, gikk på malerskole i Stockholm. Hun tok danseklasser, og lærerne tok henne med til London, der hun fikk blei utdanna til profesjonell danser. Under andre verdenskrig deltok hun i svensk revyliv, blant annet hos Karl Gerhard, med antinazistiske satirer, f.eks "Kulturpropaganda" (1942). De første større arbeidene kom med et eget ensemble fra 1944 av: "Offensiv", "Romeo och Julia" og "Herkules vid skiljovägen". I 1946 starta Cullberg sammen med Ivo Cramér Svenska Dansteatern. 1950 kom gjennombruddet med "Fröken Julie", og etter dette ble hun fast koreograf ved Stockholms Operaballett fra 1952 til 1957. I 1960 blei hun utnevnt til regissør og koreograf ved Stockholms stadsteater. Kjente verker fra denne tida er "Medea" (1953), "Månrenen" (1957) og "Kvinnan vid havet" (1960, etter Ibsen). I 1967 blei hun leder av et eget danseensemble ved Svenska Riksteatern. Dette blei etter hvert hetende Cullbergballetten, og det regnes som et av verdens fremste kompanier for samtidsdans. Her satte Cullberg opp flere balletter basert på Martha Grahams teknikk, f.eks "Eurydike er död" (1968) og "Bellman" (1971). Hun koreograferte også flere fjernsynsballetter, bl.a "Den elaka drottningen" (1961). For denne fikk hun "Prix Italia". I 1976 lagde hun "Peer Gynt" for norsk fjernsyn, til musikk av Gunnar Sønstevold. Så seint som i 1977 deltok Cullberg sjøl som danser, i "Soweto" av sønnen Mats Ek. Cullberg var gjestekoreograf ved tallrike dansekompanier rundt om i verden, blant annet Den norske Opera. Etter at hun trakk seg tilbake i 1985, tok Mats Ek over ledelsen av Cullbergballetten. Cullbergstipendiet er oppretta til hennes minne. Det utdeles av Konstnärsnämnden. Cullberg blei tildelt et æresprofessorat ved Stockholms universitet, der hun studerte som ung. Hun mottok den franske "Commendeur des Arts et Lettres" og den italienske "Cavaliere Ufficiale". Cullberg var i perioden 1942-1949 gift med skuespilleren Anders Ek. Hun var mor til danserne Niklas og Mats og skuespilleren Malin Ek. Hun er gravlagt i minnelunden på Skogskyrkogården. Cimbex femoratus. "Cimbex femoratus" er en av plantevepsene i gruppen av klubbvepser (Cimbicidae). Larven lever av bladene på bjørk. "Cimbex femoratus" er en stor veps, med bred hårløs kropp. Antennene har en utvidelse i spissen og herav kommer navnet "klubbveps". Utseende. Brystet og bakkroppen er bred og mørk. Bakkroppen er noe flat. Scutellumet er gult og skiller seg ut fra den ellers mørke kroppen. Vingespennet er mellom 20 og 30 millimeter. Vingene er ganske klare, men har en svakt gul-oransje farge. Vingemerket er tydelig og spissen av vingene er noe mørke. Fasettøynene er middels store og hodet er bredt. Antennene er gule, trådformet med vanligvis 11 ledd og en utvidelse (antenneklubbe). Larven er sylindrisk, svakt krummet og litt bredere foran. Den har bukføtter på alle bakkroppens ledd. Larven ligner ganske mye på larvene til sommerfugler. Levevis. "Cimbex femoratus" finnes i og ved løvskog med bjørk. Flygetiden er om sommeren. Hunnen legger mellom 50 og 80 egg. Egget er sylindrisk, omtrent tre millimeter langt. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på blad av bjørk. Den vokser i løpet av sommer og klekker til den voksne (imago) vepsen neste vår, etter en overvintring. "Cimbex femoratus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. "Cimbex femoratus" finnes i Europa, østover i Asia helt til Kina og Japan. Finnes i sydlige Norge Systematisk inndeling. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe. [kunstig gruppe] Stavangerflint. Stavangerflint AS, stiftet 28. oktober 1946, er en tidligere fajansefabrikk som produserte steintøy i Rogaland. Fabrikken hadde byggestart i 1947, men produksjonen begynte i 1949 i Kvalebergleieren i Hillevåg. Den 1. januar 1968 fusjonete firmaet med Figgjo Fajanse AS og det nye selskapets navn ble "Figgjo Fajanse – Stavangerflint AS". Avdelingen i Stavanger ble nedlagt i 1979 og all virksomhet ble deretter samlet på Figgjo. Bedriftens historie. Det var Trygve Brekke (1908–1994) som fikk idéen om å etablere en ny fajansefabrikk i Stavanger. Fabrikken skulle være med på å dekke etterspørselen etter steintøy som landet trengte etter Den andre verdenskrig. Bedriften produserte alle typer serviser for husholdninger og storkjøkkener, pyntegjestander og suvenirartikler. Firmaet Stavanger Fajansefabrikk A/S ble konstituert på generalforsamlingen 28. oktober 1946. Aksjekapitalen var på 2 millioner kroner fordelt på over 800 aksjonærer, de fleste småsparere i lokalmiljøet. Bedriften trengte også driftskapital, og Brekke reiste til stortingspresident Gustav Natvig Pedersen i Oslo for å få hjelp. Deretter gikk turen til Industribanken som ga ham et driftslån på 1,8 mill. kr., og videre til handelsminister Arne Schau som ga tillatelse til å skaffe 1,5 mill. kr i engelsk valuta for kjøp av maskiner. I England fikk han kontakt med rektor Harry William Webb ved den kjeramiske høyskolen i Stoke-on-Trent. Her ble han lovet hjelp til hurtige leveranser av nødvendige maskiner. Webb ble også engasjert som bedriftens tekniske konsulent i oppbyggingsfasen. Bedriften hadde også et nært teknisk samarbeid med. Bedriften hadde sine kontorer i en tidligere tysk leir på Kvaleberg i Hillevåg, tre kilometer sør for Stavanger sentrum. Her disponerte den et område på 50 mål. Det første spadestikket til nye, moderne fabrikkbygninger ble tatt i februar i 1947 og anlegget sto ferdig på forsommeren 1949. Ordinær produksjon kom i gang i september 1949. Stavangerflint satset fra starten av på en leirblanding som ble utviklet i Storbritannia på 1750-tallet av Josiah Wedgewood. Denne blandingen ble også kalt for engelsk flint for å skille den fra tradisjonell fajanse og porselen. Gjennom bruken av begrepet «flint» i produkt- og bedriftsnavn, ønsket bedriften å signalisere til markedet at dens produkter var sterke og holdbare. Gjennom et omfattende system av avtrekksvifter som var bygd inn i selve bygningskonstruksjonen, ble det oppnådd et støvfritt arbeidsmiljø. På den måten unngikk bedriftens ansatte den fryktede sykdommen silikose. Ved hver maskin sto det en operatør som kappet opp passelige stykker med leire som ble plassert i formene. Massen ble dreiet på gipsformer i halvautomatiske formemaskiner. De ferdige leirproduktene ble deretter satt til tørking, før de ble plassert på vogner og kjørt gjennom en 50 m lang tunnelovn. Hvert lass med steintøy fikk et opphold på 50 timer i ovnen. Da kom temperaturen opp i 1200 grader før den sank ned til 40 grader. Noen av varene ble kassert på grunn av feil. Resten ble dekorert og glassert før de ble brent for andre gang. De første produktene kom for salg i september 1949, og varene ble solgt under merket «Stavangerflint». Bedriftens ledelse bestod ved starten av administrerende direktør Trygve Brekke, merkantil leder Sigurd Jensen, kunstnerisk leder Thorbjørn Feyling og teknisk leder Sigurd Keim. Meieribestyrer Karl Skjæveland var Stavanger Fajansefabrikks første styreleder. Han ble avløst av Trygve Brekke i 1963. Stavangerflint ble sett på som en mønsterbedrift som byens myndigheter likte å vise fram for besøkende. I 1950 fikk bedriften besøk av statsminister Einar Gerhardsen. Kort tid etter kom kronprins Olav, kronprinsesse Märtha og prinsesse Ragnhild på besøk. Bedriften fikk også besøk av kronprins Olav og prinsesse Astri i 1955. Stavanger Fajansefabrikk A/S (STAFAS) skiftet navn til Stavangerflint AS i 1952. Trygve Brekke ble i 1963 avløst av Sigurd Jensen (1919 – 2000) som bedriftens administrerende direktør. Sigurd Jensen ble en drivende kraft i konsolideringen av den keramiske industri i Rogaland på 1960- og 1970-tallet. Bedriften eksporterte varer til USA, Canada, Europa, Afrika og Midtøsten. I 1968 fusjonerte Stavangerflint AS og Figgjo Fajanse AS til Figgjo Fajanse – Stavangerflint A/S. Det ble drevet parallell produksjon på begge bedriftens anlegg under felles ledelse fram til 1979. Da ble all virksomhet samlet på Figgjo. Eiendommen i Hillevåg ble solgt til Rogaland og Agder Felleskjøp. Etter nedleggingen av avdelingen i Stavanger skiftet Figgjo Fajanse – Stavangerflint A/S navn til Figgjo AS. Loggia. En loggia ("fra italiensk") er en overbygget gang eller galleri som åpner seg utover, støttet oppe av søyler. Loggiaen er et opprinnelig italiensk bygningselement. Det forekommer både som rundbuer og spissbuer. Loggia finnes både på bakkenivå og i høyere etasjer, noen ganger også som "doble loggiaer". Frittstående loggiaer var mye brukt på 1600-tallet, som «"hagestue"». Coryninae. Coryninae er en delgruppe av klubbvepser som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på bladene av planter i slektene "Geranium" og "Potentilla". Utviklingen tar normalt ett år. Coryninae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Coryninae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Abiinae. Abiinae er en delgruppe av klubbvepser som hører til blant plantevepsene. De finnes i tilknytning til løvskog. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike planter. Utviklingen tar normalt ett år. Abiinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Abiinae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Pachylostictinae. Pachylostictinae er en delgruppe av klubbvepser som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike planter. Utviklingen tar normalt ett år. Pachylostictinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Systematisk inndeling. Pachylostictinae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Salvia divinorum. "Salvia divinorum" er en psykoaktiv urt, en av salviene i leppeblomstfamilien. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og blir der kalt blant annet "Yerba de Maria" (Marias urt) eller "Ska Maria pastora" (bladene til gjeteren Maria). Av Mazatec-indianerne blir den brukt i ritualer for å helbrede sykdommer, og for å få visjoner. Stengelen er firkantet, og bladene blir rundt 10 til 15 cm lange. I sitt naturlige habitat blir den 1,2 – 2 meter høy, før den knekker under sin egen vekt. Historie. "Salvia divinorum" brukes av Mazatec-indianere i Oaxaca. Det var også der den først ble kjent for vesten via forskere i første halvdel av 1900-tallet. Lite er kjent om historien til "Salvia divinorum" før den tid. Men det er indikasjoner på at aztekerne brukte den. R. Gordon Wasson antok at Pipiltzintzintli, et entheogen kort beskrevet av en spansk munk på 1700-tallet kunne være "Salvia divinorum". De første beskrivelsene av planten for vestens litteratur ble gjort av den svenske antropologen Jean Basset Johnson i 1939. Dyrking og formering. Det er veldig sjelden "Salvia divinorum" produserer frø, og det er enda sjeldenere med spiredyktige frø. I naturen formerer Salviaen seg oftest ved at den knekker grunnet sin egen vekt og «stiklingen» slår rot. Det er liten genetisk variasjon i "Salvia divinorum"-plantene som finnes i vesten. De fleste plantene som er i omløp er stiklinger av Wasson-klonen eller Blosser-klonen. Stiklinger av Salviaen som settes i vann vil utvikle røtter innen to til tre uker. Når røttene er rundt 2 cm lange kan stiklingen settes i jord. "Salvia divinorum" trives best i varmt og fuktig klima, med indirekte sollys. Den tåler frost dårlig, men kan komme seg igjen hvis røttene ikke er berørt. Bruk. "Salvia divinorum" kan tygges eller røykes for å oppnå opplevelser som spenner fra ukontrollerbar latter til mer intenst endrede tilstander. Rusvirkningen er av kortere varighet enn for de fleste andre hallusinogener, fra 5 til 90 minutter, avhengig av om det tygges eller røykes. Bladene er uten virkning dersom de blir spist, men derimot kan de tygges slik at virkestoffene tas opp gjennom munnen. Ved røyking blir det ofte brukt ekstrakter av bladene for å oppnå best mulig effekt. I Norge er Salvia divinorum lovlig, men reseptpålagt. Statens legemiddelverk har derimot gitt signaler om at virkestoffene i planten skal på narkotikalisten. Effekter. Opplevelsene man får av å bruke "S. divinorum" varierer, som med alle enteogener, fra person til person. Effektene er normalt sterkere når den røykes, men varer da langt kortere. Innholdsstoffer. Salvinorin A er det psykoaktive stoffet i "S. divinorum". Det ble først isolert i 1982 av Alfredo Ortega. Det var i en systematisk undersøkelse av terpenoider innen Salvia artene. Så han var ikke klar over de psykoaktive egenskapene til stoffet han hadde isolert. En gruppe forskere, deriblant Leander Valdes isolerte Salvinorin A og Salvinorin B i 1984. De kalte stoffene for «Divinorum A» og «Divinorum B», men siden Ortega allerede hadde navngitt ett av dem, fikk de de navnene de har i dag. Leander Valdes var ute etter å finne kilden til "S. divinorums" hallusinogene effekter. De testet stoffet på mus, men ikke på mennesker. Salvinorin B viste seg å ikke være psykoaktiv. Albert Hofmann forsøkte også å finne virkestoffene i "Salvia divinorum". Etter en tur til Oaxaca i 1962 for å møte R. Gordon Wasson, hadde han med seg et alkohol-uttrekk av planten. Forsøket hans var mislykket. Se også. Salvinorin A Olaf Henriksen. Portrett av Olaf Henriksen på et baseballkort fra 1912 baseball. Olaf Henriksen (født 26. april 1888, død 17. oktober 1962) er den eneste spiller i Major League Baseballs historie som er født i Danmark. Han spilte sju sesonger (1911 – 1917) for Boston Red Sox (den gang også kalt "Boston Americans") i USA. Dermed var han lagkamerat med Babe Ruth og Tris Speaker, som begge er i Baseball Hall of Fame, og han var med på å vinne tre World Series-titler, i 1912, 1915 og 1916. Turakoer. Turakoer (Musophagidae) er ei gruppe gjøkefugler som lever bare i Afrika sør for Sahara i skoger og på savanner. De lever hovedsakelig av frukt, men eter også blad, knopper og blomster. Tar også av og til små insekter og snegler. Mange av turakoene har en sterkt fargerik fjærdrakt, som oftest i blått, grønt eller fiolett. Ron Jones. Ron Jones (født 6. august 1945 i Bristol i England, død juli 1993) var en regissør. Jones ble først ansatt i BBC som studioleder for lokalradio. Han ble deretter assisterende scenemester i TV. Etter en periode som forsker og regissør på "Blue Peter", jobbet han som produksjonsleder på blant annet seriene "Bergerac" og "Secret Army". Han fullførte deretter BBCs eget regissørkurs og han regisserte seks historier av TV-serien "Doctor Who": "Black Orchid", "Time-Flight", "Arc of Infinity", "Frontios", "Vengeance on Varos" og "Mindwarp". Han regisserte også episoder av "Lindenstraße" og politiserien "Juliet Bravo". Kongepokalvinnere i friidrett for menn. Kongepokalvinnere i friidrett for menn mottar Hans Majestet Kongens Pokal ("kongepokalen"). Pokalen er et trofé som utdeles under norske mesterskap i en rekke idretter. Innen friidrett tildeles pokalen til beste mannlige og kvinnelige utøver under hovedmesterskapet. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen. Den første norske kongepokalen ble utdelt under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble utdelt i 1902. Den første kongepokalen i friidrett for kvinner ble utdelt i 1949. Historie. Friidrettens første kongepokal ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Han vant kulestøt, tresteg, og pentathlon (gammel variant av femkamp). Han ble i tillegg nummer 2 i spydkast, og 3 i høydehopp. Siden har kongepokalen blitt utdelt årlig, med få unntak. I 1905 ble «Norgespokalen» satt opp av statsminister Michelsen i påvente av at Norge skulle få sin egen konge. I krigsårene 1940 til 1945 ble norske mesterskap ikke arrangert, og følgelig ble det ingen tildeling. Fra 1906 satte kong Haakon VII opp kongepokalene, fra 1958 kong Olav V og siden 1992 står kong Harald V for kongepokalene. Allsidighet var helt sentralt i juryens vurdering de første årene, og utøveren måtte ha plassering innen øvelser fra minst to av gruppene løp, hopp og kast. Et eksempel på dette er tildelingen til Halfdan Stormoen i 1907, der hans beste plassering var 2. plass på 110 meter hekk og i høydehopp. Han ble også nummer tre i diskos, og ble tildelt pokalen for «best allsidighet». Pokalen ble for øvrig ikke satt opp i NM dette året, men under Kristiania Idrætsforenings internasjonale stevne på Frogner stadion. De første årene kunne den samme utøver ikke motta pokalen mer enn én gang. Tildelingen av statsminister Michelsens Norgespokal til Carl A. Pedersen i 1905 er først i ettertid anerkjent som en offisiell kongepokal. I 1908 medførte denne regelen at Henry Olsen ble tildelt pokalen for sin 2. plass i lengdehopp og 3. plass i diskos. Mesterskapets klart beste utøver, Oscar Guttormsen, vant 4 øvelser, 100 meter, 400 meter, 110 meter hekk og kulestøt, men var tildelt pokalen i 1906 og kunne ikke motta den igjen. Etter dette fikk bestemmelsen krass kritikk, og ble omgjort før mesterskapet i 1909. Det året var Oscar Guttormsen igjen mesterskapets beste utøver, og ble den første til å vinne den offisielle kongepokalen to ganger. Fra mesterskapet i 1914 ble statuttene for tildelingen igjen endret, der en subjektiv vurdering av allsidighet ble erstattet med et poengsystem, basert på poeng etter utøvernes plasseringer. Det året, 1914, ble det tett kamp mellom sprinteren Olav Rustad og kasteren Johan Hellum som begge hadde tre seire. Hellum hadde i tillegg pallplasseringer på både 100, og 200 meter og fikk kongepokalen. I mellomkrigsårene ble reglene for tildeling endret. Utøverne kunne nå samle poeng fra de ulike norske mesterskapene innen friidrett; terrengløp, mangekamp, innendørsmesterskap i hopp uten tilløp, og 10 000 meter ble i disse årene arrangert separat, samt utendørsmesterskapet, som senere er omtalt som hovedmesterskapet. Den nye ordningen fortsatte etter andre verdenskrig. I mellomkrigsårene ble det ved flere anledninger delt ut to kongepokaler, den store kongepokal til norgesmesterskapes bestemann, og den lille kongepokalen. Den lille kongepokalen ble tildelt beste tremannslag, det vil si den beste klubb regnet ut fra plasseringer og poeng til klubbens tre beste deltakere. Samtidig med sleggekasteren Sverre Strandlis inntog i 1950 fikk enkeltprestasjoner og resultater økt prioritet blant juryen. Resulatatene ble vurdert ut fra en poengtabell. Tabellen tilsvarte den brukt i tikamp, med egne tabeller for øvelsene utenom tikampen. Denne poengtabellen var også tidligere brukt for å skille når to utøvere stod med lik vurdering etter den gamle beregningen. Fra 1954, trolig på bakgrunn av Standlis fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Dette året vant Audun Boysen etter sitt 800 meterløp. Fra midten av 1960-årene gikk man bort fra denne rulleringen, og juryen har siden vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene. Statistikk. 70 menn har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1902, hvorav 20 har mer enn én pokal. To menn har vunnet troféet seks ganger; det er sleggekasteren Sverre Strandli og spydkasteren Andreas Thorkildsen, som vant sin sjette pokal i 2011. Diskoskasteren Knut Hjeltnes har vunnet pokalen fem ganger. Standli er også den eneste friidrettsutøver som har vunnet pokalen fire år på rad. Han vant den første pokalen i 1950, fikk fire på rad, vant en ny i 1956 og sin sjette pokal 12 år etter den første, i 1962. Dette er det lengste spennet mellom to tildelinger til samme person. Tildeling til kvinner. Første gang det ble satt opp Kongepokal for kvinner, var i det tredje offisielle NM for kvinner, i 1949. Den første pokalen ble tildelt den allsidige utøveren Kirsti Jordet fra Tolga i Hedmark. Hun vant høydehopp og kulestøt, og tok med seg ytterligere tre sølvmedaljer. Liste over kongepokalvinnere. a> vant kongepokalen i 1923 og 1924. a> vant kongepokalen i 1930 (Stockholm stadion, 1935) a> vant kongepokalen i 1950, 1951, 1952, 1953, 1956 og 1962 (bilde fra 1955). a> vant kongepokalen i 1979, 1980, 1981, 1984 og 1986. a> vant kongepokalen i 1988 og 1990. a> vant kongepokalen i 1991 og 1994. Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner. Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner mottar Hans Majestet Kongens Pokal ("Kongepokalen"). Den tildeles beste utøver under hovedmesterskapet i friidrett. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen. Den første norske kongepokalen ble utdelt i kombinert skiidrett under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Kvinnene ble tildelt kongepokalen første gang i 1949, da til Kirsti Jordet. Siden 1949 har pokalen blitt utdelt årlig, uten unntak. Historie. Det første offisielle norske mesterskapet i friidrett for kvinner var i 1947. Det ble avholdt på Bislett med Torshovklubben Torshaug IF som arrangør. Dette var fem dager før mennenes NM, også det på Bislett, arrangert av forbundet. To år senere ble det satt opp egen kongepokal til beste kvinne under NM. NM for kvinner i 1949 gikk på Skansemyren i Bergen, fortsatt arrangert adskilt fra mennenes mesterskap. Under dette mesterskapet vant Solveig Toms fra Oslo IL hele fem øvelser innen sprint og hekkeløp. Likevel ble Kirsti Jordet fra IL Follogutane tildelt kongepokalen etter ny norsk rekord i høydehopp med 1,50 meter. Hun vant også kulestøt på ny mesterskapsrekord 11,43 meter, og ble nummer to på 100 meter, 200 meter og i lengdehopp. Kirsti Jordet vant pokalen også i 1950, denne gang for 39,95 meter i spydkast og ny mesterskapsrekord med en forbedring på over 5 meter. Fra 1951 ble mesterskapene for kvinner og menn arrangert sammen. Det skjedde på Bislett fra 17. til 19. august. Den allsidige utøveren Jorun Askersrud som i sin karriere vant hele 39 NM-gull, ble tildelt sin eneste kongepokal det året. Fra 1954, etter at sleggekasteren Sverre Strandli vant fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Denne bestemmelsen var ikke tellende for kvinnenes tildeling, og juryen har siden 1949 vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers resultater og plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene. Statistikk. 37 kvinner har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1949, hvorav 11 har mer enn én pokal. Løperdronningen Grete Waitz har vunnet troféet syv ganger, og det syv år på rad. Den meritten er uovertruffen, også sammenlignet med mennene. Spydkasteren Trine Hattestad har fem pokaler. Det samme har høydehopperen Hanne Haugland. Subjazz. Subjazz er en koreografisk duo bestående av Karl-Erik Nedregaard og Knut Arild Flatner. Subjazz ble dannet som en stiftelse i 2001. Nedregaard og Flatner er mest kjent som koreografer i TVNorges programmer "Dansefeber" og "So You Think You Can Dance Scandinavia", der de også navnga og dannet en ny sjanger innen jazzdans, kalt "Samtidsjazz". Vytsjegda. Vytsjegda (russisk: Вычегда, syrjensk: "Ežva") er ei elv i den europeiske delen av Russland, og er ei østlig sideelv til Nordre Dvina. Elva er 1 121 km lang, og har et nedslagsfelt på 122 800 km². Middelvannføringen ved utløpet i Nordre Dvina er 1 160 m³/s, ved Syktyvkar 599 m³/s Vytsjegdas kilder ligger i Timanhøydene i Komi-republikken, rundt 300 km vest for de nordlige Uralfjellene. Herfra renner elva grovt sett i en vestlig retning, gjennom Komi-republikken og Arkhangelsk oblast. Den største byen langs Vytsjegda er Syktyvkar, hovedstaden i Komi. Vytsjegda løper sammen med Nordre Dvina i byen Kotlas, sørøst i Arkhangelsk oblast. De største sideelvene er Visjera, Vym, Keltma og Sysola. Rundt 800 km av Vytsjegda er farbar for skipstrafikk. De viktigste havnebyene langs Vytsjegda er Kotlas, Syktyvkar og Ust-Kulom. Vytsjegda er også ei viktig elv for tømmerfløting. Via Katarinas kanal var elva tidligere knyttet til Kama, ei sideelv til Volga. Det er dog fremdeles båtforbindelse til Volga, via Nordre Dvina, sideelva Sukhona, Nordre Dvina-kanalen og Volga-Østersjøkanalen. CC Gjøvik. CC Gjøvik er et kjøpesenter i Gjøvik. Senteret har 85 butikker, syv spisesteder og 1 200 gratis parkeringsplasser. Magneten. Magneten kjøpesenter er et kjøpesenter i Levanger med 88 butikker. Senteret ligger ved E6 sør for Levanger sentrum. I forbindelse med Magnetens 20 års jubileum, ble senteret utvidet med 8000 kvadratmeter og 25 nye butikker, slik at det totale arealet i dag er på 35 000 m². 14.oktober.2009 åpnet 14 nye butikker på kjøpesenteret. Da har senteret 88 buikker, og var i en periode det største kjøpesenteret i Nord-Trøndelag, inntil det nye storsenteret i Steinkjer, Amfi Steinkjer åpnet noe senere. Globus Storsenter. Globus Storsenter var et kjøpesenter i Steinkjer. Senteret ble nedlagt som eget kjøpesenter da Amfi Steinkjer åpnet 15. september 2009. Amfi Steinkjer ble etablert som en utvidelse av de tidligere kjøpesentrene Globus storsenter og Amfi Zebra, som lå vegg i vegg. Globus Senteret hadde 45 butikker. Globus var i likhet med Amfi Zebra eid av Amfi Eiendom. Kotlas. Kotlas (russisk: Котлас) er en by sør i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Nordre Dvina og Vytsjegda. Innbyggertall: 60 647 (folketelling 2002). Byen har den største papirfabrikken i Russland og er også et senter for tømmerindustrien og en viktig elvehavn og et jernbanesenter (flere jernbanelinjer fra det sentrale Russland og Komi-republikken møtes her). Stedet har sannsynligvis hatt bosetning siden de tidligste tider men byen fikk ikke offisiell bystatus før i 1917. Gulag. Fra 1930-tallet var Kotlas et sted for deportasjon av "kulaker", som et senter for skogsindustri. Det ble styrt av Kotlaslag-divisjonen av Gulag. Senere tok byen i mot alle mulige kategorier mennesker som ble undertrykt og tvangsflyttet under Stalin-tiden. Det var en spesielt stor polsk befolkning i området, med hele polske landsbyer som ble tvangsflyttet hit på 1920- og 1930-tallet. Arbeidsleire eksisterte innenfor byens territorium frem til 1953. Foruten skogsarbeid og papirindustri arbeidet fangene med bygging av fabrikker, boliger, bruer og jernbaner. De fleste leirene var ubevoktede brakkeleire. I tillegg var Kotlas et betydelig transittsted for forviste som skulle fraktes lengre nord og øst, ettersom byen var en jernbaneterminal. Amfi Zebra. Amfi Zebra var et kjøpesenter i Steinkjer. Senteret ble nedlagt som eget kjøpesenter da Amfi Steinkjer åpnet 15. september 2009. Amfi Steinkjer ble etablert som en utvidelse av de tidligere kjøpesentrene Amfi Zebra og Globus Storsenter, som lå vegg i vegg. Amfi Zebra som var eid av Amfi Eiendom, hadde 43 butikker og et areal på 12.736 kvm. Timanhøydene. Timan eller Timanhøydene (russisk: Тиманский кряж ("Timanskij Krjazj") er et høydedrag lengst nord i Europeisk Russland. Mesteparten av Timan ligger i Komi-republikken, mens den aller nordligste delen ligger i det autonome området Nenetsk og Arkhangelsk oblast. Høyeste punkt i Timan er 463 moh. Timanhøydene, som ligger vest for de nordlige Uralfjellene, er en del av Den østeuropeiske slette. Det ligger vest for elva Petsjora og deler Det nordrussiske lavland i en vestlig og en østlig del. Timan ender ved Barentshavet i nord. Landskapsbildet i Timanhøydene, som ligger i Taiga- og Tundrabeltene, kjennetegnes av et bakkete og berglendt åsterreng som er blitt slipt og formet av ismassene under istidene. Flere elver har sine kilder i Timanhøydene. De viktigste er Petsjoras sideelv Izjma, Mezen og Vytsjegda, som er en sideelv til Nordre Dvina. Den største byen i det ellers tynt befolkede Timan er Ukhta, som ble grunnlagt på 1930-tallet for å åpne Timan for utvinning av råstoffer. I Timan-området finnes mange forskjellige mineralforekomster − blant annet gass, olje, bauxitt og titanmineraler. Det Norske Travselskap. Det Norske Travselskap, forkortet DNT, er en organisasjon som består av 13 travforbund og 179 travlag i Norge. Mer enn 16 000 medlemmer er organisert i lokallagene. DNT ble dannet allerede i 1875 for å styrke hesteavl og travsport i Norge. Fra 1903 har DNT vært sentralforbundet for all norsk travsport. I 1982 opprettet DNT stiftelsen Norsk Rikstoto som driver totalisatorspill ved elleve norske travbaner. Milla Jovović. Milla Jovović (serbisk: Милла Јововић; russisk: Милла Йовович; født Milica Nataša Jovović/Милица Наташа Јововић den 17. desember 1975) er en amerikansk supermodell, skuespiller, musiker, sanger og motedesigner. Jovovich er kjent fra mange Hollywood-filmer. Hun har også gitt ut det kritikerroste albumet "The Divine Comedy" i 1994. Christian Frederik von Marschalck. Christian Frederik von Marschalck (født ca 1650, død 1719) var en dansk-norsk adelsmann og offiser. Han var sønn av rikskansler Johan Frederik von Marschalck (1618–1679) og "Margrethe Jensdatter Bjelke" (1622 – 1698), som var datter av Jens Bjelke, og søster av Ove Bjelke. Christian Frederik von Marschalck nådde obersts rang i kavaleriet før han avbrøt sin militære karriere og kjøpte Austråttborgen av sin fetter "Christopher Bjelke" i 1686. von Marschalck eide også Storfosen gods og Tøndel i Bjugn. Han var interessert i hester, og anla et stort stutteri på Austrått. Hans økonomiske situasjon ble vanskelig, og han forlot i 1698 Austrått og bosatte seg i København. I 1699 ble han slått konkurs, og Austrått kom på kreditorenes hender, i første rekke Den norske krigshospitalkasse. Herregården ble drevet av kreditorene inntil hans død i 1719, hvoretter den ble solgt ut av Bjelkeslekten. Hvorvidt konkursen skyldtes hans egen lettsindige livsførsel, eller gammel gjeld på Austrått, er usikkert; Sørensen legger vekt på det første, mens Andersen/Bratberg fremhever gjelden. Det Norske Totalavholdsselskap. Det Norske Totalavholdsselskap, forkortet DNT, er en norsk organisasjon som arbeider for totalavhold fra alle slags rusmidler, og for fred og menneskeverd. DNT er den eldste avholdsorganisasjonen i Norden, etablert i 1859. Historikk. a> og ble avduket i 1912.Den offisielle datoen for oppstarten av DNT er 29. desember 1859, da Stavanger yngre Afholdenhedsforening ble startet opp etter initiativ av Asbjørn Kloster. 120 menn, kvinner og barn hadde møtt opp i privatskolelærer Klosters skolehus i Stavagner for å delta på oppstarten. I 1875 ble DNT en landsomfattende organisasjon under navnet "Det Norske Totalafholdsselkab" der Kloster var leder. Det ble opprettet kontor i Oslo, og medlemsbladet Menneskevennen startet. Dette bladet gis ut ennå den dag i dag som organisasjonens medlemsblad. Ved opprettelsen av organisasjonen i 1859 hadde organisasjonen 13 medlemmer, men allerede i 1860 hadde medlemstallet steget til 200 medlemmer. Medlemstallet fortsatte å øke raskt i årene som fulgte fram til toppåret 1913, da DNT nådde 139 000 medlemmer, 1433 lokallag og 29 fylkeslag. På denne tida var DNT Norges største frivillige organisasjon. Formann på denne tida var Sven Aarrestad. Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU), som ble opprettet i 1924, slo seg i 1992 sammen med Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) til avholdsorganisasjonen Juvente. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund slo seg i 2009 sammen med IOGTs Juniorforbund og dannet Junior- og barneorganisasjonen Juba. Deg å få skode. Be Thou my Vision, O Lord of my heart; Naught be all else to me, save that Thou art. Thou my best Thought, by day or by night, Waking or sleeping, Thy presence my light. Be Thou my Wisdom, and Thou my true Word; I ever with Thee and Thou with me, Lord; Thou my great Father, I Thy true son; Thou in me dwelling, and I with Thee one. Be Thou my battle Shield, Sword for the fight; Be Thou my Dignity, Thou my Delight; Raise Thou me heavenward, O Power of my power. Riches I heed not, nor man’s empty praise, Thou and Thou only, first in my heart, High King of Heaven, my Treasure Thou art. High King of Heaven, my victory won, May I reach Heaven’s joys, O bright Heaven’s Sun! Heart of my own heart, whatever befall, Still be my Vision, O Ruler of all. "Dal­lan For­gaill (translated from the Irish byMa­ry E. Byrne, Versified by El­ea­nor H. Hull)" «Deg å få skode», på gammelirsk "Rop tú mo baile" og engelsk "Be Thou My Vision", er en irsk salme fra 700-tallet. Teksten ble bearbeidet til engelsk av Mary Elizabeth Byrne i 1905 og Eleanor Henrietta Hull i 1912. Melodien er en irsk folketone. Salmen ble oversatt til norsk av Arve Brunvoll i 1978, og ble i 1985 tatt med i Norsk Salmebok. Salmen innledet en bredere interesse for irsk fromhetsliv og musikktradisjon i norsk kirkeliv. Salmen ble senere gjendiktet til bokmål av Eivind Skeie, og fremført av Hanne Krogh på hennes plate "Vestavind" (1998), med tittelen «Irsk hymne» og åpningslinjen "Vær du visjonen, å Herre, i meg". Samme folkemelodi brukes også i den svenske popballaden «Gå inte förbi», med tekst av Ulf Schagerman og lansert som juleplate i 2003 av Sissel Kyrkjebø og Peter Jöback. Folkefrelsar til oss kom. «Folkefrelsar til oss kom» ("Veni Redemptor Gentium") er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano (d. 397), oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen "Nun komm, der Heiden Heiland" og og til norsk ved Bernt Støylen i 1905. Melodien som brukes er kjent fra Erfurt i Tyskland i 1524. Salmen er den eldste kjente kristne salme som fortsatt synges. Den er en adventssalme og har nr 1 i Norsk Salmebok. Katalin. Katalin er en opprinnelig ungarsk form av kvinnenavnet Katharina. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Katalin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Søren Dass. Søren Dass (født 16. mars 1684 på Helgeland, død 7. februar 1757 på Austrått) var en norsk sorenskriver, kanselliråd og godseier. Han var sønn av sorenskriver "Jacob Petersen Dass " (ca.1649 – 1724), og «arvet» dennes embede som sorenskriver i Helgeland i 1724. I 1736 kjøpte han Austråttborgen av Abraham Dreyer, og bosatte seg der. Han ble sterkt knyttet til herregården, og arbeidet aktivt for å forbedre den. Søren Dass er bisatt i gravkapellet i Austrått borgkapell. Hans enke "Mette Kristine Høyer" solgte i 1760 Austrått til Holtermannslekten. Han var brorsønn av dikterpresten Petter Dass. Bladvepser. Bladvepser (Tenthredinidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene av årevingene. De finnes på mange slags habitater, ofte i nærheten av skog. Larvene lever av å gnage blad av ulike planter. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar vanligvis ett år. Utseende. Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje» slik som hos stilkvepsene. Det er store forskjeller mellom artene i de ulike delgruppene. De fleste er brunlige eller svarte. Noen har en kombinasjon mellom gult og svart og kan være ganske lik en stikkeveps. Kjønnene er ofte ganske like hverandre. De er fra 3 til 20 millimeter lange. Brystet og bakkroppen er bar uten hår. Vingene er gjennomskinnelige klare eller svakt røykfarget. Vingemerket er ikke framtredende, men framkanten (costa) av framvingen er gjerne markert og kraftig. Årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 22 millimeter. Fasettøynene er store og hodet er noe firkantet og bredt, sett ovenfra. Antennene er trådformet. Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler. Levevis. Bladvepser finnes i hager, enger og skog. Flygetiden er vanligvis tidlig om forsommeren. Bladvepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som plantespiser. De forskjellige artene har noen få eller flere næringsvekster, både blant mindre planter, urter, busker og trær. Bladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Skadedyr. Flere av artene regnes som alvorlige skadedyr. Larvene lever av å spise blader av ulike planter, mange lever på trær og busker. Noen ganger forekommer det masseopptreden og da kan bladvepslarvene snauspise store områder på ganske kort tid. Utbredelse. Bladvepser finnes i hele verden, men mangler på New Zealand. De fleste arten finnes i nordlige tempererte områder. I Norge er bladvepser litt dårlig undersøkt, men det finnes omtrent 400 arter, kanskje kan det være så mange som 650 arter. Bladvepser er den største familiegruppen blant de norske plantevepsene. Systematisk inndeling. Bladvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Limenitidinae. Limenitidinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, bare slekten "Limenitis" finnes i de nordlige områdene. I Norge finnes arten ospesommerfugl ("Limenitis populi"). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 35 – 110 mm), robuste sommerfugler med ganske store vinger. Vingene er vanligvis mørkebrune med lyse bånd eller flekker, ofte med et visst metallisk skimmer. Kroppen er slank til ganske kraftig, antennene er rundt halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avrundet trekantede, forholdsvis smale hos "Limenitis" og beslektede slekter, bredere og mer avrundede hos den store slekten "Neptis". Vingenes ytterkant er vanligvis bølgete. Bakvingene er forholdsvis store. gjerne avrundet kvadratiske på form. Vingenes underside har et mønster som ligner oversidens, men grunnfargen er lysere, ofte brunrød. Larvene er nakne, med flere fingeraktige utvekster. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær. Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Mange Liminitidinae etterligner giftige sommerfugler av andre grupper, særlig monarksommerfugler (Danaini). Et kjent eksempel er det nordamerikanske arten falsk monark ("Limenitis archippus"), som er en meget god kopi av den giftige monarksommerfuglen ("Danaus plexippus"). Den falske monarken kan skilles fra den ekte på at den jamtover er en tanke mindre, og på at den har et ekstra, tynt, svart tverrbånd i bakvingene. Det viser seg at den falske monarken også er nokså giftig, så det er sannsynlig at begge artene drar fordel av at de ligner hverandre – en fugl som har forsøkt å spise den ene vil senere unngå begge to. Nord-Rana kommunestyre 1952−1955. Nord-Rana kommunestyre 1952−1955 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Nord-Rana kommunestyre, etter kommunevalget i 1951. Surfaktant. En surfaktant er et stoff som tilsettes et reservoir for å redusere grenseflatespenningen mellom olje og vann. Dette fører til økt utvinningsgrad og større produksjon. Vaskemidler inneholder også surfaktanter, dvs. overflateaktive stoffer eller tensider. Adobe After Effects. Adobe After Effects er et digitalt bildebehandlingsprogram utviklet av Adobe Systems. Bruksområdet er hovedsakelig for film og -videoetterbehandling, som for eksempel spesialeffekter og korrigering av farger, kontraster og fargemetning. Det kan også brukes til avanserte montasjer og kollasjer. After Effects blir ofte omtalt som «Photoshop for video», siden programmet har et bredt utvalg av verktøy. Man kan for eksempel tegne, legge på tekst, klippe ut og lime inn elementer. Programmet kan lage hele bilder fra bunnen av, eller brukes til å sette sammen elementer til en animasjon (Motion graphics). Egenskaper som gjennomsiktighet, bevegelse og posisjon kan justeres uavhengig av lagene, hvor hvert lag kan ha hver sin effekt. Som de andre film-, foto- og grafiskdesign-programmene fra Adobe, arbeider After Effects lagbasert og over en tidslinje for å skape sammensetninger av stillbilder og film. Dette gir muligheten til omfattende effektarbeid og «keyframing». «Keyframing» i film og animasjon er punkter som indikerer start– og stopposisjoner. After Effects er kompatibel med de andre Adobeprogrammene som Illustrator, Photoshop, Premiere Pro, InDesign og Encore. Blasticotomidae. Blasticotomidae er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene borer inne i stenglene på bregner. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar normalt ett år. Utseende. Middelsstore (gjerne 8 – 10 mm), mørke veps uten "vepsetalje". Antennene består av bare fire ledd. Det tredje leddet er svært langt, det fjerde derimot ganske lite. Ryggplatene (tergittene) på bakkroppen har en skarp brett på sidene. Systematisk inndeling. Blasticotomidae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Forlover. Forloveren er den personen som skal være sannhetsvitne for den ene parten, ved inngåelse av ekteskap. Forloveren forutsettes å være en nær venn som kjenner den som skal gifte seg. Fra ættesamfunnets tid, var dette ofte en nær slektning, gjerne med en maktposisjon i samfunnet. Denne innesto på en måte for at forbindelsen var godkjent av slekten. I teorien skal forloveren forvisse vigselmannen om at der ikke er noe til hinder for at ekteskap blir inngått, slik som uavklarte tidligere forhold og lignende. Forloveren skriver på vigselsattesten sammen med vigselmannen som vitne til seremonien. Uten slik bevitnelse er det etter rett ikke mulig å inngå ekteskap. For de som ikke har forlovere, er det i praksis mulig at noen av vigselsmannens funksjonærer kan signere at paret er lovformelig gift. Det er vanlig at forloveren påtar seg en rekke oppgaver i forbindelse med bryllupet, og bistår bruden eller brudgommen med praktiske gjøremål. Det er vanlig at forloveren holder tale under bryllupet. Forloveren har som regel også ansvaret for å arrangere et utdrikningslag. Barvepser. Barvepser er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på nålene av ulike bartrær. De voksne lever som rovdyr. Utviklingen tar normalt ett år. Utseende. Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje», slik som hos stilkvepsene. Barvepser er små insekter, under 12 millimeter lange. Antennene er trådformet og har mer enn 13 ledd, vanligvis omtrent 20. Antennene hos hanner og hunner har forskjeller i utformingen av de enkelte ledd. Levevis. Hunnen hos barvepser skjærer et snitt i barnålen, hvor hun plasserer egget. Snittet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Barvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Skadedyr. Enkelte arter regnes som skadedyr, da de kan opptre i store mengder og snauspiste barskog over store områder. I Norden er vanlig furubarveps og rød furubarveps de to artene som kan gjøre skade. Men det har ikke vært angrep med omfattende og stor skade, bare lokale angrep på mindre områder. De mest alvorlige angrepene på furu har vært forårsaket av rød furubarveps. Ved et større angrep blir konsekvensen at bartreet får redusert tilvekst av nye skudd. Ved helt avnåling av et tre er sjansen for at treet dør stor. Larveperioden til enkelte barveps fortsetter etter at årets nåler er fullt utvokst, slik at trærne vil overvintre uten nåler. Treets næringsreserve blir liten neste vår, og dette kan forårsake treets død. Ved et moderat angrep er muligheten for at treet overlever større. Utbredelse. Barvepser finnes helst på den nordlige halvkule, og lever i nærheten av barskog. Finnes i Norge med seks arter. Men barvepser er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 19 arter totalt. Systematisk inndeling. Barvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Vinter i Madrid. "Vinter i Madrid" (Originaltittel: "Winter in Madrid") er en bok skrevet av C. J. Sansom, og oversatt til norsk av John Erik Frydenlund. Handlingen finner sted i Spania i 1940, og hovedpersonen er den skadede veteranen fra Dunkirk, Harry Brett. Handling. Harry Brett er en britisk krigsveteran som blir sendt til Madrid på hemmelig oppdrag fra British Secret Service for å vinne tilliten til den gamle skolekameraten Sandy Forsyth, som nå opererer som forretningsmann med tvilsomme interesser i Madrid. Under dekke av å jobbe som oversetter for ambassaden, går Harry i gang med oppdraget. Imidlertid gjenkaller både byen og møtet med Sandy gamle minner. Da Harry oppdager at Sandys nåværende kjæreste er Barbara Clare, tidligere kjæreste med en tredje skolekamerat av dem begge, Bernie Piper, er sjokket totalt. Som overbevist kommunist kjempet Bernie med de internasjonale brigadene i den spanske borgerkrigen tre år tidligere og ble meldt savnet på slagmarkene ved Jarama. Barbara har imidlertid sin egen agenda – hun forsøker å finne ut hva som skjedde med Bernie og om han fortsatt kan være i live. Harry finner seg etter hvert viklet inn i et spill som kan vise seg å bli meget farlig. Merket for God Design. Merket for god design er en utmerkelse som årlig deles ut av Norsk Designråd til norske designere som har samarbeidet med norske eller utenlandske bedrifter om å utvikle innovative og gode produkter. Utmerkelsen dekker alle typer masseproduserte produkter fra alle typer bransjer. Søkerne blir evaluert av en jury bestående av fagpersoner fra nordisk næringsliv og fra designbransjen. S7 Airlines. S7 Airlines er et flyselskap med hovedbase på Novosibirsk Tolmatsjovo lufthavn i Ob i Russland. Sibir Airlines blir S7 Airlines. Flyselskapet skiftet navn våren 2006 fra "Sibir Airlines". S7 er Russlands nest største flyselskap målt i antall passasjerer – 4,9 millioner i 2006. Det flyr innenriks i Russland og til og fra internasjonale destinasjoner i Israel, Japan, Kina, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland og de Forente Arabiske Emirater. Flyselskapets hovedflyplasser er Domodedovo internasjonale lufthavn i Moskva og Tolmatsjovo lufthavn i Novosibirsk samt Irkutsk internasjonale lufthavn i Irkutsk. S7 Airlines er del av S7 Group som også inkluderer S7 Tour, S7 Charter, S7 Cargo. Historie. Sibir Airlines ble grunnlagt i mai 1992 i Ob, en mindre by i nærheten av Novosibirsk. Selskapet er en etterfølger av det tidligere "Tolmatsjevo forenede flygruppe" (russisk: Толмачевский объединенный авиаотряд), som var en lokal underavdeling av Aeroflot. Tolmatsjevo forenede flygruppe kan dateres tilbake til 12. juli 1957, hvor den startet med flyvninger fra Moskva til Novosibirsk. Selskapets første internasjonale flyvning gikk i 1991 til Harbin i Kina. I 1994 sluttet selskapet seg IATA og samme år ble selskapet privatisert og omdannet til aksjeselskap og åpnet også den første internasjonale rute fra Novosibirsk til Frankfurt i Tyskland. På tross av den internasjonale ruten forble Sibir Airlines opp gjennom første halvdel av 1990-årene et middels stort regionalt flyselskap, som så mange andre av de regionale flyselskapene som ble dannet ut fra Aeroflot, og konsentrerte seg i alt vesentlig om innenriksflyvninger ut fra Novosibirsk. Mot slutten av 1990-årene startet imidlertid Sibir Airlines en aggressiv ekspansjonspolitikk på det interne russiske marked. Sibir Airlines vokste hovedsakelig gjennom sammenslutninger med, eller overtakelser av andre mindre regionale flyselskaper; i 2001 Vnukovo Airlines med base på Vnukovo internasjonale lufthavn, i 2002 det armenske ArmAvia, i 2004 Chelyabinsk airlines. I 1999 åpnet Sibir Airlines en Moskva-avdeling på Vnukovo internasjonale lufthavn og i 2002 en charteravdeling fra Sjeremetjevo internasjonale lufthavn. Sibir Airlines ekspanderte også med en avdeling i Irkutsk. Siden 2003 var Sibir Airlines det nest største russiske flyselskap: nummer to på utenriksflyvninger og nummer en på innenriksflyvninger. Flyselskapet fraktet 3,4 millioner passasjerer i 2003 og hadde 4 950 ansatte i januar 2005. I 2005 ble det London-baserte "Landor Associates" engasjert til å gjennomføre en stor markedsføringskampanje for Sibir Airlines omkring det nye navnet «S7», og den 5. mai 2006 skiftet Sibir Airlines offisielt navn til "S7 Airlines". Samtidig ble det satt igang en stor markedføringskampanje under slagordet «Frihet til å velge» ("«Свобода выбирать»"). I desember 2006 ble S7 Airlines det andre russiske flyselskap til å følge opp og etterleve den sikkerhetsstandarden som er fastsatt av International Air Transport Associations "International Safety Audit" (IOSA), som er en global sikkerhetsstandard. I juli 2007 kunngjorde S7 at selskapet ville slutte seg til Oneworld-alliansen. Flåte. S7 Airlines flyflåte består av følgende fly (juli 2007) Det første vestlige fly, en Airbus A310, ble innkøpt i 2004. Sommeren 2004, under Farnborough Air Show, underskrev også S7 en avtale om kjøp av 50 av den nye typen Sukhoi Russian Regional Jet som skulle leveres i 2007. Senere skiftet det dog mening og avlyste ordren, med den begrunnelse at de nye spesifikasjoner ikke lenger passet til selskapets kravDen 29. mai 2007 kunngjorde Boeing at S7 hadde bestilt 15 Dreamliners for levering i 2014 og ytterligere 10 opsjoner på typen. Liste over ordførere i Nesna. Liste over Nesnas ordførere omfatter ordførere og varaordførere i Nesna kommune. Litteratur. Nesna Bjørnsgård skole. Bjørnsgård skole var en barneskole på Østre Toten og ble lagt ned skoleåret 2008/2009 da utbyggingen av Kapp skole var ferdig. Til skolen søkte den nordre delen av tettstedet Kapp og den søndre delen av bygdelaget Nordlia. Kretsen ble oppretta i 1861, på skoletomt kjøpt fra garden Bjørnstad (Stor-Bjørnstad). Dette danner nok den umiddelbare bakgrunnen for navnet Bjørnsgård. Det ble først oppført ei lita toroms skolestue, men i 1894 ble det bygd en litt større bygning i tillegg. Bjørnsgård skole holdt hus her til i 1919, da hele skolen flytta en snau kilometer lenger sørøst, til ei tomt utskilt fra garden Hermannrud. Skolen kom nå nærmere Kapp og tettbebyggelsen ved Faukalplassen, som hadde vokst fram etter at gamle Bjørnsgård skole ble bygd. Bygget som ble oppført i 1919, brant ned i 1971. Nytt skolebygg ble oppført på samme tomt og ferdigstilt i 1973. William Wauer. William Wauer (født i Oberwiesental/Erzgebirge 26. oktober 1866 – død i Berlin 10. mars 1962, var en tysk litterat, teatermann, filmskaper, maler, grafiker og billedhogger. Begynte på kunstakadeemi i Dresden i 1884, med kortere opphold også i Berlin og München. Han var begavet i flere retninger, og både skrev og redigerte tidsskrifter og skrev kunstkritikker. I tillegg var han en tid bedriftsleder og oppfinner. Mellom 1900 og 1918, var han mest opptatt av teater og sto for flere suksessrike oppsetninger. Han stilte også ut skulpturer på "Galerie «Der Sturm»". Disse karakterisertes av spenningsfylte bevegelsesrytmer og ekspressiv overflatebehandling. En av hans byster ("H. Walden") fra denne perioden regnes å representere toppen av ekspresjonistisk skulptur. Der Sturm som bevegelse gikk delvis i oppløsning i løpet av 1924. Han fortsatte å undervise ved kunstskolen der. Han tok opp tanken om å lage et internasjonalt forbund som skulle samle ekspreslonister, futurister, konstruktivister og kubister. Han ble erklært entartet og verkene beslaglagt 1933. I 1941 fikk han i tillegg «berufsverbot». Etter krigen leverte han regelmessig skulpturer, malerier og grafiske arbeider til forskjellige utstillinger. Han var også dosent ved West Berliner Volkshochschule og satt i styret for flere kunstnerorganisasjoner. Pagode. Pagode er et frittstående tempel i Thailand, India, Japan, Burma og Kina. Da Buddha døde ble han kremert. Asken og beinrestene ble fraktet til flere steder i India. Over hvert av disse stedene ble det reist et byggverk som kalles for stupa (pagode). Pagodene er et kraftsenter for mennesker og har en verdifull virkning på dem. Hospitality Sales and Marketing Association International. Hospitality Sales and Marketing Association International eller HSMAI er en internasjonal medlemsorganisasjon innen reiseliv. HSMAI i Norge ble etablert 25. april 1968 og beskriver seg selv som reiselivets forum for kompetanseutvikling. Hovedmålgruppen for medlemsorganisasjonen er ledere og mellomledere med fokus på salg, markedsføring og ledelse. Nathan Milstein. Nathan Milstein (født 31. desember 1904, død 21. desember 1992) var en amerikansk-ukrainsk fiolinist. Han er kjent for sine Bach-tolkninger. Nordli skole. Nordli skole er en barneskole på Østre Toten. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget og kirkesognet Nordlia. Etter 1980 har elevtallet vært i underkant av 100. Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden Kolbjørnrud. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført (Kallrustadskauen), og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet til henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet Nordlijordet. Den gamle låven er revet. Yrkesforbud. Yrkesforbud, på tysk Berufsverbot, er i Tyskland og andre land et forbud mot å ansette personer som er mistenkt for forfatningsfiendtlig innstilling eller virksomhet, i offentlige stillinger. Yrkesforbud kan også praktiseres ved at personer som har et samfunnsskadelig politisk eller kulturelt syn, mister jobben de allerede har. Berufsverbot i Tyskland. Berufsverbot var historisk en foranstaltning iverksatt av de nazistiske myndighetene og var rettet mot «samfunnsavvikere» og «mindreverdige raser». Ordningen skulle være til hinder for at kunstnere fortsatte å lage entartete kunst, og sikre at bare rettsindige mennesker fikk anledning til å tjene til livets opphold. Berufsverbot ble praktisert i Vest-Tyskland fra 1972 av frykt for politiske ekstremister, og begrepet fikk stor oppmerksomhet i den politiske samfunnsdebatten på 1970-tallet. Ordninga gikk ut av bruk på 1980-tallet. Den tyske grunnloven har fortsatt forordningen, men nå rettet mot «samfunnsskadelig virksomhet». Forordningen opphever blant annet menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om enhvers rett til å søke lykken på sin egen måte. Yrkesforbud i Norge. I Norge fastslår arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven at ingen kan utestenges fra et arbeid på grunn av politisk eller annen overbevisning. Unntatt er virksomheter som skal fremme spesielle politiske eller religiøse meninger. Også plagsom agitasjon på arbeidsplassen kan medføre oppsigelse. Det samme kan ifølge straffeloven dessuten gjelde for visse yrker der personer dømt for straffbare handlinger er utestengt. Dersom en person gjennom lovbrudd har vist seg «uverdig» en offentlig stilling, kan han eller hun også fradømmes en slik stilling. Andre yrkesbegrensninger. Svært mange land har i praksis bestemmelser som legger begrensninger for yrkesvalg. En kan diskrimineres ut fra kriminell bakgrunn, men også kjønn, etnisk tilhørighet, politisk virksomhet, religiøst syn og annet. Særlig personer med visse typer notater i strafferegisteret kan ikke søke utdanning og jobb i enkelte yrker. Eksempler på en type yrkesforbud i Norge er utestengelse av ranere i vaktselskaper og dømte sexovergripere mot barn i barnehager. Også politiet krever plettfri vandel hos sine ansatte. Dette legges imidlertid ikke til hinder for annen yrkesutøvelse. Vanlige yrkesbegrensninger som faglige krav til beståtte prøver, eksamener og praksisperioder samt fysiske krav til arbeidssøkeren, for eksempel krav om svømmeferdigheter, normalt fargesyn og så videre, regnes ikke som yrkesforbud. N'Djamena internasjonale lufthavn. N'Djamena internasjonale lufthavn (IATA: NDJ, ICAO: FTTJ) er en flyplass utenfor N'Djamena i Tsjad. Flyplassen er landets hovedflyplass. Olav Fykse Tveit. Olav Fykse Tveit (født 24. november 1960) er en norsk luthersk teolog. 27. august 2009 ble han valgt til generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, som omfatter kirker med en samlet medlemsmasse på ca en halv milliard mennesker over hele verden. Valget er for en periode på fem år, og han tiltrådte i stillingen ved årsskiftet 2010. I egenskap av generalsekretær hadde Fykse Tveit samtaler med pave Benedict XVI i Vatikanet i desember 2010. Han er bosatt i Ås kommune. Biografi. Olav Fykse Tveit var prestebarn og vokste derfor opp på flere forskjellige steder, fra han var åtte til han var 14 år bodde han i Åfjord. Etter at han var ferdig med gymnaset, var han ettåring i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1979-1980. Han begynte deretter å studere teologi. Fykse Tveit ble cand.theol. ved Menighetsfakultetet våren 1986, og tok praktikum samme sted i 1987. I 2002 tok han dr.theol.-graden ved MF, med avhandlingen «Mutual Accountability As Ecumenical Attitude: A Study in Ecumenical Ecclesiology Based on Faith and Order Texts 1948-1998». Han var feltprest ved Sessvollmoen 1987-88, deretter jobbet han som journalistvikar i Vårt Land til han ble sokneprest i Haram i Møre bispedømme 1988-1991. Fykse Tveit arbeidet som konsulent i teologiske spørsmål for Mellomkirkelig råd fra 1991 til 1996, før han ble forskningsstipendiat fra 1996 til 2001. Fykse Tveit var sekretær for Den norske kirkes lærenemnd fra 1999 til 2000, og sekretær for stat-utvalget fra 2001 til 2002, da han ble generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (1. september 2002 til 15. november 2009). Verv. Han har hatt en lang rekke tillitsverv, blant annet redaktør for "Ung Teologi" 1985-86, varamedlem og styremedlem i Kirkens Nødhjelp 2000-05, medlem av diverse grupper i Kirkenes Verdensråd og leder for dialoggruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd. Dante's Peak. "Dante's Peak" er en amerikansk katastrofefilm fra 1997 regissert av Roger Donaldson. Hovedrollene spilles av Pierce Brosnan og Linda Hamilton. Filmen handler om den oppdiktede nord-amerikanske småbyen Dante's Peak og de prøvelser befolkningen må gjennomgå når det skjer et stort vulkanutbrudd i nærheten. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess. De høye produksjonskostnadene gjorde imidlertid at overskuddet ble noe beskjedent. Den ble utgitt noen måneder før "Volcano", som hadde et lignende tema. "Dante's Peak" gjorde det noe bedre på kino enn "Volcano" og ble også ansett som noe mer realistisk. Den fikk imidlertid dårligere kritikker enn "Volcano". Handling. Dantes Peak er en liten by på nordvestkysten av USA med rundt 8000 mennesker. Byen har nettopp blitt kåret som den nest beste byen i hele USA. I kjølvannet av dette, ønsker en rik forretningsmann å etablere en bedrift i byen. Flere uregelmessigheter i byens nærliggende vulkan skaper imidlertid usikkerhet og forskeren Harry Dalton (Pierce Brosnan) tilkalles derfor for å undersøker saken. Han finner flere indikasjoner som tyder på at noe kan være i gjære nede i vulkanen. Harrys sjef Paul er imidlertid nølende med å sette byen i full beredskap, for bare en falsk alarm kan påføre byen store økonomiske skader. Harry er imidlertid sikker i sin sak, og flere indikasjoner kommer til syne når et ungt par blir funnet i hjelkokte i en varmekilde. Dermed tar Paul med seg et team til byen, og foretar ytterligere målinger av vulkanen, men finner fortsatt ingen indisier sterke nok til å overbevise. Om filmen. Den ble innspilt i Wallace i Idaho og ved Mount St. Helens. Innspillingene ble gjort sommeren 1996. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 27% på Rotten Tomatoes (2012) og 43% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner og skrev «"Dante's Peak" is constructed about as skillfully as a disaster movie can be, and there were times when I found it working for me, sort of. But hasn't this genre pretty much been played out to the point of exhaustion?». Den fikk best mottakesle av anmelderne i Chicago Reader og Washington Post, mens den fikk heller hard medfart av Newsweek, San Francisco Examiner og L.A. Weekly. Dagbladets anmelder gav den terningkast to og skrev: «Når "Dantes Peak" ikke helt treffer, skyldes det en uvanlig klisjéfylt dialog og en lettbeint historie, som aldri bringer oss i kontakt med det menneskelige drama i lavamassene». VG gav den terningkast tre, mens Aftenposten gav den terningkast fire. Nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2001 og skrev: «Hadde det aldri før vært laget noe som lignet på denne filmen, hadde saken vært en helt annen. Men slik det er nå, har den svært lite å by på som allmennheten allerede ikke har sett. Det er mange fine spesialeffekter å se. En del av dem ser nokså ekte ut, mens andre umulig kan forveksles med the real deal – iallfall ikke hvis du har sett et par dokumentarer om vulkaner på Discovery». Den innbrakte $178 millioner på verdensbasis, hvorav $67 millioner i USA. Den havnet på 18-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1997 og på 22-plass i USA. Produksjonskostnadene var på $116 millioner. Den vant to Young Artist Award (Jeremy Foley og Jamie Renée Smith), en Blockbuster Entertainment Award (Hamilton) og en ASCAP Award (Top Box Office Films). Trygve Brekke. Trygve Brekke (født 1908, død 1994) etablerte og ledet Stavangerflint AS fra 1949 til 1963. Han kom til stillingen i Stavanger fra Egersund Fayancefabrikk hvor han var kjemisk/teknisk ingeniør. Han ble senere styreleder i Bøndernes Bank AS i Stavanger, og var en pådriver i sosiale og kulturelle virksomheter som Hinna kirke, Stavanger Sykepleierskole, Røde Kors, Nevrohjemmet på Lassa og Duedalen behandlingssenter for narkomane. Trygve Brekke fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1978 for sin innsats innen næringsliv, humanitært arbeid og offentlig tjeneste. OR Tambo internasjonale lufthavn. OR Tambo International Airport (IATA:JNB, ICAO:FAJS) er en flyplass utenfor Johannesburg i Sør-Afrika. Flyplassen er hovedflyplass for Sør-Afrika og er Afrikas største målt i antall passasjerer (18 633 000 hittil i 2007). Flyplassen er hovedbase for South African Airways (SAA), Sør-Afrikas nasjonalselskap. Tidligere het flyplassen Johannesburg International Airport og før det Jan Smuts International Airport (forklarer hvorfor ICAO-koden er "FAJS") etter den sørafrikanske statsmannen. Den første navneendringen kom i 1994, da den sørafrikanske regjeringen satte ned en regel om at flyplasser ikke kunne oppkalles etter politikere. Denne regelen ble fjernet i 2006, noe som førte til at flyplassen skiftet navn til OR Tambo internasjonale lufthavn 27. oktober 2006 etter Oliver Tambo, tidligere leder i African National Congress (ANC). Sandhøns. Sandhøns er ei gruppe fugler. De lever kun åpent landskap uten trær, som stepper og halvørkener. Kåre Berven Fjeldsaa. Kåre Berven Fjeldsaa (født 1918 i Sandnes, død 1991) var utdannet som keramiker ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Han fikk flere internasjonale priser for sine arbeider, blant annet gullmedalje ved Milano-triennalen i 1954 og gullmedalje ved den internasjonale keramikkutstilling i Cannes i 1957. Fjeldsaa drev sitt eget keramikkverksted i Oslo fra 1947 til 1957 og ble kunstnerisk leder ved Stavangerflint i 1957. Ved sammenslåingen av Stavangerflint AS og Figgjo Fajanse AS i 1968, ble Fjeldsaa med til Figgjo. I perioden 1973 – 1980 var han sjefsdesigner ved Figgjo Fajanse – Stavangerflint AS. I perioden etter dette arbeidet han som designer ved Figgjo AS fra ca 1980 til 1985. Honda NSR 125. Honda NSR 125 er en 2-takts 125-cm³ lett motorsykkel av R-typen (Racing). Sykkelen har 28 hestekrefter originalt og toppfart på rundt 130 t. I Norge er den plombert ned til 15 hk etter norsk lovgivning. Den har en litt mer oppreist sittestilling en de fleste andre R-sykler og er relativt lettkjørt. NSR er kjent for lang levetid og god kvalitet. Den har en separat oljetank (autolube), og trenger derfor ikke 2-takts olje i bensinen. Kikis budservice. "Kikis budservice" (originaltitel: 魔女の宅急便 "Majo no Takkyūbin", engelsk: "Kiki's Delivery Service") er en japansk anime fra 1989 i regi av Hayao Miyazaki fra Studio Ghibli. Filmen er basert på Eiko Kadonos første bok i serien ved samme navn. Filmen ble første gang utgitt i Japan 29. juli 1989, men hadde ikke norsk premiere før 14. desember 2007. Handling. Kiki, en 13-årig heks, følger tradisjonen med å tilbringe et år i en fremmed by for å bli en fullverdig heks, med kun sin flygende sopelime og sin svarte katt til selskap. I begynnelsen er det vanskelig for Kiki å tilpasse seg storbylivet, men etterhvert starter hun et budfirma med sin flygende sopelime. Hun må kjempe seg gjennom mye motgang. Det verste er når hun mister sin magi. Med hjelp fra nye venner finner hun sin magi igjen når den trengs som mest og lærer seg samtidig en viktig lekse om selvstendighet. Om filmen. Miyazaki besøkte Sverige på 1970-tallet for å forsøke å få animasjonsrettighetene til Pippi fra Astrid Lindgren, men mislyktes. Sverige gjorde dog et stort inntrykk på ham, især Stockholm og Visby. Miyazaki tok med seg mengder av fotografier derfra, som senere ble grunnlaget for den byen som Kiki bosetter seg i. Den er primært basert på Gamla stan i Stockholm og Visby, men også elementer fra Helsingborg, Paris, Napoli, Lisboa og San Francisco er med. John Wayne Gacy. John Wayne Gacy (17. mars 1942 – 10. mai 1994), også kjent som "The Killer Clown", var en amerikansk seriemorder. Han ble dømt og senere henrettet for voldtekt og drap på 33 gutter og unge menn i tidsrommet fra 1972 til han ble arrestert i 1978. 27 av dem begravde han under golvet i huset sitt, andre ble funnet i en elv i nærheten. Han ble beryktet som "The Killer Clown" fordi han arrangerte store fester for naboer og venner hvor han underholdt barna utkledd i klovnekostyme og -sminke. Han var også i Guinness rekordbok fordi han fikk den lengste straffen som noengang var idømt for en seriemorder, med 21 ganger livstids fengsel og 12 dødsdommer. Eirik Berentsen. Eirik Berentsen (født 14. juli 1977) er en tidligere norsk sprangrytter. Han er født i Bergen, men har de senere år bosatt i Sverige. Berentsen har 8 individuelle Grand Prix-seire fra nasjonale stevner, og har også hevdet seg internasjonalt i sprangridning. Han representerte blant annet Sandnes og Jæren rideklubb i sin karriere. Berentsen er også president for Arctic Equestrian Games. Eirik Berentsen er gift med Siv Gunhild Waldeland Berentsen. Westerborstel. Westerborstel er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Westerborstel hører under Eiderens amt, og lå før 1. januar 2008 i Tellingstedts amt. Kommunen grenser til kretshovedstaden i Ditmarsken; Heide. Triumph TR4. Triumph TR4 var en sportsbil lansert i 1961 og bygget av Triumph Motor Company i England. Den hadde kodenavnet "Zest" under utviklingen. Bilen var basert på karosseriet fra tidligere TR sportsbiler, men med et moderne Michelotti-tegnet karosseri. 40,253 biler ble bygget. Den nye karosseristilen på TR4 gikk vekk fra de klassiske senkede dørene for å få plass til sveivevinduer, og den kantete baksiden tillot et bagasjerom med betydelig kapasitet til å være en en sportbil. I tillegg kunne en elektrisk dreven overdrive—laget av Laycock de Normanville—nå velges som alternativ for 2–4. gir: effektivt en 7-trinns girkasse. Avanserte kjennetegn inkluderte den første bruken av justerbar ventilasjon i en produksjonsbil og en enestående hardtop. Denne besto av et fast bakvindu i glass (kalt en "backlight") med en veltebøyle og et avtakbart, senterpanel i stål (aluminium for de første 500 bilene). Dette var det første slike taksystemet på en produksjonsbil og lå fem år foran Porsche 911/912 sitt Targatak, som siden har blitt et generisk navn for denne takstilen. På TR4 var det stive takpanelet mulig å erstatte med en lettfoldet vinylinnsetning understøttet av rammen som ble kalt en «Surrey Top». Hele hardtop–montasjen blir ofte feilaktig kalt en «Surrey Top». I katalogen over originale fabrikkdeler er den den stive "backlight" montasjen listet opp som «Hard-top» utstyr. Vinylkalesjen og rammen ble annonsert som en «Surrey Top». a>, lakkert i sølvmetallic. Dekkene er 165x15 radial-ply. På tross av bekymringer fra forhandlere viste TR4 seg som en meget vellykket modell, og fortsatte det mandige imaget som de tidligere TR-ene hadde nytt. Modellen ble feiret som rallybil i Europa og Storbritannia i de tidlige sekstiårene. I Amerika hadde TR4 også et antall kappløpssuksesser og vant et SCCA klassemesterskap så sent som i 1991. Noen biler ble matet med vertikale kompressorer, da motoren førte til at Veivakselen sviktet rundt 6500 omdreininger. Kompressormatere tillot TR4 å produsere langt flere hestekrefter og et større dreimoment på relativt beskjedne volum. Standardmotoren produserte 105hk mens den kompressormatede og ellers mer prestasjonsinnstillede 2,2-literversjonen kunne produsere over 200 hk. TR4 var opprinnelig utstyrt med 15x4.5" platehjul. Valgfrie 48 eikehjul kunne bli bestilt lakkert i samme farge som bilens karosseri, lakkert metallisk sølv, eller i matt eller polert kromfinish. Den mest vanlige felgen var opprinnelig 165x15 Bias-ply dekk. I USA ble på et tidspunkt hjul fremstilt i magnesium–aluminiumlegering i størrelsene 15x5.5" eller 15x6"—beregnet på løpsbruk—tilbudt som tilbehør. Dekkene var et problem for eksisterende eiere som hadde valgt 48 eikehjul: den riktige størrelsen for fabrikkfelgene var 175x15", et uvanlig stort dekk på den tiden som bare var tilgjengelig fra Michelin til en betydelig kostnad. Den mye mer vanlige radiale 185x15 var for bred til å bli montert på en trygg måte. Mange eiere hadde nye og bredere felger montert. I 1965 avløste TR4A, med uavhengig bakdemping (IRS), TR4. Bortsett fra bakfjæringen—som krevde en nyutformet ramme og et lite antall kosmetiske forandringer—er de to modellene nesten identiske. Faktisk er det estimert at 25% av TR4A ble utstyrt med et akseldesign som liknet TR4 istedet for IRS. Dove GTR4, og GTR4A var en TR4 som var blitt ombygget til en kupe-modell av en spesialist ved forhandleren Dove i Wimbledon (London). Bare 43 biler ble produsert. Forvandlingen ble gjort av Harrington Motor Bodyworks (mest kjent for konstruksjon av 'Harrington Alpine', en liknende forvandlet Sunbeam Alpine); mesteparten på TR4 karosseri. Salgsbrosjyren avbilder en TR4A versjon av disse bilene. Motorene kom en periode med et ekstra varmeapparat for å hjelpe til med å starte på en tidlig morgen. Noen ble levert med fullt balanserte motorer av Jack Brabham Motors eller Laystall Engineering i London. Dette ble tilbudt som et alternativ i salgskatalogen. Et trerandhjul med naglet perimeter ble montert på noen modeller sammen med kjørelamper og tåkelamper under de fremste støtfangerene. En metallist som identifiserer Dove ble montert på lokket av hanskerommet. På bakdekket, til venstre under lokket, var det enda en Dove logo. Vindusglassene på sidevinduene ble spesielt formet med en flat overkant for å passe det nye taket. Dove var en enkel serie og noe variasjon i hver bil forekom. Westerdeichstrich. Westerdeichstrich er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Westerdeichstrich hører under Büsum-Wesselburens amt, og grenser til Büsum i sør, Nordsjøen i vest, Hedwigenkoog i nord og Oesterdeichstrich i øst. 31. desember 2008 hadde Westerdeichstrich 943 innbyggere. Samfunn. Kommunen består av de fire stedene Westerdeichstrich, Groven, Augustenhof og Stinteck. Westerdeichstrich ble første gang nevnt skriftlig i 1824, og i dag lever innbyggerne hovedsakelig av jordbruk og turisme. Den mest kjente bygningen i kommunen er vindmøllen «Margaretha» fra 1845, som i dag tjener som restaurant. Vindmøllen er også avbildet i kommunevåpenet. BRIO. BRIO er et internasjonalt foretak innen treleker og annet leketøy, grunnlagt i Sverige i 1884 av kurvmaker Ivar Bengtsson (født 1860, død 1948). Navnet BRIO står for "Brødrene Ivarsson, Osby", og ble tatt i bruk da Ivar Bengtssons sønner overtok bedriften. Selskapet flyttet senere fra Osby til Malmö. I dag importerer og distribuerer BRIO leketøy, og egenproduksjonen er ikke lenger spesielt stor. Siden 2004 er selskapet eid av Proventus AB. BRIO i Norge. BRIOs norske avdeling ble etablert i 1963, og ligger på Sem i Tønsberg kommune. Det var ca. 50 ansatte i 2004. Omsetning (2003): 300 millioner NOK. Eksterne lenker. Sverige Wiemerstedt. Wiemerstedt er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wiemerstedt hører under Eiderens amt, og var en del av Hennstedts amt før 1. januar 2008. Kommunen ligger 10 km nord for Heide, 3 km øst for Hennstedt, og 6 km sør for elven Eider. Windbergen. Windbergen er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Windbergen hører under Midtre Ditmarskens amt, og var en del av Meldorflands amt før 1. januar 2008. Kommunen grenser til byen Meldorf. Fransk film. Fransk film er en av de tidligste filmindustriene. Mange av filmens pionerer kom fra Frankrike: brødrene Lumière som lagde verdens første filmer, Émile Cohl som lagde den første animerte filmen, samt Georges Méliès som var en foregangsmann i å eksperimentere med teknikken. På 1960-tallet kom den nye franske bølgen til å bli en av de viktigste strømningene i filmhistorien. Idag er den franske filmindustrien den europeiske filmindustri som har det største antall solgte billetter. La Nouvelle Vague: Jean-Luc Godard, en kontroversiell anti-borgerlig regissør som lagde filmer som "T ex Weekend", en absurd road-movie som utspiller seg langs en motorvei. Andre berømte representanter er François Truffaut og Claude Chabrol. Cyrus Vance. Cyrus Vance (født 27. mars 1917 i Clarksburg i Vest-Virginia i USA, død 12. januar 2002 i New York City) var president Jimmy Carters utenriksminister. Han var jurist fra Yale-universitetet. Hans karriere brakte ham først til marinen, deretter til advokatpraksis før han gikk inn i politikken. Under sine år i Carters regjering gjorde han sitt ytterste for å fremme avspenningen i verden. Men i 1980 gikk han av i protest mot Carters håndtering av gisselsituasjonen i Iran. I 1992 vendte han tilbake til politikken som FN-forhandler i Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Han foreslo at FN overtok administrasjonen av Den serbiske republikken Krajina som hadde sete i byen Knin i Kroatia, og Jugoslavias leder Slobodan Milosevic var positiv til dette fordi han trengte de jugoslaviske hærstyrkene i Krajina til felttoget i den kommende storkrigen i Bosnia. Derimot satte lokale serbiske ledere seg sterkt til motverge mot planen, og fikk fra høsten 1993 støtte fra Arkans paramilitære styrker som bidro til å utsette en løsning inntil den kroatiske hæren inntok Krajina i august 1995. Leslie Feist. Leslie Feist (født 13. februar 1976 i Amherst, Nova Scotia, Canada) er en kanadisk sanger og låtskriver som opptrer som soloartist under navnet Feist. Hun var tidligere medlem av bandene Broken Social Scene og By Divine Right, og har samarbeidet med flere andre artister – blant andre Kings of Convenience. NORLOM. NORLOM er en standard for å beskrive elektroniske læringsressurser. Den er en norsk tilpasning av standarden Learning object metadata (LOM) Standarden forenkler deling og gjenfinning av digitale læringsressurser, og informasjonen lagres som regel i XML. Mikko Lindström. Mikko Viljami Lindström (født 12. august 1976) er en finsk gitarist som for tiden spiller i rockebandet HIM. Barabinsk. Barabinsk stasjon på den transsibirske jernbanen Barabinsk (russisk: Барабинск) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Barabinsk ligger ved den transsibirske jernbanen, rundt 290 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 32 200 (est. 2004), 32 501 (folketelling 2002). Barabinsk ligger på, og er oppkalt etter, den 117 000 km² store barabinske steppe mellom elvene Irtysj og Ob. Byen ble grunnlagt i 1893 i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen. Bystatus ble innvilget i 1917. Byens viktigste økonomiske sektorer er produksjon av byggematerialer, samt metall- og jordbruksindustri. UPS. UPS, Uninterruptible Power Supply, på norsk ofte kalt avbruddsfri strømforsyning, er en enhet som opprettholder en kontinuerlig leveranse av elektrisk kraft til det tilkoblede utstyret, selv når den eksterne strømforsyningen svikter. Hensikten er å sikre at viktig utstyr ikke mister strømmen hvis strømnettet faller ut, samt å filtrere urenheter i nettet, slik at sensitivt utstyr ikke kollapser. Alle UPS-er er avhengige av et energilager. Vanligst er det da med batterier, men det kan også benyttes svinghjul, brenselceller eller andre energikilder. Det finnes tre hovedtyper av UPS. All You Need Is Love. «All You Need Is Love» er en sang skrevet av John Lennon i samarbeid med Paul McCartney, og kreditert til Lennon/McCartney. Den ble gitt ut på singel i 1967 sammen med «Baby, You're a Rich Man». Senere har den blitt utgitt som siste sangen på albumet "Magical Mystery Tour", det også fra 1967. Det har blitt laget flere coverversjoner av denne sangen i ettertid, blant annet i filmen "Love Actually". Candide. Tittelbladet på den anonyme førsteutgaven fra 1759, angivelig oversatt fra tysk. "Candide" (fransk "Candide ou l'Optimisme") er en roman fra 1759 av den franske forfatteren Voltaire (1694–1778). Romanen er et satirisk svar på den samtidige filosofen Leibniz' tese at menneskene lever «i den beste av alle mulige verdener» («"dans le meilleur des mondes possibles"»). Leibniz ideer blir representert av huslæreren "Doktor Pangloss" (betyr om lag 'allviter'), som underviser hovedpersonen "Candide" på et gods i Westfalen. I den første halvdelen av boken gjendrives Leibniz ved at Candide får sin optimistiske livsholdning utsatt for flere ulike grufulle hendelser: mord, inkvisisjon, kannibalisme, syfilis og jordskjelv. Sammen med, og delvis på leting etter, sin elskede "Cunégonde" reiser Candide gjennom Europa og Sør-Amerika; i Surinam møter Candide den «lærde pessimisten» "Martin", som i utgangspunktet mener at «Gud har overgitt jorden og menneskene Satan i vold». Martins pessimisme balanseres av at han også målbærer en pragmatisk filosofi som gjør ham til forfatterens talsperson, han mener at «arbeid, ikke filosofi, er det eneste middel mot en uutholdelig verden». Ved romanens slutt kjøper Candide og Cunégonde en liten gård for hans siste penger. På gården bor de sammen med Pangloss og Martin, som fremdeles representerer hvert sitt syn. Voltaires sluttpoeng er at man må «dyrke sin hage». UNITA. UNITA var et politisk parti og opprørsgruppering i Angola. Den ble grunnlagt som en frigjøringsbevegelse i 1964, og ble i starten ledet av Jonas Savimbi. Etter selvstendigheten fra Portugal i 1975, brøt det ut en borgerkrig mellom tre av de tidligere frigjøringsbevegelsene. De to hovedmotstanderne var UNITA og MPLA, som også vant det første frie valget i 1992. UNITA mottok til da omfattende støtte særlig fra USA, Sør-Afrika og Kongo, inkludert direkte militær støtte i form av våpen fra USA. UNITA ble godkjent som et politisk parti i 1991 og deltok i det frie valget i som var året etter. UNITA aksepterte ikke nederlaget, som var 70 av i alt 220 seter, og de gikk til en ny krig mot MPLA. Trefninger fant også sted etter at en våpenhvile var inngått i 1994, og nye krigshandlinger brøt ut igjen i 1998. UNITA finansierer sin krigføring gjennom å kontrollere diamantrike områder og illegal eksportering av rådiamanter. FNLA. FNLA var den nasjonale fronten for Angolas frigjøring. FNLA ble grunnlagt i 1962, med Holden Roberto som leder. FNLA var en av de tre frigjøringsbevegelsene som kjempet mot det portugisiske kolonistyret i Angola. De to andre var MPLA og UNITA. MPLA gikk seirende ut av den indre striden mellom de tre, og de utropte den selvstendige republikken Angola i 1975, en tid senere gikk FNLA og UNITA til borgerkrig mot MPLA. I denne borgerkrigen fikk de støtte fra blant annet Sør-Afrika, mens MPLA fikk støtte fra Cuba. Mens UNITA fortsatte den væpnede kampen mot regimet, ble FNLA redusert til en eksilgruppering med tilhold i Zaire. Foran det første flerpartivalget i 1992 ble FNLA omorganisert til et politisk parti. Sol (øl). En flaske med Sol Brava En boks med lavkaloriølet Sol Light og en flaske med det alkoholfrie ølet Sol Cero Sol er et ølmerke fra det meksikanske bryggeriet Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma. Ølet kommer fra «El Sol» (solen). Legender skal ha det til at bryggerimesteren ved «Salto del Agua» (et lokalt bryggeri ved Mexico by) oppdaget solstråler rundt beholderen ølet ble brygget i. Derfor fikk det navnet «El Sol». I 1912 overtok Moctezuma-bryggeriet Salto del Agua. "El Sol" skiftet navn til "Sol" i 1924, og begynte å ekspandere nasjonalt. Senere overtok Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma Moctezuma-bryggeriet, og Sol var et lite regionalt ølmerke frem til tidlig på 1990-tallet. Senere på 90-tallet ble Sol introdusert på det internasjonale markedet. Noche Buena. Noche Buena er et meksikansk juleøl som blir produsert av Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma. Det har sin opprinnelse fra Tyskland. I starten var dette ølet lite utbredt, og var ment som et «Special Edition»-øl som man kunne gi bort til venner som gave. Det ble offisielt introdusert i 1938, og har etter dette blitt en juletradisjon i Mexico. Dette ølet er en del mørkere enn andre meksikanske ølmerker. Bjugnfjorden. Bjugnfjorden er en kort og vid fjord i Bjugn, på utsiden av Fosenhalvøya. Fra fjordbotnen i Botngård til munningen mellom Nes og Uthaug (i Ørland) er det ca 14 km. Utenfor ligger Kjeungskjær fyr. Øya "Bjugnholmen" er ikke lenger bebodd. På sørsiden av fjorden ligger grendene "Døsvik," "Ervika", "Tinbod" og "Klakken"; på nordsiden "Mebostad", museet Mølnargården, "Brandvika" og "Tønnøl". Bjugnfjorden er kjent for et godt sildefiske, og Bjugn kirke ble reist i "Tinbod" for å betjene fiskerbefolkningen. Tverrstripet muskulatur. Tverrstripet muskulatur er viljestyrt, dvs at vi selv bevisst kan styre dens bevegelser. Navnet "tverrstripet" kommer av at i den viljestyrte muskulaturen er aktin og myosin ordnet i et regelmessig mønster, slik at den enkelte muskelcelle ser tverrstripet ut med vekselvis lyse og mørke striper på tvers. Dinkel. Dinkel er en elv i Tyskland og Nederland og en av sideelvene til Vechte fra venstre. Elven har en lengde på 93 kilometer, hvorav 47 kilometer av den ligger i Tyskland. Dinkel har sitt utspring i Nordrhein-Westfalen i Tyskland mellom Ahaus og Coesfeld. Dinkel renner nordover til Gronau og krysser grensen til Nederland og Overijssel hvor den renner gjennom Denekamp. Dinkel krysser så grensen til Tyskland igjen til Niedersachsen før den munner ut i Vechte ved Neuenhaus. Victoria Land. Victoria Land er et landområde på det antarktiske kontinent beliggende vest for Rosshavet og øst for Wilkes Land. Det ble oppdaget av James Clark Ross i januar 1841 og navngitt etter dronning Victoria av Storbritannia. En annen oppdager som utforsket Victoria Land er Douglas Mawson. World Mission Prayer League. The World Mission Prayer League er en amerikansk-luthersk misjonsorganisasjon som driver arbeid i 16 land. Mesteparten av misjonsfeltene er konsentrert om Asia, men organisasjonen har også engasjement i Afrika, Europa og Latin-Amerika. I tillegg drives indremisjonsarbeid i USA og Canada. The World Mission Prayer League begynte sitt arbeid i Asia i 1891 som Den amerikanske Santalmisjonen. De første misjonærene ble sendt til India i 1904 – og organisasjonen opprettholder fortsatt misjonsvirksomhet blant santalene i Bangladesh og i nåværende Bihar. Misjonsarbeidet i det sydlige området av den tidligere delstaten, Jharkhand, opprettholdes av skandinavisk santalmisjon (Normisjon og Danmission). Eksterne lenker. The Santal Mission of the Northern Churches Lemstova. Lemstova – innen vestlandsk byggeskikk særlig utbredt på 1800-tallet. Bolighus bygd opp av to laftekasser av normert lik størrelse og med et skot imellom. Skotet ble brukt til kjøkken og arbeidsværelse på kalde dager, mens den ene laftekassen var hverdagsstue og den andre finstue som kun ble oppvarmet i anledninger. Hele konstruksjonen har en ytterhud i form av plank. Da man gikk over fra røykovnen til pipe kunne man ha lem i overetasjen. Lemmen eller loftet ble brukt som soveværelser, og ga isolerende effekt til etasjen under under. Samuel Richardson. Samuel Richardson (født 19. august 1689, død 4. juli 1761) var en engelsk forfatter, best kjent for sine tre brevromaner "Pamela", "Clarissa", og "Sir Charles Grandison". Richardson var en etablert boktrykker i London da han i en alder av 51 tok fatt på sin litterære virksomhet og raskt ble en av Englands mest leste forfattere. Liv. Richardson ble født i Mackworth i Derbyshire som sønn av en snekker. Han kom i trykkerlære i London, og etablerte sitt eget trykkeri omkring 1721. Forfatterskapet. "Pamela" (1740) er en hyllest til dyden, i brevromanens form. Pamela Andrews er ei ung tjenstejente i et herskapshus. Sønnen i huset, herr B., legger seg etter den vakre Pamela, og gjør gjentatte erobringsframstøt, mens hun på sin side standhaftig vokter over dyden sin. En stor del av teksten består av Pamelas brev til sine foreldre, der hun holder dem underretta om hva som skjer og ber om råd. Et vendepunkt inntreffer når herr B. kommer over dagboka hennes, og dermed får en dypere forståelse av hennes indre kvaliteter. Det ender med giftermål og lykkelig ekteskap mellom Pamela og herren, som under hennes påvirknig er blitt et nytt og bedre menneske. Den umiddelbare suksessen til "Pamela" må tilskrives en kombinasjon av den effektive utnyttelsen av brevromanens spenningsoppbyggende muligheter og en moral som tiltalte den voksende middelklassen. Romanen vakte også harme hos visse kritikere, som dels reagerte på visse sterke scener, dels så en betenkelig sosial klatrer i heltinnen. Henry Fielding fant Richardsons moralisme uutholdelig, og skrev en parodi på romanen, "Shamela". Seinere forfulgte han Richardson på nytt i romanen "Joseph Andrews", som angivelig skal være Pamelas bror. Richardson fulgte opp suksessen med ytterligere to brevromaner, "Clarissa or, the History of a Young Lady" i 1948 og "Sir Charles Grandison" i 1751. Av de tre romanene er "Clarissa" den som er høyest verdsatt av kritikere og litteraturhistorikere. Her bruker Richardson brevromanen med stor kyndighet til å bygge psykologisk troverdige personer, samtidig som han reflekterer over viktige moralske spørsmål i tida. "Sir Charles Grandison" er Richardsons forsøk på å skape et mannlig dydsmønster. Moderne lesere vil si at ikke alle Sir Charles' handlinger er moralsk høyverdige, og slik sett kan romanen virke noe utdatert. I sin samtid var likevel "Sir Charles Grandison" en ubetinget suksess. Lopé nasjonalpark. Lopé nasjonalpark er en nasjonalpark i det sentralafrikanske landet Gabon. Området omfatter 4910 km², og ble første gang fredet som "viltreservat" i 1946. Det ble oppgradert til nasjonalpark i 2002, og ble landets første verdensarvområde i 2007. Landskapstypen er tropisk regnskog og savanne. Verdensarvområdet omfatter både naturverdier og kulturhistorie. Naturverdiene ligger blant annet i at området avspeiler klimaendringer og geologiske prosesser i landskapsformingen, uberørt av tyngre menneskelige inngrep. Området har mange kulturhistoriske verneinteresser, blant annet spor av tidligere bosettingsformer, 1 800 funn av bergkunst, spor etter jernproduksjon og andre spor etter bantuenes og andre folkgruppers store migrasjoner over det afrikanske kontinentet. Greåker Idrettsforening. Greåker Idrettsforening ble stiftet søndag den 6. april 1919 i Losje Asgarsreis lokaler på Greåker. Det var Olaf Siversen – major ved Greåker fort – som var initiativtager til å starte idrettsforeningen, og det var også han som skaffet eiendommen på Moa hvor idrettsforeningen fortsatt holder til. Greåker IF er en idrettsforening i Sarpsborg kommune og er en breddeklubb med fokus på barn og ungdom. Klubben hadde tidligere også bandy, håndball, atletikk (bryting), friidrett og ski på aktivitetsplanen, men er i dag konsentrert om fotball. Klubben stiller lag i alle klasser og er inndelt i barneidretts, ungdoms- og senioravdeling. Trening og kamper foregår på Moa, et heleid idrettsanlegg som består av 1 hovedbane på kunstgress, 1 treningsbane på grus, 1 gressbane for 7-fotball og et treningsfelt på gress som benyttes til 5-fotball. Barn og ungdom har stor fokus i klubben og i moderne tid har det også vært plass til flere talenter, blant annet Raymond Kvisvik – den mest kjente spilleren fra Greåker som fortsatt er aktiv. Han har spilt på Moss FK, Brann, Austria Wien, Barcelona og FFK. Han debuterte på landslaget i 2000. Fotball. Klubben startet sin sportslige opptur helt på tampen av 1930-tallet. Det lå an til opprykk til Norgesserien etter sesongen 1939, men dette ble avbrutt av den 2. verdenskrig. Det var stopp i alle idrettsklubber under krigen og på grusbanen til klubben ble det anlagt en fangeleir. Det tok litt tid å etablere fotballbane igjen, men oppturen fortsatte på 50-tallet med opprykk i 1951, 1955 og 1958. Det beste resultatet i Norgesmesterskapet var da laget slo SK Brann med 3-0 på hjemmebane i kvartfinalen i cupen i 1959, og ble møtt med hornmusikk og jubel da de kom hjem. Det var Eivind Engseth, Knut Hotvedt og Erik Engsmyr som scoret målene. Det ble 0-2 tap mot Sandefjord Ballklub i semifinalen. Det var flere spillere som la opp etter 1959-sesongen og dette førte til at laget i løpet av en periode endte i 5. divisjon. Men i 1969 kom en ny opptur. Det året slo Greåker i tur og orden ut Østsiden, Vålerengen og Lyn (på selve landskamparenaen) i NM-cupen, før det ble tap etter omkamp mot datidens toppserielag Hødd i 4.runde. Den beste prestasjon av et 5.divisjonslag i cupen gjennom alle tider. To år senere var Greåker igjen oppe i 3. divisjon. Greåker befinner seg nå (2010) i 5. divisjon, etter at de to år på rad, 2008 og 2009, har vært offer for NFF sin kvoteringspolicy, da andre Østfoldlag i høyere divisjoner har rykket ned. Visterflo Cup. Visterflo Cup er en komprimert fotballturnering for spillere i aldersklassene 11 og 12 år. Turneringen holdes på klubbens idrettsanlegg på Moa. Turneringen fokuserer på at spillere og publikum skal få en fin fotballopplevelse og setter Fair play reglementet høyt. Overskuddet fra turneringen benyttes til å fremme barne- og ungdomsarbeidet i klubben. Arrangementet gikk første gang 4. september 2010 og besto av lag i klassen Gutter 11 år. Visterflo CUP 2011 arrangeres 3. og 4. september og er utvidet med 2 klasser, Gutter 11 år og Gutter 12 år. Det er makt i de foldede hender (album). "Det er makt i de foldede hender" er et musikkalbum som Sigvart Dagsland ga ut i 1995. Albumet kom ut på Kirkelig Kulturverksted med benevnelsen FXCD 157 og inneholder tolv salmer. Pugilist. Pugilist (fra latin "pugnus" for neve og "pugil" for en bokser) er et begrep som brukes for en person som bedriver "pugilisme", (boksing), og oftest brukt for profesjonelle boksere. Begrepet brukes gjerne i forbindelse med navn på bokseklubber, som for eksempel Fredrik Lismoen. Fredrik Lismoen (født 13. januar 1990) er en norsk ishockeyspiller fra Oslo. Han har Furuset som moderklubb. I 2005 flyttet han til Sverige for å spille ishockey for Leksands juniorlag. Han har representert både U16-, U18- og U20-landslaget i ishockey. Ifølge A-landslagssjefen er han også blant de aktuelle kandidatene til å få en plass i troppen til A-VM i ishockey 2008 i Canada. Trau (båt). Trau er en versjon av den norske prammen som fikk sitt kallenavnet ved å bli brukt som slepejolle for lystseilere på Skagerrak. Omkring århundreskiftet inn i 1900-tallet hadde organiserte regattaseiling ledet til et eksklusivt miljø for de velstående opptatt med seiling og regattaene. Kappestrid med seil hadde først foregått med mindre bruksbåter, men de ble erstattet med kostbare og mer avanserte seilbåter som gav status for eieren, de såkalte lystbåtene. Disse nye båtene hadde bruk for lettbåter som kunne slepes ved behov og den stødige prammen som klart seg godt, var et godt valg med sin størrelse og vekt i forhold til de andre større og tyngre lettbåtene. Av lett forståelige grunner ble denne versjonen kalt «trau». Som en typisk pram burde denne båten være uten kjøl. I moderne tid har de gått ut av mote. Finn Lambrechts. a> og Knut Skavhaugen på Leuchars Finn Lambrechts (født 16. juni 1900 i Kristiania, død 8. desember 1956) var en norsk offiser. Som generalløytnant var Lambrechts sjef for Forsvarsstaben og dermed forsvarssjef fra 1. november 1955 til 8. desember 1956. Tidlig karriere. Lambrechts begynte sin offiserskarriere som sjøoffiser i 1921. Han gikk Marinens flyskole fra 1924 til han fikk vingen i 1925. I 1928 deltok han i ettersøkningen etter Roald Amundsen og Umberto Nobile. Med to Sopwith jagerfly ombord, reiste Lambrechts og en annen flyger med panserskipet "Tordenskjold". Det ble snart klart at flyene ikke var egnet for polar- og havflyging, og flyene og flygerne ble satt i land ved Ny-Ålesund. Etter hvert ble de tatt ombord i fangstskuta "Hobby", med Hjalmar Riiser-Larsens leteekspedisjon ombord. I 1935 gjennomførte han i det norskbygde flyet M.F.11 en flygning fra Horten via Tromsø til Longyearbyen på Svalbard og tilbake. Overfarten fra Tromsø var den første flygning til Svalbard uten mellomlanding. Fra 1928 til 1931 var Lambrechts sjef for Marinens flystasjon, Kristiansand. Lambrechts ble ansatt som sjefsflyger i DNL 1935 og fløy Nord-Norge-ruten, en kommersiell rute for DNL til inn i begynnelsen av krigen. Andre verdenskrig. I 1941 flyktet kaptein Lambrechts til Sverige før han kom over til Storbritannia. I begynnelsen av oppholdet i Storbritannia var han med på opprettelsen av Stockholmsruten, der han fløy et par tokt mellom Leuchars i Skottland og Bromma utenfor Stockholm. Han hadde kommet seg ut av Norge sammen med sin faste maskinist fra DNL, Hans Rønningen. På flygninger langs Nord-Norge-ruten etter okkupasjonen, da DNL en periode hadde fått fortsette flygingene der, hadde de lagt merke til hvor dårlig beskyttet Helgelandskysten var av tyskerne. Lambrechts mente at dette måtte gi gode muligheter for landsetting av agenter. Han fikk anledning til å forelegge planer om dette for sjefen for Coastal Command, Air Chief Marshal Joubert. Joubert var positiv, men fikk avslag fra det britiske luftfartsministeriet. Men han ga nordmennene mulighet til å tilknyttes en canadisk skvadron, 413 Squadron. Skvadronen var forlagt ved Sullom Voe på Shetland og opererte med Catalina-fly. Her begynte «Catalina-gruppen» trening på flytypen, og trening på den type operasjoner de skulle utføre, under ledelse av Lambrechts. Men snart begynte problemene. Lambrechts fikk gulsott og ble lagt inn på sykehus, og samtlige av 413 Squadrons fly så nær som to gikk tapt i en storm. Lambrechts med norske og britiske offiserer på Leuchars i 1943 (nr. 3 fra høyre) Utskrevet fra sykehuset gikk Lambrechts i gang med å sette opp en ny avdeling, denne gang med hjelp fra Catalina-skvadronen 210 Squadron ved Loch Earne i Nord-Irland. Ved Woodhaven i nærheten av Dundee fant nordmennene en sjøflybase, og 8. februar etablerte «Norwegian Detachment, Woodhaven» seg med 13 offiserer, 10 kvartermestre og 27 menige. Det første operative toktet ble fløyet 17. april. Det første spesialoppdrag med fly i Norge under krigen var da flyet «Vingtor» landsatte to mann med utstyr nær Rørvik 1. mai 1942. Flyet ble ført av kaptein Lambrechts. Med på turen var også dikteren Nordahl Grieg. Tidlig i 1943 deltok Lambrechts sammen med Finn Lützow-Holm og Riiser-Larsen i et møte med Coastal Commands nye sjef, Slessor. Der ble det klart at RAF skulle låne ut et antall de Havilland Mosquito-fly til Norwegian Detachment, i tillegg til to Bristol Beaufighter og en Airspeed Oxford for treningsbruk. 10. mai mottok enheten det sjette Mosquito-flyet, og samtidig fikk de status som skvadron. 333 (Norwegian) Squadron ble opprettet med to flighter; A-flight fortsatte med Catalina i Woodhaven, mens Mosquito-flyene skulle opereres av B-flight på Leuchars, dit man flyttet 17. mai. Lambrechts ble skvadronens sjef. I februar 1945 ble han frabeordret Woodhaven, forfremmet til kommandørkaptein og beordret til Stockholm som militærattaché. Etter frigjøringen av Norge ble Lambrechts forfremmet til oberst og utnevnt til sjef for Luftkommando Vestlandet. 1. desember 1951 var Lambrechts blitt forfremmet til generalløytnant og tiltrådte som øverste sjef for Luftforsvaret, en stilling han hadde frem til november 1955. Da overtok han stillingen som sjef for Forsvarsstaben etter Ole Berg. I desember 1956 var Lambrechts i Paris for å delta i møter med NATOs militærkomité. Under oppholdet fikk han et hjerteinfarkt, og døde. Utmerkelser. Som kaptein ble Lambrechts tildelt Krigskorset med sverd. Bakgrunnen for tildelingen av Norges høyeste utmerkelse var at Lambrechts i mai 1942 hadde ledet en operasjon til Norge for å komme tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender, til unnsetning. Operasjonen var vellykket og de fem ble evakuert til Storbritannia. Lambrechts mottok en rekke andre ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og var innehaver av Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble dekorert med den britiske Distinguished Flying Cross. Han var storridder av Den islandske falkeorden, storoffiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen og ble utnevnt til ridder av Æreslegionen. Va-eka. Va-eka er en båt fra Kråkerøy på Østfold som tilhørte båttypen eike. Østfoldingene har adopterte ordet «eke» som også er brukt i svensk språk om mindre flatbunnede båter, om deres egne flatbunnede båtene som har skråstilte tverrspeiler akterut og forut. Va-eka manglet kjøl, men har et bunnbord mellom bordgangene som utgjorde det lange og slanke skroget med seks spanter fra den større akterspeilet som er sterkt skråstilt, til det mindre forspeilet som ble så smalt at det nesten utgjorde sluttstykket på forstavnen. Et eksemplar er bevart hos Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Knut Arild Flatner. Knut Arild Flatner (født 27. august 1973) er en norsk danser, pedagog og koreograf innen jazzdansfeltet. Han er utdannet ved Statens balletthøgskole. Han har danset i Oslo Danse Ensemble siden 1997 og har i tillegg medvirket i diverse musikaler i Norge og i Europa. I 2001 stiftet han Subjazz i samarbeid med Karl-Erik Nedregaard. 2011 ble Knut Arild Flatner ansatt som høgskolelektor i jazzdans på Kunsthøgskolen i Oslo Karl-Erik Nedregaard. Karl-Erik Nedregaard (født 28. juni 1973) er en norsk koreograf, pedagog og danser. Han er utdannet ved Statens balletthøgskole i 1996. Han har jobbet som danser i Oslo Danse Ensemble i tidsrommet 1997–2007. Han har også danset i musikaler og i moderne verk. Han er sammen med Knut Arild Flatner initiativtaker til Subjazz. Ble ansatt som høgskolelektor i jazzdans på Kunsthøgskolen i Oslo i 2011 Kragerøpram. Kragerøpram er en av de mange lokale varianter av båttypen pram i Norge. Den er gitt navn etter stedet den ble utviklet som en egen type av den lokale båtbyggertradisjonen. Det er bevart en kragerøpram bygget i Valberg ved Kragerø museum, Kragerø. Av utseende ligner kragerøprammen på holmsbuprammen, men med mindre spring på skroget og langt flere tofter tross samme størrelse. Den hadde to par tolleganger for et par roere. Mens holmsbuprammen bare kan ha to tofter, er det opptil fire tofter på kragerøprammen. Det gjør at denne prammen kunne ha med seg flere passasjerer. Den er lang og slank, men ikke så meget som den mer berømte slektningen fra Buskerud. Trogoner. Trogoner er ei gruppe fugler. Trogoner er unike i måten tærne er arrangert, tå nummer tre og fire peker framover, mens nummer en og to peker bakover, mens hos de fleste andre treklatrende fugler, eksempelvis spetter, peker tå nummer en og fire bakover og to og tre framover. Ordet 'trogon' kommer fra gresk språk og tyder 'biting' og refererer til det at trogoner gnager ut hull i tre til reirplass. Trogoner har spredt seg til tropisk skog i heile verda, med størst mangfold i Sentral- og Sør-Amerika. Delgruppa "Apaloderma" inneholder de tre afrikanske artene, og delgruppene "Harpactes" og "Apalharpactes" inneholder de i Asia. Alle andre delgrupper er neotropiske. Dietten består av insekt og frukt. De er vanligvis standfugler, likevel kan enkelte arter flytte seg rundt lokalt. Trogoner har mjuke, ofte fargerike, fjær. Kjønna har ulike fjærdrakter. Reira ligger i hull i tre eller i termittuer, det er 2 til 4 kvite eller pastellfarga egg i hvert kull. De seks artene i delgruppene "Pharomachrus" og "Euptilotis" kalles 'ketsaler'. Elias Corneliussen. Elias Corneliussen (født 1881 i Oslo – 6. april 1951) var kontreadmiral og forsvarssjef fra januar 1946 til 30. april 1946. Under krigen var han sjef for den Kongelige Norske Marine i London. 13. mai 1945 kom han tilbake til Oslo ombord på den engelske krysseren HMS «Devonshire». Ombord var også Kronprins Olav. Kronprins Olav skulle egentlig ha blitt overført til KNM «Arendal» ved passering av Horten, men pga fare for angrep fra gjenværende tyskere ble det bestemt at kronprinsen skulle forbli ombord på HMS «Devonshire». Han var sønn av skolemannen Andreas Martin Corneliussen (1852–1916) og Clara Thinn (1856–1936). Hans oldefar på farssiden var stortingsrepresentant Anders Corneliussen. Corneliussen ble gift med Dagny H. Ree i 1908. Volga-Østersjøkanalen. En oppsynsmann ved en sluse i Mariinsk-systemet, ca. 1910. Volga-Østersjøkanalen (i boksen), vist i forhold til hele Volga og dens forbindelser til det Kaspiske hav og Svartehavet. Volga-Østersjøkanalen (russisk:Волго-Балтийский водный путь), tidligere kjent som Mariinskkanal-systemet (russisk: Мариинская водная система), er en serie kanaler og elver i Russland som forbinder Volga med Østersjøen. Den samlede lengden mellom Tsjerepovets og Onega er 368 km. Vannveien blir mye brukt til frakt av blant annet olje, malm, kull, korn og tømmer. I de siste årene har Volga-Østersjøkanalen også fått økt viktighet som en turistrute. Historie. Etter at Peter den store vant Finskebukta fra Sverige ble det nødvendig å sørge for et pålitelig system for elvetransport mellom havna i Sankt Petersburg og det russiske innlandet. Den tidligste kanalen over Vysjnij Volotsjok, fullført i 1709, hadde dette som formål. Den ble fulgt av det ambisiøse prosjektet Ladogakanalen. Under Alexander I av Russland, ble den tradisjonelle vannveien over Vysjnij Volotsjok komplementert av en kanal via Tikhvin (1811) og Mariinskkanal-systemet (1810), hvorav den sistnevnte ble den suverent mest populære av de tre. Mariinskkanal-systemet. Mariinskkanal-systemet var et fremragende monument over 1800-tallets vannbyggingsteknikk, og det viste seg å være av vital betydning for nasjonens økonomi. Kanalsystemet startet på Volga-siden ved Rybinsk og gikk derfra opp elva Sjeksna, over Belojesjøen, opp elva Kovzja, gjennom den kunstige Mariinsk- (senere Novomariinsk-)kanalen som krysset vannskillet mellom Volga og Onega, og endelig ned elva Vytegra til Onega. Derfra seilte fartøyene via Onegakanalen, elva Svir, Ladogakanalen, og elva Neva ned til Finskebukta. I 1829 ble Nordre Dvina-kanalen åpnet, som via Kubenskojesjøen forbandt kanalsystemet med Nordre Dvina og Kvitsjøen. I de påfølgende tiår ble systemet utvidet med ytterligere tre kanaler – Belozerskij, Onezjskij, Novoladozjskij. Disse kanalene ledet båtene rundt de store og stormfulle sjøene i systemet. De ble innviet mot slutten av århundret. Via Onega har vannveien også forbindelse til den beryktede Kvitsjøkanalen, som ble bygget på 1930-tallet av gulagfanger, til en enorm kostnad i menneskeliv. Mariinskkanal-systemet var hele tiden under forbedring under sovjettiden, og to sluser ble bygget på elva Svir (i 1936 og 1952), og tre sluser ble bygget i Sjeksna-elva. Men tross forbedringene ble det klart at systemet ikke lenger var i stand til å tilfredsstille landets transportbehov, og at noe måtte gjøres. Ombygging 1960-1964. Mellom 1960 og 1964 ble det derfor foretatt en større ombygging og utvidelse av kanalsystemet, og kanalen ble etter ombygningen var fullført omdøpt til Volga-Østersjøkanalen. Den nye Volga-Østersjøkanalen ble åpnet 5. juni 1964. 39 gamle tresluser ble erstattet av syv nye sluser, og en parallellsluse ble senere bygget i 1995. Det ble også bygget en demning over Sjeksna nær Tsjerepovets, noe som økte dybden på vannveien helt opp til Kovzja-elva og muliggjorde bruk av større fartøyer. Maksimaldimensjonene på de nye slusene er 210 m lengde, 17,6 m bredde og 4,2 m dybde, noe som tillater skip opp til 5000 tonn å trafikkere kanalen. Slike skip kunne seile direkte over de store sjøene Ladoga og Onega, noe som var for farlig for mindre båter, som måtte ta omveien via kanalene som ledet rundt sjøene. Typisk reisetid for ruten Tsjerepovets-Sankt Petersburg gikk ned fra 10-15 dager til 2,5-3 dager. Den nye kanaltraséen følger noen steder traséen til det gamle Mariinsk-systemet, mens den andre steder avviker fra den. Seks av kanalens åtte sluser ligger langs 35 km av nordhellingen mot Onega, med en samlet løftehøyde på 80 meter. På sørsiden er det bare to (parallelle) sluser, med løftehøyde på 13 meter, som ligger nær byen Sjeksna ved Sjeksna-elva, 50 km oppstrøms fra Tsjerepovets. Kanaltraséen på nordsiden følger elva Vytegra's oppdemte elveleie. Kanalens toppnivå, mellom Pakhomovo-slusene på Vytegra og demningen til Sjeksna-reservoaret er 278 km langt. Det omfatter en 40 km lang kunstig kanal, elva Kovzja, Belojesjøen og elva Sjeksna. Traséen på sørsiden følger Sjeksna-elva ned til Rybinsk-reservoaret. Sjodalen. Sjodalen er en bred dal som begynner i den østlige delen av Jotunheimen. Dalen har navnet fra elven Sjoa som renner fra Gjende og nedover gjennom Øvre Sjodalsvatnet og Nedre Sjodalsvatnet. Slutten av dalen er midre vel definert der dalen heter Sjodalen i Vågå kommune og Heidal i Sel kommune. Dalen har flere overnattingssteder, blant dem Randsverk camping, Hindsæter, Bessheim, Maurvangen og Gjendesheim. Historie. Dalen var tradisjonelt brukt til sæterdrift om sommeren. Området er unikt med hensyn til størrelsen på sæterene. Dette er delvis på grunn av den ellers sjeldne tradisjonen med vintergardsbruk i området. Istedenfor å sende sommerforet ned til gården tok man isteden med dyrene opp til fjellet. Dette var mulig siden det var relativt lite snø i området. I dag er det fortsatt sæterdrift men den største aktiviteten er rundt toursime. Sjodalen er en hovedvei for reisende på vei til Jotunheimen. Den mest kjente severdigheten er Ridderspranget der ridderen fra Valdres hoppet over elven Sjoa med bruden han hadde kidnappet fra Sandbu-ridderen i Vågå. Geografi. I bunnen av dalen og dalsidene er landskapet dominert av furu, og dette er den høyestliggende furuskogen i Norge. Over furuskogen er det en 150 meter bred bjerkesone før tregrensen. Elven Sjoa er ett populært område for fiske, rafting og elvepadling. Frp-skattesaken. Frp-skattesaken er saken som ble avslørt i 2006 av VG, da det kom frem at Frp-topper tidligere skal ha begitt seg ut på luksusturer med sine ektefeller til utlandet på stortingsgruppens regning. Bakgrunn. De seks i Frps stortingsgruppe i perioden 1995-1997 var på slutten av 90-tallet på en rekke utenlandsturer (bl.a til Roma, London, Istanbul og Madrid) sammen med sine ektefeller. Regningene ble betalt av Frps stortingsgruppe. Det ble overført penger fra stortingsgruppen til Fremskrittspartiet på 416 512 kroner til en hemmelig reisekonto. Overføringen skjedde i 1997, og kontoen var i daværende Kreditkassen. Beløpet ble fordelt på de daværende stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Jan Simonsen, Fridtjof Frank Gundersen, Øystein Hedstrøm, Hans J. Røsjorde og John Alvheim. Kontoen sto i Eli Hagens navn. Det ble ikke ført regnskap over midlene som ble overført til denne kontoen. Vurderingen av Skattemyndighetene. Oslo ligningskontor varslet Økokrim da de mente at det var foregått lovbrudd, men Økokrim la saken til side, fordi forholdene lå for langt tilbake i tid. Oslo ligningskontor gjennomførte bokettersyn av de siste ti års regnskaper i Frps stortingsgruppe. Skattemyndighetene mente det skulle vært levert inn lønns- og trekkoppgaver for i alt 1,1 million i løpet av perioden 1995–2005. I tillegg mente ligningskontoret at det burde vurderes om til sammen 1,5 mill. i tillegg skulle vurderes som lønns- og trekkpliktige ytelser. Rapport fra Oslo ligningskontor. Det ble utarbeidet en rapport av Oslo ligningskontor der det stod følgende: «"Etter vår vurdering er det forhold som kan trekke i retning av at overføringen av kr. 416 512 fra stortingsgruppen til den nyopprettede bankkontoen i november 1997 er en lønnsoppgavepliktig ytelse som skulle vært tatt med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift"». Skattekrav. Oslo ligningskontor sendte 17. desember 2007 et skattekrav på 70 000 kroner til Carl I. Hagen og de fem andre som satt i Frps stortingsgruppe i perioden 1995-1997. Fremskrittspartiet om saken. Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, kommenterte pengebruken på sosiale kostnader med at partiet ønsket å ivareta stortingsrepresentantene sitt velvære. «"Vi er opptatt av at våre stortingsrepresentanter som ikke bor i Oslo, og som er mye borte fra sine familier og ektefeller. Det er lett for ektefellene å bli sjalu, så det er viktig å inkludere dem så de vet hva vi holder på med"». Fremskrittspartiet valgte i perioden før valget i 2007 å ikke offentliggjøre rapporten fra ligningsmyndighetene, noe partiet fikk kritikk for, selv om Hagen året før uttalte: «"Vi har intet å skjule"». Generalsekretær Geir Mo har selv bekreftet at partiet i ni år hadde en reisekonto med penger til stortingsgruppen. Andre om saken. Per-Kristian Foss sa like etter saken ble avslørt i 2006: «"- Det er pinlig bruk av penger å operere med denne type personlige håndpenger"». Olav Gunnar Ballo uttalte: «"Jeg vil minne om at Carl I. Hagen for tre år siden gikk veldig hardt ut mot statsråd Victor D. Norman i forbindelse med statsrådens representasjonsutgifter. Det var en sak som lå i en gråsone, mens det som beskrives i tirsdagens VG-oppslag ligger er i en helt annen kategori"». Eva Joly kommenterte saken ved å si: «"Jeg vil ikke hakke på ham, men si at jeg tror at Hagen nå kanskje føler hvordan det er å bli satt i gapestokken"». Endrede regler. Avsløringene resulterte i at Stortingets presidentskap innførte strengere regler for partigruppenes bruk av bevilgede midler. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot endringen. Anmeldelse. Jan Simonsen anmeldte i januar 2008 Carl I. Hagen og kona Eli Hagen for sine manglende regnskap. Simonsen, mente at mangelen på regnskapsførsel ført til at han feilaktig fikk et stort skattekrav. Svir. Svir (russisk: Свирь, finsk: "Syväri", estisk: "Sviri") er ei elv nordøst i Leningrad oblast i Russland. Den renner fra Onega vestover til Ladoga, og binder derved sammen Europas to største innsjøer. Svir er den største elva som munner ut i Ladoga. Helt siden Peter den store knyttet sammen elvene Svir og Neva med Ladogakanalen har elva vært en del av Volga-Østersjøkanalen og dens forløpere. Det er to vannkraftverk langs Svir. Elva passerer Alexander-Svirskij klosteret, som pleide å huse Svirlag, en av de mest beryktede gulagene. Områdene rundt elva så kraftige kamper under fortsettelseskrigen fra 1941 til 1944. Bayer Schering Pharma. Bayer Schering Pharma AG er et tysk farmasøytisk konsern med hovedsete i Berlin og ca. 40 000 ansatte. Selskapet oppstod i 2006 da Bayer AG overtok Schering AG. Det er makt i de foldede hender. «Det er makt i de foldede hender» er en salme skrevet av redaktøren, forkynneren, læreren og dikteren Trygve Bjerkrheim (1904–2001) i 1955. Meloidien ble skrevet av Øivind Tønnesen. Salmen er blant annet en av Ønskekonsertens mest spilte sanger, selv om den aldri har toppet listen over mest spilte sanger et enkelt år. Trygve Bjerkrheim. Trygve Alvgeir Bjerkrheim (født 26. august 1904 i Bjerkreim, død 27. februar 2001 i Oslo) var en norsk redaktør, forkynner, lærer og dikter. Han ble født i Bjerkreim i Rogaland, men flyttet med familien til Løken i Høland som liten og vokste opp der. Bjerkrheim utdannet seg til cand. theol. ved Menighetsfakultetet i Oslo i 1930. Deretter arbeidet han som lærer ved Fjellhaug fram til 1936, men fortsatte som timelærer til 1970. Fra 1936 til 1970 var han redaktør for bladet "Utsyn" (som het "Kineseren" da han ble ansatt), og som er hovedorgan for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var en av grunnleggerne og lederne av Norea Radio. Som forfatter har han skrevet omtrent dikt og sanger som finnes i nær alle kristne sang- og salmebøker i Norge. Han gav ut over 30 bøker og ledet og arbeidet med å oversette en ny utgave av Det Nye Testamentet (Acta-utgaven). Han oversatte også tekster fra engelsk til norsk, og flere av hans sanger på norsk er oversatt til andre språk. Det ble sagt at han skrev minst ett vers eller dikt hver dag for å holde dikterevnen levende. Mye av dette endte nok i papirkurven, men en del lever videre. Han brukte også i alle år fyllepenn med grønt blekk når han skrev. Da han var gjest iunderholdningsprogramet "Æres den som æres bør" med Knut Bjørnsen, fikk han overrakt et blekkhus med grønt blekk – slikt blekk var nemlig nesten ikke å oppdrive lenger, og den gamle skalden ble synlig rørt over gaven. Det ble han også over Sigvart Dagslands framføring av hans sang Det er makt i de foldede hender i samme program. Da Bjerkreim kommune ved overgangen til år 2000 skulle kåre "Århundrets Bjerkreimbu", ble det Trygve Bjerkrheim som vant. Premien, et maleri, henger i dag i Bjerkreim kommunehus. I 1989 vart han tildelt Bjerkreim Kommunes Kulturpris. "Nordre Høland Bygdekvinnelag" reiste i 2005 en bauta på Løken gamle kirkegård til Bjerkrheims minne. Monumentet, et bronserelieff av Bjerkrheim, en sol og et kors, med teksten «Han tek ikkje glansen av livet. Reist av venner.» er laget av Lise Amundsen. Małgorzata. Małgorzata er en opprinnelig polsk form av kvinnenavnet "Margarita", som er den latinske formen av det greske navnet Margaríta og kommer av ordet "μαργαριτης" ("margaritis"), «perle». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet "Małgorzata" eller "Malgorzata" i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Skattum. Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har ca. 230 mål dyrka jord og 200 mål beite og skau. Foruten Breili er Skattum den eneste gjenværende garden i Nordlia med mjølkeproduksjon (2007). I boka "Om Husfliden i Norge" (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum. Ole Skattums ene sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset "Byggmakker Skattum". Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn. Oslo by Steinerskole. Oslo by Steinerskole er en privat videregående skole i Oslo. Skolen har elever fra hele landet. Alle som har fullført ungdomsskole kan søke opptak ved skolen. Skolen har i flere linjer å velge imellom; humanist, realfag, media og kommunikasjon, kunst og musikk (2011/12). Skattumgården. Skattumgården er en bygård på Gjøvik, med adresse Storgata 23. Den opprinnelige Skattumgården ble bygd opp av Haagen Skattum, fra garden Skattum i Østre Toten. Skattumgården sto ferdig i 1859/60, som en av de største forretningsgårdene i byen. Dit kom det handlende langveisfra, blant anna fra Valdres, som overnatta i ei av "bondestuene" i bakgården. Skattumgården brant ned i mars 1983, i en brann som lokalavisa Oppland Arbeiderblad kalte "eksplosjonsartet". Gården ble i 1987 erstatta av en ny forretningsgård med samme navn. En modell av den opprinnelige Skattumgården står utstilt i Mjøsmuseets lokaler på Gjøvik. Petit brabancon. Petit brabancon (FCI #82) er en liten hunderase som stammer fra Belgia og er nært beslektet med griffon bruxellois og griffon belge, som den kun skiller seg fra gjennom ulik pels. Mops er også en nær slektning. Hunden er småvokst (3,6-6 kg) og finnes i fargene rødbrun, sort, og sort & brun (black and tan). Pelsen er kort (maks 2 cm), glatt tilliggende og glinsende. Antatt levealder er ca. 12 – 14 år. Petit brabancon tilhører griffongruppen. Disse små belgiske selskapshundene regnes som oppvakte, balanserte, våkne, stolte, robuste. Kroppen er så godt som kvadratisk i formen. De har god benstamme, men er samtidig elegante i sine bevegelser og i sin konstruksjon. De drar til seg oppmerksomhet på grunn av et nesten menneskelig ansiktsuttrykk og flate nese. To av rasene er strihårete men med forskjellig pelsfarge, mens petit brabancon er korthåret. (Rasekompendium – 2004 av Svenka griffonsektionen) Griffoner blir ofte nært knyttet til sine eiere. I hjemmet er den full av vitalitet, våken, og gir beskjed hvis det kommer personer på døren. De knytter seg raskt til familien, og går godt ilag med andre hunder. Med fremmede kan de være litt reserverte. Siden en griffon bjeffer lite og ikke bjeffer høyt kan den passe i byleilighet. Rasen er ikke treningskrevende, men den trenger mosjon. Litt lek innendørs er også god trim. Et sted hvor den kan få løpe litt fritt er også bra. Varmt vær kan være et problem. Da er det smart å ta en kortere tur, og heller ta en ny senere. Griffoner er lærevillige og gjør det bra på lydighetskurser. Rasen passer også bra for barnefamilier. Jacob Zuma. Jacob Gedleyihlekisa Zuma (født 12. april 1942 i Nkandla, KwaZulu-Natal, Sør-Afrika) er Sør-Afrikas president og leder av regjeringspartiet African National Congress (ANC). Han etterfulgte Kgalema Motlanthe i republikkens presidentembete 9. mai 2009. Motlanthe var en overgangspresident etter at Zumas fremste rival Thabo Mbeki ble presset ut av embetet i september 2008. I desember 2007 hadde Zuma noe overraskende blitt valgt til leder av ANC fremfor Mbeki. Han var visepresident i Sør-Afrika fra 1999 til 2005, men måtte gå av etter anklager om voldtekt og korrupsjon. Zuma tilhører zulu-folkegruppen. Politisk biografi. Etter å ha bodd sine første leveår i fattige, rurale områder nord for Tugelaelven, flyttet han og moren til Durbans forsteder. Zuma har ingen formell skoleutdannelse utover grunnskolenivå. Han ble medlem av ANC i 1959 og forble medlem også etter at partiet ble forbudt året etter. Han sluttet seg til partiets militære gren Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd). I 1963 ble han arrestert da han forsøkte å forlate landet og fikk en fengselsstraff på ti år som han sonet på Robben Island sammen med andre sentrale ANC-medlemmer. Under soningen lærte han engelsk og fikk undervisning i politikk av medfanger. Etter løslatelsen levde han to år i skjul i Natal-regionen før han gikk i eksil i Swaziland og Mosambik. Han ble medlem i ANCs eksekutivkomite i 1977 og var organisasjonens hovedrepresentant i Mosambik fra 1984. Etter påtrykk fra Sør-Afrikas hvite regjering måtte Zuma forlate Mosambik i 1987 og dro til Zambia, der eksil-ANC hadde sitt hovedsete. Her ble han først leder for ANCs undergrunnsorganisasjon, senere for spionasjeavdelingen. Spionasjeavdelingen brukte beviselig tortur under sine forhør. Zuma har aldri kommentert sin rolle under denne tiden. Etter at ANC-forbudet ble opphevet i 1990, var han en av de første til å returnere til Sør-Afrika og ble også raskt innblandet i forhandlingene om overgangen til flertallsstyre. Han ble ANC-leder for regionen Sør-Natal og spilte en sentral rolle i forhandlingene mellom ANC og Inkatha Freedom Party som avsluttet blodige borgerkrigslignende tilstander mellom de rivaliserende partiene. Utover 1990-tallet fikk Zuma stadig mer sentrale roller; han ble visepresident for ANC i 1997 og Sør-Afrikas visepresident i 1999. I 2004 ble han dratt inn i rettssaken mot forretningsmannen Schabir Shaik fra Durban, som var en god venn av Zuma. Shaik ble dømt til 15 års fengel for korrupsjon og bedrageri i forbindelse med innkjøp av fregatter til den sørafrikanske marinen. President Thabo Mbeki løste deretter Zuma fra sitt embede som landets visepresident (juni 2005). Zuma ble forsøkt tiltalt i saken på grunn av betydelige indisier og sannsynlige bevis for at han hadde mottatt penger fra flere parter i våpenkjøpet. Hans advokater klarte likevel å hale ut tiltalen og gjøre flere bevis utilgjengelige for statsadvokaten. En formell tiltale ble reist i slutten av 2007. Likevel ble saken henlagt i april 2009 (en måned før valget som gjorde Zuma til president) i en svært omstridt avgjørelse. Begrunnelser var prosedyrefeil og angivelige avtaler mellom påtalemyndighetene og etterforskningsenheter. Under Mbekis andre presidentperiode gjorde hans teknokratiske og ukarismatiske stil han etterhvert upopulær i ANC. Under partikongressen i Polokwane i desember 2007 ble Zuma nominert som motkandidat for partiledelsen og vant avstemmingen overlegent. Selv om Mbeki prøvde å holde seg ved makten gjennom 2008, måtte han gi fra seg presidentembedet i september til en overgangspresident (Kgalema Motlanthe). Zuma var da allerede utnevnt til presidentkandidat. Etter ANCs valgseier i mai 2009 ble han tatt i ed som president 9. mai 2009. Som president har han stått for en langt mer åpen og inkluderende stil enn Mbeki, men han er også blitt kritisert for å være populistisk, og for å vingle mellom de forskjellige fløyene i ANC, uten å velge standpunkt. Han har imidlertid blitt rost for å ta en langt tøffere tone mot sin kolega Robert Mugabe i Zimbabwe enn det Mbeki hadde. Privatliv. Jacob Zuma er polygamist, noe som er tillatt blant medlemmer av zulustammen. Han har giftet seg fem ganger, hans andre ekteskap med nåværende innenriksminister Nkosazana Dlamini-Zuma endte med skilsmisse i 1998; hans tredje kone, Kate Mantsho, begikk selvmord i 2000, slik at han for tiden har tre koner. Han har i alt tolv barn fra sine ekteskap. Dessuten har han åtte barn utenom ekteskapene. Det siste av disse ble født i oktober 2009; dette ble kjent i februar 2010, en måned etter at han hadde giftet seg med sin femte kone Thobeka Stacey Madiba. Saken førte til en nasjonal skandale og har vært en belastning for hans omdømme. I 2006 ble Zuma anklaget for voldtekt av en 31 år gammel hiv-positiv kvinne, men retten frifant ham. Zuma vedgikk at han hadde hatt seksuell omgang med henne, men benektet voldtekten. I forbindelse med saken uttalte han at han ikke hadde anvendt kondom, men tatt en dusj etterpå for å beskytte seg mot hiv-viruset. Den gang var han leder for Sør-Afrikas AIDS-råd. I karikaturer blir han derfor ofte fremstilt med et dusjhode. Skattumgården (Mysen). Skattumgården er en bygård i Anton H. Mysens gate på Mysen i Eidsberg. Gården kom i Skattum-familiens eie i 1922, da Haldor Skattum kjøpte "M.A. Lunds Herreekvipering". Sønnen Magne overtok gården i 1939 og foretok i 1962 ei større utbygging. Gården var i familien Skattums eie fram til 2005. Skattumgården består nå (2005) av sju leiligheter og fire næringslokaler. Hans Hagerup Falbe. Hans Hagerup Falbe (født i København 7. februar 1772, død i Stockholm 17. oktober 1830) var en statsrådsmann og stiftamtmann. Falbes gate i Oslo har blitt oppkalt etter han. (Fra Stensberggata nedenfor Frydenlunds bryggeri til Sofies gate). Falbe var sønn av Johan Christian Falbe. I 1791 tok han juridisk embedseksamen i København. Fra 1799 til 1802 var han assessor i Københavns Hof- og Stadsret. Mellom 1802 og 1809 var han assessor i Høyesterett. Mellom 1809 og 1815 var han justitiarius i Overkriminalretten i Christiania. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Mellom 1815 og 1822 var han amtmann i Akershus amt og stiftsamtmann i Akershus Stift. Fra 1822 og til sin død var han statsråd. Webdeal. WebDeal AS var en norsk leverandør av hostingtjenester til privat næringsliv og offentlig forvaltning så vel som til privatpersoner. Selskapet ble etablert i 2001 på Gjøvik i Oppland. I 2007 åpnet WebDeal kontorer i Oslo. I 2011 ble WebDeal fusjonert inn i Basefarm AS. Erik Hanøy. Erik Hanøy (født 1969) er en kjent bergensk radiostemme og tidligere speaker på Brann stadion. Han er utdannet ved Norges Handelshøyskole. Hanøy begynte sin radiokarriere i Bergen Lokal i 1990, og ble ansatt i Radio 1 i 1992. Fra 1996 til 2004 kommenterte han Branns kamper direkte for Radio 1. I sesongene 2009 og 2010 kommenterte han Brann-kamper på web-TV for Bergens Tidende. Siden 2011-sesongen har han vært tilknyttet Fotball Media som fotballkommentator for Tippeligaen. Erik Hanøy ledet Radio 1's Hitshow foran 40 000 tilskuere på Fisketorget (2002 og 2003), og den store Gullfesten på Festplassen i 2007, da seriegullet endelig kom hjem til Bergen. Hanøy kan høres hver ettermiddag på Radio 1 i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og er stadig å se som konferansier og speaker på de bergenske scener/arenaer. Han er bl.a fast speaker i målområdet på sykkelrittet Bergen-Voss og på Tertnes Håndball Elite sine hjemmekamper i Haukelandshallen. Han driver sitt eget firma, Erik Hanøy Mikrofontjenester. Sukhona. Sukhona (russisk: Сухона) er ei elv i den europeiske delen av Russland. Den er ei sideelv til Nordre Dvina. Den er 558 km lang, og har et nedslagsfelt på 50 300 km². Elva starter i Kubenskojesjøen i Vologda oblast, og renner derfra i en nordøstlig retning. Sukhona fryser over i månedsskiftet oktober – november og blir under isen til månedsskiftet april – mai. De største byene langs Sukhona er Sokol og Velikij Ustjug. Vologda oblasts administrative senter Vologda ligger ved sideelva Vologda. Sukhona løper sammen med elva Jug i Velikij Ustjug, og danner med det Nordre Dvina. Fra Kubenskojesjøen går Nordre Dvina-kanalen mot vest, og knytter dermed Sukhona og Nordre Dvina sammen med Volga-Østersjøkanalen og vannveisystemet i det øvrige Russland. Solnedgang ved Sukhona nær Velikij Ustjug Arn – Tempelridderen. "Arn – Tempelridderen" (originaltittel: "Arn – Tempelriddaren") er en svensk film fra 2007, basert på den svenske forfatter Jan Guillous trilogi om den svenske tempelridderen Arn Magnusson. Filmen er den første delen i serien. Den andre (og siste) er "Arn – Riket ved veiens ende" ("Arn – Riket vid vägens slut"), der premieren er planlagt å vise høsten 2008. Disse to skal redigeres sammen til én før den blir lagt ut for salg på det internasjonale markedet. Det er også planlagt en seks timer lang miniserie som skal vises på TV. Filmen hadde kinopremiere i Norge 26. desember 2007. Med et samlet budsjett på 30 millioner amerikanske dollar (210 millioner svenske kroner (bemerk at dette er det samlede budsjett for begge filmene i serien) sponset av "Film i Väst" og "TV4" fra Sverige, "Danmarks Radio" fra Danmark, "YLE" fra Finland, "TV 2" fra Norge og "Telepool" fra Tyskland, er dette den største filmsatsningen til dags dato i Norden. Det svenske SVT skulle opprinnelig også sponse filmen, men trakk seg ut av avtalen fordi ekstrascenene som skulle spilles inn til TV-serien, ikke hadde blitt innspilt. TV4 begynte å forhandle med Svensk Filmindustri, som (litt over en måned senere) tok over SVTs plass som medfinansør i prosjektet. Filmens regissør er danske Peter Flinth, som også er kjent for å ha regissert "Fakiren fra Bilbao" og Olsenbanden Jr.. Opptakene er innspilt i Västergötland i Sverige, samt i Marokko og Skottland. For å understreke de kulturelle forskjellene, benyttes det fem ulike språk i filmen: svensk, engelsk, latin, arabisk og fransk. Engelsk brukes for å symbolisere det germanske språket frankisk, mens fransk brukes veldig lite. De delene av filmen som ikke er på svensk, tekstes på språket. Handling. Filmen starter med en scene der tempelridderen Arn redder Saladin fra røvere. Deretter hopper filmen tilbake i tid og følger ganske kronologisk hendelsene fra Arns barndom. Arn vokste opp på gården Arnäs, og som barn falt han ned og ble slått bevisstløs. Foreldrene lovet Gud at Arns liv skulle gis til Ham om Arn fikk leve, hvilket han også får. Etter en tid tas han med til klosteret Varnhem, hvor han blir oppdratt og får, i tillegg til vanlig undervisning, opplæring i ulike måter å sloss på, spesielt riding, bueskyting og sverdfekting. Som voksen blir han sendt ut av klosteret og tilbake til familien sin, og han får i løpet av denne tiden et kjærlighetsforhold til Cecilia Algotsdotter, og blir trolovet med henne. Hun blir gravid før de gifter seg, og de blir begge bannlyst, mest fordi han også ble anklaget for å også ha ligget med Cecilias søster Katarina. Han ble sendt til Det hellige land og hun i kloster, begge i en periode på 20 år. Videre vises vekselvis hans opphold i Det Hellige Land, som tempelridder, og hennes periode i kloster. Arn er en god tempelridder, og møter Saladin to ganger. Filmen avsluttes med et slag der Arn leder et angrep mot Saladins store hær med bare noen få tempelriddere (i forhold). Jacob Smith Jarmann. Jacob Smith Jarmann (født 30. mai 1816, død 29. mars 1894) var en norsk våpenkonstruktør. Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, hvor hans far Jens Petter Jarmann var lensmann. Hans mor het Maren Elisabeth Hiorth. Han ville satse på en militær karriere og tok offiserseksamen som privatist i 1840, men hadde ikke gode nok resultater. Han arbeidet bl.a. som maskinist på dampskip og var tidlig interessert i konstruksjon av skytevåpen. Han skal ha konstruert et enkeltskudds bakladningsgevær allerede i 1838. I 1855 startet han sammen med ingeniør Prosper Nørbech et mekanisk verksted i Kristiania. Firmaet ble gjort om til aksjeselskap i 1857 under navnet Nylands mekaniske verksted. I 1878 trakk han seg fra driften av verkstedet for å jobbe på heltid med geværkonstruksjon. I 1877 fikk han patent på et repetergevær i kaliber 11 mm. Dette ble videreutviklet til det geværet som ble antatt som 10,15 mm 1884. Ewan Stewart. Ewan Stewart (født 8. oktober 1957) er en skotsk skuespiller. Han spiller rollen som førstestyrmann William McMaster Murdoch i filmen "Titanic" fra 1997. Teck. Teck var et hertugslott i kongedømmet Württemberg, lokalisert nord for Swabian Jura og sør for byen Kirchheim unter Teck (nå i distriktet Esslingen), og har navnet sitt fra høydedraget Teck, 775 moh. Gilja. Gilja er en bygd og et tettsted i Gjesdal kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 29 kilometer øst for kommunesenteret Ålgård. Bygden fungerer som knutepunkt for bygdene i distriktet og er i stor vekst både økonomisk og sosialt. Tendensen er økende befolkning. Den største arbeidsplassen i Gjesdal kommune, Gilje Tre, trekker arbeidsfolk fra hele kommunen. Stedet har også et lokalt bedehus som ble pusset opp i februar 2008. Under 2. verdenskrig var Gilja en sentral plass for de norske forsvarere, og derfor ble det bombet der nesten helt til krigen sluttet. En oberst og hans menn drept av tyske krigere. Navnene på de norske soldatene står på et minnesmerke ved Dirdal kirke ved Dirdal, omtrent fem kilometer nordvest for Gilja. Vasilikí. Vasilikí (gresk "Βασιλική") er et moderne gresk kvinnenavn. Navnet er hunkjønnsformen av adjektivet "βασιλικός" ("vasilikos"), «kongelig», som er dannet fra ordet "βασιλεύς" ("vasilevs"), «konge». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vasilikí i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gilje Tre. Gilje Tre er en av landets største vindusfabrikker og eier Norges største ytterdørfabrikk på Moi i Rogaland. Gilje ble etablert i 1948 på Gilja i Gjesdal kommune og har til sammen 250 ansatte. Offisielt merkenavn er Gilje Tre, Gilje vindu (vinduer, skyvedører og balkongdører) og Giljedoor (ytterdører). Bedriften er spesialist på skreddersydd masseproduksjon ved hjelp av Lean tankegang og Gilje Produksjonssystem. Gilje Tre er NDVK og FSC sertifisert. Den blå fuglen er varemerke til konsernet, denne finnes i logo og på reklameartikler fra bedriften. Det største eksemplaret finnes forøvrig på taket av administrasjonsbygget på Gilja, godt synlig fra sirdalsveien. Sigrid Brennhaug. Sigrid Pauline Brennhaug (født 16. august 1970) er en norsk vokalist fra Grane i Nordland, kjent fra sitt samarbeid med Marie Bergman, The Real Thing og Ladies Night. Hun var med på utgivelsen "A Real Christmas" med The Real Thing. Sigrid Brennhaug er utdannet adjunkt (med hovedvekt på musikk i fagkretsen) fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun gikk musikklinjen ved Mosjøen videregående skole og deretter på Toneheim musikkfolkehøgskole. Hun arbeidet som lærer, men satset på sangkarrieren på heltid fra sommeren 2000. Som musiker har hun først og fremst konsentrert seg om sin egen kvartett/sekstett, men har også samarbeidet med en rekke artister. Høsten 2006 og våren 2007 var hun Sigrid-aktuell i forestillingen «Ladies Night» på Edderkoppen Teater i Oslo, sammen med Trine Rein, Torhild Sivertsen, Marianne Antonsen og Jørn Hoel. Hun har blant annet gjort en livekonsert for NRKs festivalradio og deltatt to ganger i det underholdningsprogrammet Beat for Beat på NRK1. Av andre opptredener på TV- og radioprogrammer kan nevnes Midt i Musikken, Bokbadet, Frokost TV, Casino, Nitimen, Kulturbeitet med mer. Liste over rollefigurer i The Tribe. Denne artikkelen inneholder detaljerte beskrivelser av rollefigurene av (sci-fi) tenårings-TV-serien The Tribe. Alice. Alice er lederen av «The Farm Girls», en gruppe jenter på landsbygda som leverer friske landbruksvarer til byen. Alice og hennes søster Ellie forlater gården og flytter inn i kjøpesenteret (The Mall) hvor Alice er Tai-Sans livvakt. Alice er veldig beskyttende overfor Ellie. Hun er livsglad og kan bli voldsom, men innerst inne er hun snill og følsom og har visdom, som hun tilbyr Ellie og andre som trenger hjelp. Alice kan ikke akseptere urettferdighet og har en kort lunte. Hun er en formidabel uvenn men en fantastisk venn. Etter å ha funnet ut at Lex ledet henne på villspor samtidig som han hadde et forhold til Tai-San, finner Alice sin sjelevenn i Ned. Ned døde senere, noe Alice hadde store problemer med å takle. Etter at Teknoene tar over byen, forsvinner Alice. I sesong 5 får vi vite at Alice, KC, the Guardian og flere andre holdes fanget av Teknoene på en ukjent øy. 14 år gamle Amber er drivkraften til Senterrottene/The Mall Rats. Hun har naturlige lederskapskvaliteter og blir raskt akseptert av de andre barna som surrogatmor og leder for dem. Hennes idealistiske ideer og holdninger gjør noen ganger at hun virker litt naiv, selv om hun er praktisk nok til å opprettholde hverdagslivet hos stammen. Amber er også sensitiv nok til å trøste og støtte de medlemmene av stammen som trenger det. Amber «døde» ved slutten av første sesong i en eksplosjon ved Eagle Mountain. Hun kom tilbake i tredje sesong som lederen for "The Eco Tribe". Ebony hadde funnet henne i live og lurt henne til å forlate The Mall Rats – Hun fortalte Amber at hun og Bray hadde et barn sammen, noe som ikke var sant. Amber ble funnet av en Gaian kalt Pride, og de holdt sammen lenge. Amber og Brays gjenforening gikk ikke helt glatt, men de gikk tilbake til hverandre til slutt. Etter en natt med Bray ble Amber gravid med hans barn, Baby Bray. Senere, i sesong 5, får Jay, (tidligere et medlem av Tekno-stammen) sterke følelser for Amber, men Amber avviste ham fordi Jay var en del av organisasjonen som forårsaket Brays død. Senere, mens Amber er på en reise tilbake fra et besøk hos Eco-stammen, skjønner hun at hun allikevel vil være sammen med Jay. Uheldigvis, kort tid etter at hun kommer tilbake til The Mall, finner hun ut at Jay er sammen med Trudy. Dette skape problemer mellom Amber og paret. Omsider ble Jay og Amber sammen igjen, men dette skaper samtidig spenning mellom Amber og Trudy. I sesong 5 er hun også sett på som president over byen fordi lederen over The Technos, Mega, valgte henne fordi hun er en som alle har tiltro til. Amber støtter likevel ikke Megas regime: I virkeligheten er hun en av opprørerne som har prøver å bli kvitt Mega og hans diktatur. Amber er lederen av the Mall Rats helt til slutten på serien. Tally (tvilling søster) Nina (mor)† John (far)† Andy er Neds yngre bror og Tallys tvilling. Andy er lit av en entreprenør – han er alltid på utsikt etter en dog handel eller å tjene gode penger, selv om han lurer noen til å bli svindlet. KC ble en liten rollemodell for Andy. Andy er dypt nede en god og bryr seg om Ned og Tally – og vil gjøre hva han kan for å prøve å gjøre The New World orden et godt et; hans lojalitet vil ikke bli med The Chosen… Når Andy påstår at The Guardian sa at ”Jeg vil bite av deg armen” så var det ingen som trodde ham. Ebony selvfølgelig så igjennom The Guardians falske sinnssykhet og igjen skjente at det var et spill for å skremme Andy, men sa det ikke til noen. Han forsvant når The Technos kom. Brady er datter til Trudy og Zoot, selv om Trudy tillot folk å tro i sesong 1 at Bray var faren. Hun gjorde dette mest på grunn av å beskytte Brady fra hennes voldsomme faren, og delvis for å binde Bray til henne i øyensynelig for de andre Mall Rats. Senere i sesong 3, Brady ble tatt av The Chosen og offentlig som det ”guddommelig barnet” av Zoot. Redet av Pride, Brady ble gjenforent med hennes mor, og senere også The Mall Rats. Brady blir også spiltt av Kiriana Chase, Beanie Palmer, Ariel Garland, Story Rose og Eva Rose. En kjekk, tillitsfullt kul, gåtefull ung man. En naturlig einstøing, tilfreds med sitt egne selskap, Bray er en erfaren miljø for kjemper og aktivist. Han betviler alle ledere og til å begynne med nektet å antyde hans naturlige rolle innenfor gruppen. På overflaten Bray er veldig sikker på seg selv, innsides hans opprør av følelser beroende på hans mistanke av de andre. Høy, velbygd, Bray kan håndtere han selv, men enten han kan takle det maniske villskap fra hans rival, Lex, er i man tvil. Bray forsvant nor The Technos invaderte, som også var nor hans sønn ble født. Han ble fanget på utsiden av loven hvor Amber fødte barnet. Bray var sist sett bevisstløs i en av The Technos åpne lastebiler. Han ser aldri sønnen sin, som Amber oppkalte eter han. Det ble nevnt at han ble drept eller ”slette” igjennom sesong 4 og 5 ble det bekreftet at han var i live og hadde det bra. Allikevel er hans nåværende beliggenhet ukjent. Han er også broren til Zoot. Sønnen til Amber og Bray, Bray Jr. (også kalt Baby Bray (Barnet Bray)) beholdt seg det første året boende i skogen med The Gaians. Etter Amber returnerte til byen så bodde de i The Mall. Han blir da brukt til å manipulere Amber av Mega, som påstår at Bray Jr. ikke vil være trygg vis hun ikke samtykker med hans framtids planer for byen. Med tanke på å beskyte hennes sønn, Amber gir opp og spiller med. Bray seiler av gåre fra byen når hans mor og resten av The Tribe i siste episode av sesong 5. Barnet Bray er også spiltt av Adam Sondej. Cloe er Patsys beste venn til sesong 2 når hun blir sjalu over Trudys interesse for Patsy. Cloe er den som anklaget Trudy for å være en forræder, og ved å gjøre det så ødela hun vennskapet med Patsy. Når Patsy er manipulert til bli innvidd til The Chosen, Cloe stoppet med å være venn med henne. I sesong 3 er hun spion får Alice og Ellie (det er Patsy også) men blir tatt og sent til gruvene. Senere i sesong 3 blir hun løslat fra gruvene og hun kom tilbake til byen, som en opprørsk og sta tenåring. På veien tilbake dumpet hun borti Jack, som akkurat hadde komet fra The Mall, med et knust hjerte, men Cloe hjalp ham på bedre tanket og fikk han til å gå tilbake sammen med henne. Ved starten av sesong 4 ble hun forelsket i Pride, men det ble ikke til noe. Men da hun er på kasinoet, så møter hun Ved (en Techno, fiende stammen). Det ser ut til at de her det bra sammen til når Ved blir iskald, og ydmyker Cloe. Men hun går tilbake 5 dager senere og spriter opp drinken hans og kler han ut bed bleie, en smokk i munnen og bamsen hennes under armen hans. Ved våkner fort opp til at hele kasinoet glor på ham. Ydmyket, Ved søker opp Cloe; de fort slår fast sine forskjeller og begynner å date. Det første ordenlige daten demmes var naten strømmen ble slått på (The Switch on); Ved presser Cloe til å ligge med ham, men hun nekter å gjøre det før hunn føler at huner klar. Han er tydelig skuffet, men det virker som hen forstår hennes følelser. Når Cloe tror hun er gravid, forteller hun det til Ved, og da dumper han henne. Da han finner ut at hun ikke er gravid da tar han henne til bake. Igjen får Cloe Ved full, og bruker sjansen til å få tak i passordet til The Technos systemer får at The Mall Rats kan hacker seg inn. Når han finner det ut er han ikke fornøyd, men da hun sier at hun “utnyttet” ham, han fort tilgir henne. Senere i sesongen forsvinner Cloe i (reality space); Ved til og med slås med Ram for å få henne tilbake, men han vinner ikke. Cloe blir aldri funnet og ingenting blir nevnt igjennom sesong 5. Folk tror at Cloe er fortsatt fanget inni et videospill. Dal beskriver seg selv som en blanding mellom en doktor og en mekaniker. Dal er en galen venn av Amber og sammen hjalp de til å skape The Mall Rats. Han arbeider sammen med Jack for å lage oppfinnelser sånn som turbinen som hjelper stammen. Dal har alltid hat lyst til å bo på landet med en jordflekk som han eier selv, men The Mall Rats er hans familie og hen bestemmer seg for å bli hos dem. Mitt i sesong 1, Dal hjelper Trudy etter at hun tok en overdose med sove piler, i et forsøk på å ta livet sitt. Han skyller på seg selv og ender opp med å ville slås med Bray når han kommer for å se hvordan hun har det, etter at han allerede hadde advart ham om ikke å komme. Når Trudy er bedre, Dal og Trudy snakker om at de egentlig ikke føler for å vil være der – Trudy vil ikke tilbake til sektor 10 og Dal har alltid villet dra til bygda. Dal blir forelsket i Trudy. Mens han snakker med spøkefuglen, Sasha, ved Nomade landsbyen, innrømmer han at han fantaserer om å oppdra Brady sammen med Trudy, men hen vet at det aldri vil skje. I sesong 2, Dal faller for Ellie, som er med Jack, og det skaper en rift i vennskapet dems. Likevel, Dal bruker det meste av tiden sin på gåren og jobber med det han liker. I sesong 3, Dal er med på en plan for å kidnappe Trudy og Brady men det viser seg å være en felle og Dal dør i overfallet. En stor begravelse blir avholt for Dal i fjelene. Darryl er en vennlig skapning, menneskelig og sårbar. Han er litt av en klovn; en ganske trist en. Han har en tendens til å tråkke i salaten. Det er lett å imponere Darryl, særlig for typer som Lex. Darryl jobber på kasinoet i byen og blir funnet av Mega. Mega brukte ham som en Zoot imitator, siden Darryl har en forbløffende likhet med Zoot. Etter og brukt Darryl og hologrammene til å skremme mesteparten til underkastelse Mega ender med å hensynsløst kviter seg med Darryl. Darryl blir fonnet av Slade som tar seg av han. Darryl til slutt blir han en av gjengen ved Liberty. Han hjelper Lex med å drive hans Virtuelle kasino i Rubys vertshus. I følge Slade har Darryl ”et og bare et” talent og det er å være Zoot. Uansett, som Darryl fortalte Ebony, er han ikke på noen måte i slekt med Zoot, har skjente han ikke engang. Darryl holt på med sitt med å jobbe på kasinoet i byen når Mega tokk kontakt med han. Mall Rats Dee er originalt en del av The Mozzies, selv om hun bare blir sett i begynnelsen av sesong 4, når hun tar plassen til Moz som talskvinne for stammen. Med hennes lyse rosa hår og britiske aksent, hun skiller seg ut fra de andre karakterene og hun utfordrer de invaderende Technos, og hennes stamme blir ført bort. Reddet av Jack og Ellie, Dee blir hos The Mallrats og blir Lexs assisterende sheriff, siden The Mozzies hadde jobbet med ham før de ble ført vek. Etter som serien utvikler seg, Dee blir forelsket i vennen til Pride, Patch en data nerd og de begge forlatter byen for å være sammen like før sesong 5. Ebony er den pene lederen for de slemme Locust. Hun vet hvordan hun skal kjempe for det hun vil ha. Hun var Zoots kvinne i serie 1. I serie 4 var hun sammen med Jay. Og i serie 5 har hun begynt å se Zoot igjen. Ebony, Siva å Java er søstre. Overbevisende og brutal, Ebony er den mest hensynsløse av rolle figurene og den sist trolige til å vise snillhet. Hun er innvendig fortært av makt – den eneste form for sikkerhet hun skjenner til – og stoper ikke ved noe for å sikre seg det. Bare ut av henne selv, hun er villig til og skade, til og med drepe, folk som står i veien for henne. Oppmerksom på hennes pene utseendet og feminine skjønnhet, å hun forstår spillet av forføring og tiltrekning å hun bruker det til hennes fordel. Livredd for å vise svakhet eller miste kontrollen, Ebony har bygd en vegg av selvsikkerhet, grusom og forlegenhet rundt henne som skjuler hennes dypt liggende redsler og usikkerheter. Strever med å åpne opp for enhver, Ebony hevde at vennskap er ”for tapere” og ”døde”. Hun føler – noen ganger klart takket være spiddende oppfatning, men vanligvis berettiget – at alle hun noen gang har stolt på har forlat henne eller foråt henne. Mens ikke så mye er skjent om bakgrunnen hennes, det virker som åpenbart at hennes komplette mistro til folk virker som delvis stammer fra familien. Ebony er eksemplarisk beregnende og utspekulert, og bruker hennes smart het til god bruk. En perfekt skuespiller, hun elsker å manipulere og utøve makt og kontroll. Det er alltid et hemmelig kjærlighetsforhold hun jobber med eller en skjult agenda som trenger grubling. Hun er kvikk og skjenner byen og menneskene godt. Skjønt oppfattes som despotisk innimellom, hun har eksemplarisk leder egenskaper og kan overbevise hvem som hels med hennes oppmuntrende taler. Hennes talemåte er ofte sarkastisk og finurlige fornærmelser, men hun kan også være aggressivt direkte. Uansett, noen ganger i blant sjokkere hun med en blendende oppvisnings øyeblikk av friskhet og åpenhjertig spøkefullhet, akkurat som om hun hadde husket at hun er, tross alt, bare en tenåring. Ebonys søstre, Java og Siva, ble spilt av Meryl Cassies faktiske søstre. Mall Rats Gel var slave i en av leirene til Teknoene. Stammen hennes er forsvunnet uten spor. Gel er mest opptatt av moter, utseende og sladder. Når krisene bygger seg opp er det hår, negler og sminke som opptar henne. Maktkampene rundt henne lar hun seg ikke affisere av. Hun blir forelsket i Jack etter hvert, men så kommer Ellie tilbake. Så bruker hun Sammy, mens hun enda er forelsket i Lex. Damon Andrews, som spilte The Guardian, regisserte også en del episoder i serien. Tolv år gamle Jack er gruppas oppfinner. Han er fast bestemt på å finne en teknologisk løsning på gruppas problemer. Jack kan virke både påståelig og overlegen. Han er også hellig overbevist om at det ennå finnes noen voksne et eller annet sted som kan lede gruppen ut av det nåværende kaoset. Han er venstrehendt. I serie 1-3 er han bestevenn med Dal, men de har noen krangler nå og da. I serie 2 får han sin første kjæreste, Ellie. De er sammen fra sesong 2 til sesong 5. Jack er en nerd og er ganske sarkastisk. Som en av "jentene" til Ram har Java stor innflytelse inne Teknoene. Hun er lojal og beskyttende overfor Ram og verdsetter alt han har gjort for henne. Java blir også respektert for sine egne ferdigheter – hun har god kjennskap til datamaskiner, men blir mest beundret (og fryktet) som skruppelløs kriger.Dette har ført til at hun har blitt med Jay på mange bakkeoperasjoner, og hun føler seg ganske tiltrukket av ham. Bør hun satse på Jay eller holde seg til Ram? Et ansikt fra fortiden truer med å kaste skygger over fortiden til Java og søsteren hennes Siva... Jay er Rams general i Technos. I serie 4 er han sammen med Ebony, men han kysser Amber i både serie 4 & 5. Han er sammen med Trudy i serie 5. Han er broren til Ved KC er med fra ”kvarten” i serie 1. Og han forsvinner når The Technos kommer inn i byen. KC på 11 er en engleaktig figur som egentlig er en skruppelløs type. Han gjør hva som helst for å få det han vil ha, inkludert å lyve, stjele og forråde. Lex er en hard, arrogant, og ofte brautende slåsskjempe. Lex vekker frykt snarere enn respekt i gjengen. Han er utspekulert og forsøker alltid å finne en snarvei til egen fordel. Lex fikk viruset, men overlevde. Lex er god å ha ved siden av seg i kamp, men en kan ikke føle deg trygg på ham ellers. Lex er gift med Tai San nå, men i serie 4 og 5 er han sammen med Siva. Lex har også vært gift med Zandra. Lex er den rollefiguren som har vært med i flest episoder. May er en "overlever". Hun er fast bestemt på å gjøre hva som helst som må til for å overleve i den nye verden som er i ferd med å skapes. De andre Senterrottene syns nok det kan bli for mye "først meg selv" og "meg, meg" fra henne. Allikevel har hun følsomme, sympatiske og medfølende sider ved seg. Og hun har sans for humor og en skarp replikk. Hun føler seg ensom og er på utkikk etter en sjelsfrende som kan sette pris på hennes gode sider. Hun er sammen med Pride i serie 3, selv om Pride aldri elsket henne. Mega er en av Rams nære medarbeidere. Han kontrollerer byens kompliserte elektronikkog er en trollmann med datamaskiner. Han lar seg ikke distrahere men beholder strengt fokus på det han holder på med. Hensiktene hans er noen ganger uklar, og det er vanskilig å si om han en av de gode eller en av de onde. Han dør etter å ha beseiret «data Zoot». Før det fikk alle de andre som f.eks Ebony, Lex og Jay vite at han og Slade var søsken. Mouse (Jacinta Wawatai). Mouse er lita og ung, men hun har personlighet og gjør inntrykk der hun dukker opp. Selv om Mouse er yngre enn broren Charlie er hun mer utadvendt og velformulert, og på mange måter har hun mer kontroll med omstendighetene enn sin eldre bror. Hun er ute etter et stabilt og kjærlig hjem men som broren har hun vansker med å stole på fremmede. Mouse er kjapp til å se muligheter for fortjeneste. Hun er yngst av Senterrottene, bortsett fra Brady og Baby Bray. Det siste vi ser og hører fra henne er da hun forlater byen og senterrottene til fordel for å bo i skogen med stammen Gaians. Patch (Morgan Palmer Hubbard). Det er Pride som finner fram til Patch og tar ham med til Senterrottene. De er gamle venner. Patch er smart og kan mye om tekniske ting; datamaskiner og lignende, men ser også ut til å kunne litt av hvert. Patsy (Sarah Major). Patsy på ni er den moderlige beskytteren til sin døve bror Paul (som forsvinner i serie 1). Hun er opprinnelig veldig beskjeden og forsiktig, men utvikler etter hvert selvtillit og en livelig sans for å finne på rammestreker og moro. I serie 3 går hun over the Chosen og spioner for Mall Ratsene, men hun blir tatt og sendt bort til gruvene, og hun er ikke sett siden. Hun fikk ingen kjæreste. Pride (Nick Miller). Pride er en rebell. Han er snill, kjærlig og har en stor respekt for naturen. Han mener at alt mennesker trenger, finner man i naturen. Men hvorfor tenker Pride sånn, når mange andre i Tribe World vil lage strøm til å lage ting de savner fra den gamle verden. For eksempel skjokoladekake og tv. Kanskje Pride var oppvokst til å tro at naturen er alt man trenger. Pride fikk et forhold med Amber, men Amber bytta han raskt ut med Bray igjen. Så fikk Pride et forhold til May, sjøl om han aldri elsket henne. Det siste forholdet til Pride ble med Salene, og han elsket henne av hele sitt hjerte. Pride ble drept av en Technos i Serie 5. Ram (Tom Hern). Ram er lederen til stammen The Technos. Ram vokste opp med en militær far. Ram kan ikke gå, men han lærer seg det. Ram liker å sette mennesker i vanskelige situasjoner, og se hvordan de kommer seg ut av knipene. Han liker å sitte bak PC-en sin, og se på verden. Ruby (Fleur Saville). Ruby driver vertshuset i Liberty. Hun er en uavhengig, sterk, oppfinnsom, kvikk og utspekulert kvinne. De slagferdige replikkene hennes kan målbinde hvem som helst. Men hun er ikke redd for å bruke knyttnevene hvis det skulle vise seg nødvendig. Til tross for sin skarpe tunge og sterke selvtillit er Ruby sårbar og omtenksom. Ryan (Ryan Runciman). Ryan er stor og sterk, og den lojale kameraten til Lex. Innerst inne er Ryan en følsom sjel, og han er i stand til å utvise uendelig kjærlighet og lojalitet. Ryan var hemmelig forelsket i Zandra. Etterhvert vokser det fram et varmt forhold mellom Ryan og Salene. Salene (Victoria Spence). Salene er 13, og er ei snill, følsom moderlig jente. Salene har en naturlig tiltrekningskraft på alle smårollinger som er ute av seg. Men selv om alle de andre gir henne rollen som gruppens ”mor”, har hun en del motstand til å ta på seg den rollen. Fargene hun liker er grønn og rosa. Hun blir sammen med Ryan i serie 1, og de skal få barn, men barnet dør før det blir født. Ryan forsvinner i serie 3(The Chosen tar han til minnene), og Salene blir da sammen med Pride. Men i serie 5 dør han, og Salene blir singel igjen. Slade/Ron (Matt Robinson (actor)). Slade er en omstreifer og lykkejeger som ender opp viklet inn i det som skjer i Liberty, en grenseby. Han har ofte skjulte motiver, selv om det er ganske åpenbart at han først og fremst meler sin egen kake. Men Slade har en grunnleggende ærbarhet over seg, noen ganger overraskende nok. Tai-San (Michelle Ang). Tai San på 13 er gruppas mystiske, åndelige type- Hun praktiserer healing og alternativ medisin, og er en god historieforteller og mytemaker for The Tribe. Tai San kan virke noe svevende, og er veldig sikker på sin egen overbevisning. Trudy (Antonia Prebble). Trudy ankommer gruppen 14 år gammel og gravid, sammen med Bray. Hun er forelsket i Bray. Da de andre feilaktig antar det er ungen til Bray, retter ikke Trudy opp dette inntrykket. De andre finner ut at Brady tilhører Zoot og Trudy, ikke Bray og Trudy. Hun er selvsentrert, sjalu og en heks mot alle som viser interesse for Brady (og Bray). I serie 5 blir hun sammen med Jay. Hun er høyrehendt og elsker barn. Hun liker veldig godt å holde på med hjemmeting. Ved (Dan Weekes-Hannah). Ved liker ikke å bli fortalt hva han skal gjøre. Spesielt ikke fra Jay. Han liker å gjøre som han selv vil. Han er med i stammen Technos, og han blir sammen med Cloe. Ved forsvinner like etter serie 4, er derfor ikke med i serie 5. Zandra (Amy Morrison). Amy spilte Zandra i serie 1, Zandra dør på Eagle Mountain, da er hun gravid. I serie 1 var Amy 14 år gammel. Det var da 1999. Hun er født 18 juli 1984. Zandra (13) er tiltrekkende men vimsete; en ufrivillig underholdende type. Hun er hektet på moter, og bruker mesteparten av tiden på sladder og eksperimentering med sminke og klær. Hun har mye motstand mot å gjøre husarbeid, men hun har et varmt hjerte og unngår derfor å bli avvist av de andre jentene, selv om de blir helt matte av Zandras forfengelighet og selvsentrering. Hun er helt overveldet av Lex, og ute av stand til å se hans feil. Zoot / Martin (Daniel James). Zoot er 15 år og den maniske, farlige lederen av The Locos, en av de krigende stammene som ferdes i byen. Han er herskesyk og skruppelløs, og bruker vold og terror for å kunne kontrollere anarkiet rundt seg. Han er faren til Brady, men fikk bare møtt Brady en gang fordi han ble drept av Lex, Zoot er Brays bror. Bruflat (i Vestre Toten). Bruflat er ei grend i Vestre Toten. Stedet ligger ved Hunnselva, mellom tettstedene Reinsvoll og Eina. Riksvei 4 og Gjøvikbanen går gjennom Bruflat. Stedet var rundt 1900 et lite knutepunkt, med holdeplass på Gjøvikbanen, landhandel, meieri og telefonsentral. Johannes A. Hauger kjøpte i 1892 ei tomt av Andreas Kværnum. Tomta kalte han Bruflat. Samme året satte han opp butikken, og i 1895 bygde han meieri, tok i mot mjølk og foredla den til mjølk og smør. I 1906 oppførte han et drivhus, som han leverte kranser og blomster fra. Ved Bruflat stoppa lokaltoga på Gjøvikbanen. Litteratur. Tollersrud, Kristian: Johannes A. Hauger (landhandler), i Totens bygdebok III, s. 676. Tyggegummipop. Tyggegummipop (engelsk: "Bubblegum pop"), noen ganger også kalt "plastpop" eller "trashdisco", er en musikkstil som består av en sammensetning av kommersiell pop, eurodance, schlager eller disco. Begrepet benyttes vanligvis av media i nedlatende form mot artister som anses å være for kommersielle. Ellers forekommer ikke begrepet så ofte, og hvilke grupper og artister som skal medregnes til denne sjangeren er vanligvis en subjektiv vurdering. "Bubblegum" benyttes også som betegnelse på en musikkstil som har sitt utspring fra 1990-tallets eurodance. Musikkstilene har mange likheter med for eksempel synthpop i et tempo mellom 95 og 150 bpm og kvinnelig sang med seksjoner av mannlig rap. Forskjellen fra eurodance er at bubblegum har litt mer fengende melodier, samt at tekstene og videoene ofte er laget for å være humoristiske eller rettet mot barn. Musikken var mest populær under årene 1995–2000 og ble produsert hovedsakelig i Sverige, Danmark og Italia. Bubblegum ble laget av produsenter og låtskrivere som satte sammen grupper som framførte låtene. Den største produsenten innen sjangren er Johnny Jam & Delgado, kun det italienske selskapet SAIFAM har laget flere produksjoner. Noen av de mest kjente bubblegumprosjektene er Aqua, Daze, Dr Bombay, Hit’n’Hide, Toy-Box, Captain Hook, Barbie Young og Zippers. Ospesommerfugl. Ospesommerfugl ("Limenitis populi") er en sommerfugl som hører til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den finnes i Sør- og Sørøst-Norge. Med et vingespenn på opptil 90 mm er den en av Norges største dagsommerfugler. Utseende. En stor og robust (vingespenn 70 – 90 mm) sommerfugl med lange, forholdsvis smale forvinger. Kroppen er nokså kraftig, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene. Vingene er på oversiden sjokoladebrune med hvite flekker i forvingen og et bredt, hvitt tverrbånd i bakvingen. Det er dessuten en rad av oransje, halvmåneformede flekker langs bakvingens ytterkant, og i den fremre delen av forvingens ytterkant. Hannen har et svakt, blåfiolett metallskjær. Vingenes underside er mønstret som oversiden, men grunnfargen er brunoransje. Egget er matt grønt, formet som en litt flattrykt kule, med fine, hårete lister med groper mellom. Larven er brun som ung, for det meste grønn når den er utvokst. Hodekapselen er trukket ut til to knøler bakerst, og den harkjegleformede utvekster på den andre, tredje og siste kroppsleddet. Disse er kledt med korte, tykke børster. Puppen er gulbrun med fine, svarte flekker og har en påfallende, økseblad-formet utvekst på ryggen av det femte (andre bakkropps-) leddet. Levevis. Ospesommerfuglen er en sterk flyger som veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt på stive vinger. Den holder seg mest oppe i trekronene og kommer ikke så ofte ned til bakken, men den liker å drikke fra sølepytter eller lignende. De kan også komme til åtsler eller møkk for å drikke fra disse, eller noen ganger sette seg på mennesker for å drikke svette. Den besøker gjerne blomster. Larven lever bare på osp ("Populus tremula"). Egget legges på oversiden av et ospeblad. Larven begynner fra spissen av bladet og spiser seg innover. Den overvintrer som en liten larve inne i et sammenrullet blad og fullfører utviklingen neste vår. Den voksne sommerfuglen har en ganske kort flygetid som i Norge vanligvis faller i juni. Utbredelse. Ospesommerfuglen finnes over det meste av Europa men mangler lengst i vest og nord. Den finnes gjennom hele det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Rogaland, men er ikke spesielt vanlig noe sted. Bilitt. Bilitt er en tettbebyggelse i Østre Toten, mellom Lena og Skreia. Stedet ligger ved riksvei 33, der fylkesveien mot Østlia og Kapp tar av. I dag (2007) er det en kiosk og et pizzabakeri her. Det er også noe boligbebyggelse. Bilitt var opprinnelig en husmannsplass under garden Kvem, nevnt i skriftlige kilder midt på 1700-tallet. Navnet betyr sannsynligvis "rasteplass"/"vertshus", jf. Bislett i Oslo. Stedet lå sentralt til etter den gamle bygdevegen som gikk østover mot Mjøsa. Rundt 1850 begynte Bilitts storhetstid. I 1850 starta produksjonen ved Bilitt Brænderi, og i 1875 kom det første landhandleriet. Omtrent samtidig var det dessuten meieri og telefonsentral her. Kommunikasjonsutviklinga løfta også Bilitt. Den nye hovedvegen gjennom Skreifjella til Minne (dagens riksvei 33) åpna ca. 1885, like før den nye vegen til Kapp. Bilittkrysset ble et sentralt sted. Neste trinn var åpninga av Skreiabanen i 1902, da Bilitt fikk egen jernbanestasjon. I stasjonsbygningen fikk Bilitt også postkontor, med adresse 2856 BILITT (først skrevet BILIT). Postkontoret ble i 1905 flytta til handelsstedet Fram. Virksomheten på Bilitt ble gradvis mindre etter andre verdenskrig. Brennerisentraliseringa rundt 1957 satte en stopper for spritproduksjonen, og persontrafikken på Skreiabanen ble nedlagt i 1963. På 1990-tallet ble både mølla, postkontoret og butikken nedlagt. I de gamle butikklokalene holder nå et pizzabakeri til (Også nedlagt). Bilitt hadde forøvrig 3 dagligvarebutikker, Malme, Espelid og Lundstad. Lundstad drev også kiosk og etterhvert gatekjøkken som fortsatt eksisterer (per 2009). Malme drev også stedets eneste bensinstasjon. På det store landhandleriet (Espelid) var det også fryseri, hvor lokalbefolkningen leide fryseboks og oppbevarte mat. Her kom også det første postkontoret som senere fikk nye lokaler tilknyttet et nybygg på Lundstadbutikken. Lundstadbutikken var den siste dagligvarebutikken som ble lagt ned og senere ble lokalene overtatt og pizza som take-away ble laget der. Mølla har fortsatt en liten produksjon. Brenneriets underetasje ble overtatt av brødrene Bratberg som hadde bil/lastebilverksted der og 2 og 3 etg ble overtatt av POLAR, som produserte telt, soveposer, nylonbelter m.m. På stedet hvor Brenneriet stod ble et lager og pakkeri for Norgesfrukt bygget opp og etablert på 1990 tallet og holdt det gående som Norgesfrukt og deretter ICA frem til 2007. (howie@spray.no) Litteratur. Nettum, Herman: Bilitt, i årboka Totn 1978, s. 330-341. Marta. Marta er et kvinnenavn dannet av det arameiske ordet "marta" som betyr «dame». Marta kan også være en skandinavisk kortform av Margareta. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Marta i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Formen "Martha" var vanlig i Norge på 1700- og 1800-tallet. Formen "Marta" var mest brukt på slutten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kjell Westö. Kjell Westö (født 1961) er en finlandssvensk forfatter. Han studerte på den svenske sosial- og kommunalhøgskolen i Helsingfors. Han begynte som poet, men gikk over til å skrive noveller og til slutt til romaner. Han er i Norge best kjent for romanen Der vi engang gikk, som han vant Finlandiaprisen for. Christoph Voll. Christoph Voll (født 27. juli 1897 i München, død 16. juni 1939 i Karlsruhe) var en tysk billedhogger. Han ble utdannet som billedhugger i Dresden under veiledning av Albert Starke. Medlem av Dresdner Sezession fra 1920. Flyttet til Saarbrücken 1924 og var leder og senere professor for den nyopprettede Statlige skole for Kunst og Handverk. Etter 1928 var han også pendler med verv ved Badische Landeskunstschule i Karlsruhe. Hans verker ble erklært entartet etter nazistenes maktovertakelse i 1933. Merkelig nok fikk han ikke sparken fra professoratet umiddelbart. Det ble tvert i mot forlenget med to år. Deretter ble han utsatt for ny gransking og fikk anledning til fortsatt å bruke skolens fasiliteter – men bare til godkjente formål. Protester fra kolleger med nazisympatier fortsatte, inntil engasjementet ikke ble forlenget per. 1937. Voll døde 1939 som førtitoåring, graven finnes på landsbykirkegården i Oskby ved Blåvand (Danmark). 2005 kjøpte Germanische Nationalmuseum fra en privatsamling 5 skulpturer ("Arbeiter mit Kind (1922)", "Arbeiterfrau mit Kind (um 1923)", "Der blinde Bettler (1923)", "Schwangere Frau (1923)" og "Der Kritiker – Porträt des Literaturkritikers Arthur Binz (um 1925/26)"). Barnas Superjul. "Barnas Superjul" er en TV-serie i 24 episoder for barn som ble sendt på NRK1 fra 1. til 24. desember 2007. Programmet er basert på Barne-TV-serien "Barnas Supershow", hvor barn er programledere og styrer sitt eget show. I Barnas Superjul skjer det masse. Barna forbereder seg til jul på sin egen måte. Serien fikk Gullruten 2008 i klassen beste barne- eller ungdomsprogram. Meningene om programmet blant seerne var delte. Det ble sterkt kritisert for å være et masete, usammenhengede og usjarmerende program som holdt lavere kvalitet enn tidligere julekalendre og hadde lite med julehøytiden å gjøre. Musikken fikk også dårlige anmeldelser. Dagsavisens anmeldelse summerte opp det som var den grunnleggende kritikken fra mange: "«Barnas superjul» er tross sin barnedominerte utførelse preget av en anstrengt lystig ovenfra-og-ned-innstilling fra de som står bak»". Programmets navn er valgt for å promotere NRKs nye barnekanal, NRK Super. Her ble det vist på morgenen, med reprise 18.00 på NRK1 samme dag. Porsche Junior. Porsche Junior er en traktor fra den tyske produsenten Porsche-Diesel. Den var i produksjon fra 1937 til 1960, og er utstyrt med en luftkjølt dieselmotor på 822 cm³ med én sylinder og en effekt på 14 hestekrefter. Bromma softgunskyttarlaug. Bromma Softgunskyttarlaug (BSSL), softgun-klubb stiftet i 2007 på Bromma i Hallingdal. Klubben har opplevd en ekstrem medlemsvekst og har på få måneder fått over 100 medlemmer. Klubben har sitt hovedsete på Bromma med små avdelinger i områdene rundt. BSSL har også store områder som er tilrettelagt for softgun-aktivitet. Porsche Super. Porsche-Diesel Super er en traktor fra den tyske produsenten Porsche-Diesel. Den er utstyrt med en luftkjølt dieselmotor på 2 625 cm³ med tre sylindre. Kim Chi-ha. Kim Chi-ha (Koreansk: 김지하, hanja: 金芝河, født 4. februar 1941) er en koreansk dikter og dramatiker. Han var dissident under Park-regimet og ble dømt til livstid i fengsel i 1976. Som katolikk sammenlignet han lidelsene til det koreanske folk med lidelsene til Jesus Kristus. I skuespillet «Jesus med gullkrone» møter en spedalsk Jesus i fengsel. Jesus ber den spedalske frigjøre ham. Ved å hjelpe den spedalske blir gullkronen til Jesus fjernet og han kan snakke fritt. Dragon Ball (anime). "Dragon Ball" (ドラゴンボール "Doragon Bōru") er en anime-serie basert på Akira Toriyamas kjente manga-serie "Dragon Ball". Den gjenforteller bok 1-17 av mangaen og etterfølges av anime-serien "Dragon Ball Z". "Dragon Ball" består av 153 episoder. Serien ble først vist på japansk TV fra 1986 til 1989, og har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet spansk, fransk, tysk og engelsk. Haaretz. "Haaretz" (hebraisk:) er en israelsk venstreorientert dagsavis grunnlagt i 1919. Tittelen betyr direkte oversatt «Landet» og refererer til det hellige land. Avisen ble etablert i 1918 og er Israels eldste dagsavis. Det finnes også en utgave oversatt til engelsk, som kommer ut som ukeavis i Nord-Amerika. Avisen kan leses på verdensveven både på hebraisk og på engelsk. Sammenlignet med andre aviser i Israel, særlig "Maariv" og "Yedioth Ahronoth", er overskriftene og skriftstørrelsen i "Haaretz" mye mindre, det er færre bilder og artiklene er mer analytiske. Maukstadmoen leir. Maukstadmoen leir ligger i Øverbygd i indre Troms. Denne leiren huser Ingeniørbataljonen med innrykk i august og januar, samt 2. bataljon med innrykk i januar. Leiren rommer alt i alt ca. 800-900 mann. Den har et velferdsbygg med kantine, voksenopplæring, undervisningsbygg, depoter, utallige garasjer, vedlikeholdshaller og verksteder, 6 kaserner og ei mannskapsmesse. Se også Skjold leir. The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. "The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars", eller bare "Ziggy Stardust", er et konseptalbum av den britiske musikkartisten David Bowie fra 1972. Albumet er Bowies femte, og blir regnet som et av de store i rockehistorien. Musikkmagasinet "Melody Maker" har utpekt albumet som det definitive albumet fra 1970-tallet. I 2003 kom albumet på 35. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Albumet klatret til femteplass på den britiske albumlista, og til 75. plass på Billboard 200 i USA. Sporliste. Alle låter skrevet av David Bowie unntatt «It Ain't Easy» som er skrevet av Ron Davies. Andre utgivelser. Jubileumsutgivelsen er en dobbelt CD utgitt i forbindelse med 30-årsjubileet 1. juli 2002. CD 1 inneholder låtene fra originalalbumet. Triumph TR4A. Triumph TR4A ble bygd mellom 1965 og 1967 av Triumph Motor Company i Storbriania TR4A var en forbedret TR4, med nytt chassis. Den var visuelt nesten identisk til TR4, men den hadde en litt annerledes grill, og parkeringslyset var flyttet opp på siden ved siden av blinklyset på en kromlist. Fabrikken håpet at den nye, mer moderne uavhengige bakfjæringen ville tiltrekke seg kunder, på grunn av økt komfort. På grunn av den nye dempingen sto det IRS (independent rear suspension) på baksiden på de 75% TR4A med uavhengig bakdemping. Etter ønske fra selgere ble 25% av bilene bygd med avhengig bakdempere som liknet på den gamle TR4. TR4A var den første bilen til å tilby en alternativ bakaksel. Den nye fjæringen viste seg å være en hit, både blant folk og i billøp, TR4A IRS tok første andre og tredje plass i 12-timersløpet Serbing 1966. I 1968 ble TR4A erstattet av TR5 med Lucas bensininnsprøytning og TR250 som var samme modellen men som ble utstyrt med forgassere på grunn av Amerikas strenge krav til forurensing. Dag Sverre Mogstad. Sverre Dag Mogstad (født 5. april 1948) er prorektor og professor ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Han ble utdannet i teologi ved Menighetsfakultetet og ble ordinert til luthersk prest i Oslo i 1977. Han underviste i religionspedagogikk og tok doktorgrad innen feltet i 2001. I 2005 ble han prorektor ved Menighetsfakultetet. Pål Breen. Pål Breen (født 1969) er direktør i Vålerenga Fotball fra desember 2006. Han kom da fra jobben som direktør for Hafslund Sikkerhet Bedrift. Breen har utdannelse fra forsvaret. Tor Ole Skullerud. Tore Ole Skullerud (født 10. desember 1970) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Han er for tiden assistenttrener på Norges U21-lag. Skullerud spilte som aktiv i Kongsvinger IL og Ullern IL. Han har trent Bærum, G19-landslaget og Vålerenga Fotball. Li Zhisui. Dr. Li Zhisui (kinesisk: 李志绥, pinyin: "Lǐ Zhìsuī", født 1919 i Beijing i Kina, død 13. februar 1995 i Carol Stream i Illinois i USA) var Mao Zedongs livlege. Etter at han utvandret til USA forfattet han en biografi om Mao med tittelen"The Private Life of Chairman Mao". Få uker etter at han hadde fortalt i et fjernsynsprogram at han aktet å skrive enda en memoarbok, døde han av hjerteslag. Etter at dr. Lis bok kom ut skrev to andre medlemmer av Mao Zedongs tidligere stab, begge bosatt, i Kina, en bok på kinesisk for å tilbakevise mange av de lite flatterende påstander om Maos liv som Li hadde kommet med. De to var en av Maos personlige sekretærer og hans sykepleier Wu Xujun, som hadde arbeidet for dr. Li. Dr. Li var også interessert i psykiatri. I oktober 1986 skrev han forordet til den første kinesiske lærebok i psykofarmakologi, "Psykofarmakologisk behandling av psykiatriske forstyrrelser" (red.: Dr. Neng Cai (Tsai)（蔡能）, Hong-zhang Shi (史鸿璋）, o.a., Shanghai Scientific Technology Publisher, mai 1987). David Brocken. David Brocken (født 18. februar 1971) er en tidligere belgisk fotballspiller, som siden september 2012 er fotballtrener for Kolbotn Toppfotball kvinner. Han var en offensiv forsvarsspiller, kjent for sine presise innlegg og frispark. Han var en viktig brikke i snuoperasjonen i Vålerenga i 2004. Han la opp som spiller høsten 2005. Etter det var han ungdomstrener i Lierse SK, før han ble assistenttrener for A-laget da Kjetil Rekdal tok over ansvaret for Lierse. Han var deretter defensiv trener i Vålerenga Fotball, før han i januar 2009 ble ansatt som treningskoordinator/sportsutvikler for ungdomslagene til Frigg fotballklubb. Milford (Connecticut). Milford er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka 50.594 innbyggere (2000). Den er en sørvestlig forstad til New Haven og tilhører tildels denne byens tettbygde område som har over 500.000 innbyggere. Gao Qipei. Gao Qipei (kinesisk: 高其佩, pinyin: "Gāo Qípeì", født 1672 i Jiangxi i Kina, død 1734) var en kinesisk maler med mandsjuisk bakgrunn som regnes blant «de åtte eksentrikere fra Yangzhou». Han lot en fingernegl vokse seg lang og benyttet den i sin malerkunst. Hans bilder var for det meste av naturscener, og med en lett eleganse der det var svært sparsom bruk av streker. Å male med fingrene var ikke helt nytt i Kina, også Zhang Zhao gjorde det, men det som likevel var det spesielle hos Gao Qipei og gir hans malerier et eget preg, var han lot neglene gro. Hans renomme var etablert da han var tidlig i tyveårene. Sélestat. Sélestat (tysk "Schlettstadt") er en by og kommune nordøst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace, og har om lag 17 000 innbyggere. Geografi. Sélestat ligger sentralt i Alsace, 22 km nord for Colmar og 47 km sør for Strasbourg, ved den venstre bredd av elven Ill. Sélestat ligger nær vinområdet Alsace og andre kjente stader som Château du Haut-Kœnigsbourg. Selestat Mike Speight. Mike Speight (født 1. november 1951 i Upton, England) er en engelsk fotballtrener og tidligere -spiller som siden 1985 har vært bosatt i Norge. Han er nå trener for KIF Fotball. Karriere. Speight fikk som 14-åring en ungdomskontrakt med Sheffield United, som da han fylte 16 ble oppgradert til en lærlingekontrakt. Som lærling fikk han Tony Currie, Alan Woodward og Len Badger som mentorer, og som 18-åring var han blitt kaptein på juniorlaget, spilte på B-laget og trente med A-laget. I perioden 1966 til 1979 spilte Speight om lag 600 kamper for Sheffield United, hvorav 199 i øverste divisjon, og i perioden fra 1974 var han lagkaptein. Rundt 1980 gikk Mike til Blackburn Rovers, og videre utover 80-tallet spilte han også for Grimsby Town og Chester City. Som 34-åring i 1985 ble Speight hentet over til Norge og Flekkefjord Fotballklubb som spillende trener. Han gikk derfra videre til Vidar FK, Sunndalsøra og Moss FK, alle stedene som spillende trener. I 1995 ble han for første gang kun trener, nå i Bossmo, en samarbeidsklubb mellom Mo IL og Bossmo & Ytteren IL i Mo i Rana. Etter dette hadde han trenerjobber ved Norges Toppidrettsgymnas, Frogn og så et år i Mjøndalen som spillerutvikler samt to og et halvt års opphold i Sogndal. Speight hadde så engasjementer som talentspeider for blant andre Bolton Wanderers og Celtic, og som kretslagstrener, mens han tok Norges Fotballforbunds trenerutdanninger. I 2005 ble han hovedtrener i SAFK/Fagernes (nå Valdres FK), før han i 2006 var tilbake i Moss som sportssjef for Jeløy. I 2007 ble han hentet av Martin Andresen til Vålerenga fotball som offensiv trener, et engasjement som varte i to sesonger. Speight er nå trener for Kongsberg IF Fotball Henrique de Senna Fernandes. Henrique de Senna Fernandes (født 1925 i Macao, død 4. oktober 2010 i Macao) var en forfatter fra Macao. Han studerte i Portugal, og vendte tilbake til hjembyen i 1954. Hans forfatterdebut kom i 1974. Blant hans verker kan nevnes: "Nam Van – Contos de Macau", "Amor e Dedinhos de Pé" og "A Trança Feiticeira". Dongfang Shandian. Dongfang Shandian 东方闪电, "Østens lyn") er en ung kinesisk religiøs gruppering som oppstod omkring 1990 i Folkerepublikken Kina. Den bruker kristent tankegods som utgangspunkt for sin lære. Den er også kalt "De syv ånders sekt" 七灵派, "Den annen Frelsers sekt" 二次救主派, "Ny kraft Herrens kirke" 新能力主教会, "Det sanne lys' sekt" 真光派 og "Den sanne veis sekt" 真道派. Bevegelsen tror at en kvinne som kaller seg "Lynets Deng" 邓闪电, og som kommer fra Zhengzhou i Henan, er den annen Jesus Kristus. Hennes mest kjente bok, "Lynet fra Østen" 东方发出的闪电, er skrevet i første person og skal være Guds ord. Boken går ut på at Kristi første komme var for å forløse menneskeheten, mens det annet (hennes) komme er for å erobre menneskenes hjerter og nedkjempe Satan. De som ikke følger hennes ord vil dø en forferdelig død eller få utlide strenge straffer. Gruppen vurderes som en kult av de fleste kirker i Kina, inklusive kirkene i undergrunnen, og er fordømt av den kinesiske regjering. Lien Chan. Lien Chan (kinesisk: 連戰 pinyin: "Lián Zhàn", født 27. august 1936 i Xi'an i provinsen Shaanxi i Kina) er en taiwankinesisk politiker, blant annet statsminister og visepresident. Blant hans tidlige politiske verv kan nevnes at han har tjenestegjort som ambassadør til El Salvador (1975–1976), minister for kommunikasjon og transport (1981–1987), visestatsminister (1987–1988), utenriksminister (1988–1990) og guvernør for provinsen Taiwan. Han var statsminister fra 1993 til 1997. Fra 1996 til 2000 var han visepresident for Republikken Kina på Taiwan. Etter å ha tapt presidentskapsvalgene i år 2000 ble han partiformann for Kuomintang, noe han forble til han den 16. juli 2005 ble avløst av Ma Ying-jeou, etter et svært knapt valgnederlag. Lien Chan ble i 2010 utpekt som første mottager av Konfucius' fredspris for hans bidrag til utvikling av forbindelsene mellom Taiwan og Fastlandskina. Han aksepterte imidlertid ikke prisen og nektet å motta den. Taizhou (Zhejiang). Taizhou (kinesisk: 台州, pinyin: "Tāizhōu") er en by på prefekturnivå øst i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina, med en befolkning på 5 466 200 i 2006. Den grenser til Ningbo i nord, Shaoxing i nordvest, Jinhua i vest, Lishui i sørvest og Wenzhou i sør. I øst er Østkinahavet. Administrasjon. Byprefekturet Taizhou administrerer tre distrikter, to byer på fylkesnivå og fire fylker. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. GoSupermodel. goSupermodel (ofte forkortet til gSm av brukerne) er et nettspill og nettsamfunn, som er utviklet av det danske programvareselskapet watAgame. Målgruppen for spillet er jenter mellom 10 og 15 år, men det er også yngre og eldre jenter som spiller. I Danmark har 40% av dette markedssegmentet opprettet brukerkontoer for spillet og er aktive brukere. Spillet har en million forskjellige brukere, hver måned (2007). I Norge har spillet mellom 250 000 og 300 000 brukere. goSupermodel er lansert i flere land og på flere språk, blant annet norsk, svensk, engelsk, finsk, tysk, nederlandsk og belgisk. Spillet er mest utbredt i Danmark og Norge. Ifølge Alexa var goSupermodel.com rangert som nr 44 blant danske internettsider, mens den tilsvarende rangeringen i Norge var 81. Sikkerhet. goSupermodel og watAgame oppgir å sette sikkerhet høyt. På siden finnes det en administrator (admin), som er styrt av flere personer til enhver tid. Vedkommende har mulighet til å lese alle goBeskjeder(personlige meldinger mellom brukerene), og følge med på alle modellenes logger for å sjekke om det blir delt ulovlig informasjon. Administrator samarbeider et antall med moderatorer, som hjelper til med sikkerheten på nettsiden. Man må være minst 14 år for å kunne være moderator.. Selv om de fleste er mellom 14 og 20, finnes det flere som er langt eldre enn dette. De gjør denne jobben frivilig. Reglene. goSupermodel har et strengt sett med regler. Blant annet er det strengt forbudt å dele privat informasjon (fullt navn, telefonnummer, bloggadresse, bosted, skole, MSN eller epostadresse). Om dette forekommer, vil modellen møte sanksjoner, enten fra moderatorer eller administrator selv. Grupper. Det er også mulig for en vanlig jente på over 14 bli noe som kalles Gostar. Dette er det kun 1 modell som er pr land. Vanligvis er det en konkurranse om denne stillingen fire år etter forrige konkurranse. Det er streng sensur på goSupermodel. Blant annet er det forbudt å banne eller komme med ulike tilnærmelser. Det er heller ikke mulig å skrive en melding kun med store bokstaver i det offentlige rom inne på siden. Sanksjoner. Modeller som bryter reglene, møter sanksjoner. Den mildeste typen av en sanksjon er en skriftlig advarsel etter et mildt regelbrudd. Om modellen fortsetter, eller om regelbruddet er av den sterkere typen, blir modellen satt i skammekroken. Skammekroken er isolasjon i tre dager, hvor modellen ikke har tilgang til kommunikasjon med andre modeller. Siden dette er hva store deler av nettsamfunnet går ut på, regnes dette som en streng straff. Den hardeste straffen er utestengelse/utvisning, hvor modellens IP-adresse blir sperret. Personen vil da ikke ha tilgang til å opprette nye modeller fra adressen. Utvisning utgjør en kraftig sanksjon, der avgjørelsen er tatt av administrator selv. Modellnivåer (Nå Fame). Det er kommet nye levler i 2012. Nå er det levler fra nivå 1-25. Jornalistberømmelse, talentspeiderberømmelse, popularitet og vanlig berømmelse er slått sammen til en berømmelsespott. For å komme seg opp i level må man spille spill som står øverst på Forsiden. Journalistnivåer. Med Magasinet kan du sette sammen et team med dine kreative venninner og skape et fantastisk magasin, bøker, historier, etc. som andre modeller kan lese. Så snart magasinet er publisert, andre modeller kan kjøpe det i Scoop og lese hva dit team har skapt. Ved å selge kopier av ditt publiserte magasinutkast kan du tjene berømmelse og goPenger. Desto mer kopier du selger desto mer du tjener. Denne funksjonen kom i august år 2010. Spill. Det er fem online spill inne på sidene, det er «Fotoshoot», «Backstage Rush», «Danseshow» og «Motemikser». I 2012 kom det et nytt spill kalt «Sketzmo». Alle spillene med unntak av «Fotoshoot» har rekordliste. «Motemikser» er det spillet de fleste brukere synes er vanskelig. Her må man tenkte logisk og bruke hjernen skikkelig. Det har kommet ut et mobilspill der man skal stable noen kasser og balansere dem så lenge som mulig. Dette spillet heter Shaky shops og finnes til iOS – og Android-plattformene. VIP. Vip på goSupermodel fungerer på samme måte som et abonnement. Via mobil eller bankkort kan man kjøpe ulike perioder med VIP. Dette VIP-medlemskapet tilbyr at du får et beløp goPenger og diamanter med en gang du kjøper det i tillegg til en ekstra Pin ball runde.I pin ball kan man vinne alt fra 5 ekstra hilsner til 30 prosent avslag i Luux og Glitz. I perioden man har VIP vil heller ingen klær i garderoben slites ut. Det går an og kjøpe VIP til andre modeller. Om VIP-medlemmer kjøper uten foreldrenes tillatelse, har de rett til å ta kontakt med WatAgame og kreve pengene tilbake. Annet. I 2007, ble goSupermodel nominert til prisen «International Mobile Gaming Awards». Eulers likhet. Innen matematisk analyse, er Eulers likhet, oppkalt etter Leonhard Euler, betegnelsen på likningen Eulers likhet er også kjent som Eulers likning. Likhetens natur. Videre, i matematisk analyse, er det vanlig å skrive likninger med null på en side. Utledning. Likheten er et spesialtilfelle av Eulers formel fra kompleks analyse, som sier at for alle reelle tall "x". (Bemerk at argumentene til de trigonometriske funksjonene "sin" and "cos" oppgis i radianer.) Tilskrivelse. Selv om man vet at Euler med sin formel relaterte "e" til "cos" og "sin" begrepene, har man ikke noe materiale som tilsier at han faktisk utledet selve likheten. Derimot var formelen mest sannsynlig kjent før Euler. Spørsmålet om Euler burde tilskrives denne formelen er dermed ubesvart. Den østeuropeiske slette. Den østeuropeiske slette (også Østeuropeiske lavland og Russiske slette) er et vidstrakt slettelandskap i Østeuropa. Innen Russland har den vært kjent som "den russiske slette" (på russisk: Русская равнина ("Russkaja Ravnina")). Begge navnene brukes om hverandre. Geologisk er området nesten synonymt med Det østeuropeiske kraton, en 2-3 milliarder år gammel grunnfjellsprovins som i Øst-Europa helt til Uralfjellene er dekket av 1,6 – 1,9 milliarder år gamle sedimenter. Sletten utgjør det største enhetlige landskapsområde i Europa. Den omfatter rundt 4 000 000 km² med en gjennomsnittlig høyde over havet på 170 meter. Den strekker seg fra Uralfjellene og dekker mesteparten av Europeisk Russland, de baltiske stater, Hviterussland, mesteparten av Ukraina, Moldova, østre Polen og vestre Kasakhstan. Den avgrenses av Kvitsjøen og Barentshavet i nord, Uralfjellene, Ural-elva og det Kaspiske hav i øst, Kuma-Manytsjsenkningen og Svartehavet i sør, Karpatene og andre høyland i Polen i vest. Sammen med Det nordeuropeiske lavlandet utgjør den Den europeiske slette. Sletten er oppdelt etter høyde og geologi i et antall distinkte landskapsregioner. Lavlandene og senkningene, som gjennomstrømmes av tallrike store elver, ligger på høyder fra noen få meter til 150 moh, mens de mellomliggende høydedragene og åslandskapene ligger på 300 til 500 moh. 18. serierunde i Premier League 2007/08. 18. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 22. desember 13:45 med Nord-Londonderbyet mellom Arsenal og Tottenham. Videre ble det spilt det seks kamper 16:00. 23. desember spilte Manchester United mot Everton 13:00, Newcastle mot Derby 15:00 og Blackburn mot Chelsea 17:10. Triumph TR5. Triumph TR5 ble produsert i 13 måneder i 1968–9 av Triumph Motor Company i England. På den tiden var innsprøytning svært uvanlig på landeveisbiler. Triumph annonserte bilen som "Den første britiske landeveisbilen med innsprøytning". Bilen kunne akselerere 0–100km/t på kun 8,8 sekunder og hadde en toppfart på 195km/t. Bilen hadde skivebremser foran, uavhengig fjæring bak og en firetrinns girkasse. Tilgjengelige alternativer var overdrive, eikefelger og targatak (på den tiden kjent som Surrey Top). Bilen var identisk med TR250 bortsett fra noen få detaljer. TR250 akselererte 0–100 på 10,6 sekunder. Jeremy Clarkson i BBC-programserien Top Gear hyllet bilen som "beste TR noensinne" og satte den som nr 74 på sin liste over de 100 beste bilene. Kvart mil med stående start: (0,25 miles eller 402m): 16,5s Universidad Veracruzana. Universidad Veracruzana er et autonomt offentlig universitet i den meksikanske delstaten Veracruz. Universitetet er ett av de viktigste i det sørøstlige Mexico, og har godt over 50 000 studenter. Det satses også sterkt på forskning, og over 350 forskere arbeider ved universitetet. Universidad Veracruzana er spredt utover fem forskjellige regioner i delstaten. Hovedadministrasjonen befinner seg i Xalapa. Universidad Veracruzana ble grunnlagt 11. september 1944. Sudans geografi. Sudan er Afrikas tredje største land og verdens sekstende største. Landet grenser til sju andre land og har Rødehavet som eneste tilgang til hav innen landegrensene. Det strømmer mange elver igjennom Sudan og videre til verdens lengste elv, Nilen, som igjen strømmer til Middelhavet. Landegrenser. Sudans grenser strekker til sammen over. Stater. Sudan består av 15 delstater. Den største av dem, den nordlige provinsen, har et areal på og en befolkning på over innbyggere (år 2000). Den minste av dem, Khartoum, har et areal på og en befolkning på over innbyggere (år 2000). Ekstremværet Rita. Ekstremværet Rita var et ekstremvær som rammet Norge den 19. desember 2007. Ekstremværet kom i form av et uvanlig voldsomt uvær og en storm. Ekstremvarslet for stormen Rita ble det andre som er utstedt i 2007, etter Ekstremværet Per. Forløp. Meteorologisk institutt sendte 19. desember 2007 ut varsel om ekstremværet Rita. De meldte at det fra ettermiddagen 19. desember, var ventet ekstremvær med full storm, opp mot sterk storm i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Fjord- og kyststrøkene i Øst-Finnmark kunne også vente seg ekstremvær opp mot sterk storm. I flere dager hadde utsatte strøk i Troms og Finnmark ligget på grensen til ekstremvarsel. Et omslag fra sørvestlig til vestlig vind og at usedvanlig sterke vindstyrker føres inn over land, førte til at ekstremvarselet gikk ut onsdag 19. desember. Observasjoner gjort 20. desember viste at Fruholmen fyr på kysten av Vest-Finnmark og Hekkingen fyr på kysten av Troms hadde de hardeste vindene. På Fruhomen fyr ble det registrert en middelvind på 60 knop eller 31 m/s. Det aller sterkeste vindkastet ble observert til 78 knop eller 40 m/s (sterk storm). Hekkingen hadde middelvind på 53 knop / 27 m/s. Kastene ble målt opp i 65 knop / 33 m/s (full storm). Skader og konsekvenser. Alta fikk et forvarsel på ekstremværet, kvelden i forveien. Trær veltet over ende, søppeldunker ble slengt metervis, vegger falt ned, drivhus ble knust og takplater ble revet av hustakene. Samme kveld blåste takstein ned fra tak i Hammerfest og takrenner ble revet av husene i Rypefjord. På Isnestoften ble en eller flere salgsboder knust. I Honningsvåg ble det meldt om ekstremt kraftige vindkuler natt til 19. desember. En plasthall i nærheten av Skjervøybrua ble knust av vinden. Alle fjelloverganger i Troms og Finnmark ble stengt 19. desember, bl.a E6 over Kvænangsfjellet, E6 over Sennalandet og Kvalsundbrua. Flere fergestrekninger i Troms og Nordland ble også innstilt pga uværet. Hurtigruten måtte også innstille flere reiser pga været, MS Nordkapp sendte passasjerene i land og løsnet fortøyningene fra havnen i Honningsvåg og ble liggende utenfor havnen. Flere hurtigbåtruter måtte også innstilles. En Boeing 737 fra SAS fikk problemer under landing på Tromsø Lufthavn Langnes, og kom for langt ut på kanten av rullebanen da det landet, og måtte ha assistanse. Ingen ble skadet i episoden. Politiet meldte morgenen etter om få personskader, men at et naust og en kai ble kastet av vinden på sjøen i Tverrfjord i Øksfjord. Posten meldte at «Rita» ville skape store forsinkelser på opptil to dager for juleposten på vei til Troms og Finnmark. Surrey Top. Surrey Top var en taktype som kunne kjøpes som ekstrautstyr til Triumph TR4 fra 1961 og etterfølgerne TR4A og TR5, samt den amerikanske versjonen av TR5, TR250. Hvis du brukte stålramma til hardtopen i kombinasjon med øverste delen av kalesja, ble det kalt en "Surrey Top". Mange tror at stålrammen med vindu var Surrey Top, eller at det ble kalt en "Surrey Top" hvis man brukte stålramma i kombinasjon med ståltoppen. Sistnevnte har hett "targa-tak" siden 1966 da Porsche lanserte sin 911 Targa/912 Targa Targa og "oppfant" denne taktypen. UNIPEDE. UNIPEDE er en sammenslutning av elektrisitetsverk-foreninger i til sammen 59 europeiske land. Fra Norge deltar Energiforsyningens fellesorganisasjon. UNIPEDE har som formål å arbeide med problemer som forsyningen av elektrisitet står overfor, og de skal utveksle informasjon mellom medlemmene. De har et permanent sekretariat med sete i Paris. Navnet er en forkortelse for «Producteurs et Distributeurs d`energie electrique», som på norsk betyr «Internasjonal forening av produsenter og distributører av elektrisk energi». UNIPEDE og Eurelectric ble i 1999 slått sammen og fortsetter virksomheten under navnet Eurelectric. Unison. Unison er det samme som «enklang». Det brukes om musikk der alle synger eller spiller de samme tonene. Det omfatter også slike oktav-forskjeller som beror på stemmenes eller instrumentenes leie. For eksempel kvinne og mannsrøst, og fiolin og cello. Det nordrussiske lavland. Det nordrussiske lavland ligger helt nord i Europeisk Russland og er en del av Den østeuropeiske slette. Lavlandet, som ligger på vest- og østsiden av Timanhøydene, sprer seg ut langs elvene Nordre Dvina, Onega og Mezen i vest og Petsjora i øst. I nord avgrenses det av Barentshavet. I midten deler Timanhøydene, som går i nordvest-sørøstlig retning, det nordrussiske lavland i to deler. I nordøst grenser lavlandet mot Paj-Khoj-fjellene, i øst mot Uralfjellene og i sør mot De nordrussiske høydene. I vest går det over Onega- og Ladogasjøen og til Finskebukta. Landskapet i det meget tynt befolkede nordrussiske lavlandet preges av taiga og tundra, så vel som av elvene og de store sjøene på slettene. De største byene er Arkhangelsk og Severodvinsk. Nils Johan Heatta. Nils Johan Heatta (født 31. juli 1954 i Kautokeino) er en norsk-samisk journalist som siden 1985 har vært sjef for NRK Sami Radio. Heatta begynte i NRK i 1974 og ble i 1982 forfremmet til reporter i NRK Sami Radio. Etter det ble han vaktsjef – og i 1985 sameradiosjef. I 1992 ble NRK Sami Radio egen divisjon i NRK og Heatta ble dermed direktør for NRKs samedivisjon og en del av toppledelsen i NRK. Heatta regnes som en av ildsjelene bak den samiske nyhetssendingen Ođđasat, som har gått på både NRK1 og svensk og finsk TV siden 2001. Sameradio-veteran Johs. Kalvemo har omtalt Heatta som «faglig dyktig, visjonær, tålmodig og ikke minst sta». Triumph TR250. Triumph TR250 var den amerikanske versjonen av TR5. Den var visuelt identisk med TR5 bortsett fra at den hadde en sølvfarget srtipe over fronten og hadde større blinklys foran. Tekniske forandringer var at den utstyrt med to Zenith-Stromberg forgassere i stedet for bensininnsprøytningssystemet fra Lucas. Dette førte til at bilen ble billigere og bestod de strenge amerikanske utslippskravene. Ulempen var at den hadde 39 hestkrefter mindre enn den europeiske versjonen. Spesifikasjoner. Motor: 2498 cc, sekssylindret i rekke, 74,7 mm boring, 95 mm Slaglengde, 8,5:1 kompresjon, 111 hk ved 4500 omdr. Bredde: 1,470 mm (4 ft 10 in) Pergidae. Pergidae er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike planter. De voksne er predatore. Utviklingen tar normalt ett år. Litt forenklet sett fyller de den nisjen i Australia som er fylt av familien Tenthredinidae i resten av verden. Utseende. Pergidae er kraftig bygde plantevepser, de er mellom 4 og 25 millimeter lange. Bakkroppen er noe mer avrundet (butt), enn hva som er vanlig hos andre grupper av plantevepser. Det som skiller Pergidae-artene fra de andre familiegruppen av plantevepser er det noe reduserte årenettet i framvingene. Radial-cellen (R) har ingen trverribbe. Bakvingene mangler både median-cellen og analcellen. Anal-cellen i framvingene mangler hos mange av artene, men ikke hos riktig alle. Antennene er trådformet og har fra 4 til 25 ledd. Generelt har hanner en mer kamformet antenne enn hunner. Noen av artene, som i delgruppen Perginae, har små kølleformede utvidelser, ytterst på antennene. Larvene kan produsere kjemiske stoffer som gir beskyttelse mot mot å bli spist av eventuelle predatore. Levevis. Hunnen legger eggene på næringsplanten, som for mange arter er planter i slekten eukalyptus ("Eucalyptus"). Hun skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larvene lever som plantespisere. Et unntak er noen få arter i Australia som minerer i blader av eukalyptus. Pergidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Skadedyr. Enkelte arter opptrer som skadedyr. I Australia regnes "Perga dorsalis" som et alvorlig skadedyr på eukalyptus. Utbredelse. De fleste artene finnes i Sør-Amerika og Australia. I Nord- og Mellom-Amerika er familien representert, men med et lavere artsantall. De mangler i Afrika, Asia og Europa. Systematisk inndeling. Pergidae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene til stilkvepsene. Ommund Vareberg. Ommund Vareberg (født 28. november 1979) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Rennesøy kommune i Rogaland fra 2007 til 2011. Han bor på Vestre Åmøy. Vareberg var med i Farmen på TV 2 i 2004. Gravlaks. Gravlaks eller gravet laks (norsk, dansk), gravlax eller gravad lax (svensk), graavilohi (finsk), graflax (islandsk) er en nordisk rett bestående av rå laks som har blitt marinert i salt, sukker og dill. Gravlaks serveres ofte som en forrett i tynne skiver enten på brød eller med kokte poteter med gravlakssaus, en dill- og sennepssaus. I middelalderen ble gravlaks laget av fiskere som saltet laksen og gjæret den ved å grave den ned i sanden over høyvannslinjen. Ordet gravlaks kommer fra ordene grave/grav og laks, det vil si laks gravet ned i jorda. I dag brukes sjelden gjæring i produksjonsprosessen. I stedet blir laksen dynket i en tørr marinade bestående av salt, sukker og dill, og lar den ligge i denne i noen dager. Mens laksen ligger slik, forandrer fuktigheten den tørre marinaden slik at den blir en meget konsentrert lake. Denne metoden kan også brukes på andre fete fisker, men laks er den vanligste. Moderne varianter av marinaden kan blant annet inneholde fenikkel og Pernod (en alkoholholdig drikk), svart pepper og korianderfrø, eller pepperrot. Gravlaks som selges i butikker blir noen ganger røykt. Dialog for fred. Dialog for fred er en norsk stiftelse startet av den norsk-pakistanske høyrepolitikeren Aamir Javed Sheikh. Stiftelsen Dialog for freds formål er å virke for fred og forsoning i konfliktområder og fremme respekten for menneskerettigheter internasjonalt. De nærmeste rådgiverne for Stiftelsen Dialog for fred er de tidligere statsminsterne Kjell Magne Bondevik og Kåre Willoch. Etter invitasjon fra Palestinas president Mahmoud Abbas reiste Kåre Willoch og Aamir J. Sheikh til Midtøsten i perioden 6. – 10. juni 2011 for å diskutere fredelige veier til to stater i området. Palau de la Virreina. Palau de la Virreina (katalansk for "Visedronningas palass") er en bygning i gata La Rambla i den katalanske byen Barcelona. Bygningen er i fransk barokk stil. Den ble bygd i 1770 og ble tegna av arkitekten Josep Ribes på oppdrag fra visekongen av Peru, Manuel Amat i Junyent. Han hadde blitt enkemann i Peru, og da han vendte tilbake til Barcelona bygde han Palau de la Virreina for å glede sin nye kone. Bygningen er i dag hovedsete for Barcelonas byråds kulturavdeling, og brukes til kunstutstillinger. Robert Wells. Robert Henry Arthur Wells (født 7. april 1962 i Solna, Stockholms län, er en svensk komponist og Pianist. Richtersveld. Richtersveld er en karakteristisk landskapstype i Northern Capeprovinsen i Sør-Afrika. Det er en høytliggende ørken, preget av dype canyons, høye fjelltopper og dramatiske landskap som skifter mellom jevne sandsletter, skarpe fjellformasjoner av vulkansk lava, og fruktbarheten ved Oranjeelven, som danner grensen mot Namibia. Her i den tørre Namaqualandregionen er regn sjeldent, vann er et knapphetsgode, og bare de mest hardføre livsformene overlever. Temperaturen kan komme opp i over over 50°C, og reisende har karakterisert området som et marslandskap. Området, som ved første øyekast kan virke goldt, har imidlertid en rik og variert flora av tilpassede planter. Den nordlige delen av Richtersveld ble fredet som nasjonalpark i 1991, etter 18 års forhandlinger med det nomadiske Namaquafolket, som fremdeles driver sine husdyr i området. Nasjonalparken omfatter 1 624 km². Området sør for nasjonalparken ble i juni 2007 vernet som verdensarvområde, under navnet "Richtersvelds botaniske kulturlandskap". Verdensarvområdet er et mer uberørt naturområde enn nasjonalparken, ettersom det ikke har vært drevet diamantgruver der. Namaquafolket eier området, og står selv for forvaltningen av nasjonalparken, i samarbeid med statlige "South African National Parks ", og verdensarvområdet. I begge områdene praktiseres fremdeles folkets tradisjonelle nomadiske gjeterkultur. Namaquafolket er den eneste gjenlevende representant for KhoiKhoiene, og dette er det eneste området hvor deres kultur har overlevd. Fauna. Mens dagtemperaturen kan kommer opp i 50°C om sommeren er nettene kalde, og byr på rikelig med nattedugg. Denne duggen, og fuktigheten fra morgentåken, er viktige faktorer i et unikt økosystem som gir rom for flere arter av krypdyr, fugler og pattedyr. Lokalt kalles denne duggen "Ihuries" eller "Malmokkies". Parken har gode muligheter for fuglekikkere, og rommer dyr som rhebok ("Pelea capreolus"), duiker ("Cephalophus"), steenbok ("Raphicerus campestris"), kudu, caracal, og flere apearter. Flora. Det er registrert over 650 arter i området, og nasjonalparken roser seg av verdens største variasjon av sukkulentarter, og av å være en fremragende representant for karoo-økosystemet. Richtersveld er voksested for flere sjeldne planter, og flere av dem er endemiske her. Blant de mest kjent er "Halfmensboom" ("Pachypodium namaquanum Welw."), bokstavelig talt halv-manns-treet. Navnet kommer at treets likhet med en menneskekropp. Toppen er en klase tykke sammenvokste løv, som kan minne om et hode. Namaquafolket regner trærne som representanter for forfedrene, halvt menneske, halvt plante. Aloe, blant annet "Aloe dichotoma" vokser også her. Olympiatoppen. Olympiatoppen er et organ under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité med ansvar for å utvikle norsk toppidrett. Olympiatoppen er plassert på Toppidrettssenteret mellom Norges idrettshøgskole og Sognsvann. Leder for Olympiatoppen er Jarle Aambø. Det finnes en egen utviklingsavdeling som arbeider for den tilretteleggingen og den praktiske gjennomføringen for det norske laget ved olympiske leker. I tillegg håndterer de ulike prosjekter som er ment å utvikle organisasjonen. Olympiatoppen har også en egen forsknings- og utviklingssavdeling. Den har som mål å holde norsk toppidrett i forkant når det gjelder kunnskap og teknologi. Ekspertbistand. Sentralt er opprettelsen av "coacher" for prioriterte idretter. Disse "coachene" er Johan Kaggestad for utholdenhetsidretter, sammen med Atle Kvålsvoll og Roger Gjedsvik, Michael Jørgensen for tekniske idretter og Marit Breivik og Torgeir Bryn for lagidretter. "Coachene" skal følge opp idrettene og bidra med faglige innspill, utfordre og støtte i forhold til helhet og en optimalisering av forutsetningene for å prestere. Landslagstrenerne samarbeider tett med Olympiatoppens "coacher". Fysiologiske tester. Olympiatoppen tilbyr utføring av tester av spenst, hurtighet og styrke på Toppidrettssenteret. Spensttestene foregår på "Boscomatte", og tester vertikal spenst. Hurtighetstestene foregår på treningssenterets 40 meters løpebane. Innen muskelstyrke tilbys tester for 1RM (maksimal styrke) og submaksimal styrke i en rekke øvelser. Kungsbacka kommune. Kungsbacka kommune ligger i det svenske fylket Hallands län i landskapet Halland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kungsbacka. Tettsteder. Kungsbacka kommune har 23 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Der vi engang gikk. "Der vi engang gikk" er en roman av den finlandssvenske forfatteren Kjell Westö. Den ble oversatt til norsk av Erik Krogstad og kom ut i 2007 på Pax forlag med ISBN 978 82 530 3054 8 Originalens tittel er "Där vi en gång gått", og Westö fikk Finlandiaprisen for den i 2006, da den kom ut i Finland. Innhold. "Der vi engang gikk" er en kollektivroman fra Helsingfors med handling fra mellomkrigstiden. Den finske borgerkrigen ble utkjempet mellom De røde og De hvite fra 27. januar til 15. mai 1918, og romanen viser bitterheten og mistenksomheten i perioden etterpå. Romanen skildrer krigsredsler, fotballens fremvekst, forbudstid med mye fyll, jazzens inntog i byen, kjærlighet og utroskap, rikdom og fattigdom. Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) var et selskap som drev båt- og ferjetrafikk i Møre og Romsdal. Selskapet ble stiftet i juni 1920. Selskapet hadde hovedkontor i Molde. Historikk. Møre og Romsdal Fylkesbåtar ble etablert med navnet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) 8. juni 1920. Selskapet var et fylkesrederi som kjøpte opp ialt 12 lokale ruteselskaper, og startet dermed med en flåte på 34 skip. Navnet ble endret til Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1. januar 1949. Selskapet ble fusjonert med Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 9. mai (2001), og disse to selskapene ble til Fjord1 - konsernet. Virksomheten til MRF ble videreført under navnet Fjord1 MRF, og fremdeles med Molde som hovedbase. MRF holdt seg til sjøverts trafikk helt til midt på 1990-tallet. Da kjøpte MRF opp flere rutebil- og transportselskaper på Sunnmøre, først Mørebil, så Stranda og Sykkylven Billag, Storfjord Rutebilar og Sørøybuss. De tre siste selskapene ble fusjonert inn i Mørebil. Etter Fjord1 var etablert, ble også Sunnmøre-Romsdal Billag kjøpt(2003), og virksomheten i disse selskapene ble fra 2005 organisert i Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Gods Møre. Sistnevnte tok seinere navnet Fjord1 Transport og tok over all godstransport på vei i Fjord1-konsernet. Test Nasjonen. "Test Nasjonen" var to enkeltstående norske TV-program som ble sendt på NRK1 høsten 2003 og høsten 2004. Serien var lagt opp som et underholdningsprogram for å teste IQen til mennesker i Norge. Programledere var Hilde Hummelvoll og Ivar Dyrhaug. Programmene gikk på lørdager. Serien var lagt opp slik at alle lag i befolkningen kunne delta, enten via telefon eller internett. De som deltok ble inndelt i flere grupper, deriblant kjønn, bosted, alkoholvaner, røykevaner, aldersgruppe og partitilhørighet. Oppfølger. Programmet ble i 2006 etterfulgt av "Test Kjærligheten". Per Anders Johansen. Per Anders Johansen (født 1965) er en norsk prisbelønnet journalist og redaktør. Han var nyhetsredaktør i NRK fra 2004 til 2007, først nyhetsredaktør for NRK radio og fra våren 2007 nyhetsredaktør for Dagsrevyen og Dagsnytts hovedsendinger. Før 2004 var han redaktør for Brennpunkt. Han har tidligere arbeidet som journalist i Aftenposten, Morgenbladet og Dagsnytt, og som redaktør i studentavisa Universitas. Både som journalist i Dagsnytt og Aftenposten har han vunnet flere priser for undersøkende journalistikk. Han vant SKUP-prisen i 1993 og har fått flere SKUP-diplomer. Han har også vært styremedlem i SKUP. Våren 2008 begynte han som politisk journalist i "Aftenposten". Mancio Ito. Mancio Ito (伊東マンショ "Itō Mansho"), 1570–1612, japansk adelsmann (samurai) og den første offisielle utsending fra Japan til Europa. I sitt følge hadde de med seg to tjenere samt deres lærer og oversetter Diego de Mesquita; i tillegg til deres mentor og læremester Alessandro Valignano. Valignano fulgte imidlertid følget bare så langt som til Goa i India, hvor han skulle gå over i en ny stilling. På deres reise til Lisboa; som de ankom i August 1584, brukte de samtidig 9 måneder på å besøke Macao i Kina samt Cochin og Goa i India. Etter å ha vel landet i Lisboa dro ambassadørene videre til Roma, som var reisens hovedmål. I Roma ble Mancio Ito utnevnt til æresborger og tatt inn i de europeiske adelsrekker med tittelen "Cavaliere di Speron d’oro" ("Ridder av den Gylne Spore"). I løpet av deres opphold i Europa møtte de blant annet kong Filip II av Spania; storhertugen av Toscana, Francesco I de' Medici; pave Gregor XIII og hans etterfølger pave Sixtus V. Ambassadørene kom tilbake til Japan den 21 Juli 1590. I løpet av sine åtte år lange reise hadde de hatt instrukser om å skrive ned notater. Disse notatene dannet basisen for "De Missione Legatorum Iaponensium ad Romanam Curiam" ("Vedrørende de japanske legaters misjon til den romerske kurie"); et Macao-basert skriftstykke av jesuitten Duarte de Sande utgitt 1590. De fire japanske legatene til Europa ble i etterkant av sin hjemkomst i 1590 vigslet av Alessandro Valignano som de første japanske jesuittprester. Austråttmadonnaen. Austråttmadonnaen er en treskulptur av Maria og Jesus, som finnes i Austrått borgkapell i Austråttborgen, Ørland. Madonnaen er en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220-1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Den håndverksfaglige kvaliteten er påtagelig, begge personene er lange og tynne, og klærne de har på seg, ligger tett til kroppen. Skulpturen har vært malt, og spor etter fargene kan fortsatt skjelnes. Austråttmadonnaen var en av de 7 (av i alt 10) skulpturer fra middelalderen som ble reddet ut av kapell under brannen i november 1916. Laholm kommune. Laholm kommune ligger lengst sør i det svenske fylket Hallands län i landskapet Halland. Kommunen har grenser til nabokommunene Halmstad i Hallands län, i øst til Ljungby og Markaryd i Kronobergs län og i sør til Örkelljunga, Ängelholm og Båstad i Skåne län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Laholm. Geografi. Småkupert landskap, barskog og myrer i nord og øst, slettelandskap i vest. I sør utgjør høydedraget Hallandsås grensa mellom landskapene Halland og Skåne. Landskapet Hallands høyeste punkt, Högalteknall (226 moh) ligger her. Den langgrunne Laholmsbukten mot Kattegat preges av sandstrender og sandyner, og Sveriges lengste sandstrand med ei lengde på 12 kilometer ligger i kommunen. Skummeslövsstrand og Mellbystrand er kjente badebyer. Sør-Sveriges lengste elv, Lagan, renner gjennom kommunen og munner ut i Kattegat ved Mellbystrand. Flere kraftverk i Lagan ligger innenfor kommunegrensene. Kommunikasjoner. E6/E20 og Riksväg 24 går gjennom kommunen. Laholm er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Västkustbanan. Markarydsbanan mellom Hässleholm og Halmstad går også gjennom kommunen, men pr 2012 er det ingen persontrafikk på denne banen. Det fins imidlertid planer om å gjenåpne persontrafikken, med stopp i Veinge og Knäred. Tettsteder. Laholm kommune har fjorten tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Vatneleiren. Vatneleiren er en militærleir ved Vatne i Sandnes, bygget av den tyske hæren under andre verdenskrig. Etter krigen er den brukt til forskjellige formål av den norske hæren, og per 2008 er den hovedkvarter for Rogaland heimevernsdistrikt (HV-08) og en av spesialavdelingene HV-016. Etter planen blir Vatneleiren fra 2009 hovedkvarter for det nye Agder og Rogaland heimeverndistrikt 08, bestående av nåværende HV-08 og HV-07 Agder. I tilknytning til leiren ligger Vatneleiren kapell og skytebaner på Vatne og Svartemyr som er hovedøvingsbaner for forsvar og politi i Rogaland. Hærens transportkorps skole- og øvingsavdeling (HTKSØ) var rekruttskole for transport og militærpolitiet samt befalsutdannelse. Avdelingen var lokalisert i Vatneleiren til den ble nedlagt og flyttet til Sessvollmoen våren 1996.Svartemyr hadde eget jernbanespor til øvingsformål, deler av dette og en gml. tysk jernbanevogn ble i 1996 flyttet og er bevart på Figgjo av ex politikorp Leon Gjesdal elev i 75. I 1997 kjøpte Sandnes kommune 70 dekar av leiren. Dette området kalles Bulega og er hovedkontor og base for kommunens tekniske utføringsenheter, fra 2008 samlet under Sandnes Bydrift. Varberg kommune. Varberg kommune ligger i det svenske fylket Hallands län i landskapet Halland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Varberg. "Håstensberget vid Varberg" (1896), maleri av Nils Kreuger Tettsteder. Varberg kommune har 16 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Bjarne Øen. Adolf Bjarne Øen (født 6. november 1898 i Kristiania, død 20. september 1994 i Oslo) var en norsk offiser før, under og etter andre verdenskrig. Øen var sjef for forsvarsstaben fra 1957 til 1963, siste år med tittel som forsvarssjef. Fra 1958 til 1959 var han formann for NATOs militærkomité. Øen ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1920. Året etter var han ved den Militære Høiskole, ved artillerilinjen. Øen var i 1923-1924 elev ved Hærens flyveskole, der han fortsatte som instruktør til 1925. Han forlot Forsvaret en tid og reiste til USA, der han så på produksjon og bruk av fallskjermer. Etterhvert ble fallskjermer tatt i bruk som redningsutstyr i begge flyvåpnene på bakgrunn av anbefalinger fra Øen. Bjarne Øen fikk i 1929 Kongens fortjenstmedalje i gull for en hendelse i et av Hærens Fokker-fly. På en flytur med to passasjerer kom flyet i brann. Øen hadde fallskjerm, i motsetning til passasjerene, men valgte likevel å lande flyet. Passasjerene kom heldig fra flyturen, men løytnant Øen tilbragte flere måneder på sykehus med brannskader. Da andre verdenskrig brøt ut, var kaptein Øen lufthavnsjef på nyåpnede Fornebu utenfor Oslo. Da det ble klart at Norge var under angrep bega Øen seg til sitt mobiliseringssted, Kjeller flyplass. Der var alle flyene allerede evakuert, så Øen reiste videre nordover og sluttet seg til luftforsvarsstaben som da befant seg ved Mjøsa. Få dager senere ble han utnevnt til midlertidig sjef (generalinspektør) for Hærens flyvåpen. Han ble sendt til England for å skaffe fly til kampene i Nord-Norge. Da det ble klart at Nord-Norge ville falle før fly var skaffet til veie, fikk Øen nye ordre. Han skulle nå finne et egnet sted for en flyskole for trening av norske flyvere i utlendighet. Han hadde drøftinger med britiske og franske myndigheter om egnede steder, men valget falt til slutt på Canada. Flyvåpnenes treningsleir (FTL) ble åpnet 10. november 1940, med major Øen som første sjef. Da Ole Reistad ankom leiren i 1941, ble han overlatt kommandoen, og Øen reiste tilbake til London. Der opprettet regjeringen Flyvåpnenes Felleskommando (FFK). Hjalmar Riiser-Larsen ble beordret som sjef, Øen ble stabssjef. I februar 1942 ble Øen, som da var blitt oberstløytnant, beordret til sjef for Forsvarets Overkommandos «fjerde kontor», FO IV. Etter krigen overtok generalløytnant Øen stillingen som sjef for Luftforsvaret etter Riiser-Larsen. Denne stillingen hadde han i fem år, til han ble beordret til SHAPE. Etter dette var han i tre år direktør ved Forsvarets høgskole, før han til slutt ble sjef for Forsvarsstaben i 1957. Sjefen for Forsvarsstaben var i praksis forsvarssjef, og i 1963 ble det også hans tittel. Bjarne Øen ble utnevnt til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, og han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, samt en rekke utenlandske dekorasjoner. Shattered Glass. "Shattered Glass" er en amerikansk-kanadisk film av Billy Ray fra 2003 som bygger på den såkalte «Glass-skandalen» fra 1998, da det ble avslørt at den unge journalisten Stephen Glass i det anerkjente ukemagasinet "The New Republic" hadde fabrikkert mange av artiklene sine. Karl Völker. Karl Völker (1889 – 1962) var en tysk arkitekt, billedhogger og maler tilknyttet Die Neue Sachlichkeit-bevegelsen i tysk kunst. Han ble født i Halle, Sachsen-Anhalt, der han også gikk sin læretid som husmaler hos familien før han flyttet til Dresden for å gå kunst- og håndverksskolen der (1912–1913). Medlem av berlinergruppen Rote Gruppe i 1924, og bidragsyter til tidsskriftet "Das Wort". Hans tidlige malerier slik som "Industriebild" fra 1924 var klart konstruktivistisk i stilen. Han arbeidet også som arkitekt, med vekt på sosial boligbygging, inntil han ble erklært entartet som kunstner i 1933. Han,fikk imidlertid fortsette som rekonstruktiv arkitekt i krigsårene. Etter tjeneste i militæret en del av perioden, gjenopptok han arbeidet som arkitekt og maler. Han døde i Halle i 1962. Rødøy kommunestyre 1968−1971. Rødøy kommunestyre 1968−1971 er en oversikt over representanter i Rødøy kommunestyre etter kommunestyrevalget i 1967. Det ordinære valget ble avholdt den 25. september 1967. I kjølvannet av 2 skriftlige klager, ble det imidlertid omvalg den 22. november 1967. Den første skriftlige klagen angikk en syk kvinne som hadde avgitt stemme i sitt hjem ved at lensmannen hadde avhentet denne, og at en tysk kvinnelig statsborger hadde avgitt stemme. Den andre klagen gikk ut på at en velger fikk utlevert en valgkonvolutt, forsvant fra valglokalet, for deretter å komme tilbake. Omvalget fikk ingen betydning for partienes mandatfordeling, men har ført til at det i offentlige publikasjoner oppstod to avvikende resultater. Statistisk årbok for 1968 gjengir f.eks. resultatene fra det første, forkastede, valget. Kommunestyrevalget 1967 (omvalget 22. november). Hans Aakre (Kristelig Folkeparti) ble valgt til ny ordfører, mens Kåre Storeng fra Det norske Arbeiderparti ble valgt til varaordfører på kommunestyrets konstituerende møte den 29. desember 1967. Kollonne nr 2 i tabellene nedenfor viser representantenes plasser på de respektive valglistene, og de endringer som oppstod etter eventuelle kummuleringer, mens kollonne nr 5 viser antall stemmer de enkelte representanter fikk. Braatø-pram. Braatø-pram er en av de mange varianter av båttypen prammen i landet Norge som er i produksjon hos Braatø båtbyggeriet etablert i 1934 av Birger R. Braatø ved Kragerø. Denne varianten fikk navnet etter båtbyggeriet fordi den ble nesten bare bygd av båtbyggere ved Kragerø som førte den lokale båttradisjonen videre inn i den moderne tiden. Som en lettrodd båt har den gode sjøegenskaper og er bygd opp av 4 bordganger pluss bunbord i furu på eikespant. Den er egentlige en Kragerøpram, men tilpasset dagens krav og kan bygges i ulike størrelse fra 3,5 til 5 m i lengde med presist samme bredde på 1,35 m. Små forskjeller skilte de to nesten like prammer fra hverandre, spesielt esingen langs prammen. Dungeon Keeper. "Dungeon Keeper" er et strategispill utgitt av Bullfrog Productions i juli 1997. Spillet gir spilleren rollen som en ond "dungeon keeper" (fangehullvokter). Spillerens oppgave er å bygge et fangehull, samtidig som en skal beseire (datastyrte) helter ved hjelp av feller, magi og monster du rekrutterer ved å bygge forskjellige rom. Grensesnitt. Grensesnittet er basert på strategispillsjangeren. Spilleren kontrollerer en hånd ved hjelp av datamusen som tillater spilleren å bruke ett sett menyer på venstre side av skjermen, og som tillater spilleren å bygge rom og bruke magi. Spilleren kan også bruke hånden til å plukke opp sine egne monster og slippe dem igjen et annet sted på spillerens eget territorium. Hånden tillater også spilleren å slå noen elementer i spillet: Slår spilleren til ett eget monster så vil det ta litt skade og det vil skynde seg med hva den holder på med, kyllinger i klekkeriet vil eksplodere og noen feller kan utløses. Fiendtlige monster kan også slås, men bare dersom de er fanger i fengselet eller torturkammeret. Hovedkameraperspektivet er i fugleperspektiv som kan bli rotert eller forstørret etter spillerens ønske. Spilleren kan også ta over kontrollen av et monster som tillater spilleren å navigere som om det var førstepersonsskytespill. Dette tillater spilleren å bruke monsterets evner og utforske nye områder. Spilleren har også et kart tilgjengelig over hele nivået. Nivåene er alle delt inn i et rutenett (for det meste usynlig) som bygger opp verdenen. Et hvilket som helst antall monster kan være på en rute, men bare en felle eller et rom kan bli plassert pr. rute. Verdenskartet består i begynnelsen av 20 fiksjonelle, idylliske land. Etter hvert som spilleren overtar ett land om gangen så vil landene som er beseiret bli ødelagt, forvrengt og ondt. Til slutt vil kartet ha forvandlet seg fra en fredelig og idyllisk plass til en verden som kan minne om helvete. For hvert nivå du starter, vil rådgiveren fortelle om landet og dets attributter. Dette har ingen betydning for nivået i seg selv, men det blir komisk ettersom at rådgiveren ikke kan forstå seg på all godheten i befolkningen. For eksempel: "This region of dreaming underlings is ruled by the beautiful Lady Catherine. She's kind, and fair, and doesn't imprison or torture her subjects...for some reason." Etter at nivået er beseiret vil rådgiveren fortelle om "forbedringene" i det ødelagte landet. Spillet opptrer på bestemte måter etter hvilken dato det blir startet på. På bestemte datoer vil dikt eller bursdagshilsener dukke opp under oppstarten. Det er også et eget nivå som bare er tilgjengelig på en dato har fullmåne. Konsept. Hjertet i fangehullet er spillerens eget liv. Hvis det blir ødelagt, taper spilleren nivået og han må begynne på nytt. Sammen med hjertet starter spilleren med noen "Imper" som fungerer som arbeidsstyrken. Impene graver tunneler og overtar nøytrale eller fiendtlige landområder for spilleren, de forsterker også veggene, graver og samler gull og kan transporterer lik, fanger eller gjenstander. Impene er lite aggressive og veldig redde, og angriper derfor aldri, med unntak hvis de er fanget eller er helt desperate. Så snart Impene har begynt å arbeide kan spilleren begynne å bygge infrastrukturen: Hi til monsterene, et klekkeri som skaper kyllinger som fungerer som mat og et skattkammer som er brukt til å lagre gull. Så snart spilleren har overtatt en "Portal", vil monsterene begynne å ankomme. Typen av monster som ankommer avhenger av hvilke rom du har og størrelsen på de. Etter hvert som spilleren kommer til nye nivå, vil nye rom bli tilgjengelige. Noen monster kan bare skaffes på spesielle måter. Ved å la monster sulte i fengsel skapes det skjeletter. Ved å la monster dø i torturkammeret vil det gjøre dem til spøkelser. Døde fiender som blir transportert til gravplassen vil skape vampyrer. Det mektigste monsteret er Avatar som bare finnes i det siste nivået, det nest sterkeste er Horned Reaper. For å tilkalle en Horned Reaper så må spilleren ofre en Dark Mistress, Bile Deamon og et Troll i et tempel. Horned Reaper er et veldig aggressivt monster og vil derfor blir aggressivt hvis det ikke blir satt til å gjøre noen oppgaver. Spillet har også sin egen økologi. Der noen monster er hverandres naturlige fiender og vil bli sinte dersom de er i nærheten av hverandre, eller begynner å angripe hverandre dersom de er i det samme hiet. Spillere kan ofte se at fluer (Fly) og edderkopper (Spider) slåss. Også hvis Horned Reaper går berserk vil den angripe alle monster som krysser dens sti. Trollmenn (Warlock) vil også finne det irriterende hvis andre raser er inne i biblioteket samtidig som de forsker. Hvis trollmannen er over nivå 1 så vil den skyte ildkuler på andre monster inne i biblioteket. Målet for spilleren i hvert nivå er å overvinne alle fiendtlige helter og/eller andre voktere slik som deg selv. "The Deeper Dungeons". "The Deeper Dungeons" er en ekspansjonspakke som utgitt i 1997. Den inneholder 15 nye nivåer og har en drastisk forbedret kunstig intelligens til motstanderne. "Dungeon Keeper Gold Edition". "Dungeon Keeper Gold Edition" var ingen etterfølger, men en samlepakke som inneholdt Dungeon Keeper, The Deeper Dungeons, 3D oppdateringene og et eget program for å lage egne nivåer. Mesteparten av tilleggene i denne pakken ble lagt på Bullfrog sin hjemmeside, og Gold Edition ble tatt av produksjon. "Dungeon Keeper 2". "Dungeon Keeper 2" er etterfølgeren som ble gitt ut juni 1999. Den inneholdt en helt ny spillemotor som støttet et skjermkort. Det originale Dungoen Keeper inneholdt også støtte for Direct3D via en annen oppstartsfil, men ikke uten oppdatering. DK2 brukte også figurer i full 3D i motsetning til sprites som i originalen. "Dungeon Keeper 3". "Dungeon Keeper 3" ble aldri gitt ut. Men, noen Dungeon Keeper 2 CDer inneholdt en forhåndsvisning som viste Dungeon Keeper 3. Spillets produksjon ble avsluttet i mars 2000, noe som betydde slutten på Bullfrog som ett eget varemerke. Der er annonsert at Dungeon Keeper 3 er under utvikling under navnet Dungeon Keeper online. Spillet er likevel bare planlagt publisert i Kina, Taiwan, Hongkong og Macao. Plaça de Toros Monumental. Plaça de Toros Monumental er en tyrefektingsarena i den katalanske byen Barcelona. Den ligger ved krysset mellom Gran Via og Carrer Marina i distriktet Eixample. Arenaen ble innvia 12. april 1914 under navnet «El Sport». Den ble omdøpt til dagens navn to år seinere. Monumental er i dag den eneste arenaen i Barcelona hvor det arrangeres tyrefekting, etter at de to andre har blitt stengt. Monumental brukes også til konserter og til sirkusforestillinger. Den huser også et tyrefektingsmuseum. Millenniumskiftet. Millenniumskiftet (eller millennieskiftet) er en betegnelse som ofte brukes i forbindelse med overgangen til år 2000. Betegnelsen ble særlig brukt like før og etter overgangen til år 2000. Ordet springer ut i fra ordet millennium og kan i praksis brukes om overgangen til alle år som runder 1000. Janet Cooke. Janet Cooke (født 23. juli 1954) er en amerikansk journalist som arbeidet for "The Washington Post" og som ble kjent da hun i 1981 vant Pulitzerprisen for en fabrikkert historie om en åtte år gammel heroinist. Etter avsløringen av at historien var fabrikkert sa hun opp stillingen og leverte tilbake prisen. Hjertingpram. Hjertingpram er en relativ «ny» dansk båttype fra den siste halvdelen av 1800-tallet basert på den nordamerikanske dory, en flatbunnet fiskebåt fra torskefisket på fiskebankene rundt Newfoundland. Den ble populært på Vesterhavskysten med dens langgrunne sandstrendene og store områder med grunne dybde med til dels røft væromslag. Vesterhavskysten. Jylland har en langstrakte kyststrekning mot den værbitre Nordsjøen der de geografiske forholdene er barsk med langgrunne sandstrender som lå åpen mot havet med jevne tiltagende dybde, sterk strøm og store lukkede sjøområder som Ringkøbing Fjord og Fanø bugt. Flere steder har langstrakte rev som en båt kan grunnstøttet på. Manglende ressurser, dårlig avsetningsforhold omkring de få inntektskilder som fiskeriet og knapphet på penger avverget innføringen av nyere fiskebåter ved slutten av 1800-tallet. Inn i 1900-tallet var ulike båttyper tatt i bruk, det eneste felles for dem var at de var billig og enkelt. Hjertingprammen. Hjertingprammen var opprinnelig en dory tilpasset de lokale forholdene av båtbygger Kristian Thomsen som hadde sett disse båtene på Newfoundland og lært seg hvordan å bygge nye båter basert på denne båttypen. De ble videreført av båtbyggeren A.L. Jensen etter 1898 som sammen med sine sønner bygget et stort antall prammer. De er lett gjenkjennelig med det karakteristiske smale og dype akterspeilet samt en spiss forstavn og klinkbygde sider holdt opp med kraftige kneer forbindet til spantene på et kravellbygde bunn. De har et spring i skroget og har påmonterte stevnror samt et senkesverd som forminsket avdriften under seilas. Forut er en mast satt gjennom den forreste toften med et luggerseil med to stanger. Den kunne håndtere hard sjø med få problemer og er meget lett å rigge til og seile med for to personer om bord. Den er fremdeles i produksjon, men i glassfiber. Gauhati Zoo. Gauhati Zoo er en dyrepark i India. Den 19. desember 2007 ble en 50-år gammel mann, "Jayaprakash Bezbaruah", drept av to tigre når han skulle ta et nærbilde av dyrene. Tigrene fikk tak i armen som han stakk innenfor buret og rev den løs ved skulderen. Bezbaruah ble umiddelbart fraktet til et sykehus, men døde som følge av blodtap. Erich von dem Bach-Zelewski. Erich von dem Bach-Zelewski, egentlig Erich Julius Eberhard von Zelewski (født 1. mars 1899 i Lauenburg, Pommern, død 8. mars 1972 i München) var en tysk SS-offiser, "SS-Obergruppenführer" (1941) og general i Waffen-SS. Bakgrunn. Erich Julius Eberhard von Zelewski ble født i Pommern som sønn av en junker. Han stammet fra en kasjubisk landadel fra Vestpreussen og var nevø av Emil von Zelewski som var øverstkommanderende for "Schutztruppe für Deutsch-Ostafrika", de tyske styrkene i Tysk Østafrika. Onkelen ble drept 17. august 1891 i et en smertelig nederlag under et forsøk på å slå ned et opprør fra Hehe-folket i Iringa. Dette nederlaget mot primitivt utrustet opprørere ble ansett for en skam og satte familien i stor forlegenhet. Dette kan være en grunn til hans senere navneendringer og ekstreme adferd som SS-leder. Til tross for sin aristokratiske bakgrunn, vokste han opp i fattigdom, da faren Otto Jan Józefat von Zelewski ikke var i stand til å holde på et arbeide. Da faren døde 17. april 1911, arbeidet han som forsikringsfunksjonær i Dortmund, og sønnen Erich ble sterkere knyttet til onkelen Oskar von Zalewski som var offiser. Han deltok i første verdenskrig som en svært ung rekrutt i den prøyssiske hæren og ble såret to ganger og tildelt Jernkorset av første og andre klasse, samt "Sachsen-Meiningische Ehrenmedaille". Da krigen sluttet var Bach-Zelewski løytnant og kompanisjef. Mellomkrigstiden. Etter krigen gikk Bach-Zelewski inn i Reichswehr, hvor han blant annet deltok i å slå ned oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921, hvor han fikk et godt omdømme og ble dekorert flere ganger. I 1924 ble han overført til grensestyrken "Grenzschutz". 23. oktober 1925 fikk han tillatelse til å endre etternavnet til "von dem Bach-Zalewski". I 1930 meldte Bach-Zelewski seg inn i NSDAP med medlemsnummer og 15. februar 1931 gikk han inn i SS med medlemsnummer. Ved valget i juli 1932 ble han valgt inn i Riksdagen og fra 1934 var han SS-leder i Øst-Preussen. Han ble ved valget i 1933 valgt inn i den nasjonalsosialistiske riksdagen og satt formelt i denne fram til krigens slutt. Han sted raskt i gradene innen SS, og var ved utgangen av 1933 "Brigadeführer". I 1934 ble han tildelt det nye Æreskorset. Bach-Zelewski deltok samme i De lange knivers natt, hvor blant annet hans rival og stabsoffiser Anton von Hohberg und Buchwald ble myrdet. Han tjenestegjorde i de kommende årene i en rekke høyere SS-funksjoner, blant annet fra 1936 som SS-leder i Schlesien fra 1937 som "Höherer SS- und Polizeiführer" og som sjef for "SS-Oberabschnitt Südost". Andre verdenskrig. Etter at krigen var brutt ut, deltok enheter under hans kommando i gjengjeldelsesaksjoner under Felttoget i Polen, uten at Bach-Zelewski selv var til stede. 7. november 1939 ble han av Heinrich Himmler tilbudt stillingen som leder av germaniseringen av Schlesien. Bant hans oppgaver var storstilt omplasseringer av mennesker og konfiskering av privat eiendom. Innen august 1940 hadde hans enheter sørget for tvangsmessig forflytning av mer enn familier fra Żywiec. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 organiserte og ledet Bach-Zelewski massakrer i Russland og Baltikum med utgangspunkt i sin nye stilling som Höherer SS- und Polizeiführer for Russland-mitte med sete i Mahiljoŭ. Oppgaven var å organisere bekjempelsen av partisanerne i Russland i ansvarsområdet til Armégruppe Senter, som omfattet Hviterussland, Øst-Polen, og deler av det nordlige Ukraina. Fra 11. juni 1943 fikk han støtte fra SS-Brigadeführer Curt von Gottberg med de beryktede avdelingene "Kampfgruppe von Gottberg" og "Sonderkommando Dirlewanger", samt støtte fra blant annet "Einsatzgruppen"-enheter. Fra 9. november 1941 ble Bach-Zelewski utnevnte "SS-Obergruppenführer und General der Polizei", og stasjonert i Riga sørget han i desember 1941 for at ble myrdet. I februar 1942 ble Bach-Zelewski innlagt på sykehus med alvorlige mage- og tarmproblemer. SS-legen Ernst Robert Grawitz beskrev ham for å lide av «hallusinasjoner knyttet til skyting av jøder». Han vendte tilbake til tjeneste i juli samme år, uten at hans hensynsløshet hadde blitt noe mindre. Etter drapet på Reinhard Heydrich i Praha 4. juni 1942, ønsket Adolf Hitler Bach-Zelewski til å overta stillingen som riksprotektor for Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, men da Himmler argumenterte for at Bach-Zelewski var uunnværlig i den foreliggende militære situasjon, ga Hitler etter og utnevnte Kurt Daluege i stedet. I juli 1943 ble han utnevnt til leder for partisanbekjempelsen på Balkan. 5. august 1944 utnevnte Hitler ham som øverstkommanderende for å slå ned Warszawaoppstanden, og i løået av 64 dager ble over polske sivilister drept For sin innsats under Warszawaoppstanden ble Bach-Zelewski i september 1944 tildelt Jernkorsets ridderkors. 1. oktober 1944 ble han nevnt i "Wehrmachtbericht" og ble samme måned sendt Hitler til Budapest. Etter at Miklós Horthy var tvunget til å trekke seg som riksforstander, sørget Bach-Zelewski for at lederen for Pilkors-partiet, Ferenc Szálasi ble innsatt som ny leder av landet 15. oktober. I tillegg sørget Bach-Zelewski for forfølgelse og drap på de gjenværende jødene i landet. Etter krigen. Da krigen sluttet gikk Bach-Zelewski i dekning og prøvde også å flykte fra landet. Han ble imidlertid oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti 1. august 1945. Mot å vitne for anklagersiden i Nürnbergprosessen, unnslapp han tiltale for krigsforbrytelser og unngikk også utlevering til Polen eller Sovjetunionen. Han ble løslatt i 1949. Domfelt. Bach-Zelewski ble imidlertid i 1951 tiltalt og dømt til ti års fengsel for mord på politiske motstandere tidlig på 1930-tallet. Men han begynte ikke soningen før 1958, da han også ble tiltalt for drapet på SS-offiseren Anton von Hohberg und Buchwald under De lange knivers natt. Han fikk for dette drapet fire og et halvt års fengsel. I 1961 ble han dømt til ytterligere ti års fengsel for drap på ti kommunister tidlig på 1930-tallet. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig eller til hans rolle under Holocaust, selv om han åpent omtalte seg selv som en massemorder. Han døde under soning i fengselet. Orøpram. Orøprammen er en dansk lokal pram fra området omkring Isefjorden vest på Sjælland. I østlige Danmark brukte folk den generelle betegnelsen "pram" på de ulike båttypene uten kjøl og med flat bunn, inkluderte eldre danske båttyper som kåg. Fjordene. De fleste danske fjordene er grunne farvann med rolig sjø og sterk plantevekst, noe som gjorde de til utmerkede fiskeplasser for ål og sild samt horn- og flatfisk. Bøndene som levde rundt disse fjordene, hadde ofte fiske som bigeskjeft dersom de hadde fått fiskerett av de danske myndighetene. Isefjordens eneste øy Orø har i flere århundrer vært et utpreget landbruksdistrikt med en liten båttradisjon som gikk ut på å bygge båter av enkel konstruksjon som f.eks stokkebåt. Dette er ikke enestående i områdene rundt de grunne fjordene. Prammen fra Orø. På øya Orø ble slike enkle prammer i lang tid bygget som en spissgattet klinkbygd versjon av den danske båttypen "kåg". Den har kravellbygd bunn, men dens egentlige styrke ligger i skallkonstruksjonen med esingen som holdt sammen båten. Den er rundere i formen enn den vanlige kågen med bredden på over en tredjedel av prammens lengde på 4,4 meter. Den skilte seg lite fra de andre østdanske og sørsvenske prammene i utseendet. Den var et ideelt fartøy i de flate og smale rennene i den innerste Isefjorden omkring Orø, der bøndene supplerte landbrukets avkastninger med inntektene fra fiskeriet. Disse prammene er utelukkende innrettet etter bunnforholdene i det grunne farvannet og ble enten rodd eller staket frem. Rógvi Jacobsen. Rógvi Jacobsen (født 5. mars 1979 i Klaksvík) er en færøysk fotballspiller som for øyeblikket spiller for IF. Han spiller også for landslaget til Færøyene. Han signerte to-årskontrakt med Hødd 17. desember 2007. Han var på den tiden også i søkelyset av Lincoln FC i England og skulle også på prøvespill i en Serie B-klubb i Italia. Men han valgte å å for spill med den norske klubben mye på grunn av sin alder. Han har tidligere spilt for HB Tórshavn og hatt et kort opphold i den danske klubben SønderjyskE. Jacobsen har spilt 47 kamper for Færøyenes landslag. Han har også skåret ti mål, som er rekord for det landslaget. Han er kjent for å ha skåret mot den italienske landslagsmålvakten Gianluigi Buffon, som blir ansett som verdens beste målvakt, to ganger. Leeds Metropolitan University. Leeds Metropolitan University, universitet med campus i Leeds og Harrogate i Storbritannia. Universitetet har 41 000 studenter og 3 600 ansatte. Selby. Selby er en by og et distrikt i grevskapet North Yorkshire. Byen har 12 000 innbyggere, mens distriktet har 78 000 innbyggere. I byen finnes det et gammelt kloster, som ble grunnlagt i 1069. Et av dets vinduer inneholder Washington-slektens heraldiske våpen, som skal ha stått til grunn for USAs flagg. Det Yorkshire-baserte alternativet til plassering av European Spallation Source, kommer om det vinner, å innebære at anlegget plasseres i nærheten av byen. Byen er også kjent for mikrobryggeriet Brown Cow Brewery og bryggeriet Abbey Bells Brewery. Einar Tjeld. Einar Tjeld var en norsk frihetskjemper i reformasjonstiden. Hans opphav og slektstilhørighet er ukjent. Dog nevnes flere personer med tilnavnet Tjeld i DN. Einar Tjeld var i erkebiskop Olav Engelbregtssons tjeneste, og ble av denne sendt mot Akershus i begynnelsen av 1536. Hans mål var å erobre Akershus fra den danske lensherren Erik Olufsen Gyldenstjerne. Angrepet mot Akershus var mislykket, og Einar Tjeld måtte legge på flukt. Han dukker senere opp igjen i forbindelse med forsvaret av festningen Steinvikholmen i 1537, for så å forsvinne sporløst. Nord-Helgeland prosti. Nord-Helgeland prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Sandnessjøen. Sør-Helgeland prosti. Sør-Helgeland prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Brønnøysund. Prost er "Even Borch". Les Mots. Les Mots ("Ordene"), utgitt 1964, er forfatteren og filosofen Jean Paul Sartres selvbiografi. Boken omhandler hendelser i og refleksjoner omkring hans liv frem til hans ellevte år. Sartre var 59 år gammel da han skrev romanen som beskriver hans oppvekst med bøker og det skrevne ord gjennom en analyse av ham selv og hans familie. Romanen er oversatt til norsk (ISBN: 82-05-16767-2) og finnes i engelsk utgave under tittelen "The Words". Trichogrammatidae. Trichogrammatidae er en gruppe av vepsene. De hører til blant parasittvepsene og er en familiegruppene av Årevinger. Larvene lever som parasitter i egg av andre insekter. Utseende. Kroppen er kompakt og mellom 0,3 og 1,2 millimeter lang. Vingene er klare eller svakt røykfarget. De mangler årenett, men vingene har små korte hår på overflaten. Framvingene er smale ved roten, men utvider seg snart til en rund form, omtrent som en paddleåre. Bakkanten og spissen har lange hår langs randen. Antennene er trådformet og har mellom 5 og 9 ledd. Larvene svært små og uformelige, uten bein. Levevis. Trichogrammatidae er parasitter i larvestadiene i insektegg, og finnes derfor på en rekke steder, kanskje særlig blant urter, busker og trær, som er steder med mye insektegg. Flygetiden er hele sommeren. De er ikke gode til å fly, og blir ofte ført med vinden. Hunnen legger ett eller flere egg i egg fra andre insekter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som parasitter i egg av andre insekter. Utviklingen er hurtig, enkelte arter bruker bare tre dager på utviklingen som larve til puppe. Enkelte hanner mangler vinger. De forlater ikke egget og dør like etter at de har parret seg med sine søstre, før de forlater egget. Trichogrammatidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden finner sted i verten og varierer etter temperaturen. Nyttige vepser. Siden Trichogrammatidae legger er parasitter på andre insekter, er flere av artene nyttige i kampen mot skadedyr. De brukes som biologisk kontroll i veksthus. Særlig brukes de for å bekjempe angrep fra sommerfugler. Utbredelse. Trichogrammatidae finnes i hele verden. I Europa finnes 147 arter, men bare to er funnet i Norge. Men Trichogrammatidae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være fem arter totalt. Systematisk inndeling. De 833 artene i verden fordeler seg i 83 slekter. Familien er ikke inndelt i større delgrupper som underfamilier. Michael Frede. Michael Frede (født 31. mai 1940, Berlin i Tyskland, død 11. august 2007, Agios Minas i Hellas) var en anerkjent tysk professor og forsker i klassisk filosofi. Han befattet seg spesielt med Aristoteles og stoikerne og arbeidet blant annet ved Universitetet i California, Berkeley, og Universitetet i Oxford. Frede var gift to ganger, med Dorothea von Nicolai og dernest med Gabriele Thiede. Etter dette levde Frede i samboerskap med Katerina Ierodiakonou. Frede etterlot seg fire barn fra sine tidligere ekteskap. Frede døde på jobbreise i Delfi, ved drukning under en svømmetur i Korintbukta den 11. august 2007. Pierre Choderlos de Laclos. Pierre Ambroise François Choderlos de Laclos (født 18. oktober 1741 i Amiens – død 5. september 1803 i Taranto, Italia) var en fransk offiser og forfatter. Som forfatter er han særlig kjent for brevromanen "Farlige forbindelser" ("Les liaisons dangereuses"). Under den franske revolusjon hadde han en periode rang av general, og hadde ansvaret for reorganisering av de franske styrkene. Militær karriere. De Laclos var sønn av en kongelig tjenestemann i Amiens, og syntes tidlig å ha bestemt seg for en militær løpebane. Han valgte artilleriet, som ser ut til å ha appellert til hans sans for matematikk. I 1777 fikk han i oppdrag å bygge opp en artilleriskole i Valence – som snart skulle få Napoleon Bonaparte som en av sine elever. De Leclos følte at han hadde evner og personlige ambisjoner som han ikke fikk anvendelse for i det ørkesløse militærlivet, og begynte derfor å utforske det litterære feltet gjennom egen skriving. I 1788 forlot han forsvaret for å vie seg til intellektuelle aktiviteter. Revolusjonen i 1789 åpna en mulighet for de Laclos til å leve livet mer intenst, og til å arbeide for radikale politiske ideer som han etter hvert hadde tilegna seg. Han deltok i fremste rekke under marsjen mot Versailles 5. og 6. oktober 1789, og skrev sammen med Brissot petisjonen som foranlediget massakren på Marsmarken 17. juli 1791. Han ble tiltrodd en høy stilling i krigsministeriet, med ansvar for å reorganisere den unge republikkens tropper. Etter hvert falt han i unåde hos de skiftende makthaverne; han ble fengsla, anklagd for å være orléanist, men løslatt etter Robespierres fall. Under revolusjonsåra utførte de Laclos ballistiske eksperimenter med en ny type prosjektiler fylt med krutt, og regnes som oppfinneren av granaten. I revolusjonens sluttfase ble han kjent med den unge generalen Napoléon Bonaparte, som i likhet med han sjøl hadde bakgrunn fra artilleriet. Han slutta seg til Napoleons politiske program, og 16. januar 1800 ble han gjeninnsatt i forsvaret med brigadegenerals rang. Han fikk kommandoen over Rhin-armeen, og deltok i slaget ved Biberach. Seinere ble han overført til Italia. Her ble han angrepet av dysenteri og malaria, og døde i Taranto i september 1803. Under restaurasjonen ble de Laclos' grav i Taranto fjerna. Litterær virksomhet. For å finne avveksling fra det kjedsommelige militærlivet begynte de Laclos på 1770-tallet å hengi seg til litterære sysler. Hans første større verk var en opéra comique med tittelen "Ernestine". Den ble en fiasko, og ble bare oppført én gang, med dronning Marie-Antoinette til stede. I 1781 tok han et halv års permisjon for å vie seg helt til skriving, og fikk da fullført det som skulle bli hans hovedverk – "Les Liaisons dangereuses" – som straks ble en salgssuksess og gikk i mange opplag. "Les Liaisons dangereuses" er en brevroman med en mannlig og en kvinnelig hovedperson – markien av Valmont og markisen av Merteuil – begge utprega libertinere som driver et kynisk erotisk spill med sine intetandende ofre. Men begge får på slutten sin velfortjente straff: Markien såres dødelig i en duell, mens markisen rammes av brannkopper og får sitt vakre ansikt ødelagt. Romanen ble sett på som et angrep på aristokratiet, og ble ikke nådig mottatt av de Laclos' overordna. Mange ser "Farlige forbindelser" som en hevn over aristokratiet for de ydmykelser som den lavadelige de Laclos hadde måttet tåle fra de virkelig adelige. Eilat. Eilat (hebraisk:) er Israels sørligste by. Byen har omtrent 50 000 innbyggere. Eilat er et turiststed og en havn på nordspissen av Rødehavet ved Akababukten, og ligger i den sørlige delen av Negevørkenen. Byen ligger nær den lille egyptiske byen Taba i sør, og den jordanske havnebyen Akaba i øst. Til tross for beliggenheten i ørkenen, gjør nærheten til Rødehavet at Eilat har et steppeklima. Om sommeren er temperaturen i Eilat ofte over 40 °C, og om vinteren over 22 °C. Byen er et populært turistmål både innenlands og utenlands. Geologi og arkeologi. Eilat er oppkalt etter det bibelske Elat. Den opprinnelige bosettingen var sannsynligvis ved nordenden av Sivhavet, nå på grensen til Jordan, mens den senere havnebyen og handelssentrumet antas å være byen Akaba i Jordan. Til tross for de tøffe forholdene har det vært store befolkningsgrupper i området så langt tilbake som 8 000 f.Kr. Arkeologiske undersøkelser begynte i 1861, men til dags dato har fortsatt kun rundt syv prosent av området blitt detaljert undersøkt av de rundt 1 500 oldtidsstedene som er nedtegnet på et område bestående av 1 200 kvadratkilometer. I kontrast til hullene som er funnet i besetningsperiodene i naboområdene Negevørkenen og Sinaihalvøya, disse stedene har vist kontinuerlig bosetningen i de siste 10 000 år. Geologi og landskap er variert: vulkansk og metamorfisk berg, sandstein og kalkstein; fjell opp til 892 meter over havnivået; brede daler som Arava og kystområder mot Akababukten. Med et årlig regnfall på 28 millimeter og sommer temperatur på 40 °C og med vannressurser som ligger høyere til og med begrenset vegetasjon. «De viktigste elementene som har påvirket regionens historie var ressursene på kobber og andre mineraler, oldtidens internasjonale veger som krysset området, og dets geopolitiske og strategiske posisjon. Disse resulterte i en bosetningstetthet som overkom de miljømessige forholdene.» I Tel-Al-Chleifa i nærheten av grensen mellom Eilat og Akaba hvor det er avdekket levninger og murer fra kongedømmet Israel og avtrykk (stempel) fra kong Jotam. Arkeologen Nelson Glueck oppdaget her en festning fra 900 f.Kr. Tidlig bosetning. Den opprinnelige bosetningen var antagelig Eilat ved nordenden av Akababukten. Nelson Glueck avdekket murverk fra kongedømmet Israel her. Arkeologiske utgravninger avdekket også imponerende forhistoriske graver som er blitt datert til 6000-tallet f.Kr. ved den vestlige enden av Eilat med kobbergruver i nærheten og gruvedriften i Timnadalen er antagelig den eldste som er funnet på kloden. Oldtidens egyptiske nedtegnelser har også dokumentert omfattende og lukrative gruvedrift og handel over Rødehavet med Egypt synes å ha begynt så tidlig som det fjerde egyptiske dynasti. Eilat er nevnt i antikken som en betydelig handelspartner med Elim, Thebens havn mot Rødehavet som tidlig som det tolvte egyptiske dynasti. Handel mellom Elim og Eilat blomstret med varer som virak (velluktende harpiks) og myrra som ble fraktet opp fra Etiopia og Punt; bitumen og naturlig natriumkarbonat fra Dødehavet; finvevd lin fra Jbeil (tidligere Byblos) i Libanon; og amuletter av kobber fra Timna (antagelig Tel Batash); alle nevnt i verket "Periplus Maris Erythraei" («Rundreise i Rødehavet»), en gresk nedtegnelse fra mellom 100-tallet og 200-tallet e.Kr. I oldtiden grenset Eilat mot nasjonene Edom, Midjan og stammeområdet Rephidim (et sted nevnt i "Bibelen"), de innfødte beboerne av Sinai. Eilat er nevnt flere ganger i Bibelen, blant annet som den første stasjonen israelittene ankom etter utvandringen fra Egypt. Under romertiden ble det bygget en vei som forbandt området med den nabateiske byen Petra (i det nåværende Jordan). Restene av et stort kopperverk fra år 700-900, under det arabiske Ummayad-dynastiet, har også blitt funnet i nærheten av Eilats industriområde og kibbutzen Eilot. Pilegrimsveien "Darb el Hajj" fra Afrika til Mekka gjennom Egypt, gikk ut av Sinaihalvøya fra vest ved Eilat, før den fortsatte langs havet sørover inn i Den arabiske halvøy. Moderne tid. Eilat het "Umm Rashrash" da området ble satt av som del av den jødiske staten i FNs delingsplan fra 1947. Den 10. mars 1949, under den første arabisk-israelske krigen, inntok israelske styrker stedet uten kamp. Styrkene hadde glemt å ta med seg et israelsk flagg, og en av soldatene improviserte derfor et flagg, kjent som «the ink flag», ved å helle blekk på et tøystykke. Vekst. Fra i utgangspunktet å ha vært en militærutpost, vokste Eilat fort etter at områdets ressurser ble undersøkt. Kopperminene i Timnadalen ble åpnet og Eilats havn ble oppført. Etter Den arabisk-israelske krig 1948 hadde alle arabiske nasjoner en fiendtlig holdning til Israel ved å blokkere alle landruter; Israels tilgang og handel med resten av verden skjedde utelukkende via fly og sjøfart. I tillegg nektet Egypt passasje gjennom Suezkanalen for israelskregistrerte skip og til ethvert skip som bragte last til eller fra israelske havner. Dette gjorde Eilat og dens havn livsviktig for israelsk kommunikasjon og handel med Afrika og Asia, og for oljeimport. Eilat Ashkelon Pipeline Company åpnet i 1968 et råoljerør gjennom landet, og denne og havnen ble uunnværlig for landets utvikling. Jug (elv). Jug (russisk: Юг) er ei elv i den europeiske delen av Russland. Den er 574 km lang, med et nedslagsfelt på 35 600 km². Middelvannføringen er 292 m³/s (35 km fra utløpet). Elva har sine kilder i de langstrakte Nordrussiske høyder, rundt 40 km nordøst for byen Nikolsk i Vologda oblast. Derfra renner den først et stykke i sørvestlig retning, før den ved Nikolsk gjør en stor sving mot nord og meanderer seg gjennom ganske dypt innskårne daler. Deretter renner den mot nordøst og passerer innom Kirovsk oblast, hvor den gjør en ny stor sving mot nordvest. 35 km før munningen kommer sideelva Luza inn fra øst. Ved Velikij Ustjug løper Jug sammen med elva Sukhona, som kommer inn fra vest, og danner med det Nordre Dvina. Ordet "Jug" betyr direkte oversatt «sør», men det har likevel etymologisk sannsynligvis ingenting med himmelretningen å gjøre. De nordrussiske høyder. De nordrussiske høyder (russisk: Северные Увалы – "Severnye Uvaly") er et 600 km langt høydedrag nord i den europeiske delen av Russland, med høyeste punkt på 294 moh. De nordrussiske høyder strekker seg fra midt på Uralfjellene i øst, til de avsluttes mot det vidstrakte dalføret til øvre Volga i sørvest. De ligger sør for Det nordrussiske lavland, og er en del av Den østeuropeiske slette. Landskapet i de tynt befolkede nordrussiske høyder er slipt og formet av ismassene under istiden, og kjennetegnes av skogkledte åser, bergknauser, barskog og myrer. Høydene danner vannskillet mellom nedslagsfeltene til Nordre Dvina i nord og Volga i sør. Mot nord renner Dvinas sideelver Sukhona, Jug, Luza, Sysola og Vytsjegda, og mot sør og Volga renner Kama, Vjatka, Moloma, Vetluga og Unzja. Hvit admiral. Hvit admiral ("Limenitis camilla") er en sommerfugl som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den forekommer ikke i Norge men har i perioder hatt bestander i Sør-Sverige. Utseende. En middelsstor (vingespenn 48 – 59 mm) sommerfugl, på oversiden mørkt gråbrun med hvite bånd, på undersiden er grunnfargen brunoransje. Kjønnene er temmelig like, men hunnen er litt større enn hannen og har noe mer rundede vinger. Kroppen er middels kraftig, hodet ganske stort og bredt. Sugesnabelen er velutviklet, labialpalpene ganske lange og fremoverrettede. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene, markert klubbeformede, med gule spisser. Forvingene er avrundet trekantede, mørke med et oppbrutt, hvitt, litt bølgete tverrbånd, utenfor dette med noen små, hvite flekker. Vingenes ytterkant er temmelig jevn, men på grunn av havlmåneformede, hvite flekker mellom årene kan de se flikete ut ved første øyekast. Bakvingene er ganske store, avrundede, med et bredt, hvitt tverrbånd rundt midten. De har tre rekker av utydelige, mørke flekker utenfor dette og en litt utydleig, oransje flekk ved bahjørnet. Undersidens mønster ligner oversiden, men grunnfargen er brunoransje, ikke mørkebrun, og det finnes noen flere flekker. Bakvingen er blågrønn ved roten. Egget er lysegrønt og nærmest kulkeformet, med små groper omgitt av fine, hårete lister som danner et bikake-lignende mønster. Larven er brun som liten, senere grønn, med to rødbrune, piggete utvekster på hvert kroppsledd. Puppen er ganske karakteristisk, grønn, med en pyramideformet utvekst på ryggen av andre bakkroppsledd og et par lange, rette "horn" på hodet. Levevis. Larven lever på vivendel ("Lonicera periclymemum") og leddved ("Lonicera xylosteum"). Sommerfuglen flyr mest i edelløvskog der det vokser rikelig av vertsplantene. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og holder seg mest oppe i trekronene. De besøker blomster, for eksempel av bjørnebær ("Rubus fruticosus"), og drikker også fra sølepytter eller gjærende, utflytende sevje. Larvene er avhengige av varmt sommervær og arten kan dø ut i de nordlige delene av utbredelsen i kalde somre. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa, men har ikke faste bestander i Skandinavia. Mellom 1946 og 1959 hadde den nokså stabile bestander i Skåne, men den forsvant deretter og var borte til noen eksemplarer på ny dukket opp i 2003. Den har aldri blitt funnet i Norge. Arten går østover til Kasakhstan, og dukker opp igjen i Amur-området, Mandsjuria og østover til Japan og Korea i Øst-Asia. Carl Jularbo. Carl «Calle» Jularbo (født 6. juni 1893 i Jularbo, Avesta kommune, død 13. februar 1966 i Nacka ved Stockholm) var en svensk musiker (trekkspill) og komponist, kjent som den i Skandinavia med flest innspillinger (1577), deriblant kjente melodier som "Livet i Finnskogarna" (1915), "Drömmen om Elin", "Avesta-forsens brus" og "Nya Värmlands-valsen". Han spilte tidlig, debuterte med et Magdeburgspill (1899) og ga ut sin første plate (1913). Jularbo turnerte mye i Norge, første gang på Eldorado og Dovrehallen i Kristiania (1901), hadde over 12 000 tilskuere på Jordal Amfi (1952), og hadde lenge tilskuerrekorden ved Vømmølfestivalen (avskjedsturne, 1965). Og, han spilte inn "Hadelandsvalsen" og "Sjömans-schottis" i norske studio (Oslo, 1954). Han skrev selvbiografien "Med dragspelet i högsätet" (1952). Ingmar Norlén skrev biografien "Calle Jularbo – tidernas dragspelskung" (2005). Her til lands finner man TV-serien "Jakten på Jularbo" (NRK, 2006). I hjembyen finner man "Carl Jularbo museum". Vallset Idrettslag arrangerte i mange år Jularbofestivalen på Vallset i Stange kommune. Dette var en trekkspillfestival til ære for Carl Jularbo. Irissommerfugl. Irissommerfugl ("Apatura iris") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne store og meget vakre arten, som i England er den berømte «Purple emperor», finnes ikke i Norge, men den er på spredning nordover og kan kanskje dukke opp her en gang i nær fremtid. Den nærmeste bestanden er i Skåne i Sverige. Utseende. En ganske store (vingespenn 65 – 74 mm) og kraftig sommerfugl med store, blåfiolett metallskimrende vinger. Kroppen er ganske kraftig, kledt med nedliggende, brune hår. Hodet er stort og bredt, sugesnabelen velutviklet, labialpalpene forholdsvis lange og fremoverrettede. Antennene er kraftige, litt over halvparten så lange som forvingene, markert klubbeformede, med gul spiss. Forvingene er avrundet trekantede, ytterkanten litt innbuktet i midten og svakt bølgete. Grunnfargen er mørkt brungrå med et markert, blåfiolett skimmer unntatt langs kantene. Dette skimmeret er en strukturfarge som skyldes riller i vingeskjellene og ikke fargestoff, og fargen forandrer seg med vinkelen man ser den fra. Forvingen har et avbrutt, hvitt tverrbånd og noen hvite flekker utenfor dette. Bakvingen er forholdsvis smal, nærmest trekantet, med markert bølget ytterkant. Bakhjørnet er svakt tilbaketrukket som en kort «stjert». Bakvingen har metallskimmer som forvingen, og et hvitt tverrbånd. Utenfor dette i den bakerste delen er det en markert, rund, svart flekk med oransje kant, og den korte «stjerten» har også oransje kanter. Bakvingens innerste del er matt og kledt med lange hår. Egget er grønt, brunrødt i bunnen, formet som en snudd skål eller en paraply, med fine ribber. Larven er meget karakteristisk, grønn og spindelformet med lyse skråstriper på siden. Hodekapselen er ganske liten og er ovenfra dekket av to lange, følerhorn-lignende utskudd. Det bakerste leddet har lignende, men litt kortere utskudd. Den minner mer om en nakensnegle enn om en sommerfugllarve. Puppen er grønn, med en markert kjøl langs bakkroppens ryggside og liksom larven med to fremoverrettede «horn» på hodet. Levevis. Larven lever på selje ("Salix caprea") og andre storvokste vier-arter ("Salix" spp.). Sommerfuglene, som flyr i juli-august, er meget sterke flygere og kan forflytte seg over lange avstander. De flyr helst mellom trekronene, der hannene forsvarer territorier. De kommer sjelden ned til bakken og besøker sjelden blomster, men drikker honningdugg etter bladlus, og hannene suger også i seg væske fra sølepytter, møkk og åtsler. Utbredelse. Irissommerfuglen har aldri blitt funnet i Norge, men den har stabile bestander i det sørligste Sverige, og har også nylig etablert seg i det sørligste Finland. Den er på spredning nordover og kan muligens dukke opp i Sør-Norge i nær fremtid. Den finnes over det meste av Europa utenom de sørligste og nordligste delene, østover til Ural, og dukker opp igjen fra området rundt Baikalsjøen og østover til Korea og det nordlige Kina. En ettertraktet art. Irissommerfuglen er en av Europas mest imponerende sommerfugler, og selv om den er forholdsvis vanlig i mange områder er den ikke lett å få tak i fodi den sjelden kommer ned fra tretoppene. Dette har gjort at den har vært meget ettertraktet mellom samlere, særlig i England der den er kjent som «Purple Emperor» og er ganske sjelden. Man har utviklet spesielle, meget langskaftede håver for å fange denne arten, men det er nok mer effektivt å lokke den ned med en åte av råtnende frukt eller fersk gjødsel. Siden det meste av bestanden er utilgjengelig oppe i trekronene, har den store innsamlingsinnsatsen trolig ikke påvirket bestandene negativt. Velikij Ustjug. Spaso-Preobrazjenskijkatedralen i Krasnajagaten i Velikij Ustjug (foto 2001). Velikij Ustjug (russisk: Вели́кий У́стюг) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Sukhona og Jug. Innbyggertall: 33 419 (folketelling 2002), 36 202 (folketelling 1989), 36 000 (1970). Den første attesterte bosetningen her var klosterbosetningen ved "Gleden" (russisk: Гледен), som ble opprettet nær stedet hvor elva Jug løper sammen med Sukhona og danner elva Nordre Dvina). På slutten av 1400-tallet hadde stedet fått tittelen "Store" – "Velikij" (russisk: Великий). Byen Velikij Ustjug er først nevnt i en krønike i 1207. Den var en del av fyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Ettersom den lå hvor flere viktige handelsruter krysset hverandre, utviklet byen seg til et betydelig kommersielt og industrielt senter på 15- og 1600-tallet. Velikij Ustjug mistet sin nøkkelrolle som elvehavn med den minkende betydningen av ruten langs elva Sukhona for handelen mellom Kina og vest-Europa. Dette ble spesielt forverret etter åpningen av Suezkanalen i 1869. Byen er ellers kjent for sine utsøkte håndverk, så som sølvfiligrans, neverutskjæringer, dekorativ kobberbinding og niello. I skogen nær Velikij Ustjug ligger et turist- og fornøyelsessted som markedsføres som Ded Moroz' vottsjina, hans offisielle bosted. Keiserkåpe. Keiserkåpe ("Argynnis paphia") er en sommerfugl som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den største arten i gruppen perlemorvinger (Argynnini) som forekommer i Nord-Europa. I Norge finnes den langs kysten vest til Vest-Agder, men den er ikke vanlig. Utseende. En ganske stor (vingespenn 53 – 65 mm) og kraftig sommerfugl, oversiden er oransje med svarte flekker og striper, som er typisk for perlemorvingene. Hunnen har vanligvis et grønnlig fargeskjær. Kroppen er ganske kraftig med korte, gylne hår, hodet stort med store fasettøyne, sugesnabelen velutviklet, labialpalpene forholdsvis lange, spisse ytterst, fremover- og oppoverrettede. Antennene er omtrent halvparten så lange som forvingene, med en markert antenneklubbe, i spissen gule. Forvingen er avrundet trekantet, oransje med svarte flekker. Hos hannen har flekkene i midten av vingen grodd sammen til lengdestriper. Bakvingen er bred og avrundet, med bølgete ytterkant. Forvingens underside ligner oversiden, men grunnfargen er litt blekere, de mørke flekkene mindre og de næmrest vingespissen er grønne. Bakvingens underside er grønn med diffuse, sølvfargede tverrbånd, uten sølvfargede flekker. Slik skiller den seg fra alle andre norske perlemorvinger. Egget er gulaktig, kjegleformet med tvert avskåret topp, med 25 lengderibber. Larven er sylindrisk, brun, kledt med lange, forgrenede, lyse torner. De to fremste tornene er lange og fremoverrettede, og ligner på følerhorn. Puppen er gråbrun med svartbrunt nettmønster. Levevis. Larvene lever på forskjellige arter av fioler ("Viola" spp.). Hunnen legger ikke egg på vertsplantene, men på trestammer i barksprekker, og de nyklekte larvene må selv finne veien fra treet til fiolene på bakken. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, mest i skogkanter og i kulturlandskap med en mosaikk av skog og åpne områder. De unngår helt åpne, vindutsatte områder. Egnete steder bør ha rikelig med blomster der sommerfuglene kan suge nektar, spesielt tistler og blåknapp er gunstige. Larven klekkes om høsten, men det eneste den spiser før den gjør seg klar til å overvintre, er eggeskallet. Så spinner den seg inn i et hylster der den overvintrer, og neste vår kryper den ut på leting etter fioler. Utbredelse. Keiserkåpen finnes over det meste av Europa og de nordlige delene av Asia, men mangler i det nordligste Europa og ved Middelhavskysten. I Norge forekommer den langs kysten vestover til Vest-Agder. Alexa Internet. Alexa Internet er et amerikansk internettselskap som ble grunnlagt i 1996 i San Francisco av Brewster Kahle og Bruce Gilliat. Selskapet har utviklet en verktøylinje (Alexa Toolbar) til nettleseren Microsoft Internet Explorer som gir brukeren bakgrunnsinformasjon om de besøkte nettstedene. Til gjengjeld formidler verktøylinjen statistikk om surfingen tilbake til selskapet, som basert på denne informasjonen rangerer oversikter over verdens mest besøkte nettsteder. Selskapet Alexa Internet ble i 1999 solgt til nettbokhandelen Amazon.com. "Alexa-rangering" er et begrep som brukes ved bedømming av populariteten til et nettsted. Begrepet viser til den rangeringen nettstedet har på Alexas lister. Jo lavere siffer, jo mer populært er nettstedet. Datagrunnlaget samles inn ved hjelp av den Windows-baserte verktøylinjen Alexa Toolbar som analyserer brukerens atferd. Siden brukerne ikke anses som representative for den gjennomsnittlige nettbrukeren, er rangeringens relevans omdiskutert. Lee Myung-bak. Lee Myung-bak (hangul:, hanja:, romanisering: "Yi Myŏng-bak", revidert romanisering: "I Myeongbak", født 19. desember 1941 i Osaka i Japan) er en sørkoreansk konservativ politiker. Han har vært Sør-Koreas president siden 25. februar 2008, og representerer Saenuri-partiet (tidligere Det store nasjonalpartiet). Før han ble president, var Lee toppleder innen Hyundai-konsernet, medlem av nasjonalforsamlingen 1992–1998 og borgermester i hovedstaden Seoul 2002–2006. Som borgermester sørget han blant annet for åpningen av byelven Cheonggyecheon, som ble lagt i rør i 1968, og anleggelsen av flere grøntarealer i sentrum. Den 19. desember 2007 vant han presidentvalget med 49 % av stemmene, og ble landets første president med bakgrunn fra næringslivet. Lee er tilhenger av frihandel, en hardere linje overfor Nord-Korea og tettere forbindelser med USA, men også regionale møter med Russland, Kina og Japan. Under Lee har Sør-Korea igjen blitt mer synlig i internasjonal politikk, og arrangerte G20-toppmøtet 2010 i Seoul. Opposisjonen og en reformvennlig fraksjon i Saenuri-partiet er kritisk til Lees politikk, og ønsker en mer forsonende holdning overfor Nord-Korea. Lee er i all hovedsak en pragmatisk innstilt politiker med få ideologisk funderte standpunkter. Bakgrunn og utdannelse. Lee Myung-bak ble født inn i fattige kår den 19. desember 1941 i Osaka i Japan. Lee-familien hadde emigrert til Japan i 1929 under okkupasjonen av Korea. I og med at koreanerne ble tvunget til å ta japanske navn, ble gutten gitt navnet Akihiro Tsukiyama (japansk:). Faren, Lee Chung-u, arbeidet på en japansk kvegfarm, mens moren, Chae Taewon, var hjemmearbeidende husmor og datter av en fruktbonde i Daegu. Lee Myung-bak var det femte av parets syv barn, ialt fire sønner og tre døtre. Etter den andre verdenskrig vendte familien tilbake til farens hjemby, Pohang i Nord-Gyeongsang. Lees søster, Lee Ki-sun, har fortalt at de smuglet seg selv inn i landet for å forhindre at deres eiendom i Japan ble konfiskert av myndighetene. Skipet deres forliste imidlertid ved Tsushima i Koreastredet, og de mistet alle sine eiendeler, og det var bare såvidt at familien overlevde. Den sørkoreanske republikken ble proklamert i 1948. To av hans søsken ble drept i Koreakrigen, som brøt ut to år senere. Lee vokste opp i fattigdom, og som barn solgte han mat og klær på gaten for å bidra til familieøkonomien. Lee mottok senere stipend, og fikk kveldsundervisning ved en handelsskole i Pohang. Ett år etter at han ble uteksaminert herfra, ble han immatrikulert ved Koreauniversitetet i Seoul. Han ble uteksaminert med "summa cum laude" fra handelsskolen, men hadde ikke råd til å studere ved universitetet, så han påtok seg en rekke strøjobber, som å plukke søppel på en markedsplass, for å finansiere studiene. I 1964, som tredjeårsstudent i bedriftsøkonomi og ledelse, ble Lee valgt til formann i studentrådet ved sitt universitetskollegium. Det året deltok han i studentdemonstrasjonene mot den autoritære presidenten Park Chung-hees tilnærming overfor Japan. Lee ble tiltalt for ordensforstyrrelse og dømt til fem års betinget fengsel og tre års ubetinget fengsel, og sonet knappe tre måneder av straffen ved Seodaemun-fengselet i Seoul før han ble løslatt. Han ble uteksaminert med bachelorgrad i bedriftsøkonomi og ledelse (BBA) fra Koreauniversitetet i 1965. I sin selvbiografi skriver Lee at han ble dimittert fra den obligatoriske førstegangstjenesten grunnet akutt bronkitt mens han var stasjonert ved militærleiren i Nonsan. Yrkeskarrière. Fortiden som studentaktivist gjorde det vanskelig for ham å få jobb, og ifølge selvbiografien hans skrev han et brev til president Park Chung-hee: «Hvis et land forhindrer en ung mann i å stå på sine egne ben, vil landet være ham skyldig for alltid.» Lee hadde trolig blitt svartelistet av myndighetene. I 1965 ble han ansatt i Hyundai Engineering & Construction Co., et selskap i industrikonglomeratet Hyundai, men hvorvidt dette skyldtes egne fremstøt eller brevet, forblir uvisst. Selskapet ble samtidig tildelt Koreas første byggeprosjekt utenlands, en motorveiutbygging i Thailand. Til tross for at han var nyansatt, ble Lee sendt til Thailand. Prosjektet ble fullført i mars 1968, og Lee ble deretter sjef for selskapets fabrikk for tunge maskiner i Seoul. Som 29-åring ble han gitt en direktørstilling i selskapet. Tolv år etter at han ble ansatt, ble Lee administerende direktør i en alder av 35 år i 1977, og senere styreformann i en alder av 46 år i 1988. Med dette ble han Koreas yngste administrerende direktør noensinne. Han var administrerende direktør i ti selskaper i Hyundai-konsernet før han søkte en politisk karrière i 1992. I Hyundai ble han kjent for blant annet å ha lært seg å reparere en bulldoser ved å demontere den fullstendig, finne feilen og deretter gjenoppbygge den, men ikke minst for å ha konfrontert president Chun Doo-hwan for å unngå nasjonalisering av Hyundai Motor Group. Som toppleder bygde han også opp et omfattende internasjonalt kontaktnettverk. Under Lees ledelse begynte Hyundai Engineering & Construction Co. å påta seg lukrative prosjekter i Midtøsten, og selskapet vokste fra bare 90 ansatte i 1965 til rundt 160 000 i 1988. Tidlig politisk karrière. I 1992 gikk Lee over fra forretningslivet til politikken, og ble innvalgt i Sør-Koreas nasjonalforsamling på utjevningsmandat for Det demokratisk-liberale parti. Han uttalte at han stilte til valg fordi han «etter å ha sett Mikhail Gorbatsjov forandre verdensbildet, ville jeg se om det var noe jeg kunne gjøre.» Hyundai-grunnlegger Chung Ju-yung hadde etablert Det forente folkeparti (senere Det nasjonale samlingsparti), men Lee ble værende i sitt parti, som byttet navn til Nytt Korea-parti i 1995, videre til Det store nasjonalpartiet i 1997 og Saenuri-partiet i 2012. I sørkoreansk politikk er partiene mer som løse koalisjoner og valgallianser å regne. Lee støttet heller ikke Chungs forsøk på å bli president i 1992, og hadde tilsynelatende brutt med Hyundai. Chung tapte også valget mot Kim Young-sam fra Det demokratisk-liberale parti. Tidlig i sin politiske karrière skulle Lee imidlertid fremstå som mindre synlig og fargerik enn det han hadde gjort som industrileder. I 1995 ønsket han å stille til valg som borgermester i Seoul, men ble forbigått av tidligere statsminister Chung Won-sik i Det demokratisk-liberale partis nominasjon. Året etter ble Lee gjenvalg til nasjonalforsamlingen, dengang som representant for kretsen Jongno-gu i Seoul. Blant motkandidatene var senere president Roh Moo-hyun. Denne valgkretsen har stor innflytelse og symbolverdi i sørkoreansk politikk. Det ble etterhvert kjent at han hadde brukt store summer på sin valgkamp. Landets valglov begrenser hvor mye kandidatene har lov til å påkoste sin valgkamp. Han trakk seg fra vervet som folkevalgt i 1998, etter å ha blitt idømt en bot på 4 millioner won for å ha brutt valgloven. Det ble deretter avholdt nyvalg i kretsen, og Roh Moo-hyun ble hans etterfølger. Seouls borgermester 2002–2006. Lee møter pressen under åpningen av Cheonggyecheon. Etter ett års opphold som gjesteprofessor ved George Washington University i USA kom Lee tilbake til Sør-Korea i slutten av 1999. Ved sin tilbakekomst etablerte han flere internettbanker. På sitt tredje forsøk ble han i 2002 valgt til borgermester i Seoul, og ble sittende i én fireårsperiode. Han ble anklaget for å startet sin valgkamp for tidlig i henhold til lovverket, men ble frikjent da saken ble prøvd i retten. Hans arbeid for flere grøntarealer i sentrum, og særlig åpningen av elven Cheonggyecheon, som tidligere hadde ligget i rør, har blitt trukket frem. Som entreprenør i Hyundai hadde han selv vært med på legge elven i rør i 1960-årene. Plassen foran byens rådhus ble omgjort og forskjønnet med sikte på å bli et sosialt møtested. Disse endringene var kostbare og kontroversielle, men gav ham nasjonal berømmelse som politiker, og økte hans folkelige støtte. Kritikerne mente at Lee hadde ødelagt viktige kulturminner. Samtidig sørget han for en større omlegging av byens kollektivsystem, blant annet gjennom bygging av undergrunnsbane, og trafikkavviklingen ble bedret. Den viktigste motivasjonen for sentrumsprosjektene var å gjøre byens forretningsstrøk mer attraktivt for investeringer og nyetableringer. For sitt arbeid, som etter sigende fikk Seoul til å fremstå som en mer attraktiv og miljøbevisst by, ble han året til «Årets miljøhelt» sammen med Al Gore av "TIME Magazine" i 2007. Lee donerte forøvrig hele sin godtgjørelse som borgermester til barn av byens gaterengjørere og brannmenn. Sør-Koreas president 2008–2013. President Lee vinker til publikum etter innsettelsen. Lee taler til OECDs ministermøte i Seoul i 2008. General Walter L. Sharp fra USA og Lee diskuterer sikkerhetspolitikk. Den 10. mai 2007 lanserte Lee sitt presidentkandidatur, og vant Det store nasjonalpartiets nominasjon mot Park Geun-hye den 20. august samme år. Nominasjonsprosessen kombinerer stemmer i og utenfor partiet. Lees flertall utenfor partiet overgikk Parks flertall blant partimedlemmene, og med det samlede stemmetallet slo han Park med 1,5 prosentpoeng. Få dager før presidentvalget i desember lovte han å donere mesteparten av sin personlige formue til veldedige formål, noe han også gjorde etter å ha blitt innsatt. Valgkampløftene hans dreide seg i hovedsak om å revitalisere økonomien, styrke forholdet til USA og «ordne opp med» Nord-Korea. Målene hans for økonomien ble oppsummert i «747-planen»: 7 % årlig vekst i BNP, 40 000 amerikanske dollar i BNP per innbygger og Sør-Korea som verdens syvende største økonomi. Til tross for den laveste valgdeltagelsen noensinne i et sørkoreansk presidentvalg, ble Lee valgt den 19. desember med 49 % av stemmene, hvilket ble regnet som et valgskred. Motkandidatene Chung Dong-young (liberal) og Lee Hoi-chang (uavhengig konservativ) fikk henholdsvis 26 og 15 % av stemmene. Lee ble innsatt som president den 25. februar 2008, og utnevnte Han Seung-soo som sin første statsminister. Partiuavhengige Chung Un-chan kom inn som ny statsminister i september, og ble avløst av nåværende Kim Hwang-sik fra Saenuri-partiet den 1. oktober 2010. Lee har blitt sterkt kritisert for mange av sine politiske utnevnelser, blant annet fordi mange av de utnevnte er svært velstående, men også fordi flesteparten kommer fra Saenuri-partiets høyborg i Nord- og Sør-Gyeongsang. Lee er medlem og eldste i en presbyteriansk kirke i Seoul, og mange fremtredende regjeringsmedlemmer er medlemmer i den samme kirken. Lee skal visstnok ha hatt 80 % oppslutning blant landets kristne velgere i presidentvalget. Han har vært involvert i en rekke skandaler og tilløp til sådanne, og blitt beskyldt for blant annet skatteunndragelser, eiendomskjøp i sin sønns navn, ulovlig overvåkning, hemmeligholdelse, diskriminering av buddhister, å blande religion og politikk, foruten nepotisme med hensyn til broren Lee Sang-deuk. Lee har også blitt knyttet til selskapet BBK, hvor eieren Kim Kyung-joon er siktet for børsmanipulasjon og grovt underslag, men Kim har frafalt sine tidligere anklager mot Lee. I 2008 demonstrerte mange mot at Lee opphevet forbudet mot import av amerikansk storfekjøtt, som man fryktet inneholdt smitte til kugalskap. Regjeringen har vært svært upopulær i lang tid, og Saenuri-partiets seier i parlamentsvalget 2012 ble derfor regnet som overraskende. Misnøyen var også mye av grunnen til reorganiseringen av Det store nasjonalpartiet og navnebyttet til "Saenuri", «Ny verden», på nyåret i 2012. Lee var mest populær midt i presidentperioden, og fikk støtte fra over halvparten av de spurte i meningsmålinger i januar 2010. Sør-Koreas erfaringer med autoritære ledere, maktmisbruk og korrupsjon er mye av grunnen til at forfatningen av 1987 ikke tillater presidenten å stille til gjenvalg. Lees presidentperiode utløper i således i februar 2013. Han har ikke gitt noen støtteerklæring til noen spesifikk kandidat i Saenuri-partiets nominasjonsprosess, som Park Geun-hye ventes å vinne. Økonomisk politikk. Hans makroøkonomiske politikk blir gjerne kalt "Mbnomics", sammensatt av forbokstavene i Myung-bak og "economics", «økonomi». Hovedmålene for denne økonomiske politikken er identiske med «747-planen», og har skattelettelser, privatisering, effektivisering av offentlig sektor og deregulering som sine fremste virkemidler. Politikken søker således å videreføre eksportorientert industrialisering som middel for velstandsvekst i Sør-Korea. Lees politikk har blitt kritisert for å favorisere landets familieeide industrikonglomerater, "chaebolene" (), på bekostning av småbedrifter. Kritikerne peker også på at politikken ikke har evnet å redusere arbeidsledigheten eller inntektsforskjellene i landet. Privatiseringen av 41 av mer enn 300 statseide selskaper var det viktigste enkelttiltaket for å beholde den sørkoreanske økonomien konkurransedyktig, mente finansavisen "The Wall Street Journal" i 2008. For å løse deler av boligmangelen i landet, bygde staten 311 000 nye leiligheter mellom 2009 og 2010. Gjennomføringen av endel andre planlagte tiltak ble imidlertid forsinket av finanskrisen på slutten av 2000-tallet, som landets økonomi kom seg relativt velberget ut av. Under finanskrisen tok Lee initiativ til trilaterale møter mellom Sør-Korea, Japan og Kina for å koordinere virkemidlene. Staten utstedte også hjelpepakker til finanssektoren. Økonomien stabiliserte seg i 2009, og begynte igjen å vokse i 2010. Tidlig i 2011 protesterte endel mot planlagte skattelettelser til de mest velstående, stigende bolig- og matvarepriser samt mislykkede forsøk på å slå sammen eller privatisere statseide banker. Samme år skrinla regjeringen planene om skattelettelser til de mest velstående. I løpet av året vokste bruttonasjonalprodukt med 3,6 %. Regjeringen har ønsket å skape vekst i den sørkoreanske våpenindustrien. Man har lagd en målsetning om 4 milliarder dollar i årlige eksportinntekter fra våpenindustrien innen 2020, og at Sør-Korea skal bli verdens syvende største våpeneksportør. Lee sørget for å gjenoppta forhandlingene med USA om en frihandelsavtale, og tok utgangspunkt i den omdiskuterte avtalen fra 2007. Fra amerikansk hold ble det stilt spørsmålstegn ved kjøtteksporten og konsekvenser for bilindustrien, mens spesielt bondeorganisasjonene var kritiske i Sør-Korea. Avtalen ble undertegnet tidlig i 2011, og trådte i kraft den 15. mars 2012. Avtalen har blitt spådd å gi økonomisk fremgang og tilbakegang i de to landene fra ulike instanser, og er derfor kontroversiell. Den 15. oktober 2009 ble også en frihandelsavtale med Den europeiske union undertegnet, og denne trådte i kraft den 1. juli 2011. Lee lanserte en visjon om «grønn vekst», altså en kombinasjon av økonomisk vekst og reduserte klimagassutslipp. Mye av Lees oppmerksomhet har vært rettet mot landets vannveier. Et prosjekt knyttet til de fire største elvene, Han, Nakdong, Geum og Yeongsan, hadde en samlet kostnad på rundt 17,3 milliarder dollar. Prosjektet skulle sørge for utbedring av flomsikkerhet og drikkevannskvalitet samt beskyttelse av sårbare økosystemer, og ble fullført i oktober 2011. Lee har også foreslått en 540 kilometer lang kanal, kjent som Den store koreanske vannveien, mellom Seoul og Busan, og pekt på potensielle positive ringvirkninger. Motstanden i befolkningen har allikevel vært stor. Allerede i 2008 varslet Lee at han ville skrinlegge prosjektet, hvis opinionen var imot. Sosialpolitikk. Utdannelsessystemet var et viktig sosialpolitisk område i Lees valgprogram, da Sør-Korea har gått i retning av en høyt utdannet arbeidsstyrke. Samtidig har omfanget av offentlig finansierte velferdsordninger vært begrenset, og i 2010 var Sør-Korea det OECD-landet som brukte nest minst på offentlig finansiert velferd; knappe 11 % av bruttonasjonalprodukt. Lee etablerte Den nasjonale stipendstiftelse, som tilbyr privatøkonomisk rådgivning og studielån på gunstige betingelser. Regjeringen har også lagd en særskilt plan for å hjelpe studenter fra fattige kår med å betale studieavgift. Lee har lagt mye prestisje i stimulering til privatskoler, hvor staten blant annet krever at 20 % av elevene skal være fra fattige familier. Mange av skolene har slitt med søkertallene, hvilket har vært forklart med at for mange skoler ble opprettet i løpet av altfor kort tid. Deler av befolkningen har også ment at skolene er aristokratiske, mens tilhengerne mener at skolene bidrar til et mer differensiert tilbud. Hva de offentlige skolene angår, sørget regjeringen for betydelige bevilgninger til utvalgte satsningsskoler i landlige strøk. Lee igangsatte også prøveprosjekter med engelskspråklig undervisning i offentlige skoler og kveldskurs i engelsk. Lee har vært tilhenger av en stram kriminalpolitikk, blant annet i form av strengere straffer. Ett år etter at forslaget ble vedtatt i nasjonalforsamlingen, signerte Lee et lovforslag om å innføre hormonbehandling, såkalt kjemisk kastrasjon, av pedofile overgripere. Sør-Korea ble det første asiatiske landet som tok i bruk kjemisk kastrasjon, og tiltaket har vært svært kontroversielt. Familie. Lee har siden 19. desember 1970 vært gift med Kim Yoon-ok fra Daegu. Paret har tre døtre og en sønn sammen, foruten seks barnebarn. Lee Myung-bak er forøvrig friluftsentusiast og en habil tennisspiller og svømmer. Utmerkelser. Han har blitt tildelt den sørkoreanske Mugunghwa-ordenen og den danske Elefantordenen, og er ridder av 1. klasse av Republikken Italias fortjenstorden. Han ble tildelt æresdoktorgrad ved Koreas nasjonale idrettsuniversitet i Seoul i 1998, Soganguniversitetet i Seoul i 2004, L.N. Gumilevs eurasiatiske nasjonaluniversitet i Kasakhstan i 2004, Mongolias nasjonaluniversitet i Ulan Bator i 2005, Mokpos nasjonaluniversitet i 2005, i Frankrike i 2011 og Universitetet i Addis Abeba i Etiopia i 2011. Lee har også blitt tildelt en rekke priser for sitt virke. Aglajaperlemorvinge. Aglajaperlemorvinge ("Argynnis aglaja") er en sommerfugl som tilhører den artsrike gruppen flikvinger (Nymphalidae). Den er den eneste store arten av perlemorvinger (Argynnini) som er vanlig over store deler av Norge. Utseende. En ganske store (vingespenn 45 – 58 mm, noen ganger mindre), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, grønnaktig gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner overisden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er brungrønn, med store, firkantede, sølvfargede flekker. Noen ganger forekommer helt mørke, brune eksemplarer. Egget er gulaktig med et fiolettbrunt midtbånd og spiisen av samme frage. Det er avrundet kjegleformet og har 19-20 lengderibber. Larven er kort og trinn, svart med en oransje stripe ned på sidene, kledt med kraftige, forgrenede torner. Levevis. Larven lever på forskjellige arter fioler ("Viola" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, mest i nærheten av skog der det vokser rikelig med tistler og andre blomster som de kan suge nektar fra. Larven klekkes om høsten, og spiser bare eggeskallet før den gjør seg klar til å overvintre i et spunnet hylster på bakken. Agalajaperlemorvingen er ganske vanlig i mye av Sør-Norge og er funnet nord til Troms, men har ikke stabile bestander i Nord-Norge. Vologda oblast. Vologda oblast (russisk: Волого́дская о́бласть – "Vologodskaja oblast") er en oblast i den europeiske delen av Russland. Areal: 145 700 km², innbyggertall: 1 269 568 (folketelling 2002). Den største byen er Tsjerepovets, mens det administrative senteret er Vologda. Vologda oblast er rikt på historiske monumenter, som for eksempel det storslåtte Kirillo-Belozerskijklosteret, Ferapontovklosteret (et verdensarv-sted), middelalderbyene Velikij Ustjug og Belozersk, de barokke kirkene i Totma og Ustjuzjna, etc. Geografi. Vologda oblast grenser til Arkhangelsk oblast (N), Kirov oblast (Ø), Kostroma oblast (SØ), Jaroslavl oblast (S), Tver oblast (SV), Novgorod oblast (SV), Leningrad oblast (v), og republikken Karelia (NV). Adippeperlemorvinge. Adippeperlemorvinge ("Argynnis adippe") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den forekommer i Sørøst-Norge. Den ligner sterkt på den vanligere arten aglajaperlemorvinge ("Argynnis aglaja"), men kan skilles fra denne på at grunnfargen på bakvingenes underside er brun, ikke grønn. Utseende. En ganske stor (vingespenn 47 – 63 mm), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner oversiden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er rødbrun, med store, firkantede, sølvfargede flekker. Larven er som utvokst mørkebrun med lange, gulbrune, forgrenede torner. Levevis. Larven lever på forskjellige arter av fioler ("Viola" spp.). Sommerfuglen flyr gjerne i skogkanter fra skutten av juni til august. I Norge finnes den på Sør- og Østlandet. Niobeperlemorvinge. Niobeperlemorvinge ("Argynnis niobe") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er sjelden i Norge men forekommer i Ytre Telemark og langs Oslofjorden, tidligere hadde den en videre utbredelse. Den er den minste av de store perlemorvingene (slekten Argynnis) i Nord-Europa, og kan kjennes igjen på størrelsen, den er ellers ganske lik aglajaperlemorvinge ("Argynnis aglaja") og adippeperlemorvinge ("Argynnis adippe"). Utseende. En middelstor (vingespenn 43 – 52 mm), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner oversiden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er rødbrun, med store, firkantede flekker som vanligvis ikke er sølvfargede. Larven er som utvokst rødbrun med svart marmorering, kledt med lange, forgrenede torner. Levevis. Nioberperlemorvingen er knyttet til åpne, varme, gjerne sandige marker. Larven lever på forskjellige slags fioler ("Viola" spp.). Denne arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til august. Utbredelse. Niobeperlemorvingen var tidligere forholdsvis vidt utbredt i Sør-Norge, over det meste av Østlandet vest til Aust-Agder, dessuten med isolerte bestander i varme fjordstrøk på Voss og i Lærdal. I dag finnes den bare i et begrenset område på begge sider av Oslofjorden og i ytre Telemark. Selv om det fortsatt finnes gode bestander noen satder, spesielt i Østfold, blir arten vurdert som sårbar (V) på den norske rødlisten. Jan Arnald. Jan Lennart Arnald (født 11. januar 1963 i Sollentuna i Sverige) er en svensk forfatter, kritiker og litteraturviter. Han er trolig best kjent under pseudonymet Arne Dahl. Arnald debuterte i 1990 med romanen "Chiosmassakern". I perioden 1997–2007 skrev Arnald under pseudonymet Arne Dahl en dekalogi kriminalromaner om den fiktive A-gruppen, «den svenske Rikskriminalkpolisens spesialenhet for voldsforbrytelser av internasjonal karakter». Bøkene er solgt til 12 land, og har vunnet flere priser. I 2007 ble Arne Dahl tildelt Svenska Deckarakademins spesialpris, for gjennom denne serien å ha vitalisert og videreutviklet krimsjangeren. Inntil halve serien var utgitt var den virkelige identiteten bak forfatternavnet en godt bevart hemmelighet, og avsløringen i 2002 vakte stor oppmerksomhet. Abeno-ku. Abeno-ku er en av de største bydelene i storbyen Osaka, som ligger i Japan. Osaka er Japans nest største by som storbyområde. Flere av byens jernbanelinjer har endestasjoner i denne bydelen. Båtopplag. Båtopplag er en benevnelse på å parkere en båt eller fartøy over en lengre periode. Fritidsbåter settes ofte i opplag i vintermånedene, da båtene ikke er i bruk på vannet. Dette fordi enten det er is på vannet der båten hører hjemme, eller at båtene ikke brukes i denne tiden av året. Større fartøy tas i opplag ved større reparasjoner under vannlinjen. Waste Lagoon. Waste Lagoon var et progrockband fra Bergen. Waste Lagoon ble startet i 1990 av Ronny Tertnes og Widar Bongom, Sune Aksnes kom til senere samme år. Bandet spilte progressive rock som best kan sammenlignes med band som Rush, Dream Theater, Yes, Kansas, Gentle Giant med mer, men til tross for all denne inspirasjonen har bandet en egen moderne sound og stil. I perioden 194 til 1997 spilte bandet inn flere demoer. Debutalbumet ble innspilt i perioden 1998-2000, mens albumet ble utgitt i 2001. Etetr dette gik bandet mer eller mindre i dvale, for så å bli oppløst i 2007. Søren Nystrøm Rasted. Søren Nystrøm Rasted (født 13. juni 1969 i Blovstrød) er en dansk musiker, tidligere medlem av gruppen Aqua. Som sangskriver og produsent på begge albumene, "Aquarium" og "Aquarius", som solgte til sammen over 18 millioner eksemplarer, Med «Barbie Girl», «Doctor Jones» og «Turn back Time» skrev bandet historie ved å være det første debutbandet som hadde 3 nummer 1-singler på de britiske singlelistene. Andre populære låter var «Cartoon Heroes», «My oh My», «Roses Are Red», «Around the World», «Lollipop» (Candyman) og «Goodmorning Sunshine». Søren Nystrøm Rasted står også bak det internasjonale musikkprosjektet Lazyboy – som ble utgitt i 12 land som som høstet gull- og platinaplater med spor som «Underwear goes inside the pants». Nystrøm Rasted skriver sanger og produserer, og har bl.a. skrevet for Sanne Salomonsen, Sort Sol og Jon Popstars. Søren Nystrøm Rasted er blitt en verdenskjent produsent innen popsjangeren. Han er gift og har to barn med Lene Nystrøm, som også var medlem av bandet Aqua. Friedrich Vordemberge-Gildewart. Friedrich Vordemberge-Gildewart (født 17. november 1899 i Osnabrück, død 19. desember 1962 i Ulm) var en tysk Neo-plasticist (De Stijl) maler. Han var en av de første til å male utelukkende bilder i neoplastisk stil. Liv og virke. Friedrich Vordemberge-Gildewart studerte arkitektur og senere interiør og skulptur ved kunsthøyskolen og den tekniske høyskolen i Hannover(1919 -) etter først å ha gått i snekkerlære hos sin far. Hans første kunstverk ble til i perioden 1919-1922. Disse var skulpturer, og ble fulgt opp med malerier fra 1923. I 1924 startet han en studiegruppe: Gruppe K sammen med Hans Nitzschke og slo seg sammen med kreftene rundt det avantgardistiske tidsskriftet «Der Sturm» i Berlin. Etter å ha møtt Theo van Doesburg, Oskar Schlemmer, Wassily Kandinsky, Kurt Schwitters og Hans Arp, ble han medlem av De Stijl i 1925. Sammen med Kurt Schwitters, Rudolf Jahns og Carl Buchheister dannet de 'Abstrakten Hannover' gruppen i 1927. Gruppen var underavdeling av den internasjonale forening av ekspresjonister, futurister, kubister og konstruktivister". 1932 ble Vordemberge-Gildewart med i kunstnergruppen 'Abstraction-Création'. Denne gruppen ble stiftet i Paris av Naum Gabo, Antoine Pevsner, Auguste Herbin, Theo van Doesburg und Georges Vantongerloo. Han var også medlem av flere andre tilsvarende grupper både hjemme og i utlandet. Han ble, sammen med mange andre erklært for entartet fra 1937 av. Noen av hans verker ble stilt på utstillingen og flesteparten destruert. Han ble tvunget til å forlate Tyskland, og slo seg ned i Nederland, hvor han ble boende til 1954. Ved krigsutbruddet i 1939 var han deltaker på representative utstillinger av moderne kunst i New York, Paris og London. I 1954 ble han tilsatt som kunstlærer ved "Hochschule für Gestaltung" i Ulm. Der ble han som lærer og leder for avdeling for visuell kommunikasjon til han døde. Vordemberge-Gildewart var deltaker i documenta 1 1955 og documenta II i 1959 i Kassel. Magnus Stenbock. Magnus Stenbock, også kalt "Måns Bock", "Måns Lurifax", (født i Stockholm, død i København) var en svensk greve og offiser. Stenbock var sjef for Kalmar regimentet fra 1699 og Dalsregimentet fra 1700. Han ble utnevnt til generalløytnant i 1704, general i 1705, generalguvernør i Skåne i 1705 og feltmarskalk i 1713. Stenbock deltok i slaget ved Narva i 1700, slaget ved Kliszów i 1702, og ledet den karolinske hæren til seier i slaget ved Helsingborg i 1710 og i slaget ved Gadebusch i 1712. Han deltok i kapitulasjonen i Tönningen 16. mai 1713 og ble tatt til fange og fengslet på Fredrikshavns kastell. I bitterhet over at han ikke ble løslatt etter at det var betalt løsepenger for ham, planla han flukt. Han ble imidlertid tatt og ble satt i en liten celle med bare noen planker til gulv over et vannhull. Etter store lidelser døde han 23. februar 1717. Stenbock var sønn til Gustav Otto Stenbock og giftet seg med Eva Magdalena Oxenstierna. Han fikk tre barn. I 1901 ble det reist et statue av ham på Stortorget i Helsingborg, og dette er en av de få rytterstatuene i Sverige som ikke er av en kongelig person. På statuen holder Stenbock et sverd som egentlig skulle ha vært rettet mot erkefienden Danmark. Ian Ure. John Francombe (Ian) Ure (født 7. desember 1939) er en skotsk tidligere fotballspiller. Forsvarsspilleren Ure startet sin spillerkarriere i Dundee, og spilte der i fem sesonger, og i løpet av denne perioden vant klubben sin eneste ligatittel i den skotske 1. divisjon, og kom til semifinalene i Serievinnercupen. I 1963 ble han kjøpt av London-klubben Arsenal for 62,500 engelske pund. Han spilte fast for Arsenal i de første sesongene, men mistet førstelagsplassen i løpet av midten på 60-tallet. Senere fikk han tilbake plassen og endte opp med 202 kamper og 2 mål for Arsenal. Noen anså hans talenter som forsvarer var ganske mangelfulle, spesielt etter Ures feil i Ligacupfinalen i 1969, en kamp Arsenal tapte for Swindon Town. Ure forlot Arsenal i august 1969 for å bli en del av Manchester United, hvor han ble i to sesonger før han returnerte til Skottland, for å spille for St Mirren og så East Stirling. Han fikk 11 landskamper for, og var også med i BBCs fotballquizprogram "Quiz Ball" som "kjendisgjest". Etter at han la opp var han fotballtrener en tid, inkludert en periode som trener for East Stirling, men senere forlot han fotballen for godt. Han jobber nå som sosialarbeider i Kilmarnock. Tata Motors. Tata Motors er en indisk bilprodusent som inngår i konsernet Tatagruppen. Produksjonen kom i gang i 1954 under navnet Tata Engineering and Locomotive Co. Ltd og bestod til å begynne med av fremstilling av tog. I 1960 ble det etablert et samarbeid med Daimler-Benz om produksjon av lastebiler og busser. I dag har Tata fabrikker i Jamshedpur, Lucknow og Pune, og er Indias største bilprodusent. Gjennom årene har selskapet ekspandert gjennom oppkjøp. I 2004 kjøpte Tata Daewoos lastebilproduksjon; i 2004 kjøpte de 21 % av aksjene i Hispano Carrocera. En del av produksjonen skjer også ved ZAZ-fabrikken i Ukraina. I januar 2008 lanserte Tata Motors sin nye ultrabillige bybil Tata Nano som skal kunne selges for 100 00 Indiske Rupis, dvs. under NOK 15 000. Aleksandra. Aleksandra er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Alexander", den latinske formen av det greske navnet "Alexandros", som er dannet av "aléxein", «forsvare», og "andrós", genitiv av "anér", «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Træffhuset. Træffhuset (tidligere også "Træffhallen" og "Istadhallen") er en idrettshall i Molde. Den ligger ved Romsdalsmuseet og Idrettens Hus. Hallen ble åpnet for trening 2. januar 2008, mens den offisielle åpningen var 8. og 9. februar. Hallen består bl.a. av to fotballbaner, en flerbrukshall og en klatrehall, kalt "Moldeveggen". Hallen blir brukt av Sportsklubben Træff. Rett utenfor hallen er det lagt kunstgress på den gamle Reknesbanen, og bygd tribune som en del av bygningsmassen til hallen. Kunstgresset åpnet september 2008 og er SK Træffs hjemmebane. Idrettsgallaen 2008. Idrettsgallaen 2008 var en seremoni for å hedre de største idrettsnavnene og beste prestasjonene samt andre som hadde gjort en stor innsats for norsk idrett i 2007. Idrettsgallaen ble arrangert i Hamar OL-Amfi den 5. januar 2008 og hadde en hovedjury bestående av Jarle Aambø (juryleder), Karen-Marie Ellefsen, Jan Erik Aalbu, Kjetil André Aamodt, Heidi Tjugum og Arnfinn Vik. Årets navn. a> ble kåret til "Årets navn". a> ble kåret til "Årets mannlige utøver", og vant i tillegg "Utøvernes pris". Heman. Heman er et jødisk mannsnavn som betyr «trofast». I Det gamle testamente omtales flere med dette navnet. En av dem var en levitt, sønn av Joel og barnebarnet til profeten Samuel. Heman var en tempelsanger og bror til Asaf, som også var sanger i templet (se 1. Krønikebok 6,33). Han er i Bibelen oppgitt som forfatter av Salme 88, en salme som er skrevet av en som opplever at han er i nød. I Første Krønikebok 25,4 og 22 sies det at Jerimoth er en etterkommer etter Heman. Theo van Doesburg. Theo van Doesburg - "Compositie XI" (1918). Theo van Doesburg noen ganger også Théo van Doesbourg (født 30. august 1883 i Utrecht – 7. mars 1931 i Davos), født som "Christian Emil Marie Küpper", var en nederlandsk maler, forlegger, forfatter, arkitekt, typograf og kunstteoretiker. Han brukte også pseudonymene I. K. Bonset og Aldo Camini. Han studerte malerkunst fra 1899 etter å ha gitt opp planene om å bli skuespiller. Første utstilling av arbeider 1908. Han var en sentral person i kunstnerlivet i Paris etter første verdenskrig, og var sammen med Piet Mondrian og flere med på å stifte de Stijl i 1917. Han var redaktør for bevegelsens tidsskrift. Han startet allerede i 1916 samarbeide med arkitektene Oud og Wils og etter 1923 også Cornelis van Eesteren for å tilpasse de Stijl-tankegangen til bygninger og innredninger. Underviste på Bauhaus 1922. Samme året gjorde han konstruktivismen kjent i Nederland, ved å gi ut tidsskriftet "Mecano" under pseudonymet "I. K. Bonset". Lanserte også begrepet konkret kunst som motstykke til abstrakt kunst. I 1931 var han med på å stifte ennå en bevegelse: Abstraction-Création i Paris, sammen med Antoine Pevsner, Naum Gabo, Auguste Herbin und Georges Vantongerloo. Representert posthumt på documenta 1 i Kassel 1955 Litteratur. Jo-Anne Danzker: "Theo van Doesburg. Maler, Architekt" Prestel Verlag München ISBN= 3-7913-2404-7 (2000) Xtra personell. Xtra personell er et norsk firma som driver med vikarutleie og rekruttering til faste stillinger og utleie av vikarer. Xtra personell omsatte i 2010 for 572 millioner kroner, og eies av det nederlandske IT-selskapet "Centric". Administrerende direktør, Kristian Fæste, var en av gründerne da selskapet ble etablert i 1995. Pr 2011 har de åtte regionkontorer i Norge og tre i Sverige, inkludert datterselskapet PEAK-IT. Firmaet står også bak det helprofesjonelle langrennslaget Team Xtra Personell. Dolores. Dolores er et opprinnelig spansk kvinnenavn som betyr «sorger» og «smerter». Navnet er hentet fra den spanske tittelen til Jomfru Maria, "La Virgen María de los Dolores", «Jomfru Maria av sorgene». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dolores i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eridu. Eridu (sumerisk: "eriduki"; akkadisk: "irîtu") er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak. Eridu er betraktet som den eldste byen i sørlige Mesopotamia, og dessuten en av de aller eldste i verden. Den er lokalisert 12 km sørvest for Ur og var den byen som lå aller lengst sør av et konglomerat av sumeriske byer som vokste opp rundt templer, bortimot i synsvidde av hverandre. I sumerisk mytologi var Eridu opprinnelige hjemstedet til guden Enki, som man oppfattet som byens guddommelig grunnlegger. Hans tempel ble kalt for E-Abzu ettersom Enki ble oppfattet som å leve i Abzu, «det dypet havet», en akvifer som fra hvor alt liv var antatt å nedstamme fra. Byens framstråenhet. Kongelisten har gitt en særlig langvarig styre til de kongene som hersket før den store oversvømmelsen skjedde, og viser hvordan maktens senter i økende grad endret seg fra å være sør til nord i landet. Adapa U-an, andre steder kalt for det første menneske, var en halvt gud, halvt mann og kulturhelt, som ble tiltalt ved tittelen Abgallu ("ab"=vann, "gal"=stor, "lu"=mann) av Eridu. Han ble betraktet som den som brakte sivilisasjonen til byen fra Dilmun (antaelig Bahrain), og han tjente Alulim. I sumerisk mytologi var Eridu hjemstedet for Abzu-tempelet til guden Enki, den sumeriske motparten til den akkadiske vannguden Ea. Som alle sumeriske og babylonske guder, begynte Enki/Ea som en lokal gud som kom til å dele, i henhold til senere kosmologi, styret av kosmos med Anu og Enlil. Hans kongedømme var vannet som omga verden og lå nedenfor denne (sumerisk "ab"=vann; "zu"=langt). Fortellingene om Inanna, Uruks gudinne, beskrev hvordan hun måtte gå til Eridu for å motta sivilisasjonens gaver. I begynnelsen forsøkte Eridus gud Enki å gjenvinne disse kildene på sin makt, men senere aksepterte han villig at Uruk nå var landets sentrum. Det synes å være en mytisk referanse til overføringen av makten nordover, som nevnt tidligere. Babylonske tekster nevner også skapelsen av Eridu av guden Marduk som den første byen, «den hellige byen, boligen til deres [andre guders] behag.» I Assyrias hoff ble særskilte leger opplært i den gamle kunnskapen til Eridu, langt i sør, forutså sykdommers forløp fra tegn og varsler fra den sykes legeme, og tilbød de passende besvergelser og magiske ressurser som kur og helbredelse. Historie. I sumerisk mytologi blir det fortalt at Eridu var den ene av fem byer som ble bygd før Syndfloden oppsto. Eridu synes faktisk å være den tidligste bosetningen i regionen, opprettet en gang rundt 5400 f.Kr., liggende nær Persiabukten ved munnene av elven Eufrat. På grunn av oppsamling av silt ved kysten ved hele tusentallet er levningene av Eridu i dag en del avstand fra bukten ved Abu Shahrain i Irak. I henhold til Gwendolyn Leick, ble Eridu opprettet ved sammenløpet av tre adskilte økosystemer som støttet tre særskilte levevis som kom til en enighet om tilgang til ferskvann i et ørkenmiljø. Den eldste jordbruksbosetningen synes å ha vært basert på et jordbruk basert omfattende irrigasjon avledet fra Samarrakulturen i nordlige Mesopotamia, karakterisert ved byggingen av kanaler og bygninger av soltørket murstein av leire. Fiske- og jeger-kulturene ved kyststrøkene i dagens Arabia var ansvarlig for utstrakte møddinger langs kysten og kan ha vært de opprinnelige sumere. De synes å ha bodd hytter bygd av halmstrå. Den tredje kulturen som bidro til opprettelsen av Eridu var nomadiske semittiske pastoralister med flokker av sauer og geiter og levde i telt i utkanten av ørkenområdene. Alle de tre kulturene synes å ha deltatt i byens første stadier. Den urbane bosetningen var sentrert rundt et imponerende tempelkompleks bygget av soltørket murstein innenfor en liten fordypning som gjorde det mulig å samle opp vann. Forskeren Kate Fielden har skrevet at «Den tidligste landsbybosetningen (ca 5000 f.Kr.) hadde vokst til en betydelig by av leirklint stråhus ved rundt 2900 f.Kr. som dekket 8 til 10 hektar. Ved ca 2050 f.Kr. hadde byen gått tilbake; det er få bevis på bosetning etter denne datoen. Atten templer av soltørket murstein avleiret oppå hverandre på stedet dannet fundamentet for den uferdige ziggurat til herskeren Amar-Sin (ca 2047–2039 f.Kr.). Funn av omfattende møddinger av fiskebein knyttet til de tidligste nivåene viser også en kontinuitet til Abzu-kulten assosiert senere med Enki og Ea. Denne tilsynelatende uavbrutt sammenhengen i bosetning og religiøs praksis ved Eridu har gitt overbevisende belegg for den stedegne opprinnelsen til den sumeriske sivilisasjon.» Eridu var forlatt i lange perioder før den ble endelig oppgitt og forfalt i ruiner på 500-tallet f.Kr. Inntrengingen av sanddyner fra omgivelsene og stigning av saltholdig vann ga tidlige begrensninger til dens jordbruk slik at ved dens senere nybabylonske utvikling ble Eridu ombygd til å være et rent tempelsted i ære til stedet tidligste historie. Mulig lokalisering av Babels tårn. Skjematisk illustrasjon av E-abzu-templet ved Eridu Andre forskere har hatt omfattende diskusjoner om forholdene mellom navnene «Babylon» og «Eridu». Historiske leirtavler hevder at Sargon av Akkad (ca 2300 f.Kr.) gravde opp det opprinnelige «Babylon» og bygde det på nytt i nærheten av Akkad, skjønt en del forskere mistenker at dette faktisk referer til den langt senere assyriske kong Sargon II. Arkeologi. Stedet Tel abu Shahrain, i nærheten av Basra, ble opprinnelig undersøkt og utgravd av John George Taylor i 1855, R. Campbell Thompson i 1918, og H.R. Hall i 1919. Utgravningene ved stedet ble gjenopptatt fra 1946 til 1949 under Fuad Safar og Seton Lloyd fra Iraks myndigheter. Disse arkeologiske undersøkelsene viste, i henhold til Leo A. Oppenheim, at «til sist havnet hele sør i stagnasjon, overga det politiske initiativet til herskere i de nordlige byene», og byen ble oppgitt en gang rundt 600 f.Kr. Bortsett fra Enmerkar fra Uruk (som nevnt i Aratta-eposene), er det flere senere historiske sumeriske konger funnet i inskripsjoner funnet her som det fortelles har arbeidet på eller fornyet E-abzu-templet, inkludert Elili fra Ur; Ur-Nammu, Shulgi og Amar-Sin fra Ur-III, og Nur-Adad av Larsa. Nippur. Nippur var en by og bystat i landet Sumer; ruinene befinner seg i dag i det sørlige Irak. Den var et viktig religiøst senter ettersom Enlil, underverdenens gud og en av de viktigste av sumernes guder, ble forbundet med den. De regentene som dannet større riker ble kronet i byen. Et stort antall gamle tekster har blitt funnet i byen. Vesterålen prosti. Vesterålen prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Stokmarknes. Gotlandsruss. Gotlandsrussen er en gammel svensk ponnirase. Det er funnet benrester fra små hester på Stora Karlø utenfor Gotland, tidfestet til ca. 3000 år f.kr. Russen har alltid gått fritt omkring i skogene på Gotland. Ved behov har en fanget og temt unghester for bruk i landbruket. På 1800-tallet begynte antallet Gotlandsruss å minke kraftig pga. avskyting, salg og eksport blant annet til engelske og belgiske gruver. Ved århundreskiftet ble krefter satt inn for å hindre utryddelse av den gamle ponnirasen. På 1930-tallet var tallet helt nede i 30 hopper i avl og innavlsrisikoen var akutt. For å få inn nytt ubeslektet blod, ble det på 1950-tallet kjøpt inn 2 Welshhingster. En hoppeflokk lever fortsatt fritt på Lojsta hed på Gotland, og en avlsgodkjent hingst blir hver sommer sluppet dit. I dag har svenskene bygget opp en solid ramme for avl av Gotlandsruss. Det legges blant annet vekt på å bevare alle gamle "blodslinjer", ettersom en ikke kan importere nytt avlsmateriale. I Norge har Gotlandsrussen de seneste år blitt svært populær, blant annet i forbindelse med utvikling av ponnitravet. De fleste Gotlandsruss fungerer som barne-/familieponnier. Gotlandsrussen har god allsidighet og kan brukes innen trav, dressur, sprang, feltritt og kjøring. De hevder seg på konkurransebanen både i trav og andre disipliner. Hodet skal være velproporsjonert i forhold til størrelsen, med bred panne. Velansatt hals, passe lang i størrelsen, med rett underlinje. Hingster kan tillates med noe kraftigere hals. Lang, velliggende bog, god brystdybde, passe bred kropp, velutviklet manke og godt salleie. Passe lang, sterk rygg, sterkt nyreparti med god avslutning av kroppen, kryssets lengde veldimensjonert med korrekt vinkling. Kort, hellende kryss er ikke ønskelig. Korrekte, tørre frambein med godt markerte knær og korte sterke piper. Korrekte bakbein med velmusklede underlår, tørre, velvinklede og sterke haser. En nøysom, sterk ponni med godt temperament og god allsidighet innen trav, dressur, sprang, feltritt og kjøring. Hos avlsdyrene skal god fertilitet etterstreves. Gotlandsrussen skal være harmonisk, velproporsjonert med utpreget rasetype. Hingst med man- og haleeksem eller som dokumentert bærer av "slinger", kan ikke godkjennes for avl. Alle farger er tillatt, unntatt albino, skimmel, blakk og flekker over ryggen. Flekker under bogen (botethet) og tigret er tillatt. Bevegelsene skal være energiske, bogfrie, veivinnende og elastisk med godt overtramp. Mankehøyde 115-130 cm. Idealhøyde 123-126 cm. Kontrollmåling gjøres opp til åtte års alder. Treåringer skal ikke overstige 128 cm. Lofoten prosti. Lofoten prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i Svolvær. Ofoten prosti. Ofoten prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sete i Narvik. Steen & Strøm. Steen & Strøm as er et skandinavisk kjøpesenterselskap med 56 kjøpesentre i Norge, Danmark og Sverige. Konsernet er delt inn i Steen & Strøm Norge AS, S og Steen & Strøm Sverige AB. Steen & Strøm eier, utvikler og forvalter totalt tredve kjøpesentre i Norge, 9 i Sverige og 17 i Danmark per 31. desember 2009. Klépierre og ABP Pension Fund kjøpte den 28. juli 2008 Steen & Strøm for 21,9 milliarder kroner. Klépierre eier 56,1 prosent av selskapet, mens AB Pension Fund eier 43,9 prosent. Steen & Strøm-konsernet har per 31. desember 2009 mer enn 456 ansatte. Selskapet har igangsatt et omfattende program for miljø- og samfunnsansvar med klart definerte mål innen miljø, sosial ansvarlighet samt økonomi. Dette innebærer blant annet at samtlige sentre skal miljøsertifiseres innen 2010, all elektriske kraft i Norge kommer fra fornybare energikilder og de norske sentrene er medlem av Svanens innkjøperklubb. Virksomheten har igangsatt et e-læringsprogram som involverer de ansatte. Historie. Det opprinnelige Steen & Strøm-selskapet ble dannet da Emil Steen og Samuel Strøm slo sammen sine butikker i 1856. Samuel hadde startet allerede i 1797. Det første shoppingsenteret ble åpnet av Steen & Strøm i 1874 i et bygg tegnet av Paul Due, men dette brant ned i 1929. Dagens bygg er tegnet av Ole Sverre. Siden har nye og moderne shoppingsenteret blitt bygget rundt om i de forskjellige landene, og kjeden regnes som en av de største i Norden. På 1990-tallet ble kjeden også mer kjent da investor Petter Stordalen involverte seg gjennom styringen av City Syd i Trondheim, og tok etterhvert over selskapet, som hadde økonomiske problemer mot slutten av 1992 da Stordalen hadde blitt sjef for City Syd. Riktignok ble han tvunget ut i 1996, da Stein Erik Hagen, som satt på en stor andel i selskapet, hadde andre planer enn hva Stordalen selv mente var best for selskapet. Siden har Hagen gjennom Canica AS vært involvert og en periode så godt som ene-eier av selskapet. Selskapet var listet på Oslo Børs fra 1994 til 2007. Steen & Strøms nye eiere. Eiendomsselskapet Klépierre er Europas nest største eier av kjøpesentre. Det er notert på CAC 40 i Paris. Klépierre har en verdi på om lag 35 milliarder kroner. ABP Pension Fund er Europas største, ordinære pensjonsfond, nesten like stort som det norske oljefondet. Forvaltningskapitalen til ABP Pension Fund er på om lag 1.650 milliarder kroner. Salten prosti. Salten prosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostieten har sitt sete i Fauske. Domenico Pozzovivo. Domenico Pozzovivo (født 30. november 1982 i Policoro) er en italiensk landeveissyklist som sykler for laget Ceramica Panaria-Navigare. Pozzovivo er med sine 165 centimeter og 53 kilo en typisk klatrespesialist. Han endte opp som nummer tre i kampen om den hvite ungdomstrøya i Giro d'Italia 2007, bak Andy Schleck og Riccardo Riccò. Han ble nummer 17 i sammenlagtkonkurransen i samme ritt. 2008 ble på mange måter Pozzovivo sin gjennombruddsesong. Han var de aller ypperste i fjellene i Giroen og tapte nesten ikke tid til noen. Hans beste etappeplassering var nr 2 til Passo Fedaia, kun slått av lagkamerat Emanuele Sella som hadde vært i brudd hele dagen. Han ble nummer 9 sammenlagt. På høsten har han gjort det bra i mange av de italienske endagsklassikerne samt at han ble nummer 5 i sommerens Brixia Tour. Ved siden av å hevde seg som sykkelrytter er Pozzovivo også en dyktig student, han studerer økonomi ved universitetet i Roma. Bodø domprosti. Bodø domprosti er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet er knyttet til Bodø domkirke, og ledes av domprosten i Bodø. Fylke (Kina). Et fylke er i kinesisk kontekst en politisk territoriell enhet på tredje rangs nivå i Folkerepublikken Kina, eller på annenrangs nivå i Republikken Kina (Taiwan). Det kinesiske ordet er ('), og det har vært hevd på å oversette det til "fylke", og til "county" på (engelsk). I Folkerepublikken Kina er det to administrative inndelinger på høyere nivå. Øverste inndeling er på provinsnivå, og nest øverste nivå er enheter på prefekturnivå. Det tredje nivået, som kalles enheter "på fylkesnivå", er det også andre enheter med annen nomenklatur, som autonome fylker, byer på fylkesnivå, bannere, autonome bannere, distrikter, gruvedistrikter eller skogsdistrikter. Et norsk fylke vil være en territoriell enhet på første nivå. Det kinesiske, som altså er på tredje nivå, ville ha tilsvart tenkte enheter innenfor kommunene. Slike politisk-administrative territorielle enheter har man av og til på bydelsnivå i Norge. På fransk oversettes xiàn med "comté", men i Frankrike går den tredjenivås inndeling under det franske navnet arrondissement. Per 2007 var det 1467 fylker i Fastlandskina, av en total på 2861 enheter på fylkesnivå. I Republikken Kina (Taiwan) finner man fylker () offisielt på annet nivå. Men politiske endringer i effektivt beslutningsnivå, og det forhold at så godt som hele republikkens effektive område ligger i provinsen Taiwan (provins) har ført til at man i realiteten kunne betrakte fylkene som førsterangsnivå. Imidlertid er de to fylkene som ligger i Republikken Kinas små maritime deler av provinsen Fujian fremdeles å regne som annennivåenheter. Det er 18 fylker som er administrert av Republikken Kina, 16 ligger i provinsen Taiwan og to i provinsen Fujian. Enheten "xian" har eksistert helt siden De stridende staters tid, og etablert heldekkende i hele riket under Qin-dynastiet. Historikere som befatter seg med eldre kinesisk historie foretrekker gjerne å oversette "xian" med «distrikter» eller «prefekturer». I denne artikkelen vil vi imidlertid holde oss til moderne oversatt terminologi, og bruke "fylke" for "xian" vedrørende alle historiske perioder. Man skal være oppmerksom på at dette ikke er konvensjonell språkbruk i sinologisk faglitteratur. Autonome fylker. Autonome fylker (pinyin: ') er en særskilt klasse fylker i Fastlandskina som er reservert for minoritetsfolkene. Slike autonome fylker finnes spredt rundt i hele landet. De har større lovgivende myndighet enn vanlige fylker. Der finnes 117 autonome fylker i Fastlandskina. Fylkesregjering. Ettersom Det kinesiske kommunistparti er den sentrale statsbærende regjeringsinstitusjon i hele Fastlandskina, har ethvert territorielt politisk nivå en lokal partikomite. På fylkesnivå heter den Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite (), og den ledes av sekretæren for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite. Vedkommende er reelt sett den høyeste politiske instans i fylket. Det finnes forsåvidt også en Folkeregjering for fylket, ledet av fylkesguvernøren (). Noen ganger er fylkesguvernæren samtidig en av de stedfortredende sekretærer for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite. Historie. Enheten "xian" har eksistert helt siden De stridende staters tid, og etablert heldekkende i hele riket under Qin-dynastiet. Antallet fylker vokste gradvis fra dynasti til dynasti. Da Qin Shi Huang reorganiserte fylkene etter å ha samlet landet, var det rundt ett tusen av dem. Under det østlige Han-dynastiet steg antallet noe. Det ble til ca 1400 da Sui-dynastiet avskaffet kommanderiene (') som nivå. Det nåværende antallet fylker tilsvarer omtrent nivået under Qing-dynastiets siste år. Forskningen på forandringer av fylkesgrenser og fylkesnavn særlig i 1960-årene og til 1980-årene har vært et viktig felt for historikere. I keisertidens Kina var fylkene viktige idet de var de laveste nivåene som hadde en keiserlig byråkratisk struktur. Lederen for et fylke var den keiserlige magistrat, som hadde utøvende myndighet og dessuten ansvar for rettspleien. På lavere nivåer enn fylkesnivået var det mer uformelle og ubyråkratiske som gjorde seg gjeldende, men hva slags spillerom man der hadde kunne variere fra dynasti til dynasti. Jean-Baptiste Pallegoix. Jean-Baptiste Pallegoix, M.E.P. (født 24. oktober 1805 i Combertault i Frankrike, død 18. juni 1862 i Bangkok i Siam) var katolsk titularbiskop og apostolisk vikar av det østlige Siam fra 1841 og til sin død. Biskop Pallegoix ble holdt høyt i aktelse av kong Mongkut, og de hadde ofte diskusjoner med hverandre. Kongen overvar til og med biskopens begravelse. Muhammad Anwar Soofi. Muhammad Anwar Soofi (født 11. april 1942) er en forfatter og generalsekretær i den pakistanske foreningen "Bazm-E-Ahbabe Pakistan" i Norge. Han innvandret til Norge på begynnelsen av 1970-tallet. Han var personen bak den første opprettelsen av den pakistanske foreningen i Norge i år 1974. Han sitter også i styret i Stiftelsen Dialog for fred og 14. august-komiteen (feringen av Pakistans nasjonaldag i Norge). Han er også valgt som fast medlem i KIM (kontaktutvalget mellom myndighetene og invandrere). Soofi fikk brobyggerprisen 2003 av 14. august-komiteen i Norge. Prisen ble overrakt av Aamir J. Sheikh (leder av 14. august-komiteen) og Dr. Javid Iqbal, som er sønnen av grunnleggeren i Pakistan (Muhammad Allahma Iqbal). Osen Skytterlag. Osen Skytterlag er et skytterlag fra Osen i Åmot kommune. Laget ble stiftet i 1888 og har en rekke anlegg med 100- og 200 meters baner, elgbane og lerduebane. Klubben har også elektroniske målskiver. Laget nytter sine anlegg til å arrangere mange skytterstevner, som samlagsmesterskap og Osenstevnet sommer og vinter. De har arrangert NM Elg i 1979, 1996 og 2002. Klubben avvikler også treningsskyting og avleggelse av jaktprøve på storvilt. Laget har eget skytterhus til klubbens medlemmer med kontor og kafeteria. Bygget huser også et billedgalleri og premiesamlingen til Osens store idrettsmann, Martin P. Vangli, med både VM- og Holmenkollmedaljer Osen skytterlags mest markante oppgis å være Dagfinn Vangli, en skytter som var på topp på 1950- og 1960-tallet. Mundell-Fleming-modellen. Mundell-Fleming modellen, også kjent som IS-LM-FE-modellen, er en makroøkonomisk modell oppkalt etter økonomene som la grunnlaget for modellen, Robert Mundell og Marcus Fleming. Modellen ser på etterspørselsdelen av en økonomi, og kan brukes til å se på de makroøkonomiske forholdene i en liten åpen økonomi, det vil si et land som ikke kan påvirke verdenspriser, -renten og -inntekten. Et eksempel på et slikt land er Norge, men de aller fleste land er små nok til at modellen har en viss relevans. IS-LM-FE-navnet refererer til de tre likevektene modellen er bygget opp av. Modellen har hovedsakelig to bruksmåter: under fast og flytende kurs. I begge tilfellene gir modellen en likevekt i skjæringspunktet mellom de tre grafene. Forutsetninger. Mundell-Fleming modellen har, i likhet med de fleste modeller, forutsetninger som er avgjørende for bruken. De to viktigste er Dette betyr at bedriftene i økonomien vil kunne produsere nøyaktig så mye som etterspørres til en gitt pris. Modellen kan også brukes om man fjerner disse forutsetningene, men virkningene vil da bli noe annerledes enn vist her. Grunnlag. Mundell-Fleming modellen er bygget opp av likevekter i tre markeder: vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet, og valutamarkedet. Alle tre kurvene tegnes i et Y-r-diagram, noe som betyr at førsteaksen har benevnelsen Y, mens andreaksen har benevnelsen r. Y og r står for henholdsvis BNP og renten. På bildene på denne siden brukes den engelske betegnelsen "i" (interest) i steden for "r". IS-kurven. Y=IS: Y = C + I + G + NX NX: nettoeksporten, dvs verdien av hele økonomiens eksport minus verdien av importen. formula_1 LM-kurven. LM: i = kY/h - M/(hp) k og h: konstanter som er gitt ut i fra forholdene i økonomien FE-kurven. Fast kurs: FE: i = iw Flytende kurs: i = iw + (Ee+1 - E) / E. Ved å anta at Ee+1 = E, skrives FE også ofte som FE: i = iw iw = verdensrenten, som er gitt Ee+1 = fremtidig valutakurs en periode frem i tid. Mundell-Fleming modellen under fast valutakurs. Det som kjennetegner et fastkurssystem, er at et lands valutakurs har konstant samme verdi i forhold til en annen valuta. La oss for eksempel si at Norge hadde hatt fast kurs mot USD. Dette hadde betydd at sentralbanken, som i dette tilfellet er Norges Bank, må selge/kjøpe NOK dersom etterspørselen etter NOK øker/faller i forhold til USD. Endringer i IS. La oss ta et eksempel. Sett at en av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover/flytte til høyre. (Illustrert ved skiftet fra IS til IS1.) Dette vil gjøre at skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige, noe som i utgangspunktet skulle ført til en appresiering (en sterkere) av den norske kronen. For å holde kursen fast, må sentralbanken møte den økte etterspørselen med et økt tilbud av norske kroner. Dette vil igjen føre til en økt pengemengde i Norge, og LM vil derfor skifte utover til det nye skjæringspunktet mellom IS og FE, og vi har en ny likevekt. (Illustrert ved skiftet fra LM til LM1. Det at skiftet er merket med to piler angir at dette er skift nummer to i figuren. Et eventuelt tredje skift er følgelig illustrert ved tre piler, osv). Dette betyr at regjeringen kan bruke finanspolitikken for å påvirke de makroøkonomiske forholdene. Endringer i LM. La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge, tilbudet av NOK blir større enn etterspørselen, og NOK skulle ha depresiert (svekket seg). Men på grunn av fastkurspolitikken, må sentralbanken kjøpe opp overskuddstilbudet (for å holde valutakursen fast), noe som gjør at pengemengden synker igjen. Denne prosessen fortsetter helt til LM-kurven er tilbake i den gamle posisjonen. Dersom pengemengden skulle falle, vil det motsatte skje, og LM-kurven vil flytte ut igjen til utgangsposisjonen. LM-kurven er med andre ord uten betydning i et fastkursregime, og pengepolitikken har følgelig ingen virkning. Mundell-Fleming modellen under flytende valutakurs. Under flytende valutakurs gjør ikke sentralbanken noe for å styre valutaen, og kursen bestemmes dermed av markedet. Som nevnt ovenfor har man flere ulike FE-kurver, alt etter hvilke antagelser man tar. På grunn av dette vil også resultatene bli noe ulike avhengig av hvilken antagelse man gjør. Antar Ee+1 = E. Denne forutsetningen betyr at man antar at fremtidig valutakurs vil være lik dagens, noe som fører til at FE-kurven vil bli liggende fast. Endringer i IS. La oss ta et eksempel. Sett at en av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover, og skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige og den norske kronen appresierer (styrker seg). En sterkere krone vil gjøre det dyrere for utlendinger å kjøpe norske varer, og eksporten vil derfor falle. Dette fører til at NX-leddet i IS-kurven synker, og IS vil skifte til venstre og ende opp igjen i utgangsposisjonen. Dersom et av elementene i IS faller, vil kronen depresiere og IS vil flytte ut til utgangsposisjonen igjen. Vi ser altså at finanspolitikk i dette tilfellet ikke vil kunne gi endringer i Y. Endringer i LM. La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge, tilbudet av NOK blir større enn etterspørselen, og NOK depresierer (svekker seg). Den svekkede kronen vil gjøre det billigere for utlendingene å kjøpe norske varer, eksporten øker, NX-leddet øker, og IS skifter ut til det nye skjæringspunktet mellom LM og FE. Dersom pengemengden skulle falle, vil vi få den motsatte prosessen, og IS-kurven vil flytte til venstre til det nye skjæringspunktet mellom LM og FE. Under denne forutsetningen vil altså pengepolitikken være et godt virkemiddel for regjeringen. Antar langsiktig likevektskurs. Anta nå at det finnes en langsiktig likevektskurs som valutakursen over tid beveger seg tilbake til. Da får vi i = iw + (E* - E) / E, der E* er den likevektskursen. En slik antagelse gjør at FE-kurven også vil flytte seg dersom IS- eller LM-kurven flytter seg. Anta også at vi er i likevektskursen når endringene i IS/LM skjer. Endringer i IS. La oss nok en gang ta et eksempel. Sett at ett av de fire elementene i den norske IS-kurven øker. Dette betyr at IS-kurven vil skifte utover, og skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Fordi investorene vil ha pengene sine der de får høyest avkastning, vil de ønske å ha investeringene sine i norske banker. Dette gjør at etterspørselen etter NOK vil stige og den norske kronen appresierer (styrker seg). Denne appresieringen gjør at investorene vil forvente en fremtidig depresiering av kronen, fordi dette er nødvendig for at valutakursen skal komme tilbake til den langsiktige likevektskursen. Forventningen om fremtidig depresiering gjør at kapitalinnstrømningen ikke blir så stor som den ellers ville blitt. Denne forventningen fører til at FE-kurven skifter oppover, noe som betyr at Norge får en høyere rente enn verdensrenten. Begrunnelsen for at Norge kan ha en høyere rente, er at investorene forventer at kronen vil svekkes i fremtiden, og de krever derfor ekstra avkastning for å ha pengene i norsk valuta. Dette gjør at det ikke vil strømme kapital til Norge, selv om renten er høyere enn verdensrenten. Som nevnt tidligere i resonementet, vil kronen bli sterkere, og det vil bli dyrere for utlendinger å kjøpe norske varer. Dette gjør at eksporten vil falle, men fordi FE nå har skiftet opp, så vil IS kun skifte ned til skjæringspunktet mellom LM og den nye FE-kurven. Vi ser dermed at med forutsetninger om en langsiktig likevektskurs, så vil Y (dvs BNP) øke, og finanspolitikken vil dermed ha betydning også under fleksibel valutakurs. Endringer i LM. La oss ta et eksempel. Sett at pengemengden i den norske LM-kurven øker. LM skifter derfor utover, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge og NOK depresierer. På grunn av denne depresieringen vil investorene forvente en fremtidig appresiering av kronen, slik at valutakursen skal komme tilbake til likevektskursen. Denne forventningen gjør at investorene vil godta at den norske renten er lavere enn verdensrenten, (fordi de vil bli kompensert ved at den norske kronen styrker seg i fremtiden), og dermed skifter FE-kurven ned. Dette gjør at kapitalutstrømningen ikke blir så stor som den ellers ville blitt, og IS flytter kun ut til skjæringspunktet mellom de nye LM- og FE-kurvene. Grunnen til at IS flytter utover er, som før, den svekkede kronen som øker eksporten. Vi ser her at pengepolitikken fortsatt kan øke Y, men at virkningen blir noe mindre enn med antagelsen om at Ee+1 = E. Lars Petter Rønnestad. Lars Petter Rønnestad (født 16. desember 1975) er en norsk fotballtrener fra Moltustranda i Møre og Romsdal. Hans nåværende klubb er Hødd, hvor han har fulltidsstilling i sport og administrasjon. Han har tidligere vært trener i Brann, Hødd, Bergsøy, Åram/Vankam og Moltustranda. I januar 2009 skrev han under en kontrakt med fotballklubben Bergsøy som A-trener og Daglig leder, og ble med det klubbens første heltidsansatte i historien. Bergsøy rykket opp fra 4. divisjon i 2009 under Rønnestad. Klubbens første opprykk på 14 år. I 2010 tok Bergsøy en suveren 2. plass i 3. divisjon, tre poeng bak opprykkskvalifisering. I tillegg opplevde klubben et stort organisatorisk løft, og etter to sesonger i Bergsøy takket Rønnestad ja til å returnere til Hødd. Sesongen 2007 var han nemlig A-assistenttrener under Sture Fladmark i Hødd, som rykket opp fra 2. divisjon. Han var A-assistenttrener og spillerutvikler i Hødd i Adeccoligaen sesongen 2008, og samtidig var han A-trener for Åram/Vankam i 4. divisjon. Rønnestad startet trenerkarrieren i Sportsklubben Brann, hvor han var trener på aldersbestemte nivå fra januar 2001 til desember 2006. Han har vært formann i den skandinaviske supporterklubben til Luton Town siden februar 1991, Luton Town Supporters Club of Scandinavia. Rønnestad er opprinnelig utdannet lærer, er gift og har tre barn. Tore Ryen. Tore Jarl Ryen (født 30. desember 1946 i Oslo) er en norsk regissør og manusforfatter som er mest kjent som mannen bak den norske komiserien "Mot i brøstet", "Karl og Co" og "Karl III", som gikk på TV 2 på 1990-tallet og begynnelsen av 2000 tallet. Tiden før TV 2. Ryen startet karrieren i skolerevy sammen med Nils Vogt på 1960-tallet og var i mange år Dag Frølands parhest i hovedstadens revymiljø. Han ble på 1970-tallet håndplukket til NRK, der han hadde stor suksess med radioprogrammet "Har du lyst, har du lov" og TV-serien "Skjult kamera". Bodde så i California i åtte år, på 80-tallet, hvor han jobbet under såpekonge Aaron Spelling. Ryens første inntekter av betydning kom fra læremester Spelling. Han fikk nemlig videorettighetene til "Dynastiet" i Norge. Men ikke alt ble til suksess: En rådyr treningsvideo med Grete Waitz som frontfigur ble en stor fiasko på 80-tallet - i USA så vel som i Norge, og mange tapte store penger TV 2. Returnerte til Norge på begynnelsen nittitallet og begynte å planlegge "Mot i brøstet". Serien fikk en voldsom popularitet med rundt en million seere og det ble i alt produsert 142 episoder. Parallelt med dette skapte han også den kortlivede komiserien "Radio 2". Han måtte imidlertid trekke seg fra serien "Radio 2" midt på 90-tallet da arbeidsoppgavene ble for store. Han arbeidet i tillegg for fullt med "Mot i brøstet", noe som gjorde at han fikk dramatisk høyt blodtrykk og var døden nær. Etter "Mot i brøstet" skapte han spin-off-serien "Karl & Co" som gikk på TV 2 fra 1998 til 2001. Etter det fulgte komiserien "Holms" som gikk på samme kanal fra 2002 til 2003. Ryen ble tildelt Gullrutens fagprisen under Gullruten 2001. I 2002 vant han bransjeprisen under Komiprisen 2002. Ryen opprettet selskapet Red Sand Norway AS på 90-tallet, som driver konseptutvikling og programformater for film og fjernsyn. Totalomsetningen i 2000 var på 5,1 millioner kroner, driftsresultatet var på 701 000 kroner. Selskapet eier Komistudio AS, som i 1999 hadde en totalomsetning på 8,9 millioner kroner og et negativt driftsresultat på 492 000 kroner. I 2003 gikk Komistudio AS konkurs. Ryen anmeldte Dagbladet etter deres omtale av Ryen-selskapene Komistudio AS og Red Sand Norway AS. Ryen mente at Dagblad-artiklene krenket hans omdømme, og gikk dermed til politiet med saken. Saken ble imidlertid henlagt av politiet samme år. Kritikerne. Ryens serier har for det meste blitt godt mottatt av seerne, men dårlig likt av kritikerne i medie-Norge Private forhold. Ryen er gift med Dagmar Grindvold Ryen og far til skuespiller og manusforfatteren Adam Ryen. Dagmar Grindvold Ryen har datteren Karen Louise Grindvold fra et tidligere forhold. Karen er kjent fra TV-serien Holms. Anka Borch. Anka Borch (født 14. januar 1899 i Tana, død 1971 i Oslo, egentlig navn "Anna Colban Berg Borch") var en norsk barnebokforfatter, kjent både for pikebøker og småbarnsbøker. Hun vokste opp i Ørland, Sarpsborg og Aker som datter av sorenskriver "Henrik Mathias Krogh Borch" (1859–1930) og "Sara Johanne, f. Hegge" (1864–1954). Hun tok artium i 1918, tilbragte 1920- og 1930-årene som tuberkulosepasient og svekket av andre sykdommer. Hun tok NKNs Sosiale kurser i 1940. Hun debuterte med boken "Hansine Hodeløs" i 1942, og skrev i alt 33 bøker. Mest kjent er de fire barnebøkene i serien "Sommer på setra" (1942), "To små fjøsnisser" (1943), "Trollet i Nåsåfjellet" (1944) og "Huldra i byen" (1945); som er gjenutgitt i flere opplag, sist i 1970. Ungpikebøkene omfatter blant annet "Jomfru Birgit" (1951) om Austråttborgens historie, "Amor i beksøm" (1956) og "Torarin" (1961) fra Munkholmens og byen Trondheims middelalderhistorie. Borch skrev også bøker med dyr i hovedrollene. Flere av bøkene er oversatt til svensk, dansk, tysk og andre språk. Hun mottok Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 1950 (for "Voksen kar fem år "), i 1951 (for "Jomfru Birgit") og i 1961 (for "Torarin") Macuiltépec. Macuiltépec eller Macuiltépetl er en vulkan og en økologisk park i Xalapa i den meksikanske delstaten Veracruz. Det høyeste punktet er på litt over 1 500 meter over havet. Vulkanen er kjegleforma, og oppsto for ca. 30 000 år siden, i tidsepoka pleistocen. Parken dekker et areal på 32 hektar. Etymologi. "Macuiltépetl" betyr «den femte åsen», eller «ås fem», på nahuatl, mens varianten "Macuiltépec" betyr «på ås fem». Selv om Macuitépetl blir oftest brukt, er Macuiltépec det korrekte navnet. Endelsen "-tépetl" er brukes bare for større fjell. Sosialhøgskolen, Bærum. Sosialhøgskolen, Bærum er en tidligere høgskole for sosialfag. Skolen ble etablert av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1920 under navnet "Sosiale kurser". Skolen ble innlemmet i Norges kommunal- og sosialhøgskole i Oslo i 1984. Skolen var inntil 1950 Norges eneste sosialfaglige utdannelse. Skolen ble lenge ledet av Anna Caspari Agerholt. Skolen var ettårig inntil 1960, da den ble treårig og likestilt med andre sosialfaglige utdannelser. Skolen ble overtatt av staten i 1977, og videreført under navnet "Sosialskolen, Bygdøy", fra 1977 "Sosialhøgskolen, Bærum". Etter ti år i fusjon med Norges kommunal- og sosialhøgskole i Oslo ble skolen i 1994 en del av tilbudet til Høgskolen i Oslo. Vidar (navn). Vidar er et mannsnavn som stammer fra navnet Víðarr som er av norrøn opprinnelse. "Vidar" er sammensatt av de norrøne ordene "víðr" («skog») og "arr" («kriger»); navnet kan altså tolkes som «kriger fra skogene». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vidar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Vidar var mest populært som navn på guttebarn i Norge på 1960-tallet. Åram/VanKam Fotballklubb. Åram/VanKam Fotballklubb er en fotballklubb fra Vanylven i Møre og Romsdal. Klubben ble stiftet i 1997 etter en sammenslåing av klubbene Åram IL og Vanylvskameratene. A-laget spiller i Sunnmørsk 5. divisjon. Klubben spiller sine hjemmekamper på Eidsåvoll stadion. Publikumsrekorden skriver seg tilbake til 1992, mens klubben het Åram, og da 600 tilskuere så hjemmekampen mot Larsnes. Historikk. Åram/VanKam sin beste ligaplassering er en 4. plass i 3. divisjon fra sesongen 2000. Klubben har også kommet til 2. kvalifiseringsrunde i cupen to ganger. Kjente spillere. Mest kjente spillere i klubben er Oddvin Kragset og Ole Per Kragset, med 800 kamper hver for klubben. De har begge en fortid fra Hødd. Nicolas Rétif de la Bretonne. Nicolas Edme Rétif (Restif) de la Bretonne (født 23. oktober 1734, død 2. februar 1806) var en fransk forfatter. Nicolas Rétif de la Bretonne ble født i Sacy i Yonne som sønn av en velstående bonde. Han kom i trykkerlære i Auxerre, og slo seg etter endt læretid ned som boktrykker i Paris. Etter hvert gikk all hans tid med til å skrive og trykke egne bøker og skrifter. Hans samlede verker fyller bortimot 200 bind, og omhandler nesten ethvert tenkelig emne. De fleste av skriftene hans er hastverksarbeider og er lite stilistisk gjennomarbeidd, men gir til sammen et bredt sammensatt bilde av det franske samfunnet på tida omkring revolusjonen. Selv om det er vanskelig å se en konsekvent politisk linje i mangfoldet av skrifter, og selv om hans sosiale bakgrunn til tider ble brukt mot han, stod han stort sett på god fot med de republikanske myndighetene. I 1795 mottok han et gratiale på 2000 franc fra thermidorstyret, og på slutten av livet skaffa Napoleon han en stilling i politidepartementet. Etter sin død var Rétif de la Bretonne lenge en glemt skikkelse i fransk litteratur. På 1900-tallet ble noen av romanene hans gjenoppdaga, først av surrealistene på 1920-tallet og deretter av foregangsmennene for le roman nouveau på 1950-tallet. I romanene sine eksellerer Rétif de la Bretonne i sosialt opprør, politisk anarki, moralsk forfall, vold og erotikk. Han settes ofte i samme kategori som den enda mer ytterliggående Marquis de Sade, selv om de to nærte en dyp avsky for den andres person og skrifter. Zapruder-filmen. Zapruder-filmen er en film som viser drapet på president John F. Kennedy. De uklare fargebildene som filmen besto av ble sentral i etterforskningen rundt Kennedys død. Filmen ble ikke vist offentlig før på TV i 1975. Zapruder-filmen ble filmet av Abraham Zapruder. Han var en av flere som befant seg i folkemengden i Dallas den dagen Kennedy ble drept. Han hadde god utsikt over bilkortesjen og han begynte å filme få sekunder før drapet på presidenten fant sted. Herjulf Bårdsson. Herjulf Bårdsson (Herjólfr) var en islending, som var en av de som fulgte Eirik Raude til Grønland i 985 da han tok med seg 25 båter fra Island. I følge Landnåmaboka bosatte han seg på Herjulfsnes ved Herjulfsfjord. Herjulfsnes heter i dag Ikigait, og ligger ved Nanortalik. Han var sønn av Bård Herjulvsson og Torgerd på Island. Herjulf var far til Bjarne Herjolvsson, den første kjente europeer som oppdaget det amerikanske kontinent da han kom ut av kurs og fikk se det i 986. Herjulf Bårdsson Valérien Ismaël. Valérien Ismaël (født 28. september 1975 i Strasbourg) er en fransk fotballspiller som spiller i forsvaret for den tyske klubben Hannover 96. Han har tidligere spilt for Strasbourg, Crystal Palace, Werder Bremen, Bayern München. Han kom til Hannover 96 fra Bayern München i januar 2007. Oddvar Holmedal. Oddvar Holmedal (født 1951) er sammen med sin kone, Britt-Helen Holmedal, den siste norske santalmisjonær til India. Den norske Santalmisjons tilstedeværelse i India ble avsluttet med deres opphold ca. 1997. Horace Walpole. Horace Walpole, 4. jarl av Orford (født 24. september 1717 – død 2. mars 1797) var en britisk politiker og forfatter. Horace Walpole ble født i London som yngste sønn av den britiske statsministeren Robert Walpole. Han studerte ved Eton College og King's College i Cambridge. Han var medlem av parlamentet store deler av sitt voksne liv, men hadde aldri høye politiske ambisjoner. Walpole viet seg i større grad til skriving enn til politikk. Han er særlig kjent for sine brev og for romanen "The Castle of Otranto" fra 1764. Den regnes som anslaget til den romansjangeren som for alvor ble etablert under romantikken på 1800-tallet – den gotiske romanen. Lommeparlør. En lommeparlør var en liten bok som inneholdt de mest nødvendige setningene en turist ville få bruk for i et land der språket var for fremmed til at en hadde lært det. I motsetning til ordboken, var parløren inndelt etter situasjoner, og inneholdt hele setninger. Disse var utformet slik at de skulle kunne uttrykke turistens ønsker og behov, enten det gjaldt skyss, losji eller noe å spise, og ofte å beklage seg over noe. I amerikansk litteratur omtales ofte slike bøker som "«Baedeker»", etter personen som ga ut den mest kjente. Aristide Cavaillé-Coll. Aristide Cavaillé-Coll (født 4. februar 1811, død 13. oktober 1899) var en fransk orgelbygger. Han ansees som en av de fremste orgelbyggerne på attenhundretallet. Hans banebrytende håndverk og design la en solid standard for orgelbyggingen videre inn i starten på nittenhundretallet. Orgelbyggerbevegelsen forsøkte å vende tilbake til barokkstilen innenfor orgelbygging, men mot slutten av nittenhundretallet ble Cavaillé-Colls design igjen brakt på moten. Etter hans død videreførte svigersønnen, Charles Mutin, håndverkstradisjonen inn i det tyvende århundret. Biografi. Cavaillé-Coll ble født i Montpellier, Frankrike, inn i en familie med en lang rekke av orgelbyggere. Han viste tidlig et stort talent for mekanisk design, noe han gjorde om til utsøkt håndverk under konstruksjonen og byggingen av sine verdensberømte instrumenter. Det sies at orgelbyggingen defineres i tiden før, og tiden etter Cavaillé-Coll. Han bygget "symfoniske orgler", noe som innebærer at orglene kan gjenskape lyder og toner fra andre instrumenter, og kombinere dem. Hans aller største, og mest berømte orgel er i Saint-Sulpice, i Frankrike. Med sine 100 stemmer og fem manualer, er dette instrumentet en kandidat til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Cavaillé-Coll var velkjent for sine økonomiske problemer. Byggingen av hans orgler, som ikke ante sidestykke på den tiden, var ikke nok til å balansere bedriftens økonomi. I 1898 arvet svigersønnen hans, Charles Mutin, bedriften. Han fortsatte med orgelbygging, men i løpet av den andre verdenskrig hadde bedriften så godt som forsvunnet. Block Watne. Block Watne er et norsk boligbyggerselskap og datterselskap av BWG Homes. Per 2010 har selskapet ca 480 ansatte fordelt fra 21 kontorer fra Steinkjer til Kristiansand. Omsetningen i 2009 var vel 1,5 milliarder kroner. Block Watne AS er en av Norges ledende boligbyggere. Selskapet leverer årlig vel 1 000 boliger gjennom egenutviklede boligprosjekter og til kunder med egen tomt. Egenutviklede boligprosjekter hvor selskapet håndterer hele verdikjeden fra tomtekjøp, prosjektering til salg og produksjon står for 90 prosent av virksomheten. Boligproduksjonen omfatter eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg. Prosjektutvikling, salg og boligbygging utføres av egne ansatte gjennom våre 21 distriktskontorer. Omsetningen i 2009 var på 1,5 milliarder kroner. Block Watne er ISO 9001 sertifisert, og selskapet eies av børsnoterte BWG Homes ASA. Historie. Selskapet har sitt utspring fra Sandnes der Martin Larsen grunnla sin sagbruksvirksomhet i 1872. Virksomheten ble senere overtatt av Gabriel Block Watne som forandret navnet på bedriften til G. Block Watne AS. Block Watne utviklet seg innen divisjonene prefabrikasjon for bolig, byggshop, samt næringsbygg. Hovedvirksomheten var bolig basert på precut og den første husboken ble utgitt i 1959. Siden starten har Block Watne bygget over 84.000 boliger i Norge I 1989 ble selskapet overtatt av Walter Nilsen, gjerne omtalt som «Gips-Nilsen», fordi han innførte gipsplaten i norsk byggeskikk. Lars Nilsen, en av Walter Nilsens 6 barn tok i 1993 over som styreformann i selskapet. Lars Nilsen hadde på det tidspunkt og i årene som fulgte, ansvaret for Walter Nilsens konsern – Wani Industrier. Lars Nilsen tok i perioden fra 1995 til 2000 ansvar for reorganisering av virksomheten i Block Watne, og tok over som administrerende direktør i 1999 – 2000. Lars Nilsen kjøpte i 2003/04 Block Watne ut av Wani Gruppen, via sine selskaper innen Lani Invest. Selskapets morselskap Block Watne Gruppen ASA ble i 2006 børsnotert og byttet navn i 2006, etter oppkjøpet av Myresjøhus og Smålandsvillan i Sverige, til BWG Homes ASA. Lars Nilsen kontrollerer via Lani Industrier ca 30 % av BWG Homes ASA Vredefort-krateret. Vredefort-krateret er det største bekreftede meteorittkrateret på jorda. Det ligger i Free Stateprovinsen i Sør-Afrika, nær byen Vredefort, som det har navn etter. Krateret omtales også som "Vredefort-domen", eller som "Vredefort impact structure". Asteroiden som traff Vredefort er en av de største som har truffet jordens overflate, og det er beregnet at den kan ha hatt en diameter på mer enn 10 km. Krateret har en diameter på ca 300 km. Krateret ble dannet for 2 023 millioner år, i den paleoproterozoiske tidsalderen, noe som gjør krateret til jordens nest eldste, etter Suavjärvi-krateret i Karelia. Vredefortkrateret er et av få krater med mange ringer, en form som er vanligere andre steder i solsystemet, som f.eks. Valhalla-krateret på Jupiters måne Callisto. De fleste fler-ringformede kratere på jorda er ødelagt av erosjon eller platedrift. Ann Radcliffe. Ann Radcliffe (født 9. juli 1764, død 7. februar 1823) var en engelsk forfatter, kjent som en av pionerene for den gotiske romanen. Ann Radcliffe ble født i Holborn i London som eneste datter av William og Ann Ward. 22 år gammel ble hun gift med journalisten og redaktøren William Radcliffe. Samlivet var barnløst, og Ann ble oppmuntret av mannen til å begynne å skrive fortellinger. I 1789 gav hun ut romanen "The Castles of Athlin and Dunbayne". Her slo hun an tonen for mye av sitt seinere forfatterskap: en uskyldig, men heroisk ung kvinne finner seg hensatt til en skummel borg, bebodd av en enda mer mysteriøs baron med en mørk fortid. Fortellingene hennes ble umåtelig populære blant den engelske overklassen og den voksende middelklassen – særlig hos kvinnene. Seinere romaner omfatter "A Sicilian Romance" (1790), "The Romance of the Forest" (1791), "The Mysteries of Udolpho" (1794), og "The Italian" (1796). I 1795 gav hun ut reiseberetninga "A Journey Through Holland and the Western Frontier of Germany" Radcliffes romaner ble sjangerdannende for den romanenformen som er blitt kalt den gotiske. Radcliffe sjøl hadde førstehånds kjennskap til det engelske landskapet og dets herregårder. En av hennes sterke sider er miljøskildringene. Hun viser også en imponerende evne til å la det mysteriøse og overnaturlige falle innafor grensene av det som kan forklares ad naturlig veg. Mange av hennes etterliknere på 1800-tallet hadde ikke samme sikre evne til miljøskildring og plot, slik at mye av den gotiske fiksjonsprosaen ytrer seg som banaliserte versjoner av Radcliffe, med sine usannsynligheter og skrekkeffekter. Jason James Richter. Jason James Richter (født 29. januar 1980 i Medford i Oregon) er en amerikansk skuespiller. Da han var tre år gammel flyttet familien hans og han til Hawaii, der et japansk TV-selskap oppdaget ham, og fikk ham med på tre TV-show. I 1989 flyttet familien hans tilbake til Los Angeles, der han kunne fortsette karrieren. Han ble valgt ut blant 4 000 andre, til å spille rollen som Jesse i Free Willy. Bordklubben. Bordklubben var en litterær klubb som ble stiftet i 1943 blant sju profesjonelle bibliofiler. Navnet kom av at disse under bokauksjoner hadde reserverte plasser rundt et eget bord nærmest auksjonarius. Bordklubben besto altså kun av en engere bibliofil krets med spesielt verdifulle samlinger og omfattende kunnskaper om bøker. Litterært liv og lesning under krigen. Under andre verdenskrigen satte sensurvesenet i verk en underlig praksis for å markere at de stadig var i virksomhet. Etter at først radioapparatene var blitt beslaglagt, og store deler av kulturlivet var lammet eller nazifisert, var det lite annet å more seg over enn ved lesning. Den boklige interessen nådde nye høyder, men okkupasjonsmakten fryktet spredning av anti-tyske holdninger og uønskede meningsproduksjon, og satte ulike begrensninger på kjøp, salg og oppbevarling av litteratur. Enkelte forfattere og titler ble forbudt. I blant kunne bare ett eller et par bind i en større serie som være rammet av sensur og supprimert. Ved auksjoner ble det dessuten satt pristak, slik at det ikke sjelden endte med at flere tilstedeværende hadde nådd det høyeste bud, slik at det måtte foretas loddtrekning om hvem som skulle få tilslaget. Bjørn Ringstrøm forteller at rundt bordet nærmest auksjonarius satt byens seks antikvariater, mens en sjuende plass var forbeholdt redaktør og bibliofil Olav Myre. Under en auksjon hos Vik gikk en liten blyantskrevet lapp rundt bordet, hvor det sto skrevet: "«Tiden krever samhold og samvær. Jeg innbyr til konstituerende møte i Bordklubben mandag mellem jul og nyttår efter nærmere avtale. Oslo 9/12 1942. Olav Myre»". Stiftelsesmøtet. Stiftelsesmøtet fant sted 14. januar 1943. Det var ikke andre enn de sju fra auksjonsbordet som var innbudt, nemlig Olav Myre selv og de seks antikvarbokhandlerne. Bordklubben opererte som selskapsklubb, med redaktør og boksamler Myre som valgt forstander. De øvrige medlemmer gikk alle under tittelen «brødre», bortsett fra en som med all respekt ble kalt som «søster», nemlig bokhandler Juddi Steensen. Medlemmene ble også omtalt som «de syv små myrer» eller «Myres maur». Det ble derfor gjerne tegnet en yrende mengde maur på bordkortene. Bordklubben kunne i følge statuttene vært utvidet med flere medlemmer, dersom beslutningen var enstemmig og bifalt av samtlige. Det later imidlertid til at ingen søkte seg inn i kretsen, men i tillegg til de sju medlemmene, synes Thorbjørn Egner og Reidar Th. Christiansen å ha opptrådt som asossierte medlemmer. I det minste påtok Egner seg illustrasjonsoppgaver og tegnet invitasjoner og bordkort. Etter to forholdsvis aktive år med flere mindre utgivelser bak seg, og svært små opplag, synes Bordklubben kort etter fredslutningen i 1945 å ha opphørt. Tour Down Under 2008. Tour Down Under 2008 var den 10. utgaven av etapperittet Tour Down Under, som for første gang var en del av UCI ProTour. Det ble arrangert i området rundt Adelaide i Australia i perioden 22. – 27. januar 2008. Tyske André Greipel fra Team High Road tok sammenlagtseieren og vant fire av de seks etappene. Rising Force. "Rising Force" er solo-debutalbumet til den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen. Albumet ble utgitt i 1984. Det fikk "Guitar Player Magazine"s pris for «Best Rock Album», og var også nominert for Grammy Award for «Best Rock Instrumental». Albumet nådde 60. plass på Billboard 200 i USA. Sporliste. Alle låtene er skrevet av Malmsteen. Nils Christian Frederik Hals. Nils Christian Frederik Hals, født i Eidsberg den 24. april1758, død i Trøgstad den 27. juni 1838, var en norsk offiser med grad av oberstløytnant. Hals ble i mars 1814 utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning idet daværende kommandant hadde erklært festningen så vanskjøttet at den ikke lenger lot seg forsvare ved et eventuelt angrep. Hals var egentlig av samme oppfatning og ikke særlig lysten på denne oppgaven. Han skal imidlertid ha fått muntlig løfte fra regent Christian Frederik at om festningen ikke skulle forsvares ved angrep. I 1814 ble festningen angrepet og omringet av svenskene. De hadde blant annet gått i land på Tangen syd på Kråkerøy og rykket frem til en posisjon som senere fikk navnet Svenskeberget SV for festningen. Herfra hadde svenskene gode posisjoner og fordel av terrenghøyden. Deres kanoner kunne herfra nå inn i festningsbyen. Etter et korvarig bombardement overgav Hals festningen den 4. august 1814. Hals ble sterkt kritisert for å ha overgitt festningen uten ordre. I Høyesterett ble han den 17. desember 1816 dømt til døden. I 1817 ble han ved kongelig benådning gitt avskjed fra krigstjeneste. Hals bosatte seg på gården Solberg i Trøgstad der han bodde til sin død. Samir Nasri. Samir Nasri (arameisk:سمير ناصري; født 26. juni 1987 i Marseille) er en fransk fotballspiller av algerisk opphav, som spiller for Manchester City og. Hans karriere i den franske toppdivisionen startet i 04/05-sesongen for Marseille, bare 17 år gammel. Han startet hele 13 kamper, og kom inn som innbytter i 11 kamper, og scorte ett mål. Senere etablerte han seg på førstelaget, og spilte 121 seriekamper for Marseille. Han er kjent for sin gode teknikk, og eminente pasningsfot. 11. juli 2008 ble han klar for Arsenal, i en overgang antatt verdt 12 millioner pund. Sommeren 2011 ble han solgt til City for 25 millioner pund etter at han i en lang periode hadde ønsket seg vekk fra Arsenal. Torymidae. Torymidae er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene av årevingene. Larvene lever som parasitter på andre leddyr, særlig larver av sommerfugler, gallmygger og gallvepser. Men også på insektegg. Noen arter lever som frøspisere, og er ikke parasitter. Utseende. Kroppen er mellom 1 og 14 millimeter lang, brun, orange-gul eller helst litt eller helt mørk og metallisk farget i grønt eller blått. Den er hårløs eller har sjeldent noen få hår. Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd. Leggene (tibia) på bakbeina er større og kraftigere enn de andre leggene. Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen Chalcidider. Vingemerket er lite og bare enkelte årer i framkant av vingen er tydelig. Resten av vingen er uten et markert årenett, men har små korte hår på oversiden. Vingespennet er mellom 1,5 og 20 millimeter. Hunnene har ofte ett eggleggingsrør (ovipositor) som er lengre enn kroppen. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen. Levevis. Torymidae finnes på en rekke ulike lokaliteter. De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Flygetiden er hele sommeren. Hunnen legger egg i verten, som kan være en larve av sommerfugler andre vepser, eller i insektegg til knelere. Noen få arter i gruppen lever av å spise plantefrø, og er ikke parasitter. Flere av artene har et langt eggleggningsrør og parasitterer galler av galledannende insekter som gallmygg og gallveps. Med eggleggningsrøret borer de seg gjennom gallen for å legge egget på larvene inne i gallen. Torymidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utbredelse. Torymidae finnes i hele verden. I Europa finnes 326 arter, men bare seks er funnet i Norge. Men gruppen Torymidae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 75 arter totalt. Systematisk inndeling. Systematikken for gruppen Torymidae er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje. Nordre Dvina-kanalen. Nordre Dvina-kanalen er en 64 km lang kanal i Vologda oblast i Russland. Den binder sammen Volga-Østersjøkanalen med Nordre Dvinas sideelv Sukhona. I vest starter Nordre Dvina-kanalen ved elva Sjeksna (som er en del av Volga-Østersjøkanalen), 10 km sør for byen Kirillov. Kanalen går først nordover mot Kirillov, deretter mot nordøst gjennom flere mindre innsjøer, før den gradvis snur mot sørøst, og ender opp i den nordvestre enden av Kubenskojesjøen, hvor Sukhona-elva løper ut i sørøst. Det internasjonale astronomiåret 2009. Det internasjonale astronomiåret 2009 ble 20. desember 2007 vedtatt av FNs generalforsamling. I 2009 er det 400 år siden en av de viktigste begivenheter i vitenskapens og i menneskehetens historie: Galileo Galilei retter en kikkert mot himmelen og oppdager at Jorda bare er en av mange planeter og ikke har en spesiell plass i universet. Forslaget om et år viet astronomien ble fremmet av Galileo Galileis fødeland Italia i samarbeid med den internasjonale astronomiske union (IAU). Forslaget ble støttet av UNESCO og av FNs generalforsamling. Året sammenfaller med 400-års jubileene for de første observasjoner med kikkert av Galileo Galilei, samt utgivelsen av boken "Astronomia nova" av Johannes Kepler. Astronomiåret i Norge. Astrofestivalen skulle opprinnelig også være en del av feiringen av astronomiåret 2009, før Oslo kommune valgte å kutte støtten til arrangementet høsten 2008. Kubenskojesjøen. Kubenskojesjøen (også kalt Kubenasjøen og Kubenskijsjøen) (russisk: Кубенское озеро – "Kubenskoje ozero") er en stor og grunn innsjø i Vologda oblast i Russland. Innsjøen ligger på 109 moh, og har en utstrekning på 60 km fra nordvest til sørøst. Arealet er 648 km², uten øyer 407 km², og den gjennomsnittlige dybden er bare 3 meter. Sjøen er kjent for sine hyppige stormer og store sesongmessige variasjoner i vannivået. Den gjennomsnittlige sesongvariasjonen er 2,4 m og maksimum er 5,49 m. Sjøen er kilde for elva Sukhona. Området rundt sjøen ble bosatt av russere på 1100-tallet, da Kamennijklosteret ble grunnlagt på en holme i sjøen. En gren av fyrstefamilien i Jaroslavl eide land i nærheten og var kjent som Kubenskijprinsene. Siden 1828 har innsjøen vært en del av kanalsystemet mellom Volga og Nordre Dvina. Nordre Dvina-kanalens østre endepunkt ligger i nordvestenden av sjøen. I 1917 ble en dam bygd ved Sukhonas utløp, og sjøen ble med det et reservoar. Kryssermissil. Kryssermissil (krysserrakett) er et styrt missil som bringer med seg en eksplosiv last. Det er en flygende bombe med vinger som gir løft, et fremdriftssystem, ofte en jetmotor og et styresystem som bringer den til målet. Kryssermissiler er laget for å frakte med seg et konvensjonelt eller kjernefysisk stridshode. De kan fly flere hundre kilometer med overlydsfart eller høy subsonisk hastighet i ikke-ballistiske baner. Styresystemene kan ofte navigere ved hjelp av terrengprofiler som muliggjør flyving i svært lav høyde slik at man unngår å bli oppdaget av radar. Eksempel på et kryssermissil er amerikanske BGM-109 Tomahawk. The Tribe-episodeguide. Denne artikkelen er seriens / episode guide for TV serien, "The Tribe". Alle sesongene (5 totalt) har 52 ikke navngitte episoder. Sesong 1 (1999). Ved begynnelsen av sesong 1, ble vi introdusert for den sterke egensindig, ansvarsfulle lederen Amber og hennes yngre venn, lovende lege/mekaniker Dal. De finner en liten jente kalt Cloe vandrende i de farlige gatene, da de møte noen andre barn, tvillingene Patsy og Paul som blir passet på av Salene. En fredelig einstøing, Bray, som passer på den sterkt gravide Trudy og leter etter et sted hun kan føde. Den arrogante gateslåsseren Lex, hans søte men ikke så altfor smarte venn Ryan, Lexs materielle jente Zandra og konfrontasjonele Glen prøver å bli med i topp stammen i byen, The Locusts (eller Locos). På en eller anen måte endte alle i The Phoenix Mall (unntatt Glen som ble tatt av The Locos) og møte Jack, forskergutten som bodde der alene. Snart den asiatiske spiritualistiske Tai-San og den sleipe unge tyven KC også ble med i stammen. En mengde av seriøse temaer var tatt oppi sesong 1. Det var en maktkamp fra starten i The Mall mellom Lex, Amber og Bray, og på utsiden mellom The Locos og The Demon Dogs om byen. Lex drepte Zoot, lederen for The Locos, som viste seg å være faren til Trudys barn og Brays lillebror (hans virkelige navn var Martin, et ordspill for ”martyr”). Lex prøvde å voldta Zandra, men hun ente opp med og giftet seg med ham allikevel. Salene led av bulimi, bare ved Ryans hjelp ble hun bedre. Sjalusi var hyppig i The Mall – Lex av Zandra og Ryans vennskap, Zandra av Lexs stevnemøte med Tai-San og Ebony, Trudy av Bray og Salene, og senere Bray og Amber. Viruset begynte å påvirke barn senere i sesongen og Lex var infisert med det plutselig når hans nye kone Zandra sa til ham at hun var gravid. Bray og Amber fant endelig skjelligheten hos hverandre etter en uviss start. The Mall Rats, som gruppa bestemte seg for å kalle seg, dro på leting etter motgiften på slutten av serien, og den siste viste dem å finne svingende informasjon på Eagle Mountain Observatory. Sesong 2 (2000). Sesong 2 viste et mer komplisert komplott. Fokuset var mindre på stammens indre streben, og mer på hems kamp som en del av mange andre stammer som byen består av. Serien begynner nor The Mall Rats behandler seg etter tapet av Amber og Zandra som ble drept i en eksplosjon på Eagle Mountain. Bray var forvirret, men soldatterte videre. Lex tok den motsatte ruten, hen spinnte inn i alkoholisme, og til og med prøvde å voldta Salene. Dette resulterte i at han ble kastet ut av The tribe inntil Ryan gikk for å lete etter han. Med till føying av Brays snart Amber etterfølger, den mystiske Danni, The Mall Rats strevde med å skape en fredelig stemning til byen, en skikkelig oppvask av byen og samtidig prøver å introdusere liten bit rettigheter, med også å distribusjon motgiften til massene helt gratis. Det var Tai-San som fant motgiftens oppskrift, memorerer den, og brente den for å holde de andre Mallrats-ene fra å få en fordel mot de andre stammene med kunnskapen, som Ebony ville gjøre. Når hun delte hemmeligheten med Bray, Ebony samarbeidet med Zoot- tilbedere stammen The Chosen for å hjelpe dem med å kidnappe Trudy og Brady. Bray gir henne oppskriften i nederlag, og Ebony senere prøvde å forgifte Tai-San, å drepe Patsy og Cloes hund Bob i prosessen. I denne sesongen ble mange av rollefigurene sin fortid avslørt. Vi fant ut i et tilbakeblikk hvordan Brays sjenerte bror Martin spant inn i galskapen og ble Zoot. Det ble også vist hvordan både Ebony og Trudy ble forelsket i Bray, og også når Trudy og Martin unnfanget Brady. Når Ebony ble torturert av hennes eks- milits leder, Spike, etter å ha lagt skylden på ham for Tai-Sans mord forsøk, finner vi også ut hvorfor hun er så manipulerende og makt syk. Lex og Ryans møte i rekruttleir ble avslørt, også ble Lexs sinn affære med en ondskapsfull, mye eldre kvinnelig sersjant ved leiren. Dannis sjokkerende hellighet, at det var hennes far som uheldigvis klarte å lage dødsvirus mens han prøvde å lage ungdomskilden, ble også avslørt av Jack og Ellie. Et dobbeltbryllup fant sted ved slutten av sesongen, mellom Ryan og Salene, og Tai-San og Lex. Denne sesongen endte i en dramatisk slag mellom The Chosen og lederne av bystammene. Mange av dem, inkludert Danni, ble myrdet eller forsvant i etterkant av dette. Bray og Lex slapp unna The Chosens vrede, men sesongen endte med av de begge ble utsatt for en bilulykke, deres skjebne ble hengende i en tynn tråd. Sesong 3 (2001). Sesong 3 starter med at noen av Senterrottene blir tatt til fanget i senteret mens De Utvalgte gjør det om til sitt hovedkvarter. Uansett, de av Senterrottene som ikke ble fanget (Lex, Bray og Ebony) forlater byen. De kom borti en stamme som kaller seg The Gaians, eller Eco Stammen, som lederen deres er Amber (nå kalt Ørn (Eagle)), tidligere trodd at ble drept på Eagle Mountain sammen med Zandra. Det blir avslørt at Ebony møte den skade Amber etter eksplosjonen og overbeviste henne at hun ikke hvile få noen framtid med Bray, siden de (Ebony og Bray) hadde fått et barn sammen før viruset. Amber hadde godkjent å la Ebony få Senterrottene til å tro at hun var død. En Opprørs bevegelse blir etablert av noen av medlemmene av Senterrottene og samtidig så rømmer den Øverst Moren (Trudy) og det Guddommelig Barnet (Brady) ut av byen. Til slutt så greier opprørerne å beseire De Utvalgte og vinne tilbake byen med hjelp av stammer som ikke kom er fra byen. Et hel bys valg blir avholdt, og Ebony klare med list å få seg selv valgt som By Leder. Hun utviser flere Senterrottene fra byen, inkludert Bray og Amber, og gjør seg selv til en virtuell diktator. Denne sesongen er det nesten en masse utvandring av mange av de kjente og kjære skuespillerne fra sesong 1, inkludert Patsy og Ryan (som blir tatt av De Utvalgte) og Dal (som faller til hans død). En trend med å introdusere kortvarige karakterer som kan unnværes, sånn som Andy, Tally og Ned, er startet. Sesong 3 viser også to sterke par sammen for mesteparten av sesongen: Tai-San og Lex, og Amber og Bray. Tai-San og Lex strever med å opprettholde ekteskapet, på tross av Lexs økende sjalusi mot Tai-Sans bånd med Vokteren og hennes problemer med Lexs korrupsjon som byens sheriff. Amber og Bray hovedsakelig finer solid grunn og får barn sammen. De balanserer sitt private liv med de offentlige som ledere. Salene og Ryan skulle også et barn men hun mistet det da hun falt ned trappene til kjøpesenteret. Ryan blir ført bort av De Utvalgte etter å ha angrepet Vokteren, fordi han ble fortalt at ha ikke kunne få se barnet sitt etter de religiøse reglene. Sesongen slutter med et høyt spenningsnivå, da Amber blir forlatt og må føde helt alene i en låve og med synet av fly flygende over byen: et syn som ikke har blitt sett siden før viruset brøt ut. Kan det være de voksne? Sesong 4 (2002). Flyene og fallskjermhopperne til hører en avansert stamme kalt The Technos. De er ledet av en bakterie fobisk paraplegiker (dobbeltsidig lammelse) kalt Ram. Han har to koner, Java og Siva – Ebonys søstere. De har kjøretøy, fly, futuristiske våpen og datamaskiner. De har med seg strøm, vann og mat til byen, men de har et skjult motiv. De satt opp Virtuell Virkelighet (Virtual Reality (VR)) og fik mange by unger hekte på det, nesten som dop, i retur for å jobb for The Technos. The Technos også tok Bray, Tai-San, KC og Alice iblant andre fra byen. Det er antatt at de forsvunne Senter rottene har blitt brukt til sikkert forferdelige eksperimenter for å teste Virtual Reality. Trudy finner Amber og hjelper henne med å føde til en unge kalt Bray Jr. Lex er rasende over Tai-Sans forsvining, det er også Amber over Brays. Pride og Salene finner skjelligheten sammen, mye for Mays og til og med Cloes sjalusi. Ram gjør Ebony til sin tredje kone, men hun elsker hans kommandør Jay. De rømmer til slutt sammen men returnerer for å styrte The Technos. Siva faller for Lex og forlater Ram og The Technos for han. Tai-San kommer til bake men bare kortvarig, hun hadde blidt omprogrammert av The Technos. Mega – en Techno sletter henne, men det er usikkert at å bli sletter er å være dø. Senter rottene kjemper for å nedkjempe The Technos, og de lykkes ved slutten av sesongen. Ram er etterlatt for å parere seg selv i utkanten av byen, alene og forlatt. Å finalen ender med et sjokk avsløring av Zoot, tilsynelatende i live og frisk. Sesong 5 (2003). Den femte sesongen deler handlingen seg på flere steder, både uten for byen og inni. I byen, av de Technos som er igjen sikler Senter rottene at de er villige til å samarbeide. En ny stamme, The Zootists (Zootistene) samler seg og prøver å ta fordel av den svekkete situasjonen i byen. Imens, er det en liten western lignende landsby kalt Liberty (Frihet) blir det en smeltedigel da nye og gamle karakterer (inkludert Ram, den avsette Techno lederen) finner bolig i dette vertshust (saloon). Pride blir drept av The Technos tidlig i sesongen og forlater Salene og May sønderknust tilbake. Mange lang varing karakterene forlater byen med hyppige mellomrom, sånn som Trudy og Amber, og mye av handlingen skjer med de nye, sånn som Slade og Ruby. Når Java prøver å drepe Ebony, men så blir Siva drept i stede. Ebony dreper Java i hevn. Lex, må en gang til se i øynene at en han elsker forsvinner, og så finner seg som et objekt til den mye yngre Gels oppmerksomhet. Etter være som sesongen utvikler seg, oppdager vi at Zootistene er et lureri fra den nye Techno lederen for å få tilbake kontroll over byen. Han spiller et ondskapsfullt spill ved offentlig demonisere denne stammen og forsvarer for at de trenger en sikkerhetssone, gjerdet inn med ut og inn punkter. Han øker gradvis sikkerhetssone for å få sterkere kontroll over byen. I Liberty blir det satt opp en motstansgruppe for å slå ned det tyranniske styret. Overtakelsen er suksessfull og selv om Senter rottene har for kontrollen tilbake, er det ting som skjer som ligger utenfor deres kontroll. Ram hadde i hemmelighet utviklet et (Artificial Intelligence (AI)) Kunstig Intelligens, som han slapp løs på datasystemet til The Technos. Den AI utvikler seng for fort og kommer til en konklusjon at mennesker er en trussel mot miljøet. Under oppholdet på The Technos nettverk, så kommer den over Megas hemmelig prosjekt: et nytt, veldig dødelig virus. Den AI-en prøver å eliminere menneskeheten blir forhindret, men ikke før en generator ved siden av virus beholderen blir kritisk. Senter rottene informerer resten av byen i hopet mo at de vil evakuere seg selv før generatoren eksploderer, å dermed slipe ut viruset. Å hele serien slutter med et triumferende men sørgelig merke. Senter rottene klarer å slipe unna byen via havet, men de er triste for at de må dra fra hjemmet de har skjent så lenge. Slutt senen viser de lengst spilte karakterene Jack, Amber, Ebony, Lex, Ellie, May, Trudy og Salene, står bakpå båten og sender sine siste blikk på byen, i mens de forlater den for en ukjent fremtid. Tribe Goh Kun. Goh Kun (født 2. januar 1938 i Seoul) er en sørkoreansk politiker. Han var statsminister fra 1997 til 1998 og fra 2003 til 2004. Han fungerte også som sørkoreansk president fra 12. mars til 14. mai 2004 som en følge av riksrettsaken mot president Roh Moo-hyun. Han var statsråd flere ganger på 1980-tallet, utnevnt til borgermester i Seoul fra 1988 til 1990 og på nytt i 1999 og satt i den posisjonen fram til 2002, da han ble erstattet av Lee Myung-bak. Goh gikk av som statsminister 24. mai 2004 etter å ha nektet å gjennomføre presidentens ordre om å bytte ut regjeringsmedlemmer. Han er kjent som en hardtarbeidende tjenestemann og har flere kallenavn, deriblant «Mr. Stability» knyttet til hans evne til å overleve stadige politiske endringer og omveltninger. Goh gjorde det høsten 2007 klart at han ikke ville stille til presidentvalget i Sør-Korea i desember 2007 og at han nå hadde planer om å pensjonere seg. Oh Se-hoon. Oh Se-hoon (født 4. januar 1961 i Seoul) er en sørkoreansk advokat og konservativ politiker. Han var medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling 2000–2004 og borgermester i Seoul 2006–2011, og representerer Saenuri-partiet. Han har utdannelse i rettsvitenskap fra Koreauniversitetet, og har bakgrunn som advokat. Liste over Seouls borgermestre. Seouls borgermester leder Seouls politiske arbeid. Seoul er Sør-Koreas hovedstad og landets største by og posisjonen anses som en av de viktigste og mest innlytelsesrike politiske posisjoner i landet. Flere av borgermestrene har blitt statsråder, mens to, Yun Bo-seon og Lee Myung-bak har blitt president. Med unntak av Kim Sang-don ble alle utpekt til stillingen fram til 1995, da det ble innført direktevalg til borgermester i Seoul. Eksterne lenker. Seouls borgermester Lolita (navn). Lolita er et opprinnelig spansk kvinnenavn. Det er en diminuitiv form av "Lola" som er en kjæleform av "Dolores". Betydningen er «sorger» eller «smerter». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lolita i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sudans delstater. Sudans delstater (se listen for nummereringen) Sudan består av 15 delstater. Den største av dem, Ash Shamaliyah har et areal på 348.765 km² og en befolkning på over 600.000 innbyggere (år 2000). Den minste av dem, Khartoum, har et areal på 22.122 km² og en befolkning på over 4.700.000 innbyggere (år 2000). Nedenfor er en liste over alle Sudans provinser med delstater. (Nummerering i henhold til kart) Olaf Ansgar Engen. Olaf Ansgar Engen, også kalt «Laffen» (født 03. september 1929 på Gamlehaugen Finstadbru). Engen er kjent for sin innsats i Finstadbru IF og Aurskog/Finstadbru SK (etter sammenslåingen i 1987), hvor han har hatt verv og vært en ildsjel i over 50 år. Han har hatt verv som, kasserer, oppmann, styremedlem og nå admistrerende leder. Pr 2007 har han oppgaver med ansvar for alle cuper arrangert av AFSK-Fotball, utleie av baner, spillerlisenser, og overganger og mer. Hals (etternavn). Hals er et norsk etternavn. Navnet er ikke mye brukt; pr 2007 var det 826 personer i Norge som hadde Hals som etternavn. Lola. Lola er en kjæleform av det spanske kvinnenavnet Dolores som betyr «sorger» eller «smerter». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lola i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Daniela. Daniela er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Daniel som har hebraisk opprinnelse og betyr «Gud er min dommer». Daniela har navnedag 11. desember i Sverige og Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Daniela i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gunvor Hals. Gunvor Hals (født 16. april 1953) er en norsk programleder. Nå tv-vert på NRK1. Hun har ledet musikkprogramserien Da Capo sammen Vidar Lønn-Arnesen fra 1991 til 2001, og har vært kanalvert på NRK i en årrekke. I tillegg til sitt virke som programleder hadde hun en liten rolle i Mot i Brøstet, der hun spilte seg selv. I tillegg til å være programleder har hun også markedsført kosttilskudd i en årrekke i samarbeid med selskapene Truehope og Innerlight. Hals har vært gift med Hallvard Bakke, og er stemor til hans to barn. De giftet seg i 1986, da han var kulturminister. De har også en sønn sammen. Triumph TR6. Triumph TR6 er en bil som ble bygget i 1969–76 av Triumph Motor Company i England. Når den ble erstattet av TR7 hadde 91,850 blitt bygget. Alle TR6 hadde motorer med seks sylindre. For det amerikanske markedet ble det i likhet med forgjengeren TR250 montert doble Zenith-Stromberg forgassere i stedet for bensininnsprøytningssystemet fra Lucas som ble brukt i bilene for det europeiske markedet. Sistnevnte hadde den samme motoren som sin forgjenger TR5. Innsprøytningen bidro til at bilen ytte 150hk—noe som senere ble redusert til 125hk for at bilen skulle bli mer lettkjørt—mens utgaven laget for det amerikanske markedet beholdt sin opprinnelige effekt på 104hk. TR6 hadde en firetrinns manuell girkasse. Overdrive var tilgjengelig som ekstrautstyr for folk som ville kjøre aggressivt; og den hadde også uavhengige barfjerder, femten tommers felger, bøtteseter og avanserte instrumenter. Trommelbremser bak og skivebremser foran gav kraftig bremseeffekt. Triumph gikk etterhvert bort fra sin opprinnelige "Surrey Top" til fordel for en tradisjonell hardtop. Konstruksjonen var gammeldags med karosseriet boltet fast i rammen. Tyske Karmann ble leid inn for formgiving av bilen. Triumph valgte Karmann fordi Michelotti var opptatt med en annen bil. Karmann fikk beskjed om å beholde understrukturen fra TR5 men gi bilen et mer tidsriktig utseende. De greide den umulige oppgaven på 14 måneder, og resultatet var imponerende. Alt var likt bortsett fra fronten og baksiden. I likhet med to av sine forgjengere TR5 og TR250 hadde TR6 firesylindrede forgjengere: TR2, TR3, TR3A, TR4, og TR4A. TR6 har mange klubber for entusiaster og reservedelsleverandører. Arnold Topp. Arnold Topp (født 1887 i Soest, død/forsvunnet 1945, et sted ved elven Oder) var en tysk kubistisk maler. I 1910 begynte han på den kongelige kunstskolen i Düsseldorf. I 1913 ble han lærer i tegning i Brandenburg an der Havel, hvor han også bodde. Han hadde aktiv kontakt med miljøet rundt «Der Sturm» i Berlin, og fikk debututstilling der i 1915. Hans krigsinnsats endte i 1916 med at han ble såret. Han brukte sine krigsopplevelser aktivt i bildene, sammen med drømmeaktige elementer. Etter krigen ble han anerkjent internasjonalt som ledende kubistisk maler, og stilte bilder i flere land. Naziregimet erklærte arbeidene for entartete kunst i 1937. Han flyttet til Meseritz (nå i Polen). Etter trefninger langs elven Oder i 1945, mellom den røde hær og de resterende tyske troppene, var han ikke lengre å finne ("Spurenlos verschwunden"). Etter krigen var han i stor grad gått i glemmeboken. Hans enke fikk ham erklært død i 1961. Litteratur. Rainer Enders: "Arnold Topp" – Ein Lebensbild. Birger Hatlebakk. Birger Hatlebakk (født 20. august 1912 i Elnesvågen, død 27. mars 1997) var en norsk forretningsmann og politiker. Hatlebakk var en industri-gründer og grunnla bedriftene Moxy og Glamox. Som politiker var han vararepresentant på Stortinget for Venstre fra Møre og Romsdal i perioden 1969 til 1973. Hatlebakk studerte til siv.ing. ved NTH og underviste deretter ved Trondheim Tekniske Skole en tid (1941). Samtidig eksperimenterte han med produksjon av variert teknologi, herunder vindmøller, koblingsbokser for elektriske anlegg, dørvridere og det som skulle bli hans viktigste bidrag, nemlig "glamoxering" (1948) som er elektrokjemisk overflatebehandling av aluminium. Han startet bedriften Glamox (1950) som ble flyttet til Molde (1955), samt etablerte truckprodusenten Moxy (1974) i hjembygda. Hatlebakk er referert til i sangen «Arne Armoen og personalsjefen» (1975) av Vømmøl Spellmannslag: "Takket være strukturrasjonalisering, kapitalinvestering, indoktrinering, hatlebakkisering, sentralisering og inflasjon." Ubåtprotokollen. Ubåtprotokollen var en avtale som ble underskrevet den 6. november 1936 av Storbritannia, Frankrike, USA, Italia og Japan. Avtalen omhandlet hvordan undervannsbåter skal forholde seg overfor handelsfartøyer i krig. Det ble bestemt at alle undervannsbåter skulle følge samme internasjonale regler som overvannsfartøy. Og handelsskip kan bare senkes hvis det nekter å adlyde ordre eller hvis det gjør motstand. Når skipet er senket skal passasjerer, besetning og skipspapirer bli brakt i sikkerhet. Tyskland og flere mindre stater skrev senere under på avtalen, men dette hindret ikke Tyskland, Italia og Japan å bryte den under den andre verdenskrig. Ivar Ueland. Ivar Ueland (født 18. juni 1936 i Stavanger) er en norsk general i Luftforsvaret. Etter å ha fullført Krigsskolen i 1959 fikk Ueland flygerutdanning i Canada. Han tjenestegjorde i flere av Luftforsvarets skvadroner, før han tok Luftforsvarets stabsskole i 1978. Ueland har også gjennomgått Forsvarets høgskole i 1983. Han ble Oberst II i 1983 og sjef for Operasjons- og øvingsavdelingen ved Forsvarets overkommando. Ueland ble sjef ved Ørland hovedflystasjon i 1985. Han ble generalmajor og kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge i 1990, og sjef for Luftforsvarets Forsyningskommando fra 1993 til 1996. Han har også vært operasjonsgruppesjef ved Bardufoss flystasjon og sjef for Luftforsvarets stasjon Gråkallen. Elsebeth Egholm. Elsebeth Egholm (født 17. september 1960 i Nyborg, Danmark) er en dansk forfatter. Egholm studerte i ett år musikkvitenskap ved Århus Universitet, og var deretter i fire år ved Det jyske Musikkonservatorium med hovedfag klaver. I 1985 begynte hun ved Danmarks Journalisthøjskole. Hun arbeidet i perioden 1989–92 i Berlingske Tidende. I 1992 flyttet Egholm til Malta, og etablerte seg som frilansskribent. Siden 1994 har hun bodd delvis i Århus og delvis på en maltesisk øy. I 1999 debuterte hun med romanen "De frie kvinders klub". Fra 2002 har Egholm utgitt en serie kriminalromaner med journalisten Dicte Svendsen i hovedrollen, begynnende med "Skjulte feil og mangler". Elsebeth Egeholm er gift med den britiske thrillerforfatetren Philip Nicholson. Catharina Kjellberg. Catharina Kjellberg (født 1945 i Göteborg, Sverige) er en svensk forfatter. Kjellberg debuterte i 1998 med "Inte att leka med", den første boken i en serie kriminalromaner med privatdetektiven Roberta Löfström i hovdrollen. Ole Graversen. Ole Graversen (født 3. september 1965) er en norsk bilsportutøver. Han ble nordisk mester i Formula Offroad tre år på rad fra 2003 til 2005. Grandtante. Grandtante betegner på norsk et slektskapsforhold mellom to personer i første og tredje ledd; dvs. en person som søster av en av ens besteforeldre. Slektskapsforholdet kan også forklares som «dine foreldres tanter». Vanligvis blir også personer som er inngiftet i familien kalt tanter, onkler og tilsvarende grandtanter og grandonkler. Begrepet grandtante brukes dermed også om ektefeller til ens biologiske grandonkler. Enkelte bruker feilaktig begrepet «filletante» (som egentlig betyr mors eller fars kusine) om inngiftede grandtanter. Det er i etablert norsk språkbruk ikke noe skille mellom biologiske og inngiftede onkler og tanter, og dermed heller ikke mellom grandonkler og grandtanter. Uttrykket grandonkel brukes om tilsvarende mannlige slektninger. Shane MacGowan. Shane MacGowan tidlig på 1990-talletShane MacGowan (født i Tunbridge Wells, Kent, UK) er en irsk vokalist, mest kjent fra bandet The Pogues. Oppvekst. Shane MacGowans foreldre var irske, men bodde mange år flere steder i England, blant annet London og Brighton. Selv om Shane bodde hos sin mors foreldre de første seks årene i Carney, nær Nenagh i Tipperary County, har han sin aksent fra Nord-London. Han fikk fra barndommen dype røtter i irsk folkemusikk, hans mor var sanger og folkedanser og hadde jobbet som modell i Dublin, hans far var svært interessert i litteratur og skriving. Shane fikk et stipend til Westminster School, en anerkjent kostskole nær Parlamentet i London. Han ble utvist da han andre året ble tatt med hasj. The Pogues. Da han startet The Pogues, brukte Shane MacGowan mye av sin irske bakgrunn i sangene. Han skrev om irsk nasjonalisme, irsk historie og opplevelser til irer i London og USA. Han har nevnt den irske poeten James Clarence Mangan og dramatikeren Brendan Behan som viktige for ham. Otte Rømer. Otte Rømer (ca 1330-1411) var en norsk adelsmann, riksråd og godseier. Han nevnes første gang som medlem av riksrådet i 1370, da som yngstemann. Mellom 1398 og 1400 blir han slått til ridder. Han var fehirde i Trondheim rundt 1371-73, syslemann i Hålogaland i 1385, og høvedsmann på kongsgården i Bergen i 1390-årene. Han var også medlem av "formynderrådet" til barnekongen Olav Håkonsson fra 1380-1387, og deltok i krigføringen mot Albrecht av Mecklenburg i 1393. Det er usikkert hvem som var hans foreldre og svigerforeldre, men Koht antyder at det kan ha vært den svensk-mecklenburgske adelsmannen "Henning Rømer", og at den norske Rømerslekten (også "Rømare, Ræmare, Reimar") stammer fra en mecklenburgsk adelsætt med dette navnet. Otte giftet seg med "Gjertud" en gang før 1361. Koht nevner teorien om at hun kan ha vært datter av "Erling Vidkunnsson på Bjarkøy", men heller mer til å tro at hun var datter av riksråd "Svale Øversson" (d 1363), ettersom Otte var part i arveoppgjøret etter Svale. Otte mottok i 1361 godset etter avdøde Audun Hugleiksson fra kongen. Gjennom arv og på andre vis eide han gods i Østfold, Bergen, Trøndelag og Hålogaland. Otte hadde sønnen Svale Rømer (f 1363), som også var riksråd og arvet Audun Hugleikssons ods etter faren. Datteren "Elsebe Ottesdatter" (??-1448) ble gift med "Jep Fastulvsson" og arvet Austråttborgen etter faren. Jep (eller Jacob) Fastulvsson og hans slektsvåpen, er utgangspunktet for "Den yngre Rømerætten", se også Rømer (slekt). Ottes andre datter "Margrete" (f ca 1365) ble gift med riksråd Gaute Erikson Galtung. Ben Tozer. Ben Tozer (født 1. mars 1990 i Plymouth) er en engelsk fotballspiller som spiller for Northampton Town. Tozer startet karrieren som juniorspiller for sin lokale klubb Plymouth Argyle, men den tidligere juniortreneren i Plymouth, David Byrne, som da hadde overtatt en lignende rolle i Swindon Town, overtalte Tozers familie om å la ham fortsette karrieren i Wiltshire. Sommeren 2007 signerte Tozer for Swindon Town, sammen med sin lagkamerat fra Plymouth Argyle, Ben Joyce. Den 14. august samme år debuterte Tozer for Swindon i en Carling Cup-kamp mot Charlton Athletic. I november 2007 var Tozer på prøvespill i fire dager hos Premier League-klubben Everton, og returnerte tidsnok til Swindon Towns FA-cupoppgjøret mot Forest Green. Den 16. desember ble det bekreftet at Tozer kom til å signere for Newcastle United for £250.000 inklusive fremtidige bonuser. Dette ble bekreftet av Newcastle den 21. desember, hvor en offentlig uttalelse fra klubben bekrefter at avtalen vil være i boks i løpet av noen få dager. Overgangen ble endelig bekreftet 7. januar 2008, da Tozer signerte på en kontrakt som strekker seg til sommeren 2012. 19. serierunde i Premier League 2007/08. 19. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 26. desember med ni kamper og Manchester City mot Blackburn 27. desember. Inger Ottesdotter Rømer. Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555) også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen, og fra Ibsens skuespill "Fru Inger til Østeraad" (1857). Hun var datter av "Otte Matsson" og "Ingeborg Lydersdatter", og giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca 1458-1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren "Henrik Jensson". Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik oog hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte. Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen "Åge Bjelke" (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap. Etterkommere. Ingerd og Niels hadde fem døtre, som alle ble gift med dansk-norske adelsmenn Westminster School. Westminster School, offisielt navn: "The Royal College of St. Peter at Westminster", er en skole i London som tilhører de mest ansette av de engelske privatskolene (public schools). Den ble grunnlagt i 1179 som en klosterskole og gjeninnstiftet efter klostrets oppløsning, av dronning Elisabeth i 1560. Til 1868 stod skolen i et visst forhold til Westminster Abbey; den var kjent for de latinske komedier ("Westminster plays"), som ble oppført av elevene. Westminster School er en av de ni privatskolene som ble listet i Public Schools Act av 1868 (de øvrige er Charterhouse, Eton College, Harrow School, Merchant Taylors' School, Rugby School, St Paul's School, Shrewsbury School och Winchester College). Den har dermed fått en viss særstilling blant landets skoler. Noen kjente gamle elever fra Westminster School er Ben Jonson (forfatter), John Dryden (forfatter), John Locke (filosof), Henry Purcell (komponist), Jeremy Bentham (filosof), A. A. Milne (forfatter), Peter Brook (dramatiker og regissør), John Gielgud (skuespiller), Peter Ustinov (skuespiller), Andrew Lloyd Webber (komponist), Shane MacGowan (musiker), Helena Bonham Carter (skuespiller) og Dido Armstrong (musiker). Nils Henriksson. Nils Henriksson (eller Niels Henrikssøn, ca 1455-1523) var en norsk ridder, godseier, riksråd og rikshovmester; gift med Inger Ottesdotter Rømer, "fru Inger til Austrått".a> Han var sønn av riksråd "Henrik Jensson" (ca 1415 -1477) og "Elin Nilsdatter" (eller "Nikolasdatter"), og gjennom ekteskapet med Ingerd bila han en arvestrid om Austråttborgen. Han var en av Norges største jordeiere, med interesser i Bergen, Vardøhus, Hålogaland, Fosen, Frosta, Stjørdal, Sunnmøre, Romsdal, Edøy, Selbu og Herjedalen. Han ble antagelig riksråd i 1483 og hadde en sentral rolle i riksstyret helt til sin død, men hadde tilsynelatende ingen tydelig politisk agenda på egne vegne. Tittelen "rikshovmester" som han fikk i 1514/1515 var trolig mest en ærestittel som ble brukt i forbindelse med at han sommeren 1515 deltok i delegasjonen som hentet Christian IIs nederlandske dronning "Isabella av Burgund" (1501–1526). Utenfor ekteskapet med Ingerd hadde han sønnen Henrik Nielssøn (1500–1567), som ble magister og kannik. Sammen med Inger hadde han fem døtre, se etterkommere av Inger Ottesdotter Rømer. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet. Filmåret 2005. Filmåret 2005 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2005. Mest innbringende filmer. Følgende er en liste over den engelskspråklige filmindustriens 10 mest innbringende filmer som hadde premiere i 2005. Hittil har åtte filmer utgitt i 2005 innbrakt mer enn $400 millioner, og dermed oppnådd "internasjonal blockbuster"-status. Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945. Rekkefølgen er slik den er fastsatt ved kongelig resolusjon av 26. april 2007. Her rangerer Haakon VIIs Frihetskors foran St. Olavsmedaljen med ekegren. Tidligere var forholdet omvendt: I rekkefølgen av 1960 rangerte St. Olavsmedaljen med ekegren foran Haakon VIIs Frihetskors. Krigskorset kan fra 2009 også tildeles for innsats i tiden etter andre verdenskrig. I 2010 ble det bestemt å også gjenoppta tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats i væpnede konflikter etter andre verdenskrig. Eksterne lenker. Krigsmedaljer Nikken-prisen. Nikken-prisen er en pris som hvert år tildeles «Årets fotballvenn». Prisen til «Årets fotballvenn» ble første gang delt ut i 1985, og da gikk den til «Nikken», eller Birger Nicolai Johansen som han egentlig het. Wöhrden. Wöhrden er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wöhrden hører under Heides omlands amt, og var en del av Heidelands amt før 1. januar 2008. Kommunen grenser til mange kommuner, blant andre Nordermeldorf, og ligger ikke langt unna verken Heide eller Meldorf. I middelalderen var kommunen vesentlig større, og hadde tilgang til Nordsjøen. Wolmersdorf. Wolmersdorf er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wolmersdorf hører under Midtre Ditmarskens amt, og var en del av Meldorflands amt før 25. mai 2008. Kommunen grenser til mange kommuner, den viktigste av dem er Meldorf. Wolmersdorf ligger godt inne i landet, og har ikke tilgang til Nordsjøen; allikevel ligger kommunen gjennomsnittlig bare 12 meter over havet. Wrohm. Wrohm er en kommune i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wrohm hører under Eiderens amt, og var en del av Tellingstedts amt før 1. januar 2008. Kommunen er en av de østligste i Ditmarsken. Kristiansands historie. Kristiansand ble grunnlagt i 1641, men har langt eldre bosetning og var viktig kongsgods og kirkested allerede i middelalderen. I dag er Kristiansand administrasjonssted for Vest-Agder fylke og Sørlandets naturlige hovedstad. Førhistorisk tid. Kristiansandsområdet har hatt bosetting i uminnelige tider. Funnet i 1996 av Søgne-kvinnen fra ca. 6500 f.Kr i nabokommunen Søgne, vitner om svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren "(Grathelleren)" på Fidje er en antatt steinalderboplass - en «heller» som folk bodde under. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder, ca. 3400 f.Kr., ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. 400 e.Kr, og det ble i 1907 funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040. Middelalderen. Oddernes kirke i Kristiansand, reist omkring 1040. Et viktig vitnesbyrd om et større og organisert samfunn gjennom mer enn tusen år, er "Oddernes kirke" som er oppført ca. 1040. Kirken ligger i bydelen Lund, hvor det oppe på morenevollen nærmere Otra ble drevet norrøn ofring. Ved Oddernes kirke står en stor runestein med referanse til Olav den Hellige. Man regner derfor med at den første, organiserte utviklingen mot et bysamfunn i Kristiansandsområdet skjedde på Lund, hvor gården Ottrunes (Oddernes) var kongsgård for blant annet Harald Hårfagre. Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før svartedauden. Allerede på 13–1400-tallet var det en travel omlastningshavn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund, ved det som før het Lahelle og i dag heter Kuholmen. Bydelen Lund ligger mellom to store elver, har gode havnemuligheter og god dyrkingsjord. I tillegg til gårder og bryggeanlegg flere steder i dette området, hadde det vokst frem bebyggelse langs kysten og på øyer og holmer en rekke steder i omegnen. Eiketømmer ble allerede nå eksportert (ulovlig) til Holland. Snart ankom også danske handelsskuter, og fra 1520 også skotske handelsmenn, med tilhørende sørlandske inntekter fra trelasthandelen. Mandal var fortsatt handelssentrum, men havnene i den senere Kristiansandsfjorden vokste sakte fram og ble ledende tidlig på 1600-tallet. En annen forløper til Kristiansands grunnleggelse var utviklingen i havnen i sundet mellom Møvig, Kroodden og Flekkerøy som var den viktigste langs Skagerrakkysten allerede fra 1500-tallet og fikk sine første befestninger med fort i 1556 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre fra kongen om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. I skipningssesongen skulle lensherren bo på den befestede øya Slottsholmen midt mellom Flekkerøy og Møvik, en holme som fra 1635 bar navnet Christiansø. Sommerresidensen stod først ferdig i 1642. En viktig oppgave var skatteoppkreving og kamp mot sjørøveri og ulovlig handel. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde Kristiansand meget stor strategisk betydning, fordi flåtebasen her kontrollerte innseilingen til de danske streder og Østersjøen. Av denne grunn har Kristiansand vært en viktig militærby i mer enn 400 år. Det økonomiske tyngdepunktet i Mandal og Nedenes Len synes også å ha forflyttet seg på denen tiden – fra Nedenes (Aust-Agder) og vestover til kristiansandsfjorden. Christian IVs planer. Kongsgården ble flyttet fra Nedenes til Lund etter at Kong Christian IV hadde vært på befaring i området for andre gang i 1635 – første besøket var trolig i 1630. Ved besøket i 1635 forærte kongen 100 riksdaler til forlengelse av kirken på Oddernes. Det Lund derimot ikke kunne by på var ubebygd grunn med nok plass til et helt nytt bysentrum. Det fant kongen på vestsiden av Torridalselva (Otra). Grunnen her tilhørte dels Grim gård som var krongods, og dels Eg gård. På den flate skogsletten på 576 dekar kunne kongens visjon om en by med en tidsriktig kvadratur etter datidens renessanseidealer bli virkelighet. Kongen ga oppdraget med å utarbeide en byplan til den danske ingeniøren Hans Jacobsen Schiørt og hans plan er i hovedsak fulgt frem til i dag. Grim gård som Grimsmoen tilhørte var delvis krongods. Området var tett skogbevokst og i hovedsak ubebygd, og det egnet seg derfor utmerket til anlegg av en helt ny bymessig bebyggelse med rette gater som var kongens bilde av den ideelle by. Området hadde dessuten god havn på to sider og en seilbar elv på den tredje. Kansler Jens Bjelke støttet anleggelse av en kjøpstad, og allerede under et besøk i 1630 kan Christian IV ha valgt ut «Sanden» som sted for byanleggelsen. Før byen ble grunnlagt fantes det ingen kjøpstad mellom Skien og Stavanger, og det var borgerne i Tønsberg som hadde handelsprivilegier på denne delen av kysten. Det ble drevet trelasthandel fra en rekke lasteplasser rundt byens nåværende sentrum. Trolig tok bønder og handelsmenn i kristiansandsfjorden selv initiativ til å få kjøpstaden opprettet. Men Kongen hadde også store interesser av å styrke festningen med en by. Etter at danskenes økning av Øresundtollen dreide den hollandske og engelske handelen bort fra Østersjøen og over på Norge, økte de potensielle tollinntektene på Agder, og den internasjonale striden om landsdelen og handelen tiltok. Christianssand. Kristiansand ble formelt grunnlagt av den dansk-norske kong Christian IV den 5. juli 1641. Det er dokumentert at kongen allerede i august 1630 besøkte Sanden som senere ble byens sentrum og spiste middag hos Peder Thommesen «boende på en odde av Grimsmoen, like ved utløpet av Torridalselven». Denne delen av byen kalles i dag for Tangen. Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nyetablerte byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. Forskjellige kongelige privilegier og påbud av denne typen var nødvendig fødselshjelp og en del av forutsetningene for å kunne utvikle levedyktige bysamfunn. Det samme gjelder andre norske byer som er anlagt fra 1500- til 1800-tallet. a>" som kom ut i 1846-48. I 1666 ble Kristiansand garnisonsby, med nye festninger på Fredriksholm (1658) og den langt større Christiansholm festning (1672) i østhavnen av Kvadraturen. Ti år senere, i 1682, besluttet kongen at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Kristiansand. Bispedømmet endret samtidig navn til Kristiansand stift. Dette fikk også mye å si for byens vekst, fordi det fulgte Latinskole (Kristiansand Katedralskole og mye tjenesteyting med stiftsstadsstatusen. Latinskolen stod særlig for grunnutdanning av kandidater til preste- og juristyrkene. Men også skipsfarten hadde sin første blomstring på denne tiden. I 1696 var det registrert 54 skip i byen, som ved siden av kongens galeiverft i byen ga næring for skipsreparasjoner i betydelig skala – en virksomhet byens borgere foreløpig hadde monopol på sør for Telemark. Branner, boom og blokade. I 1734 opplevde byen sin første bybrann. Hele 333 hus ble ødelagt. Brannen ble fulgt av dårlig økonomi. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Blant annet slo byen seg opp gjennom at handelsstanden i hemmelighet inviterte jødiske og katolske kjøpmenn fra Europa til byen, noe som var forbudt i datidens Danmark-Norge. Oppsvinget varte helt frem til Napoleonskrigene. I 1800 var en tredel av innbyggerne økonomisk knyttet til de ni skipsverftene i byen. Selv om byene i Aust-Agder gikk forbi Kristiansand innen skipsbygging gjennom sine partsrederier utover 1800-tallet, forble Kristiansand den fremste havnebyen. Napoleonskrigene med tilhørende blokade og sjøkrig ble et oppsving for handelen i Kristiansand så lenge landet var nøytralt, men med krigserklæringen fra England kom «nødsårene». Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse britiske angrep på dansk-norske skip. Selv om det norsk-danske krigsskipet «Lougen» bordet den britiske orlogsbriggen «Seagull» til allmenn jubel i 1808, var krigen generelt en økonomisk hard tid. Historien om Terje Vigen vitner om denne tiden. Franske tropper lå i garnison i Kristiansand, ofte i private hjem, og når de dro opp i byen for å hvile "(reposez)", ga det utleiekvarterene kallenavnet "Pose"byen. Tidlig på 1800-tallet gikk Kristiansand for å være en farlig og lovløs havneby, den kjente kristne og pietistiske vekkelsen som reaksjon mot disse tilstandene, kom først senere. Kristiansands gamle bydel, "Posebyen", er Nord-Europas lengste, sammenhengende trehusbebyggelse. Etter Napoleonskrigene. Under Napoleonskrigene sank folketallet, og dette fortsatte en stund etter krigen. Men fredsslutningen ble en svært rik tid – 1808 til 1814 er kanskje Kristiansands rikeste blomstringstid. Byen ble nå militært og sivilt sentrum for Sørlandet, garnisonen hadde 3 000 soldater. Denne militære sentralfunksjonen for Sør-Norge vedvarte forøvrig helt til 9. april 1940. Fra 1809 ble Kristiansand hovedbase for den såkalte lisensfarten på England. Kristiansand fortsatte som innfallsport for varer til Norge, noe som skapte enorme formuer i byen. I 1830-årene ble veksten i den norske skipsfarten for alvor sentrert til Kristiansand. Fortsatt var rederiene knyttet til handelshus, man eksporterte og fraktet selv. Men fra midt på 1800-tallet avanserte Kristiansand og Arendal til å bli blant verdens ledende skipsfartbyer. Englands opphevelse av navigasjonsakten i 1850 førte til et sterkt oppsving. Fra 1870-årene ble det startet redervirksomhet uavhengig av egen handelsvirksomhet på land, og så sent som i 1875 lå 12 nye seilskip for bygging i byen. Kristiansands Mekaniske Verksted og Reinhards Verft var utpregede skipsbyggerier. Byene holdt lenge på seilskipene og var blant de tregeste til å gå over til damp og motor, og dette brakte nedgang i skipsbyggingen. Men selve skipsfarten forble den helt dominerende næringsveien i kystbyene på Agder, med Arendal i fremste rekke, og Kristiansand som en av landets tre største tonnasjebyer med 1 195 sjøfolk i 1875. Strays rederi var Norge største seilrederi, 70 seilskip og 15 dampskip fra 1891 til 1917. Skipene seilte med tømmer og trelast til England, gikk i kornfart til Russland, USA og Canada, og fraktet bomull fra Vestindia. Enkelte gikk også som emigrantskip til USA. Det ble også anlagt et større bryggeri i 1859 – Christianssands Bryggeri. En viktig hendelse for byen var også anleggelsen av "Eg Sindssygeasyl" i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt utdannede leger til byen og var en pionerinstitusjon i norsk psykiatri. Det ga også mange arbeidsplasser for kvinner. I 1895 åpnet St Joseph-søstrene St. Josephs hospital i Kongensgate, et stort, katolsk sykehus som tilbød fødestue fram til 1967. Private sykehus og pleieinstitusjoner ble viktige i Kristiansand. Byen var hjemsøkt av brann, og den siste store bybrannen i 1892 rev med seg halve kvardaturen. Bare murkirken fra etter 1880-brannen stod intakt. Etter brannen ble det innført murtvang for alle nye hus også i Kristiansand. Det tok lang tid før industrien fikk fotfeste. Byens tobakksspinnerier var mange, men hadde et håndverkspreg. Med utbyggingen av kraftproduksjon i vassdragene på Sørlandet ble det aktuelt å lokalisere kraftkrevende industri også her, og i 1910 ble Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere Falconbridge Nikkelverk) etablert med eget havneanlegg og jernbanespor to kilomteter vest for sentrum. Nøytralitetsvakt og mellomkrigstid. «Jobbetiden» under første verdenskrig ble en, økonomisk sett, meget god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Fraktratene og prisene på skip og varer steg, og det ble brukt kommunale midler til å utbedre veier og jernbane. Det ble etablert nye banker og handelshus, som lånte penger ut til de kriserammede kommunene på Agder. Kristiansand 20-doblet sin kommunegjeld. Det ga også økonomisk oppsving at Hæren etablerte nøytralitetsvakt i byen, med basis i Krigsskolen som var anlagt på Gimlemoen. Ved krigens slutt hadde Kristiansands redere regelrett hamstret skip, og eide nesten 40 % av landets seiltonnasje. Under krigen økte kommunen skattene, ved siden av låneopptakene fra private. Freden i 1918 og nedgangen i næringslivets fortjenester ga derfor en økonomisk blåmandag, med skattesvikt som svekket kommunens evne til å betale ned lånene og dermed forsterket nedgangen. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet kjentes godt i en handelsby som Kristiansand. Det var bolignød etter den sterke folkeveksten fra krigens dager, og arbeidsløsheten under etterkrigskrisen forsterket de sosiale problemene. Etableringen av nytt sentralsykehus i store lokaler i Tordenskjoldsgate i 1934 ga helsevesenet et løft. Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer som Ole Lian fra Kristiansand, og Kyrre Grepp var en tid redaktør i den sosialdemokratiske lokalavisen Sørlandet. Også Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården i Randesund i sitt eksil og hadde fast kommentarspalte i Sørlandet. Arnulf Øverland tok Trotsky med fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936. I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at Bauhaus-arkitekten Thilo Schoder rømte fra Hitler-Tyskland og slo seg ned her i 1932. Arnulf Øverland var en flittig gjest i byen. Men venstresiden fikk aldri noe sterkt fotfeste, byen forble politisk splittet hvor industriarbeiderne støttet Arbeiderpartiet og de mange ansatte i handelsnæringene støttet Venstre. Byen hadde i etterkrigstiden hele fire aviser med hver sin partitilknytning. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble Kristiansand angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker, tolv fartøyer anført av den lette krysseren "Karlsruhe". Om bord befant det seg ca. 1100 landgangstropper. Etter gjentatte tyske angrep, falt festningen på Odderøya. Enkelte skal ha ment at de tyske fartøyene førte fransk flagg, noe som neppe er tilfellet. Tyske tropper ble landsatt og byen besatt. "Karlsruhe" ble torpedert og senket av en britisk ubåt. På Gimlemoen sto en infanteribataljon av Telemark infanteriregiment nr. 3 som nøytralitetsvakt. 3. divisjons skole befant seg også i Kristiansand. I tillegg var det ett artilleribatteri og ett hjulrytterkompani på Evjemoen. Små styrker av Agder infanteriregiment nr. 7 ble mobilisert. Divisjonssjefen, generalmajor Einar Liljedahl, beordret landstyrkene ut av byen for å ta opp forsvaret lenger nord. Den tyske styrken som ble landsatt 9. april utgjorde om lag en infanteribataljon. Forsterkninger ankom fra 10. april over Kjevik flyplass. Kort tid før de norske styrkene i Setesdal overga seg uten kamp 15. april, bega general Liljedahl seg mot Rogaland, hvor norske styrker fortsatt var i virksomhet. Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 rettet hard kritikk mot generalmajor Liljedahls disposisjoner under operasjonene i Kristiansand-Setesdals-avsnittet. Tysk kystartillerikanon fra andre verdenskrig, ved Kristiansand Kristiansand var ikke noen sterk NS-by, slik Indre Agder var. Det var 505 NS-medlemmer i byen under krigen, og 511 innbyggere ble arrestert i 1945 og etterforsket for landssvik. Få ble dømt. De beryktede torturistene og norske og tyske Gestapo-håndlangere på «Arkivet» ble stilt for retten, og forsvart av advokaten og den senere justisministeren Jens Haugland. En nordmann (Ole Wehus) og tre tyskere ble dømt til døden, men bare Wehus ble henrettet. Hardest gikk krigen ut over handelsflåten, og 13 av byens skip og 33 lokale sjøfolk gikk tapt i krigsforlis. Etterkrigstiden. Under gjenreisingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, blant annet med helt enestående murblokker og trehus på Lund i "Bauhaus"-stil, tegnet av Thilo Schoder. Kommunen bevilget store summer til boligbyggingen, som allerede i 1946 ble kommunebudsjettets største utgiftspost. Likevel forble bolignøden stor i lang tid. Byen vokste fort, i årene 1930–1950 vokste ingen norsk kommune raskere enn Kristiansand. På 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd i vest bygd ut til å huse en bydel med 20 000 innbyggere. Drabantbyene ble bygd ut med høyblokker allerede på 1950-tallet (Tinnheia) og 1960-tallet (Slettheia). Den raske veksten skapte en ny type urbanisering og nye sosiale utfordringer. Opprettelsen av Agder Distriktshøyskole med sterkt undervisningsfokus i 1969, styrket ungdommens utdanningsmuligheter i egen by. Kommunesammenslåingen i 1965 styrket de borgerlige partienes dominans i kommunepolitikken. Helt fram til 1970-tallet hadde Kristiansand Venstre-ordfører fram til 1975, og Fædrelandsvennen var Venstre-avis fram til partisplittelsen i 1972. I ettertid har Høyre, med støtte fra Kristelig Folkeparti, overtatt den posisjonen Venstre tidligere hadde som byens ledende parti. Høyre-ordførere styrte uavbrutt fra 1978 til 2003. En viktig stridssak var utbyggingen av nytt sentralsykehus på Eg, motstanderne samlet 9 000 underskrifter i 1977 og mobiliserte effektivt politisk flertall mot utbygging i flere år inntil endelig utbygging var fullført i 1989. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Kristiansands Mekaniske Verksted og Fiskaa Verk permitterte mange, og Falconbridges tidligere arbeidsstokk på over 2 000 mann var redusert til omkring 800. Det var nå bare 2 rederier igjen i byen. Men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt nytt næringsliv fart, og ingeniørmiljøet med tidligere tilknytning til skipsbygging og skipsfart utviklet ledende bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring. Rasmussengruppen, som startet tradisjonelt tank- og bulkrederi i 1936, gikk tidlig inn i bøyelast-, supply- og offshorerederi rettet mot oljevirksomheten i Nordsjøen. Gründeren Bjarne Skeie skapte fra omkring 1977 flere bedrifter med mer enn tusen ansatte i byen, med basis i Hydralift som leverte utstyr til Nordsjøen. Selskapet driver både rigg- og borevirksomhet, og i 2008 ble Skeiegruppen også etablert som operatør på norsk sokkel. Utenlandske offshorebedrifter har etablert avansert industri på Kongshavn ved Søm, og ved Andøya i Vågsbygd. Ellers er handels- og tjenestesektorene uvanlig store. Kristiansand er også et av landets fremste lokasjoner for telefonsalg og callsentre, med mer enn 1 000 ansatte i denne næringen. Teleselskapet Ventelo har delvis sitt opphav i byen. 20. serierunde i Premier League 2007/08. 20. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 29. desember 16:00 med syv kamper og Everton – Arsenal 18:15. 30. desember spilte Derby mot Blackburn og Manchester City mot Liverpool. Jørn Ronnie Tagge. Jørn Ronnie Tagge (født 1969) er en norsk finansakrobat. Han er kjent som en av bakmennene i pyramideselskapet T5PC, der han bl.a. var styreleder. Dommer. I februar 2006 ble han av Follo tingrett dømt til fem måneders fengsel. 21. desember 2007 ble han i tillegg dømt til fengsel i to år, hvorav et og et halvt år ubetinget, for sin rolle i T5PC-svindelen. Tagge ble dømt for grov økonomisk utroskap. Retten valgte også å inndra 770 000 kroner. Tagge ble dessuten fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år. I oktober 2008 ble Tagge dømt til ytterligere ett års ubetinget fengsel, for å ha spredt uriktige opplysninger for å påvirke prisen på verdipapirer. Han ble også dømt til inndragning av 72 000 kroner. Dommene er ennå ikke sonet, og en av dem er anket. Referanser. Tagge Nord-Ditmarsken. Nord-Ditmarsken (tysk: "Norderdithmarschen") var en krets i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1867 og slått sammen med Sør-Ditmarsken i 1932, men vedtaket ble omgjort, og Nord-Ditmarsken eksisterte frem til den endelige sammenslåingen med Sør-Ditmarsken til Ditmarsken krets i 1970. Administrasjonssentrum i kretsen var Heide, mens andre byer var Büsum, Wesselburen og Weddingstedt. Erling Meirik. Erling Meirik (født 17. desember 1948 i Levanger) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var toppscorer for Rosenborg i 1970-sesongen, med 5 mål. Sør-Ditmarsken. Skilt ved den tidligere administrasjonen i Meldorf Sør-Ditmarsken (tysk: "Süderdithmarschen") var en krets i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Kretsen ble opprettet i 1867 og slått sammen med Nord-Ditmarsken i 1932, men vedtaket ble omgjort, og Sør-Ditmarsken eksisterte frem til den endelige sammenslåingen med Nord-Ditmarsken til Ditmarsken krets i 1970. Administrasjonssentrum i kretsen var Meldorf, mens andre byer var Marne og Brunsbüttel. 21. serierunde i Premier League 2007/08. 21. serierunde i Premier League 2007/08 er den første serierunden i 2008. Den starta 1. januar 13:45 med Fulham mot Chelsea. Det spiltes videre fire kamper 16:00 og Aston Villa mot Tottenham avslutta dagen 18:20. 2. januar ble det spilt det fire kamper; tre 21:00 og en 20:45. Guðmundur G. Hagalín. Guðmundur Gíslason Hagalín (1898–1985) kom fra de vestre fjordene på Island, hvor han var fisker før han begynte på ungdomsskolen. Han foreleste i emnet Island i Norge i tidsperioden 1924–1927, og han ble inspektør på offentlige bibliotek. Hjemstedet hans lå nær den islandske hovedstaden Reykjavík. Han er best kjent for sine portretter av sjømenn og landbruksarbeidere på Island. Han skrev gjerne heller kort enn langt. Hagalín gjorde det også godt som forteller, og "Strandbúar" er navnet på en av hans samlinger med korte fortellinger. Han gjorde også suksess med å skrive biografier. Hagalín skrev sin selvbiografi i 1960. Eksterne lenker. Gudmundur Gislason Hagalin Furan. Furan er en fargeløs flyktig væske med søtlig lukt. Den er en hetrosyklisk svakt aromatisk ring med 6 π-elektroner med en termokjemisk stabiliseringsenergi på 27,2 kcal/mol (jevnført med 45,8 kcal/mol for benzen). Flere derivater av furan har stor betydning. Reaktivitet. Som eksempel på det andre kan nevnes at furan er mer reaktivt enn benzen i elektrofil aromatisk substitusjon og kan lett nitreres, sulfoneres etc. Syntese. Furan kan framstilles fra α-haloketoner/aldehyder og 1,3-dikarbonylforbindelser i den såkalte Feist-Benary-reaksjonen. Eller fra 1,4-dikarbonylforbindelser gjennom dehydratisering med P2O5 i Paal-Knorr-syntesen utviklet i slutten av 1800-tallet. Sikkerhetsinformasjon. Furan virker irriterende på hud og slimhinner. Den er meget brannfarlig. Furan klasses som kreftfremkallende og finnes i kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass, barnemat, pulver-barnegrøter og frokostblandinger. Alistair MacLean. Alistair Stuart MacLean (født 28. april 1922 i Glasgow, død 2. februar 1987 i München) var en skotsk forfatter. Han ble født i Glasgow i Lanarkshire i Skottland, og var sønnen til en skotsk prest. Han vokste opp i det skotske høylandet og gikk på skole ved Hillhead High School i Glasgow. I 1941 gikk han som 18-åring inn i den Kongelige Marine og tjenestegjorde i to og et halvt år som torpedomann på en cruiser. Hans opplevelser i de arktiske konvoiene skulle gi verdifullt materiale til flere av bøkene hans. Etter krigen tok han en grad i engelsk litteratur ved University of Glasgow og begynte å arbeide som lærer. På fritiden begynte han nå å skrive. Tidlig i 1954 ble korthistorien «The Cruise of the Golden Girl» trykket i "Blackwood's Magazine" og i mars samme år fikk MacLean en pris for «The Dileas» i en konkurranse arrangert av "Glasgow Herald". Verker. Bøker av andre forfattere basert på MacLeans manuskripter Polarflokk. Polarflokk er en arktisk plante i fjellflokkfamilien. I Norge utenom Svalbard er den meget sjelden og er bare kjent fra Bugøynes i Sør-Varanger. Polarflokken er en flerårig urt med krypende jordstengel og opprette blomsterstengler som blir opptil 20–30 cm høye. Hele planten har en ubehagelig lukt. Bladene sitter i en rosett lengst ned på stengelen, er hårete, og har 6–8 lansettformede småblad. Blomsterstanden består av flere store, blå blomster med en gul sentralflekk. Slektningene fjellflokk og lappflokk har derimot hvit sentralflekk. Planten har en sirkumpolar utbredelse og er utbredt i Nord-Canada, Alaska og i Russland inkludert Sibir. Den finnes også på Grønland og Svalbard, men er temmelig sjelden der. I Arktis vokser den ofte i nærheten av fuglefjell. Forekomstene i Finnmark og på Kolahalvøya er sørlige utposter for denne arten, som er konkurransesvak i høy vegetasjon. Plantene i Finnmark vokste opprinnelig på sanddyner og sandbanker, men arten vokser nå nesten utelukkende inne på kirkegården i Bugøynes. Den finnes også en liten populasjon på yttersiden av Bugøynes. Plantene trues av gjengroing og genetisk forurensing fra fjellflokk som dyrkes i hager. Johannes M. Norman oppdaget polarflokken på Bugøynes i 1868, og den var da langt vanligere. I 1919 ble planten fredet på voksestedet, som en av de første norske planter. Polarflokk er nå totalfredet i Norge. Leucin. Leucin (også Leu eller L) er en α-aminosyre, og den mest alminnelig forekommende aminosyre i proteiner. Den finnes i en L- og en D-form, hvorav det kun er L-formen som finnes naturlig. Leucin er en essensiell aminosyre. Leucin er nødvendig for optimal vekst i barndommen. Den er dessuten viktig i oppbygningen av muskulaturen. Fullkorn, melk og melkeprodukter er gode kilder til leucin. Derover finnes denne aminosyre også i store mengder i egg, svinekjøtt, oksekjøtt, kylling, soyabønner og grønnsaker. Skugga-Baldur. Skugga-Baldur er en roman av Sjón utgitt i 2003. Sjón vant med Skugga-Baldur Nordisk Råds Litteraturpris 2005. Romanen ble oversatt til norsk av Tone Myklebost i 2005. Handling. I sentrum av boka står blant annet ei ung jente blir funnet om bord på et strandet skip ved Reykjavík i 1868. Hun er gravid, kaller seg Abba og hun lider av Downs syndrom. Ingen vet hvor hun kommer fra. Fridrik, som er naturvitenskapsmann, tar henne med seg hjem til sine avdøde foreldres boplass. Presten Baldur misliker «åndssvake som forstyrrer messen» og nekter henne innpass til kirken. Senere dør Abba og Fridrik får anledning til å hevne seg over presten, men historien tar en rekke overraskende vendinger. Palmitinsyre. Palmitinsyre er en organisk fettsyre og en av de vanligste mettede fettstoffene i planter og mennesker. Den er hvit og fast og smelter ved 63,1°C. Den kjemiske formel er CH3(CH2)14COOH. Den finnes som navnet antyder i palmeolje. Smør, ost, melk og kjøtt inneholder også palmitinsyre. Ved fysiologisk pH gjenfinnes palmitinsyren som palmitat CH3(CH2)14COO−. Fettsyren i fettet som kroppen lagrer overskuddsenergi i, er palmitinsyre. 2007 WD5. 2007 WD5 er en asteroide som har en diameter på 48,8 meter og en fart på 13 kilometer i sekundet. Den ble oppdaget i slutten av november 2007. Den 21. desember 2007 har forskere regnet ut at er en sjanse på 1 til 75 til at den kan kollidere med planeten Mars. På grunn av den tynne atmosfæren på Mars vil den treffe overflaten intakt i tilfelle en kollisjon. Øivind Andersen. Øivind Andersen (født 12. oktober 1944) er professor i klassiske fag (gresk og latin) ved Universitetet i Oslo. Han ble cand. philol. i 1973 ved Universitetet i Oslo (med fagene filosofi, latin samt gresk hovedfag). Han ble så Dr. philos. i 1976 ved samme sted med avhandlingen "Paradeigmata. Beiträge zum Verständnis der Ilias" om Homers Iliade. I 1978–79 var han førsteamanuensis i antikkens historie ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Så i perioden 1980–1996 var han professor i klassiske fag ved Historisk institutt, Universitetet i Trondheim. Fra 1997 var han så professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør for tidsskriftet Symbolae Osloenses. Andersen er en kjent formidler av den antikke arv i norsk offentlighet i tillegg til sine faglige bidrag. Han var styrer for Det norske institutt i Athen fra 1989 til 1993. Boken "I retorikkens hage" ble gitt ut første gang i 1995, og er nå på sitt 5. opplag. Boken er også oversatt til tysk (ISBN: 9788200219699). Histidin. Histidin His, H, er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Den tilhører gruppen basiske aminosyrer. I ernæring er histidin en essensiell aminosyre og mennesker må derfor få den tilfört gjennom maten. Histidin er et av utgangsstoffene ved kroppens tilvirkning av proteinet histamin som medvirker i kroppens immunforsvar. Arthur Fiedler. Mr. and Mrs. Arthur Fiedler (1962) Arthur Fiedler var amerikansk dirigent som levde mellom 1894 og 1979. Han grunnla i 1924 Boston Sinfonietta. Han var også dirigent for Boston Pops Orchestra fra 1930. Han dirigerte pops-konsertene i over 40 år. Hans plateinnspillinger med orkesteret av både klassisk og lettere musikk har solgt i over 50 millioner eksemplarer. Malakittgrønn. Malakittgrønn er en grønn anilin-forbindelse som anvendes som soppdrepende middel for fisk. Middelet er forbudt ettersom det mistenkes å være kreftfremkallende. Kaprolaktam. Kaprolaktam er et mellomprodukt ved tilvirkning av nylon, med trivialnavnet "nylonsalt". Kjemisk sett er det heksametylendiaminadipat med formelen C6H11NO. Det er et i vann lettløselig (1 kg/l ved 20 °C), hygroskopisk, fargeløst salt med molvekten 113,6 g/mol. Helsefare. Noe helseskadelig ifølge forsøk med rotter, dog ikke kreftfremkallende. Innånding av damp kan gi luftveisirritasjon, svakt nerveskadende. Innånding av små mengder pulver ikke så farlig. Nedbrytes i naturen til 80…100 % innen 31 dager. Salt-og-pepper-pansermalle. Salt-og-pepper-pansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Den blir opptil 2 cm lang. Den lever i ferskvann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 dGH, og en temperatur på rundt 25 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og planter. I fangenskap legger den eggene i planter nær bunnen, spesielt under bladene. Eggene legges sjelden på oversiden av bladene. Revolutionens datter. "Revolutionens datter" er en norsk stumfilm fra 1918, som er restaurert og bevart. Filmen forteller historien om Albert Fjeld, en arbeider ved et skipsverft, og Claire Staalhammer, verftsdirektørens datter. Albert opptrer som talsmann for arbeiderne når de framsetter et krav om lønnsforhøyelse, noe direktør Staalhammer avviser. Arbeiderne aksepterer ikke dette, og de starter et opprør. Albert, som er blitt forelsket i Claire, klarer å redde henne når arbeiderne stormer direktørboligen, og de flykter til nabolandet, hvor Claire får bo hos en venn av faren, godseier Dalton. Daltons sønn prøver å imponere Claire, men hun vil ikke ha ham. Claire får etterhvert beskjed om at orden er gjenopprettet i hjemlandet, og at hun har arvet nesten en million kroner. Godseier Dalton ser på grunn av pengene gjerne at hans sønn blir gift med Claire, og hun føler at det vil være uhøflig å avslå direkte, ettersom godseieren har vist henne stor gjestfrihet. Hun foreslår derfor en boksekamp mellom Albert og godseiersønnen om hvem som skal få ekte henne. Albert vinner kampen, og fem år senere får vi se dem leve lykkelig i hjemlandet. Deron Miller. Deron John Miller (født 21. mai 1976 i Chester i Pennsylvania i USA) er frontfigur, gitarist og låtskriver i bandet CKY, som han startet i 1997 sammen med Jess Margera, Chad I. Ginsburg og Ryan Bruni. Derons tidligere band inkluderer This End Up, OiL og Foreign Objects. CKY sin seneste utgivelse var albumet An Ånswer Can Be Found fra 2005, som debuterte på 35. plass på Billboards Top 100. Musikkhistorie. Det var en dag i 1994 at han traff sin fremtidige bandkamerat Jess Margera i en algebratime. De to fant raskt tonen. Deron var i ferd med å slutte i bandet sitt "This End Up", og Jess fortalte Deron at han kunne spille trommer. Deron ble med hjem til Jess og de to spilte litt sammen. Først syntes Deron at Jess var lite dyktig som trommeslager og håpløs hva rytmer angikk. Men Deron ga Jess en sjanse til og senere startet det bandet Foreign Objects. Etter å ha gitt ut en EP med fem spor bestemte de seg for å starte et nytt, mer kommersielt band kalt oiL. Bandet var på vei til studio for å spille inn demo da de møtte Chad I. Ginsburg i GroundHog Studios i Bucks County i Pennsylvania. Etter å ha hørt en demo med Disengage the Simulator fra bandet ville Chad umiddelbart bli medlem. Han hadde på den tiden nettopp forlatt bandet Rudy + Blitz. Deron har et sideprosjekt kalt World Under Blood, med hovedgitarist Luke Jaeger, trommeslager Tim Yeung og bassist Risha Eryavec. Personlig liv. Deron har dukket opp sammen med CKY Crew i mange av Bam Margeras videoer, inkludert alle CKY filmene og Haggard. Miller giftet seg med Felissa Rose 17. oktober 2004. Miller og Rose lever for tiden i California med sine døtre, Bianca Rose Miller, født 8. juni 2005, og Lola Marue, født 4. mars 2007. Eksterne lenker. Miller The Dream. The Dream er omtalt som den første norske supergruppa, sammensatt etter mønster av Cream med frontfigurene hentet fra flere ledende band. Gruppa ble dannet i 1967 av gitarist Terje Rypdal fra The Vanguards, basist Hans Marius Stormoen og organist Christian Reim fra Public Enemies og trommis Tom Karlsen fra The Sapphires. Get Dreamy. The Dream tok med seg Svein Erik Børja som produsent og dro til Sverige i juli 1967 for å spille inn sitt første og eneste album Get Dreamy. Etter å ha øvd på en øy i Stockholms skjærgård tok de inn i studioet til AB Europa Film. Ryktene om den fantastiske LPen de hadde spilt inn i Stockholm begynte å svirre, men nesten hele året gikk før plata var ute på markedet like før jul i 1967. Get Dreamy lå på VG-lista i 16 uker og var oppe på femteplass i desember 1967. I mellomtiden spilte bandet en rekke konserter med en profesjonalitet som innvarslet en ny tid for norsk rock. Foruten sine egne komposisjoner leverte de oppsiktsvekkende gode og oppfinnsomme versjoner av andres låter. På repertoaret hadde de Jimi Hendrix' «Hey Joe» og «Foxy Lady», Procol Harums «A Whiter Shade of Pale», The Animals' «Don't Let Me Be Misunderstood», John Mayalls «Little Girl», Booker T. & the M.G.'s' «Green Onion», Burt Bacharachs «My Little Red Book» og «Shadow of Your Smile», The Moody Blues' «Nights in White Satin» og The Beatles' «Lucy in the Sky with Diamonds» og «Strawberry Fields Forever». I tillegg til disse en lang rekke standardlåter som «Mercy, Mercy», «The 'In' Crowd» og noen Little Richard-låter. Psykedelisk opptreden i Pop-Corn. NRK fjernsynet gjorde opptak med The Dream på Munch-museet og la på psykedeliske billedeffekter. Innslaget ble sendt i ungdomsprogrammet Pop-Corn i januar 1968. Bare en godt skjult hemmelighet? Dersom vi gjør ordentlig internasjonal suksess på linje med Bee Gees og Jimi Hendrix (som klarte det uten å være engelske) vil vi fortsette. Dersom vi ikke er internasjonalt kjente, eller rettere, dersom ingenting har skjedd i det hele tatt i den retning innen ett år vil vi være ferdige. Da gir vi oss, det er full enighet innen The Dream om dette! Etter et års tid sluttet Hans Marius Stormoen og gruppa fortsatte som trio inntil også Tom Karlsen ga seg. Terje Rypdal og Christian Reim forsøkte i november 1968 å stable et nytt Dream på beina med Jan Garbarek på altsax og bongos og Jon Christensen på trommer. Med denne besetningen begynte også det prosjektet som skulle føre frem til Terje Rypdals første solo-LP "Bleak House". Mange regner det første sporet «Dead Man's Tale», med trioen Rypdal, Reim og Karlsen, for å være et Dream-kutt. Allerede utpå høsten i 1968 ble The Dream oppløst, og med Jan Garbarek hadde gruppa utviklet seg langt i retning av avantgarde jazz. Spilte de pop, som f.eks. Fleetwood Macs «Black Magic Woman» og The Rolling Stones' «Satisfaction» ble det improvisasjoner og temmelig utflippete versjoner. Den originale LPen til The Dream er et samlerobjekt, men plate ble gjenutgitt med tittelen "Dream" i 1976. Albumet ble endelig gjenutgitt på CD i 1990. Willy B. forteller at albumet utkom som piratutgave eller bootleg et stykke ut på 1990-tallet, «men uten noe plateselskapsnavn på omslaget.» I 2006 ble LPen gjenutgitt av et brasiliansk selskap på luksusvinyl og med originalomslaget reprodusert. Englebarn. Englebarn var et rockeband som ble dannet i Kåfjord kommune tidlig på 1990-tallet under navnet Distortion. I 1994 vant de åpen klasse i Rock mot rus på Andøya med sangen «Englebarn», og tok senere dette til bandnavn. Noen av medlemmene gikk etter hvert over til Hangface. Støttevokalist. En støttevokalist (engelsk: backing vocalist, backup singer) synger i harmoni med vokalisten, enten for å gi mer trykk, eller for å gi en fin flyt i sangen. Gunn Berit Gjerde. Gunn Berit Gjerde (født 1954) var ordfører i Hareid fra 1999 til 2007. Hun representerte Venstre. Før hun ble ordfører, var hun husmor og skribent i Vikebladet. I perioden 2005 til 2009 er hun vararepresentant til Stortinget for Venstre i Møre og Romsdal. Fra 2011 er hun fylkesvaraordfører i Møre og Romsdal. Siste sangen. "Siste sangen" er Englebarns første album. Nordenfor Polarcirkelen. "Nordenfor Polarcirkelen" er en norsk film fra 1923. Filmen er en skildring av samenes liv. Vi får se scener fra dagliglivets strabaser, og blir med til Karasjok på marked. Reinflytting er viet stor plass i filmen. Filmen var produsert av S og hadde premiere ved Kinematografen Bøndernes Hus 1. september 1923. Chester (Pennsylvania). Chesters beliggenhet i Delaware County Chester er en by i Delaware County i Pennsylvania. Byen hadde 36 854 i 2000. Chester ligger ved Delaware-elva mellom Philadelphia og Wilmington sørøst i staten. Norge – en skildring i 6 akter. "Norge – en skildring i 6 akter" er en norsk film fra 1923. Filmen er den første av de lange «norgesfilmene» som det kom en rekke av på 1920- og 1930-tallet Det er ikke kjent om filmen, som sannsynligvis ble produsert for å presentere Norge i utlandet, har hatt alminnelige visninger i Norge. Den ble første gang vist 20. november 1923 for et spesialinvitert publikum fra Stortinget og ulike reiselivs- og turismeorganisasjoner. Ronnie Johanson. Ronnie Johanson (født 1. desember 1940) er en nordmann som beskriver seg som humanist, ateist og hedning. Han er kjent for å ha utgitt en rekke polemiske skrifter med brodd mot islamisme og kristendom. I 2011-12 skrev han den første kritiske bok om den såkalte Snåsamannen. Som trommeslager i Club 7-miljøet startet han i 1964 sammen med Thomas Bergh Monsen et band som senere fikk navnet Public Enemies. Han studerte matematikk, fysikk og kjemi på Blindern, og ble cand.real. i 1969. Han arbeidet i en årrekke i Statens legemiddelverk inntil han ble uførepensjonist midt på nittitallet på grunn av utviklingen av en nakkeskade han ble påført da han ble slått ned på grunn av langt hår i 1964. Johanson har vært aktivt medlem av Human-Etisk Forbund siden 1976, av Hedningsamfunnet siden 1980 (redaktør av medlemsbladet «Oss Hedninger Imellom» i mange år, æresmedlem fra 2006), av foreningen Skepsis siden 1990 og av Humanistiske sosialdemokrater siden stiftelsen i 2006. Han var blant stifterne av organisasjonen LIM (Likestilling – Integrering – Mangfold) i 2009. Strandhugg paa Kavringen. "Strandhugg paa Kavringen" er en 65 minutter lang norsk film fra 1923, som er gått tapt. Filmens manus var skrevet av Gunnar Nilsen-Vig, som også regisserte den. Egil Sætren hadde ansvaret for Dekorasjoner, mens Svein Lysell, Lizzie Florelius, Katja Wallier og Leif Enger (også ansvar for sminke) hadde hovedrollene. Chat Noirs ballett medvirket også. Innhold. En stakkarslig mann blir sendt for å kjøpe fisk av sin kone. På veien til fiskemarkedet tar han seg en kraftig rangel, og bruker opp pengene han skulle kjøpt fisk for. Mannen tør ikke dra hjem uten fisk, og tyvlåner en liten båt med fiskesaker i for å prøve fiskelykken. Han får ikke fisk, og drikker resten av drikkevarene han har igjen, før han sovner i båten. Mens han sover drømmer han at han gjør strandhugg på Kavringen, hvor han opplever mange forunderlige ting. Når han våkner treffer han sin kone, og mysteriene han opplevde i søvne blir løst av hans kone med slående argumenter. Vallée de Mai naturreservat. Vallée de Mai naturreservat ligger inne i "Praslin nasjonalpark" på øya Praslin, Seychellene. Reservatet utgjør 0,2 km² av parkens totalt 3,2 km². Reservatet omfatter 6 endemiske palmearter, hvorav den mest kjente er "coco de mer" ("Lodoicea maldivica"). Coco de mer-frøene er verdens største plantefrø, og palmebladene kan bli opptil 6 m brede og 14 m lange. Parken er også eneste tilholdssted for den sterkt truede papegøyearten "Black parrot" ("Coracopsis nigra barklyi"), og andre endemiske fuglearter. Naturreservatet ble etablert i 1955, og ble en del av nasjonalparken da den ble etablert i 1979. Roald Amundsen – Ellsworths Flyveekspedisjon 1925. Roald Amundsen på Svalbard 1925 "Roald Amundsen – Ellsworths Flyveekspedisjon 1925" (også kjent som "Roald Amundsens og Ellsworths Nordpolekspedisjon 1925") er en norsk stumfilm fra 1925. Denne 112 minutter lange filmen inneholder scener filmet av Paul Berge fra starten av Roald Amundsen og Lincoln Ellsworths nordpolekspedisjon, samt fra hjemkomsten, i tillegg til at ca. en firedel av filmen er tatt opp av Oskar Omdal fra 87° 44" nord. Filmen ble i 2011 utgitt på DVD av Norsk filminstitutt. Giovannino Guareschi. Giovannino Guareschi (født 1. mai 1908, død 22. juli 1968) var en italiensk journalist, tegneserietegner og humorist, som er mest kjent for figuren Don Camillo. Guareschi blei født i Fontanelle di Roccabianca, nær Parma i Italia. Han studerte ved universitetet i Parma, men da familien fikk økonomiske problemer, måtte han begynne å jobbe. Han begynte å skrive for ei lokalavis, og i 1929 blei han redaktør for det satiriske magasinet "Corriere Emiliano". Fra 1936 til 1943 var han sjefredaktør for et annet tidsskrift i samme sjanger, "Bertoldo". Under andre verdenskrig kritiserte han Mussolinis regjering. I 1943 blei han imidlertid innkalt til militærtjeneste, og han blei etter hvert offiser i artilleriet. Da Italia inngikk våpenhvile med de allierte, måtte han – sammen med andre italienske soldater – sitte i krigsfangenskap i Polen i tre år. Han skreiv seinere om dette i "Diario Clandestino" (Hemmelig dagbok). Etter krigen vendte Guareschi tilbake til Italia og grunnla det monarkistiske satiremagasinet "Candido". Da Italia blei republikk, valgte han å støtte Democrazia Cristiana (kristendemokratene). Han kritiserte og spøkte med kommunistene, og er kjent for å framstille dem med et ekstra nesebor. I 1948 tapte kommunistene valget. Guareschi valgte nå også å kritisere seierherrene i Democrazia Cristiana. I 1954 blei Guareschi stilt for retten, anklaga for å ha publisert et falskt brev, som motstandsleder (og seinere statsminister) Alcide De Gasperi skulle ha skrevet under krigen – med oppfordring til de allierte om å bombe Roma for å demoralisere dem som samarbeidde med tyskerne. Guareschi blei dømt til 12 måneders fengsel, men sonte ikke heile straffa. I 1957 gikk han av som redaktør av "Candido" på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å skrive i bladet. Han døde i 1968 av hjertesvikt. Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere. "Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere" er en svensk-norsk dokumentarfilm fra dr. Gustav Bolinders etnografiske ekspedisjon til Sør-Amerika i 1920–1921. Filmen ble tatt opp av Ottar Gladtvedt som deltok i ekspedisjonen, etter avtale mellom dr. Bolinder og filmprodusent Gustav Lund. Filmen dokumenterer ekspedisjonen, hvis formål var å registrere de truede indianerkulturene Goajira, Ijca og Motilon i Colombia og Venezuela. Filmen varer 88 minutter, og i sensuren fjernet man teksten "«Man fryder sig over naturens gaver hernede. Landeplager har de nok av om de ikke skulde føie et forbud dertil»", og i tillegg klippet man bort tekst og bilder om de hvite barna ekspedisjonen etterlot seg. Med «Stavangerfjord» til Nordkap. "Med «Stavangerfjord» til Nordkap" er en norsk film fra 1925. Filmen følger en reise med skipet DS «Stavangerfjord» til Vestlandet og Nord-Norges største turistattraksjoner fra sin tid., og før premieren i Paladsteateret ble den markedsført som «den første virkelige turistfilm som noensinne er tatt opp i Norge». Filmen varte 53 minutter. Året etter hadde en annen film med samme tittel premiere, men denne finnes det få andre opplysninger om enn at den var tatt opp av Hans Berge. Himmeluret. "Himmeluret" er en norsk film fra 1925 etter en novelle av Gabriel Scott. Filmen regnes som tapt. Filmens manus var skrevet av Leif Sinding, som også regisserte den sammen med Amund Rydland. I sensuren ble en scene med en «Naken kvinne forstørret» klipt bort. Filmen varte ca. 95 minutter. Flesh into Gear. «Flesh Into Gear» er en sang av det amerikanske rockebandet CKY. Den ble lansert i 2002 på albumet "Infiltrate•Destroy•Rebuild". Musikkvideo. Det ble laget av musikkvideo til sangen. Den viser bandet som spiller sammen og medlemmer av CKY Crew som roter rundt på settet. Videoen viser ingen sammenheng med sangteksten. Hallo! Amerika! "Hallo! Amerika!" er en norsk film fra 1926. Filmen, fotografert av Gustav Lund, skildrer en reise gjennom USA fra San Francisco ved Stillehavet gjennom midtvesten til New York ved Atlanterhavet. Simen Mustrøens besynderlige opplevelser. "Simen Mustrøens besynderlige oplevelser" er en norsk film fra 1926 etter en fortelling av Johan Falkberget. Filmen var regissert av Harry Ivarson, og fotografert av Erling Knudsen og Johs. Bentzen. Filmen forteller om treskjæreren Simen som blir snytt for noe arvesølv av en kakse. Simen setter ut et rykte om sin egen død, og begynner å agere som spøkelse. Etter å ha skremt kaksen og klokkeren, som er begynt å beile til Simens kone, blir kaksens svindel oppdaget, og lensmannen arresterer ham. Simen «gjenoppstår» fra de døde, og får anerkjennelse for sin kunst. Filmen var 82 minutter lang, men regnes i dag som tapt. Luftskibet «Norge»s flugt over Polhavet. "Luftskibet «Norge»s flugt over Polhavet" (sensurtittel «Norge»s Polflyvning 1926», også kjent som Roald Amundsen, Ellsworth og Nobiles flyveekspedition 1926) er en norsk film fra 1926. Filmen, fotografert av Paul Berge, dokumenterer Luftskipet Norges ferd fra Spitsbergen til Alaska over Nordpolen i 1926. De første scenene i filmen dokumenterer overleveringen av luftskipet, som var bygd i Italia, fra Benito Mussolini til luftseilasforeningen. Man får så se luftskipets ankomst til Oslo og Spitsbergen, avreisen fra Spitsbergen og bilder fra turen over Nordpolen til Alaska. Filmen varte 115 minutter, og ble laget i flere språkversjoner, blant annet spansk. Baldevins bryllup. "Baldevins bryllup" er en norsk film fra 1926, etter et skuespill med samme navn av Vilhelm Krag. Filmen var en stumfilm i svart/hvitt. Filmen var regissert av George Schnéevoigt etter et manus av ham selv og Alf Rød. Filmen forteller på en humoristisk måte om hvordan skipperen Simen Sørensen klarer å få sin gamle venn Baldevin Jonassen gift med nabokona, madam Salvesen, og varer i ca. 126 minutter. Chad Ginsburg. Chad I Ginsburg (født 24. april 1972) er hovedgitarist og produsent i det amerikanske rockebandet CKY. I tillegg til å spille gitar og bass i bandet har han også skrevet en del av musikken/sangene. Ginsburg jobbet i GroundHog Studios i Bucks County i Pennsylvania da han møtte sine fremtidige bandkamerater Deron Miller og Jess Margera. Etter å ha hørt en demo med Disengage the Simulator fra bandet deres oiL ville Chad umiddelbart bli medlem. Han hadde på det tispunktet nettopp forlatt bandet Rudy + Blitz. Bandet skiftet senere navn til Camp Kill Yourself (CKY). Han har sagt at «I»-en i navnet står for «Individual», men han ble født ganske enkelt som Chad I Gindburg, som en spirituell referanse. Chad bor for tiden i New Hope i Pennsylvania. Ginsburg Brudeferden i Hardanger (film). "Brudeferden i Hardanger" er en norsk film fra 1926, etter fortellingen «Marit Skjølte» av Kristofer Janson. Filmen er restaurert og bevart. Filmen var regissert og produsert av Rasmus Breistein, og ble fotografert og klippet av Gunnar Nilsen-Vig. Filmen forteller historien om Marit Skjølte, som av kjærlighet til Anders blir igjen i Norge når hennes foreldre emigrerer til Amerika. Anders og Marit forlover seg, før han reiser vekk for å jobbe noen år. Når han kommer igjen har han forlovet seg med den rike Kari Bjørve, noe Marit først får vite på deres bryllupsdag, og hennes store drøm om lykken blir knust. Det går så mange år, og vi møter igjen Marit som en velstående enke som bor sammen med sine to barn, Eli og Vigleik. Anders har mistet sin kone, og motgang og ulykke har gjort ham til en fattig mann, som bor på en husmannsplass sammen med hans eneste sønn Bård. Marit elsker fortsatt Anders, men er for stolt til å vise det, men til slutt skjer det noe som bryter ned skillet mellom de to, da det oppstår kjærlighet mellom Eli og Bård. Filmen ble i 1999 lansert i en nyrestaurert versjon, med ny musikk basert på de originale spillelistene, skrevet av Halldor Krogh. I 2007 ble enda en ny versjon lansert, denne gangen på DVD, og enda et par hundre meter lenger. Madame besøker Oslo. "Madame besøker Oslo" er en norsk film fra 1927. Originalmanuset var av Alf Rød, men filmen ble produsert etter en bearbeidet utgave skrevet av Harry Ivarson og Gurly Drangsholt. Ivarson regisserte også filmen, mens Drangsholt var produksjonsleder og regiassistent. Syv dage for Elisabeth. "Syv dage for Elisabeth" er en norsk film fra 1927, etter en novelle av Arvid Skappel. Leif Sinding hadde regien på den 100 minutter lange filmen, hvor blant andre Sonja Henie medvirket i en birolle. Den unge friserdamen Elisabeth Borg vinner hovedgevinsten i pengelotteriet, og beslutter å tilbringe påsken på et sanatorium på fjellet. Her har hun og venninnen Lucie noen flotte dager. Slyngelen Franz markel forsøker seg på en del skøyerstreker mot Elisabeth, men han blir avslørt av millionærsønnen Rolf Heller, som gir skurken sin velfortjente straff. Rolf og Elisabeth blir forlovet, og attpåtil finner Elisabeth sin far, konsul Heie, som hun ikke har hatt kjennskap til tidligere. I sensuren ble et nærbilde av en danserinne, teksten «Jeg vil, men først vi je ha dig sel» og en slagsmålscene klipt bort. Robert Michael Aconcha-Kohn. Robert Michael Aconcha-Kohn var en 44-år gammel svensk statsborger som 8. oktober 2004 ble bragt til Oslo legevakt etter å ha blitt pågrepet på hospitset Ansgar hotell i Oslo. Han ble før arrestasjonen beskrevet som rabiat, psykotisk og vanskelig å håndtere. Han hadde imidlertid roet seg ned og ba til og med politiet om unnskyldning for sin oppførsel. Politiet valgte da å tre på mannen en anorakkhette for å hindre han i å spytte, før de bar han ned fra rom 401 i fjerde etasje på hospitset og ut i en ventende bil, for så 16 minutter senere å ankomme legevakten. Rettsmedisinsk institutt har senere testet hetta og det viste seg at en hårføner som ble holdt mot innsiden av anorakkhetta ikke klarte å blåse luft gjennom anorakkstoffet. Sakens natur ble kjent etter at politiet ble bøtelagt for forholdet, og flere stilte spørsmål ved om saken ble forsøkt hemmeligholdt på grunn av oppmerksomheten rundt de andre dødsfallene som ble debattert. Saken ble kjent som det tredje tilfellet av fire hvor en arrestant mistet livet som følge av kvelning i perioden 1990-2007. Hos Riksadvokaten påpekes det at informasjon om denne saken ble lagt ut på deres intranett, slik at alle i politiet og påtalemyndigheten kunne trekke lærdom av saken. Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff hevdet at det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var omtalt i 2004, og uttalte at «Når påtalemyndigheten kan unnlate å informere om en slik sak, spør jeg meg selv om hvilke andre lik som kan ligge rundt». Operasjonslederen ble i 2004 referert i Aftenposten Aften på uttalelsen «Politiet rykket ut og fikk kontroll over personen. Da han skulle fraktes til legevakt, mistet han bevisstheten. Han ble senere erklært død ved Ullevål universitetssykehus.» Saken ble en av flere hvor det ble reist spørsmål ved Riksadvokatens autoritet i saker hvor det ble startet etterforskning av politiets arbeid. Bergenstoget plyndret i natt (film). "Bergenstoget plyndret i natt" er en norsk film fra 1928 etter en roman med samme navn av Jonathan Jerv (psevdonym for Nordahl Grieg og Nils Lie). Filmen var regissert av Uwe Jens Krafft, etter manus (trolig) skrevet av Alf Rød. Paul Berge og Johs. Bentzen fotograferte de norske utendørsscene i Holmenkollen og Nordmarka, på Geilo, Finse, Voss og i Hardanger (mars-april 1928). Innendørsscene ble fotografert av Günther Krampf i EFA- og UFA-studioene i Berlin (mai-juni 1928). Bak filmproduksjonen stod "den unge bergenske rikmann" Magdalon Mowinckel og hans to bysbarn, Thorvald Isdahl jr. og Nils Lie, som utgjorde styret i produksjonsselskapet S. Prosjektet er ett av de aller første forsøk på å lage norsk underholdningsfilm for det internasjonale markedet. I hovedrollene opptrer ekteparet Aud Egede-Nissen og Paul Richter, begge stjerner i tysk stumfilm i første halvdel av 1920-årene. Større biroller spilles av norske og tyske skuespillere, mens de fem studentene er amatører fra Blindern Studenterhjem. Filmen forteller om et velregissert reklamestunt, hvor Tom Heiberg får i oppdrag å starte en reklameoppgave for Bergensbanen. Han får med seg noen kamerater, og natt til 1. april slår de til, og raner passasjerene på toget. Når avisene skriver om det frekke overfallet tror alle det er en aprilspøk, og Bergensbanen blir en «snakkis». Tom har oppnådd sitt mål, leverer tilbake tyvegodset, får jobben som reklamesjef for togselskapet, og direktørens datter Grete attpå. Filmen hadde urpremiere på Konsert-Palæet kino Bergen 17. september 1928. "Bergenstoget plyndret inatt" ble meget godt mottatt av av filmanmelderne i norske dagsaviser, og vel 100.000 personer så filmen mens den gikk på kino i Norge i 1928-1929. Den kan dokumenteres eksportert til Tyskland, Østerrike og Italia (Syd-Tyrol) under tittelen «Schneeschuhbanditen» (1929), til England (1929) under tittelen «Thin Ice» (eneste kjente, bevarte kopi), Sverige (1929 som «Bergenståget plundrat inatt»; totalforbudt som forbrytelsesinstruktiv og rettsforvillende), Danmark («Den maskerede bande», 1929), samt til Argentina, Paraguay og Uruguay, trolig også til Kina og Japan. Nils Klevjer Aas: «På sporet av Bergenstoget: Film og kino som populærkultur i stumfilmens siste dager». Oslo: Norsk filminstitutt, 2009. ISBN 978-82-8025-024-7. Innlegg i boks med filmen på dvd og bok, utgitt av Norsk filminstitutt 2009. Cafe X. "Cafe X" er en norsk kriminalfilm fra 1928. Filmen er regissert av Walter Fyrst, som også skrev manus og ledet produksjonen gjennom sitt selskap Fürst-film. Filmen forteller om hvordan journalisten Karl Kraft oppklarer en sak med storstilt våpen- og ammunisjonssmugling i Oslo. Underveis i etterforskningen treffer han serveringspiken Lilly, som er involvert i affæren. Kraft får Lilly på bedre tanker, og etter at smuglerbanden er avslørt ender de to opp som et par. En lengre slagsmålscene ble klippet bort fra filmen. Viddenes folk. "Viddenes folk" er en norsk romantisk dramafilm fra 1928, etter en fortelling av Bertil Lundquist. Filmen var regissert av Ragnar Westfelt, som også hadde skrevet manus og var produksjonsleder. Fotograf var George Schnéevoigt. Filmen forteller om et samisk par som forelsker seg i hverandre mot hennes fars vilje. Kvinnen i apret, Nina, fortrolles til å tro at hennes utkårede, Lapp-Nils, er en drapsmann, og hun går motvillig med på å skulle gifte seg med farens utvalgte, Mats. Når bryllupsdagen kommer drikker Mats seg fra sans og samling, og fyrer på teltet de bor i. Mens dette pågår klarer Lapp-nils å få sagt til nina at han vil møte henne ved Storevaren senere. Mats tror at Lapp-Nils er død, og blir så skremt når han ser ham at han tilstår å ha gjort reintyverier Lapp-Nils var beskyldt for, og sjangler så ut i natten og utfor et stup hvor han faller og slår seg ihjel. Lapp-Nils og Nina møtes, og sammen med en flokk på 100 rein drar de til andre trakter. I sensuren ble en del blodige scener klipt vekk. Se Norge. "Se Norge" (en. "Norway today") er en norsk film fra 1929 Filmen var en 118 minutter lang turistreklame for Norge, og hadde premiere i New York. Filmen var regissert av Gustav Lund og viser en lang rekke turistattraksjoner fra det ganske land. Tonny Askevold. Tonny Askevold var en 18 år gammel gutt som ble kvalt av en politioverkonstabel 1. april 1990. Han ble pågrepet av en politimann i av garasjene under en boligblokk på Gullhaugfeltet i Bærums Verk. Politimannen kom hjem fra fest sammen med sin kone. Han hadde drukket alkohol etter eget utsagn og det ble påvist 0,89 promille et par timer etter hendelsen. Ifølge legen som foretok klinisk undersøkelse var han ikke sterkt beruset på det tidspunktet. Politimannen festet et grep rundt halsen på Askevold, og holdt det i rundt 10 minutter i henhold til hans egen forklaring. Senere ble det klart under henleggelsen av saken at politimannen holdt halsgrepet i 20-25 minutter. Denne saken var den første siden 1945 hvor en politimann ble siktet for forsettelig drap. I tidligere saker så har siktelsen vært uaktsomt drap. Etter saken vedtok Justisdepartementet at politiet ikke lengre skulle ha lov til å ta halsgrep. Fra Chr. Michelsen til kronprins Olav og prinsesse Märtha. "Fra Chr. Michelsen til kronprins Olav og prinsesse Märtha" (også omtalt som "Fra Christian Michelsen til kronprinsparret") er en norsk film fra 1929. Filmen er en jubileumsrevy som gjenngår Norges historie gjennom 25 år med film. Filmen inneholder en nyinnspilt versjon av Fiskerlivets farer, under tittelen "Et drama på havet". Vi får ellers se en rekke historiske klipp, helt fra kongefamilien ankom landet i 1905, via naturbilder, militærøvelser, Bjørnstjerne Bjørnson, Roald Amundsen og klipp fra andre norske filmer som Himmeluret til bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha. Tom Sietas. Tom Sietas (født 12. januar, 1977 i Hamburg i Tyskland) er en fridykker som har spesialisert seg på «statisk apnea» grenen (holde pusten under vann) og «dynamisk apnea» grenen (svømme lengst mulig distanse under vann horisontalt uten å puste). Sietas startet med å fridykke 23 år gammel, etter å ha gått på dykkekurs. Per 2007, innehar Sietas verdensrekorden i Static Apnea på: 9 minutter og 8 sekunder. 9. august 2007 satte Tom ny verdensrekord i å holde pusten under vann på 15.02 (15 minutter og 2 sekunder). Rekorden ble satt i det amerikanske tv-programmet Live With Regis and Kelly. Han forberedte seg til rekordforsøket med å inhalere ren oksygen i 20 minutter. Selvigs Norgesfilm. "Selvigs Norgesfilm" er en norsk dokumentarfilm fra 1929. Filmen er restaurert og bevart. Filmen var regissert av Lyder Selvig, og fotografert av Paul Berge. Tómasz Wacko. Tómasz Wacko (født i Wroclaw i Polen) var menneskerettighetsaktivist i hjemlandet og i Norge. Han var aktiv i solidaritetsbevegelsen i Polen i 1980-årene. Tomek ble arrestert første gang for dette engasjementet 14. desember 1981. Han var da 23 år gammel og student ved historisk institutt i Wroclaw. Han flyktet til Norge med kone og barn i 1989 etter gjentatte arrester. Han døde av kvelning 5. juni 2003 i hagen utenfor sitt hus på Mysen etter at politiet tok halsgrep på ham etter påstått husbråk. Politimannen ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble senere frikjent av tingretten på grunn av nødverge. Wacko var seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, og jobbet spesielt med de tidligere østblokklandene. Der hadde han spesielt god kontakt med, og engasjement for, de tsjetsjenske flyktningene. Hans bakgrunn som politisk flyktning var drivende i hans arbeid blant flyktninger. Mens han oppholdt seg i Polen var han blant annet med i Solidaritet, og som opposisjonell ble han flere ganger ble arrestert og fengslet. Til sammen satt han fengslet nærmere tre år. Jensen Interceptor S. Jensen Interceptor S er 50 modeller av Jensen Interceptor MK III som bygges om til nye biler fra 2007. Bak firmaet V Eight Ltd står det renommerte Jensen-verkstedet Cropredy Bridge Garages. Vologda. Vologda (russisk: Во́логда) er en by i den europeiske delen av Russland. Byen er administrativt senter i Vologda oblast. Innbyggertallet var 293 046 ved folketellingen i 2002. Vologda har fått sitt navn, som trolig er av finsk-ugrisk opprinnelse, fra elva Vologda som renner gjennom byen. Vologda er en viktig industriby og jernbaneknutepunkt. I byen produseres blant annet jernbaneutstyr, jordbruksmaskiner, tekstiler, glass og sement. Vologda er også kjent for sine oster og smør, som mange anser som Russlands beste. Historie. Vologda ble først nevnt i Novgorods krøniker fra 1147, da Sankt Gerasim fant at det allerede var en kirke og en landsby på stedet, som var omgitt av ugjennomtrengelige skoger. Stedet var bosatt av novgorodere som dro skip fra en av Volgas sideelver over til en sideelv til Nordre Dvina, og derved gjorde det mulig å seile fra Kvitsjøen til det Kaspiske hav. I 1273 ble byen plyndret av et mongolsk raid. Det var ikke før i 1412, da området ble avstått av Novgorod-republikken til Storfyrstedømmet Moskva, at byen oppnådde en grad av betydning. Moskva-fyrstene gjorde Vologda til sin utpost mot nord, og ved slutten av århundret hadde Vologda overskygget regionens gamle sentrum, Belozersk. Byens kommersielle betydning økte ytterligere da det engelske Muscovy Company startet sin virksomhet i Russland. Det var på denne tid at Ivan den grusomme beordret at byens katedral skulle bygges på nytt i stein. Vologdas St. Sofia-katedral, innviet i 1570, var på den tid en av de største katedralene som hadde blitt bygget i Russland. Dens praktfulle freskoer ble malt i 1686–1688 av Dmitrij Plekhanov fra Jaroslavl. Et høyreist åttekantet klokketårn ble bygget i 1654–1659 og forhøyet på 1800-tallet. Bare to kilometer fra Vologdas historiske sentrum står Spaso-Prilutskijklosteret, grunnlagt i 1371 av en av Sergij Radonezjskij's disipler. Med Dmitrij Donskoj som sin beskytter utviklet klosteret seg raskt til områdets største landeier. Klosterets femkuplede katedral ble reist i 1537–1542. Under Sovjet-tiden ble munkene forvist og klosteret omgjort til et museum. Noen bemerkelsesverdige eksempler på tidlig trearkitektur ble fraktet hit fra fjerne landsbyer i Vologda-regionen. Vologda (elv). Vologda (russisk: Вологда) er ei elv i Vologda oblast i Russland. Den er ei sideelv til Sukhona, og har sine kilder i skogsområdene sør for Kubenskojesjøen. Vologda-elva er 155 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 3030 km². Byen Vologda ligger ved elva, som den også er oppkalt etter. De nederste 40 km av elva, fra byen Vologda til samløpet med Sukhona, er farbar for båttrafikk. Babajevo. Babajevo (russisk: Баба́ево) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved elva Kolp (en sideelv til Suda i Volgas tilsigsfelt), 246 km vest for Vologda. Innbyggertall: (est. 2006), (folketelling 2002), (folketelling 1989). I følge legenden ble landsbyen Babajevo grunnlagt i 1460 av en bonde ved navn Babaj (derav navnet på byen). I 1882 ble en metallurgisk fabrikk, som produserte telegrafledninger, spiker og kroker, bygget her. Bosetningen fikk bystatus i 1925. Det er to meierier, en elektroteknisk fabrikk og en møbelfabrikk i byen, som ligger ved jernbanelinjen mellom Vologda og Sankt Petersburg. Scelionidae. Scelionidae er en delgruppe av årevingene og en familiegruppe blant stilkvepsene. Larvene lever som parasitter på andre leddyr, ofte på eggene. Utseende. Kroppen varierer mellom de ulike artene fra kraftig og bred, til mer slank. Fargene er vanligvis mørke eller svarte. Men noen arter er gule eller brunlige. Kjønnene er ganske like og mellom 0,5 og 10 millimeter, vanligvis under 3 millimeter. Mange av artene mangler vinger, de som har vinger har et redusert årenett. Antennenes første ledd (nær hodet) er ekstra langt og knebøyd, eller knekte, slik som hos maur. Siste antenneledd (ytterst) er større enn de andre og noe utvidet. Antennene har omtrent sju ledd. Larvene er korte og tykke, med en butt ende bak. Hodet er ofte litt skjult, inntrukket i brystet. Levevis. Scelionidae finnes på en rekke lokaliteter. Hunnen legger egg i eller på verten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som parasitter, særlig på egg av andre leddyr. De parasitterer ofte gresshopper, teger, sommerfugler, biller og knelere. Scelionidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. Scelionidae finnes i hele verden, unntatt i Arktis og Antarktis. I Europa finnes 587 arter, hvorav tre er registrert fra Norge Systematisk inndeling. I eldre systematikk var det fem delgrupper (underfamilier), men gruppen Platygastrinae er i nyere systematikk en egen familie, Platygastridae, og søstergruppe til Scelionidae. Havet (roman). "Havet" er en roman av den irske forfatteren John Banville, forfatterens attende. Forfatteren ble tildelt Bookerprisen for romanen i 2005. Handling. "Havet" er en jeg-fortelling der tre ulike tidsplan veves tett sammen. På nåtidsplanet er fortelleren, den middelaldrende kunsthistorikeren Max Morden, vendt tilbake til et lite badested på kysten der han tilbrakte noen somre i oppveksten sammen med foreldrene. Livet hans og arbeidet med en biografi over den franske maleren Pierre Bonnard er gått i stå etter at han ble enkemann et år tidligere. Den største delen av fortellinga består av minner fra den sommeren han var elleve eller tolv og ble kjent med familien Grace, som ferierte i Cedars. Hans egne foreldre var vanlige arbeidsfolk som kunne ta seg råd til å leie ei enkel hytte på stedet, og kokte maten sin på primus. Max henger rundt i området der de mer velstående ferierer i sine sommerhus, og her møter han de jevnaldrende tvillingene Myles og Chloe. Tvillingene har et merkverdig, tett innbyrdes forhold, og beveger seg aldri mange skritt fra hverandre. Chloe beskriver det som å være to magneter som er vendt med like poler mot hverandre slik at de frastøter hverandre uten å kunne komme fra hverandre. Max finner noe mysteriøst og fortryllende ved de personene som utgjør Grace-familien – de er som guder som vandrer omkring på jorda. Han forelsker seg i mora til tvillingene, og nærer uklare og hete fantasier om henne, helt til hun i et ladet øyeblikk røper at hun er klar over tilbedelsen og gir den sin anerkjennelse. Fra det øyeblikket fortaper interessen seg; i stedet oppstår en barndomsforelskelse mellom han og Chloe. Chloe er en gåtefull og uforutsigbar jente, som i det ene øyeblikket krever kjærtegn og i det neste sårer og avviser han. Klimakset inntreffer når barnepiken overrasker han og Chloe i et intimt øyeblikk i et badehus – med Myles som uunngåelig tilskuer – hvoretter Chloe og Myles river seg løs og svømmer langt ut fra stranda og oppslukes av havet. Parallelt med barndommens historie om seksuell oppvåkning og brå, uforståelig død løper fortellinga om hans og kona Annas siste måneder sammen, etter at hun har fått kreftdiagnosen. Den dystre beretninga om to menneskers maktesløshet stilt overfor dødens ubestridelige faktum er kontrastert mot glimt fra deres tidligere sorgløse tilværelse på livets solside – Anna er datter av en mann som har gjort store penger på en uklar og sannsynligvis ulovlig virksomhet. Nåtidsplanet er prega av en påfallende stillstand når det gjelder ytre handling. De begivenhetsløse dagene på Cedars, der vertinna Ms. Vavasour er den samme Rose som var guvernante for tvillingene, gir de beste forutsetninger for Mordens reise i fortida for å finne ut av hva han er og hvorfor han er blitt den han er. Han gransker sitt eget speilbilde på leting etter tegn på fysisk forfall og begynnende oppløsning. Han innser at i et større perspektiv er den tida da alle spor er utsletta etter han og Anna ikke langt unna. I våkenettenes tyngende selvransakelse tyr han i økende grad til flaska. En natt faller han overende i fylla nede på stranda og må berges i hus av en medlosjerende. Hendelsen fører til at dattera og hennes kjæreste – som han tidligere har vært bryskt avvisende mot – tar kommandoen og bringer han hjem. Om han vil komme seg over sorgen og rådløsheten og gjenvinne sin tidligere styrke og arbeidsevne, eller om han nå er blitt en gammel mann som er prisgitt sine omsorgspersoner, står som et åpent spørsmål når fortellinga slutter. Fortelleteknikk. Mordens beretning følger bevissthetens uforutsigbare assosiasjonsprinsipp og springer ustanselig mellom nåtid, nær fortid og barndomsminner. En særlig sterk innflytelse har verkene til Pierre Bonnard hatt på romanen. Bonnard malte gjennom hele livet kona si som ung kvinne, også etter at hun var død. Banville sjøl ser her en tydelig forbindelse til sin romanfigur Max Morden, som søker styrke i det forgangne til å utholde tapet av kona. Sokol (by). Sokol (russisk: Со́кол) er en by i Vologda oblast i Russland. Innbyggertall: 43 042 (folketelling 2002). Landsbyen Sokolovo har eksistert i alle fall siden 1615 på stedet hvor byen nå ligger. I 1897 ble en papirfabrikk bygget ved landsbyen, og Sokolovo ble til tettstedet Sokol, det primære bostedet for de ansatte ved fabrikken. Tettstedet fikk offisielt bystatus i 1932. Byen er hjemsted for to store papirfabrikker. Bergen søvnsenter. Sistnevnte har ikke vært aktiv ved senteret siden 1998, mens de tre andre arbeider der fremdeles (pr. desember 2007). Lege og søvnforsker Nicolas Øyane har jobbet ved søvnsenteret siden høsten 2005. Blant annet behandles periodiske bein(fot)bevegelser (RLS), parasomnier, søvnapné og storsnorking, narkolepsi med og uten katapleksi, betydelig dagtidstretthet (hypersomni), insomni, jetlag, vinterdepresjoner og døgnrytmeforstyrrelser blant både voksne og barn. Nikolsk (Vologda oblast). Nikolsk (russisk: Нико́льск) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved elva Jug, rundt 440 km øst for Vologda. Innbyggertall: 8 649 (folketelling 2002), 8 574 (folketelling 1989). Stedet fikk bystatus i 1780. Platygastridae. Platygastridae er en delgruppe av årevingene og en familiegruppe blant stilkvepsene. Larvene lever som parasitter på andre leddyr, ofte på gallmygg. Utseende. Platygastridae er små veps, vanligvis mørkt farge og skinnende blanke. Antennene er korte. De kan minne om veps i gruppen Chalcidider. Levevis. Platygastridae finnes på en rekke lokaliteter, men kanskje særlig på gressenger. Hunnen legger egg i eller på verten. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som parasitter, særlig på egg av andre leddyr. De parasitterer ofte gallmygg. Platygastridae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Utbredelse. Platygastridae finnes i hele verden, unntatt i Arktis og Antarktis. I Europa finnes 518 arter, men bare 58 (? 60) er funnet i Norge. Men gruppen Platygastridae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 150 arter totalt. Systematisk inndeling. I eldre systematikk var familiegruppen Scelionidae inndelt i fem delgrupper (underfamilier), men gruppen Platygastrinae er i nyere systematikk en egen familie, Platygastridae, og søstergruppe til Scelionidae. Brandslet. Brandslet er et stedsnavn i Hommelvik i Malvik kommune. Stedsnavnet er brukt som gårdsnavn. Da som Brandslet Søndre, Brandslet Vestre og Brandslet Østre. Alle eiendommene er fradelt Hommelvik Bruk først på 1900-tallet. Hemifaciale spasmer. Hemifaciale spasmer eller klonisk hemifacial spasme er en nevrologisk sykdom hvor blodårer inne i kraniet trykker på nervus facialis (ansiktsnerven) og forårsaker varierende grad av spasmer på den affiserte side av ansiktet, som typisk starter ved øyet. Fordi ansiktsnerven styrer mimikkmuskulaturen, vil hemifaciale spasmer forårsake ufrivillige ansiktsbevegelser. Behandling. Botulinum toxin eller botox-injeksjoner, bedre kjent som middel for kosmetiske hensyn, kan brukes som et midlertidig middel for å dempe spasmene. Imidlertid vil de fleste pasienter på et senere tidspunkt undergå kirurgisk behandling. Kirurgisk behandling er en mer permanent løsning. Kirurgisk behandling for denne tilstanden kalles mikrovaskulær dekompresjon (MVD). Gjennom en liten åpning i kraniet bak øret, blir det plassert et isolerende materiale mellom ansiktsnerven og den blodåre som trykker på nerven, typisk et stykke teflon eller muskelbit. Risiko ved behandling. Hørselstap er den mest vanlige komplikasjon til operasjonen, men er vanligvis ikke spesielt uttalt. Nervus vestibulocochlearis (hørselsnerven) er plassert like ved siden av ansiktsnerven. En annen komplikasjon til denne type operasjon er lammelse av ansiktsmuskulaturen på den opererte siden. Giancarlo Judica Cordiglia. Giancarlo Judica Cordiglia (født 30. september 1971 i San Maurizio Canavese i Torino i Piemonte i Italia) er en italiensk skuespiller. Dja faunareservat. Dja faunareservat ligger sørøst i Kamerun, og 90% av dens 5 260 km² areal er tropisk regnskog, upåvirkete av menneskelige inngrep. Reservatets grenser dannes på tre sider av Djaelven, bare i sørvest er det land. Området ble første gang fredet i 1950, som viltreservat, og fredningen ble utvidet i 1973. Området ble innlemmet i UNESCOs biosfæreprogram i 1981 og ble et verdensarvområde i 1987. Området er foreslått som nasjonalpark. Området er regnskog av samme landskapstype som i "Kongodeltaet". Viktige vernegrunner er biodiversitet. Området er hjem for mer enn 100 pattedyrarter, særlig primater. Fem av dyreartene her er vurdert som truede. Luza (elv). Luza (russisk: Лу́за) er ei elv i den europeiske delen av Russland. Den er ei sideelv til Jug i Nordre Dvinas tilsigsfelt. Elva er 574 km lang, med et tilsigsfelt på 18 300 km². Middelvannføringen 99 km fra munningen er er 117 m³/s. Elva fryser over i månedsskiftet oktober-november, og blir frosset til april-mai. Luza har sine kilde i Kirov oblast nær grensen til republikken Komi, ikke langt fra bosetningen Oparino. Den renner først mot nordøst inn i Komi, før den gjør en stor sving og renner mot vest tilbake inn i Kirov oblast, og fortsetter vestover til den løper sammen med Jug rundt 20 km sørsørøst for Velikij Ustjug i Vologda oblast. Elveløpet er meget buktende og meanderende, og elva renner svært sakte, spesielt i de nedre deler. Byene Luza og Lalsk ligger ved elva. Det er to små vannkraftverk langs Luza. Elva hadde tidligere stor betydning som en del av veien fra det sentrale Russland til Arkhangelsk. Luza (by). Luza (russisk: Луза) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved elva Luza, en bielv til Jug, 301 km nordvest for Kirov. Innbyggertall: 12 311 (folketelling 2002), 13 706 (folketelling 1989). Byen ble etablert som en bosetning ved jernbanestasjonen på slutten av 1800-tallet på samme sted som en tidligere bosetning, som var kjent siden slutten på 1600-tallet. Bystatus ble innvilget i 1944. Luza er et stort tømmersenter i området. Det er et sagbruk og en fabrikk for produksjon av jernbanesviller i byen. Polyester. Polyester er en type av polymer som finnes både som hardplast og som termoplast. Polyester anvendes som harts sammen med armeringsmateriale som karbonfiber, aramid- eller glassfiber i plastkompositter (båter, bilkarosseri, fly med mer), som jutmasse i produksjonsindustrien og som kunstfiber i tekstiler og klær – ofte friluftsklær (for eksempel polyesterfleece), ettersom materialet har lavt vannopptak, herder raskt, er relativt holdbart og anses bekvemt å bære. Vanlige polyestre er f.eks. polyetylentereftalat (PET) og ortoftalsyrepolyester mens isoftalsyrapolyester anvendes når en mer kjemikalieresistent plast behøves i for eksempel tanker og rørkonstruksjoner. Polyester bygges opp av estermonomerer. Polyesterfiber begynte å tilvirkes for allmennheten i begynnelsen på 1950-tallet. Polyester er nå verdens nest viktigste tøymateriale etter bomull, og utgjør 20 % av verdensproduksjonen. Manvik. Manvik var en tidligere storgård i Larvik kommune i Vestfold, vest for Stavern. Gården nevnes første gang i 1184, da eieren som heter Lodin av Manvik, falt i slaget ved Fimreite. Gården gikk sannsynligvis i arv innen hans etterslekt. På begynnelsen av 1300-tallet tilhørte gården sysselmannen i Skien, som het Stig Håkonsson som døde i 1335. Hans fars søster Elin var gift med Erling Vidkunsson, og de kan ha arvet gården. I 1408 tilhørte gården deres datterdatter Margareta Eilivsdatter. Hun ga bort gården i gave til to av sine slektninger. Gården gikk deretter i arv til Alv Knutsson og til hans sønn Knut Alvsson. Muligens ble den beslaglagt ved hans død, men gården tilhørte senere hans datter Bodil Alvsdatter som var gift med Fader Sparre. Hun ga i 1599 Manvikgodset til kongen. Gården forble krongods til 1658, da den ble pantet bort til borgermester Anders Madssøn. Hans arvinger solgte i 1692 gården til Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården fulgte deretter grevskapet Larvik, og den ble oppstykket i en rekke leiiendingsbruk. Disse ble solgt til selveie i første halvdel av 1800-tallet, etter at familien Treschow hadde overtatt godset. Benetice (Světlá nad Sázavou). Benetice er en liten landsby like ved byen Světlá nad Sázavou i regionen Vysočina i Tsjekkia. Det lå tidligere et glassverk i Benetice, men dette eksisterer ikke lengre. Enkelte navn i området minner dog om glassverket, som Na su¹írnách og Sklárenský rybník (navnet på en demning). Det ligger en sommerleir i Benetice. Den ble tidligere brukt som pionerleir for unge fra Tsjekkia, og som ferieleir for barn og unge fra Ungarn, Polen og Tyskland. I landsbyen vokser et lindetre som ble plantet i 1945, til minne om freden etter andre verdenskrig. Slottet Lipnice kan ses fra Benetice. Sigdal ungdomsskole. Sigdal ungdomsskole er en ungdomsskole beliggende på Prestfoss i Sigdal. Rundt skolen befinner det seg et idrettsanlegg med ballbinge, fotball- og friidrettsstadion. Selve bygningen er samlokalisert med samfunnshus og bibliotek. Skolen ble bygget om og renovert i 2011. Vaga. Vaga (russisk: Вага) er ei elv i Vologda og Arkhangelsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Nordre Dvina. Vaga er 575 km lang, og den har et nedslagsfelt på 44 800 km². Elva fryser til i midten av november og forblir frosset til slutten av april. De største sideelvene er Kuloj, Ustja og Vel. Mesteparten av elva er farbar for båttrafikk i høyvannssesongen. Byene Velsk og Sjenkursk ligger langs Vaga. Aperture. Aperture er et program for å organisere og behandle bilder for profesjonelle brukere. Programmet er laget av Apple og ble introdusert 19. oktober 2005. Versjon 2 av programmet ble lansert 12. februar 2008, det inneholder over 100 nye funksjoner. Polystyren. Polystyren, eller styrenplast som gruppen kalles, er en amorf termoplast som er billig og derfor svært vanlig. I Norge er handelsnavnet på ekspandert polystyren isopor. Dets glasstemperatur er cirka 100 grader Celsius. Det er et aromatisk polymer fremstilt fra aromatisk monomer styren, en flytende hydrokarbon som blir kommersielt fremstilt fra petroleum i petrokjemisk industri. Historikk. Styrenplastene ble oppdaget på grunn av en tilfeldighet 1839 av Eduard Simon. Han destillerte en oljeaktig substans, en monomer som han navngav styrol. Flere dager senere oppdaget Eduard Simon at styrolen hadde tyknet, antagelig på grunn av oksidasjon, til en gelé som Simon kalte styroloksid. 1845 viste kjemikerne John Blyth og August Wilhelm von Hofmann at samme reaksjon hender i fravær av syre. De kalte substansen metastyrol. Analysen viste at den var kjemisk identisk med styroloksid. 1866 identifiserte Marcelin Berthelot at styrol til metastyrol er en polymerisasjonsprosess, polystyren. Viseklubben Dolphin. Dolphin viseklubb ble startet på initiativ av Ole Hauki i 1965. Han var kommet fra USA og tok med seg ideen derfra. Det første samlingsstedet var på Frisksportrestauranten i Grensen 18 i Oslo. Dolphin ble starten på den norske visebølgen. Den ble altså ikke startet i lugubre kjellerlokaler med rødvin og stearinlys, men på en råkostrestaurant med gulrotsaft. Mens visekveldene på Frisksport var onsdag og lørdag ble det fra 1967 utvidet med søndagsaftener på Frimurerlogen. Mest kjent er Dolphin fra tiden den holdt til sammen med Club 7 på Restaurant Kongen i Frognerkilen, slik Lillebjørn Nilsen har skildret i visa «Elisabeth». Il Divo. Il Divo er en internasjonal «operapop» vokalgruppe satt sammen av Simon Cowell. Simon Cowell gjennomført en verdensomspennende søk etter unge sangere som var villig til å innlate seg på Il Divos prosjekt som varte i to år, fra 2001 til desember 2003, da det fjerde medlemmet av Il Divo, den amerikanske tenoren David Miller, ble undertegnet. Den godt etablerte dannelsen av Il Divo består av en velkjent spansk operasanger, barytonen Carlos Marin, to klassisk trenete tenorer, sveitsiske Urs Bühler og amerikanske David Miller, og en fransk popsanger, Sébastien Izambard. Deres første album, kalt Il Divo ble en verdensomspennende hit som ble gitt ut i november 2004, og de solgte fem millioner eksemplarer verden over på mindre enn ett år. Deres andre album, Ancora, ble gitt ut 7. november 2005 i Storbritannia. Il Divo's tredje album, Siempre, ble utgitt 21. november 2006 i USA og 27. november 2006 kom den ut på verdens markedet. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 6. Sjette stevne i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 ble avholdt i Vikingskipet i Hamar, Norge 25.-27. januar 2008. Etter to sesonger uten verdenscup i Norge kom verdenscupen hjem igjen. Marinade. Marinade er en konserverende og/eller en smaksforsterkende lake av for eksempel fortynnet eddik, sitronsaft, vin eller oljer og krydder. Marinade brukes mest til fisk og kjøtt, men det er også muligheter for å bruke det til for eksempel grønnsaker. Anand Satyanand. Anand Satyanand (født 22. juli 1944 i Auckland) var newzealandsk generalguvernør fra 23. august 2006 til 23. august 2011. Han har tidligere arbeidet som dommer, advokat og ombudsmann. Han var New Zealands første generalguvernør av asiatisk opprinnelse og den første katolikken. Marimekko. Marimekko er et finsk firma som ble grunnlagt i 1951. De fikk i 1960- og 1970-årene overveldende suksess gjennom sin satsing på design. Grunnleggeren av Marimekko het Armi Ratia og levde mellom 1912 og 1979. Armi Ratia gikk i 1951 inn i tekstilfirmaet Printex og innbød finske designere til å tegne mønstre. For å lansere tøyene fikk Ratia sydd opp en kolleksjon som ble registrert under navnet Marimekko. Marimekko/Printex ble et begrep som stod for enkle, funksjonelle klær og tekstiler med store abstrakte mønstre i kraftige farger. Etter en storsatsing på nye fabrikker i 1970-årene fulgte økonomiske problemer i 1980-årene. I 1990-årene hadde firmaet igjen fremgang etter en ny satsing på design, hovedsakelig av klær. Se video http://company.marimekko.com/secret-marimekko-no John Marin. "Weehawken Sequence" av John Marin, malt omkring 1916 John Marin (født 23. desember 1870, død 2. oktober, 1953), var en amerikansk maler, og en av pionerene innen moderne amerikansk kunst. Han studerte i Paris fra 1905 til 1911. Etter en impresjonistisk periode med impulser blant annet fra James Whistler ble han påvirket av kubisme og ekspresjonisme. Han deltok i 1913 i Armory Show, og ble senere medlem av Stieglitzgruppen. Han skildret New York og den ville kysten ved Maine i en rekke dynamiske akvareller. Malerier han senere malte har en stram billedoppbygging og pendler i sin utrykksform mellom ekspresjonisme og ren abstraksjon. Isle of Wight-festivalen. Isle of Wightfestivalen er en årlig musikkfestival på den engelske øya Wight ("Isle of Wight"). Den ble opprinnelig arrangert fra 1968 til 1970 på henholdsvis gården Ford (i nærheten av Godshill), Wootton og Afton Down (i nærheten av Freshwater). Festivalen i 1970 var så langt den største og mest berømte av disse tidlige festivalene. Det ble faktisk sagt på den tiden at den var den største samling av mennesker i verden, og overgikk antallet på Woodstockfestivalen i USA. Sandslottskulptur ved festival i 2008.Blant de som opptrådte var The Who, Jimi Hendrix, Miles Davis, The Doors, Ten Years After, Emerson Lake and Palmer, Joni Mitchell, The Moody Blues, Melanie, Donovan, Free, Chicago, Richie Havens, John Sebastian, Leonard Cohen, Jethro Tull, Taste og Tiny Tim. Det uventede høye antallet av fremmøtte (de fleste uten billett, og billett for fire dager kostet £3) betydde at de lokale myndigheten og festivalarrangørene ikke kunne greie å forholde seg til mengden eller garantere sikkerheten. Slike bekymringer førte til at det britiske parlamentet året etter vedtok en egen lov, «Isle of Wight Act», som forbød forsamlinger på mer enn 5 000 mennesker på øya uten en egen tillatelse. Festivalen i 1970 ble filmet av et profesjonelt filmselskap under ledelse av Murray Lerner, men filmen ble ikke utgitt før i 2003 da opptakene ble benyttet for en fjernsynsdokumentar. En DVD ble utgitt i 2005 under tittelen "A Message to Love: The Isle of wight Rock Festival 1970". Et antall opptredener av noen av de enkelte utøverne har også blitt utgitt i årenes løp. Festivalen ble gjenopplivet i 2002 ved Seaclose Park, en rekreasjonspark på utkanten av Newport. Festivalen har siden blitt holdt årlig siden dette året, og gradvis strukket seg nordover bortenfor parken Seaclose Park langs markene til østlige Medina-dalen. Mange kjente musikere har opptrådt på festivalen siden den ble gjenopptatt, blant annet The Rolling Stones, Muse, Donovan, Ray Davies, Robert Plant, David Bowie, Manic Street Preachers, The Who, R.E.M., Coldplay, The Proclaimers, Bryan Adams og The Police. Den ble støttet økonomisk av Nokia fra 2004 til 2006. De som organiserer og arrangerer festivalen er Solo Music Agency. Med unntak fra å bli arrangert på et annet sted på Wight, og benytter tilpasset illustrasjoner av Dave Roe, har dagens festival ingen direkte forbindelse med festivalene i årene 1968–1970. 1968 "«Isle of Wight Festival»". The Who, her fra en opptreden et annet sted i 2007, var ett av store navnene på den berømte festivalen i 1970, og har siden opptrådt på festivalen av samme navn senere. 31. august – 1. september 1968: 10 000 besøkende 1969 "«Isle of Wight Festival»". 30. – 31. august 1969: 150 000 besøkende 1970 "«Isle of Wight Festival»". 26. – 30. august 1970: 600 000 besøkende En ny giv for festivalen. Kart over England med lokalisering av Isle of Wight. Musikkfestivalen ble tatt opp igjen fra 2002 uten at den helt har nådd opp mot gamle høyder, men har gradvis økt i besøkende. Siden 2004 har den gått under navnet «The Nokia Isle of Wight Festival». Steilskrift. Steilskrift er en form for skjønnskrift med bokstavene lent mot venstre. På svensk kalles dette for «bakåtlutande handstil», på fransk «écriture penchée à gauche», mens det på engelsk heter «backhand», som i tennisspråket. Ordene «steil» og «steilskrift» ble først tillatt i nynorskordlistene fra 1986, (jf. Norsk språkråd 86.24). Dikternes brev og håndskrevne manuskripter. Men Vaaren 1869 modtog jeg i Stockholm et Brev fra Dresden, hvorhen Ibsen nylig var flyttet fra Rom, med en mig ganske ubekjendt Haandskrift. Det var en fast og smuk Stil, men af den Form, for hvilken vi senere har faaet Navnet «Steilskrift». Jeg aabnede nysgjerrig Brevet og saa til min Overraskelse, at det var fra Ibsen, der aldeles havde forandret sin Haandskrift. Tidligere havde han (se P. 348) skrevet en liggende, liden, ikke meget tydelig Haand; nu var den forvandlet til en sikker, stor og fast Stil, lige fjern fra hans tidligere, som fra Welhavens klare og smukke, Bjørnsons aabne og flotte, Camilla Colletts sikre, A. Munchs usikre, drømmende, Jonas Lies tykke og brede, Kiellands elegante og zirlige Haandskrift. Vore Digteres Haandskrifter... yde et ikke uinteressant Bidrag til Grafologiens Lære om Haandskriftens Forhold til Personligheden. (Dietrichson 1896, s. 347.) Henrik Ibsens falsknerhånd. Dette at steilskriften lener seg bakover er i grafologien karakterisert som et tegn på at forfatteren skriver kontrollert og er trygg på sine formuleringsevner. Det har vært psykologisert en del over hvorvidt Henrik Ibsen gjennomgikk en sterk indre utvikling, og om han med sitt nye verk endelig våget å reindyrke sin egen personlighet? Eller var det rett og slett en måte han la seg til for å kunne skrive tydeligere og unngå trykkfeil i bøkene? Den norske forfatteren Johannes Thrap-Meyer (1898–1929) mente det var noe besynderlig i dette at Ibsen ... gik over til at skrive steilskrift. Den er jo som bekjendt enslags falsknerhaand, ingen kan se noget i en steilskrift, det er det vi kalder en fordreiet haand. – Sky, merkverdig sky, det maa være noget, synes jeg, som han ikke vil huske – her ligger vist smerten fra ungdommen under og spøker. (NBO Ms. fol. 2198:15a, legg 6, s. 12. Op. cit. Edvardsen 2001, s. 341.) Skråskrift, steilskrift og formskrift i skolen. Mot slutten av 1800-tallet skjedde det gjennom skoleundervisningen en gradvis overgang fra skråskrift til steilskrift. Enkelte kritikere av steilskriften hevdet at denne var skyld i elevenes dårlige sittevaner og derav svake kroppsholdning. Det ble ikke påvist noen sammenheng, men steilskriften fikk senere på 1900-tallet sin avløsning med øvelser i formskrift. Verhofstadts tredje regjering. Verhofstads tredje regjering ble tatt i ed 21. desember 2007 etter hele 196 dagers forhandlinger. Den var Belgias midlertidige regjering inntil den ble avløst av en ny regjering 28. mars 2008. Den ledes av den belgiske statsministeren Guy Verhofstadt. Regjeringens medlemmer representerer de flamske partiene Vlaamse Liberalen en Democraten (VLD) og Christen-Democratisch en Vlaams (CD&V) og de vallonske partiene Parti Socialiste (PS), Mouvement Réformateur (MR) og Centre démocrate humaniste (cdH). Regjeringserklæring. Regjeringserklæringen, som alle de deltakende partiene var enige om, hviler på ti punkter. Regjeringens hovedoppgave var å forberede budsjettet for 2008. Lisboa-traktaten ventes å bli raskt ratifisert av regjeringen. Sabine Laruelle. Sabine Laruelle (født 2. juni 1965 i Hoei) er en belgisk politiker i partiet MR. Laruelle var fra sommeren 2003 til høsten 2007 minister i Verhofstadts andre regjering, og var fra 21. desember 2007 økonomi-, uavhengighets- og landbruksminister i Verhofstadts tredje regjering. Eksterne lenker. Laruelle, Sabine Laruelle, Sabine Kardinal (sommerfugl). Kardinal ("Argynnis pandora") er en stor sommerfuglart som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Kardinal ligner mye på keiserkåpe ("Argynnis paphia"), men fargen er litt blekere og mer grønnlig. Larven lever på fioler, særlig stemorsblomst ("Viola tricolor"). Arten forekommer i Sør- og Mellom-Europa, østover til Iran. Didier Reynders. Didier J.L. Reynders (født 6. august 1958) er en belgisk politiker i partiet Mouvement Réformateur (MR). Han ble født i Liège som den yngste av tre barn. Han studerte juss ved Universitetet i Liège. Han er finansminister siden 1999 og assistentstatsminister siden 2004. Reynders ledet MR til seier i det belgiske valget i 2007. MR ble det største franskspråklige partiet i Belgia. Den belgiske kongen utpekte Reynders til å innlede forhandlinger om dannelse av en ny, føderal regjering. Sølvkåpe. Sølvkåpe ("Issoria lathonia") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den forekommer i Norge, men er en ganske varmekjær art som bare finnes i de varmeste og tørreste delene av landet. Den kan kjennes fra alle andre norske perlemorvinger på at bakvingenes underside har tallrike, store, dråpeformede sølvfargede flekker, dessuten på at forvingene er svakt sigdformede og at oversidens svarte flekker er store og runde. Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 34 – 52 mm, hunnen markert større enn hannen), oversiden har en noe blekere grunnfarge enn de andre store, norske artene av perlemorvinger. Antennene er tydelig over halvparten så lange som forvingene. De svarte flekkene på vingenes overside og undersiden av forvingene er forholdsvis store og runde, og flyter ikke sammen til streker noe sted. Forvingens spiss er litt uttrukket, og ytterkanten svakt flikete. Mønsteret på undersiden av bakvingen er karakteristisk: innerst omtrent seks store, dråpeformede, sølvhvite flekker, utenfor disse et bølgete, hvitt tverrbånd, så en rekke av små, bredt brunkantede sølvflekker og ytterst en rekke av seks – sju store sølvflekker. Bakvingens bakhjørne er markert. Larven er svart med to hvite ryggstriper, kledt med lange, forgrenede torner. Levevis. Sølvkåpen trenger forholdsvis varme somre og forsvinner lett fra et område i kalde perioder, men siden den vandrer en del kan den rekolonisere disse om det senere skulle komme noen varme somre. I Norge er den funnet nord til Snåsa i Nord-Trøndelag, men det er få steder den har permanente bestander. De mest levekraftige bestandene i Norge ser ut til å være på tørre, solrike steder i Gudbrandsdalen og Ottadalen, den forekommer også relativt stabilt noen steder ved Oslofjorden, der den ofte flyr ved strender og sanddyner. Sølvkåpens larver lever på stemorsblomst ("Viola tricolor"). Den har vanligvis to generasjoner per år, en som flyr i mai-juni og en andre generasjon i august-september, dette kan være noe av årsaken til at den er så følsom for kalde og regnfulle somre. Muligens har noen av de nordligste bestandene bare en årlig generasjon. På den norske rødlisten er sølvkåpen listet som hensynskrevende (DC), fordi tørrengene den er avhengig av er utsatte. Engperlemorvinge. Engperlemorvinge ("Brenthis ino") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de fleste andre perlemorvinger lever artene i slekten "Brenthis" ikke på fioler, men på planter i rosefamilien (Rosaceae) og erteblomstfamilien (Fabaceae). Engperlemorvingens larver lever først og fremst på mjødurt ("Filipendula ulmaria"), i den nordligste delen av artens utbredelse av og til også på molte ("Rubus chaemamorus"). Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 32 – 40 mm), utseendet er typisk for gruppen perlemorvinger. Den ligner sterkt på artene i den artsrike slekten "Boloria", men mønsteret på balvingenes underside er noe annerledes, i tillegg er forvingene litt bredere enn hos "Boloria"-artene. Hodet er forholdsvis stort og bredt med store fasettøyne, antennene tydelig mer enn halvparten så lange som forvingene, ytterst med en ganske stor antenneklubbe. Bakvingenes underside har et bredt, bølgete, beige tverrbånd kantet med brunt i den innerste tredjedelen, utenfor dette med et par små, brunkantede øyeflekker, men uten antydning til nettmønster eller metalliske flekker. Larvene er gulbrune med gule rygg- og sidestriper, kledt med forgrenede torner som er gule med svarte spisser. Levevis. Larvene lever først og fremst på mjødurt, men kan også finnes på bringebær og molte. Sommerfuglen flyr i juni-juli. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa, og østover til Japan. I Norge er den vanlig på Østlandet og Sørlandet, den forekommer også i indre Møre og Romsdal og er funnet på Dovrefjell. Filip Trejbal. Filip Trejbal (født 5. januar 1985) er en tsjekkisk alpinist fra landsbyen Rokytnice (samme by som juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott» ble spilt inn i). Trejbal Trejbal har 28 verdenscupstarter starter og 2 OL-starter (pr 22. desember 2007), og er juniorverdensmester i slalåm. Han betraktes som et av de største skitalentene Tsjekkia har hatt. Han er fast medlem av det tsjekkiske landslaget, sammen med løpere som Ondřej Bank, Kryštof Krýzl og Martin Vráblík. Myrperlemorvinge. Myrperlemorvinge ("Boloria aquilonaris") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er ganske lett å kjenne på den friske, oransje fargen og er vanlig på myrer over det aller meste av Norge, men den kan mangle noen steder ytterst ved kysten. Utseende. En forholdsvis liten perlemorvinge, lettest å kjenne på de friske fargene: oversiden er mer oransje og mindre brunlig enn de andre norske perlemorvingene, og de brune flekkene på bakvingens underside er rustrøde. Forvingene er smale med markerte forhjørner. Den nærtbeslektede arten fjellperlemorvinge ("Boloria napaea") er ganske lik, men noe blekere på farge, de svarte flekkene på oversiden er mindre og den lever bare i høyfjellet, der myrperlemorvingen også forekommer. Levevis. Larven lever på tranebær ("Vaccinium oxycoccus") og sommerfuglen flyr derfor helst på myrer der denne vokser, men i fjellet kan den også påtreffes på temmelig tørre steder. Utbredelse. Arten finnes i Nord- og Mellom-Europa. På grunn av forveksling med andre arter er det uklart om den også finnes i Asia. I Norge er den vanlig over det aller meste av landet. John Ruddy. John Ruddy (født 24. oktober 1986 i St Ives i Cambridgeshire, England) er en engelsk fotballspiller som er under kontrakt med Norwich FC. Hans posisjon på banen er målmann og han kom til Norwich fra Everton FC i 2010. Han har vært lånt ut til en rekke ulike klubber i England. Jack Rodwell. Jack Rodwell (født 11. mars 1991 i Southport) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester City. Steven Pienaar. Steven Jerome Pienaar (født 17. mars 1982 i Johannesburg, Sør-Afrika) er en sørafrikansk fotballspiller. Han spiller for den engelske klubben, Everton i Premier League. Fjellperlemorvinge. Fjellperlemorvinge ("Boloria napaea") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ligner sterkt på den beslektede arten myrperlemorvinge ("Boloria aquilonaris"), men er noe blekere på farge enn denne. Den finnes bare i fjellet i Sør-Norge, der den ofte er den tallrikeste dagsommerfuglen. i Nord-Norge kan den også finnes i lavlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 29 – 43 mm) sommerfugl, ligner sterkt på myrperlemorvinge ("Boloria aquilonaris"), men grunnfargen er blekere (ikke så friskt oransje) og de mørke flekkene er mindre og tverrstrekene smalere. Levevis. Larvene lever på fioler, særlig fjellfiol ("Viola biflora"), og også på harerug ("Bistorta vivipara"). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og besøker gjerne forskjellige slags fjellblomster. Thomas Gravesen. Thomas Gravesen (født 11. mars 1976 i Vejle) er en tidligere fotballspiller som avsluttet karrieren hos den skotske klubben Celtic. Tidlig karriere. Født i Vejle og Gravesens karriere begynte i 1995 med hjemklubben Vejle Boldklub (VB) i den danske Superligaen, sammen med en håndfull andre ungdommer som kom opp igjennom VBs ungdomsprogram, inklusive hans gode venn Kaspar Dalgas. Ved VB, spilte Thomas Gravesen både sweeper og defensiv midtbane, og etter at han vant sølvmedaljen i Superligaen sesongen 1996-97, fikk han en overgang til Hamburger SV i 1997. Gravesen spilte totalt 94 kamper og skårte seks mål på tre sesonger for Hamburger. Everton. Etter EM i fotball 2000, gikk Gravesen til Everton der han fort ble en favoritt blant fansen. Han spilte en nøkkelrolle i klubbens gode prestasjoner, og bidro til at klubben klatret på tabellen i sesongen 2004-05, fra sin posisjon som offensiv midtbanespiller. Da hans kontrakt gikk ut sommeren 2005, og han kunne gå gratis som Bosman-spiller, valgte Everton å selge han til Real Madrid for £2.5 millioner den 14. januar 2005. Real Madrid. Hos Real Madrid skulle han fylle hullet som defensiv midtbanespiller, en rolle noe annerledes enn den han spilte hos Everton. Han var en umiddelbar suksess i klubben, og skårte i en av sine første kamper i en 4-0 seier mot RCD Espanyol. Men Gravesen havnet etterhvert på benken. Etter offentlige klager over hans tøffe spillestil, og sparkingen av Real-trener Vanderlei Luxemburgo og sportsdirektøren Arrigo Sacchi, som var de som hentet Gravesen til klubben, så det ut som om han skulle forlate Real Madrid vinteren 2005, spesielt siden Manchester United viste interesse for ham. Men den nye treneren López Caro gjenopplivet Gravesens karriere hos Real og satte jevnlig ham på førstelaget, brukte ham i en defensiv rolle i det nye 4-1-4-1 formasjonen som Real adopterte. Mot slutten av sesongen ble imidlertid Gravesen nok en gang benket, og i mai 2006 var flere klubber interessert i å kjøpe han. I august 2006 brøt det ut en slåsskamp på en Real Madrid trening, etter en hard takling av Gravesen mot sin lagkamerat Robinho, som slo Gravesen som svar. Celtic. Den 30. august 2006 signerte han så en treårs kontrakt med Celtic, etter en angivelig overgangssum på £2 millioner. Han skårte sitt første mål imot erkerivalene Rangers den 23. september 2006. Han fulgte dette opp med å skåre sitt første hat-trick i sin profesjonelle karriere da Celtic vann 3-1 over St Mirren den 12. november, 2006. Etter en lovende start på Celtic-karrieren, ble Gravesen erstattet på førstelaget av den nederlandske midtbanespilleren Evander Sno. I april 2007 benektet Celtic manager Gordon Strachan rykter om at Gravesen ville forlate klubben til fordel for Sunderland, men senere i sesongen i mai 2007 kom han med kritikk mot Gravesen at han ikke arbeidet hardere for å gjenvinne plassen sin på førstelaget. Gravesen startet ikke noen av kampene som Celtic spilte ved starten av 2007/08 sesongen, og hadde tøff konkurranse på den sentrale midtbanen med lagkamerater som Paul Hartley, Scott Brown, Massimo Donati og Evander Sno, som alle slåss om de to sentrale plassene. Mange mente at han mislyktes i å spille på midtbanen, da han ble bedt om å spille defensivt, noe han ikke var vant til fra sine dager hos Everton og Real Madrid. Everton (på lån). Gravesen returnerte tilbake til Everton på et sesonglangt lån fra Celtic den 30. august 2007. På sin første kamp for Everton, som en innbytter i en 2-1 seier over Bolton på Reebok Stadium, var det hans corner i det 90. minutt av kampen, som ble headet i mål av Joleon Lescott som vant kampen. Han spilte også i UEFA-cupen|UEFA-cupkampen mot Larissa på Goodison Park som de vant 3-1, og bidro med en målgivende pasning for Victor Anichebe. Etter den siste kampen av 2007-08 sesongen, ble det klart at Everton manager David Moyes ikke ville fornye kontrakten til Gravesen og han ville returnere tilbake til Celtic. Etter noen måneder ble det også klart at Celtic ikke ville ha han tilbake heller, da Celtic-manager Gordon Strachan fortalte Gravesen at han ikke var med i planene framover for det skotske mesterlaget. Landslagsspill. Gravesen spilte 66 ganger og skårte fem mål for, fra sin debut i august 1998 frem til september 2006. Han representerte i EM i fotball 2000, VM i fotball 2002 og EM i fotball 2004. Den 15. september 2006, annonserte Gravesen at han ville slutte å spille for. Han hadde vært fast på landslaget siden 2000, men bestemte seg nå for kun å fokusere på sin nye klubb, Celtic. Phil Jagielka. Phil Nikodem Jagielka (født 17. august 1982) er en engelsk fotballspiller som spiller for Everton, og som tidligere har spilt for Sheffield United. Nordmannsedelgran. Nordmannsedelgran eller nordmannsgran ("Abies nordmanniana") er et eviggrønt tre innenfor edelgranslekten som er hjemmehørende i fjellområder i sør og øst for Svartehavet i Tyrkia, Georgia, Russland og nordlige deler av Armenia. Arten har to underarter, som tidvis regnes som distinkte arter, og grensen mellom dem går ved 36°Ø. Nordmannsedelgran er en av de viktigste artene som brukes som juletrær. Det skyldes at den har en pent utseende og nåler som ikke er skarpe, og nåler som ikke faller lett av selv om treet tørker ut. Treet er også populært som parktre og som prydtre i hager. Trevirket er mykt og brukes til produksjon av papir og som bygningsmateriale. Arten er oppkalt etter Alexander von Nordmann (1803–1866), som var professor i botanikk i Odessa. Iain Turner. Ian Turner for Everton i 2009. Iain Turner (født 26. januar 1984 er en skotsk målvakt som spiller for Preston North End FC. Han signerte for Everton FC i 2003 og har etter dette vært lånt ut til en rekke ulike klubber, blant annet Crystal Palace, Sheffield Wednesday FC og Wycombe Wanderers FC. Brunflekket perlemorvinge. Brunflekket perlemorvinge ("Boloria selene") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er vanlig over det meste av Norge unntatt ytterst ved vestkysten. Det finnes mange lignende arter. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm) sommerfugl, vingene er brunoransje med svarte flekker og tverrstriper. Bakvingenes underside er nettmønstret i gult, brunt og hvitt. Det finnes mange ganske like arter i slekten "Boloria". For å skille dem må man underøke mønsteret på bakvingenes underside. Levevis. Larvene lever på ulike arter av fioler ("Viola" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli på enger og i lysninger i skogen. Lars Stubhaug. Lars Stubhaug (født 18. april 1990 i Haugesund) er en norsk fotballmålvakt som spiller for Hønefoss. Han har tidligere spilt for Vard Haugesund, Everton og Strømsgodset. Stubhaug har flere landskamper for Norge på aldersbestemte lag. Rødflekket perlemorvinge. Rødflekket perlemorvinge, Vestmarka, LarvikRødflekket perlemorvinge ("Boloria euphrosyne") er en sommergugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er meget lik brunflekket perlemorvinge ("Boloria selene"), men er vanligvis litt større og litt friskere i fargene enn denne. Den er vanlig over det meste av Norge, men går ikke høyt opp i fjellet. Utseende. En av flere ganske like arter som kan skilles på mønsteret på bakvingens underside. Vingespennet er 34 -46 mm. Levevis. Larvene lever på ulike slags fioler ("Viola" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i Norge i mai – juli, tidligst i sør. Arten finnes i lavlandet over hele Norge og er den vanligste perlemorvingen på Vestlandet. Ringperlemorvinge. Ringperlemorvinge ("Boloria eunomia") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er en av mange, nokså like arter, men kan kjennes på at bakvingens underside har en rekke av svarte ringer. Den flyr helst på myrer, i innlandet over det meste av Norge, men er bare vanlig enkelte steder. Larven lever på myrfiol ("Viola palustris") og harerug ("Bistorta vivipara"). Wiedenborstel. Wiedenborstel er en kommune i Steinburg krets i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wiedenborstel er med sine sju innbyggere den minste kommunen i hele Tyskland. Alle innbyggerne i kommunen tilhører den samme familien. I 1910 hadde Wiedenborstel 119 innbyggere. Geografi. Wiedenborstel ligger i Aukrug naturpark, om lag 12 km nord for Kellinghusen, og 10 km vest for Neumünster. Kommunen ligger dermed ganske sentralt i Schleswig-Holstein. Hovedveien mellom Neumünster og Itzehoe går gjennom Wiedenborstel. Arktisk perlemorvinge. Arktisk perlemorvinge ("Boloria chariclea") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne arten, som er sirkumpolar (finnes i nordområdene både i Europa, Asia og Nord-Amerika) finnes bare i indre Troms og i Finnmark i Norge. Den tilhører en gruppe av mange, ganske like arter og man må undersøke mønsteret på bakvingenes underside for å skille dem. Hos arktisk perlemorvinge er denne spraglet med et stort innslag av rødbrunt og lite lyse flekker. Levevis. Arktisk perlemorvinge flyr på steinete fjellvidder, mest over tregrensen. Lite er kjent om biologien, men det antas at næringsplanter kan være fioler, viere og kanskje også tyttebær. Pinega. Pinega (russisk: Пинега) er en sideelv til Nordre Dvina, i Arkhangelsk oblast i Russland. Pinega har sine kilder øst i Arkhangelsk oblast på 135 moh med de korte (ca. 30 kilometer) kildeelvene "Belaja" ("Hvite") og "Tsjornaja" ("Svarte") (på). Deretter renner den i en bred dal i hovedsakelig nordvestlig retning gjennom taigaen på det nordrussiske lavland, og snur seg på de siste drøye 100 kilometerne i sørvestlig retning, og munner til slutt ut ved landsbyen "Ust-Pinega" i Nordre Dvinas nedre løp, på 1 moh, 160 km fra Kvitsjøen. Pinega er 779 km lang, og har et nedbørfelt på 42 600 km². Ved munningen er den gjennomsnittlige vannføringen på 430 m³/s (minimum i mars, maksimum i mai med over 1700 m³/s). Rundt 120 kilometer over munningen, ved bosetningen Pinega, passerer elva kun få kilometer unna elva Kuloj som munner ut i Mezenbukta. De to elvene er knyttet sammen via Kulojkanalen. I det nedre løpet er Pinega rundt 400 meter bred og to meter dyp, og beveger seg med en hastighet av 0,7 m/s. På de siste ti kilometerne før munningen blir dalen trangere, og bredden på elva er her kun 200 meter og dybden øker til oppti ti meter. De viktigste sideelvene er fra venstre Vyja, Jula og Poksjenga, fra høyre Ilesja og Jezjuga. Pinega er frosset over fra månedskiftet oktober/november til april/mai. Elva er seilbar over 580 kilometer. Den norske skolen i Rojales. Den norske skolen i Rojales er en privatskole i urbanisasjonen Ciudad Quesada i Rojales kommune sørøst i Spania. Skolen, som også går under navnet "Colegio Noruego", har omtrent 107 elever og ca. 28 ansatte. Den ble stiftet i 1991 i Torrevieja. I 1995 flyttet skolen til Rojales, og har siden hatt sterk vekst. Skolen kan tilby både barneskole, ungdomsskole og videregående skole (studiespesialiserende og studiespesialiserende med reiseliv). Jomtsa. Jomtsa (russisk: Ёмца) er ei elv i Arkhangelsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Nordre Dvina. Elva er 188 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 14 100 km². Jomtsa er seilbar på de nederste 25 km. Frøyas perlemorvinge. Frøyas perlemorvinge ("Boloria freija") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er oppkalt etter kjærlighetsgudinnen Frøya, og er en av flere nordlige perlemorvinger som har fått navn etter norrøne guddommer. I Norge forekommer den i fjellet, men kan også finnes på myrer i lavlandet i de indre delene av Østlandet. Det finnes flere nærtstående, ganske like arter som lettest kan skilles på mønsteret på bakvingenes underside. Frøyas perlemorvinge er forholdsvis lett å kjenne igjen på at kraftig, brunt siksakbånd som går på tvers omtrent midt i vingen. Levevis. Larven lever på blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og rypebær ("Arctostaphylos alpinus"). De voksne sommerfuglene flyr alt i mai i lavlandet, lenger oppe i juni-juli. Arten er sirkumpolar (finnes i de nordlige delene av både Europa, Asia og Amerika) og finnes i Norge på Østlandet og i høyereliggende områder i Trøndelag og Nord-Norge. Bergen bystyre 2007–2011. Bergen har i perioden 2007–2011 et borgerlig flertall, og har et byråd bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I opposisjon sitter Venstre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Rød valgallianse. Byrådsleder er Monica Mæland (H), ordfører er Gunnar Bakke (FrP) og varaordfører er Trude Drevland (H). Byrådet. Etter kommunevalget i 2007 ble Byrådet konstituert med et flertall i bystyret bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet valgte 29. april 2009 å tre ut av byrådet. Etter dette fortsatte Høyre og Kristelig Folkeparti i et mindretallsbyråd. Bystyret. Bystyret har 67 medlemmer og avholder normalt møte en gang i måneden i tillegg til Komitémøter i de fire hovedkomiteene og mindre utvalg. Tors perlemorvinge. Tors perlemorvinge ("Boloria thore") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er oppkalt guden Tor, og er en av flere nordlige perlemorvinger som har fått navn etter norrøne guddommer. Den er middels stor og ganske slank og kan skilles fra nærtstående arter på kroppsbygningen, på at forvingene er bredt avrundet i spissen, og på at de mørke flekkene ikke er svarte men brunlige. Mønsteret på bakvingenes underside er lite markert, nærmest utvisket. Tors perlemorvinge flyr stort sett i høystaude-bjørkeskog med innslag av skogstorkenebb ("Geranium sylvestris"), som sommerfuglen gjerne besøker blomstene på. Den forekommer i Norge i bjørkebeltet fra Dovrefjell og nordover, vanligst i nord. Larven lever på fioler. Asahi-ku. Asahi-ku er en bydel i Osaka. Den ligger nordøst i byen, nær grensa til satellittbyen Moriguchi. Asahi-ku er delt inn i en rekke områder: Shimizu, Morishoji, Omiya, Nakamiya, Takadono, Akagawa, Ikue, Shinmori, Senbayashi, Taishibashi, og Imaichi. Elva Yodogawa renner gjennom bydelen. Friggs perlemorvinge. Friggs perlemorvinge ("Boloria frigga") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er oppkalt etter gudinnen Frigg, og er en av flere nordlige perlemorvinger som har fått navn etter norrøne guddommer. Utseende. Friggs perlemorvinge tilhører en gruppe av nærtbeslektede, ganske like, nordlige arter i slekten "Boloria". Den er den største norske arten i denne gruppen med et vingespenn på 39 – 48 mm, men overlapper med flere av de andre artene i størrelse. Den kan kjennes på mønsteret på bakvingenes underside: den innerste halvdelen er gulbrun med et bredt, bølgete, brunkantet blekt bånd. Fargene i den ytterste halvdelen er bleke og "utviskede" og mønsteret er ganske utydelig. Levevis. Larven lever på molte ("Rubus chaemamorus"), og sommerfuglen flyr på myrer. På det indre Østlandet finnes den bare fra 400 meter over havet oppover, i Nord-Norge flyr den også i lavlandet. Polarperlemorvinge. Polarperlemorvinge ("Boloria polaris") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den tilhører en gruppe av ganske likt utseende, nordlige arter som best kan skilles på mønsteret på bakvingenes underside. I Norge er den bare funnet i Troms og Finnmark. Utseende. Tilhører gruppen av middelsstore "Boloria"-arter. Bakvingenes underside er spraglete med et stort innslag av rødbrunt. Et viktig kjennetegn er at de perlemorfargede flekkene langs kanten er T-formede. Levevis. Polarperlemorvingen flyr rundt fjelltopper opptil 1000 moh i Troms, men kan finnes ned til havnivå i Finnmark. Den er vanligvis fåtallig. Man kjenner ikke næringsplanten med sikkerhet, men egglegging har blitt observert på kantlyng ("Cassiope tetragona"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Osv. osv. er en forkortelse for uttrykket som ofte brukes hvor flere forhold impliseres: «og så videre». Denne forkortelsen er lovlig å bruke i norsk rettskriving, og dermed lovlig på eksamener og lignende. Det skrives «osv». med punktum etterpå, siden det er en forkortelse. Dvergperlemorvinge. Dvergperlemorvinge ("Boloria improba") er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de fleste artene i slekten "Boloria" er den lett å kjenne igjen da den er svært liten og vingenes bunnfarge er brun, ikke oransje. Denne nordlige arten er meget sjelden i Norge og har bare blitt påtruffet noen få ganger i fjellet i indre Troms. Utseende. En ganske liten sommerfugl (vingespenn 27 – 36 mm), Norges minste perlemorvinge. Vingene er blekt brune, mønsteret virker utvisket. Vingene er uvanlig små sammenlignet med kroppen. Levevis. Larvene lever på harerug ("Bistorta vivipara"), kanskje også på andre planter. De voksne sommerfuglene er på vingene i juli, men flyr ikke langt. Flukten er svirrende, med raske vingeslag. I Norge er arten funnet på platåer med mange småbekker med smeltevann, mellom 700 – 900 moh i indre Troms. Kirsebærsommerfugl. Kirsebærsommerfugl ("Nymphalis polychloros") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ser nærmest ut som en større og blekere utgave av den vanlige neslesommerfuglen ("Aglais urticae"). Kirsebærsommerfuglen kan vandre en del, og selv om det foreligger en del eldre funn, mest fra Sørlandet, er det uklart om denne arten noen gang har dannet varige bestander i Norge. Den finnes neppe i landet i dag. Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 45 – 64 mm) sommerfugl med store, brede vinger. Kroppen her kort og kraftig, kledt med lange, oppstående hår. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene. Vingenes grunnfarge er brungul, med svarte flekker. Ytterkanten er flikete, utenfra og inn med lyse hårfrynser, en mørk kant og en bord av blå, halvmåneformede flekker. Ved forvingens fremkant er det to store, svarte, firkantede flekker, og midt i vingen tre runde, svarte flekker. Bakvingen er mørkebrun ved roten, kledt med lange hår. Det er en stor, svart flekk nær fremkanten. Vingenes underside er brunspraglete. Larven er svart med lange, forgrenede, gule torner. Den har en gul sidestripe og en gul stripe over hver fot. Den kan meget lett forveksles med Hvit c, ofte er eneste synlige forskjell på oversidn at kirsebærsommerfuglen har en blå eller blåskimret vingerand ytterst langs vingen, mens Hvit c har en tilsvarende gul eller gulbrun. Levevis. Sommerfuglen flyr i varme skogbryn og lysninger i skogen med løvtrær. Larvene lever selskapelig på løvtrær, særlig alm, men også blant andre kirsebær og eple. Sommerfuglene flyr i juli – august, men de er lite aktive i denne tiden. Der overvintrer som voksne i vedstabler, hule trær, uthus eller lignende og flyr igjen i mars – april for å legge egg. De kommer gjerne til sevje som flyter fra sår i trær eller stubber fra nyfelte trær. Post mortem (bok). "Post mortem" er en kriminalroman skrevet i 1990 av Patricia Cornwell. Den ble oversatt til norsk av Per Kristian Gudmundsen og kom ut på Gyldendal forlag i 2007 "Post mortem" er latinsk, og betyr «etter døden». Boka er forfatterens debutbok og den første romanen om Kay Scarpetta. Fylkesvei 192 (Nordland). Fylkesvei 192 i Nordland går mellom Bjørn på Dønna og Hov på Løkta i Dønna kommune. Veiens lengde er 6,3 km uten fergestrekningen. Eksterne lenker. 192 Den skjønne linje. " Den skjønne linje " er en roman av den britiske forfatteren Alan Hollinghurst. Den er forfatterens femte roman, og kom ut i 2004. Samme år ble forfatteren belønnet med Bookerprisen for romanen. Handling. "Den skjønne linje" er historia om Nick Guest som kommer til London etter endt utdanning ved Oxford. Han er blitt invitert av studiekameraten Toby Fedden til å bo hos familien hans, som eier et herskapshus i Kensington Park Gardens – en av Londons aller dyreste adresser. Handlinga foregår over noen år på begynnelsen av 1980-tallet, i Margaret Thatchers glansdager. Når Nick – som sjøl kommer fra lavere middelklasse i provinsen – slår seg til hos Gerald og Rachel Fedden i Notting Hill, havner han midt i den britiske overklassens tryllekrets av solide formuer, overdådige fester og liberale moralbud. De konservatives maktovertakelse og «Ladyens» økonomiske snuoperasjon byr på uante muligheter for raske penger, og fører til en hektisk økonomisk, sosial og politisk aktivitet i den britiske overklassen. Gerald Fedden er ikke bare rik ved egen innsats; gjennom kona Rachel har han også vunnet innpass i aristokratiet. Dessuten har han politiske ambisjoner. Han drømmer om – og oppnår også til slutt – å ta sete i Thatchers regjering. Nick tilpasser seg i rollen som nytt familiemedlem hos Feddens ved å være sine omgivelser til behag, aldri vekke anstøt ved å ha egne synspunkter, men snakke folk etter munnen og si det som han antar at de ønsker å høre. Nicks godt bevarte hemmelighet er at han er vilt forelska i Toby. Han innser det håpløse i å oppnå noe hos den straighte Toby; i stedet får han sin seksuelle innvielse med Leo, en farga mann fra arbeiderklassen. Seinere treffer vi Nick sammen med Wani Ouradi, som også har innvandrerbakgrunn, men som tilhører et helt annet sosialt sjikt: Faren har slått seg opp fra kjøpmann til å eie landets største matvarekjede. Playboyen Wani er rik og ulykkelig, notorisk tiltaksløs og kun opptatt av sex og kokain. Som en dekkoperasjon for å skjule sin legning for foreldrene er han forlova med ei jente. Han driver et selskap som planlegger å lansere et fasjonabelt magasin – også et skalkeskjul. Nick beveger seg motstandsløst mellom landets politisk-økonomiske elite og Londons homoklubber. Høydepunktet i hans liv blant de store inntreffer under Feddens sølvbryllup, da Gerald har nådd sin store personlige ambisjon om å ha «Ladyen» som gjest i sitt private selskap. Nick blir kveldens sensasjon når han – riktignok i kokain- og alkoholrus – byr opp statsministeren til dans, og hun takker ja. En dag sprekker bobla. Det viser seg at Fedden har vært involvert i innsidehandel med aksjer, og han kommer i medienes søkelys. Pressefotografene omringer huset, tabloidavisene begynner å grave i Feddens privatliv, finner at han har vært utro med sin personlige sekretær, og at han til overmål har hatt en homse boende hos seg. En av overskriftene lyder: «Homsesex knyttet til ministers hus.» Herfra utvikler Nicks sak seg raskt. Han får i tur og orden beskjed av Toby, Rachel og Gerald om at han er uønska i huset. Homofobien, som hittil har vært skjult under et ferniss av liberal toleranse, stikker hoven fram. Nick, som egentlig ikke har gjort noe annet galt enn å søke kjærlighet og vennlighet der den er å finne, må pakke sakene sine og flytte inn på kontoret til Wani. Gerald Fedden ser imidlertid ut til å komme fra det med noen riper i lakken, og kan fortsette som før. Tematikk. Nick Guest er den lille mann som en stakket stund er gjest hos de store, og som tåles så lenge han ikke er til ubehag. Tittelen viser til den engelske tegneren William Hogarths begrep «den skjønne linje» («Line of Beauty»). I Hogarths estetikk er den skjønne linjen en s-forma kurve som står for liv og aktivitet, og som tiltrekker seg betrakterens oppmerksomhet. Som dens motsetning står rette linjer og parallelle linjer for stillstand og død. Nick er en estet som dyrker det skjønne i kunsten, musikken, litteraturen og arkitekturen. Det er en bitter ironi i at han får et nybygd spekulasjonsobjekt av en høyblokk i brutalistisk stil i gave av den dødsmerkte Wani. Romanens hovedtema synes å være hvordan makt, penger, prestisje og sex er drivkrefter som nærer hverandre i en turbokapitalistisk økonomi. Kjærligheten og nærheten mellom mennesker har dårlige kår under slike forhold. Et undertema er hvordan den begynnende hiv-epidemien sprer engstelse i homofile miljøer, så vel som i samfunnet for øvrig. Nicks første kjæreste Leo dør av aids, Wani har utvikla aids, og når han mot slutten endelig gifter seg med sin forlovede, er han en dødsmerkt mann. Når fortellinga slutter, venter Nick på resultatet av sin hiv-test. Filmatisering. Romanen er blitt filmatisert for TV av manusforfatter Andrew Davies og regissør Saul Dibb som en tre episoders serie for BBC. Serien ble sendt på BBC Two fra 17. mai 2006. Fylkesvei 146 (Nordland). Fylkesvei 146 i Nordland går mellom Mosjøen og Husvika i Vefsn kommune. Traséer: Baustein – Mosjøen fergekai (0,6 km), Hundåla – Husvika (21,0 km). Eksterne lenker. 146 Maastricht. Maastricht (limburgisk dialekt: Mestreech) er navnet på en kommune og også en by i provinsen Limburg i Nederland. Maastricht har pr desember 2011 121 050 innbyggere på 60,06 kvadratkilometer, noe som gir en tetthet på 2.015 pr kvadratkilometer. Beliggenhet. Byen befinner seg på begge sider av elven Maas, [fransk: Meuse], i den sydøstlige delen av Nederland, mellom Belgia og Tyskland, omtrent på samme breddegrad som Brussel (som ligger lengre vest). Rett syd for Maastricht ligger den belgiske byen Liege. Østnordøst ligger den tyske byen Aachen. Stedsnavnet er avledet av de latinske benevnelsene "Traiectum Ad Mosam" og "Mosae Traiectum" («kryssing over elven Maas»), og refererer til broen som ble bygd av romerne i Augustus' regjeringstid. Historie. Keltere levde i Maastrichtområdet frem til romerne erobret området omkring 50 år før Kristi fødsel. Elven Maas var relativt grunn der hvor Maastricht nå ligger og derfor lettere å krysse. Romerne bygget en bro over elven. Dermed laget de en sammenhengende vei fra byen Bavay i nord-Frankrike, som i romertiden var et viktig trafikknutepunkt, med Tongeren i Belgia (vest for Maastricht) via Maastricht og derfra videre opp til Köln i Tyskland. Ved broen ble det bygget en liten festning for å beskytte denne. Denne lille bosetningen ble utgangspunktet for dagens Maastricht. Sammen med Nijmegen, som også ble grunnlagt på denne tiden, regnes Maastricht som en av Nederlands to eldste byer. Utgravningsgjenstander fra keltisk (blant annet en myntskatt funnet i 2008) og romersk periode finnes idag i Bonnefantenmuseum i Maastricht. På 300-tallet etablerte den kristne biskopen St. Servatius (død i 384, nederlandsk: Sint Servaas) et bispedømme i Maastricht. Den eldste broen over Maas er oppkalt etter ham, St. Servatiusbroen (Sint Servaasbrug). Likeledes den eldste kirken: St. Servatiuskirken (Sint Servaaskerk). I de følgende århundrer var byen underlagt ulike herskere. I en periode var det frankerne som hadde kontrollen. Senere var byen en periode underlagt bispedømmet i Liege (nederlandsk: Luik) i det fransktalende Belgia. Senere var Maastricht en del av Karl den Stores rike med sin nærhet til Aachen. Mot slutten av 1100-tallet inngikk Maastricht i hertugdømmet Brabant (grunnlagt 1183-84) og fikk formelle rettigheter som by i 1204. Det var først og fremst ull- og lærhandel som dominerte. Senere kom Maastricht under Kongedømmet Burgund. På 1500-tallet hadde spanierne kontroll over Nederland inkludert Maastricht. Det var opprør mot det spanske herredømmet både i 1576 og 1579 uten at det førte til noen fristilling fra spansk overherredømme. Først i 1632 kom Maastricht igjen under nederlandsk styre og befestningene omkring byen ble ytterligere utbygget. Under den fransk-nederlandske krigen ble Maastricht beleiret (1673) fordi den franske hærs forsyningslinjer var truet. Den 25. juni skal ifølge historien kaptein i Ludvig den 14's musketerkorps, Charles de Batz de Castelmore, også kjent som grev d'Artagnan, ha blitt drept foran festningsmurene. Man antar at forfatteren Alexander Dumas blant annet var inspirert av denne personen og hendelsen da han skrev sine bøker om de "Tre musketerer". Franskmennene styrte byen til 1678 og igjen fra 1748 etter en ny beleiring. Den tredje okkupasjonen fant sted i 1794 da Maastricht ble en fransk by og hovedstaden i det franske fylket (département) nedre Maas (Meuse-Inférieure). Først i 1815 ble Maastricht igjen en del av det nederlandske kongedømmet og regional hovedstad for området Limburg. Men omgitt som Maastricht og området rundt var av Belgia og Tyskland var det mye strid om tilhørigheten inntil avtalen i London av 1839 hvor Maastricht og Limburg permanent ble endel av Nederland. Men på mange måter forble Maastricht og Limburg-området atypisk for et nederlandsk område, noe man også kan se idag når man vandrer rundt i byen. Blant annet begynte industrialiseringen tidligere her enn i de øvrige deler av Nederland, ikke minst på grunn av Maastrichts nærhet til industriområdene i Belgia omkring Liége. Maastricht ble okkupert av tyske tropper i mai 1940, men var også den første nederlandske byen som ble befridd av de allierte styrkene 14. september 1944 samtidig med at den tyske byen Aachen, som ligger like østnordøst for Maastricht, ble befridd av de allierte fra nazistenes herredømme. I løpet av det 20. århundre fant det sted en stadig reduksjon av tradisjonell industriell virksomhet i Maastricht. Ikke minst hadde nedleggelse av den tidligere så viktige gruveindustrien store konsekvenser. Man valgte derfor å skifte fokus mot en mer tjenesteytende økonomi. En helt sentral hendelse i byens historie var i den forbindelse etablering av et nytt universitet. Maastricht har også fått en sentral plass i Europas nyere historie ved at man her, i 1992, underskrev Maastricht-traktaten som omdannet Det europeiske fellesskap (EF) til Den Europeiske union (EU). Det ble enighet om ikke bare å ha en politisk, men også en økonomisk og monetær union som blant annet la grunnlaget for innføring av en felles valuta, Euro (€). Utdanning. Opprinnelig ble universitetet kalt Riksuniversitetet Limburg (Rijksuniversiteit Limburg), men skiftet navn til Universiteit Maastricht i 1996. Men fra og med 2008 har man valgt å bruke den engelske betegnelsen University of Maastricht og UM er nå den offisielle forkortelsen for universitetet. En vesentlig grunn til denne endringer er at universitetet har satset på en internasjonal profil, f.eks. har man nå en "European Law School". De fleste master og PhD programmer foregår på engelsk og innenfor bachelor er det fortsatt bare omkring halvparten av undervisningen som foregår på hollandsk. Pr. 2011 er omkring 40 % av studentene fra land utenom Holland. Universitetet tilbyr 17 bachelorprogrammer; 56 masterprogrammer og flere ulike Ph.D. programmer. Transport. Kortest avstand til flyplass med direkte forbindelse til Norge er det fra Brüssel. Herfra er reisetiden med tog 1 time og 15 minutter. På hverdager er det tog hver time. Et alternativ er reise via Amsterdams flyplass Schiphol. Derfra er det forbindelse til Maastricht hver halve time via Utrecht eller Amsterdam sentralstasjon. Samlet sett tar dette dobbelt så lang tid (ca 2 1/2 time). Men med hyppigere avganger og normalt betydelige billigere flybilletter til Schiphol enn til Brüssel vil reisen via Schiphol oftest være rimeligere økonomisk og ofte ikke ta mye lengre tid. Det er også mulig å reise via Düsseldorf som ligger nærmere Maastricht enn Schiphol, men togforbindelsene fra Düsseldorf til Maastricht er relativt dårligere enn fra Schiphol eller Brüssel og man sparer derfor ingen tid i forhold til å reise via Schiphol. Dessuten er det pr 2011 dyrere å fly fra Norge til Düsseldorf enn til Schiphol. Omtrent 10 km øst for byen er det en liten flyplass (Maastricht Aachen flyplass), men den har ingen direkte forbindelser til Norge. (Pr 2011 har Ryanair direkte flighter fra Italia (Pisa) og Spania (Barcelona) til Maastricht). Dette er derfor ingen aktuell reisevei fra Norge. Maastricht-traktaten. Det var i denne byen Maastricht-traktaten ble undertegnet i 1992. Den la grunnlaget for omdanningen av det tidligere EF til EU. La Seyne sur Mer. La Seyne-sur-Mer, eller La Seyne er en by og kommune i fylket Var (departement) i Provence-Alpes-Côte d'Azur Frankrike. Den fungerer som en forstad til Toulon, og ligger like sydvest for Toulon havn. Byene er forbundet både med vei, tog og båt. Ved folketellingen i 1999 var det 60 188 innbyggere, men i 2005 var dette sunket til 58 000. Kommunenes areal er på 22.17 km². La Seyne er kjent for sin skipsbyggingsindustri, bl.a. Société des Forges et Chantiers de la Mediterranée. Dette hadde på det meste over 3,000 arbeidere. For nordmenn kan det være av interesse at MS Sagafjord ble bygget på dette verftet. Det ble overlevert til Den norske Amerikalinje (NAL) i mai 1965 – men kontrakten var så ugunstig for verftet at dette skipet bidro sterkt til at verftet måtte legge ned året etter. Prikkrutevinge. Prikkrutevinge ("Melitaea cinxia") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne sjeldne og truede arten har blitt inngående studert i Finland, noe som har ledet til ny kunnskap om såkalte metapopulasjoner. Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 38 – 46 mm), oversiden med brungul grunnfarge og et brunt nettmønster. Forvingene er forholdsvis smale og tilspissede. Vingenes ytterkant er nesten helt jevn. Bakvingenes underside er hvit med at brunt nettmønster og to brede, brungule tverrstriper. Et godt kjennetegn er at fem av "rutene" på bakvingens overside har en mørk prikk i midten. Larven er svart med korte, svarte hår og troner. Den har to tverrbånd av hvite pigger på hvert kroppsledd, og hodekapselen er rødbrun. Levevis. Larvene lever selskapelig på smalkjempe ("Plantago lanceolata") eller veronika ("Veronica" spp.) som vokser på strandenger. De bygger store, teltlignende spinn og er derfor lette å registrere. Prikkrutevingen fantes tidligere så langt vest som Tvedestrand, men det ser ut til at det i dag bare finnes bestander noen få steder ved Oslofjorden i Norge. Den er oppført som sårbar (V) på den norske rødlisten. Metapopulasjoner. Prikkrutevingen har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter. Sandvedparken. Et lite «fossefall» i Sandvedparken Sandvedparken er et ca. 800 m langt parkanlegg i Sandnes. Parken er delen av parkdraget Gandsparkene som krysser Sandved bydel. Sandvedparken ligger på gårdsnummer 42 Sandved. Sandved hagebruksskole anla parken på sin eiendom tidlig på 1900-tallet. Kommunen har leid parken fra 1932, men er nå eier. Elven Storåna som tidligere het Gandeelven renner gjennom parken. Gandeelven ble beskrevet allerede i 1745 da amtmann Bendix Christian de Fine sendte rapporten om "Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse" til kongen i København. I 1996 ble parken kåret til Årets grønne park av Norske Anleggsgartnere. Iduns rutevinge. Iduns rutevinge ("Euphydryas iduna") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den eneste representanten for slekten "Euphydryas" i Norge, og finnes her bare i de tre nordligste fylkene. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 42 mm) sommerfugl med temmelig smale vinger. Vingene har vekslende grå, hvite og rødoransje tverrbånd (ca. tre av hvert), noe som skiller den fra alle andre norske dagsommerfugler. Larven er svart med korte, svarte torner og hvite prikker. Levevis. Larvene lever på svarttopp ("Bartsia alpina"), kanskje også på veronika-arter ("Veronica" spp.) og tyttebær ("Vaccinium vitis-idaea"). I Norge forekommer arten, stort sett uvanlig, fra Saltdal i Nordland til Porsanger i Finnmark. Kotingaer. Kotingaer er ei gruppe spurvefugler og er hjemmehørende i Mellom- og tropisk Sør-Amerika. De lever i skoger eller ved skogkanter. De flest er fruktetere, men noen er også insektetere og fruktetere. De fleste arter er polygyne, og bare hunnen tar seg av eggene og ungene. Arter. En rekke arter har tidligere blitt plassert i denne gruppa, men er plassert i Tityridae ("Laniisoma", "Lanicera" og "Iodopleura") eller "incertae sedis" ("Oxyruncus", "Phibalura" og "Calyptura"). Mørk rutevinge. Mørk rutevinge ("Melitaea diamina") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den mørkeste nordiske rutevingen, sjokoladebrun med små, gule flekker. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 32 – 38 mm) sommerfugl, sjokoladebrun med små, lyse flekker, som varierer i farge fra kremhvite til okergule. Levevis. Larvene lever selskapelig på vendelrot ("Valeriana"). Arten forekommer nord til Valldal i Møre og Romsdal i Norge, men er lokal og sjelden og mangler trolig helt i store områder. Tanemsborgen. Tanemsborgen er rester etter en bygdeborg i Tanemsåsen i Klæbu kommune. Rester av muren går rundt hele toppen av Tanemsåsen. Arkeologiske undersøkelser antyder at borgen er satt opp ca. 500 år før Kristus, slutten av bronsealderen eller starten av den eldre jernalderen. Det finnes få sikre svar på hvorfor og av hvem borgen er bygd, men man går ut fra at bygdeborgen ble bygd som forsvarsverk mot angripere utenfra. Det antas at det oppå muren som går rundt åsen var en palisade. Innenfor det som en gang var muren er det også et oppkomme. Det er stor usikkerhet knyttet til både denne borgen og liknende funn av bygdeborger andre steder i Norge. En tilsvarende bygdeborg fra samme epoke finnes på Korpdalsberget i Sparbu i Nord-Trøndelag. Marimjellerutevinge. Marimjellerutevinge, eller vanlig rutevinge ("Melitaea athalia") er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Vingespennet er på 32 til 42 millimeter. Den holder til i gressmark, kultur- og hedeområder, og i lett skogsterreng. Den er den eneste av de fire norske artene av rutevinger (Melitaeini) som ikke er sjelden. Galle (biologi). Galle i biologisk betydning er deformasjoner på planter, ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks. på en knopp eller et blad. Dette kan være forårsaket av mekanisk eller kjemisk påvirkning, og den som lager gallen kan være insekter, midder, nematoder, bakterier eller sopper. Italovestlige språk. Italovestlige språk er den største undergruppa av romanske språk. Den består av 38 språk fordelt på to grupper: Italodalmatiske språk og vestlige italovestlige språk. Pilot (The X-Files). "Pilot" er den første episoden av science fiction-serien "The X-Files". Den ble vist for første gang 10. september 1993 på Fox i USA. Handling. Episoden begynner med at en ung kvinne løper gjennom en skog om natten i Oregon. Hun faller og ser et lys og noe som ser ut som en mann komme mot henne. Noen timer senere finner det lokale politiet henne død med to merker på ryggen. Det blir klart at det har vært flere uforklarlige dødsfall blant hennes tidligere klassekamerater. Hos FBIs hovedkvarter i Washington, DC får spesialagent Dana Scully i oppdrag å assistere spesialagent Fox Mulder med X-Files, et prosjekt han har tatt på seg, og skrive rapporter og analysere validiteten i Mulders arbeid. Han viser henne bilder av kvinnen som ble drept, merkene og en ukjent kjemisk formel som representerer et stoff funnet rundt merkene. Mulder viser henne flere bilder av døde personer med de samme merkene fra andre steder i landet og han tror utenomjordiske vesener har noe å gjøre med det. På veien til Oregon får de inn forstyrrelser med bilradioen. Mulder stopper bilen, går ut og tegner et kryss på veien. Han sier til en spørrende Scully at det sikkert er ingenting. Vel fremme graver de opp Ray Soames, et tidligere offer. Da de åpner kista finner de et ikkemenneskelig lik. Scully tror det er en ape, men Mulder tror det er noe annet. I neseborene på liket finner de et lite metallobjekt. De drar til et mentalsykehus hvor Ray ble behandlet for schizofreni. På sykehuset møter de også to andre klassekamerater av Ray som er under behandling. Den ene, Billy, er i koma, men den andre, Peggy, får et anfall og Mulder ser at hun har de samme merkene som kvinnen som døde. Om natten utforsker de skogen, men de blir jaget bort av en kriminalbetjent fordi de er på privat grunn. På veien tilbake til hotellet kjører de forbi der Mulder sprayet krysset på veien og de «mister» ni minutter. Mulder forteller at folk har «mistet» tid før når de har sett UFO-er. På hotellet forteller Mulder Scully om når søsteren hans forsvant da han var 12 år. Ved hjelp av hypnose har han sett at det var et hvitt lys når hun ble tatt og han var paralysert slik at han ikke kunne hjelpe. En kvinne ringer og sier at Peggy er død. Det viser seg at hun sprang ut foran en bil og ble påkjørt samtidig som at Mulder og Scully «mistet» tid. Mulder får vite at noen har stjålet liket fra utgravingen og de drar tilbake til hotellet hvor alle bildene av liket ligger. Det brenner og de mister alle bevis for at liket eksisterte. De møter på kvinnen som ringte, Theresa, som sier at de må beskytte henne. Hun forteller at hun noen ganger befinner seg i skogen, men hun vet ikke hvordan hun kom dit. Faren hennes, som viser seg å være rettsmedisineren som utførte obduksjon på de tidligere ofrene, kommer og henter henne. Kriminalbetjenten som er med, og som de møtte i skogen, viser seg å være Billys far. Scully tror de vet hvem som er morderen og de drar til kirkegården hvor gravene til de andre ofrene er tomme. Mulder tror det er Billy som tar med seg ofrene ut i skogen. På mentalsykehuset finner de samme type jord på føttene til Billy som er i skogen. Ute i skogen treffer på de detektiven og Billy som har kidnappet Theresa og tar henne med inn i et lys. Lyset forsvinner, han våkner opp fra komaet og merkene på kroppen hans har forsvunnet. Tilbake i Washington forteller Billy at vesenene bak lyset kontrollerte ham via et metallobjekt i nesen. Scully gir sine overordnede metallobjektet hun fant i liket og de lar henne fortsette å jobbe med Mulder til de kan finne en grunn til å stenge ned prosjektet han. De gjør at alt papirarbeidet om saken forsvinner og en av mennene legger metallobjektet i et lager i Pentagon. Kontinuitet. Division chief Scott Blevins dukker opp igjen i episoden "Conduit" og i fjerde sesong i episoden "Gethsemane". Fra og med slutten på første sesong tar Walter Skinner over som sjef. Scenen i slutten av episoden der Scully snakker med Mulder på telefon og scenen der Cigarette Smoking Man legger metallobjektet i Pentagons lager, er kopiert i slutten av "The Erlenmeyer Flask". Klipp av scenen med Cigarette Smoking Man fra "Pilot" brukes til og med direkte i "The Erlenmeyer Flask". Mulder og Scully drar tilbake til Bellefleur i episoden "Requiem" i sjuende sesong. Theresa, Billy og Billys far dukker også opp i denne episoden. Første manusutkast. I det originale manuset var en spesialagent ved navn Lake Drazen med på møtet hvor Scully får oppdraget sitt. Han blir også med henne ned til Mulders kontor og ser på mens han viser henne bildene av ofrene. Drazen dukker opp igjen i scenen i slutten av episoden der Scully blir utspurt om hendelsene i Oregon. Drazen kaster deretter Scullys rapport i en forbrenningsovn. Den siste scenen ser ut til å antyde at Drazens figur senere ble til Cigarette Smoking Man. I den versjonen av manuset som ble spilt inn er Cigarette Smoking Man en passiv deltaker i det første møtet med Scully og det er han som plasserer metallobjektet i lageret i Pentagon. I det første utkastet insisterer også Mulder på at Scully kjører bilen og rettsmedisineren hadde tidligere utført en abort på Peggy. Faren var Billy og det som kom ut under aborten var ikke et foster. Rettsmedisinerens datter forteller Mulder og Scully at det var på grunn av merkene på Peggy. I en annen scene fjernet fra senere utkast uler Mulder og Scully mot månen. Ethan Minette. To scener med Ethan Minette, Scullys kjæreste, ble spilt inn for episoden men senere kuttet. Den første scenen skjer etter at Mulder viser Scully bildene. Scully møter Minette og hun forteller ham at de ikke kan dra på ferie fordi hun må dra til Oregon. Han jobber i et TV-studio. Den andre scenen er i slutten av episoden. I scenen der Mulder ringer Scully, ligger Minette i sengen sammen med henne. Han spør om det var noe viktig og hun svarer at det var bare arbeid. I det første utkastet av manuset jobber Minette som korridorpolitiker. Scullys kjæreste var et forsøk på å introdusere romanse i serien av 20th Century Fox. De følte at det ikke var noe mellom Mulder og Scully. Chris Carter, manusforfatter og skaper av serien, fant det enkelt å fjerne Minette helt fordi at scenene med ham og Scully gjorde scenene med Mulder og Scully tregere og han syntes at forholdet mellom Mulder og Scully var mer interessant. Minette dukker derfor heller ikke opp senere i serien. Innspillingssteder. Seriens første fem sesonger ble hovedsakelig spilt inn i og rundt Vancouver i Canada. Styrerommet hos FBI og Pentagons lager ble spilt inn i nabobyen Burnaby i et kompleks kalt The Knowledge Network. Andre ganger, rom og Mulders kontor hos FBI ble spilt inn hos Canadian Broadcasting Corporations kontor i Vancouver. Disse ble senere bygd som sett hos North Shore Studios. En annen FBI-lobby og Scullys laboratorium ble filmet hos BC Hydros hovedkvarter. Mentalsykehuset ble filmet i Riverview Hospital i en annen naboby, Port Coquitlam, og Knoll Graveyard er Queen Elizabeth Park i Vancouver. Veien til denne parken ble brukt som innspillingssted for scenen der Mulder og Scully finner ut at Peggy er død. Skogen er Seymour Demonstration Forest i nordre Vancouver og motellet Mulder og Scully bor på er Cedar Lane Motel i White Rock. Utsiden av Scullys leilighet er 610 Jervis Street i Vancouver. Hele episoden ble spilt inn i løpet av to uker i mars 1993. Annet. Episoden skulle opprinnelig foregår i Bellefleur i Louisiana istedenfor Bellefleur i Oregon. Chris Carter ble født i Bellflower i California og det er der navnet kommer fra. Scullys obduksjon av liket begynner klokka 10.56, en referanse til Christ Carters fødselsdag (13. oktober 1956) og Scullys klokke, mens hun ligger i senga i slutten av episoden, er 11.21, som er en referanse til Chris Carters kones fødselsdag (21. november 1948). Disse tallene dukker også opp i andre episoder av serien. Kjenningsmelodien og tittelsekvensen er ikke med i denne episoden fordi de ikke hadde blitt lagd enda. Mottakelse. Episoden ble generelt sett tatt godt imot av kritikere. Tony Scott i Variety kritiserte episoden for å resirkulerte konspepter, men roste produksjonen. Når det gjelder skuespillerne, skrev han at Duchovnys skildring av en alvorlig forsker med en humoristisk sans bør gjøre ham populær og at Andersons vaklende tviler fungerer bra. Han roste også manuset og regissøren. Entertainment Weekly bemerket at Scully ble skrevet som en spottende skeptiker i piloten, men at hun delvis forandret synspunkt i løpet av sesongen. Etter fire episoder, kalte bladet "The X-Files" for den mest paranoide serien på TV, og kommenterte spenningen mellom tvileren Anderson og den troende Duchovny. Pris. I 1994 ble sjeffotograf Thomas Del Ruth nominert til ASC Award av American Society of Cinematographers for denne episoden. Utgivelser. Episoden ble utgitt sammen med episoden "Deep Throat" på VHS i Nord-Amerika i 1996. Den ble også utgit på Laserdisc i både Nord-Amerika og Japan hvor hele sesongen kom ut i ett sett. På DVD ble episoden utgitt med resten av sesong en i "The X-Files: The Complete First Season" 9. mai 2000 i sone 1 og 6. november samme år i sone 2. Det var en av de første seriene som ble utgitt sesongvis på DVD. Forfatter Les Martin skrev boken basert på historien. Han kalte den "X Marks the Spot", som mest sannsynlig henviser til krysset Mulder sprayer på veien i Oregon. Europeisk kartsommerfugl. Europeisk kartsommerfugl ("Araschnia levana") er en sommerfugl som tilhører gruppen Nymphalini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er vanlig i Mellom-Europa og har i de siste årene dukket opp i Sør-Sverige, men er så langt ikke funnet i Norge. Europeisk kartsommerfugl ("Araschnia levana"), sommergenerasjonen Utseende. En liten (vingespenn 24 – 38 mm) sommerfugl med flikete vinger. Vårgenerasjonen er spraglete i mørkebrun og oransje, sommergenerasjonen er mørk gråbrun med en lys tverrstripe. Vingenes underside er brun med et lyst nettmønster. Den har to generasjoner hvert år, og de vår- og sommergenerasjonen ser ganske ulike ut. Dette er et nokså vanlig fenomen mellom tropiske flikvinger, men ingen andre arter har en så utpreget veksling i Europa. Levevis. Larven lever på brennesle ("Urtica dioica"). På spredning nordover? Den europeiske kartsommerfuglen ble første gang funnet i Sverige i 1983. I dag har den etablert bestander en rekke steder i den sørligste delen av landet. Den har til nå aldri blitt funnet i Norge, men kan kanskje spre seg hit etter hvert. Monarksommerfugl. Monarksommerfugl eller monark ("Danaus plexippus"), er en sommerfugl som tilhører underfamilien Danainae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denn nordamerikanske arten er særlig kjent for sine lange vandringer. Nylig har noen krysset Atlanterhavet og etablert bestander i Afrika og det sørlige Europa. Utseende. En stor, slank sommerfugl med store vinger. Grunnfargen er gulbrun og brunrød med brede, svarte striper langs vingeårene og hvite flekker langs vingekantene. Kroppen er svart med hvite flekker. Den nakne larven er tverrstripet i hvitt, gult og svart, med et pat lange, svarte utvekster fra ryggsiden av det første kroppsleddet. Vandringer. Monarken har larver på svalerot ("Asclepias"). De flyr nordover om våren og kan då nå så langt nord som Alaska, men de kan ikke overlever en kald vinter. Derfor trekker sommerfuglene sør igjen om høsten, til en av bare to kjente overvintringssteder: i Michoacán i Mexico for den østlige bestanden og i California for den vestlige. Begge overvintringsområdene er ganske små, bare noen hektar store. Sommerfuglene sitter tett i tett i noen store bartrær. Monarken kan gå gjennom flere generasjoner på en sommer, så det er ikke de samme individene som trekker sørover om høsten som trakk nordover om våren. Giftige sommerfugler. Larven tar opp giftstoffer fra de ganske giftige næringsplantene, og lagrer disse. De sterke fargene til både larver og voksne signaliserer at de er giftige, noe som gjelder for de alle fleste medlemmene av gruppen Danainae. Andre sommerfugler, blant annet falsk monark ("Limenitis archippus", Limenitidinae) etterligner disse mønstrene og oppnår dermed beskyttelse ved at fugler som en gang har forsøkt å spise en monark, ikke senere vil angripe noe som ligner på den. Tanum prestegjeld (Larvik). Tanum prestegjeld (Larvik) er et prestegjeld i Larvik kommune. Tanum kirke er hovedkirke i prestegjeldet. Deep Throat (The X-Files). "Deep Throat" er den andre episoden i den første sesongen av science fiction-serien "The X-Files". Den ble vist for første gang 17. september 1993 på Fox i USA. Handling. Episoden begynner med at militærpolitiet stormer hjemmet til obert Budahas nær Ellens Air Base i Idaho på grunn av at han har stjålet et militærkjøretøy og rømt fra basen. De finner ham på badet dekket i mystiske sår og utslett. Mulder får vite om saken fire måneder senere og forteller Scully om den. Han sier at Budahas' kone ikke har sett ham siden de fraktet ham tilbake til basen og hun har anmeldt det som en kidnapping. Mulder vet om flere piloter som også har forsvunnet og siden saken er blitt henlagt, velger han å dra dit selv for å undersøke. Han tror UFO-er er involvert. Han blir deretter advart fremmed mann mot å etterforske saken. Før han forsvinner, sier mannen at han kan være til hjelp med Mulders saker. Før de drar prater Mulder og Scully sammen over telefon og Mulder merker at noen avlytter telefonen hans. Fremme i Idaho besøker de kona til Budahas og en annen pilot Scully tror lider av stereotypi. De prøver forgjeves å ta kontakt med basen. Mulder får tak i et kart fra en dame som driver en kafe og etter å ha fulgt kartet, kommer de til basen hvor de ser to hvite prikker som flyver rundt i luften. De møter på to ungdommer som blir jaget av et helikopter og de hjelper ungdommene med å komme seg vekk. De forteller Mulder og Scully at disse objektene har fløyet rundt i lang tid på basen. Senere forteller Mulder Scully at han tror at de har bygd fly som er laget av teknologi fra UFO-en som krasjet i Roswell i 1947. De får en beskjed fra kona til Budahas som forteller at han har kommet hjem. De drar dit og hun sier at det ikke er ham. Det viser seg at han ikke husker noe av det å være pilot og Mulder tror militæret har fjernet en del av minnet hans. Ute på veien blir de stoppet av folk i to biler som ransaker bilen deres og tar med seg alle bilder og dokumenter de har. Mulder bestemmer seg for å dra tilbake til basen alene og om natten ser han et av objektene rett over seg og det ser ut som et trekantet fly. Han blir fanget og dopet ned og før han mister bevisstheten blir han fraktet gjennom en bygning hvor han ser konturene til flyet. På hotellet prøver Scully å ringe FBI i Washington, DC, men ingen av telefonene virker. Hun møter en journalist, som hun og Mulder møtte tidligere. Det viser seg at han jobber for basen og hun tvinger ham til å finne ut hvor Mulder er. De kjører til basen hvor Mulder blir sluppet fri. Han husker ingenting fra oppholdet i basen. De prøver å besøke Budahas igjen, men kona sier han er frisk nå. Scully overtaler Mulder til å dra gjem igjen. Mulder møter igjen mannen som advarte ham før de dro og han sier at Mulder så en militær UFO. Produksjon. Denne episoden introduserer Jerry Hardin i rollen som Deep Throat. Han er basert på informanten med samme navn fra Watergate-skandalen. Chris Carter har også sagt at han var inspirert av Donald Sutherlands skildring av Mr. X i Oliver Stones film "JFK". Navnet på figuren ble ikke brukt i selve episoden. Scully er den første som sier navnet i episoden "The Erlenmeyer Flask" senere i sesong en. 20th Century Fox ville ha en avslutning på historien og som et kompromiss skrev Chris Carter en scene med Scully som skriver en avsluttende rapport vedrørende saken. Den ble filmet etter resten av episoden og lagt til nær slutten. Skognymfer. Skognymfer ("Idea") er en slekt av store sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Disse slanke sommerfuglene har meget store, hvite vinger med svarte flekker. De holder seg høyt oppe i trekronene der de blafrer rundt i langsom flukt. Som de fleste andre monarksommerfugler (Danaini) er skognymfene giftige, og de påfallende fargemønstrene signaliserer dette. Flere sommerfugler fra andre grupper etterligner disse mønstrene. Squeeze. "Squeeze" er den tredje episoden i den første sesongen av science fiction-serien "The X-Files". Den ble vist for første gang 24. september 1993 på Fox i USA. Handling. Episoden begynner i Baltimore i Maryland hvor en mann blir drept på kontoret sitt av en annen mann som kommer inn gjennom en luftekanal. I Washington, DC har Scully lunsj med en venn fra skolen som forteller henne om drapene i Baltimore og at morderen tar leveren fra ofrene. Det eneste som er felles for mordene er at det ikke finnes noen steder som morderen kan ha kommet seg inn. Han spør om hjelp og Scully tar med Mulder. På åstedet finner Mulder et utstrakt fingeravtrykk og han viser Scully flere like avtrykk fra liknende mord fra 1960-årene og 1930-årene og en sak fra begynnelsen av 1900-tallet hvor leveren også ble tatt. Mulder bestemmer seg for å etterforske saken selv. Under overvåkning av et tidligere åsted finner og arresterer de en mann kalt Eugene Tooms, som klatrer rundt i ventilasjonsanlegget. De utfører en løgndetektortest, men de finner ikke noe så de løslater ham. Mulder mener dog at utskriften fra løgndetektoren viser at han løy på spørsmål om han var 100 år gammel og om han var på ett sted i 1930-årene. Han tar et av fingeravtrykkene til Tooms, strekker det ut og det viser seg at det stemmer med avtrykket fra åstedet. Om natten klatrer Tooms inn i et hus gjennom pipa ved å strekke seg ut og han dreper enda en mann. På åstedet finner Mulder et av Tooms' avtrykk. De leter etter spor blant offentlige dokument og finner en mulig adresse og navnet til en av etterforskerne for mordene i 1930-årene. Han viser dem bilder av Tooms fra 1960-årene hvor han ser likedan ut og de drar til adressen. Der finner de en kjeller med et rede laget av aviser og levre. Mulder tror Tooms bruker det til å gå i hi 30 år om gangen og han arrangerer overvåkning av huset. Scullys venn er lei av Mulders innblanding og avbryter overvåkingen. Scully drar hjem og Tooms følger etter. Han bryter seg inn og de begynner å slåss. Mulder har i mellomtiden funnet ut av overvåkingen er avblåst og drar til Scully. Sammen klarer de å fange Tooms og han blir sperret inne. Produksjon. Dette er den første av «ukens monster»-episodene. Siden de to første episodene handlet om UFO-er ville 20th Century Fox at denne episoden skulle handle om noe annet. Tooms dukker opp igjen i episoden "Tooms" senere i sesong en. The Jersey Devil. "The Jersey Devil" er den femte episoden i den første sesongen av science fiction-serien "The X-Files". Den ble vist for første gang 8. oktober 1993 på Fox i USA. Handling. Episoden begynner med en scene i 1947 i New Jersey hvor en familie kjører gjennom en skog. De punkterer og da faren går ut, blir han dratt bort fra bilen. Politiet finner ham senere med ene foten spist av. De tror de ser det som spiste foten i en hule og skyter inn i mørket. I nåtiden (da episoden ble først vist) informerer Scully Mulder om en drapssak hvor en hjemløs mann ble funnet død i skogen i New Jersey minus en arm og en fot. Mulder tror det har en sammenheng med saken fra 1947 og forteller at politiet skjøt en naken mann som hadde menneskerester i magen. De drar til Atlantic City i New Jersey hvor de blir vist liket av mannen med merker etter mennesketenner. Detektiven som har saken gjør det klart at de ikke er velkommen. Scully velger å dra hjem mens Mulder blir igjen. Mulder blir kjørt inn i parken til åstedet av en fra parkvesenet. Han blir forfulgt av noe som gjemmer seg mens han går tilbake til byen. I byen spør han de hjemløse om de kjente den døde uteliggeren. En mann forteller ham at han så noe rote i søppelet og gir Mulder en tegning. Om natten ser han noe menneskelignende som roter i søppelet. Han sniker seg nærmere, men det løper bort. Politier kommer og arresterer ham. På stasjonen krangler Mulder med detektiven og anklager ham for å holde tilbake bevis. Han ringer Scully som kommer oppover igjen og han forteller henne om det han så. Hun overtaler ham til å dra hjem og på veien tar Scully ham med til en professor som forteller ham at det er meget usannsynlig at en villmann som Mulder så finnes. Tilbake i Washington får Mulder en telefon fra mannen som kjørte ham inn i parken. Mannen forteller Mulder at han fant et 6–8 måneder gammelt lik av en mann. Mulder drar tilbake med Scully og professoren, men det finnes ikke noe lik på likhuset. De drar dit Mulder sist så villmannen. Det viser seg å være en kvinne. Mulder finner henne, men hun kommer seg unna og rømmer inn i skogen. Politiet kommer også og jakter på henne. Hun agriper politiet og de dreper henne. Det viser seg at hun hadde unger og episoden slutter med at man ser at en unge gjemmer seg i skogen. Universalledd. __NOTOC__ Et universalledd, kryssledd eller kardangledd er et ledd mellom to aksler som tillater disse å ha noe avvikende akser. Universalledd er som oftest brukt for å overføre dreiemoment og er allment kjent fra for eksempel mellomaksel i en bakhjulsdreven bil. Historie. Grunnkontruksjonen i et universalledd var kjent for kineserne for mer enn 2000 år siden. En tidlig forgjenger til et universalledd kan finnes i den gamle greske ballista. Den første som er kjent for å ha foreslått bruk av universsalledd til kraftoverføring var den italienske matematikeren Gerolamo Cardano i 1545. Det er imidlertid uklart om han fremstilte noe fungerende eksempel på et universalledd. Christopher Polhem gjenoppfant løsningen og den fikk derfor i enkelte kretser navnet "Polhem ledd". I Europa brukes også ofte betegnelsen kardangledd, kardang eller kardangaksel. Robert Hooke fremstilte et fungerende eksemplar i 1676, noe som førte til betegnelsen "Hooks ledd". Til slutt ble det den amerikanske bilfabrikanten Henry Ford som ga leddet betegnelsen "universalledd". Leddets overføring av vinkelhastighet. Når vinkelen formula_4 mellom aksen for de to akslene avviker fra 180° (rett linje), vil utgående aksel få en noe rykkevis rotasjon relativt til en inngående aksel med jevn rotasjon. Jo mer vinkelavviket øker, jo mer rykkete blir ut-bevegelsen. Når vinkelen nærmer seg 90° vil leddet til slutt låse seg. Gennomsnittshastigheten er imidlertid konstant. Vinkelhastigheten formula_1 på utgående aksel, som funksjon av vinkelhastigheten på inngående aksel formula_6 og akselsvinkelen mellom akslingene formula_4, Dobbelt universalledd. Et arrangement som omtales som et "dobbelt universalledd" kan nær utjevne den noe rykkvise overføringen. En setter opp en inngående aksel, et universalledd, en mellomaksel, et nytt universalledd og utgående aksel. Dersom de to universalleddene er forskjøvet med en vinkel, vanligvis formula_10 45°, og inn- og utgående aksel er parallelle, vil hastighetsvariasjonene nær utlignes. Dette oppsettet er vanlig på biler med bakhjulsdrift. For å redusere friksjonen i et universalledd som skal overføre større momentlaster er det vanlig å utstyre tappene i krysset med engangssmurte kule- eller rullelager. I praksis er det umulig med universalledd å oppnå helt jevn gange. I alle drifttilfeller vil vinkelhastigheten til mellomakselen være overlagret en sinussvingning, noe som gir opphav til vibrasjoner og tendenser til utmatting. For å minimere disse ulempene søker en å benytte en lett utførelse av mellomakselen og å holde vinkelforskjellene på et minimum. En nyere oppfinnelse, Thompson kobling er en videreføring av prinsippene ved et dobbelt universalledd. Leddet inneholder ikke glidende elementer for overføring av krefter og er i stand til å overføre dreimoment både ved aksiell og radiell last med lave friksjonstap. Homokinetiske ledd. Stilisert homokinetisk ledd med 6 kuler En annen måte å redusere den rykkvise bevegelsen på er å benytte et homokinetisk ledd («homo»=«lik», «kinetisk»=«bevegelse»). Et homokinetisk ledd er en videreutvikling av et universalledd, se figur. Et homokinetisk ledd kan ikke overføre aksielle krefter. I et homokinetisk ledd er denne ligningen nær korrekt: formula_11 for alle vinkler formula_2, mellom inn- og utgående aksel. Homokinetisk ledd er dermed mer egnet til ledd i drivakslinger på forhjulsdrevene biler der vinkelforskjellene kan bli store i sving. I praksis er homokinetiske ledd i dag enerådende for drivakslinger både foran og også bak på bakhjulsdrevene biler med individuell bakfjæring. Tooms. "Tooms" er den 21. episoden i den første sesongen av science fiction-serien "The X-Files". Den ble vist for første gang 22. april 1994 på Fox i USA. Handling. Episoden begynner med at Eugene Tooms blir løslatt, under protester fra Mulder, fra mentalsykehuset han ble sperret inn i i episoden "Squeeze". Under avhøret av doktorene som vitner om at han er frisk nok til å løslates, er Scully i møte hos assistant director Skinner, som forteller henne at FBI ikke er glade for de uortodokse etterforskningsmetodene Mulder og Scully bruker. Cigarette Smoking Man er også tilstede under møtet. Mulder er overbevist om at Tooms vil drepe igjen og forfølger ham mens Scully besøker etterforskeren som etterforsket Tooms' mord i 1930- og 1960-årene. Han forteller at de ikke fant liket til et av ofrene fra 1930-årene, men han tror det er gjemt i fundamentet til en fabrikk. De drar dit og finner liket. Tooms har i mellomtiden forfulgt doktoren som behandler ham og bryter seg inn i hjemmet hans. Mulder ringer på og mens doktoren slipper ham inn, rømmer Tooms. Om natten overvåker Mulder og Scully Tooms' hus og Mulder drar hjem for å sove. Tooms gjemmer seg i bilen hans og bryter seg inn i leiligheta hans. Der skader han seg selv og sparker seg selv med Mulders sko før han går ut igjen. På et sykehus forteller han at Mulder banket ham opp og Mulder blir arrestert. Mulder og Scully blir avhørt av Skinner og Scully lyver og sier at Mulder var sammen med henne da Tooms ble banket opp. Scully finner bitemerker på liket hun fant og det passer til Tooms. De drar til huset han bor i og der finner de doktoren hans død. De drar til der han før bodde hvor det nå er bygget et kjøpesenter. Mulder finner Tooms nye rede i et rom under en rulletrapp og Tooms prøver å drepe ham. Mulder kommer seg ut og starter rulletrappa som dreper Tooms. Kontinuitet. Denne episoden introduserer Walter Skinner. Han tar over som sjef for Mulder og Scully for resten av serien. Dette er også den første episoden hvor Cigarette Smoking Man snakker. Kirkefyrste. Kirkefyrste er en betegnelse som historisk særlig ble brukt som en generisk betegnelse på alle geistlige hvis embeder hadde samme verdslige rang og privilegier som en fyrste (i ordets videste forstand, altså en hvilken som helst hersker) eller ble ansett som likeverdige med en fyrste. Særlig i det tysk-romerske rike var flere geistlige embeder knyttet til herredømme over en stat, og innehaveren av embedet var samtidig riksfyrste og for noen staters vedkommende kurfyrste. Også stormesteren i ridderordener som hadde fått herredømme over et territorium, f.eks. Den tyske orden, ble gjerne kalt kirkefyrste. Den engelske formen av uttrykket, "Princes of the Church", benyttes i dag nesten synonymt om kardinaler i Den katolske kirke. Lignende gjelder også på noen andre språk. En så snever forståelse er ikke kjent på norsk; i den grad uttrykket brukes om nålevende kan det omfatte sentrale kirkeledere generelt, fra paver til patriarker, kardinaler og særlig sentrale erkebiskoper og biskoper. I diplomatisk protokoll blir kardinaler i dag behandlet på linje med kongelige prinser. Hærens flyvåpen. Hærens flyvåpen var sammen med Marinens flygevåpen forgjengeren til dagens norske luftforsvar. Hærens flyvåpen ble opprettet i 1912 med Kjeller som hovedbase hvor grenen også hadde egen flyfabrikk. I 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret. Fly brukt av Hærens flyvåpen. En bevart Gloster Gladiator Mk.I i fargene til Hærens flyvåpen Mitt navn er Karmosin. "Mitt navn er Karmosin" er en roman av den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk. Den er forfatterens sjette roman, og kom ut i 2000. Historia utspiller seg i løpet av ni vinterdager i Istanbul i 1591, og romanens hovedpersoner er miniatyrmalere i Det ottomanske riket. I åpningskapitlet blir en av miniatyrmalerne brutalt myrdet av en kollega, og i det ytre dreier plottet seg om oppklaringa av forbrytelsen. Romanen blander mystikk, kjærlighet, filosofiske og estetiske betraktninger, og gir et nærbilde av Det ottomanske riket Handling. Romanen åpner med at miniatyrmaleren mester Elegant Effendi beretter om sin egen død for morderhånd. Vi forflytter os deretter til Mester Enishtes hus, der Kara er kommet tilbake for å oppsøke onkelen sin. Tolv år tidligere måtte han som ung mann forlate det samme huset, etter at han hadde erklært seg for dattera i huset, kusina Sheküre. Sheküre er nå i praksis enke, ettersom mannen ikke er vendt hjem fra krigen. Kara faller for Sheküre på nytt, men motarbeides av Sheküres svoger Hassan, som hevder at ekteskapet fortsatt er gyldig, ettersom broren ikke er erklært død. Hassan krever at hun kommer tilbake til ektemannens hus, som hun er flykta fra på grunn av Hassans tilnærmelser. Kara blir trukket direkte inn i jakta på morderen etter at Enishte også blir drept, høyst sannsynlig av den samme miniatyrmaleren som drepte Mester Elegant. Kara må i løpet av noen hektiske dager arbeide på flere fronter. Han må finne morderen, han må overbevise Sheküre om sine edle hensikter med henne, og han må hindre at Hassan tar henne og barna tilbake. Mordgåten viser seg å ha sin løsning på det psykologiske plan, da motivet finnes skjult i en pågående ideologisk kamp mellom tradisjonalister og modernister i miniatyrmalerlauget. Detektivarbeidet fører Kara inn i sultanens skattkammer, der han ved å studere gamle miniatyrmalerier mener å kunne finne spor som feller morderen. Komposisjon og stil. Det spesielle med komposisjonen er at fortelleren – som alltid er en førstepersonsforteller – skifter fra kapittel til kapittel. De samme begivenhetene blir fortalt av to eller flere påfølgende fortellere. På den måten blir handlinga belyst via stadig skiftende synsvinkler. Av og til opptrer høyst uventa stemmer som fortellere – liket av den drepte, en mynt, ulike motiver i billedkunsten, fargen karmosin. Tematikk. Gjennomgangstemaet er den ideologiske kampen mellom på den ene sida de malerne som mener at kunsten består i å nærme seg det guddommelige ved å kopiere de gamle mesterne fra Herat. For dem er individuelle særdrag hos kunstneren en uting som må bekjempes, på samme måte som individuelle trekk hos de avbildede personene og figurene er det. Det er tingenes og menneskenes vesen kunstnreren må søke å uttrykke, for derved å oppfylle guds vilje. På den andre sida står Mester Enishte og de som mener at Østens malere bør lære av de europeiske kunstnerne, som maler folk så livaktig at det er mulig å gjenkjenne dem på bildet. I Europa er individuelle trekk og en personlig stil ikke et avvik, men er blitt en dyd. Striden mellom tradisjonalistene og de europeisk orienterte er et bilde på den striden som ble utkjempet på mange områder i Europa på overgangen mellom middelalderen og nyere tid, mellom de som mente at det høyeste mål var å underkaste seg guds vilje, og renessansemenneskene og humanistene som vektla menneskets egne ressurser og muligheter. Et viktig trekk ved Renessansen var framveksten av den individuelle kunstner. I Europa endte striden med modernitetens seier over middelalderen, og nå er den samme ideologiske kampen nådd Europas nærmeste nabo i øst – Det ottomanske riket. I siste instans prøver romanen å finne svar på hvorfor Europa fra 1500-tallet gikk inn i en epoke med rask økonomisk, vitenskapelig, teknisk og kunstnerisk utvikling, mens Østen enda i mange århundrer fortsatte å være prega av føydale slavestater. "Mitt navn er Karmosin" slår ned på så å si det avgjørende øyeblikket i Det nære østens historiske utvikling. Blekkulf. Blekkulf er en barnebokfigur skapt av Bente Roestad. Det er blitt laget programmer om Blekkulf i Barne-TV og Barneradioen på NRK. Dukketeaterforestillingen «Blekkulf og den mystiske flaskeposten» er blitt spilt for mer enn 300 skoler og barnehager. Den første Blekkulf CD-en solgte til gullplate. Blekkulf er en blekksprut, og bøkene og programmene formidler på en pedagogisk måte for barn at miljøvern er viktig, med særlig fokus på forurensning i havet. I 1989 kontaktet Bente Roestad Norges Naturvernforbund og viste dem en bunke med over to tusen tegninger og brev fra barn som var sendt til Blekkulf i etterkant av TV-serien der Terje Strømdahl satt på bryggekanten og leste fra Blekkulfbøkene. Norges Naturvernforbund og Bente Roestad samarbeidet om å lage en miljøvernklubb for barn, som ble kalt "Blekkulfs venner" og senere "Blekkulfs miljødetektiver". Bente Roestad arbeidet videre med Blekkulf og skrev nye bøker, sangtekster og teaterforestillinger. I 2008 flyttet Blekkulf til Akvariet i Bergen, der han formidlet sitt miljøengasjement til barn som besøker Akvariet. Nordisk Film i samarbeid med Filmkameratene har laget en ny TV-serie på 26 episoder med Blekkulf og vennene hans. I tillegg til Pelle-reke og laksen Sprelline har Blekkulf nå fått en ny venn, svanen Svanhild. NRK Super skal etter planen sende den nye TV-serien om Blekkulf høsten 2012. Blekkulf har vunnet Pressens Informasjonspris. Bente Roestad mottok i 1990 Karl Evangs pris for helseopplysning i forbindelse med sitt arbeid med Blekkulf. På FNs Verdens miljødag mottok Bente Roestad Svaneprisen 2012 Hedersprisen og ble utnevnt til Årets Ildsjel 2012 av Miljøstiftelsen Pangea i samarbeid med Bellona. Rose Byrne. Rose Judith Esther Byrne (født i Sydney) er en australsk skuespillerinne. Hun har blant annet spilt i "Sunshine", "Troja (film)", ', "The Pitch", "Marie Antoinette", "Wicker Park" og "The Goddess Of 1967". Etter flere år i ulike australske filmproduksjoner fikk hun som mange andre kollegaer en kraftig dytt i retning av internasjonal berømmelse da produksjonen av "Star Wars Episode II" ble satt i gang i hjemlandet hennes og hun fikk rollen som Dormè, en av dronning Amidalas tjenestepiker. I Australia hadde hun allerede høstet flere lovord for sin prestasjon i den australske dramafilmen "The Goddess of 1967" (2000) og senere i komedien "The Rage in Placid Lake" (2003). Veien til Hollywood ble kortere og kortere, og i 2003 kom hun inn i varmen i glitterbyen. I 2004 spilte hun mot Josh Hartnett i den romantiske thrilleren "Wicker Park" og mot Brad Pitt i filmeposet "Troya". Byrne må forøvrig være en av de få australske skuespillerne som har kommet til Hollywood de senere årene uten å ha bakgrunn fra australske såpeoperaer. Eros Ramazzotti. Eros Ramazzotti (født 28. oktober 1963 i Cinecittà i Roma, Italia) er en italiensk sanger og låtskriver. I tillegg til å være godt kjent i Italia og engelskspråklige land, er han godt kjent i spansktalende land, da han har sluppet mesteparten av albumene på spansk i tillegg til italiensk. Han synger altså både på italiensk, spansk og engelsk. Han har sunget sammen med en rekke andre artister, blant annet Tina Turner, Anastacia, Andrea Bocelli og Cher. Scottish Football League. Scottish Football League er den nest øverste fotballigaen i Skottland, etter Scottish Premier League. Ligaen består av 1. divisjon (Scottish First Division), 2. divisjon (Scottish Second Division) og 3. divisjon (Scottish Third Division). Fram til Scottish Premier League ble dannet i 1998 var Scottish Football League den øverste fotballigaen i landet. Fram til Scottish Premier League ble dannet, var Scottish Football League dominert av Glasgow-klubbene Celtic og Rangers. De to klubbene dominerer fremdeles Scottish Premier League. Historie. Ligaen ble opprettet i 1890. De opprinnelige 11 medlemmene var Abercorn, Cambuslang, Celtic, Cowlairs, Dumbarton, Heart of Midlothian, Rangers, Renton, St. Mirren, Third Lanark og Vale of Leven. Celtic og Rangers har aldri rykket ned fra øverste divisjon i ligasystemet. Heart of Midlothian og St. Mirren spiller også i dag i øverste divisjon. Dumbarton spiller i Third Division (nivå 4 i ligasystemet). De andre klubbene er enten nedlagt eller ute av ligaen. I motsetning til engelske The Football League var den skotske ligaen fra starten av en amatørliga. Først i 1893 valgte den skotske ligaen å tillate betaling av spillere. I mellomtiden hadde Renton blitt kastet ut av ligaen alt etter fem kamper den første sesongen, for å ha spilt en vennskapskamp mot Edinburgh Saints. Saints var i praksis klubben St. Bernard's, som hadde blitt diskvalifisert fra den skotske FA-cupen tidligere samme sesong for «skjult profesjonalisme». Både Renton og Edinburgh Saints ble suspendert fra det skotske fotballforbundet, men Renton ble tatt inn igjen i ligaen året etter. Celtic, Third Lanark og Cowlairs ble trukket 4 poeng som straff for regelbrudd den første sesongen. Ligaen fikk stor suksess, og i 1893 ble 2. divisjon, Division 2, dannet. Det var ikke noe automatisk system for opp- og nedrykk mellom divisjonene, men flere lag fra 2. divisjon ble etter hvert valgt inn i 1. divisjon, slik at 1. divisjon vokste fra 10 lag i 1893/94 til 20 lag i 1914/15. Den gamle storklubben Queen's Park, med 8 cupmesterskap på 1870- og 80-tallet (10 i alt), valgte å stå utenfor da ligaen ble dannet i 1890. I 1900 ble de imidlertid med i ligaen, og ble valgt direkte inn i 1. divisjon. Da var imidlertid klubbens storhetstid over, og de er i dag det eneste amatørlaget i ligaen. Engelske The Football League innstilte aktiviteten under 1. verdenskrig, men den skotske ligaen holdt det gående, om enn på et lavere nivå enn i årene før krigen. Imidlertid ble 2. divisjon lagt på is i 1915. Først i 1921 ble 2. divisjon startet opp igjen, da med automatisk system for opp- og nedrykk mellom divisjonene. I 1923 ble ligaen utvidet til tre divisjoner. 3. divisjon varte imidlertid bare til våren 1926 før den kollapset fordi flere av klubbene ikke hadde økonomi til å fullføre sesongen. Ligaen fortsatte med to divisjoner fram til 2. verdenskrig. Aktiviteten ble innstilt etter serierunden 2. september 1939, og ligaen startet opp igjen først høsten 1946. I likhet med i England ble det imidlertid spilt regionale, uoffisielle serieturneringer under krigen. Da ligaen startet opp igjen høsten 1946, het divisjonene Division A og Division B, foruten en ny 3. divisjon, Division C. Denne divisjonen besto av en blanding av førstelag og andrelag fra de to øverste divisjonene, og ble i mindre grad regnet som en offisiell del av ligaen. Division C ble utvidet til to regionale avdelinger i 1949, men da andrelagene trakk seg ut i 1955, gikk ligaen tilbake til ordningen med to divisjoner. De gjenværende førstelagene fra Division C ble valgt inn i Division B. Året etter skiftet divisjonene navn tilbake til Division 1 og Division 2. Den neste omstruktureringen av ligaen kom i 1975, da de to divisjonene ble omgjort til tre divisjoner. Med færre lag i hver divisjon ble det oftere kamper mellom storklubbene, og håpet var at dette ville øke tilskuerinteressen og inntektene. Divisjonene ble nå kalt Premier Division, First Division og Second Division. I 1994 ble antallet divisjoner på nytt øket, og tre divisjoner ble til fire. Scottish Premier League ble dannet i 1998, og erstattet Premier Division. I 2008/09 har Scottish Premier League 12 lag, mens Scottish Football League har 30, 10 i hver av de tre divisjonene. Vinneren av First Division rykker opp og erstatter det dårligste laget i Premier League, så sant de tilfredsstiller Premier Leagues krav til stadionfasiliteter. Det finnes ikke noe system for opp- og nedrykk mellom Scottish Football League og de halvprofesjonelle, regionale ligaene under. Det siste laget som ble valgt inn i Scottish Football League fra ligaene under var Annan Athletic i 2008. Trivia. En engelsk klubb spiller i Scottish Football League, nemlig Berwick Rangers. Berwick-klubben ble valgt inn i Scottish Football League i 1955, og spilte før det i lavere skotske ligaer. Byen Berwick har i tidligere århundrer vært en del av Skottland, og ligger nærmere Edinburgh i Skottland enn Newcastle upon Tyne i England. For fotballklubben er det dermed bedre økonomisk å spille i det skotske enn det engelske ligasystemet. Motsatt spilte den skotske klubben Gretna i mange år i lavere engelske divisjoner, før de til slutt ble valgt inn i Scottish Football League i 2002. Ligamestre. Klubbene som har vunnet Scottish Football League til og med sesongen 1997/98. (Mesterskap i Scottish Premier League er tatt med i parentes for oversiktens skyld.) I den første sesongen, 1890/91, endte Dumbarton og Rangers på samme poengsum. På den tiden brukte man ikke målforskjell eller målgjennomsnitt for å skille mellom lag på samme poengsum, og det ble spilt en playoff-kamp for å avgjøre seriemesterskapet. Kampen endte 2-2, og klubbene ble utropt til delte seriemestre. Matt Deis. Matthew Christopher Deis (født 13. desember 1983 i Peterborough i New Hampshire) er en profesjonell, amerikansk musiker. Han har tidligere ved medlem av det Massachusetts-baserte metalbandet All That Remains og det Pennsylvania-baserte bandet CKY. Han forlot CKY i mai 2010. Deis bodde i New Hampshire til fireårsalderen da familien flyttet til West Springfield i Massachusetts. Han har vært opptatt av musikk siden han var svært ung. Han har spilt piano siden han var fem år gammel, og drev også med klarinett i barneskolen. Da han ble eldre ba han foreldrene om å få gitar og starta sitt første band, "Nameless Fear". Han spilte i Nameless Fear fra han var 13 til han var 17. Han forlot bandet for å spille bass i bandet Lost Inside a Rubix Cube (som senere skiftet navn til The Amber Fashion). Deis fikk undervisning i gitar av hovedgitaristen i All That Remains, og begynte senere å spille bass i bandet. I løpet av tida i bandet rakk han å spille bass på albumet "This Darkened Heart", et album han også var med på å skrive. Dette førte til at han fikk være med på turneer over store deler av verden sammen med band som Gwar, Slipknot, As I Lay Dying og Killswitch Engage. I 2005 grep Deis sjansen til å bli bassist for CKY. Han har siden turnert både i Amerika og Europa med bandet. Bandet fortsette å turnere for å promotere deres nyeste album, "An Ånswer Can Be Found". Han har vært med i skriveprosessen siden han ble med i bandet. På bandets nettsides FAQ står dette: «Since obtaining Matt Deis as a bassist, the rest of the band have stated that Deis will write and record on the next CKY album.» («Etter å ha fått med Matt Deis som bassist, har resten av bandet gjort det klart at Deis vil skrive og spille på CKYs neste album.») Ifølge Matts personlige nettside nevner han Rudy Sarzo, Marcus Miller, Paul McCartney, Stanley Clarke, Billy Gould og Sting som dem han har latt seg inspirere mest av. Deis har også et sideprosjekt sammen med noen venner han har kjent siden barndommen, kalt «The Man The Myth». I denne gruppa spiller han gitar. Kilder. Deis Klubber som har spilt i Scottish Football League. Oversikt over klubber som har spilt i Scottish Football League. Kort oversikt over divisjonssystemet. Antallet lag i de forskjellige divisjonene har variert sterkt. Valg. Fra Division 2 ble innført i 1893 og til 1922 eksisterte det ikke noe automatisk system for opp- og nedrykk mellom divisjonene. Opp- og nedrykk ble i stedet bestemt ved valg. Fra starten av var regelen at de tre dårligste lagene i ligaen (senere Division 1 og Division 2) måtte søke om å bli gjenvalgt, mens lag fra lavere nivåer kunne søke om å bli valgt inn. Fra 1898/99-sesongen ble dette redusert til at de to dårligste lagene måtte søke om gjenvalg. Etter at Division 2 ble innført, kunne i teorien et lag utenom ligaen bli valgt direkte inn i Division 1. Dette skjedde med Queen's Park i 1900. I 1922 ble det innført et automatisk system der de to dårligste lagene i Division 1 ble erstattet av de to beste lagene i Division 2. Fram til 2. verdenskrig måtte fremdeles de to dårligste lagene i Division 2 søke om gjenvalg. Denne praksisen ble avviklet rundt 1950. Det har aldri eksistert noe automatisk system for opp- og nedrykk mellom Scottish Football League og amatørligaene på lavere nivå. Når den profesjonelle ligaen blir utvidet eller det av andre grunner blir ledige plasser, blir det foretatt valg for å bestemme hvilken ny klubb som skal opptas. Dette skjedde siste gang i 2008, da Annan Athletic fikk flest stemmer av fem klubber som søkte om opptak, etter at ligaklubben Gretna hadde gått konkurs. På sin side ble for øvrig Gretna valgt inn i ligaen i 2002 etter at Airdrieonians hadde gått konkurs. Airdrie-klubbens etterfølger Airdrie United tapte valget mot Gretna, men løste til slutt sitt desperate problem ved (med ligaens velsignelse) å kjøpe ut ligaklubben Clydebank og flytte hele klubben til Airdire som Airdie United. Klubbene. a>, hjemmebane for Airdrie United FC og tidligere Airdrieonians FC a> (Love Street), St. Mirren FCs hjemmebane fra 1894 til 2009 Adresseavisen. "Adresseavisen", ofte bare kalt "Adressa", er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer. Avisen utgis i Trondheim og ble utgitt første gang 3. juli 1767 under navnet "Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger", basert på et kongelig privilegium og enerett som gjaldt for Trøndelag og Nord-Norge. Avisens nåværende dekningsområde er primært Trondheim og Trøndelag; dessuten også tilgrensende deler av Nordmøre og Nord-Østerdalen. Adresseavisen AS er en del av Adresseavisen-konsernet som eies av Polaris Media ASA Avisen har hatt sitt nåværende navn siden 1927. Adresseavisen holder til på Heimdal. Avishuset huser også et trykkeri, en radiokanal, Radioadressa og en tv-kanal, TV-adressa (som byttet navn fra TVTrøndelag 30. januar 2006). Dessuten publiserer avisen nyheter på adressa.no. Tidligere ble avisen trykket i fullformat, men gikk fra lørdag 16. september 2006, sammen med "Stavanger Aftenblad", "Fædrelandsvennen" og "Bergens Tidende", over til tabloidformat. Magasiner. "Adresseavisen" utgir boligmagasinet "Hjem" hver fredag og "UkeAdressa" hver lørdag. "Hjem" ble utgitt for første gang 14. september 2007. Annet. Avisen har siden 2002 delt ut prisen Årets trønder, fra 2010 sammen med NRK Trøndelag. Avisen deler også ut Hedersrosen hver uke. 31 (kortspill). 31 er et kortspill for 2 eller flere spillere, og foregår over flere runder til alle unntatt én spiller er slått ut. 31 er også grunnlaget for spillet Per Forberedelser. Til 31 trenger man en vanlig kortstokk (52 kort) og noen brikker/mynter. Hver spiller starter med 3 liv (representeres av 3 brikker/mynter), og får utdelt 3 kort på hånden. Giveren legger resten av bunken på bordet, og det øverste kortet snus og legges ved siden av. Spill. Målet med spillet er å trekke inn og sake kort slik at man øker håndens totalverdi. Spillet foregår slik at når det er din tur, skal du enten ta inn et kort fra bunken eller fra sakehaugen. Så skal du sake et kort, de sakede kortene legges ved siden av bunken med bildet opp. Spilleren til venstre for giver starter, og spillet går på rundgang fram til noen "knakker" (banker knyttneven i bordet). Når det er knakket får alle unntatt den som knakket trekke og sake en siste gang. Når turen har kommet tilbake til knakkeren legges alle kortene på bordet (showdown), og den spilleren som har dårligst hånd taper et liv. Taperen blir giver neste runde. Spillet fortsetter slik til alle unntatt én er slått ut. Når man har tapt 3 liv er man ute av spillet. (Noen spiller med et"0-te" liv, men dette er i utgangspunktet ikke godkjente regler). Poengberegning. Ved showdown regner man poeng etter denne tabellen, men man skal kun regne kort i samme farge. D.v.s. at man ikke kan legge sammen hjerter og ruter, kun regne fargen som har høyest sum. Unntaket er ess, som er verdt 11 poeng uansett hvilken farge man kombinerer med. Fristaten Sachsens forfatningsdomstol. Forfatningsdomstolen har sete i landrettsbygningen i Leipzig Fristaten Sachsens forfatningsdomstol (ty. "Verfassungsgerichtshof des Freistaates Sachsen") er forfatningsdomstolen i Fristaten Sachsen, en av Tysklands 16 delstater. I likhet med statsregjeringen og landdagen er forfatningsdomstolen et øverste statsorgan. Domstolen ble opprettet i sin nåværende form i 1993, men har en lang tradisjon. Allerede i 1831 ble Kongeriket Sachsens statsdomstol ("Staatsgerichtshof") opprettet. Domstolen ble avskaffet da Sachsen ble republikk i 1918. Fra 1918 til 1933, under Weimarrepublikken, var statsdomstolen for det tyske rike, "Staatsgerichtshof für das Deutsche Reich", med sete i Leipzig, ansvarlig for delstatenes forfatningsrett. Fristaten Sachsens forfatning av 26. mai 1992 bestemte at det skulle gjenopprettes en forfatningsdomstol i Sachsen. Pr. 2007 er domstolens president Birgit Munz og dens visepresident Alfred Graf von Keyserlingk. August von Dönhoff. August Karl greve von Dönhoff-Friedrichstein (født 26. januar 1845 i Frankfurt am Main, død 9. september 1920 på Schloss Friedrichstein i Østpreussen) var en prøyssisk greve og politiker. August von Dönhoff tilhørte den østprøyssiske linjen av adelsslekten Dönhoff. Han var sønn av den prøyssiske diplomaten og utenriksministeren August Heinrich Hermann von Dönhoff og Pauline, født grevinne von Lehndorff. August vokste opp på familieslottet Friedrichstein i nærheten av Königsberg. Etter å ha gått på Kneiphöffsches Gymnasium i Königsberg studerte han jus ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn. Der var han medlem av Corps Borussia Bonn. Som prøyssisk major deltok han 21 år gammel i den østerriksk-prøyssiske krig i 1866. Fra 1868 til 1870 var han fullmektig ved den prøyssiske Kammerretten og tjenestegjorde deretter som major i den fransk-prøyssiske krig fra 1870–71. I likhet med sin far slo han inn på en diplomatisk løpebane, og var gesandtskapssekretær med rang som legasjonsråd i Paris, Wien, London, St. Petersburg og Washington D.C.. Han trådte ut av den diplomatiske tjenesten, da han etter farens død i 1874 overtok hans arvelige sete i Overhuset. Ved riksdagsvalget i 1881 ble han også innvalgt i Riksdagen som representant for Deutschkonservative Partei. Han satt i Riksdagen til 1903, og representerte der interessene til den østelbiske adelen og storgodseierne. I 1906 ble han prøyssisk statshoffmester. August von Dönhoff hørte i 1917 til grunnleggerne av Deutsche Vaterlandspartei. Grev Dönhoff døde 75 år gammel på Schloss Friedrichstein. August Heinrich Hermann von Dönhoff. August Heinrich Hermann greve von Dönhoff (født 10. oktober 1797 i Potsdam, død 1. april 1874 på Schloss Friedrichstein i Østpreussen) var en prøyssisk diplomat og utenriksminister. Dönhoff deltok som frivillig under felttoget i 1815 ved avslutningen av Napoleonskrigene. fra 1816 til 1819 studerte han i Königsberg, Göttingen og Heidelberg, og gjennomførte så en reise gjennom Italia. I 1821 innledet han sin diplomatiske løpebane ved det prøyssiske utenriksministeriet i Berlin. I 1823 ble han sendt til gesandtskapet i Paris, i 1825 til Madrid og i 1828 til London, hvor han spilte en viktig rolle ved en konferanse om Belgia-spørsmålet. I 1833 ble han gesandt i München og i 1842 Preussens representant i Det tyske forbunds forbundsdag i Frankfurt am Main. I mai 1848 trådte han tilbake fra stillingen i Frankfurt, og ble etterfulgt i stillingen av Otto von Bismarck. Allerede i september samme år ble han utnevnt til utenriksminister i regjeringen Pfuel, men satt bare kortvarig i denne stillingen. I februar 1849 ble han innvalgt i førstekammeret i Preussen, og av førstekammeret året etter sendt som representant til Staatenhaus (det planlagte overhuset i Det tyske forbund etter Frankfurt-forfatningen) i Erfurt. Han ble igjen innvalgt i førstekammeret i 1850, og sluttet seg til den moderate høyresiden. I 1851 deltok han på landdagen i provinsen Preussen (dvs. Øst- og Vest-Preussen). Da førstekammeret i Preussen ble omdannet til Preußisches Herrenhaus (Overhuset), ble han av kongen utnevnt til arvelig medlem. I 1861 ble han utnevnt til overkammerherre ved det kongelige hoff. Han døde i april 1874. Hans tante Sophie von Dönhoff var gift med med kong Fredrik Vilhelm II av Preussen. Han var farfar til journalisten Marion Dönhoff. Veien til Agra. "Veien til Agra" er en barnebok av Aimée Sommerfelt fra 1959. Boken handler om to søsken, trettenårige Lalu og den syvårige søsteren hans, Maya, som er på vei fra Allahabad til Agra. Maya lider av en alvorlig øyensykdom som er i ferd med å gjøre henne blind. Veien er støvete, brennhet og anstrengende, og om natten truer slanger og sjakaler. Men barna holder motet oppe, for de har hørt at sykdommen kan helbredes på sykehuset i Agra. På veien møter de både snille og slemme mennesker, og får ri på elefant. Til slutt kommer de frem og får hjelp av europeiske leger. "Veien til Agra" er en av Aimée Sommerfelts best kjente bøker og fikk internasjonal oppmerksomhet. Den er oversatt til en rekke språk og har fått flere priser. Allahabad. Allahabad (hindi, urdu "Ilāhābād") er en by i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Byen har 4 941 510 innbyggere (2001). Byen fikk sitt navn av mogulkeiseren Akbar i 1583, der "ilāh" (Allah) er det arabiske ordet for «(en) gud» (i denne sammenhengen fra Din-i-Ilahi, religionen Akbar grunnla) og "ābād" er persisk for «sted». Tidligere het byen "Prayāga" (sanskrit for «offersted»), og i hinduistisk mytologi er byen stedet hvor Brahma først ofret etter å ha skapt verden. Byen er et av fire hellige steder innen Kumbh Mela (de andre er Haridwar, Ujjain og Nasik). De hellige elvene Ganges og Yamuna møtes ved byen. George Duke. George Duke (født 12. januar 1946 i San Rafael, California) er en amerikansk jazzmusiker og en pioner innen piano og synthesizer-musikk. Han gjorde seg kjent gjennom albumet "The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio". Han er kjent både for sitt arbeid som solo-artist og for sitt samarbeide med andre musikere, spesielt Frank Zappa. Duke har bachelorgrad i musikk fra musikkonservatoriet i San Francisco (1967). Han var med på en rekke av Zappas album på 1970-tallet, inkludert "Chunga's Revenge", "200 Motels", "Waka/Jawaka", "The Grand Wazoo", "Apostrophe", "One Size Fits All", "Bongo Fury" og "Roxy & Elsewhere". Andre av Dukes profilerte samarbeidspartnere inkluderer Jean-Luc Ponty, Stanley Clarke, Billy Cobham, Cannonball Adderley, hans søskenbarn Dianne Reeves, George Clinton (musiker), Anita Baker og Mike Mainieris fusion-gruppe Steps Ahead, hvor han produserte sporet "Magnetic Love". Han har også produsert og komponert to instrumentale spor på to Miles Davis-album: "Backyard Ritual" (fra "Tutu", 1986) og "Cobra" (fra "Amandla", 1989). Han har også jobbet med endel kjente brasilianske musikere, inkludert sangeren Milton Nascimento, perkusjonisten Airto Moreira og sangeren Flora Purim. Sheila E var med på Dukes soloalbum "Don't Let Go" og "Master of the Game". Duke har jobbet som sjefsdirigent ved tallrike store musikkarrangementer, som Nelson Mandela tribute concert på Wembley Stadion, London in 1988. I 1989 vikarierte han for Marcus Miller som sjefsdirigent i NBCs musikkprogram "Sunday Night". Dukes sang "I Love You More" ble samplet og brukt av Daft Punk i deres hit "Digital Love". "Guilty" ble samplet av Mylo i sang "Guilty of Love". "For Love" ble samplet av MF DOOM i "I Hear Voices", og sangen "Someday" ble samplet av rapperen Common i "Break My Heart". Stanley Clarke. Stanley Clarke (født 30. juni 1951) er en amerikansk musiker og komponist kjent for sitt innovative og innflytelsesrike arbeid med kontrabass og bassgitar, og for tallrike musikkstykker for film og TV. Sandviksvassdraget. Sandviksvassdraget i Bærum er det største og viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Oslo og Akershus som renner ut i Oslofjorden. Vassdraget dekker omtrent kommunens areal og strekker seg i nord også inn i kommunene Hole og Ringerike. Om lag halvparten av nedbørsfeltet på 225 km² ligger i utenfor Bærum kommune, men alle elvene Sandvikselva, Isielva, Lomma og Øverlandselva renner i Bærum. Geologi og næringsforhold. Sandviksvassdraget tilhører Oslomarkavassdragene som ligger i Oslofeltet. Berggrunnen består av kambrosilurske kalkrike skifre som gir et fruktbart jordsmonn og god kantvegetasjon langs elvebredden. I de høyereliggende områdene i nord vokser barskog, mens i dalområdene og i de lavereliggende områdene finnes løvskog og også edelløvskog. Deler av vassdraget er vernet på grunn av disse spesielle naturforholdene. Kultur. Langs Sandviksvassdraget finnes mange kulturminner spesielt fra industrivirksomheten på 1900-tallet. Mest kjent er Franzefoss kalkmølle som i dag benyttes til konsert- og selskapslokale. På Wøyen mølle har Vestre Bærum Sportsfiskere sitt tilholdssted. I Sandvika utgjør Løkke bru en del av Løkkeparken og Løkke gård sees fra sjøsiden ved Kalvøya. Fiske. Laks og sjøørret kan vandre opp til Vøyenfossen (Lomma) og til Bjørum sag (Isielva). Denne strekningen er totalt på om lag 9 km. Fisket har gått tilbake de siste årene, og kommunen har derfor igangsatt tiltak for å verne vassdraget. Spesielt utsatt er elva for industrien i området. Firmaet Technoterm jobbet i 2005 med et kjøleanlegg for en bedrift i Rud-Hauger næringspark da ammoniakk rant ut i Sandvikselva og drepte all fisk og skadet miljøet i elva nedstrøms Løxa. Bærum kommune kultiverer vassdraget. I samarbeid med flere lag og foreninger driver de Hamang klekkeri for laks- og ørretrogn. På sommeren er Franzefoss et sosialt samlingspunkt for fiskeinteresserte som observerer laks som hopper i fossen eller står i kulpen nedenfor. Bærum Jeger og Fiskeforbund og Vestre Bærum Sportsfiskere deler fiskeretten i vassdraget mellom seg og det kreves medlemskap i en av forreningene for å få kjøpt fiskekort. Bekkene i Bærum. Kommunen har planer om å åpne Dælibekken og Stovibekken. Flommer i Sandviksvassdraget. Sandvikselva er ei flomelv. Spesielt utsatt for flom er Vøyenenga og elvestrekningen nedenfor. Ras har forekommet ved Bjørnegårdsvingen. Prometa. Prometa er en integrert legebasert behandlingsopplegg for alkohol-, kokain- eller metaamfetamin-avhengigheter lisensiert av det børsnoterte firmaet Hythiam, Inc. Regimet «involves therapy and medications, both oral and intravenously injected,» i henhold til en artikkel i "New York Times magazine". To kvinner (roman). "To kvinner" er en roman av den italienske forfatteren Alberto Moravia. Den er Cesiras fortelling om hennes og dattera Rosettas vanskelige tid under siste del av annen verdenskrig. Cesira eier og driver en liten kolonialbutikk i Trastevere i Roma, og merker lite til krigens gang de første krigsåra. Så begynner det å gå rykter om at det blir kamper mellom tyskerne og engelskmennene, og at byen kommer til å bli bomba. Cesira stenger butikken, og hun og Rosetta tar toget sørover, for å prøve å komme seg til landsbyen der hun en gang kom fra. Dit kommer de ikke; toget blir stående på en øde stasjon og de må ta seg videre til fots i det øde landskapet der befolkninga har flykta. Etter mange strabaser kommer de seg opp i fjellene, og slår seg ned ved en liten fjell-landsby. Fouten de fastboende finner en her en uensarta ansamling av flyktninger fra nærmeste by. De lever på rykter om krigens gang; alle venter på et avgjørende slag der engelskmennene skal kaste tyskerne ut av landet og de igjen skal kunne vende hjem. Krigen trekker i langdrag, og i nærmere to år må de utholde en kummerlig tilværelse på eksistensminimum i et ingenmannsland mellom to hærer. Vi hører om gnisninger mellom de ulike gruppene, og vi hører om kampen for tilværelsen, om uvissheten og kjedsomheten. Forbipasserende desertører og soldater på flukt gir avveksling og spenning i ensformigheten; her kommer både tyskere, engelskmenn, østeuropeere, fascister og antifascister – noen vennlige, andre sinte og farlige. Mens Cesira har en indre styrke og en sinnets letthet som fører henne relativt helskinna gjennom alle prøvelser, går det verre med Rosetta. Hun er et ektraordinært menneske for hvem ondskap ikke ekstisterer; hun tror aldri vondt om noe menneske, og er sjøl den personifiserte dyd. Mora omtaler henne som «en engel». Men vi får tidlig frampek om at hun skal komme til å forandre seg. Når freden synes nært forestående, begir Cesira og Rosetta seg på vandring igjen for å komme seg ned fra fjellene. I en kirke i en forlatt landsby blir Rosetta brutalt overfalt og voldtatt av et lag franske soldater. Fra dette øyeblikket er Rosetta forvandla til sin motsetning; hun blir det mest skjødesløse og promiskuøse menneske en kan tenke seg. En viktig biperson er unggutten Michele. Han skiller seg ut blant de godtroende og uopplyste menneskene som utgjør det vesle samfunnet i fjellene; han har studert i Roma og lært seg å tenke kritisk og analytisk om de kreftene som styrer krigen og samfunnet. Han er edel og uredd og unnlater aldri å si sin mening uansett hvor kritisk situasjonen er – et tydelig talerør for forfatteren. Moravia viser i "To kvinner" hvordan krigen ikke bare fører med seg fysisk lidelse og materiell nød. Like viktig er det at krigen også ødelegger moral og normer for menneskelig samvær. Medmenneskeligheten har dårlige kår under en krig, men den finnes. Filmatisering. Romanen ble i 1960 filmatisert av Vittorio de Sica, med Sophia Loren i rollen som Cesira og Jean-Paul Belmondo som Michele. Alex Acuña. Alejandro Acuña, kjent som Alex Acuña (født 12. desember 1944) er en jazz-trommeslager og -perkusjonist fra Peru. Historie. Acuña ble født i Pativilca, Peru, og spilte i lokale band fra tiårsalderen. Som tenåring flyttet han til Lima. 18 år gammel ble han med i bandet til Perez Prado, og i 1967 flyttet han til Puerto Rico. Senere, i 1974 flyttet Acuña til Las Vegas, og jobbet med artister som Elvis Presley og Diana Ross. Året etter ble han med i jazz fusion-gruppen Weather Report, og var med på albumene "Black Market" og "Heavy Weather". Acuña forlot Weather Report i 1978, og jobbet deretter som musiker i California. Han var med på innspillinger og live opptredener med (blant mange andre) Paul McCartney, Joni Mitchell, Ella Fitzgerald, Chick Corea, Whitney Houston, Plácido Domingo, Phil Keaggy, Sam Phillips, tidligere bandkollegaer fra Weather Report Wayne Shorter og Joe Zawinul, Herbie Hancock, Carlos Santana, Antonio Carlos Jobim, Beck, Roberta Flack, U2 og Al Jarreau. I 1980-årene turnerte Acuña med det kristne jazzbandet Koinonia, som hadde musikere som Abraham Laboriel, Justo Almario, Hadley Hockensmith, Harland Rogers og Bill Maxwell. Han jobbet også med undervisning ved University of California, Los Angeles og Berklee College of Music. Liste over Sveriges dronninger. Liste over Sveriges dronninger er en kronologisk liste over de personene som har vært gift med en svensk regent enten det var en konge, en rikshøvedsmann eller en riksforstander. Listen inneholder en mann; Fredrik I som var gift med Ulrika Eleonora. Listen inneholder kun personer som var gift med regenten mens denne var regent. Gustaf VI Adolfs første ektefelle Margaret av Connaught døde før ektefellen ble konge og er derfor ikke med på listen. Opplysningene om de første kvinnene på listen er usikre både når det gjelder fødsel, ekteskap og død. Man er heller ikke sikker på identiteten og når det gjelder f.eks. Sigrid Storråde, er det mulig at dette var samme person som Świętosława av Polen. Gemalenes posisjon har endret seg opp gjennom århundrene. Flere av dem har selv utøvet makt i mer eller mindre grad, spesielt i middelalderen. Andre har levd mer tilbaketrukket som privatpersoner og har blitt mest kjent som mødre av tronfølgere. De aller fleste av ekteskapene ble inngått av dynastiske årsaker i politiske forsøk på å danne nye allianser. Avvik fra dronninglisten er markert med annen farge. Eksterne lenker. Svenske dronninggemalinner Sveriges dronninger Justo Almario. Justo Almario (født 18. februar 1949 i Sincelejo, Colombia) er en jazzsaksofonist. Almario holder nå til i Los Angeles. Almario begynte sitt arbeide som musiker 14 år gammel, da han opptrådte på Colombiansk fjernsyn. Fra 1980 til 1981 spilte han med Freddie Hubbards band. På 80-tallet var han også medlem av jazz-fusion-bandet Koinonia. Han har jobbet med mange andre musikere, som Cal Tjader, Poncho Sanchez og Tania Maria. Meandrerende elv. En elv som flyter gjennom en vid dal eller flat eng vil tendere til å følge og danne en meanderkurs ettersom den lagrer sedimenter og må svinge utenom disse, og får således et «slangemønster» eller gjentatte buete løp i konvekse og konkave linjer. Typisk for slike meanderelver er Mississippielven i USA. Oxfordbevegelsen. Oxfordbevegelsen (eng. "The Oxford Group") var en kristen organisasjon grunnlagt av den amerikanske kristne misjonæren dr. Frank Buchman omkring 1920, da han besøkte universitetene i Oxford og Cambridge flere ganger. Gruppens opprinnelige medlemmer hadde ingen forbindelse til Oxford University – de tok navnet etter at en portør på et tog som noen av medlemmene reiste med ved et uhell satte et skilt på deres sovevogn, som indikerte at de var fra Oxford. Gruppen arbeidet for en tro på guddommelig veiledning: man burde vente på at Gud ville gi instruksjoner i alle livets aspekter, og følge de råd (guidance) man fikk. Buchman la vekt på "de fire absolutter": absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet slik de fremkommer i Bergprekenen og medlemmene i gruppen bekjente sine synder for hverandre. Før andre verdenskrig skiftet Oxfordbevegelsen navn til "Moralsk opprustning" og mente at guddommelig veiledning ville forhindre krigens begynnelse. "Moralsk opprustning", som har hovedkontor i Caux i Sveits, skiftet senere igjen navn til Initiatives of Change. I 1965 ble Up with people grunnlagt av medlemmer av og med støtte fra "Moralsk opprustning". Den engelske avisredaktør Arthur J. Russell gikk med i Oxfordbevegelsen etter at ha vært på et av deres møter i 1931. Han skrev "For Sinners Only" i 1932. Den som inspirerte forfatterne av "God Calling". Grunnleggerne av Anonyme Alkoholikere, Bill W. og dr. Bob Smith, var også inspirert av Oxfordbevegelsens prinsipper. Bevegelsen blir nevnt i tv-serien Matador, hvor mange av byens fine damer følger dens råd. Kombinasjonen av personlige vitnesbyrd og ofte høy, sosial status gjorde at vekkelsen også ble beskrevet som "en frelsesarmé i smoking". I Norge. Bevegelsen kom til Norge i 1934 og fikk flere kjente personer som sluttet seg til bevegelsen, blant andre Ronald Fangen, Fredrik Ramm og Eiliv Skard. Den samlet folk til møter på Høsbjør hotell, og i tiden før 2. verdenskrig spilte den en stor rolle ved sine møter og konferanser, men uten å danne noen organisasjon i Norge. Indremisjonen vurderte bevegelsen som teologisk liberal og advarte sine medlemmer mot å engasjere seg i den. Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby betegnet deres forkynnelse som "et korsløst og et læreløst evangelium". "Up with People", hvor også mange norske ungdommer deltok, var en inspirasjon for Ten Sing-bevegelsen. Lee Ritenour. Lee Mack "Captain Fingers" Ritenour (født 11. januar 1952) er en internasjonalt anerkjent gitarist, studiomusiker, komponist og produsent. Han begynte sin karriere 16 år gammel som studiomusiker. Han har deltatt på over 3000 sesjoner og spilt inn 40 soloalbum og album der han er en av artistene. Han hadde en verdenskjent hit med "Is It You" i 1981. Ritenour er forlovet med den japanske sangeren og sangforfatteren Anri. Musikken hans er inspirert av Wes Montgomery. Ikke bare har han hyllet sin helt i flere sammenhenger; han har også kalt sønnen sin (født 1993) Wesley. Bærumsveien. Bærumsveien går mellom Ullern i Oslo og Kirkerud i Bærum. Det meste av veien er fylkesvei, den består av følgende delstrekninger Traséen går parallelt med E18, men lenger nord. Veien er en av de mest trafikkerte i Bærum. Kjell Henriksen. Kjell Henriksen (født 1938, død 1996) var en norsk vitenskapsmann, professor i fysikk ved Universitetet i Tromsø og forsker med spesiell interesse for nordlys. For sin innsats innen nordlysforskningen har han fått et observatorium på Svalbard oppkalt etter seg, Kjell Henriksen Observatory. Syktyvkar. Syktyvkar (russisk og syrjensk: Сыктывка́р, før 1930 Ust-Sysolsk) er hovedstaden i den autonome republikken Komi, som ligger lengst nordøst i den europeiske delen av Russland. Innbyggertall: 230 011 (folketelling 2002). Syktyvkar ligger ved elva Sysola, som er opprinnelsen til byens tidligere navn, "Ust-Sysolsk". Byens nåværende navn er fra 1930, da byen fikk navn på syrjensk (komi), i samsvar med den sovjetiske språkpolitikken. Syktyvkar kommer av "Syktyv", som er det syrjenske navnet på Sysola, pluss "kar", som betyr «by» på samme språk. Byen ligger nær stedet hvor Sysola løper sammen med den større Vytsjegda, som igjen er en sideelv til Nordre Dvina. Disse elvene er seilbare og er viktige transportveier for skogbruksprodukter fra Syktyvkar, som har både elvehavn og skipsverft. Tømmer og treskjæring er byens største næringer. Byen har også institusjoner for vitenskap og kultur, som teater, museum og universitet. Det er to lufthavner i byen. Klimaet i Syktyvkar er kontinentalt og kaldt, med humid preg. Temperaturen er i januar i gjennomsnitt -17°C, mens det i juli er +17°C. Årlig nedbør er 541 mm. Syktyvkar ligger 96 moh. Det har trolig vært en bosetning der byen nå ligger i alle fall siden 1500-tallet. Ust-Sysolsk (Syssolskoje) ble grunnlagt i 1586. Den ble innvilget bystatus av Katarina den store i 1780, og ble senere hovedstaden i den autonome Komi oblast. Byen har bibeholdt sin stilling som komienes hovedstad siden da, selv om de nå faktisk er i mindretall i byen, på grunn av en stor tilflyttning av etniske russere på 1900-tallet. Matamoros (Tamaulipas). Matamoros er en by i Mexico i delstaten Tamaulipas, som ligger like ved Rio Grande rett overfor Brownsville i Texas i USA. Byen hadde 266 100 innbyggere i 1990. Byen er oppkalt etter opprørshelten Mariano Matamoros. Matamoros er en grenseby med stor handel, og en del turist-trafikk. Byen ble grunnlagt i 1824, og ble okkupert av amerikanske tropper i 1846. Arteria cerebri communicans posterior. Innen menneskets anatomi er arteria cerebri communicans posterior (posterior communicating artery, ofte forkortet PCOM) et arteriepar som tilhører Willis' arterielle sirkel. Den forbinder de tre cerebrale arterier på hver side. Fortil er den en del av den terminale tredeling av arteria carotis interna. Arteria cerebri anterior og arteria cerebri media er de to andre grenene som danner tredelingen. Bakover kommuniserer PCOM med arteria cerebri posterior. Patologi. Aneurismer fra PCOM er det nest mest hypppige sted for aneurismer i Willis' arterielle sirkel. (det mest vanlige sted er arteria cerebri communicans anterior-aneurismer) og kan utløse oculomotorius-lammelse. MPLA. MPLA er en forkortelse for «folkebevegelsen for frigjøring i Angola». MPLA var en angolansk frigjøringsbevegelse og senere et politisk parti. Ble grunnlagt i 1956 for å kjempe mot Portugals kolonistyre i Angola. Organisasjonen hadde betydelig militær fremgang og befridde store deler av Angola i 1960-og 1970-tallet. Da Angola ble selvstendig i 1975 ble MPLA Angolas regjeringsparti. Etter 1975 ble MPLA omdannet fra en frigjøringsbevegelse til et politisk parti, og var i perioden fra 1977 til 1992 et marxistisk-leninistisk parti. Den marxistisk-leninistiske ideologien ble oppgitt under partikongressen i 1990, til fordel for demokratisk sosialisme. I det første frie valget i 1992 vant MPLA flertall i nasjonalforsamlingen med 53,7% av de avgitte stemmene, og vant dermed 129 av 220 seter. Mat Kearney. Mat Kearney (født 1. desember 1978) er en amerikansk sanger og låtskriver. Sangene hans har blitt spilt i kjente serier som: Grey's Anatomy, Kyle XY, The Unit, Without A Trace, Laguna Beach, The Hills, Bones, Jericho, Friday Night Lights, Wildfire, What About Brian, South Beach, 8th & Ocean, One Tree Hill, Scrubs, The Closer, og Dirty Sexy Money. Good Times Bad Times. «Good Times Bad Times» er den første låten på hard rockbandet Led Zeppelins debutalbum "Led Zeppelin", utgitt i 1969. Gitarist Jimmy Page plasserte mange mikrofoner rundt om i studio for å skape en live-aktig lyd. Det er en av Led Zeppelins korteste låter, med en lengde på 2:46. Den ble ikke spilt ofte på konserter, men var noen ganger innledning til låta «Communication Breakdown», som finnes på samme album. Kjørbokollen. Kjørbokollen i Sandvika i Bærum er et boligområde på en kolle ved siden av Sandvika Storsenter. Utbyggingen av vesentlig boligblokker er av nyere dato og er ferdigstilt i 2008. Under Kjørbokollen går Kjørbotunnelen på 331 meter som danner enden til Ringeriksveien (Bærum). Marinens flygevåpen. Start, en Rumpler Taube levert i 1912 Vingtor var en Consolidated PBY-5 Catalina ved 333 (Norwegian) Squadron Short Sunderland fra 330 (N.) Squadron Marinens flygevåpen var sammen med Hærens flyvåpen forgjengeren til det norske Luftforsvaret. Den offisielle betegnelsen på flyvåpenet ble endret ettersom språket endret seg, blant annet var det offisielle navnet en periode Marinens flyvevåben, men etter 1. oktober 1939 var grenens offisielle navn Marinens flygevåpen. Marinens flyvevæsen ble opprettet i 1912 med Horten som hovedbase hvor grenen også hadde Marinens flyfabrikk. I 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret. Kråkesommerfugler. Kråkesommerfugler ("Euploea" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artrsike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i skog i Sørøst-Asia, og på øyene i det Indiske hav og Stillehavet. Utseende. Middelsstore til store sommerfugler med slank kropp og store, forholdsvis smale vinger. Kroppen er svart med hvite flekker, vingene er vanligvis mørkebrune, gjerne med hvite flekker langs kanten eller hvite, stråleaktige striper i den ytre delen. Noen arter har et markert, blålig eller fiolett metallskimmer. Levevis. Kråkesommerfuglene er, som de fleste monarksommerfugler (Danaini) giftige, og de karakteristiske fargemønstrene signaliserer dette. Dette mønsteret har blitt etterlignet av andre, antatt ugiftige sommerfugler (Batesisk mimikry). De forskjellige artene kråkesommerfugler drar også fordel av å ligne hverandre (Müllersk mimikry), ved at de sender ut et felles signal om uspiselighet. En fugl som har smakt på en av disse sommerfuglene vil etterpå trolig unngå alle som ligner. Mange truede arter. Noen av kråkesommerfuglene har en vid utbredelse, men mange finnes bare på én øy. Mange av disse artene er i dag sterkt utryddelsestruet fordi mye av skogarealene på disse øyene er borte eller står i fare for å bli borte. Kjørbotunnelen. Kjørbotunnelen i Sandvika i Bærum er en 331 meter lang tunnel i sydlige knutepunkt til E16 ved innkjøringen til E18. Tunnelen går under Kjørbokollen. Denne sydlige del av E16 heter lokalt Ringeriksveien (Bærum). Veien har tre kjørefelt i hver retning. Ringeriksveien (Bærum). Ringeriksveien i Bærum er den opprinnelige riksveien mellom Sandvika sentrum og Sollihøgda. Sandnes videregående skole. Sandnes videregående skole er en offentlig videregående skole i Sandnes og hadde i 2006 ca 590 elever. Skolen spesialiserer seg på å undervise i den allmennfaglige studieretningen. Historie. Sandnes videregående skole ble bygd i 1896 etter et vedtak i Sandnes bystyre, da under navnet Sandnes kommunale almenskole. Til å begynne med var skolen bare en ren middelskole, senere kalt realskole. De første gymnasklassene kom i 1959, og i 1971 ble Reformgymnaset til. Skolen fikk sitt nåværende navn i 1975, da betegnelsen "gymnas" ble byttet ut med "videregående skole". Fag. Skolen underviser i fem fremmedspråk: engelsk, tysk, fransk, spansk og latin. Sandnes videregående skole er en av fem videregående skoler i Norge som underviser i latin. Skolen underviser også i realfagene fysikk, matematikk, kjemi og biologi. Det er også mulig å ta et forberedende kurs for Ex.phil som et tilvalgsfag. Norsk mat. Norsk mat er en ufullstendig oversikt over tradisjonell matkultur og vanlige matretter i Norge. Norsk matindustri. Matindustrien er Norges nest største industribransje. Hovedrett. Til middag brukes i Norge ofte varianter av utspedde kjøttretter som kjøttkaker og pølse. Langs kysten og i Nord-Norge spises også mye fisk som torsk, sei og laks. Mattradisjoner. Hakkasteik servert med poteter og grønnsaker I Hardanger serveres gjerne hakkasteik som nattmat i bryllup. Retten kalles da gjerne "brurasteik". Komler serveres ofte på Vestlandet på torsdager. Det er vanlig å servere salt kjøtt fra okse, får eller svin til komlene. Norsk julemat. Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig. I Trøndelag og på Østlandet er svineribbe tradisjonsrikt – mens det på Vestlandet er sed og skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, rakørret, lutefisk, medisterkaker og torsk. Norsk Ost. Norge har rike tradisjoner på matretter som utnytter melkeprodukter. Spesielt kjent er gammelost og brunost. Espen Minde. Espen Minde (født 16. mai 1983) er en norsk fotballspiller som spiller for Nordkjosbotn. Minde har tidligere spilt for Bodens BK, Raufoss, Tromsø og Tromsdalen før han etter sistnevntes nedrykk i sesongen 2007 gikk til Løv-Ham. Etter en sesong med begrenset spilletid i Løv-Ham, forlot Minde klubben til fordel for gammelklubben Tromsdalen. Bakgrunnen for at Minde forlot Løv-Ham var blant annet at spillestilen ikke passet for hans ferdigheter. 8. januar 2010 signerte Minde for Nordkjosbotn, med trivsel som avgjørende årsak. Minde har også spilt for både det norske G18, U20- og U21-landslaget i fotball. Han har spilt 14 eliteseriekamper for Tromsø IL. Minde var nær en overgang til den belgiske toppklubben Gent i 2003, og prøvespilte for klubben. Rett før han signerte for Tromsdalen i januar 2009, var han også aktuell for den sveitsiske klubben FC Wil 1900. Kobbertetra. Kobbertetra er en art i gruppen karpelakser. Den skiller seg fra andre tetraer ved å mangle fettfinne. Den blir opptil 5 cm lang. Akvaristikk. Denne aktive tetraen er en populær akvariefisk og regnes som en dyktig stimer. Den foretrekker beplantede akvarier med mange skyggefulle områder og god svømmeplass. Når den holdes under gode forhold, blir fiskenes farger svært intense. Det er best å holde den i grupper på seks eller flere individer, skjønt mindre grupper også kan trives. Akvariet bør romme minst 60 liter. Den foretrekker en temperatur mellom 23 og 27 °C, en pH mellom 6,0 og 7,5, og en hardhet på 5-19 °dH. Kai Henning Melberg. Kai Henning Melberg (født 15. juli 1968 i Sarpsborg, oppvokst i Halden) er en norsk svømmer. Han ble norgesmester for senior på 200 meter rygg langbane i 1987, og på 4 x100 m medley langbane i 1990. Han svømte i USA for California State University, Fresno og University of Hawaii i Manoa. Melberg er gift og har tre barn. El Apóstol. "El Apóstol" er en argentinsk tegnefilm fra 1917. Om filmen. "El Apóstol" ble regissert av Quirino Cristiani. Filmen regnes som verdens første animerte spillefilm. Alle kjente kopier av filmen forsvant i en brann i 1926. Filmen hadde premiere den 9. november 1917. Pristellatetra. Pristellatetra er den eneste arten i gruppen "Pristella". Kroppen er svært gjennomsiktig. Denne tetraen er vidt utbredt og tilpasningsdyktig, og finnes i Brasil, Guyana og Venezuela, i både surt og alkalisk vann. I motsetning til andre karpelakser, tåler den litt salt i vannet. Den lever i store grupper. Hanner kan skjelnes fra hunner ved at de er mindre og tynnere. Akvaristikk. Pristellatetra er enkel å holde i akvarium, og eter det meste av fôr. Den foretrekker en pH mellom 6 og 8, og hardhet opptil 20 dGH. Den bør holdes i grupper på minst seks eksemplarer. Slaget om Galtvort. Slaget om Galtvort er et fiktivt slag i Harry Potter. Voldemort ber Alekto Misfall holde vakt i Ravnklotårnet i tilfelle Harry kommer. Han tror harry kommer fordi han tror Harry vet ar hans 5. Malacrux tilhørte ravnklo(Ravnklos tapte diadem). Når Harry og Lulla ankommer tårnet tilkaller Alekto Mørkets Merke før Lulla lamslår henne. Minerva McSnurp og Argel Misfall ankommer så tårnet. Harry bruker Martyriusforbannelsen på Argel, som senere blir utsatt for befaliusforbannelsen av McSnurp. Humlesnurr-legionen og Føniksordenen ankommer, og starter evakueringen av de mindreårige elevene. I tillegg blir også hele Smygard evakuert, til tross for at Abriam Humlesnurr mente at de burde holdes som gisler. Under evakueringen høres Voldemorts stemme som flere ganger sier at slaget ikke vil bli utkjempet om han får Harry. Pirrevimp, Stikling og McSnurp tar med seg hver sin gruppe med kamplystne med seg opp til tårnene der de hekser dødseterene i parken. Lupus, Arthur Wiltersen og Nestor Bindebolt tar med sine grupper ut i parken. Fred og Frank dekker med sine grupper de hemmelige gangene. Harry leter etter en malacrux, men når slaget starter fem minutter før midnatt, har han enda ikke funnet ut hvor den er. Steingurgene som vokter lærerværelset er helt knust. Harry og Gygrid løp til Nødvendelighetsrommet, for nå visste de hvor malacruxen var. På veien så de Nilus, som ropte at de slengte alruner ned til dødseterene. Fred, Laffen Styx og Hanna Abom dekket en hemmelig gang Harry og Gygrid løp forbi. Ronny og Hermine dukket da opp igjen, etter å ha hentet basilisktenner i Mysteriekammeret. Inne på Nødvendelighetsrommet fant Harry Gulla, Dult og Augusta Langballe. Dult og fru Langballe kastet seg inn i slaget, mens Harry bad Gulla gå ut fra rommet. Hun løp etter Dult. Dult lette etter Lupus, og da Abriam og Dult kom løpende i hver sin retning fortalte Abriam at Lupus duellelerte med Dolohov. Utenfor rommet etter at malacruxen var ødelagt møtte de Perry og Fred som begge duellerte med dødsetere. De fem stod sammen da plutselig lufta eksploderte. Det eneste som skjedde var at Fred døde. Perry satte etter Augustus Rottenroll. Noen minutter senere så de Tommy Ding duellere med Doohov og Parvati Patil med Trassel. Tommy og Parvati vant duellene. De løp videre og så Øksodd mot Pirrevimp, og en maskert dødseter mot Nestor. Fenris Vargar skulle til å spise liket til Lavendel Bruun, men Rakel Rummelfiold kastet en kule på Vargar. Edderkoppene til Gygrid kidnappet Gygrid.Inne på nødvendighetsrommet møtte Harry, Ronny og Hermine Malfang, Krabbe og Gurgel. Krabbe brente seg inne og ødela malacruxen. Etter slaget, når Voldemort er død sitter alle gjenværende i storsalen å feirer over seieren og sørger over alle de døde(Fred,Lupus, Dult Frodrik Fromm og hvem vet hvor mange andre). Harry som er utslitt(Han får så mye applaus etter og ha drept Voldemort) får hjelp fra Lulla til å unnslippe og han henter Ronny og Hermine. De tre går sammen opp på rektor kontoret og Harry forteller dem alt han har funnet ut etter å ha sett Slurs tanker. Tenk når engang den tåke er forsvunnet. Tenk når engang den tåke er forsvunnet ("Tænk naar engang den Taage er forsvunden") er en salme av Wilhelm Andreas Wexels fra 1841 som bestod av 8 fire-linjers vers. Den ble først utgitt i skriftet "Religiøse Digte" fra 1845. Død og begravelse. Salmen er mye brukt som begravelsessalme. Den handler om døden og de mange ubesvarte spørsmål som følger i kjølvannet av livets slutt. På Wexels tid var det høy barnedødelighet. I sin egen søskenflokkvar det to gutter og to jenter som levde opp. Moren, Bolette Cathrine, døde i 1809 da Wilhelm Andreas var 12 år gammel. Da han var 15 år døde den eldre broren i København, hvor de to studerte sammen. Salmen er også oversatt til svensk. Det skjedde første gang av Carl Olof Rosenius under tittelen "Tänk när en gång den dimma är försvunnen". Biografen Egil Elseth viser i sin biografi at det er melodien til den svenske dikteren Carl Wilhelm Böttigers dikt "Tänk någon gång, när du en blomma plockar" som har gitt form og struktur til Wexels salme. Kilder. Egil Elseth: "Wilhelm Andreas Wexels" (1999) Tromsø IL og Bodø/Glimt. Siden 1990-tallet har fotballagene Tromsø IL og Glimt blir sett på som erkerivaler i Nord-Norge. Lagene representerer de to største byene i Nord-Norge, og er de eneste lagene fra landsdelen som har gjort seg bemerket i norsk toppfotball. Det ligger derfor mye prestisje for lagene i å vinne «lokaloppgjørene» mellom dem. I tiden 1929 til 1975 var det det Bodø/Glimt, Mjølner (fra Narvik) og Harstad IL som var de tre store i nord-norsk fotball og naturlige rivaler i Nord-Norge. Disse tre lagene dominerte nord-norsk fotball totalt. Klubber fra disse tre byene har fordelt mellom seg 31 av 35 Nordnorske mesterskap, de resterende 4 mesterskapene er vunnet av klubber fra Tromsø. Etter at Norges Fotballforbund åpnet opp for at nord-norske lag kunne rykke opp til all-norsk serie i 1972 ble Mjølner det første nord-norske laget i toppserien. Mjølner rykket ned etter den ene toppserie sesongen i 1972. Etter sesongen 1972 var det nord-norske fotballpublikum mer opptatt av at Bodø/Glimt skulle rykke opp, på tross av urimelige kvalifiseringsregler, enn noen intern rivalisering i Nord-Norge. Gradvis på 80-tallet tok Tromsø IL gradvis over rollen til Mjølner og Harstad IL som Bodø/Glimts rival om å være best i Nord-Norge. Bodø/Glimt representerte Nord-Norge i all-norsk fotball på 70-tallet, og klubben ble den første fra Nord-Norge som vant en all-norsk tittel med sitt cup-gull i 1975. Imidlertid rykket Glimt ned i 1980. Dermed var det åpnet for at Tromsø IL skulle representerte Nord-Norge på 80-tallet, dette ble kronet med at Gutan vant cup-gull i 1986. Først i 1993 begynte dagens rivalisering mellom de to klubbene for alvor, denne sesongen var den første begge klubbene spilte samtidig i eliteserien. Siden har media bygget opp om forestillingen om «slaget Nord-Norge», et uttrykk som for alvor ble etablert da Tromsø IL og Bodø/Glimt møttes i cup-finalen i 1996. Rivaliseringen mellom de to klubbene tok ikke av før riksavisene, TV2 og NRK begynte å lage sak om «lokalderbyene» i sesongene etter cupfinalen i 1996. Mange i de to byene – og resten av Nord-Norge – vil nok fortsatt sette spørsmålstegn ved hvor dypt rivalisering mellom Tromsø I.L. og Bodø/Glimt egentlig stikker. I begge byene lever fortsatt minnene om et delt forball-Norge der de nord-norske klubber ikke fikk delta i all-norsk fotball. Dermed eksisterer det fortsatt en rivaliseringen mellom Nord-Norge og «søringan» hos mange tilskuere i Tromsø, Bodø og resten av Nord-Norge. Noe som også gir seg utslag i at publikum på både Alfheim og Aspmyra jubler når Alta, Harstad eller andre nord-norske klubber scorer i sine kamper mot sør-norske klubber. Kampene mellom Tromsø IL og Glimt, som pressen ynder å kalle «slaget om Nord-Norge», trekker alltid et stort publikum. Av den grunn blir disse kampene på terminlisten ofte satt opp på 16. mai. Dobbel- og trippel-seier. Fire ganger har samme lag vunnet begge kampene i serien samme år. Første gang var i 1975 da Bodø/Glimt først vant 3-1 borte, deretter 3-2 hjemme. De vant også cupkampen mot Tromsø samme år med 4-0. Det var ikke før i 1996 at et av lagene klarte å gjenta prestasjonen. Denne gang var det Tromsø som først vant hjemme 2-1, og senere borte 3-1. Tromsø vant også cupfinalen samme år, 2-1 mot nettopp Bodø/Glimt, og klarte dermed å gjengjelde Glimt's trippelseier fra 1975. I 1999 vant Tromsø begge seriekampene, 5-1 hjemme og 3-1 borte. Det samme gjentok seg året etter, da Tromsø vant 4-1 både hjemme og borte. Lagene møttes ikke i cupen disse to årene. Fullstendig kampliste. Cupfinalen i 1996 og semifinaler og finaler i nord-norsk cup ble spilt på nøytrale baner. Amy Adams. Amy Lou Adams (født 20. august 1974 i Vicenza i Italia) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent fra blant annet "Catch Me If You Can" (2002), "Eventyr i New York" (2007)" og "Natt på museet 2" (2009). Til Oscar 2011 ble Adams nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som Charlene Fleming i "The Fighter". Hun ble nominert i samme kategori også i 2006 og 2009, for hhv. "Junebug" og "Doubt". Ludvig (figur). Ludvig er en fiktiv figur i moldvarp/piggsvinskikkelse, utformet av den norske forfatteren Kjell Aukrust. Ludvig er mest kjent for sin rolle i filmen "Flåklypa Grand Prix," men opptrer også i flere bøker av forfatteren, hvor Aukrust i en petit-kåserende dagbokaktig sjanger skriver om hverdager og livets store spørsmål: først "Ludvig" (1977) og "Guttene på broen" (1983). I disse bøkene opptrer Ludvig ofte sammen med forfatteren, den optimistiske skjæra Solan Gundersen og i de tidligste bøkene også fjøsnissen Nystumoen. Ludvig ble først utviklet, i en annen fasong, til en statlig naturvernkampanje. På den tiden hadde Aukrust skrevet to andre bøker hvor Solan og Nystumoen bodde sammen; "Je og'n Solan" (1966) og "Hilsen Solan og Nystumoen" (1973). Ludvig var en forbedring og videreutvikling av Nystumoens karakter, og kom etterhvert til å fortrenge Nystumoen. Aukrust sa ved flere anledninger at Ludvig og Solan var uttrykk for ulike sider ved hans egen personlighet: den hjemmekjære, poetiske pessimisten og den utagerende optimisten. I filmen "Flåklypa Grand Prix" bor Ludvig sammen med Solan og sykkelreperatøren Reodor Felgen. I filmen "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa" bor Ludvig sammen med Solan. Ludvig sover lenge om morgenen, er plaget med høysnue og er svært redd for forandringer. Et sitat som er typisk for Ludvig er «det er fali det». Ludvig er saktmodig, litt sær, og trives best med det gamle. Ludvig er pessimistisk og redd for det meste, skamklipt – kort i nakken og tett ved øra. Oswald Mtshali. Oswald Mtshali ble født i 1940. Han var en sørafrikansk lyriker. I sine dikt uttrykker han både personlige og kollektive erfaringer med et samfunn preget av raseskille, og hans poesi er både politisk og lyrisk. Mye av hans produksjon var forbudt under apartheidregimet. Noen av samingene han har lagd er "Sound of a Cowhide Drum" som kom ut i 1971, og "Fireflames" som kom ut i 1980. Tim Allen. Timothy Allen Dick (født 13. juni 1953 i Denver i Colorado) er en amerikansk skuespiller og komiker. Tim Allens far Gerald Dick døde da Tim var 11 år. Han ble påkjørt av en fyllekjører. Hans mor Martha Dick giftet seg på nytt to år etter farens død. Han har åtte søsken. Familien flyttet senere til Birmingham i Michigan. Allen har selv slitt med alkoholisme og narkotika (kokain). Den 2. oktober 1978 ble han pågrepet for narkotikabesittelse. Etter å ha vitnet mot sin partner fikk han sitte 2,5 år i fengsel istedenfor livstid. Da han kom ut av fengselet påbegynte han senere sin karriere som stand up-komiker. Andrzej Munk. Andrzej Munk (født 16. oktober 1920, død 20. september 1961) var en polsk filmregissør. Han ble kjent for sine ironiske og polemiske filmer. Andrzej Munk ble født i Krakow, men etter den tyske invasjonen i 1939, flyttet han til Warszawa under falskt navn på grunn av delvis jødisk opphav. I Warszawa jobbet han som byggearbeider og tok del i Warszawaoppstanden i 1944. Etter å ha laget dokumentarfilmer debuterte han som spillefilmregissør med "Mannen på skinnene" ("Człowiek na torze") som kom ut i 1956. Så kom "Eroica" i 1957. Til slutt kom filmen "Uflaks" ("Zezowate szczęście") ut i 1960. Den ufullendte "Passasjeren" ("Pasażerka") kom ut i 1963, først etter hans død. Munk døde i en trafikkulykke i nærheten av Łowicz 20. september 1961, på vei hjem fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, der han filmet sin siste film "Passasjeren" ("Pasażerka") (som ble utgitt i 1963). Noroff Mediegymnas. Noroff Videregående Skole. Noroff Videregående Skole er fire forskjellige skoler med tilhold i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad. Frem til våren 2011 ble også Noroff Mediegymnas brukt som et offisielt navn på skolene. Noroff Videregående Kristiansand startet høsten 2005 og satser helt på utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon. Skolen tilbyr en undervisning som er både praktisk og teoretisk vinklet, og vektlegger både medieforståelse, kunnskap og tenkemåter. Den treårige utdannelsen gir generell studiekompetanse. Breidablikk skole (Stange). Breidablikk skole er en barneskole som ligger øst i Stange kommune. I 2007 går det 152 elever der fordelt på 7 klasser. Elevene kommer fra Ilseng og spredt bebyggelse i omegn. Rektoren heter Per Oskar Stai. Skolen hadde for ikke lenge siden 50-års jubileum. Da stilte barn opp med underholdning, sang og skuespill. Radiotelevisione Italiana. Radiotelevisione Italiana, forkortet RAI, er Italias allmennkringkaster. Den har tre jordbundne fjernsynskanaler og tre radiokanaler, i tillegg til en rekke satellitt- og digitaltilbud. Dens opprinnelse var "URI" fra 1924, med de første fjernsynsprogrammer sendt fra 3. januar 1954. RAI var en av de 23 grunnleggende kringkastere bak European Broadcasting Union i 1950. Chaoshan. Chaoshan (kinesisk: 潮汕, pinyin: "Cháoshàn") betegner den språklig-kulturelle regionen sørøst i den kinesiske provinsen Guangdong som er hjemstavn for den språkvarianten innen språkgruppen minnan som kalles teochew. Området kalles også "Chaozhou". Sentralt i området ligger storbyen Shantou. Navnet "Chaoshan" (潮汕) er en sammentrekning av navnene til to av de tre byprefekturene som sammen utgjør regionen: Chaozhou, Shantou og Jieyang. Chaoshan kan vise til folket, språket og regionen. De tre prefekturene hadde i 2006 en samlet befolkning på 13.139.800. Arealet er på 10.404 km². Kultur og språk. Dette er et egenartet område ned en kultur som skiller seg på flere felter fra det øvrige Guangdong og Kina. Men det har felllestrekk med minnan-områdene i nordøst, over grensen til provinsen Fujian. En av de helt spesifikke trekkene er teochewdialekten, som går for å være den variant av kinesiske språk som er vanskeligst å lære. Det har hele åtte toner for stavelsene, mot kun fire på mandarin. Andre karakteristiske trekk viser seg i områdets musikk, opera og mat. Yenchinguniversitetet. Yenching University eller Yanjing-universitetet (kinesisk: 燕京大学, pinyin: "Yānjīng Dàxué") var et ledende universitet i Beijing i Kina. Det integrerte tre protestantiske "colleges" i byen i 1919. Yenching (燕京, Yānjīng) er et alternativt navn på byen Beijing, som henger sammen med at byen var hovedstad for staten Yan, en av de stridende stater i De stridende staters tid i tidlig kinesisk historie. Misjonæren John Leighton Stuart ble utnevnt til rektor for universitetet i januar 1919. Frem til da hadde han undervist i gresk ved det teologiske seminar i Nanjing (金陵神學院). Han dro straks på tiggerferd for å finansiere prosjektet, det de grunnleggende institusjonene hadde btragt med seg, var ikke meget. I USA fikk han stor støtte fra forretningsmannen Charles Martin Hall. John Leighton Stuart kjøpte deler av Qing-dynastiets keiserlige haver, og bygde et vakkert "campus" som stod ferdig i 1926. Det hadde da fakulteter for teologi, jus og medisin, og man underviste også i kunster og vitenskaper. Stuart fikk ledende kinesiske og vestlige akademikere til å undervise ved universitetet. Det ble ikke stilt kongfesjonelle krav. Men det ble satset sterkt på det teologiske fakultet. I 1928 ble Harvard-Yenching Institute grunnlagt i samarbeid mellom Yenching-universitetet og Harvard University for utdannelse i humanistiske fag og sosialvitenskapene med særlig vekt på Østasia og Sørøstasia. Rundt 1930 ble Yenching allerede regnet som et av Kinas fremste universiteter. Under den annen sino-japanske krig og annen verdenskrig var Beijing okkupert av japanerne, og universitetet evakuerte til Chengdu i provinsen Sichuan. Etter at Folkerepublikken Kina ble etablert i 1949, ble fakultetene splittet opp og delvis lagt til Pekinguniversitetet, delvis til Tsinghuauniversitetet. Pekinguniversitetet fikk overta Yenchings "campus". I 1952 flyttet Pekinguniversitetetet ut fra Beijing sentrum og til det gamle Yenchingområdet. Litteratur. Philip West: "Yenching University and Sino-Western Relations, 1916-1952", Cambridge: Harvard University Press, 1976 De beste blant oss. "De beste blant oss" er en roman skrevet i 2006 av Helene Uri. Boken er en universitetsroman, og handler om læring, ambisjoner, mål, prisen for å nå dit og kjærlighet. Boken omhandler språkforskeren Pål Bentzen, hans unge kollega Nanna Klev og den femtiårige professoren Edith Rinkel, alle ansatt ved «Institutt for futuristisk lingvistikk», forkortet «futling», ved Universitetet i Oslo. Yves Camus. Yves Camus er en fransk jesuitt og sinolog fra Picardie. Etter sine postdoktorale studier om kinesisk buddhisme i 1974 hadde han fra 1985 til 1998 overoppsynet med arbeidet med den oppdaterte versjon av Grand Dictionnaire Ricci de la Langue Chinoise i syv bind (300 000 oppslagsord, Paris, 2002). Han var i 1999 en av grunnleggerne av Instituto Ricci de Macau, og var assisterende direktør for instituttet fra 1999 til 2007. Han er fortsatt tilknyttet instituttet, med særlig ansvar for biblioteket og som redaktør for for en av instituttets publikasjoner, Chinese Cross Currents. Lee Teng-hui. Lee Teng-hui (kinesisk: 李登輝, pinyin: "Lǐ Dēnghuī", Pe̍h-ōe-jī: "Lí Teng-hui"; født 15. januar 1923 i Sanchih i Taipei, den gang del av Keiserriket Japan, nå Republikken Kina) er en taiwanske politiker. Han var president for Republikken Kina fra 1988 til 2000, og leder av Kuomintang. Lee var den første taiwanfødte som innehadde disse embedene. Tidligere var han fra 1972 først guvernør av provinsen Taiwan, så borgermester av Taipeh. Som visepresident overtok Lee presidentembedet da forgjengeren Chiang Ching-kuo døde. Dessuten er han − etter en valgreform − fra 1996 den første direkte og demokratisk valgte president for Republikken Kina(Taiwan). Litteratur. Chiang, Su-Hui: "Politische Eliten und ihre Images: Politikdarstellungen am Beispiel der fünf Präsidenten in Taiwan von 1950 bis 2002". Tempelet til den skinnende barnlige pietet. Tempelet til den skinnende barnlige pietet i Guangxiao-gaten er et av Guangzhous eldste buddhisttempler. Det var tidligere herskapshuset til prins Zhao Jiande av kongedømmet Nanyue under det vestlige Han-dynasti (206 f.Kr.-24 e.Kr.). Tempelet ble først bygget av en indisk munk under det østlige Jin-dynasti (317- 420), men det nåværende tempelet, som dekker et areal på 31 000 kvadratmeter, stammer fra Qing-dynastiet (1644 – 1911). Tempelet har en viktig plass i buddistisk historie ettersom Huineng fra den chan-buddhistiske sekt var novisemunk her på 600-tallet. Korallrød smykketetra. Korallrød smykketetra er en art i gruppen "Nannostomus". Arten ble oppdaget i 2000 i Rio Nanay i Peru, og beskrevet i 2001. Den blir opptil 3 cm lang. Den foretrekker surt vann mellom 24 og 26 °C. Bibingka. Stor filippinsk bibingka, med kokosremser Bibingka er en tradisjonell dessert og festmat på Filippinene. Den ligner svært på goanesisk "bebinca". Det finnes mange oppskrifter og varianter, men vanligvis er ingrediensene rismel, eggeguler, sukker, smør, kokosmelk og bakemel. Blant de vanligere variasjoner er å servere kaken med ost fra carabaomelk og saltede egg. Retten inngår som nærmest obligatorisk ved store feiringer som til brylluper, jul og påske. Den filippinske tilberedelsen av bibibgka er svært lik den goanesiske, men i den indiske varianten fra Goa er det ikke så vanlig å benytte rismel. Før servering bres den med smør eller margarin, og drysses med sukker. Krigsforbryterrettssakene i Khabarovsk. Krigsforbryterrettsakene i Khabarovsk var en serie av rettshøringer avholdt mellom den 25. og den 31. desember 1949 i den russiske byen Khabarovsk (Хабáровск). Her ble tolv medlemmer av den japanske Kwantunghæren stilt for retten for å ha produsert og brukt biologiske våpen under annen verdenskrig. Under rettssaken tilstod de anklagede som for eksempel generalmajor Kiyashi Kawashima at minst 40 medlemmer av enhet 731 så tidlig som i 1941 slapp lopper smittet med pest over Changdeområdet fra fly. Disse operasjonene utløste pestepidemier. Alle de anklagede ble funnet skyldige og idømt arbeidsleirstraffer på fra to til 25 år. Alle ble repatriert til Japan i 1956. Det er blitt hevdet at de etter sovjetisk standard relativt milde straffene skyldtes at de anklagende bidro til å gi Sovjetunionen tilgang til arbeidsnotater fra enhet 731s virksomhet. Miluo Jiang. a> og elveløp til Miluo jiang (mørkebrun). Miluo Jiang (kinesisk: 汨罗江, pinyin: "Mìluó Jiāng") er en 400 km lang elv i Folkerepublikken Kina. Den begynner i Xiushui fylke i provinsen Jiangxi og renner nordvestover og inn i Dongtingsjøen i provinsen Hunan. Elven dannes der de to elvene Mì og Luó møtes; Mì er den større av de to. Elven er kjent for et rituelt selvmord i 278 f.Kr.: Dikteren Qu Yuan fra staten Chu protesterte med selvmordet mot korrupsjonen i staten. Ilha Verde. Macao og omegn i 1912 Ilha Verde (kinesisk: 青洲, pinyin: "Qīng Zhōu") er en tidligere øy vest for Macaoeidet i den tidligere portugisiske kolonien Macao, som i dag er Den spesielle administrative sone Macao i Folkerepublikken Kina. Den ble landfast med Macaohalvøya i 1895 da en voll (nå Avenida do Conselheiro Borja) ble bygget ut dit. Siden er så meget mer land kommet til ved langfyllinger at det er lite igjen som gir området preg av øy eller engang halvøy. Myrringvinge. Myrringvinge ("Coenonympha tullia") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familie flikvinger (Nymphalidae). Den flyr særlig på torvmyrer og sure lyngheier. Utseende. En forholdsvis liten ringvinge (vingespenn 26 – 38 mm), men litt større enn den vanlige arten engringvinge ("C. pamphilus"). Den kan kjennes fra de andre norske "Coenonympha"-artene på fargen. Vingenes overside er mørkt okergul ved roten, hos noen populasjoner mørkere utover og nærmest sjokoladebrune ved spissen, andre er ensfarget okergule. Arten mangler øyeflekker på oversiden. Forvingens underside er okergul, bakvingens underside grå. Den har et varierende antall øyeflekker på undersiden langs vingekanten. Larven er grønn med to hvite sidestriper. Levevis. Myrringvingen fly på myrer og lyngheier fra midten av juni til begynnelsen av august. Larvene lever på starr ("Carex" spp.) og myrak ("Rhynchospora" spp.). Den er ikke noen god flyger, og bestandene er ganske stedbundne. Utbredelse. I Norge finnes myrringvingen på egnede lokaliteter i indre strøk i Sør-Norge. Den er utbredt fra Nord- og Mellom-Europa østover til Stillehavet. Bestandene i Nord-Amerika blir noen ganger regnet som en art for seg, "Coenonympha inornata". James Endicott (1865–1954). James Endicott (født 1865 i Devon i England, død 1954) var en kanadisk kirkeleder og kinamisjonær. Han far var landarbeider, og James var den fjerde av elleve barn. Endicott emigrerte til Canada som 17-åring og arbeidet som husmaler sammen med sin bror i sørvestre Ontario. Han møtte Sarah Diamond som introduserte ham for Metodistkirken. Sarah og James giftet seg, og etterhvert tok James teologisk utdannelse og ble ordinert i 1893. Samme år ble han kinamisjonær i provinsen Sichuan. Paret fikk fem barn, og dro tilbake til Canada i 1910 da deres yngste datter, den siste av fem barn, ble stadig sykere. De bosatte seg i Toronto der James Endicott ble generalsekretær for sin kirkes "Board of Foreign Missions" i 1913. I 1924 og 1925 var Endicott ledende i arbeidet med å forene metodistene, kongregasjonalistene og presbyterianerne i én kirke – United Church of Canada i 1925. Han var moderator for denne nye kirke fra 1926 til 1928. Han var også leder for kirkens misjonsstyre til han gikk i pensjon i 1937 og forble en ledende skikkelse innen kirken til sin død. Hans sønn, James Gareth Endicott, som også ble ordinert og ble kinamisjonær, ble støttespiller for det kinesiske kommunistparti og Folkerepublikken Kina. Endicott, James Endicott, James Endicott, James Endicott, James Longarone. Longarone er en småby og en kommune ved elven Piaves bredd i provinsen Belluno i Italia. Byen ble ødelagt da et jordskred fra Monte Toc rammet Vajontdemningen slik at store vann mengder skyldte over kanten den 9. oktober 1963. Longarone lå umiddelbart der vann og masse skyllet ned i dalen; 1909 innbyggere omkom. Longarone ble deretter gjenoppbygd. Mukna. Mukna er en tradisjonell bryteform fra Manipur-provinsen i India. Den kan spores til begynnelsen av 1400-tallet, men formodes å være langt eldre. Sporten har især forbindelse med Lai Haraoba-festivalen, hvor den har seremoniell betydning. Mukna foregår stående og taperen er den første som berører jorden med hånd, rygg, skulder, kne eller hode. Man kan ikke ta grep i nakke, ben, hår, ører eller edlere deler. Til gjengjeld holder man i motstanderens belte. Tengyue. Tengyue (kinesisk: 腾越镇) er en by i Folkerepublikken Kina i den sørvestre del av provinsen Yunnan, i byprefekturet Baoshan og fylket Tengchong. Den ligger nær grensen til Burma. Den gamle bebyggelsen i Tengyue ble nesten fullstendig ødelagt i kampene mellom de japanske okkupanter og lokale motstandskjempere under den annen sino-japanske krig. Senere er deler av gammelbyen blitt rekonstruert i tradisjonell byggestil. André Gaston Prételat. Prételats styrker 12. juni 1940, forut for omringelsen – han hadde ikke fått lov til å trekke østover. André Gaston Prételat (født 14. november 1874 i Wassy i Champagne i Frankrike, død 1969) var en fransk offiser som kjempet blant annet under den første og den andre verdenskrig. Fra 1910 til 1912 var han militærattaché i Tanger i Marokko. Under første verdenskrig steg han i gradene til han i 1917 ble kommandør for det franske 159. regiment. I 1919 var Prételatstabssjef for den franske hær i Alsace, som i mange år hadde vært tysk men som kom tilbake til Frankrike etter verdenskrigen. Han var også stabssjef under general Gouraud i Levanten fra 1920 til 1922. Fra 1930 til 1934 kommanderte Prételat Frankrikes 2. militærregion. I 1934 begynte han på fem års tjeneste i landets høyeste krigsråd. Som tiltenkt kommandør av den andre franske armé gjennomførte han i 1938 krigsspill som skulle vise seg å tilsvare det tyske angrepet som kom i mai 1940, og øvelsene viste at Ardennene var så godt som uforsvart. Etter Münchenkonferansen i desember 1938 advarte han i en rapport om at forsvarsverkene i dette avsnittet var utilstrekkelige, og fire måneder etter presenterte han en plan om hvordan situasjonen kunne utbedres. Men da krigen brøt ut i september 1939 var intet blitt gjort med saken. I tidlig september 1939 var Prételat en av to direkte krigsmotstandere i det 19 mann store krigsrådet. Som en markering av Frankrikes støtte til Polen angrep han den 8. september de tyske stillinger i Saarland. Prételat mente at han hadde utilstrekkelig luftstøtte for å presse videre, og da det polske forsvaret falt sammen i øst beordret general Maurice Gamelin i overkommandoen den 12. september at angrepet skulle innstilles. Da Polen kapitulerte, trakk Prételat sine styrker tilbake til Maginotlinjen. Da tyskerne invaderte den 10. mai 1940 tok Prételats 2. armégruppe lite del i de innledende kampene der de satt bak Maginotlinjen. Historikere har senere påpekt at gitt den tyske angrepsretningen var Prételats sektor svært overbemannet. Uansett, i løpet av de to første ukene sendte han fra seg 20 av sine 30 divisjoner for å forsterke fronten mot tyskene i nordvest. Den 26. mai bad Prételat om tillatelse til å trekke seg bakover fra Maginotlinjen, ettersom feltgeografien tilsa at tyskerne da lett kunne svinge inn bak hans venstre flanke og rulle opp hans frontavsnitt. Dette ble nektet av overkommandoen. Det var bare den 12. juni, da sammenbruddet var nært, at han fikk ordre om å trekke seg tilbake. Trass i fortsatt innbitt motstand i en ukes tid klarte tyske styrker å omringe restene av 2. armegruppe. Mange av dens styrker fortsatte kampen i flere dager etterat Frankrike undertegnet våpenhvileavtalen den 22. juni. En bitter Prételat tok ikke mer del i krigen. Perleringvinge. Perleringvinge ("Coenonympha arcania") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er ganske sjelden i Norge, og er funnet bare i Østfold og Akershus. Utseende. En nokså liten sommerfugl (vingespenn 28 – 38 mm) med runde vinger. Forvingens overside er ortansjegul med brun kant, bakvingens overside brun. Den kjennes lettest på mønsteret på bakvingenes underside, som er grågul med et bredt, hvitt tverrbånd nær ytterkanten. Den har ganske store øyeflekker på begge sider av dette båndet. Forvingens underside er okergul med en liten øyeflekk nær spissen. Larven er grønn med lysere rygg, en mørk ryggstripe og gulaktige sidestriper. Bakerst har den to røde spisser. Levevis. Larven lever på hengeaks ("Melica nutans"). De voksne sommerfuglene flyr på enger og i skogkanter i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa bortsett fra de nordligste delene og Storbritannia. Østover finnes den til Ural. I Norge var den lenge bare kjent fra rundt Fredrikstad og Halden i Østfold, men etter 1970 har den spredt seg noe vestover og finnes nå over hele Østfold og i de østlige delene av Akershus. Til tross for at den har spredt seg blir den fortsatt regnet som noe truet i Norge. Thorstein Himle. Thorstein Himle (født 11. oktober 1857 på Voss, død 18. oktober 1925 i Northfield, MN, USA) var en norskfødt amerikansk kinamisjonær tilknyttet det amerikanske lutherske Hauge Synode Kinamission. Han ble utdannet ved Voss lærerskole 1873-1875 og virket deretter som lærer til 1885. I 1885 utvandret han til USA, fikk teologisk utdannelse i Red Wing i Minnesota 1887-1889 og ble prest. Etter å ha virket som prest i Taylor i Minnesota i fem år studerte han ved Minnesota University 1894-1895. I 1895 reiste han som misjonær til Hauge Synode Kinamissions misjonsfelt i Hubei i Kina. Han var først i Fancheng til 1903, og deretter i Xinye i Henan med et avbrudd frem til 1909. Han kom så tilbake til USA der han underviste i teologi ved seminaret i Red Wing og fra 1912 var pastor i Santa Rosa i California. Han dro også tilbake til Kina for en tid. Han var gift tre ganger, i 1889 med Gidske Sigmundstad (1863–1898), i 1899 med Anna Carlson og i 1922 med Anna Sigmundstad Haugen (kusine av Gidske). Hundredagersreformen. "Hundredagersreformen" var et mislykket prosjekt i 1898 av den kinesiske Guangxu-keiseren på å få gjennomført reformer for modernisering av Qing-dynastiet. Keiseren hadde erkjent at fremmedmaktenes overlegenhet på det økonomiske, teknologiske og militære område bare kunne bemøtes med dyptgripende reformer at Kinas konfuciansk pregede ledelsesstrukturer. De ledende støttespillere han hadde var de unge konfucianske lærde Kang Youwei (1858–1927) og dennes elev Liang Qichao (1873–1929). Kang bestemte seg etter å ha studert de etterhvert moderne konsesjonene i Shanghai og Hongkong for å bli samfunnsreformator. Etter å ha bestått "jinshi"graden og ha skrevet endel mislykkede memoranda, begynte han å skrive om hvordan den japanske Meijirestaurasjonen kunne etterlignes i Kina for å oppnå en modernisering. Disse skriftene ble keiseren oppmerksom på, og slik begynte samarbeidet mellom de to. Den 11. juni 1898 dekreterte Guangxu-keiseren en nedbygging av det byråkratiske embedsapparat, en modernisering av de kinesiske embedseksamener og av det militære, en styrkelse av petisjonsrettighetene og utbygging og forbedring av utdannelsessystemet. Den mandsjuiske delen av befolkningen skulle dessuten ikke lenger hindres i å gå inn i borgerlige yrker som for eksempel handelsvirksomhet. De aktuelle forordninger ble ikke satt ut i livet ettersom de hopet seg opp hundre dager i mandarinenes yamenkontorer. De saboterte prosjektet fordi de så sine maktposisjoner truet. Keiserens tante, den reformfiendtlige enkekeiserinne Cixi, samlet de ranghøyeste prinser og mandariner rundt seg og den 22. september begikk de statskupp: De internerte keiseren i det nye keiserpalasset i Beijing og kunngjorde for folket at han var alvorlig syk. Så ble hun regent i hans sted. En viktig grunn til at hun lykkes i kuppet var at det ble støttet av de tre moderne Beiyanghærene i Beijingområdet, som ble kommandert av hennes venn Jung Lu. Yuan Shikai, som senere skulle rydde Jung Lu av veien, forrådte Guangxu-keiseren. Refomdekretene ble trukket tilbake, og flere av dem som hadde ivret for dem ble henrettet. Chelonodon. "Chelonodon" er en gruppe kulefisker som er nært beslektet med gruppen "Tetraodon". Flere arter har blitt flyttet mellom gruppene. Alghero. Alghero (l'Alguer på katalansk og S'Alighèra på sardisk) er en by i provinsen Sassari på Sardinia i Italia. Byen har 43 831 innbyggere (2009), og kommunen dekker et areal på 224,43 km². Språk. Et mindretall av innbyggerne i Alghero snakker en katalansk dialekt. Dette kommer av at katalanske inntrengere bosatte seg der etter at de hadde fordrevet i den opprinneliga befolkninga i 1372. Katalansk var det offisielle språket fram til 1600-tallet, da spansk overtok. Seinere ble italiensk offisielt språk, og det er det fortsatt. De siste lingvistiske undersøkelsene viste at 22,4 % av innbyggerne har alguerisk katalansk som førstespråk, og at 90 % av dem kan forstå språket. Shandonghalvøya. Shandonghalvøya (山东半, pinyin: "Shandong Bandao", også kalt Jiaodonghalvøya, 胶东半), er en halvøy i provinsen Shandong i det nordøstre Kina. Den utgjør en del av søndre bredd av Bohai-havet og ligger ellers inntil Gulehavet. De største byene på halvøya er Qingdao, Yantai og Weihai. Fenghua. thumb Fenghua (kinesisk: 奉化, pinyin: "Fènghuà") er en by på fylkesnivå nord i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den tilhører administrativt byprefekturet Ningbo, og har med omland over 480 000 innbyggere. Kulturminner. Fenghua er mest kjent som hjemfylket til generalissimo Chiang Kai-shek. Familiens gamle residens (蒋氏故居, "Jiǎngshì gùjū") ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Fenghua har fem subdistrikter og seks storkommuner. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Heroringvinge. Heroringvinge ("Coenonympha hero") noen ganger omtalt som herosommerfugl, er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne sjeldne arten finnes i Norge bare noen få steder på Østlandet, og den er en av få norske insekter som er fredet. Utseende. En ganske liten ringvinge (vingespenn 26 -34 mm), grunnfargen mørkebrun. Den kan kjennes fra de andre, norske "Coenonympha"-artene på den mørke fargen, og fra alle andre norske ringvinger på størrelsen. Bakvingene har 3-4, ofte litt utviskede, øyeflekker langs kanten på oversiden, på undersiden har den markerte øyeflekker og et hvitt tverrbånd. Larven er grønn med en mørkegrønn rygglinje, to hvite striper og blekgule sidelinjer. Levevis. Larven lever på gress, men det er uvisst hvilke arter de norske bestandene bruker. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli, særlig på fuktige gressenger i skog og i overgangen mellom kulturlandskap og våtmark. Som de andre "Coenonympha"-artene er den ikke noen særlig utholdende flyger, og bestandene er ganske stedbundne. En truet art. Museumsmateriale tyder på at heroringvingen var temmelig vanlig på Sørøst-landet for rundt 100 år siden, men i dag finnes det bare isolerte bestander i Østfold, Akershus og den sørlige delene av Hedmark. Den fantes før også i Vestfold, men ser ut til å være utdødd der. Arten kan være truet av flere faktorer, særlig nedbygging av lokalitetene til boligformål, golfbaner eller lignende, men også av opphør av beiting som fører til at skogsenger gror igjen. Den ble fredet mot innsamling i 2001, men det er tvilsomt om dette forbudet gir noe effektivt vern av arten, som først og fremst er truet av at habitatet dens forsvinner. Dean Parks. Dean Parks er en amerikansk gitarist og studiomusiker fra Los Angeles, mest kjent for sine mange bidrag på album av Steely Dan. Han var gift med en annen musiker, Carol Parks, og de har to døtre sammen, Acacia og Amanda. Parks har skrevet sanger og musikk til filmene "The Care Bears Movie II: A New Generation" (sammen med kona Carol), "Bowfinger", "Mitt store, fete, greske bryllup", "The Big Bounce" og "Dreamer: Inspired by a True Story". Dean Parks kan høres på over 800 album av andre musikere. Noen eksempler på artister er Chet Atkins, Michael Bolton, Toni Braxton, Larry Carlton, Al Jarreau, Leonard Cohen, Natalie Cole, The Corrs, Celine Dion, Phil Driscoll, David Foster, Art Garfunkel, Michael Jackson, B.B. King og Joe Cocker. Engringvinge. Engringvinge ("Coenonympha pamphilus") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne vesle, okergule sommerfuglen er vanlig de fleste steder i lavlandet i Sør-Norge og er gjerne en av de tallrikeste dagsommerfuglene. Utseende. En ganske liten ringvinge (vingespenn 24 – 37 mm), oversiden ensfarget okergul med en liten øyeflekk med forvingens spiss. Forvingens underside er okergul med en litt større øyeflekk enn på oversiden, bakvingens underside grå med et utydelig, hvitt tverrbånd. I motsetning til de andre norske "Coenonympha"-artene mangler den øyeflekker på undersiden av bakvingene. Larven er grønn med tre mørkere grønne ryggstriper, to brede, lyse sidelinjer og to brunrøde spisser bakerst. Levevis. Engringvingen fly ofte tallrikt på blomsterenger og i veikanter i juni – august. Den finnes i hele Sør-Norge opp til ca. 1000 moh. Larven lever på forskjellige slags gress. Den kan muligens av og til ha en delvis, andre generasjon i Norge, dette er det vanlige lenger sør i Europa. Den overvintrer som larve. Sandefjord prosti. Sandefjord prosti er et tjenestedistrikt i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Sandefjord prosti har to fellesråd med tilsammen sju sogn: Sandar, Vesterøy, Sandefjord og Bugården i Sandefjord kommune og Andebu, Kodal og Høyjord sogn i Andebu kommune. Andebu ble overført fra Tønsberg domprosti til Sandefjord prosti 1. juni 2007. Øyvind Nordin er prost i Sandefjord prosti. Fløyelsringvinge. Fløyelsringvinge ("Erebia ligea") er en sommerfugl som tilhører den formrike slekten "Erebia" i gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er meget vanlig i det meste av Norge bortsett fra ytterst ved kysten. Utseende. En middelsstor sommerfugl som gir et ganske mørkt uttrykk, derav det noe dystre navnet skogdjevel som tidligere har blitt brukt på denne arten. Oversiden er mørk brun med en fløyelsaktig glans når sommerfuglen er nyklekt, denne forsvinner med tiden. Begge vingene har et bredt, oransje bånd langs kanten, i dette båndet er det vanligvis noen små øyeflekker, men disse kan noen ganger mangle helt. Enkelte ganger mangler også det oransje båndet. Forvingens underside er gråbrun, bakvingens underside mørkebrun med en tynn, bølgete, hvit tverrlinje og øyeflekker. Larven er sandfarget eller blekt okergul, ryggen er nesten hvit med en brun midtstripe, sidestripene brede og hvitaktige. Levevis. Fløyelsringvingen er en nokså hurtig flyger som er særlig tallrik i bjørkebeltet og på myrer like overfor tregrensen. Den sitter ofte på steiner med vidåpne vinger. Som de fleste ringvinger bruker den ikke mye tid på å besøke blomster. Larven lever på gress, særlig myskegras ("Millium effusum"). Larveutviklingen tar to år. Fjellringvinge. Fjellringvinge ("Erebia pandrose") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten "Erebia" har en rekke arter i fjellene i Europa, de fleste av dem med meget begrenset utbredelse. Utseende. En middelsstor (vingespenn 36 – 50 mm) sommerfugl, kroppen kledt med lange, oppstående hår. Oversiden er mørkebrun med en markert, silkeaktig glans. Ved forvingens spiss er det et kort, oransje tverrbånd, på dette vanligvis noen ganske små øyeflekker. Forvingens underside er lysere brun med en øyeflekk ved spissen, bakvingens underside gråvatret uten flekker. Flere andre, europeiske arter er meget like fjellringvingen, men ingen av dem forekommer i Norden. Larven er grønn, ulikt de fleste andre flikvingers larver er den hårete, med svart rygglinje og svartprkket sidelinje. Hodet og de to spissene som bakkroppen ender i er rødbrune. Levevis. Denne arten flyr nesten utelukkende over tregrensen, og er ofte mest tallrik så høyt oppe at den er den eneste dagsommerfuglen som flyr der. Den er vanlig på heier og gressmarker i alle fall opp til 1600 moh. i Sør-Norge. Den bruker mye tid på å sole seg for å få kroppstemperaturen opp så den kan fly. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Larven, som lever på svingel ("Festuca" spp.) og rapp ("Poa" spp.), bruker to år på utviklingen. Vestfrisisk. Vestfrisisk (frysk) er det frisiske språket som snakkes i de nederlandske provinsene Friesland og Groningen. Når frisisk omtales i denne artikkelen er det vestfrisisk (Westerlauwers) det henviser til. I tillegg til vestfrisisk eksisterer fortsatt de mindre frisiske språkene østfrisisk (Saterfrisisk) og nordfrisisk. Offisielt frisisk. Offisielt frisisk er utviklet basert på dialektene kleifrisisk og woudfrisisk, denne blir brukt i undervisning og i offentlig forvaltning. Frisisk rettskrivning har gått gjennom flere reformer, sist med Steatestavering (Statsrettskrivinga) for den Frisiske provinsen i 1980. Nederland anerkjenner frisisk som nasjonalt minoritetsspråk. I tillegg er språket beskytta av den europeiske traktaten for vern av regionale minoritetsspråk. Frisisk språk og litteratur er valgfritt fag i Friesland og man kan ta eksamen på videregående nivå. Videre kan man studere frisisk ved Universitetene i Amsterdam (Universiteit van Amsterdam) og Groningen (Rijksuniversiteit Groningen). Antall brukere. I 2004 ble frisisk snakket av omtrent 440 000 i Friesland. Av disse hadde omtrent 350 000 frisisk som morsmål, det tilsvarer litt over halvparten av befolkninga i Friesland. Det finnes ingen nyere undersøkelse om hvor mange som snakker frisisk på verdensbasis. I en publikasjon i 1976 ble antallet frisiskspråklige anslått til 700.000. Relaterte språk. Siden det 16. århundre blei det i en del frisiske byer snakka et blandingsspråk av hollandske dialekter og frisisk. Denne er kjent som byfrisisk. Denne språkvarianten som vanligvis regnes som en nederlandsk dialekt, snakkes i tillegg i Bildt, på øya Ameland og i Midsland på øya Terschelling. Eksempel. "Bûter, brea, en griene tsiis; (smør, brød og grønn ost) "wa't dat net sizze kin, is gjin oprjochte Fries." (den som ikke kan si det, er ingen oppriktig friser) Frysk bloed tsjoch op! Wol no ris brûze en siede, En bûnzje troch ús ieren om! Flean op! Wy sjonge it bêste lân fan d'ierde, It Fryske lân fol eare en rom. Klink dan en daverje fier yn it rûn Dyn âlde eare, o Fryske grûn! Klink dan en daverje fier yn it rûn Dyn âlde eare, o Fryske grûn! Bragernes torg. Bragernes torg er stortorget i Drammen by, og er Norges største torg. Her ble Sankt Hallvards brønn innviet den 14. september 1952. Historie. Bragernes har i mange hundre år vært den sentrale plassen for handel i Drammen, i hvert fall på nordsiden av elva. Markedet ble i 1745 flyttet fra nåværende Gamle Kirkeplass til Bragernes torg, og da Strømsø og Bragernes ble slått sammen til én by i 1811 var det ikke noe særlig torg. I årene 1853 og 1854 kom den første store økningen av torget, og torgets bredde ble på over 60 meter. Likevel er den store bybrannen på Bragernes i 1866 hovedgrunnen til at Bragernes torg er Norges største torg, og et av Nordens største. Innbyggerne i kommunen valgte Bragernes torg til tusenårssted ved tusenårsskiftet. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Blant annet kunne 30 000 mennesker beskue verdenscuprennet i sprintlangrenn på torget i 2003. Capjongården. Capjongården er en bygning på Bragernes torg i Drammen, bygd av grossereren Anthoni Capjon. Den herskapelige gården sto ferdig i 1868. Etter bybrannen på Bragernes i 1866 bygde den rike kjøpmanns- og trelasthandlerfamilien Capjon et staselig hus ved Bragernes torg. Capjon var opptatt av estetikk, og var blant stifterne av "Selskapet til Drammens forskjønnelse og gavn" i 1870. Bygningen ble reist med inspirasjon fra italiensk senrenessanse, og skulle gjenspeile byggherrens økonomiske makt og gode smak. Første etasje skulle benyttes som forretningslokaler, og de to etasjene over skulle inneholde leiligheter. På folkemunne har Capjongården gått under betegnelsen "Bankgården", dette fordi det har vært bankvirksomhet i bygget siden 1875. I dag holder Sparebanken Øst til i bygget, og bygget eies også av Sparebanken øst. Larry Carlton. Larry Carlton i jazzklubben Blue Note i New York Larry Carlton (født 2. mars 1948) er en amerikansk jazz-, pop- og rockegitarist som både gir ut egne innspillinger og jobber som studiomusiker for populære band. I sin karriere har Carlton vunnet tre Grammy-priser for sine opptredener og komposisjoner, inkludert temamusikken til TV-serien Hill Street Blues (1981). Han er også onkelen til sangeren og sangforfatteren Vanessa Carlton. Carlton begynte å spille gitar da han var seks år gammel. Han gikk i lære hos Slim Edwards nær sitt hjem i Torrance, California. Han ble interessert i jazz da han gikk på high school, og hans stil var inspirert av gitaristene Joe Pass, Wes Montgomery, Barney Kessel og B.B. King. Saksofonist John Coltrane har også påvirket Carlton, og Carltons konsertalbum har hatt med kutt fra Miles Davis' kjennemerke "Kind of Blue". Larry Carlton er gift med den kristne musikkartisten Michele Pillar. Karriere. På 70-tallet var Carlton en opptatt studiomusiker i Los Angeles, med opptil 500 innspillinger per år, inkludert album av Steely Dan, Joni Mitchell, Billy Joel og Quincy Jones. Hans sprø og blendende gitarsolo på Steely Dans "Kid Charlemagne" på LPen "The Royal Scam" fra 1976, har vært listet som tredje beste gitarsolo på plate av Rolling Stone Magazine. Mellom 1971 og 1976 spilte han med jazzrock-gruppen The Crusaders. I 1977 skrev han kontrakt med Warner Bros. Records for sin solokarriere. Selv om han var relativt ukjent utenfor sin egen fan-skare, ga Cartlton ut seks album mellom 1978 og 1984. LPen "Friends" ga ham en nominasjon til Grammy-prisen. Hans solokarriere tok en vending da han i 1985 signerte med MCA Master Series for et akustisk jazzalbum. Resultatet ble "Alone/But Never Alone". Mellom 1985 og 1990 hadde Carlton forskjellige soloprosjekt. Han vant en Grammy for sin cover-versjon av Michael McDonald/Lester Abrams sangen "Minute by Minute" fra den suksessrike LPen "Discovery". Fra 1994 til 1997 deltok Carlton på forskjellige turneer og ga ut et album med gitarist Lee Ritenour. I 1997 tok han Ritenours plass i den suksessrike jazzkvartetten Fourplay. LP / CD. Larry Carlton with Robben Ford Live in Tokyo 335 Records Drammens Børs. Drammens Børs var en varebørs i Drammen etablert i første halvdel av 1800-tallet. På Drammens børs ble det handlet i varer i motsetning til aksjer. Børsen ble lagt ned 1. mai 1988. Selv om børsfunksjonen er lagt ned er bygningen fortsatt en viktig del av Drammens bybilde. Selskapslokalene i andre etasje er byens fremste fest- og representasjonslokale. Bygget forvaltes av Stiftelsen Børsgården. Historie. Den første børsen i Drammen ble etablert omkring 1812-13 som følge av tidens vanskelige handelspolitiske forhold. Børsen holdt i den første tiden til i rådhuset og ble et møtested der byens næringsdrivende kunne høre nyheter, orientere seg om priser og markedsforhold, kjøpe og selge varepartier, omsette veksler, avtale befraktninger og diskutere verdenspolitikk. I 1839 ble den private børsen avløst av en offentlig børs. Et interesseselskap reiste en bygning som var skreddersydd for børsens virksomhet. Den offentlige børsen hadde fra begynnelsen tilhold i samme bygning som teatret, det nyoppførte "Børsteatret", bygget etter tegninger av slottsintendant H. D. F. Linstow. Børsteaterbygningen gikk tapt i den store bybrannen i 1866. Den nye børsbygningen ble bygget etter tegninger av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet, den samme arkitekten som noen år tidligere tegnet Stortingsbygningen i Oslo, og senere skulle tegne Drammens teater. Børsbygningen skulle stå i sentrum for både hverdag og fest. Næringslivet ønsket et representasjonslokale med attraktiv festivitetssal. Salen fikk en sentral plass mot Bragernes torg, byens storstue. Byggearbeidene tok til i 1868, og ble ledet av murmester L. Hansen og tømmermester Chr. Christoffersen. Børsen ble innviet 12. juni 1871, samme dag som Bragernes kirke. Ved innvielsen var salen fortsatt uferdig. I Drammens Tidendes reportasje fra åpningen heter det at "Alle mangler skulle derfor skjules; rundt hele salen var det oppført fotpanel av bjerkeløv, barlind og ekeløv. Utenpå de uferdige søyler var det satt opp trepanel, pyntet med ekekranser og forsynt med kapitéler i form av kroner og blomsterdekorasjoner." Bygningen var så stor at byens meglere, hovedpostkontoret og telegrafstasjonen kunne samles under samme tak. Forsikringsselskapet Norge som var Drammens eget selskap, fikk også lokaler i den nye bygningen. Børsbygningen ble det økonomiske sentrum for byens handelsvirksomhet. St. Olavs Klub fikk også tilhold i den nye børsbygningen, og har siden holdt til i de samme lokalene. Med sin plassering på Bragernes torg fikk bygget en sentral plass i bybildet. Børsen skulle raskt bli det fremste festlokalet i byen, og var i mange år forbeholdt næringslivets og kommunens offisielle arrangementer. Blant høydepunktene er kongehusets besøk. Både kong Haakon, kong Olav og kong Harald har gjestet lokalene. Ved andre offisielle mottakelser og større jubiléer Børsen også stått i begivenhetenes sentrum. Børsvirksomheten gikk tilbake etter krigen og mistet etter hvert sin betydning. Til slutt kom en ny børslov som førte til at distriktsbørsene mistet retten til børsvirksomhet, og i 1988 ble børsvirksomheten innstilt for godt. Arkitektur. Det store børskomplekset dannet en lukket, kompakt form, der risalitter og forhøyninger markerer fasadenes akser. Midtpartiet mot torvet er forhøyet med en halv etasje. Byggverket er holdt i en nyrenessansestil med rundbuede vinduer. Arkitekt Emil Victor Langlet planla festsalen med et avansert ventilasjonssystem. I hver ende av salen ble det bygget galleri i tilknytning til garderober for hhv. damer og herrer. Sannsynligvis var det dekorasjons- og teatermaler Wilhelm Krogh som malte de elegante medaljongene på veggene. Krogh dekorerte interiøret i Teatret i 1873 og omtrent på samme tid malte han flere himlinger i ordfører C. O. Lunds gård i Tollbugata. Børsbygningen fikk en ny fløy i tilpasset stil mot Nedre Strandgate i 1909, og et nybygg i funksjonalistisk stil utformet av arkitekt Christian Fredrik Arbo erstattet i 1939-40 den gamle fløyen mot Nedre Storgate. Stiftelsen Børsgården. På 1980-tallet gikk det mot slutten for distriktbørsene i Norge. På den tid var Sigurd Bruusgaard formann i Drammens Børs og Jørgen R. Låker formann i Drammen Handel og Industriforening (nå Drammen Næringslivsforening). De to formennene gikk i spissen for å redde bygningen for Drammen. Siden Børsen i sin tid var etablert av de samme personer som sto bak Drammens Handelsforening, var det naturlig at Børsbygningen ble overtatt av en stiftelse med et styre oppnevnt av næringslivet. Forslaget ble godkjent i Handelsdepartementet i 1988, og 7. april samme år ble Stiftelsen Børsgården konstituert med Låker som formann og Ingvald Ingvaldsen, Vibeke Melsom Ornum, Ole Jacob Fasting og Rolf Pedersen som styremedlemmer. Kuriosa. I august 1877 viste Alexander Graham Bell telefonen fram på Børsen i Drammen. Etter at Bankadministrator Borch hadde forsøkt nyoppfinnelsen, skal han ha sagt; -Ja, mine herrer, dette er et morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri. Litteratur. O. Chr. Orning: Drammens Børs 1839-1939. Drammen 1939 Jo. Sellæg: Fra tømmer til høyteknologi. Drammen Næringslivsforening 1847-1997. Drammen 1997. Hus i sentrum – Bevaring av kulturminner i Drammen sentrum, 1993 Blåsebelg. PeispusterEn blåsebelg er en redskap for tilførsel av oksygen til ild for å øke temperaturen. En liten blåsebelg til hjemmebruk kalles gjerne peispuster. Blåsebelgen består vanligvis av en trekantet sekk og en munning i den ene enden hvor luften blåses ut. Når blåsebelgen trekkes opp, slippes luften inn gjennom en ventil. Når belgen trykkes sammen, og lufttrykket på innsiden overstiger lufttrykket ute, stenges ventilen, og luften tvinges ut gjennom munningen i stor hastighet. De vanligste bruksområdene er i smier, glassovner og peiser. Du er budskapet. Du er budskapet er en innføringsbok i kommunikasjon skrevet av Roger Ailes og Jon Kraushar. Boken tar for seg hvordan fjernsynet har forandret alle regler for kommunikasjon, hvordan andre mennesker oppfatter deg, de fire kommunikasjonstabbene, hvordan bli kvitt frykt, hvordan takle press og hvordan du kan oppnå det du vil. Emblas ringvinge. Emblas ringvinge ("Erebia embla") er en sommerfugl som tilhører den formrike slekten "Erebia" i gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den har fått navn etter den mytologiske Embla, den første kvinnen i norrøn mytologi. Utseende. En middelsstor (vingespenn 43 – 48 mm) sommerfugl, oversiden brun med en stor og to-tre mindre, gulkantede, svarte flekker nær forvingens spiss. Den store flekken er dobbel, som et 8-tall. Forvingens underside er mørkebrun med 4-5 gulkantede, svarte flekker. De største flekkene har ofte, men ikke alltid, hvit kjerne. Bakvingens underside er ensfarget mørkebrun. Larven er blekt okergul med grønnbrun ryggstripe, kort og tett hårete. Levevis. Sommerfuglen flyr på bløte myrer i barskogssonen i juni og juli. Larven skal leve på starr ("Carex" spp.) og gress-slekten bunke ("Deschampsia" spp.). Utbredelse. Emblas ringvinge er en østlig art som hører til på taigaen. Den er utbredt fra Nord-Europa gjennom Sibir østover til Altai, Sajan og Kamtsjatka. I Norge finnes den bare i de aller østligste delene: grensetraktene i Akershus (trolig utdødd), Hedmark og Sør-Varanger i Finnmark. Drammensboka. Drammensboka er en bok skrevet av Tom Helgesen og Tom Schandy og omhandler Drammen med omegn. I boka kan man lære om kjente bysymboler og kjente og ukjente severdigheter. Boka tar også for seg Drammens historie. Gabriel Moseid. Gabriel Endresen Moseid (født 10. oktober 1882 i Vennesla, død 4. august 1961) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han var innvalgt på Stortinget fra Vest-Agder 1919–1953. Han var sønn av gårdbruker Endre Gundersen Moseid (1844–1909) og Ragnhild Svendsdatter (1860–1886), og var bestefar til Edvard Moseid. Biografi. Han gikk på amtsskole 1899–1900 og fortsatte deretter i to år på Søgne landbruksskole 1900–1902. Gabriel Moseid overtok farsgården Moseid i 1909. Han engasjerte seg i politikk og var medlem av Vennesla kommunestyre 1910–1913, 1913–1916, 1916–1919, ordfører 1919–1922. I denne tiden var han også bokholder og kasserer i Vennesla Sparebank i perioden 1915–1921. Offentlige verv. Moseid hadde en rekke offentlige verv, først i Vennesla kommune. Han møtte på Stortinget som 2. vararepresentant for Venstre i Mandalen i perioden 1919–1921, men ble medlem av Bondepartiet da dette ble stiftet i 1921. Etter at han ble valgt inn som fast representant på Stortinget i 1922, fikk han også en rekke sentrale verv. Han hadde vervet til 1953, men møtte også ved konstitueringen i 1954. Fra 1934 til 1945 var han president i Lagtinget. Noen av hans mange verv er nevnt nedenfor Disas ringvinge. Disas ringvinge ("Erebia disa") er en sommerfugl som tilhører den formrike slekten "Erebia" i gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er oppkalt etter disene, kvinnelige guddommer i norrøn mytologi (for eksempel Frøya og Idunn), og burde slik sett hett diseringvinge, og ikke Disas ringvinge, på norsk. Svært mange dagsommerfugler har fått navn etter mytologiske figurer. Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 42 – 48 mm), oversiden brun. På forvingen er det et bredt, oransje tverrbånd nær spissen, på dette 3-4 svarte flekker som nesten alltid mangler hvit kjerne. Den største av disse er ikke dobbel, ulikt hos Emblas ringvinge, som ellers ligner. Bakvingens overside er ensfarget uten flekker. Forvingens underside er gulbrun med grå kanter, med gulkantede svarte øyeflekker men uten et oransje tverrbånd. Bakvingens underside er grå, med et bredt, mørkere grått tverrbånd i den indre halvdelen. Larven er okergul-grønn, lysere på ryggen med en mørk ryggstripe og breie, lyse sidestriper. Levevis. Sommerfuglen flyr i juni-juli på myrer over tregrensen. Larven lever på gress og bruker to år på utviklingen. Utbredelse. Disas ringvinge er sirkumpolar, det vil si at den finnes både i det nordligste Europa, det nordligste Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den bare i Lierne i Nord-Trøndelag, i Saltdal i Nordland og en del steder i Finnmark. Thompson-kobling. Thompsonkobling er en videreutvikling av universalledd. En av de forbedrede egenskapene i forhold til det vanlige universalleddet er at en Thompsonkobling har et konstant forhold mellom vinkelhastighet på inngående og utgående aksel. Et Thompsonledd bestå av to universalledd som er montert koaksielt. En annen fordel ved denne løsningen er at det ikke finnes glideflater som i et vanlig homokinetisk ledd. Thompsonkobling er det første konstant-hastighetsledd som har disse egenskapene. At leddet ikke inneholder glideflater hevdes å redusere krafttapet i leddet og forlenge levetiden i forhold til et ordinært konstanthastighetsledd. Ifølge oppfinneren, Glenn Thompson, har leddet ca 8% mindre tap enn tilsvarende systemer. Løsningen har gitt oppfinneren prisen Australian Society for Engineering in Agriculture: Engineering Award. Lincoln's Inn Fields Theatre. The Lincoln's Inn Fields Theatre var et teater i London som eksisterte mellom 1695 og 1848. Teateret var en fortsettelse av "The Duke's Theatre", som ble reist på Lisle's Tennis Court – seinere Lincoln's Inn Fields – i 1661. Teateret oppførte både skuespill og musikkdramatiske verk. Det spesialiserte seg på oversatte dramaer og hjemlige musikkdramaer med folkelig tilsnitt. Blant de siste må særlig nevnes uroppførelsen av John Gay og Johann Pepusch' "Tiggeroperaen" i 1728, som ble en stor suksess. Teateret viste de første offentlige oppførelsene av Henry Purcells " Dido og Aeneas " i 1700, og Händels to siste operaer ble oppført her i 1740 og 1741. Polarringvinge. Polarringvinge ("Erebia polaris") er en sommerfugl som tilhører den formrike slekten "Erebia" i gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er en sterkt nordlig art som i Norge bare finnes i Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 40 mm), brun sommerfugl. Mønsteret på over- og undersiden av vingene er nesten identisk. Både for- og bakvingen har vanligvis ca. tre små, gulkantede svarte flekker nær spissen, de største av disse har ofte hvit kjerne. Ellers er sommerfuglen ensfarget brun. Levevis. Sommerfuglen flyr i juni – august på enger og bakker i lavlandet. Larven lever på myskegras ("Millium effusum") og myrrapp ("Poa palustris") og bruker to år på utviklingen. Utbredelse. Polarringvingen finnes i Finnmark, nær Utsjok i Nord-Finland og i det nordlige Russland østover til Lena. Den mangler i svensk Lappland. Justizvollzugsanstalt Hünfeld. Justizvollzugsanstalt Hünfeld er det første delprivatiserte fengselet i Tyskland. Det ligger i Hünsfeld i den østlige delen av delstaten Hessen, og har 502 fangeplasser. Det hessiske modellprosjektet. På grunn av overbelegget i de hessiske fengslene planla myndighetene allerede for noen år siden å bygge et nytt fengsel. Den hessiske justisministeren Christean Wagner mente erfaringene fra andre land, bl.a. USA, viste at private fengsler er rimeligere og mer effektive. I regjeringsprogrammet som CDU og FDP ble enige om våren 1999 ble det bestemt at planlegning, oppføring og drift av et nytt fengsel i størst mulig grad skulle overlates til private aktører. Etter en grundig gjennomgang av de rettslige aspektene ved privat fengselsdrift ble det bestemt å drive fengselet i rammen av et offentlig-privat samarbeid. Fengselet ble åpnet 7. desember 2005 av Hessens statsminister Roland Koch. Et delprivatisert fengsel åpner i Baden-Württemberg i 2008, og Sachsen-Anhalt planlegger også å åpne et delprivatisert fengsel. Mandriller. Mandriller er en gruppe dyreaper som er nært beslektet med bavianer. Begge artene har lange furer på sidene av de avlange snutene. Voksne hanner av mandrill har blå furer, mens drillens er svarte. Helge Fossum. Helge Fossum (født 11. februar 1984) er en norsk politiker som representerer Fremskrittspartiet. Han var gruppeleder for Frps kommunestyregruppe for perioden 2007-2011 på Ringerike og fra 2.1.2008 er han også politisk rådgiver sentralt i partiet. Helge Fossum ble første gang valgt inn i kommunestyret for Ringerike FrP ved kommunevalget i 2003. Han ble også valgt til fylkestinget i Buskerud for perioden 2007-2011. Fossum er i dag bosatt på Slattum, og representerer FrP i kommunestyret i Nittedal for perioden 2011-2015. Glassblåsing. Glassblåsing er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing. Eksperter hevder at glass ble tilvirket for første gang i Syria omtrent 5 000 år f.Kr.. Bruken av glassmasse var da begrenset til å «glasere» objekter av stein og leire. Råmaterialet i glass består av sand (59 %), soda (18 %), dolomitt (15 %), kalkstein (4 %), nefelin (3 %) og sulfat (1%). Forholdet mellom de ulike bestanddelene varierer, avhengig av hva glasset skal benyttes til og hvorvidt man vil ha det lettflytende eller «kaldt», det vill si sakteflytende og lettere å jobbe med. Ved fremstilling av farget glass kan man også tilsette ulike metalloksyder eller andre kjemikalier som fosfat, selen eller gull. Ulrika Jonsson. Ulrika Jonsson (født 16. august 1967 i Sollentuna) er en svensk programleder, skuespiller og forfatter. Jonsson utvandret fra Sverige til Storbritannia som 12-åring. Hun er en kjent TV-profil i Storbritannia. Hun har blant annet vært programleder for Gladiatorerna, Good Morning Britain, Miss World og Eurovision Song Contest 1998. Hun har også vært programleder i Sverige, hun har blant annet presentert værmeldingen på svensk TV3. Jonsson ble mye omtalt etter sin påståtte kjærlighetsaffære med den svenske fotballtreneren Sven-Göran Eriksson. Hegrefamilien. Hegrefamilien (Ardeiformes, Ardeidae) er en fuglefamilie som omfatter disse slektene og artene. I Norge hekker bare gråhegre. De fleste arter lever i tilknyting til vann hvor de livnærer seg av fisk, frosker og andre akvatiske organismer. Kladogram. Kladogram som følger AOU 2009. John D. MacDonald. John Dann MacDonald (født 24. juli 1916, død 28. desember 1986), skrev under navnet John D. MacDonald, var en amerikansk forfatter som er mest kjent for sin serie med detektivromaner der hovedpersonen er Travis McGee. MacDonald fikk Mystery Writers of Americas Grand Master Award i 1972 og vant American Book Award i 1980. Stephen King lovpriste ham som «den store underholderen i vår tid, og en hypnotiserende historieforteller». Tidlig karriere. I 1940 MacDonald gikk inn det militære og tjenestegjorde etter hvert i OSS i Det fjerne østen under Den andre verdenskrig. Mens han enda var i det militære, begynte hans litterære karriere ved et tilfelle da han skrev en novelle i 1945 og sendte den hjem med post til sin kone for å more henne. Hun sendte den inn til et tidsskrift uten hans kjennskap, og de antok novellen. I de første fire månedene etter at han dimitterte konsentrerte han seg fullstendig på å skrive noveller. Han skrev bortimot 800,000 ord og mistet 9 kilo mens han skrev 14 timer daglig sju dager i uken. Han ble avvist hundrevis av ganger, men i den femte måneden, fikk han et $40 salg til et pulp magasin "Dime Detective" som fikk i gang karrieren hans. Han fortsatte å selge til detektiv, mysterie, eventyr, sport, western og science fiction pulp. Etter som boomen i paperbackromaner fortsatte, tok han suksessfullt skrittet over til lenger fiksjonhistorier med sin første roman, "The Brass Cupcake", publisert i 1950 av Fawcett Publications' Gold Medal Books. Hans science fiction inkluderer historien "Cosmetics" i "Astounding" (1948) og romanene "Wine of the Dreamer" (1951) og "Ballroom of the Skies" (1952). Travis McGee. MacDonalds hovedpersoner var ofte intelligente og introspektive menn, noen ganger med harde kyniske trekk. Travis McGee, "redningskonsulenten" og "ridder i rusten rustning," var alt dette. Han dukket første gang opp i 1964 i romanen "The Deep Blue Good-by" og siste gang i "The Lonely Silver Rain" i 1985. Alle titlene i den 21 bind store serien inneholder en farge, og i romanene har han vanligvis en rekke forskjellige kvinnelige ledsagere, pluss tilstedeværelsen av en kamerat bare kjent som "Meyer," en pensjonert økonom. Som Sherlock Holmes hadde sin velkjente adresse i Baker Street, hadde McGee sitt varemerke av en bolig på sin 52-fot husbåt "Busted Flush", som fikk navnet etter poker hånden som snudde lykken slik at han vant båten. Hun ligger permanent til kai ved Slip F-18, Bahia Mar marina, Fort Lauderdale, Florida. Påvirkning. Forskjellige forfattere har vedkjent at de går i fotefarene til MacDonald og McGee, deriblant Carl Hiaasen i en introduksjon til en 1990 utgave av "The Deep Blue Good-by". De fleste av de krimforfatterne som nå holder til i Florida vedkjenner sin gjeld til MacDonald, blant andre Randy Wayne White, James Hall, Les Standiford, Jonathon King, Tim Dorsey for å nevne noen få. Hyllesten til MacDonald var åpenbar i de 1981-88 CBS-TV seriene "Simon & Simon" med scener som viste Rick Simon's båt hadde lagt til kai ved Slip F-18 i San Diego. Science fiction-forfatteren Spider Robinson har gjort det klart at han er også blant MacDonalds beundrere. Bartenderen i Callahan’s Crosstime Saloon, Mike Callahan, er gift med Lady Sally McGee. Det navnet er ganske visst er en hyllest til Travis. Filmatiseringer. MacDonald sin roman "Soft Touch" var grunnlaget for filmen "Man-Trap" (1961). Hans roman fra 1957 "The Executioners" ble filmet i 1962 som "Cape Fear", en mørk thriller med kraftig spenning og trusler. Martin Scorsese regisserte i 1991 en nyinnspilling av "Cape Fear". Blant andre film- og fjernsynsinnspillinger av MacDonalds verk, er "A Flash of Green" fra 1984 sannsynligvis den mest vellykkede. Da Travis McGee kom på det store lerret i 1970 med "Darker Than Amber", fikk filmen god kritikk av Roger Ebert og andre kritikere. Referanser. Merrill, Hugh. "The Red Hot Typewriter: The Life and Times of John D. MacDonald". New York: St. Martin's Minotaur, 2000. Nicole Scherzinger. Nicole Prescovia Elikolani Valiente Scherzinger (født 29. juni 1978), også kjent som Nicole Kea, er en amerikansk sangerinne, danser og sangskriver, mest kjent som forsanger for The Pussycat Dolls. Scherzinger ble født på Hawaii med en hawaiisk/russisk mor og en filippinsk far, men er oppvokst i Louisville, Kentucky med sin stefar Gary, mor Rosemary, samt søsteren Ke'ala. I 2001 deltok hun i jentegruppen Eden's Crush i den første sesong av Popstars på amerikansk tv. Gruppen fikk en hit samme år med singlen Get Over Yourself, som nådde topp 5 på de amerikanske salgshitlister. Gruppen ble senere oppløst etter en rekke problemer hos plateselskapet. Senere hadde hun en rekke soloopptredender under kunstnernavnet "Nicole Kea". I den forbindelse deltok hun på soundtracket til filmen 50 First Dates (2003). I juni måned samme år ble hun med i burleskgruppen Pussycat Dolls, som skulle relanseres som en popgruppe. Nicole ble tildelt tittelen som frontfigur, og gruppen hadde stor suksess med deres debut album PCD Med denne gruppa fikk hun selv og de andre deltakerne stor suksess både hjemme i USA og i utlandet – heriblant Europa. Hennes første soloalbum, "Her Name Is Nicole", var ment å komme ut i 2007, men har nå blitt utsatt til våren 2009. Det ble sluppet ut to offisielle singler "Whatever U Like" og "Baby Love." I 2012 er hun aktuell i filmen "Men in Black 3". Onager (våpen). Skisse av en Onager fra "Antique technology" av Diels. Onager var et romersk beleiringsvåpen. Navnet fikk det fra den hoppende bevegelsen som oppsto når våpenet ble avfyrt. Dette minnet om sparkene til et iransk vill-esel – en onager. Det er en form for katapult og bruker tvunnet rep, ofte av kvinnehår, til til å gi kastenergien. En onager består av et rekangulært rammeverk som ligger på bakken. Festet til denne er det to føringsbjelker og en kraftig stokk til endestopp. Mellom føringsbjelkene er en kastarm. Denne er fremme festet i et stramt tvunnet rep som gir energi til kastet. I den øvre enden av kastarmen er det en slynge som bærer prosjektilet. Med et tau ned til et spill trekkes kastarmen bakover og ned, slynga lades og onageren er klar til skudd. Ved avfyring slippes kastarmen ved at en låsebolt slås ut med hammer. Kastarmen slår fremover til endestopp og prosjektilet kastes. Når kastarmen møter endestopp skjer dette med slik kraft at onageren «sparker bakut» med stor villskap, derav navnet. De voldsomme bevegelsene forsøker en å dempe ved at det legges en polstring på endestopp. Mange former for prosjektil kunne benyttes: store steiner mot festninger eller mengder med småstein mot soldater som kardeskladninger i munnladekanoner. Mot byer kunne det benyttes brannbomber. Dyrekadaver ble også brukt for demoralisering av fienden. De kraftige bevegelsen ved avfyring satte visse begrensninger på hvor onageren kunne settes inn. På festningsmurer, i beskyttelsesgroper eller på smale terrengformer kunne de ikke brukes. Dersom de skulle ha god rekkevidde og evne til å kaste tunge prosjektiler ble onageren selv stor og uhåndterlig. Selv med hjul ble de tungvinte å flytte til nye posisjoner, men på plass var de imidlertid effektive og kunne kaste 100-350m med betydelig prosjektilvekt. I det romerske keiserdømmets tid ble onageren også tatt i bruk som feltskyts, trukket at to okser. En legion kunne bringe med seg 10 onagere og 55 kjerrermonterte ballistaer. I middelalderen, ca 1200, ble det utviklet en noe lettere onager der slynga var erstattet med en «jerngryte». Dette gjore det lettere å lade med kardeskladning. Dette våpenet er også omtalt som mangonel, dog kan dette navnet ha blitt brukt også for andre former for beleiringsutstyr. Volume 1. "Volume 1" er CKYs debutalbum. Albumet har blitt utgitt en rekke ganger på forskjellige plateselskap, med forskjellige titler og cover. Det opprinnelige coveret viste en kunstnerisk gjengivelse av den berømte hendelsen hvor Budd Dwyer skyter seg selv på direktesendt fjernsyn. Plateselskapets manager mislikte coveret og bestemte at det skulle skiftes ut. I tillegg ville han at bandet skulle skifte navn til noe mindre aggressivt. Det neste coveret viser CKYs hovedgitarist Chad Ginsburg (som spilte bass på dette albumet) når han framfører sitt kjente triks «Bitch Toss». «Bitch Toss» går ut på å kaste gitaren rundt nakken 360 grader, og ta den imot når den kommer tilbake. Dette coveret har blitt trykket i forskjellige farger. I det forskjellige utgavene av albumet har bandet vært kjent som Camp Kill Yourself, Camp og til sist CKY. Albumets tittel har vært Camp Kill Yourself, "Volume 1", "CKY" og "Camp Volume 1" før det endelige "Volume 1". Albumet har vært utgitt på Teil Martin International, Volcom Entertainment og Island Records. Albumet er nå utsolgt og ingen planer om nye opplag foreligger. Da bandet forlot Island uttrykte de at deres nye plateselskap ville relansere albumet, men de er nå i stallen til Roadrunner Records som ikke ønsker å relansere albumet. 96 Quite Bitter Beings var den eneste singlen fra albumet. Sporliste. Alle sanger av Deron Miller Office of Strategic Services. Office of Strategic Services (OSS) var et amerikansk etterretningsbyrå under andre verdenskrig. Det var forløperen til Central Intelligence Agency. Før opprettelsen av OSS ble amerikansk etterretning utført på ad hoc basis av vidt forskjellige deler av regjeringsapparatet uten noen overordnet kontroll. For eksempel hadde marinen og hæren separate kodeknekkeravdelinger, som ikke bare rivaliserte, men nektet også å dele viktige gjennombrudd. OSS var involvert i flere hemmelige operasjoner i Norge og Sverige under krigen. Sepalsoperasjonen var en av disse. Claus Frimann Clasen. Claus Frimann Dahl Clasen, bedre kjent som Lyktemanden (født 7. juli 1894 i Kristiania, død 29. mars 1970 i Oslo var visedikter, underholder og moromann i radioens barndom. Av yrke var han assurandør, var ansatt i Storebrand, men stiftet senere sin egen assuranseforretning. Da S begynte sine sendinger fra Telegrafbygningen i Oslo 1925, ble Lyktemannen Norges første moromann i radio hvor han hadde sine ukentlige programmer på en halv time. Frimann Clasen skrev også en mengde revyviser under sitt pseudonym, Lyktemanden. Lyktemandens ukerevy fortsatte også etter at NRK overtok all kringkasting 1933, og gikk helt frem til 1940 og innholdet vekslet mellom monologer og satiriske og humoristiske viser om aktuelle begivenheter. Den gang som nå var parodier på andre radioprogrammer, f.eks. værvarsling, landbruksnytt og fotballreportasjer, noe som slo an. Frimann Clasen var meget produktiv, han skrev 3 000 viser for radio fra 1925 til 1940. I tillegg skrev han store mengder reklameviser, revyviser og slagertekster, og 1947 anslo han sin totale produksjon til minst 10 000 viser, vers og leilighetsdikt. Av hans dikt og sanger er han i dag mest kjent som opphavsmannen til "Lykkeliten", en sang han skrev da hans sønn Tom Frimann Clasen ble født, 19. mai 1927. Klostrene under Popocatépetl. Klostrene under Popocatépetl er fjorten klostre i området nær vulkanen Popocatépetl i det sentrale Mexico. De ble alle ble bygd på 1500-tallet av munker fra fransiskanerordenen, dominikanerordenen og augustinerordenene, og spilte en avgjørende rolle i kristningen av en stor befolkning over et betydelig område på relativt kort tid. Disse finnes i kommunene Atlatlauhcan, Cuernavaca, Hueyapan, Tetela del Volcán, Yautepec, Ocuituco, Tepoztlán, Tlayacapan, Totolapan, Yecapixtla og Zacualpan de Amilpas i delstaten Morelos, og i Calpan, Huexotzingo og Tochimilco i delstaten Puebla, alle med utsikt mot den karakteristiske vulkanen Popocatépetl. I 1994 ble disse klostrene plassert på UNESCOs verdensarvliste som den 14. oppføringen i Mexico. For øyeblikket har Mexico 26 oppføringer på lista, og ytterligere to kulturminner blir for øyeblikket vurdert for oppføring. Disse klostrene er imponerende i sin strenge enkelhet, og er ofte rektangulære og av imponerende høyde. De er som regel plassert høyt over landsbyene. De tykke murene som omgir anleggene, og som ble oppført av forsvarshensyn, bidrar også til det imponerende inntrykket. Klostrene er ikke i bruk i dag, noe som skyldes den antiklerikale politikken i Mexico etter selvstendigheten. Dominikanerklosteret i Tepoztlan. Tepoztlan er en malerisk småby i delstaten Morelos. Spanjolene kom hit i 1521, og deretter fulgte dominikanerne som brukte sitt kloster i arbeidet med å omvende innbyggerne til katolisismen. Klosteret er i dag museum, og det ble bygd mellom 1559 og 1580, og viet til Jomfru Marias fødsel. Utenfra ser klosteret ut som en festning, og inne i kirken som ble ferdigstilt i 1588 er de originale freskene bevart. Kirkefasaden er i plateresk-stil, dvs. den tidlige spanske renessansestilen, og har tykke pilarer som støtter opp tårnene. Tårnene ble gjenoppbygd etter et jordskjelv i 1839. Portalen er dekorert med skulpturer, slik som Jomfru Maria med Jesusbarnet, flankert av Sankt Dominikus og Sankta Katarina av Siena og to engler. Den enskipete kirkene ender i en apsis, og kirken har et dominerende gotisk ribbehvelv. Innenfor kirken ligger klostergården, med søyleganger i to etasjer. Både fellesrommene i andre etasje og klostercellene i første etasje er gruppert rundt klostergården. Til høyre for kirken finnes det et utskåret kors fra 1500-tallet. Fransiskanerkirken og domkirken i Cuernavaca. Cuernavaca er hovedstad i den lille delstaten Morelos, og ble en viktig by for spanjolene allerede de første årene etter erobringen i 1521. Domkirken i Cuernavaca var tidligere klosterkirken for fransiskanerne, og ble påbegynt i 1533. Utenfor kirken står det et såkalt åpent kapell med et gotisk hvelv. Åpne kapeller ble brukt for å preke for de lokale innbyggerne, som engstet seg for å gå inn i europeernes kirker. Selve klosterkirken er i en enkel stil med tønnehvelv, og her finnes det rester etter de originale kalkmaleriene. To andre kirker av nyere dato ligger også på klosterområdet, deriblant Iglesia de la tercer orden i barokkstil. Augustinerklosteret i Atlatlauhcan. Atlatlauhcan er en mindre by i delstaten Morelos. Her ble et augustinerkloster bygd mellom 1570 og 1600. Foran kirken ligger det en indre gård med to mindre kapeller og et åpent kapell. Fasaden på kirken er utstyrt med en forhøyet gavl hvor kirkeklokkene henger. Hvelvene i søylegangene i klostergården har sekskantede bokser som er utsmykket med fresker. Augustiner- og fransiskanerklosteret i Yecapixtla. Yecapixtla er en kommune i delstaten Morelos. Fransiskanerne bygde først i 1525 et beskjedent kapell, som senere ble erstattet med et imponerende befestet kloster. Byggingen ble ledet av augustineren Jorge de Ávila. Foran kirken danner flere små kapeller et gårdsrom. Kirkens fasade er enkel og vakker, og er utsmykket med kjeruber og blomstermotiver. Et gotisk rosevindu er plassert over den pent uskårne portalen i plateresk-stil (tidlig renessanse). Under den øvre kanten av fasaden ses et symbol for de fem sårene som Frans av Assisi mottok, og som symboliserer de samme sårene som Kristus led under korsfestelsen. Et annet symbol er piler gjennom et hjerte, noe som er et symbol for augustinerordenen. Inne i kirken er den hogde prekestolen i stein fra 1500-tallet, og hvelvet er i gotisk stil. Fransiskanerklosteret i Huejotzingo. Huejotzingo ligger i delstaten Puebla og befinner seg 2100 meter over havet, og her finnes en av de vakreste fransiskanerklostrene. Sannsynligvis ble klosteret påbegynt i 1529, og rundt 1570 var anlegget ferdigstilt. Midt inne i klostergården finnes det et utskåret kors fra 1500-tallet. Små kapeller finnes i hvert hjørne av gården. Kirken ser ut som en festning på grunn av den imponerende høyden, og har en enkel fasade. Den enskipete kirken har et vakkert hvelv i gotisk stil og en gotisk apsis. Koret er utsmykket med en 'retablo', altertavle, fra 1586. Altertavla er i renessansestil, og er utsmykket med skulpturer og malerier av den flamske kunstneren Simon Pereyns, som virket i Mexico. Det finnes også rester av murmalerier på en av veggene, og gråtonene i disse maleriene skal imitere relieffer og skulpturer. Muren over sakristidøra er utsmykket med symboler i mudéjar-stil (arabisk-inspirert spansk stilart). Klostergården har søyleganger i to etasjer, i den nedre er det rester av murmalerier. Både refektoriet, andre fellesrom og klostercellene er plassert rundt den indre klostergården. Fransiskanerklosteret i Calpan. Fransiskanerklosteret i Calpan, i delstaten Puebla, ble grunnlagt i 1548. Den enkle fasaden på klosterkirken er utsmykket med skulpturer, blant annet av magüey-blomsten. Inne i klostergården er det fire kapeller, utsmykket med geometriske mønster og med motiver som bebudelsen, dommedag og flere. En fontene fra 1600-tallet er gjenoppbygd inne i klostergården etter at deler av fontenen hadde blitt spredt ut over hele byen. Fransiskanerklosteret i Tochimilco. Tochimilco befinner seg i hellinga på vulkanen Popocatépetl i delstaten Puebla, og her ble en av de tidligste fransiskanermisjonene grunnlagt. Kirken har en fasade i renessansestil. Diskontinuerlig. En graf eller funksjon kan i mange tilfeller være diskotinuerlig, og derfor ikke definert for alle verdier. Det å finne disse udefinerte verdiene kalles å finne grenseverdiene. Vanlige tilfeller. formula_1 John Gregory (moralist). John Gregory eller "John Gregorie" (3. juni 1724 – 9. februar 1773) var en skotsk lege, forfatter av medisinske og moralske skrifter Gregory ble født i Aberdeen i Skottland, som sønn av professor i medisin James Gregorie og Anna Chalmers, hans fars andre hustru. Han var også sønnesønn av James Gregory, astronomen og matematikeren. Hans far døde da han var 8 år gammel og fra da av tok hans bestefar på morsiden og hans eldre halvbror, James, også professor i medisin, over hans oppdragelse og utdannelse. Hans fetter Thomas Reid, en moralfilosof, hadde også innflytelse på hans utdannelse. Han gikk senere på King's College i Aberdeen, men i 1742 flyttet han og hans mor til Edinburgh hvor han begynte å studere medisin. Han ble venn med legen og poeten Mark Akenside. Gregory dro i 1745 til Leiden i Nederland for å fortsette sine studier og året etter fikk han sin grad og ble utnevnt til professor i filosofi ved King's College i hjembyen. Han foreleste i matematikk, moral og såkalt naturfilosofi. Han praktiserte også som lege og foretrakk sine pasienter framfor å forelese og trakk således tilbake fra sin akademiske posisjon i 1749. Den 2. april 1752 giftet Gregory seg med Elizabeth Forbes og sammen fikk de tre sønner, inkludert legen James Gregory, og tre døtre. I 1754 flyttet familien til London og ble en del av den sosiale sirkelen med John Wilkes, Charles Townshend, George Lyttelton og Elizabeth Montagu. Det var på denne tiden som han begynte å stave sitt navn «Gregory» framfor «Gregorie», antagelig for at det skulle virke mindre påtrengende skotsk. I 1756 ble han valgt som medlem av Det kongelige samfunn, men han trakk seg siden tilbake til Aberdeen for å overta nok en akademisk posisjon. Mens han var i Aberdeen forsøkte Gregory holde en serie med medisinske forelesninger, men det var for få medisinske studenter for å opprettholde undervisningen. Han ble også et aktivt medlem av Aberdeens filosofiske samfunn. De forelesninger som han presenterte der ble senere samlet og utgitt anonymt i boken "A Comparative View of the State and Faculties of Man, with those of the Animal World" ("En sammenlignende syn på menneskets tilstand og evner, med de fra dyreverden", 1765). Han mente at en universell menneskelig natur (karakter) kunne bli avdekket gjennom vitenskapelige eksperiment, og de viktigste elementer i menneskelig natur, slik han så dem, var fornuft og instinkter. Han skrev at «oppgaven å forbedre vår egen natur, å forbedre menneskets posisjon, innebærer en passende utvikling og øvelse og tjene som en korreksjon på den». Han mente at ved å studere den naturlige verden blir man ledet til en kultivering av god smak og til en religiøs forståelse. I det som skulle bli hans mest kjente utgivelse skrev Gregory "Father's Legacy to his Daughters" ("Fars arv til sine døtre", 1761) etter at hans hustru døde i 1761 for å hedre hennes minne og nedskrive hennes tanker om utdannelse for kvinner. Opprinnelig mente Gregory å kun gi sin tekst for sine døtre, men da han døde lot hans sønn James boken bli utgitt i 1774. Den ble en bestselger, kom i flere nyutgivelser og ble oversatt til flere språk. Ved dette verket kan han ha påvirket den feirede Elizabeth Montagu, en konservativ kvinne fra Blue Stockings Society, de såkalte «blåsokkene», en kvinneforening som preget utdannelsessystemet i England på midten av 1700-tallet. Boken rådet foreldre og kvinner om religion, moralsk oppførsel, vennskap og forhold til menn med fokus på ekteskap. Han antydet at kvinner burde holdes borte fra all lærdom som de kunne ha da dette ville kunne skade deres muligheter til å tiltrekke seg en ektemann. Mary Wollstonecraft ville senere angripe disse konservative prinsippene med all sin retoriske kraft i sin berømte bok "Et forsvar for kvinners rettigheter" (1792) hvor hun argumenterte at Gregorys råd ikke var noe annet enn svik overfor kvinner. Gregory flyttet til Edinburgh i 1764, hvor han etablerte et legekontor. To år senere ble han utpekt som den første lege i Skottland for Georg III og ble medlem av lærerstaben ved Universitet i Edinburgh. Hans utnevnelse var ikke uten strid og en professor gikk av på grunn at Gregory ble valgt framfor den fremstående skotske legen og kjemikeren William Cullen. Mellom 1767 og 1769 ga Gregory en serie med forelesninger om medisin og i 1769 forelste han og Cullen sammen om medisinsk praksis og medisinske teori. Gregory utga noen av sine forelesninger under tittelen "Observations on the Duties and Offices of a Physician and on the Method of Prosecuting Enquiries in Philosophy" ("Observasjoner om plikter og embeter for en lege og om metoder for utøve spørsmål i filosofi", 1770). Disse skriftene har blitt karakterisert som «det første filosofiske, verdslige medisinske etikk på det engelske språk». Gregory utga også "Elements of the Practice of Physic" ("Elementer i praktisk fysikk", 1772) som var en sykdomslære innenfor sykdom og barnesykdommer. Gregory døde i Edinburgh den 9. februar 1773. Elizabeth Montagu skrev om ham: «De timer jeg tilbrakte i hans selskap var blant de mest frydefulle i mitt liv. Han var lærerik og underholdende, men var mye mer; man elsket doktor Gregory på grunn av dyd, og dyd (kan man nesten si) på grunn av doktor Gregory». Autor for zoologi. Autor for zoologi er en liste over standardforkortelser for zoologiske autornavn. Mesterligaen 2007/2008 åttendedelsfinaler. Åttendedelsfinalene av 2008 startet 19. februar og avsluttet 11. mars. Kampfakta åttendedelsfinaler, Mesterligaen 2007/2008. Åttendedelsfinaler Samveldebukten. Samveldebukten (engelsk: "Commonwealth Bay") er en åpen bukt i Antarktis som er ca. 48 kilometer bred ved åpningen som ligger mellom Point Alden og Cape Gray. Den ble oppdaget i 1912 av Douglas Mawson, som også satte opp basen for sin ekspedisjon på Cape Denison som ligger i enden av bukten. Bukten ble også navngitt av Mawson etter samveldet Australia. Bukten er i Guinness Rekordbok og i den åttende utgaven av National Geographics atlas oppført som det mest forblåste stedet på jorden med vinder som jevnlig overstiger 240 kilometer i timen. Bilde av Samveldebukten tatt under den første australske antarktisekspedisjonen, 1911–1914 Gullringvinge. Gullringvinge ("Aphantopus hyperantus") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er vanlig på Sørlandet og Østlandet, med spredte funn i resten av Sør-Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 30 – 42 mm) sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er mørkebrun med gyllen, silkeaktig glans, undersiden lyst gråbrun. Frynsene langs vingekanten er hvite. Både for- og bakvingene har et varierende antall små, lystkantede øyeflekker, men ellers ingen tegninger. Disse flekkene er større på undersiden enn på oversiden, og mangler vanligvis på oversiden hos hannen. Larven er strågul med brun ryggstripe og lys, brunkantet sidestripe. Levevis. Gullringvingen flyr på enger og lysninger i skogen, også i veikanter og grøfter, i juni – juli. Den er ikke noen spesielt god flyger og holder seg mye nede i vegetasjonen. Larven lever på rapp ("Poa" spp.) og myskegras ("Millium effusum"). Stadio Atleti Azzurri d'Italia. Stadio Azzurri d'Italia er et fotballstadion i Bergamo, Italia. Stadio Azzuri d'Italia er brukt av fotballklubbene Atalanta BC og UC AlbinoLeffe. Stadionet har en kapasitet på 24 642 tilskuere. Mange mener at Atleti er umoderne, og ikke har høy nok standard for serie A, grunnet dårlige fasiliteter, dårlig utsikt fra mange av setene og på grunn av at det ikke er tak over tribunene. Det er defor planlagt bygging av nytt stadion i løpet av de neste årene. Det skal designes av Arup, og skal brukes av både Atalanta og AlbinoLeffe. Rappringvinge. Rappringvinge ("Maniola jurtina") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl. Oversiden er brun. Ulikt de fleste andre ringvinger er det markert forskjell på kjønnene i utseende. Hunne er vesentlig større enn hannen og har en stort, oransje felt og en stor øyeflekk i forvingen, hannen mangler dette feltet og øyeflekken er mye mindre. Bortsett fra dette er vingenes overside ensfarget brun med en svak silkeglans hos nyklekte eksemplarer. Forvingens underside er brunoransje med mørkere kanter, øyeflekken er større enn på oversiden. Bakvingena underside er gråbrun med et bredt, litt lysere tverrbånd. Den har ofte et par små, svarte flekker. Bakvingens ytterkant er bølgete. Larven er lysegrønn, lysere på sidene. Sommerfuglen likner engringvinge, men har mindre hårete bakvinger. Levevis. Rappringvingen flyr på enger og i veikanter i juni – juli. Den ser ut til å tåle intensivt jordbruk ganske godt og er ofte den tallrikeste dagsommerfuglen i jordbrukslandskapet på Sørvestlandet. Nedover i Europa har rappringvingen gått tilbake, men den ser ut til å være i spredning nordover langs Vestlandskysten, der den foreløpig finnes nord til Nordhordland. Larven lever på gress. Nortel. Nortel-standen ved GSMA Barcelona 2008. Nortel Networks Corp. (eller: Nortel) var en kanadisk produsent av telekommunikasjonsutstyr, grunnlagt i 1895. Det sprang ut av Bell Telephone Company of Canada. På sitt største hadde selskapet en markedsverdi på 250 mrd USD, og 95,000 ansatte. Selskapet søkte om konkursbeskyttelse 14. januar 2009, og dets verdier og aktiva har etter dette blitt solgt. Gerrit Rietveld. Gerrit Thomas Rietveld (24. juni, 1888–25. juni, 1964) var en nederlandsk møbeldesigner og arkitekt. Rietveld var et fremtredende medlem av De Stijl-gruppen. Typisk er hans Schröder-hus i Utrecht (1924), en komposisjon av vertikale og horisontale flater. Han tegnet også Vincent van Gogh-museet i Amsterdam, oppført etter hans død. Eksterne lenker. Rietveld, Gerrit Rietveld, Gerrit Rietveld, Gerrit Trav- og Galopp-Nytt. Trav- og galoppnytt (TGN) er Norges største og eneste trav- og galoppblad. Det gies ut to ganger i uka; tirsdag og torsdag. Bladet tar for seg spilletips, løpsoppstillinger, resultater, artikler, repotarsjer og mye mer. Sjakkbrettsommerfugler. "Melanargia galathea" med lukkede vinger Sjakkbrettsommerfugler er en gruppe av sommerfugler som hører til ringvingene (Satyrinae) i de artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Mens de fleste ringvinger er brune, er sjakkbrettsommerfuglene rutemønstret i svart og hvitt. Én art, "Melanargia galathea", er funnet nord til Sør-Sverige, der den er tatt et par ganger, men ikke i Norge. Det er vanlig å bare regne med en slekt, "Melanargia". Tromsøysundet. Tromsøysundet er et 11 km langt sund i Tromsø kommune. Sundet skiller Tromsøya fra fastlandssiden av Tromsø by. Bredden er 3 km lengst i nord, og smalner inn til rundt 600 meter mellom Tromsø sentrum og Storsteinnes i Tromsdalen. Sundet krysses av to veiforbindelser: Tromsøbrua og Tromsøysundtunnelen. Flekket ringvinge. Flekket ringvinge ("Pararge aegeria") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de fleste andre norske dagsommerfugler holder den seg i skogen og kommer sjelden ut i helt åpent lende, men flyr rundt små lysåpninger. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 43 mm), brun sommerfugl med ganske slanke vinger. Vingenes ytterkant er tydelig bølgete. Kan kjennes fra alle andre nordeuropeiske arter på at vingenes overside er strødd med lyse flekker. Hos den underarten som forekommer i Norge er disse kremhvite, hos mer sørlige underarter mer gule. Den har en øyeflekk ved forvingens spiss og tre – fire langs bakvingens kant. Forvingens underside er brungul med mørkere kant, bakvingens underside gulbrunt spraglete. Øyeflekker på undersiden som på oversiden, de på bakvingen mindre tydelige. Levevis. Flekket ringvinge flyr i skog, særlig furuskog, i mai – juni, med en ny generasjon i juli – august. I Norge kan den andre generasjonen være ganske liten. Hannene konkurrerer om solbelyste flekker og utkjemper rene "luftslag" om disse, men det er vist at den hannen som holdt flekken fra før, nesten alltid vinner. Hunnene kommer til disse flekkene for å pare seg. Larven lever på lundhengeaks ("Melica uniflora") og hundegras ("Dactylis glomerata"). Klipperingvinge. Klipperingvinge ("Lasiommata maera") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ligner sterkt på bergringvinge ("Lasiommata petropolitana"), som også ofte finnes på de samme stedene, men den er noe større og flyr dessuten lengre ut på sommeren. Utseende. En middelsstor sommerfugl med slanke vinger. Oversidens bunnfarge er brun, litt lysere enn mange andre norske ringvinger. På framvingens overside er det en stor, gulkantet øyeflekk med hvit kjerne, rundt denne av og til et par mindre flekker. Hos hunnen sitter øyeflekken i et bakover avsmalnende, okergult felt, dette mangler hos hannen. I motsetning til bergringvingen mangler den mørke tverrstriper ved forkanten mellom vingeroten og den store øyeflekken. Bakvingen har et varierende antall gulkantede øyeflekker langs den nedre delen av ytterkanten. Forvingens underside er grågul med mørkere kant, med en øyeflekk som på oversiden. Bakvingens underside er gråbrunt-spraglete. Larven er grønn med mørkegrønn ryggstripe og to gulgrønne sidestriper. Levevis. Klipperingvingen flyr rundt klipper og bergnabber og er vanligst ute ved kysten. Flygetiden er fra slutten av juni til august, ofte dukker den ikke opp før i begynnelsen av juli. Slik skiller den seg fra bergringvingen, som kan være på vingene alt i mai. I motsetning til mange andre ringvinger besøker den gjerne blomster. Larven lever på forskjellige gressarter. Volume 2. "Volume 2" er CKYs andre album og ble utgitt i 1999. "Volume 2" ble opprinnelig lansert som soundtracket til den første CKY-videoen. Det inkluderte sanger som ble brukt i den første videoen, i tillegg til demoer og alternative versjoner av sanger fra "Volume 1". Volume 2 ble senere relansert som dobbeldisk med en annen sporliste. Det opprinneliuge albumcoveret viser Bam Margera som klasker Brandon DiCamillo i ansiktet. Den første nye opplagets cover hadde det samme bildet, men i svart. Det nyeste coveret viser Rake Yohn. Aunt Mary. Aunt Mary var et norsk rockeband fra Fredrikstad startet i 1969. Bjørn Christiansen (Krisa) på gitar og vokal, Jan Groth på orgel og vokal, Svein Gundersen på bass og vokal, og Ketil Stensvik på trommer, utgjorde kjernen i bandet. Andre musikere som var innom var Per Ivar Fure på fløyte, munnspill og saksofon og Bengt Jenssen på keyboard. Bandet ble oppløst i 1973, men har hatt flere konserter fra 1978 og utover, blant annet på Verdensspeilet i Fredrikstad 28. januar 2011. Universitetet i Basra. Universitetet i Basra (arabisk: جامعة البصرة, "Jaama'a Basrah") er et av de største og eldste universiteter i Irak. Universitetet ligger i Basra og ble etablert der i 1964. Universitetet har 14 fakulteter fordelt på tre campuser, og tallet på studenter er nesten 100.000. Universitetet i Mosul. Universitetet i Mosul (arabisk: جامعة الموصل, "Jaama" Al Mosul) er et av de største og eldste universitetene i Irak. Universitetet ligger i Mosul, hvor det ble etablert i 1967. Det har 19 fakulteter på tre campuser og er i antall fakulteter et av de største i hele Midtøsten. Det har 17 000 studenter og ca 750 ansatte. Fotballklubben Spark. Fotballklubben Spark ble stiftet i 1898, var forløper til Idrettslaget Spring og den norske Tippeligaklubben Vålerenga idrettsforbund. Fotballklubben Spark ble 29. juli 1913 til Vaalerengens Idrættsforening som senere ble til Vålerengen. Vålerengen vant Christiania kretsmesterskap fire ganger før de ble med i Norgesserien i 1937 og kom på andreplass i sesongen 1939. I perioden 1940-1945 var det ingen serie på grunn av 2. verdenskrig. Flinn. Flinn er et kommunefritt område i Monroe County i Mississippi i USA. Flinn ligger på koordinatene nordøst for Amory og sørvest for Smithville ved Mississippi Highway 25. Crosby, Stills & Nash. Crosby, Stills & Nash er en amerikansk trio som slo gjennom på slutten av 1960-tallet med albumet av samme navn, samt opptreden på Woodstockfestivalen. Bandet bestod av David Crosby (gitar og vokalist) som kom fra vestkystbandet The Byrds, Stephen Stills (gitar, bass og vokal) som hadde spilt i Buffalo Springfield (sammen med Neil Young) og engelskmannen Graham Nash (piano, gitar og vokal) med en fortid i The Hollies. Trioen har også i perioder hatt med Neil Young i besetningen og har da benyttet navnet Crosby, Stills, Nash & Young. De tre musikerne fant en spesielt harmonisk, flerstemt sang. Samarbeidet oppsto i California, hvor det i slutten av 60-årene var et rikt musikkliv. CSN valgte tidlig side i pågående konflikter og opptøyer i USA med ballader som «Teach your children», «Suite: Judy Blue Eyes» og «Guinnevere»". De tre musikerne har gått ut og inn av samarbeidet i alle år, og det har resultert i en mengde solo-album, soloprosjekter, duoer ved siden av kvartetten med Neil Young. Eksempelvis Crosby & Nash eller The Stills-Young band. MDFMK (album). "MDFMK" er et musikkalbum av MDFMK, lansert 28. mars 2000. Gallimathias. Gallimathias, galimatias eller gale-matias er et ord som beskriver meningsløst snakk, sludder. Det er kommet norsk via tysk fra fransk. Til grunn ligger det nylatinske ordet «gallimathia», fra gallus, hane, og gresk matheia, lærdom, kunnskap. Betydningen blir dermed «en hanes kunnskap», brukt om disputanter ved Sorbonne-universitetet på 1500-tallet. Ordet ble videre utbredt som term i poetikk og litteraturkritikk. I Norge er det feilaktig antatt at ordet oppsto etter den danske munken Mathias Henrikssøn. Bergringvinge. Bergringvinge ("Lasiommata petropolitana") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ligner sterkt på klipperingvinge ("Lasiommata maera"), som den ofte finnes sammen med, men er noe mindre, flyr tidligere og kan kjennes på at den har flere mørke tverrstriper langs forvingens fremkant. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 44 mm) sommerfugl, jamtover mindre enn klipperingvingen, men de to artene overlapper i størrelse. Oversidens grunnfarge er brun. Hunnen har et bakover avsmalnende, okergult felt når forvingens spiss, dette mangler hos hannen. I spissen av forvingen sitter det en stor, gulkantet øyeflekk. Det er ofte et par små øyeflekker ved siden av denne. Mellom vingeroten og den store øyeflekken er det flere, smale, ofte utydelige, mørkebrune tverrstriper, dette skiller den fra klipperingvingen. Bakvingen har 3-5 gulkantede øyeflekker langs kanten. Forvingens underside er brungul med grålig kant, bakvingens underside gråbrun. Levevis. Bergringvingen flyr ved klipper og bergnabber, helst i skog, i mai – juni. Flygetiden overlapper med klipperingvingens, men når man ser de to artene sammen vil bergringvingene vanligvis være gamle og slitte, klipperingvingene nyklekte og friske i fargene. Utbredelse. Bergringvingen finnes i Nord-Europa og i fjellområder lengre sør: Alpene, Pyreneene og fjellområdene på Balkan. Østover finnes den til Amur. I Norge er den relativt vanlig, men lokal, nord til Møre og Romsdal, men det foreligger enkeltfunn nord til Alta i Finnmark. Kastell. Et kastell er en mindre, frittstående, festning eller borg. Ordet kommer av latinsk "castellum" som er en diminutiv form av "castra" («militærleir») som igjen er flertallsformen av "castrum" («vaktpost»). Kastell brukes også om den høyreiste oppbygningen foran og bak på skip fra middelalderen. Vitalogy. "Vitalogy" er det tredje studioalbumet av det amerikanske rockebandet Pearl Jam. Det ble utgitt i desember 1994, og inneholdt kjente låter som «Nothingman», «Betterman» og «Corduroy». DnB NORD. DnB NORD er en europeisk bank med kontorer i Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Bankvirksomhet til person- og SMB-kunder drives i Baltikum og Polen. Banken ble opprettet i 2006 som et fellesforetak (joint venture) eid med 51% av DnB NOR og 49% av NordLB. I 2010 trakk NordLB seg fra samarbeidet og DnB NORD ble heleid av DnB NOR. Hovedkontoret ligger i København. Sydlig ringvinge. Sydlig ringvinge ("Lasiommata megera") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er vanlig over det meste av Europa, men i Norge finnes denne varmekjære arten bare noen få steder langs Oslofjorden, der den er regnet som truet. Den har en livssyklus med to generasjoner per år, og har vanskelig for å fullføre disse i kalde og regnfulle sommere. Utseende. En middelsstor sommerfugl, vingens overside brun, med store, okergule, firkantede flekker over det meste av vingeflaten slik at denne fargen dominerer. Den ligner ellers på klipperingvingen ("Lasiommata maera"), men den store øyeflekken ved forvingens spiss er noe mindre. Den kan ikke forveksles med noen annen dagsommerfugl i Nord-Europa. Ved bakvingens ytterkant sitter det 3 – 5 små øyeflekker. Levevis. Sydlig ringvinge finnes i Norge bare på varme og solfylte steder langs Oslofjorden. Den har to generasjoner hvert år, i mai – juni og i juli – august. Den tåler dårlig kalde sommere, trolig fordi den da ikke får tid til å fullføre utviklingen på så kort tid. Tidligere fantes den vestover til Kristiansand, men den er trolig utdødd på Sørlandet i dag. Den flyr ved sandstrender og på tørrenger, der den gjerne er utsatt for tråkk og annen slitasje på grunn av ferdsel og friluftsliv. Larven lever på hundegras ("Dactylis glomerata") og rapp ("Poa" spp.). Gilbert Imlay. Gilbert Imlay (9. februar 1754 – 20. november 1828) var en offiser i den amerikanske uavhengighetskrigen, og senere en eventyrer, forretningsmann og forfatter. Han er mest kjent for å ha hatt et kort forhold til den engelske feministen og forfatteren Mary Wollstonecraft som resulterte i at Mary fødte en datter, Fanny Imlay. Imlay deltok i uavhengighetskrigen som offiser i New Jersey Line, en enhet i Den kontinentale armé. Etter krigen reiste Imlay til Kentucky for å spekulere i landområder og der svindlet han en rekke mennesker, blant annet Daniel Boone, som da arbeidet som landmåler. Han inngikk avtaler om å kjøpe landområder, og solgte så videre uten å betale de opprinnelige eierne. Det ble utstedt arrestordre på Imlay, men han unnslapp sine kreditorer ved å flykte til England i 1786. I London fikk han utgitt en geografisk bok i 1792, "A Topographical Description of the Western Territory of North America" ("En topografisk beskrivelse av det vestlige territorium i Nord-Amerika"). Påfølgende utgaver, inkludert eventyrene til Daniel Boone, skrevet av John Filson, som et appendiks (tilføyelse). Med Mary Wollstonecrafts støtte og assistanse forsøkte også Imlay å skrive en roman og fikk utgitt "The Emigrants" ("Emigrantene") i 1793. Det samme året, under den franske revolusjonen, ble han diplomatisk representant for USA i Frankrike mens han samtidig drev sine ulike forretninger av mer eller mindre tvilsom art. På den tiden britene blokkerte franske havner kunne Imlay profittere på å omgå blokaden. Det er på denne tiden han møtte den intellektuelle Mary Wollstonecraft som han sjarmerte. For å beskytte henne fra faren ved å være engelsk i Frankrike da det var krig mellom de to nasjonene, lot han Mary bli registrert ved amerikanske ambassaden som hans hustru, til tross for at de aldri var eller ble gift. Etter at deres datter Fanny var født, fulgte Mary ham til Paris fra Le Havre. Da dro han umiddelbart til London og etterlot Mary og deres nyfødte datter i kaoset i Paris under den franske revolusjonen. Mary Wollstonecraft klarte etterhvert selv å komme til London, men han hadde da liten interesse av henne. I et desperat forsøk på å opprettholde hans interesse, forsøkte hun å hjelpe ham i hans forretninger, og hun reiste til Norge for å lete opp et skip han hadde interesser i. Da hun kom tilbake fra den lange turen, oppdaget Wollstonecraft at Imlay levde sammen med en skuespiller. Det satte en effektiv stopp for deres forhold. Mary Woolstonecrafts reisebrev fra reisen til Norge og Norden ble senere utgitt i bokform med tittelen Min nordiske reise. Mary Wollstonecraft giftet seg senere med filosofen William Godwin, og hennes og Imlays barn ble adoptert av Godwin. Den europeiske enhetsakt. Den europeiske enhetsakt, også kalt Enhetsakten, ble signert i Luxembourg den 17. februar 1986, og i Haag den 28. februar 1986. Den trådte i kraft den 1. juli 1987 under Delors-kommisjon. Enhetsakten var den første større revisjon av Roma-traktaten, og etablerte EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid. I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene. En kommisjon ble nedsatt for å analysere hvorvidt et felles europeisk marked var mulig, og hvordan det i så fall skulle gjennomføres. Kommisjonen la frem en rekke forslag, som ble til Den europeiske enhetsakten. Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrierer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertallsavstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992. Enhetsakten introduserte også formelt prinsippet om det europeiske politiske samarbeid, som var forgjengeren til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Kilder. Enhetsakten Johannes Leonard Rusten. Johannes Leonard Rusten (født 11. april 1984 på Heimdal i Sør-Trøndelag) er en norsk klassisk fiolinist og komponist. Fra høstsesongen 2009 er han konsertmester i Trondheim Symfoniorkester. Rusten er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Han mottok i 1999 Adresseavisens Kulturstipend. Han begynte å spille fiolin i en alder av 4, og ble klassisk skolert gjennom den kommunale musikkskolen i Trondheim. Har vært solist med blant andre Trondheim Symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret i Oslo. Han har spilt regelmessig med blant andre TrondheimSolistene siden 1999, Trondheim Symfoniorkester siden 2004 og Oslo Camerata siden 2005. Han var i kontakt med filmmusikk-komponist Michael Kamen som instruerte ham innen filmmusikk. Rusten har fått musikk fremført av bl.a. TrondheimSolistene (Norge, Sverige, Tyskland, Brasil), Trondheim Symfoniorkester, Ungdomssymfonikerne i Elverum (Festspill-Overture). For tiden jobber han med musikk til Paul Magnus Lundø's film "Skumringslandet" (Veil of Twilight), samt turnerer med Bjørn Eidsvåg. Han har medvirket på mer enn 10 CD-innspillinger, blant annet for EMI, Naxos og Deutsche Grammophone. Har spilt med musikere som f.eks. Mischa Maysky, Anne-Sophie Mutter, Jon Lord, Leif Ove Andsnes, Arve Tellefsen, Andrey Boreyko, Rolf Gupta, Truls Mørk, Christian von Gehren, Roby Lakatos Ensemble, Herborg Kråkevik, Sissel Kyrkjebø, Jan Eggum, Ole Paus og Bjørn Eidsvåg. Ingefærøl. Ingefærøl er brus, en alkoholfri drikk, som ble oppfunnet på 1700-tallet i England. Den brukes særlig som ingrediens i drinker og består av kullsyreholdig vann, sukker og ingefær. Den fungerer også bra mot dårlig mage. Ingefærøl ble svært populært da drinken Olsen Driver ble lansert av Leif N. Olsen da han var sjef for Utrykningspolitiet og ville gi folk en alternativ og alkoholfri drink. I Trøndelag er ingefærøl produsert på E. C. Dahls bryggeri tradisjonell drikke til sodd. Maniola tithonus. "Maniola tithonus" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den finnes over det meste av Europa, men ikke i Norge. Den ser ut som en mindre utgave av rappringvingen ("Maniola jurtina"), men har et større innslag av gult på oversiden. Svabergringvinge. Svabergringvinge ("Hipparchia alcyone norvegica") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den har en forekomst i de indre delene av Telemark og Aust-Agder som er temmelig isolert fra artens øvrige utbredelse. Noen har regnet de norske bestandene som en egen art, "Hipparchia norvegica". Det er i så fall den eneste dagsommerfuglen som er endemisk for Norge. Utseende. En middelsstor sommerfugl med ganske slanke vinger. Den norske underartem "Hipparchia alcyone norvegica" er meget kontrasterende farget, oversiden ser nærmest svart og hvit ut. Grunnfargen er svært mørkt sjokoladebrun, med en bredt, gulhvitt bånd langs kanten av begge vingeparene. I dette båndet er det noen få, små, svarte flekker. Bakvingens underside er mørkt grå spraglete med et hvitt tverrbånd litt utenfor midten. Levevis. Svabergringvingen flyr på nakne svaberg som ligger inne i skogen, i juli – august. Sommerfuglene er raske og sky, og ikke lette å fange eller observere. Larvene lever på grønnaks ("Brachypodium") og svingel ("Festuca"). Den er listet på den norske rødlisten fordi den norske underarten er unik og utbredelsen begrenset, men det finnes ikke noen kjente trusselfaktorer mot artens overlevelse i Norge. Landgraff & Flintab Vekter. Landgraff & Flintab Vekter AS er en norsk leverandør av vekter og vektsystemer til norsk næringsliv. Selskapet har 25 medarbeidere i Norge. Hovedkontor ligger på Skedsmokorset mellom Oslo og Gardermoen. Selskapet har avdelingskontorer i Tromsø, Ålesund og Kristiansand. Selskapet startet i 1971 som distributør. Som eneste firma i Norge produserer Landgraff & Flintab Vekter egne vekter med tilhørende datasystemer. Kystringvinge. Kystringvinge ("Hipparchia semele") er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den finnes langs kysten i det sørligste Norge. Utseende. En middelsstor sommerfugl, hunnen er betydelig større og kraftigere enn hannen. Oversidens grunnfarge er lys brun, med et bredt, oppbrudt, hvitgult bånd langs vingenes ytterkant. I dette båndet sitter det en liten øyeflekk ved forvingenes fremkant, ofte en eller to mindre, svarte flekker lengre bak. Forvingens underside er brungul, med mørkere kanter og øyeflekk ved spissen. Øyeflekken brukes til å skremme vekk fugler som jakter på den. Den vipper "øye" opp og på den måten skremmer vekk angripere. Bakvingene underside er vatret svartgrå, og gir utmerket kamuflasje når sommerfuglen sitter på lavkledte steiner. Levevis. Kystringvingen flyr ved klippekyster, rullesteinstrender og svaberg i juli – august. Larven lever på dvergsmyle ("Aira praecox") og svingel ("Festuca"). Den er forholdsvis vanlig langs kysten til Rogaland, unntatt innerst i Oslofjorden. Det finnes spredte funn nord til Flora i Sogn og Fjordane. Noen få steder i Sør-Norge finnes den også i innlandet. Jernfjelltunnelen. Jernfjelltunnelen er en veitunnel på europavei 39 i mellom Gulen kommune i Sogn og Fjordane og Masfjorden kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Jernfjellet mellom Kringla i Gulen kommune og Hopsdalen i Masfjorden kommune. Tunnelen ble åpnet i 1989 og er 2391 meter lang (981 meter i Gulen og 1410 meter i Masfjorden). Den erstattet veien om Furebotn og Solheim. Den gamle veien er i dag delvis fylkesvei og delvis kommunal vei. Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Jernfjelltunnelen. EKSF-traktaten. Flagget til det europeiske kull- og stålfellesskap 1986-2002 EKSF-traktaten (1951), også kalt Paris-traktaten, ble signert den 18. april 1951, og trådte i kraft den 23. juli 1952. Traktaten var grunnlaget for det europeiske kull- og stålfellesskap mellom Nederland, Belgia, Luxembourg, Vest-Tyskland, Frankrike og Italia. Avtalen opphørte den 23. juli 2002, nøyaktig 50 år etter dens ikrafttreden. Traktatens ratifisering. 2 De 58 blanke stemmene inkluderte hele den sosialistiske gruppen i senatet. I Nederland ble Enhetstraktaten forelagt Andre-kammeret den 17. juli 1951. Traktaten ble ratifisert av Andre-kammeret etter å ha blitt diskutert den 30. og 31. oktober 1951. Første-kammeret ratifiserte traktaten etter debatter den 12., 13. og 19. februar 1952. I Belgia ble Enhetstraktaten forelagt senatet den 27. juni 1951, og ratifisert etter debatter i senatet 29.−31. januar, og 5. februar 1952. Senatet sendte forslaget videre til Representantenes hus, hvor traktaten ble debattert 3.−.5. juni og 11.−12. juni 1952. Referanser. Paris-traktaten Per-Yngve Monsen. Per-Yngve Monsen (født 27. september 1964) er kjent som whistleblower fra den såkalte Siemens-skandalen. Monsen var VGs anonyme kilde i avsløringen, og dette satte lys på ulovlighetene. Han ble så sagt opp, men fikk medhold i tingretten om at oppsigelsen var usaklig. På dette grunnlaget ble han tilkjent en erstatning på halvannen millioner kroner. Monsen mottok Zola-prisen i 2007 og Fritt Ord-prisen i 2008 for sin varslerrolle i den såkalte Siemens-skandalen hvor selskapet ble etterforsket og politianmeldt for overfakturering av Forsvaret, samt smøring av personell i det norske Forsvaret. Monsen utga i 2008 boken Muldvarp i Siemens. Han er bror til Lars Monsen. Skrikebergtunnelen. Skrikebergtunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Skrikeberget sørvest for Ytre Oppedal i Risnefjorden. Tunnelen og resten av veien mellom Instefjord og Oppedal ble åpnet 22. juni 1990 og er 1508 meter lang. Sammen med denne veistrekningen ble et nytt fergeleie i Oppedal åpnet. Fergestrekningen mellom Oppedal og Lavik erstattet fergestrekningen mellom Brekke og Lavik, som hadde vært i drift siden 1965. Den første fergeforbindelsen i området ble åpnet i 1955, og gikk mellom Instefjord og Vadheim. Fra 1960 gikk ferga mellom Instefjord og Lavik. Veien mellom Instefjord og Oppedal fikk i 1992 utmerkelsen Vakre vegers pris. Cand. psychol.. Cand.psychol. er den latinske betegnelsen på psykologisk embetseksamen, som tildeles ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, samt ved NTNU i Trondheim. Cand.psychol. er en forkortelse, den fulle betegnelsen er "candidata psychologiae" for kvinner, og "candidatus psychologiae" for menn. Graden blir oppnådd på grunnlag av avsluttende embetseksamen i psykologi, som omfattet minst 12 semesters normert studietid. Denne graden danner i Norge grunnlag for autorisasjon som psykolog. Flommen (roman). "Flommen" er en roman skrevet av Jonny Halberg og kom ut 2000. For romanen fikk han P2-lytternes romanpris og Kritikerprisen i 2000. Historie. I det første kapitlet møter vi gårdbrukeren Robert Gjørstad som fortellerstemme. Robert bor sammen med sin mor, en stum og funksjonshemmet bror og en søster på 16, som tenderer mot et utsvevende ungdomsliv. Faren til Robert er død og Robert mener at det er eldstebroren som drepte ham. Robert er heller ikke mors beste barn, men viser likevel stor omsorg for sine nærmeste. Gården ble etablert av Roberts oldefar, som var husmann før han brøyt opp, skifta navn fra Dahl til Gjørstad og annekterte en øy. Den nye gårdbrukeren verken betalte eller godtok mer sommerbeite for andres sauer og kyr på øya. Historien starter ved at den lokale politimannen Stein Ove Sand besøker gården til Robert og hans familie, som ligger på Østlandet et sted. Robert er usikker på hva politimannen vil, men han er sikker på at det er han selv det gjelder. Mens den uniformerte tjenestemannen er inne og snakker med hans mor, er Robert på den lokale Statoil-stasjonen for å få seg en hamburger. Han tar seg et fornøyd overblikk over det frodige og grønne dalføret med velstelte gårder, samtidig som han tenker med lett overbærenhet på det han kaller nikkersadelen som dukker opp med ski, fotoapparater og eksklusiv sprit ved påsketider og utpå sommeren. Stein Ove Sand kommer innom Statoil-stasjonen og forteller Robert at det hadde stått noen i hagen til en nabo og glodd inn i stua hans, noen hadde rissa inn galger i epletrærne hans, han hadde blitt trua på livet over telefonen og natten før hadde settertispa hans forsvunnet. I det neste kapittelet ser vi det samme lokalsamfunnet gjennom stemmen til den omtalte politimannen, og slik deler de på å representere fortellerstemmen gjennom resten av boka. Etter hvert tar naturkreftene over kontrollen over bygdesamfunnet, og latente sosiale konflikter får fritt spillerom. De er lagt ut på Dagbladet.no. Les også rosende omtale i Travis McGee. "Travis McGee" var en fiktiv figur skapt av den amerikanske kriminalforfatteren John D. MacDonald. McGee opptrådte i 21 romaner, fra "The Deep Blue Good-by" i 1964 til "The Lonely Silver Rain" i 1984. Travis McGee romaner. De tre første bøkene i Travis McGee serien ble publisert samtidig i mars 1964, en høyst uvanlig publiseringsstrategi. I følge MacDonald, hadde han tidligere skrevet en introduksjonsroman om McGee som han brente da han fant at den var utilfredsstillende. Også, i følge MacDonald, lette han etter fornavnet til McGee da en venn foreslo at han skulle kikket på navnene til de mange Air Force basene i California. MacDonalds oppmerksomhet ble vekket av Travis Air Force Base i Fairfield og brukte dette navnet for sin figur. Selv om McGee romanene ofte omfatter et mysterium, er de ikke ‘detektivromaner’ i tradisjonell forstand. På McGee sitt visittkort står det bare ’redningskonsulent’ og nesten alle oppdragene kommer via jungeltelegrafen. Når noen har blitt fravristet noe viktig på en skruppelløs, men allikevel lovlig måte og som ikke har noen måte å få tilbake det de har tapt, vil de leie tjenestene til McGee for å få det tilbake. Hans honorar var halve verdien av det som ble gjenfunnet, og de som protesterte på et slikt tilsynelatende høyt honorar ble minnet om at å få tilbake halvparten var bedre enn ingenting. Selv om det som var ønsket gjenfunnet ofte var håndgripelig, slik som penger eller juveler, så var det minst ett tilfelle av at det som skulle utføres var å gjenopprette et ry. I flere bøker gjaldt det en savnet person. Profil. Travis McGee beskriver seg selv som en friløper ("beach bum") som tar ut pensjonstilværelsen del for del, siden han lever av det han legger til side fra redningsoppdragene og bare tar nye jobber når kontantbeholdningen i den skjulte safen er liten. Dette livet er levd om bord på den spesialbygde 52-fot lekterlignende husbåten kalt "The Busted Flush" (etter pokerhånden som førte til at han vant henne). Bøkene beskriver at hun ligger til kai ved Slip F-18 i Bahia Mar marina i Fort Lauderdale, Florida. Fysisk er McGee en stor og spesielt tøff mann. Han var en veteran fra koreakrigen, som spilte profesjonell amerikansk fotball i nesten to år i 1950-årene før en kneskade tvang ham til å gi seg. Mange år etterpå beholdt han kvikkheten og raskheten som hadde gjort det mulig for ham å spille på et profesjonelt nivå. Han var 1,95 m høy og, selv om han så slank ut med sin ‘matchvekt’ 93 kg, hadde hans ekstraordinære tykke og veldig sterke håndledd tjent som en avskrekning overfor de mer klarsynte av hans motstandere når de tok sin beslutning om de skulle gi seg inn på fysisk kamp mot ham eller ikke. I den siste romanen praktiserer McGee den kinesiske kampsporten Tai Chi Chuan. Travis McGees oppvekst og tidligere famileliv er aldri beskrevet i særlig detalj – den eneste detaljen som har med slektninger å gjøre er en kort omtale av en bror som Travis skulle inngå partnerskap med etter militæret og en kort omtale av foreldrene i The Lonely Silver Rain. Firmaet ble svindlet fra broren (aldri beskrevet i større detalj). Svindelen involverte en kvinne han var sammen med og en mannlig sammensvoren og broren tok sitt eget liv. Travis drepte tilsynelatende både kvinnen og hennes medsammensvorne, selv om han ble stygt skadet og hadde feberfantasier. Denne dramatiske hendelsen er bare beskrevet i noen få avsnitt i en av romanene og er det eneste som hinter om hva som har formet Travis slik at han fremtrer i bøkene. Selv om han opptrer som en playboy som nedlegger en lang rekke kvinner i løpet av serien av bøker, har McGee et lidenskapsløst nok syn på livet til å forstå hva det sier om han selv. Dette er del av en introspektiv natur som ofte opptrer gjennom serien som digresjoner om det amerikanske samfunnet fra 1960-årene til og med 1980-årene, med spesielt vekt på endringene i Florida sitt naturmiljø. Men til forskjell fra tidligere kyniske litterære detektiver som Raymond Chandlers Philip Marlowe, er ikke McGee livstrett. Han har fortsatt evnen til å vise raseri. I en klassisk kommentar i "Bright Orange for the Shroud", grubler McGee fram, "Etter å ha mislykkes i forsøket på å undertrykke Glades ved frontalangrep, dreper vi det sakte ved å tappe River of Grass. I det tvilsomme fremskrittets navn, har delstaten i sin store visdom latt enhver utbygger lede vannet inn i kanaler som gir ham eiendommer som grenser til vann å selge. Så langt nord som Corkscrew Swamp, dør bald cypress. Hele området nord for Copeland er hugget ned og vil aldri komme tilbake. Ettersom sumplandet tørker ut, kommer de store brannene oftere. Økologien endrer seg mens egrettkolonier minsker, mullet blir sjeldne, mangrove dør av nye sykdommer som følge av tørke." Dette var fra en paperback som opprinnelig ble publisert i 1965 da folk flest ikke viste noe om konseptet miljøvern. ‘Detektiven’ McGee får etter hvert en slags medhjelper som han kan utveksle sine tanker med. Hans navn er Dr. Meyer ("Vær så snill, bare 'Meyer'," insisterer han), en internasjonalt kjent og respektert økonom som bor ombord sin egen cabin-cruser nær McGee i Bahia Mar, "John Maynard Keynes", og seinere, etter at den blir sprengt erstattet av "Thorstein Veblen". Det er ikke noe konkret bevis for at Meyer var etternavnet hans, men heller ikke noe indikerer at det var fornavnet. Begge båtene til Meyer var fylt med bøker, og ikke bare innen hans eget fagfelt. Faktisk hadde Meyer interesser langt utenfor enkel økonomisk teori. For eksempel er Meyer en seriøs sjakkentusiast og amatørpsykolog. Meyer er Travis sin venn i den sanneste betydning av ordet. En han utvekslet ideer med og et stødig ankerfeste når McGees indre kompass var ute av kurs. Han hadde også den formelle utdannelsen som McGee manglet, selv om han absolutt ikke var noen dumming. En viss livstretthet krøp etter hvert inn i McGees figur, kanskje fordi 1960-tallets Florida der han oppsto ikke lenger eksisterte. Den eneste direkte indikasjonen på hans alder som noen gang ble gitt var kommentarene om at han tjenestegjorde i koreakrigen, og inntil 1980-årene var han tidløs. Men etter som historien skred fram begynte bifigurer, som hadde vært med flere ganger, å forsvinne og det var tydelig at McGee selv begynte å bli eldre sammen med skaperen sin. I de seinere romanene som "The Green Ripper" and "Free Fall in Crimson", er det følelsen av desperasjon – at volden i verden for meningsløs til å kunne forklares og vil aldri stoppe. Mye av dette oppløses ved slutten av "The Lonely Silver Rain", som ble det siste bindet da MacDonald døde i 1986. (Rykter om en siste McGee roman, muligens fortalt av Meyer, med tittelen "A Black Border for McGee" og som skulle publiseres etter MacDonalds død har aldri blitt bekreftet.) Ukjent for de fleste tilhengere av McGee, ga Library of Congress's "Center for the Book" MacDonald i oppdrag å lage en kort tekst. Han svarte med å forfatte essayet "Reading for Survival" som er en samtale mellom McGee and Meyer om viktigheten av lesing. Det 26-sider essayet ble utgitt i et begrenset opplagt på 5 000 eksemplarer og var tilgjengelig for et lite bidrag til Center for the Book. McGee har blitt kalt den første store moderne Florida-eventyrer, en forløper for figurer og situasjoner som opptrer i romaner av forfattere som Elmore Leonard, Carl Hiaasen, James W. Hall og Les Standiford. Hiaasen spesielt vedkjenner sin gjeld i en introduksjon han skrev for en ny utgave av "The Deep Blue Good-By" i 1994. Han kommenterer at selv om MacDonald hadde vært borte i 8 år, trodde han at McGee fremdeles var tilstede, antageligvis sippende på gin på dekket av "Busted Flush" og undret seg hva nå Florida hadde blitt eller kom til bli. Mange av science fiction-romanene og historiene til Spider Robinson inneholder også referanser til Travis McGee. Eksterne lenker. John D. MacDonald, forfatteren og skaperen av Travis McGee, og hans mange krediteringer for andre arbeider inkludert TV-filmer og vanlige filmer basert på de romanene som ikke omhandler Travis McGee, innbefatter ‘farger’ som Flash of Green, Trap of Solid Gold, The Girl-the Gold Watch-and Everything" and "Ring around the Redhead." Radioavisen. Radioavisen er et nyhetsprogram som sendes av Danmarks Radio (DR). Med nesten tre millioner daglige lyttere er Radioavisen Danmarks største nyhetsmedium og det danske søsterprogrammet til NRKs Dagsnytt. Programmet sendes hver hele time på DR P1 og DR P4 hele dagen, samt på DR P2 og DR P3 mellom kl. 18 og 5. P3 fikk sitt eget nyhetsprogram på dagtid, "P3 Nyheder", i 1999, og i 2007 fikk også P2 sin egen radioavis tilpasset kanalen. Radioavisen ble første gang sendt i 1926, da under navnet "Pressens Radioavis". I 1964 ble navnet endret til "Radioavisen". Redaksjonen har ca. 60 ansatte. Innslagene lages av Radioavisens egne reportere, DRs korrespondenter i utlandet og DRs ni distriktskontorer. Frem til november 2006 ble Radioavisen sendt fra Radiohuset. Nå sendes programmet fra DRs nye hovedkvarter DR Byen. Ingeborg Næstved. Ingeborg Næstved (født 25. mai 1887 i København, død 11. desember 1979) var en dansk forfatter innen poesi og prosa. Hun mistet hørselen i 10 års alderen som følge av meningitt (hjernehinnebetennelse), ble opptatt som elev ved døveskolen i Fredericia året etter, og kom derfra i 1899 til døveskolen i Nyborg, hvor hun ble undervist i fire år. Etter sin konfirmasjon i 1903 utdannet hun seg i kontorveien, arbeidet så noen år på kontor i København, inntil hun fra 1. januar 1910 ble fast knyttet til døveskolen i Fredericia som kontorassistent. Næstved begynte allerede så smått å dikte i skolen. Best kjent er hennes dikt «Gi meg en blomst mens jeg lever» blitt. Dette ble første gang offentliggjort i det danske ukeblad «Hjemmet», og derfra banet det seg vei ikke bare til vide kretser i Danmark, men også i utlandet. Allerede i 1924 hadde ikke mindre enn 3 komponister skrevet musikk til dette diktet. Da Næstved i 1924 deltok i den 3. nordiske døvekongress i Trondheim, ble hun betatt av den norske natur, og etter hjemkomsten skrev hun dikt om Norge. CZ vz 24. CZ vz 24 (Ceska Zbrojovka vzor 24) er en tsjekkoslovakisk semi-automatisk pistol. Historie. Pistolen er i kaliber 9 x 17 mm Browning og ble approbert av den tsjekkoslovakisk hæren i 1925, samme år som produksjonen startet. Den er ofte kalt CZ 24 men det korrekte navnet er CZ vz 24, hvor «vz» er forkortelse for ordet «vzor» som betyr modell. 180.000 stk ble produsert for hæren og til Litauen og Polen for kommersielt salg. Pistolen ble sett på som for komplisert i forhold til størrelse og kaliber, og ble derfor raskt erstattet av CZ vz 27. Pistolen ble noe brukt i den andre verdenskrig av Wehrmacht. Mauritz Kartevold. Mauritz Kartevold (født 17. januar 1833, døde 26. januar 1922) på heiegården Kartevold i Time kommune på Jæren. Han var utdannet geolog og var Venstrepolitiker, men det var som vitenskapsmann og strålefysiker han ble anerkjent. Han ble kjent utenfor Norge da han lagde "verdensuret" Biografi. 14 år gammel ble han aleneforsørger for sin familie etter farens død i 1846. 8 år senere solgte han gården og flyttet til Egersund. Der fikk han interesse for geologi og skjerping (lete etter metaller i jordskorpen) Året etter begynte han i urmakerlære finmekanikk i Stavanger. I 1861 flyttet han til Stavanger og giftet seg med Bertha Thorsdatter, åpnet urmakerforretning, bakeri og landhandel. Med noen ukers omgangsskole ble hele Kartevolds formelle utdannelse. Men hans liv skulle likevel bli fylt med bøker og kunnskap av alle slag. Han ble en radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann, venstremann, totalist, urmaker og kommuneentreprenør. Han var innom gruvedrift og skjerping, og sammen med en likesinnet, Torbjørn Brueland, fant han i 1864 kopper i Avaldsnes på Karmøy, noe som skulle bli til Vigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn ved slutten av forrige århundre. Han fikk imidlertid lite økonomisk utbytte av dette. Men herfra kom materialet til Frihetsgudinnen i innseilingen til New York. Han ble ordfører i Sandnes i flere perioder i 1860- og 70-årene for Venstre, drev butikk og bakeri. Startet mangfoldige virksomheter og var med i styret av banker og industribedrifter. Han var medlem av sunnhetskommisjonen, vei-inspektør og senere forlikskommissær. Hans innsikt i lov og rett gjorde at han en tid fikk delegert politimyndighet. Mauritz Kartevold var med og startet opp mange grupper i samfunnet, han hadde også kontakt med mange mennesker. Han samarbeidet med Asbjørn Kloster om avholdssaken (1865), etablerte Sandnes Sparebank (1874), han stiftet Sandnes arbeidersamfunn] (1881), opprettet leselaget «Henrik Wergeland» (1886) og han var med på å starte opp kommunebiblioteket i Sandnes (1876) (i dag Sandnes bibliotek) for å nevne noen. Annet. Hans tanker analyseres i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi. Ved terskelen til et nytt årtusen er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Hans motto: «Gjør det gode og sky det onde» er som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen. Osborne. Osborne stammer fra det norrøne navnet Asbjørn. .357 SIG. .357 SIG er en patron for pistol utviklet den sveitsiske våpenprodusenten SIGARMS i samarbeid med den amerikanske produsenten av ammunisjon, Federal Cartridge. Patronen ble utviklet i 1994 og er basert på en .40 Smith & Wesson patronhylse, er noe lenger og er halset ned til å ta.355" (9mm) prosjektil. Patron ble laget for å kunne få samme ballistikk som .357 Magnum men i en kortere patron, for å kunne brukes i semi-automatiske pistoler. Enkelte mente at.357 Magnum var den ypperste politipatron, men da det er en patron for revolver er den for langt til å brukes i pistoler. Dermed fikk patronen navnet.357 SIG. Daniel Swarovski. Daniel Swarovski (født 24. oktober 1862 i Georgenthal i Bøhmen, død 23. januar 1956 i Wattens i Tirol) var en østerriksk glassliper av bøhmisk herkomst. Han grunnla selskapet Swarovski, som utviklet seg til verdens ledende produsent av slipt krystallglass. Swarovski, Daniel Swarovski, Daniel Swarovski. Swarovskis hovedkvarter i Wattens i Østerrike Swarovski AG er et østerriksk selskap grunnlagt i 1895 som produserer slipt krystallglass og optiske produkter. Selskapet er verdens ledende krystallglassprodusent og har sete i Wattens i den østerrikske delstaten Tirol. Hovedkvarteret i Wattens omfatter også museet Swarovski Kristallwelten. Swarovski og dets datterselskaper har ca. 17 000 ansatte i 40 land. Selskapet ble grunnlagt av Daniel Swarovski i 1895, og har siden 2002 vært ledet av Markus Langes-Swarovski. Kåg. Kåg er betegnelsen på en dansk båttype utviklet for det grunne farvannet i de danske fjordene og langs kysttraktene på de danske øyene og den jyske halvøya. Den eksisterte også i nordlige Tyskland og på sørlige Sverige, men under andre typebetegnelser på deres språk som det svenske «eke». De lokale forholdene. De danske fjordene og de danske kystene vendt mot øst omkring de danske øyene over til sørlige Sverige er som en regel grunne med liten dybde med flate brenninger lengre opp i fjordene, men utmerket som fiskevann for en rekke fiskearter inkludert ål og sild. Fiskeriet i de grunne fjordene og elvene som regel var forbeholdt bøndene, også fiskedistrikter som bestod av fiskerfamilier som besittet fiskerett ifølge eldre lovbestemmelser, hadde eksistert. Kåg. Som den dominerende båttype på de danske fjordene deriblant Limfjorden eksisterte "kågen" i flere århundrer helt tilbake til 1500-tallet. Som en liten dypgående, spissgattet båt med en helt flat kravellbygd bunn med langgående planker samlet med tverrgående spanter eller bord, var kågen meget godt egnet som fiskefarkost til bunngarnsfiskeriet, den kunne går helt over garnene mens fiskere stå helt ut ved kanten og arbeidet med redskapene i vannet. Over bunnen ble et skall av bordlengder lagt på plass med store kneer av eik som også ble kalt spant. Dette skallet var klinkbygde som en regel. Det har vært mindre kåger med bare tre bordplanker på den ene siden, men også mer robuste kåger med lange og slanke bordplanker. De minste kågene er helt åpent der skallet holdt ut vannet, dens styrke i konstruksjonen er i bunnen og de mange toftene som noen ganger ble til tverrskips skotter. Men på de større og mer avanserte varianter for farvann med høyere bølgehøyde ble toftene tatt bort. Der ble skallet og den sterke esingen viktig for kågens styrke til sjøs. En slik kåg med buede sider og smalere bunn ble bredere og mer sjødyktig. De varieres meget i størrelse etter deres anvendelse, de minste kågene som også er de meste enkelte, kunne stages frem med en lang åre eller stang, disse som ble robåt, gjerne hadde et par årer. Men ved roing ble ikke årene brukt på samme måte som i andre robåtene, for en slik kåg er så slank at årene måtte ligges på kryss for å ikke avbalansere kågen. Roeren måtte brukte sin høyre arm til den venstre åren og deretter sin venstre arm til den høyre åren. De større kågene for fiskeri med større bredde, førte seil og fikk en mindre mast med et sprydseil. Som seilbåt måtte kågen ha et senkesverd på siden eller midtskips som kan senkes ned i vannet. Noen av de mindre kågene fikk en eller to mast til seilas som på Slien der den kan være 7,5 meter lang og 1,4 meter bred. De fleste variantene av kågen på vestlige Danmark og nordlige Tyskland er så slank at de lett kan velter seg ned i vannet. Men på østlige Limfjorden og andre steder med høyere bølgehøyde i brenningene ble de bredere og fikk buede sider for å ha større sjødyktighet. Mot øst på de danske øyene ble kågen bredere og mer tilpasset de lokale forholdene som dessuten mente korte avstand til kysten og kraftigere brenninger. Kåg for handel og transport var de største eksempler av den gamle båttypen, men deres konstruksjonen var ikke så forskjellige fordi en kåg skulle være så lettbygget som mulig for å ta seg frem på så meget grunne vatn som mulig. De største kågene var "Gudenåkågen" som ble benyttet i pramfarten på Gudenåen, en kåg av denne type som har blitt oppmålt, var på rundt 80 fot eller 25 meter lengde og 15,8 fot eller 4,92 meter bredde med en dybde på bare 0,37 meter. Denne varianten var åpne fraktbåter med et stort og åpne lasterom. Dearborn (Michigan). Dearborn er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. Byen er en forstad til Detroit. I 2011 var innbyggertallet på 97 144. Dearborn er hjembyen til Henry Ford og hans eiendom Fair Lane, og hovedkvarteret til Ford Motor Company. Området ble først bosatt av europeere i 1786, Dearborn ble etablert i 1836 og fikk bystatus i 1927. University of Michigan har et campus her og byen er hjem til Henry Ford Community College. Museumet The Henry Ford ligger i Dearborn. Byen har også kjente bygninger som "the Hyatt Regency Dearborn" som ligger rett overfor "Fairlane Town Center mall". Bob Seger. Robert «Bob» Clark Seger (født 6. mai 1945) er en rockemusiker fra Michigan, som etter mange år med lokal suksess i Detroit-området, startet i midten av 1960-årene, fikk sitt store gjennombrudd i USA på midten av 1970-tallet. Karrièren varte gjennom 1980-tallet og ble avsluttet på 1990-tallet. Historie. Han ble best kjent igjennom sitt arbeid i gruppen Silver Bullet Band, en gruppe han dannet i 1974. Seger er en såkalt "Midwestern roots rocker" hvor sangene tar ett oppgjør med arbeiderklasse problemene (blue-collar) hvor han turnerte kontinuerlig for å støtte opp under alle utgivelsene som kom på rekke og rad. Seger spilte inn mange rock and roll hits, inkludert "Turn the Page", "Night Moves", "We've Got Tonight", "Like a Rock", disse sangene er mest kjent i Amerika, mens hans ironiske og mest kjente i Norge er "Old Time Rock and Roll", som ble kjent igjennom komiserien "The Fresh Prince of Bel-Air" som gjorde Will Smith til en stor stjerne. Samt filmen Farlige Forretninger "Risky Business" hvor Tom Cruise spiller hovedrollen som tenåringsgutten Joel Goodsen som får sine drømmer oppfylt. I 2004 ble han innviet i Rock and Roll Hall of Fame. Biografi. Bob Seger ble født ved Henry Ford Hospital i Detroit. Han ble oppdratt i en forstad av Detroit, Dearborn, fram til han ble 6 år. Da flyttet familien til college-byen Ann Arbor i Michigan. Da Seger var 10 år flyttet faren fra familien og bosatte seg i California. Seger gikk på Tappan Middle School og Ann Arbor High School (I dag Pioneer High School) i Ann Arbor, hvor han uteksaminerte i 1963. Seger startet sin musikkkarrière i 1961 i Detroit som et medlem av The Decibels hvor han møtte på sin framtidige manager og produsent, Punch Andrews. Seger flyttet tilbake igjen til Ann Arbor når han spilte med The Town Cryers og senere Doug Brown and the Omens. Sammen med sistnevnte ga, dem ut sin første singel i 1965 fra det lokale plateselskapet Hideout Records. Seger sang på “Doug Brown and the Omens” en parodi på sangen "Ballad of the Green Berets", med titelen "Ballad of the Yellow Berets", som var et hån til gruppen Draft Dodgers. Rett etter denne utgivelsen, truet Barry Sadler og hans plateselskap med søksmål og utgivelsen ble trukket fra markedet. I 1966 forlot Seger “Brown's group” men beholdt ham som produsent. Med Bob Seger and the Last Heard, fikk Seger sin første store hit med "East Side Story", som solgte mer enn 1 million eksemplarer, nesten alle i Detroit som førte til en avtale med selskapet Cameo-Parkway Records. En annen av Segers største hits i Detroit området var singelen "Heavy Music" i 1967, denne solgte langt fler enn første hit, og hadde potensial til å slå igjennom i hele USA bortsett fra Cameo-Parkway ikke desto mindre skrinla, "Heavy Music". Selv ble denne med under live-framførelser i mange år framover. Disse tidlige årene i Detroit ble Seger venner med Glenn Frey som senere ble medlem av gruppen The Eagles. Tidlige år. Bob Seger ble født på Henry Ford sykehuset i Dearborn, Michigan og bodde i området inntil en alder av 6 år hvor hans familie flyttet til Ann Arbor, Michigan. Da Seger var 10 år forlot hans far familien og flyttet til California. Seger gikk på Tappan Middle School og Ann Arbor High School (nå Pioneer High School) i Ann Arbor og tok avslutningseksamen i 1963. Han spilte amerikansk fotball på high school, og var regnet som en av de beste "runners" i Michigan. Seger gikk videre på Lincoln Park High School i ett år. Påvirkning. Bob Seger har uttalt at "Little Richard was the first one that really got to me. Little Richard and, of course, Elvis Presley." Seger hørte også på James Brown på 60-tallet og sa at, for ham og hans venner, Live at the Apollo var deres favoritt plate etter utgivelsen i 1963. "Come Go With Me" med The Del Vikings var den første platen han kjøpte. Seger anga Van Morrison som en av sine inspirasjonser har gjort en coverlåt av en av Morrisons mindre kjente låter "I've Been Working" on his albums Back in '72 and Live Bullet. Oppramset Frankie Miller, Graham Parker, John Fogerty og Bruce Springsteen, Seger anmerket: "There's a whole little clique of male vocalists. We're just sort of all connected. I think every last one of us has a connection with Van Morrison." 1966-1976. The Decibels & The Town Criers Bob Seger ankom musikken i 1961, en trio kalt the Decibels. The Decibels spilte inn en demo på acetat med Seger's første originale sang "The Lonely One," i Del Shannon sitt studio. Dette var Segers første sang spilt på radio – Ann Arbor radio station. After the Decibels ble oppløst, ble Seger med i Town Criers, et band bestående av fire personer med Seger som sanger. John Flis på bass, Pep Perrine på tromer og Larry Mason på gitar. The Town Criers, med coverlåter som "Louie Louie," fikk sin lille tilhengerskare. Doug Brown & The Omens. Da Town Criers begynte å få flere spillejobber møtte Bob Seger en mann kalt Doug Brown, med et band kalt Omens i ryggen. Seger ble med i Doug Brown & the Omens, som angivelig hadde en større tilhengerskare enn the Town Criers. Mens Doug Brown var den primære vokalisten for gruppen fikk Seger enkelte sanger, gjerne coverlåter i R&B. Det var med denne gruppen Seger fikk sitt første utgitte plate: singelen "TGIF". The Last Heard. Seger bestemte seg for å spille inn "East Side Story" selv, og offisielt forlot Omens (skjønt han beholdt Doug Brown som produsent). Som Bob Seger and the Last Heard, Seger gitt ut denne versjonen av sangen med Hideout Records i januar 1966, og det ble hans første store hit Detroit. Singelen (med underlag av "East Side Sound", en instrumental versjon av "East Side Story») solgt 50 000 eksemplarer, hovedsakelig i Detroit-området, og førte til en kontrakt med Cameo-Parkway Records. Selv om navnet "The Last Heard" opprinnelig refererte til innsamling av Omens and Town utropere som spilte inn "East Side Story" med Seger, ble det snart navnet Seger faste band, som besto av tidligere Town Crier Pep Perrine på trommer og Dan Honaker på bass. Etter "East Side Story", har gruppen gitt ut fire singler: The James Brown-inspirert ferie singelen «Sock It To Me Santa", den Dylan-aktige "forfølgelsen Smith», «Vagrant Winter" og kanskje den mest bemerkelsesverdige, " Heavy Music", utgitt i 1967. "Heavy Music", som solgte enda flere eksemplarer enn "East Side Story" hadde potensial til å bryte ut nasjonalt når Cameo-Parkway plutselig gikk ut av business. Sangen vil bli i Segers repertoar i mange år framover. The Bob Seger System. Etter Cameo-Parkway forsvant, begynte Seger og Punch begynte å lete etter et nytt selskap. Våren 1968: Bob Seger and the Last Heard undertegnet med det store plateselskapet Capitol Records, avslo selskapet Motown, som tilbød mer penger enn Capitol. Seger følte at Capitol var mer passende for sjangeren enn Motown. Capitol forandret navnet på bandet til Bob Seger System. Deres første singel med Capitol og som Bob Seger System var antikrigs-budskap låten "2 +2 =?", Som reflekterte en markant endring i Seger politiske holdninger fra "The Ballad of the Yellow Beret. Singelen ble igjen en hit i Detroit, men gikk ubemerket nesten overalt ellers. Den andre singelen fra The Bob Seger System var «Ramblin 'Gamblin' Man». Forutsigbart det var en smash hit i Detroit, men det ble også Seger første nasjonalt hit på plass nummer 17. Sangen suksess førte til utgivelsen av et album med samme tittel i 1969. Den Ramblin 'Gamblin' Man Albumet nådde # 62 på Billboard Pop Albums chart. Den store suksessen Ramblin 'Gamblin' Man ble riktignok kortvarig. Seger klarte ikke å følge opp denne tidlige "moderate" suksessen; The Bob Seger System oppfølgende album Noah klarte ikke å nå listene i det hele tatt, noe som førte til Segers midlertidige avbrudd fra musikkbransjen for å gå på college. Seger returnerte neste år med The System siste album, 1970's Mongrel. Mongrel, med den kraftige singelen «Lucifer" ble ansett som et sterkt album av mange kritikere og Detroit fans, men klarte ikke å gjøre det bra kommersielt. Solo. I 1971 ga Seger ut sitt første soloalbum, alt-akustiske "Brand New Morning" som han spilte for å oppfylle sin Capitol Records kontrakt. Seger's neste album, utgitt på Punch Andrews Palladium plateselskap og distribuert av Reprise Records, var stilistisk uberegnelige og dukket opp i de lave 100 på Billboard album chart, hvis i det hele tatt. Disse albumene inkluderte Smokin 'OP's (1972), som inneholdt en slager (#76 US) med en cover av Tim Hardin's "If I Were A Carpenter", og Back in '72 (1973) som inneholdt en lang liste over kjente session musikere og arbeid fra JJ Cale. Det har også studio versjonen av Seger's live klassiske "Turn the Page" (senere covret av Metallica og Waylon Jennings). Seger opprettholdt sin regionale appell i Detroit, og hadde bygd en beskjeden følgende i Florida, men til den generelle musikk verden ble regnet som en én-hit-artist. The Silver Bullet Band. I 1974 dannet Seger bandet Silver Bullet Band. Den opprinnelige medlemmene var: gitarist Drew Abbott, trommis og backup-vokalist Charlie Allen Martin, keyboard-spiller Rick Mannassa, bassist Chris Campbell, og saksofonisten Alto Reed. Med dette nye bandet slapp Seger albumet "Seven", som inneholdt hard-rock hitten "Get Out of Denver". Dette sporet var riktignok en beskjeden suksess men nådde plass 80 nasjonalt. I 1975 kom Seger tilbake til Capitol Records og ga ut albumet "Beautiful Loser", med hjelp fra Silver Bullet Band (med nye keyboardisten Robyn Robbin som erstattet Mannassa) på sin kpi av Tina Turners "Nutbush City Limits". Albumets singel Katmandu (i tillegg til å være en betydelig Detroit-området hitt) var Seger første virkelige nasjonale hitt etter «Ramblin 'Gamblin' Man." Selv om det bare streifet den amerikanske topp 40, kom som nummer 43, ble sangen spilt over radio over hele landet. I april 1976 hadde Seger and the Silver Bullet Band en enda større gjennombrudd med albumet "Live Bullet", innspilt over to netter i Detroit's Cobo Arena i september 1975. Albumet holdt seg på Billboard-listene i 168 uker, kom som nummer 34 som ble Seger høyeste listeplassering på den tiden. Det inneholdt også Seger's hit tolkning av «Nutbush City Limits" (# 69 US) samt Seger egne klassiske "Turn the Page" fra Back in '72. "Live Bullet" inkluderte også noen av de tidligere suksessfulle utgivelser som "Heavy Music" og "Ramblin 'Gamblin' Man." Til slutt nådde "Live Bullet" 5x platina-status, er det fortsatt en av de 10 mest solgte live album gjennom alle tider. Kritiker Dave Marsh skrev senere at "Live Bullet" er en av de beste live-albumene noensinne... I flekker, særlig under medley avv "Travelin Man en gang rundt 1783 (gravering av Charles A. E. Turner (1836)). Da Johnson var i slutten av tyveårene fikk han to vennskap som skulle forme resten av hans liv. Det første var med maleren og forfatteren Henry Fuseli, som ble beskrevet som «svært intelligent og stridbar». Johnsons biograf har skrevet at da Fuseli møtte Johnson i 1764 hadde Johnson «allerede fått den karakteren som han beholdt resten av livet, en mann med stor integritet, og en som oppmuntret litterære mennesker så langt som hans midler tillot, og en utmerket bedømmer av deres produksjon». Fuseli ble og forble Johnsons nærmeste venn. Den andre, og muligens mer betydningsfull vennskap, var med Joseph Priestley, den berømte naturfilosofen og unitariske teologen. Dette vennskapet ledet Johnson til å oppgi sin ungdoms baptisiske tro og bli unitarist foruten å bli også politisk radikal. Johnsons suksess som utgiver kan bli forklart i stor grad med hans forbindelse til Priestley ettersom denne utga et dusin bøker med ham, og introduserte ham dessuten til mange andre dissentisk forfattere, til stor del på grunn av Priestleys anbefalinger, spesielt de fra Warrington-akademiet: poeten, essayisten og barnebokforfatteren Anna Laetitia Barbauld; hennes bror, legen og forfatteren Gilbert Wakefield; moralisten William Enfield; og den politiske økonomen Thomas Malthus. Forholdet mellom akademiet og bokhandleren var gjensidig nyttig ettersom ikke bare sendte mange av akademiets lærere sine publikasjoner for utgivelser, men mange av dets elever kjøpte dem i senere år. Ved å utgi akademiets bøker kom Johnson også i kontakt med et større nettverk av dissentiske intellektuelle, blant de fra «Lunar Society» (det såkalte «Månesamfunnet», se Erasmus Darwin), noe som utvidet hans forretning ytterligere. Priestley på sin side stolte nok på Johnson til å introdusere ham for Det kongelige samfunn. Kompaniskap. I juli 1765 flyttet Johnson sin forretning til det mer synlige 8 Paternoster Row og gikk i kompaniskap med en B. Davenport, som svært lite er kjent om bortsett fra hans tilknytning til Johnson. De kan ha hatt samme religiøse tro ettersom forretningen utga enda flere religiøse verker, blant annet «steile kalvinistiske». Imidlertid gikk de hver sin veg året etter, og forskerne har spekulert på om det var på grunn av at Johnsons religiøse syn ble mer ukonvensjonelt. Nylig uavhengig og med et solid omdømme trengte ikke Johnson å kjempe for å etablere seg selv slik han måtte i begynnelsen av sin karriere. Hans forretning var blitt solid og han utga i samarbeid bortimot 30 verker foruten ni på egen risiko. Han var også en del av «en utvalgt sirkel av bokmenn som samlet seg ved kaffehuset Chapter Coffee House», et senter for sosialt og kommersielt liv for utgivere og bokselgere på 1700-tallet. Betydelige bokeventyr hadde startet her og viktige forfattere ble også antatt her. I 1768 etablerte Johnson et kompaniskap med John Payne hvor Johnson sannsynligvis var seniorpartner. De påfølgende året utga de 50 titler. Under Johnson og Payne utga firmaet en videre rekke av bøker enn tidligere under Johnson og Davenport. Mens Johnson overvåket sine forretningsinteresser utga han likevel ikke kun bøker for egen profitt, men trykte for eksempel Priestleys "Theological Repository", en finansiell fiasko som kalte på bidragsytere som skrev verker som åpent debatterte teologiske spørsmål. Prosjekter som oppmuntret til fri debatt synes å ha tiltrukket Johnson. På slutten av 1760-tallet var det en voksende radikalisme i Storbritannia og selv om Johnson selv ikke aktivt deltok i noen hendelser støttet han ytringsfriheten til de som så gjorde ved utgi skrifter om den omdiskuterte valget av John Wilkes og den politiske agitasjonen i de amerikanske koloniene. Til tross for hans voksende interesse for politikk fortsatte Johnson (og Payne) utgi hovedsakelig religiøse verker og stundom reisefortellinger. I løpet av det første tiåret hans som utgiver var Johnsons betydning som bokselger «avledet fra et ønske om å gi dissentere (religiøse og politiske) et forum». Brann. På denne tiden bodde Fuseli sammen med Johnson og han også mistet alle sine eiendeler, blant annet den første trykte utgaven av hans "Remarks on the Writings and Conduct of J. J. Rousseau" ("Bemerkninger om verkene og atferden til J. J. Rousseau"). Senere opphevet Johnson og Payne sitt kompaniskap, men det var en vennskapelig atskillelse, og Johnson utga noe år senere en del av Paynes bøker 1770-tallet: Virksomheten. I august 1770, bare syv måneder etter at brannen hadde ødelagt hans butikk og varer hadde Johnson gjenetablert seg selv ved 72 St. Paul's Churchyard – den største butikken i en bokhandlergate   hvor han forble resten av livet. Hvordan Johnson overlevde tapet er uklart. Han senere fortalte noe kryptisk til en venn at «hans venner kom til ham og hjalp ham igang igjen». En biografi fra tidlig på 1800-tallet slo fast at «Johnson var nå godt kjent og hadde vært så høyt respektert at denne ulykksalige hendelsen at hans venner med en bevilgning og bidro til at han var i stand til å gjenåpne sin forretning igjen». En forsker har spekulert i om det var hovedsakelig Priestley som støttet ham ettersom de var nære venner. Religiøse skrifter og støtte til unitarismen. a>, en frikirkeliturgi utgitt av Joseph Johnson. Rett etter at forretningen var i gang igjen begynte Johnson å utgi teologiske og politiske verker av Priestley og andre dissentere. Fra begynnelsen av 1770-tallet utga Johnson flere unitaristiske og frikirketekster foruten tekster som fremmet religiøs toleranse. Han ble også selv personlig involvert i frikirkesaken. Han fungerte som en informasjonskanal mellom ulike dissentere over hele England og var leverandør til ulike forhandlere i distriktene med religiøse skrifter og således bidro til at dissenterne lettere kunne spre deres tro. Johnson bidro til opphevelsen forordningen om obligatorisk å sverge ed til overhøyheten for alle som søkte en posisjon hos myndighetene ("Test Act") og forordningen av 1661 som forbeholdt ansettelse til offentlige kontorer til kun medlemmer av den engelske kirke ("Corporation Act of 1661"). Disse forordningene var skapt for å begrense dissenteres borgerrettigheter. I løpet av en seksårsperiode på 1770-tallet var Johnson ansvarlig for å utgi nær en tredjedel av alle unitaristiske verker om denne saken, og han fortsatte å gi sin støtte i 1787, 1789 og i 1790 da dissenterne introduserte opphevelse av forordningene i parlamentet, og utga mye av de skriftene som argumenterte for opphevelsen av Priestley og andre. Johnson var også medvirkende i Theophilus Lindseys grunnleggelse av det første unitaristiske kapell i London. Han hjalp både med å erverve bygningen for det i Essex Street og dens bevilling (med en del vanskeligheter ettersom unitarister var fryktet på 1700-tallet). For å finansiere kapellets åpning i tillegg til å hjelpe sine venner utga Johnson Lindseys innvielsesseremoni som solgt ut i løpet av fire dager. Johnson fortsatte å være til stede og aktivt bidra i denne menigheten i resten av sitt liv. Lindsey og kirkens andre prest, John Disney, ble to av Johnsons mest aktive forfattere. På 1780-tallet fortsatte Johnson å fremme unitarismen og utga en rekke kontroversielle skrifter av Priestley som argumenterte for dens legitimitet. Disse skriftene ga ikke større inntekter, men de var en del av hans filosofi om en åpen debatt og religiøs toleranse. Johnson ble også utgiver av "Society for Promoting the Knowledge of the Scriptures" ("Samfunnet for fremme av kunnskap om de hellige skrifter"), en frikirkegruppe som hadde som mål å utgi andaktsskrifter og bibelkommentarer Selv om Johnson var kjent for å utgi unitaristiske tekster, spesielt de fra Priestley, utga han også verker fra andre religiøse samfunn som anglikanere og jødiske. Det som var felles var hans overbevisning om religiøs toleranse. Eksempelvis utga han pastor George Gregorys engelske oversettelse fra 1787 av biskop Robert Lowths bok om hebraisk poesi, "De Sacra Poesi Hebraeorum". Gregory utga flere andre verker hos Johnson, blant annet "Essays Historical and Moral" ("Essayer om historie og moral", 1785) og "Sermons with Thoughts on the Composition and Delivery of a Sermon" ("Prekener om tanker om komponere og avlevere en preken", 1787). Gregory eksemplifiserte den type forfatter som Johnson foretrakk å arbeide med; flittige og frisinnete, men ikke oppsatt på selvforherligelse. Dog, som Helen Braithwaite skriver i hennes studie av Johnson, hans «opplyste, pluralistiske tilnærming ble også sett av dens motstandere som nødvendigvis tillater å åpne døren til alle former for usunne spørsmål og skeptisisme, og med brodd mot de stabile dyder til den etablerte religion og autoritet». Den amerikanske revolusjon. Delvis som et resultat av sin assosiasjon med britiske dissentere ble Johnson involvert i å utgi avhandlinger og prekener som forsvarte de amerikanske revolusjonære. Han begynte med Priestleys "Address to Protestant Dissenters of All Denomination, on the Approaching Election of Members of Parliament" ("Adressering til protestantiske dissentere fra alle trosretning ved den forestående valg av medlemmer til parlamentet", 1774) som innstendig ba dissentere om å stemme på kandidater som ville garantere alle de amerikanske koloniene deres frihet. Johnson fortsatte sin rekke med pamfletter som gikk imot regjeringen og var for amerikansk uavhengighet ved å utgi fastedagprekener til Joshua Toulmin, George Walker, Ebenezer Radcliff, og Newcome Cappe. Braithwaite har beskrevet disse som «velartikulert kritikk av regjeringen» som «var ikke uvanlig, men potensielt nedbrytende og eksplosiv», og hun konkluderte med at Johnson beslutning om å utgi så mye av dette materialet indikerer at han støttet den politiske posisjonen som de fremmet. Johnson utga hva Braithwaite kaller «sannsynligvis den mest innflytelsesrike engelske forsvar av koloniene», Richard Prices "Observations on the Nature of Civil Liberty" ("Observasjoner om egenskapen til borgerrettighetene", 1776). Over 60 000 kopier ble solgt i løpet av et år. I 1780 utga Johnson også den første samlingen av politiske verker av Benjamin Franklin i England, noe som var en politisk risiko da de amerikanske koloniene gjorde opprør i samme tidsrom. Johnson trykket vanligvis ikke på nytt tekster fra koloniene, hans bånd til den amerikanske revolusjonen var hovedsakelig gjennom dissenterne, men i de tekster som han trykket framhevet ikke bare kolonienes frihet, men også de rettigheter som dissenterne kjempet for, «retten til å søke erstatning ved klagemål, opprettholdelse og beskyttelse av like borgerrettigheter, og den umistelige rett til samvittighetsfrihet». Informative tekster. a> med bakgrunnen for hennes feministiske roman "Maria" (1798). Etter 1770 begynte Johnson å utgi innholdsmessig mer utstrakt rekke av bøker, hovedsakelig innenfor vitenskap og medisin. En av de viktigste var John Hunters "A Natural History of the Human Teeth, Part I" ("En naturhistorie om de menneskelige tenner, Del I", 1771), som «hevet tannlegeyrket til kirurgiens nivå». Johnson støttet også leger når de stilte spørsmål med ved effektiviteten av kurer, som John Millar gjorde i hans "Observations on Antinomy" ("Observasjoner i antinomi", 1774), som hevdet at «Doktor James's Fever Powder» ikke hadde noen effekt. Dette var en risikabel utgivelse for Johnson da dette legemiddelet var meget populær og hans bokhandlerkollega John Newbery hadde gjort en formue på å selge det. I 1777 utga Johnson den bemerkelsesverdige "Laws Respecting Women, as they Regard Their Natural Rights" ("Lover angående kvinner, med hensyn til deres naturlige rettigheter"). Boken er en utgreiing for lekmenn som handlet nøyaktig om det som tittelen sier. Som forskeren Tyson har kommentert: «den ytterste verdi av denne boken lå i at det bevæpnet kvinner med kunnskapen om deres lovbestemte rettigheter i situasjoner hvor de tradisjonelt hadde vært sårbare på grunn av uvitenhet». Omveltning i litteratur for barn. Johnson bidro også betydelig for en ny, voksende sjangre av barnelitteratur. Hans utgivelse av "Barbauld's Lessons for Children" ("Barbaulds leksjoner for barn", 1778–1779) fremmet en omveltning i litteratur for barn. Dens enkle stil, dialoger mellom mor og barn, og betoning av samtale inspirerte en generasjon av barnelitteratur som eksempelvis Sarah Trimmers "An Easy Introduction to the Knowledge of Nature" ("En enkel introduksjon til kunnskap", 1780). Johnson oppmuntret også andre kvinner om å skrive i denne sjangeren, slike som Charlotte Smith, men hans anbefalinger kom alltid med en advarsel om hvor vanskelig det var å skrive for barn. Eksempelvis skrev han til Smith «kanskje du ikke kan beskjeftige din tid og ekstraordinære talenter mer nyttig for publikum og for deg selv enn å komponere bøker for barn og unge mennesker, men jeg er svært oppmerksom på at det er ekstremt vanskelig å oppnå den enkelhet i stil, noe som er deres store anbefaling». Johnson kom også med råd til William Godwin og hans andre hustru Mary Jane Clairmont angående deres utgivelse av "Juvenile Library" ("Ungdomsbibliotek") som begynte i 1805. Ikke bare oppmuntret Johnson å skrive litteratur for barn, men han støttet også oversettelser og utgivelse av populære franske verker som Arnaud Berquins "L'Ami des Enfans" (1782–1783). I tillegg til bøker for barn utga Johnson skolebøker og tekstbøker for autodidakte (selvlærte) som J. J. Rossignols "Elements of Geometry" ("Geometriens elementer") foruten bøker om utdannelse og barneoppdragelse som Mary Wollstonecrafts "Thoughts on the Education of Daughters" ("Tanker om døtres utdannelse", 1787). Johnson utga flere klassiske tekstbøker som av hans venn John Bonnycastles "Introduction to Mensuration and Practical Mathematics" ("Introduksjon til beregning og praktisk matematikk", 1782) og John Hewletts "Introduction to Spelling and Reading" ("Introduksjon til staving og lesning", 1786). Ved slutten av 1770-tallet hadde Johnson blitt en etablert utgiver. Forfattere, spesielt dissentere, søkte til ham og hans hjem begynte etterhvert å bli et senter for et radikalt og stimulerende intellektuelt miljø. Ettersom han var villig til å utgi flere meninger om en sak var han respektert som utgiver av både liberale som konservative. Johnson utga mange unitaristiske verker, men han utga også verker som kritiserte dem, skjønt han selv var tilhenger av opphevelse av slaveriet utga han også tekster som støttet slavehandelen, Han støttet vaksinasjon, men utga også tekster som stilte seg kritisk til det samme. 1780-tallet: Suksess. I løpet av 1780-tallet oppnådde Johnson suksess: han gjorde det bra finansielt og hans firma begynte å utgi flere bøker enn andre tilsvarende firmaer. Han hadde begynt sin karriere som en relativt forsiktig utgiver av religiøse og vitenskapelige avhandlinger, men nå var han i stand til å ta risiko og han oppmuntret sine venner om å anbefale bøker for ham, og dannet et nettverk av kunnskapsrike kritikere. Dog, Johnsons forretning var aldri stor; han hadde vanligvis kun en assistent og tok aldri inn lærlinger. Kun i sine siste år av sitt liv benyttet han seg av to assistenter. Han åpnet også opp sitt hjem (som også var hans forretning) til venner i nød, slik som med Henry Fuseli og Mary Wollstonecraft Skjønnlitteratur. Da hans finansielle situasjon hadde blitt sikret begynte han å utgi litterære forfattere, mest berømt er poeten William Cowper. Johnson utga Cowpers "Poems" ("Dikt", 1782) og "The Task" ("Oppgaven", 1784) på egen risiko, en generøs handling på en tid hvor forfattere ofte utga på egen risiko, og han ble belønnet med et pent salg av begge bind. Johnson utga mange av Cowpers verker, blant annet den anonyme satiren "Anti-thelyphora" (1780), som hånte Cowpers egen fetter pastor Martin Madan som hadde fremmet polygami (flerkoneri) som en løsning på prostitusjon. Johnson både redigerte og kritiserte Cowpers poesi i et manuskript, «til stor fordel for diktene», i henhold til Cowper selv. I 1791 utga Johnson sin oversettelse av Homers episke diktning, omfattende redigert og korrigert av Fuseli, og tre år etter Cowpers død i 1800 utga han en biografi over poeten av William Hayley. Johnson utga aldri mye av «kreativ litteratur»; Chard mener at dette skyldes «en langvarig kalvinistisk motstand mot ‘oppdiktet’ litteratur», og det meste av de litterære verkene som Johnson utga var religiøse eller didaktiske. Noen av hans mest populære produksjoner i denne åre var antologier; den mest berømte var sannsynligvis William Enfields "The Speaker" ("Taleren", 1774), som gikk gjennom utallige utgaver og inspirerte flere etterligninger, blant annet Mary Wollstonecrafts "The Female Speaker" ("Den kvinnelige taler"). Medisinske og vitenskapelige utgivelser. Johnson fortsatte sin sterke interesse med å utgi viktige praktiske medisinske tekster på 1780-tallet og 1790-tallet, og det var i løpet av det førstnevnte tiåret at han produserte sine viktigste verk på dette området. I henhold til hans venn, legen John Aikin, etablerte han bevisst en av sine butikker i «sporene til medisinstudentene ved sykehusene i Borough», hvor de ville være sikre på å se hans varer, og det bidro til å etablere ham som et navn innenfor medisinske utgivelser. Johnson utga verkene til vitenskapsdissentere som han møtte via Priestley og Barbauld, som blant annet Thomas Beddoes og Thomas Young. Han utga også mange av verkene som ble skrevet av medlemmene av det såkalte «månesamfunnet», en uformell vitenskapsforening basert i Midlands som Priestley introduserte ham for. Han fikk trykt industriherren Samuel Galtons bok om fugler for barn og gruppens oversettelse av Carl von Linnés banebrytende bok "Systema vegetabilium" («Plantenes system», 1774) i 1783. Han utga også verker av James Edward Smith, botanikeren som først han introdusert Linnés system til England. I 1784 utga Johnson John Haygarths "An Inquiry How to Prevent Small-Pox" ("En forespørsel på hvordan å hindre kopper") som økte forståelsen for hvordan man skulle behandle koppersykdommen. Johnson utga flere andre verker av Haygarth som fremmet vaksinasjon i tillegg til karantene for de syke. Han utga også arbeidene til James Earle, en framtredende kirurg, hvis betydningsfulle bok om litotomi (blæresteinsoperasjon) ble illustrert av William Blake, foruten Matthew Baillies bok "Morbid Anatomy" (1793), «den første patologiske tekst som var gitt til den vitenskap som utelukkende var systematisert ordnet og formet». Ikke bare utga Johnson mesteparten av Priestleys teologiske verker, men han utga også hans vitenskapelige arbeid som "Experiments and Observations on Different Kinds of Air" ("Eksperimenter og observasjoner av ulike former for luft", 1774–1777) hvor Priestley annonserte at han hadde oppdaget oksygen eller surstoff. Verkene av Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier ble også utgitt av Johnson, og disse hevdet også å ha oppdaget oksygen. Da Lavoisier begynte å utgi sine verker om «den nye kjemi» som han hadde utviklet (som inkluderte blant annet dagens moderne forestilling om element og sammensetning) fikk Johnson disse øyeblikkelig oversatt og trykt, til tross for hans nære tilknytning til Priestley som på sin side argumenterte utrettelig mot Lavoisiers nye system. Johnson var den første som utga en engelsk oversettelse av Lavoisiers tidligste skrifter om kjemi og han fulgte med i den pågående debatten. Disse verkene gjorde det bra for Johnson og økte hans synbarhet i den vitenskapelige verden. Johnsons sosial sirkel og middager. Sammen med portrettet av Priestley (avbildet overfor), hang "Marerittet" av Henry Fuseli (1781) over Johnsons middagsgjester. Med tiden ble Johnsons hjem en forbindelse for radikale tenkere som verdsatte hans åpenhet og frisinn, generøse ånd og humanitære prinsipper. Selv om de vanligvis var atskilt av geografi møttes disse tenkerne og diskuterte i Johnsons hus i London, ofte over middag. Dette nettverket brakte ikke bare forfattere sammen i samtale, men brakte også nye forfattere til Johnsons forretning. Eksempelvis introduserte Priestley John Newton for Johnson; Newton brakte John Hewlett; og Hewlett inviterte Mary Wollstonecraft, som igjen førte med seg Mary Hays og William Godwin. Med denne brede bekjentskapen og omdømmet for frisinnete utgivelser ble Johnson den mest ettertraktede utgiveren for en hel generasjon av forfattere og filosofer i England. Ved å bringe sammen oppfinnsomme, tenksomme mennesker sto han «i selve hjertet av det britiske intellektuelle livet» i mer en tyve år, noe som var en enestående posisjon. Like viktig var det faktum at Johnsons sirkel besto ikke utelukkende av liberale eller radikale. «De ble holdt sammen, ikke så mye av politisk liberalisme som av en felles interesse i ideer, fri undersøkelse og kreativ utrykk i flere emner». Som forskeren Tyson har notert, selv om «Johnsons sirkel vanligvis benevnes i entall var det minst to sirkler». Den første besto av en gruppe kjenninger fra London: Fuseli, Gregory, Bonnycastle, og Geddes. Den andre besto av Johnsons mer fjerntliggende forfattere som Priestley, Thomas Henry, Thomas Percival, Barbauld, Aikin, og Enfield. Senere ble flere radikalere med, blant annet Wollstonecraft, Wakefield, John Horne Tooke, og Thomas Christie. Johnsons middager ble legendariske og det synes, fra bevis samlet fra dagbøker, at et stort antall mennesker var tilstede samtidig. Selv om få mennesker deltok regelmessig, kanskje unntatt Johnsons nære venner som Fuseli, Bonnycastle og, senere, Godwin, var det store antallet av lysende skikkelser som Thomas Paine, en attest til middagenes omdømme. Velbehaget og den intellektuelle stimulansen som disse middagene ga deltagerne er bevitnet i de mange dagbok- og brevreferansene til dem. Barbauld skrev til sin bror i 1784 at «vår kvelder, spesielt hos Johnson, var virkelig sosiale og livlige». Ved en middag i 1791 har Godwin nedtegnet at konversasjonen fokuserte på «monarken, Tooke, Samuel Johnson, Voltaire, beskjeftigelser, og religion». Selv om samtalen kan ha vært stimulerende skal Johnson tilsynelatende ha servert enkle måltider som kokt torsk, kalvekjøtt, grønnsaker, og rispudding til sine gjester. Mange av de som møttes ved disse middagene ble gode venner, som Fuseli og Bonnycastle; og Godwin og Wollstonecraft ble til slutt gift med hverandre. Vennskapet med Mary Wollstonecraft. Mary Wollstonecraft, malt 1797 av John Opie, oljemaleri på lerret, utstilt i National Portrait Gallery, London Vennskapet mellom Johnson og Mary Wollstonecraft ble vesentlig for dem begge, og illustrerer den aktive rolle som Johnson spilte i å utvikle forfattertalenter. I 1787 var Wollstonecraft i en vanskelig økonomisk situasjon: hun hadde akkurat blitt avskjediget som guvernante i Irland og hadde flyttet til London. Hun hadde modig besluttet å bli forfatter i et område hvor det var få profesjonelle muligheter åpne for kvinner. Etter at den unitariske skolelæreren John Hewlett foreslo til Wollstonecraft at hun burde vise sine skrifter til Johnson blomstret et blivende og gjensidig støttende forhold mellom Johnson og Wollstonecraft. Han tok seg av hennes kreditorer, sikret bolig for henne og ga henne betaling på forskudd for hennes første bok, "Thoughts on the Education of Daughters" ("Tanker om døtres utdannelse", 1787), og hennes første roman, "Mary: A Fiction" ("Mary, en fiksjon", 1788). Johnson inkluderte Wollstonecraft i de oppstemte selskapene i hans ukentlige soiréer hvor hun møtte berømte personligheter som Thomas Paine og hennes framtidige ektemann William Godwin. For sin egen del har Wollstonecraft karakterisert Johnson både som en bror og som en far, og det er antatt at hun skrev over 200 artikler for hans periodiske tidsskrift "Analytical Review". Johnson ga henne arbeid som oversetter, noe som fikk henne til å lære fransk og tysk. Enda viktigere var det at Johnson ga henne støtte og oppmuntring i avgjørende øyeblikk i hennes forfatterskap da hun arbeidet med betydningsfulle politiske avhandlinger som "Vindication of the Rights of Men" ("Et forsvar for menns/menneskers rettigheter", 1790) og "Vindication of the Rights of Woman" ("Et forsvar for kvinners rettigheter", 1792). 1790-tallet: De radikale år. Etterhvert som radikalismen spredde seg i Storbritannia på 1790-tallet ble Johnson økende involvert: han var medlem av en gruppe som forsøkte å reformere parlamentet, «Society for Constitutional Information» ("Samfunnet for konstitusjonell informasjon"); han utga veker som forsvarte dissentere etter det religiøst motiverte opprøret i Birmingham i 1791; og han avga vitnemål på vegne av de som ble arrestert i løpet av tiltalene for forræderi i 1794. Johnson utga verker som forsvarte slavers rettigheter, jøder, kvinner, fanger, dissentere, skorsteinsfeiere, mishandlede dyr, universitetsstudenter som hadde forbud mot å gifte seg, ofre for pressgjenger (sjanghaiet til den britiske marine), og de som urettferdig ble anklaget for brudd på lovene mot gambling. Politisk litteratur ble Johnsons viktigste formål på 1790-tallet: han utga 118 verker, noe var 57% av hva han hadde utgitt gjennom hele sin karriere. Som forskeren Chard har notert, «knapt et år gikk uten at det ble utgitt minst et skrift mot slaveri og et mot krig fra Johnson». Johnson utga spesielt skrifter mot slavedriften som eksempelvis presten og den tidligere kapteinen på et slaveskip John Newtons "Thoughts Upon the African Slave Trade" ("Tanker om den afrikanske slavehandelen", 1788), Barbaulds "Epistle to William Wilberforce" ("Epistel til William Wilberforce", 1791), kaptein John Gabriel Stedmans "Narrative, of a Five Years' Expedition, Against the Revolted Negroes of Surinam" ("Fortelling om en fem års ekspedisjon mot de opprørske negrene fra Surinam", 1796) med illustrasjoner av Blake. Mest betydning hadde hans hjelp til å organisere utgivelsen av "The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano" ("En interessant fortelling om livet til Olaudah Equiano", 1789), selvbiografien til den tidligere slaven Olaudah Equiano. Senere på tiåret fokuserte Johnson på verker om den franske revolusjonen, spesielt om de fra Frankrike selv, men han trykte også kommentarer fra Amerika av Thomas Jefferson og James Monroe. Johnsons bestemthet på å utgi politiske og revolusjonære verker splittet hans sosiale sirkler. Dissenterne sto langt unna anglikanerne angående å få opphevet forordningene som utelukket dem fra offentlige posisjoner ("Test and Corporation Acts") mens de moderate ble splittet fra de radikale i løpet av den franske revolusjonen. Johnson mistet kunder, venner og forfattere, blant annet barnebokforfatteren Sarah Trimmer i løpet av denne hektiske tiden. Forskeren Braithwaite har spekulert på om han også tapte forretninger på grunn av sin villighet til å utgi verker som utfordret med nye og historisk korrekte versjoner av Bibelen, slik som oversettelsene til Alexander Geddes. Dog er forskerne påpasselig med å notere at med unntak av Benjamin Franklins verker og Joel Barlows pamfletter utga Johnson ikke noe som var fullstendig revolusjonært. Han avslo eksempelvis å utgi Paines "Rights of Man" ("Menneskenes rettigheter") og William Blakes "The French Revolution" ("Den franske revolusjon"). Det er bortimot umulig ut ifra de historiske opptegnelsene å bedømme Johnsons personlige overbevisning. Marilyn Gaull har argumentert at «om Johnson var radikal, om han i det hele tatt hadde noen form for politisk tilknytning... var det tilfeldig». Gaull beskrev Johnsons «liberalisme» som «av en generøs, åpen, frisinnet, nøytral forsvar av saker tapt og vunnet». Hans virkelige bidrag, mener hun, var «som en spredde samtidig kunnskap, spesielt innenfor vitenskap, medisin og pedagogikk», og var en advokat for en populær stil. Han oppmuntret alle sine forfattere til å benytte «enkel syntaks og muntlig diksjon» slik at lesere som utdannet seg selv (uten høyere skolegang) kunne forstå hans utgivelser. Johnsons assosiasjon med forfattere som Godwin hadde tidligere blitt brukt for å fremheve hans radikalisme, men Braithwaite peker på at Godwin kun ble en del av Johnsons sirkel seint på 1790-tallet. Johnsons nærmeste venner, Priestley, Fuseli, og Bonnycastle, var langt mer politisk moderate. Johnson var ikke først og fremst en populist eller en demokratisk bokselger, men en leverandør av bøker til selvutdannede middelklassen Tittelsiden fra den andre utgaven av Mary Wollstonecrafts 'Et forsvar for menneskers rettigheter', den første som hadde hennes navn. Revolusjonskontroversen. I 1790, med utgivelsen av hans "Reflections on the Revolution in France" ("Refleksjoner om revolusjonen i Frankrike") utløste filosofen og statsmannen Edmund Burke den første salven av ondskapsfull pamflettkrig som har siden blitt kjent som «Revolusjonskontroversen» eller «Revolusjonsdebatten». På grunn av at han hadde støttet den amerikanske revolusjonen antok både venner og fiender at Burke også støttet den franske revolusjonen. Hans bok, som rakket ned på den franske revolusjonen, kom derfor som et sjokk på de fleste. Selv om den var kostbart priset til fem shillings solgte den likevel over 10 000 kopier i løpet av et par uker. Reformvennlige, spesielt dissentere, følte seg tvunget til å svare. Johnsons periodiske tidsskrift, "Analytical Review", trykte et sammendrag og betraktning av Burkes verk i løpet av et par uker etter at den ble utgitt. To uker senere fikk Burke svar fra Mary Wollstonecraft med hennes "Vindication of the Rights of Men" ("Et forsvar for menneskers rettigheter"). Ved å utgi et av de første svar til Burke og samtidig billig i pris (skriftet kostet kun én shilling) tok Johnson en overlagt risiko. Thomas Cooper, som også hadde skrevet et svar til Burke, ble senere informert av regjeringsadvokaten at «selv om det ikke var noe unntak å bli tatt med hans pamflett når de er i hendene på de øverste klassene, kunne dog ikke regjeringen tillatte at den ble tilbudt til en pris som ville sikre at det ble spredt blant vanlige folk». Mange andre fulgte snart i slagsmålet og Johnson befant seg i sentrum av stridighetene. Ved Braithwaites beregning utga eller solgte Johnson bortimot en fjerdedel av de skrifter som svarte på Burke innenfor det følgende året. Alarmert av den populære etterspørselen etter Paines "Menneskenes rettigheter" sendte kongen ut en proklamasjon mot opprørske skrifter i mai 1792. Bokselgere og trykkere tok støtet av denne loven, effekten av den kom fram i forræderi-rettssakene i 1794. Johnson måtte gi vitnemål og offentlig ta avstand fra Paine og Barlow til tross for det faktum at de anklagede ble sympatisk mottatt av juryene. Poesi. Gravering av William Blake for Erasmus Darwins "Den botaniske hage" (1791) I løpet av 1790-tallet alene utga Johnson 103 bind med poesi, 37% av hele hans karriere. Hans mestselgende poetisk verk var Cowper og Erasmus Darwin beriket firmaet. Darwins innovative "The Botanic Garden" ("Den botaniske hage", 1791) var spesielt suksessfull. Johnson betalte Darwin hele 1000 guineas før verket ble utgitt og kjøpte rettighetene fra poeten for £800, en mektig stor sum. Diktverket besto av tre «mellomspill» i form av dialoger mellom poeten og hans bohandler. Bokhandleren spør poeten ledende spørsmål for å tydeliggjøre poetens teori om lyrikk. Selv om det var «enkle spørsmål fra den praktisk-tenkende bokselgeren kunne det ha vært ment som en parodi på Johnsons væremåte er det mest sannsynlig at Darwin ikke hadde en bestemt bokhandler i tankene». Etter suksessen med "Den botaniske hage" utga Johnson diktverk om evolusjon, "Zoönomia" (1794–1796); hans avhandling "A Plan on the Conduct of Female Education" ("En plan for å gjennomføre utdannelse av kvinner", 1797); "Phytologia; or, the Philosophy of Agriculture and Gardening" ("Phytologia eller, Filosofien om jordbruk og hagearbeid", 1800); og hans dikt "The Temple of Nature" ("Naturens tempel", 1803). Johnson fortsatte å utgi verker av Aikin og Barbauld foruten George Dyer, Joseph Fawcett, James Hurdis, Joel Barlow, og Edward Williams, skjønt de fleste av disse er ikke godt husket eller lest i dag. Imidlertid, i 1793, utga han William Wordsworths "An Evening Walk" ("En kveldstur") og "Descriptive Sketches" ("Beskrivende skisser"); han forble Wordsworths utgiver inntil en uenighet skilte dem i 1799. Johnson utga også Samuel Taylor Coleridges "Fears of Solitude" ("Frykt for ensomhet", 1798). De forble tilsynelatende nær venner ved at Coleridge etterlot sine bøker i Johnsons butikk da han turnerte Europa. Johnson hadde også et arbeidsfellesskap med illustratøren William Blake i bortimot tyve år: Johnson bestilte bortimot 100 graveringer fra Blake, mer enn noen annen utgiver, blant annet til den andre utgaven av Wollstonecrafts "Original Stories from Real Life" ("Originale fortellinger fra det virkelige livet", 1791) og Darwins "Den botaniske hage". Johnson kan også ha hatt en del forbindelse med Blake som forfatter om man dømmer fra gallerikorrekturer fra "Franske revolusjon", 1791, det verket Johnson selv avslo å utgi. Det siste kan ha hatt en betydning da Blake lar Johnson representeres i "An Island in the Moon" ("En øy i månen") som «en bokhandler uten estetiske verdier hvis gjentagende spørsmål avslører hans uvitenhet». Oversettelser. En del av hans bestrebelser var å gi offentlige oversettelser av utenlandske arbeider. Johnson tilrettela oversettelser av pedagogiske tekster, skjønnlitterære og filosofiske tekster, men var mindre interessert i å få oversatt populære romaner. Spesielt fremmet han oversettelser av verkene til de forfulgte girondinistene, en politisk fraksjon i Frankrike, som Marquis de Condorcets "Outlines of an Historical View of the Progress of the Human Mind" ("Grunntrekkene av et historisk syn av den menneskelige tankes utvikling", 1795) og Madame Rolands "An Appeal to Impartial Posterity" ("En appell til en upartisk ettertid", 1795), som ble trykket og utgitt kun uker etter at den kom ut i Frankrike. Hans oversettelse av Constanin Volneys deistiske "Les Ruines, ou méditations sur les révolutions des empires" (1791) ble hurtig en bestselger. Johnson hadde også en del viktig franske barnelitteratur oversatt, som Madame de Genlis’ verker. Johnson var en av de få britiske utgivere som sørget for utgivelsen av tysk moralfilosofi på 1790-tallet, og mest betydningsfulle utgivelse var uten tvil Johann Herders "Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit" (1776), som introduserte mange av de historiske og antropologisk tankemetoder for britene som allerede var tilgjengelig på kontinentet. Isteden for å forsøke å gi en trofast og nøyaktig oversettelse fulgte han den vane i sin samtid å gi en ganske fri tilpassing av teksten hvor man for eksempel byttet tyske eksempler med tilnærmede britiske eksempler. "Analytical Review" og andre tidsskrifter. Johnsons første på å etablere tidsskrifter, "Gospel Magazine" (1766–?), "The Universal Museum and Complete Magazine" (1765–1770), og "The Monthly Record of Literature" (1767), som mange andre tidsskrift på 1700-tallet, varte bare en kort stund, men hans siste forsøk var mer heldig I 1783 finansierte han det første kvartalsvis medisinske tidsskrift i London, "London Medical Journal", grunnlagt av Samuel Foart Simmons, en fremtredende lege. Simmons forklarte tidsskriftets mål ved at det skulle gi «en opptegnelse av nye medisinske bøker og nyttige oppdagelser innenfor fysikken, og på samme tid være et oppbevaringssted for originale essayer». Tidsskriftet varte fram til 1790 da det ble erstattet av et annet satsningsområde fra Johnson og Simmons, "Medical Facts and Observations", som varte fram til 1797. I 1788 grunnla Johnson og Thomas Christie, sistnevnte en unitarier, liberal og klassisist, "Analytical Review". Det var en publikasjon som tilbød leserne sammendrag og analyser fra den mengde av utgivelser som kom fra trykkeriene på slutten av 1700-tallet. Tidsskriftet var også et forum for radikale politiske og religiøse ideer. Selv om det i utgangspunktet var ment å være upartisk var dets artikler ofte kritisk mot den britiske regjering og ga sin støtte til den franske revolusjonen. Tyson kalte det for «den mest frimodig tidsskrift i sin tid». Det var også medvirkende til å fremme vitenskapelige, filosofiske og litterære tekster fra utlandet, spesielt fra Tyskland og Frankrike. Sammenlignet med Johnsons tidligere tidsskrifter, som var overveiende «marginale, sekteriske tilløp», var "Analytical Review" meget populært. Det hadde ikke den samme utbredelsen som "Gentleman's Magazine", som solgte rundt 4550 kopier for hvert nummer, men hadde innflytelse til tross for sitt mer beskjedne opplag på rundt 1500. Dets konservative motpart og nemesis var "Anti-Jacobin Review", etablert spesielt for å utligne den effekt som "Analytical Review" og andre radikale tidsskrifter hadde. "Analytical Reviews" utgivelser ble avbrutt på slutten av 1798 da Christie og Wollstonecraft døde henholdsvis 1796 og 1797, og deretter at andre bidragsytere trakk seg tilbake. I 1796 gikk Johnson sammen i et vågestykke for å starte "The Monthly Magazine". Det var grunnlagt av hans nabo Richard Phillips og redigert av hans venn John Aikin. Tidsskriftet var assosiert med dissenternes interesser og var ansvarlig for å mange tyske filosofiske tanker kom til England. Forandring i de politiske vinder. På begynnelsen av tiden under den franske revolusjonen som kalles for Skrekkveldet (1793–1794), begynte de i England som opprinnelig hadde støttet den franske revolusjonen å revurdere sine posisjoner og regjeringen kom i økende grad til å bli bekymret for en britisk revolusjon tilsvarende den franske. Den radikale iver som hadde preget de første årene av 1790-tallet fordunstet hen. Bokselgere ble arrestert og tiltalt for opprørsk ærekrenkelser, og mange av Johnsons forfattere enten stoppet å skrive eller ble mer konservative. Kun noen få, som Paine, gikk ytterligere mot venstre. Etter å ha blitt tvunget til å gi vitnemål i en rettssak mot Paine og Thomas Hardy, begynte Johnson å utgi færre kontroversielle verker, blant dem Joel Barlows "Advice to the Privileged Orders" ("Råd til de privilegerte stender", 1792). Braithwaite beskrev det som ”«uten tvil den mest ekstrem som Joseph Johnson noensinne hadde utgitt og som tok umiddelbart tett innpå det som han senere, i spøk, beskrev det som et lovbrudd man henges for». Imidlertid da det ble klart at Barlow, som Paine var blitt mer radikal, unnlot Johnson å utgi flere av hans verker. I 1794 begynte faktisk Johnson å vurdere om han burde emigrere til Amerika sammen med Priestley for å slippe unna den økende trykket og undertrykkelsen han følte fra de konservative og fra regjeringen. 1798: Rettssak og fengsling. Braithwaite skrev at «en engelsk jury, i effekt, ble bedt om å vurdere om Joseph Johnsons hensikter som bokselger virkelig var like så farlige og radikale som de av Thomas Paine». Et eksemplar av "Analytical Review" ble gitt som bevis mot Johnson. Til tross for å ha fått Thomas Erskine som advokat, som med hell hadde forsvart Horne Tooke og Hardy i 1794, og med karaktervitnemål fra George Fordyce, Aikin, og Hewlett, ble Johnson ilagt en mulkt på £50 og dømt til fengsel i seks måneder i fengselet King's Bench Prison i februar 1799. Braithwaite har spekulert «om atferden til regjeringsadvokaten og "Anti-Jacobin" kan tjene som en form for barometer for regjeringens mening, da andre regnskap ble helt klart avgjort og det var ikke kun for Johnsons medvirkning i salget av Wakefields pamflett, men hans forhold... som en sta og frisinnet utgiver i St Paul's Churchyard, som fremtredende tjente de irreligiøse og grunnlovsstridige interesse til ‘rasjonelle’ dissenter og farlig positivt innstilt til utlendingers ideer (mest synlig i sidene i "Analytical Review") som Joseph Johnson til slutt ble tiltalt for». Johnsons venner anklaget Erskine for å ha brukt rettssaken som en politisk plattform og ikke for å ha hatt sin klients interesser for øye. Ved å være en relativ rik mann kunne Johnson leie et hjem for seg selv innenfor fengselsmurene hvor han fortsatte å holde sine ukentlige middager. Selv om Johnson fortsatt trodde på fri utveksling av ideer og ikke var bitter på sin tid i fengsel endret hans utgivelser seg dramatisk. Etter at han ble løslatt utga Johnson svært få politiske verker og ingen av dem var kontroversielle. Andre bokhandlere fulgte hans etter. Hans venn, den unitariske presten Theophilus Lindsey skrev at «Johnsons skjebne avskrekket dem alle». Johnson mistet forfattere etter rettssaken og utga kun 80 bøker i 1799, det minste antallet i hele hans karriere. Han fikk også færre nye forfattere, hans venner som Priestley begynte å klage på at han ikke ivartok deres forretninger, og han ble tvunget til å avslutte utgivelsen av "Analytical Review". 1800-tallet: Sviktende år og død. Etterhvert som forlagsvirksomheten endret seg på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet da store forlagshus presset små, uavhengige bokselgere ut, gjorde Johnson intet forsøk på gå sammen med ett av disse nye firmaer. Johnsons forretninger begynte å svikte, spesielt da hans slektninger John Miles og Roland Hunter begynte å overta den daglige driften. Miles var stort sett uinteressert i driften og Hunter hadde ikke Johnsons intelligens, forretningssans eller hans evner til å velge de riktige manuskripter. I januar 1806 ble Johnsons firma ødelagt av sin andre brann, noe som ødela bygningen og hele hans lager gikk tapt. Selv om Johnson ikke lenger var aktiv i den daglige forretningen hadde han fortsatt en interesse i politiske hendelser. Eksempelvis sto han i spissen for bokselgerne i London og Westminster for å få igjennom en ny lov om opphavsrett i 1808. Selv om Johnson ikke utga kontroversielle politiske bøker etter sitt fengselsopphold ble han fortsatt med på betydningsfulle utgivelser av en hvis risiko. Han administrerte utgivelsen av verk på hele 44 bind under tittelen "The British Essayists", redigert av Alexander Chalmers; de samlede verker av Samuel Johnson; og et sett med Shakespeare på ti bind. Johnson utga mer i samarbeid med andre utgivere i løpet av det siste tiåret av sin karriere enn han samlet sett hadde gjort i løpet av hele sin tid. Stundom utga han viktige nye forfattere som Thomas Malthus. Hans vektlegging på pedagogiske bøker fortsatte eller til og med økte tilsvarende som hans interesse for politiske skrifter fordunstet. Han fortsatte å støtte venner, som Godwin, som trengte økonomisk hjelp etter at hans skuespill, "Faulkener", kostet ham hele £800. Dog, Johnsons forfattere ble stadig mer frustrert med ham mot slutten av hans liv. Wakefield kalte ham «hodeløs, kraftløs og uvirksom», og Lindsey beskrev ham som en «en hedersmann og fullstendig ærlig, men ofte uforbederlig likegyldig for sin egen skade». Priestley, nå i Pennsylvania i Amerika, brøt til slutt helt sitt førti år lange forhold med utgiveren da hans bokordner ofte ble forsinket i flere år og Johnson ikke maktet å kommunisere med ham om utgivelser av hans nye bøker. De fleste av de forfattere som ble oppgitte og opprørte over Johnson var de som skrev religiøse eller skjønnlitterære verker, de mest økonomisk risikable utgivelsene. Død. Johnson døde i sitt hjem og kontor den 20. desember 1809 i en alder av 71 år. Da han aldri hadde giftet seg lot han sine grandnevøer, Hunter og Miles, arve forretningen og forlagshuset. Hunter tok over forretningen, men kunne ikke opprettholde Johnsons imponerende forfatterliste og kom i vanskeligheter på grunn av sin manglende forretningssans. Johnsons øvrige formue på £60 000 ble fordelt på hans venner og familie. Bermekelsesverdig lot han Fanny Imlay, datter av Mary Wollstonecraft, få en livrente på £200. £100 gikk til den ene av Joseph Priestleys sønner. I henhold til Chard var Johnsons nekrologer, både de skrevet av hans venner og de som ikke var det, «konsekvent la trykk på hans sjenerøsitet og hans prinsipper», spesielt hans rettskaffenhet. Ettermæle. Johnson utga flere bøker i flere emner enn noen annen utgiver på hans tid: «praktisk talt hver eneste storhet på den andre halvdel av 1700-tallet innenfor medisin, vitenskap, religiøs filosofi, politisk tenkning, utdannelse og poesi utga minst et verk med Johnson». Johnsons utgivelser bidro til å «avmystifisere medisin» for offentligheten og var integrert med den vitenskapelige revolusjon og hans tidsskrift "Analytical Review" kan bli sett på som en forløper til dagens "New Statesman". Ved slutten av sin karriere hadde Johnson også skaffet seg en majoritet av andelene eller monopol på eierskapet til verkene til Shakespeare, Milton, Alexander Pope, Joseph Addison, Richard Steele, Samuel Johnson, og alle de mest betydningsfulle romanforfatteren i sin tid, unntatt Samuel Richardson. Johnson var kjent for å ha fostret utviklingen av nye forfattere uten å bekymre seg for maksimal profitt og for å trykke verker ut ifra prinsipper, selv om han visste at de ikke vil gi større inntjening. Hans risikable utgivelse av Joel Barlows "Råd til de privilegerte stender" (1792) solgte eksempelvis 600 kopier og dekket så vidt utgiftene. Han bidro også til muliggjørelsen av kvinnelige profesjonelle forfattere i Storbritannia, en rolle som såvidt begynte å åpne seg for kvinner på slutten av 1700-tallet. Ved å fostre skriftene til Anna Laetitia Barbauld, Charlotte Smith, Mary Hays, Mary Wollstonecraft, og Maria Edgeworth, ga han kvinner muligheten til å demonstrere at de kunne være suksessfulle og betydelige forfattere. Johnson var bemerkelsesverdig dyktig i å oppdage nye forfattertalenter og gjøre nyskapende skrifter tiltalende for offentligheten. Enda viktigere var det at han fungerte som en katalysator for eksperimenter ved å bringe ulike forfattere sammen. Mens Johnson fremmet sine forfattere trakk han seg selv tilbake. Hans venn John Aikin forklarte at han hadde «en bestemt motvilje til alle former for selvhevdelse og parade», Johnsons fordringsløs personlighet har etterlatt lite til historikerne og litteraturforskerne til å rekonstruere livet hans. I over 200 år var det blitt tatt for gitt at alle hans forretningsopptegnelser og brevveksling var blitt ødelagt og gått tapt, men tidlig på 1990-tallet ble en av hans «brevbøker» oppdaget i et gammelt skrivebord. Det inneholdt kopier av brev skrevet til de han drev forretning med foruten venner fra 1795 og fram til 1809. Hans brev til andre utgivere diskuterer «papir, trykking, kostnader til illustrasjoner, leveringsdatoer, brudd på opphavsretten, utgifter til innbinding og regnskap» mens han brev til venner inkluderte blant annet Priestley, Maria Edgeworth, Erasmus Darwin, Charlotte Smith og andre. Dette materialet har tillatt forskere å teoretisere mer konkret om Johnsons liv og verk Johnsons utgivelser var sjelden luksusgoder: han priset sin varer etter markedet, men alltid innenfor hva middelklassen var villig til å betale – det publikum han ønsket å nå. En måte å redusere kostnadene på var å trykke tekster i distriktene og deretter frakte bøkene til London; mange av Priestleys verker var eksempelvis trykket lokalt i Birmingham. Johnson hadde ikke stor kontroll med trykkingen av bøkene sine, sannsynligvis grunnet at han fortrakk å holde seg med få assistenter, og mange av bøkene hans var fulle av feil og gikk lett opp limingen. Men ettersom de ofte var trykket ekstremt hurtig for å være aktuell for en bestemt hendelse var dette forventet av hans samtidige. Før Johnsons generasjon av bokselgere var utgivere ikke spesielt høyt ansett. Johnsons høye omdømme bidro til å gjøre forlagsvesenet mer til en respektabel forretning. Hans billige bøker, hans ønske om å fostre omfattende forbindelser til distriktene og til utlandet er også en del av hvorfor Johnson har blitt karakterisert «den mest betydningsfulle utgiver i England fra 1770 og fram til 1810». Statistikk over Johnsons utgivelser. I de 48 årene av Johnsons karriere utga han rundt 2 700 avtrykk, gjennomsnittlig 56 pr år. Omtrent halvparten av disse var pamfletter (prekener, religiøse avhandlinger, politiske småskrifter) og mange var opptrykk; derfor hadde han et gjennomsnitt på mellom 20 til 30 bøker pr år. Omtrent 25% av hans utgivelser var anonyme; disse var vanligvis politiske eller religiøse verker. Han utga flere religiøse verker enn i noe annen sjanger (1 067 titler). Johnson gjorde grovt regnet rundt 750 kopier av hver trykking, skjønt mange av hans politiske og religiøse verker ville bli trykket i utgaver på 250 ettersom deres emner ofte hadde kortvarig levetid. Stockholms tingsrätt. Stockholms tingsrätt er en tingrett i Sverige med kanselli i Stockholms rådhus i Scheelegatan 7, samt virksomhet også i Tingshuset Klamparen i Fleminggatan 14. Begge ligger på Kungsholmen i Stockholm. Domstolen ligger under Svea hovrätt, hvor dens domfellinger kan overklages. Svea hovrätt. a>s sverd og vekt som skjoldmerke Svea hovrätt (Svea lagmannsrett) er den største av de seks ankerettene i Sverige og ble innført i 1614 som landets første ankerett (hovrätt) og den høyeste rettslige instans under kongen og riksrådet, frem til innføringen av Högsta Domstolen i 1789. Ankerettspresidenten er siden 2008 Fredrik Wersäll. Svea hovrätt har sitt sete i Wrangelska palatset på Riddarholmen i Stockholm. Domstolen disponerer også det nærliggende Hessensteinska palatset. Gibraltartunnelen. Gibraltartunnelen er et planlagt byggeprosjekt som skal forene Europa og Afrika med en jernbanetunnel under Gibraltarstredet. Ideen om en tunnel eller en bro over Gibraltarstredet har eksistert siden 1980-tallet. Det er usikkerhet hvorvidt når tunnelen skal stå ferdig, men år 2025 er et mulig årstall. Det regnes med at lengden på tunnelen skal bli omkring 40 kilometer, selv om stredet bare er cirka 14 km bredt. Stredet er dog så dypt at tunnelen må være så lang. Kostnaden av tunnelen regnes til cirka 5-10 milliarder euro. Det har også vært diskutert å bygge en bro over sundet, men det virker som om det er mindre trolig etter politiske diskusjoner. Alan Lomax. Alan Lomax (31. januar 1915 – 19. juli 2002) var en amerikansk folkorist og musikkviter. Han gjorde et enormt arbeid med å samle inn folkemusikk fra det 20. århundre. I 1994 ble Lomax valgt inn i Blues Hall of Fame. Utdannelse og faglig opplæring. Også Alan Lomax' far, John Lomax, var en ledende folkemusikksamler, og det var han som innførte sønnen i innsamlingsarbeidene. Alan Lomax gikk fremdeles på Choate Rosemary High i Wallington,' da faren tok ham med for å gjøre opptak blant de innsatte i fengslene i Texas, Louisiana og Mississippi. Alan Lomax ble student ved University of Texas at Austin, hvor han tok en mastergrad i filosofi. Innsamlingsarbeider. Alene, og sammen med sin far, bidro Alan Lomax til å bygge opp "the Archive of Folk Culture". Anslagsvis har de to samlet noe i overkant av ti tusen av sanger, som befinner seg i Kongressbiblioteket, the Library of Congress, hvor Alan Lomax også fikk fast ansettelse. Foruten opptakene i USA, reiste Alan Lomax på innsamlingsferder til Storbritannia, Vestindia, Spania og Italia. Alan Lomax gjorde også omfattende intervjuer med folkesangere og bluesartister som Woody Guthrie, Leadbelly, Muddy Waters, Jelly Roll Morton, den irske fløytisten Seamus Ennis, og den skotske sangeren Jeannie Robertson. Lomax produserte dessuten en rekke radioprogrammer, en tv-serie, og kom til å spille en viktig rolle i oppblomstringen i både amerikanske og britisk folkemusikk på 1950-tallet. Likeledes gjorde han opptak med irske tradisjonsmusikere, deriblant av Elisabeth Cronin, i 1951. I en oppsiktsvekkende studie av italiensk folkemusikk, som han i 1953–1854 utførte i samarbeid med Diego Carpitella, lyktes det ham i siste liten å få dokumentert en marginal form for tradisjonsmusikk før den forsvant. Deltakende observasjon. I 1944 medvirket Alan Lomax som utøvende artist i balladeoperaen "The Martins and the Coys", sammen med blant andre Burl Ives, Woody Guthrie og Pete Seeger. Forestillingen ble tatt opp av BBC og CBS. Forestillingen ble utgitt på CD i 2000. Også i forbindelse med innsamlingsarbeidene brakte Alan Lomax med seg gitaren, og kom på det vis til å drive en form for deltakende observasjon gjennom gjensidig å utveksle sanger og viser med informantene. Cantometrics. Alan Lomax viet all sin tid til folkemusikken, og til arbeidet med å samle folkemusikk. Hele verden ble hans arbeidsfelt da han utvidet interessefeltet i mer vitenskapelig retning. Resultatet av denne mer universalistiske tilnærmingsmåten ble en systemteori han omtalte som "cantometrics". Her forsøker Alan Lomax å påvise en sammenheng mellom samfunnsform, sosiale trekk, religiøs aktivitet, og de former for folkemusikk som oppstår i de ulike områdene. Cantometricssystemet er imidlertid ganske omstridt og har møtt massiv motstand blant folklorister og musikkforskere. Forbildet. "Forbildet" er en roman av den tyske forfatteren Siegfried Lenz, utgitt i 1973. Forbildet er en roman som forsøker å ta 70-tallet med dets oppbrudd fra tradisjoner og autoriteter på pulsen, og advarer mot opprørets utvekster. Handling. Tre pedagoger møtes i Hamburg for å redigere ei lesebok for skolen. De er nå kommet fram til kapittel III: "Livsbilder – Forbilder". Rektor Pundt er en eldre skolelærer og –leder som sitter inne med den største livserfaringa – han er for eksempel den eneste av dem som har erfaringer fra krigen. Lektor Heller er i førtiåra, og har tatt opp i seg tidas opprørsånd. Han har gjort det til sitt spesiale å arrangere studiegrupper med elevene sine hjemme, og i det hele å stå på kameratslig fot med alle unge og opprørske krefter. Den tredje er doktor Rita Süssfeld. Hennes rolle blir å mekle mellom Pundt og Heller, som ser ut til å ha vanskelig for å møtes på felles grunn. Hver for seg møter de godt forberedt til samtalene, med hver sine litterære eksempler på mulige forbilder for de unge. Det viser seg å bli umulig for Heller og Pundt å bli enige, helt til de får tips om å se nærmere på livet til en «virkelig» person: professor Lucy Beerbaum. Romanens siste del handler for en stor del om hennes liv og død. Lucy Beerbaum er født og oppvokst i Hellas med gresk mor og tysk far. Som ung og lovende forsker innen bioteknologi kom hun til Hamburg, der hun fortsatte sin forskerkarriere og etter hvert oppnådde å bli en ledende størrelse på sitt fagfelt. Lucy har gjennom hele sitt liv vist at hun ikke tåler urettferdighet, og at hun uten tanke på sin egen person har stått opp for det hun har trodd på. I 1967 tok en gruppe generaler og oberster makta i hjemlandet. Mange opposisjonelle og demokratiforkjempere ble arrestert og holdt innesperra, blant dem flere av Lucys nære venner. Lucy innleder da sin høyst private solidaritetsaksjon: Hun sperrer seg inne i hjemmet sitt, og utsetter seg sjøl for den samme behandlinga som vennene får i hjemlandet; de samme matrasjonene, den samme besøksordninga osv. Fysisk svak som hun er i utgangspunktet, bukker hun under for behandlinga og dør av sult og avkreftelse. Parallelt med at Lucys historie avdekkes og diskuteres får vi innblikk i de tre redaktørenes privatliv. Rektor Pundt har opplevd at hans eneste sønn, som var student i Hamburg, har tatt sitt eget liv. Selvmordet er helt uforståelig for faren, og han bruker tida utenom redaksjonsmøtene til å prøve å oppsøke personer og miljøer som kjente sønnen. Han oppdager at sønnen kan ha oppfatta faren som kontrollerende og lite forståelsesfull, men ser ellers ingen tegn til at han har vært spesielt ulykkelig eller har hatt psykiske lidelser av noe slag, og sønnens død forblir et mysterium for han. Heller har et havarert ekteskap bak seg i Hamburg. Han oppsøker kona og oppnår et kort samvær med dattera, men blir ellers avvist i sine tilnærmelser. Kona anklager han for å ha mista interessen for samlivet deres etter at han ble politisk radikal. Til slutt orka hun ikke å leve med en mann som gikk helt opp i studiesirkler og protestmøter, og som ikke lenger la merke til henne. Komposisjon og stil. Hovedhandlinga er lagt til konferanserommet i det lille hotellet der redaksjonsmøtene foregår. Den preges av lange diskusjoner og til dels lange utdrag av aktstykker som leses opp for å tjene som diskusjonsgrunnlag. I hovedhandlinga er innskutt flere parallelle bihandlinger som dreier seg om de tre hovedpersonenes øvrige gjøremål. Her stifter vi bekjentskap med mange og forskjelligarta miljøer som til sammen er ment å gi et bilde av samtidas tyske samfunn. Lenz bruker konsekvent en objektiv forteller i tredje person. Vi får ikke direkte innblikk i personenes tanker og følelser. Fortelleren anlegger til tider en munter og humoristisk – gjerne ironisk – tone som balanserer de seriøse diskusjonene. Tematikk. Et gjennomgangstema er spørsmålet om hvilken verdi forbilder har i ei tid da alle autoriteter ser ut til å stå for fall. Åpenbare idoler – som fotballstjernen Charly Gurk og popsangeren Mike Mitchner – avvises som uinteressante og verdiløse forbilder. Det er de personene som i tur og orden lanseres av de tre lærebokredaktørene interessen samler seg om. De ulike forslagene problematiseres og forkastes en etter en. Så lenge de leter etter forbilder i skjønnlitteraturen, står Heller for det synet at selve tanken er forkastelig: Det å holde fram mennesker som angivelig skal ha utført prisverdige handlinger for de unge – i dette ligger det noe autoritært. Når Lucy Beerbaum til slutt godtas som et mulig forbilde, oppnås det enighet om at det vil være mulig å finne scener fra hennes liv som kan ses på som forbilledlige. Etter hvert arbeider de seg fram til at hennes personlige protest mot overgrepene i hjemlandet kan tjene som eksempel nettopp fordi handlingene hennes ikke er udiskutabelt forbilledlige. Det kan diskuteres om hennes sultestreik og død kan tjene som et forbilde, men nettopp fordi aksjonen hennes åpner for diskusjon, tjener den formålet med en leseboktekst. Et menneske som det ikke er mulig å begeistres av eller å identifisere seg med, må være det rette i en tid da det ikke lenger bør finnes absolutte autoriteter. Det omforente forslaget blir bryskt avvist av forlagsredaktøren doktor Dunkhase, som er innbegrepet av en anti-autoritær autoritet på venstresida. Han hevder at Lucy Beerbaums aksjon er innadvendt, passiv og virkningsløs. «"Det kan ikke en emansipatorisk oppdragelse akseptere: en protest som er dådløs og derfor også nytteløs"». I stedet anbefaler han «"en leieboerprotest, en husokkupasjon av et tomt hus, en konflikt mellom skoleledelse og elevråd".» Her er romanens kjerne: De kreftene i tida som er mest programmatisk anti-autoritære viser seg altså å stå for en ny slags autoritær indoktrinering. De unge skal inngis budskapet om opprørets velsignelser. Lenz ser det åpenbart betimelig å sette vedtatte sannheter under debatt, samtidig som han advarer mot et opprør som havner i sin egen motsetning. Högsta domstolen (Sverige). Högsta domstolen (HD) er i Sverige den ene av de to parallelle høyeste instansene i det allmenne domstolsvesenet. Högsta domstolen er siste instans i tvistemål, kriminalsaker og spørsmål som har blitt avgjort av ankeretten (hovrätten). Høyeste instans i forvaltningssaker er derimot Regeringsrätten. Spenser (figur). "Spenser" (han har aldri avslørt sitt fornavn) er en fiktiv figur i en serie av detektivromaner av den amerikanske krimforfatteren Robert B. Parker. Biografi. Spenser ble født i Laramie, Wyoming og er en privatetterforsker i Boston som går i fotsporene til Raymond Chandlers Philip Marlowe, en tøff fyr med en skarp tunge med et hjerte av gull. Ulik Marlowe, opprettholder Spenser et forpliktende forhold til en kvinne (Susan Silverman). Selv om han er en eksbokser (som liker å minne leserne på at han engang kjempet mot en tidligere tungvekts mester Jersey Joe Walcott) og løfter vekter for å holde seg i form, er han også ganske kunnskapsrik, lager mat, og lever etter en æreskodeks han og Susan noen ganger diskuterer – selv om det bare er så ofte han som han selv makter. Spenser har mer enn bare en liten likhet med han som skapte ham, Robert B. Parker. Begge har bodd meste delen av livet i Boston, og begge har tjent i Korea med U.S. Army. Ulik Parker har imidlertid Spenser nesten ikke blitt eldre. Han var 37 år da han ble introdusert i "The Godwulf Manuscript" og er nå (oktober 2006) omtrent 49-1/2 år gammel, i følge nettstedet. Han har blitt 12-1/2 år på de 36 årene som er gått i kalendertid. Dette krever en del historiomskrivning — Spenser sluttet med å refererer til sin militærtjeneste under Koreakrigen som attenåring, som han gjorde i de første romanene – selv om Spenser nevner i romanen som ble utgitt i 2006 ’Hundred Dollar Baby’ at han var på permisjon i Japan før han returnerer til krigen, selv om akkurat hvilken krig det er snakk er uklart. Den andre hovedkarakteren i Spenser romanene er hans nære venn Hawk (navnet er sannsynlig verken det ekte fornavn eller etternavn), en like tøff, men en litt mindre lovlydig kopi av Spenser. Spenser og Hawk møttes som boksemotstandere i en innledende kamp i Boston Arena (nå kjent som Matthews Arena). Hver av mennene tror at han er vinneren. Hawk er kanskje kopiert etter assistenten i den femte boken av Edmund Spensers middelalderbok "The Faerie Queene"; Artegal, rettferdighetsridderen, har en hjelper som er kalt Talus og som er en uovervinnelig mann av stål. Lisbet Palme. Anna "Lisbet" Christina Palme (født "Beck-Friis" 14. mars 1931 i Stockholm) er en svensk barnepsykolog. Hun er datter av sivilingeniøren og friherren Christian og Anna-Lisa Beck-Friis. Hun var gift med Olof Palme fra 9. juni 1956 til hans død i 1986. Hun var nærmeste vitne til drapet på sin mann i Palmemordet i 1986, og pekte ut Christer Pettersson som den skyldige ved en videokonfrontasjon. I forkant av dette skal hun ha blitt informert om at den mistenkte var rusmisbruker, og ved konfrontasjonen skal hun ha sagt noe som «Han er det! Man ser vel hvem som er alkoholiker». Visse utenlandske forskere har hevdet at hennes vitneforklaring ble påvirket av politiet, og det ble stilt spørsmål av Svea hovrätt ved at denne forklaringen var årsaken til at Christer Pettersson ble dømt. Palme var formann i UNICEF i 1990–91 og i den svenske UNICEF-komiteen frem til 1999. James Couttet. James Couttet (født 18. juli 1921 i Bossons, Haute-Savoie, død 13. november 1997 i Chamonix) var en fransk alpinist. I årene før og etter andre verdenskrig ble han regnet blant verdens fremste alpinister. Bare 17 år gammel ble Couttet verdensmester i utfor i Engelberg. På grunn av krigen ble karrieren avbrutt, men etter krigens slutt deltok han under OL 1948 i St. Moritz. Her tok han sølv i slalåm etter sveitseren Edy Reinalter, og i tillegg kom han på tredjeplass i kombinasjonen. To år senere, under VM 1950 i Aspen, Colorado, tok han ytterligere to medaljer, sølv i utfor og bronse i storslalåm. Couttet ble fransk mester 17 ganger i løpet av karrieren. Han var gift med den franske alpinisten Lucienne Schmith, som ble verdensmester i storslalåm i 1954. Vefsn prestegjeld. Vefsn prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. I 1589 var Vefsn et residerende kapellani, underlagt Alstahaug prestegjeld. Kapellaniet hadde en kirke på Dolstad. Vefsn prestegjeld ble opprettet ved reskript av 6. mars 1767. Gårdene Remnes (nord for Vefsnfjorden) og Sørnes (sør for Vefsnfjorden) ble grensegårder for prestegjeldet. Vefsn prestegjeld omfatter således hele området innenfor Vefsnfjorden. Gårdene Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen ble samtidig overført til Hemnes prestegjeld, og definerte samtidig grensen mot Rana. Leirfjorden, som tidligere hadde vært en del av Vefsn sogn, ble inndelt i Tjøtta sogn og Stamnes sogn i Alstahaug prestegjeld. Ved høyeste resolusjon av 18. juli 1837 ble det gitt tillatelse til beboerne ved Røsvatnet å opprette en hjelpekirkegård ved Tustervatnet, som de selv måtte finansiere og vedlikeholde. Presten hadde plikt til å forrette jordpåkastelse minst en gang årlig. Ved kongelig resolusjon av 19. april 1849 ble det besluttet at gårdene Rundsvoll og Skogsmo skulle overføres fra Vefsn prestegjeld til Hemnes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 3. august 1859 ble kapellsognet Hattfjelldal utskilt fra Vefsn som Hattfjelldal prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kongelig resolusjon av 7. september 1859. Ved kongelig resolusjon av 26. juli 1880 ble det deretter gitt tillatelse til å bygge en kapellkirke og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog. Ved kongelig resolusjon av 25. februar 1927 ble prestegjeldet inndelt i 3 sokn: Vefsn, Drevja og Grane. Grensene mellog sognene ble fastsatt i et møte den 30. desember 1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kongelig resolusjon av 5. februar 1965 ble Grane sogn utskilt fra Vefsn prestegjeld som Grane prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sogn i Hemnes prestegjeld overf¢rt til Vefsn prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Andre verdenskrig fra A til Å. Den andre verdenskrig fra A til Å er en halvautomatisk vedlikeholdt liste av artikler om andre verdenskrig. I tillegg til manuelle oppføringer inkluderer listen artikler fra tilhørende kategorier. 0–9. 10. interallierte kommando · 20. juli-attentatet · 2A · 2. australske imperiestyrke · 35. SS og politigrenaderdivision · 6. divisjon (Australia) · 24 · 48 · 8 cm schwere Granatwerfer 34 A. AB Aktion · Abbé Pierre · ABDA Command · Otto Abetz · Accolade · HMS «Achilles» · Achse · Adlerhorst · Administrasjonsrådet · «Admiral Graf Spee» · «Admiral Hipper» (tung krysser) · «Admiral Scheer» (tung krysser) · Adolfkanonen · ADAM · Afrikakorpset · Agano · Aichi E13A · Airspeed Horsa · HMS «Ajax» · Akagi · Akershus slott og festning · Aks.13.000 · Aksemaktene · Aksjon Reinhardt · Aktion Polarkreis · «Albatros» · Albin Eines · Harold Alexander · Alfred Jodl · Alfred Rosenberg · Allgemeine Schiffahrtsaktion · Allied Forces Act · Allierte kodenavn for japanske fly · Alta bataljon · Altmark-saken · Altmark (skip) · Amiot 143 · Anders Rasmus Frihagen · Władysław Anders · Andre verdenskrig · Angrepet på Mers-el-Kébir · Angrepet på Norge i 1940 · Angrepet på Pearl Harbor · Anschluss · Ante Pavelić · Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia · Appeasement · Arado Ar 196 · Arado Ar 232 · Arado Ar 234 · Arado Ar 96 · Arbeiderpartiets Landsutvalg i Sverige · Arbeidstjeneste · Ardenneroffensiven · USS «Arizona» · Arkivet · HMS «Ark Royal» · Armia Krajowa · Arne Fjellbu · Arne Gauslaa · Arne Drogseth · Arthur Seyss-Inquart · Arve Frøisland · SS «Athenia» · Atlanterhavserklæringen · Atlanterhavsvollen · Atombombene over Hiroshima og Nagasaki · Kristian Aubert · Auschwitz (konsentrasjonsleir) · Avisoppgjøret · Avro Lancaster · Avro Rota B. B-26 Marauder · Bernt Balchen · HMS «Barham» · Bataljon 99 · Batterie Dietl · Batterie Vara · Erling Bauck · Bedre død enn rød · Anders Beggerud · Johan Beichmann · Beisfjord · Bekjennelseskirken · Beleiringen av Leningrad · Bell P-39 Airacobra · Nicolaus von Below · Belzec · Beneš-dekretene;Benito Mussolini · Nils Berdahl · Beretta 1934 · Beretta 1935 · Arne Berge · Berg fengsel · Berghof · Sverre Bergh (motstandsmann) · Bernard Law Montgomery · BESA Heavy Machine-Gun · BESA Medium Machine-Gun · Birger Eriksen · Kaj Birksted · «Bismarck» (slagskip) · Bjerkvik · Bjølsenhallen · Blackburn Roc · Bletchley Park · Svein Blindheim · Blitzkrieg · Blodveien · Blohm & Voss BV 138 · Blohm & Voss BV 40 · «Blücher» (tung krysser) · ORP «Błyskawica» · Bockscar · Boeing B-17 Flying Fortress · Boeing B-29 Superfortress · Boeing P-26 · Bombingen av Laksevåg · Borgestad gård · Martin Bormann · Boulton Paul Defiant · Boyes anti-tankrifle · Viktor Brack · Omar Bradley · Karl Brandt · Rudolf Brandt · Breda modello 30 · Brengun · Brewster SBN · Brigaden i Skottland · Bristol Beaufort · British Expeditionary Force · Browning Hi-Power · Bruno Ortner · Richard Bruns · Bunkerne på Eltravåg · Ernst Busch (GFM) · Vasil Bykaw · Jan Baalsrud C. Wilhelm Canaris · «Cap Arcona» · Didrik Cappelen (1900–1970) · Hans Cappelen · Carl Gustaf Mannerheim · 40 · Artur von Casimir · Char B1 · Chełmno · Johan Koren Christie · Winston Churchill · Mark Clark · Claude Auchinleck · Cointet-element · Colt M1911 · Commonwealth Boomerang · Consolidated B-24 Liberator · Consolidated P4Y Corregidor · Consolidated PBY Catalina · HMS «Cossack» · Cruiser Tank Challenger · Cruiser Tank Mk I · Cruiser Tank Mk II · Cruiser Tank Mk III · Cruiser Tank Mk IV · Cruiser Tank Mk VI Crusader · Cruiser Tank Mk VIII Centaur · Cruiser Tank Mk VIII Cromwell · HMS «Cumberland» · Curt Bräuer · Curtiss C-46 Commando · Curtiss P-36 Hawk · Curtiss SB2C Helldiver · Curtiss SBC Helldiver · Curtiss SO3C Seamew · Cyril Hurcomb · CZ vz 27 D. Danzig-Westpreussen · D-dag · DD-stridsvogn · De allierte (andre verdenskrig) · De Havilland DH 100 Vampire · De Havilland DH 82 Tiger Moth · De Havilland DH 98 Mosquito · De hvite bussene · Den blå divisjon · Den endelige løsning · Den finske fortsettelseskrigen · Den italienske sosialrepublikk · Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet · Den midlertidige kirkeledelse · Den norske legion · Den russiske frigjøringsarméen · Den uavhengige staten Kroatia · Departementets midlertidige konsultative råd i kunstneriske spørsmål · Hr. Ms. «De Ruyter» (1936) · Det andre slaget om El Alamein · Det andre slaget ved Kharkov · Det britiske frikorps · Det første slaget om El Alamein · Det første slaget ved Kharkov · Det norske landssvikoppgjøret · Det spesielle forholdet · Det tredje slaget om Kharkov · Det utrolige døgnet · «Deutschland» (1931) · Jacob L. Devers · Diderich Møystad Cappelen · Diepperaidet · Eduard Dietl · Astrid Døvle Dollis · Dommerprosessen · Doolittle-raidet · Karel Doorman · Dora · Dornier Do 17 · Dornier Do 335 · Douglas C-47 Skytrain · Douglas C-54 Skymaster · Douglas DC-3 · Douglas Dolphin · Douglas P-70 · Douglas SBD Dauntless · HMS «Duke of York» (1940) · Dyleplanen E. Ira C. Eaker · Irmfried Eberl · Henrik Edland · Edward Rydz-Śmigły · Bjørn Egge · Ørnulf Egge · Egil Hjorth-Jenssen · Gunnar Eilifsen · Einsatzgruppenprosessen · Leo Eitinger · Eivind Blehr · Elverumsfullmakten · «Emden» · Emil Haussmann · Enfield revolver · Alfred Ingelaus Olsen Engan · Otto Sverdrup Engelschiøn · Enigma · Enola Gay · Erhard Milch · Erich Buschenhagen · Erich Koch · Erich Raeder · Erik Colban · Erklæringen om De forente nasjoner · Erling Bjørnson · Ernst von Weizsäcker · Ernst Wollweber · Espeland i Arna · Eugene Olaussen · Europa først · Evig heder · HMS «Exeter» F. Erling Fagerheim · Fagopposisjonen av 1940 · Fairey Firefly · Fairey Seafox · Fairey Swordfish · Arvid Falkenberg · Falstad fangeleir · Toralv Fanebust · Fat Man · Fedor von Bock · Siegfried Wolfgang Fehmer · Fellesprogrammet · Felsennest · Felttoget i Nord-Afrika · Felttoget i Polen i 1939 · Ferdinand aus der Fünten · Ferdinand Schörner · FG42 · Fiat C.R.42 Falco · Fiat G.50 Freccia · Fieseler Fi 156 · Fieseler Fi 167 · Tholf Fjeld · Fjell festning · Carl Gustav Fleischer · Gerhard Flesch · 8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer» · Focke-Achgelis Fa 223 · Focke-Wulf Fw 187 · Focke-Wulf Fw 190 · Focke-Wulf Fw 200 · Focke-Wulf Fw 56 · Focke-Wulf Fw 58 · Focke-Wulf Ta 152 · Folk og Land · HMS «Formidable» · Fort Stotsenburg · Odd Fossum · Franciszek Kleeberg · Hans Frank · Kurt Franz · Franz Schlegelberger · Frederick Lindemann · Frederik Prytz · Bernard Freyberg · Frie franske styrker · Fritt Folk · Frontkjemper · Frontsøster · Rolf Jørgen Fuglesang · Fugo · Peder Furubotn · Führerbefehl · Walter Fyrst · Førerbunkeren · Førergarden · Førerhovedkvarter G. Gasskammer · Geheimschreiber · Generalguvernementet · Generalplan Ost · «Georg Thiele» · Gerd von Rundstedt · Germanske-SS · Germanske-SS Norge · Gestapo · Ghetto Litzmannstadt · Gisselprosessen · Tore Gjelsvik · HMS «Glasgow» (C21) · Gloster Gladiator · Gloster Meteor · «Gneisenau» (1934) · «Graf Zeppelin» (hangarskip) · Gregers Gram · Harald Gram · Kitty Grande · Grand Slam-bombe · Grebe · Robert Ritter von Greim · Nordahl Grieg · Simon Grindalen · Grini fangeleir · ORP «Grom» · Alfred Gruenther · Grumman F6F Hellcat · Grumman G-21 Goose · Grønsvik hærkystfort · Heinz Guderian · Gulltransporten ·Gulosten · Gunnar Jahn · Gunnar Syverstad · Gustavslinjen · Günther von Kluge · Albert Göring H. IJN «Haguro» · Haile Selassie I av Etiopia · Franz Halder · Hallingporten (veitunnel) · Hamar under andre verdenskrig · Borghild Hammerich · Knut Hamsun · Handley Page Halifax · Handley Page Harrow · 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» · Halfdan Haneborg Hansen · Evald Hansen · Viggo Hansteen · Osvald Harjo · Arthur Travers Harris · Oskar Hasselknippe · Hatazo Adachi · Jens Christian Hauge · Knut Haugland · Knut Haukelid · Hawker Henley · Hawker Hurricane · Hawker Tempest · Hedgehog · Heereswaffenamt · Wanda Maria Heger · Hegra festning · Heil og sæl! · Aribert Heim · Heinkel He 111 · Heinkel He 115 · Heinkel He 162 · Claus Helberg · Henschel Hs 129 · Hermann Göring · Walther Hewel · Hirden · Adolf Hitler · KNM «Hitra» · Hjalmar Riiser-Larsen · Hjemmeflåten · Hjemmefronten · Hjemmefrontens Ledelse · Hjemmestyrkene · Hobart's Funnies · Adolf Hoel · Hogmanay-avtalen · Holocaust · Holocaust-fornektelse · Holocaustindustrien · Kai Holst · Hans Reidar Holtermann · Homofile i Nazi-Tyskland og under holocaust · HMS «Hood» (1918) · Hopseidet · Thore Horve · Hossbach-protokollen · Hermann Hoth · HMS «Hunter» · 40 · Håkon Meyer · Reidar Haaland I. IJN Kongo · IJN Yamato · I krabbegang · Ildgrubaffæren · Iljusjin Il-2 · Iljusjin Il-4 · Illegale aviser · Per Imerslund · USS «Indianapolis» (CA-35) · Indirekte skyting · Ingrid Furuseth · David Irving · I Solkorsets tegn J. Hans S. Jacobsen · Jakob Schive · Jakovlev Jak-9 · Jaltakonferansen · Jan de Jong · Herbert Jankuhn · «Java» (nederlandsk krysser) · Fredrik Jensen · Jens Tangen · Jernbanekanon · Joachim von Ribbentrop · Johan Bernhard Hjort · Johan Holst · Johan Nygaardsvolds regjering · Jonas Lie (1899) · Jon Hammer · Josef Larsson · Josef Terboven · Josef Terbovens kommissariske statsråder · Joseph Goebbels · Jozef Tiso · József Mindszenty · Jugoslavia under andre verdenskrig · Alphonse Juin · Julius Schaub · Julius Streicher · Junkers Ju 52 · Junkers Ju 87 · Junkers Ju 88 · Jødiske brigade · Jødeparagrafen · Jørstad elv-sabotasjen · Jøssing K. Ernst Kaltenbrunner · 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» · Kamikaze · Kampene i Hallingdalen · Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres · Kampene ved Islandsmoen · Kampen i Gråbeinhølet · Kampen om Bagnsbergatn gård · Kampen ved Breidablikk · Kapitulasjonsavtalen 1940 · Herbert Kappler · Karl Dönitz · Karl Gebhardt · Karl Genzken · Karl Haushofer · Karl Marthinsen · «Karlsruhe» (1927) · Kasper Idland · Katjusja · Katyn-massakren · Kawanishi H8K · Fredrik Kayser · Wilhelm Keitel · Rudolf Kerner · Albert Kesselring · Geoffrey Keyes · Kiberg · Kilbotn · HMS «King George V» · Howard Kippenberger · Arne Kjelstrup · Kjøkøy fort · Knottgenerator · Halvdan Koht · Komitéen for frigjøring av folkene i Russland · Kompani Linge · Kongsberg Colt · Konsekvenser av andre verdenskrig · Konvoi · «Kormoran» · Joseph Johann Kotalla · Krag-Jørgensen · Kriegsmarine · Krigsbarn · Kristian Gleditsch · Henry Wilhelm Kristiansen · Sverre Krogh · Krupp (konsern) · Krupp-prosessen · Alfried Krupp von Bohlen und Halbach · Gustav Krupp von Bohlen und Halbach · Kultur- og folkeopplysningsdepartementet · Kunst og ukunst · Kurt Blome · Kvarstad-båtene · KW-linjen · Håkon Kyllingmark · Kyösti Kallio · «Köln» (1928) · «Königsberg» (1927) L. Dagmar Lahlum · Landehobde · Landsberg fengsel · Rudolf Lange · Łapanka · Leif Larsen (Shetlands-Larsen) · Lauritz Sand · HMNZS «Leander» · Lebensborn · Lee-Enfield · Oliver Leese · Legeprosessen · Leibstandarte-SS Adolf Hitler · Leif Welding-Olsen · «Leipzig» · Lend-lease · Lewisgun · USS «Lexington» (CV-2) · USS «Lexington» (CV-16) · Libertyskip · Light Tank Mk VI · Lili Marleen · Olaf T. Lindvig · Jan Herman Linge · Martin Linge · Liste over jagerfly i den andre verdenskrig · Liste over jet- og rakettfly fra andre verdenskrig · Liste over underleire i Auschwitz · Litsadalen · Little Boy · Little Norway · Lockheed Lodestar · Lockheed P-38 Lightning · Lommeslagskip · Look to Norway · Henriette Bie Lorentzen · Bernd Freytag von Loringhoven · Wessel Freytag von Loringhoven · Lothar Rendulic · Lov om rettergang i landssviksaker · Ludvik Buland · Luger · Bernt Henrik Lund · Gulbrand Lunde · Lunna House · 37. SS-frivillige-kavaleridivisjon «Lutzow» · Ivar Lykke · Wolfgang Lüth · «Lützow» (1939) · Sverre Løberg · Løytnant Riedel M. M19 Maschinengranatwerfer · M1 Garand · M1 Karabin · M1 (Thompson) · M24 Chaffee · M26 Pershing · Lee · M4 Sherman · Douglas MacArthur · Macchi M.C.200 Saetta · Eberhard von Mackensen · Madsen maskingevær · Maginotlinjen · Majavatnaffæren · HMS «Malaya» · Malmédy-massakren · Mamajev Kurgan · Mannerheimlinjen · Erich von Manstein · Max Manus · Marshallplanen · Martin Brendberg · Martin Franz Julius Luther · Martin Maryland · Mauser HSc · Max Koegel · Robert S. McNamara · Andrew McNaughton · Melkestreiken · Josef Mengele · Messerschmitt Bf 108 · Messerschmitt Bf 109 · Messerschmitt Bf 110 · Messerschmitt Me 163 · Messerschmitt Me 210 · Messerschmitt Me 262 · Messerschmitt Me 321 · Messerschmitt Me 323 · Messerschmitt Me 410 · MG42 · Midtskogen gård · Mikhail Kalinin · Milchprosessen · Milorg · Milorg-baser i det okkuperte Norge · Ministerieprosessen · Rochus Misch · USS «Missouri» · Mitsubishi A6M · Mitsubishi F1M · Walter Model · Wilhelm Mohnke · Molotov–Ribbentrop-pakten · Monowice · «Montbretia» (K208) · Morgenthauplanen · Peder Morset · Motstandsmann · MP40 · Murmanskfronten · Måløyraidet N. «Nachi» · Nagantrevolver · Nasjonal Samling · Erich Naumann · Nazistenes kunsttyverier · HMS «Neptune» (1933) · Neroforordningen · Kåre Nesset · Niels Christian Ditleff · Nikolaus von Falkenhorst · Håkon Nilsen · Chester Nimitz · Nina Schenk Gräfin von Stauffenberg · Nini Haslund Gleditsch · No. 5 Troop 10 Interallied Commando · Noorduyn Norseman · Nordag · Nordfronten · MS «Nordvard» · KS «Norge» · Norges SS · Norge under andre verdenskrig · Norsk krigstrykksamling · Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig · North American AT-6 Texan · North American B-25 Mitchell · North American O-47 · North American P-51 Mustang · North American XB-28 · Northrop N-3PB · Northrop P-61 Black Widow · Nortraship · Nortraships ansatte · Nortraships hemmelige fond · NS-barn · NS Kamporganisasjon · Herluf Nygaard · «Nürnberg» (lett krysser) · Nürnbergprinsippene · Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessene O. Oberkommando der Wehrmacht · Oberkommando des Heeres · Oflag XXI-C · Otto Ohlendorf · Olaf Helset · Ole Berg · Erling Olsen · Halvard Olsen · Oluf Reed Olsen · Operasjon Acrobat · Operasjon Avalanche · Operasjon Bagration · Operasjon Barbarossa · Operasjon Blau · Operasjon Bodenplatte · Operasjon Chastise · Operasjon Claymore · Operasjon Compass · Operasjon Delfin · Operasjon Dynamo · Operasjon Greif · Operasjon Himmler · Operasjon Husky · Operasjon Jupiter · Operasjon Market Garden · Operasjon Mincemeat · Operasjon Overlord · Operasjon Paperclip · Operasjon Polar Bear VI · Operasjon Shingle · Operasjon Sjøløve · Operasjon Torch · Operasjon Uranus · Operation Anklet · Ordnance QF 17-pdr · Ordnance QF 2-pdr · Ordnance QF 3.7-in CS mortar · Ordnance QF 6-pdr · Ordnance QF 75-mm · Ordnance QF 77-mm · Ordnance QF 95-mm howitzer · Orging · HMS «Orion» · Orograf · ORP «Orzeł» · Oscarsborg festning · Oskar Hoddø · Oslogjengen · Ostwind I · Oswald Pohl · Otmar Freiherr von Verschuer · Otto Ruge · Kristian Ottosen P. Julius Paltiel · Panzer 35(t) · Panzer I · Panzer II · Panzer III · Panzer IV · Panzer V · Panzer VI · Paristraktatene (1947) · HMS «Pathfinder» (G10) · George S. Patton · Paul von Hase · Pelle-gruppen · John J. Pershing · HMAS «Perth» · Arthur Pevik · Johnny Pevik · Phony War · Piper J-3 Cub · Plan Z · Pogromen i Kielce · Pohlprosessen · HVB «Pol III» · Polikarpov I-16 · Polikarpov R-5 · Potsdamkonferansen · Jens-Anton Poulsson · PPSj 41 · PPSj-43 · Ragna Prag-Magelssen · Praha-offensiven · Presseabteilung · Pressedirektoratet · Erich Priebke · HMS «Prince of Wales» · «Prinz Eugen» (tung krysser) · Prosjekt Habakkuk · Giorgos Psykhoundakis · Paal Berg Q. Vidkun Quisling · Arne Qvenild R. R633 · Radiosender Gleiwitz · Ragnar Skancke · Raidet på Alexandria (1941) · Rasjoneringskort · Birger Rasmussen · Walter Reder · Wilhelm Rediess · Regelbau · Egil Reichborn-Kjennerud · Reichsgau Wartheland · Reichsluftfahrtministerium · Kåre Rein · Reiret · Ole Reistad · HMS «Renown» · Republic P-47 Thunderbolt · Republikken Užice · HMS «Repulse» · Reservepolitiet · Rettferdig Blant Nasjonene · Rettskrivningen av 1941 · Revisjonisme · «Richelieu» (slagskip) · DS «Rigel» · Rigel-katastrofen · Sverre Riisnæs · Rikspolitiet · Riksrådsforhandlingene · Rinnanbanden · Henry Rinnan · Risto Ryti · Rogaland Krigshistoriske Museum · Henrik Rogstad · Erwin Rommel · Ivan Th. Rosenqvist · HMS «Royal Oak» · Hans-Ulrich Rudel · Rudolf Hess · Charles W. Ryder · Olav Rytter · Slagene ved Rzjev · Knut Rød · Joachim Rønneberg S. S446 · Herman Sachnowitz · Sachsenhausen · San Francisco-traktaten · Fritz Sauckel · Sauer 38H · «Scharnhorst» (1936) · Walter Schellenberg · Oskar Schindler · Baldur von Schirach · SMS «Schlesien» · SMS «Schleswig-Holstein» · Jan Schneider · Schutzstaffel · Seiersdagen · Frido von Senger · Robert Servatius · «Seydlitz» (tung krysser) · Shetlandsgjengen · Short Sunderland · Siegfried Handloser · Wolfram Sievers · Sivorg · SjKAS · Skarpnes-utvalget · Skiløperpatruljen i Mørkedalen · Einar Skinnarland · Skipshunden Bamse · Tor Skjønsberg · Ingebjørg Skoghaug · Skylark B · Slaget i Javahavet · Slaget i Korallhavet · Slaget i Normandie · Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig) · Slaget om Berlin · Slaget om Budapest · Slaget om Frankrike (1940) · Slaget om Iwo Jima · Slaget om Kreta · Slaget om Monte Cassino · Slaget om Moskva · Slaget om Narvik · Slaget om Ortona · Slaget om Romania (1944) · Slaget om Sevastopol · Slaget om Singapore · Slaget om Smolensk (1941) · Slaget om Smolensk (1943) · Slaget om Stalingrad · Slaget om Storbritannia · Slaget om Tarawa · Slaget ved Kamenets-Podolsk · Slaget om Malaya · Slaget ved Kapp Spada · Slaget ved Kapp St. George · Slaget ved Kasserinepasset · Slaget ved Kursk · Slaget ved Midway · Slaget ved Schelde · Slaget ved Suomussalmi · Slaget om Peleliu · Slaget ved Taranto · Slaget ved Velikiye Luki · SMERSJ · Julian Smith · Sobibór · Sol i Arbeid · Sonderabteilung Lola · Sonderkommando · Special Operations Executive · Albert Speer · Knut Lindboe Spenning · Eberhard Spiller · SS City of Flint · SS-skijegerbataljon Norge · Odd Johan Stalheim · Josef Stalin · Stasjon Z · Statsakten på Akershus · Statspolitiet · Claus von Stauffenberg · John Steinbeck · Samuel Steinmann · Stengun · Štěpán Trochta · Alojzije Stepinac · Stillehavskrigen · KNM «Stord» · Arvid Storsveen · Øistein Strømnæs · Strålekart · Sturmgewehr 44 · Stålpakten · Asbjørn Sunde · Konrad Sundlo · Supermarine Spitfire · Supermarine Stranraer · Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force · Sveit · Sven Oftedal · Sverige under andre verdenskrig · Frithjof Sælen · Gunnar Sønsteby T. T-34 · T-35 · T-40 · T-44 · T-60 · T-70 · Edvard Tallaksen · Tannenberg (førerhovedkvarter) · Telford Taylor · Teherankonferansen i 1943 · Telavåg · USS «Tennessee» (BB-43) · Terje Rollem · Thamshavnbanen · Henry Thingstad · Felix Thoresen · Paul Tibbets · Tidsskriftet Ragnarok · «Tirpitz» (slagskip) · «Tirpitz» i Åsenfjorden · Tito-Šubašić-avtalen · Tjøtta internasjonale krigskirkegård · Tom Gehrels · Gunvald Tomstad · Toralv Øksnevad · Torgauten fort · Tormod Hustad · Trandumskogen · Treblinka · Tripartite-pakten · Trondenes fort · Leif Tronstad · Trøndelag Krigsseilerforening · TT-33 · Francis Tuker · Kjell Tveit · Type 99 LMG · Typ IX · Tyskertøs · Tysk produksjon av kampkjøretøyer under andre verdenskrig U. «U 331» · «U 47» · «U 864» · «U 96» · Ragnar Ulstein · Torvald Ulstein · Undersøkelseskommisjonen av 1945 · United States Army Air Force · United States Holocaust Memorial Museum · KNM «Uredd» (P 41) · USS «Essex» (CV-9) · USS «Utah» · Nikolaus von Üxküll-Gyllenband V. V1 · V2 · Vardøhus festning · Vardås · Vemork-aksjonen · Harry Vestli · Vichy-regimet · Vidkun Quislings andre regjering · Vidkun Quislings første regjering · Heinrich von Vietinghoff · Vinterkrigen · VL D XXI · Volkssturm · Vought F4U Corsair · Våttåhaugen W. Waffen-SS · Walter von Reichenau · Walther P38 · Walther PP · Walther von Brauchitsch · The War (dokumentarserie) · Warszawagettoen · Warszawaoppstanden · Werner Christie (1917–2004) · Werwolf («Stay behind»-gruppe) · Werwolf (Führerhauptquartier) · Wehrmacht · USS «West Virginia» (BB-48) · Frank Whittle · «Widder» · Albert Wiesener · Knut Wigert · Sonja Wigert · 5. SS-Panzer-Division «Wiking» · Wilhelm Beiglböck · Wilhelm Frick · «Wilhelm Gustloff» · Wilhelm List · Wilhelm von Tangen Hansteen · Wisła-Oder-offensiven · Bror With · Wolfram Freiherr von Richthofen · Wolfsschanze · Wolfsschlucht I · Wolfsschlucht II · Wollweber-gruppen · Bjarne A. Waaler Z. Kurt Zeitzler · Zyklon B Æ. KNM «Æger» (1936-1940) Ø. Otto Øgrim · Østfronten (andre verdenskrig) · Bjørn Østring · Anne-Sofie Østvedt Å. Axel Aass · Åttende armé (Storbritannia) Viktor Mamatov. Viktor Fjodorovitsj Mamatov (russisk "Виктор Фёдорович Маматов", født 21. juli 1937 i Belovo, Kemerovo oblast) er en tidligere russisk skiskytter. Under OL 1968 i Grenoble og OL 1972 i Sapporo var han med på å vinne gull med det sovjetiske stafettlaget. Under VM 1967 i Altenberg vant han gull på 20 km. Moskushjorter. Moskushjorter ("Moschus") er klovdyr i en slekt med primitive drøvtyggere som er nært beslektet med hjortedyra. Slekten er eneste overlevende slekt i moskushjortfamilien (Moschidae) og består av flere arter. Dyra i denne slekta har verken horn, gevir eller ansiktskjertler slik hjortedyra har, men de ligner ellers på disse, med sin tette kroppsbygning og sine lange, slanke lemmer. Moskushjorten er imidlertid mindre. Beskrivelse. Moskushjorten er relativt liten. Klovene er tilpasset klatring i ulendt og bratt terreng. Bakbeina er lengre enn frembeina. Dyra har en skulderhøyde på cirka 50-70 cm og veier typisk mellom 7 og 17 kg. Kroppslengden er typisk 80-100 cm. Hannene har lange (opptil 10 cm), nedoverretta og sabelforma hjørnetenner som vokser ut av munnen fra overkjeven. Tannformelen er som hos hjortedyr: 0/3, C 1/1, P 3/3, M 3/3 x 2 = 34. Moskuskjertelen finnes bare hos voksne hanner. Den befinner seg mellom kjønnsorganene og navlen, og sekretets funksjon er mest sannsynlig å tiltrekke seg maker. Atferd. Moskushjorter er solitære planteetere som jorter og forsvarer et tydelig avgrenset territorium. Dyra er sky og lever vanligvis langt fra menneskelige bosetninger. I likhet med hjortedyr spiser de stort sett av blader, blomster og gress, og noe mose og lav. Slekter og arter. Lenge ble "M. moschiferus" (stamformen) regnet å være eneste art i denne slekten, men senere er det beskrevet hele ni arter, hvorav sju stort sett anerkjennes internasjonalt. Noen utelukker imidlertid "M. anhuiensis", andre også "M. cupreus" og "M. leucogaster", slik at det kun blir fire arter. Revideringer må derfor påregnes. Artene er endemiske for Asia, men de eldste bevis man har stammer fra oligocen i Europa. En kjent slekt ("Micromeryx") er utdødd. Västerlånggatan. Västerlånggatan er en gate i Gamla stan, Stockholm, som strekker seg mellom Mynttorget og Järntorget. Den går i samme retning som byens byens første forsvarsmur fra 1200-tallet, som nå har forfalt. Sammen med Österlånggatan ble den byens hovedgate, siden området "innenfor muren" hadde blitt for trangt, og man begynte å bygge vest og øst for muren. Fredag 28. februar 1986 omkring kl. 20.30 forlot Olof Palme sitt hjem i "Västerlånggatan 31" med sin kone Lisbet Palme, og gikk til tunnelbanestasjonen Gamla stan. Han vendte aldri tilbake, da han ble drept samme natt. Mårten Palme. Mårten Palme (født 31. oktober 1961 i Stockholm) er en svensk samfunnsøkonom. Hans interesseområder er arbeidsøkonomi, empirisk offentlig finans og økonometri. Palme er professor i samfunnsøkonomi ved Stockholms universitet, og er også tilknyttet Växjö universitet. Han tok doktorgraden i økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm i 1993. Palme er også knyttet til det tyske forskningsinstituttet Institut zur Zukunft der Arbeit. Han er sønn av Lisbet og Olof Palme. Suzanne Osten. Suzanne Osten (født 20. juni 1944 i Stockholm) er en svensk dramatiker, regissør, professor og æresdoktor. Suzanne Osten var lenge en betydningsfull person for barneteateret i Sverige, der hun har skrevet flere barneteater, de fleste inspirert av barnepsykoteoretikeren og primalterapauten Alice Miller. Hun staret "Unga Klara" i 1975, der hun fortsatt er kunstnerisk leder. Om unge klara har Oster uttalt " " – vi vågar vara allvarlige och sanna. Det har vi lärt oss av barnpubliken. Inget ämne är för svårt. Ingen konstnärlig ambition kan vara för hög. – Vi sökar nya vägar för KONST för barn." Fra og med 2005 har hun oså fungert som professor i regi på Dramatiska institutet. Filmdebuen. Hennes debuet innen film, kom i 1982 med filmen "mamma". Filmen omhandlet hennes egen oppvekst, der hun levde med en mor rammet av schizofreni. Filmen var basert på hennes egen bok "Jenta, mammaen og søpla", og blir fortsatt satt opp som teaterstykke. Tala ! Det er så mørkt. "Tala ! Det er så mørkt" fra 1993 er en av Ostens mest kjente filmer. Filmen handler om et møte mellom nynazisten Søren og den jødiske legen Jacob, og det forholdet som utvikler seg mellom dem og deres møter som lege og pasient. Filmen vant en Grand Prix pris ved Créteil International Women's Film Festival i 1993. Tematisk tar filmen opp nynazismens fremvekst på 1980 og 1990tallet samt årsakssammenhengen med arbeidsløshet og rotløshet blant dagens unge. Kommende filmer. Per dags dato er osten i et transnationalt samarbeid mellom Norsk filmfond og Svenske Filmlance om filmen "Walter & Virginia". Som det står å lese på produsentforeningens nettsider, handler filmen om, Walter, 70, bor på et luksuriøst aldershjem. På grunn av flere slag husker han ikke så mye fra sitt tidligere liv som tiljublet og omsvermet regissør. En dag kommer Virginia til aldershjemmet og Walter oppdager igjen forelskelsen og begjæret. I begynnelsen vil ikke Virginia ha noe med ham å gjøre. Walter innser at bare ved å få kontakt med seg selv kan han igjen vinne kjærligheten. Filmen er enda ikke blitt realisert. Brødrene Mozart. Brødrene Mozart (originaltittel: "Bröderna Mozart") er en svensk komedie fra 1986. Manuser er skrevet av Niklas Rådström, Etienne Glaser og Suzanne Osten. Den er regissert av Suzanne Osten. Filmen er belønnet med Guldbagge-prisen i 1987 og er kjent som den filmen Olof Palme så samme kveld som han ble drept. Plot. Regissøren Walter skal sette opp sin egen versjon av Wolfgang Amadeus Mozarts opera Don Juan på Kungliga Operan. I hans versjon er det guvernøren som dreper Don Juan og ikke omvendt! Filmen viser regissørens problemer med det stae ensemblet. Om filmen. "Brødrene Mozart" har bl.a. blitt kjent gjennom koblingen til statsminister Olof Palme; det var denne filmen han så på Grand kino ved Sveavägen i Stockholm like før han ble drept. Palme hadde dessuten blitt tilbudt rollen som operasjefen av filmens regissør Suzanne Osten før innspillingen begynte i 1985. Han avslo fordi han synes filmen var alt for usympatisk. Rollen blei gitt til han som da var sjef for Svenska Institutet, Anders Clason. Malmskillnadsgatan. Malmskillnadsgatan på Norrmalm i Stockholm er en 650 meter lang gate som strekker seg fra Brunkebergstorg 14 og går på en viadukt over Hamngatan, deretter krysser den Mäster Samuelsgatan og Oxtorgsgatan, videre over på Malmskillnadsbron over Kungsgatan, forbi Brunnsgatan og David Bagares gata før den slutter ved Johannes plan ved Döbelnsgatan. David Bagares gata (Stockholm). David Bagares gata er en tverrgate på Norrmalm i Stockholm, mellom Malmskillnadsgatan i vest og Birger Jarlsgatan i øst. Gaten er mest kjent for allmennheten for sin tilknytning til mordet på Olof Palme, da sporene etter morderens fluktrute endte her. I David Bagares gata lå også nattklubben Dambergs, hvor ensemblet After Dark en gang i tiden begynte med sine dragshows. Kungsgatan. Kungsgatan er en gate i bydelene Norrmalm og Kungsholmen i Stockholm. I vest er den tilknyttet Kungsholmen via Kungsbron, og derfra strekker den seg østover mot Stureplan. Sabbatsbergs sjukhus. Sabbatsbergs sjukhus er et sykehus i Vasastaden i Stockholms stad. Ved årsskiftet 1993/94 ble sykehusets akuttmottak avviklet. I 1986 ble Lisbet og Olof Palme fraktet til dette sykehuset etter å ha blitt skutt på åpen gate midt i Stockholm. Olof Palme døde rett etter ankomsten. Lisbet ble skrevet ut dagen derpå. Heine Richardsen. Heine Richardsen (født 1. september 1958) er en norsk tidligere embetsmann. Han var luftfartsdirektør og sjef for Luftfartstilsynet i en åremålsperiode på seks år fra 10. mai 2006 til 15. mai 2012. Richardsen er utdannet flymekaniker og flytekniker. Han var flyteknisk inspektør i Luftfartstilsynet fra 2004 til 2006. I tillegg fungerte han fra 2005 som stedlig leder av Luftfartstilsynet i Bodø. I perioden 1998–2004 var han leder for SASs flytekniske avdeling og bakkeutstyrsverksted i Bodø. Han har arbeidet som flytekniker i Widerøes Flyveselskap fra 1981 til 1987 og i SAS fra 1988 til 1997. Fra 1990 til 1996 var Richardsen hovedtillitsvalgt for Norsk Flytekniker Organisasjon, SAS. Matt Dallas. Matthew Joseph Dallas (født 21. oktober 1982 i Phoenix, Arizona). Han er en amerikansk skuespiller og ble interessert i å spille allerede i en alder av 12 år. Han flyttet til Los Angeles da han var 18 for å spille. Matt spiller hovedrollen i TV-serien Kyle XY. Han spiller også i en rekke andre filmer som Bram Stoker's Way of the Vampire, Camp Slaughter, Wannabe, Living the Dream, The Indian og Babysitter Wanted. Riksalarm. Riksalarm er en alarm som ikke berører en enkelt politimyndighet, men som er landsomfattende. Den brukes normalt av politiet der det enkelte tjenestested har informasjon som må sendes uten opphold til andre enheter. Dette kan være ved spesielt grove forbrytelser (f.eks. væpnede ran, mord eller terrorangrep) eller ved tilfeller der svært kriminelle og spesielt farlige fanger kommer på frifot etter å ha rømt fra fengsel. I Norge er systemet basert på e-post til dedikerte PCer ved politiets operasjonssentraler. Det er teksten i emnefeltet i e-posten som angir hvilken type alarm som gjelder. Oslo Gospel Center. Oslo Gospel Center (inntil 2004, "Guds Lam Kirke") var en kristen menighet startet av pastor Jørn Øverby i 1983 og nedlagt i 2007. Oslo Gospel Center betegnet seg som en karismatisk menighet og ble av mange ansett som en del av trosbevegelsen i Norge. Menigheten kom i medias søkelys i 2004-2006 da en rekke tidligere medlemmer kom med sterk kritikk av pastoren, lederskapet og det de oppfattet som sekteriske trekk og en kontrollerende lederstil. Kritikken mot menigheten, samt den massive medlemsflukten, førte etterhvert til at menighetens skole og barnehage ble lagt ned samtidig som pastoren og hans familie i 2005 flyttet til USA. Sommeren 2007 ble menigheten formelt nedlagt. Menigheten er utover dette kjent for et omfattende engasjement både når det gjelder friskoledrift, barnehage og et forholdsvis stort engasjement når det gjelder misjons-virksomhet. Menigheten hadde også på 2000-tallet i flere år satset stort på kristent ungdomsarbeid, og i særdeleshet på et prosjekt kalt «Flame». Kritikken mot menigheten. Menigheten, og særlig menighetens leder, ble utsatt for sterk kritikk både fra pressen og tidligere medlemmer i 2004–2005. Anklagene fra de tidligere medlemmene gjaldt særlig lederstilen til pastoren og påstander om persondyrkelse, hjernevask og sekterisme. Mange fortalte til pressen at fra første stund av bar menigheten preg av å være en sekt der pastoren hadde unormalt mye makt over medlemmene og finansene. Allerede på slutten av 1980-tallet ble menigheten beskrevet som en innadvendt og svermerisk sekt. Huset til pastorparet. En av de ting som har vært gjenstand for mest kritikk er byggingen av et hus til pastorparet. På slutten av 80-tallet bidro menigheten sterkt til å skaffe pastorparet hus, og gjennom pengegaver og dugnadsarbeid ble en villa til slutt reist på Brenna i Oslo. I tillegg til mye dugnadsarbeid blir det også fortalt at enkelte medlemmer tok opp lån på femsifrede beløp for å finansiere huset Vinteren 2004 ble huset solgt for 3,25 millioner kroner, samtidig som pastorparet kjøpte en 5-millioners villa på Nordstrand. Til bladet, som har fulgt "Guds Lam Kirke" tett, forklarte Jørn Øverby etterpå at "...en del omstendigheter og stridigheter tvang oss til å velge denne utveien". Hele denne saken vakte etter hvert harme og kritikk mot pastorparet. Snart etter denne medieomtalen begynte medlemmene å forlate menigheten og pastorparet kom under stadig sterkere søkelys fra pressen. Teologiske aspekter. Andre aspekter ved menigheten som ble gjenstand for sterk kritikk har vært pastorens teologi. Denne ble kirtisert for å ha et sterkt personfokus, der menigheten stod til ledelsens disposisjon. Menigheten drev også et omfattende evangeliseringsarbeid; såkalt VIP-arbeid, der det enkelte medlemmet skulle pleie kontakt med en kollega, nabo eller venn med formål å få vedkommende frelst. Menighetens VIP-arbeid kunne ofte ta form av et teknisk vennskap. Det enkelte medlemmet ble styrt til omgang med mennesker med ett eneste formål - å evangelisere. Flere har i ettertid uttrykt at de ikke opplevde slikt vennskap som ekte Denne formen for teknikk har av psykologer blitt omtalt som love bombing. Motkritikk. TV-pastor Jan Hanvold er en av dem som har vært mest markant i sin kritikk mot medias kritiske søkelys på Oslo Gospel Center. Sammen med avisen Norge IDAG reagerte han på den ensidige kritikken og ukritisk bruk av avhoppere som kilder. Etterdønninger og virkninger etter kritikken og striden. Kritikken førte til at menigheten opplevde en relativt stor medlemsflukt og splittelse i 2005/2006. Tidligere medlemmer etablerte også en nettside der de kunne skrive om sine erfaringer om menigheten. Oslo kommune fulgte menighetens grunnskole stadig tettere. Lærere ved skolen og foreldre reagerte på rigide ordensregler og en sammenblanding mellom skoledriften og menighetens indre liv. I 2006 ble både grunnskolen og barnehagen nedlagt på grunn av sviktende elevgrunnlag. Sommeren 2007 la Oslo Gospel Center formelt ned virksomheten Pastorparets roller etter at de reiste til USA. Pastorparet Jørn og Borghild Øverby reiste uventet til USA i 2005 og trakk seg da tilbake fra offentligheten. I 2006 meldte de at de trakk seg fra sine stillinger som pastorer ved menigheten. Pastorstillingen ble da overdratt til et annet ektepar. Det var like før nedleggelsen i 2007 i underkant av 20 voksne personer tilbake i menigheten. Mange av disse hadde innvandrerbakgrunn, og hadde kun vært noen få år i menigheten. Aftenposten opplyste i desember 2007 at disse fortsatt samler inn penger til ekteparet Øverby, som i 2005 reiste til USA, en sum som skulle være rundt 50 000 kroner i måneden. Jørn og Borghild Øverby var aldri formelt pastorer i menigheten, men hadde titlene apostel og profet. Han var apostelen, mens hun var profeten som skulle kunne se inn i framtiden Engasjement for Israel. I januar 2003 fikk menigheten en viss mediadekning da de holdt en Israel-vennlig demonstrasjon som samlet ca 1 000 Israel-venner i foran Stortinget. Blant annet Carl I. Hagen holdt en appell. I samme anledning deltok både Hagen og Kjell Magne Bondevik på en festaften for Israel-vennene. Konferansearrangørene, med Guds Lam Kirke (OGC) i spissen, ble av pressen oppfattet som fundamentalister og totalt ukritiske til Israels politikk. Carl I. Hagen gikk i sin tale til forsamlingen ensidig til angrep mot palestinernes og Yassir Arafats handlinger i Midtøsten-konflikten, og uttalte blant annet at «"Noen hevder at det er viktig med et balansert syn på konflikten. Det er jeg dypt uenig i"». Bondevik var noe mer moderat under sin tale og brukte mest tid til kampen mot jødehat og rasisme. I følge Dagbladet stilte opposisjonen på Stortinget og prester i Den norske kirke seg svært kritisk til Bondeviks deltakelse på arrangementet Kjell-Olof Feldt. Kjell-Olof Feldt (født 18. august 1931 i Holmsund i nåværende Umeå kommun i Västerbottens län (Västerbotten) er en svensk sosialdemokratisk politiker. Han forbindes først og fremst med sin tid som finansminister i perioden 1982–90. Ved siden av statsministrene Olof Palme og Ingvar Carlsson, spilte Feldt en sentral rolle i svensk politikk på 1980-tallet. Både Sveriges og sosialdemokratenes økonomiske politikk gjennomgikk flere radikale forandringer under Feldt. Ingemund Bengtsson. Sten Bertil "Ingemund" Bengtsson (født 30. januar 1919 i Veddige, død 12. april 2000 i Varberg) var en sosialdemokratisk politiker. Han var parlamentsmedlem i 1951–88 (andra kammaren 1951–70), landbruksminister 1969-73, innenriksminister 1973 og arbeidsmarkedsminister 1973–76. Han var riksdagens talman i perioden 1979–1988. Bengtsson satt i FNs generalforsamling fra 1963 til 1967. Han var også ansvarlig for FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972, som anses for å være en milepæl i moderne miljøhistorie. Hans Holmér. Hans Holmér (født 28. desember 1930 i Stockholm, død 4. oktober 2002 i Alstad, Skåne län) er en svensk embetsmann innenfor politivesenet. Han var også jurist, samt forfatter av flere detektivromaner om politimannen "Loppan". Homer er mest kjent som sjefsetterforskeren i forbindelse med Palmemordet fra 1986 til 1987. Han ble presset til å gå av etter massiv kritikk på grunn av måten han ledet etterforskningen på. Han ble senere anklaget for å ha hatt forbindelser med Ebbe Carlsson-skandalen. Han ble etter dette ansatt av FN for å arbeide med narkotikaspørsmål. Holmér er sønn av friidrettsprofilen Gösta Holmér. Gomorron Sverige (1977–1996). Gomorron Sverige var et tv-program som ble sendt på lørdager på SVT mellom 1977 og 1996, i hovedsak fra SVT Göteborg. Programmet kan beskrives som en kopi av det amerikanske programmet "The Today Show" som siden 1951 har blitt sendt på NBC. Gomorron Sverige hadde premiere den 10. september 1977. Programmet ble sendt fra Göteborg på lørdager med start kl. 08.00. Programmet inneholdt blant annet musikkonkurranser, studiogjester, barneinnslag, tegnefilmer og musikkunderholdning. Den 1. mars 1986 stoppet sendingen av programmet som en følge av mordet på den svenske statsministeren Olof Palme kvelden før. Siste programmet ble vist 28. desember 1996. Jubel i busken. Jubel i busken var en svensk TV-serie som ble sendt fra Göteborg i flere omgangar i perioden 1968 – 1975. Serien var en blanding av engelsk music-hall-underholdning og svensk buskis. Sten-Åke Cederhök og Sonya Hedenbratt var programledere, og i tillegg medvirket bl.a. Nisse Peters, Elvy Bengtsson og Rulle Lövgren. Razzel. Razzel var et svensk TV-program, helkveldsunderholdning som ble sendt på SVT i flere omganger på 1980-tallet. Det første avsnittet ble sendt den 22. oktober 1983. Programledere var Lennart Swahn, Tommy Engstrand, Pelle Berglund og, fra den andre senderunden, Gun Hägglund. Sveriges Radio P3. Sveriges Radio P3, SR P3 eller bare P3, er Sveriges Radios kanal rettet mot aldersgruppen 15–35 år. P3 fokuserer på musikk og humor, med dedikerte sendinger for disse områdene hver dag. Sveriges Radio startet prøvesendinger med en tredje radiokanal i 1962. I 1964 startet regulære sendinger, der man sendte lett musikk og underholdningsprogram som tiltalte en stor lytterskare. Da P3 forandret programprofil i 1994 for å rette seg mot lyttere opp til 35 år, flyttet flere av de mest populære programmene til P4. P3s nye programprofil dekker etter eget utsagn samtiden og gjenspeiler populærkulturen. Kanalen prioriterer ung, svensk musikk, men sender også humor- og underholdningsprogram. P3-programmet Svensktoppen samlet flere lyttere også i Norge, og i 1973 startet NRK en norsk versjon, Norsktoppen. DR P1. DR P1 er en av Danmarks Radios radiokanaler. Kanalen ble etablert i 1926, og har vekt på nyheter, debatt og samfunnsstoff. På grunn av dette regnes kanalen som smalere enn de bredere og mer populære radiokanalene DR P3 og DR P4. I 2003 startet radiokanalen å sende hele døgnet. Kanalen markedsføres som "«P1 – tankevækkende radio»" ("«P1 – tankevekkende radio»"). I 2007 var radiokanalen den fjerde største radiokanalen i Danmark, med 853.000 lyttere ukentlig. Agitatio. Agitatio AS er et norsk firma som utvikler lærespill og læreverktøy for mobiltelefoner. Agitatio er lokalisert i Tromsø. Stadio Artemio Franchi (Siena). Stadio Artemio Franchi er et flerbruksstadion i Siena, Italia. Det blir mest brukt til fotball, av AC Siena. Stadionet ble bygget i 1923 og har en kapasitet på 15 373. Stadionet er navngitt etter den tidligere presidenten av Federazione Italiana Giuoco Calcio (det italienske fotballforbundet), Artemio Franchi. E-bok. E-bok ("elektronisk bok", også "ebok") er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok. En e-bok kan leses på personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på en dedikerte håndholdt maskin, et såkalt lesebrett (eller leseplate). E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men en e-bok kan også eksistere uten at det finnes en trykt ekvivalent. E-bok er i prinsippet kun en dokumentfil, men er ikke formatert for et bestemt papirformat og kan dermed dynamisk formateres til den enkeltes e-bokleserens orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning. Beskrivelse. E-boken kan særlig leses på en dedikert e-bokleser, men kan også leses på en personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på en dedikerte håndholdt maskin, et såkalt lesebrett (eller leseplate) og andre håndholdte enheter som for eksempel smarttelefon. Begrensningene er kopisperre eller såkalte digitale rettighetssystemer (DRM) som begrenser hvor mange kopier av e-bokfilen som man kan ha. E-bøker uten noen form for DRM kan som regel uten problemer bli konvertert til andre e-bokformater og derfor vises på mange forskjellige typer e-boklesere. En e-bok som har DRM er begrenset til kun å bli lest på bestemte e-boklesere og med særskilte, proprietære programmer. E-bøker med DRM kan av samme grunn ikke konverteres til andre e-bokformater. E-boken kan tidvis være mer enn en elektronisk kopi av en papirbok. Den kan inneholde lenker og lyd. Dette er begrenset til hva e-bokleseren kan gjøre. En e-bok tar relativt lite plass og man kan ha et mindre bibliotek med e-bøker på sin håndholdte enhet. En alminnelig e-bok med kun tekst tar normalt kun 100kB til 1 Mb. Den ville ta mer plass om den også inneholder multimedia. En e-bok er gjerne gjengitt i et format med fleksibel formatering slik at vising kan tilpasses ulike skjermstørrelser. Eksempler på slike formater er epub, mobipocket, men også kjente dataformater som PDF og RTF kan benyttes. Grunnet datamengde og begrensninger på skjermstørrelse og oppløsning (lesebrett er stort sett begrenset til sort-hvitt med et begrenset antall gråtoner) er e-bøker foreløpig best egnet til tekst og enkle illustrasjoner. Fordelen med disse skjermene er at energibehovet er lite og enkelte e-boklesere kan vare i opptil to uker i daglig drift uten lading. I tillegg kan disse skjermene leses i sollys. Utviklingen innen lesebrett skjer i stor fart, og det er nå flere produsenter som har lansert lesebrett med farger, mulighet for å surfe på internett, og muligheten for e-bøker som interaktive leseopplevelser for barn. En interaktiv leseopplevelse kan være figurer som beveger seg, lydbokintegrering samt enkle spill-utgaver for å aktivere barnet. Programvare for e-bøker. Man kan bruke sin PC, PDA eller smartphone til å lese e-bøker. Først må det lastes ned en e-bokleser, det vil si et dataprogram som viser innholdet i e-bøker (e-bok-dokumentet). De ulike programmene kan lese noen eller alle de ulike e-bokformatene som eksisterer. Med et slikt program er man ikke avhengig av en dedikert håndholdt e-bokleser, men lese e-boken på sin PC. Håndholdte e-boklesere. Med en håndholdte e-boklesere menes en liten datamaskin som består av en skjerm, men ikke tastatur eller mus. Det finnes som regel et programvarebasert tastatur i skjermen. Man blar i boken enten ved å klikke på to knapper, en framover og en bakover, eller skjermen er berøringsskjerm som gjør det mulig ved å dra en finger over skjermen og således bla i en bok. Man kan også søke i teksten, lage et oppslag, sette inn egne notater og sette bokmerker. Disse håndholdte e-boklesere kan ofte også lagre musikkfiler som MP3 og spille dem av. Formategenskaper. Standardisering av e-boken i åpent filformat, slik at en gitt e-bok kan leses på samtlige e-boklesere. Blant annet arbeider International Digital Publishing Forum for en EPUB-standardisering. Dokumentstøtte i hardware. 3 Versjoner understøtter enten ePUB eller MobiPocket - 4 Kun ePUB versjonen og med FW 2.0+ - Philip Marlowe. Philip Marlowe er en fiktiv figur skapt av Raymond Chandler i en serie romaner som omfatter blant andre "Den lange søvnen" og "The Long Goodbye". Marlowe opptrer for første gang i "Den lange søvnen", utgitt i 1939. Marlowe er ikke med i noen av Chandlers tidlige noveller, selv om mange av hans tidlige historier ble publisert seinere der navnet på hovedpersonene var forandret til Philip Marlowe – disse endringene var antagelig gjort med Chandlers samtykke. Philip Marlowes figur er først og fremst innen genren hardkokt krimlitteratur som oppsto i 1920-årene, mest kjent i "Black Mask" magasinet, hvor Dashiell Hammett's The Continental Op og Sam Spade først opptrådte. Under den vitsende, alkoholtørste, tøffe overflaten til detektiven, er Marlowe ettertenksom og filosofisk. Han liker sjakk og poesi. Mens han ikke er redd for å skades fysisk, tyr han ikke til vold bare for å ta igjen. Moralsk høyverdig, lar han seg ikke lure av genrens vanlige "femmes fatales", som Carmen Sternwood i "The Big Sleep". Som Chandler skrev om sin detektivens idealer generelt, «Jeg tror han ville kunne forføre en hertuginne, men jeg er ganske sikker på han ikke ville gjøre det same med en jomfru.» Chandlers behandling av detektivromanen viser en kontinuerlig innsats for å utvikle kunstformen. Hans første bok av en romans lengde: "Den lange søvnen", ble utgitt da Chandler var 51; hans siste, "Playback", da han var 70. Alle de sju romanene ble altså laget i de to siste tiårene av hans liv. UC AlbinoLeffe. Unione Calcio AlbinoLeffe er en italiensk fotballklubb fra Albino og Leffe i Provinsen Bergamo i Lombardia. Albinoleffe spiller for øyeblikket i Lega Pro Prima Divisione. Albinoleffe spiller hjemmekampene sine på Stadio Atleti Azzurri d'Italia i Bergamo. Draktfargene er blå og lyseblå. Eksterne kenker. AlbinoLeffe AlbinoLeffe Joe Sample. Joseph Leslie "Joe" Sample (født 1. februar 1939 i Houston, Texas) er en amerikansk pianist, keyboardist og komponist. Han var med på å starte Jazz Crusaders i 1971, bandet som senere ble The Crusaders. Han var med i gruppen helt til den ga ut sitt siste album i 1991 (bortsett fra albumet "Rural Renewal" i 2003). Sample begynte å spille piano fem år gammel. Siden slutten av 1980-årene har han hatt en vellykket solo-karriere og har opptrådt på mange innspillinger av andre utøvere og grupper, inkludert Miles Davis, George Benson, Jimmy Witherspoon, B.B. King, Eric Clapton og Steely Dan. Selv om det fikk mindre spilletid på radio enn andre av hans utgivelser, er "Invitation" av mange regnet som hans beste soloalbum til nå. Nicole Kidman sang sangen hans, "One Day I'll Fly Away" i filmen Moulin Rouge! av Baz Luhrmann. Swiss Arms. Swiss Arms AG (tidligere SIG Arms AG) er en sveitsisk våpenprodusent. Historie. Opprinnelig ble det originale SIG firmaet opprettet i 1853 som en vognfabrikk av Friedrich Peyer im Hof, Heinrich Moser og Conrad Neher. Da de fikk en kontrakt på å produsere 30 000 musketter skiftet de navn til «Schweizerische Industrie Gesellschaft – SIG», (Sveitsisk Industrielt Selskap). SIG produserte senere den populære SIG P210 pistolserien, og etter hvert gikk de i samarbeid med den tyske våpenprodusenten J.P. Sauer & Sohn GmbH. På 70-tallet kom SIG SAUER serien med SIG P220 i 1975. Firmaet skiftet navn ifra SIG Arms AG til Swiss Arms AG da det ble kjøpt av Michael Lueke og Thomas Ortmeier i oktober 2000. Einar Førde. Ein biografi.. "Einar Førde. Ein biografi." er en beretning om livet og karrièren til politikeren Einar Førde, kjent som mangeårig nestleder i Det norske arbeiderparti og senere sjef for den norske rikskringkastingen, NRK. Boken er skrevet av forfatteren Tor Obrestad, og utkom i 2007. Obrestad kjente selv Einar Førde godt, og har laget en personlig preget skildring av Førdes liv både i og utenfor politikken. Han ble oppfordret til å skrive boken av Førdes enke, Synnøve Nymo, og fikk tilgang til Einar Førdes etterlatte papirer. Boka beskriver blant annet Førdes engasjement i kultur-, utdannings- og mediepolitikken og setter det i sammenheng med hans temperament og intellekt. Obrestad innleder boka med å fortelle om sitt personlige bekjentskap med Einar Førde allerede fra yngre år (Førde var riktignok 5 år yngre enn Obrestad), og denne innsikten bak fasaden går igjen som en rød tråd gjennom boken, som et ledd i å gi fremstillingen en menneskelig dimensjon. I arbeidet med biografien har Obrestad fått assistanse av andre som kjente Førde godt fra flere faser av hans offentlige og private liv, for eksempel tidligere sjefredaktør i NTB, Thor Viksveen, og Arne Treholt. Blant viktige kilder kan også nevnes den tidligere journalisten i Arbeiderbladet og NRK, Bjørn Hansen. En samtidig biografi av Frank Rossavik gir også en inngående beskrivelse av Einar Førde. Denne biografien har tallrike kildehenvisninger. Femme fatale. a> i filmen "Cleopatra" (1917). Theda Bara gjorde «vamp»-begrepet kjent. En femme fatale (fransk for "dødelig kvinne") er en stereotypi, en umoralsk kvinne som bruker sin seksualitet for å lure den ulykkelige helten. Hun portretteres ofte som en seksuelt umettelig kvinne. Femme fatale har eksistert, i ulike former, i myter og legender fra nesten alle kulturer. Tidlige eksempler er de jødiske/kristne figurene Lilit, Eva, Delila og Salome. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble femme fatale mye brukt i vesteuropeisk og amerikansk kultur, og var et gjentakende tema hos blant annet Oscar Wilde, Edvard Munch, Gustav Klimt og andre. I den engelsktalende verden er femme fatale-figuren ofte utenlandsk, iblant vampyrliknende, og farlig for mannen som blir tømt for sin virilitet og selvstendighet. Helten kan bare reddes ved å flykte fra hennes favn. Dette har medført at hun også iblant kalles "vamp". Sistnevnte begrep kom fra filmens første tid med stumfilmstjerner som særlig Theda Bara som ofte opptrådte som vampyrer eller i vampyrlignende kvinneroller. Vamp er derfor en forkortelse for vampyr, og etter en tid fikk det betydning som den har i dag, en dristig og vågal kvinne. Da film noir-sjangeren ble introdusert på 1940-tallet fikk femme fatale-figuren en ny storhetstid i populærkulturen. Det finnes mange eksempler fra spionhistorier, thrillerfilmer og eventyrfortellinger, som "Double Indemnity" (1943) og "Touch of Evil" (1958). I disse historiene har hun ofte tilknytning til skurken, og bedrar helten. En av de mest berømte femme fatalene i film- noir sjangeren er "Gilda" (1946) i filmen med samme navn spilt av Rita Hayworth. Gilda blir beskrivet som den ultimate femme fatale. Candidatus scientiarum. Candidatus scientiarum eller candidata scientiarum (forkortet "cand.scient.") er en tidligere akademisk grad i Norge, også betegnet som matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen. Den ble innført midt på 1980-tallet og tildelt frem til vårsemesteret 2007. Graden cand.scient. ble oppnådd på grunnlag av eksamener som omfattet minst ti semesters normert studietid. Den bygget på cand.mag.-graden eller tilsvarende utdanning med tillegg av hovedfag i et matematisk-naturvitenskapelig fag (å ta selve graden cand.mag. var ikke noe krav, men man måtte ha studier i form av grunn- og mellomfag som tilsvarte kravene til cand. mag.). Cand. scient. erstattet graden cand.real. ("candidatus/candidata realium"), som da formelt var normert til ett år lengre tid (men som i praksis ofte tok lengre tid, gjerne 7–8 år) og som var en mer forskningsorientert grad. Cand. scient. har blitt erstattet av en femårig mastergrad. I skolevesenet vil graden kvalifisere til en stilling som lektor, dersom den er supplert med et praktisk-pedagogisk studium. MS «Atlantic Empress». MS Atlantic Empress var en gresk oljetanker. Skipet var i 1979 involvert i to store oljeutslipp. Oljeutslippene er regnet som det største fra skip noensinne, og for det 4. Største totalt sett. Ifølge Mobil var utslippet på 287 000 tonn. Det var den 19. juli 1979 skipet kolliderte med Aegean Captain utenfor Trinidad og Tobago. Dette skipet slapp også ut store mengder olje. Under slepet den 2. august 1979 fortsatte utslippene. Dagen etter den 3. august sank Atlantic Empress på dypt vann. Oljeutslippene fra skipene kom aldri til land. Senegambias steinsirkler. Senegambias steinsirkler er en samling prehistoriske gravfelt etablert mellom år 300 f.Kr. og 1500-tallet. Det finnes rundt 1 000 slike stensirkeler, hver bestående av fra 10 til 24 stener, innenfor et 100 km bredt område langs 350 km av Gambiaelven, i alt et område på 39 000 km². Stensirklene finnes både i Gambia og i Senegal. Den største konsentrasjonen av sirkler finnes i "Djalloumbéré", med mer enn 1 000 steiner i 52 sirkler. Et utvalg på fire av de mest konsentrerte samlingene av stensirkler ble i 2006 erklært som et verdensarvminne: "Sine Ngayène" og "Wanar" i Senegal og "Wassu" og "Kerbatch" i Gambia. Ved landbyen "Wassu" finnes også et museum. Hver sirkel kan bestå av mellom 10 og 24 steiner, og står normalt i en sirkelform, selv om ett kjent anlegg er V-formet. Steinene er av lateritt, og er fra 1 til 2,5 meter høye. Funksjonene og formålet er ikke klarlagt, men utgravninger tyder på at det er menneskegraver under steinene. UNESCO sier at det store antallet anlegg gjenspeiler at det må ha eksistert en ressurssterk, velorganisert og langvarig samfunnsstruktur. Liste over veitunneler i Sverige. Liste over veitunneler i Sverige. Kappkuppet. Minneplate for seieren over kuppmakerne, plassert på Wetter stasjon i Ruhr Kappkuppet (tysk: "Kapp-Putsch") eller Kapp-Lüttwitz kuppet ("Kapp-Lüttwitz-Putsch") var et forsøk på statskupp som pågikk i Tyskland fra 13. til 18. mars 1920. Kuppforsøket var monarkistisk; det var et forsøk på å styrte Weimarrepublikken og på denne måten reversere de politiske, økonomiske og sosiale forandringene som hadde blitt realisert som følge av novemberrevolusjonen. Kuppet var et høyreorientert, og kom som en reaksjon på Versaillestraktatens harde krav mot Tyskland. Bakgrunn. Ved inngangen til 1919 besto "Reichswehr" av rundt 350 000 soldater. I tillegg var rundt 250 000 menn organisert innen ulike "frikorps". Versaillestraktaten bestemte at Tyskland bare kunne ha 100 000 soldater under våpen, noe som ville medføre en sterk demobilisering av de væpnede styrkene og oppløsning av frikorpsene. I mars 1920 ble frikorpset "Marinebrigade Ehrhardt" beordret oppløst, men dets ledere nektet å akseptere dette og appellerte om støtte til lederen av "Reichswehr" i Berlin, general Walther von Lüttwitz. Han hadde selv organisert frikorps i de foregående årene, og ba president Friedrich Ebert og forsvarsminister Gustav Noske om å stoppe nedrustningsprogrammet. Generalstreik. Da regjeringen flyktet til Stuttgart, oppfordret den samtidig til generalstreik. Denne fikk en massiv folkelig støtte, og da landet etter hvert ble fullstendig lammet, brøt kuppet sammen. Ute av stand til å styre landet, flyktet Kapp og Lüttwitz til Sverige. Etter to år i eksil, fikk Kapp lov til å vende tilbake til Tyskland, hvor han like etter døde av kreft i Leipzig. Lüttwitz, som også oppholdt seg en periode i Ungarn, fikk amnesti i 1925 og vendte tilbake til Tyskland. Årsaker til at kuppet mislyktes. Både generalstreiken, men også det faktum at flere frikorps ikke ville delta, førte til at kuppet ikke lyktes. Den manglende støtten fra de andre frikorpsene kan muligens skyldes at de på det aktuelle tidspunkt ikke anså situasjonen for å være moden for et kupp. Følger. Etter kuppet ble "Marinebrigade Ehrhardt" oppløst, men fortsatte i hemmelighet i flere former, blant annet i Organisation Consul. Verdirelativisme. Verdirelativisme er en teori som går ut på at moralske verdier, det vil si hva som er rett og galt, avhenger av hvor man lever. Det som er rett for ett samfunn eller én gruppering, vil eller kan forkastes av andre. Det finnes ikke noen absolutte, uforanderlige, globale verdier på tvers av kulturer og samfunn, men «alt er relativt» og varierer med omstendighetene. Hellmut Lantschner. Hellmut Lantschner (født 11. november 1909 i Igls, død 4. juli 1993 i Lans) var en østerriksk alpinist. Han konkurrerte først for Østerrike, men i 1935 tok han tysk statsborgerskap. Etter andre verdenskrig tok han tilbake sitt østerrikske statsborgerskap. Ville Nousiainen. Ville Nousiainen (født 5. desember 1983) er en finsk langrennsløper. Han deltok på 50 km under OL 2006 i Torino, men fullførte ikke løpet. Han deltok også under VM 2007 i Sapporo, og fikk sin beste plassering på femmila, der han ble nummer 10. Han gikk også stafetten for det finske laget som endte på sjette plass. Nousiainens beste plassering i verdenscupen er en andreplass på 30 km fellesstart i Rybinsk, der Tor Arne Hetland gikk til topps etter en massespurt. Room Full of Mirrors. Room Full of Mirrors er en biografi om musikklegenden Jimi Hendrix. Boken er skrevet av rockemusikk-journalisten Charles R. Cross. Biografien er skrevet som en fortelling, som fanger Hendrix' vanskelige, fattige barndom med alkoholiserte foreldre. Etter militærtjeneste som fallskjermsoldat, reiste Hendrix rundt og spilte gitar i bluesklubber på 1960-tallet og dukket etter hvert opp i New York og London. Basert på mer enn 300 intervjuer refererer fortelleren til tallrike anekdoter fra rockemiljøet, men beskriver samtidig Hendrix som tankefull og med orden i tilværelsen selv i narkorus. Angående Hendrix' død beskriver fortelleren dette som tilfeldig i forbindelse med at Hendrix var utslitt og hadde søvnvansker. Brian De Palma. Brian De Palma (født 11. september 1940 i New Jersey) er en amerikansk filmregissør, som antakeligvis er best kjent for sitt arbeide med mafiafilmen og Al Pacino-klassikeren "Scarface" fra 1983. Charles R. Cross. Charles R. Cross er en rockemusikk journalist og forfatter som bor i Seattle i USA. Han er grunnleggeren til Backstreets magazine, et tidsskrift for fans av Bruce Springsteen, editor av "Springsteen: the Man and His Music," a compilation of Backstreets articles, og er også forfatter for en biografi av Kurt Cobain, som har titelen "Heavier Than Heaven". Hans siste utgivelse heter Room Full Of Mirrors – A Biography Of Jimi Hendrix. I 2004 gjenoppdaget Cross gravstedet til Jimi Hendrix' mor under arbeidet med biografien, Lucille Jeter Hendrix, i en bortgjemt del av Greenwood Memorial Park, hvor Jimi Hendrix selv er gravlagt i en elaborate granitt memorial. Gravstedet of Lucille Hendrix was lost because standarden welfare marker of her day, an inscribed brick, became buried i decades of mud from områdets notorious kraftige regnbyger. Cross delivered a moving eulogy for Lucille when a proper headstone ble dedikert på stedet. Fylkesvei 53 (Troms). Fylkesvei 53 (Fv53) i Troms går mellom Tomasjorda og Oldervik i Tromsø kommune. Veien følger Tromsøysundets østside og deretter Grøtsundets sørside til Snarby, og går derfra opp Snarbydalen og over Snarbyeidet til Oldervik ved Ullsfjorden. Veien er 38,4 km lang. Eksterne lenker. 053 Spartakistopprøret. Barrikade i Berlin under Spartakistopprøret Spartakistopprøret, også kjent som januaropprøret, fant sted i Tyskland i perioden 5. januar til 12. januar 1919. Det startet med en rekke spontane streiker som så utviklet seg til en generalstreik, og til slutt væpnede kamper. Da opprøret ble slått ned, markerte dette samtidig avslutningen av Novemberrevolusjonen. Benevnelsen Spartakistopprøret blir vanligvis benyttet, til tross for at opprøret ikke ble utløst av Spartakusforbundet eller kommunistpartiet. Disse sluttet seg derimot til opprøret etter at det kom igang. Opprøret begynte 4. januar da politisjefen i Berlin, Emil Eichhorn ble avskjediget. Eichhorn, medlem av Det uavhengige sosialdemokratiske partiet i Tyskland (USPD), hadde nektet å sette inn væpnet politi mot streikende arbeidere under juleurolighetene like før, og statsministeren, sosialdemokraten Friedrich Ebert, som kontrollerte mye av det politiske arbeidet i Berlin, anså Eichhorn for å være upålitelig. En rekke spontane streiker brøt ut, og redaksjonslokalene til en avis i Berlin som hadde trykket lederartikler kritiske til Spartakusforbundet, ble stormet, samtidig som det ble reist barrikader i gatene utenfor. Flere sluttet seg til, og gatene i avisstrøket ble blokkert. Politiske ledere i USPD og kommunistpartiet oppfordret til generalstreik 7. januar, og rundt en halv million mennesker fulgte oppfordringen og strømmet inn i sentrum av Berlin. I de følgende to dagene klarte imidlertid ikke streikeledelsen, kalt "Revolusjonskomiteen", å bli enige om hva som skulle være neste skritt. Noen ønsket et væpnet opprør, mens andre ønsket forhandlinger med Ebert. Også innen kommunistpartiet var det uenighet om hva de skulle gjøre. Karl Liebknecht, i motsetning til Rosa Luxemburg, ønsket væpnet kamp mot Eberts styre, også for å sikre at de var på linje med de arbeiderne som planla slike aksjoner. Samtidig ble det arbeidet for å skaffe støtte blant militære avdelingene stasjonert i Berlin. Dette var imidlertid ikke vellykket. 8. januar forlot kommunistpartiet "Revolusjonskomiteen" etter at USPDs representanter hadde invitert Friedrich Ebert til samtaler. Mens disse pågikk ble løpesedler distribuert blant arbeiderne i gatene. Løpesedlene hadde tittelen "Die Stunde der Abrechnung naht!" («Oppgjørets time nærmer seg») og fortalte om frikorpsene som ville slå til. De sosialdemokratiske myndighetene hadde engasjert frikorps for å slå ned opprøret, og Ebert beordret forsvarsminister Gustav Noske til dette. Da myndighetenes planer ble kjent, avsluttet Revolusjonskomiteen samtalene med sosialdemokratene. På dette tidspunktet sluttet Spartakistforbundet seg til det væpnede opprøret. Samme dag beordret Ebert "frikorpsene" til å angripe opprørerne. Frikorpsmedlemmene var veteraner fra første verdenskrig og hadde således både trening, våpen og utstyr fra krigen, noe som ga dem store fordeler i kampen. De slo hurtig ned opprøret og gjenerobret gater og bygninger. Hundrevis av opprørere ble drept, også etter at de hadde overgitt seg. Liebknecht og Luxemburg ble drept av frikorpsmedlemmer og dumpet i Landwehrkanalen i Berlin 15. januar 1919. Jumeirah. Jumeirah Group (tidligere "Jumeirah International Group") er en internasjonal hotellkjede som driver hoteller i luksus-segmentet. Kjeden er en del av Dubai Holdings, som igjen er eid av regjeringen i Dubai. Kjeden tar navnet sitt fra bydelen Jumeirah i Dubai. Jumeirah Group driver bl.a. det verdensberømte Burj Al Arab og Jumeirah Emirates Towers, verdens tredje høyeste hotell. Selskapet driver også Wild Wadi Water Park, og er også involvert i utdanningssektoren med The Emirates Academy of Hospitality Management. De fleste av hotellene ligger i Dubai, men kjeden utvider internasjonalt, og har nå to hoteller i London og et i New York. Fylkesvei 57 (Troms). Fylkesvei 57 (Fv57) i Troms går mellom Henrikvik og Tromvik i Tromsø kommune. Veien er 31,5 km lang. Eksterne lenker. 057 Fylkesvei 54 (Troms). Fylkesvei 54 (Fv54) i Troms går mellom Larseng og Brensholmen på sørsida av Kvaløya i Tromsø kommune. Veien er 38,2 km lang. Beskrivelse. Veien begynner ved fergeleiet på Larseng, hvor riksvei 858 fra Malangshalvøya fortsetter nordover mot Tromsø. Fra Larseng går veien mot vest og passerer Rystraumen og utfartsstedet Hella. Ved Vollbukta ligger bygda Straumsbukta. Veien fortsetter utover langs Straumsfjorden (som etterhvert går over i Malangen), og passerer bygdene Mjelde og Bakkejord, foruten flere mindre grender. Her finner vi også gården Greipstad, som har vært bosatt siden vikingtiden. Veien (og fjorden) snur heretter mot nordvest, passerer bygda Buvik, og går over Brensholmeidet mellom Torsnesaksla og Kvitfjell. På nordsida av eidet går veien først over de flate Brensholmmyran, før den ender ved krysset med riksvei 862 på Brensholmen. Eksterne lenker. 054 Fylkesvei 66 (Troms). Fylkesvei 66 (Fv66) i Troms går mellom Nordhella og Nordkjosen i Tromsø kommune. Veien er 22,9 km lang. Eksterne lenker. 066 Vilhelm I av Württemberg. Vilhelm I av Württemberg (tysk: Wilhelm Friedrich Karl von Württemberg), født 27. september 1781 i Lüben, død 25. juni 1864) var Konge av Württemberg. Han var sønn av kong Fredrik I av Württemberg (1754–1816) og Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel (1764–1788). Han giftet seg 8. juni 1808 i München med prinsesse Charlotte av Bayern (1792–1873), datter av kong Maximilian I av Bayern (1756–1825) og prinsesse Augusta Wilhelmine av Hessen-Darmstadt (1765–1796). De ble skilt i 1814. Vilhelm I døde på Schloss Rosenstein i Stuttgart. Steyr Mannlicher. Steyr Mannlicher (Steyr Mannlicher GmbH & Co KG) er en østerriksk våpenprodusent som holder til i byen Steyr. Historie. 16. april 1864 stiftet 24 år gamle Josef Werndl «Josef und Franz Werndl & Comp. Waffenfabrik und Sägemühle in Oberletten», som senere ble til «Österreichische Waffenfabriksgesellschaft», som senere ble til «Steyr Werke AG» og «Steyr-Daimler-Puch AG», som Steyr Mannlicher var en del av. i 1990 ble Steyr Mannlicher skilt ut som selvstendig firma. Napoli internasjonale lufthavn. Napoli internasjonale lufthavn (IATA: NAP, ICAO: LIRN'") er flyplassen som betjener Napoli i Italia. Den er plassert i Capodichino-distriktet i Napoli. Flyplassen har 2 terminaler, men terminal 2 ligger langt unna rullebanen og brukes bare til charterfly. Flyplassen eies av det britiske flyplasselskaper BAA. Magnus Minnisköld. Magnus Minnisköld (eller "Minnesköld") var lagmann og far til Birger jarl. Magnus Minnisköld er nevnt i to ulike kilder fra samme tid som bror til jarlen (det vil si Birger Brosa) samt av kong Magnus Birgersson som i et brev i 1280 kaller ham "farfar". Han blir beskrevet som far til Eskil Magnusson i Vestergøtlands lagmannslengd og Hakonarsagaen. Sistnevnte utpeker ham også som far til Birger Jarl. Magnus Minnisköld var bosatt på slektens gods Bjälbo, i nåværende Mjölby kommune, Östergötlands län. Han var sønn til Bengt Snivil. Noen kilder oppgir at han døde 31. januar 1208 i slaget ved Lena, andra sier at han døde i slaget ved Gestilren 17. juli 1210. Han giftet seg to ganger og fikk til sammen fem barn. Med sin første kone, som er ukjent, fikk han en datter (muligens ved navn Hafrid Magnusdotter), gift med Sigtrygg Bengtsson (Boberg), Eskil Magnusson, lagmann i Västergötland og Karl Magnusson (Folkungaätten), biskop i Linköping, drept 8. august 1220 i Estland. I sitt andre ekteskap, med Ingrid Ylva, fikk han Bengt Magnusson (Folkungætten), som ble biskop i Linköping og døde i 1237 og Birger jarl. Fiksjon. Magnus Minnesköld er med i Jan Guillous bøker om Arn Magnusson som Magnus Månesköld (på norsk Magnus Måneskjöld). Magnus Måneskjöld er sønn av (fiktive) Arn Magnusson og (fiktive) Cecilia Algotsdotter (hovedpersonene). I boken oppdras han av Birger Brosa, ettersom hans mor er plassert i kloster og faren kjemper i Det hellige land. I boken blir han drept i slaget mot danskene i år 1210. Frank Watkins. Frank Watkins (født 19. februar 1968)) er bassist i det amerikanske death metal-bandet Obituary. Biografi. Frank Watkins begynte å spille musikk da han var 12 år gammel, og begynte sin profesjonelle karriere i 1986. I 1989 ble han fast medlem i Obituary. Obituary er i følge Nielsen SoundScan det femte mestselgende death metal-bandet i historien. Watkins har spilt bass på alle Obituarys utgivelser, med unntak av debutalbumet Slowly We Rot. Han angir å være inspirert musikalsk av "alt som er mørkt, aggressivt og sint", og han lar sin bakgrunn i punk/hardcore prege arbeidet han gjør i sjangerne death metal/black metal. Watkins er ikke bare opptatt av det tekniske aspektet ved musikken, men er også opptatt av business-aspektet, samt manager-arbeid, mentor-virksomhet og veiledning av andre band og musikere. I 2007 startet han sitt eget management-selskap, Back From the Dead Productions, med formål å hjelpe band til å komme seg frem i musikkbransjen. I slutten av 2007 ble Watkins med som bassist i det norske black metal-bandet Gorgoroth, hvor han i 2009 debuterte med albumet "Quantos Possunt ad Satanitatem Trahunt" under artistnavnet "Bøddel". Fylkesvei 141 (Troms). Fylkesvei 141 (Fv141) i Troms går mellom Tennevoll i Lavangen og Årstein i Gratangen. Veien følger Lavangens sørvestside til Svarthammaren (kommunegrensa), følger Astafjordens sørøstside til Grøsnes ved Myrlandshaugen, og derfra inn Gratangens nordøstside til Årstein. Veien er 46,8 km lang. Før Mjøsundbrua til Andørja ble bygd, var strekningen mellom Tennevoll og Myrlandshaugen en del av riksvei 848, med ferge til Hamnvik på Rolla og Sørvik på Andørja. Eksterne lenker. 141 Fylkesvei 152 (Troms). Fylkesvei 152 (Fv152) i Troms går mellom Laberget og Lavangsnes i Salangen kommune. Veien er 20,3 km lang. Eksterne lenker. 152 Fylkesvei 173 (Troms). Fylkesvei 173 (Fv173) i Troms går mellom Holt og Høgskarhus i Målselv kommune. Veien er 21,3 km lang. Eksterne lenker. 173 Hattfjelldal prestegjeld. Hattfjelldal prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. Prestegjeldet ble opprettet ved kongelig resolusjon av den 3. august 1859, og var tidligere et kapellsogn underlagt Vefsn prestegjeld. Det nye prestegjeldet omfattet «de saa kaldte Susendalens og Rysvandsbygdens [Røsvatnet] Districter til og med Gaarden Gryteselv -». Det hadde vært kapell i Hattfjelldal siden omkring 1730. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. James Island. James Island er ei lita øy midt i Gambiaelva, 30 km fra elvemunningen, nær byen Jufureh i Gambia. På 1600- og 1700-tallet var øya og fortet som ble bygd der, et senter for europeisk okkupasjons- og handelsvirksomhet, særlig slavehandel. Som et symbol for denne virksomheten er øya i dag et verdensarvminne. Historie. De første europeerne som bosatte seg på øya kurlendere som kom dit i 1651. De hadde flere koloniinteresser i nærheten. De ga øya navn etter den hellige Andreas. Øya ble deretter erobret av britene i 1661, og navnet ble endret til James Island, etter den senere kong James. Britane bygde Fort James. Med utgangspunkt på strategisk plasserte øya hadde de kontroll over det meste av handelen på Gambiaelva. James Island ble stasjon for handel med gull, elfenben, krydder, voks, tømmer og pels. Senere samlet de slaver på fortet før transport til Amerika. Rundt 600 slaver ble frakta herfra hvert år. leftFortet var en firkantet bygning med kanontårn i hvert hjørne. Det hadde lagerbygninger og boenheter for 60-70 soldater og fastboende slaver. Øya og fortet opplevde stadig uro, og ble ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Flere slaveopprør fant sted her, og britene var stadig i konflikt med franskmennene, som hadde en tilsvarende kolonipost i Albreda, på nordbredden av Gambiaelva. Franske tropper tok kontroll over øya i 1695, ga den tilbake to år etter, og erobret den på ny i 1702. Under den amerikanske uavhengighetskrigen tok franske styrker øya og brente fortet ned til grunnen. Da Storbritannia i 1807 vedtok å forby menneskehandel ble James Island på ny tatt i bruk, og fortet ble nå et senter for soldater som hadde i oppdrag å stoppa andre lands handel med slaver. Øya ble fraflyttet for siste gong i 1829, da vokterne ble flyttet til den mer strategiske St. Mary's Island, som er blitt til dagens Banjul. I dag. I Alex Haleys roman "Røtter" blir forfatterens stamfar og romanens hovedperson, "Kunta Kinte", sendt som slave til USA fra denne øya. Over 15 000 turister besøker den vesle øya hvert år. De fleste er afroamerikanere og europeere. Fylkesvei 283 (Troms). Fylkesvei 283 (Fv283) i Troms går mellom Bukta (Storsteinnes) og Aursfjord i Balsfjord kommune. Veien er 24,6 km lang. Eksterne lenker. 283 Aleksandr Pogorelov. Aleksandr Pogorelov (russisk: "Александр Погорелов"; født 10. januar 1980 i Kursk) er en russisk mangekjemper. Han kom på fjerdeplass i tikamp under EM i friidrett 2006 i Göteborg og ble nummer fem under VM i friidrett 2005 i Helsingfors. Han tok sin første medalje i et internasjonalt mesterskap under VM 2009 i Berlin, der han ble nummer tre bak Trey Hardee fra USA og cubanske Leonel Suárez. Han har deltatt i OL to ganger; under OL 2004 i Athen og OL 2008 i Beijing. Grane prestegjeld. Grane prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. Den 25. februar 1927 ble Grane et sogn i Vefsn prestegjeld, sammen med Vefsn og Drevja. Ved kongelig resolusjon av 5. februar 1965 ble Grane sogn utskilt som Grane prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Suter. Suter ("Tinca tinca") eller sudre er en ferskvannsfisk i gruppen karpefamilien. Den er utbredt over store deler av Eurasia. I Norge er den hovedsakelig utbredt i vann langs Skagerakkysten, særlig i området rundt Arendal. Den er ikke naturlig forekommende i norsk fauna, men er utsatt. Det er dokumentert at den ble utsatt i Solborgvannet ved Arendal midt på 1800-tallet av gruvearbeidere fra Tyskland. Den har siden spredt seg derfra, dels naturlig, og dels med hjelp av mennesker. Suter regnes som en fremmed art i norsk fauna, og er oppført på den norske svartelista I Arendalsområdet betegnes fisken som "sudre". Atferd. Suteren trives i vann hvor bunnen er dekket med organisk materiale, og helst med tett vegetasjon. Den er nattaktiv og spiser snegler, mygglarver og plantedeler. Suter kan bli opp til 8 kg, men blir sjelden større enn 3 kg i Norge. Den kan være grønn eller brun av farge, avhengig av vannet. Nytte. Suter er en utmerket matfisk med fast kjøtt. Skinnet er svært tykt og fast, og er blitt brukt til å lage sko av, og den er derfor også blitt kalt for «skofisk». Skinnet er dekket av et slim som er blitt brukt som medisin mot feber og gulsott, og i England har den fått navnet «doctor fish». Til bruk som matfisk, er det viktig at den blir tappet for blod så snart som mulig "(for å unngå misfarving av kjøtt, og redusert smakskvalitet)". Fiske. Fisket forgår gjerne med ruse eller stangfiske med agn. Fisken har en liten munn, og ved agnfisket, som foregår sent om kvelden eller på natten, brukes små kroker. Som agn brukes mais eller meitemark. Den største suteren som er tatt med sportsfiskeutstyr i Norge, veide 3,96 kg. Rekorden ble satt i Østeråa 9.6.2011 Fylkesvei 355 (Troms). Fylkesvei 355 (Fv355) i Troms går mellom Tretten og Indre Storvik i Nordreisa kommune. Veien er 20,4 km lang. Eksterne lenker. 355 Det gylne kompasset (film). "Det gylne kompasset" (org. "The Golden Compass") er en film basert på romanen Det gylne kompasset, den første romanen i Philip Pullmans trilogi Den mørke materien. Filmen hadde premiere 5. desember 2007. Prosjektet ble gjort kjent i februar 2002 og laget som en oppfølger til forskjellige versjoner av andre fantasi-verk. Filmen hadde et budsjett på 180 millioner dollar og er dermed en av New Line Cinemas største satsinger. Handling. Filmen handler om Lyra, en foreldreløs jente som bor i en fantastisk verden med flere univers. Da Lyras venn blir kidnappet, reiser hun langt nord for å redde ham og for å gjøre onkelen hennes glad igjen. Kritikk. Før filmen hadde premiere ble den kritisert fra sekulære organisasjoner og fans av "Den mørke materien" for å bagatelisere de religiøse elementene fra romanene, samtidig som noen religiøse organisasjoner kritiserte den for å inneholde antikatolske og ateistiske ting. Abstraction-Création. Abstraction-Création var en løs sammenslutning av kunstnere i 1930-årene. Den ble igangsatt i Paris,1931, og utga tidsskriftet "Abstraction-création: Art non-figuratif" mellom 1932 og 1936, og hadde utstillinger med abstrakt kunst flere steder i Europa. Gruppen var ment å utgjøre en motvekt mot den figurative innflytelse som gjorde seg gjeldende i kunsten fra kretsen rundt André Breton og surrealismen. Stifterne var primært Auguste Herbin, Jean Hélion og Georges Vantongerloo. De fikk støtte fra flere kanter, og så ulike interesser og kunstnere som Piet Mondrian, Jean Arp, Marlow Moss, Naum Gabo, Barbara Hepworth, Ben Nicholson, Kurt Schwitters, Wassily Kandinsky, Taro Okamoto, Paule Vezelay, Bart van der Leck, Leon Tutundjian, John Wardell Power og Mary Cassatt var involvert på forskjellig vis. Tidsskriftet ble gjenopptrykt av "Arno Press", New York 1968. Colin Calderwood. Colin Calderwood (født 20. januar 1965 i Stranraer i Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller og nå manager. Colin Calderwood ble mandag 18. oktober 2010 ansatt som ny manager for Hibernian FC i Edinburgh, Skottland. Søndag 6. november 2011 fikk han sparken som Hibs-manager, etter at laget dagen før hadde tapt 0-1 på eget gress for bunnlaget Dunfermline Athletic. Han ble deretter gjenforent med Chris Hughton, denne gangen som assistentmanager for Birmingham City. Calderwood startet sin managerkarriere som reservelagstrener for Tottenham Hotspur i 2001. I 2003 ble han manager for Northampton Town og i 2006 for Nottingham Forest, og fra 2009 var han assisterende manager for Newcastle United, under manager Chris Hughton. Calderwood tok alle sine tre tidligere klubber til opprykk, senest med Newcastle United fra engelsk 1. divisjon til Premier League i mai 2010. Menneskehetens vugge. Menneskehetens vugge er et fellesnavn for et verdensarvområde i Sør-Afrika, 50 km nordvest for Johannesburg. Området omfatter 474 km² om inneholder flere kalksteins-grotter, med en rekke funnsteder for fossile spor etter tidlige hominider. De viktigste grottene ligger i Sterkfontein, Kromdraai og Swartkrans. I grottene i Sterkfontein fant Robert Broom i 1947 en 2,3 mill år gammel fossil av "Australopithecus africanus", kjent som "Mrs. Ples". Dette funnet bidro til utvidet forståelse av 1924-funnet av en Australopithecus africanus-kranie i Taung, kjent som "Taung-barnet". I Taung pågår fremdeles utgravninger. Funn-historikk. Robert Broom fant i 1935 det første ape-menneske-fossilet ved Sterkfontein, og begynte systematiske utgravninger. I 1938 fant den unge skoleeleven Gert Terrblanche fragmenter av et kranium, og viste det til Raymond Dart. Fragmentene ble senere identifisert som Paranthropus robustus. Samme år, i 1938, ble det også funnet en tann av et apemenneske i "Coppers Cave" mellom Kromdraai og Sterkfontein. 1948 identifiserte Broom de første hominide fragmentene fra Swartkrans. I 1954 begynte Charles Kimberlin Brain sitt arbeide i området, et arbeid som skulle strekke seg over mer enn tretti år og omfatte det nest største funnet av hominidfragmenter. Den eldste kjente bruk av ild – i kontrollerte former – ble også oppdaget her, og datert som 1 mill år gamle. Phillip V. Tobias begynte sin utgravninger i Sterkfontein i 1966, og arbeidet pågår fremdeles. I 1991 oppdaget Lee Berger, for første gang på 48 år, et nytt funnsted – ved Gladysvale. Andre Keyser fant fossiler ved Drimolen i 1994, og i 1997 fant Kevin Kuykendall og Colin Menter fra "University of Witwatersrand" to fossile tenner ved Gondolin. Samme år fant Ronald J. Clarke et nesten komplett skjelett av en "Australopithecus" kalt "Little Foot". Funnet ble først datert til 3,3 mill år gammelt, men er senere justert til 2,5 mill år gammelt. I 2001 fant Steve Churchill og Lee Berger levninger etter tidlige moderne mennesker ved Plovers Lake. Grottene. I alt er det gjort funn av fossiler i mer enn 30 grotter i området. "Hominidae" er funnet i "dolomittiske" huler, og fossilene er innkapslet i en blanding av kalkstein og andre sedimenter. Det er sannsynlig at hominidae har levd over store deler av Afrika, men fossilene er bare funnet på steder hvor bevaringsvilkårene har vært gunstige. I desember 2005 ble det åpnet et informasjonssenter i Maropeng. Høvik stasjon. Høvik stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Høvik i Bærum. Stasjonen ble åpnet i 1874. Blommenholm stasjon. Blommenholm stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Blommenholm i Bærum. Stasjonen ble åpnet i 1910. Billingstad stasjon. Billingstad stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Billingstad i Asker. Stasjonen ble åpnet i 1919. Slependen stasjon. Slependen stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Slependen i Bærum. Da Slependen stasjon ble åpnet i 1873, lå den ikke på samme sted, men i en kurve der hvor jernbanen går i bru over Slependvegen, på østsiden av vegen, og med en liten stasjonsbygning i tre. I samband med at Drammensbanen ble ombygd til dobbeltspor, ble en ny stasjon, med ny stasjonsbygning i lettbetongstein, anlagt vest for Slependvegen, der jernbanen fortsatt ligger i kurve. Denne stasjonen hadde tilkomst via trapper og ramper i det vestre brufestet for jernbanebrua. Den nåværende stasjonen er tredje utgave av Slependen stasjon, bygget på en rett strekning nærmere Sandvika, og resulterte i at Slependen stasjon og det som før hadde vært et eget stoppested, Jong, ble slått sammen til ett stoppested. Tidligere stasjonsbygninger og perronger er revet. Fylkesvei 273 (Nordland). Fylkesvei 273 (Fv273) i Nordland går mellom Kløvimoen og Simskarmyra i Grane kommune. Veien er 31,2 km lang. Veien er en del av "Villmarksveien". Eksterne lenker. 273 Fylkesvei 331 (Nordland). Fylkesvei 331 (Fv331) i Nordland går mellom Bleikvasslia og Tustervatnet i Hemnes kommune. Veien er 13,2 km lang. Veien er en del av "Villmarksveien". Eksterne lenker. 331 Speilsmyger. Speilsmyger ("Heteropterus morpheus") er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne mellomeuropeiske arten finnes ikke i Norge, men er funnet noen få ganger i Danmark. Den hadde inntil nylig en isolert bestand på Jersey i den Engelske kanalen, der den etter alt å dømme ble innført med høy til hester under den tyske okkupasjonen av øya under andre verdenskrig. Den er den eneste arten i slekten "Heteropterus". Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 -38 mm) sommerfugl, ganske stor til smyger å være. Oversiden er mørkebrun med et par små, hvite flekker på forvingen, bakvingens underside er gul med store, firkantede, hvite flekker kantet med brunt. Dette skiller den fra alle andre europeiske smygere. Levevis. Speilsmygeren flyr med en hoppende flukt i juni – juli. Larvene lever på forskjellig slags gress. Den er en europeisk art med en to-delt utbredelse: en vestlig del med senter i det vestlige Frankrike og en østlig del som stort sett omfatter området fra den gamle grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland østover til Russlands vestgrense og sørover til Svartehavet. Fylkesvei 291 (Nordland). Fylkesvei 291 (Fv291) i Nordland går mellom Fiskelauselv i Hattfjelldal og Tustervatnet i Hemnes. Veien er 35,4 km lang. Veien er en del av "Villmarksveien". Eksterne lenker. 291 François-René de Chateaubriand. François-René de Chateaubriand (født 4. september 1768 i Saint-Malo, død 4. juli 1848 i Paris) var en fransk adelsmann, politiker, forfatter, diplomat og militær. Han var Frankrikes utenriksminister i perioden 1822–1824, men er i dag best kjent som forfatter. Chateaubriand var høyadelig og tilhørte emigrantarmeen som bekjempet den franske revolusjonen. Han sluttet seg først til Napoleon Bonaparte, men ble senere en av Napoleons sterkeste kritikere. Sammen med Madame de Staël blir han regnet som grunnleggeren av den franske romantikken, samt en av dem som førte til at kristendommen ble gjeninnført i Frankrike under Napoleon. Bibliografi. I tillegg er flere andre verk av Chateaubriand bevart: kritiske artikler, utrykte verk ("Abencerrages", "Moïse", tragedier, diverse lyrikk, politiske avhandlinger), samt oversettelsen "Le Paradis perdu", av John Milton ("Paradise Lost"). Årets verk. Årets verk var en musikkpris som ble innstiftet av TONO og utdelt av NOPA. Prisen ble første gang delt ut i 1965 og ble deretter utdelt årlig fram til og med 1996. Antall priser som ble delt ut hvert år varierte. Fram til 1986 ble det kun delt ut priser innen musikk, men fra og med 1987 ble det også delt ut priser innen tekst. En pris som også hadde navnet Årets verk, ble i de samme årene delt ut av Norsk Komponistforening til et verk innen samtidsmusikken. Fra og med 1998 ble Årets verk erstattet av opphavsmannsprisen Edvard-prisen som er samarbeid mellom Norsk Komponistforening, NOPA og TONO. Germaine de Staël. Germaine de Staël ("Madame de Staël", født 22. april 1766, død 14 juli 1817) var en fransk forfatter. Hun var datter av den sveitsiske bankieren og Frankrikes utenriksminister Jacques Necker. Germaine de Staël, som fra 1786 var gift med den svenske ambassadøren Eric Magnus Staël von Holstein (død 1802), holdt under revolusjonens dager en populær litterær salong med flere fremtredende gjester, og hun kaltes derfor ofte "Reine de Paris" («Paris' dronning»). Som sin far var hun tilhenger av revolusjonens progressive ideal, noe som ikke minst kom til uttrykk i verkene hennes, f.eks. "Delphine", der hun fordekt gikk til angrep på den kirkelige vielsen og ekteskapets uoppløselighet, samt i den erotiske romanen "Corinne". I 1810 kom hun i konflikt med Napoleon og ble tvunget til å forlate landet, først til Russland, senere via Sverige til Storbritannia. Coeliadinae. Coeliadinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). De finnes i de tropiske områdene i den gamle verden: Afrika, Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. Utseende. Kroppen er meget kort og kraftig, hodet stort, forvingene lange og smale. Antennene ender i en markert krok. Mange av artene er ensfarget brune, andre er rødlige eller mørke med røde eller gule flekker. Den store arten afrikansk kjempesmyger ("Pyrrhochalcia iphis") har undersiden av vingene perlegrå med mørke årer. Lurøy prestegjeld. Lurøy prestegjeld var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. I 1589 var Lurøy sogn underlagt Rødøy prestegjeld. Sognet hadde en kirke på Lurøy og et kapell på Træna. Gjennom et reskript av 13. mars 1767 ble Lurøy og Træna sogn omdannet til et eget prestegjeld. Ved reskript av 1. juni 1774 ble imidlertid prestegjeldet oppløst, og slått sammen med Rødøy prestegjeld. Det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld for Lurøy og Træna sogn. Ved kongelig resolusjon av 14. desember 1822 ble det residerende kapellaniet i Rødøy nedlagt, og Lurøy og Træna ble på nytt et eget prestegjeld. Gården Indre Onøya ble omdannet til prestegård. Ved kongelig resolusjon av 29. april 1833 ble gården Selvær overført fra Rødøy sogn til Træna sogn. Ved kongelig resolusjon av 15. desember 1877 ble det gitt tillatelse til å bygge en hjelpekirkegård for Træna sokn på Rødskjærholmen. Kongelig resolusjon av 16. februar 1909 påla sognepresten å forrette jordfesting to ganger i året på Sanna hjelpekirkegård i Træna sogn. Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Hestekrubben tunnel. Hestekrubben tunnel er en jernbanetunnel på Dovrebanen i Oppdal som ble ferdig i 1921 og er 1441 meter lang. Steyr Sportwaffen. Steyr Sportwaffen GmbH er en østerriksk våpenprodusent. Firmaet ble adskilt ifra Steyr Mannlicher som eget firma i 2001. Firmaet produserer luftvåpen i høy kvalitet for ISSF skytesport. Rødøy prestegjeld. Rødøy prestegjeld var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland I 1589 var det 3 kirker og 1 korhus i Rødøy prestegjeld, som ble betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks ble betjent av den ene presten, og Lurøy kirke og Træna korhus ble betjent av den andre. Ved reskript av 13. mars 1767 ble Lurøy og Træna utskilt som et eget prestegjeld. Ved reskript av 1. juni 1774 ble imidlertid Lurøy prestegjeld opphevet, og omdannet til et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 14. desember 1822 ble sognene Lurøy og Træna igjen utskilt som Lurøy prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 29. april 1833 ble gården Solvær overført fra Rødøy til Træna sokn i Lurøy prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 3. mai 1884 ble det gitt tillatelse til å bygge en ny hovedkirke, med gravgård, i Rødøy på prestegårdens grunn «Flaten». Ved kongelig resolusjon av 27. september 1902 ble Meløy sogn i Rødøy prestegjeld utskilt som Meløy prestegjeld fra 1. januar 1903 Kongelig resolusjon av 31. desember 1910 ga tillatelse til å bygge et kapell i Sørfjorden, i den sørlige delen av Rødøy prestegjeld og Rødøy herred. Der skulle det holdes 10 gudstjenester i året. Ved kongelig resolusjon av 22. november 1911 ble sognepresten pålagt å forrette jordfesting på hjelpekirkegården i Tjongsfjorden en gang i året. Tjongsfjord kapell ble tatt i bruk i 1962. Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Hesperiinae. Hesperiinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Over halvparten av familiens 3700 arter regnes til Hesperiinae, som er mest artsrike i Sør-Amerika. I Norge forekommer tre arter: timoteismyger ("Thymelicus lineola"), kommasmyger ("Hesperia comma") og engsmyger ("Ochlodes sylvanus"). Utseende. De fleste Hesperiinae er brunlige på farge, de varierer i størrelse fra ganske små til noen av de største smygerne. Bare ganske få kan karakteriseres som fargerike. De sitter på en karakteristisk måte med bakvingene lagt flatt og forvingene reiste. Hannene har vanligvis et markert felt av duftskjell på forvingenes overside. De nordlige artene er gjerne oransje eller gulbrune, de fleste av de tropiske artene er brune. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Noen kan gjøre noe skade i tropisk jordbruk. Utbredelse. I likhet med de fleste andre smygere er dette hovedsaklig en amerikansk gruppe, men noen undergrupper finnes i Palearktis og Sørøst-Asia, og noen ganske få arter i Afrika. Systematisk inndeling / norske arter. Gruppen "Megathymidae", som omfatter noen meget store arter, ble tidligere ofte regnet som en egen familie, men fylogenetiske analyser viser at disse slektene bør regnes til Erionotini. Tekstforfatterfondet. Tekstforfatterfondet er et norsk fond for forfattere av tekster brukt i musikk. Fondet deler ut stipend finansiert gjennom kopi- og bibliotekvederlag. Pengene fordeles på prosjektstipend, reisestipend, utstyrsstøtte, understøttelse, etableringsstipend, arbeidsstipend og reisestipend til Firenze hvor fondet disponerer en leilighet. Fondet deler i tillegg årlig ut en ærespris. Styret består av styreleder Tore Thomassen og Kari Iveland, begge fra NOPA, og Knut Lystad fra Norsk revyforfatterforening (2012). Fondet er samlokalisert og har felles administrasjon med Det Norske Komponistfond, Komponistenes Vederlagsfond og Norsk Musikkfond. Daglig leder for fondene er Therese Rørvik. Tekstforfatterfondets ærespris. Fondet gir hvert år ut en ærespris til en norsk forfatter av tekster til musikk. Mottakeren må ha skapt tekster av høy kvalitet innen sitt felt. Prisen er på 50 000 kroner. Fylkesvei 292 (Nordland). Fylkesvei 292 (Fv292) i Nordland går mellom Kjempeosen og Bakketun i Hattfjelldal kommune. Veien er 31,7 km lang. Eksterne lenker. 292 Kjell Asperud. Kjell Asperud (født i Oslo 24. september 1946) er en norsk musiker. Han er nok best kjent under artistnavnet Kjaperud. Kjaperud startet som trommeslager i The Cannons, men da denne gruppa gikk i oppløsning samlet han nye medlemmer om seg. For det første gitaristen Svein Finjarn fra The Beatniks, og dernest et par til som også skulle bli sentrale skikkelser i norsk pop; Finn John Andresen, sang og gitar, og Arild Krosby, bass. Da The Beatniks begynte å gå i oppløsning kom også trommeslageren deres, Truls Lorck, til å opptre noe sammen med The Cannons. The New Beatnicks. For å innfri noen forpliktelser som The Beatniks hadde overfor arrangører på Sørlandet gikk Kjaperud sammen med Freddy Lindquist, Truls Lorch og Carsten Deberitz om en spesialbesetning av gruppa, en slags turneband for sommeren 1966. Så trengte Carsten Deberitz mer tid til skolegang og de to gruppene gled sammen og ble til The New Beatnicks med ablegøyemaker Kjaperud som ny frontfigur. Sultana. I 1969 flyttet han med The New Beatnicks til Danmark, og dernest til Tyskland. Der fikk de med seg den britiske vokalisten Roy Robinson og skiftet navn til Norwegian Wood. Etter å ha møtt veggen i Tyskland reiste de til Frankrike og ble til Titanic, som også gjorde suksess med Sultana. Sangen var opprinnelig B-side på singelen, men den lå på de britiske salgsbarometrene i 12 uker og nådde 5. plassen 25. september 1971. Etter den store rockegallaen med stormønstring av norske sekstitallsband på Jordal Amfi 22. august 1982 begynte Kjaperud å spille i Norge igjen med en kombinasjon av New Beatniks og Titanic, etter hvert bare som Kjaperud med band. Fylkesvei 296 (Nordland). Fylkesvei 296 (Fv296) i Nordland går mellom Nerli i Hattfjelldal og riksgrensen mot Sverige ved Grensvollen. Veien er 29,3 km lang. Veien utgør den østligste delen av «Sagaveien» i Norge. Eksterne lenker. 296 Bærumstunnelen. Bærumstunnelen er en 5 500 meter lang jernbanetunnel i Bærum mellom Lysaker og Sandvika på Askerbanen. Den siste salven med sprengstoff ble fyrt av 26. juni 2011. Tunnelen ble tatt i bruk for godstog 26. august 2011 og for persontog to dager senere, 28. august. Den offisielle åpningen av den nye strekningen ble avholdt 2. september. Bærumstunnelen starter ved Marstranderveien og fører fram til Engervannet øst for Sandvika. Tanumtunnelen. Tanumtunnelen er en 3590 m lang dobbeltsporet jernbanetunnel på Askerbanen. Tunnelen går fra Jong i Bærum til Åstad i Asker. Tunnelen ble ferdig i 2005. Fond for utøvende kunstnere. Fond for utøvende kunstnere er et norsk musikkfond etablert i 1957. Fondet gir støtte til innspilling av fonogram, prosjektstøtte, reisestøtte, kurs-/seminarvirksomhet, stipend for videreutdanning, orkester-/korpsstipend og stønad hvor det deltar profesjonelle, utøvende kunstnere som har sitt virke i Norge, eller til innspillinger som gjøres i Norge. I tillegg til støtteordninger, har fondet siden 1982 årlig delt ut Gammleng-prisen. Prisen er oppkalt etter Rolf Gammleng, som var forbundsleder for Norsk Musikerforbund da fondet ble opprettet, og som bidro sterkest til at det ble opprettet. Heteropterinae. Heteropterinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). De blir noen ganger regnet til den store underfamnilien Hesperiinae. De fleste av artene er forholdsvis slanke og flekket i brunt og gult eller hvitt. To arter, gulflekksmyger ("Carterocephalus palaemon") og svartflekksmyger ("Carterocephalus silvicolus") forekommer i Norge. Heteropterinae forekommer i alle verdensdeler, de fleste artene i tropene. Skaugumtunnelen. Askerbanen i rødt. Prikkete rød linje i vest er Skaugumtunnelen. Skaugumtunnelen er en 3600 meter lang jernbanetunnel på Askerbanen i Asker som sto ferdig i 2005. Carsten Deberitz. Carsten Andreas Deberitz (født i Oslo 21. juni 1945, død i november 2006) var en norsk bassist og amatørastronom. Carsten Deberitz var en av kjernemedlemmene i The Beatniks, og gikk under tilnavnet «Mannen med stålplekteret». Deberitz var fremdeles ikke kommet med i bandet da de vant en talentkonkurranse i Samfunnssalen i Oslo våren 1961, men han ble plukket opp fra Fagerborg Fritidsklubb og ble tilbudt å være bassist i bandet. Hans nyerverve sologitar ble byttet i en elektrisk bass, og dermed var karrieren sikret. Carsten var med da The Beatniks i 1962 deltok i Øyvind Vennerøds film "«Sønner av Norge kjøper bil». 31. mars 1963 vant de skandinavisk mesterskap for shadowsband og ble premiert med å få spille inn en EP. Seiren gjorde at de også fikk møte The Beatles i Göteborg i 1963. Etter å ha hørt The Beatles opptre gikk de nærmest over natta fra å være shadowsband til å bli beatband. I 1967 da Kjaperud kom med endret bandet musikalsk retning. Carsten gledet seg stort over et råere uttrykk og Sørlandsturnéen som de gjennomførte sommeren 1966. Imidlertid trengte Carsten mer tid til skolegang og skaffet seg nye spillekamerater med færre spillejobber. Carsten ble nå ankermann Kolbotn-gruppa The Hugger Muggers, hvor også Kjell Aas (senere The New Beatnicks og Titanic) var med og spilte Hammondorgel. Ikke minst det kraftfulle basspillet til Carsten ga musikken liv og gjorde The Hugger Muggers til et attraktivt showband. Etter den store norske rockegallaen på Jordal Amfi 22. august 1982 gjenoppsto shadows-versjonen av The Beatniks med Carsten Deberitz som selvskreven bassist. Det ble mange nye opptredener og flere LP-plater. Også som hobbyastronom var Carsten Deberitz en foregangsmann, Han tok i bruk moderne teleskoper og utviklet astrofotograferingen, og hans observatorium og aktiviteter vakte også oppmerksomhet i utlandet. Hello! Project. "Hello Project" (ハロー!プロジェクト, Harō! Purojekuto) er navnet på et japansk musikkprosjekt, (Jpop), bestående av flere rene kvinnegrupper, med den velkjente gruppen "Morning Musume" i fronten. Historie. I 2007 startet Hello! Project den Taiwan Hello! Project New Star Audition; en audition som siktet mot å rekruttere nye Taiwanske medlememer til å bli med i Hello! Project. Som et resultat av auditionen, ble gruppen lagd, og ble bestående av 6 personer fra auditionen. Den 19 Oktober 2008, annonserte Hello! Project at hele dens Elder Club ville graduere 31 Mars 2009. I februar 2009 var det annonsert at Hello! Project ville begynne en serie av auditioner i Sør-Korea Fylkesvei 355 (Nordland). Fylkesvei 355 (Fv355) i Nordland går mellom Langset i Rana og Melfjorden i Rødøy. Veien er 42,0 km lang. Eksterne lenker. 355 Lindholm Høje. Lindholm Høje, er en forhistorisk boplass og gravsted på en høyde i Aalborg, på nordbredden av Limfjorden. Stedet har den største samlingen av jernaldergraver i Danmark, og var permanent bebodd 400-1 000 e.Kr. Slik sett er Lindholm Høje en forløper til byen Aalborg på nordbredden ved det naturlige krysningsstedet over Limfjorden. Den lille elven Lindholm å bød på gode havneforhold i jernalderen. Her er nesten 600 mennesker funnet begravd, strukket over en bosettingstid på 500 år, De fleste gravene er branngraver med steinbesetning rundt. Noen av gravene var innrammet som trekanter, sirkler eller firkanter, mens noen var skipssetninger. Det var en viss sosial lagdeling ved at noen få graver var rikere utstyrt enn andre. Gravplassen ble utgravd i 1952–58 og fredet i 1960. Flexiplate. Fra magasinet "Interface Age", mai 1977. Flexiplate (av latin: flexibilis = fleksibel, bøyelig) er en grammofonplate laget av myk plast. Den var billigere enn den harde plasten som ble brukt til vanlige singelplater, og hadde som regel bare riller på den ene siden, mens den andre var blank. Flexiplater var gjerne brukt til reklameformål eller som vedlegg til ukeblader og ulike spesialmagasiner. De kom i alle mulige farger. Kvaliteten var dårligere enn på ordinære singelplater av hard plast, noe som var merkbart når slike ble tatt i bruk til musikkformål. Dessuten var hastigheten lavere, som på LP-plater 33 r.pm., og på enkelte taleplater helt ned i 16 r.p.m. Enkelte platespillere hadde nemlig hele fire hastighetsvalg; 16, 33, 45 og 78 r.p.m. En av de største ulempene med flexiplast-plater er at de sliter mer på stiften enn vanlige grammofonplater. Flexiplast montert på kartongkort. En variant av flexiplatene er den tynne plastskiva som ble montert på kartongkort, og som i Norge ble svært populære som julekort på 1960-tallet. Det ble brukt gjennomsiktig plast slik at en kunne se billedmotivet gjennom platerillene, som en slags forløper for billedplatene som ble så populære som spesialutgivelser på ordinære singler og LP-plater omkring 1980. Eksempler på plateutgivelser på flexiplast. Vi finner flere eksempler på bruk av flexiplast som barneplater tidlig på 1960-tallet, foruten i ukebladet Hjemmets musikkonkurranse (hvor All I Want med Kirsti Sparboe og The Vanguards ble kåret som lesernes favoritt), The Pussycats’ spesialsingel for POP-Revyen, eller i magasinet Guitar Player Magzine, som, selv lenge etter at CDen var tatt i bruk på 1980-tallet, fortsatte å legge ved flexiplatene med musikkeksempler til sine utgivelser. Fra omkring 1990 har CD og DVD vært enerådende både i reklameøyemed og som vedlegg til magasiner. Birger Jarlsgatan (Stockholm). Birger Jarlsgatan er en av de største og lengste gatene sentralt i Stockholm, med sine 2 469 meter. Gaten utgjør grensen mellom bydelsområdene Östermalm og Norrmalm, fra Nybroplan til Tegnérgatan, samt mellom Östermalm og Vasastaden, fra Tegnérgatan opp til Roslagstull/Ingemarsgatan. Gaten har fått sitt navn etter Birger Jarl og fikk i 1885 navnet "Birger Jarls gata", som ble endret til nåværende stavelse i 1932. Skogheim gård. Skogheim gård er en gård på Oppeid i Hamarøy kommune, Nordland. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Knut Hamsun og hans familie eide og drev gården i årene 1911–1917. Ekteparet Knut og Marie Hamsun kjøpte gården i 1911, få år etter at de hadde giftet seg. Dette ble deres første felles egentlige hjem, og de bosatte seg i samme kommune hvor Knut hadde tilbrakt oppveksten fra 3 til 14 års alder. Hamsun oppholdt seg ikke selv mye på gården, men var sin vane tro vekk fra hjemmet i alle skriveperioder, mens han overlot til Marie å drive gården og hjemmet. De tre første av ekteparets fire barn er født her. De tre romanene "Børn av Tiden, Segelfoss by "og" Markens grøde" ble skrevet i årene mens Hamsun bodde her. Eiendommen eies i dag av Hamarøy kommune, som bruker huset til ulike kulturformål, og som kommunal «storstue». Gården er valgt til Hamarøy kommunes tusenårssted, og inneholder også kontorer for Hamsunstiftelsen, Hamsunselskapet, Salten Museum og «Reiseliv I Hamsuns Rike». Zambias bank. Zambias bank (Bank of Zambia) er sentralbanken i Zambia. Den ble etablert 7. august 1964. Sentralbanken har hovedkontor i Lusaka, og et mindre kontor i Ndola. Forhistorie. Den første institusjonen som hadde konturene av å være en sentralbank i Zambia var "Southern Rhodesia Currency Board", som lå i Salisbury i Sør-Rhodessia (i dag Harare i Zimbabwe). Dette valutarådet ble etablert i 1938, og dekte områdene Nord-Rhodesia (som i dag er Zambia), samt Sør-Rhodesia og Nyasaland (i dag Malawi). Disse 3 områdene hadde et valutasamarbeid. I 1954 ble eierskapet til dette valutarådet overført fra Sør-Rhodesia til den nyetablerte Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland (1953), som bestod av alle de 3 nevnte områdene. Imidlertid har et valutaråd kun én oppgave – å utstede valuta. Det mangler dermed mange av de oppgavene en sentralbank normalt har. Etableringen av sentralbanken. I mars 1956 ble "Bank of Rhodesia and Nyasaland" opprettet, for å gi føderasjonen en reell sentralbank. Den hadde alle de oppgavene en sentralbank normalt har, som ansvar for pengepolitikken, å være bankenes bank og regjeringens bank, samt forvalte landets valutareserver m.m. Da føderasjonen ble oppløst 31. desember 1963 ble også "Bank of Rhodesia and Nyasaland" oppløst. " Bank of Northern Rhodesia", som var Lusaka-kontoret under "Bank of Rhodesia and Nyasaland", ble da også nedlagt, og 7. august 1964 ble Bank of Zambia formelt etablert. Ved starten hadde banken 100 ansatte. Vekst og økt ansvar. Ved opprettelsen hadde banken kun to avdelinger; "General Manager's department" og "Secretary's department", eller "Direktørens kontor" og "Sentralbanksjefens kontor". Den første hadde ansvar for implementering av landets pengepolitikk, utstedelse av penger, bankdrift, statsobligasjoner, børskontroll og valutakontroll. Den andre hadde ansvar for personalsaker, administrasjon, internkontroll og sentralbankens styre. Etterhvert vokste banken, og fikk stadig flere ansvarsområder, som også ble gjenspeilet i nye avdelinger. De fikk en forskningsavdeling i 1967, driftsavdeling ("Operations") i 1976, Personal- og administrasjonsavdeling i 1977, Børskontroll, Import- og eksportkontroll og Eiendomsavdeling ("Estate and Properties"), alle i 1981. I 1982 etablerte de en egne avdelinger for banknæringen og valuta ("Banking and Currency"), små bedrifter ("Small Scale Industries") og tilsyn ("Inspection"). I 1984 etablerte de egne avdelinger for statsgjeld, transport og statsobligasjoner. I dag. Sentralbanken har alle de oppgaver en moderne sentralbank har; Sentralbanken jobber også aktivt mot hvitvasking av penger. Den har et eget direktiv som beskriver dette; "Bank of Zambia Anti-Money Laundering Directives". Zambia har hatt økonomisk vekst de siste årene; i hele perioden 2000 til 2008 hadde de fra 3,3 til 6,2% økning i BNP. Inflasjonen har vært høy, men beveger seg nedover; årlig inflasjon var 30,1% i 2000, men var nede i 8,2 og 8,9% 2006 og 2007. Første halvår 2011 har inflasjonen ligget på ca. 9% p.a. Sentralbanken tilstreber å holde inflasjonen under 10%. Sentralbanksjef. Sentralbanken har pr. oktober 2011 ingen sentralbanksjef. Dr. Caleb M. Fundanga, var sentralbanksjef fra mars 2002 til 2011. Den nyinnsatte president Michael Sata avskjediget Fundanga 29. september 2011, i sin første uke som president. Fylkesvei 494 (Nordland). Fylkesvei 494 (Fv494) i Nordland går mellom Strandmoen og Leiråmo i Beiarn kommune. Veien er 31,6 km lang. Eksterne lenker. 494 Sæby. Sæby, havneby i det tidligere Sæby kommune, nå en del av Frederikshavn kommune etter kommunalreformen i 2007. Sæby ligger øst i Vendsyssel i Region Nordjylland, Danmark. Byen har 8.392 innbyggere (2006), og ligger ved Kattegat 12 km sør for Frederikshavn. Nær Sæby ligger herregården Sæbygaard og ca. 15 kilometer mot sørvest finner man slottet Voergaard med sitt karakteristiske åttekantede tårn. Sæby oppstod som fiskerby på 1200-tallet, og ble i middelalderen ofte kalt "Mariested" etter byens kloster. Biskopen av Børglum brukte den gode havnen i Sæby Å til utskipning av sine jordbruksprodukter. I 1462 fikk byen et karmelitterkloster som fikk pavelig bekreftelse i 1475. Dette var et tigger-munkekloster innstiftet for "Sta Maria av Karmelfjellet", og deres kirke var også sognekirke for stedet. Klostret ble nedlagt med Reformasjonen i 1536. Borgere av Sæby nevnes i 1466. Byen fikk byrettigheter av biskopen først i 1524, trolig på bakgrunn av eldre privilegier. Fylkesvei 571 (Nordland). Fylkesvei 571 (Fv571) i Nordland går mellom Fjær og Tårnvika i Bodø kommune. Veien er 23,0 km lang. Eksterne lenker. 571 Alibi. Et alibi (fra latin: "alibi" – «et annet sted») er et bevis eller indisium for at en person har oppholdt seg "et annet sted" under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningspersonen. Et alibi skal kunne styrkes av et vitne eller gjennom annet bevismateriale. Man snakker ofte om hvorvidt en persons alibi er "vanntett" (sikkert) eller ikke. Ragnar Edenman. Ragnar Hilding Leonard Edenman (født "Ragnar Eriksson" 1. april 1914 i Uppsala, død 27. januar 1998 i Uppsala) var en svensk politiker som representerte Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Han var konsultativt statsråd i 1957, ecklesiastikminister 1957–1967 og landshøvding i Uppsala län 1967–1980. Herøy prestegjeld i Nordland. Herøy prestegjeld i Nordland var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. Herøy var i 1589 et sogn underlagt Alstahaug prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 11. desember 1861 ble Herøy omdannet til et eget sognekall med virkning fra 1. mai 1862. Gården Nord-Sandvær ble i denne forbindelse overført fra Tjøtta til Herøy, og gårdene Tenna og Andøya ble overført fra Alstahaug til Herøy. Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Yobes Ondieki. Yobes Ondieki (født 21. februar 1961) er en kenyansk friidrettsutøver. Han var den første som løp 10 000 meter under 27 minutter. En av sine største triumfer feiret Ondieki da han vant gull på 5000 meter under VM 1991 i Tokyo. Han satte ny mesterskapsrekord med tiden 13.14,45. Det samme året satte han sin bestenotering på denne distansen, med tiden 13.01,82. Under OL 1992 i Barcelona var han med i en femmannsgruppe som kjempet om seieren på 5000 meter, men på oppløpssiden måtte han se seg slått av både vinneren Dieter Baumann og ytterligere tre løpere, og måtte dermed nøye seg med femteplassen. Ondieki sikret seg plassen i historiebøkene under Bislett Games 10. juli 1993. Der forbedret han den fem dager gamle verdensrekorden til Richard Chelimo på 10 000 meter. Med tiden 26.58,38 ble Ondieki dermed den første som løp en mil under 27 minutter. Jan Danielsson. Jan Danielsson (født 1940, død 2009) var en svensk generaldirektør og jurist. Danielsson var overanklager i Stockholm og deretter leder av forundersøkelsen rundt Palmemordet fra 1996. I 2000 tiltrådte han som sjef for Säkerhetspolisen. Han gikk av fra denne posisjonen i 2003 av personlige årsaker, og ble etterfulgt av Klas Bergenstrand. Pyrginae. Pyrginae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 1100 arter fordelt på 150 slekter. De fleste lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika), der gruppen inneholder mange store og fargerike arter. I Norge forekommer fem arter: skogsmyger ("Erynnis tages") og fire arter i slekten "Pyrgus:" polarsmyger ("Pyrgus andromedae"), alvesmyger ("Pyrgus alveus"), bakkesmyger ("Pyrgus malvae") og moltesmyger ("Pyrgus centaureae"). Larvene lever stort sett på tofrøbladete planter. Systematisk inndeling / norske arter. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Fylkesvei 636 (Nordland). Fylkesvei 636 (Fv636) i Nordland går mellom Bogen og Holkestad i Steigen kommune. Veien er 20,8 km lang. Eksterne lenker. 636 Tommy Lindström. Tommy Lindström (født 1945) er en svensk sjef for Rikskriminalpolisen og forfatter. Han var aktiv i politiets utredning av Palmemordet. Claes Zeime. Claes Zeime (født 20. april 1923 i Lyby, Skåne, død 15. februar 1998) var en svensk jurist. Han tok cand.jur. ved Lunds universitet og tjenestegjorde som aktor i Stockholm, Västerås og Gävle, før han i 1967 ble byråsjef på riksadvokatens kanselli. I årene 1979–1987 var han overanklager i Stockholm. Han var en av de største kritikerne av politisjef Hans Holmérs arbeid i utredningen av Palmemordet. Han var sekretær i politivirksomhetsutredningen i 1958–1960, sakkyndig i justitiedepartementet 1964–1967, medlem av åtalsrättskommittén 1970–1976 og ekspert i arrestasjonsutredningen 1974–1976. Vestfold Flatbrødfabrik. Vestfold Flatbrødfabrik, kjent som Korni, er en flatbrødfabrikk som ligger på Barkåker i Tønsberg kommune. Bedriften ble grunnlagt i 1919 av Nils Halvorsen Norheim og hans to sønner, Harald og Olaf. Halvorsen mottok i 1934 Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid med automatisert flatbrødbaking. I dag eies bedriften av Kavli, som har vært dens samarbeidpartner siden 1924. Korni er også navnet på fabrikkens hovedprodukt. Dette flatbrødet er laget av rug, sukker, salt og vann. Oppskriften har vært uforandret siden 1947. Caleb M. Fundanga. Caleb Mailoni Fundanga (født 28. februar 1953 i Mufulira) er sentralbanksjef for Zambias sentralbank, Zambias bank. Han har vært sentralbanksjef siden mars 2002, og ble kåret til "Global Central banker for 2006" av magasinet "The Banker". Magasinet utgis månedlig av "Financial Times Group". Prisen gis til en sentralbanksjef som har framvist "enestående bidrag til langsiktig vekst og stabil økonomi i deres lands økonomi". Familiebakgrunn. Han ble født i Mufulira, men familien flyttet tidlig til Mulungushi utenfor Kabwe. Foreldrene kom opprinnelig fra Nsofu i Mkushi-distriktet; faren var handelsmann, med en liten kolonialhandel, og moren var gårdbruker. Han gikk først på Mulungushi Primary School, deretter Imanza Primary School, som var en kostskole der de bodde hele uken på skolen, fra søndag til fredag. I 1967 begynte han på Mumbwa Secondary School, som er en "First National Development Plan"-skole. Der var han ferdig i 1971, hvorpå han fortsatte sin skolegang ved University of Zambia (UNZA), fra 1972. Han er gift og har tre barn. Utdanning. Da han begynte ved University of Zambia gikk han først humanistiske fag, men byttet til sosialøkonomi. Han studerte her fra 1972 til 1976, og flyttet deretter til Manchester for å studere videre. Her tok han en mastergrad i sosialøkonomi fra University of Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til Zambia, og underviste i statistikk fra 1980 til 1981. Da flyttet han til Tyskland, og tok der doktorgrad (Ph.D) i sosialøkonomi ved Universität Konstanz, som han fullførte i 1985. Yrkeskarriere. Da Fundanga var ferdig med sin doktorgrad fortsatte han å undervise ved University of Zambia. Han underviste fra 1985 til 1987, og ledet avdelingen for sosialøkonomi. I 1987 fikk han sin første jobb innen statsforvaltningen, da som "Permanent Secretary" i Finansdepartementet, under finansminister Gibson Chigaga. I november samme år ble han overført til Statsministerens Kontor, som "Permanent Secretary" for økonomi og finans. Denne stillingen hadde han til 1993, da han ble "Permanent Secretary" i Presidentens Kontor, med ansvar for Den nasjonale kommisjonen for utviklingsplanlegging. I 1995 flyttet han til Elfenbenskysten, da han ble administrere direktør for Den afrikanske utviklingsbanken i Abidjan, med ansvar for Lesotho, Mauritius, Zambia, Malawi, Swaziland, og etterhvert Sør-Afrika. Dette var en treårsperiode, og da denne gikk ut var planen å flytte tilbake til Zambia, men da han ble utpekt til seniorrådgiver for presidenten i Den afrikanske utviklingsbanken i 1998 ble hjemreisen utsatt, til han i mars 2002 ble utnevnt til sentralbanksjef i Zambia, som en del av president Levy Mwanawasas «New Deal government». Ernest Vincent Wright. Ernest Vincent Wright (født 1873, død 1939) var en amerikansk forfatter. Hans mest kjente utgivelse er romanen "Gadsby, A Story of Over 50,000 Words", et lipogram som ikke inneholdt bokstaven e (bortsett fra introduksjonen og en sluttnote). Samtlige ord var riktig stavet og alle setningene var grammatisk korrekte. Wright hadde tidligere utgitt tre bøker: "The Wonderful Fairies of the Sun" (1896), "The Fairies That Run the World and How They Do It" (1903) og "Thoughts and Reveries of an American Bluejacket" (1918). Anders Helin. Anders Helin (født "Anders Martin Helin" 9. mars 1931 i Stockholm) er en svensk sjefsaktor i Stockholm siden 1983. Helin har vært aktor i to av 1900-tallets mest omtalte rettssaker; Palmemordet og Styckmordsrättegången. Agneta Blidberg. Agneta Blidberg (født 29. august 1944 i Malmö) er en svensk overanklager. Hun er bl.a. kjent for sitt arbeid med utredningen av mordet på Anna Lindh og Palmemordet. Fylkesvei 662 (Nordland). Fylkesvei 662 (Fv662) i Nordland går mellom Innhavet og Finnøya i Hamarøy kommune. Veien er 24,2 km lang. Eksterne lenker. 662 Dønna prestegjeld. Dønna prestegjeld var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland. På den nordlige delen av Dønnes lå hovedgården til Dønnesgodset, og der stod det allerede på 1200-årene et kapell. Mellom 1573 og 1737 var Dønna en del av Alstahaug prestegjeld, og var underlagt Nesna kapellani, som også omfattet Rana og Hemnes. Ved opprettelsen av Nesna prestegjeld i 1738, ble dette inndelt i Nesna sogn og Dønnes sogn. Ved kongelig resolusjon av 13. mars 1882 ble det gitt tillatelse til å bygge en hjelpekirkegård for Dønna sogn på gården Dønnes. Ved kongelig resolusjon av 16. januar 1905 ble det gitt tillatelse til å vigsle Husby bedehus til kirkelige forretninger. Husby kapell skulle ha minst 4 gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1962 ble Dønna sogn og Nordvik sogn fra Herøy prestegjeld slått sammen til Dønna prestegjeld. Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. British Commonwealth Occupation Force. General Eichelberger inspiserer australske styrker i Japan. British Commonwealth Occupation Force (BCOF) var navnet på en britisk, australsk, indisk og newzealandsk felleskommando i Japan fra 21. februar 1946 til 1952. De britiske styrkene var utplassert i Japan som det britiske bidraget til okkupasjonen av Japan. På det meste omfattet BCOF 40 000 mann. I mesteparten av okkupasjonsperioden bidro Australia med mest personell og en australsk offiser var hele tiden sjef for styrken. BCOFs ansvarsområde var å overvåke demilitariseringen av det japanske samfunnet og å okkupere de vestlige perfekturene Shimane, Yamaguchi, Tottori, Okayama, Hiroshima og øya Shikoku. BCOFs hovedkvarder var i Kure. Iløpet av 1947 ble BCOFs aktivitet gradvis redusert. Da Koreakrigen brøt ut i 1949 ble BCOFs baser brukt i tilknytning til samveldestyrker i Korea. Etter oppløsningen av BOCFs baser i Japan overført til British Commonwealth Forces Korea. Slependen kalkovn. Slependen kalkovn på Slependen i Bærum er en sjaktovn for kalkbrenning fra 1914. Kalkovnen er i dag museum. Ovnen ble restaurert utvendig i 1982 og innvendig i 1994. Ovnen er åpen for omvisning og har utstillingen «Kalkbrenning i Asker og Bærum». Den er et at Bærums viktigste industrielle kulturminner. Euschemoninae. "Euschemon rafflesia" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne store og fargerike arten fra Australia utgjør en underfamilie for seg selv, Euschemoninae. Et unikt trekk er at den har en vingesammenkoplings-mekanisme som består av en børste (frenulum) på bakvingen som gripes av noen kroker (retinaculum) på forvingen. En slik mekanisme er ganske vanlig blant nattsvermere, men svært uvanlig blant dagsommerfugler. Utseende. Arten er stor og kraftig til smyger å være, med et vingespenn på ca. 5 centimeter. Oversiden er svart, med et gult tverrbånd på forvingene og en stor, uregelmessig, gul flekk på bakvingene. Jonathan Kellerman. Jonathan Kellerman (født 9. august 1949 i New York City) er en amerikansk klinisk psykolog og en veldig produktiv forfatter. Hans arbeider med psykologi (og spesielt psykopatologi) innbefatter "Savage Spawn: Reflections on Violent Children." Han har også skrevet artikler, noveller, essays og barnebøker, i tillegg til hans populære og tallrike mysterie- og spenningsromaner som ofte forgår i en klinisk setting. Romanene hans tar naturlig nok ofte utgangspunkt i terapeutrollen, men også en rolle som nærmer seg rettspsykiateren. Ellers viser forfatteren en betydelig kunnskap om storbyområdet Los Angeles. Hovedpersonen i de fleste romanene er Alex Delaware, en barnepsykolog. Kellerman ble født i New York City og vokste opp i Los Angeles. Han tok hovedfag i psykologi ved UCLA og doktorgraden (PhD) i psykologi ved University of Southern California, hvor han nå er Klinisk Professor i Pediatrikk ved Keck School of Medicine. Hans turnustjeneste og postdoktor tjeneste var ved Children's Hospital/School of Medicine, hvor han grunnla og ble leder for et psykososialt program ved divisjonen for hematologi og onkologi. Kellerman bor i Los Angeles med sin ektefelle Faye Kellerman (som selv er en velkjent krimforfatter). De har fire barn. Den eldste, Jesse Kellerman (født 1978), er også en publisert roman- og skuespillforfatter. Eudaminae. Eudaminae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). De ble tidligere regnet til underfamilien Pyrginae. Alle de vel 50 slektene bortsett fra slekten "Lobocla" lever i den nye verden (Amerika). Utseende. Eudaminae er stort sett brune eller grå på farge, men noen er mer fargerike. Noen arter blir ganske store (vingespenn opptil ca. 70 millimeter), og en del har bakvingens bakhjørner trukket ut til lange stjerter. Levevis. De fleste av artene lever i tropisk eller subtropisk skog, og larvene kan leve på mange ulike tofrøbladete planter, særlig mange på busker og trær i erteblomstfamilien. De fleste artene har en rask flukt, mange er aktive først og fremst i skumringen. New Zealand Army. New Zealand Army (maorisk Ngāti Tumatauenga) er den landbaserte delen av det newzealandske forsvaret. Den omfatter 4500 vervede og 2 500 ikke-vervede og sivile. Internasjonalt er newzealandske hærstyrker utplassert i Afghanistan, Øst-Timor og Salomonøyene. Ringi gård. Ringi gård er en gård på Tanum i Bærum som i dag driver med epledyrking og produksjon av eplesaft. Gården er delt i øvre og nedre Ringi. Ringi kommer av "Ringvin". Gården eies og drives av Charlotta og Jon Østen Ringi som er 10. generasjon eiere siden 1661. Bondekalkovner på Ringi gård er 400 år gamle. En kalkovn ved gårdsveien ble restaurert i 1981. Alstahaug prestegjeld. Alstahaug prestegjeld var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Den 16. september 1796 ble Vevelstad kirke innviet av biskop Schønheyder som en annekskirke for den sørlige delen av av Tjøtta fjerding. Nesna og Hemnes ble egne prestegjeld i 1738, Vefsn i 1767 og Tjøtta og Herøy ble et eget sognekall i 1862. På hver side av Vefsnfjorden var Sørnes og Remnes grensegårder, slik at Vefsn prestegjeld omfattet gårdenene i fjorden innenfor disse gårdene. Oppsitterne på gårdene Åker, Åkerøya, Stavseng, Stavsengvågen, Våg, Skei og Bø, som tidligere hadde soknet til Herøy kirke, skulle heretter tilhøre Dønna kirke i Nesna prestegjeld. Det residerende kapellaniet i Alstahaug ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 11. desember 1861, samtidig som Stamnes ble gjort til hovedsogn. Ved kongelig resolusjon av 16. februar 1881 ble den gamle hovedkirken i Stamnes sogn besluttet revet, og en ny kirke ble bestemt bygd i stedet. Ved kongelig resolusjon av 18. september 1914 ble distriktet Leirfjord (gårdsnr 40-80) skilt ut fra Stamnes sogn, som Leirfjord sogn. Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 ble det bestemt at Stamnes sogn skulle skifte navn til Sandessjøen sogn. Ved kongelig resolusjon av 10. januar 1964 ble Husvær og Barøy/Prestøy skolekretser overført til Herøy sogn og prestegjeld. Kongelig resolusjon av 30. juni 1972 bestemte også at det skulle opprettes et residerende kapellan-embete for Bardal i Alstahaug prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført fra Nesna i 1979. Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Arbeiderkor. Arbeiderkor er et sangkor av eller for arbeidere. I tillegg til dette har det funnes kor som, uten direkte å oppfylle 1, 2 eller 3, arbeider for å virkeliggjøre målet til arbeiderbevegelsen. Men slike kor har gjerne valgt seg andre navn enn arbeiderkor (t.d. Rødt Kor, Sosialistisk Kor). Trapezitinae. Trapezitinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). De er utbredt fra Ny-Guinea i nord til Tasmania i sør, med flest arter i det sørlige Australia. Det er kjent rundt 70 arter fordelt på 18 slekter. Alex Delaware. Alex Delaware er den fiktive hovedpersonen i Jonathan Kellermans populære mordmysterieserie. Alex Delaware er en barnepsykolog som løser mysterier, ofte med hjelp av sin beste venn, LAPD detektiv Milo Sturgis. Han har et litt ustadig kjæresteforhold til instrumentmakeren og kunstneren, Robin Castagna. De har en fransk bulldogg, Spike. Spike dør i romanen "Gone" og blir erstattet av en ny fransk bulldogg med navnet Blanche. De fleste bøkene finnes også som amerikanske lydbøker. __TOC__ Bernhard Getz. Bernhard Getz (født 21. mars 1850 i Strinda Sør-Trøndelag, død 1. november 1901 i Kristiania) var Norges første riksadvokat (1889). Bernhard Getz blir regnet som en av Norges fremste jurister og lovreformator. Bakgrunn. Han var sønn av kjøpmann Anton Lauritz Getz og Anna Christine Jenssen. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1868 som preseterist. Da han tok cand. jur.-eksamen i 1873 ble han innberettet til Kongen, som den eneste jurist ved siden av Anton Martin Schweigaard. Karriere. Etter et år som byfogd i Fredrikstad i 1874, reiste han i 1875 til utlandet med offentlig stipend. Han oppholdt seg for det meste i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess. Da han vendte tilbake til Norge ble han i 1876 professor i lovkyndighet, før han fylte 26 år. Han tok den juridiske doktorgrad i 1889 ved Københavns Universitet. Fra 1885 ledet Getz komiteen som utarbeidet en ny straffeprosesslov (vedtatt av Stortinget i 1887), og en annen komité som forberedte en ny straffelov (vedtatt av Stortinget i 1902). I 1889 ble han landets første riksadvokat. Han hadde stillingen til sin død i 1901, men fungerte i realiteten bare i årene 1889 – 91, da han i lengre tid var permittert for å utarbeide straffeloven. Ordfører. Bernhard Getz ble aldri rikspolitiker, men han var i mange år medlem av Kristiania bystyre hvor han representerte Høyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 ble han viseordfører og i årene 1891–92var han ordfører i Kristiania. Getz hadde ellers en rekke private og offentlige verv. Nobelkomiteen. Medlem av Nobelkomiteen fra 7. august 1897 og dets første formann fra 12. september 1900 og frem til han avgikk ved døden. Gate. Han har fått en liten gatestump i Oslo sentrum oppkalt etter seg, Bernhard Getz' gate, hvor blant andre Frelsesarmeens hovedkvarter, og Det norske Bibelselskap holder til. En gate i Voldsminne i Trondheim er også oppkalt etter ham. Rotebro. Rotebro er den nordligste bydelen i Sollentuna kommun, Stockholms län. Jästbolaget, Sveriges eneste gjærfabrikk, flyttet hit omkring 1890-tallet fra Alkärret ved Brunnsviken. Tidligere var Wesströms verktygsfabrik och Gummeringsfabriken viktige industribedrifter i Rotebro. Navnet Rotebro kommer av at det har vært behov for en bro over Edsån, en vik som forbinder Mälaren med sjøen Norrviken. Litt nord for viken ligger Stridsborgen og Jutekärret, som minner om slaget ved Rotebro, der Sten Sture sloss mot danskene. Fylkesvei 761 (Nordland). Fylkesvei 761 (Fv761) i Nordland går mellom Trong-Skjomneset og Grønnvoll i Narvik kommune. Veien går langs østsiden av Skjomen til Elvegård, og videre innover Skjomdalen til Grønnvoll. Veien er 28,5 km lang. Før veien ble fullført gikk det ferge fra 1952 til 1963 mellom Kongsbakk og Grindjord ved dagens E6. Eksterne lenker. 761 Märsta. Märsta er et svensk tettsted i Sigtuna kommun, Stockholms län. Det ligger i Uppland, nesten midt mellom Stockholm og Uppsala og er Sigtuna kommunes administrasjonssenter. Stedet har ca 24 000 innbyggere og god infrastruktur ved at den ligger nær Arlanda lufthavn, E4 og har en jernbanestasjon med tette bånd til Stockholm og Uppsala. Märsta er endestasjon for SLs pendlertoglinje 36, Södertälje – Märsta. Victoria University of Wellington. Victoria University of Wellington (Maori:Te Whare Wānanga o te Ūpoko o te Ika a Māui) er et universitet i Wellington på New Zealand. Det ble opprettet i 1897 som et college under University of New Zealand. Victoria ble oppkalt etter Dronning Victoria da 1897 var 60 års jubileum for hennes kroning. Victoria har 21 076 studenter (av dem 3400 internasjonale studenter). Hovedcampus ligger i Kelburn, en høyde ovenfor Wellington sentrum. A-62. A-62 er en helmaske fra sivilforsvaret laget i plast. Den verner mot innånding av alle sannsynlige former for stridsgass samt radioaktivt støv og biologiske stridsmidler. Gassmasken er forsynt med en indremaske som slutter om nese og munn, og dette hindrer dugging når masken er riktig tilpasset. Eamonn Coghlan. Eamonn Coghlan (født 24. november 1952) i Drimnagh er en tidligere irsk friidrettsutøver, som vant gull på 5000 meter under det første VM i friidrett i 1983 i Helsingfors. Til tross for VM-gullet på 5000 meter, var det først og fremst innendørs Coghlan dominerte. I 1980-årene ble han regnet som nesten uslåelig innendørs. Hele sju ganger vant han den tradisjonsrike "Wannamaker Mile" under Millrose Games i Madison Square Garden i New York, og satte fire innendørs verdensrekorder på denne distansen. Allerede i 1979 oppnådde han en så sterk tid som 3.52,6. 20. februar 1981 løp han på 3.50,6 i San Diego. 27. februar 1983 ble han førstemann som løp under drømmegrensen på 3.50 med tiden 3.49,78. Denne rekorden stod til 1997, da Hicham El Guerrouj løp på 3.48,45. Coghlan satte også verdensrekord på 2000 meter innendørs i 1987 med tiden 4.54,07, en rekord som ble slått av Haile Gebrselassie i 1998. Bare sjelden oppnådde Coghlan lignende suksess utendørs. En fjerdeplass på 1500 meter i Montreal 1976 var hans fremste olympiske plassering, under EM i Praha 1978 tok han sølv. Først da han gikk over til 5000 meter, lyktes det ham å vinne VM-tittelen i Helsingfors. Coghlan hadde en uvanlig langvarig karriere. I 1994 løp han som første løper over 40 år en engelsk mil på under fire minutter (3.58.15). Axel Thallaug. Axel Andreas Thallaug (født 15. april 1866 i Lillehammer, død 17. mars 1938 var jurist og politiker. Han var sønn av brukseier Gulbrand Amundsen Thallaug og Marie Emilie Lystad. Da Carl von Ossietzky den 23. november 1936 ble tildelt Nobels fredspris for 1935 og Carlos Saavedra Lamas prisen for 1936 var Thallaug fungerende medlem i Nobelkomiteen for Halvdan Koht som var utenriksminister. At prisen ble tildelt en tysk pasifist og straffange fikk Adolf Hitler til å fare opp i raseri. Hitler la ned forbud mot at tyske statsborgere for «evig tid» ikke kunne motta Nobelpriser. Thallaug ble tildelt 7. juni-medaljen. Han var gift med Julie Louise Augusta Prytz Thallaug, og sammen hadde de seks barn. Gulbrand Thallaug, Harald Thallaug, Haakon Thallaug, Ingeborg Thallaug Arvesen, Erik Thallaug og Harlingen. Harlingen (Vestfrisisk: "Harns") er en nederlandsk by i provinsen Friesland. Den viktige havnebyen har om lag 15 000 innbyggere. Halingen er tilknytta det nederlandske jernbanenettverket og herfra går det ferge og hurtigbåt til øyene Terschelling og Vlieland. Waldorf (Maryland). Waldorf er en by i Maryland, USA som ligger i nærheten av Washington D.C.. Byen har 22 312 innbyggere (2000) og har et areal på 33,1 km². Pelle Svensson. Pelle Svensson (født 6. februar 1943 i Sollefteå) er en svensk advokat og tidligere bryter. Advokatkarriere. Svensson har forsvart blant andre Juha Valjakkala, en av de siktede i Åmselemordene, og vært forsvarsadvokat i Lindome-saken der en 89-årig mann ble slått ihjel med en stekepanne. Svensson forsvarte også forretningsmannen som planla et kidnappingsforsøk av Peter Wallenberg. Ved midten av 1980-tallet, tidlig i sin karriere, vekket han sammen med den forsvunnede guttens foreldres sivile søksmål i Johan-saken, noe som gjorde hans navn kjent som advokat, men som også gjorde at han pådro seg kritikk. Mot slutten av 1980-tallet kritiserte han vennskapskorrupsjonen mellom advokater, aktorer og dommere, hvilket gjorde ham upopulær blant andre jurister. Han pådro seg også kritikk da han påsto at menn er rettsløse mot anklager for incest og andre seksuelle lovbrudd. På 1990-tallet la han frem hva han kalte for «bombemannens testament». Svensson hevdet i boken "Sanningen om mordet på Olof Palme" (1998) at «bombemannen» Lars Tingström under et fortrolig løfte hadde fortalt at han hadde gitt Christer Pettersson i oppdrag å myrde Olof Palme (Journalisten Gunnar Wall hevdet at Pelle Svensson hadde manipulert Tingströms såkalte testament). Svenssons opplysninger bidro til at aktoren begjærte oppreisning til Christer Pettersson i Svea hovrätt, men Högsta domstolen avslo søknaden. Pelle Svensson avsluttet sin karriere som advokat etter et psykisk sammenbrudd, såkalt utbrenthet. Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa. Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa er New Zealands nasjonalmuseum. Det blir markedsført og er vanligvis kjent som Te Papa og Our Place. «Te Papa Tongarewa» er maori og er grovt oversatt til «stedet med skattene fra dette landet». Te Papas utstillingsbygning ligger ved Cabel Street i Wellington. Den inneholder 36 000 kvadratmeter over seks etasjer med utstillinger rundt New Zealands kultur og miljø. Museet har også endel utearealer med kunstige huler, krattskog og våtmark. Bygningen kostet NZ$3 000 000 da den åpnet 14. februar 1998. En annen bygning på Tory Street er forskningslokaler og lagerrom, og er ikke åpen for publikum. I løpet av de første fem månedene hadde museet 1 million besøkende. De etterfølgende årene har besøkstallet ligget på mellom 1 og 1,3 millioner besøkene. Kontroverser. Museet har vært gjenstand for endel kontroverser. Endel har uttrykt bekymring over å samle så store deler av den newzealandske kulturarven ved vannkanten i et jordskjelvrammet område. Dessuten har det vært uenighet rundt vektleggingen av museumsgjenstandene, der enkelte har følt at viktige museumsgjenstander ikke har fått nok plass. I oktober 2006 holdt den newzealandske forsvarsindustriorganisasjonen for fjerde gang sitt årsmøte ved Te Papa. Dette tiltrakk seg demonstranter, som sperret inngangen. I en tilsvarende protest året før ble tyve demonstranter blitt arrestert av politiet. Lars Tingström. Kritikere (og Tingström selv) pekte ut en av dommerne som medvirket til at han ble dømt som ansvarlig for en konspirasjon. Inhabilitet under rettergangen. Aktoren i en tidligere sak mot Tingström, Sigurd Dencker, hadde et forhold med kvinnen som Tingström hadde bodd 8 år med, på den tiden saken pågikk. Dette er dokumentert blant annet i illegale telefonavlyttinger som Tingström gjennomførte. Båndinnspillingene ble offentliggjort etter rettergangen i radioprogrammet 20:00. Kvinnen som Tingström bodde sammen med var også vitne i rettssaken. Arrestasjonstiden. I arresten ble Tingström kjent med Christer Pettersson, som senere ble tiltalt for mordet på Olof Palme. Død. Tingström døde av kreft i fengselet i 1993. Den 17. mars 1997, fire år etter hans død, publiserte hans advokat Pelle Svensson et testament som var skrevet av Tingström, hvor han påstod at han hadde besluttet seg for å ta hevn etter hans første dom. «Blodet skal flyte i Stockholms gater», sa også Tingström under rettergangen. Ifølge testamentet skal han også ha fortalt dette til sin beste venn, Christer Petterson. Svensson la i tillegg frem en tese til utrederne av Palmemordet om at Petterson myrdet Palme som en hevn for Tingström, ettersom Palme ble ansett for å være «hovedansvarlig for den rettslige smørja» som Tingström hadde forvillet seg inn i. Redalen. Redalen er et område i Gjøvik kommune. Redalen var fra eldre tid en del av Ringsaker prestegjeld, Redalens fjerding, men ble overført til Biri prestegjeld i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6 jan 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest, dvs gårdene med nummer 97-104 i Biri og Snertingdal ihht matrikkelutkastet av 1950. Se Liste over gårder i Gjøvik. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot Biri, i sør mot Vardal, i øst mot Mjøsa (Ringsaker) og i vest mot Snertingdal. Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet. I verdslig (dvs annen enn geistlig) sammenheng hørte Redalen til Biri, med unntak av gården Undset som i eldre tid hørte til Ringsaker – dvs den eneste gård på vestsida av Mjøsa som i denne sammenheng hørte til Hedmark. I 2007 finnes Redalen skolekrets som omfatter et noe mindre område enn det som er beskrevet over. Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, gjestgiveri, bensinstasjon og bilverksted. I dag har Redalen en barnehage, skole og idrettslag. Jämjö. Jämjö er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län, Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 596 innbyggere. Jämjö ligger ved E22, mellom Malmö og Kalmar. Tettstedet har både et vanntårn som synes fra veien og en kirke. Victor Gunnarsson. Victor Gunnarsson (født 1953, død 1994), også kjent som 33-åringen og Vic Gunnison, mistenkt for mordet på Olof Palme. Han ble først hengt ut i media som "33-åringen" og senere med fullt navn. Dermed følte han seg tvunget til å rømme landet, hvorpå han flyttet til USA. Gunnarsson ble funnet drept i et skogområde i USA i 1994. Det antas at motivet for drapet skal ha vært sjalusi. Gunnarsson vokste opp i Jämjö, Blekinge. Han ble begravet samme sted. Europeiska arbetarpartiet. Europeiska arbetarpartiet (EAP) er et lite, internasjonalt politisk parti i Sverige uten parlamentarisk representasjon. Partiet er den svenske delen av LaRouche-bevegelsen. Partiet kan ikke henføres til noen av de klassiske ideologiene. Partiets standpunkter kjennetegnes av teknikkoptimisme. Tradisjonelt har derimot partiet, siden starten av 1980-tallet, blitt karakterisert som høyreekstremistisk. Ebbe Carlsson-skandalen. Ebbe Carlsson-skandalen var en politisk skandale i Sverige som begynte den 1. juni 1988, da kveldsavisen Expressen avslørte at bokutgiveren Ebbe Carlsson etterforsket PKK sin eventuelle delaktighet i Palmemordet, med støtte fra justisminister Anna-Greta Leijon. Skandalen førte blant annet til at Leijon ble tvunget til å gå av ved begynnelsen av juni 1988, samt at Ebbe Carlsson ble dømt til bøter for varesmugling i mars 1992. Riksdagens konstitusjonskomité gransket skandalen gjennom utspørringer som ble direktesendt på TV i begynnelsen av august 1988. En kraftig debatt mellom Carl Lidbom og komiteens visepresident Anders Björck fikk betydelig oppmerksomhet i mediene. Det er uklart om alle detaljer i skandalen har blitt kjent for offentligheten. Anna-Greta Leijon. Anna-Greta Leijon (født "Anna-Margareta Maria Leijon" 30. juni 1939 i Stockholm) er en svensk politiker (sosialdemokrat) som har vært parlamentsmedlem og justisminister. Leijon er mor til politikeren Britta Lejon. Ebbe Carlsson. Nils "Ebbe" Knut Carlsson (født 28. september 1947 i Lundby i Göteborg, død 3. august 1992 i Stockholm) var en svensk forlagsredaktør og var informasjonssekretær ved justitiedepartementet i perioden 1974–1976 (se Geijeraffären). Han var den hovedinvolverte i den såkalte Ebbe Carlsson-skandalen i 1988. Carlsson døde av aids. South African Bureau of State Security. South African Bureau of State Security (B.O.S.S.) var et sørafrikansk byrå som ble dannet i 1969 og erstattet av National Intelligence Service (NIS) i 1980. Byråets oppgave var å overvåke den nasjonale sikkerheten. Det ble ledet av Hendrik van den Bergh. Albert Norden. Albert Norden (født 4. desember 1904 i Myslowitz, død 30. mai 1982 i Øst-Berlin) var en tysk kommunistisk politiker i DDR. Han var medlem av politbyrået i SED og medlem av Folkekammeret fra 1958 til 1981. I politbyrået hadde han ansvaret for agitasjon og propaganda. Han er mest kjent for å ha forfattet et propagandaverk, "Braunbuch", rettet mot vesttyske politikere i 1965. Statens offentliga utredningar. Statens offentliga utredningar (SOU) er navnet på en publisert svensk samling av rapporter og betenkninger knyttet til offentlige utvalg utnevnt av staten. I likhet med "NOU" i Norge, nedsettes offentlige utvalg i regelen til å belyse større politikkområder på initiativ fra Regjeringen. Etter at utredningen er levert til Regjeringen, er det vanlig å sende utredningen ut til høring («remiss») til berørte parter. På bakgrunn av det som foreslås i utredningen og høringssvarene om den, kan Regjeringen velge å gå videre med konkrete initiativ i form av en proposition til Riksdagen (parlamentet). I lovsaker må Regjeringen først skissere lovendringen i en "Lagrådsremiss" til Lagrådet, som uttaler seg om hvorvidt det lovforslaget som skisseres strider mot grunnloven eller av andre grunner ikke bør vedtas. Her atskiller Sverige seg fra Norge, ved at Regjeringen i Norge alltid viderefører en offentlig utredning (NOU) med en stortingsmelding, mens den svenske regjeringen går rett på proposisjonen uten forutgående melding. Hver SOU har et unikt id-nummer som består av årstall og serienummer separert med et kolon etterfulgt av et navn, f.eks. "SOU 2000:1, En uthållig demokrati! – Politik för folkstyrelse på 2000-talet". Rapportene er tilgjengelige bl.a. i biblioteker og i elektronisk form som PDF-filer på Internett (sistnevnte gjelder rapporter fra og med midten av 1990-tallet og fremover). Gunnar Wall. Sven Gunnar Wall (født 22. juni 1951) er en svensk journalist og forfatter. Sigvard Cedergren. Sigvard «Sigge» Cedergren (født 24. februar 1931 i Bollnäs, død 5. mars 1996 i Stockholm) ble kjent for allmennheten i forbindelse med mordet på Olof Palme. Cedergren var i mange år, på 1970- og 1980-tallet, sjef for spillklubben Oxen, samt at han bedrev svart narkotikahandel, noe som fikk ham til å bli kjent med Christer Pettersson (begge har også sine røtter i Hälsingland). Cedergren avslørte på sitt dødsleie at han i forkant av Palmemordet hadde hatt en revolver av typen som politiet etterlyste, og at Pettersson hadde kjennskap til dette. Politiet hadde ikke særlig tiltro til denne uttalelsen. Mikael Hylin. Mikael Hylin (født 21. februar 1962 i Stockholm) er en svensk regissør og manusforfatter. Faye Kellerman. Faye Kellerman (født 1952 i St. Louis, USA) er forfatter av kriminalromanserien «Peter Decker/Rina Lazarus», i tillegg til tre bøker ikke knyttet til noen serie, "The Quality of Mercy", "Moon Music" og "Straight into Darkness". __TOC__ Faye Kellerman studerte ved UCLA hvor hun tok hovedfag i teoretisk matematikk i 1974. Fire år seinere tok hun doktorgraden i dentalkirurgi. På den tiden var hun «fullt oppsatt på å fortsette en karriere som tannlege». Til tross for sine intensjoner har hun aldri praktisert som tannlege. Hun var mor på heltid inntil hun publiserte sin første roman. I et essay fra 1997 skriver hun at hun ikke akkurat kan si når omveltningen fra munnhygieniker til krimforfatter skjedde, men faktorer som styrte henne mot å skrive om mysterier var «et ønske om å skape rettferdighet, en mistenksom natur, en veldig aktiv fantasi, og, selvsagt, en dragning mot det bisarre». Kellerman er praktiserende ortodoks jøde, liksom hennes mann, romanforfatteren Jonathan Kellerman. Hennes arbeider tar ofte opp jødiske tema og karakterer, og bruker disse innfor rammeverket av det tradisjonelle mysteriet. Peter Decker-bøkene for eksempel, kretser om en politidetektiv som er oppdradd som baptist men vender tilbake til sine jødiske røtter etter å ha forelsket seg med Lazarus, en ortodoks jøde, mens han etterforsker en voldtekt som skjedde nær en ortodoks jødisk skole (yeshiva). Ekteparet Kellerman er det eneste gifte paret som noen gang har vært på bestsellerlisten til New York Times samtidig (med to forskjellige bøker), de har fire barn og bor i Los Angeles. Hun er mor til roman- og skuespillforfatteren, Jesse Kellerman. Andre romaner. "Stalker" (2000) – features Cynthia Decker "Double Homicide" (2004) – written with Jonathan Kellerman "The Garden of Eden and Other Criminal Delights" (2006) "Capital Crimes" (2006) – skrevet sammen med Jonathan Kellerman Jesse Kellerman. Jesse Kellerman (født 1. september 1978) er en roman- og skuespillforfatter. Hans første roman er "Sunstroke", utgitt av Putnam i januar, 2006. Hans andre roman, "Trouble", ble publisert i januar, 2007. For skuespillet sitt, "Things Beyond Our Control," fikk hanprinsesse Grace-prisen, som blir gitt til USAs mest lovende skuespillforfatter. Han er sønn av de kjente krimforfatterne Faye Kellerman and Jonathan Kellerman. En tid var han første gitarist for Los Angeles baserte Indie rockebandet "Don't Shoot the Dog". I 1994 publiserte han en bok med barnepoesi "Daddy, daddy, can you touch the sky?" med Jonathan Kellerman (ISBN 0-553-07324-9). Cocktail (blad). "Cocktail" er et av de mest populære mykpornobladene i Norge. Bladet utgis med ett nummer i måneden, og inneholder nakenfotografier, sex-fortellinger og annonser. Opplaget i år 2000 var. Cocktail startet i 1950 som en norsk utgave av det svenske bladet Cocktail som ble utgitt fra 1941 til 1974. Lars Borgnäs. Lars Johan Olof Borgnäs (født 6. mars 1947 i Västerås) er en svensk journalist og forfatter. Han er en av medarbeiderne i SVTs "Uppdrag granskning". Han har tidligere jobbet i TV-programmet "Striptease". Borgnäs har blant annet engasjert seg i Palmemordet og styckmordsrättegången. Leif Stenberg-Skiffer. Leif Stenberg, senere Leif Skiffer (født 21. juni 1933, død 21. november 1985), også kalt Mr. X, var en svensk storforbryter innenfor blant annet narkotikabransjen. Han har aldri blitt dømt for kriminelle handlinger. Hans identitet ble røpet i sammenheng med en hjerteoperasjon. Stenberg-Skiffer medvirker i en film om mordet på Olof Palme av Mikael Hylin. Hans datter, Madeleine Stenberg, var gift med filmregissøren Kjell Sundvall. Sven Anér. Sven Anér (født 1921) er en svensk journalist, med en fortid i SVT og Dagens Nyheter. I perioden mellom 1993 og 2005 gav han ut avisen "Palme-nytt", der han uttrykte skarp kritikk over utredningen av mordet, og han har dessuten publisert flere bøker om Palmemordet. I de senere år har han interessert seg for Estoniaforliset og gir fra og med 2005 ut nyhetsbrevet "Estonia-brevet". Den siste kontrakten. "Den siste kontrakten" (originaltittel: "Sista kontraktet") er en svensk kriminalthriller fra 1998 med Palmemordet som tema. Filmen er regissert av Kjell Sundvall og basert på ei bok av en ukjent forfatter som benyttet pseudonymet John W. Grow. Hovedrollen spilles av Mikael Persbrandt. Handling. Roger Nyman, en erfaren politimann med 15 år bak seg i tjenesten, ber om å bli overflyttet til en roligere avdeling av hensyn til helsen og familien. Han kommer i etterretningstjenesten og en dag dukker navnet Victor Gales opp på hans pult. En mann med arbeids og oppholdstillatelse i Sverige. Problemet er bare at Victor Gales har vært død i seks år. Nyman må finne ut hvem som skjuler seg bak denne identiteten. Det viser seg at hans egentlige navn er Ray Lambert. Etter å ha overvåket ham en tid, får Nyman mistanke om at hans egentlige mål er å drepe sveriges statsminister. Om filmen. Både Aftenpostens, VGs og Dagbladets anmeldere gav den terningkast fire. Anmelderen i Dagbladet beskrev den som en severdig konspirasjonsthriller, mens VGs beskrev den som «en drivende god røverhistorie». Anmelderen på danske PHILM gav den bare 2 av 7 stjerner og skrev: «Dog ikke nok til at højne niveauet, som hele tiden på fortællesiden er faretruende lavt. Som ringe kompensation præsenteres vi for overbevisende professionelt teknisk arbejde». Filmen innbrakte 132 000 kr på svenske kinoer. Den hadde et produksjonsbudsjett på ca 24 millioner svenske kroner. Den ble nominert til Grand Jury Prize ved Det amerikanske filminstituttets prisutdeling. Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands ("Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti", forkortet USPD) var et tysk politisk parti som ble stiftet i 1917 av krigsmotstandere som brøt ut fra det sosialdemokratiske partiet SPD. Lederen for det nye partiet var Hugo Haase. USPD samlet alle de som var motstandere av SPD-ledelsens støtte til den tyske krigføringen under første verdenskrig, for eksempel Eduard Bernstein, Karl Kautsky, Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. Disse kunne ha svært ulike standpunkt i andre spørsmål, men sto samlet om krigsmotstanden. Venstrefløyen av USPD var Spartakusforbundet, med Liebknecht og Luxemburg i spissen. Mot slutten av 1918 brøt Spartakusforbundet med USPD, og dannet Tysklands kommunistiske parti (KPD), mot Luxemburgs vilje. USPD satt sammen med SPD i en provisorisk regjering etter novemberrevolusjonen i 1918, men USPD trakk seg snart ut da det ble klart at SPD ikke hadde tenkt å ta revolusjonen videre i sosialistisk retning. Samtidig var USPD ikke på linje med kommunistene som i januar 1919 stilte seg bak det såkalte Spartakistopprøret i Berlin, hvor både Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg ble drept av frikorpset som slo det ned. USPD gikk inn for et kompromiss og en kombinasjon mellom et parlamentarisk system og et arbeiderrådssystem. Partiet fikk stor oppslutning ved valget i juni 1920 som venstresosialistisk parti, med rundt 5 millioner stemmer mot SPD sine 5,6 millioner og KPD 440 000. Valget gjorde USPD til Tysklands nest største, etter SPD, og med 84 mandater mot SPDs 102. Men partiets styrke skulle også vise seg å være dets svakhet, da mellomposisjonen mellom en parlamentarisk og en revolusjonær politisk kurs viste seg svært vanskelig i datidens politiske klima i Tyskland. I desember 1920 ble partiet delt, da et flertall på landsmøtet gikk inn for en sammenslåing med KPD. De fleste av mindretallet gikk da tilbake til SPD i slutten av 1922, slik at rundt en tredjedel av USPD-medlemmene gikk inn i KPD, en annen tredjedel gikk tilbake til SPD, mens en tredjedel «forsvant» fra politikken. Valgoppslutning. Georg Ledebour, USPD-leder fra 1924 Covarrubias. Covarrubias er en småby og kommune i provinsen Burgos i Castilla y León i Spania. Den har 640 innbyggere og ligger omtrent 42 km sør for Burgos og ca. 225 km nord for Madrid. Covarrubias ligger i en dal hvor elven Arlanza renner. Covarrubias har blitt vennskapskommune med Tønsberg i Norge, som et resultat av at Prinsesse Kristina av Norge reiste fra Tønsberg til Spania i 1257 og ble senere gravlagt i Covarrubias. Nåværende borgermester er Miguel Ortíz Alcalde. Lindesvermer. Lindesvermer ("Mimas tiliae") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). I Norge finnes den på Sørlandet og Østlandet, men er ikke spesielt vanlig. Larven går på lind ("Tilia" spp.). Utseende. En ganske stor (vingespenn 70 – 80 mm) sommerfugl med spoleformet kropp og smale vinger. Forvingene er flikete. Hodet er ganske lite og munndelene reduserte, antennene tynne og smalt fjærformede. Kroppen er grå, med nokså lange, nedliggende hår. Forvingene kan ha ulike nyanser av brunt, rødlig eller grønt, vanligst er grunnfargen olivengrønn. De har et bredt, ujevnt, mørkt tverrbånd omtrent i midten, dette er ofte delt i to. Ved vingespissen er det et lyst felt. Bakvingene er brune med rustrøde kanter, litt innbuktet foran bakhjørnet som er svart. Larven er grønn med små, hvite flekker. Levevis. Som de andre artene i Smerinthinae tar ikke lindesvermeren næring til seg som voksen, men lever på opplagsnæring fra larvetiden. Larven lever på lind ("Tilia" spp.), sjeldnere på andre løvtrær. Den spiser bare om natten, om dagen sitter den gjemt under et blad. Den voksne sommerfuglen flyr i mai – juni. Utbredelse. Lindesvermeren finnes i det meste av Europa, og videre østover til Japan. I Norge finnes den bare på Østlandet og Sørlandet, nord til Ringerike og vest til Kristiansand. Enkelte steder kan den være ganske vanlig. Kveldpåfugløye. Kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er lett å kjenne på at den har store øyeflekker på bakvingene. I Norge flyr den i mai – juni på Sørlandet og Østlandet. Utseende. En stor (vingespenn 75 – 95 mm) sommerfugl, kroppen er forholdsvis kort og vingene brede til svermer å være. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene smalt fjærformede. Forvingene er noe flikete. Brystet er svart i midten, grått på sidene, bakkroppen grå. Forvingene er brunlige med et svakt, rosa skjær, med flere smale, lyse og mørke tverrbånd. Bakvingene er for det meste rosa, nær bakkanten med en stor, rund, svart øyeflekk med en blå ring inne i. Larven er grønn. Levevis. Larvene lever vanligvis på selje ("Salix caprea"), sjeldnere på apal eller andre løvtrær. De er bare aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Kveldpåfugløyet flyr i løv- og blandingsskog i mai – juni. Som andre Smerinthinae tar den ikke næring til seg som voksen, men overlever på næring den har lagret fra larvetiden. Utbredelse. Kveldpåfugløyet finnes over det meste av Europa østover til Sibir. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet, nord til Hamar og vest til Farsund. Den kan noen steder være forholdsvis vanlig. I Amerika blir den erstattet av den ganske like arten "Smerinthus jamaicensis." Arbeiderråd. Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen. På denne måten skulle arbeiderne sikre seg kontroll over arbeidsplassen og dermed over produksjonsmidlene, noe som i neste steg vil gi kontroll over hele samfunnet. Tilsvarende organer for soldater kalles soldatråd'". De første arbeiderrådene oppsto allerede under 1905-revolusjonen i Russland, kalt «"Råd av arbeiderdeputerte"», men gjenoppstod i februar/mars 1917 i mer faste former under Den russiske revolusjonen i Petrograd med Lev Trotskij som leder og drivkraft. Det ble dannet arbeiderråd under Novemberrevolusjonen i Tyskland i 1918 og under Den spanske borgerkrig 1936–1939. Under oppstanden i Ungarn mot Sovjetunionen i 1956 ble det spontant dannet arbeiderråd, samt under oppstanden i Polen i 1981. Andre eksempler på slike danner er Torino i Italia i årene 1919–1920, i Frankrike i mai-opprøret i 1968, i Chile i 1973 ("Cordón Industrial") og i Iran i årene 1978-1979. Arbeider- og soldatråd i Norge. I Norge vant idéen og arbeider- og soldatråd en viss oppslutning umiddelbart etter oktoberrevolusjonen i Russland i 1917. Den første som tok opp tanken var jernarbeideren og fagforeningsmannen Sigurd Simensen ved Thunes mekaniske verksted i Kristiania, som våren 1917 hadde ledet en dyrtidsdemonstrasjon mot Stortinget. 18. desember 1917 samlet han nesten 700 tillitsmenn i Jern- og Metallarbeiderforbundet, som sluttet seg til tanken om å opprette arbeiderråd. Uavhengig av dette oppfordret Eugene Olaussen på et møte i Øvre Eikers Arbeiderparti 26. desember 1917 til å starte en rådsbevegelse, og snart ble de første arbeiderrådene opprettet i Krokstadelva, Mjøndalen og Solbergelva. Jernarbeiderne i Kristiania sluttet seg til idéen, og over nyttår spredte den seg til andre steder i Norge. Også soldatråd ble opprettet enkelte steder, først i Trondheim, og i Kristiania ble det opprettet et råd med ett medlem fra hver ekserserplass. Arbeiderrådet i Kristiania utarbeidet et manifest, «Til Arbeiderne i Norge». I manifestet, som peker på hvordan arbeiderklassen i Norge lider under den nylig innførte rasjoneringen, heter det blant annet at «vi står overfor de mest kritiske tider som landet overhoved har gjennemgått. Vi står midt oppe i en levnetsmiddelkrise, som allerede har latt sult og nød holde sitt inntog i tusener av arbeiderhjem. [...] Den gjennomførte rasjonering er en klasse-rasjonering, en fattigmannsrasjonering, der lar de rike overklasser uberørt. [...] Denne blodige urettferdighet må hos det arbeidende folk utløse et enstemmig krav om beslagleggelse av alle levnetsmidler og deres salg til så overkommelige priser at hele befolkningen kan nyte godt av dem.» Andre krav var blant annet avlysning av militærøvelser, oppløsning av nøytralitetsvakten, kommunenes rett til å ekspropriere boliger og arbeiderrepresentanter i bedriftenes styre. Arbeiderrådene holdt et landsmøte med 170 fremmøtte i Kristiania fra 24. til 27. mars 1918, og med taler av Eugene Olaussen, Sigurd Simensen og Martin Tranmæl. Her ble det utarbeidet et mer detaljert program, og flere krav lagt til, blant annet krav om åtte timers arbeidsdag. Hvis kravene ikke ble oppfylt, truet rådene med generalstreik og militærstreik. En deputasjon fra rådene møtte statsminister Gunnar Knudsen 2. april 1918. Statsministeren viste seg imøtekommende, og sørget for at det ble utført forskjellige endringer i bestemmelsene om proviantering. Arbeiderrådsrepresentantene var noenlunde fornøyde, og etter dette møtet ble den opphissede stemningen dempet. I mellomtiden hadde den radikale fløyen vunnet makten i Arbeiderpartiet på partiets landsmøte i Kristiania fra 29. mars til 1. april. Dermed gikk interessen for arbeiderrådene tilbake, og etter Amerikaoverenskomsten var dessuten forsyningene til Norge sikret. Det ble færre arbeidskonflikter, og regjeringen og stortinget gikk til en viss grad med på arbeidernes ønske om åtte timers arbeidsdag, som ble lovfestet året etter, i 1919. Ifølge "Arbeiderbevegelsens historie i Norge" kom arbeider- og soldatrådbevegelsen i Norge «fullstendig overrumplende på den etablerte ledelsen» av arbeiderbevegelsen. Videre hevdes det at den var «et uttrykk for at den aktivistiske del av arbeiderklassen hadde mistet tilliten til partiets og fagorganisasjonens evne til å målbære arbeiderklassens interesser». Ospesvermer. Ospesvermer ("Laothoe populi") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er gulbrun, bakvingen er oransje ved roten. Larven lever på osp ("Populus tremula"), og sommerfuglen flyr i mai til august, med særlig i juni–juli. Den har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg som voksen. Utseende. En ganske stor (vingespenn 72–92 mm) sommerfugl, kroppen kjegleformet, den har ganske liten kropp og store vinger til svermer å være. Fargen er vanligvis hovedsakelig grå, men det finnes også en rødbrun fargevariant. Vingenes ytterkant er sterkt flikete, noe som gjør at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter stille. Hodet er ganske lite, munndelene reduserte og antennene tynne, smalt fjærformede. Vingene er vanligvis gråbrune, bakvingene er rustrøde ved roten (den nærtstående arten "Laothoe amurensis" mangler denne røde fargen). Vingene har flere smale, bølgete, lyse og mørke tverrstriper. Årene er markert lysere enn resten av vingene. Forvingen har en liten, hvit flekk nær midten. Sommerfuglen har en meget karakteristisk hvilestilling, med bakvingene stikkende ut foran forvingene, dette øker likheten med et vissent blad. Larven er grønn med små, hvite prikker. Hodekapselen er trukket ut til to knøler øverst. På hvert ledd er det en lys skråstripe, som hjelper til med å viske ut larvens omriss. Den har også noen små, røde flekker på ryggen. Levevis. Som andre Smerinthinae tar ikke ospesvermeren næring til seg som voksen, men lever på energi den har lagret fra larvetiden. De voksne sommerfuglene fly i mai–august på steder der det vokser osp. Larvene lever vanligvis bare på osp ("Populus tremula"), av og til på selje og poppel. Utbredelse. Ospesvermeren finnes i Europa og videre østover til Turkestan, og i Nord-Afrika. I Norge finnes den nokså vanlig nord til Nordland, den er trolig vår vanligste svermer. Eikesvermer. Eikesvermer ("Marumba quercus") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den finnes i mellom-Europa, men ikke i Norden. Den ligner en stor og blek ospesvermer ("Laothoe populi"). Larven lever på eik ("Quercus" spp.). Utseende. En stor (vingespenn 85 – 125 mm, hunnen størst) svermer med flikete vinger. Grunnfargen er ganske variabel med det vanligste er okergul. Forvingene har to brede, litt mørkere tverrbånd on en mørk, trekantet flekk ved bakhjørnet. Bakvingene er gulbrune, litt rødlige ved roten. I motsetning til ospesvermeren stikker ikke bakvingene ut fremfor forvingene når den sitter. Larven er grønn, med vortete hus og lyse skråstriper på hvert ledd. Levevis. Larvene lever på ulike arter av eik ("Quercus" spp.). Sommerfuglen har to generasjoner hvert år, i mai-juni og i august-september. Utbredelse. Eikesvermeren finnes fra Atlasfjellene i Marokko, gjennom Sør-Europa og Midtøsten østover til Iran. Den kan vandre en del, og dukker av og til opp nord for det egentlige utbredelsesområdet, for eksempel i Nord-Frankrike og ved Moskva. Vindelsvermer. Vindelsvermer ("Agrius convolvuli") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, kraftige, grå arten er en sterk flyger. Den hører hjemme i varme strøk nesten over alt i den Gamle verden, men begir seg ofte på vandringer nordover, enkelte år dukker de opp i Norge på ettersommeren og høsten. De kan da finnes helt nord til Finnmark. Larven lever på vindel ("Convolvulus" spp.) og beslektede planter, men puppen, som har en karakteristisk, frittliggende sugesnabel, overlever ikke vinteren hos oss. Utseende. En stor (vingespenn 94 – 120 mm) og kraftig svermer med spoleformet kropp og smale vinger. Hodet er stort og bredt, sugesnabelen er ca. 75 mm lang, dvs. lengre enn selve insektet. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingene. Brystet er grått med hvite sider, bakkroppens overside har en grå midtstripe, på sidene av denne har hvert ledd, regnet forfra, en smal, hvit tverrstripe, så en bred, rosa stripe og bakerst en svart stripe som er litt smalere enn den rosa. De kraftige forvingene er spisse og gråspraglete. Bakvingene er grå med et svakt, rosa skjær, med mørkegrå tverrbånd. Larven er ganske mørk og brokete farget. Puppen utmerker seg ved at sugesnabelen henger fritt fra kroppen. Levevis. Larvene lever på vindel ("Convolvulus"), søtpotet ("Ipomoea") og beslektede planter. De voksne sommerfuglene er svært dyktige flygere som henger på svirrende vinger foran dype blomster og stikker sin meget lange sugesnabel ned til nektaren. De er utholdende flygere og kan trolig foreta vandringer på flere tusen kilometer. Vindelsvermeren henger på svirrende vinger foran blomster, merk den lange sugesnabelen Kristina av Tunsberg. Prinsessens sarkofag i klosteret i Covarrubias. Prinsesse Kristina av Tunsberg eller jomfru Kristin Håkonsdatter (født 1234 i Bergen, død ca. 1262 i Spania), også skrevet "Christina" og "Kristín", var datter av kong Håkon IV (Håkon 4. Håkonsson «den gamle») og hans hustru Margrete Skulesdatter. Kristina var det tredje av Håkon og Margretes i alt fire barn og storesøster til Magnus Lagabøte. Spansk giftermål. For å styrke de diplomatiske båndene til andre land, giftet faren Kristina bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X (1221–1284) (av Castilla og Leon). Hun reiste fra Tønsberg i Vestfold og ankom Burgos julaften 1257. Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid. Ettermæle. I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde en kvinnekropp. Undersøkelsen av den viser at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina. Legenden forteller at prinsessa ønsket som bryllupsgave at det ble reist et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget, men det er nå planer om et slikt kapell i Covarrubias i forbindelse med 750-årsjubiléet for hennes avreise fra Tønsberg. I 1978 ble en statue av Kristina reist i Covarrubias. Statuen er laget av Brit Sørensen. 24. juli samme år ble en kopi reist ved Slottsfjellet i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner som resultat av denne gamle forbindelsen. Prinsesse Kristina ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur i forbindelse med feiringen av Tønsberg bys 1100-årsjubileum i 1971. Forfatteren Kåre Holt skreiv det historiske skuespillet "Kristina av Tunsberg" som hadde premiere dette året med Lise Fjeldstad i hovedrollen. Stykket ble framført som sommerteater i noen år på friluftsscenen på Vestfold Fylkesmuseums område på Tallak rett nord for Slottsfjellet. Illustratøren Morten Myklebust lagde en tegneserieversjon av Kåre Holts drama i 1991. I 2004 skreiv også den spanske forfatteren Manuel Muñoz Hidalgo et skuespill om prinsesse Kristina, "Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten". I Covarrubias har det også fast i flere år vært en mindre Kristina-markering. Prinsesse Kristina har ellers blant annet gitt navn til Kristina-løpet, et mosjonsløp for joggere hver vår i Tønsberg, og Kristina-statuetten, Tønsbergs Blads årlige pris til en idrettsutøver fra Vestfold, en utmerkelse som har blitt den høyeste innen Vestfold-idretten. "Prinsesse Kristina" er også navnet på en liten båt som arrangerer skjærgårdsturer utenfor Tønsberg. Søtpotetsvermer. Søtpotetsvermer ("Agrius cingulata") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den erstatter den nærtbeslektede og meget like vindelsvermeren ("Agrius convolvuli") i Amerika. Som vindelsvermeren er den en meget god flyger og kan foreta lange vandringer. Larven lever på søtpotet ("Ipomoea batatas"), vindel ("Convolvulus" spp.) og beslektede planter. Dødningehodesvermer. Dødningehodesvermer ("Acherontia atropos") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den hører hjemme i Afrika og Sør-Europa, men kan foreta lange vandringer nordover ogdukker fra tid til annen opp i Norge på ettersommeren og høsten. Besøkene av denne arten i Norge ser ut til å ha vært hyppigere for noen tiår siden enn i dag. Dødningehodesvermeren har et karakteristisk "hodeskalle"-mønster på ryggen og har på grunn av dette vært omgitt med mye overtro. Den har en kort sugesnabel og besøker sjelden blomster, derimot tar den seg gjerne inn i bikuber for å stjele honning. Et annet særtrekk er at den kan lage en pipende lyd ved å støte luft gjennom sugesnabelen. Dødningehodesvemer (Acherontia atropos"), larve, puppe og voksent insekt Utseende. En meget stor (vingespenn 102 – 135 mm) og kraftig svermer, den største sommerfuglen som forekommer i Norge. Kroppen er uvanlig kort og tykk til svermer å være. Hodet er stort og bredt med en kort og trinn sugesnabel. Antennene er hvite og bare ca. 1/5 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart, med en gulaktig, hodeskalle-lignende tegning i midten. Den tykke bakkroppen har en blå midtstripe, på sidene er ryggleddene gule med smal, svart bakkant. Forvingen er svartbrune, spraglete med noen lysere tegninger. Bakvingene er gule med to svarte tverrbånd. Larven er gulgrønn, på hvert ledd med en grønn, svart og blå skråstripe. Levevis. Larven lever på potet ("Solanum tuberosum"), tomat og andre søtviere ("Solanum" spp.). Man har funnet larver og pupper i potetåkre i Norge, men puppene klarer ikke å overleve vinteren her. Utbredelse. Dødningehodesvermeren er hovedsakelig en afrikansk art. Den forekommer over det meste av Afrika, i tillegg i Sør-Europa, på Kanariøyene, på Madagaskar og Seychellene. Beslektede arer lever i Asia. Den kan vandre langt og dukker av og til opp i Norge om høsten, men den er en mindre hyppig gjest enn vindelsvermeren. Den er funnet helt nord til Finnmark. Norsk skisport. Norsk skisport omfatter vinteridrett på ski. Det meste av virksomheten er organisert innenfor Norges Skiforbund. Ligustersvermer. Ligustersvermer ("Sphinx ligustri") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne slanke, rosa og grå svermeren er Norges største "innfødte" sommerfugl, og kan ha et vingespenn på 12 cm. Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet og er også funnet enkelte ganger på Vestlandet. Larven lever på ask ("Fraxinus"), liguster ("Ligustrum") og syrin. Utseende. En stor (vingespenn 100 – 120 mm), slank sommerfugl med relativt store, smale vinger. Kroppen er slankere enn hos mange andre svermere. Hodet er temmelig lite, men med velutviklede munndeler, antennene er hvite og rundt 1/3 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart med hvite sider, bakkroppen har en grå midtlinje, på sidene med rosa og svarte tverrstriper som er omtrent like brede. Forvingene er slanke og tilspissede, svartbrune, lysere langs fremkanten og med en lys stripe langs ytterkanten. Bakvingene er forholdsvis små, rosa med tre mørke tverrbånd. Larven er grønn, hvert ledd har en hvit og svart skråstripe. «Hornet» på bakkroppen er også tofarget, hvitt og svart. Levevis. Ligustersvermeren flyr gjerne i skumringen, da den besøker forskjellige slags blomster. Flygetiden er i juni. Larven lever på busker og trær, mest i oljetrefamilien: ask, liguster og syrin. Da flere av næringsplantene er hageplanter, besøker ligustersvermeren gjerne hager. Dersom de store larvene blir forstyrret, reiser de opp forkroppen i en skremmestilling. Carl von Linné syntes de da minnet om en egyptisk sfinks, dette er opphavet til slektsnavnet "Sphinx" som har gitt grunnlag for familienavnet Sphingidae. Utbredelse. Ligustersvermeren finnes over det meste av Palearktis, utenom lengst i nord og i ørkenområdene. I Norge er den forholdsvis vanlig på Østlandet. Det foreligger noen funn fra Vestlandet, men det er usikkert om disse er fra lokale bestander, eller har flydd inn østfra. Furusvermer. Furusvermer ("Sphinx pinastri") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne grå svermeren er en av de få artene i svermerfamilien som er knyttet til bartrær. Larven lever på furu ("Pinus sylvestris"). Arten finnes i furuskog i Sør-Norge, i alle fall til Hordaland. Utseende. En ganske stor (vingespenn 72 – 80 mm), slank svermer, den virker ensfarget grå og er lett å kjenne igjen på fargen. Den slankest bygde av de norske svermerne. Hodet er middels stort, med velutviket sugesnabel. Antennene er hvite og nær halvparten så lange som forvingene. Brystet er grått i midten, svart på sidene og hvitt helt ytterst. Bakkroppen har en grå midtstripe, på sidene er den tverrstripet i grått, svart og hvitt. Vingene har bølget ytterkant. Forvingene er mørkegrå med spredte, lysere skjell. Rundt midten av vingen er det noen svarte lengdestreker. Noen ganger er vingens grunnfarge så mørk at disse ikke synes. Bakvingene er ensfarget grå. Larven er grønn med lyse lengdestriper, som gir bra kamuflasje mot barnålene. Det finnes også en rustrød fargevariant. Levevis. Furusvermeren flyr i og ved bar- og blandingsskog med innslag av furu i mai – juli. Den besøker gjerne blomster og er kjent som pollinator av nattfiol (Platanthera bifolia). Larvene lever nesten utelukkende på furu ("Pinus sylvestris"), de har en sjelden gang blitt funnet på gran og lerk. Den er en av ganske få svermere som har larver på bartrær. Utbredelse. Furusvermeren finnes over det meste av Palearktis, fra Nord-Afrika gjennom det aller meste av Europa østover til Kina. I Norge finnes den i den sørligste delen av landet nordvestover til Hordaland, men synes å mangle lenger nord. Fettsuging. Fettsuging er en metode innen plastisk kirurgi som fjerner underhudsfett. Det er ingen slankemetode og egner seg best for behandling av uønskede fettansamlinger på f.eks. hofter, mage og lår. Fettsuging krever et sterilt miljø og bedøvelse. Andre navn er liposkulptur eller figurforming. Metoden ble introdusert av den franske legen Gerard Illouz i 1977 og videreutviklet av amerikanske kirurger og den norske kirurgen Erik Dillerud i begynnelsen av 1980-årene. Fettsuging utføres nå som oftest med såkalt intern ultralyd, der fettvevet "knuses" før det suges ut. Ekstern ultralyd, såkalt ULTRASHAPE (eng.) har vært forsøkt i kombinasjon med diett – effekten av dette er dokumentert og publisert. Mapungubwe. Mapungubwe var en historisk by i det som nå er det nordlige Sør-Afrika. Byen eksisterte fra 1050 til 1270 i elvemøtet mellom Shasheeleven og Limpopoelven, og var senter for et kongerike som omfattet deler av dagens Botswana og Zimbabwe. Byen er i dag nasjonalpark, fortidsminne, utgravningsområde og verdensarvminne. Mapungubwe betyr "sjakalenes område". Mapungubwefjellet består av sandstein, med 30 meter høye kløfter og et 300 m langt platå på toppen. Fjellet var bebodd i perioden 1220-1290. Mapungubwe nasjonalpark utgjør sammen "Tuli Block" i Botswana og "Tuli Safari area" i Zimbabwe det felles "Limpopo/Shashe Transfrontier Park". Kongedømmet. Mapungubwe-samfunnet har blitt beskrevet som det mest avanserte i det sørlige Afrika. Arkeologer mener at det var det første samfunnet med klasseinndelt samfunnsorganisering, hvor lederne levde adskilt fra folket forøvrig. Viten og gjetninger om Mapungubwesamfunnet er basert på bygningsrester og andre arkeologiske funn, ettersom det ikke finnes skriftlige minner etter Mapungubwene. Et gyldent neshorn, fra gravstedet ved Mapungubwefjellet Livet i Mapungubwe var basert på jordbruket og på familiegrupper. Egne områder var forbeholdt rituelle seremonier, husholdningsaktiviteter og andre funksjoner. Kveget bodde i innhegninger nær bolighusene. Utgravningene. Mapungubwes historie var glemt inntil 1932. På nyttårsaften 1932 fant en lokal bonde og hans sønn en rekke gjenstander på toppen av fjellet. De meldte fra om funnet til professor Leo Fouché ved University of Pretoria. Dette innledet en serie utgravninger som har vedvart til i dag. Ettersom det ble funnet flere gullgjenstander, ble funnene lenge holdt hemmelige av frykt for gravrøvere. Gjenstandene som ble funnet er datert til ca 1000-1300. Funnene inneholder keramikk, glassperler, kinesisk glasert keramikk, gullsmykker (blant annet det gyldne neshornet), keramikkfigurer, organisk avfall, utskåret elfenben, og gjenstander av kobber og jern. Leif Justers ærespris. Leif Justers ærespris, også kjent som Juster-prisen, er en norsk revypris. Den deles ut årlig til en person som har gjort eller gjør en stor innsats på en norsk revyscene. Utdelingen skjer på komikeren og skuespilleren Leif Justers fødselsdag 14. februar. Vinneren får 10 000 kroner, en tegning Ulf Aas har laget av Juster, og en kopi av statuen «Gledessprederen» som er utført av Nina Sundbye og er reist utenfor revyteateret Chat Noir i Oslo. Det er Leif Justers revyfond som står for utdelingen. Fondet ble opprettet i 1981 med inntektene fra en festforestilling i anledning Justers 70-årsdag, og ble opprettet av daværende teaterdirektør ved Chat Noir, Dag Frøland. Sammen med Leonardstatuetten er Juster-prisen en av de høyeste utmerkelser i norsk revybransje. Tobakksvermer. Tobakksvermer ("Manduca sexta") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i Nord-Amerika. Larven går på forskjellige planter, blant andre tobakk ("Nicotiana"). Den har vært en nyttig modellorganisme for studier av insekters utviking. Xanthopan morgani. "Xanthopan morgani" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i tropisk Afrika og på Madagaskar. Den har en ekstremt lang sugesnabel, mer enn og kan dermed nå nektaren i orkideer med veldig lange nektarsporer. Darwins prediksjon. En orkide med den til da lengste nektarsporen, over ble oppdaget på Madagaskar og levende eksemplarer ble brakt til England i 1850-åra. "Angraecum sesquipedale" blomstret i England i 1859. Charles Darwin fikk tilsendt eksemplarer og i sin bok om pollinering av orkideer kommer han med sin berømte forutsigelse om at det må finnes en nattsvermer med sugesnabel på innpå en fot Noe slikt insekt var da ikke kjent og Darwin fikk mye kritikk særlig fra entomologer for denne påstanden. Darwin fikk imidlertid støtte fra medoppdageren av evolusjon ved naturlig utvalg, Alfred Russel Wallace som selv var en framstående insektsamler. Wallace sa at han hadde målt sugesnabler hos svermere av slekten "Macrosila" (="Xanthopan") i fastlands-Afrika som bare manglet få tommer på å være lange nok. Wallace skrev: «At en slik møll eksisterer på Madagaskar kan man sikkert forutsi; og naturhistorikere som besøker den øya burde lete etter den med like stor selvsikkerhet som astronomer lette etter planeten Neptun, – og de vil lykkes like godt!». Den arten Wallace henviste til i Afrika het "Macrosila morgani", senere "Xanthopan morgani". I 1903 ble den forutsagte nattsvermeren funnet på Madagaskar av W. Rotschild og K. Jordan og gitt underartsnavnet "praedicta". "Xanthopan morganii praedicta" har en sugesnabel som er tilstrekkelig lang til å nå nektaren i "A. sesquipedale". Disse ekstreme lengdene på nektarspore og sugesnabel antas å ha oppstått gjennom koevolusjon. Denne gjensidige tilpasningen sikrer planten god pollinering og insektet en eksklusiv matkilde. Fylkesvei 346 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 346 (Fv346) i Nord-Trøndelag går mellom Røyrvik og Seterhaug i Lierne. Veien er 34,6 km lang. Eksterne lenker. 346 Amerikansk kjempesvermer. Amerikansk kjempesvermer ("Cocytius antaeus") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er en av familiens største arter med et vingespenn på opptil 18 cm og kraftig kroppsbygning. Den er meget sjelden i Nord-Amerika, noe vanligere i Sør-Amerika sør til Brasil. Den er det eneste insektet som har lang nok sugesnabel til å bestøve den sjeldne orkideen "ghost orchid". Utseende. En meget stor (vingespenn 125 – 180 mm) og ganske kraftig svermer. Hodet, brystet og forvingen er brune. Bakkroppen har en brun midtstripe, på sidene svart med små, gule flekker på leddene 2-4. Bakvingen er mørkbrun med en gul flekk med roten og et lyst, trekantet felt ved fremkanten. Den store larven er grønn, med en skarp, hvit skråstripe bakerst som ender ved roten av hornet på bakkroppen, men ellers uten skråstriper på sidene (hos utvokste eksemplarer). Stor larver er kledt med korte, oppstående hår. Puppen har en lang, utoverkrummet, kølleformet sugesnabel-slire som ytterst er festet i brystet. Levevis. Larvene lever på den tropiske plantefamilien Annonaceae. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Amerikansk kjempesvermer lever fra det sørligste USA (der den er ganske sjelden) sørover til det sørlige Brasil. Den forekommer også på Jamaica og Galápagos-øyene. Den kan vandre en del og er blitt funnet så langt nord som Chicago. Bredkantet humlesvermer. Bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vesle, dagaktive arten har glassklare vinger og en gul og svart, hårete kropp og ligner en humle, men atferden er ganske ulik. Den henger på svirrende vinger fremfor blomstene den suger nektar fra, men må holde seg fast med frambeina. Den er nokså vanlig på Østlandet, forekommer også noen få steder på Vestlandet. Larven lever på vivendel ("Lonicera periclymenum") og andre kaprifol-arter. Utseende. En middelsstor (vingespenn 46 – 52 mm), tettbygd sommerfugl som har en viss likhet med en humle. Vingene er uten skjell og glassklare, bortsett fra hos nyklekte eksemplarer, som har spredte, grønnlige skjell. Antennene er tykkere mot spissen, ca. 2/3 så lange som forvingene, ytterst med en markert krok. Hodet og brystet er tett kledt med gulbrune hår. Bakkroppen er hovedsakelig kledt med mørkt rødlige hår, men med et ubrudt, gulbrunt belte i den bakerste delen, dette er hvitt på sidene. Bakerst med en markert, svart haledusk. Forvingene har en bred, brunrød ytterkant. Cellen nær fremkanten er delt i to av en lengdeåre, og åren som avslutter cellen ytterst er tykk. Ved roten i den bakerste delen har den et ganske stort felt kledt med gule hår. Bakvingene har en nokså bred, brunrød ytterkant og et ganske stort felt kledt med gule hår langs innerkanten. Levevis. Som alle humlesvermere flyr den om dagen i solskinn. Den besøker forskjellige blomster, der den henger foran blomstene og stikker sin lange sugesnabel ned i dem. Man kan høre en svak, summende lyd. I motsetning til mange andre svermere holder den seg fast i blomsten med frambeina. Bredkantet humlesvermer flyr fra mai til juli, hyppigst rundt Sankthans. Utbredelse. Bredkantet humlesvermer finnes fra Nord-Afrika gjennom det meste av Europa og Midtøsten østover til India. I Norge er den nokså vanlig på Østlandet og langs kysten til Kristiansand. Det finnes også en liten, tilsynelatende isolert bestand på Finnøy i Rogaland. Smalkantet humlesvermer. Smalkantet humlesvermer ("Hemaris tityus") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er ganske lik på bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis") og etterligner som denne en humle. Larven lever på blåknapp og rødknapp. Utseende. En middelsstor (vingespenn 41 – 46 mm), tettbygd sommerfugl, den minste svermeren i Norge. Vingene er uten skjell og glassklare, bortsett fra hos helt nyklekte eksemplarer. Antennene er vel halvparten så lange som forvingene, tykkere mot spissen, ytterst med en liten krok. Hodet og brystet er kledt med gulaktige hår. Bakkroppen er gul ved roten, med en bredt, svart belte, utenfor dette med et gult tverrbånd som kan være avbrutt av en svart midtstripe. Den mangler hvite sideflekker, og den svarte haledusken er forholdsvis liten. Forvingene har en smal, brun sidekant. Cellen nær fremkanten er ikke delt av en lengdeåre, og åren som avslutter den ytterst er tynn. Bakerst ved roten har den et ganske lite felt kledt med gule hår. Bakvingenes brune ytterkanter er ganske smale, og feltet kledt med gule hår langs innerkanten lite. Levevis. Den smalkantede humlesvermeren flyr om dagen i mai – juni på blomsterenger og i hager. Larven lever på blåknapp ("Succisa") og rødknapp ("Knautia") (kardeborrefamilien). Den henger på svirrende vinger foran blomstene den besøker, men holder seg fast med frambeina. Utbredelse. Smalkantet hunlesvermer finnes fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa og Lilleasia østover til Iran. I Norge forekommer den spredt over det meste av Sør-Norge, men den er sjelden nesten over alt. Fylkesvei 543 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 543 (Fv543) i Nord-Trøndelag går mellom Klungvik og Værum i Nærøy kommune. Veien er 21,8 km lang. Eksterne lenker. 543 Oleandersvermer. Oleandersvermer ("Daphnis nerii") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, vandrende arten hører hjemme i Afrika og Sør-Europa, men den har blitt funnet et par ganger i Norge. Larven lever på oleander ("Nerium"). Utseende. En stor (vingespenn 72 – 115 mm) og kraftig svermer, umiskjennelig farget hovedsakelig i grønt. Kropp og vinger er mønstret i olivengrønt, rosa og svart. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og 1/4 – 1/3 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart med et kileformet, olivengrønt felt (spissen vender fremover) i midten. Bakkroppen er olivenbrun til grønn og ganske tilspisset. Forvingene er brokete farget i grønt, svart og rosa, dette mønsteret gir god kamuflasje om den hviler mellom tett løvverk. Bakvingene er grågrønne med et smalt, bølgete, gulhvitt tverrbånd. Larven er grønn med en hvit sidestripe og spredte, hvite prikker. På det tredje kroppsleddet sitter et par øyeflekker. Levevis. Oleandersvermeren kan foreta lange vandringer nordover i Europa, men det er sjelden at den når så langt som til Norge. Larven lever på oleander ("Nerium"), vindruer og gravmyrt. Utbredelse. Oleandersvermerens hovedutbredelse er i Afrika. Den finnes også ganske vanlig i Middelhavsområdet og videre østover til India og Sri Lanka. Fylkesvei 511 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 511 (Fv511) i Sør-Trøndelag går mellom Lønset og Storli i Oppdal kommune. Veien er 20,7 km lang. Eksterne lenker. 511 Steinsjå. Steinsjå er et boligområde i Nordlia i Østre Toten, på grensa til Gjøvik kommune. Steinsjå utgjør sammen med Svingen i Gjøvik en sammenhengende tettbebyggelse. Bolighusa på Steinsjå ble bygd rundt 1950, på tomter fra Norstad, Nord-Steinsli og Nyjordet. Fra 1955 til 1970 var det dagligvarehandel i huset Steinsjå. Det var dette som seinere ga navn til tettbebyggelsen. Området Steinsjå-Svingen hadde på 1950- og 1960-tallet også annen næringsvirksomhet, blant anna et fryseri og skrapmetallbedriften Oppland Metall. Ved huset "Framnes" på Gjøvik-sida var det på den tida også endeholdeplass for bybussen fra Gjøvik. I Framnes var det fram til 1990-tallet kiosk. Proserpinus proserpinus. , Larven av "Proserpinus proserpina" "Proserpinus proserpina" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne lille svermeren er ikke funnet i Norge, men har dukket opp et par ganger i Danmark. Larven lever på mjølker ("Epilobium") og nattlys ("Oenothera"). Vortemelksvermer. Vortemelksvermer ("Hyles euphorbiae") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). De fargerike larvene lever på vortemelk ("Euphorbia" spp.), som er vært giftig. De bruker giftstoffene fra vortemelkplanten til sitt eget forsvar. Blir larven forstyrret, bøyer den forkroppen oppover og gulper opp en dråpe av det giftige mageinnholdet. Vanlig mauresvermer. Vanlig mauresvermer ("Hyles gallii") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vandrende arten er funnet over hele Norge, men den har trolig stabile bestander først og fremst på Østlandet. Den prikkete larven lever på forskjellige arter av maure ("Galium" spp.). Utseende. En middelsstor (vingespenn 64 – 78 mm) svermer, brokete farget. Hodet er ganske stort og bredt, brunt med hvit kant. Antennene er ca. 0,4 ganger så lange som forvingene, tykkest ytterst, med hvit spiss. Brystet er brungrønt med hvite sider. Den tilspissede bakkroppen har en brungrønn midtstripe og hvite og svarte tverrstriper på sidene. Forvingen er tilspisset, mørkt olivengrønn med en bred, gulhvit lengdestripe som er "hakkete" i forkant, langs ytterkanten er den grå. Bakvingen er svart ved roten, det brede midtfelet er gulhvitt med en rød flekk nær bakkanten, utenfor dette et smalt, svart tverrbånd, ytterst er vingen gulhvit. Larven kan være grønn eller svartbrun, med store, runde, lyse flekker. Levevis. Den vanlige mauresvermeren finnes på solrike, varme steder men mange blomster. Den flyr mest i skumringen i juni – august, men kan også være på vingene midt på dagen. Den vandrer en god del og det kommer trolig en del av dem til Norge fra kontinentet om sommeren. Larven lever på maurer ("Galium" spp.) og mjølker ("Epilobium" spp.). Utbredelse. Vanlig mauresvermer finnes i det meste av Europa og hele veien østover til Japan. Den finnes også i den nordlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet i alle landsdeler, men det er trolig bare på Østlandet at den har stabile bestander. Fylkesvei 512 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 512 (Fv512) i Sør-Trøndelag går mellom Hol i Rennebu og Vognillan i Oppdal. Veien er 40,5 km lang. Eksterne lenker. 512 Hvitribbet mauresvermer. Hvitribbet mauresvermer ("Hyles livornica") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er kjent for å vandre mye og er funnet én enkelt gang i Noreg, i Røyken i Buskerud i 1995. Den har ofte blitt forvekslet med den meget like arten "Hyles lineata", som overtar den hvitribbete mauresvermerens rolle i Amerika. Denne artens larver kan leve på en lang rekke forskjellige planter, og kan gjøre noe skade blant annet på vindruer. Utseende. En ganske stor (vingespenn 78 – 90 mm), slank svermer med påfallende spiss bakkropp. Antennene er rundt 1/3 så alnge som forvingene, tykkere mot den hvite spissen. Det brede hodet er brunt, kantet med hvitt. Brystet er brunt med hvite sider og to hvite skråstriper som løper bakfra inn mot midten. Bakkroppen er brun med svarte og hvite tverrstriper på sidene. Langs midten går det en rekke av små, hvite flekker. Forvingen er brun med markerte, hvite årer. Den har en bred, hvit lengdestripe midt i, området foran dette har hvit marmorering. Bakvingen er brunsvart ved roten, med et bredt, rosa midtfelt og et brunsvart bånd langs kanten. Nær bakhjørnet er det en hvit flekk. Levevis. Den hvitribbete mauresvermeren er kjent for å vandre langt, og er en regelmessig gjest til Mellom- og Nord-Europa. Larven lever på maurer ("Galium" spp.), syrer ("Rumex" spp.), vindruer ("Vitis vinifera") og andre planter. Den voksne sommerfuglen flyr i skumringen og besøker blomster som den henger framfor med svirrende vinger. Utbredelse. Fra Afrika, gjennom Sør-Europa og Midtøsten østover til Kina. Den er vanlig i Middelhavsområdet. Før regnet man hvitribbet mauresvermer som en underart av den amerikanske arten "Hyles lineata." Hyles lineata. "Hyles lineata" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner sterkt på den europeiske arten hvitribbet mauresvermer ("Hyles livornica"), og de to har ofte blitt forvekslet. "H. lineata" finnes i Nord- og Sør-Amerika, og kan vandre over lange avstander. Stor snabelsvermer. Stor snabelsvermer eller geitramssvermer ("Deilephila elpenor") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vakre, rosa arten ser ut til å være i spredning nordover i Norge, i alle fall på Vestlandet. Den store larven har oppsiktsvekkende øyeflekker på brystet. Om den blir forstyrret, bøyer den overkroppen opp og trekker seg sammen slik at øyeflekkene blir svært påfallende, slik kan den skremme fugler. Larven, som lever på geitrams ("Chamerion angustifolium") og mjølker ("Epilobium" spp.), blir ofte brakt inn til avisredaksjoner av folk som lurer på hva dette store insektet kan være. Larve av stor snabelsvermer. Det finnes også en grønn fargevariant. Utseende. En middelsstor (vingespenn 62–72 mm) svermer med spiss bakkropp. Antennene er hvite, nesten halvparten så lange som forvingene. Hodet er forholdsvis lite men med veltuviklet sugesnabel. Brystet og bakkroppen er olivengule med rosa striper. Forvingen er olivengul med rosa tverrbånd, ofte dominerer den rosa fargen. Bakvingen er hvit ved fremkanten, svart ved roten og rosa i den ytterste halvdelen. Den store larven (påfallende stor sammenlignet med den voksne sommerfuglen) er vanligvis brunsvart, men det finnes også en grønn fargevariant. De to fremste kroppsleddene er slanke og kan trekkes inn i leddet bak som en snabel, noe den gjør om den blir forstyrret. Det tredje og det fjerde leddet har hvert sitt par store øyeflekker. Levevis. Larven lever på geitrams og mjølker. Den er utvokst i august og blir oftest oppdaget når den kryper rundt på leting etter et sted å grave seg ned for å forvandle seg til en puppe, som overvintrer. Sommerfuglen klekkes neste vår og flyr i skumringen i mai–juli. Den besøker gjerne forskjellige slags blomster. Utbredelse. Stor snabelsvermer finnes i detaller meste av Europa og det nordlige Asia. I Norge er den vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Mjøsa. På Vestlandet har den spredt seg nordover i de siste årene og ser nå ut til å være ganske vanlig nord til Bergen. Liten snabelsvermer. Liten snabelsvermer ("Deilephila porcellus") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner stor snabelsvermer ("Deilephila elpenor"), men er mindre og mer gulaktig på farge. Larven skiller seg fra de fleste svermerlarver ved at den mangler hornet på bakkroppen, dette er redusert til en liten vorte. Den lever på mjølker ("Epilobium" spp.). Utseende. En ganske liten (vingespenn 47 – 56 mm) svermer som gir inntrykk av å være nærmest ensfarget rosa. Vingenes ytterkant er markert bølgete. Antennene er omtrent halvparten så lange som forvingene. Kroppen er hovedsakelig rosa. Forvingen er olivgul i midten, rosa lange frem- og ytterkantene. Bakvingen er brun ved roten, med en olivgult tverrbånd, rosa ytterst ved kanten. Larven er vanligvis mørkebrun men kan også være grønn. Den mangler det «hornet» de fleste svermerlarver har på bakkroppen, har bare en vorte i stedet. De har øyeflekker på tredje og fjerde kroppsledd. Levevis. Larvene lever på maurer ("Galium" spp.), mjølker ("Epilobium" spp.) og geitrams ("Chamerion angustifolium"). De er utvokst i august – september og forvandler seg til pupper før de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen i juni – juli, på enger, i skoglysninger og ved strender. De besøker mange slags blomster. Utbredelse. Den lille snabelsvermeren finnes i Europa og nord-Asia. I Norge er den temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Den er påvist vest til Ogna i Rogaland. Sølvstripet svermer. Sølvstripet svermer ("Hippotion celerio") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er kjent for å vandre mye, og har en gang (2005) blitt påtruffet så langt nord som Sverige, men foreløpig ikke i Norge. Fylkesvei 532 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 532 (Fv532) i Sør-Trøndelag går mellom Gjøsvika og Synnervika i Røros kommune. Veien er 34,1 km lang. Eksterne lenker. 532 Al Jazirah. Al Jazirah (Arabisk: ولاية الجزيرة; oversatt: Halvøyen) eller Gezira er en av Sudans 15 delstater og ligger mellom både den Blå og den Hvite Nil (elvene). Dette er grunnen til at staten kalles for halvøyen på arabisk. Staten har 3300000 innbyggere (år 2000) med sitt areal på 23,373 km². Hovedstaden Wad Madani ligger på østsiden av Al Jazirah. Historie. Før lå staten på sørsiden av provinsen Nubia som er kjent for sin historie. Der Al Jazirah ligger i dag, er det ikke blitt funnet noe spesielt arkeologisk verk. Det var en del av kongeriket Alodia i flere århundre og når statene kollapset, ble de senteret til funj folket som tilhørte sultan Sennar og hans kongerike. Økonomi. I dag tjener staten på det verdensberømte prosjektet, Gezira Scheme. Dette var et av de første forsøkene for dyrking av bomull i tørr jord som startet i 1925. Samme ble gjort med vann fra Sennardammen og andre dammer. Det ble opprettet kanaler fra dammen og bortover til tørre land. Sudan holdt på med et nokså hemmelig prosjekt hvor mer enn 10,000 km² med jord skulle bli brukt til jordbruk. I 1950 offentliggjorde staten dette og økonomien steg. Bomullsproduksjonen steg gjennom 1970-årene, men når hvete ble tilført disse åkre i 1990-årene, bestod en tredjedel av åkrene i landet av bomull. Vakås stasjon. Vakås stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Vakås i Asker. Stasjonen ble åpnet i 1957. Vendsyssel. Vendsyssel, landskap i Danmark, som utgjør den nordlige del av Jylland, delt fra fastlandet av den smale Limfjorden i sør. I nord begrenses Vendsyssel av Skagerrak, i øst av Kattegat. Vendsyssel ligger på den Nordjyske øy (Nørrejyske Ø), som foruten Vendsyssel også består av to andre landskap i vest – Hanherred og Thy. Vendsyssel er et meget godt jordbruksområde, og har stor handelsvirkeomhet knyttet til ferjetrafikken mot Norge og Sverige. Det er ferjeanløp fra Norge til Hirtshals og Frederikshavn, og fra Sverige (Göteborg) til Frederikshavn. De største byene på Vendsyssel er Nørresundby (like nord for Aalborg), Frederikshavn, Skagen, Hjørring, Sæby, Brønderslev, Hirtshals og Dronninglund. NRK Hedmark og Oppland. NRK Hedemark og Oppland er NRKs distriktskontor i fylkene Hedmark og Oppland. Hovedkontoret er på Storhove i Lillehammer, og det er mindre kontorer på Hamar, Elverum, Kongsvinger, Elgå, Fagernes, Gran og Gjøvik. Hedmark og Oppland Kaninhold. Kaninhold omfatter hold av tamkaniner, både som kjæledyr og til konsum. Romerne var trolig de første som gjorde kaninen til husdyr i romertida rundt Middelhavet. Ville kaniner ble fanget og holdt på grunn av kjøttet og skinnet i innhegninger laget av mur for å holde rovdyr borte,etterhvert ble kaniner er alminnelig kjæledyr. Den første oppdrettrasen som er kjent var «English loop» etterfulgt av «English spotted» og «Angora». Kaninhold for kjøttproduksjon. Kaninkjøtt er lyst og magert og er brukt som mat i store deler av verden. Kaninen er godkjent som husdyr i Norge og omfattes av Landbruksavtalen, «kaninkjøttforskriften» regulerer hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning. Under krigen var kaninhold meget populært i Norge, i 1942 var det 5 500 medlemmer i Norges Kaninavlsforbund. Kaninkjøtt har et fettinnhold på fra 3,5 til 4 % og et proteininnhold på 20–21 %. Det meste av kjøttproduksjonen av kanin foregår i Afrika og Asia. Bare i Ghana produseres det fem millioner kaninskrotter i året. Italia er den største produsenten av kaninkjøtt i Europa. Det produseres ca. 260 tonn kaninkjøtt i Norge pr. år. Slakteriet Øre Vilt i Møre og Romsdal er per 2007 det eneste godkjente slakteriet for kaninslakt i Norge. Kanin som kjæledyr. Kaninen har blitt et populært kjæledyr, og det er veldig mange kaniner som av forskjellige grunner ikke har det spesielt bra.En kanin blir normalt 8-12 år gammel, og det medfører at en eier tar på seg et stort ansvar i lang tid framover. Europarådets konvensjon om beskyttelse av kjæledyr slår fast at dyr ikke skal selges til barn under 16 år uten samtykke fra foresatte. Den danske dyrevernloven inneholder også en slik bestemmelse. Forslaget til ny norsk lov om dyrevelferd er nå ute på høring (2007), der er det forslag om at barn under 16 år ikke skal ha selvstendig ansvar for dyr. Hvithalskapusinerape. Hvithalskapusinerape ("Cebus capucinus") er en ape som lever i de frodige skogene i Sør- og Mellom-Amerika. Den lever i flokker på opp mot 20 individer. De voksne individene blir ca. 40 cm og veier rundt 4 kg. Roger Solheim. Roger Remme Solheim (født 25. april 1969) er en norsk tidligere politiker (Ap). Han er director i kommunikasjonsselskapet Kreab Gavin Anderson. Solheim var politisk sekretær for fylkesordføreren i Troms 1993–1994. Han blei ansatt som politisk rådgiver for sosialminister Hill-Marta Solberg i Sosial- og helsedepartementet 1994–1996, som en del av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, og i 1996–1997 som en del av Thorbjørn Jaglands regjering. Han var informasjonssjef og rådgiver i Vinmonopolet 1997–2000, deretter informasjonssjef i Norges Fotballforbund til 2009. Han var fra 28. oktober 2009 til 1. mars 2012 politisk rådgiver for statsråd Anniken Huitfeldt i Kulturdepartementet Fra 13. januar til 16. august 2010 var han konstituert som statssekretær i Kulturdepartementet fordi statssekretær Lotte Grepp Knutsen var konstituert som statssekretær ved Statsministerens kontor mens Rita Skjærvik hadde fødselspermisjon. Han var også konstituert statssekretær fra 7. mars til 30. desember 2011, da Lotte Grepp Knutsen hadde fødselspermisjon. Magnus August Høiberg. __NOTOC__ Magnus August Høiberg (født 1987) er en produsent og artist som spiller elektronisk musikk under artistnavnene Cashmere Cat og Magnus August. Han var tidligere kjent som FINAL. Magnus er norgesmester i DJ-grenen turntablism fra 2006 og 2007. Han har representert Norge i det offisielle verdensmesterskapet i platemiksing i London i 2006-2009, og endte som nr 5 i 2008 – Norges og Nordens hittil høyeste plassering i denne konkurransen. Aftenposten hadde i august 2007 et dobbeltsidig oppslag om Magnus med tittelen «Lær av norges beste DJ». I september 2009 hadde han uroppføring av "Concerto for DJ and String Ensemble" sammen med Juniorsolistene under Kammermusikkfestivalen i Trondheim. Magnus spilte på i 2009 og 2010. Han har opptrådt som DJ sammen med rapperen og musikeren LidoLido siden 2009, og har i 2011/2012 gjort et stort antall konserter i inn- og utland som fast medlem av LidoLidos turnéband. Magnus ble tildelt Statens arbeidsstipend for unge kunstnere i 2010, og signerte i 2011 en internasjonal forlagsavtale med SONY/ATV Music Publishing. I 2011 droppet Magnus artistnavnet FINAL og startet to nye prosjekter som hhv. Magnus August og Cashmere Cat. I 2011/2012 har Cashmere Cat gitt ut remixer og edits av internasjonalt kjente artister som Lana Del Rey og Jeremih. Cashmere Cats "The Mirror Maru EP" kom i oktober 2012 på det belgiske plateselskapet Pelican Fly. I november 2012 spilte Cashmere Cat på Paris Social Club i Frankrike, som er en av de sentrale scenene for elektronisk musikk i Europa. Booking av internasjonale konserter for Magnus/Cashmere håndteres fra høsten 2012 av det britiske bookingbyrået Elastic Artists. Cashmere Cat ble i October 2012 rangert som nummer én på en liste over "25 Awesome Genre-Benders of 2012" i det innflytelsesrike VIBE magazine , foran verdenskjente artister/remixere som Skrillex, for sin edit av "No Lie" med 2 Chainz (featuring Drake). Lakes (Sør-Sudan). Lakes (Arabisk: البحيرات; al-Buhayrat) er en av Sør-Sudans ti delstater. Den har et areal på 40 235 km² og et estimert innbyggertall på ca. 350 000 (2000). Rumbek er statens hovedstad og generalløytnant Daniel Awet Akot fra SPLA er guvernør. Det blir utredet om å flyttet landets hovedstad til Ramciel i Lakes og anlegge en planlagt by. Fylkesvei 566 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 566 (Fv566) i Sør-Trøndelag går mellom Hagavika og Borgos i Røros kommune. Veien er 20,5 km lang. Eksterne lenker. 566 In the Eye of the Storm. "In the Eye of the Storm" er et musikkalbum av Roger Hodgson, utgitt i oktober 1984. Albumet er komponert og produsert av Roger Hodgson. Albumets største hit var «Had a Dream (Sleeping with the Enemy)». Zimbabwes sentralbank. Zimbabwes sentralbank (Reserve Bank of Zimbabwe) er sentralbanken i Zimbabwe. Den ble etablert i 1964. Forhistorie. I likhet med Zambias bank har Zimbabwes sentralbank røtter tilbake til "Southern Rhodesia Currency Board" (Sør-Rhodesias Valutaråd). Sør-Rhodesia er det tidligere navnet på Zimbabze. Dette valutarådet lå i Salisbury, i dag Harare, i den bygningen som i dag huset Zimbabwes Høyesterett. Dette valutarådet ble etablert i 1938, og dekte områdene Nord-Rhodesia (som i dag er Zambia), samt Sør-Rhodesia og Nyasaland (i dag Malawi). Disse 3 områdene hadde et valutasamarbeid. I 1954 ble eierskapet til dette valutarådet overført fra Sør-Rhodesia til den nyetablerte Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland (1953), som bestod av alle de 3 nevnte områdene. Imidlertid har et valutaråd kun én oppgave – å utstede valuta. Det mangler dermed mange av de oppgavene en sentralbank normalt har. Etableringen av sentralbanken. I mars 1956 ble "Bank of Rhodesia and Nyasaland" opprettet, for å gi føderasjonen en reell sentralbank. Den hadde alle de oppgavene en sentralbank normalt har, som ansvar for pengepolitikken, å være bankenes bank og regjeringens bank, samt forvalte landets valutareserver m.m. Da føderasjonen ble oppløst 31. desember 1963 ble også "Bank of Rhodesia and Nyasaland" oppløst. "The Reserve Bank of Zimbabwe" ble etablert i 1964, ved sentralbankloven "Reserve Bank of Zimbabwe Act". Hyperinflasjonen og valutaendringer på 2000-tallet. Zimbabwe hadde store problemer med hyperinflasjon på 2000-tallet, og i august 2006 revaluerte de den zimbabwiske dollaren med faktor 1000. I følge landets statistikkbyrå nådde inflasjonen 11.200.000 % i august 2008. Sentralbanken innførte i juli 2008 sedler pålydende 100 milliarder zimbabwiske dollar, som tilsvarer 1 amerikansk dollar, og var nok til 4 appelsiner. Fra 1. august ble derfor valutaen revaluert med en faktor på 10 000 000 000, ved at 10 nuller ble fjernet, og nye sedler utstedt. De gamle sedlene var gyldige fram til 31. desember 2008. I oktober ble det likevel meldt at inflasjonen for august hadde økt, og var 231 millioner prosent det siste året. Samtidig meldte sentralbanken at de 13. oktober introduserer sedler pålydende 50 000 zimbabwiske dollar. I februar 2009 måtte de igjen revaluere, og fjerne 12 nuller fra sin valuta. Den 29. januar 2009 erklærte fungerende finansminister Patrick Chinamasa at bl.a. Britisk pund, Euro, Sør-Afrikansk Rand og USA dollar er lovlig valuta i Zimbabwe, ved siden av zimbabwisk dollar. I dag. Sentralbanken styres av en sentralbanksjef ("Governor"), som bistås av tre visesentralbanksjefer. Disse utnevnes av Presidenten for en 5-årsperiode. Sentralbankens styre utpekes også av Presidenten, og består av de tre visesentralbanksjefene og inntil syv andre medlemmer, som representerer nøkkelsektorer i økonomien. Hovedmålsettingen er å holde inflasjonen nede, samtidig som valutakursen skal holdes stabil. Sentralbanksjef pr oktober 2011 er Dr. Gideon Gono. I sentralbankens månedsrapport for august 2011 rapporterer de om en årlig inflasjon på 3,5%. У. У (minuskel: у) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Som minuskel ser den, i de fleste skrifttyper, akkurat ut som en latinsk y. Den representerer lyden /u/, dvs en norsk o. Fylkesvei 305 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 305 (Fv305) i Sør-Trøndelag går mellom Slørdal og Hafsmo i Snillfjord kommune. Veien er 21,7 km lang. Eksterne lenker. 305 Grini. Grini er en tettbebyggelse i østre Bærum i Akershus fylke. Strøket er en del av den sammenhengende bebyggelsen som strekker seg fra Oslo mot vest. Navnet kommer av norrønt "Grǫnin", av trenavnet gran, og "vin", 'naturlig eng'. Nord for boligbebyggelsen ligger Ila landsfengsel og sikringsanstalt, som ble opprettet som Grini fangeleir av tyskerne under andre verdenskrig. Leiren var igjen utviklet fra det opprinnelige Ila fengsel. På Grini lå også Grini stasjon, som var holdeplass på Røabanen fra 1948 til 1995, og inntil denne et teglverk og «Negerlandsbyen». Negerlandsbyen var et kallenavn på et typehus-strøk bygget av Selvaag rundt 1965 hvor alle husene var beiset svarte. Den gamle "Grini gård" ble krongods da reformasjonen ble innført. Seinere ble gården privat og fram til 1854 en del av Bogstad gård lenger øst. Grini gård hadde i tillegg til teglverket også mølle, sagbruk og kalkbrenneri. Fra 1859 var Grini gård et «kvinnehjem» (Magdalenaasylet) for «falne» kvinner. Grini ble utbygd med bolighus etter den andre verdenskrig. Ў. Ў (minuskel: ў) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er en У med breve, og kalles på hviterussisk у нескладовае («u neskladovaje»), som betyr «u uten trykk». Den kalles dette fordi den er kort og ikke lager en ny trykkstavelse. Lyden kan minne om engelske W i «what». * Ф. Ф (minuskel: ф) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i alle de slaviske språkene som bruker kyrillisk, samt av andre språk i Asia. Den representerer lyden /f/, og dens utseende er direkte avledet av den greske bokstaven Phi (Φ, φ). Х. Х (minuskel: х) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. I de fleste språkene representerer den lyden /kh/, som ch-lyden i tysk "Bach". I serbisk og makedonsk tilsvarer den /h/. Dens utseende stammer fra den greske bokstaven Khi (Χ, χ), og den er helt lik en latinsk X. Wight Is Wight. Michel Delpech under konsert i Louviers i oktober 2006. Wight is Wight er en fransk sang skrevet som en hyllest til Bob Dylan og hippietidens budskap om fred, kjærlighet, musikk og blomstermakt. Dette skjedde i anledning Bob Dylans comeback etter bilulykken, med opptredenen på The 2nd Isle of Wight Festival den 31. august 1969. Tributsingelen som sangeren Michel Delpech skrev sammen med dirigenten Roland Vincent fikk en viss popularitet i Europa, og sangen ble også spilt en del på NRK Radio. Michel Delpech, eller ved fullt navn Jean-Michel Delpech (født 26. januar 1946), spilte, under begeistringen over at Bob Dylan var tilbake på arenaen, inn sangen allerede 1. oktober 1969. Det var imidlertid ikke alle Dylanfans som likte hans nye image med hvit dress, selv om hans nye sang «Lay Lady Lay», fremført med akustisk gitar og munnspill på stativ rundt halsen, var av akseptert varemerke og kvalitet fra visesangerens side. Sangtekst med akkorder. Sangen lyder som en typisk Grand Prix-låt. Den ble året etter oversatt og spilt inn på plate av den britiske artisten Sandie Shaw, som vant The Eurovision Song Contest i 1967, og hadde denne konkurransen å takke for sitt internasjonale gjennombrudd og aller største slager. Ц. Ц (minuskel: ц) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i alle de slaviske språkene og representerer lyden /ts/. Innen de slaviske språkene transkriberes den som "c", da "c" uttales /ts/. På russisk og andre språk, transkriberes den som "ts", da dette ville være naturlig. Ч. Ч (minuskel: ч) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i alle de kyrilliskbrukende slaviske språkene, og representerer lyden /t͡ʃ/ som i det engelske ordet "chair". På serbisk og makedonsk transkriberes den som č, og på russisk og andre språk transkriberes den som "tsj". Џ. Џ (minuskel: џ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i serbisk og makedonsk, og tilsvarer lyden /dʒ/. Den transkriberes som digrafen "dž". * Fylkesvei 247 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 247 (Fv247) i Møre og Romsdal går mellom Utheim og Bruhagen i Averøy kommune. Veien er 35,4 km lang. Eksterne lenker. 247 Ш. Ш (minuskel: ш) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er brukt i de fleste kyrilliskbrukende språk, hvoriblant samtlige slaviske. Den representerer lyden /ʃ/ og transkriberes "sj". På serbisk transkriberes den som š. Laothoe amurensis. "Laothoe amurensis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den har sin hovedutbredelse i Asia, men finnes vestover til Sør-Finland. Den er svært lik ospesvermer ("Laothoe populi"), men mangler det rustrøde feltet ved roten av bakvingen. Larvene lever mest på osp ("Populus tremula"). Utseende. En ganske stor (vingespenn 75 – 95 mm), grå sommerfugl, ligner sterkt på ospesvermer bortsett fra at den mangler det rustrøde feltet ved roten av bakvingen. Larven ligner også sterkt på ospesvermerens larve, den forekommer i to fargevarianter, en blekt blågrønn og en mørkegrønn. Den skiller seg fra ospesvermeren ved at den har et par knøler på ryggen av andre kroppsledd. Levevis. Som andre Smerinthinae tar ikke de voksne sommerfuglene til seg næring, men de drikker vann. Larvene lever omtrent utelukkende på osp, der de i Sibir kan bli så tallrike at de gjør skade på skogen. Utbredelse. "L. amurensis" finnes fra Sør-Finland, Baltikum og det østlige Polen i vest til Stillehavet (Kina og Japan) i øst. I vest-Europa blir den erstattet av ospesvermeren, i det sørlige Kina av "Laothoe sinica". Eventyrbånd. Eventyrbånd var eventyrpakker som ble utgitt på 80 og 90-tallet av Serieforlaget Hjemmet AS. Pakkene inneholdt kassetter eller cd-er med innleste eventyr og et lite hefte med tekst og illustrasjoner til eventyret. 013 – De tre små griser 015 – Ole Brumm og Honningtreet 017 – Våre venner i Andeby 019 – Ole Brumm og Tigergutt 020 – Bompi-bjørnene og den slemme billedhoggeren 024 – Vi leker en sang 028 – Ole Brumm og blåsbortdagen 029 – Ole, Dole og Doffen på eventyr – Skrues skattejakt 033 – Hvem Lurte Roger Rabbit 036 – Bompibjørnene – Tumle finner en venn 037 – Ole, Dole og Doffen På Eventyr – Dinosaurenes Dal 038 – Mikke Mus – Den Heldige Fillefransen 039 – Vi maler med sang 041 – Ole Brumm – Tussis fødselsdag 043 – Ole, Dole og Doffen På Eventyr – Rotors Vågestykke 045 – Redningspatruljen – Saken med det forsvunnede egget 046 – Redningspatruljen – Saken med det flygende teppet 047 – Ole Brumm og huskedagen 049 – Magica fra Tryll: Jakten på lykketiøringen 050 – Bambi – Sommerfuglenes hemmelighet 052 – Donald Duck – Fuglefotografen 054 – Mikke Mus og vennene hans Mini mysterier 056 – Bernard og Bianca i Australia 058 – Den lille havfruen – Ariel og den hemmelige grotten 059 – TaleSpin – Tromme sammen kunder 060 – TaleSpin – Lukten av seier 062 – Minni og jeg – Den magiske dyrehaven 063 – Snipp & Snapp – Rutentuten patruljen 064 – Den purpurrøde papegøyen – Euro Disney 065 – Her er ditt liv Donald Duck 068 – Skjønnheten og udyret m/klokke 069 – Robin Hood 2 – Skippys fødselsdag 077 – Lille havfruen 3 – Ariel og den spennende verden på overflaten 078 – Skjønnheten og udyret – Belle og villsvinet 079 – Disney Babies – Dyrevenner 080 – Aladdin 2 – Den magiske grotten 090 – 101 dalmatinere: Sjarmør i pels Noen få eventyrbånd kan i dag ses på YouTube. Fylkesvei 127 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 127 (Fv127) i Møre og Romsdal går mellom Støbakk og Alnes på Godøy i Giske kommune. Veien er 3,9 km lang. Alnestunnelen ble åpnet 14. desember 2006. Eksterne lenker. 127 Щ. Щ (minuskel: щ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. I russisk representerer den en lang /ɕ/ eller en /ɕt͡ɕ/, i ukrainsk /ʃt͡ʃ/ og i bulgarsk /t͡ʃ/. Den var opprinnelig en blanding av Ш og Т, der underhenget (delen som er under den vanlige linjen) var i midten. Det ble senere flyttet til høyre, som dannet dagens bokstav. Sj Phantom Planet. Phantom Planet er en amerikansk musikkgruppe som bl.a. har laget soundtrack til tv-serien OC. De ble der kjent for låta "California". De har sluppet et album kalt "The Guest". Gruppa har fem medlemmer: Sam spiller bass og synger, Jason spiller trommer, Alexander spiller gitar og synger og Darren spiller gitar. Ъ. Ъ (minuskel: ъ) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den kalles også for det harde tegnet, og angir at forrige vokal ikke skal uttales palatalisert. Det brukes sjelden i dagens russisk, men i ord som субъект (subjekt) og объект (objekt). Bruk i bulgarsk. 'Ъ' er den 27. bokstaven i det bulgarske alfabetet og representerer den nesten-åpne midtre vokal. Bokstaven transkriberes til norsk som 'ă', som i for eksempel Първанов → Părvanov. * Smerinthus jamaicensis. "Smerinthus jamaicensis" er en sommerfugl som tilhører gruppen svermere (Sphingidae). Den er svært lik den europeiske arten kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata"), som den erstatter i Amerika. Utseende. Ligner sterkt på kveldpåfugløye, men er litt mindre (vingespenn 50 – 70 mm) og skiller seg fra denne på at det mørke feltet på ryggen blir bredere bakover, mens det er jevnbredt hos kveldpåfugløyet, og på at øyeflekken på bakvingen er mer uregelmessig i formen, i midten med to blå flekker i stedet for en blå ring. Levevis. Larven kan leve på en rekke forskjellige løvtrær. Dzjamolidin Abduzjaparov. Dzjamolidin Abduzjaparov (født 28. februar 1964 i Tasjkent) er en tidligere profesjonell landeveissyklist fra Usbekistan. Abduzjaparov gjorde seg mest kjent som en kompromissløs spurtspesialist og hadde kallenavnet «The Tashkent Terror». Hans dristige spurter gjorde også at han var innblandet i mange velt. En av de mer berømte skjedde under den siste etappen av Tour de France i 1991 der han veltet på oppløpet på Champs-Élysées i Paris. Sammen med Eddy Merckx og Laurent Jalabert er han den eneste syklist som har vunnet poengkonkurransen i alle tre Grand Tours. Han vant tilsammen elleve etapper i Tour de France og grønn trøye tre ganger. Ю. Ю (minuskel: ю) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er blant annet brukt i russisk, der den representerer lyden /ju/, som det norske ordet «jo». Etter en palatalisert konsonant uttales den som en vanlig /u/, på norsk /o/. * Fylkesvei 125 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 125 (Fv125) i Møre og Romsdal går mellom Valkveet og Gjuv på Godøy i Giske kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 125 Я. Я (minuskel: я) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet. Den er i blant annet brukt i russisk, der den representerer lyden /ja/. Dersom den kommer etter en palatalisert konsonant vil den uttales som en vanlig /a/. Som majuskel er den en speilvendt R, og bokstaven er blant annet brukt i logoen til bandet KoЯn. * Johan Ackermann. Johan Ackermann (født 3. juni 1970) er en sørafrikansk rugby union-spiller. I 2007 ble Johan Ackermann den eldste som noensinne har spilt for det sørafrikanske landslaget, i en alder av 37 år. Etter VM 2007 i Frankrike, ble han tatt ut i troppen som spilte mot Barbarians FC. Dette var hans siste internasjonale kamp. Tsjekkoslovakisk koruna. Tsjekkoslovakisk koruna (tsjekkisk og slovakisk: Koruna československá) var myntenheten i Tsjekkoslovakia fra 1919 til 1993. 1 koruna var inndelt i 100 haléřů (slovakisk: halierov). Ved oppløsningen av forbundsstaten Tsjekkoslovakia ble den tsjekkoslovakiske korunaen 8. februar 1993 erstattet av tsjekkisk koruna og slovakisk koruna, begge med samme verdi som den tsjekkoslovakiske korunaen. Fylkesvei 146 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 146 (Fv146) i Møre og Romsdal går mellom Slyngstad og Skjeltene i Haram kommune. Veien er 20,6 km lang. Eksterne lenker. 146 Palenque. Palenque er en by og kommune i den meksikanske delstaten Chiapas. Den befinner seg omtrent 191 kilometer øst for San Cristóbal de las Casas og 130 kilometer syd for Ciudad del Carmen. Mellom Palenque og Ocosingo ligger vannfallene Cataratas de Agua Azul. Palenque er også navnet på mayaruinene i det arkeologiske området, "Zona Arqueológica de Palenque", nær Usumacintaelven. Palenqueruinene har vært på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder siden 1987. Carlos Almanzar. Carlos Manuel Almanzar Girón (født 6. november 1973 i Santiago, Den dominikanske republikk) er en pitcher for Boston Red Sox. Lyle Alzado. Lyle Martin Alzado (født 3. april 1949 i Brooklyn i New York, død 14. mai 1992) var en amerikansk fotballspiller i NFL og skuespiller. Uxmal. Uxmal er en prekolumbiansk mayaruinby i den meksikanske delstaten Yucatán. Den befinner seg omtrent 78 kilometer syd for Mérida. Uxmal uttales «Uusj-mahl». Stedsnavnet er prekolumbiansk og skal være et mayauttryk, som betyr «bygget tre ganger», selv om noen mayaspråkforskere er uenige i denne definisjonen. Uxmal er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Chris Andersen. Chris Andersen (født 7. juli 1978 i Long Beach, California) er en profesjonell amerikansk basketballspiller, som spiller i NBA for Denver Nuggets. NBA-karriere. Chris Andersen kom til NBA da han signerte for Denver Nuggets etter å ha spilt profesjonell basketball for både kinesiske og en mexicansk klubb. Andersen ble lagt merke til da han var med i NBA Slam Dunk Contest under All-Star Weekend i 2004 og 2005. Før denne kjente dunkekonkurransen fant sted i 2005 kom Andersen med et utsagn som senere har blitt hans varemerke: «It's time for the Birdman to fly.» Etter Andersens fiasko i NBA Slam Dunk Contest i 2005, der han hadde en svært dårlig opptreden etter hans kjente utsagn, har han blitt kjent for sine mange blokkeringer til tross for at han er noe lavere enn den gjennomsnittlige NBA-center. Dette er også noe han har blitt kritisert for siden det ofte fører til at han får feil. Dopingskandale. To år etter Andersens bytte fra Denver Nuggets til New Orleans Hornets i 2004 ble han utestengt fra ligaen i to år fra 2006 for positiv test av anabole steroider. Dette var da den første dopingskandalen siden dette også skjedde med Stanley Roberts i 1999. Andersen prøvde voldgift, men han tapte og måtte holde seg borte fra spill i ligaen fra mars 2006 til 25. januar 2008. Vladimir Andrejev. Vladimir Vasiljevitsj Andrejev (russisk:Владимир Васильевич Андреев, født 7. september, 1966 i Jamantsjurino, Tsjuvasjia) er en russisk kappgjenger. Karriere. I 2005 ble han utestengt i ett år for bruk av salbutamol. Acherontia styx. "Acherontia styx" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner i alt mye på dødningehodesvermeren ("Acherontia atropos"), som den erstatter i deler av Asia. Arten er særlig kjent gjennom thriller-filmen Nattsvermeren (The Silence of the Lambs), der den spiller en viss rolle. Utseende. En stor (vingespenn 90 – 120 mm) og kraftig svermer, ligner sterkt på dødningehodesvermeren ("Acherontia atropos"), men noe lysere på farge (større innslag av gult) enn denne. Dødningehode-tegningen på brystet er stor og kantet med svart, og den lyse fargen går i full bredde helt bak (hos de andre artene er det lyse felet mer eller mindre fiolin-formet). På bakkroppen dominerer den gule fargen, den blå midtstripen og de svarte tverrstripene er ganske smale. Bakvingene er gule med to, ganske smale, svarte tverrbånd. Levevis. Larven kan leve på en rekke forskjellige planter. "A. styx" vandrer en del, men ikke så mye som dødningehodesvermeren. Utbredelse. "A. styx" finnes fra vestkysten av Saudi-Arabia i vest til stillehavskysten av Kina i øst. Det er sannsynlig at den snart vil spre seg til Øst-Afrika. Streifere er funnet så langt nordvest som Tyrkia. Brønderslev. Brønderslev, by og senter i Brønderslev kommune, i landskapet Vendsyssel i Danmark. Kommunen inngår i den nye Region Nordjylland, som etter regionalreformen 2007 utgjør omtrent samme område som det tidligere Nordjyllands Amt. Brønderslev ligger ved motorveien E45 og jernbanelinjen mellom Frederikshavn og Aalborg, om lag 21 km sør for Hjørring og 26 km nord for Aalborg. Byen har 11 555 innbyggere (2006), og oppstod med veiforbindelsen og (fra 1871) jernbaneforbindelsen mellom Hjørring og Aalborg. Byen fikk nå jernstøperi, bryggeri og sykehus, og hadde også et viktig slakteri- og kjøttmarked hvert år fra 1843. Brønderslev ble kjøpstad i 1921. Vester Brønderslev Kirke er fra 1150. Acherontia lachesis. "Acherontia lachesis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner i alt mye på dødningehodesvermeren ("Acherontia atropos"), som den erstatter i deler av Sørøst-Asia. Som de andre artene i slekten "Acherontia" er den glad i honning og kan komme seg inn i bikuber ved å etterligne bienes feromoner. Den for derfor være i fred der andre inntrengere ville blitt stukket i hjel. Utseende. En stor (vingespenn 100 – 132 mm) og kraftig sommerfugl, men litt spinklere enn de andre "Acherontia"-artene. Den har en "dødningehode"-tegning på brystet men denne er ganske variabel og kan noen ganger være utydelig. På bakkroppen er den gule fargen redusert til trekanter på sidene. Forvingen er svartbrun, ca. 1/4 fra spissen med et smalkt, hvitt tverrbånd, utenfor dette lysere farget. Bakvingen er gul med tre brede, svarte tverrbånd, i motsetning til hos de andre "Acherontia"-artene er det mer svart enn gult. Larven er gulgrønn med blå og fiolette skråstriper på siden av hvert ledd. «Hornet» på bakkroppen er langt og krøllete, med tydelige hår. Levevis. Larven kan finnes på en rekke forskjellige planter, blant andre potet, søtpotet, tobakk og piggeple. De fleste næringsplantene inneholder giftstoffer, som trolig gir larven et visst vern. De voksne sommerfuglene har en kort sugesnabel, og kan ikke suge nektar fra blomster. Derimot går de gjerne inn i bolene til forskjellige bier, også de fryktede kjempebiene, for å suge honning. Fylkesvei 298 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 298 (Fv298) i Møre og Romsdal går mellom Beiteråsen og Kanestraum i Tingvoll kommune. Veien er 22,4 km lang. Før Freifjordtunnelen ble tatt i bruk i august 1992 var strekningen mellom Kvisvik og Beiteråsen del av riksvei 70. Eksterne lenker. 298 Chris Armstrong. Christopher Peter Armstrong (født 19. juni 1971 i Newcastle), kjent som Chris Armstrong, er en tidligere fotballspiller, som har spilt for Wrexham, Millwall, Crystal Palace, Tottenham Hotspur og Bolton Wanderers i perioden 1989 til 2005. Harpers Ferry (Iowa). Harper's Ferry er en småby i staten Iowa, i Amerikas forente stater (USA). Tettstedet ligger i Taylor Township i fylket Allamakee County, og hadde om lag 300 innbyggere ved folketellingen i 2000. Uruguayansk peso. Uruguaiske pesos (spansk: "pesos uruguayos") er myntenheten i Uruguay. En pesos er inndelt i 100 centésimos. Uruguaiske pesos forkortes med valutakoden UYU. Den har også et eget symbol, $, og skrives ofte $U. Uruguaiske pesos ble innført som nasjonal myntenhet i 1835, etter at Uruguay først hadde benyttet argentinsk mynt. Fylkesvei 40 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 40 (Fv40) i Møre og Romsdal går mellom Lauvstad og Folkestad i Volda kommune. Veien er 42,6 km lang. Eksterne lenker. 040 Tulum. El Castillo sett fra stranden på sørsiden Hovedbygningen El Castillo i Tulum, sett nordfra, fra "bygning 45". Den synlige stranden mellom knausene besøkes regelmessig av skilpadder som legger egg der, og stranden har derfor blitt stengt for ferdsel. Tulum eller Tuluum er en førkolumbisk mayaby på østkysten av den meksikanske delstaten Quintana Roo. Byen er bygd på 12 meter høye klipper langs Det karibiske hav. Byen var og er omkranset av en forsvarsmur, og fungerte som hovedhavn for byen Cobá. Tulum var en av de siste byene mayaene bygde. Den hadde sitt høydepunkt fra 1200- til 1400-tallet, og overlevde i 80 år etter at spanjolene begynte å okkupere det som i dag er Mexico. Man tror at sykdommer som kom til området gjennom europeiske nybyggere var grunnen til byens undergang. Tulum er blant de best bevarte mayabyene og et populært turistmål, også på grunn av sin beliggenhet langs flotte sandstrender. Navnet Tulum betyr «gjerde» eller «mur» på yukatansk maya. Mye tyder på at byen opprinnelig het Zama, som betyr «Soloppgangens by». Tulum (by). Tulum er en by i Tulum kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Byen befinner seg nær de arkeologiske ruinene av den mayiske byen Tulum. Tidligere var dette et svært rolig sted, men på grunn av den økende turismen har folketallet steget kraftig de siste årene. I 2010 var innbyggertallet i byen på 18 233. Rudolph Magnus Forwald. Rudolph Magnus Forwald (1869–1936) var en norsk organist og komponist. Han var organist i Mandal fra 1894 til 1904, og i denne tiden dirigerte han også Mandal Musikkorps i perioden fra 1894 til 1898. Komposisjoner. Han har en rekke komposisjoner for orgel og piano. I vår tid er det nok pianokomposisjonene med parafraser over julemelodier som er mest kjent, blant annet fordi Kjell Bækkelund har tatt med fem av dem på sin CD "Glade jul" på Grappa GR4048 fra 1991. Gruve 5. Gruve 5 (også kalt Olav V's gruve) var en kullgruve i Longyearbyen på Spitsbergen. Gruven var i drift i perioden fra 1959 til 1972. Gruve 5 var den første gruven i Longyearbyen som ikke var anlagt i Longyeardalen. Gruve 5 ble anlagt i Endalen, ca. 10 kilometer øst for Longyearbyen. De forberedende arbeidene med åpningen av gruven tok til med veibygging og fremføring av kraftlinje og telefon. Veien fra kaia til gruveåpningen var ferdig og ble tatt i bruk fra høsten 1957. Samme år startet oppfaringen. Taubanen frem til gruven ble ferdig sommeren 1958, og det tyngre gruvemateriellet var på plass tidlig på vinteren samme år. Kullproduksjonen startet høsten 1959 og varte frem til mai 1972, da gruven var utdrevet. Richard Money. Richard Money (født 13. oktober 1955 i Lowestoft) er en tidligere engelsk fotballspiller. Buskspurver. Buskspurver (Emberizidae) er ei stor gruppe spurvefugler. De er alle frøetende arter med kjegleforma nebb. Buskspurvene stammer trolig fra Sør-Amerika, og spredte seg først til Nord-Amerika før de krysset over til østlige Asia og fortsatte å flytte seg vestover. Dette forklarer av buskspurver i Europa og Afrika når de blir sammenlignet med Amerika. Habitet til buskspurvene er lik finkenes, som de av og til ble gruppert. Gamle kilder kan plassere enkelte buskspurver som finker. Taksonomisk er denne gruppa uavklart. Mange delgrupper i Sør- og Mellom-Amerika er nærmere beslektet med forskjellige tanagarerklader, og minst en tanagardelgruppe ("Chlorospingus") kan være en delgruppe buskspurver. I Norge hekker følgende arter: lappspurv, snøspurv, gulspurv, hortulan, vierspurv, dvergspurv og sivspurv. Drakestredet. Drakestredet mellom Sør-Amerika og Antarktika. Drakestredet er sundet som skiller Ildlandet med Kapp Horn, den sørligste spissen av Sør-Amerika, fra Antarktishalvøya og som forbinder det sørlige Stillehavet og Sør-Atlanterhavet. Stredet er oppkalt etter den britiske sjøfareren Francis Drake, som i 1578 oppdaget stredet under sin jordomseiling, men som valgte å passere gjennom det smalere Magellanstredet. Den første europeer som passerte gjennom stredet var nederlenderen Willem Schouten i 1616. Lake Pontchartrain. Lake Pontchartrain sett fra LandSat. Streken som deler sjøen i to er Lake Pontcharrain Causeway Lake Pontchartrain er en grunn brakkvannssjø i det sørørstlige Louisiana i USA. Største naturlige dybde er 4,26 meter, men noen kanaler holdes dypere for å muliggjøre skipsfart. Sjøen har et areal på 1 839 km² og er USAs nest største saltvannssjø og den største innsjøen i delstaten Louisiana. Innsjøen utgjør nordgrensen for byen New Orleans. Peabody. Peabody er en by i Massachusetts i USA. Ligger cirka 20 km nordøstfor Boston, og har 48 129 innbyggere (2000). Peabody er oppkalt etter filantropen George Peabody. Peabody er et av de største lærindustrisentrene i USA. Det forekommer også fremstilling av kjemikalier, og metall-og trevarer. Berømte personer som kommer fra Peabody er blant annet Matthew Bloom. Mordet på Benazir Bhutto. Mordet på Benazir Bhutto, tidligere pakistansk statsminister og leder for opposisjonspartiet Pakistans Folkeparti, fant sted 27. desember 2007 da en eller to attentatmenn åpnet ild og detonerte en selvmordsbombe i det Bhutto forlot et valgmøte i Rawalpindi. Drapsforsøket i Karachi 18. oktober 2007. Benazir Bhutto var også tidligere blitt utsatt for attentat. Den 18. oktober 2007 kom hun uskadet fra et angrep i Karachi som tok livet av 136 mennesker og såret mange hundre flere. To kraftige eksplosjoner fant sted rett etter at hun hadde ankommet med fly til og forlatt Jinnah internasjonale lufthavn. Det ble fastslått at det dreide seg om selvmordsangrep, der en selvmordsbomber først kastet en liten håndgranat inn i den folkemengden rundt bussen Bhutto var i, før han tyve sekunder senere sprengte seg selv i luften like ved bussen. Drapet i Rawalpindi 27. desember 2007. 27. desember 2007 deltok Bhutto i et valgmøte i Rawalpindi. Her talte hun til titusenvis av fremmøtte tilhengere av Pakistan Peoples Party, før hun forlot podiet og steg inn i den pansrede bilen som ventet på henne utenfor hovedinngangen. Angrepet skjedde da hun forlot møtet i en bil. Minst en angriper avfyrte 3 skudd, 2 av disse rettet mot Bhutto da hun stod oppreist i takluken på sin pansrede bil. Sekunder etterpå detonerte en bombe i nærheten av bilen, sannsynligvis en selvmordsbomber. Bhutto ble etter angrepet fraktet rett til sykehuset Rawalpindi General Hospital med kritiske skader og kort tid etter kom meldingen om at den tidligere pakistanske statsministeren var død. Wasif Ali Khan, som er medlem i Bhuttos parti, var til stede på sykehuset da Bhutto døde og kunne fortelle at Bhutto gikk bort klokken 18.16 lokal tid (14.16 norsk tid). Uklarhet om dødsårsaken. Det er per 29. desember 2007 uklart hva som drepte Bhutto. På kvelden 27. desember ble det meldt at hun hadde blitt skutt i nakken og brystet idet hun satte seg inn i en bil, men dagen etter drapet meldte innenriksdepartementet i Pakistan at Bhutto ikke ble drept av et skudd, men av et kraniebrudd etter at hun slo hodet i et håndtak på soltaket til bilen da hun dukket for skuddene. Bhuttos nærmeste medarbeidere avviste denne forklaringen som «løgn», og fastholdt at Bhutto ble truffet av to kuler. Andre meldinger fra regjeringen meldte at Bhutto var blitt drept av fragmenter fra bombeeksplosjonen, mens en lege meldte at hun hadde et stort sår på den ene siden av hodet. En av Bhuttos egne hjelpere stod frem og sa at hun hadde sett et kulehull i Bhuttos hode da hun vasket liket i forkant av begravelsen. Hun ble fraktet til sykehuset etter en lang stund. Ruten til bilen ble endret av en av partiet til Benazir. Og da måtte de gå rundt hele Islamabad for å komme seg til sykehuset. Og i veien ble hjulet punktert og deretter måtte de hente en ny bil som to I følge meldinger som kom to dager etter drapet ble det ikke utført noen formell rettslig obduksjon av Bhutto før hun ble begravet, kun en utvendig undersøkelse og røntgen. Årsaken var at politiet ikke krevde en obduksjon, og at Bhuttos mann ikke ga tillatelse til det. Detaljene i forbindelse med den medinsinske behandlingen av Bhutto ble kjent noen dager etter attentatet, se. Rapporten forteller at Bhutto hverken hadde puls eller åndedrett da hun ankom sykehuset. Blod kom fra et sår på høyre side av hodet, fra begge ørene og høyre nesebor, og hvitt materie som ble antatt å være hjernemasse var synlig. Klærne hennes var gjennomvåte av blod. I 41 minutter forsøkte legene å gjenopplive Bhutto før de erklærte henne død. Såret i hodet ble målt til 3 x 5 cm. Det var ingen andre synlige sår. Legene kjente ingen fremmede objekter i såret, selv om det ikke ble nærmere undersøkt. Rapporten ble underskrevet av 7 leger. På grunn av uklarhetene rundt Bhuttos død ga pakistanske myndigheter dagen etter begravelsen tillatelse til å åpne graven for videre undersøkelser dersom Bhuttos parti og familie ønsket det. Bhuttos ektemann, Asif Ali Zardari, ville ikke dette da han ikke hadde tiltro til at pakistanske myndigheter ville håndtere en obduksjon riktig. 1. januar 2008 trakk pakistanske myndigheter tilbake forklaringen om at Bhutto skulle dødd da hun traff soltaket. Departementet ønsket å vente på rettsmedisinske analyser fra leger som behandlet henne ved et sykehus i Rawalpindi. Etterforskere fra Scotland Yard konkluderte etter sin gjennomgang at Bhutto døde av selve eksplosjonen, ikke skuddene. Manglende sikkerhet. Benazir Bhutto var engstelig for egen sikkerhet etter det første attentatforsøket. Det ble bedt om bistand fra sikkerhetsselskapene Blackwater USA og Armour Group. President Pervez Musharaff skal etter sigende ha nektet selskapene å operere i Pakistan, selv om både Benazhir og hennes ektemann, Zardari mange ganger forsøkte å få visum for vakter fra selskapet, men forespørselen ble hver gang avvist av regjeringen. Al-Qaida-koblingen. Benazir Bhutto selv mente at potensielle drapsmenn ville komme fra «"en gjeng fra den afghanske krigsherren Baitullah Mehsud, eller Hamza bin Laden, sønn av Osama bin Laden, eller fra de pakistanske taliban i Islamabad, eller en gruppe i Karachi"». Bhutto uttalte også at hun hadde mottatt et trusselbrev der noen som kalte seg «venner av al-Qaida og Osama bin Laden» truet med «"å slakte henne som en geit"». al-Qaida selv tok raskt på seg ansvaret for attentatet: «"Vi har utslettet amerikanernes mest dyrebare ressurs, som sverget på å bekjempe mujahedin"», uttalte Mustafa Abu Al-Yazid samme dag som attentatet. Det pakistanske innenriksdepartementet uttalte dagen etter attentatet at de hadde beviser for at al-Qaida og taliban sto bak. Baitullah Mehsud, en lokal taliban-kommandant ble trukket inn i saken. Mehsud selv avviste at han hadde noe som helst med mordet å gjøre. Mehsud skal ha sendt to emissærer for å berolige Bhutto om at hun ikke var hans fiende etter det første attentatforsøket. CIAs leder Michael Hayden fortalte i et intervju til Washington Post i januar 2008, at etterretningsorganisasjonen mente at Bhutto ble drept av personer fra gruppen rundt Mehsud, men uten å dokumentere påstandene sine nærmere. Bhuttos egne folk. På nyåret dukket rykter om at en av Bhuttos livvakter/assistenter hadde oppført seg underlige rett i forkant av attentatet. På et video-opptak skal Khalid Shahinshah, som stod i umiddelbar nærhet av Bhutto på scenen ved valgtreffet i Rawalpindi, ha simulert strupekutting med en håndbevegelse. Livvakten skal også ha vært førstemann som gikk inn i Bhuttos skuddsikre bil etter talen, og ikke Bhutto. Livvakten forsvant etter å ha blitt konfrontert med sin oppførsel. Opptøyer. Like etter drapet ble offentlig kjent i Pakistan, startet uroen over hele landet. Seks fabrikkarbeidere ble drept da rasende tilhengere av Bhutto satte fyr på en fabrikk i Karachi. I samme by ble over 100 biler satt fyr på. I Hyderabad åpnet politiet ild mot demonstranter dagen etter drapet og skadet fem personer. Fire mennesker skal ha blitt drept i Karachi på grunn av uroen. Ifølge meldinger skal 11 mennesker ha blitt drept i andre byer, blant annet en politimann. I Bhutto sin hjem-region Sindh ble 23 mennesker meldt drept dagen etter drapet. Et passasjertog og flere jernbarnestasjoner ble satt i brann i Sindh-regionen og i byen Multan i Punjab-regionen ble flere banker og bensinstasjoner ranet og satt i brann. I Peshawar ble kontorene til et regjeringsstøttende parti angrepet og satt fyr på. To dager etter attentatet samlet 10 000 mennesker seg i Lahore, der de ropte slagord mot president Musharraf, mens politi brukte tåregass mot demonstranter i Rawalpindi. Det ble også meldt om demonstrasjoner i flere andre byer som Karachi, Quetta og Peshawar, og tre Bhutto-tilhengere ble meldt drept. Musharraf ba sikkerhetsstyrkene om å skyte mot plyndrere og å sørge for sikkerheten til det pakistanske folket. Pakistansk politikk og økonomi. Mange fryktet at attentatet ville medføre ustabilitet for demokratiet i Pakistan, Norges ambassadør i Pakistan, Aud Marit Wiig, var blant dem som betegnet «"situasjonen i landet som alvorlig"», russiske myndigheter uttalte «"Vi håper at pakistanske myndigheter vil gjøre det som er nødvendig for å sikre stabilitet i landet"» og norsk-pakistaneren Aslam mente at drapet ville skape ytterligere kaos i landet. Tilhengerene av Bhutto rettet hovedsakelig raseriet sitt mot president Pervez Musharraf etter drapet, og mente han var ansvarlig for drapet. «"Musharraf! Musharraf! He killed her! And we will take revenge. We will kill him in return!"» ropte demonstranter. Valget. Fungerende statsminister Mohammedmian Soomro meldte raskt at valget den 8. januar ville gå som planlagt, selv om flere av kandidatene til statsministervervet og sentrale politikere bestemte seg for å boikotte valget. Tariq Azim, informasjonssekretær i Pakistan Muslim League-Q, partiet som støtter president Musharraf uttalte 30. desember at valget på ny nasjonalforsamling ville mistet all legitimitet hvis det ble avholdt 8. januar som først planlagt, siden flere partier i opposisjonen truer med boikott, og medlemmer av Benazir Bhuttos parti fremdeles sørger over drapet på henne. Valgkommisjonen i Pakistan uttalte 31. desember at den anbefalte å utsette valget på ny nasjonalforsamling. Like over nyttår ble det klart at valget ble flyttet av valgkommisjonen til 18. februar 2008. Økonomi. Det pakistanske aksjemarkedet reagerte med sterkt kursfall på den første børsdagen, fire dager etter selve attentatet. Børsen i Karachi falt 4,6% like etter åpning, og endte tilslutt ned 694.92 poeng eller 4.7%, det største fallet noensinne i poeng og prosent. Dagen etter, 1. januar 2008, fortsatte børsfallet i Karachi, og sank 3,8% like etter åpning. Bomulls-industrien i Pakistan ble hardt rammet av opptøyene i landet. Flere enn 4 fabrikker fikk utstyr og fabrikker skadet eller ødelagt, og masse bomull ble også brent opp eller ødelagt av mobben. En fryktet langvarige problemer for bransjen som en følge av skadene. Sentralbanksjefen, Abdullah Yousaf, uttalte at den pakistanske økonomien hadde fått et tap på 35 milliarder pakistanske rupi som en følge av attentatet og uroen etterpå. Internasjonale reaksjoner. Drapet på Benazir Bhutto ble fordømt av en rekke internasjonale ledere, inkludert USAs president George W. Bush som uttalte at dette var et drap utført av «ekstremister» og at «"Bhuttos drapsmenn må få sin straff"». Den tidligere norske statsministeren Kjell Magne Bondevik uttalte at «"de ekstreme var ute etter Benazir Bhutto fordi hun var en moderne leder og kvinne"», mens Norges nåværende statsminister Jens Stoltenberg sa at «"vi [regjeringen] fordømmer angrepet som er et alvorlig overgrep mot arbeidet for å gjenreise demokratiet i Pakistan"». Pakistanere i Norge reagerte også sterkt på drapet. Aslam Ahsan uttalte «"Nå har landet mistet en profil med integritet, respekt og troverdighet ute i verden"». Påvirkning på andre land. Flere av de amerikanske presidentkandidatene tok opp drapet eller refererte til det i dagene etterpå. Mike Huckabee mente at USA måtte skjerpe grensekontrollene for å forhindre nye terrorhandlinger i USA. Hillary Clinton på sin side, etterlyste en internasjonal etterforsking av drapet. Amerikanske myndigheter fryktet også at stridigheter med islamske ekstremister i Pakistan kunne utvikle seg og eventuelt blande seg med kampen mot taliban i nabolandet Afghanistan, slik at det hele ble en stor konflikt. Flere asiatiske børser opplevde fall i sine kurser dagen etter attentatet, og oljeprisen steg med 52 cents til 94,46 dollar. Storbritannia, Italia, Nederland, Frankrike, Malaysia, Singapore og Japan oppfordret sine innebyggere til å unngå unødvendige besøk til Pakistan på grunn av frykt for voldelige oppløp etter drapet. India økte beredskapen på grensen mot Pakistan og stengte buss- og toglinjer mellom landene, som en følge av drapet. Iran stengte etterhvert også sine grenser mot Pakistan. Virusangrep. Dagen etter attentatet opplevde en at hackere sendte ut datavirus, med bakgrunn i filmer av drapet på Bhutto. Begravelse. Bhuttos begravelse fant sted på ettermiddagen fredag 28. desember 2007. Liket hennes ble flyttet fra Chaklala Airbase i Rawalpindi til Sukkur lufthavn kl. 01.20 om natten 28. desember. Alle hennes barn og hennes mann reiste sammen med båren. Tidligere på dagen hadde de nådd Chaklala Airbase på en spesial-flygning, for å hente båren. Sørgende fra hele Pakistan kom til Larkana for å delta i begravelsesseremonien for den tidligere statsministeren. Familien sendte båren til gravstedet med helikopter. Etterforsking av mordet. Restene av en av attentatmennene sitt hode ble funnet av politiet dagen etter drapet ca. 30 meter unna der bomben gikk av. To dager etter attentatet offenliggjorde politiet bildet av selvmordsbomberen. Nye bilder dukket også opp som viste to menn, den mistenkte pistolmannen og selvmordsbomberen, før og under selve attentatet. En amatørvideo som ble offentlig 4 dager etter drapet, viste klart en attentmann som avfyrte tre skudd mot Bhutto, samt at Bhutto ser ut til å bli truffet, alt før selve selvmordsbomben går av. Pakistan Peoples Party krevde en FN-ledet etterforsking av drapet. Dette ble avvist av pakistanske myndigheter og andre som «"lite sannsynlig"». President Pervez Musharraf aksepterte imidlertid internasjonal hjelp i etterforskningen av mordet. I en tv-overført tale 2. januar 2008 kunngjorde presidenten at han hadde akseptert at britiske etterforskere fra Scotland Yard kunne komme til landet for å bidra i etterforskingen. Samme dag offentliggjorde pakistanske myndigheter bilder av de mistenkte for ugjerningen og tilbød belønning for informasjon til identifiseringen av dem. Pågripelse. 19. januar 2008 ble det kjent, gjennom lekkaser til media, at en 15-årig gutt skulle være arrestert i forbindelse med drapet på Bhutto. Gutten, Aitezaz Shah, skal angivelig ha tilstått at han var i Rawalpindi sammen med fem andre samme dag som attentatet fant sted. Gutten skal også ha sagt at denne gruppen hadde som oppdrag å drepe Bhutto. Gutten skal også ha tilstått at gruppen var sammensatt av Baitullah Mehsud. 7. februar ble to nye mistenkte arrestert, de ble innledningsvis bare identifisert som «Rafaqat» og «Husnain». 13. februar ble det kjent fra pakistansk politi at to personer, identifisert som «Husnan Gul» og «Rufukat» hadde tilstått at de hjalp angriperne. 1. mars 2008 varslet pakistansk politi at de tiltalte Baitullah Mehsud og fire andre personer for mordet på Benazir Bhutto. 26. mars meldte CNN at en av de pågrepne i forbindelse med attentatet i oktober 2007, Qari Saifullah Akhtar, ble satt fri av en pakistansk domstol på grunn av «manglende bevis». Samtidig ble det også meldt at en annen mistenkt for attentatet i desember, Mohammed Afzal, var blitt funnet død i cellen sin. Solidaridad (Quintana Roo). Solidaridad er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Kommunen ble dannet i 1993 og har et areal på 4 245,67 km². Det totale inbyggertallet i kommunen var 159 310 i 2010. Kommunesenteret befinner seg i Playa del Carmen. I Solidaridad kan man finne de arkeologiske stedene Tulum og Cobá i tillegg til Xcaret og Xel-Ha. Ved de sistnevnte er det opprettet økologiske parker de siste årene. Peacekeeper. Peacekeeper er en amerikansk ICBM med opptil 10 stridshoder. Det har vært operativt siden 1986, og er utplassert ved F. E. Warren Air Force Base som ligger i Wyoming. Missilet har fire trinn, hvorav de tre nederste bruker fast drivstoff. Våpenet har treghetsstyring og en rekkevidde på over 11 000 km. Peacekeeper vil bli tatt ut av tjeneste så snart START 2-avtalen trer i kraft. Peace (elv). Peace River er en elv i det vestlige Canada. Den springer ut i Rocky Mountains, og den renner gjennom British Columbia og Alberta og forener seg med Slave River like nord for Lake Athabasca. Nedbørsområdet er på 302 500 km². Elva er cirka 1 521 km lang eller 1 923 km med Finlay River. Elva er seilbar i det mellomste og det nedre løp. Gadzjijevo. Gadzjijevo (russisk: Гаджиево) er en lukket by i Murmansk oblast i Russland. Byen var også kjent som "Jagelnaja Guba" (russisk: Ягельная Губа) til 1967, og som "Skalistyj" (russisk: Скалистый) fra 1981 til 1994, men den ble oftest referert til som Murmansk-130 (russisk: Мурманск-130). Navnet "Skalistyj" ble offisielt i 1994, men byen ble i 1999 omdøpt tilbake til Gadzjijevo, som var navnet fra 1967 til 1981. Innbyggertall: 12 180 (folketelling 2002). Bystatus siden 1981. Jemens sentralbank. Jemens sentralbank (Central Bank of Yemen) er sentralbanken i Jemen. Historie. Sentralbanken ble etablert i 1971, og da Nord-Jemen og Sør-Jemen endelig ble slått sammen 22. mai 1990 ble de to landenes sentralbanker også slått sammen, til det som i dag er Jemens sentralbank. I dag. Sentralbanken har som hovedmål å holde en stabil og lav inflasjon, stabilisere valutakursen, samtidig som den skal fremme investeringer og økonomisk vekst. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Sanaá, men den har også underkontor i hvert av landets 20 guvernementer. Sentralbanksjef pr januar 2012 er Mohamed Awad Bin Humam. Han overtok stillingen etter Ahmed Abdul Rahman Al-Samawi i 2010. Juana Arrendel. Juana Rosario Arrendel (født 16. juni 1978) er en høydehopper fra Den dominikanske republikk. Arrendel vant opprinnelig de panamerikanske lekene i Winnipeg i 1999, men mistet seieren etter å ha testet positivt på stanozolol. I 2006 ble hun den sjette kvinne til å vinne de mellomamerikanske og karibiske leker tre år på rad. De andre er Miguelina Cobián, Carmen Romero, Bárbara Hechevarría, María Caridad Colón og Letitia Vriesde. Arrendel har en personlig rekord på 1.97 meter, fra de mellomamerikanske og karibiske leker i 2002 i San Salvador, dette er også nasjonal rekord. Air Åland. Air Åland er et Ålandsbasert flyselskap. Selskapet er basert i Mariehamn på Åland i Finland. Air Åland flyr fra Åland til Helsingfors og Stockholm. Hovedbasen er Mariehamn lufthavn. Selskapet har cirka 30 ansatte. Historie. Selskapet ble grunnlagt 14. januar 2005. Selskapets visjon er å være et godt kommunikasjonledd mellom Åland og Finland og Sverige med god kvalitet til lave priser. Selskapets første flygning ble foretatt 29. oktober 2005. Gary Peacock. Gary Peacock, født i 1935, er en amerikansk musiker og bassist. Han slo igjennom som medlem av Bill Evans sin trio i 1962 og1963. Etter det har han vært en sentral utøver på sitt instrument i en rekke sammenhenger, blant annet sammen med Miles Davis, Paul Bley og Albert Ayler. Fra begynnelsen av 1980-tallet er han kanskje mest kjent for å være et medlem av Keith Jarrett sin Standards Trio. Han har også laget noen album selv. Banco de México. Banco de México er Mexicos sentralbank. Den ble grunnlagt den 1. september 1925 under President Plutarco Elías Calles regjeringstid. Bankens første direktør var Manuel Gómez Morín. Delilah Asiago. Delilah Asiago (født 24. februar 1972) er en langdistanseløper fra Kenya. Hun har verdensrekorden på 4 engelske mil, samt 12 kilometer gateløp. I 1995 ble hun kåret av Running Times til «Årets gateløper». Gateløp og Maraton. I 1993 ble hun utestengt i to år for bruk av anabole steroider. Sindal. Sindal, tettsted i Hjørring kommune, var inntil 2007 administrasjonssenteret i den nå nedlagte Sindal kommune i Region Nordjylland i Danmark. Sindal er en stasjonsby langs jernbanen mellom Hjørring og Frederikshavn, og har om lag 3 000 innbyggere (2006). Hovednæringsveien er landbruk. Sindal har en kortbaneflyplass for innenriks flyvninger – Sindal Lufthavn – som fungerer som flyplass for Frederikshavn og Hjørring. Stedet er kjent for et historisk posthus, og for sin lokale utøvende vannkunst. Fylkesvei 451 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 451 (Fv451) i Sogn og Fjordane går mellom Vassenden og Kjøsnes i Jølster kommune. Veien er 22,6 km lang. Veien går langs sørsiden av Jølstravatnet til Sandvika, og videre på fylling og kort bru over Kjøsnesfjorden til Kjøsnes. Kjøsnesbrua ble åpnet i 1970. Eksterne lenker. 451 Nuno Assis. Nuno Assis Lopes Miranda (født 25. november 1977 i Lousã) er en portugisisk fotballspiller som spiller for Sport Lisboa e Benfica. Knut (andre betydninger). «Knut» kan også brukes som nick på diverse forum, men brukes da mest til å være et forumtroll, eller med andre ord en spammer som er ute etter å kaste mest mulig ukvemsord til sine meddebattanter. Odion Jude Ighalo. Odion Jude Ighalo (født 16. juni 1989) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den spanske Primera División-klubben Granada på lån fra Udinese. Han har aldersbestemte landskamper for Nigeria. Tidligere har han spilt for Julius Berger, Prime, Lyn og Granada CF. Han debuterte for Lyn den 16. september 2007 mot Viking. Han spilte totalt 23 kamper (serie og cup) for Lyn og skåret 10 mål. I juli 2008 signerte Ighalo for den italienske klubben Udinese. Sportsklubben Brann hadde også lagt inn et bud (på 12 millioner kroner med en ekstra million for hver tiende, tjuende og trettiende kamp), men Lyn avslo natt til 19. juli og solgte i stedet til Udinese. National Iranian Oil Company. National Iranian Oil Company (NIOC) er det nasjonale olje- og gasselskapet i Iran. Selskapet har hovedkontor i Teheran, og er under kontroll av det iranske oljedepartementet. NIOC ble etablert i 1948, og driver utforskning, produksjon, markedsføring og salg av olje og naturgass fra iranske oljefelter. Oljeselskapet kontrollerer dermed om lag 10 % av verdens olje- og gassreserver. Datterselskapet Iranian Oil Company eier 50 % av oljefeltet Rhum i den britiske sektoren av Nordsjøen. Magic (album). "Magic" er det 15. studioalbumet til Bruce Springsteen, utgitt i september 2007. Det er hans første album med The E Street Band siden "The Rising" fra 2002. Albumet var nummer to på musikkmagasinet "Rolling Stone" sin liste over topp 50 album i 2007. I Norge lå albumet 12 uker på VG-lista i 2007 og fikk to førsteplasser, og det har solgt til dobbelt platina, altså 60 000 solgte enheter. Fire uker etter utgivelsen hadde det blitt solgt 1,6 millioner eksemplarer av "Magic" verden rundt. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen. So Dark the Con of Man. "So Dark the Con of Man" er et musikkalbum utgitt 3. desember 2007 av den norske rapduoen Madcon. Albumet er duoens andre studioalbum etter debutalbumet "It's All a MadCon" som ble gitt ut i 2004. Albumet ble fremskyndet som resultat av Tshawe Baqwas seier i TV 2-programmet "Skal vi danse?" Første single fra albumet var «Beggin'», en coverversjon av Frankie Valli & the Four Seasons, som ga ut «Beggin'» første gang i 1967. Den ble umiddelbart en hit og ble den mest solgte singlen i 2007. Madcons versjon av «Beggin'» er produsert av 3Elementz som produserte totalt fem spor på alubumet. «Back On the Road», hvor Paperboys medvirker, ble gitt ut som andre single fra albumet. Singlen lå to uker som nummer seks på VG-lista. Mottakelse. Albumet høstet masse god kritikk, fikk terningkast 5 i store aviser som VG, Aftenposten og Dagbladet og omtalt som årets norske hip hop-album. "So Dark The Con Of Man" solgte til gull første salgsdag, og deretter til platina, som første norske hip hop-album. Det debuterte på VG-lista som nummer tre. Madcon hadde flere store opptredener på norsk TV, og dro på en lanseringsturné kort tid etter utgivelsen. De opptrådte også på Spellemannprisen 2007 hvor de vant prisen for beste Hip-hop-album, i tillegg til at «Beggin'» ble årets hit. Omslag. Omslaget viser Madcon i en skrifteboks. Yosef Wolde-Mariam skrifter til Tshawe Baqwa, som fremstilles som djevelen. Dette forklarte Madcon på sitt eget TV-program på The Voice TV, The Voice of MadCon. Bildet er tatt av Alf Bõrjesson. Ved første utgivelse stemte ikke låtlisten på omslaget med sangene på CDen, «Dandelion» var for eksempel satt opp som spor nummer 7. Kornelia Ender. Kornelia Ender (født 25. oktober 1958 i Plauen) er en tidligere østtysk svømmer som i Sommer-OL 1976 ble den første kvinnelige svømmer til å vinne fire gullmedaljer i et enkelt OL. Ender ble utsatt for det systematiske dopingregimet i Øst-Tyskland, og brukte anabole steroider fra ung alder. Ahmed Abdul Rahman Al-Samawi. Ahmed Abdul Rahman Al-Samawi (født 1946 i Utuma i Jemen) var sentralbanksjef i Jemens sentralbank fra 1997 til 2010. Han er i dag medlem av Shurarådet. Som utdanning har han en bachelorgrad (Bachelor of Arts) fra Alexandria University i Egypt, samt høyere studier fra Kuwait og Storbritannia. Før han ble sentralbanksjef har han bl.a. vært finansminister (1978–1980), leder for Statsministerens kontor (1980–1983), direktør for "Arab Monetary Fund" (1983–1985), styreleder og adm.dir. for "Yemen Bank for Reconstruction and Development" (1985–1990) og rådgiver for Presidentrådet (1991–1997). Han har skrevet flere bøker og artikler innen økonomifaget, og tre reisebøker. Hvilket liv! Hvilket liv! (engelsk originaltittel "My Family") er en britisk situasjonskomedie skapt av amerikaneren Fred Barron. Det er til i henhold til mai 2009 blitt produsert og sendt 100 episoder av serien som handler om hverdagslivet til den fiktive familien Harper. Serien er produsert av DLT Entertainment og Rude Boy Productions. Serien ble for første gang vist på BBC One i september 2000. I Norge har NRK1 sendt serien. Familien består av tannlege Ben Harper (Robert Lindsay) og hans hustru Susan (Zoë Wanamaker), og deres tre barn, Nick, Janey og Michael, henholdsvis spilt av Kris Marshall, Daniela Denby-Ashe og Gabriel Thomson. I de senere episodene har flere figurer blitt lagt til serien, blant annet Bens niese Abi (Siobhan Hayes), Bens tannlegekollega Roger Bailey (Keiron Self) og Nicks kompis Alfie (Rhodri Meilir) mens sønnen Nick har etterhvert blitt skrevet ut av serien. Abi ble skrevet ut av serien etter sesong 8. Familien er bosatt i Chiswick i vestre London. Den tidende sesongen av Hvilket Liv begynte på BBC One 9. juli 2010. Den ellevte og siste sesongen skal bli sendt i november og desember 2010, med en todelt julespesial som avslutning. Det har også vært rykter om at den populære figuren Nick skal returnere, men ingen ting er bekreftet. Bakgrunn. I 1999 ønsket produsenten Fred Barron å lage en britisk sitcom, situasjonskomedie, på «den amerikanske måten». "Hvilket liv!" fikk derfor en hel gruppe med skrivere, i stedet for det vanlige med en eller to skrivere. Dette hadde blitt gjort i et par britiske serier, men hadde inntil da ikke vært vanlig. Serien ble skapt for å ha en bred appell, med figurer som seerne kunne kjenne seg igjen i og bygge et forhold til, på samme måte som den tidligere britiske sitcom-serien "2point4 Children", som fokuserer på den samme familietypen. Serien har blitt laget i ti episoder per sesong, med åtte spesialer og totalt 102 episoder. Den store suksessen til serien har kommet fra skuespillet til Robert Lindsay og Zöe Wanamaker, men også Kris Marshall, Daniela Denby-Ashe og Gabriel Thomson. "Hvilket liv!" følger familien Harpers liv, alt fra jobben til deres sosiale liv. Hovedfokuset har alltid vært på Ben og Susan, men serien er også kjent for å inneholde historier fra både Nick og hans hjernedøde scenarioer til Abi og Rogers kjærlighetsliv. Det har blitt beskrevet som en komedie om 'disfunksjonell familie', til tross for alle episodene som viser at familien samarbeider for å få hverandre ut av trøbbel. Nick sine bisarre jobber ble en stor del av de fire første sesongene, og deretter fulgte Abi og Rogers kjærlighetsliv, Michaels problemer, Janey's endeløse liste over kjærester og Alfies drøm om en musikerkarriere. Gjennom episodene utvikler også figurene seg, og man kan se livet deres forandres. Janey har gått fra å bli en rampete tenåringsjente til en ansvarlig mor, Nick fra en hjernedød idiot til en ansvarlig voksen, Abi som ble Rogers kone og Michael som har gått fra en skolegutt til en høyskolestudent. Unntaket er hovedpersonene selv, nemlig Roger som den samme, selvorienterte tannlegen, Susan som en fryktelig kontrollfrik av en husmor og Alfie har vært den samme, dystre mannen med gitar. Episoder. Den første episoden ble vist på BBC One 19. september 2000, og så langt har ti sesonger blitt vist på TV, sammen med syv spesialepisoder inkludert julespesialer. BBC og UKTV har nektet å sende episoden «Blind Justice» i sesong 4 i reprise, da den har fått fire henvendelser mot seg (fra et publikum på 12 millioner mennesker). Ingen begrunnelse har blitt gitt om dette, men det er tenkelig at det er slik fordi episoden kan virke støtende for folk med nedsatt synsevne. Episoden er derfor sensurert på britisk TV, men den er fremdeles tilgjengelig på DVD, og har blitt sendt på nytt på kanalen BBC America. Alle episodene er spilt inn foran et publikum, bortsett fra hvor en scene er for store til det. Da blir de vist på film foran publikum. DVD-lanseringer. De første ni sesongene har blitt utgitt på DVD i Storbritannia, minus julespesialene som fulgte med sesong 3, 4 og 7, samt spesialepisodene til sesong 5. En julespesial-DVD ble lansert 20. november 2006, og inkluderte julespesialene for 2002, 2003, 2004 og 2005. I 2010 skal det lanseres en DVD som tar for seg julespesialene for 2006, 2007, 2008 og 2009. Ute Geweniger. Ute Geweniger (født 24. februar 1964 i Karl-Marx-Stadt) er en tidligere suksessfull østtysk svømmer som var aktiv på 1980-tallet. I Sommer-OL 1980 i Moskva vant hun to olympiske gullmedaljer. Geweniger ble utsatt for det systematiske dopingregimet i Øst-Tyskland, og brukte anabole steroider fra ung alder. Ted Drake. Edward Joseph «Ted» Drake (født 16. august 1912, død 30. mai 1995) var en engelsk cricketspiller, fotballspiller og fotballtrener. Han ble den første manageren i Chelsea FC som vant serien i 1954/1955. Twyfelfontein. Ved Twyfelfontein i Kuneneregionen i Namibia finnes en bemerkelsesverdig samling på om lag 2 000 figurer bergkunst, som dateres til en periode på flere tusen år, fram til år 1000 e.Kr. Bergkunsten er skapt av en jeger-samlerkultur som levde i området, som en del av deres ritualer. Ristningene omfatter flodhester, elefanter, struts og sjiraffer, samt bilder av dyrs og menneskers fotavtrykk. Noen av figurene viser mennesker som forvandler seg til dyr, slik som «Løvemannen». Arkeologiske utgravninger har avdekket gjenstander av stein, smykker og perler laget av strutse-eggeskall. Twyfelfontein omfatter også seks åpne huler, eller steinoverbygg, med avbildninger av mennesker, malt i rød oker. Bruken av området, og arbeidet med nye ristninger, opphørte trolig rundt år 1000, etter at jeger-samlerkulturen ble avløst av en gjeterkultur. Området ble Namibias første verdensarvminne i 2007. Torvild Aakvaag. Torvild Aakvaag (født 18. januar 1927 i Bærum) var generaldirektør i Norsk Hydro. Sammen med generaldirektør i ÅSV, Håkon Sandvold, var han toneangivende i fusjonsprosessen som førte til at Hydro Aluminium ble opprettet i 1986. Aakvåg er jurist, han ble cand.jur. i 1949 og arbeidet deretter som politifullmektig og dommerfullmektig. I 1951 ble han tatt opp som aspirant i utenrikstjenesten. Han var attaché ved ambassaden i Paris og jobbet i UD til 1956, da han ble ansatt som jurist i Norsk Hydro. Fra 1964 arbeidet han tre år som advokat og ble høyesterettsadvokat, og i 1967 ble han leder for Norsk Hydros juridiske seksjon. Fra denne stillingen gikk han til oljedivisjonen i 1970, han ble administrerende direktør i 1975 og generaldirektør etter Johan B. Holte i 1982, en stilling han hadde til Egil Myklebust overtok i 1991. I 1988 ble Aakvaag utenlandsk medlem av Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. I 1989 ble han kommandør av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk industri og oljevirksomhet. Han er også innehaver av den franske Æreslegionen. Jörg Hoffmann. Jörg Hoffmann (født 29. januar 1970) er en tidligere svømmer fra Tyskland, som vant bronse på  m fristil i Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Hoffmann ble europeisk mester på  m fri fire ganger på rad, i perioden 1989 i Bonn, til 1995 i Wien. Penetrert pukk. Penetrert pukk er asfaltdekke som består av et ensgradert, åpent pukklag som avbindes ved påsprøyting av et biuminøst bindemiddel og avstrøs med finpukk eller en asfaltmasse. Avstrøingsmaterialet valses ned i det penetrerte pukklaget slik at dette forkiles og blir stabilt. Penetrert pukk anvendes som bærelag ved veibygging. Emil fra Lønneberget. a> som ble utgitt til minnet av Lindgrens 100-årsdag i 2007. "Emil fra Lønneberget", svensk originaltittel "Emil i Lönneberga", er tittelen på en barnebok av Astrid Lindgren fra 1963 (som kom på norsk året etter), en film fra 1971 og navnet på hovedpersonen i flere bøker om den samme figuren. Emil Svensson er en blond gutt i 8-årsalderen som bor sammen med lillesøsteren Ida, familien sin og arbeidsfolkene deres på bondegården Katthult i grenda Lönneberga i Småland i Sverige først på 1900-tallet. Bøkene handler om gårdslivet og Emils alle påfunn og godhjertede sprell. Bøkene om Emil er også blitt filmatisert som samproduksjoner mellom Sverige og Vest-Tyskland, med Olle Hellbom som regissør og barneskuespilleren Jan Ohlsson som hovedrolleinnehaver. Filmene har siden 1970-tallet vært populære gjengangere som serier på norsk og svensk barne-TV og gjort Emil kjent for flere generasjoner. Særlig har skuespilleren og visedikteren Allan Edwall gjort inntrykk med sin komiske framstilling av faren til Emil, Anton Svensson, som rasende jager sønnen inn til alle trefigurene i snekkerbua hver gang gutten har gjort et sprell. Det berømte ropet «Eeeemiil, förgrömmande onge!» var Edwalls eget forslag og står ikke nevnt i bøkene. Andre personer er den søte lillesøstera Ida som i filmene blir spilt av Lena Wisborg som Emil blant annet heiser opp i flaggstanga, den vennlige og dyrekjære gårdsgutten Alfred, som i filmene blir spilt av Björn Gustafson, den naive og trallende tjenestejenta Lina og den trygge mora Alma, hun som skriver fortellingene ned. Også flere sanger fra Emil-filmene har blitt folkeie, deriblant kjenningsmelodien «Hujedamej, sånt barn han var», «Du kära, lilla snickerbo» og ikke minst «Idas sommarvisa» («Du ska inte tro det blir sommar»), en sang som har blitt fast innslag under sommeravslutningene ved alle svenske skoler. Disse sangene har tekst av Astrid Lindgren og musikk av Georg Riedel. Emil var for øvrig favorittfiguren til Astrid Lindgrens far, Samuel August, fordi både han og Emil var barn i samme tidsperiode og område. Astrid Lindgren har beskrevet det slik: "«När Emil sprang omkring på sina barfotaben i Lönneberga, var Samuel August en ungefär likadan liten Smålandspojk i en socken strax intill, fastän han sannolikt inte gjorde fullt så många hyss."». En del av det som det står i bøkene om Emil, er sånt som Astrid har hørt Samuel August fortelle om. Bøker. Bøkene om Emil i Lønneberget er illustrert av Björn Berg. Brie. Brie er en fransk ost fra Brieregionen sør for Paris. Osten har hvit mugg på utsiden, med en myk masse inni. Brien er formet som et hjul som skjæres opp i trekantede stykker. Massen i midten blir mykere etterhvert som osten blir gjennommoden. Osten er god både med kjeks, brød eller varmet i ovnen. Den spises gjerne som dessert sammen med forskjellig frukt, gjerne til en egnet vin. Osten lages av upasteurisert melk. Dette skaper en mer fyldig smak enn pasteurisert melk, men modningstiden blir kortere (ca 2-4 uker). Dette kan være en ulempe ved eksport til utlandet. Hvis man besøker en seriøs ostebutikk og spør om Brie vil en bli spurt om hvilken dag Brien skal anvendes, slik at ekspeditøren kan finne en med passe hard kjerne. Det finnes 2 AOC godkjente Bries (Brie de Meaux og Brie de Melun). Bruschetta. Bruschetta med olivenolje og parmaskinke Bruschetta (italiensk uttale: broˈsketta) (ofte i flertallsformen "broschette") er en matrett fra Italia. Den består av grillede eller stekte biter av brød eller baguett med hvitløk og olivenolje påsmurt og med saltdryss. Dette er den opprinnelige bruschettaen, og var en måte å bruke opp gammelt brød på, og bruschette er tradisjonell italiensk fattigmannskost. I dag serverer man gjerne noe oppå, og mest typisk er tomat-skiver, salt, pepper og olivenolje, evt. syltet fenikkel eller olivenpuré. Mer luksuriøse utgaver kan også ha parmaskinke som pålegg. Bruschetta er en typisk antipasto, og kan også være en smårett. Bruschetta uttales ofte feilaktig "brusjetta" og ikke "brosketta", slik den riktige italienske uttalen lyder. Dette er vanlig både blant fagfolk og vanlige folk. ('u' uttales 'o' og 'ch' uttales 'k' på italiensk.) Regionale varianter. I Toscana kalles bruschetta gjerne fettunta eller panunto. Når det hjemmelagede brødet er ristet, gnir man overflata inn med et hvitløksfedd, før man smakssetter med olivenolje, salt og pepper. Denne retten ble gjerne servert til jordarbeiderne, gjerne sammen med kjøtt eller pølse. I Piemonte kalles retten soma d'aj, og her legger man to skiver sammen til et smørbrød, med skiver av tomat med olje og salt som fyll. Dette var tradisjonelt servert til onnearbeiderne under vinhøsten. I Abruzzo-regionen smører man gjerne på en modnet masse av svineinnvoller, og så blir brødstykkene grillet, en rett som kalles ventricina. Daniela Hunger. Daniela Hunger (født 20. mars 1972 i Øst-Berlin) er en tidligere østtysk svømmer som vant to gullmedaljer under Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea; 200 meter individuell medley og på 4 x 400 meter fri. Under Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania, tok hun tre medaljer. Hunger representerte "SC Dynamo Berlin"/ "Sportvereinigung (SV) Dynamo". I 1998, gikk flere tidligere østtyske svømmere offentlig ut mot trenere og leger med beskyldninger om å ha blitt dopet fra ung alder, Daniela Hunger var en av dem. Slobodan. Slobodan er et serbisk, kroatisk og makedonsk mannsnavn dannet av sørslaviske "sloboda", «frihet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Audun Tylden. Audun Tylden (født 29. oktober 1948 på Voss, død 24. januar 2011 i Grasse i Frankrike) var en norsk platedirektør og plateprodusent. Han ble født på Voss og vokste opp i Trondheim. Han hadde verv som styreformann i FONO og formann av Spellemannkomitéen. Han var ansatt som innspillingssjef i PolyGram på 1970-tallet og ble senere sjef for norskavdelingen i samme selskap. I 1981 startet han plateselskapet Slagerfabrikken sammen med blant andre Jan Paulsen, Tom Hovde og Ola Selvær. De to førstnevnte drev selskapet sammen inntil det ble solgt til Sonet i 1989, som igjen ble solgt til Polygram i 1992 og senere til Universal Music. Tylden fortsatte i selskapet frem til 1992 da han sammen med Tom Hovde startet plateselskapet Tylden & Co. Han var daglig leder i selskapet fram til han døde i 2011 etter lengre tids sykdom. Audun Tylden arbeidet nært i alle år med mange norske artister, blant annet Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen, Alf Cranner, Olav Stedje, Ole Ivars, Vazelina Bilopphøggers, Marius Müller, Trøste & Bære, DDE, Ketil Bjørnstad, Lava, Odd Børretzen, Lars Martin Myhre, Saft og Tobben & Ero. Han var også engasjert i klassisk musikk gjennom flere utgivelser med Kjell Bækkelund. Tylden fikk Bjellesauprisen av FONO i 2004 for at «han i 30 år har stått på barrikadene for norsk musikk og norske artister» samt bransjeprisen under Spellemannprisen 2008. I februar 2009 ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin store innsats for musikk med norske tekster. Audun Tylden var far til musikeren Andreas Tylden som blant annet har vært vokalist i JR Ewing. Kristendommens historie i Japan. , fra portugisisk cristão; historiografisk terminologi for romersk-katolske kristne og kristendom i Japan på 1500- og 1600-tallet. Andrea Pollack. Andrea Pollack (født 8. mai 1961) er en tidligere svømmer fra Øst-Tyskland, som vant to gullmedaljer under OL i 1976 i Montreal, Canada som 15-åring; 200 meter butterfly og medley. Pollack fikk også to sølvmedaljer i Montreal. Fire år senere, under Sommer-OL 1980 i Moskva fikk hun en gullmedalje på medley, samt sølvmedalje på 100 meter butterfly. I 1998, gikk flere tidligere østtyske svømmere offentlig ut mot trenere og leger med beskyldninger om å ha blitt dopet fra ung alder, Andrea Pollack var en av dem. Mariagerfjord kommune. Mariagerfjord Kommune er en kommune i Region Nordjylland etter Kommunalreformen i 2007. Største byer er administrasjonssenteret Hobro, samt Hadsund og Mariager. Forlikspartiene hadde krevd folkeavstemning i "Hvilsom Skoledistrikt", og denne falt ut til fordel for Mariagerfjord med et flertall på 60 %. Avstemningen i Nørager kommune falt ut til fordel for nye Rebild kommune I kommunen ligger Fyrkat Vikingcenter, Mariager Kirke, Willestrup Barokhage og Cirkusmuseet. Lokaldemokrati. Den 15. november 2005 ble kommunestyret valgt med sosialdemokraten Hans Christian Maarup som kommunens første borgmester. Hadsund. Hadsund er en tidligere stasjonsby i Himmerland i Danmark. Hadsund er også Himmerlands sjette største by, med innbyggere per 2011. Mesteparten av byen ligger på nordsiden af Mariager Fjord. Den ligger i Mariagerfjord Kommune og tilhører Region Nordjylland. Inntil 2007 var Hadsund hovedbyen i Hadsund kommune. I dag er Hadsund den nest største byen i Mariagerfjord kommune, etter Hobro. I Hadsund har to større virksomheter sitt hovedkontor: Trip Trap og Nilfisk-ALTO. Elbilen Peer Bil hadde hovedfabrikk i Hadsund, men ligger nå i Norge. Historie. Hadsund ble grunnlagt i 1854, da byen fikk status som "handelsplads". Før dette hadde det bare vært et fergested med tillatelse til å holde marked på begge sider av fjorden. I 1861 ble det anlagt en trafikkhavn, i 1883 ble det jernbaneforbindelse til Randers og i 1900 også til Aalborg. Hadsund hadde to stasjoner, Hadsund Nord Station, som lå inne i selve byen, og Hadsund Syd Station, som fortsat ligger i Hadsund S i dag. Hadsund Nord Station ble revet i 1985, etter at banen ble nedlagt den 1. april 1969. Det har ikke alltid vært bru over Mariager Fjord ved Hadsund, og det er netopp overfartsstedet som er bakgrunnen for at det vokste fram en by nettopp på dette stedet. Mariager Fjord er en vannfylt dal som skiller Himmerland fra Ommersyssel. Fra gammel tid reiste man over Hobro når man skulle til Aalborg fra Randers eller omvendt. I 1904 ble brua over fjorden innviet, noe som brakte omlandet sør for fjorden nærmere Hadsund. Den nåværende brua ble innviet i 1976. Det faktum at Hobro var kjøpstad langt tilbake i tid førte til at mye trafikk gikk gjennom denne byen. Men der var også behov for en transportvei ned gjennom det østlige Himmerland og videre sørover mot Randers. Det var i den sammenheng naturlig å søke å passere Mariager Fjord på det smaleste stedet, som var ved Hadsund. Bydeler. Søndergårde ligger i den nordlige delen av Hadsund ved veien til Visborg. Bydelen var inntil 1960 en egen by, men vokste sammen med Hadsund da det ble bygget et industriområde og et boligområde i tilknytning til byen. Den sørlige delen av Hadsund ligger umiddelbart sør for Hadsundbroen (ca. 250 m) og heter Hadsund Syd, opprinnelig Sønder Hadsund. Bydelen har 479 innbyggere per 2011 og ble grunnlagt ca. 1880. Hadsund Syd ble ikke regnet som del av Hadsund før i 2011. Andre bydeler i Hadsund er Molhøj, Hadsund Huse og Haderup. Mariager. Mariager er en liten by og kjøpstad med 2.589 innbyggere (2012) som ligger på sydsiden av Mariager Fjord på Jylland. Navnet betyr "Marias Ager" (etter Jomfru Maria, som ga navn til et birgittinerkloster på stedet). Byen vokste opp omkring dette Mariager Kloster i begynnelsen av 1400-tallet og fikk kjøpstadsrettigheter i 1592. Den dag i dag preges Mariager av et gammelt bymiljø med brosteinsbelagte gater og mange bindingsverkshus. Mariager ligger i Mariagerfjord Kommune og hører til Region Nordjylland. Byen ligger i kupert terreng som skråner ned mot fjorden. I omegnen ligger det mange skogkledte bakker, bl.a. den 110 meter høye Hohøj sydøst for selve Mariager. Byen har en liten havn med lystbåter og en turistbåt "Svanen" som har sommerrute fra Hobro via Mariager, Hadsund til Mariager Fjords munning. På havnen finnes en fredet kran, og et saltmuseum. Det går en museumsjernbane 17 km vestover til byen Handest. Den høye hvitkalkede Mariager kirke (fra 1400-tallet) troner høyt over byens hustak. Historie. I begynnelsen av Middelalderen lå det en liten fiske- og fergehavn ved denne delen av Mariager Fjord, og i 1430 oppførte birgitterordenen et kloster på en bakke nær denne havnen. Klosterkirken ble et valfartssted hvor folk kunne få avlat for sine synder mot betaling. På denne måten samlet klosteret en anseelig formue. Navnet "Mariager" kjenner man til fra pavens godkjennelse av klosteret i 1446. Byen hadde oppgangstid helt frem til reformasjonen i 1536. Administrasjonen av klosteret falt da under kongen, og klosterets innflytelse ble gradvis mindre. I 1588 ble klosteret lagt ned. Fire år senere ble Mariager kjøpstad. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til at byen gjenvant sin status fra klosterets storhetstid. På 1720-tallet ble store deler av klosteret revet, og stagnasjonen fortsatte slik at i 1801 hadde byen bare 414 innbyggere. Byen fungerte allikevel som havn for Viborg. Det var forøvrig landbruk og fiske som ga folk arbeide. i 1904 ble det bygget bro over fjorden ved Hadsund, og Hadsund oppblomstret som handelsby på Mariagers bekostning. Mariager hadde da rundt 900 innbyggere. I 1927 kom jernbanen, og i Assens ble det anlagt en sementfabrikk, Dana. Ut over det merket Mariager ikke mye til industrialiseringen. Pinsebevegelsen opprettet skoler i byen, og i 1940 stiftet man en institusjon for fysisk og psykisk utviklingshemmede. Produksjonen ved sementfabrikken Dana ble lagt ned i 1975. Turisme er idag en viktig inntektskilden i området. Rica Reinisch. Rica Reinisch (født 6. april 1965 i Seifhennersdorf, Sachsen) er en tidligere svømmer fra Øst-Tyskland. Under Sommer-OL 1980 i Moskva sette hun fire verdensrekorder, kun 15 år gammel. Hun vant gullmedaljer på 100 og 200 meter rygg, samt gull på 4 x 100 medley. Reinisch ble utsatt for det systematiske dopingregimet i Øst-Tyskland, og brukte anabole steroider fra ung alder. Etter OL i Moskva fikk hun jevnlig eggstokkbetennelse, og en gynekolog anbefalte henne å avslutte idrettskarrieren hvis hun ville ha barn noen gang. Hun la opp som svømmer allerede 16 år gammel. Etter Berlinmurens fall ble omfanget av det systematiske dopingarbeidet avslørt, og i 2000 vitnet Reinisch i rettssakene mot flere idrettsledere som hadde vært ansvarlige for dopingarbeidet i Øst-Tyskland. Børebord. Børebord er ett av navnene som blir brukt på en av bordgangene i noen robåter. I robåtene på Vestlandet sør for Bergenshalvøya er ofte båtene bygd av kun 3 bordganger på hver side. I hvert fall i oselveren kalles det midterste bordet for "børebordet" (eller byrebordet, børa eller byra) Paul Smith. Paul Daniel Smith (født 17. desember 1979 i Epsom) er en engelsk fotballspiller, som for tiden spiller for Southend United FC. Tylden & Co.. Tylden & Co. AS er et norsk plateselskap. Selskapet ble startet av Audun Tylden og Tom Hovde i 1992. Selskapet gir ut musikk innen alle genre, men er kjent for å gi ut mye musikk innen danseband-sjangeren og har blant gitt ut album med artister som Ole Ivars, Ingemars, Steinar Engelbrektson Band, PK & Dansefolket, Anne Nørdsti, Hanne Mette, Vagabond, Pegasus, The Beatniks, Trond Erics, Trøste & Bære, Bjørns Orkester, Contrazt, Doodlebugs, Dænsebændet, Gluntan, Lasse Johansen, Furulunds, Scandinavia og Rune Rudberg. Men selskapet har også gitt ut en mengde andre kjente norske artister som for eksempel: Odd Børretzen, LAVA, Guren Hagen, Ivar Medaas, Elisabeth Andreassen, Alf Cranner, Bare Egil Band, Marianne Krogness, Gaute Ormåsen, Kjell Bækkelund og Olav Stedje. Tylden & Co. markedsfører også lablene Hells Bells, Regatta, Satellitt og Subway og Store Norske Grammofon. Distribusjonen av plater går via Diskos Distribusjon AS hvor Tylden & Co as selv er medeier. I tillegg eier og driver selskapet salgsselskapet Bare Bra Musikk AS. Daglig leder for Tylden & Co. er Tom Hovde. Selskapet er medlem av bransjeorganisasjonene FONO og GRAMO. Petra Schneider. Petra Schneider (født 11. januar 1963 i Karl-Marx-Stadt) er en tidligere medley- og fristilsvømmer fra Øst-Tyskland som var aktiv på 1970- og 1980-tallet. Hun vant en olympisk gullmedalje på 400 meter individuell medley under OL i 1980 i Moskva, og sette fem verdensrekorder i svømming gjennom karrieren. Schneider hadde sitt gjennombrudd under VM i 1978 i Berlin, med bronsemedalje på 400 meter individuell medley, bak erkerivalen Tracy Caulkins fra USA. Dette var siste gang hun tapte for Caulkins, og hun forbedret verdensrekorden til Caulkin på denne distansen tre ganger i 1980 fra 4:40.83 til 4:36.29 (OL i Moskva). I finalen slo hun sølvmedaljøren Sharron Davies fra Storbritannia med ti sekunder. I VM i 1982 i Guayaquil senket hun rekorden til 4:36.10, en tid som sto helt til 1997. Hun hadde også verdensrekorden på 200 meter individuell medley, men ble nektet en gullmedalje da denne distansen ble avlyst i OL i Moskva. I VM i 1982 i Ecuador vant hun begge medley-distansene, samt en sølvmedalje på 400 meter fri. I 1979 og 1980 ble hun av «Swimming World» kåret til årets europeiske svømmer. I 2005 ba hun om at hennes siste gjenværende rekord (Øst-Tyskland sin nasjonale rekord på 400 meter medley) skulle bli strøket fra rekordbøkene, da rekorden var oppnådd ved hjelp av anabole steroider. Esingsnelle. Esingsnelle er en 15-30 cm lang trepinne som står under en keip (et slags årefeste) i en del robåter. Under keiper som blir satt på innsiden av det øverste bordet i båten (ripa (ripbordet), går det ofte en pinn eller to ned til esingen (som helst ligger på nest øverste bordkant) Disse pinnene kalles "esingsneller". Se også Ordliste til robåter Ripbord. Ripbord er det øverste bordet på en robåt. Det kalles nesten alltid for "ripbordet" eller ripa, men på Sør-Østlandet har «rip» gått over til å bety øverste kanten på båten, og ofte blir esingen kalt "ripa". Astrid Strauß. Astrid Strauß (født 24. desember 1968 i Berlin) er en tidligere fristilsvømmer fra Øst-Tyskland, som vant sølvmedalje på 800 m fri under OL 1988 i Seoul, Sør-Korea. William Bowman. William Bowman, 1. Baronett (født 20. juli 1816, død 29. mars 1892) var en engelsk kirurg, histolog og anatom. Han er mest kjent for sin forskning på en rekke organer ved bruk av mikroskop skjønt han egentlig var en oftalmolog med en ikke ubetydelig karriere. Han var født i Nantwich i Cheshire i England som 3. sønn av en bankier og amatør-botaniker og -geolog. Bowman var elev ved Hazelwood School nær Birmingham fra 1826. En ulykke i barndommen med krutt antas å ha innvirket på hans interesse for medisin og han var lærling under kirurgen Joseph Hodgson ved Birmingham General Hospital i 1832. I 1837 forlot han Birmingham for å fortsette sine studier innen kirurgi ved King's College London der han fungerte som en prosektor under Robert Bentley Todd, professor i fysiologi. Hans første arbeider av betydning var om stripet muskulatur. På denne bakgrunn ble han valgt inn som "Fellow of the Royal Society" i 1841. I en alder av bare 25 år identifiserte han det som er blitt kjent som Bowman's capsule, en vesentlig komponent i nevronet. (Se nyre). Han publiserte sine oppdagelser i artikkelen: «"On the Structure and Use of the Malpighian Bodies of the Kidney"» for Royal Society og ble belønnet med utmerkelsen Royal Medal. Hans samarbeide med Todd førte til 5-bindsverket: "Physiological Anatomy and Physiology of Man" (1843–1856) og "Cyclopaedia of Anatomy and Physiology" (1852). Her beskrives i detalj deres forskning innen mikroskopi og hisologi og observasjoner av fysiologiske funksjoner. Deres omfattende bruk av mikroskop ble et vesentlig bidrag til studier innen anatomi og fysiologi. Bowmans arbeider ga også opphav til Etter å ha fullført sin praksistid som kirurg i 1844, praktisert Bowman som oftalmolog ved Royal London Ophthalmic Hospital (senere kjent som Moorfields Eye Hospital). Han ble en tidlig bruker av oftalmoskop, oppfunnet av Hermann von Helmholtz i 1851. Fra 1848 til 1855 underviste han ved King's College. I 1880 grunnla han «Ophthalmological Society», som senere er kjent som Royal College of Ophthalmologists. I 1884 ble Bowman av dronning Victoria utnevnt til baronett. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Bowman døde i sitt hjem i Joldwynds ved Dorking i Surrey i 1892 Slagerfabrikken. Slagerfabrikken er et norsk plateselskap. Selskapet ble startet og drevet av Audun Tylden og Jan Paulsen i 1981. Svein Sundby var studiosjef frem til 1987. I 1989 ble det kjøpt av Sonet som igjen ble kjøpt opp av PolyGram i 1992. PolyGram ble senere en del av Universal Music og navnet Slagerfabrikken forsvant. I 2007 hentet Universal Music fram navnet igjen for å drive distribusjon av «norsk musikk med sjangermessig stor spredning, men rettet mot et voksent publikum». Blant artistene selskapet ga ut var Vazelina Bilopphøggers (utgitt på Opel Rekords) og Olav Stedje. I 1983 ble distribusjonen besørget av det nystartede firmaet NonStop. De gjenutga også en rekke plater, som i 1987 da de ga ut CD-versjoner av Øystein Sunde sine "Hærtata hørt" (1979), "Barkebille boogie" (1981) og "I Husbukkens tegn" (1979). Enkelte utgivelser var under "Slager Records". Burchard Mauchart. Burchard David Mauchart (1696–1751) var professor i anatomi og kirurgi ved Universitetet i Tübingen i Tyskland. Han var en pioner innen feltet oftalmologi. I 1748 ble han en av de første som dokumenterte øyesykdommen som nå er kjent som keratokonus. Hans innsats kjenner vi i dag bare gjennom doktoravhandlinger til hans studenter. Han fikk sin Lic. grad i medisin i 1722 ved Universitetet i Tübingen. Mauchart studerte også to år i Paris i 1718-1720 under oftalmologen Woolhouse. Sandra Farmer-Patrick. Sandra Farmer-Patrick (født 18. august 1962 i Kingston, Jamaica) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte hovedsakelig på 400 meter hekk. Under OL i 1992 i Barcelona, tok hun sølvmedalje bak Sally Gunnell. I VM i Stuttgart året etter, brøt begge løperene verdensrekorden på distansen, Gunnell med tiden 52.74 og Farmer-Patrick med 52.79. I 1997 ble Farmer-Patrick utestengt i fire år etter en dopingtest som viste et for høyt nivå av testosteron. Johann Friedrich Horner. Johann Friedrich Horner (født 27. mars 1831, død 20. desember 1886) var en oftalmolog ved Universität Zürich i Sveits. Etter å ha fullført sin medisinske grad i Zürich i 1854, fortsatte han sine studier i Wien og i Berlin. I Berlin var han assistent under Albrecht von Graefe (1828–1870). Det var da Horner bestemte seg for å bli oftalmolog. i 1856 returnerte han til Zürich og åpnet senere sin egen øyeklinikk: «Hottinghof». I 1873 ble han utnevnt til professor. Horners syndrom, en øyefeil i sympathetic nervous system har fått navn etter ham ved hans beskrivelse av fenomenet fra 1869. I alt publiserte Horner ca 40 artikler om øyesykdommer. Irina Belova. Irina Belova (født 27. mars 1968 i Angarsk, Russland) er en tidligere mangekjemper fra Russland. Tidlig i karrieren representerte hun Sovjetunionen, med en fjerdeplass i EM 1990 og en bronsemedalje i VM 1991 som beste prestasjoner. Karrierens høydepunkt kom med sølv under OL 1992 i Barcelona. Februar samme året satte hun den nåværende verdensrekorden i femkamp med 4991 poeng. Opprinnelig vant hun VM i 1993, men ble dopingtatt, og utestengt i fire år. Belova la opp etter 2001-sesongen. Eulers formel. Eulers formel er oppkalt etter den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler, og sier at for alle reelle tall x, gjelder det at Setter man x=π inn i denne formelen får man også den bemerkelsesverdige Eulers likhet. Ved bruk av Taylorserier. formula_6 For et komplekst tall z kan vi definere alle funksjonene med seriene ovenfor, ved å erstatte x med z. Dette er mulig fordi konvergensradiusen til alle seriene er uendelig. Vi ser da at Denne formelen gjelder altså for alle komplekse tall, men setter man z lik et reelt tall x, får man formelen slik Euler oppdaget den. Ved bruk av matematisk analyse. som betyr at: formula_12 MajorStudio. MajorStudio AS er et norsk plateselskap og musikkforlag hvor virsomheten er delt i MajorSelskapet og MajorForlaget. Selskapet har forretningskontor i Bøverbru. Selskapet startet som TUMA Holding i 1988, men endret navn til MajorStudio i 1990 da det kjøpte et studio på Majorstuen. Samtidig kom Jan Paulsen inn i selskapet som daglig leder, noe han har vært siden. Sammen med Øyvind Staveland er Paulsen hovedaksjonær i selskapet. De andre to medlemmene av Vamp samt Rita Eriksen har mindre eierposter. Studiodelen ble solgt i 1999 og selskapet fortsatte som et rent plateselskap og musikkforlag. Musikken distribueres gjennom Musikkoperatørene og Diskos Distribusjon AS. Selskapet har spesialisert seg på norskspråklig, akustisk musikk og gir blant annet ut Vamp, Eriksen og Maj Britt Andersen. Freds- og konfliktforskning. Freds- og konfliktforskning er et bredt tverrfaglig forskningsområde som søker å vitenskapelig behandle et knippe av spørsmål som blant annet omhandler betingelser for fred og krig, konfliktløsning og internasjonal sikkerhet. Slik sett blir fredsforskning en del av samfunnsvitenskapen og støtter seg til disipliner som psykologi, sosiologi, pedagogikk, sosialantropologi, statsvitenskap. Norske forskningsmiljøer har spilt en viktig rolle i utviklingen av freds- og konfliktforskningen som akademisk felt siden 1950-tallet, med Johan Galtung som en av de mest sentrale. Galtung tok initiativ til etableringen av Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959 og "Journal of Peace Research" i 1964, og ble senere verdens første professor i fredsforskning, ved UiO. "Journal of Peace Research" er fortsatt det viktigste tidsskriftet innen faget internasjonalt og et av de høyeste rangerte tidsskriftene i statsvitenskap. Espen Møkkelgjerd. Espen Møkkelgjerd (født 16. oktober 1979) er en norsk frisbeeutøver. Han har blant annet vunnet flere norgesmesterskap i frisbeegolf. Oljeskifer. a> fra oljeskifer, målt i millioner tonn. Estlands produksjon i grønt. Oljeskifer er en samlebetegnelse på finkornede sedimentære bergarter som vil frigjøre olje og gass ved hjelp av knusing og destillasjon. Det meste av denne oljen finnes i så lave konsentrasjoner at bare en liten del kan ansees som utnyttbar under realistiske økonomiske betingelser. Kommersiell utvinning har pågått i det østlige Estland siden 1925, der oljeskifer er energikilden til flere kraftverk. Narva-området i Estland har en anslått reserve på 1.137 billioner tonn. Senteret for skiferoljeindustrien i Estland ligger ellers i byen Kiviõli. Verdens største kjente forekomst er Green River Formation i statene Utah, Colorado og Wyoming vest i USA. Andre store kjente forekomster er i Australia, Brasil, Canada, Israel, Jordan, Kina og Russland. Albrecht von Graefe. Friedrich Wilhelm Ernst Albrecht von Graefe (født 22. mai 1828 i Berlin, død 20. juli 1870 i Berlin) var en fremstående tysk øyenlege. Han var sønn av Karl Ferdinand von Graefe. I unge år viste han interesse for matematikk, men senere dreiet interessen mer i retning av naturvitenskap, noe som i sin tur ledet ham inn på medisinske studier. Etter studier i Berlin, Wien, Praha, Paris, London, Dublin og Edinburgh med spesiell interesse for oftalmologi, åpnet han i 1850 egen praksis som øyenlege i Berlin. Her grunnla han en privat institusjon som senere skulle danne modell for mange lignende klinikker i Tyskland og Sveits. I 1953 ble han utnevnt til lærer i oftologi ved Humboldt-Universität zu Berlin, i 1858 ble han professor II og i 1866 professor I. Graefe bidro sterkt til videnskapen om ophthalmological, spesielt ved dannelsen av "Archiv für Ophthalmologie" i 1855 hvor også Carl Ferdinand Ritter von Arlt og Franciscus Donders hadde vesentlig bidrag. Hans kanskje største oppdagelser var hans metode for behandling av glaucoma og en ny operasjonsmetode for katarakt. han ble også regnet som en kapasitet innen nervesystemet og hjernen. Flere medisinske uttrykk bærer Graefes navn, så som: «Graefe-Syndrom», assosiert med Graves-Basedow sykdom og «Graefe-Fleck» eller «Graefe-Reflex». Oftalmologen Johann Friedrich Horner var assistent under Albrecht von Graefe. Oljesand. Oljesand, også kalt tjæresand, oljeimpregnert sand, naturlig asfalt eller bituminøse bergarter, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Det må ikke forveksles med oljeskifer, som er innkapslet i bergarter. Utvinning. Konvensjonell råolje blir enkelt hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk. Oljesand må derimot hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende. Disse prosessene bruker mye vann og krever store mengder energi. Den tunge råoljen eller rå bitumen som blir utvunnet har høy viskositet eller er i fast form ved normal temperatur og trykk. Prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er vanskelig og kostbar. Likevel blir nå oljesand utvunnet i stort omfang og konvertert til syntetisk olje eller raffinert i spesielle anlegg. Utbredelse. Oljesand ble tatt i bruk som råvare i det gamle Mesopotamia og blant kanadiske First Nations. I nyere tid ble den første gang utvunnet nær byen Pechelbronn, der dampseparasjon ble tatt i bruk 1742. Det er kjente oljesandforekomster i mer enn sytti land. Tre firedeler av den totale reserven finnes i to land: Canada og Venezuela. Begge disse to landene har oljesandreserver i samme størrelsesorden som verdens totale reserve av konvensjonell råolje. Med økte oljepriser som gjør utvinning og oppgradering til brukbare oljeprodukter lønnsom, er det først siden 2006 at oljesand har blitt regnet med til verdens oljereserver. Oljesand kan representere opptil 2/3 av verdens totale petroleumsressurs, med minst 1,7 billioner fat (270 km³) i det kanadiske Athabasca Oil Sands og estimerte 513 milliarder fat ekstra tungolje i Venezuelas Orinocobelte., sammenlignet med 1,75 billioner fat (278 km³) konvensjonell olje totalt i verden. I 2007 overtok Statoil "(Daværende StatoilHydro)" et 1.110 km² område i Athabasca-regionen i Alberta, Canada. Et anlegg for prøveproduksjon av 10 000 fat produsert ekstra tungolje per dag ble planlagt å starte i slutten av 2009, med en opptrapping til 200.000 fat per dag i 2020. Afrikansk lungefisk. Afrikansk lungefisk er en art i gruppen lungefisker. Den blir opptil to meter lang. Den lever i tropisk ferskvann med en temperatur på 25 – 30 °C, ned til en dybde på 60 meter. Den har det største genomet av alle dyr. Lukket by. En lukket by var en by i den tidligere Sovjetunionen med reise- og oppholdsrestriksjoner. For utlendinger var det totalt adgangsforbud. De var for det meste militære støttepunkter eller hjemsteder for rustningsindustrien, og de var ofte ikke tegnet inn på de kartene som var fritt tilgjengelige i Sovjetunionen. De fleste av de store lukkede byene ble åpnet etter Sovjetunionens sammenbrudd, som for eksempel Kaliningrad, Nizjnij Novgorod (Gorkij), Samara (Kujbysjev), Sevastopol, Tsjeljabinsk og Vladivostok. Historie. Den første kategorien omfattet steder med sensitive militære, industrielle eller vitenskapelige installasjoner, slik som våpenfabrikker eller steder for kjernefysisk forskning. Blant disse var byene Perm, et sentrum for sovjetisk stridsvognproduksjon, Gorkij, hvor dissidenten Andrej Sakharov ble forvist for å begrense hans kontakt med utlendinger, og Vladivostok, basen til den sovjetiske stillehavsflåten. Den andre kategorien omfattet grensebyer (og enkelte sammenhengende grenseområder, som for eksempel Kaliningrad oblast) som ble lukket av sikkerhetsmessige årsaker. Sammenlignbare lukkede områder fantes også andre steder i den tidligere Østblokken. Et betydelig område langs grensen mellom de to tyske statene og langs grensen mellom Vest-Tyskland og Tsjekkoslovakia var underlagt lignende restriksjoner. De lukkede byene ble ofte opprettet på avsidesliggende steder plassert dypt inne i Ural og Sibir, utenfor rekkevidden til fiendtlige bombefly. De ble bygget nær elver og innsjøer som ble brukt for å sørge for store mengder vann som trengtes til tungindustri og kjernefysisk teknologi. Eksisterende sivile bosetninger i nærheten ble ofte brukt som arbeidskraft under byggingen. Selv om lukking av byer hadde sin opprinnelse som et midlertidig tiltak som skulle normaliseres under mere gunstige betingelser, så levde de lukkede byene i praksis sitt eget liv, og ble et bemerkelsesverdig institusjonelt trekk ved det sovjetiske systemet. Bevegelser til og fra lukkede områder var strengt kontrollert. Det var forbudt for utlendinger å besøke byene, og lokale innbyggere var under strenge restriksjoner. De måtte ha spesialtillatelse for å reise dit og for å dra derfra, og enhver som ønsket å bosette seg der måtte gjennomgå kontroller av NKVD og etterfølgeren KGB. Tilgangen til enkelte lukkede byer var fysisk håndhevet ved å omrige dem med piggtrådgjerder bevoktet av bevæpnede vakter. Lukkede byer i dag. Politikken med å lukke byer gjennomgikk store forandringer sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Enkelte byer, som for eksempel Perm, ble åpnet lenge før Sovjetunionens fall, mens andre, som Kaliningrad og Vladivostok, forble lukket helt frem til 1992. Innføringen av en ny grunnlov for den Russiske Føderasjon i 1993 medførte betydelige reformer i de lukkede byenes status, og de ble omdøpt «lukkede administrativt-territoriale dannelser» (russisk: закрытые административно-территориальные образования ("zakrytyje administrativno-territorialnyje obrazovanija" eller "ZATO")). Russland. Det er for tiden 42 offentlig erkjente lukkede byer i Russland, med en samlet befolkning på rundt 1,5 millioner mennesker. 75 % administreres av det russiske forsvarsdepartementet, mens resten administreres av Det russiske føderale atomenergibyrået (FAEA), tidligere Ministeriet for atomenergi (Minatom). Ytterligere rundt 15 lukkede byer antas å eksistere, men navn og beliggenhet på disse er ikke blitt offentliggjort av russiske styresmakter. Noen av byene er åpne for utenlandske investeringer, men utlendinger kan bare besøke byene mot tillatelse. Et eksempel er Nuclear Cities Initiative (NCI), en fellessatsing mellom USA's National Nuclear Security Administration og Minatom, som blant annet involverer byene Sarov, Snezjinsk og Zjeleznogorsk. Antallet lukkede byer har blitt betydelig redusert siden midten på 1990-tallet. Imidlertid ble reising for utlendinger så sent som 30. oktober 2001 (unntatt hviterussiske borgere) underlagt restriksjoner i de nordlige byene Norilsk, Talnakh, Kajerkan, Dudinka og Igarka. Russiske borgere som besøker disse byene er også pålagt å ha reisetillatelser. Kasakhstan. Det finnes to lukkede byer under russisk administrasjon i Kasakhstan. Dette er Bajkonur (tidligere Leninsk), en by som ble bygget for å betjene Bajkonur kosmodrom, og Kurtsjatov ved atomprøvefeltet ved Semipalatinsk. Ukraina. Ukraina hadde to lukkede byer: Havnebyen Sevastopol på Krim, og industribyen Dnepropetrovsk. Reiserestriksjonene her ble hevet på midten av 1990-tallet. Estland. Det var to lukkede byer i Estland: Sillamäe og Paldiski. Som i alle de andre industrielle byene var befolkningen i dem hovedsakelig russisktalende. Sillamäe var hjemsted for en kjemisk fabrikk som produserte brenselstaver og kjernefysiske materialer for de sovjetiske kjernekraftverkene og atomvåpen-fabrikkene. Sillamäe var lukket til Estland ble uavhengig i 1991. I Paldiski var det et treningssenter for den sovjetiske marinens atomubåter, og byen var lukket til 1994, da det siste russiske krigsskipet forlot stedet. Mia Marianne og Per Filip. Mia Marianne og Per Filip, er en svensk duo. De har utgitt 26 innspillinger med over 300 sanger. De fleste sangene har kristne tekster, og den kanskje mest kjente er sangen er "Där rosor aldrig dör". Mia Marianne er oppvokst i Stockholm, mens Per Filip vokste opp i Ornö, i Södertörn. Begge er utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og Operaskolan i Stockholm. Diskografi. Mia Marianne og Per Filip har utgitt 26 innspillinger (album) med over 300 sanger (titler). Heinz Dürr. Heinz Dürr (født 16. juli 1933 i Stuttgart) er en tysk næringslivsleder. Han er storaksjonær i Dürr AG i Stuttgart. Fra 1980 til 1990 var han styreformann i AEG. Fra 1991 var han så president i Deutsche Bundesbahn og fra 1. september samme år også generaldirektør i Deutsche Reichsbahn. Med fusjoneringen av selskapene til Deutsche Bahn ble han styreformann i det nye selskapet, og hadde denne stillingen til 1997. I 2003 mottok han "Großes Bundesverdienstkreuz". Sioux City. Sioux City er en amerikansk by i Woodbury County i Iowa. Den har omkring 85.013 innbyggere (2000) på et areal på 4.6 km². Byen ligger like sør for der "Big Sioux River" og der "Floyd River" tømmer seg Missourielven og ved grensen til delstatene South Dakota og Nebraska, ca 250 km nordvest for delstatshovedstaden Des Moines. Dubuque. Dubuque er en amerikansk by i delstaten Iowa, ved Mississippielven. Den hadde en befolkning på anslagsvis 57.696 i 2006, med omliggende tettbebyggelse 92.384. Byen ligger omtrent der tre delstater møtes: Iowa, Illinois og Wisconsin, en region som omtales lokalt som "The Tri-State Area". Dubuque er Iowas eldste by, og spilte en nøkkelrolle i nybyggertiden i hele området og i hele det øvre Midtvesten. Dubuque har en rikere historie enn dens størrelse skulle tilsi, og er en av de få byer i Iowa som har høydedrag. Ellers er staten for det meste flat som en pannekake. Byen har en unik arkitektur. Den er sete for et katolsk erkebispedømme, og har fem institusjoner for høyere utdanning. Et lite stykke sør for byen er trappistsøstrenes kloster Our Lady of the Mississippi, som er moderklosteret til Tautra Mariakloster på Frosta i Nord-Trøndelag. Dagens Eko. Dagens Eko («dagens ekko»), ofte bare kalt Ekot («ekkoet»), er Sveriges Radios nyhetsprogram. Programmet ble første gang sendt i oktober 1937. Det har lånt navn fra den tyske radioens aktualitetsprogram "Tagesecho". Ekot omfatter bulletiner hver hele time i SR P1 og SR P4. Fra 05.30 til 08.30 sendes det ekstra nyhetssendinger i P1. Klokken 12.30 sendes "Lunchekot", en lengre nyhetssending. Sendingen klokken 16.45, "Kvart i fem-ekot", som varer et kvarter, er dagens viktigste sending, med ca. to millioner lyttere. Også 15.45 og 17.45 sendes det kvarterlange sendinger. SR P3 sluttet å sende Ekot på dagtid i 2007, og begynte med sine egne sendinger, P3 Nyheter. Norges Kaninavlsforbund. Norges Kaninavlsforbund (NKF) er en landssammenslutning av personer og institusjoner, med interesse for kaninhold, oppdrett og avl. Forbundet ble stiftet den 6. november 1897 i Kristiania under navnet "Foreningen til kaninavlens fremme i Norge", men byttet navn etter noen år. Hovedkontoret er nå lokalisert til Skienkommune i Telemark. NKF er et landsomfattende forbund med lokalforeninger spredt utover landet. Nordisk Kaninstandard. Nordisk Kaninstandard av 1950/1986 er et stambokregister med felles rasestandard for Danmark, Finland, Norge og Sverige. Tidsskrift for kaninavl. Tidsskrift for kaninavl utgis til medlemmene ti ganger om året. Eksterne lenker. Kaninavlsforbund Cedar Rapids. Cedar Rapids er en by i den amerikanske delstaten Iowa med et areal av 166,8 km² og en befolkning som er på ca. 123 000 innbyggere (2003). Byen ligger i den østre del av delstaten ca 120 km vest for grensen til Wisconsin og Illinois, og ca 180 km nordøst for delstatshuvedstaden Des Moines. 13 km nordvest for byen ligger Duane Arnold kjernekraftverk. Waterloo (Iowa). Waterloo er en by øst i delstaten Iowa i USA. Byen er administrativ hovedstad for Black Hawk County og har 68 747 innbyggere (2000). Det amerikanske traktorfirmaet John Deere har sin hovedproduksjon for det nordamerikanske markedet i Waterloo. Milo Sturgis. Milo Sturgis er den nest viktigste karakteren i Jonathan Kellerman sine "Alex Delaware" romaner. Han er en politimann i LAPD. Mens hans livsstil ikke passer til stereotypen av en homofil så stemmer den bedre overens med arketypen av en overarbeidet og tøff politidetektiv. Samsun. Samsun er en havneby på ved kysten av Svartehavet i nordlige Tyrkia og er provinshovedstad i provinsen av samme navn. Storbykommunen Samsun består av fire distrikter: İlkadım (312 185), Atakum (131 355), Canik (91 861) og Tekkeköy (49 245), til sammen 584 646 innbyggere i henhold til folketelling av 2011. Samsun har en moderne havn og er Tyrkias største havneby ved Svartehavskysten. Byens økonomi er blandet med hovedvekt på nlant annet tekstiler og kunstgjødsel. Byen har to universitet. Samsun ble grunnlagt som den greske kolonien Amisos av bosettere fra Miletos på 600-tallet f.Kr. Under Mitridates VI av Pontos vekslet Amisos med byen Sinop med å være residensby for kongene i Pontos. Navn. Dagens navn Samsun kan ha sin avledning fra byens tidligere greske navn Amisos ved en forkortning av "Eis Amisos" (i betydningen «til Amisos») + "ounta" (gresk endelse for stedsnavn) til "Sampsoúnta" (Σαμψούντα) og deretter til Samsun Den tidlige greske historikeren Hekataios av Miletos har skrevet at Amisos tidligere ble kalt for Enete, et sted nevnt i Homers "Iliaden". Historie. Stedet hadde bosetning allerede i paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen, og primitive steinredskaper funnet i grottene Tekkeköy kan bli sett i Samsuns arkeologiske museum. De tidligste arkeologiske lagene av en bosetningshøyde i Dündartepe har avslørt en bosetning fra kobberalderen. Også bosetning fra tidlig bronsealder og hettittisk tilstedeværelse er funnet der og ved Tekkeköy. Samsun, under navnet Amisos, ble bosatt av gresktalende befolkning i årene 760-750 f.Kr. av folk fra byen Miletos, som etablerte en blomstrende handel med andre folk i Anatolia. Byens ideelle kombinasjon av fruktbar jord og grunnvann gjorde stedet tiltrekkende for både den lokale befolkningen og for andre handelsfolk. På 200-tallet f.Kr. kom Samsun under det ekspanderende styret til kongedømmet Pontos. Pontos hadde vært en del av det verdensriket til Aleksander den store, men dette riket fraksjonerte etter Aleksanders død i 323 f.Kr. På høyden av sin makt kontrollerte kongedømmet den nordlige delen av sentrale Anatolia og handelsbyene ved kysten av Svartehavet. Romerne overtok kontrollen i 47 f.Kr. og ble erstattet av bysantinerne etter at Romerriket brøt sammen på 400-tallet e.Kr. I 1200 ble Samsun erobret av muslimske seldsjukkene og byen ble delt i tre deler: to deler muslimsk og en del kristen. Den muslimske delen ble senere overtatt av Ilkhanatet og etter 1389 ble byen en de av det osmanske riket. Samsun kom inn nettverket til handelsstasjonene til den italienske bystaten Genova, men ble erobret av osmanerne på begynnelsen av 1400-tallet og omdøpt til «Canik». Før genoveserne forlot stedet herjet de byen. I senere osmansk periode gikk jordbruket som omga byen over til hovedsakelig å produsere tobakk. Byen ble knyttet til jernbanesystemet på andre halvdel av 1800-tallet, og tobakkshandelen fikk voldsom vekst. Mustafa Kemal Atatürk etablerte den tyrkiske frigjøringsbevegelse i Samsun den 19. mai 1919, og denne datoen har tradisjonelt markert begynnelsen på Den tyrkiske frigjøringskrigen. Byen er et titulærbispedømme for både den ortodokse kirke og den katolske kirke. Geografi. Samsun er i utstrekning en lang by som striker seg langs kysten mellom to elver med utløp i Svartehavet. Den er lokalisert ved enden av en antikk veg fra Kappadokia: antikkens Amisos lå på neset nordvest for dagens moderne by. Vest for Samsun ligger Kızılırmak («Den røde elv», i antikken kalt for Halys), en av de lengste elvene i Anatolia og sørger for fruktbarhet i avleiringene ved elvemunningen. I øst ligger Yeşilırmak («Den grønne elv», i antikken kalt for Iris) og dens elvemunning. Klima. Samsun har et typisk klima for Svartehavet med høy og jevnt fordelt nedbør året rundt. Somrene er varme og fuktige, og den gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 27 °C i august. Vintrene er kalde og fuktige, og laveste gjennomsnittlige temperaturen er på rundt 3 °C i januar. Nedbøren er størst i slutten av høsten og tidlig på vinteren. Snø er ganske vanlig i måndene mellom desember og mars, men det varierer betydelig fra år til år, og snødekke og temperatur ned mot frysepunktet var sjelden lengre enn noen dager. De varme temperaturene, som for resten av kysten av Svartehavet i Tyrkia, veksler mellom 8° og 20 °C gjennom året. Økonomi. Samsun har en blandet økonomi. Det er en lett industrisone mellom byen og flyplassen. De fremste produktene tilknyttet medisin, møblement, tobakk (som nå er begrenet), kjemikaler og bildeler. Jernbane- og vegnettet forbinder byen med sentrale Anatolia og sender jordbruksprodukter både innlands og utenlands. En underjordisk rørledning benyttes for å importere naturgass fra Russland og distribuere den videre til Ankara. Universitetene og forskingsinstitutt gir støtte til den provinsielle jordbruket og for matproduksjonen. Utdannelse. Det er to universiteter i Samsun: Ondokuz Mayıs og Canik Başarı. Sport og idrett. Byens fotballklubb er Samsunspor som spiller sine kamper på Samsun 19 Mayıs Stadion. Samsunspor var vinneren av det siste vinneren av Balkancupen for sesongen 1993–1994 hvor de beseiret et lag fra Hellas. Aurelio Zen. Aurelio Zen, som er hovedpersonen i en serie bøker, er en fiktiv italiensk politiinspektør skapt av krimforfatteren Michael Dibdin. Forfatteren Michael Dibdin døde i 2007 kort tid etter å ha avsluttet den siste boken i serien, "End Games". Øystein Gudim. Øystein Gudim (født 1955) er en norsk organisasjonsleder og tidligere frilansjournalist. Han er tidligere leder i Sosialistisk Ungdom hvor han overtok etter Erik Solheim og satt i ledelsen der sammen med Kristin Halvorsen som overtok ledervervet etter Gudim. Øystein Gudim er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene statsvitenskap, historie og sosiologi. Han har vært ansatt i en rekke organisasjoner i Norge, inkludert Norges Gymnasiastsamband (NGS), Operasjon Dagsverk, Akershus SV, Sosialistisk Ungdom og FN-sambandet. I årene 1988 – 1992 arbeidet han først i Tanzania for FN (ILO) og seinere ved FN-seksjonen i Utenriksdepartementet. Han var svært aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1975 – 1994, der han særlig arbeidet med boikott av Sør-Afrika. I en periode fra 1992 – 1993 var han ansatt som daglig leder. Han hadde flere stillinger ved internasjonal avdeling i Norsk Folkehjelp (1994 – 2001) og var seinere seksjonsleder ved LOs internasjonale avdeling (2001 – 2005). Fra april 2005 har han vært ansatt som daglig leder i Adopsjonsforum, som er Norges største adopsjonsforening. Erik Hamrén. Erik Hamrén (født 27. juni 1957 i Ljusdal, Sverige) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han var trener for Aalborg BK ut 2007/08-sesongen, og overtok som Rosenborg Ballklubs hovedtrener 1. juni 2008. Hamrén ledet Aalborg til seriegull i sin siste sesong i klubben. Han tok seriegull med Rosenborg Ballklub i 2009-sesongen. Avgjørelsen var et faktum 27. september 2009. RBK var ubeseiret gjennom hele 26 tippeligakamper, før de tapte i den 3. siste kampen, da Start scoret seiersmålet på straffe 3. min på overtid. Den 4. november ble det klart at Hamrén skulle ta over, samtidig som han skulle trene Rosenborg ut august 2010. Hamrén ledet Rosenborg for siste gang i bortekampen mot Viking mandag 24. mai 2010. Etter dette overtok Nils Arne Eggen laget ut 2010 sesongen. ISimangaliso våtmarksområde. iSimangaliso våtmarksområde ligger på Sør-Afrikas østkyst, ved Indiahavet i KwaZulu-Natalprovinsen. Det er landets tredje største verneområde, og omfatter 280 km kystlinje, fra Mosambiks grense til Mapelane sør for Tugelaelvens munning. Området utgjør ca 3,280 km² og var inntil november 2007 kjent som Greater St. Lucia våtmarksområde. Det nye navnet "isimangaliso" betyr «vidunderlig» på zulu. Et viltreservat ble etablert i området allerede i 1895. I 1971 ble "St. Luciasjøen", skilpaddestrendene og korallrevene i Maputaland innlemmet på Ramsar-konvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning. I 1999 ble området erklært som verdensarvområde. Biotoper. Verneområdet omfatter de mindre områdene "St Lucia Game Reserve, False Bay Park, St Lucia Marine Reserve, Sodwana Bay National Park, Maputaland Marine Reserve, Cape Vidal, Ozabeni, Mfabeni, Tewate Wilderness Area" og "Mkuze Game Reserve". På samme måte som mange andre tidevannsbaserte estuarer ("delvis lukkede brakkvanns-deltaområder") har området et variert dyreliv. Dette gjenspeiler årstidsvariasjonen i saltholdighet, og bred variasjon av biotoper innenfor parken. Elvedeltaet er det største i Afrika, og blant dets attraksjoner finnes verdens største skogvokste sanddyner – opptil 180 m. Sumpene langs sjøen fungerer som et ferskvannsreservoar i perioder da saltinnholdet i sjøen er høyt. Verneområdet omfatter fem separate økosystemer eller biotoper. Disse er biologisk sett både uavhengige av hverandre, og integrert. Dyreliv. For flere fuglearter er verneområdet av kritisk betydning. Arter som har sitt viktigste tilhold her omfatter blant annet rosenpelikan, hvitpelikan, flamingo ("Phoenicopterus roseus"), dvergflamingo, Madagaskar-fiskeørn ("Haliaeetus vociferoides") og inntil 530 andre fuglearter. Området er hjemsted for Afrikas største flodhestbestand, ca 800 individer. Elefanter ble gjeninnført i området i 2001. To arter havskilpadde legger sine egg på strendene her, og knølhvaler vandrer langs kysten her. Dette er det eneste verneområdet i Afrika hvor flodhester, krokodiller og haier finnes i det samme området. Det finnes ca 1200 nilkrokodiller i parken. Verneområdet er også kjent som hjemstedet til kvastfinnefisken, en forhistorisk fisk som var ansett som utdødd inntil et eksemplar ble funnet utenfor kysten her i 1938. Man har siden funnet flere individer av fisken i dype klippefylte havområder, men fisken er fremdeles sjelden og fredet. I november 2000 ble tre individer funnet og fotografert i en undersjøisk kløft nær "Sodwana bay" innenfor verneområdet. Cascata delle Marmore. Cascate delle Marmore sett fra Vasi ved veien Valnerina. Cascata delle Marmore ("Marmorfallene") er en kunstig foss som romerne lagde i Italia. Den har et totalt fall på 165 meter, som den høyeste menneskelagde fossen i verden. Fossen har tre fall, der det øverste er det høyeste på 83 meter. Fossen ligger 7,7 km fra Terni, i regionen Umbria. Fossen er en del av elva Velino etter at elva har forlatt innsjøen Piediluco nær Marmore. Den stuper ned i dalen til elva Nera og vannstrømmen ble skrudd av og på etter et fast skjema. Synet av vannet som stuper utenfor kanten er en turistattraksjon. Historie. Velino renner igjennom et høyland som ligger rundt byen Rieti. I antikken skapte elva et våtmarksområde som førte til sykdom i området (antakelig malaria). For å bli kvitt dette problemet i Rieti gav den romerske konsulen Manlius Curius Dentatus i 271 f.Kr. ordre om å omdirigere vannet over klippene ved Marmore og ned i elva Nera nedenfor. Løsningen førte imidlertid til et problem siden Nera i våte perioder flommet over og truet byen Terni. Dette medførte en konflikt mellom de to byene som til slutt kom opp i Senatet i år 54 f.Kr. uten at de kom fram til noen løsning. Mangel på vedlikehold av kanalen førte til at vannføringen i kanalen minket og til slutt dukket våtmarksområdet opp igjen. I 1422 ga Pave Gregor XII derfor ordre om å bygge en ny kanal for å gjenopprette vannstrømmen. I 1545 ga Pave Paul III ordre om å bygge nok en ny kanal. Planen var å utvide den forrige kanalen for å regulere vannføringen. 50 år senere, i 1598, sto kanalen ferdig. Igjen førte dette til flom i Neradalen nedanfor. I 1787 ga Pave Pius VI ordre om å at det skulle gjøres arbeid på sprangene nedenfor fossen, og slik fikk fallene utseendet de har i dag. Dette løste også de verste flomproblemene. Fossen i dag. Størsteparten av tida brukes vannet over fossen til produksjon av vannkraft, så vannføringa i fossen er som regel veldig lav. Piedilucosjøen over fossen ble brukt som reservat for vannkraftverket Galleto som ble bygd i 1929. For å tilfredsstille turistene ble vannet «skrudd på» til visse tider på døgnet. Normalt skjer dette fra mellom kl. 12 og 13 til mellom kl. 16 og 17, med utvidede åpningstider om sommeren. Office for Metropolitan Architecture. Office for Metropolitan Architecture (OMA) er et ledende nederlandsk arkitektkontor. OMA ble grunnlagt i Rotterdam i 1975 av Rem Koolhaas og Elia Zenghelis. I 2002 vant OMA arkitektkonkurransen om utnyttelse av tomten ved Vestbanestasjonen i Oslo. Fylkesvei 345 (Hordaland). Fylkesvei 345 (Fv345) i Hordaland går mellom Modalen og Steinsland i Modalen kommune. Veien er 22,0 km lang. Eksterne lenker. 345 Freske fraspark. "Freske fraspark" er en norsk film fra 1963 basert på episoder fra Kjell Aukrusts bøker "Simen" og "Bror min", utgitt i 1958 og 1960. Stoffet var tidligere dramatisert for Det Norske Teatret i 1960 med tittelen "Dobbeltsats og freske fraspark". Manus var ved Kjell Aukrust og Bjørn Breigutu; regi ved Bjørn Breigutu. Filmen ble spilt inn i Alvdal, Tolga og Vingelen. Musikk: Kjell Karlsen og Egil Storbekken. Filmen fikk svært dårlig mottakelse av "VGs" anmelder som gav den terningkast en. Handling. Den gamle bygdestriden mellom Alvdal og Tynset blusser stygt opp igjen vinteren 1936. Grunnen er at Per Sætermyrmoen har vunnet 50-kilometeren i Holmenkollen, og begge bygdene vil ha eiendomsrett og gjøre stas på skiløperen ved hjemkomsten. De ryker bokstavelig talt i tottene på hverandre og plasserer noen velrettede springskaller og dobbelsats i et eneste stort bygdeslag. Gammelt agg og frisk blodtørst overvinner bondevettet, og sportsgalskapen tar helt overhånd på mannfolka, mens kvinnene gjør i stand til fest på lokalet med kjøttkaker og polentagrøt. Johan Anker. Johan August Anker (født 26. juni 1871 i Halden, død 2. oktober 1940 samme sted) var en norsk forretningsmann, konstruktør av kappseilingsbåter og seilsportsmann. Anker tok gull i seiling under Sommer-OL 1912 i 12-meterklassen og gull i seiling under Sommer-OL 1928 sammen med Kronprins Olav i 6-metersklassen med den selvkonstruerte 6-meteren Norna. Han er far til seileren Erik Anker. Politikk. Da kong Haakon VII og Kronprins Olav i april 1940 var på flukt fra tyske okkupanter og mens det norske administrasjonsrådet i realiteten styrte landet i samarbeid med tyskerne, forsøkte den tyskvennlige Anker å overtale kronprinsen til å begå statskupp. Litteratur. Elin Kragset Vold og Ole Engen: "Johan Anker. Linjenes mester". Cappelen 2003. ISBN 9788202202422 Fay Weldon. a> 2008 om henne siste "Kvinder på kur". Fay Weldon (født 22. september 1931) er en britisk forfatter. Hun har for det meste skrevet romaner, andre småfortellinger, essays og små skuespill. Hun er en forkjemper for feminismen. Forfatteren har vært gift hele tre ganger og har fire sønner. Weldon ble internasjonalt berømt for "The Life and Loves of a She-Devil" (1983) (norsk tittel: "En hunndjevels bekjennelser"), som er filmet to ganger. Oppvekst. Fay Weldon ble født i England og vokste opp på New Zealand. Faren var lege, og moren skrev underholdningsromaner. Foreldrene skilte seg da Weldon var fem år. Hun bodde sammen med moren, søsteren og bestemoren til hun begynte på college, og hennes verdensanskuelse bar preg av denne kvinnedominansen. Da hun var i begynnelsen av tjueårene, var hun en kort periode gift med en tjue år eldre mann. Det er uklart om hun fikk sin første sønn i løpet av dette ekteskapet eller tidligere. I 1962 giftet hun seg med Roy Weldon og fikk tre sønner til. It's a Long Way to Tipperary. Sangen ble gjort populær av The Connaught Rangers mens de marsjerte gjennom Boulogne den 13. august 1914, fulgt av Daily Mails korrespondent George Curnock og rapportert 18. august samme år. Sangen ble deretter plukket opp og sunget av andre soldater i the British Army. Varieté. Varieté er en særpreget slags scenefremførelse som omfatter trylling, sjonglering, akrobatikk, utbryterkunst, sketsjer og i noen tilfeller også musikk, dans og lignende scenekunster. Berepet brukes også av og til som benevnelse på scenebasert sirkusunderholdning og om sirkusforestillinger som ikke inneholder dressurnumre. Mogulriket. Kartskisse over Mogulrikets utvidelse, 1700-1793 Mogulriket eller Mughalriket var et muslimsk dynasti som regjerte store deler av Det Indiske subkontinent fra 1526 til 1857. Stormogulen Babur var den første herskeren (kalt "mughalkeiser" eller "stormogul"). Han kom fra nord, og erobret de nordvestlige områdene. Etterfølgerne hans, blant andre Akbar den store, utvidet senere riket til nesten hele den indiske halvøya. Den siste stormogulen, Bahadur Shah Zafar, var avsatt av britene. Henrik Nielssøn. Henrik Nielssøn (født om. 1500, død 12. februar 1567 i Trondheim) var en norsk geistlig. Biografi. Henrik var uekteskapelig sønn av riksråd Nils Henriksson. Han studerte fra 1518 i Rostock, og deretter fikk han, som født utenfor ekteskap, pavelig dispensasjon til å virke som kannik ved Nidaros domkapittel. Han ble etterhvert sokneprest til Inderøy. Henrik var utpreget antidansk og prosvensk. Henriks uekteskapelige sønn Christopher Henrikssøn var sokneprest til Stjørdal, og Henriks datter, som også var uekteskapelig og hvis navn er ukjent for ettertiden, ble gift med farens etterfølger som kannik og sokneprest. Henrik hadde gode forbindelser med sin fars familie, og han var formynder for nevøen Aage Bielke, halvsøsteren Lucie Nielsdatters sønn, da denne i en alder av sju år arvet Austråttborgen etter sin far. Mirnyj (Arkhangelsk oblast). Monument i Mirnyj over oppskytingen av Kosmos-2000 fra Plesetsk kosmodrom 2. februar 1989, med den faktiske romkapselen inkludert i monumentet (foto 2005) Mirnyj (russisk: Ми́рный, direkte oversatt: "fredfull") er en lukket by i Arkhangelsk oblast i Russland, som betjener den nærliggende Plesetsk kosmodrom. Innbyggertall: 30 502 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1957 som en bosetning for ansatte ved utskytningsramper for ballistiske missiler, og fikk status som lukket by i 1966 i samband med utbyggingen av kosmodromen. Jens Tillufssøn Bjelke. Jens Tillufssøn Bjelke (fødselsår ukjent, død i København 14. oktober 1559) var en dansk-norsk adelsmann og lensherre av skånsk opphav. Sammen med sin hustru Lucie var han eier av Austråttborgen fra 1540/1552 til sin død. Hans foreldre var "Thilluf Josefssøn" til Gyllarp og "Gunhild Ovesdatter Bing". Jens er første gang nevnt som sekretær for biskopen i Lund i 1534. Han kom til Norge i 1537 i Christoffer Huitfeldts tjeneste, og mottok Holms kloster som lønn for sine tjenester. Han byttet Holm med Tautra, og ble dertil lensherre over Jemtland fra 1542. Han må tidlig ha kommet i kontakt med Nils Henriksson og Fru Inger til Austråtts datter Lucie, som på den tiden var sosialt skandalisert etter sitt barn med svogeren Niels Lykke. Jens og Lucie giftet seg senest i 1540, og kort til etter skriver han seg «"til Austrått"». Overdragelsen av Austråttborgen fra Inger til dem ble stadfestet av kongen i 1552. Det har vært spekulert i om Lucies skandale var årsaken til at Jens, som var av lavadelig byrd, ble vurdert som «god nok» for henne. Lucie druknet i 1555 og Jens selv døde fire år etter. Sønnen "Åge Bjelke" (1552–1603), som var den yngste av parets fem sønner, overtok Austråttborgen i en alder av 7 år. Åges morbror Henrik Nielssøn var hans formynder. Gustaf Tenggren. Gustaf Adolf Tenggren (født 3. november 1896 i bygda Magra i Västergötland i Sverige, død 9. april 1970 i tettstedet Dogfish Head i Maine i USA) var en svensk illustratør og animatør. Han var ateliersjef hos det amerikanske The Walt Disney Company da selskapet lagde tegnefilmene "Snehvit og de syv dverger" (1937), "Pinocchio" (1940) og "Bambi" (1942). Faren til Gustaf Tenggren utvandret til USA da sønnen var to år, og gutten vokste opp hos farfaren Johan Teng i Sverige. Han studerte ved Valands konstskola og etterfulgte den svenske eventyrtegneren John Bauer som illustratør for den populære bokserien "Bland tomtar och troll" i 1916 og fortsatte med det fram til 1925. Han var blant andre inspirert av den engelske bokillustratøren Arthur Rackham. I 1920 emigrerte Tenggren til USA og innledet en karriere som avis-, reklame- og plakattegner før han tilpasset stilen etter den amerikanske moten. Gustaf Tenggren illustrerte ei rekke eventyrbøker, og en kan ofte se svenske gjenstander som kurbits-malte moraklokker i bakgrunnen i hans eventyrillustrasjoner. I 1936 ble han ansatt av Walt Disney, der han arbeidet med tegnefilm fram til 1940. Dokkemakeren Gepetto i Pinocchio har mange trekk som minner om Gustafs farfar. Det har også blitt sagt at den berømte scenen der Bambi sklir på isen skal ha blitt hentet fra Tenggrens barndomsopplevelser på innsjøen Anten nordvest for Alingsås. Tenggren var så etablert som illustratør at bøkene fikk navn etter ham, for eksempel "The Tenggren Tell-It-Again Book", "The Tenggren Story Book", "Tenggren's Cowboys and Indians", "Tenggren's Thumbelina", "Tenggren's Jack and the Beanstalk" og "Tenggren's Mother Goose". Gustaf Tenggren dro aldri tilbake til Sverige, men samlet en mengde antikviteter som han testamenterte til Dalarnas museum i Falun, der de utgjør en egen avdeling. Flere av tegningene hans ble gitt til Kerlan Collection of Children's Literature ved Univeristy of Minnesota. Han var gift med Anna Tenggren-Brink. Den amerikanske popkunstneren Jim Dine har laget en 9 meter høy Pinocchio-statue i bronse som det er planer om å reise i Borås til minne om Tenggren som ble født like nord for byen. Mandal prestegjeld. Mandal prestegjeld var et prestegjeld i Den norske kirke. Det ble i 1788 delt slik at Holum prestegjeld med Øyslebø og Laudal annekser ble utskilt med egen sogneprest, mens Mandal, Halse og Harkmark utgjorde Mandal prestegjeld. i 1970 ble Holum sogn overført til Mandal prestegjeld. Prestegjeldet gikk ut da prestegjeldene gikk ut som administrasjonsnivå i Den norske kirke fra 2004 og utover. Kilde. __NOTOC__ Daphnis hypothous. "Daphnis hypothous" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner på slektningen oleandersvermer ("Daphnis nerii") og erstatter denne i Sørøst-Asia. Utseende. En stor (vingespenn 86–120 mm) og kraftig svermer, ganske lik oleandersvermeren men skiller seg fra denne ved at fargen er brunlig med lite eller intet innslag av grønt. Hodet og den fremste del av brystet er grå, den bakerste delen av brystet svartbrun med en lysere, gråbrun kileformet flekk. Bakkroppen er brun, de to fremste leddene grønnaktig svarte, det fremste med hvit bakkant. Forvingen er mønstret som hos oleandersvermeren, men uten grønnskjær i fargen, og har en lys flekk ved vingespissen som oleandersvermeren mangler. Bakvingen er mørkt sjokoladebrun med et bølgete, gulhvitt tverrbånd. Larven er grønn med et gul (i den fremre delen) og rød (i den bakre delen) lengdestripe. Under denne stripen sitter det en rekke med avlange, blå flekker. «Hornet» på bakkroppen er rødbrunt. Levevis. Den er en rask og utholdende flyger. Larven lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. "D. hypothous" lever fra India og Sri Lanka i vest til Indonesia i øst. Den kan vandre en del og det finnes en del funn fra langt nord for det normale utbredelsesområdet. Det ble en gang funnet et eksemplar i Skottland, men dette hadde trolig klekt fra en puppe som var kommet inn med varer fra India. Tarjei Grimsby. Tarjei W. Grimsby (født 15. april 1971) er en norsk musiker (trombone) som har sitt virke innen klassisk og jazz. Han er fast ansatt i Det Norske Blåseensemble, men er også aktiv som frilanser og er fortiden lead-trombonist i Storeslem (storband) og Samlebandet, to prosjektbaserte storband bestående av jazzmusikere fra Norge. Han er fast i blåserekken til den internasjonalt kjente gruppen Bigbang og den legendariske rockegruppen Undertakers Cirkus. Som dirigent er han for tiden musikalsk leder for storbandet Prime Time Orchestra og Han jobber også mye innenfor teater, studio og tv. Centralbanken for Norge. Centralbanken for Norge var en tidligere norsk bank med hovedkontor i Kristiania etablert av Centralforeningen for Norges private Banker udenfor Christiania i 1897. Centralbanken for Norge ble grunnlagt som en fellesbank (avregningskontor og formidler) for forretningsbanker med hovedkontorer utenfor Oslo, som ønsket å delta i den sterke veksten i finansnæringen i byen. Hovedkontoret ble oppført mellom 1919 og 1922 i Kristiania og ble tegnet av Waldemar Hansteen og Henrik Bull. Banken hadde i tiden under og umiddelbart etter første verdenskrig en svært stor omsetning, men utover i 1920-årene gikk det dårligere. I løpet av 1923 ble 20 forretningsbanker og fem sparebanker slått konkurs og satt under offentlig administrasjon, deriblant Centralbanken og Foreningsbanken. Driften opphørte i 1936. La Tchadienne. La Tchadienne er Tsjads nasjonalsang. Teksten er skrevet av Louis Gidrol og hans studentgruppe, og melodien er konponert av Paul Villard. Den har vært landets offisielle nasjonalsang siden uavhengigheten i 1960. Sjenkursk. Sjenkursk (russisk: Шенкурск) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland, beliggende på elva Vaga's høyre bredd. Innbyggertall: 6 151 (folketelling 2002), 7 424 (folketelling 1989). Sjenkursk ble først nevnt i dokumenter til handelsmenn fra Novgorod i 1315. Ivan den grusomme refererte til stedet som byen "Vaga" og inkluderte det i sin opritsjnina. Stedet bestod på den tid av et tømmerfort og var bosted for lokale biskoper. Fjodor I av Russland ga Sjenkursk til sin svigerbror, Boris Godunov, som testamenterte den til sin egen svigersønn, Johan av Schleswig-Holstein. Romanovene ga distriktet til prins Dmitrij Trubetskoj som hans vottsjina. Ved hans død gikk byen tilbake til kronen. I 1640–1643 ga tsaren ordre om at en ny festning skulle bygges i Sjenkursk. Katarina den store ga Sjenkursk bystatus i 1780. Clody Bertola. Clody Bertola (f. 12. august 1913 Bukarest; d. 28. desember 2007) var en rumensk skuespillerinne. Studerte ved Instituttet for Teaterkunst i Bukarest, og var ansatt ved Teateret Bulandra, der hun spilte i flere stykker som ble regissert av Liviu Ciulei, som hun også var gift med en stund. Etter skilsmissen fra Ciulei, bodde hun sammen med en annen kjent regissør, Lucian Pintilie. Hun har også spilt i 5 filmer, blant annet i Ciulinii Bărăganului og Felix și Otilia. Hun ble dekorert med ordenen "Artistă emerită" (Utmerket kunstner). André Nieuwlaat. André Leonard Nieuwlaat (født 24. desember 1965) er en norsk tidligere fotballspiller. Biografi. André Nieuwlaat har spilt i følgende klubber: Råde IL, Moss FK (1982-85), Frogn (1986), Rosenborg (1987), Drøbak/Frogn (1988), Frigg (1989), Vålerenga (1990), Sprint-Jeløy (1991), Fredrikstad (1992), Ekholt og Svinndal. Han ble toppscorer på Rosenborg i 1987 med ni mål. Han spilte 16 kamper på aldersbestemte landslag, derav sju på U-21 der han scoret ett mål. Vekkerklokke. En vekkerklokke er en klokke som er laget slik at den avgir en alarm på et forutbestemt tidspunkt. Den primære bruken av klokken er å vekke folk fra søvn, men den kan også brukes som en påminnelse. De tradisjonelle vekkerklokkene har bjeller på toppen som ringer på alarmtidspunket. En enkel batteriklokke lager en summende lyd, og det finnes også moderne vekkerklokker som kan snakke, le eller synge. Historie. Den første vekkerklokken ble laget av Levi Hutchins fra New Hampshire i USA i 1787. Den klokken var kun for eget bruk, og den ringte kun klokken 4 om morgenen for å vekke ham. Den franske oppfinneren Antoine Redier var den første som tok patent på en justerbar mekanisk vekkerklokke. Patentet ble tatt ut i 1847. Mimas christophi. "Mimas christophi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner på den beslektede lindesvermeren ("Mimas tiliae") og erstatter denne arten i det østligste Asia. Den er meget lik lindesvermeren, men grunnfargen er varmt brun uten spor av grønnskjær. Larven lever på ulike arter av or, eik, alm og andre løvtrær. Real World Records. Real World Records er et plateselskap dannet av Peter Gabriel i 1989. Dette selskapet fokuserer særlig på artister innen world music. Selskapet har sine studioer i Wiltshire, Real World Studios. Selskapet har en rekke artister i stallen, blant andre Nusrat Fateh Ali Khan, Afro Celt Sound System, Papa Wemba, Sheila Chandra og Spaccanapoli. Selskapet var blant de første som ga ut CDer med videospor. I USA blir selskapet representert ved Narada Productions, et selskap innen EMI og en del av Blue Note Records. Rebild kommune. Ved folkeavstemming 19. april 2007 ble det bestemt at Skørping skulle inngå i Rebild kommune, i stedet for det foreslåtte alternativet Vesthimmerlands kommune. I kommunen ligger Thingbæk Kalkminer og Rebild Nationalpark. Harrison Salisbury. Harrison Evans Salisbury (født 14. november 1908 i Minneapolis i Minnesota, død 5. juli 1993) var en USA-amerikansk journalist og fagbokforfatter. Han var avisa "New York Times" sin første korrespondent i Moskva etter andre verdenskrig. Etter et besøk i Nord-Vietnam i 1966, blei Salisbury den første kjente journalisten i ei større amerikansk avis som uttrykte motstand mot USAs krigføring i Vietnam. Hans gode journalistiske rykte bidrog sterkt til et skifte i medienes holdning til krigen. Han er intervjua i dokumentarfilmen "In the Year of the Pig". Salisburys holdning til krigen gjorde at han blei sterkt kritisert fra regjeringshold og fra den politiske høyresida. Salisbury har skrevet tallrike bøker. Flere av dem har kommet på norsk. To ganger, i 1957 og i 1966, mottok han journalistprisen George Polk Award for beste utenriksreportasje. Betta macrostoma. "Betta macrostoma" er en art i gruppen kampfisker. Den er endemisk til Brunei. Den blir opptil 10 cm lang. Den foretrekker en temperatur mellom 23 og 27 °C og en pH mellom 6,5 og 7,4. "Betta macrostoma" er en munnruger som regnes som vanskelig å drette i fangenskap. Den krever et akvarium med tettsittende lokk da den er flink til å hoppe, og i tillegg krever varm og fuktig luft over vannflaten. Richie Havens. Richie Havens (født 21. januar 1941 i Brooklyn i New York i USA) er en afroamerikansk folk/soul-artist. Han opptrådte på Woodstockfestivalen i 1969 med den akustiske gitarlåten «Motherless Child». Da han improviserte det kjente refrenget som lyder helt enkelt «Freedom...Freedom!» uttrykte han det som ble oppfattet som Woodstockfestivalens selve ånd. Kargopol. En av Kargopols kirker fra 1600-tallet. Kargopol (russisk: Каргополь) er en by i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger på begge sider av elva Onega rundt fem kilometer nord for innsjøen Latsja. Innbyggertall: 11 192 (folketelling 2002), 12 495 (folketelling 1989). Historie. Det er uklart når Kargopol ble grunnlagt, men den er først nevnt i kildene i 1146. Den var en handelsstasjon for republikken Novgorod og en av de nordligste permanente slaviske bosetningene. Selv om dokumentasjonen av byens tidligste historie er sparsom, så antas det at Kargopol var det viktigste handelssenteret i Bjarmeland gjennom hele 1200- og 1300-tallet. I 1447 var byen stedet hvor Dmitrij Sjemjaka fant ly for Vasilij II av Moskva's vrede. Byen ligger på den gamle ruten mellom Moskva og Arkhangelsk (på den tid den eneste russiske havnebyen), og Kargopol ble en av Russlands rikeste byer, spesielt etter at det engelske Muscovy Company startet sin virksomhet midt på 1500-tallet. Under de urolige tider i Russland motstod byen en beleiring av polske og litauiske brigander. Opprøreren Ivan Bolotnikov ble henrettet i Kargopol i 1608. Etter at Russland vant tilbake tilgangen til Østersjøen og Sankt Petersburg ble grunnlagt, mistet Kargopol sin betydning. Folk fra Kargopol var dog fremdeles aktive i utforskningen av det asiatiske Russland. Alexandr Baranov, den første guvernøren i Russisk Amerika (Alaska), ble født i Kargopol. Landemerker. I dag er Kargopol en søvnig historisk by ved Kenoozero nasjonalpark. Den er best kjent i Russland for Kargopol-leketøy ("Kargopolskije igrusjki"), som er små, enkle leirfigurer malt i tradisjonell stil. Under byens gullalder på 1600-tallet, ble Kargopol hjemsted for en sterkt lokalisert type russisk middelalderarkitektur. Mange kirker av tre og hvit stein har overlevd i byen og dens nærhet. Den tidligste av disse bygningene er en svartkuplet katedral bygget av dolomitt av folk fra Novgorod og innviet i 1562. Et særmerke ved Kargopol's kirker er fine utskjæringer i stein. Laothoe austauti. "Laothoe austauti" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner på den beslektede ospesvermeren ("Laothoe populi") og erstatter denne arten i Nord-Afrika. Den er større enn ospesvermeren (vingespenn 95 – 120 mm mot 72 – 92 mm for ospesvermer) og lysere i fargen, vanligvis med gulbrun grunnfarge, men er ellers meget lik. Larven ligner ospesvermerens bortsett fra at den blir vesentlig større. Den lever på steder der det vokser poppel ("Populus" spp.) og pil ("Salix" spp.), helst langs vassdrag, også i ørkenområder. Den er bare kjent fra Nord-Afrika, der den forekommer i Marokko, Algerie og Tunisia. Coequosa triangularis. "Coequosa triangularis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne australske arten er en av de største svermerne, med et vingespenn på opptil 16 cm. Utseende. En meget stor (vingespenn 130 – 160 mm), brun svermer. De store forvingene har en stor, mørkebrun, trekantet flekk ved fremkanten omtrent midtveis ut, denne er bredt kantet med hvitt. Bakvingene er brunsvarte, hvite ved roten. Den grønne eller gule larven ser u som om den har hode i begge ender: bakerst har den to store, svarte knøler som ligner en hodekapsel. Den er dekket av korte, bleke pigger («nupper») og mangler det «hornet» de fleste svermerlarver har på bakkroppen. Levevis. Larven lever på ulike busker i familien Proteaceae. Utbredelse. Temmelig begrenset, den finnest nesten bare i det østlige New South Wales. Fylkesvei 30 (Vestfold). Fylkesvei 30 (Fv30) i Vestfold går mellom fylkesgrensen mot Telemark ved Solumsletta og Skillingsmyr i Larvik. Veien er 774 meter lang. Eksterne lenker. 030 Julie Felix. Julie Felix 11. april 1967 Julie Felix (født 14. juni 1938 i Santa Barbara i California i USA), er en "folk rock"-musiker. I 1966 ble Felix fast sanger i det populære BBC TV-programmet "The Frost Report", ledet av David Frost. Mellom 1968 og 1970 ledet hun egne fjernsynsprogramserier på BBC, som "Once More With Felix". Hun besøkte Norge tidlig på 70-tallet og hadde konsert bl.a. på Hotel Bellevue i Asker. Aon Center. Aon Center er en skyskraper i Chicago i Illinois. Den er med sine 346 meter og 83 etasjer Chicagos tredje høyeste bygning, kun overgått av Willis Tower og Trump International Hotel and Tower. Opprinnelig het den «Standard Oil Building» (på folkemunne "Big Stan"). Bygningen skiftet navn til "Amoco Building" i 1985 i forbindelse med at selskapet skiftet navn. Sitt nåværende navn fikk den i 2001. Se også. Liste over skyskrapere. Melanie Safka. Melanie Anne Safka-Schekeryk, bedre kjent som bare Melanie (født 3. februar 1947 i Queens i New York i USA) er en amerikansk sanger og låtskriver. Hun huskes kanskje best for sangen "«What Have They Done to My Song Ma»", som også gruppen "The New Seekers" hadde på sitt repertoar. Hun knyttes ofte til folk-rock og flower power. Mot sluten av 1960-årene hadde hun store hits i noen europeiske land, i USA slo hun igjenom etter sin opptreden på Woodstockfestivalen. Hennes største hit i USA ble "«Lay Down (Candles in the Rain)»" John Sebastian. John Sebastian (født 17. mars 1944 i Greenwich Village, New York City, New York i USA) er en amerikansk sanger, gitarist, munnspiller og låtskriver. Sebastian var sangar og forgrunnsfigur i The Lovin' Spoonful i årene 1965 til 1967, men hadde erfaring med musikk fra før den tid. Han skrev de fleste av gruppens låter, som for eksempel "Daydream" og "Summer in the City" (den siste med tekst skrevet av hans bror). Opptrådte på Woodstockfestivalen i 1969. Etter å ha forlatt Lovin' Spoonful var han aktiv som soloartist og fikk i mai 1976 en listetopp med singelen "Welcome Back" som var signaturmelodi til TV-serien "Welcome Back, Kotter". Smerinthinae. Smerinthinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). I Norge forekommer det tre arter: lindesvermer ("Mimas tiliae"), kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata") og ospesvermer ("Laothoe populi"). Utseende. Store (vingespenn 70 – 160 mm) svermere, som oftest mer eller mindre brunlige på farge. De er mindre strømlinjeformede enn andre svermere og er ikke like raske flygere. Antennene er spinkle og smalt fjærformede, hodet ganske lite, og munndelene er vanligvis kraftig reduserte. De voksne tar vanligvis ikke næring til seg, men de kan drikke noe vann. Larvene er vanligvis grønne, med et markert horn på bakkroppen. Hodekapselen har ofte to markerte knøler som står opp som små horn ved bakkanten. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker. Opprustning. Opprustning vil vanligvis bety at et land raskt bygger ut sine militære styrker og som begrep er det sterkt knyttet til perioden før første verdenskrig, til 1930-årene og til den kalde krigen. Opprustning blir ofte av omverdenen opplevet som krigsforberedelser, men kan også ha en avskrekkende virkning på motstanderes mulige aggressive ambisjoner. Før første verdenskrig var det en rask oppbygging av de militære styrkene i flere sentrale europeiske land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike, men også i nøytrale småstater som Sverige. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble det en rask nedbygging av de fleste europeiske lands militære styrker, sikkerhetssituasjonen ble ansett som så god at man valgte å redusere forsvarsbudsjettene kraftig. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933 begynte Tyskland en massiv militær opprustning, det førte til at andre europeiske nasjoner etterhvert forsøkte å svare med tilsvarende egen militær opprustning. Når andre verdenskrig sluttet med Tysklands og Japans nederlag i 1945 ble det en ny og kortvarig nedrustningsperiode inntil den kalde krigen satte inn mot slutten av 1940-tallet. Tysktime. Tysktime (orig: "Deutschstunde") er gjennombruddsromanen til Siegfried Lenz. Boken kom ut i 1968, og den norske oversettelsen kom ut i 1969. Boken handler maleren Emil Noldes malerforbud under nasjonalsosialistene, om skyld og plikt på bakgrunn av konflikter i tiden med Adolf Hitler. Fylkesvei 211 (Buskerud). Fylkesvei 211 (Fv211) i Buskerud går mellom Pletan i Sigdal og Bromma i Nes. Veien er 35,7 km lang. Eksterne lenker. 211 Sphinginae. Sphinginae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). De er store, kraftige sommerfugler med spoleformet kropp og smale vinger, som er meget raske flygere. Den henger gjerne på svirrende vinger foran blomster og suger nektar ved hjelp av den ofte meget lange sugesnabelen – et unntak her er slekten "Acherontia" som har en ganske kort og kraftig sugesnabel og ikke besøker blomster, men gjerne stjeler honning fra bikuber. Mange arter kan vandre over lange avstander. I Norge finnes det to "innfødte" arter, furusvermer ("Sphinx pinastri") og ligustersvermer ("Sphinx ligustri"). I tillegg hender det at de vandrende artene dødningehodesvermer ("Acherontia atropos") og vindelsvermer ("Agrius convolvuli") besøker Norge. Larvene lever på mange forskjellige urter, busker og trær. Korsfestelse (Corpus Hypercubus). Korsfestelse (Corpus Hypercubus) er et maleri malt i 1954 av Salvador Dalí. Det henger idag på museet Metropolitan Museum of Art i New York i USA. Fylkesvei 244 (Buskerud). Fylkesvei 244 (Fv244) i Buskerud går mellom Gullhagen og Rødungstølen i Ål kommune. Veien er 24,4 km lang. Eksterne lenker. 244 Macroglossinae. Macroglossinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). De fleste av artene i denne gruppen er små til middelsstore, men det finnes også noen store arter. De henger gjerne på svirrende vinger fremfor blomster og stikker sin lange sugesnabel ned for å nå til nektaren i blomsten. De kan da lage en summende lyd, nesten som kolibrier. Mange arter flyr om dagen. Larvene lever på forskjellige busker og urter, særlig er mange arter knyttet til maurefamilien (Rubiaceae) og mjølker ("Epilobium" spp.). Noen arter kan foreta lange vandringer. I Norge finnes bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis"), smalkantet humlesvermer ("Hemaris tityus"), vanlig mauresvermer ("Hyles galii"), stor snabelsvermer ("Deilephila elpenor") og liten snabelsvermer ("Deilephila porcellus"). Dessuten har det hendt at de vandrende artene dagsvermer ("Macroglossum stellatarum"), oleandersvermer ("Daphnis nerii") og hvitribbet mauresvermer ("Hyles livornica") har besøkt Norge. Kapitulasjon. Kapitulasjon (Latin "capitulum", et lite hode - "caput" = «hode» - eller en divisjon; "capitulare", å forholde seg til avtale) er en avtale i krigstid for overgivelse av en troppestyrke, en by, deler av et land eller et helt land til fienden. Kapitulasjon er en ikke uvanlig hendelse i krig. Vanlige vilkår fra den som kapitulerer er ofte sikkerhet for privat eiendom og garanti for religionsfrihet, mens den som kapitulerer vanligvis blir avkrevet et løfte om å ikke benytte våpen etter kapitulasjon. Artikkel 35 i Haag-konvensjonen av 1899 om lov og skikker knyttet til krig bestemmer at en kapitulasjon avtalt mellom to parter må skje i henhold til reglene om militær ære. Når avtalen er undertegnet må den respekteres av begge parter. Emberiza. "Emberiza" er en gruppe buskspurver. Datarock. Fredrik Saroea, fra støttekonsert for brannofre 26. september 2008 Fra støttekonsert for brannofre 26. september 2008 Fra støttekonsert for brannofre 26. september 2008 Datarock er et norsk band fra Bergen som består av Fredrik Saroea og Ketil Mosnes. Bandet ble startet av de to sammen med Kevin O'Brien i 2000. De fikk med seg Tom Mæland som fjerdemann, før O'Brien sluttet samme år. Gruppa er inspirert av blant annet Talking Heads, Devo og Happy Mondays. Denne trommestikken ble kastet ut til publikum av trommisen under Datarock-konserten på Palmesus 2010 (24. juli). Utgivelser. Bandet ga ut et par EPer blant annet på Mikal Telle sitt plateselskap Éllet før Meland også forsvant fra bandet. Bandets første album, "Datarock Datarock", ble gitt ut i 2005 på bandets eget selskap YAP (Young Aspiring Professionals). Sangene «Fa fa fa» fra albumet ble benyttet i en reklamefilm for Coca Cola, og Apple har brukt både omslaget til og sanger fra "Datarock Datarock" i markedsføringssammenheng for blant annet iPod. I konsertsammenhenger pleier bandet å ha med ekstra musikere, blant annet Tarjei Strøm fra Ralph Myerz and the Jack Herren Band på trommer. I 2007 ga bandet ut oppfølgeralbumet "See What I Care", og i 2009 albumet "Red". 14. oktober 2009 spilte Fredrik Saroea en intimkonsert under Wikipedia Akademi 2009 der også Jimmy Wales var blant foredragsholderne. __NOTOC__ Eigg. Eigg (skotsk-gælisk ') er en øy i de skotske Hebridene. Eigg ligger sør før øya Skye, og nord for halvøya Ardnamurchan. Øya er ni kilometer fra nord til sør, og fem kilometer fra øst til vest. Øya er del av øygruppa Small Isles i de Indre Hebridene, og er med sine 30,49 km² den nest største øya i denne øygruppa, etter Rùm. Den største bosettinga på Eigg er Cleadale på nordkysten av øya. Den er kjent for sin kvartsstrand, som kalles «den syngende stranden» på grunn av lyden som kommer når man går på den. Det går ferjer fra Galmisdale på sørkysten av øya til Canna, Rùm og Muck, og til Mallaig på fastlandet. Midten av øya består av et platå med en myr, som ligger på 400 moh. Denne er rik på lundefugl. Utsikt mot Eigg fra ferga til Mallaigh. Herfølge Boldklub. Herfølge Boldklub er en dansk fotballklubb som spiller i 1. divisjon. Klubben ble stiftet i 1921 og spiller hjemmekampene sine på Herfølge Stadion i Herfølge, Danmark. Bandung (kommune). thumb Bandung (kommune) er en kommune (kapupaten) i provinsen Jawa Barat eller Vest-Java på Java i Indonesia. Kommunen ligger om lag 100 til 150 km sør for Jakarta og omkranser byen Bandung. Befolkningstallet er på om lag 3 000 000 og arealet til kommunen er på 3,041.1 km². Soreang er administrasjonsby i kapupaten Bandung. Silikoner. Silikoner er en samlebetegnelse på organiske modifikasjoner av silisium-oksygen-forbindelser. De er hovedsakelig inerte forbindelser med stor variasjon i form og anvendelse. Typisk er de varmebestandige og er alt fra oljer til fast stoff. Silikon brukes blant annet som smøremidler, fugemasse, skumdempere og som tilsats til medikamenter og i kosmetika. Silikoner i ren form er ikke giftige og fremkaller ikke allergi. Historikk. Frederik Kipping var pioneren innenfor studier av organiske silikonforbindelser, og skapte begrepet silikon. Terminologi. De engelske begrepene «silicon» ("norsk: silisium") og «silicone» ("norsk: silikon") blir ofte forvekslet, noe som skaper forvirring, selv om det ene er et grunnstoff og det andre er en kjemisk forbindelse. Ordet silikon er avledet av keton. Dimetylsilikon og dimetylketon (aceton) har analoge formler og ble dermed (feilaktig) antatt å ha lignende strukturer. Dette førte til at samme terminologi ble brukt på silananalogene som til metan. En ketonanalogi for silan med dobbeltbinding mellom silisium og oksygen finnes dog ikke. Tekniske detaljer. Silikoner er organisk modifiserte polymeriserte siloksaner med generell kjemisk formel [R2SiO]n, hvor R = organiske grupper som: metyl, etyl, og fenyl. Disse består av et uorganisk silisium-oksygen-skjelett (…-Si-O-Si-O-Si-O-…) med organiske sidegrupper bundet til silisium. I enkelte tilfeller kan organiske sidegrupper anvendes for å lenke to eller flere av disse -Si-O--skjelettene sammen. Dette kalles krysslinking. Ved å variere kjedelengde på skjelettet, organiske sidegrupper, krysslinking kan et utall variasjoner av i sammensetning og egenskaper oppnås. Silikoner finnes som tynntflytende væsker, gel, gummi og plast. Den mest vanlige silikonforbindelen er polydimetylsiloksan (PDMS), som ofte kalles silikonolje. Syntese. Under polymeriseringen dannes potensielt farlig saltsyre i gassform. For silikon til medisinske anvendelser anvendes dimetylacetoylsilan hvor kloratomene i silanet er byttet ut med acetoylgrupper. Biproduktet blir da eddiksyre. Som en sideeffekt går herdeprosessen tregere. Denne kjemien kan utnyttes i silikonfugemasser og liming. Silanreaktanter med mer syredannende grupper og færre metylgrupper, slik som metyltriklorsilan, kan anvendes for å danne forgreninger eller krysslenker i polymerskjelettet. Ideelt sett blir hvert slikt molekyl et forgreningspunkt. Tilsvarende kan silanreaktanter med tre organiske grupper anvendes for å begrense molekylvekten siden det bare har ett reaktivt sete og dermed danner et endepunkt i polysiloksankjeden. Kjøkkenutstyr. Silikoner har blitt et viktig produkt i kjøkkenutstyr. Det anvendes som materiale i kjøkkenredskap og grytelapper på grunn av lav varmeledningsevne og at det ikke riper opp teflonbelegg. Bakeformer i silikon er svært anvendbare da bakst ikke brenner fast selv uten smøring med fett. Silikonhansker tåler temperaturer opp til 357°C og gjør det mulig å ta nedi kokende vann. Medisin. Silikoner i gelform anvendes i bandasjer og silikonimplantater. Skumdemper. Silikonforbindelser er aktivkomponenter i silikonbaserte skumdempere. Soreang. Soreang er administrasjonsby i Bandung i provinsen Jawa Barat på øya Java i Indonesia. Deilephila rivularis. "Deilephila rivularis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner sterkt på stor snabelsvermer ("Deilephila elpenor"), som den er nært beslektet med, men kan skilles fra denne på at den rosa fargen er erstattet med kanelbrunt. Den forekommer i områdene rundt Himalaya: Afghanistan, Pakistan og Nord-India. Larvene lever på planteslektene springfrø ("Impatiens") og "Arisaema." Ringkøbing-Skjern kommune. Ringkøbing-Skjern kommune er en ny kommune i Danmark etter regionreformen i 2007. Den ligger i Region Midtjylland. Største byer er administrasjonssenteret Ringkøbing, og Skjern. Holmsland kommune ønsket å forbli selvstendig, men ble likevel slått sammen med nabokommunene, på grunn av dens beskjedne størrelse. Ved valget 15. november 2005 fikk kommunestyret Venstreflertall og Venstres Torben Nørregaard ble valgt til borgmester. Den tidligere Ringkøbing kommune i Ringkøbing amt hadde 18 000 innbyggere ved sammenslåingen i 2007, og hadde et areal på 400,9 km². Bærums geologi. Bærums geologi tilhører Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Kolsåsplatået er internasjonalt kjent pga helheten av fossile siluriske sedimenter og permiske lavaer. De lavereliggende deler av Bærum i sør ned mot Oslofjorden består av fossilrike skifre av leirstein og kalk fra kambrosilurtiden. Disse skifrene er eldste bergartene i kommunen som kan sees i de fleste veiskjæringer langs kysten og på øyene utenfor. I det såkalte ortocerkalksteinen kan man finne kremmerhusformete endocerasskall som et ledefossil. Denne bergarten har vært en viktig bygningsstein og råstoff til kalkbrenning i flere hunder år. I seinkarbon startet dannelsen av Osloriften med vulkanisme. I Bærum finnes avsetninger av basaltisk lava i Askergruppen blant annet på Gjettum stasjon. Disse bergartene finnes i brattskrenten opp mot høydeområdene i Oslomarka. Fluider som ble skilt ut fra smeltemassene, og hydrotermal omvandling førte til at tungmetaller ble utfelt fra bergartene, og derfor er det mulig å finne sølv, sink, kobber, bly og jern. Store vulkaner fra permtiden har senere kollapset og ble til bl.a. Bærumskalderaen. Mektige lavastrømmer fra nord strømmet innover Bærum og sees som markante åser der spesielt Kolsåsplatået ruver i landskapet. Yngre avsetninger danner bare et tynt dekke i Bærum over de vulkanske permbergartene. I siste istid ble typisk landskapsformer utformet som drumlin og U-dal. Marin leire utgjør løsmassene opp til et par hundre meter. Deilephila askoldensis. "Deilephila askoldensis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner sterkt på liten snabelsvermer ("Deilephila porcellus"), som den er nært beslektet med, men kan skilles fra denne på at den rosa fargen er erstattet med gulbrunt. Den forekommer i Øst-Asia (Øst-Sibir, Kina, Japan og Korea). Larvene lever på en art av villvin ("Vitis amurensis"), og på mjølker ("Epilobium"). Snabelsvermere. Snabelsvermere ("Deilephila" spp.) er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Det finnes to arter i Europa og to i Asia. De europeiske artene er rosa, de asiatiske gulbrune på farge. Larvene, som stort sett lever på mjølker ("Epilobium") og beslektede planter, har store øyeflekker. De to europeiske artene, stor snabelsvermer ("Deilephila elpenor") og liten snabelsvermer ("Deilephila porcellus"), forekommer begge i Norge, hyppigst på Østlandet. a>. Det finnes også en grønn fargevariant. Vanlig påfuglspinner. Vanlig påfuglspinner ("Saturnia pavonia") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er vanlig over det meste av Norge, særlig på lyngheier. Med sine store øyeflekker på alle fire vinger kan den ikke forveksles med noen annen, norsk sommerfugl. Det er stor forskjell mellom kjønnene, hunnen er stor og grå, den aktive hannen er mye mindre, med rødlige forvinger og gule bakvinger og store, fjærformede antenner. Sommerfuglen flyr i mai – juni. Hunnen flyr om natten, men sitter i ro det meste av tiden og sender ut feromoner, som tiltrekker de dagflygende hannene. Larven er grønn med forgrenede, svarte pigger. Ikast-Brande kommune. Ikast-Brande kommune er siden regionreformen i Danmark i 2005-2007 en kommune i Region Midtjylland. Største byer er Ikast og Brande. Allerede 15. november 2005 ble kommunestyret valgt med Carsten Kissmeyer-Nielsen fra Venstre som formann for sammenslåingsutvalget og ny borgmester. En rekke borgere i Ikast kommune ønsket sammenslåing med Herning kommune i 2005, men ved nærmere undersøkelser dette året ble det konkludert at kommunen burde slås sammen med Brande og Nørre-Snede. I "Klovborg sogn" i Nørre-Snede kommune ble det holdt folkeavstemning 24. mai 2005 om en mulig inntreden i den nye Horsens kommune, men flertallet fulgte sin kommune inn i Ikast-Brande Kommune. Naglespinner. Naglespinner ("Aglia tau") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er brungul på farge, på alle fire vingene med svarte øyeflekker med en T-formet hvit flekk inni. I Norge finnes den på Sørlandet og ved Oslofjorden, men den er ikke vanlig. Den grønne larven lever på forskjellige løvtrær. Sommerfuglen flyr fra slutten av april til juni, hannen både dag og natt, hunnen bare om natten. Iladalen park (Oslo). Iladalen park, sett mot kirken og nord Sett fra lekeplassen, mot syd Iladalen park ligger på Ila i Oslo og er en park i funksjonalistisk stil, ferdig i 1948. Navneformer. Den kalles også Ilaparken, som også brukes om en park i Trondheim). Bydel Sagene kaller den Ilaparken i artikkelen Gatenavn og steder i Bydel Sagene og Iladalen på sitt kart over parker. Byantikvaren omtaler den som Iladalsparken i sin gule liste. Linken Apall-Olsen kaller den Iladalen park i sin hovedoppgave. Iladalen park brukes også om en park i Trondheim. Beliggenhet, utforming. Iladalen park ligger i den skålformede Iladalen med skråning fra nord og vest mot sydøst og er formet som en kile med spiss mot syd. Parken avgrenses av Søren Jaabæks gate i en bue nord og vest for parken, bebyggelse langs Vøyensvingen i øst og Kingos gate som møter sydspissen av parken. Parken er 27,9 mål stor og grunnen er eiet av Oslo kommune. Parken er midtpunktet i det helhetlig planlagte boliganlegg i Iladalen, og regnes som byens fineste og best bevarte park i funksjonalistisk stil, med vekt på lys, luft, kontakt mellom leilighet og natur, bruk av nordiske treslag, enkelhet og saklighet i utforming. Nord i parken ligger Iladalen kirke. Rett syd for kirken ligger en 3,3 mål stor lekeplass, med bronseskulpturen «Kalv» av Ørnulf Bast, oppsatt 1957. Fra parken går to trappeanlegg opp til Griffenfeldts gate. I nord ved lekeplassen I øst ligger en lekepark med et lite hus. Historie. Iladalen park ligger på området til løkken Ihla på bymarken. I 1860-årene ble det anlagt flere isdammer (Nords isdammer) for produksjon og salg av isblokker i nordkanten av dagens park, i 1870-årene også lenger ned i området, og en skøytebane med 400 meters omkrets. I 1931 sto sentralanlegget for parkvesenet (maskiner, verksteder) ferdig i Kingos gate 17C langs sydøstkanten av dagens park. Under annen verdenskrig ble området der parken ligger brukt til matdyrking. I reguleringssjef Harald Hals’ store byplan fra 1929 er det tegnet inn en sentral plass i det planlagte boligstrøket Iladalen (litt syd for kirken), men ingen park. I planen var Kingos gate tegnet inn med gjennomkjøring til Griffenfeldts gate. I 1940 var boligbyggingen langs nord- og østsiden av det som ble parken ferdig, og disposisjonsplan med parkens utstrekning ble behandlet i det kommunale parkutvalget. Det høye barnetallet i de boligene som sto ferdige talte for å ha en park med lekeområde i strøket. Kirken ble innviet i 1941. Parken ble påbegynt fra 1940 og hovedsakelig opparbeidet i årene 1945-1948. Med de lamellblokkene som ble lagt øst-vest mellom Vøyensvingen og parken unngikk man trafikkbarrierer mellom bolig og park, slik det senere ble gjort også i drabantbyene. Parken oppnådde også høy grad av skjerming mot trafikkstøy. Trappene øverst i parken har sikt mot fjorden og var tenkt som en parkåre til Vøyenvolden og videre til Sagene, men denne ble brutt da ring 2 ble anlagt, og er dessuten gjengrodd og forfallen. Parken ble rehabilitert i 1995-96, blant annet for å forsterke de funksjonalistiske trekkene. I 2004 ble Iladalen med parken foreslått regulert til spesialområde bevaring. Cape floraregion. Cape floraregion er en floraregion sørvest i Sør-Afrika. Det er en av i alt seks overordnede floraregioner med stort sett gjensidig utelukkende vegetasjon som botanikerne deler i jorden i, og består bare av én "floraprovins". a>e busker og dvergbusker med harde blad Caperegionen er den eneste delen av Afrika sør for Sahara som har middelhavsklima. Regionen har et meget rikt planteliv, og 65% av de ca 9000 karplanteartene her er endemiske for regionen. Regionen har 6% av arealet i det sørlige Afrika, og 50% av planteartene. Regionen er vert for 20% av alle plantearter på hele det afrikanske kontinentet. På grunn av disse unike botaniske rikdommene ble en kjede av verneområder innlemmet i UNESCOs liste over verdensarven i 2004. I begrunnelsen heter det at området har en usedvanlig artstetthet og høy grad av endemisme. Den amerikanske organisasjonen "Conservation International" har erklært regionen som et «Biodiversity hotspot». Verneområdet består av 8 separate verneområder på tilsammen 5 530 km², noe som utgjør 6% av planteregionen. Rundt disse åtte områdene finnes det vernede randområder på tilsammen 13 150 km², slik at det totale vernede arealet utgjør 18 680 km². En av de åtte områdene er "Cape Peninsula National Park" nær Cape Town, som omfatter hele Table mountain. Den viktigste biotoptypen i regionen er fynbos, et karrig busk- og hedelandskap dominert av sklerofyller: eviggrønne busker og dvergbusker med harde blad. De to øvrige biotopene er "strandveld", kystgrassletter; og renosterveld, et karrig gresslandskap preget av karplanter, med renosterbos ("Elytropappus rhinocerotis") som karakterart. WWF regner floraregionen inn i tre økoregioner: Lavlandets fynbos og renosterveld; høylandets fynbos og renosterveld og "Albany thickets", hvor det er større innslag av sukkulenter. Fynbos (etter afrikaans "fine bush") er en biotop som strekker seg i et 100 til 200 km bredt belte fra byen Clanwilliam på vestkysten til Port Elizabeth i øst. Det er især fynbosbiotopen som utgjør regionens botaniske egenart. Av 600 arter i lyngfamilien ("Ericaceae") som finnes her, er 574 endemiske for fynbos, og bare 26 finnes i andre deler av verden. Andre sentrale plantefamilier omfatter Restionaceae og Proteaceae. Regelmessige skog- og gressbranner er, sammen med tørke, en viktig premiss for floraen i området, og plantene er tilpasset dette ved at frøene er godt beskyttet ved innkapsling. Rooibos ("Aspalathus linearis"), honeybush ("Cyclopia spp") og aloe er de økonomisk viktigste artene i fynbosfloraen. Stor påfuglspinner. Stor påfuglspinner ("Saturnia pyri") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er Europas største sommerfugl med et vingespenn på opptil 15 cm. Den forekommer i Sør- og Mellom-Europa. Larven lever på forskjellige løvtrær, særlig frukttrær, der den noen ganger kan gjøre skade. Utbredelsen til stor påfuglspinner i Europa Bruker feromoner. Hannene flyr omkring på let etter hunnene, som de finner ved hjelp av sine ekstremt følsomme antenner. Hunnene sitter gjerne i ro, sender ut luktstoffene og venter på at hannene skal dukke opp. Hannens antenne kan reagere på et enkelt molekyl av feromonet, og det antas at en hann kan finne en hunn på opptil 10 km avstand, noe som er viktig for disse vanligvis fåtallige sommerfuglene. Den berømte, franske entomologen Jean-Henri Fabre fant en gang en hunn av stor påfuglspinner, en art han ikke hadde sett i området før. Han plasserte hunnen i et bur i laboratoriet sitt om kvelden, og lot vinduene stå åpne. I løpet av noen timer hadde flere titalls hanner kommet til laboratoriet. Favrskov kommune. Favrskov kommune er en ny dansk kommune i Region Midtjylland opprettet ved region- og Kommunen har fått navn etter hovedgården Favrskov, som ligger vest for Hadsten. Spansk månespinner. Hann - preparet, i en insektsamling Spansk månespinner ("Graellsia isabellae") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den forekommer bare enkelte steder i Spania og Sør-Frankrike. Den er regnet for å være en truet art, og er fredet. Den israelske selvstendighetserklæringen. Den israelske selvstendighetserklæringen (engelsk: "Declaration of Independence", hebraisk: הכרזת העצמאות, "Hakhrazat HaAtzma'ut"), som fant sted den 14. mai 1948, samme dag som det britiske palestinamandatet forfalt, var den offisielle kunngjøringen om at en ny jødisk stat ved navn Israel nå formelt var grunnlagt i deler av det som var kjent som det britiske palestinamandatet og på land hvor, i antikken, kongerikene til Israel, Juda og Judea en gang fantes. Det ble kalt starten for «det tredje jødiske samvelde» av noen observatører. «Det første jødiske samvelde» endte med ødeleggelsen av Salomos tempel i 586 f.Kr., den andre med ødeleggelsen av det andre tempelet 70 år f.Kr., og saboteringen av Bar Kokhbas opprør mot Romerriket i år 135. I Israel blir hendelsen feiret årlig med den nasjonale fridagen Yom Ha'atzmaut (hebraisk: יום העצמאות, "selvstendighetsdag"), hvor tiden er satt etter den hebraiske kalenderens tid for kunngjørelsen (5, Ijár, år 5708, hebraisk år). Palestinerne minnes dagen som Nakba (arabisk:, "Yawm al-nakba", "katastrofedagen") den 15. mai hvert år. Norddjurs kommune. Norddjurs kommune er en ny dansk kommune i Region Midtjylland, opprettet ved region- og kommunalreformen i 2007. Allerede 15. november 2005 ble kommunestyret valgt med Torben Jensen fra Borgerlisten som ny borgmester. Norddjurs omfatter også øyen Anholt midt ute i Kattegat mellom Danmark og Sverige. Det går ferge fra Grenaa til Anholt, og småflyrute fra Anholt til Læsø og Århus. Berømte personer fra Norddjurs. Danmarks tidligere statsminister, Anders Fogh Rasmussen, er født i "Ginnerup" i tidligere Nørre Djurs kommune. Leo Perutz. Leo Perutz (født 2. november 1882 i Praha, død 25. august 1957 i Bad Ischl Østerrike) var en østerriksk forfatter og dramatiker. Han emigrerte 1938 til Tel Aviv. Flere av hans bøker har blitt filmatisert. Familie. Perutz var eldste sønn av Benedikt Perutz, en suksessrik tekstilfabrikant, og hans kone Emilie (født Österreicher). Familien var av jødisk-spansk avstamming og bosatt siden før 1730 i Rakovník, en småby ca. 50 Kilometer fra Praha. Familien var jøder, men for en stor del sekularisert og ikke spesielt religiøs. Perutz hadde tre yngre søsken, brødrene Paul (* 1885) og Hans (* 1892) og søsteren (* 1888). 1888–1904: Skole- og militærtid. Perutz var ingen særskilt god elev. Fra 1888 til 1893 gikk han på den kjente Piaristerskolen i Praha, hvor også de jevngamle Kafka-vennene Felix Weltsch og Max Brod gikk. Deretter var Perutz elev ved det tyske statsgymnasiet i Praha, som han ble forvist fra i 1899 på grunn av dårlig oppførsel. Fra 1899 til 1901 gikk han på gymnasiet i Český Krumlov, men også her var hans innsats så dårlig at han ikke fikk lov til å ta eksamen artium. I 1901 flyttet familien til Wien, hvor Perutz gikk på Erzherzog-Rainer-Gymnasium, men forlot skolen i 1902 uten avsluttende eksamen. Deretter jobbet han sannsynligvis en tid i firmaet til hans far. Fra 1. oktober 1903 tilbrakte han sin militærtjeneste i Praha som såkalt ettårsfrivillig. Etter tjenestetiden kunne disse frivillige bli reserveoffiserer, forutsatt at de besto den avsluttende prøven. Dette ser ikke ut til å ha skjedd med Perutz, siden han forpliktet seg til nok et år som frivillig. I desember 1904 ble han av helsemessige årsaker kvittert fra tjenesten. 1904–1907: studier og litterær begynnelse. I det påfølgende året arbeidet Perutz sannsynligvis i firmaet til hans far. Til vintersemesteret 1905/1906 skrev han seg inn ved det filosofiske fakultetet ved Universitetet i Wien, da som gjestestudent siden han ikke hadde eksamen artium. Han besøkte forelesninger i matematikk og samfunnsøkonomi. Året etter skiftet han til Technische Hochschule Wien und studerte sannsynlighetsteori, statistikk, forsikringsmatematematikk og samfunnsøkonomi. Selv om det formelt sett ikke kan ha vært mulig, ser det ut til at Perutz tok en avsluttende eksamen i forsikringsmatematikk, i alle fall viser dokumenter dette. I Wien fikk Perutz kontakt med fremadstormende forfattere som i likhet med hans selv deltok i foreningen „Freilicht“ de de fremførte egne literariske verk. Blant hans bekjente fra denne tiden var Richard Arnold Bermann (senere kjent under pseudonymet Arnold Höllriegel), Berthold Viertel og Ernst Weiß. Karl Kraus som utga de såkalte Fackelheftene var et forbilde for Perutz. I februar 1906 ble Perutz' første prosa offentliggjort i tidsskriftet "Der Weg", i mars 1907 ble en novelle publisert i "Sonntags-Zeit". Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Norges Toppidrettsgymnas i Bærum (NTG Bærum) er en videregående skole som ligger på Bekkestua i Bærum kommune. Skolen er en del av Norges Toppidrettsgymnas. Stiftelsen "Norsk Alpingymnas" (NAG) ble etablert i Bærum i 1981, og var starten på det som skulle bli Norges Toppidrettsgymnas. Noen av de første elevene som gikk på skolen var alpinistene Finn Christian Jagge, Tom Stiansen og Lasse Kjus. Skolen flyttet fra Vøyenenga til Bekkestua i 2003. Nadderud stadion og Nadderudhallen ligger i nærheten av skolen. Bærum Fylkesvei 581 (Hedmark). Fylkesvei 581 (Fv581) i Hedmark går mellom Engerneset i Trysil og Sundet i Engerdal. Veien er 43,5 km lang. Eksterne lenker. 581 581 581 Hans-Pavia Rosing. Hans-Pavia Rosing (født 22. juni 1948 i Nuuk) er en grønlandsk politiker og embedsmann. Han har hatt både partipolitisk uavhengige verv og politiske verv, da for partiet Siumut. Han er sønn av Peter Lars Nikolaj Rosing, som har sittet på det danske folketinget i flere perioder. I tillegg har han en rekke andre verv i organisasjoner knyttet til Grønland, grønlandsk kultur, politikk, naturvern og næringsliv. Rosing ble tildelt Grønlands Fredspris i 1985. Eugène Kalt. Eugène Kalt (født 24. februar 1861 i Landser i Alsace, død 1941) var en fransk oftalmolog som utviklet den første kjente anvendelsen av kontaktlinser for å korrigere keratokonus. I 1888 arbeidet han med ganske grove og relativt flate sclerale linser som skulle: «Compress the steep conical apex, thereby correcting the condition». («Sammenpresse den bratte koniske apex og derved korrigere feilen») Hans første linser ble laget av bunnen av reagensglass. Inuit Circumpolar Conference. Inuit Circumpolar Conference (ICC) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som representerer ca. 160 000 inuitter fra de arktiske områder i Grønland, Canada, Alaska (USA) og Tsjukotka (Russland). ICCs målsetning er å styrke samholdet mellom de arktiske inuittene, å kjempe for inuittenes rettigheter og interesser i internasjonale sammenhenger, å styrke inuittkulturen, å oppnå full aktiv deltagelse i den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i de respektive hjemlandene, å utvikle og kjempe for politiske initiativer til å beskytte det arktiske miljøet, samt å kjempe for anerkjennelsen av rettigheter for alle urfolk. I Grønland har ICC kontor i hovedstaden, Nuuk. Den nåværende presidenten for ICC-Greenland er Aqqaluk Lynge, som tidligere har vært president for ICC, og som nå er viseformann for ICC International. Aqqaluk Lynge, som var med og stiftet partiet Inuit Ataqatigiit (IA), sitter dessuten i FNs permanente forum for urfolk (UN Permanent Forum on Indigenous Issues, UNPFII). I 1996 ble ICC tildelt Nordisk Råds natur- og miljøpris. Atlasspinner. Atlasspinner ("Attacus atlas") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den har en forholdsvis liten kropp, men svære vinger og et vingespenn på opptil 30 cm. Den har det største vingearealet blant de kjente sommerfuglartene. Atlasspinneren forekommer i skog i Sørøst-Asia. Den formerer seg forholdsvis greit i fangenskap og det foregår en del oppdrett av den. I India foregår det også noe silkeproduksjon basert på denne arten. Utseende. En stor spinner med enormt store vinger, kroppen er forholdsvis liten. Vingespennet kan være opptil 30 cm. Kroppen og vingene er lyst rødbrune, hver vinge har en stor, kileformet, delvis gjennomsiktig, sølvfarget flekk i midten, rundt denne et trekantet, mørkere rødbrunt felt. Fremvingene har sterkt uttrukne, krokformede vingespisser. Levevis. Atlasspinneren lever i tropisk skog. Den flyr om natten og kommer gjerne til lys. Hunnene sitter mest i ro og skiller ut feromoner, som hannene med sine fjærformede antenner kan merke på lang avstand. Den har ingen munn, og kan derfor ikke oppta næring. Den overlever på de næringsreservene den bygger opp som larve, før den forpupper. Den lever kun et par uker som voksen, og denne tiden brukes til å formere seg. Utbredelse. Atlasspinneren forekommer i de sørøstre Kina, Thailand, Laos, Malaysia, Singapore og store deler av Indonesia. Flower power. Flower power eller blomstermakt er et uttrykk skapt av den amerikanske poeten Allen Ginsberg, brukt av hippiene, som også kunne bli omtalt som «blomsterbarn». Hippiesommeren 1967. Den store hippiesommeren var i 1967, da alt eksploderte i blomster, farger, antiautoritære holdninger og pasifistiske bevegelser, og The Beatles utga LPen «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band». Bevegelsens musikalske uttrykk var dels visesang, dels psykedelisk musikk. «Drop-out»-ideologi, meditasjon og samfunnssyn. I opposisjon til Vietnamkrigen vokste radikalismen og fredsbevegelsen seg sterk. En ekte hippie brente gjerne vernepliktsboka, kastet klokka i elva, og fulgte sin egen rytme. En følte seg fri til å kle seg akkurat slik en ville, eller gikk naken, de skulle tenke, skrive og tale uten sensur, og i det hele tatt utfordre etablerte verdier og samfunnsnormene. Under de store konsertmønstringene ble fellesskapet som oppsto gjerne omtalt som alternative idealsamfunn uten tilstedeværeslen av krig og vold. De var livsnytere, snakket om kjærlighet (Peace & Love), og bekymret seg lite om materielle behov og luksusjag. Et ofte sitert slagord var Rousseaus «Tilbake ti naturen», en tanke som gjerne ble kombinert med en idealistisk forestilling om stammestadiet i den menneskelige utvikling. Ansikts- og kroppsmaling, pannebånd, frikonserter (dvs. gratisarrangementer) og bruken av narkotiske stoffer skulle være noe som knyttet forbindelsene til det ubundne urtidsmennesket før sivilisasjonen satte inn og temmet våre naturlige drifter. Det første sentrum for hippiebevegelsen var Haight-Ashbury i San Francisco. Med bruken av LSD og andre narkotiske stoffer oppsto det snart et nye reisemål, blant annet Marrakech. Where Have All the Flowers Gone? En hippiebuss med tidens slagord og emblemet til Nei til atomvåpen. Ikke bare kledde hippiene seg i fargerike klær og vandret rundt med blomster i håret, de lanserte også en passifistisk blomsterfilosofi som brøt radikalt med storpoltisk retorikk. Blomsterspråket var en reaksjon på den dominante, politiske maktsemantikken, slik tanken blant annet ble formulert i tidens populære sanger, som «Where Have All the Flowers Gone?», «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» og «California Dreaming». "Flower Power" eller "blomstermakt" kom dessuten praktisk til uttrykk ved demonstrasjoner og konfrontasjoner med ordensmakten (politiet og det militære), og viste seg ganske virksom overfor pressen som fikk kontrastfulle motiv. Den symbolske handling gikk nemlig ut på å putte blomster i geværløpene. Som idealistisk grasrotbevegelse ble hippiene gjenstand for harselas både fra storsamfunnet og fra den politisk radikale bevegelse. Epoken var knapt på hell da Pete Seegers «Where Have All the Flowers Gone?» fikk sine vittige tildiktinger i et svar som gjorde visa kort; «... Horses ate them everyone». Den noe tåkete symbolismen i hippienes poetiske drømmespråk ble for øvrig også tatt på kornet av Peter Sellers i filmen "The Gardener", med spark både til det politiske establisment og til hippiebevegelsen. Lundtunnelen. Lundtunnelen er en tunnel på riksvei 57 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den er 147 meter lang og ble åpnet i 1964. Sammen med Undaltunnelen og Leversundbrua førte det til sammenhengende riksvei fra Fensfjorden til ferjeleiet på Rutledal ved Sognefjorden. Herkulesspinner. Herkulesspinner ("Coscinocera hercules") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den har enormt store vinger, med et vingespenn opptil 27 cm, i tillegg er vingene bak trukket ut til lange stjerter. Den har dermed muligens enda større vingeareal enn atlasspinneren ("Attacus atlas") som vanligvis blir regnet å ha det største vingearealet av alle sommerfugler. Den forekommer i de tropiske områdene på Ny-Guinea og Queensland, Australia. Utseende. En meget stor, rødbrun spinner med svære vinger. Hunnen er større og tyngre enn hannen. Den innerste delen av vingene er rødbrune, den ytterste halvdelen lysere, med en hvit skillelinje mellom de to delene. Ved innerkanten av denne skillelinjen finnes det på hver vinge en tåreformet, gjennomsiktig flekk. Hannen har sigdformede forvinger og bakvingenes bakhjørner trukket ut til en lang stjert som nesten er like lang som resten av dyret. Hunnens bakhjørner er bare svakt uttrukket. Den store larven er blekgrønn, med tykke, hvite pigger. I'm Your Man. "I'm Your Man" er Leonard Cohens åttende studioalbum, utgitt i 1988. Det nådde nr. 1 på VG-lista. Cohens stemme var blitt betydelig mørkere siden forrige plate, og lydbildet er enda mer preget av overgangen fra gitarbaserte sanger til utstrakt bruk av synthesizer. Han var selv hovedprodusent. Fylkesvei 654 (Hedmark). Fylkesvei 654 (Fv654) i Hedmark går mellom Femundsenden og Røstvollen i Engerdal kommune. Veien er 24,4 km lang. Eksterne lenker. 654 654 Aqqaluk Lynge. Aqqaluk Lynge (født 12. oktober 1947 i Aasiaat) er en grønlandsk politiker. Han er President for Inuit Circumpolar Conference. Han er også tidligere medlem av Grønlands Landsting, og var en av grunnleggerne av det grønlandske politiske partiet Inuit Ataqatigiit (IA). Han er innfødt Kalaallit (grønlandsk), og er medlem av FNs permanente forum for urfolk, som er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd. Forumet behandler saker knyttet til innfødte folk, som økonomiske og sosial utvikling, kultur, miljø, utdanning, helse og menneskerettigheter. Anders Sletvold Moe. Anders Sletvold Moe (født 19. august 1978 i Steinkjer) er en norsk kunstner. Han er bosatt i Malmö, Sverige. Utdannet ved Kunstskolen i Rogaland (99-01), og mastergrad fra Konsthögskolan i Malmö (01-06). Sletvold Moe jobber hovedsakelig med installasjoner og malerier. Han er representrert av Elastic gallery (Malmö) Gudetrepåfuglspinner. Gudetrepåfuglspinner ("Samia cynthia") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, brune arten har blitt brukt i silkeproduksjon og har unnsluppet og etablert seg i det fri både i Mellom-Europa, på østkysten av USA og i Uruguay. Utseende. En stor (vingespenn 90 – 140 mm), brun spinner med forholdsvis liten kropp. Hunnene er større og tyngre enn hannene. Vingene er brune, med en bred, lys tverrlinje midt i både for- og bakvingene. På innsiden av denne sitter det på hver vinge en halvmåneformet, halvgjennomsiktig flekk. I spissen av forvingen er det en liten, svart flekk. Larven er blekgrønn med små, hvite vorter langs ryggen og svarte flekker. Levevis. Larven lever på gudetre ("Ailanthus altissima"). Dette treet stammer fra spinnerens hjemområde i Øst-Asia, men det har blitt plantet over store deler av verden, og gudetrepåfuglspinneren bruker det også der den har etablert seg i nyere tid. Brukt i silkeproduksjon. Gudetrepåfuglspinneren har blitt brukt i produksjon av silke i liten skala. Silken blir ikke så fin som den fra den ekte silkespinneren ("Bombyx mori"), men godt brukbar til tekstiler. Som mange andre påfuglspinnere er den forholdsvis lett å få til å formere seg i fangenskap. Listen When Alone. "Listen When Alone" er debutalbumet til Kristian Valen. Albumet kom ut i 2004 og inneholdt blant annet singlene "Still Here", "I Surrender", "Living The Dream" og "If I Was". Albumet solgte til gull på 5 dager og debutsingelen/videoen fra "Listen When Alone" og "Still Here" gikk til nummer 1 og ble årets mest ettersøkte og ønskede video. Cecropiaspinner. Cecropiaspinner ("Hyalophora cecropia") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er vidt utbredt i Nord-Amerika vest til Rocky Mountains og nord til den sørlige Canada. Utseende. En stor (vingespenn 125 – 150 mm) spinner med forholdsvis liten kropp og store vinger. Vingene er brune med en rød og hvit tverrstripe omtrent midt i. Innenfor denne tverrstripen sitter det en halvmåneformet, halvgjennomsiktig flekk i hver vinge. Ved spissen av forvingen er det en rund, svart flekk, langs forvingenes ytterkant en hvit siksakbord. Hannen er mer fargerik enn hunnen, kroppen og forvingenes rot er oransjerød og vingene er mer kontrastrikt fargede. Larvene er blekgrønne med gule, blå og røde pigger. Levevis. Larvene lever først og fremst på lønn ("Acer"), men kan også finnes på andre løvtrær. Som vanlig hos påfuglspinnere sitter hunnen mest i ro og sender ut feromoner, som hannen med sine fjærformede antenner er meget følsom for. Hannene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Arne Sørli. Arne Sørli (født 2. april 1904 på Sørum i Akershus fylke, død 17. mai 1969 i Tromsø), var en norsk komponist. Familien flyttet til Oslo da de fire sønnene begynte på realskolen. Arne Sørli var som faren og brødrene meget musikalsk. Han var i tillegg svært språkmektig,og utdannet seg derfor som filolog. Han leste 19 språk, de nordiske medregnet, og var spesielt opptatt av den finsk-ugriske språkgruppen. Delvis derfor var han interessert i nordområdene (Nordkalotten), og søkte stilling som adjunkt ved Harstad gymnas i 1938. Høsten 1940 flyttet han over til Tromsø gymnas, og der virket han som lektor de fleste yrkesaktive årene. Han var hele tiden aktivt med i byens musikkliv. I perioden 1959-61 tok han et vikariat i Karasjok for å gjøre seg nærmere kjent med samisk språk, musikk og kultur, som han hadde stor respekt for. Her komponerte han, inspirert av en samisk joik, melodien til «Sàmi Soga làvlla» (Samefolkets sang), som med tekst av Isak Saba ble godkjent som samisk nasjonalsang i 1992 (av det Nordiske Samerådet i 1986). Arne Sørli skrev og arrangerte en del musikk (bl.a «Gammal salmetone frå Sørum».) Hovedinstrumentene var cello og trombone samt ventilbasun, men han behersket flere andre instrumenter. Under et fireårig opphold på Tynset gjorde han seg kjent med den nordøsterdalske musikktradisjonen, og lærte seg å spille neverlur. Under et internasjonalt musikkstevne i Oslo midt på femtitallet åpnet han stevnet med lurlåten «Kjenningslåt», som ble tatt opp på lydbånd, og nå brukes i et av ungdomsskolens musikkverk. Kovdor. Kovdor (russisk: Ковдор) er en by i Murmansk oblast i Russland. Innbyggertall: 20 867 (folketelling 2002). En karbonatittgruve ligger i nærheten av byen. Antheraea polyphemus. "Antheraea polyphemus" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten forekommer over store deler av Nord-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn opptil 150 mm), gulbrun spinner med store vinger. Hannen er mindre og slankere enn hunnen, og med sterkere farger. Forvingen har en hvit tverrstripe nær roten, et liten, hvit øyeflekk rundt midten, et brunt tverrbånd rundt 2/3 ut i vingen og et smalt, gråsvart bånd utenfor dette. Ved vingespissen er det en liten, svart flekk. Bakvingen har en stor, svart, blå og gul øyeflekk og et svart og hvitt bånd langs ytterkanten. Larven er grønn med sølvfargede flekker langs sidene. Levevis. Larven kan finnes på en lang rekke forskjellige løvtrær. Som vanlig hos påfuglspinnere, sitter hunnene mest i ro og sender ut feromoner, mens hannene flyr rundt på leting etter hunner. Syddjurs kommune. Syddjurs kommune er en ny dansk kommune i Region Midtjylland, opprettet ved region- og kommunalreformen i 2007. De fremste tettstedene er Ebeltoft og det kommunale administrasjonssenteret Rønde. 17. november 2009 ble kommunestyret valgt med Kirstine Bille fra Socialistisk Folkeparti som ny borgmester. Baotian. Baotian (fullt navn på kinesisk: 江门市中港宝田摩托车实业有限公司, pinyin: "Jiāngmén Shì Zhōnggǎng Bǎotián Mótūochē yè yǒu xiàn gōngzi", engelsk: Jiangmen Sino-HongKong Baotian Motorcycle Industrial Co. Ltd.) er en kinesisk motorsykkel– og scooterprodusent, startet i 1994. Hovedkontoret er i Jiangmen i provinsen Guangdong. Syklene er billige og populære over hele verden. Ostrovnoj. Ostrovnoj (russisk: Островно́й), også kjent som Murmansk-140 (russisk: Му́рманск-140), er en lukket by i Murmansk oblast i Russland. Innbyggertall: 4 800 (estimat 2005), 5 032 (folketelling 2002), 2 177 (folketelling 2010). Mockfjärd. Mockfjärd er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 935 innbyggere. Stedet er kjent for sin tilknytning til Palmemordet, da det i oktober 1983 ble brukt en revolver under et ran av et postkontor i Mockfjärd. Denne revolveren etterforskes som det mulige drapsvåpenet. Orizabapåfuglspinner. Orizabapåfuglspinner ("Rothschildia orizaba") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten lever i Mellom-Amerika. Denne oppsiktsvekkende sommerfuglen var av aztekene forbundet med guddommen Itzpapalotl. Utseende. En meget stor (vingespenn opptil 180 mm), brokete spinner. Vingene er store sammelignet med kroppen. Kroppen er kledt med rødgule hår, disse dekker også et felt ved roten av forvingen. Dette feltet er utad begrenset av et hvitt og svart tverrbånd. Midt i hver vinge er det en stor, trekantet til firkantet, halvgjennomsiktig flekk. Utnefor denne er det en (fargene innefra og ut) svart, hvitt og rødt tverrbånd. Ved forvingens spiss er det en stor, trekantet, hvit flekk. Ytterst en tynn, mørk siksakbord. Den hårete larven er blågrønn på undersiden, gulgrønn på oversiden, med en tynn, hvit stripe mellom. Levevis. Larven lever på forskjellige løvtrær. Som hos de fleste påfuglspinnere sitter hunnen mest i ro og sender ut feromoner, som kan tiltrekke hanner fralang avstand. Gregory Corso. Gregory Corso (født 26. mars 1930, død 17. januar 2001) var en amerikansk dikter, den yngste i kjernen av beat-bevegelsen. Biografi. Han ble født Nunzio Corso, på St. Vincent Hospital i New York, og valgte seg fornavnet Gregory til konfirmasjonen. I det italiensk-amerikanske miljøet ble han kalt Nunzio, men brukte eller det selvvalgte navnet. Moren, Michelina Corso (pikenavn Colonna) var fra Miglianico i Italia, og utvandret til USA i niårsalderen; 16 år gammel giftet hun seg med Sam Corso, også en førstegenerasjons innvandrer fra Italia, og fødte Nunzio samme år. Familien bodde på hjørnet av Bleecker Street og MacDougal Street i hjertet av Greenwhich Village i New York til 1932. Da den store depresjonen var på sitt verste, etterlot Michellina Corso den ett år gamle Nunzio hos et katolsk barnehjem og forsvant. Av faren ble han fortalt at moren hadde flyktet fra familien og reist til Italia, og at hun var blitt prostituert og falt i unåde. De neste elleve årene bodde han i minst fem forskjellige fosterhjem uten noen særlig kontakt med sin far. 13 år gammel ble han arrestert for nasking og plassert i "the Tombs", et beryktet fengsel i New York der han havnet i celle ved siden av sinnssyk morder som satt inne for å ha stukket sin kone ihjel med et skrujern; denne opplevelsen traumatiserte den unge Corso. I 1944 gjorde han et innbrudd for å finne varme under et uvær; han ble arrestert og sent tilbake til the Tombs. Han ble så skremt av de andre fangene at han ble satt under oppsyn av psykiater, før han ble løslatt. I 1946 ble han igjen arrestert og dømt for å ha stjålet en dress, til tre år i Clinton Correctional Facility, et høysikkerhetsfengsel nær grensa til Canada. Der leste og studerte han mye, og begynte å skrive dikt. Han ble løslatt i 1949. Tilbake i New York fikk Corso bo i "Pony Stable Bar", et møtested for homofile, der han skrev dikt. Allen Ginsberg kom til stedet og ble tiltrukket av den tyve år gamle Corso, og enda mer begeistret over diktene hans. Ginsberg introduserte Corso for sin krets av litterære medsammensvorne: Jack Kerouac, Lucien Carr og William S. Burroughs, kjernen i beat-bevegelsen. I 1957 dro Ginsberg fra San Francisco med Peter Orlovsky for å besøke Burroughs i Marokko. Corso, som alt var i Europa, møtte dem og tok dem til Paris og til et hotell over en bar i 9 rue Gît-le-Coeur, et sted som skulle bli kjent som «Beat Hotel». Snart kom både Burroughs og flere andre dit, og stedet ble et møtested for malere, forfattere og musikere. Ginsberg skrev ferdig sitt episke dikt «Kaddish» der, Corso skrev diktene «Bomb» og «Marriage», og med hjelp av Corso og Ginsberg sammenstilte Burroughs «Naked Lunch». Perioden ble dokumentert av Harold Chapman, en fotograf som bodde på hotellet frem til det stengte i 1963 og tok bilder av gjestene. Corso dro tilbake til New York i 1958 med Ginsberg og Orvlovsky, og fant til sin forbauselse at de hadde vært med å sette i gang et bevegelse før de dro, en bevegelse spaltisten Herb Caen kalte «Beat-nik». Senere skulle Corso sky offentligheten og mislike berømmelsen han hadde som «beat». Til tross for dette gikk han med på å la seg portrettere i en cinema verite-dokumenter: "Corso – the Last Beat" – av filmskaper Gustave Reininger. Reininger ble med da Corso reiste til Europa for å besøke steder han var i sin ungdom. I Italia fattet han interesse for hvor moren kunne være begravet. Reininger begynte å lete etter graven, og oppdaget at moren fortsatt var i live, og bodde i Trenton, New Jersey i USA. I filmen kan man se Corso gjenforenes med moren. Diktningen. Corso var den første av "The New York Beats" som fikk noe utgitt. Hans første samling ble utgitt i 1952 på City Lights: "The Vestal Lady on Brattle and other poems". I 1958 fikk han utgitt et større utvalg dikt som bok nummer åtte i City Lights Pocket Poets Series: "Gasoline/Vestal Lady on Brattle". Arne Sucksdorff. Arne Edvard Sucksdorff (født 3. februar 1917 i Stockholm, død 4. mai 2001 i Stockholm) var en svensk regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmer. Sucksdorff studerte til å bli fotograf i Berlin. Etter fullførte studier vant han flere fotokonkurranser. Han filmdebuterte med bevegelig film 1938. Han ble tildelt den første svenske Oscarprisen noen sinne for kortfilmen "Människor i stad" i 1947. Sucksdorff flyttet til Brasil på midten av 1960-tallet, der han i 1965 laget filmen "Mitt hem är Cobacabana", som han senere vant prisen Guldbagge for. Han var gift med Astrid Bergman Sucksdorff i perioden 1951–64. Hans navn er også kjent for sin tilknytning til Palmemordet, etter at han ble frastjålet en revolver i 1977 som senere har blitt mistenkt som drapsvåpenet som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Revolveren har fått kallenavnet «Sucksdorffsrevolveren». Som dokumentarfilmskaper var Sucksdorff kjent for å iscenesette filmene sine. Dette betød for eksempel at han i En Kluven värld fra 1948 puttet de tilsynelatende ville dyrene i et studio og lot reven i filmen drepe kaninen. I tillegg var han kjent for å legge til ikke-diegetisk musikk for å skape en bestemt stemning, og ved hjelp av en narratør fortelle seeren hva kampen mellom dyrene betød. I likhet med John Flaherty fulgte Sucksdorff derfor en tradisjon der man reformidler og pynter på virkeligheten isteden for å vise den slik den er. Poljarnyj. Poljarnyj (russisk: Поля́рный) er en lukket by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger på vestsiden av den ytre delen av Murmanskfjorden. Byen ble grunnlagt i 1896 som Alexandrovsk (russisk: Алекса́ндровск), og den er en av de eldste byene på Kolahalvøya. Byen fikk bystatus i 1899, og ble omdøpt til Poljarnyj i 1939. Innbyggertall: 18 552 (folketelling 2002), 27 635 (folketelling 1989). Russisk skipsverft nummer 10 ("Sjkval") ligger i Poljarnyj, og i Vesten er verftet oftere referert til ved bynavnet enn ved sitt offisielle navn. Da de første atomubåtene ble levert til den Sovjetiske nordflåten på slutten av 1950-tallet, ble verftet modifisert for dokking og reparasjon av disse fartøyene. Etterhvert som den russiske marines atomdrevne fartøyer nå blir utrangert, så blir de lagt i opplag ved Poljarnyj i påvente av defueling og opphugging. Craig Williamson. Craig Michael Williamson er en tidligere sørafrikansk politimann som jobbet med spionasje under apartheidtiden. Williamson var innblandet i flere utenlandske bombeangrep, innbrudd, kidnappinger, mord og propagandaaktiviteter. Disse handlingene var understøttet av det sørafrikanske apartheidregimet. Snezjnogorsk. Snezjnogorsk (russisk: Снежного́рск) er en lukket by i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 25 km nordnordøst for Murmansk, og 8 km vest for Poljarnyj. Innbyggertall: 12 737 (folketelling 2002). Antheraea pernyi. "Antheraea pernyi" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten forekommer naturlig i Øst-Sibir, Kina og Korea, men har blitt innført til Japan, og til nordøst-Spania og Mallorca. En annen underart lever i Sørøst-Asia. Denne arten har i lang tid vært brukt i produksjon av såkalt tussah-silke i Kina. Larvene lever fortrinnsvis på eik ("Quercus" spp.). Utseende. En stor (vingespenn 110 – 152 mm), gulbrun spinner med en brun og hvit øyeflekk på hver vinge. Forvingene er lett sigdformede. Et smalt, svart og hvitt tverrbånd går langs ytterkanten av begge vingepar. Larven er gulgrønn, med klubbeformede hår som vokser i kvaster ytterst på kjegleformede vorter. Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde. Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde (originaltittel: "Mellan sommarens längtan och vinterns köld") er en politiroman av Leif GW Persson som ble gitt ut i 2002. Romanen handler om Stockholm-politiets etterforskning av en amerikansk journalists død. Journalisten har enten hoppet eller blitt kastet ut fra et vindu i femte etasje. I den avdødes etterlatte papirer har man funnet et brev med koblinger til den svenske statsministeren. Denne statsministeren begynte etter andre verdenskrig å arbeide for det amerikanske CIA, men solgte seg senere til Sovjetunionen. I karaktertegningen finnes det visse trekk av Olof Palme (Palmes navn brukes ikke), men forfatteren har forklart at han kom på ideen før Palme ble myrdet. Han forklarte også at «"Min romanfigur er ikke navngitt, men jeg kjøper at han har store likheter med Palme."» Persson hadde ikke skrevet noen kriminalromaner på 20 år da denne ble utgitt i 2002. Den er en frittstående fortsettelse på Perssons tidligere trilogi "Grisfesten", "Profitörerna" og "Samhällsbärarna" og her vender Stockholms-politimennene Bo Jarnebring og Lars Martin Johansson tilbake. I forbindelse med utgivelsen var det snakk om at boken også skulle filmatiseres. Boken ble utgitt av Piratförlaget i september 2002. Under publiseringen mente Aftonbladets Nils Granberg at: «"Det er morsomt at Leif GW Persson etter tyve år igjen klyver inn på den litterære scenen med den bredt oppsatte og spennende politiromanen Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde. Det er en verdig oppfølger til hans klassiske Profitörerna, Grisfesten og Samhällsbärarna."» Göteborgs-Postens kritiker Jan Arnald hadde et blandet inntrykk: han mente at den var veldig spennende, men som roman var den middelmådig med overfladiske personportretter og ensidig sjargong. Romanen ble nominert til Svenska Deckarakademins utmerkelse "Bästa svenska kriminalroman 2002". I løpet av et år hadde romanen solgt 300 000 eksemplarer. Furupåfuglspinner. Furupåfuglspinner ("Nudaurelia cytherea") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den har gitt navn til et kjent virus som først ble isolert fra denne arten, som kan gjøre skade i furu-plantasjer. Utseende. En stor (vingespenn 90 – 130 mm), gulbrun spinner med runde, hvite, gule og svarte øyeflekker på begge vingepar. Et område ved vingeroten og ytterkanten av bakvingen er gule. Lotos. Grupa LOTOS S.A. er et polsk oljeselskap basert i Gdańsk. Konsernet ble etablert i 1971, og er notert på den polske børsen WIG 20. Selskapet driver med raffinering og distribusjon av oljeprodukter. Lotos er Polens nest største oljeselskap og hvert år raffinerer selskapet cirka 6 millioner tonn råolje. Rundt 300 000 tonn av dette kommer fra oljeutvinning i Østersjøen. Lotos driver også om lag 330 bensinstasjoner under forskjellige navn. Den tidligere Statoil-toppen Henrik Carlsen grunnla i oktober 2007 en norsk avdeling av selskapet, som har kontor på Stokka i Sandnes. Indisk månespinner. Indisk månespinner ("Actias selene") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, vakre arten er vidt utbredt i Asia, fra Afghanistan i vest til Borneo i øst og Øst-Sibir i nord. Utseende. En stor, blekgrønn spinner. De sigdformede forvingene har brun fremkant. Midt i hver vinge er det en rund øyeflekk som er svart langs innerkanten, ellers gul. Langs vingenes ytterkant går det en smal, mørk tverrstripe. Hannens bakvinger er trukket ut til lange stjerter. Larven er grønn med kjegleformede, i spissen gule vorter. Fra disse går det ut kvaster av hår. Amerikansk månespinner. Amerikansk månespinner ("Actias luna") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, vakre arten finnes i det østlige Nord-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 80 - 115 mm), lysegrønn spinner. Kroppen er hvit. Forvingenes fremkant er brun, og det går en brun stripe fra denne til den lille øyeflekken. Bakvingene har en større, rund øyeflekk, og er trukket ut til lange stjerter hos begge kjønn. Larven er grønn, med kjegleformede vorter med en kvast av hår ytterst. Levevis. Larven kan finnes på en rekke forskjellige løvtrær. Afrikansk månespinner. Afrikansk månespinner ("Argema mimosae") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, vakre arten lever i det sørlige og sentrale Afrika (nord til Kenya), inkludert Madagaskar. Utseende. En stor, grønngul spinner. Kroppen er grønnaktig gul med mørkebrunt hode og «krage». Vingenes ytterkant er bølgete. Forvingens fremkant er mørkebrun, fra denne går det en kort, mørkebrun stripe til den brune, ovale øyeflekken. Ellers har forvingen et trekantet, rødlig felt ved roten og en grå, trekentet flekk ved bakhjørnet. Bakvingen har en gul og brun, rund øyeflekk, Bakhjørnet er trukket ut til en lang, kølleformet stjert som er brun på «skaftet». Larven er grønn, med lange, kjegleformede utvekster. Spissen av disse er rødbrun med en kvast av stive hår. Levevis. Larven lever på busker og trær i slektene "Sclerocarya," "Spirostachys," "Rhus" og "Liquidambar." Den kan gjøre noe skade på frukttreet marula ("Sclerocarya caffra") i Sør-Afrika. Den har to generasjoner hvert år. Dompaper. Dompaper ("Pyrrhula") er ei gruppe finker (Fringillidae) med ni arter. De fleste artene er hjemmehørende i Asia, men dompapen og azorenedompap fins i Europa. Sistnevnte lever bare på Asorene og er utrydningstruet. Konglebit er gruppas nærmeste slektning. Kjennetegn. Dompapenes nebb er tykt, kort og rundt; spesialisert til å ete knopper. De fleste artene har svart nebb, unntaket er nymfedompap med et et gulaktig nebb. Nebbkantene er bøyd innover. De runde nesehullene ligger dypt og er dekt av fjær. Vingene er forholdsvis korte og rekker ikke til midten av den innbuede stjerten. Dompaper har påfallende fargetegninger med hvite-, grå- og svarte fargetoner som står fram fra den rosenrøde, oransje eller okerfargede kroppen. Enkelte arter har svart hette. Alle dompapene har svarte vinge- og halefjær. Brune føtter og den stort sett hvite gumpen er også typisk. Hunnene har mindre utpregede farger enn hannen. Dompapene har knapt noen sang. Leveområde og utbredelse. De fleste artene lever i fjellområder, men noen i blanding- og bartreskoger. Artenes utbredelsesområde er hovedsakelig Palearktis, men noen finnes i Sørøst-Asia. I Skandinavia og Sentral-Europa finnes bare dompap ("Pyrrhula pyrrhula"), og det er denne arten som har det største utbredelsesorådet. Forplantning. Redet består av en skålformet del på et tynt underlag av kvister. Eggene er flekkete på en hvit, grønnlig eller blålig grunnfarge. Pardannelsen kan holde ut over hekkeperioden. Arter. Disse to artene danner sannsynligvis en superart. Disse tre artene forekommer i blandings- og bartreskoger i fjellene i Himalaya. De har en svart ansiktsmaske. Beveger vi oss fra fra fra vest mot øst finner vi at den oransjefargede delen av fjærdrakten dekker mindre og mindre av kroppen. De tre artene danner til sammen sannsynligvis en superart. Disse fire artene er ei transpalearktisk gruppe dompaper som sammen danner en superart eller en polytypisk art. Tingvoll vidaregåande skole. Tingvoll vidaregåande skole (TVS) er den eldste distriktsskolen på Nordmøre. Møre og Romsdal fylke har flere ganger foreslått nedlegging av TVS, men med store protester lokalt hver gang dette har blitt foreslått. Skolen har i skoleåret 2005/2006 omkring 150 elevplasser, et varierende antall kursdeltakere og rundt 40 ansatte. Skolen er med dette en viktig hjørnesteinsbedrift for Tingvoll kommune. Saint Vincent's Catholic Medical Center. Saint Vincent's Catholic Medical Center (SVCMC) er et sykehus i Greenwich Village i New York. Det består av to hovedbygninger og en rekke fasiliteter utenfor selve sykehuset. Mer enn 1000 leger er tilknyttet sykehuset, derav 70 heltidsansatte og 300 frivillge. Sykehuset er også et viktig lærested. Sykehuset tok i mot de fleste av dem som ble skadet i terrorangrepet 11. september 2001 mot World Trade Center. Sykehuset er mer enn 150 år gammelt, og er oppkalt etter en fransk munk fra 1600-tallet. Det har fortsatt forbindelser til den katolske kirke. Hindhammar i Tingvoll. Hindhammar er kjent for sine spesielle malerier på fjellveggen. Stedet ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Her ligger landets største samling av bergmalinger. Bergmalingene har i sine motiver likhet med helleristninger og viser blant annet fisk og hjortedyr og er fra den yngre steinalder, og kan være opptil 5 000 år gamle. I (band). I er en norsk supergruppe med innvirkninger fra heavy metal og black metal. Bandet består av medlemmer fra diverse andre black metal band; Immortal (Abbath Doom Occulta og Armagedda), Gorgoroth (TC King) og Enslaved (Arve Isdal, også kjent som Ice Dale). Ifølge bandets hjemmeside, er en av deres største innvirkninger bandet Bathory. Bandest debutalbum, Between Two Worlds, ble utgitt den 3. november 2006 i Storbritannia, og den 14. november samme år i USA gjennom Nuclear Blast Records. Deres første, og så langt eneste, live show var under Hole in the Sky festivalen i Bergen den 26. august 2006. For øyeblikket er det ingen kommende show. Abbath har også erklært at han har begynt arbeidet med sanger til deres neste album. Mark Webber. Mark Alan Webber (født 27. august 1976 i Queanbeyan, New South Wales, Australia) er en australsk Formel 1-fører som kjører for Red Bull Racing. Minardi (2002). Webber debuterte i Formel 1 for Minardi i 2002. Han tok sine første poeng under debutløpet på hjemmebane i Australia og endte sesongen på en 16. plass med 2 poeng. Jaguar (2003-2004). Før 2003 gikk Webber over til Jaguar. Han tok jevnt med poeng og endte 2003-sesongen på en 10. plass med 17 poeng, og en 13. plass med 7 poeng i 2004. Williams (2005-2006). Etter to år hos Jaguar Racing, gikk Webber over til Williams før Formel 1-sesongen 2005. Han tok sin første pallplassering med en 3. plass i Monaco, og endte sesongen på en 10. plass med 36 poeng. 2006-sesongen ble derimot en skuffelse, hvor Webber kun tok 7 poeng og endte på 14. plass i sammendraget. 2007. Før 2007-sesongen gikk Webber til Red Bull Racing som lagkamerat til David Coulthard. Han tok sin andre pallplassering i karrieren under Europas Grand Prix, og endte sesongen på en 12. plass med 10 poeng. 2008. Webber startet sesongen med å måtte gi seg underveis i Australia, men kom så sterkere tilbake med å ta poeng i fem løp på rad, og toppet det med en 4. plass i Monaco. Canadas Grand Prix ble deretter en nedtur, før Webber tok en 6. plass i Frankrike. Flere poengløse løp fulgte så, før Webber avsluttet sesongen med tre 8. plasser i løpene i Belgia, Italia og Japan. Webber endte sesongen, uten å ha tatt noen pallplasser, på 11. plass med 21 poeng. 2009. Sesongen 2009 startet med en svak 12. plass i Australia, før de første poengene ble tatt med en 6. plass i Malaysia. Under Kinas Grand Prix fullførte løpet som nr. 2 etter lagkamerat Sebastian Vettel som vant, men foran Jenson Button. Senere fikk han så en 3. plass i Spanias Grand Prix, denne gangen foran lagkamerat Vettel. I klassiske Monacos Grand Prix måtte Webber nøye seg med en 5. plass. Så fulgte to sterke løp med 2. plasser både i Tyrkia og Storbritannia, før Webber fikk sin aller første seier noensinne med å vinne Tysklands Grand Prix 2009. Ved starten av løpet, var Webber og Barrichello siden om side på vei mot første sving, da Webber slo hjulene sine inn i brasilianeren, noe som ga Webber en drive-through straff for senere. Mark Webber ble den første australske vinneren i Formel 1 på nesten 30 år trass i sin straff underveis i løpet. Webber fulgte opp seieren ved å havne på 3. plass i Ungarn, noe som sendte han opp på 2. plass sammenlagt, da lagkameraten Vettel måtte bryte. Between Two Worlds. "Between Two Worlds" er debutalbumet til den norske heavy metal supergruppen I. Det ble i tillegg til originalen utgitt en begrenset versjon med tre bonusspor. Demonaz har skrevet alle låttekstene. Bahrain International Circuit. Bahrain International Circuit (arabisk: حلبة البحرين الدولية) er en motorsportbane i Bahrain, og arena for Bahrains Grand Prix. Det første Formel 1-løpet på banen, Bahrains Grand Prix 2004, ble avholdt 4. april 2004. Banen er designet av tyskeren Hermann Tilke, og er lokalisert midt i ørkenen sør på øya. I Bahrain ble byggingen av banen et nasjonalt mål, initiert av Kronprins Sheik Slam bin Hamad Al Khalifa. Han er også honorær president av Bahrain Motorklubb. Under byggingen av banen så løpsarrangøren at de ikke kom til å bli ferdig i tide, og ba om at Bahrain Grand Prix skulle arrangeres for første gang i 2005, noe Bernie Ecclestone avslo bestemt. Til slutt klarte man å få ferdig nok av anlegget slik at åpningsløpet kunne kjøres. Ett av problemene med denne banen er at den ligger midt i ørkenen, og mange fryktet at sand skulle blåse inn på banen. Konstruktørene løste problemet med å spraye sanden rundt banen med en limløsning som binder opp sanden, og hindrere den å bli blåst inn på banen. Banen kostet omtrent 150 millioner dollar å bygge. Fasiliteter. Det er 6 forskjellige baner på anlegget Det onde øye (roman). "Det onde øye" (eller "Det onde øyet") er en amerikansk detektivroman skrevet av Jonathan Kellerman. Boken ble første gang utgitt i USA i 1985 og ble oversatt til norsk i 1986. Sammendrag. Dette er den første romanen i serien om Alex Delaware, en barnepsykolog fra Los Angeles. Dr. Morton Hander praktiserer en merkelig type psykiatri. Blant hans spesialiteter er svindel, utpressing og seksuell manipulasjon. Hander betalte for sine synder da han ble brutalt myrdet i sitt luksuriøse Pacific Palisades leilighet. Politiet har ingen ledetråder, men de har ett mulig vitne: sju år gamle Melody Quinn. Det blir psykolog dr. Alex Delaware sin jobb å prøve bringe fram den forferdelige hemmeligheten som er begravd i Melody sin hukommelse. Men etter som den skumle skyggen i jentas sinn begynner å ta form, oppdager Alex at mysteriet tangerer en sjokkerende hendelse i hans egen fortid. Og bak det hele ligger en ubeskrivelig ondskap som Alex Delaware må avsløre før det krever ett nytt offer. Makrellfamilien. Makrellfamilien er en gruppe piggfinnefisker. Disse fiskene er mellomstore til store og lever i havet der de svømmer hurtig i åpent vann. Familien omfatter mange arter med stor økonomisk betydning, som makreller og tunfisk. I Norge er to arter vanlige, makrell og makrellstørje. Kroppsbygning. Kroppsbygningen viser mange tilpasninger til å svømme raskt i de frie vannmasser. Nesten alle arter har en rund spoleformet og strømlinjet kropp. De minste arten er "Rastrelliger faughni", som aldri blir lengre enn 20 cm. Makrellstørje er den største arten, og det er fanget et eksemplar på 458 cm, selv om vanlig lengde er 2–2,5 m. Det er to ryggfinner, som kan sitte godt adskilt, eller nesten være sammenvokst. Den forreste ryggfinnen har kraftige piggstråler. De uparede finnene kan legges ned i fordypninger. Mellom den bakerste ryggfinnen og halen, og mellom gattfinnen og halen, er det en rekke småfinner. Sporden er smal, og halefinnen er dypt splittet. Alle arter i familien har to små langsgående kjøler ved basis av halefinnen, og noen har også utviklet en stor kjøl midt på sporden. Det antas at småfinnene og kjølene bidrar til å redusere turbulens når halefinnen slår fra side til side under hurtig svømming. Kroppen er dekket av små cycloide skjell, men hos noen arter er skjellene omdannet til et slags panser som dekker området bak hodet og rundt brystfinnene. Ryggen er mørk og buken lys, som hos andre pelagiske fisker. Fargene visker ut silhuetten til fisken både fra over- og nedsiden. Sidene har ofte svarte striper eller flekker. Mange arter i familien mangler svømmeblære og vil synke om de stopper å svømme. Stoffskiftet er høyt og oksygenbehovet stort, så de må også svømme raskt for at nok friskt vann skal strømme hurtig gjennom gjellene. Utbredelse og levevis. Alle medlemmer i makrellfamilien lever pelagisk i havet. Noen er knyttet til kystfarvann, mens andre også kan påtreffes ut på åpent hav. Utbredelsen omfatter alle tropiske og subtropiske hav, men slektene "Scomber", "Thunnus" og "Gasterochisma" forekommer regelmessig også i kaldere vann. Noen arter i slekten "Scomberomorus" vandrer opp i elvemunninger for å finne føde og tåler redusert salinitet og grumset vann. Makreller (slektene "Scomber" og "Rastrelliger") lever av småfisk, og av plankton som de filtrerer fra vannet ved hjelp av de lange gjellebuene. De andre artene tar større bytte, som fisk, krepsdyr og blekkspruter. Små arter i makrellfamilien er viktige byttedyr for rovfisker, som størjer og seilfisker. De store artene er høyt oppe i næringskjeden i de marine økosystemene. De fleste artene svømmer i større eller mindre stimer. Kjønnene er like, men hunnene blir ofte større enn hannene. Under gytingen produseres det store mengder egg; hos makrell gyter hver hunn opptil én million egg. Både egg og larver driver rundt i havet som plankton. Når larvene blir større, går de over til et aktivt levevis. Norske arter. Makrell er en vanlig fisk langs den sørlige delen av norskekysten Kroppstemperatur. Mange arter i makrellfamilien har en mye høyere kroppstemperatur enn vannet som oppgir dem. De er likevel ikke jevnvarme på samme måte som fugler og pattedyr. Temperaturen varierer mye over tid og mellom de ulike kroppsdelene. Hevning av kroppstemperaturen krever økning av aerob kapasitet og reduksjon av varmetap til omgivelsene. Varmetap gjennom gjellene gjør at de fleste fisker ikke blir varmere enn vannet. Forhøyet kroppstemperatur er også uavhengig utviklet hos noen haier og hos sverdfisk og seilfisker. I makrellfamilien er forhøyet kroppstemperatur oppstått to ganger, én gang hos "Gasterochisma melampus", og én gang hos størjer i slektene "Thunnus", "Katsuwonus", "Euthynnus" og "Auxis". "Gasterochisma melampus" produserer varme i en øyemuskel, som har spesialiserte celler som avgir mye varme. Dette gir ekstra varme til hjernen og øynene. Dette ligner mye på varmeproduksjonen hos sverdfisk og seilfisker, bortsett fra at de bruker en annen øyemuskel. Hos størjene ligner varmeproduksjonen mer på fugler og pattedyr. De har høyt stoffskifte, men har ikke spesialisert varmeproduserende vev. Størjer er kjent for at de har røde muskler, som arbeider aerobt, langs ryggsøylen. Andre fisker har slike muskler bare på sidene, rett under huden. Disse musklene gjør at størjene kan svømme raskt og produserer det meste av kroppsvarmen. Hjerne, muskler og indre organer har varmevekslere ("rete mirabile") der temperaturen overføres fra arterielt til venøst blod slik at kjernetemperaturen holdes høy uten for mye varmetap til vannet. Flere hypoteser er fremsatt for å forklare hvorfor størjene har forhøyet kroppstemperatur. Det kan tenkes at forhøyet kroppstemperatur har hjulpet dem med å utvide utbredelsen til områder med kaldt vann. Vekst, fordøyelse og nedbryting av avfallsstoffer som melkesyre går raskere ved høy temperatur. Musklene arbeider mer effektivt, noe som fører til høyere hastighet og større utholdenhet. Systematikk. Makrellfamilien er en naturlig gruppe med det vitenskapelige navnet Scombridae. Tidligere har noen systematikere splittet den opp i flere familier, men alle makreller, pelamider, bonitoer, størjer og flere er nå samlet i en familie. Nærmeste overordnede gruppe er Scombroidei (makrellfisker), som igjen er en underorden av piggfinnefiskene. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Scombroidei i tradisjonell forstand er en polyfyletisk gruppe. Makrellfamilien danner sammen med havgjedder og trådstjerter en naturlig gruppe, som er mest i slekt med "Scombrolabrax heterolepis" og "Pomatomus saltatrix". Kladogrammet nedenfor viser slektskapsforholdene innenfor familien og er laget med støtte i morfologiske data. Makrellfamilien deles i to underfamilier: Gasterochismatinae med den ene arten "Gasterochisma melampus", og Scombrinae som igjen deles i fire stammer: Scombrini, Scomberomorini, Sardini og Thunnini. Molekylære data bekrefter at "Gasterochisma melampus" er søsterarten til resten av makrellfamilien, og at Scombrini er en naturlig gruppe. De tre andre stammene er derimot mer usikre. Norske navn. De folkelige navnene på de ulike delgruppene kan være forvirrende. De relativt små artene i stammen Scombrini kalles makreller, men artene i den storvokste slekten "Scomberomorus" blir også kalt makreller på mange språk. Taggmakreller er en helt annen gruppe fisker, som ikke tilhører makrellfamilien. Pelamider er de mellomstore artene i stammen Sardini. Et annet navn for stammen Sardini er bonitoer, men "Katsuwonus pelamis" og flere andre arter, som tilhører andre delgrupper av makrellfamilien, kalles også bonitoer. De store artene i stammen Thunnini kalles størjer, men flere store fisker som bare er fjernt beslektet med makrellfamilien, kalles også «størje». Tunfisk brukes mest om slekten "Thunnus", men andre arter i makrellfamilien blir også av og til kalt tunfisk. Fossiler. "Godsilia lanceolata" fra Monte Bolca De eldste fossilene av arter i makrellfamilien er fra paleocen. I Monte Bolca i Italia er det funnet en rik fauna som levde i Tethyshavet i midtre eocen. Alessandro Volta publiserte en studie av disse fiskene allerede i 1796. En mener nå at det dreier seg om fire arter: "Auxides propterygius", "Godsilia lanceolata", "Pseudauxides speciosus" og "Thunnoscomberoides bolcensis". Fiske. Makrellfamilien er en viktig gruppe for både yrkes- og sportsfiskere. Tre av artene er på FAOs topp ti-liste over arter med størst fangst i saltvann: bukstripet bonitt (2,5 millioner tonn), stillehavsmakrell (2,0 millioner tonn) og gulfinnetun (1,1 millioner tonn) Tallene i parentes er årsfangst fra 2006. Mange ulike fiskeredskaper brukes som sluk, agn, harpe, dorg, ringnot og harpun. I Middelhavet og utenfor Cadiz har det vært vanlig å fange tunfisk i almadraba. Det er en labyrint av garn der fiskene ledes inn i et lite område hvor en kan slå dem i hjel og ta dem opp i båten. Tunfisk beveger seg ofte sammen med delfinflokker. Det var derfor vanlig å dra en ringnot sammen rundt en delfinflokk. Dette ga stor fangst av tunfisk, men skadet og drepte mange delfiner. På grunn av protester fra miljø- og forbrukerorganisasjoner er man gått over til andre metoder, som linefiske og bruk av "fish aggregating devices" (FADs). Det siste ordet betegner bøyer og flåter som er forankret til havbunnen, eller flyter rundt, og som lokker til seg fisk. Tunfisk fanget etter de nye metodene markedsføres som «dolphin friendly», men FADs påvirker både tunfisk og andre arter negativt. Som mat. Tunfisk på fiskemarkedet i Tokyo Makreller er utmerkede matfisker og spises over hele verden både kokt, stekt og røkt. Holdbarheten er dårlig i fersk tilstand, og spesielt i tropiske strøk, er makreller av og til årsak til matforgiftning. Makrell i tomat er et populært pålegg i Skandinavia og Storbritannia. Innholdet av omega-3-fettsyrer er høyt, og makrell regnes som svært sunn mat. Noen arter inneholder mye kvikksølv, så en må begrense inntaket, men dette gjelder ikke den nordeuropeiske makrellen. Tunfisk er også en viktig matfisk og selges hermetisk og fersk. Den er spesielt ettertraktet i Japan, der den brukes i matretter som sushi og sashimi. Hermetisk tunfisk brukes som pålegg og i salater og gryteretter. Tunfisk inneholder også mye omega-3-fettsyre, men kvikksølvinnholdet er ofte høyt, ettersom disse fiskene er høyt oppe i næringskjeden. Forvaltning. Verdensfangst av makreller ("Scomber", "Rastrelliger", "Scomberomorus") 1950–2009 Det intense fisket gjør det nødvendig med streng forvaltning. Et eksempel er bestandsutviklingen av makrell i Nordsjøen. Da silda forsvant på 1960-tallet, gikk man over til å fiske makrell, og i 1967 ble det tatt. Bestanden ble raskt redusert, og i 1986 ble det tatt bare. Reguleringen er nå streng, og bestanden har i ettertid økt litt. Spesielt alvorlig er tilstanden for de tre artene som kalles «blåfinnet tunfisk»: makrellstørje, "T. orientalis" og "T. maccoyii". De er særlig utsatt på grunn av at de er toppredatorer, har lang generasjonslengde, og fordi de er avhengig av å vandre langt mellom kalde og varme havområder. Fem regionale organisasjoner er ansvarlig for forvaltning av tunfiskbestandene, og stater som driver fiske i de aktuelle områdene er medlemmer. Kvoter blir bestemt ut fra vitenskapelige anbefalinger og politiske hensyn. I Atlanterhavet er det ICCAT (Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk) som forvalter tunfiskbestandene. Norge har vært medlem av ICCAT siden 2004. Zaoziorsk. Zaoziorsk (russisk: Заозёрск), tidligere kalt Murmansk-150 (russisk: Му́рманск-150) og Severomorsk-7 (russisk: Североморск-7), er en lukket by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger 54 km nordvest for Murmansk, og ble bygget for å betjene Zapadnaja Litsa, den største og viktigste russiske marinebasen opprinnelig bygget for den sovjetiske nordflåten. Zapoljarnyj. Zapoljarnyj (russisk:) er en by i Murmansk oblast i Russland. Innbyggertall er 15 835 (folketelling 2010). Bakgrunn. Petsjenga-området hvor byen Zapoljarnyj i dag ligger tilhørte Finland mellom 1920 og 1944. Byen ble grunnlagt i 1956 som "Zjdanovsk" (russisk: Жда́новск) og fikk bystatus og nytt navn i 1963 til ære for politikeren Andrej Zjdanov. Den ligger på Kolahalvøya, 10 km sør for Kola Superdeep Borehole-prosjektet. Bakgrunnen for byetableringen var de store forekomstene av kobber og nikkel i området. Etter områdereformene på 2000-tallet har Zapoljarnyj et areal på rundt 4 620 km² og er dermed den byen i Russland med det største arealet. Virksomheter. I 1940 ble kombinatet "Petschenganikel" (russisk: Печенганикель) etablert for å utvikle kobber- og nikkelforekomstene. I dag er dette en del av det russiske bergverkskonsernet Norilsk Nickel. Makrellfisker. Makrellfisker er en gruppe piggfinnefisker. Alle artene lever pelagisk i havet og er med sine strømlinjeformede kropper gode svømmere. Gruppen omfatter de eneste fiskene som er i stand til heve kroppstemperaturen ved å produsere varme innvendig. Denne egenskapen har oppstått tre ganger innenfor gruppen, og detaljene varierer. Systematikk. I linneansk systematikk regnes makrellfiskene som underordenen Scombroidei. Gruppen fikk omtrent sitt nåværende omfang av Charles Tate Regan i 1909. Regan og mange senere forskere regnet også luvar til makrellfiskene, men det er nå vist at denne fisken er et spesialisert medlem av Acanthuroidei. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at makrellfiskene er en polyfyletisk gruppe. Havgjedder, trådstjerter og makrellfamilien danner en naturlig gruppe, som er mest i slekt med "Scombrolabrax heterolepis" og "Pomatomus saltatrix". Sverdfisken er søsterarten til seilfiskene, og til sammen utgjør de gruppen Xiphioidei. Barracudaene er ikke nært beslektet med andre makrellfisker. Foajé. En foajé er et stort og åpent oppholdsrom (eventuelt flere) i et teater, opera, konsertsal, kino eller utstillingslokale, i nærheten av auditoriet. Det er et hvileområde, eller "vrimleområde" for tilskuere og et møtested, som normalt brukes før forestillinger og i pauser. Det kan også være egnet som festlokale, eksempelvis til bruk etter forestillinger. Begrepet nyttes også for samlingssalen for skuespillerne bak scenen. Ordet er omskrevet fra fransk "foyer". Normalt er en foajé en stor, spesialdesignet hall, men noen ganger er det en korridor som omgir hovedhallen. Den er møblert og stor nok til at tilskuere kan vandre, komme sammen og hvile. Foajeer er vanligvis prydet med kunstverk, enten permanente eller midlertidige utstillinger relatert til stedets aktiviteter, og en restaurant eller en buffet. I tillegg kan den brukes til vernissasje, møter med artistene etc. I et hus er en foajé tilsvarende "en gang", normalt et mindre område eller rom i nærheten av inngangsdøren, hvor gjester ankommer og trappene begynner eller slutter. Den er tilknyttet rom som f.eks. kontorer, spisestuer, baderom og oppholdsstuer. Det er ikke uvanlig med et vindfang mellom husets foajé og inngangsdøren. Lobby. Lobby er et engelsk navn på et rom i en bygning som brukes til å entre fra utsiden. Det blir iblant referert til som foajé eller entré. Mange kontorbygninger, hoteller og skyskrapere dekorerer sine lobbyer i stor stil for å skape et riktig inntrykk Siden midten av 1980-tallet har det vært en økende tendens til å se på lobbyer som mer enn bare en mellomgang fra inngangsdøren til heisen; den brukes nå ofte som et sosialt sted og til forretninger Kawasaki Heavy Industries Motorcycle & Engine. Kawasaki Heavy Industries Motorcycle & Engine er et japansk firma som er en av verdens ledende produsent av motorsykler, ATVer og snøscootere. Firmaet ble opprettet etter andre verdenskrig, og på 60-70 tallet ble de verdenskjent for å lage kraftige maskiner på to hjul, og de kom etter hvert med den velkjente Kawasaki Ninja serien og en serie med mesterskapsvinnende motocross-sykler. Lakhdenpokhja. Beliggenhet for Lahdenpohja (rød markering) i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Lakhdenpokhja (russisk: Лахденпо́хья, finsk: "Lahdenpohja") er en by i republikken Karelia i Russland. Byen ligger rundt 25 km fra grensen mot Finland, i en vik i den nordvestre enden av Ladoga. Bystatus siden 1945. Antall innbyggere var 8 751 ved folketellingen i 2002. Før 1944 var Lahdenpohja et finsk ladested (köping) i Viborgs län. Antall innbyggere var i 1939. Pitkjaranta. Pitkjaranta (russisk: Питкяранта, finsk: "Pitkäranta") er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger på nordøstbredden av Ladoga, Europas største innsjø. Innbyggertall: 13 347 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt på 1800-tallet. Pudozj. Pudozj (russisk: Пудож, finsk: "Puutoinen") er en by i republikken Karelia i Russland. Byen ligger ved elva Vodla rundt 30 km øst for innsjøen Onega. Innbyggertall: 10 200 (estimat 2005), 10 632 (folketelling 2002), 8 000 (1970). Pudozj ble første gang nevnt i 1382 som bosetningen "Pudoga", som senere skulle kalles "Pudozjskij Pogost". Pudozj fikk bystatus i 1785. Suojarvi. Beliggenhet for Suojärvi kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Suojarvi (russisk: Суоярви, finsk: "Suojärvi") er en by i republikken Karelia i Russland. Byen ligger rundt 140 km nordvest for Petrozavodsk, og har hatt bystatus siden 1940. Antall innbyggere var i 2002. Før 1944 var Suojärvi en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939, de fleste av dem ortodokse. Aritmetikkens fundamentalteorem. formula_1 formula_2 Det er ingen annen måte å faktorisere disse tallene på (dette kalles primtallsfaktoriseringen av de nevnte tallene). Dette betyr at primtallene kan ses på som en type "byggesteiner" som alle de andre heltallene består av. Fordi multiplikasjon er kommutativ, spiller det ingen rolle hvilken faktor som skrives først (og som regel skriver man de fra minste til høyeste). Anvendelser. En kan si at det er på grunn av aritmetikkens fundamentalteorem og det at alle heltall er bygd opp av primtall at matematikere opp gjennom tidene har vært så opptatt av nettopp primtall. Dette teoremet viser hvor viktige de (primtallene) er. Om man kjenner primtallsfaktorisingen til et gitt tall, er det lett å finne største felles nevner og minste felles multiplum. Eksempelvis er største fellesnevner til tallene over formula_3. Om primtallsfaktoriseringen imidlertid ikke er kjent, er det som regel raskere å bruke Euklids algoritme for å finne største fellesnevner. Bevis. Vi skal vise at enhvert naturlig tall formula_4 på en unik måte kan skrives som produktet av primtall (om man ser bort i fra rekkefølgen faktorene skrives i). Vi beviser først at man kan skrive et vilkårlig tall på denne måten. Etterpå beviser vi at denne representasjonen er unik. Enten er formula_5 et primtall eller ikke. Hvis formula_5 er et primtall så er det ikke noe mer å bevise. Om formula_5 ikke er noe primtall, så finnes det et heltall formula_8 som deler formula_5, hvor formula_10. Blant alle slike formula_8, velg formula_12 som det minste. Da må formula_12 våre et primtall. Ellers ville også det tallet hatt en divisor formula_14 hvor formula_15, noe som motsier at formula_16 er det minste tallet som deler formula_5. Vi kan dermed skrive formula_18. Hvis formula_19 et et primtall er det ikke mer å bevise. Hvis ikke kan vi gjenta argumentasjonen og produsere et nytt primtall formula_20 slik at formula_21. Dette kan vi fortsette med lenge, men formula_22 kan ikke fortsette evig, så til slutt vil formula_23 være et primtall vi kan kalle formula_24. For å bevise at denne representasjonen er unik, anta at formula_5 kan skrives som produktet av primtall på to måter, la oss si formula_26, der formula_27, og formula_28 og formula_29 er primtall skrevet i stigende rekkefølge slik at formula_30 og formula_31. Fordi formula_12 deler formula_33 må formula_34 for en eller annen formula_35. Men da er formula_36. Om vi argumenterer på lignende måte får vi også at formula_37, og dermed at formula_38. Om vi gjentar denne prosessen får vi at formula_39, altså at formula_40. Om formula_41 får vi at formula_42, noe som er absurd, og dermed er formula_43, og formula_38, formula_45, noe som gjør de to faktoriseringene identiske. Beviset er dermed fullført. Berlin (New Hampshire). Berlin (rødt) i Coos County (grønt), nord i staten New Hampshire (lyseblått) Berlin er en by i Coos County i New Hampshire i USA med cirka 10 331 innbyggere (2000). Baitullah Mehsud. Baitullah Mehsud (eller "Masood"; født ca 1973, død 5. august 2009 i Waziristan i Pakistan) var en ledende Taliban-kommandant fra Mehsud-stammen i den pakistanske regionen Waziristan. Baitullah Mehsud var en av lederne i sin stamme etter sin avdøde bror Abdullah Mehsud. Mehsud opererte i Det islamske emirat i Waziristan, med en styrke på 20 000 soldater. I desember 2007 ble han valgt til leder av gren av Taliban, kalt Tehrik-e-Taliban Pakistan. Den 7. august 2009 kunngjorde talsmenn for Taliban at Baitullah Mehsud var død, etter at amerikanske talsmenn allerede hadde formodet at han var omkommet under et amerikansk droneangrep i Waziristan i Pakistan 5. august 2009. Al-Qaida tilknytning. Mehsud inngikk en våpenhvile med Pakistanske myndigheter 8. februar 2005 Mehsud ble tilbydd $20 million dollar for sitt samarbeide i våpenhvilen. Noen Taliban-ledere hevdet at de trengte penger, fordi de skyldte al-Qaida penger, og kunne ikke slutte med sin væpnede kamp med mindre gjelden ble betalt. Mehsud på sin side, fortalte pakistanske myndigheter at de skulle bruke hans andel av pengene til å betale kompensasjoner til familiene som hadde blitt rammet av kampene med myndighetene. Anonyme Taliban-kilder har uttalt at Mehsud arbeider på befaling fra nestkommanderende i al-Qaida, Ayman al-Zawahiri. Mehsud selv har uttalt: «"I have the utmost love and respect for Osama bin Laden and (Ayman) al-Zawahiri because of their enmity toward the Jews and the Christians; the Islamic zeal that runs in their veins is very rare; we will serve them, even if they ask us to sacrifice our heads for their sakes"». Involvering i terroraksjoner. 18. desember 2005 gikk det ut meldinger om at Baitullah Mehsud, Abdullah Mehsud og Yaldeshev var ettersøkte av pakistanske myndigheter. Myndighetene sa da at de trodde de ettersøkte hadde lite med ammunisjon og ville bli fanget snart. Mehsud og hans styrker var også ansvarlig for å ha tatt til fange ca 250 pakistanske soldater, og holde de som fanger for ukevis. Foreløpige etterforsking i forbindelse med bomber i Rawalpindi i september 2007, viste at Mehsud var en av de mistenkte bak angrepet. Drapsforsøket på Benazir Bhutto i Karachi 18. oktober 2007. Den 18. oktober 2007 kom Benazir Bhutto uskadet fra et angrep i Karachi som tok livet av 136 mennesker og såret mange hundre flere. To kraftige eksplosjoner fant sted rett etter at hun hadde ankommet med fly til og forlatt Jinnah internasjonale lufthavn. Det ble fastslått at det dreide seg om selvmordsangrep, der en selvmordsbomber kastet først en liten håndgranat inn i den folkemengden rundt bussen Bhutto var i, før han tyve sekunder senere sprengte seg selv i luften like ved bussen. Mehsud kom i søkelyset for denne aksjonen etter at han hadde uttalt da nyheten om Bhutto sin retur til Pakistan kom: «"Mine selvmordsaksjonister venter på Bhutto"». Mordet på Benazir Bhutto. Mehsud: Congratulations to you. Were they ours? Maulavi Sahib: Yes, it was us. Maulavi Sahib: Saeed was there, second there was Bilal from Badar and Ikramullah. Mehsud: All three of them did it? Maulavi Sahib: Ikramullah and Bilal did it. Maulavi Sahib: Where are you? I want to meet. Mehsud: I am in Makeen [town in the southern part Waziristan]. Come over. I am at Anwar Shah's house. Later in the conversation, Mehsud said, "Fantastic job. Very brave boys, the ones who killed her." Hele av samtalen ble også utgitt. Mehsud selv avviste at han hadde noe som helst med mordet å gjøre. Mehsud skal ha sendt to emissærer for å berolige Bhutto om at hun ikke var hans fiende etter det første attentatforsøket. CIAs leder Michael Hayden fortalte i et intervju til Washington Post i januar 2008, at etterretningsorganisasjonen mente at Benazir Bhutto ble drept av personer fra gruppen rundt Baitullah Mehsud, men uten å dokumentere påstandene sine nærmere. 19. januar 2008 ble det kjent, gjennom lekkaser til media, at en 15-årig gutt skulle være arrestert i forbindelse med drapet på Bhutto. Gutten, Aitezaz Shah, skal angivelig ha tilstått at han var i Rawalpindi sammen med fem andre samme dag som attentatet fant sted. Gutten skal også ha sagt at denne gruppen hadde som oppdrag å drepe Bhutto. Gutten skal også ha tilstått at gruppen var sammensatt av Baitullah Mehsud. 1. mars 2008 varslet pakistansk politi at de tiltalte Mehsud og fire andre personer for mordet på Benazir Bhutto. Planlegging av terrorangrep i Europa. En planlagt større terroraksjon ble i januar 2008 stoppet i Barcelona av spansk politi. Etterhvert kom det frem at en informant hadde infiltrert gruppen, og sørget for informasjon til poliitiet om den planlagte aksjonen, som skulle ramme mål i Frankrike, Spania, Tyskland, Storbritannia og Portugal. Informanten kunne også fortelle at al-Qaida gjennom Mehsud skulle ta ansvaret for terrorhandlingene. En i terrorcellen fortalte informanten dette: «"Bare lederskapet i organisasjonen vet hvilke forespørsler emiren vil gjøre etter det første angrepet. Men om de ikke kommer, vil det bli et andre angrep i Spania, og deretter et tredje."». Mars 2008. Vestlige nyhetsmedier meldte 16. mars at militante grupper lojale til pro-Taliban lederen Baitullah Mehsud hadde tatt på seg ansvaret for terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008. Reuters siterte Maulana Omar, en talsmann for Mehsud, som også tok ansvaret for det doble terrorangrepet i Lahore 11. mars. 2009. I slutten av mars 2009 tok Mehsud på seg ansvaret for et terrorangrep på en politiskole i utkanten av Lahore den 30. mars, der minst 20 personer ble drept, og. Mehsud annonserte samtidig at det ville komme et snarlig terrorangrep mot USA som «ville forbløffe verden». Den 4. april 2009 kom så meldingen om Mehsud tok på seg ansvaret for angrepet på et immigrasjonssenter i Binghamton i USA dagen i forveien der 13 personer ble drept av en vietnamesisk immigrant og Mehsud sa «Jeg aksepterer ansvaret. Det var mine menn. Jeg ga dem ordren, som en reaksjon på USAs rakettangrep». Pakistanske sikkerhetsanalytikere uttalte at de ikke hadde noen tro på denne påstanden og at den kom bare for å bygge opp imaget til terrorgruppen. Den 23. juni 2009 ble en annen Taliban-leder, Qari Zainuddin, som var i opposisjon til Mehsud på grunn av hans mange selvmordsaksjoner der sivile ble drept, selv skutt og drept i et attentat. Tilhengerene av Zainuddin la skylden for drapet på Mehsud. Mehsud selv ble like etterpå målet for et amerikansk angrep ved hjelp av førerløse fly. Rakettene slo derimot ned like etter at Mehsud hadde forlatt gravfølget, og han unnslapp uten skader, mens over 80 andre skal ha blitt drept, deriblant flere Taliban-ledere. Den 7. august 2009 kunngjorde talsmenn for Taliban at Baitullah Mehsud var død, etter at amerikanske talsmenn allerede hadde formodet at han var omkommet under et amerikansk droneangrep i Waziristan i Pakistan 5. august 2009. Norway (Indiana). Norway er et sted i White County i Indiana i USA. Det var 437 innbyggere ved folketellingen 2000. Geografi. Norway finnes på koordinatene. Det ligger i tidssonen EST, fem timer bak UTC. Området har et totalt areal på 2,5 km², hvorav 2.3 km² er land, og 0.2 km² eller 6.32% er vann. Soppetere. Denne soppen er nesten spist opp av soppetere. Soppetere (fungivore) er dyr som lever av sopp, vanligvis av fruktlegemet til soppen og dens skjulte hyfer, sporer og andre små partikler. Blant de dyr som lever av eller i sopp er enkelte arter lungesnegler, tovinger, biller, spretthaler og flere. Noen dyregrupper har et liv nært tilknyttet sopp, slik som soppmygg. Noen dyr lever ikke av selve soppen, men lever i samspill, symbiose med sopp. Et eksempel er bartrevepser der hunnen har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges. Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. Ratvolden. Ratvolden er en gård i Rugldalen, ca. 20 km nord for Røros ved Riksvei 30. Eiendommen ligger på vestsiden av Ruglsjøen. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Johan Falkberget (1879–1967) bygde gården i 1922 og bodde her i årene 1922–1967. Gården er i dag museum. Da Falkberget i 1922 vendte hjem, hadde han siden 1906 bodd flere steder i Norge, lengst i Oslo. Gården lå dengang i Glåmos kommune, og Falkberget engasjerte seg i politikken og var varaordfører fra 1926. Johan og Anna Marie Falkbergets tre barn var født fra 1900 til 1905, og hadde således ikke sin barndom på Ratvolden. På tunet på gården står gruveklokka fra gruven Christianus Sextus som et apropos til gruvearbeidertematikken i Falkbergets liv og forfatterskap. Falkberget kjøpte klokka da gruven ble nedlagt. Familiens liv på Ratvolden er skildret det andre bindet av datteren "Aasta Falkbergets" biografi over foreldrene "I Trondalen og på Ratvolden" (1974). Gården eies siden 1988 av Røros kommune, og består både av Falkberget, eller Trondalen som var dikterens fødested, og Ratvolden, gnr. 7, bnr. 1 og 2. Hovedhuset på Falkberget er i privat eie. Totalt areal på eiendommen er ca. 1250 dekar, vesentlig utmark. Etter at kommunen tok over eiendommen er det gjort et omfattende restaureringsarbeid på bygningene, og gjennom et stort registreringsprosjekt er det registrert 19 000 gjenstander fra gården. Huset er tilgjengelig for publikum i juli-august. Prometeusspinner. Prometeusspinner ("Callosamia promethea") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten lever i det østlige Nord-Amerika. Utseende. En ganske stor (vingespenn 75 – 95 mm) spinner med store vinger. Det er stor forskjell i utseende på kjønnene, hunnen er rødbrun mens hannen er svart med lyse vingekanter. Larven er blekgrønn. Levevis. Larvene går på en lang rekke forskjellige løvtrær og busker. Hannene flyr om ettermiddagen og tidlig på kvelden på leting etter hunnene, som sitter stille og sender ut feromoner. Hunnene flyr om natten for å legge egg, og de kan da komme til lys. Som andre påfuglspinnere tar de ikke næring til seg som voksne, men lever på fett de har lagret fra larvetiden. Prometeusspinneren flyr i mai – juli i den nordlige delen av utbredelsesområdet, i sør har den to generasjoner hvert år. Fylkesvei 665 (Hedmark). Fylkesvei 665 (Fv665) i Hedmark går mellom Elvål i Rendalen og Lillebekkmo i Tynset kommune. Veien er 48,2 km lang. Eksterne lenker. 665 665 665 Saturniinae. Saturniinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Gruppen omfatter de største og noen av de vakreste av alle sommerfugler. Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 75 – 300 mm) sommerfugler med store vinger, forholdsvis liten og kort kropp. Det er ofte stor forskjell mellom kjønnene, hunnen er betydelig større og kraftigere enn hannen. Hannen har store, fjærformede antenner, hunnes antenner er mye mindre. Hodet er ganske lite og munndelene er reduserte hos de voksne sommerfuglene. De store vingene er ofte bleke eller rødbrune. I midten av hver vinge er det som oftest enten en rund øyeflekk eller en mer eller mindre trekantet, halvt gjennomsiktig flekk. Mange arter har sigdformede forvinger i alle fall hos hannene, mange har også bakvingenes bakhjørner trukket ut til spisser. De grønne larvene har kroppen dekkket med kjegleformede vorter, i spissen av disse sitter en kvast med stive hår. Når larvene er utvokst, spinner de seg inn i en stor, mer eller mindre pæreformet kokong av silke. Levevis. Larvene lever på ulike slags busker og trær. De fleste av artene kan utnytte en rekke forskjellige fødeplanter. De voksne sommerfuglene tra ikke næring til seg, men overlever på fett de har lagret fra larvetiden. Hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som de aktive hannene kan merke på lang avstand. Økonomisk betydning. Enkelte arter kan gjøre noe skade på frukttrær, men det er sjelden de er så tallrike at det er store problemer. På den andre siden har en del arter blitt brukt i produksjon av silke. Silken blir ikke så fin sommden fra silkeormen ("Bombyx mori"), men godt brukbar til tekstiler, særlig om man vil ha en silke med litt grovere struktur. Populære insekter. Larvene til Saturniinae er vanligvis ikke kravstore når det gjelder føden, og det er også vanligvis forholdsvis lett å få dem til å formere seg i fangenskap, så det har blitt populært å avle opp de store og vakre artene. Egg og/eller kokonger av mange arter kan kjøpes fra oppdrettere, og det er utviklet protokoller for oppdrett av dem som gjør at man har gode muligheter til å lykkes med å klekke disse flotte insektene. Ufullbåret barn. Ufullbåret barn eller prematurt barn er ifølge Verdens helseorganisasjon et barn som er født før den 259. svangerskapsdag, eller før 37. svangerskapsukes utgang. "Prematur" som uttrykk har sin opprinnelige fra latin som betyr "før moden (maturus)" og brukes om barn som er for tidlig født. Slike barn kalles også for kuvøsebarn. (Uttrykket prematurt brukes også om for tidlig eller i utide lanserte ideer og prosjekter innen åndsliv og næringsliv som blir/ble lansert «forut for sin tid».) Premature barn er ikke ferdigutviklet slik et fullbårent barn er. De krever derfor spesielle tiltak for å overleve og utvikle seg fram til omtrent normalstadiet. Legevitenskapen er etterhvert blitt flinkere til å ta vare på de premature, slik at de overlever. Klassifisering på dette grunnlag er ofte vanskelig på grunn av usikker svangerskapsvarighet. Fødselsvekt på mindre enn 2 500 gram er derfor også benyttet som et tegn på et ufullbåret barn, men slik lav fødselsvekt kan også skyldes veksthemming hos fosteret under graviditeten uten at de vanlige tegn på ufullbåret barn (som er liten kroppslengde, lyserød hudfarge, ullhår på kroppen og umodne ytre kjønnsorganer) kan påvises. Risiko for funksjonshemninger hos ufullbårne barn. Det er 89 ganger så stor risiko for å bli rammet av cerebral parese for barn født mellom uke 23–27 sammenliknet med termin. Det er tyve ganger så stor risiko for hørsels-eller synsproblemer eller epilepsi for barn født mellom uke 23–27 sammenliknet med termin. Det er ti ganger så stor risiko for å få en psykisk utviklingshemning for barn født mellom 23–27 uke sammenliknet med termin. Dessuten er det ti ganger så stor risiko for å få adferdsproblemer for barn født mellom uke 23–26 sammenliknet med termin. Ifølge en ny norsk studie, som har tatt for seg mer enn 900 000 barn født 1967–1983, er det mindre sjanser for at for tidlig fødte barn får egne barn. Mens de eldste premature har mer enn førti prosent sjanse for å få egne barn, synker prosentandelen til 28 når det gjelder for tidlig fødte i den minste gruppen: premature født i uke 23–27. Aglia homora. "Aglia homora" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den finnes bare i provinsene Sichuan, Shaanxi og Gansu i Kina. Utseende. En ganske stor, gulbrun spinner med spisse forvinger. Forvingen har bare en liten, uregelmessig, hvit flekk. Bakvingen har en stor, svartkantet, blå øyeflekk med en hvit «T» inni, utenfor denne et hvitt tverrbånd. Aron Skiklubb. Aron Skiklubb (stiftet 1995) er en slalåmklubb i Drammen i Buskerud. Klubben holder til i Drammen Skisenter. Aglia japonica. "Aglia japonica" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den finnes bare i Japan. Utseende. En ganske stor, brunrød spinner. Forvingen har en liten, svart felkk med en kommaformet, hvit tegning i. Bakvingen kar en stor, svartkantet, blå øyeflekk med en noe uregelmessig «T»-formet hvit flekk i midten. Utnefor denne er det et mørkt tverrbånd. Aglia ingens. "Aglia ingens" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den ble beskrevet i 2003 fra fjellområdene i Sichuan-provinsen i Kina. Den skiller seg fra de andre "Aglia"-artene ved å være betydelig større. Den ufullendte. Den ufullendte er en populær betegnelse på Symfoni nr. 7 i h-moll av Franz Schubert. Opprinnelig ble den regnet som symfoni nr 8. Etter at den var skrevet i 1822/23 hadde den blitt glemt. Schuberts venn Anselm Hüttenbrenner oppdaget imidlertid partituret i 1865, og den 17. desember samme år ble den uroppført. På dette tidspunktet var Schuberts store C-dur-symfoni fra 1828 allerede blitt publisert som nummer 7, selv om den var skrevet senere. Siden 1978 blir "Den ufullendte" oppført i "Deutsch-Verzeichnis" som symfoni nr. 7. Symfonien har bare to satser, én rask og én rolig. På denne tiden var det vanlig at en symfoni hadde fire satser. Siden man derfor ventet seg to satser til, kalles denne symfonien for "Den ufullendte." Shubert skrev senere en symfoni til – i fire satser, så det er fremdeles en gåte hvorfor den åttende bar har disse to satsene. Shubert hadde imidlertid komponert 20 takter av en tredje sats, en av teoriene går ut på at han avbrøt fordi han syntes den lignet for mye på tredje sats av Beethovens 2. symfoni. Den ufullendte regnes for å være den første fullblods romantiske symfonien – romantisk ved sin bruk av drømmende, mystiske temaer ikledd fargerik klangdrakt. Symfonien ble skrevet to år før Beethoven skrev sin 9. symfoni. Andre Iguodala. Andre Tyler Iguodala (født 28. januar 1984) er en amerikansk basketspiller, som spiller for Philadelphia 76ers i NBA. Iguodala er 1.98 m høy og 94 kg. Han er en såkalt Swingman. Det er en spiller som kan spille både small forward og shooting guard. Han har kallenavn som "Iggy" og "A.I 2." AI er initialene og tallet er for å ikke forveksle han med Allen Iverson som da spilte på 76ers og ble kalt AI. High School karrieren. Iguodala gikk på Lanphier High School i Springfield (Illinois). I løpet av sommeren 2001 grep han oppmerksomheten til trenerne omkring i landet da han ble kåret til Mest verdifulle spiller i det Nasjonale mesterskapet AAU, etter å ha skutt det avgjørende skuddet da laget hans vant u-17 tittelen (På High School nivået er det aldersbestemte lag.) I 2002 var han blitt 18 og fikk spille på senior-laget. han hadde et gjennomsnitt på 23,5 poeng, 7.9 returer og 4,2 målgivende pasninger per kamp, og hjalp laget til seier i det statlige mesterskapet. Han ble kåret til årets spiller av avisa Chicago Sun-Times. College karrieren. Til og begynne med hadde Iguodala tenkt å spille ved Universitetet i Arkansas. Men, etter at deres trener, Nolan Richardson, ble sparket det året, bestemte han seg for å dra til Universitetet i Arizona istedenfor. Han spilte to sesonger ved Universitetet i Arizona (2002-04,) Og sto til slutt med 594 poeng (9.6 per kamp), 409 returer (6.6 per kamp) og 95 stjelinger (1.53 stjelinger per kamp) etter 62 kamper. 2004-05 Rookie. I 2004 ble Iguodala hentet av NBA klubben Philadelphia 76ers. Denne sesongen var Iguodala såkalt Rookie (Debutant som profesjonell.) Denne sesongen imponerte han, og var den eneste på Sixers som spilte alle 82 kampene i tillegg til de 5 som ble spilt i sluttspillet. Han ble den første 76ers-nykommeren til å starte 82 kamper i en sesong siden Clarence Weatherspoon (1992–93). Iguodala avsluttet sesongen med 138 stjelinger, tredje mest stjelinger av en Sixers-nykommer i historien. Hans innsats ble belønnet da han ble årets nykommer det året. 2005-06. Andre Iguodala startet i alle 82 kampene denne sesongen. Han spilte i gjennomsnitt 37.6 minutter per kamp, og hadde et gjennomsnitt på 12.3 poeng, 5.9 returer, 3.1 målgivende pasninger og 1.65 stjelinger på de kampene. Han ble den første Sixers-spilleren siden Clarence Weatherspoon (1992–94) å starte i alle 82 kampene i hans andre sesong med laget. Iguodala endte på 2.-plass i "Sprite Rising Stars Slam Dunk konkurransen" dette året. 2006-07 Karrierebeste. Denne sesongen spilte Iguodala 76 kamper. 23. mars 07 mistet Iguodala sin første kamp for Sixers etter en skade, og ble borte i fem kamper til. Hans 232 startede kamper etter hverandre var det tredje lengste av alle aktive spillere i NBA. Han spilte i gjennomsnitt 40.3 minutter per kamp denne sesongen, og hadde et gjennomsnitt på 18.2 poeng, 5.7 målgivende pasninger og 2.00 stjelinger på 40.3 minutter per kamp, Noe som var karrierebeste for Iguodala. Dessuten hadde han 5.7 returer per kamp. Agliinae. Naglespinnere (slekten "Aglia") er en gruppe av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Det er kjent fire arter. Naglespinneren ("Aglia tau") finnes i Europa, også i Norge, mens de tre andre artene har begrensede utbredelser i Kina og Japan. Utseende. Ganske store (vingespenn 70 mm eller mer), gulbrune eller rødbrune spinnere. I alle fall bakvingene har runde øyeflekker med en mer eller mindre «T»-formet hvit flekk i midten. Nödinge-Nol. Nödinge-Nol er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Ale kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 8 873 innbyggere. Nödinge-Nol består tre tettsteder, Alafors, Nol og Nödinge, som har vokst sammen. Kommunehuset ligger i Alafors Thomas Bennett. Thomas Bennett (født 1814, død 1898) var en britisk-norsk forretningsmann og stifter av Bennetts Reisebureau. Thomas Bennett kom til Christiania i 1849 og startet da en butikk, spesielt for turister. Engelske turister som kom til Norge på denne tiden kom innom butikken hans, der de kunne få kart, info, matkurver og hestetransport. Siden Thomas Bennett selv hadde reist mye i Norge, hadde han mange gode råd å gi til dem som kom innom butikken, som etter hvert utviklet seg til et reisebyrå. Bennett er også kjent for å ha startet den første drosjetrafikken i Christiania, og han har gitt ut en ordbok og håndboka "Handbook for Norway". Berger skole (Bærum). Berger skole på Rykkinn i Bærum, nå en del av Rykkinn skole sammen med Gommerud skole. Skolen ligger i et bilfritt og rolig område på den vestre delen av Rykkinn, omgitt av grøntarealer og skog. Skolen har sitt navn fra den nærliggende Berger gård. Berger skole sto klar til bruk for skoleåret 1974-75. Skolen var bygget etter ultramoderne prinsipper med en såkalt åpen løsning – hvilket vil si at det ikke fantes egne lukkede klasserom. I stedet var det store åpne landskap, med pultseksjoner, amfiseksjoner og flere mindre arbeidsområder. Det ble lagt vekt på moderne undervisningsmetoder, blant annet bruk av fjernsyn og video, som var i sin spede barndom på midten av 70-tallet. Skolebibliotekene, der utstyret var integrert, ble kalt mediatek. Skolens første rektor ble Grethe Stowner Krosby. Berger skole hadde fra starten den mest kompromissløse åpne løsningen i landet. Dette førte til stor interesse, og norske og utenlandske delegasjoner med skolefolk valfartet til Berger de første årene. Det viste seg imidlertid at støy- og konsentrasjonsproblemene i åpent landskap var undervurdert. Allerede i 1975-76 ble det derfor bygget en rekke avlukker – såkalte bokser – som minner om tradisjonelle klasserom. I 1979-80 ble Berger skole kraftig utvidet med et nytt ungdomsskolebygg, en stor svømmehall og et fritidshjem – i dag i bruk av Skolefritidsordningen (SFO). Fra skoleåret 1983-84 ble ungdomsskoletrinnene 7. til 9. klasse innført på Berger. I 2006 gikk Berger skole sammen med naboskolen Gommerud skole, og dannet Rykkinn skole. De to skolene ligger bare 700 meter fra hverandre, og sammenslåingen ga en rasjonaliseringsgevinst. Frogn videregående skole. Frogn videregående skole er en offentlig videregående skole i Frogn kommune, Akershus. Den åpnet høsten 2006 som kommunens første videregående skole, og tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrettsfag, service og samferdsel samt yrkesrettet opplæring (APO). Skolen organiserer undervisningen i fagdager og med blokklegging. Organiseringen gjør at elevene har fra et til tre fag hver dag. Jonas Alströmer. Jonas Alströmer (født 7. januar 1685 i Alingsås, død 2. juni 1761) var en svensk frontfigur for den industrielle revolusjon i Sverige. Han importerte maskiner og kunnskap fra utlandet og etablerte flere foretak, blant andre Alingsås manufakturverk. Jonas Alströmer var en av de seks stifterne av Kungliga Vetenskapsakademien (1739). Han er kanskje mest kjent for sitt store interesse for jordbruk og han er sannsynligvis den første i Sverige som begynte å dyrke poteter. Alströmer ble tildelt Nordstjerneordenen i 1748. Keiserspinner. Keiserspinner ("Eacles imperialis") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten lever i Nord-Amerika vest til Rocky Mountains. Utseende. En stor spinner (vingespenn 100 – 150 mm), svovelgul med et sterkt varierenede innslag av purpurfargede tegninger, mest hos hannen. Vingene er overstrødd med små, svarte prikker. Larven er sterkt variende i farge, oransje til svart. Som ung har den tre par lange, oppstående pigger i tillegg til de kortere hårene. Levevis. Som vanlig for påfuglspinnere kan keiserspinneren utnytte en lang rekke forskjellige trær til mat for larvene, blant andre eik, lønn og furu. Den ser ut til å være mest tallrik i eik- og furu-dominerte skoger. Den har en generasjon per år. Som andre påfuglspinnere tar ikke de voksne sommerfuglene næring til seg. Utbredelse. Keiserspinneren finnes i Nord-Amerika fra Rocky Mountains til Atlanterhavskysten, fra Canada i nord til Mexico i sør. Den ser ut til å ha gått tilbake i den nordøstlige delen av dette området. I sørvest-USA og Mexico blir den erstattet av en nært beslektet art. Malpighiske rør. Foernklet tegning av det malpighiske rør. Malpighiske rør er det viktigste ekskresjonsorganet hos enkelte laverestående dyr. Det malpighiske rør, er et rørformet organ, som leder fra kroppshulen og ut i tarmen. Det er et system av flere korte, tynnere rør som går ut fra hovedrøret. Dets oppgave er å ta opp avfallstoffer fra hemolymfen. Malpighiske rør finnes hos dyr i gruppen Uniramia, som insekter, mangefotinger, edderkoppdyr og bjørnedyr. Navnet "malpighske" er fra zoologen Marcello Malpighi, som studerte anatomi. Han levde på 1700-tallet. Bengtsfors kommune. Bengtsfors kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Dalsland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bengtsfors. Tettsteder. Bengtsfors kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Bollebygd kommune. Bollebygd kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Bollebygd. Tettsteder. Bollebygd kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kongespinner. Kongespinner ("Citheronia regalis") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Utseende. En stor (vingespenn 95 – 155 mm) spinner. Den har ikke det største vingespennet, men den massive hunnen er den tyngste sommerfuglen i Nord-Amerika. Kroppen er oransjerød med hvite striper, de delvis gjennomsiktige forvingene grå med oransjerøde årer og gulhvite flekker, bakvingene oransjerøde. Larven er som uvokst grønn med hvite flekker. På de to fremste kroppsleddene har den lange, røde «horn» med svarte spisser. Levevis. Larvene kan finnes på mange ulike treslag, men de foretrekker vanligvis valnøtt ("Juglans") og hikkori ("Carya"). I motsetning til mange andre påfuglspinnere spinner de ikke en kokong, men graver seg ned i bakken og forpupper seg i et utgravd kammer. Det er en generasjon hvert år, som flyr i juni – august. Som vanlig for påfuglspinnere tar ikke de voksne spinnerne til seg næring. Hunnen sitter mest i ro og sender ut feromoner, som hannen med sine fjærformede antenner kan merke på lang avstand. Utbredelse. Kongespinneren har en forholdsvis begrenset utbredelse fra staten New York i nordøst (der den i dag er meget sjelden) til Texas i sørvest. Ankerhagen. Ankerhagen (eller Ankerhaven) er en liten park på Ruseløkka i Oslo. Parken avgrenses av Observatoriegata i sydvest, Hansteens gate i sydøst, Parkveien i nordvest og bebyggelse i nord. Terrenget i parken skråner ned mot Observatoriegata. I Ankerhagen finnes mange store trær, lekeplass og Ankerhagen andelsbarnehage. Parken ble opparbeidet i 1921 og var da 1,5 mål stor. Da Oslo kommune kjøpte Ankerhagen av staten i 1980 lå området brakk. Den nye parken ble ferdigstilt i 1984. Borås kommune. Borås kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Borås. Tettsteder. Borås kommune har 21 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Grønn strøm. Grønn strøm er et populær begrep for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler eller opprinnelsesgaranti. Denne typen avtaler skal kunne vise at strømmen kan bli sporet tilbake til et vindkraftverk, et solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde. Mame Biram Diouf. Mame Biriam Diouf (født 16. desember 1987 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller. Han spiller for Hannover 96 i Bundesliga. Tidligere har Diouf blant annet spilt for Molde FK. Tidlig karriere. Diouf startet sin karriere i den senegalesiske klubben A.S.C. les JARAAF i Dakar. Molde. I 2007 var Mame Biram Diouf elev ved fotballinjen på Molde Folkehøgskole og trente ved siden av skolen med både talentgruppen og A-stallen til Molde Fotballklubb. Vinteren 2006-2007 fikk han også prøve seg på A- laget og Molde 2, noe som endte med at Molde FK og Mame fremforhandlet en spillerkontrakt med varighet på 5 år. Molde FK ble også enige med A.S.C. les JARAAF om en avtale som regulerer alle vilkår dersom Mame Biram Diouf skulle få profesjonell kontrakt med Molde FK. I sin andre sesong, og den første i Tippeligaen, gjorde Diouf en god figur og skåret i alt fem mål mot Brann på to kamper i 2008-sesongen, to mål i en 4-3 seier i Tippeligaen i Bergen 31. mai og tre mål i 8-0 seieren i cupen 23. juli. Slike skåringer skapte noe optimistiske «bergenske mediameldinger» om at Brann var interessert i en overgang (som selvsagt ikke var aktuelt for hverken Mame Biram Diouf eller Molde FK). I august 2008 ble dog Diouf koblet til langt større klubber, nemlig til lag som Arsenal, Manchester United, Feyenoord, FC Groningen, West Bromwich Albion og Red Bull Salzburg. Manchester United. 17. juli 2009 meldte Dagbladet og VG at en overgang til Manchester United snart var ferdigforhandlet. Han sluttet seg til de engelske ligamesterene januar 2010. Diouf ble så lånt ut igjen til Molde FK. Manager Ferguson vurderte lenge på om han skulle søke arbeidstilatelse for Diouf med en gang, eller om han skulle fortsette å låne spilleren ut til sommeren 2010. Ferguson fikk en arbeidstilatelse for Diouf godkjent desember 2009. Diouf kunne først spille for United 3. Januar, da de forøvrig røk ut av FA-cupen med 0-1 mot Leeds, men han fikk ikke spille. Den 9. januar 2010 fikk Mame Biram Diouf sin debut mot Birmingham City, kampresultatet ble forøvrig 1-1. Uken etter den 16. januar scoret han sitt første mål i 3-0 seieren mot Burnley. Han spilte også siste del av semifinale oppgjøret i FA-cupen mot Manchester City der Manchester United tapte 2-1. I begynnelsen av august 2010 ble det klart at Diouf gikk til Blackburn Rovers på lån ut sesongen. Landslagsspill. Diouf har så langt spilt tre U20- landskamper og én OL-landskamp for. I den siste landskampen den 1. april 2008 skåret han Senegals mål i 1 – 1 kampen mot Guinea. Hemolymfe. Hemolymfe er en blodveske, et slags «blod» som finnes hos laverestående dyr. Hemolymfen ivaretar funksjonene både til «blod» og «lymfe» hos virveldyrene. Hemolymfen er fargeløs og transporterer blant annet næringsstoffer, avfallsstoffer, vann, karbohydrater og delvis oksygen rundt i kroppen. Hemolymfen utgjør mellom 4 og 40 % av dyrets vekt. Selve hemolymfen finnes i hele dyrets kropp og noe følger et årenett, mens mesteparten er fritt og ikke i årer (blodårer) slik som blodet hos mennesker. Et årenett for hemolymfe finnes særlig i beina og i de tykkeste ribbene i vingene. Hjertet er primitivt hos insekter, avlangt, rørformet og ligger i bakkroppen og brystet. Det suger hemolymfe inn i bakenden av dyret og pumper det ut på ulike steder i lengre fremme i insektkroppen. Hemolymfen brukes i liten grad til transport av oksygen eller gass rundt i kroppen. Hos landlevende dyr skjer ånding via et eget system av luftfylte årer, kalt trakéer. De besørger oksygen i kroppen og er forenet med åpninger i hudskjelettet ut til atmosfærisk luft. Insektlarver som lever i vann, har hemolymfe som inneholder hemoglobin, noe som gjør blodvæsken rødfarget. Hemoglobin er nødvendig for oksygentransporten i kroppen. Krepsdyr har hemocyanin i sin hemolymfe, dette er kobberholdig, og gir hemolymfen en blå farge. Hos enkelte grupper insekter bruker hemolymfen for å regulere varmetapet. Noen insekter har utviklet systemer for utveksling av varme, disse kan både forhidre og øke varmetapet. Leddyr er avhengig av omgivelsenes varme og i varmt vær er det viktig å kvitte seg med overflødig varme. I kaldt vær er det viktig å bevare varmen i kroppen, særlig ved viktige organer som flygemuskulaturen. Ceratocampinae. Ceratocampinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). De finnes bare i Amerika, fra Brasil i sør til Canada i nord. Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 32 – 150 mm) spinnere. De er gjerne farget i gult, purpur og/eller rødt, og mangler øyeflekker på vingene. Larvene har ofte lange horn. Levevis. Som vanlig hos påfuglspinnere kan larvene finnes på mange forskjellige busker og trær. De spinner ikke noen kokong, men graver seg ned i jorden for å forvandle seg til en puppe i et utgravd kammer. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Schiermonnikoog. Schiermonnikoog (vestfrisisk: Skiermûntseach) er den østligste bebodde Frisiske øya i Nederland, Schiermonnikoog er dessuten en egen kommune. Kommunen har færrest innbyggere i Nederland med sine 986 bofaste (2007). Nord for Schiermonnikoog ligger Nordsjøen, sør ligger Vadehavet og den nederlandske kysten. Man kan kun reise til Schiermonnikoog med båt, i tillegg kan man kun legge til kai fra to timer før til to timer etter flo sjø. Utdanning i Bærum. Utdanning i Bærum er en samlet oversikt over utdanningstilbudet i Bærum. Grunnskolen i Bærum. Det kommunale utdanningstilbudet i Bærum kommune omfatter Tjenesteleder for grunnskoleopplæringen er kommunalsjef Solveig Juel. Prosjekter i grunnskolen. Bærum kommune har satt i gang "Realfagsløftet" for å styrke realfagene i skolen. Dessuten arrangeres kurs for å integrere bruk av IT i undervisningen. Videregående skoler i Bærum. Videregående opplæring for unge mellom 16 og 19 år driftes av Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen har også ansvaret for fagopplæring (lærlingordningen), voksenopplæring og pedagogisk-psykologisk tjeneste / oppfølgingstjeneste. Vlieland. Vlieland (Vestfrisisk: "Flieland") er ei av de frisiske øyene og en kommune i den Nederlandske provinsen Friesland. På innsida av øya ligger Vadehavet og på yttersida ligger Nordsjøen. i 2006 hadde kommunen 1140 innbyggere. det er kun en landsby i kommunen, Oost-Vlieland. Med sine 28 inb/km² er Vlieland den nest tynnest befolka kommunen i Nederland. Historie. På grunn av stormfloa i 1287 blei Vlieland skilt fra det frisiske fastlandet, noe som var en del av prosessen som skapte Vadehavet. På et tidspunkt oppsto Eierlandsdjupta ("Eierlandse Gat"), resultatet var at den nordlige delen av Texel, Eierland, skilte seg fra Vlieland. Gjennom flere forandringer i havstrømmene har vestsida av Vlieland fortsatt å erodere. Utenom Oost-Vlieland var det tidligere en til landsby; West-Vlieland. I 1736 blei de siste husene forlatt på grunn av flere tiår med oversvømmelser og forsøk på gjenoppbygging. Til 1942 tilhørte Vlieland provinsen Noord-Holland. Sjøl om Vlieland er ei av de frisiske øyene, snakkes det ikke vestfrisisk på øya. Den opprinnelige dialekta var ei Hollandsk dialekt. I dag snakkes det moderne Nederlandsk på Vlieland, den siste dialektbrukeren var Petronella de Boer-Zeylemaker som døde i 1993, 107 år gammel. Transport. Rederiet Doeksen har Fergerute mellom Harlingen på fastlandet, Terschelling og Vlieland, dessuten har rederiet de Vriendschap sommerrute spesielt for syklister og vandrere mellom De Cocksdorp på Texel og Vliehors på Vlieland. Det er ei bussrute på Vlieland, rute 110 som kjøres av TCR Vlieland. I tillegg til fergekaia har Oost-Vlieland ei småbåthavn med plass til omtrent 250 båter. Havna, som bygges ut for øyeblikket, er om sommeren ofte full allerede etter kl. 14.00. Nærmeste alternativ er West-Terschelling som ligger halvanna til to timers seilas unna. Oppe på Vuurboetsduin står Vlieland sitt fyrtårn. Tårnet sjøl er ikke mer en 18 meter høgt, men ligger likevel høgt i landskapet bygd på ei sanddyne 36 meter over havet. Tårnet blei flytta fra Ijmuiden til Vlieland i 1909. Turisme. Turisme er den dominerende næringa på Vlieland. Øya har mange hoteller, hytteutleie, campingplasser o.l. Øya har 20km strand og 26km sykkelsti. Bekkestua skole. Bekkestua skole er en ungdomsskole på Bekkestua i Bærum med 360 elever. Leder Skolen satser på realfag og har partnerskap med Veritas. Skolens elever bruker Nadderudhallen som gymsal med svømmehall og Nadderud stadion. Skolen er partnerskole med ILS, Universitetet i Oslo og har jevnlig studenter i praksis. Beijings nasjonalstadion. a> var kunstnerisk konsulent for bygget. Beijing nasjonale stadion (kinesisk: 北京国家体育场, pinyin: "Běijīng Guójiā Tǐyùchǎng"), også kjent som Nasjonalstadionet, eller «Fuglereiret» 鳥巢, er den nasjonale sportsarenaen i Beijing. Det ble ferdig i mars 2008, og høytidelig åpnet 28. juni 2008, i god tid før til åpningen av De olympiske leker i 2008. Det ligger i Olympiaparken i Beijing nord i Beijing. Området ligger litt nord for og tett ved Fjerde ringveis nordlige strekk. OLs åpnings- og avskutningsseremonier fant sted i dette stadionet, likeså en rekke av øvelsene. Det ble bygd med plass til 91 000 tilskuere, noe som er i ferd med å bli redusert til 80 000 etter OL. Det er meningen at den plassen man derved vinner, skal fylles med blant annet restauranter, møtelokaler og forretningslokaler. Stadionet er 330 meter langt, 220 meter bredt, 69.2 meter høyt og har et areal på 250 000 kvadratmeter. Fuglereiret ble tegnet og bygd av det sveitsiske arkitektfirmaet Herzog & de Meuron i samarbeid med ArupSport og "Chinese Architecture and Design Research Group". Designet er inspirert av et reir, og stadionet er en stålkoloss, pyntet med et 36 kilometer langt og et 45 000 tonn tungt nett av stålbjelker som går i hverandre som i et fuglereir. Første spadestikk ble tatt i julaften desember 2003, men de egentlige byggearbeider begynte først i mars 2004. Imidlertid kom det allerede i august 2004 til en pause som skulle vare i et halvt år. Grunnen var de massive kostnadsoverskridelser som prosjektet lå an til å føre med seg. Etter en ny planleggingsrunde ble det gjennomsiktige skyvetaket som skulle ha dekket til arenaen, strøket fra planene, og arbeidet ble gjenopptatt. Kostnadene til stadionet er beregnet til å ha kommet på 2,72 milliarder kroner. Beijings styresmakter flyttet på 350 000 borgere som bodde i området for å gi plass til sportsanleggene i området. De fikk nye boliger annetsteds i byen. På et tidligere stadium var det meningen at OL i Kina også skulle avholdes i flere sørkinesiske byer, og det ble i 2001 bygd en Guangdong Olympiastadion i Guangzhou med en kapasitet til å ta imot drøyt 80 000 tilskuere. Men «Fuglereiret» ble bygd etter at denne planen ble endret. Fylkesvei 461 (Hedmark). Fylkesvei 461 (Fv461) i Hedmark går mellom Flisbrua i Åsnes og Gravberget i Våler kommune. Veien er 24,8 km lang. Eksterne lenker. 461 Winsor McCay. Den amerikanske avistegneren Winsor McCay fotografert ved stafelliet under en veldedighetsaksjon i 1908 der kunstnere arbeidet til inntekt for handicappede barn Winsor McCay (født 26. september 1871, død 26. juli 1934) var en amerikansk illustratør, tegneserieskaper, avistegner og animatør. Han var en pioner innen tegneserier og film, og er blant annet kjent for den veltegnede og grafisk spennende tegneserien "Little Nemo in Slumberland", som gikk som søndagsserie i to New York-aviser fra 1905 til 1913, og en av de første tegnefilmene, "Gertie the Dinosaur", fra 1914. Winsor McCay har påvirket flere generasjoner av tegnere og tegneserieskapere, deriblant Moebius, Chris Ware, William Joyce og Maurice Sendak. a>", som gikk som avisserie fra 1905 til 1914. Svalbardmiljøloven. Svalbardmiljøloven (Lov om miljøvern på Svalbard) er en norsk lov fra 15. juni 2001 og har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Loven skal likevel ikke være til hinder for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Frem til denne lovens ikrafttredelse var miljølovgivningen på øygruppen regulert gjennom egne forskrifter. Loven er den første norske lov som omhandler så å si alle sider av miljøforholdene i et bestemt geografisk område og er forankret i Svalbardtraktatens artikkel to «tilkommer [det] Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenoprettelsen av dyre- og planteliv». Arbeidet med en egen Svalbardmiljølov startet høsten 1994 da Gro Harlem Brundtlands tredje regjering la frem for Stortinget en egen stortingsmelding om miljøvern på Svalbard. Loven forvaltes av Kongen, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn og Sysselmannen på Svalbard. Ogmund Finnsson. Ogmund Finnsson (født ca 1315, død 1388) var en norsk ridder og riksråd. I to perioder fungerte han også som drottsete. Drottseten styrte landet på vegne av kongen, med samme rettigheter som kongen. Ogmund Finnsson bodde på storgården Hesby (Hæstby) på Finnøy i Ryfylke. Han var sysselmann i Ryfylke, ihvertfall så tidlig som i 1347. Han var først drottsete for kong Håkon VI Magnusson i perioden 1366–1371. Håkon var mye utenlands, enten på krigstokt eller i Sverige. Senere var Ogmund drottsete for Håkons sønn, Olav IV Håkonsson. Olav var bare 10 år da han ble kronet til konge, og Ogmund Finnsson var drottsete for den umyndige kongen i perioden 1380–1386. Ogmunds segl har i skjoldet en vinget pil og som skjoldholdere to løver. Sammen med posisjonen som drottsete indikerer det at han trolig var av kongelig slekt selv. Det er oppført et minnesmerke over Ogmund Finnsson ved Hesby kirke på Finnøy. Mariestad kommune. Mariestad kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Mariestad. Tettsteder. Mariestad kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Gary Gygax. Ernest Gary Gygax (født 27. juli 1938 i Chicago, Illinois, død 4. mars 2008) er kjent som skaperen av det velkjente rollespillet Dungeons & Dragons, som han skapte sammen med Dave Arneson i 1973 og publiserte sammen med Don Kaye i 1974 gjennom selskapet Tactical Studies Rules (TSR, Inc.). Gygax forlot senere TSR, og produserte og publiserte rollespill på egen hånd. Han skapte for eksempel "Dangerous Journeys" og "Lejendary Adventure". Han giftet seg med Gail Carpenter 15. august 1987 som var samme dag som foreldrene til Gygax hadde sitt 50-årsjubileum. Han har også hatt et tidligere ekteskap med Mary Jo Gygax. Gary Gygax er ofte omtalt som «rollespillets far». Dave Arneson. David L. Arneson (født 1. oktober 1947 i Minnesota, USA, død 7. april 2009) var en amerikansk spilldesigner. Han var med på å skape rollespillet Dungeons & Dragons sammen med Gary Gygax i 1973. I forbindelse med utgivelsen av World of Warcrafts Secrets of Ulduar skrev Blizzard Entertainment i sine Patch Notes følgende om Dave: "Blizzard Entertainment would like to dedicate Secrets of ulduar in memory of Dave Arneson. We were greatly saddened by the news of Dave´s passing. His work, passion, and creativity helped give lift to an entirely new genre of gaming, and our fondest memories of playing Dungeons & Dragons continue to inspire us. Faraewell, Dave, and thank you. You will be missed" Sauelusflue. Sauelusflue ("Melophagus ovinus" (Linnaeus, 1758)) er en av lusfluene (Hippoboscidae), og er en blodsugende parasitt på sau. Den ligner på flått, men må ikke forveksles med denne. Sauelusflua er bare noen millimeter lang. Den suger blod av sau. Sauelusfluen er vingeløs og blir ofte, feilaktig, kalt for "sauelus" eller "flått", på vestlandet også gjerne for "sauekrabbe". Sauelusflue er igrunn nokså harmløs for sauen, den lager bare et lite sår. Men ettersom såret irriterer huden, klør ofte sauen seg, noe som medfører enda større sår. Dette kan bli betent eller angrepet av andre dyr, som spyfluer i slekten "Lucilla sp.". Sauelusflua bærer en larve som utvikles i «livmoren», i en såkalt falsk placenta. Dette tar noen dager, og larven vil da «fødes» i et forpuppestadium. Sauelusflua kan angripe mennesker. Det skjer ikke veldig ofte. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Bittet resulterer i kløe. Sauelusflua kan ikke bruke menneske som vertsdyr. Utbredelse. Sauelusflue er utbredt i flere av de europeiske land. Den finnes i Asia og Australia, men har ikke etablert seg i Amerika. Forekommer i Norge. Den er en av artene på den norske svartelisten. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), tidligere Pedagogisk seminar, i Oslo er landets største lærerutdanner på universitetsnivå med 400 studenter på praktisk-pedagogisk utdanning. Instituttet tilbyr masterstudier i utdanningsledelse og flere fagdidaktiske masterspesialiseringer, og har ansvaret for den praktisk-pedagogiske delen av Lektor- og adjunktprogrammet. Instituttet har sine røtter tilbake til Pedagogisk seminar som startet i 1907. Fra 1988 har instituttet vært en del av Universitetet i Oslo. I tillegg til lærerutdanning har instituttet prosjekter som TIMSS og PISA. Rektorer ved Pedagogisk seminar var blant annet Carl Knap i 1922 til 1937 og Herman Ruge fra 1937 til 1953. I 2010 fikk Instituttet og den praktisk-pedagogiske utdanningen hard kritikk fra tidligere studenter som opplevde studiet som lite relevant og praksisorientert. Flere uttalte seg om studiet i UiOs studentavis Universitas gjennom lesebrev, kronikker og artikler. Debatten førte også til kritikk fra Norsk lektorlag hvor leder Gro Elisabeth Paulsen gikk ut og påpekte at kritikken mot ILS var velkjent og problemene har vedvart siden 1970-tallet. Union Carbide. Union Carbide Corporation (UCC) er et amerikansk industrikonsern som produserer et bredt spekter av kjemiske produkter. Selskapet har ca. 3 800 ansatte, og er fra 2001 et heleid datterselskap av storkonsernet Dow Chemical Company. Selskapets hovedkontor ligger i Danbury i Connecticut. Gjennom de siste tiåra har Union Carbide solgt ut store deler av sin virksomhet i USA og i andre land. F.eks. ble selskapets mange anlegg for produksjon av ferrolegeringer og andre metaller solgt på 1980-tallet. UCC hadde på det meste 120 000 ansatte ved om lag 500 fabrikker fordelt på 130 datterselskaper i 40 land. Med sin solide forankring innen metaller og kjemikalier har Union Carbide vært en viktig leverandør til amerikansk våpenindustri gjennom to verdenskriger og i Manhattanprosjektet. Selskapet opplevde sin største krise etter katastrofen i Bhopal i India, da en gasslekkasje fra fabrikken deres tok livet av mellom 10 000 og 20 000 mennesker, og dermed forårsaket historias største industrikatastrofe. Union Carbide har aldri innrømt noen skyld i katastrofen, selv om det forelå flere rapporter om dårlig sikkerhet ved fabrikken. I stedet har UCC hevda at lekkasjen skyldtes sabotasje. Produkter. Et hovedprodukt gjennom en stor del av selskapets historie er etylen framstilt av råolje og naturgass. Selskapet videreforedler etylen til propylen og etylenoksid, og videre til etylenglykol og hundrevis av ulike løsemidler, alkoholer, tensider, aminer og spesialprodukter. Selskapet har også anlegg som produserer plastprodukter som polyetylen og polypropylen. Noen av produktene selges til sluttforbrukere – som etylenglykol som frostvæske og isopropanol som spylevæske – men størstedelen av produksjonen inngår som halvfabrikata i annen industri: etylenaminer til papirindustrien, vinylharpiks for malingsindustrien, biocider til kosmetikkindustrien og polyetylenglykoler til medisinsk industri. En stor del av UCCs produksjon omsettes i dag internt i moderselskapet. Historie. Protester mot Union Carbide i India, 2006 1898 Union Carbide Company (UCC) grunnlegges. 1916 UCC bygger smelteverk for karbider i Sauda i Norge. Uten hensyn til miljøet, noe som var vanlig på den tiden, forårsaket smelteverket forurensning som rammet folk frem til 1980-tallet. Den dødelige lungebrannen var nærmest en folkesykdom. 1917 Union Carbide & Carbon Corporation dannes ved sammenslåing av selskapene Linde Air Products, National Carbon Co, Prest-O-Lite Co og Union Carbide Company. 1920 Union Carbide bygger verdens første fabrikk for produksjon av etylen i Clendenin i West Virginia. Dette markerer starten på petrokjemisk industri. 1923 UC&CC starter bygginga av et fabrikkompleks i South Charleston i West Virginia for produksjon av ulike etylenbaserte kjemikalier. 1930-34 UC&CC står for bygginga av en vannkrafttunnel ved Hawk's Nest i West Virginia. Skjødesløse driftsmetoder og manglende arbeidervern gjør at nærmere 2000 arbeidere dør av silikose. 1939 UC&CC kjøper Bakelite Corporation, en pioner innen plastframstilling 1941 Selskapet etablerer seg med kjemisk industri i Texas City, Texas. 1947 Selskapet overtar en tidligere statlig drevet fabrikk for produksjon av butadien og styren i Institute, West Virginia. 1954 Kjemisk produksjon i Seadrift, Texas. 1957 Union Carbide & Carbon Corporation skifter navn til Union Carbide Corporation. 1966 Oppstart av produksjon i Taft, Louisiana. Kjøp av Jennat Corporation, en produsent av lateks. 1978 Selskapet selger det meste av sin petrokjemiske virksomhet i Europa til BP. En ny fabrikk for produksjon av plantevernmidler etableres nær det tettbefolkede slumstrøket Bhopal ved Mumbai i India. 1981 UCC avhender det meste av sin metallindustri. Norske Elkem kjøper selskapets ferrolegeringsverk: mangansmelteverket i Sauda, silisiumverket i Meraker og mangansmelteverkene i Marietta, West Virginia og Beauharnois, Canada. 1984 42 tonn av den dødelige gassen metylisocyanid lekker ut fra Union Carbides fabrikk i Bhopal og tar livet av 20 000 mennesker. 1989 Union Carbide inngår en avtale med den indiske regjeringa om en erstatning til etterlatte etter Bhopal-katastrofen på til sammen 470 mill. $. Avtalen setter samtidig en stopper for ethvert framtidig erstatningskrav. Union Carbide Company omgjøres til et holdingselskap som eier industriselskapene UCAR Carbon Company, Union Carbide Industrial Gases og Union Carbide Chemicals and Plastics Company. 1991 Mitsubishi kjøper 50 % i UCAR Carbon, som omgjøres til et frittstående selskap. 1992 Union Carbide Industrial Gases skilles ut som frittstående selskap under navnet Praxair. 1995 UCC oppretter flere fellesforetak med oversjøiske partnere innen petrokjemi i Europa, Korea og Kuwait. 1998 Fellesforetak med det malaysiske oljeselskapet Petronas for petrokjemisk produksjon i Malaysia. 2001 Union Carbide blir et heleid datterselskap av The Dow Chemical Company. 2002 En domstol i West Virginia finner Union Carbide skyldig i å ha utsatt ansatte for asbestskader gjennom 35 år, og åpner muligheten for ca. 1000 tidligere arbeidere å søke erstatning for skader. Maria av Pfalz. Maria av Pfalz (fødd 1561, død 29. juli 1589) ble gjennom ekteskap svensk prinsesse og hertuginne av Sverige. Hun var datter av Ludvig VI av Pfalz-Simmern og Elisabeth av Hessen. Hun giftet seg med hertug Karl (senere konge Karl IX av Sverige) i Heidelberg 11. mai 1579. Hun fikk seks barn men kun et, Katarina Vasa, oppnådde voksen alder. Den svenske byen Mariestad er oppkalt etter henne. Pfalz, Maria av Pfalz, Maria av Valgliste. Valglister brukes til å organisere valg. Ulike politiske partier stiller med en liste over kandidatene de ønsker å få valgt inn i de lokale eller nasjonale, valgte institusjonene, eksempelvis parlamentet, kommunestyret og fylkestinget. Kandidatene står oftest i prioritert rekkefølge, men dette er avhengig av valgordningen. Politiske partier stiller som regel med egne lister, men det hender (som oftes i lokalvalg) at flere politiske partier stiller felleslister. Dette forekommer særlig når partiene kommer dårlig ut enkeltmessig, og dermed oppnår et bedre resultat samlet. Valglister kan også være stiftet for å gi uavhengige kandidater en mulighet til å komme inn i folkevalgte organer i parlamentære systemer. Valglister er utbredte i representative demokratier. Freie Wähler. Freie Wähler (Frie velgere, FW) er en koalisjon av ulike velgergrupper i Tyskland. Det er ingen landsdekkende enhetlig struktur, men gjør det mulig for partiuavhengige kandidater å stille til valg i landets parlametariske systemer på lokalt nivå. Freie Wähler er aktivt i alle tyske forbundsstater, men er spesielt vellykket i Bayern, hvor statens FW-gruppe oppnådde 11,2 prosent av stemmene (og 21 mandater) ved det bayerske landdagsvalget den 28. september 2008. Dryocampa rubicunda. "Dryocampa rubicunda" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne forholdsvis lille, gule og rosa arten finnes i den østlige delen av Nord-Amerika. Utseende. En ganske liten (vingespenn 32 – 50 mm), gul og rosa spinner. Antennene, beina og mesteparten av forvingene er rosa, kroppen, bakvingene og et kileformetet tverrbånd på forvingen er gule. Larven er lysegrønn med svarte lengdestriper og rød hodekapsel, på det andre kroppssegmentet er det to korte, svarte, trådformede vedheng. Levevis. Larvene lever helst på lønn ("Acer" spp.). I nord er det bare en generasjon, lenger sør to eller kanskje tre generasjoner per år. I år med store forekomster kan de gjøre noe skade på skogen. Larvene er selskapelige i de tre første larvestadiene, men lever enslig i de to siste. De voksne flyr om natten og kommer til lys. Hunne sender ut feromoner som hanne kan oppdage på lang avstand. Utbredelse. Arten finnes i det østlige Nord-Amerika fra Ontario og Quebec i nord til Florida i sør. Znamensk. Znamensk (russisk: Знаменск) er en lukket by i Astrakhan oblast i Russland. Den ligger rundt 300 km nordvest for Astrakhan. Innbyggertall: 32 068 (folketelling 2002). Byen ble bygget for arbeidere og vitenskapsfolk på det nærliggende Kapustin Jar, et testområde for missiler. Znamensk fikk bystatus i 1962. Xel-Ha. Xel-Ha er en arkeologisk prekolumbiansk mayasivilisasjon som befinner seg ved kysten av den meksikanske delstaten Quintana Roo. «Xel-Ha» kommer fra ordene «xel» (som betyr vår) og «ha» (som betyr vann). Xel-Há er også navnet på en økologisk park som befinner seg i Solidaridad ved Riviera Maya. Belset ungdomsskole. Belset skole ligger i nærheten av Nærsenteret på Rykkinn i Bærum, nærmere bestemt i Belsetveien 26. Skolen er den minste ungdomsskolen i Bærum, med under 200 elever. Skolen er relativt gammel, snart 40 år. Skolen har elevdrevet kantine og andre elevbedrifter. Kantine og garderober ble pusset opp i 2009. Hollingstedt (Silberstedt). Hollingstedt (plattysk: "Hornstedt"; dansk: "Hollingsted") er en kommune i kretsen Schleswig-Flensburg i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Hollingstedt ligger i Silberstedts amt, like ved elven Treene. Historie. På sønderjysk kalles byen "Hollengstej". Byen nevnes første gang i 1153 som "Hugstaeth", og i 1285 som "Huglaestath". Hollingstedt er en av de eldste byene i Sydslesvig. Hollingstedt var i vikingetiden handelsplass på veien mellom Hedeby og Nordsjøen. Handelsskip pleide å seile på Eideren og Treene, og videre opp til Hollingstedt, hvor varerne er ble omlastet og ført over land til Hedeby. En teori mener at det har vært en kanal mellom Treene og Slien (se Kovirke). Via denne kunne vikingtidens fartøyer transporteres mellom Hedeby og Hollingstedt og omvendt. Byen lå i Arns Herred. I 849 gikk misjonæren Ansgar i land i Hollingstedt, og han bygde den første danske kirken i Hedeby. Åtseleter. Åtseletere er dyr som lever av åtsler eller kadaver, det vil si kjøtt av døde dyr. De spiller en viktig rolle i økosystemet. En rekke leddyr, fisker, fugler og pattedyr er åtseletere. Åtseletere dreper ikke selv dyret. De fleste av dem har god luktesans og oppsøker kadavre av dyr som har dødd av sult eller sykdom. Andre åtseletere, slik som polarrev og gribber holder øye med predatorer som jakter, og vil forsyne seg av restene når pradatoren selv har spist ferdig. Større åtseletere som som opererer i flokk, slik som hyener og trolig tidlige mennesker har i noen grad evnen til å jage bort predatoren fra byttet. Hyener er imidlertid også fullt kapable til selv å jage å drepe byttedyr, mens rovdyr som løve også vil ta åtsler når de kommer over det. Det er derved en glidende overgang mellom predatorer og åtseletere. Mange laverestående dyr har utviklingen (larvestadiene) sine i åtsler. Blant fluene er spyfluer mest kjente. Åtselbiller oppsøker nylig døde dyr. Om dyret ikke er for stort graver de det ned i jorden. Her legger hunnen sine egg. Kafiristan. a> slik den er i dag. Kafiristan viser til et noe større område som også omfattet deler av dagens Pakistan. Kāfiristān eller Kāfirstān (persisk: کافرستان) var et historisk navn på Nurestan (Nuristan), en provins i Hindu Kush-regionen i Afghanistan og Pakistan, før 1896. Denne historiske regionen dekker ca. 13 000 km², og ligger på og utgjør i hovedsak nedslagsfeltene til elvene Alingar, Peche, Landai Sin og Kunar og de mellomliggende fjellkjedene. Området grenser til hovedkjeden til Hindu Kush i nord, byen Chitral i Pakistan i øst, Kunardalen i sør og Alishang-elven i vest. Navnet "Kafiristan" kommer fra områdets innbyggere, kafirene, et helt uavhengig folk med særegen kultur, språk og religion. De ble kalt kafir («vantro») av de muslimske nabofolkene fordi ikke var muslimer. Området var helt polyteistisk frem til slutten av 1800-tallet, da det ble omvendt muslimsk. Etter blodige kamper i 1890-årene ble nuristanerne underlagt Afghanistan og konvertert til islam. Noen få flyktet til Chitral på indisk (nå pakistansk) side av grensen, der de bevarte sin gamle religion frem til 1930-årene. Disse hendelsene ble beskrevet i 1896 av den britiske forfatteren og politikeren George Scott Robertson i hans bok "The Kafirs of the Hindu Kush". Overgangen skjedde kort tid etter at emir Abdur Rahman Khan hadde invadert området. Han omdøpte området til Nuristan, som betyr «den opplystes land». Området ble plyndret og store deler av dets kunstskatter ble ødelagt, til tross for at noen av disse ble tatt med til Kabul og Paris. Det som havnet i Kabul ble senere også ødelagt, men disse kunstskattene er nå restaurert. Området er beskrevet av kinesiske og russiske oppdagere. Det er også beskrevet i Rudyard Kiplings historie "Mannen som ville bli konge" (originaltittel: "The Man Who Would Be King"), som også ble filmatisert i 1975. I dag. I 2001 ble et område på 9 225 km² skilt ut som egen provins, Nuristān. Provinsen grenser til Pakistan. Befolkningen i området er fattig og lever av jordbruk. Landskapet består av snødekte tinder og trange, delvis skogkledde daler. Det dyrkes korn, mais og hirse. Det er stort husdyrhold i Nuristān, hovedsakelig geit, men også noe kveghold. Liste over kommuner i delstaten Quintana Roo. Den meksikanske delstaten Quintana Roo består av 10 kommuner "(municipios)". Bacalar kommune ble oppretta i 2011, og er ikke markert på kartet. Quintana Roo Lars-Peder Nagel. Lars Peder Nagel (født 25. februar 1981 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han er angriper/løper på Stavanger Oilers. Han har tidligere spilt for Manglerud Star og Frisk Asker i Norge, for Bakersfield Condors i ECHL i USA og for IK Oskarshamn i Sverige. Seefliegerhorst Aalborg. Flyfoto af Seefliegerhorst Aalborg tatt like etter krigens slutt Seefliegerhorst Aalborg var en sjøflyplass i Aalborg, som ble opprettet av tyskerne under andre verdenskrig. Flere typer sjøfly var stasjonert på basen, f.eks. Arado Ar 196A, med henblikk på overvåkning av havområdene omkring Danmark og Sydnorge. Et sjøfly fra Seefliegerhorst Aalborg tok den britiske ubåten «Seal» til fange i Kattegat, den 5. mai 1940. Den var havarert under utlegging av 50 sjøminer. Ved krigens slutt ble der opprettet flyktningleir på sjøflyplassen inntil 1947. Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum er nå opprettet i sjøflyplassens store hangar. Museet har i 2009 bygget ennå en utstillingshall og har innredet sjøflyplassens kommandobunker med utstillinger. Griend. Griend (Vestfrisisk: "Gryn") er ei lita øy i Vadehavet, 12km sørvest for Terschelling i Nederland. Øya er ei av de frisiske øyene. Griend var tidligere bebodd, men som et resultat av ei stormflo i 1287 er øya ubebodd og ubebygd den dag i dag. Griend er et naturreservat og ikke tilgjengelig for allmennheten. Griend tilhører Terschelling kommune. Ameland. Ameland (Vestfrisisk: "Amelân") er ei av de Frisiske øyene i Nederland, Almeland er dessuten en egen kommune. Kommunen har 3456 innbyggere (2007). Nord for Almeland ligger Nordsjøen, sør ligger Vadehavet og den Nederlandske kysten. Engelsmanplaat. Engelsmanplaat (Vestfrisisk: "Kalkman") er ei lita frisisk øy mellom Ameland og Schiermonnikoog. Navnet kommer antagelig av at skjellfiskeren Feye Willems Engelsman gikk på grunn her i 1708, den dag i dag kan man finne rester etter båten. Brasils Grand Prix. Brasils Grand Prix ("Grande Prêmio do Brasil" på portugisisk) er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert i 1973 som en del av Formel 1-mesterskapet. Det har blitt arrangert på Autódromo Internacional Nelson Piquet-banen og Autódromo José Carlos Pace-banen. Vinnere av Brasils Grand Prix. "Løp markert med rosa bakgrunn var ikke en del av Formel 1-verdensmesterskapet." Simonszand. Simonszand er ei lita frisisk øy som ligger mellom Schiermonnikoog og Rottumerplaat. Øya er et viktig stoppested for trekkfugler og sel Kjenndalsbreen. thumbKjenndalsbreen er en utløper av Jostedalsbreen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fra Loen går det bilvei gjennom Lodalen og Kjenndalen nesten helt fram til breen. Rottumerplaat. Rottumerplaat er ei lita frisisk øy mellom Schiermonnikoog og Rottumeroog. Øya er nærmere stor og tilhører provinsen Groningen. Yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon. Yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) er en tidligere elevorganisasjon som representerte lærlinger, handelsskoler og yrkesskoler. Dette var alle elevgrupper som Norges Gymnasiastsamband (NGS) ikke organiserte. YLI ble stiftet i 1970. I 1993 gikk organisasjonen konkurs, og den anbefalte alle sine medlemmer å slutte seg til Norsk Elevorganisasjon (NEO), ikke NGS. Rottumeroog. Rottumeroog er ei lita frisisk øy mellom Rottumeroog og Borkum. Øya tilhører provinsen Groningen. Ätran. Ätran er en svensk elv. Den er med sine 243 kilometer Hallands nest lengste elv. Ätran starter sitt løp ved Gullered 332 meter over havet og renner gjennom sørøstre delen av Västergötland og ut i Kattegat ved Falkenberg i Halland. Nissan (elv). Nissan er en svensk elv. Den er cirka 200 kilometer lang. Den starter sitt løp ved Månsarp nær Taberg over 300 meter over havet og renner gjennom de vestlige delene av Småland og ut i Kattegat ved Halmstad i Halland. TripleA (dataspill). TripleA er en åpen kilde-versjon av spillet "Axis and Allies", utgitt under lisensen GPL. Den siste stabile versjonen, v. 0.9.0.2 (utgitt januar 2007), inkluderer muligheten til å spille på internett, via e-post eller lokalt. Den inkluderer muligheten for å spille forskjellige scenarier og reglene for den reviderte utgaven av Axis and Allies, sammen med den opprinnelige utgaven av Axis and Allies, de uavhengige spillene "Axis and Allies: Pacific", og "Axis and Allies: Europe", samt andre scenarier, hvorav et legger til Italia som en uavhengig nasjon i allianse med aksemaktene. I tillegg kan man via en forumside laste ned forskjellige scenarier, blant annet for første verdenskrig og Napoleons-krigene. Det er også inkludert mulighet for forskjellige regler som "Larry Harris's Tournament Rules" (LHTR), veddemål og dårlig terninglykke. Lagan (elv). Lagan er en svensk elv. Den er med sine 244 kilometer Sør-Sveriges lengste. Lagan starter sitt løp i Småland sørøst for Taberg. Den renner sørover blant annet gjennom Ljungby og ut i Kattegat cirka 20 kilometer sør for Halmstad ved Laholm i Halland. Odder. Odder er en stasjonsby i Østjylland med 11 083 innbyggere (2009) beliggende syd for Århus og er samtidig hovedby i Odder kommune samt det tidligere Hads Herred. Befolkningen i Odder by utgjør ca. halvdelen av kommunens samlede innbyggertall. Nærmeste større byer er mot nord Århus i en avstand av 22 kilometer til sentrum av Århus, mot vest Skanderborg 18 kilometer og mot sydvest Horsens 28 kilometer. Odder hører under Region Midtjylland. Kultur. I byen finnes kinoen Biffen, som blir drevet av en gruppe frivillige, ulønnede medarbeidere. Jernbane. Fra byen er der jernbaneforbindelse med Odderbanen til Århus. Automeris io. "Automeris io" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne arten finnes fra det sørlige Canada til Texas og Florida i sør. Larvene er kledt med neslehår som skiller ut gift ved berøring. Utseende. En middelsstor (vingespenn 62 – 87 mm) spinner, hunnen større enn hannen. Det er stor forskjell på kjønnene. Hos hannen er bein, kropp og forvinger gule, mens de samme delene er brunrøde hos hunnen. Hos begge kjønn er bakvingen gul med en stor, svartkantet, blå øyeflekk med hvit kjerne i midten. Utenfor denne går det først en smal, svart tverrlinje og så en litt bredere, rød. Bakvingens innerkant er kledt med røde hår, noen ganger er også ytterkanten rød. Larven er grønn, tett kledt med korte, stive hår. Disse er neslehår som skiller ut irriterende gift ved berøring. Levevis. Som vanlig for påfuglspinnere kan larvene finnes på en lang rekke forskjellige løvtrær og busker. De er selskapelige som unge, men når de er utvokste finnes de enkeltvis. Larven spinner seg inn i en løst spunnet kokong før den forvandler seg til en puppe. Lengst i nord har "A. io" bare en generasjon hvert år, i Florida kan den ha tre eller fire. Sommerfuglene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Hunnen sitter mye i ro og sender ut feromoner, som tiltrekker hannene. Som andre påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler og tar ikke næring til seg. Kinna. Kinna er et tettsted i Västra Götalands län i Sverige, og er administrasjonssenter i Mark kommune. I 2005 hadde tettstedet 14 555 innbyggere og et areal på 14,11 km². Kinna ligger cirka 29 kilometer sørvest for Borås og 50 km sørøst for Göteborg. Det nåværende tettstedet har oppstått ved at «gamle» Kinna (som ble köping i 1947) i løpet av 1970-tallet vokste sammen med de nærliggende tettstedene Skene og Örby. Administrativt opphørte Kinna å være en egen kommune i 1971, da flere kommuner i området ble slått sammen til den nye storkommunen Mark. Asif Ali Zardari. Asif Ali Zardari (urdu: آصف علی زرداری) (sindhi: آصف علي زرداري) (født 26. juli 1955) er president i Pakistan og overhode for Zardari-stammen. Zardari er enkemann til tidligere pakistanske statsminister Benazir Bhutto, som han giftet seg med 18. desember 1987. I følge Aftenposten i 2011, så leder han et kleptokrati. Hans formue anslås til å være 4 milliarder dollar, i følge Aftenpostens henvisning til Transparency Internationals tall fra 2004. Politiske verv. Han har sittet i den pakistanske nasjonalforsamlingen og vært miljøvernminister i hans kones andre regjering. Hans siste posisjon i den pakistanske regjeringen var som senator frem til 1999, da senatet ble oppløst av general Pervez Musharraf som tok makten etter et kupp mot daværende statsminister Nawaz Sharif. Leder av Pakistans folkeparti. Etter mordet på Benazir Bhutto ble hans sønn Bilawal Zardari utnevnt til formann i Pakistans folkeparti (PPP) 30. desember 2007 i henhold til ønskene i hans mors testamentet. Asif Ali Zardari vil være med-formann sammen med sønnen. En annen naturlig kandidat som også utpekte seg var Makhdoom Ameen Faheem, som ledet partiet i Pakistan mens Bhutto-klanen var i landflyktighet. Faheem ble derimot utmanøvrert av Zardari, og ble viseformann i PPP og handelsminister. Kritikk mot utnevnelsen. Mumtaz Bhutto, overhode i Bhutto-klanen og onkel til Benazir Bhutto, kritiserte utnevnelsen av Bilawal Zardari som partileder, og mente han ikke var en «"ekte"» Bhutto og at Zardari «"ikke ofret noe for partiet"». Mumtaz Bhutto uttalte også at lederskapet enten burde gått til Benazirs søster Sana, eller Fatima, Benazirs niese og datter av Benazirs bror Murtaza. Mumtaz Bhutto stilte også spørsmål ved testamentet: «"Suddenly a will has come into existence that nobody has seen before"» og han anklaget Asif Ali Zardari for å være en "«opportunist»". Parlaments- og presidentvalg 2008. Pakistan Peoples Party var et av vinnerene ved valget, og sammen med Pakistan Muslim League (N) ble de, etter møter 21. februar mellom Zardari og Nawaz Sharif enige om en felles plattform for å danne en ny regjering sammen. Hverken Sharif eller Zardari kan bli statsminister fordi ingen av dem er medlemmer av parlamentet, men det ble tidlig klart at Zardari ville overta som landets president etter Muhammad Mian Soomro. Asif Ali Zardari ble med overveldende margin 6. september 2008 valgt til Pakistans president. Med 481 av 702 stemmer fra parlamentet, senatet og de fire provinsforsamlingene, var kom han langt foran sine to rivaler. Hans rival Saeed-uz-Zaman Siddiqui fikk 153 stemmer. Den 9. september 2008 sverget han presidenteden. Korrupsjonsanklager. Zardari spilte en fremstående rolle under begge regjeringsperiodene til Bhutto, og ble anklaget for å ha underslått flere millioner dollar av statlige midler. Både Bhutto og Zardari avviste anklagene. Det er blitt hevdet at pengene er saltet ned på hemmelige kontoer rundt om i Europa. Bhutto nektet konsekvent for alle anklagene mot henne, og sa de er politisk motivert. Zardari har tilbrakt 12 år i fengsel i to ulike perioder, henholdsvis 1990–1993 og 1996–2005, men han har imidlertid aldri blitt dømt for korrupsjon. Paret ble imidlertid dømt for pengevasking av en sveitsisk rett i 2003. De ble sammen idømt seks måneders betinget fengsel og ilagt en bot på $50 000 hver. De ble også pålagt å betale tilbake 11 millioner dollar til den pakistanske regjeringen. Paret som da bodde i Dubai, opplyste like etter dommen at de ville anke. I 2006 ble han og Benazhir begge etterlyst for korrupsjon av Interpol. 5. mars 2008 avsluttet en pakistansk domstol fem korrupsjonssaker mot Zardari i henhold til et amnesti som Benazhir Bhutto og Zardari fikk da de returnerte til Pakistan i oktober 2007. Domstolen avgjorde også å slippe kontoer som har vært låst for Zardari siden slutten av 90-tallet. Drapsanklager. I 1996 ble han arrestert på grunn av brudd på «the Maintenance of Public Order Ordinance», men ble snart etter arrestasjonen tiltalt og dømt for drapet på Murtaza Bhutto, sin kones bror. Dommen ble opphevet etter en stor skandale, som involverte dommeren som ila dommen. Private forhold. Han ble i 1987 gift med Benazir Bhutto. Paret fikk tre barn sammen: Bilawal, Bakhtwar og Aseefa. Zardari lider av diabetes, samt en skade på ryggmargen som hindrer ham i å bevege seg uten stokk. Turisthytter i Vestmarka (Oslomarka). Turisthytter i Vestmarka er en liste over serveringssteder med eller uten betjening og andre markahytter i Vestmarka i Oslo, som er i offentlig eie. Ålgård Håndballklubb. Ålgård Håndballklubb eller ÅHK er en håndballklubb på Ålgård i Gjesdal kommune i Rogaland. Klubben ble stiftet 8. september 1986 og har et damelag som spiller i 3. divisjon. Ålgård HK bruker røde drakter og røde bukser. Aldersbestemte klasser. Ålgård HK stiller med mange lag i aldersbestemte klasser. Ålgård HK har et sammerbeid med Figgjo IL. G13, 14, og 15-laget har i tillegg til Figgjo et sammerbeid med Frøyland IL. Disse danner laget FÅF. F for Figgjo og Frøyland, Å for Ålgård. I den første sesongen som klubb (1986/1987) stilte Ålgård HK med bare 4 lag i aldersbestemte klasser. Nå har de omkring 18 lag der. Dette inkluderer lag som har et sammerbeid med Figgjo IL og Frøyland IL. Damelaget. Troppen pr. 2008 inneholder 19 spillere. Alt fra 17 til 29 år. Etter en utrolig god 2006-2007 sesong rykket laget opp til tredjedivisjon. Dette er første gang i klubbens historie at Ålgård HK har et lag i tredjedivisjon. I år (2007/2008) ligger Ålgård på den øvre delen av tabellen. Den spilleren med flest mål på Ålgårds damelag er Anne Hilde Opheim. Hun lagde til sammen 670 mål på 139 kamper. Opheim startet å spille på damelaget i 1991. Herrelaget. Ålgård hadde et herrelag som startet opp i 5.divisjon. Laget ble oppløst etter bare et par sesongers spill Gjesdalhallen. Gjesdalhallen ligger på Ålgård, eller nærmere bestemt på Solås. I 2005 ble anlegget utvidet til å inneholde to fulle håndballbaner. 400 personer avla tilsammen 10 500 dugnadstimer for å sette i stand den nye hallen. Fygaren. Fygaren er en klubbavis som kommer ut en gang hver sesong. Avisen inneholder lagbilder og aktuelle artikler. De senere har Fygaren kommet som bilag til lokalavisen, Gjesdalbuen. Gullspång kommune. Gullspång kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapene Västergötland og Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gullspång og Hova. Tettsteder. Gullspång kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Götene kommune. Götene kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Götene. Tettsteder. Götene kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Pakistans folkeparti. Flagget til Pakistans folkeparti (PPP) Pakistans folkeparti (PPP) (engelsk: Pakistan Peoples Party) (urdu: پاکستان پیپلز پارٹی): er et sentrum-venstre-parti i Pakistan som er tilknyttet sosialistinternasjonalen. Lederen av partiet var Benazir Bhutto inntil hennes død i 2007. "Pakistan People's Party Parliamentarians" (PPPP) er et parti stiftet i 2002 av PPP i den hensikt å etterleve valgregler i Pakistan. Dannelse av partiet. Etter Bhutto sin avgang fra regjeringen, samlet store menneskemengder seg for å høre på hans taler etter han kom til Lahore 21. juni 1966. Han grep tak i en bølge av sinne og opposisjon mot daværende president Ayub, og Bhutto begynte å reise over hele landet for å komme med politiske taler. I en tale i oktober 1966, proklamerte Bhutto: «"Islam er vår tro, demokrati er vår politikk, sosialisme er vår økonomi. All makt til folket"». 30. november 1967 grunnla Bhutto Pakistan Peoples Party (PPP) i Lahore, og etablerte en sterk base for politisk støtte fra Punjab, Sindh og blant Muhajir-samfunnene. Bhuttos parti ble en del av pro-demokrati bevegelsen, som inkluderte ulike politiske partier fra hele Pakistan. PPP-aktivister arrangerte store demonstrasjoner og streiker i ulike deler av landet, som økte presset på Ayub om å gå av. Bhutto ble arrestert 12. november 1968, noe som økte den politiske uroen. Etter sin løslatelse, var Bhutto med på en konferanse sammenkallt av Ayub i Rawalpindi, men nektet å gå med på at Ayub skulle fortsette som president og den øst-pakistanske politikeren Sheikh Mujibur Rahmans Six point movement for regional autonomi. Maktposisjoner. Zulfikar Ali Bhutto ble president og hærsjef i Pakistan i 1971, etter at Ayub hadde gitt fra seg makten. Bhutto igangsatte mange endringer, bl.a nasjonaliseringen av industrien, atomvåpenprogrammet, fredsavtale med India og anerkjennelsen av Bangladesh. 10. august 1973 ga Bhutto over posisjonen som president til Fazal Ilahi Chaudhry, og tok selv posisjonen som statsminister istedet. Militærkupp og henrettelse. 5. juli 1977 ble så Bhutto og regjeringen arrestert av soldater lojale til General Zia på hans ordre. Etter rettssaker ble Zulfikar Ali Bhutto dømt til døden og henrettet ved henging 4. april 1979. Mordet på Benazir Bhutto. Etter mordet på Benazir Bhutto 27. desember 2007 ble Bilawal Bhutto Zardari utnevnt til leder i Pakistan Peoples Party 30. desember 2007. Hans far, Asif Ali Zardari, ble først utpekt som leder i henhold til ønskene i hans mors Benazir Bhuttos testamente mens hans far ville ikke ha vervet og pekte ut Bilawal, og tok seg vervet som nestleder. Zardari hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om bli partileder. «"Demokrati er den beste hevnen"» proklamerte Bilawal da han aksepterte valget som ny partileder. Zardari vil fortsette sine studier ved Christ Church før han returnerer for å lede partiet på fulltid. Kritikk mot utnevnelsen. Overhodet i Bhutto-klanen, Mumtaz Bhutto, kritiserte utnevnelsen av Zardari som partileder, og mente han ikke var en «"ekte"» Bhutto og at Zardari «"ikke ofret noe for partiet"». Mumtaz Bhutto uttalte også at lederskapet enten burde gått til Benazirs søster Sana, eller Fatima, Benazirs niese og datter av Benazirs bror Murtaza». Koalisjonsregjering (2008 -). De to største partiene Pakistans folkeparti og Pakistan Muslim League (N) ble etter møter mellom Asif Ali Zardari og Nawaz Sharif 21. februar enige om en felles plattform for å danne en ny regjering sammen. PPP og Pakistan Muslim League (N) signerte så 9. mars en avtale som bestemte sammensetningen av en koalisjonsregjering, der PPP får statsministeren. Partiene ba også president Pervez Musharraf om å kalle inn til møte i nasjonalforsamlingen. Yousaf Raza Gillani ble nominert av PPP, med støtte fra koalisjonspartnerene Pakistan Muslim League (N), Awami National Party, Jamiat Ulema-e-Islam (F) og Muttahida Qaumi Movement 22. mars 2008. Pakistans nasjonalforsamling valgte han til ny statsminister 24. mars med overveldende flertall. Göteborg kommune. Göteborg kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Göteborg. Tettsteder. Göteborg kommune har 22 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. The Noisettes. thumb The Noisettes er et indie rock band fra London som bastår av vokalist og bassist Shingai Shoniwa, gitarist Dan Smith, og trommeslager Jamie Morrison. Noisettes ble dannet i 2003 da Smith og Shoniwa, tidligere vokalist i Sonarfly, møttes og begynte å spille og skrive låter sammen. I februar 2007 slapp de debutalbumet "What's the time, Mr. Wolf". Bandet har turnert over store deler av Europa og USA og har varmet opp for band som TV on the Radio, Tom Vek, Babyshambles, Bloc Party, Mystery Jets og Muse. The Noisettes spilte på Hove festivalen i 2007. Eksterne lenker. Noisettes Grappa. Grappa er et italiensk brennevin som blir produsert ved å presse druerester, kalt pomace som er igjen etter produksjon av vin. Alkoholgehalten ligger normalt mellom 40 og 50 prosent. Opprinnelig var grappaproduksjon en måte å ta vare på avfall fra vinproduksjonen. I lang tid ble grappa ansett som en drikk av lav kvalitet, men i senere år har den blitt forfinet og kommersialisert. Dette innebærer ikke at all grappa idag er god, eller av bra kvalitet – langt ifra. En kjent vinprodusent som lager grappa, er huset Brunello i Toscana, Italia. Grappa har slektninger i andre vinproduserende land, men gis ulike navn i hvert land. I Frankrike kalles dette brennevinet "marc" eller "eau de vie de marc", i Tyskland "tresterbranntwein", i Spania "aguardiente" og i Portugal "bagaceira". Idrettshaller i Bærum. Idrettshaller i Bærum er en oversikt over innendørs treningsanlegg i Bærum. Efterklang. Casper Clausen av Efterklang, 2010 Efterklang er et dansk post-rock band fra København. Musikken kan beskrives som orkestrert elektronika. Bandet består av fem faste medlemmer (Mads Brauer, Casper Clausen, Thomas Husmer, Rune Mølgaard & Rasmus Stolberg). Live får de som oftest med seg fiolinist/sanger Peter Broderick, trombonist/sanger Niklas Antonson, pianist/sanger Anna Brønsted og gitarist/sanger Frederik Teige. De har utgitt album på det britiske/amerikanske selskapet Leaf Label, men har også sitt eget plateselskap som heter Rumraket med artister som Amiina, Cacoy, Erik Levander, Grizzly Bear, Kama Aina, Slaraffenland, Taxi Taxi! og Canon Blue. Efterklang har høstet mye bra kritikk fra store utenlandske aviser/blader som The Independent, The Guardian, Pitchfork og New York Times for sine utgivelser. Tripper. "Tripper" er debutalbumet til det danske electronica/post-rock bandet Efterklang. Det ble gitt ut på Leaf Label i 2004. De har tidligere utgitt EP-en "Springer". Albumet har høstet mye bra kritikk fra store utenlandske aviser/blader som The Independent, New York Times, Pitchfork og The Guardian. Ferdinand Verbiest Institute. Ferdinand Verbiest Institute er et katolsk sinologisk institutt i Belgia, støttet av Det katolske universitet i Leuven. Det ble grunnlagt i 1982. Dets hensikt er å fremme dialog mellom Europa og Kina, ikke minst på det kirkelige område. Instituttet er oppkalt etter den belgiske jesuitt pater Ferdinand Verbiest (1623–1688), som virket i Beijing, hovedsakelig som keiserlig hoffastronom. Instituttets leder var inntil september 2007 pater Jeroom Heyndricx, C.I.C.M., som ble avløst av den baskiske fransiskaneren Antonio Egiguren. Parades (Efterklang-album). "Parades" er det andre albumet til det danske elektronika/post-rock bandet Efterklang. Det ble gitt ut på Leaf Label 15. oktober 2007. Albumet har høstet mye bra kritikk fra store utenlandske aviser/blader som The Independent, New York Times, Pitchfork og The Guardian. Hellmut Wilhelm. Hellmut Wilhelm (født 1905 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1990) var en tysk sinolog. Hellmut Wilhelm ble født i Qingdao i Kina som sønn av den ledende tyske misjonær og sinolog Richard Wilhelm. Under et eksil i Beijing skrev Hellmut Wilhelm en tysk-kinesisk ordbok. Den ble utgitt i 1945. Fra 1948 til 1971 underviste han ved University of Washington i Seattle i USA. En samling som blant annet har dokumenter knyttet til hans liv, fotografier, og manuskripter vedrørende hans arbeid om Gu Ting Lin, I Ching og Parerga er oppbevart i Det tyske nasjonalbibliotek. Frosinone Calcio. Frosinone Calcio er en fotballklubb fra Frosinone i Toscana i Italia. Jingshanparken. Blikk opp mot toppen av høyden Jingshan (kinesisk: 景山, pinyin: "Jǐngshān") er en kunstig høyde i Beijing i Kina. Den ligger i Xicheng-distriktet, umiddelbart nord for Den forbudte by langs Beijings sentralakse. Den var til å begynne med en keiserlig have men er nå en offentlig park, kalt Jingshanparken (景山公园). Den 45,7 meter høye kunstige høyden ble til under Yongle-keiserens tid under Ming-dynastiet, og består helt og holdent av jordmassene som be gravd ut da man bygde keiserpalassets vollgraver og de tilstøtende kanaler. Ifølge "feng shui" er det fordelaktig å plassere et bosted rett sør for en høyde (og det er også praktisk som et vern mot nordenvinden). Keiserpalassene i de to andre Ming-hovedstedene ble også bygd sør for en høyde. Da hovedstaden ble flyttet til Beijing var det ingen slik høyde på et passede sted, så man bygde en. Høyden kalles også "Feng Shui-høyden", og på norsk kalles den ofte for "kullhøyden" (tatt fra engelsk "Coal Hill", som igjen gjengir ordrett det navn som tidligere var populært på folkemunne i byen: 煤山, Méishān). Ming-dynastiets siste hersker, Chongzhen-keiseren begikk selvmord ved å henge seg her i 1644. Før 1928 var det ingen gate mellom Kullhøyden og Den forbudte bys nordlige vollgrav; da var høyden fullt integrert bak Den forbudte bys ytre murbefestninger og kunne kun nås fra sør. Fang Lizhi. Fang Lizhi (kinesisk: 方励之, pinyin: " Fāng Lìzhī "; født 2. februar 1936 i Beijing i Kina, død 6. april 2012 i Tucson i USA) var en kinesisk professor i astrofysikk og visepresident ved Kinas universitet for vitenskap og teknologi. Han inspirerte prodemokratiprotestene i Kina i 1989. Han ble ekskludert fra Det kinesiske kommunistparti i januar 1987. Fang ble kjent etter at hans essays ble samlet og distribuert av Det kinesiske kommunistparti til mange av dets regionale avdelinger, for at partimedlemmene skulle kritisere dem, men etter sigende var det mange som i stedet ble inspirert av dem. Etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989 ble Fang og hans kone Li Shuxian innrømmet asyl i USAs ambassade i Beijing. De tok seg inn i ambassaden den 5. juni 1989 og holdt seg i skjul der til den 25. juni 1990 da de ble fløyet til England med et amerikansk militært transportfly. Senere flyttet de til USA, der Fang etterhvert fikk arbeid som professor i fysikk ved University of Arizona. Han var også en ledende talsmann for menneskerettighetene. Kunmingsjøen. Kunmingsjøen (kinesisk: 昆明湖, pinyin: "Kūn Míng Hú") er den sentrale innsjøen inne i det nye sommerpalasset i Beijing i Kina. Den er oppkalt etter byen Kunming i Yunnan. Innsjøen har et areal på 2,2 kvadratkilometer, og dekker dermed tre fjerdedeler av sommerpalassets areal. Den er temmelig grunn; gjennomsnittlig dybde er på 1,5 meter. Om vinteren er den som regel dekket av tykk is. Kunmingsjøen er en kunstig sjø. Før den ble anlagt lå det to mindre sjøer her, "Wengshandammen" og "Xihusjøen". Folkets Store Hall. Folkets Store Hall (kinesisk:人民大会堂 pinyin: "Rénmín Dàhùitáng") er en bygning på den vestlige siden av Den Himmelske Freds Plass i Beijing i Folkerepublikken Kina. Den brukes når den lovgivende forsamling møtes og ved statsbesøk og andre større offisielle begivenheter. Det daglige regeringsarbeide skjer imidlertid i regjeringskomplekset Zhongnanhai, ikke langt unna. Byggverket er ett av de ti store bygninger, et gedigent byggeprosjekt i Beijing i forbindelse med tiårsdagen for Folkerepublikkens fødsel den 1. desember 1949. Byggverket. Stjernen i taket i kongressalen Folkets Store Hall ble bygd på 10 måneder av frivillige fra 1958 til 1959 og har et gulvareal på mer enn 170.000 m² og har 300 rom. Det har møterom med navn etter Kinas forskjellige områder og møblert etter områdets stil. Den nasjonale folkekongress møtes årlig i det 10 000 seter store auditoriet, og Den Stående Komité møtes i et annet rom. Taket på Folkets Store Hall er dekket av gule og grønne tegltakstein. Hovedinngangen er utstyrt med Folkerepublikken Kinas statsvåpen og vender ut mot Tiananmenplassen. Ved inngangen står tolv 25 meter høye lysegrå marmorsøyler. Daxing. Daxing (kinesisk: 大兴区, pinyin: "Dàxīng Qū") er et distrikt i byprovinsen Beijings sørlige del, et forstadsområde til den kinesiske hovedstaden. Daxing ble oppgradert fra fylke den 30. april 2001. Det dekker et areal på 1 012 kvadratkilometer. Det er delt i ni byer og 18 landsbyer og hadde i 2000 en befolkning på 671 444. To store universiteter ligger i distriktet. "Panggezhuang" i Daxing er kjent for sine vannmeloner. Kulturrevolusjonen. Ved utbruddet av Kulturrevolusjonen fant det sted en blodig nedslakting i fylket som kostet 325 mennesker livet. Vei. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Fremtidig lufthavn. Det er besluttet bygd en stor lufthavn i Lixian-området sørøst i Daxian; den skal ta av for den stadig økende flytrafikken inn til Beijing, og samtidig betjene Tianjin og de tilgrensende områder i provinsen Hebei (blant annet Langfang, Zhuozhou og Baoding). Byggingen skal pågå mellom 2010 og 2015. Lufthavnen skal ikke erstatte, men avlaste, Beijing internasjonale lufthavn, som ligger nordøst for Beijing sentrum. Hemileucinae. Hemileucinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). De lever bare i Amerika, og med et par unntak bare på vestsiden av Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Flest arter finnes i det nordvestlige Sør-Amerika og i Mexico. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn oftest 50 – 80 mm) spinnere. En gruppe, med "Automeris" og beslektede slekter, har ensfargede framvinger og store øyeflekker på bakvingene. Andre mangler øyeflekker og er mer eller mindre ensfargede. Slekten "Hylesia" er brune med forholdsvis små, ofte noe sigdformede vinger, og ligner på silkespinnere (Bombycidae). De hårete, kontrastrikt fargede artene i slekten "Hemileuca" kan minne om børstespinnere (Lymantriidae). Larvene er tett kledt med stive, korte hår som inneholde gift. Levevis. Larvene lever gjerne selskapelig, i alle fall som unge. De kan legge ut på vandringer på en lang rekke, den ene bak den andre. Som andre påfuglspinnere har de voksne reduserte mundeler, og de tar ikke næring til seg. Noen flyr om natten, andre om dagen. Neslehår. Larvene, til dels også de voksne sommerfuglene, er kledt med neslehår. Disse frigjør gift om man kommer i kontakt med dem og kan utløse hudirritasjon, av og til også mer alvorlige komplikasjoner. Hemileucinae er den sommerfugl-gruppen som forårsaker mest medisinske problemer i Mellom- og Sør-Amerika. Utbredelse. Hemileucinae finnes nesten utelukkende i den vestlige delen av Amerika. Den store arten "Automeris io" der den eneste representanten for gruppen i det østlige Nord-Amerika. Det finnes noen arter i de østlige delene av Sør-Amerika, men hovedtyngden er i vest. Hemileucinae finnes fra det sørlige Brasil i sør til det sørlige Canada i nord. TV-aksjonen 2008. TV-aksjonen 2008 var den 35. TV-aksjonen og ble arrangert til inntekt for Blå Kors. Mottoet for aksjonen var «"I sentrum står et menneske"». Kong Harald var høy beskytter for årets TV-aksjon. Formål. NRKs TV-innsamling høsten 2008 ble 14. juni 2007 tildelt Blå Kors og organisasjonens arbeid med forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk. I tillegg skal det rettes et nytt og sterkt fokus på tilsvarende arbeid i land i Afrika, Asia og Øst-Europa der Blå Kors er representert. - Barn og unge fra hjem med rus skal løftes fram og gis nye tilbud. - Flere som trenger det skal få etablere seg med nytt nettverk og egen bolig. - Gjennom rusfaglig arbeid i institusjoner og kompetansesentra i utviklingsland og Øst-Europa vil en bidra til å få i stand positive endringer i folks helse- og livssituasjon. Bøssebærere. TV-aksjoner er avhengige av frivillige bøssebærere. Hubert Lyautey. Hubert Lyautey levde fra 1854 til 1934. Han var en fransk offiser og kolonisator. I 1912 ble han medlem av det franske akademi. Han var generalresident i Marokko fra 1912 til 1916, og la grunnlaget for den aktive franske politikk i området gjennom avtaler med sultanen. I slutten av 1916 og i begynnelsen av 1917 var han krigsminister, etter at den første verdenskrig var over ble han igjen generalresident i Marokko til 1925. Til 1925 fortsatte han koloniarbeidet og han sørget blant annet for en utvikling av kommunikasjonene og de økonomiske resurser. I 1921 ble han marskalk av Frankrike. Han ga også ut noen bøker, blant annet" Lettres du Tonkin et de Madagascar" som kom ut i 1920. Han døde 80 år gammel. The Hilliard Ensemble. The Hilliard Ensemble er en britisk mannssangkvartett som tolker tidlig musikk. Kvartetten ble grunnlagt i 1973 eller 1974, og er oppkalt etter maleren Nicholas Hilliard. Mesteparten av kvartettens arbeid fokuserer på musikk fra middelalderen og renessansen, men ensemblet fremfører også samtidsmusikk og har ofte samarbeidet med den estiske komponisten Arvo Pärt. Ensemblet har også framført verker av John Cage, Gavin Bryars, Giya Kancheli og Heinz Holliger. Ensemblet ble opprinnelig grunnlagt av Paul Hillier, Paul Elliot og David James, men besetningen var fleksibel helt til Hillier forlot ensemblet sent på 1980-tallet. Siden 1990 har kjernemedlemmene vært David James, Rogers Covey-Crump, John Potter og Gordon Jones. I 1998 ble John Potter erstattet av Steven Harrold. The Hilliard Ensemble har også spilt inn mye for plateselskapet ECM. I 1993 ga ensemblet ut albumet "Officium" sammen med saksofonisten Jan Garbarek. Albumet ble en av ECMs største salgssuksesser noensinne. Sammen med Garbarek ga de også ut dobbeltalbumet "Mnemosyne" i 1999. Bertil Lybeck. Bertil Lybeck født 8. august 1887 i Bohuslän, død 31. mars 1945) var en svensk tegner, grafiker og en fremstående bokillustratør. Han har med en fin innlevelse illustrert blant annet Boccaccios "Decameron", Strindbergs "Giftas" og Selma Lagerlöfs "Nils Holgerssons underbara resa". Han var også medarbeider i "Söndagsnisse-Strix". Bertil Lybeck var utdannet fra Camberwell School of Arts and Crafts, London 1905-06, Atelier Wasilieff, Paris, Kungliga Akademien för de fria konsternas etsningslinje i Stockholm 1915-16. Han var gift med kunstneren Siri Derkert 1920-24. Lydfilm. Lydfilm er en film hvor lyden er et opptak eller lydspor lagret på selve filmremsen, i motsetning til stumfilm hvor lyden skapes av musikere ved hver enkelt visning og hvor tale gjengis i form av mellomtekster. Lydfilm kan også ha lyden på medfølgende grammofonplater eller CDer som distribueres sammen med filmen. Lydfilmen ble innført i 1920-årene og fortrengte snart stumfilmen fullstendig. Eukalyptuspåfuglspinner. Eukalyptuspåfuglspinner ("Opodiphthera eucalypti") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten forekommer i alle australske delstater bortsett fra Tasmania, og er i tillegg innført til Nordøya i New Zealand. Utseende. En stor (vingespenn 120 – 150 mm) spinner med gulbrune vinger. Både forvingen og bakvingen har en rød øyeflekk. Larven er lysgrønn med gule, kjegleformede utvekster som i spissen har en kvast av hår. Levevis. Larvene lever helst på eukalyptus, men de kan også finnes på ulike innførte treslag. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en mørkebrun kokong festet til en gren eller kvist. Et viktig gjennombrudd. Den første kontinuerlige cellekultur basert på celler fra insekter kom fra eukalyptuspåfuglspinneren. I 1962 lyktes det forskere fra forskningsinstituttet CSIRO å etablere en laboratoriekultur av celler fra denne spinneren. Lydhull. Lydhull er på blåseinstrumenter de hullene som er boret gjennom instrumentets vegger slik at luftsøylen kan forkortes eller forlenges ved å dekke eller åpne for hullene med fingrene eller ved hjelp av klaffer. På strengeinstrumenter finnes det også lydhull av forskjellig form og størrelse, som er med på å bestemme lydutsrålingen og resonansegenskapene. Bæringen. Bæringen er Bærum kommunes informasjonsavis som utkommer ca. hver tredje uke med et opplag på 49 000 eksemplarer og distribueres til samtlige husstander og bedrifter i kommunen. Bæringen ble startet i april 1979 som et prøveprosjekt etter forslag fra tidligere Informasjonssjef Hilmar Halnum. Liste over ekstremvær i Norge. a> på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992. Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt. Ekstremvær i Norge. Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut. I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, fylkesmannen i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier og media for å varsle allmennheten. Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel. I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt. Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden. Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær. Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake. Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe. Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn. Fase C: Uværet pågår. Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time. Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår. Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner. Opphav. Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk Institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod. Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta. Navngiving av ekstremvær. Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995. Kjente ekstremvær. Nyttårsorkanen i 1992 var det dyreste uværet som har rammet landet. Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner. Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner. Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006 og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner.. Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga som kom på løpende bånd i januar 2005. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner. Storofsen er en av de største flommene som har rammet landet noen gang. Den inntraff i 1789 og tok livet av minst 61 mennesker. Eksterne lenker. Ekstremvær Mona Lyngar. Mona Lyngar (født 6. januar 1944 i Drammen) er en norsk forfatter. Lyngar debuterte i 1966 med romanen "Ved stupet". Hun har senere utgitt noveller og prosastykker som "Ballonger", som kom ut i 1967 og novellesamlingene 'Fra den ene til den andre' (1976) – og 'Bare en advarsel' i 1982.Hennes mest eksperimentelle roman Hull kom ut i 1970. Den av hennes romaner som har høstet flest lovord, er Adjutanten fra 1981, men de senere bøkene, Noe-trilogien, har også vært med på å befeste forfatternavnet. Hun har også skrevet hybridromanen"Historien om frøken Raubal" som med historisk utgangspunkt finner sin egen konklusjon, den kom ut i 1975 og vakte betydelig oppsikt. Etter utgivelsen av kriminalromanen 'Gris' på Aventura Forlag, siden Aventura ble kjøpt opp av Mona Lyngars gamle utgiver Cappelen, valgte hun å opprette et forlag selv, Abovo, som har gitt ut 'Lykkesmeden', Noe-trilogien og den eksterne faktaboken 'Husmann for livet' av historikeren Børge Strand. Med sine tidlige arbeider føyde Mona Lyngar seg inn i en modernistisk prosatradisjon som var påvirket av de franske nyromanforfatterne. Lyngar har i flere av sine senere bøker beveget seg nær kriminalsjangeren for eksempel i spenningsromanen "Adjutanten'. I 1984 kom romanen "Fasadeklatrerne" ut, den handler om sosial streben og hvilke konsekvenser det kan få. Romanen 'Ånderøtter' med planlagt utgivelse i 2008 har sitt utspring i en del av Fasadeklatrerne – og vil dessuten kunne leses som en kommentar til 'Adjutanten'. Jonathan Bachini. Jonathan Bachini (født 6. juni 1975 i Livorno) er en tidligere italiensk profesjonell fotballspiller. Han spilte for diverse toppklubber i Italia: Lecce, Udinese, Juventus, Brescia, Parma og Siena. I tillegg hadde han flere landskamper. Han er utestengt fra fotball på livstid på grunn av to positive dopingtester begge ganger på kokain. Feodor Lynen. Feodor Lynen (født 6. april 1911 i München, død 6. august 1979 var en tysk kjemiker og biokjemiker. han Var professor i kjemi ved universitetet i München fra 1947. Han fikk i 1964 Nobelprisen i fysiologi og medisin. Han utførte et grunnleggende arbeid over nedbrytingen og oppbyggingen av fettsyrer i celler og organismer. Hans arbeid har bidratt vesentlig til vitaminet pantotensyrenes biologiske funksjon og til biosyntese av kolesterol og terpener. Lynen ble i 1971 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Cezar Bădiță. Cezar Alexandru Bădiță (født 12. april 1979 i București) er en tidligere svømmer fra Romania, mest kjent for å ha vunnet sølvmedalje på 400 meter indviduell medley under langbane-EM i Helsingfors i 2000. Under OL 2000 i Sydney testet han positivt på anabole steroider. Sverre Lysgaard. Sverre Lysgaard (født 6. mars 1923, død 30. desember 1994). Han var knyttet til Institutt for samfunnsforskning i Oslo. I 1962 ble han utnevnt til dosent i arbeidspsykologi ved Universitet i Oslo, og i 1965 ble han professor i sosiologi. Fra 1969 til 1971 var han dekanus ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han publiserte en rekke artikler i fagtidsskrifter og han engasjerte seg seg aktivt i den offentlige debatten om industrimiljø og arbeidsliv. Ivar Grande. Ivar Grande (født 28. april 1911 i Vikna, død 11. desember 1944) var nestleder i Henry Rinnans angivergruppe Sonderabteilung Lola under den andre verdenskrig. Ivar Grande var Henry Oliver Rinnans rake motsetning, Grande var høy, atletisk, blond, ansatt i politiet før krigsutbruddet og hadde utdannet seg til fenrik i det militære. Grande var gift med datteren til en eldre kollega ved politikammeret i Trondheim og hadde to små barn, men ble skilt på grunn av et forhold til Kitty Margrete Lorange. På nyåret 1942 leide han seg inn hos Kittys mor. I mai 1942 ble han medlem av Rinnanbanden og vervet også Kitty Lorange og moren Olga Marie Sørensen som medlemmer. Kitty og Ivar Grande giftet seg 3. juni 1944. I Sonderabteilung Lola viste Grande seg for å være en effektiv provokatør. Han utga seg for å være jøssing, og fordi han hadde et tiltalende utseende og et vennlig vesen, var han en person som folk lett betrodde seg til. Gradvis infiltrerte han mange forskjellige motstandsgrupper. I Trondheim tildelte tyskerne ham og Kitty familien Sørlis hus, der faren og en av sønnene satt fengslet og utsatt for grov tortur, mens to andre sønner, Odd Sørli og Kjell Sørli, var aktive motstandsmenn. Ivar Grande ble likvidert i Ålesund i 1944, da han syklet til jobb. Det gikk dengang rykter om at Rinnan selv stod bak likvideringen, men den ble foretatt av en lokal Milorg-gruppe etter klarering med norske myndigheter i London. Lars Lysgaard. Lars Lysgaard (født 9. februar 1841 i Fåberg, død 25. februar 1905 i Kristiansand) var en norsk jernbane-ingeniør. Lysgaard var utdannet ved Hortens tekniske skole 1856-1858 og polyteknikum i Karlsruhe 1858-1861. Han lanserte i 1891, som sjef for jernbaneundersøkelsene, en storstilt plan om en sentralbane etter Norges midtakse. I årene 1883-84 forestod han ombyggingen av linjen mellom Selsbakk og Trondheim. I 1891 ble han ansatt som overingeniør ved Setesdalsbanen. Da Setesdalsbanen var ferdig i 1896 ble han driftsbestyrer og virket i denne stilling frem til sin død. PvP. PvP er oftest brukt som en forkortelse for Player Versus Player (spiller mot spiller) i diverse Online spill som f.eks World of Warcraft. Elemental Shamanen Vesuvio på WoW Grim Batol EU er kjent som den beste PvP'er i verden tett etterfulgt av Fury Warrioren Sinquah på realmen Burning Blade EU. Lærerhøyskole. Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere. De første høyskolene ble opprettet som "lærerseminar" fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som "Trondenes Seminarium"), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene. I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867. I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet "lærerskole" innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer (Trondheim, Bergen, Tønsberg, Stavanger, Bodø, Sagene) under navnet "Statens lærerskoleklasser", alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler. Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1980. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene. Førskolelærer. Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo. Utdanningen ble toårig fra 1975 og treårig fra 1980. Taxi Taxi! Taxi Taxi! er en svensk duo bestående av de to tvillingene Miriam E. Berhan og Johanna E. Berhan. Taxi Taxi! debuterte med sin første EP i 2007, og spilte blant annet på Roskildefestivalen og Storåsfestivalen samme sommer. Rumraket. Rumraket er et plateselskap drevet av det danske bandet Efterklang. Rumraket huser artister/band som: Efterklang, Taxi Taxi!, Grizzly Bear, Amiina, Canon Blue, Slaraffenland, Cacoy og Erik Levander. Ndiss Kaba Badji. Ndiss Kaba Badji (født 21. september 1983) er en senegalesisk lengdehopper. Han har en personlig rekord på 8,32 meter, og ble afrikamester i tresteg i 2008. Han var suspendert i perioden juni 2005 til mai 2007 på grunn av en positiv dopingtest. Tidlig karriere og utestengelse. Badji deltok ved juniorafrikamesterskapet i 2001, som ble arrangert i Réduit i Mauritius, der han fikk sølv, kun slått av landsmannen Abdou Demba Lam. Badji hoppet her 15,09 meter. Året etter deltok han ved junior-VM i friidrett 2002 i Kingston på Jamaica, der han kom på 9. plass i tresteg. Han deltok også i lengde, men ble slått ut i kvalifiserinsrunden med 7,37 meter som lengste hopp, som var 1 cm unna en plass i finalen. Hans personlige rekorder i 2002 var 7,83 og 16,30 meter, begge satt i Dakar i mai og juni 2002. I august deltok han ved Afrikamesterskapet i friidrett 2002, der han kom på femteplass i lengde, med et langt hopp på 7,90, men her hadde han 3,6 m/s i medvind. I august 2003 deltok han ved Universiaden i Daegu i Sør-Korea, der han kom på femteplass i lengde. I oktober fikk han sølv i lengde ved Panafrikanske leker, kun slått av Ignisious Gaisah. Her hoppet Badji 7,92 meter, som var ny personlig rekord. Han brøt 8-metersgrensen første gang i februar 2004, ved et innendørsstevne i Moskva. Denne personlige rekorden stod helt til februar 2010. Ved VM i friidrett innendørs 2004 i mars nådde han ikke finalen, men ble slått ut i kvalifiseringsrunden. Han vant senere sølv i lengde ved Afrikamesterskapet i friidrett 2004 i Brazzaville i juli, bak Jonathan Chimier, og 1. august satte han ny personlig rekord med 8,20 meter i Sestriere. Han deltok også ved sommer-OL 2004, men 7,74 meter i kvalifiseringsrunden holdt ikke til videre avansement. I mars 2005 testet Badji positivt på Androstenedion, og ble utestengt fra konkurranser fra juni 2005 til mai 2007. Han rakk imidlertid å delta på Islamic Solidarity Games 2005 i april, der han fikk sølv i tresteg, bak Mohammed Hazouri, og bronse i lengdesprang. Igjen hoppet han over 8 meter, denne gangen 8,02. Comeback og videre karriere. Hans første store mesterskap etter dopingsaken var Panafrikanske leker 2007 i juli. Her vant han gull i tresteg, med lengden 16,80. Han stilte også i lengde, men her kom han på femteplass. Ved VM i friidrett 2007 i Osaka i Japan i august hoppet han 8,04 i kvalifiseringen, og gikk til finalen. Der fikk han 8,01 som beste hopp, og endte på 7. plass i finalen. Irving Saladino vant VM-gullet, med 8,57 meter. I 2008 vant han gull i tresteg ved Afrikamesterskapet i friidrett 2008, med ny senegalesisk rekord på 17,07 meter. Ved sommer-OL 2008, hans andre OL, stilte han både i lengde og tresteg. I lengde nådde han finalen, og kom på 6. plass med 8,16 meter. I tresteg gjorde han ingen gyldige hopp, og gikk dermed ikke videre fra kvalifiseringsrunden. Ved Golden League-stevnet "Memorial Van Damme" i Brussen fikk han fjerdeplass. Badji vant to internasjonale sølvmedaljer i 2009. Ved Universiaden 2009 i Beograd fikk han sølv i lengde, bak sør-koreanske Kim Deok-Hyeon. Også ved Jeux de la Francophonie i Beirut fikk han sølv i lengde, denne gangen bak marokkanske Yahya Berrabah. Alle hoppene hans ved Jeux de la Francophonie var over 8 meter, og det lengste hoppet hans var på 8,32 meter. Berrabah hoppet 8,49 meter i sitt vinnerhopp. I august var det VM i friidett 2009, der han ble slått ut i kvalifiseringsrunden. Ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha hoppet han 7,93 meter i kvalifiseringen, som var den sjette beste lengden. I finalen hoppet han 7,86 som lengste hopp, samme lengde som tyske Christian Reif, men Reif tok femteplassen fordi hans nest lengste hopp var lenger enn Badjis, som da fikk sjetteplass. I Afrikamesterskapet i friidrett 2010 i Nairobi fikk han en ny sølvmedalje i lengde, med 8,10 meter i finalen, denne gangen bak sørafrikanske Khotso Mokoena. Han deltok i lengde ved Panafrikanske leker 2011, der han fikk bronse med 7,83 meter. Her gikk gullet til Luvo Manyonga og sølvet til Ignisious Gaisah. I mars 2012 deltok Badji ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Han fikk femte beste lengde i kvalifiseringen, og var en av de åtte som fikk hoppe i finalen. I finalen hoppet han 7,93 og 7,97 meter, som holdt til femteplass. VM-gullet gikk til brasilianske Mauro Vinícius da Silva, som hoppet 8,23 meter. Nils Hjeltnes. Nils Hjeltnes (født 11. januar 1943 i Ulvik) er en norsk lege, og fagdirektør ved Sunnaas sykehus. Hjeltnes ble cand.med ved Universitetet i Oslo 1969, ble spesialist i "fysikalsk og rehabiliteringsmedisin" 1977 og dr.med. ved Karolinska institutet 1998. Han har arbeidet ved Sunnaas sykehus fra 1979, før han fra 2002 ble sjeflege og fagdirektør fra 2008. Hans spesialområde er rehabilitering av pasienter med ryggmargsskader. Hjeltnes var president i "Nordic Spinal Cord Society" 2003–2007, og har skrevet 40 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Han er eldre bror av diskoskasteren Knut Hjeltnes, og har selv deltatt i to landskamper i spydkast. Hans personlige rekord er på 77,52 meter, og han har en bronsemedalje fra friidretts-NM på Nadderud stadion i Bærum i 1966 (71,64 meter). Alain Baxter. Alain Baxter (født 26. desember 1973) er en profesjonell alpinist fra Skottland. Han er mest kjent for å ha vunnet bronsemedalje i slalåm under OL i 2002, for noen dager etter å miste medaljen for bruk av metamfetamin. Under Giant Trees. "Under Giant Trees" er et minialbum av det danske elektronika/post-rock bandet Efterklang, utgitt i 2007. Fotråte. Fotråte også kalt infektiøs pododermatitt og smittsom klauvsyke, er en særs smittsom infeksjon i klauvene som rammer sau, geit og storfe. Sykdommen er klassifisert som en såkalt B-sykdom i Norge, som betyr at sykdommen er meldepliktig og vil medføre offentlige restriksjoner. Sykdommen er ikke farlig for mennesker og kjøttet fra smittede dyr er spiselig. Forekomst. I Norge ble sykdommen påvist i 1948, trolig i forbindelse med import av britisk sau etter krigen. Den var så tilsynelatende fraværende fram til den ble påvist hos en sauebesetning i Hallingdal og en i Time i 2008. 27. september 2008 ble det kjent at mattilsynet hadde funnet fotråte på to tredjedeler av besetningene i Rennesøy kommune i Rogaland og tilsynet betegnet situasjonen som katastrofal. I Trøgstad i Østfold ble det ved slakting påvist funn 25. november 2008. Sykdommen finnes ellers i Danmark, Sverige og de fleste andre land som har sauehold. I Sverige ble den første gang påvist i 2004. På verdensbasis fører den til store økonomiske tap for eierne såvel som store lidelser hos dyrene. Symptomer. Området mellom dyrets to tær råtner bort og man kjenner en vond lukt. Huden mellom klauvene vil hovne opp rundt et døgn etter infeksjonen. Huden kan vere svært rød, øm og fuktig og hevelsen kan presse tærne fra hverandre. Dette er svært smertefullt og kan gjøre dyret halt. Haltheten kan vere det første symptomet eieren observerer. Det kan også være at man kan observere en gulaktig sprekk langs det infiserte området. Vekttap er et annet symptom. Den bakre delen av klauven rammes først, infeksjonen sprer seg så under sålen, framover og opp på sidene av klauven. Til slutt vil klauvkapselen løsne. Lidelser som klauvspaltebetennelse og klauvbyll er nokså vanlige i Norge og kan minne om fotråte, men disse er mildere og vil ikke få klauvkapselen til å løsne. Fotråte kan bare diagnostiseres sikkert etter at bakterien er påvist i laboratorium. Årsak. Fotråte forårsakes av bakterien Dichelobacter nodosus som kan smitte mellom besetninger. Sykdom utløses av denne bakterien sammen med uheldige miljøforhold og bakterien Fusobacterium necrophorum som finnes naturlig i vom og i avføring. Et sår i huden mellom klauvene kan bli innfallsport for bakterien, men et varmt og fuktig miljø kan også få huden mellom klauvene til å sprekke opp. Dette gjør at problemet med fotråte blir spesielt stort om sommeren. Bakterien kan overleve utenfor verten i én til ti måneder. Behandling. Fotråte kan behandles med antibiotika. Behandling må skje straks, før bein, sener og ledd angripes, et stadium av sykdommen som er mye vanskeligere å behandle. Hos noen dyr har såkalt 'super-fotråte' blitt observert, grunnet en mer aggressiv D. nodusus, der vanlig fotråtebehandling ikke hjelper. Det syke dyret må isoleres fra besetningen, foten vaskes og desinfiseres. Penicillin og tetracycline og andre antibakterielle medisiner er i vanlig bruk mot fotråte. Dyret må følges opp nøye og holdes tørt de neste tre-fire dagene. Hvis man så ikke kan spore bedring, er alternativene amputasjon eller avliving. Forebygging. For å hindre infeksjon bør man unngå at dyret skader klauvene ved å fjerne gjenstander det kan skade føttene på. Infiserte dyr må isoleres fra resten av besetningen. Det er mulig å vaksinere mot fotråte og hos storfe kan tilstrekkelig mengde sink i fôret hjelpe til å holde hud og klauver friske. I utlandet behandles innkjøpte dyr i fotbad med formalin eller sinksulfatoppløsning og settes i tørt og rent isolat i en uke før dyrene får blande seg med resten av besetningen. I smittede besetninger brukes også slike fotbad jevnlig for å dempe smittepresset innad i besetningen. Driftsformens betydning. Den tradisjonelle driftsformen i Norge gjør at sykdommen har vanskelig for å etablere seg her. Det vanlige er at dyrene innendørs går på spaltegulv eller strekkmetall, der urin og avføring faller ned i et rom under båsene. Sommerstid tilbringer dyrene tiden på beite i utmark. Dette gjør at klauvene får et mindre fuktig miljø og at dyrene ikke tråkker i sin egen eller andres avføring. Nye driftsformer kan medføre at dyrene går på innmark store deler av året eller har såkalt talle innendørs. Talle betyr at man strør halm og sagmugg på gulvet dyrene går på og dyrene blir gående på en blanding av dette og sin egen avføring inntil det skyfles ut av fjøset. Nye driftsformer kan slik gi bedre forhold for fotråte. For norske forhold er forsiktighet ved import av sau viktig. KOORIMP anbefaler at nytt genetisk materiale tas inn i landet som sæd eller embryo istedenfor å importere levende dyr. Selv friske dyr kan vere bærere av bakterien. Det store utbruddet av fotråte i Rennesøy høsten 2008 står som et eksempel på driftsformens betydning. På Rennesøy blir sauene ikke sendt på fjellbeite men går ute store deler av året og tråkker mye rundt på det samme området, i et vått klima. Det er spekulert i at den utløsende faktoren kan ha vært import av texelsau fra Danmark i 2005-2006, mens andre heller mot at smitten har vært i området siden 1950-tallet og brøt ut som epidemi først etter endring i driftsformen. Springer (EP). "Springer" er den aller første EP-en til det danske elektronika/post-rockbandet Efterklang. De gav selv ut 500 kopier (med et cover med falsk pels) på eget plateselskap Rumraket i 2003, før «The Leaf Label» gjenutga EP-en i 2005. Genanse og verdighet. "Genanse og verdighet" er en roman av Dag Solstad, utgitt i 1994. Den er oversatt til en rekke språk, deriblant engelsk, spansk, svensk og tysk. Hovedpersonen Elias Rukla er lektor ved Fagerborg videregående skole. Han føler seg ensom og forlatt i samfunnet og kommer heller dårlig ut av det med sine elever. Det hele topper seg under et raserianfall i skolegården, et utbrudd som blir utløst av at Rukla ikke får slått opp paraplyen sin. Romanen ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Karol Beck. Karol Beck (født 3. april 1982 i Zvolen, Slovakia) er en mannlig tennisspiller fra Slovakia, som ble profesjonell i 2001. Han har vært rangert så høyt som nummer 36 på ATP-rankingen (26. august 2005). Karriere. 25. oktober 2004, tapte Beck finalen i St. Petersburg Open mot Mikhail Youzhny, 6-2, 6-2. I 2005 testet han positivt på clenbuterol, og ble utestengt til 31. oktober 2007. 2007. Beck var ferdig med suspensjonen, og startet opp i november som en useedet spiller, som medførte kvalifiseringsrunder foran hver turnering. Som useedet spiller måtte han starte med challenger-turneringer og future-turneringer. I løpet av fem turneringer på seks uker, avsluttet han året som #581. Kharabali. Kharabali (russisk: Харабали) er en by i Astrakhan oblast i Russland. Den ligger 142 km nordvest for Astrakhan, på venstre bredd av elva Akhtuba, som er en grein av Volga. Byen ble grunnlagt i 1770 som landsbyen (selo) "Kharabalinskoje" (russisk: Харабалинское). Den ble senere omdøpt til Kharabali, og fikk bystatus i 1974. Grønfjorden (Svalbard). Grønfjorden sett fra luften, med Barentsburg til venstre. Finneset er den lille pynten som stikker tydelig ut til venstre før isen starter i fjordbotten. Grønfjorden er en 16 km lang og 2-3 km bred fjordarm av Isfjorden på Spitsbergen. Den er omgitt av drøyt 600 meter høye fjell, og skjærer nesten rett sørover fra Isfjorden i det vestre Nordenskiöld Land. Vest i munningen av fjorden ligger Festningen geotopvernområde. Den 20 km lange Grøndalselva renner fra Tavlebreen i øst og vestover til den når Grønfjorden omtrent midt på fjordens østkyst. Nord av deltaet ligger Grønfjordfjellet (522 m.o.h.) med kullforekomster og en rekke gruver i fjellsida mot Finneset. På Finneset hadde hvalfangstinteresser i Vestfold i 1905 ervervet en tomt (utmål), fjorden var seilbar 3-4 måneder årlig og stasjonen var i drift for fangstfolket vinterstid. Etter unionsoppløsningen ble posthuset flyttet hertil fra den amerikansk-eide Longyearbyen, og Green Harbour ved Finneset utviklet seg til å bli det norske senteret på Svalbard. Gjennombruddet kom i 1911 da Telegrafvesenet etablerte Spitsbergen Radio på Finneset, samtidig som det ble anlagt værstasjon. Etableringen var medvirkende til at Norge fikk herredømmet over Svalbard ved fredsforhandlingene i Paris i 1920, og da den første Sysselmannen ble sendt til øygruppen i 1925 tok han midlertidig sete i Telegrafhuset på Finneset. Det innebærer at Finneset i Grønfjorden var hovedsetet for den norske stats interesser og myndighet i femten år, inntil Sysselmannen relativt raskt etter Svalbardlovens ikrafttredelse flyttet inn til Longyearbyen. Først etter tjue år, i 1930, ble den meteorologiske stasjonen flyttet til Longyearbyen, mens telegrafen ble flyttet ut til Isfjord Radio 20 km lengre vest – ytterst i munningen av Isfjorden. Den russiske gruvebyen Barentsburg ble etablert i 1936, og ligger på østsiden av fjorden 2-4 km nord av Finneset. Dette er det nest største tettstedet på Svalbard med omlag 500 innbyggere, og gjør Grønfjorden til øygruppens nest viktigste anløpssted for skip, etter Adventfjorden. MS «Rigfar». Rigfar i Middagsbukta, mellom Langåra og Brønnøya. Rigfar ved Rigmorbrygga på Kadettangen i Sandvika. MS «Rigfar», tidligere M/F «Flekkerøyfergen», er en av Oslofjordens eldste trebåter som seiler i partnerskap med MS «Rigmor» på charter, -ferge og skoleturer. Båtene ligger ved Rigmorbrygga i Sandvika i Bærum. De går også i rutetrafikk til tre øyer i Bærums og Askers skjærgård: Borøya, Brønnøya og Langåra. Rigfar ble bygget i 1948 i Flekkefjord og satt i drift som ferjeskip mellom Møvik og Flekkerøya i Kristiansand kommune. Skipet kom til Sandvika i 1982. MS «Rigmor». M/S «Rigmor» er Oslofjordens eldste rutegående trebåt, og ifølge eierne Norges eldste treferge som fortsatt går i rute. MS «Rigmor» som seiler i partnerskap med MS «Rigfar» på charter, -ferge og skoleturer. Båtene ligger ved Rigmorkaia i Sandvika i Bærum. De går også i rutetrafikk til tre øyer i Bærums og Askers skjærgård: Borøya, Brønnøya og Langåra. Rigmor ble bygget i 1930 i Risør og kom til Sandvika i 1972. Finneset. Finneset er en strandflate nord for Ankerhamna i Grønfjorden på Spitsbergen. På Finneset finnes en nedlagt norsk hvalfangsstasjon bygd i 1905. I 1911 ble både telegrafstasjon og meteorologisk stasjon opprettet på Finneset som de første på Svalbard. Stasjonene var drevet av henholdsvis Telegrafvesenet og Meteorologisk institutt, og i 1930 ble den meteorologiske stasjonen flyttet til Longyearbyen mens telegrafen ble flyttet motsatt vei, ut til Isfjord Radio i havgapet 20 km lengre vest. Finneset ble navngitt av hvalfangeren Lars Ivesen fra Tjøme som okkuperte (tok utmål på) området for S Spitsbergen of Tønsberg. Navnet kommer av at stedet var en "fint" sted for ilandstigning. Jelling. Jelling er en by i Jylland, i Vejle kommune i Region Syddanmark. Byen var tidligere administrasjonssenteret i Jelling kommune fra dannelsen i 1970 til regionreformen oppløste kommunen i 2007. Jelling var hovedsetet for danekongene i sen vikingtid. Minner etter disse ligger fortsatt og er noen av Danmarks mest kjente fortidsminner. Jelling kirke ligger midt mellom to store gravhauger, Danmarks største, hver på over 70 meter i diameter og opp mot 10 meter høye. Sagnet sier at det er Danmarks grunnleggere og første kongepar – Kong Gorm og dronning Tyra – som ligger begravet her i hver sin haug. a> med dronninghaugen til venstre og kongehaugen i bakgrunnen til høyre. Ved kirken står to berømte runesteiner, de såkalte Jellingsteinene. Disse står ikke på opprinnelige sted, men de er sikkert opprinnelig reist i tilknytning til kongesetet. Fortidsminnene ved Jelling; gravhaugene, kirken og runesteinene er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturminner. Dette skjedde i 1994. Stanozolol. Stanozolol er et anabolt steroid. Oxyteninae. Oxyteninae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika og er regnet som de mest primitive påfuglspinnernene. Utseende. Ganske små og spinkle spinnere med forholdsvis store, flikete vinger. Mange er brune og ligner visne blader når de sitter i ro, andre er blekgrønne eller gule. De har ikke øyeflekker på vingene. Badeplasser i Bærum. Badeplasser i Bærum er en oversikt over badeplasser i Bærum. Brescia Calcio. Brescia Calcio, er en italiensk fotballklubb fra Brescia i Lombardia. Klubben spiller i 2010/2011 sesongen i Serie A. Coccothraustes. Disse fuglene er store finker med korte stjerter, rundt 18 cm i lengde, med et tykt sterkt nebb for å knekke steinene til frukt. De er hardføre arter, og de to nordligste artene trekker bare fra de kaldeste områdene. Gulbrynkjernebiter fra Nord-Amerika og tåkekjernebiter fra Mellom-Amerika er nært beslekter, og har tidligere vært klassifisert som en egen gruppe, "Hesperiphona," men er nå vanligvis plassert i samme gruppe som den eurasiatiske kjernebiteren. Methandrostenolon. Methandrostenolon (også kjent som metandienon, methandienon, averbol, aianabol, aanabol, D-bol, russere, thai-russere eller rosa-thai) er et anabolt steroid. Den kjemiske strukturen er 17a-methyl-17b-hydroxy-1,4-androstadien-3-one. Middelets formel er C20 H28 O2. Virkning. Methandrostenolon er et kraftig anabolt steroid med muskeloppbyggende effekt allerede ved 10–15mg/dag hos menn, og ved enda lavere doser hos kvinner. Det har mindre androgen virkning enn testosteron, men gir fortsatt lett viriliserende virkning på kvinner. Methandrostenolone kan omdannes til østrogen (trolig C17-metyløstrogen) via enzymet aromatase, og dermed gi østrogene effekter. Graden av aromatisering er lavere enn for testosteron, men østrogenet det omdannes til er sterkere enn estradiol. Methandrostenolon har en kort halveringstid på ca. 3 timer, som er mindre enn mange andre orale anabole steroider. Methandrostenolon gir mindre negativ feedback på den naturlige testosteronproduskjonen enn testosteron, men lengre tids bruk eller høyere doser enn 10–15mg/dag vil kunne påvirke egenproduksjonen kraftig. Bakgrunn. Dianabol ble funnet opp i 1956 av legemiddelprodusenten Ciba i USA, som et svar på østblokklandenes systematiske bruk av oral-Turinabol. I Norge er dianabol mest kjent som «russere». Grunnen til det er at det ble produsert mye methandrostenolone i Russland på 1980- og 1990-tallet. Ekstremværet Oda. Ekstremværet Oda var et ekstremvær som rammet Norge den 4. desember 2006. Ekstremværet kom i form av høy vannstand på kysten mellom Stavanger og Stadt. Ekstremvarslet for Oda ble det andre som er utstedt i 2007, etter Narve. Forløp. Meteorologisk institutt sendte 4. desember 2007 ut varsel om ekstremværet Oda. De meldte at dette ville bli ekstremt høy vannstand fra Stavanger til Stadt. Høyest ville vannstanden være om kvelden, men vannet ville stå høyere enn hva tidevannstabellen sa hele dagen. Det ble også sendt ut et OBS-varsel om høy vannstand på strekningen fra Risør til Stadt, men ekstremt høyt ville det bli det på strekningen Bergen til Stad. Det ble ikke meldt om høye bølger i forbindelse med ekstremvarselet. Oda var et «tiårsvær», en sjelden kombinasjon av vær, vind, fullmåne og lavt atmosfærisk trykk. Vannstand i Bergen ble målt til 2,12 m høyere enn middelvannstanden. Det er åtte cm under Inga og kun 29 centimeter unna tidenes høyeste vannstand i Bergen. Herrljunga kommune. Herrljunga kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Herrljunga. Tettsteder. Herrljunga kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Rasmus Bregnhøi. Rasmus Bregnhøi (født 1965 i Langerød ved Fredensborg i Danmark) er en dansk illustratør, avistegner og billedkunstner. Han har utdannelse fra Danmarks Designskole, der han var ferdig i 1992, og Akademiet i Reykjavik i Island. Han har illustrert en mengde barnebøker, deriblant en rekke bildebøker til egne og andres tekster, ofte med ville historier eller barnevers. Han har også arbeidet som avistegner for Dagbladet Information og Berlingske Tidende. Rasmus Breghhøi arbeider ellers som fri billedkunstner og har blant annet dekorert Danmarks Akvarium (2002) og Gentofte Hovedbiblioteks barneavdeling (2004). Bregnhøis illustrasjoner og malerier er ekspressive, lekne og frekke med naive figurer og elementer inspirert av tegneserier, blant annet Jan Lööfs serier om Felix. Han beskriver selv sine energiske arbeider som «vibrerende». Hjo kommune. Hjo kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hjo. Tettsteder. Hjo kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. 8 Mile. 8 Mile er en film fra 2002 med rapperen Eminem (Marshall Bruce Mathers III) i hovedrollen. Filmen er regissert av Curtis Hanson, og tittellåten, Lose Yourself, ble tildelt Oscar for beste sang. Handling. Jimmy Smith Jr (Eminem) bor i en husvogn sammen med sin mor og arbeider på en fabrikk. Han blir kalt "B Rabbit" blant venner og kjente. Året er 1995 og Jimmy uttrykker sine frustrasjoner, frykt og vrede som rapper på byens hip hop-scene. Musikk hjelper samtidig Jimmy i hans søken etter identitet og en mening med tilværelsen. Det store spørsmålet er om Jimmy kan bruke sin musikk til å oppfylle sin drøm om å forlate sin triste bakgrunn og få anerkjennelse utenfor bygrensen, som også er kjent som "8 Mile" i Detroit, Michigan. Det er også mange andre kjente artister som spilte i filmen, blant andre Xzibit, Obie Trice og Proof. Boldenon. Equipoise er et derivat av testosteron. Det har blitt mest brukt som et veterinærsteroid som kommer under flere forskjellige navn. Amerikansk Equipoise er til bruk på hester, Columbiansk Ganabol er ment for storfe og Tysk Vebonol er til hunder. Kjemisk struktur:1,4-androstadiene-3-one,17b-ol Kjente bivirkninger. Kvinner som bruker dette steroidet kan oppleve følgende bivirkninger. Forstørret klitoris, kviser, hårtap, økt hårvekst i ansiktet og på beina mm. Haderslev. Haderslev (tysk: "Hadersleben") er en by i det østlige Sønderjylland med 21 435 innbyggere (per 2009). Siden 1. januar 2007 har Haderslev i forbindelse med kommunereformen vært administrasjonssentrum i den sammenlagte Haderslev kommune. Byen kommer under Region Syddanmark. Kulturgeografi. Byen ligger i Sønderjyllands lengste tunneldal. Øst for byen ligger Haderslevfjorden og vest for byen ligger Haderslevdammen. Haderslev ble omtalt av Saxo Grammaticus allerede i begynnelsen av 1200-tallet, og i år 1292 fikk den kjøpstadsrettigheter. Bosetning i det området som byen idag strekker seg over, daterer seg imidlertid enda lenger tilbake i tid. Funn fra vikingtiden ved kirken i Starup antyder dette. Haderslev ble skapt der hvor fjorden kunne krysses i nærheten av veien fra Danmarks eldste by, Ribe, til ferjestedet ved Årøsund hvor det siden middelalderen hadde vært ferjetrafikk til Fyn. Under den "tyske tiden", det vil si i perioden 1864–1920, ble det anlagt en rekke jernbanelinjer som tilsammen ble kalt Haderslevs jernbaner. Bygninger i Haderslev. Haderslevs landemerke er Haderslev domkirke, som har eksistert siden midten av 1200-tallet og som siden 1922 har vært sete for Haderslev bispedømme. Byen var ett av arnestedene for reformasjonen i Danmark, og allerede i 1526 innførte Christian III som hertug av Slesvig-Holsten reformasjonen i Haderslev, åtte år før han ble konge av Danmark. En annen kirke er den hvitkalkede Gamle Haderslev kirke, som ligger ved bredden av den indre dammen. En renovering av byens eldre hus har ført til at Haderslev byr på en unik samling av hus og bygninger fra 1400 til begynnelsen av 1900-tallet, og bysentrums brosteinslagte gater og smug danner en opplagt bakgrunn for byvandringer. Tidligere hadde byen slottet Haderslevhus, noe gatenavnet "Slotsgade" (Slottsgate) fortsatt vitner om. Slottet menes å ha eksistert siden 1200-tallet, men i midten av 1500-tallet ble det revet ned og erstattet av Hansborg, som ble oppført som et moderne renessanseslott av hertug Hans den Eldre. Etter hans død falt det tilbake til den danske kronen, og Frederik II, som selv var født på det gamle Haderslevhus, bygget Hansborg ferdig. Det var på størrelse med Kronborg slott. Det nye slottet ble heretter igjen gitt det gamle navnet "Haderslevhus". Det ble ett av Christian IVs favorittslotter. Her giftet han seg, og mange av hans barn ble født på slottet. Ulykkeligvis ble Haderslevshus nedbrent under Hannibalfeiden i 1664 og siden ble det aldri gjenoppført. En del av stenene ble i 1660-årene brukt til oppføringen av Det Kongelige Bibliotek. Slesvigske musikkhus er oppført ovenfor Haderslev kaserne til bruk for Slesvigske musikkorps og områdets øvrige musikkaktiviteter. Annet. Byen opplevde en katastrofe (katastrofen i Haderslevdammen) den 8. juli 1959, da turbåten "Turisten" begynte å brenne. Det hele endte med tap av 57 menneskeliv. På 50-årsdagen i 2009 ble en minnestein reist i en park ved dammen. Haderslev er den eneste byen i Danmark utenfor København som har en vaktparade, ettersom Slesvigske musikkorps marsjerer gjennom byen til domkirken de fleste fredager kl. 12. I domkirken blir et minneblad vendt om i et minnekapell for Slesvigkse Fotregimentets falne. Sport. Haderslev er hovedsete for sportsklubben Sønderjysk elitesport, som blant annet har et fotballag i Superligaen og som har hjemmebane på Haderslev fotballstadion. Litteratur. Sandbeck, Randi: "Katastrofe får et mindesmærke" i JydskeVestkysten, 30. mars 2008. Härryda. Härryda er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 861 innbyggere. Oral-Turinabol. Oral-Turinabol er et anabole steroid som ble utviklet tidlig på 1960-tallet i Øst-Tyskland av Jenaparm Gmbh. Fjellfinker. Fjellfinker ("Leucosticte") er en gruppe finker som omfatter 7 arter. De er nærmest beslektet dompaper og konglebit. Disse fuglene fins i øde fjellområder. Mange av artene eter mer insekt enn de andre finkene. Kurtasje. Kurtasje er en provisjon til en mellommann ved handel. Normalt brukes uttrykket om den godtgjørelsen en megler tar ved kjøp og salg av aksjer. Kurtasje betales både av selger og kjøper og fastsettes normalt som en prosentsats av handelens verdi, eventuelt med tillegg av et fast beløp per handel. Løgumkloster. Løgumkloster er en by i Løgumkloster Sogn i det sentrale Sønderjylland med 3.076 innbyggere (2007). Første del av navnet er en avledning av stedsnavnet "Løghar" med betydningen «jord med vannløp» eller «sump», mens andre del skyldes klosteret på stedet. I byen ligger den store middelalderbygningen Løgumkloster Kirke oppført fra 1225 og ca. frem til midten av 1300-tallet. Sammen med Sorø klosterkirke på Sjælland regnes den for et enestående dansk stykke arkitekthistorie fra Middelalderen. Sydøst for kirkens område ligger Løgumkloster Refugium (se betydningen refugium) som blant annet tjener som rekreasjons-, fordypelses- og konsertsted, mens man i den nordlige del av Løgumkloster kan se Nørre Løgum Kirke. I byen finner man også Løgumkloster Højskole fra 1960, opprettet som folkehøyskole med basis i N.F.S. Grundtvigs tanker. Tett ved Løgumkloster ligger skogen Åved Plantage og 5 kilometer nordvest for byen finner man den 62 meter høye bakke Vongshøj med vid utsigt over denne flate delen av Sønderjylland. Løgumkloster ligger i Tønder kommune og hører til Region Syddanmark. Der er 8 kilometer til Bredebro, 18 kilometer til Tønder, 33 kilometer til Aabenraa og 40 kilometer til domkirkebyen Ribe. Trjokhgornyj. Trjokhgornyj (russisk: Трёхго́рный) er en lukket by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Byen ble grunnlagt i 1952, og var tidligere kjent under navnet Zlatoust-36. Navnet «Trjokhgornyj» betyr "(en by med) tre fjell". Trjokhgornyj ligger ved elva Jurjuzan (russisk: Юрюзань) i den vestre delen av Tsjeljabinsk oblast, rundt 200 km fra Tsjeljabinsk. Den er en lukket by fordi en fabrikk som produserer deler til atomreaktorer er lokalisert i byen. Åmål kommune. Åmål kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Dalsland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Åmål. Tettsteder. Åmål kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Skjerm (monitor). En skjerm eller også "bildeskjerm" er et apparat som fremstiller visuell informasjon på en flate. Informasjonen overføres til skjermen i form av elektroniske signaler. Eksempler på slike skjermer er fjernsyns- og dataskjermer. Det finnes elektroniske skjermer i en mengde forskjellige størrelser og teknologiske konstruksjoner, alt fra bilderør med skjermer av glass til flatskjermer beregnet for digitale TV-signaler, monokrome radarskjermer, små displayer på mobiltelefoner og lommeregnere og projektorer som viser informasjonen på et lerret. En TV-monitor er en TV-skjerm uten høyfrekvensdelen. Slike monitorer er bare laget for mottak av videosignal over kabel og ikke RF-signal fra antenner. Oppløsningen på monitoren må stå i forhold til kameraet. Samme monitortyper kan også gi fra seg lyd. En skjerms størrelse blir tradisjonelt målt diagonalt fra hjørne til hjørne, og blir målt i tommer. De vanligste størrelsene er 14, 15, 17, 19, 21, 24, 25, 28 og 34 tommer. En fargeskjerm danner farger ved å blande de 3 grunnfarger rød, grøn og blå. Skjerm til datamaskin. Når man snakker om skjermer til datamaskiner, bruker man av og til det engelske ordet monitor, da det historisk har vært stor forskjell på skjermer til å se fjernsyn på og skjermer til datamaskiner. Den viktigste forskjellen på et fjernsynsapparat og en monitor er at fjernsynsapparatet har inngang for antennekabel. Man trenger ikke betale kringkastingsavgift for en monitor. For å vise den informasjon som går fra computeren til skjermen, går dataene gjennem et grafikkort som behandler disse data og sender dem til skjermen på en måte den kan forstå/omsette til bilder. Noen skjermer har en skjermsparefunksjon som gjør at skjermen blir helt mørk etter en tid, og bilde kommer opp på skjermen igjen når man får et signal. På denne måten brenner ikke bildet seg fast. Öckerö. Öckerö er et tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Det ligger på øya Öckerö og er Öckerö kommunes administrasjonssenter. I 2005 hadde tettstedet 3 269 innbyggere. Provisjon. Provision (av latin provisio: omtanke eller providere: sørge for, forsyne, utruste) er et vederlag ved forskjellige typer forretning, oftest prosentvis godtgjøring som en mellommann får for å formidle og slutte en handel. Beregnes ofte som prosentandel av oppdragets omfang til megleren ved f.eks eiendomshandel og annet kommisjonssalg. Også resultatavhengig del av lønnen til selgere beregnet som en prosentandel av salget. Ved aksjehandel betegnes ofte provisjonen kurtasje. Mycerobas. "Mycerobas" er en gruppe finker som omfatter 4 arter. Androstenedion. Androstenedion (også kjent som 4-androstenedion) er et 19-karbon steroidhormon produsert i binyrene, samt i testikler og eggstokker. Falköping. Falköping er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Falköping kommune. I 2005 hadde byen 15 821 innbyggere. Färgelanda. Färgelanda er et tettsted i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. Det er Färgelanda kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 898 innbyggere. Grästorp. Grästorp er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Grästorp kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 2 917 innbyggere. Grästorp var mellon 1812 og 1896 tingplass for Åse og Viste kommune. I 1867 fikk stedet jernbanestasjon da den private jernbanelinjen Uddevalla-Vänersborg-Herrljunga ble åpnet. Rundt stasjonen vokste et samfunn med handlende og håndverkere frem. Karlsborg. Karlsborg er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Karlsborg kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 3 574 innbyggere. Karlsborg ligger ved Vätterns vestre bredd og er kjent for Karlsborgs festning som ble oppført i årene 1819–1909. Tettstedet ble grunnlagt og baserte sin vekst på byggningsarbeidene på Karlsborg festning på 1800-tallet. Festningen var ment å fungere som Sveriges reservehovedstad i en krigssituasjon. Kungälv kommune. Kungälv kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kungälv. Tettsteder. Kungälv kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Lerum (Sverige). Lerum er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Lerum kommunes administrasjonssenter og i 2007 hadde tettstedet 37 536 innbyggere. Lerum ligger ved E20 og Västra stambanan öst for Göteborg. I 1987 omkom ni personer og 130 ble skadd ved en jernbaneulykke da to tog kolliderte på Lerum jernbanestasjon. Nordfyn kommune. Nordfyn Kommune er en helt ny kommune i Region Syddanmark f.o.m 1.januar 2007, opprettet gjennom kommune- og regionreformen 2005-07. Det var opprinnelig meningen at kommunen skulle videreføre navnet Bogense kommune, men en lokal folkeavstemning 14. juni 2006 ga i stedet flertall for navnet Nordfyns Kommune, og dette ble godkjent av Indenrigs- og Sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen. Ved kommunevalget i de sammenslående kommunene 15. november 2005 ble kommunalbestyrelsen (kommunestyret) valgt med Venstres Bent Dyssemark som ny borgermester. Lidköping. Lidköping er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Lidköping kommune. I 2004 hadde byen 24 980 innbyggere. Lidköping fikk bystatus i 1466 av Sveriges daværende konge Kristoffer av Bayern. Lilla Edet. Göteborgsvägen i Lilla Edet, mars 2009. Lilla Edet er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Lilla Edet kommunes administrasjonssenter og i år 2000 hadde tettstedet 4 910 innbyggere. Lilla Edet ligger cirka 22 kilometer sør for Trollhättan og 54 kilometer nord for Göteborg. Navnet «Edet» kommer av et fornnordisk ord som betyr «trang passasje ved vannet». Snezjinsk. Snezjinsk (russisk: Сне́жинск) er en lukket by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Byen ble grunnlagt i 1957, og var kjent som Tsjeljabinsk-70 frem til 1991. Bystatus ble innvilget i 1993. Innbyggertall: 50 451 (folketelling 2002). Snezjinsk er et av to sentra for det russiske atomprogrammet (det andre er Sarov) og er bygget opp rundt et stort forskningsinstitutt—«Det all-russiske vitenskapelige forskningssenter for teknisk fysikk—Føderalt kjernefysisk senter». Lysekil. Fotografi av Lysekil fra 1883 Lysekil er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Den er administrasjonssenter for Lysekil kommune. I 2000 hadde byen 7 582 innbyggere. Turisme og fiskeindustri er meget viktig for tettstedet. Mellerud. Mellerud er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. Det er Mellerud kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 3 832 innbyggere. Mellerud ligger cirka 45 kilometer nord for Vänersborg. Munkedal. Munkedal er et tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Det er Munkedal kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 3 776 innbyggere. Mölndal. Mölndal er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Mölndal kommune. I 2000 hadde byen 35 717 innbyggere. Mölndal fikk bystatus i 1922. Orust. Orust er en svensk øy som ligger i Bohuslän i Västra Götalands län. Den er med en areal på 345,5 km² Sveriges tredje største øy etter Gotland og Öland. Orust og en rekke mindre øyer utgjør Orust kommune. Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva. Gisseltagningen i Moskva foregikk fra 23. oktober til 26. oktober 2002, da mellom 40 og 50 paramilitære terrorister fra Tsjetsjenia tok kontrollen over et teater i Moskva, Russland. Tsjetsjenerne, anført av Movsar Barajev, holdt 850 personer i teateret som gisler. Offisielt ble 129 gisler og 39 terrorister drept, mens over 700 ble skadet. Terroristene var fra organisasjonen SPIR, Special Purpose Islamic Regiment, stiftet av Movsars onkel Arbi Barajev. SPIR truet med å drepe alle gislene om ikke alle russiske soldater trakk seg ut av Tsjetsjenia betingelsesløst. Onsdag 23. oktober 2002. Under annen akt av den utsolgte forestillingen "Nord-Ost" (Норд-Ост) kjørte omkring kl. 21:05 en buss med 40–50 tungt bevæpnede og maskerte menn og kvinner opp til Teatersenteret (Театрального центра) i Dubrovkakvarteret i Moskva og besatte det. Movsar Barajev og hans menn tok effektivt omkring 850–900 personer fra publikum og teaterstaben som gisler, mens rundt 90 klarte å rømme. Deretter gikk terroristene igang med å minelegge hele teateret. «Jeg sverger ved Allah, vi er mer oppsatte på å dø enn dere er oppsatte på å leve. Hver av oss er parate til å ofre seg selv for Allah og Tsjetsjenias uavhengighets skyld.» Telefonsamtaler gislene hadde med sine pårørende avslørte at terroristene var utstyrt med håndgranater og sprengstoff rundt magen, samt eksplosiver tilsvarende 110 kilo TNT spredt rundt i teateret. Denne mengden eksplosiver var nok til å drepe samtlige av gislene. Det viste seg imidlertid senere at mesteparten av eksplosivene var attrapper og at de gjenværende ikke hadde noen detonator eller at batteriet var fjernet. Etterfølger. Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov fordømte aksjonen. Maskhadovs talsmann Akhmed Zakajev, som da befant seg i Danmark ble av Russland begjært utlevert. Danmark nektet å utlevere Zakajev om ikke Russland kunne bevise at han var direkte knyttet til terrorisme. Da Russland var ikke i stand til å bevise dette, nektet danske myndigheter å utlevere Zakajev, som reiste videre til Storbritannia der han bor enda. Den tsjesjenske geriljalederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for aksjonen. Basajev ble også utpekt som lederen for Gisseldramaet i Beslan, der 338 personer døde. Maskhadov ble drept av russiske militære spesialstyrker i 2005 og Sjamil Basajev i 2006. Mandagen etter terrorangrepet (28. oktober 2002) ble utnevnt til nasjonal sørgedag. På årsdagen for angrepet ble et ti meter høyt minnesmerke i granitt med tre flyvende traner i bronse, som symbol på sorg, avdekket og et kort stykke derfra en minnetavle med navnene på alle ofrene. Skara. Skara er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Skara kommune. I 2005 hadde byen 10 963 innbyggere. Skara er en av Sveriges eldste byer og domkirken er sannsynligvis fra cirka år 1000. Skövde. Kart der Skövde er markert med rødt Bilde mot Hertig Johansgaten gjennom klokken på stasjonen Gamle rådhuset ved Hertig Johans torg Skövde er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Skövde kommune. I 2005 hadde byen 33 119 innbyggere. Skövde ligger mellom de store innsjøene Vättern og Vänern og er fjerde størst i Västra Götalands län. Opprinnelig et førkristent kultsted, senere valfartssted til St. Elins kirke fra 1100-tallet, nå garnisons- og industriby med bl.a. motorfabrikk for Volvo. Without A Paddle. "Without A Paddle" er en film fra 2004. Handling. Filmen handler om tre menn som drar ut i jungelen for å finne DB Coopers skatt på 200 000 dollar. Der møter de blant annet to bajaser med en stor hasjplantasje. De brenner opp hele plantasjen, men det er ikke over. Disse bajasene tar opp jakten på de tre og skal drepe dem. Imens møter disse tre gutta jenter i et tre og en gammel mann som faktisk er en gammel venn av DB Cooper. DB Cooper skulle hoppe ut av flyet han kapret og møte den gamle mannen i huset, men det var snøstorm den dagen og de fant ikke hverandre men Cooper landet faktisk bare i en grøft et par kilometer fra huset hans!! Etter at de hasjbajasene hadde klart og finne frem til den gamle mannen's hus så løper de tre guttene og faller ned i en grøft og der ligger liket etter DB Cooper og Pengene hans Stenungsund. Havnemiljø og petrokjemisk industri i Stenungsund Stenungsund er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Det er Stenungsund kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 10 067 innbyggere. Stenungsund ligger ved E6 cirka 47 kilometer nord for Göteborg og 43 kilometer sør for Uddevalla. I Stenungsund er det mye petrokjemisk industri, som blant annet forsynes med råstoff fra norske gassfelt. Nordeuropas største propanlager befinner seg i et bergrum under Borealis' petrokjemianlegg. Her lagres store megder propan av meget høy renhet, forsynt med skip fra Kårstø. Mesteparten brukes av Borealis, mens noe lastes på tankbiler og jernbanevogner og forsyner det svenske og norske propanmarkedet. Svenljunga. Svenljunga er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Svenljunga kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 3 405 innbyggere. Svenljunga ligger ved elven Ätran. Tibro. Tibro kommune på kart over Sverige Tibro er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Tibro kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 8 005 innbyggere. Tibro ligger cirka 19 kilometer nordøst for Skövde. Stedet er Sveriges møbelsentrum med om lag 80 bedrifter som driver med møbelproduksjon. Elven Tidan renner gjennom byen. Stedet er også kjent for et aktivt miljø innen motocross og har Sveriges eneste motocrossgymnas. Anders Eriksson, som har blitt verdensmester i enduro sju ganger, bor i Tibro og konkurrerer for Tbro MK. Tidaholm. Tidaholm er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Tidaholm kommune. I 2005 hadde byen 7 920 innbyggere. Tidaholm fikk bystatus 1910. Tjörn. Tjörn er en svensk øy som ligger på vestkysten i landskapet Bohuslän. Øya utgjør mesteparten av Tjörn kommune. Tjörn er Sveriges sjette største øy med en areal på 167,3 km². Tjörn har forbindelse med fastlandet via Tjörnbrua til Stenungsund. Største tettstedet på øya er Skärhamn. Oxandrolon. Anavar eller oxandrolon er et oralt steroid. Anavar kom for første gang på markedet i 1964, produsent var legemiddelfirmaet Searle Laboratories i USA. Det ble laget som et veldig mildt anabolt steroid som skulle kunne brukes trygt for å fremme vekst også hos barn. I dag brukes Anavar fortsatt i behandling av beinskjørhet. Men også ved tap av muskelmasse etter operasjoner, kroniske infeksjoner og mennesker som har problemer med å holde en normal kroppsvekt, f.eks. etter langvarig bruk av kortison. Anavar er et populært steroid blant konkurrerende kroppsbyggere. Anavar gjør muskulaturen hardere og blir ofte brukt i kombinasjon med steroider som f.eks. Primobolan, Equipoise, Winstrol, Masteron og Trenbolon, like før kroppsbygger konkurranser. Tranemo. Tranemo er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Tranemo kommunes administrasjonssenter og i 2000 hadde tettstedet 3 198 innbyggere. Trollhättan kommune. Trollhättan kommune ligger i det svenske länet Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Trollhättan. Tettsteder. Trollhättan kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Glamsbjerg kommune. Glamsbjerg kommune er en tidligere dansk kommune i Fyns amt, beliggende på øyen Fyn. Siden kommune- og regionreformen 2005-2007 er kommunen f.o.m 1. januar 2007 innlemmet i den nye Assens kommune i Region Syddanmark. Før sammenslåingen var folketallet i kommunen fallende, og falt under 6 000 i løpet av 2006. Töreboda. Töreboda er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Töreboda kommunes administrasjonssenter og i år 2006 hadde tettstedet 4 236 innbyggere. Töreboda ligger cirka 15 kilometer øst for Mariestad og ved jernbanelinjen Västra stambanan som går mellom Göteborg og Stockholm. Uddevalla kommune. Uddevalla kommune ligger i det svenske fylket Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Kommunens administrasjonssenter ligger i Uddevalla. Tettsteder. Uddevalla kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Ulricehamn. Ulricehamn er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Den er administrasjonssenter for Ulricehamn kommune og i 2005 hadde byen 9 250 innbyggere. Ulricehamn ligger ved elven Ätrans utløp i innsjøen Åsunden. Byen ligger cirka 32 kilometer øst for Borås og 49 kilometer vest for Jönköping. Byen er oppkalt etter Ulrika Eleonora av Sverige, den het tidligere Bogsund. Vårgårda. Vårgårda er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Vårgårda kommunes administrasjonssenter og i 2006 hadde stedet 5 309 innbyggere. Vänersborg. Vänersborg er en svensk by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland, i det sør-vestlige hjørnet av innsjøen Vänern. Den er administrasjonssenter for Vänersborg kommune og var i det tidligere for Älvsborgs län. I 2005 hadde byen 21 672 innbyggere. Vänersborg fikk bystatus 1. februar 1644 av Dronning Kristinas formynderregjering. Tore Vagn Lid. Tore Vagn Lid (født 25. april 1973, Bergen, er regissør, forfatter og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen Utdannelse. Han har avlagt doktorgrad fra Institut für Angewandte Theaterwissenschaft i Giessen (Summa cum laude), og har i tillegg studert musikk, teaterestetikk, dramaturgi/musikkdramaturgi og statsvitenskap ved blant annet Universitetet i Bergen, Humboldt-universitet i Berlin, Freie Universität Berlin og Agder musikkonservatorium. (Cand Phil. 2003) Arbeid som regissør. Etter først å ha arbeidet som teaterkomponist/musiker og skrevet musikk bl.a. til oppføringer av Ibsen, Strindberg og Tennessee Williams (1994 – 1997), debuterte Lid som regissør og autor med forestillingen "Opus 1. Maktens Anatomi" i 2001, som raskt oppnådde kultstatus blant et etter hvert tallrikt norsk publikum, og som også vant «Bergensprisen» for årets forestilling i Bergen 2001. Forestillingen – hvor Lid også komponerte musikken – hentet sin dramaturgiske form fra den klassiske musikklærens variasjonsform (variasjoner over et tema), og ble omtalt som et av de første forsøkene på en «nypolitisk» vending i norsk teater (ref: "Politikk takk", Bergens Tidende – 24.02.2002). (Se ellers Lids programmatiske artikkel/foredrag: i Localmotives.com, 2002). I 2002 fulgte forestillingen "Walk Cat, Walk! – sceniske variasjoner over et tema" for tre skuespillere og tre musikere, en forestilling som brakte Lid og hans Transiteatret-Bergen suksess også på europeiske scener for samtidsteater. I 2007 stod Tore Vagn Lid bak den skandinaviske uroppførelsen av Bertolt Brecht og Hanns Eislers "Die Massnahme" under Festspillene i Bergen, en forestilling som fikk strålende nasjonalt og internasjonalt. For denne opprørelsen ble Lid tatt ut i programmet «Junge Regisseure» («Unge regissører») under Festspillene i Salzburg 2008. Våren 2011 stod Lid for den norske uroppførelsen av Gerhart Hauptmanns "Før soloppgang" på Den Nationale Scene i Bergen, i Lids versjon gjort som musikkteater med intensiv bruk av barokkorkester, kor og video. I 2012 stod Lid bak en ny rekonstruksjon av brechts Fatzer-kompleks, med premiere under Festspillene i Bergen. Hans til nå siste stykke - som forfatter og regissør er det musikkteaterprosjektet Straff- sørgespill med premiere september 2012. Han har også publisert boken "Gegenseitige Verfremdungen - Theater als kritischer Erfahrungsraum im Stoffwechsel zwischen Bühne und Musik", på Peter Lang Verlag (Frankfurt am Main). Visuelle hørespill. Med "Trio for to skuespillere og spansk gitar" 2003 introduserte Lid sitt konsept om teater som «Visuelt hørespill», en idé han utviklet videre med forestillinger som "Maybe it’s too nice?" (2004), "Verken offer eller bøddel – utvidelse av kampsonen" (2005), "Esse est percipi" (2006) og "Polyfonia – et visuelt hørespill for ungdom" (2007). Høytalere som likeverdige kammermusikalske medspillere. I Lids konsept til forestillingen (Transiteatret- Bergen 2010) lå den bærende ideen i bruken av høytalere som kammermusikalske medspillere. Orkestrstemmer og skuespillerbesetning ble fordelt mellom musikere/skurspilleree til stede i rommet, og musikere/skuespillere innspilt på forhånd, men representert av høytalere plassert sentralt i rommet. Oppgaven til skuespillere/musikere var nettopp å behandle høytalerene som likeverdige og tilstedeværende medaktører. Denne ideen ble fulgt opp i oppsetningen "Før Soloppgang" (Dns 2011) og "FATZER"(Transiteatret-Bergen/Festspillene i Bergen 2012.) Forestillinger. - "Almenrausch - en Radiohøring" (NRK 2011) - "Fatzer" (Transiteatret-Bergen/Festspillene i Bergen 2012) - "Straff" -Sørgespel (Hordaland Teater 2012) Radioteater. Høsten 2011 hadde Tore Vagn Lid manus, konsept og regi på NRK Radioteaterets. Stykket tar et oppgjør med fortielsen av Norske Krigskommunisters innsats for frigjøringen av Norge. I 2012 ble Lid hedret med NRKs pris for sitt arbeid med denne produksjonen. Priser. Lid har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, deriblant: Bergen Kommunes Kunstnererpris (2012), Heddaprisen for "Mann = Mann" (2008) og for "Operasjon Almenrausch" (2009),NRKs «Blå Fugl-pris» for (2012), Nordisk hørespillpris (for samme stykke), Det norske danse- og teatersentrums jubileumspris for Polyfonia (2007) samt Bergensprisen for "Opus 1. Maktens Anatomi", "Utsnittet – Esse est peripi" (2006) og "Polyfonia – et visuelt hørespill" (2007). Han har også mottatt Statens arbeidsstipend for sceneinstruktører (2004 & 2007-2008), og Sparebank1 sitt kunstnerstipend 2006. Undervisning. I tillegg til virket som regissør/autor og kunstnerisk leder, har Lid undervist i dramaturgi, regi og teori ved blant annet Universitetet i Giessen, Universitetet i Bergen, Griegakademiet i Bergen og Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Utvalg av publikasjoner/artikler. - " Fatzer - konkretisert" (Norsk Shakespeare og teatertidskrift) - "Fatzer/Avgjørelsen" (oversettelser og rekonstruksjoner, Spartacus) - "Meyerholds musikaliserering av det ikke-musikalske" (Festskrift til Knut Ove Arntzen) - "Hva er en god skuespiller - nå?" (scenekunst.no) - "Gegenseitige Verfremdungen - Theater als kritischer Erfahrungsraum im Stoffwechsel zwischen Bühne und Musik" (Peter Lang Verlag) Frank Kjosås. Frank Kjosås (født 28. juli 1981 i Øystese i Hardanger) er en norsk skuespiller. Han er utdannet fra Statens teaterhøgskole i perioden 2003-2006. Før dette gikk han ett år på Bårdar Danseinstitutt og Romerike Folkehøgskole. I sitt siste år på teaterhøgskolen fikk han rollen som Woof i musikalen "HAIR". Etter det signerte han umiddelbart en ettårskontrakt med Det norske teatret, der er han fremdeles ansatt og har deltatt i en rekke oppsetninger. Han har i tillegg spilt mindre og større roller både i filmer og på TV. Kjosås har også deltatt i fjernsynsprogrammer på NRK som blant annet "Grosvold" og "Beat for beat" i 2007. Kjosås blir representert av agentbyrået Pullman. TV Hålogaland. TV Hålogaland var en lokal TV-stasjon som ble sendt i nordre Nordland og i Sør-Troms i kommunene Harstad, Narvik, Skånland, Andøy, Ibestad, Ballangen, Evenes og Tjeldsund. Kanalen ble etablert i 1996 og lagt ned 30. juni 2009. Redaktør for kanalen var Bård Michalsen og kanalsjef Øivind Arvola. TV Hålogaland ble i 2005 kåret til Norges beste lokal-TV. Det på grunn av kanalens høye seertall, spesielt i Harstad og Narvik. Sendinger. TV Hålogaland hadde på slutten sendinger fra mandag til fredag. Tidligere ble det også sendt frokost-TV på lørdager. Programmet inneholdt nyheter, sport, vær og forskjellige magasiner. Astri Riddervold. Astri Riddervold (født 1925) er en av landets ledende fagfolk på norske mattradisjoner og matkultur. Det var opprinnelig hennes magistergradsavhandling i etnologi som dannet utgangspunkt for boken «Konservering av mat», som utkom første gang i 1993. Astri Riddervold har i en årrekke drevet forskning, studier, kurser og foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Hennes unike bakgrunn som både kjemiker og etnolog er uovertruffen i denne sammenheng. Astri Riddervold ble, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris, for formidling av matkultur. Astri Riddervold har to ganger vært innstilt som æresdoktor ved to ulike læresteder. Visuelt hørespill. Tore Vagn Lids begrep om teater som visuelt hørespill. "Maybe it’s too nice? – Et visuelt hørespill" (2004), "Esse est percipi – Et visuelt hørespill" (2005), "Verken offer eller bøddel – Et visuelt hørespill" (2005), "Polyfonia – Et visuelt hørespill for ungdom" (2006) Fra et program for ”å vinne i lyd det en mobil forestilling taper i rom” (2003), benytter Lid begrepet om en tilnærming til et scenisk uttrykk hvor det aktivt lånes dramaturgisk, scenografisk og musisk fra hørespillets (radioteatrets) struktur og komposisjonsprinsipper, og vise versa. Også i selve det paradoksale ved begrepssammenstillingen – visuelt hørespill – sikter Lid mot et dialektisk eller motsetningsfullt komposisjonsprinsipp som innebærer en (potensiell) kontrapunktisk behandling av forholdet mellom det visuelle og det auditive. De visuelle hørespillene innebærer for Lid en scenografi som ”bygges med lyd” – i det selve scenografien (de plastiske objektene) danner en ”lydsterk grunnmur” for lyden, og hvor det er den nøyaktige interaksjonen mellom lyden og skuespillernes fysiske handlinger som etablerer den ”fysiske virkeligheten” i scenerommet. Dramaturgisk forsøker Lid gjennom det visuelle hørespillet å..”gjøre lyden til dreiescene”, ved å skape sceniske settinger og situasjoner som kan transporteres og transformeres gjennom presise auditive montasjeteknikker. Sist, men ikke minst, inngår det ”visuelle hørespillet” i Lids forsøk på å åpne opp teaterrommet som et sosialt og ”flerstemt rom for kritisk erfaring”.Viktig i realiseringen av dette konseptet har vært Lid og Transiteatret-Bergens langvarige samarbeid med Bergen Senter for Elektronisk Kunst (Bek).Lid’s visuelle hørespill har mottatt en rekke priser og utmerkelser. For eksempel ”Danse og Teatersentrums jubileumspris 2006” for Polyfonia – et visuelt hørespill for ungdom, ”Bergensprisen for årets forestilling 2005” for Esse est percpip, og Morgenbladets ”Gablerpris 2005” for Maybe it’s too nice? Partille. Partille er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. Det er Partille kommunes administrasjonssenter og i år 2005 hadde tettstedet 28 648 innbyggere. Partille er en del av Göteborg Transiteatret-Bergen. Transiteatret-Bergen arbeider i krysningspunktet mellom teater og musikk med utviklingen av et samtidsorientert og kritisk eksperimentelt teater. Ut fra en grunntanke om teateret som en syntese av scene og musikk har TT-B de siste årene med suksess presentert forestillinger som ”Opus 1. Maktens Anatomi” (2001), ”Walk Cat, Walk!”(2002/2003), og ”Maybe it´s too nice? – et visuelt hørespill” (2004) „To be continued...“ (2005/2006), alle skrevet, utviklet og regissert av Tore Vagn Lid. De øvrige aktørene knyttes til TT-B fra produksjon til produksjon, med en kjerne av ni profesjonelle skuespillere, musikere, scenografer og lyddesignere fra den bergenske kunst- og teaterscenen. Det siste årene er ensemblet blitt invitert til gjestespill i flere land i Europa blant annet via EU-finansierte "Junge Hunde Nettwork", samt innledet ulike samarbeid med institusjoner som Den Nationale Scene, BIT- Teatergarasjen og Festspillene i Bergen. Transiteatret-Bergen finansierer sin virksomhet ved hjelp av bl.a. Bergen kommune og Norsk Kulturråd. Eksterne lenker. Transiteatret-Bergen Transiteatret-Bergen Kjell Børre Hansen. Kjell B. Hansen, 17. mai 2011. Kjell Børre Hansen (født 5. mai 1957) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hansen ble valgt til ordfører i Ringerike kommune i 2007, av et flertall som består av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Han er Arbeiderpartiets 1. vara til Stortinget fra Buskerud. Hansen har utover politikken bakgrunn fra Norske Skog Follum. Han har vært tillitsvalgt i Fellesforbundet i en årrekke og har hatt vervene som konserntillitsvalgt for Norske Skog og styremedlem i bedriften. Elise Cowen. Elise Nada Cowen (født 1933, død 1. februar 1962) var en amerikansk dikter, tilknyttet beat-generasjonen. Da hun studerte ved Barnard College ble hun introdusert for dikteren Allen Ginsberg; de to fant at de hadde en felles kjent, Carl Solomon, som de begge hadde møtt på mentalsykehus. I februar 1956 flyttet hun sammen med Ginsberg og Peter Orlovsky, en annen forfatter. Gjennom hele livet slet Cowen med depresjoner. Hun ble lagt inn på sykehus for behandling, men dro fra sykehuset til foreldrenes hjem der un begikk selvmord ved å kaste seg gjennom stuevinduet syv etasjer over gaten. Foreldrene tillintetgjorde mesteparten av produksjonen hennes etter hennes død. En venn av henne hadde 83 dikt hos seg, og fikk dem utgitt. Metyltestosteron. Metyltestosteron er et oralt steroid. Steroidet har nesten ingen anabol virkning, men har veldig høy androgen effekt. Det brukes nesten utelukkende på grunn av den androgene effekten. Faaborg-Midtfyn kommune. Faaborg-Midtfyn kommune er en ny dansk kommune på Fyn i Region Syddanmark, opprettet gjennom regionreformen 2005-07, med virkning fra 1. januar 2007. Største by er Faaborg, men administrasjonen er i Ringe. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble Bo Andersen (Venstre) valgt til borgermester for den nye kommunen. Oziorsk (Tsjeljabinsk oblast). Oziorsk (russisk: Озёрск) er en lukket by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ble grunnlagt, ved bredden av innsjøen Irtjasj, i 1945. Fram til 1994 var den kjent som Tsjeljabinsk-65, og enda tidligere, som Tsjeljabinsk-40 (tallene er de siste sifrene i postnummeret, og navnet er den nærmeste større byen. Dette var en vanlig praksis for å navngi lukkede byer). I 1994 fikk bosetningen bystatus og ble omdøpt til Oziorsk. Innbyggertall: 86 100 (estimat 2004), 91 760 (folketelling 2002). Økonomi. Oziorsk var og er fortsatt en lukket by på grunn av nærheten til "Majak"-fabrikken, en av kildene til sovjetisk plutonium under den kalde krigen, og nå en russisk installasjon for prosessering av radioaktivt avfall og resirkulering av kjernefysisk materiale fra destruerte atomvåpen. Selve fabrikken dekker et område på rundt 90 km² og har ca. 30 200 ansatte. "Majak" driver primært med reprosessering av brukt kjernefysisk drivstoff fra atomdrevne ubåter og isbrytere, og fra atomkraftverk. Kommersielt produserer fabrikken kobolt-60, iridium-192, karbon-14 og etablerer konverteringsproduksjon ved bruk av strålingsteknologier og avfallsfrie teknologier. Byens våpenskjold viser en ildfarget salamander som representerer den økologiske situasjonen etter ulykken i 1957. En annen større bedrift er Sør-Urals Konstruksjonavdeling (russisk: ЗАО "Южноуральское управление строительства"). Dets aktiviteter omfatter byggevirksomhet for atomindustriens behov, produksjon av betongkonstruksjoner og byggematerialer. Hovedproduktene til Fabrikk nr.2 for Kabelprodukter (russisk: ЗАО "Завод электромонтажных изделий №2") er svakstrømsprodukter for militært-industrielle formål. Ulykken i 1957. "Majak" var åsted for en større atomulykke i 1957, som medførte alvorlig radioaktiv forurensing (se liste over militære atomulykker) i Oziorsk og området rundt byen. Hovedveien fra Tsjeljabinsk til Jekaterinburg passerer gjennom den radioaktive sonen etter ulykken. Når du reiser med buss, er veiskiltet som viser veien ned en sidevei til landsbyen Kyshtym det eneste tegnet på at du er der. Athabasca Tjæresand. Utstrekningen av tjæresandforekomstene i Alberta, Canada. Athabasca Tjæresand er en stor forekomst av oljesand i det nordlige Alberta, Canada. Oljesanden er en blanding av petroleum nesten i fast form, silikasand, leiremineraler, og vann. Athabascaforekomsten er den største av tre store oljesandforekomster i Alberta. De to andre er "Peace River" og "Cold Lake". Til sammen dekker oljesandforekomstene et 141 000 km² stort, tynt befolket område, dekket av taigapreget barskog og myr. 10 % av Athabasca-forekomsten har et overdekke som er mindre enn 75 m dypt, og derfor velegent for dagbrudd. Overdekket i et 3400 km² stort delområde består av 1-3 meter vannrikt jordsmonn over 75 meter leire og ren sand. Den underliggende oljesanden ligger i et 40-60 meter tykt lag over forholdsvis flat kalkstein. Historisk utvikling. Sporene av tungolje langs Athabasca-elva var kjent blant urinnvånerne Cree and Dene som benyttet stoffet til impregnering av kanoer. Oljesanden ble første gang observert av europeere i 1788. Etter avtaler inngått med Canadas regjering har flere First Nations rettigheter som grunneier i området. På bakgrunn av lett tilgjengelighet ble verdens første industrielle utvinning av oljesand startet her, av selskapet "Great Canadian Oil Sands" (nå Suncor) i 1967. Produksjonen var 30 000 fat olje per dag. Utvinningsprosessen var vannbasert, med separasjon i store kar. Metoden krever store mengder naturgass. Denne hentes fra nærliggende gassforekomster. En nyere metode består i oppvarming av oljesanden ved damp. Nedsatt viskositet gjør det mulig å trekke ut olje på stedet. Oppvarmingsmetoden kan også generere naturgass til bruk i den tradisjonelle utvinningsmetoden. Kostnaden ved å utvinne olje fra sanden har inntil nylig vært vesentlig ulønnsom. Den totale utvinningskostnaden ble i 2006 anslått til mellom 36 og 40 CAD per fat. Den totale produksjonen fordelt på tre produksjonsområder, var i 2006 1 065 000 fat olje per dag, økende til 1 300 000 fat olje per dag i 2009. Ved den senere økningen i oljeprisen har lønnsomheten forbedret seg dramatisk. Mange ny utvinningsaktiviteter er satt igang i 2007, i hovedsak begrenset av tilgjengelig arbeidskraft i Alberta. Selskapet "North American Oil Sands Corporation (NAOSC)" som ble kjøpt opp av StatoilHydro i 2007, står for en av minst åtte større satsinger. NAOSC planlegger å starte et anlegg for produksjon av 10 000 fat olje per dag i slutten av 2009, med en mulig opptrapping til 200 000 fat olje per dag i 2020. Reserver. Det offisielle anslaget over den totale reserven, gitt av Albertas regjering, er mellom 1 700 og 2 500 milliarder fat. Av dette er det anslått at 28 milliarder m³ (174 mmrd. fat) petroleum er økonomisk drivverdig fra de tre oljesandområdene, gitt uendret prisnivå og med tilgjengelig utvinningsteknologi. Estimatet plasserer Canadas petroleumsreserver på andre plass etter Saudi-Arabia. Nye utvinningsmetoder er imidlertid under utvikling med sikte på tredobling av utvinningsraten. Framtidig produksjon. Hvis alle de planlagte utvinningsaktivitetene kommer i stand, vil produksjonen utgjøre 3 millioner fat olje per dag i 2020, og 5 millioner fat olje per dag i 2030. Mildred Lake er det største gruveområdet Miljøpåvirkingen. Området er et av de mest forurensede i landet, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og dårlig kvalitet i grunnvann og overflatevann. Dagbruddene ødelegger den naturlig skog- og myrvegeratsjonen permanent. Albertas regjering har stilt krav om at områdene skal tilbakeføres til en tilsvarende bruksmulighet («equivalent land capability»). Resultatet er en praksis av tilbakeføring til beiteland for kveg istedet for gjenskapelse av skogen. Vannforbruket blir regulert. Avfallsvannet går til deponeringsdammer som opptar 50 km². Energiforbruket til utvinning og oppgradering av tjæresanden til råolje fører til store utslipp av drivhusgassen CO2. Canadas ratifikasjon av Kyotoprotokollen innebar en forpliktelse om å redusere nasjonale utslipp med 6% fra basisåret 1990. I 2002 hadde istedet Canadas totale drivhusgassutslipp økt med 24 % siden 1990, og i 2006 erklærte regjeringen at den forpliktende utslippsreduksjonen ikke var oppnåelig. Ved klimakonferansen i 2007 var Canada en viktig medspiller for USAs forsøk på å hindre en forpliktende videreføring av Kyotoprotokollen. Tjæresandforekomstene i Athabasca er avgjørende for disse holdningene. Eric Koston. Eric Koston (født 29. april 1975 i Bangkok i Thailand) er en amerikansk profesjonell skateboarder som bor i Los Feliz-distriktet i Los Angeles, California. Han ble født i Bangkok, men familien flyttet til San Bernardino, California da Koston var 9 måneder gammel. Eric Kostons mor var fra Thailand og faren fra USA. Eric begynte å skate da han var 11 år gammel, da hans eldre bror gav ham et gammelt Mark Gonzales-brett. Koston gikk ut av tiende klasse for å bli profesjonell skater. Han ble sponset for første gang i 1991 og ble profesjonell i 1993. Samme år flyttet han til Los Angeles. Fleischer ring. Fleischer rings er pigmenterte ringer i ytterkant av cornea. Dette grunnet avsetning av jern i de grunnleggende epithelialcellene. Fleischer ringer fremstår normalt som gulaktige eller mørkebrune og kan danne hele sirkler eller bare delsirkler. Fleischer ringer er indikasjon på keratokonus, en degenererende tilstand i cornea. Dette gjør cornea tynn og fører ofte til at den sentrale del av cornea får en konisk form. Sammenblanding med Kayser-Fleischer ringer. Det forekommer sammenblanding av begrepene «Fleischer ringer» og «Kayser-Fleischer ringer». Kayser-Fleischer ringer skyldes kobberavsetninger, og er indikasjon på Wilsons sykdom, mens Fleischer ringer skyldes jernavsetninger. San Bernardino (California). San Bernardino er en by og hovedstaden i San Bernardino County i den amerikanske delstaten California. Byen ligger øst for Los Angeles. Byen er den 18. største byen i California og 101. største i USA. I 2006 bodde det 205 010 mennesker i San Bernardino. Vara. Vara er et tettsted i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. Det er Vara kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 3 779 innbyggere. Bromantan. Stoffet skal ha blitt utviklet av sovjetiske vitenskapsmenn med tanke på bruk av soldatene i Den røde armè. Det skal også ha blitt brukt av kosmonauter, og russiske idrettsfolk har i flere år spist bromantan-piller – trolig så tidlig som i Seoul-OL i 1988. Nye analysemetoder førte til at stoffet begynte å dukke opp i urinprøver innhentet i 1994 og 1995. Nesten alle prøvene stammet fra russiske utøvere. Sju prøver i ski-VM i Thunder Bay inneholdt spor etter bromantan, men først etter OL i Atlanta ble medikamentet oppført på forbudslisten. Andrew Reynolds. Andrew Reynolds (født 6. juni 1978 i Lakeland, Florida) er en amerikansk profesjonell skateboarder. Andrew begynte å skate da han var 9 år gammel i Lakeland, Florida og flyttet til Huntington Beach, California da han var 18 år gammel, senere flyttet han til Hollywood, Los Angeles og der bor han fortsatt. Han er gift og har ei datter. Han starta og eier skateboard selskapene Baker Skateboards og Altamont. Han er sponset av Baker, Altamont, Independent og Emerica. Lakeland (Florida). Lakeland er en by i Polk County i Florida. Lakeland har cirka 90 000 innbyggere (2005). Byen ble grunnlagt i 1883, og fikk status som by to år senere, i 1885. Arto Saari. Arto Saari (født 9. november 1981 i Seinäjoki, Finland) er en profesjonell skater som bor i Huntington Beach, California. Han flyttet fra Finland til Huntington Beach på slutten av 1990-tallet. Arto er sponset av Alien Workshop, Gravis Footwear, Analog Clothing, Ricta Skateboard Wheels, CCS & Fury Trucks. Tidligere sponsor er Flip Skateboards, etnies, es footwear og Quiksilver. I 2001 vann han Thrasher "Skater of the Year". Han har vært med i skatefilmer som Menikmati (2000), "Flip Sorry" (2002) og "Flip Really Sorry" (2003). Geoff Rowley. Geoff Rowley (født 6. juni 1976 i Liverpool i England) er en profesjonell skater fra Liverpool. Han bor nå i Huntington Beach. Rowley begynte å skate da han var 12 år gammel og flyttet til California på slutten av 90-tallet. NESP. NESP, også kjent som darbepoetin alfa, brukes til medisinsk behandling av anemi (lav blodprosent) hos personer med kronisk nyresvikt. Seinäjoki. Seinäjoki er en kommune og hovedstaden i det finske landskapet Södra Österbotten. Byen økte innbyggertallet fra 31 000 til 35 000 etter en sammenslåing med nabokommunen Peräseinäjoki 1. januar 2005. Seinäjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavus, Ilmajoki, Storkyro, Jalasjärvi, Kauhava, Kihniö, Kuortane, Lappo og Virdois. Den 1. januar 2009 ble kommunene Nurmo og Ylistaro slått sammen med Seinäjoki kommune og den har nå cirka 56 000 innbyggere og et areal på 1 469,32 km². Seinäjoki har vokst fram rundt Östermyra bruk som ble grunnlagt i 1798. Byen ble skilt ut fra Ilmajoki kommune i 1868 og fikk kjøpstadsrett i 1931 og byrett i 1960. Byen er et viktig knutepunkt på jernbanestrekningen mellom Helsingfors og Uleåborg. Seinäjoki er også hjembyen til The Dudesons og den kjente rullebrettkjøreren Arto Saari. Bowmans membran. Bowmans membran (Bowman's hinne, anterior elastic lamina, engelsk: "Bowman's membrane") er en tynn hinne i øyet. Denne er plassert mellom øyets ytterste lag, epitel og stroma i cornea (hornhinnen). Det består av sterke kollagene fibre og bidrar til at hornhinnen holder sin form. Dersom Bowman's membran er skadet vil det normalt frembringe arrdannelse og synsforstyrrelser.. På voksne er denne hinnen 8-12 μm tykk. Bowman's hinne er fraværende hos katter, hunder, og andre rovdyr. The Bowman's membran har sitt navn etter Sir William Bowman (1816–1892), en engelsk lege, spesialist i anatomi og øyelidelser, som oppdaget denne hinnen. Salbutamol. Salbutamol er en raskt- og kortvirkende selektiv beta2-agonist som blir mye brukt i behandling av astma og KOLS, da i form av inhalatorer eller kapsler. Salbutamol ble utviklet med adrenalin som utgangspunkt. Virkestoffet finnes i flere ulike generiske preparater på det norske markedet. Den mest kjente er GlaxoSmithKline sin Ventoline. Bruk. Ved inhalasjon har salbutamol etter få minutter en utvidende effekt på bronkiene i lungene, og effekten varer i 4-6 timer. Inhalatorer med salbutamol blir derfor normalt brukt ved behov og før forventet anstrengelse, og ikke som forebyggende behandling med fast dosering. Salbutamol står på dopinglisten, men er tillatt å inhalere med en maksimumdose på 1600 μg per 24 timer forutsatt at idrettsutøveren leverer en egenerklæring om bruk («Declaration of use») på forespørsel. Fra 2011 er salbutamol lov å bruke for idrettsutøvere også uten egenerklæring. Phil O'Donnell. Phillip O'Donnell (født 25. mars 1972 i Bellshill, død 29. desember 2007) var en skotsk fotballspiller. O'Donnell startet sin karriere i Motherwell F.C. hvor han gjorde sin første lagdebut i sesongen 1990/1991. Han var med å vinne Scottish Cup etter å ha skåret for Motherwell som slo Dundee United 4-3 i finalen det året. Den 29. desember 2007 kollapset Phil O'Donnell på banen under en kamp mot Dundee United. O'Donnell skulle byttes ut tolv minutter før slutt og på vei av banen kollapset han. Legene styrtet til, og etter om lag fem minutters behandling på banen ble han båret ut til en ambulanse. O'Donnell ble kjørt til Wishaw General Hospital. Til tross for legenes gjentatte forsøk på å starte fotballspillerens hjerte, døde han klokken 17.18 lokal tid (18.18 norsk tid). O'Donnell etterlot seg kone og fire barn. En foreløping obduksjon foretatt 1. januar 2008 tyder på at han døde av hjertefeil. Trepan. Trepan er et kirurgisk instrument. Det har form som et sylindrisk kjernebor. Det kan ha forskjellig diameter og utforming avhengig av hva det skal brukes til. Det kan være spesielt utformet for å kunne ta ut en sylindrisk prøve av et ben for testformål eller for å lage en åpning, for eksempel i hodeskallen. Det kan også være aktuelt for å ta ut en rund del av hornhinnen (cornea) ved øyekirurgi. En sylindrisk kjerne av ben, eller benbiopsi, kan tas ut med et benmargstrepan og kan undersøkes ved et vevslaboratorium under et mikroskop. En slik undersøkelse av cellestrukturen i benmargen kan i mange tilfelle være til hjelp i diagnostiseringen. Finasterid. Finasterid er et legemiddel som bl.a. brukes for å behandle androgen alopeci (hårtap) hos menn og forstørret prostata. Finasterid er en type II 5-alfa-reduktase (5aR)hemmer som reduserer omdannelsen av testosteron (T) til dihydrotestosteron (DHT) og har vært benyttet i behandling av godartet prostataforstørrelse. Menn med alopecia androgenetica har forhøyede nivåer av DHT i områder av hodebunnen med hårtap. DHT bidrar til en forkortet vekstfase, miniatyrisering av hårfolliklene og færre antall synlige hår. Finasterid reduserer DHT i serum og hodebunn. Resultatet er en hemming og reversering av miniatyriseringprosessen. Effekt. Det er observert økning i antall hår på 66% av brukerne over en periode på 2 år ved bruk av finastrerid, mot 7% for placebo. Finasterid som legemiddel selges under navnet Propecia. Legemidlet er registrert i USA, Canada, Sverige, New Zealand og Mexico. Statens Legemiddelverk har ikke godkjent registreringssøknad i Norge, men preparatet er tilgjengelig på registreringsfritak. Virkemiddelet finasterid selges under forskjellige navn av ulike legemiddelselskaper, markedsført for forskjellige tilstander og i ulike doser. MSD (Merck Sharp & Dohme) har patent på å selge virkemiddelet for bruk mot hårtap, og selger det til dette formålet under navnet Propecia i doser på 1mg finasterid per tablett. Legemiddelet selges også av MSD under navnet Proscar for behandling av forstørret prostata i doser på 5mg finasterid. Generiske legemidler er også tilgjengelige fra andre selskaper. Prisen er sterkt varierende, men mye høyere for Propecia enn andre varianter. Doping. Preparatet står ikke på WADAs liste over stoffer som er forbudt å bruke. Weatherford International. Weatherford () er et multinasjonalt oljeserviceselskap med hovedkontor i Genève, Sveits. Selskapet er et av verdens største selskaper innen bore- og brønntjenester. Weatherford har over 55 000 ansatte fordelt på mer enn 730 kontorer i over 100 land. I Norge har Weatherford hovedkontor i Stavanger samt kontorer i Bergen, Florø, Kristiansand og Harstad. Sigurd Eiriksson. Sigurd Eiriksson (født 9?? død 10??) var sønn av Eirik Bjodaskalle fra Obrestad, bror til Astrid Eiriksdatter og onkel til Olav Tryggvason. Sigurd var i tjeneste hos Kong Valdemar av Gardarrike i Kiev. Oljeservice. Oljeservice omfatter alle former for tjenester som oljeselskaper er avhengig av for å drive sin virksomhet. Slike tjenester er bl.a boring, logging, konsulenttjenester, produksjonsrådgivning, og boreslamstjenester. Halliburton er et av verdens største aktører i oljeserviceindustrien ved siden av Schlumberger, Weatherford International, Tesco Corporation og Baker Hughes. Søren Daniel Schiøtz. Søren Daniel Schiøtz (født 13. mars 1796 i Stavanger, død 4. januar 1863) var fogd i Jæderen og Dalernes fogderi. Hans far var Peder Schiøtz og moren var Sophie Christine Jochel. Han giftet seg 13. september 1826 med Charlotte Petrea Rosenkilde, og de fikk 7 barn. De bodde i Laugmannsgata 2 i Stavanger. Da Brødremenigheten etablerte seg i Stavanger på 1820-tallet, ble Søren Daniel Schiøtz leder for dem. I 1828 fikk Søren Daniel Schiøtz bygd et landsted, Charlottenlund, oppkalt etter sin kone Charlotte. I embets medfør forhørte han i 1832 lekpredikanten Knud Spødervold, som slapp tiltale og straff. I 1842 var han med på oppstarten av Det norske misjonsselskap. Han møtte de to brødrene Gabriel og Caspar Kielland og Svend Eriksen Svendsen, og sammen fikk de et skapt et aktivt, kristent miljø i byen. Sammen med haugianeren John Haugvaldstad opprettet de Det norske misjonsselskap i 1842. Han var også med også stiftet Josefinestiftelsen, Den Norske Israelsmisjon, Stavanger traktatforening, Stavanger bibelforening og søndagsskolen. Ekteparets sønn, Daniel Schiøtz (1828 – 1864), var lege i Kongsvinger og gjorde tjeneste i Danmark under angrepet fra Prøyssen og Østerrike i 1864. V-Tech. V-Tech AS er et norsk teknologiselskap som utvikler og bygger spesialutstyr for flyttbare og faste installasjoner i den internasjonale offshoreindustrien. Virksomheten er i hovedsak rettet mot bore- og brønnteknologi, men omfatter også annen teknologi rettet mot den maritime bransjen. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand. Utmerkelser. I 2005 fikk V-Tech prisen Woelfel Best Mechanical Engineering Award for sin UniTong. Allerede to år etter tildeles de prisen igjen, denne gangen for UniSlips. Lodalen (Sogn og Fjordane). Lodalen er en dal på vestsiden av Jostedalsbreen, i Stryn i Sogn og Fjordane som er kjent for Bødalsbreen, Kjenndalsbreen og rasulykkene i forbindelse med Ramnefjellet. Intel 8086. Intel 8086 (offisielt kalt iAPX 86) er en 16-bits mikroprosessor som ble utviklet av Intel og introdusert på markedet i 1978, noe som førte til fødselen av x86 arkitekturen. Å bruke en 16-bits prosessor ble for dyrt på denne tiden, så en kompatibel 8-bits versjon, Intel 8088, ble utviklet. Historie. Mikroprosessoren var egentlig tiltenkt som en erstatning for iAPX 432 prosjektet i et forsøk på å flytte oppmerksomheten fra andre produsenter som var på trappene med både 16 og 32-bits prosessorer. På grunn av dette ble både arkitekturen og den fysiske kretsen utviklet veldig raskt, og var basert på de tidligere 8080 og 8085 prosessorene med et lignende register sett. Registre. Registrene AX, BX, CX og DX kan både brukes som 16-bit registre, og som 8-bit registre med en øvre (Høy) og nedre (Lav) halvdel. I det sistnevnte tilfellet inneholder de to 8-bit tall. Jon Løvøen. Jon Anders Løvøen (født 5. juli 1974) er en norsk samtidskunstner og møbelsnekker fra Borøy utenfor Tvedestrand. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og kjent for å utlevere seg selv og å bruke talk show med fiktive kunstner-intervjuer i sin video- og perfomance-kunst. I 2004 ble " Det pinliges kunst – festskrift til Jon Løvøen på 30-årsdagen den 5. juli 2004" utgitt med Per Solvang som redaktør. Boka handler om kunstneren og hans miljø. HIZAKI grace project. HIZAKI grace project er soloprosjektet til Versailles' gitarist HIZAKI. Nåværende medlemmer av prosjektet er HIZAKI (gitar), Jasmine You (bass), Teru (gitar) og Mikage (trommer). Hgp har for tiden ingen fast vokalist. Tidligere vokalister var Seiji og Juka. Både Kamijo og Kaya har gjestesunget på konserter i 2007. Prosjektets første utgivelse var sangen "Race Wish", som ble gitt ut på en omnibus CD fra Kamijos selskap Sherow Artist Society den 8. mai, 2006. Den kommutative lov. Den kommutative lov sier i matematikken at om du endrer rekkefølgen på noe, endres ikke resultatet. I addisjon gjelder a+b = b+a, og i multiplikasjon gjelder a*b = b*a. En mer folkelig versjon av loven er at faktorenes orden er likegyldig. Faktorer er betegnelsen på tallene som multipliseres med hverandre. Da betegnelsen ledd brukes både i addisjon og subtraksjon, kan man ikke avlede den samme formuleringen (leddenes orden er likegyldig) – dog gjelder det for addisjon. Den kommutative lov er den mest brukte/kjente av de 10 grunnleggende algebraiske lover. Den kommunikative loven gjelder i allminnelighet "ikke" for matrisemultiplikasjon. Samsonberg. Samsonberg (eller Sandsberg) er navnet på et eldre bergverk i Sandsvær, hvis gamle sølvgruver, kalt ”Sølvberget”, ble gjenopptatt i Gruveåsen på Kongsberg i begynnelsen av oktober 1623. Etter Kongsbergs grunnleggelse i 1624, skiftet Sølvberget på Sandsberg navn til Kongsberg Sølvverk (1623–1958). I 1623 kom myndighetene under vær med at bønder i det skjulte hadde drevet uttak av sølv i gamle gruver i Sandsvær, på et sted som gikk under navnet Sølvbergås. Disse gruvene hadde tilhørt kong Christian III. Foranledningen var at bonden Arne Verp var blitt arrestert i Skien for ulovlig besittelse av sølv som viste seg å stamme fra Sølvbergås. Navnet betyr ”åsen med sølvgruvene”. Under et forhør i oktober samme år, opplyste Verp at sølvmalmen var blitt brutt på et sted øverst på åsen, hvor et par barn, som var ute og gjette buskapen samme sommer, hadde funnet noe ”sølvgrus” liggende på bakken, like ved en gammel gruve. Sølvgrusen stammet åpenbart fra en liten gruvetipp. Videre opplyste han at like i nærheten fantes en annen ”plass som bergfolk har arbeidet på i gammel tid,” og at ”bergfolk har holdt til der oppe.” Christian IV kjente åpenbart til, fra eksisterende kart og arkivmateriale, at det fantes sølvgruver i Sandsvær fra et tidligere bergverk som var blitt kalt Sandsberg eller Samsonberg, og som var blitt nedlagt i 1545. Sandsberg strakte seg fra Labro-området til Meheia, og Kongsberg sølvverk gjenopptok i tidens løp de fleste av disse gamle gruvene. På Sandsberg var det blitt drevet sølvgruver under navn av ”Sølvberget”, som tilhørte kong Christian III. I 1621 beordret Christian IV gjenopptakelse av en av disse gruvene, en sølvholdig blygruve i Labrofossen. Lokaliteten for øvrige sølvgruver i området var imidlertid gått tapt for øvrigheten. Kongen festet ikke meget lit til historien om gjeterbarnas funn. Han var fullt klar over at disse gruvene øverst på Sølvbergås hadde tilhørt kronens gamle ”Sølvberget" som nå var blitt gjenfunnet av øvrigheten. De lokalkjente bøndene hadde forsynt seg av sølv i de gamle gruvene på åsen. Det fremgår av Christian IVs ”Åpne mandat”, eller befaling, av 21. desember 1623, ”om dem som ulovlig har solgt sølverts og malm”, og som hadde drevet sølvutvinning ”på atskillige steder”. Den 23. januar 1624 skriver kongen til sin stattholder Jens Juel at noen bønder har lovet at de til våren vil vise ”flere sådanne gruver som den siste funnet uti Sølvberget.” Gruven som nylig var blitt funnet, var den som Verp hadde påvist, og som fikk navnet Kongens gruve. Sølvverket var derfor intet nytt bergverk som ble grunnlagt i 1623, men en videreføring av Sandsbergs sølvgruver. Med oppstarten av de gamle gruvene i Sølvbergås etter byens anlegg i 1624, skiftet Sandsberg, som hadde vært nedlagt i åtti år, navn til Kongsberg sølvverk. Det fremgår av kart fra ca. 1630, hvor det moderne stedsnavnet Sandsvær/Kongsberg står oppført med dobbeltnavnet ”Sansberg” ”Silfberget”. Navnet Sandsberg, som er kjent fra 1528, betyr ”Sandsværs gruver” eller ”Sandsvær bergverk”. Til Sandsberg hørte ”Kronens kobberberg i Sandsvær”, som er dokumentert første gang i 1490. Det har omfattet alle den gang kjente kobbergruver i Sandsvær. I det gamle kobberverket på Meheia utenfor Kongsberg, har Norsk bergverksmuseum gravd frem og datert trekull som viser at driften har vært i gang omkring 1440. Sandsbergs videre historie er ukjent, men driften går tilbake til middelalderen. Ved Krekling, på grensen til Sandsvær, ligger gården Spisholt. Jerngruvene på gården var i drift før 1359. Gården nevnes første gang som ”Spiizsillæ”i et diplom (DN) utstedt 22. januar 1359. Navnet betyr spett- eller kilehullet og må stamme fra jerngruvene som ligger inne på gårdens jordvei. Gruver på Sandsberg kan derfor være minst like gamle, eller langt eldre. Gruvedriften på Sandsberg var omfattende og ble drevet på forskjellige malmer, som jern, kobber og sølv. Akershus lensregnskap fra 1528 opplyser at bøndene i Sandsvær ikke betalte utfareleidang pga. sin bergfrihet. I Jacob Zieglers ”Schondia” (Skandinavia) fra 1532, nevnes et ”Argenti Fodinæ”, dvs. ”Sølvgruvene”, beliggende i Ringerike, som trolig omfattet utløpet av Numedal. Venetianske kart fra 1550-årene og senere, som kopierer et flamsk kart fra 1540-årene, har avmerket et ”Argenti Fodinæ” som synes å være lagt til kongsbergområdet. Disse kartene var neppe ukjente i København, og på et kart fra omkring 1700 over Kongsberg og sølvgruvene, står Gruveåsen oppført med navnet ”Argenti Fodinæ”. Man visste nok den gang beskjed om hvor det gamle ”Argenti Fodinæ” hadde befunnet seg. I 1538 ruster Christian III opp bergverksdriften i Sandsvær med innkalte tyske bergfolk. De forvansket navnet Sandsberg til Samsberg og Samsonberg. I 1539 nevnes ”Sølvberget” på Samsonberg. Men sterkt synkende sølvpris som følge av sølvstrømmen fra Peru til Europa, førte til at Sandsberg nedlegges i 1545. Madagaskar-månespinner. Madagaskar-månespinner ("Argema mittrei") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten, som lever på Madagaskar, er kanskje den flotteste av alle månespinnerne. Den ligner den nærtbeslektede arten afrikansk månespinner ("Argema mimosae"). Utseende. En meget stor (vingespenn 125 – 150 mm, med stjertene blir hannen opptil 25 cm lang) spinner med lange stjerter på bakvingene. Kroppen og vingene er gule, alle vingene med en brunrød øyeflekk. Forvingen har en firkantet, brunrød flekk ved vingespissen og to rader av små, brunrøde flekker langs ytterkanten. Bakvingens bakhjørne er trukket ut til en stjert som ofte er litt vridd, denne er utvidet til en «fane» i spissen. «Skaftet» på stjerten er brunrødt. Puppen er meget stor, tydelig større enn puppen til atlasspinneren ("Attacus atlas"). Levevis. Denne spinneren lever i regnskog på Madagaskar, et sterkt truet habitat. Heldigvis er den forholdsvis lett å få til å formere seg i fangenskap, og det drives en del oppdrett av denne arten for samlere, sommerfuglhus og amatør-oppdrettere som ønsker å oppleve å se denne utrolige sommerfuglen klekkes. Cercophaninae. Cercophaninae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). De finnes bare i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Stort sett små og slanke arter med brede vinger uten øyeflekker. På farge er de gjerne brunlige. Noen har bakvingens bakhjørner trukket ut til en kort «stjert». Steyr Scout. Steyr Scout er et repetergevær som antagelig har fått navnet etter montasjen av kikkertsiktet, en såkalt scout-kikkert. Det er forlenget øyeavstand slik at den kan monteres foran låskassa. Dette var ideen til den amerikanske våpenguru Jeff Cooper. Dette ble gjort for å hindre at rekylen sender kikkerten rett i panna. Synsfeltet blir mindre jo lengre øyeavstanden blir. Selv med 23/4x-forstørrelse blir synsfeltet heller begrenset, men man får med seg mer av situasjonen rundt. Riflen fås i støpt skjefte og med integrert tofot i forskjeftet. Bærereima har flere fester så den kan bæres som en skiskytterrifle. I kolben er det plass til ekstra våpenmagasin. Se også. Liste over skarpskyttergeværer Djoudj fuglereservat. Djoudj fuglereservat (fransk: "Parc national des oiseaux du Djoudj") ligger på den sørøstlige bredden av Senegalelva, nordøst for den tidligere hovedstaden Saint-Louis i Senegal. Djoudj er et viktig våtmarksområde for en rekke arter trekkfugler, og regnes som et av tre viktigste fuglefredningsområdene i Vest-Afrika. For mange arter trekkfugler utgjør Djoudj første stoppested sør for Sahara, og mer enn 400 fuglearter har tilhold her. Mer enn 1,5 mill individer har fast tilhold her, mens inntil 3 mill individer mellomlander under fugletrekkene. Reservatet ligger i Senegalelvens delta og omfatter 16 000 hektar. Det består av våtmark med en stor innsjø omgitt av dammer. Vannets saltholdighet varierer fra ferskvann om vinteren, til brakkvann under fordampingen i den varme årstiden. I tørkeperioden er dette det mest vannholdige stedet i regionen, selv om vannmengden er redusert med inntil 80% de siste årene. Betydelige bestander finnes av fugleartene hvitpelikan ("Pelecanus onocrotalus"), purpurhegre ("Ardea purpurea"), afrikaskjestork ("Platalea alba"), egretthegre ("Egretta alba") og flere arter skarver. Mindre iøynefallende er vannsangeren ("Acrocephalus paludicola"), som har sitt viktigste vintertilholdssted her. Dyrelivet forøvrig omfatter vortesvin, afrikansk sjøku, krokodiller og gaseller. Djoudj ble først fredet i 1971, og fredningsområdet ble utvidet i 1975. Området er både RAMSAR-område og verdensarvområde. Området var oppført på listen over truede verdensarvsteder fra 2000 til 2006 på grunn av at ugressplanten "Salvinia molesta" truet med å kvele områdets naturlige vegetasjon. Reservatet grenser til "Diawling nasjonalpark" i Mauritania på nordsiden av elven. Setning. Setningen er den minste grammatiske enhet. På norsk skal den normalt minst ha et verbal og et subjekt, altså en handling og noe som utfører handlingen. Syntaktisk grunnoppbygning. Språkenes syntaktiske oppbygning gir en annen måte å inndele dem på. Her kan man skille ut tre sett normer: I de såkalte nominativ–akkusativ-språkene markeres subjektet både i transitive og intransitive setninger i nominativ-formen, mens objektet markeres i akkusativ. I de såkalte ergative språkene markeres subjektet i de transitive setninger som ergativ, mens både objektet i de transitive setningene og subjektet i intransitive setninger står i absolutiv, som i regelen er lik med den umarkerete formen av ordet. Til slutt er det de såkalte inaktiv–aktiv-språkene, hvor man markerer det handlende subjektet både i transitive og intransitive setninger ved å sette det i aktiv form, mens det inaktive subjektet og objektet begge markeres med inaktiv– eller absolutiv-formerne. Sidestilling, tilføyning eller bøyning. Den tredje inndelingen av språkene er den eldste, som ble utformet allerede innen midten av det 19. århundre. Her konstaterer man at noen språk i prinsippet lar hvert ord svare til ett setningsledd og generelt utelater bøyningsparadigmer. De kalles isolerende, og noen eksempler på dette er kinesisk og vietnamesisk. Omvendt er språk som uttrykker syntaktiske markeringer ved brug av affikser, som settes på en rot, således at affikserne uttrykker særlige nyanser (modus, tempus, aspekt el. annet) av rotordet. Disse språk kalles agglutinerende, og typiske eksempler er tyrkisk og japansk. Så er det de språkene som markerer syntaksen både ved hjelp av endringer i ordenes rot og ved hjelp av betydningsbærende endelser. Disse språk kalles flekterende, og arabisk eller gresk er gode eksempler. Til slutt finnes det språk som kan bygge så mange endelser på kerneordenes rot, at setningen erstattes af ett langt, sammensatt ord. De språkene kaller man polysyntetiske, og grønlandsk er et klassisk eksempel. Sammenhenger på tvers. Hvis man velger å se disse tre inndelingsmåter som uttrykk for forskjellige synsvinkler på språkene og ikke som absolutte størrelser, oppdager man at de ofte er mer eller mindre overlappende. Det er påvist at mange ergative språk samtidig også kan betraktes som SOV-språk (subjekt–objekt–verbal) med en agglutinerende morfologi. (Men det omvendte er ikke tilfellet, nemlig at SOV-språk med agglutinerende type også nødvendigvis skal være ergative.) Salassinae. Salassinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). De finnes bare i den Orientalske region (Sørøst-Asia). Alle de ni kjente artene blir regnet til én slekt, "Salassa". Utseende. Store (vingespenn gjerne rundt 100 mm), brunlige spinnere med lange, smale forvinger. I alle fall bakvingene har øyeflekker. Levevis. Som hos alle påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og de tar ikke næring til seg. Hunnene sender ut feromoner, som tiltrekker hanner fra lang avstand. Niokolo-Koba nasjonalpark. Niokolo-Koba nasjonalpark ligger sørøst i Senegal, på grensen til Guinea. Parken omfatter 913 000 hektar. Den ble fredet som viltreservat i 1926, som nasjonalpark i 1954 og utvidet fire ganger på 1960-tallet. Den har vært verdensarvområde siden 1981. Parken ligger på en elveslette med høyder opptil 200 moh, på begge sider av Gambiaelva, som i flomperiodene dekker elveslettene. Landskapet preges av savanner og noe skog. Parken har et rikt dyreliv, med elefanter, løver, leoparder, sjimpanser, bavianer, flodhester og den store kjempeeland ("Taurotragus derbianus"). Parken ble i 2007 oppført på listen over truede verdensarvsteder, på grunn av krypskytteri og planene om å bygge en dam oppstrøms for parken som vil forstyrre de regelmessige oversvømmelsene som er en forutsetning for økosystemet. Ekstremværet Mona. Satellittbilde av Mona kl. 20 den 11. desember 2005. Ekstremværet Mona var et ekstremvær som rammet Norge den 11. desember 2005. Ekstremværet kom i form av en sørvestlig full storm og store nedbørmengder som rammet Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten. Ekstremvarslet for stormen Mona ble det syvende og siste som ble utstedt i 2005, etter Ekstremværet Loke. Forløp. Meteorologisk institutt meldte at stormen nådde sørvestlig full storm 25 meter per sekund og medførte store nedbørmengder i de berørte områdene. Det var ventet store nedbørmengder, lokalt cirka 50 mm på 24 timer. Ved Bodø lufthavn ble det registrert vindkast på opptil 58 knop, sterk storm. Dagen etter ble det målt orkan i kastene. De høyeste bølgehøydene i 2005 ble målt den 12. desember i området ved Haltenbanken i forbindelse med Mona. Bølgebøyen på Norne, målte 11 m i signifikant bølgehøyde som maksimum. Skader og konsekvenser. Et stillas ved Bodø hotell veltet, og påførte en del materielle skader på en bil og et hus. Flere eiendommer i Bodø fikk kjellerene sine fylt med vann som følge av nedbøren. Flere ferge- og veistrekninger ble stengt som en følge av stormen, bl.a E 6 over Saltfjellet. Flytrafikken i det berørte området ble også sterkt hemmet, med flere avlysninger. Politiet på Helgeland og i Harstad fikk ingen meldinger om store skader, bortsett fra at to stolper blåste over ende i Kabelvåg. Vind. Listen under viser de kraftigste vindmålingene i landet under uværet. Ikke alle stedene, som på Nordvestlandet, ble regnet som en del av området som fikk ekstremvær, siden kriteriene her for å varsle ekstremvær er annerledes. Nedbør. Nedbøren er målt mellom kl. 07 den 11. desember og kl. 07 den 12. desember. Ærø kommune. Ærø kommune er en ny dansk kommune som omfatter øyen Ærø og tilhørende småøyer i den Sydfynske skjærgård sør for Fyn, i Region Syddanmark. Kommunen oppstod gjennom kommunereformen 2005-07 med virkning allerede fra 1. januar 2006, det vil si ett år før de øvrige kommunesammenslåingene i Danmark trådte i kraft. Kommunesenteret er Ærøskøbing. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble kommunalbestyrelsen (kommunestyret) valgt med felleslister fra de to sammenslåtte kommunes partier. Ærø Kommune har Danmarks korteste kommunenavn. Tidligere Ærøskøbing kommunes borgermester Jørgen Otto Jørgensen fra Socialdemokraterne ble valgt til ordfører i den nye, sammenslåtte kommunen. C – Det Konservative Folkeparti 5 L – Marstal Borgerliste 2 V – Venstre 2 Rene Mouawad. Rene Mouawad (arabisk: رينيه معوض), født 17. april 1925 i Tripoli (Libanon), død 22. november 1989 i Beirut, var en maronittisk politiker og advokat. Han ble valgt til president på et møte Libanons nasjonalforsamling hadde på Rene Mouawad flyplass 5. november 1989 og var Libanons president i 17 dager, før han ble drept i et bombeattentat. Hoppuka 2006/07. Hoppuka 2006/2007 var den 55. hoppuka. Hoppuka startet som vanlig i Oberstdorf den 30. desember 2006 og ble avsluttet den 7. januar 2007 i Bischofshofen. Anders Jacobsen vant sammenlagt. Langeland kommune. Langeland kommune er en ny dansk kommune på øya Langeland i Storebælt, og inngår siden dannelsen 1.januar 2007 i Region Syddanmark. Kommunen ble nyopprettet ved kommune- og regionreformen 2007. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble kommunalkommunestyret valgt med Knud Gether fra "Borgerlisten Langeland" som ny borgermester. C – Det Konservative Folkeparti 1 F – Socialistisk Folkeparti 2 O – Dansk Folkeparti 1 T – Borgerlisten Langeland 12 V – Venstre 5 Limtrehallen. Limtrehallen er en flerbrukshall i Moelv. Det er kunstgressbane og friidrettsanlegg der. Madame Bovary. Illustrasjon av Albert Fourié fra en 1885-utgave av boken. "Madame Bovary" (norsk tittel også "Fru Bovary") er en roman fra 1857 av den franske forfatteren Gustave Flaubert (1821-80). Romanen skildrer en legefrues drømmer om «en tilværelse fylt av spenning og romantikk», drømmer som leder henne til utroskap og selvmord. Romanen regnes som en sentral klassiker. Bakgrunn. Denne romanen var forfatterens debutbok, og den gikk som føljetong i tidsskriftet "Revue de Paris" fra oktober til desember 1856. Romanen ble beskyldt for usedelighet og måtte gjennom en rettssak før den kunne utkomme i bokform i april 1857. Boken preges av at forfatteren forsøkte å skrive med språklig og litterær presisjon om et emne «som kjedet ham og bød ham imot», slik fikk han frigjort sitt fokus til å handle om formen. Flaubert ble med dette «den første ekte forløper for noe sentralt i vårt århundres skrivekunst. Han var den første som distanserte seg så meget fra sitt stoff at skrivemåten ble det viktigste». En annen side ved Flauberts skrivestil var hans ambisjoner om å fremstille fortellingen objektivt og distansert; «uten indignasjon eller hevet stemme […] en realisme så objektiv som man kan få den.» Det er «spenningen mellom latent lidenskap og formell disiplin som gir boken dens kunstneriske egenart». Romanen har et visst utgangspunkt i en historie fra forfatterens hjemtrakter, om en fru Delamare som hadde tatt livet av seg etter en rekke handlinger av nevrotisk karakter. Innhold. Hovedpersonen "Emma Bovary" er datter av en rik bonde, og gift med legen "Charles Bovary" som har praksis i landsbyen Yonville utenfor Rouen. Emma opplever at tilværelsen som legefrue i provinsen ikke svarer til hennes drømmer og ambisjoner, hun har «lest så mange romaner at hun ikke klarer å føle seg hjemme i virkeligheten». Av kjedsomhet og lengsel etter noe annet ledes hun inn i to utroskapsforhold. Ingen av hennes to elskere står egentlig i forhold til drømmene hun har; «i sin første elsker ser hun en gammeldags kavaler og gentleman, mens han egentlig er en libertiner som brutalt utnytter og dumper henne. Hennes andre elsker er en forsiktig jurist, som i Emmas fantasi blir en 'poet'.» Hun oppmuntrer ektemannen til ambisiøse operasjoner som mislykkes, hun lever over evne økonomisk, tar opp gjeld og til slutt lar hun seg «drive med strømmen mot den fullstendige selvdestruksjon». Det blir utpanting hos doktorens, Emma skaffer seg arsenikk hos en apoteker, og tar sitt eget liv. Ektemannen mister livsmotet og dør kort tid etterpå; datteren vokser opp hos slektninger, og må arbeide i et bomullsspinneri. Tolkninger. Romanen kan tolkes på flere ulike måter. Den kan leses konkret som en tragisk historie fra den borgerlige kjedsomheten. Den kan også sees som en historie om et kvinnelig frigjøringsprosjekt som havarerer på grunn av urealistiske forventninger og mannssjåvinistisk likegladhet. Den kan også oppfattes som en avromantiserende moralitet om livsløgnenes skadevirkninger. Emma Bovarys tragedie kan også forklares med «ukritisk og naiv lesning i skoletiden» og i utviskingen av sosiale klasseskiller, noe som lot en bondedatter «drømme om en framtid i den overklassen som de romantiske romanene skildrer». Romanen er også lest som et angrep på konformitetspress og gruppens destruktive virkning på individene. Romanens «ubarmhjertighet» rammer riktignok Emma Bovary, men «det er særlig i den ubønnhørlige logikken i hennes skjebne […] Hans virkelige ubarmhjertighet utfolder seg i den nesten hatske utleveringen av 'de andre', av dem som er den virkelige årsaken til hennes fornedrelse.» Flaubert skal ha sagt at «Madame Bovary, det er meg», og dette tolkes som om Flaubert bygger utleveringen av «de andre» på personlige erfaringer. Romanens etterliv. Romanen ble først filmatisert av Albert Ray i 1932 som "Unholy love". Senere filmatiseringer omfatter blant annet David Leans "Ryan's Daughter" (1970), hvor handlingen er lagt til Irland under påskeopprøret 1916 og "Madame Bovary" fra 1991 av Claude Chabrol med Isabelle Huppert i hovedrollen. Den indiske filmregissøren Ketan Mehta laget "Maya Memsaab" i 1992. Heinrich Sutermeisters opera "Madame Bovary", som langt på vei fremstår som Emmas monologer, hadde urpremiere i Zürich i 1967. Musikalen "The Bovary Tale" av og hadde premiere i London i 2009. Saint-Louis (Senegal). Mestisene utgjorde kjernen i byens borgerskap under kolonitiden Saint-Louis (wolof: "Ndar") er en by i regionen Saint-Louis i Senegal. Den var hovedstad i Senegal fra 1872 til 1957. Den opprinnelige bykjernen på "Saint Louis-øya" i Senegalelva er godt bevart, og har siden 2000 vært et verdensarvminne. Kolonitidens arkitektur og byplan er godt bevart i "gamlebyen" på øya Øya er 2,5 km lang og gjennomsnittlig 350 m bred, den ligger 25 km oppover elva fra munningen. Den første fransk bosetningen kom i 1659, og besto av handelsmenn. De kalte opp øya og kolonien etter kong Ludvig XIV. Øya ble befestet, og byen ble et sentrum for handel på Senegalelva og etterhvert med hele Vest-Afrika. Den franske koloniguvernøren Faidherbe kom til byen i 1854 og iverksatte flere byutviklingsprosjekt: bruer, vannforsyning, telegraf og jernbane. Byen var i sine velmaktsdager en hjørnesten i den franske kolonimaktens økonomi og -kultur. Et betydelig mestis-borgerskap var et vesentlig innslag i byens urbane kultur, og den første mestis ble utnevnt til borgermester i 1778. Begrunnelsen for verdensarvstatus er at byen med sin velbevarte arktitektur, byplan og kaier er et fremragende eksempel på en kolonitids byanlegg, og på byens etablering og kolonitidens historie. Etter at Dakar i 1957 ble Senegals hovedstad mistet byen sin betydning. Samtidig avsluttet Frankrike sitt militære nærvær på øya, noe som innledet en økonomisk nedtur som i dag delvis kompenseres av turisme. Senegals andre universitet, "Université Gaston Berger", ble opprettet her i 1990. Militærakademiet "Prytanee Militaire de Saint Louis" ble etablert i 1922, og tilbyr videregående utdanning i en militær kontekst til ungdom fra hele Vest-Afrika. Den senegalesiske politikeren Lamine Guèye kommer fra byen. David Duchovny. David William Duchovny (født 7. august 1960 i New York City i New York) er en to ganger Golden Globe Award-vinnende amerikansk skuespiller på fjernsyn og film, kanskje mest kjent for sin rolle som FBI-agenten Fox Mulder i serien "The X-Files". Tidlig liv. Duchovny ble født i New York City New York, som sønn av Margaret "Meg" (jentenavn Miller), en skoleadministrator, og Amram Ducovny, en forfatter og publisist Hans far var jødisk og hans mor var en luthersk immigrant fra Skottland. Duchovny sine søsken er Daniel Duchovny og Laurie Duchovny. Han gikk på The Collegiate School for gutter i Manhattan og gikk ut med eksamen fra Princeton University. Han har også en Master's degree i engelsk literatur fra Yale University og begynte å arbeide på en doktorgrad som fortsatt ikke er ferdig. Ved Princeton var Duchovny et medlem av Princeton Charter Club, en av universitets spiseklubber, der overklassemenn inntok sine måltider. Tittelen på hans hovedoppgave var "The Schizophrenic Critique of Pure Reason in Beckett's Early Novels" (1982). Karriere. Duchovny var med i en reklamefilm for Löwenbräu øl i 1987. Han hadde en tilbakevende rolle som transvestitt DEA agent i tv-serien "Twin Peaks" og var forteller i det langvarige erotiske Showtime tv-serien "Red Shoe Diaries". I 1993 fikk Duchovny rollen i sci-fi serien "The X-Files" som FBI Special Agent Fox Mulder, en konspiratorisk teoretiker som trodde hans søster var blitt kidnappet av romvesener. Serien ble en kult-hit, og ble raskt en av The FOX Network sine hovedattraksjoner. I løpet av serien, mellom den femte og sjette sesongen, spilte Duchovny sammen med Gillian Anderson i 1998 i en film som fortsatte plottet og historien fra "X-Files"-serien, med tittelen '. Han fortsatte i serien, før han sluttet i 2001, delvis på grunn av en konflikt rundt kontrakten sin som oppstod etter sesong syv ble avsluttet. Duchovny var med i halvparten av episodene i sesong 8, men var ikke med i sesong 9, før i den siste episoden i 2002. Han sørget også for stemmen til en parodi på sin Fox Mulder-karakter i en episode av "The Simpsons", med tittelen "The Springfield Files". Duchovny skapte kontrovers når det ble kjent at han var årsaken til at filmingen av "The X-Files" ble flyttet fra Vancouver, British Columbia til Los Angeles i 1998. Mange beboere i Vancouver ble opprørte over Duchovny på grunn av vitser i showet Conan O'Brien's om byen sitt regnfulle klima; han vitset med at «"Vancouver is a very nice place, if you like 400 inches of rainfall a day."» Han uttalte også «"Of course, I'm tired of the rain. But if I wasn't married to a woman that lives in L.A. I'd stay in Vancouver. It's a lovely city"». I den perioden der "The X-Files" gikk på tv, gjorde han flere gjeste-opptredener i kult-serien "The Larry Sanders Show", der han spilte seg selv, men la til en sterk homoseksuell tiltrekning til Larry Sanders. I den siste episoden av serien, utførte han en minneverdig parodi på Sharon Stone sin berømte naken-scene fra "Basic Instinct". Duchovny har vært gjest på "Saturday Night Live" to ganger (13. mai 1995 og 9. mai 1998). Begge showene var avslutninger på sesonger. I 2000, spilte han i den romantiske filmen "Return to Me". "Return to Me" ble regissert av Bonnie Hunt, og han spilte sammen med Minnie Driver og Carroll O'Connor. I 2001 spilte Duchovny i komedien "Zoolander" sammen med Ben Stiller. I 2003 var Duchovny med i den 84. episoden av HBO-serien "Sex and the City". Han spilte rollen som Jeremy, Carrie Bradshaw sin high-school eks-kjæreste som hadde lagt seg inn på en mental-institusjon i Connecticut. Duchovny var stemmen til Ethan Cole i dataspillet fra 2005 "Area 51", samt stemmen til hovedkarateren i spillet "XIII". Videre i 2005, regisserte og skrev Duchovny "House of D", han hadde også debutert som regissør på en episode av "The X-Files" tidligere. Filmen hadde skuespillere som Anton Yelchin, Robin Williams og Duchovny sin kone Tea Leoni. Den mottok for det meste dårlige kritikker og oppnådde ingen suksess i kinosalene heller. Duchovny var også gjeste-regissør på en episode av "Bones" (Episode 211, "Judas on a Pole") under den andre sesongen. Duchovny spiller (pr desember 2007) karakteren Hank Moody, en plaget forfatter i den erotiske og komediske Showtime-serien "Californication". Skuespiller-prestasjone sørget for en Golden Globe-pris for «Best Actor in a Television Comedy or Musical» i den 65. Golden Globe Awards i 2007. I serien spiller han sammen med skuespillere som Natascha McElhone, Madeleine Martin, Madeline Zima og Evan Handler. Serien vakte oppsikt bl.a fordi han spilte sexscener med Madeline Zima, som spilte en promiskuøs 16-år gammel jente. Serien ble vist på tv-kanaler i Australia, Norge (TV 2), Storbritannia og Nederland. Personlig liv. Duchovny giftet seg med skuespillerinnen Téa Leoni 6. mai 1997. 24. april 1999 fikk Leoni datteren, Madelaine West Duchovny. Paret sitt andre barn, sønnen Kyd Miller Duchovny, ble født 15. juni 2002. Selv om barnene har navnene Madelaine og Kyd, bruker Duchovny og hans kone å bruke deres mellomnavn. Duchovny-familien bor i Malibu, California. Duchovny er en tidligere vegetarianer og bruker kontaktlinser. Han fikk en øyeskade på grunn av en ulykke i forbindelse med basketball-spill i 1987, som medførte en forstørrelse av en av pupillene. Duchovny holder seg i form gjennom en rekke aktiviteter, inkludert svømming, yoga og boksing. Når han påtok seg den noe kropps-avslørende rollen i tv-serien "Californication", begynte han å «"løfte noen vekter"». Vi vant Vesten. "How the West Was Won" er en episk western Western film som følger fire generasjoner i en familie (Prescott) på deres reise vestover, fra staten New York til Stillehavet. Filmet i Cinerama widescreen, filmen foregår mellom 1839 og 1889. Medvirkende. I hovedrollene finner vi Carroll Baker, Lee J. Cobb, Henry Fonda, Carolyn Jones, Karl Malden, Gregory Peck, George Peppard, Robert Preston, Debbie Reynolds, James Stewart, Eli Wallach, John Wayne, Richard Widmark, Brigid Bazlen, Walter Brennan, David Brian, Andy Devine, Raymond Massey, Agnes Moorehead, Harry Morgan, Thelma Ritter, Russ Tamblyn og Spencer Tracy. Den stjernespekkede rollelisten inkluderer Carroll Baker, Walter Brennan, Lee J. Cobb, Andy Devine, Henry Fonda, Carolyn Jones, Karl Malden, Harry Morgan, Gregory Peck, George Peppard, Robert Preston, Debbie Reynolds, James Stewart, Eli Wallach, John Wayne, and Richard Widmark. Fortelleren er Spencer Tracy. Filmen består av fem segmenter, tre regissert av Henry Hathaway ("The Rivers", "The Plains" og "The Outlaws"), mens John Ford ("The Civil War") og George Marshall ("The Railroad") har regissert en hver. Overgangene er laget av Richard Thorpe. Manuskriptet var skrevet at John Gay (uncredited) og James R. Webb. Juan Madrid. Juan Madrid (født 12. juni 1947) er en spansk forfatter. Han har nesten alltid skrevet kriminalromaner som har en sterk moralsk, sosial og politisk kritikk i forhold i det spanske samfunnet. Han har skrevet noen få romaner, en av dem er "Dias contados" som kom ut i 1993. Gorée. Øya Gorée () er et av de 19 distriktene i hovedstaden Dakar i det vestafrikanske landet Senegal. Øya måler 0.182 km² og ligger 1 km ut fra kysten. Den er kjent for sin rolle som transithavn under den transatlantiske slavehandelens «gullalder». Gorée fotografert i august 2003 a> under et besøk i april 2005 Øya er 900 meter lang og 300 m bred, og ligger i le bak "Cape Vert"-halvøya. Ettersom det er lite ferskvann her, var øya ubebodd før de første europeerne kom. Portugisere bygde et kapell her i 1444, og Nederlandene besatte øya i 1588. Deretter igjen portugisere, og nederlendere, som kalte opp øya etter øya "Gorree" i hjemlandet. England erobret øya i 1664, under den andre anglo-nederlandske krig, men ga slipp på den i 1677. Fra 1677 til Senegals uavhengighet i 1960 var den en franskokkupert koloniområde. Øya var teknisk sett en "handelsstasjon", styrt fra byen Saint-Louis. I tillegg til slaver ble det handlet med bivoks, korn og skinn. Det var få eller ingen europeere bosatt her; det meste av handelen ble styrt av det samme mestis-borgerskapet som i andre franske koloniutposter. Det første slavehuset ble bygget i 1536 av portugisere. Etter den franske erobringen i 1677 ble slavehandelen besørget av franske handelshus fra Bordeaux og Nantes – slavehandelen var i stor grad grunnlaget for Nantes' velstand på 1700-tallet. Andre europeere, blant annet nederlendere, opererte også fra øya. Slavene som ble eksportert fra Gorée ble i stor grad sendt til Haiti i fransk Vest-India, til Louisiana, til spanske kolonier som Cuba og til portugisiske kolonier i Brasil (noen av disse var opprinnelig grunnlagt av nederlendere). Som følge av dette er det relativt få engelsktalende afroamerikanere som kan spore sine røtter til Gorée. Gjennom tre ulike vedtak ble slavehandel forbudt i Frankrike. Første gang, under den franske revolusjon i 1794 ble Frankrike det første landet i verden til å forby slavehandel. Vedtaket ble opphevet av Napoleon i 1802, etter press fra plantasjeeiere i Karibia. Under sitt korte comeback i 1815 snudde imidlertid Napoleon og vedtok et nytt forbud, trolig for å tekkes England. Vedtaket ble imidlertid ikke konsekvent gjennomført før i 1848, da den andre franske republikk vedtok et effektivt forbud for alle franskkontrollerte territorier. Etter at slavehandelen opphørte forsøkte handelsborgerne på øya å utvide sin virksomheten innenfor andre varer, men det ble etterhvert tydelig at havna ikke var dimensjonert for vareeksport. Bebyggelsen på øya karakteriseres av de store kontrastene mellom slavekvarterene og slavehandlernes elegante boliger. Øya er særlig kjent for det rødfargede "Maison des esclaves" ("Slavenes hus"), som ble bygd ca av en mestisfamilie. Selv om øya bare er et av mange deportasjonssteder for afrikanske slaver og "Maison des esclaves" bare et et av flere hus på Gorée, har øya og huset fått en betydelig symbolsk rolle. «"a trip to the island is something every black person outside Africa has to do"», er et utsagn som blir gjengitt i TIME Magazines reportasje herfra. Øya har i dag 1050 innbyggere og er en selvstendig "communes d'arrondissement" i Dakar. Det er også tre andre museer på øya: et kvinnemuseum, et museum over Senegals historie, og et for havet. Øya er bilfri. Magiske tall. Magiske tall er i kjernefysikk det antall nukleoner (protoner eller nøytroner) som er slik at nukleonene fordeler seg i fulle skall innen atomkjerna. Slike atomkjerner har spesielt høy bindingsenergi per nukleon og er derfor stabile i forhold til kjernesammenbrudd. Per 2007 er det 7 kjente magiske tall: 2, 8, 20, 28, 50, 82, 126. Christian Jungersen. Christian Jungersen (født 10. juli 1962 i København i Danmark) er en dansk forfatter. Jungersen studerte i to år retorikk ved Københavns Universitet. Deretter tok han mastergraden i kommunikasjon og sosiologi ved Roskilde Universitetscenter. Etter fullført utdannelse arbeidet han deltid blant annet som tekstforfatter i reklamebyrå, informasjonsmedarbeider, manuskonsulent for fjernsyn og lærer i filmvitenskap ved Folkeuniversitetet i København. I 1999 debuterte Jungersen med den psykologiske spenningsromanen "Krat", som innbrakte ham Bogforums Debutantpris. På basis av denne romanen fikk han dessuten et treårig arbeidsstipend fra danske Statens Kunstfond, som gjorde det mulig for ham å bli forfatter på heltid. I 2004 utga han thrilleren "Undtagelsen", som ble belønnet med de danske prisene P2 Romanprisen og De Gyldne Laurbær. Den var også finalist ved britiske Crime Writers' Associations utdeling av The Duncan Lawrie International Dagger for beste ikke-engelskspråklige krimroman oversatt til engelsk i 2007. Romanen er solgt for utgivelse i 15 land, og har i Danmark solgt i mer enn 110 000 eksemplarer. Tanumshede. Tanumshede er et tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Det er Tanum kommunes administrasjonssenter og i 2010 hadde tettstedet 1 697 innbyggere. Tanumshede ligger midt mellom Oslo og Göteborg, cirka 55 kilometer nordvest for Uddevalla. Stor steinkryper. Stor steinkryper eller brun steinkryper ("Lithobius forficatus") er den vanligste steinkryperen i Norge. Den er utbredt i Europa og Nord-Afrika, og er innført i Amerika, Australia og Asia. Utseende. Kroppen er kastanjebrun og mellom 14 - 31 millimeter lang. Bredden er omtrent 4 millimeter. Antennene er trådformet med 35-49 segment og utgjør om lag en tredel av kroppens lengde. På hver side av hodet er en gruppe med 16 - 40 punktøyne. Levevis. Stor steinkryper finnes særlig i tilknytning til løvskog. Den er nattaktiv og om dagen finnes den under røtter og steiner. Dersom den blir «oppdaget» vil den straks forsøke å finne et nytt gjemmested. Stor steinkryper er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Den har giftkjertler i forbindelse med de kraftige kjevene. Brun steinkryper er helt ufarlig for mennesker, sannsynligheten for å bli bitt er svært liten. Kungshamn. Kungshamn er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Det er Sotenäs kommunes administrasjonssenter og i 2006 hadde tettstedet 2 892 innbyggere. Kungshamn ligger på en halvøy på Sveriges vestkyst nord for Lysekil. WALL·E. "WALL·E" er en amerikansk dataanimert sciencefictionfilm produsert av Pixar Animation Studios og utgitt av Walt Disney Pictures. Filmen som har en robot i hovedrollen, ble utgitt i USA 27. juni 2008. Filmen regisseres av Andrew Stanton, som tidligere har vunnet Oscar for beste animasjonsfilm for sitt arbeid med Oppdrag Nemo. Jim Morris, som tidligere jobbet for Lucasfilm, vil være produsenten. Flesteparten av karakterene har ikke blitt gitt menneskelige stemmer. Disse ble konstruert av mekaniske lyder, satt sammen for å gjenskape stemmene. Handling. Filmen handler om roboten WALL·E som bor alene på Jorden som er ødelagt av overforbruk og forlatt av menneskene, som nå lever ombord et romskip. På Jorden her forsøker han alene å rydde opp i rotet vi etterlot oss. En dag ankommer imidlertid den vakre og moderne roboten Eva for å lage en tilstandsrapport på rotet og for å lete etter tegn til liv. Eva skjønner fort at WALL·E har funnet løsningen på hvordan de skal redde jordkloden, og sammen legger paret ut på en reise gjennom universet for å fortelle menneskene de gode nyhetene. Zjeleznogorsk (Krasnojarsk kraj). Zjeleznogorsk (russisk: Железного́рск) er en lukket by i Krasnojarsk kraj i Russland, med en velutviklet kjernefysisk industri. Den var tidligere kjent som Krasnojarsk-26. Innbyggertall: 93 875 (folketelling 2002). Historie. I 1950 opprettet styresmaktene i Sovjetunionen den lukkede byen Krasnojarsk -26 for produksjon av plutonium til våpenbruk. Historien til byen og det tilhørende forsvarskomplekset er sammenvevd. Forsvarsindustrien omfattet kjernefysiske anlegg bygget inne i huler som ble gravd ut av granittfjellet på nordsiden av byen, så vel som romforskningsforetak. Byen var en hemmelig by i Sovjetunionen helt til president Boris Jeltsin i 1992 erklærte at slike byer kunne bruke sine historiske navn. Frem til da fantes ikke byen på noen offisielle kart. Som tradisjonen var med sovjetiske byer som inneholdt hemmelige anlegg (for eksempel Oziorsk kjent som Tsjeljabinsk-40, Seversk kjent som Tomsk-7, Sarov kjent som Arzamas-16), så var Krasnojarsk-26 faktisk bare et postboksnummer og impliserte at stedet lå i en viss avstand fra byen Krasnojarsk. Byen var også kjent som "Socbyen", "Jernbyen", "Ni", og "Atombyen". Økonomi. I Zjeleznogorsk ligger Krasnojarsk Gruve- og Kjemikombinat, et kombinat som spilte en betydelig rolle i de tidligste russiske kampanjene for fremstilling av kjernefysiske våpen. I Zjeleznogorsk foregår også produksjon av plutonium, elektrisitet og varme for distriktet ved bruk av grafitt-modererte vannkjølte reaktorer (for tiden er bare en i drift). Det finnes også et militært gjenvinningsanlegg og et kommersielt russisk lagringsanlegg for radioaktivt avfall i byen. Sportsfiske i Akershus. Sportsfiske i Akershus er en oversikt over typer av sportsfiske og geografisk utbredelse av denne sporten i Akershus. Havfiske. Indre Oslofjord har mange fiskeplasser for sjøørret og havabbor i tillegg til torsk, sei og makrell. Ferskvannsfiske. I ferskvann finnes det en rekke forskjellige arter og man kan velge mellom fiske etter hvitfisk i næringsrike sjøer eller ørret og røyefiske i skogsvann. Sandvikselva er den viktigste lakse- og sjøørretelva i Oslo og Akershus. Laks og sjøørret kan vandre opp i Lomma og Isielvai en strekning på 9 km. Det blir hvert år fanget mellom 0,5-3 tonn laksefisk i Sandvikselva. 60-80 % av fangsten er normalt sjøørret. Andre fiskearter i vassdraget er ål, abbor, gjedde, mort, ørekyte, brasme, stingsild (tre- og nipigget), niøye (elve- og havniøye) og skrubbe. Kultivering. I mange av åspartiene kalkes det og drives et utstrakt fiskestellarbeid. Grunnstammen av laks og ørret i Sandviksvassdraget opprettholdes ved hjelp av Hamang klekkeri. Fiskekort. Oversikten over fiskekortområder finnes hos NJFF og hos kommunene. Det er innført fiskekort for deler av Glomma og Vorma. Californication (TV-serie). "Californication" er en Showtime tv-serie skapt av Tom Kapinos med hovedrolle-innehaver David Duchovny som spiller Hank Moody, en plaget forfatter som flytter til Los Angeles og problemene der med jobb og sitt forhold med eks-kjæreste og samboer Karen (spilt av Natascha McElhone) og deres felles datter Becca (Madeleine Martin). Five in the Storbritannia, Network Ten i Australia, TV3 i Irland, TV3 (NZ) i New Zealand, TV 2 i Norge, HBO i Ungarn, Comedy Central i Nederland og Warner Channel i Brasil og Latin-Amerika viser alle serien i sine respektive land. Pilot-episoden ble opprinnelig sendt på Showtime mandag 13. august 2007. Serien fikk en ny sesong 7. september 2007. Reaksjoner. Mottakelsen av "Californication" har stort sett vært positive, med en rating på 70 på Metacritic. Men det har forekommet sterk kritikk fra konservative grupper som er imot seriens meget erotiske innhold. "Californication" har blitt kritisert av den konservative skribenten Andrew Bolt i den australske avisen the Herald Sun, spesifikt for åpningsscenen i den første episoden der en nonne utfører oralsex på Hank Moody. The Australian Christian Lobby sin leder Jim Wallace oppfordret også til en boikott av serien, ikke bare på grunn av Network Ten, men også overfor alle annonsørene til serien, på bakgrunn av en scene der Hank og en kvinne (spilt av Paula Marshall) røyker marihuana, har sex og til slutt kaster opp. Serien hadde premiere "8. november" 2007 i New Zealand trass i protester fra konservative grupper i landet, blant annet gruppen Family First, som protesterte mot innholdet i serien. Gruppen oppfordret til boikott på alle selskaper som annonserte i forbindelse med serien. Påtrykket fra gruppen sørget for at ca 75% av annonsørene trakk seg fra den første episode ble vist, og frem til episode nr 2 en uke senere. 19. november 2007 saksøkte bandet Red Hot Chili Peppers serien for å ha utnyttet bandets sitt album fra 1999 «Californication» med samme navn. De hevder at uttrykket «Californication» er «"inherently distinctive, famous and... is widely recognized"» som assosiert til bandet. 13. desember 2007 ble hovedrolleinnehaver David Duchovny nominert til Golden Globes. Karlsborgs festning. Karlsborgs festning på Vanäs udde i Vättern ble oppført i årene 1819–1909. Den het opprinnelig "Vanäs fästning" og plassen ble valgt av Baltzar von Platen i forbindelse med at Göta kanal ble bygget. Eggedal Mølle. Eggedal Mølle er i dag et museum i Eggedal i Sigdal kommune. Mølla ble bygd i 1912 med finansiering av et aksjeselskap dannet av bøndene i bygda. Tidligere hadde det bare vært små vasskverner i Eggedal, slik at bøndene måtte utabygds for å få malt kornet. Mølla er turbindrevet ved hjelp av vann og er den eneste vassdrevne mølla igjen i Norge. Den eies av Sigdal kommune, mens Møllas Venner driver den. På stedet er det også satt opp et gammelt skolebygg, stabbur, en gammel bakerovn og det er satt i gang arbeid med å få opp ei oppgangssag. Sukkur lufthavn. Sukkur lufthavn er en flyplass lokalisert ved Sukkur i Sukkur-distriktet i Sindh-provinsen i Pakistan. Det er en liten flyplass og betjener hovedsakelig innbyggerne i Sukkur. Politikk i Midtre Gauldal. Midtre Gauldal Kommunestyre består av 33 representanter fordelt på 8 partier i perioden 2007–2011. Ordfører. Ordfører er Erling Lenvik (Arbeiderpartiet), varaordfører er Kristin M. Gunhildsøien (Høyre). Kommunestyret. Midtre Gaudal Liste over ordførere i Midtre Gauldal. Liste over ordførere i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Se også. Midtre Gauldal Unisys. Unisys' hovedkontor i Pennsylvania i USA. Unisys Corporation er et amerikansk IT-selskap med hovedkontor i Pennsylvania. Historie. Røttene til Unisys går helt tilbake til 1873. Unisys ble dannet i 1986 som en fusjon mellom to amerikanske selskap: Sperry Rand og Burroughs Adding Machine Co. For Burroughs går historien tilbake til 1886, da William Seward Burroughs grunnla American Arithometer Company, som de første som introduserte en kommersiell regne- og bokholdermaskin på markedet. Med navneskiftet til Burroughs Adding Machine Co. i 1905 fortsatte man å selge mange innovative maskiner i de følgende årene. Sperry Rand hadde på samme måte en innovativ bakgrunn og oppsto som en fusjon av Remington Rand og Sperry Gyroscope, to selskaper som ble etablert i det 20. århundrets første tiår. Sperry utviklet og solgte navigasjonssystemer, mens Remington oppnådde berømmelse med den første «støysvake» skrivemaskinen og oppfant den første elektroniske skrivemaskinen helt tilbake i 1925. Remington lanserte Remington Eniac, den første digitale datamaskinen, i 1945 og Univac i 1950, datamaskinen som viste seg å være den viktigste forgjenger til våre moderne, digitale systemer. Tidslinje. 2000 – Salg- og markedsføring av ES7000 bedriftstjenere – den første tjeneren på markedet som utnytter Windows 2000 Datasenter Servers støtte av opp til 32-prosessorer. 1998 – Unisys tar initiativ for å bringe bedriftsklasse teknologi inn i Windows NT miljøet. Som en del av denne planen annonseres Cellular Multi-Processing (CMP), som introduserer bedriftsklasse teknologier som høyhastighets I/O, partisjonering og cross-bar arkitektur til Intel-baserte Windows NT tjenere. 1996 – Unisys introduserer ClearPath Heterogeneous Multi-Processing (HMP), som gjør det mulig å integrere A-serien og 2200-serien (applikasjoner og databaser) med UnixWare og Windows NT (applikasjoner og databaser) på en og samme plattform. 1994 – Forretningsområdet Services og løsninger blir selskapets største, enkeltstående område. 1993 – Unisys introduserer 2200/500, den første mainframe-baserte complementary metal oxide semiconductor (CMOS) teknologien. 1992 – Unisys etablerer en forretningsenhet for levering av IT-tjenester. 1989 – Unisys introduserer Micro A, den første en-brikkes mainframe for skrivebordet. 1986 – Sperry og Burroughs fusjonerer og danner Unisys Corporation. Sperry introduserer 2200-serien, forløperen til det nåværende ClearPath IX systemet. 1981 – Burroughs introduserer A-Serien, forløper til det nåvarende ClearPath NX systemet. 1980 – Burroughs lanserer resultatformidling i golfturneringen under 109th Open Championship Muirfield, Skottland. 1976 – Sperry introduserer det første cache-minne disk subsystemet. 1965 – Sperry introduserer 1108, den første fler-prosessor datamaskinen. 1961 – Burroughs introduserer B5000-serien, den første datamaskinen med to prosessorer og virtuelt minne. 1960 – Sperry introduserer 1100-serien, forløper for 2200-serien. 1959– Burroughs er pionerer med bruken av «magnetic ink character recognition» (MICR). 1955 – Sperry og Remington Rand fusjonerer og danner Sperry Rand. 1953 – Burroughs introduserer den første regnemaskinen med 10 taster. Remington Rand introducer UNIVAC 1103, den første kommersielle maskinen som bruker RAM-minne. 1952 – UNIVAC skaper historie ved å forutsi valget av Dwight D. Eisenhower som USAs president, før valgslokalene stenger. 1951 – Remington Rand leverer UNIVAC computer til U.S. Census Bureau. 1950 – Remington Rand kjøper opp Eckert-Mauchly Computer Corp. 1949 – Remington Rand produserer 409, verdens første kommersielle datamaskin. 409-modellen ble senere solgt under varemerkene Univac 60 og 120 og var den første datamaskinen brukt av det amerikanske skattevesenet (Internal Revenue Service) og den første datamaskinen installert i Japan. 1946 – ENIAC, verdens første og største digitale multifunksjons-datamaskin, utvikles på University of Pennsylvania av J. Presper Eckert og John Mauchly. 1933 – Sperry Corp. dannes. 1930 – I tett samarbeid med løytnant James Doolittle utviklet Sperry Gyroscope ingeniører den kunstige horisont og navigationsgyrometeret til luftfartsindustrien, som hurtig fant vei ombord på postfly og nystartede, kommersielle luftfartsselskaper. TWA var den første kommersielle kjøper av disse to produktene. 1928 – Burroughs runder 1 million solgte addisjonsmaskiner. 1927 – Remington Typewriter og Rand Kardex fusionerer og danner Remington Rand. 1925 – Burroughs introduserer den første transportable addisjonsmaskinen på 10 kilo. Remington Typewriter introduserer USAs første, elektroniske skrivemaskin. 1923 – Burroughs introduserer multiplikasjons-/faktureringsmaskinen. 1911 – Burroughs introduserer den første additions-/subtraktionsmaskinen. 1910 – Sperry Gyroscope Co. grunnlegges og fremstiller og selger navigationsutstyr. 1909 – Remington Typewriter Co. introduserer den første «støysvake» skrivemaskinen. 1905 – American Arithmometer skifter navn til Burroughs Adding Machine Co. 1886 – American Arithmometer Co. grunnlegges og fremstiller og selger den første, kommersielt funktionsdyktige addisjons- og bokholderimaskinen, oppfunnet av William Seward Burroughs. 1873 – E. Remington & Sons lanserer den første, kommersielle funktionsdyktige skrivemaskinen. Unisys i Norge. Unisys' hovedkontor i Nydalen i Oslo. Unisys A/S er et datterselskap som Unisys Corporation eier. Unisys A/S har hovedkontor i Oslo. Det norske Unisys er en integreret del av Unisys North, som består af Unisys i Danmark, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Luxembourg og Norge. Unisys er en global it-service og konsulent virksomhet, som på verdensplan har ca. 30 000 ansatte og er representert i mer enn 100 land. Unisys er kjent som en av de store leverandørene av servere og mainframes til forretningskritiske applikasjoner, som f.eks. reservasjonssystemer til fly/tog-bransjen og kjernesystemer til bank- og finansverdenen. Hardware/software-salget er fortsatt en viktig del av forretningen, selv om det utgjør under en femtedel av omsetningen. De største områdene for Unisys, er it-konsulentydelser, services og herunder spesielt it-outsourcing. Ignatius Jean. Ignatius Jean er en sanktluciansk politiker. Han representerte valgkretsen Nordlige Castries for Saint Lucia Labour Party inntil han led nederlag i valget 11. desember 2006. Falsk spekkhogger. Falsk spekkhogger ("Pseudorca crassidens") tilhører gruppen spekkhoggere og er ett av de større medlemmene av den oseaniske delfinfamilien. Arten er også den eneste i slekten "Pseudorca". Beskrivelse. Falsk spekkhogger er en tannhval med en slank kropp og en ryggfinne som kan bli opp mot 30 cm høy. Halespissene er spisse og halens midtdel har et tydelig hakk. Fargen er mørkegrå eller svart. De blir omkring 6 meter lange og kan veie opp mot 1 500 kg. Levetiden er cirka 60 år. Utbredelse. Falsk spekkhogger lever i kystnære tempererte og tropiske vannmasser i alle verdenshavene (unntatt i polhavene), herunder også langs deler av Norskekysten. Det er usikkert hvor mange dyr som finnes, men forskere har estimert at det finnes omkring 40 000 i det østlig Stillehavet. Dette er sannsynligvis den største populasjonen. Atferd. Falske spekkhoggere er sosiale dyr som typisk lever i flokker på 10-50 dyr. Som andre tannhvaler bruker også denne arten ekkolokalisering for å orientere seg. Arten er hurtig og aktiv. Den er kjent for å kunne hoppe høyt over vannflaten. Arten er også en av de arter som gjerne oppsøker båter for å ri på baug- eller hekkbølgene. Det er dessuten kjent at falsk spekkhogger kan pare seg med tumler og få fertilt avkom. Annet. Falsk spekkhogger tilhører de hvalartene som oftest strander. Dagbladet meldte 1. juni 2009 i sin nettavis at 55 falske spekkhoggere hadde strandet på Long Beach i Cape Town, Sør-Afrika. Av disse måtte 34 av hvalene avlives, ettersom de svømte opp på land igjen etter hvert som de ble reddet. Gribskov kommune. Gribskov kommune er en helt ny dansk kommune i Region Hovedstaden nord på øyen Sjælland, skapt gjennom kommune- og regionreformen 2005–07. Den nye kommunen ble opprettet formelt 1. januar 2007. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble Jannich Petersen fra Venstre valgt til ny borgermester med virkning fra 1. januar 2007. Han var da avtroppende borgmester i Græsted-Gilleleje kommune, som sammen med Helsinge kommune gikk inn i den nye storkommunen. Kommunens administrasjonssenter er Helsinge. En annen større by er Gilleleje, som tidligere var senter for Græsted-Gilleleje kommune. Tisvilde og Mårum er andre tettsteder. Kommunen har tatt navn etter Danmarks fjerde største skog, Gribskov, som ligger i kommunen. Den nye kommunen ligner det historiske Holbo Herred, men "Nødebo Sogn" mangler, i og med at dette sognet siden kommunalreformen i 1970 har tilhørt Hillerød kommune. Det middelalderlige Esrum kloster ligger sørøst i kommunen. Byrådet. Byrådet i Gribskov kommune har 27 medlemmer. Ved kommunevalget 15. november 2005 fikk kommunalbestyrelsen (kommunestyret) rent Venstre-flertall. John Erik Klinge. John Erik Klinge (født 26. april 1982 i Kristiansund) er en norsk fotballspiller som spiller spiss og midtstopper for Kristiansund Ballklubb. Han har vært på prøvespill i flere Adeccoligaklubber, blant annet Sogndal. Var høsten 2007 på utlån til Bryne hvor han gjorde sine saker bra. I 2010 har Klinge gjort comeback på KBK. Han har spilt 2 kamper og scoret et mål. Saint Lucia Labour Party. Saint Lucia Labour Party (SLP) er et sosialdemokratisk politisk parti i Saint Lucia. I valget som ble avholdt 11. desember 2006 oppnådde SLP 6 av 17 mandater og tapte dermed makt til UWP. I det forrige valget 3. desember 2001 fikk partiet en oppslutning på 54,2 % og fikk dermed 14 av 17 mandater. Kenny Anthony ble fremmet som statsminister. Partiet ble etablert i 1950 av blant andre George Charles. Det hadde flertall i nasjonalforsamlingen i Saint Lucia fra 1951 til 1964, men led så et valgnederlag og gikk i opposisjon til 1979. Partiet satt i regjering fra 1979 til 1982, da det igjen tapte valgene. Det var da i opposisjon inntil 1997, og var regjerende parti fra 1997 til 2006. Partiets ideologi er moderat sosialistisk. Christian Dorph. Christian Dorph (født 27. august 1966 i Odense i Danmark) er en dansk forfatter. Dorph var på 80-tallet med i Venstre Socialisternes Ungdoms daglige ledelse. I 1988 fikk han plass på den danske Forfatterskolen, og i 1993 ble han cand.philol i dansk ved Aarhus Universitet. Siden 1995 har han undervist ved Testrup Højskole. I 1992 debuterte Dorph med diktsamlingen "Et stykke tid". I 1996 fikk han danske Statens Kunstfonds tre-årige arbeidsstipend. Utover lyrikk har han skrevet kriminalromaner. Sammen med Simon Pasternak utgir han en krimserie som tar mål av seg til å portrettere det danske samfunnet gjennom siste fjerdedel av det 20. århundre. Fredensborg kommune. Fredensborg kommune er en helt ny dansk kommune på Sjælland dannet ved kommune- og regionreformen 2005–07, som fra 1. januar 2007 tilhører den nye Region Hovedstaden. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble Karlebos borgermester 2002–06, Olav Aaen fra Venstre, valgt til den nye kommunens borgermester. Ved kommunereformen var det uttrykt sterk misnøye med sammenslåingen fra 3 000 borgere (ca. 15 % av innbyggerne) i Fredensborg-Humlebæk kommune, og det var foreslått at Humlebæk skulle gå inn i Helsingør kommune og Fredensborg i Hillerød kommune. Det ble også overveid å trekke Hørsholm inn i fusjonen. Den 21. april 2005 konkluderte derimot den regjeringsoppnevnte oppmannen med at sammenslåingen skulle finne sted som planlagt. Største byer er Kokkedal, Nivå, Fredensborg og Humlebæk. I kommunen ligger kongefamiliens vår- og høstresidens Fredensborg Slott. Hierve el Agua. Hierve el Agua oversatt til «vannet koker», befinner seg i den meksikanske delstaten Oaxaca. Dette er en samling av steinformasjoner som utgjør fossefall. Fossefallene er naturlig dannet av kalsiumkarbonat etter tusenvis av år med vann som kommer opp fra varme kilder. Simon Pasternak. Simon Pasternak (født i 1971 i Danmark), er en dansk forfatter og forlagsredaktør. Pasternak er utdannet cand.mag. i litteraturvitenskap, og arbeider som redaktør i dansk Gyldendal forlag. Siden 2005 samarbeider Pasternak med Christian Dorph om en serie kriminalromaner som tar mål av seg til å portrettere det danske samfunnet gjennom siste fjerdedel av 1900-tallet. Utover dette har han skrevet en biografi over den grønlandske kunstneren og dikteren Jens Rosing. Bilawal Bhutto Zardari. Bilawal Bhutto Zardari (født Bilawal Zardari'", (født 21. september 1988 i Pakistan) er den eneste sønnen til den pakistanske politikeren og tidligere statsministeren Benazir Bhutto og hennes mann Asif Ali Zardari. Han er også barnebarnet til Zulfikar Ali Bhutto, den første demokratisk valgte statsminister i Pakistan og far til Benazir Bhutto. Den 30. desember 2007, få dager etter at moren ble drept, tok han morens navn som mellomnavn, samtidig med at han ble utnevnt til ny partileder i Pakistan Peoples Party. Bakgrunn. Bilawal har to søstre, Bakhtwar og Aseefa. Bilawal gikk Rashid School For Boys i Dubai, der han var visepresident for studentrådet. Han innehar også svart belte i Taekwondo. Han studerer historie ved Oxford University som hans mor Benazir Bhutto og morfar Zulfikar Ali Bhutto gjorde. Mens Benazir Bhutto gikk ved Lady Margaret Hall i Oxford, går Zardari ved Christ Church i Oxford, som hans bestefar. Ved Oxford, var Bilawal kjent som "Bilawal Lawalib," der "etternavnet" er en baklengs stavelse av fornavnet. Selv om han gjorde noen forsøk på å skjule sin identitet, var det godt kjent ved Christ Church at han var sønnen til Benazir, og han hadde ofte referanser om sin mor på sin profil på nettstedet Facebook. Benazir Bhuttos ønske. Da Zardari hørte om mordet på sin mor var han ved familiens hjem i Dubai for en vinterferie fra universitetet. Zardari ble utnevnt til leder i Pakistan Peoples Party 30. desember 2007. Hans far ble først utpekt som leder i henhold til ønskene i hans mors testamente mens hans far ville ikke ha vervet og pekte ut Bilawal, og ville selv være nestleder. Zardari hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om bli partileder. «"Demokrati er den beste hevnen"» proklamerte Bilawal da han aksepterte valget som ny partileder. Zardari vil fortsette sine studier ved Christ Church før han returnerer for å lede partiet på fulltid. Kritikk mot utnevnelsen. Overhodet i Bhutto-klanen og onkel til Benazir Bhutto, Mumtaz Bhutto, kritiserte utnevnelsen av Zardari som partileder, og mente han ikke var en «"ekte"» Bhutto og at Zardari «"ikke ofret noe for partiet"». Mumtaz Bhutto uttalte også at lederskapet enten burde gått til Benazirs søster Sana, eller Fatima, Benazirs niese og datter av Benazirs bror Murtaza». Mumtaz Bhutto stilte også spørsmål ved testamentet: «"Suddenly a will has come into existence that nobody has seen before"» og han anklaget Asif Ali Zardari for å være en "«opportunist»". Benazir Bhuttos niese gikk også ut og kritiserte utnevnelsen av Bilawal, og karakteriserte den som en «"familiebedrift"» og «"antikvitetsbutikk"». Galge. En galge et rammeverk, vanligvis av tre, som blir brukt til henrettelse ved hengning. Galger kan ha forskjellige utforminger, og den enkleste varianten (som man kjenner fra spillet «Hangman») utgjør en omvendt «L» med en enkel, stående bjelke og en kortere, horisontalt liggende bjelke på toppen, hvor repet med renneløkken blir festet. I andre utforminger, kan den horisontale tverrliggeren hvile på en bjelke i hver ende. Den kjente galgen i Tyburn i London var trekantet, med tre stående og tre tverrliggende bjelker, noe som ga nok støtte til å kunne bære 24 personer samtidig langs de tre sidene. Galger kunne bli stående som faste installasjoner, til skrekk og advarsel. Gamle bybilder viser permanente galger plassert på synlige steder i byene, ofte nær slott eller justismyndighetenes bygninger, og på torg eller plasser slik at almuen kunne samle seg og se henrettelsene. På Galgeberg i Oslo ble det foretatt henrettelser fram til 1864, da det ble forbudt. I moderne tid er galger plassert inne i fengsler, ofte frittstående på et skafott eller reisverk i luftegården og over en grop, eller i egne rom i egne fløyer hvor de dødsdømte soner. Galger kan også være midlertidige konstruksjoner. I tidligere tider, også i Norge, ble henrettelse utført på åstedet for den kriminelle handlingen. Senere eksempler på midlertidige galger er galgene som ble benyttet under eksekveringen av dødsdommene etter Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. På tidligere galger ble repet lagt rundt offerets hals og nakke, mens vedkommende sto i et tre eller på en vogn. Ved å velte stigen eller kjøre bort vognen, ble vedkommende hengende og langsomt kvalt. Senere ble det benyttet et skafott med fallemmer, hvor offeret falt hurtig ned og døde umiddelbart da nakken knakk. i stedet for å bli kvalt. Denne effekten kunne bli forsterket med ekstra vekter rundt føttene. I dag brukes galge ved henrettelser i blant andre afrikanske og asiatiske land, som eksempelvis Egypt, Iran, Irak, Japan, Kuwait, Malaysia og Singapore. Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Kolsås-Dælivann naturvernområde er et landskapsvernområde på 5300 dekar med fire naturreservater på Kolsås i Bærum. Berggrunnsgeologien er internasjonalt kjent pga helheten av fossile siluriske sedimenter og permiske lavaer på selve Kolsåsplatået. Svært rik og variert vegetasjon med edelløvskog. 98 sjeldne plantearter er registrert. Rikt fugleliv – av de arter som hekker i Bærum finnes 4/5 i dette området. Området har også stor kulturhistorisk betydning. Blåveis og barlind er fredet i hele området. Fylkesvei 342 (Finnmark). Fylkesvei 342 (Fv342) i Finnmark er en kort forbindelsesvei mellom europavei 75 og Vardø lufthavn, Svartnes. Veien er 480 meter lang. Eksterne lenker. 342 Mezzoforte (band). Mezzoforte er et instrumentalt funk og jazz-fusion-band fra Island. Deres største hit var «Garden Party» i 1983. Navnet kommer av musikkuttrykket «mezzoforte», som betyr å spille middels sterkt. Cracovia Kraków. MKS Cracovia SSA er Polens eldste fotballklubb, den ble grunnlagt i 1906 og ble det første polske laget som vant den polske serien. Laget er ett av to i den høyeste serien fra den polske byen Kraków. Det andre rivaliserende laget er Wisła Kraków og supporterbråket mellom disse to klubbene bruker å resultere i flere dødsofre hvert år. Fylkesvei 331 (Finnmark). Fylkesvei 331 (Fv331) i Finnmark går mellom Båtsfjorddalen og Båtsfjord lufthavn. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 331 Keratoskop. Et Keratoscope, også omtalt som "Placidos skive", er et oftalmologisk instrument for å undersøke den yttersete overflaten av cornea (hornhinnen). Et antall konsentriske ringer projiseres mot cornea. Refleksjonen av disse sees av observatøren gjennom et lite hull i sentrum av instrumentet. På en cornea med regulær form vil refleksjonen fremstå som regulære sirkler med lik avstand. Dersom pasienten lider av astigmatisme eller en annen cornea dystrofi (topografifeil), vil ringene fremstå forvrengt, for eksempel med en elliptisk form. En moderne videreutvikling av dette konseptet finnes i moderne instrumenter for topografimålinger av øyet. Her overføres det reflekterte bilde til en datamaskin. Datamaskinen kan fremstille øyets topografi som et flerfarget topografisk kart. 3-dimensjonale fremstillinger kan også produseres. Anna Isabel Milbanke. Anne Isabella MilbankeAnne Isabella Noel Byron, 11. baronesse Wentworth (17. mai 1792 – 16. mai 1860), var hustru av Lord Byron (George Gordon Byron, 6. baron Byron), poeten, og mor av Ada Lovelace (Augusta Ada King, grevinne av Lovelace), beskytter og medarbeider av Charles Babbage. Navn. Hennes var uvanlig komplekst. Hun ble født i London som Anne Isabella Milbanke, det eneste barn av Sir Ralph Milbanke, 6. baronett, og hans hustru Lady Judith Milbanke, søster av Thomas Noel, lord Wentworth. Da Lord Wentworth døde, et par måneder etter Anne Isabellas bryllup, endret hennes far, som arvet en stor del av eiendommen, sitt navn til Sir Ralph Noel, noe hun og hennes ektemann også gjorde da hennes mor døde. Dette var et vilkår i arven; hennes mor skrev også et brev til prinsregenten, og ba om at han gjorde hennes datter til «Lady Wentworth» slik at hennes foreldre slapp å kalle henne «Byron». Således var hun den første "Anne Isabella Byron, baronesse eller Lady Byron", og deretter "Anne Isabella Noel, Lady Byron". Hennes onkel hadde både titlene vicomte og baron som ble arvet forskjellig: vicomte ble opphevet og baroniet falt i midlertidig herreløs eller bero mellom hennes mor og hennes fetter, Nathaniel Curzon, 3. baron Scarsdale. Da hennes fetter døde uten en arving i 1856 kunne hun bli baronesse Wentworth som eneste fordringshaver, men hun brukte ikke tittelen. Hun signerte sine brev «A. I. Noel Byron» og i hennes testamente som «Baroness Noel-Byron». Hun var kjent for verden som Lady Byron og for sine venner ved kallenavnet Annabella. Ungdom. Hun var begavet barn og for å kultivere hennes opplagte intelligens ansette hennes foreldre en lærer som var en tidligere professor ved University of Cambridge, William Frend. Under hans overoppsyn fortsatte hennes utdannelse tilsvarende en hvilken som helst student ved Cambridge: hennes studier involverte klassisk litteratur, filosofi, vitenskap og matematikk, spesielt i det siste var hun spesielt lysende i. Denne fascinasjonen fikk hennes ektemann Lord Byron for kjærlig å kalle henne for hans «prinsesse av parallellogrammer». Lord ByronAnne Isabella utviklet seg til en stiv, religiøs kvinne med streng moral. Hun var meget oppmerksom på sin egen intelligens og hadde ingen betenkeligheter med å demonstrere den i hennes sosiale omgivelser. Ofte beskrevet som kald og pertentlig synes hun som en usannsynlig motstykke for den mann som skulle bli hennes ytterst besettelse, den dramatisk mørke og moralsk sprukne Lord Byron. Deres første møte skjedde i mars 1812, og Anne Isabella tilsto senere til sin mor at selv om hun ikke våget å introdusere seg for Lord Byron ville absolutt akseptere hans introduksjon til henne om den ble tilbudt. Selv om Byrons popularitet var stigende som følge av suksess m"ed hans lange fortellende dikt Childe Harold's Pilgrimage" avslo Annabella gjentatte ganger hans oppmerksomheter. Byron på sin side engasjerte seg helt i sin bestreben av henne og i oktober 1812 foreslo han ekteskap. Som svar skrev Annabella et sammendrag av hans karakter og tre dager senere avviste hun ham. Imidlertid var begge sterkt plaget av en ustoppelig interesse av hverandre. I august 1813 kontaktet hun Byron i brev for den første gang. Brevene fortsatte inn i det neste året, tilbød en del beroligelser og støtte i løpet av den tid da den offentlige mening av ham ikke var i hans favør, andre beskrev «den utilstrekkelig tiltrekning» hun følte for ham. I løpet av denne tiden aksepterte han en invitasjon fra Sir Ralph Milbanke til å besøke Seaham Hall, familiens hjem i grevskapet Durham. Ekteskap. Lord Byron ga sitt andre frieri til miss Milbanke i september 1814 og hun aksepterte det. Paret ble gift privat og ved en egen tillatelse ved Seaham Hall den 2. januar 1815. Den offisielle prest ved seremonien var hennes illegitime fetter, pastor Thomas Noel av Kirkby Mallory, sønn av hennes onkel, vicomte Wentworth. Ekteparet tok bolig ved Piccadilly Terrace i London. Byron var i ekstreme økonomiske vanskeligheter, Han avslo penger han ble tilbudt for sine litterære verker ved at han mente at pengene ikke var tilstrekkelige og han hadde vanskeligheter med å selge sine eiendommer ved Newstead Abbey og Rochdale for å dekke sin gjeld. I løpet av sommeren 1815 begynte han slippe løs sitt sinne og sin fiendtlighet på sin hustru. Hans følelsesliv var mørk og begynte å drikke hardt. I et brev til sin halvsøster Augusta Leigh uttrykte hans sin mistenksomhet for at hans hustru hadde brukket låsen på hans skrivepult og undersøkt den. Senere det samme året begynte han et utenomekteskapelig forhold med Susan Boyce, en korpike i London. Lady Byron ble økende frustrert og desperat. Hun var i de siste stadiene av et svangerskap og fryktet at ektemannen hadde blitt sinnssyk. I november 1815 skrev hun til Augusta og fortalte henne om Byrons sinnelag og oppførsel. Som svar på sin svigerdatters brev reiste Augusta til ekteparet Byrons hus for å assistere. Ved sin ankomst ble hun møtt med Byrons raseri og vrede og hun ble overbevist om at han var blitt gal. Den 10. desember fødte Lady Byron deres eneste barn, en datter de ga navnet Ada. Fødselen hadde derimot ingen beroligende effekt på Byrons fortvilelse og synes isteden å ha forsterket den. Separasjon. I januar 1816 da ekteparet markerte deres første år sammen foreslo Lord Byron at de skulle oppgi huset ved Piccadilly Terrace. Han anbefalte at Lady Byron skulle ta med Ada til hennes foreldres hus og bli der midlertidig inntil han hadde ordnet opp i sin økonomi. Mistroisk søkte Annabella medisinsk råd da hun var overbevist om at ektemannen var blitt sinnssyk. Hun inviterte en lege til deres hjem for se på ektemannen. Lord Byron var uvitende om besøkets sanne hensikt og Lady Byron fikk rådet at burde gjøre hva ektemannen hadde foreslått og forflytte seg til foreldrenes hjem. Lady Byron begynte deretter å gi end etaljert dokumentasjon over Byrons oppførsel, sinnsstemninger og tale. Hun kontaktet hans advokat og venn, John Hanson, og kommuniserte hennes bekymring for at Byron ville kunne ta sitt eget liv. Hun ga også Hanson en pamflett om hydrocephalus, «vannhode», fulgt av hennes notater som antydet direkte at Byron kunne lide av denne bestemte lidelsen. Etter dette tok hun med seg Ada og reiste til Kirkby Mallory i Leicestershire. Hun skulle aldri se Lord Byron igjen. Senere liv. I løpet av den første måneden ved Kirkby Mallory skrev Lady Byron hengivent til Byron og adressert ham som «dearest Duck», «min kjæreste and». Hennes mor skrev også til ham og inviterte ham til å komme på besøk. Imidlertid kom omtanke for at Lady Byron måtte beskyttes og hennes foreldre søkte juridisk støtte. En juridisk skilsmisse ble anbefalt og et brev som foreslo dette ble sendt til Byron. Augusta som hadde blitt værende hos Byron ved Piccadilly Terrace tolket brevet som en fare for at Byron ville begå selvmord om han fikk se det. Hun sendte et brev tilbake til Kirkby Mallory hvor hun uttrykte at den største forsiktighet burde bli tatt i henhold til ekteskapet. En uke senere ble forslaget om skilsmisse igjen sendt til Byron ved personlig budbringer. Denne gangen nådde det ham personlig, men han nektet å tro at Lady Byron ikke lenger ønsket å være gift med ham. Han ba Augusta om å skrive til hustruen hvor han svarte at han nektet å oppløse ekteskapet. Han endret mening en kort stund da Lady Byron gjorde det klart at hun mistenkte at Byrons forhold til Augusta var preget av blodskam. Han gikk da med på skilsmisse om hun beviste for ham at ønsket var hennes eget og ikke av press fra hennes foreldre. Som svar kommuniserte Lady Byron igjen sine følelser om Augusta og Byron holdt da sitt ord. I mars 1816 ble skilsmissen gjort gyldig i en privat overenskomst. Som følge av denne skrev Augusta til Lady Byron og hennes advokat svarte i et privat notat, og denne kalde behandlingen av hans halvsøster opprørte Lord Byron. Ikke lenge etter oppløsningen av ekteskapet forlot han England og levde resten av sitt liv utenlands. a>.Selv om Annabella ønsket Lord Byron ut av livet sitt var hun fortsatt besatt av ham helt til hun døde. Hun hadde tilbrakt tiden i deres forhold i et desperat forsøk på å redde hans sjel og sikre ham en plass i himmelen. I årene etter deres skilsmisse overbeviste hun seg selv om den tiden hun hadde tilbrakt sammen med ham hadde garantert at han ville oppleve Guds omfavning ved sin død. Hun beholdt hans brev, tok kopier av sine egne til ham og andres brev som omhandlet ham. Omsorgsfullt dokumenterte hun deres forhold, antagelig som en forberedelse for enhver utfordring som Byron kunne ha planlagt for foreldremyndigheten for Ada. Han søkte aldri sin datter, skjønt han sendte bud på dem begge kort tid før sin død i Hellas den 19. april 1824. Lady Byron tok personlig tilfredsstillelse fra denne siste gestus. Hennes besettelse med Byron endte dog ikke med hans død, og isteden lot hun Byron definere hennes liv. Selv om trofast henga seg selv til ulike saker, som fengselsreform og bekjempelsen av opphevelse av slaveriet, fortsatte han å hjemsøke henne for resten av livet. Datter. Datteren Ada LovelaceEtterhvert som datteren Ada vokste begynte Lady Byron å frykte at hun ville være predisponert for Byrons mørke sinnslidelser og oppførsel, og forsøkte å holde Byrons gener tilbake ved å skolere Ada i vitenskap og i matematikk, og oppmuntret henne i litterære studier. Selv om morens anstrengelser var store var de til syvende og sist forgjeves. Ada var en begavet matematiker, men uttrykte matematikk i metaforer. Hun hadde også mange av sin fars opprørske kvaliteter. Hun giftet seg nitten år gammel, fikk tre barn og fikk en betydelig spillegjeld før hun døde av kreft den 27. november 1852. Lady Byron var tilstede ved hennes dødsseng og nektet henne opium som bedøvelse av den grunn at det ville tåkelegge hennes sinn for mye for hennes anger. Hun var ikke tilstede ved datterens begravelse. Ada var trettiseks ved sin død, det samme alder som hennes far hadde da han døde. Død. Lady Byron døde av brystkreft den 16. mai 1860, åtte år etter sin datter og en dag før sin 68 års fødselsdag. Hun ble gravlagt i gravlunden Kensal Green Cemetery ved Kensal Green i London. Før hennes død hadde hun delt hennes fortelling om sitt ekteskap med Byron til Harriet Beecher Stowe som utga denne opptegnelsen i 1869, noe som grusla Lord Byrons rykte og omdømme. Dette var første gang mistanken om et incestiøst forhold til hans halvsøster ble satt på trykk. Lady Byrons baroni ble gitt videre til hennes barnebarn, Byron King-Noel, vicomte Ockham. Litteratur. Milbanke, Anna Isabel Milbanke, Anna Isabel ŁKS Łódź. ŁKS Łódź er en polsk fotballklubb fra Łódź i Polen. Laget har vunnet den polska ligaen to ganger, men har de siste årene vært i polske 2.division. De har også vunnet den polske cupen en gang. ŁKS Łódź' største rivaler er Widzew Łódź som også er fra Łódź. Fansen fra ŁKS kaller seg for de «riktige Łódź-fødte» da bydelen Widzew består av mange som har flyttet inn til Łódź de siste årene. Erling Lenvik. Erling Lenvik (født 1957) er en norsk politiker (Ap). Han er ordfører i Midtre Gauldal kommune fra 2007. Lenvik har bakgrunn fra privat næringsliv og har vært sentral tillitsvalgt i Fellesforbundet i mange år. Partito dei Comunisti Italiani. Partito dei Comunisti Italiani («Partiet av italienske kommunister», PdCI) er et italiensk politisk parti. Partiet ble dannet i 1998 av en utbrytergruppe fra Rifondazione Comunista. I det italienske parlamentsvalget i 2006 var partiet en del av den vinnende alliansen l'Unione som ble ledet av Italias nåværende statsminister Romano Prodi. Partiet fikk 16 av 640 mandat i deputertkammeret. Stian Berger Røsland. Stian Berger Røsland (født 3. november 1976) er en norsk politiker som representerer partiet Høyre. Han er byrådsleder i Oslo og tiltrådte 29. september 2009 etter at Erling Lae varslet sin avgang den 23. september 2009. Røsland var byråd for finans i Oslo fra desember 2007 til han ble byrådsleder. Røsland er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Ræder. Røsland ble fast medlem av Oslo bystyre i 1999. Han satt i bystyret frem til 2007, og var blant annet innom vervene som nestleder i Høyres bystyregruppe, fraksjonsleder i Samferdsels- og miljøkomiteen, Byutviklingskomiteen og Kultur- og utdanningskomiteen. Røsland var byrådssekretær for byrådsleder Erling Lae fra 2001 til 2003, og har også tidligere vært byrådssekretær for Trine Skei Grande og Kjell Veivåg. Jinzhou. Med Jinzhou kan det siktes til Nils K. Rue. Nils Gunleik Kvåle Rue (født 2. oktober 1971) er en norsk heavy metal-vokalist og grafisk designer. Han har vært vokalist for progressiv metal-bandet Pagan's Mind fra Skien, siden starten i 2000. Han har også vært medlem av canadiske Eidolon (2005–2007), og gjestemusiker for Aeon Zen i 2009 hvor han var hovedvokalist på to spor på musikkalbumet "A Mind's Portrait". Fylkesvei 271 (Finnmark). Fylkesvei 271 (Fv271) i Finnmark går mellom Berlevåg og Berlevåg lufthavn. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 271 Stian Kristoffersen. Stian Lindaas Kristoffersen (født 24. desember 1976 i Porsgrunn) er en norsk heavy metal-trommeslager. Hans hovedband er progressive metal bandet Pagan's Mind, som han var med på å starte i 2000. Stian har også spilt trommer for Jorn, Firewind, Dimension F3H, Trivial Act, og er for tiden en del av prosjektbandet Kinrick. Ronny Tegner. Ronny Tegner er en norsk heavy metal-keyboardist. Hans hovedband er progressive metal bandet Pagan's Mind. Jørn Viggo Lofstad. Jørn Viggo Lofstad er en norsk heavy metal-gitarist. Han var tidligere gitarist i Jorn, bandet til Jørn Lande, men spiller nå i progressive metal-bandet Pagan's Mind fra Skien. Han har blitt beskrevet av skribent Torgrim Øyre i Dagbladet som «en gitarvirtuos av internasjonalt format» Steinar Krokmo. Steinar Krokmo (født 5. februar 1969) er en norsk heavy metal-bassist. Han spiller i progressiv metal bandet Pagan's Mind. Wisła Stadion. Stadion Miejski er Wisła Krakóws hjemmebane og ligger i Kraków i Polen. Stadionet tar 33 326 tilskuere, men på 1980-tallet, da Wisła Kraków skulle spille mot Celtic, hadde laget et publikum på 45 000. Hoppuka 2007/08. Hoppuka 2007/08 var den 56. hoppuka. Den startet som vanlig i Oberstdorf den 30. desember 2007 og ble avsluttet den 6. januar 2008 i Bischofshofen. Resultater Innsbruck. Rennet ble flyttet til Bischofshofen på grunn av vindforholdene i Innsbruck Resultater Bischofshofen for Innsbruck. a> hoppet seg opp til 3.plass etter 18. plass i 1. omgang av rennet Uwe Beyer. Uwe Beyer (født 14. april 1945 i Timmendorf, Kiel, Tyskland, død 15. april 1993) var en vesttysk sleggekaster. Han vant bronsemedalje i OL 1964 i Tokyo, tok fjerde plass i OL 1972 i München. I EM 1966 og EM 1971 ble det hhv. sølv- og gullmedalje. Beyer døde av hjerteinfarkt i 1993. I 1981 innrømmet han å ha brukt anabole steroider gjennom karrieren. Sportsfiske i Oslo. Sportsfiske i Oslo er en oversikt over typer av sportsfiske og geografisk utbredelse av denne sporten i Oslo. Havfiske. Indre Oslofjord har mange fiskeplasser for sjøørret og havabbor i tillegg til torsk, sei og makrell. Ferskvannsfiske. I ferskvann finnes det en rekke forskjellige arter og man kan velge mellom fiske etter hvitfisk i næringsrike sjøer eller ørret og røyefiske i skogsvann. Kultivering. I mange av åspartiene kalkes det og drives et utstrakt fiskestellarbeid. Fiskekort. Oversikten over fiskekortområder finnes hos NJFF, OFA og hos kommunene. Panamakanalsonen. Det gule feltet markerer kanalsonen Panamakanalsonen, engelsk: Panama Canal Zone, spansk: Zona del Canal de Panamá, er en åtte kilometer bred landstripe på begge sidene av Panamakanalen. USA og Panama inngikk en avtale i 1903 som bestemte at USA skulle stå for byggingen og styre Panamakanalen, samt den åtte kilometer brede kontrollsonen. Totalt dekket sonen et flateareal på 1 432 km². USA kontrollerte dette landområdet i perioden mellom 1903 og 1999, da USA drev kanalen og sto for vedlikeholdet, før Panamakanalen i sin helhet ble overført til Panama 31. desember 1999. Fra 1979 til 1999 var det en amerikansk-panamansk fellesadministrasjon av området. I 1977 slo Torrijos-Carter-traktatene fast kanalens nøytralitet. I dag driftes kanalen av Panama Canal Authority. Lee Bowyer. Lee David Bowyer (født 3. januar 1977 i Newham, London) er en profesjonell engelsk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. Bowyer har tidligere spilt for Charlton Athletic FC, Leeds United AFC, West Ham United FC, Newcastle United FC og Birmingham City FC. Han har én landskamp for. Julie Lødrup. Julie Lødrup (født 2. desember 1983 i Bergen) er en norsk politiker for Det norske Arbeiderparti. I perioden 2007-2011 representerer hun Arbeiderpartiet i Oslo bystyre, hvor hun er medlem av byutviklingskomiteen. Hun har hatt flere verv i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), og var generalsekretær der 2008-2010. Lødrup er utdannet innen statsvitenskap og EU-studier ved Universitetet i Oslo (UiO) (2003–2006) og London School of Economics and Political Science (LSE) (2006–2007). I 2007-2008 arbeidet hun som samfunnskontakt i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Hun er nå daglig leder i tankesmia Manifest Analyse. Miglioristi. Miglioristi var en ving av Partito Comunista Italiano. Lederen var Giorgio Napolitano. Retningen ble også omtalt som partiets "høyrefløy", grunnet de mer moderate synspunktene. Bakgrunn. Begrepet kommer fra det italienske verbet "migliorare" (å forbedre), da fløyens mål var å forbedre det kapitalistiske systemet innenfra, ved hjelp av gradvise reformer, i henhold til sosialdemokratisk politikk, snarere enn ved full revolusjon. Retningens opprinnelse lå i ideene til Giorgio Amendola, som ønsket at partiet gradvis skulle forlate marxismen og utvikle seg i en sosialdemokratisk og reformistisk retning. Målet var å danne allianser med mer moderate venstrepartier, som Partito Socialista Italiano og Partito Socialista Democratico Italiano. Kalaallit. Kalaallit er den grønlandske benevnelsen på befolkningen på Grønland. Entallsformen av ordet er "kalaaleq". Det grønlandske språket kalles "kalaallisut", og Grønland heter "Kalaallit Nunaat". Grønlands største handelsselskap heter også KNI; dette er en forkorting for "Kalaallit Niuerfiat" eller "Grønlands Handel". Grønlenderne kaller seg selv inuitter (entall: "inuk"). Innflyttere som ikke er innfødte kan dermed være en kalaallit, men ikke en inuitt. Panama Canal Authority. Panama Canal Authority (spansk: Autoridad del Canal de Panamá (ACP), norsk: "Panamas kanalmyndighet") er det selskapet som idag drifter og administrerer Panamakanalen, som binder sammen Panamabukten i Stillehavet med Det karibiske hav og Atlanterhavet. ACP tok over administrasjonen av Panamakanalen fra Panama Canal Commission 31. desember 1999 samtidig som kanalen ble overlevert fra USA til Panama i henhold til Torrijos-Carter-traktatene. Lily Thai. Lily Thai, også kjent som Lily Than eller Lilly Thai (født Teri Jaye Takahata 7. november 1981 i Honolulu, Hawaii, USA) er en amerikansk pornostjerne med filippinske og italienske foreldre. Hun vokste opp i Austin, Texas. Halsnæs kommune. Halsnæs kommune, siden 1. januar 2008 navnet på den tidligere danske kommunen Frederiksværk-Hundested på Sjælland i Region Hovedstaden. Kommunen ble opprettet ved den danske kommune- og regionreformen med virkning fra 1. januar 2007. Kommunens største byer er Frederiksværk og Hundested. I kommunen ligger polarforskeren Knud Rasmussens hus som museumssted. Lokaldemokrati. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble Socialdemokraterne det største parti og fikk rent flertall, og sosialdemokraten Helge Friis ble borgermester. I kommunen er partiet Venstre splittet i tre ulike lister. Kommunen avholdte i mai 2007 en folkeavstemning om kommunens navn og vinnernavnet ble "Halsnæs". Den 22. mai 2007 besluttet byrådet å søke om lov til at endre kommunenavnet til Halsnæs kommune med virkning fra 1. januar 2008. Frederiksværk. Frederiksværk er en by i Nordsjælland med 12 190 innbyggere (2009), beliggende mellom Arresø og Roskildefjorden. Byen ligger i Halsnæs kommune i den nordvestlige del av Region Hovedstaden i Danmark. Historie. Frederiksværk oppsto på midten av 1700-tallet etter at Frederik IV i 1717 bestemte at det skulle graves en kanal fra Arresø og ut til Roskildefjorden. Dette foregikk i årene 1717-1719, et arbeid som ble utført av et stort antall danske soldater og svenske krigsfanger. Siden ble det etablert forskjellige virksomheter langs kanalen, et diamantsliperi var den første fabrikken som var tilknyttet kanalen, men da det ikke kunne betale seg å importere rådiamanter for å bearbeide dem, ble den nedlagt. Den franske kanonsmeden Peyrembert ble bedt om å starte et verk til fremstilling av kanoner ved kanalen i 1751. Peyrembert maktet tydeligvis ikke sin oppgave. Angivelig hadde han ikke funnet den korrekte bronselegeringen slik at kanonene eksploderte i forbindelse med prøveskyting. Det ble derfor generalmajor J.F. Classen og kompanjongen Just Fabritius som fikk overdratt verket i 1756. Ved samme anledning fikk byen sitt navn etter verket og kongen, Frederik V. "Frederiks" · "værk" – eller på datidens dansk: "Friderichsværck". I 1761 ble J.F. Classen eneeier og under hans ledelse i kombinasjon med spionasje på engelsk krigsindustri, blomstret kanonverket, med fabrikasjon av alle typer krigsmateriell, blant annet krutt-og salpeterverk, veverier m.m. Etter Classens død i 1792 gikk verket over til prins Karl av Hessen og senere til Frederik VI. Kanonproduksjonen opphørte i 1833 og det er anslått at det i alt er blitt produsert ca. 2 500 – 2 600 kanoner i Frederiksværk. Gjethuset. En sentral del av kanonverket var Gjethuset; støpehuset. Gjethuset ble oppført i to etapper; en nordfløy 1764 og en trefløyet industribygning i 1769. Gjethuset finnes fremdeles og er etter omfattende restaurering benyttet som kulturhus. Senere utvikling. Frederiksværk fikk status som handelsplass i 1850 og kjøpstadsrettigheter først i 1907. I 1857 kjøpte fabrikanten Anker Heegaard (1815–93) en del av anleggene på verket og drev disse som maskinfabrikk, jernstøperi og emaljeverksted. Jernbaneforbindelsen til byen kom i 1897 med tilknytning til Hillerød, det nåværende HFHJ) - og i 1916 til Hundested. I årene 1940–42 ble «Det danske Staalvalseværk» (DDS) anlagt, som Frederiksværk nok er mest kjent for. Selv om det ble etablert midt under andre verdenskrig, lyktes det å få en dansk fabrikasjon av stål basert på skrot. Virksomheten var i mange år en viktig leverandør til den danske industrien, som dermed fikk en sikker leverandør. En stor del av forklaringen på de danske skipsverft og maskinfabrikkenes suksess skyldes DDS. Selv om det tidligere hadde vært industri i Frederiksværk, var det først med DDS at byen for alvor vokste. I 1935 var det 2 227 innbyggere i Frederiksværk og tallet steg til 4 538 i kommunen i 1965. Stålvalseverket måtte stenge på vårparten i 2002 etter en konkurs, men industrianleggene ble senere gjenåpnet som S av nye eiere mens elektrostålverket forble stengt. I august 2007 ble Elektrostålverket kjøpt av Vorskla Steel. Produksjonen startet opp igjen i februar 2008, men etter ½ års produksjon og enda et år på kanten av økonomisk kollaps, ble det erklært konkurs 15. august 2009. Verket skiftet senere navn til «Hærens Krudtværk». Det ble nedlagt og overtatt av et privat firma i 1964. I 1969 ble verket omdannet til et museum under Tøjhusmuseet. Okkert Brits. Okkert Brits (født 22. august, 1973 i Uitenhage, Sør-Afrika) er en sørafrikansk friidrettsutøver som konkurrerer i stavsprang. Han har en personlig rekord på 6.03 m, satt i 1995, som også er afrikansk rekord. I 2003 fikk han en offentlig advarsel etter en positiv test på efedrin. Finn Borchgrevink jr.. Finn Borchgrevink jr. (født 1. august 1968 i Sandefjord) er en norsk tidligere svømmer. Han svømte for Oslo IL og University of Hawaii og var innehaver av norsk rekord på 50m bryst langbane mellom 1990 og 1998 med tiden 30.19. Rudersdal kommune. Rudersdal kommune er en dansk kommune på Sjælland, og inngår fra 1. januar 2007 i den nye Region Hovedstaden. Den nordsjællandske byen Birkerød er det klart største tettstedet i kommunen. Lokaldemokrati. Kommunen ble dannet 1. januar 2007 etter betydelige indre uenighet og borgermotstand mot sammenslåingen. Borgmester Ove C. Alminde i Birkerød var våren 2005 i alvorlig tvil om de økonomiske fordelene ved sammenslåingen, og Birkerød byråd utskrev derfor folkeavstemning om sammenslåingen. Avstemningen 12. april 2005 ga et flertall på bare 50,65 % for sammenslåing. Mange borgere i Søllerød var heller ikke særlig begeistret for kommunesammenslutningen, men det ble ikke holdt folkeavstemning i Søllerød kommune. Kommunevalget i november 2007 medførte at Venstre fikk absolutt flertal i det nye kommuenstyret og Søllerøds borgmester Erik Fabrin ble valgt som ny borgmester for den nye kommunen. Kommunestyret har 27 medlemmer, herav 14 fra den tidligere Birkerød kommune. Utvalgene i den nye kommunen er derimot alle besatt av medlemmer fra den tidligere Søllerød kommune. Også kommunldirektøren og de fleste ledende embetsmenn er fra Sølllerød. Dette har ført til atskillig strid og kritikk fra Birkerød-borgere og kommunalt ansatte i Birkerød. Postdoktor. Postdoktor (av de latinske ordene "post", etter, og "doctor", dvs. doktor(grad)) er i Norge en vitenskapelig stilling for en forsker med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å oppnå professorkompetanse. En postdoktor ansettes på åremål. Lengden kan variere mellom 6 måneder og fem år; tre-fire år er vanligst. I løpet av ansettelsesperioden vil en postdoktor ofte gjennomføre forskning minst av samme omfang som en vanlig doktorgrad. Postdoktor er en stilling på samme nivå som førsteamanuensis; forskjellen er at en postdoktor er midlertidig ansatt og har liten eller ingen undervisningsplikt, men kun eller hovedsakelig skal forske. Internasjonalt er postdoktor, også kalt post doc. etter engelsk "postdoctoral fellow" e.l., et svært mangetydig begrep og trenger ikke å tilsvare en norsk postdoktor nivåmessig (se nedenfor). Et annet aspekt er at det tidvis har vært få faste stillinger ved universitetene. Postdoktor-stillinger har dermed blitt en mulighet til å drive meritterende forskning for å bedre sine kvalifikasjoner. Bare doktorgrad er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå professorkompetanse; i Norge blir professorkompetanse idag uoffisielt i mange fagmiljøer beregnet å utgjøre publisering tilsvarende 2 eller 2,5 doktorgrader, i enkelte realfag inntil 3 doktorgrader, selv om det, avhengig av fagområde og institusjon, også forekommer at personer med bare doktorgradskompetanse blir professorer. Postdoktorer vil i regelen gjennomføre selvstendig forskning, men kan også inngå i større forskningsprosjekter. Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonalt. Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået. I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer allerede minst er på nivå med førsteamanuensis, eller "Associate Professor" i mange engelsktalende land, mens i USA er "postdoctoral fellow" e.l. noe man er før man blir "Assistant Professor" (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes til engelsk gjerne som "Senior Research Fellow" ("Research Fellow" er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat). Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at amerikansk doktorgrad som regel ble regnet som en lavere grad enn norsk doktorgrad. Fylkesvei 265 (Finnmark). Fylkesvei 265 (Fv265) i Finnmark er en kort forbindelsesvei mellom riksvei 888 og Mehamn lufthavn. Veien er 320 meter lang. Eksterne lenker. 265 Hans Svelland. Hans Svelland (født 28. november 1943 i Rennebu) er en norsk politiker (H). Han var byrådsleder i Oslo fra 1986 til 1989. Svelland studerte jus, og jobbet fra 1965 som privat næringsdrivende. Han har vært leder i Oslo Unge Høyre og Unge Høyres Landsforbund, og varaordfører i Oslo. Han ble valgt inn i Oslo bystyre i 1968, og var med i formannskapet fra 1973. Svelland ble Oslos første byrådsleder, da denne parlamentariske ordningen ble innført 5. februar 1986. Han gikk av som byrådsleder 1. mars 1989, og ble erstattet av Michael Tetzschner. Svelland trakk seg frivillig, og begrunnet avgangen med de trusler, terror-telefoner og terror-brev han hadde fått sommeren 1988. På 1990-tallet var Svelland engasjert av reklameselskapet JCDecaux som lobbyist for å påvirke Oslo kommune til å inngå reklameavtaler. Daniel Cadamarteri. Daniel Leon «Danny» Cadamarteri (født 12. oktober 1979 i Cleckheaton) er en engelsk fotballspiller, som for øyeblikket spiller for Huddersfield Town. Tørketid. Tørketid er en årlig tilbakevendende periode med lite eller ingen nedbør. Tørketidens varighet er forskjellig i de forskjellige klimatyper, men det er karakteristisk for vedkommende region. Den varer fra en måned eller to til et større del av året. Betegnelsen tørketid er mest brukt i varme strøk som har en liten årlig variasjon i temperaturen. Forandring i mengden med nedbør blir da det dominerende trekk i årstidsmønsteret. I tropene faller når vedkommende halvkule har vinter, i subtropene skjer tørketiden oftest om sommeren. Typiske monsunstrøk har vintertørke. Nær ekvator kan det være to tørketider og to regntider i året. Smith Act. Alien Registration Act eller Smith Act er en amerikansk lov som forbyr politisk arbeid med siktemål å omstyrte amerikanske myndigheter med vold. Loven påbyr også ikke-amerikanske statsborgere å registrere seg hos myndighetene. Loven har en strafferamme på 20 års fengsel. Loven har fått sitt navn etter den konservative demokraten Howard W. Smith fra Virginia, som fremma lovforslaget for kongressen. Loven ble vedtatt i 1940 og signert av president Franklin D. Roosevelt. Loven er blitt brukt for å bekjempe organisasjoner og enkeltpersoner, i første rekke på venstresida. Med Smith Act som rettsgrunnlag ble i åra 1948 til 1956 126 amerikanske kommunister arrestert og stilt for retten. Av disse ble 93 dømt. I tillegg ble 169 andre såkalte undergravende elementer utvist og deportert fra USA. I 1957 ble flere dommer avsagt i henhold til Smith Act av høyesterett kjent ukonstitusjonelle og oppheva. Selv om Smith Act ikke lenger er virksom, er den fortsatt gjeldende lov i USA. Guillermo Cañas. Guillermo Ignacio 'Willy' Cañas (født 25. november, 1977) er en argentinsk profesjonell tennisspiller. Hans høyeste ranking på ATP-listen er 8. plass (juni 2005). Liste over Oslos byrådsledere. Liste over Oslos byrådsledere omfatter ledere av byrådet i Oslo. Vervet som byrådsleder ble introdusert i 1986, da Oslo fikk et parlamentarisk styresett. Se også. Oslos byrådsledere Julia Stiles. Julia O'Hara Stiles (født 28. mars 1981) er en amerikansk film- og teaterskuespiller. Julia begynte så smått sin karriere i en teatergruppe i New York City, men har nå ledende roller i skuespill av blant annet William Shakespeare og David Mamet. Hennes filmkarriere inkluderer både kommersielle og kritikerroste suksesser, som "10 Things I Hate About You" (1999) og "The Business of Strangers" (2001). John Capel. John Capel (født 27. november 1978 i Brookesville, Florida, USA) er en amerikansk friidrettsutøver og tidligere utøver av amerikansk fotball. Da han studerte ved University of Florida i Gainesville, spilte han amerikansk fotball for Gators, men forlot klubben i 2000 for å konsentrere seg om friidrett. Karrierens høydepunkt var gullmedaljen på 200 meter under VM i 2003 på Stade de France i Saint-Denis, Paris, Frankrike. I august 2005 vant han bronsemedalje på 200 meter i VM. I februar 2006 testet han positivt på kannabis, og ble utestengt i to år. Egedal kommune. Egedal kommune er siden 1. januar 2007 en ny dansk kommune på Sjælland, tilhørende den nye Region Hovedstaden. Kommunesenteret er småbyen Stenløse. Ved kommunevalget 15. november 2005 ble den avtroppende Ølstykke-borgermesteren Svend Kjærgaard Jensen, førstekandidaten på "Egedal-listen", valgt til borgermester for den nye storkommunen Egedal med tiltredelse fra 1. januar 2007. I kommunen finnes en rekke oldtidsminner, blant annet gravfeltet Kong Svends Høj og Hove Langdysse. Fylkesvei 174 (Finnmark). Fylkesvei 174 (Fv174) i Finnmark går mellom Nordmannset og Honningsvåg lufthavn. Veien er 805 meter lang. Eksterne lenker. 174 Stjernehallen. Stjernehallen er en ishall i Fredrikstad som ble åpnet 3. oktober 1970, som den femte i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Stjernen Hockey og har en publikumskapasitet på 2 600. Stjernehallen. I 1963 ble det nedsatt en kunstiskomité som skulle jobbe for etablering av en hall med kunstfrossen is i Fredrikstad. Etter mye krangel om tomtevalg, ble det til slutt besluttet at det skulle skulle bygges ishall i Fredrikstad. 2. oktober 1970 ble Stjernehallen åpnet av byens ordfører. Stjernehallen er omtalt som "Løvenshule" av mange hockeyspillere og supportere. Det har siden 1970 årene vært et stort supportertrykk på hjemmekampen. Supporterklubber som har fulgt Stjernen hockey siden 1970 årene er; Red Army fra 1980 til 1990, Red Beavers fra 1991 til 2009 og Red Stars fra 2009. De største rivalene er Sparta fra Sarpsborg, Vålerenga og Storhamar. I 1978 måtte Stjernehallen tømmes for folk pga at Stjernen supporterne kastet flasker på isen, i Sparta Amfi måtte alle fra Fredrikstad ut av hallen pga flaskekasting og bråk. Dwain Chambers. Dwain Anthony Chambers (født 5. april 1978 i Islington, London) er en britisk friidrettsutøver, som også tidligere har spilt i amerikansk fotball. Karrierens høydepunkt er sølvmedalje på 4x100 m, og bronsemedalje på 100 m under VM 1999. I 2003 testet han positivt på THG, og ble utestengt i to år. Den lange søvnen. "Den lange søvnen" er en amerikansk detektivroman skrevet av Raymond Chandler. Boken ble første gang utgitt i USA i 1939 og ble oversatt til norsk i 1954. Den er filmatisert 2 ganger: en i 1946, og en i 1978. Det er den første romanen detektiven Philip Marlowe opptrer i, og er ansett å være Chandlers beste arbeid, og en av skriftene som skape den hardkokte krimlitteraturen. Historien er beryktet for å være kompleks og vanskelig å følge der mange personer lurer hverandre. Tittelen er en forskjønnende omskriving (eufemisme) av «død». Den referer til en grubling i boken om «å sove den lange søvnen», og er ikke beskrivende for handlingen. Sammendrag. Privatetterforsker Philip Marlowe blir tilkalt til et stort herskapshus til den eldre og svakelige, dobbeltsidig lammede (paraplegisk) general Sternwood. Han ber Marlowe å ta seg av en pengeutpresser med navnet Arthur Gwynn Geiger, tilsynelatende en leverandør av sjeldne bøker. Geiger er involvert med generalens nymfomane datter Carmen, og tvinger henne til å signere en egenveksel. Marlowe forteller generalen at han vil overtale Geiger til å holde opp. Før Marlowe forlater eiendommen, spør Vivian, generalens andre datter, Marlowe om årsaken til hans besøk. Hun har inntrykk av han skal leter etter hennes eksmann, Terence «Rusty» Regan, som forsvant for omtrent en måned siden. Marlowe besøker Geigers bokhandel, hvor han oppdager at assistenten, Agnes, kjenner absolutt ingenting til sjeldne bøker. Mens han venter på å få snakke med Geiger, besøker en kunde bakrommet og forlater bokhandelen med en bok. Etter å ha fulgt etter og tatt fra ham boken, utleder Marlowe at Geiger låner ut pornografi, og så presser penger av kundene. Marlowe returnerer til butikken når Geiger forlater den, og skygger ham til boligen hans og venter utenfor. Etter en tid hører han våpenskudd og at en kvinnes skrik. Han bryter inn i huset og finner Geiger død på gulvet foran et kamera. Carmen poserer naken og er bedøvet av "eter og noe annet, sannsynligvis opiumsdråper". Han tar Carmen med hjem, men tilkaller ikke politiet. Når han returnerer til åstedet oppdager han at liken er fjernet. Neste morgen får han en telefon fra Bernie Ohls, en politimann, som informerer han at Sternwood sin sjåfør, Owen Taylor, har blitt funnet død i havnen. Han har tilsynelatende kjørt utenfor en brygge og druknet, men legen mistenker at årsaken til dødsfallet kan være et slag til bakhodet. Marlowe besøker bokhandelen igjen, og oppdager at de snuskede bøkene er flyttet til lokalene til Joe Brody, en venn av Agnes. Brody prøver å ta over Geigers forretning, sammen med pengeutpressingen. Marlowe oppsøker kontoret sitt og der venter Vivian på ham. Hun sier at en anonym kvinne prøver å utpresse henne i forbindelse med nakenfoto av Carmen. Da Marlowe besøker åstedet for tredje gang finner han Carmen (som har glemt hendelsene fra den tidligere kvelden) mens hun leter etter bildene. De blir avbrutt av Eddie Mars, en gangster som driver et lokalt kasino. Han hevder at han er Geigers husvert, som skulle kreve inn husleien. Marlowe besøker Joe Brody, som han tror har de kompromiterende bildene av Carmen. Brody innrømmer at han så Owen Taylor kjøre utenfor bryggen, men nekter for å være morderen. Marlowe overtaler etterhvert Brody til å gi ham fotoene, men Carmen kommer bevæpnet med et våpen, ekstremt opphisset. Hun skyter mot Brody, men skuddet sneier bare skulderen hans. Marlowe sier til henne at hun skal gå hjem til søsteren sin. En ny besøkende banker på døren og spør etter Brody. Brody går mot døren, men blir skutt og dør før han rekker å åpne den. Marlowe løper etter den besøkende, fanger ham og gjenkjenner ham som den andre assistenten i Geigers bokhandel. Mannen sier at han er Carol Lundgren, Geigers homoseksuelle elsker. Carol skjøt Brody siden han trodde at Brody drepte Geiger for å få kontroll over svindelforetagenede hans. Han flyttet liket til Geiger et annet rom og hvor han satte svarte lys rundt det. Marlowe kjører til politikammeret og overleverer Lundgren til Bernie Ohls. Marlowe besøker kontoret for savnede personer og oppdager at Regan tilsynelatende rømte sammen med Mona Mars, Eddie Marss ektefelle. Eddie Mars tilkaller Marlowe til sin nattklubb, hvor Mars prøver å bestikke han til å slutte å forfølge saken. Han ser at Vivian vinner en stor sum penger med roulette. Marlowe blir seinere klar over at dette er satt i scene for han skulle tro at Mars ikke er involvert med Vivian. Han utleder også at Mars vet noe som kan være veldig skadelig for Sternwood-familien, og presser penger av henne. Når han endelig kommer hjem, finner han Carmen naken i sengen sin. Rassende kaster han henne ut. Marlowe blir skygget av en mann ved navn Harry Jones, som ønsker å selge noe informasjon om Mona Mars til ham. Marlowe godtar tilbudet og blir fortalt at hun blir holdt på et hemmelig sted av Eddie Mars sin revolvermann, Canino. Han får også opplyst at hun aldri rømte med Regan, og han har lagt seg i skjul slik at folk ikke tro at Mars drepte Regan. Jones ber Marlowe møte ham på hans kontor den med to hundrere dollar. Marlowe er enig, men når han kommer til kontoret hører han Canino snakke med Jones gjennom døråpning. Canino tvinger Jones å fortelle ham hvor Agnes, som har informasjonen oppholder seg. Jones lyger for ham og Canino forslår at de tar en drink for å feire Jones sin sunne fornuft. Canino forgifter drinken med cyanid som dreper Harry. Marlowe ringer Agnes, som har vært involvert med tre menn som alle er døde. Hun forteller hvor Mona befinner seg «Vet du hva Canino vil gjøre? Slå inn tennene mine og sparke meg i magen om jeg bare mumler.» Canino kommer tilbake og en skuddveksling følger. Canino blir drept og Marlowe melder seg for politiet, som ikke sikter ham. Marlowe besøker general Sternwood den neste dagen, som til og begynne med er han oppbrakt over at Marlowe forsøkte å finne Rusty Regan, noe han ikke var blitt spurt om å gjøre. På veien ut, spør Carmen Marlowe om han kan lære henne å skyte. Carmen fører Marlowe til et forlatt oljefelt eid av Sternwood-familien. Han gir henne våpenet hennes tilbake og setter opp hermetikkbokser på en rekke som mål for skytetreningen. Når han går tilbake mot henne, prøver Carmen å skyte ham og så får hun et epileptisk anfall. Marlowe har ladet våpenet med løspatroner. Marlowe besøker Vivian og forteller henne den virkelige historien om Regan. Marlowe forestiller seg at Regan hadde kastet Carmen ut av sengen sin, på samme måte som Marlowe, har forårsaket at Carmen hater ham. Hun spurte ham om å lære henne å skyte, og han ble skutt ned og døde. Vivian innrømmet at Carmen skjøt Regan og Vivian spurte Eddie Mars om å dekke over, men da presset han henne for penger. Marlowe lover ikke å gå til politiet så lenge Carmen blir behandlet og overvåket. Jacob van der Ulft. Det gamle rådhuset i Amsterdam før brannen i 1652. Kopi etter Pieter Jansz Saenredam. Jacob van der Ulft (født 1621 alt.1627 i Gorinchem, død 18. november 1689) var en nederlandsk maler og grafiker. Han er mest kjent for å male by- og havnebilder i en vakker klar koloritt. Hans hovedverk er et maleri av det nye rådhuset i Amsterdam fra 1667. Han hentet mange av sine motiver fra bygninger, piazzaer og monumenter i Roma, uten selv noen gang å ha besøkt byen. Han laget også glassmalerier. Noen av bildene han har lagd er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo. Fra 1660 til 1679 var van der Ulft også borgermester i Gorkum. Weil am Rhein. Vitras designmuseum ligger i Weil am Rhein Weil am Rhein er en tysk by og kommune i forbundsstaten Baden-Württemberg. Den ligger på Rhinens østre bredd,nær stedet hvor landegrensene mellom Tyskland, Sveits og Frankrike møtes. Weil am Rhein er den sørvestligste byen i Tyskland og har rundt 30 000 innbyggere. Byen kan forveksles med Weil der Stadt, som også ligger i Baden-Württemberg. Furesø kommune. Furesø kommune er en ny dansk kommune i Region Hovedstaden på Sjælland, dannet 1. januar 2007 som ledd i kommune- og regionsreformen. Ingen kommuner ønsket under kommunereformen 2005–07 å gå sammen med Farum kommune pga. Farum-saken og Farums dårlige økonomi, men både Værløse og Farum var så små at de ble tvunget sammen av forlikspartiene, dog med en økonomisk kompensasjon på 50 millioner danske kroner årlig frem til 2021. I mars 2007 ble det besluttet å frede "Flyvestation Værløse", som var gitt til kommunen som del av den økonomiske kompensation etter Farum-saken. Byrådet. Byrådet i Furesø Kommune har 25 medlemmer. Den tidligere borgmester i Værløse kommune, Jesper Bach (V), er kommunens første borgmester. Juan Ignacio Chela. Juan Ignacio Chela (født 3. august 1979 i Buenos Aires, Argentina) er en profesjonell tennisspiller fra Argentina. Så langt i karrieren (per 20. april 2011) har han 6 singletitler. Farum-saken. Farum-saken var en kommunal skandale i tidligere Farum kommune i Danmark. Kommunen var siden 2002 mye i nyhetsbildet på grunn av en rekke økonomiske skandaler. Det ble avslørt omfattende korrupsjon og privat bruk av offentlige midler, noe som har ført til at en rekke personer, deriblant tidligere borgermester Peter Brixtofte har blitt tiltalt. Ingen kommuner ønsket under kommunereformen 2005-07 å gå sammen med Farum kommune p.g.a. Farum-saken og Farums dårlige økonomi, men både Værløse kommune og Farum kommune var så små at de ble tvunget sammen av forlikspartiene, dog med en økonomisk kompensasjon på 50 mill danske kroner årlig frem til 2021. I mars 2007 ble det besluttet å frede "Flyvestation Værløse" i nabokommunen Værløse som Farum slo seg sammen med i 2007. Stasjonen var gitt til den nye kommunen som del av den økonomiske kompensation etter Farum-saken. Bolsjoj Kamen. Bolsjoj Kamen (russisk: Большо́й Ка́мень, direkte oversatt: "Stor stein") er en lukket by som ligger helt sør i Primorskij Kraj i Russland. Den ligger på østsida av Ussuribukta. Innbyggertall: 38 394 (folketelling 2002), 65 621 (folketelling 1989), areal: 40 km². Middeltemperaturen i januar er −14°C, og i juli +24°C. Midlere nedbør er 900 mm. Økonomi. Bolsjoj Kamen er hjemby for flere bedrifter som er involvert i reparasjon og bygging av atomubåter. Mesteparten av befolkningen er ansatt ved disse bedriftene. Byen har syv joint-venture selskaper, som alle spesialiserer på skip, shipping og havfiske. Ulriksdal. Ulriksdal slott sett fra sjøen. Ulriksdal er et kongelig slott i Sverige, som ligger cirka 10 km nordvest for Stockholm. Slottet som opprinnelig het Jakobsdal, er et trefløyet anlegg, og byggingen av slottet begynte i 1642 og det sto helt ferdig i 1645. Slottet tilhørte først riksråd Jacob De la Gardie, og ble oppbygd til barokkstil omkring 1680 av Nicodemus Tessin. «Riksenkedronningen» Hedvig Eleonora kjøpte slottet i 1669, og døpte det i 1684 om til Ulriksdal. Slottet har senere blant annet vært i bruk som sommeresident for kong Karl XV, det har vært enkesete for dronning Sofia, og det har vært kronprinsboligen til Gustav IV. Slottet ble åpnet for publikum i 1985. Atmel. Atmel Corporation (NASDAQ: ATML) er en av de ledende innen utvikling og produsering av mikrokontrollere, avansert logikk, NVRAM og RF komponenter. Atmel er kanskje mest kjent for sin rolle som Flashminne produsent, men deres rolle innen mikrokontroller feltet er slett ikke ubetydelig. Atmel leverer et bredt spekter av produkter til bransjer som: konsumer, kommunikasjon, IT/nettverk, sikkerhet, industri/medisinsk, bilindustri, luftfart og militær. Hovedfokus på det på produkter som er batteridrevet og håndholdte systemer hvor det trengs stor ytelse og minst mulig strøm forbruk. Foruten sitt spekter av standard IC-er, produserer Atmel også kundespesifik programmerbar logikk, ASIC-er, og ASSP-er. De kan også i noen tilfeller tilby hele SoC løsninger. Blant hovedkonkurrentene finner vi Microchip Technology, STMicroelectronics, Texas Instruments, Freescale, Analog Devices og NPX. Ulykkestrygd. ulykkestrygd er en trygdeordning som gir økonomisk støtte til den som blir skadet under arbeid. Den første lovbestemte ulykkestrygd var lov om ulykkesforsikring av industriarbeidere av 1894 som regnes som det første skritt i utbyggingen av norsk trygdelovgivning. Ordningene med ulykkestrygd er samlet i folketrygden, som blant annet gir stønad etter særlig gunstige regler ved yrkesskader. Krigen i Afghanistan (2001–). Krigen i Afghanistan er en vanlig betegnelse på en pågående militær konflikt og krigshandlinger i Afghanistan etter at USA startet militæroperasjonen "Operasjon Enduring Freedom" (OEF) i landet 7. oktober 2001. Det angitte formålet med den amerikanske invasjonen var å fange terroristen Osama bin Laden, ødelegge hans terrornettverk al-Qaida og styrte Taliban-regimet som hadde støttet al-Qaida og gitt nettverket et tilfluktssted etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001. OEF er en amerikansk-ledet militæroperasjon hovedsakelig i de østlige og sørlige delene av landet, langs grensen mot Pakistan. Omkring 28 300 amerikanske soldater tjenestegjør i OEF. International Security Assistance Force (ISAF) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i slutten av desember 2001 for å sikre hovedstaden Kabul og byens omgivelser. NATO overtok styringen av ISAF i 2003. I januar 2009 hadde ISAF rundt 55 100 soldater fra 41 land, deriblant flere Nato-land. USA har omkring 23 300 soldater som tjenestegjør i ISAF. __TOC__ Bakgrunn for krigen. Fra mai 1996 hadde Osama bin Laden og medlemmer av Al-Qaida-nettverket søkt tilflukt i fjellområdene i Afghanistan, hvor de hadde drevet treningsleirer som blant annet instruerte i terrorisme. I februar 1998 erklærte Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri en "fatwa", som var en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og militære – og deres allierte i hele verden. Følgende ble de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998 av Al-Qaida, som krevde 223 menneskeliv. Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan. Amerikanske kryssermissiler ble avfyrt mot disse leirene, med en begrenset effekt. FN's sikkerhetsråd hadde utstedt Resolusjon 1267 og 1333 i 1999 og 2000, som var rettet mot Taliban, som ga Al-Qaida finansiell og materiell støtte, for at få styret til å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse for ambassadebombingene, og få dem til å lukke treningsleirene. Amerikanske invasjonsplaner av Afghanistan før 11. september 2001. En "National Security Presidential Directive" eksisterte 9. septemer 2001, hevdes det. Planen omhandlet en krig mot al-Qaida, inkludert diplomatiske initiativer, militære operasjoner i Afghanistan, og planer om å overtale Taliban-regimet til å utlevere al-Qaida-leder Osama bin Laden til USA. USAs regjering bestemte seg, 10. september 2001, for en plan for å styrte Taliban-regimet med makt, dersom Osama bin Laden ble nektet utlevert. I det møtet mellom Bush-administrasjonens øverste nasjonale sikkerhetstjenestemenn ble det avtalt at Taliban vil bli presentert med et siste ultimatum om å overlate bin Laden. Hvis de nektet, ville de støtte anti-Taliban-grupperinger gjennom skjult militær bistand. Og hvis begge disse alternativene mislyktes ble «tjenestemennene enige om at USA ville styrte Taliban-regimet gjennom mer direkte handling.» Men i en artikkel publisert i mars 2001 av Jane's antydet et mediaorgan tilhørende militær- og etterretningstjenester at USA allerede hadde planlagt og nettopp gjort slike tiltak mot Taliban seks måneder før 11. september 2001. Ifølge Jane's ga Washington Nordalliansen informasjon og logistisk støtte som en del av skjult felles aksjon med India, Iran og Russland mot Afghanistans Taliban-regime, med bruk av baser i Tadsjikistan og Usbekistan. BBC News rapporterte den 18. september 2001, nøyaktig en uke etter at den terrorangrepet 11. september, om at Niaz Naik, Pakistans tidligere utenriksminister, hadde fått beskjed av ledende amerikanske embetsmenn i midten av juli 2001 at en militær aksjon mot Afghanistan ville senest bli igangsatt i slutten av oktober. Meldingen ble formidlet under et møte om Afghanistan mellom ledende amerikanske, russiske, iranske og pakistanske diplomater. (Ett foregående møte, fant sted i mars 2001.) På juli-møtet ble Naik fortalt at USA kom til å starte sin militære operasjonen fra baser i Tadsjikistan – hvor amerikanske rådgivere allerede var på plass – og at den bredere målsettingen var å velte Taliban-regimet og innsette en annen regjering. En embetsmann fra det amerikanske forsvarsdepartementet, Dr. Jeffrey Starr, besøkte Tadsjikistan i januar 2001 og den amerikanske generalen Tommy Franks besøkte landet i mai 2001 for å formidle en melding fra Bush-administrasjonen at USA vurderte Tadsjikistan som et «strategisk viktige land». US Army Rangers opptrente spesialstyrker i Kirgisistan, og det var ubekreftede rapporter om at tadsjikiske og usbekisk spesialstyrker var under opplæring i Alaska og Montana. USA hadde, på slutten av sommeren, en plan om å angripe Afghanistan fra nord, med amerikanske militære rådgivere allerede på plass i Tadsjikistan og Usbekistan, hevdes det. Følgene av terrorangrepet 11. september 2001. Etter terrorangrepet 11. september 2001 fant etterforskere bevis som kunne tyde på at bin Ladens var delaktig i planlegging av angrepet. Bin Laden nektet først offentlig å være involvert i angrepet (men hyllet de ansvarlige for angrepet), men kort før det amerikanske presidentvalget i 2004, bekreftet han på et båndopptak at han og Al-Qaida var ansvarlig for angrepet. «De vil utlevere terroristene eller de vil dele deres skjebne» sa Bush. Ingen detaljer ble festet til trusselen, men det fulgte en erklæring som antydet planer om militær handling: «Vår krig mot terror begynner med al-Qaida, men den stopper ikke der.» Taliban nektet å tale direkte med Bush og uttalte at det ville «være en fornærmelse mot Islam å forhandle med en ikke-muslimsk politisk leder». Men Taliban ga gjennom deres ambassade i Pakistan uttrykk for at de avslo ultimatumet, da de mente at de ikke var i besittelse av beviser som knyttet bin Laden ril terrorangrepet. De understreket også at bin Laden var en gjest i deres land. Pashtuntradisjoner og Talibans egne regler for oppførsel krevde at gjester i deres land skal få gjestfrihet og asyl. Den 22. september trakk de Forente Arabiske Emirater og senere Saudi-Arabia tilbake sin anerkjennelse av Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan. Dermed var nabolandet Pakistan det eneste landet med diplomatiske relasjoner til styret. Det menes at Taliban den 4. oktober 2001 i all hemmelig foreslo å utlevere bin Laden til Pakistan, så han kunne dømmes ved en internasjonal domstol som dømte etter Sharia-loven. Pakistan avslo tilbudet, og bombeangrepene mot mål i Afghanistan utført av amerikanske og britiske styrker startet senere samme dag. Den 7. oktober 2001, før de militære operasjonene startet, tilbød Taliban åpent å rettsforfølge bin Laden i en islamsk domstol i Afghanistan. Dette tilbudet ble øyeblikkelig avslått av USA, som mente at tilbudet var utilstrekkelig. Ikke før den 14. oktober 2001, syv dager etter krigen startet, tilbød Taliban åpent å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse i et tredje land, men kun hvis de fikk beviser for hans involvering i terrorangrepet den 11. september. Dette tilbudet ble også avvist av president Bush, som erklærte at «det er ikke nødvendig å diskutere uskyld eller skyld. Vi vet at han er skyldig». FNs sikkerhetsråd (UNSC) har ikke godkjent det amerikansk-ledede militæroperasjonen i Afghanistan (Operasjon Enduring Freedom). Det er en debatt med hensyn til om en autorisasjon av sikkerhetsrådet var nødvendig, hovedsakelig sentrert rundt spørsmålet om invasjonen var en handling av kollektivt selvforsvar for under artikkel 51 i FN-pakten, eller en angrepskrig. Den amerikanske regjeringen erklærte offisielt aldri krig og merket Taliban-styrkene og deres støttespillere som terrorister snarere enn soldater, nektet dem beskyttelse ifølge Genève-konvensjonen og rettssikkerhet. Dette har blitt utfordret i USAs høyesterett og av militære jurister ansvarlig for påtalemyndigheten mot de berørte innsatte. 2001: Luftangrep og bakkeoffensiv. Bombing av Taliban- og al-Qaida-mål, startes av styrker tilhørende USA og Storbritannia, 7. oktober 2001 klokken 16:15 UTC, omtrent (20:45 lokal tid). Det ble rapportert om luftangrep mot mål i hovedstaden Kabul, hvor elektrisitetsforyningen ble avbrutt, lufthavnen i Kandahar og byen Jalalabad. USAs regjering rettferdiggjorde angrepene som et svar på terrorangrepet 11. september, og Talibans manglende etterlevelse av det amerikanske ultimatumet. Taliban fordømte angrepene og kalte dem "et angrep på Islam." Klokken 17:00 UTC bekreftet president Bush angrepet på landsdekkende fjernsyn, og den britiske statsministeren Tony Blair talte også til britisk fjernsyn. Bush sa at samtidig med at Talibans og terroristenes treningsleirer ble angrepet, ble mat, medisin og forsyninger nedkastet til "de sultende menn, kvinner og barn i Afghanistan." Amerikanske spesialstyrker på hesteryggen sammen med medlemmer av Nordalliansen i Afghanistan 12. november 2001. Den første angrepsbølgen besto blant annet av omkring 50 Tomahawk kryssermissiler avfyrt fra ubåter og krigsskip, 15 angrepsfly fra hangarskip, 25 bombefly som B-1 Lancer, B-2 Spirit, B-52 Stratofortress og F-16 Fighting Falcon. Bombefly som opererte høyt oppe (utenfor luftvernets rekkevidde) begynte den første dagen med å bombe Al-Qaidas treningsleirer og Talibans luftforsvar. Under forberedelsene til krigen hadde det vært spekulasjoner i mediene om hvorvidt Taliban ville forsøke å bruke amerikansk-fremstillte FIM-92 Stinger bakke-til-luft raketter til å skyte ned angripernes kampfly. Under den afghansk-sovjetiske krig på 1980-tallet hadde USA forsynt Afghanistans mujahedin med rakettene. som ble brukt til å skyte ned de russiske Mi-24 Hind kamphelikoptere. Hvis disse rakettene stadig eksisterte, ble de i hvert fall ikke brukt, og USA og Storbritannia mistet ingen fly til fiendtlig ild. Utover de kanskje-eksisterende Stinger-rakettene hadde Taliban ikke noe nevneverdig luftvern, og det de hadde var primært rester fra den sovjetiske okkupasjonen. Angripernes fly kunne operere uforstyrret. Luftangrepene var til å begynne med fokusert i området i og omkring byene Kabul, Jalalabad og Kandahar. Innen få dager ble de fleste av treningsleirene alvorlig beskadiget, og Talibans luftvern ødelagt. Deretter skiftet man til at angripe mål vitale for Talibans kommando, kontroll og kommunikasjon. To uker inne i luftkampanjen krevde Nordalliansen at fokuset ble skiftet til å hjelpe deres offensiv. Etterhånden som krigen fortsatte, begynte de sivile tapstall å stige i de krigsherjede områdene. I mellomtiden kom tusener av Pashtun-militser inn i landet fra Pakistan og forsterket Taliban. Amerikanske spesialstyrker ble satt inn for å støtte Nordalliansen og kalte inn flystøtte. Det neste stadiet i luftkampanjen begynte med hangarskipsbaserte A-18 Hornet jagerbombere, som presisjonsramte talibanstyrkenes kjøretøyerer i nålestikksangrep. Andre fly brukte klasebomber. Nordalliansen vant terreng støttet av luftangrepene. Talibans kommandostruktur begynte å erodere under presset fra luftbombardementene. Amerikanske spesialstyrker startet nå et angrep inn i det sentrale Kandahar. Fremskrittene skjedde derimot langsomt. Det var nå begyndelsen av november. Det neste skrittet i luftkampanjen var rettet spesifikt mot Talibans frontlinje mot Nordalliansen. Frontlinjen ble bombarderet med 6800kg tunge bomber og AC-130 fly bevæpnet med artillerikanoner. Talibansoldatene hadde ikke erfaring med flyenes ildkraft, og kunne finne på å stille seg fullt synlig på fjerne bakkedrag, hvilket gjorde det enda lettere for de amerikanske spesialstyrkene å tilkalle luftstøtte mot deres posisjoner. Den 2. november var Talibans frontlinje desimert og det så for første gang ut som om Nordalliansen kunne marsjere mot Kabul. Utenlandske kombatanter fra Al-Qaida overtok ansvaret for sikkerheten i de afghanske byene, hvilket viste talibanregimets svekkelse. I mellomtiden planla Nordalliansen og deres rådgivere fra CIA og spesialstyrkene offensivens neste stadium. Bakkeoffensiven begynner: Mazār-e Sharīf. Amerikanske spesialstyrker i Mazār-e Sharīf den 10. november 2001 etter å ha rykket inn i byen sammen med krigere fra Nordalliansen. Den 9. november 2001 begynte slaget om Mazār-e Sharīf. Amerikanske bombefly teppebombet talibanstyrkene som var konsentrert i Chesmay-e-Safa-kløften, som markerer inngangsveien til byen. Klokken 14:00 beveget tropper fra Nordalliansen seg inn på byen fra sør og vest, og erobret byens primære militærbase og lufthavn. Troppene nedkjempet deretter de resterende talibantropper i kløften foran byen, og møtte kun lett motstand. Innen fire timer var slaget om byen overstått. Ved solnedgang trakk de resterende talibantropper seg ut mot sør og øst. Neste dag gjennomsøkte tropper fra Nordalliansen byen, og det gikk rykter om summariske henrettelser av talibanstøttere. Omkring 100 talibanere ble drept i en skolebygning. En talsmann for FN uttalte senere at de ble henrettet på stedet, mens Nordalliansen påstod at de hadde gjort motstand, og hadde nektet å overgi seg. Samme dag, den 10. november, overrant Nordalliansen fem nordlige provinser i et raskt fremstøt. Mazār-e Sharīfs fall hadde utløst et komplett sammenbrudd i Talibans stillinger. Mange lokale kommandører skiftet side istedenfor å kjempe mot Nordalliansen. Regimet var ved at gå opp i sømmene i den nordlige del av landet. Mange av Talibans frontsoldater ble flankert og overga seg deretter i byen Kunduz mens Nordalliansen fortsatte forbi dem mot sør. Selv i det sørlige Afghanistan minsket Talibans kontroll med makten. Det religiøse partiet begynte med jevnlige patruljer. Det så ut som om talibanstyret var ved å kollapse. Kabul faller. Talibanstyrkene flyktet fra Kabul, i kveldsmørket den 12. november. Da troppene fra Nordalliansen ankom byen om ettermiddagen den 13. november var det kun bombekratere, brent bevoksning og den utbrente ammunisjonen fra Talibans kanonstillinger igjen i byen. En gruppe på omkring 20 fanatiske islamistiske soldater, som gjemte seg i byens park, var de eneste tilbakeværende forsvarere. Denne gruppen ble nedkjempet på omkring et kvarter. Dermed var Kabul nå under kontroll av NATO-tropper og Nordalliansen. Kabuls fall markerte begynnelsen på Talibans sammenbrudd over hele landet. Innen 24 timer var alle de afghanske provinsene langs grensen til Iran, heriblandt byen Herat, falt. Lokale Pashtun-kommandører og krigsherrer hadde overtatt makten i det nordøstlige Afghanistan, herunder nøkkelbyen Jalalabad. De siste gjenværende talibantropper i nord (som primært bestod av pakistanske frivillige) falt tilbake til den nordlige byen Kunduz for å holde stand der. Den 16. november ble Talibans siste tilholdssted i det nordlige Afghanistan beleiret av Nordalliansen. Omkring talibansoldater, ledet av utenlandske kombatanter, nektet å overgi seg, og fortsatte en ferilsk motstand. Samtidig var Taliban blitt drevet tilbake til sitt maktsentrum i det sør-østlige Afghanistan, omkring Kandahar. Den 13. november hadde tropper fra Al-Qaida og Taliban i følgeskap med Osama bin Laden, regruppert, og konsentrerte sine styrker i hulekomplekset Tora Bora ved den pakistanske grensen, 50 km sørvest for Jalalabad. Her forberedte de seg for en kamp mot Nordalliansen og NATO-troppene. Nesten 2 000 Al-Qaida- og Taliban-tropper befestet sine stillinger i bunkere og fjellhuler. Den 16. november begynte amerikanske bombefly å bombe forsvarsstillingene i Tora Bora. Samtidig begynte personell fra CIA og spesialstyrkene å arbeide i området. De betalte lokale krigsherrer for å delta i kampene, og planla angrepet på Tora Bora-komplekset. Kunduz faller. Kart over de amerikanske operasjonene fra oktober 2001 til mars 2002. Mens bombardementet av Al-Qaidas stillinger i Tora Bora ble opptrappet, fortsatte beleiringen av Kunduz. Til sist, etter ni dager med voldsomme kamper og amerikanske luftbombardementer, overga Taliban-styrkene seg til Nordalliansens tropper den 25. og 26. november. Kort før overgivelsen evakuerte pakistanske fly omkring hundre etterretnings- og militærfolk, som hadde vært i landet før invasjonen for å hjelpe Taliban med bekjempelsen av Nordalliansen. Det menes at opp mot fem tusen personer ble evakuert fra regionen i helhet, heriblant Taliban- og Al-Qaida-tropper. Den 25. november begynte de tilfangetagne talibansoldatene å bli samlet sammen i fortet Qala-i-Jangi nær Mazār-e Sharīf. Noen av fangene angrep vaktene, erobret deres våpen og åpnet ild. Dette startet et større fangeopprør blant 600 fanger, som snart inntok den sørlige delen av fortet. Fortet stammet fra middelalderen, men hadde et våpenlager med håndvåpen, som snart ble erobret av fangene. En amerikansk CIA-offiser, John Michael Spann, som var i gang med å avhøre fanger, ble drept, og var den første drepte amerikaneren i Afghanistan-krigen. Opprøret ble først slått ned etter syv dager med voldsomme kamper mellom fangene og en blanding av britiske spesialstyrker fra "Special Boat Service", amerikanske "Green Berets" og tropper fra Nordalliansen. AC-130-fly og andre luftstøttefly beskjøt ved flere anledninger fortet. Kun 86 av de mange hundre av talibanfangene overlevde, og omkring 50 soldater fra Nordalliansen ble drept. Det har siden vært kritikk av den brutaliteten fangeopprøret ble nedkjempet med. Det knuste fangeopprøret markerte slutten på kamphandlingene i det nordlige Afghanistan, hvor krigsherrer fra Nordalliansen nå satt sikkert på makten. Kandahar blir inntatt. a> fra 15th Marine Expeditionary Unit (Special Operations Capable) ved en fremskutt base i ørkenen sør for Kandahar den 25. november den 25. november 2001. I slutten av november var talibanbevegelsens sentrum, Kandahar, dens siste større tilfluktssted. Kandahar var under stigende press. Nesten 3 000 stammekrigere, under ledelse av Hamid Karzai, og Kandahars tidligere guvernør Gul Agha Sherzai, la press på Talibans styrker fra øst, og avskar byens forsyningslinjer. Mot nord og nordøst nærmet Nordalliansen seg. I mellomtiden hadde de første amerikanske landtroppene i større antall ankommet Afghanistan. Nesten 1 000 marinesoldater opprettet en fremskutt base i ørkenen sør for Kandahar den 25. november. De første egentlige kamphandlinger med amerikansk innblanding fant sted dagen etter, da 15 pansrede kjøretøyer nærmet seg basen og ble angrepet med helikoptre, som ødela mange av dem. I mellomtiden fortsatte luftangrepene mot Talibans stillinger i selve Kandahar, hvor også Mullah Omar befant seg. Omar, talibantroppenes leder, beordret sine tropper til å kjempe til døden, selv om de nå kun kontrollerte 4 av Afghanistans 30 provinser. Mens Taliban således var nær ved å miste sitt siste tilfluktssted, økte de amerikanske styrkenes oppmerksomhet på Tora Bora. Lokale militser på omkring 2 000 mann var betalt og organisert av Green Berets og CIA -operatører. De samlet seg til et angrep på hulene, mens de voldsomme bombardementene av Al-Qaidas stillinger fortsatte. 100-200 sivile ble rapportert drept da bomber traff en landsby nær Tora Bora. Den 2. desember ble en gruppe på 20 amerikanske spesialtropper satt inn med helikopter for å støtte operasjonen. Den 5. desember sikret militssoldatene området under hulene, og lagde stridsvognsstillinger der de kunne beskyte fienden. Al-Qaida-troppene trakk seg tilbake til høyere beliggende stillinger og befestet dem til det kommende slaget. Den 6. desember begynte Omar å sende signaler om at han var klar til å overgi Kandahar til stammekrigerne etter langvarige luftbombardementer. Den amerikanske regjeringen nektet derimot å gi ham og de øvrige lederene amnesti. Den 7. desember slapp Mullah Omar ut av byen med en gruppe lojale folk, og bevegde seg mot nordvest inn i fjellene i provinsen Uruzgan. Andre medlemmer av Talibans ledelse flyktet inn i Pakistan gjennom avsidesliggende fjellpass i provinsene Paktia og Paktika. De fleste av talibantroppene i Kandahar hadde nå flyktet. Grensebyen Spin Boldak overga seg samme dag, og Taliban kontrollerte nå ikke lenger byer i landet. De afghanske stammekrigerne under Gul Agha inntok Kandahar, etter de resterende forsvarere la ned sine våpen. De amerikanske marinesoldatene inntok lufthavnen uten for byen, og etablerte en amerikansk base der. Slaget om Tora Bora. Al-Qaida-troppene holdt stadig stand i Tora Bora-fjellene, men stammemilitsene rykket stadig frem gjennom det ufremkommelige terrenget, støttet av amerikanske luftbombardementer tilkalt av spesialstyrker. Da situasjonen ble vanskelig innvilget Al-Qaida-troppene en våpenhvile, så de kunne overgi seg. Noen mener at dette var et knep som tillot de viktigste Al-Qaida-ledere å flykte fra området. Den 12. desember brøt kampene ut igen. Igjen presset stammefolk og spesialstyrker frem mot hulene og Al-Qaidas bunkere som var spredt i området. Den 17. desember var det siste hulekomplekset inntatt. En ettersøkning i området fortsatte til ut i januar 2002, men det var ingen spor etter bin Laden eller den øvrige Al-Qaida-ledelsen. Det menes at de allerede hadde sluppet unna til Pakistan mot sør og øst. Det anslås at omkring 200 Al-Qaida-soldater ble drept i kampene. Antallet for stammemilitsene kjennes ikke, og det ble ikke rapportert amerikanske tap. Operasjon Anaconda. Amerikanske soldater fra Bravo Company, 1st Battalion, 87th Infantry Regiment av 10th Mountain Division, gjør seg klare til å rykke ut etter å ha blitt transportert til kampsonen av et CH-47 Chinook transporthelikopter under Operasjon Anaconda. Fra 1. mars til 18.mars 2002, varte operasjonen. Etter slaget om Tora Bora konsoliderte de amerikanske styrkene og deres afghanske allierte, kontroll over landet. Etter et stort møte (et såkalt «loya jirga») mellom de større afghanske grupperingene og stammeledere, ble det dannet en midlertidig regjering under Hamid Karzai. De amerikanske troppene etablerte deres hovedbase ved Bagram flybasen nord for Kabul. Kandahar lufthavn ble også en viktig base. En rekke fremskutte baser ble etablert i de østlige provinsene, hvorfra man ettersøkte taliban-opprørere og al-Qaidafolk. Antallet av vestlige tropper under amerikansk ledelse økte etterhånden til over 10 000. I desember 2001 ble Forsvarets spesialkommando (FSK) sammen med soldater fra Hærens jegerkommando (HJK) sendt til Afghanistan i forbindelse med «Operasjon Enduring Freedom». Deres oppgave var å operere sammen med de amerikanske spesialstyrkene, selv om det verken fra norsk eller amerikansk hold har blitt opplyst om hvilke eksakte oppgaver de norske soldatene hadde. Men Taliban og al-Qaida hadde ikke gitt opp kampen. Al-Qaidas tropper begynte å regruppere seg ved Shahi-Kot-fjellene Paktia-provinsen i januar og februar 2002. En Talibanleder som hadde flyktet til provinsen, Mullah Saifur Rehman, begynte også å gjenopbygge sine militsstyrker. Sammenlagt var de omkring 1 000 i begynnelsen av mars 2002. Deres mål var å bruke regionen som utgangspunkt for geriljaangrep og muligvis en større offensiv etter samme mønster som Mujahedinkrigerne, som hadde bekjempet den sovjetiske okkupasjonsmakten på 1980-tallet. De amerikanske styrkene og deres allierte afghanske etterretningskilder etter kort tid over denne troppeoppbygningen. Man forberedte et stort angrep for å imøtekomme den økende trusselen. Den 2. mars 2002 startet amerikanske, afghanske og andre NATO-allierte, herunder norske, styrker en offensiv mot al-Qaida og Talibans styrker i Shahi-Kot fjellene. Opprørsstyrken, hovedsakelig bevæpnet med automatvåpen, RPG-raketter og bombekastere hadde forskanset seg i huler og bunkere på fjellsidene i høyder som hovedsakelig var over 3 000 meter over havet. Herfra beveget de seg ut og angrep de amerikanske og afghanske styrkene, hvoretter de trakk seg tilbake til hulene og bunkerne som beskyttelse mot de amerikanske bombeflyene. De amerikanske lederne undervurderte først motstanden til å være en isolert gruppe på under 200 opprørere, men det viste seg at de var langt flere, ifølge noen kilder omkring 1 000-5 000 opprørere, og de mottok forsterkninger. Amerikanske soldater forlater et CH-47 Chinook transporthelikopter under Operasjon Anaconda. Den 6. mars hadde åtte amerikanske og syv afghanske soldater blitt drept. Tapene blant koalisjonstyrkene stammet fra en «friendly fire»-episode som drepte en soldat, to helikoptre skutt ned av RPG-raketter og mindre håndvåpen som drepte syv soldater, og en skuddveksling hvor amerikanske styrker ble satt inn i det som senere ble døpt «Objective Ginger» som resulterte i flere titalls ble såret. Det ble rapportert om at 400 av opprørerne hadde blitt drept kampene. Da operasjonen ble erklært avsluttet den 18. mars hadde også en australsk soldat blitt drept, og det ble anslått at omkring 650 Taliban-opprørere og al-Qaidatropper hadde blitt drept. Hundrevis av opprørere hadde derimot flyktet til stammeområdene i Waziristan over grensen til Pakistan. Under Operasjon Anaconda og andre operasjoner i 2002 and 2003 var spesialstyrker fra flere vestlige land (hovedsakelig andre NATO-land) også involvert i kamphandlingene. Disse inkluderer Australias Australian Special Air Service Regiment, det canadiske Joint Task Force 2, det tyske KSK, det newzealandske Special Air Service, det danske Jegerkorpset og som allerede nevnt det norske FSK og HJK. I mars 2002 ble de norske soldatene satt inn i «Operasjon Anaconda» som utviklet seg til et regelrett slag der minst 500 Al-Qaida – og Talibansoldater ble drept  . De første norske soldatene inngikk i «Task Force K-Bar», under ledelse av kaptein Robert Harward, som i ettertid selv har fortalt at styrken de første månedene utførte 65 kampoppdrag for å «nøytralisere» Al-Qaida og Taliban . 42 av disse oppdragene var rekognoseringsoppdrag, mens 23 var offensive operasjoner. Harward har også fortalt om bombetokter og angrep og pågripelser av antatte ledere. «Task Force K-Bar» varte fram til 30. mars 2002. Den flernasjonale elitestyrken «K-Bar» tok 107 fientlige soldater til fange og drepte 115 . Tarnak Farm-dødsfallene. 4 ISAF-soldater fra Canada ble drept av 3 laserstyrt bomber sluppet fra et ISAF-fly (utlånt fra USA), den 18. april 2002 ved Tar Kamphandlinger etter Anaconda. Norske spesialjegere fra FSK forlater et CH-47 Chinook transporthelikopter under Operasjon Anaconda. Etter slaget ved Shahi-Kot menes det at al-Qaidakrigerne etablerte mellom vennligsinnede stammer i Pakistan, hvor de kunne gjenoppbygge deres styrker. Senere begynte de å utføre mindre angrep mot amerikanske tropper over grensen til Afghanistan i løpet av sommeren. Geriljagrupper på mellom 5 og 25 menn fortsatte jevnlig med å krysse grensen fra sine skjulesteder i Pakistan for å avfyre raketter mot amerikanske baser og utføre bakholdsangrep mot amerikanske konvoier og patruljer, samt den afghanske hærens tropper, afghanske militsstyrker som samarbeidet med den amerikansk-ledede koalisjonen, og frivillige organisasjoner. Området rundt den amerikanske basen ved Shkin i Paktika-provinsen har sett noe av Talibans tyngste geriljaaktiviteter mot koalisjonsstyrkene. Samtidig forble Taliban i sine skjulesteder i de rurale områdene i de fire sørlige provinsene som dannet deres territorium; Kandahar, Zabol, Helmand og Oruzgan. I kjølvannet av Operasjon Anaconda ba Pentagon om at de britiske Royal Marines, som er godt opplært i krigføring i fjellandskap, skulle settes inn i Afghanistan. De gjennomførte en rekke oppdrag over flere uker med varierende resultater. Taliban, som i løpet av sommeren 2002 nummererte til flere hundre krigere, unngik å kjempe mot de amerikanske styrkene og deres afghanske allierte så mye som mulig og forsvant i huler og tunneler i de fjerne afghanske fjellkjedene eller over grensen til Pakistan under koalisjonsstyrkenes operasjoner. Operasjon Jacana. Fra April til Juli 2002, varte Operasjon Jacana, som ble utført av koalisjonsstyrker. Operasjonen var en oppfølger til Operasjon Anaconda, og var ment å drepe eller fange de resterende Al-Qaida og Talibanopprørerne. (Operasjonen er oppkalt etter en afrikansk fugleart, Bladhøns, som er «sjenert, tilbaketrukket, lett å overse», i følge en håndbok.) Alle disse operasjonene var ment å "rydde" resten av Al-Qaida og Talibanstyrkene ut av området. Operasjon Condor begynte 17. mai 2002 rett etter en patrulje fra det australske SAS ble overfalt. Det australske SAS tilkalte et luftangrep som drepte ti opprørere mens en annen ble skutt av en av australierne. Soldater fra avdelingen "45 Commando" i britiske Royal Marines fløy så inn for å ødelegge geriljaen som hadde vist seg. Grotter og bunkere med våpen, ammunisjon og forsyninger ble funnet og ødelagt. Over 100 bombekastere, hundre panservernvåpen sammen med hundrevis av rakettdrevne granater, antipersonellminer, raketter og artilleriammunisjon og tusenvis av skudd for håndvåpen og luftvern. To britiske marinesoldater konfronterte ni væpnede opprørere som måtte overgi seg. 45 Commando ble valgt til denne operasjonen på grunn av sin ekspertise på krigføring i stor høyde, som de jevnlig trener på i den norske fjellheimen, men til tross for erfaringene derfra ble høydesyke fortsatt et problem for noen av marinesoldatene, som trengte å bli fraktet ut på grunn av dette. Norske spesialstyrker ble også spesifikt bedt av NATO om å operere i disse områdene i høylandet på grunn av sin erfaring i Norge. Ingen av de norske soldatene måtte bli fraktet ut på grunn av høydesyke. 2003-2005. Amerikansk marinesoldater gjennomsøker en landsby under en anti-opprørsoperasjon i nærheten av Methar Lam i april 2005. Restene av Taliban forberedte seg på det opprør som Mullah Omar hadde lovet i Talibans siste dager ved makten. I september påbegynte Taliban en rekrutteringskampanje i Pashtun-områdene i både Afghanistan og Pakistan for å starte et fornyet «jihad», eller hellig krig, mot den afghanske regjeringen under Hamid Karzai og den amerikansk-ledete koalisjonen. Flygeblader som oppfordret til jihad ble distribuert i all hemmelighet og begynte å dukke opp i landsbyer i det tidligere Taliban-sentrumet i det sørøstlige Afghanistan. Ifølge afghanske kilder og en rapport fra FN ble små mobile treningsleirer etablert langs grensen til Pakistan av flyktninger fra al-Qaida og Taliban for å trene nye rekrutter i geriljakrigføring. De fleste av de nye rekruttene kom fra «madrassaer», eller koranskoler, i stammeområdene i Pakistan. Større baser, noen av dem med opp til 200 opprørere, ble etablert i de fjellrike områdene i Pakistan sommeren 2003. De pakistanske grensetroppenes vilje til å forhindre infiltreringen ble dratt i tvil, og de pakistanske militæroperasjonene gjorde ikke mye nytte. Taliban reorganiserte og gjenoppbygget gradvis sine styrker i løpet av vinteren og forberedte seg på en sommeroffensiv. De etablerte nye operasjonsformer, hvor de samlet seg i grupper på omkring 50 mann og angrep isolerte forposter og konvoier. Deretter brøt de opp til mindre grupper på 5-10 mann for å unnvike forfølgelse av koalisjonstroppene. I denne strategien ble de internasjonale styrkene kun angrepet indirekte med RPG-raketter og veisidebomber. For å koordinere denne strategien utpekte Mullah Omar et ti-mann stort råd med ham selv som leder. Det ble opprettet fem operasjonssoner med deres egne ansvarlige ledere, for eksempel Mullah Dadullah som stod for operasjonene i Zabol-provinsen. Al-Qaidas tropper i det østlige Afghanistan hadde en mer aggressiv strategi hvor de gikk målrettet etter de amerikanske troppene og forsøkte å fange dem i bakholdsangrep. De første tegn på at Talibans styrker regrupperte seg kom den 27. januar 2003 under Operasjon Mongoose, hvor en gruppe alliert med Taliban og Hezb-i-Islami ble oppdaget og angrepet av amerikanske tropper ved hulekomplekset Adi Ghar 24 km nord for Spin Boldak. 18 opprørere ble drept og 12 overga seg. Man mistenkte at stedet ble brukt til å formidle forsyninger og tropper fra Pakistan. De første isolerte angrepene fra relativt store grupper av Taliban-opprørere fant også sted omkring dette tidspunktet. Etter hvert som sommeren skred fram tok angrepene til i styrke og hyppighet. Dusinvis av afghanske soldater, medarbeidere fra NGO'er og humanitære organisasjoner, samt atskillige amerikanske soldater ble drept i Taliban-opprørernes angrep. Ut over geriljaangrepene begynte Taliban å samle tropper i distriktet Dai Chopan i Zabol-provinsen. Distriktet består av høye fjell og dype kløfter, og for Taliban var dette et perfekt sted å kjempe mot de afghanske regeringsstyrkene og koalisjonstroppene. Over sommeren ble det opprettet den kanskje største konsentrasjonen av militante Taliban-opprørere siden Taliban-regimets fall i området, med opp til 1 000 geriljasoldater. Over 220 personer, inklusive adskillige afghanske politifolk, ble drept i august 2003. Koalisjonens motsvar. Som motsvar begynte koalisjonsstyrkene å forberede offensiver som skulle rydde området for opprørsstyrker. I slutten av august 2005 angrep afghanske tropper støttet av amerikanske landtropper og luftangrep Talibans stillinger i fjellene. Etter en ukes kamp ble Talibantroppene drevet tilbake med tap på omkring 124 mann i følge afghanske regjeringskilder. Talibans talsmenn benektet dog tallene, og også de amerikanske estimatene er noe lavere. 2006: NATO i Sør-Afghanistan. Fra januar 2006 begynte NATO's International Security Assistance Force (ISAF) å erstatte USAs tropper i det sørlige Afghanistan. Den britiske 16th Air Assault Brigade, som senere ble forsterket med britiske marinesoldater, utgjorde kjernen i denne styrken, sammen med tropper fra Australia, Canada og Nederland. Styrken bestod av omkring 3 300 britiske soldater, 2 300 fra Canada, 1 400 fra Nederland, 290 fra Danmark, 300 fra Australia og 150 fra Estland. Luftstøtte ble levert av USA, Storbritannia, Nederland, Norge og Frankrike. Norge deployerte fire F-16 jagerfly som tjenestegjorde sammen med nederlandske F-16-fly. Denne enheten er kjent som «1st Netherlands-Norwegian European Participating Forces Expeditionary Air Wing» (1 NLD/NOR EEAW). I januar 2006 var NATOs fokus i Afghanistan å danne såkalte «Provincial Reconstruction Teams» som under militær beskyttelse skulle levere hjelp til gjenoppbygning av området. De britiske styrkene skulle gjøre dette i Helmand-provinsen, mens Holland og Canada ville lede likende prosjekter i provinsene Orūzgān og Kandahar. Amerikanerne ville med 2200 soldater opprettholde kontrollen over Zabol-provinsen. Lokale Talibanledere var imot disse planene og kalte til motstand. Operasjon Mountain Thrust. I 2006 så det sørlige Afghanistan den voldsomste stigningen i vold i landet siden Taliban-styret blev veltet i 2001, da de nyligt ankomne NATO-troppene kjempet imot Taliban-opprørerne. NATO-operasjonene ble ledet af britiske, canadiske og hollandske ISAF-ledere. Den 17. mai 2006 startet Operasjon Mountain Thrust som skulle bekjempe Talibanstyrkene. Canaderne var en av de ledende stridende og de første til å kjempe imot opprørerne da slaget om Panjwaii begynte. Enkelte steder i det rurale Panjwaii-distriktet fikk de komplekse leire-bygningene kampene til å likne kamper i urbane områder. Daglige skuddvekslinger, artilleribombardementer og allierte flyangrep vendte kampene til canadernes fordel. Den 3. juli 2006 ble det rapportert at britiske hærledere advarte statsminister Tony Blair om at seier i Afghanistan ennå ikke kunne garanteres og ba om flere forsterkninger. 1 134 Taliban-opprørere ble drept og 387 tatt til fange i operasjonen. I juli 2006 overtok NATO kommandoen over de internasjonale styrkene i Sør-Afghanistan under den britiske generalen David J. Richards' kommando. Den regionale kommandoen i sør, NATO Regional Command South in Afghanistan, var ledet av den canadiske generalen David Fraser. I november 2006 overtok generalmajor Ton van Loon over NATO Regional Command South in Afghanistan for en seksmåneders periode. Kampene i Operasjon Medusa ledet veien til det andre og mest barske slaget om Panjwaii der daglig skuddvekslinger, bakholdsangrep og bombekaster/rakett-angrepene ble rettet mot de canadiske troppene. Taliban hadde mobilisert seg til kamp med omkring 1500 til 2000 opprørere. Taliban var motvillige til å gi opp området, og etter å ha blitt omringet av de canadiske styrkene gravde de seg ned og kjempet med en mere konvensjonell taktikk. Etter uker med harde kamper hadde opprørerne blitt nedkjempet i områder i og omkring Panjwaii og dermed kunne det canadiske gjenoppbyggingsarbeidet i området begynne. NATO rapporterte at de hadde drept mer enn 500 mistenkte Taliban-opprørere. Under operasjon Medusa ble canadierne støttet av amerikanske, britiske, nederlandske og danske styrker. Den tyske selvdrevne haubitsen PzH 2000 sin stridsdebut med den nederlandske hæren som artilleristøtte i operasjonen. Beleiringen av Sangin. En britiske patrulje i Sangin. Sangin er en by med 30 000 innbyggere i Helmand-provinsen, og ligger i den såkalte «grønne sonen», som er et frodig jordbruksområde kjent for å være sentrumet for Afghanistans opiumsproduksjon og et av Talibans hovedseter. Koalisjonens etterretningskilder mente at området var godt forsvart av Taliban-opprørere, lokale krigsherrer og narkotikahandlere. Etter flere bakholdsangrep mot koalisjonsstyrker ble britiske styrker sendt til Sangin etter press fra Afghanistans president Hamid Karzai. Et kompani ble sendt til Sangin den 25. juni, og et "distriktssenter" en halv kilometer fra byens sentrum ble basen for omkring 120 britiske soldater. Stillingen ble forsterket med skyttehuller gravd ned omkring stillingen og bygningen forsterket med sandsekker. I starten stødte de ikke på noen opprørere, og innbyggerne i byen var vennlig innstilt overfor de britiske soldatene, men situasjonen forverret seg etter at to soldater fra Special Reconnaissance Regiment ble drept på et rekognoseringsoppdrag ikke langt fra Sangin. Holdningen til britene blant lokalbefolkningen endret seg dramatisk, og basen ble angrepet like etter med lette håndvåpen. Taliban-angrepene økte til fem eller seks om dagen, inkludert ild fra RPG-7-raketter. Alle veiene ut av byen ble avskåret, og distriktssenteret ble dermed beleiret av Taliban. De britiske soldatene var helt avhengig av logistikkhjelp fra helikopter som opererte ut fra Camp Bastion. Disse helikopterleveransene ble noen ganger avbrutt så lenge som fem dager, da rakettild fra Taliban satte helikoptrene i fare. En enhet av Royal Engineers omringet hele helikopterlandingsplassen dobbel mur av Hesco-barrierer til tross for at de kom under ild fra Taliban. Amerikanske soldater fra 2nd Battalion, 503rd Infantry Regiment (Airborne) i Kunar-provinsen. Beleiringen fortsatte, og britene slo tilbake hvert Taliban-angrep som kom, støttet av kamphelikoptre, jagerfly og artilleri. Situasjonen forverret seg da afghanske politimenn begynte å desertere til Talibans side og ga dem informasjon om utformingen av basen. Den 16. juli ble 200 britiske fallskjermjegere landsatt i Sangin med Chinook-helikoptre under Operasjon Mountain Thrust. Sammen med soldatene allerede i Sangin klarte de, støttet av 700 amerikanske, canadiske, afghanske og estiske koalisjonssoldater å bryte beleiringen av distriktsentret, støttet av stridsvogner fra Household Cavalry Regiment og canadiske LAV III. Grunnet den overveldende overmakt trakk de fleste av Taliban-opprørerne tilbake, og konvoien kunne dermed eskorteres til byen. Garnisonen kunne dermed styrke deres forsvar etter ankomsten av en ingeniørenhet. Men selv om at Talibans tak på byen ble forminsket, fortsatte Taliban sine angrep på de britiske stillingene. Den 20. august ble en 20-talls gruppe av fallskjermjegere angrepet av Taliban i et bakhold. En seksjon ledet av korporal Bryan Budd gikk til motangrep og Budd selv drepte to fiendtlige opprørere, men seksjonen ble tvunget til å trekke under tung ild, hvor to av fallskjermjegerne ble skadet. Det var først senere at kompanisjefen oppdaget at Budd manglet, men det å prøve å redde ham viste seg umulig på grunn av tung ild fra Taliban-opprørerne. Kompanisjefen, major Jamie Loden, organiserte en unnsetningsstyrke bestående av menn fra forskjellige enheter, inkludert elementer av Royal Engineers og to militærpolitimenn som tilfeldigvis var i Sangin. Støttet av to AH-64 Apache-helikoptre klarte britene å reddet Budd en time etter at han hadde blitt skutt, men det var for sent å redde ham og han døde av sine skader. For hans mot under denne aksjonen ble korporal Budd tildelt Victoria Cross, den høyeste utmerkelsen i de britiske væpnede styrker. Etter 14. september døde kampene hen i Sangin. Den 21. september ble fallskjermjegere erstattet av en enhet fra 42 Commando, Royal Marines. I mars 2007 ble marinesoldatene i sin tur erstattet av C Company Group, 2nd Battalion, Royal Regiment of Fusiliers Til den tid hadde Taliban gjenopptatt sine operasjoner i sektoren, og Royal Fusiliers ble angrepet 79 ganger i løpet av sine første tjue dager i Sangin. Operasjon Mountain Fury og Falcon Summit. En amerikanske soldat fra Company D, 2nd Battalion, 4th Infantry Regiment, 10th Mountain Division søker etter våpenlagre i landsbyen Alizai i Ghazni-provinsen den 29. september 2006. Den 16. september 2006 starter Operasjon Mountain Fury for å bekjempe Taliban-opprørere som langs grensen til Pakistan i de østlige provinsene Paktika, Paktia, Khost, Ghazni, Lowgar og Nurestan. 10th Mountain Division ledet operasjonen med å etablere mange eksterne utposter i områder som tidligere var dominert av Taliban. Disse utpostene og de amerikanske patruljene kom under nesten kontinuerlige angrep som medførte at de amerikanske soldatene ble påført 16 døde og 190 sårede i de to og en halv måned som operasjonen varte. ISAF-styrkne begynte gjenoppbyggingsarbeidet etter at de største kamphandlingene i Operasjon Medusa hadde opphørt. Men de britiske og canadiske styrkene fortsatte med å støte inn i Taliban-opprørere, som blant annet angrep dem ved Panjwaii og i Kandahar med bakholdsangrep, veisidebomber og selvmordsbombere, som kostet flere canadiske og amerikanske soldater livet. Den canadiske deltakelsen i Operasjon Mountain Fury ble trappet opp da de den 15. desember 2006 igangsatte sin egen operasjon kalt Operasjon Falcon Summit. Styrker fra Canada, Storbritannia, Danmark og Estland forberedte seg på oppretholde presset den tidligere Operasjon Medusa hadde lagt på Taliban, og rydde distrikterne Panjwaii og Zhari for Taliban-styrker. I operasjonen vant de canadiske ISAF-styrkene kontrollen av flere hovedlandsbyer omkring Panjwaii som tidligere ble brukt som tilfluktssteder av Taliban. Et område ved byen Howz-e-Madad, med omkring 400 Taliban-opprørere, ble omringet. I den første uken av operasjonen ble massive canadisk artilleri- og stridsvognsbeskytning benyttet med stor suksess for å nedkjempe kommer med Taliban-opprørere.. Den 2. januar 2007 erklærede lederen af de canadiske tropper at operationen var en suksess og at distriktene hadde blitt sikret. Det ble også rapportert om at en rekke Talibanledere hadde blitt drept, blant andre Mullah Akhtar Mohammad Osmani, lederen for Talibans operasjoner i Sør-Afghanistan, som ble drept i et luftangrep utført av NATO-kampfly den 19. desember. 2007. I 2007 fortsatte koalisjonsstyrkene å gjennemføre en rekke offensive operasjoner i både sør og nord. Hovedfokuset lå fortsatt i sør, hvor ISAF-styrkene fortsatte fokuset på nedkjempe Taliban-opprørerne og overta kontrollen i de sørlige provinsene Helman og Kandahar, og i nord gikk tyske og norske ISAF-styrker for første gang i direkte strid mot Taliban-opprørerne. Januar til mai. Amerikanske fallskjermjegere fra 4th Brigade Combat Team, 82nd Airborne Division patruljerer Ghorak-dalen i Heland-provinsen i Sør-Afghanistan under Operasjon Achilles den 6. mars 2007. I januar og februar gennemførte britiske marinesoldater Operasjon Volcano der skulle rydde landsbyen Barijku nord for vandkraftanlegget ved Kajaki-demningen for Taliban-opprørere. I februar meldte det britiske forsvarsdepartementet at det britiske kontingentet i Afghanistan skulle økes med 1 400 soldater til 7 700. Fra mars til slutten av mai ble Operasjon Achilles gjennomført. Dette var en større ISAF-operasjon rettet mot nedkjempelsen av Taliban i Helmand-provinsen. Operasjonen begynte 6. mars og offensiven var den største NATO-baserte operasjonen noensinne gjennomført i Afghanistan hittil. NATO-tjenestemenn rapporterte at i motsetning til hva som skjedde i tidligere operasjoner begynte Taliban å unngå direkte konfrontasjon med ISAF-styrkene til fordel for geriljataktikker og veisidebomber. Operasjonen ble ledet av britiske ISAF-styrker og fokuserte på Kajaki-demningen og byene i området. Kajaki-demniner er en stor strømkilde for Afghanistan som i flere år hadde vært ute av drift. En del av operasjonen var Operasjon Volcano og Operasjon Kryptonite hvor området omkring demningen ble ryddet for opprørere, hvoretter reparasjonsarbeidet kunne begynne. Ytterligere militæroperasjoner, såsom Operasjon Silver og Operasjon Silicon, ble gjennomført for å opprettholde presset på Taliban og i håp om å forebygge den forventede våroffensiv. Den 4. mars 2007 ble minst 12 sivile drept og 33 skadet av U.S. Marines i Shinwar-distriktet av Nangarhar-provinsen i Afghanistan da de amerikanske soldatene reagerte på en veisidebombe. Episoden er blitt kjent som Shinwar-massakren. De 120 soldatene i marineenheten ansvarlig for episoden ble bedt om å forlate landet fordi hendelsen skadet enhetens omdømme og forhold til den lokale afghanske befolkningen. Den 12. mai drepte ISAF-styrker Mullah Dadullah, Talibans øverste militære leder og lederen for geriljaaktiviteten i Sør-Afghanistan, og elleve andre Taliban-opprørere i en skuddveksling i Helmand-provinsen. Operation Harekate Yolo I & II. I slutten av oktober 2007 igangsatte ISAFs Regional Command North sammen med den afghanske hæren og afghanske sikkerhetsstyrker sin første større operasjon mot fiendtlige Taliban-opprørere i Nord-Afghanistan. Det var sammensatt av omkring 2000 koalisjonssoldater fra Afghanistan, Norge, Tyskland, Italia, Spania og Ungarn, og formålet var å fjerne Taliban-opprørernes tilstedeværelse i flere steder i Ghowrmach-distriktet, Faryab-provinsen, Faizabad, Badakhshan-provinsen, hvorfra de hadde operert og forårsaket en rekke ANA og koalisjon tap siden sommeren 2007. Offensiven kom som et respons mot trusler fra ledende Taliban-ledere om å utvide opprøret til det relativt fredelige Nord-Afghanistan. Dette var første gang den norske QRF-styrken i Meymaneh deltok i større kamphandlinger, og sammen med håndvåpen, Barret M82A1 materiellødeleggelsesrifler, bombekastere og CV9030N (som hadde sin stridsdebut her) brukt for å bekjempe opprørerne på lang avstand. Mens koalisjonsstyrkene ikke led noen tap selv påførte de Taliban store tap, hvorav mellom 59-79 opprørere ble drept. Den 8. november ble den norske soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen (22) tilknyttet Opplandske heimvernsdistrikt drept og en annen hardt skadet etter at deres upansrede Toyota Landcruiser kjørte på en veisidebombe nær basen til den norske stabiliseringsstyrken i Maymaneh. 2008. a> transporthelikoptre, etter å ha gjennomsøkt en landsby i området for materiale til å lage improviserte eksplosive innretninger. Krigføringen i Afghanistan har hatt lavere prioritet for den amerikanske regjeringen enn krigen i Irak. Admiral Mike Mullen, formannen for den Den militære sjefsnemnda, sa at selv om situasjonen i Afghanistan er prekær og haster», de 10 000 ekstra troppene nødvendig for krigføringen i Afghanistan ville være utilgjengelig «på en betydelig måte» med mindre at tilbaketrekking av styrker fra Irak ble gjort. Men Admiral Mullen uttalte også at «mine prioriteringer... gitt til meg av øverstkommanderende [Bush] er: Fokuser på Irak først. Det har vært sånn i noen tid. Deretter fokusér på Afghanistan.» I løpet av de første 5 månedene i 2008 ble antallet av amerikanske tropper i Afghanistan økt med over 80 % med en troppeøkning på flere soldater, og det totale antallet av amerikanske tropper i Afghanistan økte dermed fra i januar til i juni. I september 2008 kunngjorde USAs president George W. Bush kunngjorde en tilbaketrekning av over soldater fra Irak i de kommende månedene og en ytterligere økning på opptil amerikanske tropper i Afghanistan. Operasjon Karez. I mai utførte ISAF-styrker og afghanske regjeringssoldater, Operasjon Karez i Badghis-provinsen i det nordlige Afghanistan.Dette var andre gang på et halvt år at norske og tyske ISAF-styrker hadde deltatt i en offensiv i Badghis-provinsen. Målet var å eliminere nærværet av Taliban-opprørerne som hadde omgruppert seg i området i kjølvannet av Operasjon Harekate Yolo i oktober og november 2007. Den 23. mai endte den ISAF-ledede operasjoner med ingen dødsfall blant ISAF-soldater eller de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det oppgitte tapstallet blant Talibanopprørere varierer, men ble anslått mellom 13 og 15 drepte. De norske soldatene og offiserene i Telemark Bataljon fikk svært god respons fra NATO for vellykket bruk av NATO-taktikk i kamp, som fokuserer på en bevisst strategi om å unngå tap og å bruke tunge våpen over lang avstand. I stridighetene brukte de norske styrkene flybomber, CV9030N stormpanservogner og bombekastere. Talibans aktiviteter eskalerer. Den 29. april angrep 2300 amerikanske marinesoldater fra 24th Marine Expeditionary Unit byen Garmsir i Helmand-provinsen, et tilfluktssted brukt av Taliban. Angrepet startet tidlig om morgenen støttet av jagerfly og artilleristøtte, hvoretter soldatene rykket inn i byen med transporthelikoptre og Humvee mannskapsvogner. Operasjonen økte ISAFs tilstedeværelse i et område littered med valmue felt brukt til narkotikaproduksjonen og som er klassifisert som Taliban-kontrollert territorium. I juni 2008 kunngjorde Storbritannias statsminister Gordon Brown at den britiske ISAF-kontingenten i Afghanistan ville til 8030 med ytterligere 230 soldater.Senere samme måned ble den 100. britiske soldaten drept i kamp siden 2001. Den 13. juni demonstrerte Taliban sin stadig økende styrke da de befridde alle fangene i Sarposa-fengslet i Kandahar. Den godt planlagte operasjonen befridde over 1200 fanger, hvorav 400 av dem var krigsfanger fra Taliban, hvilket var en stor ydmykelse for NATO i en av sine operasjonsområder i landet. Den 13. juli angrep omkring 200 Taliban-opprørere en NATO-base ved Wanat i Waygal-distriket, i den østlige provinsen Nuristan. NATO-stillingen ble forsvart av amerikanske soldater fra 2nd platoon, Chosen Company, 2nd Battalion, 503rd Infantry Regiment (Airborne), 173rd Airborne Brigade Combat Team, samt 6 soldater fra Charlie Company 62 Engineer Battalion, 36 Engineer Brigade. Ni amerikanske soldater ble drept og 27 såret i trefningen, mens fire afghanske soldater ble såret. 40 militante ble drept og mellom 20 og 40 såret. Den 19. august led de franske ISAF-styrkene sitt verste tapene i Afghanistan, da 10 franske NATO-soldater ble drept av Taliban-opprørere i et bakholdsangrep i Surobi-distriktet, 50 kilometer øst for Kabul. Ytterligere 20 franske soldater ble såret i sammenstøtene, mens 13 opprørere, inkludert en pakistansk statsborger, ble drept. Senere samme måned, den 22. august, ble 90 sivile drept og rekke bygninger i landsbyen truffet eller ødelagt i et luftangrep mot byen Azizabad i Herat-provinsen i Afghanistan. Luftangrepet ble utført av koalisjonsstyrkene, og målet var Taliban-kommandanten Mullah Siddiq. Angrepet førte til store protester både i Afghanistan og internasjonalt, og FNs spesialutsending Kai Eide uttalte at «sivile ofre er uakseptabelt». Amerikanske myndigheter hevdet først at kun et fåtals sivile hadde blitt drept, men uttrykte senere sine unnskyldninger etter at ytterligere beviser kom frem i dagene etter angrepet. Operasjon Eagle's Summit. a> beskytter en logistikkonvoi under Operasjon Eagle's Summit i Helmand-provinsen den 4. september 2008. Den 27. august ble en av de største militæroperasjoner utført av ISAF-tropper i Helmand-provinsen, Operasjon Eagle's Summit, igangsatt. En konvoi på 100 kjøretøyer skulle transportere en 220-tonns vannturbin til Kajaki-demningen i Helmand-provinsen gjennom 180 km med Taliban-kontrollert område, med målet om å bringe elektrisitet til folket i regionen. Operasjonen involverte 2 000 britiske soldater, 1 000 andre NATO-tropper fra Australia, Canada, Danmark og USA og 1 000 afghanske soldater. Canaderne dekket den første etappen og britene tok over på et møtested i ørkenen, med 50 pansrede kjøretøyer av typen BvS 10 Viking for å ledsage konvoien. Hundrevis av spesialstyrker tropper gikk inn først og renset området for opprørere. Selv om det er vanskelig å kontrollere anslo britiske offiserer at mer enn 200 opprørere ble drept uten tap eller skader blant NATO-soldater. Britiske, nederlandske, franske og amerikanske fly, helikoptre og ubemannede droner fortsatte rekognoseringsturene over området og bidro med ildstøtte. Operasjonen varte til den 3. september, og var en suksess for ISAF. Operasjonen ble ansett av NATO som en betydelig seier, som skulle bidra til å vinne "hjerter og sinn" blant det afghanske folket. Brigadegeneral Carleton-Smith, sjef for Task Force Helmand, beskrev den som «slutten på begynnelsen» av kampene i Helmand, men britiske ingeniører beregner at installering av turbinen og utbyggingen av et egnet strømdistribusjonsnettverk vil ta ytterligere to år. Begivenheter i september. Den 3. september spredte krigen seg til pakistansk territorium for første gang da tungt bevæpnede kommandosoldater, som antas å være amerikanske spesialstyrker, landet med helikopter og angrep tre hus i en landsby nær et kjent tilfluktssted til Taliban og al-Qaida. Mellom sju og tjue personer ble drept i angrepe. Ifølge lokale innbyggere var de fleste av de døde sivile. Pakistan fordømte angrepet. og utenriksdepartementet i Islamabad kalte operasjonen «en grov krenkelse av Pakistans territorium». Den 6. september kunngjorde den føderale regjeringen at forsyningslinjer til koalisjonsstyrkene stasjonert i Afghanistan gjennom Pakistan skulle frakobles på ubestemt tid, hvilket ble ansett som en reaksjon på de grenseoverskridende angrepet 3 dager tidligere. 11. september ble to amerikanske soldater drept av Talibanopprørere i den østlige delen av landet. Dette brakte det totale amerikanske tapstallet til 113, noe som gjør 2008 til det dødligste året for amerikanske tropper i Afghanistan siden starten av krigen. Året var også det dødligste for flere europeiske land i Afghanistan, blant andre Danmark. Terrorangrep i 2008. Det første terrorangrepet i Afghanistan i 2008 skjedde den 14. januar 2008, da terrorister med tilknytning til Taliban gikk til angrep med granater og skytevåpen på Kabul Serena Hotel. Serena Hotel er et femstjerners hotell i Kabul som siden nyåpningen i 2005 har vært mye brukt av internasjonale pressefolk og politikere. Hotellet har et eget rom som ofte har vært benyttet av utlendinger til møter, middager og diverse selskaper. En norsk delegasjon, under utenriksminister Jonas Gahr Støre, var på hotellet under angrepet, og umiddelbart etter angrepet ble det spekulert om det var utenriksministeren som var målet for angrepet, men dette ble senere motbevist. I alt ble 7 drept, deriblant Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen, og flere skadd i angrepet, deriblant en UD-ansatt. Den 27. april unnslapp president Hamid Karzai et attentatsforsøk på ham, da han under den offisielle markering av 16-årsdagen for kommuniststyrets fall i Afghanistan ble beskutt av Talibanopprørere med automatvåpen under en militærparade. Karzai ble umiddelbart omringet av livvakter, og brakt i sikkerhet. Det oppsto etter hvert rene skuddvekslinger mellom angriperne og afghanske soldater som var på arrangementet. I alt ble 3 drept og over 10 såret. Tapstall for 2008. I januar 2009 kom Taliban ut med en ekstremt overdrevet påstand om at de hadde drept 5 220 utenlandske tropper, skutt ned 31 fly, ødelagt 2 818 NATO og afghanske militærkjøretøyer og drept 7 552 afghanske soldater og politi i 2008. The Associated Press anslår at totalt 286 utenlandsk militært personell faktisk ble drept i Afghanistan i 2008. Blant koalisjonsmedlemmene som led hardest i 2008 var Danmark, som mistet 12 soldater i 2008 alene, av i alt 22 drepte siden den danske innsatsen begynte i Afghanistan i 2002. Tross de relativt få tapene er Danmark det NATO-landet som pr. mio. innbyggere har hatt de største tapene i ISAF. Joint intelligence center. Ved Torkham på den afghanske siden av Khyber-passet, har «Khyber Border Coordination Center» som koordinerer aktivitetene mellom USA, Pakistan og Afghanistan, vært i drift i ni måneder. Men amerikanske tjenestemenn ved Khyber Center sier at språkbarrierer, grensetvister mellom pakistanske og afghanske feltoffiserer, og lang mistillit blant de tre hærene har hindret fremgang. Amerikanske og NATOs troppeøkninger. I januar 2009 ankom omkring 3000 amerikanske soldater fra 3rd Brigade Combat Team av 10th Mountain Division til provinsene Lowgar og Vardak. Disse troppene var den første bølgen av en forventet troppeøkning opprinnelig beordret av George W. Bush, og som ble økt etter at Barack Obama tiltrådte presidentembetet 20. januar 2009. 17. februar opplyste Obama-administrasjonen at 17 000 soldater skulle sendes til Afghanistan i løpet av våren. Obama uttalte at «For å stabilisere situasjonen har jeg etterkommet et ønske fra forsvarsminister Robert Gates om å sende to brigader til Afghanistan». Troppeøkningen ville bestå av to brigader; 2nd Marine Expeditionary Brigade med 8000 mann og 5th Brigade, 2nd Infantry Division, en såkalt Stryker Brigade, med 4000 mann. De resterende 5000 soldatene består av logistikkpersonell, militærpoliti og liknende. Den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan, General David D. McKiernan, har anmodet om ytterligere 30 000 amerikanske tropper, hvilket vil doble antallet av 30 000 amerikanske tropper som tjenestegjør i landet. Luftangrepet i Bala Baluk. Mandag den 4. mai brøt det ut kamper mellom koalisjonsstyrker og Taliban-opprørere fra Afghanistan, Pakistan og Iran da opprørerne angrep politistasjoner i Shiwan og Gunj Abad i Bala Baluk-distriktet i Farah-provinsen vest i Afghanistan. Tre sivile ble drept av Taliban for å ha arbeidet for utenlandske styrker, hvoretter afghanske sikkerhetsstyrker og koalisjonstropper tok opp kampen mot opprørerne. Ifølge politisjef Abdul Ghafar ble 25 militante og tre politifolk ble drept i kampene nær landsbyen Ganjabad, som ligger blant jorder med opiumsvalmuer og hvete. Taliban-opprørerne søkte deretter tilflukt i Ganjabad, hvor de ifølge provinsguvernør Ruh-ul-Amin gjemte seg i boligområder og skjøt på de afghanske sikkerhetsstyrkene. De afghanske styrkene ba NATO om støtte fra luften, hvoretter amerikanske bombefly droppet omkring 13 bomber mot mål i landsbyen, inkludert 500-punds og 1000-punds bomber. Åtte bygninger i landsbyen ble ødelagt i bombeangrepet. Kort tid etter angrepet meldte både afghanske kilder og Røde Kors at flere titalls sivile hadde blitt drept i angrepet. I løpet av de neste dagene økte det anslåtte antallet sivile ofre i angrepet. Opprinnelig oppga afghanske talsmenn i området det anslåtte antallet sivile ofre etter kampene til å være mellom 30 og 70. Innbyggerne i de to landsbyene har utarbeidet en liste med navnene på 147 sivile som ble drept. For å bevise det store antall drepte kjørte landsbyboerne alle likene på lastebiler, til rådhuset i provinshovedstaden. En talsmann for det afghanske politiet, Abdul Rauf Ahm, uttalte at «25 til 30 av de drepte er Taliban-opprørere, inkludert opprørere fra Tsjetsjenia og Pakistan, og resten er sivile, deriblant barn, kvinner og eldre.» Dersom de afghanske tallene skulle stemme, er dette det største enkelttap av sivile liv siden den amerikanske invasjonen i 2001. Luftangrepet har blitt kraftig kritisert av både afghanske myndigheter og av FN. Under sitt besøk i Washington D.C. uttalte Afghanistans president Hamid Karzai at «luftangrepene er ikke akseptable» og at «terrorisme finnes ikke i afghanske landsbyer og ikke i afghanske hjem. Og man kan ikke beseire terroristene gjennom luftangrep. Vi kan ikke på noen måte rettferdiggjøre, uansett hvor stort antallet av Taliban-opprørere er, uansett antallet av betydningsfulle terrorister, utilsiktet eller på annet vis tap av sivile». FNs spesialutsending til Afghanistan Kai Eide uttrykte sin bekymring for rapportene om sivile tap og kampene i Farah-provinsen, og at FN ville gjøre alt for å hjelpe med å få klarhet i situasjonen. Ifølge landsbyboere forsøkte de afghanske tjenestemennene å redde sivile ved å samle dem i landsbyen Gerani, der de skulle være på trygg avstand fra kamphandlingene, hvoretter kampflyene angrep bygningene de evakuerte befant seg i. Afghanistans president Hamid Karzai beskrev de sivile tapene som uakseptable, og krevde øyeblikkelig stans i luftangrepene. Til CNN uttalte han at «det er ikke terrorisme i afghanske landsbyer og afghanske hjem, og du kan ikke bekjempe terrorister med luftangrep». Den uavhengige afghanske menneskerettskommisjonen (AIHRC) bekreftet at det var 97 sivile blant de drepte i angrepet, blant dem minst 86 kvinner og barn. Deretter bestred det amerikanske militæret først tapstallet som de afghanske myndighetene hadde oppgitt. Derimot ville det amerikanske militæret ta ansvaret for de sivile tapstallene, og presiserte søndag at de ikke ville endre strategi. Sikkerhetsrådgiveren i Det hvite hus, James Jones, uttalte at «Vi vil ikke slutte med flyangrep slik Hamid Karzai krever. Jeg tror han forstår at vi må ha hele vår offensive styrke tilgjengelig når vi har behov for det. Vi kan ikke kjempe med en hånd bundet på ryggen». En talsmann for det amerikanske militæret, oberst Greg Julian, uttalte først at det ikke var noen fysiske bevis som kunne underbygge påstanden om at 147 sivile hadde blitt drept, og at opprørerne har skylden for antallet drepte, siden de tvang innbyggerne til å bli hjemme mens kampene foregikk. Det amerikanske militæret fortsatte også å bestride antallet sivile ofre som ble oppgitt, og en annen militær talsmann uttalte at noen av navnene kunne være falske. Men senere bekreftet det amerikanske militæret og den afghanske regjeringen at uskyldige mennesker ble drept i flyangrepet mot Bala Baluk. I uttalelsen sto det blant annet at «Våre felles undersøkelser bekrefter at et utall sivile mistet livet. Det er umulig å si noe sikkert om hvor mange av de drepte som er talibankrigere og hvor mange som er sivile ettersom alle sammen ble begravet». USAs utenriksminister Hillary Clinton beklaget hendelsen på det sterkeste, i et møte mellom Obama, Karzai og Zardari den 6. mai beklaget også Obama hendelsen. Da de internasjonale styrkene har møtt en økt motstand til deres tilstedeværelse blant den afghanske sivilbekoflkningen, grunnet flyangrep med sivile tap som følge, har Obama-administrasjonen lagt ytterligere fokus på å redusere sivile tap. Den 22. juni uttalte admiral Gregory Smith, talsmann for øverstkommanderende for ISAF og de amerikanske styrkene i Afghanistan, general Stanley A. McChrystal, at McChrystal ville utstede et klassifisert direktiv som skal begrense bruken av amerikanske flyangrep mot områder der sivile tap kan være en risiko. Restriksjonene ville bli særlig strenge i områder der sivile kunne befinne seg, som i bygninger der antatte opprørere skjuler seg. McChrystal uttalte at «Flyangrepene kan ødelegge for oss dersom vi ikke bruker dem på en ansvarlig måte», og fortsatte at «Dersom det bare er snakk om å nedkjempe fienden, kommer vi ikke til å bruke flyangrep, selv om dette innebærer at vi må trekke oss ut av kampen og heller ta den opp igjen på et senere tidspunkt». Direktivet omfattet troppenes rett til å kunne forsvare seg når de er under ild, men at de må vurdere muligheten for tap ved skyting i et område der det kan være sivile. De nye retningslinjene til offiserene innebar at i en situasjon hvor du blir beskutt av fienden i en potensielt befolket bygning og det er et alternativ for soldatene å trekke seg tilbake, anser man det som det første alternativet. Ikke returner ilden hvor du har ukjente konsekvenser mot uskyldige sivile som kan være inne i bygningen. Operasjon Panther's Claw og Operasjon Strike of the Sword. Midnatt den 19. juni 2009 ble operasjon Panchai Palang (på engelsk: "Operation Panther's Claw") igangsatt, med målet om å sikre kontroll over ulike kanaler og elvekryssinger og etablere en varig ISAF tilstedeværelse i et område som beskrevet av oberstløytnant Richardson som "en av Talibans største befestninger" i forkant av det afghanske presidentvalget. I hva det britiske forsvarsdepartementet beskrev som «en av de største luftoperasjonene i moderne tid», ble mer enn 350 soldater fra The Black Watch og 3rd Battalion, Royal Regiment of Scotland (3 SCOTS) transportert av tolv Chinook helikoptre, deployert i Bābājī Faşal, nordvest for provinshovedstaden Lashkar Gah i Helmand-provinsen. Operasjonen, som involverte tretten andre fly, inkludert Apache og UH-60 Black Hawk helikoptre, Harriers, ubemannede droner, og et AC-130H Spectre gunship – involverte både britiske og amerikanske luftstyrker, og ble støttet av mer enn 150 bakkestyrker fra Black Watch og Royal Engineers. Taliban-opprørere i området startet flere motangrep mot britiske styrker, som alle ble nedkjempet, og den 23. juni hadde 3 SCOTS sikret tre viktige krysninger – Lui Mandey Wadi-krysningen, Nahr e-Burgha-kanalen og Shamalan-kanalen. I den tredje fasen av operasjon Panther's Claw ihverksatte 700 britiske soldater fra Light Dragoons og 2nd Battalion, Mercian Regiment (Worcesters and Foresters), støttet av Danish Battle Group («Den Danske Kampgruppe») og den afghanske hæren, en bakkeoffensiv mot de Taliban-kontrollerte områdene nord for Lashkar Gah. Ihverksettelsen av offensiven ble synkronisert med Operasjon Strike of the Sword, hvor amerikanske marinesoldater hadde til oppgave å rykke inn i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen. Den 3. juli rapporterte BBC at britiske tropper hadde tatt noen viktige byer, men at deres fremgang ble hindret av utilstrekkelige ressurser. Den 4. juli hadde britiske styrker kun møtt lite motstand i motsetning til amerikanske og afghanske styrker i Operasjon Khanjar, som hadde møtt hard motstand fra Taliban. Per 5. juli ble det rapportert at rundt 3000 tropper fra Storbritannia, Danmark, Estland og afghanske regjeringsstyrker (Task Force Helmand) deltok i Panther's Claw, og det britiske forsvarsdepartementer rapportere om nærkamper mellom Taliban og ISAF-styrker. Etter at den første fasen av operasjonen ble erklært en suksess den 27. juli 2009, startet britiske styrker den andre fasen av operasjonen, som vil fokusere på å sikre og holde området ryddet for Taliban-opprørere. Den 25. juni 2009 kunngjorde amerikanske tjenestemenn lanseringen av Operasjon Khanjar (på engelsk "Operation Strike of the Sword"; «sverdstøt»). Målet med operasjonen var å rykke inn i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen med marinesoldater og sikre disse, med hovedmålet om å sørge for sikkerheten for den afghanske sivilbefolkningen mot Taliban og å sørge for sikkerheten forut for presidentvalget 20. august 2009, og sikre velgere som på det tidspunkt ikke hadde muligheten skulle kunne registrere seg som stemmegivere. Amerikanske marinesoldater fra 2nd Battalion, 8th Marines går om bord CH-53 transporthelikoptre ved begynnelsen av operasjonen den 2. juli 2009. Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan. Operasjonen er så langt årets største fremstøt siden Pentagon deployerte flere tropper i konfliktområdet. Amerikanske tjenestemenn kaldte operasjonen den største luftbro-offensiven siden Vietnamkrigen. Amerikanske marineoffiserer har uttalt at operasjonen, som krevde måneders planlegging, er US Marines største operasjon siden slaget om Fallujah i Irak i 2004. Den 2. juli 2009 rykket omkring 4000 marinesoldater fra 2nd Marine Expeditionary Brigade og 650 afghanske soldater inn i tre strategisk viktige byer langs en 120 km lang strekting av Helmand-elvedalen sør for Lashkar Gah. Minst to marineinfanteribataljoner og en LAR-bataljon (Marine Light Armored Reconnaissance) ledet an i operasjon. I nord rykket 2nd Battalion, 8th Marines inn i Garmsir-distriktet. I det sentrale Helmand rykket 1st Battalion, 5th Marines inn i Nawa-I-Barakzayi sør for Lashkar Gah, mens 2nd Light Armored Reconnaissance Battalion rykket inn i Khanashin i Khan Neshin-distriktet. Den 12. august møtte amerikanske marinesoldater hard motstand ved byen Dahaneh, og først den 15. klarte de å sikre byen for Taliban-opprørere. Amerikanske og afghanske styrker møtte relativt hard motstand i forhold til britene, og ved avslutningen av operasjonen den 20. august hadde amerikanerne mistet 20 soldater, mens de afghanske regjeringsstyrkene hadde mistet to. Talibans tap ble antatt å ligge mellom 49 og 62 drepte. 2010. 13. februar 2010 startet Operasjon Moshtarak i Helmand-provinsen. Det nordlige distribusjonsnettet. Som svar på den økte risikoen for å sende forsyninger gjennom Pakistan gikk amerikanerne i gang med å etablere et nordlig distribusjonsnett (NDN) gjennom Russland og flere sentralasiatiske republikker. Den 20. januar 2009 uttalte amerikanske forsvarskilder at de hadde fått tillatelse til å flytte troppeforsyninger gjennom Russland og Sentral-Asia til de amerikanske styrkene i Afghanistan, etter besøk av sjefen for CENTCOM, general David Petraeus, i regionen. Men den 3. februar 2009 offentliggjorde Kirgisistans president Kurmanbek Bakijev sin beslutning om å lukke Manas U.S. Air Base — en beslutning som ifølge The New York Times ville hemme USAs innsats i Afghanistan alvorlig. Med til tross for at amerikanske styrker ble kastet ut fra Manas Air Base i Kirgisistan forble allerede eksisterende transittavtaler mellom USA og Kirgisistan, samt andre sentralasiatiske republikker, i kraft. Samtidig gikk amerikanerne i gang med å anskaffe nye forsyningslinjer til styrkene i Afghanistan. Den 25. februar aksepterte Usbekistans president Islom Karimov å tillate USA å transportere ikke-militære forsyninger gjennom Usbekistan til de amerikanske soldatene i Afghanistan. Karimov uttalte at «Usbekistan har akseptert å tillate ikke-militære, og jeg understreker ikke-militære, forsyninger gjennom usbekisk territorium til Afghanistan i henhold til eksisterende usbekisk lovgivning». Den første forsendelsen langs NDN-ruten forlot den 20. februar fra Riga i Latvia, og deretter reiste 5169 km til den usbekiske byen Termez på den usbekisk-afghanske grensen. Amerikanske hærsjefer har uttalt at de håper at 100 containere om dagen vil bli fraktet langs NDN. Til sammenligning blir 140 containere i døgnet sendt gjennom Khyber-passet. Den 11. mai 2009 kunngjorde Usbekistans president Islom Karimov at flyplassen i Navoi i Usbekistan ble brukt til transport av ikke-militære forsyninger til Afghanistan. På grunn av det fortsatt uavklarte forholdet mellom Usbekistan og USA etter massakren i Andijon i 2005 og påfølgende utvisning av amerikanske styrker fra flybasen i Karshi-Khanabad, var amerikanske styrker ikke involvert i transporten av forsyningene. I stedet er Sør-Koreas Korean Air, som for tiden er involvert i renoveringen av flyplassen i Navoi, offisielt ansvarlig for håndteringen av logistikken på flyplassen. International Security Assistance Force. ISAFs logo. a> i Kandahar-provinsen i Afghanistan. The International Security Assistance Force (ISAF) er en internasjonal stabiliserings- og sikkerhetsstyrke autorisert av FNs sikkerhetsråd 20. desember 2001 med resolusjon 1386. Styrken ble til å begynne med utstasjonert omkring Kabul. I 2005 ble styrkens ansvarsområde utvidet til den vestlige del av landet. I oktober 2003 ble styrkens mandat utvidet, så den kunne overta ansvaret for den nordlige del av landet. Den 31. juli 2006 overtok ISAF kommandoen over den sørlige del av landet, og 5. oktober 2006 ble også den østlige del av Afghanistan lagt under ISAF. Dermed har ISAF nå ansvaret for den utenlandske tilstedeværelsen i hele Afghanistan. Den 13. februar 2009 bestod styrken av soldater fra 41 nasjoner. Alle NATO-medlemmer har bidratt med tropper til ISAF, og andre land utenfor NATO har også levert bidrag. ISAFs målsetning er å bringe fred og stabilitet til landet, samt støtte til rekonstruksjon og utvikling av lokalsamfunnet. ISAF er støttet av soldater fra den afghanske hæren samt afghanske politimenn, som er beskrevet av det britiske forsvarsdepartement som "fullt utstyrt og utdannet". Andre kilder sier derimot at især politimennene i Afghanistan er dårlig trent og utstyrt. Pr. 7. juli 2010 har koalisjonsstyrkene i Afghanistan mistet 1908 mann som følge av deres deltagelse i koalisjonens to operasjoner i landet (Operasjon Enduring Freedom og International Security Assistance Force) siden den amerikansk-ledete invasjonen i 2001. Det totale tapstallet inkluderer amerikanske tap «i og omkring Afghanistan» som, ifølge USAs forsvarsdepartements definisjon, inkluderer noen dødsfall i Pakistan og Usbekistan samt 4 CIA-agenter; og det italienske tapstallet inkluderer dødsfallet til en etterretningsoffiser. I tillegg til disse tapstallene døde 62 spanske soldater da deres transportfly krasjet i Tyrkia 26. mai 2003 på vei hjem til Spania etter å ha tjenestegjort i Afghanistan. Den 23. september 2007 ble to italienske militæretterretningspersonell kidnappet i Herat-provinsen, sammen med deres tolk og driver. Soldatene ble reddet dagen etter av italienske og britiske tropper i Farah-provinsen, men begge kidnapperne ble såret under raidet, en av dem dødelig. Den hardt sårede soldaten døde av sine sår 4. oktober 2007. I de første fem årene av krigen var de aller fleste av koalisjonens dødsfall amerikanske, men i 2006, 2007 og 2008 har en betydelig andel av dødsfallene vært blant andre land, særlig Storbritannia, Canada og Danmark, som har fått ansvaret eller tjenestegjør aktivt i provinsene Helmand og Kandahar, hvor noen av de hardeste kampene mellom koalisjonsstyrkene og Taliban foregår. Dette skyldes det faktum at ISAF i 2006 utvidet sitt myndighetsområde til de sørlige delene av Afghanistan som tidligere var under direkte myndighet av USAs forsvar. Med 294 døde soldater i både OEF og ISAF i 2008, er det siste året det dødeligste for utenlandske militære styrker siden den amerikanske invasjonen i 2001, hvilket fortsetter trenden som har økt hvert år siden 2003. Tapstall for den norske innsatsen. Ni norske soldater er per juni 2010 drept i Afghanistan siden norske spesialstyrker reiste til landet for første gang i 2001, og siden regulære norske hærstyrker reiste til landet for første gang i 2004. Norges største tap kom søndag 27. juni 2010 da et pansret kjøretøy ble rammet av en veibombe ved landsbyen Almar i Afghanistan og fire norske soldater mistet livet. 8 ISAF-soldater (fra Norge) tilhørende stabiliseringsstyrken i Meymaneh, ble skadet 2. mai 2010. Sivile tap. Det finnes ingen offisielle tall på sivile dødsfall forårsaket av invasjonen. The UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) rapporterte at 2118 afghanske sivile ble drept som følge av den væpnede konflikten i 2008 (det høyeste årlige antallet, siden slutten av den opprinnelige invasjon i 2001), hvorav 55% ble drept av opprørerne og 39% av de internasjonale militære styrkerne. Ifølge Marc W. Herolds ble minst 3 700 og trolig nærmere 5 000 sivile drept i slutten av 2002 som følge av den amerikanske bombingen. Herolds studie utelot de som hadde blitt drept indirekte når luftangrepene hadde avskåret befolkningens tilgang til sykehus, mat og elektrisitet. Bombeofre som senere døde av sine skader ble også utelatt. Når det var flere forskjellige tapstall fra den samme hendelsen valgte professor Herold i 90% av tilfellene det lavere tallet. Herolds anslag er omstridt. Den selverklærte neokonservative Joshua Muravchik av American Enterprise Institute har stilt spørsmål ved professor Herolds studier i en artikkel publisert i det neokonservative magasinet The Weekly Standard, men gjorde det utelukkende på grunnlag av en enkelt hendelse som involverte 25-93 dødsfall. Tap av opprørere. Minst 402 opprørere ble drept i år 2010 (pr. mai 2010). Carlsbergfondet. Carlsbergfondet er grunnlagt av brygger J.C. Jacobsen i 1876 og eier 51% av Carlsberg. Aktivum. I 1882 mottok fondet sitt vesentligste aktivum, bryggeriet «Gamle Carlsberg». Etter fundasen skulle Carlsbergfondet til enhver tid eie 51% av aksjene i bryggeriet, hvilket i dag er ensbetydende med aksjer i firmaet Carlsberg A/S. I mai 2007 godkjente Civilstyrelsen en endring i fundasen således at fondet nu skal eie minst 25% av aksjekapitalen, men stadig minst 51% av stemmene, hvilket er mulig som følge av aksjenes oppdeling i to klasser hvor A-aksjene gir 10 ganger så mange stemmer som B-aksjene. I mai 2007 eide fondet 51,3% av aksjene med en sammensetning av A- og B-aksjer slik at det besatt 81,9% av stemmene i generalforsamlingen. Carlsbergfondet var fra sin begynnelse ansvarlig for driften av Carlsberg Laboratorium såvel som Frederiksborg Slot. Sidenble Ny Carlsbergfondet opprettet (og herunder Ny Carlsberg Glyptotek) samt Tuborgfondet. Carlsbergfondet av i dag. Carlsbergfondet disponerer over J. C. Jacobsens opprinnelige bolig på bryggeriområdet i Valby. Eiendommen benevnes Carlsberg Akademi og består av såvel konferansefasiliteter på ca. 400 kvm såvel som en forskerbolig i andre etasje på ca. 200 kvm. Carlsbergfondet gir årlig ut en bok med en artikkelsamling som relaterer seg til det foregående års arbeid. Fernando Couto. Fernando Manuel Silva Couto (født 12. august 1969 i Espinho) er en portugisisk tidligere profesjonell fotballspiller, som sist spilte for Parma i Serie A. Couto har spilt for en rekke toppklubber i Portugal, Spania og Italia. Han har vunnet seriemesterskapet i alle desse tre landene, samt UEFA-cupen og Mesterligaen. I løpet av karrieren har han spilt 110 landskamper for Portugal. Audun Iversen. Audun Iversen (født 30. april 1962) er en norsk politiker som representerer partiet Høyre. Han var Oslos finansbyråd fra 1999 til 2002. Iversen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har også mellomfag i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, kommunaløkonomisk analyse fra Norges Kommunal- og sosialhøyskole og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Iversen har vært finanskonsulent i KLP forsikring, har jobbet i økonomiavdelingen i Akershus fylkeskommune og i regionalpolitisk avdeling i Kommunaldepartementet. Han var assisterende banksjef i DnBs konsernkundedivisjon før han ble byråd. Iversen var relativt ukjent i politikken da han overtok som finansbyråd i 1999 etter Heidi Larssen. I oktober 2000 ble ansvarsområdet til Iversen utvidet, da han overtok porteføljen til Robert Wright; service og organisasjonsutvikling. Høsten 2002 ble Iversen etterfulgt av André Støylen. Tony Dees. Tony Dees (født 6. august 1963 i Pascagoula, Mississippi) er en tidligere amerikansk hekkeløper. Dees vant sølvmedalje under OL 1992 i Barcelona etter Mark McKoy. I 2001 testet han positivt på norandrosteron. Descemets membran. Descemets membran er en støttehinne som ligger mellom hovedbestandelen, stroma i Cornea og denendotele (bakerste) hinne i cornea. Det endotele lag er det avsluttende innerste (posterior) lag i cornea. Decrements membran danner underlag for det endotele lag som består av et enkelt lag av kubiske epitele celler. Tykkelsen spenner fra 3 μm ved fødselen til 8-10 μm som voksen. Den er også kjent under navnene Posterior limiting lamina, posterior elastic lamina, lamina elastica posterior, og membrane of Demours. Den fikk sitt navn etter den franske legen Jean Descemet (1732–1810). Hjerte (symbol). Hjerte (♥) er et utbredt symbol i tekst og bilder helt fra antikken og i flere kulturer. Hjertet symboliserer vanligvis kjærlighet, men også andre sterke, positive følelser og at noe er verdifullt. Hjerte som en grafisk figur som er formet som et stilisert blad med to runde buer øverst og en spiss nederst har usikkert opphav. Formen kan minne vakt om et virkelig hjerte med to sidekamre, men også om frøet til silphium, en vanlig krydder- og legeplante i antikken, om en kvinnerumpe, et venusberg eller en utbrettet vulva eller om figuren som dannes mellom halsene på to svaner under parringsleken. Hjerter (fransk "coeur") har vært symbol på spillkort siden 1400-tallet, et merke som kan ha utviklet seg fra tegninger av et beger eller et løvblad på eldre kortstokker. Utbredelse og betydning. I Bibelen er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i det nye testamentet. I poesi, dikt, opera, film, slagere, populære sanger og liknende brukes hjerte som symbol så mye (blant annet i sammensetningen «hjerte og smerte») at mange personer mener at hjertet er blitt en klisje, det vil si mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol. I vestlig kulturkrets er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover. Jim Doehring. James ("Jim") F. Doehring (født 27. januar 1962 i Santa Barbara, California) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte i kulestøt. I OL 1992 i Barcelona, Spania ble han nummer to, etter vinneren Mike Stulce. I desember 1990, ble han utestengt i to år etter en positiv dopingtest. Liste over Oslos byråder. Liste over Oslos byråder omfatter byråder i Oslo bystyre (Oslos «regjering»). Oslo har hatt byråd siden reformen i 1986 som innførte et parlamentarisk system i byen. Byrådslederne omfattes ikke i denne listen, men har sin egen liste på Liste over Oslos byrådsledere. Finans. Under Rune Gerhardsen (fra 1. januar 1992) het denne posten «finans og plan». Med Fritz Huitfeldt-byrådet fra 15. januar 1997 ble den igjen hetende «finans». Fra 1. mai 2003 het avdelingen «finans og utvikling», mens fra 21. august 2009 ble ble navnet igjen Byrådsavdeling for finans. I 2010 ble næringsområdet flyttet til Byrådsavdeling for finans som skiftet navn til Byrådsavdeling for finans og næring. Avdelingen fikk da to politiske ledere (byråder) – en for finans og en for næring. Etter valget i 2011 ble næringsområdet igjen skilt ut, slik at det kun er en byråd for finans i avdelingen. Byutvikling. Under Rune Gerhardsen (1. januar 1992 – 15. januar 1997) het denne «kultur og byutvikling». Deretter het den «næring og byutvikling» frem til 2. februar 2004. Kultur og utdanning. Under byrådet Svelland het denne «kultur og utdanning». Byrådet Tetzschner hadde en byråd for kultur og utdanning frem til 28. mars 1990, og deretter ingen egen utdanningsbyråd. Under Rune Gerhardsen het posten «barn og utdanning». Under Fritz Huitfeldt het posten «kultur og utdanning», og under Erling Lae het den det samme frem til 2. februar 2004 da posten skiftet navn til «barn og utdanning». Etter valget i 2011 ble kulturområdet skilt ut, og posten skiftet navn til «kunnskap og utdanning». Samferdsel, miljø og næring. Denne byrådsposten eksisterte under navnet «samferdsel» frem til 17. august 1988, da den kom innunder posten «teknisk». Den gjenoppstod som «miljø og samferdsel» 1. januar 1992. I 2009 ble navnet endret til «samferdsel, miljø og næring». Etter valget i 2011 skiftet posten navn og ble igjen «miljø og samferdsel». Helse. Denne posten het «helse og sosial» frem til 17. august 1988. Den het deretter «helse» frem til 1. januar 1992. Under Rune Gerhardsen het posten «helse og eldre». Fra 15. januar 1997 het posten «helse og sykehus», og fra 1. januar 2002 «helse og barnevern». Siden 16. oktober 2002 har det ikke vært noen egen byrådspost for helse. Eldre og bydelene. Denne posten het bare «bydelene» i byrådene til Hans Svelland og Michael Tetzschner. Den eksisterte ikke under Rune Gerhardsen, men gjenoppstod som «eldre og bydelene» da Høyre tok tilbake byrådsmakten i 1997. Posten forsvant 16. oktober 2002. Etter valget i 2011 gjenoppsto posten igjen som «eldre». Velferd og sosiale tjenester. Denne posten oppstod 16. oktober 2002, som erstatning for vervet som helsebyråd. Avdelingen skiftet navn til «eldre og sosiale tjenester» 29. september 2009. Etter valget i 2011 ble posten «eldre» skilt ut til en egen byråd. Den andre posten fikk navnet «helse og sosiale tjenester». Næring. Under Rune Gerhardsen het denne byrådsposten «næringsutvikling». Med Fritz Huitfeldt ble næring liggende under byutvikling, se denne seksjonen for detaljer. Fra 2. februar 2004 har næring ligget under «næring og kultur», som er tatt med i nærings-seksjonen i denne listen. I 2010 ble næringsområdet flyttet til Byrådsavdeling for finans som skiftet navn til Byrådsavdeling for fianans og næring. Avdelingen fikk da to politiske ledere (byråder) – en for finans og en for næring. Etter valget i 2011 ble næringsområdet skilt ut og lagt sammen med kulturområdet til en ny post, «kultur og næring». Teknisk. Denne byrådsposten eksisterte i byrådene Svelland og Tetzschner, frem til 1. januar 1992. Arbeid og sosiale tjenester. Denne posten eksisterte kun i byrådet til Rune Gerhardsen 1992-1997. Service- og organisasjonsutvikling. Denne posten eksisterte i perioden 2. februar 2000 til 16. oktober 2002. Administrasjon og personal. Denne byrådsposten eksisterte bare frem til 1. januar 1988. Oslos byrådsledere Stavanger domkirkes kammerkor. Stavanger Domkirkes Kammerkor er et blandet kor som ble startet i 1989 av Arne Hadland. Koret er tilknyttet Stavanger Domkirke og består av om lag 40 sangere i alderen 20-65 år. Stavanger Domkirkes Kammerkor har som formål å formidle musikk på et høyt nivå, og har opp igjennom årene fremført en rekke større kirkemusikalske verk. Her kan nevnes: Bachs "H-moll messe", "Juleoratorium", "Matteuspasjon", "Markuspasjon", "Johannespasjon", "Magnificat" og diverse kantater, Händels "Messias", Mozarts "C-moll messe", Vaughan Williams' "Messe i g-moll", Mendelssohns "Salme 42", Faurés "Requiem", Duruflés "Requiem", Brahms "Ein Deutches Requiem", og Nils Henrik Asheims "Martin Luther Kings himmelferd". I tillegg til de større verkene holder koret også mindre konserter med a capella-musikk. Ved siden av konsertviksomheten deltar koret jevnlig ved gudstjenester i Stavanger Domkirke. Koret har hatt konsertturneer i England (1997 og 2003), gitt flere konserter i NRK og spilt inn CDer. Stavanger Domkirkes Kammerkor er tilknyttet "Domkirken Musikk AS", som samordner de omfattende kirkemusikalske aktivitetene i Stavanger Domkirke. Christophe Dugarry. Christophe Dugarry (født 24. mars 1972 i Lormont) er en tidligere fransk fotballspiller. Han var først og fremst kjent for sitt gode hodespill. Dugarry lagde 8 mål på totalt 55 landskamper for Frankrike. Med Frankrike har han vunnet både VM i fotball 1998, samt EM i fotball 2000. AT91SAM. AT91SAM (SAM er en forkortelse for Smart ARM-based Microcontrollers) er familie mikrokontrollere fra Atmel, basert på 32-bits RISC mikroprosessorer fra ARM. De inkluderer Flash og SRAM minne sammen med en mengde periferi og kommunikasjon grensesnitt. Dette kvalifiserer dem som System on Chip enheter. Mikrokontrollerne kommer i både ARM7 og ARM9 versjoner, og de inkluderer eksterne grensesnitt som blant annet USB, CAN, Ethernet, USART og ADC. I forhold til mange andre mikrokontrollere har AT91SAM en DMA kontroller som muliggjør direkte kommunikasjonskanaler mellom eksterne grensesnitt og minne, noe som gjør det mulig å overføre mer data på kortere tid med minimal prosessor bruk. Sammen med enheter som tellere/timere, power-on reset generatorer, spenningsregulatorer, og interrupt kontroller gir det denne mikrokontrolleren en god real time ytelse. Mikrokontrolleren har også en innebygget strømstyring som minimerer strømforbruket ved å skru av deler den ikke bruker og i tillegg kunne sette prosessoren i hvilemodus. Mange finner det også interessant at AT91SAM kan kjøre Linux. Andreas Matzbacher. Andreas Matzbacher (født 7. januar 1982, død 24. desember 2007) var en østerriksk landeveissyklist som syklet for Kontinental Tour-laget Team Volksbank. Han omkom i en bilulykke den 24. desember 2007, da han mistet kontrollen over bilen han kjørte og kolliderte i en stolpe. Vicky Vette. Vicky Vette (født 12. juni 1965 i Stavanger) er en pornoskuespiller og nakenmodell. Hun kalles tidvis "Vicky the Viking Vixen", noe som henspiller på hennes nordiske bakgrunn og utseende. I interjuvet «Vikingkvinnen Vicky Vette» i "Vi Menn" var Vicky født i Stavanger. Sammen med sin mor og stefar flyttet hun til Canada da hun var 6 år gammel, og deretter til USA i en alder av 32. Før hun begynte i pornobransjen var hun blant annet regnskapsfører og sekretær, og jobbet sammen med sin ektemann. Oppmuntret av ektemannen begynte hun som nakenmodell, og begynte deretter med pornografi. Vicky Vette bor i Atlanta og har en leilighet i Beverly Hills utenfor Los Angeles. Vette er en sjeldenhet i den amerikanske pornoverden ettersom hun begynte i en alder av 38 år. I løpet av de siste årene har hun vært med i over 100 filmer og en rekke voksenblader. Ekstern lenke. Vette, Vicky Vette, Vicky Zelenogorsk (Krasnojarsk kraj). Zelenogorsk (russisk: Зеленого́рск) er en lukket by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den var tidligere kjent som Krasnojarsk-45 og var involvert i det sovjetiske atromprogrammet gjenmnom anriking av uran. Byen ligger på venstre bredd av elva Kan, 180 km før samløpet med Jenisej i Sibir. Innbyggertall: 69 355 (folketelling 2002). Som en lukket by gikk den under kodenavnet Krasnojarsk-45 helt til den russiske presidenten Boris Jeltsin i 1992 erklærte at slike byer kunne bruke sine historiske navn. Byen fantes ikke på noen offisielle kart før da. Som tradisjonen var med sovjetiske byer som inneholdt hemmelige anlegg (som for eksempel Oziorsk, kjent som Tsjeljabinsk-40, Tomsk-7, og Sarov, kjent som Arzamas-16), så er Krasnojarsk-45 i realiteten et postboksnummer, og impliserer at stedet ligger en viss avstand fra byen Krasnojarsk. ARM (prosessorarkitektur). ARM-arkitekturen (tidligere Advanced RISC Machine og før det Acorn RISC Machine) er en 32-bits "Reduced instruction set computer" (RISC) instruksjonssett-arkitektur utviklet av ARM Holdings som er brukt i et stort antall produkter. Et karakteristisk trekk ved ARMs prosessorer er deres lave strømforbruk, noe som gjør dem spesielt egnet for bruk i bærbare enheter. Nesten alle moderne mobiltelefoner og personlige digitale assistenter inneholder ARM prosessorer, noe som gjør dem til den mest brukte 32-bit mikroprosessorfamilien i verden. ARM står i dag for over 75 % av alle 32-bit innebygde prosessorer. ARM1 og ARM2 var og er blant de aller minste CPUer med 32-bit databuss, og de ble utviklet i tiden 1984–1987. ARM1 og ARM2 har kun 30 000 transistorer, noe som er medvirkende til det spesielt lave energiforbruket. Motorolas eldre 16/32-bit prosessor 68000 har 68 000 transistorer. ARM2 ble benyttet i en PC fra Acorn Archimedes, og denne kunne kjøpes fra 1987. Intels prosessorkjerne xScale anvender ARM-arkitekturen. I motsetning til andre mikroprosessor-produsenter som AMD, Intel, Freescale (tidligere Motorola) og Renesas (tidligere Hitachi og Mitsubishi Electric), lisensierer ARM sin teknologi som åndsrett framfor å produsere sine egne prosessorer. Dermed er det mange selskaper som produserer prosessorer basert ARMs design. Intel, Texas Instruments, Freescale og Renesas har alle lisensiert ARMs teknologi. Selskaper som er nåværende eller tidligere lisenskunder av ARM, er blant annet Alcatel-Lucent, Apple Inc., Broadcom, Intel (gjennom DEC), Microsoft, NEC, nVidia, NXP (tidligere Philips), Oki, Samsung, Sharp, Texas Instruments. I 2007 ble det produsert 2,9 milliarder mikrobrikker basert på ARMs design. ARMs prosessorer brukes som hovedprosessoren for de fleste mobiltelefoner, inkludert de som er produsert av Nokia, Sony Ericsson og Samsung, samt mange PDAer og håndholdte enheter slik som Apple iPod, Nintendo Game Boy Advance og Nintendo DS, Game Park GP32 og GamePark Holdings GP2X. I tillegg brukes de til mange andre produkter som for eksempel GPS navigasjonsenheter, digitale kameraer, digital-TV, nettverksenheter og lagringsenheter. Astigmatisme. Astigmatisme ("skjeve hornhinner") er en optisk feil i øyet som gir et uskarpt, slørete syn. Dette skyldes brytningsfeil i Cornea (hornhinnen) eller i øyets linse. Ved feil i hornhinnen er denne slik at den ikke lenger har en rund sfærisk form, men har en mer elliptisk form, som kan minne om et egg, noe som reduserer hornhinnens evne til korrekt å fokusere lys. Ved en lenticular (linse-) astigmatisme er kurvaturen i øyets linse ikke jevn i alle plan, noe som gir en oppsplitting mer enn en fokusering på retina (netthinnen). Når lys fra ett punkt treffer retina i flere dybder, gir dette opphav til et uskarpt bilde. Brytningsfeilen i et astigmatisk øye kommer av at brytningen i forskjellige medianer blir forskjellig. Øyet har med andre ord forskjellig fokus i forskjellige plan. For eksempel kan et bilde være korrekt fokusert på retina i det horisontale plan, mens det er ute av fokus i det vertikale plan. Det vil si at om man ser på to linjer som går i forskjellig retning, sees den ene skarpt på en avstand, mens den andre linjen sees skarpt på en annen avstand. Astigmatisme medfører at det kan være vanskelig å se fine detaljer. I noen tilfeller fremstår for eksempel, ikke vertikale linjer, så som flaggstenger, som loddrette – de heller over! Eder. Eder er en elv i Nordrhein-Westfalen og Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Fulda fra venstre med en lengde på 177 km. Den ble først nevnt av den romerske historikeren Tacitus som "Adrana" i området Chatti. Elven har sitt utspring fra fjellet "Ederkopf" vest i Nordrhein-Westfalen nær kilden til elvene Lahn og Sieg. I motsetning til Lahn og Sieg, som begge er sideelver til Rhinen, renner Eder østover og nordover og munner ut i Fulda ved Edermünde, sør for Kassel. Ved Hannoversch Münden renner Fulda sammen med Werra og danner Weser som renner ut i Nordsjøen nord for Bremen. Byer langs Eder er blant annet Battenberg, Frankenberg, Waldeck og Fritzlar. I 1914 sto Ederdemningen – en 47 meter høy demning – ferdig nær den lille byen Waldeck, og den dannet reservoaret Edersee, som er 27 km lang og holder opp til 200 millioner m³ vann. Den benyttes til vannkraftproduksjon og for å regulere vannivået i Weser. Demningen ble ødelagt av britiske bombefly 17. mai 1943 (Operasjon Chastise). Bombeflyene var utstyrt med den spesielle Barnes Wallis-bomben, som spratt bortover vannet når den ble sluppet i en spesiell vinkel fra fly. Samme natt ble demningen ved Möhnereservoaret også bombardert, noe som skapte enorme ødeleggelser og tap av liv nedstrøms (størsteparten av de omkomne var ukrainske krigsfanger like nedenfor demningen). Filmen "The Dam Busters" omhandler denne hendelsen. Demningen ble bygd opp igjen samme år, og i dag er innsjøen et område for rekreasjon. Nedenfor Ederdemningen og Edersee følger Affolderner See, som er nedre reservoar for Waldeck vannkraftverk. Davidson Ezinwa. Davidson Ezinwa (født 22. november 1971) er en tidligere friidrettsutøver fra Nigeria. Han vant sølvmedalje på 4x100 m både under OL 1992, og VM i friidrett 1997. Han har en personlig rekord på 100 m på 9,94 sekunder. Ezinwa testet positivt på doping to ganger; for efedrin i februar 1996, sammen med broren Osmond og for hCG i 1999. Fylkesvei 101 (Finnmark). Fylkesvei 101 (Fv101) i Finnmark er en kort forbindelsesvei mellom riksvei 882 og Hasvik lufthavn. Veien er 260 meter lang. Eksterne lenker. 101 Foreign Objects. Foreign Objects er et mathcore-band fra West Chester i Pennsylvania i USA. Bandet består av Jess Margera på trommer, Deron Miller på gitar/vokal og Drew på bass. De har spilt inn, mikset, produsert og lansert en EP med 5 spor kalt "The Undiscovered Numbers and Colors", i tillegg til noen instrumentale sanger som aldri har blitt formelt utgitt. (Noen få av disse har blitt brukt i CKY-videoene.) Gitarist/vokalist Deron Miller skal på en offisiell CKY-nettside slått fast at det ikke foreligger noen planer om turné med Foreign Objects. Argentinos Juniors. Asociación Atlética Argentinos Juniors er en argentisk fotballklubb fra La Paternal, Buenos Aires. Klubben ble grunnlagt 15. august 1904 og har kallenavnet "Bichos Colorados" (på norsk: "røde insekter"). Klubben har blant annet fostret spillere som Diego Maradona og Juan Román Riquelme. Klubbens hjemmebane er Estadio Diego Armando Maradona som ligger i La Paternal i Buenos Aires og har 24 800 sitteplasser. Eksterne lenker. Argentina Osmond Ezinwa. Osmond Ezinwa (født 22. november, 1971) er en tidligere friidrettsutøver fra Nigeria. Sammen med Olapade Adeniken, Francis Obikwelu og Davidson Ezinwa vant han sølvmedalje på 4x100 m under VM i friidrett 1997. Han er yngre tvillingbror av Davidson Ezinwa. Osmond Ezinwa testet positivt på efedrin i februar 1996. Ezinwa testet positivt for efedrin i februar 1996, sammen med Davidson. Netthandelen. netthandelen.no er et norsk nettsted som eies av Netthandelen Holding AS (frem til august 2008 Brandsdal Invest AS (100 % eid av Einar Øgrey Brandsdal). Virksomheten ble etablert i 1999 og har forretningskontor i Songdalen. Nettstedet har drevet auksjonsvirksomhet på internett siden 2002, og salg av varer siden 1999. Omsetningen i 2002 var på ca 16 millioner kroner. Brandsdal Invest driver også nettbutikkene blivakker.no og gitarhuset.no. Finanskrisen høsten 2008, kombinert med høy dollarkurs, førte til store problemer for virksomheten. Vinteren 2009 ble det gjennomført omfattende nedskjæringer for å prøve å snu trenden. 2008 endte med en omsetning på 328 millioner kroner og et driftsresultat på 3,6 millioner kroner. Selskapet hadde ca 50 ansatte pr 30. september 2009. I oktober 2009 ble det kjent av Einar Øgrey Brandsdal nok en gang tar over rollen som daglig leder. Fylkesvei 351 (Troms). Fylkesvei 351 (Fv351) i Troms er en kort forbindelsesvei mellom europavei 6 og Sørkjosen lufthavn i Nordreisa. Veien er 320 meter lang. Eksterne lenker. 351 Nusrat Bhutto. Nusrat Bhutto (sindhi: بیگم نصرت ڀھٽو, urdu: بیگم نصرت بھٹو) (født, død 23. oktober 2011 i Dubai) var en pakistansk politiker. Hun var førstedame, enke til Zulfikar Ali Bhutto og hans etterfølger som leder i Pakistans folkeparti (1979–1983). Hun var moren til Benazir Bhutto, som var leder i Pakistans folkeparti (PPP) og tidligere statsminister. Hun omtales ofte med hederstittelen "begum". Ingvar Hovland. Ingvar Hovland (født 16. august 1954 på Eigerøy i Eigersund kommune) er en tekstforfatter bosatt i Egersund. Han har blant annet skrevet tekster for Vamp og Elle Melle i tillegg til en rekke revytekster, skuespill og dikt. Hovland har skrevet historien om Balle Frost og leketøybanditten for NRK Barnetimen og er i tillegg en av ildsjelene bak Egersund Visefestival.Hovland er utdannet lærer. Han har fått Statens kunstnerstipend for 2009. Diskografi. Denne listen inneholder plater der Hovland deltar som artist, og plater han er tekstforfatter på. Elle Melle Prøysenprisen i 2000 Lars Martin Myhre Ingvar Hovland, Øystein Ellingsen og Asbjørn Stokkeland Jan Toft Show chow Róbert Fazekas. Róbert Fazekas (født 18. august, 1975 i Szombathely) er en ungarsk diskoskaster, som vant gull i EM i München i 2002 og sølv i VM i Paris i 2003. Under OL i 2004 fikk han opp det lengste kastet, men ble diskvalifisert da han ikke var i stand til å avlegge en urintest. Fazekas har en personlig rekord på 71.70 meter. Rudy & Blitz. Rudy + Blitz er et amerikansk band som ble startet av Chad Ginsburg og Dante Cimino tidlig på 90-tallet i Philadelphia-området. Dante fikk Dave Kloos til å synge og spille bass i bandet. Ruby and Blitz fikk platekontrakt med Ruffhouse/Columbia, men kontrakten ble senere oppsagt på grunn av konflikter mellom bandet og plateselskapet. Etter en stund ble bandet oppløst. Ginsburg ble medlem i CKY, Kloos flyttet til Central PA, mens Dante gjorde ingenting inntil han ble invitert til et band kalt The Loners (idag kalt Custom Deluxe) i 2000. Rudy and Blitz har dog opptrådt noen få ganger etter oppløsningen, samtlige ganger i eller ved Philadelphia. Graham Nash. Graham Nash (født 2. februar 1942) er en engelsk sanger, gitarist og pianist. Han debuterte med gruppa The Hollies tidlig på 1960-tallet, og hadde en solid karriere der, men likevel trakk han seg ut i 1968 for å reiste til USA hvor han begynte samarbeidet med David Crosby, Stephen Stills og etter hvert også Neil Young. Hans evne som sanger og låtskriver har gitt ham trofaste fans over hele verden. Dessuten er han en anerkjent fotograf. Nash besøkte Oslo i 2005 under "Norwegian Wood"-festivalen. Nash ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for fortjenester av musikk og veldedighet. Fokino (Primorskij kraj). Fokino (russisk: Фо́кино) er en lukket by i Primorskij Kraj i Russland. Innbyggertall: 26 457 (folketelling 2002). Byen ligger ved Peter den stores gulf mellom Vladivostok og Nakhodka. Den er en lukket by fordi den russiske stillehavsflåten har sin base her. Utlendinger må ha en spesiell tillatelse for å besøke byen. Imidlertid er øyene Putjatin og Askold, som administrativt er en del av byen, åpen for besøk fra turister. Opp til to tusen turister besøker Putjatin hvert år. De tiltrekkes av det unike plante- og dyrelivet i farvannet rundt øya og dens undervannslandskap. Det bor rundt 2 400 mennesker på Putjatin. Deres viktigste næringsveier er fangst og bearbeiding av sjøprodukter, avl av mink og aksishjort. Det er ingen fast bosetning på øya Askold. Den besøkes sjelden av turister da det ikke er regelmessig transportforbindelser med fastlandet, og øyas status, som inntil 1995 var en del av reservatet hvor ingen økonomisk aktivitet var tillatt. Det finnes gullreserver på flere dusin tonn på Askold. Stroma i Cornea. Substantia propria (eller stroma i cornea) er et fiberholdig, sterkt, stivt og helt transparent lag i cornea, hornhinnen. Det består av ca 200 "lamellæ" (plater av kollagene fibre) lagt på hverandre. Disse løper i forskjellige vinkler mellom limbi (ytterkant av iris). Disse fibrene er vevet sammen, mer i de ytre (fremre/anteriore) lamillæ enn i de indre, (bakre/posteriore) lag. Disse fibrene er vevet sammen, mer i de ytre (fremre) lamillæ enn i de indre, (bakre/posteriore) lag. Fibrene i et gitt lag er parallelle, men danner en rett vinkel med fibrene i det tilliggende lamilla (lag). Lamillæ er bygget opp av keratocytter som utgjør ca 10% av substantia propria. Disse lamillæ er bygget opp av knipper av bindevev. Disse fibrene er sammenhengende med dem i sclera. Flere kollagene fibre går i tinning-nese retning enn i vertikal retning. Det påståes at dette ofte ikke tas hensyn til av øyelegene som utfører hornhinnetransplantasjon. Keratokonus er en tilstand som skyldes feil ved lamillæ, noe som fører til en fremadbulende cornea med for stor krumming. Ruth Fuchs. Ruth Fuchs (født 14. desember 1946 i Egeln) er en tysk politiker og tidligere friidrettsutøver. Fuchs, som representerte DDR, vant spydkast under OL 1972 og OL 1976. Hun satte seks verdensrekorder i spydkast på 1970-tallet. Hennes personlige rekord er 69,96 meter. Fuchs ble utsatt for det systematiske dopingregimet i DDR, og brukte anabole steroider fra ung alder. Magic (film). "Magic" er en amerikansk psykologisk skrekk-thriller-film fra 1978 med Anthony Hopkins, Ann-Margret, Ed Lauter og Burgess Meredith i hovedrollene. Regien er ved Richard Attenborough etter manus (og 1976-bok) av William Goldman, mens komponisten Jerry Goldsmith har laget filmmusikken. Handling. Corky (Anthony Hopkins) er en tryllekunstner og buktaler som bruker dukken Fat som sin medspiller. Men halvparten av Corkys scenepersonlighet tilhører buktalerdokken Fats. Fats er alt det som Corky ikke klarer å være ? morsom, frekk og rappkjeftet. Og det er dukken publikum elsker. Men Fats personlighet begynner å ta over Corkys identitet. Corky står foran sitt store gjennombrudd, men da hans manager (Meredith) krever at han må gjennomgå en psykisk sjekk stikker han av gårde. For å hvile ut leier Corky en liten hytte ved en innsjø av sin ungdomskjæreste Peggy Ann (Ann-Magret). Men han får stadig mer problemer med dukken og sin egen identitet. Fats nøyer seg ikke med å ligge nedpakket i en veske. Han krever oppmerksomhet. Etterhvert utvikler det seg til at han begynner å beordrer Corky å utføre de mest skremmende handlinger overfor dem som kommer i deres vei. Om filmen. Burgess Meredith vant i 1979 en Saturn Award for beste birolle i filmen. Ann-Margret ble nominert for beste kvinnelige hovedrolle, mens Jerry Goldsmith ble nominert for musikken. Filmen ble også nominert til beste skrekkfilm ved samme utdeling. Ved Edgar Allan Poe Awards vant William Goldman prisen for beste film. Anthony Hopkins ble for sin innsats i filmen nominert til en Golden Globe – for beste hovedrolle. Chryste Gaines. Chryste Dionne Gaines (født 14. september 1970 i Lawton, Oklahoma) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte hovedsakelig på 100 meter. Gaines vant 4 x 100 meter under OL 1996 i Atlanta, Georgia, USA, sammen med Gail Devers, Inger Miller og Gwen Torrence. Hun har også to gullmedaljer og en sølvmedalje på stafett i VM. I 2005 ble hun utestengt i to år for bruk av THG (anabole steroider). Hals i båtbord. Hals i båtbord er den delen av et båtbord som går ut mot enden av båten. Trebåter er bygd av bord (planker). Ut mot endene (stevnene) heter gjerne bord-delene "halser". Særlig ved og under vannlinjen er formen på halsene avgjørende for båtens egenskaper; det er viktig at halsene har riktig form for at motstanden i vannet skal bli minst mulig, og/eller for å øke "sjøfestet", altså båtens motstand mot å drive til siden under seilas. I en del robåttyper hogges halsene til av en halvklovning av en tømmerstokk, eller en tykk planke, eller de kiles ut "vins" (vridd) av en stokk, og hogges og høvles i form. Dette er sannsynligvis en arv fra den tid "alle" bordgangene ble kilt ut av tømmerstokker, og kunne hogges og høvles til akkurat den form båtbyggeren ville ha. Etter at sagde bord ble vanlig utover 1700- og 1800-tallet, fikk mange av bordene i båten flatere form, men mange båtbyggere fortsatte med å hogge til halsene i bunnbordene – og dels også bunnbordene mellom halsene – for at bunnen skulle bli helt riktig. Utsiden av hogde halser på bunnbordene har konkav form og går fra å være nærmest loddrette i innløpet ved lottene, til å nærme seg vannrett der halsene møter bunnbordene. Formen på halsene er dermed vridd, en nærliggende sammenligning kan være et propellblad eller kanskje mest et plogskjær. En båt med hogde halser regnes uten videre som mye finere og bedre enn båter uten. Halsene kan utformes med mer eller mindre huling, alt etter hva båten skal brukes til; seilbåter har helst mer innhule halser enn robåter. I moderne tid er oselvere de som er best kjent for hogde halser, men nordmørsbåtene har flest, og kanskje de fineste, og alle robåtene på Vestlandet og i Nord-Norge har/hadde slike. Åfjordsbåtene har det som kalles "langhalser", et slags kjølrennebord langs kjølen og mye av lottene, og som er høvlet krumt på tvers. Se også Ordliste til robåter Tibor Gécsek. Tibor Gécsek (født 22. september 1964 i Szentgotthárd) er en tidligere ungarsk sleggekaster. Han vant bronsemedalje både i VM 1993 og VM 1995. Han har en personlig rekord på 83.68 meter. I EM 1998 i Budapest tok han gullmedalje, og ble kåret til årets mannlige idrettsutøver i Ungarn. I 1995 ble han utestengt i to år etter å ha testet positivt på anabole steroider. Larsen isbrem. De største isbremmene i Antarktis. Flyfoto av Larsen isbrem tatt i 2004. Larsen isbrem er en rekke av tre isbremmer i den nordvestlige delen av Weddellhavet, strukket ut langs Antarktishalvøyas østkyst fra Cape Longing til området sør for Hearst Island. Isbremmen er oppkalt etter sjøkaptein Carl Anton Larsen, som førte hvalbåten «Jason» så langt sør som 68°10'S i desember 1893. Fra nord til sør blir de tre isbremmene kalt Larsen A (den minste), Larsen B, og Larsen C (den største). Isbremmen Larsen A gikk i oppløsning i januar 1995. Isbremmen Larsen B gikk i oppløsning i februar 2002. Larsen C virker fortsatt foreløpig stabil, men utvikling av smeltevanndammer tyder på at denne også kan løsne. Isbremmer mister vanligvis masse enten ved kalving av isfjell, eller ved smelting på oversiden og undersiden. Oppløsningen av Larsen A og Larsen B var begge utypisk, og regnes som et resultat av global oppvarming. Temperaturøkningen på Antarktishalvøya har vært omkring 2°C siden 1905. Det er de varmere sommerne som kan ha ført til dammer av smeltevann på isflaten. Vannet i dammene har fått bresprekkene til å åpne seg fortere, og at dette etter hvert har ført til at isflaket har brukket opp i mange mindre deler. Oppløsningen av Larsen B. Larsen B gikk i full oppløsning mellom 31. januar 2002 og 7. mars 2002. 3 250 km² is av 220 meters tykkelse drev da av i relativt små flak. Oppløsningen skjedde over en tre ukers periode eller mindre. Virkningen av rennende vann var overraskende. Dammer av smeltevann på overflaten av hele bremmen rant gjennom sprekker og forstørret disse. Bremmen kan ha vært stabil i de siste 12 000 årene, gjennom hele holocen siden forrige istid. De neste sommerene har oppløsningen fortsatt. Scott Steiner. Scott Carl Rechsteiner (født 29. Juli 1962) Bedre kjent som Scott Steiner er en amerikansk fribryter i Total Nonstop Action Wrestling. Steiner er kanskje mest kjent for sin tid i World Championship Wrestling sammen med hans eldre bror Rick Steiner som The Steiner Brothers og for hans innblanding med New World Order gruppen. Han er også kjent for sin tid i World Wrestling Federation og World Wrestling Entertainment. Steiner har for øyeblikket kontrakt med Total Nonstop Action Wrestling. Steiner har også mange titler på egen hånd, etter hans tid som en halvdel av The Steiner Brothers. Scott gikk til å bli dobbelt WCW United States Champion, WCW World Television Champion, WCW World Heavyweight Champion. Han ble den aller siste WCW World Heavyweight Champion før WWE kjøpte opp WCW. Booker T vant over han i den aller siste episoden av WCW Nitro etter at WWF hadde kjøpt opp WCW. Patricia Girard. Patricia Girard-Léno (født 8. april 1968 i Pointe-à-Pitre, Guadeloupe, Frankrike) er en tidligere fransk 100 meter hekk-løper. Hun fikk bronse på 100 meter hekk under OL 1996 i Atlanta, USA. I VM 2003 vant hun gull på 4 x 100 meter. Hun var utestengt fra 1990 til 1992 etter brudd på dopingbestemmelsene. Sclera. Sclera er det ugjennomsiktige, fibrøse, beskyttende ytre lag av øyet. Den er sammensatt av kollagene, elastiske fibre. Hos friske, voksne mennesker er sclera hvit, mens enkelte dyr (f.eks. hester, firfisler, m.fl.) kan ha sort sclera. Hos barn er sclera tynn og noe av det underliggende pigmentet kan skinne igjennom og gi en svakt blå farve. Hos eldre kan fettavleiringer i sclera føre til en svak gulfarve. Sclera utgør den bakre 5/6 del av bindevevslaget i øyeeplet. Den er er sammenhengende med dura mater og opprettholder øyeeplets form samtidig som den gir støtte og beskyttelse mot ytre og indre påvirkninger. Videre gir den feste for de eksterne øyemuskler som styrer øyets bevegelse. Tykkelsen varierer fra 1mm til 0,3mm. Libus er overgangen mellom cornea og sclera Sclera grenser til cornea ved corneal limbus. Her sees normalt en svak fure. Grand Manila. "Grand Manila" er en roman av Kjartan Fløgstad, utgitt i 2006. Romanen er basert på og beskriver faktiske hendelser og forfatterens egne erfaringer fra industribyen Sauda, og tittelen er en klar parallell til «Grand hotel» og «Manilla pub» som ligger i Sauda. I "Grand Manila" er igjen scenen satt på industristedet Lovra i Ryfylke, som i de tidlige romanene "Dalen Portland" og "Fyr og flamme". Handlinga tar til noen år etter krigen og går fram til nåtid, med tilbakeblikk til tida omkring første verdenskrig og den finske borgerkrigen. Grand Manila er en kollektivroman som følger i hovedsak fire familier med tilknytning til det amerikanske storkonsernet Union Carbides mangansmelteverk i Lovra over to generasjoner. I en stilling for seg står historia om finnen Jerry Dørmænen og hans vennskap med den latviske sosialisten Salme Talvet. Romanen åpner med at de fem jevnaldrende guttene Frank Charles Tråskår, Helge Hidle, Freddy Lima, Jan Thu og den navnløse fortelleren står og ser på kabelbanen til verket, som frakter malmen fra båtene på kaia inn i ovnshuset. Alle fem har fedre som arbeider på verket. Mot slutten av fortellinga – femti år seinere – rives den samme kabelbanen når verket skal moderniseres. Personer. Hadle Hidle er skiftarbeider på losseanlegget på smelteverket, og tømmer skip som kommer til Lovra med koks og råstoff til produksjonen. Han har hjemmeværende kone og to barn, Helge og Hilde. Kona Madlis godt bevarte hemmelighet er at hun mellom sine husmorplikter er i gang med å lære seg engelsk, og dermed kompensere for den utdanninga som hun aldri fikk. Det gjør hun på den måten at hun lærer seg fem ord om dagen fra ei engelsk-norsk ordbok. På den måten regner hun med at hun om en del år vil ha lært seg språket. En av karene på skiftet til Hadle Hidle er den tause samen Jerry Dørmænen. I den grad han snakker, er det på et gebrokkent norsk, enda han har bodd på stedet i mange år, har voksne unger og er blitt enkemann. Arbeidskameratene vet lite om bakgrunnen hans, og er ikke interessert i å vite så mye heller; de regner Dørmænen for å være «"den mest keisame mannen i verda"». På første mai utmerker han seg med å gå like bak fana til avd. 31 av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i sin fineste stas. Like etter konas bortgang foretok han sin eneste feriereise – ikke til finsk Lappland som han offisielt skal stamme fra, men til sine egentlige hjemtrakter i landskapet Nyland på Finlands sørkyst. I et lengre tilbakeblikk gir fortelleren oss Jorma Törmänens livshistorie. Fjorten år gammel ble han involvert på de rødes side i den finske borgerkrigen 1917-18. Etter at krigslykka snudde i de hvites favør etter tysk militær inngripen, ble Jorma ganske raskt tatt til fange, uten å ha løsna et eneste skudd. Han blir stilt for de hvites standrett på jordbruksskolen i Västanå i Ingå, der et stort antall motstandere ble henretta etter et kort forhør. Dommer og leder for standretten er den historiske personen Erik Grotenfelt. Før krigen var han kjent som sentralt medlem av en krets av unge, intellektuelle bohemer i Helsingfors. Foruten å være en velkjent levemann i hovedstadens kulturelle kretser, var han virksom som litteraturkritiker i avisene. Han var den eneste som ga den finlandssvenske lyrikeren Edith Södergrans to første, banebrytende diktsamlinger en forståelsesfull behandling. Når borgerkrigen bryter løs, går han med liv og sjel inn på de hvites side i oppgjøret med kommunistene – ikke som soldat, men som forhørsleder og dommer. Et brev som han skrev til kona om hvordan han gjennomfører forhørene og henrettelsene er et av de få bevarte dokumentene som vitner om de hvites ugjerninger i borgerkrigens siste fase. Jorma unnslipper eksekusjonspelotongen på grunn av sin unge alder, og får mulighet til å flykte via Åland over til Sverige. Her blir han tatt hånd om av svenske sympatisører, får ny identitet og kommer seg over til Norge, der han etter noen år som rallar slår seg ned i Lovra som industriarbeider. Dørmænens ferietur mange år etter er en reise tilbake i tida, der han følger sine egne spor tilbake til et nedgrodd minnesmerke over falne finske kommunister ved Västanå. Fortelleren spekulerer i om han på denne turen treffer en gammel venn, Salme Talvet. Salme Talvet tilhørte før krigen den samme kretsen i Helsingfors som Grotenfelt. Som sosialist havner hun på motsatt side i borgerkrigen. Hun befinner seg i kulissene under henrettelsene i Västanå, og bruker sin innflytelse over Grotenfelt til å redde unggutten Jorma. Etter krigen fører hun en omflakkende tilværelse i Europa, helt til hun i 1927 dukker opp som Sally Stephens et sted i USA. Noe seinere finner vi henne som etter hvert nokså alkoholisert serveringsdame og vaskehjelp i småbyer i West Virginia, der Union Carbide har sitt industrielle tyngdepunkt. Her blir hun øyenvitne til Union Carbides famøse tunnel- og gruveprosjekt ved Hawk's Nest, som resulterte i at et tusentall arbeidere døde av silikose. I det skjulte arbeider Sally Stephens med å organisere arbeiderne i den kjemiske industrien – sannsynligvis som hemmelig medlem av Communist Party USA – helt til hun etter andre verdenskrig innhentes av loven (Smith Act) og sperres inne på livstid. Det viser seg seinere at hennes sparsomme brevveksling med Jerry Dørmænen har avstedkommet en melding fra amerikansk etterretning til det norske overvåkningspolitiet, og at Dørmænen for resten av livet blir utsatt for hemmelig overvåkning. Hadle og Madli Hidles datter Hilde bosetter seg i Stavanger, og treffer der inderen Dilip Ram. Han er geolog og ansatt i den norske oljeindustrien. Ram har fått føle på kroppen det svarteste kapitlet i Union Carbides historie: Foreldrene omkom i gasslekkasjen i Bhopal som kosta mellom ti og tjue tusen mennesker livet. Likevel ender han opp som direktør ved mangansmelteverket – riktignok etter at det er overtatt av norske interesser – og Hilde flytter inn som direktørfrue et steinkast fra barndomshjemmet. Broren Helge tar akademisk utdanning og gifter seg høyborgerlig i hovedstaden. Etter mange år i et statlig direktorat begynner livet å floke seg til. Han blir satt til å utrede det norske kraftmarkedet, finner ut at hans advarsler mot privatisering ikke vinner gehør hos ledelsen, og vikler seg inn i en stadig dypere konflikt med sine overordna. Han fratas arbeidsoppgaver, blir til sist bedt om å slutte, og ender som psykiatrisk pasient. Freddy Limas historie er den sørgelige historia om unggutten som reiser til sjøs, blir alkoholiker i ung alder, svartelistes i alle rederier, og etter hvert får baren "Grand Manila" i Lovra som fast tilholdssted. Foreldre og venner blir hjelpeløse vitner til Freddys undergang. Frank Charles Tråskår gjør karriere i næringslivet; han stiger i gradene i selskapet Union Carbide, helt til han sitter som informasjonssjef i konsernet. Bhopal-katastrofen blir et vendepunkt. Han kan ikke lenger stå inne for den jobben han er satt til å gjøre, og lar seg førtidspensjonere. Den eneste av de fem vennene som går i fedrenes fotspor, er Jan Thu. Når han etter et langt liv i verkets tjeneste går av med pensjon, blir han beæret med å få lov til å kjøre den store lossekrana fram til dens siste hvilested, der den skal omdannes til skrapjern. Form. Romanen er delt i kapitler der førstesida typografisk er satt opp som en e-postmelding. Meldinga er et sitat som antyder kapitlets tema, mens fiktive avsender- og mottakeradresser gir ytterligere stikkord til handling og personer. Deler av romanen har et dokumentarisk preg. Romanpersonenes handlinger og bevegelser er satt inn i en klar historisk sammenheng, og flere steder forekommer samhandling mellom historiske og fiktive personer. Et eksempel er Jorma Törmänens ublide møte med Erik Grotenfelt. Romanen har en jeg-forteller som i svært liten grad selv er med i handlinga, men som inntar rollen som den som prøver å rekonstruere personenes liv. I dette arbeidet bygger han for en stor del på muntlige kilder, på fiktive dokumenter (for eksempel har han fått opplysninger om Dørmænens reise til Finland i overvåkningspolitiets mappe) og på faktisk foreliggende publikasjoner. Det framgår at fortelleren er historiker av profesjon, og historiefortelleren bruker historikerens metode både på det dokumentariske og det fiktive stoffet. I tillegg til lyrisk prosa inneholder teksten mange sangtekster – én også med noter – angivelig skrevet for eller sunget av artisten Janne Angelica Thu, søster til Jan Thu. Tema. "Grand Manila" tematiserer arbeiderklassens historiske vekst og tilbakegang gjennom det tjuende århundret. Det er en kamp som foregår på to fronter, og arbeiderklassen taper på begge. På den ene sida klassekampen; de finske kommunistenes drøm om et annet samfunn bukker under for de hvites nådeløse terror, og de amerikanske sosialistene møtes med lange fengselsstraffer og deportasjoner. På den andre sida fører den teknologiske utviklinga til at arbeiderklassen går i oppløsning innenfra; industrien flytter til lavkostland, industriarbeidernes barn blir akademikere og slukes av staten eller av næringslivet. Eller de går inn i nye og uorganiserte lavstatusyrker som vektere, visningsassistenter og telefonselgere. På sett og vis er Union Carbide Corporation – det vil si den internasjonale storkapitalen – hovedpersonen i romanen. Union Carbide, med aksen Hawk's Nest – Lovra – Bhopal – Manhattan, er det alle personer og all handling i boka dreier seg rundt. Seversk. Seversk (russisk: Се́верск) er en lukket by i Tomsk oblast i Russland. Byen ligger femten kilometer nordvest for Tomsk på høyre bredd av elva Tom. Innbyggertall: 109 106 (folketelling: 2002). Byen ble grunnlagt i 1949, og var kjent som "Pjatyj Potsjtovyj" (russisk: Пя́тый Почто́вый) frem til 1954 og som Tomsk-7 (russisk: Томск-7) til 1992. Bystatus ble innvilget i 1956. Seversk er hjemby for "Den sibirske gruppen av kjemiske bedrifter", grunnlagt i 1954. Den omfatter flere atomreaktorer og kjemiske fabrikker for utskilling, anrikning og gjenvinning av uran og plutonium. Atomvåpen ble produsert og lagret på bedriftenes områder. Byen var en hemmelig by i Sovjetunionen helt til president Boris Jeltsin i 1992 erklærte at slike byer kunne bruke sine historiske navn. Frem til da fantes ikke byen på noen offisielle kart. Som tradisjonen var med sovjetiske byer som inneholdt hemmelige anlegg, så var Tomsk-7 i realiteten et postboksnummer, og impliserte dermed at stedet lå i en viss avstand fra byen Tomsk. Til tross for dekretet som fjernet Seversks hemmelige status, så er byen fortsatt lukket for utenforstående. Tillatelse til å besøke byen kan bare innvilges av de aktuelle styresmakter, gjennom institusjonene som skal besøkes, eller via privatpersoner som for eksempel en nær slektning. En av de alvorligste atomulykke ved SGCE fant sted 6. april 1993, da en tank med en svært radioaktiv oppløsning eksploderte. Osun-Osogbo. Ọṣun-Oṣogbo eller Den hellige lunden i Ọṣun-Oṣogbo er et hellig skogområde ved bredden av Oshunelva, like utenfor byen Osogbo i Nigeria. Lunden er viet til jorubareligionens gudinne Osun. Tilsvarende hellige skoger har opprinnelig vært en del av "skogkantens kulturlandskap" utenfor de fleste av Yorubafolkets byer, men mange av dem er nå spist opp av urbaniseringens utvidede bygrenser. Osun-Osogbo-området er både den ("antatt") siste av disse helliglundene, og er også et av de siste urskogsområdene i sørlige Nigeria. Lunden ble erklært som verdenarvområde i 2005. Den østerrikske kunstneren Susan Wenger har laget arbeider i fortsettelsen av Yorubaenes religiøse kunst. Sandra Glover. Sandra Glover (født 30. desember 1968 i Palestine, Texas) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte på 400 meter hekk. I VM 2003 i Paris vant hun sølvmedalje etter australske Jana Pittman, to år senere klarte hun bronsemedalje i VM i Helsingfors. Til tross for ny personlig rekord med tiden 53,32 sekunder, hadde hun ikke muligheter mot verdensrekordholderen Julija Petjonkina som vant overlegent. I 2003 fikk Glover en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på et stimulerende middel. Ventilator. Ventilator betegner en motordreven vifte oftest installert i kjøkken over komfyren og i forbindelse med andre innretninger i hus der os, lukt eller partikler skal trekkes ut for å gi bedre livs- og arbeidsvilkår. Ventilatoren er gjerne forbundet med en kanal som fører luften ut i det fri gjennom vegg eller over tak. Slike ventilatorer har gjerne et fettfilter. Andre ventilatorer kan sørge for resirkulering av luft i rommet med rensing i et kullfilter. Vanlige vifter som lager luftstrømmer i et rom uten å flytte vekk eller rense, er ikke å regne som ventilatorer, selv om de ikke sjelden kalles det. Mange ventilatorsystemer kalles forøvrig ofte vifteanlegg, friskluftanlegg eller utluftingsanlegg for eksempel i tilknytning til utlufting av tuneller. Angella Taylor-Issajenko. Angella Taylor-Issajenko (født 28. september 1958 på Jamaica) er en tidligere canadisk sprinter, som under OL i 1984 tok sølvmedalje på 4 x 100 meter. I 1989 innrømmet hun å ha brukt ulovlige prestasjonsfremmende midler siden 1979. Reisen fra frykten. "Reisen fra frykten" er en velkjent engelsk spionthriller skrevet av Eric Ambler. Boken ble første gang utgitt i England i 1940 og oversatt til norsk i 1949. En film fra 1943 er basert på boken. Sammendrag. I bokens første del spiller oberst Haki, den strenge, men stort sett sympatiske lederen for Tyrkias hemmelige tjenester, en betydelig rolle. Haki ble introdusert i "Dimitrios maske" og dukker i senere bøker opp som general. Hovedpersonen er en britisk ingeniør på hjemvei fra Tyrkia, hvor han har gjennomført tekniske diskusjoner på høyt nivå som kan hjelpe til å sementere en tyrkisk-britisk allianse i den nylig startede andre verdenskrig. På grunn av dette kan nazistene ha gevinst av å snikmyrde ham, og de går energisk i gang med å forsøke akkurat det. Mesteparten av handlingen finner sted på et italiensk skip, hvor hovedpersonen reiser i selskap med sin nemesis – en satanisk og allikevel troverdig tysk intellektuell mesterspion, ledsaget av en bulgarsk leiemorder. Andre karakterer på den rikholdige rollelisten er en tyrkisk hemmelig agent, en spansk kurtisane og hennes hallik, og et fransk par hvor mannen er venstreorientert mens hustruen er en urokkelig reaksjonær. Som i mange av Amblers bøker er hovedpersonen ikke profesjonell spion, og helt klart ute på dypt vann. Den nazistiske hovedmotstanderen behandler ham med åpen forakt, som bokens handling i rikelig monn rettferdiggjør. Den profesjonelle betaler likevel til slutt dyrt for å ha undervurdert amatøren – enda et handlingselement som også går igjen Amblers senere romaner. Boken regnes som en klassisker blant spionthrillere. Den etablerer det som blir regnet som genrens hovedkonvensjoner, og har vært umåtelig innflytelsesrik på senere arbeider som James Bond-serien. (Spesielt "Med hilsen fra Moskva (From Russia with Love)", hvor hoveddelen av handlingen på samme måte som i Amblers roman finner sted i løpet av noen dager og netter på en reise med spent atmosfære fra Tyrkia til Frankrike, med hovedpersonen i overhengende fare for å bli myrdet. Flemings hovedperson er profesjonell, men i denne boken gjør også han en amatørmessig feil.) En del av bokens varige sjarm er at den fanger atmosfæren og tankesettet i denne tidlige fasen av den andre verdenskrig: Frankrike står sterkt og ingen drømmer om at det skal falle i løpet av noen få måneder, italienerne er strengt nøytrale og det er ingen antydning om at de er i ferd med å bli allierte med Tyskland mot Storbritannia og så videre. Bedømt ut fra denne boken ser det ut til at Ambler på samme måte som mange andre på den tiden ventet at krigen mer eller mindre skulle bli en reprise på første verdenskrig. Irina Khudorosjkina. Irina Aleksandrovna Khudorosjkina (russisk: Ирина Александровна Худорошкина; født 13. oktober 1968) er en russisk kulestøter som vant bronsemedalje under OL i 1996 i Atlanta. Hun har også to sølvmedaljer fra Innendørs-EM. I 2004 ble hun suspendert i 2 år for bruk av anabole steroider. Fanny Imlay. Frances (Fanny) Imlay (også kjent som "Fanny Godwin" og "Fanny Wollstonecraft") (14. mai 1794 – 9. oktober 1816) var datter utenfor ekteskap av den britiske feministen og forfatteren Mary Wollstonecraft og den amerikanske spekulanten Gilbert Imlay. Sammendrag. Selv om Wollstonecraft og Imlay levde lykkelig sammen for en kort tid både før og etter at Fanny ble født forlot Imlay Wollstonecraft i Frankrike midt under den franske revolusjonen. I et forsøk på å knytte forholdet sammen igjen reiste hun til Norden på en forretningsreise for ham hvor hun tok med seg den ett år gamle datteren. Imidlertid var forholdet ikke til å redde og Wollstonecraft forsøkte to ganger å ta livet av seg i fortvilelse. Etter å ha møtt, blitt forelsket i og giftet seg med filosofen William Godwin døde hun av komplikasjoner fra en fødsel i 1797, etterlot Fanny i Godwins omsorg, sammen med deres felles barn Mary Wollstonecraft Godwin (den framtidige forfatteren av romanen "Frankenstein"). Godwin giftet seg på nytt et par år senere og hans nye hustru, Mary Jane Clairmont, brakte med seg to barn fra et tidligere ekteskap. Begge døtrene til Wollstonecraft fikk et anstrengt forhold til Godwins nye hustru og den oppmerksomhet som hun viste sin egen datter, Claire Clairmont, på bekostning av dem. Godwins hjem ble et ukomfertabelt sted å leve etterhvert som spenningen økte og Godwins gjeld steg. Mary og stesøsteren Claire flyktet til kontinentet med den romantiske poeten Percy Bysshe Shelley. Fanny Imlay som ble igjen måtte ta støtet av Godwins raseri. Hun ble stadig mer isolert fra samtlige medlemmer av familien og endte med å ta sitt eget liv i 1816. Barndom. a> (ca  1797)Fanny Imlay ble født under midten av det blodige Skrekkveldet i løpet av den franske revolusjonen. I en periode av foreldrenes forhold kunne Mary Wollstonecraft og Gilbert Imlay kun møtes fra tid til annen i en tollbod mellom Paris og Neuilly. Wollstonecraft fødte Frances (Fanny) Imlay, hennes første av to døtre, den 14. mai 1794 i Le Havre i Frankrike og hun ga datteren navn etter Fanny Blood, hennes nærmeste venninne fra tidligere i livet. Selv om Imlay aldri giftet seg med Wollstonecraft fikk han henne registrert som sin hustru ved det amerikanske konsulat for å beskytte henne da Storbritannia og Frankrike gikk i krig. De fleste, blant annet Wollstonecrafts søstre, tok det for gitt at de var gift, og Fanny ble således også antatt å være et legitimt barn og ble som det registrert i Frankrike. Innledningsvis var parets liv sammen idyllisk. Wollstonecraft skrev spøkefullt til en venn, refererte til sin bok "A Vindication of the Rights of Woman" ("Et forsvar for kvinners rettigheter", 1792): «Min lille pike begynner å suge så "mannlig" at hennes far antar uforskammet om henne at hun skriver den andre delen av "Kvinners rettigheter"». Imidlertid gikk Imlay trett av Wollstonecraft og hennes hjemlig liv og brøt forholdet, men kun etter at det hadde blitt strukket ut i to pinefulle år og etter at hun hadde forsøkt å begå selvmord to ganger. I 1797 møtte Mary Wollstonecraft filosofen William Godwin, ble forelsket i ham og giftet seg med ham da hun oppdaget at hun var blitt gravid. Godwin ble etterhvert glad i Fanny i løpet av sin tid med Wollstonecraft; han tok en gang med seg et krus med en «F» ingravert til henne fra Josiah Wedgewoods fabrikk som gledet både mor og datter. Wollstonecraft døde i september det samme året etter fødselskomplikasjoner, men hennes nye datter, Mary Wollstonecraft Godwin, overlevde. Fanny Imlay ble uoffisielt adoptert av hennes stefar og gitt navnet Godwin. I Fannys kopi av Wollstonecrafts eneste fullførte barnebok, "Original Stories from Real Life" ("Originale fortellinger fra det virkelige liv", 1788) har initialene «F. G.» skrevet med store bokstaver. I henhold til en fortolkning i Godwins dagbok var det ikke før Fanny ble tolv at hun ble informert om at han ikke var hennes far. Forskeren Janet Todd er uenig i denne tolkningen av Godwins dagbok og finner det usannsynlig at Fanny skulle ha vært uvitende om hennes opprinnelse i det frisinnede huset til Godwin. Etter Wollstonecrafts død kontaktet Godwin og Joseph Johnson, Wollstonecrafts utgiver og nære venn, Fannys far, men han ville ikke gi noen støtte til sin datter. Imidlertid, Mary Wollstonecrafts to søstre, Eliza Bishop og Everina Wollstonecraft, Fannys eneste ekte slektninger, ønsket å gi omsorg til henne, men Godwin mislikte dem og avslo deres tilbud. På den annen side var ikke Godwin selv spesielt klar for foreldrerollen og han hadde nå to små barn å ta seg av og ingen fast inntektskilde. Han var likevel fast bestemt å ta seg av dem. Flere ganger i løpet av Fannys barndom ba Wollstonecrafts søstre om få bidra, men hver gang avslo Godwin. I løpet av disse årene av Fannys liv tjente forleggeren Joseph Johnson som en slags uoffisiell verge for henne. At Johnson hadde spesiell sympati for Fanny kom fram at han tilgodeså henne spesielt i sitt testamente. a>, en radikaler, men også en mann av sin tid. Han følte at det ikke var nødvendig å utdanne sin døtre i større grad, skrev at «før det myekere kjønn har produsert en Bacon, en Newton, en Hume eller en Shakespeare vil jeg aldri tro det».Selv om Godwin beundret Wollstonecrafts forfatterskap var han ikke fullstendig enig med henne at kvinner skulle ha samme muligheter til utdannelse som menn. Derfor, mens han stundom leste for Fanny og Mary fra Sarah Trimmers "Fabulous Histories" ("Fabelaktige fortellinger") og Anna Laetitia Barbaulds "Lessons for Children" ("Leksjoner for barn"), anstrengte han seg ikke for deres utdannelse og overså de bøker som Wollstonecraft hadde skrevet for Fanny. Han var plaget av barnas støy og krevde stillhet mens han arbeidet, men da han reiste til Dublin for å besøke Wollstonecrafts søstre lengtet han etter døtrene og skrev ofte brev til dem. I 1801 giftet Godwin seg med Mary Jane Clairmont, en nabo med to egne barn, Claire og Charles. Hun hadde antagelig aldri vært gift og ønsket seg Godwin for økonomisk stabilitet og legitimitet. Godwin på sin side ønsket opplagt en mor for sine barn. Godwins venner mislikte Clairmont og mente hun var vulgær og uærlig. De var lamslått over at han kunne erstatte Mary Wollstonecraft med henne, og hans to døtre mislikte sin stemor intenst og klaget på at hun foretrakk sine egne barn framfor dem selv. I 1803 ble ekteparets sønn William født og økte familien ytterligere. Familien Godwin var konstant i gjeld og økonomiske vanskeligheter og Godwin skrev for å gi familien inntekter. Hans forsøk som dramatiker feilet, og deretter forsøkte han med en serie ungdomslitteratur som han skrev sammen med sin hustru. For å kunne gjøre dette flyttet de fra Polygon hvor han hadde levd sammen med Wollstonecraft til 41 Skinner Street. Denne flyttingen fjernet familien fra den friske, landlige luften til de skitne, illeluktende indre bydelene i London. Selv de innledningsvis hadde en del suksess minsket inntektene etterhvert, og familien så seg nødt til å låne mer penger enn de kunne makte fra den generøse vennen Joseph Johnson og Godwins beundrer og entusiast Francis Place. Etterhvert som Fanny Imlay vokste opp var hennes far i økende grad avhengig av henne til å blidgjøre folk som krevde regninger betalt og for anmode om penger fra menn som Place. Ungdomstiden. a> i 1819) var sannsynligvis elsket av alle de tre Godwin-søstrene.Selv om hverken Mary Godwin eller Fanny Imlay fikk en utdannelse tilsvarende den som deres mor hadde gitt utkast til hennes skrifter, var de sannsynligvis blant de heldige unge kvinner som ble godt utdannet i sin samtid, og de behersket blant annet fransk. Den voksne Fanny Imlay ble beskrevet av C. Kegan Paul, en av Godwins første biografer, som «velutdannet, munter, en god brevskriver og en utmerket bestyrer av hjemmet». Pikene var også positivt utsatt for det litterære og politiske samfunn som Godwin var en del av. Eksempelvis, etter Aaron Burrs landflyktighet fra USA tilbrakte han en god del tid med familien Godwin i 1803. Han var en stor beundrer av Wollstonecrafts verker og hadde selv utdannet sin datter i henhold til "Et forsvar for kvinners rettigheter". Han var ivrig etter å møte døtrene til den kvinne han beundret og refererte til de tre unge damene, inkludert også Claire Clairmont som var kun åtte måneder yngre enn Mary, som «gudinner». Han tilbrakte det meste av tiden i samtale med den eldste av dem, Fanny, om politiske og pedagogiske emner. Burr var imponert over den pedagogiske læremetoden Bell-Lancaster-metoden, og tok med seg Fanny for å studere en skole hvor metoden ble praktisert. "Political Justice" ("Politisk rettferdighet") hadde Shelley skrevet til Godwin og de begynte å korrespondere. I 1812 spurte Shelley om Fanny Imlay, datteren til hans helt Mary Wollstonecraft kunne møte ham og hans nye hustru. Ettersom Godwin aldri hadde møtt Shelley og var skeptisk over hans motiver, vel vitende at han hadde stukket av med sin nåværende hustru Harriet, avslo han forslaget. Da Shelley til slutt kom for å besøke Godwins hjem ble alle de tre unge kvinnene betatt av Shelley, spesielt Fanny. Både Shelley og Fanny var interessert i tidens radikale politikk og de diskuterte de mest aktuelle sakene. Hun kritiserte Shelley for å være ufølsom over klasseskillene. I 1814 tilbrakte Shelley en betydelig del av tiden i Godwins hjem og det er sannsynlig at han og Fanny ble forelsket. Hennes stesøster Claire Clairmont hevdet senere at det var tilfelle. Fanny Imlay ble sendt til Wales i mai det samme året, og forskeren Todd har spekulert i om Godwin forsøkte å fjerne henne fra Shelley. I mellomtiden hadde Godwins hus blitt mer og mer utrivelig etterhvert som Godwins gjeld økte, og fiendskapet mellom datteren Mary Godwin og hans hustru Mary Jane også økte. Mary trøstet seg med Shelley og de ble etterhvert heftig forelsket til tross for at Shelley var gift og hadde et barn. Da Shelley innrømmet for Godwin at han hadde et forhold til Godwins sytten år gamle datter eksploderte Godwin i raseri. Samtidig var han også avhengig av de penger som Shelley kunne skaffe. Frustrert med hele situasjonen flyktet Shelley til kontinentet sammen med Mary og Claire Clairmont. Shelleys hustru og barn lot han være igjen. I all hast fikk Godwin Fanny Imlay tilbake fra Wales for at hun skulle hjelpe ham med å håndtere situasjonen. Godwins hustru Mary Jane har skrevet at Fannys «følelser var dype da hun hørte om den sørgelige skjebne til de to pikene; hun kan ikke komme over det». Midt i denne situasjonen gikk en av Godwins protesjér hen og drepte seg. Samtidig rømte unge William Godwin hjemmefra og var savnet i to dager. Da nyheten om de rømte pikenes eskapade ble offentlig ble Godwin grovt latterliggjort i pressen. Om ikke livet i Godwins hus hadde vært anstrengende fra før ble det ikke mindre etter pressens gapestokk. a> (ca  1857)Da Mary Godwin, Claire Clairmont, og Shelley til slutt kom tilbake fra kontinentet flyttet de inn i et hus sammen i London, noe som ikke dempet Godwins raseri. Fanny Imlay følte seg trukket mellom de to husene: hun følte lojalitet til både hennes søstre og til hennes far. Begge parter overøste henne med forakt for at hun ikke valgte side i familiedramaet. Selv om Godwin hadde gitt streng instruks om at Fanny ikke skulle snakke med Shelley og hennes søstre hadde hun likevel kontakt, og hun advarte dem om kreditorer som kjente til at Shelley var kommet tilbake ettersom også han hadde skaffet seg gjeld. Fannys forsøk på å overtale Claire Clairmont til å komme tilbake Godwins hus overbeviste Shelley at hun var på Godwins parti og begynte å mistro henne. Fanny Imlay var også fortsatt ansvarlig for be Shelley om penger for å kunne dekke farens gjeld. Til tross for Shelleys rømning med to av hans døtre sa Godwin seg villig til å motta £1,200 fra Shelley. Da Mary Godwin fødte en datter i februar 1815 sendte hun øyeblikkelig etter den eldre søsteren Fanny, spesielt for at både hun og den nyfødte var syke. Godwin straffet Fanny for at hun ikke hadde adlydt hans ordre om ikke besøke søsteren Mary, og Fannys fortvilelse økte. Etter at Marys barn døde besøkte hun likevel søsteren oftere til tross for farens vrede. Kort tid etter ble Claire Clairmont elskerinnen til den romantiske poeten Lord Byron, og Mary Godwin fikk sitt andre barn i januar 1816 som hun og Shelley ga navnet William etter Godwin. I februar dro Fanny Imlay på besøk til paret som da hadde tatt bolig i Bishopsgate. Godwins gjeld fortsatte å øke, og mens han fortsatte å forlange penger fra Shelley nektet han å se både ham og sin datter. På denne tiden ble Charles Clairmont, Mary Janes sønn fra et tidligere forhold, frustrert over spenningen i Godwins hus og reiste til Frankrike og nektet å hjelpe familien videre. På rundt samme tid dro Claire Clairmont, Mary Godwin, og Shelley også til kontinentet for å søke etter Lord Byron. Godwin var forferdet. Han var blitt avhengig av Shelleys penger og presset på familiens rykte økte da offentligheten fikk høre at gruppen hadde forlatt landet for å slå seg sammen med den beryktede Byron. Midt i dette familieståket fant Fanny Imlay likevel tid til å delta i større sosiale saker. Den tidlige utopiske sosialisten Robert Owen kom på besøk til Godwin sommeren 1816 og han og Fanny diskuterte tilstanden til de arbeidende fattige i Storbritannia. Hun var enig med mange av Owens forslag, men ikke alle. Hun kom til sist til den slutning at hans utopiske skjema var altfor «romantisk» ettersom det var altfor avhengig av velviljen til de rike til å ofre sin rikdom for fellesskapets beste. Den samme sommeren kom George Blood på besøk. Han var bror av Fanny Blood, den nære venninnen som Mary Wollstonecraft hadde oppkalt sin datter etter. Av den grunn ønsket han å treffe Fanny Imlay for første gang og han fortalte historier om hennes berømte mor til henne. Etter dette møtet skrev hun til Mary Godwin og Shelley: «Jeg har besluttet å aldri leve for å bli en skam etter en slik mor... Jeg har funnet at om jeg vil forsøke å overkomme mine feil skal jeg finne et vesen som kan elske og ære meg». a> i 1819)Før Mary Godwin, Claire Clairmont, og Shelley hadde reist til kontinentet hadde Fanny og Mary hatt en større krangel og det var ingen mulighet til å komme til en forsoning. Fanny forsøkte i sine brev til søsteren å glatte over uenigheten, men hennes følelser av ensomhet og isolasjon i London var merkbar. Hun skrev til Mary om «den forferdelig tilstand som jeg generelt arbeider under og hvor jeg forgjeves forsøker å bli kvitt». Mary som gikk på fjellturer i de sveitsiske fjellene, frustrert over hennes forhold til Shelley, og oppslukt i skrivningen av romanen "Frankenstein", hadde hun ingen sympati overfor søsteren hjemme. Gruppen kom tilbake fra kontinentet med en gravid Claire Clairmont, og bosatte seg i Bath (for å beskytte Claires rykte og skjule hennes svangerskap). Fanny Imlay tigget og ba dem om å få bli med ettersom livet i Godwins hus ikke var til å tåle med de konstante økonomiske bekymringene og stemorens pågående prekener. Imidlertid avviste Shelley henne, opptatt av å skjule tilstanden til Claire, iallfall fra noen som kunne informere Godwin, men han var også saksøkt av sin hustru og bekymret over sitt eget omdømme. I tillegg ble Fanny Imlay dypt bekymret over historier som søsteren Mary og Shelley skal ha spredt om henne, og hennes ulykkelige tilstand forverret seg Forskeren Kegan har argumentert for at hun kan ha hatt den psykisk lidelse, en «ekstrem depresjon som hennes mor hadde hatt, og som merket flere medlemmer av Wollstonecraft-familien». Død. Tidlig i oktober 1816 forlot Fanny Imlay Godwins hus i London og begikk selvmord i et vertshus i Swansea. Detaljene rundt hennes død og hennes motiver er omdiskuterte, men imidlertid hevder William St Clair i sin biografi over familiene Shelley og Godwin at Fanny var på veg for å besøke sin tanter i Irland. Han mener at det var et besøk med den hensikt for å se om hun kunne bli en lærer ved deres skole. Forskeren Todd har derimot spekulert i om hun reiste for besøke Mary Godwin og Shelley. I henhold til henne hadde Fanny ikke noe ønske om å leve sammen med tantene, men ville flykte fra Godwins hus. Todd argumenterer at Fanny hadde en hengivenhet for Shelley og følte at hans hjem var hennes eneste redning. Ved å tolke utklipp fra den poesi som Shelley kan han skrevet etter hennes død konkluderer Todd at Shelley så henne i Bath og avviste henne ettersom han hadde behov for å beskytte Claires rykte og sitt eget på denne tiden. Etter at Shelley avviste henne, konkluderer Todd, besluttet Fanny ta sitt eget liv. Brevet hadde øyensynlig opprinnelig vært signert, men navnet var blitt revet eller brent av for at liket ikke skulle kunne bli identifisert. Da kunngjøringen om dødsfallet ble trykket i den lokale avisen "The Cambrian" var det derfor ingen referanse til henne spesielt. Familien fortalte ulike historier i henhold til Fanny Imlays død for å dekke over sannheten, blant annet at hun hadde reist på ferie, at hun hadde død av en forkjølelse i Wales, at hun hadde død av en «betennelsefeber”», at hun levde sammen med hennes mors søstre, eller, om tvunget til å innrømme selvmord, at Imlay hadde drept seg selv ettersom Shelley elsket Mary Godwin og ikke henne. Mexicos Grand Prix. Mexicos Grand Prix var et Formel 1-løp som ble avholdt på Autódromo Hermanos Rodríguez i Mexico by i Mexico fra 1963 til 1970 og fra 1986 til 1992. Vitalij Klitsjko. Dr. Vitali Vladimirovitsj Klitsjko (ukrainsk: Віталій Володимирович Кличко, "Vitalij Volodymyrovytsj Klytsjko" (født 19. juli 1971 i Belovodskoje i Kirgisistan) er en profesjonell bokser. Han var verdensmester i tungvekt i (WBO) fra 1999 til 2000, og i (WBC) fra 2004 til 2006. Klitschko har innrømmet å ha brukt anabole steroider tidlig i karrieren. Ekspedisjonssjef. Ekspedisjonssjef er tittelen på en avdelingsleder i et norsk departement. Det er den nest høyeste embetsmannsstilling etter departementsråden. Tittelen benyttes også av Riksrevisjonen. Tittelen reflekterer ansvar for å sende ut, «ekspedere», brev og offisielle skriv fra departementet. Tidligere var de fleste med dette ansvaret tittelen ekspedisjonssekretær, og kun noen av disse ekspedisjonssjef. På 1900-tallet ble ekspedisjonssjef den vanlige betegnelse for avdelingsleder i et departement. Ved lovfestingen av Universitetsfundatsen for det kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania (nå Universitetet i Oslo) fastslo man samtidig at alle ekspedisjonssekretærer skulle ha "høiere videnskabelig Dannelse", noe som innebar embetseksamen i teologi, jus, medisin, eller historisk-filosofiske fag. Frem til 1939 var kravet om embetseksamen ubetinget, inntil ny lovgivning åpnet for at Kongen kunne fravike kravet. Det formelle kravet om embetseksamen utgikk etter at Lovstrukturutvalget i 1990 påpekte at departementsrådene, som fikk sin inntreden i departementene på 50-tallet, ikke hadde et tilsvarende krav om embetseksamen. Utvalget påpekte i tillegg at når Kongen er tilsettingsmyndighet for alle ekspedisjonssjefer, og Kongen også er dispensasjonsmyndighet etter loven, har loven i seg selv ikke lenger noen betydning. Loven ble følgelig opphevet fra 1990. I norske departementer er det omkring 130 personer med tittelen ekspedisjonssjef, med jurister som vanligste utdanningsbakgrunn. Cand.oecon.. Cand.oecon. (forkortelse for "candidatus/candidata oeconomices") er en akademisk grad som ble innført ved Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1905. Den var opprinnelig en tilleggseksamen, normalt avlagt etter to års studier, i statsøkonomi, fortrinnsvis for juridiske kandidater. Etterhvert ble utdannelsen åpnet også for andre enn de som hadde en akademisk eksamen fra før, slik at man kunne begynne rett på studiet i statsøkonomi. Graden cand.oecon. kvalifiserte ikke i seg selv for embeder, men var opprinnelig ment som en videreutdannelse for jurister, etterhvert eventuelt som en kortere selvstendig utdannelse. I 1934 ble cand.oecon. en selvstendig femårig eksamen i økonomi. Graden ble tildelt av Det juridiske fakultet, hvor økonomifaget hørte til, frem til 1966, da Økonomisk institutt ble en del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Graden ble tildelt frem til vårsemesteret 2007 og er nå erstattet med mastergraden. I tillegg til å bli tildelt av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, hvor økonomisk seksjon hadde ansvaret for undervisningen i økonomi, og senere av Økonomisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ble graden tildelt av Norges Handelshøyskole. Krasnoznamensk (Moskva oblast). Krasnoznamensk (russisk: Краснозна́менск) er en lukket by i Moskva oblast i Russland. Frem til 1994 var byen kjent som Golitsyno-2. Innbyggertall: 28 044 (folketelling 2002). Bystatus ble innvilget i 1981. Byen er hjemsted for et russisk reserve-kontrollsenter, og et primært kontrollsenter for militære satellitter, noe som gjenspeiles i byens våpenskjold. Zaretsjnyj (Penza oblast). Zaretsjnyj (russisk: Заре́чный), kalt Penza-19 (russisk: Пе́нза-19) mellom 1962 og 1992, er en lukket by i Penza oblast i Russland. Byen ligger 12 km øst for Penza. Innbyggertall: 62 970 (folketelling 2002). Byen Zaretsjnyj ble grunnlagt i 1958 på territoriet til bydistriktet Zaretsjnyj i Penza. Byen ble lukket om omdøpt til Penza-19 i 1962. Helga Gitmark. Helga Gitmark (født 30. september 1929 i Holt, Aust-Agder, død 2. august 2008) var en norsk politiker for Senterpartiet. Gitmark var miljøvernminister fra 5. mars til 16. oktober 1973 i Lars Korvalds regjering, og med dette Norges og verdens første kvinnelige miljøvernminister. Hun ble som statsråd mest kjent for å ha stanset høyhusplanene på Karl Johans gate. Hun var nestleder i Senterpartiet fra 1973 til 1979 og vararepresentant til Stortinget i perioden 1977–1981. Gitmark var medlem av og leder i bispedømmerådet i Agder i et par tiår og medlem av Kirkerådet og Kringkastingsrådet. Hun satt også i styret for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort og var aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Lillesand hvor hun satt i kommunestyret i periodene 1971–1975 og 1991–1995, samt i Aust-Agder fylkeskommune. I 1991 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Sjikhany. Sjikhany (russisk: Шиханы) er en lukket by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 130 km nord for Saratov. Sjikhany ble grunnlagt i 1928 og innvilget bystatus i 1996. Den har vært en lukket by siden 1997. Innbyggertall: 6 500 (2005 est.), 6 738 (folketelling 2002), 12 763 (folketelling 1989). Grete Horntvedt. Grete Horntvedt (født 3. oktober 1944 på Hamar) er en norsk politiker som representerer Høyre. Hun var byråd for næring og byutvikling i Oslo i periodene 1999-2000 og 2003-2006, samt byråd for kultur og utdanning 1997-1999. Hun ble i 2006 direktør for stiftelsen Norsk Kulturarv. Horntvedt er utdannet allmennlærer og har dessuten hovedfag i sosialpedagogikk. Hun har jobbet som lærer og sosiallærer, og senere vært blant annet leder i Oslo skolestyre og utdanningsdirektør i Oslo/Akershus. Horntvedt bla valgt inn i Hamar kommunestyre i 1976, og i 1980 i Hedmark fylkesting. I perioden 1978-81 var hun leder i Hamar Høyre, og i 1980-82 nestleder i Hedmark Høyre. I 1986-87 var Horntvedt leder i Hellerud Høyre, og dessuten leder i bydelsutvalg 15 Hellerud. Hun ble med i Oslo Høyres hovedstyre i 1987, og ble første nestleder i Oslo Høyre fra 1992. I 1988 kom Horntvedt først inn i Oslo bystyre, og hun fikk fast plass fra 1992. Hun har senere sittet i bystyret fra 1996 til 1997 og 2001 til 2003. Svindelskandalen i Undervisningsbygg. I 2006 valgte hun å trekke seg fra stillingen som byråd for næring og byutvikling sammen med styrelederen i Undervisningsbygg; Signe Horn, etter at Frank Murud-saken ble kjent over hele media. Viljutsjinsk. Viljutsjinsk (russisk: Вилючинск) er en lukket by i Kamtsjatka kraj i Russland. Den ligger på andre siden av Avatsjabukta fra den mye større byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Innbyggertall: 24 166 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1968 og er 404 km² i areal. Vivi Lassen. Vivi Lassen (født 17. juni 1951) er en norsk politiker (SV) og jurist. Hun var byråd for helse og eldre i Oslo fra 1992 til 1995. Lassen er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Hun har vært avdelingsdirektør i Statskonsult og er ass. direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) per desember 2011. Lassen har sittet i hovedstyret i Norges Bank siden 2002. Raduzjnyj (Vladimir oblast). Raduzjnyj (russisk: Ра́дужный) er en lukket by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger rundt 12 km sør for Vladimir. Innbyggertall: 17 506 (folketelling 2002). Byen ble opprettet i 1971 som en bosetning for ansatte ved et designkontor for forsvarsindustrien. I 1977 fikk byen status som bymessig bosetning og nytt navn: Vladimir-30 (russisk: Влади́мир-30). I 1991 fikk den bystatus og ble omdøpt til Raduzjnyj. Gro Balas. Gro Balas (født 1. august 1950 i Oslo) er en norsk politiker (Ap). Hun var byråd for helse og eldre i Oslo 1992–93, byråd for barn og utdanning 1993–95 og byråd for finans og plan 1995–97. Hun har siden 2011 hatt stillingen som kommunaldirektør for eierskap og næring Oslo kommune. Balas ble første gang valgt inn i Oslo bystyre i 1983, og var kommunalråd 1986–91. I 1991 trakk hun seg ut av politikken, før hun vendte tilbake til Oslopolitikken med byrådsposten året etter. I 1995 ble hun leder i Europabevegelsen. Hun har senere vært leder for Oslo kommunes kunstsamlinger, direktør i "Oslo 1000 år", styreleder på Ullevål Universitetssykehus HF, kulturansvarlig i Sponsor Service, nestleder i styret i Eco Energi og direktør i Kultur- og idrettsetaten i Oslo. Balas er gift med Ap-politikeren Bjørn Tore Godal. Lesnoj (Sverdlovsk oblast). Lesnoj (russisk: Лесно́й) er en lukket by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den ligger 254 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 53 195 (folketelling 2002). Byen ligger ved bredden av elva Tura. Historie. Byen ble grunnlagt i 1947 da Fabrikk 418 ble bygget for å produsere høyanriket uran (HEU) for produksjon av kjernefysiske våpen. Montering av atomvåpen foregikk også her. I 1954 fikk byen status som lukket by, under navnet "Sverdlovsk-45", for å understøtte produksjonen av atomvåpen Byen Sverdlovsk-45 var en hemmelig by til den russiske presidenten Boris Jeltsin i 1992 erklærte at slike byer kunne bruke sine historiske navn. Byen fantes ikke på noen offisielle kart før da. Ben Johnson (friidrettsutøver). Benjamin Sinclair «Ben» Johnson (født 30. desember 1961 i Falmouth, Jamaica) er en tidligere canadisk sprinter, som i løpet av karrieren vant to olympiske bronsemedaljer. Etter å ha passert målsnøret som førstemann på 100 meter under OL i 1988 i Seoul, Sør-Korea, ble han to dager senere diskvalifisert for bruk av stanozolol. Etter at det ble påvist at Ben Johnson hadde dopet seg gjennom store deler av karrieren, mistet han i tillegg verdensrekorden på 9.83 sekunder fra VM i 1987 i Roma. Bajkonur. Bajkonur (kasakhisk: Байқоңыр, russisk: Байконур), tidligere kjent som Leninsk, er en lukket by i provinsen Qızılorda i Kasakhstan, utleid til og administrert av Russland. Byen ble bygget for å betjene Bajkonur kosmodrom, og ble offisielt omdøpt til Bajkonur av Boris Jeltsin 20. desember 1995. Den opprinnelige byen Bajkonur er en gruveby et par hundre kilometer lenger nordøst, nær Dzhezkazgan i Kasakhstan's Qaraghandy-provins. Utskytningsstedet fikk dette navnet for å lage forvirring og holde beliggenheten hemmelig. Dette stedet ble spesielt valgt fordi rakettene som løftet mange sovjetiske satellitter i bane, inkludert den første Sputnik, passerte over området. Navnet Bajkonur er kasakhisk for «rikt brun», dvs. «fruktbart land med mange urter». Byens velstand har variert med det sovjetiske/russiske romprogrammet og den tilhørende Bajkonur kosmodrom. Den sovjetiske regjeringen opprettet «Vitenskapelig forskningstestområde nr. 5» i Bajkonur ved sitt dekret av 12. februar 1955. Høytflyvende U-2 rekognoseringsfly fant og fotograferte missiltestområdet Tyuratam (Bajkonur kosmodrom) for første gang 5. august 1957. David Suazo. David Suazo (født 5. november 1979) er en fotballspiller fra Honduras. Han spiller for Catania og har tidligere spilt for Cagliari. Mario Balotelli. Mario Balotelli Barwuah (født 12. august 1990 i Palermo) er en italiensk fotballspiller som spiller i angrep for Manchester City. Balotelli regnes som et av Italias største fotballtalenter. Balotelli ble født i Palermo av foreldre som var ghanesiske immigranter, men ble adoptert som treåring av en italiensk familie under navnet Balotelli. Balotelli begynte å spille ungdomsfotball hos Lumezzane, men slo for alvor igjennom på Internazionales førstelag i Coppa Italia under 2007/2008-sesongen, da han scorte fire mål på tre kamper. To av disse målene kom mot Juventus på Stadio Olimpico i kvartfinalen. Den 6. april samme år gjorde han sitt første Serie A-mål mot Atalanta i Bergamo. Balotelli fikk mye spilletid under Zlatan Ibrahimovićs skadeperiode på våren 2008. Han har vunnet den italienske serien tre ganger, den italienske supercupen to ganger, den italienske cupen én gang og UEFA Champions League én gang. Kurtsjatov (Kasakhstan). Kurtsjatov (russisk Курча́тов) er en by i provinsen Øst-Kasakhstan nordøst i Kasakhstan. Byen er oppkalt etter den sovjetiske kjernefysikeren Igor Kurtsjatov, og den var engang operasjonssenteret for den nærliggende Semipalatinsk testområde. I og med slutten på atomprøvesprenginger og nedleggelsen av testområdet, så har Kurtsjatov's innbyggertall falt fra over 20 000 til rundt 8 000. I sine aktive år var Kurtsjatov (som var kjent som Semipalatinsk-16) en lukket by, og et av de mest hemmelige og forbudte steder i Sovjetunionen. Kurtsjatov ligger på sørbredden av elva Irtysj, ved samløpet med elva Sjagan. En jernbane forbinder byen med den nærliggende landsbyen Moldary og Semey 150 km mot øst. De kjernefysiske anleggene i Kurtsjatov drives av Kasakhstans Institutt for Atomenergi, som er en avdeling av landets Nasjonale Kjernefysiske Senter. Mauser C96. Mauser C96 var den første semi-automatiske pistol som var i utstrakt bruk. Produksjon. Pistolen som ble designet av våpenprodusenten Mauser og ble produsert ifra 1896 til 1936 i Tyskland. Den ble også produsert både på lisens og uten lisens i flere andre land, som Spania og Kina. Pistolen er kamret for kaliber 7,63 x 25 mm Mauser patroner. Design. Det mest karakteristiske ved pistolen er det integrerte magasinet som sitter foran avtrekkeren, det lange løpet, og det karakteristiske skjeftet som har gitt pistolen kallenavnet «Broomhandle» ("kosteskaft") i engelskspråklige land. Varianter. left Det er mange varianter, inkludert «Bolo» versjonen med kortere løp og mindre skjefte. Kallenavnet fikk den pga store bestillinger som ble gitt ifra den Bolsjevistiske regjering i Sovjetunionen på 1920-tallet. Noen karabin modeller ble også laget med skulderskjefter, forskjefter av tre, og lengre løp. Under første verdenskrig ble det bestilt 150,000 C96 pistoler i kaliber 9 x 19 mm Luger av den tyske hæren. Disse pistolene ble merket med ett stort rødt «9» tall på skjeftet for å forhindre sammenblanding av ammunisjon til den vanlige modellen. Denne varianten har fått kallenavnet «Red Nine» i engelskspråklige land. Ca 135,000 av disse ble levert før krigen var over. Dette var den eneste gangen C96 ble offisielt brukt av den tyske hær. Pistolen ble også produsert kamret for 9 x 25 mm Mauser, .45 ACP (i Kina), samt noen prototyper/begrensede antall i 7,65 x 25 mm Borchardt, 7,65 x 22 mm Parabellum, 9 mm Largo (Bergmann), og 8,15 mm Mauser. Det ble også laget en full-automatisk versjon; M712 «Schnellfeuer» Bruk. Mauser C96 ble solgt kommersielt over hele verden, Winston Churchill foretrakk og brukte en i den andre Boerkrigen. Pistolene ble brukt i flere kolonikriger, den første verdenskrig, den spanske borgerkrigen og den andre verdenskrig, blant flere. Russerne kjøpte mange pistoler, både før, under og etter Oktoberrevolusjonen. Importerte og lokalt produserte C96 ble brukt i Kina bla under den kinesiske borgerkrig. Pistolen var også favorittpistolen til de indiske revolusjonære under Indias frihetskamp. Selv om pistolene var populære verden over var det kun Kina som hadde disse som standard sidevåpen i sine militær og politistyrker. Idag er C96 et populært våpen for våpensamlere. 7,92 x 57 mm Mauser. 7,92 x 57 mm Mauser 7,92 x 57 mm Mauser er en patron for rifle og maskingevær. Historie. Patronen ble designet av den tyske Geværkommisjon for Gewehr 88 (1888 Kommisjonsrifle) og senere brukt i Mauser boltrifler. Den ble offisielt innført i Tyskland i 1888 som «M/88 7,92x57mm I» (Infanteri). I 1905 ble en ny versjon innført, «7,92x57mm IS» og i USA som «8mm Mauser» eller «8x57mm JS». Det var den utstrakte bruken i Mauserriflene som gjorde at patronen fikk «Mauser» i navnet etterhvert, til tross for at de ikke opprinnelig designet patronen. Fjernstyrt stasjon. På en fjernstyrt stasjon betjenes stillverket av toglederen. Sikringsanlegg. Sikringsanlegg er en teknisk innretning på en jernbanestasjon som sørger for sikker togframføring. Et minimum ved et sikringsanlegg er et det har et signal som hindrer tog i å kjøre ut på en linjestrekning som allerede er gitt til et annet tog, og at dette signalet stilles på en kontrollert måte av enten en sikkerhetsklarert person eller et annet teknisk system. Historisk har sikringsanleggene utviklet seg fra enkle anlegg der togekspeditøren kun stilte innkjørsignalene, mens sporvekslene måtte betjenes manuelt, til komplekse anlegg der signaler, spor og sporveksler er knyttet sammen og automatisk overvåket på en slik måte at dersom en feil oppstår, så settes alle signaler i stopp. De enkle anleggene kunne ha en viss avhengighet med hverandre ved forskjellige mekaniske låsemekanismer (forrigling). Ved såkalte komplette sikringsanlegg er det både innkjør- og utkjørsignaler, sporfelt, sentralstilte sporveksler og avhengigheter mellom disse slik at det er tekniske hindringer mot å legge farlige togveier. De første komplette sikringsanleggene kom i Norge i 1922 på Tøyen og Roa stasjoner. Dette var elektro-mekaniske anlegg med semaforsignaler i stedet for de senere enerådende lyssignalene. Det ble bygget er rekke komplette sikringsanlegg i mellomkrigstiden. I 1954 hadde NSB 111 komplette sikringsanlegg. Avhengigheten mellom de ulike delene ble i disse første anleggene styrt av elektriske releer. Releeanlegg er robuste med omfangsrike og komplekse. Først de senere 10-årene er det utviklet elektronisk styrte sikringsanlegg, men disse har ennå ikke erstattet de eldre reléanleggene som fortsatt finnes i et stort antall. I fjernstyrte jernbaner inngår komplette sikringsanlegg. En "stasjon" i sikkerhetsmessig forstand er derfor et sted på en jernbane der man har signaler som styrer toggangen, og er det sporveksler til togspor på stedet, styres disse sporvekslene i sikringsanlegget. Om det er en stasjonsbygning på stedet eller at tog stopper for å sette av eller ta på reisende, har ingen betydning for om det er en "stasjon". I mange tilfeller vil det likevel være et sammenfall av en stasjon i denne sikkerhetsmessige forstanden, og en stasjon slik det forstås fra de reisendes side. Stillverk. Stillverk er sikringsanlegg for jernbane med hovedsignaler for sikring av togveier og/eller dvergsignaler for sikring av skifteveier, sporisolering i togsporene og sentralstilte sporveksler/sporsperrer. Håndstilte sporvekslere/sporsperrer kan inngå i stillverket, og skal være sikret med kontrolllås. Enkelte togspor kan være uten sporisolering. Enkelt innkjørsignal. Enkelt innkjørsignal inngår i et sikringsanlegg av enkleste typen for jernbane. Et enkelt innkjørsignal består av en rød og grønn lampe og plasseres kun for å beskytte stasjonen for inngående tog. Sporveksler/sporsperrer som inngår i sikringsanlegget, er håndstilt og kontrolllåst. En stasjon med virksomt enkelt innkjørsignal er også manuelt betjent med togekspeditør på stasjonen. John Buchan. John Buchan (baron Tweedsmuir, født (26. august 1875, død 11. februar 1940) var en skotsk romanforfatter, best kjent for romanen "De 39 trinn (The Thirty-Nine Steps)", og en politiker som tilhørte unionistene og var Canadas generalguvernør. Tidlige liv. Buchan var eldste barnet i en familie med fire sønner og en datter (romanforfatteren Anna Buchan). Foreldrene var en prest, som også hadde navnet John Buchan (1847–1911), og Helen Jane (1857–1937), datter av John Masterton, a bonde, fra Broughton Green, nær Peebles. Selv om han var født i Perth, vokste han opp i Fife og tilbrakte mange sommerferier med sine besteforeldre i Broughton i Borders, hvor han utviklet en forkjærlighet for fotturer og Borders sitt landskap og dyreliv som ofte vises igjen i romanene hans. Et eksempel er Sir Edward Leithen, helten i et antall av Buchans bøker. Navnet er lånt fra Leithen Water, en hyllest til River Tweed. Landsbyen Broughton huser og markerer slutten på. Etter å ha gått ved Hutchesons' Grammar School, vant Buchan et stipend for å gå på University of Glasgow hvor han studerte klassiske fag (språk, litteratur, historie og kunst) og skrev poesi og første gang fikk han utgitt noe av sine skrifter. Han utførte videregående studier i humaniora ved Brasenose College, Oxford, og vant Newdigate prisen for poesi. Han ble del av et livslangt åndelig fellesskap og vennskap. Hans venner fra Oxford-tiden omfattet Hilaire Belloc, Raymond Asquith og Aubrey Herbert. Livet som forfatter og politiker. Buchan begynte sin karriere innen jus i 1901, men nesten umiddelbart fortsatte han innenfor politikken. Han ble privatsekretær for den britiske koloni administratoren Alfred Milner, som var høykommissær for Sør-Afrika, guvernør for Kappkolonien og koloni-administrator for Transvaal og Oranjefristaten. Buchan ble kjent med landet som skulle få en fremtredende plass i skrivingen hans. Da han vendte tilbake til London, ble han en partner i et forlagshus mens han fortsatte å skrive bøker. Buchan giftet seg med Susan Charlotte Grosvenor (1882–1977), kusine av hertugen av Westminster, den 15. juli 1907. Sammen fikk de fire barn, to av dem tilbrakte mesteparten av livet i Canada. I 1910, skrev han "Rubinslangen (Prester John)", den første av hans eventyrromaner, hvor handlingen er fra Sør-Afrika. I 1911 led han av sår på tolvfingertarmen, en sykdom som han seinere ga til en av karakterene i en bok som ble skrevet seinere. Han gikk også inn i politikken og stilte som kandidat for de det konservative skotske Unionist Party i valgkretsen Border. I løpet av denne tiden støttet Buchan frihandel, kvinnelig stemmerett, nasjonal forsikringsordning og begrensning av makten for Overhuset. Men han motsatte seg de liberale reformene fra 1905-1915 og det som han anså som "klassehat" som han mente ble nørt opp under av politikere som David Lloyd George. Under første verdenskrig skrev han for Krigspropagandakontoret og var korrespondent for "The Times" i Frankrike. I 1915, publiserte han sin mest kjente bok "De 39 trinn", en spionthriller fra tidsrommet like før utbruddet av første verdenskrig. Helten hans, Richard Hannay som opptrådte i romanen, var basert på en venn fra Sør-Afrika dagene, Edmund Ironside. Det neste året ga han ut en fortsettelse "Greenmantle". I 1916, gikk han inn i britiske hærens etterretning hvor han skrev taler og kommunikeer for Douglas Haig. I 1917, vendte han tilbake til Storbritannia og ble informasjonsdirektør under Lord Beaverbrook. Etter krigen begynte han å skrive om historiske tema mens han fortsatte å skrive thrillere og historiske romaner. Buchan sine 100 arbeider omfatter nesten 30 romaner og sju samlinger av noveller. Han skrev også biografier om Sir Walter Scott, Cæsar Augustus, Oliver Cromwell og ble tildelt James Tait Black Memorial Pris for biografien om James Graham, 1st Marquess of Montrose, men de mest kjente bøkene hans var spionthrillere og det er sannsynligvis for disse han nå er husket først og fremst, Den "siste Buchan" (som Graham Greene kalte sin rosende anmeldelsen) av "Sick Heart River" (amerikansk tittel: "Mountain Meadow"), 1941, hvor en døende hovedperson står overfor spørsmålet om meningen med livet i Canadas villmark. "De 39 trinn" ble filmet (sterkt endret) av Alfred Hitchcock i 1935; seinere versjoner fulgte i 1959 and 1978. I midten av 1920-årene bodde Buchan nær Oxford. Robert Graves, som bodde på Boars Hill mens han studerte ved Oxford University, nevner at oberst Buchan anbefalte ham for en forelesningspost ved det nylig grunnlagte universitetet i Kairo i Egypt. Buchan ble president for Scottish Historical Society. Han hadde verv for den skotske kirken og i 1927 ved et suppleringsvalg ble han valgt som et parlamentsmedlem for det det skotske Unionist Party for de de skotske universitetene (egen valgkrets 1918-1950). Politisk var han innenfor unionist-nasjonalist-tradisjonen som trodde på å fremme Skottland som en nasjon innenfor Det britiske imperiet og bemerket en gang «Jeg tror på at hver skotte burde være en skotsk nasjonalist. Dersom det ble bevist at et skotsk parlament var ønskelig...ville skottene støtte det». Effekten av depresjonen i Skottland og den påfølgende høye emigrasjon førte også til at han sa «Vi ønsker ikke å bli som grekerne, mektige og velstående hvor vi enn vi slår oss ned, men med et dødt Helles lagt bak oss» (Hansard, 24. november 1932). I løpet av de første månedene av den andre verdens krig leste Buchan John Morleys "Life of Gladstone", og den gjorde et dypt inntrykk på ham. Han mente Gladstone hadde lært folk å bekjempe materialismen, selvgodhet og autoritære trekk; skrev han til H. A. L. Fisher, Stair Gillon og Gilbert Murray at han var ”i ferd med å bli en Gladstonsk liberal". Livet i Canada. I 1935 ble han Canadas generalguvernør og fikk tittelen baron Tweedsmuir of Elsfield in the County of Oxford. Canadas statsminister William Lyon Mackenzie King hadde ønsket at han ikke kom til Canada som en adelsmann, men kong George V insisterte på å være representert av en adelig. Buchan fortsatte å skrive også etter han ble utnevnt til generalguvernør. Hans siste bøker omfatter romaner og historier og hans synspunkter på Canada. Han skrev også en selvbiografi, "Memory Hold-the-Door", mens han var generalguvernør. Hans ektefelle var også en forfatter, hun skrev mange bøker og skuespill under navnet Susan Buchan. Mens han fortsatte sin egen forfatterkarriere, fremmet han også utviklingen av en tydelig canadisk kultur. I 1936, oppmuntret av Lady Tweedsmuir, grunnla han generalguvernørens priser, som fortsatt er blant Canadas fremste litterære priser. Lady Tweedsmuir var aktiv i å fremme lese- og skriveevnene i Canada. Hun brukte den offisielle residens til generalguvernøren (Rideau Hall) som distribusjonssenter 40,000 bøker, som ble sendt til ut lesere i avsidesliggende områder vest i landet. Hennes program ble kjent som «Lady Tweedsmuir prærie bibliotek system». Sammen etablerte, Lord and Lady Tweedsmuir det første ordentlige biblioteket i Rideau Hall. Tweedsmuir tok sine plikter i Canada alvorlig og forsøkte å gjøre generaldirektørens kontor relevant for livene til vanlige canadiere. I hans egne ord . Tweedsmuir reiste overalt i Canada, også i de arktiske regionene. Han brukte enhver anledning til å snakke med kanadiere og oppmuntret dem til å utvikle sin egen tydelige identitet. Han ønsket å bygge opp en nasjonal enighet ved å minske de religiøse og språkmessige barrierene som deler landet. Tweedsmuir var klar over lidelsene som mange canadiere opplevde på grunn av depresjonen og skrev ofte med medfølelse om deres vanskeligheter. Som mange mennesker som hadde opplevd første verdenskrig var Tweedsmuir fullt klar over hvilke redsler en væpnet konflikt innebar og han arbeidet både med USAs president Roosevelt og den kanadiske statsminister Mackenzie King i forsøket på å avverge den stadig voksende trusselen om en ny verdenskrig. Mens Tweedsmuir barberte seg den 6. februar 1940 fikk han et slag og skadet hodet stygt i fallet. Han fikk den best mulige behandlingen, men fallet viste seg å være fatalt. Den 11. februar, bare 10 måneder før hans tjenestetid gikk ut, døde Tweedsmuir. Statsminister Mackenzie King reflekterte over hvilket tap canadierne følte når han leste opp det etterfølgende på radioen. «Ved bortgangen til hans eksellense, det canadiske folk har mistet en av de beste og mest aktede og ærede generalguvernører og en venn som fra dagen han kom til dette landet viet sitt liv i landets tjeneste». Omdømme. Lord Tweedsmuir. I de seineste årene på same måte som flere av hans samtidige, har Buchans omdømme blitt plettet av mangelen på politisk korrekthet, for eksempel antisemittisme og rasisme uttrykt i noen avsnitt fra romanen hans, slik som åpningskapittelet av De 39 trinn. Synspunktet i "De 39 trinn" at «jødene står bak alt» blir faktisk uttrykt av en ubetydelig karakter, amerikaneren Scudder. Dette førte til at hovedkarakteren, Richard Hannay, tvilte på Scuddes tilregnelighet. En annen karakter i boken sier seinere i boken Scudder er litt gal når det gjelder jødene. Det skal også bemerkes at han var aktiv på vegne av jødene i 1930-årene og av den grunn var hans navn med i nazistens liste over personer som øyeblikkelig skulle arresteres under den planlagte invasjonen av Storbritannia, den såkalte «svarteboken». Buchan var en gjennomført engasjerende historieforteller. Hans arbeider har tålt tidens tann og han undergår nå en periode med fornyet popularitet. Buchan hadde et ry for diskresjon. Han var involvert i britisk etterretningsvesen som propagandist under første verdenskrig, og han kan ha arbeidet for de samme tjenestene seinere. Han ble sitert på at han i årene før andre verdenskrig var involvert med den canadisk født britisk mesterspionen William Stephenson. I 1930-årene ga Buchan finansiell og moralsk støtte til den unge og fattige akademikeren Roberto Weiss. Buchan var fascinert av den klassiske antikken som Weiss studerte, og ønsket å støtte dette. Hans selvbiografi "Memory Hold-the-Door" (publisert i USA som "Pilgrim's Way") var sagt å være John F. Kennedys favorittbok (selv om en liste gitt til magasinet "Life" i 1961 hadde "Montrose" på toppen av listen). John Buchan minnes i Makars' Court, på utsiden av The Writers' Museum, Lawnmarket, Edinburgh. Eksterne lenker. Buchan, John Buchan, John Buchan, John Album oriented rock. Album Oriented Rock, også kalt Adult Oriented Rock, en musikkstil innenfor rocken som opprinnelig ble kalt album-oriented radio, da den sammen fra amerikansk radiovirksomhet hvor en fokuserte på rockeartister. Dette formatet utviklet og populariserte repertoaret til de klassiske rockemusikerne. Eksempler på slike grupper er Led Zeppelin, Genesis, Rolling Stones og Toto. I Asia bruker denne benevnelsen for den musikkformen man i Europa kaller Westcoast musikk, dette skyldes at den amerikanske vestkysten har produsert mange av disse musikerne. Album Oriented Rock hadde sin storhetstid på 1980-tallet da særlig produsentene David Foster, Jay Graydon og flere slapp en rekke album med utgangspunkt i den amerikanske vestkysten. Svært mange av de mest kjente grupper og artister har gitt ut materiale innen denne stilen, blant andre: Procol Harum, Bryan Adams, Bon Jovi, Blue Öyster Cult, Journey, Emerson, Lake & Palmer, Boston, Nazareth, Sheriff, Wrabit, Angel, Russ Ballard, Stan Bush & Barrage, Republikken Kinas riksvåpen. Republikken Kinas riksvåpen, også kalt Blå himmel med hvit sol (kinesisk: 青天白日, pīnyīn: "Qīng tīan bái rì"), ble antatt i 1928 og bygger på nasjonalistpartiet Kuomintangs partiemblem utformet i 1895. Partiet førte en hvit sol på blå bunn som sitt partiflagg. De tolv strålene symboliserer tid, representert ved årets tolv måneder eller døgnet inndelt i tolv. 7,92 x 33 mm Kurz. 7,92 x 33 mm Kurz er en geværpatron utviklet i Det tredje rike før og under den andre verdenskrig. Patronen kalles også 7,92 mm Kurz ("Kurz" betyr "kort" på tysk), og ble utviklet for bruk i automatgeværer ("Sturmgewehr" på tysk). Kaliberet ble utviklet som et kompromiss mellom 7,92 mm riflepatronen og 9 mm pistolpatronen. Unkei. Unkei (運慶) (født 1151, død 1223) var en japansk billedhugger, og regnes som den fremste av billedhuggerne fra Kamakuraperioden. Han spesialiserte seg på statuer av Buddha og andre viktige figurer innen buddhismen. Hans tidligste arbeider er ganske tradisjonelle, og i samme stil som faren Kōkei. Men de statuene han etter hvert produserte for Tōdai-ji-tempelet i Nara viste en orientering retning realismen som skiller seg fra noe annet som tidligere var produsert i Japan. Også flere buddhistiske skulpturer i Kyoto tilskrives Unkei. Cristiano Lucarelli. Cristiano Lucarelli (født 4. oktober 1975 i Livorno) er en italiensk fotballspiller. Han spiller spiss for Napoli, på lån fra Parma. Gonfanon. a> viser en ridder med gonfanon. Gonfanon er et flagg med fliker eller splitter på flaggets ene side. En gonfanon er utformet slik at flaggduken er festet direkte til en vertikal stang, mens flikene i fanens frie ende er horisontale når de foldes ut. Vanligvis er flikene firkantede, mens i en avbildning på Bayeux-teppet er de spisse. Der holder en normannisk soldat en gonfanon med et likearmet kors på og festet på en lang lanse (Whitney Smith, side 181). Gonfanoner er av før-heraldisk opphav og ble benyttet mest i militær sammenheng, ofte med faneduken festet til en lanse. Gonfanoner forveksles ofte med gonfalon, der flaggduken henger ned fra en tverrstang som igjen er festet til en vertikal flaggstang. Både på fransk og tysk ses begge begrepene brukt om begge typene flaggduk. Jomar. I Norge er det navnedag for "Jomar" 2. februar. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jomar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Elvis Abbruscato. Elvis Abbruscato (født 14. april 1981 i Reggio Emilia) er en italiensk fotballspiller. Han spiller som spiss, for Torino FC, i Serie A. Angkor. Angkor er en stor ruinby i nordre Kambodsja, rett nord for Tonlé Sap-sjøen et stykke utenfor den nåværende byen Siem Reap. Byen var sentrum i et rike med samme navn fra 800-tallet til 1400-tallet (se Khmerriket). Områdets sentrum er Angkor Thom, som var den egentlige byen, og er omringet av en mur og vollgrav. De mest kjente bygningene er tempelet Angkor Wat rett sør for Angkor Thom og Bayon inne i byen. Rundt Angkor finnes store dammer og rester av et kanalsystem som var grunnlaget for rikets makt da det muliggjorde flere og bedre risavlinger. Det finnes omkring 72 større ruiner i området og opp mot tusen mindre. De er samlet på et område som er omtrent 24 kilometer fra øst til vest og omtrent 8 kilometer nord til sør; noen plasser ligger riktignok lengre derfra, sånn som Kbal Spean, omtrent 48 kilometer nordover. Det er bare bygningene i stein som har blitt bevart ettersom de i tre har råtnet bort. Man tror at det foruten de mange templene, murene og annet i stein også har forekommet store trebygninger, blant annet et kongelig palass. Angkor ble ført opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1992. Et omfattende restaureringsarbeide pågår, deriblant rydding av skog, reparasjoner av grunnen og installasjon av drenering for å beskytte bygningene fra vannskader. For å kunne redde visse templer har det vært nødvendig å ta dem fra hverandre stein for stein og bygge dem opp på mer stabil grunn. Angkor er mål for massiv turisme med opp mot en million besøkende i året, noe som forvansker restaureringsarbeidet. Historie. Fra cirka 860 e.Kr. tjente Angkor som hovedstad og religiøst sentrum i Khmerriket. Byen ble grunnlagt av Yashovarman etter shivaitisk mønster med shivatemplet Thom Bakheng som byens sentrum. Byen fortsatte å vokse under Yashovarmans etterfølgere. Det største tempelet, Angkor Wat, ble bygget mellom 1112 og 1150 av Suryavarman II. Angkor ble inntatt og rasert av chamfolket i år 1177, men ble siden restaurerert av den buddhistiske kong Jayavarman VII, som bygde Angkor Thom, en tempelby rett nord for Angkor Wat, hvor det berømte Bayon ble oppført i sentrum. Under denne mahayanabuddhistiske tid ble mange templer omgjort fra hinduistiske til buddhistiske, for senere, da hinduismen igjen ble statsreligion, igjen bli hinduistiske, før statsreligionen definitivt ble theravadabuddhistisk på 1300-tallet. Etter at kong Ponhea Yat ble beseiret av Siam (Thailand) i år 1431, ble Angkor forlatt til fordel for det sydligere beliggende Phnom Penh, som var mindre mottagelig for thailendernes angrep; Angkor Wat fortsatte likevel å være en helligdom for buddhistiske pilegrimer. Angkor forble i stor grad bortglemt og overvokst av jungelen frem til slutten av 1800-tallet da franske arkeologer innledet en lang restaureringsprosess, fra 1907 til 1970 under ledelse av École Française d'Extrême-Orient. Arbeidet måtte opphøre på grunn av borgerkrigen i Kambodsja, men ble gjenopptatt i 1993, koordinert i fellesskap av Frankrike, Japan og UNESCO. Andrea Ardito. Andrea Ardito (født 8. januar 1977 i Viareggio) er en italiensk fotballspiller. Han spiller på midtbanen i den italienske Serie B-klubben US Lecce. Han har tidligere spilt i Serie A for Torino FC. Oscar Brevi. Oscar Brevi (født 15. desember 1967 i Milano) er en italiensk tidligere fotballspiller. Han spiller sist forsvar i Como Calcio fra 2008 til 2009 før han la opp som spiller. Brevi hadde tidligere spilt for Solbiatese, Lumezzane, Como, Palermo, Ascoli, Torino og Venezia. Det var en gang – livet. "Det var en gang – livet" (orig. "Il était une fois... la vie") er en fransk animert fjernsynsserie for barn fra 1987. Serien fremstiller mennskekroppens funksjoner og organer ved hjelp av forskjellige figurer, kjent fra forgjengeren "Det var en gang et menneske", vanligvis med et nytt organ for hver episode. Serien omfattet 26 episoder og ble i Norge sendt på NRK siste gang i 1996. Det var en gang – verdensrommet. "Det var en gang – verdensrommet" (orig. "Il était une fois l'Espace") er en fransk animasjonsserie for barn fra 1982. Serien tar over der "Det var en gang et menneske", der jorden er ødelagt og menneskene er flyttet ut i rommet. I motsetning til de fleste andre "Det var en gang..."-seriene er denne science fiction-serien mer et spenningprogram med innslag av lærerike fakta. Serien består av 26 episoder og ble i Norge vist på NRK. I mai 2008 ble den samlet på DVD. Den jødiske autonome oblastens flagg. Den jødiske autonome oblastens flagg. Den jødiske autonome oblastens flagg består av en hvit duk med smale, vannrette striper i regnbuens farger: rødt, oransje, gult, grønt, lyseblått, mørkeblått og fiolett. Flagget er i størrelsesforholdet 2:3. De smale fargede stripene skal utgjøre en førtidel av flaggets bredde og er skilt av smale hvite striper tilsvarende en hundreogtjuedel av flaggets bredde. Den jødiske autonome oblastens flagg ble innført 31. juli 1996. Det er tegnet av Aleksander Dimitrievitsj Valiajev. Eksterne lenker. Den jødiske autonome oblastens flagg Den jødiske autonome oblastens våpen. Den jødiske autonome oblastens våpen. Den jødiske autonome oblastens våpen består av et grønt skjold med en sibirtiger og med hvite og blå striper over og under. Sibirtigeren (også kalt amurtiger) vender med hensikt mot heraldisk venstre, motsatt av det som er vanlig i heraldikken. Dette skal vise til Den jødiske autonome oblastens uvanlige historie og særegne utvikling. De hvite og blå stripene, som minner om det jødiske bønnesjalet, symboliserer elvene Bira og Bidzjan. Våpenet ble innført 31. juli 1996. Det er tegnet av Julia Borisovna Bardysj-Kosvitsntseva. Ålands landshøvding. Ålands landshøvding (svensk: "Ålands landshövding") er den finske statens representant på det selvstyrte Åland. Embetet har eksistert siden 1918. På grunn av det ålandske selvstyret skiller oppgavene til Ålands landhøvding seg fra oppgavene til overdirektørene i regionforvaltningsverkene i det øvrige Finland. Landshøvdingens viktigste oppgave er å være representant for Finlands regjering, og dermed verne om gode relasjoner mellom Åland og Finland. Han leder Statens embetsverk på Åland. Landshøvdingen er videre ordfører i Ålandsdelegasjonen, et juridisk organ hvis medlemmer oppnevnes av Ålands lagting og av Finlands regjering. Endelig har landshøvdingen sete og uttalerett i Ålands lagting. Ålands landshøvding oppnevnes av Finlands president, i samråd med Ålands lagtings formann (sv. "talman"). Om det ikke oppnås enighet skal presidenten utnevne landshøvdingen blant fem personer som har blitt foreslått av Ålands lagting. Eksterne lenker. Landshövdingar på Åland Up with people. Up with people (engelsk for "opp med mennesker"), er en nordamerikansk ungdomsbevegelse som ble startet i 1965. Organisasjonen har hovedsete i Denver i USA. Det europeiske hovedkvarteret ligger i Brussel. Organisasjonen organiserer ettårige turneer med vekt på å lære deltakerne om andre land og leveforholdene til andre folkeslag. Turneene går over hele verden og de presenterer show-programmer preget av et budskap om personlig og samfunnsmessig ansvar. Jerzy Urban. Jerzy Urban "Jerzy Kibic", "Jan Rem", "Klakson" (født 1933) var en polsk politiker og pressemann. Han var innenriksredaktør i ukeavisen Polityka fra 1961 til 1981 og var regjeringens pressetalsmann under Jaruzelskis militærdikatur fra 1981. I 1990-årene var han redaktør for ukemagasinet NIE, som preges av politisk satire og salgsfremmende sexoppslag. Han ble i 1996 dømt til fengsel og bøter for å ha offentliggjort dokumenter fra kommunisttidens hemmelige politi. Dommen ble senere opphevet. Urbanus. Urbanus er en merkedag med navn etter pave Urban I mange steder er han regnet som den beste pave noensinne. Det ble sagt at hvis det ble godt vær denne dagen, så ville det bli god kornavling. Merkedagen er den 25. mai. Ellina Zvereva. Ellina Aleksandrovna Zvereva (Эллина Александровна Зверева, født 16. november 1960 i Dolgoprudny) var en hviterussisk diskoskaster, som vant gullmedalje i OL 2000. Hun vant diskos i VM 1995, og VM 2001. I 2001, etter at Natalja Sadova ble diskvalifisert for dopingbruk. Zverevas personlige rekord er 71.58 m. Vernazza. Vernazza er en landsby og en kommune i provinsen La Spezia i Liguria på den italienske riviera. Det er en av de fem landsbyene som tilsammen kalles Cinque Terre og som står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Cinque Terre ligger i den østlige delen av Liguria, ikke langt fra Toscana. Hele området er nasjonalpark. Vernazza har ingen biltrafikk inne i byen, men en vei fører frem dit. Det er mulig å komme dit med tog og båt. Det går dessuten stier til nabolandsbyene Corniglia og Monterosso al Mare. Byen er den eneste av byene i Cinque Terre med en ordentlig havn. Vernazza regnes som en av de vakreste og mest pittoreske fiskerlandsbyene på den italienske rivieraen. Vernazza ble grunnlagt omkring år 1000 og ble styrt av Republikken Genova fra 1276. Byens middelalderborg, Belforte, ble bygget på midten av 1500-tallet, hovedsakelig for å beskytte byen mot pirater. Byen har en kirke, "Santa Margherita d'Antiochia" (etter helgenen Margareta av Antiokia), påbegynt i 1318. Kommunen Vernazza har et areal på 12 km² og omfatter også nabolandsbyen Corniglia, som utgjør en egen "frazione". Pr. 2006 hadde kommunen 1006 innbyggere, som er fordelt på selve landsbyen Vernazza, nabolandsbyen Corniglia samt noen få boliger utenfor landsbyene. Kommunens postnummer er 19018. Storfjellstua. Storfjellstua ligger langs Friisvegen i Ringebu kommune, Oppland fylke. Storefjellstua var tidligere et serverings- og overnattingssted, men er nå omregulert til fritidseiendommer. Eiendommen består i dag av et hyttelag, med 9 selvstendige fritidsboliger. Ligger i et område med gode fiske- og jaktmuligheter, og hvor en storslått natur innbyr til lange fjellturer. Bornholm kommune. Bornholm kommune (egentlig: Bornholms Regionskommune) er en dansk kommune i Region Hovedstaden og ligger på øyen Bornholm i Østersjøen, midt mellom Sverige og Tyskland. Største by og kommunesenter er Rønne. Bornholm ligger 145 kilometer sørøst for København, 37 kilometer sør for Sverige, 88 kilometer nord for Tyskland og 90 kilometer nordvest for Polen. Bornholms Regionskommune omfatter ikke Ertholmene med fortet Christiansø nordøst for Bornholm, som er direkte underlagt Forsvarsministeriet. Regionskommunen fungerte også som amt fra 1. januar 2003 til og med 31. desember 2006, men med kommune- og regionreformen har kommunen fra 1. januar 2007 hørt under Region Hovedstaden. Kommunen oppstod gjennom folkeavstemning 29. mai 2001 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Allinge-Gudhjem kommune, Hasle kommune, Neksø kommune, Rønne kommune og Åkirkeby kommune. Endelig bestemte Folketinget i "Lov af 19.3.2002 om sammenlægning af de bornholmske kommuner" at kommunene skulle slås sammen til Bornholms Regionskommune. Kommunalbestyrelsen (kommunestyret) på 27 medlemmer fungerte som sammenslåingsutvalg i 2002 og er siden regionskommunens kommunale folkevalgte organ. Antall ansatte i kommunen var 3 800 årsverk i 2007. Borgermester Bjarne Kristiansen tilhører partiet Bornholms Borgerliste. Fram til 1989 hadde kommunen vekst i befolkningen og lavere arbeidsløshet enn resten av Danmark, men fra og med fiskerikrisen startet i Østersjøen har arbeidsløsheten vært blant de høyeste i landet. Byer. Alle større byer på øyen ligger ved kysten og har en havn – med ett unntak, Aakirkeby, som dog har en havn ved "Boderne". Kjente personer. Maleren Oluf Høst er født i Svaneke på Bornholm, og forfatteren Martin Andersen Nexø er oppvokst på Bornholm. Ingebergsbakken (Hamar). Ingebergsbakken er en liten blindvei på Ingeberg i Hamar kommune (tidligere Vang kommune). 6 eiendommer er matrikulert til veien. Den har utsikt over åkerlandskapet mot Mjøsa. Nina Zjivanevskaja. Nina Aleksandrovna Zjivanevskaja (Нина Александровна Живаневская; født 24. juni 1977 i Moskva, Russland) er en ryggsvømmer fra Russland, som svømte for Spania fra 1999. I 1992 vant hun bronsemedalje under OL i Barcelona på 4 x 100 meter medley. I OL i Sydney i 2000, tok Zjivanevskaja bronsemedalje på 100 meter rygg for Spania. Sitt eneste VM-gull så langt kom under VM i 2003 i Barcelona på 50 meter rygg. I OL i 1996 i Atlanta, ble hun diskvalifisert etter en positiv dopingtest på bromantan. Ingeberg Store. Ingeberg Store er en gård på Ingeberg i Vang i Hamar kommune i Hedmark. Gården er også kjent under navnet «Stor-Ingeberg». Det er i hovedsak kornproduksjon på gården i dag. Gården har gårdsnummer 25 og bruksnummer 1, og drives av driftsjef og frimurer Knut Olstad. Navnet på gården er dannet av kvinnenavnet "Inga". Kartverket vedtok i 1993 at navnet på gården skulle være «Store Ingeberg», og samtidig ble det vedtatt at «Ingeberg, store» ikke var en godkjent skrivemåte. Historie. Gården Ingeberg er kjent fra 1348, og var da antakelig prestegård. De andre Ingeberg-gårdene er Nedre Ingeberg (Ingeberg Nedre), Ingeberg Østre, Ingeberg Vestre, Ingeberg Lille, Ingebergstuen, Ingebergshagen og Ingebergstangen. Ingeberg Store er, som navnet tilsier, den største av disse gårdene. Bolsdalen seter lå under Ingeberg Store. Den er kjent fra 1660, og restene av den ligger syd for Åsta elv ved Bringsbu. Oldsaksamlingen har to objekter funnet på Ingeberg Store, et jernsverd og en celt fra vikingtiden. Texas-blues. Texas-blues er en form for country blues som utviklet seg utover på 1920-tallet i de fattige sorte miljøene i de texanske storbyene Dallas, San Antonio og Houston. Texas blues skiller seg fra andre typer blues, som Chicago blues gjennom instrumentbruk og sound, særlig den tunge bruken av gitarer. Musikere som Stevie Ray Vaughan har bidratt gjennom ulik gitarbruk og forskjellige elementer fra blues og jazz. Texas blues bruker også gitarsolo som overganger innen sangene. Opprinnelige var musikken basert på akustiske gitarer, melodiøse sanger, og en svingende spillemåte. Kjente utøvere på denne tiden var Blind Lemon Jefferson, Leadbelly, Lightnin' Hopkins og T-Bone Walker. Mot slutten av 1940-årene utviklet stilen seg videre, særlig gjennom introduksjonen av elektriske gitarer og mer jazzaktige gitarsolos. Særlig utover 1970-tallet fikk stilen flere elementer fra rock, gjennom blant andre ZZ Top. Wu Yanyan. Wu Yanyan (født 7. januar 1978) er en kinesisk svømmer som er gjeldende verdensrekordholder på 200 m individuell medley. Wu satte verdensrekorden på 2.09,72 i Shanghai, Kina i oktober 1997. Adolphus, hertug av Cambridge. Prins Adolphus, hertug av Cambridge (Adolphus Frederick; 24. februar 1774 – 8. juli 1850), var det tiende barnet til Georg III og hans kone Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Han fikk tittelen hertug av Cambridge i 1801, og hadde denne frem til sin død. Han var også visekonge av Hannover på vegne av sine to regjerende brødre, Georg IV og Vilhelm IV Diane Williams. Diane Williams (født 14. desember 1961 i Chicago, Illinois, USA), er en tidligere amerikansk friidrettsutøver (100 meter-løper). I VM i 1983 i Helsingfors, Finland, tok hun bronsemedalje på 100 meter. I VM i 1987 var hun på laget som vant 4 x 100 meter. Williams har i ettertid innrømmet å ha dopet seg deler av karrieren. Hiorthhamn. Hiorthhamn (tidligere "Moskushamn" (fra 1929 til 2002), "Hiorthamn" (fra 1925) og "Hiorthavn" (inntil 1925)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 meter over havet. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet "Sneheim". Hjorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hjorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter Ny-Ålesund er det Hjorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard. Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002. Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn er en del av, er eid av familien Horn v/Johan Jacob Horn. Bernard Williams (friidrettsutøver). Bernard R. Williams III (født 19. januar 1978) er en amerikansk friidrettsutøver. Karrierens høydepunkt innbefatter gull på 4x100 m stafett i OL 2000, sølvmedalje på 200 m i OL 2004, tredjeplass på 100 m i VM 2001, samt gull på 4x100 m stafett i det samme mesterskapet. Foran OL i 2000, fikk han en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på kannabis, men fikk likevel delta. Nils Ingvar Nilsen. Nils Ingvar Nilsen (født 23. november 1936 på Flekkerøy i Kristiansand) er en tidligere norsk luthersk prest i Den Norske Kirke og sjømannsprest. Etter realskolen flyttet han til Tyskland og startet på utdannelse til kjemiingeniør. Han slo seg imidlertid ikke til ro med dette valget, og etter et par år flyttet han til Oslo og startet sin presteutdannelse ved Menighetsfakultetet. Han var den første presten som ble ordinert i Flekkerøy kirke. Nilsen møtte sin kone Marta Olaug Torina Otterdal i Oslo, og de giftet seg i 1965 i Måløy kirke. Nilsen og Marta fikk fem barn født i ulike deler av verden. Han avsluttet sin prestetjeneste i Vågsbygd Menighet. Etter sin avgang har han flere ganger vikariert i Lund og Flekkerøy kirker. Alberto Ruz Lhuillier. Alberto Ruz Lhuillier (født 25. januar 1906 i Paris i Frankrike, død 25. august 1979 i Montréal i Canada) var en meksikansk arkeolog. Han var spesialist i arkeologi over det prekolumbianske Mesoamerika og kjent for utgravinger av K'inich Janaab' Pakal i Palenque. Ruz Lhuillier var født i Paris i Frankrike og han gikk på skole i Havanna. I 1936 flyttet han til Mexico hvor han også fikk meksikansk statsborgerskap. Ved ENAH i Mexico ble uteksaminert som arkeolog i 1942 og han fikk senere doktorgrad ved UNAM. Partito Popolare Italiano (1994–2002). Partito Popolare Italiano (det «italienske folkeparti», PPI) var et italiensk kristeligdemokratisk parti som eksisterte mellom 1994 og 2002. PPI etterfulgte partiet Democrazia Cristiana i januar 1994. Partiets første leder var Mino Martinazzoli, som ble etterfulgt av Rocco Buttiglione i juni 1994, etter at partiet led et omfattende nederlag ved valgene i april samme år. Partiet hadde da dannet en mislykket allianse med Patto Segni under betegnelsen Patto per l'Italia. I 1995, når Buttigliones forslag om å slutte seg til høyrekoalisjonen (bestående av Forza Italia (FI), Alleanza Nazionale (AN) og Centro Cristiano Democratico (CCD)) ble avvist av partiets landsmøte, forlot Buttiglione, sammen Roberto Formigoni og Gianfranco Rotondi, partiet, og dannet Cristiani Democratici Uniti (CDU), noe som førte til at venstresiden i det gamle DC fikk full kontroll over PPI. Ved valget i 1996 dannet partiet en liste ("PPI-UD-PRI-SVP for PRODI") sammen med Antonio Maccanicos l'Unione Democratica (UD), Partito Repubblicano Italiano (PRI) og Südtiroler Volkspartei (SVP). Listen var en del av Oliventrekoalisjonen og fikk 6,8 % oppslutning ved valgene. PPI ble representert i Romano Prodis regjering med tre ministre: Beniamino Andreatta som forsvarsminister, Rosy Bindi som helseminister og Michele Pinto som landbruksminister. Ved valget til Europaparlamentet i 1999 led PPI under konkurranse fra i Democratici, et nydannet sentrumsparti etablert av Romano Prodi og hans allierte, l'Unione Democratica (UD), samt andre mindre grupperinger. PPI fikk kun 4.3%, mot det nydannede partiets 7.7%. Oktober 2000 ble det avgjort at PPI, i Democratici, Unione Democratici per l'Europa (UDEUR) og Lamberto Dinis Rinnovamento Italiano skulle danne en felles liste under betegnelsen "La Margherita" (Tusenfryd) i den hensikt å stille til valget i 2001. Partiet fikk en oppslutning på 14.5 %, kun to prosentpoeng mindre enn Democratici di Sinistra. På en kongress i februar 2002 ble det avgjort at man skulle gå et skritt videre og etablere et parti, under navnet Democrazia è Libertà - La Margherita (DL) av den tidligere felleslista. UDEUR ble imidlertid stående utenfor det nye partiet. Det var en periode usikkerhet om det nye partiet ville forbli en del av Oliventrekoalisjonen, men etter at det ble bestemt at Romano Prodi skulle være koalisjonens kandidat ved parlamentsvalget i 2006, ble det avgjort at de skulle forbli en del av koalisjonen. Fylkesvei 244 (Nordland). Fylkesvei 244 (Fv244) i Nordland går mellom Kippermoen og Øksendal i Vefsn kommune. Veien er 15,9 km lang. Eksterne lenker. 244 Dragutin Topić. Dragutin Topić (serbisk: "Драгутин Топић"; født 12. mars 1971 i Beograd, Serbia, Jugoslavia) er en serbisk friidrettsutøver. Han har verdensrekorden i høydehopp for juniorer med 2.37 meter, som han satt da han vant VM for juniorer i 1990, tre uker før han tok gullmedalje i EM i 1990. I 2001 ble han utestengt for bruk av nandrolon. 20. juni 2009 vant han Europamesterskapet for lag på Fana stadion i Bergen med 2,29 meter. FNs permanente forum for urfolk. FNs permanente forum for urfolk (UNPFII – "United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues") er et rådgivende organ for FN, i spørsmål som omhandler urfolk. Rådet rapporterer til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Historie. Etableringen av FNs Permanente Forum ble diskutert på FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien i 1993. Wien-erklæringen som ble vedtatt der anbefalte at et slikt forum skulle etableres, som en del av FNs første tiår for urfolk. En arbeidsgruppe ble etablert, og en rekke møter ledet fram til etableringen av forumet, ved FNs økonomiske og sosiale råds resolusjon 2000/22. Mandat. Forumets mandat er å diskutere urfolksaker, i forhold til sosial utvikling, kultur, miljø, utdanning, helse og menneskerettigheter. Medlemmer. Det er 16 uavhengige eksperter, som utnevnes for en 3-årsperiode. På slutten av perioden kan de gjenvelges eller gjenutnevnes for en ny periode. Av de 16 medlemmene er 8 nominert av regjeringene i medlemslandene, og 8 nomineres direkte av urfolk-organisasjoner. De regjeringsnominerte velges av FNs økonomiske og sosiale råd, basert på i hvilken grad de ulike regionale gruppene er representert (se nedenfor). De som er nominert av urfolk-organisasjoner oppnevnes av Presidenten av ECOSOC, og representerer de 7 sosiokulturelle regionene, for å sikre en representativ dekning av verdens urfolk. Første tiår (1995-2004). Det første internasjonale tiåret for verdens urfolk het "«Indigenous people: partnership in action»", og ble etablert av FNs hovedforsamling med resolusjon 48/163, og hadde som hovedmål å styrke internasjonalt samarbeid for å løse de problemene urfolk står overfor innen områder som menneskerettigheter, miljø, utvikling, helse og utdanning. Andre tiår (2005-2015). Det første internasjonale tiåret for verdens urfolk heter "«Partnership for Action and Dignity»", og ble etablert av FNs hovedforsamling på deres 59. sesjon, og handlingsplanen ble vedtatt på den 60. sesjonen. Katerina Thanou. Katerina Thanou (gresk: Κατερίνα Θάνου; født 1. februar 1975) er en gresk sprinter. Thanou vant sølvmedalje på 100 meter i OL 2000 i Sydney. Etter at Marion Jones innrømmet bruk av doping under OL i 2000, er det mulig at Thanou overtar gullmedaljen. Hun vant gull på 100 meter under EM i 2002 i München. Thanou ble utestengt i to år etter å ha uteblitt fra en dopingtest før OL i Athen i 2004. FA-cupen 2007/08. FA-cupen 2007/08 var den 127. sesongen av den engelske FA-cupen. Portsmouth slo Cardiff City i finalen på Wembley, den 17. mai. Nwankwo Kanu ble matcvinner for Portsmouth i finalen. Tumler. Tumler ("Tursiops truncatus") er den mest vanlige og best kjente delfinarten. Den tilhører slekten tumlere i gruppen av klassiske delfiner. Beskrivelse. Verdens mest kjente tumler er utvilsomt TV-helten Flipper fra TV-serien med samme navn. Serien ble sendt på 1960-tallet. Flipper het egentlig "Suzy" og var en hunntumler. Tumler anses for å være et av de mest intelligente skapningene på jorden etter mennesker, og kanskje til og med fremfor sjimpanser. De har både høy sosial intelligens og høy IQ. Tumler er grå i fargen og har en noe mørkere grå stripe over ryggen. Den er lysere grå langs flankene og nesten hvit i buken. En voksen hann kan måle 2-4 meter i lengde og veie 150-650 kg. Hunnene blir i gjennomsnitt noe kortere enn hannene, og de veier betydelig mindre. Tumler varierer i størrelse, alt etter populasjonenes lokasjon. Underarten "T. t. gillii" kalles gjerne Stillehavstumler og blir av noen klassifisert som en egen art ("Tursiops gillii"), men en slik klassifisering er svært usikker i øyeblikket. Annet. Molekylær arvelighetsforskning har nylig avdekket at slekten tumlere består av to arter, nå kalt (vanlig) tumler og indisk tumler. Partito Popolare Italiano (1919–1926). Partito Popolare Italiano (det «italienske folkeparti», PPI) var et italiensk kristeligdemokratisk parti som eksisterte mellom 1919 og 1926. Paven anerkjente i begynnelsen ikke den nye italienske staten og forbød i 1874 katolikker å delta i politikken. Dette forbudet ble imidlertid gradvis utvannet etter århundreskiftet på grunn av trusselen fra sosialismen. I 1919 ble det derfor etablert et katolsk masseparti, for å ta opp konkurransen med sosialistene i Partito Socialista Italiano (PSI). Partiet fikk pavens velsignelse. Ved valget i 1919 fikk PPI i overkant av 20 % av stemmene, et resultat som ble bekreftet i 1921. Partiet var det nest største partiet etter sosialistene i PSI. PPI ble erklært forbudt av fascistregimet i 1925. I 1943, etter fascismens fall, ble det dannet et nytt kristeligdemokratisk parti, med navnet Democrazia Cristiana. Det nye partiet kan betraktes som en etterfølger etter PPI. Fylkesvei 510 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 510 (Fv510) i Nord-Trøndelag går mellom Ryum og Rørvik lufthavn, Ryum i Vikna kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 510 Hezekiél Sepeng. Hezekiél Sepeng (født 30. juni 1974 i Potchefstroom) er en sørafrikansk mellomdistanseløper, som endte som nummer to på 800 meter under OL 1996 i Atlanta (etter Vebjørn Rodal). Samme plassering fikk han på 800 meter under VM 1999 i Sevilla (etter Wilson Kipketer). I mai 2005, ble han utestengt i to år etter å ha testet positivt på nandrolon. Presidentvalget i Kenya desember 2007. a> ble erklært som vinner av valget Presidentvalget i Kenya ble gjennomført som del av det generelle valget til ny nasjonalforsamling i Kenya 27. desember 2007. Valget på nasjonalforsamling ble holdt samme dag. Sittende president Mwai Kibaki ble erklært som vinner og sverget inn 30. desember 2007, trass i påstander fra opposisjonsleder Raila Odinga om han vant valget, og påstander om valgfusk fra Kibaki, som i sin tur ledet til omfattende voldelige protester. Valget ble sterkt preget av den etniske delingen i landet, med Kibaki som medlem av den tradisjonelle dominante Kikuyu-folket og Odinga som et medlem av den Luo-folket. Etter annonseringen av Kibaki sin valgseier, brøt det ut voldsomme etniske opptøyer. Presidentkandidatene. Mwai Kibaki, den sittende presidenten, var ute etter sin andre termin som kandidat for Party of National Unity. Hans hovedmotstander var Raila Odinga fra partiet Orange Democratic Movement (ODM) og Kalonzo Musyoka fra ODM-Kenya. Kenneth Matiba fra Saba Saba Asili ble med i kampen etter en 10-års politisk pause. Andre kandidater var Joseph Ngacha Karani(Kenya Patriotic Trust), Nixon Jeremiah Kukubo (Republican Party of Kenya), Pius Muiru (Kenya Peoples’ Party), David Waweru Ng’ethe (Chama Cha Umma) and Nazlin Omar (Workers Congress Party). Valgobservatørene. Opptellingen av stemmene ble kritisert av mange, bl.a uttalte EU's og Storbritannias observatører at opptellingsprosessen manglet troverdighet, mens USA på sin side gratulert Kibaki med seieren. EUs sjefobservatør Alexander Graf Lambsdorff oppdaget et oppmøte på 115%, og i Mombasa fikk ikke observatørene tilgang på resultatene i stemmelokalene. En foreløpig rapport fra EU's observatørkorps 1. januar 2008 sa at valget var fullt av feil, og at det ikke holdt internasjonale standarder. Valgfusk. Lederen av Kenyas valgkommisjon, Samuel Kivuitu, innrømmet 1. januar 2008 at påstandene om valgfusk kunne være riktige. «"Jeg vet ikke om Kibaki vant valget"» sa Kivuitu og mente at en uavhengig gruppe burde undersøke hva som gikk galt. Internasjonale reaksjoner. Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre uttalte: «"Påståtte uregelmessigheter må derfor undersøkes grundig og på en transparent måte"». USA og Storbritannia oppfordret kenyanske myndigheter til å undersøke påstandene om valgfusk, mens FN's generalsekretær Ban Ki-moon beklaget tapet av menneskeliv og oppfordret kenyanske sikkerhetsstyrker om å vise tilbakeholdenhet. Den afrikanske unionen (AU) uttrykte bekymring over volden i landet, og oppfordret til ro. Opptøyer. Bare minutter etter at valgkommisjonen har erklært Kibaki som vinner, brøt det ut stamme-basert oppløp og voldsomheter, hovedsakelig rettet av Luo-stammen mot Kikuyu-stammen, ut over hele Kenya hovedsakelig i Odinga sine sterkeste områder, og regjeringen kuttet all direkte tv-overføringer Odinga hevdet at en "en klikk med mennesker rundt Kibaki" søkte å rigge valget, men sa at demokratiet "er ustopppelig som Nilens flom". ODM erklærte sin intensjon på å holde en seremoni 31. desember 2007, der Odinga ville bli erklært som "folkets president", men politiet sa at dette kunne føre til voldsomheter og at Odinga kunne bli arrestert hvis seremonien fant sted. Odinga utsatte så seremonien, men oppfordret til en million-stor demonstrasjon 3. januar 2008. «"Vi sørger over det kenyanske demokratiets død"» sa Odinga i en annen uttalelse. Ny regjering. 8. januar utnevnte president Kibaki 17 nye ministere, blant andre ble Kalonzo Musyoka, som fikk tredje mest stemmer i presidentvalget, utpekt til ny visepresident og innenriksminister og Yusuf Mohamed Haji utnevnt til forsvarsminister. Utnevnelsene førte igjen til at tilhengere av Odinga protesterte i gatene i Kisumu, med steining av biler og bygging av brennende barrikader som resultat. Samtaler. USAs utenriksminister Condoleezza Rice og EUs utenrikssjef Javier Solana oppfordret 3. januar 2008 partene om å finne sammen i en koalisjonsregjering for å få slutt på urolightene i landet. Tutu hadde samtaler med Odinga og andre opposisjonspolitikere 3. januar. Tutu møtte president Kibaki dagen etter, og da uttalte regjeringens talsmann: «Vi vil til og med godta et nytt valg såfremt grunnloven følges. Hvis domstolene beslutter det, vil vi akseptere det». Jendayi Frazer, utsending fra den amerikanske regjeringen, holdt samtaler med både president Kibaki og Odinga. Kibaki uttalte at han var villig til å danne en samlingsregjering sammen med opposisjonen, mens Odinga på sin side fastholdt at Kibaki måtte trekke seg. Kibaki inviterte 7. januar Raila Odinga til personlige samtaler 11. januar 2008, dersom Odinga ville det. 8. januar ble det klart at det ville bli et møte mellom Odinga og president Kibaki, der Lederen for Den afrikanske union, presidenten i Ghana Kufuor også deltok. Avtale om maktdeling. 28. februar signerte President Mwai Kibaki og opposisjonslederen Raila Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene. Avtalen sier også at den nye statsministeren vil ha «"autoritet til å koordinere og overvåke regjeringens funksjoner"». Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, var det mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. Men 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen. Eksterne lenker. Kenya Partito Popolare Italiano. Partito Popolare Italiano Rovøya. Rovøya er en av de største øyene i Storsjøen i Odalen. Øya ligger i Sør-Odal kommune. Den måler 81112 m², er ca 714 meter lang og ca 156 meter bred. Begge målene målt på det lengste. Øya er tildels dekket av skog med svaberg rundt hele øya bortsett fra sørenden, som har en barnevennlig sandstrand. Tidligere hadde Mogutten Idrettslag hoppbakke på nordsiden av øya, Med bygd overrenne i treverk, naturlig svaberg, og et hopp i treverk. Landingen foregikk på svaberget og isen. Hoppbakken forfalt og ble revet noen år etter at Mogutten IL fikk ny hoppbakke i Knappåsen i Nord-Odal. Øya var en viktig del i Storsjøen under fløyting av tømmer og i tiden MS «Storsjø» og «Odølingen» drev båttrafikk på sjøen. Tidligere lå det en bebodd husmannsplass på øya. Den gang var det også flere bygninger her, blant annet en egen danseplass. I dag er det kun en utedo som står igjen. Navnet Rovøya kommer fra at rovpattedyr som rødrev ofte blir observert der, da de svømmer over fra fastlandet i sørenden, eller går over på isen vinterstid. I sommerhalvåret er øya flittig besøkt og brukt av fritidsbåter. Opptøyene i Kenya 2007–2008. Opptøyene i Kenya 2007–2008 startet over hele Kenya 30. desember 2007 etter at Mwai Kibaki ble erklært som vinner av presidentvalget etter et omstridt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig støttespillere av Raila Odinga, var sinte ettersom Mwai Kibaki ble gjenvalgt som president, og gikk ut i opptøyer over hele nasjonen, blant annet ved å drepe, plyndre, brenne hus, fabrikker og butikker. Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt. Kofi Annan ankom landet rundt en måned etter valget, og lyktes i å fremforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform. Den 12. april ble Kibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koalisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister. Bakgrunn. a> snakker til media, 30. desember 2007. Etnisk splittelse og fattigdom. Kenyas 36 millioner innbyggere er fordelt på over 40 etniske grupper. De største gruppene er kikuyu (22 % av befolkningen), luhya (14 %), luo (13 %), kalenjin (12 %) og kamba (11 %). Valget ble sterkt preget av den etniske delingen i landet, med Kibaki som medlem av det tradisjonelt dominante kikuyu-folket og Odinga et medlem av den luo-etniske gruppen. Folk i Kenya begynte å snakke om to Kenya, et for luofolket og et annet for kikuyufolket, mens andre etniske grupperinger som kisii-folket ble skvist mellom de ulike fraksjonene. Det har også tidligere vært etnisk relatert uro i landet. Etter frigjøringen på 1960-tallet ble store landområder og farmer gitt eller tildelt til kikuyu-stammen (president Jomo Kenyattas folk), mens andre stammer (inkludert luoene) ble ikke forfordelt på samme måte. Opptøyer brøt ut etter at en annen prominent politiker fra luofolket, Tom Mboya, ble myrdet av en kikuyu i 1969. I 1982 forsøkte luoer i Luftvåpenet å gjennomføre et kuppforsøk mot daværende president Daniel arap Moi, fra kalenjin, som mislyktes. Moi reagerte med å sparke fremtredende luoer, deriblant Raila Odinga. Han ble tiltalt for forræderi, og satt i fengsel i ni år uten en rettssak, seks av disse i isolat. Kenyansk politikk. Siden landet ble selvstendig i 1963, har de to største folkegruppene, kikuyuene og luoene, dominert den kenyanske politikken, hvorav luoene har blitt sett på som en opposisjonsgruppe. Landet ble styrt av det politiske partiet Kenya African National Union (KANU), dannet av kikuyuen Jomo Kenyatta, i nesten 40 år. Partiene Kenya African Democratic Union (KADU), som representerte flere mindre stammer, og Kenya People's Union (KPU), ledet av luoen Jaramogi Oginga Odinga, forsøkte å utfordre KANU. Disse ble oppløst imidlertid på 1960-tallet, og KANU styrte landet alene frem til 1990-tallet. Utover 1990-tallet ble flere politiske partier dannet, og i 2002 tapte KANU valget ovenfor National Rainbow Coalition (NARC), og Mwai Kibaki ble president. Valget i 2002 ble sett på som fritt og rettferdig av de fleste internasjonale observatørene. Presidentvalget. Bare minutter etter at valgkommisjonen hadde erklært sittende president Mwai Kibaki fra Party of National Unity (PNU) som vinner, brøt det ut opptøyer og voldsomheter, hovedsakelig fra luo-stammen mot kikuyu-stammen, ut over hele Kenya, særlig i områdene der majoriteten støttet motkandidaten Raila Odingas, fra Orange Democratic Movement (ODM). Regjeringen kuttet alle direkte tv-overføringer fra landet. Protestene ble innledningsvis begrunnet med at valgfusk hadde gitt et feilaktig valgresultat. Dette ble senere bekreftet av internasjonale observatører. Ifølge en amerikansk rapport vant Odinga valget med en margin på 6 %, med 46 % i forhold til Kibakis 40 %. Drepte, sårede og flyktninger. I løpet av de siste dagene av 2007 ble det rapportert om flere drepte, at politiet hadde skutt demonstranter og om kamper i slummen i Nairobi. «"Folket advares om at enhver som oppfordrer til vold i Kenya, deltar i eller ansporer andre til å begå lovbrudd, vil bli tatt hånd om i henhold til loven"» ble det sagt i en uttalelse fra politiet 30. desember. Kenyansk politi innførte dagen etter portforbud i flere byer i landet, og truet med å skyte for å drepe alle som bevegde seg utendørs. Antall bekreftede døde i løpet av to dager med uroligheter var 103 personer, ifølge politi og vitner, mens andre kilder meldte om så mange som 135 drepte samme dag. I løpet av første nyttårsdag passerte de totale dødstallene 260, og det ble også meldt om store skader på eiendommer, samt at mellom 35 000 og 70 000 mennesker hadde blitt jaget fra sine hjem. Over 5000 mennesker flyktet over grensen til Uganda fra Kenya. Mellom 50 og 100 personer, hvorav kanskje 80 av disse barn, ble samme dag brent ihjel inne i en kirke i byen Eldoret, som ligger 300 kilometer fra hovedstaden Nairobi, mens over 40 ble skadd. Kirken, ved navn Kenya Assemblies of God Pentecostal church, der flere hundre hadde søkt tilflukt, ble satt fyr på av en rasende mobb. De som rømte fra flammene ble angrepet av personer utstyrt med macheter. Ofrene i kirken var fra kikuyu-folket, og det ble trodd at de søkte tilflukt fra folk i kalenjin-stammen. I Mathare-slummen stoppet mobben en buss med 14 passasjerer i, og drepte utelukkende mennesker fra kikuyu-stammen. Resten fikk lov å rømme før bussen ble satt i brann. Det kom også meldinger å komme om at det foregikk omfattende gjeng-voldtekter og andre seksuelle overgrep mot både kvinner og menn i forbindelse med opptøyene. 4. januar skal minst 30 kenyanske flyktninger ha blitt jaget ut i en ugandisk elv og druknet, angivelig skal angrepet blitt utført av personer fra luofolket. Tallene på antall døde og flyktninger økte ytterligere i løpet av de neste dagene. Rekasjoner fra politiet og politikere. a> i Nairobi. Her stanset kenyansk politi alle forsøk på demonstrasjoner hjelp av vannkanoner og tåregass. Det ble også skutt varselsskudd i luften. Kenyas politisjef uttalte 5. januar at sikkerhetssituasjonen i landet etterhvert var i ferd med å bli normal igjen. Politisjefen fortalte også at over 1000 mennesker hadde blitt arrestert under urolighetene. Trass dette meldte flere internasjonale nyhetsbyråer to dager senere at antall drepte hadde passert 600, og at 255 000 mennesker hadde blitt drevet på flukt. Raila Odinga og flere hjelpeorganisasjoner hevdet at tallet var nærmere 1000 på dette tidspunktet. 8. januar utnevnte president Kibaki 17 nye ministere, blant andre ble Kalonzo Musyoka, som fikk mest stemmer etter Kibaki og Odinga i presidentvalget, utpekt til ny visepresident og innenriksminister og Yusuf Mohamed Haji utnevnt til forsvarsminister. Utnevnelsene førte til at tilhengere av Odinga protesterte i gatene i Kisumu, med steining av biler og bygging av brennende barrikader som resultat. De varslede tre-dagers demonstrasjonene som opposisjonen hadde varslet, begynte 16. januar. Politiet brøt opp demonstrasjonene i Nairobi, ved hjelp av tåregass, skudd i luften og politihester. Det var også demonstrasjoner andre steder i landet, blant annet i Kisumu. Dagen etter fortalte Raila Odinga at syv demonstranter skulle være skutt av politiet i Nairobi. 19. januar ble minst fem personer drept i angrep i Rift-dalen. Opptrapping. Mot slutten av januar økte voldsomhetene i omfang og voldelighet, blant annet ble to tyskere drept i voldelighetene. Store sammenstøt mellom gjenger fra de ulike fraksjonene over hele landet brakte også antall drepte opp til 900. Militære helikoptre avfyrte 29. januar skudd mot en større gruppe demonstranter i byen Naivasha. Den 29. januar ble opposisjonspolitikeren Mugabe Were, fra opposisjonsleder Raila Odingas parti ODM, skutt og drept av væpnede menn utenfor sitt hjem i Nairobi, og to dager senere ble parlamentarikeren David Kimutai Too ble skutt og drept i Rift Valley i byen Eldoret, angivelig av en trafikkonstabel. De første dagene av februar, omtrent samtidig med at en avtale mellom president Kibaki og Odinga, ble nesten 40 mennesker drept i løpet av to døgn, bare i den vestlige delen av Kenya, bare i byen Ainamoi ble ti personer drept. Grupper med ungdommer fortsatte også med å brenne ned eiendom til «motstanderne». Roligere tider. I midten av februar, etter seks uker med uroligheter, begynte forholdene å roe seg. Butikker i mange byer, som Nakuru og Eldoret, gjenåpnet, det samme gjorde flere banker og hotell. Veisperringene og gjengene forsvant gradvis, og offentlig transport begynte å fungere igjen. Men trass i håpene om at urolighetene skulle stoppe opp, kom det nye meldinger om seks nye drepte i landet. Til og med etter at avtalen om maktfordeling i landet hadde blitt underskrevet, kom det meldinger om flere episoder og minst 13 drepte etter pågående konflikter om landrettigheter, selv om noen mente at voldshandlingene skyldtes geriljagruppen SLDF, som kjemper for en annen fordeling av landområder i Vest-Kenya, for å stå bak den blodige hendelsen. Anklager om etnisk rensing. Begge parter i konfliktene anklaget den andre parten for å ta i bruk etnisk rensing. En talsmann for regjering uttalte at tilhengere av Odinga var «"involvert i etnisk rensing"» på en «"organisert, kalkulert måte"», mens Odinga besvarte anklagene med å si at det var regjeringen som var «"skyldig, direkte skyldig i folkemord"» og fortsatte med å si «"Jeg nekter å bli spurt om å gi det kenyanske folket en bedøvelse slik at de kan bli voldtatt"». Liberta Mulamula, leder for Den internasjonale konferansen for Great Lakes-regionen (ICGK), uttalte at: «"Enkelte av disse drapene ble begått på de mest bisarre og kaldblodige måter og er beslektet med etnisk rensing og folkemord"». FNs spesialrådgiver for folkemord, Francis Deng, advarte etterhvert Kenyas politikere, som Odinga og Kibaki, om at de kunne bli stilt juridisk ansvarlige for brudd på internasjonale lover. Den amerikanske viseutenriksministeren Jendayi Frazer beskrev hendelsene i Kenya etter opptrappingen av konflikten som «"etnisk rensing"». Mungiki. Etter at opptøyene tok til, mente flere at den kriminelle religiøse sekten/organisasjonen Mungiki var involvert i mye av voldshandlingene som foregikk. Det ble hevdet at Mungiki vervet folk, slik at disse kunne beskyttelse mot vold og organisasjonen ble også beskyldt for å ta betaling fra rikfolk, for beskyttelse av eiendommene deres. Hjelpeorganisasjoner. Flyktninghjelpen anså opptøyene som så alvorlige at alle organisasjonens sine kontorer i Kenya ble stengt. Kirkens Nødhjelp bestemte seg for å øke sin aktivitet i landet ved økte beviligninger, og Røde Kors valgte også å fortsette sin aktivitet i landet. Flere hjelpeorganisasjoner advarte mot en «humanitær katastrofe» hvis ikke opptøyene ble stoppet raskt. Verdens matvareprogram (WFP) varslet at uroen i Kenya hindret matforsyninger til land som Uganda, Sudan og Kongo, da nødhjelpen fra WFP til disse landene må gjennom den havnebyen Mombasa. Reaksjoner. Flere land, blant annet Norge, Storbritannia, Amerikas forente stater og Canada, uttrykte bekymring over situasjonen i landet. Lignende reaksjoner kom også fra sentrale organisasjoner, som Forente nasjoner, Den europeisk union og Den afrikanske union. Det ble oppfordret til ro, til å respektere demokrati og menneskerettigheter, og til å få en slutt på opptøyene og volden i landet, samt at myndighetene ble oppfordret til å undersøke påstandene om valgfusk. Menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch (HRW) og Amnesty ba myndighetene utforske og stoppe politivolden. Nettstedet Ushahidi ble opprettet for å dokumentere vitnesbyrd over volden i forbindelse med valget. Nettstedet har senere blitt vidreutviklet for å tjene det samme formålet andre steder. Kenya. Turister fra flere land befant seg på nyttårsaften strandet av forsinkede eller avlyste flygninger fra Mombasa airport. Minst 10 000 britiske turister ble bedt om å holde seg på sine turiststeder for å unngå urolighetene. Svenske reiseoperatører bestemte seg etterhvert for fly hjem turistene, mens flere andre selskap innstilte turer til landet for resten av året. Urolighetene resulterte etterhvert i at 90 % av de planlagte turistene i januar 2008 avbestilte sine reiser. Da den kenyanske børsen åpnet igjen 2. januar 2008, falt valutaen kenyanske shilling med 7 % mot amerikanske dollar, mens selve børsen falt med over 5 %. Kenyanske forretningsfolk advarte også mot at den kenyanske staten tapte 31 millioner dollar for hver dag kenyanske forretninger og selskap måtte holde stengt på grunn av opptøyene. Finansministeren anslo tapet til over 5 milliarder kroner etter over en uke med uroligheter. Den kenyanske blomsterindustrien ble også svært hardt rammet av urolighetene i landet. Landet selger årlig blomster for ca. 4 milliarder kroner. Minst 400 000 arbeider risikerte å miste jobben da eksporten av varer nesten helt stoppet opp. EU vedtok 17. januar å fryse all videre budsjettstøtte til myndighetene i Kenya inntil det er funnet en fredelig politisk løsning på krisen. USA truet også etterhvert med å trekke tilbake sin økonomiske støtte på 5,5 milliarder bistandskroner i året. Nabolandene. Uganda, Rwanda og Burundi fikk alle problemer som en direkte følge av opptøyene. Drivstoffprisene i Uganda ble firedoblet i løpet av de 4 første dagene av krisen. Råmaterialer som skulle til Uganda og Rwanda ble sittende fast i havnen i Mombasa. Mangelen på drivstoff tvang Rwanda til å innføre rasjonering. Samtaler og internasjonal bistand. Den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice og britiske utenriksministeren David Miliband ba Kenyas politiske ledere om å «"engasjere seg i en kompromiss-ånd"» og sa at de ville hjelpe til med å jobbe for nasjonal enhet. Desmond Tutu ankom også Nairobi 2. januar og tilbydde sine tjenester som megler. Lederen for Den afrikanske union (AU), presidenten i Ghana, John Kufuor, planla å reise til Kenya for krisemøter med president Kibaki. AU-lederen hadde sagt seg villig til å bidra til en forsoningsprosess mellom Kibaki og Odinga. 3. januar ble det imidlertid klart at AU og Samvelde-landene ikke ville forsøke megling, men Tutu hadde allikevel samtaler med Odinga og andre opposisjonspolitikere. Tutu møtte president Kibaki dagen etter, hvorpå regjeringens talsmann uttalte: «Vi vil til og med godta et nytt valg såfremt grunnloven følges. Hvis domstolene beslutter det, vil vi akseptere det». Kibaki inviterte senere Odinga til personlige samtaler, men Odinga ville kun ha møter separat med lederen for Den afrikanske union, Kufuor, men de separate samtalene endte nesten uten resultater. De to politikerene ble imidlertid enige om å delta i et panel under ledelsen av Kofi Annan. Presset på de partene i Kenya fra andre land og internasjonale organisasjoner økte etterhvert som opptøyene fortsatte. Avtale om maktdeling. 28. februar signerte President Mwai Kibaki og opposisjonslederen Raila Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene. Avtalen sier også at den nye statsministeren vil ha «"autoritet til å koordinere og overvåke regjeringens funksjoner"». I mars gjenopptok de to partene forhandlingene om andre langsiktige temaer, som jord, grunnlovsreformer og de økonomiske ulikhetene mellom ulike kenyanske grupper. Annan ledet fortsatt samtalene. Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, ble det holdt mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen. Eksterne lenker. Kenya Kenya Republikken Genova. Kart over Italia i 1796 Republikken Genova (it. "Repubblica di Genova") var en uavhengig stat i Liguria ved Italias nordvestkyst, som eksisterte fra det 11. århundre til 1797, da den ble invadert av revolusjonære, franske styrker under ledelse av Napoleon. Den ble etterfulgt av Den liguriske republikken, som eksisterte til 1805, da den ble annektert av Frankrike. Den liguriske republikken ble igjen proklamert etter Napoleons nederlag i 1814, men ble kort etter annektert av Kongeriket Sardinia, som senere ble til Kongeriket Italia. Republikken Genova var i mange århundrer, i likhet med Republikken Venezia, en rik handelsnasjon og en betydelig sjømakt. Den ble styrt av doge. Grunnleggelse. Republikken oppstod på begynnelsen av det 11. århundre, da byen Genova var en selvstyrt kommune i det gamle "Regnum Italicum". I sine første århundrer var Genova den viktigste, italienske handelsbyen i Italia etter Venezia, og Genova begynte å utvide områdene sine under korstogene. Den genovesiske flåten transporterte mange tropper og genoveserne erobret flere byer i Midtøsten. Dette gav betydelige handelsfordeler. På 1200-tallet var Republikken Genova alliert med det østromerske keiserriket Nikea, og genoveserne bistod Nikea i gjenerobringen av Konstantinopel i 1261. Alliansen gav republikken nye handelsveier og muligheten til å erobre mange øyer og bosetninger i Egeerhavet (den viktigste av disse var Khios, som først gikk tapt i 1566). Samtidig erobret republikken viktige handelssteder ved Svartehavet og Genova kontrollerte mange bosetninger på Krimhalvøya. I det vestlige Middelhavet var Pisa Genovas viktigste rival. Pisa ble slått under Meloria|sjøslaget i 1284, og Genova overtok da Korsika og tok senere kontroll over nordvestlige deler av Sardinia. I striden mellom Angevin og Kongeriket Aragon om kontroll over Sicilia etter Den sicilianske aftensangen i 1283 valgte genoveserne å støtte Aragon, som gikk seirende ut av striden. Genova satset sterkt på handel med Sicilia, lånte penger til de herskende klassene, organiserte og kontrollerte produksjonen av sukker og silke. De fikk også monopol på eksport av korn fra Sicilia, noe Genova var avhengig av, ettersom republikken ikke selv hadde områder som egnet seg for korndyrking. Magreb var imidlertid også avhengig av dette kornet, og i bytte fikk Genova afrikansk gull. Nedgangstider, 1300-tallet til 1500-tallet. Som følge av økonomiske nedgangstider i Europa på slutten av 1300-tallet, og ikke minst en lang krig med Venezia som endte med tap i Chioggia i 1380, mistet Genova innflytelse. Det osmanske rike erobret genovesiske områder i Egeerhavet og handelen med Svartehavet stanset. Republikken Genovas besittelser i det østlige Middelhavet, 1450. Genova var etterhvert vekselvis okkupert av Frankrike og hertugdømmet Milano i lange perioder. Fra 1499 til 1528 var republikken nesten kontinuerlig okkupert av Frankrike. Spanjolene erobret byen Genova 30. mai 1522 og plyndret den nådeløst. Da den store admiralen Andrea Doria allierte seg med keiser Karl V for å drive bort franskmennene og gjenopprette Genovas selvstendighet, åpnet det seg nye muligheter, og i 1528 gav genovesiske banker de første lånene til Karl. En ny storhetstid. Etter dette opplevde Genova en ny storhetstid som alliert med det spanske imperiet. Genovesiske banker finansierte mange av den spanske kronens prosjekter i fremmede land fra sine kontorer i Sevilla. Historikeren Fernand Braudel kalte til og med perioden fra 1557 til 1627 for «den genovesiske tidsalderen» og med «et styre som var så taktfult og sofistikert at historikere i lang tid ikke la merke til det» (Braudel 1984 s. 157). En viktig rolle for de genovesiske bankenes blomstringstid spilte statsbankerotten til Filip II av Spania i 1557, som førte til kaos i det tyske bankvesenet og innebar slutten på Fuggerslektens tid som spanske finansmenn. De genovesiske bankene gav det svære Habsburgriket flytende kapital og en fast inntekt. Til gjengjeld ble amerikansk sølv sendt fra Sevilla til Genova, som gav kapital til videre investeringer. Den genovesiske bankmannen Ambrosio Spinola opprettet f.eks. en hær som han selv ledet i åtteårskrigen i Nederland på begynnelsen av 1600-tallet. Spanies svekkede innflytelse utover på 1600-tallet innebar imidlertid også nedgangstider for Genova, og den spanske kronens stadige konkurser ruinerte flere genovesiske handelshus. Slutten. Genova fortsatte å miste betydning på 1700-tallet, og i 1768 måtte Genova selge Korsika til Frankrike etter et lokalt opprør på øya. Likevel var Genova langt mer velstående enn Venezia på denne tiden, og fremdeles et stort handelssenter. I 1797 ble republikken okkupert av franske, revolusjonære styrker under ledelse av Napoleon Bonaparte. Han omorganiserte republikken til Den liguriske republikken og erstattet de gamle elitene med nye. Etter at Napoelon grep makten i Frankrike, ble Republikken Liguria annektert av Frankrike og omdannet til det franske departementet "Apennins, Gênes og Montenotte". Etter Napoleons nederlag våren 1814 erklærte den gamle eliten, oppmuntret av den britiske representanten William Bentinck, at Republikken Genova var gjenopprettet. Men under Wienerkongressen ble det avgjort at Kongeriket Sardinia skulle få Genova. Britiske tropper slo ned all motstand i republikken i desember 1814, og 3. januar 1815 ble den gamle republikken annektert av Kongeriket Sardinia. Genova, republikken Puls (avis). "Puls" er en norsk musikkavis som, med et opphold på fire år, har kommet ut siden 1978. Første redaktør var Tore Olsen. I motsetning til konkurrenten Nye Takter, hadde Puls et større fokus på amerikansk musikk og populærkultur. Uenigheter med utgiverne førte til at Olsen i 1985 tok med seg det meste av redaksjonen og startet Beat. Ny redaktør ble Arild Rønsen, de første årene sammen med Helge Gaarder som redaksjonssekretær. Puls gikk inn som magasin i 1998. Etter en periode som rent nettmagasin, ble Puls igjen lansert som magasin, denne gangen som gratismagasin som ble distribuert gjennom norske platebutikker. Puls var månedsavis frem til 1993, da utgivelsene ble hyppigere, og skiftet i 1996 navn til "Puls Furore", et navn som ble stående til magasinet gikk inn i 1998. I en periode ble Puls også distribuert av Klassekampen. Kommunikasjonsradio. Kommunikasjonsradio er et samlebegrep for radioer som både kan sende og ta imot en melding. Begrepet brukes til å skille utstyret fra kringkastingssendere, kringkastingsmottagere og mobiltelefoner. Radioene brukes som samband mellom en mindre gruppe brukere med felles behov for samband. Dette kan være radioamatører, politi, ambulanser, leger, hjelpekorps, brannkorps, elektrisitetsverksmontører, drosjer, busser, trikker, lastebiler, anleggsmaskiner, brøytemaskiner, fly, skip, fritidsbåter, jegere, skogsarbeidere og andre. Radioene brukes i nett for landsdekkende eller internasjonale systemer som flyradio, maritim VHF, politiradio og helseradionett. De kan også brukes av en liten gruppe med konsesjon på egen kanal for internt radiosamband for et firma eller en bransje. Eksempler på dette er maskinentreprenører, budfirmaer, sikringsradio for skogsarbeidere og jaktradio. Privatradio. Privatradio (også kalt walkie-talkie) på 27 MHz og 440 MHz er billige konsesjonsfrie radioer med begrenset sendereffekt til 500 mW beregnet på privat bruk. På 1970- og 1980-tallet ble walkie-talkie begrepet brukt om alle radioer på 27 MHz båndet, både for håndapparater, mobilapparater og stasjonære radioer. Da var disse radioene en billig og enkel kommunikasjon lokalt mellom hjem, bil og båt. Da var det en enkel konsesjon for 27 MHz båndet uten krav til teoretisk prøve. Selv om konsesjonen var beregnet for bruk innen en familie eller liten privat gruppe ble de mye brukt blant ukjente med pseudonymer som kallenavn. Da mobiltelefoner ble vanligere på slutten av 80-tallet ble bruken av dette båndet betydelig mindre. Håndapparater, mobilapparater, stasjonær radio, basestasjonsapparat. Håndapparater er små håndholdte enheter med innebygget batteri, antenne, mikrofon, høyttaler, display for kanalvalg, frekvensvalg og oppkallsinformasjon. De er egnet til bruk for personer som går fritt omkring unna kjøretøy og hus, og som trenger forbindelse på det aktuelle radionettet også når de er unna fastmonterte apparater. Et håndapparat kan gjerne festes i et belte eller bæres i en lomme. Mobilapparater er beregnet til fast montering i biler, båter eller fly. De har tilkobling til utvendig antenne og strømforskyning (oftest 12V likestrøm). De kan ha innvendig høyttaler. Et baseapparat kan være en sender/mottaker for montering i hus med tilkobling til lysnettet og med antenne høyt på bygningen med en antennekabel/radiolinje som forbindelse mellom antennen og radioen. Mobilapparat og baseapparat vil ofte ha en separat håndholdt mikrofon. Håndapparater, mobilapparater og baseapparat har ofte tilkoblingsmulighet for utvendig mikrofon, høyttaler, hodetelefonsett eller og betjeningsenhet. Basestasjoner er sendere/ mottakere plassert i lang avstand fra en eventuell betjeningsenhet, gjerne med tilkobling over telefonlinje eller fast oppkoblede linjer. Disse apparatene har oftest kun tilkobling til antenne, strøm, og en linje som kan være telefonlinje. De mangler oftest tilkobling til display, mikrofon og høyttaler. Basestasjonen kan ofte være tilkoblet telefonnettet med et telefonoverdrag. Natalja Sadova. Natalja Ivanovna Sadova, russisk Наталья Ивановна Садова, født Koptjukh (født 15. juli 1972 i Gorkij) er en russisk diskoskaster. Hun vant gullmedalje i OL 2004, i tillegg til sølvmedalje under OL 1996 i Atlanta, Georgia. Hun vant opprinnelig gull i diskos under VM 2001 i Edmonton, men mistet gullet etter at hun testet positivt på bruk av koffein. Sadova ble i 2006 utestengt etter å ha testet positivt for anabole steroider. Subprime. Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. Subprimelån er finansielt risikofylt for både långivere og -tagere på grunn av kombinasjonen høy lånerente, dårlig kreditthistorie og den ustabile finansielle situasjonen til subprime-låntagere. I norskspråklig sammenheng ble ordet "subprime" brukt for første gang i mediene den 26. februar 2007 av Dagens Næringsliv. Ordet ble utpekt som «årets finansord» av E24 i 2007. Det finnes ingen offisiell kredittprofil som definerer en subprime-låntager, men i USA har de fleste en kredittscore på under 620. Fylkesvei 699 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 699 (Fv699) i Sogn og Fjordane er en kort forbindelsesvei mellom europavei 39 og Sandane lufthamn, Anda i Gloppen kommune. Veien er 355 meter lang. Eksterne lenker. 699 Friedrichstadt. Markedsplass og hus i hollandsk stil Friedrichstadt (dansk: "Frederiksstad"; frisisk: "Fräästää") er en kommune og en by i kretsen Nordfriesland i Schleswig-Holstein, Tyskland. Friedrichstadt hører under Nordsee-Treene amt, der administreres fra Mildstedt. Historie. Grunnsteinen til byens første hus ble lagt i 1621 etter ordre fra hertug Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp. Frederik så under Tredveårskrigen en mulighet for å oppbygge en by som kunne konkurrere med Hamburg om å være regionens førende handelsby. Han var inspirert av sin onkel og konkurrent kong Christian IV, som i 1617 med lignende motiver, hadde grunnlagt handelsbyen Glückstadt ved Elben. Frederik inviterte hollendere til å bosette seg, spesielt til de forfulgte remonstranter og ga dem religions- og tollfrihet i 20 år. Mange av de dem var velstående handelsmenn og håndverkere. Byen ble bygget etter hollandsk forbilde med kanaler, gavelhus og en rettvinklet byplan. Det fremgår av byplanen at byen var tenkt som storby. I de første årene var nederlandsk offisielt språk i Friedrichstadt. Kirker. Den evangeliske "Sankt Christophoruskirken" er oppført som en enskipet salskirke på 1600-tallet. Kirken rommer et barokkmaleri av Jürgen Ovens, en prekestol med figurer av Jesus og apostlene (fremstilt omkring 1600 i Flensburg), og en sengotisk marmordøpefont fra 1400-tallet. Bak kirken finnes graver for 24 danske soldater fra kampene ved Frederiksstad i 1850. Her holdes det gudstjeneste hver søndag. Den katolske "Sankt Knuds Kirke" er fra 1853. Deler av inventaret er dog eldre. Der finnes det et gotisk kors fra 1230, en stående kristusfigur i barokkstil og apostelfigurer fra midten av 1600-tallet. Kirken ble i 2003 profanert. Katolikkene holder gudstjeneste én gang i måneden. "Remonstrantkirken" er oppført i 1624. Etter tysk bombardement i 1850 ble kirken gjenoppbygd i 1852–54. Kirkerommet er enkelt og uten noen form for utsmykning. Frem til 1885 var kirkespråket utelukkende nederlandsk. Også remonstrantene holder gudstjeneste én gang måneden. "Mennonitterkirken" er oppført i 1626, og har ikke noe kirketårn. Kirkerommet er likesom Remonstranterkirken uten noen form for utsmykning. Mennonitterkirken brukes både av mennonitene og den lokale danske menigheten. Her holdes det dansk gudstjeneste hver søndag. Den jødiske synagoge ble brent ned i 1838, men er siden gjenoppført og fungerer i dag som kulturhus. I dag er det ingen jødisk menighet i Friedrichstadt. I gamle tider hadde også kvekerne og andre små trossamfunn egne menigheter i Friedrichstadt. Kvekernes forsamlingshus er oppført i 1677. Fylkesvei 263 (Oppland). Fylkesvei 263 (Fv263) i Oppland går mellom Grobakk bru og Fagernes lufthavn, Leirin i Nord-Aurdal kommune. Veien er 873 meter lang. Eksterne lenker. 263 263 Kenneth Skofteland. Kenneth Skofteland var i perioden 1979–1981 og 1983–1987ordfører i Lindesnes kommune. Han representerte partiet Kristelig Folkeparti. Fylkesvei 213 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 213 (Fv213) i Sogn og Fjordane går mellom Porsmyri og Sogndal lufthamn, Haukåsen. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 213 Tranefugler. Tranefugler (Gruiformes) er en gruppe moderne fugler. Systematikk. Delgrupper "incertae sedis" og tvilsomme tranefugler Bayon. Bayon er en tempelruin i ruinbyen Angkor i nordre Kambodsja. Det ble bygd i begynnelsen av 1200-tallet av kong Jayavarman VII som dennes statstempel, og ligger i midten av det mur- og vollgravsomkransede Angkor Thom, også det oppført av Jayavarman VII. Bayon er kvadratisk og bygget etter religiøse og geometriske former etter i østlig retning. Dets mest framtredende særtrekk er de store steinansiktene som pryder de mange tårnene. I det sentrale, høyre tårnet fantes opprinnelig det største buddhabildet i Angkor Thom, men dette ble ødelagt av Jayavarman VIII (det har senere blitt restaurert). Templet har også to oppsetninger av steinrelieffer, som avbilder en uvanlig kombinasjon av mytologiske, historiske og verdslige hendelser. Peder Skofteland. Peder Skofteland (født 11. mars 1927) var i perioden 1979–1981 ordfører i Lindesnes kommune. Han representerte partiet Høyre. David Lee Roth. David Lee Roth (født 10. oktober 1954, i Bloomington, Indiana) er en amerikansk sanger. Han er frontfigur i rockegruppa Van Halen, hvor han var med fra 1972 til 1985, og igjen fra 2006 til idag. Roth har også hatt en solokarriere, og kjente sanger fra denne perioden er «Just a Gigolo» og «California Girls», begge fra EP-en "Crazy from the Heat" (1985). Svømmerikser. Svømmerikser (Heliornithidae) er ei lita gruppe tranefugler. Svømmeriksene ligner på riksefuglene, de har en lang nakke, slanke kropper, brede stjerter og skarpe nebb. Flekksvømmerikse hører hjemme i tropiske deler av Afrika, gulnebbsvømmesnipe har spredte forekomster i India og videre nedover Sørøst-Asia. Dvergsvømmeriksen lever i tropiske deler av Mellom- og Sør-Amerika. Svømmerikser har et variert kosthold, men insekter ser ut til å være det byttet de eter mest. Terje Gabrielsen. Terje Gabrielsen (født 7. september 1929 i Lillehavn) er en tidligere norsk næringsdrivende og politiker (H). Han har drevet firma innen saltfisk, tørrfisk og klippfisk under eget navn. Gabrielsen var i perioden 1976–1979 ordfører i Lindesnes kommune. Han er far til Ansgar Gabrielsen og fetter til Gunnar Gulli, som begge har vært ordførere i Lindesnes. Jelena Prokhorova. Jelena Vladimirovna Prokhorova (russisk: Елена Владимировна Прохорова) (født 16. april 1978 i Kemerovo, Russland) er en russisk mangekjemper, som vant vant gullmedalje i syvkamp i VM i 2001. I tillegg fikk Prokhorova sølvmedalje under OL i 2000. Traner. Traner (Gruidae) er ei lita gruppe tranefugler. Fuglene i gruppa er store med lang hals og lange bein. De holder halsen og beina utstrakt i flukt. Fargen er for det meste i grått og hvitt. Sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommuner. Kommunevåpenet til tidligere Frei kommune. Sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommuner trådte i kraft 1. januar 2008. Sammenslåingen ble avgjort ved folkeavstemning i begge kommunene 22. mars 2004. 27. mai 2004 godkjente Kongen i statsråd kommunesammenslåingen. Den nye kommunen fikk navnet Kristiansund. Hendelsen ble markert på Omsundet bru, som delte de to kommunene. I Frei ble resultatet 1 330 ja-stemmer (51,5%) og 1 252 nei-stemmer, med en valgdeltagelse på 67,6%. I Kristiansund var det 95,5% ja-stemmer, med en valgdeltagelse på 39,5%. I møte 30. april 2006 vedtok fellesnemnda enstemmig at dagens byvåpen for Kristiansund skal brukes som våpen for den nye kommunen. 5. januar 2008 var alle kommunens innbyggere invitert til fest i Braatthallen i Kristiansund for å markere sammenslåingen. Planleggingen av sammenslåingen. For å planlegge sammenslåingsprosjektet, samordne og forberede iverksetting av sammenslåingen ble det opprettet et politisk utvalg kalt "Fellesnemnda". Medlemmene i Fellesnemnda ble valgt av og blant medlemmene i de to kommunestyrene. Antall representanter skal ifølge inndelingsloven avspeile innbyggertallet, men Kristiansund og Frei søkte i fellesskap om unntak fra denne regelen og fikk aksept for dette. Fellesnemda bestod av elleve medlemmer hver kommune og hadde sitt første møte 23. juni 2005. Et nyhetsblad, "Kommunen vår", ble første gang utgitt på slutten av 2004 for å gi informasjon til innbyggerne om sammenslåingen. Nyhetsbladet har siden kommet ut i fem årlige utgaver. Følger. For Kristiansund økes folketallet fra 17 000 til 22 000, og arealet økes fra 20 km² til 87 km². Den nye kommunen får en tetthet på 257 personer pr. km². Over 1 000 nye boliger er planlagt bygget. Sammenslåingen har også hatt negative konsekvenser. Hjemmetjenestene på Freiøya og Frei sjukeheim fått et dårligere tilbud til sine brukere. Iva Prandzjeva. Iva Prandzjeva (født 15. februar 1972 i Plovdiv, Bulgaria) er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver som hevdet seg både i lengdehopp og tresteg. Under VM i 1995 fikk hun sølvmedalje. Vinneren, Inesa Kravets, satte ny verdensrekord med 15.50 meter i samme konkurranse. Under OL i 2000 i Sydney, testet hun positivt på nandrolon. Trompetfugler. Trompetfugler er ei lita gruppe tranefugler. De har fått navnet på grunn av hannens trompetaktige rop. De hekker på bakken og legger store kull med hvite eller grønnaktige egg. Dietten består av insekter og frukt. Partito Liberale Italiano (1943–1994). Partito Liberale Italiano (det «italienske liberale parti», PLI) var et italiensk liberalt parti som eksisterte mellom 1943 og 1994. Tidlige år. Partiet ble grunnlagt i 1943 av Benedetto Croce, en framtredende intellektuell og parlamentariker, hvis internasjonale anerkjennelse førte til at han kunne fortsette å være en fri mann under fascismen, tross at han var en anti-fascist. Flere grupperinger hadde tidligere benyttet betegnelsen “liberal”, men hadde aldri tidligere organisert seg som noe formelt parti. I løpet av etterkrigstiden utviklet partiet seg gradvis til høyre i økonomiske spørsmål, og var her mer liberalistisk enn Democrazia Cristiana (DC). Etter et skifte av partileder i 1976, gikk partiet igjen mot det politiske sentrum. Korrupsjonsskandalene med konsekvenser. Ved avsløringene av omfattende korrupsjon, opplevde flere av regjeringspartiene en rask tilbakegang i oppslutning. I de første månedene unnslapp PLI søkelyset, men etter hvert ble også dette partiet offer for avsløringene. Larisa Pelesjenko. Larisa Pelesjenko, født Agapova (født 29. februar 1964 i Slantsy, Leningrad oblast) er en tidligere russisk kulestøter mest kjent for å ha vunnet sølvmedalje under OL 2000. Hun har en personlig rekord på 21,46 meter fra 26. august 2000 i Moskva. I 1995 ble Pelesjenko utestengt i fire år for brudd på dopingbestemmelsene. Kerista. Kerista var en ny religion som ble startet av Bro Jud Presmont i New York i 1956. Gjennom det meste av sin historie baserte Kerista seg på idealene om polygami (kalt seriell ikke-monogami) og skapelsen av bofellesskap. Historie. Bofellesskapet Kerista Commune ble grunnlagt i San Francisco i California, og holdt til der i perioden 1971 til 1991 (fellesskapet besto ikke av èn fysisk bygning). Keristamedlemmene praktiserte gruppeekteskap. De holdt en meget høy profil i media og utga en populær gratisavis. Kerista produserte også zines som var tegninger og tegneserier tegnet av Even Eve (også kjent som Eve Furchgott, datter av nobelprisvinner Robert Furchgott), et av de første kjernemedlemmene. Medlemmene av Kerista delte inntekt og de kunne velge om de ville ha betalte jobber utenfor fellesskapet eller innenfor. Kerista drev flere små bedrifter. Keristas offisielle nettside lister opp 33 personer som på et eller annet tidspunkt bodde i bofellesskapet i kortere eller lengre tid. Uttrykket kompersjon ble skapt av bofellesskapet Kerista som praktiserte flertrofasthet (polyfidelity). Kompersjon er en av de grunnleggende verdier i polyamori. Vita Pavlysj. Vita Pavlysj (født 15. januar 1969 i Ukraina) er en tidligere ukrainsk kulestøter. I VM i 2001 og VM i 2003 tok hun bronsemedaljer i kulestøt. Pavlysj mistet imidlertid gullmedaljen hun vant i i VM innendørs i 1999 etter å ha testet positivt for stanozolol. I 2004 vant hun det samme mesterskapet, men ble atter en gang tatt for doping. Denne gangen ble hun utestengt på livstid. Hun har en personlig rekord på 21,69 meter fra Budapest 20. august 1998. Whatever (slang). Whatever (norsk: "samma det", "hva nå enn", "hva som helst"), opprinnelig et engelsk ord, er et utbredt norsk slang-uttrykk. Uttrykket er velkjent i store deler av verden. Det kan defineres som et uttrykk for lunkent engasjement, likegyldighet, ytring for misunnelse eller til og med et avslag. Kulturell påvirkning. I de engelsktalende landene, fra sent på det 20. århundre og tidlig på det 21. århundre, ble ordet som en interjeksjon brukt som et kraftig konversasjonsblokkmiddel. Det meste en person kommuniserer kan blokkeres ved ytrelsen «whatever». På TV-showet "All in the Family", som hadde premiere i 1971, så ble "whatever" mye brukt av hovedpersonen, Archie Bunker brukte det som et avslående svar til sin kone, Edith Bunker. Uttrykket var utbredt blant de velstående «Valley girls» i California på 1980-tallet, en subbkultur som kom frem i filmen "Clueless", ifølge slangekspert Tony Thorne, som først gjorde opptak der. Det var uttrykket som ble brukt av koner og kjærester til filmstjerner og produsenter – men det ble tatt opp som en del av "valley girls"-koden. Michel Houellebecqs roman fra 1994 "Extension du domaine de la lutte" ble gitt tittelen "Whatever" på sin engelske oversettelse, og beskriver en datamaskinprogrammerers kronisk illojale liv. Den norske forfatteren og språkforskeren Helene Uri benytter uttrykket i sin bok, "De beste blant oss". Her brukes uttrykket "whatever" for å vise en likegyldighet overfor en påstand. Mary Onyali-Omagbemi. Mary Onyali-Omagbemi (født 3. februar, 1968) er en tidligere nigeriansk friidrettsutøver, som vant bronsemedalje på 4 x 100 meter under OL i 1992 og på 200 meter under OL i 1996. Før OL i 2000, testet hun positivt på efedrin, og ble utestengt i tre måneder. Terje Mårstad. Terje Mårstad (født 2. mai 1959 i Sortland) er en norsk musiker og komponist. Han begynte sin karriere som 16-åring i Oslo-bandet Lucky Band sammen med noen skolekamerater. Han har senere deltatt i band som Octopus, Banana Airlines), January Vikings og Scandinavia. De seneste årene har Terje Mårstad opptrådt som soloartist. Han har utgitt to soloplater: "Kjærlighet til hverandre" i 1994 og "Sommerfest" i 2003. Mårstad har også medvirket på ca. 30 produksjoner med andre band og artister, som korist, arrangør eller låtskriver. Han har dessuten koret for Sissel Kyrkjebø på en av hennes turneèr, og Trine Rein har koret for Mårstad på hans turnéer. Ved siden av å være utøvende artist har Mårstad jobbet med artistmanagement i mange år; bl.a for Sissel Kyrkjebø. Hans komponistgjerning har resultert i mer enn 100 verk registrert hos Tono, og mange av disse er innspilt med band & artister i mange land.Terje spiller for tiden med Gutta fra Scandinavia som er en avlegger fra bandet Scandinavia, bandet Terje startet i 1988. Han vokste opp i Sortland, men har de siste år vært bosatt i Rælingen. Sarov. Sarov (russisk: Саро́в) er en lukket by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen var kjent som Arzamas-16 (russisk: Арзама́с-16) fra 1946 til 1991. Mellom 1991 og 1995 ble den kalt "Kremljov" (russisk: Кремлёв). Byen er det russiske senteret for utvikling av atomvåpen. En betydelig del av byen ligger i det nærliggende Temnikovskij-distriktet i Mordovia. Innbyggertall: 87 652 (folketelling 2002). Historie. Sarovs historie kan deles i to totalt forskjellige perioder. I Russlands tidlige historie var byen kjent som et hellig sted i ortodoks kristendom, med sitt kloster som ga Russland en av sine største helgener, St. Serafim. Etter andre verdenskrig har byen blitt Sovjetunionens og senere Russlands senter for utvikling og produksjon av atomvåpen. Tidlig historie. Sarov's historie startet på 1100- og 1200-tallet, da en stor mordvinsk bosetning ble funnet på stedet. I 1298 ble byen tatt over av tatarer. Byen fikk sitt opprinnelige navn ettersom den lå ved Sarovaklosteret ved elva Sarovka, hvis vann ble ansett å ha helbredende kraft. I 1664 bosatte munken Theodosius seg på Sarovfjellet. Den første kirken i bosetningen Sarov ble grunnlagt i 1706. Sankt Serafim bodde i Sarov fra 1778 til 1833. I 1903 ble byen besøkt av den russiske tsar-familien. På den tid hadde byen ni kirker, inkludert en underjordisk. Omtrent 320 munker bodde i klosteret. I 1923 ble klosteret stengt av bolsjevikene, og munkene ble utsatt for undertrykkelse og mange ble henrettet. Under andre verdenskrig ble klosterbygningene brukt som fabrikker for produksjon av raketter til BM-13 «Katyusha» rakettkastere. Arzamas-16. I 1946 ble «Det all-russiske vitenskapelige forskningsinstitutt for eksperimentell fysikk» bygget. Dette var et anlegg for utvikling av atomvåpen, som skulle bli kjent i Vesten under akronymet "VNIIEF". Byen ble først kalt Arzamas-75, fordi den ligger 75 km fra Arzamas. Men ettersom dette navnet ble ansett å gi for mye informasjon om beliggenheten, så fikk byen et nytt kodenavn, Arzamas-16, og ble fjernet fra alle offentlig tilgjengelige kart. Arzamas-16 fikk bystatus i 1954. I 1993 ble Sarov vennskapsby med den amerikanske byen Los Alamos i New Mexico, stedet for USA's laboratorium for utvikling av atomvåpen (Los Alamos National Laboratory, eller LANL). Forskere fra LANL og VNIIEF har samarbeidet i forbindelse med flere våpenkontroll og nuclear safeguards-programmer. Under dette arbeidet fant forskerne fra Los Alamos ut, til sin munterhet, at deres russiske kolleger hadde «hyllet» sine amerikanske rivaler ved noe uærbødig å kalle sitt eget laboratorium «Los Arzamas». Boris Jeltsin endret i august 1995 byens navn tilbake til Sarov, etter henvendelse fra byens innbyggere. Dagens Sarov. En stor del av byen ble bygget av tyske krigsfanger, og arkitekturen har et definitivt tysk/europeisk anstrøk. Byen huser «Den russiske føderasjonens kjernefysiske senter» og et «atombombe-museum» som har flere utvendige beholdere til atomvåpen fra sovjettiden og fotografier av de som var involvert i produksjonen. Tilgang til byen foregår som regel med tog, som etter en stopp for sikkerhetsinspeksjon får kjøre inn i byen for å slippe av sine passasjerer. En mindre flyplass på området er stort sett kun for fly fra de russiske styresmaktene, og besøkende flyr vanligvis til lufthavna i Nizjnij Novgorod og kjører de tre timene til Sarov. Byen er omringet av gjerder som patruljeres av militære. Utlendinger, samt russere som ikke bor i Sarov, er ikke tillatt inn i byen uten tillatelse. Utlendinger på besøk i forretningsøyemed må overgi sine pass, telefoner og kamera til sikkerhetsstyrkene mens de er på anlegget. Enkelte produsenter av dokumentarfilmer har dog klart å filme innenfor bymurene. I dag er Det russiske føderale kjernefysiske senter ansvarlig for viktige avgjørelser angående utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjernefysiske våpen, samt resirkulering av radioaktive og andre materialer, og forskning innen fundamental og avendt fysikk. AC Mantova. Associazione Calcio Mantova, er en italiensk fotballklubb, fra Mantova i Lombardia. Mantova ble grunnlagt i 1911, og spiller i Serie B. Spillerstall. Mantova Mantova Pentium Pro. Intel® Pentium Pro™ (kodenavn: P6 og A80521) var den første sjette-generasjons x86 mikroprosessoren, og ble lansert den 1. november 1995. Navnet «Pentium Pro(fessional)» er misvisende, fordi Pentium Pro ikke var en «profesjonell» Intel® Pentium™, men en ny arkitektur. Navnet «Hexium» (6) er mer presist, men ble ikke brukt ettersom navnet «Pentium» (5) var blitt innarbeidet i markedet. Egenskaper ved Pentium Pro. Socket 8 for Pentium Pro Optimalisert for 32-bit programmer. I likhet med Intel 80386, Intel 80486 og Pentium, var Pentium Pro bakoverkompatibel med 16-bit x86 programmer. Pentium Pro var imidlertid konstruert for å kjøre 32-bit programmer raskere enn 16-bit programvare. 32-bit programmer ble utført 25−35% raskere enn på Intel® Pentium™, mens ytelsesforbedringen på 16-bit programvare bare var 20%. Selv om dette var et teknologisk fremskritt, ble Pentium Pro ingen suksess i hjemme-PC'er. Markedet var fortsatt dominert av 16-bit operativsystemene MS-DOS og MS Windows 3.1. MS Windows 95 var en hybrid mellom 16-bit og 32-bit kode, og var i tillegg en DOS-utvider til 16-bit MS-DOS. For å få fullt utbytte av Pentium Pro, behøvde man et 32-bit operativsystem. Microsofts eneste 32-bit operativsystem på denne tiden var MS Windows NT 3.51. 32-bit operativsystemer som f.eks. 2 3.0, Solaris, UnixWare og Linux distribusjoner var ikke markedsdominerende. Hyperskalær arkitektur. I likhet med Intel® Pentium™, var Intel® Pentium Pro™ en hyperskalær mikroprosessor, og kan utføre mer enn én instruksjon samtidig. Begge prosessorene hadde to heltalls-enheter og en desimaltalls-enhet integrert i kjernen. Intel® Pentium™ kunne utføre to heltalls-instruksjoner samtidig, men var ikke istand til å utføre heltalls- og desimaltallsberegninger samtidig. Intel® Pentium Pro™ var istand til å utføre tre instruksjoner samtidig: To heltalls-instruksjoner og en desimaltalls-instruksjon RISC-kjerne som emulerer x86 CISC-instruksjoner. Pentium Pro var en RISC-prosessor som emulerte x86 CISC-instruksjoner. x86-instruksjoner ble dekodet til «mikro-operasjoner» («"micro-ops»" eller "µ-ops") under kjøring, og sendt videre til de utførende enhetene. Opptil 5 «mikro-operasjoner» kunne utføres og opptil 3 avsluttes, for hver klokkepuls. «Mikro-operasjonene» forenklet utførelsen, ved å oppdele x86-instruksjoner med varierende størrelse (i bits) i like store instruksjoner. RISC-instruksjonene var ikke tilgjengelige for programmerere, men ble brukt internt av prosessoren. Før lanseringen av Pentium Pro, ble det samme prinsippet benyttet i NexGen Nx586 som hadde sitt eget proprietære RISC86™ instruksjons-sett. Register renaming og 40 generelle registre. Intel® Pentium™ hadde 8 generelle registre. Intel® Pentium Pro™ hadde i tillegg 40 generelle registre som ble brukt av RISC «mikro-operasjonene». Dette innebar bruken av "register renaming", der 1-3 «mikro-operasjoner» skiftet registernavn i løpet av en klokkepuls. Pentium Pro prosessoren og nivå-2 hurtigminne under samme kapsel Ikke-blokkerende nivå-2 hurtigminne. Intel® Pentium™ (med kodenavnet P5) benyttet et eksternt nivå-2 hurtigminne, som ble plassert på hovedkortet utenfor prosessoren. Nivå-2 hurtigminne var påkrevet, ettersom ordinær RAM fortsatt var svært treg i forhold til prosessoren. Forskjellige hovedkort for Intel® Pentium™ benyttet nivå-2 hurtigminne av forskjellig størrelse og forskjellig type, og denne mangelen på standardisering kunne tidvis gi et uoversiktlig helhetsbilde av ulike Pentium-konfigurasjoner. For det andre var nivå-2 hurtigminne for Intel® Pentium™ "blokkerende": Prosessoren kunne ikke kommunisere med nivå-2 hurtigminne og hovedminnet "samtidig". For det tredje kunne ikke dette eksterne hurtigminnet kjøre med samme hastighet som selve prosessoren. På denne tiden var det for kostbart å integrere nivå-2 hurtigminne i prosessor-kjernen. Intel® Pentium Pro™ ble derfor levert med prosessoren og nivå-2 hurtigminne separat under samme kapsel. For det første medførte dette en standardisering av "hvilken type" nivå-2 hurtigminne prosessoren benyttet. For det andre kommuniserte prosessoren med nivå-2 hurtigminnet med samme klokkefrekvens som prosessoren selv, og ikke med en redusert hastighet. For det tredje var denne kommunikasjonen "ikke-blokkerende": Pentium Pro kommuniserte med nivå-2 hurtigminnet og det eksterne minnet "samtidig" gjennom to separate busser. Totalt sett fjernet dette en tradisjonell flaskehals. Istedenfor kun én enkelt forespørsel til hurtigminnet om gangen, kunne Pentium Pro foreta inntil 4 samtidig, og dermed redusere svekket ytelse ved såkalte "cache-miss". Denne implementasjonen av "Memory Level Parallelism" (MLP) førte også til at Pentium Pro hadde en ekstrem ytelse i SIMD-maskiner, sammenlignet med alternativer der prosessorer delte et felles nivå-2 hurtigminne. Out of order execution. Instruksjoner kan utføres samtidig, når de ikke er innbyrdes avhengige av hverandre. A = 1 + 1 A = 1 + 1 B = 1 + A B = 1 + 2 I det første eksempel kan ikke begge beregningene utføres samtidig. Man må beregne A, før man kan beregne B. Intel® Pentium™ kunne ikke utføre to avhengige instruksjoner samtidig. Programvare for Intel 8086/Intel 8088, Intel 80186/Intel 80188, Intel 80286, Intel 80386 og Intel 80486 var ikke skrevet for denne type samtidig utførelse. Da Intel Pentium ble lansert i 1993 var det kun et fåtall programmer som utnyttet dens potensial. A = 1 + 1 A = 1 + 1 B = 1 + A C = 1 + 2 C = 1 + 1 B = 1 + A A og C (to instruksjoner) kunne utføres samtidig, istedenfor at A og B utføres sekvensielt etter hverandre (én instruksjon av gangen). Spekulativ utførelse. if (x == 2) Hvis x = 2 subrutine1(); så hopp til subrutinen "subrutine1" I dette tilfelle vet man ikke på forhånd om betingelsen for et hopp til en annen del av programmet er tilstede. Dersom prosessoren hopper til en annen del av programmet, og påbegynner utførelsen der, "samtidig" som den sjekker om betingelsen for et hopp er tilstede, vil utførelsen av en rekke instruksjoner påbegynnes, for deretter å forkastes. Dersom prosessoren påbegynner utførelsen av neste instruksjon (i eksempelet ovenfor), istedenfor å utføre et hopp, vil også utførelsen av en rekke instruksjoner påbegynnes, for deretter å forkastes, dersom betingelsen likevel er tilstede. Intel® Pentium Pro™ reduserte denne flaskehalsen ved hjelp av "«branch prediction»" − «forutsigelser» av hvilken «grein» "(branch)" av programmet som fortsetter under betingede hopp, basert på erfaringer fra programutførelsens historikk. Prosessoren hadde et "Branch Prediction Buffer" bestående av 512 «inngangsporter» til forskjellige utfall av betingelser. Instruksjoner fra forskjellige «greiner» hentes, dekodes og utføres, før prosessoren vet hvilken «grein» som er korrekt. Når dette er avgjort, forkastes alle instruksjonene på de feilaktige «greinene», mens den korrekte «greinen» beholdes. Modeller. 1 Eksperimentell versjon. Ikke lansert for salg. Intel Pentium® II OverDrive® for Pentium Pro™. Produksjonen av Pentium Pro opphørte i fjerde kvartal 1998, og ble erstattet av Pentium II. I denne forbindelse lanserte Intel en oppgraderings-prosessor, en variant av Pentium II som kunne brukes på socket 8. Novouralsk. Novouralsk (russisk: Новоура́льск) er en lukket by i Sverdlovsk oblast i Russland. Innbyggertall: 95 414 (folketelling 2002). Byen Novouralsk, tidligere kjent som Sverdlovsk-44", ligger på østsiden av Uralfjellene, rundt 60 km nordvest for Jekaterinburg. Selv om byen ble grunnlagt under andre verdenskrig, og fikk navnet Novouralsk i 1954, så ble den holdt hemmelig helt til 1994, og den har fortsatt «lukket by»-status. Byens økonomi domineres av atomindustri, samt bil- og bygningsindustri. Økonomi og industri. Byen er hjemsted for "Ural elektro-kjemiske fabrikk", hvis viktigste virksomhet er anrikning av uran og utvikling av sentrifugeteknologi til dette formålet, samt fremstilling av instrumenter og industrielle systemer for atomindustrien. Fabrikken hadde Sovjetunionen's første gassdiffusjons-anrikningsanlegg, og den ble satt i drift i 1949. I 1950 ble visse tekniske vanskeligheter løst, og fabrikken kunne fremstille flere titalls kilo 90% anriket uran. Den opprinnelige fabrikken, kalt D-1, ble utvidet med fabrikken D-3 i 1951, og D-4 og D-5 i 1953. Tjenestemenn fra "Ministeriet for atomindustri" (Minatom) uttalte en gang at Sverdlovsk-44 var den eneste fabrikken de noen gang brukte til å fremstille høyanriket uran til våpenbruk. Fabrikken er ledende i utviklingen av russisk sentrifugeteknologi, og har brukt syvende-generasjons gassentrifuger siden 1996, og har også utviklet åttende-generasjons sentrifuger. Fabrikken produserer nå også lavanriket uran ved hjelp av sentrifugeteknologi. Den er en av fire russiske anrikningsanlegg. En annen større industribedrift var "Urals bilmotorfabrikk", som ble grunnlagt i 1967. Den var et datterselskap av Likhatsjov Moskvas bilmotorfabrikk. "Urals bilmotorfabrikk" gikk imidlertid konkurs i 2000, og ble senere kjøpt opp av "Ural biler og motorer", en russisk-kinesisk joint venture for bilproduksjon. Pachymeter. Et pachymeter et et medisinsk utstyr som brukes til å måle tykkelsen av øyets cornea (hornhinne). Tykkelsen av cornea er en viktig parameter som inngår i undersøkelsen før et eventuelt LASIK kirurgisk inngrep. Slik måling inngår også ved undersøkelse for mulig glaukom (grønn stær). I moderne pachymeter brukes ultralydteknikker for å måle tykkelsen. Tidligere var en henvist til optiske prinsipper. Pachymeter Corniglia. "Corniglia" er en landsby og "frazione" i kommunen Vernazza i provinsen La Spezia i Liguria på den italienske rivieraen. Det er en av de fem landsbyene som til sammen kalles Cinque Terre, og står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. I motsetning til de andre landsbyene ligger ikke Corniglia rett ved sjøen, men ca. 100 moh., omgitt av vinmarker. Landsbyen kjennes siden romersk tid, og har sitt navn etter "Gens Cornelia", den romerske familien som landområdet tilhørte. I middelalderen kom landsbyen under grevene av Lavagna og herrene av Carpena og Luni. I 1254 gav pave Innocens IV byen til Nicolò Fieschi, før den i 1276 kom under Republikken Genova. Corniglia nevnes i Giovanni Boccaccios "Dekameronen". Fylkesvei 71 (Hordaland). Fylkesvei 71 (Fv71) i Hordaland går mellom Dyvik og Stord lufthamn, Sørstokken. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 071 Ustabilisert olje. ustabilisert olje er det samme som ubehandlet råolje slik den foreligger når den kommer opp fra en oljebrønn, der den gjerne står under høyt trykk. Oljen inneholder da oftest løst (assosiert) gass og andre flyktige bestanddeler som skilles fra i separatorer. Denne stabiliseringen skjer oftest på produksjonsinnretningen. Oljen blir dermed mindre brannfarlig og lettere å håndtere. Manarola. Manarola (lokal dialekt: "Manaea") er en landsby og "frazione" i kommunen Riomaggiore i provinsen La Spezia i Liguria på den italienske rivieraen. Det er en av de fem landsbyene som tilsammen kalles Cinque Terre og som står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. De tradisjonelle næringsveiene i byen er fiskeri og vindyrking. Den lokale vinen Sciacchetrà er særlig anerkjent, og allerede i romersk tid nevnte forfattere den høye kvaliteten på vinen fra området. Landsbyens kirke, "San Lorenzo", stammer fra 1338. Ebola (elv). Ebolaelva eller Ebola er en elv i nordre del av Den demokratiske republikken Kongo. Elva er hovedstrømmen i Mongalaelva som er en sideelv til Kongoelva. Viruset Ebola har fått navn etter denne elva. Riomaggiore. Riomaggiore (lokal dialekt: "Rimasùu") er en landsby og kommune i provinsen La Spezia i Liguria på den italienske rivieraen. Det er en av de fem landsbyene som tilsammen kalles Cinque Terre og som står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Riomaggiore er den av byene i Cinque Terre som ligger nærmest La Spezia. Landsbyen er kjent fra begynnelsen av det 13. århundre. Vindyrking er en viktig næringsvei. Det går sti til nabolandsbyen Manarola, som også er en del av kommunen Riomaggiere. Pr. 2001 hadde kommunen 1 802 innbyggere. Dennis Mitchell. Dennis Allen Mitchell (født 20. februar 1966 i Cherry Point, North Carolina) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, med en rekke VM- og OL-medaljer. I 1998, ble han utestengt i to år etter for høye verdier av testosteron. Sillamäe. Sillamäe er en by i Ida-Viru fylke nordøst i Estland, på sørbredden av Finskebukta. Innbyggertall: 16 567 (2006). Byen fikk bystatus i 1957. Under det sovjetiske regimet i Estland var Sillamäe en lukket by, på grunn av den kjemiske fabrikken i byen, som produserte brenselsstaver og kjernefysiske materialer for sovjetiske kjernekraftverk og atomvåpenanlegg. Til å begynne med ble uran utvunnet i gruver i nærheten, men senere ble det importert fra diverse steder i Østblokken, hovedsakelig Tsjekkoslovakia. Uranmalm fra gruvene i Bihor i Romania ble også behandlet i Sillamäe. I 2005 ble det åpnet en havn i Sillamäe, og fra 2006 har det vært regelmessige fergeforbindelser mellom Sillamäe og Kotka i Finland. Uskyldig nyttesrett. Uskyldig nyttesrett er den rett som allmennheten har over fremmed eiendom i samsvar med gammel sedvanerett som til dels er nærmere utformet og fastslått i lovgivningen. Utslag av uskyldig nyttesrett er i Norge bl.a. retten til å plukke ville bær, forfølgingsretten etter viltloven av 20. mai 1981 og retten for fiskere til å dra i land fisk på fremmed strand, samt de rettigheter som friluftsloven av 28. juni 1957 gir til ferdsel, bading, rasting og telting på en annen manns eiendom. Henry Ussing. Henry Ussing (født 1886, død 1954) var en dansk jurist og professor ved Københavns Universitet fra 1918. Han hadde et banebrytende forfatterskap på obligasjonsrettens og erstatningsrettens område. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946. Mihaela Melinte. Mihaela Melinte (født 27. mars, 1975 i Bacău, Romania), er en rumensk sleggekaster. Hun har verdensrekorden for juniorer, og hadde senior-rekorden på 76.07 meter inntil Tatjana Lysenko slo rekorden i juli 2005. Før OL i 2000 i Sydney testet hun positivt på nandrolon, og ble utestengt i to år. Fylkesvei 325 (Finnmark). Fylkesvei 325 (Fv325) i Finnmark er en kort forbindelsesvei mellom europavei 75 og Vadsø lufthavn. Veien er 350 meter lang. Eksterne lenker. 325 Fylkesvei 3 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 3 i Sogn og Fjordane går mellom Takle og Leversund i Gulen. Veiens lengde er 16,5 km Eksterne lenker. 003 Monterosso al Mare. Monterosso al Mare (lokal dialekt: "Munterùsu", genovesisk: "Monterosso") er en landsby og kommune i provinsen La Spezia i Liguria på den italienske rivieraen. Det er den største av de fem landsbyene som tilsammen kalles Cinque Terre og som står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Området er kjent for sine mange sitron- og oliventrær, og sin vindyrking. Kommunen Monterosso al Mare hadde 1563 innbyggere pr. 2001. Den er delt i to bebyggelser: Gamlebyen og det nyere kvartalet Fegina. Gamlebyen omfatter bl.a. et slott, som delvis er ruin, og som ble bygget da byen ble styrt av Republikken Genova. Videre omfatter byen San Giovanni Battista-kirken, bygget 1282-1307. Fylkesvei 50 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 50 (Fv50) i Møre og Romsdal er en kort forbindelsesvei mellom europavei 39 og Volda lufthamn, Hovden. Veien er 322 meter lang. Eksterne lenker. 050 Mezjgorje. Mezjgorje (russisk: Межгорье) er en lukket by i Basjkortostan i Russland. Innbyggertallet var på 17 464 i 2006 (estimat). Byen ligger i det sørlige Ural nær fjellet Jamantau (russisk: Ямантау), omkring 200 km sørøst for republikkens hovedstad Ufa, ved elva Malyj Inser (i Kamas nedslagsfelt) vest for Beloretsk. Mezjgorje er administrativt direkte underlagt republikken og er en av Russlands «lukkede byer». Byen består av to bosetninger («bydeler») som ligger 23 kilometer fra hverandre: "Tatly" (russisk: Татлы) og "Solnetsjnyj" (russisk: Солнечный), tidligere Kuzjelga (russisk: Кузъелга). Historie. Byen ble grunnlagt rundt 1979 og deretter kalt ved kodenavnene Ufa-105 eller Beloretsk-16. Byen fikk bystatus i 1995, under navnet Mezjgorje (direkte oversatt: "mellom fjellene"). Igarka. Igarka (russisk: Ига́рка) er en lukket by i Krasnojarsk kraj i Russland. Byen ligger 163 km nord for polarsirkelen. Den er også en havneby ved elva Jenisej, og ligger 673 km fra elvemunningen. Innbyggertall: 8 627 (folketelling 2002), 18 820 (folketelling 1989). Byen betjenes av Igarka lufthavn, som ligger på andre siden av elva, noe som gjør tilgjengeligheten vanskelig når elva er delvis tint. Om vinteren kan man kjøre over, om sommeren er det båtforbindelse, men i mellom dette blir ting vanskelig. Igarka ble grunnlagt i 1929 som en havn for eksport av sagbrukprodukter og tømmer. Byen fikk bystatus i 1931. Fra 1949 til 1953 ble det gjennom Salekhard–Igarkabanen gjort et mislykket forsøk på å knytte Igarka til det russiske jernbanenettet ved Salekhard. Tusenvis av Gulag-fanger omkom under prosjektet. Byens hovedattraksjon er et merkelig permafrost-museum som har vunnet pan-europeiske premier. Igarka er en lukket by, etter at det i 2001 ble innført reiserestriksjoner for utlendinger og for russiske borgere som ikke er bosatt i byen. Brigitte McMahon. Brigitte McMahon Huber (født 25. mars 1967 i Baar, Sveits) er en tidligere idrettsutøver fra Sveits som konkurrerte i triathlon. Hun vant gullmedalje i OL i 2000 Sydney. I juni 2005 testet McMahon positivt på EPO, og ble utestengt i to år. Talnakh. Talnakh (russisk: Талнах) er en del av byen Norilsk i Krasnojarsk kraj i Russland. Talnakh var tidligere en egen by, men ble i 2005 slått sammen med Norilsk. Den ligger rundt 25 kilometer nord for Norilsk, ved foten av Putoranfjellene på Tajmyrhalvøya. Antall innbyggere var 62 849 ved en folketelling i 1989 og 58 654 i 2002. Byen er hjemsted for gruvene som forsyner produksjonen av nikkel og andre metaller i Norilsks metallurgiske industri. Mineralet talnakhitt er oppkalt etter Talnakh. Fra 2001 ble det innført reiserestriksjoner for utlendinger og russere som ikke var bosatt i området, og Talnakh var dermed en såkalt lukket by. Restriksjonene gjelder også etter sammenslåingen i 2005, da også Norilsk er en lukket by. Fujairah. Fujairah (arabisk: الفجيرة) er et emirat (en delstat) i De forente arabiske emirater. Emiratet grenser mot fire av de seks vestlige emiratene i vest, mot ved Omanbukta i øst og mot Oman både i sør og nord. Fujairah deler Oman i to hoveddeler, mens en tredje liten enklave av Oman ligger inne i Fujairah like sørvest for byen Khor Fakkan. Siden 18. september 1974 regjeres emiratet av sjeik Hamad bin Mohammed Al Sharqi, som etterfulgte sin far, Mohammad bin Hamad Al Sharqi. Ifølge befolkningstall fra 2007 var Fujairah med sine dengang 144 083 innbyggere det nest minste emiratet i FAE. Mer enn halvparten emiratets innbyggere bor i hovedstaden Fujairah, mens andre større byer er Dibba som ligger ved Omanbukta lengre nord, og Khor Fakkan (som ikke tilhører, men er omringet av, Fujairah). Klima og natur. Fujairahs klima er fuktigere og mindre varmt enn de fleste andre emiratenes. Hattafjellene skiller emiratet fra ørkenområdene i vest. Fjellene strekker seg helt ned til kysten, bortsett fra helt i sør. På østkysten vokser mangroveskog, og det er opprettet en del naturreservater på fugleøyer langs den. I april 2009 ble "Wadi Wurayah Fujairah" utnevnt til FAEs første beskyttede fjellområde av emiratets regent. Dette emir-dekretet (N°2 / 2009) er et resultat av et tre år langt prosjektsamarbeid mellom Emirates Wildlife Society, WWF (EWS-WWF) og byen Fujairah med støtte fra HSBC Bank Middle East ltd. Wadien er på 129 km² og befinner seg i området mellom byene Masafi, Khor Fakkan og Bidiyah. Turistanlegg oppført 2007-2008, i området Sharm (Dadna) nord i emiratet Fujairah. Økonomi. Siden 1990-tallet har området fått en viss utbygging for turisme, mens det de siste årene har opplevd en akselerert turistutbygging, særlig i nord og i byen Fujairah. Fujairah by har omlastningshavn og bunkringshavn for olje, hvor rørledninger fra Abu Dhabi bringer olje over Hattafjellene og utenom Hormuzstredet. Omlastningshavnen har en stor mengde anløp av oljetankere, som tidvis fører til forurensing av havområdet rundt Fujairah by. Også Khor Fakkan har en meget stor havn, mens området nordover mot Dibba og Hormuzstredet er under rask utbygging med nye hoteller, og et resortområde for de emiratiske herskerfamiliene. Dibba er en travel fiskerihavn. En annen viktig næringsvei er stenbruddene i Hattafjellene. Emiratets strender er omfattet av raske og omfattende utbygginger av turisme og havner. Det er en økonomisk frisone i Fujairah by hvor også utlendinger får eie land og drive egen næringsvirksomhet. Utdanning. Emiratet har ikke eget universitet, men en avdeling av Ajman University i Khor Fakkan, samt en egen høyskole for kvinner og en for menn – begge i Fujairah by. Historie. Fujairah var opprinnelig en del av emiratet Sharjah, men ble utskilt som eget emirat igjen i 1971. Fortsatt er kystbyene Kalba i sør og Khor Fakkan i nord under formell kontroll av Sharjah, og områder i sør mot grensen til Oman er omstridt mellom de to emiratene Sharjah og Fujairah. I Fujairah ligger den moskeen man antar er FAEs eldste, "Al Bidyah-moskéen". Den ligger ved kystveien mellom Fujairah by og Dibba omtrent midt i emiratet, nær Omangulfen. Irreemplazable. "Irreemplazable" er en spansk/engelsk-språklig EP av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Den ble lansert i USA 28. august 2007. På samme tid ble en kombinert CD og DVD lansert på Wal-Mart. DVDen inneholder blant annet en bak kulissene-dokumentar kalt «La Evolucion Latina de Beyoncé» («The Latin Evolution of Beyoncé») samt musikkvideoen til Beyoncés «Get Me Bodied» (Timbaland-remiks med Voltio). Kajerkan. Kajerkan (russisk: Кайерка́н) er en del av byen Norilsk i Krasnojarsk kraj i Russland. Kajerkan var 1982–2005 en egen by under jurisdiksjon av Norilsk, som ligger rundt 20 km unna, men ble i 2005 slått sammen med den større byen. Den ligger i den sørligste delen av Tajmyrhalvøya, 20 km vest for Norilsk. Innbyggertall: 27 116 (folketelling 2002), 27 881 (folketelling 1989). Bosetningen Kajerkan ble opprettet i 1943 i forbindelse med kullgruver i området. Den fikk status som bymessig bosetning i 1957, og bystatus i 1982. Fra 2001 ble det innført reiserestriksjoner for utlendinger og russere som ikke var bosatt i området, og Talnakh ble dermed en såkalt lukket by. Restriksjonene gjelder også etter sammenslåingen i 2005, da også Norilsk er en lukket by. Sandnes klarinettkor. Sandnes Klarinettkor ble startet av Halvor Lunde i 1986 som en forlengelse av hans ensembleprosjekter. Halvor har vært korets musikalske leder og inspirator i over tjue år. De aller fleste elevene har vært eller er hans elever. Sandnes musikk- og kulturskole er korets base. Gjennom de siste tjue årene har koret utviklet seg til å bli et respektert ensemble og ett av de største av sitt slag i Europa. Basis i Halvors arbeid gjennom mange år er at de yngste klarinettistene skal være i en trygg atmosfære. Selve fundamentet i Halvors metodikk er at alle barna blir respektert for den de er uansett hvilket nivå de til enhver tid innehar. Dette resulterer også i at når elevene blir eldre, utøver de den samme trygghetsforståelse overfor de yngste i klarinettkoret. Klarinettkorets ambisjon er å utvide repertoaret og samarbeide med anerkjente komponister og solister. Resultatet er en rekke nye bestillingsverk, arrangementer og turnevirksomhet, som igjen har vært med på å øke spennvidden i klarinettkorets repertoar og aktivitet. Klarinettkoret har årlig et større konsertprosjekt, og koret har kun tre til fire samlinger i året. Gjennom årenes løp har vi samarbeidet med en rekke anerkjente solister på forskjellige instrumenter. I 2002 hadde klarinettkoret en konsertreise til Kristiansand og Oslo, hvor blant annet NRK gjorde opptak av konserten i Kulturkirken Jakob. Klarinettkoret har vært heldig å kunne dra veksler på viktige samarbeidspartnere, deriblant instrumentfabrikken Buffet Crampon, Total, Gaz de France, Sandnes kommune og Ivar Skei musikkhandel. Windyvision ble spilt inn og utgitt høsten 2006. Cyrille Mercadier og Laurent Ben Slimane er solister på denne CDinnspillingen. Mysteriefortelling. Edgar Allan Poe er kanskje den forfatteren som først har fremmet mysterieaspektet i kriminalfortellingenSåkalte amerikanske «pulp magazines» gjorde mysteriefortellinger populære. Mysteriefortelling er et løst definert begrep som ofte benyttes som synonym for detektivfortelling, men kan også begrenses til bestemt undersjanger hvor fokuset ligger på mysteriet og ikke den kriminelle handlingen. Utydig begrep. Mysteriefortelling er med andre ord en roman eller novelle hvor en detektiv løser et mysterium. Begrepet «mysteriefortelling» (engelsk «mystery fiction») kan noen ganger begrenses til de detektivfortellinger hvor hovedvekten er lagt på en gåte og dennes logiske løsning («hvem gjorde det?») som en kontrast til de såkalte hardkokte detektivfortellinger hvor fokuset isteden ligger på spenningen («action») og en såkalt skitten realisme. Imidlertid kan en mer generell bruk av «mysterie», om enn ikke praktisk, bli benyttet for å beskrive en hvilken som helst kriminalfortelling, selv der hvor intet mysterium skal løses. Eksempelvis beskriver den amerikanske bransjeorganisasjonen av profesjonelle forfattere, "Mystery Writers of America", organisasjonen av mysterie-, detektiv- og kriminalfortellinger, grunnlagt i 1945, seg selv som «den fremste organisasjon av mysterieforfattere, profesjonelle alliert til feltet kriminalfortellinger, kommende kriminalforfattere, og de som er lojale til sjangeren». Selv om begrepet «mysteriefortelling» blir normalt assosiert med kriminalsjangeren kan det i mange situasjoner referere til fullstendig ulik sjanger hvor fokuset ligger på det overnaturlige mysterium (selv om ingen kriminell handling løses). Denne bruken var vanlig i amerikansk kiosklitteratur, i såkalt «pulp magazines» på 1930- og 1940-tallet hvor titler som "Dime Mystery", "Thrilling Mystery" og "Spicy Mystery" tilbød det som på denne tiden ble beskrevet som historier av «weird menace», «merkelige trusler». Det var overnaturlig skrekkfortellinger i samme stemningen som de fordums teaterfremstillingene Grand Guignol. Denne sjangren ble kontrastert med parallelle titler som "Dime Detective", "Thrilling Detective" og "Spicy Detective" som inneholdt konvensjonell hardkokt kriminalfortellinger. Den første bruken av «mysterie» i denne mening var av "Dime Mystery" som begynte som et ordinært kriminalmagasin, men hvor innholdet ble endret til «merkelige trusler» i løpet av 1933 Sjangerens begynnelse. Mange har fremmet at den første amerikanske mysteriefortelling er "Mordene i Rue Morgue" av Edgar Allan Poe (1841), fulgt av "The Woman in White" ("Kvinnen i hvitt", 1860) av Wilkie Collins. Collins skrev flere i den samme ånd, blant annet "The Moonstone" ("Månesteinen", 1868) som betraktes som hans fremste roman. Sjangeren begynte å ekspandere ved århundreskiftet med utviklingen av billige romaner og magasiner, «dime novels» og «pulp magazines». Bøker var spesielt hensiktsmessige for sjangeren for de mange forfattere som skrev i den på 1920-tallet. Et viktig bidrag til mysteriefortellingen var utviklingen av mysteriefortellinger for ungdom skrevet av Edward Stratemeyer. Han var den som utviklet og skrev de første "Hardyguttbøkene" og den tilsvarende serien for unge piker, mysteriene til "Nancy Drew – Frøken Detektiv", under henholdsvis pseudonymene Franklin W. Dixon og Carolyn Keene, senere skrevet av hans datter Harriet S. Adams og andre forfattere. 1920-tallet ga også vekst for en av de fremste mysterieforfattere siden, engelske Agatha Christie. Den massive populariteten til «pulp magazines» på 1930- og 1940-tallet fremmet interessen for mysteriefortellinger. Da fjernsyn ble populært på 1950-tallet sank interessen for de samme magasinene, og i dag er det på det amerikanske markedet kun to igjen: "Alfred Hitchcock's Mystery Magazine" og "Ellery Queen's Mystery Magazine". Forfatteren av detektivfortellinger, Ellery Queen, et pseudonym for Frederic Dannay og Manfred B. Lee, er også kreditert for den fortsatte interesse i mysteriefortellinger. Interessen for mysteriefortellinger har fortsatt til i dag på grunn av de ulike fjernsynsserier som har benyttet mysterietemaet i mange år og de mange ungdomsromaner og tilsvarende romaner for voksne som fortsatt blir utgitt. Det er en del overlappingen med sjangeren «thriller» og spenningsromaner, og forfattere i disse sjangrene kan betrakte seg selv som mysterieforfattere. Tegneserier og ikke minst tegneserieromaner (eller g«rafiske romaner») har videreført tradisjonen, og tilpasninger til film har også bidratt til gjøre sjangeren populær i nyere tid Denne populære sjangeren har også gjort i sitt inntog på Internett med utallige nettsteder dedikert for hvert aspekt av sjangeren, selv noen få som er påstått skrevet av ekte detektiver. Altaj kraj. Altaj kraj (russisk Алта́йский край, "Altajskij kraj") er et territorium (kraj) i Russland og et av de 86 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Barnaul, arealet er 169 100 km² og innbyggertallet er 2 607 426 (2002). Altaj kraj må ikke forveksles med det tilgrensende Altaj, et annet føderalt område i Russland, men som har status som en av landets tolv delrepublikker. Krasnodar kraj. Krasnodar kraj (russisk Краснода́рский край, "Krasnodarskij kraj") er et territorium (kraj) i Russland og et av de 86 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Krasnodar, arealet er 76 000 km² og innbyggertallet er 5 125 221 (2002). Krasnojarsk kraj. Krasnoyarsk krajKrasnojarsk kraj (russisk Красноя́рский край, "Krasnojarskij kraj") er et territorium (kraj) i Russland og et av de 84 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Krasnojarsk, arealet er 2 339 700 km² og innbyggertallet er 2 966 042 (2002). Stavropol kraj. Stavropol kraj (russisk Ставропо́льский край, "Stavropolskij kraj") er et territorium (kraj) i Russland og et av de 86 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen. Hovedstaden er Stavropol, arealet er 66 500 km² og innbyggertallet er 2 735 139 (2002). Klassisk indisk musikk. Klassisk indisk musikk har sine røtter i meditasjonsmusikk, og blir henvist til allerede i de eldste hinduistiske skrifter. De forskjellige melodiene (ragaer) sies å påvirke forskjellige deler av kroppen og sinnet. Klassisk indisk musikk har et av de mest komplekse og komplette musikksystemer i verden. Lik vestlig klassisk musikk blir oktaven delt i tolv havlnoter og syv basale noter, men i Klassisk indisk musikk er ikke notene temperert slik de er i vestlig klassisk musikk. Klassisk indisk musikk er monofonisk av natur og består melodisk av en raga, og rytmisk på en tala. Koprofili. Koprofili, fra gresk "κόπρος, kópros" («ekskrement») og "φιλία, filía" («fasinasjon»), også kalt scat på amerikansk, er en parafili som innebærer seksuell interesse for avføring. Skatologi. I medisin og biologi er skatologi studium av ekskrementer. Skatologiske studier kan avsløre en lang rekke informasjon om et individ, blant annet hva individet har spist, generell helse, og eventuelle sykdommer og parasitter. I psykologi er skatologi en besettelse for avføring eller studiet av en slik besettelse. Christopher Judge. Douglas Christopher Judge (født 13. oktober 1964 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Teal'c i science fiction-serien Stargate SG-1. Cryptoclidus. "Cryptoclidus" var en slekt av Svaneøgler (Plesiosauria). Cryptoclidus levde i midten av juratiden og deres fossiler er blant de mest hyppige og kjente blant svaneøglene. Cryptoclidus arter er antatt å ha veid 8 tonn. Diplocaulus. "Diplocaulus" var en slekt av leponspondyle amfibier. "Diplocaulus" levde i permtiden og er mest kjent for lange utvekster på begge sider av kraniet som ga hodet en bumerang fasong, dette utviklet seg muligens som en forsvarsmekanisme, i og med at datidens rovdyr ville ha problemer med å svelge et byttedyr med så stort hode. Wehrmacht-Untersuchungsstelle für Verletzungen des Völkerrechts. Wehrmacht-Untersuchungsstelle für Verletzungen des Völkerrechts (WuSt) var en del av rettsavdelingen i Oberkommando der Wehrmacht, den tyske militære overkommandoen under andre verdenskrig. WuSt hadde i oppgave å etterforske fiendtlige staters brudd på folkeretten. Lederen for etaten var juristen Johannes Goldsche, som allerede under første verdenskrig hadde vært nestleder i den prøyssiske arméens tilsvarende etat. WuSt hadde bl.a. i oppgave å etterforske de sovjetiske massakrene på ukrainerne i Lviv i 1941, den sovjetiske Katyn-massakren, drapene på tyske krigsfanger og britenes senkning av hospitalsskip som «Tübingen» i 1944. Rundt halvparten av WuSts arkiv er bevart. Den amerikanske juristen og historikeren Alfred de Zayas og andre forsket på materialet fra midten av 1970-tallet, og Zayas utgav senere sin anerkjente bok "Die Wehrmacht Untersuchungsstelle für Verletzungen des Völkerrechts" (1979), utgitt på engelsk som "The Wehrmacht War Crimes Bureau, 1939-1945" (1989). A Terrible Revenge. "A Terrible Revenge: The Ethnic Cleansing of the East European Germans, 1944-1950" er en bok av den amerikanske juristen og historikeren Alfred de Zayas som tar for seg den etniske rensningen av tyskere fra Øst-Tyskland og andre deler av Øst-Europa fra 1944. Boken er en introduksjon til den etniske rensningen under andre verdenskrig, og beskriver dens historiske og rettslige aspekter. Den er en mer popularisert versjon av den samme forfatterens monografi "Nemesis at Potsdam", og ble opprinnelig skrevet som en fjernsynsdokumentar for Bayerischer Rundfunk. Zayas beskriver den tyske folkegruppens historie i sentral- og øst-Europa fra 1100-tallet og følgene traktatene i Versailles og St. Germain fikk for den tyske minoriteten som ble igjen i det som ble Polen og Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig. Videre beskriver Zayas hvordan Folkeforbundets system for minoritetsvern mislyktes, utbruddet av andre verdenskrig og grusomhetene begått av begge sider under krigen. For rundt 15 millioner mennesker endte krigen med flukt eller fordrivelse under forferdelige forhold. Boken bygger på vitnesbyrd med tyske sivile og militære, og en rekke intervjuer med britiske og amerikanske politikere og diplomater som deltok på Potsdamkonferansen, bl.a. general Eisenhowers rådgiver Robert Murphy, Sir Geoffrey Harrison og Sir Denis Allen. Boken beskriver overgrep begått av sovjetiske styrker, polakker, tsjekkere og andre. Den trekker også frem samtidige intellektuelles fordømmelse av den etniske rensningen. Ichthyosaurus. "Ichthyosaurus" var en gruppe fiskeøgler. "Ichthyosaurus" levde i juratiden og var mindre enn de fleste av sine slektninger. Flere fossiler har blitt funnet med intakte foster, noe som viser at "Ichthyosaurus" ikke la egg, men fødte levende unger. Alfred de Zayas. Alfred-Maurice de Zayas (født 31. mai 1947 i Havanna) er en cubanskfødt amerikansk folkerettsjurist, historiker og forfatter. Han er professor i internasjonal rett ved Geneva School of Diplomacy and International Relations. Han har siden 2012 vært FNs spesialrapportør for å fremme en demokratisk og rettferdig verdensorden, et verv som ble opprettet etter forslag fra Cuba gjennom resolusjon 18/6 i FNs menneskerettighetsråd året før. Han er oldebarn av Cubas tidligere president, juristen og dikteren Alfredo Zayas y Alfonso, og tilhører en cubansk familie av spansk og fransk opprinnelse. Han vokste opp i Chicago. Alfred de Zayas studerte historie og jus ved Harvard University, og fullførte sin juridiske utdannelse ved Harvard Law School i 1970. Fra 1970 til 1973 arbeidet han som advokat i New York. I 1974 kom han som Fulbright-stipendiat til Tübingen. Frem til 1979 var han vitenskapelig assistent ved Institutt for folkerett ved Georg-August-Universität Göttingen, der han bl.a. ledet en arbeidsgruppe for krigens folkerett. Samtidig immatrikulerte han seg ved det filosofiske fakultet, og studerte middelalderhistorie og nyere historie. I 1977 tok han doktorgraden i historie. Han arbeidet fra 1980 som vitenskapelig medarbeider ved Max-Planck-Institut für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht i Heidelberg og var samtidig medredaktør for "Encyclopedia of Public International Law". I 1981 ble han advokat ved FNs menneskerettighetssenter i Genève. Senere arbeidet han for FNs høykommissær for flyktninger. Han har bl.a. vært sekretær for FNs menneskerettighetskommisjon og leder for klageavdelingen til FNs høykommissær for flyktninger. Videre har han vært juridisk rådgiver for FNs komité mot tortur og FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering. Han har siden 1991 vært president for den internasjonale P.E.N.-klubben i Genève og utgiver av litteraturtidsskriftet "Ex Tempore". I 2002 ble han generalsekretær for P.E.N.-klubben i det franskspråklige Sveits, og ble i 2006 president for denne organisasjonen. Han er dessuten president i United Nations Society of Writers. Etter at han førtidspensjonerte seg fra FN-tjenesten i 2003 har han virket som gjesteprofessor ved University of British Columbia, DePaul University, Graduate Institute of International Studies i Genève, Geneva School of Diplomacy, Schiller International University, American College of Switzerland, Universidad de Alcalá de Henares i Madrid, Académie internationale de Droit Constitutionnel i Tunis og Universität Trier. Han har utgitt en rekke vitenskapelige arbeider om menneskerettigheter og etnisk rensning, bl.a. folkemordet på armenerne, etnisk rensning under andre verdenskrig (Se "A Terrible Revenge", etnisk rensning i det tidligere Jugoslavia og USAs fangeleir på Guantanamo. Han er en tilhenger av "retten til hjemlandet" som en grunnleggende menneskerett, og er styremedlem i International Society for Human Rights og medlem av fagrådet for Zentrum gegen Vertreibungen i Berlin. Alfred de Zayas har også både skrevet og oversatt dikt og klassisk litteratur. Han har bl.a. oversatt Rainer Maria Rilke til engelsk, fransk og spansk, og oversatt Joseph von Eichendorff og Hermann Hesse til engelsk. Han er medlem av det internasjonale Rainer Maria Rilke-selskapet. The Tree of Life. "The Tree of Life" er en amerikansk dramafilm fra 2011 skrevet og regissert av Terrence Malick. Den hadde premiere 16. mai ved Cannes filmfestival, hvor filmen ble tildelt Gullpalmen for 2011. I hovedrollene er Brad Pitt, Sean Penn og Jessica Chastain. "The Tree of Life" ble lansert i Norge 2. september. Historien omhandler tre gutter som vokste opp i Midtvesten i 1950-årene, sett i tilbakeblikk fra den voksne Jacks perspektiv. Filmen er tatt opp både på 35-mm- og 65-mm-film samt med digitalt kamera. Raila Odinga. Raila Amolo Odinga (født 7. januar 1945) er en kenyansk politiker. Han har vært parlamentsmedlem siden 1992, Energiminister i perioden 2001 til 2002, og var samferdels- og boligminister mellom 2003 og 2005. Han var den viktigste motstanderen til president Mwai Kibaki under det omstridte presidentvalget i Kenya desember 2007, og ble statsminister i en koalisjonsregjering etter de omfattende opptøyene i Kenya. Tidlig liv. Raila Odinga er av den etniske Luo-samfunnet. Han ble født i Maseno Kisumu District, Nyanza Province i januar 1945. Han fikk et stipend som i 1965 sendte han til Otto von Guericke University of Magdeburg, (nå en del av Otto von Guericke University of Magdeburg) i det som da var kjent som Øst-Tyskland. I 1970, gikk han av med en grad i mekanisk ingeniørvitenskap. Da han returnerte til Kenya, arbeidet han som lærer ved University of Nairobi. Han forlot etterhvert universitetet for å bli politiker og parlamentsmedlem. I 1975 ble han utnevnt til direktør i Kenya Bureau of Standards, en stilling han hadde til han ble arrestert i 1982. Fengsling. Raila fikk husarrest for 7 måneder etter å ha blitt anklaget for å ha vært endel av en mislykket kuppforsøk i 1982 mot daværende President Daniel Arap Moi. Raila ble tiltalt for forræderi og ble holdt fengslet uten rettssak i syv år. En biografi fra juli 2006 antyder at Raila var mer involvert i kuppplanene enn det en tidligere trodde. Etter den ble publisert, ville flere parlamentsmedlemmer at Raila skulle bli arrestert og tiltalt, men saken var foreldet og siden informasjonen fremkom i en biografi, var det ikke snakk om en åpen tilståelse fra Raila sin side. Raila ble sluppet fri 6. februar 1988, men ble på nytt arrestert i september samme år. Denne gang på grunn av hans involvering med Kenya Revolutionary Movement (KRM), en undergrunnsorganisasjon som arbeidet for flerpartivalg i Kenya. Raila ble sluppet fri igjen 12. juni 1989, bare for å bli fengslet igjen noen uker senere, 5. juli, sammen med Kenneth Matiba og tidliger ordfører i Nairobi Charles Rubia. Raila ble løslatt 21. juni 1991 og i oktober det året rømte han fra landet og søkte tilflukt i Norge, da han mente regjeringen ville forsøke å myrde han Flerparti politikk. På den tiden Raila reiste til Norge, ble bevegelsen Forum for the Restoration of Democracy (FORD) startet, en bevegelse startet for å sørge for flerparti demokrati i Kenya. I februar 1992, Raila returnerte for å bli med i FORD, som var ledet av hans far Jaramogi Oginga Odinga. I månedene før valget i 1992, ble FORD delt i Ford-Kenya political party, ledet av Railas far Jaramogi Oginga Odinga, og Forum for the Restoration of Democracy-Asili ledet av Kenneth Matiba. Raila ble valgt som parlamentsmedlem fra Langata Constituency, som ble tidligere holdt av Philip Leakey fra KANU. Da hans far Jaramogi Oginga Odinga døde i januar 1994, og Michael Wamalwa Kijana overtok som partileder, utfordret Raila han for stillingen. Han tapte og forlot partiet for å bli med i National Development Party (NDP). Ved presidentvalget i 1997, fikk Raila 3. flest stemmer etter sittende president Moi, og Democratic Party sin kandidat Mwai Kibaki. Han beholdt imidlertid plassen som parlamentsmedlem. Etter valget støttet Raila Moi sin regjering, og ledet en fusjon mellom sitt parti NDP og Mois KANU parti. Han ble deretter med i regjeringen som energiminster fra juni 2001 til 2002, under Moi siste termin som president. Han ble senere det året valgt som generalsekretær i KANU. Siden Moi, presidenten og partiformannen, ikke kunne stille for en tredje termin på grunn av grunnloven, trodde en at Raila skulle manøvre seg i posisjon som KANU sin president-kandidat. Men i 2002 støttet imidlertid Moi Uhuru Kenyatta – sønnen til Kenyas første president Jomo Kenyatta i stedet for Odinga. Moi ba offentlig Raila og andre om å støtte Uhuru. Raila og andre KANU-medlemmer, inklusive Kalonzo Musyoka, George Saitoti og Joseph Kamotho, var imot dette og formet the Rainbow Movement for å protestere mot Mois avgjørelse. The Rainbow Movement fortsatte videre med å gå sammen med det lite kjente Liberal Democratic Party (LDP), som senere slo seg sammen med National Alliance Party of Kenya (NAK), en koalisjon av flere andre partier og dannnet National Rainbow Coalition (NARC). LDP signerte en avtale med NAK, der statsministerposten gikk til LDP, og de andre ministerpostene skulle deles likt mellom LDP og NAK etter valget. Innvendig dissens i regjeringen. President Kibaki utnevnte ikke Raila Odinga til statsministerposten da han ble president, slik avtalen mellom partiene var (Kenyas nåværende grunnlov har ingen henvisninger til en statsministerpost); ei heller ga Kibaki LDP halvparten av ministerpostene. Han søkte støtte til sitt NAK-parti ved å utnevne ministere fra KANU og FORD. Bedraget førte til et åpent parlamentarisk opprør og en splittelse av regjeringen, som kulminerte med en uenighet over den foreslåtte nye grunnloven til landet. Regjeringen sitt forslag til ny grunnlov inneholdt forslag som ville styrke presidentens rolle, og svekke regionale regjeringer. Raila opponerte mot dette, og da forslaget ble lagt ut for en folkeavstemning 21. november 2005, tapte regjeringen med 57% mot 43%. Etter dette, sparket president Kibaki hele regjeringen 23. november 2005. Da den nye regjeringen ble dannet to uker senere, ble Raila og hele LDP group holdt utenfor. Dette førte til dannelsen av the Orange Democratic Movement (ODM) – da en appelsin (orange) var symbolet for Nei-stemmen i folkeavstemningen. I januar 2006, ble det kjent at Raila Odinga hadde fortalt politiet at han trodde livet sitt var i fare, etter å ha mottatt dødstrusler. 12. juli 2006 sa Raila at han mente at regjeringen tilbakeholdt identiteskort fra velgere i områder som støttet opposisjonen, og at regjeringen forsøkte å opprette 30 nye valgkretser i et forsøk på å beholde makten i den fremtidige parlamentsvalget. Presidentvalget 2007. I august 2007, delte the Orange Democratic Movement-Kenya seg i to deler, der Odinga ble leder for the Orange Democratic Movement mens den andre fraksjonen, ODM-K ble ledet av Kalonzo Musyoka. 1. september 2007 valgte ODM Odinga som sin president-kandidat. Mudavadi ble valgt til hans visepresident-kandidat. Odinga startet sin valgkamp i Uhuru Park i Nairobi 6. oktober 2007. Etter valget 27. desember, utropte valgkomiteen sittende president Mwai Kibaki som vinneren 3 dager senere. Kibaki hadde angivelig 232.000 stemmer mere enn Odinga. Odinga anklaget Kibaki for valgfusk og omfattende uroligheter brøt ut i landet 30. desember 2007. Odinga hevdet at en "en klikk med mennesker rundt Kibaki" søkte å rigge valget, men sa at demokratiet "er ustoppelig som Nilens flom". ODM erklærte sin intensjon på å holde en seremoni 31. desember 2007, der Odinga ville bli erklært som "folkets president", men politiet sa at dette kunne føre til voldsomheter og at Odinga kunne bli arrestert hvis seremonien fant sted. Odinga utsatte så seremonien, men oppfordret til en million-stor demonstrasjon 3. januar 2008. «"Vi sørger over det kenyanske demokratiets død"» sa Odinga i en annen uttalelse. Statsminister. 28. februar signerte President Mwai Kibaki og Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene. Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, var det mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. Men 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen. Politisk rolle. På sin hjemmeside, sier Raila at han regner seg selv som en sosialdemokrat, noe som skiller han fra sin far, som var en sosialist. Hans parti, LDP, er imidlertid medlem av Liberal International. Raila Odinga får støtte fra hele Kenya, men spesielt mange tilhengere har han blant den tredje største etniske gruppen i landet, Luo. Han sees på som en svært dyktig mobilisator av støtte fra grasroten i landet. Det har vært noen antydninger fra justismyndigheten i Kenya om at Raila skal svare for påstander om urettmessige salg av land i Kisumu Molasses Plant. Kontrovers. I 2007 ryktes det at Raila Odinga hadde signert et hemmelig avtale med "National Muslim Leaders Forum", NAMLEF. Kenyanske muslimske ledere benektet at MOU hadde lovet å innføre Sharia for muslimer hvis de vant valget, men sa at avtalen med "Orange Democratic Movement" skulle gjøre slutt på diskrimineringen av muslimer. Obama-forbindelsen. I august 2006, Mr. Obama besøkte Kenya og talte i forbindelse med Mr. Odinga's kandidatur på valgmøter i Nairobi. Privat liv. Raila Odinga er gift med Ida Odinga (født Ida Anyango Oyoo). De har fire barn sammen, to sønner og to døtre. Hans eldste sønn, Fidel, er oppkalt etter Fidel Castro. Deres yngste barn, Winnie, er oppkalt etter Winnie Mandela. Raila bor i Nairobi, men har et annet hjem i Bondo District. Raila Odinga tilhører den anglikanske kirken. Odinga er sønnen til den første visepresidenten i Kenya Jaramogi Oginga Odinga. Odingas bror, Oburu Odinga, er pr 1. januar 2008 også parlamentsmedlem. Odinga hevdet i et intervju med BBCs radiokanal World Service at Barack Obamas var hans fetter. Ahmad Shukeiri. Ahmad Shukeiri (født 1. januar 1908, død 26. februar 1980 i Amman) (arabisk: أحمد الشقيري, andre transkripsjoner: "al-Shuqayri", "Shuqeiri", "Shukeiry" m.fl.) var den første lederen for Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Shukeiri blei født i Libanon. Faren, sjeik "As'ad Shuqeiry" (1860–1940), var medlem av Nashashibi-partiet og blei i 1908 og 1912 valgt inn i det ottomanske parlamentet for Acre. Mora var tyrkisk. Shukeiri studerte jus i Jerusalem. Fra 1949 til 1951 var han med i den syriske FN-delegasjonen. Han var assisterende generalsekretær for Den arabiske liga 1950–56 og Saudi-Arabias FN-ambassadør 1957-62. Da PLO blei danna på et arabisk toppmøte i 1964, blei Shukeiri utnevnt til organisasjonens første leder. I forkant av seksdagerskrigen benytta han svært skarp retorikk mor Israel, noe som blei kritisert også i den arabiske verden, der mange av hans motstandere gav ham skylda for nederlaget i krigen. Ifølge den libanesiske avisa "Al-Yawm" skal han ha sagt om jødene i Palestina: «De som overlever, kan bli værende i Palestina, men etter mi mening vil ingen overleve.» Fra 28. mai til 2. juni 1964 blei det avholdt en stor konferanse i Øst-Jerusalem med 388 valgte deltakere fra Jordan, Syria, Libanon, Gazastripa, Qatar, Kuwait og Irak. Dette var det første møtet i Det palestinske nasjonalrådet av frigjøringsorganisasjoner. Symbolet for konferansen var et Palestina-kart med teksten «Vi vil vende tilbake». I sin tale sa Shukeiri at palestinerne nå etter 16 års elendighet måtte stole på seg sjøl og frigjøre Palestina fra israelerne. Denne konferansen erklærte at PLO var det palestinske folkets offisielle representant. På et møte samme høst blei PLOs væpna fløy, Den palestinske frigjøringshæren (PLA), oppretta. Shukeiri var leder av PLO til 1967, da han blei avløst av Yahya Hammuda. Hoppebørstehaler. Hoppebørstehaler (Machilidae) er en delgruppe av Archaeognatha og hører til blant de mest primitive av insektene. De finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. Det er beskrevet omtrent 325 arter i verden frodelt på 46 slekter. Utseende. Hoppebørtehaler er vingeløse insekter. Den er tett besatt av små skjell som har et spraglet mønster i grå og brune farger. Kroppen er ganske sylindrisk, langstrakt og smalner jevn bakover i en lang «tredelt hale», bestående av to kortere haler (cerci) på hver side og en lengre i midten (epiproct). Mange arter har pukkelrygg. Fasettøynene er store og møtes ofte (støter sammen) oppe på hodet. Levevis. Hoppebørstehaler finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. De lever av alger og visne planter. Blir de forstyrret løper de og kan gjøre lange hopp, herav kommer navnet hoppebørstehaler. Eggene legges i grupper i sprekker. Utviklingen til voksen er omtrent to år. Hoppebørstehaler gjennomgår ingen forvandling. Nymfene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen. De hører til blant de ametabole insektene. Systematisk Inndeling med norske arter. Systematikken med de europeiske slektene er hentet fra Fauna Europaea Web Service Meher Baba. Meher Baba (devanāgarī: महर बाबा), opprinnelig Merwan Irani, (født 25. februar, 1894 i Pune i India, død 31. januar 1969 i Meherazad i India) var en indisk filosof av persisk avstamning. Familiens åndelige bakgrunn var fra zoroastrisme. Han var en såkalt åndelig mester og i 1954 da han var 60 år, erklærte han at han var avatar for sin tid. Den 16 år gamle Merwan Irani Merwan Irani fikk sin skolegang på blant andre den jesuittiske skolen St. Vincent's High School og deretter på Deccan College i Pune, det siste en av de eldste og tradisjonsrike universitetene i India. På skolen skilte han seg ikke noe spesielt ut fra de andre elevene, og viste ingen særlig interesse for åndelig spørsmål. Først i 19 års alderen, etter å ha møtt den gamle muslimske hellige kvinnen Hazrat Babajan fattet han åndelige interesser. I 1915, da han var 22 år, ble han oppfattet for å være «Parvardigar» innen sufismen av den indiske fakiren Sai Baba of Shirdi. Han fikk også åndelig veiledning av tre andre åndelige mestere, blant andre Upasni Maharaj, som han sa hadde vist ham hans åndelige identitet som «den gamle» i 1921. Gjennom det meste av sitt voksne liv, levde Baba i stille kontemplasjon og fra 1925 snakket han ikke med omverdenen, i stedet kommuniserte han en periode gjennom en tavle, senere gjennom sine egne form for tegnspråk. Babas lære fokuserte på kjærlighet til andre og at veien til «virkelig lykke går gjennom å gjøre andre lykkelige». Han viste sine følgere at den beste veien går gjennom å elske Gud og alltid elske din neste. Han ønsket ikke å endre folks religiøse oppfatninger og stiftet heller ingen egen religion. Derfor hadde han elever som bekjente seg til zoroastrisme, kristendom, jødedom, hinduisme, islam, sufisme, buddhisme og sikhisme. Blant hans følgere var det også ateister og agnostikere som ikke nødvendigvis trodde på Gud, men som var tiltrukket av enkelheten i hans lære i hvordan leve et ærlig liv fylt med kjærlighet. Michel Petrucciani. Michel Petrucciani (født 28. desember 1962, død 6. januar 1999) var en fransk jazzpianist som vakte stor oppsikt da han kom frem i starten av karrieren på grunn av sitt ytterst lyriske og rytmisk meget presise spill. Emma Dahl. Emma Charlotte Amalie Dahl (født 6. april 1819 i Plön i Holstein, død 13. desember 1896, pikenavn Freyse) var en tysk-norsk sopransangerinne og lieder-komponist og sangpedagog. Hun mottok sang- og musikkundervisning hos sin adoptivmor, baronesse von Nathorp, som tidligere hadde hatte en strålende sangerkarriere som Marianne Sessi. Til minne om henne kalte Emma Freyse seg i tidlige år ofte Freyse-Sessi. Emma Freyse debuterte 17 år gammel i Berlin 1836 hvor hun til stort bifall sang «Agathe» i Carl Maria von Webers opera "Der Freischütz". Med anbefalinger fra Bettina von Arnim og Gaspare Spontini åpnet scenene i Breslau, Leipzig, Schwerin osv seg for henne. Hun utmerket seg i rollene som «Norma» i Vincenzo Bellinis opera med samme navn, «Amina» i Bellinis "La sonnambula", «Rachel» i Jacques Fromental Halévys "La juive", «Rosine» i François Joseph Gossecs "Rosine, ou L'éposue abandonnée", «Adina» i Gaetano Donizettis "L’elisir d’amore", «Ginevra» i Johann Simon Mayrs "Ginevra di Scozia", «Donna Anna» i Wolfgang Amadeus Mozarts "Don Giovanni", og andre. Hun avslo et engasjement som første dramatiske sangerinne ved Det Kongelige Teater i København på grunn av en kunstreise til Sverige og Norge, senere avslo hun samme stilling som Jenny Linds etterfølger ved Kungliga Teatern i Stockholm. Emma Freyse kom til Norge i 1841, hvor hun året etter ble gift med den dansk-norske forleggeren Johan Fjeldsted Dahl. I Christiania kom Emma Dahl til å spille en sentral rolle i byens musikkliv. Hun var en etterspurt sangpedagog, hun opptrådte på byens teaterscener og holdt huskonserter. Det gjestfrie dahlske hjem i Toldbodgaten 9. ble et fast samlingssted, ikke bare for byens litteratur- og musikkinteresserte personer, men også for utenlandske kunstnernotabiliteter som gjestet byen. Emma Dahl var den første som tonesatte Henrik Ibsens «Margrethes Vuggesang». Da "Kongs-Emnerne" ble utgitt på ektemannens forlag i 1863 ble sangen trykt som et eget notebilag. Det hjalp å være gift med en forlegger; komposisjonene hennes utkom jevnt og trutt ved ektemannens hjelp, og ble solgt gjennom hans «Forlags- og Sortimentsboghandel» i Christiania. Hun fikk også utgitt komposisjoner i København og Stockholm. I samtiden ble hennes sanger godt likt og gikk for å inneha en naturlig følsomhet med vakre og sangbare melodier og utsøkte harmonier. Luca Franchini. Luca Franchini (født 31. desember 1983 i Milano) er en italiensk fotballspiller. Franchini Spiller i forsvar for AC Mantova, i Serie B. Karriere. Franchini begynte karrieren i Inter, hvor han fikk spille to kamper, en i Serie A og en i Coppa Italia. Han ble lånt ut til Padova i 2003/2004 sesongen, på grunn av at han var for gammel til å kunne spille for juniorlaget. Sommeren 2004 ble han lånt ut til Ascoli. Han greide ikke å få plass på førstelaget, i januar 2005, ble han lånt ut til Vis Pesaro 1898, men skiftet til Ancona på overgangsviduets siste dag. Sommeren 2005 ble han solgt til Pro Patra fra Serie C1. Året etter ble han solgt videre til Serie B klubben AC Mantova. Angkor Thom. Angkor Thoms inngang fra sør Angkor Thom (khmer: អង្គរធំ "stor by") er den sentrale delen av ruinbyen Angkor i nordre Kambodsja, og var den siste hovedstaden i Khmerriket. Området er 9 km² stort, kvadratisk og omringet av en mur og vollgrav. Det rommer flere tempelruiner, deriblant Bayon i midten, samt det eldre Baphuon, som tilhører den tre århundreder eldre byen Yashodharapura, som Angkor Thom delvis erstattet. Angkor Thom ble oppført av kong Jayavarman VII i forbindelse med gjenoppbyggingen av Angkor etter at chamfolket raserte byen i år 1177. Området ble sentrum for kongens enorme byggeprogram, og en inskripsjon funnet i byen refererer til Jayavarman som brudgommen og byen som hans brud. Byen ligger ved bredden av Siem Reap-elven. Den søndre byporten ligger 7,2 km nord for dagens Siem Reap, og 1,7 km nord for inngangen til Angkor Wat. Veggene som omgir byen er 8 meter høye og omgitt av en vollgrav. De er 3 km lange veggene er av lateritt og har porter midt på mot alle himmelretningene. Gjennom portene går veier som alle leder rett inn til Bayontempelet. Diane Wei Liang. Diane Wei Liang (født i 1966 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter. Diane Wei Liang ble født samme år som Kulturrevolusjonen startet. Hun tilbrakte deler av barndommen i en arbeidsleir sammen med sine foreldre. Som student ved Beijing universitet deltok hun i studentopprøret som ledet til Massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Hun måtte forlate Kina, og fortsatte sine studier i USA. Etter å ha tatt doktorgraden i Business Administration underviste hun ved universiteter i USA og ved Royal Holloway College, University of London. Hun er nå forfatter på heltid. I 2003 debuterte Diane Wei Liang med selvbiografien "Lake with no name". I 2007 kom kriminalromanen "The Eye of Jade", den første i en serie om den kvinnelige privatdetektiven Mei Wang i 2000-tallets Beijing. Bok nummer to i serien, "Paper Butterfly", utkom i mai 2008. Savissivik. Kart som viser Qaanaaq kommune. Savissivik (tidligere stavet "Savigsivik", også kalt "Havighivik" er ei bygd i Qaanaaq kommune, helt nordvest på Grønland. Det grønlandske navnet Savissivik betyr «stedet med meteoritt-jern» ("savik" = jern/kniv), og viser til de mange meteorittene som er funnet her i området. Den tyngste ble funnet i 1968 og er 20 tonn tung. Denne ligger på Geologisk Museum i Danmark. Eksempler på meteoritter kan ses i museet Avanersuup Katersugaasivia (Thule Museum), og i Qaanaaq museum. Pr. januar 2005 bodde det 78 innbyggere her, og bygda ligger ca. 11 mil sør for kommunens hovedby, Qaanaaq. I likhet med mange andre bygder på Grønland går folketallet nedover – i 1998 bodde det 110 innbyggere her. Bygda ligger i den nordvestlige delen av Melvillebukten, og er kommunens sydligste bygd. Melvillebukten har et rikt dyreliv, og er nasjonalpark deler av året. På fjellet bak bygda er det en stor bestand av alkekonger, som også er en lokal delikatesse. Savissivik er en tradisjonell grønlandsk bygd, som hovedsakelig livnærer seg på jakt og fiske. Den primære matkilden er sel, men også narhval, isbjørn og andre dyr er en viktig del av kostholdet. Royal Greenland har en mindre fiskefabrikk her, og KNI driver bygdas nærbutikk. Forsyningene kommer med skip om sommeren, og helikopter det meste av året. Det er helistop her. Skolen i bygda heter Atuarfik Savissivik, og ble utvidet i 1988/89 med bl.a. folkebibliotek. Kolomna. Liten gate i Kolomnas kreml Kolomna (russisk: Коло́мна) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Moskva og Oka, rundt 100 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 150 129 (folketelling 2002), 161 881 (folketelling 1989). Historie. Kolomna ble første gang nevnt i 1177 som en grensepost for Fyrstedømmet Rjazan. I 1301 ble den innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Mellom 1200- og 1500-tallet ble byen gang på gang angrepet av Den gyldne horde og ble ødelagt flere ganger. I 1385 ble Kolomna uventet erobret av Rjazan-fyrsten Oleg, men den havnet etter få år tilbake under Moskvas herredømme. Under den store konfrontasjonen ved Ugra var byen støttepunkt for hæren til Storfyrstedømmet Moskva under Ivan III. Mellom 1525 og 1531 ble det oppført en massiv kreml av stein i Kolomna. På grunn av det nye festningsanlegget vokste byens strategiske betydning. På 1500-tallet tjente Kolomna regelmessig som samlingspunkt for de russiske troppene for krigstogene mot tatarene. Under Russlands urolige tider på begynnelsen av 1600-tallet var Kolomna besatt av polske styrker. Senere lå Kolomnas betydning fremfor alt i dens rolle som handelsby, på grunn av byens beliggenhet ved en viktig transportvei. 1775 besøkte den russiske tsarina Katarina II i Kolomna. En tid senere, i 1778, ble arkitekten Matvej Kasakov sendt til Kolomna for å utvikle en generalplan for omformingen av byen, og i 1784 ble denne planen antatt. I 1862 ble Kolomna knyttet til jernbanenettverket, da byggingen av jernbanen mellom Moskva og Rjazan nådde byen, og dette ga støtet for byens industrielle utvikling. I 1863 ble en lokomotivfabrikk og en maskinbyggingsfabrikk grunnlagt, og samme år fikk Kolomna et offentlig sykehus. I 1864 ble en jernbanebru over Oka åpnet, og dette muliggjorde forlengelsen av jernbanen til Rjazan. Streikebølgene under revolusjonen i 1905 nådde også arbeiderne i Kolomna. Severdigheter. I likhet med enkelte andre gamle russiske byer har Kolomna en kreml. Kolomnas kreml, som ble bygget på 1500-tallet, var en del av Den store Abatisgrensen. Flere tårn og to seksjoner av murene er bevart og holdt i god stand. Det ligger et museum på innsiden. Innenfor kremlmurene ligger også Uspenskajakirken (bygget 1672–1682), klokketårnet (1825), og en biskopresidens fra 1700-tallet. Inne i byen finnes også Bogojavlenskajakirken fra slutten av 1600-tallet, Vosnesenskajakirken (1799) og to klostre fra henholdsvis 1300- og 1600-tallet. Kolomna har også et litteratur- og et lokalhistorisk museum. Næringsliv. Kolomna er i dag en betydelig industri- og vitenskapsby. Byens viktigste virksomhet er "Kolomna diesellokomotivfabrikk". I tillegg finnes bedrifter innen maskinbygging, byggematerialer og næringsmiddelindustri. Utdanning. I Kolomna finnes flere høyskoler, som Kolomnas pedagogiske institutt, et geistlig seminar og en filial av det militære artilleriuniversitetet. Transport. Kolomna ligger på Rjazan-Moskvajernbanen. I Kolomna ligger en jernbaneterminal kalt Golutvin (russisk: Голутвин), og fem jernbanestasjoner. Byen har to bussterminaler. En terminal ligger i byområdet Golutvin, og den andre i «Gamle Kolomna». Kolomna har også 10 trikkelinjer. Kolomna ligger ved to store elver, og har en elvehavn med fasiliteter for passasjer og varetransport. Sport. Kolomna er vertskap for EM på skøyter 2008. Mesterskapet vil foregå den overbygde Kolomna kunstisbane, som ble åpnet i 2007. Larer. "Lar familiaris" (1. århundre), Museo Arqueológico Nacional, Madrid). Larer, i entall "lare" og på latin lares, "laris" og "lar", var i den romerske religionen tradisjonelt en skytsgud for den grunnen hvor en familie hadde sin eiendom. Denne guddommen ble dyrket ved ritualer som ble avholdt ved skillet mellom eiendommene. Her feiret flere "familia" hver sine larer. Da Roma utviklet seg til et bysamfunn, ble laren flyttet inn i huset, og ble dermed en husgud. I romersk religion fantes det utover laren flere andre guddommer tilknyttet "familia": Penater, Di Manes og Genius, og selv i antikken var det usikkerhet om forskjellene mellom dem. Johan Fjeldsted Dahl. Johan Dahl (født i København 1. januar 1807, død i Kristiania 16. mars 1877) var en dansk-norsk forlags- og sortimentsbokhandler. Læreår. Johan Dahl ble 14 år gammel tatt i lære hos Jacob Deichman, som var eier av Gyldendalske Boghandel i København. I november 1829 kom Dahl, som ekspert på import av bøker, til Christiania for å hjelpe bokhandler Jørgen Wright Cappelen gjennom en vanskelig økonomisk tid ved å modernisere forretningsdriften. Nettopp dette med å føre et rikholdig assortement av innenlandsk og utenlandsk litteratur var noe nytt i Norge. Etablerer boklade i Christiania. I oktober 1832 grunnla imidlertid Johan Dahl sin egen bokhandel i hovedstaden. Hans nye, «tidsmæssige, i europæisk Maalestok anlagte Boglade» lå i Kirkegata og ble drevet som «Forlags- og Sortimentsboghandel», dvs. han både utga bøker selv og importerte og solgte bøker og forlagsartikler fra andre forleggere. I desember 1832 var han med på å stifte leseselskapet Athenæum, og i 1836 tok han, sammen med Johan Sebastian Welhaven (1807–73) og Frederik Stang (1808–84), initiativet til opprettelsen av Christiania Kunstforening. (Jf. Welhavens dikt «En Tribut til Kunstforeningen», skrevet i 1836). Samme år startet han utgivelsen av den konservative dagsavisen "Den Constitutionelle". Senere kom han også i gang med tidsskriftet "Nyt Magazin for Naturvidenskaberne". Dahl var som forlegger en viktig og pliktoppfyllende pionér for utbredelsen av original norsk litteratur. I årene frem til ca. 1850 var det nesten bare salmebøker og kristelig oppbyggelig litteratur som slapp gjennom hos de andre forleggerne. I tillegg til bokproduksjonen drev Dahl et lite kunstforlag for litograferte portretter og musikalier. Henrik Wergeland og «Papendal». I 1832, samme år som Johan Dahl startet for seg selv, ble studentsamfunnet splittet mellom Henrik Wergelands venner, de såkalte patriotene, og grupperingen omkring Johan Sebastian Welhaven, gjerne kalt Intelligenspartiet eller Troppen, men politiske partier i moderne forstand var disse flokkene ikke. Dahls gjestfrie hus i Kirkegata ble samlingssted for Welhavens krets. Mest hang de rundt i bokladen i første etasje, men ofte var det også tilstelninger og fester for kretsen i hjemmet i etasjen over. Wergeland karakteriserte bokladen som «Byens største Sladrebod». Dahl var Welhavens nære venn, og det var han som fikk "Morgenbladet" til å trykke Welhavens angrepsdikt «Til Henrik Wergeland». Diktet sto i avisen 15. august 1830 utløst av Wergelands kosmologiske dikt "Skabelsen, Mennesket og Messias" som forelå 6. juli samme sommer. Welhaven gav ut "Norges Dæmring" senhøstes 1834, en rekke sonetter med kulturkritisk innhold og finter mot patriotene. Samlingen utløste Dæmringsfeiden. Våren 1835 forelå Wergelands farse "Papegøien", som til dels kan betraktes som en kommentar til Dæmringsfeiden, men i humoristisk form. I dette arbeidet blir bl.a. Welhavenkretsens «danmomani» og «estetikleri» og Johan Dahls «Københavneri» gjort til gjenstand for latter. Johan Dahl danner utgangspunktet for hovedfiguren, bokhandleren «Johan Papendal». Dahl skal ha hørt Wergeland uttale: «For Penger gjør jeg Alt!», ville ta ham på ordet og tilbød ham å forlegge farsen: «Vil De sælge Farcen til mig som Forlægger, skal De faa et Honorar paa 25 Daler». Begge var henrykte over utsiktene og mente nok de endelig hadde fått taket på den andre. Forlagskontrakten ble undertegnet, og det ble drukket en lystig kjøpskål. Siful Sifaddas (Wergelands) skuespill, "Papegøien «Et Fastelavnsris»" – betegnelsen "ris" peker mot de satiriske innslagene – er en eventyrlig farsemoralitet med drømmehandling. Den forteller historien om den slemme københavnske dreng, Johan, som blir tatt i kur av nattalfene for dyreplageri og anden ugagn. Hovedhandlingen foregår i drømme. Drømmehandlingen begynner der Johan sovner i et blomsterbed han har revet blomstene opp av. Da dukker nattalvene opp. De plasserer først guttens sjel inn i en papegøye som han har plaget. Papegøyen får usedvanlige talegaver til en papegøye å være; den begynner å plapre som et menneske. Den talende papegøyen kommer etter hvert til Kristiania, etablerer seg som bokhandler og omgir seg med åndslivets mann, Polemikkel Poetikkel og hans hær av etterplaprere eller bagateller, også kalt polemikler, poetikler, estetikler osv. Først etter at nattalvene har ført Johans sjel enda lenger ned på skapningsstigen ved å sette den inn i en tordivels trange hjerne, kommer den til sannhets erkjennelse. Da gutten Johan endelig våkner som seg selv, er han et nytt og bedre menneske. Virkelighetsbakgrunnen er lett å få øye på. Men hovepersonen i farsen er utviklet på fritt grunnlag og er en fantasiskikkelse, ikke en karikatur av Dahl (Jf. Nettum i "Fantasiens regnbuebro".) Satiren i stykket er «et Riis [...] med Smiil omviklet», for å bruke en vending fra en annen av Wergelands farser. Jf. at dikteren selv karakteriserte"Papegøien" som et "fastelavensris". Som forlegger for farsen, hevnet Dahl seg med å gi den et mest mulig elendig utstyr, sette en altfor høy pris, og avertere den til salgs med den tilleggsopplysning at forfatterhonoraret uavkortet skulle gå til «De til Drik forfaldne Poeter». Salget gikk dermed tregt. Men en av Wergelands venner kjøpte restopplaget for en billig penge og solgte det rimelig og med forjeneste. Det er grunn til å stille spørsmålet om ikke den som lo sist, lo best denne gangen. Avisen Den Constitutionelle. Dahl skaffet kapitalen som gjorde det mulig å få i gang den konservative avisen "Den Constitutionelle" i 1836, som Wergeland fikk et svært anstrengt forhold til. Wergeland selv redigerte på den tid opposisjonsbladet "Statsborgeren". "Den Constitutionelle" spiller en rolle i Wergelands-farsene "Stockholmsfareren 2", der Dahl kan anes i skikkelsen Kræ Kræ, "Den Konstitutionelle" (som blant annet ble skrevet som reaksjon på Campbellerslaget som ble administrert fra "Den Contitutionelles" redaksjon), og "Lyv ikke!" (der Dahl kan anes i figuren Pape). På 1840-tallet ble imidlertid Wergeland og Dahl forsonet. Det kan ha hatt noe å gjøre med Wergelands arbeid for å slette den såkalte Jødeparagrafen i Grunnloven av 1814, og med at Wergeland hadde sympati med Dahls hustru, Emma Dahl, som var sanger og komponist og skrev musikk til noen av Wergelands tekster. Det var også på den tid vanskelig å finne forleggere som var villige til å utgi skjønnlitteratur og sakprosa. Dermed skulle det bli Dahl som påtok seg å gi ut tredje og siste hefte av "Norges Constitutions Historie" og "Jødesagen i det norske Storthing". Johan Dahl og «Det nationale Gjennembruds Mænd». Heller ikke Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe klarte å finne noen norsk forlegger som våget å utgi deres første samlinger med "Norske Folke-Eventyr". Johan Dahl kom dem til unnsetning og utga de første heftene av ett av de mest sentrale verk i vår nasjonale litteraturhistorie. Dahl utga også skriftene til Johan Sebastian Welhaven, Ivar Aasen, P.A. Munch, Carl Richard Unger, Bernhard Dunker, Christopher Hansteen, Rudolf Keyser og Herman Foss. Slik ble Dahl en viktig aktør i den norskhetsbevegelsen som oppsto i 1840-årene, og som Moltke Moe siden karakteriserte som «Det nationale Gjennembrud». Men det var Christian Tønsberg som påtok seg å utgi Magnus Brostrup Landstads "Norske Folkeviser" og den første samlede utgave av Wergelands skrifter. Overfor den neste generasjon forfattere spilte Johan Dahl en mer perifer rolle, men han hadde en finger med i noen av deres viktigste frembringelser. Han var forlegger for Camilla Colletts "Amtmandens Døttre" (1855–56), Bjørnstjerne Bjørnsons "Synnøve Solbakken" (1857) og Henrik Ibsens "Kongs-Emnerne" (1863). Bjørnsons barske humor og rause varme. Dahl ga førsteutgaven av "Synnøve Solbakken" et slett utstyr. Da det viste seg at boka ble en suksess, skrev han til Bjørnson «Ich kannte nicht meinen Pappenheimer», og lovet at neste opplag skulle få bedre utstyr. Det må i denne sammenheng nevnes at en forfatter som hadde Dahl som forlegger, gikk under navnet «Pappenheimer», fordi Dahl gjerne ble kalt «Pappen Dahl», eller «Papendal», noe Dahl tydeligvis har vært fortrolig med. Til Boghandler Johan Dahl paa hans sekstiaarige Fødselsdag Ibsens beske vidd. Hvorledes blev man i hin tid, – jeg mener i årene fra 1850 til omkring 1860, – en rigtig literaturkritiker, og navnlig dramatisk kritiker i Kristiania? Jo, det gik i regelen således til: Efter nogen tids forberedende øvelser i «Samfundsbladet» og efter oftere at have påhørt de diskussioner, som om aftenerne efter teatertid førtes på Treschows kafé eller «hos Ingebret», begav den vordende kritiker sig hen i Johan Dahls boglade og lod sig forskrive fra København et exemplar af J. L. Heibergs «Prosaiske Skrifter», om hvilke han havde hørt sige, at de skulde indeholde en afhandling betitlet «Om Vaudevillen». Denne afhandling blev da læst, grublet over og kanske tildels også forstået. Gennem disse skrifter blev man endvidere bekendt med en polemik, som Heiberg i sin tid havde ført imod professor Øhlenschlæger og imod digteren Hauch i Sorø. Lejlighedsvis erfarede man deraf også, at J.I. Baggesen (forfatter af «Gjengangerbrevene») allerede tidligere havde åbnet et lignende felttog imod den store digter, som havde skrevet både «Axel og Valborg» og «Håkon Jarl». Megen anden for en kritiker nyttig viden lod sig også uddrage af disse skrifter. Af dem lærte man f.ex., at en ret kritiker var på smagens vegne forpligtet til at føle sig forarget over hiater. Blev i et eller andet vers et sådant uhyre påtruffet, kunde man være sikker på, at de unge kristianiensiske kritiserende Jeronimusser, ligervis som Holbergs egen, udråbte deres: Hillemænd, verden står ikke til påske! "Hiater" av hiatus = vokalsammenstøt. Av Ibsens framstilling ser det ut til at de unge litteraturkritikere på 1850-tallet hadde forlest seg på bl.a. Johan Ludvig Heiberg som de hadde skaffet seg gjennom Dahls bokhandel, og lært at f. eks. vokalsammenstøt var noe bortimot en dødssynd i lyrikk. Ibsen mente vel at kritikerne hengte seg opp i bagateller, og at sporadiske forekomster av hiatus under ingen omstendigheter innvarslet verdens undergang. Kanskje mente han til og med at hiatus kan brukes som et tilsiktet litterært virkelmiddel i blant. Johan Dahl trapper ned forleggeriet. Johan Dahl ble i 1842 gift med den tyske sangerinnen og komponisten Emma Dahl. Sammen holdt de et gjestfritt hus i Christiania, hvor mange av tidens musikere, komponister og litterære størrelser vanket. Fra omkring 1850 viet han seg mer for sin hustrus sangkarriere og turnévirksomhet enn for forlagsbokhandelen, men som sortimentsbokhandler med import av bøker var Dahl stadig en sentral mann. Etterhvert som tiden gikk stilte Dahl seg stadig mer på sidelinjen, og i lange perioder forsømte han også totalt forretningsdriften. I 1875 overdro han forlagsbokhandelen til Henrich Heftye, som fortsatte virksomheten under navnet «Johan Dahls Efterfølger», men allerede i 1878 ble Heftye ansatt som fullmaktig i H. Aschehoug & Co og overførte restene av Dahls forleggeri dit, mens Johan Grundt Tanum overtok bokhandelen. Langfjella. Langfjella er et navn benyttet for fjellområdene som starter på Setesdalsheiene i sør og ender på Dovrefjell i nord. Fjellkjeden deler Sør-Norge i to: Vestlandet og Østlandet, og dekker bortimot 20 forskjellige fjellområder. Begrepet Langfjella er mye benyttet i meteorologi, da det ofte er et værskille ved fjellene. Området øst for Langfjella blir da ofte nevnt som Østafjells. Begrepet Langfjella brukes også mye i geografi, fordi Langfjella utgjør et vannskille. Langfjella er en rest av Den kaledonske fjellkjeden. Mystery Writers of America. Mystery Writers of America (MWA) er en organisasjon for forfattere av kriminallitteratur eller bøker om kriminallitteatur. Organisasjonen er basert i New York. Organisasjonens formål, som uttrykt på dens hjemmeside, er «å arbeide for høyere aktelse for skriving av kriminallitteratur og respekt for de som arbeider innen sjangeren». MWA ble grunnlagt i 1945 av Clayton Rawson, Anthony Boucher, Lawrence Treat og Brett Halliday. Den utdeler årlig Edgar-prisene, som sammen med britiske Crime Writers Associations Dagger-priser regnes som verdens mest prestisjefulle kriminallitterære priser. Under utdelingen presenteres også MWAs Grand Master Award for livslangt arbeide innen krimsjangeren av særlig høy kvalitet. Ustedalen. Ustedalen er den øverste delen av Hallingdal, i Hol kommune i Buskerud. Dalen strekker seg 20 km østover fra Ustevatn og møter Holsdalføret nedenfor Hagafoss. Elven Usta som renner gjennom dalen, er nesten tørrlagt på grunn av regulering. Omtrent midt i Ustedalen ligger tettstedet Geilo som er et av landets betydeligste turist-steder. Harøya. Harøy er den mest folkerike øya i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Steinshamn, som er kommunens administrasjonssenter, ligger på Harøya, der det finnes matbutikk, post, bank, pub, kiosk, frisør, brukskunst, tannlege, lege og helsestasjon. Øya har et areal på 13,6 km² og omtrent 1100 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Harøyburet på 156 meter over havet. Øst for øya ligger Harøyfjorden, som er oppkalt etter øya. På sørsiden ligger Fjørtoftfjorden og øya Fjørtoft. Harøya har ferjesamband til Fjørtoft og videre inn til Brattvåg på fastlandet. I nord går det en molo ut til Finnøya. Dmitrij Ustinov. Dmitrij Fjodorovitsj Ustinov (russisk: Дмитрий Фёдорович Устинов; født i Samara, død 20. desember 1984 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Han var forsvarsminister i Sovjetunionen fra 1976 frem til sin død. Ustinov ble med i kommunistpartiet i 1927. Fra 1941 til 1953 var han folkekommissær for rustningsindustrien. Fra 1953 til 1957 var han minister for forsvarsindustrien. Han ble i 1957 vise-statsminister samt formann for det øverste råd for nasjonaløkonomien. Ustinov var kandidatmedlem til politbyrået og sekretær i sentralkomiteen med ansvar for militærindustrien fra 1965 til 1976. Ustinov ble i 1976 utnevnt til marskalk av Sovjetunionen, og ble senere fullt medlem av politibyrået og forsvarsminister. Link Wray. Fred Lincoln «Link» Wray jr (født 2. mai 1929 i Dunn, Nord-Carolina, USA, død 5. november 2005 i København, Danmark) var en amerikansk musiker og gitarist. Han ulike gitarstil har preget både heavy metal og punke-sjangrene. Han ble kjent gjennom sin instrumentalnummer «Rumble» fra 1958, hvor han var en pioner gjennom å utnytte gitarfeedback og elektriske forstyrrelser. Både en uvante sounden og tittelen gjorde at han ble boikottet av en rekke radiostasjoner, noe som er temmelig sjelden for en instrumentalist. Link Wray vokste i hovedsak opp i Arizona. Da han var rundt åtte år hørte han for første gang en slidegitar med en svart musiker kalt "Hambone". Familien flyttet senere til Accokeek i Maryland, en forstad til Washington, DC. De siste årene av sitt liv levde han med hustruen Olive i Danmark. Wray tjenestegjorde i Koreakrigen, hvor han pådro seg tuberkulose og mistet en lunge. Dette gjorde at han ikke kunne synge, og konsentrerte seg derfor om instumentalstykker. Wray hadde spilt countrymusikk og western swing med brødrene Doug og Vernon Wray i en rekke år før de hadde en spillejobb på spillestedet Milt Grant's House Party. De spilte for en rekke artister, fra Fats Domino til Ricky Nelson. Gjennom dette kom de en kveld opp med en kraftfull blues instrumental «Rumble», som de da kalte «Oddball». Denne nummeret ble straks veldig populært blant publikum, som forlangte å få den hele fire ganger samme kveld. «He is the king; if it hadn't been for Link Wray and 'Rumble,' I would have never picked up a guitar.» Gruppen hadde en rekke hard-rocking instrumental hits på slutten av 1950-tallet og tidlig 1960-tallet, blant dem «Rawhide», «Ace of Spades» og «Jack the Ripper»", den siste oppkalt etter en «dirty boogie»-dans som var populær i Baltimore på den tiden. Wrays karriere har vært noe opp og ned siden den gang, med perioder hvor han har trukket seg tilbake for så å komme fram i lyset igjen, særlig i Europa. I Quentin Tarantinos film Pulp Fiction kan hans musikk høres sammen med annen musikk av Dick Dale. Link Wray hadde indiansk opprinnelse fra stammen Shawnee. Tre av sine numre har navn etter amerikanske urfolk: «Shawnee», «Apache» og «Comanche». Både Jeff Beck, Jimi Hendrix, Marc Bolan, Neil Young og Bob Dylan har alle fremhevet Wrays påvirkning og innflytelse på deres arbeid. Remonstrant. Remonstrant (eller arminianisme) er et protestantisk trossamfunn (og trosretning) med menigheter i Nederland og i Friedrichstadt i Schleswig-Holstein (Sydslesvig). Trossamfunnet ble grunnlagt på 1600-tallet, etter at remonstrantene hadde forlatt den reformerte folkekirken i Nederland. De tilbakeviste (av latin; "remonstrare" = "vise tilbake") calvinistiske forestillinger om predestinasjon ("livets forutbestemmelse"). Trossamfunnets stifter var Jacob Arminius. Derfor kalles remonstrantenes bevegelse også for "arminianisme". Ut av statskirken. Ut av statskirken var en aksjon som var virksom fra 1976 til 1979 med den hensikt å spre opplysninger og yte service for utmelding av den norske kirke (statskirken). Aksjonen henviste til det faktum at cirka 90% av befolkningen var medlemmer av Den norske kirke, mens knapt 20% regnet seg som kristne i personlig religiøst forstand. I sin argumentasjon la aksjonen særlig vekt på å oppfordre til personlig redelighet på livssynsområdet, på å kritisere kirken for ideologisk og praktisk kvinneundertrykkelse, og at kirken utnytter den formelt høye medlemsprosenten både i forbindelse med økonomiske bevilgninger og når det gjelder å kreve innflytelse i samfunnets institusjoner. Personer tilknyttet til aksjonen utgav i 1977 boken "oppgjør med kirken". Savissivik kirke. Savissivik kirke er kirken i bygda Savissivik som ligger i Qaanaaq kommune helt nordvest på Grønland. Kirken er bygd i 1962, og har 75 sitteplasser. Kirkeorgelet er et harmonium, og det er regelmessig gudstjeneste her. Kate Ritchie. Katherine Ritchie, født er en skuespiller fra Australia. Hun spiller rollen som Sally i tv-serien Home and Away, en rolle hun har spilt siden serien startet i 1988. Hun har bestemt seg for å forlate serien i 2010. The Kelly Family. The Kelly Family er en irsk-amerikansk popgruppe og familieband. Medlemmene er amerikanere som i 1966 flyttet til Spania og begynte å underholde på konserter der. I 1980 fikk de en hit med sangen «Who'll Come With Me (David's Song)» som solgte godt i Nederland, Belgia og Tyskland, hvor de hadde etablert seg etter at de fikk kontrakt med et tysk plateselskap i 1977. I 1994 ble albumet "Over the Hump" det mestselgende musikkalbum noensinne i Tyskland med 3,5 millioner eksemplarer der og 4,5 totalt i Europa. For å promotere dette albumet hadde de en konsert i Wien med over 250.000 tilhørere. De fylte også Westfalenhalle i Dortmund ni ganger etter hverandre, noe ingen andre musikere har klart. Bærum elveforum. Bærum elveforum ble etablert 3. april 2006 etter et tverrpolitisk ønske i formannsskapet etter oppfordring fra velforeninger og andre lokale lag. Flomsikring/-erosjon, forurensing, utslipp av miljøgifter, ivaretakelse av fiskeressursene og klekkeri, rekreasjon, kulturvern, arealkonflikter heri utforming av Sandvika by. Talgsjøen. Fra Kvernberget i Kristiansund er det god utsikt mot Talgsjøen og fjellene i Aure kommune. Talgsjøen er et mindre delvis innelukket sjøområde utenfor Halsafjorden, mellom kommunene Kristiansund og Aure. Fergen mellom Seivika på Nordlandet i Kristiansund og Tømmervåg på Tustna i Aure krysser Talgsjøen. Magadan oblast. Magadan oblasts plassering i Russland Magadan oblast (russisk: Магада́нская о́бласть, "Magadanskaja oblast") er en oblast i Russland. Dens administrative senter er byen Magadan. Med 461 400 km² er den Russlands 10. største føderale subjekt, men også en av de tynnest befolkede, med 182 726 innbyggere ved folketellingen i 2002. Historie. Magadan oblast ble opprettet i 1953 i det som var alminnelig kjent som Kolyma. På grunn av områdets betydelige naturressurser, spesielt gull, sølv, tinn og wolfram, så ble gruvevirksomhet og veibygging utviklet under Stalintiden på 1930- og 1940-tallet, koordinert av Dalstroj og dens tvangsarbeidsleire. Etter Stalin's død ble Dalstroj oppløst og den regionale administrasjonen overtok mange av dets tidligere ansvarsområder. Fra da av ble de fleste straffangebaserte oppgaver erstattet av lønnet arbeidskraft, tiltrukket av regionens hurtige økonomiske vekst, spesielt innen gullgruvesektoren. Regionens urinnvånere, herunder evener, korjaker, jupiker, tsjuktsjier, oroker, sjorer, tsjuvaner og itelmener, som tradisjonelt levde av fiske ved kysten av Okhotskhavet, eller av reindrift i dalføret til elva Kolyma, led under industrialiseringen av området, men kunne overleve på institusjonell støtte som de fikk frem til 1987, da Perestroika medførte at mange av de gamle strukturene begynte å gå i oppløsning. Som en følge av dette er mange av de som ikke lenger kan livnære seg på tradisjonelt vis nå arbeidsledige. Tsjukotka var tidligere en autonom okrug innenfor Magadan oblast, men ble i 1991 skilt ut som eget føderalt subjekt. Natur. Magadan oblast består hovedsakelig av fjellørken, tundra og taiga. Den sørlige delen av regionen er delvis skogkledt, med bjørk, pil, fjellask, lerk og older. Dyrelivet i sør omfatter snøsau, reinsdyr, elg og brunbjørn. Det finnes også mange forskjellige sorter fugler, som ender og sjøfugl. Okhotskhavet har rike fiskeområder for pollock, sild, torsk, flyndre og laks, og også hval, sel, krabbe og skalldyr. Økonomi. Økonomien er sentrert rundt gruvedriften etter gull, sølv og andre metaller. Byen Magadan er det eneste større industrielle senteret. Den andre hovedbidragsyteren til økonomien er fiske, spesielt for eksport, med foredlingsselskaper i Magadan, Ola, Jamsk og Evensk. Det har nylig vært interesse for å utvikle kullressursene i regionen. På middellang sikt ser det ut til å være meget gode muligheter for utvinning av olje og naturgass. Jordbruk er lite utviklet i regionen. Dessverre, til tross for disse rike naturressursene, så har ikke økonomien blomstret så mye som man kunne ha ventet i de siste år. Det harde klimaet og den dårlig utviklede infrastrukturen har noe av skylda, men den vanskelige overgangen fra sovjettiden har ført til at mange selskaper har kollapset med den følge at mange innbyggere har forlatt regionen. Nylig har det dog vært foretatt nye anstrengelser for å oppmuntre til investeringer fra utlandet, noe som kan føre til forbedringer i økonomien. Under et besøk i Magadan i november 2005 støttet president Vladimir Putin spesielle skattefordeler for regionen for å kunne utvikle utvinning av gullforekomster. Tidssone. Magadan oblast ligger i Magadan tidssone (MAGT). Forskjellen til UTC er +1200 (MAGT). Demografi. • 146 488 russere (80,17%) • 18 068 ukrainere (9,89%) • 2 527 evener (1,38%) • 2 169 hviterussere (1,19%) • 2 006 tatarer (1,10%) • og noen få andre grupper med mindre enn tre hundre personer hver. • 0,33% av innbyggerne oppga ikke sin nasjonalitet på folketellingsskjemaet. Rock Around the Clock. «Rock Around the Clock» er en sang av Max C. Freedman og James E. Myers under psevdonymet Jimmy De Knight, som ble innspilt av Bill Haley & His Comets i Pythian Temple Studio i New York den 12. april 1954. Produsent var Milt Gabler. En måned senere ble sangen utgitt på Decca. Den er omtalt som den første rockabilly-sangen, og mange artister har hatt den på repertoaret. Norsk versjon. Oslo Harmonikvartett med Sølvi Wang, Kari Diesen og Wenche Myhre ga ut en singel med låten i 1967. Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Rock Around the Clock». Sangen ble utgitt av Småfolk på LP-platen "Småfolk" (Talent TLS 2042) i 1981 Telefonoverdrag. Telefonoverdrag er en enhet som kobles som et telefonapparat til en telefonlinje og til en basestasjon for kommunikasjonsradioer slik at en innkommende telefonsamtale kan besvares av en radio, og som kan gi mulighet for å ringe fra en radio til telefonnettet. Før de lette mobiltelefonene ble vanlige ga telefonoverdragene mulighet for å svare på innkommende telefonsamtaler til drosjer, ambulanser og legevakt fra radioer i bilene eller fra håndapparater. I USA, der lokale telefonsamtaler er gratis, har det vært vanlig at radioamatører kunne koble sammen en amatørradiostasjon til telefonlinjen for samtale mellom andre radioamatører og telefoner i eget lokalområde med telefonoverdrag, engelsk: "phone patch". Telefonoverdrag kan også koble en telefonlinje til miksebordet til en radiostasjon som kringkaster radioprogram til allmennheten. Samtaler kan dermed bli håndtert ved hjelp av lydutstyret i studioet (mikrofon, hodetelefoner, høyttalere) og også kringkastes. Lørenbanen. Lørenbanen (opprinnelig kalt Haslesvingen, senere Lørensvingen) er en planlagt ny strekning på T-banen i Oslo på 1600 meter mellom Sinsen stasjon og Økern stasjon. Den er ikke endelig vedtatt, men alle utkastene går ut på at banen går i tunnel fra Sinsen stasjon til like før Økern stasjon. Med i dette utkastet følger en plan om å opprette Løren stasjon, som naturlignok blir underjordisk. Med denne utbyggingen vil man få en direkte forbindelse mellom Grorudbanen og den nye T-baneringen. Det vil gi mulighet for å kjøre tog fra øst mot vest på T-banenettet og motsatt uten å belaste kapasiteten på Fellestunnelen. Planlagt byggestart for prosjektet er mai 2013 med ferdigstillelse tidlig i 2017. Etableringen av Lørenbanen og Løren stasjon er kostnadsberegnet til en milliard kroner. Lørenbanen får metrostandard, universell utforming og Løren stasjon blir såkalt «høystandard stasjon». Under "Fastsettelse av program for planarbeidet" kom det fram at: «Jernbaneverket er positive til prosjektet, som et godt alternativ til persontrafikk på Alnabanen. Persontrafikk på Alnabanen ble utredet i 2006, og konklusjonen var at investeringene var altfor høye i forhold til et svært usikkert trafikkgrunnlag. Konklusjonen ble støttet av Storting og departement.» Utrecht-psalteret. Eksempel på tegningene, fra "Folio 30" Utrecht-psalteret er en berømt karolingisk håndskrift og et illuminert manuskript, et hovedverk innen karolingisk middelalderkunst, og antagelig det mest verdifulle manuskript i Nederland hvor det blir oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Utrecht ("MS Bibl. Rhenotraiectinae I Nr 32."). Det har 166 livlige illustrasjoner gjort med penn, en for hver salme og andre tekster i manuskriptet. Bindet består av 108 pergamentpapir som måler ca 330 mm x 250 mm. Hvor gammelt manuskriptet er noe uklart. Det ble gjenoppdaget på 1800-tallet og ble da antatt å være fra 500-tallet hovedsakelige på grunn av bruken av arkaiske konvensjoner i teksten. Det er skrevet i grove, rustikke bokstaver som på 800-tallet var blitt umoderne i karolingiske manuskripter. Det er nå antatt å være ikke eldre enn fra 800-tallet, antagelig gjort i nærheten av Reims i Frankrike da dens stil minner en del om "Ebo-evangeliet". Det er mulig at det er gjort med støtte fra Ebo, erkebiskop av Reims, og av den grunn er det vanligvis datert til mellom 816 og 835, skjønt noen forskere vil forskyve datoen til rundt 850, særlig med henvisning til salmeillustrasjonene. Manuskriptet tilbrakte en tid på slutten av 800-tallet i området ved Metz, kanskje ved hoffet til Karl II av Det tysk-romerske rike. En gang rundt år 1000 nådde manuskriptet fram til Canterburykatedralen i England og ikke lenge etter ble det gjort en kopi av det. Kopien, "Harley-psalteret" er i dag ved British Library ("MS Harley 603"). "Utrecht-psalteriet" ble kopiert i sin helhet tre ganger i løpet av middelalderen, den andre kopien er "Eadwine-psalteret" (Cambridge, Trinity College Library, "MS R.17.1") som ble gjort i tiden 1155–1160. Den siste kopien ble gjort i farger med bladgull og er kjent som "Anglo-katalanske-psalteret" ("MS Lat. 8846" i Bibliothèque nationale de France), gjort i 1180–1190. I den tiden som manuskriptet tilbrakte i England, fra rundt 1000 til 1640, hadde det gjennomgående innflytelse på angelsaksiske kunst og ga opphav til hva som er karakterisert Utrecht-stilen. Etter Oppløsningen av Englands klostre kom "Utrecht-psalteriet" i besittelse hos Robert Bruce Cotton, en kjent oldtidsgransker, som på et tidspunkt fikk det innbundet på nytt med sitt våpenskjold på omslaget. Cotton lånte manuskriptet den store samleren Thomas Howard, 21. jarl av Arundel, som tok det med seg da han dro i eksil i løpet av den engelske borgerkrigen. Det ble tatt med til Nederland en gang rundt 1642 og ved Howards død ble det solgt av hans enke og sønn. Det nådde Universitetet i Utrecht i 1716 og ved et tidspunkt plassert i universitets bibliotek hvor det gikk i glemselen inntil det ble gjenoppdaget i 1858. Henån. Henån som renner ut i Borgilefjorden har gitt tettstedet navn Eldre bebyggelse ved broen over Henån Henån er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Det er Orust kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 1 855 innbyggere. Mileva Marić. Mileva Marić (født 19. desember 1875 i Titel i Vojvodina, det tidligere Østerrike-Ungarn (i nåværende Serbia), død 4. august 1948 i Zürich i Sveits), var en serbisk matematiker. Hun var Albert Einsteins første kone. Marić og Einstein begynte begge studier ved ETH Zürich i 1896. De ble forelsket og Marić fødte i hemmelighet en datter Liserl (Lille Lise). Om Liserl døde eller ble adoptert bort er ikke kjent. Marić og Einstein giftet seg 6. januar 1903 og fikk to sønner. I 1905 publiserte Marić og Einstein fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet. Det er ukjent hvilken rolle Marić hadde. I brevveksling mellom dem seinere framkommer det at begge hadde inngående kjennskap til teoriene som ble publisert og de omtaler dem som et felles eie. De ble skilt 14. februar 1919, da var avtalen at penger fra en fremtidig Nobelpris skulle tilfalle Marić. Og slik ble det. I de senere år har Marić fått fornyet oppmerksomhet i Serbia. Hennes vitenskapelige rolle ble belyst på et symposium om Mileva Marić Einstein i oktober 1995 i Novi Sad. Teater og noveller: Mileva Ajnstajn, et drama i to akter av Vida Ognjenovic og novellene Mileva Maric av Dragana Bukumirovic og Mrs. Einstein av Anna McGrail. Oppvekst og studier. Mileva Marićs far er Milos Marić (1846–1922) og mor Marija Ruzic Marić (-1924). Som syvåring kunne hun lese, regne, lese noter og snakke serbisk og tysk. I 1891 begynner hun på gutteskole og er best i klassen i matematikk. Fordi jenter ikke kan gå på gymnas i Østerrike-Ungarn hvor de familie bodde, sender faren henne til gymnasiet i Sabac i Serbia. Der hun lærer matematikk, fysikk, tysk og fransk. Da faren blir ansatt ved høyesterett i Zagreb i 1892 blir Marić elev ved den kongelige klassiske videregående skole som første jente. I november 1894 reiser hun til Zürich for å begynne på pikeskole. I Zürich bor hun sammen med Ruzica Drazic fra Sabac som hun kjenner fra Sabac. De ble venner resten av livet. En annen klassekamerat til Marić var Nikola Tesla (1856–1943). Våren 1896 begynner Marić på medisinstudiet på Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, ETH Zürich, men skifter i oktober til matematikk og fysikk på ETH Zürich og blir den sjette studenten i klassen. Her treffer hun Albert Einstein som er tre og et halvt år yngre. Marić er den første kvinne på dette studiet og den femte kvinne som går på ETH Zürich. Hun får gode karakterer de første årene på høyskolen og arbeider mot en doktorgrad i varmeledning. I november 1897 flytter hun til Heidelberg og følger studier ved universitetet. Hun blir fascinert av et foredrag om forholdet mellom hastigheten til et molekyl og avstanden det tilbakelegger mellom to kollisjoner, og skriver om dette i kjærlighetsbrev til Einstein. Senere er dette kanskje begynnelsen til den andre artikkelen i 1905 om Brownske bevegelser. Marić flytter tilbake til Zürich og studerer sammen med Einstein. Da Einsteins foreldre blir kjent med forholdet til Marić, blir spesielt moren rasende. Hun mente at Mileva ikke ville være den rette svigerdatter. Marić er eldre enn Albert og for 'boklig', og så er det kanskje upassende at hun er katolikk. Etter mange år med akademiske triumfer og planer om eksamener og avhandlinger mister Marić taket på studiene. Hun stryker til eksamen i 1900. Sommeren 1901 klarer hun heller ikke eksamen og gir opp å skrive på oppgaven sin. Hun er gravid. Foreldrene til Albert Einstein ber han bryte all kontakt med Marić. Noe han gjør. Hun må i all hemmelighet reise til Novi Sad. Marić får en datter i januar 1902. Dette ble først kjent i 1987 da John Stachel utgav “The Collected Papers of Albert Einstein”. Princeton University Press (1987). Familieliv. Marić klarer ikke å slippe tanken på matematikk og teoretisk fysikk, og Albert Einstein. Det er lite man vet om henne, kanskje kan Marić ikke få arbeid som lærer fordi hun ikke klarte eksamen ved ETH Zürich, eller er det egenskapene til en serbisk kvinne som styrer hennes valg; når du har valgt en mann skal du ofre alt for han. Marić gifter seg med Einstein 6. januar 1903, da har Einstein hatt fast arbeid på patentkontoret i Bern siden juni året før. Den 14 mai 1904 føder Marić sin første sønn Hans Albert. Einstein har sendt inn en doktoravhandling til ETH Zürich i 1901 som ble avvist. 30. april 1905 leverer han revidert utgave som ble godtatt. Familien Marić/Einstein har nok brukt tid på dette også, men det er artikler for publisering i ’Annalen der Physik’ som preger hjemmet til Marić. Den russiske fysiker Abram Fedorovich Joffe (1880–1960) er assistent hos Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923) i perioden 1903 til 1906 i München. Röntgen er med i redaksjonen til 'Annalen der Physik'. Joffe leser Einsteins originale artikler, som var underskrevet 'Einstein-Maric'. Tegn på hva familien er opptatt med finnes i et brev fra mars 1901 der Einstein skriver: "Sammen skal vi seierrikt avslutte vårt arbeide med relativ bevegelse". Formuleringen kunne umiddelbart tyde på at de i fellesskap er i gang med å utvikle en teori. Marić og Einstein er forelsket og at de i kjærlighetsbrevene diskuterer grunnlaget og utviklingen av relativitetsteorien er nokså spesielt. Marić er klart med som viktig både i utvikling av ideene og i de matematiske beregningene som beviser teoriene. Marić var hjemme og understøttet Einsteins raske karriere og berømmelse. Året 1905 ble særegent. I løpet av ett år skriver de fire artikler som publiseres i ’Annalen der Physik’. Se Mirakelåret 1905. Marić ofrer seg helt for hjemmet, mannen og teoriene. Det er i hjemmets stuer og atomsfære at det diskuteres, matematiske bevis skrives og artikler legges i brev for publisering. 28. juli 1910 føder hun en sønn Edvard. Senere blir begge guttene tatt med til Novi Sad og døpt 22. september 1913. Skilsmisse og Nobels pris. Forholdet mellom Marić og Einstein utvikler seg mot en krise. Einsteins personlige og vitenskapelige suksess fører ikke til en tilsvarende utvikling i forholdet til Marić. Etter professorat i Praha og ved ETH Zürich blir Einstein professor ved Kaiser Wilhelm Instituttet i Berlin i april 1914. Marić føler seg ensom og utilpass i storbyen Berlin, hvor hun ikke har noen venner. Sønnen Hans Albert liker seg ikke på skolen. Den har streng disiplin og all læring går ut på å lære utenat. Allerede i sommerferien 1914 reiser Marić med sine to sønner til Zürich. Meningen er, at de bare skal på ferie, men virkeligheten blir en helt annen. Den 14. februar 1919 undertegnes skilsmisseavtalen. Den 1922 offentliggjøres at Einstein får Nobels pris i fysikk for 1921. Alle pengene blir overført til Marić slik som avtalt i skilsmisseavtalen. Sønnene. Edvard er musikalsk og er interessert i litteratur. Han studerer medisin. Edvard er perioder plaget av psykiske lidelser. Marić står ved hans side hele sitt liv. Etter et sammenbrudd i 1929 pleier hun ham til sin død. Det går bedre med Hans Albert Einstein (1904–1973). Han blir professor i hydraulikk fra 1947 til 1971 ved Berkeley universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser. Han var gift to ganger og fikk tre barn. Mirakelåret 1905. 1. ”Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.132-148. 2. ”Über die von der molekularkinetischen Theorie der Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.549-560. 3. ”Zur Elektrodynamik bewegter Körper“. Annalen der Physik, 1905, (17): p.891-921. 4. ”Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig? ”. Annalen der Physik, 1905, (18): p. 639-641. I den første artikkelen forklares fotoelektrisk effekt. Energirike fotoner, som f.eks. i ultrafiolett lys, kan komme inn til et atoms elektroner og derved skyve dem ut av atomet. Hvis et foton har en større energi enn den energi et elektron er bundet med, så vil det løsrevne elektronet få overskuddsenergien som kinetisk energi. Den fotoelektriske ligning viser, at det eksisterer en lineær sammenheng mellom den kinetiske energi i et løsrevet elektron og frekvens til det lys (fotoner) som vekselvirker med atomet. For denne første artikkelen fikk Einstein Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921.. I 1827 oppdaget Robert Brown at pollenkorn oppslammet i vann hadde en tilfeldig bevegelse. Brown trodde at pollenkornene var levende, men da han tok noe fint glasstøv i vannet så han fortsatt den tilfeldig sikksakkbevegelsen. Høyere temperatur i vannet ga hurtigere bevegelser. I den andre artikkelen fra 1905 gis en teoretisk forklaring på de tilfeldige skranglebevegelsene eller brownsk bevegelse. I den tredje artikkelen studeres og sammenlignes fysiske fenomener og naturlover i referansesystemer, som beveger seg med konstante hastigheder i forhold til hverandre i den spesielle relativitetsteori. Forklaringen er baser på to aksiomer: Galileos gamle ide om at lover i naturen er de samme for alle observatører med samme hastighet i forhold til hverandre og at lyshastigheten var den samme for alle observatører. Den fjerde artikkelen handler om at masse og energi er samme fysiske fenomen. Her utledes den berømte likning formula_1. Livets slutt. Marić ofrer seg helt for sin sønn Edvard. Etter hans sammenbrudd i 1929 må han pleies. I september 1948 har han et nytt anfall og Marić bryter sammen. Mileva Marić dør i Zürich i Sveits i desember 1948. Det er ingen notis i aviser og graven er glemt. Mileva Marić var en kvinne med spesielle evner og egenskaper og var samtidig med kvinnelige atomfysikere som Marie Curie og Lise Meitner. Eksterne lenker. Maric, Mileva Maric, Mileva Marić Marić Brannvesenet Sør-Rogaland. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS er et interkommunalt selskap med felles brannvesen for ni kommuner i Sør-Rogaland. Brannvesenet ble stiftet 1. januar 2004, gjennom sammenslåing av brannvesenet i Sandnes, Stavanger og Rennesøy. Kommunene som eier og dekkes av brannvesenet er Gjesdal, Klepp, Kvitsøy, Sola, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger og Time. Organisasjonen har hovedkontor og besøksadresse i Sandnes. Historie. Stavanger brann- og feiervesen ble etablert i 1866, og hadde brannstasjon i Stavanger sentrum. I 1983 og 1984 ble det etablert bistasjoner på Forus og i Kvernevik, og brannvesenet fikk ansvar for slokking også i Sola og Randaberg kommuner. I 2002 ble det avtalt samarbeid som knyttet Kvitsøy brannvesen til Stavanger. Sandnes brannvesen ble etablert i 1848, med brannstasjon i Sandnes sentrum. Ved kommunesammenslåing i 1965 ble Riska brannstasjon overtatt, og i 1983 ble Ims brannstasjon tatt i bruk. I 1999 ble det etablert samarbeid med flere kommuner, og brannvesenet i Gjesdal, Time og Klepp gikk inn i Sandnes brannvesen. Brannvesenet i Stavanger og Sandnes inngikk avtale om gjensidig slukking og assistanse den 1. juni 2000. Det utløsende behovet var bistasjonen Forus i Stavanger, som lå ved grensen til Sandnes og hadde kortere utrykningstid til Sandnes nord enn brannvesenet i Sandnes. Forus ville nå assistere helt sør til Sandnes sentrum, og fikk direktemeldere til næringsområder nord i Sandnes. Sandnes brannvesen fikk direktemeldere til Forus i Stavanger, og ville rykke ut nordover til Hinna og vestover til Sola kommune. Dette samarbeidet la grunnlaget for det senere Brannvesenet Sør-Rogaland. I 2002 utredet brannvesenet i Sandnes og Stavanger muligheter for å øke samarbeid for å oppnå bedre beredskap og økonomi. Anbefalingen ble en full sammenslåing av brannvesenet i de to byene, i tillegg til brannvesenet i Rennesøy og Hå. En mer effektiv drift og benyttelse av utstyr og mannskap, bedre beredskap og Forus som bistasjon for hele Sandnes-området var hovedgrunner som ble presentert. Hå takket nei til invitasjonen, mens de tre andre enhetene med sine eierkommuner stiftet det nye Brannvesenet Sør-Rogaland 1. januar 2004. Brannstasjoner. Brannvesenet har 13 brannstasjoner, hvorav fire med kasernert vakt. Kasernert vakt. Forus brannstasjon ble åpnet 1. januar 1983 og ligger langs europavei 39 i industriområdet Forus ved grensen mellom Stavanger og Sandnes. Hoveddekningsområdet er Hinna bydel i Stavanger, Lura bydel i Sandnes og Sola kommune. Stasjonen assisterer Stavanger og Sandnes stasjoner ved alle utrykninger. Kvernevik brannstasjon ble åpnet 27. mars 1984 og ligger i Madla bydel i Stavanger, ved grensen til Randaberg. Dekningsområdet er Madla bydel, Sola kommune, Randaberg kommune og Rennfast-tunnelene. Sandnes brannstasjon er hovedbrannstasjon og ble åpnet i 1989, etter å ha flyttet fra lokaler ved Rådhusteateret i Sandnes sentrum. Stasjonen ligger på Jærveien (riksvei 505) på Sandved, ved kryss med europavei 39. Her ligger brannvesenets administrasjon, og en døgnbemannet ambulansestasjon fra Stavanger Universitetssjukehus. Brannstasjonen ligger vegg i vegg med legevakt for Sandnes og Gjesdal (også Klepp og Time på nattestid). Stavanger brannstasjon åpnet 18. desember 1956 og ligger på Lagårdsveien (riksvei 44) sør for Stavanger sentrum. Her ligger 110-sentralen for Sør-Rogaland og Sirdal. Brannvesenet hadde tidligere hatt to andre lokaler ved Stavanger Domkirke. Miljørettet helsevern og skjenkekontroll. Brannvesenets avdeling for miljørettet helsevern utfører disse oppgavene for eierkommunene, i tillegg til Eigersund, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Hå, Lund, Sokndal og Strand. Skjenkekontrollen utfører tjenester for eierkommunene, bortsett fra Sola der Securitas har oppgaven, i tillegg til Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Hå, Lund, Sokndal og Strand. Miljørettet helsevern og skjenkekontroll har kontorer og besøksadresse i Langgata i Sandnes sentrum. Ny hovedbrannstasjon. Brannvesenet ønsker all virksomhet bortsett fra utrykningsstyrken samlet i en hovedbrannstasjon, og har fra 2005 utredet muligheter for dette. Behovet bygger på kontormangel og ønske om effektivisering og økt beredskap, samt befolkningsutviklingen i Sandnes og sørover. Arbeidsgruppen har vurdert tre lokaliseringer, og gjorde i 2007 en formell henvendelse til Sandnes kommune og grunneier rundt en mulig tomt i kryssområdet Stangeland/Soma, i trafikkøy mellom europavei 39, rv. 44 og rv. 509. En slik beliggenhet vil gi god veitilgang til Sandnesområdet og erstatte både Forus og nåværende Sandnes brannstasjon. Marivaux. Pierre Carlet de Chamblain de Marivaux – oftest omtalt som Marivaux – (født 4. februar 1688 – død 12. februar 1763) var en fransk forfatter og dramatiker. Marivaux er en 1700-tallets viktigste franske dramatikere. Han skrev et førtitall komedier for det italienske teateret Comédie-Italienne i Paris og for den nyetablerte nasjonalscenen Comédie-Française. Hans mest kjente komedier er "Le Jeu de l'Amour et du Hasard" ("Kjærleikens og tilfellets spel") og "Les Fausses Confidences". Han var også virksom som essayist, og har skrevet to viktige ufullførte romaner – "La Vie de Marianne" og "Le Paysan parvenu". "La dispute" ble sendt i Fjernsynsteateret i 1962 med tittelen "Det evige spørsmål". "Le Triomphe de l'amour" ("Kjærleikens triumf") blei oppført på Det norske teatret sesongen 1997/98. Anna Laetitia Barbauld. Anna Barbauld (1743-1825)Anna Laetitia Barbauld (født "Aikin") (20. juni 1743 – 9. mars 1825) var en prominent britisk poet, essayist, litterær kritiker og barnebokforfatter på 1700-tallet. Barbauld hadde en suksessfull karriere i en tid hvor profesjonelle kvinnelige forfattere var sjeldne. Hun var en anerkjent lærer ved det fornemme Palgrave-akademiet og en nyskapende barnebokforfatter, hennes berømte begynnerbøker ga grunnlaget for en pedagogisk modell for mer enn et århundre. Hennes essay demonstrerte at det var mulig for kvinner å være engasjert i politikken, og andre kvinnelige forfattere etterlignet henne. Kanskje vel så viktig var hennes poesi, som dannet fundamentet til utviklingen av romantikken i England. Barbauld var også en litterær kritiker og hennes antologi over 1700-tallets britiske romaner bidro til å etablere den litterære kanon som vi kjenner i dag. Barbaulds litterære karriere endte brått i 1812 med utgivelsen av hennes dikt "Eighteen Hundred and Eleven" ("Attenhundre-og-elleve") som kritiserte Storbritannias deltagelse i Napoleonskrigene. Anmeldelsene var ondskapsfulle og hatske, noe som sjokkerte Barbauld og hun utga ingenting mer i resten av sitt liv. Hennes omdømme ble ytterligere skadet da de mange romantiske poeter som hun hadde inspirert i glanstiden under den franske revolusjonen vendte seg imot henne i deres senere, mer konservative år. På 1800-tallet ble Barbauld husket kun som en pedantisk barnebokforfatter og stort sett glemt på 1900-tallet. Men med framveksten av feministisk, litterær forskning på 1980-tallet ble interessen for hennes forfatterskap fornyet. Tidlig liv. Anna Laetitia BarbauldBarbauld ble født den 20. juni 1743 ved Kibworth Harcourt i Leicestershire, England. Hennes far, pastor John Aikin, var rektor ved dissensskolen Kibworth-akademiet og prest ved nærliggende presbyterianske kirken. Hennes families bosted ved Kibworth gjorde det mulig for Barbauld å lære latin, gresk, fransk, italiensk og mange andre fag som ble betraktet som upassende for kvinner den gang. Barbaulds hang for studier bekymret hennes mor som fryktet at hun skulle ende som ugift på grunn av sitt intellekt; de to ble aldri så nære som hun og hennes far. Likevel var hennes mor stolt av hennes prestasjoner og skrev senere om sin datter: «En gang kjente jeg faktisk en liten pike som var like ivrig etter å lære som hennes lærere var etter å lære henne, og som to år gammel kunne lese setninger og små fortellinger i sin kloke bok, likefrem, uten staving, og et halvt år senere kunne lese like godt som de fleste kvinner, men jeg aldri kjent en annen tilsvarende, jeg tror jeg aldri vil». I 1758 flyttet familien til det snart berømte Warrington-akademiet i Warrington hvor hennes far var blitt tilbudt en lærerstilling. Akademiet trakk til seg mange begavelser, blant annet naturfilosofen og teologen Joseph Priestley, og det ble kjent som et «Athen i nord» for dets stimulerende atmosfære. En annen inspirasjon kan ha vært den franske revolusjonære Jean-Paul Marat; opptegnelser ved skolen antyder at han var «lærer i fransk» der på 1770-tallet. Han kan også ha vært en frier til den vakre, intellektuelle Barbauld; han skrev angivelig til John Aikin og erklærte sin hensikt med å bli engelsk borger og for å gifte seg med henne. Archibald Hamilton Rowan ble også forelsket i Barbauld og beskrev henne som «fylt med stor skjønnhet, tydelige spor som hun beholdt til sine siste år. Hennes person var slank, hennes hudfarge var utsøkt lys med blomstringen av perfekt helse; hennes trekk regelmessige og elegante og hennes mørkeblå øyne strålte med intelligent lys og skjønnhet». Til tross for hennes mors bekymring fikk Barbauld mange tilbud om ekteskap på denne tiden — og som hun avslo. Første litterære suksess og ekteskap. I 1773 utga Barbauld sin første bok med dikt etter at hennes venner hadde rost dem og overbevist henne om å trykke dem. Samlingen, ganske enkelt kalt "Poems" ("Dikt") gikk gjennom fire revisjoner i løpet av ett år og suksessen overrasket henne. Barbauld ble en respektert litterær personlighet i England på "Poems" alene. Det samme året hadde hun og hennes bror John Aikin sammen utgitt "Miscellaneous Pieces in Prose" ("Blandede stykker i prosa") som også ble godt mottatt. Essayene, de fleste skrevet av Barbauld, ble positivt sammenlignet med de av Samuel Johnson. Etter bryllupet flyttet paret til Suffolk, ikke langt fra hvor Rochemont var blitt tilbudt en menighet og en gutteskole. Barbauld benyttet denne tiden og omskrev noen salmer, et vanlig tidsfordriv på 1700-tallet, utga dem som "Devotional Pieces Compiled from the Psalms and the Book of Job" ("Andaktsstykker satt sammen fra Salmenes og Jobs bok"). I tillegg til dette er hennes essay «Thoughts on the Devotional Taste, on Sects and on Establishments» («Tanker om den oppbyggelig smak, om sekter og om statskirken») som forklarte hennes teorier om den religiøse følelse og problemene knyttet til institusjonaliseringen av religionen. Etterhvert aksepterte hennes bror og paret adopterte Charles; det var for ham som Barbauld skrev sine mest berømte bøker "Lessons for Children" ("Leksjoner for barn", 1778–1779) og "Hymns in Prose for Children" ("Hymner i prosa for barn", 1781). Palgrave-akademiet. Barbauld og hennes ektemann tilbrakte elleve år som lærere ved Palgrave-akademiet i Suffolk. Fra tidlig av var Barbauld ikke bare ansvarlig for bestyre egen husholdning, men også skolens; hun var regnskapsfører, hushjelp og husmor. Skolen ble åpnet med kun åtte elever, men da ekteparet forlot skolen i 1785 var det rundt førti gutter innskrevet, et vitnemål på det gode omdømmet som skolen hadde fått. Ekteparets pedagogiske filosofi tiltrakte seg dissentere så vel som anglikanere. Palgrave erstattet den strenge disiplinen i tradisjonelle skoler som eksempelvis Eton, hvor fysisk avstraffelse var vanlig i rettssaker utført av elevene selv, med et system av «bøter og moralprekener» og selv, antagelig, «ungdomsrettsaker», det vil si rettsmøter styrt av elevene selv. Isteden for det tradisjonelle studiet av klassikerne tilbød skolen et praktisk pensum som fremmet vitenskap og moderne språk. Barbauld var selv lærer i lesning og religion for de yngste guttene, og geografi, historie, komposisjon og retorikk og vitenskap for de eldre klassene. Barbauld var en dedikert lærer, skapte en «ukentlig krønike» for skolen og skrev teaterstykker som elevene framførte. Barbauld hadde en grunnleggende innflytelse på mange av sine elever; en som senere fikk stor framgang var William Taylor, fremragende forsker i tysk litteratur, refererte til Barbauld som «mor til hans forstand». Politisk deltagelse og Hampstead. a>.I september 1785 forlot ekteparet Barbauld Palgrave for en tur i Frankrike; Rochemonts mentale helse hadde forverret seg og han var ikke lenger i stand til å fungere som lærer. I 1787 flyttet de til Hampstead hvor Rochemont ble spurt om å lede et presbyteriansk kapell. Det var her hvor Barbauld ble nær venn av dramatikeren Joanna Baillie. Selv ekteparet ikke lenger ledet en skole oppga de ikke deres engasjement i pedagogikken og hadde ofte en eller to elever boende hos, anfalt av nære venner. Det var på denne tiden den franske revolusjonen hadde sin glanstid og hvor Barbauld utga sine mest radikale skrifter. Fra 1787 til 1790 forsøkte Charles James Fox å overbevise Underhuset å tillate en lov som ga dissenterne fulle borgerrettigheter. Da denne loven ble nedstemt for tredje gang skrev Barbauld en av hennes mest lidenskapelige pamfletter, "An Address to the Opposers of the Repeal of the Corporation and Test Acts" ("En adresse til motstanderne av opphevelsen av..."). Leserne var sjokkert over å oppdage at en såpass velbegrunnede argumenter kunne komme fra en kvinne. I 1791, etter William Wilberforces feilslåtte forsøk på å gjøre slavehandelen ulovlig, utga Barbauld hennes "Epistle to William Wilberforce Esq. On the Rejection of the Bill for Abolishing the Slave Trade" ("Epistel til William Wilberforce. Om vrakingen av loven for å forby slavehandelen"), som ikke bare sørget over slavenes skjebne, men også advarte mot den kulturelle og sosial degenerering britene kunne forvente seg om de ikke forbød slaveri. I 1792 fortsatte hun på dette temaet om nasjonalt ansvarlighet i en antikrigspreken kalt "Sins of Government, Sins of the Nation" ("Regjeringens synder, nasjonens synder") hvor hun argumenterte at hvert enkelt individ var ansvarlig for nasjonens handlinger: «Vi påkalt for å angre nasjonens synder fordi vi kan hjelpe dem, og fordi vi bør hjelpe dem». Stoke Newington og slutten på den litterære karrieren. I 1802 flyttet ekteparet Barbauld til Stoke Newington hvor Rochemont tok over prestetjenesten for kapellet i Newington Green. Barbauld var selv glad for å være nærmere sin bror John ettersom hennes ektemanns mentale helse sviktet stadig mer. Rochemont utviklet en «brutal motvilje til sin hustru og han var skyldig til sinnssyke raseriutbrudd mot henne. En dag ved middagsbordet grep han en kniv og jagde henne rundt bordet slik at hun kunne bare berge seg selv ved å hoppe ut gjennom vinduet». Den originale tittelsiden fra diktet "Attenhundre-og-elleve" Omdømme. Etter hennes død ble Barbauld lovprist i "Newcastle Magazine" som «utvilsomt den fremste (det vil si, den beste) av våre kvinnelige poeter og en av de veltalende og mektigste av våre prosaforfattere» og "Imperial Magazine" erklærte noe pompøst at «så lenge som brev skal kultivere England eller hvor den engelske språket skal bli kjent, så lenge vil navnet på denne kvinnen bli respektert». Hun ble positivt sammenlignet med både Joseph Addison og Samuel Johnson, noe som var bra for en kvinnelig forfatter på 1700-tallet. Men ved 1925 ble hun husket kun som en moraliserende forfatter for barn, om enn som det. Det var ikke før framkomsten av feministisk litteraturforskning i den akademiske verden på 1970- og 1980-tallet at Barbauld igjen begynte å bli inkludert i litteraturhistorien. Barbaulds bemerkelsesverdige forsvinning fra det litterære landskapet skjedde av flere grunner. En av det viktigste var den ringeakt som ble gitt henne fra Samuel Taylor Coleridge og William Wordsworth, poeter som i deres unge, radikale dager hadde sett på hennes poesi for inspirasjon, men i deres senere og mer konservative år foraktet hennes verk. Da disse poetene selv ble kanonisert fikk deres meninger tyngde. Dessuten, det intellektuelle ferment som Barbauld var en viktig del av — spesielt ved dissenternes læresteder – hadde ved slutten av 1800-tallet blitt assosiert med den «filistiske», spissborgerlige middelklassen, slik Matthew Arnold uttrykte det. Det reformistiske 1700-tallets middelklasse ble senere holdt ansvarlig for framferden og vanskjøttelsen av den industrielle tidsalder. Etterhvert som litterære studier utviklet seg til en akademisk disiplin mot slutten av 1800-tallet ble fortellingen om romantikkens opprinnelse i England slått sammen med den; i henhold til denne versjon av historien var Coleridge og Wordsworth de dominerende poetene i denne litterære tidsalderen. Dette synet holdet seg for bortimot et århundre. Selv ved framveksten av feministisk litteraturforskning på 1970-tallet fikk Barbauld ikke sin rette oppmerksomhet. Som Margaret Ezell har forklart, feministiske forskere ønsket å gjenoppvekket en bestemt type kvinner — en som var sint, en som motsatte kjønnsrollemønsteret i sin tid, og en som forsøkte å skape et søsterskap med andre kvinner. Barbauld kunne lett tilpasses disse kategoriene og det var ikke før romantikken og dens kanon begynte å ble gransket på nytt med en dypt revurdering av feminismen i seg selv at bildet av den vibrerende stemmen til Barbauld dukket opp. Litterær analyse. «The Mouse's Petition» («Musens opprop») fra Barbaulds "Poems" (1772) Poesi. I hennes påfølgende analyse av «Inscription for an Ice-House» («Inskripsjon for et ishus») peker hun på Barbaulds utfordring av Edmund Burkes karakterisering av det opphøyde og det vakre, og Adam Smiths økonomiske teorier i "Wealth of Nations" ("Nasjonenes velstand") som bevis for denne fortolkningen. Arbeidet til Marlon Ross og Anne K. Mellor representerer en annen måte å påføre innsikten av feministisk teori for å gjenoppdage kvinnelige forfattere. De argumenterer at Barbauld og andre kvinnelige forfatteren fra romantikken hogde ut en egen kvinnelig stemme i den litterære sfære. Som en kvinne og en dissenter hadde Barbauld et unikt perspektiv på samfunnet, i henhold til Ross, og det var denne spesielle posisjonen som «forpliktet» henne til utgi sosiale kommentarer. Men, som Ross påpeker, kvinner var i et dilemma: «de kunne velge å snakke politikk i ikkepolitiske måter, og således risikere meget å svikte klarhet og likefremhet i deres politiske lidenskap, eller de kunne velge litterære måter som åpent politisk mens de forsøkte å inngyte dem med gjenkjennelig ‘kvinnelige’ sømmelighet, igjen risikere å myke deres politiske agenda». Derfor skrev Barbauld og andre kvinnelige poeter fra romantikken ofte «occasional poems», engangsdikt eller strødikt. Disse dikt hadde tradisjonelt kommentert, ofte satirisk, om nasjonale hendelser, men ved slutten av 1700-tallet var de tiltagende seriøse og personlige. Kvinner skrev sentimentale dikt, en stil som den gang var på moten, om personlige hendelser som fødselen av et barn, og argumenterte for at i kommenteringen av de små hendelser i dagliglivet ville de etablere et moralsk fundament for nasjonen. Forskere som Ross og Mellor har opprettholdt at denne tilpasningen av eksisterende stiler og sjangrer var en måte som de kvinnelige poeter kunne skape en egen feminine utgave av romantikken. Politiske essayer og dikt. a> (1779); Barbauld er avbildet stående bak maleren, gestikulerende med hånden. Barbaulds mest betydningsfulle politiske tekster var "An Address to the Opposers of the Repeal of the Corporation and Test Acts" ("En adresse til motstanderne av opphevelsen av...", 1790), "Epistle to William Wilberforce on the Rejection of the Bill for Abolishing the Slave Trade" ("Epistel til William Wilberforce. Om vrakingen av loven for å forby slavehandelen", 1791), "Sins of Government, Sins of the Nation" ("Regjeringens synder, nasjonens synder", 1793), og "Eighteen Hundred and Eleven" ("Attenhundre-og-elleve", 1812). Som Harriet Guest forklarer, «temaene i Barbaulds essayer på 1790-tallet, som hun gjentatte ganger kommer tilbake til, er den hvor allmennhetens forfatning som en religiøs, borgerlig, og nasjonal mengde, og hun er alltid opptatt av å fremheve kontinuiteten mellom rettighetene til det enkelte individ og de av allmennheten definert i rommelige innbefattende begreper». I tre år, fra 1787 til 1790, hadde dissenterne forsøkt å overbevise parlamentet til oppheve lovene som innskrenket dissenternes borgerrettigheter ("Test and Corporation Acts"). Etter at forslaget til opphevelse ble forkastet for tredje gang sprang Barbauld ut i offentligheten etter «ni år med taushet». Hennes pamflett var skrevet i en bitende og sarkastisk tone, den åpne som følgende, «vi takker deg for det kompliment gitt til dissenterne da du antok at det øyeblikk de er kvalifisert for posisjoner med makt og profitt, at alle slike posisjoner vil øyeblikkelig bli fylt av dem». Hun argumenterte at dissenterne fortjente de samme borgerrettigheter som alle andre mennesker: «Vi krever det som mennesker, vi krever det som borgere, vi krever det som gode undersåtter». Dessuten, hun argumenterte at det er nøyaktig den isolasjon som blir tvunget på dissenterne av andre som gjør dem annerledes, og hevder at de franske kan ikke bli tillatt å overgå de engelske i frihet I de påfølgende året, 1791, etter et av William Wilberforces mange forsøk på å få forbudt slavehandelen mislyktes å få gjennomslag i parlamentet skrev Barbauld hennes "Epistel til William Wilberforce". I den påkaller hun England til å stå til ansvar for slaveriets synd, i barsk tone fordømmer hun nasjonens «griskhet» som er tilfreds med å tillate at dets rikdom og framgang er støttet på arbeidet til menneskelige vesener i slaveri. Hun tegner et bilde av fruer og herrer på plantasjene som avslører alle skavankene til «det kolonialistiske foretak: [en] dorsk, overdådig, avskyelig kvinne» og en «degenerert, avkreftet mann». I 1793 da den britiske regjering kalte på nasjonen til å faste til ære for krigen ble antikrigsmotstanderne som dissenterne og som Barbauld etterlatt med en moralsk dilemma: «adlyde ordren og krenke sin samvittighet ved å be for suksess i en krig de ikke var enig i? Observere fasten, men tale imot krigen? Trosse proklamasjonen og nekte å delta i fasten?» Barbauld grep denne muligheten for å skrive en preken, "Regjeringens synder, nasjonens synder", om det moralske ansvar den enkelte har; for henne er det enkelte individ ansvarlig for nasjonens handlinger ettersom han eller henne konstituerte en del av nasjonen. Essayet forsøkte å avgjøre hva den passende rollen den enkelte har i staten og mens hun argumenterte at «insubordinasjon» kan underminere en regjering innrømmer hun at det er linjer av «samvittighet» som en ikke kan krysse i å adlyde ens regjering. Teksten er en klassisk betraktning om den «urettferdige krig». Dette pessimistiske syn på framtiden ble, ikke overraskende, svært dårlig mottatt; «anmeldere, enten i liberale eller i konservative magasiner, raste fra forsiktig til nedlatende negative til det helt grove fornærmende». Barbauld, forskrekket over reaksjonen, trakk seg helt tilbake fra offentlighetens øye. Selv da England var grensen av å vinne krigen kunne ikke Barbauld være glad. Hun skrev til en venn: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal glede meg over denne seieren, storartet som den er, over Bonaparte når jeg tar med i betraktning det forferdelige sløseriet av liv, mengden av elendighet, som slik gigantiske slag må gi». Barnelitteratur. Tittelsiden for "Lessons for Children of Three Years Old, Part I" ("Leksjoner for barn på tre år, del I".Barbaulds "Lessons for Children" ("Leksjoner for barn", 1778–1779) og "Hymns in Prose for Children" ("Hymner i prosa for barn", 1781) var en omveltning i barnelitteraturen. For første gang ble lesebehovet til barn seriøst tatt i betraktning. Barbauld forlangte at hennes bøker skulle bli trykket med store bokstaver og brede marger slik at barn lett kunne lese dem, og, enda viktigere, hun utviklet en stil av «uformell samtale mellom foreldre og barn» som kom til å dominere barnelitteraturen for en hele generasjon. I "Leksjoner for barn", alderstilpasset lesebok for begynnere i fire bind, benytter Barbauld konseptet med en mor som lærer sin sønn. Mer enn sannsynlig var mange av de hendelser i disse fortellingene inspirert av Barbaulds egne erfaringer med å lære sin egen sønn Charles. Men disse bokseriene er langt mer enn en måte å lære lesning på, det introduserte også leseren «elementene i samfunnets symbolsystem og begrepsmessige strukturer, innskjerpet en etikk og oppmuntret ham til å utvikle en bestemt form for følsomhet». Dessuten lærte barnet om «botanikk, zoologi, nummer, kjemiens endringer... pengesystemet, kalenderen, geografi, meteorologi, jordbruk, politisk økonomi, geologi, [og] astronomi». Disse bokseriene var ganske populære og Maria Edgeworth kommenterte i den pedagogiske avhandling som skrev sammen med sin far, "Practical Education" ("Praktisk utdannelse", 1798), at det er «en av de beste bøker for unge mennesker fra syv til ti år som har til nå kommet». Tittelsiden for "Hymns in Prose" ("Hymner i prosa for barn"."Leksjoner for barn" og "Hymner i prosa for barn" hadde en enestående virkning ikke bare på den innflytelse de hadde på poesien til William Blake og William Wordsworth, men de ble også brukt for å lære flere genereasjoner av engelske skolebarn. Forsker i barnelitteratur, William McCarthy, har uttalt: «Elizabeth Barrett Browning kunne fortsatt sitere fra åpningslinjene av "Leksjoner for barn" da hun var 39 år gammel». Selv om både Samuel Johnson og Charles James Fox gjorde narr av barnebøker og mente at hun kastet bort sine talenter mente Barbauld selv at det å skrive slike var edelt og oppfordret andre til å følge i hennes fotspor. Som Betsy Rodgers, hennes biograf har forklart, «hun ga prestisje til det å skrive barnelitteratur, og ved ikke å senke hennes kvalitetskrav ved å skrive for barn inspirerte hun andre til å holde samme høye standard». Faktisk på grunn av Barbauld ble Sarah Trimmer og Hannah More inspirert til å skrive for fattige barn foruten å organisere den storstilte bevegelsen for Søndagsskolen. Ellenor Fenn skrev og formga en rekke lesebøker og leker for middelklassebarn og Richard Lovell Edgeworth begynte en av de første systematiske studier av barndomsutvikling som skulle kulminere i ikke bare en avhandling om utdannelse forfattet av Maria Edgeworth og ham selv, men også en stor mengde fortellinger for barn skrevet av Maria selv. Barbauld samarbeidet også med sin bror John på seksbinds verket "Evenings at Home" ("Kveldsstunder hjemme", 1793). Det er en blanding av fortellinger, fabler, dramaer, dikt og dialoger. På mange måter innkapsler denne bokserien idealene til Opplysningstidens pedagogikk: «nysgjerrighet, observasjon, og fornuftstankegang». Eksempelvis oppmuntrer historiene til å lære vitenskap gjennom praktiske aktiviteter; i «A Tea Lecture» («En leksjon i te») lærer barnet at det å koke te er «sannsynligvis en kjemisk drift» og «læring om blanding, fordamping, og kondensering (fortetning)». Teksten fremhever også rasjonalitet og fornuft; i «Things by Their Right Names» («Tingene ved deres rette navn»), forlanger et barn at hans forteller ham en historie om «et blodig mord». Faren gjør så ved å benytte seg av de fiktive billedlige uttrykkene til eventyret som «det var en gang», men forvirrer sin sønn med detaljer slik som at morderne hadde alle «hadde stålluene på». Mot slutten forstår barnet at faren har fortalt ham en fortelling om et slag og hans far kommenterer «Jeg kjenner ikke til noen mord som er halvparten så blodig». Taktikken med å gjøre verden ikke-familiær tvang leseren til å tenke over det som leses rasjonelt. Fortellingens budskap om krigsmotstand er også gjennomgående i hele "Kveldsstunder hjemme". Faktisk har Michelle Levy, en forsker av tidsepoken, har argumentert for at bokserien oppmuntrer leserne til å «bli kritiske observatører av og, hvor det er nødvendig, gi høylytt motstand til autoritetene». Denne motstanden er lært og praktisert i hjemmet, i henhold til Revy, «"Kveldsstunder hjemme" hevder at sosiale og politiske reformer må begynne i familien». Det er familiene som er ansvarlig for nasjonens framgang eller tilbakegang. I henhold til Lucy Aikin, Barbaulds niese, var Barbaulds bidrag til "Kveldsstunder hjemme" bestående av følgende stykker: «The Young Mouse» ("Den unge musa"); «The Wasp and Bee» ("Vepsen og bien"); «Alfred, a drama» ("Alfred, et drama"), «Animals and Countries» ("Dyr og land"), «Canute’s Reproof» ("Canutes [Knuts] irettesettelse"), «The Masque of Nature» ("Naturens maskerade"), «Things by their right Names» ("Tingene ved deres rette navn"), «The Goose and Horse» ("Gåsa og hesten"), «On Manufactures» ("Om fabrikasjon/fremstilling"), «The Flying-fish» ("Flygefisken"), «A Lesson in the Art of Distinguishing» ("En leksjon i kunsten skjelne/holde fra hverandre"), «The Phoenix and Dove» ("Føniksen og duen"), «The Manufacture of Paper» ("Fremstilling av papir"), «The Four Sisters» ("De fire søstre"), og «Live Dolls» ("Levende dukker"). Redaksjonelt arbeid. Barbauld redigerte flere betydelige verker mot slutten av sitt liv, all som bidro til å skape den litterære kanon slik vi kjenner den i dag. Først, i 1804 redigerte hun Samuel Richardsons brevveksling og skrev en omfattende biografisk introduksjon av mannen som kanskje var den mest innflytelsesrike romanforfatteren i England på 1700-tallet. Hennes «212-siders essay om hans liv og verker var det første vesentlige biografi over Richardson». Det påfølgende året redigerte hun "Selections from the Spectator, Tatler, Guardian, and Freeholder, with a Preliminary Essay" ("Utvalg fra Spectator, Tatler, Guardian, og Freeholder, med et innledende essay"), et bind med essayer som la vekt på «intelligens», «manérer» og «smak». I 1811 satte hun sammen "The Female Speaker" ("Den kvinnelige taler"), en antologi av litteratur spesielt rettet mot unge piker. Ettersom, i henhold til Barbaulds filosofi, hva man leser som ung er dannende, tok hun omsorgsfullt i betraktning hennes kvinnelige leseres «finfølelse» og «rettet hennes valg til emner som var mer spesielt velegnet for de plikter, ansettelser, og disposisjonene til de svake kjønn». Antologien er delt i seksjoner som «moral og didaktiske stykker» og «beskrivende og rørende stykker»; det inkluderte poesi og prosa av blant annet Alexander Pope, Hannah More, Maria Edgeworth, Samuel Johnson, James Thomson og Hester Chapone. Men det var Barbaulds serie av "The British Novelists" ("Britiske romanforfattere") i femti bind, utgitt i 1810, med hennes lange introduksjonsessay om romanens historie som lot henne sette sitt merke på litteraturhistorien. Det var «den første engelske utgave som ga omfattende kritiske og historiske fordringer» og var i hvert respekt «en kanon-skapende foretagende». I hennes innsiktsfulle essay legitimerte Barbauld, den gang fortsatt en kontroversiell sjangre, ved å trekke sammenhenger tilbake til antikkens persiske og greske litteratur. For henne var en god roman «en epikk i prosa, med flere figurer og mindre (virkelig i moderne romaner ingenting) av det overnaturlige maskineri». Barbauld fastholdt at romanlesning har en mangfoldighet av fordeler; ikke bare en «hjemlig glede», men det er også en måte å «inngyte prinsipper og moralske følelser» i en befolkning. Barbauld skrev også en introduksjon til hver enkelt av de femti forfatterne som var representert i serien. Bibliografier. En ny biografi om Barbauld av William McCarthy er under forberedelse. Guatemalas riksvåpen. Guatemalas riksvåpen viser nasjonalfuglen quetzal sammen med en åpen pergamentrull der datoen for Sentral-Amerikas frigjøring fra Spania, 15. september 1821, er innskrevet. Fuglen og pergamentrullen er satt over korslagte rifler og sverd, det hele innrammet av korslagte laurbærgrener. Quetzalen regnes som et frihetssymbol, mens riflene skal stå for forsvarsvilje. Sverdene representerer ære og laurbærgrenene seier. Riksvåpenet forekommer også i Guatemalas flagg. Bulgarias riksvåpen. Bulgarias riksvåpen er en gull opprett kronet løve på rød bunn. Skjoldet er kronet med Bulgarias historiske kongekrone, og har to kronede løver som skjoldholdere. Løvene står på kvister med eikeløv. Mottoet er skrevet på et bånd i nasjonalfargene og lyder «enhet gir styrke». Utformingen av riksvåpenet ble fastsatt i 1997 etter at det i hovedtrekk hadde blitt beskrevet i grunnloven av 1991. Det var i mellomtiden uenighet om hvordan riksvåpenet skulle se ut, da særlig om det skulle gjøre bruk av elementer fra våpnene landet førte som kongedømme. Det hersket ulike oppfatninger av om det er riktig for en republikk å benytte heraldiske motiver som f.eks. kongekrone. Våpentegningen som ble fastsatt i 1997 er basert på våpenet som ble ført av kongedømmet mellom 1927 og 1946, som igjen går tilbake til våpenet som først ble ført av tsar Ferdinand I (1887–1918). Memellandmedaljen. Memellandmedaljen ("Die Medaille zur Erinnerung an die Heimkerhr des Memllandes 22. März 1939") er en medalje fra Det tredje rike. Historie. Medaljen ble laget til minne om Tysklands annektering av Memelland. Den ble gitt til militært personell og andre personer som var med på Tysklands annektering av Memelland den 23. mars 1939. Medaljen ble utgitt 1. mai 1939. Design. Medaljen ble som de andre okkupasjonsmedaljene designet av professor Richard Klein. Den er rund, og på advers er det avbildet en mann stående på et podium med det tredje rikes riksvåpen, med et tysk hakekorsflagg i den ene hånden. Med den andre hånden hjelper han en annen mann med avslitt kjetting opp på podiet. Dette skal symbolisere frigjøringen av Memelland og sammenslåingen med det tyske rike. På revers er setningen «zur Erinnerung an die Heimkerhr des Memllandes 22. März 1939» ("til minne om hjemvendte Memelland den 22. mars 1939") omgitt av eikeløv. Medaljen har et medaljebånd som er hvit med en rød stripe i midten omgitt av to grønne striper, de tradisjonelle fargene til Litauen. Carlo Goldoni. Carlo Osvaldo Goldoni (født 25. februar 1707, død 6. februar 1793) var en italiensk (venetiansk) dramatiker og librettist. Han regnes som en av de betydeligste forfattere i europeisk teaterhistorie, og er fortsatt en av Italias mest spilte dramatikere. I perioden 1747-91 skrev han over 120 skuespill – de fleste komedier – og 92 librettoer for opera buffa. Goldonis stykker er oppført ved flere norsk scener. Særlig populære har "En tjener for to herrer", "Bråket i Chiozza" og "Mirandolina" vært. Aapravasi Ghat. Aapravasi Ghat (det er hindi for "immigrasjonskontor") er et forfallent bygningskompleks i Port Louis i øystaten Mauritius i Indiahavet. Anlegget ble reist i 1849 for å organisere innvandringen av kontraktsarbeidere fra India som skulle dekke arbeidskraftbehovet som oppsto etter at slaveri ble avskaffet i det britiske imperiet. Da slaveri ble avskaffet i det britiske imperiet satte man i gang et omfattende program for å erstatte arbeidskraften fra afrikanske slaver med kontraktsarbeidere fra andre land, spesielt India. Øya Mauritius ble det første stedet hvor dette ble forsøkt, blant annet fordi landets sukkerrørplantasjer hadde stort behov for arbeidskraft. Programmet begynte i 1834. Denne arbeidsmigrasjonen fikk et overveldende omfang: mellom 1834 og 1920 kom 1 million indere til øya, og indiskættede utgjør i dag 68 % av øystatens befolkning. Mange av innvandrerne ankom landet via Aapravasi Ghat, og det er beregnet at 450 000 indere har gått opp de 14 trinnene fra båten og inn til kontorene, noe som etter hvert fikk en symbolsk betydning som en portal til et nytt liv. Av de bygningene som ble reist i 1849 er bare ca 15 % fortsatt eksisterende. Dette omfatter inngangsportalen med de 14 trinnene, sykehuset og noen kaserner. Anlegget ligger i byens havneområde, og er utsatt for utbyggingspress. På grunn av manglende restaureringsplaner og noen uønskede inngrep, frarådet fagorganet ICOMOS at Aapravasi Ghat skulle får verdensarvstatus. Anlegget ble likevel innstemt på verdensarvlista i 2006, og la vekt på Aapravasi Ghats historiske rolle som «"the site where the modern indentured labour diaspora began"». Dunn. Dunn er en by i Harnett County, Nord-Carolina, USA. Innbyggertallet var i 2000 9 196. Dunn er mest kjent som fødestedet til rock and roll-gitaristen Link Wray og general William C. Lee. Byen motto er: «It's a great place to be» («Det er et flott sted å være»). Skärhamn. Skärhamn er et svensk tettsted i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. Det er Tjörn kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 3 180 innbyggere. Naturforvaltning. Naturforvaltning er forvaltning av natur og landskap, gjennom planlegging, vern, skjøtsel og restaurering av ødelagte lokaliteter og å fremme bærekraftig anvendelse av naturressurser. Den utgjør en del av miljøforvaltningen, som er en samlebetegnelse for aktiviteter som sørger for å regulere samfunnets påvirkning av miljøet, slik at den ligger innenfor de grensene samfunnet kan akseptere. W nasjonalpark. W nasjonalpark er en stor nasjonalpark i Niger. Parken ligger rundt en meander i Nigerfloden som er formet som bokstaven W. a>elven har meandrert til en W Nasjonalparken utgjør området 2,3 og 4 Nasjonalparken ble vedtatt opprettet i 1954, og omfatter 10 000 km². Det meste av parken ligger i Niger, men dens trekker seg også inn i Benin og Burkina Faso. Nationalparken er stort sett uten fast bosetning, men fulanier, som er nomader, flytter sine dyreflokker gjennom parken. Parkens område i Niger ble i 1996 erklært som verdensarvområde. Burkina Faso nominerte sin del av parken til verdensarvstatus i 2004, og Benin har fulgt etter. Parken ligger mellom 180 og 338 moh, og tilhører klimatisk sett det tørre Sahelbeltet. Det faller mellom 500 og 800 mm årlig nedbør, det meste under sommermonsunen. Verneverdiene i parken er begrunnet med at landskapet viser resultatene av en langvarig interaktiv samvirkning mellom natur og mennesker. Parken er Vest-Afrikas viktigste habitat for ville hovdyr. Parken er også et Ramsarområde, på grunn av våtmarksområdenes betydning som fuglehabitat. Parken er omgitt av en rekke andre fredede landskapsområder, noe som øker områdets biologiske betydning for de berørte artene, og områdets verneverdi. Fauna. Nasjonalparken är kjent for sine pattedyr, blant annet jordsvin, bavianer, kafferbøffel ("Syncerus caffer"), caracal, gepard, elefant, flodhest, leopard, løve, serval og vortesvin. Fredrikstaderklæringen. Fredrikstaderklæringen er en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Avtalen ble utformet på landskonferansen 9 – 11. februar 1998 i Fredrikstad om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling. Tunø. Tunø, dansk øy ytterst i Århus Bugt i Odder kommune. Øyen ligger 8 km utenfør Øst-Jylland i Region Midtjylland, og er bare 4 km lang. Den har et areal på 3,52 km², og 115 innbyggere. Tunø skole har i 2007 kun 2 elever og 1 lærer. Tunø er bilfri og har bare ett tettsted – Tunø. Øyen er et skattet utfartssted for dansker. Det er gode badestrender langs kysten i nordøst. Byens kirke er enestående ved at den har fyrlykt i toppen og kro i kjelleren. I havnen Tunø i øst er landskapet flatt med blanding av skog og jordbruksmark. Herfra hever øyen seg og har høye klipper av kaklstein mot sjøen helt i vest. Her er det installert to store vindmøller for lokal kraftproduksjon. Øyen er mest kjent for Tunø-Festivalen, en jazz- og folkemusikfestival som hadde 20 års jubileum i 2006. Her ligger også Socialistisk Folkepartis kurssted hvor det nordiske "Tunøseminaret" arrangeres hver sommer. Tunø Skanör og Falsterbo. Skanörs (og senere også Falsterbos) byvåpen, som symboliserer Skanör borg og sildefisket. Fotografi fra midten av 1800-tallet. Skanörs borgruin og St. Olofs middelalderkirke. Skanör og Falsterbo, ca. 1900. Skanör og Falsterbo er en svensk by i Vellinge kommune i Skåne län i Skåne. I 2000 hadde tettstedet 6 861 innbyggere. Skanör og Falsterbo er to tvillingbyer som nesten er vokst sammen. Frem til 1754 var det to byer. Byene er kjente for attraksjoner som Falsterbohus, Skanør borg og ikke minst Skånemarkedet i middelalderen, fra den gang Skåne var en del av Danmark. Kiselgur. Kiselgur eller diatoméjord er en porøs jordart som ligner på leire. Kislegur er dannet ved at skallene av kiselalger (diatomeer) og annet kiselholdig materiale avleires som sediment. Opprinnelig dynamitt ble fremstilt som gurdynamitt ved absorbsjon av nitroglyserin i kiselgur. På grunn av sin porøsitet og letthet anvendes kiselgur både som isolasjonsmateriale, fyllmateriale og filter. Kiselgur blir også brukt som mekanisk insektsdreper. På grunn av sin porøsitet dreper kiselgur lopper og andre insekter ved at insektene tørker ut og dør når de får kiselgur på seg. Ketoacidose. Ketoacidose er en type metabolsk acidose som skyldes høye konsentrasjoner av ketonlegemer, som skyldes deaminasjon av aminosyrer og nedbrytning av fettsyrer. Dette er mest vanlig i forbindelse med type 1 diabetes (diabetes mellitus) som ikke er blitt behandlet (diabetisk ketoacidose). Det kan også oppstå hos mennesker som har fastet mer enn tre dager eller som sulter ihjel, da kroppen tærer på fett- og proteinlagrene. Ketoacidose kan luktes i en persons ånde. Lukten beskrives ofte som frukt eller malingtynner Ketoacidose må ikke forveksle med ketose, som er kroppens normale måte å forbrenne kroppsfett. I diabetisk ketoacidose blir opphopningen av ketonlegemer så høy at blodets pH synker drastisk. Hos dyr. Drektighetsforgiftning hos sau er et eksempel på diabetisk ketoacidose. Baphuon. Baphuon er fortsatt under restaurering i 2008 Plantegning av tempelet sett ovenfra Baphuon er et tempel i ruinbyen Angkor i Kambodsja. Det ligger i Angkor Thom, nordvest for Bayon. Tempelet ble bygget på midten av 1200-tallet som statstempelet til Udayadityavarman II, dedikert til den hinduistiske guden Shiva. Tempelet, som ligger ved det kongelige palasset, måler 120 meter øst-vest og 100 meter nord-sør. Høyden uten tårnet er på 34 meter, med dette tårnet ville det nådd omtrent 50 meter til vers. Sent i det 15. århundre ble tempelet gjort om til et buddhistisk tempel. En 9 meter høy og 70 meter lang statue av Buddha ble reist på vestsiden, noe som sannsynligvis medførte riving av et 8 meter høyt tårn ovenfor, noe som forklarer fraværet av dette. Tempelet ble bygget på sandgrunn, og på grunn av den enorme størrelsen har det vært ustabilt. Store deler av det hadde sannsynligvis allerede kollapset da buddhaen ble reist. I det 20. århundre hadde det meste av tempelet kollapset, og restaurasjonsarbeidet har i ettertid vist seg å være svært vanskelig. Et første forsøk ble gjort i 1960, men dette ble avbrutt av Røde Khmers regime og arkivene med steinenes posisjoner gikk tapt. Et nytt forsøk ble påbegynt i 1995 med et franskledet arkeologisk team, dette arbeidet var fortsatt i gang pr 2008. Dette arbeidet legger begrensninger på turistbesøkene, men i 2006 ble det gitt adgang til litt større områder. Arbeidet er forventet å vare ennå et par år. Steen Gade. Steen Gade (født 9. april 1945 i Troldhede i Thisted), dansk politiker for Socialistisk Folkeparti (SF). Gade representerer Skivekretsen i Folketinget, hvor han er formann i Miljøudvalget og medlem av Udenrigsudvalget. Han er først og fremst en miljø- og Europa-politiker. Gade vokste opp i Thisted og tok lærerutdanning i Herning i 1969. Hans første periode i Folketinget var for Herningkretsen 1981-94, deretter valgt for Odense 1994-99. Han ble innvalgt i Folketingets miljøutvalg fra starten i 1982 og var medlem her uavbrutt til 1999, de siste fem år som komiteformann. I disse 17 årene satt han også i Folketingets Europautvalg. Da han gikk ut av Folketinget i 1999 ble han direktør i den danske etaten Miljøstyrelsen, som han ledet fram til 2003. Da gikk han av i protest mot en betydelig nedskjæring i budsjettet. I denne perioden var han også styremedlem i Det europeiske miljøbyrået (EEA), styrets nestleder 2001-03. Gade er siden 2004 formann for den sentrum-venstreorienterte organisasjonen "Nyt Europa", som jobber for et mer demokratisk og mer føderalt EU. Gade var initiativtakeren bak opprettelsen av Nyt Europa i 1998. Gade var formann i parlamentarisk leder for SF 1991-97. Steen Gade er gift med norske Turid Leirvoll, som de siste årene har vært partisekretær i SF. Årjäng kommune. Årjäng kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Årjäng. Tettsteder. Årjäng kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Penza oblast. Penza oblasts plassering i Russland Penza oblast (russisk: Пе́нзенская о́бласть, "Penzenskaja oblast") er en oblast i Russland. Den ligger i Volga føderale distrikt. Det administrative senteret er Penza. Innbyggertall: 1 452 941 (folketelling 2002). Torsby kommune. Torsby kommune ligger i Värmlands län i landskapet Värmland i Sverige. Kommunens administrasjonssenter ligger i tettstedet Torsby, sør i den vidstrakte kommunen, som i areal er større enn Vestfold fylke. Dagens utstrekning fikk den i første halvdel av 1970-tallet ved sammenslåing av kommunene Fryksände, Östmark, Vitsand, Norra Ny og Finnskoga Dalby. Torsbys vennskapskommune i Norge er Bømlo. Tettsteder. Torsby kommune har seks tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Carl Theodor Zahle. Carl Theodor Zahle (født 19. januar 1866 i Roskilde; død 3. februar 1946) var en dansk jurist og politiker. Han var den danske statsminister fra 28. oktober 1909 til 5. juli 1910 og igjen fra 21. juni 1913 til 29. mars 1920. Fra 1929 til 1935 var han justisminister. Oliver Goldsmith. Oliver Goldsmith (født 10. november 1730 eller 1728 – død 4. april 1774) var en irsk forfatter og dramatiker. Han er mest kjent for romanen "Wakefield-presten" ("The Vicar of Wakefield") og komedien "En natts forvekslinger" ("She Stoops to Conquer"). Goldsmith ble født enten i Longford, der faren var prest, eller i besteforeldrenes hus i Roscommon. Han utdanna seg til lege; 30 år gammel bosatte han seg i London, og levde der resten av livet. Imre Varga. Imre Vargas skulptur av Franz II. Rákóczi i Bad Kissingen Imre Varga ble født i 1923 og var en billedhugger fra Ungarn. Fikk utdanning ved kunsthøyskolen i Budapest og vakte allerede som student stor oppmerksomhet med sine arbeider. Varga gjør bevisst bruk av nye uttrykksmidler, og tar ofte i bruk skulpturens fremtidige naturlige omgivelse som kompositorisk middel. I sine arbeider benytter han gjerne elementer fra popkunsten og konstruktivismen uten å helt bryte med den tradisjonelle figurativitet. Han regnes som en av nåtidens betydeligste ungarske kunstnerskikkelser. Kirken i Grønland. Kirken i Grønland er den offentlige kirken på Grønland. Kirken i Grønland er et av de 11 stiftene (bispedømmer) i den danske folkekirken, men hører til under Grønlands Hjemmestyre både med hensyn til lovgivning og finansiering. Den grønlandske kirken skiller seg dermed fra Folkekirken på Færøerne, som den 29. juli 2007 ble utskilt fra den danske folkekirken for å bli en selvstendig folkekirke. Kirken ble etablert 1. april 1905, da "Lov om Grønlands Kirke og Skole" trådte i kraft. Status som eget stift, med egen biskop i Nuuk, fikk den 6. mai 1993 da "Lov om Kirken i Grønland" ble vedtatt. Loven trådte i kraft 1. november samme år. Loven angir også at Vor Frelser Kirke i Nuuk (Godthåb) er Grønlands nye domkirke. Sukur. Sukur er et godt bevart, historisk og fremdeles levende kulturlandskap i Mandarafjellene i staten Adamawa i Nigeria, på grensen til Kamerun. Landskapet er preget av dyrking i "terrasser", hellige symboler og gamle boformer som fremdeles er i bruk. Sukur er på den måten et enestående eksempel på en levende tradisjon som har overlevd i flere århundrer. Området inneholder også fornminner fra tidligere jernfremstilling. Peter Georg Bang. Peter Georg Bang (født 7. oktober 1797 i Roskilde, død 2. april 1861) var en dansk jurist, politiker og Danmarks fjerde statsminister. Han var sønn av Roskildes sogneprest Jacob Bang og Anna Cathrine Sophie Hansen. I 1813 ble han student ved Frederiksborg skole, cand.jur. i 1816 (jurist), lic.jur. i 1819 og dr.jur. i 1820. Han ble jurist i 1816 og promoverte 1820. Fra 1830 til 1836 underviste han som professor i romerrett ved Københavns universitetet. Bang var direktør for Danmarks Nationalbank fra 1836 til 1845. Fra 1845 til 1848 var han Christian VIIIs rådgiver. Bang var "kongelig kommissarius" ved stenderforsamlingene i Roskilde og Viborg i perioden 1834-1848. Han var innenriksminister i Danmark fra november 1848 til september 1849. I desember 1851 ble han kulturminister. Det var han frem til 1852, før han ble innenriksminister igjen. Det var han frem til april 1853. Den 12. desember 1854 ble han utnevnt som premierminister (statsminister). Fra 16. oktober 1855 ble tittelen endret til konseilspræsident. Bang var statsminister til 18. oktober 1856, da han ble justitiarius i Højesteret i Danmark. Etter hans død ble "Peter Bangs Vej" (tidligere Klammerivej) på Frederiksberg oppkalt etter ham i 1868. Løkke gård. Løkke gård er en tidligere gård i Sandvika i Bærum som hørte under Kjørbo gård og Nesøygodset. Navnet som har vært hevdet å skulle bety et innhegnet jordstykke (slik som løkkeeiendommene i hovedstaden), betyr mer sannsynlig slyng (løkke, se også "lykkja") og henviser til meanderen i Sandvikselva. Gården ligger avgrenset av Sandvikselva, Løkkeåsen og den gamle riksveien til Drammen. Ved elva lå en kalkovn, og Løkke bro førte over til ("det som på folkemunne kaltes Limtomta der Sandvika videregående skole ligger, og videre til resten av") Kjørbotangen – riktig navn på det store grøntområdet som omkranses av elvens meander. Elias Smith kjøpte Løkke gård i 1847 og solgte den igjen i 1851. I 1878 kjøpte P. C. Harreschou gården og åpnet hotell i den gamle hovedbygningen i 1880. Etter 1927 ble Løkke A/S Bøndernes Hus og bygget om i nyklassistisk stil. Gården eies og drives i dag av Bærum Røde Kors, med flere aktiviterer for både små og store. Säffle kommune. Säffle kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapene Värmland og Dalsland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Säffle. Tettsteder. Säffle kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Slurry (sprengstoff). Slurry eller vanngelsprengstoff er sprengstoff som fremstilles som en mettet vannlig løsning av oksydatorer og brennbare stoffer. Denne tilsettes et geldannende stoff som polymere (polyvinylalkohol), guargummi, polysakkarider (dextrangummi) og lignende. Viskositeten kan varieres fra lett flytende til fast. Ofte brukes også betegnelsen "emulsjonssprengstoff" dersom det er en ikke vannløselig komponent som mineralolje Slurry regnes som mindre giftig og mindre risikabelt ved lagring og bruk enn dynamitt, og har normalt vesentlig lavere kostnader ved bruk i større kvanta. Det leveres ofte ublandet i ikke-eksplosive komponenter som kan blandes direkte ved tilførsel i borehullet ved fjellsprengning eller ved ladning av større granater. Tilsatsstoffene kan være gass, metallpulver (spesielt aluminium), eller et annet sprengsoff som TNT. Man skiller mellom "plassblandete" og "plassaktiviserte" slurryer og emulsjoner. Slurry representerer hovedmengden av de sprengstoffene som er i bruk på anlegg, og har stort sett erstattet dynamitt for slike anvendelser. Tidligere (på 1950 og 60 tallet) ble en enkel slurry også fremstilt som en blanding av diesel, salpeter og eventuelt kull som ga en billig løsning, men også for stor variasjon i egenskaper. I dag leveres ferdige systemer for blanding av mineralolje og ammoniumnitrat (NH4NO3) på plass. Turid Leirvoll. Turid Johanne Leirvoll (født 24. juni 1956 i Rogaland) er en norsk og dansk politiker. Hun har bakgrunn fra fagbevegelsen (LO), og var partisekretær i Sosialistisk Venstreparti fra 1993 til 2001. Leirvoll er siden 2002 partisekretær (Landssekretær) i Socialistisk Folkeparti i Danmark. Og siden november 2007 er Turid Leirvoll styremedlem i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Colin Greenwood. Colin Greenwood (født 26. juni 1969 i Oxford, England) er bassist i det engelske bandet Radiohead. Han er storebror til gitarist og multi-instrumentalist Jonny Greenwood. Urs Meier. Urs Meier (født 22. januar 1959 i Würenlos) er en tidligere fotballdommer fra Sveits. Han dømte internasjonalt fra 1994 til 2004. Han dømte i denne perioden b.l.a VM i Frankrike 1998, EM i Belgia og Nederland 2000, VM i Sør-Korea og Japan 2002 og EM i Portugal 2004. Han dømte også finalen i Mesterligaen i 2002 mellom Real Madrid og Bayer Leverkusen. Storfors kommune. Bjurtjärn kirke i Storfors kommune Storfors kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Storfors. Tettsteder. Storfors kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Pippi Långstrump (1949). Pippi Långstrump er en svensk film fra 1949 basert på Astrid Lindgrens barnebøker om "Pippi Langstrømpe". Handlingen. Innledningsvis skildrer filmen den etter hvert velkjente fortellingen om hvordan Pippi flytter inn i Villa Villekulla, blir kjent med Tommy og Annika og byr disse inn for å spise pannekaker. Seinere får Pippi besøk av tyvene Dunder-Karlsson og Blom, som er ute etter Pippis gullmynter. Neste sekvens er når Pippi gjør et mislykket forsøk på å begynne på skolen for å kunne få ferie akkurat som Tommy og Annika. I motsetning til 60-tallsversjonen av Pippi dreier det seg her om sommerferie og ikke juleferie. Deretter begynner filmen å fjerne seg fra Astrid Lindgrens originale fortelling. Ganske visst kommer to politimenn for å hente Pippi til et barnehjem – men i helt nyskrevet scener passer Pippi deretter en grammofonforretning bare for at innehaverens datter Birgit skal kunne treffe kjæresten sin, Magnus. Pippi gjør håndfaste holdbarhetstester av de utålelige steinkakene og forlater butikken full med skår. Deretter kommer igjen velbekjente scener der Pippis pappa kommer tilbake med "Hoppetossa" fra de sju hav for å hente hjem sin datter til Kurre-Kurreduttøyen. Etter et tåredryppende farvel som gjenkjennes fra andre filmatiseringer slutter filmen allikevel med at Tommy og Annika følger med Pippi til Stillehavet. Muligens kan man her ane planer på en oppfølger. Om filmen. Filmen hadde premiere på kinoen Royal Stockholm 9. desember 1949. Som forløper til filmen har man Astrid Lindrgrens bøker "Pippi Langstrømpe" (1945), "Pippi Langstrømpe går ombord" (1946) og "Pippi Langstrømpe i sydhavet" (1948). Lindgren protesterte mot at Pippi Langstrømpe fikk noen nye frie tolkninger i forhold til bøkene, blant annet et ungt kjærlighetspar, "Birgit" og "Magnus". Munkfors kommune. Munkfors kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Munkfors som er kommunens eneste tettsted. Munkfors kommune har et sterkt samarbeid med nabokommunene Sunne, Torsby og Hagfors. Og det har vært oppe til debatt om å slå sammen disse kommunene. Etter innbyggertall er Munkfors Svealands minste kommune. Historie. Munkfors har bakgrunn som industristed. På 1670-tallet ble det første jernverket bygget i tettstedet Ransäter. Munkfors fikk jernverk kort tid senere. I den senere tid har turisme blitt viktigere for kommunen. General Lee. General Lee er bilen som eies av Bo og Luke Duke i TV-serien "The Dukes of Hazzard". Bilen er kjent fra biljakter og stunts i nesten hver episode av serien. Bilens navn er en referanse til Sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Idéen til "General Lee" ble hentet fra den kjente smugleren Jerry Rushings bil, som var oppkalt etter General Lees favoritthest, Traveler. Traveler var også navnet på bilen i filmen "Moonrunners" fra 1975, forgjengeren til "The Dukes of Hazzard". Historie. Det skal ha blitt brukt 309 eksemplarer av "General Lee" i serien, og av disse eksisterer omkring 23 stykker fortsatt, i varierende stand. Blant de overlevende er den første bilen som ble bygget, kjent som Lee1. Denne bilen kan sees i debutepisoden, og er også den samme bilen som kan sees hoppe over en politibil mot slutten av åpningssekvensen i alle episoder med skuespillerne John Schneider og Tom Wopat. I snitt ble én eller flere "General Lee" ødelagt per episode, og under filming av hopp ble mellom 250 og 500 kilo bly eller betong plassert i bilens bagasjerom, for å hindre at den stupte i bakken med fronten først. Senere i serien ville mekanikerne også heve bilens front, for å hindre at den skrapte mot rampen og dermed tapte fart. Dette førte også til en lettere landing for stuntførerne, som rapporterte om at hoppene var morsomme, mens landingene ikke var fullt så gode. Til tross for ballasten var det ofte vanskelig å forutse bilens landing, og om man spiller av scenene i sakte film kan man ofte se at bilen bøyer seg ved landing. Alle biler som ble benyttet til store hopp ble vraket etter innspillingen på grunn av skadene. I årene mellom 1979 og 1985 ble Dodge Charger-modeller fra 1968 og 1969 benyttet og bygget om til "General Lee". Mange mener det også ble benyttet 1970-modeller, men ifølge mekanikerteamet som bygget opp bilene, samt en liste over alle bilene som ble benyttet, ble det utelukkende benyttet biler fra 1968 og 1969, og det var ikke før i de senere årene at det ble et problem å få tak i de riktige modellene. Etterhvert som det ble vanskeligere å få tak i biler begynte produsentene av serien å benytte eldre opptak av hopp fra tidligere episoder. Ed O'Brien. Edward John O'Brien (født 15. april 1968 i Oxford, England) er gitarist i det engelske bandet Radiohead, sammen med Jonny Greenwood. O'Brien er kjent for sin tilnærmet gitarstil i Radiohead, og spiller så å si aldri klassiske gitarsoloer. O'Brien sin gitarstil har blitt svært anerkjent, og ble blant annet kåret nr. 59 på "Rolling Stones" 100 beste gitarister gjennom tidene. Han er en selvlært gitarist, og blir sett på av bandet som Radioheads mest fotogene medlem. Radiohead. O'Brien bruker som gitarist svært mange effekt pedaler for å kunne produsere Radioheads lydstil. O'Brien er også en trommist, men har så langt kun spilt trommer på Radioheads «There There» låt, sammen med Jonny Greenwood. O'Brien hjelper hovedsakelig med å utvide det musikalske lydbildet for Radiohead. Han lagde blant annet den svært distinktive effekten på slutten av «Karma Police», og den delvis gitarsoloen på «Lucky». Han laget også riffene til sangene «Go to Sleep» og «Street Spirit (Fade Out)». O'Brien har bidratt med tekstkrivingen under alle albumene. Sunne kommune. Selma Lagerlöfs hjem Mårbacka i Sunne. Sunne kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sunne. Kommunen grenser til kommunene. Arvika, Torsby, Hagfors, Munkfors, Forshaga og Kil. Sunne kommune er del av den nordiske samarbeidsregionen ARKO. Forfatterinnen Selma Lagerlöf ble født i Sunne kommune. Tettsteder. Sunne kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Vennskapsbyer. Vennskapsbykontrakten med Haslev i Danmark har opphørt. Phil Selway. Philip James Selway (født 23. mai 1967) i Abingdon, Berkshire, England er trommeslager i det engelske verdenskjente bandet Radiohead. Kurt Thomassen. Kurt-Ove Thomassen (født 1969) er en norsk bridgespiller fra Mo i Rana. Han har tre NM-titler og sølv i VM for juniorer. Kristinehamn kommune. Kristinehamn kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kristinehamn. Tettsteder. Kristinehamn kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Richard Brinsley Sheridan. Richard Brinsley Sheridan (født 30. oktober 1751 – død 7. juli 1816) var en irskfødt britisk dramatiker og politiker. Hans mest kjente stykke er sedekomedien "Skandaleskolen", som også er oppført i Norge. Sheridan ble født i Dublin, der faren Thomas Sheridan var skuespiller og leder ved Theatre Royal. Mora Frances Sheridan var forfatter, mest kjent for romanen "The Memoirs of Sidney Biddulph". Han fikk sin skolegang ved den berømte kostskolen Harrow i London. Etter å ha oppgitt videre studier bosatte han seg i London, og begynte å skrive for scenen. Komediene hans ble en suksess, og etter hvert kjøpte han seg inn med en andel i Drury Lane-teateret. Sheridan slo seg også på politikken, og ble en ledende skikkelse i Whig-partiet. Han kom inn i parlamentet i 1780 og ble sittende til 1812. Kil kommune. Kil kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kil. Tettsteder. Kil kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Penza. Penza (russisk: Пе́нза) er en by i Russland, og er det administrative senteret i Penza oblast. Byen ligger ved elva Sura, 625 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 518 025 (folketelling 2002). Historie. Penza ble grunnlagt i 1663 som en grensepost på det som da var Russlands grense mot sørøst. Byen er oppkalt etter elva den opprinnelig ble bygget ved. Ettersom byen opprinnelig lå i et grenseland ble de fleste husene bygget av tre og byen utviklet uten noen overliggende plan. Under 1700-tallet ble Penza et viktig handelssenter. I 1774 ble Penza tatt av opprørshæren til Jemeljan Pugatsjov, etter at byens borgere slapp kosakkene inn i byen. De første husene i stein begynte å dukke opp etter 1801, og i 1809 var Penzas befolkning vokst til over 13 000 mennesker. Under den russiske borgerkrigen startet de tsjekkoslovakiske legioner et anti-bolsjevikisk opprør i Penza. Under sovjetperioden utviklet byen seg som et regionalt industrielt senter. Dagens by. I dag anses Penza som et regional senter for høyere utdanning. Byen har seks universiteter, 13 høyskoler og 77 offentlige skoler. Penza er også vertsby for tre teatere, fire muséer og tre kunstgallerier. Topografisk sett skiller Penza seg betydelig fra de omkringliggende byene, med sitt bølgende bakkelandskap og omkringliggende skoger. Karlstad kommune. Karlstad kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Karlstad. Tettsteder. Karlstad kommune har ti tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Belial. Belial (også kjent som Belhor, Baalial, Beliar, Belias, Beliall, Beliel og Bilael) er en ond skapning i den jødiske mytologi. Det brukes fire begrep i denne sammenheng i jødedommen: Belial, Leviathan, Satan og Lucifer. Det er også et uttrykk for å karakterisere «den onde» eller «det verdiløse». Villa «Utsikten». Villa «Utsikten» (svensk: "Villa Villekulla") er et hus som finnes i Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe. Pippi bor i villa «Utsikten» sammen med apekatten Nilsen og hesten Lille gubben. I nabohuset bor Tommy og Annika. Her sover hun med føttene på hodeputen, baker pepperkaker på gulvet og finner skatter på loftet. Utenfor huset står et tre som en kan plukke brusflasker av. Hagfors kommune. Hagfors kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Hagfors. Tettsteder. Hagfors kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Grums kommune. Grums kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Grums. Tettsteder. Grums kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Adsorbsjon. Adsorbsjon er en prosess som opptrer ved at en gass eller væske bindes til overflaten av et fast stoff eller væske (adsorbenten) og danner en molekylær eller atomær film (adsorbatet). Adsorbsjon er et viktig felt innen "overflatekjemi", og prosessen er forskjellig fra absorbsjon der er stoff diffunderer inn i et annet stoff (bulkfase). Disse to prosessene kalles samlet "sorbsjon". Adsorbsjon er tilstede i de fleste naturlige fysiske, biologiske og kjemiske systemer og er i utstrakt bruk i industrielle løsninger med eksempler som aktivt kull, vannrensing og enkelte katalysatorer. Adsorbsjon ligner på overflatespenning og er en konsekvens av overflateenergi. Inne i bulkfasen er alle bindingene fylt (ioniske, kovalente eller metallisk/krystallinske), men på overflaten er det frie bindinger fordi atomene ikke er fullt omgitt av naboatomer. Det er derfor energimessig gunstig å danne bindinger med andre tilgjengelige atomer. Aïr og Ténéré naturreservat. Aïr og Ténéré naturreservat er et naturreservat og verdensarvområde i Niger, i Saharaørkenen. Reservatet omfatter Aïrfjellene og ørkenområdet kjent som Ténéré. Området er det største fredede området i Afrika, og omfatter 7,7 millioner hektar. 40% av reservatet ligger nordøst i Aïrfjellene, mens de øvrige 60% ligger vest i Ténéré-ørkenen. Området ligger i Nigers nordlige region Agadez. Området har ingen lang forhistorie som verneområde. I 1981 ble det satt under tilsyn av den statlige naturforvaltningen. Et fredningsvedtak kom i 1988, reservatet ble verdensarvområde i 1991, og kom i 1997 med i UNESCOs "Man & Biosphere program". Det legendariske "Treet i Ténéré" er nå erstattet av et metalltre a>-bilde av Ténéré, sett fra rommet Aïrfjellene. Aïr (alternativt "Aïrmassivet" eller "Azbine") er et triangelformet fjellmassiv med høyder opp til 1830 moh. Befolkningen i området rundt Aïr lever et nomadeliv, basert på kameler og geiter som gir melk, kjøtt og skinn. Aïr er kjent for bergkunst fra 6000 f.Kr. til ca 1000 e.Kr. Bildene viser områdets historie. Under tidigare perioder, var området preget av gjeterkultur, og bildene viser kveg og andre store pattedyr. Ca 3000 f.Kr. vokste ørkenen, og tuareger fra nord flyttet inn i området. Senere bilder viser krig, blant annet med hester og stridsvogner. Bergkunsten fra den første tiden er malerier, men fra ca 1200 f.Kr. har motiver vært ristet med metallgjenstander. Et berømt motiv er den fem meter høye sjiraffen som ble oppdaget i Dabous i 1999. Ténéré-ørkenen. Ténéré-ørkenen omfatter 400,000 km² i det sørlige sentrale Sahara. Ørkenen ligger i det nordøstlige Niger og vestlige deler av Tsjad, og dens utstrekning defineres vanligvis av Aïrfjellene i vest, Hoggarfjellene i nord, Djadoplatået i nordøst, Tibestifjellene i øst og Tsjadsjøen i sør. Navnet "Ténéré" kommer fra tuaregenes språk tamasheq, og betyr «"ørken"», på samme måte som det arabiske ordet for ørken, "Sahara" har gitt navn til hele regionen. Ténéré er ekstremt varmt, karrig og tørt, og har praktisk talt ikke noe planteliv. Temperaturene kan være så høye som 42°C om sommeren, og årsnedbøren så beskjeden som 25 mm. Området har ikke alltid vært en ørken. I Karbontiden var det sjøbunn her, og senere har det være tropiske skoger her. Vest i området ligger en «dinosaurkirkegård» hvor det har vært funnet mange fossiler. Et nesten komplett fossil etter «superkrokodillen» "Sarcosuchus imperator" ble funnet her på 1950-tallet. I tidlige menneskelig tid var området fruktbart og tilpasset mennesket. Jegere bosatte seg i området for 60 000 år siden i perioden kjent som mellom-paleolitikum. Det er funnet steinredskaper som viser deres historie. I neolittisk tid ble det avsatt hulemalerier og andre spor etter en jegerkultur. Saharas omdanning til ørken begynte ca 2500 f.Kr. og siden har befolkningen holdt seg på om lag samme nivå. Dagens innbyggere er tuareger fra Aïr og Azawagh. Tre tuareg-klaner ("Kel Ayr, Iwillimidan Kel Denneg" og "Kel Gres") hersket i regionen inntil området ble okkupert av franske kolonistyrker. Andre folkegrupper i området er hausafolket, songhai, wodaabe (en fulanistamme), maurere og toubou. Tuaregterritoriet ble i 1960 innlemmet i den uavhengige staten Niger. «Hovedstaden» i Ténéré er byen Agadez, som ligger ved foten av Aïrfjellene. Det finnes også noen oaser i området, knyttet til saltgruver. Ørkenen er/var også kjent for Treet i Ténéré, verdens mest ensomme tre. Treet, et akasietre, var inntil 1973 det eneste treet i 400 km omkrets. Det sto langs en karavanerute for kamelkaravaner og hadde i mange å blitt beskyttet av kameldriverne og ansett som et beskyttelsesverdig landemerke. Treet ble påkjørt (!) av en libysk lastebilsjåfør i 1973 og står nå på museum. Treet er erstattet av en metallmast som ivaretar rollen som landmerke. Forshaga kommune. Forshaga kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Forshaga. Tettsteder. Forshaga kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Frederiksberg kommune. Frederiksberg kommune er en dansk kommune i Region Hovedstaden på Sjælland, i tiden 1970–2006 var den en av tre danske amtskommur med status som amt. Frederiksberg er en forstadskommune og tidligere selvstendig by som i dag ligger vest i København. Kommunesenteret er byen Frederiksberg. Kommunen ble grunnlagt i 1857, og er en av to i Danmark som fortsatt har magistratstyre. Kommunevalget i 2005. Ved valget 15. november 2005 fikk kommunestyret rent flertall for Det Konservative Folkeparti, som trakk 45,7 % av stemmene. De nest største partiene ble Socialdemokraterne (17,1 %), Socialistisk Folkeparti (10,1 %) og Det Radikale Venstre (9,7 %). Filipstad kommune. Filipstad kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Filipstad. Tettsteder. Filipstad kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kamtsjatka kraj. Kamtsjatka kraj's beliggenhet i Russland Kamtsjatka kraj (russisk: Камча́тский край) er en kraj i Russland. Den ble opprettet 1. juli 2007 som følge av sammenslåingen av Kamtsjatka oblast og Korjak autonome okrug, etter en folkeavstemming 23. oktober 2005. Det administrative senteret er Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Den autonome okrugen opprettholder sin status som administrativ del av kraj'en, under navnet Korjak okrug. Sammenslåingen forente Den russiske føderasjonens territorier på Kamtsjatkahalvøya. Kamtsjatka kraj inngår i Russlands Fjerne østen føderale distrikt. Dyrenes parti. Dyrenes parti (nederlandsk: "Partij voor de Dieren") er et politisk parti i Nederland med to av ett hundre og femti seter i det nederlandske parlamentet. Partilederen er Marianne Thieme. Flere nederlandske kjendiser, som Maarten 't Hart og Jan Wolkers, støttet Dyrenes parti i parlamentsvalget i Nederland i 2006. Dyrenes parti er verdens første politiske parti med fokus på dyrs rettigheter med seter i et parlament. I januar 2007 hadde Dyrenes parti 6370 medlemmer. Arvika kommune. Arvika kommune ligger i det svenske fylket Värmlands län i landskapet Värmland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Arvika. Tettsteder. Arvika kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Et Norge i krig. Et Norge i Krig er et prosjekt for radio laget av Kristopher Schau. Etter bare noen få sendinger måtte "Et Norge i Krig" avsluttes. Grunnen var at kanalen mente innholdet var for sterkt. Aktivt kull. Aktivt kull eller "aktivisert kull" er en generell betegnelse på karbonmateriale som for det meste framstilles fra trekull. Materialet har et eksepsjonelt høyt overflateareal; ett gram aktivt kull har en overflate på omkring 500 m², og inneholder et stort antall mikroporer. Dette kan i seg selv gi tilstrekkelige aktive egenskaper, men kan også forbedres ytterligere med kjemisk behandling slik at 1 gram kan få en overflate opp til 1500 m². Dette kan bestemmes ved å måle absorbsjon av nitrogengass. Karl Hermann Frank. Karl Hermann Frank (født 24. januar 1898, død 22. mai 1946) var en prominent sudettysk nasjonalsosialistisk tjenestemann i Tsjekkoslovakia i forkant av og under andre verdenskrig. En nedsatt synsfunksjon på høyre øye gjorde at Frank hadde problemer med å bli antatt til den keiserlige østerrikske-ungarske hær under første verdenskrig. Men mot slutten av krigen ble han antatt og tjenestegjorde i årene 1918–1919 i grensestyrkene. Han var utplassert mot Schlesien, mens han samtidig arbeidet ved et stålverk i nærheten. Han ble på denne tiden medlem og aktiv innen det senere forbudte sudettyske nasjonalsosialistiske partiet "Sudetendeutsche nationalsozialistische Partei". I 1921 fikk han jobb i fødebyen Karlsbad og vendte tilbake dit og giftet seg i 1925 med Irma Müller (født 1899) og som han fikk to sønner med. Frank fortsatte sitt politiske engasjement og fra 1925 drev han på fritiden ett nasjonalistisk forlag og bokhandelen "Buch & Kunst K.H. Frank". I 1933 gikk han for alvor inn i den sudettyske politikken som lokal partisjef for Sudetendeutschen Heimatfront som ble stiftet 1. oktober samme år av gymnastikklæreren Konrad Henlein. 19. mai 1935 ble denne organisasjonen omdannet til det sudettyske partiet (SdP). Samme år ble han valgt inn i den tsjekkiske nasjonalforsamlingen som representant for SdP, og året etter ble han Henleins nestkommanderende i Sudetenland for NSDAP som ble slått sammen med SdP. Da Tsjekkoslovakia etter Münchenavtalen i 1938 måtte avstå Sudetenland til Tyskland, ble Frank utnevnt til stedfortredende "Gauleiter" (under Henlein) i den nye tyske provinsen. Etter den tyske innmarsjen Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble Frank utnevnt til statssekretær for Reichsprotektorat Böhmen und Mähren og nærmeste underordnet riksprotektoren Konstantin von Neurath. Det var i kraft av denne stillingen Frank var ansvarlig for at 30 000 tsjekkere ble transportert til Tyskland som slavearbeidere. Etter dette ble Frank forfremmet til SS-Gruppenführer og sjef for okkupasjonsmaktens politivesen ("Höherer SS- und Polizeiführer Böhmen und Mähren"). I februar 1940 skilte Frank seg fra sin hustru Irma og giftet seg senere i april med den vakre Karola Blaschek (født 1913), som var medlem i "Sudetendeutsche Partei". Paret fikk en sønn, Wolf-Dietrich (født 1942) og to døtre, Edda (født 1941) og Holle (født 1944). Etter likvideringen av nestkommanderende riksprotektor Reinhard Heydrich i mai 1942 økte Franks innflytelse selv om Kurt Daluege ble Heydrichs formelle etterfølger. Men Daluege manglet Franks inngående kjennskap til land og folk. Sammen ga Daluege og Frank ordre om at de tsjekkiske byene Lidice og Lezáky skulle tilintetgjøres som represalie for mordet på Heydrich. I 1943 fikk Frank enda større innflytelse ettersom både Daluege og Neurath var borte, selv om Wilhelm Frick innehadde stillingen som riksprotektor 1943-1945. Frank ble 21. juni 1943 utnevnt til SS-Obergruppenführer og 1. juli 1944 til general i Waffen-SS og politiet. Fra 20. august 1943 var han forfremmet til rang av tysk statsminister for Böhmen-Mähren. Frank sto for et kraftig terrorregime mot den tsjekkiske sivilbefolkningen. I protokollen fra Nürnbergprosessen er det nedfelt at Frank i 1942 tok i mot en tsjekkisk delegasjon som henstilte til ham om at landets universiteter skulle få åpne. Frank svarte da «"Om krigen vinnes av England, da kan dere åpne universitetene deres selv; om Tyskland vinner, kommer en femårig grunnskole til å være tilstrekkelig for dere"». I egenskap som lokal Gestapo- og Schutzstaffel-sjef gjennomførte han Wannseekonferansens planer mot jødene. Omkring 70 000 av de anslagsvis 120 000 tsjekkiske jødene ble myrdet eller omkom. Frank benektet under rettergangen etter krigen at han hadde kjennskap til at de 38 000 av fangene i Theresienstadt skulle ha blitt transportert til Auschwitz-Birkenau. Under avslutningen av andre verdenskrig flyktet Frank og overga seg til amerikanske styrker 9. mai 1945 i byen Pilsen, men han ble utlevert til tsjekkiske myndigheter. Frank ble stilt for retten som krigsforbryter ved en folkedomstol i Praha. Rettsforhandlingene varte i tre måneder. Anklagepunktene konsentrerte seg om massakrene i Lidice. Han ble forsvart av den tsjekkiske advokaten Kamil Rössler som forgjeves hadde forsøkt å slippe unna oppdraget. Forsvaret konsentrerte seg dels på at Frank innehadde folkerettslig immunitet i forhold til den tsjekkoslovakiske staten, og dels på at Frank ikke kunne pålegges ansvar for alt hva den enkelte tyske befalshaver måtte ha gjort seg skyldig i. Frank ble funnet skyldig i anklagepunktene og ble dømt til døden ved hengning. Han ble henrettet i fengselsgården i Pankrac i mai 1946 foran et publikum på 5000 personer. Bryn kirkegård. Bryn kirkegård er anlagt i 1861 og ligger ved Bryn kirke på Rykkinn i Bærum. Den er på 70 dekar med 6 800 graver og er utvidet flere ganger. GTK+. GTK+, eller GIMP Toolkit'", er et fritt, multiplattform widget verktøy for å lage grafiske brukergrensesnitt. GTK+ er et av de mest populære verktøyene for vindussystemet X, og er blitt brukt til å utvikle blant annet skrivebordsmiljøene GNOME og Xfce. GTK+ ble opprinnelig laget for GIMP i 1997 av Spencer Kimball og Peter Mattis, medlemmer av eXperimental Computing Facility ved University of California, Berkeley. GTK+ er lisensiert under GNU Lesser General Public License, er fri programvare og en del av GNU Prosjektet. GTK+ er skrevet i programmeringsspråket C, og benytter det objekt-orienterte program-biblioteket GObject. GObject var en del av GTK+, før lanseringen av GTK+ 2.0 den 27. februar 1999. Plattformer. GTK+ ble opprinnelig laget for vindussystemet X, og dette er fortsatt verktøyets viktigste plattform. GTK+ kan brukes på UNIX (operativsystemene Solaris, HP-UX, Irix, AIX) og det Unix-liknende operativsystemet Linux. Etterhvert som årene har gått, har GTK+ blitt portert til vindussystemer for andre operativsystemer. Den nåværende versjonen er tilgjengelig for DirectFB, Windows 2000, Windows XP, Windows Vista, Windows 7, Mac OS X v10.4, Mac OS X v10.5, Mac OS X v10.6 og Mac OS X v10.7. Tidligere versjoner av GTK+ har også vært tilgjengelige for Windows 95, Windows 98 og Windows NT 4.0. Grafisk utseende. Brukere kan også endre det grafiske utseendet til GTK+. Det finnes en rekke programmer ("display engines") som emulerer GTK+ til å benytte utseendet til andre populære verktøy og plattformer, deriblant Motif, Q Toolkit og NeXTSTEP. Dragør. Dragør er en landsby eller tettsted på Amager, ikke så langt fra København. Dragør befinner seg ca. 12 km fra København sentrum, og er en del av Dragør kommune. Byen er vokst sammen med den tidligere hollenderbyen Store Magleby, hvormed den delte kirke i mange år, med prekener på hollandsk. I 1885 fikk Dragør sin egen Dragør kirke. Flere hundre jøder ble fra Dragør bragt over til sikkerhet i Sverige i oktober 1943. Konrad Henlein. Konrad Henlein, født 6. mai 1898 i Maffersdorf, Böhmen (nåværende Liberec, Tsjekkia), død 10. mai 1945 i Plzeň, var en sudettysk nazistisk politiker. Fra 1943 hadde han graden SS-Obergruppenführer. 1. oktober 1933 stiftet Henlein "Sudetendeutsche Heimatfront" (SHF) som hadde som formål å arbeide for at den tysktalende delen av Tsjekkoslovakia skulle bli innlemmet i Det tredje riket. I 1935 ble SHF omdannet til "Sudetendeutsche Partei" (SdP), som 1938 hadde 1,3 millioner tilhengere. Den sudettyske spørsmålet ble løst da Münchenavtalen i 1938 bestemte at Sudetenland skulle overføres til Tyskland. Rett etter ble Henlein Gauleiter i "Gau Sudetenland" og "reichsstatthalter". Men med tiden kom allikevel medarbeideren Karl Hermann Frank til å være den reelle herskeren. Ved andre verdenskrigens slutt ble Henlein arrestert av amerikanske styrker, men begikk selvmord rett etter ved å kutte pulsåren med sin knuste brilleglass. Han ble lagt i en anonym grav i Plzeň. Grav. En åpen grav (i utlandet). Grav er et hvilested for avdøde mennesker, som i Norge vanligvis finnes på en gravlund. Skikken med å gravlegge avsjelede legemer er svært gammel, og finnes i mange varianter i forskjellige kulturer. Frem til 1805 var det vanlig å begrave prominente personer under kirkegulvet. Adelige, amtmenn og personer fra den lokale overklassen ble plassert nærmest alteret, som ble ansett som det beste stedet. Skikken med å gravlegge folk inne i kirkene opphørte i 1805, fordi det var helsefarlig. Fra da av ble alle begravd på kirkegårdene utenfor. Det er tre gravtyper som er vanlig i Norge i dag: Kistegrav, urnegrav og anonym grav. Gravplass blir vanligvis tildelt for et begrenset antall år. For kjente personligheter har en alltid funnet særordninger. Komponisten Edvard Grieg og fru Nina har for eksempel fått sine graver i bergveggen under Troldhaugen. Ny lovgivning i mange land har også åpnet for at en kan få sin aske spredt «for alle vinder», så lenge dette ikke kommer i konflikt med forurensningslovene. Mange pårørende liker dette lite: Det er viktig for svært mange å ha en grav å gå til. I Norge settes derfor store ressurser inn for å finne personen, når noen er forsvunnet. Mange minnetavler over fiskere og sjøfolk som har druknet og ikke er funnet, finnes ofte ved det aktuelle havstykket. I steinalder og vikingtid var skikken med hauglegging av betydningsfulle personer så utbredt, at vi fortsatt kan finne graver fra disse periodene, som ikke har vært åpnet. I mange av disse ble personen gravlagt sammen med verdigjenstander. Gravrøveri var derfor ikke sjelden. Av nyere gravåpninger fra vikingtiden med verdifulle funn, regner vi i Norge Osebergfunnet for viktig. Blant de mest kjente gravmælene, er Taj Mahal og de egyptiske pyramidene trolig i en særklasse. Flere steder har en hatt skikk med først å gravlegge folk, og så senere samle knoklene i ossuarier. Slike finnes flere steder i Europa og i flere varianter, blant annet avhengig av befolkningstetthet og størrelsen på disponibelt kirkegårdsareal. Varmefag. Varmefag er en sammenslutning av norske spesialforretninger innenfor ovner og ildsteder. Sammenslutningen styres av et kjedekontor og et styre, og medlemsbutikkene eier kjeden. Varmefag er i dag Norges største peis- og ovnskjede, med eksklusive avtaler med produsentene av Morsø, Rais, Contura, Handøl, Cronspisen og Austroflamm. Kjeden forhandler i tillegg produkter fra bl.a. Nordpeis, Helmin, Exhausto og Energihuset. Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Petropavlovsk-Kamtsjatskij (russisk: Петропа́вловск-Камча́тский) er en by i Kamtsjatka kraj i Russland, som den også er det administrative, industrielle, vitenskapelige og kulturelle senteret for. Innbyggertall: 198 028 (folketelling 2002), 268 747 (folketelling 1989). Mesteparten av befolkningen er russere og ukrainere. Det bor flere mennesker i denne byen enn i naboregionene Magadan oblast og Tsjukotka autonome okrug. Byen dekker et areal på 400 km². Byen ble grunnlagt av oppdageren Vitus Bering, som nådde Avatsjabukta i 1740 og la ned grunnsteinen for havna Petropavlovsk, som er oppkalt etter hans to skip, "Sankt Peter" og "Paul av Tarsus", som ble bygget i Okhotsk for hans andre ekspedisjon. Bystatus ble innvilget 9. april 1812. Under krimkrigen motstod festningen beleiringen fra de engelsk-franske styrkene, og falt aldri. Petropavlovsk var en viktig kilde for fisk (spesielt laks) og krabbe for Sovjetunionen på 1900-tallet. Etter slutten på sovjettiden har imidlertid fiskerettighetene blitt solgt til utenlandske interesser. Byen ligger på høye åser og er omringet av vulkaner. Det er faktisk ikke mulig å se horisonten klart fra noe sted i byen ettersom det er vulkaner og fjell overalt. På andre side av Avatsjabukta fra byen ligger Russlands største ubåtbase, Rybatsjij atomubåtbase, (beliggenhet og satellittbilder:) etablert under sovjettiden og fremdeles i bruk av den russiske stillehavsflåten. Klimaet er subarktisk og årsnedbøren er i gjennomsnitt 860 mm, eller rundt tre ganger så mye som er vanlig i Sibir, og mesteparten faller som snø. Temperaturen om vinteren er mildere enn i Sibir. En typisk januardag ligger på minus 7,3°C, mens normalt maksimum i juli er 20°C. Byen har bygd ut en turistbasert infrastruktur. Rundt tjue store turistselskaper tilbyr et stort utvalg av tjenester, fra bjørnejakt til paragliding. Ettersom Petropavlovsk-Kamtsjatskij er den nest største byen i verden som ikke kan nås via landeveien (etter Iquitos, Peru), så er det svært dyrt å reise hit, men byen vokser likevel i popularitet på grunn av det bemerkelsesverdige landskapet og naturen på Kamtsjatkahalvøya. Byen betjenes av Petropavlovsk-Kamtsjatskij lufthavn. Yasodharapura. Yaśodharapura var Khmerrikets første hovedstad, bygget i området der Angkor skulle ligge noen hundreår senere. Byen ble bygget i kong Yasovarman I's regjeringstid (899 – 917) etter at palasset i den tidligere hovedstaden Rolous brant ned i maktkampen som fulgte etter den forrige kongens død, han fars. Etterfølgende hovedsteder i området ble også kalt Yasodharapura, som oversatt fra sanskrit betyr "hellig by" eller i overført betydning "hovedstad". Den første Yasodharapura ble bygget rundt Phnom Bakheng. Guddal. Guddal er ei bygd i Fjaler kommune. Den ligger 30 kilometer fra kommunesenteret Dale. Det bor mellom 150 og 200 innbyggere i Guddal, som var stedet forfatteren og journalisten Herbjørn Sørebø kom fra. Guddal har egen grunnskole og barnehage der Bjarne Huseklepp er rektor. Her finnes Guddal kirke. Første nyttårsdag. Første nyttårsdag viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar. Dagen innledes ofte med god mat, sjampanje, fyrverkeri og andre festligheter. Første nyttårsdag er offisiell fridag i Norge og er for mange en hviledag etter nyttårsaften. Sett bort fra Israel er dagen helligdag i alle land som følger den gregorianske kalenderen. Statsministerens nyttårstale kringkastes tradisjonelt 1. januar. Det er offisiell flaggdag første nyttårsdag. Nyttårshopprennet og Nyttårskonserten har blitt arrangert hver første nyttårsdag siden hhv. 1921 og 1941. Biologiens filosofi. Biologiens filosofi omfatter den grenen av filosofien, spesielt av vitenskapsteorien, som beskjeftiger seg med biologi som fag, men også de grenene av filosofien som påvirkes av funn som er gjort i biologien. Oversikten som følger, nevner noen av spørsmålsstillingene som har blitt diskutert i biologiens filosofi gjennom de siste tiår, sortert etter de berørte filosofiske deldisiplinene. (Oversikten gjør selvfølgelig ikke krav på å være uttømmende.) Vitenskapsteori. Et grunnleggende spørsmåle er om biologi i det hele tatt er en "autonom" vitenskap, eller om den kan "reduseres" til fysikk og kjemi. Alle oppdagelser man gjør i biologien, må utvilsomt være forenlige med fysikkens og kjemiens naturlover. Men forenlighet er ikke reduserbarhet. De fleste vitenskapsteoretikere mener i dag at biologiske fenomener er for komplekse til å forklares ut ifra fysikken og kjemien alene. Biologiske prosesser omfatter interaksjoner som ikke lar seg beskrive som summen av fysiske prosesser. Den motsatte siden av det samme spørsmålet er om andre vitenskaper kan reduseres til biologi. Enkelte biologer har antydet at psykologi og samfunnsvitenskapene (sosiologi, antropologi osv.) vil kunne forklares gjennom biologiske prosesser. Men også her mener de fleste biologer og filosofer at samfunnets kompleksitet er for høy til en slik teorireduksjon. Sosiologiske hendelser bygger på psykologiske tilstander til aktørene, som igjen bygger på biologiske prosesser. Sosiologiske og psykologiske oppdagelser må derfor være forenlige med biologiske sådanne, men de lar seg ikke beskrive som summen av biologiske prosesser alene. Behovet for å likestille biologien med fysikken, som på mange måter er vitenskapsteoretikernes paradevitenskap, har ført til at noen paralleler har blitt trukket for langt. Mesteparten av fysikken hører til de nomotetiske vitenskapene, som leter etter regelmessigheter i naturen og oppdager naturlover. Biologien er imidlertid kjennetegnet av at idiografisk vitenskap (beskrivelsen og forklaringen av unike fenomener) har en mye større plass. Beskrivelser av arter, oppnøstingen av næringsnett, oppdagelsen av DNA-koden og rekonstruksjonen av organismenes stamtre er f.eks. viktige vitenskapelige aktiviteter i biologien, men de er ikke nomotetiske. DNA-koden kunne ha vært annerledes uten at dette hadde kommet i konflikt med noen biologiske naturlover; organismenes stamtre kunne ha sett annerledes ut og er et resultat ikke bare av lovmessigheter, men også av tilfeldigheter. Disse biologiske disiplinene ligner altså mer på historiske fag (historie, arkeologi, geologi m.fl.) enn på fysikk: De handler om å rekonstruere hvordan en hendelse i fortiden har gått for seg, ikke om å avlede lovmessigheter. (Også fysikken omfatter imidlertid idiografiske disipliner: Astrofysikk er idiografisk i den grad den rekonstruerer hendelsesforløpet av f.eks. big bang eller under dannelsen av solsystemet vårt.) Samtidig er det ikke omstridt at visse deler av biologien er nomotetiske: Den komparative biologien har avdekket mange klare sammenhenger på tvers av arter. Eksempler er forholdet mellom klima og kroppsstørrelse (Bergmanns regel m.fl.), mellom populasjonsstørrelse og gendrift (demografisk stokastisitet) og så videre. Disse lovmessighetene betegnes gjerne som «regler», ikke som «lover». Til forskjell fra fysiske lover er biologiske lovmessigheter gjerne av statistisk art, slik at enkelte arter som "ikke" «følger regelen», ikke er uvanlige. Dette har ført til debatten om det i det hele tatt fins biologiske naturlover – i den forstand at ett moteksempel ville være nok for å motbevise loven (jf. falsifikasjonisme). Mange vitenskapsfilosofer anser imidlertid naturlig seleksjon som en fullgod naturlov på linje med fysikkens og kjemiens naturlover. Man antar altså at eventuelle ukjente livsformer (på andre steder i universet eller til andre tider eller basert på andre kjemiske forbindelser enn på jorden) vil gjennomgå evolusjon ved naturlig seleksjon. I deler av biologien har dessuten overenskomster en stor betydning: Systematikken og fylogenetikken benytter seg av både nomotetisk vitenskap (f.eks. molekylære klokker), idiografisk vitenskap (rekonstruksjon av slektskapsforhold) og overenskomster (klassifikasjon, kategorisering og nomenklatur). Overenskomster er nødvendigvis skjønnsbaserte og ikke testbare. Dermed er de ikke vitenskap, men kan likevel være en forutsetning for vitenskapelige aktiviteter. Mange opphetede debatter i systematiske fagtidsskrifter hadde sitt utspring i at debattentene ikke evnet å skille mellom nomotetisk vitenskap, idiografisk vitenskap og skjønnsbaserte overenskomster. Hva som er menneskets søstergruppe (bare sjimpansene, eller både sjimpansen og gorillaen) er f.eks. et vitenskapelig spørsmål (et idiografisk sådant). Om mennesket «bare» fortjener sin egen «slekt» eller sin egen «underfamilie» eller sågar «familie» i systematikken, er derimot en nokså vilkårlig overenskomst. Metafysikk. Darwins utgivelse av "Artenes opprinnelse" utgjorde et grunnleggende metafysisk paradigmeskifte. Ett eksempel er at målrettetheten forsvant ut av biologien – eller i det minste fikk en helt ny betydning. Tidligere hadde tilpasninger hos organismer blitt forklart med deres "mål". De fantes, fordi de hadde en mening; de hadde blitt til for å fylle en oppgave. Denne typen målrettethet kalles teleologi, og den mistet sin metafysiske begrunnelse når livet i dens former ikke lenger kunne anses å være skapt av en allmektig skaper. Istedet mener man i dag at tilpasninger fins – ikke fordi de har en "oppgave i fremtiden", men – fordi de har vist seg å ha vært "fordelaktige i fortiden". De har blitt formet gjennom naturlig seleksjon, som er en prosess som er «blind» for fremtiden. Men selv om tilpasninger ikke har noen «mening», er de ikke "tilfeldige", fordi de bevares i og med at de oppfyller en funksjon. Man har innført begrepet "teleonomi" for å beskrive denne formen for tilsynelatende målrettethet i biologien. En annen konsekvens av darwinismen var at essensialismen måtte forkastes i biologien. Organismer kunne ikke lenger betraktes som mer eller mindre dårlige kopier av artens uforanderlige «idé» eller «essens». Istedet er arter foranderlige og forgjengelige, mens variabiliteten mellom organismer ikke er en «feil», men et grunnleggende biologisk prinsipp. Det er variabiliteten som muliggjør evolusjon og tilpasning. Det er altså enkeltindividene og populasjonene som står i sentrum for biologien, ikke guddommelige essenser som man prøver å forske seg frem til. Erkjennelsesteori. Erkjennelsesteori ("epistemologi") er et av områdene, der det ikke bare er filosofer som analyserer biologien, men der biologien har påvirket filosofien. Den evolusjonære erkjennelsesteorien hevder nemlig at menneskelig erkjennelse ikke er «upartisk», men påvirket av vår evolusjonære fortid: Det har vært en overlevelsesfordel å oppdage visse farer (f.eks. matmangel) eller begripe bestemte situasjoner (f.eks. sosiale rollefordelinger), mens vi ikke er like flinke til å gjennomskue andre situasjoner, som ikke har oppstått i vår fortid (f.eks. makroøkonomi). Dette betyr på den ene siden at våre sanser forteller oss noe sant og vesentlig om verden (noe som gir støtte til realisme vs. subjektivisme), men på den andre siden at våre sanser og intuisjoner kan bedra oss i visse sammenhenger og ikke alltid «forteller "hele" sannheten» (noe som gir støtte til kritisk realisme vs. naiv realisme). Et erkjennelsesteoretisk problem som ligner på fysikkens uskarphetsrelasjon, er at organismene biologer forsker på, påvirkes av selve forskningen. Eksempler er at eksperimenter gjort "in vitro" («i reagensglasset») ikke trenger å gi de samme resultatene man hadde fått "in vivo" («i livet»); likeså må man fange og merke dyr hvis man vil estimere deres overlevelse, men både fangingen og merkene kan påvirke overlevelsen til dyrene. Et erkjennelsesteoretisk problem som har hemmet (og tildels fremdeles hemmer) systematikken og forståelsen av evolusjon, er antroposentrisme, dvs. menneskesentrert tenkning. Systematikken har i lang tid gruppert organismer i større grad etter hvor mye de ligner på oss mennesker, enn i hvor stor grad de er beslektet med hverandre. Når taksonomer f.eks. sammenfattet strålefinnefisker, kvastfinnefisker og lungefisker som beinfisker, definerte de en kunstig gruppe. Selv om en lungefisk "ligner" mer på en torsk enn på oss (i hvert fall i "våre" øyne – men kanskje ikke i lungefiskens), er den nærmere "beslektet" med oss enn med torsken. Relatert til dette taksonomiske problemet er også forestillingen om at mennesket er kronen på skaperverket, som bygger på den foreldete tanken om at evolusjon er ensbetydende med fremskritt. Selv om denne forestillingen er mest utbredt blant biologiske lekfolk, har den iblant også sivet inn i faglitteraturen. Etikk. Biologien har, som vitenskapen om livet, mange spesielle utfordringer når det gjelder fagets forskningsetikk. I tillegg til de vanlige etiske kravene til all vitenskap (redelighet, objektivitet, åpenhet osv.) stilles det spesielle krav til forskning på levende organismer. Mange historiske dyreforsøk, som har gitt verdifulle innsikter i f.eks. fysiologi, ville i dag ikke være gjennomførbare fordi forsøksdyrene ble utsatt for lidelser som mange oppfatter som uetiske. Selv om de etiske kravene til bruk av forsøksdyr har blitt strengere og nå også reguleres ved lov i mange land, er det ingen enkle og allment aksepterte grenser for akseptable vs. uakseptable dyreforsøk. Dyreetikk er derfor et felt som fremdeles debatteres aktivt. Også miljøetikken har betydning for biologien, siden biologer er viktige premissleverandører for vurderinger av miljøtilstanden. Selve begrepet "økologi" illustrerer forventningen til biologer på det miljøetiske feltet: For biologer er økologi den grenen av faget som forsker på interaksjoner mellom organismer og miljøet (inkludert andre organismer). Økologi i denne forstand er en vitenskap og rent deskriptiv. For mange lekfolk innebærer «økologi» derimot en normativ komponent, altså hvordan vi som mennesker "bør" behandle miljøet. Adjektivet «økologisk» brukes således ofte synonymt med «bærekraftig» eller «miljøvennlig» (f.eks. økologisk jordbruk). Bio-økologiske resultater er ikke i seg selv normative, dvs. funn om hvordan miljøet "er" (eller hvordan miljøet "var" før menneskelige inngrep) forteller i seg selv ikke hvordan miljøet "bør" være (eller om et gitt menneskelig inngrep er moralsk «godt» eller «forkastelig»). Likevel utgjør slike slike (bio-)økologiske resultater grunnlaget for miljøetikken, som er en tverrvitenskapelig gren mellom økologi, etikk, beslutningsteori og samfunnsvitenskap. Etikken som filosofisk disiplin har i sin tur også blitt påvirket av evolusjonsbiologien. Evolusjonsteorien har ført til erkjennelsen av at det menneskelige sinn ikke er en «ubeskrevet tavle» ("tabula rasa"), men er formet av vår arts evolusjonære forhistorie (jf. evolusjonspsykologi). Dette innebærer også at våre normative forestillinger ikke oppstår i et tomrom, som hver kultur fyller med sine egne verdier, men at en del verdier faktisk er universelt menneskelige. Vitenskapen som forsker på disse verdiene, heter evolusjonær etikk. De fleste filosofer er enige om at evolusjonær etikk hører inn under den "deskriptive" etikken, ikke den "normative". Ifølge dette synet kan evolusjonære etikere altså forklare hvorfor visse verdier er veldig utbredt, hvilke verdier dette er, og hvorfor andre verdier varierer mellom kulturer. Evolusjonær etikk kan derimot "ikke" avgjøre hvilke verdier som er «riktige», dvs. hvilke verdier vi "bør" ha. I motsetning til danne oppfatningen fantes det også flere historiske forsøk på å avlede en normativ etikk fra biologiske ideer (f.eks. «sosialdarwinisme»), men disse har i dag ytterst få tilhengere blant biologer og filosofer. Jelizovo. Jelizovo (russisk: Елизово) er en by i Kamtsjatka kraj i Russland. Den ligger ved elva Avatsja 32 km nordvest for Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Innbyggertall: 41 533 (folketelling 2002), 46 929 (folketelling 1989). Stedet ble grunnlagt i 1848 som landsbyen "Staryj Ostrog" (russisk: Ста́рый Остро́г), men navnet ble endret til "Zavojko" (russisk: Заво́йко) i 1897, etter den russiske admiralen Vasilij Zavojko som ledet forsvaret av Petropavlovsk i 1854. Landsbyen fikk nytt navn igjen i 1923, det nåværende Jelizovo. Stedet fikk status som bymessig bosetning i 1964, og bystatus i 1975. Petropavlovsk-Kamtsjatskij lufthavn, den største på Kamtsjatka, ligger like ved byen. Lolland kommune. Lolland kommune er en helt ny dansk kommune som utgjør den vestlige halvparten av øyen Lolland sør for Sjælland, og tilhører Region Sjælland. Opprinnelig var planen å danne to kommuner: "Ny Maribo kommune" (av Holeby kommune, Højreby kommune, Maribo kommune, Rødby kommune) og "Ny Nakskov kommune" (av Nakskov kommune, Rudbjerg kommune, Ravnsborg kommune), men ved en folkeavstemning 18. mai 2005 ble det vedtatt å slå alle syv kommuner sammen i én (med 51,6 % flertall på Midtlolland og 54,9% på Vestlolland). Ved kommunevalget 15. november 2005 fikk Socialistisk Folkeparti hele 29,5 % av stemmene, såvidt slått av Socialdemokratiets 29,7 %. Deretter fulgte Venstre med 24,1 %, og resten av partiene under 6 prosents oppslutning. Sosialdemokraten Stig Vestergaard, borgermesteren i tidligere Ravnsborg kommune, ble ny borgermester for Lolland. Odsherred kommune. Odsherred kommune er en ny dansk kommune på Sjælland, tilhørende den nydannede Region Sjælland. Den ble dannet 1. januar 2007 ved sammenslåing av tre tidligere kommuner. Kommunesenteret ligger i Højby, men største by er Nykøbing Sjælland. Andre byer er Fårevejle, Asnæs, Højby og Vig. I kommunen stikker Sjællands Odde ut i Kattegat og danner Hesselø Bugt mot nord. Lengst vest i kommunen ligger Dragsholm slott. Det er en kortbaneflyplass ved Højby. Lokaldemokrati. Ved kommunevalget 15. november 2005 fikk Socialdemokratiet av stemmene mot Venstres Samtlige andre partier fikk maksimalt (størst var SF). Borgermester er sosialdemokraten Finn Madsen fra tidligere Dragsholm kommune. Lille Tøyen. Lille Tøyen er et boligstrøk i Bydel Grünerløkka i Oslo. Beliggenhet. Strøket ligger sør for Økernveien, vest for f.o.m Haralds vei, nord for Hovinveien, og øst for Gjøvikbanen. Nordøst for Tøyen senter. Nordsiden av Hovinveien på den aktuelle strekningen og Økernveien 63-69 er inkludert i strøket, som er formet som en klart avgrenset avlang firkant. Dermed grenser strøket det til Keyserløkka i nord, Hasle i øst, Hovin i sør, og Tøyenparken i vest. Bebyggelse. Lille Tøyen er et stille boligstrøk med lite trafikk. Lille Tøyen Hageby (etablert fra og med 1917) er kanskje det mest kjente "navnet" fra strøket, men området har også fotballklubben Lille Tøyen FK. Det ligger tre plasser i strøket: Kaare Røddes plass, Øysteins plass og Dronning Ingrids plass. Den tidligere jernbanestasjonen, og nå holdeplass, Tøyen stasjon ligger like ved området, her stopper lokaltoget. * Kolding FC. Kolding FC er en tidligere fotballklubb fra Kolding i Danmark som eksisterte fra 2002 til 2011. Klubben ble sammenslått med Vejle Boldklub i juni 2011, og dannet deretter klubben Vejle Boldklub Kolding. Klubben var opprinnelig slått sammen av "Kolding Idræts Forening" og "Kolding Boldklub". ZB vz 26. ZB vz. 26 (Zbrojovka Brno vzor 26) er et tsjekkoslovakisk lett maskingevær. Maskingeværet er i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser og ble utviklet på 1920-tallet. Våpenet ble anvendt av flere land, og ble brukt av både aksemaktene og de allierte under andre verdenskrig. Variantene ZB vz. 27, vz. 30 og vz. 33 er videreutviklingen av våpenet. «vz» er forkortelse for ordet «vzor» som betyr «modell». Utvikling. Utviklingen av ZB vz. 26 begynte i 1923 etter at det tsjekkoslovakiske våpenfabrikken i Brno ble opprettet. Våpendesigneren Vaclav Holek ble gitt oppgaven fra den tsjekkoslovakiske hæren produsere et nytt lett maskingevær. Han ble assistert av sin bror Emmanuel og to polakker; Marek og Podrabsky. Holek var et geni innenfor design av skytevåpen, og begynte umiddelbart å arbeide på en prototype for våpenet, og innen for et år hadde han og de tre andre skapt et automatisk lett maskingevær som senere ble kjent som ZB. Den tsjekkoslovakiske hæren var ikke lenge om å ta ZB maskingeværet i bruk, og fikk betegnelsen "ZB vz. 26", og mange andre land verden over tok våpenet og lignende versjoner i bruk. Tjeneste. ZB vz. 26 ble hovedsakelig brukt av den tsjekkoslovakiske hæren, og ble også ofte brukt som sekundærbevæpningen på mange pansrede kjøretøy produsert av Škodaverkene i Pilsen. Våpenet hadde som regel tofot og kunne også monteres på et stativ for større ildstøtte hvis det var nødvendig. I alt ble omkring 34.500 eksemplarer av våpenet produsert for den tsjekkoslovakiske hæren, og flere tusen andre ble produsert under lisens i utlandet (som i Kina og Romania). Våpenet ble brukt av mange europeiske lands hærer og av det nasjonalistiske Republikken Kina og så her tjeneste imot kommunistene og senere Japan i den andre kinesisk-japanske krig. Etter den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1939 ble den umiddelbart innlemmet i det tyske Wehrmacht under navnet "Maschinengewehr 26(t)" og ble brukt i den samme rollen som MG34. Den mest kjente videreutviklingen av ZB vz. 26 var Brengun, som ble anvendt med stor glede av både briter og andre allierte soldater under den andre verdenskrig. Storbritannia anvendte våpenet helt opp til midten av 1980-tallet. I Koreakrigen brukte de kommunistiske kinesiske styrkene våpenet imot FNs styrker. Våpenet ble også brukt av de nordvietnamesiske soldatene og Viet Minh-geriljaen imot franskmennene og senere sørvietnameserne. Sverige kjøpte 5000 stk før andre verdenskrig og kalte dem Kulsprutegevär m/1939 (Kg m/39). De ble levert i 7,92 x 57 mm Mauser, men etter krigen ble de ombygget til 6,5 x 55 mm. ZB vz 30. ZB vz. 30 (Zbrojovka Brno vzor 30) og ZB vz. 30J er en videreutvikling av det tsjekkoslovakiske lette maskingeværet ZB vz 26. Maskingeværet er som sin forgjenger i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser og ble utviklet i 1930-tallet. Forskjeller fra ZB vz. 26. Selv om at ZB vz. 30 på mange måter ligner sin forgjenger, har den visse design forskjeller som gjør at den ligner mer på ZGB-39, også kjent som Brengun maskingeværet. Tjeneste. Mens ZB vz. 26 ble eksportert til andre land, ble ZB vz. 30 kun brukt opprinnelig av den tsjekkoslovakiske hæren. Etter den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1939 ble den umiddelbart innlemmet i det tyske Wehrmacht og Waffen SS under navnet "Maschinengewehr 26(t)" og ble brukt i den samme rollen som MG34. Våpenet ble også brukt av den tyske satellittstaten Slovakia. Sigrun Eriksen. Sigrun Eriksen (født 12. desember 1966 i Haugesund) er en norsk revyartist og skuespiller. Eriksen startet i Rogaland Teaters Barneteater og tok siden Romerike Folkehøgskoles musikk- og teaterlinje. Siden tidlig på 80-tallet har Eriksen vært å se i ulike revyer og teaterstykker i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Kristiansand, Oslo og på Stord. I 1986 var hun med på å starte revygruppa «Stavanger Revyteater», og hun har samarbeidet med bl.a. Pål M.Kvammen, Kristin Svensen, Pål Hjelm, Elisabeth L. Berg, Dag Schreiner, Per Inge Torkelsen, Sally Nilsson, og Grethe Kausland. Hun er også forfatter av revytekster og instruktør for revygrupper i Stavanger-distriktet. Sigrun Eriksen har i de siste årene hatt stor suksess med jenterevyene «Justerte fruer» (2006) og «Sex og Siddisliv» (2005), under regi av Yngvar Numme. I tillegg til utallige revyer med gruppa Stavanger Revyteater (1986–2004) har hun også hatt roller i flere teaterstykker, bl.a. «Fanget på nettet» (2003) under regi av Nils Vogt. Fra høsten 2005 til våren 2006 var Eriksen instruktør for Teaterverkstedet Ganddal der de satt opp stykket «Hotell Lattergal» som ble en stor suksess. Peter Minuit. Peter Minuit (født mellom 1580 og 1594 i Wesel i det daværende hertugdømme Kleve (i nåværende Nordrhein-Westfalen) i nåværende Tyskland, død 5. august 1638 på Saint Kitts, Saint Kitts og Nevis), var Det hollandske vestindiske kompanis stattholder i kolonien Ny-Amsterdam i Nordamerika, og er først og fremst kjent for kjøpet av Manhattan den 24. mai 1626 fra den lokale indianerstammen lenapene. Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fra vallonske religionsflyktinger fran De spanske Nederlandene. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn i svensk tjeneste, og grunnla i 1638 kolonien Nya Sverige på den nordamerikanske østkysten. To svenske skip, Kalmar Nyckel og Fogel Grip, seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagens Wilmington i Delaware. Nederlenderne hadde gjort krav på dette siden Henry Hudsons reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntil Peter Stuyvesant tok kontroll over Fort Christina, oppkalt etter dronning Christina av Sverige, som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven i kano for å selge pels og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn. Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktiserte svedjebruk, som i Amerika fikk navnet "burn-beating", og hadde langt på vei utpint jorden i Finland. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil. Zhou Xuan. Zhou Xuan (kinesisk: 周璇, pinyin: "Zhōu Xuán", Wade-Giles: "Chou Hsuan"; født 1. august 1918 i Changzhou i Jiangsu i Kina, død 22. september 1957 i Shanghai) var en populær kinesisk shidaiqusangerske og filmskuespillerinne. På 1940-tallet var hun blitt kjent som en av de syv store sangstjerner, og var formodentlig den best kjente av de syv. Hun hadde samtidig en filmkarriere frem til 1953. Levned. Zhou ble født Su Pu (蘇璞) og ble adskilt fra sine naturlige foreldre i ung alder og oppdratt av adoptivforeldre. Hun lette hele sitt voksne liv etter sine biologiske foreldre, men uten hell. Først etter hennes død kom opplysningene om hvem de var frem. Da hun var 13 år tok hun scenenavnet Zhou Xuan. Zhou ble medlem av Bright Moonlight Song and Dance Troupe i Shanghai i 1932. Hun startet med skuespill i 1935, og fikk sitt gjennombrudd i filmen "Street Angel" (1937). Hun fikk tilnavnet "gullstemmen" etter en sangkonkurranse i Shanghai der hun kom på annenplass. Zhou ble raskt den mest kjente sangerinne av populærmusikk i denne grammofonmusikkens gullalder i Kina, og forble det frem til sin død på grunn ikke bare av sitt talent men også hennes karakteristiske og ømme stemme. Etter filmen «Nights of Shanghai» (夜上海), kom en tid da Zhou tilbrakte flere år inn og ut av sinnssykehus. Hun levde et ustabilt og ulykkelig liv preget av feilslåtte ekteskap, barn utenfor ekteskap og selvmordsforsøk. Hun var med i hele 43 filmer. Den hun skattet mest var "Street Angel" (馬路天使), med de to karakteristiske sangene «Four Seasons Song» (四季歌) og «The Wandering Songstress» (天涯歌女). William X. Kienzle. William X. Kienzle (Født 11. september 1928 i Detroit i Michigan, død 28. desember 2001) var en katolsk prest og senere kriminalforfatter. Han ble presteviet i 1954 men forlot prestekallet i 1974, i stor grad for å kunne gifte seg, og på grunn av uenighet med kirkens avvisning av fraskiltes anledning til gjengifte. Han ble redaktør av et tidsskrift i Minneapolis og flyttet senere til Texas, der han ble direktør for "Center for Contemplative Studies" ved University of Dallas. I 1974 giftet Kienzle seg med Javan Herman Andrews, en journalist fra "Detroit Free Press". Kienzle skrev 24 kriminalromaner der hovedskikkelsen er «Father Robert Koesler», en katolsk prest som virker som detektiv. En av hans mest kjente romaner er "The Rosary Murders" (1978), som ble til en kinofilm i 1987 med Donald Sutherland som fader Robert Koesler. Handlingene i bøkene finner sted helt eller delvis i Detroit. Bøker. Hans enke, Javan Kienzle, utgav en biografi om ham i 2003: «Judged by Love». Agnieszka. Agnieszka er en polsk form av kvinnenavnet "Agnes" som er en latinsk form av det greske navnet "Hagne" (‘Αγνη). Navnet kommer av det greske ordet "hagnos" (‘αγνος) som betyr «kyskhet». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Agnieszka i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Renminuniversitetet. Renminuniversitetet, eller Kinas Folkeuniversitet, eller Renmin University of China (RUC), (kinesisk: 中国人民大学, pinyin: "Zhōngguó Rénmín Dàxué", kalt 人大 "Réndà") er et nasjonalt universitet i Beijing i Kina. Det tilhører gruppen av eliteuniversiteter som støttes av Prosjekt 211. Historie. Forløper for universitetet var Shaan Bei offentlige skole som ble opprettet av Det kinesiske kommunistparti i 1937 under den annen sino-japanske krig. Senere ble navnet Nordkinas forente universitet og så Nordkinas universitet'". Kinas Folkeuniversitet (" rénmín" = folk) ble offisielt opprettet i 1950 som Folkerepublikken Kinas første nasjonale universitet. Opprinnelig var tanken at dette universitetet skulle bli landets fremste, men den ambisjonen fikk man etter kort tid et mer avslappet forhold til. Universitetet er ikke desto mindre havnet i det absolutte toppskikt. Det har i dag (2007) 23 fakulteter og 13 forskningsinstitutter. I et nasjonalt rangeringssystem for universiteter havner en rekke av Renmin-universitetets fakulteter som regel på førsteplass. Universitetet har hoved"campus" i Zhongguancungaten i Beijings Haidiandistrikt. Det ligger bare fem til ti minutters kjøretid unna en rekke andre ledende universiteter, som Pekinguniversitetet, Tsinghuauniversitetet, Beijings teknologiske institutt og Beijing Foreign Studies University. Det er også mindre enn ti minutter fra både det gamle sommerpalasset og det nye sommerpalasset. MG34. Maschinengewehr 34 (MG34) er et tysk maskingevær. Historie. Våpenet ble hovedsakelig designet av Heinrich Vollmer ifra Mauser, og ble først produsert og godkjent for bruk av i 1934, men ble først tatt i bruk av militære enheter i 1935. Det ble brukt som standard maskingevær for infanteriet på 1930-tallet, var hovedvåpen på armerte kjøretøy og militære fly til forsvarsbruk. Det ble først tatt i bruk under den spanske borgerkrig. Våpenet skulle etter intensjonen bli skiftet ut med den moderniserte utgaven av samme våpen, MG42, men det ble aldri produsert nok av sistnevnte til at dette ble gjort. Derfor ble MG34 brukt helt frem til slutten av den andre verdenskrig. Teknisk. MG34 er luftkjølt og kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser, og har samme egenskaper som lignende mellomstore maskingevær. Skuddtakten er på mellom 800 og 900 patroner i minuttet. Våpenet ble designet til å kunne brukes som lett maskingevær med tofot og lukket våpenmagasin, og som mellomstort maskingevær med større stativ og med belteforing av patroner. I praksis ble det mest brukt av infanteriet i sistnevnte utførelse. Vareopptelling. Vareopptelling er en detaljert opptelling av et varelager i forbindelse med et regnskapsoppgjør. Etter regnskapsloven av 13. mai 1977 er utarbeiding av lister over varelager obligatorisk i forbindelse med årsoppgjør. Varetellingen foretaes ofte i romjulen eller de første dagene i nyåret. Dersom lageret skal telles ut i januar er det en forutsetning at selskapet har kontroll på alle kjøp og salg etter 1. januar slik at lageret kan justeres tilsvarende. Varer som er solgt etter 1. januar tilhører lageret pr 31. desember og motsatt varer som har kommet etter 1. januar var ikke på lager pr 31. desember og skal følgelig ikke inkluderes i lagertellingen. Varetellingen gjennomføres for å skille mellom varekjøp og varekostnad. Varekjøpet er en utgift mens varekostnaden er en periodisert utgift som kan sammenstilles med salget og gir et korrekt bilde av selskapets økonomiske stilling. En kostnad er med andre ord en periodisert utgift. Et uttrykk som blir benyttet er: solgte varers inntakskost. Dvs. innkjøpsprisen på akkurat de varer som er solgt i perioden 01.01 til 31.12 i år x. Varekostnad. Alle bedrifter med varelager er helt avhengig av å telle varelageret for å få regnskapet korrekt. I moderne tid er utviklingen gått i retning av at alle varer blir registrert inn og ut av lager ved hjelp av strekkoder. Med slike systemer vil man til en hver tid vite lagerets størrelse og varetellingen rundt årsskiftet kan være overflødig. Brigham Young University. Brigham Young University er et universitet i Provo i delstaten Utah i USA. Det er knyttet til Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonene). Det ble grunnlagt i 1875 av den tyske gymnaslæreren Karl G. Mäser, og fikk da navnet "Brigham Young Academy". Brigham Young var annen president av mormonkirken. Ettersom "BYU" er et konfesjonelt universitet, er de fleste av studentene medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Men prinsipielt er universitetet åpent for alle. Ved siden av sin største "campus" i Provo har BYU også studiesentra i Jerusalem, London, Paris og andre steder, og den har to affilierte søsterinstitusjoner i USA – "BYU Hawaii" og "BYU Idaho". The Chinese Repository. "The Chinese Repository" var et tidsskrift som ble utgitt av og for misjonærer, og som handlet om Kina. Det var verdens første sinologiske tidsskrift (skjønt det var tidligere kommet en rekke studier, bøker og bokserier som må betegnes som sinologiske), og ble utgitt mellom 1832 og 1851 i Kanton i Kina. Månedsmagasinet ble startet av Elijah Coleman Bridgman i mai 1832. Han var redaktør inntil han dro til Shanghai i 1847. Da overtok James Granger Bridgman som redaktør til september 1848, da Samuel Wells Williams overtok ansvaret. Fra begynnelse til slutt var imidlertid Elijah Bridgman en fast bidragsyter. "The Chinese Repository" var en kongstanke hos misjonæren Robert Morrison og E. C. Bridgman. Den fylte den funksjon å oppdatere misjonærene om hendelser i Kina og organisere kinakunnskapene i sammenhengende og forståelig form. Tidsskriftet hadde også almen nytteverdi for utlendinger i Kina og interesserte i Vesten. Mellom 1805 og 1842 var byer som Malacca, Penang, Singapore, Batavia, Rangoon og Amboyna utgangspunkter for de protestantiske misjonsfremstøt mot Kina. "The Chinese Repository" fikk dermed også meget detaljert materiale om misjonsarbeidet i store deler av Sørøstasia. Feng Yuxiang. Feng Yuxiang (kinesisk: 冯玉祥; pinyin: "Féng Yùxíang", Wade-Giles: "Feng Yü-hsiang", født 6. november 1882 i Chaohu (da "Juchao") i Anhui i Kina, omkom 1. september 1948 under skipsbrann i Svartehavet) var en av krigsherrene under Republikken Kinas tidlige år og under den kinesiske borgerkrig. Levned. Som sønn av en offiser i den keiserlige hær trådte Feng selv inn i hæren i en alder av 16 år, og gjorde raskt karriere der. Han ble grepet av revolusjonsiveren i begynnelsen av 1900-tallet og unngikk med nød og neppe å bli henrettet for forræderi mot Qing-styret. I 1914 sluttet han seg til general Yuan Shikais hær. Samme året konverterte han til protestantisk kristendom. Etter at regjeringen Yuan ble styrtet i 1916 begynte Fengs tid som krigsherre. skilte seg imidlertid sterkt ut fra de andre av Kinas nordlige militarister ved at han innførte en blanding av kristen sosialisme og militær disiplin i de områder han kontrollerte. Han ble kalt «den kristne general», og det ble fortalt om ham at han ved en anledning døpte sine tropper med vann fra en brannslange. Tidlig i 1920-årene tilhørte han Zhiliklikken av krigsherrer, som beseiret Fengtianklikken rundt Zhang Zuolin og Zhang Xueliang. På denne tiden begynte Feng å støtte seg sterkere og sterkere til Sovjetunionen, fremfor alt av militære årsaker. I 1924 gikk Zhili-klikken i sakte oppløsning, noe Feng hadde en god del med å gjøre. Dette gav Kuomintang en mulighet til å utvide sitt innflytelsesområde inn i det nordlige Kina. Zhili-klikken mistet imidlertid samtidig kontrollen over Peiping (Beijing), der Zhang Zuolin kom til makt. Under den påfølgende Nordekspedisjonen støttet Feng nasjonalistene og tvang sin erkefiende Zhang til å oppgi Peiping. Med dette kontrollerte Fengs hær i 1929 mesteparten av det nordlig-sentrale Kina, som imidlertid kom stadig mer under trykk fra Kuomintangs regjering i Nanjing som forsøkte å utvide sin kontroll over hele landet. Under den påfølgende borgerkrig tapte Feng mot Chiang Kai-shek. Tidlig i 1930-årene kritiserte den nå politisk og militært maktesløse Feng stadig Chiang Kai-sheks manglende evne til å slå tilbake den japanske fremmarsj i landet. Fra 1937 til 1945 støttet han imidlertid Kuomintang, og fikk regjeringsposter i dens administrasjon. Etter annen verdenskrig kritiserte Feng den amerikanske støtten til Chiang. Feng døde under en skipsbrann i 1948 i Svartehavet, på vei til Sovjetunionen. Ilse. Ilse er en opprinnelig tysk kortform av kvinnenavnet "Elisabeth" som er av hebraisk opprinnelse ("Elisheba", «Gud er fullkommen»). Ilse har navnedag 14. oktober i Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ilse i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lou Lim Ieoc-haven. Lou Lim Ieoc-haven er et haveanlegg omtrent midt på Macaohalvøya. Den er et av de fremste eksempler på sen neoklassisisme i Macao. Den er en kinesisk have med en paviljong med korintiske søyler. Haven tilhørte embedsmannfamilien Lou fra Guangzhou. Haven, som går tilbake til 1800-tallet, har sitt navn fra Lou Lim-yeoc (eller Ieoc), en handelsmann og diplomat som mottok Kristusordenen av Portugals regjering i 1925. Haven ble restaurert og åpnet for publikum etter hans død. China aktuell. China aktuell – Journal of Current Chinese Affairs er et tysk fagtidsskrift startet i 1972. Det tar sikte på å belyse den politiske, økonomiske og sosiale utvikling i Folkerepublikken Kina, Hongkong, Macao og Taiwan. Utgiver er "GIGA Institute of Asian Studies" i Hamburg. Hulun Buir. Hulun Buir (Forenklet kinesisk: 呼伦贝尔; tradisjonell kinesisk: 呼倫貝爾; pinyin: "Hūlúnbèi'ěr"; Wade-Giles: "Hū-lún-pèi-ěrh"; mongolsk:; transkripsjon: "Kölün buir") er en by på prefekturnivå i nordøstre Indre Mongolia. Hulun Buir er navnet på hele regionen, dets senter er Hailar distrikt. Inntil den 10. oktober 2001 var Hulun Buir administrert som en liga. Arealet er på 263 953 km² og befolkningen på 2 710 000 (2004) mens bruttonasjonalproduktet var på milliarder RMB. Byens jurisdiksjonsområde er dermed større enn mange kinesiske provinser til tross for at den faktiske metropole befolkningen kun dekker en liten del av regionen. Hulun Buir er anerkjent som den største byen i verden etter areal. Historie. Tradisjonelt er Hulunbuir blitt tilregnet Mandsjuria, og deler av området var kjent som Barga. Mellom 1912 og 1949 var Hulunbuir del av provinsene Xing'an og Heilongjiang. Under det japanske herredømme ble Hulunbuir annektert til den japanske lydstaten Manchukuo, men Republikken Kinas regjering anerkjente aldri dette. Under den kinesiske borgerkrig vant det kinesiske kommunistiske parti dtøtte fra innermongolske ledere som Ulanhu ved å gi løfter om indremongolsk ekspansjon inn i visse områder som der den overveiende befolkning var hankinesere eller mandsjuer people. Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina i 1949 ble annektert til Indre Mongolia, men regionen beholdt tette økonomiske bånd med resten av Mandsjuria ved hjelp av Den kinesiske østjernbane. Under Kulturrevolusjonen ble deler av det historiske Mandsjuria innen Indre Mongolia tilbakeført til sine tidligere pørovinser. Slik var Hulunbuir gitt som del av Heilongjiang fra 1969 til 1979. Frem til 10. oktober 2001 var Hulunbuir administrert som en såkalt "liga". Administrative enheter. Byprefekturet Hulun Buir har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 5 byfylker (市 "shì"), 5 bannere (旗 "qí") og 2 autonome bannere (自治旗 "zìzhìqí"). Rinascita Socialista. Rinascita Socialista (RS) var et politisk parti som ble etablert etter valget av Ottaviano Del Turco som leder for PSI den 29. mai 1993. RS var blant deltagerne i valgalliansen Alleanza dei Progressisti, som ble dannet 1. februar 1994, foran valget i 1994. Partiet klarte å velge to deputerte og en senator. Tidlig i 1995 ble partiet en del av Federazione Laburista. Arsenurinae. Arsenurinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Alle de rundt 60 kjente artene lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore til store, oftest brunlige spinnere med forholdsvis liten og slank kropp. Antennene er primitive, hos hannen temmelig korte. Vingene mangler øyeflekker med har gjerne flere tverrbånd eller border langs kanten. Forvingens spiss er ofte noe krokaktig uttrukket, bakvingens bakkant ofte trukket ut til en stjert. Hos hannen av "Copiopteryx semiramis" er denne stjerten lengre enn resten av insektet. Larvene er gjerne tverrstripete, med hornlignende utvekster på de to første kroppsleddene. Levevis. Larvene lever gjerne selskapelig, på busker og trær. Som hos alle påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene tilbakedannede munndeler, og tar ikke næring til seg. Moyez Vassanji. Moyez Gulamhussein Vassanji (født 30. mai 1950 i Nairobi) er en kenyansk/tanzaniansk/kanadisk forfatter og kjernefysiker. Han er utdannet i Tanzania og USA og er bosatt i Canada. Debutromanen hans heter "The Gunny Sack" og kom ut i 1989, boken skildrer historien til en indisk familie i Øst-Afrika over fire generasjoner. Dette er også emne for "The Book of Secrets" som kom ut i 1994. I "No new land" som kom ut i 1991 skildrer han livet til asiatiske immigranter i Toronto. Han har også utgitt novellesamlingen "Uhuru Street", den kom også ut i 1991. Lucky Thompson. Eli «Lucky» Thompson (født 16. juni 1924 i Columbia, South Carolina, død 30. juli 2005 i Seattle) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent fra en rekke innspillinger og enkelte samarbeid med norske musikere. Etter oppvekst i Detroit ble den autodidakte Thompson med i Erskine Hawkins' band som ankom Manhattan, der Thompson debuterte (erstatning for Ben Webster) ved Three Deuces (1943). Han ble med i band og innspillinger ledet av Slam Stewart, Lionel Hampton, Billy Eckstine, Count Basie (1944–46), Dizzy Gillespie, Charles Mingus og Thelonious Monk. Senere ledet han egne ensemble med platedebut (1953), samt var i Milt Jacksons orkester (1956) og hadde kunstneropphold i Frankrike, spesielt i miljøet ved Nice og Lausanne (1968–). I et intervju i Down Beat (1966) annonserte sin resignasjon som musiker, og underviste i jazz ved Dartmouth College (1973). I den senere tid var han arbeidsløs og levde under minimale kår på flere steder i USA. På tross av hans virke i bebop-miljøet, ligner han mer den tradisjonelle Ben Webster. Dog, hans spill med sopransaksofon sies å ha vært John Coltranes viktigste inspirasjon, likesom han for norske musikere som Harald Gundhus har vært rollemodell. Med Einar Iversen og Karin Krog samarbeidet han i et opptak (1957). Samarbeidet fortsatte i trio med Iversen, Erik Amundsen bass og Ole Jacob Hansen ved Senere spilte han med Roy Hellvin trio ved Kongsberg Jazzfestival (1968). Andre medmusikanter var Ivar Antonsen. Hans-Valentin Hube. Hans-Valentin Hube (født 29. oktober 1890 i Naumburg ved Saale i Sachsen-Anhalt, død 21. april 1944 i "Thundorf" ved Obersalzberg) var en tysk general under andre verdenskrig. Bakgrunn. Hube gikk på grunnskolen i Naumburg, for øvrig sammen med den senere kollegaen Walter Model. Han gikk inn i Den keiserlige tyske hæren 27. februar 1909 som fahnenjunker i infanteriregiment "Fürst Leopold von Anhalt-Dessau", nr 26 i Magdeburg. Etter offisersutdannelse ved "Kriegsschule" ble han 11. august 1910 utnevnt til løytnant og han tjenestegjorde som kompanioffiser ved regimentet. Første verdenskrig. Han var fortsatt løytnant og troppsfører da første verdenskrig brøt ut, og ble sendt til Vestfronten hvor han ble skadet om mistet venstre arm allerede 20. september 1914. Etter rekonvalesens, ble han 25. februar 1915 utnevnt til oberleutnant sendt tilbake til fronten som kompanisjef for 7. kompani i sitt gamle regiment i januar 1916. I juli samme år ble han forflyttet som ordinansoffiser ved overkommandoen ved IV armékorps og i november ble han regimentsadjutant i sitt gamle regiment. I løpet av 1916 ble han også tildelt Jernkorset. I juni 1917 fikk han kommando over en bataljon i regimentet og fra 20. januar 1918 var han brigadeadjutant og ble utnevnt til hauptmann. Under et engelsk panserangrep i april 1918 ble han utsatt for et gassangrep og var innlagt på feltlasarett fram til krigen var over. Mellomkrigstiden. Umiddelbart etter krigens avslutning, ble han kompanisjef for et frivillige forsvarskorps. Fra 1. oktober 1919 ble han utnevnt til hauptmann i det nyopprettede Reichswehr og kompanisjef for "Reichswehr-Infanterie-Regiment 17". Etter styrkereduksjonene til de 100 000 som Versaillestraktaten bestemte som tak for styrkene, ble han kompanisjef for 11. kompani i 12. infanteriregiment i Halberstadt, og fra 1. april 1925 i staben til 10. saksiske infanteriregiment. Fra denne stillingen ble han ansatt som lærer ved offisersutdannelsen på infanteriskolen i Dresden. 1. april 1928 ble han ansatt i gruppekommando 2 og gjennomførte her en lengre tjenestereise til USA. Fra oktober 1928 var han taktikklærer ved offiserskolen i Dresden, og ble i oktober 1932 utnevnt til major og bataljonssjef i infanteriregiment nr 3 i Osterode. Fra oktober underviste han om tunge infanterivåpen i Döberitz og ble 1. juni 1934 utnevnt til oberstløytnant og overtok fra 1. oktober samme år som bataljonssjef i III bataljon som ble omdannet til infanteriregiment "Deutsch-Eylau". Fra 1. januar 1935 ble Hube sjef for infanteriutdannelsen i Döberitz og ble 1. august 1936 utnevnt til oberst. Andre verdenskrig. Da andre verdenskrig brøt ut, deltok han både i Felttoget i Polen i 1939 hvor han fra 18. oktober var sjef for sitt tidligere infanteriregiment nr 3 og Slaget om Frankrike i 1940. Han ble generalmajor 1. juni 1940 og generaloberst i 1944. Han ble tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter i 1944 for sin innsats på Sicilia, Salerno og i slaget ved Kamenets-Podolsk. Hube var øverstkommanderende for 16. panserdivisjonen i perioden august 1940 – september 1942, XIV. panserkorps september 1942 – august 1943 og oktober 1943 – april 1944. Hube døde i en flyulykke, og ble gravlagt i Invalidenfriedhof i Berlin. Obersalzberg. a> og ble bygget som 50-årspresang til Hitler Obersalzberg er en fjellskråning nær Berchtesgaden i Bayern, Tyskland. Området er mest kjent for Adolf Hitlers feriested og embetsbolig Berghof. Allerede på 1800-tallet ble stedet populært som feriested for vanlige mennesker. Området er svært naturskjønt. I 1923 var Hitler for første gang på ferie i Obersalzberg og han ble så glad i stedet, at han i første omgang i 1928 leide "Haus Wachenfeld" og siden i 1933 kjøpte eiendommen og startet ombyggingen til det som ble Berghof. Andre nasjonalsosialistiske-ledere som Hermann Göring og Martin Bormann kjøpte senere eiendommer i området, og i løpet av årene 1935–36 ble alle andre beboere enten kjøpt ut eller kastet ut av Obersalzberg, og området ble sperret av i en såkalt "Führersperrgebiet" («Førersperresone»). Området ble voldsomt utbygget med kaserner, hoteller og underjordiske bunkersystemer. Hitler og Eva Braun tilbrakte mye tid i Berghof på Obersalzberg i 1930-årene. Hitlers siste kjente besøk på stedet var i juli 1944. RAF bombet området den 25. april 1945, og det meste ble lagt i ruiner. Siden har de tyske myndigheter også fjernet de fleste spor av boligene etter de nasjonalsosialistiske lederne, og i dag er stedet atter et turiststed med blant annet et 5-stjernes hotell som er bygget på tomten hvor Göring hadde sitt hus. Askias grav. Askias grav i Gao i Mali, er bygget på 1490-tallet, og er det antatte gravstedet til den første keiseren i songhairiket, "Askia Mohammad I". Stedet omfatter det pyramideformede gravminnet, to moskéer med flate tak, en gravplass og et forsamlingsområde. Pyramiden, som er 17 m høy, er det høyeste byggverket i regionen fra førindustriell tid. Området og anlegget er et utmerket eksempel på sahelregionens tradisjonelle leirebyggeteknikk, og er også det eldste eksempelet på en islamsk arkitektur som etter hvert spredte seg i regionen. Anlegget er vernet med hjemmel i lov, og er fremdeles i levende bruk, både som moské og som byen Gaos kultursenter. Bygningene vedlikeholdes og videreutvikles. Moskeene ble utvidet på 1960- og 1970-tallet, og i 1999 ble det oppført et gjerde rundt området. Pyramiden fikk innlagt elektrisitet rundt 2000 for å betjene vifter, lys og en høyttaler på taket. Etter kamphandlinger i 2012 uttrykte UNESCO bekymring for Askias grav og satte stedet på sin liste over truede verdensarvsteder. Askia Mohammed. Keiser Askia Mohammad I (1442–1538) var den første i sitt dynasti. Han var opprinnelig offiser, og tok makten i 1493 etter at "Sonni Ali Bers" sønn "Sonni Baru" nekter å erklære seg som muslim. Askia Mohammed var en dyktig militær strateg, og utvidet Songhais grenser og forsvarsevne. Han var en from muslim, og reiste på pilegrimsreise til Mekka i 1496. Der ble han også utnevnt til "Kalif over Sudan" av den siste abbasid-kalifen, noe som ga Askia en sterkere legitimitet. Han ble avsatt av sin sønn "Askia Musa" i 1528. Da var han over 80 år gammel. Da han døde i 1538 ble han "muligens" gravlagt i Askias grav, muligens ikke. Gravpyramiden inneholder uansett ingen andre graver, men flere fra samme dynasti hviler på gravplassen på området. Ludiinae. Ludiinae (nå vanligvis kalt Micragonini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). De finnes bare i tropisk Afrika. Nyere fylogenetiske arbeider tyder på at de bør plasseres som en undergruppe (kalt Micragonini) av underfamilien Saturniinae. Utseende. Ludiinae har uregelemessig øyeflekker og halv- gjenomsiktige flekker på vingene. Larvene forpupper seg i en spunnet kokong. Naumburg. Naumburg, eller Naumburg an der Saale er en by i delstaten Sachsen-Anhalt i det østre Tyskland, beliggende omtrent 60 km sørvest for Leipzig. Byen har rundt 30 000 innbyggere. Perkusjon (medisin). Perkusjon er en medisinsk undersøkelse hvor en finger holdes på huden og en annen finger slåes mot fingeren. Avhengig av tettheten på vevet innenfor høres forskjellig reflektert lyd. Friskt lungevev er luftfylt og gir et hult ekko. Ved lungebetennelse er vevet tettere og gir et annet fastere og dempet ekko. Tarmluft gir hul ekkolyd mens leveren er fast vev som gir dempet ekko. Dette gir mulighet for å lokalisere nedre kant av leveren. Perkusjon kan på samme måte være nyttig til å finne bjelker og stendere bak panel og veggplater ved snekring og behov for å feste noe på en vegg. Alleanza Democratica. Alleanza Democratica («Demokratisk Allianse», AD) var et sosialliberalt italiensk politisk parti, grunnlagt våren 1993, i den hensikt å samle progressive krefter på sentrum-venstre-siden i italiensk politikk, men som samtidig nektet adgang til partier som 'apparater' i sin eksisterende form. Prosjektet lyktes imidlertid ikke og partiet forble lite, bestående hovedsakelig av tidligere republikanere og tidligere kommunister. Partiets leder var Willer Bordon. AD hadde som mål å samle sentrum-venstre, med både Patto Segni og det post-kommunistiske Partito Democratico della Sinistra og å skape et “Italias demokratiske parti”, inspirert av Det demokratiske parti i USA. Partiet gikk inn for økonomisk liberalisme, endringer i det italienske politiske systemet og var kritisk til venstresidens statsorientering. Likevel var partiet ved valget i 1994 en del av valgalliansen Alleanza dei Progressisti. I 1996 utviklet partiet seg til Unione Democratica (som i 1999 ble en de av I Democratici) i det andre republikanere, som Antonio Maccanico, og noen sosialister, som Giorgio Benvenuto, sluttet seg til partiet. Emi Koussi. Emi Koussi er en skjoldvulkan i den sørlige delen av fjellkjeden Tibesti i den sentrale delen av Sahara, og i det nordlige Tsjad. Det er det høyeste fjellet i Tsjad, og det høyeste i Sahara. Vulkanen er en av mange i Tibesti-fjellene, og har en høyde på 3445 meter over havet, og det rager om lag 2300 meter over de omkringliggende sandsteinslettene. Vulkanen er 80 ganger 60 kilometer. Vulkanen har to krater, det ene er 12 ganger 15 kilometer, det andre er omtrent 2-3 kilometer bredt og har en dybde på 350 meter. Detektor emneportal. Detektor emneportal er en generell emneportal med kvalitetsvurderte nettsider for skoleelever, eid og drevet av Deichmanske bibliotek. Bibliotekets intensjon med portalen er å tilby brukerne lenker til kvalitetsvurderte nettsider, organisert etter emne. Detektor emneportal registrerer hovedsakelig ressurser på norsk, svensk, dansk og engelsk språk. Portalen lenker per 11. november 2010 til 4750 nettsider, fordelt på 1985 emner. Detektor emneportal ble lansert i april 2002. I 2010 ble portalen relansert i ny versjon, med det RDF-baserte fri programvare-verktøyet Sublima. Fatmir Sejdiu. Fatmir Sejdiu (født 23. oktober 1951) var den andre presidenten i Kosovo. Sejdiu erstattet Ibrahim Rugova etter Rugova døde av kreft i januar 2006. Han tilhører også samme parti, LDK. Tidlig liv. Han ble født i den lille landsbyen Pakaštica nær Podujevo, Kosovo i daværende Jugoslavia. Sejdiu snakker albansk, engelsk, serbisk og fransk. Han bor i Priština sammen med sin kone Nezafete og deres tre sønner. Politisk karriere. Sejdiu var en respektert professor ved Universitetet i Prishtina, og underviste gjennom sine perioder som parlamentariker. Sejdiu var tidlig med i protester mot serbisk autoritært styresett, og hadde i mange år hengende et portrett hengende på sitt kontor, som viste han og partilederen Veton Suroi som låste armene sammen foran opprørspolitiet. Han ble alltid beundret for å være ærlig og rettferdig i alle sitt politisk virke. Sejdiu var i ledelsen av LDK og av parlamentet til Kosovo. Sejdiu var en innflytelsesrik parlamentariker i LDK, partiet til avdøde president Ibrahim Rugova. Fatmir Sejdiu var en av forfatterne av det konstitusjonelle rammeverket for styret av Kosovo, som ble utarbeidet i 2001. President. Han ble valgt til president av parlamentet etter at Rugova døde av lungekreft tidlig i 2006. Sejdiu har vunnet beundring fra det internasjonale samfunnet for å prioritere implementering av FN-oppfordrede standarder for god styring og multi-etnisitet. 24. juli 2006 var Sejdiu i Wien i det første toppmøtet mellom statsministere og presidenter fra Kosovo og Serbia, for å diskutere den fremtidige statusen til Kosovo. 9. januar 2008 ble Sejdiu gjenvalgt for nye 5 år av parlamentet i Kosovo Statsministeren Hashim Thaci, som Sejdiu utpekte etter valget i 2007, innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig, og parlamentet vedtok med overveldende flertall samme dag å erklære seg som en uavhengig nasjon. Thaçi leste erklæringen i parlamentet. Etter fem dager hadde 17 land offisielt anerkjent Kosovo, deriblant USA, Storbritannia, Tyskland og Australia. Sejdiu ble 7. april 2011 etterfulgt av Atifete Jahjaga, etter at valget av Behgjet Pacolli ble annullert av grunnlovsdomstolen som ugyldig. Brikt Jensen. Brikt Jensen (født 15. september 1928, død 14. november 2011), egentlig Brigt Jensen, var en norsk forlagsmann, forfatter og mediepersonlighet. Han er særlig kjent for TV-programmet "Bokstavelig talt" som i seks år gikk på NRK på 1980-tallet. Han var i en årrekke tilknyttet forlaget Gyldendal, der han var assisterende direktør og senere administrerende direktør. Etter 15 år som sjef gikk han i 1980 over til å være hovedkonsulent i forlaget. Han virket også som universitetslektor i Strasbourg og som professor II i medievitenskap ved Universitetet i Bergen 1988-1992. Han var sønn av postbetjent Ingebrigt Jensen (1901–45) og Louise Emilie Olsen (1905–77). Han ble i 1952 gift med lærer Ingebjørg Steen (16. november 1928–), ekteskapet ble oppløst i 1977. Han giftet seg så på nytt i 1979 med forlagsredaktør Anne-Grethe Rønnow Schei (20. april 1943–16. juli 2003). Brikt Jensen var far til tekstforfatteren Ingebrigt Steen Jensen. Sursk. Sursk (russisk: Сурск) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger på elva Sura's venstre bredd, 92 km øst for Penza. Innbyggertall: 7 500 (estimat 2005), 7 981 (folketelling 2002), 9 920 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt ca. 1860 som landsbyen "Nikolskij Khutor" (russisk: Нико́льский Ху́тор), da den ble skilt ut fra landsbyen Nikolskoje. I 1953 fikk den bystatus og ble omdøpt til Sursk (etter elva Sura). Kamenka (Penza oblast). Kamenka (russisk: Ка́менка) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger ved elva Atmis (ei bielv til Moksja i Okas nedslagsfelt), rundt 80 km vest for Penza. Kamenka ble grunnlagt på 1700-tallet og fikk bystatus i 1951. Innbyggertall: 40 400 (estimat 2005), 40 712 (folketelling 2002). Gonimbrasia belina. "Gonimbrasia belina" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, grå arten lever i tørre skogsområder i det sørlige Afrika. Larvene, som kan forekomme i store mengder, er kjent som mopane-worms. De blir høstet inn og spist og er en viktig proteinkilde for mange mennesker i området. Utseende. Den voksne sommerfuglen er en ganske stor, grå spinner. Forvingene har to hvite og svarte tverrbånd, mellom disse en liten, hvit øyeflekk. Bakvingene har ett tverrbånd, innenfor dette en stor øyeflekk som utenfra og innover er hvit, svart, grå og gul. Larven er gulgrå med svarte pigger og spredte hår. Levevis. Larvene lever først og fremst på treet mopane ("Colophospermum mopane", erteblomstfamilien), som vokser i tørre lavlandsområder i det sørlige Afrika, men de kan også gå på blant andre mango ("Mangifera indica"), og sommerfuglens utbredelse er videre enn mopane-treets. Larvene er ofte meget tallrike og kan spise mer enn 90 % av bladene på mopane-trærne, men fordi aktivitetsperioden er ganske kort er det sjelden at trærne tar varig skade. Som vanlig for påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og de tar ikke næring til seg. For denne artene lever de bare 3 – 4 døgn. Hunnene sitter mye stille og sender ut feromoner, hannene flyr rundt på leting etter dem. Sommerfuglene flyr tidlig på sommeren (november – desember), larvene er fullt utviklet på ettersommeren. Utnyttelse. De fullvoksne larvene blir samlet inn i stor skala av lokalbefolkningen. Mageinnholdet klemmes ut, og så er det vanlig å tørke dem i solen eller røyke dem, så de holder seg. I dag blir også en god del larver hermetisert, og hermetiske mopaneworms kan kjøpes på supermarkeder i Sør-Afrika. Tørkede larver inneholder rundt 70 % protein og 17 % fett () og er en meget viktig proteinkilde for befolkningen i noen områder. I dag kan bestanden mange steder være truet på grunn av kommersiell høsting. Larvene er også en viktig del av økosystemet, og spises av mange forskjellige dyr. Fenderlist. En fenderlist er en list på utsiden av en båt, for å ta opp slag og støt mot båten utenfra. På tradisjonelle robåter og trebåter er det som oftest en fenderlist av tre langs øverste bordkant i båten. Stundom var det i tillegg en fenderlist langs nederkanten av øverste bord, men dette var ofte mer for utseendets skyld; eksempler på dette er Nordlandsbåter og Midt-Vestlandsbåter. Av og til er fenderlisten en metall-list, ofte rett og slett et stevnjern (litt buet på utsiden, flatt på den siden som vender inn mot båten). En del båtbrukere på Sør-Vestlandet ville ikke ha fenderlist på de robåtene de skulle ro til havs med, fordi de mente båtene ble litt mindre elastiske i sjøgang med slik. Se Ordliste til robåter Festebete. En festebete er et trestykke på tvers av en robåt, nesten fremme ved forstevnen, der man kan sette fast fortøyningstau o. a. Festebeten er som oftest laget som en vanlig bete og med en koller opp over ripbordet på hver side av båten. Midt på festebeten er det gjerne en loddrett sliss (gjennomgående, "firkantet hull"), der det er satt ned et mer eller mindre forseggjort bordstykke ("plankebit") som rager noe opp over festebeten og går ned til noe under denne. Denne kalles gjerne for "kjerringa", og brukes nærmest som en koffilnagle, til å henge taukveiler på og sette fast tauender i. Festebete er vanlig på litt større Nordlands- og Trøndelagsbåter, etter ca 1950 også på små båter av disse typene. Lolcat. Lolcat er en vanlig betegnelse for et internettfenomen som involverer bilder av dyr, som ofest katter, med tekster av antropomorfisk art. Lolcats stammer fra internettfora som «random» på nettsiden "4chan". Pippi Langstrømpe (bok). Pippi Langstrøpe (originaltittel på svensk "Pippi Långstrump") er en roman av Astrid Lindgren som ble publisert i slutten av november 1945. Den handler om Pippi Langstrømpe, hennes husdyr og hennes venner. Eksterne lenker. Pippi Langstrømpe Pippi Langstrømpe går til sjøs. Pippi Langstrømpe går til sjøs (originaltittel på svensk: "Pippi Långstrump i Söderhavet") er en roman av Astrid Lindgren som ble publisert i oktober 1948 av forlaget Rabén & Sjögren. Den svenske utgaven er illustrert av Ingrid Vang Nyman. Boken er en oppfølger til "Pippi Langstrømpe" og "Pippi Langstrømpe går ombord". Oversettinger. Språk, tittel, forlagets navn, år for første publisering, ev. illustratør. Patto Segni. Patto Segni («Segnipakten», PATTO) var et kristeligdemokratisk, liberalt og sentrumsorientert politisk parti i Italia. Partiet ble grunnlagt i 1993, som et resultat av en splittelse i Alleanza Democratica og som en videreføring av Popolari per la Riforma, en gruppe som brøt ut av Democrazia Cristiana i 1992 og som deltok i kampanjen for å endre partisystemet fra forholdstallsvalg til et system som lå nærmere flertallsvalg. Partiets leder var Mario Segni. Partiet stilte til valg i 1994 sammen med Partito Popolare Italiano i valgalliansen Patto per l'Italia (Mario Segni var statsministerkandidat for denne sentrumsalliansen). Patto Segni fikk 4.7% av stemmene og 13 deputerte, men delte seg raskt etter valget i mange fraksjoner, hvorav noen (Alberto Michelini og Giulio Tremonti, sluttet seg til Forza Italia. Ved regionalvalgene i 1995 dannet Patto Segni en liste under navnet Patto dei Democratici sammen med Socialisti Italiani og Alleanza Democratica og oppnådde de fleste steder mellom 3 og 6%, med unntak av Abruzzo (6.7%) og Molise (9.2%). Ved valget i 1996 var Patto Segni en del av listen Rinnovamento Italiano og fikk valgt kun fem deputerte og en senator (Carla Mazzuca). Unione Democratica per la Repubblica med Francesco Cossiga og Clemente Mastella, trukket til seg noen tidligere radikale fra Forza Italia og mistet mange av sine mer venstreorienterte til I Democratici, dannet Mario Segni en fellesliste med Alleanza Nazionale ved Europaparlamensvalget i 1999. Kun Segni selv ble valgt inn. I 2003 ble partiet omdannet til Patto dei Liberaldemocratici. Eirik Hoseth. Eirik Hoseth (født 26. mai 1977 i Kristiansund) er en norsk fotballspiller som spiller spiss og midtstopper for Hødd. Hoseth startet karrièren i Kristiansund FK, før veien gikk til byrival Clausenengen. Ble i 2001 hentet til Aalesund hvor han fikk mange førstedivisjonskamper og eliteseriekamper. Gikk sommeren 2006 over til Hødd, og i 2008 gikk han til Sportsklubben Herd. Eirik Hoseth er sønn av den tidligere storscoreren Ralf Hoseth som spilte i Kristiansund FK i en årrekke. Hamang klekkeri. Hamang klekkeri er et klekkeri for ørret- og lakserogn på Hamang i Sandvika i Bærum. Klekkeriet ble etablert i 1857 av Staten og er i dag Norges eldste klekkeri. Bærum kommune overtok driften av klekkeriet i 1992 i samarbeid med Vestre Bærum Sportsfiskere. Yngelen blir satt ut i Lomma og Isielva. Gul påfuglspinner. Gul påfuglspinner ("Loepa katinka") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den lever i Sørøst-Asia, i det nordlige India og i Kina. Utseende. En stor (vingespenn 90 – 100 mm), lyst gul spinner. Antennene er ganske korte hos begge kjønn. Hodet er gult, den fremre delen av brystet og forvingenes fremkant lyst rødbrune. Begge vingepar har et rosa område ved roten, og en stor, rund, rødlig øyeflekk med en mørk, kommaformet kjerne. Utenfor øyeflekken er det to tynne, brune siksaklinjer. I forvingens spiss er det en blekrosa flekk, bak denne en mørkebrun flekk. Larven er mørkebrun med lysegrønne, trekantede flekker på siden.På ryggen har den kjegleformede vorter med en hårkvast ytterst, i tillegg noen lange, lyse hår. Levevis. Larven lever på vindruer ("Vitis vinifera") og villvin ("Parthenocissus" spp.). Som andre påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og tar ikke næring til seg. Raga Rockers (album). "Raga Rockers" er et selvtitulert studioalbum av rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt på S2 Records i 2000. Vestre Bærum Sportsfiskere. Vestre Bærum Sportsfiskere er en "sportsfiskeforening" i Bærum med 500 medlemmer. Sportsfiskerforeningen ble etablert torsdag 28. mai 1936. På det første møtet 9. juni 1936 tegnet det seg 22 medlemmer. VBS driver Hamang klekkeri i samarbeid med Bærum kommune. Antheraea yamamai. Japansk eikepåfuglspinner ("Antheraea yamamai") er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten hører opprinnelig hjemme i Japan, men er i dag i tillegg forvillet flere steder i Mellom-Europa. Utseende. En meget stor (vingespenn opptil 150 mm), brungul spinner med stor vinger. Kroppen er forholdsvis liten. Forvingene er litt sigdformede. Alle vingeparene har en rund, rosa øyeflekk, utenfor denne to mørke tverrlinjer. Levevis. Larvene lever på eik ("Quercus" spp.). Som hos andre påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og de tar ikke næring til seg. Hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som gjør at hannene med sine fjærformede antenner kan finne dem på lang avstand. Innført for silkeproduksjon. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en kokong av silke for å forvandle seg til en puppe. Denne arten har, som flere andre arter i slekten "Antheraea", blitt brukt i produksjon av såkalt tussah-silke. Rundt midten av 1800-tallet ble arten innført fra Japan til Europa med tanke på silkeproduksjon. Den har siden forvillet seg og finnes i dag i vill tilstand i Østerrike, nordøst-Italia og flere steder på Balkan. Petter Lidbeck. Petter Lidbeck (født 1964 i Helsingborg) er en svensk forfatter og tidligere ukebladjournalist. Han har skrevet flere barne- og ungdomsbøker i et enkelt, handlingsmettet språk, blant annet flere spennende og humoristiske serier, ofte med en moralsk undertone. Bøkene er oversatt til norsk, dansk, finsk og tysk. Han bor i Stockholm. Petter Lidbeck har samarbeidet med flere illustratører, blant annet Lisen Adbåge, og med forfatteren Martin Widmark. Lisen Adbåge. Lisen Adbåge (født 1982) er en svensk illustratør, tegneserietegner og barnebokforfatter. Hun har gått på Serietecknarskolan i Hofors og er fast bidragsyter til det svenske barnebladet Kameratposten. Hun har blant annet laget flere prisbelønte bildebøker sammen med forfatteren Petter Lidbeck. Lisen Adbåge er tvillingsøster til tegneren og barnebokforfatteren Emma Adbåge, som blant annet har laget "Hente Joel" (på norsk 2006). Salamis (mytologi). Salamis var en nymfe i gresk mytologi, datter av elveguden Asopus og Metope, datter av Ladon, en annen elvegud. Hun ble tatt med av Poseidon til øya som er gitt navnet Salamis etter henne, hvor hun ga guden en sønn, Kykreos, som ble den første kongen på øya. Jens Petrus Andersen. Jens Petrus Andersen, eller Skomaker Andersen, er hovedrollefiguren i barne-TV-serien Jul i Skomakergata som ble sendt som julekalender på NRK fra 1979. Jens Petrus er i serien en enslig skomaker som bor og arbeider i den idylliske Skomakergata. Andersen er musikant i "Skomakergatens disharmoniske blæsekvartett. Her spiller han tuba og er noteforvalter. De andre i kvartetten er politimester Klinke (trompet), bakermester Snipp (fløyte) og blomsterhandler Rosengren (klarinett). Jens Petrus Andersen er en vennlig mann og har venner i alle aldre. Er noen i dårlig humør hjelper Andersen dem med å få tilbake gnisten. I omgangskretsen hans kan (i tillegg medmusikantene) følgende nevnes: Fru Frantzen i kolonialen, Jørgen (elev og hjelpegutt), Stine (elev og ballettdanserinne), fru Hirse, fru Enebær på torget (torgkone), Juel Juhl (lastebileier), Flagge (stasjonsmester), frøken Anthi Juhl (søster av lastebileieren), Tøfflus (såledyret i Andersens benk), postmannen. Rollen ble spilt av Henki Kolstad. Documenta 1. Den første documenta-utstillingen fant sted fra 16. juli til 18. september 1955 i den tyske byen Kassel. Det var den største og mest omfattende utstilling av moderne kunst i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig. Kurator for documenta 1 var Arnold Bode. Documenta var et sidearrangement til Bundesgartenschau som også fant sted i Kassel dette året. Ove Verner Hansen. Ove Verner Hansen (født 20. juli 1932 i Danmark) er en skuespiller kjent som "Dansken" i de norske filmene om Olsenbanden og Bøffen i de danske filmene. Han har spilt i 16 Olsenbanden-filmer, 5 norske og 11 danske. Actias artemis. "Actias artemis" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store, blekgrønne arten finnes i Japan, Korea, Kina, India og Malaysia, nordover til Kurilene. Utseende. En ganske stor (vingespenn ca. 100 mm), blekgrønn spinner. Forvingenes fremkant og den fremste delen av brystet (kragen) er brunrøde. Hver vinge har en liten øyeflekk. Bakvingene er trukket ut til en forholdsvis kort og bred, utoverbøyd stjert. Larven er grønn, med kjegleformede utvekster som har en kvast av stive hår i spissen. Levevis. Larvene lever på vier ("Salix"), bjørk ("Betula") og valnøtt ("Juglans"). Som hos andre påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, de tar ikke næring til seg og lever bare noen få dager. Hunnen sender ut feromoner som gjøre at de aktive hannene med sine fjærformede antenner kan finne den på lang avstand. Ole Jacob Bangstad. Ole Jacob Bangstad (født 9. april 1917 i Harstad, død 2. juni 2010 i Bærum) var en norsk offiser og idrettsleder. Han var offiser under og etter andre verdenskrig, men er også kjent som idrettsleder i Norge i årene fra 1973 til 1984. Offiser. Etter examen artium i 1935 tok Bangstad militær utdannelse ved Krigsskolen og ble løytnant i infanteriet i 1939. Bangstad var kompanisjef i Trøndelag og Nord-Norge under felttoget i 1940, og ble siden sjef for det første norske fallskjermkompani i Storbritannia 1943–1945. Ved krigens avslutning var han leder for en sabotasjegruppe i Trøndelag. Han ble kaptein i 1946, major i 1950, oberstløytnant og sjef for Krigsskolen i årene 1953 til 1957, oberst og generalinspektør for Heimevernet 1958–1966 og generalmajor 1964. Han var sjef for Distriktskommando Sørlandet 1966 – 1971 og generalinspektør for Hæren 1971 – 1979. Idrettsleder. Bangstad hadde flere verv innen idretten, blant annet formann Norsk utvalg for skiskyting i årene 1960 – 1972, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting i samme periode, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting 1972 – 1976 og formann i Norges Idrettsforbund 1973 – 1984. Han var æresmedlem av Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Fra 1987 var Bangstad hovedstyremedlem i Special Olympics International, som organiserer idrett for psykisk utviklingshemmede. Actias dubernardi. "Actias dubernardi" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne arten, der bakvingene er trukket ut til lange stjerter, lever i Kina, Vietnam og Laos. Denne spektakulære spinneren er forholdsvis sjelden og ettertraktet mellom samlere. Utseende. En ganske stor spinner med store, smale vinger, bakvingen er trukket ut til en langs spiss. Hunnen er blekgrønn, hannens vinger er gulgrønne i den innerste halvdelen og rosa i den ytterste. Hos begge kjønn er brystets og forvingenes fremkanter brunrøde. På forvingen sitter det en lite, gul og brun øyeflekk som henger sammen med dne røde vingefremkanten. Bakvingenes stjerter er omtrent så lange som resten av dyret hos hunnen, tydelig lengre hos hannen. Levevis. Larven kan leve på mange forskjellige planter, busker og løvtrær, også på en furu-art ("Pinus massoviana"). Som hos andre påfuglspinnere har de voksne spinnerne reduserte munndeler, de tar ikke næring til seg og lever ganske kort tid. Hunnene sender ut feromoner som gjør at hannene med sine fjærformede antenner kan finne dem på lang avstand. Josefa. Josefa er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Josef som er avledet av hebraisk Jōsēph, «Herren skal forøke». Josefa er også brukt som mannsnavn, men svært sjeldent. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Josefa i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente kvinner med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Patto per l'Italia. Patto per l'Italia var en italiensk sentrumsorientert valgallianse, lansert av Mario Segni og Mino Martinazzoli i 1994. Alliansen besto av Partito Popolare Italiano (PPI) og Patto Segni og havnet på tredje plass, etter høyrealliansen Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo og venstrealliansen Alleanza dei Progressisti. Opprinnelig planla også Lega Nord å slutte seg til "Patto per l'Italia", men Umberto Bossi bestemte seg til slutt for å slutte seg Etter valget ble alliansen oppløst. PPI ble splittet mellom de som ønsket å slutte seg til Berlusconis høyreallianse (Rocco Buttigliones Cristiani Democratici Uniti og de som ville slutte seg venstrealliansen, ledet av Partito Democratico della Sinistra. Både Patto Segni og PPI stilte som del av sentrum-venstre-koalisjonen Oliventreet – sammen for Italia ved parlamentsvalget den 21. april 1996, Patto Segni som en del av en fellesliste med Rinnovamento Italiano og Socialisti Italiani. Actias isis. "Actias isis" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten med bakvingene trukket ut til lange stjerter skiller seg fra de fleste andre månespinnere (slekten "Actias") ved at hannen er brunlilla på farge. Utseende. En stor (vingespenn 100 – 120 mm) spinner med forholdsvis liten kropp og store vinger. Vingenes grunnfarge er brunlilla hos hannen, gul hos hunnen. Den fremste delen av brystet og forvingenes fremkant er mørkt rødbrun hos begge kjønn. Begge vingepar har et smalt, bølgete tverrbånd, dette er gult hos hannen og brunt hos hunnen. Forvingene har en stor, halvmåneformet øyeflekk som er i kontakt med den mørke fremkanten, mens bakvingens øyeflekk er liten, rund og rosa. Bakvingen er trukket ut til lange stjerter, lengst hos hannen. Disse stjertene er klubbeformet, og «klubben» er innskåret i midten. Larven er grønn med små, hvite prikker. Levevis. Larven lever på ulike løvtrær og busker. Ved oppdrett i fangenskap kan den lever på blader av apal ("Malus sylvestris"). Utbredelse. "Actias isis" lever i Indonesia, blant annet på Sulawesi. Actias maenas. "Actias maenas" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store og nokså sjeldne arten forekommer i lavlands-skoger fra nordøst-India i vest til Borneo i øst. Utseende. En stor spinner med forholdsvis liten kropp og lange, smale vinger, Bakvingene er trukket ut til lange stjerter. Hannen er mønstret i gult og rosa, mens hunnen er omtrent ensfarget gul. Den fremste delen av brystet og forvingens fremkant er mørkrosa. På forvingene er det en stor, halvmåneformet øyeflekk som henger sammen med den mørke forkanten, mens bakvingene har en mindre, rund og rosa flekk. Bakvingenes bakhjørner er trukket ut til stjerter som er lengre enn resten av insektet, lengst hos hannen. Disse er litt vridde og klubbeformede og «klubben» er innskåret på midten. Levevis. Larven lever på busker og trær i gaukesyrefamilien (Oxalidaceae), tebuskfamilien (Theaceae), og familiene Staphylaceae og Burseraceae. I fangenskap kan den ales opp på blader av eukalyptus og magnolia. Parlamentsvalget i Pakistan 2008. Valget i Pakistan var planlagt gjennomført i Pakistan den 8. januar 2008, men ble utsatt til 18. februar 2008 for å velge medlemmer til the National Assembly of Pakistan, underhuset til the Majlis-e-Shoora (landets parlament). Etter unntakstilstanden som trådde i kraft 3. november 2007 av president Pervez Musharraf, uttalte informasjonsminister Tariq Azeem at valg nå var «"on the back burner"», uten noen dato satt. Men det ble senere sagt at valget ville bli holdt som planlagt. Musharaff uttalte 8. november 2007 at valget ville bli avholdt innen 15. februar 2008. Han ba senere om at valgdato ikke ble senere enn 9. januar 2008. Enda senere ba presidenten om at 8. januar 2008 ble valgdatoen. Etter Mordet på Benazir Bhutto, vedtok valgkommisjonen etter et møte i Islamabad at valget ikke lenger kunne holdes i januar og at valget ble flyttet til 18. februar Terrorisme. Det har vært bekymringer fra USA om at Pakistan ikke har gjort nok i «krigen mot terror». Musharraf har avvist sånne påstander, og uttalt at «"The fight against terrorism and extremism, whether it is al-Qaeda or Taliban, can never succeed without Pakistan’s cooperation and Pakistan is the only country that has delivered the maximum on both. We are tackling them with 30,000 troops. If there is anybody who is not doing enough, it is others who are not doing enough"». Opposisjonspartiene, spesielt det religiøse Muttahida Majlis-e-Amal koalisjonen, er imot Pakistans rolle som alliert av USA i «krigen mot terror». Rettferdige valg. Flere opposisjonspartier har bedt om at president Pervez Musharraf trekker seg for å sikre frie og uavhengige valg under en midlertidig regjering 8. juli 2007, kom opposisjonspartiene med en erklæring av krav for valget. Partiene som var med var Pakistan Peoples Party, Pakistan Muslim League (N), og Muttahida Majlis-e-Amal. Pervez Musharraf uttalte i januar 2008 at «"Valget i Pakistan i februar vil bli fritt, rettferdig og åpent for innsyn"» og «"Valget er en sentral del av en trepunktsplan for stabilisering av landet"» Partier. De fleste partiene er i opposisjon til sittende president Musharraf. Disse har gått sammen i en løs politisk allianse ved navn All Parties Democratic Movement; de viktigste medlemmene i alliansen er Pakistan Peoples Party (PPP) med Benazir Bhutto, som ble drept i et attentat. Da Musharraf har uttalt at valget ville bli holdt under unntakstilstanden, har minst tre partier meldt fra at de vil boikotte valget, under frykt for at valget ikke ville bli fritt og uavhengig: Pakistan Muslim League (N), Jamaat-e-Islami and Tehreek-i-Insaaf. Opposisjonspartiene har felles uttalt at valget ikke kunne bli rettferdig, da de fleste av opposisjones kandidater var i fengsel under unntakstilstanden og dermed ute av stand til å lever nominasjonspapirer nødvendig for å delta i valget. 23. november 2007 fikk PPP-medlemmer grønt lys for å registrere seg til valget, selv om partiet fremdeles forbeholdt seg retten til å boikotte hele valget. Imran Khan, lederen av Tehreek-i-Insaaf oppfordret igjen til valg-boikott 23. november 2007, samme dag som APDM skulle bestemme om også de skulle boikotte valget. Etter sin retur til Pakistan 26. november 2007, uttalte Nawaz Sharif at han ville delta i valget kun dersom unntakstilstanden ble avsluttet før valget, og at han aldri ville være statsminister i landet under Musharraf. Men, Sharifs sitt kandidatur ble avvist 3. desember på grunn av tidligere dommer. I en meningsmåling i november 2007, fikk PPP 30%, fulgt av by Sharifs PML-N med 25% og Musharrafs PML-Q med 23%. Tehreek-e-Insaaf hadde 6%, Muttahida Majlis-e-Amal (MMA) 4% og Muttahida Qaumi Movement (MQM) 2%. 10. desember 2007, annonserte Sharif og Bhutto endelig at de ikke ville boikotte valget, trass i deres frykt for at valget ikke bli hverken fritt eller rettferdig. Mordet på Benazir Bhutto. Valgprosessen fikk seg et stort sjokk 27. desember 2007 da Benazir Bhutto ble myrdet mens hun forlot et valgmøte i Rawalpindi. Mordet på Benazir Bhutto medførte mange spørsmål om valget ville bli utsatt. Etter det fatale angrepet, holdt Pervez Musharraf et krisemøte med andre medlemmer av regjering og statsforvaltning, men uttalte at «"no decision had been made on whether to delay the national elections"». Sharif uttalte etter attentatet at hans parti ville boikotte valget. Han sa senere at hans parti ville delta hvis Bhuttos PPP deltok. PPP valgte så Bhuttos sønn, Bilawal Zardari som ny partileder med hans far Asif Ali Zardari som nestleder, slik Benazir Bhuttos testamentet ønsket det. Partiet bestemte seg også for at det ville delta i valget, og at valget burde skje som planlagt. Valgkommisjonen i Pakistan annonserte etter et møte i Islamabad at det ikke ville bli avholdt noe valg 8. januar, og at valget ville skje 18. februar 2008 Terror og vold. 10. januar 2008 ble 23 politifolk drept og 58 skadet, etter at en selvmordbomber angrep en gruppe politifolk som bevoktet en demonstrasjon i Lahore. 9. februar sprengte en selvmordsbomber seg selv og 20 andre i luften på et valgmøte til det pashtunske nasjonalistpartiet ANP i byen Charsadda i North West Frontier-provinsen. 16. februar ble minst 37 mennesker drept og nærmere hundre såret etter at en bombe eksploderte ved et valgkontor nordvest i Pakistan, som tilhørte en av kandidatene til partiet PPP, partiet til den drepte opposisjonslederen Benazir Bhutto, mens et titalls bomber eksploderte ved et valglokale i Khar samme dag. De mange terrorhandlingene i forkant av valget førte til at myndighetene utplasserte hele 400 000 politifolk og 80 000 soldater i forbindelse med gjennomføringen av valget. Kvelden før valget ble ni personer drept i Punjab-provinsen, i valgrelatert vold, og på selve valgdagen kom det til væpnede sammenstøt mellom tilhengere av regjeringspartiet PML-Q og Nawaz Sharifs PML-N i Lahore, mens minst ti ble drept og mer enn 40 personer skadd i ulike voldelige sammenstøt andre steder i landet. Ny regjering. De to største partiene Pakistan Peoples Party og Pakistan Muslim League (N) ble etter møter mellom Asif Ali Zardari og Nawaz Sharif 21. februar enige om en felles plattform for å danne en ny regjering sammen. Pakistan Peoples Party (PPP) og Pakistan Muslim League (N) signerte så 9. mars en avtale som bestemte sammensetningen av en koalisjonsregjering, der PPP får statsministeren. Partiene ba også president Pervez Musharraf om å kalle inn til møte i nasjonalforsamlingen. Yousaf Raza Gillani ble nominert av Pakistans folkeparti (PPP), med støtte fra koalisjonspartnerene Pakistan Muslim League (N), Awami National Party, Jamiat Ulema-e-Islam (F) og Muttahida Qaumi Movement 22. mars 2008. Pakistans nasjonalforsamling valgte han til ny statsminister 24. mars med overveldende flertall. Bakgrunnsinformasjon. Pakistan Actias ningpoana. "Actias ningpoana" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er tidligere blitt regnet som en underart av indisk månespinner ("Actias selene"), men blir i dag gjerne regnet som en egen art. Utseende. En stor, blekgrønn spinner. Vingeårene er rødlige og markerte. Den fremste delen av brystet og forvingenes fremkant er rødbrune. Begge vingepar har små, runde øyeflekker, den i forvingene er godt skilt fra fremkanten. Bakvingen er trukket ut til en stjert som er forholdsvis kort, rundt 2/3 så lang som resten av insektet. Levevis. Larven lever på eik ("Quercus"), vier ("Salix") og valnøtt ("Juglans"). Utbredelse. Arten forekommer fra India og Sri Lanka i vest østover til Ussuriland (Øst-Sibir) og Japan. Actias sinensis. "Actias sinensis" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Denne store arten har markert forskjell mellom kjønnene. Utseende. En stor art, hannen er gul, hunnen meget blek, nesten hvit. Den fremre delen av brystet og forvingenes fremkant er brun. Hos hannen har vingene tre tynne, bølgete, brune tverrlinjer. Øyeflekken på forvingen er brun og tangerer den brune fremkanten hos hannen, men ikke hos hunnen, den på bakvingen har rosa kjerne. Bakvingen er trukket ut til middels lange stjerter, disse er brune ved roten hos hannen. Levevis. Den grønne larven kan leve på ulike busker og løvtrær, blant andre slekten "Liquidambar." Actias truncatipennis. "Actias truncatipennis" er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er nært beslektet med amerikansk månespinner ("Actias luna"), og noen forskere regner den som en form av denne. Utseende. En stor, blekgrønn spinner. Vingeårene er rødlige og markerte. Den fremre delen av brystet og forvingenes fremkant er mørkebrune. Forvingene har en stor, oval øyeflekk, bakvingene en mindre, rund flekk. Bakvingenes bakhjørner er trukket ut til stjerter som er temmelig brede og litt kortere enn resten av insektet. Russiske Booker-pris. Den russiske Booker-prisen er en russisk litteraturpris som hvert år tildeles årets beste skjønnlitterære bok skrevet på russisk, uavhengig av forfatterens nasjonalitet. Prisen har eksistert siden 1992, og er modellert over den engelske Booker-prisen. Prisbeløpet er for tida 20 000$. Teukros (Salamis). Teukros, fra gresk Τεῦκρος, var i gresk mytologi sønn av kong Telamon av Salamis og hans andre kone Hesione, datter av kong Laomedon av Troja. Han kjempet med sin halvbror, Aisa, i den trojanske krig og i følge legenden er han grunnlegger av byen Salamis på Kypros. Teukros var nevøen til kong Priamos av Troja og dermed søskenbarnet til Hektor og Paris, samtlige fiender av Teukros i den trojanske krigen. Briskebyen. Briskebyen er en bydel i Gjøvik, øverst i Storgata. Briskebyen var en arbeiderbydel som ble bebygd med enkle trehus i åra før 1865. De fleste av disse husa ble revet mellom 1960 og 1970. De ble erstatta med høyblokker og sykehjemmet Haugtun. Stedsnavnet er trulig ei oppkalling etter Briskeby i Oslo, som opprinnelig også var en arbeiderbydel. Falkehjørnet. Falkehjørnet er en plass i Gjøvik, i krysset Storgata – Hunnsveien. Navnet er etter kjøpmann H. B. Falks gård, som ble oppført i 1858. En ny forretningsgård ble bygd i 1983. Falkehjørnet var lenge regna som Gjøviks absolutte sentrum, og fortsatt er det høytidelig julegrantenning på plassen. ZB vz 24. ZB vz. 24 er en tsjekkoslovakisk rifle med boltmekanisme, innført i den tsjekkoslovakiske hæren i 1924, og eksportert til mange land verden over. "vz" er forkortelse for ordet "vzor" som betyr "modell". Historie. ZB vz. 24 ble designet i Tsjekkoslovakia av Zbrojovka Brno kort tid etter den 1. verdenskrig, og er en videreutvikling av Gewehr 98. Det nye våpenet erstattet 98/22 Mauser-riflen som var i produksjon før den. Våpenet ble produsert i byene Brno (1924–1942) og Považská Bystrica (1938–1942). Omkring 762 000 eksemplarer av våpenet ble produsert for den tsjekkoslovakiske hæren og omkring 330 050 ble produsert for Wehrmacht. 11 tyske divisjoner var utrustet med riflen ved begynnelsen av krigen. Riflen ble eksportert til mange land verden over og brukt av land som Romania, Jugoslavia, Iran, Japan, Guatemala og Republikken Kina. Under krigen ble våpenet produsert for Tysklands Wehrmacht. ZB vz. 24 ble også valgt av Sjah Reza Pahlavi av Iran for den iranske hæren under navnet "Berno", og produksjonen startet i 1940 og var den iranske hærens hovedvåpen til midt i 1960-tallet. Den eneste forskjellen fra originalen var at de iranske riflene ble stemplet med Pahlavi-kronen og løven med en påskrevet tekst på persisk (Nasta'liqskrift) som anga modellen og fabrikksnavnet. Design. Riflene har godt treffsikkerhet med åpne jernsikter på 500 meters hold, og rifler som var best i test fikk kikkertsikte og ble brukt som skarpskytterrifler. Riflen har som de fleste rifler fester til bajonett. Riflen benytter patroner i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser. Patronene er festet sammen 5 stk pr klips, og føres inn i et innvendig magasin i riflen. Den eneste måten man kan identifisere hvor våpenet ble produsert er ved hjelp av serienummeret og VTLU-koden. En rifle produsert i Brono ville ha et serienummer som dette: 1234 T3. En rifle produsert i Považská Bystrica ville ha et serienummer som dette: A5 2345. VTLU-koden (tsjekkisk forkortelse for "Vojenský technický a letecký ústav" – "Instituttet for militær teknikk og luftfart", som var ansvarlig for å godkjenne våpen for den tsjekkoslovakiske hæren) var et aksepteringsstempel. Koden ville være E4-løve-38. E4 forklarer hvor godkjennelsen fant sted (her Považská Bystrica), løven det nasjonale symbolet for Tsjekkoslovakia og 38 representerer året for godkjenningen (1938). Alternative navn. Det finnes flere alternative navn som kan variere fra land til land, men som regel ble betegnelsen vz. 24 eller lignende brukt i utlandet. Anvendt av. Tsjekkoslovakiske soldater med ZB vz. 24 rifler. Rubén Gallego. Rubén David González Gallego (født 20. november 1968) er en russisk forfatter. I 2006 vant han den russiske Booker-prisen for memoarboka " Hvitt på svart ". Gallego ble født i Moskva i 1968 med cerebral parese etter en vanskelig fødsel der tvillingbroren døde. Mora er datter av den spanske kommunistlederen Ignacio Gallego, som oppholdt seg i Moskva i eksil fra Francos fasciststyre; faren er venezuelansk. Halvannet år gammel ble Ruben tatt fra mora og plassert på et barnehjem – mora fikk å vite at gutten var død. En antar at morfaren – eventuelt andre partitopper – fant det besværlig at en høytstående partileder skulle ha et sterkt handicappa barn. Ruben vokste opp som foreldreløs på ulike barnehjem og gamlehjem i Moskva og andre sovjetiske byer. "Hvitt på svart" forteller om umenneskelige forhold for handicappa barn og voksne i Sovjetunionen. I 1993 ble Gallego redda ut av institusjonene av en kvinne som han seinere gifta seg med og fikk en datter med. Han er seinere gift på nytt og har ett barn fra annet ekteskap. Gallego klarte å finne foreldrenes identitet, og ble i 2000 gjenforent med mora i Praha. I 2001 flytta han til Madrid, og bor i dag i Freiburg i Tyskland. Grotte des Pigeons. Grotte des Pigeons er en kalksteinsgrotte øst i Marokko der det er gjort arkeologiske utgravninger. Her har arkeologer, ledet av Universitetet i Oxford funnet det som trolig er verdens eldste smykker; de antas å være 82 000 år gamle. Dette er håndlagde perler av Nassarius-snegler, som har hull i midten og trolig også er farget rød ved hjelp av oker. Mopedportalen. Mopedportalen er et diskusjonsforum, basert på IP Board, og dreier seg i hovedsak om moped-, scooter- og 125ccm-relaterte temaer. Forumet ble startet 29. juni 2002 av Nicolai Binder Kalvik ("Weezel"), sammen med Morten Kristiansen "LocDog" og Ole Steffen Isaksen ("Liero"), men eies i dag av MC-deler. Forumet driftes av seks administratorer og elleve moderatorer på frivillig basis. En må være registrert bruker på for å kunne bruke alle funksjoner på forumet. Mopedportalen har en kjøp og salg del hvor man kan få kjøpt deler. Forumet er blant Norges største diskusjonsforum. Pr. mars 2009 har forumet 20.426 registrerte medlemmer og det er totalt blitt postet 2 281 189 innlegg i 141.205 emner. Miosis. Miosis er det medisinske uttrykket for pupillens sammentrekning. Det motsatte er mydriasis. Sammentrekning av pupillen kan indikere en rekke medisinske tilstander foruten påvirkning fra dop, stimuli og kjemikalier. Øyedråper som frembringer miosis kalles «miotics». Ekstrem miosis kan fremkomme ved bruk av opium. Arjeplog kommune. Arjeplog kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Lappland. Kommunen har grenser mot de svenske nabokommunene Jokkmokk, Arvidsjaur og Sorsele og grenser også mot Saltdal kommune i Norge. Kommunens administrasjonssenter ligger i Arjeplog. Arjeplog er Sveriges fjerde største kommune i utstrekning med et areal på 12 944 km². Geografi. Det finnes over 8700 innsjøer og vassdrag i kommunen. De største vassdragene er Pite älv, Skellefte älv og Laisälven (sideelv til Vindelälven). Sveriges dypeste innsjø, Hornavan, ligger i kommunen. En annen innsjø i kommunen er Tjålmejaure, kjent for sitt rike fugleliv. Nasjonalparken Pieljekaise, 13 naturreservater og et område for faunavern ligger i kommunen. Riksväg 95 mellom Skellefteå og grensa til Norge går gjennom kommunen. Befolkning. Arjeplog er Sveriges er Sveriges femte minste kommune målt i folketall med 3116 innbyggere og er den svenske kommunen med lavest befolkningstetthet, kun 0,2 innbyggere/km². Samisk språk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og kommunen inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige. Tettsteder. Arjeplog kommune hadde kun et tettsted i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Hornavan. Hornavan er en innsjø i Arjeplog kommune i Lappland i Sverige. Det er Sveriges dypeste innsjø med 221 meter som største dybde. Hornavans areal varierer mellom 220 og 283 km². Arvidsjaur kommune. Arvidsjaur kommune er en kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Kommunen har grenser mot nabokommunene Arjeplog, Jokkmokk, Älvsbyn, Piteå, Skellefteå, Norsjö, Malå og Sorsele. Kommunens administrasjonssenter ligger i Arvidsjaur. Etymologi. Navnet «Arvidsjaur» har ingenting med mannsnavnet Arvid å gjøre, men kommer fra det umesamiske ordet "árviesjávrrie", avleda fra "árvies" («gavmild» eller «den som gir mye») og "jávrrie" («sjø»), og henspiller på fisket i den nærliggende innsjøen med samme navn. "Aruens jäff" var i 1607 navnet på den samebyen der Arvidsjaur kirke ble bygd. Samisk språk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen og Arvidsjaur inngår i forvaltningsområdet for samisk språk i Sverige. Administrativ historikk. Sogndanninga i nordlige deler av Sveriga var sein; Arvidsjaur sogn ble danna i 1606 ved oppdeling av Piteå sogn. Deretter var det noen flere oppdelinger fram til kommunalreformen i 1863, og landskommunen Arvidsjaur ble danna. Kommunen har ikke blitt slått sammen med andre kommuner, men har samme grenser som sognet hadde i 1863. Mellom 1895 og 1962 utgjorde Arvidsjaur et municipalsamhälle. Geografi. Arvidsjaur kommune ligger ved Inlandsbanan midt i landskapet Lappland, ca. 110 km sør for Polarsirkelen. Tettsteder. Arvidsjaur kommune hadde tre tettsteder ("tätorter") i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Småsteder. Arvidsjaur hadde fire småsteder ("tätorter") i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Næringsliv. Næringslivet i kommunen domineres av skogsindustrien, turistnæring og av offentlig sektor ved blant annet Arméns jägerbataljon. Det er 420 bedrifter som opererer i kommunen. Dessuten prøves franske, italienske og tyske biler ut i kommunen for å teste vinterklimaet på bilene. Samferdsel. Fra Arvidsjaur lufthavn går det daglige fly til Stockholm. Inlandsbanan går også gjennom Arvidsjaur. E45 går gjennom kommunen. Rotor (helikopter). En rotor (fra engelsk "rotate", «kretse» etter latin "rotundus", «rund») er de roterende vingene som holder helikopteret flygende. De fleste helikoptre har et tradisjonelt design med en stor, vannrett (eller nesten vannrett) hovedrotor og en mindre, loddrett (eller nesten loddrett) halerotor. Hovedrotoren har som oppgave å skape løft, og muliggjør kontroll av helikopteret. Halerotoren har til formål å motvirke reaksjonsmomentet fra motoren som driver hovedrotoren; som gjør at helikopteret snurrer ukontrollert rundt i luften. Når hovedrotoren snurrer den ene veien vil flykroppen tendere til å dreie i motsatt retning, hvis det ikke appliseres en motvirkende kraft. Historie. Den første rotoren som vi kjenner til i dag har sitt opphav i Kina. Ca. 3000 år f. Kr. lekte barn i Kina med en rotorlignende leke. Den ble kalt for "Chinese Top", og ble snurret i gang med hendene. Dagens rotorer er mer avanserte enn denne leken, men de samme prinsippene gjelder fortsatt. Hovedrotor. Hovedrotoren har som oppgave å skape nok løft til at helikopteret kan fly, samt gjøre det mulig å kontrollere helikopteret i retningene, fremover, bakover og til siden. De fleste helikoptre er utstyrt med en hovedrotor som har to eller flere blad. Bladene kan være laget av tre, metall eller komposittmateriale. De er opplagret i rotorhodet slik at stigningsvinkelen på bladene kan endres, og noen blad er utstyrt med hengsler eller fleksible element som muliggjør "dragging" og "flapping". Bladene har som regel en symmetrisk profil, men nyere bladkonstruksjoner av komposittmateriale kan være bygget usymmetrisk ettersom de tåler at trykksenteret vandrer på langs med korden. Noen blader er bygget med vridning eller en trapesform for å distribuere løftet mer jevnt på rotoren og dermed forhindre store bøyemomenter i rotenden av bladet. Løftet fra hovedrotoren kan endres både syklisk og kollektivt, og ved å endre mengden og/eller retningen på løftet kan flygeren styre helikopterets flygestilling og bevegelsesretning. Halerotor. Halerotoren har som hovedoppgave å motvirke reaksjonsmomentet som skapes av motoren som driver hovedrotoren. Uten en halerotor ville helikopteret snurret ukontrollert i motsatt retning av hovedrotoren. Men ikke alle helikopterkonstruksjoner er avhengig av en halerotor ettersom de har løst problematikken med reaksjonsmomentet på en annen måte. Blant løsningene finner vi kontraroterende koaksiale rotorer, tandem rotorer, og overlappende rotorer. I tillegg til å motvirke reaksjonsmomentet kan også halerotoren brukes til å kontrollere helikopteret omkring vertikalaksen. Boden kommune. Boden kommune er en kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. Kommunen grenser til nabokommunene Jokkmokk, Gällivare, Överkalix, Luleå og Älvsbyn. Kommunens administrasjonssenter er Boden. Administrativ historikk. Det opprinnelige sognet Överluleå brøt i 1831 ut fra Nederluleå. Når kommunalreformen fra 1862 trådte i kraft ble sognet innretta som Överluleå landskommune. I 1892 brøt Ederfors landskommune ut fra Överluleå, og i 1896 ble den raskt voksende garnisonsbyen Boden et municipalsamhälle innen Överluleå landskommune. I 1919 brøt Boden ut for å danne Bodens stad. Kommunalreformen i 1952 påvirka ikke området. I 1967 ble Överluleå gjenforent med byen, og kommunen fortsatte under navnet Bodens stad; Gunnarsbyns församling fra Råneå landskommune ble også innlemma i kommunen. I 1971 ble Boden kommune slik den er i dag danna, da Edefors landskommune ble slått sammen med Bodens stad. Urtid. Fornminnet i Alträsk utafor Boden har sammen med andre i Jokkmokk, Vuollerim og Överkalix lagt grunn for den nye forståelsen av den norrländske urtida. Boplassvollene i Alträsk har blitt datert til å være 7000 år gamle. Yngre jernalder. I Heden har det blitt gjort funn fra kommunikasjon (handel o.l.) med sørlige Sverige i den yngre jernalderen på 1000-tallet. I Heden-området ble også kommunens første kirke bygd, men denne ligger nå i ruiner. Middelalderen. Første gang Boden (som "Bodebyn") ble nevnt skriftlig var i et riksskatteinnkrevingsskrift fra 1539. Moderne historie. Överluleå kirke ble bygd i 1827, og sentrum ble dermed flytta fra Heden til Bodträsket. Siden slutten av 1800-tallet har både Stambanan genom övre Norrland (Stockholm–Haparanda) og Malmbanan (Luleå–Narvik) gått gjennom kommunen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å etablere fort og garnison (Bodens fästning) i byen for å beskytte dens viktige stilling. Den største risikoen ble ansett å være angrep østfra, fra Russland. Fram til 1990-årene var arbeidsmarkedet i kommunen prega av arbeidet i garnisonen, samt garnisonssjukehuset som ble bygd i nærheten av kasernene. På 90-tallet ble sjukehuset flytta til Södre Sunderbyn i Luleå kommune. Tettsteder. Boden kommune hadde seks tettsteder ("tätorter") i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Rotor (maskindel). En rotor (fra engelsk "rotate", «kretse» etter latin "rotundus", «rund») er en roterende maskindel eller motordel. Den delen av en motor som ikke roterer kalles stator. Benevnelsen blir oftest assosiert med den ubevegelige delen på en elektrisk motor, generator eller turbin. Rotor kan også henvise til en type elektromotor som er konstruert for å snu en mottakerantenne i bestemte retninger. Kastratsanger. Kastratsanger er en mannlig vokalist som i ung alder ble kastrert for å hindre at han kom i stemmeskifte. Kastratsangeren hadde en manns lungevolum og en guttestemmes alt- eller sopran, noe som i kombinasjon med den strenge sangtreningen, som startet tidlig i barndommen, skapte en til da ukjent virtuositet. Denne praksisen med å kastrere særlig talentfulle unge gutter startet på 1400-tallet og varte fram til 1700-tallet. Det oppsto i Spania og Italia ved at man ønsket høye stemmer innen kirkemusikken og hvor kvinnestemmer på den tiden ikke var tillatte. Kastratsangernes egentlige glanstid begynte med operasjangerens oppsving (Opera seria). Under barokken var de fremste sangerne kastrater, og særlig Farinelli (egentlig "Carlo Broschi") ble den mest berømte. Men i Frankrike var publikum negative til kastratstemmene. Kastratsangernes gullalder av over mot slutten av 1700-tallet, da et nytt og enklere musikalsk uttrykk oppstod. Kastratsangere forekom imidlertid fortsatt utover 1800-tallet, fram til denne type operasjoner ble forbudt i 1870. En av de siste kastratene, Alessandro Moreschi (1858–1922), var solist i Det sixtinske kapellets kor helt fram til 1913 og hans stemme er bevart på en rekke grammofoninnspillinger fra årene 1902–03. Etter kastratene tid blir disse stemmene som oftest sunget av kvinnelige sangere, men i den senere tiden har det blitt vanligere at disse stemmene synges av mannlige alter (kontratenor). Kastratsangernes register og tessitura var som regel større enn hos ikke kastrerte sangere. En bivirkning av kastreringen var at sangerne fikk en særpreget kroppsform:: høyden var over gjennomsnittet, med lange fingre og tær, smale armer og overkropp og noe bredere hofter enn normalt hos menn. Hvor fremstredende disse særpregene var, avhengig av hvor langt de var kommet i utviklingen da de ble kastrert. I 1870 ble denne typer operasjoner forbudt i Italia, som det siste landet som innførte slikt forbud. Vegard Forren. Vegard Forren (født 16. februar 1988 i Trondheim) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde. Han spilte for Hemne på guttenivå allerede i 2002. Fem år senere var laget i tredjedivisjon, og Forren var sentral i forsvar da laget under ledelse av Nils Halvor Snekvik slo Molde FK ut av cupen den 20. mai 2007, selv om de hadde tapt 11–1 for tittelforsvareren Molde året før, den 9. juni 2006 i andre runde av cupen. Forren ble sammen med Stian Aae invitert til spill for Moldes juniorlag i Jet-turneringen. Han signerte en femårsavtale med Molde i juli 2007 og gikk fra jobben på Rema 1000. Debuten kom etter to uker, da han på stillingen 7–1 fikk de siste tretti minutter og gult kort ved siden av Marcus Andreasson i seieren 12–1 mot Mandalskameratene den 26. august 2007. Neste sesong ble han fast i forsvar og debuterte for U21-landslaget mot Ukraina den 26. mars 2008. Storklubber i Europa som SC Herenveen og Tottenham Hotspur FC vurderte ham. I 2011 ble han seriemester med Molde. Vidar Giske Henriksen. Vidar Giske Henriksen (født 31. januar 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Strindheim Fotball. Har representert Norge gjennom spill på G-18 og G-19-landslaget. Han har tidligere spilt for Kristiansund FK, Kristiansund BK, Molde Fotballklubb og Kolstad Fotball. Haparanda kommune. Haparanda kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Haparanda grenser mot nabokommunene Övertorneå og Kalix. I øst utgjør Torne älv grensa mot Torneå kommune i Finland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Haparanda ved Torne älvs utløp i Bottniska viken. Haparanda by har vokst sammen med nabobyen Torneå, og den sammenvokste byregionen omtales gjerne som Haparanda-Tornio. Språk. Meänkieli og finsk har status som offisielle minoritetsspråk i kommunen, og Haparanda er en av seks svenske kommuner hvor meänkieli har status som offisielt minoritetsspråk. Tettsteder. Haparanda kommune hadde fem tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. William Mapother. William Reibert Mapother, Jr. (født 17. april 1965) er en amerikansk skuespiller og tidligere lærer, kanskje best kjent for rollen som Ethan Rom i TV-serien Lost. Personlig liv. Mapother ble født i Louisville i Kentucky. Foreldrene het Louisa og William Reibert Mapother, Sr. Mapother er søskenbarn med Tom Cruise, da Mapothers far er Cruises fars bror. Han har to søstre, Katherine og Amy, som også er født i Louiseville i Kentucky. Faren var advokat og også dommer i årene 1967-1970. Faren gikk bort 22. juni 2006 etter å ha kjempet i lengre tid mot lungekreft. Mapother har studert ved University of Notre Dame og underviste på en videregående skole i East Los Angeles i tre år før han ble skuespiller. Karakterene han spiller er ofte skremmende og «mørke». Han spilte en avgjørende rolle i Todd Fields "In The Bedroom", men rollen han spilte som Ethan Rom i tv-serien Lost er kanskje best kjent. Karakteren ble skrevet ut av serien nokså tidlig i første sesong, men har siden dukket opp i fem episoder gjennom såkalte «flashbacks». Han har dermed spilt i totalt ni episoder av serien. Farinelli. Farinelli, egentlig Carlo Maria Broschi (født 24. januar 1705 i Andria i Puglia, død 15. juli 1782 i Bologna) var en av de mest berømte italienske kastratsopranene på 1700-tallet. Biografi. Farinelli ble født inn i en velstående landlig familie fra Puglia. Hans far, Salvatore, var borgermester i Marate og Cisternino 1706–1709. Som ung gutt ble Farinelli kastrert for at hans vakre guttestemme skulle bevares og videreutvikles. Han ble utdannet ved et musikkonservatorium som særlig arbeidet med kastrater, hvor de fikk opplæring i stemmetrening, komposisjon og improvisasjon, noe som var populært blant publikum. Han tok artistnavnet Farinelli etter en italiensk magistrat. Under ledelse av Nicola Porpora fikk Farinelli en sjelden vakker stemme. han ble kjent i det sørlige Italia som "il ragazzo" («gutten»). Han sang for publikum for første gang i 1720 i Porporas "Angelica e Medoro". I 1722 hadde han sin første opptreden i Roma og vakte stor oppmerksomhet da han overgikk en populær tysk trompet-spiller. I 1724 opptrådte Farinelli i Wien og i Venezia året etter, før han reiste til Napoli. Farinelli sang ofte arier og operaer som ble skrevet av hans bror Riccardo Broschi. Siden disse er skrevet spesielt for Farinelli, fremstår de i dag som vitnesbyrd for hans sjeldne stemme, både når det gjelder virtuositet og stemmeomfang. Opprinnelsen til kunstnernavnet Farinelli er ikke sikkert, men kan ha vært avledet av navnet til to rike napolitanske jurister som sponset studiene hans, brødrene Farina. I 1994 ble det laget en film om hans liv: "Farinelli Il Castrato". Aktuelt. 12. juli 2006 ble Farinellis levninger gravd opp fra Certosakirkegården i Bologna. Forskerne ble her overrasket over at de ikke bare fant Farinellis levninger, men også hans slektning Carlotta Pisani Broschis. Åpningen av graven ble igangsatt av den florentinske antikvaren Alberto Bruschi og av Luigi Verdi, sekretær ved "Farinelli Study Center". Maria Giovanna Belcastro på Det antropologiske instituttet ved universitet i Bologna, Gina Fornaciari, paleoantropolog ved universitetet i Pisa skal forske på Farinelli og hans livsstil, vaner og eventuelle sykdommer eller lyter for å få mer kunnskap om kastratenes fysiologiske status. «"Da Carlotta døde, ble graven åpnet og Farinellis benble samlet i bunnen for å få plass til Carlottas levninger"» sa musikkologen Carlo Vitali på 13. juli 2006. Dette har ført til at en rekke av Farinellis levninger ikke er ivaretatt særlig godt. Vitali beskrev de større beina som lange og kraftige, hvilket stemmer med de offisielle portrettene av Farinelli og med oppfatningen om at kastratene var lange og med lange fingre og tær. Perfluoroktylsulfonat. Perfluoroktylsulfonat (PFOS) er en giftig perfluorerte organiske forbindelse som ikke nedbrytes i naturen. PFOS fremstilles syntetisk, men kan også dannes ved nedbrytning av PFOS-relaterte forbindelser. PFOS har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet, hovedsakelig på grunn av gode overflateegenskaper. Stoffet brukes blant annet i impregnering, brannslukningsmidler og skismøring. PFOS kan binde seg til proteiner i blod og akkumuleres i kroppen og oppkonsentreres i næringskjeden. PFOS er giftig ved gjentatt eksponering og reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr er påvist. PFOS kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljø. I Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) "Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid" er det et nasjonalt mål at utslippene av perfluoroktylsyre og perfluoroktylsulfonat-relaterte forbindelser skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2010. PFOS er forbudt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Jokkmokk kommune. Jokkmokk kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Lappland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Jokkmokk. Kommunen er den nest største kommunen etter Kiruna. Kommunen grenser mot Norge i vest og har grenser mot de svenske nabokommunene Gällivare, Boden, Älvsbyn, Arvidsjaur og Arjeplog. Jokkmokk ble grunnlagt på begynnelsen av 1600-tallet da kong Karl IX av Sverige besluttet å skape kirke- og markedsplasser i det nordlige Sverige. Vintermarkedet Jokkmokks marknad som avholdes vært år i februar ble først avholdt i 1605. Siden 1950-tallet har Jokkmokk opplevd en storstilt utbygging av vannkraftsressursene i kommunen og kraftprodusenten Vattenfall har vært hjørnestensbedrift i kommunen. Kommunen står for 10% av Sverigest vannkraftproduksjon, og Harsprånget er landets største vannkraftverk. Geografi. Jokkmokk har store uberørte naturområder, og nasjonalparkene Stora Sjöfallets nasjonalpark, Padjelanta, Sarek og Muddus ligger helt eller delvis innenfor kommunegrensene. I Sarek ligger fjellmassivet Sarektjåkkå med Sveriges nest høyeste fjell, Stortoppen på 2089 moh. Det er flere store innsjøer i kommunen, som Virihaure, Vastenjaure, Akkajaure, Stora Lulevatten, Saggat og Skalka som dreneres av Lule älv eller sideelva Lilla Luleälven. Fjellbyen Kvikkjokk ved innsjøen Saggat et ofte brukt utgangspunkt for turer inn i nasjonalparkene Sarek og Padjelanta. E45 går gjennom kommunen, det samme gjør jernbanestrekninga Inlandsbanan. Samisk språk og kultur. Jokkmokk kommune har en betydelig andel av befolkningen som har samisk som hjemmespråk eller som har kunnskaper i samisk. En av Sveriges fem sameskoler og sameskolestyrelsen holder til i Jokkmokk. Samisk har status som offisielt minoritetsspråk i kommunen. Ájtte svenskt fjäll- och samemuseum er hovedmuseumet for samisk kultur i Sverige og ligger i kommunen. Tettsteder. Jokkmokk kommune hadde tre tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Kalix kommune. Kalix kommune (Finsk: "Kainuun kunta") ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kalix grenser mot nabokommunene Luleå, Överkalix, Övertorneå og Haparanda. Kommunens administrasjonssenter ligger i tettstedet Kalix. Kalix kommune har drøyt 17 000 innbyggere (2009). Folketallet er på tilbakegang. Språk. I februar 2011 ble Kalix inkludert i forvaltningsområdet for meänkieli og finsk og Kalix er en av seks svenske kommuner hvor meänkieli har status som offisielt minoritetsspråk. Tettsteder. Kalix kommune hadde tolv tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Atrazin. Atrazin, 2-klor-4-(etylamin)-6-(isopropylamin)-s-triazin, er en s-triazin-ring herbicid som brukes globalt for å stoppe pre- og post-tiltak bredspektrede gress og ugress i store åkre. Atrazin bindes til plastokinon-binding protein i fotosystem II, som hindrer elektrontransport. Atrazin er en av de mest vanlige herbicider og ifølge Environmental Protection Agency (EPA) brukte USA 77 millioner lb atrazin i 2003. Av ulike kjemiske stoffer funnet i vann på jorda, er Atrazin det stoffest som finnes mest av. Det er påvist at Atrazin kan påvirke hormoner, deriblant har det blitt påvist at stoffet påvirker bl.a. amfibier og fisker kraftig nok til at hannene begynner å skifte kjønn, reduserer sædmengden og utvikler eggstokker. Det er også mye som tyder på at stoffer som bl.a. atrazin kan påvirke mennesker, og har blitt koblet til bl.a. eggstokkreft, prostatakreft og brystkreft. I 1989 innførte Sverige et forbud mot Atrazin, året etter fulgte Norge, så Tyskland og Italia i 1991, Finland i 1993, Danmark og Østerrike i 1995, Belgia i 2002 og Frankrike i 2003. I 2004 innførte EU et forbud mot Atrazin. Stoffet produseres i Sveits, hvor det har blitt forbudt av EU, men selges til utlandet, deriblant USA. Halveringstid for atrazin i jord er 15 til 100 dager. Atrazin og dets derivater brukes i mange industrielle prosesser også, som i fargestoffer og eksplosiver. Hydroksyatrazin er uregulert og dets mulige helseeffekter er ikke kjent. Men atrazin er det vanligste herbicid i conservation tillage-system, et system designet for å hjelpe til å motvirke jorderosjon and avrenning med så mye som 90 prosent. Oral LD50 for atrazin er 3090 mg/kg i rotter, 1750 mg/kg i mus, 750 mg/kg i kaniner og 1000 mg/kg i hamster. Dermal LD50 i kaniner er 7500 mg/kg og større enn 3000 mg/kg i rotter. 1-times inhalering LC50 er større enn 0.7 mg/L i rotter. 4-time inhalering LC50 er 5.2 mg/L i rotter. Malcolm Griffiths. Malcolm Griffiths (født 29. september 1941 i Barnet) er en engelsk jazzmusiker som i senere tid har spesialisert seg som studiomusiker med instrumentene trombone og horn. Han har ved flere anledninger også bidratt med andre messingblåseinstrumenter. Griffiths startet sin musikalske karriere sent på 1960-tallet hvor han spilte med jazzartister som John Surman, Mike Westbrook, Michael Gibbs, Chris McGregor og Hugh Hopper. Fra 1970-tallet og utover til nyere tid ble han på grunn av sin allsidighet ettertraktet hos forskjellige artister og musikksjangre, noe som gjorde at han ble studiomusiker og ble kreditert på studioalbum av blant andre Camel ("Rain Dances" fra 1977), Paul Carrack, Andy Fairweather-Low, Georgie Fame, Brian Ferry, Van Morrison, Anthony Phillips, Diana Ross, Paul Rutherford, Slade og Whitesnake. Dogon. Dogon er en folkegruppe som lever i de sørøstlige delene av Mali. Folkegruppen teller omkring 300 000 personer som bor spredt i over flere hundre byer fjellsprekkene i Bandiagaraklippen. De snakker ulike dialekter av dogonspråket. Dogonene har en fortid som slaver for muslimske stammer i regionen, og har blitt solgt som slaver av de samme. Folket vandret nordover i Afrika på 1400-tallet, men vegret seg for å bli muslimer. De ville beholde sin egen religion og kultur. Idag er de fleste dogoner muslimer rent formelt, men har langt på vei bevart sin gamle kultur og sine opprinnelige animistiske trosforestillinger. Dogonene tror at livet oppsto utfra et lite frø, som i vibrerende eksplosjoner spredte seg utover i universet. Dette gjenspeiles som sikksakk-mønster i dogonenes kunst og arkitektur. Den viktigste guddommen er "Amma", som skapte tvillingene "Nummo" – vannets gud, og "Den bleke reven" – ondskapens, opprørets og frigjørelsens gud. Det finnes også andre religiøse myter, og dogonenes religiøse liv preges av forfedrekult. Dogonene er kjent som gode håndverkere, særlig treskjæring. Deres hjemsted, Bandiagaraklippen, har siden 1989 vært et verdensarvminne. Luleå kommune. Luleå kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kommunen har grenser til nabokommunene Boden, Kalix, Piteå og Överkalix, og har kystlinje mot Bottniska viken i Østersjøen. Kommunens administrasjonssenter ligger i Luleå. Luleå kommune er den mest folkerike kommunen i Norbottens län. Geografi. Lule älv munner ut i Bottniska viken ved Luleå. Luleå skjærgård består av over 700 øyer og holmer og er etter Stockholms skjærgård Sveriges mest vidstrakte skjærgårdsområde. På grunn av den sterke landhevninga i Bottniska viken endrer skjærgårdens utseende seg stadig og Luleå kommunes areal øker betydelig fra år til år. Flere av øyene i skjærgården er bebodd, blant andre Brändön, Stor-Brändön og Kallaxön. Luleå er endepunkt for E10 og for Malmbanan. E4 går gjennom kommunen. Luleå-Kallax lufthavn har daglige ruter til flere svenske byer, og er den mest trafikkerte lufthavnen i Norrland Tettsteder. Luleå kommune hadde atten tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Norsk Air. Norsk Air var et flyselskap med base ved Sandefjord lufthavn, Torp. Det ble grunnlagt i 1961 som Vestfoldfly, men endret navnet senere til Widerøe Norsk Air. I 1996 ble selskapet fusjonert med Widerøe. Selskapet fløy innenriks og utenriks ruter i fra Sandefjord med fire fly av typen Embraer EMB-120 Brasilia. Historie. I 1961 startet Øivind Skaunfelt Vestfoldfly ved Sandefjord lufthavn, Torp med en Cessna 172B ved å fly avisen Verdens Gang i ruten Oslo – Jarlsberg – Torp – Larvik – Skien. Selskapet startet så en flyskole på Torp med en Cessna 150B. I 1962 skaffet selskapet seg en Piper PA-22 sjøfly som ble brukt til persontransport. I 1967 hadde selskapet en flyskole som kunne tilby åtte måneder flyskole med 250 flyvetimer, som tilsier et B-sertifikat. Et sertifikat a typen B tillater en pilot å fly kommersielt opp til en flyvekt på 5700 kg. I 1968 endret selskapet navnet til Norsk Flytjeneste og skaffet seg to nye Piper-fly som ble brukt til jordbruk. Selskapet endret navnet sitt igjen på 1980-tallet til Norsk Air, og skaffer seg fire nye fly av typen Embraer EMB-120 Brasilia. Selskapet startet da å fly til Bergen, Stavanger, København og Trondheim. I 1989 ble selskapet kjøpt fra S Kosmos av Widerøe, og fungerte som datterselskap under navnet Widerøe Norsk Air frem til 1996, da de to selskapene fusjonerte. Jolanda Čeplak. Jolanda Čeplak (født Jolanda Steblovnik 12. september 1976 i Celje, Slovenia) er en slovensk mellomdistanseløper. I 2002 under EM innendørs i Wien, satte hun innendørs-verdensrekord på 800 meter med tiden 1:55.82 minutter. Samme året ble hun suveren europamester på denne distansen i München. Under OL 2004 i Athen, etter en sterk avslutning, klarte hun bronsemedalje på 800 meter bak Kelly Holmes og Hasna Benhassi. Det måtte målfoto til for å skille Jolanda Čeplak og Hasna Benhassi. Maria Mutola måtte ta til takke med fjerdeplassen. 18. juni 2007 testet Čeplak positivt på EPO. Sandefjord ungdomskorps. Sandefjord Ungdomskorps (SUK) ble stiftet 10. februar 1925. SUK er et tradisjonsrikt korps og har vært og er en av grunnpilarene i Sandefjord bys musikkliv i over 80 år. Korpset har idag en ren janitsjarbesetning, bestående av ca. 60 musikere. Av tradisjonelle konsertoppdrag kan nevnes Nyttårskonserten i Hjertnes Kulturhus, arrangert av SUK hvert år siden 1983. SUK har også deltatt jevnlig under NM for Amatørkorps, som hvert år avholdes i Trondheim. Beste plassering er 3. plass i Elitedivisjonen i 1997. Dirigent. Odd Terje Lysebo har vært Sandefjord Ungdomskorps sin dirigent siden 1991. Han har en bred musikalsk bakgrunn, med blant annet studier i teori og komposisjon med komponisten Antonio Bibalo, og i direksjon med Øivin Fjeldstad, Igor Markevitsj og Frederick Fennell. I dag er han en anerkjent dirigent i så vel Norge som resten av Europa, USA og Canada. I Norge har han blant annet dirigert samtlige forsvarsmusikkorps og er stadig benyttet som gjestedirigent både i inn- og utland. Han har gjestedirigert i de fleste europeiske land, bl.a. det berømte franske korpset “Musique de la Garde Republicain de Paris”. I USA har han dirigert bl.a.“The United States Army Band”, “The United States Navy Band” og “The United States Army Lysebo er også stadig benyttet som gjesteforeleser og gjestedirigent ved flere universiteter i USA, blant annet ved “Eastman School of Music”, “Northwestern University”, “St. Olaf College”, “Luther College” og “Concordia College”. Mye av sin tid har Odd Terje Lysebo viet samtidsmusikk. Flere norske og utenlandske komponister har skrevet og tilegnet musikk til ham. Han har dirigert flere verdenspremierer, europeiske og norske uroppførelser av en rekke betydningsfulle verk av komponister som bl.a. Yngve Slettholm, Karel Husa, Odd Terje Lysebo er født i 1949 og bor i Larvik. Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, bl.a. Larvik kommunes kulturpris, Hedrum Sparebank Kulturpris og Orpheus Award for sitt arbeid Batha. Batha er en av 18 regioner i Tsjad, med plassering sentralt i landet. Regionens hovedstad er Ati. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Batha. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 288 074 innbyggere i 1993, hvorav 244 010 var fastboende (ruralt 207 997, urbant 36 017) og 44 064 nomader. De viktigste etnisk-språklige gruppene er arabere (33,62 %), bilalaer (18,11 %), kukaer (15,71 %), masaliter (5,73 %) og Mesmédjéer (5,61 %). Borkou-Ennedi-Tibesti. Borkou-Ennedi-Tibesti (BET) er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Faya-Largeau. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Borkou-Ennedi-Tibesti. I 2008 ble regionen splittet opp i regionene Borkou, Ennedi og Tibesti. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 70 603 innbyggere i 1993, hvorav 59 479 var fastboende og 11 124 nomader. De viktigste etnisk-språklige gruppene er dazaere (55,96 %), tedaere (22,63 %), zaghawaere (10,17 %) og arabere (2,57 %). Bandiagaraklippen. Bandiagaraklippen er en markant klippevegg i Moptiregionen i det vestafrikanske landet Mali. Klippeveggen, som er opptil 500 meter høy, strekker seg mer enn 150 km. leftFjellskråningene er hjemsted for dogonfolket, og har på grunn av folkets unike tilpasning til naturen blitt utropt til et verdensarvområde. Bandiagara er en fjellkjede av sandstein, I enden av kjeden ligger Hombori Tondo, Malis høyeste fjell, 1 115 moh. Fjellet er verneverdig og severdig både av arkeologiske og etnografiske grunner, og på grunn av den karakteristiske geologien. Dogonfolket vandret inn i dette området på 1300-tallet, og fordrev to folkegrupper som hadde bodd her tidligere: "Tellem" og "Toloy". Mange av bygningene og anleggene her er opprinnelig skapt av Tellemfolket. Tellemfolket bodde i landsbyer i fjellskråningene, slik som "Kani Bonzon", hvorfra Dogonene også spredte seg utover området da de kom. Elladan. Elladan er en figur fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han er en alv, sønn av Elrond og Celebrian, samt tvillingbror til Elrohir og bror av Arwen. Vår Frelsers kirke (Nuuk). Vor Frelsers kirke i Nuuk Vår Frelsers kirke (Vor Frelsers kirke) er en trekirke i Nuuk (Godthåb), hovedstaden på Grønland. Kirken ligger ved "Kolonihavnen", som er den eldste bydelen i Nuuk. Den ble bygd i 1848-49, og ble innviet 6. april 1849. Den ble bygd for midler fra «Karen Ørsteds legat». Da kirken var ferdig bygd tok den over for de tidligere kirkene i Nuuk, der den eldste er så gammel som fra 1758. Tårnet er av nyere dato; dette ble bygd i 1928. I 1949 fikk kirken elektrisk lys. Opprinnelig var Vor Frelsers kirke bygd i bindingsverk og kleberstein, men er senere kledd med panel utvendig, som er malt rødt. Innvendig er det også panelkledning, denne er hvitmalt. De to store messinglysestakene som står ved siden av alteret er en gave fra Den norske kirke. Nær kirken er det to statuer. Den ene er av Jonathan Petersen, en nå avdød organist og salmedikter. På en klippe i nærheten står det også en statue av den dansk-norske presten Hans Egede, som er kjent som "Grønlands apostel". Denne statuen ble satt opp i 1921, og er en kopi av den statuen som står foran Marmorkirken i København. Herfra har man utsikt over både Godthåbsfjorden, Håbets ø, den gamle kolonihavnen der Grønlands Nationalmuseum og Arkiv holder til, Grønlands Hjemmestyres nye lokaler og Nuuks store boligkomplekser på Radiofjeldet. Da "Lov om Grønlands Kirke og Skole" ble vedtatt 6. mai 1993 fikk Kirken i Grønland status som eget stift under Folkekirken i Danmark, med egen biskop i Nuuk. Loven tro i kraft 1. november samme år. Denne loven angir også at Vår Frelsers Kirke er Grønlands domkirke. Piteå kommune. Piteå kommune ligger i det sør-østlige hjørnet av det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kommunen grenser mot nabokommunene Luleå, Älvsbyn, Arvidsjaur og Skellefteå. Kommunens administrasjonssenter ligger i Piteå. Piteå kommune er omtrentlig like stor som Blekinge län. Geografi. Pite älv munner ut i Bottniska viken ved Pite havsbad. Området er kjent for sine sandstrender og behagelige badetemperaturer om sommeren og har vært markedsført som "Nordens riviera". Utenfor kysten fins en skjærgård med over 500 øyer og holmer. Ellers er landskapet relativt flatt, lavtliggende og myrlendt. I vest på grensa til Arvidsjaur kommune ligger innsjøene Pjesker og Gråträsket. Piteå har forbindelse til det svenske jernbanenettet gjennom Piteåbanan. Tettsteder. Piteå kommune hadde fjorten tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Elrohir. Elrohir er en figur fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han er en alv, sønn av Elrond og Celebrian, samt tvillingbror til Elladan og bror av Arwen. Hvitt på svart. "Hvitt på svart" ("Белое на чёрном") er ei memoarbok av russeren Ruben Gallego (født 1968). Gallego fikk i 2003 den russiske Booker-prisen for boka. Handling og bakgrunn. I "Hvitt på svart" forteller Gallego om sin oppvekst på ulike barnehjem i Moskva og andre sovjetiske byer i Sovjet-statens siste tiår. Gallego er født med cerebral parese, kan ikke gå og har også sterkt nedsatt funksjonsevne i armene. Halvannet år gammel ble han mot moras vitende plassert på barnehjem; mora fikk vite at han var død. Guttens morfar var den spanske kommunistlederen Ignacio Gallego, som gjennom mange år oppholdt seg i Moskva, i asyl fra militærdiktaturet i hjemlandet. Boka gir ikke noe svar på hvorfor mor og barn ble skilt, men en mulig forklaring er at Ignacio Gallego sjøl eller krefter rundt ham har sett det som en belastning at en høytstående kommunist hadde et handicappa barn i familien, og har ønska å gjemme bort gutten. Ruben Gallego vokser opp som foreldreløs, og flyttes rundt mellom flere ulike barnhjem. Boka gir rystende bilder av vanstellet som handicappa barn og voksne blir utsatt for. Vi hører om hans kamper for å sikre seg små goder, og for i det hele tatt å overleve. Vi møter også ulike menneskeskjebner som Gallego er kommet i kontakt med i institusjonsåra. Boka gir et bilde av et knapphetssamfunn der det er mangel på de fleste goder. Og de som får aller minst av de knappe godene, er de uheldige som ikke kan skaffe seg dem ved egen hjelp, men er avhengige av staten. I tillegg til knappe materielle ressurser får en inntrykk av at personalet stort sett er lite innstilt på å hjelpe og lindre, at de ansatte bare rent unntaksvis viser medfølelse og innlevelse i beboernes vanskeligheter. Systemet virker derimot ekstremt regelstyrt, og mange små ytelser som kunne ha letta beboernes byrder, stoppes av reglene. På barnehjemmene sorteres klientene etter de som kan tenkes å kunne forsørge seg sjøl som voksne, og de som alltid vil være avhengige av hjelp. De siste blir ved fullført skolegang og oppnådd «aldersgrense» plassert på gamlehjem. Gamlehjemmene representerer et lavmål av vanstell og menneskelig fornedrelse. Her havner krigsinvalider og andre med handicap som ikke har familie som kan eller vil ta seg av dem. På det gamlehjemmet som Gallego til slutt havner på, bor de som kan klare mye sjøl og ikke behøver å bry personalet i særlig grad, i andre etasje. De som blir helt pleietrengende, blir sendt opp i tredje etasje for å dø. I tredje etasje blir de lagt i senger, på snau kost og uten tilsyn, blir liggende i ukevis i sin egen urin og avføring. Mange dør etter kort tid, mens de som ikke dør, blir gale. Gallego unngår tredje etasje, reddes ut av gamlehjemmet til et liv utafor institusjonene, med kone og barn. I korte glimt får vi også høre om livet etter barnehjemmet og gamlehjemmet. "Hvitt på svart" gir et bilde av et samfunn – Sovjetunionen – som ikke evner (og heller ikke har vilje til) å ta hånd om sine pleietrengende innbyggere. Menneskeverdet står lavt i kurs, arbeidsmoralen er lav, reglene og direktivene styrer. Samtidig forteller propagandaen dem at i det kapitalistiske Amerika lever befolkninga under umenneskelige forhold; folk dør i tusentall i gatene og står i kø utafor den sovjetiske ambassaden for å komme seg ut av landet. Hvis en skal tro Gallegos skildringer, var Sovjetunionen på dette tidspunktet langt inne i forråtnelsen. Form. Boka er inndelt i korte kapitler som hvert gjengir en situasjon eller scene fra Gallegos eget liv, eller i et riss forteller et annet menneskes historie. Framstillinga er ikke kronologisk; scener fra institusjonslivet veksler med scener fra livet etterpå. Likevel har boka i begynnelsen overvekt av scener tidlig i livet, mens gamlehjemmet og tida etterpå får større plass etter hvert. På den måten oppstår en viss kronologi. Fortellerens holdning er mer undrende enn påståelig, han dømmer ikke, tar som oftest barnets perspektiv. Dermed får begivenhetene tale for seg. Språket preges av korte setninger og et enkelt ordforråd. Synsvinkelen skifter mellom det undrende barnets og den mer reflekterte voksnes, men den naive stilen endrer seg lite etter synsvinkel og kronologi. MS «Sanct Svithun». MS «Sanct Svithun» var et tidligere hurtigruteskip bygd i 1950 med byggnummer 232 ved det italienske verftet "Cantieri Naval Riuniti" i Ancona. Skipet ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab i mai 1950, og ble som det fjerde nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 8. juni 1950. Hun seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1950 til 1962, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1962 forliste MS «Sanct Svithun» på Folda. 41 mennesker omkom. MS «Sanct Svithun» var det andre hurtigruteskipet som var oppkalt etter Stavangers skytshelgen St. Svithun. Det første var DS «Sanct Svithun» fra 1927 som ble senket av britiske fly i 1943. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Sanct Svithun» med prislapp på omkring 9,7 millioner kroner var det fjerde nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiaskipene» var MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol» og MS «Vesterålen». I Hurtigruten. MS «Sanct Svithun» ble satt inn i hurtigrutetrafikk 8. juni 1950, og erstattet DS «Kong Haakon» fra 1904. I januar 1952 hadde skipet en grunnberøring i Risøyrenna, men fortsatte på rundturen inntil maskinproblemer tvang henne til å gå til Bergen for reparasjon. 1. mai 1952 grunnstøtte «MS Sanct Svithun» på Rødskjærsnaget ved Brønnøysund, men greide å komme seg av skjæret ved egen hjelp. Passasjerene ble overført til MS «Midnatsol», mens skipet gikk til Bergen for reparasjon. Som et resultat av den tragiske brannen ombord i MS «Erling Jarl» i 1958, ble MS «Sanct Svithun» sendt til Rosenberg Mekaniske Verksted i februar 1961 for å bedre brannsikkerheten ombord. Ombyggingene dreide seg i hovedsak om 2. plass (2. klasse) og nødutganger. Tonnasjen var nå 2 172 brt. Forliset. 21. oktober 1962 forlot MS «Sanct Svithun» Trondheim på nordgående. Underveis til Rørvik kom skipet ut av kurs, og klokken 21:56 grunnstøtte hun på et skjær sydvest av Nordøyan fyr. Nødsignal ble sendt ut, men feil posisjon ble oppgitt, noe som førte til at redningsarbeidet ble forsinket. Litt over en time etter grunnstøtingen sank skipet. 41 menneskeliv gikk tapt, mens 48 mennesker ble reddet. Årsaken til at skipet var så mye ute av kurs ble aldri klarlagt, siden de som hadde kunnet fortelle om hendelsesforløpet på broen alle omkom i forliset. «Sanct Svithun»-forliset var den største skipstragedien i Norge i fredstid til da. Skipet. Ved levering var MS «Sanct Svithun»s tonnasje 2 095 bruttoregistertonn, 1 086 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 560 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk ved hjelp av skipskraner ved lastelukene. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2 500 hestekrefter ved 150 omdreininger. MS «Sanct Svithun» var i likhet med de andre Italia-skipene utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 575 passasjerer i liten kystfart, 850 i innaskjærsfart. Hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips, og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Alan. Aluminiumhydrid med bruksnavn Alan, kjemisk formel AlH3, er en kjemisk forbindelse som er brukt som reduksjonsmiddel. Det anvendes i hydroaluminering av alkyner, allylrearrangement og lagring av hydrogen i hydrogendrevne kjøretøyer. Aluminiumhydrid framstilles ved å tilføre aluminiumklorid til en løsning av litiumaluminiumhydrid i eter. Biproduktet litiumklorid felles ut og aluminiumhydrid løst i eter blir tilbake. Munhumutapaimperiet. Munhumutapaimperiet (også Mutapa-imperiet, Mwene Mutapa og ("portugisisk") Monomotapa; eller Store Zimbabwe-riket) var et historisk kongedømme (ca. 1250–1629) som omfattet området mellom Zambezielven og Limpopoelven i det sørlige Afrika, et område som i dag ligger i Zimbabwe og Mosambik. Kongedømmet er best kjent for hovedstaden Store Zimbabwe. Pippi Langstrømpe på de syv hav. Pippi Langstrømpe på de syv hav (originaltittel "Pippi Långstrump på de sju haven") er en svensk barnefilm fra 1970 av Olle Hellbom med Inger Nilsson, Pär Sundberg, Maria Persson og Beppe Wolgers og flere i rollene. Handling. Pippi får flaskepost fra sin pappa om at han er fanget av fæle pirater i sjørøverstaten Porto Piluse som bare gir ham vann og brød. Pippi, Tommy og Annika reiser dit med blant annet i en gammel seng med en luftballong over, et egenkonstruert fly samt et kapret piratskip for å befri ham, mens Tommy og Annikas bortreiste foreldre tror at barna er hjemme hos Pippi. Om filmen. Sjørøvernes tilholdssted ble bygget opp på Vaxholms fästning ved Vaxholm utenfor Stockholm. Andre eksteriører ble spilt inn i Budva i Jugoslavia. Strandscener ble spilt inn på Barbados i Vestindia. En nærmere granskning viser også at det er ulike pirater i ulike scener (inne/ute, stranden/byen). Älvsbyn kommune. Älvsbyn kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kommunen grenser til nabokommunene Piteå, Boden, Jokkmokk og Arvidsjaur. Kommunens administrasjonssenter ligger i Älvsbyn. Geografi. Pite älv renner gjennom kommunen, og elva danner Europas største uregulerte foss, Storforsen, ved bygda Bredsel. Älvsbyen er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Stambanan genom övre Norrland og sidelinja Piteåbanan forbinder Älvsbyen med nærmeste større by, Piteå. Næringsliv. Ferdighusprodusenten Älvsbyhus og bakeribedriften Polarbröd ble grunnlagt i kommunen, og er fortsatt viktige arbeidsgivere. Tettsteder. Älvsbyn kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Pål Sætrang. Pål Sætrang (født 10. juni 1945, død 18. september 2004) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte 187 kamper derav 100 toppseriekamper for Skeid mellom 1963 og 1969. Sætrang debuterte som juniorspiller for Skeid i 1963 og var i følge VGs Thorleif Sandmoe sterk medvirkende til at Skeid berget plassen i 1. divisjon dette året. Sætrang scoret seiersmålet i cupfinalen to minutter før slutt i andre ekstraomgang da Skeid slo Fredrikstad 2-1 samme året. Sætrang ble norgesmester med Skeid i 1963 og 1965. Överkalix kommune. Överkalix kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kommunen grenser mot nabokommunene Pajala, Övertorneå, Haparanda, Kalix, Luleå, Boden og Gällivare. Kommunens administrasjonssenter ligger i Överkalix (Bränna). Geografi. Kalixälven renner gjennom kommunen. Naturen er prega av at kommunen ligger i det nordlige barskogbeltet, og skogbruk og sagbruk har tradisjonelt vært viktige næringer. E10 går gjennom kommunen og avstanden til nærmeste større by, Luleå er ca 10 mil. Tettsteder. Överkalix kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Övertorneå kommune. Övertorneå kommune ligger i det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. Kommunens administrasjonssenter ligger i Övertorneå. Kommunen ligger ved elven Torne älv som danner grensen til Finland. På den andre siden av elven ligger den finske kommunen Övertorneå. Kommunen grenser mot de svenske kommunene Pajala, Överkalix, Kalix og Haparanda og kommunene Övertorneå og Pello i Finland. Språk. Meänkieli og finsk har status som offisielle minoritetsspråk i kommunen, og Övertorneå er en av seks svenske kommuner hvor meänkieli har status som offisielt minoritetsspråk. Tettsteder. Övertorneå kommune hadde fire tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Elias Valderhaug. 'Elias Valderhaug (født 26. april 1990 i Valderøy) er en norsk målvakt i fotball som spiller for. Valderhaug prøvespilte for i Jet Cup. Han fikk sin debut i Eliteserien hjemme mot i 2011. Etter et kort låneopphold i i 2012 signerte han for i august samme år. Alatar. Alatar er en figur fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var en av Istari, det vil si en av trollmennene som kom til Midgard. Han var en av de to blå trollmennene. Sammen med ham kom Pallando. Det er ikke mye som er skrevet om dem, men det man vet er at Alatar og Pallando reiste tidlig inn i Østen. Deres videre skjebne er ukjent; om de omkom, ble drept eller tok styringen over forskjellige stammer. Alexander van Wijk. Alexander van Wijk (født 7. januar 1987 i Frogner) er en norsk fotballspiller av nederlandsk herkomst som spiller som målvakt for Korsvoll IL. I 2008-sesongen spilte han én kamp for Kongsvinger IL Toppfotball. Süreyya Ayhan. Süreyya Ayhan Kop (født 6. september, 1978 i Korgun, Tyrkia) er en tidligere mellomdistanseløper fra Tyrkia som vant sølvmedalje på 1500 meter under VM 2003. I tillegg ble hun europamester på 1500 meter under EM 2002 i München. Tidligere var hun også europeisk rekordholder på distansen, med tiden 3:55:33. Bakgrunn. Faren hennes en tidligere friidrettsutøver, var både en rollemodell og viktig støttespiller da Süreyya startet med friidrett på junior high school. I 1992 ved treningssenteret for friidrett i Çankırı, ble hun oppdaget av sin fremtidige trener Yücel Kop. Hun utdannet seg ved universitet Kahramanmaraş Sütçü İmam i sport og kroppsøving. Ayhan løp for sportsklubben MTA, Ankara og Fenerbahçe, Istanbul. Rekorder. Hun innehar de tyrkiske rekordene på 800 meter (2:00:64) og 1500 meter (3:55:33). Under Sommer-OL 2000 i Sydney, Australia, ble hun den første tyrkiske kvinne til å nå en olympisk finale, da hun kom til finalen på 1500 meter. Hun var Europas beste kvinnelige utøver på 1500 meter både i 2002 og 2003. Karrierens høydepunkter. Før EM 2002 i München, var Ayhan ukjent utenfor Tyrkia. I 2002 tok hun Tyrkia's første gullmedalje i EM noensinne, ved å slå Gabriela Szabo på 1500 meter med to hundredels sekund, med tiden 3:58:79, i et løp hun ledet hele veien. Dette året ble hun kåret til Europa's beste kvinnelige friidrettsutøver. Affære. Ayhan fikk mye kritikk for sin affære med treneren Yucel Kop, en gift mann. Temaet ble tatt opp av Tyrkias styresmakter, som la press på at de skulle inngå ekteskap, noe de også gjorde. Dette reddet trolig karrieren til dem begge. Denne saken gjorde at tyrkiske kvinnesaksaktivister kom på banen, en av dem forfatter Vivet Kanetti, som utgav boken "Løp Süreyya Løp". Doping. Foran OL 2004 i Athen var hun et av det største tyrkiske håpene, men på grunn av brudd på prosedyrene under en dopingtest like før mesterskapet, fikk hun ikke delta og ble utestengt i to år. I november 2007 ble hun utestengt på livstid etter en positiv dopingtest på anabole steroider. Pippi rømmer med. Pippi rømmer med (originaltittel "På rymmen med Pippi Långstrump") er en svensk film fra 1970, i regi av Olle Hellbom etter originalmanus av Astrid Lindgren. Handling. Tommy og Annika er leie sine foreldres (i hovedsak sin mammas) prat, og vil ha ut noe mer spennende av sin sommerferie. De bestemmer seg for å rømme hjemmefra, men vil ikke rømme alene, og ber derfor Pippi Langstrømpe om å følge med. Pippi vil gjerne ut og rømme, og etter at hun har lovet sine kameraters mamma å ta hånd om Tommy og Annika gir de seg i vei, som vanlig med Pippis hest, Lille Gubben. Apen Nilsen blir værende hjemme sammen med Tommy og Annikas mamma. Destin Makumbu. Destin Makumbu (født 28. april 1982 i London) er en engelsk fotballspiller av zambisk herkomst. I'm Not There. "I'm Not There" er en amerikansk film fra 2007 regissert av Todd Haynes. Filmer er inspirert av livet til Bob Dylan, og følger sangeren gjennom sju viktige perioder i livet hans ved å bruke seks forskjellige skuespillere (Marcus Carl Franklin, Ben Whishaw, Heath Ledger, Christian Bale, Richard Gere og Cate Blanchett), uten at noen kalles Bob Dylan. Navnet på filmen kommer fra sangen «I'm Not There», spilt inn av Bob Dylan og The Band i det som er kjent som "The Basement Tapes-innspillingene". Sangen ble ikke gitt ut offisielt før filmens lydspor kom ut i 2007, men den figurerte på flere bootlegs, som "The Genuine Basement Tapes" og "A Tree With Roots". Filmen skiller seg fra andre biografiske filmer som "Ray" og "Walk the Line", på grunn av utradisjonell fortellermåte, samt at filmen bygger like mye på legenden om Dylan som den virkelige historien om Dylan. Filmen premierte på den 34. Telluride Filmfestival 31. august 2007. Den hadde nordisk premiere under Bergen Internasjonale Filmfestival 23. oktober 2007, og fikk full distribusjon i Norge 18. januar 2008. Filmmusikk. Filmmusikken ble gitt ut 30. oktober 2007. John Does versjon av «Pressing On» kom på 52. plass da "Rolling Stone" kåret de 100 beste sangene i 2007, mens Sonic Youths cover av «I'm Not There» ble rangert som nummer 83 på Pitchforks liste over de 100 beste sporene i 2007. Petter Aspebakken Linstad. Petter Aspebakken Linstad (født 12. mars 1987 i Kongsvinger) er en norsk fotballspiller. Ørjan Berg Hansen. Ørjan Berg Hansen (født 29. april 1984) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Hamarkameratene. Berg Hansen har tidligere spilt for Larvik Turn, Sandefjord Fotball og Kongsvinger. Berg Hansen skrev under på en toårskontrakt med Hamarlaget den 1. desember 2011, hvor han ble gjenforent med sin tidligere trener Vegard Skogheim. Mosambikøya. Mosambikøya (portugisisk: "Ilha de Moçambique") ligger på nordkysten i Nampulaprovinsen i Mosambik, i Mosambikkanalen. Øya har i dag ca 14 000 innbyggere. Den er verdensarvområde på grunn sin historiske rolle som havn og handelsstasjon både i Indiahavet og på handelsruter mellom India og Europa. Øya er en enklave av godt bevart portugisisk kolonikultur Øya er liten i utstrekning; ca 3 km lang, og mellom 200 og 500 m bred. De fleste historiske bygningene ligger på øyas nordlige ende. Dagens øy-innbyggere bor i stråtekte i "Makuti Town" sør på øya. Historie. Araberne hadde anlagt en større havn og skipsverft her lenge før Vasco da Gama anløp her i 1498. Portugiserne anla havn og marinebase her så tidlig som i 1507. Kirken "Capela de Nossa Senhora de Baluarte", som er bygget i 1522, regnes for å være den eldste europeiske bygningen på den sørlige halvkule. I 1558 begynte arbeidet med "St Sebastian-fortet" ("Fortaleza de São Sebastião"), og den portugisiske bosetningen her ble hovedstaden i Portugisisk Øst-Afrika ("África Oriental Portuguesa"). Øya ble også en betydelig misjonsstasjon. Fortet motsto nederlandske angrep i 1607 og 1608, og vedble å være en betydningsfull del av portugisernes handelsrute til India. Øya var utgangspunkt for handel med slaver, krydder og gull. Etter at Suezkanalen åpnet i 1869 mistet øya sin strategiske betydning. I 1898 ble hovedstadsfunksjonene flyttet til byen Lourenço Marques ("i dag Maputo") på fastlandet. Rundt 1950 overtok den nye havnen i Nacala det meste av den øvrige trafikken. Siden 1960-tallet er øya forbundet med fastlandet med en 3 km lang bro. Severdigheter. Øya har også flere moskéer og et hinduistisk tempel. Johan Nilsson Guiomar. Johan Nilsson Guiomar (født 15. mars 1985) er en svensk fotballspiller som spiller for Trelleborgs FF. Han har tidligere spilt for blant annet Malmö FF, Mjällbys AIF og Kongsvinger IL. Magnus Sylling Olsen. Magnus Sylling Olsen (født 2. juli 1983) er en norsk fotballspiller som spiller for Glimt fra sesongen 2012. Han kom fra Kongsvinger IL der han hadde spilt fra 2007 til 2009. Torne älv. Torne älv (finsk: "Tornionjoki") er en elv nord i Sverige og Finland. Den er 520 kilometer lang og de siste 150 kilometrene utgjør den grense mellom Sverige og Finland. Den starter i "Torneträsk", 341 meter over havet, nær den norske grensen og renner ut i Bottenviken. Enköping kommune. Enköping kommune ligger sørvest i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunen har grenser til nabokommunene Heby, Uppsala og Håbo i Uppsala län. I vest grenser kommunen til Västerås og Sala kommuner i Västmanlands län, og i sør går grensa til Strängnäs kommune i Södermanlands län over øya Mårsön i Mälaren. Kommunens administrasjonssenter ligger i Enköping. Kommunen er kjent for sine mange runesteiner. Politikerne Anna Lindh og Anna Sjödin kommer fra kommunen. Enköping er vennskapskommune med Nedre Eiker. Geografi. Kommunen ligger nord for innsjøen Mälaren og vest for Mälarens nordligste fjordarm, Ekoln. Flere øyer i Mälaren ligger i kommunen. Viktige vassdrag er Örsundaån, som munner ut i Ekoln ved Örsundsbro og Sagån som utgjør grensa mellom Västmanland og Uppland. E18, Riksväg 55 og Riksväg 70 går gjennom kommunen. Enköping er forbundet til det svenske jernbanenettet gjennom Mälarbanan. Tettsteder. Enköping kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Patrick Holtet. Patrick Holtet (født 2. april 1981) er en norsk tidligere fotballspiller som senest spilte for Kongsvinger. Han la opp som fotballspiller i 2009, men gikk inn som en del av støtteapparatet i KIL. Patrick Holtet er eldst av tre søsken. Landolt C. a>r med varierende størrelse og retning Landolt C eller Landolt ring, er en optotype – et standardisert symbol (EN ISO 8596) som brukes for å teste visus (synskarphet). Symbolet er en sirkel med et gap og minner derfor om bokstaven C. Åpningen er 1/5 av den ytre sirkeldiameteren. Åpningen kan innta forskjellige retninger så som venstre, høyre, opp, ned og 45° og pasienten skal avgjøre hvor åpningen er. Ved at symbolet ikke har noen knytning til vanlige bokstaver som ved en Snellen tavle, kan Landolt C også brukes for test av analfabeter og barn. Barn kan også testes ved bruk av en Lea test. Landoltring har også den fordel at den lettere kan sikre et korrekt resultat idet det ikke lenger er mulig å huske eller tyde symbolet, en må oppfatte det. Dersom en er istand til å se spalten ved en synsvinkel på 1 bueminutt (1,45mm på 5m avstand) ansees at en har en visus på 6/6 eller 100%. Negerkonge. Negerkonge (originaltittel på svensk: "negerkung") er en av de «yrkestitlene» som Astrid Lindgrens barnebokheltinne Pippi Langstrømpe bruker om sin far "Kaptein Efraim Langstrømpe" og er en direkte oversettelse fra originalteksten på svensk. NRKs navneendring. I forbindelse med en nyinnlesning av teksten for NRK Radio ble uttrykket "negerkonge" erstattet med "sydhavskonge". NRKs endring av "negerkonge" til "sydhavskonge" i et litterært verk har vakt sterke reaksjoner. Anne Oterholm som er leder av forfatterforeningen sier «– Man kan ikke gjøre et åndsverk korrekt, sier leder av forfatterforeningen Anne Oterholm. [...] - Det går ikke an å forandre et åndsverk på den måten. Man kan ikke gjøre et åndsverk politisk korrekt, sier Oterholm.» ifølge NRK. Litteraturviter og leder av kritikerlaget Trond Haugen støtter Oterholm og sier «Jeg vil gå så langt som å karakterisere dette som et overgrep på litteraturen. Det representerer en mistillitserklæring mot det litterære uttrykket» Professor Finn-Erik Vinje reagerer også. Ifølge Nettavisen sier han følgende: «- Man er så livredd for ord og uttrykk som for en moderne voksen kan virke støtende, og man vil skåne barna for det. Selv sympatiserer jeg ikke med den tanken» Mens Dagbladets Andreas Wiese mener at språket i tekster som dette bør moderniseres. I Sverige brukes ordet "negerkung" fremdeles i bokutgavene, der med et forord av Lindgrens datter som forklarer ordet brukt i en historisk tekst, mens ordet ble erstattet med «"kurre-kurre-dutt-kung"» i tegnefilmen fra 1997. Kai Olav Ryen. Kai Olav Ryen (født 10. september 1978 på Tynset) er en norsk fotballspiller, som fra 2004 har spilt for Kongsvinger. Rezj (by). Rezj (russisk: Реж) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Rezj (i Obs nedslagsfelt) 83 km nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 39 881 (folketelling: 2002); 43 429 (folketelling: 1989). Byen ble grunnlagt i 1773 som en bosetning rundt en metallfabrikk. Bystatus ble innvilget i 1943. Grønlands Kulturhus. Grønlands kulturhus (grønlandsk: Katuaq) er et kulturhus som ligger i sentrum av Nuuk, hovedstaden på Grønland. Det er tegnet av det danske arkitektfirmaet schmidt hammer lassen architects. Kulturhuset ble bygd i perioden 1994–1997, og åpnet 15. februar 1997. Det inneholder to saler; en stor og en liten, med hhv. 509 og 108 sitteplasser. Den store salen kan brukes til både kino, konserter, teater og møter. Den var grønlands første kino, og viser nye filmer samtidig som de vises i Danmark. Det er også 1 000 m² utstillingsareal her, samt TV-studio, kunstskole, bibliotek og café. Huset eies av Nuuk kommune og Grønlands Hjemmestyre, og er på over 4 000 m². Lea-test. Lea-test er en synstest for visus (synsskarphet) på barn. Barn kan ikke lese og derfor blir for eksempel den vanlige synsprøvetavlen, Snellen-tavlen, lite egnet. Otrotypene er her utformet som eple, hus, firkant og sirkel. Det finnes en rekke varianter av denne testen egnet for test av nærsyn, avstandsyn og kontrast. Testen er utviklet av den finske oftalmologen Lea Hyvärinen i 1976, og er kalibrert mot Landolt C. Akademisk Fotballklub. Akademisk Fotballklub (stiftet omtrent 1900, oppløst 1908-1909) var en av de første fotballklubbene i Kristiania. Klubben var i finalen i norgesmesterskapet i 1905. De første årene. Som navnet tilsier, ble Akademisk Fotballklub stiftet av studenter ved universitetet. Aktiviteten de første årene var, i likhet med all fotballaktivitet i Norge på denne tiden, nokså sporadisk og uorganisert. Våren 1903 fikk klubben valgt sitt første styre, med senere stortingspresident C.J. Hambro som ett av styremedlemmene. 24. april dette året ble Akademisk Fotballklub tatt opp som medlem i Norges Fotballforbund. Forbundet hadde på dette tidspunktet kun to andre medlemmer: Grane og Lyn. Spring, som året før hadde vært med på å stifte forbundet, hadde gått inn. Dette medførte at Akademisk overtok flere av Springs spillere, deriblant Christer Hummel Johansen, Thorvald Torgersen og Halfdan Monsen (senere Freihow). Etter initativ fra klubbens styremedlem Gustav Matthias Rosaas og offiseren Oscar T. Klingenberg tok Akademisk Fotballklub i 1903 ansvar for avviklingen av en årlig skoleturnering i fotball mellom gymnasene i Kristiania. Turneringen fikk stor betydning for rekruttering til idretten på begynnelsen av 1900-tallet. 19. september 1905 var klubben med på å stifte Kristiania og Omegns Fodboldkreds. I kretsmesterskapet i 1906, det første som ble arrangert, ble Akademisk nummer to bak Mercantile. Klubben ble nummer to bak Mercantile også i 1907. I spilleplanen for 1906-serien står det oppført at Akademisk spilte med «sort Genser med grøn Tverstribe», mens i 1907-oppsettet heter det at klubbens drakt var «hvid Bluse med sorte Striber». Norgesmesterskapene. I turneringen som senere har fått status som Norgesmesterskapet i 1903 gikk Akademisk Fotballklub direkte til finalen på walk over. Finalemotstander Odd hadde imidlertid ikke anledning til å bli en dag ekstra i Kristiania for å spille finalen og dro derfor hjem til Skien. Odd inviterte angivelig Akademisk til Skien for finale, men Akademisk hadde ikke råd til å ta turen. Semifinalen mellom Odd og Grane ble derfor oppgradert til finale. Akademisk Fotballklub var påmeldt til norgesmesterskapet i 1904, men dette ble avviklet i Skien første helgen i september, et tidspunkt som kolliderte med semesterstart ved universitetet. Klubben var derfor forhindret fra å delta. I 1905 kom Akademisk på nytt til finalen, etter å ha slått Fredrikstad i semifinalen. Finalen mot Odd gikk på Gamle Frogner stadion i Kristiania. Odd vant med 2–1. I 1906 ble Odd nok en gang for sterke, denne gang i semifinalen. På veien til sluttspillet hadde Akademisk vunnet en kvalifiseringsturnering med alle kristianialagene. Bandy. Akademisk Fotballklub startet bandyavdeling i 1905. Klubben drev denne idretten et par vintre og spilte kamper mot Kristiania Hockeyklub og Kristiania Skøiteklub. Opphør. Akademisk Fotballklub forsvant ut av kretsserien i 1908 og gikk ut av fotballforbundet og fotballkretsen i 1909. En delårsak til at klubben forsvant var at norgesmesterskapene, etter klubbens mening, ble avholdt for tidlig på høsten. Dette gjorde det vanskelig for studentene i Akademisk å delta. I forbindelse med opphøret gikk flere av spillerne i 1908 over til Lyn, deriblant Erling Lorck og Nikolai Ramm Østgaard. Williams syndrom. Williams syndrom (eller "Williams-Beuren syndrom") er en sjelden sykdom som i de fleste tilfelder skyldes en mutasjon på det syvende kromosomet. Man regner med at det kun er 80-100 personer med Williams syndrom i Norge. Personer med Williams syndrom har markerte ansiktstrekk, er psykisk utviklingshemmet, men med relativt høy språklig utvikling, og de er snakkesalige. Man har lokaliseret mutasjonen til regionen 7q11.23 i forbindelse med elastin-genet, men også andre gener i området kan være rammet, f.eks. genet "LIMK1" er også i regionen og er uttrykt i sentralnervesystemet. Det menes at dette genet har betydning for visse deler av den mentale retardering i Williams syndrom. Glenn Atle Larsen. Glenn Atle Larsen (født 24. august 1982 på Stord) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Lemnisk. thumb Lemnisk er et utdødd språk som ble talt i oldtiden på den greske øya Limnos. Språket er hovedsakelig attestert på en inskripsjon på en gravstele på Limnos, som ble oppdaget i 1885 i nærheten av Kaminia, Limnos. Stelen er datert til 510 f.Kr. da greske Athenere under ledelse av Miltiades den yngre invaderte Limnos og helleniserte øya. Språket er også kjent fra fragmentariske inskripsjoner på lokalt produserte potter på Limnos. I 2009 ble det rapportert om oppdagelsen av en inskripsjon på Efestia, Limnos. I vokabular og grammatikk er det påvist likheter mellom lemnisk og de to språkene etruskisk og raetisk. Den tyske lingvisten Helmut Rix foreslo således i 1998 eksistensen av en antatt språkfamilie kalt tyrsenske språk. Skriftsystem. De bevarte lemniske inskripsjonene er alle skrevet med en skrift som ligner det etruskiske alfabet og skriften på eldre frygiske inskripsjoner. Den er avledet av de arkaiske vestlige greske alfabetene og alfabetene i Lilleasia. Klassifisering. Forskjellige forsøk på å plassere etruskisk innenfor en større språkfamilie har vært omstridt. Det blir derfor ofte oppfattet som et isolert språk. Denne diskusjonen har ofte vært knyttet til spørsmålet om etruskernes "opprinnelse som etnisk gruppe". Helt siden oldtiden har de lærde vært uenige om hvorvidt etruskerne var Italias urbefolkning, eller om de var innvandrere østfra. I sitt verk "Geografika" (V, 2) siterte den greske historikeren Strabon den tidligere historikeren Anticlides. Han hevdet at pelasgerne kom fra øyene Limnos og Ímvros, og deltok i grunnleggelsen av Etruria. Både etruskisk og lemnisk har to spesielle former for dativ, hvor type-I er markert med suffikset "*-si" og type-II med suffikset "*-ale". Dette er kasus som er helt unike for disse språkene. På Lemnos-stelen er dette dokumentert på lemnisk i ordene "Hulaie-ši" («for Hulaie») og "Φukiasi-ale" («for Phocaean»). Eksempler i etruskisk er "aule-si" («til Aule») på steintavlen Cippus Perusinus, såvel som inskripsjonen "mi mulu Laris-ale Velχaina-si" («Jeg ble velsignet for Laris Velchaina»). Etruskisk og lemnisk deler også et genitiv i form av suffikset "*-s" og et enkelt tempus i "a-i". Etruskisk "ame" («var») er således en bøyning av "*amai", mens genitiv-endelsen "-ai" på lemnisk er dokumentert i "šivai" («levde»). Lars Erik Fremming. Lars Erik Fremming (født 13. februar 1982 i Kongsvinger) er en norsk fotballspiller. Han startet sin karriere i KIL og spilte der i motgang og medgang. Han var en av de spillerene som var med på nedrykket til 2. divisjon i 2001 og var med på og rykke opp i 2003 med en 4-3 seier over Lillehammer på Gjemselund Stadion. Han har etter mange år i KIL tatt turen ned i divisjonene og begynte som spillende trener i Eidskog Fotball i 2009 da de spilte i 4. divisjon avd 11. Som spillende trener klarte han og få Eidskog opp til 3. divisjon avd 3. Når han var på karriere toppen spilte han sammen med Espen Nystuen (kaptein i Sandefjord), Kai Olav Ryen (spiller i KIL fremdeles), Håkon Wibe Lund(assisterende trener i Hønefoss BK) og Kjetil Byfuglien(spiller på Hønefoss BK). Khalifa bin Zayed Al-Nahyan. Khalifa Bin Zayed Al Nahyan Khalifa bin Zayed Al-Nahyan (født 25. januar 1948) er president i De Forente Arabiske Emirater og emir i Abu Dhabi, en stilling han overtok 3. november 2004 etter sin far Zayed bin Sultan Al Nahayan, som døde dagen før. Mens faren var syk, hadde han hatt presidentvervet også tidligere, og mens faren var president, var Khalifa bin Zayed Al-Nahyan statsminister og visepresident i landet fra 1971. Aftenposten hevdet i 2011 at han er en diktator. Skyskraperen Burj Khalifa i Dubai har sitt navn etter Khalifa bin Zayed Al-Nahyan. Peter Samuelsson. Peter Samuelsson (født 20. november 1981 i Degerfors) er en svensk fotballspiller. Sten Grytebust. Sten Michael Grytebust (født 25. oktober 1989) er en norsk keeper som spiller for Aalesund i Tippeligaen. Han ble tatt opp fra Juniorakademiet etter at Roar Husby forlot klubben. Han var også en svært tidlig en toneangivende målvakt for moderklubben Ellingsøy. Han bor på Ellingsøy. Han går på Fagerlia videregående skole i Ålesund. Uppsala kommune. Uppsala kommune ligger i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Uppsala. Kommunen er Sveriges fjerde største i folketall og administrasjonssenteret er landets fjerde største tettsted. Kommunen er, til å ligge utenfor Sveriges skogsbygder, uvanlig stor i areal. I 2003 brøt Knivsta kommun ut fra Uppsala og dannet en egen kommune. Demografi. "(Den 1. januar 2003 ble Knivsta kommundel en egen kommune.)" Tettsteder. Uppsala kommune har 22 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Carl-Erik Torp. Carl-Erik Torp (født 17. september 1984) er en tidligere norsk fotballspiller som sist spilte for Tippeligaklubben SK Brann, han var også landslagsspiller for Norge i futsal. Han gikk til Brann fra Kongsvinger IL Toppfotball 11. november 2010. Den 25. september 2011 fikk Torp et illebefinnende under en kamp mot Sogndal. Han kom inn som innbytter i det 78. minutt og falt om etter å ha vært på banen i omlag ti minutter. Han ble båret av banen og fikk hjertestans i spillertunnelen. Etter at han fikk hjerte-lunge-redning og det ble brukt hjertestarter startet hjertet igjen. Torp ble senere fraktet med luftambulanse til Haukeland Universitetssykehus. Torp får behandling på banen under kampen mot Sogndal. Svein Tore Brandshaug. Svein Tore Brandshaug (født 11. mai 1979 i Molde) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Brandshaug kom til klubben fra Haugesund foran 2010-sesongen. Han har tidligere spilt for Molde FK, Strømsgodset og Ham-Kam. Den 5. mars 2010 ble det offentliggjort at han har undertegnet en 3-årsavtale med Skeid som i 2010 spiller i 2. divisjon. Lars Christian Krogh Gerson. Lars Christian Krogh Gerson (født 5. februar 1990 i Luxembourg) er en norsk-luxembourgsk fotballspiller. Hans mor er fra Kongsvinger, Norge, mens hans far kommer fra Luxembourg. Hans posisjon er midtbane. Gerson har spilt for G-17 og G-19. Han debuterte for i en vennskapskampen hjemme mot s 26. mars 2008. Han spilte fra start, og ble byttet ut i det 91. minutt. Dette altså før han har spilt sin første offisielle kamp for Kongsvinger IL. Krogh Gerson er barnebarn av den avdøde NRK-journalisten Lars-Jacob Krogh. Politisk korrekthet. Politisk korrekthet (ofte forkortet PK) er et begrep som betegner utsagn, ideer og oppførsel som brukes slik at man søker å unngå å støte andre i sosiale og institusjonelle sammenhenger, for eksempel når det gjelder kjønn, rase, kultur, seksuell orientering, religion, trosretning, funksjonshemming eller aldersforskjeller, og gjerne når dette gjøres i utstrakt grad. Politisk korrekthet kan også betegne utsagn, ideer og oppførsel som søker å unngå å bryte med normene og idealene i det sosiale miljøet man til enhver tid er en del av. I Norge er begrepet kanskje mest aktuelt i debatter om innvandrings- og integreringspolitikk, hvor mange påstår at enkelte problemstillinger ikke bør debatteres av frykt for stigmatisering, og at kritikk av disse forholdene kan støte de gjeldende gruppene. Begrepet politisk korrekt har også etter hvert antatt en mer uformell betydning, der begrepet betegner å ha holdninger og meninger som samsvarer med flertallet i en gruppe. En slik gruppe kan være alt fra samfunnet generelt til mindre grupper, som for eksempel foreninger. Om det som bryter med det som regnes for politisk korrekt, uavhengig av definisjon, bruker man gjerne begrepet «politisk ukorrekt». Bakgrunn og definisjoner. "Politisk korrekthet" er lånt fra amerikansk politikk, der begrepet "political correctness" ("PC") oppstod tidlig på 1990-tallet. Et kjent eksempel på politisk korrekthet i USA er forslaget om å bytte ut den kristne hilsenen "Merry Christmas" («god jul») mot det mer nøytrale "Happy Holidays" («gledelig høytid») for å unngå å støte ikke-kristne grupper. Östhammar kommune. Östhammar kommune ligger i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Östhammar. Naturreservatet Andersby ängsbackar og Forsmarks kjernekraftverk ligger i kommunen. Tettsteder. Östhammar kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Älvkarleby. Älvkarlebyfallen på 1790-tallet (Elias Martin) Älvkarleby er et svensk tettsted i Älvkarleby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 1 648 innbyggere. Nils J. Hunstad. Nils Jacob Hunstad (1885–1978), generalmajor, født og oppvokst i Harstad. Krigsskolens øverste avdeling 1917, kaptein fra 1924, major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på Narvik-fronten 1940. Hunstad var forretningsfører for Harstad Tidende fra 1924 til han ble arrestert for motstandsarbeid i 1942. Han ble tre ganger valgt til ordfører i hjembyen i perioden 1932–1945. Etter krigen gjorde han militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i 1953. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt der. Conny Månsson. Conny Månsson (født 4. januar 1980) er en svensk fotballspiller som spiller for Kongsvinger IL Toppfotball. Han har også vært på prøvespill for den engelske toppklubben Liverpool FC. I 2009 rykket han opp til Tippeligaen med Kongsvinger IL Toppfotball. Ragnar G. Koffeld. Ragnar G. Koffeld (født 24. mars 1986) er en norsk fotballspiller. Han debuterte for Kongsvingers A-lag i Adeccoligaen mot Stabæk 2. oktober 2005 da han kom inn som innbytter. Hans tvillingbror Eskil debuterte forøvrig i samme kamp da han ble byttet inn ni minutter etter Ragnar. Senere samme høst scoret han sitt første mål for Kongsvinger i Adeccoligaen – mot Alta. Ragnar Koffeld har vært veldig plaget med skader, og spilte ikke fotball mellom juli 2006 og juni 2008. Skutskär. Skutskär er et tettsted som ligger i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. Det er Älvkarleby kommunes administrasjonssenter og i 2005 hadde tettstedet 6 136 innbyggere hvorav 5 807 i Älvkarleby kommune og 329 i Gävle kommune i Gästrikland. Skutskär ligger ved Dalälven helt nord i Uppland cirka 15 kilometer sørøst for Gävle. Sysert (by). Sysert (russisk: Сысерть) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Sysert (ei bielv til Iset, i Obs nedslagsfelt), rundt 40 km sør-sørøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 22 152 (folketelling 2002), 22 462 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i enten 1732 eller 1773, og ble kalt "Syserskij Zavod" (russisk: Сысерский Завод) frem til 1932. Bystatus ble gitt i 1946. Snellen-tavle. Tradisjonell Snellen-tavle (kun illustrasjon). Snellen-tavle er en synsprøvetavle som brukes av oftalmologer (øyenleger) og optikere for å måle en pasients visus (synsskarphet). Snellen-tavle har sitt navn etter en nederlandsk oftalmolog, Hermann Snellen, som utviklet denne i 1862. Beskrivelse. En tradisjonell Snellentavle består av 11 linjer med blokkbokstaver. Den første linjen består av kun én stor bokstav, normalt E, H, N eller A. De etterfølgende linjene har et økende antall bokstaver som er stadig mindre i størrelse. Pasienten dekker det ene øyet og leser nedover tavlen. Grenser for hva pasienten er i stand til å lese gir et mål på pasientens skarpsyn på det aktuelle øyet. Bare de ti bokstavene C, D, E, F, L, N, O, P, T, og Z brukes. Veggmonterte Snellentavler er billige og brukes ofte hos primærlegen for en rask test av synskarphet. Ved en nøyere undersøkelse brukes mer moderne løsninger der bokstavene eller symbolen kan variere i rekkefølge slik at målingene blir mer pålitelige og slik at det blir vanskeligere for pasienten å gi inntrykk av et bedre syn enn hva som er tilfelle. "6/6" (eller "20/20") visus. Snellen definerte «standard skarpsyn» til å være når en pasient er i stand til å gjenkjenne en optotype når den tilsvarer 5 bueminutt. Med andre ord, en optotype kan bare gjenkjennes dersom en er istand til å diskriminere mønstre som atskiller seg med en synsvinkel på 1 bueminutt. Ved en vanlig synstest plasseres en Snellen tavle i en avstand på 6m. Den som på denne avstand skiller symboler med detaljer på 1 bueminutt sies å ha normalsyn. Denne linjen på tavlen med betegnelsen 6/6 (meterisk eller 20/20 basert på 20fot avstand) Tre linjer høyere på tavlen er bokstavene dobbelt så høye. En person med normalt syn vil kunne lese denne linjen fra 12m (40fot). Denne linen betegnes 6/12 (20/40). Synsprøvetavler brukes ved mange slags øyeundersøkelser for å få et mål på personens synsevne. Tavlene er også brukt når en tilpasser brilleglass. Den største bokstaven på tavlen er normalt en 6/60. Dersom pasienten har problemer med å se denne, betegnes han som blind i juridisk forstand. Mange er av den oppfatning at de har et dårlig syn dersom de ikke ser denne bokstaven med det blotte øyet. Imidlertid regnes normalt synsevnen etter at synet er korrigert med briller, kontaktlinser eller på annen måte. Mange som ukorrigert kan ha problemer, kan ofte lett lese 6/6 etter korreksjon Kritikk av Snellentavle. Snellentavle har vært underlagt en viss kritikk. Det at antall bokstaver øker samtidig som størrelsen avtar introduserer to samtidige variable, noe enkelte mener er uheldig. Et annet moment er at tavlen inneholder få bokstaver, noe som gjør det mulig å lære den utenat for å gi inntrykk av et bedre syn enn hva som er tilfelle. Flere studier indikerer at den tette samlingen av bokstaver gjør dem vanskeligere å lese. Et annet moment er at det er et relativt stort sprang i skarpsyn fra linje til linje. Et alternativ til Snellen tavle kan derfor være en Landolt C test. Hermann Snellen. Hermann Snellen (født 19. februar 1834 i Zeist, død 18. januar 1908) var en nederlandsk oftalmolog. Han utformet i 1862 en synsprøvetavle for test av visus som fikk navnet Snellen tavle. Tierp kommune. Tierp kommune ligger i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tierp. Kommunen er kjent for vallonbrukene, naturreservatet Florarna og en Atlas Copco-fabrikk. Inntil 2004 lå "Pricks" pepperkakebakeri her. Tierp grenser til kommunene Gävle, Heby, Uppsala, Älvkarleby og Östhammar. Tettsteder. Tierp kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Internasjonalt. Tierp kommune har fem vennskapsbyer og to samarbeidsbyer Planke. a>r for å lage planker og bord. Del av værbitt og slitt veggplanke. a> er fra 1803 og viser hvordan en måtte gå på planker for å unngå søla i veiene i franske byer. Konstruksjon av «Plank road» eller «Puncheon», en veitype som ble lagd av bjelker og planker og særlig brukt i nordre deler av USA først på 1900-tallet. "Plank road" i Alaska 1938 Planke er et langt, smalt og flatt trestykke som er sagd, kløyvd eller kilt ut av en tømmerstokk på langs. En planke kan være grov skurlast eller høvellast, det vil si høvlet og justert til nøyaktige mål og plane flater etter tørking. Etymologi. Ordet "planke" kommer fra det gammelnorske "planka" som er lånt fra tysk "planke" og fransk "planche" som igjen stammer fra det latinske "planca", som også har gitt opphav til ordet "plansje". Knivsta kommune. Knivsta kommune ligger i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Knivsta. Morasteinen ligger i kommunen, og kommunevåpenet er inspirert av dette. Tettsteder. Knivsta kommune har to tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Heby kommune. Heby kommune ligger i det svenske fylket Uppsala län i landskapet Uppland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Heby. Før 1. januar 2007 lå kommunen i Västmanlands län. Dalälven utgjør kommunens nordgrense. Det er store skogområder og variert viltbestand i kommunen. Tettsteder. Heby kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Bordgang. Bordgang er en del av det ytre skallet av skroget i en trebåt, og går fra stevn til stevn (fra forrest til bakerst i båten). I robåtbyggingen brukes få bordganger på hver side av båten, gjerne tre, fire eller fem. Hver bordgang får derfor en svært særpreget utforming, helt forskjellig fra de andre bordgangene, og også hvert sitt navn. En bordgang er som oftest delt om lag på midten, i en framdel og en bakdel. Men bordene i bunnen av båten er gjerne delt i tre på lengden; de forreste og bakerste delene kalles ofte for halser. Det er disse som noen ganger kan være "hogde halser". Også mange av de andre bordgangene i større robåter, over ca 7,5 m lengde, kan være delt i tre på lengden. Det mest brukte bord-navnet, er "rip" eller "ripbord", som er navnet på øverste bordet i robåten, og brukes nesten over hele landet. Men nettopp ordet "rip" har på kysten øst for Jæren gått over til å bety «overkanten av båten», eller noen ganger også esingen i båten. I stedet for ripbord, kalles noen steder i Hardanger det øverste bordet for «esingstø». Se også Ordliste til robåter Bålsta. Bålsta er et svensk tettsted som ligger i Uppsala län i landskapet Uppland. Det er administrasjonssenter i Håbo kommune. I 2005 hadde Bålsta 13 430 innbyggere og et areal på 10,61 km². Bålsta ligger ved E18, cirka 50 km nordvest for Stockholm og 40 km sør for Uppsala. Av Håbo kommunes 19 000 innbyggere bor drøyt 14 500 i Bålsta; de fleste innflyttet etter 1970. En stor del av Bålstas arbeidstakere er pendlere, hovedsakelig til Stockholm og Uppsala, men også til Arlanda. Siden 2001 er Bålsta endestasjon for Stockholms pendeltågs linje 35 fra Stockholm. I Bålsta finnes et mindre kjøpesenter. Det finnes også svømmehall, ishall, bowlinghall og friidrettsarena. I 2002 bygde Lasse Åberg et museum i Bålsta, Åbergs museum. Det ligger på en gammel gård i nærheten av Väppeby gård. Bålsta er også kjent for sitt gode bibliotek. I 2006 ble biblioteket nominert til «Årets bibliotek» sammen med Luleå bibliotek og Nordiska Afrikainstitutets bibliotek. Vinner ble Nordiska Afrikainstitutets bibliotek. Skolestrid. Bålsta er kjent for fra og med 1995 å ha drevet gjennom "Skola 2000" i alle kommunens grunnskoler, noe som ble lagt merke til i hele skolesverige, og også utenlands. I 2003 var det bare to kommuner hvor avgangselevene hadde dårligere resultat (middelkarakter) enn i Håbo kommune. I 2004 fikk kommunen kraftig kritikk av Skolverket for blant annet mangler i skolenes «pedagogiske utforming». I 2005 og 2006 hadde avgangselevenes middelkarakter dog økt. På grunn av misnøye med skolen har mange foreldre de senere årene engasjert seg i en foreldreforening. Lesozavodsk. Lesozavodsk (russisk: Лесозаво́дск) er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Ussuri (en bielv til Amur). Innbyggertall: 42 200 (estimat 2005), 42 185 (folketelling 2002). Sim (by). Sim (russisk: Сим) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved bredden av elva Sim, 340 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 15 900 (estimat 2005), 16 377 (folketelling 2002), 20 164 (folketelling 1989). Stedet ble grunnlagt i 1759 som "Simskij Zavod" (russisk:Си́мский Заво́д, lit. "Sims fabrikk"), en bosetning rundt et jernverk. Byen ble omdøpt Sim og gitt bystatus 13. november 1942. Byen er fødestedet til Igor Kurtsjatov, en berømt sovjetisk/russisk fysiker. After Forever. After Forever var et nederlandsk symfonisk progressiv metal-band. Bandet startet i 1995 med navnet "Apocalypse". Kaibakken. Kaibakken er Kristiansunds hovedgate, som fører fra kaiene og Piren opp til Kongens Plass og gatenettet i øvre del av Kirkelandet. Kaibakken har to kjørebaner i hver retning, og midtrabatt. Kaibakken er et sentralt element i byens gjenreisingsarkitektur. Kaibakken er en monumentalakse, som er rettet tvers over havnebassenget mot Nordsundbrua og fjellene i Tustna (nå Aure kommune) på andre siden av Talgsjøen. Monumentalakser var et yndet motiv for byplanleggere på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund Kristiansund ble bombet av tyske fly i april 1940 og hele det sentrale byområdet på Kirkelandet brant ned. Anledningen ble benyttet til å gjenreise sentrum med moderne funkisarkitektur og en bred oppfart, en gate som skulle forbinde kaiene med de øvre bydeler. Sentrale norske arkitekter deltok i arbeidet i Brente steders regulering under andre verdenskrig, og det var denne organisasjonen som også planla gatenett og struktur for bebyggelsen sentralt på Kirkelandet. "Oppfarten" ble gata kalt før den fikk navnet Kaibakken. Som fondmotiv øverst i Kaibakken var det lenge meningen at den nye Kirkelandet kirke skulle reises. Denne løsningen ble forkastet, og kirken ble isteden bygd øverst i Øvreparken. I steden kunne Nordmøre Sparebank få denne tomten med utsikt gjennom aksen, som man kan se på et av webkameraene i Kristiansund. Gjenreisingsarkitekturen som omgir Kaibakken ble valgt som Kristiansund kommunes tusenårssted. City Lade. City Lade er blant Norges største kjøpesentre med en omsetning på ca. 1,3 milliarder kroner i 2007. Kjøpesenteret ligger på Lade, ca. 2,5 km nord for Trondheim sentrum. City Lade åpnet 6. mai 2004. Kjøpesenteret har nå et detaljhandelsareal på ca. m². Byggets totale areal er m², hvorav er parkeringshus. Cecilie Hesselberg Løken. Cecilie Hesselberg Løken (f. 1970) er en norsk fløytist født i Askim. Hun studerte fløyte ved Norges Musikkhøgskole og Royal Academy of Music i London. Sin internasjonale solistdebut hadde hun i 1994 i Zürich med maestro Mariss Jansons ved dirigentpulten. I 1993 vant hun Prinsesse Astrids musikkpris. Hun har hatt en profesjonell karriere som solofløytist siden hun var 21 år gammel og har vært ansatt som solofløytist i flere nordiske orkestre. Hun var fra 2007 til 2008 ansatt som solofløytist i Bergen Filharmoniske Orkester. Hun har også hatt kontrakter som solofløytist i Mahler Chamberorchestra, Rotterdam Philharmonic Orchestra, Theatre Royal de la Monnaie og Kungliga Stockholm Filharmoniske Orkester. Cecilie Hesselberg Løken er solofløytist i Det Norske Kammerorkester og har siden 2009 spilt med Valery Gergievs World Orchestra of Peace. Cecilie Hesselberg Løken har spilt på flere store scener, blant disse Concertgebouw (Amsterdam), Teatro Colón (Buenos Aires), Royal Albert Hall (London), Musikverein (Wien) og Carnegie Hall (New York). I 2005 ble hun tildelt Statens kunstnerstipend (3-årige). Cecilie Løken er virksom som solist, orkestermusiker og blir regnet for å være en av de ledende fløytepedagoger i Norden. Hun har undervist og forelest ved bl.a Kungliga Musikhøgskolan i Stockholm, Göteborgs Universitet og Norges Musikkhøgskole. Hennes internasjonale masterclasses har vært besøkt av tallrike unge og fremadstormende fløytister. Hun har gitt ut flere solo cd'er på forlaget Magic Flute og ble tildelt Statens innkjøpsordning i 2004 for Dance of the elves med harpisten Sidsel Walstad. Astrid Lindgrens Värld. Astrid Lindgrens Värld er en 130 000 kvadratmeter stor fornøyelsespark i Vimmerby i Sverige, som ble grunnlagt i 1981. Utendørs er det bygget en temapark med miniatyrmiljøer hentet fra Astrid Lindgrens litteratur og gjenskapt etter bokillustrasjonene for å gjøre det hele lett gjenkjennelig. Her får en også møte Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget og mange andre av Astrid Lindgrens figurer. Innendørs er det utstillingshaller med tema og tablåer hentet fra forfatterens liv, foruten leseprøver på alle de språk som Pippibøkene er utkommet på, et teater, en restaurant og en bok- og suvenirbutikk. Parken holder åpent fra mai til august, og ellers er Lekparken Astrid Lindgrens Värld åpen i helgene og i feriene. Siden 2002 har det vært vanlig å arrangere grønnsaks- og håndtverksmarked i uke 43 og 44. I løpet av sommersesongen spilles det daglig teater med sang, musikk og dans på scenen og mer improvisert omkring i parken. I tilslutning til parken ligger det også en campingplass med hytter for de besøkende. Like i nærheten ligger også Astrid Lindgrens Näs med Astrid Lindgrens barndomshjem, og prestegården hvor hun var så ofte. I prestegårdens hage ble det i 2007 bygget et kultursenter. Noorderhaaks. Noorderhaaks i midten av bildet Noorderhaaks (kalles også Razende Bol) er ei lita øy mellom Texel og Den Helder i Nederland. På innsida av øya ligger Vadehavet og på yttersida ligger Nordsjøen Gjennomsnittlig areal er 4 km² ved flo sjø. Øya brukes til øvelser av den nederlandske marinen og det nederlandske luftvåpenet. Petsjora (by). Petsjora (russisk: Печо́ра) er en by i republikken Komi i Russland. Byen ligger vest for de nordlige Uralfjellene, ved elva Petsjora, som den også er oppkalt etter. Innbyggertall: 48 700 (folketelling 2002). Petsjora lufthavn ligger 5 km sørvest for byen. Hylebu. Hylebu (700 moh.) er et fritidshus/hytteområde i Skafså som ligger i Tokke kommune. Det er mange fine hyttetomter her. Her er det fine turområder både sommer og vinter med mange fine fiskevann. Avatsjabukta. Avatsjabukta (russisk: Авачинская губа eller Авачинская бухта) er ei bukt i Stillehavet på sørøstkysten av Kamtsjatkahalvøya i Russland. Bukta er 24 km lang og 3 km bred på det smaleste punktet ved åpningen, med en maksimal dybde på 26 meter. Elva Avatsja renner inn i bukta. Havnebyen Petropavlovsk-Kamtsjatskij og den lukkede byen Viljutsjinsk ligger langs breddene av bukta. Cocheplassen. Cocheplassen er et boligområde i nærheten av Rugtvedtmyra ved Stathelle i Bamble kommune. Boligområdet har ca. 180 boenheter og har bl.a. barnehage på området. Det er også en båtforening – Cocheplassen båtforening – på stedet med ca. 80 båtplasser. Boligfeltet ligger ca. 2 km fra Grenlandsbrua og E18. Avatsja. Avatsja (russisk: Авача) er ei elv i den sørlige delen av Kamtsjatkahalvøya i Russland. Den renner inn i Avatsjabukta. Elva er 122 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 5090 km². Byen Jelizovo, som er vertsby for Petropavlovsk-Kamtsjatskijs internasjonale lufthavn, ligger ved Avatsja. Grjazovets. Grjazovets (russisk: Гря́зовец) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger 47 km sør for Vologda. Innbyggertall: 16 172 (folketelling 2002), 16 424 (folketelling 1989). Brillekaiman. Brillekaimanen er et reptil i alligator familien. Dens habitat er våtmarker og elver i Sør og Mellom-Amerika, og overlever både i salt og ferskvann. Navnet kommer av en beinete struktur mellom øynene som minner om briller. Hannen blir gjennomsnittlig 2 til 2,5 meter lang, mens hunnen er mindre, vanligvis rundt 1,5 meter. Diamantskilpadde. Diamantskilpadden er en skilpadde som lever i sumper med brakkvann langs kysten av USA, fra Texas til Massachusetts. Navnet kommer mønstret på skallet. Hannen blir gjennomsnittlig 12-13 cm lang, mens hunnen er større, vanligvis 19-20 cm. Gilaøgle. Gilaøgle er en øgle som lever i halvørken i det sørvestlige USA og det nordvestlige Mexico. Den er kjent for sitt giftig bitt, og særpregede utseende. Den er en stor øgle med kraftig kropp, stort hode, korte, men kraftige lemmer, og en kort, tjukk hale. Kroppslengden varierer fra 23–35 cm, og med halen kan den bli 60 cm lang. Tunga er mørk, og kløftet, som hos slanger. Gilaøglen er giftig og leverer giften ved å tygge gjentatte ganger på offeret. Giften er ikke dødelig for mennesker. Gilaøglen lever for det meste på marka, men kan klatre opp i busker. Den beveger seg sakte, og forsvarer seg ikke uten å bli provosert. Det meste av tiden tilbringes i skjul i hiet til pattedyr, under steiner og i fjellsprekker. Den er dagaktiv om våren når den kommer ut av dvale, men når temperaturen stiger går den over til å være nattaktiv. Føden består av små pattedyr, reptiler og deres egg, insekter, og egg og unger til fugler som hekker på marka. Den tjukke halen brukes til å lagre fett, og den kan antakelig klare seg med å ete bare 3–4 ganger på ett år. Paringstiden er om våren og tidlig på sommeren, og da kjemper hannene med hverandre. Hunnene legger egg annet hvert år fra juli til august. Nyklekkede unger er observert om våren, noe som tyder på eggene ligger i jorda 8–10 måneder. Utbredelsen til gilaøgle omfatter det sørøstlige California, det aller sørvestligste Utah, sørlige Nevada, sørlige Arizona, sørvestlige New Mexico, det meste av Sonora, og det aller nordligste Sinaloa. Innenfor dette området forekommer den fra havnivå i Sonora til nesten 2000 m over havet i New Mexico. Det er to underarter. Den nordlige "H. s. cinctum" har tversgående, lyse bånd på ryggen, og forekommer i Mojaveørkenen. Den andre underarten "H. s. suspectum" har et nettaktig mønster på ryggen, og overtar lenger øst og sør. Elias Smith. Elias Elieson Smith (født 2. november 1788 i Drammen, død 24. november 1861 i Oslo) var Bærums første ordfører. Ordfører i Bærum 1838-45 og 1849. Albatros D.III. Albatros D.III var et tysk jagerfly i bruk under den første verdenskrig, i tysk og østerriksk tjeneste. Albatross D.III ble fløyet av mange av de beste tyske flyverne, inkludert Manfred von Richthofen, Ernst Udet, Erich Löwenhardt, Kurt Wolff og Karl Emil Schaeffer. Albatros D.III var favorittflyet i perioden kjent som "blodige april" i 1917, da tyske styrker hadde luftherredømme. D.III var basert på forgjengeren Albatros D.II, men hadde en helt ny vinge med en struktur som var inspirert av de franske Nieuport-jagerflyene. Maskinen ble også utstyrt med den kraftigere Mercedes D.IIIa-motoren med en ytelse på 180 hk. Senere varianter ble utstyrt med enda kraftigere motorer, med ytelser helt opp til 225 hk. Indata. Indata var en norsk produsent av mikrodatamaskiner, med lokaler i Nydalen, Oslo. Datamaskinene var bygget rundt Motorolas 68000-familie CPU og en VME-buss, og kjørte Unix operativsystem. Selskapets hovedmodell, produsert fra 1986, var IN 4200. I selskapets reklame ble den kalt "brunosten". Månespinnere. Månespinnere ("Actias" spp.) er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). De to afrikanske artene har ofte blitt regnet som en egen slekt, "Argema." Arten spansk månespinner ("Graellsia isabellae") er trolig ikke nært beslektet med de andre månespinnerne. Utseende. Store (vingespenn opptil 150 mm, lengde inkludert vingestjertene opptil 25 cm), blekgrønne, gule eller brunlilla spinnere. Hunnen er noe større enn hannen, med kortere vingestjerter og noen ganger annerledes farget. Hannen har fjærformede antenner, hunnen spinkle, smalt fjærformede. Den fremre delen av brystet og vingenes fremkant er rød eller brun. Alle vingene har vanligvis øyeflekker. Bakvingens bakhjørner er trukket ut til stjerter som hos noen arter kan være betydelig lengre enn resten av dyret. Larvene er grønne, med kjegleformede vorter på ryggen, disse har en kvast av stive hår i spissen. Levevis. Månespinnernes larver lever på ulike busker og løvtrær, noen arter kan også leve på bartrær. Som alle påfuglspinnere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, de tar ikke næring til seg og lever bare noen få dager. Hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som tiltrekker de aktive hannene fra lang avstand. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en pæreformet kokong av grov silke, denne kan være meget stor. Vanlige i oppdrett. Månespinnerne er meget spektakulære insekter som er sterkt etterspurt blant samlere. Flere av artene er ganske sjeldne i vill tilstand og truet av habitatødeleggelser. Heldigvis er mange av artene forholdsvis enkle å få til å formere seg i fangenskap, og det finnes et betydelig oppdrett av dem. Larvene kan spise mange forskjellige planter. Utbredelse. Månespinnerne finnes over det meste av verden, unntatt Europa (hvis man da ikke regner spansk månespinner til gruppen). Det er to arter i Amerika, én på det afrikanske fastlandet og én på Madagaskar. De resterende artene lever i Øst- og Sørøst-Asia, østover til Sulawesi. Månespinnerne lever i skog, både i tropene og varm-tempererte områder. Liste over ordførere i Bærum. Liste over ordførere i Bærum er en kronologisk liste over ordførere i Bærum. Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956. Referanse. Bærum Rinnovamento Italiano. Rinnovamento Italiano («Italiensk fornyelse», RI) var et italiensk politisk parti. Det ble dannet i 1996 av Lamberto Dini (som var statsminister på dette tidspunktet) sammen med politikere fra flere tidligere partier. Partiet deltok i Oliventrekoalisjonen (en sentrum-venstre-allianse). Ved valget i 1996 fikk partiet 4.3% av stemmene. Lamberto Dini ble utenriksminister, mens Tiziano Treu ble arbeidsminister. I 2002 ble RI en del av det nye partiet Democrazia è Libertà - La Margherita, der partiet utgjorde en fraksjon med ca. 10% av medlemmene. Olaf Bryn. Olaf Bryn (født 9. juni 1872 i Bærum, død 8. oktober 1948 i Bærum) var sønn av gårdbruker Thron Bryn (1836–1890) og Karen Tanum (1846–1920), ordfører i Bærum 1910–1916, stortingsrepresentant for Høyre Akershus 1922–1930, gårdbruker på Bryn gartneri, kirkeverge i Bryn kirke i over 50 år. Sofia (navn). Sofia er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske ordet "σοφία" som betyr «visdom», eller i det arabiske mannsnavnet "Sufi", «mystiker, sufist». "Sofia" har navnedag 15. mai i Sverige og Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sofia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Prins Eugens Kulturpris. Prins Eugens Kulturpris er som navnet hentyder oppkalt etter kunstneren prins Eugen (1865–1947), som var sterkt knyttet til Norge og som hele sitt liv arbeidet for å styrke svensk-norske forbindelser. Gjennom sin stilling var kunstnerprinsen sterkt forbundet med norsk offentlig liv og fulgte spesielt kulturlivet nøye og gav yngre kunstnere og kunstutøvere sin støtte. Han tok også del av hva musikklivet hadde å tilby og satt i komiteen for byggingen av Stockholms konserthus. Han var også godt kjent i de litterære kretser og en aktiv leser av skjønnlitteratur, historie og politikk. Prins Eugens Kulturpris ble innstiftet i anledning 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 etter initiativ fra den norske ambassaden i Stockholm i samråd med Kronprinsesse Märthas kirkeforsamling i Stockholm og Prinsesse Märtha Louises kulturfond. Kulturprisen gis til en norsk og en svensk artist eller kunstner som i sin virksomhet også har bidratt til å styrke svensk-norske forbindelser. Prisen består av ett diplom og, og deles ut i forbindelse med Norges ambassades tradisjonelle julekonsert i Stockholm. Tidligere har prisen blitt delt ut av Dronning Sonja, Kronprinsesse Victoria og Prinsesse Madeleine. Pasient. En pasient får sjekket blodtrykket En pasient, er en person som får behandling av helsepersonell for psykisk og/eller fysisk sykdom/lidelse eller skade, på sykehus/klinikk og/eller andre behandlingsinstitusjoner. Opprinnelse. Ordet kommer ifra Latin: «Patiens», som betyr «en som lider». Alleanza Riformista. Alleanza Riformista ("Reformistalliansen", AR) var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Ottaviano Del Turco i april 2007, som et resultat av en splittelse i Socialisti Democratici Italiani (SDI) på grunn av sistnevnte partis avgjørelse om "ikke" å slutte seg til det planlagte Partito Democratico (PD). Følgelig ble AR en del av PD når det nye partiet ble grunnlagt den 14. oktober 2007. Protambulyx strigilis. "Protambulyx strigilis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne meget slanke arten forekommer fra Argentina i sør til Florida i nord. Utseende. En stor (vingespenn 95 – 120 mm), slankbygd svermer, gulbrun. Hodet er temmelig stort og vredt, antennene spinkle og rundt 1/3 så lange som forvingene. Brystet er kanelbrunt i midten, mørkt brunrødt på sidene. Forvingen er lange og smale, lysbrune med noen mørkere flekker og tverrbånd. Bakvingene er lyst rødbrune med to diffuse, mørkere tverrbånd. Larven er gulaktig grønn med grønnhvite eller gulgrønne skråstriper på sidene. Levevis. Larven lever på blader av "Anacardium spondias" og beslektede arter i sumakfamilien. Chari-Baguirmi. Chari-Baguirmi er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Massenya. Regionen består av deler av det som tidligere var prefekturet Chari-Baguirmi (underprefekurene Massenya og Bousso, og deler av underprefekturet N'Djamena). Demografi. De viktigste etnisk-språklige gruppene er arabere (mer enn 33 %), Fulaer, Barmaer, Kanurier og Ngambayer. Nawabshah. Nawabshah (urdu: نوابشاہ) er en by grunnlagt i 1912 i sentrum av Sindh, fire timers kjøretid fra Karachi, på venstre side av elva Indus, nær Sakrand Tehsel i Pakistan. Den blir ofte omtalt som "Sindhs hjerte." Byen er berømt for produksjon av sukker og bananer. Klimaet er hett og tørt. Det er også en av de få større pakistanske byer med sjiamuslimsk flertall. Marcel Mauss. Marcel Mauss (født 10. mai 1872, død 10. februar 1950) var en fransk sosiolog. Han er best kjent for essayet "Gaven", hvor han studerer gaveøkonomier i såkalt «tradisjonelle samfunn». Mauss var nevø av, og også student under, Émile Durkheim. I "Gaven" beskrev Mauss hvordan gaven dannet relasjoner som berørte både økonomiske, juridiske, politiske, estetiske og religiøse aspekter i stammesamfunnene. Aggregert sett førte gavegivingen med seg et bindende system av relasjoner som gjorde at samfunnene kunne eksistere gjennom generasjoner. Gaven bygger på blant annet arbeidene til Franz Boas om indianerfolket kwakiutl på USAs nordøstkyst, og på verket "Argonauts of the Western Pacific" av Bronislaw Malinowski. Mauss ga aldri ut en bok som eneforfatter i løpet av sin levetid, "Gaven" ble gitt ut som en del av tidsskriftet "L'Année Sociologique" («Sosiologisk årsskrift») som han selv redigerte etter at Durkheim gikk bort. Mauss gjennomførte selv heller aldri noe feltarbeid, selv om han selv alltid argumenterte for viktigheten av solide empiriske data innen komparativ forskning. Mauss' ideer om gaveøkonomien påvirket senere strukturalistiske tenkere som Claude Lévi-Strauss. Hans tanker om habitus og kroppsteknikker har influert sosiologer som Pierre Bourdieu og Michel Foucault. Essayet "Gaven" ble senere kilden for de antropoligiske studiene om resiprositet, og boken regnes i dag som en av de viktigste sosialantropoligske bøkene. Mauss' analyser av Potlatch-ritualet har senere blitt brukt innen forskningen på forbruk, og av interesserte i gaveøkonomier og fri programvare, selv om sistnevnte av og til kan avvike noe fra Mauss' originale begrepsbruk og metode. I 1931 ble Mauss instituttleder for sosiologisk institutt ved Collège de France. Han kjempet aktivt mot antisemittisme og rasepolitikk både før og etter den andre verdenskrig. Mauss trakk seg tilbake fra akademia i 1940, og døde i 1950. Bibliografi. Marcel Mauss er tilgjengelige (gratis) på fransk fra nettstedet. William Colby. William Egan Colby (født 4. januar 1920, død 27. april 1996) var leder av USAs Central Intelligence Agency (CIA). Han ble utnevnt som sjef for CIA 4. september 1973, som etterfølger av James R. Schlesinger. Han tjente som CIA-sjef under president Gerald Ford, og ble etterfulgt av den senere president George H.W. Bush den 30. januar 1976. Guéra. Guéra er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Mongo. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Guéra. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 306 653 innbyggere i 1993, hvorav 263 843 var fastboende (ruralt 219 884, urbant 43 959) og 42 810 nomader. De viktigste etnisk-språklige gruppene er hadjeraiere (66,18 %) og arabere (21,11 %). Hadjer-Lamis. Hadjer-Lamis er en av 18 regioner i Tsjad, med plassering sør-vest i landet. Regionens hovedstad er Massakory. Regionen består av deler av det som tidligere var prefekturet Chari-Baguirmi (underprefekurene Bokoro og Massakory, og deler av underprefekturet N'Djamena). Troy Perkins. Troy Perkins (født 29. juli 1981 i Springfield i Ohio) er en amerikansk footballkeeper som spiller for Portland Timbers. Han avsluttet kontrakten med Vålerenga i januar 2010 på grunn av personlige grunner. Universitetsfotball. Perkins spilte college-fotball for Universety of South Florida og Universety of Evansville. Der slapp han inn 21 mål på 19 kamper, noe som gir et snitt på 1.09 pr. kamp. Proffkarriere. I 2003 ble han hentet til MLS-klubben D.C. United. Han fikk sjansen etter at både Nick Rimando og Doug Warren mistet sine plasser i A-laget. Perkins levde opp til forventningene. Han sto 16 kamper for D.C. United første sesongen. I 2006-sesongen spilte han 30 av 32 kamper for United. Han ble kåret til den beste keeperen i MLS den sesongen og var også med på All-star teamet i USA det er hvor de beste spillerne fra serien det året er med. I 2007-sesongen spilte Perkins alle kampene før han ble solgt og hadde ett snitt på 1.08 pr. kamp. Han ble solgt til Vålerenga den 12. desember 2007 etter at D.C. United hadde signert Zach Wells. Perkins signerte en femårskontrakt med Vålerenga den 20. desember, og ble med det første VIF-spiller som kommer fra USA. Meritter. Vinner av MLS eastern division 2006 og 2007 og årets keeper i 2006. Cupmester i 2008 med Vålerenga Fjærkjøl. Fjærkjøl er en type kjøl av tre brukt i noen robåter. På fjærkjølen er det to «vinger» som stikker nesten vannrett ut til hver sin side øverst. Hver av disse to – nokså tynne – «vingene», kalles en "fjær", samme ord og betydning som fjær på et pløyd panélbord (se pløyde bord). Til fjærene saumes (klinkes) bunnbordene i båten fast. På en del eldre robåter var fjærene svært brede, gjerne 10-12 cm hver. Sammen med selve kjølen, kunne altså fjærkjølen på det bredeste bli opptil 30 cm bred, og utgjøre en ikke ubetydelig del av båtbunnen. Idag er de fleste fjærkjøler kun 10-12 cm brede i alt. For å lage fjærkjøl i ett stykke, må båtbyggeren hogge den ut av et ganske grovt emne. Dette er mye, tungt og vanskelig arbeid, og mye trevirke går til spille. Derfor har en god del båtbyggere gått over til andre måter å lage kjøl på; forskjellige slags stokk-kjøler, eller sammenlimt fjærkjøl, der kjølfjærene utgjøres av et eget vannrett bord som limes oppå det loddrette kjølbordet. Det er særlig båter på Vestlandet (Sørvestlandet, Midtvestlandet, Nordvestlandet) som bygges med fjærkjøl (f. eks. båttypene hardangerbåt, oselver, masfjordsbåt, sognebåt, sunnfjordsbåt, nordfjordsbåt, nordmørsbåt). Se også Ordliste til robåter Pseudosphinx tetrio. "Pseudosphinx tetrio" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store og robuste arten er en av de største svermerne. Utseende. En meget stor (vingespenn 125 – 140 mm) og robust, gråspraglete svermer med spoleformet kropp og smale vinger. Hodet er stort og bredt, sugesnabelen temmelig lang. Antennene er tynne med en tydelig krok ytterst, snaut halvaprten så lange som forvingene. Brystet er tett kledt med grå hår, to tynne svarte linjer løper fra bakhjørnene mot midten. Bakkroppen er mørkegrå med smale, lysegrå tverrstriper ytterst på hvert ledd og en bred, diffus, grå midtstripe. Forvingen er spraglet i brunt, grått og hvitt, med en liten, svart lengdeflekk ved roten. Ytterkanten er bølgeformet. Bakvingen er mørkt gråbrun med en diffus, lys flekk ved bakhjørnet. Den store larven er glinsende svart med gule tverrstriper, hodet er rødt. På det bakerste bakkroppsleddet sitter et langt, svart, trådformet horn. Levevis. Larven lever på forskjellige busker og trær, blant andre i slektene "Plumeria, Jasminum" og "Allamanda." Noen av vertsplantene har giftig melkesaft. Disse giftstoffene sjenerer ikke larven, som tvert imot bruker dem til å beskytte seg. De sterke fargene signaliserer at den er giftig. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. "P. tetrio" finnes fra Paraguay og det sørlige Brasil i sør til de sørligste statene i USA (Florida, Texas, Arizona) i nord, streifere er funnet noe lenger nord. Den er også nokså vanlig på øyene i Vestindia. Lucas Sang. Lucas Sang (født 12. februar 1961, død 1. januar 2008) var en kenyansk friidrettsutøver som deltok under OL 1988 i Seoul. Han løp for det kenyanske stafettlaget på 4 x 400 meter, og kom til finalen hvor Kenya endte på åttende plass. Han løp også 400 m individuelt, men ble utslått før semifinalen. I slutten av karrieren ble han mye brukt som fartsholder for både kenyanske og utenlandske løpere. Etter at han la opp, ble Sang jordbruker, og drev en større gård i Moiben i distriktet Uasin Gishu i Kenya. Han var også forretningspartner med Moses Tanui, verdensmester på 10 000 meter i 1991. Han ble myrdet i byen Eldoret 1. januar 2008, på vei hjem til Kimumu, under opptøyene i Kenya etter det kontroversielle presidentvalget i 2007. Kanem. Kanem er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Mao. Regionen tilsvarer det som tidligere var prefekturet Kanem. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 280 804 innbyggere i 1993, hvorav 269 846 var fastboende (ruralt 239 104, urbant 30 742) og 10 956 nomader. De viktigste etnisk-språklige gruppene er dazaer (48,25 %), kanembuer (40,54 %) og arabere (4,97 %). Parlamentsvalget i Italia 1987. Parlamentsvalget i Italia 1987 ble holdt den 14. juni. Italias senat. 1987 Italia Lac. Lac er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Bol. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Lac. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 248 226 innbyggere i 1993. De viktigste etnisk-språklige gruppene er kanembuer (mer enn 66 %) og budumaer (mer enn 18 %). Logone Occidental. Logone Occidental er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Moundou. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Logone Occidental. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 455 140 innbyggere i 1993. Mer enn 90 % av regionens innbyggere er av den etniske gruppen ngambai. Valentina. Valentina er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Valentin, som har opprinnelse i det romerske familienavnet "Valentinus" dannet av det latinske ordet "valens", «sunn». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Valentina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Logone Oriental. Logone Oriental er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Doba. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Oriental Region. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 440 342 innbyggere i 1993. Den viktigste etnisk-språklige gruppen er ngambayene, hvor over 50 % av regionens innbyggere er representerte. Andre viktige etnisk-språklige grupper er gorene, mboumene og goulayene. Alenka Gotar. Alenka Gotar er en slovensk opera-artist. Artisten er mest kjent for sin tid i Eurovision Song Contest 2007, Da sang hun låten "Cvet Z Juga". Dette ble heller ikke stor suksess da hun endte på 15. plass. Likevel er hun den eneste slovenske artisten som har kvalifisert seg til finalen i Eurovision Song Contest etter at semifinalene ble innført til dags dato. Artisten er født i Ljubljana, Slovenia. Mandoul. Mandoul er en av 18 regioner i Tsjad, med beliggenhet helt sør i landet. Regionens hovedstad er Koumra. Regionen består av deler av det som tidligere var prefekturet Moyen-Chari. Mayo-Kebbi Est. Mayo-Kebbi Est er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Bongor. Det består av det som tidligere var deler av prefekturet Mayo-Kebbi (underprefekturene Bongor, Fianga og Gounou Gaya). Demografi. Regionen hadde 495 339 innbyggere i 1993. De viktigste etnisk-språklige gruppene er mousseyene, massaene, tupuriene, marbaene, kéraene, mousgoumene og kimene. Mayo-Kebbi Ouest. Mayo-Kebbi Ouest er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Pala. Regionen består av det som en gang var deler av prefekturet Mayo-Kebbi (underprefekturene Pala og Léré). Demografi. Regionen hadde 324 910 innbyggere i 1993. De viktigste etnisk-språklige gruppene er moundangene, fulaene og ngambayene. Carolina (navn). Carolina er et opprinnelig latinsk kvinnenavn dannet av den latiniserte formen "Carolus" av det germanske mannsnavnet "Karl", som kan ha opphav i det norrøne "karl", «fri mann», det urnordiske "*hariaR", «kriger», eller det gammelhøytyske "hari", «hær». "Carolina" kan være dannet direkte av "Carolus", eller være en diminutiv form av kvinnenavnet "Carola", som også er dannet av "Carolus". "Karolina" har navnedag 9. mai, 5. og 18. juli i Polen og 20. mai i Sverige og Finland. "Karolína" har navnedag 14. juli i Tsjekkia. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Carolina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Moyen-Chari. Moyen-Chari er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Sarh. Den viktigste etniske gruppen i regionen er saraene. Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruk, oppdrett, bomull og sukkerrør. Carl Berthelsen. Carl Berthelsen (født 1975 i Kristiansand) er en norsk roadracingførere. Han ble nordisk mester i superbikeklassen i 2007. Karriere. Carl startet med roadracing i 2002 etter å ha vært særdeles motorinteressert store deler av livet sitt. Han fikk sin første moped som 13-åring. I 2002-sesongen ble han norgescupvinner i debutantklassen og de påfølgende årene kjørte han seg rett opp i norgestoppen i den største klassen, superbike. Han kjører en Suzuki GSXR 1000 med over 200hk og innehar banerekorden på Artic circle raceway 1.28,7 og Vålerbanen 57,66. Carl kjører for Team Suzuki Norway. Skader. Han fikk i 2004-sesongen spolert på grunn av en skulderskade, men trente seg opp gjennom høst og vinter og var klar foran 2005-sesongen igjen. Det var heller ikke dette året Carl skulle slå gjennom for fullt da han i august samme året brakk nakken under et løp på banen i Mo i Rana. Han måtte igjen trene seg opp fra bunn og kjørte i 2006-sesongen med redusert førlighet i høyre arm og skulder. Nordisk mester. I 2007 ble året da Carl skulle få betalt for utallige treningstimer og slit mot toppen. Han vant nordisk mesterskap og hadde flere topp 10-plasseringer i det internasjonale tyske mesterskapet IDM. Han ble tilbudt flere gode avtaler med europeiske toppteam etter 2007-sesongen, men han valgte å kjøre for «Motor-teknikk racing team» og Suzuki også i 2008. Joar Harøy. Joar Harøy (født 12. april 1982) er en norsk fotballspiller. Han spiller for tiden for Skeid. Joar Harøy spilte for Molde FK hvor han blant annet var med å vinne Norgesmesterskapet for junior i år 2000. Han spilte senere en sesong for Ørn Horten og kom til Skeid Fotball sommeren 2004. Harøy ble i 2008 kåret til årets Skeid-spiller av Skeids supportere, Oksene. Linden Lab. Linden Lab er et privat selskap, grunnlagt i 1999 av Philip Rosedale, og som står bak den virtuelle 3D-verdenen Second Life. Selskapets hovedkontor er i San Francisco, USA. De har 200 ansatte over hele verden. Navnet kommer fra Linden Street, gata de opprinnelig holdt til i. Rambekk. Rambekk er en gard og et bolig- og næringsområde i Gjøvik (gnr. 59). Mesteparten av jorda ble i 1972 ekspropriert til industriområde. I dag (2008) er det igjen ca. 30 mål dyrka jord, i tillegg til hovedbygningen og låven. På gammal Rambekkjord ligger nå blant anna Oppland Arbeiderblads avishus. Unna Rambekk er også Rambekkmoen. Herfra frakta Toten Cellulose «kubb» med taubane til fabrikken i Hunndalen. Parlamentsvalget i Italia 1992. Parlamentsvalget i Italia 1992 fant sted den 5. april 1992. Valget i 1992 var det første som fant sted etter at Partito Comunista Italiano (PCI) oppløste seg selv og dannet Partito Democratico della Sinistra (PDS), i den hensikt å nærme seg europeisk sosialisme. En minoritet ønsket ikke å forkaste den kommunistiske ideologien og dannet Rifondazione Comunista (PRC). Sammenlagt fikk de to partiene imidlertid 4% mindre enn det allerede svekkede PCI hadde fått valget i 1987. Et annet trekk ved valget var den sterke framgangen for Lega Nord, et parti dannet som en føderasjon av flere mindre regionale partier, der Lega Lombarda og Liga Veneta var de viktigste. Valget i 1992 var den første bekreftelsen på at Lega Nord var en maktfaktor en måtte regne med. Mens Lega Nord var en reaksjon mot korrupsjonen, var La Rete en reaksjon mot den organiserte kriminalitetens innflytelse i politikken. 1992-valget førte til den største endringen i det partipolitiske landskapet siden den andre verdenskrig. De tradisjonelle partiene og opposisjonen på venstresiden mistet sammenlagt 10,8 % av velgerne. De tre største partiene gikk tilbake fra samlet 75,2 % av stemmene i 1987 til 59,4 % i 1992. Endringene som fant sted ved valget i 1992 skulle imidlertid vise seg å være små sammenlignet med de endringene som skulle finne sted ved valget i 1994. Som et resultat av "operasjon rene hender" ble det avslørt omfattende korrupsjon. Disse avsløringene kom til å føre til at de fleste av de partiene som hadde dominert italienske regjeringer siden andre verdenskrig gikk i oppløsning og forsvant, noe som åpnet opp for nye partidannelser. Endringene som skulle finne sted har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som “den andre republikk”, i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som “den første republikk” (til tross for at det ikke har funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer). Italias senat. 1992 Italia Panzer 38(t). LT vz. 38 eller LT-38 var en tsjekkoslovakisk produsert lett stridsvogn som ble brukt i den tyske hæren under andre verdenskrig under betegnelsen Panzerkampfwagen 38(t) eller Pz.Kpfw. 38(t). Produsentens betegnelser var blant annet TNH, TNHPS, LTP, LTL og LTH'". Stridsvognen var pålitelig og blant de mest moderne stridsvognene i sin tid og populær blant soldatene som brukte dem. Stridsvognen ble eksportert til land verden over, blant annet Sveits, Sverige, Peru og Iran og brukt av de fleste aksemaktenes hærer, inkludert Tyskland, Ungarn og Slovakia. Produksjon. I 1935 søkte den tsjekkoslovakiske våpenfabrikkanten ČKD etter en stridsvogn som skulle erstatte LT vz. 35 som de produserte sammen med Škodafabrikken i Pilsen. The LT vz. 35 var kompleks og hadde en rekke feil, og ČKD mente at det ville komme bestillinger både fra den tsjekkoslovakiske hæren (som var i stadig i forøkning) og fra utlandet. ČKD besluttet seg for å anvende en suspensjon med fire store hjul for den nye stridsvognen. På utsiden lignet den Christie-suspensjon, men det var egentlig en konvensjonell bladfjæringsuspensjon. Resultatet var en pålitelig stridsvogn og eksportsuksess: 50 ble eksportert til Iran og 24 hvert til Peru og Sveits. Litauen hadde også bestilt omkring 21 eksemplarer av varianten LTL, som var spesialbygd for den litauiske hæren. Storbritannia evaluerte et eksemplar, men avviste den. 1. juli 1938 bestilte den tsjekkoslovakiske hæren 150 eksemplarer av varianten TNHPS, men ingen av dem var tjenesteklare da Tyskland okkuperte Böhmen og Mähren den 15. mars 1939. Etter at tyskerne hadde opprettet Protektoratet Böhmen og Mähren beordret de at produksjonen av stridsvognen skulle fortsette, da de anså stridsvognen for å være utmerket, i særdeleshet sammenlignet med Panzer I og Panzer II som da var de tyske stridsvognsstyrkenes ("Panzerwaffe") hovedstridsvogner. Den ble først introdusert i den tyske hæren under navnet LTM. 38, som ble endret til Panzerkampfwagen 38(t) den 16. januar 1940. Produksjonen av stridsvognen for den tyske hæren fortsatte til 1942, og mere enn 1 400 ble produsert. Eksemplarer av stridsvognen ble også solgt til tyskernes allierte, blant annet Ungarn (102), Slovakia (69), Romania (50) og Bulgaria (10). I tysk tjeneste var 38(t) en erstatning for Panzer III. Panzer 38(t)s skrog ble også basisen for en rekke panserjagere og stormkanoner, blant annet den meget suksessfulle panserjageren Jagdpanzer 38(t) Hetzer. Varianter. Det fantes flere varianter og betegnelser for stridsvognene, som varierte fra land til land. Ingen levert innen Sovjets okkupasjon og brukt av Slovakia under navnet "LT vz. 40". Operativ tjeneste. Pz.Kpfw. 38(t) medvirket i felttoget i Polen i 1939 og i felttoget i Frankrike i 1940. Den ble også brukt i felttoget mot Sovjetunionen i 1941, men den var ikke kraftig nok i kamp mot de tyngre, sovjetiske stridsvognene som T-34. Etter 1941 ble den brukt til rekognosering og til bekjempelse av partisaner i en periode. Flakpanzer 38(t) var ikke en suksess fordi den var for dårlig pansret, og ble ofte målet for allierte jagerbombere. Men panserjagerne Hetzer og Marder viste seg å være meget suksessfulle, Hetzer i særdeleshet. 2 584 Hetzer panserjagere ble produsert under krigen og produksjonen fortsatte for den tsjekkoslovakiske hæren etter krigen. 158 av dem ble solgt til Sveits etter krigen og tjenestegjorde i den sveitsiske hæren til 1960-tallet. Flere panservogner ble bygget om til andre formål, og i alt 351 tårn endte på bunkere i tyskernes forsvarslinjer omkring i Europa. Nesten halvdelen av disse (150) ble brukt i sørvest-Europa, 78 ble sendt til Østfronten, 75 ble sendt til Norge, 25 ble brukt i Italia, 20 i Danmark og 9 ble brukt i atlanterhavsvollen (tyskernes forsvarsstilliner langs Atlanterhavet). Som erstatning for tap blant tyskernes alliertes stridsvogner ble et antall av dem solgt av tyskerne. Ungarn fikk 102, Slovakia fikk 69, Romania fikk 50 og Bulgaria fikk 10. Moskva oblast. Moskva oblast (russisk: Моско́вская о́бласть, "Moskovskaja oblast"), eller Podmoskovje (russisk: Подмоско́вье, "Podmoskovje") er en oblast i Russland, offisielt opprettet 14. januar 1929. Den er den nest folkerikeste av Russlands føderale subjekter etter byen Moskva, med et innbyggertall på 6 618 538 (folketelling 2002). Flateinnholdet på 45 900 km² er relativt lite sammenlignet med andre føderale subjekter, så den er en av de tettest befolkede regionene i landet. Moskva oblast er sterkt industrialisert, og de viktigste industrigrenene er metallurgi, oljeraffinerier og mekanisk industri, næringsmiddel-, energi- og kjemiske industrier. Geografi. Moskva oblast grenser til Tver oblast (N), Jaroslavl oblast (NØ), Vladimir oblast (Ø), Rjazan oblast (SØ), Tula oblast (S), Kaluga oblast (SV) og Smolensk oblast (V). I Moskva oblast er det i alt 80 byer, hvorav de fleste har mellom 10 000 og 50 000 innbyggere. De tre største byene er Balasjikha (181 500), Khimki (180 000) og Podolsk (179 700), mens den minste byen er Vereja (4 957). Den eldste byen anses å være Volokolamsk som ble grunnlagt før 1135 (12 år før Moskva). De fleste byene fikk offisiell bystatus mellom 1938 og 1940. Den siste byen som fikk bystatus var Golitsyno i 2004. Tidssone. Moskva oblast følger Moskvatid (MSK/MSD). Forskjellen til UTC er +0300 (MSK)/+0400 (MSD). Demografi. I følge den russiske folketellingen i 2002 var innbyggertallet i Moskva oblast 6 618 538. Det var også mange etniske grupper med mindre enn to tusen personer hver. I tillegg var det 2,60% av innbyggerne som avslo å opplyse om sin nasjonalitet på folkespørringsskjemaet. Bjørnar Johannessen. Bjørnar Johannesen (født 23. september 1977) er en norsk fotballspiller og spillende trener for Kråkerøy IL. Harvard Law School. Harward Law School, Langdell library Harvard Law School er det juridiske fakultetet ved Harvard University. Det ble etablert i 1817 og er dermed USAs nest eldste juridiske fakultet, og regnes som landets ledende juridiske fakultet. Fakultetet har videre verdens største juridiske bibliotek. Det er ca. 1 800 studenter og nærmere 300 ansatte ved fakultetet. Eksterne lenker. Law Euchloron megaera. "Euchloron megaera" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne ganske store svermeren utmerker seg ved å ha nesten ensfarget grønne forvinger. Utseende. En ganske stor (vingespenn 70 – 120 mm), grønn svermer med gule bakvinger – fargen er tilstrekkelig til å kjenne igjen arten. Hode, kropp og forvinger er nesten ensfarget grønne. Antennene er tynne og lyse, rundt 1/3 så lange som forvingen, med en tydelig krok ytterst. Forvingen har en svart og hvit flekk ved roten, en mørk, trekantet flekk ved forkanten og en ved bakkanten, ytterkanten er lett bølgete. Bakvingen er gul med en svart flekk ved roten, et ufullstendig svart tverrbånd og brunrød ytterkant. Larven er rosa med en øyeflekk rett bak hodet og to hvite striper langs ryggen. pH-sensitivt pigment. Fargestoffet som gir den grønne fargen på kroppen og forvingene til denne svermeren har blitt isolert (Barbier 1984). Det viser seg å være et vannløselig stoff som skifter farge ved endringer i pH, det er altså en baseindikator. Man antar at sommerfuglen får dette stoffet i seg fra næringsplantene på larvestadiet. Rovdyr (film). "Rovdyr" er en norsk skrekkfilm fra 2008. Handlingen er lagt til 1974 og omhandler fire ungdommer som skal tilbringe en langhelg i skogen. De fire får i forhold til lokalbefolkningen på en avsidesliggende veikro, og på vei bort fra kroen plukker de opp en kvinnelig haiker. Hun virker stresset og kort tid etter de stopper bilen blir de slått bevisstløse og våkner opp i skogen. Det blir åpenbart for dem at de skal jaktes på. Handling. Sommeren 1974. Fire unge mennesker; Camilla, hennes kjæreste Roger og de to søsknene Mia og Jørgen er på vei til en avslappende langhelg i skogen. De befinner seg i ødemarken, bilturen er lang og gnisninger mellom de fire bobler til overflaten. Under et stopp på en avsidesliggende veikro kommer de fire på kant med noen av de lokale. Gjengen plukker opp en ukjent haiker på vei bort fra kroa. De har ikke vært lenge på veien før haikeren vil stoppe bilen. Hun virker skremt. Det er noen der ute, noen som vil ha tak i dem. Brått overrumples de fire og slås bevisstløse. De bortføres, og kort tid etter våkner de opp dypt inni skogen. Det er ingen i sikte. Kun mørke trær. Så hører de lyden av et jakthorn. Noen bedriver en grusom jakt. Og de er byttet. De tidligere konfliktene skyves til siden for mer umiddelbare problemstillinger. For jakten åpner for flere moralske valg der hver enkelt først og fremst må tenke på å redde sitt eget liv. For her gjelder det å overleve, koste hva det koste vil... Filmen hadde kinopremiere 11. januar 2008. Ouaddaï. Ouaddaï er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Abéché. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Ouaddaï. De viktigste etniske gruppene i Ouaddaï er arabere og mabaer. Økonomen i regionen er basert på landbruk og oppdrett. Nåværende guvernør i området er Mahmat Nimir Hamata, som i februar 2006 tok over etter Danyo Ndokédi. Constant Djakpa. Constant Djakpa (født 17. oktober 1986) er en profesjonell fotballspiller fra Elfenbenskysten, som spiller for rumenske Pandurii. Han har tidligere spilt for Sogndal Fotball Harald Stormoen (fotballspiller). Harald Stormoen (født 1. oktober 1980) er en tidligere kaptein på Kongsvinger IL. Fra 2008 til 2010 spilte han han for Sogndal Fotball, før han la opp. Salamat. Salamat er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Am Timan. Økonomien i regionen er basert på jordbruk, oppdrett, fiske og bomull. Tandjilé. Tandjilé er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Laï. Demografi. Regionen hadde en befolkning på 458 240 innbyggere i 1993, hvorav 442 876 var fastboende (ruralt 385 537, urbant 57 339) og 15 364 nomader. De viktigste etnisk-språklige gruppene er marbaene (19,85 %), nangtchéréene (13,62 %), léléene (13,93 %), ngambayene (12,62 %) og gabriene (10,61 %). Wadi Fira. Wadi Fira er en av 18 regioner i Tsjad. Regionens hovedstad er Biltine. Regionen består av det som tidligere var prefekturet Biltine. Rita Lekang. Rita Lekang under LO-kongressen 2009 Rita Lekang (født 20. juni 1957) var sekretær i LO fra 1997 til 2009, og dermed en av de øverste tillitsvalgte i LOs ledelse (den valgte LO-ledelsen består vanligvis av leder, to nestledere, en hovedkasserer, en førstesekretær, og tre sekretærer). Lekang hadde som LO-sekretær ansvar for AKAN, antirasistisk arbeid, barnevern og rusproblematikk, boligpolitikk, Framfylkingen, kriminalpolitikk, kulturpolitikk og likestillingspolitikk. Hun ble innvalgt i LOs ledelse i 1997 og har bakgrunn som tillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund (Fagforbundet). Hun er i dag landsleder i LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen. Hun er utdannet bioingeniør og har spesialutdanning innen cytologi (studiet av den levende celle). Rita Lekang er født i Bodø, men oppvokst Tranøy i Hamarøy kommune. Under granskningen av Valla-saken kritiserte hun Gerd-Liv Valla for å drive mobbing av sine medarbeidere. Lekang ble i mai 2009 ikke gjenvalgt som LO-sekretær. Mourisaq. Mourisaq er ei bygd i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Mourisaq er kommunens minste bygd, og har ca. 25 innbyggere. Den ligger ca. 30 km vest for byen Qaanaaq. Der er gode fangstmuligheter i området og de fleste familiene som fortsatt bor her lever av fiske og fangst. Mange har de siste årene flyttet til Qaanaaq. Det finnes her en butikk, tankanlegg, skole, kirke og bibliotek, og bygda besøkes årlig av lege og tannlege. Skolen i Moriusaq, Moriusap Atuarfia («Moriusaq skole»), har kun ca. 12-14 elever fra 1. til 9. klassetrinn. Det er to undervisningslokaler, som også brukes til kirkesal og bibliotek. Like nord for bygda kan man se gamle totvhus, noen er over 100 år gamle. Trine Lise Sundnes. Trine Lise Sundnes (født 6. februar 1970) er en norsk fagforeningsleder og sitter i LOs ledelse som 1. sekretær. Den 17. september 2012 ble hun valgt til ny leder av Handel og Kontor med tiltredelse 1. juli 2013. Sundnes ble innvalgt i LOs ledelse i 2001 og kom fra stillingen som regionssekretær i LO-forbundet Handel og Kontor. Sundnes har også arbeidet i Boligbyggelaget USBL. Hun har siden 2008 vært styremedlem i (FNs arbeidslivsorganisasjon) og sitter som en av tre arbeidstakerrepresentanter i komiteen som behandler brudd på retten til å organisere seg og retten til å føre kollektive forhandlinger (Conv. 87 og 98), Committee of Freedom and Association. I LO har hun bl.a. ansvar for avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), arbeidsmiljøspørsmål og hovedavtale- og tariffansvar for privat service- og tjenesteytende sektor (Virke, SAMFO og FA). Heinrich Fehlis. Heinrich Fehlis (født 1. november 1906 – død 11. mai 1945) var en tysk offiser og politisjef som tjenestegjorde i Norge under den andre verdenskrig. Han var SS-Oberführer og Oberst der Polizei, var i ledelsen for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) hvor han etterfulgte SS-Oberführer Franz Walter Stahlecker som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og var «Befehlshaber» (BdSuSD) ved Victoria terrasse. Biografi. Fehlis var utdannet jurist, og fra 1. mai 1933 var han medlem av NSDAP. Han var ansatt i Gestapo i Berlin fra 16. mai 1936 til 20. april 1937. Han ble deretter "Stabsführer" i "SD-Oberabschnitts Südwes" i Stuttgart. Rett før "Operation Weserübung" startet var han "SS Standartenführer" og "Oberst der Polizei" og jobbet som lærer på et kurs for ledende tjenester i Pretzsch ved Elbe. Tjeneste i Norge. Han ble deretter beordret til Oslo og under angrepet på Norge i 1940 kom han med den første polititroppen, og ledet da Sipos Einsatzkommando 1 i Oslo. Senere overtok han Stahleckers stilling i november 1940, og ble da den øverste politisjefen i Norge (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, – "BdS"). De eksakte kommandolinjene er noe uklare, han var egentlig underlagt Reinhard Heydrich (senere Ernst Kaltenbrunner) i Berlin, mens han lokalt i Norge også var underlagt reichskommissar Josef Terboven og general Wilhelm Rediess. Fehlis ble av Nikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg». Fehlis og Josef Terboven samarbeidet nært de første årene og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom. De senere årene la Fehlis seg på en mildere linje enn Terboven, og i flere tilfeller saboterte Fehlis' ordre. Kjente tilfeller er aksjonen mot studentene i november 1943 og planene om terroraksjon i Nordmarka i påsken 1945. Årsakene er ukjente, men det er antatt at han innså at Det tredje Riket ville gå under og at han planla for et sivilt liv etter krigen. Da Terbovens foreslo en selvmordspakt, avslo han denne. I februar 1945 flyttet Fehlis sitt hovedkvarter til Festung Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Krigens slutt. I mai 1945 forsøkte han sammen med 74 andre fra Sipo å unnslippe i forvirringen under fredsslutningen. De forkledde seg som alpejegere og dro til "Lager Franken", en leir i Hovenga i Porsgrunn, men ble angitt av en tysk sjåfør Wolf som var beordret til å brenne Gestapo-uniformene. Han gjenkjente dem og kontaktet politimesteren i Porsgrunn, Jacob Møller på kvelden 10. mai 1945. Samme natt ble Milorg kontaktet og de omringet leiren med 100 mann. Etter kontakt mellom fungerende politimester, Jacob Møller, områdesjef Frits Klykken og overlege August Schrumpf, tok de kontakt med Ortskommandanten da det tillå de allierte å arrestere tyskere. Ortskommandanten kontaktet sine overordnede i Sandefjord og etter at Fehlis ble brakt inn for forhør, ble han konfrontert med de faktiske forhold og dro deretter tilbake til leiren for å overgi den. Tilbake i leiren oppfattet de norske styrkene situasjonen som truende, og etter at det på nytt ble tatt kontakt med Wehrmacht, stilte de tre tropper med tunge våpen for å overta leiren. Leiren ble deretter overgitt. I leiren fant de Fehlis på sitt rom, død for egen hånd. Han hadde skutt seg etter å ha tatt gift. Privat. Fehlis etterlot seg kone og barn i Tyskland. Han fikk også en datter med en norsk kvinne. Thomas Heide. Thomas Heide (født 22. juni 1977) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte midtbane og var kaptein for TUIL. Han la opp etter 2007-sesongen. Heide var i flere år aktuell for TIL, men det kom aldri noe konkret kontraktstilbud som førte til overgang. Mohammed Ahamed. Mohammed Ahamed Jama (født 5. august 1985), bedre kjent som Mohammed Ahamed eller bare Mo, er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Sarpsborg 08 på utlån fra Tromsø. Han kom fra Adeccoliga-klubben Tromsdalen sommeren 2009. Han har også tidligere spilt for Fløya. Cristiano Sociali. Cristiano Sociali (de «kristeligsosiale», CS) er et italiensk sosialdemokratisk parti innen det kristne venstre, som ble grunnlagt i 1993, som en av flere utbrytergrupper fra det gamle Democrazia Cristiana. Blant partiets grunnleggere var tidligere fagforeningsleder Pierre Carniti og økonomen I 1998 bidro partiet til å grunnlegge det nye partiet Democratici di Sinistra (DS)og fortsatte som en fraksjon innen dette partiet. Etter at sistnevnte parti gikk inn i Partito Democratico ved dette partiets grunnlaggelse den den 14. oktober 2007 (PD) fortsetter CS som fraksjon her. Bente N. Halvorsen. Bente N. Halvorsen, (født 24. mars 1954), død 14. mai 2012, var hovedkasserer i Landsorganisasjonen i Norge fra mai 1997 til oktober 2010. Før det var hun hovedkasserer i LO-forbundet Handel og Kontor. Som hovedansvarlig for LOs økonomi var Halvorsen med i tallrike styrer og råd. Blant annet har hun vært styreleder i LO Media og i Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening. Hun ba seg fritatt fra vervet som hovedkasserer i LO i oktober 2010 av helsemessige årsaker og ble etterfulgt av førstesekretær Ellen Stensrud. Ellen Stensrud ble konstituert som ny hovedkasserer 7. desember 2010 og valgt som ny hovedkasserer ved LOs representantskapsmøte 22. februar 2011. Halvorsen døde 14. mai 2012 Stiftelsen LO Media. Stiftelsen LO Media ble etablert 1. januar 2009 som et resultat av sammenslåingen av Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media (etablert i 1989) og Stiftelsen Aktuell (etablert i 1994). Stiftelsens formål er å levere redaksjonelt innhold og produsere fagblad for LO og forbundene, samt å samordne og utføre andre informasjonstiltak for arbeiderbevegelsen. LO Media har kontorer i Møllergata 10 og Møllergata 39 i Oslo. Det er planlagt å samle bedriften under samme tak i Møllergata 10 senest i løpet av 2012. Stiftelsen LO Media er den største fagbladprodusenten i Fagpressen, med et månedlig opplag på rundt 600 000 eksemplarer og en forventet omsetning på 95 millioner kroner i 2009. Stiftelsen har 60 fast ansatte. Redaksjonell og teknisk produksjon av følgende blader. Stiftelsen har også utgiveransvaret for nettportalen FriFagbevegelse.no. I tillegg har flere av de øvrige fagbladene egne nettutgaver. Mao (Tsjad). Mao er en by i Tsjad, hovedstaden i Kanem-regionen og i departementet Kanem. Byen har en befolkning på 13 277 (1993). Som i andre tsjadiske regioner, er Mao styrt både av en tradisjonell sultan og av en guvernør utnevnt av de sentrale styresmaktene. Skritt mot desentralisering har gått sakte på grunn av de komplekse og til dels opphetede forholdet mellom tradisjonelle ledere i Tsjad og de sentrale styresmaktene. Mao, med sin plassering på grensen til Sahara, er kjennetegnet av sanddyner og lite vegetasjon. Majoriteten av innbyggerne i Mao er muslimer, men det er to kristne kirker (en katolsk og en protestantisk) i byen. Byen har en liten flyplass (IATA AMO, ICAO FTTU) med asfaltert rullebane. Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening. Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF) ble etablert i 1997 og er en frittstående sammenslutning av LO og tilsluttede fagforbund, samt deres regionskontorer og avdelingskontoer, for samarbeid om tarifforhandlinger og arbeidsrettslige spørsmål. Forretningsforetak og andre organisasjoner og institusjoner i arbeiderbevegelsen kan etter søknad og avgjørelse i styret tas opp som medlem. Det samme gjelder lokale fagforeninger med ansatte personale. - fremme samarbeidet og bidra til å skape et godt forhold mellom partene - medvirke til å utvikle en god ledelse- og personalpolitikk LOfavør. LOfavør er navnet på et fordelskonsept for LO-medlemmer. Til dette konseptet er knyttet et kombinert medlemskort til den fagforening man tilhører og et fordelskort med informasjon for identifisering av medlemmet. I tillegg kan medlemmene søke om et LOfavør Mastercard, som er et kredittkort som utstedes av EnterCard. Det er SpareBank1 Medlemskort AS som administrerer konseptet LO Favør. Fordelsprogrammet har røtter i de ulike forbundenes varierende tilbud til medlemmene, som historisk startet med gravferdskassene, som ydte økonomisk bistand i forbindelse med medlemmers begravelser. Særlig etter andre verdenskrig ble tilbud i tilknytning til ferie og fritid stadig mer sentrale og omfattende. I 1967 ble innboforsikringen «Kollektiv Hjem» innført. I 1997 ble alle de ulike medlemstilbudene samlet i det nye fordelskonsept «LOfavør» etter vedtak på LOs kongress. Kim Ljung. Kim Ljung (født 17. oktober 1971) er en norsk rockemusiker fra Tønsberg, kjent fra bandene Seigmen og Zeromancer. Kim Ljung var bassist, vokalist og låtskriver (tekst og musikk) i det norske rockebandet Seigmen helt fra begynnelsen av, men etter at Seigmen ble oppløst på slutten av 1990-tallet, fordi gitarist Sverre Okshoff sluttet, var han med å stifte bandet Zeromancer sammen med Seigmen-medlemmene Alex Møklebust og Noralf Ronthi (Seigmen hadde helt fra starten av blitt enige om at hvis et av medlemmene en dag skulle slutte, skulle hele bandet oppløses). Seigmen-gitarist Marius Roth ble faktisk nektet å bli med i det nye bandprosjektet Zeromancer, til tross for at Kim og han hadde vært venner helt fra de var spedbarn; deres mødre jobbet nemlig begge som sykepleiere i en tid. Kim Ljung har vært ganske kjent for sine ganske spesielle, okkulte tekster, og sitatet "«Jeg lukker et øye og ser halvt, jeg lukker begge og ser alt»" er nokså kjent i norske rock- og metal-kretser. Ljung er i dag bassist i Zeromancer. Hamden. Hamden er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka 59200 innbyggere (2000). Quinnipiac University ligger i Hamden. Nær byen ligger en høydeformasjon med navn "Sleeping Giant", og det har gitt omlandet tilnavnet "«The Land of the Sleeping Giant»". Skuespilleren Ernest Borgnine kommer fra Hamden. Hele det tettbygde New Haven-området, som består av 22 byer og småbyer, har en samlet befolkning på 571.310. Muskelsystem. Muskelsystemet består av muskler og sener som fester skjelettmusklene til kroppen. Funksjon. Den viktige funksjonen til muskelen er å skape trekkraft, trekkraft er et objekt som er avgjørende at kroppen kan din kan bevege seg, eksempel armer, ben, eller fingrer. Det er musklene som sørger for at blodet kan føre igjennom årene og maten vi spiser kan bli ført igjennom tarmsystemet. Det er også musklene som gjør at luft blir pumpet inn og ut av lungene, og at maten vi spiser blir ført ned og gjennom tarmsystemet. Muskler består av muskelfibre. Muskelfibrene er veldig store celler, disse kan variere mye i størrelse, noen kan være 2 mm i mellomørets små muskler, til ca. 40 cm i skreddermuskelen, kroppens lengste muskel. Muskelfibrene kan forkorte seg, slik at muskelen blir kortere og utøver et drag i endepunktene sine, noe man kaller for kontraksjon. Kontraksjon betyr en sammentrekning. Mesteparten av lemmenes muskler er spoleformet, det er denne typen muskel der betegnelsen muskel kommer fra, som på latinsk er musculus, og som faktisk betyr liten mus! Muskler som dette har et hode; caput musculi, en buk; venter musculi og en hale, cauda musculi. Hodet sitter festet til utspringet til muskelen, origo, mens halen er festet til den knokkelen som skal beveges, dette punktet kaller vi insertio, eller muskelfeste. Altså må vi ha et muskelutspring på den ene siden og et muskelfeste på den andre siden, for at vi kan skape trekkraften som må være til stede hvis leddet skal kunne bevege seg. Et eksempel er fingerbøyeren, den har et hode (utspring) på underarmen som skal være mest i ro, og dette festet (halen) som sitter på fingerbeinet, det er den knokkelen som skal bevege seg. Alle mennesker er født med nøyaktig like mange muskler, med like mange fibre. Når en muskelcelle først er blitt dannet kan den ikke dele seg eller bli erstattet på et senere tidspunkt. Allikevel er noen mennesker sterkere enn andre. Grunnen til dette er at musklene har blitt sterkere gjennom trening, man har stimulert de cellene som allerede eksisterer til å bli større. Tverrstripet muskulatur. Skjelettmusklaturen, eller de musklene vi kaller tverrstripede muskler er den type muskel som får kroppen til å bevege seg. I alt har kroppen vår 620 skjelettmuskler som er sterkt varierende i form. De kan variere fra de brede platene i mellomgulvet (musklene som støtterframsiden av bukveggen) til de slanke muskelbuntene i underarmen. Hver eneste muskel har noe vi kaller fasciekapsel. En fasciekapsel er en skjede av bindevev, den er varierende i størrelse. Det avhenger av hvor i kroppen den befinner seg. Det er mest fibre i midten av muskelen, det gir et ovalt utseende, den buler ut bå midten. Dette ser man spesielt hvis man strammer for eksempel biceps (overarmsmuskelen). Videre i innholdet er alle muskelfibrene satt sammen av et høyt antall fibriller, disse fibrillene er satt sammen av to proteiner: myosin og aktin. Disse proteinene kan trekke seg sammen og strekke seg som en gummistrikk. De lange, tynne trådene som er av aktin, sniker seg inn i mellomrommene i mellom de korte, tykke myosintrådene, og hvis mange tusen tråder som dette beveger seg samtidig vil det oppstå det vi kaller en muskelsammentrekning, eller en kontraksjon. Vi kan sammenligne hendelsen som skjer ved en muskelsammentrekning med det som skjer i et mikroskop, der lengden blir forandret vet at rørene føres inn eller ut av hverandre. Glatt muskulatur. Den glatte muskulaturen kaller vi glatt fordi den ser glatt ut hvis man ser den med et mikroskop. Den glatte muskulaturen styres av det autonome nervesystemet. Autonom vil si at ikke organismen kan styre den selv, slik som for eksempel den tverrstripede muskulaturen kan. Den glatte muskulaturen er den muskulaturen som styrer de indre organene (lunger, nyrer, osv, osv). Den er også med på å styre blodstrømmen. Hjertemuskulatur. Hjertemuskulaturen går inn i en mellomstilling imellom glatt musklatur og skjelletmusklatur, faktisk så er den tverrstripet akkurat som skjelletmusklaturen, men består liksom den glatte muskulaturen, av enkle celler med en kjerne hver. Cellene er nettaktig forbundet med hverandre, slik at muskulaturen i den glatte muskulaturen opererer som en enhet. På innsiden er den spesielle hjertemuskulaturen kledd med en tynn bindeveshinne, som vi kaller endokardiet. Hjertemusklene kan trekke seg meget fort sammen, men vi kan ikke styre den selv. Cellene har automati, det gjør at den utfører rytmiske bevegelser og at den ikke påvirkes av vår viljestyrke. For eksempel hvis du skvetter eller blir redd vil hjerte dunke fortere, om du vil det eller ei. Sammentrekningen styres av impulser som kommer ut av en aldri så liten gruppe spesialiserte, små hjertemuskelceller som er omgitt av bindevev i høyre forkammer, og planter seg via spesialiserte muskelfibere til alle de alle deler av hjertet. Helse og sykdommer. Musklene må holdes i form akkurat som alle andre deler i kroppen. Musklene blir vedlikeholdt av trening og bevegelse. Trening blir anbefalt på det sterkeste og forbedrer din smidighet, utholdenhet, det er også mange andre fordeler ved trening. Trening gjør at det blir mindre fare for sykdommer og gjør vekten din balansert. Alle burde utføre en eller annen form for trening for å holde musklene i form. Først og fremst kommer sykdommer av for lite trening, noen sykdommer kan være arvelige også. En vanlig muskelskader kan være strekk, som du kan få, hvis du trener for hardt uten å varme opp. Det finnes mange strekktyper, lyskestrekk er en av de vanligste. Noen problemer ved muskelskader kan være at, muskelen svekkes(atrofi), smerter, særlig ved bevegelse, overbelastning av andre muskler, og det kan ta lang tid før muskelen er frisk igjen. Andre muskellidelser kan være lammelse (paralyse), svekkelse og stilvelse i muskulaturen, muskelsmærter og betennelse. Betennelse i muskelvev kaller vi myositt, og fibrositt hvis det er en betennelse inne i bindevevet i muskelen. En kombinasjon av disse to betennelsestypene kaller vi fibromyositt. Næring til musklene. Muskelfibrene krever energi for å kontraheres(trekke seg sammen), og for å relakseres(slappe av igjen). Næringsstoffene; karbohydrater(f.eks. sukker og stivelse),proteiner,fett og oksygen blir betydelig nedbrutt før de når inn i cellene. Deretter blir de kjemisk viderebehandlet av cellene. Mesteparten av den energien som blir frigjort ved nedbryting av disse næringsstoffene, blir brukt til å lage adenosintrifosfat (ATP). Når muskelfibrene trekkes sammen blir det frigjort energi og varme. ATP er på en måte kroppens energipakke. Ai Qing. Ai Qing (kinesisk: 艾青, pinyin: " Ài Qīng ", Wade-Giles: "Ai Ch'ing"; født 1910 i Jinhua i Zhejiang i Kina, død 5. mai 1996 i Beijing) var en kinesisk dikter og maler. I en alder av 18 år begynte han på akademiet i Hangzhou og lærte seg en rekke malerteknikker. I 1929 reiste han til Paris der han malte og skrev sine første dikt. I 1932 vendte han tilbake til Kina, gikk inn i en venstreorientert malerforening og grunnla malerfellesskapet "Chundi Huahui". Deretter ble han arrestert av Kuomintang og var i arrest til 1935 I Kina skrev han dikt som var influert av den russiske lyriker Majakovski. I 1940-årene og 1950-årene var han aktiv i kommunistiske litteratursammenslutninger. Fra 1958 til 1975 var han beordret i indre eksil av det kinesiske kommunistparti; det var ikke mulig for ham å få noe offentliggjort før i 1978. I 1980 reiste han på nytt en tur til Frankrike. Den franske president François Mitterrand tildelte ham i 1985 Ordre des Arts et des Lettres. Ai døde i 1996 av lungebetennelse, 86 år gammel. Han forfattet over 20 lange dikt og rundt 1000 kortere, og rundt 200 essays. Han er far til konseptkunstneren Ai Weiwei (født 1957). Trapper. Trapper (Otididae) er store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent tørt landskap og stepper. De fleste arter er hjemmehørende i Afrika, men de fins også noen i Europa, Asia og Australia. Zhang Xun (1854–1923). Zhang Xun (kinesisk: 張勳, pinyin: "Zhāng Xūn"; født 16. september 1854 i Fengxin i Yichun i Jiangxi i Kina, død 11. september 1923) var en kinesisk general lojal til Qingstyret som forgjeves forsøkte å få gjeninnsatt den fratrådte keiser Puyi til makt i 1917. Han støttet Yuan Shikai under hans tid som president. Zhang var en av enkekeiserinne Cixis militæreskorter under Bokseropprøret. Han kjempet for Qing-dynastiet i Nanjing i 1911, og erobret senere Nanjing fra Kuomintang i 1913. Selv om han tillot sine styrker å brutalt plyndre i den erobrede byen, ble han utnevnt til feltmarskalk av Yuan. I 1917 rykket Zhang inn i Beijing i den hensikt å bringe Puyi tilbake til keisermakten, sammen med Kang Youwei. Men andre generaler forpurret hans planer. Allerede 17 dager at barnet Puyi var blitt «gjeninnsatt» på dragetronen, hadde andre styrker inntatt hovedstaden og sørget for at keiseren abdiserte. Zhang tok da tilflukt i den nederlandske legasjon i legasjonskvarteret i Beijing, og tok aldri mer del i kinesisk politikk. Halkiseminaret. Halkiseminaret i Tyrkia ble opprettet 1. oktober 1844 på øya Halki (Heybeliada), den nest største av Prinkipo-øyene "(Prinseøyene)" i Marmarahavet. Seminaret var det fremste stedet for presteutdanning for det det gresk-ortodokse Konstantinopelpatriarkatet frem til det ble stengt av tyrkiske myndigheter i 1971. Seminaret lå på området til et ødelagt kloster fra 800-tallet. Istandsettelsen i 1844 måtte for det meste gjentas i 1894 etter et stort jordskjelv. En større renovasjon ble gjennomført i 1950-årene. Mange ledende ortodokse teooger, prester, biskoper og patriarker ble utdannet på Halki, deriblant patriark Bartolomeus I. Tyrkiske myndigheter har blitt utsatt for internasjonalt press for å tillate den ordtodokse kirke å genåpne seminaret. USAs president Bill Clinton besøkte Halki i 1999 og oppfordret den tyrkiske president Süleyman Demirel om å tillate dette, og året før hadde den amerikanske kongressen vedtatt en resolusjon om det samme. EU har tatt opp saken i frbindelse med samtalene om EU-utvidelse. Gaojiaopera. Gaojiaopera er en form for kinesisk opera som er populær i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den er kjent for sine forskjellige klovneroller. Operaformen utviklet seg mot slutten av Ming-dynastiet. Den var opprinnelig et improvisert innslag i visse religiøse prosesjoner. Den utviklet seg så til Songjiang-drama, med akrobatikk og en relativt enkel handling. Midt under Qing-dynastiets tid tok det opp i seg elementer fra Hui-operaen, Beijing-operaen og yiyangmusikken. All musikk som ledsager Gaojia-operaen er av sørkinesisk type, og den er også influert av Liyuan-opera. Qingyuan (Guangdong). Qingyuan (kinesisk: 清远; pinyin: "Qīngyuǎn") er en by på prefekturnivå i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina, med en total befolkning på 1 626 000 innbyggere (2006). Den dekker et område på 19 000 km² og der dermed den største administrative enheten i Guangdong. Selve Qingyuan by er ved elven Beijiang. Det løper motorvei til provinshovedstaden Guangzhou. Qingyuan er omgitt av fjellområder. Det tales for det meste kantonesisk. Administrative enheter. Byprefekturet Qingyuan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 byfylker (市 "shì"), 3 fylker (县 "xiàn") og 2 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Jernbane. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog går gjennom området. Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Attraksjoner. Attraksjoner i Qingyuan er Feilaitempelet, Feixiaområdet, Baojingpalasset i Yingde, den gamle grotten Taihe i Qingxin, Sankengs varme kilder i Qingxin fylke, Huanghuasjøen i Fogang, Lille Biejiang i Lianyang, Fjellet Shikengkong i Yangshan fylke, undergrunnselven i Lianzhou, de tre kløfter i Huangchuan, Yinzhans varme kilder, minoritetene i Liannan og Lianshan. Vingåker kommune. a> i Vingåker kommune på 1800-tallet. Vingåker kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vingåker. Tettsteder. Vingåker kommune har fire tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Halsabutt. Halsabutt er en tykk, kort tømmerstokk man kan hogge ut enkelte båtbord av til robåter. Robåtbyggere som bygger forskjellige gammeldagse robåttyper som oselvere, Midt-Vestlandsbåter, Trøndelagsbåter og gammeldagse, krumstevnede Nordlandsbåter, skal ofte hogge fram- og bakendene av de nederste bordgangene i riktig form av en tykk, vridd tømmerstokk. Bordendene kalles for halser (se hals i båtbord), og stokken man hogger en hals ut av, kalles en "halsabutt". Se også Ordliste til robåter Juan de la Cierva. Juan de la Cierva (født 21. september 1895, død 9. desember, 1936) var en spansk pilot og flykonstruktør. Han er kjent for å ha produsert den første fungerende autogyro, en forløper til helikopteret. Trosa kommune. Trosa kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunen har grenser mot nabokommunene Gnesta og Nyköping i Södermanlands län og til Södertälje i Stockholms län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Trosa. Geografi. Den sørlige delen av innsjøen Sillen ligger nordvest i kommunen, og dreneres av Trosaån, som munner ut i Østersjøen ved tettstedet Trosa. I øst skjærgårdskyst mot Østersjøen. Største øy er Askö. E4 går gjennom kommunen. Trosa kommune er forbundet til det svenske jernbanenettet gjennom jernbanestasjonen i Vagnhärad på Södra stambanan. Tettsteder. Trosa kommune har fem tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Historie. Området rundt Trosa er rikt på fornminner i form av runesteiner. Kjent er også en gullskatt som ble gravd opp av jorda ved Tuna by i Västerljung i 1774. Gullskatten, som pleier å kalles Tureholmsskatten, veide hele 12 kg og er den største skatten som har blitt funnet i landet. Gullskattens viktigste gjenstander er en halsring og beslag. De oppbevares i dag i det såkalte gullrommet på Historiska museet i Stockholm. Gullskatten er fra folkevandringstida, altså 400–550 e.Kr. Trosa er kjent som by siden 1300-tallet, og er dermed en av Sveriges eldste byer. Allerede i begynnelsen av 1400-tallet var Trosa en betydningsfull handelsplass og fikk bystatus av kong Karl I i 1454. Som mange andre steder langs Østersjøkysten ble Trosa utsatt for russerherjingene. Byen ble brent ned til grunnen av den russiske flåten i 1719. Kirken ble imidlertid ikke ødelagt. Krumstevning. Krumstevning er en slags Nordlandsbåt. Frem til ca 1800 var det i Nord-Norge vanlig å bruke bord som var kilt ut av tømmerstokken i stedet for sagde bord. Men sagde bord var alt blitt ganske vanlig, og utover 1800-tallet forandret båtbyggerne en del på båttypen de bygde for bedre å være tilpasset disse. Før forandringene satte inn, hadde Nordlandsbåtene noe lavere stevner, som nok var svært bratte, men markert buet, krumme – derav navnet "krumstevning". Krumstevningene hadde heller ikke vaterbord og/eller skvettrip slik som de nyere Nordlandsbåtene, og var derfor både lavere og lettere enn disse. Trøndelagsbåtene ligner mye på de gamle krumstevningene. Se også Ordliste til robåter. Strängnäs kommune. Strängnäs kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunen har grenser til nabokommunene Eskilstuna, Flen og Gnesta i Södermanlands län og Nykvarn kommune i Stockholms län. I nord går grensa til Enköping kommune i Uppsala län over øya Mårsön i Mälaren. Kommunens administrasjonssenter ligger i Strängnäs. Geografi. Kommunen ligger sør for innsjøen Mälaren, og omfatter flere øyer, blant annet Tosterön og Sveriges største øy i en innsjø, Selaön. Landskap prega av jordbruksområder langs Mälarens fjorder og viker. Flere rullesteinsåser går gjennom kommunen. E20 og Riksväg 55 går gjennom kommunen. Strängnes er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Svealandsbanan. Tettsteder. Strängnäs kommune har sju tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Eugene de Kock. Eugene de Kock var politisjef i Sør-Afrika under apartheidtiden. Han er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene. Han ble spesielt kjent i Sverige på 1990-tallet da han påstod at hans gruppe i Sør-Afrika stod bak mordet på Olof Palme. Dette førte til at Sør-Afrika-sporet ble relevant i etterforskningen. Sverre Økland (1941). Sverre Økland ble født 4. januar 1941 i Tysnes, er en tidligere norsk offiser. Han var sjef for Søndenfjeldske dragonregiment fra 1987 til 1989, og stabssjef ved Hærstaben i Forsvarts overkommando fra 1989 til 1992. Generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet fra 1992 til 1995, han var til disposisjon for generalinspektøren for Hæren i 1995 og 1996, før han selv ble generalinspektør fra 1996. Sammy Nestico. Samuel «Sammy» Lewis Nestico (født 6. februar 1924 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en produktiv og velkjent komponist og arrangør av storbandmusikk. Nestico er mest kjent for hans arrangement for Count Basies orkester. Utdannelse. Han tok en bachelorgrad i musikk ved "Duquesne University" i Pittsburgh i 1950. Siden det har han blitt utnevnt til æresdoktor i musikk ved Duquesne, han har også mottatt tallrike priser. Karriere. Han har vært profesjonell musikkarrangør siden 1941, da han 17 år gammel ble arrangør for ABC sin radiostasjon WCAE i Pittsburgh. I løpet av karrieren har han arrangert musikk for Count Basies orkester (1967–1984), "The US Air Force Band" (15 år) og "The US Marine Band" (5 år), begge de sistnevnte var i Washington, DC. I tillegg spilte han trombone i storbandene til Tommy Dorsey, Woody Herman, Gene Krupa og Charlie Barnet. Undervisning. I 1998-1999 var Nestico professor ved "University of Georgia", hvor han underviste kommersiell orkestrering og dirigerte "The Studio Orchestra", men han ute av stand til å finne den nødvendige administrative støtten for å bli der. Han ledet også musikkprogram ved "Pierce College" i Los Angeles, "Westinghouse Memorial High School" i "Wilmerding, Pennsylvania". Fjernsyns- og filmindustri. I løpet av hans lange karriere i fjernsyns- og filmindustrien har han arrangert og dirigert prosjekter for artister som Bing Crosby, Sarah Vaughan, Toni Tennille, Frank Sinatra, Phil Collins, Barbra Streisand, Count Basie, og mange andre. Han har jobbet som arrangør i nesten 70 fjernsynsprogrammer, blant annet ', "Mannix", "Charlie's Angels", og "The Mod Squad". Han har også skrevet jingler for Anheuser-Busch, Zenith, Ford Motor Company, Mattel Toys, Pittsburgh Paints, den amerikanske nasjonalgarden, Dodge, Remington Bank, Americard med flere. Produksjon. Sammy Nestico har publisert nærmere 600 nummer for skolegrupper og mange for profesjonelle storband. Ole Talberg. Ole Gjendemsjø Talberg (født: 22. juli 1982) er en norsk fotballspiller som spiller forsvar for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for Alta IF, Tromsø IL, FF Jaro og Kroken City. Rødøy kommunestyre 2003−2007. Rødøy kommunestyre 2003−2007 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy kommunestyre etter kommunevalget i 2003. Milos Vucenovic. Milos Vucenovic (født 10. mars 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Skarp. Han har tidligere spilt for Norild IL, Tromsdalen Fotball og Tromsø IL. Spellemannprisen 2007. Spellemannprisen 2007 ble delt ut i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 2. februar 2008. Hellbillies ble kåret til Årets spellemann, mens DumDum Boys fikk juryens hederspris og Rolf Løvland ble tildelt bransjeprisen. Trompetist Tine Thing Helseth ble kåret til årets nykommer og fikk dermed et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet, som ble delt ut for første gang, ble delt ut av bransjens vederlagsbyrå Gramo for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Ved påmeldingsfristen i desember 2007, var det registrert 625 påmeldinger. Blant disse ble de nominerte i de ulike klassene plukket ut og offentliggjort 3. januar 2008. Vinneren av de ulike klassene, inkludert Årets spellemann, ble kåret av en jury, med unntak av årets musikkvideo og årets hit hvor publikum har hatt anledning å være med å stemme fram vinneren. Det ble på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner til Årets spellemann, juryens hederspris og bransjeprisen. Prisen for årets musikkvideo ble delt på TV 2-programmet Fredag dagen før hovedutdelingen. Prisutdelingen ble overført direkte på TV 2 og med Harald Rønneberg og Thomas Numme som programledere. __NOTOC__ Nominerte. Vinnerene i hver kategori er uthevet. Norske Skog Skogn. Norske Skog Skogn var den første fabrikken i Norske Skog-konsernet. Fabrikken ble anlagt fordi skogeiere i Trøndelag hadde behov for en egen treforedlingsfabrikk på begynnelsen av 1960-tallet. Planleggingen startet våren 1962, da de første møtene angående en eventuell fabrikk ble holdt. Høsten i 1962 ble det første kontoret etablert i Trondheim med 7 ansatte som primært skulle finne den best egnede plasseringen av fabrikken. Valget stod mellom Stjørdal, Skogn, Verdal, Steinkjer og Namsos. Sivilingeniøren som var på befaring på alle stedene mente Skogn var rett sted i forhold til transportruter. Byggingen startet i 1964 på Skogn i Levanger kommune og fabrikken var klar til drift 1966. Det første tømmerlasset ankom 1. mars 1966. I dag er det tre papirmaskiner på Skogn som i hovedsak leverer papir det europeiske papirmarkedet. Produksjonskapasiteten er 590.000 tonn og ca 90% av papiret som produseres på Skogn blir sendt til utlandet. Storbritannia er hovedmarkedet og hit går all leveranse fra fabrikkanleggets egen dypvannskai. Det er et returfiberanlegg på Skogn også som tar i mot store mengder hvitt returpapir (aviseer og magasiner) for gjenvinning. PM3 (Papir Maskin 3) kjører 60% returfiber, og etter påsken 2009 vil PM1 også kjøre returfiber (20%). Gjennom et forbedringsprosjekt i 2009-2010 vil papirproduksjonen ta i bruk større mengder fyllstoff. Dette gir en bedret og mer konkurransedyktig avispapirkvalitet, redusert tømmerforbruk og redusert energiforbruk. Denne utbyggingen får støtte fra Enova med bakgrunn i redusert elektrisitetsforbruk. På nyåret 2009 ble PM1 ombygd med en Duo-former på vireparti. Duo-formeren er en høy-vakuum suge-kasse som skal hjelpe til med å få opp tørrstoffprosenten og skape bedre struktur i papirbanen. Norske Skog Skogn er en av fylkets største indistriarbeidsplasser – ca 450 fast ansatte pr 01.07.2010. Fiborgtangen Vekst ble i 2009 etablert for å arbeide med nyutvikling av industrivirksomhet i tilknytning til og i nær synergi med papirproduksjonen ved Norske Skog Skogn. Pr 01.01.2010 er Svein Aurstad fabrikksjef ved Norske Skog Skogn. Olav Dehli er daglig leder for Fiborgtangen Vekst AS. Oxelösund kommune. Oxelösund kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunen grenser til nabokommunen Nyköping. Kommunens administrasjonssenter ligger i Oxelösund. Kommunen er en av Sveriges minste kommuner etter areal, og ligger på en odde og noen tilhørende øyer mot Østersjøen. Kommandoflagg. Kommandoflagg er et flagg eller en vimpel som heises på orlogsskip for å angi hvor sjefer for flåteenheter oppholder seg. I Norge er kommandoflagg som benyttes i Forsvaret basert på orlogsflagget med tillegg av et varierende antall stjerner tilsvarende offiserens gradsnivå. Stjernene er hvite i Sjøforsvaret, gule i Hæren og Luftforsvaret. Admiraler og generaler har fire stjerner, viseadmiraler og generalløytnanter tre, kontreadmiraler og generalmajorer to, flaggkommandører og brigaderer en stjerne. Flaggoffiserer med lavere grad har vimpler i nasjonalfargene. Rangflagg. Rangflagg er et flagg som angir en persons grad eller offisielle stilling og dennes tilstedeværelse om bord på et orlogsfartøy eller på et bestemt sted. Rangtegn er en annen benyttet betegnelse på det samme. I Norge er rangflaggene som benyttes i Forsvaret basert på orlogsflagget med tillegg av et særlig merke i øverste felt ved stangsiden. Forsvarssjefen har en gul riksløve, Forsvarsministeren en hvit. Generalinspektøren for Hæren har korslagte gule kommandostaver, Generalinspektøren for Sjøforsvaret et hvitt andreaskors, mens Generalinspektøren for Luftforsvaret har en gul flygervinge. Generalinspektøren for Heimevernet har HV-emblemet i gult. Nyköping kommune. Nyköping kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunen har grenser til nabokommunene Katrineholm, Flen, Gnesta, Trosa og Oxelösund i Södermanland län. I sørvest grenser kommunen mot Norrköping kommune i Östergötlands län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Nyköping. Geografi. Variert natur med store jordbruksområder og skog. I nord og nordvest ligger innsjøene Yngaren, Långhalsen, Lidsjön og Båven, drenert av elva Nyköpingsån. I sørøst kystlinje mot Østersjøen. E4 går gjennom kommunen. Södra stambanan knytter Nyköping til det svenske jernbanenettet. Sveriges tredje største flyplass etter antall reisende, Stockholm Skavsta Airport, ligger innenfor kommunegrensene. Tettsteder. Nyköping kommune har 16 tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Katrineholm kommune. Katrineholm kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Katrineholm. Tettsteder. Katrineholm kommune har ni tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Innsjøer i kommunen. Aspen Orlogsvimpel. Orlogsvimpel er en lang og smal vimpel som benyttes på militære fartøyer for å vise at skipet er under kommando. Orlogsvimpel føres i Norge av offiser som sjef for orlogsfartøy, fort og festning, avdeling eller skole hvis ikke høyere kommandotegn føres. Orlogsvimpel heises på stortoppen av orlogsfartøy og i toppen av flaggmast på festning eller andre avdelinger på land. Norges orlogsvimpel er utformet som en langsmal variant av Norges flagg og har splitt, men ikke tunge. Tour de Ski 2006/07. Tour de Ski 2006/07 ble arrangert mellom 31. desember 2006 og 7. januar 2007 og var den første Tour de Ski-konkurransen. Vinnere ble Tobias Angerer og Virpi Kuitunen. Gnesta kommune. Gnesta kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunen har grenser mot nabokommunene Strängnäs, Flen, Nyköping og Trosa i Södermanlands län og til Nykvarn og Södertälje i Stockholms län. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gnesta. Tettsteder. Gnesta kommune har tre tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Ksour. Et ksar ("flertall" Ksour) er et landsby- eller bysamfunn bestående av sammenbygde murhus. Inne i byen ligger kornmagasin, moské, bad, ovn, forretninger. Slike byer er vanlige i oasene i Maghrebdelene av Nord-Afrika, spesielt på sørsiden, ørkensiden av Atlasfjellene. Slike byer ble etablert på 1000- og 1100-tallet, og var blant annet stasjoner for den transsahariske handelen. Noen av ksour ligger oppe på en høyde, noe som gjør dem lettere å forsvare mot inntrengere. Byen har ofte en helt omsluttende mur, og er vanligvis bygget av soltørket teglsten, alene eller i kombinasjon med hugget sten. Ordet er vanlig i stedsnavn. Ksar i Ait-Ben-Haddou i Marokko og i Ouadane, Chinguetti, Tichitt og Oualata i Mauritania er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Etymylogi. Ordet Ksar (eller mer korrekt "qsar") kommer fra arabisk. I pluralis heter det på arabisk "Ksour" (eller "qsur"). Ordet betyr "befestet by". Det spanske ordet "Alcázar" og det portugisiske ordet "Alcácer" kommer fra ksar, og brukes i sine språk om steder og bygninger med en befestet forhistorie. Flen kommune. Flen kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Flen. Tettsteder. Flen kommune har åtte tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Eskilstuna kommune. Eskilstuna kommune ligger i det svenske fylket Södermanlands län i landskapet Södermanland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Eskilstuna. Kommunen ligger mellom de store innsjøene Mälaren og Hjälmaren og ble i 2007 kåret til "Årets tillväxtkommun" ("Årets vekstkommune") av interesseorganisasjonen "Sveriges kommuner och landsting". Tettsteder. Eskilstuna kommune har femten tettsteder. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Grafisk profilering. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt gjennom helhetlig grafisk design, det vil si gjennom bilder og tekst som har en felles visuell utforming. Produktet av dette arbeidet kalles en grafisk profil, og omfatter bruken av logoer og merker, farger og skrift på websider og trykksaker (visittkort, brosjyrer, annonser, plakater og annet), profilerings- og reklameartikler, skilt, uniformer, bildekor og liknende. Profilering kommer av ordet profil. En profil er noe som utmerker seg på en karakteristisk måte med særtrekk og egenart. Behovet for profilering kommer når for eksempel en bedrift eller organisasjon ønsker å markere seg overfor kunder og medlemmer, og vil framstå tydelig og gjenkjennelig, enhetlig og velorganisert. En grafisk profil kan også styrke bedriftskulturen og de ansattes opplevelse av enhet. Nye profiler kan dessuten gi signaler om generell fornyelse og nye mål for virksomheten. Grafisk profilering utføres oftest av design- eller reklamebyråer som utarbeider en stilmanual. Det er en nøyaktig oppskrift eller et sett med retningslinjer for virksomhetens visuelle framtoning. Store bedrifter har strenge detaljregler for hvordan de visuelt skal profilere seg og framstå utad. På engelsk kalles en grafisk profil ofte "corporate identity". The Royalties. The Royalties er et norsk popband fra Kristiansund/Bergen startet i 2005. Bandet ble startet i Bergen av Tommy Haltbakk, Alf Egil Aukan og Bjørn Kåre Rambjør som fra før hadde spilt sammen i en punktrio i Kristiansund på 90-tallet og det Bergensbaserte bandet Tennis. I løpet av våren 2005 ble bandet utvidet med to blåsere. I 2007 ga de ut debutalbumet "The Royalties" som ble spilt inn i Gjøa studio i april/mai 2006 og produsert av Hans Petter Gundersen. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen popgruppe. Høsten 2007 spilte bandet inn sitt andre album som ble gitt ut våren 2008 under navnet "The Lost Royalties". Panasonic. , tidligere kjent som, er en japansk produsent av elektroniske produkter så som fjernsyn, mobiltelefoni, stereoanlegg, kameraer og varmepumper. Hovedkontoret ligger i Kadoma, Osaka, Japan. Panasonic ble etablert i 1918 og er i dag en av Japans største produsenter av elektroniske produkter. Firmaet ble av Forbes rangert som det 89. største firmaet i verden i 2009. Crawley Town FC. Crawley Town FC er en engelsk fotballklubb som er grunnlagt i 1896 i Crawley i West Sussex. Klubben spiller for øyeblikket i Football League One. Penisring. 200px Penisring er et enkelt og effektivt sexhjelpemiddel som kan brukes for å forsterke ereksjonen ved samleie og gi en langvarig ereksjon. En penisring er en enkel ring av for eksempel gummi eller tøyelig plast som man trer på penis. Ringen er forholdsvis stram og hindrer delvis blodet i svamplegemet i penisskaftet å gå tilbake etter en ereksjon. Mange vil dermed oppleve å få en større og kraftigere ereksjon. En penisring må imidlertid ikke brukes ved langvarige ereksjoner (20-30 minutter maks), da dette kan skade kjønnsorganet og i verste fall skape erektil dysfunkjson. Menn som har diabetes, bruker blodfortynnende legemidler, har hjertesykdommer eller sigdcelleanemi, bør ikke bruke penisring av helsemessige årsaker. Aleksandr Butlerov. Aleksandr Mikhajlovitsj Butlerov (Александр Михайлович Бутлеров) (født – død) var en russisk kjemiker, en av skaperne til teorien for strukturkjemi (1857-1861), den første til å innføre doble bindinger i strukturformler, og oppdageren av formaldehyd og formosereaksjonen. Butlerovkrateret på månen har fått navn etter ham. Erektil dysfunksjon. Erektil dysfunksjon er den medisinske benevnelsen på det som i dagligspråket betegnes som impotens, dvs. en manglende evne til å oppnå og å beholde ereksjon av penis tilstrekkelig, for slik å kunne gjennomføre samleie. Forekomsten av erektil dysfunksjon. Hos menn med diabetes antas 30-50% å ha ereksjonsproblemer. Vurdering av impotens og erektil dysfunksjon. Det kan være flere grunner til at menn opplever impotens og erektil dysfunksjon. Tidligere har det vært psykiske årsaker som har vært vanligst, og da spesielt forbundet med at det er første gang, depresjon, dårlig selvtillit, presentasjonsangst osv. Vanlige fysiske årsaker knyttet til impotens kan være overvekt, diabetes og hormoner. I de siste årene har flere sexologer og leger innen psykiatri og mental helse, hevdet at mange menn med ereksjonsproblemer egentlig ikke har lyst. Årsaker til impotens. Det finnes mange ulike årsaker som kan føre til impotens, hvor de hovedsakelig er delt inn i fysiske- og psykiskeårsaker. Tilgjengelige behandlinger i Norge. Den mest vanlige behandlingsmetoden mot impotens er å bruke medikamenter Sildenafil (Viagra), Tadalafil (Cialis) og Vardenafil (Levitra). Disse medikamentene er kun tilgjengelig på resept etter konsultasjon med lege, noe som kan gjøres direkte med din fastlege eller via en registrert lege over internett Løsning på problemet. For de fleste er ikke alvorlighetsgraden stor, og vil i de fleste tilfeller gå over av seg selv. I andre tilefeller vil det være nødvendig å oppsøke lege, for slik å finne frem til årsak. Ofte kan erektil dysfunksjon være et symptom eller tegn på annen sykdom eller plage. Legen vil her vurdere pasientens situasjon, og med dette hjelpe ham og hans partner. Herunder kan pasienten behandles med legemidler med sildenafil eller tadalafil (potensmiddel i tablettform), sprøyte eller kirurgisk inngrep. Gränna. Gränna er en svensk by i Jönköpings län i landskapet Småland. Gränna ligger nord i Jönköping kommune ved Vättern og i 2005 hadde byen 2 578 innbyggere. Byen ble grunnlagt 1652 som «Brahe-Grenna» av greve Per Brahe d.y. Gränna er kjent som stedet hvor Polkagris først ble laget. Saum (i båt). Saum er en metallnagle med firkantet tverrsnitt til å feste båtbord sammen med, eller til å feste båtdeler til båtbordene. Saum blir klinket permanent. I de fleste robåter overlapper bordene hverandre litt (båten er klinkbygd). I overlappen borer båtbyggeren hull, og nesten alltid setter han en spikerformet saum av kobber eller jern i hullet, med hodet på saumen på utsiden. På innsiden slår han en roe ned på saumen, ofte ved at han holder den over hullet med et hult stykke metall (f. eks. en rørstump) og lar saumen slå seg inn i hullet i roen samtidig som han slår saumen inn gjennom hullet i bordene. Roen (flert. av og til «rør») er en metallskive med hull midt på, og lagd slik at roen har en liten topp med hullet i midten. Hullet skal være så trangt at man må bruke noe kraft for å få roen ned på saumen; roen skal knipe seg noe fast i saumen, og slik ligge ganske fast ned mot bordet. Selve klinkingen av saumen.. Man klipper nå av det av saumen som står ut av roen. Så holder man en hammer e.l. mot saumhodet på utsiden, mens man banker forsiktig på saumenden og roetoppen på innsiden. Hvis man gjør denne "klinkingen" riktig, vil roen presse seg enda mer fast ned mot bordet («saumen driver godt»), og saumenden vil legge seg utover roen og låse den fast. Noe av roetoppen vil også bli klinket ned og blande seg med metallet i saumen. Hvis klinkingen blir riktig utført, skal det ikke stå ut noen kanter – "grader" – fra roen, men alt det klinkede metallet legge seg pent helt ned til roen. Står det derimot ut grader, kan garn o.a. hekte seg fast her, og man kan til og med være så uheldig at man skjærer seg på disse gradene. Klinkhammere.. Til å klinke over roen med, er det flere ulike meninger om hva som er best. Noen sverger til "kulehammer", en hammer med et halvkuleformet og et vanlig hode, mens andre vil ha "pennehammer", en hammer der det ene hodet har en («sløv») egg på tvers (en «penn») i stedet for halvkule. Atter andre bruker en vanlig, flat hammer, evt. en pennehammer først og en av de andre hammerne etterpå. Mothold.. Til å holde imot saumhodet på utsiden kan man ha en håndlanger med en øksehammer eller en "moker" (tung, firkantet hammer). Mange båtbyggere holder selv et mothold mot saumhodet på utsiden med den ene hånden, mens de klinker over roen med den andre. Enkelte båtbyggere hadde tidligere en «sjølhalla», en hammer festet til en båtklype som så kunne settes fast slik at hammeren lå mot saumhodet. Hammeren var fjærbelastet, slik at hodet kunne sprette litt opp fra saumhodet og så slå inn mot det igjen. Båtbyggeren kunne da ha en klinkhammer i hver hånd, og slå over roen etter tur med de to; slik kunne klinkingen av den enkelte saum gå meget hurtig. Klinkerytmen.. Skal klinkingen gå riktig for seg, skal motholdet på utsiden hoppe litt opp fra hodet, og så falle ned mot dette. Dette gir et lite smell, og smellene fra motholdet på utsiden og klinkingen på innsiden skal komme jevnt med like store tidsintervall hele tiden. Kommer smellet fra utsiden for hurtig, er motholdet for sterkt eller slagene på innsiden for svake, kommer det for sent, er motholdet for svakt eller slagene mot innsiden for sterke. Materiale i og form på saumen.. I dag er det svært vanlig med saum av kobber, ikke minst fordi de er svært myke, og derfor lette både å klippe av og å klinke. Den står også mye bedre mot bunnstoff med kobber i enn jernsaumen gjør. En kobbersaum er helt jevntykk, bortsett fra en kort spiss og et lite hode; hodet er nesten så lite som et vanlig spikerhode. Det tradisjonelle er imidlertid "jernsaum". Denne er tydelig tykkest oppe under hodet, som er ganske stort, og smalner jevnt av mot spissen, som bare svinger litt brattere inn enn resten av saumens sider. I dag finnes nesten bare fabrikklaget saum, og jernet i disse er atskillig mykere enn i hjemmesmidd saum i gamle dager. I gamle dager, frem til ca 1880-90, var all saum hjemmesmidd. Som oftest var jernet i disse mye hardere enn jernet i dagens kjøpesaum. Likevel ble denne saumen gjerne klipt av med hovtang eller vanlig knipetang, men det blir også sagt at enkelte måtte sage saumen av med baufil. I dag brukes ofte kraftavbiter, en tverravbiter («knipetang») med utveksling. Det er blitt spekulert på om noe av den hjemmelagde saumen ble lagd av jern utvunnet fra myrmalm i små blåstergroper. Det er kjent at slik jernutvinning foregikk i smått til hjemmebruk til langt ut på 1800-tallet. Slikt jern inneholdt ofte mer magnesium enn vanlig, og sto godt mot rust. Det er i hvert fall bemerkelsesverdig at gammel jernsaum står mye bedre mot kobberstoff enn nyere, fabrikklagd, selv om den siste er galvanisere|t. Det finnes også s.k. "reksaum", som brukes som vanlige spiker, f. eks. til å spikre bordendene til lotter og stevner. Reksaumen ligner på vanlig saum, men er generelt tynnere og mer jevntykk enn denne. Roene.. Roer i dag er nesten alltid runde; det er slike man får fra nesten alle spikerfabrikker. Hjemmelagde roer er derimot firkantede, fordi de (ofte?) var skåret ut av jernplate. Enkelte spikerfabrikker har derfor i perioder kunnet levere firkantede roer. Se også Ordliste til robåter Peter Nordberg. Peter Nordberg (født 1969) er en svensk musiker (sang og gitar) og låtskriver bosatt på Södermalm i Stockholm. Han vokste opp i Stockholm, men bodde fra 1989 til 2000 i utlandet. Først i London og Italia før han i 1995 flyttet til Stavanger. Her ga han i 1999 ut sitt debutalbum "Tiden visar vägen" på det Stavangerbaserte plateselskapet Skarv og laget i tillegg «Do it in the sand», som ble gitt ut som den offisielle sangen til sandvolleyturneringen i Stavanger. I 2005 ga han ut albumet "Slott i sanden" på eget plateselskap hjemme i Sverige. Under sitt opphold i Norge ble han kjent med Vidar Johnsen som han begynte å samarbeide musikalsk med i 2006. Sammen spilte de inn albumet "Ord og ögonblick" som ble gitt ut på Sony BMG i 2007. Albumet solgte raskt til platina og ble nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen popgruppe. Öregrund. Öregrund er en svensk by som ligger i Uppsala län i landskapet Uppland. Den ligger i Östhammar kommune og i 2005 hadde byen 1 552 innbyggere. Öregrund fikk bystatus 1491 og ligger cirka 20 kilometer nordvest for Östhammar. Stephanie Savage. Stephanie Savage er produsent for Wonderland Sound and Vision. Hun var en av manusforfatterne på The O.C. og er nå manusforfatter for TV-serien Gossip Girl. Rytterkorpset. Rytterkorpset er det ridende politi ved spesialseksjonen i Oslo politidistrikt. Rytterkorpsets arbeidsoppgaver omfatter blant annet patruljering, tjeneste ved uroligheter og opptøyer og ledsagelse i parader og opptog, for eksempel på 17.mai. Hestene. Enheten har 14-18 hester som har tilhold i den gamle offiserstallen på Akershus festning. Hestene som velges ut er hovedsakelig svenske og danske varmblodshester. Det er tradisjon for å gi hestene navn fra norrøn mytologi. Hestene og rytterkorpset har sin egen venneforening, kalt «Politihestenes venner». Wonderland Sound and Vision. Wonderland Sound and Vision er produksjonsselskapet til produsentene McG og Stephanie Savage. De var ansvarlig for produseringen av The O.C. og Supernatural. I dag er de produsenter for TV-serien Chuck. Whatever (Aimee Mann). "Whatever" er debutalbumet til den amerikanske singer-songwriteren Aimee Mann, som ble sluppet i 1993. «I've Had It» er en av sangene som er med i Nick Hornbys bok "31 Songs". Sporliste. "Alle sanger er av Aimee Mann hvis ikke annet er notert." DiskJokke. Joachim Dyrdahl (født 23. juli 1979 i Svelvik), kjent under artistnavnet diskJokke, er en norsk DJ og produsent innen elektronika. Etter å ha gitt ut fire EPer, ga han i 2007 ut sitt første album "Staying In" på Smalltown Supersound. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen elektronika. McG. Joseph «McG» McGinty Nichol (født 9. august 1968) er en amerikansk regissør og film- og TV-produsent. Han ble født i Kalamazoo i Michigan. Med en psykologiutdanning fra University of California, Irvine startet han som fotograf i musikkbransjen. Han tok bilder av lokale band og musikere som han kjente. Han produserte debutalbumet til Sugar Ray, "Lemonade and Brownies". Dette førte han videre til musikkvideoredigering. Hans filmer inkluderer "Charlie's Angels", ', "We Are Marshall", og "Stay Alive". Hans TV-serier inkluderer "Fastlane", "The O.C.", "Supernatural", "Chuck" og "Pussycat Dolls Present: Search for the Next Doll". Han har i følge produsentene signert en avtale om å regissere den neste "Terminator"-filmen, '. Whatever (Green Velvet). "Whatever" er Green Velvets andre album. På dette albumet eksperimenterer Green Velvet med litt mørkere industriell stil, og har sangtekster basert på rasisme, narkotikamisbruk, og hva hans stil er. Dette albumet ble mer kjent i Europa, med sanger som «La La Land» og «Genedefekt». Sporliste. Inkluderer også videoer til «La La Land» og «Genedefekt». Korsør. Korsør er en by på Sjælland. Den ligger ved Storebælt ved Storebæltsbroens østre ende. Byen har 14.538 innbyggere (2012) og ligger i Slagelse kommune i Region Sjælland. Byen er delt i 2 bydeler av havnen og Korsør nor som er Dannmarks største. Den nordlige bydelen heter Halsskov. Frem til Storebæltsbroen ble bygget lå det her en fergehavn for bilfergen til Knudshoved. Denne lå nord i Halsskov. Helt i syd, nær dagens havn, lå jernbanestasjonen og havnen for jernbanefergen. Stasjonen var endestasjon på linjen fra København. Både jernbanestasjonen og begge fergehavnene ble nedlagt i forbindelse med åpningen av broen. En ny jernbanestasjon ble da åpnet nord for Halskov. __NOTOC__ Historiske bygninger og flåtestationen. På sydsiden av havnen, like ved dagens flåtestasjon, ligger et strategisk plassert festningsanlegg. Det har historie helt tilbake til 1100-tallet. Festningen har idag et stort rødt tårn, samt noen magasinbygninger oppført på 1600-tallet. Dette er omgitt av volder og voldgrav. Idag er dette et museum. Flåtestasjonen like ved, er en av Danmarks to flåtebaser. Den har mange hundre ansatte og er hjemsted for en stor del av den danske marines skip. De tilhørende depoter finnes her og i Korsørs nærhet. I den nordøstlige ende av byen ligger herregården Tårnborg. "Korsør Biograf Teater", byens kino, som blev grunnlagt i august 1908, er verdens eldste fungerende kino. Den drives av 35 frivillige og fungerer som en foreningskino. Dikteren Jens Baggesen (1764 - 1826) er født i Korsør. Jens Baggesen er mest berømt for sin reiseskildring "Labyrinten" fra 1792-93. Rødøy herredstyre 1938−1940. Rødøy herredstyre 1938−1940 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy herredstyre etter herredstyrevalget i 1937. Herredstyrevalget 1937 var det første valget hvor Det norske Arbeiderparti stilte liste i Rødøy herred. Partiet stilte til valg under navnet "Rødøy herreds fisker og arbeiderparti (Det norske Arbeiderparti)". Øvrige representanter 1. 1 Representantene er ikke fordelt på partier Råjern. Råjern er smeltet jern som tappes ut i bunnen av en masovn. Dette inneholder mye karbon og er derfor altfor sprøtt og hardt til å være brukbart. Råjernet renses. Det er viktig at det er noe karbon igjen, fordi helt rent jern er altfor mykt. 1-2 prosent karbon er bra, da blir det passe hardt. Vi bruker ikke råjernet direkte til å forme gjenstander fordi det er for hardt. Skilderhus. a> og kongevåpenet, har stripete topp og innlagt telefon. Skilderhus er et lite, militært vakthus med ståplass til én vakt. Et skilderhus er ofte søyleformet og har åpen dør. Skilderhus står gjerne ved porter og inngangspartier til militærleire, kaserneområder, kommandokvarter, våpendepoter og fengsler, eller utenfor slott og borger der monarker og fyrster holder til. Tidligere kunne det også være skilderhus utenfor rådhus og regjeringsbygninger. Skilderhuset brukes som leskur for skiltvakter, som ofte er kledt i stram uniform, og er akkurat passe stort til at en soldat på vakt kan stå oppreist i det når det er regn og uvær. Skilderhus er vanligvis laget av tre, men faste skilderhus i stein har blitt satt opp som beskyttelse mot sideskudd utenfor porter. Mange skilderhus, blant annet i Tyskland, har vært malt stripete og i kraftige farger. Ordet "skilderhus" kommer fra det tyske "Schilderhaus" der "schildern" betyr «å stå på vakt (med skjold)». "Skildehus" har i dansk også blitt brukt om vakthytte for sporvekslere ved jernbanen. Der har ordet dessuten vært et nedsettende kallenavn for en lang og klossete person. På svensk kalles skilderhus "skyllerkur", på engelsk "sentry box". Whatever (Godsmack). Whatever er hardrock-bandet Godsmacks første sang. "Whatever" er på albumet Godsmack, og er sangen som «satte dem på kartet». Det er også en av Godsmacks mest kjente sanger. Kveldehallen. Kveldehallen er en idrettshall i Kvelde, ca. 20 km nord for Larvik sentrum. Den blir blant annet brukt til håndball, basketball, volleyball og badminton. Hallen, som eies av Larvik kommune, ble bygd i 1979. Mouvement patriotique du Salut. Mouvement patriotique du Salut eller MPS er det ledende politiske partiet i Tsjad. MPS' presidentkandidat fra presidentvalget i Tsjad som ble avholdt 20. mai 2001, Idriss Déby, vant med 63,2 % av stemmene. I parlamentsvalget i Tsjad 21. april 2002 vant partiet ifølge IPU 113 av 155 seter. Til tross for flertallet regjerer partiet i koalisjon med to mindre partier – "Union nationale pour la démocratie et le renouveau" og "Union pour le Rénouveau et la démocratie". I presidentvalget i Tsjad 2006 ble Déby gjenvalgt med 64,7 % av stemmene. Før 1990 var MPS et opprørsparti, og opererte fra Sudan med finansiell støtte fra Libya. Torshälla. Torshälla er en svensk by som ligger i Södermanlands län i landskapet Södermanland. Det ligger i Eskilstuna kommune og i 2005 hadde byen 7 453 innbyggere. Torshälla fikk bystatus i år 1317 av kong Birger Magnusson og er en av Sveriges eldste byer. Erik Zsiga. Erik Janos Zsiga (født 20. juni 1976 i Halmstad) er en svensk forfatter og politisk aktivist av svensk-ungarsk opprinnelse. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm, fil. kand. i etnologi fra Stockholms universitet og jur. kand. fra Lunds universitet. Tidligere har han bl.a. vært pressesekretær for Moderata Ungdomsförbundet, prosjektleder for "Moderna Tider" og journalist og lederskribent i "Svenska Dagbladet". Fra mars 2006 har han arbeidet som programanvarlig i den borgerlige tenketanken Timbro. Han har utgitt bøkene "Popvänstern" (2004) og "Hejdå Östeuropa!" (2007). Eksterne lenker. Zsiga, Erik Zsiga, Erik Zsiga, Erik Forent Russland. Forent Russland (russisk Единая Россия, "Jedinaja Rossija") er et politisk parti i Russland, dannet i april 2001. Det omtaler seg selv som et sentrumsparti. Forent Russland er et støtteparti for tidligere president Vladimir Putin. Putin pleier å opptre på partiet sine årsmøter og tale til forsamlingen, men han er ikke selv medlem i partiet. Siden 2008 har imidlertid Putin både vært partileder, såvel som sittende statsminister i Russland. Ved parlamentsvalget i 2003 ble Forent Russland det klart største partiet, med 37,6 % av stemmene og fikk 222 av de 450 plassane i dumaen. Etter valget har så mange uavhengige representanter sluttet seg til Forent Russland at partiet nå har konstitusjonelt flertall (2/3) i dumaen. Ved presidentvalet i 2004 støttet partiet kandidaturet til den sittende presidenten Vladimir Putin, og ved presidentvalet i 2008 støttet partiet Dmitrij Medvedev, som Putin også støttet. Forent Russland er det siste i en rekke av partier i Russland siden oppløsningen av Sovjetunionen som har blitt dannet for å støtte presidentens politikk uten at presidenten selv er medlem av noe politisk parti. Dette hendte også under Boris Jeltsins regjeringstid. Partiet ble dannet ved sammenslåingen av partiene Enhet og Fedrelandet - Hele Russland i april 2001. I starten ble partiet ledet av en trio bestående av Sergej Sjojgu (fra Enhet), Jurij Luzjkov og Mintimer Sjajmijev (fra Fedrelandet – Hele Russland). I november 2002 ble Boris Gryzlov ny leder. I april 2008 ble Vladimir Putin enstemmig valgt til ny leder. Etter partiet sine egne beregninger var 65 av de 89 lederne av Russlands føderale enheter medlemmer av Forent Russland mot slutten av 2005. Partiets symbol er en bjørn. Brødr. Sunde as. Brødr. Sunde as ble etablert i 1917 i Ålesund. Selskapet utviklet seg raskt fra produksjon av fiskeredskaper til produkter av polystyren. Med over 50 års erfaring i produksjon av polystyren, er Brødr. Sunde as i dag Skandinavias ledende tilbyder av ekspanderbar polystyren (eps) og ferdigprodukter av ekspandert polystyren (EPS). Konsernet produserer og distribuerer sine produkter fra 7 land i Europa. Fra 6 salgs- og produksjonsanlegg i Norge produseres og distribueres Sunpack og Sundolitt over hele landet. JoJo (sanger). «Jojo» er en amerikansk sanger hvis egentlige navn er Joanna Noëlle Blagden Levesque (født 20. desember 1990 i Brattleboro, Vermont, USA). Hun fikk først suksess i 2004, og er både pop- og r'n'b-sanger, sangskriver og skuespillerinne. Oppvekst. Familien hennes flyttet en del, og hun har bodd blant annet i Keene, New Hampshire og Foxborough, Massachusetts. Hennes far, Joel Maurice Levesque, er en blues-sanger og hennes mor, Diana Anne Blagden, sang i et kirkekor og var vaskehjelp. De hadde en relativ lav inntekt, og foreldrene hennes skilte seg da Jojo bare var tre år. Faren hennes bor nå i New Hampshire og Jojo har bodd med moren sin i New Jersey helt siden hun begynte å få suksess. Kallenavnet Jojo har sin opprinnelse fra Levesques barndom. Mariefred. Mariefred er en svensk by som ligger i Södermanlands län i landskapet Södermanland. Den ligger i Strängnäs kommune og byen har cirka 4 800 innbyggere. Byens bakgrunn er knyttet til Gripsholms slott og til 1370-tallet da Bo Jonsson Grip lot bygge et slott på en odden Gripsholm. Etter flere utbygginger ble dette slottet et kongelig slott under Gustav Vasa på 1530-tallet. Selve navnet Mariefred kan stamme fra et kloster som kartusianermunker oppførte fra 1493 der hvor dagens kirke ligger. Dette klosteret hadde navnet "Pax Mariae" («Marias fred»), og bebyggelsen rundt tok dette navnet. I 1498 ble Gripsholm underlagt klosteret. Mariefred fikk bystatus i år 1605 av Karl IX. Kjedsomhet. Kjedsomhet er en blanding av sinnstilstand og miljøet rundt deg. Kjedsomhet er en utvidelse fra kjedelig, og en lignende betydning er tamt. Kjedsomhet forbindes ofte med "ensformighet" og omtales da som "den grå hverdag". Tilpasning til slik tilværelse er avgjørende for psykisk helse siden en flukt fra slik livsførsel ofte fører til ubalanse. Flukt fra kjedsomhet foregår ofte ved reising til ukjente steder, i drømmer til en annen tid eller ved å bruke narkotika for å oppnå en midlertidig rus. I litteraturen beskrives kjedsomheten blant annet av Milan Kundera i boken "Tilværelsens uutholdelige letthet". Kamfer. Kamfer er et hvitt, transparent, voksaktig, krystallint, fast stoff med karakteristisk lukt. Kamfer anvendes ofte i ulike typer av eterisk olje og finnes i blant annet tigerbalsam. Kamfer utvinnes av en olje som finnes i treet japankamfer ("Cinnamomum camphora") og som i kontakt med luft danner krystaller med spesiell lukt og først brennende, siden kjølende smak. Reaksjoner. Kamfer kan også bli redusert til isoborneol med natriumborhydrid. Biosyntese. I biosyntese er kamfer fremstilt fra geranyl pyrofosfat, via syklisering av linaloyl pyrofosfat til bornyl pyrofosfat, etterfulgt av hydrolyse til borneol og oksidering til kamfer. Biosynthesis of camphor from geranyl pyrophosphate Bananer i pyjamas. "Bananer i pyjamas" var et tv-program for barn, som blant annet ble sendt i morgentimene på TV 2. Hele plottet var to bananer, angivelig kledd i pyjamas, som het B1 og B2. Programmet var australsk og ble startet i 1992 og gikk fram til 2000 i over tre hundre episoder. Programmet blandet tegnefilm og personer utkledt i banankostyme. Schoondijke. Schoondijke er en landsby i Nederland, i provinsen Zeeland. Den ligger i kommunen Sluis, om lag 5 km sør for Breskens. Schoondijke var egen kommune til 1970, da den ble slått sammen med Oostburg. Huset Bonaparte. Bonaparte (opprinnelig "Bounaparte") er et fransk fyrstehus med italiensk opphav. Korsikaneren Napoleon Bonaparte ble keiser av Frankrike, og stiftet fyrstehuset Bonaparte. Senere har flere etterkommere av huset blitt monarker i Spania, Napoli, Holland og Westfalen, og Napoleon III av Frankrike ble den siste monarken. Folk som vil ha en etterkommer av Napoleon Bonaparte som konge av Frankrike, kalles bonapartister. Rettferdig Russland. Rettferdig Russland: Moderland/Pensjonister/Liv, (russisk Справедли́вая Росси́я: Ро́дина/Пенсионе́ры/Жизнь, "Spravedlivaja Rossija: Rodina/Pensionery/Zjizn") er et russisk politisk parti. Partiet ble stiftet den 28. oktober 2006 da de tre partiene Rodina, Det russiske pensjonistpartiet ("Rossijskaja partija pensionerov") og Det russiske livspartiet ("Rossijskaja partija zjizni") slo seg sammen. Rodina var det eneste av disse tre partiene som var representert i dumaen fra før. Det nye partiet har erklært seg som et støtteparti for president Putin. Formelt ble sammenslåingen gjennomført ved at Rodina endret navn, og medlemmene av de to andre partiene ble oppfordret om å melde seg inn i det nye partiet. Lederen for det nye partiet ble Sergej Mironov, som tidligere var lederen for Livspartiet. Den første testen for det nye partiet ble regionalvalg i 14 av Russlands føderale enheter den 11. mars 2007. Ait-Ben-Haddou. Aït Benhaddou (arabisk: آيت بن حدّو) er en befestet by, eller ksar, langs den gamle karavaneruten mellom Sahara og Marrakech i Marokko, som er et ledd i de transsahariske handelsrutene. Byen ligger i Ouarzazate-provinsen, og er kjent for sine vakre kasbaher. Kasbahene, som er bygget av tegl eller leire, skades regelmessig i regntiden, og de fleste av byens innbyggere bor nå i moderne hus på den andre siden av elven. Noen familier bor imidlertid fremdeles innenfor ksar. På grunn av de godt bevarte bygningene og bystrukturen har Aït Benhaddou vært et verdensarvsted siden 1987 Fredrik Nilsen (fotballspiller). Fredrik Nilsen (født 23. mars 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen. Han har tidligere spilt for Kisa og Kongsvinger Anti-Apartheid Movement. Anti-Apartheid Movement, opprinnelig kjent som Boycott Movement, var en britisk organisasjon som gikk i bresjen for den internasjonale motstandsbølgen mot Sør-Afrikas apartheidregime og støttet de mørkhudede. Kjetil Manheim. Kjetil Esten Haraldsson Manheim (født). Han brukte bare etternavnet Manheim som artistnavn. Han var trommeslager i det norske black metal-bandet Mayhem. Biografi. Manheim startet Mayhem sammen med Jørn Stubberud (bass) og Øystein Aarseth (gitar) i 1984. Før Manheim og Stubberud hadde møtt Aarseth, hadde de allerede spilt sammen i flere band; uten at de var særlig fornøyde. De startet med å høre på band som Venom og Sodom. De ville lage noe mørkere og hardere. Det var da de møtte Aarseth, som hadde samme ambisjoner som dem selv. Manheim forlot bandet etter utgivelsen av albumet "Deathcrush". Hans nye musikalske lidenskap ble noise, og siden 2001 har han gjort konserter i Oslo sammen med Russell Haswell, Lasse Marhaug og duoen Fe-mail. Gouvernement d'Union Nationale de Transition. Gouvernement d'Union Nationale de Transition, eller GUNT, var en koalisjonsregjering av væpnede grupper som "de facto" ledet Tsjad fra 1979 til 1982, under den mest kaotiske perioden i den langvarige borgerkrigen som startet 1965. GUNT erstattet den skjøre Malloum-Habré-alliansen, som kollapset februar 1979. Den nye regjeringen var preget av innbyrdes striding som førte til væpnede konfrontasjoner. I 1980 invaderte Libya Tsjad til støtte for GUNTs president Goukouni Oueddei mot GUNTs tidligere forsvarsminister Hissène Habré. På grunn av press fra internasjonalt hold og det komplekse forholdet mellom Goukouni and Gaddafi, ba førstnevnte Libya november 1981 å forlate Tsjad til fordel for en Inter-African Force (inter-afrikansk styrke) (IAF). IAF viste ingen vilje til konfrontasjon mot Habrés milits. I august 1982 kastet Habrés milits Goukouni, og Habré ble innsatt som president. GUNT, alltid under ledelse av Goukouni, forble en koalisjon av opposisjonelle grupper med intensjoner om å styrte Habré. Libya kom igjen til å spille en avgjørende rolle, med massiv støtte til Goukouni, men GUNT var blitt en stedfortreder for Libya i konflikten. Fra 1983, gjennom en fransk intervensjon i Tsjad, ble mulighetene for å styrte Habré nærmest blokkerte, da Libyas og GUNTs kontrollerte områder var begrenset til nord i Tsjad. Interne stridigheter og problemer med libysk støtte, arrestasjonen av Goukouni inkludert, førte til GUNTs oppløsning i 1986. Pavel Brutt. Pavel Aleksandrovitsj Brutt (russisk: Павел Александрович Брутт; født 29. januar 1982 i Sosnovyj Bor, Leningrad oblast), er en profesjonell russisk bane- og landeveissyklist. Brutt ble profesjonell i 2001 med Itera. Han vant 5. etappe i Giro d'Italia 2008. Hertford. Hertford er en by i Hertfordshire i England i Storbritannia med nesten 25 000 innbyggere. Byen ligger bare 35 km fra London, men har et landlig preg. Mange av de som bor der, pendler til jobb i London. Det går tog fra Hertford til Charing Cross. Gordon Goodwin's Big Phat Band. Gordon Goodwin's Big Phat Band også kalt bare The Big Phat Band er et 18-manns jazz-ensemble med base i California og er ledet av Gordon Goodwin. Goodwin komponerer det meste, og arrangerer alt, av gruppens materiale. Han spiller også piano og nå og da tenorsaksofon. Selv om bandet har en liknende instrumentering som de tradisjonelle storbandene fra 1930- og 40-årene, har bandet et meget samtidig uttrykk. Drivende rytmer, raske, nesten avsindige tempi er sterkt fremtredende og mindre vekt er lagt på melodiske linjer og ekstrem virtuositet. Bandet bruker sjelden vokalister, de tilpasser heller ikke materialet sitt for å akkompagnere dansing. Bandet ble dannet i 2000, og innbefatter mange av Los Angeles' mest hyllede studiomusikere og har til nå sluppet fire album på "Silverline Records". Det demokratiske parti (Serbia). Det demokratiske partiet (Демократска странка, "demokratska stranka") er det største sosialdemokratiske partiet i Serbia og ble grunnlagt i 1990. Den nå avdøde Zoran Đinđić var partileder fram til 2003. Partiets nåværende leder, Boris Tadić, er Serbias president. Partiet er et Europa-orientert, liberalt sentrum-venstre-parti, og er medlem av Sosialistinternasjonalen. Det regjerer sammen med både det liberal-koservative G17+, og med det eks-kommunistiske Sosialistpartiet SPS. Oppslutning i valg. Det ble avholdt et nyvalg i Serbia den 11. mai 2008 og alliansen "For et europeisk Serbia" med blant annet partiet til Boris Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vant uventet valget med 38,7% av stemmene, og fikk 17 nye mandater i parlamentet. Det serbiske radikale partiet og Tomislav Nikolić gjorde et dårlig valg, trass i de forutgående meningsmålingene og fikk 29,1% av stemmene og 77 mandater (en tilbakegang på 4 mandater). Fransk Ekvatorial-Afrika. Fransk Ekvatorial-Afrika (fransk: "Afrique Équatoriale Française, AEF") var en føderasjon av franske kolonier med beliggenhet i Sentral-Afrika, fra Kongoelven og nord til Sahara-ørkenen. Føderasjonen, etablert i 1910, besto av fire territorier: Gabon, Mellom-Kongo (nå Republikken Kongo), Oubangui-Chari (eller Ubangi-Shari, nå Den sentralafrikanske republikk) og Tsjad, selv om sistnevnte ikke var under full kontroll før i 1920. Guvernør-generalen var stasjonert i Brazzaville, med representanter i hvert av territoriene. I 1911 oppga Frankrike deler av området til tysk Kamerun som et resultat av Agadir-krisen. Området ble tilbakelevert etter at Tyskland tapte første verdenskrig, men Kamerun ble, som et resultat av et mandat i Folkeforbundet, ikke igjen integrert i AEF. Gjennom andre verdenskrig støttet Fransk Ekvatorial-Afrika, under ledelse av Félix Éboué de frie franske styrkene (med unntak av Gabon, som støttet Vichy-regimet i perioden 16. juni 1940 til 12. november 1940) og ble et senter for deres aktiviteter i Afrika. Under den fjerde franske republikk (1946–58) var føderasjonen representert i det franske parlamentet. Da territoriene i Fransk Ekvatorial-Afrika hadde folkeavstemning september 1958 om hvorvidt de skulle kreve autonomt selvstyre, ble føderasjonen oppløst. I 1959 ble de nye republikkene samlet i Unionen av sentralafrikanske republikker, før de oppnådde fullstendig uavhengighet i august 1960. Strindbergsfeiden. August Strindberg, 50 år gammel Strindbergsfeiden oppstod da August Strindberg i 1910 kritiserte Karl XII, da han anså ham for å ha vært sykelig dominerende og med en kamplyst på grensen til galskap. Satirikeren Ludvig Kumlien portretterte deretter Strindberg som en renholdsarbeider som kjører av gårde med en statue av Karl XII i en trillebår. Deretter fulgte en heftig kulturell debatt mellom radikale intellektuelle og konservative. Strindberg i sin tur begynte å angripe en stor del av den svenske samholdseliten, blant annet Sven Hedin, Verner von Heidenstam, Oscar Levertin og kongehuset. Striden pågikk helt til Strindbergs død i 1912. Olshammar. Olshammar er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Stedet er kjent for å være der Verner von Heidenstam hadde sin oppvekst. I kirken Birgittakyrkan kan man blant annet se inskripsjoner som han laget i kirkegulvet som barn. Oslo Idrettslag. Oslo Idrettslag (stiftet 3. september 1893 som "Kristiania Idrætsforening") er et fleridrettslag fra Oslo. Historikk. Idrettslaget ble stiftet 3. september 1893 som "Kristiania Idrætsforening" under mottoet «Idræt for fedrelandet». Stiftelsesmøtet ble avholdt på Hotel Svea i Grændsen 10. Lagets logo er i røde, hvite og blå farger med Kristianias byvåpen innbakt. Senere blir byvåpenet erstattet med "vikingen" som vi kjenner fra dagens logo. Drakten skulle bestå av hvit trøye, blå bukser og et rødt belte. På trøyen skulle lagets merke sys inn eller broderes. Foreningens hovedidrett skulle være «lettatletikk» (friidrett). I 1925 skiftet Norges hovedstad navn fra Kristiania til Oslo og på KIF's generalforsamling 2. november 1924 ble det besluttet at idrettsforeningens navn fra 1. januar 1925 skulle være "Oslo Idrettslag". Idretter. Friidretten består i de første årene av en hel rekke grener og aktiviteter, også slike som gymnastikk, boksing, bryting og "schnitzeljakt". Allerede i 1894 deltar KIF i hurtigløp på skøyter på Hamar. I 1895 deltar laget i Bærumsrennet og Nydalsrennet på ski og samme år kommer svømming som konkurranseidrett på programmet. I 1895 arrangeres også kappgang over 10 000 meter. I 1907/08-sesongen starter Martinus Lørdahl kunstløpsskole (Lørdahlsskolen) på Bislet Idrætsplads. Etter hvert konsentreres virksomheten om "kjerneidrettene" friidrett, svømming og skøyter. I 1946 får også håndballen sin egen avdeling etter å ha vært en del av friidretten og i perioden 1956–58 ble OI norgesmestre i herrehåndball. Svømming. Allerede i 1895 ble det arrangert konkurranser og oppvisninger i svømming. I 1901 ble det satt igang et svømme og livredningskurs. Kurset ble inndelt i to partier, et for svømmedyktige og et for ukyndige. Deltakelsen var over forventning stor og som avslutning på kurset ble det avholdt oppvisning og konkurranse. Øvelsene var 50 bryst, ryggsvømming, stuping og dukking. Det ble utregnet karakterer i hver øvelse og James Wahlgren ble kåret som vinner. I 1910 ble det startet en egen svømmeavdeling i KIF med Oluf M. Skyberg som formann. Samme år tok KIF initiativ til å starte Kristiania Svømmekreds og Skyberg ble formann også her. Senere på året ble Norges Svømmeforbund opprettet og Skyberg ble valgt til nestformann. I 1911 ble det første norgesmesterskapet i svømming avholdt. John Johnsen fra KIF vant 4 av de 5 herreøvelsen som ble avholdt. I 1912 ble det for første gang utdelt kongepokal i svømming og John Johnsen vant sin første av 5 kongepokaler. I 2010 feiret både OI's svømmeavdeling og Norges Svømmeforbund 100-års jubileum og i den forbindelse ble OI valgt som arrangør av Årsklassemesterskapet (ÅM) for de beste svømmerne i årsklassene 13 – 15 år. Mesterskapet ble arrangert på Norges Idrettshøgskole og er det foreløpig siste av en lang rekke nasjonale mesterskap OI har arrangert. Etter at OI i alle år har vært organisert som et fleridrettslag ble OI i 2010 omorganisert til et allianseidrettslag. Dette innebærer at OI Svømming nå er et selvstendig idrettslag juridisk samtidig som vi sammen med OI Skøyter inngår i allianseidrettslaget Oslo Idrettslag. Skøyter. Klubben arrangerer også kunstløpsskolen eller «Lørdahlsskolen» etter idrettslederen Martinus Lørdahl. Han startet kunstløpsskolen i 1907, og var i tillegg grunnleggeren av Bislet Idrætsplads. Plassen ovenfor Nordre sving bærer hans navn. Rikskriminalpolisen. Rikskriminalpolisen (i dagligtale "Rikskriminalen" eller "Rikskrim", forkortet "RKP") er Sveriges nasjonale politi og virker over hele landet. Myndigheten kan sammenlignes med f.eks. Økokrim i Norge og FBI i USA. RKP ledes av rikskriminalpolischefen Therese Mattsson. Myndigheten går inn under den overordnede statlige myndigheten Rikspolisstyrelsen (RPS), hvor også Säkerhetspolisen (SÄPO) inngår. RKP kalles inn når man anser en forbrytelse for å være noe som angår hele landet. Det dreier seg vanligvis om tyngre lovbrudd, som f.eks. når man mistenker at forbryterne har beveget seg utenfor länet og det lokale politiet eller länspolitiet derfor ikke har mulighet til å gripe inn. RKP har både ansatt sivile og agenter. Man har også avdelinger for internasjonale lovbrudd. Rikskriminalpolisen er i bunn og grunn Sveriges elitepoliti der også Nationella insatsstyrkan inngår. Selous Scouts. Selous Scouts var et spesialstyrkeregiment av den rhodesiske hæren som opererte fra 1973 og frem til innføringen av flertallsstyre og landets uavhengighet som Zimbabwe i 1980. De ble navngitt etter den britiske oppdageren Frederick Courteney Selous (1851–1917), og deres motto var "pamwe chete", som oversatt fra shona betyr «alle sammen», «bare sammen» eller «fremover sammen». Konsesjonsbrevet til Selous Scouts lød «den hemmelige elimineringen av terrorister/terrorisme både innenfor og utenfor landet». Anne-Sissel Skånvik. Anne-Sissel Skånvik (f. 1959 i Sømna i Nordland), norsk journalist og informasjonsleder, og fra februar 2009 kommunikasjonsdirektør i flyselskapet Norwegian. Skånvik er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo og journalist, og har praksis fra nyhetsjournalistikk i bl.a Dagbladet. Hun var informasjonssjef i Finansdepartementet fra 1996 til august 2004, og deretter kommunikasjonsdirektør i Telenor. I Telenor ledet hun bl.a. lanseringen av ny logo i februar 2006. Skånvik er også jurymedlem i "Superbrands Norge". Kjersti Kleven. Kjersti Kleven (f 1967 i Ulsteinvik), norsk bedriftsleder, medeier i "John Kleven AS" og styremedlem i Telenor siden 31.mai 2007. Hun har tidligere vært prosjektsjef ved "Nordvest Forum AS" i fem år, og personalsjef i Rolls-Royce Marine AS. Kleven har også vært forsker i Fafo. Hun har flere styreposisjoner i Kleven Maritime AS. Kleven har en cand.polit fra UiO. Hun har også bred erfaring fra frivillige organisasjoner og har vært leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Jan Bondeson. Jan Bondeson (født 17. desember 1962) er en svensk-engelsk lege og forfatter. Han er ansatt ved revmatologisk avdeling på universitetet i Wales i Cardiff. Bondeson har skrevet en rekke bøker om historiske emner, ofte på grensen til det makabre. Han har også skrevet en av de få engelskspråklige bøkene om Palmemordet. I forbindelse med en bokutgivelse gav han et kort intervju til "PublishersWeekly". Hester Chapone. Hester Chapone, født "Mulso" (27. oktober 1727 – 25. desember 1801), var en engelsk forfatter som hovedsakelig skrev essay og fagprosa. Hun var medlem av blåstrømpene, og tilknyttet kretsen rundt blant annet Elizabeth Montagu. Hennes mest kjente verk er "Letters on the Improvement of the Mind and Miscellanies" ("Brev om forbedringen av sinnet og annet", 1772–1774). Liv. Hester Chapone, familiens kjælenavn for henne var «Hecky», var den eneste datteren av Thomas Mulso, en engelsk godsherre, og hans hustru Hester, som hun ble oppkalt etter. Hun ble født ved Twywell i Northamptonshire i 1727. Hun var niese av John Thomas, biskop av Peterborough, Salisbury og Winchester. Hester var begavet og ni år gammel skal hun ha skrevet en romanse. I en tid hvor det ikke var en selvfølge at kvinner hverken trengte eller fikk utdannelse gjorde hennes klassebakgrunn det mulig for henne å selv lære seg fransk, italiensk, musikk, tegning og en omfattende lesning av litteratur Ved et besøk til Canterbury ble hun kjent for Elizabeth Carter, og hun ble en av de som beundret romanforfatteren Samuel Richardson. I en tegning av Susannah Highmore hvor Richardson leser for sine venner står Hecky Mulso sentralt midt blant tilhørerne. Hun brevvekslet med Richardson om «den endelige lydighet» og signerte som hans «alltid lydige og hengivne barn». Hennes beundring var dog kresen, og i henhold til hennes biograf viste hennes brev «hvilken verdighet, herdet med anstendig ydmykhet, hun opprettholde hennes egen velbegrunnede mening». Med sin fars motstrebende tillatelse giftet hun seg med advokaten John Chapone som døde noen få måneder senere. Hun giftet seg aldri igjen, men levde resten av livet som en lærd, skrivende enke. Hun hadde da allerede fått publisert noen små bidrag i ulike aviser og tidsskrifter da hun i 1772 fikk utgitt sitt mest kjente verk, "Letters on the Improvement of the Mind and Miscellanies" ("Brev om forbedringen av sinnet og annet"), en avhandling om kvinnelig utdannelse som ble meget populær i kretser for pikeundervisning. Blåstrømpe. Chapone ble en del av den uformelle blåstrømpebevegelsen, en forening av ofte enslige, velutdannede og konservative kvinner, hvor hun ble kalt for «den blåeste av de blå». Chapones navn knyttes spesielt til Elizabeth Carter og Elizabeth Montagu, men hun var også venn av Samuel Richardson, Frances Burney d'Arblay og Gilbert White. Til tross for hennes mors misbilligelse markerte Hester Chapone seg som en forfatte med dikt, essay og pedagogiske stykker som omhandlet religion, utdannelse, vennskap og kvinnelige prestasjoner. I motsetning til de fleste andre blåstrømpene skrev hun også for å skaffe seg egen inntekt og hadde en viss suksess med mange sine arbeider, blant annet "The Story of Fidelia" ("Historien om Fidelia", 1753) og "Miscellanies in Prose and Verse" ("Ulikt i prosa og på vers", 1775). Hun bidro også til Samuel Johnsons serie av essayer i "The Rambler". Hennes samlede verker kan blant annet bli funnet i bind 18 av "Chalmer's British Essayists" (1856–57). Kvinners utdannelse. Utgivelsen av "Brev for forbedringen av sinnet" i 1772 i to bind gjorde Hester Chapone berømt, men ikke rik. Hun ble betalt £50 for boken mens hun ble betalt fem ganger mer for sin samling med tidlig poesi, artikler om moral og annet. Bøker om god og passende oppførsel, «conduct books»   «adferdsbøker», var populære. De ikke bare dikterte sedelighet, men også ga råd i valg av klær og andre praktiske råd. Chapones bok var i formen skrevet som positive valg i livet for hennes niese hvor hun kom med metoder i hvordan man best skulle styre hjemmet og dets økonomi, velge kvinnelige venner og avholde seg fra intimitet. Chapone argumenterte for at kvinners liv i hjemmet kunne være intellektuelt stimulerende og at «kristendommen skulle være sjefsinstruktøren for våre rasjonelle åndsevner». Boken ga Chapone status som en ekspert på kvinners utdannelse og sosialisering, og skaffet henne utallige oppfordringer fra formuende personer om å utdanne deres døtre. Andre kappes om å skrive en tilsvarende moral- og lærebok for unge gutter. Boken ble faktisk anbefalt av Erasmus Darwin som passende lærebok i historie, og den kom i minst 16 utgaver i det siste fjerdedelen av 1700-tallet. Boken inspirerte også den tidlige radikale feministen Mary Wollstonecraft ved at boken argumenterte for at kvinner burde ha (en form for) utdannelse (innenfor konvensjonene av atferdsbøker), og den hadde således betydning for Wollstonecrafts "Thoughts on the Education of Daughters" ("Tanker om døtres utdannelse"). Etter mange år med dårlig helse døde Hester Chapone i 1801 i Hadley, Middlesex, 74 år gammel. Mull (Skottland). Havna i Tobermory, det største tettstedet på Isle of Mull Mull ("eng." "Isle of Mull", "Muile" på Skotsk-gælisk) er en øy i Hebridene utenfor vestkysten av Skottland. Den er den nest største øya i de Indre Hebridene og ligger i regionen Argyll and Bute. Det største tettstedet på øya er Tobermory. Natur og miljø. Mulls kystlinje er 480 km lang og landskapet på øya består hovedsakelig av lynghei. Øya har noen få topper, der Ben More utgjør den høyeste med sine 966 moh. Mull har over 250 fuglearter, inkludert havørnen, som ble satt ut på ny på naboøya Rùm og som deretter emigrerte til Mull. I havområdene rundt øya finner man blant annet vågehval, niser og delfiner. Gert Petersen. Gert Verner Petersen (født 19. august 1927, død 1. januar 2009) var en dansk journalist og politiker fra Socialistisk Folkeparti, som han ledet fra 1974 til 1991. Han ble født i Nykøbing Falster og var student ved "Nykøbing Katedralskole" i 1945. Deretter studerte han historie ved Københavns Universitet. Han var som 13-årig i noen måneder (1940) medlem av Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, men skiftet politisk standpunkt og ble fra 1943 aktiv i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert av Gestapo i 1944 og fengslet i Frøslevlejren til okkupasjonen var over. I 1945 gikk han inn i Danmarks Kommunistiske Parti (DKP), men sto snart for en demokratisk sosialisme. Han fulgte med Aksel Larsen ut av DKP og de to stiftet Socialistisk Folkeparti (SF) den 22. november 1958. Han var sentralstyremedlem i SF fra 1961 og partiformann 1974–1991. Han formulerte en demokratisk, særdansk "folkesocialisme" som moderniserte SF på et tidlig tidspunkt, og staket ut en tredje retning mellom sosialdemokrati og kommunisme. Han var siden 1980-tallet talsmann for den "arbejderflertalsstrategi" som partiet vedtok om samarbeid med Socialdemokratiet og de andre partiene på venstresiden. Holger K. Nielsen. Holger Kirkholm Nielsen (født 23. april 1950) populært kalt "Røde Holger", er en dansk politiker fra Socialistisk Folkeparti, som han ledet fra 1991 til 2005. Han er medlem av Folketinget, innvalgt siden 1984 for valgkretser omkring København.I Folketinget sitter han (2007) i Forsvarsudvalget og Kulturudvalget (talsmann for mediepolitikk). Den 16. oktober 2012 blei han utnevnt til dansk skatteminister. Nielsen ble student fra Ribe Katedralskole i 1969 og studerte statsvitenskap og dansk ved Aarhus Universitet 1973–79. Studerte også ved Universitetet i Beograd i 1978. Han ble ansatt som fullmektig i Energiministeriet 1981-87, avbrutt av en første periode i Folketinget 1984-87. Holger Nielsen var formann for SFU i perioden 1974–77. Han satt i SF's sentralstyre 1976-79 og siden 1984, herunder som partiformann i perioden 1991–2005. Eksterne lenker. Nielsen, Holger K. Bigton Gulch Town Orchestra. Bigton Gulch Town Orchestra er et Trondheimsband etablert i 2000. Bandet var husbandet til musikalen Western Story som ble spilt i årene 2002-2003 i Trondheim, Hemne, Ørsta m.m. Bandet er kjent for sine årlige julekonserter på mindre kirkelige puber i Trondheim. Zuiderduintjes. Zuiderduintjes er ei lita frisisk øy mellom Rottumeroog og provinsen Groningen i Nederland. Zuiderduitjes er en rest av Rottumeroog fra tidligere, da denne var mye større enn idag. Øya er et viktig stoppested for fulgler og sel. Øya tilhører provinsen Groningen. Khimki. Khimki (russisk: Химки) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ca. 20 km nordvest for Moskva sentrum, ved siden av Moskvakanalen. Innbyggertall: 180 000 (estimat 2005), 141 000 (folketelling 2002). Byen Khimki ble offisielt grunnlagt i 1939. Den ble etablert rundt en jernbanestasjon med samme navn som hadde eksistert siden 1850 på ruten mellom St. Petersburg og Moskva. Khimki ligger nå direkte ved grensen til byen Moskva. Etter andre verdenskrig ble Khimki vertsby for flere sovjetiske utviklingssentra innen romfart og forsvar, som var de primære arbeidsgivere for størsteparten av byens befolkning. Av denne grunn var Khimki utilgjengelig for alle utlendinger som besøkte Sovjetunionen, til tross for byens beliggenhet ved hovedveien mellom Moskva og hovedstadsområdets viktigste internasjonale lufthavn, Sjeremetjevo. Noen av romfartsbaserte utviklingssentra i Khimki bidrar for tiden til et program for den internasjonale romstasjonen ISS. I de siste år har befolkningen i Khimki fortsatt å vokse raskt, på grunn av massiv boligbygging drevet av byens nærhet til kjempebyen Moskva, som er tett befolket og trenger nye områder å ekspandere på. Byen nyter godt av mye handelsvirksomhet på grunn av dens beliggenhet mellom Moskva og storflyplassen Sjeremetjevo. I Khimki ligger et av de to største kjøpesentrene i Russland, med den franske handelskjeden Auchan og den svenske møbelkjeden IKEA. Villy Søvndal. Villy Søvndal (født 4. april 1952 i Struer kommune) er en dansk politiker fra Socialistisk Folkeparti, innvalgt siden 1994 i Folketinget fra valgkretsen i Kolding. Han ble valgt til partiformann i 2005, og etterfulgte da Holger K. Nielsen. Fra 3. oktober 2011 er han utenriksminister i Helle Thorning-Schmidts regjering. Søvndal har lærerutdanning fra Kolding Seminarium 1980, og fra musikkhøyskole 1971-73. Fram til 1992 var han lærer i Kolding. I hans tidlige lederperiode har meningsmålinene for partiet steget nesten konstant, og SF fikk 13 % av stemmene ved folketingsvalget i 2007, og fikk 23 mandater i Folketinget. I 2007 og 2008 har Søvndal lykkes å løfte SFs oppslutning betraktelig etter å ha gått hardt til angrep på radikale og anti-demokratiske islamistgrupepr i Danmark. I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokraterne som nå lå på 18-22 %. Ved valget i september 2011 gikk derimot partiet tilbake til 9,2 prosent, mens Enhedslisten tok mange stemmer fra SF. Under Søvndals ledelse forhandlet SF med Socialdemokraterne om regjeringsdannelse, og Willy Søvndal ble i oktober 2011 selv utenriksminister i den nye regjeringen. 7. september 2012 meldte Villy Søvndal at han trakk seg som leder for SF. Aprelevka. Aprelevka (russisk: Апре́левка) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved jernbanen mellom Moskva og Kiev, 42 km fra Moskva. Innbyggertall: 18 357 (folketelling 2002), 21 178 (folketelling 1989). Aprelevka ble grunnlagt i 1899. Den fikk status som bymessig bosetning i 1935, og bystatus i 1961. Bynavnet kommer fra det russiske «апрель» ("aprel"), som betyr «April». Aprelevkas mest kjente industri var Sovjetunionens største fabrikk for produksjon av grammofonplater, som ble grunnlagt i 1910 av tre tyske forretningsmenn. Det er også en kjemisk fabrikk i byen. Endelave. Kart over Endelave fra omkring 1900 Endelave by har bevart sitt landsbypreg Endelave, dansk øy i Kattegat, mellom øyen Samsø og fastlandet av Øst-Jylland. Den er en del av Horsens kommune i Region Midtjylland. Endelave er stor og har 177 innbyggere (2006). Fergen til Endelave seiler fra Snaptun i Østjylland, og turen tar ca. 55 minutter. Øyen har egen sognekirke, Endelave kirke, og en liten kortbaneflyplass. Sejerø. Kart over Danmark med Sejerøs plassering avmerket. Sejerø er en dansk øy i Kattegat, 8 km nordvest for den nordvestre delen av Sjælland. Øyen er 11 km lang og 1,7 km på det bredeste. Arealet er 12,5 km² og det er 403 innbyggere i to tettsteder på øya – Sejerby og Mastrup. Sejerø inngår i Kalundborg kommune i Region Sjælland, og har egen sognekirke i Sejerby. Det er fergeforbindelse til Havnsø på Sjælland. Utenfor denne øya sto Slaget ved Sejerø i året 1132. Pigghjelm. Pigghjelm, også kalt pikkelhue, pikkellue og pikkelhjelm, er en type klokkeformet soldat- og politihjelm med en oppstående pigg på toppen, som ble tatt i bruk på 1800-tallet. Slike hjelmer ble laget av lær, hardpapp eller metall, og var utstyrt med ulike typer beslag og merker. Pigghjelmer blir særlig forbundet med den nordtyske regionen Preussen og ofte sett på som et symbol for militarismen og konservatismen som rådde i Det tyske keiserriket fra opprettelsen i 1871 til slutten i 1918. Opprinnelse og varianter på 1800-tallet. a>r i metall malt i nasjonalfargene. Tyske pigghjelmer under første verdenskrig. a> med pikkelhuene beskyttet under varetrekk. Under første verdenskrig var mange av de tyske soldatene utstyrt med lavere modeller av pigghjelmer, laget av lær, dekorert med keiserørn og forsterket med metall. Seint i 1915 kom dessuten bestemmelser om at piggen skulle fjernes. Disse hjelmene kunne likevel ikke beskytte mot granatsplinter og skytevåpen, og fra 1916 ble de derfor erstattet av store hjelmer av stål, såkalte "Stahlhelme". Da det tyske keiserdømmet ble oppløst i 1918, ble pickelhauben avskaffet helt fordi den ble ansett som et symbol på det gamle regimet. Dette gjaldt også hjelmene som det tyske politiet og brannvesenet brukte. Pigghjelmer i dag. a>ene der har blanke pikkelhjelmer av metall. Pigghjelmer er fortsatt en del av den seremonielle paradeuniformen til "Högvakten", det vil si den kongelige livgarden ved Stockholms slott, der ryttersoldatene har blanke hjelmer. Pikkelhuer brukes også av tilsvarende tropper i Chile. En høy variant med hår er også i bruk som gallahjelm i det britiske kavaleriet. Rødøy kommunestyre 2007−2011. Rødøy kommunestyre 2007−2011 er en oversikt over representanter og vararepresentanter i Rødøy kommunestyre etter kommunevalget 2007. Wudu. Wudu er den rituelle rensingen utført av muslimer før tidebønnene (salat) og før håndtering av Koranen. Fajr. Fajr er en av Islams fem tidebønner (Salat). Fajr utføres mellom morgengry og soloppgang, og består av to Raka'ah. Dhuhr. Dhuhr er en av Islams fem tidebønner (Salat). Dhuhr utføres mellom middag og starten av Asr, og består av fire Raka'ah. Asr. Asr er en av Islams fem tidebønner (Salat). Asr utføres mellom "når skyggen til en gjenstand er like lang som høyden til gjenstanden, pluss lengden ved middag" og solnedgang, og består av fire Raka'ah. Maghrib. Maghrib er en av Islams fem tidebønner (Salat). Maghrib utføres mellom Mellom solnedgang og skumring, og består av tre Raka'ah. Isha'a. Isha'a er en av Islams fem tidebønner (Salat). Isha'a utføres mellom mellom skumring og morgengry, og består av fire Raka'ah. Qiyas. I Islamsk Jus er Qiyas prinsippet om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. Id ul-Ghadir. Id ul-Ghadir er markeringen av profeten Muhammeds siste preken, den attende Dhu al-Hijjah år 10 AH i islamsk tidsregning. Dagen feires utelukkende av sjiamuslimer, som mener prekenen er en bekreftelse på Ali ibn Abi Talib utvelgelse som muslimenes leder etter Muhammeds død. Sunnimuslmer mener prekenen aldri fant sted. Madhab. En Madhab er i Islam en lovskole i studiet av fiqh. Sunnimuslimer anerkjenner fire madhaber: Maliki, Shafi'i, Hanafi, og Hanbali. Sjiamuslimer anerkjenner en: Jafari. Valdresgruppen. Valdresgruppen var norske styrker som under angrepet på Norge i 1940 var involvert i kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres. Gruppen bestod av Landvernbataljonen av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 og senere det meste av 4. brigade. De var i strid mot "Gruppe Adlhoch" som bestod av fire bataljoner og spesialtropper. Valdresgruppen La Rete. Movimento per la Democrazia – La Rete (Bevegelsen for demokrati – Nettet) var et italiensk politisk parti ledet av Leoluca Orlando. Ideolgien var basert på en blanding av det kristne venstre og sosialliberalisme. Partiet ble dannet av Orlando den 24. januar 1991 mens han var borgermester i Palermo og var særlig opptatt av kampen mot mafiaen. Partiet brøt ut av Democrazia Cristiana på grunn av dette partiets bånd til mafiaen. Sentrale mål for partiet var avskaffelse av den parlamentariske immuniteten, en reduksjon i antallet parlamentarikere, samt større makt til domstolene i kampen mot mafiaen. Partiet lyktes blant annet i å beholde borgermesterposisjonen i Palermo i 1993. Ved parlamentsvalget i 1994 deltok partiet i valgalliansen Alleanza dei Progressisti (som i tillegg til La Rete inkluderte partiene Partito Democratico della Sinistra, Partito della Rifondazione Comunista, Partito Socialista Italiano, Federazione dei Verdi, Alleanza Democratica, Cristiano Sociali og Rinascita Socialista), som uten å lyktes stilte til valg mot høyrealliansen Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo, ledet av Silvio Berlusconi. Partiet endret navn til La Rete per il Partito Democratico (Nettet for det demokratiske parti) før det i 1999 ble en del av Romano Prodis I Democratici. Cephonodes kingii. "Cephonodes kingii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ligner på en humlesvermer (slekten "Hemaris") og har liksom disse gjennomsiktige vinger uten skjell. "C. kingii" finnes over store deler av Australia. Utseende. En forholdsvis liten svermer (vingespenn 40 – 65 mm) som ligner på en humle. Kroppen er kort og tykk, gulaktig olivengrønn, hodet stort og bredt med velutviklet sugesnabel. Antennene er tykkere mot spissen, ytterst med en liten krok, vel halvparten så lange som forvingene. Bakkroppen har et bredt, svart tverrbånd og ender i en hale av lange, svarte og oransje hår. Forvingene er glassklare med mørkebrune årer, ved roten olivengrønne og i spissen brune. Bakvingene er glassklare, olivengrønne langs innerkanten. Larven varierer i farge fra grønn til grønnsvart, hornet på bakkroppen er S-formet. Levevis. Larvene lever på bladene av "Canthium" sp. Som andre humlesvermere flyr de voksne sommerfuglene om dagen, da de gjerne besøker blomster. Hemaris thysbe. "Hemaris thysbe" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vesle, dagaktive arten har glassklare vinger og en brun og svart, hårete kropp og ligner en humle, men atferden er ganske ulik. "H. thysbe" lever over store deler av Nord-Amerika fra Alaska i nord til Florida i sør og ligner mye på den beslektede europeiske arten bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis"). Utseende. En ganske liten svermer (vingespenn 38 – 50 mm), fargen for det meste gulbrun med et mørkrødt tverrbånd på bakkroppen. Vingene er bredt brune ved roten og langs ytterkanten, slik at bare rundt halvparten er gjennomsiktig. Larven er gulgrønn med mørkegrønne striper langs ryggen og rødbrune flekker på bakkroppen, hornet på bakkroppen er gult. Levevis. Larven lever på busker i kaprifolfamilien og på hagtorn ("Crataegus"). De voksne svermerne flyr om dagen og står på svirrende vinger fremfor forskjellige slags blomster, men de holder seg fast med framføttene. Maliki. Maliki er en av de fire sunnimuslimske religiøse lovskolene. Shafi'i. Shafi'i er en av de fire sunnimuslimske religiøse lovskolene. Hanafi. Hanafi er en av de fire sunnimuslimske religiøse lovskolene. Hanbali. Hanbali er en av de fire sunnimuslimske religiøse lovskolene. De andre tre er Hanafi, Maliki og Shafi'i. Skolen ble startet av imam Ahmad bin Hanbal (død 855). Hans juridiske vurderinger er dominerende på Den arabiske halvøy, men studenter som studerer islam ellers i verden kan også velge å følge hans konklusjoner når det gjelder islams praksis. Det er allikevel færre som følger denne skolen enn de som følger de andre religiøse lovskolene innen islam. Smerinthus cerisyi. "Smerinthus cerisyi" er en sommerfugl som tilhører gruppen svermere (Sphingidae). Den er svært lik den europeiske arten kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata"), som den erstatter i Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60 – 85 mm) sommerfugl, kroppen er forholdsvis kort og vingene brede til svermer å være. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene smalt fjærformede. Forvingene er noe flikete. Brystet er svart i midten, grått på sidene, bakkroppen grå. Forvingene er gulbrune, med flere smale, lyse og mørke tverrbånd. Bakvingene er for det meste rosa, nær bakkanten med en stor, rund, svart øyeflekk med en blå ring inne i. Larven er blålig grønn med noen gule skråstriper på sidene, hornet på bakkroppen er grønt og gult. Levevis. De voksne sommerfuglene har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg. Larvene lever på vier og selje ("Salix" spp.). Utbredelse. Finnes over det meste av det nordlige USA og Canada, sørover til Arizona og California. Lengst i sør bare i fjellene. Pachysphinx modesta. "Pachysphinx modesta" er en sommerfugl som tilhører gruppen svermere (Sphingidae). Denne store, nordamerikanske arten ligner på en stor ospesvermer ("Laothoe populi"). Utseende. En stor (vingespenn 90 – 140 mm) svermer, grå med mørkere tverrbånd på vingene. Kroppen er tykk og mindre strømlinjeformet enn mange andre svermere, hodet ganske lite med reduserte munndeler. Antennene er tynne, tydelig fjærformede, rundt 1/3 så lange som forvingene. Forvingen er lyst brungrå med et bredt, mørkere, gråbrunt tverrbånd rundt midten. Vingenes ytterkanter er sterkt bølgete. Bakvingen er rosa, blågrå ved roten. Den opptil 10 cm lange larven er blålig grønn med små, gulhvite flekker, hvite skråstriper på sidene og et kort horn på bakkroppen. Levevis. Larven lever på osp ("Populus") og vier ("Salix"). De voksne svermerne tar ikke næring til seg, men lever på fett som er lagret fra larvetiden. Utbredelse. I det sørlige Canada finnes den like fra Atlanterhavet til Stillehavet. I USA finnes den sør til Colorado i vest og til Texas i øst. Muawiyah ibn Abi Sufyan. Muawiyah ibn Abi Sufyan var en av profeten Muhammeds følgesvenner og senere kalif. Han kjempet en borgerkrig mot den siste av de fire «rettledete» kalifene, Ali ibn Abi Talib. Han tok makten etter at Ali ble myrdet i år 661, og regjerte til år 680. Siden han motsatte seg Ali er han blant de mest hatede personene i sjiaislam. Merkevarebygging. Coca Cola er et superbrand. Merkevarebygging er å gi en merkevare verdier, slik at kjøperen får en følelse av at han/hun har kjøpt mer enn bare produktet. Merkevarebygging går ofte ut på at man tilfører produktet et symbol eller logo, som etter flere år med markedsføring skal føre til at kundemassen forbinder produktet med kvalitet og/eller visse egenskaper og fordeler, og over tid utvikler tillit til produktet. Nøkkelordet for å lykkes med merkevarebyggingen er særpreg, eller mer presist; differensiering. Merkevaren må skille seg ut fra konkurrentene og være svært unikt. Derfor er det viktig å konkret finne ut hvilke budskap man skal spille på i markedsføringen av produktet. Budskapet bør ta utgangspunkt i kundenes behov. For alle bedrifter er merkevarebygging et mektig våpen. Undersøkelser fra USA viser at bortimot alle barn kjenner igjen Ronald McDonald og at alle barna skriver musikksjangeren Opera med «h» til slutt – som et resultat av at alle ser på TV-vertinnen Oprah. I de fleste tilfeller er et brand utviklet for å selge oss noe, men ikke alltid. Uansett er det snakk om å vinne vår totale oppmerksomhet og tillit og livslange lojalitet, slik at vi blir en del av den livslange kundestrømmen. Merkevarebygging bygger i stor grad på generelle teorier hentet fra kognitiv og sosial psykologi, økonomi og til en viss grad antropologi og sosiologi. De ledende merkevareforskerne i verden er for det meste psykologer og publiserer sine studier i journaler innen forskning på forbrukeratferd og markedsføring. Merkevarebygging er svært viktig i markedsføring og fører til mange fordeler for bedrifter. Noen av disse fordelene er økt lojalitet, høyere prismargin, motstandsdyktighet mot angrep fra nye merker i kategorien og muligheter for attraktive vekstmuligheter som merkeutvidelser, merkeallianser og lisensiater. I de senere år har merkevareledelse og det nært beslektete begrepet omdømmeledelse fått stor fokus i næringslivet. Norske forskere på merkevareledelse er primært knyttet til Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Markedshøyskolen – Campus Kristiania, og disse skolene tilbyr også flere kurs i merkevareledelse. I 2007 kom den første norske læreboken i merkevareledelse; "Merkevareledelse på norsk" (Samuelsen, Peretz og Olsen) på Cappelen Akademiske forlag Historie. Merkevarebygging oppstod i Europa og Nord-Amerika på 1800-tallet. På grunn av urbaniseringen flyttet mange inn til byene, inn i et kaos av produkter. Dette førte til at merkevarebyggingen utviklet seg til å knytte verdier opp mot produktet, og at innpakningen ble viktig. Markedsføringen ble rettet mot målgrupper, og spilte mye på personlighet. Kjøperen begynte å spørre etter produkter ut fra merkenavnet, og dette er grunnen til dagens tillit/mistillit til varer vi ikke kan prøve før bruk. For å få til et suksessrikt merke må man derfor vinne kundenes tillit. Kunden skal vite at han får det samme uansett hvor han er. En Big Mac eller et par Converse er identiske, uansett om man er i USA eller i Norge. De aller største merkene, f.eks. Disney, Coca-Cola og McDonald’s, benytter merkevarebygging aktivt. Supermerkene har derfor valgt å rette reklame spesielt mot barn og unge, noe som er opphavet til mange opphetede diskusjoner verden over. Se også. Grafisk profilering BOL (orkester). BOL (etablert 1995 i Trondheim) er et norsk orkester, kjent for sine utgivelser og oppføringer av musikk i grenselandet mellom jazz og elektronika, akustika og støy. Den bestod opprinnelig av Tone Åse vokal og musikalsk leder, Ståle Storløkken (piano), Tor Yttredal (saksofon) og Tor Haugerud (trommer). I ny trioform (Yttredal forlot rundt 2000) laget de (i hovedsak Storløkken) bestillingsverket "Interference harmony" til Trondheim Kammerfestival 2003. Senest opptrådte de på Varangerfestivalen 2006. .303 British. .303 British er en patron for gevær og maskingevær Patronen ble utviklet i Storbritannia først som en svartkruttpatron for Lee-Metford-riflen i 1880-årene, men som senere ble ladet både med korditt og med røksvakt krutt. Våpen som Lee-Enfield-riflen, Vickers maskingevær og Brengun. Den var standard kaliber både i de britiske og i samveldelandenes væpnede styrker fra 1889 til 1950-årene, da den ble erstattet med 7,62 x 51 mm NATO. Den er populær på grunn av det store antallet militære overskuddsvåpen kamret for patronen som er sluppet på det sivile markedet. Mange av disse er modifisert for sportsskyting. Volubilis. Volubilis (arabisk: وليلي, "Walili") er en romersk ruinby i Marokko; nær byen Meknes mellom Fès og Rabat. Volubilis er den best bevarte romerbyen i denne delen av Nord-Afrika, og ble av den grunn oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I oldtiden var Volubilis en betydningsfull romersk by, ved rikets vestligste grenser. Byen ble anlagt på samme sted som en tidligere kathagensk bosetning fra før 300 f.Kr. Volubilis var provinshovedstad i den romerske provinsen Mauretania Tingitana; dette var en grøderik region som eksporterte korn og olivenolje, blant annet til Roma. Romerne forlot det meste av Marokko rundt år 300; men beholdt Volubilis til byen etter alt å dømme ble ødelagt av et jordskjelv på slutten av 300-tallet. Fra 500-tallet finnes det imidlertid en liten gruppe gravminner skrevet på latin som tyder på at det da fantes et kristent samfunn her, som fortsatt brukte romersk datering. Myntfunn viser at byen var okkupert av Abbasidene, flere av disse myntene har innskriften "Walila". Fyrsten Idris I, som grunnla Idrisiddynastiet og la grunnlaget for muslimsk innflytelse i Marokko, inntok byen i 788. Byen var da styrt av "Awraba-klanen", som raskt anerkjente Idris' overhøyhet og utropte ham til imam. På tre korte år hadde han befestet sin makt i regionen, før han døde og etterlot seg en gravid fyrstinne av Awrabaavstamning og en lojal slave, Rashid. Rashid fungerte som regent inntil "Idris II" vokste til. På dette tidspunktet hadde imidlertid hoffet flyttet til Fès, og overlatt Volubilis tilbake til Awrabaene. Ruinene her ble skadet under Jordskjelvet i Lisboa i 1755, og i de følgende årene ble marmoren her fjernet og tatt i bruk til byggeprosjekter i den nærliggende byen Meknes. Franske arkeologer begynte utgravninger her i 1915. Omfattende rester av romerbyen har blitt avdekket. Siden 2000 har utgravningene her blitt utført av University College, London og det marokkanske "Institut National des Sciences de l’Archéologie et du Patrimoine"; under ledelse av Elizabeth Fentress, Gaetano Palumbo og Hassan Limane. Disse utgravningene har avdekket det som ser ut til å være Idris' palass, like nedenfor og vestenfor romerbyen. Utgravningene har også avdekket et middelalderby. Skifilm. Skifilm er en voksende sjanger innen filmbransjen. En skifilm inneholder som regel hopp, frikjøring og jibbing på ski, snøbrett eller annet. Skigåing har blitt tatt opp på film siden 1910, men fant ikke sin vei til Hollywood-fremvisninger før på 1930-tallet, når skigåing begynte å bli en mer populær fritidsaktivitet i USA. Snøbrettkjøringens fremmarsj til lerretene var parallell med idrettens poularitet som steg sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet. Det begynte med Warren Millers selvfinansierte film "Deep and Light" i år 1949, og etter det fremsto det en tradisjon av å lage dokumentarfilmer om skigåing, skiløpere, og skilivsstilen, tatt opp på forskjellige steder rundt omkring i verden, og viste frem de beste skiløperne på den tiden. Selv om disse filmene ikke ble distribuert igjennom vanlige filmmedier, så ble disse filmene vist på skibykinoer og -puber, og mer nylig, distribuert på VHS og DVD Redigering av skifilm. En skifilm er som oftest helt synkronisert til musikken, og det blir lagt veldig mye vekt på redigeringen. Filmene er ofte godt planlagte og gjennomførte. Redigeringen av en skifilm skjer som oftest i redigeringsprogram som Adobe After Effects og Final Cut Pro, men også i mange andre redigeringsprogrammer. Skigåing og snøbrettkjøring i større filmer. Følgende er et forsøk på en forståelig liste over filmer som omhandler skigåing eller snøbrettkjøring, eller viser skigåings- eller snøbrettkjøringsscener Sphinx drupiferarum. "Sphinx drupiferarum" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten har larver som lever på frukttrær. Utseende. En stor (vingespenn 75 – 115 mm), slank svermer som ligner ligustersvermeren ("Sphinx ligustri"). Forvingene er gråhvite langs for- og bakkanten, mørkt grå i midten. Bakvingene er svarte med to lysegrå tverrbånd. Bakkroppen er tverrstripet i grått og svart, med en grå lengdestripe i midten. Larven er mørkegrønn med fiolette skråstriper på sidene, hornet på bakkroppen er lilla. Levevis. Larven lever på kirsebær og plomme ("Prunus" spp.) og eple ("Malus"), både på ville og dyrkede trær. Den voksne sommerfuglen flyr i skumringen på forsommeren. Utbredelse. Denne svermeren finnes over det meste av USA og det sørlige Canada. Viltloven. Loven fastslår at alt vilt i utgangspunktet er fredet, med mindre jakt eller fangst er spesifikt tillat ved lov. Dette gjelder også egg, reir og bo. Viltloven regulerer også hvordan jakt og fangst kan utøves. Her er hovedprinsippet at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Viltloven forvaltes av miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen og kommunen. Pungrotter. Pungrotter (Didelphidae) er en dyrefamilie som tilhører underklassen pungdyr, som forekommer i Amerika, ofte i nærheten av mennesker. De merker seg ut ved at de har det største antallet fortenner (10 oppe og 8 nede) hos nåtidens pattedyr. Til og med hjørnetennene er sterkt utviklede. Kroppen er ganske fast og halen tjener hos flere av artene som et griporgan. Føttene har fem tær og de bakre har motsatt stortå uten klo. Bakbena er ikke forlengede. Antallet brystvorter veksler mellom syv og 27. Pungens utseende er ofte ulik, da den hos noen arter er fullstendig utviklet og dyp, er den hos andre fullstendig forsvunnet. Mange unger fødes om gangen. Størrelsen til disse dyrene ligger mellom en katt og en rotte, samt at den utmerker seg ved en litt spesiell nese. De er alle aktive om natten, og lever mest alene. De fleste klatrer i trærne og bruker halen for å henge fra treets grener over lengre tid. Føden består av for eksempel snegler, rotter og frukt. De lever først og fremst av alle slags små pattedyr, fugl, egg, insekter og ormer m.m. Det er både marklevende, trelevende og halvt vannlevende arter. Stort sett aktive i skumringen og om natten. Pungrotter kan bli mellom fem og ti år. Bilfilm. a>" fra 1975. Bildet viser en leketøysmodell av racerbilen "Il Tempo Gigante" fra filmen. Bilfilm er en folkelig betegnelse på flere typer filmer som handler om biler og bilkjøring. Begrepet er ikke like vanlig i filmfaglig litteratur, men omfatter særlig sjangerfilm, det vil si spillefilm som følger en oppskrift eller har et tydelig sjangertema. Siden årtusenskiftet har benevnelsen også vært benyttet om kortfilmer som privatpersoner legger ut på internettet. En tredje type filmer som handler om biler er dokumentar- og reklamefilmer med biler som hovedmotiv, blant annet samlinger med filmklipp fra opptak av ulykker under billøp. Et fellestrekk for de fleste filmene som handler om biler, er ønsket om å underholde, imponere eller sjokkere publikum med raske kjøretøyer og ekstreme bilscener. Mens spillefilmer bruker profesjonelle stuntsjåfører og filmtriks, viser amatørfilmene virkelig villmannskjøring og råning. En helt annen betydning av ordet "bilfilm" er beskyttende solfilm for bilvinduer, det vil si en tynn plastfilm som legges på rutene for å hindre oppvarming, blending og innsyn. Spillefilmer. a>er for å gi den riktige tidskoloritten til en film med handling fra New Orleans rundt 1920. a>" fra 1960-tallet. Batmans fantastiske bil har spilt en viktig rolle også i seinere kinofilmer og kommet i flere spesialdesignede varianter. a>" (1997). Bilen kan styres fra baksetet for å oppnå ulike spesialeffekter. a> fra 2008. Filmen bygger på en populær japansk animert mangaserie fra 1960-tallet Bakgrunn og innhold. Profesjonelle, helaftens bilfilmer som er beregnet for kino- og hjemmefilmmarkedet, er oftest bygd opp som en komedie eller actionfilm der handlinga foregår i et utpreget bilmiljø eller bilkjøring spiller en dominerende rolle. Vanligvis inneholder disse filmene flere scener med forskjellig slags bilstunts og dramatiske, ofte langvarige biljakter. Mange spenningsfilmer med mye bevegelse inneholder biljakter, også om de ikke er typiske bilfilmer. Slik fartsdramatikk viser ofte i tillegg andre kjøretøyer, som motorsykler, tog, helikoptre, båter og fly. Bilinnslag på film har røtter tilbake til amerikanske stumfilmer på 1910-tallet da komiske førfølgelsesscener og akrobatiske vågestykker med biler i stor fart ble vanlige. Ikke sjelden var råkjøringa en kamp mellom kriminelle bander, eller mellom politi og røvere, for eksempel i stumfilmseriene med The Keystone Cops som ble lagd mellom 1912 og 1917. Bruk av bil som viktig handlingselement i filmer har siden vært et særlig kjennetegn på amerikansk underholdningsfilm rettet mot unge mennesker. Grunnene kan være flere. Bilen og privatbilismen representerer både den amerikanske drømmen om frihet såvel som det travle og moderne forbruker- og storbysamfunnet, et motiv som passet godt til et nytt massemedium og ungdommens blikk framover. En like viktig grunn er bilkjøring som dramaturgisk virkemiddel. Raske biler er et slående symbol på modernitet, på fart, bevegelse, kraft og dynamikk. De er samtidg visuelt spennende gjengitt som levende bilder. Biler egner seg derfor svært godt til actionfylt filmdramatikk i høyt tempo. Dessuten har mange, særlig unge gutter, stor fascinasjon for motorer og teknikk generelt, og kraftige biler spesielt, både som kjøre- og leketøy. Dette ser en også i barnefilmer. I dag er det derfor få actionfilmer med handling fra moderne tid som ikke inneholder en eller flere biljakter. Slike scener er gjerne en del av et dramatisk høydepunkt i fortellingen. Spektakulære bilscener er imidlertid dyre innslag i en filmproduksjon dersom de skal lages godt. Manus kan kreve presisjonskjøring i høye hastigheter, voldsomme kollisjoner, kanskje mellom flere biler, bilbranner og eksplosjoner. Troverdige og omfattende actionsekvenser med biler er derfor forbeholdt de mest rutinerte produksjonseslskapene. Samtidig blir det lagd mange amerikanske B- og C-filmer med lave produksjonsbudsjetter som nesten utelukkende baserer seg på effektene av vill bilkjøring og et stort forbruk av biler som ødelegges. Sjangerfilm, det vil si skrekkfilmer, romantiske komedier og tilsvarende oppskriftsfilm, har med noen unntak ikke vært vanlig i norsk filmtradisjon. Det samme gjelder for filmer om og med biler. Bilscener er kostbare og vanskelig å få til, og innslagene kan oppleves som unaturlige og påtatte for norske forhold. Likevel kan en finne eksempler på bildramatikk også i norske filmer. Eksempler. Filmer som handler om biler, kan vise fartsfylt kappkjøring, spesielle enkeltbiler eller et mandig bilmiljø, og omfatter spenning, komedie og drama. Betegnelsen bilfilm brukes vanligvis mest om actionfilmene. Amatørfilmer. Bilfilmer som enkeltpersoner eller vennegjenger lager på hobbybasis som korte hjemmevideoer, bærer preg av amatørfilm og ekte virkelighet. De filmes med et enkelt videokamera, ofte på en mobiltelefon, og består av korte filmopptak av biler som utfører stunts, kjører fort, akselerer, spinner og så videre. De inneholder ellers ingen underliggende fortelling, og varer ofte fra ett til ti minutter. Filmene blir publisert via YouTube og andre nettsider eller filmarkiver på nettet. Når aktivitetene er ulovlige, for eksempel ved kappkjøring på offentlig vei, forsøker personene bak filmen å være anonyme. De mest kjente og best lagede, er serien "Getaway in Stockholm". Det er en serie på åtte amatørlagede langfilmer som er innspilt i Stockholm og omegn. Serien går ut på å kjøre rundt i spreke sportsbiler, bryte mest mulig trafikkregler for å tiltrekke politiet, for så å stikke av. En spinnoff-serie ble laget, "Ghost Rider", hvor kjøringen foregår på motorsykkel, og er best kjent for kjøringen fra Stockholm til Uppsala (68 km) på 14 minutter og 55 sekunder, hvilket innebærer en gjennomsnittshastighet på hele 273,1 t. Sphinx chersis. "Sphinx chersis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne nordamerikanske arten ligner den europeiske ligustersvermeren ("Sphinx ligustri"). Utseende. En stor (vingespenn 90 – 130 mm), lysgrå svermer. Kroppen er kraftig og spoleformet, antennene kraftige og noe mindre enn halvparten så lange som forvingene. Disse er lyset grå med en svart flekk bakerst ved roten og fem korte, svarte lengdestreker utover i vingen. Bakvingen er brunsvart med to grå tverrbånd, bakkroppen er tverrstripet i grått, svart og hvitt med en bred, grå lengdestripe. Larven er blekgrønn, ofte litt blålig, ellers nokså varierende i farge. Den har markerte skråstriper på sidene. Levevis. Larven lever på ask, syrin, liguster, kirsebær og osp. De voksne sommerfuglene, som flyr i skumringen og gjerne besøker dype blomster for å drikke nektar, flyr i en generasjon i nord, to generasjoner hver sommer lenger sør. Utbredelse. "Sphinx chersis" finnes i det nordlige Mexico og gjennom det meste av USA. Stephen Fry. Stephen John Fry (født 24. august 1957) er en engelsk komiker, forfatter, skuespiller, spaltist, filmskaper og TV-personlighet. Som den ene halvpart i duoen Fry and Laurie sammen med Hugh Laurie har han opptrådt i "A Bit of Fry and Laurie" og "Jeeves and Wooster". Fry er berømt også for sine roller i "Blackadder" og "Wilde". I tillegg til å skrive for scene, film, TV og radio har Fry også bidratt med spalter og artikler for en mengde aviser og blader. Han har også skrevet fire romaner, bøker om musikk og poesi og to selvbiografier, "Moab Is My Washpot" og "The Fry Chronicles." Fry har også markert seg som samfunnsdebattant, gjennom sine dokumentarfilmer om bipolar lidelse, AIDS og truede dyrearter, og gjennom deltakelse i debatter om religion sammen med Christopher Hitchens. Oppvekst. Stephen Fry ble født 24. august 1957 i Hampstead i London. Foreldrene var Marianne Eve Fry (pikenavn Newman) og Alan John Fry, en fysiker og oppfinner. Marianne Eve Frys foreldre, Martin og Rosa Neumann, var jødiske immigranter fra Šurany i nåværende Slovakia, men som lå i Ungarn da de dro. Morens tante og kusiner ble drept i Auschwitz. Familien flyttet til Norfolk i East Anglia, og Fry begynte sin skolegang der. Han ble utvist fra skolen som 15-åring, og som 17-åring ble han fengslet etter at han hadde stjålet et kredittkort av en venn av familien. Han ble arrestert i Swindon. Etter løslatelsen fikk Fry fortsette utdannelsen under de klare forutsetningene at han kom til å studere hardt ved City College Norwich. Det lyktes ham å få et stipend til Cambridge. Cambridge og tidlig karriere. Karrieremessig fikk Fry en grad i engelsk litteratur, og han dukket også opp på TV-programmet University Challenge. Langt viktigere for Stephen Fry var at han kom inn i den etablerte amatørteatergruppen Footlights, en teatergruppe som har vært første skritt på veien mot karrieren for flere skuespillere, komikere og TV-personligheter. Her møtte Fry Hugh Laurie og Emma Thompson, som har forblitt hans venner. Fry, Laurie, Thompson og Tony Slattery skrev «The Cellar Tapes» for Footlights, som ble spilt inn i 1982. Den hadde en viss suksess, og TV-selskapet Granada Television bestemte seg for å få med Fry, Laurie og Thompson på et nytt komedieshow sammen med Ben Elton. Komiserien ble hetende Alfresco, og hadde moderat suksess. BBC lot dem i 1983 få sjansen til å lage en serie, og Fry og Laurie med flere lagde en fiktiv dokumentarfilm, noe BBC likte så dårlig at de stoppet produksjonen etter første show. Fry gjorde opptredener i The Young Ones i 1984 og i Eltons Happy Families, den sistnevnte heller ingen suksess. I 1985 spilte Fry en rolle i The Good Father. Suksess. Det var imidlertid i 1986 at Fry og Laurie opplevde suksess for første gang. De to hadde sketsjer sammen i Saturday Live, en engelsk versjon av Saturday Night Live. Fry og Laurie hadde også noe suksess i TV-serien Blackadder. Blackadder hadde forandret stil fra sesong 1, der hovedpersonen Edmund Blackadder (Rowan Atkinson) var en krypende og ryggradsløs karakter til sesong 2 (1986), der hans slektning var en machiavelliansk ordkunstner. Skillet skyldtes i stor grad at Ben Elton tok over som hovedtekstforfatter fra Atkinson. Fry spilte Lord Melchett, Blackadders verbale sparringpartner, og hjalp til å bygge opp den nye stilen. Laurie spilte en rolle i den siste episoden, som prins Ludwig. I Blackadder The Third (1987) var rollene byttet om, denne gangen var det Laurie som var fast innslag som den håpløse prins George, mens Fry gjorde en gjesteopptreden som Lord Wellington i siste episode. I Blackadder goes Forth hadde både Fry og Laurie viktige roller som henholdsvis general Melchett og løytnant George. BBC hadde omsider tilgitt dem for den fiktive dokumentarfilmen, og denne gangen fikk de et nytt TV-show, A bit of Fry and Laurie. Showet ble en stor suksess, og de to ble et kjent team. Showet ble vist fra 1989 til 1995, og ble en stor suksess. Samtidig hadde Granada fått Fry og Laurie til å lage en TV-serie om P.G. Wodehouses karakterer Jeeves og Wooster. Dette ble igjen en stor suksess, og Fry og Laurie var sikret suksess. Film og dokumentar. Stephen Fry hadde en viss erfaring fra film med The Good Father og En fisk ved navn Wanda, der han spilte en birolle. Imidlertid fikk han først sitt filamtiske gjennombrudd med Peter's Friends i 1992. Deretter spilte han i filmen I.Q. i 1994, før han i 1997 spilte hovedrollen i filmen Wilde om Oscar Wilde. I 2001 hadde han en birolle i filmen Gosford Park, en film full av kjente skuespillere i ulike biroller. Fry har også gjort seg kjent gjennom flere dokumentarfilmer om HIV, manisk depresjon, USA og utdøende dyrearter. Fry er dessuten åpent homofil og har ved flere anledninger gitt uttrykk for ateistiske synspunkter. QI. I 2003 fikk Fry sin egen TV-serie, kalt QI. QI står for «Quite Interesting», og handler om etablerte misforståelser og fakta. Fry har vært programleder for QI i hvert program, og han har hatt Alan Davies som sin faste paneldeltaker i samtlige programmer med unntak av ett. QI har vært med på å øke Frys status som en svært kunnskapsrik og velartikulert person. Programmet har blitt svært populært, og det skal lages en svensk versjon av programmet i 2012. Sphinx perelegans. "Sphinx perelegans" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor (vingespenn 85 – 110 mm), slank, grå svermer med lange vinger. Kroppen er spoleformet, brystet er lysegrått i midten og gråsvart på sidene, antennene er lyse og omtrent 1/3 så lange som forvingene. Forvingene er mørkegrå med diffuse, lysere felt i midten og langs ytterkanten og 3-4 korte, svarte lengdestriper. Bakvingene er mørkegrå med to lysegrå tverrbånd. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, på sidene er den tverrstripet i svart og hvitt. Levevis. "S. perelegans" lever i skogene i fjellene, og i tørt busklandskap (chaparral) langs vestkysten av Nord-Amerika. Larvene lever på ulike busker, blant andre "Arctostaphylos manzanita" og "Arbutus menziesii". De voksne svermerne flyr fra skumringen og utover natten. De besøker sjelden blomster og tar for det meste lite eller ingenting næring til seg. Utbredelse. Denne svermeren finnes langs vestkysten av Nord-Amerika, fra det nordlige Baja California gjennom USA til det sørlige British Columbia. Streifere er påtruffet lenger øst. Kjetil Nilsen (fotballspiller). Kjetil Nilsen (fotballspiller) (født 1975) er en norsk fotballspiller. Karriere. Han startet karrieren i Langhus, men ble plukket opp av Frogn hvor han spilte i flere sesonger, før han gikk videre til Lillestrøm Sportsklubb og Follo Fotball. Follo. I Follo var han kaptein i to sesonger, spilte tilsammen 161 kamper og scoret 26 mål. 15. januar 2009 ble Nilsen og Follo enige om å terminere kontrakten som egentlig strakk seg ut 2009-sesongen. Han fortsatte karrieren som spillende hjelpetrener i Modum Fotballklubb. Gunnar Gravdahl. Gunnar Gravdahl (født 17. august 1927 i Tønsberg) er en tidligere norsk psykolog og politiker (H). Han var medlem av Bærum kommunestyre 1972–1991, herav gruppeleder 1976–1979 og ordfører 1979–1991. Han har også vært styreformann ved Henie Onstad kunstsenter 1988–1995, styremedlem i Asker og Bærum Kraftselskap DA, styremedlem i Asker og Bærum Vannverk IKS og medlem av rådet for Vestfjorden avløpsselskap IKS. Etter tiden som folkevalgt har han virket som lobbyist med sitt eget selskap, Gunnar Gravdahl Consulting. Willy Greiner. Willy Rudi Greiner (født 14. juni 1919 i Oslo, død 25. februar 1980) var en norsk industrileder og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1939, handelsgymnasium fra 1940, shippingskole fra 1942 og 4 års pianostudier ved Nils Larsens Klaverskole. Han var assistent i Norsk Varekrigsforsikring A/S 1940–1943, direktørsekretær i Herøya Elektrokjemiske Fabrikker A/S 1943–1952, finanssekretær og senere avdelingssjef i Norsk Hydro fra 1952, direktørsekretær i Skafså kraftverk A/S fra 1948 og direktørsekretær i Røldal-Suldal Kraft A/S fra 1963. Greiner var dessuten styremedlem i Asker og Bærum Kraftselskap fra 1964, styremedlem i Bærums Sparebank fra 1971, formann i representantskapet i Sonja Henies og Niels Onstads stiftelse fra 1969 og medlem av representantskapet i Opplandskraft fra 1970. Greiner hadde forskjellige tillitsverv i Oslo Unge Høyre og Oslo Høyre 1938–1950. Utover dette var han Unge Høyres revisor 1946–1963, styremedlem i Oslo Konservative Klubb 1954–1959, medlem av Bærum kommunestyre fra 1960, medlem av Bærum formannskap fra 1964, ordfører 1968–1978, medlem av Akershus fylkesting fra 1963 og medlem av Akershus fylkesutvalg 1968–1971. Greiner måtte trekke seg som ordfører av helsemessige årsaker i 1978. François Tombalbaye. François Tombalbaye, også kalt N'Garta Tombalbaye (født 15. juni 1918, død 13. april 1975), var en tsjadisk politiker og ble Tsjads første president. Tombalbaye var president i Tsjad i perioden 11. august 1960 til 13. april 1975, og var også regjeringssjef der i perioden 26. mars 1959 til 13. april 1975. Han ble drept under en storming av presidentpalasset av den tsjadiske hæren. Greg Grunberg. Gregory Phillip Grunberg (født 11. juli 1966) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Matt Parkman på NBC-serien "Heroes", som han har spilt siden 2006. Andre kjente roller inkluderer karakteren Sean Blumberg i serien "Felicity" (1998–2002) og Eric Weiss i "Alias" (2001–2006), begge produsert av barndomsvennen J. J. Abrams. Tidlig liv og familie. Grunberg ble født i Los Angeles California, som sønn av Sandy Klein og Gerry Grunberg, og hadde en jødisk oppvekst. Han er gift med Elizabeth Dawn Wershow og har tre barn. Grunbergs sønn, Jake, har epilepsi, noe som inspirerte Grunberg til å ta en aktiv rolle i å øke oppmerksomheten rundt sykdommen, samt å skaffe penger til forskning. Han deltar ofte i veldedighets-evenementer for å skaffe penger til the Pediatric Epilepsy Project i Los Angeles. I mars 2007 ble Greg formann i den første National Walk for Epilepsy. Karriere. Grunberg forlot serien "Alias" for å spille i "Grand Union". Abrams tok også med Grunberg i en rolle som den hardt skadde piloten til tv-serien "Lost". Grunberg returnerte til serien i den siste episoden i sesong 1, men scenene hans ble kuttet, og ble inkludert på DVDen til sesong 1 av "Lost". For de som kjenner til vennskapet mellom Grunberg og Abrams, var det ikke overraskende å se Grunberg i en liten rolle i filmen ', som Abrams regisserte. Grunberg har en stor rolle i NBC-serien "Heroes". Han spiller en politimann ved navn "Matt Parkman" som kan høre andre menneskers tanker. Grunberg har også hatt gjesteroller i andre tv-serier som "House". Han uttrykte også ønske om å spille i "Star Trek XI", som Abrams skal regissere; men det er foreløpig ukjent hva slags rolle han skal spille. Grunberg har også en rolle i den hemmelige filmen av Abrams ved navn Cloverfield. Grunberg sørget for stemmen til karakteren "Ethan Thomas" i dataspillet "Condemned: Criminal Origins". Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Trivia. Under en opptreden på G4-programmet Holiday Hit List i 2003, uttalte Grunberg at han var den eneste mannen i Hollywood med fire g'er i navnet sitt. Hissène Habré. Hissène Habré (også stavet Hissen Habré) (født 1942 i Faya Largeau, Tsjad) var Tsjads president i perioden 7. juni 1982 til 1. desember 1990. Før det var han regjeringssjef i perioden 29. august 1978 til 23. mars 1979. Habré ble styrtet i et militærkupp i 1990, og ble erstattet av Tsjads nåværende president Idriss Déby. Habré konsoliderte sitt diktatur gjennom et maktsystem basert på korrupsjon og vold, og anslagsvis 40 000 mennesker har blitt drept under hans styre. Habré lever i dag i eksil i Senegal. I september 2005 ble han begjært utlevert av en belgisk domstol for å stilles for retten for forbrytelser mot menneskeheten. Syllabus errorum. Syllabus errorum var et dokument utgitt av den hellige stol under pave Pius IX den 8. desember 1864. Dokumentet var særdeles kontroversielt den gang, og er det fortsatt i dag, mye fordi det fordømmer konsepter som religionsfrihet og skille mellom kirke og stat. Syllabus errorum er en liste på 80 punkter over det Pius IX mente var det vitenskapelige, rasjonalistiske og sekularistiske samfunnets kjetterske innstillinger, samtidig som han bekreftet skolastikkens tanker omkring forholdet mellom vitenskap og religion. Parlamentsvalget i Italia 1994. Parlamentsvalget i Italia 1994 ble holdt den 27. og 28. april. Valget kom tidligere enn normalt som en følge av krisen i det italienske politiske systemet etter avsløringene av omfattende korrupsjon som en følge av "operasjon rene hender". Disse avsløringene kom til å føre til at de fleste av de partiene som hadde dominert italienske regjeringer siden andre verdenskrig gikk i oppløsning og forsvant, noe som åpnet opp for nye partidannelser. Endringene som skulle finne sted har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som “den andre republikk”, i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som “den første republikk” (til tross for at det ikke har funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer). Silvio Berlusconis høyreallianse Polo delle Libertà/Polo del Buon Governo fikk flertall i deputertkammeret og var nær på å få flertall også i senatet. Den første Berlusconi-regjeringen fikk tillitsvotum også i senatet takket være at fire senatorer fra Partito Popolare Italiano hoppet av og stemte for regjeringen, samt at tre var fraværende. Resultatet ble at regjeringen vant tillitsvotumet, med 159 for og 153 mot. Den nye valgordningen. En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den eksisterende proporsjonale valgordningen. Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Disse endringene, som ble sett på som et forsøk på å ta et oppgjør med det gamle politiske systemet, bidro til de omfattende endringene i det partipolitiske landskapet, samt dannelsen av nye allianser. Referanser. 1994 Italia Søndagsskole. Søndagsskole er et forum for undervisning i bibelkunnskap og kristen tro, holdt av kirker og kristne forsamlinger på søndager. Norsk søndagsskoletradisjon henvender seg først og fremst til barn og unge tenåringer, og har i moderne tid ofte kommet i forbindelse med gudstjenester. Barna deltar ofte først i gudstjenesten for så å gå til søndagsskolen. I amerikanske tradisjoner er det vanlig å holde søndagsskole for alle aldre, selv voksne, som en form for seminar før gudstjenesten. Denne tradisjonen er også representert noen steder i Sverige, ikke minst i Amerika-påvirkede frikirkesamfunn. På slutten av 1800-tallet og frem til omtrent 1930 ble det gitt ut atskillige sangbøker for søndagskolenes virksomheter i ulike samfunn, både i Sverige og Norge. Omfattende redigeringer og uttagelser skjedde kontinuerlig, og det totale antallet søndagsskolesangbøker er vanskelig å vite. Søndagsskolens fremvekst i Norge. Den første søndagsskolen man kjenner til i Norge var i Ås i Follo, og ble startet i 1730-årene. Rundt århundreskiftet mellom 17- og 1800-tallet startet haugianere mange søndgsskoler, men den første søndagsskolen som ble startet etter mønsteret vi kjenner i dag, ble ikke startet før i 1844 i Stavanger. Norsk Søndagsskoleforbund ble startet i 1889 for å styrke arbeidet med nyetableringer av søndagsskoler. De fikk sin første heltidsansatte i 1919. Etterhvert ble det ansatt såkalte reisesekretærer som reiste rundt i landet for å arbeide med søndagsskolene. Det ble også satt i gang en stor produksjon av matriell til søndagsskolene. Søndagsskoleforbundet har i dag 21 ansatte og 25 kretser. I 2006 gikk totalt 32 000 barn på søndagsskole i regi av Søndagsskoleforbundet. Det var 1440 søndagsskoler med rundt 6000 ledere. Scott Dobie. Robert Scott Dobie (født 10. oktober 1978) er en skotsk fotballspiller som spiller for fotballaget St. Johnstone. Karriere. Dobie kom til Carlisle United sommeren 1995, og rykket opp på A-laget i 1997. Han gjorde det så bra i debutsesongen at han på overgangsmarkedet ble verdsatt til £2 mill. Clydebank. Senere ble han lånt ut til Clydebank hvor han bare fikk 6 kamper og ingen mål. Det var en stor nedtur for Dobie West Bromwich Albion. I august 2001 ble han solgt til den engelske storklubben West Bromwich Albion for £150.000. Han debuterte mot Walsall 11 august 2001 og fikk sitt første mål den 22. august i Ligacupen mot Cambridge United, da han lobbet over målvakten fra utrolige 20 meter. Hans første seriemål kom i en kamp mot Manchester City som West Bromwich Albion vant 4-0. Etter det scoret han 8 ganger på 7 kamper i strekk. I 2001-sesongen scoret han 11 mål i serien, og 13 totalt. Det året rykket West Bromwich Albion opp til Premier League og Dobie scoret 5 mål. Han var i WBA til 2004 da klubben hentet superspissene Kanu og Robert Earnshaw. Da følte han at han ikke klarte å kjempe seg til en plass på laget og gikk til Millwall FC. Millwall. Han ble solgt for £750.000 til Millwall FC i 2004. Der scoret han tre mål på 16 kamper. Han forlot Millwall etter bare en sesong og ble da solgt til sin nåværende klubb, Nottingham Forest. Nottingham Forest. I begynnelsen av karrieren i Forest fikk han en stor skade, men kom tilbake. Det året fikk han bare 1 mål og 18 kamper. Senere ble Dobie usikker igjen da Forest hentet inn Junior Agogo, Grant Holt og Nathan Tyson. I sesongen 2006/2007 rykket Forest ned fra 1. divisjon etter tap i Play-off mot Yeovil hvor de tapte 5-4 etter ekstraomganger. Hittil har han spilt 41 kamper og scoret 3 mål. Han har spilt 6 kamper for Skottland og scoret 1 mål Clydebank FC. Clydebank Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Clydebank i West Dunbartonshire. Den nåværende klubben, som ble grunnlagt i 2003, er medlem av "Scottish Junior Football Association", og spiller i dag i "Scottish Junior Football Central Division One". Tomatsvermer. Tomatsvermer ("Manduca quinquemaculata") er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i den østlige delen av Nord-Amerika. Larven går på forskjellige planter i søtvierfamilien, blant andre tomat og tobakk. De store larvene kan fort snauspise vertsplantene og gjøre betydelig skade i hager. Utseende. En stor (vingespenn 90 – 135 mm) og kraftig, grå svermer. Kroppen er spoleformet, hodet stort og bredt med store fasettøyne og en sugesnabel som utstrakt er minst dobbelt så lang som kroppen. Bakkroppen har grå midtstripe og fem par gule flekker på sidene. Forvingene er brungrå med streker av svart og brunt. Bakvingene, som er tilspisset i forhjørnet, er bleke med et bredt, mørkt tverrbånd og to smale siksakstriper innenfor dette. Larven er grønn med V-formede, hvite tegninger på siden av hvert kroppsledd, hornet på bakkroppen er svart. Det finnes også en mørk fargevariant. Puppen utmerker seg ved at den lange sugesnabelen er fri fra kroppen og går i en bue utover. Levevis. Larvene blir oftere oppdaget enn de nattflygende svermerne. De lever på ulike planter i søtvierfamilien, inkludert de dyrkede artene tomat, potet, tobakk, aubergine og paprika. De kan gjøre betydelig skade i hager. De voksne sommerfuglene flyr om natten og besøker blomster for å drikke nektar. Utbredelse. Tomatsvermeren lever i den østlige halvdelen av Nord-Amerika fra Nicaragua nord til det sørlige Canada. Clydebank. Clydebank er en by i West Dunbartonshire i Skottland. Den ligger nord for elven Clyde omtrent ti kilometer nordvest for Glasgow. Delwa Kassiré Koumakoye. Delwa Kassiré Koumakoye (født 31. desember 1949) er en tsjadisk politiker. Han er partileder for "Rassemblement national pour le développement et le progrès" (VIVA-RNDP), og har siden 26. februar 2007 vært statsminister i Tsjad. Han etterfulgte Pascal Yoadimnadji, som hadde avgått med døden fire dager tidligere. Koumakoye satt i regjeringen også på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, og var statsminister også i perioden 6. november 1993, til 8. april 1995. I presidentvalget som ble avholdt 3. mai 2006, som ble boikottet av de fleste opposisjonelle, kom Koumakoye på andreplass med 15,13 % av stemmene, langt etter Déby. 29. mai, kort tid etter det endelige valgresultatet forelå, gratulerte han Déby med valgseieren. I august 2006 ble Koumakoye minister for departementet for regional planlegging, byplanlegging og boliger, en stilling han innehadde inntil han ble utnevnt til statsminister for andre gang i februar 2007. Sphinx dollii. "Sphinx dollii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne grå svermeren kan lett kjennes fra de fleste av sine slektninger på størrelsen, den er mye mindre enn de fleste andre "Sphinx-"artene. Den lever i ørken- og halvørkenområder i det sørlige USA. Utseende. En ganske liten svermer (vingespenn 45 – 63 mm), grå. Kroppen er ikke så utpreget spoleformet som vanlig i slekten "Sphinx," og kan minne om et nattfly i slekten "Cucullia." Brystet er grått med svarte lengdestriper, hodet temmelig stort, antennene lyse og rundt halvparten så lange som forvingene. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, på sidene svarte og hvite flekker. Forvingene er lysegrå med et mørkegrått, svartkantet bånd langs ytterkanten og en del svarte lengdestreker. Grunnfargen og tydeligheten på tegningene kan variere mye. Bakvingene er grå. Larven er mørkegrønn med hvite flekker, hornet på bakkroppen er grønn, ellers skiller den seg fra de fleste andre svermerlarver på at den er mye mindre. Levevis. Denn svermeren hører til i de tørre områdene i det sørlige USA. Den flyr over tørr buskmark og i fjellene i ørkenområder. Larvene lever på ulike arter av einer ("Juniperus"). Utbredelse. Den finnes fra det sørlige California i vest til Texas i øst. Henning Marthinsen. Henning Marthinsen er også kjent som «Biffen», er en profesjonell snøbrettkjører og har flere gode resultater internasjonalt. Han vant Arctic Challenge i 2006 og kom på andre plass i "The Arctic Challenge" i 2007. Sphinx eremitus. "Sphinx eremitus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den voksne svermeren er lite oppsiktsvekkende, men larven er umiskjennelig med en spiss pukkel på det andre kroppsleddet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 65 – 75 mm) svermer, mørk grå med svarte streker, på brystet og forvingene, bakvingene er gråsvarte med to gråhvite tverrbånd. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, på sidene er den gulhvit med store, svarte flekker. Larven er purpurfarget til brun, med utydelige, lyse skråstriper på sidene. Det andre kroppsleddet har en karakteristisk, spiss pukkel, hodet virker nedbøyd sammenlignet med denne. Levevis. Larven lever på planter i leppeblomstfamilien, blant andre arter av mynte ("Mentha") og salvie ("Salvia"). De voksne svermerne besøker gjerne blomster, og henger fremfor disse på svirrende vinger mens de stikker sin lange sugesnabel ned i blomsten. Utbredelse. S. eremitus finnes langs østkysten av Nord-Amerika fra Georgia nordover til Maine, mot vest til Manitoba, South Dakota og Missouri. Liste over Tsjads statsoverhoder. Dette er en liste over Tsjads statsoverhoder. * Liste over Tsjads statsministre. Dette er en liste over Tsjads statsministre. * Tsjad Landheim. Landheim er et nedlagt landhandleri og et vegkryss (Landheimkrysset) i Vestre Toten, ca. 5 kilometer øst for Raufoss. Landheim ligger der Fylkesvei 89 krysser Fylkesvei 111. Butikken ble starta ca. 1912 av Ole M. Kvaksrud, på tomt utskilt fra garden Markestad. Drifta opphørte på 1970-tallet. I de gamle butikklokalene er det i dag leiligheter. Akryl. Akryl er et merkenavn for en type syntetiske fiber av plast. Et annet navn er glassfiber. Den første polyakrylfiber het Orlon og ble produsert av firmaet du Pont i USA i 1948. Men som så mye annet, har akrylfiber gjennomgått en utvikling og er i dag annerledes enn den var for 50 år siden. Akryl er den av kjemofibrene som mest ligner på ull, noe som også er grunnen til at den enten brukes alene eller blandet med ull til produkter som før var av 100 % ull. F.eks. gensere. Det er ikke den store styrkeforskjell mellom ull og polyakryl. Når polyakrylfibrene skal fremstilles, kan det anvendes 2 spinnemetoder; tørspinning og våtspinning. Etter utspinningen blir fibrene etterbehandlet, f.eks. ved vask, krølling, snuing, spoling, strekning eller skjæring. Alt avhengig av om der er tale om stabel eller filamentfibre. Polyakryl er ikke termoplastisk (hvilket vil si at det ikke kan varmes opp, for deretter å endre det), dette gjør at det ikke egner seg til varer hvor man ønsker permanente folder. Den er meget varmefølsom, og må derfor ikke strykes på høyere temperatur enn 110 grader. Martin Laursen. Martin Laursen (født 26. juli 1977) er en dansk tidligere fotballspiller som tidligere har spilt for Silkeborg IF, Hellas Verona FC, Parma FC, AC Milan og Aston Villa. Han spilte i forsvar og la opp som fotballspiller sommeren 2009. Sphinx franckii. "Sphinx franckii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne uvanlig slanke svermeren har larve som går på ask. Utseende. En stor (vingespenn 100 – 128 mm), slank, gulgrå svermer, forvingene er uvanlig lange og smale. Kroppen er spoleformet, hodet ganske stort, antennene lysbrune, ca. 1/3 så alnge som forvingene. Brystet er lys grått på sidene, mørkt gråbrunt i midten. Bakkroppen har en bred, rødbrun midtstripe som er svart i midten, på sidene har den svarte og grågule tverrstriper. De lange og smale forvingene er gulaktig grå med "utviskede" mørke tegninger. En svart stripe langs ytterkanten og en tynn, svart strek mot vingespissen er som oftest synlige. Hos hannen er ytterkanten litt innbuktet og bakhjørnene markerte, men ikke hos hunnen. Bakvingene er grågule, ytterst med et bredt, brunsvart tverrbånd. Larven er blålig grønn med utydelige, lyse skråstriper på sidene. Utvokste larver er lette å kjenne på at de har to rader av pigglignende, små vorter langs ryggen. Levevis. Larvene går bare på ulike arter av ask ("Fraxinus"). Utbredelse. Denne svermeren har en forholdsvis begrenset utbredelse i den østlige delen av USA, fra New York i nord til Florida i sør, vestover til Missouri og Louisiana. Oscarløpet. Oscarløpet er et tradisjonelt og årlig stevne for hurtigløp på skøyter som arrangeres av Oslo Skøiteklub. Løpet ble i 1959 etablert som minneløp for skøyteløperen Oscar Mathisen. Fra starten gikk løpet på Frogner Stadion i Oslo, men i perioden 1989 til 2009 ble det flyttet til Valle Hovin på grunn av vanskelige isforhold. Løpet inngår i Norgescupen, og i sesongen 2009/10 ble løpet flyttet tilbake til Frogner stadion kunstisbane. Stevnet var lenge arena for utdeling av en av skøytesportens høyeste utmerkelser, Oscarstatuetten, som går til årets bragd innen hurtigløp på skøyter. Denne utdelingen er nå flyttet til større skøyteløp i Vikingskipet på Hamar eller utdeles i forbindelse med skøytemesterskap i utlandet. I 2007 ble "Knut Johannesens Pokalløp", et løp for juniorer til minne om Knut «Kupper'n» Johannesen arrangert sammen med Oscarløpet. Mohammed Said al-Sahhaf. Mohammed Said al-Sahhaf (arabisk محمد سعيد الصحاف) (født 1940), kjent som Komiske Ali og Baghdad Bob, er en tidligere irakisk diplomat og politiker. Han ble verdenskjent under invasjonen av Irak i 2003, i sin rolle som informasjonsminister for Saddam Husseins regime. Damask. Damask er fint mønstret stoff av silke, ull, bomull eller lin. Opprinnelig betegnelse på praktstoff fra Damaskus. Brukes ofte til duk, også brukt som liv på bunad. Damask er som regel ensfarget vev, der mønsteret kommer fram ved matte og blanke flater. Dersom stoffet blir snudd vil mønsteret komme fram motsatt. Det blir derfor ingen egentlig for- og bakside på damask. Alex Møklebust. Alex Møklebust fra Tønsberg var grunnleggeren (sammen med Sverre Økshoff, Noralf Ronthi, Kim Ljung og litt senere Marius Roth) av det norske rock/metal bandet «Klissne Seigmenn» (senere redigert til Seigmen). Han startet med å spille rytmegitar i tillegg til vokal, men da gitarist Roth ble med gikk han fullt og holdent over til vokalist. Han er kjent som Seigmens frontmann, ved siden av Kim Ljung. Etter at Seigmens ble oppløst, deltok Alex i stiftelsen av Zeromancer, sammen med Ljung og Ronthi. Han er idag (2010) fortsatt vokalist i Zeromancer. Erik Ugerup. Erik Ugerup (født ca 1500 i Halland, død i Tønsberg 1571) var en dansk-norsk adelsmann, lensherre og riksråd. Han var gift med "Anne Nilsdatter" til Austrått, datter av Nils Henriksson og Inger Ottesdotter Rømer. Erik var sønn av "Axel Ugerup til Vagnø" i Halland, og kom til Norge etter ekteskapet med Anne Nilsdatter. Han var først lensherre over Vardøhus, en stilling han arvet fra sin svigerfar. Senere ble han lensherre i Tønsberg, eide Sem hovedgård, var befalingsmann på Akershus og høvedsmann over bergverksdriften i Norge. Marie-Suzanne Giroust. Alexander Roslin – ”Dame med slør” (1768). Portrett av Marie-Suzanne Giroust Marie-Suzanne Giroust (født 9. mars 1734 i Paris, død 31. august 1772 i Paris) var en fransk pastellmaler. Ved giftermål fikk hun etternavnet "Roslin", og hun kalles også Suzanne Roslin. Som 7-åring mistet Marie-Suzanne sin far, som var juveler. Da hun var 11, døde også hennes mor, og hun flyttet inn hos slektninger. Arven etter faren gav henne mulighet til selv å velge et erverv; en mulighet hun benyttet til å lære å male. Hun studerte hos Quentin de La Tour (1704–1788), men det var især i atelieret hos Joseph-Marie Vien (1716–1809) at hun følte seg riktig velkommen. I dette atelieret møtte hun allerede i 1752 den svenske maleren Alexander Roslin. De to forelsket seg, men Marie-Suzannes formynder kunne ikke akseptere denne utlendingen, som både var protestant og fattig. Så paret måtte vente lenge og kjempe for det, før de endelig kunne gifte seg den 8. januar 1759. De fikk tre døtre og tre sønner, hvorav to døtre og to sønner nådde voksen alder. Alexander Roslin anerkjente sin hustrus talent og erkjente åpent at hun var en bedre pastellmaler enn han selv. Kort tid etter deres sjette barns fødsel ble Marie-Suzanne Giroust den 1. september 1770 endelig medlem av Académie royale. Giroust døde i 1772 av brystkreft. Gobeleng. En "basse lisse" vevstol for mindre tepper. Gobeleng av "Gobelin", opprinnelig betegnelsen på billedvev produsert ved Gobelinverkstedet i Paris som ble etablert på 1600-tallet. Gobelinteknikk er en spesiell måte å lage billedvev på. Teknikken ble utviklet i Frankrike på midten av 1600-tallet, og førte til en omfattende industriell framstilling av tekstile kopier etter kartonger av datidens kjente store kunstnere. Navnet Gobelin kommer fra en slekt av fargere som eide tomten til den første fabrikken, som startet 1662. I dag brukes navnet om alle billedtekstiler som bruker denne teknikken, uavhengig av opphavssted. Jean-Baptiste Colbert satte det hele i gang, da han kjøpte lokalene og tomten omkring i 1662, på vegne av kong Ludvig XIV. Mye av den tidlige produksjonen dreide seg om møbeltekstiler. Starten på den kunstneriske utviklingen sto hoffmaleren Charles Le Brun for. Fra 1667 ble fabrikkene oppnevnt til kongelig manufaktur. På grunn av pengeproblemer, ble fabrikken stengt i 1694, men gjenåpnet i liten skala 1697 for å levere til de kongelige bygninger. Lønnsomheten var på den tid noe laber. Produksjonen ble nokså variabel, og det så nesten ut til å bli full stopp tidlig på 1700-tallet. En snuoperasjon ble løsningen. En av kongens finanssekretærer, "Louis Fagon" fikk oppdraget med å organisere prosjektet. Han hadde nettopp fått to av sine hus dekorert av maleren Jean-Baptiste Oudry, og overtalte ham til å ta på seg oppgaven. Oudry og hans partner Besnier satte i gang i 1734. Snuoperasjonen ble svært vellykket og lønnsom for alle parter, og Oudry ble inspektør og kartongleverandør til alle de franske fabrikkene. Det meste av hans arbeidskapasitet i 1730-årene ble bundet opp til dette. Den franske revolusjonen satte en stopper for videre drift, inntil slekten Bourbon satte den i gang igjen omkring 1830. Produksjonen ble da utvidet til også å omfatte golvtepper. Under kommunardopprøret ble bygningen delvis nedbrent. Produksjonen er per i dag begrenset til leveranser til offentlige bygg. Referanser. Se Lacordaire, "Notice historique sur les Manufactures impériales de tapisseries des Gobelins et de tapis de la Savonnerie, précédée du catalogue des tapisseries qui y sont exposées" (Paris, 1853); Genspach, "Répertoire détaillé des tapisseries exécutées aux Gobelins", 1662–1892 (Paris, 1893); Jules Guiffrey, "Histoire de la tapisserie en France" (Paris, 1878–1885). The last two authors were directors of the factory. Sphinx geminus. "Sphinx geminus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den finnes i Mellom-Amerika. Lite ser ut til å være kjent om biologien til denne arten. Utseende. En stor (vingespenn 92 – 105 mm), kraftig, mørkegrå svermer, kroppsbygningen kraftigere enn de fleste andre "Sphinx-"artene. Kroppen er grå med svarte striper, forvingene gråspraglete, bakvingene svarte med to smale, lyse tverrbånd. Larven er ukjent. Levevis. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Larvens næringsplante er ikke kjent. Utbredelse. Denne svermeren finnes bare i Mellom-Amerika, der den er registrert i Mexico, Honduras og Nicaragua. Enkelte streifere er funnet i Texas. Possement. Possement er en betegnelse for frynser, border og dusker brukt til pynt på gardiner, møbler og uniformer. Possementfaget har eksistert i Norge fra 1600-tallet. Ellers er det gjort funn helt fra 3 000 f.Kr., blant annet i Egypt, Hellas og Italia. Ordet kommer fra det italienske "passamano", som betyr «det som passerer gjennom hånden». Pompong. Pompong er pyntedusk på klær, møbler og gardiner. Lucie Nilsdatter. AustråttborgenLucie Nilsdatter (fødselsår ukjent, død 1555) var en norsk adelskvinne og eier av Austråttgodset. Hun var datter av Nils Henriksson og Inger Ottesdotter Rømer til Austrått, og gift med Jens Tillufssøn Bjelke. Lucies søster "Eline" døde i 1532, og Lucie innledet et forhold til enkemannen, svogeren Nils Lykke, som først resulterte i et guttebarn, og deretter i Nils' død i 1535, anklaget for incest. Lucie må en tid etter dette ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bjelke. De to giftet seg senest i 1540, og kort til etter skriver han seg «"til Austrått"». Overdragelsen av Austråttborgen fra Inger til dem ble stadfestet av kongen i 1552. Det har vært spekulert i om Lucies skandale var årsaken til at Jens, som var av lavadelig byrd, ble vurdert som «god nok» for henne. Lucie druknet i 1555 utenfor Sunnmøre, på en sjøreise som hun gjorde sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild. Hun ligger begravet i Ørland kirke. Ektemannen Jens døde fire år etter, og sønnen "Åge Bjelke" (1552–1603), som var den yngste av parets fem sønner, overtok Austråttborgen i en alder av 7 år. Åges morbror Henrik Nielssøn var hans formynder. Lucie Nilsdatter opptrer både i Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad, Peder Cappelens skuespill "Lucie, jomfru til Østråt" og Edvard Hoems "slottsopera" Lucie. Sphinx libocedrus. "Sphinx libocedrus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne sjeldne arten lever i det sørvestre USA og de tilstøtende områdene av Mexico. Utseende. Em middels stor (vingespenn 70 – 80 mm), grå svermer. Brystet er grått med svarte striper, forvingene grå med svarte lengdestreker, bakvingene svarte med to grå tverrbånd. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, på sidene er den svart med hvite flekker. Larven finnes i en grønn og en mørkebrun form, begge med lyse skråstriper på sidene. Levevis. Denne svermeren lever i tørre områder med vegetasjon dominert av busker (chaparral og prærie). Larvene lever på busker i oljetrefamilien, særlig "Forestiera neomexicana". De voksne svermerne flyr om natten, besøker blomster og kommer til lys. Arten er sjelden og blir regnet som truet av habitatødeleggelse. Utbredelse. Den forekommer i det sørlige USA fra Texas i øst til California i vest, og i de tilstøtende delene av Mexico. Sphinx lugens. "Sphinx lugens" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den skiller seg fra beslektede arter ved sin forholdsvis korte og tykke kropp og store vinger. Utseende. En mørkegrå svermer med kort, tykk kropp og forholdsvis store, brede vinger. Forvingene er mørkt brungrå spraglete, bakvingene svarte med to grå tverrbånd. Levevis. Larvene lever på busken "Wigandia urens" (familien Hydrophyllaceae), som de spiser med god appetitt selv om bladene er dekket av stikkende hår. Utbredelse. Bare med sikkerhet kjent fra Mexico og Honduras, mer usikre funn fra Nicaragua og USA. Tsjads nasjonalforsamling. Nasjonalforsamlingen (fransk:"Assemblée nationale") er Tsjads parlament. Det har ett kammer med 188 medlemmer, som blir valgt for fire år om gangen. Nasjonalforsamlingen har sitt hovedsete i landets hovedstad, N'Djamena. Ved valget i 2011, det første siden 2002, fikk "Mouvement patriotique du Salut" flertall i parlamentet. Marius Roth Christensen. Marius Roth Trønnes-Christensen (født 25. januar 1972), ofte bare kalt Marius Roth, er en norsk musiker fra Tønsberg. Han ble kjent som gitarist og vokalist i rockebandet Seigmen på 1990-tallet og siden som klassisk sanger (tenor). Marius Roth har gjennomført utdanning både ved Østlandets Musikkonservatorium og Statens Operahøyskole, og har hatt roller i oppsetninger som "Jesus Christ Superstar" i Grimstad i 2001 og 2002 og "Den glade enke" i Sandefjord i 2000, samt flere mindre roller i oppsetninger ved Den Norske Opera. Våren 2006 debuterte han som solist ved Den Norske Opera som Tamino i "Tryllefløyten". Marius Roth har de siste årene konsentrert seg om operakarrieren og har vært fast i Den Norske Operas kor. Han er nå frilanssanger med oppdrag i ulike konserter og forestillinger, blant annet i kirkemusikalske sammenhenger. Norske kommuneblomster. Dette er en liste over norske kommuneblomster, plantearter som norske kommuner har valgt til sin kommuneblomst. Navnsetting følger Artsdatabankens artsnavnebase (avvikende lokalnavn i parentes). Oslo. Oslos fylkesblomst, og dermed samtidig kommuneblomst, er bakkekløver "Trifolium montanum" Aust-Agder. Samtlige kommuner i Aust-Agder har valgt sine kommuneblomster. Disse er presentert i brosjyre og på nettet av (et samarbeidsprosjekt mellom begge Agderfylkene, samtlige kommuner og Hageselskapets avdelinger i fylkene) Vest-Agder. Samtlige kommuner i Vest-Agder har valgt sine kommuneblomster. Disse er presentert i brosjyre og på nettet av (et samarbeidsprosjekt mellom begge Agderfylkene, samtlige kommuner og Hageselskapets avdelinger i fylkene) Hordaland. I Hordaland har Vestlandsavdelingen i Norsk botanisk forening utarbeidet forslag til kommuneblomster. En del av artene under er imidlertid ennå ikke vedtatt av kommunene. Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane har de fleste kommuner fått tildelt kommuneblomster etter et initiativ fra hageselskapet og KS. 13 kommuner fikk sine kommuneblomster i februar 2010, mens 7 nye kommuneblomster ble tildelt i november 2010. Aurland og Luster kommuner har ikke ennå kommuneblomst. Sør-Trøndelag. Samtlige kommuner i Sør-Trøndelag har kommuneblomster. Nord-Trøndelag. Samtlige kommuner i Nord-Trøndelag har kommuneblomster. Cubaforeningen i Norge. Cubaforeningen i Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon, etablert som Norsk-Cubansk Forening 17. april 1964. Organisasjonens hovedoppgaver er å fremme vennskapet mellom Norge og Cuba og å spre informasjon om Cuba i Norge. Cubaforeningen arrangerer blant annet brigader til Cuba minst én gang i året. I tillegg driver organisasjonen med innsamling av penger og materiell for humanitær hjelp og andre formål til landet. Cubaforeningen driver også informasjonsarbeid gjennom sitt medlemsblad Cubanytt, gjennom leserbrev i andre tidsskrifter, møter og aksjoner samt samarbeid med andre organisasjoner, for å fremme solidaritet med Cuba. Sjtsjolkovo. Sjtsjolkovo (russisk: Щёлково) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Kljazma (en bielv til Oka), rundt 35 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 112 865 (folketelling 2002), 109 255 (folketelling 1989). Bosetningen kan spores tilbake til 1500-tallet. Bystatus ble innvilget i 1925. Byen kan nås med forstadstog fra Jaroslavskij togstasjon i Moskva. Reticella. Mønster for reticella eller "point couppe" fra Vinciolos "Les Singuliers et Nouveaux Pourtaicts", 1609-opptrykk av 1587-utgave Reticella er sydde kniplinger dannet ved uttrekkssøm. Teknikken ble utvikla i Nord-Italia på 1500-tallet. Teknikken har hatt stor betydning for broderi på folkedrakter, f.eks. hardangersøm i Norge. Jens Galåen. Jens Galåen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Fra høsten 1929 redaktør i NKPs dagsavis i Bergen, Arbeidet. Bygningsarbeiderforbundet. Norsk bygningsindustriarbeiderforbund (NBIAF) var et fagforbund i LO. Forbundet ble til i 1949 gjennom en sammenslåing innenfor treindustrien med bl.a. Norsk Bygningsarbeiderforbund (NBAF) og Norsk Høvleriarbeiderforbund. Stiftelsesdatoen regnes som 1923 da NBAF ble stiftet. Norsk Steinindustriarbeiderforbund ble tilsluttet forbundet i 1961, og i 1976 kom Norsk I 1988 gikk Norsk Bygningsindustriforbund sammen med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Bekledningsarbeiderforbundet, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund inn i det nystiftede Fellesforbundet. Knipling. Knipling er tekstilarbeid i gjennombrutt mønster. Det er en blanding av fletteteknikk (makramé) og broderi. Knipling i gull og sølvtråder, c. 1570. I Europa oppsto kniplingsteknikken flere steder samtidig i renessansen, med de nord-italienske byene Venezia, Milano og Genova som kjerneområde sammen med Flandern. Det finnes to hovedtyper av kniplinger: sydde og slåtte. Kniplinger spilte ei sentral rolle i europeisk mote på 1500-tallet og 1600-tallet. Knipla krager og mansjetter var viktige elementer i både manns- og kvinnedrakta. Også i interiører (duker, gardiner og møbler) fikk kniplinger en viktig dekorativ funksjon. De håndlaga kniplingene var svært kostbare og symboliserte stand og status. Knipleteknikken spredde seg fra midten av 1500-tallet rundt i Europa, og også folkedraktene ble etterhvert påvirka. I Norge har kniplinger vært brukt i hardangersøm og kvitsøm i folkedrakt på Vestlandet, men vi har aldri hatt noe profesjonelt kniplemiljø som våre naboland. Knipleteknikken ble mekanisert på 1800-tallet etter at engelskmannen John Heathcoat fant opp bobinettmaskinen. Harald Slåttelid. Harald Slåttelid var medlem av Norges Kommunistiske Parti, og formann i "Odda arbeiderparti av NKP" fra 1926. Redaktør av NKPs avis i Odda, Hardanger Arbeiderblad. Medlem av LOs representantskap 1923-30. Mangeårig medlem av herredstyre og formannskapet i Odda. Arthur Johan Andersen. Arthur Johan Andersen var medlem av Norges Kommunistiske Parti fra 1924 og medlem av sentralstyret fra 1925. Medlem av Oslo faglige samorganisasjons representantskap fra 1929. Reinert Torgeirson. Reinert Torgeirson (født 1884 i Ålesund, død 1969) var medlem av Norges Kommunistiske Parti fra partiets splittelse med Arbeiderpartiet i 1923. Han redigerte flere av partiets aviser; Møre Arbeiderblad (Ålesund) 1924-25, Arbeidet (Bergen) 1925-29, Arbeideren (Oslo) 1931-32. Torgeirson hadde et års studieopphold i Sovjetunionen 1929-30. Fra 1935 var han ansatt i Arbeidermagasinets forretningsavdeling. Norsk Grafisk Forbund. Norsk Grafisk Forbund, forkortet NGF, var et norsk fagforbund for arbeidere i grafisk industri fra 1967 til og med 2005 Historikk. Norsk Grafisk Forbund ble opprettet i 1967 da flere tidligere forbund slo seg sammen: Norsk Typografforbund, stiftet i 1885, Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund, stiftet i 1898, og Norges Litograf- og Kjemigrafforbund, stiftet i 1901. Norsk Typografforbund regnet selv sin stiftelse til 1882, da Norsk Centralforening for boktrykkere ble dannet i Kristiania. Med sin lange historie var NGF Norges og Nordens eldste landsdekkende forbund av fagforeninger. NGF organiserte arbeidere i grafiske fag, i kartonasje- og papirvarebransjen samt i kommunikasjons- og informasjonsbransjen. I 2004 hadde forbundet rundt 14 000 medlemmer, året etter vel 12 000, hvorav under 7000 fortsatt var yrkesaktive. I flere byer i Norge var det typografene og boktrykkerne som var de aller første fagarbeiderne til å organisere seg, og deres forbund ble særlig viktige i den tidlige arbeiderbevegelsen i landet. Først omfattet fagforeningene håndverkersvenner og fagfolk, men fra 1890-tallet kom også mange ulærte arbeiderne med. Arbeidere som var ansatt i papir-, tremasse- og celluloseindustrien var fagorganisert i Norsk Papirindustriarbeiderforbund fra 1913 til 1988, da forbundet gikk sammen med flere andre og dannet Fellesforbundet. NGF var selvstendig forbund i LO fram til 1. januar 2006, da også det ble en del av Fellesforbundet, et fagforbund i LO med omkring 159 000 medlemmer i 2007. Halvor Sørum. Halvor Sørum var medlem av Norges Kommunistiske Parti fra 1923. Han var formann i Hedmarks distriktsorganisasjon av NKU (1922–23), kasserer i samorganisasjonen på Hamar, medlem av Ringsaker herredstyre, formann i Malersvennenes forening (Oslo). Sørum var medlem av NKPs sentralstyre på 1930-tallet og rundt samme tid viseformann i Oslo og Akershus faglige distriktsorganisasjon. Rally Dakar 2008. Rally Dakar 2008 ville ha blitt det 30. i rekken. Det var planlagt at rallyet skulle starte i Lisboa i Portugal 5. januar 2008 og gå gjennom Europa og Afrika til 20. januar, da det ville ende i Dakar i Senegal. Rallyet ble 4. januar 2008 avlyst grunnet terrorfrykt i Mauritania (hvor blant annet drapet på en fransk familie fant sted 24. desember 2007) Deltakere. Totalt 570 lag fra 50 land ville deltatt i rallyet. I 2007 deltok 510 lag. Løype. Rallyet ville startet i Lisboa i Portugal og gått gjennom Spania, Marokko, Vest-Sahara, Mauritania og Senegal. Rallyets lengde ville vært på 9 273 km. Dette ville vært en hviledag i Atar i Mauritania 13. januar. Alternativt rally. Arrangørene av Dakar-rallyet vurderte et alternativ gjennom sentral-Europa, i Ungarn og Romania. Lönneberga. Lönneberga er et lite tettsted i Hultsfred kommune i det svenske fylket Kalmar län i landskapet Småland. I år 2000 hadde stedet 190 innbyggere. Lönneberga ligger cirka 12 kilometer nordvest for Hultsfred og cirka to mil sørvest for Vimmerby. Den svenske tegneren og forfatteren Albert Engström ble født et sted like ved Lönneberga i 1869. Lönneberga er ellers mest kjent fra Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lönneberga. Masi Oka. Masi Oka (, født er en japansk-amerikansk skuespiller og digital-effekt artist. Han har vært med i flere filmer og tv-serier, men sin mest kjente rolle fikk han som «Hiro Nakamura» i NBC-serien "Heroes". Han er nettopp ferdig med å filme en rolle i "Get Smart", som hadde premiere i 2008. Han har blitt nominert for en Golden Globe og en Emmy Award. Han bor nå i California. Tidlig liv og familie. Oka er født i Tokyo, Japan. Hans foreldere ble skilt når han var en måned gammel; han ble oppdratt hos sin mor, og har aldri truffet sin far. Hans mor flyttet til Los Angeles, California, USA når han var 6 år gammel. I 1987 ble en 12-år gammel Oka vist på fremsiden av "Time Magazine" under tittelen "Those Asian-American Whiz Kids". Selv om han ikke var med i selve artikkelen, var han kjent med fotografen som tok bildet Han har målt en IQ-sum på 180. Han gikk på skolen Mirman School og gikk ut fra high school ved Harvard-Westlake School i 1992. Han tok eksamen ved Brown University i 1997 med en Bachelor of Science-grad i datavitenskap og matematikk. Jobb med spesial-effekter. Oka begynte i sin første jobb hos Industrial Light & Magic, George Lucas sitt spesial-effektselskap for filmindustrien, med et håp om en dag å vinne en Oscar for teknisk arbeide på en film. Hans første store prosjekt var å utvikle et dataprogram for å generere vann-effekter som ble først brukt på filmen "A Perfect Storm" men som også har blitt brukt i filmer som '. Han har senere laget programmer for «computational fluid dynamics and surface-cracking», som har blitt brukt i flere prosjekter. Han arbeidet også på de tre siste Star Wars-filmene. Som skuespiller. Oka prøvde seg først som skuespiller i 2000. Han fikk seg et Screen Actors Guild-kort ved å spille i noen industrielle filmer, og flyttet så til Los Angeles. ILM hadde i hans arbeidskontrakt at han kunne arbeide fra deres kontor i Los Angeles, men han måtte returnere til San Francisco hvis han ikke fikk en gjentakende rolle den sesongen. Oka fikk være med i en pilot. Selv om serien ikke ble startet opp, oppfylte dette kontraktens krav, og han fikk lov å bli værende i Los Angeles. Han bestemte seg for å fortsette med skuespiller-karrieren. Han fikk flere gjesteroller og etterhvert en rolle med flere opptredener i tv-serier som "Scrubs". Han har også vært med i en reklame for PS2-spillet "Shinobi", med setningen 'Shinobi's Back'. Oka har også hatt gjesteroller i "Yes, Dear". I 2006 fikk Oka rollen som den japanske kontoristen Hiro Nakamura i "Heroes". Oka oversetter sine egen dialog fra engelsk til japansk. Serien tekster han japanske dialog. Okas egentlige stemmer er nærmere til «Fremtidige Hiro» enn til den høyere stemmen han bruker som «Nåværende Hiro». Hans fremstilling av Hiro skaffet han en nominasjon til Golden Globe Award det året i kategorien "Best Supporting Actor on a TV Series". I tillegg til sitt arbeide med serien, fortsetter han å arbeide på ILM opp til tre dager i uken, med tittelen «Research and Development Technical Director», der han skriver dataprogrammet som lager spesialeffekter. Han er også med i rollen som eiendomsmegler som prøver å selge en eiendom til en karakter spilt av Sean William Scott i filmen "Quebec". Filmen skulle egentlig ha premiere i mai 2007, men nye scener og personer har blitt lagt til. Andre priser. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Trivia. Oka snakker flytende japanesk, engelsk og spansk. Hans hobbyer inkluderer kendo hvor han har ranken "shodan", dataspilling, se på og skrive romantiske komedier, spille piano og synge. Han samler på manga; hans nåværende favoritter er "Eyeshield 21", "One Piece" og "Pluto", og han sier at han er en stor fan av Naoki Urasawas andre arbeider Klede. Klede er et glatt, filtlignende stoff av ull. Denne effekten ble tradisjonelt oppnådd ved at tøyet gjennomgikk en spesiell og krevende behandling etter det var ferdig vevd. Ulla måtte ha en myk kvalitet og etterbehandlingen krevde egen ekspertise. Kledestoff ble fra middelalderen av spredd over hele Europa og mye brukt til klær. Lenge var det kun adel og borgerskap som hadde råd til dette stoffet, mens vanlige folk måtte nøye seg med hjemmevevde ullstoffer som ikke oppnådde den samme mykhet og glans som klede hadde. Kirsten Røvig Håberg: "Tekstilhistorie" (Tell forlag, 2000) John W. Grow. John W. Grow er pseudonymet til en person hvis identitet ikke er avslørt. Boken "The Ultimate Contract" (1997) ble utgitt under dette pseudonymet. Med tanke på forfatterens innsyn i Palmemordet, er det rimelig å anta at det dreier seg om en svenske, eller i hvert fall en person som har vært bosatt i Sverige i lengre tid. Boken er offisielt skrevet av en engelskmann bak et pseudonym, men boken er ikke gitt ut i England. Da avisen Jury skulle skrive om boken i forkant av utgivelsen, var det ikke angitt hverken engelsk originaltittel eller navn på noen oversetter. Først etter trykkingen røpet forlaget tittelen "The Ultimate Contract" og et oversetternavn som forlaget senere endret. I Kungliga bibliotekets søkedatabase Libris oppgis oversetteren som Paul Englar. Det har vært visse spekulasjoner om at Jan Guillou og muligens Leif G. W. Persson skal stå bak. Boken The Ultimate Contract kom ut i svensk versjon med tittelen "Kontraktet: mordet på en statsminister" (ISBN 91-7055-181-2) i 1997, og ble filmatisert i 1998 under navnet "Sista kontraktet". Den norske tittelen er Den siste kontrakten. Benedikt XII. Benedikt XII. egentlig "Jacques de Novelles" også kalt "Jacques Fournier" (født 1285 i Saverdun; død 25. april 1342 i Avignon) var pave av Den katolske kirken mellom 1334 og 1342. Han residerte i Avignon. Vadmel. Vadmel, dialektalt også kalt "vadmål", "vømmøl" og annet, er grovt, kypervevd ullstoff, mer eller mindre valket eller stampet. Vadmel ble svært mye brukt til klær blant norske bønder og allmuesfolk tidligere. Vadmel ble som regel produsert av bøndene selv av ull fra gårdens sauer. Bård Michalsen. Bård Michalsen (født 1958) overtok som ansvarlig redaktør i Harstad Tidende i juni 2004. Han er utdannet medieviter/cand.polit. Han begynte som journalist i Moss Dagblad i 1976, og har senere presseerfaring fra Andøyposten, Altaposten, A-pressens osloredaksjon, Dagbladet samt fag- og ukepresse. Norður-Þingeyjarsýsla. Norður-Þingeyjarsýsla er et fylke i det nordøstlige Island. Det inkluderer Hraunhafnartangi, fastland-Islands nordligste punkt. Crashdïet. CRASHDÏET (ofte skrevet feil som bare Crashdïet eller Crashdiet) er et Sleaze rock-band fra Stockholm, Sverige og er en del av sleaze metal som er en undersjanger av glam metal. Bandet har en del likhetstrekk med kjente 80/90'talls band som Motley Crue, Skid Row osv etc. Bandet har utgitt to offisielle album, i 2005 med debutalbumet Rest in Sleaze og med sitt andre album The Unattractive Revolution i 2007. Hovedbesetningen bestod av Dave Lepard, Peter London, Martin Sweet og Eric Young. Bandet ga seg da Dave Lepard begikk selvmord 20. januar 2006, men gjenoppstod med ny vokalist, Olliver Twisted, allerede i desember samme år. I juni 2008 forlot Olliver Twisted bandet for å spille med sitt gamle band Reckless Love som er plassert i Finland. Olliver er opprinnelig Finsk. Samme år som Olliver forlot bandet, ble Simon Cruz vokalist og har allerede gitt ut et album; Generation Wild. Peter London har også et band utenfor CRASHDIET, Alter Egon. Peter, gitaristen i bandet, driver også nettsiden til CRASHDÏET og har en egen blogg hvor han dokumenterer turneer' og andre ting i bandet. Bandet har så langt gitt ut tre album med tre forskjellige sangere. Björn Berg. Björn Berg (født 17. september 1923 i Unterwössen i Bayern, død 14. juli 2008) var en svensk tegner, maler og grafiker. Bakgrunn og arbeid. Etter to år ved Tekniska skolan i Stockholm, fortsatte Björn Berg sine studier ved Konstakademiens grafiska avdeling og siden for André Lhote og Fernand Léger i Paris. Han bodde i New York fra 1927 til 1935. Han tegnet i blant annet "Söndagsnisse-Strix", "Industria" og "Dagens Nyheter" men han er kanskje mest kjent som illustratør av Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lönneberga og Alf Prøysens bøker om Teskjekjerringa samt Alf Henriksons populærhistoriske bøker. En av hans illustrasjoner ble utgitt på frimerke i forbindelse med Astrid Lindgrens 80-års dag i 1987. Björn Berg bodde i Djursholm. Björn Berg ble tildelt utmerkelsen Elsa Beskow-plaketten i 1971. Orange Democratic Movement. Orange Democratic Movement («Appelsin-demokratiske bevegelse», ODM) er et kenyansk politisk parti som oppsto etter, og som et resultat av, folkeavstemningen om en ny grunnlov som ble holdt i 2005. Navnet har sin opprinnelse fra valgsedlene som ble brukt ved folkeavstemningen, – disse var merket med frukter. De valgsedlene som innebar et "ja" til president Kibakis forslag til ny grunnlov var markert med en banan mens "nei"-sedlene hadde en appelsin som symbol. ODM er altså et parti med basis i motstanden mot grunnlovsforslaget. Partiet er i dag er det største opposisjonspartiet i Kenya og ledes av Raila Odinga. Etter folkeavstemningenen (som neisidan vant), sprakk den regjerende National Rainbow Coalition.De parlamentarikerne innen koalisjonen som støttet neisiden og tilhørte Liberal Democratic Party, gikk nå sammen med Kenya African National Union og dannet ODM. KANU forlot senere ODM for at i stedet inngå i Party of National Unity. En del KANU-politikere, som William Ruto og Musalia Mudavadi, valgte imidlertid å bli værende i ODM. Kalonzo Musyoka og hans tilhengere kom til å forlate ODM for å danne ODM-Kenya. Hraunhafnartangi. Hraunhafnartangi er fastlands-Islands nordligste punkt. Det ligger i fylket Norður-Þingeyjarsýsla. Cikada Duo. Cikado Duo er en norsk musikkduo tilknyttet samtidsmusikkensemblet Cikada som ble stiftet i 1989. Duoen består av Kenneth Karlsson på piano og piano og synthesizer og Bjørn Rabben på perkusjon. I 2007 ga de ut sitt andre album, "Nordheim", med musikk av Arne Nordheim. Med på utgivelsen var også Åke Parmerud på elektronikk og sopranen Elisabeth Holmertz. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen samtidsmusikk. Hamilton (film). "Hamilton" er en svensk-norsk politisk actionthriller fra 1998 med Peter Stormare, Mark Hamill og Lena Olin i hovedrollene. Filmen er regissert av Harald Zwart. Historien er basert på romanene av Jan Guillou om den svenske, hemmelige agenten Carl Hamilton (Peter Stormare). Mark Hamill spiller Mike Hawkins, en amerikansk skurk. Filmen ble gjort om til en fjernsynsserie i 2001 med Kirsten Bryhni som produsent. Kari Rønnekleiv. Kari Rønnekleiv (født 15. juli 1972) er en norsk fiolinist. Hun er utdannet ved Trøndelag Musikkonservatorium og Royal College of Music i London. Hun har jobbet som landsdelsmusiker i Finnmark, i Tromsø Symfoniorkester og som frilansmusiker i orkester som Bodø Sinfonietta, Trondheim Symfoniorkester og TrondheimSolistene. Hun er gift med komponist Ole-Henrik Moe og sammen ga de i i 2007 ut albumet "Ciaccona/3 Persephone Perceptions" med musikk av Moe framført av Rønnekleiv. For albumet vant de Spellemannprisen 2007 i klassen samtidsmusikk. Rødøy herredstyre 1935−1938. Rødøy herredstyre 1935−1938 er en oversikt over representanter i Rødøy herredstyre etter herredstyrevalget i 1934. Representanter 1. 1 Listen over representanter er ikke komplett, og er ikke fordelt på partier Tim Kring. Richard Timothy «Tim» Kring (født 9. juli 1957 i El Dorado County, California, USA) er en amerikansk forfatter og tv-produsent. Han står bak tre tv-serier som har hatt varierende grader av suksess: "Strange World", "Crossing Jordan" og "Heroes". Biografi. Han gikk ut fra USC, School of Cinematic Arts i 1983. Karriere. Han fikk sin start som forfatter for fjernsyn, ved å skrive for serien "Knight Rider". Et av hans tidligere prosjekter var "Misfits of Science", som hans senere prosjekt "Heroes", handlet om mennesker med superkrefter. Et annet tidlig prosjekt var "Teen Wolf Too", skrevet sammen med Jeph Loeb. De slo kreftene sammen når de produserte "Heroes". Teie ubåtstasjon. Teie ubåtstasjon i Tønsberg kommune ble bygget i 1917 og var fra 1918 og fram til tyskernes okkupasjon i 1940 base for norske ubåter, med kaianlegg, verksted og torpedomagasin. Under krigen holdt tyskerne fanger her. Etter andre verdenskrig overtok Tønsberg kommune bygningene, og benyttet dem til undervisning. Stiftelsen Teie Ubåtstasjon (STUB) har senere restaurert bygningene, og de huser nå et museum. Folkeavstemningen om ny grunnlov i Kenya 2005. Folkeavstemningen om en ny grunnlov i Kenya ble holdt 21. november 2005. Forslaget til ny grunnlov ble stemt ned av 58 % av stemmene. Blant andre president Mwai Kibaki hadde gått ut til støtte for forslaget, noe som førte til at det styrende partiet National Rainbow Coalition (NARC) ble splittet. På grunn av den høye graden av analfabetisme i landet var stemmesedlene merket med symboler snarere enn tekst; støtte til forslaget ble betegnet med en tegning av en banan, mens motstanderne brukte en tegning av en appelsin. Folkeavstemningen delte kenyanerne, og tilsammen ni personer døde som følge av voldeligheter mellom partene. Selve valget gikk allikevel fredelig for seg. Grunnlovsforslaget. Hovedspørsmålet i utarbeidelsen av forslaget var hvor mye makt som skulle ligge hos presidenten. Mange fryktet at president Kikabi skulle forsøke å sikre seg all makt. Derfor innebar flere utkast en deling av makten mellom presidenten og en statsminister; det endelige forslaget innebar derimot stor makt til presidenten. Et annet viktig spørsmål var om man skulle forsøke å skape fred mellom Kenyas mange etniske grupper med jordreformer. Det endelige forslaget tok høyde for dette gjennom å begrense utlendingers mulighet til å eie land i Kenya (hvite innvandrere og deres etterkommere eier store landområder i Kenya). Forslaget innebar også at kvinner for første gang ville kunne eie land, dog kun gjennom ekteskap, og at man skulle etablere en «jordkommisjon» som skulle ha oppsyn med omfordelig av jordområder og særlig se til at statsansatte ikke ga bort landområder i bytte for tjenester. Kommisjonen skulle også se til at menneskerettighetene ble ivaretatt i uenigheter om jord og søke å gi jordområder tilbake til etniske grupper som hadde blitt fratatt eller frarøvet land i fortiden. Gjennom å kategorisere jordområder som enten myndighetenes, samfunnets eller enkeltpersoners ville man legge til rette for at jordkommisjonen skulle kunne omfordele land. Akkurat dette møtte størst motstand blant landeiere som ikke holdt til på jorden sin og nomadegrupper som maasaiene. Grunnlovsforslaget åpnet for «religiøse domstoler» som en konsekvens av at islamske domstoler allerede fantes i Kenya, slik at andre religioner også fikk lovfestet muligheten til slike domstoler. Ettersom president Kibaki fremsto både svært positiv til forslaget og samtidig brukte det som grunnlag for sin egen valgkamp, brukte mange velgere avstemningen til å ta stillling til Kibakis regjering; mange var mer opptatt av dette aspektet enn det faktiske grunnlovsforslaget. Med grunnlag i dette krevde «appelsin-siden» (som skulle samle seg til Orange Democratic Movement) at det skulle bli utskrevet nyvalg. Det ble gjennomført én meningsmåling på forhånd, som ga 42 % mot, 32 % for, 22 % ikke sikker og 4 % ville ikke svare. Resultatet. Spørsmålet på stemmeseddelen lød: «Er du for eller mot at forslaget til ny grunnlov skal ratifiseres?» Etterspill. Etter nederlaget kastet president Mwai Kikabi hele regjeringen og handlet raskt for å gjenvinne sin politiske styrke. Kikabi kommenterte dette med det var blitt «nødvendig for meg, som president for republikken, å reorganisere regjeringen min for å gjøre den mer samlet og bedre egnet til å tjene det kenyanske folk». Denne omorganiseringen innebar at hele regjeringen unntatt generaladvokaten, som har grunnlovsbeskyttelse, og visepresident Moody Awori, som ble fratatt sin post som innenriksminister. Etter to uker valgte presidenten ut en ny regjering. Men da en stor del av de utpekte takket nei til stillingene og trakk sin støtte til presidenten, ble regjeringen bestående i hovedsak av presidentens politiske venner. Rolf Borch. Rolf-Steinar Borch (født 9. november 1975) er en norsk klarinettist. Han opptrer både som soloartist og i kammermusikkensembler i Europa og Scandinavia. I 2007 ga han ut sitt første soloalbum, dobbeltalbumet "Step Inside", på Aurora. For albumet ble han nomimert til Spellemannprisen 2007 i klassen samtidsmusikk. Han ble i 2008 tildelt De unges Lindemanpris. James Kyson Lee. James Kyson Lee (이기선, født 13. desember 1975) er en koreansk/amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som «Ando Masahashi» i TV-serien "Heroes". Tidlig liv og familie. Lee ble født i Seoul i Sør-Korea. Hans mellomnavn, Kyson, den anglifiserte versjonen av hans koreanske navn, betyr «Child of the Spirit». Lee flyttet med familien sin til New York City når han var 10 år gammel, der han senere gikk Bronx High School of Science. Han studerte kommunikasjon ved Boston University og New England Institute of the Art, hvor han også begynte å opptre med musikk, dans og improvisasjonell komedie. Karriere. Sommeren 2001 flyttet han til Los Angeles. Der begynte han på opplæring i jazz-sang, musikalsk teater og skuespill. Han har spilt improvisasjon og «sketch comedy» ved Upright Citizens Brigade i Los Angeles. I sin første TV-audtion, fikk han en gjesterolle på CBS-serien "JAG" og han har vært en skuespiller siden det. Lee var med på Miss Universe konkurransen avholdt i Mexico by (hvor han ble feilaktig introdusert som japansk-amerikaner). Hans spørsmål til en av deltakerene, som tilfeldigvis var Miss Korea 2007 Honey Lee, var «"If you had a superpower, what would it be and why?"» Lees mest kjente rolle er «Ando Masahashi» på NBC-serien "Heroes". Som en gjenganger i den første sesongen, men er nå en seriens faste karakterer. Ullandhaug ungdomsskole. Ullandhaug ungdomsskole (13-15 år) ligger i Bekkefaret-område. Både unge fra Auglend barneskole (7-12 år 7-15 år) og Tjensvoll barneskole (7-12 år) samles på denne skolen. Kjetil Grande. Kjetil Grande (født 6. desember 1977), kjent under artistnavnet Grande, er en norsk gitarist, vokalist og låtskriver fra Kristiansand. Grande er kjent som soloartist og som frontfigur i The Crank Bros.. Han var gitarist i det norske R&B-bandet Good Time Charlie i perioden 1998–2003, og har spilt med en rekke norske og internasjonale artister og flere av Norges fremste pop-/rockartister. I november 2007 ga han ut debutalbumet "Uppers, Downers, Screamers & Howlers" på Fabuloso Records / Sonet. For albumet vant han Spellemannprisen 2007 i klassen blues. I 2009 bidro Grande som gitarist og låtskriver på Paperboys' "The Oslo Agreement" og som gitarist på Thom Hells "All Good Things" som ble utgitt i 2010 og turnérer med Thom Hell. Albumet "You Are The Night" ble lansert 19. april 2010. Grandes sideprosjekt, R&B trioen The Crank Bros., ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen blues for sitt debutalbum. 5,45 x 39 mm. 5,45 x 39 mm er en patron ifra Sovjetunionen brukt i automatgeværet AK-74 Patronen ble utviklet i 1974 og erstatter gradvis 7,62 x 39 mm patronen som var i bruk tidligere. Prosjektil. Den russiske militære helmantlede "5N7" 5,45 mm prosjektilet er av et litt spesielt design. Prosjektilets kjerne består hovedsakelig av en bløt stålstang som blir kuttet i riktig lengde i produksjonsprosessen for å gi korrekt vekt. Det er et hulrom foran stålkjernen, bak spissen på prosjektilet. Basen på prosjektilet er innsvingt, dvs. at den har såkalt "boat-tail" design, som gir bedre ballistiske egenskaper, og den har en blyplugg bak i enden. Blypluggen i kombinasjon med tomrommet i tuppen av prosjektilet gjør at den blir baktung. Hulrommet gjør også at spissen lettere blir deformert når den treffer noe, noe som gjør at den vil slingre. Prosjektilet veier 3,2 gram har en utgangshastighet på 900 m/s. Melody Maker. Melody Maker, "MM", var et tidligere ukentlig britisk musikkmagasin og var ifølge utgiveren IPC Media verdens eldste ukentlige musikkavis. Melody Maker ble første gang utgitt i 1926 og inneholdt da artikler med hjelpsomme råd for musikere og sangblad. Magasinets orintering ble endret med tiden og med musikkens utvikling. På 1970-tallet skrev Melody Maker hovedsakelig om ny rock og annen moderne musikk, noe som gjorde at den fikk rundt 300 000 ukentlige lesere. Utover 1980-tallet erfarte magasinet lavere salg og tapte omsider markedsandeler til nystartede musikmagasiner som Q (magasin) og Kerrang! samt til det allerede etablerte og rivaliserende tidsskriftet New Musical Express. I desember 2000 ble Melody Maker lagt ned og sammenslått med NME. Komagelva. Komagelva er en elv som i Vardø, Båtsfjord og Vadsø kommuner i Finnmark. Den er cirka 45 km lang. Elva springer ut inne på Varangervidda og den munner ut i Varangerfjorden i Vardø kommune. Komagelva er kjent som en elv med mye laks i. Österland. Österland var en svensk landsdel i nåværende Finland. I nord hadde det grense mot Norrland. Historie. Under 1200-tallet krevde de svenske kongene overhøyhet over området som i dag motsvarer de sørlige delene av Finland. Detaljene rundt denne prosessen er lite kjent. Österland ble sett på som en konstituert del av det svenske kongeriket til tross for at landsdelen fikk stemmerett ved valg av konge først den 15. februar 1362 når Håkan Magnusson ble valgt til medregent til sin far. Österland ble utropt til et storfyrstedømme av kong Johan III av Sverige i år 1581. Som prins 1556, hadde han fått en del av området som et hertugdømme ved siden av de hertugdømmene som ble styrt av hans brødre. Hertugdømmene ble opprettet av Gustav Vasa for sine sønners utkomme. Finland var en del av det svenske riket frem til Finske krigen 1808–09. Etter krigen ble landsdelen Russisk sammen med de østlige delene av Norrland og Åland. Dette landområde ble til det autonome storfyrstedømmet Finland. I finsk historieskrivning blir det noe misvisende begrepet Sverige-Finland brukt om tiden før 1809. AK-74. AK-74 er et automatgevær i kaliber 5,45 x 39 mm utviklet tidlig i 1970-årene i Sovjetunionen av Mikhail Kalasjnikov. Det var den første sovjetiske rifla som ble kamret i et middels riflekaliber. Våpenet ble innført i 1974, og ble blant annet brukt av sovjetiske styrker under krigen i Afghanistan. Våpenets navn er en forkortelse for "Avtomat Kalashnikova model 1974", Russisk: "Автомат Калашникова образца 1974 года"; «Kalashnikov automatgevær modell 1974». Våpenet er nå i bruk i de fleste tidligere deler av Sovjetunionen. Design. AK-74 er i hovedsak en oppdatert versjon av 7,62 mm automatgeværet AKM, men har flere viktige forbedringer. Endringene kommer hovedsakelig av at våpenet er tilpasset den mindre 5,45 x 39 mm riflepatronen. Resultatet av disse endringene er et mer presist og driftssikkert våpen enn AKM. Våpenet har en del felles deler med AKM, hovedsakelig låsepinner, fjærer og skruer. Våpenet har et nytt forsterket løp som er forkrommet innvendig, og har en riflestigning på 1:8. Varianter. En av hovedvariantene er AKS-74 (S – "So skladnym prikladom") med foldbar kolbe i metall. Denne varianten, som ble konstruert med tanke på luftbårne infanteristyrker, ble introdusert samtidig med basismodellen AK-74. I motsetning til AKMS, er kolben til AKS-74 triangelformet, og mangler den foldbare kolbekappa som AKMS har, noe som gjør kolben stivere. Kolben foldes inn på venstre side av låskassa. Den hengslede foldekolben låses i utbrettet posisjon av en låsemekanisme i bakkant av låskassa. Utløserknappen for låsemekanismen sitter på venstre side av låskassa. Når kolben er foldet inn, blir den holdt på plass av en fjærbelastet mekanisme. Bakre remfeste sitter på høyre side i forkant av kolben. I 1979 ble en kortere variant av AKS-74 tatt i bruk – karabinen AKS-74U (U – "Ukorochenniy"), som dekker gapet mellom en maskinpistol og et automatgevær. Den var tenkt brukt hovedsakelig av spesialstyrker, luftbårent infanteri, styrker i de bakre linjer og mannskaper på pansrede kjøretøyer. Våpenets kompakte dimensjoner, sammenlignet med AKS-74, ble oppnådd ved å bruke et kort 200 mm løp, noe som også gjorde at gasstempelets overføringsarm ble kortere. For å stabilisere prosjektilet i det korte løpet, ble også riflestigningen forandret. Den nye gassblokka er montert ved munningen av løpet. Våpenet bruker en ny sylinderformet flammedemper. Flammedemperen låses i gassblokka i et spor på høyre side. Fremre remfeste ble flyttet til venstre side. Frontsiktet på våpenet er integrert i gassblokkas sokkel. Brukere. Russisk marineinfanterist med en sen modell av AKS-74 En ukrainsk marinesoldat bevæpnet med AKS-74U Hemisfair. Hemisfair er et norsk prosjektband innen bluegrass ledet av Knut Hem. Bandet består av etablerte musikere, blant annet fra band som Hellbillies, Farmers Market og Øystein Sundes backingband. I 2007 ga de ut albumet "Blue Blue Grass of Home" på plateselskapet Wilma Records. På albumet brukte de en rekke gjestevokalister som Aslag Haugen, Tore Andersen, Monika Nordli, Paal Flaata og Hilde Heltberg. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen country. Liste over figurer i Harry Potter-bøkene. Dette er samling over fiktive personer i bok- og filmserien "Harry Potter" av J.K. Rowling. Alle omtaler nedenfor er derfor om fiktive personer. Andromeda Dult. Andromeda Dult (født "Svaart" en gang før 1955) er en fiktiv figur i Harry Potter-bøkene. Hun er mor til Nymfadora Dult, og gift med Teodor Dult. Sirius Svaart fortalte Harry Potter at Andromeda hadde blitt svidd vekk fra teppet som viste familietreet til familien Svaart. I Harry Potter og dødstalismanene blir det kjent at Remus Lupus og Nymfadora Dult har giftet seg en gang i løpet av sommeren og Nymfadora bor mesteparten av tiden hos sine foreldre. Senere får man vite at Lupus og Dult venter barn. Senere på året blir mannen til Andromenda, Teddy Dult, drept mens han er på rømmen fra Voldemorts dødsetere. Senere på våren blir Nymfadoras og Lupus' barn født, oppkalt etter sin far blir han hetende Teddy Lupus. Harry blir bedt om å være gudfar, noe han takker ja til med glede. I det siste, avgjørende slaget mot Voldemort blir både Nymfadora og Remus drept, og Andromeda blir sittende alene, med all sin nærmeste familie drept. I epilogen kommer det til uttrykk at Teddy har blitt et nært medlem av både Potter- og Wiltersen-familien. Berta Flurp. Berta Flurp jobbet i magidepartementet. Hun var kjent for å ha lett for å gå seg bort og glemsk. Dette hindret Ludo Humbag i å lete etter henne når hun ble meldt savnet etter at hun ble drept i 1994 (i begynnelsen av Harry Potter og ildbegeret) av Fyrst Voldemort. Hun hadde gitt mye informasjon til Ormsvans. Forhistorie. Hun var veldig nysgjerrig, og det var dette som førte henne til døden. Hun skulle levere noe til Bart Kroek. Da hun kom til huset var han ikke hjemme. Husnissen Blunka tok henne med inn. Og der inne satt Bart Kroek jr., under en usynlighetskappe. Han hadde rømt fra Azkaban, selv om alle trodde han var død. Bart Kroek jr. hadde blitt holdt skjult i farens hus siden han rømte, og Bart Kroek hadde brukt Befalius-forbannelsen (Befalio) for å hindre ham i å rømme. Berta Flurp hørte ham snakke med husnissen. Når Bart Kroek kom hjem brukte han en kraftfull misminneformel for å få henne til å glemme hendelsen og Bart Kroek jr.. Den var så kraftig at hun ble kronisk glemsk. Når hun var på ferie i Albania, traff hun tildeldigvis på Petter Pittelpytt, også kjent som Ormsvans. Han klarte å lure henne med til Voldemort, som brukte martyrio for å friske opp minnet hennes og få informasjon om Bart Kroek jr.. Etter forhøret hadde Voldemort egentlig som plan og besette kroppen hennes for å kunne ha en kropp, men etter all torturen var hun "ubrukelig" og drepte henne. Dredolo Mørch. Dredolo Mørch er Fyrst Voldemorts morfar, patriark i familien Mørch, og opptrer for første gang i "Harry Potter og Halvblodsprinsen". Han er en av de siste fullblodsetterkommerne av Salazar Smygard, og – som vist da han blir konfrontert med Magidepartementets utsending i bok 6 – veldig stolt av sine forgjengere. Han bor i et medtatt skur med sine to barn, Morfus og Miseria. Han eier også to familiearvestykker, som er alt som er igjen av familien Mørchs formue. Dredolo og hans sønn virker som om de er enten ekstremt dedikert til å slåss for at kun fullblodsmagikere er bra, eller ekstremt sinnsforvirrede på grunn av familien Mørchs tradisjon med å gifte seg å få barn innad i familien. Sannsynligvis er de litt av begge deler. Mørch måtte sone seks måneder i Azkaban for overfall på en offisiell utsending fra Magidepartementet. Da han ble løslatt returnerte han til sitt hjem for å finne ut at hans datter hadde forsvunnet sammen med en gomp, en gomp Albus Humlesnurr tror var under påvirkning av en kjærlighetseliksir. Hun hadde tatt med seg en medaljong som sies å ha tilhørt Salazar Smygard. Ute av stand til å ta vare på seg selv etter dette (siden han behandlet og forventet sin datter å opptre mye likt en husnisse) døde Dredolo kort tid senere. Dredolo Mørchs datter Miseria bar fram et barnebarn av Dredolo, en halvblods etterfølger med gompen Tom Venster senior som far. Hun ga dette barnet navnet Tom Dredolo Venster etter sin egen far og barnets far. Dredolo Mørchs familietre. codice_1 Ellinor Prinz. Ellinor Prinz (gift Slur) er mor til Severus Slur, og gift med Tobias Slur, en gomp, noe som gjør at deres sønn er halvblods. Da han gikk på Galtvort brukte Severus sin mors pikenavn for å lage seg tittelen "Halvblodsprinsen". Ellinor blir først så vidt glimtet, men ikke gitt noe navn, i "Harry Potter og Føniksordenen", da Harry Potter ser et av Severus minner under psykoblokktimene de har sammen. I dette minnet hyler hennes mann mot henne mens unge Severus gråter i et hjørne. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" finner Hermine et bilde av den 15-år gamle Ellinor i en gammel avis. Hennes utseende blir beskrevet som både sur og trist, med tunge øyenbryn og et langt, blekt ansikt. Hun var kaptein på Galtvorts Klysekulelag (Klysekuler er et klinkekulelignende trollmannspill der kulene spyler ut en illeluktende væske når en spiller taper et poeng). Hermine tror tidlig at det er Ellinor som er "Halvblodsprinsen", men hun blir senere avslørt som Severus Slurs mor, da han tar livet av Albus Humlesnurr og avslører seg selv som "Halvblodsprinsen". Ellinor Prinz' familie. codice_2 Frank Brask. Frank Brask (1917–1994) var en tilbaketrukket gompevaktmester i familien Vensters villa i Lillehenge. Han førte tilsyn med den daglige aktiviteten som innebar å opprettholde eiendommen, og spesielt hagen. I 1944 ble han arrestert og siktet for mordet på familien Venster. Han hadde deltatt i en krig for lenge siden og var svak til beins. I virkeligheten hadde familien Venster og deres sønn Tom blitt myrdet av Tom Venster's sønn,Tom Dredolo Venster, som senere skulle ta navnet Fyrst Voldemort. Gompesamfunnet forsto ikke hvordan familie Venster hadde dødd, siden kroppene deres ikke viste noe tegn på dødsårsak. Siden Brask var i nærheten da drapet hadde skjedd, var han den enkleste å føre mistanken mot. Anklagene mot Brask ble til slutt droppet på grunn av mangel på bevis. Naturen til morderformelen "Avada Kadavra" er slik at ingen tegn på skade vises på ofrene. Siden rettssaken ikke kunne bevise at familien Venster var myrdet, ble Brask sluppet fri. Samfunnet i Lillehenge trodde fortsatt Brask var skyldig. Som et resultat av dette, bodde han resten av sitt liv som enslig, isolert og boende på eiendommen til familien Venster. I 1994 returnerte Voldemort i hemmelighet til familien Vensters gamle hjem. Brask oppdaget at noen var inne i huset, og gikk selv inn for å jage de som var der. Han endte opp med å overhøre Voldemort og Petter Pittelpytt planlegge drapet på Harry Potter, men ble oppdaget av Voldemorts slange og avslørt for Voldemort, som tok livet av ham nesten med en gang. Han skulle opptre en gang til i den samme boken ("Harry Potter og Ildbegeret"), da Harry og Voldemort duellerte på gravstedet. Den reverserte trylleformeleffekten bragte tilbake et bilde av Brask fra tuppen av Voldemorts tryllestav. Da han kom fram, oppmuntret Brasks ånd Harry til å kjempe videre. Albus Humlesnurr forteller Harry i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" at han tror drapet på Frank Brask ble brukt for å lage Voldemorts siste (sjette) malacrux. Gellert Grindelwald. Gellert Grindelwald (død mars 1998) blir i Harry Potter-serien beskrevet som en av de farligste svarte trollmenn gjennom tidene, bare overskygget av Fyrst Voldemort. Han hadde store magiske krefter, men ble til slutt beseiret av Albus Humlesnurr i en legendarisk duell i 1945. Oppvekst. Grindelwald ble født på samme tid som Albus Humlesnurr, og ble utdannet på Durmstrang Akademi, en skole som var viden kjent for å legge vekt på svartekunstene. Det var her han skal ha funnet merket for dødstalismanene, som senere skulle bli kjent og fryktet som hans merke over hele Europa. Det så ut som et triangulært øye, og er sammensatt av en strek (en stav), en sirkel (en stein) og en trekant (en kappe). Grindelwald ble midlertidig utvist fra Durmstrang i sitt sjette år, for selv de syntes etter hvert at eksperimentene hans var litt for farlige. Da flyttet han til sin grandtante Bathilda Bang som levde i Gudriksdal i England. Her møtte han en annen ung, brilliant skolestudent, Humlesnurr, og de fant tonen med det samme. I to måneder var de bestevenner, og utviklet diverse idéer sammen. Men så, ved en ulykke, kom det til at søsteren til Humlesnurr, Ariana, døde, og at Humlesnurrs bror Abriam Humlesnurr ble torturert, og de to guttene gikk fra hverandre. Idéene døde imidlertid ikke ut, og Grindelwald ville innføre trollmannsstyre over kloden, og herske over gompene, alt «For det felles beste», som var Grindelwalds motto. Videre liv. Når Grindelwald ble eldre, ja kanskje til og med som tenåring, fikk han høre om en utrolig kraftig tryllestav, en uslåelig tryllestav, og han fikk vite hvor den var. En stavmaker i Europa ved navn Gregorovitsj hadde skrytt av at han hadde denne staven, kalt «Oldstaven» eller «Skjebnestaven», og kopierte dens kraft i sine staver. Grindelwald satte ut etter staven, og klarte å stjele den fra Gregorovitsj. Dette kan ha vært en av grunnene til at han ble så mektig. Grindelwald bygget seg et fengsel, Nurmengard, og det var her han hold alle fiendene sine fanget. Skravert over inngangen stod det «For Det Felles Beste». Det var faktisk i det samme fengslet at han til slutt ble buret inne for sine udåder. Grindelwald truet hele Europa, men han turte ikke sette sin fot i Storbritannia, fordi han (som Voldemort etter han) fryktet Humlesnurr. Og det hadde han god grunn til. Humlesnurr klarte til slutt å få han opp i et hjørne og duellerte med han i 1945, en duell som skal ha vært den største noen gang. Humlesnurr vant, og han vant i tillegg tryllestaven Grindelwald hadde fått tak i, den store «Oldstaven». Rolle i Harry Potter syv. Grindelwalds rolle i Harry Potter og dødstalismanene er ikke stor, men heller ikke ubetydelig. Det viser seg at Voldemort er ute etter staven han hadde, og finner han i Nurmengard. Grindelwald er ikke samarbeidsvillig, og nekter for at han noen gang hadde staven. Han ler av Voldemort, sier at det er så mye han ikke forstår, og Voldemort dreper han. Gnurrg. Gnurrg er en jøtul, og Gygrids halvbror. Gnurrg ble for første gang introdusert i "Harry Potter og Føniksordenen", da Gygrid tok med seg Gnurrg hjem fra fjellet og til den forbudte skogen utenfor Galtvort. Gnurrg og Gygrid er barn av den samme moren, jøtulen Fridwulfa. Gygrids far var et menneske, mens Gnurrgs far var en jøtul. Han er omtrent 5 og en halv meter høy som til jøtul å være er lavt. Knoklene hans er på størrelsen med en cricketball (225 mm i diameter). Han er stor og dum, og kan bare noen få ord. Han er vokst opp i fjellet, og har ganske ville og uforutsigbare manerer. Han virker likegyldig til hans halvbrors forsøk på å sivilisere ham, og foretrekker å bruke tiden på å trekke opp trær med roten. Da han opptrer i "Føniksordenen" for første gang, blir han passet på av Gygrid, som holder ham bundet til flere trær i den forbudte skogen. Da Gygrid forlater Galtvort for å fortsette sitt arbeid for Føniksordenen etterlater han imidlertid Gnurrg i Harry Potters, Ronny Wiltersen og Hermine Grangs varetekt. Til sin store overraskelse kommer Gnurrg dem til unnsetning da de er fanget i skogen under en konfrontasjon med de lokale kentaurene. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" får Gnurrg et hjem i fjellene, der han tydeligvis utvikles mye bedre. Han kommer også til Albus Humlesnurrs begravelse sammen med Gygrid, mye mer sivilisert og rolig enn før, og formelt kledd. Herr Olivander. Herr Garrick Olivander driver "Olivander", en butikk i Diagonallmenningen som selger tryllestaver. Olivander er en lite betydningsfull figur i bokserien, så bakgrunnshistorien om ham og butikken hans er ikke kjent. Olivanders butikk er den beste butikken elevene ved Galtvort kan kjøpe tryllestaver i, andre tryllestavbutikker eksisterer. Første gangen han opptrer er i "Harry Potter og De vises stein" da Harry Potter skal kjøpe sin første tryllestav, den 31. juli 1991. Olivander husker alle tryllestavene han har solgt, og kan fortelle Harry at tryllestaven han kjøper inneholder en fjær fra den samme føniksfuglen som ga en fjær til Fyrst Voldemorts tryllestav. Harry får senere vite at føniksen er Albus Humlesnurrs fugl Vulcan. Merkelig nok var det Olivanders idé å velge denne tryllestaven fra hyllene. Han nevner at han forventer «store ting» fra Harry Potter i framtiden, noe som gjør Harry ubekvem. Olivanders andre opptreden var ved veiingen av tryllestavene ved Galtvort i "Harry Potter og Ildbegeret" den 13. november 1994. Olivanders jobb var å forsikre seg om at tryllestavene som tilhørte hver av de fire deltakerne i Tretrollmannsturneringen var i god stand. Igjen gjorde hans nærvær at Harry følte seg ukomfortabel, siden Olivander gav Harrys stav stor oppmerksomhet, og Harry fryktet Olivander ville røpe bimdeleddet mellom Voldemorts og hans egen stav. Det blir nevnt at herr Olivander er forsvunnet i "Harry Potter og Halvblodsprinsen". Nilus Langballe påstår å ha kjøpt en av herr Olivanders siste tryllestaver. Nye elever og andre som trenger tryllestaver må nå handle hos andre tryllestavprodusenter. Det blir sagt at herr Olivander er (eller var) den aller beste produsenten. I Harry Potter og Dødstalismanene blir Olivander torturert med Martyriusforbannelsen av Voldemort, som ønsker Oldstaven. Husnissen Noldus reddet Olivander, Lulla, Harry, Tommy, Klotak, Ronny og Hermine ut fra Malfanghus, men måtte bøte med livet. Olivander omtalte senere Lulla som «en støtte for meg på det fryktelige stedet». Kennilworthy Whisp. Kennilworthy Whisp den angivelige forfatteren av den britiske forfatteren J.K. Rowlings "Rumpeldunk gjennom tidene". Han er en dyktig rumpeldunkekspert og forfatter av en rekke bøker om emnet. Madam Rosmerta. Rosmerta er kjent som den tiltrekkende bardamen på «Tre sopelimer». Ronny Wiltersen har lenge hatt et godt øye til henne, men dette blir ikke gjengjeldt. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir Rosmerta utsatt for en Befaliusforbannelse, som tvinger henne til å levere et forbannet halsbånd til en intetanende Katti Bull, med oppdrag om å gi det til Albus Humlesnurr. Katti blir selv forbannet av halsbåndet, og det når aldri frem til Humlesnurr, og madam Rosmerta må således gjøre et nytt forsøk. I sitt neste forsøk forgifter hun mjøden til Horatsion E.F. Snilehorn for at også denne skulle gis til Humlesnurr. Igjen slår planen feil og i stedet for at Humlesnurr drikker mjøden, er det Ronny Wiltersen som gjør det. Humlesnurr forstår så at Rosmerta er blitt forhekset, men dør før han får gjort noe med det. Derimot fikk Magidepartementet gjort om forbannelsen. Miseria Venster. Miseria Venster (født i 1907 som Miseria Mørch, død 31. desember 1926) var fra en fullblods magikerfamilien, som stammet direkte fra Salazar Smygard. Hun var, sammen med sin far Dredolo Mørch og sin bror Morfus Mørch, de siste Mørcher, og dermed de siste gjenværende etterkommerne av Smygard. Familien var så opptatte av å holde barn i familien fullblods at de ikke var fremmede for innavl; de giftet seg ofte med hverandre og fikk barn med sine egne søskenbarn. Selv om familien Mørch en gang var veldig rike, tok rikdommen slutt flere generasjoner før Miseria og Morfus ble født, slik at de to levde i fattigdom sammen med sin far. De to mennene i familien Mørch behandlet Miseria dårlig. Både Miserias bror og far satt i Azkaban etter å ha mishandlet gomper, noe som førte til at Miseria var fri til å gjøre som hun ville. Via en kjærlighetseliksir fikk Miseria en attraktiv mann fra landsbyen til å forelske seg i henne. Denne mannen var Tom Venster sr.. De giftet seg, og Miseria ble gravid i løpet av tre måneder etter bryllupet. I det hun ble gravid sluttet hun å gi Tom Venster sr. kjærlighetseliksir fordi hun ble lei av å leve en løgn. Hun hadde håpet at han ville ha falt for henne uten kjærlighetseliksir innen denne tiden var kommet, eller at han ville holde sammen med henne på grunn av barnet, men hun tok feil. Drevet av desperasjon og uten krefter på grunn av sin kjærlighet til Tom sr., vandret Miseria rundt i byen. Hun eide en tung gullmedaljong som hadde tilhørt Smygard, som hun solgte mens hun var gravid. Hun fikk bare 10 galleoner for smykket, og innen hun var klar til å føde barnet, var hun tom for penger igjen. Hun snublet seg fram til Stockwell (Norsk navn ukjent) barnehjem, og fødte sitt barn, Tom Dredolo Venster. Hun ga ham navn etter sin mann og sin far, selv om ingen av dem hadde behandlet henne særlig bra. Miseria døde én time senere. Miseria Vensters familietre. codice_1 Morfus Mørch. Morfus Mørch var sønn av Dredolo Mørch og bror til Miseria Venster. Morfus er onkelen til Tom Dredolo Venster. Han misbrukte ofte sin søster Miseria, Voldemorts mor. Da Morfus var blitt en gammel mann kom Tom (Voldemort) for å besøke ham. Han fortalte aldri Morfus sin identitet. Morfus syntes Tom lignet på gompen som bortførte søsteren hans, men han innså aldri at Tom var gompens sønn. Tom og Morfus hadde en kort samtale om hvordan Tom Venster sr. hadde forlatt Miseria og kommet tilbake til sitt eget hus. Voldemort immobiliserte så sin onkel med en trylleformel, og stjal tryllestaven hans. Voldemort dro så til Tom Venster seniors hus, og drepte ham ved hjelp av Mordforbannelsen. Da Magidepartementet kom for å etterforske mordet forsto de raskt at det var en magiker som hadde drept dem. Morfus ble mistenkt for mordet, og han tilsto stolt at han hadde tatt livet av gompene. Morfus ble så sendt til Azkaban, der han døde før Albus Humlesnurr kunne avhøre og frigi ham. Siden Morfus var en av de siste mennene i sin familie, døde familien Mørch nesten ut med ham. Morfus Mørchs familietre. codice_4 Otto Humbag. Otto Humbag har man aldri møtt i bokserien så langt, men ble nevnt for første og siste gang under Verdenscupen i rumpeldunk i bok fire, Harry Potter og Ildbegeret. Otto er bror av Ludo Humbag, som arbeidet i Magidepartementet. Faren hans var venner med en av fyrst Voldemorts støttespillere, Augustus Rottenroll. Arthur Wiltersen har en gang hjulpet Otto Humbag ut av en knipe med en gressklipper som han hadde tuklet med. Teodor Dult. Teodor Dult er gompefødt, og giftet seg med Andromeda Svaart. Han er far til Nymphadora Dult. Siden familien Svaart tok sterkt avstand fra alt som hadde med gomper og gompefødte å gjøre, ble Andromedas familien fornærmet og følte stor avsky over at hun giftet seg med Teodor. Nymphadora beskriver sin far som en «eneste stor slask». I Harry Potter og Dødstalismanene har oversetteren byttet navn til Teodor Dult. Han blir drept (i mars 1998)av en gjeng Hukere mens han er på flukt sammen med blant annet Tommy Ding og gnom, fra trollmannsbanken Flirgott, med navn Klotak Rita Slita. Rita Slita (født i 1951) er en figur fra bok- og filmserien Harry Potter. Hun er en noe stereotypisk journalist, som spesialiserer seg på «sladrejournalistikk». Hun er kjent for å gjøre ekstreme ting for å få en god artikkel, og ble en pest og en plage for Harry og vennene hans i boken "Harry Potter og Ildbegeret". Hun er en uregistrert animagus og kan forvandle seg til en bille. "Harry Potter og Ildbegeret". Harry møtte Rita for første gang samtidig som hun planla å skrive en artikkel om Tretrollmannsturneringen. Han ga henne ikke de svarene hun ville ha da hun intervjuet ham (i et bøttekott). Etterpå intervjuet hun flere folk om Harry, og publiserte en artikkel om "Gutten som overlevde" i stedet for om Tretrollmannturneringen. Et bilde av Harrys fjes opptok mesteparten av fremsiden av avisen, og hun byttet ut de svarene Harry egentlig hadde gitt henne, med svar hun fant på selv. Intervjuet endte opp med å fremstille Harry som en noe selvopptatt, misforstått gutt, med en tragisk fortid. Navnene på de andre deltagerne i Tretrollmannturneringen ble såvidt presset inn mot slutten av artikkelen (feilstavet), og Fredrik Djervell (den andre deltageren fra Galtvort) ble ikke nevnt i det hele tatt. I intervjuene sine bruker Rita Slita en intervjups, en penn som endrer svarene slik at de blir mer spydige. Rita Slita intervjuet senere Gygrid. Hun sa til ham at hun ville ha et intervju om de forskjellige monstrene og dyrene han drev med til daglig, men det hun egentlig ville var å intervjue ham om Harry Potter. Da hun ikke fikk de svarene hun ville ha av ham heller, bestemte hun seg for å ta hevn. Rita Slita var en uregistrert animagus som kunne forvandle seg til en bille. Hun bestemte seg for å gjemme seg inne på Galtvortområdet under juleballet, og spionerte på Gygrid da han fortalte Madam Maxime at han var en halvt jøtul. Hun skrev en artikkel om dette, og Gygrid ble ekstremt upopulær, da jøtuler er kjent for å være veldig aggressive av natur, samt for deres rolle som Voldemorts støttespillere hvor de forårsaket død og ødeleggelsen. De fleste trollmenn er derfor svært redde for dem. Da Rita støtte på Harry, Ronny og Hermine i Galtvang, fornærmet Hermine henne, og hun skrev en forferdelig historie om hvordan Hermine brukte ulovlige kjærlighetseliksirer for å få Harry og den internasjonale Rumpeldunkstjernen Viktor Krumm forelsket i seg. Ritas siste artikkel slo fast at Harry var «forstyrret og farlig», og inneholdt kommentarer om ham fra Draco Malfang og hans gjengmedlemmer. Hun beskrev også Harrys evne til å prate ormtunge (å snakke med slanger), og at han fikk vondt i arret sitt med jevne mellomrom. Disse opplysningene ble senere brukt som basis for Magidepartementets svertekampanje mot Harry. Siden Rita hadde skrevet en forferdelig artikkel om Hermine, og fordi hun skrev like forferdelige artikler om vennene hennes, bestemte Hermine seg for å finne ut hvordan Rita spionerte inne på Galtvortområdene hun var utestengt fra. Hermine fant ut at hun var en uregistrert animagus, og fanget henne (som bille) i en krukke. Hermine fikk henne til å sverge på å ikke skrive løgnaktige artikler for et helt år, hvis ikke ville hun avsløre alt om hvordan Rita var en uregistrert animagus (som er straffbart i trollmannsverdenen). "Harry Potter og Føniksordenen". Omtrent et år senere tvang Hermine Rita Slita å skrive et intervju om Harry, der Harry fortalte om hvordan Lord Voldemort returnerte til makten. Intervjuet ble publisert i avisa "Kleggen". Inntil da hadde nesten ingen av magikerne trodd på at Voldemort hadde kommet tilbake, på grunn av at magidepartementet hadde svertet Harry Potter til ingen trodde på det han sa. Artikkelen hjalp Harry og vennene hans; spesielt fordi Dolorosa Uffert forbød den fra Galtvort, noe som resulterte i at "alle" ved Skolen leste den. "Harry Potter og Halvblodsprinsen". I den sjette boken blir Rita så vidt sett under Humlesnurrs begravelse, der hun gjør notater. Harry Potter og Dødstalismanene. Der skriver Rita boken "Albus Humlesnurrs liv og løgner". Navnet. På engelsk er Rita Slitas navn "Rita Skeeter". «Skeeter» er slang for mygg, i tillegg til å være en referanse til at hun er slitsom av natur. Det norske navnet «Slita» spiller også helt klart på at hun er slitsom. Svinton Slipprush. Svinton Slipprush er konduktør på Fnattbussen, og opptrer for første gang i Harry Potter og Fangen fra Azkaban. Svinton ble i Harry Potter og Halvblodsprinsen anklaget for dødseterhandlinger, og satt i Azkaban. Svinton har brun-svart hår, brune øyne, gule tenner, grå, utslitte klær og ikke minst en bataljon av kviser. Han er med på jakten etter Harry Potter da han skal flytte fra Hekkveien 4 til Hiet, han er da under "Befalius-forbandelsen". Tobias Slur. Tobias Slur er far til Severus Slur, og har vært eller er gift med Ellinor Prinz. Hans identitet som gomp ble avslørt i den sjette boken, "Harry Potter og Halvblodsprinsen". I den femte boken, "Harry Potter og Føniksordenen", ser Harry Potter tilfeldigvis en del av Severus Slurs minne der Severus sitter og gråter i et hjørne mens hans ser på at foreldrene skriker til hverandre. Hans far blir fremstilt som en mann med kort lunte og krokete nese. Giftemålet mellom Tobias og Ellinor er et eksempel på et «halvblods» giftemål. Oppfatningen av at halvblods magikere er «dårligere» enn fullblods er en normal fordom i den magiske verdenen. Tobias Slurs familie. codice_2 Viktor Krumm. Viktor Krumm er speider for det bulgarske rumpeldunklaget. Han ble sett på som et talent av mange, og ble med i den internasjonale rumpeldunkserien allerede mens han gikk på magikserskolen Durmstrang. Krumm og noen av hans medstudenter reiste til Galtvort for å melde seg på som kandidater til tretrollmannsturneringen. Krumm ble utvalgt som representant for Durmstrang. Han ble ofte sett på med mistenksomme øyne på grunn av Durmstrangs rykte om å undervise i mørk magi, men også med beundrende øyne på grunn av hans evner og utseende (spesielt fra fnisende jenter på Galtvorts bibliotek). Krumms tryllestav er laget av agnbøk og har en kjerne av en drages hjertestreng. Den er 10,25 tommer lang, som tilsvarer 26 cm. Under VM i rumpeldunk i 1994 spilte Krumm for Bulgaria i finalen mellom Bulgaria og Irland. Krumm fanget gullsnoppen, og avsluttet spillet, selv om Irland endte opp med å vinne kampen på poeng. Viktor var forelsket i Hermine Grang, og dro stadig til biblioteket for å møte henne. Han hadde ikke mot til å uttrykke sine følelser før juleballet, da han inviterte Hermine som sitt følge. Ronny var rasende for at Hermine «menget seg med fienden». Han opptrådte som om han var sjalu på Krumm, og fra da av mislikte han ham. Karkaroff, rektoren ved Durmstrang, likte ikke gompefødte, og likte dermed heller ikke Krumm interesse for Hermine. Krumm sa at han hadde «aldri følt slik for noen annen jente før». Under den andre oppgaven i tretrollmannsturneringen, var Hermine hans mest verdsatte ting, og Krumm måtte hente henne fra dypet av innsjøen ved Galtvort. Rita Slita, som ønsket hevn for at Hermine hadde kalt henne fæle ting, diktet opp en historie for Heks og Hør der hun påsto at hun lekte med både Krumm og Harrys følelser. Harry ble lei av å fortelle andre at Hermine ikke var kjæresten hans. Mot slutten av "Harry Potter og Ildbegeret" dro Krumm tilbake til Durmstrang ombord i båten deres. Han opptrådte ikke personlig i den femte boken, men Hermine fortalte at hun skrev brev til ham det året. Krumms foreldre opptrår såvidt i kapitlet «Den tredje prøven» i "Harry Potter og Ildbegeret". Viktor ser ut til å ha arvet sin mors mørke hår og sin fars krokete nese. I filmene blir han spilt av skuespilleren Stanislav Ianevski fra Bulgaria. Xenofilius Lunekjær. Xenofilius Lunekjær er journalist av bladet "Kleggen", og han blir etterhvert den eneste som forteller sannheten om Harry. Siden blir han introdusert i bok syv, hvor han og datteren Lulla er gjester i Rulle Wiltersen og Fleur Delacours bryllup. Der blir han mistenkt for å ha et mørkt merke på tøyet sitt. Men etterhvert kommer det frem at det er merket for Dødstalismanene. Xenofilius bor sammen med datteren Lulla i et høyt slott i nærheten av familien Wiltersen. Lillehammer stadion. Lillehammer stadion ble åpna som skøytebane 1. januar 1897. Banen ligger på Lillehammer, 180 moh. Det har vært avholdt ett internasjonalt mesterskap på banen; VM for kvinner, 21.-22. februar 1953, der Khalida Sjegolejeva fra Sovjetunionen vant. Det er ellers avholdt flere nasjonale mesterskap på Lillehammer. Banen ble nedlagt som skøytebane 1. januar 1976. Kvinner. NM er blitt arrangert på Lillehammer også i 1909 med Oscar Mathisen som vinner, men dette mesterskapet ble lagt til mjøsisen. I 1977 ble Kay Stenshjemmet mester på den nye banen på Stampesletta. Johan Cappelen. Johan Cappelen (født 25. oktober 1889 i Skogn, død 1947) var en norsk høyesterettsadvokat og konservativ politiker. Han tilhørte eldste sønns gren av slekten Cappelen. Han var sønn av overlege Johan Chr. S. Cappelen (død 1936) og ektefellen Katharina M. Steen (død 1915). Johan Cappelen var gift med Hjørdis Mack Floer (1884–1981), som har flere etterkommere, deriblant kjøpmann Trond Lykke. Cappelen hadde juridisk embedseksamen fra 1911 og påfølgende praksis som dommerfullmektig. Han startet i 1915 egen sakførerforretning i Trondhjem, og ble høyesterettsadvokat i 1922. Han var mangeårig medlem av Trondhjem bystyre for Frisinnede Venstre, og var byens ordfører ordfører i årene 1931–1934. Han ble i 1940 konstituert som fylkesmann i Sør-Trøndelag, men avsatt samme høst av nazistene, og var fengslet av disse på Vollan, Falstad og Grini 1943–1945. Han ble gjeninnsatt som fylkesmann ved frigjøringen i 1945, og var fylkesmann til han døde i 1947. I Einar Gerhardsens første regjering (Samlingsregjeringen) i 1945 var Cappelen justisminister som representant for Høyre, skjønt han, ifølge parlamentarisk leder C.J. Hambro, ikke var medlem av partiet. Johan Cappelens vei i Trondheim er oppkalt etter ham. Norsk Bekledningsarbeiderforbund. Norsk Bekledningsarbeiderforbund (NBAF) ble stiftet i 1924. Forbundet omfattet også Norsk Skredderforbund, stiftet i 1892. NBAF organiserte arbeidere fra tekstilindustrien, konfeksjonsindustrien og skinn- og lærindustrien. Norsk Bekledningsarbeiderforbund gikk inn i Fellesforbundet i 1988 sammen med Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund (NBIAF), Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Viva kulturskolekor. Viva kulturskolekor er et kor i Sandnes, etablert i 1968, og som har hatt over 1100 medlemmer. Kormedlemmene er fra Sandnes, Stavanger, Klepp, Time, Hå og Randaberg Ansatte ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Dette er en liste over fiktive personer som har vært ansatt ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i bok- og filmserien Harry Potter. Albus Humlesnurr. Rektor ved Galtvort frem til bok seks, Harry Potter og halvblodsprinsen Alekto og Argel Misfall. Alekto og Argel Misfall er dødsetere som hovedsakelig er med i den syvende Harry Potter-boken, "Harry Potter og Dødstalismanene". De er tilstede med en liten rolle i "Harry Potter og halvblodsprinsen" hvor de er vitner til at Severus Slur myrder Albus Humlesnurr. I "Harry Potter og Dødstalismanene" har Slur blitt rektor ved skolen og ansetter Misfallene som lærere ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom Argel Misfall er lærer i Forsvar mot svartekunster, som i løpet av boka endrer navn til bare "svartekunster", hvor elevene har praksis i forbannelser som kan skade eller torturere andre mennesker. Alekto Misfall var lærer i valgfaget Gompologi som nå var blitt obligatorisk og fortalte elevene hvordan verden ville bli et bedre sted når Voldemort tok over, fordi de fikk vist gompene deres rette plass. Hun mente at gomper var som ville dyr, som uten grunn omtrent hadde jaget trollmennene i dekning, men at i det nye trollmannsstyre ville alt bli mye bedre når man fjernet hemmeligholdsstatuttene for magi. De var også sjefene for straff og ba alle lærere sende elevene til dem om de gjorde ugagn. Men de gjorde det ikke, om de kunne ungå det, ettersom Misfallene utførte Martyriusforbannelsen og Sectumsemper på elever som hadde arrest eller sa imot dem i en time. Alecto Carrow som hun heter på engelsk var en hengiven lakej til Lord Voldemort... Argus Nask. Argus Nask er vaktmester ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Selv om han har et ganske skrudd syn på hva som er en akseptabel måte å straffe slemme elever på, er han ikke en ond figur. Han har veldig kort lunte, og når han blir sint, blir han veldig sint. Dette har gjort ham veldig upopulær hos elevene. Nask er også blant de få på skolen som har nesten full oversikt over de hemmelige gangene og rommene som finnes på skolen. Nask har en huskatt ved navn fru Hansen. Hvis fru Hansen oppdager at en elev gjør noe som ikke er fullstendig etter reglene, dukker Nask opp på få sekunder. Katten er kjent for å følge Gygrid over alt når han er oppe på skolen, visstnok etter Nask sine ordre. Navnet "Argus" kommer fra gresk mytologi, der det var navnet til en kjempe med 100 øyne. Kjempen var gudinnen Heras livvakt. Det engelske etternavnet hans er «Filch», som betyr «å stjele», dette er nok også grunnen til at Torstein Bugge Høverstad har oversatt navnet hans til "Nask". I filmene blir Nask spilt av David Bradley. Nask har bestandig forsøkt å innføre de «gamle straffemetodene» på Galtvort igjen. Disse straffemetodene innebar at elevene ble hengt etter armene nede i fangekjelleren i flere dager e.l.. I "Harry Potter og Føniksordenen", da Venke Dolorosa Uffert tok over som rektor ved Galtvort, fikk han ønsket sitt oppfylt en kort periode. Nask kalte Uffert det beste som noensinne hadde skjedd ved Galtvort, noe som betydde at han var den eneste av de ansatte ved Galtvort som var på Ufferts side. Nask, fru Hansen og Blodbaronen(husspøkelse i Smygard) er poltergeisten Gnavs største fiende, og de er stadig i krig mot ham. Harry og vennene hans blir av og til involvert i disse konfliktene, men de velger vanligvis ikke å ta parti, da de ikke syns noe særlig om noen av partene. I "Harry Potter og Mysteriekammeret" ble det avslørt at Nask er en futt (en person med magiske foreldre, men som ikke selv er magisk), da Harry oppdaget av han prøvde å lære seg grunnleggende magi igjennom et brevkurs. Armando Duppel. Armando Duppel var rektor ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom før Albus Humlesnurr, under den tiden da en ung Fyrst Voldemort, Tom Venster, studerte ved skolen, og åpnet Mysteriekammeret. Dette førte til at en elev døde under Duppels ledelse av skolen, nemlig Stønne-Stina. Duppel nektet å la Tom være ved skolen over sommerferien. Dette ble sett av Harry Potter gjennom et minne i Tom Vensters dagbok. Duppel sluttet som rektor i 1955; det er ukjent om han sa opp eller døde. Duppel ble deretter et portrett i Galtvort ved rektorens kontor. Finius Persillius. Finius Persillius Svaart, mer kjent som "Finius Persillius", er tippoldefar til Sirius Svaart, og var rektor på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Han sies å ha vært den mest upopulære rektoren Galtvort noensinne har hatt. Finius portrett henger på kontoret til rektoren sammen med portretter av samtlige av de andre rektorene som har vært ved skolen. Han har også et portrett i Grimold Plass 12, slik at han kan bevege seg mellom portrettene, og fungere som en budbringer mellom rektorens kontor og hovedkvarteret til føniksordenen. I likhet med de andre portrettene, hjelper Finius den nåværende rektoren, om enn noe motvillig. Han kommer særdeles dårlig overens med tippoldebarnet sitt (Sirius), samt at han misliker yngre personer. Finius Persillius heter "Phineas Nigellus" på engelsk. Det engelske navnet «Nigellus» betyr «lille sorte» på latinsk. J. K. Rowlings valg av fornavn har også en mening. I bibelen er Phineas sønnesønn av Aaron. Han er en yppersteprest som tar livet av to elskere fordi de tilhører forskjellige etniske grupper. Hans eksempel har blitt brukt til å forsvare angrep på par av forskjellig etnisk opprinnelse igjennom hundreårene. Dette samsvarer med familien Svaart sitt familiemotto. Cerita Borre. Lærer i gompologi, mente at gomper bare var positivt, og at desse burde inkluderes i det magiske samfunn- Ble derfor drept av Voldemort i slutten av juli 1997. Florens. Florens er en kentaur og opptrer i bok én, fem, seks og Harry Potter og Dødstalismanene i serien. Florens' første opptreden kommer mot slutten av "Harry Potter og De vises stein", der han redder Harry fra onde Fyrst Voldemort i den forbudte skogen. Etter å ha båret Harry i trygget på ryggen sin, blir Florens involvert i et sammenstøt med de andre kentaurene i skogen, som protesterer på den symbolske meldingen Florens sender ut ved å bære Harry, som om kentaurer er hester og underordnet mennesker. De krangler videre om kentaurenes oppgave med å lese fremtiden i stjernene, og om det er riktig å blande seg inn i fremstillingen av den framtiden. Florens blir værende sammen med flokken sin. Figuren opptrer ikke igjen før i "Harry Potter og Føniksordenen", der han blir ansatt av rektor Humlesnurr til å ta over clairvoyansetimene ved Galtvort etter at Rakel Rummelfiold får sparken av Storinkvisitoren. Da Harry ser Florens i den første timen han har med elevene, er det tydelig at Florens har blitt angrepet, og det kommer fram at han faktisk ble kastet ut av kentaurflokken fordi han svarte på Humlesnurrs bønn om hjelp. Florens ignorerte de andre kentaurenes tabu om å assistere mennesker fordi han følte han hadde en plikt til å hjelpe Humlesnurr kampen mot Fyrst Voldemort. I slutten av den femte boken forblir Florens ved skolen som lærer, og i den sjette boken deler han på lærerpliktene med en gjeninnsatt professor Rummelfiold, en situasjon hun finner svært usmaklig. Grunnen til at Humlesnurr beholder dem begge, er som han forklarer til Harry, at han ikke kan be noen av dem om å forlate Galtvort: Rummelfiold er ettersøkt av dødseterne på grunn av profesien hun ga om Harry og Voldemort, og Florens har ingen andre steder han kan dra til, siden han er sparket ut av flokken. Florens' opptreden i filmen er mye mer dyrisk enn den som blir beskrevet i bøkene; i historien blir han beskrevet med hvit-blondt hår og blå øyne, og jentene ved skolen blir tilsynelatende veldig tiltrukket, i det minste av hans øvre halvdel. Det er Ray Fearon som har Florens' stemme i filmene. Florens heter "Firenze" på engelsk, sannsynligvis oppkalt etter den italienske byen. Byen Firenze heter ironisk nok "Florence" på engelsk. Alastor Bister. Alastor «Galøye» Bister er en tidligere svartspaner, som etter at han gikk av med pensjon, brukte det meste av sin tid på å jobbe for Føniksordenen.Han ble drept under et oppdrag for Føniksordenen i Harry Potter og dødstalismanene. Som erfaren svartspaner (Bister har mistet et øye, en fot og deler av nesen under diverse oppdrag), er han forsiktig – noen vil kanskje si på grensen til paranoid – og nekter å spise eller drikke noe han ikke selv har tilberedt. Han er kanskje ekstra mistenksom på grunn av sitt magiske øye (som han har fått som erstatning for øyet han har mistet), som kan se gjennom vegger, dører og baksiden av hans eget hode. Det er dette magiske øyet, som svirrer og snurrer i alle retninger for å få med seg alt, som er opphavet til kallenavnet «Galøye». I "Harry Potter og Ildbegeret" var Bister ansatt ved Galtvort som lærer i forsvar mot svartekunster. Før skoleåret begynte, ble han imidlertid låst inn i en kiste av Bart Kroek jr., en av Fyrst Voldemorts tilhengere. Kroek jr. tok polyksir for å få Bisters utseende, og erstattet ham som lærer ved skolen. Takket være det faktum at polyksir er avhengig av en del av den man vil ta utseendet til (for eksempel et hårstrå) for å virke, holdt Kroek jr. Bister i live igjennom hele skoleåret. Bisters vane med å ikke drikke annet enn det han har i flasken sin, hjalp Kroek jr. å ta polyksiren regelmessig uten at det vakte oppmerksomhet. Den kvelden den siste oppgaven i Tretrollmannsturneringen ble holdt, forsøkte Kroek jr. å ta livet av Harry Potter, men ble stoppet av Albus Humlesnurr og Minerva McSnurp. Siden han hadde glemt å ta polyksir den siste timen, returnerte Kroek jr. til sin egen form, og under påvirkning av et sterkt sannhetsserum tilsto han alt. Den første gangen Harry møtte den ekte Bister, var like før sitt femte år ved Galtvort, i "Harry Potter og Føniksordenen". I den boken har Bister slått seg sammen med den nylig gjenforente Føniksordenen, og han er vanligvis akkompagnert av andre medlemmer av ordenen, slik som Nymphadora Dult og Remus Lupus, spesielt mens de er på oppdrag med å beskytte Harry. På slutten av Harrys femte skoleår er Bister en av ordens-medlemmene som reddet Harry og vennene i Magidepartementet. Bister blir drept i starten av bok syv. Alastor (som betyr «hevner») er en husholdningsgud i gresk mytologi, som blir påkalt av familier for å bringe sinne til de som har gjort dem galt. Gyldeprinz Gulmedal. Gyldeprinz Gulmedal (Merlinordenen av tredje klasse, æresmedlem av Forsvarsligaen mot Svartekunster og fem ganger vinner av «Heks og Hør»s konkurranse for «mest sjarmerende smil») var kjendis i magikerverdenen, og hadde skrevet flere bøker om mørke skapninger og hans møter med dem. Han har blondt, bølgete hår, og bemerkelsesverdig rette tenner. Han er ekstremt selvopptatt. Selv om han har stjernestatus i magikerverdenen, er de fleste fans av ham middelaldrende kvinner og tenåringsjenter (som syns han er spesielt attraktiv). Gyldeprinz Gulmedal ble professor Gyldeprinz Gulmedal da han, skoleåret 1992–1993, ble ansatt som lærer i Forsvar mot svartekunster ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. I sin første time, ga han andreårsstudentene en prøve som ikke hadde noe med faget å gjøre, men isteden handlet om biografien hans, med spørsmål om hvilken farge som var hans favorittfarge, og hva hans fremtidsplaner var. Han var ikke spesielt populær blant de andre lærerne, og spesielt dårlig likt av Severus Slur, som også ønsket å undervise i faget Forsvar mot svartekunster. Lærere og elever lærte seg etter hvert å tolerere ham, og Hermine Grang ble etter hvert forelsket i ham, noe Harry og Ronny ikke likte. Han ble også mislikt av Harry, delvis fordi Gulmedal trodde Harry hadde fløyet i en bil til skolen sammen med Ronny fordi han ønsket oppmerksomhet, og fordi Gulmedal fjernet alle knoklene i Harrys ene arm etter at han hadde brukket den i en rumpeldunkkamp. Gulmedal trodde at da Harry hadde opptrådt i «Aftenprofeten» sammen med ham, hadde det gitt Harry ideer om at han kunne bli kjendis. Senere trodde Gulmedal at Harry delte ut signerte fotografier av seg selv på grunn av ham. Gyldeprinz Gulmedal ble avslørt som en bedrager da han avslørte at han ikke hadde utført de utrolige bedriftene han hadde beskrevet i bøkene sine, men tvert i mot hadde stjålet andres historier, og senere utført minneformler mot dem for at de ikke skulle huske at de selv hadde gjort de Gulmedal skrev om. Dette tilsto Gulmedal overfor Harry og Ronny da han forsøkte å stikke av sånn at han skulle slippe å lete etter Mysteriekammeret i bok 2. Han prøvde også å modifisere litt på hukommelsen til Harry og Ronny slik at de ikke kunne fortelle andre om bedrageriet hans, men formelen slo tilbake på ham på grunn av at han utførte den med Ronnys ødelagte tryllestav. Som en følge av dette mistet Gulmedal hukommelsen, og ble sendt til St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader. Ved juletider i 1995 møtte Harry Gulmedal på sykehuset. Gulmedal fikk sakte tilbake hukommelsen, og han fortalte Harry at nå var han så flink at han kunne skrive løkkeskrift. Gulmedal mottok fortsatt fanbrev, men han skjønte ikke selv hvorfor. Gulmedals fortid. Ingenting er avslørt av Gulmedals opprinnelse. Gulmedal påstår at han en gang var et null, og forsøkte å bli oppdaget som barn, men feilet. Horatsion E.F. Snilehorn. Horatsion E. F. Snilehorn skal etter beksrivelsen være usedvanlig fet, skallet og ha hvalrossbart. Han var tidligere husstyrer for Smygard og lærer i eliksirer. Etter en bekymringsløs tid som pensjonist kom han igjen tilbake til skolen og til jobben som eliksirlærer. Severus Slur, som tidligere hadde hatt denne stillingen, tok da over jobben som lærer i forsvar mot svartekunster. Snilehorn grunnla en slags klubb på skolen hvor hans favorittelever var medlemmer. Denne klubben kalte han for "Snileklubben". Disse favorittelevene var elever som var veldig skoleflinke, eller hadde gode forbindelser, og som således ville komme til å oppnå noe stort. Snilehorn var vennlig mot dem og smisket, slik at han senere fikk veldig gode forbindelser. Det var Snilehorn som fortalte Tom Venster om hva malacruxer er, ettersom Venster lot som om det var til en skoleoppgave, noe som snilehorn ikke trodde på. Snilehorn angrer fortsatt på dette, faktisk så mye at han til og med tuklet med sin egen hukommelse for at ingen kunne få det ut av ham ved hjelp av psykoblokking. Albus Humlesnurr visste at det var uhyre viktig å få se det ekte minnet, så han fikk Harry Potter (som var blitt Snilehorns absolutte favorittelev) til å prøve om å få det ut av ham. Harry greide det med nød å neppe både ved å få Snilehorn til å drikke seg så full at han ville gjøre nesten hva som helst. Ettersom Severus Slur senere drepte Humlesnurr, kunne han selvsagt ikke vise seg i offentlighet lenger, og da ble Snilehorn på ny husstyrer for Smygard. Rolanda Hopp. Madam Hopp er lærer i faget flyvning ved Galtvort, og dommer ved rumpeldunkkampene som spilles ved skolen. Hun har grått hår som er klippet kort, og gule, haukelignende øyne. Madam Hopp lærte å fly på en av de gamle «Sølvpilene» som ikke lenger lages. I likhet med Professor Krengle har ikke Madam Hopp et offisielt fornavn. I følge Internet Movie Database er det Xiomara. Madam Hopp ble spilt av Zoe Wanamaker i "Harry Potter og De vises stein". Hun dukket derimot ikke opp igjen i den andre filmen, siden Wanamaker bare hadde signert kontrakt for én film. I bøkene dukker hun derimot stadig vekk opp som dommer i rumpeldunkkampene. Bare en gang har hun overlatt den rollen til en annen lærer, nemlig Severus Slur. Hun har også fått oppgaven å passe på Griffinglaget mens de hadde rumpeldunktreninger i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban", da hun skulle passe på griffinglaget mot Sirius Svart. Hun ble satt til spesielt å passe på Harry, men sovnet av et par ganger. Irma Knipe. Madam Knipe er bibliotekar ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. I bøkene er hun beskrevet som en «underernært gribb» som forsøker å beskytte bøkene sine fra studenter ved å forhekse dem med rare forhekselser. Da Harry, Ronny og Hermine forsøkte å finne ut hvem Nicholas Flamel var i "Harry Potter og De vises stein" var Madam Knipe et stort hinder. Hun kunne derimot ikke hindre dem i å hente ut en bok fra den restrikerte sonen i biblioteket i "Harry Potter og Mysteriekammeret", siden de hadde en signert lapp fra Gyldeprinz Gulmedal. Det Madam Knipe kanskje er mest kjent for, er den gangen hun fikk Harry og Gullas skolesaker til å jage dem ut av biblioteket på grunn av at de tok med seg sjokolade inn dit. I boken "Rumpeldunk gjennom tidene" (som gir inntrykk av å være en bok publisert for gomper, kopiert fra en av bøkene i Galtvorts bibliotek), er Madam Knipe nevnt i forordet skrevet av Albus Humlesnurr. Hun blir beskrevet som ekstremt motvillig til å la en av bøkene hun passer på bli gjort tilgjengelig for gomper. Humlesnurr måtte til slutt «brekke fingrene hennes av bokryggen en etter en» for å få tak i den. Hun skriver også en advarsel til leserne, der hun truer med at konsekvensene av å behandle boken dårlig vil være «så forferdelige som jeg greier å gjøre dem». I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" spøker Harry og Hermine om at madam Knipe og Argus Nask kanskje har et hemmelig forhold, men det blir aldri bekreftet i boken. Madam Knipes opptredener i den andre filmen var mange, men hun fikk aldri prate. Pomona Stikling. Professor Pomonoa Stikling (født 15. mai (år ukjent)) er lærer i urtologi og leder for huset Håsblås ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Hun er en plump, smilende liten heks, som bruker utslitte kapper som er fulle av jord, og en sammenstoppet gammel hatt over det grå håret sitt. Professor Stikling blir spilt av Miriam Margolyes i filmene. Stiklings mest bemerkelsesverdige prestasjon i Harry Potter-bøkene er å ha forberedt en slags medisin av alruneplanten som hun kan gi til de som ble forsteinet i "Harry Potter og Mysteriekammeret". Hun opptrådte senere i "Harry Potter og Ildbegeret", der hun lagde en sterk kvisekrem av byllerotpuss. Senere i det samme skoleåret ble hun valgt for å trøste Anton Djervell og hans kone etter deres sønn Fredrik Djervells død. I "Harry Potter og Føniksordenen" aksepterer hun Harry Potters historie i "Kleggen" om at Fyrst Voldemort har returnert. Hun ga Harry 20 poeng til Griffing for å gi henne en potteplante, men som egentlig var fordi Harry fortalte historien. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" slåss professor Stikling mot dødseterne sammen med kollegaene Minerva McSnurp, Filius Pirrevimp og fem studenter fra Humlesnurr-legionen. Professor Stikling er en av hovedforsvarerne for å holde Galtvort åpen etter Humlesnurrs død, og sier at Humlesnurr ville ha hatt det på den måten. Hun var med i Humlesnurrs begravelse, der hun ble sett renere enn hennes studenter noen gang tidligere hadde sett henne. Navnet. Det norske etternavnet "Stikling" har sannsynligvis Torstein Bugge Høverstad valgt fordi å ta "stiklinger" er en metode for vegetativ formering av planter. Fornavnet "Pomona" er navnet på den romerske gudinnen av frukttreær og hagebruk. Det engelske etternavnet «Sprout» er et engelsk verb som betyr «å vokse (skudd eller knopper)», det er også en kortversjon av det engelske ordet for rosenkål; «brussels sprout». Wilhelmina Gnureplank. Wilhelmina Gnureplank er en vikarlærer ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Hun er vikarlærer i faget Stell av magiske vesener de gangene Gygrid av ulike grunner ikke kan møte opp. Hun opptrer for første gang i "Harry Potter og Ildbegeret" da Gygrid ikke kan holde undervisningen, og igjen i "Harry Potter og Føniksordenen", da Gygrid er på oppdrag for Albus Humlesnurr. Professor Gnureplank er en mer populær lærer blant de aller fleste elevene enn det Gygrid er. Dette kan ha sammenheng med at Gnureplank holder undervisning i hvordan man skal passe på Enhjørninger og andre vakre, snille dyr. Veldig lite er kjent om professor Gnureplank, bortsett fra at hun er en veldig flink lærer, som til og med består Venke Dolorosa Ufferts inspeksjoner med glans. Hun er sindig, glad og effektiv, og besvarer Ufferts spørsmål uten å miste temperamentet eller å legge skylden for at noe har gått galt på noen. Hun sier at hun er veldig fornøyd med måten Humlesnurr driver skolen på. I "Harry Potter og Føniksordenen" stoler Harry såpass mye på henne at han lar henne helbrede uglen sin, Hedvig, da hun blir skadet. Professor Kiste. Professor Kiste er et spøkelse og lærer ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og underviser i faget magihistorie. Det blir sagt at han døde mens han tok en lur på lærerværelset, men at han ikke oppdaget det selv, og fortsatte undervisningen som om ingenting hadde hendt. Mange spekulerer i om han faktisk ikke vet at han er død ennå. Han blir beskrevet som en utrolig kjedelig lærer, som bare messer fram det han underviser i en monoton tone, og det mest interessante i timene hans er da han kommer inn i rommet gjennom en tykk, solid vegg. Det har til og med hendt at Hermine har mistet konsentrasjonen i Kistes timer. Kiste har ikke opptrådt i filmene. Hans forklaring i den andre boken om legenden rundt Mysteriekammeret ble gitt av professor McSnurp i filmen. Quirinus Krengle. Professor Krengle er lærer i faget forsvar mot svartekunster under Harrys første år ved skolen. Krengles fornavn er ikke nevnt i bøkene, men det offisielle kortspillet og J.K. Rowling selv oppgir «Quirinus» som hans fornavn. Historie. Før Harry starter sitt første år ved Galtvort, brukte Krengle et år på å få litt praktisk erfaring innen forsvar mot svartekunster. Ryktene sa at han hadde møtt vampyrer i den sorte skogen. Han opptrådte nervøst og stammende helt siden han returnerte. Det blir avslørt at Krengle møtte en såvidt levende Fyrst Voldemort på denne reisen. Voldemort lurte den unge og naive Krengle til å bli med på den mørke siden, og brukte ham i en plan om å stjele De vises stein fra hvelv 713 i magikerbanken Flirgott. Heldigvis hadde Gygrid fjernet steinen fra hvelvet tidligere den samme dagen for å bringe den til Galtvort. Voldemort bestemte seg for at han måtte holde et øye med Krengle, så han bestemte seg for å dele kropp med ham. For å skjule det faktum at Voldemorts fjes var på baksiden av hodet sitt, måtte Krengle ha på seg en lilla turban. Etter at han returnerte begynte Krengle å oppføre seg nervøst, sannsynligvis for at folk ikke skulle mistenke ham for noe. Han forklarte turbanen med at det var en gave fra en afrikansk prins for å bli kvitt en zombie for ham. Selv førsteklassen han hadde i forsvar mot svartekunster trodde ikke på historien, siden han ble rosa og begynte å prate om været da han ble spurt om hvordan han ble kvitt zombien. For å holde Voldemort i live, måtte Krengle ta livet av enhjørninger i Den Forbudte Skogen og drikke blodet deres. På allehelgensnatt slapp Krengle et troll inn på skolen som en avledingsmanøver, og dro deretter til korridoren i fjerde etasje der De vises stein var gjemt. Severus Slur, som allerede mistenkte Krengle for å drive med noe muffens, dro til fjerde etasje for å stoppe ham. For å finne ut hvordan han skulle komme seg forbi Nussi fikk Krengle Gygrid til å drikke seg full, og ga ham deretter et drageegg. Han greide å lure informasjonen fra Gygrid. Deretter sendte Krengle et brev til Albus Humlesnurr der han skrev at Magidepartementet trengte hans hjelp, og at han måtte komme dit med en gang. Krengle brukte dette som avledingsmanøver og dro for å stjele steinen. Han var imidlertid ikke den eneste som dro etter steinen; Harry, Ronny og Hermine dro etter ham (bortsett fra at de trodde det var Severus Slur som skulle stjele steinen, og ikke Krengle). Harry støtte på Krengle i det siste kammeret. Der oppdaget Harry at Voldemorts fjes var på baksiden av Krengles hode, og i den påfølgende kampen døde Krengle, siden han ikke kunne berøre Harry uten å bli brent. Humlesnurr fortalte senere at Voldemort hadde forlatt Krengle for å dø, og viste like lite nåde overfor sine tilhengere som sine fiender. Filius Pirrevimp. Professor Filius Pirrevimp (født 17. oktober, år ukjent) er lærer i faget "trylleformler", og leder for huset Ravnklo. Pirrevimp er halvt gnom, og har derfor empati med Gygrid, som er halvt jøtul. Siden han er halvt gnom, er han veldig lav, og har en stabel bøker på stolen sin, slik at han kan se over kateteret. Han har hvitt hår, og har undervist i alle fall siden Jakob Potter og vennene hans gikk på skolen. I Harry Potter og Halvblodsprinsen blir Pirrevimp bedt av Minerva McSnurp å spørre om Severus Slur kan komme og hjelpe Føniksordenen i kampen mot dødseterne. Dessverre lammet Slur Pirrevimp og slo seg sammen med dødseterne. Det hele endte til slutt med at Slur tok livet av rektor Albus Humlesnurr. I trylleformeltimene blir Pirrevimp ofte truffet av formler som er dårlig innsiktet eller feil utført, noe som sender ham flyvende rundt i rommet. Pirrevimp heter «Flitwick» på engelsk, et navn som kan komme fra byen Flitwick. Det kan også være en kombinasjon av ordet «flit» (å bevege seg raskt og lett) og «wick» (et ord fra Nord-England som betyr livlig). Hans norske etternavn "Pirrevimp" kommer sannsynligvis av at han er liten. Fornavnet Filius kommer av det latinske ordet for sønn. Warwick Davis hadde rollen som Pirrevimp i de første to filmene. Han spilte også en gnom i Flirgott (magikerbanken) i den første filmen. Han returnerte i rollen som Pirrevimp i den fjerde filmen, "Harry Potter og Ildbegeret", men her har regissør Mike Newell endret utseendet hans slik at han har kortklipt, sort hår og ser mye yngre ut enn tidligere. Professor Schkummel. Professor Schkummel (fornavn ukjent) er lærer i Astronomi. Hun opptrer veldig sjelden i bøkene. Astronomitimene blir holdt ved midnatt på toppen av astronomitårnet, det høyeste tårnet ved Galtvort som ellers er forbudt område for elevene. Professor Schkummels første opptreden er i "Harry Potter og Mysteriekammeret", der hun hjelper til med å flytte en forsteinet Julius Finkenfjær til sykestuen. Hun opptrer igjen under juleballet i "Harry Potter og Ildbegeret", der hun danser en nervøs twostep med (det hun tror er) professor Bister, som er en mann. Professor Vektor. Professor Vektor er lærer i Aritmantikk, som er Hermine Grangs favorittfag. Hun opptrer sjelden i bøkene. Hun liker å gi elevene sine store mengder komplisert hjemmearbeid. En «vektor» er en matematisk term som betyr kvantitet, fart er for eksempel spesifisert av en størrelse og en retning. Pussi Pomfrit. Madam Pussi Pomfrit er magisk sykepleier. Hun er sjefen på sykestua ved Galtvort og blir beskrevet som en streng, men veldig flink sykepleier som tar yrket sitt seriøst. Madam Pomfritt opptrådte ikke i filmversjonen av "Harry Potter og De vises stein", men i film 2 opptrer hun i Gemma Jones' skikkelse. I den første boken må Ronny besøke Madam Pomfrit etter å ha blitt bitt av Norbert, Gygrids babydrage (en Norsk kamrygg). Ronny sier til Pomfrit at han ble bitt av en hund, siden sannheten ville bety trøbbel for Gygrid. Etter at Harry sloss mot professor Krengle i fangekjelleren, lå han tre dager i koma i sykestua. Madam Pomfrit hjalp Harry i "Harry Potter og Mysteriekammeret" ved å få benene i armen hans til å gro tilbake, etter at Gyldeprinz Gulmedal gjorde et mislykket forsøk på å reparere den brukne armen til Harry (og endte opp med å fjerne alle benene i armen istedet). I den samme boken må Hermine til sykestuen etter at hennes forsøk på å forvandle seg til Milly Bylling ved hjelp av polyksir endte med at hun forvandlet seg til halvt katt. Etter at Venke Dolorosa Uffert lammet Minerva McSnurp i "Harry Potter og Føniksordenen" for å få henne unna veien, sa Madam Pomfrit at hun ville si opp i protest, hvis det ikke var for at hun var så redd for hva som ville skje med studentene om hun ikke var ved skolen. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" tar Pomfrit vare på Ronny etter at han blir forgiftet, og da Harry får hull i hodet under en rumpeldunkkamp. Hun blir veldig forstyrret av Albus Humlesnurrs død, og gråter da det blir avslørt ved sykestuen av Harry hvordan Severus Slur drepte Humlesnurr med trylleformelen "Avada Kadavra". Navnebetydningen. På engelsk heter Pussi Pomfrit "Poppy Pomfrey". «Poppy» er det engelske ordet for valmue, som er en av de eldste kjente medisinske planter. Opiumvalmuen har blitt brukt som smertestillende i tusenvis av år, og ekstraktet av planten, morfin, er det mest brukte smertestillende middelet i hele verden. Begge er også kjent som avhengighetsskapende og blir brukt som narkotikum. Rakel Rummelfiold. Rakel Rummelfiold er tippoldebarn av den anerkjente synske Cassandra Rummelfiold Vablatsky. Selv om hun ofte sammenlignes med Cassandra, lever hun ikke opp til sin forgjenger, siden hun bare har gitt to verifiserbart korrekte profetier. Rummelfiold ble spilt av Emma Thompson i den tredje filmen i serien. Rummelfiold ved Galtvort. Rakel Rummelfiold er lærer i faget clairvoiance. Harry Potter og vennene hans Ronny Wiltersen og Hermine Grang synes Rummelfiold er en bedrager, et syn enkelte lærere ved skolen (spesielt Minerva McSnurp) deler. Hennes troverdighet som synsk blir undergravet av hennes vane med å gi gjentatte forutsigelser hvert år om at en av hennes elever vil avgå ved døden – en forutsigelse som ennå ikke har gått i oppfyllelse. Rummelfiold har vanligvis på seg en hel del smykker, kapper og sjal dekket med skinnende paljetter, og tykke briller som får øynene hennes til å virke forstørret. Hun snakker med en overjordisk og slørete stemme. Klasserommet der Rummelfiold underviser i clairvoiance er i nordtårnet i slottet Galtvort. Et peisbål brenner bestandig, og avgir en tungt parfymert lukt som får elevene til enten å sovne eller å gi vidunderlige forutsigelser om framtiden. I løpet av Harrys tredje år ved skolen (hans første med clairvoiance som fag) begynner Rummelfiold å forutse hans bortgang. I løpet av hver time etter dette, fortsetter hun å insinuere at hans død vil komme når som helst, til Harry og hans venners store irritasjon. Etter hvert, delvis på grunn av Rummelfiolds vane med å forutse Harrys død, slutter Hermine i faget. Harry og Ronny fortsetter studiene inntil sitt sjette år ved skolen, hvor de også slutter i faget. I 1996 blir Rummelfiold satt på prøvetid av Venke Dolorosa Uffert, Galtvorts storinkvisitor. Disse nyhetene dytter Rummelfiold inn i en slags alkoholpåvirket paranoia, og hun ble ofte sett rundt omkring på skolen mens hun holdt en flaske sherry for matlaging, klagende over at hun var et offer for Uffert. Hennes største frykt ble berettiget da Uffert avsatte Rummelfiold, selv om Humlesnurr utøvde sin gjenværende autoritet som rektor til å forhindre at Uffert satte henne på gaten. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir det avslørt at Humlesnurr var redd for Rummelfiolds sikkerhet hvis hun våget seg utenfor skolen, siden Fyrst Voldemort sannsynligvis ville prøve å få tak på henne slik at hun kunne fortelle ham hvilken spådom hun hadde gitt om ham. Humlesnurr ansatte en kentaur ved navn Florens som Rummelfiolds arvtaker ved skolen. Etter at Uffert ble jaget fra skolen og returnerte til Magidepartementet ble imidlertid Rummelfiold gjeninnsatt, selv om hun noe motstridende måtte dele ansvar for clairvoiancefaget med Florens. Profetien. Rummelfiold har vært ansatt ved Galtvort siden 1979 (17 år i Harrys sjette år ved skolen). Hun har oppgitt to korrekte profetier. Begge involverte Fyrst Voldemort. Den første profetien ble avgitt under hennes intervju for lærerjobben ved Galtvort. Hun fortalte Harry at Humlesnurr opprinnelig ikke virket lovende med tanke på jobben, men ved slutten av intervjuet virket han mye mer interessert i å ansette henne. Hun vet ikke at hun avga en profeti, og husker bare at hun følte seg litt svimmel og uvel, noe hun mente måtte komme av at hun ikke hadde spist. Hun husker også at Severus Slur og bartenderen ved Galthodet hadde kommet inn i rommet. Denne profetien antar man refererer til Voldemort («Mørkets fyrste») og Harry Potter (som ble født 31. juli). Da profetien ble laget kunne den også ha referert til Nilus Langballe (født 30. juli). Deler av profetien ble oppfylt natten 31. oktober 1981 da Potter uvitende fratok Voldemort hans krefter, ved å overleve hans drapsformel "Avada Kadavra". Mot slutten av "Harry Potter og Føniksordenen" avslører Albus Humlesnurr at han forstår profetien slik at den peker på Harry og ikke Nilus. Han tror imidlertid at valget om hvem den skulle peke mot ble tatt av Voldemort selv, da han valgte å gå etter Harry istedenfor Nilus, og dermed «"merket ham som sin like"». Humlesnurr tror også at «"kreftene som er Mørkets herre ukjente"» er kjærlighet. I tillegg tror han at setningen «"den ene må dø for den andres hånd"» betyr at Harry må drepe Voldemort eller omvendt. Denne profetien ble oppfylt da Petter Pittelpytts sanne identitet ble avslørt og han rømte for å slå seg sammen med Voldemort og hjelpe ham å få tilbake kreftene i "Harry Potter og fangen fra Azkaban". En liten passasje i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" tyder på at Rummelfiolds egenskaper som synsk kan være undervurdert. Mot slutten av boken blir hun hørt mens hun klager over at Humlesnurr har ignorert hennes advarsler om død og ødeleggelse. I et kort møte med Harry drar hun fram et tarotkort og mumler «"… det lynrammede tårnet … katastrofe. Ulykke. Kommer nærmere hele tiden …"». Dette framstår som en noe ukarakteristisk nøyaktig beskrivelse av kampen som senere skal oppstå ved Galtvort, i et kapittel som tituleres «Det lynrammede tårnet». J. K. Rowlings skeptiske behandling av Rummelfiold som synsk ser ut til å ha mildnet i lys av de klimatiske hendelsene som oppstår mot slutten av boken. Tidligere i boken gjør hun en annen forutseelse med tarotkort, som blir framstilt som noe humoristisk, da hun kommer opp med «En mørk ung mann, muligens bekymret, en som misliker den med spørsmålene». Hun blåser bort dette som tåpelig, uvitende om at Harry faktisk gjemmer seg for å unngå at hun gjør denne forutseelsen. Portretteringen og opprinnelsen til figuren. Rowling har ofte uttalt at hun ikke tror på magi, og ikke mener at hennes lesere bør tro på det heller. Hun har hintet at portretteringen av Rummelfiold (en mystiker og spådame, muligens den typen «magi» barn mest sannsynlig møter på) som en slags ineffektiv gammel bedrager kommer fra dette. Ropet er en linje fra den uoffisielle nasjonalsangen til Cornwall, og omhandler marsjen til ti tusen protestanter fra Cornwall som ville fri den lokale biskopen fra Tower of London. Alternativt kan det være en referanse til «Dr. Trelawney», en ubetydelig figur i "A Dance to the Music of Time", en romanserie av Anthony Powell. Denne figuren er en mystisk spåmann, muligens en fiktiv versjon av Aleister Crowley. Remus Lupus. Remus Johannes Lupus, (Født 10. mars 1960, død 2. mai 1998) som er varulv, var Harry Potters lærer i Forsvar mot svartekunster i hans tredje år på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Lupus var en god venn av Sirius Svaart, Petter Pittelpytt og Jakob Potter, da de gikk på skolen. Til Lupus' store overraskelse ble ikke vennene hans sinte i det hele tatt da de oppdaget hemmeligheten hans, men tvert imot gjorde de seg selv til animagere (folk som kan ta en dyreskikkelse) for å holde styr på ham mens han var i varulvham. Det var nære på at han slapp unna dem og fikk bitt noen, for eksempel Severus Slur. Slur var i det samme kullet som Lupus, og han virket svært nysgjerrig på hvorfor Lupus forsvant hele tiden. Han fikk en natt se Madam Pomfrit som fulgte Lupus til Prylepilen, det morderiske treet, der hun utførte en formel som fikk treet til å sløve lenge nok til at Lupus kunne krype inn i tunnelen under treet som førte til "hylehuset i Galtvang", der han ikke kunne skade noen. Dessverre hadde Slur allerede fått et glimt av Lupus, så nå kjente han til hans store hemmelighet. Lupus ble utnevnt til prefekt i femte klasse, og han var den mest ansvarsfulle og irettesettende i gjengen, men likevel grep han ikke inn når kompisene mobbet Slur. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir det gjort klart at Nymfadora Dult har en aldri så liten romanse med Remus, som selv mener at han er for farlig for henne og at hun fortjener en yngre mann som ikke er varulv. Dette gir hun blaffen i. Det blir også klart hvem som smittet ham med varulvforbannelsen, nemlig Fenris Vargar, som mener at varulvene burde ta over verden ved å holde seg sammen med sine medvarulver, og ved å smitte så mange som mulige hekser og trollmenn med varulvforbannelsen. Vargar og varulvtilhengerne hans var på samme side som Voldemort, ettersom Voldemort hadde lovet ut en lønn for dem. Lupus hadde fått i oppdrag av Humlesnurr å holde et øye med Vargar, ved å late som om han var på deres side. Selve navnet "Remus" kommer muligens fra "Romulus og Remus"(Grunnleggerne av Roma), og etternavnet Lupus er sannsynligvis tatt fra det latinske ordet "Canis Lupus", som betyr ulv. Hans kallenavn, Luna, kommer antagelig fra latinske navnet for Månen (etter som det er ved fullmåne han blir til en varulv). Lupus er også et stjernetegn. I legenden om Remus og Romulus dreper Romulus Remus. Han gifter seg med Dult og de to får et barn sammen, som de kaller Teddy, etter faren til Dult. Remus blir drept under Slaget ved Galtvort av Dolohov. Venke Dolorosa Uffert. Venke Dolorosa Uffert er en kort, plumpete dame som ser litt ut som en diger padde. Hun har ofte en sort silkesløyfe i håret, noe som gir Harry et ennå sterkere inntrykk av en padde, da sløyfen ser ut som en stor flue. Stemmen hennes er høy og jentete, beskrevet av Harry som om den høres ut som giftig honning. Fingrene hennes er beskrevet som butte og med mange stygge ringer på. Karriere og rolle. Da Uffert først opptrer i bøkene i "Harry Potter og Føniksordenen", har hun stillingen «førstestatssekretær» ved Magiminister Kornelius Bloeufs kontor og opptrer som Harrys forhører i Heksingatinget, da han blir anklaget for å ha brutt forbudet mot å bruke magi utenfor skolen. Det blir senere avslørt at det er Uffert selv som har fått desperanter til å angripe Harry slik at han måtte bruke magi for å forsvare seg. Uffert blir senere installert ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom som den nye professoren i forsvar mot svartekunster etter ordre fra Magidepartementet. Hun underviser i henhold til departementets høyst begrensede og amputerte pensumliste, noe som gjør at elevene ved Galtvort ikke får bruke magi i timene. Maktene hennes øker gradvis ettersom hun raskt blir utnevnt den aller første storinkvisitoren ved Galtvort gjennom tidene, en posisjon som gir henne ekstraordinær makt over elevene, lærerne og pensumet ved skolen. Uffert oppretter en inkvisitorialtropp som belønner enkelte elever for å rapportere om ugjerninger andre elever gjør. Hun bruker også en veldig ondskapsfull og uvanlig straffemetode mot Harry, da hun tvinger ham til å skrive «Jeg må ikke lyve» med en magisk penn som tar blod fra baksiden av hånden hans og bruker det som blekk. Etter at Albus Humlesnurr forlater Galtvort, blir Uffert utnevnt til rektor. Rektorens kontor nekter imidlertid å åpne seg for henne, og hennes tid som rektor blir karakterisert av både aktive og passive opprør fra både elever og lærere. Uffert blir hardt skadet mot slutten av "Harry Potter og Føniksordenen" da hun blir lurt til å gå inn i den forbudte skogen der hun fornærmer en gruppe kentaurer, og kaller dem «motbydelige halvkaster». Hun blir nesten drept. Like etter kommer Humlesnurr tilbake som rektor ved skolen, og Uffert blir observert da hun stikker av fra skolen, jaget av Gnav. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir det avslørt at Uffert fortsatt er ansatt ved Magidepartementet under den nye magiministeren, Rufus Grimst. Hvilken posisjon hun har blir ikke avslørt før i Harry Potter og Dødstalismanene hvor hun fremdeles er førstestatssekretær ved statsrådens kontor. Ufferts rolle i bok syv. Etter at Fyrst Voldemort har tatt over Magidepartementet fikk hun som oppgave, av daværende magiminister Trivius Fjoth-Ffjolne, å lage en ordning som skulle spore opp gompefødte og frata deres tryllestaver, og dermed prøve å overbevise de andre i magikersamfunnet om at gompefødte ikke var ordetlige hekser og trollmenn, og dermed mest sannsynlig føre dem til Azkaban for å straffe dem for å ha utgitt seg for å være trollmenn. I tillegg til at hun ga desperantene tillatelse til å gi dem som måtte prøve å rømme desperantkysset. Hun støter også på Mundungus Styrfeder å spørr om han har løyve til å selge magiske effekter. Da han ikke har det, skulle hun til og arrestere ham. Men fikk øye på en medaljong,(som han ironisk nok hadde stjålet fra huset til Sirius Svaart etter Sirius' død) og sier at hvis hun får den, var hun villig til å la ham gå. Denne medaljongen viser seg å være en Malacrux som tilhører Fyrst Voldemort. Personlighet. Uffert har store fordommer mot ikke-mennesker og delvis-mennesker («halvkaster»), og hun har skrevet en serie anti-varulv-lover som gjør det vanskelig for personer som Remus Lupus å få jobb. Halvjøtulen Rubeus Gygrid ble også et offer da hun evaluerte samtlige lærere ved Galtvort. Hennes tid ved Galtvort er karakterisert av ondskap og fysiske straffemetoder mot elevene. Hun viser ekstrem ondskap med straffemetoden hun bruker mot Harry, samt at hun godkjenner at Fred og Frank Wiltersen skal piskes. Til slutt går hun til det skrittet at hun bruker en utilgivelig trylleformel mot Harry Potter, for å få ham til å avsløre hva han hadde gjort på kontoret hennes. Hun blir sett på som hensynsløs og villig til å bryte loven for å beskytte Magidepartementet, eller for å dra Harry Potters meninger i tvil. I tillegg til å ha brukt en utilgivelig trylleformel, har hun sendt desperanter på ham. Som figur i bøkene, representerer hun ideen om at Harry Potter-verden ikke bare delt inn i gode personer og dødsetere, siden hun er tvers igjennom ond, uten å være en av Voldemorts støttespillere. Kritikernes respons. Professor Uffert er en av de mest upopulære "Harry Potter"-figurene. J. K. Rowling har selv sagt flere ganger at Uffert er «forferdelig». Familien Wiltersen. Familien Wiltersen er en fiktiv familie i bok- og filmserien Harry Potter av J. K. Rowling. Familien er relativt viktig, mest fordi den yngste sønnen i familien, Ronny Wiltersen, er bestevenn med seriens hovedperson, Harry Potter. Familien Wiltersen er en av de få fullblodsfamiliene som er igjen, men blir likevel regnet som blodforrædere fordi de har så mye med folk som ikke er fullblods å gjøre. Wiltersenfamilien består av foreldrene, Molly og Arthur Wiltersen, og deres syv barn. Samtlige har kommet i huset Griffing på Galtvort. Wiltersenfamilien jobber også for Føniksordenen, og alle er medlemmer, utenom Perry, Ronny og Gulla, som på slutten av Harry Potter og Dødstalismanene enda ikke er tatt opp i Ordenen. Familien Wiltersen er en releativ fattig familie sammenliknet med andre fullblodsfamilier. Fordi de anser gomper og gompefødte hekser og trollmenn som likeverdige og omgår disse mye, blir de ansett som blodforrærdere av andre fullblodsfamilier, spesielt de som jobber for Voldemort. Arthur Wiltersen. Arthur Wiltersen (født 6. februar ca. 1940) er en fiktiv person i Harry Potter-serien, skrevet av J.K. Rowling. Han er gift med Molly Wiltersen, og sammen har de syv barn; Rulle, Kalle, Perry, Fred, Frank, Ronny og Gulla. Arthur Wiltersen arbeider for Magidepartementet. I begynnelsen av bokserien (bok 1-5) jobbet han i kontoret for magisk misbruk av gompegjenstander, men han ble forfremmet til å lede kontoret for oppsporing og konfiskering av forsvarsformel- og beskyttelsesobjektetterligninger i den sjette boken. Han er betatt av å lære om gompenes vaner og oppfinnelser. I "Harry Potter og Føniksordenen" er herr Wiltersen et medlem av Føniksordenen, og han blir angrepet av en slange som er kontrollert av Voldemort. Harry, som er mentalt forbundet med Voldemort, ser angrepet i en drøm, og advarer Albus Humlesnurr. Herr Wiltersen blir reddet i siste liten og sendt til St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader. Arhur Wiltersens yngste sønn Ronny er en av Harry Potters beste venner. Harry og hans andre bestevenn Hermine Grang liker å tilbringe tid sammen med familien Wiltersen, og det virker som om de er tatt inn som uoffisielle medlemmer av familien. En teori som florerte blant fans av serien er at Arthur Wiltersen skal bli den neste magiministeren, men denne hypotesen ble benektet av J.K. Rowling på hennes offisielle hjemmeside. Molly Wiltersen. Molly Wiltersen, født Prunk (født 30. oktober ca. 1940) er en fiktiv person i Harry Potter-serien, skrevet av J.K. Rowling. Hun er en husmorheks, gift med Arthur Wiltersen, og mor til Rulle, Kalle, Perry, Fred og Frank, Ronny og Gulla. Hennes yngste sønn, Ronny, er bestevenn med Harry Potter og Hermine Grang. Molly ser ut til å ha tatt til seg Harry og Hermine, begge uten magiske familier, og behandler dem med moderlig kjærlighet som uoffisielle medlemmer av familien. Molly har også skolert syv barn hjemme før de begynte på Galtvort, noe som tydeligvis er et normalt alternativ til gompenes barneskole i magikerverdenen. Mollys største frykt blir vist av en Hambuse som forsøker å skremme henne, og er at de hun elsker skal dø. Dette er forståelig, siden hennes brødre Gideon og Fabian Prunk begge ble drept av dødsetere. Molly er veldig glad i barna sine. I "Harry Potter og dødstalismanene" drepte Molly Bellatrix DeMons under slaget på Galtvort. J.K. Rowling har sagt at hun alltid visste at det var Molly som skulle drepe DeMons. Rulle Wiltersen. Rolf-Arthur "Rulle" Wiltersen (født 29. november 1971) er eldste sønn av Arthur og Molly Wiltersen. Rulle gikk på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom som student i Griffing fra 1982 til 1989, og han ble både prefekt og topptillitselev. Senere fikk han jobb for Flirgott, magikerbanken, i Egypt som forhekselsesbryter, selv om han i "Harry Potter og Føniksordenen" returnerer til Storbritannia for å arbeide for Føniksordenen. Før hendelsene i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir Rulle beskrevet som en pen gutt med et «kult» utseende, med blant annet håret i hestehale og en ørering laget av en tann i det ene øret. Håret er flammende rødt, og han er ganske høy. Etter slaget ved Galtvort blir han beskrevet mer som «sterkt maltraktert». Varulven Fenris Vargar angriper Rulle, og selv om Vargar ikke var ulv under angrepet, kan hans angrep ha ført til lykantrop besmittelse. I følge Remus Lupus (som selv er en varulv) er ikke bittet nok til å føre til faktisk transformering til varulv, selv om Rulle sannsynligvis har utviklet en sans for veldig lite stekte biffer. Han og Fleur giftet seg i den siste boken og flyttet inn i skjellhuset. Sammen fikk de døtrene Victoire og Dominique, og sønnen Louis. Kalle Wiltersen. Kalle Wiltersen (født 12. desember 1972) er den andre sønnen til Molly og Arthur, og bror til Ronny, Gulla, Perry, Fred, Frank og Rulle. Kalle gikk på Galtvort fra 1984 til 1991, og sluttet ved skolen året før Harry Potter begynte der. Han hadde vært prefekt, og han var en veldig god speider for Griffings rumpeldunklag. Selv om Kalle ifølge Oliver Quist var god nok til å spille på det engelske landslaget, valgte han isteden å reise til Romania for å arbeide med drager. Han overtok blant annet Norbert etter at Gygrid ikke fikk beholde ham. Etter den andre oppreisningen av Fyrst Voldemort, var Kalles oppgave for Føniksordenen å forsøke å samle sammen magikere som ville slåss mot Voldemort i utlandet. Perry Wiltersen. Perry Ignatius Wiltersen (født 22. august 1976) er 3. sønn i familien Wiltersen, yngre enn Rulle og Kalle og eldre enn Fred, Frank, Ronny og Gulla. Han begynte på Galtvort i 1987, og gikk ut i 1994. Da leserne støter på Perry for første gang i "Harry Potter og De vises stein", er han en prefekt, og i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban" blir han Topptillitsmann. Han er den av familien Wiltersen med minst humor, og blir derfor stadig vekk mål for Fred og Franks pøbelstreker. Hans mor har ham derimot som favoritt, siden han oppnår så mange utmerkelser ved skolen, og vil gjerne at alle hennes yngre barn skal være like flittige på skolen. Perry eier en tårnugle som heter Hermes etter gudenes budbringer i gresk mytologi. Perry fikk Hermes av sine foreldre da han ble prefekt ved Galtvort, og den er beskrevet som «pen». Perrys rolle i bøkene. I "Harry Potter og Mysteriekammeret" opptrer han hemmelighetsfullt (muligens et villspor fra forfatterens side for å få leserne til å tro at det er Perry som er ansvarlig for å ha åpnet Mysteriekammeret). Det blir senere avslørt at han i all hemmelighet har en kjæreste, Pernille Klarvang, som er prefekt for Ravnklo. Gulla oppdager denne hemmeligheten før de andre i boken, og det er gjennom henne Harry og de andre får vite om det. I "Harry Potter og Fangen fra Azkaban" går Perry sitt siste år ved Galtvort, og han blir gjort til Topptillitsmann. Han avslutter skolen i juni 1994, i en alder av 17. Han begynner raskt å jobbe for Magidepartementet under Herr Kroek (som han så på som sitt idol under "Harry Potter og Ildbegeret"), som aldri greide å huske Perrys navn korrekt, og kalte ham «Wilmersum» isteden. I "Harry Potter og Føniksordenen" blir Perry forfremmet til juniorassistent til magiministeren Kornelius Bloeuf, en forfremmelse som skapte splid i familien, og endte med at de ble fiendtlig innstilt mot hverandre. Blant annet ble julegaver sendt til ham sendt tilbake til familien igjen. Da Perry hørte at Ronny hadde blitt prefekt, sendte han Ronny et brev der han foreslo at han sluttet å henge sammen med Harry Potter, som Magidepartementet han mente løy om at Voldemort hadde returnert. Han foreslo også at Ronny skulle være lojal mot Venke Dolorosa Uffert, som Perry kalte en «herlig dame». Ronny rev istykker Perrys brev og kastet det på peisen. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" besøker Perry familien sin rundt jul, angivelig i et forsøk på å skvære opp med dem. Besøket hans viser seg imidlertid å være en unnskyldning for at den nåværende magiministeren, Rufus Grimst, skal kunne ha en samtale alene med Harry. Besøket ender katastrofalt, med at Fred, Frank og Gulla tar æren for å ha kastet mat i fjeset på Perry. Perry kommer også i begravelsen til Albus Humlesnurr sammen med flere medlemmer av Magidepartementet, blant andre Venke Dolorosa Uffert. Perry i filmene. I filmene blir Perry spilt av Chris Rankin. Man ser ikke mye av Perrys skikkelse på skjermen, men han oppfører seg pompøst (Rankin sa i et intervju at han med vilje overspilte for å få rollen). Mesteparten av Perrys rolle i filmene involverer prefektpliktene slik som å lede førsteårsstudentene til rommet i den første filmen. Så langt ser det ut som om han er skrevet ut av den fjerde filmen. Han dukker opp i den femte filmen, da han bla. holder Harry og Cho på Humlesnurrs kontor. Fred og Frank Wiltersen. Fred (1. april 1978–2. mai 1998) og Frank (1. april 1978) Wiltersen tvillingsønner av Arthur og Molly Wiltersen, og brødre til Rulle, Kalle, Perry, Ronny og Gulla. Som samtlige andre i familien Wiltersen, har også Fred og Frank flammende rødt hår. De blir også beskrevet som tettbygde, og er av de laveste i familien. Fred og Frank var skolens klovner, og mer interessert i å lage nye morosaker enn studiene sine. Det er derfor ikke overraskende at deres fødselsdag er 1. april (aprilsnarrdagen). De er ekstremt populære figurer blant fans av Harry Potter-serien, og mange av vitsene og pøbelstrekene deres er legendariske, både i bøkene og i den virkelige verden. De var knakkere på Griffings rumpeldunklag før de ble nektet å spille mer av Venke Dolorosa Uffert, og dermed valgte å slutte ved Galtvort. De eier nå en morobutikk i Diagonallmenningen. Til sin mors store skuffelse, er de hennes eneste sønner som ikke ble prefekter (selv om det er viktig å merke seg at heller ikke deres yngre søster Gulla oppnådde dette). De har veldig likt utseende og oppførsel, så til og med fru Wiltersen har iblant problemer med å se forskjell på dem. I "Harry Potter og Ildbegeret" begynner Fred og Frank å selge sine egne morosaker via postordre, under navnet «Wiltersens Wærste». De planlegger og utfører en pøbelstrek mot Harrys søskenbarn Dudleif Dumling ved at de ved et «uhell» mister flere av sine Tungtungetyggis på gulvet foran ham. Dudleif, som var på en påtvunget diett, spiste godteriet og hadde snart en halvmeter lang tunge som stakk ut av munnen. På VM i rumpeldunk imponerte de Ludo Humbag, sjefen for Avdelingen for magiske idretter og leker ved Magidepartementet med sine falske tryllestaver. Selv om deres mor ønsker at de skal følge i sin fars fotspor og begynne ved Magidepartementet, har bestandig deres største ambisjon vært å eie sin egen morosakbutikk. Harry (som hadde arvet flere penger enn han kunne bruke) gjør dette mulig ved at han gir dem premien han får etter å ha vunnet Tretrollmannsturneringen. De to tvillingene gir Harry god assistanse gjennom serien; i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban" gir de ham Ukruttkartet, og i "Harry Potter og Føniksordenen" avleder de lærernes oppmerksomhet slik at Harry kan bruke Flumnettet i Venke Dolorosa Ufferts kontor umerket. De var begge medlemmer i Humlesnurr-legionen, en gruppe Harry, Hermine og Ronny startet for å lære elevene ved skolen praktisk forsvar mot svartekunster etter at Uffert hadde fjernet all praktisk magi fra dette faget ved skolen. Senere dette året blir de to guttene nektet å spille mer rumpeldunk, og bestemmer seg for å gi opp sin formelle utdanning; de forlater derimot ikke skolen før de har gitt Humlesnurr sin siste respekt ved å starte en krig mot Uffert. Da de til slutt blir truet med tortur for å ha lagt fra seg en «portabel myr» i en korridor, velger de å stikke av på sopelimene sine, mens de på vei ut døren informerer sine medstudenter om sin nye butikk i Diagonallmenningen, og tilbyr rabatter til alle som vil mobbe Uffert på samme måte som de selv hadde gjort i flere uker. Sumpen holder seg ved skolen i ganske lang tid, siden Uffert ikke greier å fjerne den, og de andre lærerne ikke har spesielt lyst til å hjelpe henne. Etter at Uffert blir drevet fra skolen, fjerner professor Pirrevimp nesten hele sumpen med en gang, bortsett fra en liten bit som en hyllest til Wiltersen-tvillingene. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" fortsetter Fred og Frank å drive sin veldig suksessrike butikk i Diagonallmenningen. I "Harry Potter og Dødstalismanene" er de blant dem som forvandler seg til Harry ved hjelp av polyksir, slik at Harry kan komme seg trygt til Hiet. Frank (som er i par med Lupus på veien) blir truffet av Slurs "Sectumsemper-"våde og mister øret sitt. Han kommer først tilbake, hard såret. Etter en stund kommer Fred, som var i par med herr Wiltersen. For første gang siden Harry kjente ham, så Fred ut til å ikke ha ord. Han bare stirret forferdet ned på broren sin. Han kommer litt til seg selv igjen etter hvert og synes at en spøk som Frank hadde var skikkelig dårlig. De prøver seg på de franske jentene i bryllupet til Fleur og Rulle, med stort hell! Harry har ikke noe kontakt med tvillingene før på slutten av boka. De er bare nevnt når Lupus sier at verken herr Wiltersen eller Fred og Frank kan jobbe. Siden de ikke kan selge fra butikken sin, sender de produktene sine med uglepost. De er blant de HL-medlemmene som svarer på Harrys rop om hjelp med den falske galleonen. De er innstilt på å kjempe. Fred og Frank og resten av familien forsoner seg med Perry. Fred og Perry kjemper side ved side mot hver sin dødseter, helt til en eksplosjon få hele veggen bak dem til å rase sammen. Harry ser Perry ligger utstrakt over Fred og skrike "Nei" og skjønner at noe er galt. Han skjønner at Fred er død og beskriver ham med et siste glis på fjeset, som kom av at Perry spøkte. Frank er bare nevnt to ganger etter dette. Når det er "pause" i krigen har hele Wiltersen-familien samlet seg rundt Freds lik og Harry ser at Frank kneler ved hodet hans og etterpå slenger han og Laffen Styx en dødseter i bakken. Nitten år senere. Rowling har sagt at Frank aldri kom seg helt over Freds død, men gikk videre med livet sitt og kalte det første barnet sitt for Fred. Han fortsatte å drive Wiltersens Wærste i diagonallmenningen, en periode sammen med Ronny, som til slutt gikk over til å bli Svartspaner. Han giftet seg med Angelika Johnson og i tillegg til Fred, fikk de en datter som de kalte Roxanne. Bosted. Hiet er det fiktive huset som tilhører familien Wiltersen i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Det ligger like utenfor den fiktive landsbyen Ildering Sankt Veit i Devon i Storbritannia. Huset er veldig høyt – kanskje fire eller fem etasjer høyt – og holder seg stående kun ved hjelp av magi. Det er en godt gjemt rumpeldunkbane i nærheten som guttene i familien Wiltersen (og Gulla i hemmelighet) bruker. Ekte rumpeldunkballer kan ikke brukes i tilfelle de stikker av og flyr over gompelandsbyen like i nærheten. Hiet er svært magisk, og de fleste normale objekter i huset er fortryllet til å utføre oppgaver automatisk. Et sentralt objekt i huset er klokken fru Wiltersen bruker for å se hvordan familiemedlemmene har det. Viserne på klokken representerer familiemedlemmer, og urskiven viser steder eller tilstander de kan befinne seg i. Ved hjelp av dette kan fru Wiltersen se hvorvidt familiemedlemmene er hjemme, sover, reiser eller i livsfare. Huset har også et gammelt gravgespenst på loftet som holder Ronny Wiltersen våken om natten ved å slå på rørsystemene i huset. Huset opptrer som et trygt sted for Harry Potter å tilbringe sommeren, da han ikke kan være på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Frem til "Harry Potter og Føniksordenen" er Hiet hjemmet til alle familiemedlemmene utenom Rulle og Kalle. I bok 5 flytter de til Grimolds plass 12. Perry velger å gi sin lojalitet til Magidepartementet fremfor Albus Humlesnurr, og ble derfor ansett som ekskludert av familien av de fleste familiemedlemmene. Han flytter for seg selv, og gjør ikke opp med familien før i slutten av "Harry Potter og Dødstalismanene". I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" er det hjemmet til Arthur Wiltersen, Molly Wiltersen, Ronny Wiltersen og Gulla Wiltersen. Fred og Frank Wiltersen har fått seg hybel over butikken sin Wiltersens Wærste i Diagonallmenningen, og Kalle Wiltersen er også utflyttet. Perry Wiltersen valgte i bok 5 å gi sin lojalitet til Magidepartementet fremfor Albus Humlesnurr, og ble derfor ansett som ekskludert av familien av de fleste familiemedlemmene, og bor heller ikke hjemme lenger. I slutten av bok 7 blir han venner med familien igjen. I den siste boken tilbringer også Rulle Wiltersen og Fleur Delacour mye tid i Hiet, selv om de (i alle fall utover i boka) skaffer seg sitt eget hus. Ronny drar dit da han og Harry blir uvenner mens de leter etter Malacruxene. Fredrik Djervells familie bor like i nærheten av Hiet, og det blir også antydet at Lulla Lunekjærs familie også bor i nærheten et sted. Southport FC. Southport F.C er en engelsk fotballklubb som ble grunnlagt i 1881 i Southport, Merseyside. Klubben spiller i Conference National (Blue Square Premier). De havnet på 21. plass i sesongen 2010/11 og skulle egentlig ha rykket ned, men fikk bli i Conference national i og med at Rushden & Diamonds måtte trekke seg. Klubben spilte i den engelske fotballigaen fram til 1977, og ble da stemt ut og erstattet av Wigan. De ble da den siste klubben som ble valgt ut av ligaen før den ordningen ble avviklet på 80-tallet. Pr november 2011 ligger klubben på 5. plass i Conference National. Denne sesongen ser således ut til å bli klubbens beste siden den spilte i Ligaen på 70-tallet. Spillerstall. Southport FC i gult spiller mot Kidderminster Harriers F.C. Haakon Adelsten Lunde. Haakon Adelsten Lunde (født i Grønlia i Østre Aker 3. mars 1830, død i Kristiania. 22. september 1901) var Norges første xylograf. I xylografilære hos Hans Peter Hansen. Lunde ble innført i xylografikunsten av dansken Hans Peter Hansen, som oppholdt seg i Christiania i siste halvdel av 1840-årene for å skjære illustrasjoner for "Skilling-Magazin". Det tidligste, selvstendige xylografiarbeide Lunde utførte var illustrasjonene til Nicolai Wergelands "Rejse fra Havre de Grace til Christiania, indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr, stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader, Rebus og Kjældermænd, ibesynderlighed af Hr. Løjtnant Flink, Selskabets Spøgefugl, udgivet med Illustrationer af Hypokondristen Vollertsen til Adspredelse for melankolske Gemytter i mørke Timer". Christiania 1848. Redaktør for Illustreret Maanedsblad. Haakon Adelsten Lunde forsøkte seg i 1850-51 som redaktør for "Illustreret Maanedsblad", hvorav det utkom i alt 3 hefter, ett nummer i 1850, og to numre i 1851. Han tegnet selv og gjorde seg riktig i flid med illustrasjonene og innholdet. Til forleggeriet mottok han hjelp fra Adam Dzwonkowski (f. 1815), mens Johan Lorentz Fugllie (1818–1882) bidro til å oversette enkelte artikler fra utenlandske hefter. Det var ikke noe stort lesepublikum i Christiania på den tid så foretaket ble for smått og mislyktes. Xylograf for Henrik Ibsen, Andhrimner og Illustreret Nyhedsblad. Den litt eldre Harald Nissen fikk opplæring av Lunde og sammen skar de Henrik Ibsens illustrasjoner for "Manden/Andhrimner" (1851), som dikteren redigerte sammen med Paul Botten-Hansen og Aasmund Olavsson Vinje. Lunde var også en av initiativtakerne til det mest prestisjetunge ukebladet/magasinet som utkom i Norge i denne perioden "Illustreret Nyhedsblad" (1851–1866), og jobbet for bladet så lenge det eksisterte. Noen biografiske data. 7. oktober 1852 mottok Lunde et utdanningsstipend av staten på 50 spd. for å lære mer om håndverket i Hamburg og Leipzig. Han kom da i lære på verkstedet til Eduard Kretzschmar, som på denne tiden hadde hele 45 xylografer i arbeid. Haakon Adelsten Lunde ble gift med Karoline E. Lunde (f. 1825) fra Moss. De fikk to sønner, Einar N. Lunde (f. 1853) og Hans E. Lunde (f. 1856). Familien bodde ved folketellingen i 1865 i Bakerengen 1. Lunde gjør seg for alvor gjeldende i Christianias presse. Lundes xylografiske Værksted er tilflyttet Prokurator Egers Gaard No. 14 paa Hjørnet af Storgaden og Nygaden, hvor alle fremtidige Bestillinger af Træsnit modtages. Arbeidet udføres billigt og smukt og expederes hurtigt. Uglspeil, Iagttageren og Norsk Folkeblad. I 1859 startet Lunde et nytt illustrert vittighetsblad, som han kalte "Uglspeil". Etter bare fem numre hadde bladet ervervet livlig tilslutning av abonnenter, men Lunde manglet tålmodighet og valgte til lesernes overraskelse straks å legge foretaket på hylla. I samme periode, 1856-1861, kjøpte Sophonias Christian Krag (1803–1865) opp mange av Lundes tidligere publiserte snitt for gjengivelse i hans merkelige periodika "Iagttageren". Xylografistokkene hadde tidligere vært publisert i "Illustreret Maanedsblad" og i "Illustreret Nyhedsblad". Lunde avla eksamen og ble handelsborger av Christiania 8. desember 1862. Etter at Nyhedsbladet opphørte fortsatte Lunde hos konkurrenten "Norsk Folkeblad" (1866–1872) og i "Verdens Gang" som startet opp som ukeblad i 1868. For "Skilling-Magazin" arbeidet Lunde flere ganger, først i 1849, og så fra 1861 og videre til omkring 1880. På ulike adresser i Christiania. I skattematrikkelen for 1857 står Lunde med adresse i Jernbanetorget 3, og 1861 med adresse i Brogt. 12, hvor han enda befinner seg ved Folketellingen 1865 (R 3 L 2408) og i Adresse-Kalender for Norges Handel og Industri for 1865. Lunde er i årene 1862 og 1863 oppført med 300 spd i årlig inntekt. Haakon Adelsten Lunde var selv eier av eneboligen Munkegaden 4 på Bakerengen ved Ekeberg, (som fra 1881 ble omdøpt til Ingesgate 6 – ikke Engensgate!), og verksted hadde han hjemme i huset sitt, som lå som første hus på venstre side sett fra Bakerengveien (nå: Konows gate). Dette var et énetasjes hus, som ble revet tidlig i 1960-årene. Da Lunde var blitt enkemann og pensjonist flyttet han i 1900 ned i Gamlebyen, til første etasje i St. Hallvardsgate 2B. I Folketellingen for Kristiania 1900 står Lunde oppført som ”Forhv. Xylograf”. I St. Hallvardsgate 2B ble Lunde boende de siste to årene av sitt liv. Bygningen ligger på venstre side sett fra Oslogate. Lunde døde 71 år gammel i Kristiania den 22. august 1901. NFS 1981 OSL 87. Folketellingen for Christiania 1865 og Folketellingen for Kristiania 1900. Hans Peter Hansen. Hans Peter Hansen (født i København 20. desember 1829, død samme sted 18. november 1899) var en dansk xylograf, som begynte å arbeide i yrket i Norge, og som gjennom hele sin karriere fortsatte å levere tresnitt for norske ukeblader og bøker. Hans Peter Hansen var opprinnelig utdannet som urmaker, men han hadde også gått i xylografilære hos Hans Chr. Henneberg i firmaet til Axel Th. Kittendorff og J. P. Aagaard. Nøtteknekker for Wergeland. Hansen kom som ung mann i 1845 til Christiania med en dansk skuespillertrupp. Henrik Wergeland, som lå på dødsleiet og skrev på sine livserindringer, "Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk", fikk høre om ham og overtalte ham til å bli værende i byen for å skjære bildene for boka når den ble ferdig. Wergeland laget selv skisser og utkast til illustrasjonene, men det var Adolph Tidemand og Johannes Flintoe som utførte de fleste av illustrasjonene etter dikterens anvisninger. Dermed nedsatte Hansen seg som xylograf i Norge og arbeidet samtidig for "Skilling-Magazin". Hansen opptok en elev, Haakon Adelsten Lunde, og kom til å være den som innførte den første nordmann i xylografikunsten. Det var imidlertid ikke noen lønnsom affære å arbeide som xylograf i Norge på den tid. Innen Hansen forlot landet var han også blitt truet med gjeldsarrest. Kanne & Hansen XA, Leipzig. Københavnerliv på Dyrehavsbakken. Xylografi ved H.P. Hansen for J. Davidsens "Fra det gamle Kongens Kjøbenhavn". Kbh 1880. I 1859 reiste Hans Peter Hansen til Dresden for å lære mer om xylografering hos Gabler. Senere fikk han arbeide for Edvard Kretzschmar i Leipzig, hvor han også anskaffet seg et eget verksted sammen med en slektning, Philip Kanne. Hansen vant seg nå et rykte som dyktig portrettxylograf i den gamle manér, og firmaet Kanne & Hansen leverte i årene omkring 1860 en mengde tresnitt for Illustreret Nyhedsblad. I forbindelse med krigsutbruddet i 1864 ønsket ikke Hansen lenger å oppholde seg i Tyskland. Firmaet Kanne & Hansen ble oppløst, og nå etablerte han seg i København med verksted i St. Knuds vej 19. Hansen var i besittelse av en sikker teknikk, men sønnen, Hans Hansen jun. ble av enkelte ansett som en bedre xylograf enn sin far. Flere av sønnens tonete tresnitt har betydelig malerisk virkning. I arbeid for Frederik Hegel og Gyldendal. a>s "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg". Kbh. 1879. Hans Peter Hansen arbeidet mye for Frederik Hegel og danske Gyldendal, men de norske kunstmalerne som hjalp Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) med illustrasjoner til "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg" (1879), var slett ikke fornøyd med Hansens arbeider og ba om å slippe å få tegningene sine maltraktert av ham. Hegel og Asbjørnsen bøyde seg for ønsket, men på det tidspunkt hadde far og sønn Hansen allerede skåret og fått betalt for en mengde xylografistokker, og disse kom også med i verket. Hansen skar også illustrasjoner til "Jubeludgave af Ludvig Holberg", et praktverk i tre store foliobind. Södra Vi. Södra Vi er et svensk tettsted i Vimmerby kommune i fylket Kalmar län i landskapet Småland. I 2006 hadde tettstedet 1 182 innbyggere. Södra Vi ligger cirka 10 kilometer nord for Vimmerby. Aliens. "Aliens" er en kritikerrost amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986 regissert av James Cameron. Den er en oppfølger til Alien fra 1979. De ledende rollene spilles av Sigourney Weaver, Michael Biehn og Lance Henriksen. Filmen ble svært godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den vant to Oscar (beste spesialeffekter og beste lydeffekter), og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den vant også åtte Saturn Award (blant annet for beste film og beste regi), en BAFTA og en Hugo Award. Handling. Ripley (Sigourney Weaver) har ligget i hypersøvn i et romskip i 57 år når hun endelig blir reddet. Hun får lite sympati for hva hun har vært gjennom når hun endelig blir reddet. Derimot får hun masse kritikk for at hun har ødelagt verdier for millioner av dollar. Tl sitt sjokk oppdager hun at det nå er etablert en forskningsbase på planet LV-426 – hjemstedet til monsteret. Da de mister all kontakt med basen blir et team fra marinekorpset sendt ut for å sjekke nærmere, og Ripley blir med som rådgiver. Ved ankomst viser det seg at alle på basen er døde og at vesenene har overtatt stedet. Marinekorpset tvinges etterhvert inn i en kamp på liv og død mot en drøss av planetens morderiske vesener. Om filmen. Filmen ble innspilt i Pinewood Studios. Filmen ble svært godt mottatt av amerikanske kritikere, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes (2011) og 87% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner Filmen innbrakte $131 millioner på verdensbasis (enkelte kilder sier $183,3 millioner), hvorav $85,2 millioner i USA alene. Den ble den syvende mest innbringende filmen i USA i 1986. Produksjonskostnadene er estimert til $17-18,5 millioner. En lengre versjon ble utgitt på video i 1992. Storebro. Storebro er et svensk tettsted i Vimmerby kommune i fylket Kalmar län i landskapet Småland. I 2006 hadde tettstedet 974 innbyggere. Storebro ligger cirka 10 kilometer sør for Vimmerby. Universitetet i N'Djamena. Universitetet i N'Djamena (fransk: "Université de Ndjamena") er Tsjads ledende institusjon for høyere utdanning. Det ble etablert i 1971, da som "University of Chad", og skiftet til dagens navn i 1994. Universitetet var beregnet for 4000 studenter, men i dag har det rundt 6000 studenter. Gullringen. Gullringen er et svensk tettsted i Vimmerby kommune i fylket Kalmar län i landskapet Småland. I 2006 hadde tettstedet 974 innbyggere. Gullringen ligger cirka 20 kilometer nord for Vimmerby. Dagenham & Redbridge FC. Dagenham & Redbridge Football Club, eller bedre kjent som Dag & Red, er en engelsk fotballklubb som ble stiftet i 1992, og som spiller i Football League Two. Dag & Red holder til i Dagenham, Øst-London. Klubben spiller på sine hjemmekamper på Victoria Road stadion som har en kapasitet på 6 000. Spøkelser ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Denne artikkelen tar for seg spøkelser ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i bok- og filmserien om "Harry Potter" av J.K. Rowling. Blodbaronen. Blodbaronen er husspøkelse til huset Smygard. Han er også den eneste personen utenom Albus Humlesnurr som har noen som helst kontroll over Gnav, siden Gnav er vettskremt for ham. Han ble introdusert i" Harry Potter og De vises stein". I Harry Potter og Dødstalismanene får Harry vite av Den grå damen at Blodbaronen i sinne og fortvilelse drepte henne inne i en albansk skog. Deretter, når han skjønte hva han hadde gjort, drepte han seg selv. Siden det har han vært dekket av blodflekker. Den grå damen. Den grå damen er husspøkelse til huset Ravnklo ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Det er flere spøkelseshistorier om grå damer i Storbritannia, og man tror at de kan ha vært en inspirasjon til denne figuren. Ifølge et brev J.K. Rowling skrev til Nina Young, skuespilleren som spilte den grå damen i den første filmen, er den grå damen «en høyst intellektuell ung dame … Hun fant aldri ekte kjærlighet siden hun aldri fant en mann som levde opp til hennes standard.». Denne beskrivelsen ligner vagt på beskrivelsen av Lady Jane Grey, hvis spøkelse blir sagt å hjemsøke Tower of London. I Harry Potter og dødstalismanene innrømmer Den grå damen at hun var datteren til Rasla Ravnklo, og at hennes virkelige navn var Helena Ravnklo. Harry mistenker at den siste malacruxen er Ravnklos tapte diadem. Motvillig forteller hun at det var hun som stjal det fra sin mor i ren sjalusi. Rasla Ravnklo ønsket mot slutten av sitt liv å treffe sin datter igjen, og sendte en ung mann til de albanske skoger (hvor Helena gjemte seg) for å ta henne med hjem. Denne mannen viste seg å være Blodbaronen. Når Helena nektet å være med hjem til England ble Blodbaronen full av sinne og drepte henne. Når han innså hva han hadde gjort, bestemte han seg for å ta sitt eget liv. Hun forteller også at Blodbaronen var forelsket i henne. Dette fortalte hun også til Tom Venster (Fyrst Voldemort) som klarte og sjarmere henne. Han dro derfor til Albania for å finne tiaraen, som han fant. Voldemort plasserte tiaraen i nødvendeligrommet oppå en parykk på en byste. Den trinne munken. Den trinne munken er husspøkelse for Håsblås. Han er en godlynt mann, og veldig tilgivende. I "Harry Potter og De vises stein" ønsker han førsteårsstudentene en god dag, og sier han håper de blir valgt inn i Håsblåshuset. Han har også opptrådt på vegne av Gnav, da han like etter at førsteårsstudentene ankom Galtvort i "Harry Potter og De vises stein" ba pent om at Gnav skulle få være med på ankomstfesten igjen, etter at han ble bortvist på grunn av pøbelstreker. Gnav. Gnav er en poltergeist. I opptreden er Gnav en liten gammel mann med klær i ville farger og bjellehatt. Han er vanligvis mye mer irriterende enn han er farlig, men han opptrer på en vill og uforutsigbar måte. Gnav hører ikke på Galtvorts prefekter, lærere eller andre, unntatt Blodbaronen og Albus Humlesnurr. Argus Nask, vaktmesteren, som vanligvis må rydde og vaske opp rotet Gnav har forårsaket, er erkefienden hans og arbeider stadig for å få ham kastet ut av skolen. Gnav er ikke komplett kaotisk eller uten lojalitet. Under Venke Dolorosa Ufferts forsøk på å ta kontroll over Galtvort i "Harry Potter og Føniksordenen", viste han faktisk respekt for sine medbråkmakere Fred og Frank Wiltersen og tok dem på ordet («gi'a faen med flesk på fra oss, Gnav!») etter at de rømte fra skolen. Dette ble straks fulgt av hans fineste stund: Han stormet omkring på skolen mens han blant annet sjonglerte brennende fakler over elevenes hoder, dumpet en pose med taranteller i storsalen under frokost og skapte en oversvømmelse i hele andre etasje ved slottet ved at han dro ut alle kranene på toalettene. Det ser ut som om Gnav faktisk var vennlig innstilt mot den ellers så strenge Minerva McSnurp, på grunn av deres felles fiende Uffert. Da Gnav forsøkte å løsne en lysekrone fra taket, ble McSnurp sett mens hun visket at «Gjengene går den andre veien» til ham mellom leppene. Mens Uffert forsøkte å snike seg ut av Galtvort, løp hun inn i Gnav før hun kunne stikke av. Hun ble straks jaget ut av slottet av poltergeisten, som vekslet mellom å slå henne med en stokk og en sokk full av kritt. Gnav var også med og beskyttet skolen fra fyrst Voldermort og dødseterene hans i bok 7, dødstalismanene. her viste han seg og være veldig nyttig både ved å slippe svartbomber og andre (helst tunge) ting ned i hodene på diverse dødsetere. Nesten-Hodeløse Nikk. Nesten-Hodeløse Nikk (død 31. oktober 1492) er kallenavnet til husspøkelset til Griffing. Hans virkelige navn er Sir Nicholas De Mimsy-Toppington, og han har fått kallenavnet sitt fordi han nesten ble halshogd etter at han ble dømt til døden, men etter 45 hogg med en sløv øks ga bøddelen opp. Han søker stadig om å få være med i Den hodeløse jakten, men får avslag fordi han ikke har mistet hodet fullstendig. Harry Potter blir venn med Sir Nicholas da han er med på den 500. dødsdagsfeiringen hans i en av fangekjeller i slottet. Sir Nicholas' dødsdag er den eneste eksakte datoen gitt i "Harry Potter"-serien, og er derfor basisen for hele datosystemet som fans har satt sammen til serien. Ordet "mimsy" i Sir Nicholas' navn er lånt fra "Jabberwocky", et dikt skrevet av Lewis Carroll, på et fiktivt språk. Ordet blir forklart av Humpty Dumpty å være et ord som er sammensatt av "flimsy" ("spinkel") og "miserable" ("ynkelig") (ord som beskriver Sir Nicholas godt). Stønne-Stina. Stønne-Stina (Født mellom 1920 og 1942) holder til på jentedoen i tredje etasje ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Stina er en pike som døde 50 år før begivenhetene i bøkene, da mysteriekammeret ble åpnet for første gang, og basilisken der drepte henne. Stønne-Stinas viktigste rolle i "Harry Potter og Mysteriekammeret" er da hun hjelper Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang å finne noe informasjon om monsteret inne i mysteriekammeret. Stina hjelper også Harry med hans andre oppgave i Tretrollmannsturneringen, i "Harry Potter og Ildbegeret". Selv om Fredrik Djervell hadde fortalt Harry at han burde ta seg et bad mens han tenkte over oppgaven, og ga ham passordet til prefektenes bad, var det Stina som fortalte Harry hvordan han skulle løse hintet, ved å åpne det under vann. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" trøster hun Draco Malfang da han var bekymret over oppgaven Fyrst Voldemort hadde gitt ham. Portretter ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Denne artikkelen tar for seg fiktive portretter ved Galtvort i bok- og filmserien "Harry Potter" av J.K. Rowling. Den trinne dame. Den trinne dame er vaktposten ved inngangen til Griffings oppholdsrom, og blir ofte oppskaket hvis noen skal komme inn sent på kvelden/natten og vekker henne. I "Harry Potter og De vises stein" dro hun på besøk til et annet portrett midt på natten, og låste dermed Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang ute fra sovesalen sin. I "Harry Potter og Fangen fra Azkaban" ble den trinne dame angrepet av Sirius Svaart og det tok litt tid før hun våget å vokte Griffingtårnet igjen. Mens hun var borte var det Ridder Callagal som fikk oppgaven å vokte over inngangen. I den første filmen ("Harry Potter og De vises stein") ble den trinne dame spilt av Elizabeth Spriggs. Hun opptrådte ikke i den andre filmen, men i den tredje filmen ("Harry Potter og Fangen fra Azkaban") var hun tilbake, spilt av Dawn French. Den trinne dame opptrådte heller ikke i den fjerde filmen. Ridder Callagal. Ridder Callagal er et portrett av en eksentrisk ridder. Han fikk oppgaven å vokte inngangen til Griffings oppholdsrom ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban", da den trinne dame ble ødelagt etter sitt møte med Sirius Svaart. Ridder Callagal ble mislikt av alle siden han brukte halvparten av tiden foran inngangen til oppholdsrommet med å utfordre folk til duell, og resten på å komme på vanskelige passord som han forandret ofte. Han fikk ikke sparken før etter at han hadde latt Sirius Svaart komme inn, etter at Sirius hadde lest samtlige passord for den uken på en liste (som Nilus Langballe hadde satt sammen da han ikke greide å følge med på alle de nye passordene). Ridder Callagals portrett var allerede velkjent ved Galtvort i Rulle Wiltersens dager. Portretter av Galtvorts rektorer.. Portrettet til *Finius Persilius Svaart – En av forgjengerene til Sirius Svaart, og kjent for å være den minst populære rektor noen sinne. Portrettet til Rektor Kronian – En tidligere rektor ved skolen. Portrettet av *Armando Duppel – Forgjengeren til Albus Humlesnurr, beskrevet som skallet og med grått skjegg. Frödinge. Frödinge er et svensk tettsted i Vimmerby kommune i fylket Kalmar län i landskapet Småland. I 2006 hadde tettstedet 379 innbyggere. Frödinge ligger cirka 15 kilometer vest for Vimmerby. Frödinge er kanskje mest kjent for sine smålandske ostekaker som lages hos Frödinge Mejeri AB som har cirka 160 ansatte. Frödinge trekirka er fra 1744. Ragnhild Bjørnebekk. Ragnhild Bjørnebekk (født 1946) er forsker ved Politihøgskolen. Hun har tidligere vært forsker/stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og gjesteforsker ved Psykologisk institutt UiO. Hun er utdannet cand. paed. ved Pedagogisk forskningsinstitutt i 1986. Hun er mye brukt som ekspert i media i spørsmål rundt vold, kriminalitet og gjenger. Zaghawa. Zaghawaene er en afrikansk etnisk gruppe eller stamme som tradisjonelt holder til øst i Tsjad og nordvest i Darfurregionen i Sudan. De omtaler seg selv som "beriene", men de er mere kjent som zaghawaene, et navn de har fått av arabere i området. Samlet utgjør de rundt 450 000 mennesker, hvorav 310 000 i Sudan og 130 000 i Tsjad. I tillegg lever anslagsvis 10 000 som innvandrere i Libya. Drøyt 340 000 zaghawaer snakker et eget språk, som også kalles zaghawa, som tilhører den nilosahariske språkfamilien. Rundt 110 000 av zaghawaene i Sudan har blitt arabisert. Tradisjonelt har zaghawaene delvis vært nomader, og særlig livnært seg gjennom oppdrett av kameler og sauer. I løpet av de siste par tiårene har en stor del av zaghawaene forlatt de tradisjonelle hjemområdene nordvest i Darfur og slått seg ned i de mer nedbørrike områdene lenger sør i regionen, i områder som tradisjonelt har vært befolket av andre folkegrupper. Mange har også bosatt seg i Sudans hovedstad Khartoum eller utvandret til Libya. Tross sitt beskjedne antall, dominerer zaghawaene politisk i Tsjad. Den nåværende presidenten, Idriss Déby, og flere tidligere statsministre og andre regjeringsmedlemmer i Tsjad er zaghawaer. I Sudan danner zaghawaene kjernen i opprørsbevegelsen Justice and Equality Movement (JEM). Darfur-konflikten har gjort 100 000 opprinnelig sudanesiske zaghawaer til flyktninger i Tsjad. Sevede. Sevede var et av de små folklandene som senere ble til landskapet Småland. Sevede omfattet hele nåværende Vimmerby kommune, hele Misterhults sogn og de nordre delene av Kristdala sogn. Sevede folkland strakk seg fra innlandet med Vimmerby som sentralt sted med tingplass ut til kysten med havnplass i Figeholm. Sevede betyr «rik på vassdrag» og henviser til Stångån. Sevede tilhørte under middelalderen Kalmar slottslän og sto under kontroll av fogden på Kalmar slott. Katarina Sederholm Hoff. Katarina Ulla Marian Sederholm Hoff (født 19. juni 1968 i Finland) er en norsk tidligere friidrettsutøver og vektløfter. Hun er født finsk, men skiftet statsborgerskap i 1998 i forbindelse med ekteskap med den norske kulestøteren Roar Hoff. Friidrett. Sederholm Hoff er norsk rekordholder i kulestøt for kvinner med 17,11 meter fra 1998. Hun representerte Stjørdal Friidrettsklubb. Hun har de 20 beste resultatene av en norsk kulestøter gjennom alle tider i Norge, og er tre ganger norsk mester fra årene 1998, 1999 og 2000. Lorenz A. Lossius. Lorenz A. Lossius er et firma innen klippfiskbransjen i Kristiansund. Firmaet ble etablert i 1833, og det har hele tiden hatt tilknytning til Lossiusgården på Innlandet i Kristiansund. Lorenz A. Lossius er i dag det eneste firmaet i bransjen i den tradisjonelle klippfiskbyen på Nordmøre. Firmaet har 12 ansatte og produserte i 2006 850 tonn klippfisk. Firmaet eksporterer særlig mye til landene Portugal og Brasil. Dackefeiden. Statue av Nils Dacke i Virserum Dackefeiden, oppkalt etter Nils Dacke, en bonde og en opprørsleder fra Torsås i sørlige Småland i Sverige, var et bondeopprør i 1542 mot Gustav Vasas skattebyrder og den rådende kirkepolitikken. I området Småland var Dacke og hans følgesvenner misfornøyd med de tunge byrdene av skattene og innføringen av lutheranismen eller protestantismen og konfiskeringen av kirkens eiendommer. I 1543 ble opprøret knust og Nils Dacke ble drept. Bakgrunn. I 1523 hadde Kalmarunionen i praksis opphørt da Gustav Vasa ble innsverget som konge over Sverige. Allerede før den tid hadde unionen ble svekket av store stridigheter, spesielt mellom kongemakten og høyadelen. Dette hadde påvirket de svensk-danske grensebygdene hvor en sterk selvstendighet hadde utviklet seg som en følge av de mange krigstoktene som hadde passert gjennom området. For å forsvare seg måtte bøndene organisere seg selv og faktisk sluttet bondefred med bøndene på den andre siden av grensen. Gustav Vasa begynte å organisere en viss form for sentralisering av styringen av Sverige. Nye skatter og kontrollinstrumenter ble innført samt nye pålegg på bøndene. Ikke minst kom mange av bøndene indirekte til å bli påvirket av reformasjonen i og med at mange av kirkene og klostrene ble dratt inn og gitt til adelsmenn og høyadelen som stilte helt andre krav til bøndene enn kirken hadde gjort. Samtidig ble mange nybønder rammet av at det ble tatt inn nye og hardere skatter fra dem. Nils Dacke var en av disse nybyggende bønder som ble rammet hardest av disse nye reguleringene. Opprørets utvikling. Gustav Vasas hær på veg for å slå ned Nils Dackes opprør I 1542 gjorde bøndene i Småland under ledelse av Nils Dacke opprør mot Gustav Vasas regime. Opprøret ble kalt for «Dackefeiden», en underdrivelse med tanke på at det egentlig var en borgerkrig mot kongen. Opprøret var et av mange opprør mot Gustav Vasas styre, men i kontrast til andre samtidige opprør var dette ledet av bønder og ikke støttet av den lokale adelen. Opprøret begynte sommeren 1542 da kongens fogder ble angrepet og drept da de kom for å kreve skatter. Gustav Vasa reagerte ved å sende en militær styrke ledet av sin svoger, Gustav Olovsson Stenbock. Hans forsøk på å knuse opprøret feilet, og han ble beseiret av Dackes stadig økende hær av bønder. Andre forsøk på å overvinne Dacke militært feilet også. Opprøret spredde seg raskt over Småland, Öland, Östergötland og skogsbygdene i Västergötland. Byene Kalmar og Jönköping forble dog i kongemaktens hender. De fleste borgerne i byene støttet likevel Nils Dacke, men konsentrasjonen av Gustav Vasas leiesoldater i byene gjorde sitt til at de holdt seg rolige. Kalmar ble utsatt for en blokade på land- og sjøsiden, men bevoktningen mot vann var ikke sterk nok til helt å forhindre inn- og utførsel av varer med skip. Nils Dacke og hans menn beseiret lett de kongelige styrkene som ikke var vant med strid og krig i vanskelige skogstrakter. Ved Kisa led kongens styrker et uventet, hardt nederlag da Dackes menn lot anlegge en tømmervase som, da den falt ned, knuste leiesoldatene som ikke var forberedt på en slik krigføring i uoversiktig terreng. Dacke og hans menn hadde raskt tilpasset seg terrenget til sin fordel. Samtidig ble de kongelige troppene i bispesetet i Växjö omringet på alle hold av opprørere. Soldatene ble evakuert til Jönköping og da hersket Nils Dacke og hans menn over hele det indre Småland. Den 8. november 1542 ble kongen derfor tvunget til å gå med på en fredsavtale. Dacke ble da funksjonell leder for Småland og i den funksjon lot han gjennomføre flere reformer. Den katolske gudstjenesten ble gjeninnført og grensehandelen med Danmark ble igjen tillatt. Men etter hvert begynte bondeorganisasjonen å briste i sammenføyningene. Mange av Dackes tilhengere hadde problemer med å dra jevnt med de andre bondelederne og drev på med sine egne krigsaksjoner. En av disse var Simon Bagge i Sunnerbo som etter hvert var mer å betrakte som banditt og røver som plyndret bøndene i området. De måtte også kjempe mot en stadig tiltagende isolering da Gustav Vasa forbød all handel med smålendingene, og Dacke selv hadde problemer med å kommunisere med likesinnede bønder andre steder. Misnøye eksisterte i stort sett hele Sverige, men nådde aldri disse bondelederne. På begynnelsen av 1540-tallet slo avlingene feil over hele Småland, noe som økte lidelsene. Nedsettende propaganda om Nils Dacke ble også spredt som merket ham som en forræder og en kjetter. I løpet av vinteren og våren 1543 slo Gustav Vasas soldater nådeløst tilbake, og Småland havnet atter direkte under den svenske krongen. Det avgjørende slaget skjedde på isflakene ved innsjøene utenfor Virserum. I mars hadde Gustav Vasa begynt å marsjere fra Linköping til Kalmar med sin hær, bestående av svenske rekrutter og tyske leiesoldater, men han ante uråd på vegen etter erfaringen med tømmervasene ved Kisa og tok ikke den korteste vegen over Högsby til Kalmar, men valgte isteden en omveg over Virserum. Denne gangen ble større styrker benyttet og bøndene ble angrepet fra to kanter, fra Östergötland og Västergötland. Ved å angripe fra isen hadde leiesoldatene en fordel framfor å angripe i et åpent lende, og da Nils Dacke ble såret allerede i begynnelsen av stridighetene, spredde kaoset seg blant bøndene. Til tross for at bondehæren var tallmessig overlegen, kunne deres armbrøster, høygafler og fåtallige skytevåpen ikke beseire den kongelige hæren. Nils Dacke klarte å flykte til tross for at han var såret, men ble på slutten av august omringet da han nedbrutt forsøkte å flykte fra landet og skutt til døde i Rödby, Blekinge. I henhold til legenden ble hans lik fraktet til Kalmar hvor hans hode ble vist fram for offentligheten med en krone av kobber som en advarsel mot andre. Etterspill. Etter krigen ventet en sviende hevn mot alle bøndene i deltagende sognene og for dem som hadde deltatt blant opprørerne. Noe amnesti ble ikke gitt. Lederne som ble tatt til fange og henrettet sammen med de prestene som hadde støttet opprøret. Dackes hjembygd ble brutalt herjet og hans slektninger ble enten henrettet eller sammen med andre opprørere deportert til Finland. Samtidig fortsatte kaoset ved flere av de lokale bondehøvdingene fortsatte å leve av plyndringer og drev sin private krigføring selv flere år etter at Nils Dacke var død. Hvert sogn fikk ulike former for kollektive bøter på mellom 0,8 og 2 mark per bonde. Hver bonde fikk dessuten bøte et antall okser som ble sendt som «forsoningsgaver» til det kongelige magasin i Mälardalen. En annen effekt ble at Gustav Vasa drev igjennom noe drastiske tiltak mens han ventet med innføre andre drastiske reformer. Ved riksdagsmøtet i Västerås 1544 ble det innført arvelig tronfølge, noe som erstattet det tradisjonelle valgkongedømme i Sverige. Økonomisk ble krigen en katastrofe for Småland og en tilsvarende begynnelse for Sverige som helhet. Sverige kom seg dog igjen ganske hurtig, men Småland trengte flere tiår for å komme opp på det samme befolkningsnivå og økonomiske nivå som før Dackefeiden. Nils Dacke i dag. I Virserum, stedet der det endelige slaget etter sigende skal ha skjedd, har Nils Dacke blant annet blitt hyllet med en statue i sentrum. I løpet av 1970-tallet ble et teaterstykke om Nils Dacke oppført og det ble satt opp på nytt i Virserum i 2007. I svensk dagligtale refereres det til noe som skjer sjelden med vendingen: «ikke hendt siden Dackefeiden». Dette er framfor alt et uttrykk i sørlige Sverige, men kan også forekomme i andre steder. Fellesstrekningen i øst. Ensjø T-bane stasjon. Stasjonsområdet her er det eneste på strekningen som ikke ligger i tunnel Fellesstrekningen i øst er en strekning på T-banen i Oslo, beliggende i Bydel Gamle Oslo. Den ligger mellom Fellestunnelen i vest og før Lambertseterbanen, Østensjøbanen og Furusetbanen begynner i øst. Strekningen åpnet i 1966 og har tre stasjoner: Ensjø stasjon, Helsfyr stasjon og Brynseng stasjon. Grunnen til at det ikke er en del av de andre banestrekningene finner man i historien: Lambertseterbanen og Østensjøbanen fantes (som trikkelinjer) lenge før denne strekningen ble åpnet, og intensjonen bak den nye strekningen var både å betjene disse banestrekningene, samt Furusetbanen som kom noen år senere. Man kan derfor ikke knytte den til noen spesifikt av de nevnte banene, eller si at den ene av banene grener av den andre mtp åpningstidpunkt: Alenestrekningene for Lambertseterbanen og Østensjøbanen var på plass før fellesstrekningen. Bruksgraden på strekningen er høy, det går fire ruter her, dog snur rute 1 på Helsfyr utenfor rushtid. Likefullt, 4 avganger i kvarteret, eller 16 i timen er langt over det vanlige for t-banen i Oslo, med unntak av Fellestunnelen i sentrum. "Ruter har utredet en rekke alternativer for å løse de litt mer langsiktige kapasitetsbehovene ved ny metrotunnel, med markedsgrunnlag, kapasitet, knutepunkter og grunnforhold/kostnader som de mest sentrale elementene i vurderingen. Den optimale løsningen synes å være en ny tunnel Majorstuen-Bislett-Stortinget-Grünerløkka-Tøyen-Ensjø-Helsfyr-Bryn.... Sum samfunnsnytte ved ny tunnel vil være ca 30 mrd kr. Størst andel er kundenes tidsgevinst ved at vi kan øke frekvensen på grenbanene." Oversikt. Reisetid og avstander sett fra Tøyen. Voskresensk. Voskresensk (russisk: Воскресе́нск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km sørøst for Moskva, ved bredden av elva Moskva. Bystatus ble innvilget i 1938. Innbyggertall: 77 871 (folketelling 2002). Vereja. Vereja (russisk: Вере́я) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Protva, 113 km sørvest for Moskva. Innbyggertall: 4 957 (folketelling 2002). Byen Vereja ble først nevnt i en krønike i 1371. Den var senteret i fyrstedømmet Vereja på 13–1400-tallet. Kristi fødsels katedral i det lokale kreml ble bestilt av Vladimir av Staritsa til minne om erobringen av Kazan i 1552. Katedralen gjennomgikk en omfattende ombygging på 1700-tallet, og et høyt neoklassisistisk klokketårn ble reist i 1802. Den eldste sognekirken stammer fra 1667-79. Golitsyno. Golitsyno (russisk: Голи́цыно) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 40 km vest for Moskva. Innbyggertall: 19 500 (estimat 2004), 16 189 (folketelling: 2002). Den ble grunnlagt som en bosetning i 1872, og fikk innvilget bystatus i 2004. William Wain Prior. William Wain Prior (født i København i Danmark 18. juli 1876, død i Frederiksberg 9. mars 1946) var en dansk offiser, mest kjent som for å ha hatt posten som øverstbefalende for den danske hæren fra 1939 til 1941. Han ledet hæren gjennom den korte kampen mot tyskerne morgenen 9. april 1940. Tidlig karriere. William Wain Prior ble ble øverstbefalende for 5. regiment i 1928, en post som han holdt i to år. Han hadde diverse poster i generalstaben inntil han ble sjef for generalstaben i 1931. Fra 1937 til 1939 var han øverstbefalende for Sjællandske Division. I 1939 ble han utnevnt som øverstbefalende for den danske hæren. På 1930-tallet argumenterte han for en utvidelse av hæren, men disse ønskene ble ikke støttet av flertallet i Folketinget, som fryktet at det nazistiske Tyskland ville oppfatte en utvidelse av militæret som en provokasjon. Angrepet på Danmark i 1940. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940, ønsket Prior at hæren aktivt skulle forsvare landet. Regjeringen delte ikke hans holdninger, blant annet av frykt for at byer som København skulle bli utsatt for lignende og like ødeleggende bombardementer som Warszawa nettopp hadde opplevd under den tyske invasjon av Polen i 1939. Prior fortsatte som øverstbefalende under den første delen av okkupasjonen og han arbeidet blant annet for at den danske hæren ikke skulle bli aktivt involvert på tysk side. Han forlot sin stilling i oktober 1941. Angrepet på Danmark i 1940. Angrepet på Danmark i 1940 ("Unternehmen Weserübung-Süd") var det tyske angrepet på Danmark 9. april under 2. verdenskrig. Angrepet var underordnet hovedangrepet rettet mot Norge "(Weserübung-Nord)". Kodenavnet kan oversettes til norsk som "Weser-øvelse"; Weser er en elv i Tyskland. Danmark var strategisk sett ikke viktig for Tyskland, med unntak av at Danmark kunne benyttes som utgangspunkt for operasjoner mot Norge og sikring av forsyningslinjene til styrkene i Norge. Opprinnelig gikk planen ut på å presse Danmark til å godta at tyske land-, sjø- og luftstridskrefter kunne benytte dansk territorium, men etter en endring i planene krevde Hitler at både Norge og Danmark skulle invaderes. Det danske forsvaret var både tallmessig og utstyrsmessig underlegent det tyske, og de danske styrkene utkjempet en kort motstandkamp. Etter to timer kapitulerte den danske regjeringen av frykt for at tyskerne skulle bombe København slik de hadde gjort i Warszawa under felttoget i Polen i september 1939. Enkelte avdelinger fortsatte å kjempe etter at kapitulasjonen var et faktum, men etter ytterligere to timer ble alle kamphandlingene innstilt. Opptakten. Våren 1939 begynte det britiske marinedepartementet å anse Skandinavia som en potensiell slagmark i en fremtidig konflikt med Tyskland. Den britiske regjeringen var lite villig til å involvere seg i en ny storkonflikt på det europeiske kontinentet og overveide å innføre en blokade for å svekke Tyskland indirekte. Den tyske rustningsindustrien var avhengig av jernmalm-import fra Kiruna i Nord-Sverige, og om vinteren når Bottenviken var frosset og ufarbar ble jernmalmen skipet ut fra den nordnorske havnebyen Narvik. Britisk kontroll over norskekysten ville dermed bidra til å styrke blokaden av Tyskland. I oktober 1939 diskuterte sjefen for den tyske "kriegsmarine" storadmiral Erich Raeder og Adolf Hitler trusselen eventuelle britiske baser i Norge ville medføre. Raeder argumenterte med at kontroll over Norge ville gjøre det mulig å kontrollere havområdene i nærheten og tjene som et utgangspunkt for fremtidige ubåtoperasjoner mot Storbritannia. På dette tidspunktet var ikke de andre grenene av Wehrmacht interessert i forslaget, og Hitler hadde akkurat utgitt et direktiv som fastslo at hovedoppgaven for Wehrmacht var en bakkeoffensiv gjennom Nederlandene. Etter utbruddet av vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen økte både vestmaktenes (Storbritannia og Frankrike) og Tysklands interesse for Norden. Storbritannia og Frankrike ønsket å bistå Finland og søkte om tillatelse fra de nøytrale landene Norge og Sverige til å transportere tropper og forsyninger gjennom disse landenes territorier. Hitler fryktet at hans motstandere Storbritannia og Frankrike skulle stasjonere tropper i de nordiske landene og true Tyskland derfra. En slik britisk-fransk kontroll over Norden ville stoppe tyskernes import av jernmalm fra Nord-Sverige. Norge og Sverige ville imidlertid ikke frivillig gå med på troppetransporter og stasjonering av allierte tropper i Nord-Norge og Nord-Sverige. I tillegg ville den tyske marinen gjerne ha baser for ubåter i Norge. Derfra ville de lettere kunne komme ut i Atlanterhavet og true konvoiene med forsyninger til Storbritannia. Dels hadde Hitler også et behov for en hurtig overbevisende seier som kunne fjerne motstanden mot ham blant den tyske militære ledelsen. Danmark var strategisk sett ikke viktig for Tyskland med unntak av at Danmark kunne benyttes som et utgangspunkt for operasjoner mot Norge. Opprinnelig hadde Hitler kun planer om å tvinge Danmark til å godta «en begrenset krenkelse av landets suverenitet», slik at Wehrmacht kunne benytte Nordjylland som base og Ålborg som en mellomlandings- og kampflyplass. Den 1. mars 1940 utga Hitler et direktiv som krevde at både Norge og Danmark skulle invaderes, og den 5. mars fikk general Leonhard von Kaupisch kommandoen over invasjonen av Danmark, "Weserübung-Süd". Dansk-tysk ikke-angrepspakt. Den 31. mai 1939 undertegnet Danmark og Tyskland «"Den Dansk-Tyske Ikke-Angrebstraktat af 1939"». I den sto det at «Kongeriket Danmark og det tyske Rike vil i intet tilfelle skride til krig eller noen annen art av maktbruk mot hverandre». Traktaten ble inngått mellom Danmarks utenriksminister P. Munch og det tredje rikes riksutenriksminister Ribbentrop og gjaldt i ti år med mulighet for forlengelse. Tysklands styrker og angrepsplaner. Den 5. mars ble general Leonard von Kaupisch og hans stabssjef generalmajor Himer beordret som øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark. Generalmajor Himer fungerte som den tyske øverstkommanderende inntil von Kaupisch ankom København 10. april. Den 2. april fastsatte Hitler datoen for angrepet til 9. april kl. 04.15 (05.15 tysk sommertid). Danmarks forsvar i 1940. Kong Christian X av Danmark. I 1937 var det åpenbart for den danske regjeringen at det danske forsvaret måtte moderniseres og utvides for å kunne avskrekke naboen i sør. Samme år ble en utvidelse av hæren påbegynt. Blant annet ble det opprettet en overkommando, to divisjoner – en for forsvaret av Sjælland og en for forsvaret av Jylland – en garnison på Bornholm; flyvåpenet ble omstrukturert og det ble opprettet støtteenheter innenfor luftvern, ingeniørtropper og transportenheter. Hærens øverstkommanderende var den 70-årige danske monarken Kong Christian X av Danmark. Generalmajor William Wain Prior var sjef for hæren og viseadmiral H. Rechnitzer var sjef for marinen. Den Sjællandske Division var under kommando av generalmajor Hans Aage Rolsted og hadde hovedkvarter i København, mens Den Jydske Division under kommando av generalmajor Frederik Christian Essemann hadde hovedkvarter i Viborg. De to divisjonene bestod av syv infanteriregimenter, to kavaleriregimenter, Den Kongelige Livgarde (kongens garde) og tre feltartilleriregimenter. Men regimentene var egentlig små administrative staber ansvarlige for opptreningen av 6 600 vernepliktige hvert år, noe som innebar at regimentene var alvorlig underbemannet. I løpet av vinteren 1939-1940 ble hæren delvis mobilisert, og den 9. april 1940 hadde den danske hæren i alt 15 000 mann, hvor 8 000 av dem var vernepliktige. Den danske hæren og marinen hadde mye foreldet materiell og ingen eller lite felterfaring. Den danske hæren hadde ikke vært i kamp siden 1864 da den kjempet mot Preussen og Østerrike i den andre slesvigske krig. De fleste danske soldatene var utrustet med geværet M.1889 og en sykkel, og enkelte hadde maskingeværer av typen Madsen M.1929 eller rekylgeværer av typen Madsen M.1924. Soldatenes uniformering besto for det meste av en svart kappe og stålhjelm. En av de danske soldatenes få fordeler i den korte konflikten var M.1938 Madsen 20 mm maskinkanon som viste seg å være et godt panservernvåpen. For de tyske panservognene ble møtet med dette våpenet en ubehagelig overraskelse. Hæren hadde også noen 37 mm Bofors M.1937 panservernskanoner i besittelse. Som luftvern hadde den danske hæren luftvernskanonen 75 mm L/49 M.1932. Tre batterier var stasjonert i Sønderjylland, og klarte å treffe flere av tyskernes bombe- og jagerfly i løpet av den fire timer lange krigen mot tyskerne. Gruppe fra et av 4. Bataljons sykkelkompanier som har deltatt i trefningen ved Bredevad, fotografert ved Hellevad den 9. april 1940. Hæren ble støttet av Hærens Flyvertropper (Hærens flyvåpen) som besto av to jagerskvadroner utrustet med 13 Gloster Gauntlet dobbeltdekkere og syv av de moderne nederlandske jagerflyene Fokker D.XXI. I tillegg til disse hadde det danske luftvåpenet 28 rekognoseringsfly og 19 skolefly. De danske luftstyrkene var stasjonert på Værløse flystasjon nær København. Den danske marinen hadde sin opprinnelige base i København, men som følge av mobiliseringen hadde fartøyene blitt utstasjonert på forskjellige steder i landet. Marinen besto av 1 500 mann og 58 fartøy (2 artilleriskip, 6 torpedobåter, 7 undervannsbåter, 3 mineleggere, 9 minesveipere, 4 inspeksjonsskip samt verksteds- og oppmålingsskip). De fleste skipene var imidlertid gamle og foreldede. De beste fartøyene var de to gamle artilleriskipene «Peder Skram» og «Niels Juel». De mest moderne var tre torpedobåter bygd i begynnelsen av 1930-årene og fire undervannsbåter. Marinen hadde sitt eget flyvåpen (Marinens Flyvevæsen) som besto av to luftflotiller (på skvadronstørrelse), en av dem utrustet med 13 gamle Heinkel H.E.8 sjøfly med hovedbase i København og en flotille utrustet med åtte av de eldre Hawker Nimrod Mk. II jagerflyene med base på Avnø. Kystforsvarets forter ved København (Middelgrundsfortet, Flakfortet og Dragørfortet) var ikke krigsbemannte. På Middelgrundsfortet hadde man i begynnelsen av april 1940 gjort klar til å motta 450 nye rekrutter den 9. april. Masnedøfortet ved Storstrømmen var ikke operativt og var derfor kun bemannet med en sivil fortmester og to vernepliktige. Ved begynnelsen av andre verdenskrig i september 1939 la den tyske marinen ut minefelter i internasjonalt farvann ved inngangene til Østersjøen. I november 1939 ble den danske regjeringen fra tysk side presset til også å utlegge minefelter i dansk territorialfarvann i Øresund og i Storebælt og Lillebælt. Tyskerne mente å ha konstatert at britiske ubåter hadde passert neddykket inn i Østersjøen gjennom dansk territorialfarvann, til tross for at dette var forbudt i henhold til de danske nøytralitetsbestemmelsene. De danske minefeltene ble bevoktet av danske orlogsfartøyer og de tyske tilsvarende av tyske fartøyer. I slutten av mars 1940 begynte tyskerne å rydde gjennomganger gjennom deres egne minefelter. Også ved innseilingen til Københavns havn var det lagt ut minefelter idet det i henhold til de danske nøytralitetsbetemmelsene ikke var tillatt fremmede krigsskip i å entre havnen. Men våren 1940 var minefeltene deaktiverte og bevoktningen inndratt på grunn av store mengder is i Øresund. Invasjonen. a> transportfly flyr inn over Danmark om morgenen 9. april 1940. Den 8. april ble det beordret allmenn alarmberedskap. Dette innebar at soldatene fikk utlevert skarp ammunisjon, forbindingspakker og identifikasjonsmerker. Hjelmer kunne taes av, mens lærtøyet kun kunne løsnes. Mannskapet kunne hvile i sengene sine, men lyset måtte ikke slukkes og dørene skulle stå åpne. Kjøretøyenes motorer skulle varmes opp med passende mellomrom. Ordren lød: «Ved direkte angrep på dansk territorium skal styrkens oppgave og kampens hensikt være en klar og utvetydig tilkjennegivelse av viljen til forsvar - uansett styrkeforholdene.» Klokken 01:00 om morgenen den 9. april fikk passasjerskipet «Hansestadt Danzig» Helsingør i sikte. Skipet hadde med seg en forsterket bataljon og hadde seilt nord om Sjælland gjennom Storebælt. En time senere seilte fergene «Mecklenburg» og «Schwerin» fra Warnemünde med de tyske troppene som skulle gå i land i Gedser. Samtidig gikk linjeskipet «Schleswig-Holstein» på grunn på Vengeancegrunden i Storebælt, mens resten av skvadronen med troppene som skulle landsettes i Korsør fortsatte sin kurs nordover. Imens i København drøftet general Leonard von Kaupischs stabssjef generalmajor Himer og ambassadør Cecil von Renthe-Fink den forestående diplomatiske aksjon. Klokken 03:30 krysset en tysk patrulje grensen ved Nyhus sø, og gjemte seg hos en hjemmetysker (tysker boende i Danmark) i landsbyen Rønsdam. Disse soldatene skulle senere sikre Padborg stasjon før det første tyske pansertoget rullet over grensen mot nord. Imens snek en gruppe sivilkledde soldater fra Brandenburger-avdelingen seg inn i Padborg. Samtidig mottok Generalkommandoen en melding fra garnisonen i Tønder og grensegendarmeriet mellom Møllehus kro og Rens om at man kunne høre motorstøy og kommandorop sør for grensen. På grensen ved Kruså var derimot situasjonen rolig. Danskene fikk de første advarslene da Søværnskommandoen mottok en melding fra torpedobåten «Glenten» om at de hadde berget 32 tyske soldater kvelden før, etter at en tysk bukserbåt forliste i Storebælt klokken 21:20 etter en kollisjon med et annet tysk skip. Meldingen var forsinket på grunn av at den ikke kunne sendes via radio på grunn av hemmeligholdelse, og forsvarsminister Alsing Andersen og sjefen for den danske marinen, viseadmiral Rechnitzer ble vekket og informert om situasjonen. Klokken 03:40 beordret kapteinen på inspeksjonsskipet «Ingolf» klart skip fordi de oppfattet situasjonen med stadig flere mørklagte tyske skip omkring seg som truende. Fem minutter senere fikk Den Jyske Division melding fra garnisonen i Tønder om at man kunne høre motorstøy fra Rends til Avntoft. Klokken 03:55 observerte utkikksmannen på Middelgrundsfortet to skip (isbryteren «Stettin» og passasjerskipet «Hansestadt Danzig») på vei mot København, og alarmerte vakthavende kystløytnant. Han gav ordre om å belyse fartøyene med lyskastere og heise internasjonalt stoppsignal. Da skipene ikke reagerte ga han ordre om å avfyre varselskudd, men kanonen virket ikke, og skipene fortsatte. Samtidig ringte den tyske ambassaden i København til utenriksministeriet og bad ministeriets direktør om å meddele utenriksminister Munch at den tyske ambassadør ønsket en samtale med ham kl. 04:20. Klokken 04:00 i Padborg overrasket tre danske grensevakter tyske soldater fra Brandenburger-avdelingen. Danskene ble skutt ned på stedet og ble de første danske tapene i invasjonen. Ti minutter senere rapporterte grensevaktene i Sæd til Tøndergarnisonen at «fire tyske soldater stod og rokket ved den danske grensebommen», og på bakgrunn av denne meldingen ble garnisonens soldater alarmert. Wesertag. Klokken 04:15 krysset tyske tropper grensen ved Kruså, Padborg, Rens og Sæd. 170. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 391 og 399) krysset grensen ved Kruså, 11. Schützenbrigade ved Padborg og Rens, og Infanterie-Regiment 401 av 170. Infanterie-Division ved Sæd. Imens gikk 3 kompanier av Infanterie-Regiment 399 i land i Snoghøj og Middelfart i nærheten av Lillebæltsbroen. Kl. 04:20 kom ambassadør Renthe-Fink og den tyske militærattachéen til utenriksminister Munchs hjem og fortalte ministeren at han hadde beviser for at britene planla et overfall på Danmark, og at Tyskland ville beskytte Danmark mot dette. Han fortalte at tyske tropper hadde krysset grensen, og bombefly stod klare til å bombe København hvis danskene satte seg til motverge, hvorpå han gav ministeren et memorandum med tretten krav som tyskerne krevde oppfylt. Utenriksministeren protesterte mot nøytralitetskrenkelsen og sa at han måtte forelegge kravene for kongen og statsministeren før han kunne gi ambassadøren et svar. Samtidig la «Hansestadt Danzig» til kai ved Langelinie i København. Troppene ombord (en forsterket bataljon av Infanterie-Regiment 308) gikk i land og begynte fremrykningen mot Kastellet i København. En radiosender ble lastet på en ventende lastebil (med seks sivile tyskere) og fulgte troppene til Kastellet. I Sønderjylland rykket Haderslevgarnisonen ut etter å ha blitt alarmert av Søgaardlejren. Klokken 04:25 fikk Generalkommandoen melding om at tyskerne hadde krysset grensen. Søværnskommandoen rapporterte om at tyskerne hadde gått i land i Middelfart og Nyborg. Samtidig rapporterte krigsdepartementets direktør til sjefen for Generalkommandoen, generalløytnant William W. Prior, at tyske tropper var gått i land på Fyn og bad ham komme til ministeriet. Klokken 04:45 begynte 198. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 305, 308 og 326) landgangen i Korsør. I Tønder trakk Tøndergarnisonen seg tilbake nordover samtidig med at tyskerne stod foran kaserneporten, og utenriksminister Munch anmodet Amalienborg om et møte med kongen. Fem minutter senere tok 19 mann fra 1. deling av fodfolkspionerernes afværgekompagni, med to 20 mm Madsen maskinkanoner og et lett maskingevær, som de første danske soldatene opp kampen mot tyskerne ved Lundtoftbjerg på hovedvei 10, tre km nord for Kruså. Danskene ødela to panservogner og tre motorsykler. Da tyskerne sendte stridsvogner for å omgå den danske stillingen, trakk danskene seg tilbake nordover. En dansk soldat ble såret under kampene, og en ble drept i den etterfølgende retretten. Samtidig alarmerte Generalkommandoen Værløse flystasjon om det tyske angrepet. Klokken 04:55 stormet tyske soldater Kastellet gjennom "Sjællandsporten", og "Norgesporten" ble sprengt. Vakthavende offiser på Kastellet, Stenkov, ble vekket av sprengingen og alarmerte Generalkommandoen om at tyskerne var i gang med å besette Kastellet. Etter at Kastellet var blitt besatt av tyske tropper, ble radiosenderen satt opp. De fikk kontakt med 198. divisjon i Korsør, og med den tyske ambassaden i København. Samtidig ble kongen og dronningen vekket og underrettet om utenriksministerens henvendelse. Etter å ha blitt informert om situasjonen av krigsdepartementets direktør ga generalløytnant Prior ordre om å alarmere og orientere den Sjællandske og Jyske Division og Livgarden om å være klar til kamp mot fienden. Klokken 05:15 hoppet 96 tyske fallskjermjegere (fra 4./FJR 1) fra 9 3m transportfly (fra 8./KGzbV 1) over Masnedø og Storstrømsbroen. De erobret Masnedøfortet og broen uten motstand. Livgardens kaserne alarmerte med telefon slottsvakten på Amalienborg at tyskerne hadde besatt Kastellet. Fem minutter senere ankom den danske statsministeren, Thorvald Stauning, Amalienborg. Ved Hokkerup nordøst for Kruså angrep tyske styrker en dansk veisperring på hovedvei 8. Styrken på 34 danske soldater klarte å ødelegge tre panservogner, én pansret personellvogn og én panservernkanon før de ble omringet og tvunget til å overgi seg. Klokken 05:25 begynte 28 Heinkel He 111 bombefly fra I/KG 4 å demonstrere sin styrke over København, hvor de også droppet flyveblader med teksten «Oprop». Samtidig hadde tyske tropper besatt Lillebæltsbroen og sikret den mot luftangrep. Klokken 05:30 oppsto det kamphandlinger mellom danske og tyske soldater ved Abild på hovedvei 11 nord for Tønder. Danskene klarte å oppholde tyskerne lenge nok til at forsvarsstillinger av Sølsted litt lengre nord kunne ferdigstilles. Tyskerne derimot, måtte be om flystøtte bestående av tre Henschel Hs 126 angrepsfly før de kunne fortsette fremrykningen. Samtidig oppsto det kamper mellom gardister på Amalienborg og tyske soldater i Amaliegade og Bredgade. Gardisten klarte å slå det tyske angrepet tilbake, men 3 gardister ble såret i konfrontasjonen. Dette ga kongen og kronprinsen tid til å drøfte situasjonen med statsministeren, utenriksministeren og general Prior. Samtidig gikk en marineløytnant og tolv matroser fra «Hansestadt Danzig» ombord på det danske artilleriskipet «Niels Juel» og forlangte at kanonene og andre våpen ble tømt, og at all ammunisjonen skulle låses ned. Kapteinen bøyde seg for tyskernes krav da de ikke kunne gjøre noe med overmakten. På Værløse flystasjon gjorde de danske skvadronene seg klare til å utstasjonere sine fly på forskjellige flybaser rundt om i landet, og et rekognoseringsfly, en Fokker C.V-E med løytnant V. Godtfredsen og sekondløytnant G.F Brodersen ombord, lettet klokken 05:45. Da flyet nådde en høyde på 50 meter fløy to skvadroner av Messerschmitt Bf 110 angrepsfly fra 1./ZG 1 inn over flyplassen og skjøt rekognoseringsflyet ned. Deretter fløy de tilbake og beskjøt flyplassen flere ganger og ødela syv danske fly og påførte ytterligere 14 fly betydelige skader. Klokken 06:00 besluttet regjeringen og kongen å kapitulere for å unngå at København ble bombet som Warszawa i 1939, og oppfordret alle danske militæravdelinger til å stoppe kamphandlingene mot tyskerne. Kampene fortsatte i to timer til før alle avdelingene mottok ordren om å legge ned våpnene. Fem minutter senere fikk den vakthavende offiseren på Amalienborg, kaptein Henningsen, ordre om å ta kontakt med tyskerne for å få stanset skytingen. Med kravet om at tyskerne ikke skulle trenge seg inn på Amalienborg, ble skytingen innstilt fra begge sider. Klokken 06:15 hoppet tyske fallskjermjegere fra 4./FJR 1 over Ålborg og besatte byens to flyplasser så snart de landet. Kort tid etter ankom 53 Junkers Ju 52/3m transportfly fra I/KGzbV 1 flyplassen med en infanteribataljon (III/IR 159), og innen en time var flyplassene klare for bruk til operasjonene i Sør-Norge. Motstandens fortsettelse. Danske soldater med sin 20 mm Madsen maskinkanon gjør seg klare til kamp i veikrysset sør for Åbenrå. Til tross for kongens ordre om våpenhvile fortsatte kampene i Sønderjylland. Klokken 06:30 angrep tyskerne den danske stillingen i Bjergskov nord for Søgård, og da de tyske stridsvognene brøt igjennom veisperringen ble den danske styrken raskt omringet og overgav seg. På hovedvei 11 ved Sølsted ødela danskene to panservogner og stanset midlertidig tyskernes fremrykning. Tyskerne besluttet da å sende infanteri ut på begge sider av veien for å omgå den danske maskinkanonstillingen. Fem minutter senere, ved Bredevad lyktes det danskene å stanse det tyske angrepet med en 20 mm maskinkanon ved en veisperring, og tre panservogner ble ødelagt. Klokken 06:45 tok avdelingen, som tidligere hadde kjempet ved Lundtoftbjerg, opp kampen mot tyskerne på gaten i et veikryss sør for Åbenrå. Tyskerne hadde nå stridsvogner i spissen, og danskene klarte kun å skyte beltene av en stridsvogn og ødelegge en panservogn før de måtte starte motorsyklene sine i liggende stilling, før de klokken 07:00 trakk de seg tilbake nordover. Klokken 07:15 hadde tyskerne nådd Slagelse, Vordingborg og Åbenrå, og Bredevad-styrken trakk seg tilbake til Rødekro. Tyske tropper rykket deretter inn i Bredevad fra øst og tvang den danske styrken til overgivelse. Halv åtte om morgenen ble den danske styrken ved Sølsted tvunget til å trekke seg tilbake da den ble angrepet av tyske Messerschmitt Bf-110 angrepsfly, og fem minutter senere ankom avdelingen som hadde kjempet mot tyskerne ved Lundtoftbjerg og Åbenrå til Haderslev. De gikk i stilling nord for kasernen. Tyske Pz.Kpfw. I stridsvogner og en Panzerbefehlswagen I i veikrysset sør for Åbenrå. Klokken 07:50 angrep tyske stridsvogner den danske stillingen ved Slottsmøllen i sørkanten av Haderslev. En dansk 37 mm Bofors panservernskanon ble nedkjempet etter at den hadde skutt beltene av et par tyske stridsvogner, og kampen fortsatte deretter foran en sperring av melkevogner rett bak kanonstillingen. Fem minutter senere angrep tyskerne danskenes stillinger i Bredebro på hovedvei 11, og ti minutter senere var styrken omringet og overgav seg. Klokken 08:00 fikk Haderslev-styrken ved Slottsmøllen ordre fra Jyske Division om å innstille motstanden. Den tok deretter kontakt med den tyske divisjonsgeneralen Witte. Da tyske stridsvogner kjørte opp gjennom Nørregade ble de beskutt av danske soldater på Haderslev kaserne. To stridsvogner ble påført skader og en motorsyklist drept. Mens tyskerne sendte forsterkinger for å nedkjempe danskene på kasernen, ble kampene stanset av en politimester etter å ha blitt informert om regjeringens beslutning om kapitulasjon. Klokken var da 08:15. Imens fortsatte 198. Infanterie-Divisions fremrykking mot København. Selv om general Roettig dagen før hadde gjort sine offiserer oppmerksomme på den naturlige forsvarsstillingen ved Vårby bakke utenfor Slagelse, hadde ikke de danske soldatene ved garnisonen i Slagelse tid til å bemanne stillingene her. Ironisk nok hadde de danske soldatene så sent som dagen før avholdt en øvelse her. Da de tyske soldatene rykket inn i Slagelse kl. 06:45 ble de informert av en dansk løytnant at de danske soldatene hadde fått ordre om å ikke yte noen motstand. Garnisonskommandanten mottok tyskerne ved kaserneporten, mens de danske soldatene på ekserserplassen sto oppstilt til parade. Da general Roettig nådde frem noen minutter senere ga kommandanten soldatene ordre om å presentere geværer. Deretter fortsatte Roettig langs hovedvei 1. Klokken 8:30 nådde de tyske troppene garnisonsbyen Ringsted, og klokken 9:00 nådde de garnisonsbyen Roskilde. Klokken 11:45 nådde 198. Infanterie-Division Københavns forsteder, og tyskerne hadde da tatt kontrollen over hele Danmark. Etterspill. Avvæpnede danske soldater under tysk bevoktning i veikanten etter kampen i Bjergskov morgenen 9. april 1940. Til tross for de tyske troppenes lave tapstall var de overrasket over den danske motstanden. De var i særdeleshet overrasket over danskenes 20 mm maskinkanoner som ødela i alt 12 panservogner, skadet 3 stridsvogner og ødela et ukjent antall motorsykler i kampene i Sønderjylland. I alt døde 20 danske soldater: 13 fra hæren og 7 fra marinen. 32 soldater ble såret i kamphandlingene, hvorav 21 av dem var fra hæren og 11 fra marinen. Både kongen og regjeringen innså at fortsatt motstand var nytteløst. Trusselen om bombing av København og tyskernes bombing av Warszawa i 1939 medvirket til valget om kapitulasjon. De fleste soldatene som ble tatt til fange av tyskerne ble satt fri kort tid etter våpenhvilen. Som den eneste danske offiseren nektet oberst Helge Bennike, sjefen for 4. regiment i Roskilde, å adlyde ordren om kapitulasjon. Han gikk ut fra at tyskerne også hadde angrepet Sverige, og da han regnet med at svenskene ville fortsette kampen besluttet han å ta fergen fra Helsingør til Helsingborg med sine menn. Klokken 10:05 forlot han Helsingør sammen med 1. kompani av 11. battalion over til Sverige, og ti minutter senere reiste en avdeling av 11. battalion med oppmålingsskipet «Freja», også fra Helsingør til Helsingborg. Da de ankom Helsingborg fant de ut at Sverige ikke hadde blitt angrepet. De ble avvæpnet og ført til kasernen i Helsingborg. Mens noen reiste tilbake til Danmark, valgte enkelte å bli i Sverige. Som et resultat av den samarbeidsvillige innstillingen fra de danske myndighetenes side, erklærte den tyske okkupasjonsmakten at Tyskland ville «respektere den danske nasjonale suvereniteten og territoriale integritet, så vel som nøytraliteten». Okkupasjonen av Danmark ble gjennomført så raskt at mange dansker våknet den 9. april uten å være klar over at den tyske okkupasjonen allerede var et faktum. Falt i kamp den 9. april 1940. Hjelmer og geværer av typen M.1889 i en haug etter avvæpningen av de danske soldatene i Bjergskov. De danske soldatene som kjempet ved Bredevad, fotografert umiddelbart før kampen den 9. april 1940. Noen timer senere ble to av patruljens syv mann drept i kamp. Under er den komplette listen over de danske falne og sårede 9. april 1940. Normalt anser man kun tallet for drepte i kamp for 13, da marinen ikke utøvde noen motstand. Allikevel led også marinen tap. Okkupasjon. Den 9. april innledet Tyskland en langvarig okkupasjon av Danmark. Okkupasjonen varte helt til den 5. mai 1945, etter at de tyske troppene i Holland, Nordvest-Tyskland og Danmark den 4. mai hadde kapitulert til de allierte styrkene. I motsetning til det som var tilfellet i andre besatte land i Europa, fortsatte regjeringen og de fleste offentlige danske institusjonene å fungere relativt uendret under den første delen av okkupasjonen. Den danske regjeringen forble i landet og hadde et anstrengt, men fungerende samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Kong Christian X ble blant befolkningen et fremtredende nasjonalt symbol. I 1943 valgte regjeringen å gå av etter at tyskerne hadde stilt en rekke uakseptable krav etter omfattende arbeidsnedleggelser rundt omkring i Danmark. Som følge av dette overtok den tyske okkupasjonsmakten fullstendig kontroll over Danmark, og danskenes rettigheter ble ytterligere innskrenket. Den stadig voksende danske motstandsbevegelsen ble mer aktiv, noe som førte til en strengere maktbruk av de tyske okkupasjonsstyrkene, blant annet forsøk på å pågripe danske jøder, arrestasjon og deportasjon av det danske politiet samt innføring av dødsstraff for sabotasje og angrep på okkupasjonsmakten. Mange av medlemmene av motstandsbevegelsen som ble tatt til fange av tyskerne, ble henrettet, og en del dansker mistet livet i tyske gjengjeldelsesaksjoner. Podolsk. Podolsk (russisk: Подо́льск) er en industriby i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Pakhra (en bielv til elva Moskva). Den er den største byen i Moskva oblast, med en befolkning på 180 963 (folketelling: 2002), 209 178 (folketelling: 1989). Byen Podolsk vokste ut fra landsbyen (selo) Podol, som på 1700-tallet tilhørte Danilovklosteret i Moskva. Podolsk ble innvilget bystatus av Katarina II i 1791. På den tid etablerte Russland de viktiste landdistriktene, utnevnte guvernører og etablerte nye byer. Før den russiske revolusjonen var Podolsk en av de mest industrialiserte byene i Russland. En "Singer"-fabrikk som produserte symaskiner ble bygget her. Uljanovfamilien pleide å bo i Podolsk. Vladimir Lenin besøkte byen flere ganger, og hadde endog en liten eiendom og en hytte der. I 1900 holdt han et møte i Podolsk med sosialdemokrater fra Moskva og andre byer for å få deres støtte til avisa "Iskra", som allerede var under etablering. I 1971 ble Podolsk tildelt Arbeidets røde banners orden. Under sovjettiden var Podolsk en av de industrielle gigantene i Moskva oblast. På den tid var det mer enn sytti fabrikker i virksomhet i byen, og de fleste av innbyggerne arbeidet ved en av disse fabrikkene. Iskra (avis). "Iskra" (russisk: Искра, «Gnist») var en politisk avis av russiske sosialistiske emigranter, etablert som Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiets offisielle organ. Den første utgaven ble utgitt i Leipzig i 1900. Andre utgaver ble utgitt i München, London og Genève. Til å begynne med ble avisa styrt av Lenin. I 1903, etter delingen av RSDLP, forlot Lenin staben, og avisa ble overtatt av mensjevikene og ble utgitt under kontroll av Georgij Plekhanov til 1905. Gjennomsnittlig opplag var 8 000. Iskra's motto var «Из искры возгорится пламя» («Fra en gnist skal en ild blusse opp») — en linje fra som Vladimir Odojevskij skrev til av Pusjkin henvendt til anti-tsar dekabristene som var fengslet i Sibir. Enkelte i staben var senere involvert bolsjevik-revolusjonen i oktober 1917. 3,7 cm PaK 36. PaK 36 på militærmuseet i Helsingfors. PaK 36 ("Panzerabwehrkanone 36") var en tysk panservernkanon som avfyrte 37mm granater. Den ble utviklet i 1936 av Rheinmetal og ble kamptestet under den spanske borgerkrigen. Den var grunnstammen i flere lands panservåpen under de første årene av andre verdenskrig. KwK 36 L45 er identisk, men ble brukt som kanon på flere stridsvogner. Blant annet tidlige varianter av Panzer III. PaK 36, med sitt lave kaliber var allerede utdatert under Slaget om Frankrike i mai 1940. Den var ubrukelig mot tyngre allierte stridsvogner, slik som den britiske Mk.II Matilda og de franske Char B1 og Somua S-35. PaK 36 begynte å bli erstattet av den nye 5 cm PaK 38 i midten av 1940. Nye tungstenkjerne granater forbedret pansergjennomslagskraften for PaK 36. I bruk mot sovjetiske T-34 stridsvogner under Operasjon Barbarossa ble det klart virkelig hvor fullstendig utdatert PaK 36 var. På tross av dette forble den standard panservern i mange tyske enheter frem til 1942. Mens PaK 36 ble gradvis byttet ut, ble mange av kanonene installert på halvbeltevogner og brukt som lett panservern. Endel PaK 36 ble også gitt til tyske allierte, slik som Finland, Ungarn, Romania og Slovakia. Da "Stielgranate 41" kom i 1943 betydde det at PaK 36 igjen kunne trenge igjenom tungt panser, men kun på nært hold (under 300 meter). PaK 36, med de nye granatene, ble gitt til tyske fallskjermjegerstyrker og andre lette infanteriavdelinger. Etna stasjon. Etna stasjon er en nedlagt jernbanestasjon i bygda Leirskogen på den nedlagte Valdresbanen i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke. Stedet hadde tidligere en betydelig trafikk med post, butikk og tømmertrafikk. Stedet ligger ved Fylkesvei 234 mellom Breidablikk i Sør-Aurdal og Madslangrud i Etnedal. Ved Breidablikk er det veidele mot Fylkesvei 219 mellom Bagn og Bruflat. Ved Madslangrud er det veidele mot Riksvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka. Tonsåsen stasjon. Tonsåsen stasjon er en nedlagt jernbanestasjon i bygda Tonsåsen på den nedlagte Valdresbanen i Etnedal kommune i Oppland fylke. Stedet hadde tidligere en betydelig trafikk med post, butikk og tømmertrafikk. Rett ved lå det et større sagbruk med palleproduksjon. Tidligere var det også omfattende torvproduksjon. Stedet ligger ved Fylkesvei 219 mellom Bagn i Sør-Aurdal og Bruflat i Etnedal. Ved Breidablikk er det veikryss med Fylkesvei 234 til Madslangrud i Etnedal gjennom bygda Leirskogen. I Bagn går Europavei 16 sørover mot Hønefoss og nordover til Fagernes. Nordover fra stasjonen går veien til kryss med Riksvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka. Under den andre verdenskrig var det harde kamper i området. Tonsåsen. Tonsvann med tåke og måne Tonsåsen er en bygd og et skogsområde mellom Bagn, Bjørgo og Bruflat. Bygda ligger delvis i kommunene Etnedal og Sør-Aurdal. Tidligere var det egen jernbanestasjon på den nå nedlagte Valdresbanen, Tonsåsen stasjon. Under den andre verdenskrig. Under angrepet på Norge i 1940 var det harde kamper i bygda mellom Valdresgruppen og Gruppe Adlhoch. De tyske styrkene sto fast i en norsk sperrestilling ved "Tonsåsen Sanatorium" ved "Madslangrud" og sendte et kompani i en omgående bevegelse over Leirskogen for å gå rundt de norske styrker som hadde trukket seg tilbake fra Høljarast. Disse støtte så på norske styrker i kampen ved Breidablikk. Senere bygde de tyske styrkene opp en stor lytte og peilestasjon i bygda, eller en "radarstasjon". Dette bestod av "Würzburg Riese 1", "Würzburg Riese 2" og "Freya". Fundamentene for "Würzburg Riese" 1 og 2 kan ses på høyden rett øst for "Os Gjestegård" og på en høyde et par hundre meter lengre øst. Fundamenter for "Freya" brukes som portstolper i innkjørselen rett vest for gjestegården. Kun få kilometer unna bygde de norske hjemmestyrkene opp en illegal radiostasjon for kontakt med England. Denne ble aldri peilet av tyskerne. Noen mil unna, i Base ELG inne i Vassfaret, var det et radiofyr for flygninger fra England. Heller ikke dette ble peilet, muligens på grunn av problemene radaren skapte for de som opererte mobile peileanlegg. Bjørn Odmar Andersen. Bjørn Odmar Andersen (født 14. mars 1943, død 4. januar 2008) var en norsk fotballspiller og fotballtrener. Han spilte for Ørn-Horten, Strømsgodset, Brann, Tønsbergs Turn og Sarpsborg. Han spilte for Brann i 1963 og 1964 mens han avtjente verneplikten på Haakonsvern. Han fikk 41 kamper for Brann, og ble seriemester med laget i 1963. Andersen kom til Strømsgodset fra Ørn-Horten foran 1969-sesongen, og spilte i klubbens største periode – da klubben var blant de beste i Norge. På sine fem sesonger i klubben ble han norgesmester tre ganger, i 1969, 1970 og 1973. Han var også viktig i laget som vant seriemesterskapet i 1970. I tillegg til Ørn, Brann og Strømsgodset spilte han mot slutten av karrieren også for Tønsberg Turn og Sarpsborg samtidig som han var trener for klubbene. «Bjørni» var også hovedtrenertrener i SIF i 1985-sesongen. Bjørn Odmar Andersen fikk med seg ti A-landskamper i fotball. I Strømsgodsets statistikker står han bokført med 114 A-kamper og åtte scoringer. Bjørn Odmar Andersen hadde en lang trenerkarriere bak seg også. Ørn Horten 1976-1979, Tønsberg Turn 1980-1982, Sarpsborg FK 1983-1984, Strømsgodset 1985, Tønsberg FK 1987-1988, IL Runar 1994-1998. Bjørn Odmar Andersen døde av prostatakreft. Bjonvika. Bjonvika er en grend ved innsjøen Sperillen i Ringerike kommune i Buskerud. Vei over åsen til Bjoneroa ved Randsfjorden, totalt 14 kilometer. Inne på åsen er det det et velkjent padleområde kalt "Fjorda". Under angrepet på Norge i 1940 var det harde sammenstøt Valdresgruppen og Gruppe Adlhoch. De tyske styrkene havner her i et ildoverfall før de norske styrkene trekker seg nordover for å organisere forsvar i Bagn. Danmarks kommuner. Danmarks kommuner er de 98 administrative og folkevalgte forvaltningene på laveste nivå i Danmark, som har hånd om primære velferdstjenester som grunnskole, barnehage, primærhelse og sosiale oppgaver. Kommunene fungerer som «indgangen til det offentlige» for danske borgere, hvor man skal henvende seg til kommunale Borgerservicekontorer og få veiledning om alle offentlige tjenester, også regionale eller statlige. Kommunene i Danmark er også utgangspunkt for organiseringen av kretsinndelingen for politi, rettskretsene, valgkretsene, og kirkelige prostier. Etter region- og kommunalreformen i 2007 fikk de nye, større kommunene overført en god del oppgaver fra de tidligere 13 danske amtene og fra staten. Mens det kommunale skattøret er på retur i Norge, har danskene økt kommunenes skatteinntekter. Skatteyterne betaler kommuneskatt (siden 1970), kommunal sosialskatt ("sundhedsbidrag", siden 2007), og betalte 1970-2006 også skatt til amtene. Det kommunale skattøret er stigende, og trekkprosenten til kommuneskatt har økt fra 16 % i 1970 til 32,5 % i 2001, riktignok med innføring av minstefradrag og personfradrag som letter byrden for den enkelte. Den samlede inntekten av kommuneskattene i Danmark er større enn inntekten av statsskattene. Kommunereformer. Siden 1958 har kommuneorganiseringen i Danmark gjennomgått to større og grunnleggende reformer, og en rekke mindre reformer. I 1958 hadde Danmark 1 386 kommuner. Som følge av disse reformene, ble antall kommuner redusert til 98 i 2007. Kommunalreformen i 1970. Den danske kommunalreformen i 1970 var den største av en rekke reformer som hadde pågått siden 1958. Lignende reformer fant også sted i Norge i 1964, og i Sverige i årene 1952 og 1971. Gjennom en rekke kommunesammenslåinger, ble antallet kommuner i Danmark gradvis redusert fra 1 386 i 1958 til 1 098 i 1970. Den 1. april 1970 ble 1 098 kommuner slått sammen eller videreført i 277 nye kommuner. Kommunene var organisert i amt. I reformen ble også antallet amt redusert fra 24 til 14. Etter denne reformen hadde tre kommuner også amtsstatus – København kommune, Frederiksberg kommune, og Bornholms Regionskommune. Den 1. april 1974 ble antallet redusert til 275, da Sengeløse kommune ble en del av Høje-Taastrup kommune, og Store Magleby ble en del av Dragør kommune. Den 1. januar 2003 ble antallet redusert til 271, ved at Bornholms fem kommuner (Allinge-Gudhjem, Hasle, Neksø, Rønne og Åkirkeby) ble slått sammen med Bornholms amt til én ny regionskommune. Den 1. januar 2006 hadde Danmark 270 kommuner, da Marstal kommune og Ærøskøbing kommune ble slått sammen til Ærø kommune. Strukturreformen i 2007. I Strukturreformen i 2007 ble 270 kommuner sammenslått eller videreført i 98 nye kommuner. Den nye «idealkommunen» har ifølge partiene bak reformen minst 30 000 innbyggere. Samtidig ble 13 amt erstattet av 5 nye regioner.Ved denne reformen falt alle amtsfunksjoner bort – også for København, Frederiksberg og Bornholm. Ved reformen i 2007 oppnevnte forlikspartiene – Venstre, Konservative og Dansk Folkeparti – en egen "oppmann" som skulle undersøke tvistesaker eller protester ute i kommunene, og som kunne foreslå lokale folkeavstemninger eller tvangstiltak. Kommunene kunne til en viss grad unngå sammenslåing dersom de inngikk vidtgående "samarbeidsavtaler" med en eller flere nabokommuner. Mindre øyer som ønsket å forbli en separat kommune inngikk ofte spesielle øy-samarbeidsavtaler. Lokaldemokrati. Det holdes lokalvalg til kommunestyrer (kommunalbestyrelser) og regionsråd hvert fjerde år – den tredje tirsdagen i november. Det ble således gjennomført kommunalvalg 17. november 2009, og neste valg blir 19. november 2013. Socialdemokraterne har 45 kommunale borgermestere, mens Venstre har 33. De to største partiene har altså 78 av 98 borgermestere, mens Det Konservative Folkeparti har 11, ulike lokale lister har 6, og Det Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti har én hver. Partiet Dansk Folkeparti har ingen borgermestere. Kommunene i Danmark med partifargen for hver borgermester 2007-09. Det er en meget klar politisk todeling i Danmark. Venstre har sin støtte i det vestlige Jylland, og i andre landkommuner hvor de lavkirkelige motkulturene er sterke. Socialdemokraterne har sin styrke i København og storbyene i Jylland, samt i de landkommunene som ikke tilhører den lavkirkelige kulturtradisjonen. De Konservative er et rent byparti med stor støtte i Odense og i de ytre forstedskommunene rundt København. Eksterne lenker. Danmark Den italienske renessansen. Italiensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet "renessanse" er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen. "Gud skaper Adam" av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen. Den italiensk renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten "all'antico", deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se "De italienske kriger". Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen. Den italienske renessanse er best kjent for sine kulturelle manifestasjoner. De inkluderer litterære verker av forfattere som Francesco Petrarca, Baldassare Castiglione, og Niccolò Machiavelli. Italia fikk også store arkitektoniske mesterverk, som basilikaen Duomoen i Firenze og ikke minst Peterskirken i Roma. Dagens historikere ser tidsepoken som en økonomisk tilbakegang, og liten framgang skjedde innen vitenskapen, som gjorde store hopp framover i den protestantiske kulturen på 1600-tallet. Det nordlige Italia på slutten av middelalderen. a> som trofé og triumfsymbol, og kan ses på som et monument over Venezias sjømakt, en av betingelsene for renessansen. På slutten av middelalderen var det sentrale og sørlige Italia, to ganger selve hjertet i Romerriket, langt fattigere enn det nordlige Italia. Roma var en by som hovedsakelig lå i ruiner, og pavestatene var et løst administrert område med lite lov og orden, på grunn av at paven hadde flyttet til Avignon i Frankrike etter press fra kong Filip IV av Frankrike. Napoli, Sicilia og Sardinia hadde for en tid vært under utenlandsk herredømme. Det nordlige Italia var langt mer velstående og bystatene der var blant de rikeste i Europa. Korstogene hadde gitt varige handelsforbindelser med Midtøsten, og det fjerde korstoget hadde gjort mye for å ødelegge Østromerriket som en kommersiell rival til Venezia og Genova. De viktigste handelsrutene fra øst gikk gjennom Østromerriket eller arabisk land og til havnene som var knyttet til Genova, Pisa og Venezia. Luksusvarer, som krydder, fargestoffer, og silke, kom fra Midtøsten og ble solgt videre til resten av Europa. Innlandet i Nord-Italia, som Podalen, hadde rike jordbruksarealer. Fra Frankrike, Tyskland og Nederland ble det fraktet varer som ull, hvete og verdifulle metaller inn til området, på handelsruter som gikk over land og langs elver. Den omfattende handelen strakte seg fra Egypt og til Østersjøen og frambrakte betydelig overskudd, som igjen tillot store investeringer i bergverksdrift og jordbruk. Nord-Italia var ikke rikere i ressurser enn andre deler av Europa, men utviklingen, stimulert av handelen, tillot området å blomstre. Firenze ble en av de rikeste byene i Nord-Italia, hovedsakelig på ulltekstilindustrien under overoppsyn av dens dominerende handelslauger, "Arte della Lana". Ull ble importert fra Nord-Europa (og på 1500-tallet fra Spania) og fargestoffer fra øst ble brukt i produksjonen av tekstiler av høyeste kvalitet. De italienske handelsrutene som dekket Middelhavet og bortenfor var også betydelige kanaler for kultur og kunnskap. I middelalderen kom verker som var preget av klassisk lærdom fra grekerne til Europa, via arabiske oversettelser og avhandlinger, fra Toledo og Palermo. Korsfarere førte til en del europisk kontakt med den klassisk lærdommen, bevart av araberne, men viktigere enn dette var den spanske "Reconquista" på 1400-tallet og oversettelser av arabiskspråklig litteratur fra arabister i Salamancaskolen. Fra Egypt og Midtøsten kom den vitenskapelige, filosofiske og matematiske tenkingen til araberne til det nordlige Italia. Fra Konstantinopel kom greske tekster og forskere til vesten etter at byen ble erobret av ottomanske styrker i 1453, og lærte italienere å lese dem i akademier i Firenze og Venezia. Humanistiske forskere og lærere søkte i klosterbiblioteker etter antikke manuskripter, og gjenoppdaget Tacitus og andre latinske forfattere. Med gjenoppdagelsen av Vitruvius ble antikkens arkitektoniske prinsipper igjen studert, og renessansekunstnere ble oppmuntret av den humanistiske optimismen til å være like fremragende og overgå antikkens mestre. 1200-tallets framgang. På 1200-tallet opplevde Europa generelt en økonomisk vekst. Handelsrutene til de italienske statene, som var forbundet med de etablerte middelhavshavnene og hansaforbundet i det nordlige Europa og Østersjøen, skapte en nettverksøkonomi i Europa for første gang siden 200-tallet. De italienske bystatene ekspanderte meget i denne perioden og vokste i makt til å bli "de facto" helt uavhengig av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. I løpet av denne perioden ble den moderne kommersielle infrastrukturen utviklet, med felles aksjeselskaper, et internasjonalt banksystem, et systematisk utenlandsk valutamarked, forsikring og regjeringsgjeld. Firenze ble senteret for denne økonomiske industrien og gullflorin ble den viktigste valutaen for internasjonal handel. Dette skapte en ny styrende handelsklasse som vant posisjoner gjennom finansiell dyktighet, tilpasset deres mål til den føydale, aristokratiske modell som hadde dominert Europa i middelalderen. En side ved middelalderen i det nordlige Europa var framveksten av urbane samfunn som hadde ristet av seg kontrollen til biskoper og lokal adel. I store deler av regionen var adelen betydelig fattigere enn de urbane patriarkene, i middelalderens økonomi hvor den økende inflasjonen etterlot jordbruksadelen utarmet. Økningen i handelen i løpet av den tidlige renessansen økte disse motsetningene. Føydalismens tilbakegang og framveksten av byene påvirket hverandre, eksempelvis førte etterspørselen etter luksusgoder til økning i handelen, noe som førte til at et stort antall handelsmenn ble rike og som igjen økte etterspørselen etter flere luksusvarer. Denne endringen ga også handelsmennene bortimot fullstendig kontroll over styringen av de italienske bystatene, noe som igjen fremmet handelen. En av de viktigste effektene av denne politiske kontrollen var sikkerhet. De som ble ekstremt rike i en føydal stat gikk i konstant fare for å komme i konflikt med monarken og få sine eiendommer og rikdom konfiskert, noe som f.eks. skjedde med Jacques Coeur (1395 – 1456) i Frankrike. De nordlige italienske statene beholdt mange av de middelalderlovene som sterkt hemmet handelen, slik som de mot åger og forbudet mot å handle med ikke-kristne. I de italienske bystatene ble disse lovene opphevet eller omskrevet. 1300-tallets kollaps. På 1300-tallet inntraff en rekke katastrofer som førte den europeiske økonomien inn i en nedgangskonjunktur. Den varme perioden i middelalderen ebbet ut mens overgangen til den lille istid begynte. Endringen i klimaet fikk produksjonen i jordbruket til å gå betydelig ned, noe som førte til hyppige hungersnøder, forverret av en tidligere hurtig befolkningsvekst. Hundreårskrigen mellom England og Frankrike fikk handelen i det nordlige Europa til å bli begrenset eller bryte sammen, spesielt merkbart i 1345 da kong Edvard III av England nektet å betale gjelden sin og således bidro til at de to største florentinske bankene, eiet av familiene gikk Bardi og Peruzzi, gikk overende. I øst stengte også krig handelsrutene, i og med at det osmanske rike begynte å ekspandere. Mest ødeleggende var likevel svartedauden som tynnet ut befolkningen i de tett befolkede byene i nordlige Italia, og pesten kom tilbake i intervaller. Eksempelvis hadde Firenze en befolkning før pesten på rundt 45 000, som ble minsket i de neste 47 år med mellom 25-50%. Utstrakt uorden fulgte, blant annet et opprør blant tekstilarbeiderne i Firenze, "ciompi", i 1378. Det var i løpet av denne perioden av ustabilitet at de første personlighetene i renessansen levde, som Dante og Petrarca, og den første betydelige renessansekunsten viste seg i begynnelsen av den første halvdel av 1300-tallet, mest merkbar i realismen til Giotto. Paradoksalt nok skulle noen av de overnevnte katastrofene bidra til å etablere renessansen. Svartedauden fjernet en tredjedel av Europas befolkning, og den nye, mindre befolkningen var mye rikere, bedre bespist, og hadde betydelig mer økonomisk overskudd å bruke på luksusgoder som kunst og arkitektur. Da pesten begynte å gå tilbake på begynnelsen av 1400-tallet startet Europas herjede befolkning igjen å vokse. Det nye behovet for produkter og tjenester og det reduserte antallet mennesker som kunne tilby dem, plasserte de lavere klasser i en bedre posisjon. Enn videre bidro dette også til å danne en voksende klasse av bankfolk, handelsmenn og dyktige kunstnere og håndverkere. Redslene fra svartedauden og kirkens tilsynelatende udugelighet til å gi trøst bidro til en nedgang i kirkens innflytelse, en annen betydelig drivkraft bak renessansen. I tillegg åpnet kollapsen av bankene Bardi og Peruzzi veien for Medicis enestående vekst i Firenze. Robert Sabatino Lopez har argumentert at det økonomiske kollapset i Europa var en avgjørende bakgrunn for renessansen. I henhold til dette synet ville forretningsfolk i en mer velstående tidsalder hurtig ha reinvestert sine inntekter, for å tjene mer penger i et klima som favoriserte investeringer. Imidlertid fant de rike i de mer magre årene på 1300-tallet få lovende investeringsmuligheter for sine inntekter, og valgte isteden å bruke dem på kunst og kultur. En annen populær forklaring på den italienske renessansen er tesen, først fremmet av historikeren Hans Baron, som hevdet at det som var den viktigste drivkraften for den tidlige renessanse var de langvarige krigene mellom Firenze og Milano, se "De italienske kriger". På slutten av 1300-tallet hadde Milano blitt et sentralisert monarki under kontroll av Huset Visconti. Giangaleazzo Visconti, som styrte byen fra 1378 til 1402, var kjent og beryktet, både for sin grusomhet og for sine talenter, og han begynte å bygge et imperium i det nordlige Italia. Han startet en rekke kriger med Firenze, gikk stødig inn for å erobre nabostater og overvinne de ulike sammenslutninger ledet av Firenze, som forgjeves forsøkte å hindre hans framgangen. Dette kulminerte i beleiringen av Firenze i 1402, og da det så ut som om byen ville falle, døde Giangaleazzo Visconti, og hans rike kollapset med ham. Hans Barons tese hevder at i løpet av disse lange krigene samlet de ledende figurer i Firenze folk, ved å framstille krigen som en mellom den frie republikken og det despotiske monarkiet, mellom idealene til de greske og romerske republikker og de til Romerriket og middelalderens kongedømmer. Baron hevder at den ledende personligheten som utformet denne ideologien var Leonardo Bruni. Baron hevder at denne krisetiden i Firenze var den samme perioden hvor de betydeligste renessansefigurer sto fram, slike som Ghiberti, Donatello, Masolino og Brunelleschi, og at de alle var preget av den republikanske ideologien. Ifølge Baron hadde disse og andre personer en enorm innflytelse på renessansen, ved å fremme republikanske ideer. Internasjonale forbindelser. Det skjeve tårn i Pisa.Nordlige Italia var delt i flere krigførende bystater, de mektigste var Milano, Firenze, Pisa, Genova, Ferrara, og Venezia. Høymiddelalderens Nord-Italia var ytterligere splittet i en langvarig krig for overhøyhet mellom styrkene til pavedømmet og det tysk-romerske riket: hver enkelt by allierte seg med den ene fraksjonen eller den andre, samtidig som de seg imellom var splittet mellom to krigførende grupper, ghibellinerne og guelferne. Krigføringen mellom bystatene var vanlig, invasjoner fra utenfor Italia var begrenset til de periodevis tilbakevendende styrkene til det tysk-romerske riket. Renessansens politikk ble utviklet fra denne bakgrunnen. Siden 1200-tallet hadde hæravdelinger blitt hovedsakelig satt sammen av leiesoldater, velstående bystater kunne stille betydelige styrker til tross for liten befolkning. I løpet av 1400-tallet hadde de mektigste bystatene underlagt seg mindre naboer: Firenze tok Pisa i 1406, Venezia erobret Padova og Verona, mens hertugen av Milano underla seg en rekke nærliggende områder, inkludert Pavia og Parma. Den første delen av renessansen besto av bortimot en utelukkende krigstilstand på lands og til sjøs etterhvert som bystatene kjempet om overherredømme. På land ble disse krigene utkjempet hovedsakelig av leiesoldater kjent som "condottieri", bander av soldater fra hele Europa, men spesielt tyskere og sveitsere, ledet av italienske offiserer. Leiesoldatene var ikke villige til å risikere sine liv unødig, og krigføringen besto stort sett av beleiringer og manøvreringer, stundom i noen direkte slag. Det var også leiesoldatenes interesse at begge sider forlenget konflikten for å kunne ha «jobb» lengst mulig. Leiesoldatene var også en konstant trussel mot de som leide dem, om de ikke ble betalt til riktig tid og med avtalt sum kunne de fort snu seg mot sine herrer. Det ble opplagt at om en bystat var fullstendig avhengig av leiesoldater var fristelsen stor for leiesoldatene tok sine egne beslutninger, noe som skjedde ved enkelte anledninger. Til sjøs sendte de italienske bystatene mange flåter i kamp. De mest betydelige stridende var Pisa, Genova, og Venezia, men etter en lang konflikt var det Genova som maktet å redusere Pisa. Venezia viste seg å være en mektigere fiende, og mens de i begynnelsen var relativt likestilte ble Genovas flåte utryddet i slaget ved Chioggia ved munningen av den venetianske lagunen i 1380, og deretter var Venezia den dominerende faktor til vanns. Etterhvert som venetianske områder rundt Egeerhavet gikk tapt, den ene etter den andre, til osmanerne og handelen i Svartehavet gikk tapt, flyttet Venezia sin interesser mot "terrafirma" da den venetianske renessansen begynte. Til lands gikk det tiår med kamper hvor Firenze og Milano kjempet seg fram som de mektigste partene, og til slutt klarte disse to bystatene sette sine motsetninger til side og ble enig om en fredsavtale i Lodi i 1454 som betydde en relativ fred til området for første gang på tiår. Denne freden skulle holde seg i de neste førti år, og Venezias udiskutable overherredømme til vanns førte også med seg fred for resten av 1400-tallet. I løpet av 1400-tallet hadde eventyrere og handelsmenn som Niccolò Da Conti (1395–1469) reist så langt unna som til Sørøst-Asia og tilbake, og brakte med seg ny kunnskap om verden, et forvarsel om ytterligere europeiske sjøreiser og utforsking i årene som kom. Firenze under Mediciene. a>.På slutten av 1300-tallet hadde Firenzes ledende familie vært Albizzi. Deres motstandere og utfordrere til makten var Mediciene, først under Giovanni de' Medici, deretter under hans sønn Cosimo. Mediciene kontrollerte Medici-banken, den gang Europas største bank, og en rekke andre forretningsforetak i Firenze og andre steder. I 1433 klarte Albizzi å få sendt Cosimo i landflyktighet, men året etter ble en tilhenger av familien valgt til signoria, og Cosimo kunne vende tilbake. Mediciene ble Firenzes ledende familie, en posisjon de skulle makte å holde på i de neste tretti årene. Firenze forble en republikk fram til 1537, et årstall som tradisjonelt markerer slutten på høyrenessansen i Firenze, men den republikanske styringen var fullstendig kontrollert av Mediciene og deres allierte i løpet av tiden mellom 1494 og 1527. Cosimo og Lorenzo de' Medici holdt sjelden egne administrative posisjoner, men var i kraft av deres innflytelse de udiskutable lederne. Cosimo de' Medici var meget populær blant borgerne, hovedsakelig for å trygge stabilitet og framgang til byen. Blant hans viktigste prestasjoner var å forhandle fram en fredsavtale ved Lodi med Francesco I Sforza som endte tiår med krigshandlinger med Milano og brakte fred til det meste av nordlige Italia. Cosimo var også en viktig støtte for kunsten, både direkte og indirekte ved de eksempler som han satte. Cosimo ble etterfulgt av sin sykelige sønn Piero de' Medici, som døde etter fem år som leder av byen. I 1469 ble makten gitt videre til Cosimos 21 år gamle barnebarn Lorenzo de' Medici som skulle bli kjent som «Lorenzo den praktfulle». Lorenzo var den første i sin familie som var blitt utdannet fra unge år i den humanistiske tradisjonen og er i dag mest kjent som en av renessansens viktigste patroner og beskyttere av kunsten. Under Lorenzo ble Medicienes styre formalisert med dannelsen av et nytt «Rådet av de sytti» som Lorenzo selv ledet. De republikanske institusjoner fortsatte, men hadde mistet all makt. Lorenzo var mindre heldig enn hans dyktige forfedre i forretningslivet og Medicienes kommersielle rike eroderte sakte men sikkert. Lorenzo fortsatte alliansen med Milano mens forholdet til pavedømmet surnet. I 1478 hadde pavens agenter gått sammen med Pazzi-familien i et forsøk på å snikmyrde Lorenzo. Selv om sammensvergelsen ble mislykket ble Lorenzos yngre bror Giuliano ble drept. Attentatforsøket førte til en krig med pavedømmet og Lorenzo utnyttet krigen som rettferdiggjøring av å sentralisere ytterligere makt i egne hender. Renessansens spredning. Renessansens idealer spredde seg først fra Firenze til nærliggende bystatene i Toscana som Siena og Lucca. Den toskanske kulturen ble snart en modell for hele Nord-Italia og den toskanske mangfoldige italienske språket ble dominerende i hele området, spesielt i litteraturen. I 1447 kom Francesco I Sforza til makten i Milano og omformet raskt den fortsatt middelalderske byen til et betydelig senter innenfor kunst og lærdom som trakk til seg blant andre Leon Battista Alberti. Venezia, en av de rikeste byene på grunn av dens kontroll over Middelhavet, ble et annet senter for renessansekunst, spesielt innenfor arkitektur. Mindre hoff støttet renessansen og førte den til mindre byer som utviklet deres egen karakteristiske kunst: Ferrara, Mantova (under Huset Gonzaga), Urbino (under Federico da Montefeltro), og i Napoli ble renessansen fremmet under beskyttelse av Alfonso V av Aragona, som erobret byen i 1443 og oppmuntret kunstnere som Francesco Laurana og Antonello da Messina, og forfattere som poeten Jacopo Sannazaro og humanistiske lærde som Angelo Poliziano. I 1417 returnerte pavedømmet tilbake til Roma, men den en gang keiserlige hovedstaden forble fattig og stort sett i ruiner gjennom de første årene av renessansen. Den store forvandlingen begynte under pave Nikolas V, som ble pontifeks i 1447. Han satte i gang en dramatisk gjenoppbygging som til slutt fikk det meste av byen oppbygd og fornyet. Den humanistiske lærde Aeneas Silvius Piccolomini ble senere pave som Pius II i 1458. Da pavedømmet kom under kontroll av rike og mektige familier i Nord-Italia, som Medici og Borgias, kom renessansens ånd og filosofi til å dominere Vatikanet. Pave Sixtus IV fortsatte Nikolas Vs arbeid, mest berømt for å gi ordre til konstruksjonen av Det sixtinske kapell, som er oppkalt etter ham. Pavene ble i stadig større grad verdslige herskere da pavestatene ble smidd sammen til en sentralisert makt etter en rekke «krigerpaver». Renessansens natur endret seg i løpet av slutten av 1400-tallet. Renessansens ideal ble fullstendig adoptert av de herskende klassene og aristokratiet. De første renessansekunstnerne ble sett på som håndverkere som hadde liten prestisje eller anerkjennelse. På slutten av renessansen hadde de fremste av dem stor innflytelse, ble betraktet som mestre og kunstnere, og kunne kreve store honorarer. En blomstrende handel i renessansekunst utviklet seg, og mens de ledende kunstnere i den tidligste renessanse kom fra de lavere eller fra middelklassen kom de økende grad fra aristokratiet selv og ble selv en del av aristokratiet. Vidtfavnende utstrekning. a>, et italiensk renessansemenneske.Som kulturell bevegelse berørte renessansen kun en liten del av befolkningen. Nordlige Italia var den mest urbaniserte området i Europa, men tre fjerdedeler av befolkningen var fortsatt rurale bønder. For denne andelen av befolkningen var livet fortsatt i alt vesentlig uendret fra middelalderen. Klassisk føydalisme hadde aldri vært utpreget i Nord-Italia hvor bøndene hovedsakelig arbeidet på privateide gårder eller som forpaktere. Noen forskere har sett en utvikling mot reføydalisme i den sene renessanse da den urbane eliten begynte å bli jordeiende aristokrater. I byene var situasjonen ganske annerledes. De var dominert av en handelselite som var akkurat så eksklusiv som aristokratiet i et hvilket som helst middelaldersk kongedømme. Det var denne gruppen som hovedsakelig støttet, beskyttet og var publikumet til renessansekulturen. Under seg hadde de en stor klasse av kunstnere og laugorganiserte håndverkere som levde et relativt komfortabelt liv og hadde betydelig makt i de republikanske regjeringene. Det sto i skarp kontrast til resten av Europa hvor kunstnere stort sett kom fra de lavere klasser. Utdannet, lese- og skrivekyndige bidro de i renessansekulturen. Den største gruppen av den urbane befolkningen var byenes fattige av delvis faglærte, arbeidsløse og løsarbeidere. Som bøndene hadde renessansen liten effekt på disse. Historikerne har debattert spørsmålet om hvor lett det var å bevege seg mellom de ulike samfunnsklassene i løpet av den italienske renessansen. Eksempler på individer som steg opp fra en beskjeden bakgrunn kan bli funnet, men den britiske historikeren Peter Burke har i to betydelige forskningsarbeider på dette området funnet at datamaterialet ikke kan overbevisende demonstrere en økning i sosial bevegelse. De fleste historikere mener at det sannsynligvis var en høy sosial bevegelse i den tidlige renessanse, men at den gikk gradvis over i løpet av 1400-tallet. Samfunnets ulikheter og klasseskiller var meget store. En overklasse hadde flere hundre ganger mer i inntekt enn en tjener eller arbeider. Noen historikere mener at den ulike distribusjon av rikdom var avgjørende for renessansen etter som kunsten ble støttet av de meget rike. Renessansen var ikke en periode av stor sosial eller økonomisk endring, kun av kulturell og ideologisk utvikling. Den berørte kun en liten fraksjon av befolkningen og i moderne tid har dette ført til at mange historikere, spesielt de som var forankret i en historisk materialisme, til å redusere renessansens betydning i historien. Disse historikerne tenderer til å benytte et annet begrep, «tidlig moderne tid» isteden for «renessanse». Innenfor kunsthistorien står derimot det sistnevnte begrepet støtt. Avslutningen på den italienske renessanse. a>, ca 1498.Slutten av renessansen er like vanskelig å datere som dens begynnelse. Mange markerer den asketiske munken Girolamo Savonarola i Firenze som vokste i makt i årene 1494–1498 som slutten på byens blomstring; for andre er den triumferende tilbakekomsten til Mediciene begynnelsen på den siste fasen i kunstartene som kalles for manierisme. Savonarola kom til makt på en bølge av utstrakt motreaksjon til renessansens sekularisering og nytelse. Hans korte styre førte til at mange kunstverker ble ødelagt i det som har blitt karakterisert som «Forfengelighetens bål», italiensk "Falò delle vanità", i sentrum av Firenze. Med Medicienes tilbakekomst, nå som storhertuger av Toscana, fortsatte motbevegelsen i kirken. I 1542 ble Inkvisisjonen grunnlagt og noen få år senere ble "Index Librorum Prohibitorum" ("Liste av Forbudte Bøker") etablert, og en rekke litterære renessanseverker ble forbudt. Like viktig var slutten på stabilitet og fred med en rekke utenlandske invasjoner av Italia, kjent som De italienske kriger, som skulle fortsette i flere tiår, Invasjonene begynte i 1494 med franske tropper som herjet over det meste av Nord-Italia og gjorde slutt på uavhengigheten til mange av bystatene. Den største katastrofen skjedde den 6. mai 1527 da spanske og tyske soldater herjet og plyndret Roma. Det betydde også slutten på pavedømmet som den største beskytter av renessansekunst og arkitektur. Mens den italienske renessansen bleknet og fordunstet overtok det øvrige Europa mange av dens idealer og overførte dens stiler. Et antall av Italias største kunstnere valgte å emigrere. De meste kjente var Leonardo da Vinci som reiste til Frankrike i 1516, men en gruppe av mindre betydningsfulle kunstnere, som hadde blitt invitert for å omforme Château de Fontainebleau, skapte den såkalte Fontainebleau-skolen som smeltet sammen fransk kunst med den italienske renessansen. Fra Fontainebleau kom en ny stil, omformet av manierismen, og som brakte renessansen til Antwerpen og derfra videre til resten av nordlige Europa. Spredningen nordover var også representativt for større tendens. Middelhavet var ikke lenger Europas viktigste handelsrute. I 1498 nådde Vasco da Gama India og fra den datoen gikk de viktigste handelsrutene fra Orienten via Atlanterhavshavnene Lisboa, Sevilla, Nantes, Bristol, og London. Disse områdene overgikk hurtig ifra Italia i rikdom og makt. Litteratur og poesi. a> (Venezia, 1499).Den litterære revolusjon i Italia på 1200-tallet bidro til å rede grunnen for renessansen. Forut var italiensk ikke et språk som ble benyttet for å skrive litteratur i Italia, og det var først på 1200-tallet at italienske forfattere begynte å skrive på morsmålet framfor latin, fransk eller provençalsk. En betydelig endring skjedde på 1250-tallet da "Dolce Stil Novo" («Den søte, nye stil», som framhevet platonisk kjærlighet framfor den høviske) ble rendyrket med poeter som gikk foran som Guittone d'Arezzo og Guido Guinizelli. Spesielt i poesien hadde italiensk litteratur endret seg meget i tiårene før renessansen begynte, se "Italiensk litteratur". Da Aldus Manutius begynte å trykke bøker i Venezia ble et stadig økende antall litterære verker utgitt på italiensk språk, i tillegg til en flod av bøker på latin og gresk som forordnet hovedstrømningene i den italienske renessansen. Kildene til disse verkene gikk utover rammene til teologiske litteratur og søkte tilbake til den førkristne tiden til Romerriket og antikkens Hellas. Det betydde ikke at ikke religiøse tekster ble skrevet og utgitt i denne perioden. Dante Alighieris "Den guddommelige komedie" reflekterte et karakteristisk middelaldersk verdensbilde. Kristendommen forble en betydelig påvirkning, emneområde og oppdragsgiver for kunstnere og forfattere mens klassisismen kom i tillegg som en andre hovedstrømning. I den tidlige italienske renessansen var det et stort fokus på å oversette og studere klassiske verker fra latin og gresk. Renessanseforfattere var imidlertid ikke tilfreds med å hvile på laurbærene til oldtidens forfattere, og mange forsøkte å integrere stilen og metodene til antikkens store forfattere i deres egne verker. Blant de forfatterne som ble mest etterlignet var Cicero, Horatius, Sallustius og Vergilius. Blant grekerne ble Aristoteles, Homer og Platon lest i original for første gang siden 300-tallet, skjønt det var ikke mange greske verker å velge blant. Renessansens litteratur og poesi var også betydelig påvirket av utviklingen innen vitenskap og filosofi. Humanisten Francesco Petrarca, en hovedperson blant de lærde som gikk foran, var også en dyktig poet som utga flere viktige poesiverker. Han skrev poesi på latin, blant annet "Africa" om andre punerkrigen, Scipio Africanus' bedrifter og hvor han hyllet antikkens Roma. Han huskes for det han skrev på morsmålet, spesielt "Canzoniere", en samling kjærlighetssonetter. Da Thomas Wyatt den eldre oversatte disse (fritt) til engelsk etablerte han sonetten som lyrisk stil i England og siden tatt i bruk av William Shakespeare og tallrike andre poeter. a>.Petrarcas disippel, Giovanni Boccaccio, ble en betydelig forfatter i egen rett. Hans hovedverk var "Dekameronen", en samling på hundre fortellinger fortalt av ti fortellere som hadde flyktet til utkanten av Firenze for å unnslippe pesten. "Dekameronen" spesielt og Boccaccios verker generelt ble en betydelig inspirasjon for andre europeiske forfattere i renessansen, blant annet Geoffrey Chaucer og senere også William Shakespeare. Foruten kristendommen, klassisk antikk og lærdom var den fjerde inspirasjonen i renessanselitteraturen politikk. Den politiske filosofen Niccolò Machiavellis mest berømte verk var "Foredragene om Titus Livius", "Florentinsk historie" og endelig "Fyrsten". Sistnevnte har blitt velkjent i de vestlige samfunn ved begrepet «machiavellisk» som referanse til det realpolitiske synet som forfatteren fremmet i boken. Imidlertid er det som vanligvis er blitt kalt «machiavellisk» er et forenklet syn i lærebokform av dette verket heller enn et korrekt begrep for hans filosofi. I tillegg er det ikke åpenbart at Machiavelli selv var advokat for det syn som har gjort ham udødelig: hovedproblemet er de åpenbare motsigelser mellom det monarkistiske syn fremmet i "Fyrsten" og det republikanske synet fremmet i "Foredragene". Uansett, blant de mange andre renessanseverker forblir "Fyrsten" et relevant og innflytelsesrikt verk selv i dag. Filosofi. Selv om den italienske renessanse ikke avfødte noen enkeltstående ny filosofi, eller kan skilte med noenlunde likttenkende filosofer, kom det inn noe nytt i filosofien på denne tid. Dette nye fikk i ettertid samlebegrepet humanisme. Begrepene «renessanse» og «humanisme» benyttes av og til om hverandre, men kan med hell skilles fra hverandre slik: Man kan betrakte «renessansen» som den historiske epoken som slo bro mellom middelalder og nytid, og «humanismen» som den dannelsesbevegelse som vokste fram under denne epoken. Taler man om filosofien(e) som preget italiensk renessanse, er det vel så meget nye kulturelle aksenter det dreier seg om, ikke så meget helt nye filosofiske byggverker. De virkelig nye filosofiske impulser skulle komme fra ikke-italienske tenkere. Noe som desidert meldte seg i tidens nyvakte interesse for antikken og dens visdom og kunst, og trangen til å vende tilbake til de gamle kildene («ad fontes»), var at oldtidsfilosofen Aristoteles fikk en sterkere stilling. Ærefrykten for klassiske studier fremmet et aristotelisk og ptolemeisk syn på universet. Noen humanister vektla et syn på naturen der den ble sett på som en levende åndelig vesen som ikke ble styrt av lover eller matematikk, mens andre derimot slett ikke ville være med et slikt naturbegrep som kunne tendere mot panteisme. På samme tid mistet filosofien mye av sin styrke som hersker av logikk, og således ble deduksjon sett på som underordnet intuisjon og emosjon. Skolastikkens insistering på de logisk konsistent oppbygde resonnementer og kategorier, kanskje klarest illustrert av dominikaneren Thomas av Aquinos "Summa", kom i ulage i og med systemer som framfor alt nominalismen. Var de nye filosofiske strømninger med eller mot kirken? Det avhenger av hvilke enkeltstrømninger det er tale om. At det i store stykker var et oppbrudd, er klart nok. Og ettersom kirken i den forutgående periode hadde vært så å si eneforvalter av all høyere vitenskap og tenkning, ved at universitetene var opprettet av kirken og forstod seg som medutforskere sammen med kirkeledere og embetsteologer av den naturlige og overnaturlige åpenbaring, var renessansens oppbrudd også tildels et oppbrudd mot dette. Men i og med at sentrale aktører, både blant tenkerne selv, og blant dem som fremmet og finansierte tidens humanisme, var paver og andre kirkeledere, er det vanskelig å tegne entydige kontraster. Tidene endret seg, og alle i tiden, innbefattet kirken, endret seg med den. Petrarca hadde vært en eksponent for en ny tilnærming. Han oppmuntret studiet av de latinske klassikerne og fraktet med seg sin kopi av Homer i et håp om å finne noen som kunne lære ham å lese gresk. Et vesentlig steg i den humanistiske utdannelse, framlagt av lærde som Pico della Mirandola, var å jakte på tapte eller glemte antikke manuskripter som var kjent kun fra omtale. Pico de Mirandola utviklet et eklektisk og esoterisk læresystem, som kanskje ikke hadde den helt store interne konsistens, som blant annet var preget av hans fascinasjon av kabbalisme. Likevel frambrakte Pico de Mirandola meget som stimulerte og skulle bli av varig verdi. Disse bestrebelsene var i stor grad støttet av rike italienske patrisiere, handelsprinser og despoter som brukte betydelige formuer på å bygge biblioteker. Å gjenoppdage fortiden hadde blitt en fornem mote og en lidenskapelig syssel for de øverste samfunnsklasser. "Jeg går", sa Cyriacus av Ancona, "jeg går for vekke de døde!" Den fremste av biblioteksbyggerne var likevel en kirkens mann, renessansepaven og humanisten Nikolas V, mannen bak Vatikanbiblioteket. Etterhvert som greske verker ble samlet, manuskripter funnet, biblioteker og museer dannet, kom trykkerienes tidsalder til syne. Antikkens verker ble oversatt fra gresk og latin til samtidens moderne europeiske språk og ble lest av en mottagelig publikum som kunne beherske, som Shakespeare, «med litt latin og mindre gresk» Vitenskap. Den nye interesse for antikkens tenkere, kunst og litteratur økte stort i den tidlige italienske renessanse, og dette gikk på bekostning av andre vitenskaper. Imidlertid oppstod det noe senere i renessansen en tankeretning som søkte å integrere all kunnskap i samlende, også den naturvitenskapelige. Denne retningen bidro til at den naturvitenskapelige forskning igjen skjøt fart. Til tross for den til dels imponerende foreningen av kunst og vitenskap hos Leonardo da Vinci har historikere som George Sarton og Lynn Thorndike kritisert hvordan renessansen generelt tok grep om og utviklet vitenskapen, og de har argumentert at utviklingen isteden ble forsinket og bremset. Det var ikke før renessansen bevegde seg ut av Italia og nordover i Europa at vitenskapen ble gitt nytt liv av personligheter som Nikolaus Kopernikus, Francis Bacon, og René Descartes. Skulptur og maleri. Renessansemaleriets forløper var Giotto og hans elevers brudd med den bysantinske stivheten og gotikkens formalisme. Giottos naturalisme, hans komplette tredimensjonale figurer som okkuperte et logisk rom, og hans humanistiske interesse i å uttrykke den individuelle personlighet, var bestanddeler som brakte interessen for naturen og ikke minst menneskekroppen i dens totale fysiske virkelighet tilbake til kunsten. a>. Gallerie dell'Accademia, VeneziaDet italienske renessansemaleriet begynte på nytt i Firenze og Toscana med freskomaleriene til Masaccio, deretter økte Piero della Francesca og Paolo Uccello realismen i sine verker ved å benytte den nye, revolusjonære teknikken med perspektiv og således gi tredimensjonale representasjon i todimensjonale kunstverker mer enn kun realisme, men gjøre den autentisk og virkelighetstro. Piero della Francesca skrev avhandlinger om vitenskapelig perspektiv. frambringelsen av troverdige rom tillot kunstnerne å fokusere på nøyaktige gjengivelser av den menneskelige kroppen og på naturalistiske landskap. Masaccios figurer hadde en plastisitet som til da var helt ukjent. Sammenlignet med flatheten og planheten i gotisk maleri var hans malerier revolusjonære. Tidligere var figurer blitt framstilt i silhuett og uten dybde. Mot slutten av 1500-tallet, spesielt i Nord-Italia, begynte kunstnerne å bruke nye teknikker i manipulere lys og mørke slik som tonekontrastene er åpenbare i mange av Tizianos portretter og utviklingen av "sfumato" og "chiaroscuro" hos Leonardo da Vinci og Giorgione. Perioden så også de første verdslig, ikke-religiøse malerier. Disse mytologiske emner var faktisk svært få, men ga opphav til en debatt om renessansens verdslighet hos forskere tidlig på 1900-tallet som ved Jacob Burckhardt. Botticelli var en av de mange malere hvis verdslige verker har fortsatt gyldighet den dag i dag, men han var selv dypt religiøs og en tilhenger av den religiøse moralisten Girolamo Savonarola, og Botticelli malte også utallige tradisjonelle religiøse malerier. Innenfor skulptur var det Donatellos studier av klassisk skulptur som førte til hans utvikling av klassiske positurer, slikt som "contrapposto"-posituren, og i emner som hans andre statue av David, den første frittstående nakenakt i bronse som ble skapt i Europa siden den romerske keisertiden. Donatellos framstillinger av basreliffer, "stiacchiato", en annen nyskapning som fikk stor utbredelse i renessansen, ved å variere dybden i relieffet for å illudere inntrykk av forgrunn, middels avstand og bakgrunn. Donatellos kunstneriske framganger hadde stor innflytelsesrik på alle som fulgte ham, og kanskje den største av dem alle var Michelangelo hvis David fra 1500 også var en mannlig nakenakt. Michelangelos Davidstudie er mer naturalistisk enn Donatellos og har en større emosjonell intensitet. Begge statuene står i "contrapposto" ved at de hviler vekten på den ene foten. "Nattverden" av Leonardo da VinciDenne perioden, kjent som høyrenessansen, representerte en kulminasjon av de siktemålene som ble satt fra den tidligere perioden, det vil si en nøyaktig representasjon av figurene i et rom gjengitt med pålitelig bevegelse og i en passende sømmelig stil. De mest berømte malere fra denne tiden er Leonardo da Vinci, Raphael, og Michelangelo Buonarroti. Deres bilder er blant de mest kjente kunstverker i verden. Leonardos "Nattverden", Raphaels "Skolen i Athen", og Michelangelos tak- og veggmalerier i Det sixtinske kapell er de ypperste verker fra denne perioden. Høyrenessansens maleri utviklet seg til manierismen, spesielt i Firenze. Manieristkunstnere som bevisst gjorde opprør mot høyrenessansens prinsipper tenderte til å representere langstrakte figurer i ulogiske rom. Moderne forskning har anerkjent manieristkunstens evne til å befordre en sterk, ofte religiøs, stemning hvor høyrenessansens kunstnere ikke maktet gjøre det samme. Noen av de viktigste kunstnerne i denne perioden er Pontormo, Bronzino, Rosso Fiorentino, Parmigianino og Raphaels elev Giulio Romano. Arkitektur. Renessansen i arkitektur ble i Italia introdusert med et revolusjonært, men ufullstendig monument i Rimini av Leone Battista Alberti, men perioden ble utviklet i Firenze. Noen av de tidligste bygninger som viste renessansens karakteristiske trekk var Filippo Brunelleschis "Ospedale degli Innocenti", «Hittebarnsherberge», (oppført 1421-1444) som anses å være det første renessansebygget, så fulgte San Lorenzos kirke og Pazzi-kapellet. Sistnevnte lille kapell, bygget mellom 1430 og 1444, hadde en bemerkelsesverdig trekk i fasaden hvor de to sidefeltene i "portikoen" er forent i en sentral bue. Brunelleschi, den første store renessansearkitekt, gjorde omfattende studier av den klassiske antikken i Roma hvor han utledet dens grunnleggende geometri, spesielt systemet med for arkitektonisk orden som med søyleordene. Gjenoppdagelsen av den klassiske antikken kan best illustreres ved Palazzo Rucellai. Her følger søylene overlagringen (italiensk "superponere") i klassisk orden med doriske søyler i første etasje, joniske søyler i andre etasje ("piano nobile") og korintiske søyler i den øverste etasjen. Valget av orden bestemte hvilken proporsjoner bygningen måtte stemme overens med. Cappella PazziInteriøret til "Santo Spirito" uttrykte en ny sans for lys, klarhet og rommelighet som er typisk for den tidlige, italienske renessanse. Dens arkitektur reflekterte humanismens filosofi, opplysthet og klarhet i motsetning til middelalderens mørkhet og åndelighet. Som ved Palazzo Rucellai var det de kostbare byhusene tilhørende rike adelsmenn og kjøpmenn som var oppdragsgivere og renessansens arkitektur i Italia forble et eksklusivt overklasseprodukt, anvendt bortimot utelukkende i de store byene og nesten kun for palasser og kirker. Renessansen var framfor alt rasjonell og geometrisk. Idealet var en bygning hvor alle aksene, horisontale som vertikale, var symmetriske. Kuppelen var et dominerende trekk på nesten alle renessansekirkene. Forbildet var Pantheon, men renessansens arkitekter foretrakk et dobbelt lag av murstein og hvor et karakteristisk trekk var ribbene, halvbuene av stein, som skilte de ulike seksjonene. Disse er særlig merkbare på Brunelleschis "Duomo", Domen i Firenze, eller Santa Maria del Fiore. I Mantua eksilerte Leone Battista Alberti i den «nye antikke stilen», dog hans kulminasjon, Sant'Andrea, ble ikke begynt før i 1472, etter arkitektens død. Høyrenessansen, som er siste del av perioden, ble introdusert i Roma med Donato Bramantes kirke San Pietro in Montorio i 1502 og den opprinnelig planlagte Peterskirken (1506) som var det største arkitektoppdraget i tidsepoken, påvirket av nær alle større renessansekunstnere, inkludert Michelangelo og Giacomo della Porta. Begynnelsen på seinrenessansen i 1550 ble markert av utviklingen av en ny søyleorden ved Andrea Palladio. Kolossale søyler som var to eller flere etasjer høye dekorerte fasadene. Musikk. Det var en eksplosjon av musikalsk aktivitet i Italia på 1300-tallet som korresponderte i omfang og nyvinning med andre samtidige kunstarter. Selv musikkvitenskapen vanligvis grupperer musikken på "Trecento" (1300-tallet) med den tilsvarende fra slutten av middelalderen hadde den likevel egenskaper som var parallell med den tidlige renessansen: en økende vekt på verdslige kilder, stiler og former; en kulturell spredning som gikk fra kirkens institusjoner over til aristokratiet, og selv til folk flest i ulike samfunnsklasser; og en rask utvikling av nye teknikker. De vesentlige formene var "trecento-madrigal", "caccia", og "ballata". Samlet ble de musikalske stilene fra epokene noen ganger karakterisert som «Italian ars nova». Giovanni Pierluigi da Palestrina.Fra tidlig på 1400-tallet til midten av 1500-tallet var sentrum for nyskapende kirkemusikk i Nederlandene, og en rekke talentfulle komponister kom derfra til Italia. Mange av dem sang enten i pavens kor i Roma eller korene i de tallrike kapellene til aristokratiet i Roma, Firenze, Milano, Ferrara og andre steder; og de brakte med seg deres polyfoniske stil med seg og påvirket mange innfødte, italienske komponister i løpet av sitt opphold. Kirkemusikkens dominerende former i løpet av tidsepoken var messe og motett (flerstemmig kirkesang). Den mest berømte komponist av kirkemusikk på 1500-tallet i Italia var Palestrina, den mest prominente medlem av Den romanske skole hvis stil var glatt og jevn, emosjonell og flerstemt, og som definerte lyden for 1500-tallet, i det minste i henhold til musikkteoretikere på 1800- og 1900-tallet. Andre italienske komponister på slutten av 1500-tallet fokuserte på å komponere madrigaler, den mest populære verdslige musikkformen, og for i bortimot et hundre år ble tilsvarende verdslige stykker for flersang spredt over hele Europa. Viktige madrigalkomponister var Jacques Arcadelt, i begynnelsen av tidsepoken, Cipriano de Rore, på midten av århundret, og Luca Marenzio, Philipp de Monte, Carlo Gesualdo, og Claudio Monteverdi mot slutten av tidsepoken. Italia var også et sentrum for nyvinninger innenfor instrumentalmusikk. Ved begynnelsen av 1500-tallet ble tangentimprovisasjon høyt verdsatt, og tallrike komponister av "virtuoso" tangentmusikk framtrådte. Mange kjente instrumenter ble oppfunnet og perfeksjonert i seinrenessansens Italia, blant annet fiolinen, de tidligste utgavene kom i bruk på 1550-tallet. Ved slutten av 1500-tallet var Italia det musikalske sentrum av Europa. Bortimot alt av innovasjon som definerte overgangen til barokkepoken hadde sin opprinnelse i nordlige Italia i løpet av de siste tiårene av århundret. Fra Venezia med sine flerstemte produksjoner, den såkalte venetianske skole, og den assosiert instrumentalmusikken, forflyttet seg nordover og inn i Tyskland; i Firenze ble den florentinske "Camerata" utviklet til en sørgesang, en betydelig forløper til opera som i seg selv begynte rundt 1600, og den avantgardistiske, manieristiske stilen til Ferrara-skolen migrerte til Napoli og andre steder via musikken til Carlo Gesualdo, kom til bli siste utgave av renessansens flerstemte vokalmusikk. Stormen i California januar 2008. Stormen i California begynte da stort snøfall, regnvær og sterke vinder slo inn over den vestlige kysten av California, fra og med 5. januar 2008. Stormen var den sterkeste som California har blitt utsatt for i nyere tid. Forløp. En sterk kaldfront asasosiert med en intens storm vest for kysten av California, bevegde seg østover mot og forbi California-kysten, og bevegde seg etterhvert sakte sørover over det sentrale av California. Skader og konsekvenser. Flyavganger fra San Francisco ble avlyst. Vindene nådde 80 mph eller mere, og kuttet strømmen til mere enn 1,2 millioner innbyggere i California. Stormen har resultert i stengingen av ski-utfartssteder, veltet trær og forårsaket leiskred så langt. Motorveiene fra Sacramento til San Francisco ble stengt til de ble ryddet for gjenstander som blokkerte veiene og stormen stilnet. Været ble indirekte skyld i 196 kræsjer på to dager. Obligatorisk evakuering ble beordret i Orange County i det sørlige California, fra områdene Modjeska og Silverado. I Kern County sa meteorologene at mere regn ville komme, enn i hele det foregående året, kommunens tørreste siden 1961. Så masse som 3 meter med snø ble ventet i Sierra Nevada, mens store kjøretøy ble forbudt å krysse San Franciscos Golden Gate bridge, der vindkastene kom opp i 90km/h, og en forventet bølger på 9 meter. Nabostaten Nevada fikk også føling med stormen da en vegg i en av kanalene i the Truckee Canal nær Fernley ga etter og slapp løs en flom som rammet så mange som 800 hjem og samtlige 3500 innbyggere i Fernley, som ble tvunget til å evakuere. Minst fire mennesker ble drept, inkludert to i California og to i Oregon på grunn av fallende grener eller trær, trakkuhell og flom. Kontakt mellom Kina og Romerriket. Kontakt mellom Kina og Romerriket startet først indirekte i det andre århundret f.Kr., men kontakten vokste med Zhang Qians sendeferder på vegne av det kinesiske Han-dynastiet i Sentral-Asia og Partia, med kinesiske militære ekspedisjoner i Sentral-Asia, og til slutt med den kinesiske generalen Ban Chaos forsøk på å sende en utsending til Roma rundt år 100 e.Kr. Flere kinesiske historikere i det andre århundret e.Kr. skriver også om påståtte romerske ambassader sendt til Kina, den første ankom i år 166 e.Kr. Zhang Qians sendeferd. Zhang Qian var en kinesisk diplomat under Han-dynastiet i det andre århundret f.Kr. som ble sendt til Sentral-Asia for å inngå en allianse med Yuezhifolket mot Xiongnufolket. Oppdraget var mislykket men Zhang Qians rapporter om land, folk, og kultur i området skapte interesse hos den kinesiske keiseren Wu, og flere sendeferder ble sendt ut til Sentral-Asia men også til India, Partia og så langt vest som dagens Syria. Under Wus regjeringstid ble om lag ti sendeferder sendt ut i året. Disse sendeferdene brakte ikke bare tilbake informasjon om de landene de var sendt til men også informasjon om fjernere land, blant annet Romerriket. Romersk maleri av en kvinne kledd i silke. Silke. En annen faktor som førte til økende, om enn indirekte kontakt mellom Romerriket og Kina var romernes appetitt for den kinesiske luksusvaren silke, og etterhvert som mer og mer silke fant veien til Middelhavet fulgte informasjon om opphavslandet til silken med. Silkehandelen førte til et enormt handelsunderskudd for romerne og mens silken beveget seg vestover langs silkeveien, beveget romersk gull seg østover, og i 1970 ble hundrevis av romerske mynter funnet nord i Vietnam. Romerske soldater i østen. Det finnes flere historier om romerske soldater tatt til fange av parterne og sendt til å forsvare Partias østgrense. Etter slaget ved Carrhae i år 53 f.Kr. ble 10 000 romerske soldater tatt til fange etter romernes knusende nederlag. I følge Plinius den eldre ble soldatene sendt til Margiana i dagens Turkmenistan for å beskytte Partias grenser. Rett øst lå Talasdalen (nær dagens Taraz) hvor Xiongnulederen Zhizhi Chanyu etablerte et rike få år senere. I år 36 f.Kr. utkjempet Zhizhi Chanyu slaget ved Zhizhi mot kineserne hvor den kinesiske historikeren Ban Gu spesielt beskriver et hundretalls menn blant de tusentalls krigere som sloss under Zhizhi Chanyu. Mennene sloss i en «fiskeskjellformasjon» og hadde satt opp palisader utenfor murene. Mennene ble etter slaget tatt i fange av kineserne og forsvinner fra historiebøkene, men noen, blant annet historikeren Homer Dubs, mener at mennene var romerne fra slaget ved Carrhae, at palisadene ikke kan ha blitt satt opp av det nomadiske Xiongnufolket og at fiskeskjellformasjonen som Ban Gu beskriver kan være romernes Testudoformasjon. Videre skal disse ha grunnlagt landsbyen Liqian i Kina, hvor til den dag i dag mange av innbyggerne hevdes å ha vestlige trekk. I tillegg er romerske inskripsjoner fra det andre eller tredje århundre e.Kr. funnet øst i Usbekistan. De er analysert til å tilhøre romerske soldater fra den Pannoniske Legio XV Apollinaris. Ban Chaos ekspedisjon. Ban Chao var en kinesisk general i det første århundre e.Kr. og i år 97 ble han sendt til Sentral-Asia med 70 000 mann for å bekjempe Xiongnufolket som hadde angrepet handelsmenn langs Silkeveien. Ban Chao fikk i stand en allianse med Pacorus II av Parthia og etablerte baser ved Det kaspiske hav og i Margiana. Herfra sendte Ban Chao en utsending (Gan Ying) til Daqin (Roma). Gan Ying ga en detaljert beskrivelse av landene i vest selv om mye tyder på at han aldri kom lenger enn til Mesopotamia. Han hadde tenkt å seile til Roma gjennom Svartehavet men siden han feilaktig ble fortalt at reisen ville ta to år, vendte han tilbake. a> verdenskart, «Sinae» (Kina) helt til høyre. Maes Titianus reiser. Maes Titianus var en makedoner som sies å være den personen fra middelhavsregionen i antikken som kom til å reise lengst østover. Rundt år 100 e.Kr., under en kort stillstand i krigene mellom Romerriket og Partia, reiste han østover til Tashkurgan i Pamirfjellene helt vest i dagens Kina. Den første romerske sendeferd. Romerrikets ekspansjon i Midtøsten i det andre århundre ga dem muligheten til å drive handel på Det indiske hav, og flere steder langs kysten av India har det blitt funnet romerske ruiner. Noen romere reiste sannsynligvis enda lenger øst på romerske, indiske eller kinesiske skip. Den første gruppen som påsto de var offisielle utsendinger fra Roma ankom Kina i år 166. Gruppen kom til keiser Huan av Han-dynastiet fra «An Tun» konge av Daqin (Roma). Siden Antoninus Pius døde i år 161 og den nye keiseren Marcus Aurelius også ble kalt Antoninus hersker det tvil om hvem av dem det var, om noen, som sendte ekspedisjonen. Den romerske delegasjonen kom fra sør, og de brakte med neshornhorn, elfenben og skilpaddeskall mest sannsynlig anskaffet i Sørasia, noe som betyr at de mest sannsynlig ankom med skip. Ambassaden overleverte også en avhandling om astronomi til keiser Huan. Kinas eksistens var helt klart kjent blant romerske kartografer siden Kina er nevnt og plassert på kartet i Klaudios Ptolemaios' "Geographia". I kartet er Kina plassert øst for Sørøstasia. Handelen på Det indiske hav i det andre århundret e.Kr. var betydelig, og mange romerske handelsbyer har blitt funnet både i India og på Ceylon langs ruten de romerske utsendingene kan ha tatt. Andre romerske sendeferder. Andre utsendinger kan ha blitt sendt etter den første i 166 e.Kr. men er ikke nevnt i historiske kilder, inntil en historie dukker opp om gaver sendt fra den romerske keiseren til kong Cao Rui av kongeriket Wei i Nordkina mellom år 227 og 239. Gavene besto av fargete glassgjenstander. Sendeferden kan ha blitt sendt av keiser Alexander Severus En annen sendeferd som bragte gaver fra Daqin (Roma) er nevnt i år 284. Denne sendeferden var muligens sendt av keiser Carus. Georgisk folkeavstemning om NATO-medlemskap januar 2008. Den georgiske folkeavstemning om NATO-medlemskap ble avholdt 5. januar 2008. Folkeavstemningen var ikke-bindende og rådgivende folkeavstemning, og ble avholdt samtidig med Presidentvalget i Georgia. Dette ble annonsert i en overraskende avgjørelse 26. november 2007, like før Mikheil Saakashvili trakk seg som president. Folkeavstemning skjedde samtidig med presidentvalget i Georgia. Krisen i 2007. Senere i 2007 nådde Georgia sin verste krise siden roserevolusjonen. En serie med demonstrasjoner mot regjeringen i oktober, med anklager om mord, korrupsjon. Irakli Okruashvili var den fremste talsmannen for anklagene. Protestene fikk sitt klimaks tidlig i november 2007, og involverte flere opposisjonsgrupper og media-mogulen Badri Patarkatsishvili. Selv om demonstrasjonene døde ut raskt, bestemte regjeringen seg for å bruke politi mot de gjenværende demonstrantene. Dette resulterte i gateslag i Tbilisi 7. november. Presidenten innførte unntakstilstand i perioden 7. til 16. november og restriksjonene pålagt noe media, førte til hard kritikk av Saakashvili-regjeringen fra både inn- og utland. 8. november 2007 kom President Saakashvili med et kompromiss, der han foreslo å avholde Presidentvalget i Georgia tidlig i 2008. Han foreslo også å avholde en folkeavstemningen om tidspunktet for valg på ny nasjonalforsamling og en folkeavstemning om NATO-medlemskap samtidig. Flere endringer i valgoppsettet ble gjort for opposisjonen. Valgdagsmåling. En uavhengig valgdagsmåling på samme tid som folkeavstemningen og presidentvalget foregikk, viste at 61% hadde stemt for georgisk medlemskap i NATO. Endelig resultat. Det eneste spørsmålet ved folkeavstemningen var: «"Vil du at Georgia skal bli et medlem av NATO?"». I følge offisielle resultater fra den georgiske valgkommisjonen, stemte 77% JA (1 355 328), mens 23% stemte NEI (404 943). Presidentvalget i Georgia 2008. Presidentvalget i Georgia ble avholdt i Georgia den 5. januar 2008 etter å ha blitt flyttet frem av daværende president Mikheil Saakasjvili, fra den opprinnelige datoen høsten 2008. Krisen i 2007. Senere i 2007 nådde Georgia sin verste krise siden roserevolusjonen. En serie med demonstrasjoner mot regjeringen i oktober, med anklager om mord, korrupsjon. Irakli Okruasjvili var den fremste talsmannen for anklagene. Protestene fikk sitt klimaks tidlig i november 2007, og involverte flere opposisjonsgrupper og media-mogulen Badri Patarkatsisjvili. Selv om demonstrasjonene døde ut raskt, bestemte regjeringen seg for å bruke politi mot de gjenværende demonstrantene. Dette resulterte i gateslag i Tbilisi 7. november. Presidenten innførte unntakstilstand i perioden 7. til 16. november og restriksjonene pålagt noe media, førte til hard kritikk av Saakasjvili-regjeringen fra både inn- og utland. 8. november 2007 kom president Saakasjvili med et kompromiss, der han foreslo å avholde presidentvalget i Georgia tidlig i 2008. Han foreslo også å avholde en folkeavstemningen om tidspunktet for valg på ny nasjonalforsamling og en folkeavstemning om NATO-medlemskap samtidig. Flere endringer i valgoppsettet ble gjort for opposisjonen Kandidater. Hvis ingen av kandidatene oppnår absolutt flertall, vil det bli avholdt en ny runde 19. januar 2008 NATO-medlemskap. 28. desember 2007 lovte Saakasjvili, hvis han ble gjenvalgt, å føre landet inn i NATO og å gjenvinne landets territorielle integritet i hans andre termin som president, og sa at han ville overlevere et samlet Georgia til hans etterfølger etter sin siste termin Abkhasia. Perioden før presidentvalget ble markert med økende uro i utbryterregionen Abkhasia. Tidlig i januar 2008, meldte georgiske media om angrep på¨etniske georgiere i Gali distriktet kontrollert av den de facto abkhasiske administrasjonen. Meldingen sa at georgierne som levde i Abkhasia ble undertrykket av lokal myndigheter, for å forhindre at de deltok i presidentvalget, og minst 7 hus tilhørende georgiske innbyggere hadde blitt brent ned. Selv om abkhasiske myndigheter avviste påstandene, advarte den fungerende presidenten i Georgia Nino Burdzjanadze mot forsøkene på å komplisere situasjonen i konfliktområdet like før valget Valgobservatører. OSSE har sluppet to foreløpige rapporter om valgkampen, som sier at «"legal framework [was] generally favorable to the conduct of democratic elections in Georgia, if implemented in good faith."» Men observatørene uttrykker uro over «"a highly polarized political environment"» blant landets politiske partier, påstander om misbruk av offentlige midler i valgkampen av eks-presidenten og mangelen på balansert dekning i geogrisk media. I tillegg til lokale valgobservatører, var det 29 internasjonale organisasjoner tilstede (inkludert OSSE, Parlamentarikergruppen fra Europarådet, og International Crisis Group) for å observere valget. 6. januar uttalte en gruppe estiske og litauiske valgobservatører fra OSSE at valget var gjennomført «demokratisk, fritt og rettferdig», trass i noen mindre feil. En gruppe interne georgiske observatører, bestående av unge georgiske advokater, leverte 7. januar inn en klage til Valgkommisjonen på valgets gjennomføring, og krevde at valget ved 30 valgsteder ble annullert på grunn av «"observasjoner av grove overtramp"». Valgdagsmåling. En valgdagsmåling samme kveld som valget viste at president Mikheil Saakasjvili hadde fått 52,5 %, mens opposisjonens fremste kandidat Levan Gatsjetsjiladze fikk 28,5 % av stemmene. Reaksjoner. Davit Gamkrelidze innrømmet nederlag i en uttalelse 6. januar, og mente at det burde avholdes en 2. valgomgang mellom Mikheil Saakasjvili og Levan Gatsjetsjiladze, og advarte mot manipulering av resultatet fra myndighetene sin side. Russlands utenriksdepartement fordømte valget, og mente det ikke var "fritt og rettferdig", mens USA ba om "tilbakeholdenhet" og å avvente rapporten fra de internasjonale valgobservatørene. EUs utenrikssjef Javier Solana gratulerer etterhvert Georgia med å ha gjennomført det han kaller et valg med "reell konkurranse". Demonstrasjoner. Opposisjonen i landet startet like etter de første valgdagsmålingene var klare, å organisere massedemonstrasjoner mot det de oppfattet som gjenvalget av presidenten, da de påstod at det hadde pågått omfattende valgfusk, denne anklagen ble tilbakevist av georgiske myndigheter. 13. januar demonstrerte 20 000 mennesker i Tblisi imot valgresultatet, og opposisjonsleder Levan Gatsjetsjiladze anklagde igjen president Saakasjvili for valgfusk og krevde nyvalg. Eksterne lenker. Georgia Rettskrets. En rettskrets (dansk: "retskreds") er i Norge og Danmark benevnelsen på et geografisk område hvor en domstol besitter en jurisdiksjon. Navneformen i Sverige er "domkrets"; i Tyskland og Østerrike brukes benevnelsene "Gerichtsbezirk" og "Sprengel". I Norge utgjør de lokale tingrettene og de seks lagmannsrettene ulike rettskretser, opprettet ved formelle lover, mens Riksretten og Høyesterett er rotfestet i Norges Grunnlov. Danmarks inndeling i rettskretser ble etablert i forbindelse med den store rettsreformen i 1919, hvor politi- og rettsvesen ble adskilt. Danmark var inntil 1. januar 2007 inndelt i 82 "byretskredse". Fra 1. januar 2007 er landet inndelt i 24 rettskretser. Enkelte av rettskretsene vil ha permanente avdelingskontorer innenfor sitt område. Roserevolusjonen. a> som en følge av Roserevolusjonen Roserevolusjonen (Georgisk: ვარდების რევოლუცია – "vardebis revolucia") var en fredelig revolusjon i Georgia i 2003 som avsatte daværende President Eduard Shevardnadze. Bakgrunn. Georgia hadde blitt ledet av Eduard Shevardnadze siden 1992, med han som president i landet fra 1995. Hans regjering og hans egen familie, ble mere og mere assosiert med korrupsjon som hindret den økonomiske veksten i Georgia. Landet fortsatte å være fattig i europeisk standard. To russisk-støttede utbryter-republikker (Abkhasia og Sør-Ossetia) fortsatte å være utenfor kontrollen til regjeringen i Tblisi, og den autonome republikken Adsjaria var styrt av den semi-separatistiske lederen Aslan Abashidze. Den politiske og sosio-økonomiske krisen var nær med å nå sitt klimaks like før valget på ny nasjonalforsamling 2. november 2003. Shevardnadzes politiske allianse "For New Georgia" og Abashidzes "Union of Democratic Revival of Georgia" hadde motstand i opposisjonspartiene: Mikheil Saakashvilis "United National Movement" og "Burjanadze-Democrats" ledet av Nino Burjanadze og Zurab Zhvania. Valg og protester. Georgia avholdt valg på ny nasjonalforsamling 2. november 2003. Omfattende valgfusk, i favør av Eduard Shevardnadze, ble fordømt av lokale og internasjonale valgobservatører. Mikheil Saakashvilli hevdet at han hadde vunnet valget (en påstand støttet av uavhengige valgdagsmålinger). Dette ble også bekreftet av en uavhengig valgtelling (PVT) gjennomført av ISFED (International Society for Fair Elections and Democracy, local election monitoring group). Saakashvilli og den forente opposisjonen aksepterte ISFEDs PVT som det "offisielle" resultatet, og oppfordret georgierne om å demonstrere mot Shevardnadzes regjering og bli med på ikke-voldelige sivil ulydighet mot myndighetene. Opposisjonspartiene forente seg for å kreve avgangen til Shevardnadze og et omvalg. I midten av november startet massive anti-regjeringsdemonstrasjoner i de sentrale gatene av Tbilisi, for så å spre seg til nesten alle større byer i Georgia. Organisasjonen "Kmara" ("Nok!"), en ungdomsorganisasjon og flere andre tilsvarende grupper, var sentrale og aktive i alle demonstrasjonenene. Shevardnadzes regjering ble støttet av Aslan Abashidze, den semi-separistiske lederen av Adsjaria, som sendte tusenvis av sine tilhengere for å holde en demonstrasjon for regjeringen i Tbilisi. Maktskiftet. Demonstrasjonene nådde sitt klimaks 22. november 2003, samme dag som åpningen av den nye nasjonalforsamlingen, som opposisjonen mente var ulovlig valgt. Samme dag inntok demonstranter nasjonalforsamlingen med roser i hendene (derav navnet "Roserevolusjonen"), og avbrøt en tale av President Eduard Shevardnadze og tvang han til å rømme bygget sammen med livvaktene sine. Han erklærte senere unntakstilstand og begynte å mobilisere politi og militære styrker nær sin residens i Tbilisi. Men sentrale militære elite-enheter nektet å støtte regjeringen. Om kvelden, 23. november, møtte Shevardnadze opposisjonens ledere Saakashvili og Zurab Zhvania for å diskutere situasjonen, i et møte arrangert av Russlands utenriksminister Igor Ivanov. Etter møtet annonserte presidenten sin avgang. Dette medførte en euforisk stemning på gatene i Tbilisi. Mer enn 100,000 mennesker feiret seieren hele natten, til lyden av fyrverkeri og rocke-konserter. Nasjonalforsamlingens tidligere leder, Nino Burjanadze, overtok som president fram til nye valg kunne bli gjennomført. Georgisk høyesterett annullerte presidentvalget. 4. januar 2004 vant så Mikheil Saakashvili en stor seier og ble innsatt som den nye presidenten i Georgia 25. januar. 28. mars samme år ble det avholdt nyvalg på nasjonalforsamlingen, og det Saakashvili-støttende partiet "National Movement" vant valget. Den andre roserevolusjonen. I mai 2004, skjedde den såkalte "andre roserevolusjonen" i Batumi i Adsjaria. Etter måneder med høy spenning mellom Saakashvilis regjering og Aslan Abashidze, den egentlige diktatoren i det autonome området, mobiliserte tusenvis av innbyggere, organisert av "United National Movement" og "Kmara", i protester mot Abashidzes politikk med separatisme og militarisme. Abashidze brukte sikkerhetsstyrker og paramilitære styrker for å bryte opp demonstrasjonene i Batumi og Kobuleti. Men han mislyktes i å holde demonstrasjonene nede, og de vokste i omfang og styrke. 6. mai 2004, samlet demonstranter fra hele Adsjaria seg i Batumi trass i å ha blitt jaget dagen i forveien. Georgia sin statsminister Zurab Zhvania og innenriksminister Giorgi Baramidze forhandlet med Arjan sin innenriksminister Jemal Gogitidze om tilbaketrekning av hans styrker fra grensen mot resten av Georgia, slik at georgiske spesialstyrker inn i området. Abashidze ga tilslutt opp for det uunngåelige, og gikk av samme kveld og reiste til Moskva. President Saakashvili besøkte Batumi dagen etter og ble møtt av feirende innbyggere. Internasjonale konsekvenser. Oransjerevolusjonen som fulgte det omstridte Presidentvalget i Ukraina 2004, ble delvis inspirert av den georgiske Roserevolusjonen. Georgiske flagg ble sett i hendene til tilhengere av Viktor Yushchenko, som holdt en rose mens han hilste massene. Russlands president Vladimir Putin kommenterte på en pressekonferanse 23. desember 2004 under Oransjerevolusjonen at: «"It’s extremely dangerous trying to resolve political problems outside the framework of the law — first the ‘Rose Revolution’, then they’ll think up of something like blue."». Con te partirò. Con te partirò (italiensk: «Jeg vil gå/dra/reise av gårde med deg») er en sang komponert av Francesco Sartori med tekst av Lucio Quarantotto og ble framført først av Andrea Bocelli i 1995 og har blitt hans signatursang. Året etter ble sangen skrevet om til en "duett" med navnet «Time to Say Goodbye» og framført av Bocelli sammen med Sarah Brightman, og dette gjorde sangen ytterligere populær, og blitt en signatursang for Brightman. Stig Stangeland. Stig Stangeland (født 1962 i Stavanger) er en norsk maler og billedkunstner. Stangeland startet tidlig på sin karrière som kunstner og tok allerede som 10-åring sitt første kurs innen grafikk med lino- og tresnitt ved Stavanger Kunstforening. Sin første kollektivutstilling hadde han i Randaberg i 1989 og første separatutstilling i Stavanger i mai 1991. Senere har han tatt videre utdanning ved Kunstskolen i Rogaland (KiR) i 1992 – 94, og studerte tegning og komposisjon hos multikunstneren Edgar Alegre i Roma i 1994. Han har senere gjennomført studieturer til Paris, Roma, Firenze, Venezia, og Stockholm i 1994 – 95, og til Ayattaya i Thailand i 1999. Studietur Barcelona med Gaudi som fordypning, 2007. Studietur, London, Kairo og New York, siste med Kunstskolen i Rogaland, 2010. Stangeland ga i 1995 ut en diktsamling. Louise Campbell. Louise Campbell (født 1970 i København, Danmark) er en dansk møbel- og lysarmaturdesigner. Kongeloven. Kongeloven ("Lex Regia") var det danske eneveldets rettslige grunnlag og er datert 14. november 1665. Loven fastsatte den kongelige arvefølgen og formaliserte kongens eneveldige makt. Kongeloven var skrevet av Peter Schumacher i 1661, men ble undertegnet av kongen først i 1665. Kongeloven ble holdt hemmelig til etter tronskiftet i 1670 og den ble trykt i 1709. Kongeloven bygger på naturrettslige doktriner og er, hva innholdet angår, uten sidestykke, da det neppe finnes noen annen forfatning som har tillagt kongen en så ubegrenset makt. Sarah Brightman. Sarah Brightman (født 14. august 1960 i Berkhamsted, Hertfordshire, England) er en engelsk sopran og skuespiller. Allerede som treåring fikk hun ballettundervisning og gikk senere på en kostskole med undervisning i teater. Hun debuterte i "I and Albert" på Piccadilly Theatre i London i rollen som datteren til dronning Victoria. Hun giftet seg allerede som 19-åring med Andrew Graham Stewart. I perioden 1984 – 1990 var hun gift med komponisten Andrew Lloyd Webber. Hun spilte i Webbers musikal "Phantom of the Opera" i 1986, hvor hun sang rollen som Christine Daae. Etter skilsmissen med Webber opphørte også hennes karrière som musikalartist. Hun etablerte seg i stedet som crossoverartist hvor hennes stil er en blanding av klassisk vokal og pop-inspirerte arrangementer og instrumentering, og denne har vært suksessfull. Platene hennes har oppnådd gode salgtall. I Norge har både albumet "Timeless" fra 1997 og "Eden" fra 1999 solgt til platina. Sarah Brightman sang duett med Andrea Bocelli i 1996 i sangen «Time to Say Goodbye» og denne ble en stor internasjonal suksess. Tjust. Tjust var et av de små folklandene i middelalderen, mange av landene kom senere til å bli landskapet Småland. Under middelalderen var det delt i to herreder, "Norra Tjusts härad" og "Södra Tjusts härad". Men som oftest var begge herredene forent i et tinglag med tingsted i Gamleby. Tjust eller "Tjustbygden" er idag nærmest synonymt med Västervik kommune men det historiske området omfattet også de sørlige delene i kommunene Åtvidaberg og Valdemarsvik samt Locknevi forsamling i Vimmerby kommune. Navnet. Hvor navnet Tjust kommer fra er det ingen som med sikkerhet vet. En teori som virker sannsynlig er at det er synonymt med det fornskandinaviske ordet «thiod»; "«folk»" som i "«Svithjod»"; svearnas folk. Etymologiskt er det et ord som finnes i mange indoeuropeiske språk, som betyr «tysk». «Tysk» kan også herledes til «thiod» såsom også det italienske ordet for tysk, «tedesco». Tjust uttales med langt 'u'. Geografi. Området er særpreget og skiller seg fra øvrige deler av Smålandskysten. Landskapet domineres av et flertal langstrukne sprekker som strekker seg gjennom området og bilder lange havviker. I gamle dager dro folk sine båter over de smale landtungene mellom vikene. Disse snarveiene mellom vannene ble kallet "ed". Ordet "ed" forekommer i flere av bygdens navn, som Hjorted, Östra Ed og Edsbruk. Mellom sprekkdalene ligger store skogområden med innslag av fjellknauser. Dette gjør at store deler av området er lite egnet til jordbruk. Regional tilhørighet. Tjustbygden er er det området som ligger mest avskilt fra øvrige bygder i Småland og har tradisjonelt hatt minst like mye samrøre med Östergötland som med Småland. Dette gjelder også i modernere tid da sjøtransport har fått en alt mindre betydning i forhold til veitransport. Avstanden til Linköping er betydelig kortere en til de større smålandske byene Kalmar og Växjö. Et tydelig tegn på Tjusts langvarige orientering mot nord er bygdens særpregede dialekt. Dialekten er i lingvistisk mening ikke en småländsk dialekt, men mer en variant av den "östgötske" dialeketen. Seabiscuit. "Mrs. Lily Okuru" poserer foran statuen av Seabiscuit i "Santa Anita Park"Seabiscuit var en amerikansk veddeløpshest født 23. mai 1933 og død 1947, etter Hard Tack og under Swing On. "Hard Tack" var etter en annen berømt veddeløpshest, Man O' War, som også er kalt "Big Red" og tapte bare ett løp som toåring. Historie. Seabiscuit var en såkalt "eventyrhest". Som unghest ble han ikke ansett som dugelig som konkurransehest. Han fikk hard medfart og ble sett på som uhåndterlig. Så ble han kjøpt av Charles Howard som tok ham hjem til sin ranch og fikk en trener, Tom Smith, som kunne håndtere Seabiscuits gemytt og fant frem til rett treningsmetode. Hesten vant en hel del løp med Red Pollard som jockey, blant annet mot "War Admiral" som ble ansett som den beste hesten på den amerikanske vestkysten. Etter et uhell der Seabiscuit røk en sene i det ene frambenet mente veterinæren at hesten aldri mer skulle kunne konkurrere, men takket være Tom Smith, Charles Howard og Red Pollard som ga han en ny sjanse vant han "Santa Anita Handicap" og flere andre løp. Den 10. mai 1940 avsluttet Seabiscuit sin konkurranse karriere og gikk i pensjon på "Ridgewood Ranch" nær Wilch i California. Legenden. Seabiscuit er en av historiens mer kjenda hester, blant annet for det legendariske løpet mot War Admiral. Da han døde, 14 år gammel, ble han begravd på Ridgewood Ranch, stedet som gav ham en andre sjanse i livet. Partito Repubblicano Italiano. Partito Repubblicano Italiano («Italias republikanske parti», PRI) er et liberalt og antiklerikalt italiensk parti og et av de få partiene som overlevde korrupsjonsskandalene som preget italiensk politikk tidlig på 90-tallet. Partiet har vært med i flere regjeringer etter andre verdenskrig og hadde statsministeren (Giovanno Spadolini) en kort periode fra 1981 til 1982. Partiet anser seg som ideologiske etterkommere av Giuseppe Mazzini og er medlem av European Liberal Democrat and Reform Party. Partiets nyere historie. I 1994 mistet PRI de fleste av sine medlemmer i kjølvannet av Tangentopoliskandalen. Det ble også splittet på dette tidspunktet, i det enkelte på sentrum-venstre-siden av partiet brøt ut og dannet Sinistra Repubblica. Enkelte mer høyreorienterte medlemmer brøt ut og sluttet seg til Forza Italia, Ved parlamentsvalget i 1994 ble noen av PRIs medlemmer valgt inn i parlamentet på listen til Alleanza Democratica, mens andre stilte for Patto Segni. Fra 1996 til 2001 var PRI en del av sentrum-venstre-koalisjonen L'Ulivo. Ved valget i 1996 fikk partiet valgt inn to deputerte og to senatorer. Ved parlamentsvalget i 2001 bestemte partiet seg for å alliere seg med Silvio Berlusconis allianse, Casa delle Libertà og fikk valgt inn en deputert og en senator. To venstreorienterte grupper gikk som en følge av allianseskiftet ut av partiet: Movimento Repubblicani Europei (som senere ble en del av Partito Democratico) og Repubblicani Democratici. Ved parlamentsvalget i 2006 fikk partiet valgt to deputerte og en senator. Den 18. mars 2007 dannet partiet en føderasjon med partiet Partito Liberale Italiano, under betegnelsen Repubblicani, Liberali, Riformatori og dannet deretter en politisk komponent i deputertkammeret sammen med Giovanni Ricevuto, tidligere medlem av Nuovo Partito Socialista Italiano, som kortvarig hadde vært medlem av Forza Italias gruppe. PRI er nå engasjert i et forsøk på å utvide føderasjonen med andre liberale grupper, som de libertarianske Riformatori Liberali og Decidere!. Målet er å danne et nytt og enhetlig liberalt parti. Gamleby. Gamleby er et svensk tettsted i Västervik kommune i fylket Kalmar län i landskapet Småland. I 2005 hadde tettstedet 2 805 innbyggere. Gamleby ligger cirka 25 kilometer nordvest for Västervik. Navnet betyr den gamle byen og henspiller på at stedet ligger på plassen der opprinnelig Västervik lå. Pista Fiames. Pista Fiames er navnet på skøytebanen i den italienske vintersportsbyen Cortina d'Ampezzo. Banen var en periode kjent som en bane som under gode forhold kunne gi rekordis. 28. januar 1969 satte Dag Fornæss verdensrekord her med tida 4.17,4, og ble samme dag notert for (uoffisiell) verdensrekord i Liten firkamp. Banen ble åpna i 1928. Den ligger 1401 moh. og har naturis. Shit City. Shit City er et norsk country/rock-band fra Lillehammer. Bandet ble startet av vokalist og låtskriver Gorm Møller, gitarist Jan Erik Kraabøl og bassist Lars Erik Larsen. I løpet av 2005-2006 utviklet bandet seg fra å være en trio til en oktett og i mai 2007 ga bandet ut debutalbumet "God Bless Our Home" på Voices of Wonder. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen country. Pianist Ingrid Olava Brænd Eriksen forlot bandet i oktober 2007 for å konsentrere seg om sin egen solokarriere. I løpet av 2008 ble Bjørn Leine på munnspill et fast medlem av bandet. I 2009 ga Shit City ut det selvtitulerte albumet "Shit City", også denne gangen på Voices of Wonder. Liten firkamp. Liten firkamp betegner i hurtigløp på skøyter for menn et løpsprogram med distansene 500 m, 1500 m, 3000 m og 5000 m. Vanligvis gås distansene 500 og 3000 m første dag og 1500 og 5000 m andre dag. Liten firkamp har aldri vært offisielt løpsprogram ved mesterskap, men det noteres verdensrekord sammenlagt for liten firkamp. For kvinner og for juniorer er liten firkamp det normale løpsprogrammet i mesterskap. Boltmekanisme. Boltmekanisme er et ladesystem for repetergevær hvor man lader om ved trekke et mer eller mindre sylindrisk sluttstykke (en «bolt») tilbake for kaste ut en brukt patron, og fram igjen for plukke med seg on ny patron fra magasinet og føre den inn i kammeret, klar til avfyring. Boltmekanismer er den aller vanligste formen for mekanisme i gevær med manuell repetermekanisme. Mekanismen ble utviklet for militære våpen i 1870-åra, men brukes i dag for det meste i sivile våpen til skytekonkurranser og jakt. Mekanisme. Nesten alle boltmekanismer lades ved å manipulere en ladearm festet til et sluttstykke. Sluttstykket er mer eller mindre sylindrisk og kan føres fram og tilbake i en glidekasse. Når sluttstykket er i bakre stilling er den bak patronene i magasinet. I fremre stilling ligger det over magasinet og fronten på sluttstykket utgjør bakveggen til kammeret. Alle boltmekanismer har et eller annen låsesystem som låser sluttstykket mot kammeret i fremre stilling, slik at det ikke kastes bakover når skuddet avfyres. Et fjærbelastet tennstempel sitter i selve sluttstykket og fyrer av patronen når avtrekkeren presses bakover. Sluttstykket låses opp ved å løfte ladearmen opp. Dette vir sluttstykket slik at låseklakker i sluttstykket føres ut av spor frest inn i glidekassen. Sluttstykket kan deretter trekkes tilbake, frem, og låses mot kammeret ved at ladearmen føres ned igjen. Det finnes også boltmekanismer med rettrekk. Hos disse vil ladearmen først vri sluttsykket eller vippe det ut av låseposisjonen, slik at den deretter kan skli bakover. En ejektor tar tak i patronen som allerede er i kammeret og trekker den tilbake sammen med bolten, og kaster patronen ut av boltsporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret. Når ladearmen senkes, vris låseklakkene tilbake på plass i sine spor og låser mekanismen, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av bolten klargjør også tennstempelet for nytt anslag. Bruk. Boltmekanismer brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også pistoler med boltmekanismer. Det fins tre velkjente boltmekanismer som til dags dato benyttes i moderne våpen: Mauser-mekanismen, Lee-Enfield og Mosin-Nagant. Av disse er nok Mausers mekanisme en av de mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som Norske Krag-Jørgensen, Kanadiske Ross rifle og den sveitsiske retttrekkeren Schmidt-Rubin. Möre. Möre var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Möre tilsvarer i dag den sørlige delen av Kalmar län. Möre er nevnt rundt år 900 av Wulfstan som "Meore". Under middelalderen var det delt i to herreder, "Södra Möre härad" fra Brömsebäck i sør og til nær Kalmar i nord og "Norra Möre härad" ved den smaleste delen av Kalmarsund. Möre lå under Kalmar slott fra slutten av 1200-tallet. Men lovmessig hørte det til under Östgöta lagsaga frem til år 1559 da det ble overført til den nyopprettede Smålands lagsaga. Södra Möre härad ble i 1645 gitt som arvelig grevskap til Axel Oxenstierna og ble i tidens latinske dokumenter omtalt som "Morea australis", samme «australis» som i Australia og det betyr «sørlige» det vil si; "Södra Möre". Aspeland. Aspeland var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Aspeland tilsvarer i dag Hultsfred kommune. Lajatico. Lajatico er en by og kommune i provinsen Pisa i den italienske regionen Toscana. Byen ligger omtrent 50 km sørvest for Firenze og 40 km sørøst for Pisa. Byen har 1 353 (2004) innbyggere og dekker et på areal på 72.3 km². Lajatico grenseer til kommunene Chianni, Montecatini Val di Cecina, Peccioli, Riparbella, Terricciola og Volterra. Lajatico er mest kjent som fødestedet til tenoren Andrea Bocelli. Trio Mediæval. Trio Mediæval er en norsk/svensk vokaltrio bestående av de tre sopranene Anna Maria Friman, Linn Andrea Fuglseth og Torunn Østrem Ossum. Trioen startet i Oslo i 1997 og har gitt ut fire album. Repertoaret består av middelaldermusikk fra England og Frankrike, samtidsmusikk og norsk folkemusikk. Blant artistene trioen har samarbeidet med er Arve Henriksen, Jan Bang, Trygve Seim, Frode Haltli og Tord Gustavsen Trio. På albumet "Folk Songs" fra oktober 2007 samarbeider de med perkusjonist Birger Mistereggen og framfører norsk folkemusikk. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen folkemusikk/gammaldans og til Grammy Award i klassen beste kammermusikalske prestasjon i 2009. Trioen var festspillmusikere ved Festspillene i Bergen 2007. Värend. Värend var et av de større små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Aspeland motsvarer i dag Kronobergs län unntatt Sunnerbo herred i Finnveden. Suharto. Haji Mohamed Suharto (født 8. juni 1921, død 27. januar 2008) var en indonesisk militær og politisk leder. Han tjenestegjorde som offiser under Den indonesiske revolusjonen, men er best kjent som president i Indonesia fra 1967 til 1998. Som mange fra øya Java, hadde Suharto bare ett navn. I sammenhenger der hans religion er blitt diskutert, blir han noen ganger referert til som Haji eller el-Haj Mohammed Suharto, men denne islamske tittelen var ikke del av hans offisielle navn eller generelt brukt. «Suharto» har blitt offisielt brukt i Indonesia siden 1947, men den eldre stavemåten Soeharto brukes fremdeles ofte. Tidlig liv og familie. Suharto ble født i en æra med nederlandsk kolonistyre i Indonesia, i Kemusuk, en del av den større landsbyen Godean, 15 kilometer vest for Yogyakarta, i det sentrale Java. Etter å ha unnsluppet en plagsom barndom, vervet han seg som offiser på et nederlandsk militærakademi på en tid da Indonesia kom med i flere konflikter, blant annet 2. verdenskrig og den indonesiske revolusjonen. «Ny Orden»-regjeringen (1967-1998). 11. mars 1966 skrev den politiske svekkede Sukarno et brev ("Surat Perintah Sebelas Maret" eller «Supersemar») der han erklærte unntakstilstand og overførte mesteparten av makten til Suharto. Gjennom dette, etablerte Suharto det han kalte for «Ny Orden» ("Orde Baru"). Han forbød deretter Kommunistpartiet i Indonesia og deres tilhørende grupper, tømte deretter nasjonalforsamlingen og regjeringen for personer lojale til Sukarno, forbød fagforeninger og innførte sensur på media. Internasjonalt la Suharto Indonesia på en vest-vennlig kurs, der han forbedret relasjonene med vestlige land, mens han avsluttet de gode relasjonene med Kina. Han sendte sin utenriksminister, Adam Malik, for å reparere forbindelsene med USA, FN og Malaysia. Indonesia ble også et av de første medlemmene i ASEAN. I Indonesia retter «Ny Orden»-tankegangen seg mot etniske kinesere og flere anti-kinesiske lover ble vedtatt, der de ble forbudt fra å delta i de offentlige Indonesia. Kinesisk litteratur og skrift ble forbudt, og etniske kinesere ble tvunget til å legge sin kinesisk avstamning bak seg og ta indonesisk-klingende navn. Mange ble tvunget i eksil, mens andre ble drept av myndighetene. «Ny Orden» blir ny institusjon. 12. mars 1967 ble all gjenværende makt som Sukarno hadde, fjernet av det midlertidige parlamentet, ledet av Nasution. Suharto ble utnevnt som fungerende president, før han 21. mars 1968 ble formelt valgt for sin første 5-års termin. For å opprettholde order, utvidet Suharto budsjettene og makten til det indonesiske statsapparatet. Han etablerte to etterretningsorganisasjoner: "Operational Command for the Restoration of Security and Order" (KOPKAMTIB) og "State Intelligence Coordination Agency" (BAKIN) – for å hanskes med trusler mot regimet. Suharto etablerte også "Bureau of Logistics" (BULOG) for å distribuere ris og andre varer gitt av USAID. Disse nye regjeringsorganene ble satt under militær kommando, som under Shuarto dermed hadde en dobbelfunksjon som både forsvarsstyrke og sivile funksjonærer. Når det gjaldt økonomi, stolte Suharto på en gruppe med amerikansk-utdannede økonomer, med kjælenavnet «Berkeley Mafia», for å utarbeide landets politikk. Like etter at han tok makten, vedtok han en rekke reformer for å etablere Indonesia som et senter for utenlandske investeringer. Disse inkluderte privatiseringen av naturressurser for å fremme utnyttelse av andre industrialiserte nasjoner, arbeiderlover som var mer vennlige (med multinasjonale selskaps øyne), og sikre fond for utvikling fra internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, vestlige banker og vennligsinnede regjeringer. I denne perioden begynte de store bestikkelsene, underslagene og svindlene å starte opp, der både nasjonale og internasjonale selskaper var involvert. Medlemmer av de militære og Golkar-partiet var dypt involvert, da de omtrent var eneherskende i landet. Penger fra slik praksis fløt ofte til fond og stiftelser som var kontrollert av Suharto-familien. Politisk utrensing. Mellom 300 000 og en million indonesiere ble drept i massedrapene som kom etter arrestasjoner av PKI-medlemmer i Suhartos regjering 6. oktober 1965. Både de militære og personer fra konservative muslimske, katolske, hinduistiske og nasjonalistisk milits deltok i drapene. Selv om de fleste kommunistene ble identifisert av lokale angivere, er det kjent at CIA forsynte det indonesiske militæret med en liste på 10 000 mistenkte kommunister. Ironisk, forteller en CIA-studie av hendelsene i Indonesia at: «"In terms of the numbers killed the anti-PKI massacres in Indonesia rank as one of the worst mass murders of the 20th century..."» I tillegg til CIA, var britisk og australsk etterretning godt kjent med hendelsene da de skjedde. Blant de verste rammede områdene var Bali, der PKI hadde vokst raskt før utrensningene tok til. 11. november brøt det ut sammenstøt mellom tilhengere av PKI og PNI, som endte i en massakre av PKI-medlemmer og sympatisører. Mens de fleste av anti-PKI pogromene i resten av landet ble utført av islamske politiske organisasjoner i navnet til "jihad", ble drapene i Bali utført i navnet til Hinduismen. Bali viste seg å være det eneste stedet i landet der lokale soldater blandet seg inn, for å hindre nedslaktningen. I desember erklærte de militære at Aceh hadde blitt renset for kommunister. Samtidig, ble spesielle militære retter satt for å føre PKI-medlemmer for retten. 12. mars 1967 ble partiet formelt forbudt av Suharto, og pro-PKI fagforeningen SOBSI ble forbudt i April. Etter å ha rettferdiggjort forbudet av kinesisk kommunisme, stengte så Suharto ikke bare kommunistledede partier, men utvidet sitt grep mot alle kinesisk-indonesiske partier og alle aspekter av kinesisk-indonesisk sosio-kultur. Suharto fjernet alle kinesisk-indonesiere fra makt, forbød de å inneha politiske og militære stillinger. Han slåss også for en tvungen assimileringspolitikk mot kinesisk-indonesierne, slik at de skulle glemme sine bånd til Kina. Denne politikken endte med mange anti-kinesiske lover i Indonesia. Suharto godkjente og gjennomført veldig diskriminerende lover. Han fordømte kinesisk kultur og forbød kinesisk skrift og litteratur. Territorielle ambisjoner og invasjon. Fra han tok makten som president og helt frem til sin avgang, fortsatte Suharto med Sukarnos politikk om å øke indonesisk suverenitet. Han handlet for å hevde territorielle krav over mye av regionen, gjennom både diplomatiske og militære handlinger. I 1969 bestemte Suharto for å handle, for å avslutte en langvarig kontrovers rundt det siste nederlandske territorium, vestlige Ny-Guinea. Han arbeidet sammen med USA og FN, for å nå en avtale om å avholde en folkeavstemning om selvstyre, der området kunne velge om de ville forbli endel av Nederland, å integrere seg med Indonesia, eller å bli selvstendig. Selv om dette skulle være en universell avstemning for alle voksne innbyggere, ble bare 1022 "høvdinger" tillat å stemme. Den enstemmige avstemningen var for å gå inn i Indonesia, noe som førte til tvil om validiteten av folkeavstemningen. I 1975, etter at Portugal trakk sine tropper vekk fra Øst-Timor og Fretilin-bevegelsen tok makten i landet, beordret Suharto en invasjon av landet. Senere ble en regjering innsatt av den indonesiske regjeringen på øyen, denne ba så om at Indonesia skulle annektere landet. Det ble estimert at omtrent 200 000 mennesker, grovt sett en 1/3 av befolkningen, ble drept av indonesiske soldater eller tilhørende milits-styrker. 15. juli 1976 ble Øst-Timor provinsen Timor Timur, som den forble til den ble overført til FN-kontroll i 1999. I 1976 ble regimet utfordret i Aceh-provinsen da Free Aceh Movement, eller GAM, ble dannet. Denne gruppen krevde uavhengighet. Suharto sendte raskt tropper for å slå ned opprøret, noe som sendte flere av lederne i eksil i Sverige. Fortsatte kamper mellom GAM og regjeringsstyrker førte til at Suharto erklærte unntakstilstand i provinsen, ved å erklære provinsen et "militært operasjonsområde" (DOM) i 1990. En støtte for Suhartos territorielle ambisjoner var den høye veksten i befolkningstallet i indonesiske byer. Som et svar, fulgte Suharto en politikk med transmigrasjon for å fremme flytting av befolkningen fra de overbefolkede byene til utkanter av øygruppen der naturressursene enda ikke hadde blitt uttømt. Avgang. I 1996 ble Suharto utfordret over lederskapet i Indonesian Democratic Party (PDI), partiet som støttet opp under regimet, Megawati Sukarnoputri, datteren til Sukarno, hadde blitt PDIs forkvinne og var økende kritisk til Suhartos regime. Som et svar på dette, støttet Suharto en annen fraksjon i partiet ledet av Suryadi. Suryadi-fraksjonen annonserte en parti-kongress for å sparke Megawati fra stillingen i Medan 20. juni – 22. juni 1996. Som et svar på dette uttalte Megawati at hvis hun ble sparket, ville hennes tilhengere holde demonstrasjoner i protest. Suryadi-fraksjonen gjorde alvor av truslene og sparket Megawati, og demonstrasjonene begynte over hele Indonesia. Dette førte til flere konfrontasjoner i gatene mellom demonstranter og politi. En avtale ble gjort med de militære for å tillate Megawatis tilhengere å overta PDI sitt hovedkvarter i Jakarta, i bytte for å ikke arrangere flere demonstrasjoner. I denne perioden arrangerte tilhengere av Megawati demokrati-forum på området, der flere aktivister holdt taler som fordømte Suharto og hans regime. Etter en måned, gikk politi, soldater og Suryadi-tilhengere til angrep på hovedkvarteret, drepte Megawati-tilhengere og arresterte 200. De arrestert ble tiltalt under «Anti-Subversion» og «Hate-spreading» lover. Dagen ville bli kjent som "Svarte søndag" og markerte begynnelsen på nye innstramninger av "Ny Orden"-regjeringen mot demokrati-tilhengerne, nå kalt for "Reformasi" eller Reformasjon. I 1997 hadde den finansielle krisen i Asia store konsekvenser for den indonesiske økonomien og Suhartos regime. Valutaen i landet sank drastisk, og Suharto selv kom under søkelyset til flere internasjonale lånegivere, som Verdensbanken,IMF og USA, over langvarige underslag av penger og proteksjonistisk politikk. I desember signerte Suhartos regjeringen en avtale med IMF, der de lovte å gjennomføre flere tiltak, inklusive kutt i offentlig forbruk, og fjerningen av subsidier, som retur for støtte fra IMF og andre. Tidlig i 1998, begynte tiltakene godkjent av Suharto å underminere tiltroen til regimet. Prisen på vanlige varer som drivstoff og ris, samt offentlige tjenester hadde økt dramatisk. Effekten ble forsterket av massiv korrupsjon. Suharto ble gjenvalgt for 7. gang i mars 1998, og begrunnet det med at hans lederskap var nødvendig for å komme igjennom krisen. Som ved tidligere valg, var det ingen andre motkandidater. Dette førte til protester og opptøyer over hele landet, i det som ble Revolusjonen i Indonesia 1998. Misnøye innenfor hans eget Golkar-parti og blant de militære svekket Suharto, og 21. mai 1998 trakk Suharto seg som president. Han ble erstattet av Jusuf Habibie. Etter presidentskapet. Etter sin avgang, har Suharto trukket seg tilbake til en familie-eiendom i det sentrale Jakarta, og har kun gjort noen få offentlige opptredener. Forsøk på å tiltale Suharto har for det meste sentrert seg om påståtte misbruk av offentlige midler, men forsøkene har stort sett blitt korte på grunn av helsemessige grunner. Etterforsking av rikdom. I mai 1999, estimerte en reportasje i Time at formuen til Suhartos familie var på 15 milliarder dollar i kontanter, aksjer, eiendommer i selskap, eiendommer, juveler og kunst. Av dette skal 9 milliarder være deponert i en bank i Østerrike. Familien skal kontrollere omtrent 36,000 km² med land i Indonesia, inkludert 100,000 m² med kontorarealer i Jakarta og nesten 40 % av landet i Øst-Timor. Over 73 milliarder dollar skal ha passert familien under Suharto sitt 32 år lange regime. 29. mai 2000 ble Suharto plassert i husarrest, når indonesiske myndigheter begynte å etterforske korrupsjonen under regimet hans. I juli ble det annonsert at han skulle bli tiltalt for å underslått nærmere 517 millioner dollar av statlige donasjoner til flere ulike statlige fond under hans kontroll, og overført disse midlene til investeringer av hans familie. Men i september annonsert retts-oppnevnte leger at han ikke hadde helse til å tåle en rettssak. Påtalemyndigheten prøvde igjen i 2002, men legene argumenterte denne gangen med en uspesifisert hjernesykdom. I følge Transparency International, skal Suharto ha underslått mere penger enn noen annen verdensleder i historien, med et estimat på 15-35 milliarder dollar iløpet av 32 år ved makten. Helse og forsøk på tiltale. Etter sin avgang har Suharto vært innlagt på sykehus flere ganger for slag, hjerteproblemer og andre helseproblemer. Disse forholdene har påvirket de mange forsøkene på å tiltale Suharto for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, da hans advokater har med stor suksess argumentert for at Suharto er svært svekket helsemessig. 6. mai 2005 ble Suharto brakt til sykehus med innvendige blødninger. Den politiske eliten i Indonesia. inkludert President Susilo Bambang Yudhoyono og visepresident Jusuf Kalla, besøkte han. Han ble sendt hjem etter 6 dager innleggelse. 26. mai 2005 rapportert the Jakarta Post at i et forsøk av President Susilo Bambang Yudhoyono på å bekjempe korrupsjon, møtte riksadvokaten Abdurrahman Saleh foran en parlamentarisk kommisjon for å diskutere forsøkene på å tiltale personer fra "Ny Orden"-tiden, inklusive Suharto. Riksadvokaten bemerket at han håpte Suharto ville bli friskere, slik at han myndighetene kunne begynne rettsforfølgelsen av korrupsjon og menneskrettighetsbrudd, men uttrykte skepsis om det ville bli mulig. Den indonesiske høyesterett vedtok etter det at riksadvokaten skulle være ansvarlig for å overvåke helsetilstanden til Suharto. 24. april 2006 ble et team av leger utnevnt av riksadvokaten for å evaluere Suhartos helestilstand og evne til å bli tiltalt. En av legene uttalte at han var i tvil på grunn av to permanente defekter i Suharto sin hjerne. 4. mai 2006 ble Suharto igjen innlagt for innvendige blødninger. Hans leger uttalte at Suharto led av delvis organsvikt, og var i en ustabil tilstand. 4. januar 2008 ble Suharto brakt til sykehus. Hans medisinske tilstand var forverret på komplikasjoner på grunn av et svakt hjerte, svulmende lemmer og mage, samt andre organsvikter, Men han var ved bevissthet 5. januar. En operasjon ble nødvendig på grunn av hans pacemaker. Legene fortalte etterhvert at situasjone var "kritisk" for eks-presidenten. 11. januar ble det kjent at han ble holdt kunstig i live. 27. januar 2008, klokken 1310 lokal tid (0610 GMT) døde Suharto etter å ha gått inn i koma i løpet av dagen. Han døde av flere organsvikt. Relaterte rettssaker. Ute av stand til å stille Suharto for retten, satte de indonesiske myndighetene istedet i gang tiltale mot hans tidligere underordnede og familiemedlemmer. Suhartos sønn Hutomo Mandala Putra, ble innledningsvis dømt til 15 års fengsel for å ha stått bak drapet på en dommer som dømte han til 18 måneders fengsel for landsvindel i september 2000. Han ble det første medlemmet av Suharto-familien som ble funnet skyldig og fengslet for en forbrytelse. Tommy Suharto fastholder at han er uskyldig, og skaffet seg en reduksjon av fengselsstraffen til 10 år i juni 2005. 30. oktober 2006 ble han sluppet fri på "vilkår". I 2003 ble Suhartos halvbror Probosutedjo tiltalt og dømt for korrupsjon av totalt $10 millioner fra den indonesiske stat. Han ble dømt til 4 års fengsel, som senere ble redusert til 2 års fengsel, da han samarbeidet med myndighetene og tilstod i oktober 2005, noe som førte til arrestasjonen av hans advokater. Hans opprinnelige straff ble gjeninnført senere. Etter en episode ved et sykehus der han ble beskyttet av politifolk, ble han igjen arrestert 30. november 2005. 9. juli 2007 Saksøkte indonesisk påtalemyndigheter Suharto, for å skaffe tilbake statlige midler. 4. september samme år, endte forhandlinger mellom advokatene til Suharto og påtalemyndigheten med brudd, g det vil derfor ende med rettssak. 10. september 2007 dømte indonesisk høyesterett i favør Suharto, og dømte "Time Asia" til å betale han i overkant av $128.5 millioner i erstatninger. Høyesterett omgjorde en avgjørelse i en lavere rettsinnstans fra 2000 og 2001. Suharto hadde krevd erstatning på grunn av en artikkel i 1999, som hevdet at han hadde ført underslåtte midler utenlands. Njudung. Njudung var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Njudung lå i nåværende Jönköpings län. Njudung var delt i to herreder, "Västra" og "Östra härad" og inngikk allerede under middelalderen i Tiohärads lagsaga. Eisstadion Inzell. Eisstadion Inzell, også kalt Max Aicher Arena, er en skøytehall i den tyske vintersportsbyen Inzell. Fram til utgangen av 2009 var det en utendørs bane kalt Ludwig-Schwabl-Stadion. I 1959 ble det anlagt en skøytebane på sjøen Frillensee, ca. 5 km øst for byen og 923 moh, som bl.a. var arena for de vest-tyske mesterskapene i disse årene. I 1963 ble skøyteaktiviteten flyttet ned til Inzell, da det ble anlagt en naturisbane ved bredden av sjøen Zwingsee, der banen ligger i dag. I 1965 startet arbeidene med kunstisbanen. Den ble åpnet i desember samme år, som den første kunstisbanen i det daværende Vest-Tyskland. Sportforum Hohenschönhausen i Øst-Berlin var Tysklands og verdens første (én dag før Herenveen), disse ble åpnet to år tidligere. Eisstadion som ligger 691 moh. og etterhvert Ludwig-Schwabl-Stadion (navnebytte mellom 1979 og 1982) ble fram til innendørsbanene begynte å komme på slutten 1980-tallet, regnet som verdens nest raskeste skøytebane etter Medeo-banen i Alma Ata. Allerede den første sesongen fikk banen sine første to verdensrekorder – ved nederlenderen Ard Schenks 4.26,2 på 3 000 m og 2.05,3 på 1 500 m. Siden er det satt mer enn 60 verdensrekorder på banen, den siste av øst-tyske Karin Enke med 2.02,23 på 1 500 m i 1986. Både Fred Anton Maier (3 000 m, 5 000 m og 10 000 m), Per Willy Guttormsen (10 000 m), Ivar Eriksen (1 000 m) og Geir Karlstad (10 000 m) har satt verdensrekord på Inzell-isen. VM enkeltdistanser 2005 ble det siste mesterskapet som ble arrangert på utendørsbanen i Inzell. Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923. Fra Arbeiderpartiets landsmøte i november 1923. Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 henviser til den interne maktkampen i Det norske Arbeiderparti på 1910-tallet og 1920-tallet om partiets ideologiske retning. Arbeiderpartiet opplevde i perioden to partisplittelser, henholdsvis i 1921 da et mindretall forlot partiet og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og i 1923 da et nytt mindretall forlot partiet og etablerte Norges Kommunistiske Parti. I 1918 opplevde partiet en intern maktkamp som resulterte i en kraftig radikalisering av Arbeiderpartiets politikk, som må sees i lys av blant annet den russiske revolusjonen. Intern maktkamp i 1918. I 1911 ble det dannet en fagopposisjon som hevdet at kampen for sosialismen, gjerne med uparlamentariske kampformer, var hovedoppgaven for fagbevegelsen. En sentral skikkelse her var Martin Tranmæl. Det fantes en annen opposisjonsgruppe innenfor partiet. Dette var Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Dette var egentlig ikke et ungdomsforbund, snarere en samling av radikale i opposisjon til partiledelsen. Disse hadde sterke marxistiske og syndikalistiske innslag. Formann var Kyrre Grepp. Ingen av disse gruppene var sterke nok alene, men sammen tok de over makten i Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918. Her ble Kyrre Grepp formann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo redaktør av hovedorganet Social-Demokraten. Partiet forlot en klar reformistisk linje, og åpnet for revolusjon og retten til å bruke revolusjonær klassekamp i kampen for sosialismen. Partisplittelsen i 1921. I 1919 meldte Arbeiderpartiet seg ut av den 2. internasjonale og inn i Komintern. Reformistene holdt seg allikevel i partiet. I første halvdel av 1920 var det til og med en tilnærming mellom reformistene og den nye retningen. Bruddet mellom reformistene og venstrefløyen og etableringen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 skyldtes dels at Fagopposisjonen fikk flertall i LO og reformistene kom i mindretall i alle organer og Moskvatesene som ble vedtatt på Kominterns andre verdenskongress 19. juli – 7. august 1921. Tesene var Kominterns opptakelsesbetingelser for kommunistiske partier. Moskvatesenes hovedinnhold var at den proletariske verdensrevolusjon var nært forestående og at Vest-Europa og Amerika var på vei inn i en borgerkrigstid. Dessuten at de russiske bolsjevikenes erfaringer, politikk, strategi og taktikk måtte overføres til den internasjonale arbeiderbevegelse. I Norge var striden om tesene i Arbeiderpartiet hard og de som støttet tesene var flertallet som bestod av den halv-syndikalistiske fløyen under ledelse av Tranmæl og venstre-fløyen som var organisert i Det Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Motstanderne av tesene var den "Socialdemokratiske Opposition" som mente at kapitalismens sammenbrudd ikke nødvendigvis var nært forestående, slik at Arbeiderpartiet heller burde gå inn for å reformere det borgerlige samfunnet og at de russiske erfaringer ikke nødvendigvis kunne overføres til Norge. Det sosialdemokratiske mindretallet både i landsstyret og sentralstyret visste at det ville bli flertall for landstyrets vedtak på landsmøtet, og gikk derfor ut av partiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti 15. januar 1921. På Arbeiderpartiets 25. landsmøte mellom 25. og 28. november 1921 blir landsstyrets innstillinger vedtatt og partiet fortsetter som avdeling av Komintern. Hvorfor ville flertallet i DNA fortsette som medlem i KI, men samtidig ikke godta Moskva-tesenes innhold og ville få til et kompromiss mellom seg og EKKI? Arbeiderbevegelsen var preget av revolusjonsromantikk og støtte til den russiske revolusjonen. De ville støtte Sovjetunionen og DNA underordnet seg halvveis tesene. Men DNA underordnet seg aldri det tesene representerte, nemlig bolsjevikisk organisasjonsmåte, deres særegne politiske prinsipper og deres taktikk. Partisplittelsen i 1923. Det var uenighet mellom Komintern og Arbeiderpartiet om en rekke ting etter 1921. Komintern-tilhengere rettet sterke angrep mot Komintern-motstandere og mente de viste illojalitet mot Komintern. I begynnelsen kritiserte Komintern begge fløyer, men fra høsten 1922 var denne mer preget av ensrettet informasjon fra den Komintern-vennlige fløyen. Landsmøtet stemmer over den Komintern-fiendtlige fløyens forslag om å avvise en forhandlingskomite. EKKI foreslo dette etter at Komintern-fiendtlige gjorde det klart at de ser på EKKIs forslag som et ultimatum. Flertallets avvisning blir vedtatt med 164 mot 110 stemmer. Man stemmer så over EKKIs forslag. EKKIs ultimatum forkastes med 164 mot 103 stemmer. EKKIs representant erklærer at flertallet har stilt seg selv utenfor Komintern ved å nekte å gjennomføre Kominterns vedtak. Mindretallet reagerte ved å marsjerte ut av landsmøtesalen i Folkets hus i Oslo og etablerte det nye Norges Kommunistiske Parti som norsk avdeling av Komintern dagen etter. Det blir utarbeidet et program med en gang. Partisamling. Fram til sammenslåingen av Arbeiderpartiet og NSA i 1927 regnet imidlertid Arbeiderpartiet seg som kommunistisk, tildels mer radikalt enn NKP. Ungdomsorganisasjonen kalte seg for Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning, for å understreke at en kunne være like kommunistisk som det nye kommunistiske partiet. Francesco Sartori. Francesco Sartori (født 1957) er en italiensk komponist og musiker. Hans instrumenter er piano og trompet. Han er mest kjent for å ha skrevet musikken til sangen «Con te partirò», med tekst av Lucio Quarantotto og spilt inn av Andrea Bocelli i 1995 og som duett med Sarah Brightman året etter under navnet «Time to Say Goodbye». Han har også komponert sanger som «Canto della terra» og «Immenso», begge innspilt med Bocelli. Finnveden. Finnveden var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Finnveden utgjorde de vestlige delene av Småland med de tre herredene "Sunnerbo", "Västbo" og "Östbo" det vil si sør, vest og øst for innsjøen Bolmen. Forleddet i ordet: "finn(e)", henviser sannsynlig på folkeslaget eller til «omfarende jegere og fiskere». Etterleddet er sannsynlig "ed(e)" «vei», som henviser til Lagastigen men det kan også være «hed» og bety skogområde. Den eldste kjente teksthenvisningen til Finnveden er fra den gotiske historikkern Jordanes, som i sin tekst "De origine actibusque Getarum" (Om goternes opphav og bedrifter) fra år 551 forteller om "finnaithe", en av stammene i Skandinavia. Det navnet sannsynligvis viser til er de store ubebodde skog- og myrområdene. Finnveden var et viktig grenseområde mellom Sverige og Danmark frem til at Skånelandene ble svenske i år 1658. Det finnes mange historiske kilder som nevner plundringer og krigstog gjennom landskapet. I år 1632 ble den andre poststasjonen i Sverige åpnet i Markaryd nær grensen, hvilket viser at området var en viktig utpost i det daværende svenske riket. Tropehjelm. a>. Legg merke til luftehullene på sida og den svarte hakereima som er lagt over bremmen foran. Tropehjelm, også kalt tropehatt og stanleyhatt, er en lett, melonformet hjelm eller stiv hatt med brei skygge som skal beskytte mot sterkt solskinn og regn. Slike hodeplagg er ofte laget av kork overtrukket med tekstil. De har særlig blitt brukt i tropene og andre varme strøk av folk fra de tidligere vestlige kolonimaktene. Tropehjelmer har blitt båret både som militære og sivile hodeplagg, vanligvis i lyse farger som hvitt, khaki og beige, og ofte sammen med et uniformliknende turantrekk. Historikk. Tropehjelmen er historisk sett en videreutviklet variant av den såkalte casquen, på dansk og svensk kalt "kaske" og "kask", en høy soldathjelm av lær delvis besatt med metall, som ble vanlig over hele Europa tidlig på 1800-tallet. En annen videreføring av casque-hjelmen er den tyske pikkelhjelmen med pigg på toppen, som var i bruk fram til første verdenskrig. Også den høye, svarte politihjelmen custodian helmet er en type casque. Den er særlig kjent fra britiske "bobbies", men ble tidligere også brukt i USA, Italia og andre steder. Tropehjelmer har tradisjonelt blitt laget av kork, pappmasjé eller margen i karplanter, derav navnet "pith helmet", det vil si «marghjelm», på engelsk. Betegnelsen "stanleyhatt" viser til Afrikas berømte walisisk-amerikanske oppdagelsesreisende og eventyreren Henry Morton Stanley (1841–1904) som bar en slik hjelm. Vedbo. Vedbo var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Vedbo var delt i to herreder, "Norra"- og "Södra Vedbo härad". Området motsvarer i dag Aneby og Eksjö kommune. Lagastigen. Lagastigen er navnet på den urgamle veien som fulgte elven Lagans løp opp gjennom Sverige. I dag er den fra Markaryd og nordover blitt til Europavei og motorvei E4. Demokratisk sosialisme. Demokratisk sosialisme er et begrep som særlig blir brukt av sosialister som vil markere skillet fra den totalitære tradisjonen i kommunismen, spesielt det som kalles stalinisme. Demokratiske sosialister går inn for sosialisme som grunnlag for økonomien, og demokrati som styringsprinsipp. De tidligere kommunistiske regimene, som for eksempel Sovjetunionen, hadde sosialistiske elementer som planøkonomi og samfunnsmessig eierskap til produksjonsmidlene. I begynnelsen hadde de også arbeiderråd (sovjet) som skulle være folkets valgte organ, og dermed innebære demokratisk styre over staten. Uttrykk som «sosialistisk demokrati» ble imidlertid brukt i Sovjet for å beskrive styresettet. Men sovjetene mistet etter hver makten og man fikk, særlig under Josef Stalin, et byråkratisk statsapparat ledet av en liten elite i ettpartistaten. Uttrykket demokratisk sosialisme innebærer også et ønske om et samfunn der en ikke får denne utviklingen, som man også har sett i de fleste andre forsøk på sosialisme i Asia og Øst-Europa. Demokratisk sosialisme har historisk ofte blitt brukt synonymt med sosialdemokrati, i den opprinnelige betydningen der sosialdemokratene sto for en gradvis endring til sosialisme gjennom parlamentarisk arbeid og reformer. På 1960-tallet fikk man gjennom tidsskriftet New Left Review, og dannelsen av Sosialistisk Folkeparti (SF), imidlertid en nyansering av begrepene. Til stortingsvalget i 1973 registrerte en utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet et parti med navnet Demokratiske Sosialister (AIK). Lederen var Berit Ås, og partiet stilte til valg gjennom Sosialistisk Valgforbund. Valgforbundet var forløperen for det som i 1975 ble Sosialistisk Venstreparti (SV). I våre dager regner derfor mange begrepet demokratisk sosialisme som noe annet og mer radikalt enn det de sosialdemokratiske partiene står for, altså som tilnærmet synonymt med venstresosialisme. I tillegg til SV bruker også dels revolusjonære organisasjoner i dag (som for eksempel partiet Rødt) dette begrepet. Sphinx merops. "Sphinx merops" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store arten lever i Mellom-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 103 – 122 mm) og kraftig svermer, brunspraglete. Kroppen er spoleformet, hodet ganske stort og bredt, antennene rundt 1/3 så lange som forvingene. Brystet er lysbrunt med en mørkere, A-formet tegning. Forvingene er brune med svarte tegninger, bakvingene svarte med to uregelmessige, lyse tverrbånd. Bakkroppen har en smal, lysbrun midtstripe, på sidene er den tverrstripet i svart og gråhvitt. Larven kan være grønn eller lillabrun. Den har en "knudrete" hud og i de siste larvestadiene har bden en markert, spiss utvekst på det fremste leddet og to svarte øyeflekker. Hornet på bakkroppen er ganske kort. Puppen har en sugesnabel-slire som er delvis fri: den går i en bue utover men den ytterste delen er festet til brystet. Levevis. Larven lever på planten "Lantana camara," trolig også på andre arter i familien Verbenaceae. Utbredelse. Arten finnes i Mellom-Amerika, fra Costa Rica i sør til Mexico i nord. Stade de Mont Blanc. Stade de Mont Blanc er en skøytebane i den franske vintersportsbyen Chamonix. Banen ble tatt i bruk i 1909. Banen var arena for hurtigløpsøvelsene under det første vinter-OL i 1924. Det andre store mesterskapet som har vært avholdt på banen, var EM allround i 1926. Banen ligger 1034 moh, men til tross for den høye beliggenheten har den aldri vært noen utpreget rekordbane. Banen har notert seg for tre uoffisielle verdensrekorder for kvinner; Madeleine Naudin fikk registrert 1.35,0 og 5.17,0 på hhv 500 m og 1500 m i 1909, mens en fru Hounsfield i 1924 fikk registrert 2.51,0 som uoffisiell verdensrekord på 1000 m. Banen har ikke vært i bruk siden 1961. Georgias riksvåpen. Georgias riksvåpen ble antatt 1. oktober 2004 og baserer seg delvis på det våpen som det georgiske kongehuset Bagration brukte i middelalderen. Det har to løver som skjoldholdere og holder et skjold med St. Georg, landets skytshelgen som dreper dragen. Skjoldet toppes av den georgiske kongelige kronen. Motto: Styrke er i enhet ("Dzala Ertobashia", skrevet med Det georgiske alfabetet: ძალა ერთობაშია). Tidligere riksvåpen. Tidligere georgisk riksvåpen, 1918-1921 og 1991-2004 Det tidligere riksvåpen var i bruk i da landet var selvstendig som Den demokratiske republikken Georgia da den eksisterte i perioden 1918–1921, og ble gjeninnført da landet løsrev seg fra Sovjetunionen i 1991. Det er erstattet av dagens riksvåpen i 2004. Bertil Malmberg. Bertil Frans Harald Malmberg (13. august 1889 – 11. februar 1958) var en svensk forfatter, poet og skuespiller. Han ble født i Härnösand. Foreldrene het Teodor Malmberg og Hanna Roman. Hans første bok ble utgitt i 1908 og het "Bränder", mens han siste bok ble utgitt i 1956 og het "Förklädda Memoarer". Han døde i Stockholm i 1958. Bolmen. Bolmen er en svensk innsjø som ligger sørvest i landskapet Småland, i kommunene Värnamo og Gislaved i Jönköpings län, Hylte i Hallands län og Ljungby i Kronobergs län. Den har et areal på 184 km² og er Sveriges tiende største innsjø etter areal. Den er på det dypeste 37 meter og gjennomsnittsdybden er 5,4 meter. Den har flere øyer, den største er Bolmsö med et areal på 42 km². Bolmen dreneres gjennom Bolmån til Lagan. Bolmen er ferskvannskilde til blant andre Lund kommune. Vannet føres i en 82 km lang tunnel til Skåne. Borgruinen Piksborg fra 1300-tallet i sørenden av Bolmen var en viktig grensefestning i middelalderen, da området lå nært den daværende grensa til Danmark. I Bolmen finnes det 24 fiskearter bl.a. gjøs, gjedde, abbor, ål, lake og brasme. Franziska Donner. Franziska Donner (født 15. juni 1900 i Wien, død 19. mars 1992 i Seoul) var president Syngman Rhees andre kone og var førstedame i Sør-Korea fra 1948 til 1960. Sphinx praelongus. "Sphinx praelongus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store og slanke arten forekommer i Mexico. Utseende. En stor (vingespenn ca. 130 mm) og slank, brunspraglete svermer. Den ligner sterkt på "Sphinx merops," men er noe slankere enn denne. Kroppen og forvingene er brune med svarte streker, bakvingene svarte med to lyse tverrbånd. Bakkroppen har en bred, klart avgrenset, grå midtstripe, på sidene er den tverrstripet svart og hvit. Levevis. Lite ser ut til å være kjent om biologien til denne arten. De voksne svermerne besøker trolig blomster. Utbredelse. Arten lever i Sør- og Mellom-Amerika. De er i alle fall funnet i Mexico og Honduras. Sinober (mineral). Sinober eller Cinnabaritt er et mineral med en kraftig, lysende rødfarge. Modifikasjon av kvikksølvsulfid, HgS. Navnet kommer antagelig av gresk, "kinnabari", som antagelig var navnet på flere ulike forbindelser. Almadén i Spania er kjent for utvinning av sinober, også i forhistorisk tid, og mineralet brukes til framstilling av kvikksølv. Federazione dei Verdi. Federazione dei Verdi («Føderasjonen av de grønne», kjent under kortformen "Verdi") er et italiensk politisk parti. Partiets leder er Alfonso Pecoraro Scanio, miljøvernminister i Romano Prodis sentrum-venstre-regjering siden april 2006. Partiet har en grønn ideologi med fokus på økososialisme, pasifisme og antiglobalisering. De grønne står sterkt i byer og urbane områder (Milano, Venezia, Roma, Napoli, osv.), i fjellregioner som Trentino-Alto Adige og Aostadalen, og i sør, som i Basilicata og Campania, der de har ledet provinsen Napoli siden 1995. Chanson (band). Chanson var ei studiobasert discogruppe som eksisterte på slutten av 1970-årene. Gruppa besto av James Jamerson Jr. (sønn av James Jamerson) og David Williams. Gruppa tok navnet sitt fra det franske ordet for sang. De var en såkalt «one-hit wonder», altså ei gruppe som ikke har hatt suksess med stort mer enn én sang. Chanson nådde 21. plass på Billboard Hot 100 i 1979 med «Don't Hold Back» på plateselskapet Ariola Records. Sphinx separatus. "Sphinx separata" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, kraftige arten flyr fra Colorado i nord til provinsen Hidalgo i Mexico i sør. Utseende. En stor (vingespenn 115 – 125 mm) og kraftig svermer som kan kjennes fra nærtstående arter på at de lyse tverrbåndene på bakvingen har et rosa anstrøk. Kroppen og forvingene er gråspraglete, bakvingene svarte med to lysrosa tverrbånd. Bakkroppen har en bred, mørkegrå tverrstripe og er tverrstripet i svart og hvitt på sidene. Levevis. Lite ser ut til åvære kjent om denne arten. Larvenes vertsplante er ukjent men de kan spise tomatplanter. Shuibu. Shuibu (kinesisk: 水步鎮) er en storkommune i byfylket Taishan i Guangdong-provinsen i Kina. Den ligger nær grensa til byfylket Kaiping. Gary Locke, daværende guvernør i den amerikanske delstaten Washington, besøkte Shuibu-området i 1997 for å besøke sine forfedres hjemsted. Gomalandet. Gomalandet er en bydel i Kristiansund kommune, og et av de fire landene som byens sentrum ligger på. Goma er ikke en egen øy, men forbundet med Kirkelandet ved et smalt eid innerst i Vågen. Det er broforbindelse fra Gomalandet til øyene Skorpa og Nordlandet (Nordsundbrua),og en viaduktforbindelse over eidet som forbinder Gomalandet og Kirkelandet. Gomalandet barneskole er bydelens skole. Atlanten stadion og Atlanterhavsbadet ligger på Gomalandet. Goma fabrikker har gjort navnet Goma kjent over hele Norge. Smørfabrikken eller såpefabikkken ble den kalt i Kristiansund. Goma barnesåpe var trolig det mest kjente produktet. Milnbrygga, en av byens historiske minnesmerker tilknyttet klippfiskprodukjon, ligger på den del av Gomalandet som omkranser havnebassenget. Przymorze Małe. Przymorze Małe er en bydel i Gdańsk i Polen. Bydelen har 18 017 innbyggere og dekker et område på 2,3 km². Befolkningstettheten er på 7 786 innbyggere/km². I bydelen finnes for det meste bolighus og noe mindre industri. Man finner også et SKM-togstoppested kalt Gdańsk-Przymorze. Angorakanin. Angorakanin er en kaninrase mange holder for pelsens skyld. Rasen er menneskeskapt og pelsen må klippes og kan brukes til tekstilproduksjon. Klær av ren angorakanin er svært varme og myke. Hvite angorakaniner lider ofte av albinisme, men det fins også andre farger. Angorakaninen er den eneste kaninrasen som har pels som fortsetter å vokse hele livet igjennom. Andre kaninraser røyter pelsen to ganger om året. Pelsen bør derfor klippes hver nittiende dag. Den må også beskyttes mot regn og snø, for blir den våt kan pelsen tove og kaninen dø. Pelsen bør stelles daglig. Angoraull. Angora var opprinnelig navnet på den tyrkiske hovedstaden Ankara, men i 1930 byttet denne navn. Betegnelsen beskriver dyr med en spesiell type dunet, lang pels med ekstra god isoleringsevne. Mange andre dyr forbindes også med angora, som tyrkisk angora (katterase), angoramarsvin og angorageit, men angoraull (også kalt "angora-fiber") produseres i hovedsak av angorakanin, siden ullen fra angorageita kalles mohair. Storparten av angoraullen på markedet stammer fra asiatisk oppdrett. Sphinx vashti. "Sphinx vashti" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne svermeren finnes i Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 68 – 94 mm), gråaktig svermer, sterkt variende i utseende. Kroppen er mindre spoleformet enn hos mange andre "Sphinx-"arter. Brystet er gråsvart, lysgrått på sidene. Hodet er nokså lite. Forvingen varierer i farge fra gråhvitt til nesten svart, gjerne med et lysere felt midt i vingen i innerste halvdel. De har gjerne to svart lengdestreker midt i vinge, en langs ytterkanten og en i spissen av vingen. Bakvingen er svartgrå med hvit ytterkant, en lys tverrstripe og lysgrå farge ved roten. Bakkroppen har en bred, mørkegrå midtstripe, på sidene er den svart med små, hvite flekker. Larven er blålig grønn med lyse skråstriper på sidene. Puppen har en kort, fri sugesnabel-slire. Levevis. Larven lever på buskene "Symphoriocarpos albus" og "Symphoriocarpos orbiculatus." Utbredelse. "S. vashti" finnes i det vestlige Nord-Amerika, fra Texas og California i sør til Manitoba og British Columbia i nord. Westhoughton Mill. Westhoughton Mill (Wray and Duncroft's Mill), som ligger i byen Westhoughton, nær Bolton i Lancashire, var i 1812 åsted for et slag mellom luditter og det det engelske militæret. Tolv av bråkmakerne ble arrestert, fire ble henretta. Handbörd. Handbörd var et av de små folklandene i middelalderen som senere kom til å bli landskapet Småland. Handbörd tilsvarer i dag Högsby kommune, Fliseryd sogn i Mönsterås kommune samt Kråksmåla sogn i Nybro kommune med Högsby som sentral sted med tingplass. Hanbörd strakk seg under den sene jernalderen fra innlandet ut til kysten. Kystområdet ble under tidlig middelalder utskilt til "Stranda härad". Handbörd betyr bærested for båter og viser til fossene i Emån ved Högsby. Handbörd tilhørte under middelalderen Kalmar slottslän og sto under kontroll av fogden på Kalmar slott. Per Sigurd Sørensen. Per Sigurd Sørensen (født 22. mars 1957) var ordfører i Kristiansand kommune fra 2007 til 2011. Han tilhører partiet Høyre og har vært representant i Kristiansand bystyre fra 1999 til 2011. Han etterfulgte Jan Oddvar Skisland fra Kristelig Folkeparti og hans etterfølger er Arvid Grundekjøn fra Høyre. Sørensen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøgskole og har bakgrunn fra blant annet Nordea, Mosvold Shipping og Kristiansand Jernstøperi. Han er gift og har to sønner. Sanna Grønlid. Sanna Grønlid (født 2. mai 1959) er en tidligere norsk skiskytter fra Høydalsmo i Telemark. I 1980-årene tilhørte hun verdenseliten i dameskiskyting. Hun ble verdensmester på 5 km i 1985 og verdensmester på 10 km i 1987. Hun vant også verdenscupen sammenlagt i 1985. Jelena Golovina. Jelena Viktorovna Golovina (russisk Елена Викторовна Головина, født 16. februar 1961 i Komarovo i Sverdlovsk oblast) er en tidligere skiskytter som representerte Sovjetunionen og senere Russland. Golovina tilhørte verdenseliten i dameskiskyting. Hun vant VM-gull på 7,5 km i 1987. Hun vant også VM-gull i stafett i 1987, 1988, 1989 og 1990 og hun vant også VM-gull for lag i 1989. Hun vant også verdenscupen sammenlagt i 1989. Småkongerike. Et småkongerike er er en uavhengig territoriell enhet som kun kontrollerer deler av en etnisk gruppe eller nasjons territorium. De var vanlige før dannelsen av moderne stater. Flere moderne stater er et resultat av en samling av disse småkongerikene – en rikssamling. Et eksempel på det er Norge som ble samlet av Harald Hårfagre ca. 872. De mange delene av Det tysk-romerske riket regnes ikke som småkongeriker, da de i noen grad var underlagt Den tysk-romerske keiseren og dermed ikke fullstendig uavhengige. Småkongerike er en betegnelse brukt av historikere retrospektivt, ikke en betegnelse som ble brukt av statene selv. Lederne for disse statene ble heller ikke nødvendigvis kalt konger. England. Før kongedømmet England ble opprettet, var det flere angelsaksiske småriker. Angel-sakserne utviklet en felles kultur og etnisitet, som gjorde dem lett å samle. De syv hovedrikene ble kalt "Heptarkiet". Disse var: Wessex, Mercia, Northumbria, East Anglia, Sussex, Kent og Essex. Norge. Før og under den tidlige vikingtiden var det flere norske småkongeriker. Noen av disse ble samlet av Halvdan Svarte, mens hele Norge ble samlet av hans sønn Harald Hårfagre i 872. Signalhorn. Singalhorn er et av de enkleste messingblåseinstrumentene, det er i hovedsak et enkelt horn uten ventiler. Alle tonene blir kontrollert gjennom utøverens embouchure. Siden instrumentet er uten mekaniske hjelpemidler, har det begrensninger i hvilke harmonier det kan spille. Signalhornet er utviklet fra tidlige instrumenter, til bruk både for musikk som som kommunikasjonsmidler. Det kaller «horn» fordi de ble utviklet fra bruke av horn fra dyr. De første signalhornene ble utviklet til hjelp under jakt, for å lage lokketoner overfor byttet og for å gi signaler mellom jegerne. Det første kjente tilfellet med bruk at militær signalmann med signalhorn var den såkalte «halvmåneblåseren» "Halbmondblaser" i Hannover i 1758. Det var U-formet (derav navnet) og lett bærbar over skulderen i skulderrem. Den kom til England i 1764 hvor den etter hvert ble utbredt innen infanteriet. Innen kavaleriet ble det brukt trompet, noe som i ettertid er blitt blandet med signalhorn. Trompet produserer en lyd som var bedre hørbar på kortere avstander, mens signalhornet er mer hørbart over større avstander. Signalhornet er hovedsakelig brukt som militært signalhorn, men også i drillkorps hvor disse er blitt utvikle videre fra sine militære bakgrunn. Kornett kan feilaktig oppfattet for å være en videreutvikling fra signalhornet, til tross for at det stammer fra franske posthorn. På 1800-tallet oppsto det en rekke instrumenter som var varianter av standard signalhorn, og disse kunne være ulikt stemt i forhold til hverandre, slik at orkestrene kunne spille over et bredere musikalsk repertoar. I England ble den stemte utgaven "Royal Kent bugle" utviklet av Joseph Halliday i 1811. Denne ble svært populær og var i utstrakt bruk fram til ca 1850, og benyttet in arbeider av Richard Willis, som senere ble orkesterleder for signalorkesteret ved United States Military Academy ved West Point. Chicago (band). Chicago er et rockeband startet i 1967 i Chicago, Illinois. Bandet begynte som et politisk ladet eksperimentelt rockeband, men fikk senere et mykere lydutrykk og ble berømt for en rekke hit-ballader. De hadde en jevn strøm av hit-låter gjennom 1970- og 1980-årene. Bare slått av Beach Boys, regnes Chicago som en av USAs lengstvarende og mest suksessrike pop/rock-grupper. Historie. Bandet ble formet da en gruppe musikkstudenter fra DePaul University begynte å spille sammen. De ble etterhvert profesjonelle som bandet The Big Thing. De begynte med cover-låter, men skrev også noen originale sanger. I 1968 flyttet de til Los Angeles og skrev kontrakt med Columbia Records. De byttet navn da den første plata kom ut, til The Chicago Transit Authority. Kort tid etter ble navnet forkortet til Chicago'", fordi den kommunale virksomheten, Chicago Transit Authority, truet med søksmål. Bandets popularitet eksploderte etter utgivelsen av deres andre album, en dobbel-LP med flere top-40 hits. I oktober 2007 ga Chicago ut et jubileumsalbum etter 40 år som band, og bandet holder det fortsatt gående. Uoffisiell utgave. Det er også utgitt en mengde uautoriserte plater. Annet. Chicago har gitt ut mange singler og DVDer. Bandet har også laget filmmusikk, og en versjon av Chicago-sangen "You're the Inspiration" er med i Nintendo DS-spillet "Elite Beat Agents". Olympia Eisstadion Innsbruck. Olympia Eisstadion i Innsbruck er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter, 542 moh. Banen ligger vegg-i-vegg med ishallen Olympiaworld Innsbruck (tidligere Olympiahalle Innsbruck). Fotballstadionet Tivoli Neu ligger også i samme område. Banen ble bygd til de olympiske vinterlekene i 1964. Også i 1976 ble de olympiske skøyteløpene arrangert på banen. Det har vært arrangert internasjonale seniormesterskap på banen tre ganger - allround-EM i 1970, sprint-VM i 1974 samt allround-VM i 1990. Under sprintmesterskapet i 1974 ble Per Bjørang den første norske sprintverdensmester. I allround-VM 1990 ble Johann Olav Koss verdensmester. Under junior-VM i 1982 satte Geir Karlstad juniorverdensrekord både på 3000 m og 5000 m - de første juniorverdensrekordene som er satt i Innsbruck. På spinnesiden satte Anne Henning uoffisielle verdensbestenoteringer på 500m (42,6) og sammenlagt sprint-firkant (174.000) i sesongen 1971/72. Sesongen 1999/2000 satte japanske Sayuri Osuga junior-verdensrekord på 500m med tida 39,33 under verdenscupstevnet 12. desember. I perioden 1985 til 2000 ble det hyppig avholdt world cup-stevner på banen. Banen skulle vært arena for europamesterskapet i 2011, men av økonomiske grunner måtte det østerrikske forbundet si fra seg arrangementet, som ble overlatt til italienske Collalbo. Norsk Papirindustriarbeiderforbund. Norsk Papirindustriarbeiderforbund var et tidligere LO-forbund som organiserte arbeidstakere innen papirindustrien. Forbundet ble stiftet i 1913. Før det hadde arbeidstakerne innenfor bransjen vært organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. Norsk Papirindustriarbeiderforbund gikk inn i Fellesforbundet i 1988 sammen med Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund (NBIAF), Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bekledningsarbeiderforbund og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Stahlhelm (andre betydninger). Stahlhelm er tysk og betyr «stålhjelm». Begrepet har vært brukt både om Pictures of Lily. «Pictures of Lily» er en sang med den britiske rockegruppa The Who fra 1967 og lå på femteplass på de britiske hitlistene, men lyktes ikke i USA. Sangen ble inkludert på albumet "Meaty Beaty Big and Bouncy" fra 1971. Sangen er skrevet av Pete Townshend og handler innledningsvis om en ung mann som lider av søvnløshet. Men av faren får han bilder av en kvinne som heter «Lily» og den unge mannen blir som besatt av henne og vil møte henne, til han får vite at dette er gamle bilder og at hun faktisk har vært død siden 1929.. I Rikky Rooksbys bok "Lyrics" fra 2006 forteller Pete Townshend at ideen til sangen fikk han gjennom et bilde som hans venninne hadde på veggen av en tidligere vaudeville-stjerne, Lily Bayliss. Dette var en gammelt postkortbilde hvor noen hadde skrevet «her er enda et bilde av Lily» («...antoher picture of Lily»), håper du ikke har dette. Dette fikk Townshend til å tenke at alle har en pin-up-periode. Sangen var ganske oppsiktsvekkende og banebrytende den kom ut, utfra sine klare referanser til onani, noe som ikke forekom i sangtekster eller i offentlig omtale den gangen. David Bowie har laget en cover-låt av sangen. Sylfiden. Sylfiden eller La Sylphide, er en romantisk ballett, etter en ide av tenoren Adolphe Nourrit og koreografert av Filippo Taglioni. Danset første gang av hans datter Marie Taglioni i 1832. Handling. Handlingen foregår i Skottland. Unge James ser en vakker fe og forelsket seg i henne dagen før sitt eget bryllup med en annen pike. En spåkone forteller det kommende brudeparet at de aldri vil bli gift, og de jager spåkonen på dør. Som forbannelse gir spåkonen et forgiftet sjal til James, men den henrykte James gir det til sylfiden som tar det på seg og dør i James armer. Lossiusgården. Lossiusgården ligger til venstre i bildet, på den østligste del av Innlandet. Nedenfor ligger firmaets nyoppførte klippfiskbrygge som ble oppført etter en brann 16.11.2001. Lossiusgården er en kjøpmannsgård fra 1780 i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Lossiusgården ble fredet i 1924, og var en av de få kjøpmannsgårdene i Kristiansund som overlevde bombingen av byen i 1940. Lossiusgården ligger på Innlandet, den bydelen i Kristiansund der flest eldre bygninger er bevart. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorenz A. Lossius hatt tilknytning til bygningen, og den har fått navn etter familien Lossius, som i 6. generasjon i dag driver og bruker gården som bolig. Opprinnelig gikk bygningen under navnet Tordenskjoldgården. Regnbuehinnebetennelse. Regnbuehinnebetennelse er en alvorlig betennelse i øyet. Medisinsk betegnelse er "iridosyklitt". Sykdommen kalles også for "fremre uveitt". Den kan oppstå akutt, eller kan bli kronisk. Noen ganger kan årsaken være infeksjoner, og ofte er det i forbindelse med en større revmatisk sykdom. Kronisk regnbuehinnebetennelse. Kronisk regnbuehinnebetennelse er en autoimmun sykdom, som innebærer at immunforsvaret i kroppen som normalt beskytter oss mot virus og bakterier angriper sitt eget vev, som i dette tilfellet regnbuehinnen. Ubehandlet vil den føre til blindhet. Av den kroniske varianten vil man sjelden oppdage symptomer selv i tide. Derfor må personer som har risiko for regnbuehinnebetennese gå jevnlig til kontroll hos øyelege. Akutt regnbuehinnebetennelse. Ved den akutte typen for regnbuehinnebetennelse vil øyet raskt bli rødt og vondt, pupillen kan trekke seg litt sammen og man føler også ofte en sterk lysømfintlighet. Da må man komme under behandling innen få dager, for å unngå skader på øyet. Pasienter som har hatt akutt regnbuehinnebetennelse bør derfor være spesielt oppmerksomme på rødhet i øyeeplet, da dette gjerne er det første merkbare tegnet. Den klareste indikasjonen er en jevn rødfarge over hele den hvite delen av øyeeplet, men røde stier som passerer over grensen til regnbuehinnen bør også undersøkes da dette vanligvis forekommer først. Behandling. Når regnbuehinnebetennelse først er oppdaget, er den vanligvis lett å behandle med øyedråper (se "preparater"). Ved alvorlige tilfeller og vanskelige tilfeller hvor dråpebehandling ikke er tilstrekkelig, vil det kunne bli behov for immundempende behandling med steroider, cellegift og biologiske immundempende medisiner. Preparater. Vanlige preparater ved behandling av regnbuehinnebetennelse er dråpebehandling med Atropin og kloramfenikolpreparater som Spersadex. Der dette ikke er tilstrekkelig suppleres det gjerne med kortisonpreparater som Prednisolon. Krasnoturjinsk. Krasnoturjinsk (russisk: Краснотурьинск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Turja (i Obs nedbørfelt), rundt 330 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 64 878 (folketelling 2002), 67 324 (folketelling 1989). Byen var en av bosetningene som ble opprettet i 1758 ved koppergruvene ved Turja-elva. Den var da kjent som "Turjinskie Rudniki" (russisk: Турьинские Рудники). Senere ble den kjent som "Turjinskij" (russisk: Турьинский). Byen fikk bystatus og navnet ble endret til Krasnoturjinsk i 1944. Byens største industrivirksomhet er Bogoslovskij aluminiumsverk. KOR. KOR er polsk og betyr «Komitet Obrony Robotnikow», på norsk betyr det komiteen for arbeidernes forsvar. KOR er en systemkritisk opposisjonsbevegelse som ble dannet i 1976. Ble omorganisert i 1977 under navnet Komiteen for sosialt selvforsvar. Komiteen drev stort sett med støtte og informasjonsarbeid etter streikene i Polen i 1976. KOR spilte en viktig rolle i opposisjonen i Polen i slutten av 1970-årene og var med på å legge grunnlaget for den uavhengige fagbevegelsen Solidaritet. KOR ble oppløst i 1981. Kore. Kore kan på norsk bety Dykket. "Dykket" er en norsk spillefilm fra 1989 med Bjørn Sundquist og Eindride Eidsvold i hovedrollene. Filmen er en actionthriller med handling fra dykking i Nordsjøen. Den har blitt gitt ut på dvd sammen med flere andre norske klassikere fra Filmeffekt AS. Handling. Dypdykkeren Bricks har jobbet med å inspisere og reparere oljeinstallasjoner på havbunnen i Nordsjøen i mange år. Etter 524 dykk har han fått nok. Bricks, Gunnar og hans nye partner, Rolf, har satt seg i helikopteret for å ta en velfortjent ferie på fastlandet. Da kommer meldingen fra oljeselskapet Scanoil om at en trål har satt seg fast rundt en oljerørledning og stenger for en ventil på 110 meters dyp. Gunnar og Rolf blir bedt om å foreta et kort rutinedykk for å åpne ventilen. Scanoil lover bra betaling for jobben. Den stengte ventilen koster selskapet 2 millioner kroner i minuttet i upumpet olje. Gunnar og Rolf tar jobben, men på 100 meters dyp henger dykkerklokka seg fast i trålen. Bryllupsfesten. "Bryllupsfesten" er en norsk filmkomedie fra 1989, av filmskaperparet Wam & Vennerød. De har selv kategorisert filmen som en «FamilieForviklingsKriminalKomedie». Filmen ble lansert på DVD i 2007 sammen med fire andre filmer fra Wam og Vennerød. Handling. Finansdirektør «Totto» Holm er på randen av konkurs, og han finner på de utroligste sprell for å overleve. I dekke av datterens bryllup planlegger han å redde familieformuen gjennom en utspekulert forsikringssvindel. Bestilte innbruddstyver skal stjele familiens Munch-grafikk, og Totto produserer kopier for å sikre seg dobbelt utbytte. Etter hvert vet ingen hva som er hvor og hvem som vet hva! Embouchure. Embouchure, anblåsning eller ansats er den måten en spiller på et blåseinstrument gjennom hvordan en setter instrumentet til munnen og anvender ansiktsmusklene og lepper til å få lyd og til å kontrollere tonehøyde, klang på det beste viset. Teknikkene som anvendes kan variere mellom ulike typer instrument, som treblåsere og messingblåsere, men også mellom de ulike typer instrument innen for samme hovedgruppe og samme instrument, skoler og tradisjoner. Fredrick Ashton. Fredrick Ashton var en engelsk ballettdanser og koreograf, født 1904 – død 1988. Han var instruktør (director) ved Royal Ballet i London og studerte hos Leonide Massine og Marie Rambert før han i 1935 sluttet seg til Saddler Wells Ballet (nå Royal Ballet) som koreograf. Hans mange verk og lange samarbeid med Margot Fonteyn bidro til det gode ry som britisk ballett fikk, og til den popularitet som ballett nøt i midten av 20-årene. Han skapte mange av de mest berømte rollene for Margot Fonteyn. Hans mest kjente oppsetninger er La Fille Mal Gardee, Symphonic Variations, The Two Pigeons, The Dream, A Month in the Country, Cinderella (den første helaftens ballett av en engelsk koreograf), og Enigma Variations. Hans innsats fikk full offentlig anerkjennelse da han fikk tittel Sir Fredrick Ashton i 1962, som etterfulgt av enda mer prestisjetunge utmerkelser er som Companion of Honour og Order of Merit. Fredrick Ashtons innsats bidro sterkt til at Royal Ballet ble etablert blant verdens aller fremste ballettkompanier. Hans koreografi er kjennetegnet av en myk og smidig, klassisk-lyrisk patos., med en harmonisk og naturlig musikkvalitet. Dis (film). Dis – en historie om kjærlighet er en norsk spillefilm fra 1995 laget av Aune Sand. Filmen regnes til dags dato som den dårligste norske filmen noensinne. Norske kinosjefer kalte på denne tiden filmen for et makkverk, mens regissør Aune Sand omtalte den som et mesterverk. Filmen har blitt slaktet i de fleste medier og er blant de 30 dårligste filmene på filmdatabasen IMDb. Harald Kolstad i Dagsavisen nektet å gi filmen terningkast, og skrev: «Å gi Dis en 1’er ville være å innrømme produktet rett til kalle det en film; dét er jeg ikke villig til». Tabloidavisen Verdens Gang ga filmen dårligste karakter; terningkast 1. Filmen handler om seks mennesker og deres møter og kjærlighet i Kairo, Paris, Oslo, Normandiekysten, og New York. Filmen kostet 300 000 NOK å lage. Eva Korpela. Eva Korpela (født Lundgren 31. oktober 1958) er en tidligere svensk skiskytter. I 1980-årene tilhørte Korpela verdenseliten i skiskyting. Hun vant verdenscupen sammenlagt i både 1986 og 1987. Hun ble også verdensmester på 10 km under VM 1986 i Falun. Kaja Parve. Kaja Parve (født 14. juni 1964) er en tidligere skiskytter som representerte Sovjetunionen. Hun kom fra Estiske SSR, i dag Estland. I 1980-årene tilhørte hun verdenseliten i skiskyting. Hun hadde sitt beste år i 1985, da hun vant VM-gull på 10 km under VM i Egg am Etzel (Einsiedeln, Sveits) og samme år ble hun også nummer tre sammenlagt i verdenscupen. Polsk owczarek nizinny. Polsk owczarek nizinny er en polsk gjeterhundrase med røtter tilbake til 1500-tallet. Navnet betyr noe slikt som "Polsk lavlands hyrdehund", og hunden egner seg godt til å gjete buskap. Polski owczarek nizinny, eller PON som den gjerne kalles, er en sjelden hunderase med kun 25 registrerte individer i Norge. I Tyskland og Polen derimot, er det langt flere eksemplarer av den. Polsk owczarek er en av europas eldste raser og regnes som stamfaren til både Bearded Collie og Old English Sheepdog. Hunderasen PON vil veldig gjerne være aktiv og ønsker utfordringer av både fysisk og intlektuell karakter, noe som gjør at den ikke egner seg for alle hundeeiere. Om den ikke blir tilstrekkelig stimulert intellektuelt, vil hundens kreative evner brukes til å finne på egne arbeidsoppgaver, noe som ikke alltid er like konstruktivt. Men med tilstrekkelig stimulans, nok mosjon og en familie som har tid til å ta seg av en intelligent hund, vil den være svært familievennlig. Hunden er mellomstor, og veier rundt 20 kilo. Den kjennetegnes av en lang "labbetuss"-pels. Hunden lærer fort, har en av hundeverdenens beste hukommelse, og er jevnt over trivelig og omgjengelig. Hunden kommer i flere farger, hvorav hvit/grå/svart og hvit/brun er mest vanlig. Hunden kan bli født med eller uten hale, og det er vanlig med kull der noen har hale og andre ikke har det. Quyang. Quyang (kinesisk: 曲阳; pinyin: "Qūyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er administrativt del av byprefekturet Baoding, og har 516 470 innbyggere (1999). Arealet er på 1 064 km². Arkeologene har avdekket tydelige spor etter Shang-kulturen i området. Kulturminner. Det sentrale produksjonsstedet for Ding yao-porselen i landsbyen Jianci ("Jiancicun Dingyao yizhi" 涧磁村定窑遗址) i i fylket Quyang ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Dette porselenet var særlig populært under Songdynastiet. Sebastian (film). Sebastian er en norsk spillefilm fra 1995, laget av Svend Wam og Petter Vennerød etter romanen Svart Cayal av Per Knutsen. Sigrid Bjørgum. Sigrid Bjørgum (født 1874 i Stjørdal, død 1964) var en kinamisjonær tilknyttet Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund. Hun var sykepleierske, og hadde også musikkutdannelse. Hun kom til Kina i 1899, og virket der til 1906 da hun kom hjem pga. svekket helse. Camõeshaven. Camõeshaven (portugisisk: "Jardim Luís de Camões") er et parkanlegg sentralt i Macao. Det er til minne om den portugisiske nasjonalskalden Luiz Vaz de Camões (1524–1578) som kan ha tilbragt noe tid i Macao i 1557, da han skrev sitt mest berømte verk, det episke diktet "Os Luisades" om Vasco da Gamas sjøreise. En tradisjon fra tidlig 1600-tall vil at ikke bare besøkte han Macao, men han innehadde også et offentlig embede der. Det er ikke utenkelig at tradisjonen stemmer. På denne tiden var han blitt forvist fra Lisboa til Goa, og det er vel kjent at han reiste meget omkring. I haven er den såkalte Camõesgrotten, der han skal ha fått dikterisk inspirasjon. Det er også satt opp en statue til minne om den koreanske katolske prest Andreas Kim som ble drept under kristenforfølgelser i sitt hjemland i 1836. Han fikk sin presteutdannelse i Macao. Ved siden av haven ligger Casa Garden, og nær ved er også Macaos gamle protestantiske kirkegård. Erligangkulturen. Erligangkulturen 二里岡文化 (1600 – 1400 f.Kr.) er et uttrykk benyttet av arkeologer for å betegne en arkeologisk bronsealderkultur i Kina. Det primære funnstedet for denne kulturen har gitt den dets navn, nemlig Erligang, rett utenfor den moderne byen Zhengzhou i provinsen Henan. Funnene ble gjort i 1951. Mange kinesiske arkeologer mener at Zhengzhou var stedet for en gammel Shanghovedstad, og setter dermed likhetstegn mellom Erligangkulturen og Shang-dynastiets aller tidligste fase. De fleste vestlige arkeologer har ikke tatt til seg dette synspunkt, ettersom det til forskjell fra hva gjelderdet senere Anyang-bosettingen, ikke er blitt funnet noen skriftlige kilder som kan knytte de arkeologiske funnene til gammel kinesisk historieskrivning. Byen var omringet av en stor mur som var på nesten 7 kms lende hele veien rundt. Store verksteder lå utenfor bymurene, bllant annet et som arbeidet med bein, et pottemakerverksted of to bronsekarverksteder. Ettersom den moderne bybebyggelsen overlapper Erligangbyen, er det meget begrenset hva som er mulig av arkeolgiske utgravninger, og det må uansett påregnes at særlig den mer moderne byggevirksomhet har ført til at meget arkeologisk interessant materiale ike lenger er der. Derfor er det meste man vet om Erligangkulturen kunnskap man har erhvervet fra helt andre funnsteder. Erligang-kulturen var sentrert rundt et parti av Den gule flods lavere løp. Erligang var den første arkeologiske kultur i Kina der det ble benyttet støpeformer for store bronsekar. På et tidlig tidspunkt eksanderte kulturen raskt og kraftig, og nådde helt ned til Yangtzeelven, noe som bevitnes av et meget stort funnsted ved Panlongcheng i Hubei. Ettersom Zhengzhou ikke hadde lokal tilgang på bronsemetaller var fjernere steder som Panlongcheng brnyttet for å sikre denne ressursen. Kulturen sank gradvis sammen etter sin «gullalder». Erligangkulturen var påvirket av Erlitoukulturen, noe man kan se av bronsearbeidene. Åpen framtid. "Åpen Framtid" er en norsk spillefilm fra 1983. Filmen er laget av regissør-duoen Svend Wam og Petter Vennerød. Åpen Framtid er del nr. 1 i trilogien Sangen om den knuste drømmen. Handling. Pål er 16 år og på vei mot en framtid han ikke kjenner, men som han gjerne vil definere selv, og på egne premisser. Vi befinner oss i 60-årene, i en tid hvor en ny og friere livsstil utviklet seg: Håret grodde, klærne fikk sterkere farger, rockemusikken fikk skikkelig fotfeste, og ”moralen sank”. De uadskillelige vennene Pål, Erik og Ruth eksperimenterer med livet, de danner band, røyker hasj, bader nakne, debuterer seksuelt, skulker skolen og drikker seg fulle. Samtidig vil de orientere seg i samfunnet rundt seg, og på hver sin måte finne ut hva de skal bruke livet sitt til. De drømmer om et godt liv med kjærlighet, ubrytelig vennskap, trygghet og samhold, spenning og en utfordrende jobb. Filmen handler om å våge spranget fra det trygge og kjente, til det farlige og ukjente. Acta Sanctae Sedis. "Acta Sanctae Sedis" var den offisielle meldingsbulletinen til Den hellige stol. Det ble utgitt fra 1865, da med en noe lengre tittel: "Acta Sanctae Sedis in compendium redacta". Navnet ble endret til "Acta Apostolicae Sedis" under pave Pius X den 23. mai 1904, slik at årsnummereringen fra da av tar utgangspunkt i år 1904. Anthony Dowell. Anthony Dowell (født 16. februar 1943 i London) er en engelsk danser. Han regnes som den fineste mannlige, klassiske danser som Royal Ballet har frembragt. Dowell ble utdannet ved Royal Ballet School i 1960 og sluttet seg til kompaniet det påfølgende år, og avanserte raskt til hovedroller. Sir Frederick Ashton benyttet Dowell som Oberon i "The Dream" (1964), og motspiller for Antoinette Sibley som ble et feiret partnerskap. Dowells repertoar omfatter de fleste av det 19. århundredes klassikere, så vel som mange samtidsverk som, f.eks. "Shadowplay" som ble skapt for ham av Antony Tudor i 1967, Hans van Manens "Four Schuman Pieces" i 1975. På slutten av 70-tallet var han gjestedanser ved The American ballet Theatre og i 1982 danset han i Rudolf Nurejevs «The Tempest» Jørn Sætevik. Jørn Atle Sætevik (født 1970) er spillende manager for Sandefjordsklubben Sandar IL. Ved siden av denne jobben er han vaktmester på Ringkollen i Sandefjord. Han har tidligere spilt fotball for Runar IL i norsk 1. divisjon. Sætevik har også spilt for Fram Larvik. Stahlhelm. "Stahlhelm" (i flertall "Stahlhelme") er tysk for «stålhjelm». Betegnelsen "Stahlhelm" kan på tysk brukes i vid forstand om alle hjelmer av stål. Ofte brukes betegnelsen mer spesielt om tyske militærhjelmer av stål fra 1900-tallet, særlig «tyskerhjelmer» formet med karakteristisk «knekte» bremmer som et historisk ikon fra første og andre verdenskrig. Militære stålhjelmer på 1900-tallet. Stålhjelmer, som var vanlige i middelalderen og i eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig for å beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte enorme tap. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i kepiene, sylindriske unfirmsluer med skygger, og fra 1916 ble adrianhjelmer utlevert. Den var lett og relativt billig å produsere, selv om det likevel var litt tungvint, og den beskyttet ikke nakken. Også den britiske hæren ønsket beskyttelse mot nedfallende granatsplinter under første verdenskrig, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie "brodiehjelm" som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presse ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Både Stahlhelm-, adrian- og brodiehjelmene gav soldatene et lett gjenkjennelig utseende og ble et tydelig nasjonalt kjennetegn i første og andre verdenskrig. Stålhjelmer beskytter for øvrig utelukkende mot granatsplinter, mens skudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, for eksempel kevlar. Stålhjelmer av tysk modell. I 1916 byttet også Den keiserlige tyske hær ut tradisjonell pikkelhue ("Pickelhauben"), pigghjelm av lær, med stålhjelm. Den fikk betegnelsen "M16 Stahlhelm" og var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. Disse gav derfor bedre beskyttelse for hode og nakke enn de franske og britiske hjelmtypene. "Stahlhelm" kom siden i flere modeller. Fra 1935 ble det laget en lettere og mindre type som ble kalt "M35 Stahlhelm". Dette ble den karakteristiske «tyskerhjelmen» under andre verdenskrig, selv om det også fantes andre typer, først og fremst "Fallschirmhelm", en potteformet hjelm uten bremmer for fallskjermjegerne i Luftwaffe. Wehrmachts hjelmer var merket med skjoldformede decaler dekorert med tysk ørn på venstre hjelmside og kokarde i de tyske nasjonalfargene svart, hvitt og rødt på høyre side. Etter krigen modifiserte Øst- og Vest-Tyskland stålhjelmene slik at de skilte seg tydelig fra de tidligere «nazistiske» variantene. Hjelmmerker i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Stålhjelmene i det nasjonalsosialistiske Tyskland kunne være merket på ulike måter, men bildene under viser de vanligste hjelmdekalene i Wehrmacht, den tyske hæren, og Schutzstaffel (SS), de nazistiske elitetroppene. James B. Sheffield Olympic Skating Rink. James B. Sheffield Olympic Skating Rink er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter i Lake Placid, New York, USA. Banen ligger 568 moh. Banen, som ligger på området til Lake Placid High School, ble anlagt som skøytebane til de olympiske vinterlekene i 1932. Foruten hurtigløpsøvelsene var dette også arena for åpnings- og avslutningsseremonien, start og mål for langrennsøvelsene og hundekjøring (demonstrasjonsgren), samt noen av ishockeykampene. Tribunen, som hadde plass til 7500 tilskuere, ble revet etter at lekene var over. To uker etter OL ble allround-VM arrangert på samme bane. I årene etter OL fungerte plassen som idrettsplass, men det ble ikke arrangert noen internasjonale skøytekonkurranser her. Da byen i 1974 ble tildelt vinter-OL for 1980, gikk man i gang med å bygge en kunstisbane på stedet. Denne ble åpnet senhøsten 1977, og det første internasjonale mesterskap på den nye banen var sprint-VM for damer og herrer samme sesong. Under de olympiske konkurransene i 1980 tok Eric Heiden 5 gullmedaljer og satte verdensrekord på 10 000 m med 14.28,13 – den eneste verdensrekorden som er notert på banen. I 1989 ble VM for kvinner arrangert her; siden er det ikke avholdt internasjonale mesterskap her. Alexanderteknikk. Alexanderteknikk er en metode for å endre vanemessige reaksjoner i tenkning og bevegelser. Hensikten er å redusere bruk av unødvendig spenning som hemmer funksjonskvalitet. Benevnelsen Alexanderteknikk blir brukt både om selve teknikken og undervisningsmetoden som anvendes for å videreformidle teknikken. Opprinnelse og utbredelse. Alexanderteknikken har navn etter Frederick Matthias Alexander (1869–1955), en australsk skuespiller som i ung alder fikk problemer med stemmen. Hverken leger eller stemmepedagoger kunne hjelpe ham og Alexander bestemte seg for å finne ut av problemet på egen hånd. Alexander studerte sine egne vaner gjennom flere år, ofte ved bruk av speil. Gjennom dette arbeidet utviklet han ferdighetene og formulerte prinsippene for Alexanderteknikken. Alexander flyttet til London 1904 og begynte formelt å utdanne andre lærere i 1931. I dag finnes det lærere i over 20 land, de fleste i England og USA. Anvendelse. Alexanderteknikken brukes i hovedsak av to grupper mennesker: de som søker lindring for fysiske plager og de som ønsker å bedre prestasjoner innen utøvende kunst eller sport. Alexanderteknikken er særlig utbredt blant skuespillere, musikere og dansere. Det gis i dag undervisning i Alexanderteknikk ved utdanningsinstitusjoner for utøvende kunst, som for eksempel Royal Academy of Dramatic Art, The Juilliard School of Performing Arts, The american academy of dramatic art og The Guildhall School of Music and Drama. Alexanderteknikken undervises og læres for å brukes i daglige aktiviteter, men blir også kategorisert som alternativ behandling. Alexanderteknikken regnes for å ha helsemessige effekt på blant annet lidelser i bevegelsesapparatet, pusteproblemer og tilstander av anspenthet og stress. Forskning viser at Alexanderteknikken er effektiv mot kroniske ryggsmerter og at teknikken kan hjelpe pasienter med parkinsons sykdom til bedret funksjon. En pilotstudie viser bedret pustefunksjon hos friske mennesker. Undervisningen. Alexanderteknikken undervises normalt individuelt. Basis for timene er enkle dagligdagse bevegelser som å stå, gå, sette seg ned og reise seg, bøye seg ned eller løfte. Andre og mer komplekse aktiviteter som å skrive, bruke en datamaskin, synge eller spille et instrument anvendes også, tilpasset elevens behov og interesser. Alexanderlæreren bruker hendene for å overvåke elevens bruk av spenning, stimulere elevens muskelskjelett-system og for å gi eleven direkte feedback om egen aktivitet. I tillegg har lærer og elev muntlig dialog for å gi eleven mulighet for refleksjon og tolkning av erfaringer. Målet er at eleven blir i stand til å anvende erfaringene i sine daglige aktiviteter. Prinsipper. I første rekke er Alexanderteknikken en praktisk ferdighet som består av "inhibition" og "direction". Einar Hope. Einar Hope (født 13. juli 1937) er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og er en av landets ledende forskere innenfor områdene konkurranse- og reguleringsteori og energiøkonomi. Bladet Forskning omtalte Hope som «Energilovens bestefar» for hans pionerarbeider innenfor kraftøkonomi og kraftprising, arbeider som senere ledet til ny norsk energilovgivning og markedsbasert kraftomsetning. Hope var administrerende direktør for SNF. Fra 1. mai 1995 til ? var Hope konkurransedirektør. Han var medlem av styret for Statens banksikringsfond fra opprettelsen i 1991, styreformann fra 1995. 19. desember 2007 ble Hope utnevnt av H.M. Kongen til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans samfunnsgagnlige virke. Olden (vann). Olden er et naturlig mineralvann som tappes og distribueres av Hansa Borg Bryggerier. Vannet blir tappet fra Blåfjellskilden i Oldedalen i Stryn kommune ved Jostedalsbreen Nasjonalpark. Bakgrunn. Karbondatering dokumenterer at isen som vannet stammer fra har ligget beskyttet under breen i flere tusen år. Vannet føres i rør direkte til tapperiet, og går ubehandlet til flaskene. Det var ideen om det beskyttede vannet, fra en tid uten moderne forurensing, som skapte konseptet de lokale grunneigere i Olden solgte til Hansa bryggeri. Drikkevannet er i dag en av de ledende mineralvannene på det norske markedet. Produkter. Olden drikkevann kommer med og uten kullsyre. Den originale varianten Olden uten kullsyre har fått en rekke søsterprodukter. Produktrekken er utvidet med ulike smaktilsetninger, der produktene heter Olden Dråpe, for de uten kullsyre og Olden Boble for de med kullsyretilsetning. Olden Boble kommer i fem varianter, med følgende smakstilsetning: Pære, eple, solbær, sitron/lime og naturell (kun tilsatt kullsyre). Olden Dråpe kommer i fire varianter, med følgende smakstilsetning: Markjordbær, villbringebær, skogsbær og tranebær. Henrik II av Frankrike. Henrik II, konge av Frankrike (fransk: Henri II; født 31. mars 1519, død 10. juli 1559) var et medlem av fyrstehuset Valois, sønn og etterfølger av Frans I av Frankrike, og regjerte fra 31. mars 1547 til sin død. Henrik ble født på slottet Saint-Germain-en-Laye som sønn av Frans 1. og Claude av Frankrike. Han inngikk et arrangert ekteskap med Katarina av Medici 28. oktober 1533, da begge var fjorten år. Henrik hadde et livslangt forhold til elskerinnen Diane de Poitiers. Henrik ble kronet 25. juli 1547 i katedralen i Reims, og hans regjeringstid ble preget av krigen mot Østerrike og den voldsomme forfølgelsen af de protestantiske hugenotter. Kongen lot dem brenne levende, eller lot tungen skjære ut på dem som straff for deres tro. Mistanken alene kunne føre til fengsel på livstid. Henrik utviste også stor strenghet mot samtidens leger, da han udstedte følgende forordning: "Når arvingene anklager legen for et familiemedlems død, vil kongen opplyses om dette, og som ved ethvert annet mord vil rettferd skje fyllest. En lege som er ansatt hos en familie, er forpliktet til å smake på pasientenes ekskrementer og utføre enhver annen tjeneste, ellers kan han anklages for å ha forårsaket deres død." Henrik var en entusiastisk jeger og deltok gjerne i turneringer. Under konkurransen som ble arrangert 1. juli 1559 for å feire en fredsavtale med erkefienden Habsburg og datteren Elisabets giftermål med Filip 2. av Spania, fikk han et stykke av Gabriel Montgomerys (kaptein for kongens skotske livgarde) lanse inn gjennom øyet og inn i hjernen. Kongen led fryktelig av skadene og døde av dem. Robert Helpmann. Robert Murray Helpmann (født 9. april 1909, død 28. september 1986) var en australsk danser, skuespiller, regissør og koreograf, født "Robert Murray Helpman" la han til en ekstra «n» for å unngå at navnet inneholdt 13 bokstaver. Han ble født i Mount Gambier i Australia og studerte ved Prince Alfred College i Adelaide (Australia). Robert Helpmann kan med god rett sies å ha æren for å ha bragt balletten til sitt hjemland Australia. Han reiste til London i 1933 og sluttet Vic-Wells- balletten (senere Saddler Wells – balletten) som ble til Royal Ballet i 1956. Helpman ble den ledende mannlige danser og partner til prima ballerina Margot Fonteyn. Han danset mange betydelige roller i "The haunted Ballroom" (1934), "Checkmate" (1937), men er best kjent av det yngre publikum for sin glimrende portrettering med Frederick Ashton av en av de stygge søstrene i Ashtons oppsetning av "Askepott" (1948). Helpmans koerografiske innsats begynte med en workshop-oppsetning av "La Valse" (1939) til musikk av Maurice Ravel. Han koreograferte en rekke balletter, blant annet "Comus" ("1942"), "Hamlet" (1942), "Miracle in the Gorbals" (1944), alle med Helpman i den ledende, mannlige rolle. I 1963 reiste han tilbake til Australia, hvor han samarbeidet med Peggy van Praag som leder av den Australske balletten, hvor han ble enedirektør i 1974 da hun trakk seg tilbake etter en høyst vellykket oppsetning av "Den glade enke" som han iscenesatte med Ronald Hynds koreografi. Som skuespiller spilte han i en rekke Shakespeare-stykker og i filmer som "De røde sko" (1948), og "The Soldiers Tale" (1964) – begge også koreografert av ham. Han ble i 1968 utnevnt til Knight Bachelor og derved opphøyet i ridderstanden. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Helpmann var kommandør av Order of the British Empire. Livsglede for eldre. Livsglede for Eldre er en stiftelse som arbeider for å tilrettelegge forebyggende og helsefremmende aktivitetstilbud for eldre. Historie. «Livsglede for eldre» ble en virkelighet i mai 2005 og ble i første omgang etablert som en forening i Kristiansand. Initiativet ble tatt av sykepleiestudentene Annette Skeie Jakobsen og Elin Anita Verdal, som gjennom praksis på institusjoner for eldre i Kristiansand ble inspirert til å gi ulike kulturtilbud til pleietrengende eldre i institusjoner. De skaffet frivillige ledsagere til eldre og dro på tur utenfor institusjonene. De skaffet ekstern finansiering for kulturtiltak på institusjoner. Slik begynte tanken om å etablere en stiftelse å ta form. «Stiftelsen Livsglede for Eldre» ble opprettet den 15. september 2006 og har sitt sete i Kristiansand. Stifterene av stiftelsen «Livsglede for eldre» er Annette Skeie Jakobsen, Elin Anita Verdal, Espen Albert og Kurt Mosvold. Det er en frivillig og landsomfattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Stiftelsen fungerer som en paraplyorganisasjon for alle lokalavdelingene. Formål. Gjennom tilrettelegging av aktivitetstilbud som er forebyggende og helsefremmende arbeider «Livsglede for Eldre» for å bedre hverdagen for eldre. Man vil gi tilbud om kontaktskapende aktiviteter på tvers av generasjoner og fremme en god eldreomsorg gjennom respekt, trivsel, helse og kultur. Livsglede for Eldres arbeid finansieres av innsamlede midler både sentralt i stiftelsen og i lokalforeningen. Stiftelsen drives i dag i sin helhet av sponsorstøtte og gaver fra næringslivet. Omfang. Stiftelsen har i dag fire ansatte på heltid og fire ansatte på deltid, og har mange lokalforeninger på landsbasis. De befinner seg blant annet i/på Notodden, Skedsmo, Gjøvik, Svolvær, Melhus, Lunde, Dokka, Steinkjer, Tau, Arendal, Farsund, Kristiansand, Grimstad, Oslo, Vennesla, Trondheim, Byåsen, Rauma, Bergen, Randaberg, Sola, Lindesnes, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Moss, Tromsø, Narvik, Bodø, Mo i Rana, Trondheim, Ålesund. Her er det ledergrupper som engasjerer tusenvis av frivillige. Flere av lokallagene er startet opp av videregående skoler, og har Livsglede for Eldre på timeplanen. Mange kommuner står på venteliste for å bli etablert, Målet er at alle landets kommuner skal ha en eller flere lokalavdelinger tilknyttet universiteter, høyskoler og som eget valgfag innenfor videregående skoler, som alle drives på frivillig basis. Media. Dokumentaren om «Livsglede for eldre»"Gule Engler" ble sendt på NRK 16. april 2007, I 2008 ble den samme dokumentaren om «Livsglädje för äldre» sendt på SVT1 under navnet «Änglar i gult». Danske DR sendte den 23. februar 2009 «De gule engle». Pjotr Ivanovitsj Bagration. Pjotr Ivanovitsj Bagration (russisk: Пётр Иванович Багратион, georgisk: პეტრე ბაგრატიონი, "Petre Bagrationi", uttales russisk: "ba-gra-ti-ON" eller georgisk: "ba-gra-ti-on-i") (født 1765, død) var en georgisk fyrste av det tidligere georgiske kongehuset Bagration og russisk infanteri-general og nasjonalhelt. Han utmerket seg både under krigen mot Finland 1808-1809 og under Napoleonskrigene 1799-1812. Bakgrunn. Pjotr Bagration var sønn av fyrste og oberst Ivane Bagrationi. Han startet sin militære karriere som 17-årig sersjant i Den keiserlige russiske hær og viste tidlig gode evner for dette yrket. I løpet av flere år deltok han i en rekke militære aksjoner og felttog under ledelse av den kjente russiske generalen Alexander Suvorov som også var hans læremester. Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) deltok han i beleiringen av Otjakov i 1788, Kościuszko-oppstanden i Polen i 1794 og felttogene i Italia og Sveits i 1799 hvor han særlig bemerket seg ved erobringen av Brescia og ble etter dette utnevnt til generalmajor. Napoleonskrigene. Under første Napoleonkrig utmerket han seg særlig ved slaget ved Schöngrabern (også kjent som slaget ved Hollabrunn) 16. november 1805 hvor hans tallmessige underlegne flankebeskyttelse sørget for retrettmuligheter for den russiske hæren under ledelse av Mikhail Kutuzov. Etter dette ble han utnevnt til generalløytnant og tildelt Sankt Georgsordenen av andre klasse. Han deltok også i slaget ved Austerlitz 2. desember 1805, slaget ved Eylau 7.-8. februar 1807, slaget ved Heilsberg 11. juni 1807 og slaget ved Friedland 14. juni 1807. Under krigen mot Finland i 1808 var Bagration øverstkommanderende for de russiske styrkene i det sørlige Finland og inntok blant annet Tammerfors og Åbo, samt Åland etter en farefull marsj over den islagte Finskebukta. Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812). Han ble øverstkommanderende for de russiske styrkene under Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) i august 1809, og gikk øyeblikkelig til offensiv mot de osmanske styrkene ved å krysse Donau og innta Dobrudsja. Fra sommeren 1809 var han tilbake i Napoleonskrigene som general over infanteriet og bidrog vesentlig til den russiske framgangen i slagene ved Smolensk og Borodino i 1812. I det siste av disse ledet han det hårdnakkede forsvaret av de såkalte Bagrationskansene som byttet eier flere ganger i løpet av slaget. Ved dette slaget ble Bagration så alvorlig såret at han døde rett etter. Hans levninger ble flyttet 5. juli 1839 til heltesminnesmerket i Borodino der tsar Nikolai I reiste et monument over ham. Hans grav ble imidlertid ødelagt under andre verdenskrig. Privatliv. Pjotr Bagration giftet seg den 2. september 1800 i Gattsjina med den 18 år yngre grevinne Katarina Pavlovna Skavronskij (1783–1857). Hun var på farsiden grandniese av Katarina den store og på farssiden av feltmarskalken og statsmannen Grigorij Potemkin. Hun spilte senere en rolle under de diplomatiske tautrekkingene under Wienerkongressen. Ettermæle. Den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg nevner general Bagration i sitt verk om Finskekrigen, "Fänrik Ståls sägner". Den russiske forfatteren Leo Tolstoj brukte Pjotr Bagration som modell for en av skikkelsene i "Krig og fred". Under andre verdenskrig satte Josef Stalin hans navn på "Operasjon Bagration" som var offensivene som åpnet 23. juni 1944 og drev de tyske styrkene ut av Hviterussland og Litauen. Byen Eylau i Øst-Preussen ble i 1946 under Sovjettiden omdøpt til Bagrationovsk etter Pjotr Bagration. Wolfgang Van Halen. Wolfgang William Van Halen (født 16. mars 1991 i Santa Monica i California) er en amerikansk bassist i hardrock-bandet Van Halen. Wolfgang er sønnen til gitarist Eddie Van Halen fra samme band, og skuespillerinnen Valerie Bertinelli. Han er oppkalt etter komponisten Wolfgang Amadeus Mozart. Wolfgang erstattet Michael Anthony som bassist i 2006. Hans første opptreden med Van Halen var på Charlotte Bobcats Arena 27. september 2007. Lik faren mestrer han mange forskjellige instrumenter; gitar, bassgitar, trommer (hans første instrument) og keyboard. Husøya i Sandøy. Husøya er en øy i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Det bor ca. 15 personer på Husøya. Husøya har vært befolket siden istiden trakk seg tilbake. Husøya ligger tett inntil øya Ona og øyene er bare adskilt med et smalt sund som er ca. 50 meter bredt. Idag er det en bro over sundet, men en kan også gå tørrskodd mellom øyene ved fjære sjø. På Husøya er det to gårder, Pegarden og Husøygarden, men disse gårdene er idag ikke i drift. Gårdene ble drevet som kombinasjon av jordbruk og fiske. Gårdene hadde kyr, hest og sau, og i tillegg dyrket man poteter og grønnsaker. Det var særlig gode vekstforhold for gulrot i den sandholdige jorden. På sørøstsiden av Husøya det er også en fin, hvit sandstrand. Like ved sandstranden ligger stedets gravsted som har et klokketårn og en særegen stengård laget av lokal rullestener. Det eldste huset på øya er Steffogarden. Huset er overtatt av «Steffogardens venner» og drives som et museum. Dette er åpent på søndager i turistsesongen med blant annet salg av vafler og kaffe. Olympic Oval. Olympic Oval er en ishall for hurtigløp på skøyter i Calgary i Canada. Hallen ble bygd for å huse hurtigløpsøvelsene under vinter-OL i 1988. Olympic Oval eies av University of Calgary, og ligger inne på universitetsområdet. Bakgrunn. Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterlekene for 1988, lå det inne i søknaden at de ønsket å bygge en overdekt skøytebane "hvis ISU aksepterte ideen". Ideen om å legge skøyteløpene innendørs var for så vidt ikke ny i olympisk sammenheng; Denver hadde dette inne i sine planer for 1976-lekene, men dette var blant de kostnadskrevende prosjektene som gjorde at byen til slutt sa fra seg lekene. I november 1985 startet grunnarbeidene til hallen. Arbeidet ble ferdigstilt i april 1987, og 27. september 1987 ble hallen offisielt åpnet. I mellomtiden hadde man startet arbeidet med å bygge tak over eksisterende skøytebane både i Berlin og i Heerenveen, som begge ble åpnet i november 1986. Olympic Oval ble dermed verdens tredje innendørs skøytebane. Verdens raskeste skøytebane. Verdenscupløpene i Heerenveen i 1986/87-sesongen hadde vist at det var mulig å oppnå glimrende forhold i klimakontrollerte haller. Olympic Oval har i tillegg til dette en svært høy beliggenhet, 1035 moh., og banen viste seg allerede i åpningsstevnet som en rekordbane. Under verdenscupløpene i desember 1987 ble det satt seks verdensrekorder, bl.a på 5000 m og 10000 m ved Geir Karlstad. Under det påfølgende OL ble det satt verdensrekord på 8 av 10 distanser. Statusen som verdens raskeste skøytebane var ubestridt frem til Utah Olympic Oval i Salt Lake City ble bygd for vinter-OL 2002. Denne banen ligger drøyt 300 meter høyere, noe som gir ytterligere lavere luftmotstand for løperne. Banen i Calgary er likevel fortsatt å regne med som en hall det er mulig å sette verdensrekord på; siden åpningen er det satt over 150 verdensrekorder her, hvorav rundt 30 etter at hallen i Salt Lake City åpnet. Siden 2001 har Olympic Oval Finale vært et populært sesongavslutningsstevne for løpere fra hele verden på jakt etter personlige rekordforbedringer. Anlegget. Foruten hurtigløpsbanen er det i hallen to ishockeyflater på indre bane, en 450 meter lang løpebane rundt hurtigløpsbanen, lengdegrop og treningsfelt for stavsprang, samt en 110 meter lang sprintstrekke med 8 baner. I hallen er det sitteplass for 2000 personer på permanente tribuner, men ved skøyteløpe er det mulig å fordoble kapasiteten ved hjelp av flyttbare seter. Panoramabilde fra det nordøstre hjørnet av hallen. Internasjonale mesterskap. Det har også vært arrangert verdenscupløp på denne banen nær sagt hver eneste sesong siden åpningen i 1987. Villa Godi. __NOTOC__ Villa Godi er en italiensk villa i Lugo di Vicenza bygget av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Den er en av villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven. Det var hans første selvstendige oppdrag. Inngangspartiet med tre buer inn til loggiaen Villaen ble laget for de tre brødrene Girolamo, Pietro og Marcantonio Godi. Den ble påbegynt i 1537 og stod ferdig i 1542. Det er mest sannsynlig at dette oppdraget ble gitt ikke direkte til Palladio selv, men til det verkstedet til Gerolamo Pittoni og Giacomo da Porlezza hvor han var arkitekturspesialist. Oppdraget må ha vært en ombygning av den eksisterende hovedbygningen, et arbeid som hadde startet allerede i 1533. Dette var Palladios første villa. Palladio returnerte senere til Godi og omformet den sentrale salen. Fra det oppdraget eksisterer det en tegning fra Palladios hånd som viser hvordan han også har hatt innflytelse på freskene som ble malt ved at han tegnet inn de arkitektoniske delen av freskene i tegningen av salen. Fasaden er enkel, nesten uten ornamenter. Enklere enn Palladio senere skulle gjøre sine villaer, men ett av de trekkene som han benyttet seg av mange ganger finner vi i de tre buene som leder inn til loggiaen. Vinduene i fasaden er ikke plassert med lik avstand, men når Palladio skulle ha villaen med i sin bok "I Quattro Libri dell'Architettura" plasserte han dem slik. I hovedetasjen ligger den store salen. Salen var ifølge Palladio til for selskaper og banketter, var stedet for å utføre komedier, for brylluper og tilsvarende tilstelninger. På begge sider av den er det en serie rom. Rommene er dekorert med fresker. Koren. Koren er en norsk slekt som stammer fra Henrik Koren (1580- ca 1664). Han var født i Delmenhorst og tok borgerskap i Bergen i 1614. En del av slekten utvandret til USA på 1800-tallet. BH Air. BH Air ("Balkan Holidays Airlines") er et bulgarsk charterflyselskap etablert i 2003. Selskapet har sin hovedbase i Sofia, Bulgaria og flyr charterflyvninger til blant annet Storbritannia, Norge, Tyskland, Israel og Sveits. Selskapet opererer med fly av typen Airbus A320 og Tupolev Tu-154. Selskapets fly er stasjonert på Varna lufthavn, Sofia lufthavn, Plovdiv internasjonale lufthavn (PDV) og Burgas lufthavn. Adria Airways. Adria Airways er det nasjonale flyselskapet for Slovenia og ble etablert i 1961. Selskaper har sitt hovedkontor i Ljubljana og er medlem i Star Alliance. Selskapets hovedbase er Ljubljana Jože Pučnik lufthavn. Historie. Selskapet ble etablert og startet sine operasjoner i 1961 som et charterselskap med en Douglas DC-6 under navnet Adria Aviopromet (Adria Airways). Senere ble ekstra DC-6-fly kjøpt inn fra KLM. I 1968 skiftet selskapet navn til Inex Adria Aviopromet (senere Inex Adria Airways) og kjøpte sitt første jetfly, en Douglas DC-9. Navnet ble skiftet etter en avtale med det Beograd-baserte selskaper Interexport, med skiftet tilbake til Adria Airways etter av avtalen ble avsluttet i mai 1986. Flåte. 17. januar 2009 var Adria Airways flåte 9.7 år gammel (). Kilder. Jugoslavia 2. SS-divisjon «Das Reich». SS-divisjonen «Das Reich» var en av 38 militære enheter tilhørende Waffen-SS under den annen verdenskrig. Den er en av de mest kjente og undersøkte av SS-divsjonene. «Das Reich» var satt sammen av noen av de best trente og krigsvante troppene under krigen. Den eksisterte fra Slaget om Frankrike og tok del i flere store slag på Østfronten, før den ble trukket tilbake til Frankrike og der tok del i Operasjon Overlord, i Ardenneroffensiven og de siste desperate kampene i Ungarn og Østerrike. Divisjonen er kanskje mest kjent for massakren på 642 franske sivilister i Oradour-sur-Glane 10. juni 1944. Symbolet for «Das Reich» var Wolfsangel-runen. Tidlig krig og SS-VT-1939/1940. Paul Hauser etter tilfangetagelsen i 1945 SS-Verfügungsdivision (VT-Division) ble dannet 10. oktober 1939 ved sammenslåing av SS-Verfügungstruppe og deler av SS-Totenkopfverbände. VT-Divisjonen bestod av tre regimenter som var dannet av motoriserte infanteriregimenter. Første kommandant var daværende SS-Gruppenführer Paul Hausser. I løpet av Felttoget i Polen i 1939 ble SS-Verfügungstruppe plassert sammen med ulike deler av Wehrmacht. SS-Standarten Deutschland, som tok seg av etterretning og oppklaring, var underlagt staben i Panzerdivsion Kempf. SS-Standarten Germania var reservetropper i 14.armee under generalmajor Wilhelm List. Pioner-Sturmbann i SS-Verfügungstruppe var sammen med Leibstandarte Adolf Hitler satt under kommando av general Walter von Reichenau i 10.armee. SS-Standarten Der Führer var reserve på Vestfronten og ble holdt i alarmberedskap under general Friedrich Dollmann og var således ikke i kamp. I mai 1940 ble divisjonen satt inn i Vestfelttoget i Nederland, Belgia og Frankrike. Der kjempet den sammen med enheter fra Leibstandarte-SS Adolf Hitler og 3. SS-divisjon Totenkopf. Dens ilddåp ble hovedkampanjen langs den nederlandske sentralfront og Rotterdam. Etter at Rotterdam var tatt, avskar divisjonen, sammen med andre enheter, en fransk styrke og skjøv dem tilbake til Zeeland og Antwerpen. Dernest ble den brukt til å rydde små lommer av motstand i de områdene som allerede var okkupert av tyske tropper. Divisjonen ble deretter overført til Frankrike og hjalp til med å bryte gjennom en hardt forsvart kanallinje før det deltok i kampanjen mot Paris. På slutten av kampanjen hadde divisjonen avansert hele veien til grensen mot Spania. MP3008. MP3008 ("Maschinenpistole 3008" også kjent som "«Volksmaschinenpistole»") var en tysk maskinpistol fra andre verdenskrig. Den er, med unntak av sitt vertikale magasin, nesten identisk med den britiske sten-maskinpistolen. MP3008 ble designet i det tredje rikets sluttfase som en billig maskinpistol for å bytte ut den betraktelig dyrere MP40. M-Wave. M-Wave eller Nagano Olympic Memorial Arena er en ishall for hurtigløp på skøyter i Nagano i Japan. Hallen ble bygd i 1996 for de olympiske vinterlekene i 1998. Den ligger 346 moh. og har en tilskuerkapasitet på 10 000. Under OL-øvelsene, 7.–22. februar 1998, ble det satt fem verdensrekorder. Ådne Søndrål tok gull på 1500 m og senka verdensrekorden med over ett sekund til 1.47,87. Første internasjonale mesterskap i M-Wave var VM (kvinner og menn) i 1997. Seinere har VM enkeltdistanser (2000) og sprint-VM (2004) gått her – i tillegg til verdenscupløp. Inferno 2008. Inferno-festivalen ble arrangert på Rockefeller og John Dee, i tillegg til Maiden, Rock In og Blå i Oslo 19-22. mars 2008. For første gang ble festivalen arrangert over fire dager. Den nye dagen blir onsdagen, som vil være en «klubb-dag» hvor bandene kommer til å spille på Subscene, John Dee, Garage, Maiden, Rock In og Blå. I motsetning til alle tidligere år, og de tre øvrige dagene, er det umulig å få med seg alle konsertene. Inferno har alltid hatt fokus på at man skal ha muligheten til å se de bandene man vil, og derfor aldri hatt to band spillende samtidig. Subscene hadde fri aldersgrense slik at yngre kunne få en «smakebit» av festivalen, mens Rock In hadde 20 årsgrense. Øvrige spillesteder hadde 18 årsgrense som vanlig. Inferno Kick Off ble arrangert på John Dee 26. januar 2008. Denne dagen ble det fulle programmet offentligggjort. Goat the Head, Stonegard og Iskald spilte denne kvelden. Det ble også arrangert et Kick Off party i Trondheim samtidig. Her spilte de tre norske death metal-bandene Mindgrinder, The Sickening og Metherra. Nico Pattyn. Nico Pattyn (født 26. oktober 1968 i Roeselare, Belgia) er en av Belgias mest suksessfulle quizere, og er nå europamester i quiz. Det ble han i det europeiske quizmesterskapet i Blackpool i november 2007. Han vokste opp i Langemark, men bor nå i Gent. Han arbeider som psykolog. Tidligere har han også endt på tredjeplass ved to anledninger i verdensmesterskapet i quiz. Liste over ordførere i Gulen. Liste over Gulen kommunes ordførere etter innføringen av formannskapsloven i 1837. Listen inneholder også ordførerne fra Brekke og Lavik, da disse stedene i Gulen var en egen kommune før. Brekke kommune. Brekke ble opprettet som selvstendig kommune første gang i 1850, noe som varte 1859 da kommunen ble slått sammen med Lavik (se Lavik kommune). Den 1. januar 1905 ble Brekke igjen en egen kommune, noe som varte til 1964 da de ble slått sammen med Gulen. Lavik kommune. Brekke var en del av Lavik fra 1859 til 1905, og het da Lavik og Brekke kommune. Referanser. Gulen 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf». 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf» var én av de 38 divisjonene tilhørende Waffen-SS under andre verdenskrig. Før den oppnådde divisjonstatus i oktober 1939, var formasjonen kjent som "Kampfgruppe Eicke" etter kommandaten Theodor Eicke (1892–1943), SS-general som var aktiv i opprettelsen av konsentrasjonsleirene i det nazistiske Tyskland og var med på drapet av Ernst Röhm i 1934. Divisjonen var beryktet for sine Totenkopf-merker og det faktum at om lag en tredel av de opprinnelig innrullerte soldatene tilhørte SS-Totenkopfverbände, SS' konstrasjonsleirvakter. SS Division Totenkopf var en av de «germanske» divisjonene i Waffen-SS; også 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler, 2. SS-divisjon Das Reich og 5. SS-Panzer-Division «Wiking» var blant disse. Norges hemmelige krigere. "Norges hemmelige krigere" er en bok skrevet av Tom Bakkeli i 2007. Bakkeli, som er journalist i VG, beskriver det svært lukkede miljøet i spesialstyrkene, de hemmelige operasjonene, bragdene og kameratskapet. Selv om boken ikke avslører noen sensitiv informasjon, så er den med på å beskrive den beinharde treningen, og hva som kreves av hver enkelt individ som skulle ønske å jobbe som kommandosoldat i en av spesialstyrkene til Forsvaret. 4. SS-Polizeidivisjon. 4. SS-Polizeidivisjon var en av 38 divisjoner tilhørende Waffen-SS under den annen verdenskrig. Divisjonen ble dannet i 1939 som del av Ordnungspolizei og ble overført til Waffen-SS i 1942. Etter en mengde splittelser og gjenforeninger ble den til slutt oppgradert til en Pansergrenader-divisjon; 4. SS Polizei Panzergrenadier Division. Divisjonen overgav seg til amerikanske styrker på slutten av krigen. Cruella de Vil. Cruella de Vil er en fiktiv figur og hovedskurk i romanen "The Hundred and One Dalmatians" fra 1956 skrevet av Dodie Smith. Figuren dukker dermed også opp i filmatiseringene som eksisterer av romanen, tre filmer som alle er laget av Disney. Glenn Close huskes godt for sin tolkning av karakteren i 101 Dalmatinere og 102 Dalmatinere. I boken og alle filmene kidnapper Cruella dalmatiner-valper for å tjene penger på pelsen deres. Navnet Cruella de Vil er et ordspil på "cruel", som er engelsk for grusom, og "devil", som betyr djevelen. I noen oversettelser er Cruella de Vil kalt "Cruella De Mon". El Jadida. El Jadida (arabisk الجديدة) er en havneby på Atlanterhavskysten i Marokko, i El Jadidaprovinsen, Doukkala-Abda-regionen. Byen har 144,440 innbyggere (2004) og er Marrakech' havneby. Sett fra sjøen har byen et utpreget "u-marokkansk" utseende, med sine massive bymurer og befestninger av portugisisk opprinnelse. El Jadida ble okkupert av portugiserne i 1502; de kalte byen "Mazagan" ("Mazagão"), og beholdt byen inntil 1769 som en lenke i sine handelsruter til India. Da byen ble forlatt av portugiserne, flyttet mange av dem til "Nova Mazagão" i Brasil. El Jadida kom under kontroll av sultan Mohammed ben Abdallah. Den portugisiske gamlebyen i El Jadina ble vedtatt som verdensarvområde i 2004, med en dobbel begrunnelse: Som et fremragende eksempel på gjensidig innflytelse mellom europeisk og marokkansk kultur; og Som et tidlig eksempel på renessansens stilidealer integrert med portugisisk bygningsteknikk. De viktigste enkeltelementene er sisternen i fortet, og kirken viet til Marias himmelfart, begge bygget i manuelinsk stil, det vil si portugisisk sengotikk. Nannestad videregående skole. Nannestad videregående skole er en videregående skole som ligger i Teigebyen sentralt i Nannestad kommune, med god offentlig transport til og fra. Elevene har også tilgang til den nye Nannestadhallen, hvor all opplæring i kroppsøving foregår. Nannestad videregående skole er blant de nyere videregående skolene i Akershus. Skolen ble åpnet ved skolestart i 2004, og den offisielle åpningen skjedde 21. oktober samme år. Arkitektkontoret Link signatur AS var både arkitekt, interiørarkitekt og landskapsarkitekt ved bygging av den nye skolen. Skolen har vært gjennom en trinnvis oppbygging. Første driftsåret, skoleåret 2004/2005, hadde skolen 400 elever. Skoleåret 2006/2007 hadde skolen alle tre videregående trinnene. Nå fullt utbygd har skolen rundt 750 elever. Realfag, (), samt internasjonalisering er skolens viktige satsningsområder. I de yrkesfaglige utdanningsområdene legger skolen vekt på å drive en realistisk yrkesopplæring for å utdanne arbeidskraft tilpasset arbeidsmarkedet. Skolen tilbyr følgende publikumstjenester gjennom sine elevbedrifter: Nannestad Restaurant, Nannestad Slaktern, Nannestad Hudpleie, Nannestad kurs og konferanse, Pikseletaten. 12. SS-panserdivisjon «Hitlerjugend». 12. SS-panserdivisjon «Hitlerjugend» var en av 38 divisjoner tilhørende Waffen-SS under den annen verdenskrig. Divisjonen ble fylt opp av medlemmer fra Hitlerjugend som var født i 1926, og slik var 17 år gamle, og hadde vokst opp i den nasjonalsosialistiske tiden og kjente bare disse systemene. Divisjonens offiserer kom fra Leibstandarte SS Adolf Hitler og var veteraner fra østfronten Som del av Waffen-SS ble den fastslått å være en kriminell organisasjon under Nürnbergprosessen. 12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend gikk for å være en effektiv militær organisasjon den korte tiden den eksisterte. Dette militære ryktet ble ødelagt av krigsforbrytelser begått av Hitlerjugend-soldater de første dagene divisjonen var i kamp i Normandie. Ung soldat i Hitlerjugend-divisjonen i Frankrike 21. juni 1944 Jarle Aambø. Jarle (Alex) Aambø (født 26. mars 1960) er en norsk idrettsleder og toppidrettssjef i Norges Idrettsforbund (NIF), med kontor på Olympiatoppen i Oslo. Aambø er utdannet med mellomfag i helselære og idrettsbiologi ved Norges idrettshøgskole. I perioden 1985 til 1994 var han Alpintrener og landslagssjef i Norges skiforbund. I en tiårsperiode fra 1993 til 2004 hadde han en rekke ulike roller på Olympiatoppen, og ble en naturlig arvtaker etter Bjørge Stensbøl i 2004. Først var han en kort periode konstituert toppidrettssjef, før han for fullt tok over ansvaret for norsk toppidrett. Böhmen-Mähren. Riksprotektoratet Böhmen-Mähren (tysk: "Reichsprotektorat Böhmen und Mähren", tsjekkisk: "Protektorát Čechy a Morava") var det protektorat Tyskland etablerte i Bøhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært Østerrike, frem til 1939 var Tsjekkoslovakia og i dag er Tsjekkia. Protektoratet ble etablert 15. mars 1939 etter proklamasjon av Adolf Hitler fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Bøhmen-Mahren var et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin. Protektoratet sluttet å eksistere etter Tysklands kapitulasjon og gjenopprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1945. Historie. Grenseområdene mot Tyskland og Østerrike, Sudetenland, hadde en overveiende tysktalende befolkning, og ble inkorporert direkte i det stortyske rike 10. oktober 1938 da Tsjekkoslovakia ble tvunget til å akseptere vilkårene i Münchenavtalen. Fem måneder etter erklærte Slovakia uavhengighet, og Adolf Hitler innkalte den tsjekkoslovakiske presidenten Emil Hácha til Berlin og tvang ham til å akseptere en tysk okkupasjon av den resterende delen av Tsjekkoslovakia, som på dette tidspunktet kun utgjorde Bøhmen og Mähren uten Sudetenland. Det resterende Bøhmen og Mähren ble erklært for å være et protektorat under Tyskland under overoppsyn av riksprotektor Konstantin von Neurath. Hácha fortsatte formelt som statsoverhode, mens tyskere bemannet både det sentrale, men også deler av det lokale forvaltningsapparatet og Gestapo utførte politiets oppgaver. Alle jøder fikk sparken fra offentlig tjeneste. Politiske partier ble forbudt og en rekke sentrale medlemmer av Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet flyktet til Sovjetunionen. Befolkningen ble mobilisert for nytteinnsats for det tyske krigsmaskineri, og det ble opprettet egne kontorer for overoppsyn med den delen av industrien som var viktig i dette. Tsjekkiske arbeidere ble tvangsutskrevet for å arbeide i kullgruver, jern- og stålindustrien og i våpenindustrien, og noen unge ble også sendt til Tyskland. Produksjonen av dagligvarer rettet inn for det tyske militære behovet, og underlagt streng rasjonering for tsjekkerne. I de første månedene av den tyske okkupasjonen var styret ikke så strengt og Hácha, sammen med store deler av det tidligere politiske apparatet, fortsatte, i hvert fall i navnet. Gestapos aktiviteter var hovedsakelig rettet mot tsjekkiske politikere og intelligentsia, og den tyske målsettingen var å utrydde den tsjekkiske nasjon gjennom assimilering, deportasjoner og utryddelse av den tsjekkiske intelligentsia; den intellektuelle eliten og middelklassen utgjorde en stor del av de tsjekkere som ble sendt til konsentrasjonsleire og de til sammen tsjekkere som ble drept under den tyske okkupasjonen. Under Generalplan Ost ble det antatt at rundt halvparten av tsjekkerne ville kunne passe for germanisering og den tsjekkiske intellektuelle eliten skulle bli fjernet ikke bare fra de tsjekkiske områdene, men fra Europa fullstendig. Forfatterne av Generalplan Ost mente en emigrasjon til andre kontinenter ville være det beste, da selv i Sibir ville de kunne utgjøre en trussel mot tyskerne. Akkurat som med jøder, polakker, serbere og andre nasjonaliteter ble tsjekkerne ansett som undermennesker innenfor den nasjonalsosialistiske tenkningen De tyske tiltakene skapte stor motstand og det ble opptøyer og demonstrasjoner, med dødelig utgang. 17. november 1939 ble alle universiteter og høyskoler stengt, ni studentledere ble henrettet og flere hundre studenter sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. Da andre verdenskrig hadde brutt ut, ble det tyske regimet enda hardere. Særlig etter 27. september 1941 da Reinhard Heydrich ble utnevnt til assisterende riksprotektor og i realiteten alenehersker, da han fikk alle de fullmaktene som Neurath hadde hatt. Under Heydrich ble statsminister Alois Eliáš arrestert og senere henrettet, det tsjekkiske styret ble omorganisert og alle tsjekkiske kulturinstitusjoner og -organisasjoner ble stengt. Gestapo gjennomførte omfattende arrestasjoner og henrettelser. Samtidig ble det organisert deportasjoner av jøder, og den tidligere festningsbyen Terezín ble omgjort til en ghetto for jødiske familier. 4. juni 1942 døde Heydrich etter de skadene han fikk under aksjonen mot ham fra den tsjekkiske motstandbevegelsen. Heydrichs etterfølger, generaloberst Kurt Daluege, beordret massearrestasjoner og henrettelser, samt fullstendig utslettelse av landsbyene Lidice og Ležáky. I 1943 økte de tyske krigskravene, og under SS Obergruppenführer og politigeneral Karl Hermann Frank, som fra 20. august 1943 hadde vært tysk statsminister for Böhmen-Mähren, ble rundt tsjekkiske arbeidere tvangssendt til Tyskland. Innen protektoratet ble all industri som ikke var krigsrelatert forbudt. I dagene 30. april til 1. mai 1945 gjentok Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i en «sjø av blod». Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at Den røde armé nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten. Protektoratet opphørte da Praha falt som følge av Praha-offensiven som ikke ble avsluttet før 11. mai 1945, på et tidspunkt da kampene for øvrig var avsluttet i Europa. Følger. «Tsjekkernes Quisling», Emanuel Moravec begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeidet med de tyske okkupantene. 13. mai ble Emil Hácha arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter. I midten av mai ble den nasjonalsosialistiske borgermesteren i Praha, professor Josef Pfitzner offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i Sudetenland, Konrad Henlein, begikk selvmord på samme tid. 22. mai 1946 ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser. Tidligere riksprotektor Wilhelm Frick ble tiltalt for krigsforbrytelser under Nürnbergprosessen og henrettet 16. oktober 1946. SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt 24. oktober 1946. Antony Armstrong-Jones, 1. jarl av Snowdon. Antony Charles Robert Armstrong-Jones, 1. jarl av Snowdon, baron Armstrong-Jones (født 7. mars 1930) er en britisk fotograf og vinner av Emmy-prisen for filmdokumentasjon. Jarlen av Snowdon var gift med søster av den britiske dronning Elizabeth prinsesse Margaret av Storbritannia, hans første ekteskap, fra 1960 til 1978. De fikk barna David (født 1961) og Sarah (født 1964). I 1978 giftet han seg med Lucy Lindsay-Hogg og fikk samme år datteren Frances Armstrong-Jones. Han fikk i 1961 den arvelige tittelen jarl av Snowdon og fikk med det møterett i Overhuset. Etter at arvelordenes møterett ble innskrenket ble han i 1999 utnevnt til life peer med tittelen baron Amstrong-Jones, slik at han kunne beholde sitt sete i Overhuset. Han er utnevnt til "Knight Grand Cross" av Royal Victorian Order. Synkroniseringseffekter. Synkroniseringseffekter, eller såkalte "«Lock-in effekter»", er et begrep som menes at det er betydelige omkostninger ved å skifte produkt når man først har begynt å bruke et annet. Innen økonomien gjør synkroniseringseffekter kunder avhengige av en leverandør for produkter og tjenester. Synkroniseringseffekter setter kunden ute av stand til å bytte leverandør uten å måtte ta substansielle byttekostnader. For monopoler kan kostnader med synkroniseringseffekter som skaper inngangsbarrierer resultere i at myndighetene går til konkurransefremmende tiltak. México Top 100 (2007). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2007. Inngangsbarrierer. Inngangsbarrierer er hindringer for en bedrift som ønsker å gå inn i et bestemt marked. Begrepet brukes særlig innen økonomi, og spesielt innen konkurranseteori, Asiago. Asiago (zimbrisk: "Schleghe", tysk: "Schlägen") er navnet på en mindre by med rundt 6 500 innbyggere i provinsen Vicenza i Veneto-regionen nordøst i Italia. Byen ligger omtrent like langt (100 km) fra de større byene Trento i vest og Vicenza i sør. Alpekrigen 1915-1918 Monument i Asiago. Internasjonalt er byen mest kjent for sin milde Asiago-ost, men stedet var også sentrum for voldsomme kamper mellom Østerrike-Ungarn og Italia i 1916 da de østerriksk-ungarske styrkene prøvde å ta seg helt fram til Venezia før de ble slått tilbake. Første verdenskrig førte derfor til at Asiago praktisk talt ble jevnet med jorden, men byen ble straks etter gjenoppbygd. Asiago har et astrofysisk observatorium og er i de siste tiårene blitt en viktig skiarena. Kultur. Inntil midten på 1800-tallet var zimbrisk, en gammelbaiersk dialekt, fremdeles et utbredt talespråk, men denne arkaiske germanske dialekten hadde mindre overlevelsesmuligheter i Asiago enn i isolerte fjellandsbyer, og med første verdenskrig forsvant de siste personene med zimbrisk som morsmål. Nye generasjoner av folk som foretok gjenoppbyggingen av Asiago, hadde ikke noe forhold til språket. Asiago er fødestedet til forfatteren Mario Rigoni Stern som bruker stedet som bakgrunn for sine historier. Asiago står også sentralt i memoarene til soldaten og senere forfatteren Emilio Lussu: "Un anno sull'Altipiano". Adverbial-kasus. Adverbial er en grammatisk kasus. Det finnes i språk som finsk. Det sentrale bruksområdet til adverbial er "når", "hvordan", "hvorfor" osv. en handling skjer. For eksempel: de bor "der"/"i Oslo", de kom "da"/"i går", de løper "slik"/"langsomt", "derfor"/"fordi" det "snødde" kom de. Den andre bruksfunksjonen angir talerens forhold til setningens innhold eller sannhetsverdi, slik som:de kjøper "forhåpentligvis"/"kanskje"/ "ikke" ny bil. De cantabriske fjell. De cantabriske fjell (spansk: "Cordillera Cantábrica") er en fjellkjede i det nordvestlige Spania. Den er en forlengelse av Pyreneene og strekker seg 480 km langs Spanias nordkyst. Fjellkjedens høyeste punkt er Torre de Cerredo (2648 m. o. h.) México Top 100. México Top 100 er en ukentlig liste som viser de 100 mest populære musikkslagere i Mexico basert på salg og avspilling i radio. Listen ble begynt tatt i bruk i 2002. Nettverkseffekt. right En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten. Med andre ord, markedsandelen til bedriften blir en variabel i verdifunksjonen for den neste konsumenten. Nettverkseffekter kan være blant forutsetningene som skaper utvikling i retning av monopol eller endog naturlig monopol. En konsekvens av nettverkseffekter er at ved at ett individ kjøper et gode, kommer det andre som allerede eier samme gode til fordel. For eksempel blir telefoner nyttigere dess flere som eier en telefon. Denne typen konsekvenser av en handel er kjent som eksternaliteter i økonomien. Eksternaliteter som oppstår som følge av nettverkseffekter kalles nettverkseksternaliteter. Den resulterende populæreffekten er et eksempel på en positiv tilbakemeldingssirkel. Eksempler på markeder med påviste nettverkseffekter er programvare, særlig programvare for utveksling av filer i filformater mellom brukere, samt telekommunikasjon, herunder mobiltelefoni. For programvaren vil nettverkseffektene særlig oppstå dersom den benytter proprietære formater og dermed vanskeliggjør utveksling av informasjon mellom brukere med mindre de har identisk programvare. For telekommunikasjon oppstår nettverkseffektene ved at nytten av telefon når ingen andre har telefon er lik null, mens nytten øker suksessivt når flere har telefon. Graden av nettverkseffekter i teknologien vil her avhenge av om ulike teleleverandører følger samme standarder (GSM, UMTS, CDMA, osv), mens graden av nettverkseffekter i trafikken vil avhenge av adgangen til samtrafikk mellom tilbyderne. Soupy Sales. Soupy Sales (født Milton Supman 8. januar 1926, død 22. oktober 2009) var en amerikansk komiker og skuespiller. Sales fikk sitt spesielle kallenavn fra familien sin. De eldre brødrene hans hadde blitt kalt «Hambone» og «Chicken Bone»; unge Milton ble kalt «Soup Bone» som senere ble forkortet til «Soupy». Da han ble plateprater begynte han å bruke kunstnernavnet «Soupy Hines». Etter at han ble etablert ble det bestemt av «Hines» hørtes for mye ut som Heinz, et firma som lager supper, derfor valgte Soupy etternavnet «Sales» oppkalt etter komikeren Chic Sale. Populæreffekt. Populæreffekten, også kjent som "sosial aksept" og relatert til "opportunisme", er den observasjon om at mennesker ofte gjør (eller tror) ting fordi mange andre mennesker også gjør (eller tror) det samme. H. J. Heinz Company. H. J. Heinz Company, også kjent som Heinz, er et amerikansk matvareselskap med hovedkvarter i Pittsburgh. Heinz er mest kjent for tomatketchup, suppe på boks og bønner i tomatsaus. Selskapet ble grunnlagt av Henry Heinz i 1875, og året etter lanserte man den velkjente ketchupen. Selskapets berømte slagord "57 Varities" valgte Henry Heinz i 1892 etter å ha sett en lignende reklame for sko. Selskapet produserte allerede da over 60 produkter, men Heinz valgte 57 fordi han syntes det låt mere slagkraftig. I dag produserer selskapet over 1 300 ulike produkter over hele verden. Selskapet Heinz omsatte i 2007 for over 9 milliarder dollar og hadde over 40 000 ansatte. Den spanske legion. Den spanske legion (spansk: Legión Española eller bare La Legión), tidligere Den spanske fremmedlegion, er en eliteenhet i den spanske hær. Den er grunnlagt "Tercio de Extranjeros" («Utenlandsregimentet»), og var opprinnelig tenkt som den spanske ekvivalenten til Den franske fremmedlegionen og tjenestegjøre i de spanske koloniene. Det var opprinnelig tenkt at enheten også skulle være åpen for utlendinger, men i praksis har den hovedsakelig bestått av spaniere. Historie. Den spanske fremmedlegionen ble dannet etter kongelig befaling av kong Alfonso XIII 28. januar 1920 med følgende uttalelse av krigsminister José Villalba: «"Med dannelsen av et regiment av utlendinger vil det bli skapt en militær enhet, hvis rekrutter, uniformer og regler som de skal styres av, vil bli bestemt av krigsministeren".» Bakgrunnen var blant annet det opprøret som brøt i Spansk Marokko under ledelse av berberlederen Abd el-Krim, og utviklet seg til Rif-krigen. På 1920-tallet besto Den spanske legion av fem bataljoner med hovedsakelig spaniere (siden det var vanskelig å rekruttere utlendinger), og de fleste utlendinger var fra Cuba. Men denne formasjon var basert på tidligere spanske fremmedlegioner. Blant annet hadde en styrke på rundt mann fra den franske fremmedlegionen inngått i en kongelojal spansk styrke til støtte for dronning Isabella II under den første karlistkrig i årene 1833 til 1839. Den franske styrken gikk i land ved Tarragona 17. august 1835, og var slikt den første spanske fremmedlegionstyrken, supplert med en britisk styrke fram til ble oppløst 8. desember 1838, da den hadde blitt redusert til bare 500 mann. Dagens legion. Den spanske legion blir i dag hovedsakelig bruk ved internasjonale fredsbevarende operasjoner. Den er direkte underlagt den spanske generalstaben. Utover på 2000-tallet, etter at Spania opphevet verneplikten, har det spanske hæren akseptert utlendinger fra enkelte land, dette er fortrinnsvis menn og kvinner fra spansktalende land, i første rekke fra Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Rekruttene må da ha en gyldig spansk oppholdstillatelse. Imidlertid er deres muligheter for forfremmelser og karriere ganske begrensede. I de senere år har legionen vært utplassert i Bosnia-Hercegovina som en del av SFOR. Den deltok også i krigen i Irak hvor den var utplassert i Najaf sammen med tropper fra El Salvador; fram til de spanske troppene ble trukket ut av krigen etter at José Luis Rodríguez Zapatero ble statsminister i 2004. Fra 2005 har legionen vært i Afghanistan som en del av ISAF-styrken. Fra 2006 har en enhet fra legionen vært utstasjonert i det sørlige Libanon som en del av FN-styrken UNIFIL. Jeanne Bøe. Jeanne Bøe (født 1967 i Skien) er en norsk skuespiller og dramatiker. Telemarkskvinnen er født i Skien men oppvokst i Siljan. Hun startet tidlig med musikk og drama, og allerede 13 år gammel startet hun å danse klassisk og jazz-ballett. Senere gikk hun på "The Academy of live and recorded arts", en teaterskole i London. Etter endt teaterutdannelse fikk hun i 1994 fast stilling ved Nordland teater, og i 1996 startet hun som frilanser ved Teater Ibsen hvor hun holdt til i nesten 4 år. Hun har også gjestet Det Norske Teater, Hordaland teater, Agder teater og Det Åpne Teater. Filmografi. Hun har hatt roller i filmproduksjoner som "Hvem er Anton Klemp" fra 2006 av Martin Lund, "Cody Banks2" fra 2003, kortfilmen "Røkfri" fra 1999 av Pål Karlsen, "Misery Harbour" fra 1998 med regi av Nils Gaup, og "De blå ulvene" fra 1993 med regi av Morten Kolstad. Hun har også deltatt i produksjoner for TV, og en av de mest sette er hennes rolle som politikvinne i "Deadline Torp" med regi av Nils Gaup. Denne er vist på norsk NRK1, svensk SVT1 og finsk TV. Hun har vært gjenstand for en britisk teaterdokumentar på BBC 4 i 2004. I 1998 var hun "Nina Kristine" i TV-dramaet "Offshore", i 1997 var hun "Eva Ryg" i "Bot og Bedring", foruten at hun har hatt noen mindre roller. Hennes karriere som dramatiker startet med Siljan-spelet "Maren Gulliksdatter" i 2000. Dette er et historisk trekantdrama fra 1688. Hun fikk både kulturpris, "Telemark Fylkesstipend" og ble nominert til årets Telemarking for dette arbeidet. I 2002 startet hun produksjonsselskapet "Bøes film og teater", og hun har de siste årene jobbet med film, teater og dokumentar i London. I 2009 hadde Bøe lokal suksess med sangforestillingen «Great Grenland Girls» sammen med Nina Gromstad Hogness, Lena Barth Aarstad og Jannicke Abrahamsen. Kirisji. Kirisji (russisk: Кириши) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volkhov, 115 km sørøst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 55 400 (estimat 2005), 55 634 (folketelling 2002). Bosetningen Kirisji ble første gang nevnt i dokumenter i 1693. Byen ble fullstendig ødelagt i 1943 under andre verdenskrig. I 1960 ble den gjenoppbygd, og oljeraffineriet Kinef ble bygget i byen. Bystatus ble innvilget i 1965. Bynavnet har sin opprinnelse i elva Kirisja (tidligere Kiresja), en bielv til Volkhov. Qiyâmah. Qiyâmah er det islamske konseptet om dommens dag. Troen på dommedagen er grunnleggende i Islam, og prøvelsene assosiert med Qiyâmah er nøye beskrevet både i koranen og i hadith. Iføle koranen vil alle mennesker bli holdt ansvarlige for sine handlinger ved dommedag Rensvik skole. Rensvik skole er en barneskole i Kristiansund kommune. Den ligger nær Rv 70 på Rensvik, det største tettstedet på øyen Frei, og er en av tre barneskoler på øyen. De andre to er Frei skole på Storbakken og Bjerkelund barneskole. Bjerkelund barneskole. Bjerkelund barneskole er en barneskole i Kristiansund kommune. Den ligger ved Ånesmyra på øyen Frei, og er en av tre barneskoler på øyen. De andre to er Frei skole på Storbakken og Rensvik skole. Slaget ved Kuryłówka. Slaget ved Kuryłówka var et slag utkjempet mellom den polske anti-kommunistiske motstandsbevegelsen Narodowe Zjednoczenie Wojskowe og sovjetiske NKVD-styrker den 7. mai 1945 under annen verdenskrig. Slaget fant sted i landsbyen Kuryłówka i det sydøstlige Polen og endte med seier for den polske motstandsbevegelsen. Seieren ble imidlertid kortvarig, og den polske enheten forlot raskt landsbyen i frykt for de sovjetiske represaliene. Dagen etter ankom russerne med en stor styrke og brente ned landsbyen til grunnen. Mer enn 200 hus ble ødelagt og 920 mennesker ble hjemløse. Noen av innbyggerne ble også skutt og drept. Józef Franczak. Józef Franczak (født 17. mars 1918, død 21. oktober 1963) var en polsk soldat som var aktiv i den antikommunistiske motstandsbevegelsen frem til sin død i 1963. Han var opprinnelig soldat i den polske hæren under «Den andre republikken». Etter den sovjetiske invasjonen av Polen i 1939 ble han tatt til fange av russerne, men klarte å flykte, og sluttet seg til motstandsbevegelsen Związek Walki Zbrojnej, som senere ble Armia Krajowa. I august 1944 ble han tvangsutskrevet til den sovjetkontrollerte hæren 2 Armia Wojska Polskiego. Men etter å ha vært vitne til kommunistenes henrettelser av antikommunistiske motstandsfolk, deserterte han og gikk under jorden. I Lublin sluttet han seg igjen til den antikommunistiske motstandsbevegelsen, kjent som Żołnierze wyklęci. Han tilhørte en enhet ledet av Hieronim Dekutowski. I 1946 ble han og andre soldater tatt til fange av Urząd Bezpieczeństwa, det stalinistiske hemmelige politiet, men klarte å flykte. Fra 1947 deltok han i aksjoner mot kommunistenes hemmelige politi og hær, og mot kommunistiske angivere. I 1947 sluttet han seg til en enhet ledet av Zdzisław Broński, og i 1949 henrettet han personlig mannen som hadde angitt Broński. I flere år ledet han en gruppe som særlig arbeidet med å henrette angivere og forrædere. I 1948 ble Franczaks gruppe knust av kommunistene, og ettersom stadige flere av medlemmene av motstandsbevegelsen ble drept, arrestert eller gav opp, arbeidet Franczak fra da av alene. Gjennom mange år var han en av de mest ettersøkte i Folkerepublikken Polen. Han holdt seg skjult i landsbyen Piaski, og i området rundt Krasnystaw, Chełm og Lublin. Anslagsvis 200 mennesker hjalp ham på forskjellig vis. Å støtte Franczak var svært risikabelt, og kommunistene straffet de som gjorde det med flere års fengsel. Det stalinistiske hemmelige politiet, Służba Bezpieczeństwa, jobbet fra 1951 med en plan for å ta Franczak til fange, under kodenavnet «Pozar». SB-agenter avlyttet en rekke hus i Lublin-området. I 1963 ble Józef Franczak angitt av en slektning av hans kjæreste, en mann kalt Stanislaw Mazur. 21. oktober ble gården han oppholdt seg på omringet av kommunistisk politi og Franczak ble drept i skuddvekslingen som fulgte. Familien fikk tilbake liket uten hode og han ble begravet i landsbyen Piaski Wielkie. I dagens Polen blir Franczak ansett som en motstandshelt. I mars 2006 ble det arrangert en minneseremoni, med en messe holdt av biskopen av Lublin, Józef Życiński. Den siste polske eksilpresidenten Ryszard Kaczorowski, direktøren for det nasjonale minneinstituttet IPN, som har i oppgave å etterforske kommunistiske og nasjonalsosialistiske forbrytelser, Janusz Kurtyka, samt en rekke medlemmer av Sejmen, det polske parlamentet, var tilstedeværende. IPN-instituttet arrangerte også en konferanse om Franczak og den antikommunistiske motstandsbevegelsen. Trekkøyenstikker. Trekkøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae). Utbredelse. Trekkøyenstikker er utbredt i Afrika sør for Sahara, den trekker nordover til Sør-Europa hvert år. Enkelte ganger til Mellom- og Nord-Europa. Den ble registrert første gang i 1995, fra det sørlige Norge. Utseende. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 90 og 105  millimeter. Levevis. Trekkøyenstikker er en god flyger og kan tilbake legge lange strekninger. I oktober til desember klekkes mange dyr i det sørlige Afrika. Disse svermer eller trkker nordover. Det er ikke helt uvanlig at de er å se i det sørlige Europa utover våren og sommeren. Enkelte sjeldne ganger kan de nå helt til det nordlige Europa. Trekkøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. Sue Gardner. Sue Gardner (født 11. mai 1967) er en kanadisk journalist, og siden 2007 daglig leder for Wikimedia-stiftelsen i San Francisco. Biografi. Gardner vokste opp i Canada, der hun i 1990 tok eksamen i journalistikk ved Ryerson University. Deretter begynte hun å arbeide for CBC Radio One med nyhetsprogrammet «As it happens». I mer enn ti år arbeidet hun som reporter, produsent og dokumentarskaper, både for CBC och for Newsworld International, og hun interesserte seg spesielt for populærkultur og samfunnsspørsmål, inkludert medias rolle under Golfkrigen. Gardner fortsatte i CBC, der hun i mars 2006 tok over jobben som leder for avdelingen for nye medier, som utviklet nettstedet CBC.ca. Under Gardners tid vant CBC.ca flere internasjonale priser og ble Canadas mest populære nyhetsside. Hun har også jobbet for British Broadcasting Corporation og National Public Radio. Gardner er medlem av Online News Association, Society for News Design, Women in Film and Television, Canadian Association of Journalists og Canadian Women In Communications. Wikimedia-stiftelsen. I mai 2007 sluttet Gardner i CBC, og begynte kort tid senere som konsulent for Wikimedia-stiftelsen, som blant annet drifter nettleksikonet Wikipedia, der hun arbeidet med organisasjonsstruktur. Midt i Wikimedia-stiftelsens innsamlingskampanje i desember 2007 ble Gardner ansatt som stiftelsens daglige leder. Hun tok da over etter Brad Patrick. Fra september 2007 ledet Gardner flyttingen av Wikimedia-stiftelsens kontorer fra St. Petersburg i Florida til San Francisco, og hun økte størrelsen på organisasjonen betraktelig gjennom nyansettelser. I perioden 2007 til 2010 økte antall ansatte fra 8 personer til over 30. I oktober 2009 utnevnte nettavisen "Huffington Post" Sue Gardner til en av de ti mest innflytelsesrike personene innen media i 2009 for hennes arbeid for Wikimedia. Parlamentsvalget i Italia 1996. Parlamentsvalget i Italia 1996 ble avholdt den 21. april etter at Lamberto Dinis teknokratiske regjering mistet sin parlamentariske basis. Romano Prodi og hans sentrum-venstre-allianse L'Ulivo («Oliventreet») overtok regjeringsmakten, i det de fikk en knapp seier over Silvio Berlusconi og høyrealliansen Polo delle Libertà. Lega Nord under ledelse av Umberto Bossi stilte, i motsetning til ved valget i 1994, lister alene, etter å ha forlatt den første Berlusconi-regjeringen i 1994, noe som hadde ført til en regjeringskrise og som hadde tvunget president Oscar Luigi Scalfaro til å utnevne Dinis teknokratiske regjering, som igjen mistet flertallet i parlamentet i 1995, noe som medførte at presidentene måtte oppløse parlamentet. Foran valget inngikk Rifondazione Comunista under ledelse av Fausto Bertinotti en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, primært der de uansett sto sterkt, i bytte mot at de støttet L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikre ekstern støtte for Prodis regjering. Valgordningen. En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Denne valgordningen bidro, sammen med avsløringene av omfattende korrupsjon, til omfattende endringene i det partipolitiske landskapet etter valget i 1994. Italias senat. 1996 Italia Matematikkleksikon. Matematikkleksikon er et tematisk leksikon som forklarer matematiske termer i alfabetisk rekkefølge. Leksikonet ble første gang utgitt i 1997 av Kunnskapsforlaget og kom i et revidert 2. opplag i 2006. Leksikonet tar utgangspunkt i en oversettelse av Wahlströms & Widstrands Matematiklexikon (1991) og er oppdatert og tilpasset norske forhold. "Wahlströms & Widstrands Matematiklexikon" er igjen kraftig revidert og utvidet oversettelse av William Karushs bok The Crescent Dictonary of Mathematics fra 1962. Ahmed Zia Massoud. Ahmed Zia Massoud (Født 1. mai 1956) var visepresident i Hamid Karzai sin regjering i Afghanistan fra 2004 til 2009. Han er den yngre broren til Ahmed Shah Massoud. Familie og barndom. Zia ble født i Muqur-distriktet som er i Ghazni-provinsen i Afghanistan. En av hans seks brødre, Ahmed Shah Massoud («Løven av Panjshir»), var en de mest kjente motstandslederen i Afghanistan under krigene mot Sovjetunionen og Taliban, og Ahmad Wali Massoud er ambassadør til Storbritannia. Ahmed Zia Massoud er gift og har fire barn, tre døtre og en sønn. Utdannelse. Han gikk på Esteqlal College, en fransk skole i Kabul, for sine første studier, før han gikk Polytechnical University i Kabul. Etter at han forlot skolen i 1978, ble han fanget opp av de urolige tidene i landet og ble med i opprørsstyrkene sammen med sin bror Ahmed Shah, i Panjshir. Krigen mot Sovjetunionen. Fra 1978 til 1981 var Ahmed Zia sjef for Qarargah of Paryan i Haut-Panjsher, og ledet motstanden i hele dalen. Mellom 1981 og april 1992, gjorde hans kommandant (Ahmed Shah Massoud) han til sin spesielle representant i Jamiat-e-Islami partiet i Peshawar Pakistan, der de syv viktigste partiene i den afghanske motstanden møttes. I denne perioden vedlikeholdt og økte han sine kontakter med de afghanske politiske lederene, inklusive diplomater og internasjonale organisasjoner; i tillegg reiste han utenlands for å arbeide for motstandssaken. Diplomatisk karriere. Etter at det Sovjet-støttede regimet i Afghanistan falt, gjorde hans svigerfar Burhanuddin Rabbani, han til rådgiver og spesialrepresentant for Afghanistan. Denne stillingen hadde han frem til Taliban overtok landet. I desember 2001, utnevnet President Hamid Karzai han til stillingen som ambassadør i Russland, og i februar 2004 ble hans funksjoner utvidet til å inkludere Armenia, og senere i juli, Georgia, Hviterussland og Moldavia. Presidentvalget 2004. 26. juli 2004 annonserte så Karzai at han hadde valgt Ahmed Zia som sin visepresidentkandidat ved presidentvalget 9. oktober 2004. Under valgkampen ble Ahmed Zia forsøkt myrdet 6. oktober ved et bilbombe-angrep i Badakhshan mot konvoien hans, men han unnslapp selv om minst en person ble drept i angrepet. Karzai vant valget og ble afghansk president, med Ahmed Zia som sin visepresident. Til tross for tilsynelatende få nasjonale tilhengere vant Karzai 21 av de 34 provinsene, og slo dermed sine 22 motstandere og ble den første demokratisk valgte leder av Afghanistan. Mangel på fast blekk som skulle hindre valgfusk førte til at valget ble kontroversielt. Etter undersøkelser gjort av FN, erklærte den nasjonale valgkommisjonen Karzai som vinner 3. november, med 55,4% av stemmene. Dette tilsvarer 4,3 millioner av de totalt 8,1 millioner stemmene. Karzai ble offisielt tatt i ed som president i Afghanistan 7. desember 2004 på en offisiell seremoni i Kabul. Mange tolket seremonien som en symbolsk «ny start» for det krigsherjede landet. Betydelige gjester på innsettelsen var blant ndre landets tidligere konge, Zahir Shah, Afghanistans tre gjenlevende tidligere presidenter og den amerikanske vise-presidenten Dick Cheney. Mulig korrupsjon. 28. november 2010 lekket WikiLeaks at Massoud fraktet 52 millioner dollar i kontanter da han besøkte De forente arabiske emirater i 2009. Han fikk lov til å beholde pengene uten å avsløre informasjon om midlene. Massoud har nektet for å ha tatt penger ut av Afghanistan. Hvor var du, egentlig? "Hvor var du, egentlig?" (originaltittel: "A Fost sau n-a Fost?") er en rumensk spillefilm fra 2006. Filmen er en komedie, og vant Caméra d'Or ved Cannes filmfestival samme år. Filmen omhandler minnet av 1989-revolusjonen i byen Vaslui. 16 år etter hendelsene der Nicolae Ceausescu flyktet og kommunistregimet falt har den lokale TV-personligheten Jderescu et program der han intervjuer to personer som forteller om sin deltagelse i revolusjonen. Den ene, en alkoholisert lærer, forteller blant annet om hvordan han sloss med det hemmelige politiet Securitate før regimet falt. Problemet er bare at innringerne i programmet har en noe annen versjon av det som skjedde, det er faktisk ingen som støtter lærerens versjon. Ouadane. Ouadane (arabisk: وادان) er en by nordvest i Mauritania. Byen ligger på Adrarplatået nordøst for Chinguetti. Den ble grunnlagt i 1147 av berbere, og ble et utgangspunkt for karavaner som kryssa Sahara i transsaharisk handel. Byen ble okkupert av portugiserne i 1487, og de anla en handelsstasjon her. Fra 1500-tallet forfalt imidlertid byen. Den gamle bykjernen består i dag for en stor del av ruiner, mens et mindre, moderne bysamfunn finnes utenfor de gamle bymurene. Byen har ca 3700 innbyggere (2000) Byen ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1996, sammen med byene Chinguetti, Tichitt og Oualata, som alle har tilsvarende ksar-byanlegg. En ksar (flertall "ksour") er et landsby- eller bysamfunn bestående av sammenbygde murhus. Slike byanlegg er vanlige i deler av Nord-Afrika, særlig sør for Atlasfjellene. UNESCO la vekt på byenes velbevarte middelalder-byplan, på deres rolle for karavanefarten og nomadekulturen i Sahara, og deres rolle som sentre for islamsk kultur og lærdom. Takrørøyenstikker. Takrørøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae). Utbredelse. Takrørøyenstikker har østlig utbredelse i Europa. Den ble vitenskapelig beskrevet som "Aeshna osiliensis", og finnes i østersjøområdet, i Baltikum og øst i Skandinavia. Den ble etterhvert betraktet som et synonym til "Aeshna serrata" som har hovedutbredelsesområdet sitt i Sibir. Det er små forskjeller mellom disse artene. Det er ingen forbindelse mellom populasjonen av "A. serrata" i Sibir og "A. osiliensis" ved østersjøen. Det er usikkert om dette kan være en egen art eller en variant (synonym). Den ble registrert fra det sør-østlige Norge, første gang i 1995. Utseende. Takrørøyenstikker er en stor øyenstikker. Vingespennet er omtrent 110 millimeter. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Nymfen (larven) er ganske stor, opptil omtrent 50 millimeter. Levevis. Takrørøyenstikker lever i næringsrike grunne vann og innsjøer med mye vegetasjon. De kan også finnes ved brakkvann ved kysten. Hannene forsvarer sitt revir, mot andre øyenstikkere. Han oppholder seg mye av tiden i reviret, men kan også ta seg noen turer ut av reviret. Hunnene lever mer i vegetasjonen nær vannet. Parringen skjer i et parringshjul, ofte et lite stykke fra vannet. Takrørøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Utviklingen tar to år eller enda noe lengre. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. Tichitt. Tichitt (arabisk: تيشيت) er en by i Tagantregionen i det sentrale/sørlige Mauritania. Byen ble grunnlagt ca 1150 og er kjent for sine få gjenværende bygninger fra denne perioden, utført i en distinkt lokal stil, med steinornamenter i nisjer. Historisk er byen kjent for salthandel, i dag er næringslivet i byen basert på daddelpalmer. Byen ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1996, sammen med byene Ouadane, Chinguetti og Oualata, som alle har tilsvarende ksar-byanlegg. En ksar (flertall "ksour") er et landsby- eller bysamfunn bestående av sammenbygde murhus. Slike byanlegg er vanlige i deler av Nord-Afrika, særlig sør for Atlasfjellene. UNESCO la vekt på byenes velbevarte middelalder-byplan, på deres rolle for karavanefarten og nomadekulturen i Sahara, og deres rolle som sentre for islamsk kultur og lærdom. Mette Mestad. Mette Mestad (født 19. november 1958) er en tidligere norsk skiskytter. I 1984 vant hun verdenscupen sammenlagt. EvilWM. evilwm er en minimalistisk vindusbehandler for vindussystemet X for Unix-lignende operativsystemer. Den er minimalistisk på grunn av at den ikke har noen vindusramme, bare 1 piksel bred linje rundt vinduene, ingen ikoner eller konfigurasjonsfil. Den eneste måten man kan konfigurere evilwm på er å legge til parametere bak oppstartskommandoen, den har ikke noen muligheter å endre de få tastaturbindingene den har, hvis man er nødt til dette, er den eneste muligheten å gå inn i kildekoden og endre på dette. 'Minimalist' here doesn't mean it's too bare to be usable – it just means it omits a lot of the stuff that make other window managers unusable. Gry Østvik. Gry Østvik (født 1963) er en tidligere norsk skiskytter. I 1983 vant hun den nye verdenscupen i skiskyting sammenlagt. Hun har to VM-sølv i stafett fra 1984 og 1985. Oualata. Oualata eller Walata (arabisk: ولاته) er en by i Hodh Ech Charguiregionen i det sørøstlige Mauritania, med 11 779 innbyggere (2000). Byen ble grunnlagt på 1000-tallet, da som en del av Ghanariket. Byen ble ødelagt og forlatt i 1076, men ble gjenoppbygget i 1224 og ble snart en viktig stasjon i den transsahariske handelen, og et viktig islamsk lærested, med inntil seks koranskoler i virksomhet samtidig. Idag er byen kjent for sitt manuskriptmuseum og for den tradisjonelle arkitekturen med imponerende dekorasjoner. Byen ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1996, sammen med byene Ouadane, Chinguetti og Tichitt, som alle har tilsvarende ksar-byanlegg. En ksar (flertall "ksour") er et landsby- eller bysamfunn bestående av sammenbygde murhus. Slike byanlegg er vanlige i deler av Nord-Afrika, særlig sør for Atlasfjellene. UNESCO la vekt på byenes velbevarte middelalder-byplan, på deres rolle for karavanefarten og nomadekulturen i Sahara, og deres rolle som sentre for islamsk kultur og lærdom. Siv Lunde. Siv Lunde (født Bråten den 31. desember 1960) er en tidligere norsk skiskytter. I 1983 ble hun nr. to i verdenscupen sammenlagt. Hun er i dag gift med Ola Lunde, NRKs ekspertkommentator i skiskyting. Dixi. Dixi er et alminnelig latinsk uttrykk, som bokstavelig betyr «jeg har talt»; det er altså et uttrykk for at man har sagt alt man vil si om en sak og at man anser diskusjonen for å være over. Banc d'Arguin nasjonalpark. Banc d'Arguin nasjonalpark (fransk: "Parc National du Banc d'Arguin") ligger på Mauritanias atlanterhavskyst, mellom hovedstaden Nouakchott og Nouadhibou. Parken, som er et verdensarvområde er et svært viktig vinterkvarter for trekkfugler, særlig vadefugler. De utenforliggende havområdene er blant de rikeste fiskefeltene i Vest-Afrika. Ønsket om å beskytte fiskeriene var et vesentlig motiv ved opprettelsen av nasjonalparken. Nasjonalparken ble opprettet i 1976; den ble et Ramsarområde i 1982 og et verdensarvområde i 1989. Parken omfatter et område på 1,2 millioner hektar, hvorav 55% er i sjøen, og 45% er på land. Verneområdet går 80 km ut i havet, og i snitt 35 km inn i landet. Havdybden er for det meste mindre enn 5 meter, og landdelen av parken stiger på det meste til 15 moh. a> som hekker nord for Norge, har vinterkvarter her a> skildrer et stort og mye omtalt skipsforlis utenfor kysten av Banc d'Arguin Sjøområdene har store områder med sjøplanter som utgjør viktige klekkeområder for fiskene. Parken representerer et verdifullt og unikt eksempel på at Saharaørkenen grenser direkte til Atlanterhavet. Landskapet omfatter sanddyner, marskland, mangrovesumper, mudderflater skapt av tidevannet, og et mylder av kanaler, banker og småøyer. De viktigste hekkesonene er sandstrendene, inkludert øyene Tidra, Niroumi, Nair, Kiji og Arguim. Dette unike landskapet, med meget lav menneskelig aktivitet, gjør parken til vinterkvarter for mer enn 2 millioner trekkfugler fra Nord-Europa, Sibir og Grønland, noe som tilsvarer 30% av trekkfuglene fra disse områdene. Viktige trekkfuglarter her er flamingoer, sandlo, tundralo, polarsnipe, rødstilk, lappspove, skjestork ("Platalea leucorodia leucorodia"), sandterne og andre terner. Bestanden av hekkende fugler er også bemerkelsesverdig stor og variert. Mellom 25 000 og 40 000 par, fra 15 ulike arter, gjør dette til en av de største hekkeområdene for sjøfugl i Vest-Afrika. Hekkefuglene omfatter blant annet langhaleskarv, hvitpelikan, rovterne, kongeterne, makrellterne, dvergterne, tøyleterne, gråhodemåke, smalnebbmåke. Endemiske arter er gråhegre, skjestork ("Platalea leucorodia balsaci") og strandhegre. Parken er hjem for om lag 25% av verdens bestand av Munkeseler ("Monachus"), kanskje den eneste bærekraftige bestanden. To truede arter havskilpadder ruger her, og området har også en verneverdig restbestand av dorkas gaselle ("Gazella dorcas"). Amid. Amider er de mest stabile av alle karbonylgruppene. I den første betydningen, som er referert til over, er et amid et amin hvor en av nitrogensubstituentene er en acyl gruppe. Dette blir generelt representert ved formelen: R1(CO)NR2R3, hvor enten en eller både R2 og R3 kan være hydrogen. Spesifikt, en amid kan også være et derivativ av en karboksylsyre hvor hydroksylgruppene er erstattet av et amin eller ammoniakk. Forbindelser der et hydrogen atom på nitrogen fra ammoniakk eller en amin er erstattet med et metall kation kalles også amider eller azanider. Den andre betydningen av ordet "amid" er amid anionet, som er en deprotonisert form for ammoniakk (NH3) eller en amin. Det kan uttrykkes ved formelen: [R1NR2]-, og er en svært sterk base, fordi ammoniakk er en svak base og er analog som Brønsted syre. Resten av denne artikkelen gjelder karbonyl-nitrogen betydningen av "amid". For eksempler på anion amidet, se artiklene natriumamid og Litiumdiisopropylamid. Peptidbindinger. Proteiner og dermed alle enzymer består av aminosyrer, som er bundet sammen av amidgrupper. Amider som dannes ved kondensasjon av to aminosyrer, kalles peptider i biologien. Amidgruppen kalles for peptidbinding i biologien. Andrespråk. Andrespråk er ethvert språk man lærer etter morsmålet. Det blir ofte forkortet som L2, morsmålet er L1. I norsk er det likevel blitt vanlig å si at andrespråket er det man kan best etter morsmålet. Eventuelle andre språk vil da bli tredjespråk osv. Noen foretrekker å kalle det A-språk, B-språk osv. Andrespråk kan være hjelpespråk eller lingua franca. Det er mest vanlig å bruke lingua franca som andrespråk. Alder. Noen forskere setter alderen man har ved innlæring som skille mellom L1 og L2. Lingvisten Eric Lenneberg brukte puberteten som skille og mente at andrespråk var språk man lærte etter denne. I de fleste tilfeller vil man aldri oppnå en slik språkbeherskelse i andrespråk som i morsmålet. Den svenske professoren Kenneth Hyltenstam har ment at 6-7 års alderen er et skille når det gjelder å bli flytende tospråklige, men har etter hvert justert dette til å si at det er vanskelig, men ikke umulig, å oppnå flytende språk senere. Fart. Å lære et andrespråk kan være en livslang prosess for mange. Trass i iherdige anstrengelser vil de fleste ikke få en språkbeherskelse som innfødte, selv om man kan lære å snakke ganske flytende. Barn i femårsalderen har full språk-kompetanse om man ser bort fra vokabular og noen små grammatiske strukturer. Trinn. Å lære et andrespråk skjer i systematiske trinn. Det er gjort mange studier som viser at grunnleggende lyder, vokabular, nektelser, å stille spørsmål, å bruke relativsetninger og så videre utvikles trinnvis. Denne utviklingen skjer ikke direkte som følge av "input", det vil si at du lærer det ikke i den rekkefølge det undervises i det. Den er også uavhengig av stedet, det kan like gjerne skje på gata som i klasserommet. Også babyer lærer trinnvis, fra babling til ord som mamma, melk, drikke, videre til nektelser ("vil ikke") og spørsmål. Korreksjoner. Det ser ikke ut til at korreksjoner har direkte innflytelse på læringen. Trinnene blir de samme, men de som kan reglene, lærer fortere enn de som ikke kan dem. Barn som får begrenset korrigering, lærer likevel. Kunnskap. Lærer av førstespråk og andrespråk har mer kunnskap enn det de får som "input", med andre ord, helheten er større enn delene. Den som lærer et språk, kan konstruere korrekte ytringer (fraser, spørsmål og setninger) som de aldri har hørt eller sett før. Suksess. Suksess i språklæring kan oppnås på to måter: Sannsynlighet og kvalitet. Førstespråkselever lykkes i begge. Det er uunngåelig. Andrespråkselever kan ikke garanteres så godt resultat. De kan oppleve fossilisering, det vil si at språklæringen stopper på et ufullstendig nivå. De vil heller aldri få en kontroll over språket på nivå med de som har det som førstespråk. Teorier om andrespråkslæring. Stephen Krashen har en teori om at naturlig tilegnelse (acquisition) av et språk er en naturlig prosess, mens læring er en bevisst prosess. I den første må eleven ta del i naturlige kommunikative situasjoner. I den andre er feilretting og grammatikklæring til stede isolert fra naturlig språk. Ikke alle som underviser i andrespråk er enige med ham i å gjøre dette skillet, men studiet om hvordan andrespråk tilegnes eller læres, kalles studium i andrespråkspedagogikk. Forskning i andrespråkspedagogikk tar utgangspunkt i å skaffe kunnskap om hvordan barn og voksne som allerede kjenner et språk, lærer et nytt. Kjennskapen til dette hjelper de som skal planlegge språklæringsprogram å sette mer realistiske mål for både kurs i fremmedspråk og kurs i språk for minoritetselever som skal lære majoritetsspråk. Andrespråkspedagogikk har blitt påvirket av både lingvistiske og psykologiske teorier. Philip Short. Philip Short (født 17. april 1945 i Bristol) er en britisk journalist og forfatter. Short studerte ved Queens' College i Cambridge, og jobbet som frilansjournalist fra 1967 til 1973, først i Malawi og senere i Uganda. Deretter jobbet han som utenrikskorrespondent for BBC i 25 år. Han har skrevet flere bøker, bl.a. biografier over Mao (') og Pol Pot ('). Adveksjonsligningen. Adveksjonsligningen er en partiell differensialligning som styrer bevegelsen til en konservert skalar når den blir advektert av et kjent vektorfelt. Den blir utledet ved å bruke skalaren sin bevaringslov sammen med Gauss' teorem og ved å bruke infinitesimale grenser. Dette beskriver det som skjer når et bevart kvantum (skalaren), for eksempel varme, vann, mudder ol. transporteres med og spres i (adekveres av) en strømning (vektorfeltet) i f.eks. vann eller luft. Spesifikt brukes adveksjonsligningen ofte for å beskrive den horisontale transport av varme og fuktighet som foregår i luftmasser. Det beste eksempel på dette er kanskje transport av oppløst salt i vann. der ∇· er divergensen. formula_2 er skalæren og formula_3 er vektorfeltet. Ofte tenker en seg at hastighetsfeltet er solenoidalt, altså er formula_4. Når dette er oppfyllt blir ligningen over redusert til Hvis strømmen er laminær, er formula_6 som viser at formula_7 er konstant langs en strømlinje. Adveksjonsligningen er ikke enkel å løse numerisk: Systemet er en hyperbolsk partiell differensialligning, og interesseområdet er vanligvis diskontinuerlige «sjokkløsninger» (som er svært vanskelig å takle for numeriske skjema). der formula_9. Ifølge Zan [2] kan en skjevsymmetrisk form av adveksjonsoperatoren hjelpe den numeriske løsningen. der formula_11 er en vektor med komponenter formula_12 der en har brukt notasjonen formula_13. Siden skjevsymmetri bare medfører komplekse egenverdier, reduserer denne formen «oppblåsning» og «spektral blokkering», som en ofte får i numeriske løsninger med skarpe diskontinuiteter (se Boyd [1] pp. 213). Andre størrelser. Adveksjonslignen gjelder også om størrelsen som blir advektert er representert ved en tetthetsfunksjon i hvert punkt, men å regne ut diffusjonene er da vanskeligere. Presidentvalget i Russland 2008. Presidentvalget i Russland 2008 ble avholdt den 2. mars 2008. Dmitrij Medvedev fikk 70,23% av stemmene og overtok som president etter Vladimir Putin. Registrerte kandidater. a> var en av kandidatene ved presidentvalget Avviste og forkastede kandidater. a> var en av kandidatene som ble forkastet Putins støtte. Vladimir Putin, som ikke kunne stille til valg en tredje gang, støttet offisielt Dmitrij Medvedev. I følge til uttalelser fra Sergej Mironov kunne Putin trukket seg som president før utgangen av sin andre termin, en midlertidig president ville bli utnevnt og Putin kunne stille og bli valgt siden hans tredje termin da ikke var rett etter hans to første. 4. september 2007 uttalte Vladimir Putin at hans nye statsminister Viktor Zubkov var en av seks personer som var kapable til å bli president i 2008. Tema i valget. Medvedev tok opp temaet at russiske offentlige ansatte burde vært bedre rustet til å håndtere og opprettholde russisk lov. Medvedev lovte også å revidere russiske lover, samt å kutte matvareprisene i landet hvis han ble valgt som president. Medvedev tok i senere taler opp at han var kritisk til den russiske statens for sterke engasjement i næringslivet, og at sentrale politikeres deltok i styringen av russiske nøkkelselskaper. I samme tale sa Medvedev at han mente at kampen mot korrupsjon ville være en prioritert sak i hans virke som president. Valgobservatører. Den russiske valgkommisjonen bestemte i januar 2008 å halvere antallet utenlandske valgobservatører. Antallet fra OSSE ble begrenset til bare 70 personer (mot 400 ved forrige valg). OSSE nektet å gå med på dette, og truet med å trekke alle sine observatører fra valget, noe som fikk russiske myndigheter til å "øke" antallet til 75, og gi de tillatelse til å ankomme landet 20. februar (5 dager senere enn OSSE ville). Dette var ikke nok for OSSE, og organisasjonen trakk så alle sine observatører fra valget. Europarådet stilte med 25 observatører, som de eneste vestlige valgobservatørene. I en rapport fra Europarådet i forkant av selve valget ble det sagt at presidentvalget neppe kan kalles rettferdig på grunn av trakassering av opposisjonskandidatene og den dominerende dekningen av Medvedev i de russiske statskontrollerte mediene. Forkastingen av Kasianov. I januar 2008 ble det kjent at riksadvokaten i Russland hadde innledet gransking av Mikhail Kasianov, som var mistenkt for å ha forfalsket underskrifter for å bli nominert som presidentkandidat. En talskvinne for Kasianov sa at denne anklagen kun dreide seg om politisk press for å hindre han i å stille som kandidat. Kasianov ble først registret som kandidat, men ble så 27. januar 2008 forkastet av valgkommisjonen etter påstander om falske underskrifter i forbindelse med registreringen. Kasianov beskrev valget som en «"farse"», etter at han ble forkastet som kandidat. Debatter. Dmitrij Medvedev nektet å delta i offentlige debatter i valgkampen, noe som fikk kommunistlederen Gennadij Ziuganov til å hevde at Kreml var redde for å møte sine motstandere. Russiske medier, som stort sett alle er kontrollert av myndighetene, konsentrerte sin fjernsynsdekning av kun Medvedev, Putins kandidat. Valgfusk og boikotter. Det liberale opposisjonspartiet i Russland, Jabloko, gikk ut i media og påstod at den sittende regjeringen brukte juks og trusler, og hevdet videre at valget allerede var avgjort. Partiet oppfordret også velgerne til å boikotte valget. Presidentkandiat Gennadij Ziuganov anklaget også regjeringen for valgfuks, og sa at «"alle visste om jukset"». Ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij uttalte at «"Men vestlige observatører hjelper ikke. De har vært her hver eneste gang det har vært valg, til parlament eller president, men har det hjulpet noe? Nei"» og «"Vesten er mot meg uansett. De vil ikke støtte meg"» På valgdagen meldte BBC at det var kommet meldinger om at offentlige russiske ansatte hadde blitt utsatt for press om å stemme, det gjaldt bl.a politifolk og lærere. Internasjonale valgobservatører sa i forbindelse med valget at de ble hindret i arbeidet ved enkelte valglokaler og forteller også om episoder der arbeidere er blitt tvunget til å avgi stemme. I den russiske enklaven Kaliningrad skal lokale myndigheter til og med ha latt velgere få å stemme uten å registrere seg, noe som i praksis gjorde det mulig å stemme to ganger. Radiostasjonen Ekho Moskvy meldte at valgarbeidere ved et stemmelokale var i ferd med å legge 150 ferdigutfylte stemmesedler i urnene da de ble overrasket og stoppet av en observatør fra et av partiene. I Kaukasus kom det også rapporter om svært omfattende valgfusk. Sikkerhet. I frykt for terrorangrep utplassert russiske myndigheter 450.000 politifolk og soldater, samt spesialsoldater fra OMON-styrken, i forbindelse med selve gjennomføringen av valget, noe som var en sterk økning av sikkerheten i forhold til Parlamentsvalget i desember 2007. Det ville være minst 2-3 sikkerhetspersonell ved hvert valglokale. Trass i sikkerheten, ble det på valgdagen meldt om et bombeangrep mot en konvoi med politifolk i Dagestan, der flere ble såret. Valgresultatet. Hele 109 millioner russere hadde stemmerett ved valget i de 11 tidssonene som Russland utgjorde fra øst til vest. De siste valglokalene, i østersjøenklaven Kaliningrad, stengte klokken 19 2. mars norsk tid, mens de første valglokalene på østkysten begynte valget allerede 1. mars norsk tid. De første meldingene tydet på en høyere valgdeltagelse enn ved parlamentsvalget i 2007 og presidentvalget i 2004. Opptelte resultater. Foreløpige resultater pr 2. mars 2008 (09:01 UTC) Kilde: Interfax Reaksjoner. Statsminister Jens Stoltenberg gratulerte Medvedev med valgseieren og sa i et brev: «"Jeg vil gjerne få gratulere Dem med valget som Den russiske føderasjonens nye president. Norge og Russland har et historisk godt forhold og et levende samarbeid over vår felles grense i nord. Som gode naboer har vi store muligheter og viktige utfordringer som bare kan løses i fellesskap"». «"Jeg er trygg på at vårt strategiske partnerskap med Russland vil utvikle seg"», sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner sa «"Vi må starte en ny dialog"». Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre uttalte at «"De ulike kandidatene har åpenbart hatt ulik mulighet til å drive valgkamp og få medienes oppmerksomhet. Dette er betenkelig, men det tar ikke bort inntrykket av at Medvedev har et klart flertall i ryggen"». Hillary Clinton på sin side uttalte at «"Dagens presidentvalg i Russland var en milepæl i landets retrett fra demokrati"». En talsperson for den tyske regjeringen uttalte at «"Presidentvalget oppfylte ikke alle demokratiske og konstitusjonelle kriterier"». Opposisjonsleder Garri Kasparov kalte valget «"en farse"». Tsjekkias utenriksdepartement sluttet seg til den kritikken og sa: «"De russiske myndighetene lot ikke kandidatene få de samme mulighetene, og som under valget på nasjonalforsamling i desember, tillot myndighetene heller ikke nå at uavhengige observatører fra OSSE fikk følge valget"». Valgobservatørene. Lederen Andreas Gross, for observatørgruppa fra Europarådets parlamentarikerforsamling, PACE, som fulgte valget uttalte at: «"Vi mener det ikke var noe frihet i dette valget"» og «"Resultatet av presidentvalget reflekterer viljen til et Russland som dessverre ikke utnyttet det demokratiske potensialet"». Den norske valgobservatøren Vidar Bjørnstad sa:«"Selve valgdagen var grei. Det var ikke så mye juks å se. Men problemet er først og fremst det som skjedde før valget"». Demonstrasjoner. Flere demonstranter, inklusive Nikita Belykh (leder i opposisjonspartiet Unionen av høyrekrefter) og den kjente menneskerettsforkjemperen Lev Ponomarjov, ble arresterte da de forsøkte å protestere mot det russiske presidentvalget i sentrum av Moskva dagen etter valget. Omtrent 3 000 mennesker samlet seg samme dag til en lovlig demonstrasjon som ble ledet av tidligere sjakkmester Kasparov. Eksterne lenker. Russland Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg. Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg flagg 1954-1991 Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg var rødt med et blått felt ved stangen og hadde hammer, sigd og stjerne i øvre venstre del av det røde feltet. Det blå feltet utgjorde en åttedel av flaggets lengde. Flagget var i størrelsesforholdet 1:2. Den Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg ble innført i 1954. De ulike sovjetrepublikkene hadde alle flagg basert på Sovjetunionens flagg, som var rødt med gul hammer og sigd og en rød stjerne markert med gult omriss. Den enkelte republikk hadde et felt med en særegen farge eller mønster, enten i nedre del av flagget eller ved stangsiden av flaggduken. Etter revolusjonen i 1917 kom røde flagg i bruk. I 1918 fikk Russland et flagg der initialene for den russiske sovjetrepublikken var skrevet inn med gule, kyrilliske bokstaver (РСФСР = RSFSR). Flagg med republikkens navn skrevet helt ut forekom også. Etter Sovjetunionens oppløsning ble den Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flaggs flagg i 1991 erstattet med den den russiske trikoloren. Lincoln (New Zealand). Flyfoto av Lincoln, desember 2005 Beliggenhet. Lincoln er et lite tettsted på Canterbury Plains 22 km sør for Christchurch på Sørøya i New Zealand. I 2006 bodde det 2727 mennesker her. Området rundt er preget av intensivt jordbruk, med grønnsaksdyrking, fruktdyrkning og husdyrhold. Man har god utsikt både til Banks Peninsula og Southern Alps fra Lincoln. Nærheten til Christchurch gjør at mange bor i Lincoln og jobber i Christchurch og omvendt. Busstilbudet er godt. Beskrivelse. Lincoln er en typisk New Zealandsk "town". Folk bor i eneboliger spredt utover flatlandet i gater som går på tvers av Main Street. Det er 3 kirker i byen i forskjellige trosretninger, brannstasjon, fødestue, barnehage, skoler, golfbane, matbutikk, postkontor, apotek, jernvarehandel, 2 gatekjøkken, kosmetikkbutikk og 2 frisørsalonger. På Famous Grouse Hotel finner man også den lokale puben. Hillyer’s Cottage Café and Bakery er berømt for sine gode kjøttpaier. Lincoln er også beliggenheten for Lincoln University, som er hjørnesteinsbedriften. Det er også en rekke vitenskapelige bedrifter som har etablert seg i nærområdet til universitetet; Agresearch, Crop and Food Research, Hort Research, FAR (Foundation for Arable Research), og Landcare Research. Over 400 mennesker jobber på disse bedriftene. Ved Lincoln University ligger også New Zealand Cricket Academy. Historie. Den 26 april 1975 ble en sidelinje åpnet til Lincoln fra "Main South Line" i Hornby. Denne linjen ble kalt Southbridge Branch. Etterhvert kom det også et sidespor til Little River fra Lincoln. Jernbanene ble etterhvert nedlagt og den 1 desember i 1967 var det foreløpig slutt for jernbanen i Lincoln. Pr dags dato blir det på ny etablert jernbane langs den gamle Little River Branch. The Turn of a Friendly Card. "The Turn of a Friendly Card" er den femte progrockutgivelsen fra Alan Parsons Project, og ble utgitt i november 1980. Utgivelsen er et konseptalbum basert rundt gambling, og forteller en historie om en middelaldrende mann som blir rastløs og som tar risikoen ved å dra til et casino hvor han vedder alt han har, bare for å tape alt. Den opprinnelige LP–utgivelsen hadde én side med tittelmelodien, men på CD–utgivelsen ble denne delt opp i fem spor. "The Turn Of A Friendly Card" er også kjent for å ha frembrakt låtene "«Games People Play»" og "«Time»", hvor den sistnevnte var Eric Woolfsons første fremførelse med ledende vokal. I Norge endte for øvrig utgivelsen opp som nummer elleve på VG-lista etter 14 uker. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Alan Parsons og Eric Woolfson. Roy Meadow. Sir Samuel Roy Meadow (født 1933) er en britisk barnelege og professor, som ble kjent for å ha beskrevet et syndrom han kalte «Münchhausens syndrom by proxy» i 1977 og for sitt arbeid for å bekjempe foreldres vold mot egne barn. Han ble slått til ridder for dette arbeidet. Meadow fungerte som ekspertvitne for aktoratet i flere rettssaker. I minst en av dem førte vitnemålet hans til et justismord. Det britiske helserådet GMC (General Medical Counscil) strøk Meadow som ekspertvitne etter at det ble klart at det rådet beskrev som feilaktige og villedende vitnemål hadde ført til at Sally Clark, en britisk advokat hadde blitt uskyldig dømt og fengslet i tre år for drapet på de to spedbarna sine. Clark utviklet store psykiske problemer etter løslatelsen og døde av alkoholforgiftning i 2007. To andre kvinner ble løslatt etter en gjennomgang av saker der Meadow hadde vitnet. Meadow anket avgjørelsen fra helserådet og pensjonerte seg etter å ha fått medhold. Meadow ble diskreditert pga. forventningsskjeve statistiske teorier. «Münchhausens syndrom by proxy» er idag omdiskutert og av flere eksperter beskrevet som et tvilsomt og sjeldent fenomen. Ansatte ved Magidepartementet. Dette er en liste over ansatte ved Magidepartementet i Harry Potter. Amelia Beining. Amelia Beining (død i juli 1996) var leder for Avdelingen for magisk justis i Magidepartementet. Hun er beskrevet som en kvinne med et veldig firkantet kjeveparti, grått hår og en monokkel. Susanne Beining som er Harrys klassekamerat fra Håsblås, er hennes niese. Amelias bror, Edgar Beining, var et medlem av den opprinnelige Føniksordenen under den første krigen mot Voldemort. Han ble drept sammen med sin kone og sine barn av dødsetere. Amelia Beining var leder i Heksating, og ledet Harrys rettssak i Føniksordenen der Kornelius Bloeuf var aktor, og Albus Humlesnurr fungerte både som Harrys advokat og som vitne. På tross av urettferdig behandling av Harry fra Bloeufs side, klarte Beining å holde en upartisk rettssak, der Harry ble frifunnet av et stort flertall av retten. Under rettssaken viste Beining beundring overfor Harry og hans evne til å lage en patronus i så ung alder. Hun ble myrdet av Voldemort rett før begynnelsen av Harry Potter og Halvblodsprinsen. Ifølge Bloeuf, som da akkurat hadde gått av som Maigiminister, hadde hun kjempet hardt før hun måtte gi etter. Etter dette uttalte noen medlemmer av Føniksordenen at hun var en av nåtidens største hekser, og flere trollmenn og hekser ble svært bekymret over Beinings død. Den britiske skuespillerinnen Sian Thomas skal spille Beining i Harry Potter og Føniksordenen. Bart Kroek. Bartemius «Bart» Kroek Senior (født 29. desember 1933, død mai 1995), er en fiktiv figur bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Da Fyrst Voldemort kom til makten for første gang, var Kroek leder for Avdelingen for magisk justis. Han ble like ubarmhjertig som enkelte av magikerne på den mørke siden, og ga svartspanere rett til å drepe isteden for å fange mørke trollmenn. Han sendte Sirius Svaart til magikerfengselet, Azkaban, uten rettssak. Krok framsto som favoritt til å bli den neste magiministeren, da hans egen sønn, Bart Kroek jr., ble tatt til fange sammen med dødsetere som prøvde å hjelpe Voldemort tilbake til makten. Kroek ga sin sønn en rettssak før han sendte ham til Azkaban, men, ifølge Sirius Svaart, var rettssaken humbug, bare en offentlig demonstrasjon på hvor sterkt han hatet gutten. Kroeks kone ba for sin sønns liv, så Krok ga henne polyksir slik at hun kunne ta sin sønns utseende, mens sønnen drakk polyksir slik at han kunne ta sin mors utseende. På denne måten rømte Bart Kroek jr. fra Azkaban, mens hans døende mor ble etterlatt for å dø, og ble begravd mens hun ennå hadde sin sønns utseende. Bart Kroek holdt senere en falsk begravelse for sin kone, der de begravde en tom kiste. Mens han ble holdt i sin fars hus i hemmelighet, ble Bart Kroek jr. pleid av husnissen Blunka, familen Kroeks husnisse. Kroek jr. gjemte seg bestandig under en usynlighetskappe, og ble holdt under kontroll av sin far ved hjelp av «"Befalius-forbannelsen"». En tid senere oppdaget Bertha Jorkins, en ansatt ved magidepartementet, at Kroek jr. var i live, og Kroek sr. satte en kraftig «"Misminneformel"» på henne for at hun skulle glemme hva hun hadde oppdaget. År senere brøt Fyrst Voldemort gjennom «"Misminneformelen"» som var satt på Bertha Jorkins, og oppdaget at Bart Kroek jr. fortsatt var i live. Voldemort bestemte seg for å redde og restituere sin lojale tjener. Voldemort og hans tjener Ormsvans tok kontroll over hjemmet til Kroek, og satte Bart Kroek sr under «"Befalius-forbannelsen"». Siden han var bekymret for at Kroek sr. kunne bryte fri fra forbannelsen, holdt Voldemort ham fanget i huset sitt, og fikk ham til å kommunisere med andre kun gjennom uglepost. Kroek sr. greide derimot å rømme, og dro til Galtvort, der han møtte Harry Potter og Viktor Krumm, og ba om å få møte Albus Humlesnurr. Så snart Harry dro for å hente Humlesnurr, dukket derimot Bart Kroek jr. opp (som hadde slått seg sammen med Voldemorts gjeng igjen, og nå opptrådte som Galøye Bister) og slo Krumm i svime, for deretter å ta livet av sin egen far. Kroek jr. transfigurerte sin fars kropp til et ben og begravde det så i den forbudte skogen. Ludo Humbag. Ludovic «Ludo» Humbag er en fiktiv karakter i J.K. Rowlings bøker om "Harry Potter". Vi møter Humbag for første gang under verdenscupen i Rumpeldunk i bok nummer fire, "Harry Potter og Ildbegeret". Humbag er leder i Avdelingen for magiske idretter og leker i Magidepartementet. Han er en tidligere Rumpeldunkspiller (knakker) på laget Wimbourne-vepsene og var fast inventar på det engelske landslaget. Etter endt karriere har Humbag latt kroppen forfalle, og han blir beskrevet i bøkene som en forvokst skolegutt. Innad i Magidepartementet er det flere som er skeptiske til ham, blant annet Bart Kroek. Ludo har en bror, Otto Humbag, som en gang hadde en gressklipper som gikk løpsk etter at han hadde brukt magi på den. Arthur Wiltersen reddet derimot Otto ut av vanskelighetene. Etter Fyrst Voldemorts fall i 1981 ble Ludo beskyldt for å være en dødseter, etter at han hadde lekket informasjon til Voldemorts støttespiller Augustus Rottenroll, en som også var en nær venn av Ludos far. Ludo ble imidlertid frikjent av den magiske domstolen. Humbag er også glad i vedding og tipping, derav det engelske navnet (Bagman). Han inngikk et veddemål med Fred og Frank Wiltersen i "Harry Potter og Ildbegeret",om at Irland skulle vinne verdenscupen i rumpeldunk, men at samtidig kom Viktor Krumm som spilte for Bulgaria til å fange snoppen. Et annet veddemål han inngikk, denne gangen med gnomer, gikk ut på at Harry Potter skulle vinne Tretrollmannsturneringen. Potter delte imidlertid førsteplassen med Fredrik Djervell, og Humbag tapte veddemålet. Flere ganger i løpet av boka prøvde Humbag å oppmuntre og hjelpe Harry for at han ikke skulle tape veddemålet. Siden han tapte, fikk han en gruppe gnomer på nakken, og etter siste prøven i Tretrollmannsturneringen forsvant Humbag sporløst. Humbag blir ikke sett i hverken "Harry Potter og Føniksordenen" eller "Harry Potter og Halvblodsprinsen", noe som kan tyde på at han har gått i skjul i frykt for gnomenes hevn, men noen tror også at han kanskje er redd for Voldemort siden han kanskje er en dødseter (Tidligere?). Navnet betyr fritt oversatt en som spiller med juks, og kommer fra "ludo" som betyr jeg spiller og "humbug" som betyr bedrager. Kornelius Bloeuf. Kornelius Bloeuf er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Bakgrunn. Kornelius Bloeuf er den tidligere magiministeren i Storbritannia, en stilling han holdt fra 1988 – 1996. Han opptrer for første gang i "Harry Potter og Mysteriekammeret", men blir nevnt allerede i "Harry Potter og De vises stein", da oversatt til norsk som Kornelius Bortfor-Klar. Rolle i historiene. Bloeuf virker i de første bøkene å sympatisere med Harry Potter, og gir ham uten å vite om det verdifull informasjon i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban", nemlig at Sirius Svaart var Jakob Potters beste venn da de gikk på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, samt at det var Sirius som bedro familien Potter og fortalte hvor gjemmestedet deres var til Fyrst Voldemort. Etter hvert nekter imidlertid Bloeuf å akseptere at Fyrst Voldemort er tilbake, og i "Harry Potter og Føniksordenen" starter han en svertekampanje mot Harry og Albus Humlesnurr, slik at han får fremmet sitt eget syn. Han sørger også for å få en av sine betrodde ansatte i Magidepartementet plassert som professor ved Galtvort i faget Forsvar mot svartekunster, Dolorosa Uffert. I tillegg til å sørge for å få igjennom Magidepartementets syn ved skolen, opptrer hun også som spion på Harry og Humlesnurr. Som magiminister er også Bloeuf ansvarlig for å sette en uskyldig Gygrid i fengselet azkaban. Da han feiler i å innse at Voldemort faktisk "har" returnert får Bloeuf sparken som magiminister og blir erstattet av Rufus Grimst. Det blir nevnt i begynnelsen av Harry Potter og Halvblodsprinsen i en samtale mellom Bloeuf, Rufus Grims og den gompiske statsmenisteren at Bloeuf «Har fått tilbud om en rådgiverstilling» Selv om det ikke er nevnt i hvilken avdeling, eller om det er for Grimst selv. Karakteren. I bøkene går Bloeuf alltid kledd i en stripete dress og har en grønn bowlerhatt som han til stadighet snurrer i hendene sine. Han blir fremstilt som en hissig person, som ikke går av veien for å gjøre en del tvilsomme trekk for å få ting på sin side. Han holder blant annet avisen Aftenprofeten trygt i sin hule hånd, og bestemmer stort sett hva de skal skrive om. Han mottar også en del «pengestøtte» fra Lucifus Malfang mot å gjøre ham en del tjenester. Rufus Grimst. Rufus Grimst er en fiktiv person i J.K. Rowlings romanserie om "Harry Potter". Han ble drept 1. august 1997. Han blir beskrevet med et utseende som «minnet om en gammel løve» med «grå strimer i den gylne manken og de buskete øyebrynene». Han bruker metallbriller og går med en «slags langbeint, duvende gratie» selv om han halter svakt. Før starten av sommeren 1996 var Rufus Grimst leder for svartspaneravdelingen i Magidepartementet. I løpet av juni det året ble det avslørt at Voldemort var på vei tilbake til makten igjen. Magidepartementet, under ledelse av Kornelius Bloeuf, hadde nektet for at hans gjenoppstandelse var noe annet enn løse rykter hele det året. Nå som alle visste at han var tilbake, og Voldemort begynte å operere mer åpenlyst, ble Bloeuf tvunget til å avgå som magiminister, og Grimst tok over stillingen. Mange observerte (blant andre Harry Potter) at Rufus Grimst hadde mange arr etter tidligere basketak fra sin karriere som svartspaner, noe som ga ham et utseende av klokhet og tøffhet. Det var ingen som betvilte at disse kvalitetene hadde innvirkning på at magikersamfunnet valgte Grimst til å ta over som magiminister etter Bloeuf. Selv om han virker mer kvalifisert til jobben enn Bloeuf, og sannsynligvis har de britiske magikernes beste i tankene, opptrer Grimst som en minister som har valgt å følge tradisjonene fra tidligere magiministere, og ser magidepartementets framtoning som viktigere enn sannhet og rettferdighet. Et eksempel på dette var da han satte den uskyldige, men dumme, unge mannen Svinton Slipprush i Azkaban for at han hadde opptrådt som dødseter. Lulla Lunekjær nevnte til Harry at Grimst er en vampyr. Hennes far skulle til å publisere en artikkel om dette i avisen sin, "Kleggen". Tilsynelatende hadde magidepartementet tvunget Lunekjær til ikke å publisere denne artikkelen. Det kan ha vært en sannhet i Lullas påstand, eller den kan være fullstendig usann. I siste bok i serien, Harry Potter og Dødstalismanene, opptrer Grimst da han leser opp Albus Humlesnurrs testamente og overrekker Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang det Humlesnurr etterlater dem. Senere blir Grimst drept, mest sannsynlig av Voldemort, da Voldemort og dødseterne gjør et kupp og overtar kontrollen over Magidepartementet. Lederen i avdelingen for magisk justis under Grimst, Trivius Fjoth-Fjohne, overtar stillingen som magiminister etter kuppet (påvirket av befaliusforbannelsen). Salmander Fisle. Salmander Artemis Fido Fisle (født 1897), Merlinordenen andre klasse, er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene. Han var interessert i fabeldyr og ble oppmuntret av sin mor, en entusiastisk avler av hippogriffer. Etter at han ble uteksaminert fra Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom fikk Fisle jobb i Magidepartementet, i avdelingen for oppsyn og kontroll med magiske vesener. Etter to år ved underavdelingen for Husnisseforflytninger, år han beskriver som «kjedelige til det ekstreme», ble han flyttet til underavdelingen for beist, der han raskt ble forfremmet på grunn av sine kunnskaper om magiske vesener. Han var nesten alene ansvarlig for at det ble laget et varulvregister i 1947, og han sier at han er mest stolt av å ha innført et forbud mot eksperimentell avl, et forbud som ble opprettet i 1965, og som hindret dannelsen av nye og utembare monstre i Storbritannia. Fisles arbeid i underavdelingen for drageforskning og -innsperring førte til mange studieturer der han samlet informasjon som han publiserte i boken "Fabeldyr og hvor de er å finne", nå utgitt i 52. utgave. Fisle har nå gått av med pensjon, og bor i Dorset med sin kone Porpentina og deres kjælekataparder Hoppy, Milly og Mauler. Fisle som psevdonym. Forfatteren J.K. Rowling brukte Fisles navn som psvedonym da hun i 2001 utga boken "Fabeldyr og hvor de er å finne" til inntekt for veldedighet. Styrian Pommer. Styrian Pommer (født ca 1957) sine oppgaver i den første ordenen er ukjent bortsett fra det faktum at han var en av de få medlemmene som ikke mistet livet eller forstanden. I den reorganiserte ordenen var han i Magidepartementet og passet på profetien om Harry Potter, da han ble plassert under en «"Befalius-forbannelse"» av Herr Malfang, og ble tvunget til å forsøke og bryte seg inn i Mysterieavdelingen. Han ble tatt til fange av en vakt ved Mysterieavdelingen og sendt til Azkaban i seks måneder. Trivius Fjoth-Ffjolne. Trivius Fjoth-Ffjolne er en fiktiv person i bok- og filmserien "Harry Potter", som er skrevet av J.K. Rowling. Etter at Rufus Grimst blir drept blir Trivius Fjoth-Ffjolne Magiminister. Han var magiminister fra 1. august 1997 til 2. mai 1998. Voldemort har da tatt over departementet og har Fjoth-Ffjolne under Befaliusforbannelsen. Etter Voldemorts død blir Nestor Bindebolt magiminister, og Hermine Grang blir senere leder i Fjoth-Ffjolnes forrige stilling som sjef for Avdelingen for magisk justis. Øxodd. Øxodd jobber i magidepartementet som en av flere spioner Voldemort har innenfor departementet. Harry, Ronny og Hermine støter på han i bok syv når de Dødsetere i Harry Potter-bøkene. Dette er en liste over dødsetere i Harry Potter-bøkene Bartemius Kroek jr.. Bartemius Kroek Junior (født ca. 1963) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Han er sønn av Bart Kroek sr. Kroek jr. var en dødseter som ble tatt til fange sammen med gruppen som var ansvarlige for tortureringen av Alinda og Frank Langballe. Hans far, som var sjef for Avdelingen for magisk justis, dømte ham til livstidsforvaring i Azkaban. Kroek sr. reddet derimot sin sønn igjen, som en gunst til sin døende kone, ved å bytte dem om ved hjelp av polyksir. Kroek Juniors mor døde senere, og ble begravd under hans navn. Hans far holdt ham under kontroll med "Befalius-forbannelsen", og tvang ham til å gjemme seg under en usynlighetskappe. Kroek Jr. ble pleid av familiens husnisse Blunka. Berta Flurp oppdaget senere sannheten om Kroek Jr., og noen år senere ble også Voldemort gjort oppmerksom på at hans trofaste tjener fortsatt var i live. Voldemort reddet Kroek Jr. og satte hans far under "Befalius-forbannelsen". Kroek Jr. kidnappet så Galøye Bister, og forvandlet utseendet sitt til å være likt Bisters ved hjelp av polyksir. Han tok deretter over jobben som lærer i forsvar mot svartekunster ved Galtvort. Senere på året tok Kroek jr. livet av sin egen far. Tretrollmannturneringen ble holdt ved Galtvort det året Kroek jr. var der, og han måtte forsikre seg om at Harry Potter vant. Da Harry tok på pokalen, tok den ham til en gravlund, via en flyttnøkkel. Harrys blod skulle føre Fyrst Voldemort tilbake til makten. Planen ble suksessfull, bortsett fra det faktum at Harry overlevde. Kroek jr. planla så å ta livet av Harry da han returnerte til Galtvort, men han greide det ikke. Under påvirkning av et kraftig sannhetsserum, fortalte Kroek jr. hva som hadde skjedd. Hans sjel ble så sugd ut av ham da han mottok et «kyss» fra en Desperant. Bellatrix DeMons. Bellatrix DeMons (født Svaart) er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Hun er en dødseter, og ekstremt lojal mot Fyrst Voldemort. Bellatrix' navn betyr «amasone» eller «krigerske», og som mange andre medlemmer av familien Svaart er hun oppkalt etter en stjerne. Bellatrix "(kjent som Gamma Orionis)" er navnet på en av de klareste stjernene i stjernebildet Orion. Bellatrix DeMons ble født Bellatrix Svaart, og er kusinen til Sirius Svaart og Regulus Svaart, og søsteren til Narcissa Malfang og Andromeda Dult, samt tanten til Nymfadora Dult. Bellatrix ble en dødseter og giftet seg med Rodolfus DeMons, bror av Radamsus DeMons. Innen den tid da hun giftet seg hadde hun allerede blitt en sadist. Et år etter at Fyrst Voldemort var overvunnet av Harry Potter, forsøkte de tre, sammen med Bart Kroek jr., å finne informasjon om hvor den overvunne sjelen til Voldemort hold sted, ved å bruke «"Martyriusforbannelsen"» på Frank og Alinda Langballe. Ofrene deres ble sinnssyke av torturen, og for denne kriminelle handlingen ble de fire dødseterne dømt til livstid i Azkaban. Fjorten år senere var Bellatrix, Rodolfus og Radamsus blant de fengslede dødseterne som brøt seg ut av fengselet og slo seg sammen med Fyrst Voldemort igjen. Familien DeMons blir ansett som noen av Voldemorts mest lojale tilhengere. Bellatrix DeMons var blant en gjeng dødsetere som forsøkte å stjele en profeti fra Mysterieavdelingen i Magidepartementet. I løpet av dette oppdraget beviste Bellatrix at hun var en voldsom og erfaren kriger ved å sette svartspanerne Nymfadora Dult og Nestor Bindebolt ut av spill, og ved å alene greie å rømme fra Albus Humlesnurr etter at han ankom departementet. Hun tok også livet av Sirius Svaart i en duell, selv om hun er søskenbarnet hans. Hun rømte fra departementet sammen med Voldemort. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" forsøker Bellatrix å hindre søsteren sin fra å spørre Severus Slur om hjelp til å beskytte sin sønn, Draco Malfang, siden hun ikke stoler på Slur. Hun viser ingen sympati for Narcissas frykt for Dracos sikkerhet, og skryter av at hvis hun hadde sønner ville hun være stolt av å ofre dem i «mørkets fyrstes» tjeneste. Bellatrix blir også avslørt som en som er flink med psykoblokk, og lærer bort denne kunsten til Draco. På vei for å møte Slur tar Bellatrix kaldblodig livet av en uskyldig rødrev, og sier at hun trodde det stakkars dyret var en spion fra magidepartementet. I følge tradisjonen i familien Svaart burde Bellatrix ha arvet Grimold Plass 12 og alt i huset etter Sirius' død (siden hun var hans nærmeste slektning i live). Sirius' testamente sa imidlertid at alt skulle gå til Harry. For å være sikker på at det ikke var tvil om at Harry virkelig var den rette eier av Sirius' eiendom (og for å unngå at Føniksordenens hovedkvarter skulle ramle i fiendens hender), ble Krynkel innhentet foran Harry for å se om han måtte følge Harrys ordre. Krynkel adlød ordren «Hold munn!», og saken var klar. I Harry Potter og Dødstalismanene blir hun drept (2. mai 1998) mens hun duellerer mot Molly Wiltersen ____|_______________________ Herr Svaart + Fru Svaart Herr Svaart + Fru Svaart ______|_________ _|_______________________________________ Sirius Svaart Regulus Svaart Bellatrix + Rodolfus Narsissa + Lucius Andromeda + Petter Svaart DeMons Svaart | Malfang Svaart | Dult Draco ! Petrea Nymfadora + Remus Malfang ! Parkasen Dult ! Lupus Fenris Vargar. Fenris Vargar er en fiktiv figur fra bok- og filmserien "Harry Potter", skrevet av J.K. Rowling. Det var han som bet Remus Lupus og gjorde ham til varulv (på grunn av at Lupus' far hadde fornærmet ham). Vargar har gjort det til sin fremgangsmåte å bite barn slik at han kan oppdra dem til å hate menneskeheten. Fenris er også en kannibal, siden han liker å bite i menneskekjøtt selv om han ikke er transformert til varulv. Han er på Voldemorts side hele veien, og gjør oppdrag for dødseterene. Draco Malfang påstår å ha forbindelse med Vargar; han er «en gammel familievenn». Han bruker Vargar til å true herr Borgia slik at han kan få dødsetere inn på Galtvort for å være med i slaget, men ironisk nok blir Malfang forferdet da han oppdager at Vargar er blant dødseterne da de kommer til Galtvort. Det virker som om Vargar er et så forferdelig monster at Malfang var redd for hva han kunne gjøre, da han ikke hadde planlagt at angrepet skulle gå så langt. Vargar står sammen med dødseterene i astronomitårnet, hvor man måtte ha Mørkets merke for å komme forbi en sperring dødseterene hadde satt opp. I Harry Potter og Dødstalismanene sier Vargar derimot at han ikke har merket. I løpet av slaget ved Galtvort bet Vargar Rulle Wiltersen (mens han var menneske, så Rulle vil ikke bli en varulv). Han etterlot seg Rulle så han såvidt kunne gjenkjennes. Det engelske navnet hans er «Fenrir Greyback», der Fenrir er det engelske navnet på den norrøne ulven Fenris. Igor Karkaroff. Igor Karkaroff (funnet død 1996) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Karkaroff er en tidligere dødseter. Han ble tatt til fange av svartspaneren Alastor Bister etter Voldemorts fall. Magidepartementet satte ham senere fri fra Azkaban for å ha navngitt dusinvis av andre dødsetere. Karkaroff ble senere rektor ved Durmstrang, en magikerskole man tror er lokalisert et sted i øst-Europa. Under hans tid ved skolen, ble det sagt at skolen underviste i faktiske svartekunster, og ikke bare i forsvar mot disse. Videre var Durmstrang kun åpen for fullblods magikere. Det er ikke kjent hvor mye av dette som var en følge av at Karkaroff ble rektor, og hvor mye som allerede var vanlig ved skolen før han begynte der. Karkaroff viste en eksepsjonell favorisering mot den bulgarske studenten Viktor Krumm i Tretrollmannsturneringen i 1994, sannsynligvis fordi Krumm var hans egen student. Karkaroff var dommer ved turneringen, i egenskap av at han var rektor ved en av de deltakende skolene. Etter den uventede uttrekningen av "to" deltakere fra Galtvort truet Karkaroff med å trekke ut sin skole fra turneringen. I løpet av året møtte han med med-dødseter Severus Slur, som han hadde flere konversasjoner med om tidligere hendelser. I juni 1995, ved slutten av Tretrollmannsturneringen, dro Karkaroff i skjul etter at han merket av Voldemort tilkalte ham. I følge Viktor Krumm styrte ikke Karkaroff Durmstrangskipet som lå fortøyd i innsjøen ved Galtvort, men lot heller studentene sine gjøre alt arbeidet. Etter å ha returnert til makten nevnte Voldemort at han skulle la Karkaroff betale for sin feighet. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir det avslørt at Karkaroff ble funnet død i et skur med mørkets merke hengende over seg, noe som indikerer at han ble drept av dødsetere. Arthur Wiltersen syntes det var imponerende at han overlevde et helt år etter at han deserterte fra Voldemort. Etter deserteringen ble liket funnet nord i England. Igor Karkaroffs nasjonalitet er usikker. Han prater uten en utenlandsk aksent, men Durmstrangs vinterbekledning, som består av pelskapper, virker som om det er en referanse til tradisjonell nordlig bekledning vanligvis assosiert med den russiske ushankaluen. Hans fulle navn er slavisk, selv om det er fiksjonellt og skal peke på at han er en generell «utlending fra øst», heller enn å peke på ett spesielt land. Fornavnet «Igor» er veldig uvanlig utenfor Russland, Ukraina og Hviterussland. Krabbe. Krabbe Senior er faren til Vincent Krabbe. Sir Krabbe ble tatt til fange i Magidepartementet i forsøket på å stjele en profeti. Etter Fyrst Voldemorts fall, ble han frikjent i en rettssak og slipper dermed å sitte i Azkaban, men i "Harry Potter og ildbegeret" finner Harry Potter ut at han var en dødseter som hadde handlet av egen vilje. Men problemet er at magiministeren ikke tror på at dødseterne han røper, Averson, Lucifus Malfang, Wolmer McKnife, Nokk, Sir Krabbe og Sir Gurgel er dødsetere, og at de har vært utsatt for Martyrius- eller Befalius-Forbannelse, mens de egentlig har handlet av egen vilje. I slutten av "Harry Potter og Føniksordenen" sier magiministeren at Voldemort virkelig "har" kommet tilbake og sender dem til trollmannsfengselet Azkaban, da han har sett Voldemort i Magidepartementet. Petter Pittelpytt. Petter Pittelpytt er en figur fra J.K. Rowlings bokserie om "Harry Potter". Han er en liten, rotteaktig mann, og går under kallenavnet Ormsvans. Biografi. Petter Pittelpytt gikk på skolen samtidig som Jakob Potter, og var med i hans gjeng, som foruten de to besto av Sirius Svaart og Remus Lupus. Siden Lupus var en varulv, bestemte de tre andre seg for at de skulle prøve å bli animagere, slik at de kunne holde Lupus med selskap også når han var forvandlet til et villdyr. Dette lyktes de med i løpet av skoletiden, og Pittelpytts dyreform var en rotte. Han ble også kalt Ormsvans. Vennskapet med Potter varte også etter skoledagene, og da krigen mot Voldemort raste som verst, og Jakob og Lilly Potter så seg nødt til å gå i dekning for å redde livet, ble Pittelpytt valgt ut til å være lønndomsholder da de utførte Fideliusformelen. Opprinnelig var det meningen at Sirius skulle vært lønndomsholder, men dette ble byttet i siste liten uten at noen kjente til det, fordi Sirius mente at det ville være langt mindre sjanser for at fyrst Voldemort skulle mistenke en pusling som Pittelpytt for å ha blitt valgt til lønndomsholder. Dette viste seg å være en katastrofal tabbe av familien Potter, siden Pittelpytt allerede ett år tidligere, i frykt for sitt liv, hadde sverget troskap til Voldemort. Han avslørte familien Potters hjemmested i Gudriksdal til sin herre, som da drepte Jakob og Lilly og forsøkte å drepe Harry Potter, noe som som kjent førte til Voldemorts fall fra makten. Da dette kom Sirius for øret, visste han at det bare kunne være Pittelpytt som hadde avslørt hemmeligheten, og tok opp jakten på ham. Pittelpytt hadde imidlertid regnet med at dette ville kunne skje, så da Sirius fant ham, brukte han en trylleformel som fikk dødelig utgang for en mengde gomper som dessverre befant seg i nærheten. Samtidig kuttet han av seg fingeren, og forsvant fra åstedet. Han ble «post mortem» tildelt Merlinordenen, som sammen med fingeren ble sendt hjem til hans mor. Sirius ble dømt for mordet på ham og de uskyldige gompene som sto i nærheten og sendt til Azkaban, og med ham den siste levende kunnskap om Petter Pittelpytts svik. Pittelpytt som Skorpus. De neste tolv årene skjulte Ormsvans seg i rotteform. Han var nødt til å ligge lavt, for han visste at dødseterne ville være på jakt etter ham. Han skjulte seg for alle andre også, slik at de skulle tro han var død. På uvisst hvilket vis kom han så inn i Wiltersen-familiens eie, som kjæledyret til Perry Wiltersen. Perry kalte ham Skorpus. Da Ronny begynte på Galtvort, arvet han Skorpus. Hermine Grangs katt Skeivskank var svært mistenksom overfor denne rotta, og forsøkte å angripe ham hver gang han fikk sjansen. Dette resulterte i at Pittelpytt nok en gang måtte late som han var blitt drept, noe som førte til en større krangel mellom Ronny og Hermine. Pittelpytt visste også at Svaart, som på dette tidspunktet hadde klart å rømme fra Azkaban, fortsatt var på jakt etter ham, og på slutten av Harrys tredje skoleår, avslørte Svaart og Lupus hele sammenhengen for Harry og hans venner. Til slutt klarte Pittelpytt igjen å slippe unna. Tiden etter avsløringen. Pittelpytt returnerte deretter til Voldemort igjen. Han hjalp ham med å gjenoppstå ved å ofre sin høyre hånd. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" ble det avslørt at Pittelpytt skjuler seg hjemme hos Severus Slur på Voldemorts ordre. Petter Pyttelpitt ble drept av hånden han fikk i erstatning av Voldemort (etter å ha ofret sin ekte), som tok kvelertak på ham etter å ha hatt et sekunds medfølelse for Harry Potter ved å ikke drepe ham. Radamsus DeMons. Radamsus DeMons er en fiktiv figur i Harry Potter-bøkene og er dødseter. Han er broren til "Rodolfus DeMons" som er gift med "Bellatrix DeMons", som også er dødsetere, begge to. Et år etter at Fyrst Voldemort forsvant, prøvde de tre, og Bart Kroek Jr., å skaffe opplysninger om hvor Voldemorts sjel befant seg, ved å torturere Frank og Alinda Langballe med "Martyriusforbannelsen". De to ofrene ble torturert til sinnssykdom og har siden det vært innlagt på St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader. For denne grusome handlingen ble de fire dødseterne dømt til livstid i Azkaban. Fjorten år senere var Bellatrix, Rodolfus og Radamsus blant de fengslede dødseterne som brøt seg ut av fengselet og slo seg sammen med Fyrst Voldemort igjen. Familien DeMons blir ansett som noen av Voldemorts mest lojale tilhengere. Rodolfus DeMons. Rodolfus DeMons er en fiktiv person fra bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Rodolfus er gift med Bellatrix DeMons, og er bror til "Radamsus DeMons". De to brødrene var med på tortureringen av Frank og Alinda Langballe sammen med Bellatrix og Bart Kroek jr., en torturering som førte til at Frank og Alinda ble sinnssyke. Roldolfus blir møtt for første gang av leserne i bok nummer 4 med navn. Alle de tre DeMonsene var tidligere fengslet i Azkaban inntil de rømte sammen med flere andre dødsetere. Ved slutten av "Harry Potter og Føniksordenen" er Bellatrix skyldig i at Sirius Svaart dør i slaget i mysterieavdelingen i Magidepartementet. Nær slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen" finner Harry Potter og Albus Humlesnurr en lapp som er signert R.A.S.. Noen har tydet disse initialene til å bety «Rodolfus og Bellatrix», mens andre har tydet det til å stå for «R.A.B.»astan Lestrange (Rabastan er det engelske navnet til Radamsus, og R.A.S. var R.A.B. i den samme boken. Den norske oversettelsen oversatte initialene til R.A.S. og i den siste boken ble det avslørt at brevskriveren var Sirius' bror, Regulus, som var tidligere dødseter. Se også. DeMons, Bellatrix Medlemmer av Føniksordenen. Dette er en liste over medlemmer av Føniksordenen, en fiktiv orden som beskrives i bøkene om "Harry Potter" av J. K. Rowling. Abriam Humlesnurr. Abriam Humlesnurr er bror til Albus Humlesnurr og var medlem av den originale besetningen av Føniksordenen. Abriam blir såvidt nevnt i "Harry Potter og Ildbegeret": Albus Humlesnurr forteller Harry Potter og Gygrid at Abriam ikke brydde seg om fæle brev han hadde mottatt etter å ha blitt dømt for å ha utført upassende trylleformler mot en geit. Ikke mye annet er kjent om personen annet enn at han er rar og muligens ikke er lese- og skrivekyndig. Abriam er bartender ved Galthodet i Galtvang, som avslørt av J.K. Rowling i et intervju. Hun ga først hint om dette i "Harry Potter og Føniksordenen", da Harry merket en sterk lukt av geiter i baren. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" ser Harry ham sammen med Mundungus Styrfeder, som virker som om han har stjålet diverse objekter fra Grimolds Plass 12. Dette til tross for at Sirius Svaart har fortalt Harry at Mundungus er utestengt på livstid fra Galthodet for å ha fornærmet Abriam, og at Abriam har veldig god hukommelse. Abriam blir også sett på slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen", da han er tilstede i sin brors begravelse. I Harry Potter og dødstalismanene redder han Harry, Ronny og Hermine idet de er i ferd med å bli tatt til fange av dødsetere i Galtvang, og det viser seg også at det går en hemmelig gang fra Galthodet inn til Galtvort, nærmere bestemt til nødvendeligrommet. Da skolen senere blir angrepet av Voldemorts styrker, evakueres de fleste elevene som ennå ikke har nådd myndighetsalder (og diverse elever som har nådd myndighetsalder, men ikke vil være med å kjempe) vekk fra skolen gjennom denne gangen. Selv om han ikke blir omtalt som Abriam, er bartenderen i Galthodet nevnt av og til av Albus Humlesnurr som en kilde til informasjon. Da Tom Venster kom tilbake til Galtvort for å be Humlesnurr om en lærerjobb omtrent ti år etter at han forlot skolen, viser Humlesnurr at han har uventede kunnskaper om Vensters møter på Galthodet. Han forklarer denne kunnskapen ved å si at han er «venn med de lokale bartenderne». Rakel Rummelfiold fortalte Harry at da hun ble intervjuet for en stilling ved Galtvort på Galthodet, og like etter at hun (uten å vite om det) hadde gitt profetien som involverte Harry og Fyrst Voldemort til Albus, ble de avbrutt da den «besynderlige bartenderen» kom stormende inn i rommet sammen med Severus Slur. Severus påsto han hadde gått seg vill i trappen. Arabella Figg. Arabella Doreen Figg passer på Harry Potter i hemmelighet mens han er hjemme hos Familien Dumling. Hun blir først nevnt som «Fru Figg», en dame som passer på unge Harry i "Harry Potter og De vises stein" mens Dumlingene er borte og Harry ikke får være med. Selv om hun er flink til å framstå som en gomp, er Fru Figg faktisk en av de heldigste futtene i magikerverdenen. Hun gjør det godt i handel med blandingsrasekatter og kataparder, kattenes magiske variant. Fru Figg tilhører også Føniksordenen og fungerer som Humlesnurrs forbindelse med gompene. I "Harry Potter og Føniksordenen" hjelper hun Harry Potter etter at hun og hans søskenbarn Dudleif Dumling blir angrepet av to desperanter, og velger dette tidspunktet for å avsløre overfor Harry at hun er satt til å passe på ham. Da Magidepartementet prøver å få Harry utvist fra Galtvort på grunn av at han brukte magi mot desperantene, er det Fru Figgs vitnemål overfor Heksingatinget som fører til at Harry kan fortsette studiene sine. Hun avslører også overfor Harry at hun med vilje gjorde Harrys opphold hos henne ubehagelige slik at Dumlingene skulle fortsette å sende ham til henne. I følge er futter faktisk ikke i stand til å se desperanter. Fru Figg var imidlertid vant til de negative følelsene hun fikk av disse skapningene, og kunne derfor vitne på Harrys vegne foran heksingatinget uten at det var mened, selv om hun antakeligvis løy om at hun kunne se desperantene. I filmene spilles hun av Kathryn Hunter. Dedalus Dølg. Dedalus Dølg er trollmann, medlem av Føniksordenen, og en av vaktene som hjalp Harry Potter å rømme fra hjemmet til Dumlingene. Harry husker også Dølg som en som bukket til ham utenfor en butikk en gang. Harry møtte Dølg i Den lekke heksekjel i "Harry Potter og De vises Stein", og han kan bli sett i den scenen i filmen. Dølg blir av Minerva McSnurp beskrevet slik: «der har det alltid skortet på vettet», etter at han, natt til 1. november 1981 feiret Voldemorts fall ved å skyte stjerneskudd over Kent. Dølg bruker en fiolett dress med matchende flosshatt, og hatten har en liten blomst i bremmen. Dorte Merkelin. Dorte Merkelin blir introdusert til leserne igjennom et fotografi av den originale gjengen i Føniksordenen. Hun ble drept av Fyrst Voldemort personlig, et mål på hvor viktig hun var i kampen mot ham. Edgar Beining. Edgar Beining ble drept sammen med mesteparten av sin familie. Gygrid så på familien Beining som en av de beste magikerfamilien av tiden, og Alastor Bister sa at «han var en stor trollmann». Edgars niese, Susanne Beining, er en Håsblåsjente i Harry Potters årstrinn. Siden Susanne Beining er halvblods, må Edgar være fullblods. Elifas Dogger. Elifas Dogger er tilstede da en flokk svartspanere kommer til Harry Potter for å hjelpe ham å rømme til Grimold Plass 12. Elifas skriver en nekrolog om Humlesnurr i Aftenprofeten i Harry Potter og Dødstalismanene. Emmelin Vals. Emmelin Vals er en heks med prektig utseende, og en av vaktene som følger Harry Potter å rømme fra Dumlingene til Grimold Plass 12. Hun har på seg et smaragdgrønt sjal. Hun ble drept av dødsetere sommeren 1996 etter at Severus Slur har gitt dødseterne informasjon om hvor hun holdt til. I følge Kornelius Bloeuf, den nylig avsatte Magiministeren, i en samtale med gompenes statsminister, var mordet på henne vemmelig. Frank og Alinda Langballe. Frank og Alinda Langballe er foreldrene til Nilus Langballe, en student i Griffing ved Galtvort i samme årskull som Harry Potter. Frank og Alinda ble torturert til sinnssykdom av en gruppe dødseters ledet av Bellatrix DeMons, noe som førte til at Nilus måtte bo hos sin bestemor mens foreldrene ble sendt til St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader, hvor de har vært siden. Dette ble beskrevet som en av tidenes mest forferdelige kriminelle handlinger, spesielt siden Alinda og Frank var veldig populære. Frank var en av de beste svartspanere Magidepartementet hadde, men han husker ingenting nå, og er sinnssyk. Nilus og hans bestemor Augusta Langballe besøker Frank og Alinda i feriene. I "Harry Potter og Føniksordenen", gir Alinda Nilus et tyggegummipapir under hans besøk rundt juletider, og Nilus putter papiret i lomma, selv om bestemoren hans sier at han skal kaste det, og at han har mange slike hjemme. Betydningen av dette tyggegummipapiret er debattert, men debatten har nylig stilnet av etter et intervju med Rowling, der hun sier at hendelsen ikke har noen større betydning mot plottet i bøkene. Franks tryllestav ble brukt av Nilus mens han gikk på Galtvort, helt til den brakk i "Harry Potter og Føniksordenen", da han var med i kampen i Magidepartementet. Det er antatt at Frank er noen få år eldre enn Jakob og Lilly Potter, selv om Rowling ikke har bekreftet dette. Marlene McMester. Marlene McMester (død 1981)blir introdusert for leserne gjennom et fotografi av den originale gjengen i Føniksordenen. Hun ble drept av dødsetere (sammen med hele familien sin, to uker etter at fotografiet ble tatt. Hvem familien består av får vi ikke vite). I følge Gygrid var hun en av de beste heksene på den tiden. Mundungus Styrfeder. Mundungus Styrfeder er en person i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Styrfeder ble såvidt nevnt i "Harry Potter og Mysteriekammeret" da Arthur Wiltersen forteller at han forsøkte å forhekse ham mens han hadde ryggen til, og igjen i "Harry Potter og Ildbegeret" da Arthurs sønn,Perry Wiltersen, forteller at han krevde kompensasjon for et tolvroms telt med boblebad som ble ødelagt under VM i rumpeldunk, selv om han faktisk hadde sovet inne i en frakk som var satt opp med teltstenger under turneringen. Albus Humlesnurr nevner ham også som en del av den «gamle gjengen», en henvisning til den første sammensetningen av Føniksordenen som i bok nr 4 bør settes sammen igjen. Styrfeder forblir usett inntil kapittel nr to i "Harry Potter og Føniksordenen". Han ble satt til å passe på at Harry Potter ikke ble angrepet, men Styrfeder forlot sin plikt for å utføre tvilsom handel med heksekjeler. Mens Styrfeder var borte angrep en desperant sendt av Venke Dolorosa Uffert Harry og Dudleif, noe som (nøyaktig etter Ufferts plan) førte til at Harry måtte bruke en skytsverge. Dette ga Styrfeder en velfortjent overhaling av Arabella Figg. Selv om Styrfeder er kriminell, er han veldig lojal overfor Humlesnurr, som tilsynelatende har fått ham ut av trøbbel en gang. Humlesnurr stoler nok på ham til å inkludere ham i Føniksordenen. Styrfeder blir beskrevet som en «kort, tykk, ubarbert mann som er hjulbent, har langt, stritt, rødbrunt hår og blodskutte øyne som gir ham et sorgfullt uttrykk likt en basset hound». Han røyker pipe som utsteder skyer av grønn røyk som lukter merkverdig likt brente sokker. Medlemmer av Føniksordenen har blandede følelser for Styrfeder – særlig Molly Wiltersen, som misliker den konstante tvilsomme oppførselen hans sterkt. Hun misliker også tanken på at en delvis kriminell person er med i gruppen. Ingen kan derimot nekte for at han er nyttig, siden han har kontakter i den litt mer tvilsomme delen av det magiske samfunnet. Disse kontaktene har gjort at han kunne selge Fred og Frank Wiltersen utstyr som de trengte for å utvikle Wiltersens Wærste, og at han har kunnet få greie på ting Føniksordenen ellers ikke ville fått greie på. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" tar Harry Styrfeder på fersken mens han forsøker å selge det som tidligere var Sirius Svaarts eiendom (som nå tilhører Harry etter at Sirius døde). Harry forsøker å ta kveletak på Styrfeder, men heldigvis for ham greier han å stikke av før Harry kan gjøre noe virkelig ubehagelig. I løpet av bokens handling blir det avslørt at Styrfeder har solgt forfalskninger av Anti-Mørk Magi utstyr og til slutt blir kastet i Azkaban for å ha gitt seg ut for å være en imferie (en slags zombie) under et slurvete ran. De fleste av medlemmene i Føniksordenen virker som om de nekter å vedkjenne seg Styrfeder etter dette, siden ingen av dem løfter en finger for å redde ham ut av fengselet. Flere fans tror at en av tingene Styrfeder stjal fra Grimold Plass 12 var en av Voldemorts syv malacruxer (halskjedet som Harry og Humlesnurr letet etter i grotten). Dette fordi en medaljong som ikke kunne åpnes ble nevnt i "Harry Potter og Føniksordenen". Dette bekreftes i den 7. og siste boka i Harry Potter-serien, Harry Potter og Dødstalismanene. Nestor Bindebolt. Nestor Bindebolt er en figur fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Han er medlem av Føniksordenen og jobber som svartspaner. Han blir beskrevet som en høy, skallet mann av afrikansk avstamming med gullringer og en ørering. Nestor Bindebolt ble første gang introdusert i "Harry Potter og Føniksordenen", og han jobbet da som dobbeltagent for Føniksordenen innenfor Magidepartementet. Han var ansvarlig for letingen etter Sirius Svaart, men siden han visste at Svaart var uskyldig gav han Departementet falsk informasjon om at Svaart befant seg i Tibet. Bindebolt kjente Jakob Potter, men han var ikke med i den originale Føniksordenen. Bindebolt var en av dem som meldte seg frivillig til å hente Harry Potter fra Dumlingene og bringe ham til Grimolds plass 12. Bindebolt deltok i slaget i Mysteriedepartementet og beviste der at han var en dyktig duellant siden han klarte å sloss mot to dødsetere på en gang. Likevel ble han såret av Bellatrix DeMons. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" har Bindebolt kommet seg igjen etter skadene han pådro seg i kampen i Mysteriedepartementet, og han jobber nå undercover som en sekretær på statsministerens kontor, til statsministerens beskyttelse. I filmene blir han spilt av den britiske skuespilleren George Harris. Nymfadora Dult. Nymfadora Dult (død 2.mai 1998) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Dult var en svartspaner, som var spesielt begavet i kunsten å forkle seg, siden hun var en Metamorf-magus. Hun foretrakk å bli kalt Dult, siden hun ikke kunne utstå fornavnet sitt. Dult var spesielt vennlig mot Harry Potter, Hermine Grang og Gulla Wiltersen. Mange fans har konkludert med at hennes rolle i serien er spesielt å opptre som Gullas storesøster, siden Gulla er den eneste jenta i en familie med syv barn. Dult moret seg med å mane frem uvanlige forkledninger i gompeverdenen. Dult kom seg gjennom svartspanerskole mye takket være sin eksepsjonelle evne til å forkle seg. Hennes andre evner som svartspaner var ikke eksepsjonelle, kanskje spesielt siden hun er så klumsete. Hun var nyutdannet svartspaner første gang Harry møter henne, i begynnelsen av "Harry Potter og Føniksordenen". I løpet av de siste scenene i "Harry Potter og Føniksordenen", hjelper Dult Galøye Bister, Sirius Svaart, Remus Lupus og Nestor Bindebolt i slåsskampen mot dødseterne i magidepartementet, og hun blir skadet i løpet av kampen og besvimer. Bister prøver å få liv i henne igjen, men hun forblir ubevisst, og fraktes til St. Mungos hospital. Hun returnerer i løpet av de siste sidene i boken sammen med Galøye Bister, Remus Lupus og noen av medlemmene i familien Wiltersen for å konfrontere Wiktor Dumling vedrørende hans behandling av Harry i Hekkveien 4. I løpet av "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir Dult stasjonert i Galtvang, og får i oppgave å passe på Galtvort. Harry observerer at hun oppfører seg uvanlig; deprimert, sjelden smilende og sjelden vennlig. Det blir antydet at hun oppfører seg slik på grunn av Sirius Svaarts død, og Harry spekulerer på om hun kanskje føler seg delvis skyldig for at han døde, eller kanskje hun tilogmed var forelsket i ham. Etter Albus Humlesnurrs død får Harry greie på hva som var grunnen til denne merkelige oppførselen, nemlig at Remus Lupus nekter henne å være forelsket i ham. Grunnen til dette er at Lupus mener hun fortjener en mann som er yngre, og «hel» (Dette betyr sannsynligvis at han mener at hun fortjener noen som "ikke" er en varulv). De blir imidlertid sett sammen, mens de holder hender, i Humlesnurrs begravelse. Da har hun gjort håret sitt rosa igjen, noe som antyder at hun ikke lenger er deprimert. Skytsvergen hennes skiftet også form i "Harry Potter og Halvblodsprinsen". Det blir ikke beskrevet i boken hva den var før, men den er nå blitt stor, hårete og har fire bein, sannsynligvis en varulv, som signifikerer hennes dype følelser for Remus Lupus. Det kan alternativt være en stor hund, som var Sirius for da han animaget seg om til et dyr. I Harry Potter og døstalismanene er Dult blant dem som får Harry trygt til Hiet. Hun viser Harry er glitrende ring og det viser seg at hun giftet seg med Remus Lupus i løpet av sommeren. Hun er i parti med Ronny og er nest sist i Hiet. Det blir etter hvert avslørt at Lupus og Dult venter et barn sammen, noe Lupus ikke viser stor begeistring over. Han er redd for at å gifte seg med Dult var et feiltrinn og spør heller om han kan være med Harry på hans oppdrag. Harry setter ham på plass og sier en haug med ting om at han burde bli hos barnet og Dult og at han var en feiging som heller stakk av enn å bli med kona si. Lupus' frykt er at barnet skal tenke på ham som en dårlig far. Harry påpeker at ingen vil tenke slik om faren eller moren sin. Lupus går tilbake til Dult og hun føder en gang på vårparten. Dult skulle egentlig være hjemme med lille Teddy, men valgte å kjempe i slaget ved Galtvort fordi hun ikke ville være uvitende hjemme. Hun leter desperat etter Lupus. Senere finner Harry både Lupus og Dult døde, ved siden av Fred Wiltersen. Det kan tyde på at hun ble drept av Dødseteren Dolohov, siden han var den som sist kjempet med Remus Lupus. I epilogen får vi vite at det går bra med Teddy Lupus og at han har et forhold til Fleur og Rulles datter. Nymfadora Dults familietre. Nymfadora er datter av Andromeda Svaart, som er søskenbarnet til Sirius Svaart. Nymfadora er selv søskenbarnet til Draco Malfang. Nymfadora ble også gift med Remus Lupus og fikk barnet Teodor Lupus Sirius Svaart. Figg, Arabella Eye in the Sky. "Eye in the Sky" er den sjette progrockutgivelsen fra Alan Parsons Project, og ble utgitt i juni 1982. Låtene på dette albumet er innenfor flere forskjellige stilarter, fra funky til lyriske og tungt orkestrert. Albumomslaget er grønt med et bilde av Horus' øye og utgivelsen er sammen med etterkommeren "Ammonia Avenue" det mest solgte av Alan Parsons Project. Utgivelsens mange vokalfremførelser er fremført av Eric Woolfson, David Paton, Chris Rainbow, Lenny Zakatek, Elmer Gantry og Colin Blunstone. "Eye in the Sky" inneholder bandets meste kjente låt, som er tittelmelodien, med ledene vokal av Eric Woolfson. Denne låten nådde blant annet 3. plass på lista Billboard Hot 100. "Eye in the Sky" inneholder også det kjente instrumentalverket "«Sirius»", som i senere tid har blitt mye brukt i sportsarrangementer i USA. Den mest kjente bruken av låta er av basketballaget Chicago Bulls, som bruker den i det laget entrer banen. Låta blir også brukt i samme setting av Nebraska Cornhuskers, Iowa State Cyclones, NFL–klubben Detroit Lions, den profesjonelle bryteren Ricky Steamboat samt av den engelske fotballklubben Manchester City FC. I Norge endte for øvrig utgivelsen opp som nummer elleve på VG-lista etter 14 uker. Erik Nord (1948). Erik Nord (født 17. juni 1948 i Amsterdam) er seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nord gav i 2004 ut boken "Kruttrøyk og fredspipe" hvor han kritiserte innføringen av røykeforbud på serveringssteder som ble iverksatt samme år. Nord har tidligere jobbet ved Norsk Regnesentral, og har doktorgrad i helseøkonomi fra Universitetet i Oslo i 1992. Ole Bråvoll. Ole Kristian Olsen Bråvoll (født 2. februar 1872 i Andebu, død 21. januar 1951) var lærer og folkeminnesamler. Han virket i Andebu og flere andre steder på Østlandet. Han hadde en stor interesse for lokal kultur og samlet på alt som kunne være av interesse om livet før i tiden, om livet i bygda før i tiden, om seder og skikker, om gamle ord og vendinger i Andebu-målet. Bråvoll er begravet ved Ottestad kirke i Stange. Elever i Griffing. Dette er samling av fiktive elever i huset Griffing i bok- og filmserien Harry Potter. Alliken Spunt. Alliken Spunt er en fiktiv person fra Harry Potter-bøkene. Hun var en 7. klassing da Harry gikk i 5. klasse og var da jager på Griffings rumpeldunklag. Hun var også med i Humlesnurrlegionen. Angelika Johnson. Angelika Johnson (født sent i oktober, 1977), er en fiktiv person fra J.K. Rowlings bøker om "Harry Potter". Hun er en høy, mørkhudet jente med langt, flettet hår, og hun er to år eldre enn Harry Potter. Hun har vært jager på Griffings rumpeldunklag siden sitt andre år ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og hun ble kaptein for laget i sitt syvende år ved skolen. I "Harry Potter og Ildbegeret" var hun blant personene som la sitt navn i ildbegeret for å kunne bli trekt ut som deltaker i Tretrollmannsturneringen. Hun ble imidlertid ikke utvalgt. I den samme boken ble hun spurt av Fred Wiltersen om hun ville være hans følge til juleballet, og hun godtok invitasjonen. De utgjorde litt av et par, og danset så energisk sammen at andre par på dansegulvet ga dem et stort område alene i frykt av å bli skadet. Laffen Styx har uttalt at han syns hun er ganske attraktiv, og han har tydeligvis forsøkt å overbevise henne om å gå ut med ham i flere år, uten suksess. Da Oliver Quist forlot Galtvort ble Angelika kaptein for Griffings rumpeldunklag, og hun beviste at hun var minst like krevende som den tidligere kapteinen. I de første tre filmene blir Angelika portrettert av Danielle Tabor, selv om hun blir feilkreditert i alle filmene som Danielle Taylor. I "Harry Potter og Ildbegeret" ble hun portrettert av Tiana Benjamin. Colon McMerk. Colon McMerk er elev i Griffing, og går i syvende klasse i bok nr. 6. Han blir introdusert for første gang på toget til Galtvort i bok nr. 6. Siden hans onkel kjenner statsministeren, blir han invitert til Snileklubben, sammen med Harry og mange andre. Han beskrives som storvokst, bedrevitende, og med stålullhår. Han forsøker å bli med på laget, og venter særbehandling fra Harry, som er kaptein. Det får han ikke, og taper for Ronny. Han hadde forsøkt året før, men lå da på sykestua etter et veddemål. Da Ronny blir forgiftet, blir det han som overtar som målvakt, siden han var nest best i uttaket. Han sjefer over alle, og vil stadig diskutere taktikk med Harry, noe som gjør Harry irritert. I løpet av hans første (og eneste) kamp, prøvde han å vise knakkerne hvordan den bruker, fordi han var misfornøyd. Dette ender med at han sender en klabb i hodet på Harry, som får brudd på skallen, og de taper kampen. Dette gledet Ronny, som kom tilbake kampen etter. Under julefesten til Snilehorn, går han med Hermine (som gjør det for å plage Ronny). I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir Colon McMerk er portrettert av Freddie Stroma. Frodrik og Dilton Fromm. Frodrik og Dilton Fromm er fiktive figurer i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Frodrik ble introdusert i "Harry Potter og Mysteriekammeret", mens Dilton ble introdusert i Harry Potter og Ildbegeret". Frodrik og Dilton er gompefødte magikere, og deres far er melkemann. Deres mor er ikke nevnt i noen av bøkene hittil. Frodrik ble veldig opprømt da han oppdaget at han var en magiker, og bestemte seg for å ta masse bilder som han skulle sende hjem til sin far. Harry Potter var på toppen av listen over ting han ønsket å fotografere. I "Harry Potter og Mysteriekammeret" fulgte Frodrik etter Harry over alt, og plaget ham stadig vekk. I den samme perioden ble han angrepet av en basilisk som ble sluppet ut av Mysteriekammeret. Harry var allerede mistenkt for å være grunnen til at basilisken var løs ved skolen, og mistanken ble sterkere da Frodrik ble angrepet, siden han var slik en plage for Harry. Frodrik ble bare forsteinet for han så slangen igjennom kameraet sitt. Han ble vekket igjen ved slutten av sitt første år ved Galtvort. Han dør senere under slaget på Galtvort Frodrik er i samme årskull som Gulla Wiltersen. Dilton er Frodriks to år yngre bror, og er i likhet med sin eldre bror i Griffing. Begge de to brødrene ble med i Humlesnurr-legionen, men ingen av dem var involvert i slåsskampen i magidepartementet. Dilton kom på det første Humlesnurr-legion-møtet i Galtehodet, men andreårsstudenter har ikke lov å bli med til Galtvang. Dette gjelder hvis man antar at reglene ikke er forandret etter Harrys tredjeår. En mulig forklaring er at Dilton ble smuglet ut av Galtvort av sin eldre bror. I "Harry Potter og dødstaliismannene" blir Frodrik med i kampen selv om han er mindreårig og må ha sneket seg inn. Han blir drept der. Hvordan det går med Dilton er ukjent. Jokum Finnimann. Jokum Finnimann er en fiktiv person i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Han er av irsk opprinnelse, har sandbrunt hår, og er i likhet med Ronny Wiltersen en stor fan av rumpeldunk. Han deler sovesal ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom med Harry Potter, Ronny Wiltersen, Nilus Langballe og sin beste venn Tommy Ding. Jokum er publikum ved VM i rumpeldunk sammen med familien Wiltersen og Harry, og heier selvsagt med Irland, som spiller mot Bulgaria. Han har også en ganske kraftig aksent. Han forteller i løpet av "Harry Potter og De vises stein" at hans mor er en heks, og at hans gompefar ikke fant ut av det før de ble gift. Jokum går på juleballet sammen med Lavendel Bruun, og syns at Parvati og Padma Patil er de peneste jentene i årskullet. Etter å ha blitt påvirket av "Aftenprofeten" stolte ikke Jokum helt på Harry ved begynnelsen av deres femte år ved skolen, noe som førte til spent stemning i sovesalen, i timene og i oppholdsrommet. Han endret imidlertid oppfatning etter å ha lest Harrys intervju i "Kleggen", og kom siden til sitt første (og eneste) møte i Humlesnurr-legionen. Mot slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen" har Jokum en høylytt krangel med sin mor angående hennes ønsker om å fjerne ham fra Galtvort. Hun sier seg til slutt enig i at han kan få være igjen til Albus Humlesnurrs begravelse. Katti Bull. Katti Bull er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Hun er ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og går i årskullet over Harry Potter. Hun ble med på Griffings rumpeldunklag som jager i sitt andre år ved skolen (Harrys første år), opprinnelig som reservespiller. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" er Katti det eneste gjenværende medlemmet av rumpeldunklaget slik det var da Harry ble med i sitt første år, og hun anbefaler Harry ikke å diskriminere nye spiller til fordel for gamle når de skal ha prøvespilling for å få være med på laget, men holde like prøver for alle. Hun gjør en utmerket prøvespilling, og blir med på laget som jager sammen med Gulla Wiltersen og Distel Robertson. Senere på året prøver Draco Malfang i hemmelighet å bruke Katti som budbringer av et forhekset halskjede til Albus Humlesnurr, slik at det tar livet av ham. Hun er under befaliusforbannelsen, og mottar smykket fra madam Rosmerta, som også er forhekset. Halskjedet veksler hender inne på jentetoalettet i Rosmertas pub i Galtvang, og Katti går mot Galtvort for å levere det da hun rører det og blir forhekset. Heldigvis for henne berører hun det med så lite hud som er mulig gjennom et lite hull i votten sin, men hun blir forhekset på en forferdelig måte likevel. Hadde hun berørt smykket med mer hud hadde hun sannsynligvis dødd. Hun tilbringer det meste av resten av året på St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader. Tommy Ding tar over som jager på Griffings rumpeldunklag mens Katti ligger på sykehus, men Katti returnerer før den siste kampen mot Ravnklo, og hjelper Griffing med å vinne rumpeldunkpokalen for tredje år på rad. Laffen Styx. Laffen Styx (på engelsk "Lee Jordan") er en fiktiv person fra bøkene om Harry Potter, skrevet av forfatteren J. K. Rowling. Laffen Styx er en nær venn av Fred og Frank Wiltersen, en morsom og humoristisk fyr, mørkhudet og har rastafletter. Han er kommentator på rumpeldunkkampene på Galtvort. Laffens kommentarer er partisk rettet mot Griffinglaget. Eksempelvis kan han ikke unngå å rette sine kommentarer mot Griffing-jageren Angelina Johnson, om hvor en fantastisk god jager hun er, og at hun er «ganske attraktiv» også. I tillegg klarer han ikke å la være å påpeke Smygardlagets juksing, som faktisk er sant. Etter at Laffen Styx forlater skolen i bok fem, overtar Sakarias Smutt og Lulla Lunekjær som kommentator. I Harry Potter og Dødstalismanene er han gjest i bryllupet til Fleur og Rulle. Der danser han med Gulla Wiltersen og viser også stor interesse for de franske jentene. Han leder også radioprogrammet Potter-vakt som gir informasjon om Voldemort som Magidepartementet og Aftenprofeten holder tilbake. Programmet sprer også håp og tro og gir råd om hvordan man holder seg trygg. For å høre på programmet må man ha et passord. De to passordene som er blitt brukt var Albus og Galøye. Programmet har hatt besøk av: Remus Lupus, Fred og Frank Wiltersen og Nestor Bindebolt Han kjemper i slaget ved Galtvort og kommer fra det uskadet. Lavendel Bruun. Lavendel Bruun er en person i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Hun studerer ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i samme årskull som Harry Potter, og er i Griffinghuset. Hun er en nær venn av Parvati Patil, og liker stort sett de samme fagene som henne; Clairvoyanse med Rakel Rummelfiold, og også Stell av magiske vesener når de har vikaren professor Gnureplank. Lavendel var følget til Jokum Finnimann på juleballet som blir avholdt i forbindelse med Tretrollmannturneringen i "Harry Potter og Ildbegeret". Under svertekampanjen til Magidepartementet mot Harry Potter i "Harry Potter og Føniksordenen" er Lavendel en av de mange som velger å tro på Magidepartementet. Senere blir hun med i Humlesnurr-legionen, og skifter syn på om Voldemort har returnert eller ikke. Lavendel deler soverom på Galtvort med Hermine Grang og Parvati Patil. Lavendel får vite om at kaninen hennes, Fluff, er død i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban". Siden Fluff ble drept av en rev, og hun fikk nyheten den samme dagen som Rakel Rummelfiold hadde forutsagt at den tingen hun var mest redd for ville skje, har Lavendel vært overbevist om at Clairvoiance, og Rummelfiold, er oppriktig. Hermine derimot, påpekte at Lavendel bare fikk "vite" om at Fluff var død den 16. oktober, og at det ikke faktisk "hendte" den dagen, pluss det faktum at siden nyheten var et sjokk for henne, kunne hun ikke ha fryktet det. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir det avslørt at Lavendel er forelsket i Ronny Wiltersen, som hun gir kjælenavnet «Ronne-Ponne», og de begynner å gå ut sammen (selv om Rummelfiold i løpet av tredjeåret sa til Parvati at hun skulle «passe seg for den rødhårete mannen»). Forholdet mellom Lavendel og Ronny kan kanskje mer beskrives som «konstant klining» enn et faktisk forhold. Lavendel blir også veldig sjalu over hvor oppmerksomme Ronny og Hermine er på hverandre. I begynnelsen av forholdet mellom Ronny og Lavendel snakker ikke Hermine med ham, men etterhvert som de to blir venner, blir Lavendel mer og mer paranoid, og tror at hver gang Ronny og Hermine er sammen (selv om Harry også er der), pønsker de på noe. Til slutt dumper Lavendel Ronny etter at hun ser ham komme ut av guttesovesalen sammen med Hermine. Harry hadde faktisk vært der sammen med dem, men han hadde på seg usynlighetskappen. Ronny, på sin side, er ikke spesielt skuffet. Han er faktisk ganske fornøyd med at han ikke trengte å dumpe henne på grunn av at hun begynte å bli litt for klengete, og at han begynte å bli lei av at hun alltid skulle være sammen med ham. Det siste vi hører fra Lavendel, er at hun i Slaget om Galtvort, i Harry Potter og Dødstalismanene, blir bitt av Fenris Vargar. Likevel er det grunn til å tro at hun ikke er blitt varulv, siden Vargar var i menneskeskikkelse. Oliver Qvist. Oliver Qvist er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Han er kaptein for Griffings rumpeldunklag ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i de tre første bøkene, helt til han sluttet ved skolen i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban". Qvist var veldig besluttet på at han skulle vinne rumpeldunkcupen ved skolen, og hadde et velfortjent rykte på seg om at han krevde litt vel mye av laget. Han syntes det var viktigere at laget vant enn at de hadde det bra, og gjorde ting som å kreve at de trente i øsende regn, og fortalte Harry at han måtte «få tak i snoppen eller dø i forsøket». Da Harry ble med på laget som den yngste speideren på hundre år, trodde han pokalen var så godt som vunnet. På grunn av uheldige sammentreff feilet Griffinglaget å vinne cupen de første to årene; Harry var bevisstløs på sykestuen i den siste kampen det første året, og rumpeldunkcupen ble avlyst det etterfølgende året på grunn av åpningen av Mysteriekammeret. Harrys tredje år ved skolen vant Griffing endelig cupen. Qvist opptrådte kort det neste året, da han fortalte at han nå spilte som reserve på rumpeldunklaget Puddlemere United. Han ble etterfulgt som kaptein på Griffinglaget av Angelica Johnson, og som keeper på laget av Ronny Wiltersen. Ronny vurderte å høre med Puddlemere United om Oliver var drept, for Angelica opptrådte som om hun kanaliserte sjelen hans. Parvati Patil. Parvati Patil er en mørkhåret jente i J.K. Rowlings bøker om Harry Potter. Hun blir beskrevet av Tommy Ding som «den peneste jenta i vårt årskull», sammen med sin tvillingsøster Padma Patil, en Ravnklostudent. Parvati blir spilt av Sitara Shah i filmen "Harry Potter og Fangen fra Azkaban", og ble spilt av Shefali Chowdhury i "Harry Potter og Ildbegeret". Parvati var med Harry Potter til juleballet, siden jenta Harry var forelsket i, Cho Chang, skulle gå sammen med Fredrik Djervell. Parvati hadde på seg en sjokkrosa penkutte, og hadde flettet gull i håret. Parvati og tvillingsøsteren hennes ble senere med i Humlesnurr-legionen. Hun deler soverom på Galtvort med Hermine Grang og Lavendel Bruun. Parvati har mange venner, blant annet bestevenninnen Lavendel Bruun. Hun blir ofte trøtt og lei når Lavendel går ut med Ronny Wiltersen i "Harry Potter og Halvblodsprinsen", fordi hun, i likhet med Harry, hele tiden må være tilstede mens Ronny og Lavendel kliner. Parvatis favorittfag er clairvoiance med Rakel Rummelfiold, selv om hun også liker stell av magiske vesener når de har vikaren professor Gnureplank. Parvati og søsteren Padmas navn og utseende i filmene antyder at de er av indisk opprinnelse. Patil er et vanlig etternavn i staten Maharashtra i India. Parvati er navnet på en hinduistisk gudinne. Romilda Vamm. Romilda Vamm (født ca 1982) er en figur fra bokserien "Harry Potter" av J.K. Rowling. Hun har langt, sort hår, mørke øyne og en markert hake. Da handlingen i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" utspiller seg gikk hun fjerdeåret ved Galtvort, i Griffinghuset. Dette betyr at hun begynte på skolen det året handlingen i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban utspiller seg. Romilda er forelsket i kjendisen Harry Potter igjennom den sjette boken, men i motsetning til andre personer som har hatt en kjendisforelskelse i ham (som Frodrik og Dilton Fromm og Gulla Wiltersen) gjør hun drastiske ting for å oppnå hans gunst. Hun introduserer seg selv til Harry på Galtvortekspressen, og inviterer ham til å sitte med gjengen sin i hennes kupè, uten å vise antydninger til at Nilus Langballe og Lulla Lunekjær får sitte sammen med dem, da hun anser disse for «ukule». Harry er lojale mot vennene sine og avslår invitasjonen. Senere det året forsøker hun å lure Harry til å drikke en kjærlighetseliksir, men selv om han tar imot sjokoladene hun har fylt med eliksiren, er han smart nok til ikke å spise dem. Flere måneder senere spiser Ronny Wiltersen sjokoladene ved en feil, og han blir stormforelsket i Romilda, noe som tvinger Harry til å ta med Ronny til Professor Snilehorn for å få motgift. Tommy Ding. Tommy Ding er en fiktiv person fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Han er elev i Griffing, i samme år som Harry Potter, og det blir beskrevet at han er høyere enn Ronny Wiltersen. Han er flink til å tegne og forfalske signaturer. Han deler sovesal ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom med Harry Potter, Ronny Wiltersen, Nilus Langballe og Jokum Finnimann, der sistnevnte er Tommys beste venn. Tommy kommer fra en gompefamilie, noe som bevises ved at han er fan av fotballaget West Ham United. Han har ikke peiling på hvilke fag han skal velge i sitt tredje år, og lukker simpelthen øynene og peker med tryllestaven på vilkårlige fag på listen. J.K. Rowling avslørte på sin nettside at Tommy vokste opp sammen med moren og stefaren, da hans biologiske far forlot familien da Tommy var ung. Han har vokst opp sammen med flere halvbrødre og halvsøstre. Da Tommy fikk brevet som inviterte ham til Galtvort, lurte moren på om faren kanskje hadde vært en magiker. Sannheten, som familien aldri oppdaget, er at Tommys far ble drept av dødsetere da han nektet å slå seg sammen med dem. Tommy skulle egentlig få vite dette i løpet av skolegangen sin, men Rowling fjernet informasjonen i et tidlig utkast av "Harry Potter og Mysteriekammeret". Tommy er bestevenn med Jokum Finnimann, men ulikt Jokum, tror Tommy at Harrys påstand om at Voldemort har returnert i løpet av deres femte år ved Galtvort er sann, og han blir også med i Humlesnurr-legionen. Han ser på Parvati Patil og hennes tvillingsøster Padma Patil som de peneste jentene i deres årskull. Mot slutten av "Harry Potter og Føniksordenen" begynner Tommy å gå ut med Gulla Wiltersen, men de splitter lag før slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen". Ifølge Hermine var forholdet deres «ganske vaklende i lang tid», men deres endelige brudd var antagelig forårsaket av en misforståelse fremkalt av at Harry Potter drakk Felixir. Harry begynner å gå ut med Gulla i "Halvblodsprinsen". I "Halvblodsprinsen" blir også Tommy reservejager på Griffings rumpeldunklag etter Katti Bulls ulykke med et halssmykke. I Harry Potter og dødstalismanene er han på rømmen fra detpartementet på grunn av at han er gompefødt. Han er da sammen med blant annet Teodor "Teddy" Dult, som blir drept. Klotak som hjelper Harry til å stjele fra Flirgott. Og noen til. Han blir tilslutt fanget sammen med Harry, Ronny, Hermine og Klotak, de blir ført til Malfanghus hvor de blir satt til fange i kjelleren. Der kommer Noldus og redder ham, Herr Olivander, Lulla Lunekjær, Klotak, Harry, Ronny og Hermine. Jakob Sirius Potter. Jakob Sirius Potter er født i 2005 og barnet til Gulla og Harry Potter. Han begynner på Galtvort i 2016 da han blir valgt til en Griffing. Han har en lillebror (Albus Severus Potter) og en lillesøster (Lilli Lulla Potter). Han elsker å erte lillebroren sin med at han kanskje kommer i Smygard, noe lillebroren ikke liker noe særlig. Elever i Håsblås. Dette er samling av fiktive elever i huset Håsblås i bok- og filmserien Harry Potter. Ernst Maltmann. Ernst Maltmann er en fiktiv person i "Harry Potter"-bøkene, som er skrevet av J.K. Rowling. Han er student ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, i samme årskull som Harry Potter. Han blir prefekt i sitt femte år ved skolen, og blir også ofte sett på som en god kandidat for topptillitsmann i framtiden. Han blir beskrevet som en standhaftig gutt, og han sier at familien hans nedstammer fra ni etterfølgende generasjoner av fullblods magikere. I løpet av "Harry Potter og Mysteriekammeret", mistenker Ernst Harry for å være arvingen etter Salazar Smygard, spesielt etter at Julius Finkenfjær blir angrepet. Etter at Hermine Grang møter den samme skjebnen innser imidlertid Ernst at Harry ikke er ansvarlig, og sier unnskyld. I "Harry Potter og Ildbegeret" har Ernst et "Støtt Fredrik Djervell" merke som blinker "Harry Potter er en dritt" om han trykket på det. Harry og Ernst sluttet å prate med hverandre en stund, men de hadde skværet opp en stund etter den første oppgaven. I "Harry Potter og Føniksordenen" ble Ernst prefekt. Han var også blant de få Galtvortstudentene som trodde på Harrys og Humlesnurrs påstander om at Voldemort hadde kommet tilbake, og gikk tilogmed så langt at han holdt en offentlig deklarasjon om at Harry snakket sant på toget på vei til skolen. Senere i boken ble han med i Humlesnurr-legionen, og han var en av studentene som kom Harry til unnsetning ved slutten av året. Han taklet presset med UGLE-eksamenene ved å studere mellom 8 og 10 timer om dagen, og en stund hadde han den irriterende uvanen at han forhørte andre om deres studievaner. Hans harde arbeid og bestemthet betalte seg i "Harry Potter og Halvblodsprinsen", da det viser seg at Ernst var den eneste eleven fra Håsblås som fikk god nok karakter i Eliksirer til å kunne fortsette til ØGLE-eksamen (noe som betyr at han må ha oppnådd minst en «B», som står for "Bedre enn ventet", eller kanskje også en «S», for "Strålende"). Harry beskriver Ernst som pompøs i enkelte sammenhenger, og hans oppførsel har også vært ganske pretensiøs, men også som en han vanligvis kommer overens med. Ernst på sin side, virker som om han har forstått at Harry er til å stole på, han har trodd det verste om Harry mer enn en gang i de tidligste bøkene, og det har vist seg å ikke stemme hver gang. Igjennom "Harry Potter og Føniksordenen" er han en av Harrys sterkeste tilhengere. Fredrik Djervell. Fredrik Djervell er en fiktiv karakter i J.K. Rowlings romanserie Harry Potter. Han kunne virke som et fløtefjes (innbilsk og arrogant). Han var til å begynne med Galtvorts eneste forkjemper i tretrollmannsturneringen (fra Harry Potter og Ildbegeret), men ettersom Harry Potter ble valgt som den fjerde forkjemperen, ble han ikke lenger alene om å kjempe for Galtvort. Djervell introduseres for andre gang i Harry Potter og Ildbegeret, da han og hans far reiser med samme flyttnøkkel som Wiltersene, Hermine Grang og Harry Potter til finalen i VM i rumpeldunk. Djervell gikk på Galtvort, i huset Håsblås. Han var kaptein og speider på Håsblås' rumpeldunklag. I Harry Potter og fangen fra Azkaban spilte han mot Harry Potter og Griffings lag. Under kampen kom en masse desperanter til kampen, og Harry Potter ble satt ut av spill av disse. Djervell greide å ta snoppen. Da han fant ut hva som hadde skjedd med Potter, ønsket han at kampen skulle annulleres, men dette skjedde aldri. Harry Potter har i hele Harry Potter og Ildbegeret et svært anstrengt forhold til Djervell, da Cho Chang, en Ravnkloing Potter er forelsket i, ikke bare blir med Djervell på Juleballet, men også blir kjæresten hans. Djervell og Potter viser seg raskt å være de sterkeste deltakerne i tretrollmannsturneringen, og klarer til slutt å klamre seg fast til tretrollmannspokalen, som det viser seg er omgjort til en flyttnøkkel av Fyrst Voldemort. De kommer til en kirkegård der Voldemort og hans tjener, Petter Pittelpytt venter på dem. Pittelpytt dreper Djervell ved hjelp av Avada Kadavra, (denne formelen ble brukt av fyrst Voldemorts egen stav, derfor kom Djervell ut av staven senere) en av de tre utilgivelige forbannelsene. Fredrik Djervell blir spilt av Robert Pattinson i alle hans opptredener i HP filmene. Hanna Abom. Hanna Abom er en fiktiv figur i "Harry Potter"-bøkene. Hun går på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i samme årskull som Harry Potter og har blondt hår som hun har satt opp i musefletter. I sitt femte år ble Hanna prefekt for Håsblåshuset. Hun ble også med i Humlesnurr-legionen. Hennes nærmeste venner er Ernst Maltmann og Julius Finkenfjær. Hanna gir uttrykk for at hun er en menneskekjenner. Da Ernst Maltmann mistenkte at Harry var arvingen etter Salazar Smygard, var hun skeptisk til dette, og sa at Harry hadde «alltid virket så snill». Under jakten på Sirius Svaart det påfølgende året hadde hun en teori om at Sirius kunne forkle seg som en blomstrende busk. Hun heiet på Fredrik Djervell tidlig i Tretrollmannsturneringen, og hadde tilogmed på seg et av merkene Draco Malfang hadde laget som vekslet mellom å vise "Støtt Fredrik Djervell – den ekte Galtvort-forkjemperen", og "Potter er en dritt". På tross av dette var hun fortsatt på godfot med Harry, Ronny og Hermine. Hanna er ganske nervøs, og i løpet av sitt femte år ved skolen var hun så nervøs på grunn av UGLE-eksamen at hun fikk nervøst sammenbrudd i Urtologitimen og måtte få et beroligende middel av Pussi Pomfrit. Hun ble også observert mens hun leste en bunke bøker fra biblioteket i et vanvittig tempo. Hun var imidlertid også en av de mange som hjalp Harry mot Draco Malfang, Vincent Krabbe og Grylius Gurgels bakholdsangrep på Galtvortekspressen. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" ble hennes mor drept av dødsetere. I "Harry Potter og Dødstalismanene" gjenforenes hun med HL og kjemper side om side med dem. Hun og Jokum Finnimann blir reddet av Harry under et angrep. I epilogen har hun giftet seg med Nilus Langballe og jobber på Den lekke heksekjel Man antar at Hannas foreldre er gomper, basert på en side med notater J.K. Rowling såvidt viste fra under TV-programmet «Harry Potter and Me» i 2001, men dette er ikke bekreftet i bøkene, og har sannsynligvis endret seg siden det ville være usannsynlig at dødseterne tok livet av gomper. I rulleteksten på filmen "Harry Potter og Mysteriekammeret" blir hun feilaktig listet opp som Hannah Hufflepuff. Henny Smith. Henny Smith er en fiktiv person i Harry Potterbøkene. Han blir bare nevnt som et medlem av Håsblås. Julius Finkenfjær. Julius Finkenfjær er en person i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Han er student i Håsblåshuset ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og går i samme klassetrinn som Harry Potter. Julius skulle egentlig gå på Eton College, før han oppdaget at han var en trollmann i 11års alderen. Det er sannsynlig, ut ifra hans engelske dobbeltnavn (Finch-Fletchley), hans planer om å gå på den anerkjente (og veldig dyre) skolen Eton, samt noen av hans personlige egenskaper, at han kommer fra en snobbete familie i overklassen. Noen Harry Potter-fans tror han er homofil, siden han var den eneste mannlige figuren i serien som uttrykte at han hadde sansen for Gyldeprinz Gulmedal. I "Harry Potter og Mysteriekammeret" var Julius en av de «gompefødte» elevene som ble forsteinet av basilisken. Harry Potter ble tidlig i boken anklagd for å ha sendt en slange mot Julius under en duell mot Draco Malfang. Det hele var en misforståelse, da Harry egentlig fortalte slangen at den skulle holde seg unna Julius, men siden ingen av de andre elevene forstod ormtunge, trodde de han egget slangen mot Julius isteden. Da Julius senere på året ble forsteinet, ble den allerede etablerte mistanken om at det var Harry som hadde sluppet løs basilisken forsterket. For, som enkelte av elevene ved skolen var enige om, Harry hadde jo allerede bevist at han mislikte Julius ved å sende slangen mot ham i duellklubben. I sitt femte år ved skolen ble Julius med i Humlesnurr-legionen. Sakarias Smutt. Sakarias Smutt er en figur fra J.K. Rowlings bok- og filmserie "Harry Potter". Han er elev ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i huset Håsblås. Han spiller også jager på husets rumpeldunklag. I den femte boken gjenkjenner Harry Smutt såvidt fra en tidligere rumpeldunkkamp, noe som forteller at Smutt kom på laget senest i løpet av sitt andre år, siden rumpeldunk ble avlyst i Harrys fjerde år ved skolen. Smutt blir med i Humlesnurr-legionen i "Harry Potter og Føniksordenen", men var en av de i gruppen som uttrykte sterkest skepsis mot Harrys krav. Han går ett år under Harry på skolen. Hermine Grang innrømmer etterhvert ovenfor Harry at den eneste grunnen til at hun inviterte ham med i legionen var fordi han overhørte henne da hun inviterte Ernst Maltmann og Hanna Abom, og at hun ikke liker ham noe særlig hun heller. Senere i året er Smutt imidlertid like ivrig på flere leksjoner i legionen som de andre medlemmene. Fred og Frank Wiltersen likte aldri Smutt etter at han oppførte seg dårlig i det første møtet til legionen på Galthodet. De forhekset ham bak ryggen hans på det første legionmøtet, og uttrykte at de ikke visste om de tålte det om Håsblås slo Griffing i rumpeldunk det året. Det hendte faktisk, siden både Harry og de selv var bannlyste fra laget. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" er Smutt kommentator på noen av rumpeldunkkampene. Hans spydigheter mot Griffinglaget er imidlertid høyst upopulær. Dagen etter Albus Humlesnurrs død ser Harry at Smutt blir eskortert bort fra skolen av sin far. Han er ikke tilstede under Humlesnurrs begravelse heller, noe som antyder at familien Smutt ikke er blant Humlesnurrs største tilhengere. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen", når Harry og Humlesnurr er og besøker et minne gitt fra Husnissen Hokla, møter de en gammel dame ved navn Hespetra Smutt. J.K. Rowling har ikke sagt noe om at de er i familie, men omstendihetene er ganske tilfeldige. Hespetra sier hat hun er etterkommer av Helga Håsblås, og er sannsynligvis en Håsblåsing selv. Og som Snilehorn selv har sagt, pleier valg av hus å gå i familie, og Sakarius Smutt er i huset Håsblås. Susanne Beining. Susanne Beining er en fiktiv person kjent fra bokserien om Harry Potter skrevet av J.K. Rowling. Hun er elev på samme klassetrinn som Harry Potter, men oppholder seg i huset Håsblås på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. I Harry Potter og Halvblodsprinsen blir hennes tante Amelia Beining drept av Voldemort. Red Red Wine. «Red Red Wine» er en sang opprinnelig skrevet og innspilt av Neil Diamond og laget cover først av Tony Tribe og så av den britiske reggae-gruppen UB40 som gjorde den til en mega-hit. Sanger handler om en som forgjeves drikker for å glemme sin store, men tapte kjærlighet. Versjoner. Diamonds versjon ble bare nr 63 på Billboard Hot 100 listen i 1968. Sangen ble gitt ut på albumet "Just for You" fra 1967, som også inneholdt «Girl, You'll Be a Woman Soon». Samme året laget Jimmy James and The Vagabonds en coverversjon for det britiske markedet og denne ble nr 36 der. Tony Tribe, en jamaicansk sanger spilte inn en reggae-influert versjon allerede i 1969, og denne ble nr 46 på de britiske hitlistene. I 1970 laget Vic Dana en versjon som også kom inn på listene. Tidlig i 1972 sang countrysangeren Roy Drusky inn en versjon som nådde toppplassering. UB40 laget sin coverversjon til albumet "Labour of Love". Bandet kjente på denne tidspunktet angivelig til bare Tony Tribes versjon, og deres versjon framstår som en lettere reggae-aktig sammenlignet med Diamonds rolige, akustiske ballade. UB40s versjon gikk til topps på de britiske listene i september 1983 og fikk en 34. plass i USA i mars 1984. En nyutgivelse av UB40 i 1988 gikk til topps. Senere har det blitt laget en rekke andre versjoner av sangen. Elever i Smygard. Dette er samling av fiktive elever i huset Smygard i bok- og filmserien Harry Potter. Blaise Zabini. Blaise Zabini er en fiktiv person i bok- og filmserien Harry Potter, som er skrevet av J.K. Rowling. Han er elev ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, i huset Smygard, og han går i samme årskull som Harry Potter. Blaise er en mørkhudet gutt med et pent utseende, og han har en mor som er berømt for å være vakker. Hans mor har blitt enke syv ganger (hver gang under mistenkelige omstendigheter, og hver gang arvet hun alle eiendelene til sine avdødde ektemenn). Det er ikke kjent hvilken av de syv ektemennene, hvis noen, som er Blaises far. Zabini blir beskrevet som ekstremt forfengelig, og som de andre smygardelevene i sitt årskull, har han store fordommer mot gompefødte magikere. J.K.Rowling avslørte under et intervju at Zabini var den smygardingen i Harrys "Stell Av Magiske Vesener"-klasse som, i likhet med Harry og Nilus Langballe, kunne se dystraler. Derfor må Zabini ha sett noen dø en gang i livet. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" er Blaise en av elevene som blir invitert til lunsj på Galtvortekspressen av Horatsion E. F. Snilehorn, da Snilehorn ser seg om etter potensielle medlemmer av sin «snileklubb». Blaise består tydeligvis testen, for han fortsetter å motta invitasjoner til Snilehorns fester gjennom skoleåret. Han gir ikke inntrykk av å ha noe særlig til overs for de andre medlemmene av klubben, i alle fall ikke hvis kommentarene han slenger til Draco Malfang i løpet av togturen er ment alvorlig. Allikevel fortsetter han å takke ja til invitasjonene, og kommer på Snilehorns fester. Selv om Blaise synes Gulla Wiltersen er søt, sier han til Draco at han ville aldri rørt en «ekkel liten blodsviker» som henne uansett hva som skulle skje. Før bok 6 kom ut var den eneste informasjonen man hadde om Blaise at han var en elev ved Smygard, og i Harrys årskull. Som et resultat av dette var Blaises kjønn og lojalitet sterkt debattert mellom fans, og både mannlige og kvinnelige versjoner av personen ble tegnet og offentliggjort av fans, men siden han syntes at Gulla var "søt", er det naturlig å tenke at han er en gutt. Grylius Gurgel. Grylius Gurgel (født i 1980) er en figur i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Han er en av vennene til Draco Malfang, som han for det meste dilter etter og gjør tjenester for. Bøkene gir inntrykk av at Gurgel har en noe lav intelligens, og at han for det meste utnytter at han er kraftig bygd til å bølle med andre studenter eller å skremme vekk de som truer Malfang. Gurgel blir vanligvis nevnt i bøkene sammen med Vincent Krabbe, som er en av Gurgels venner, og som dilter etter Malfang på samme måte som Gurgel. Gurgel blir vanligvis fremstilt som den dummeste av de to. Hans far er dødseter. Gurgel startet i 1. året ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom sammen med Malfang og Krabbe i 1991. I "Harry Potter og Føniksordenen" ble han også medlem av inkvisitorialtroppen til Venke Dolorosa Uffert. I slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen" føler Krabbe og Gurgel seg noe forlatt, etter at lederen deres, Malfang, stikker av sammen med Halvblodsprinsen. Marcus Flint. Marcus Flint er en fiktiv figur fra J.K. Rowlings bokserie om "Harry Potter". Han er kaptein på Smygards rumpeldunklag i løpet av Harrys tre første år ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Harry beskriver Flint som at han ser ut som om han har trollblod i årene. Flint og Griffings rumpeldunkkaptein Oliver Quist opptrer som om de misliker hverandre like sterkt, etter som «håndtrykkene» deres før kampene vanligvis ender opp med å bli forsøk på å knekke hverandres fingre. Marcus Flint er sjetteårsstudent i Harrys første år ved skolen, og er fortsatt ved skolen to år senere, da han egentlig burde ha vært ferdig med skolen. Forfatter J.K. Rowling bortforklarte dette ved å si at han strøk på eksamen. Milly Bylling. Milly Bylling er en figur fra "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Hun går i Harry Potters år ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, i huset Smygard. Harry har uttalt at hun minner ham om et bilde han så i Gyldeprinz Gulmedals bok "Huskestue med hekser". Bylling var medlem av Inkvisitorialtroppen i Harrys femte år ved Galtvort. I sitt andre år ved skolen forsøker Hermine Grang å ikle seg Millys utseende ved hjelp av Polyksir og et hår hun har tatt fra Millys kutte. Håret viser seg imidlertid å ha tilhørt Millys katt, noe som får Polyksiren til å slå feil ut, og Hermine står igjen med et utseende lik en katts. Hun må i etterkant tilbringe tid på sykestuen, siden eliksiren ikke er ment for å skifte utseende til et dyr. Hermine duellerte også mot Milly i duellklubben til Gulmedal tidligere samme året. Det hele endte med at Milly angrep Hermine fysisk heller enn å bruke magi. Det var under denne duellen at Hermine stjal håret fra Millys kutte. I Harry Potter og Føniksordenen er det Milly som fanget Hermine da Hun og Harry skulle prøve å få kontakt med Sirius, Milly holdt henne ikke akkurat komfurtabelt. Milly skal ha, etter boken et firkantet utseende. Petrea Parkasen. Petrea Parkasen er en fiktiv person i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Hun blir ofte sett på som Draco Malfangs «andre halvdel», og de to har romantiske følelser for hverandre. Petrea Parkasen var Draco Malfangs date ved Juleballet i "Harry Potter og Ildbegeret", og hun var veldig bekymret da en hippogriff «ødela» armen hans i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban". På togturen i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" har Draco hodet sitt på Petreas fang mens hun strøk ham gjennom håret med et selvtilfreds uttrykk som om hun trodde de fleste ville gitt hva som helst for å bytte plass med henne. I "Harry Potter og Føniksordenen" ble hun med i inkvisitorialtroppen til Venke Dolorosa Uffert. Hun forsikret seg om at hun gjorde livene til medlemmene av Humlesnurr-legionen sure. Hun var grunnen til at Harry Potter nesten ble utvist, og at Albus Humlesnurr nesten ble arrestert. Hun var den som tok med seg medlemslista til Humlesnurr-legionen fra Nødvendeligrommet. Parkasen kan ofte sees sammen med Draco Malfang, Vincent Krabbe, Grylius Gurgel og Blaise Zabini. Hun kan også ofte sees mens hun håner og ler av andre, sammen med andre jenter fra Smygard. De hånet Hermine Grang ofte, men ble stumme og sjalu da hun dukket opp på juleballet overveldende pen, og sammen med den internasjonale rumpeldunkspilleren Viktor Krumm. Parkasen ga også Rita Slita falsk og forferdelig informasjon om Harry Potter, Hermine Grang og Gygrid. Da Parvati Patil støttet Nilus Langballe, ertet Parkasen henne, og hun skrek brutale bemerkninger om Fredrik Djervell, Cho Changs tidligere kjæreste, da Cho og Harry var på date. Petrea Parkasen opptrådte i filmen Harry Potter og Fangen fra Azkaban, der hun ble spilt av Genevieve Gaunt. Røsli. Røsli er en fiktiv figur som opptrer i J.K. Rowlings romaner om Harry Potter. Røsli var kaptein på Smygards rumpeldunk-lag i femte bok om Harry Potter. Røsli er stor og bredskuldret og er født i 1977 eller 1978. Han var ofte på kanten Fred og Frank Wiltersen som dyttet ham inn i et forsvinningsskap. De fant ham igjen i do i 5. etasje. Han var med på å holde Harry, Ronny, Hermine, Gulla, Lulla og Nilus innesperret på Ufferts kontor, siden han var medlem av inkvistorialtroppen hennes. Han misliker gompefødte trollmenn og kaller dem grumser (det menes urent blod). Røsli har ufine taktikker innen rumpeldunk og har gitt de andre lagene en del frikast. Folk har antatt at hans foreldre er dødsetere. Vincent Krabbe. Vincent Krabbe er en fiktiv karakter i bok- og filmserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Han er student i Smygardhuset ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og er sammen med Grylius Gurgel og Draco Malfang stort sett hele tiden. Krabbe er stor, har gorillaarmer og er kummeklipt. Han er veldig slem og veldig dum, og adlyder Malfangs minste vink. I "Harry Potter og Føniksordenen" ble han medlem av inkvisitorialtroppen til Venke Dolorosa Uffert. Det blir av og til stilt spørsmål ved Krabbe og Gurgels personligheter av leserne, siden studenter i Smygard blir beskrevet som ambisjonsrike. Begge er maktsyke, noe som også blir verdsatt i Smygard, samt at de sannsynligvis ikke ville passet i noen av de tre andre husene ved Galtvort. De er også begge inkompetente, og strøk på U.G.L.E.-eksamen i Forsvar mot Svartekunster. Krabbe og Gurgels fedre er dødsetere. I slutten av "Harry Potter og Halvblodsprinsen" føler Krabbe og Gurgel seg noe forlatt, etter at lederen deres, Malfang, stikker av sammen med Halvblodsprinsen. Krabbe dør i "Harry Potter and the Deathly Hallows", da han brenner inne i sin egen flammeformel i Nødvendeligrommet. Heiko Hunger. Heiko Hunger (født 24. juni 1964 i Sebnitz) er en tidligere kombinertløper og skihopper som først representerte DDR og senere Tyskland. Hans beste plasseringer som kombinertløper var en fjerdeplass i lagøvelsen under VM i 1984 samme år vant han også sitt eneste verdenscuprenn i karriéren på hjemmebane i Oberwiesenthal, året senere i 1985 ble han nummer fire på normaldistansen og nummer fem i lagkonkurransen under VM i Seefeld. Som hopper vant han bronsemedalje med det samlede tyske laget under VM 1991 i Val di Fiemme sammen med Jens Weißflog, Dieter Thoma og André Kiesewetter. Under OL i 1992 endte han på femteplass med det tyske laget i lagkonkurransen og endte på sjuendeplass individuelt. Han la opp som utøver det samme året. Elever i Ravnklo. Dette er samling av fiktive elever i huset Ravnklo i bok- og filmserien Harry Potter. Cho Chang. Cho Chang er en fiktiv person i J.K. Rowlings romanserie om "Harry Potter". Hun er et år eldre enn Harry Potter, og blir beskrevet som veldig pen og populær. Chang er speider for Ravnklos rumpeldunklag, og hennes favorittrumpeldunklag er Tutshill Tornadoene. Navnet hennes tyder på at hun er av øst-asiatisk opprinnelse, sannsynligvis fra Korea eller Kina. Chang ble spilt av Katie Leung i den fjerde Harry Potter-filmen, "Harry Potter og Ildbegeret". Chang er Harrys første forelskelse, selv om ting til slutt skjærer seg mellom dem. Harry møter Chang for første gang i løpet av sitt tredje år ved Galtvort, på en rumpeldunkkamp. Han legger merke til at hun er en «veldig pen jente», noe som får magen hans til å «oppføre seg merkelig». Bortsett fra et par små bemerkninger i løpet av kampen har de lite med hverandre å gjøre. I løpet av Harrys fjerde år utvikler forelskelsen hans seg. De sier hei til hverandre under VM i rumpeldunk, og senere spør han henne om hun vil være dansepartneren hans på juleballet. Fredrik Djervell, en av de andre konkurrentene i Tretrollmannsturneringen, har imidlertid kommet ham i forkjøpet, og Chang og Djervell ender opp med å gå ut sammen inntil Djervell blir myrdet av Petter Pittelpytt på Fyrst Voldemorts ordre mot slutten av boken. Selv om Chang og Djervell går ut sammen, er Chang fortsatt hyggelig mot Harry: For eksempel nekter hun å gå med merkene Draco Malfang har laget, som veksler mellom å vise «Støtt Fredrik Djervell, den ekte Galtvort forkjemperen» og «Potter er en dritt», et faktum Harry Potter er veldig takknemlig for. I begynnelsen av Harrys femte år ved skolen, overrasker Chang ham ved å lete ham opp flere ganger og forsøke å starte konversasjoner. Uheldigvis for Harry er ikke disse forsøkene særlig vellykkede. Den første gangen hun kommer bort til ham, er han dekket med stinksaft fra Nilus Langballes Gufsulus gufsletonia. Den andre gangen hun forsøker å prate med Harry, ender hun opp med å krangle med Ronny Wiltersen om rumpeldunklag isteden. Da hun blir invitert til å være med på møtene til Humlesnurr-legionen, tar hun med seg Marietta Eggelkam og blir med, selv om foreldrene deres anbefaler dem å være på Venke Dolorosa Ufferts side. Chang blir med fordi Harry er læreren, og fordi hun er fast bestemt på å sloss mot Voldemort etter det som hendte med Fredrik Djervell året før. Som legion-medlem har hun imidlertid både oppturer og nedturer. Hun greier å frambringe en ekte skytsverge, formet som en svane, men hun blir også nervøs og har en slem vane med å rote til trylleformlene sine når Harry er i nærheten. Harry og Chang deler et kyss under en misteltein kort tid før jul, og på Valentindagen har de en date i Galtvang, men Harrys udugelighet med å takle Changs sorg over det som hendte med Djervell, hennes sjalusi over Harrys vennskap med Hermine Grang og hans generelle uerfarenhet i kjærlighetsanliggende forsurer opplevelsen. Etter at Marietta sviker Humlesnurr-legionen, blir hun påvirket av forbannelsen Hermine har plassert på pergamentet der alle medlemmene av legionen har signert. Hun får kviser på panna som staver «Snik», og de viser seg å være umulige å fjerne. Da Harry håner Marietta for at hun svek legionen, forsvarer Chang henne, irritert over det hun ser på som Hermines «skitne triks». Dette kjølner forholdet mellom Harry og Chang vesentlig. Etter Sirius Svaarts død, innser Harry at hans følelser for Chang har avtatt, muligens på grunn av hans endrede verdenssyn. Mot slutten av Harrys femte år, avslører Gulla Wiltersen at Chang går ut med Gullas eks-kjæreste, Mikkel Kroken. Harrys eneste reaksjon er at han innser at det ikke er vondt i det hele tatt. Chang er såvidt med i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" da Harrys får øye på at hun gjemmer seg for ham på Galtvortekspressen, og senere nevner i en konversasjon med Ronny at de har falt litt fra hverandre. Siden Chang er et år eldre enn Harry, og derfor forlater Galtvort etter Harrys sjette år ved skolen, er det tvilsomt at hun har noen stor rolle i bok 7, om noen i det hele tatt. Likevel kommer hun inn gjennom portalen fra Abriams (Humlesnurrs bror) sin pub til nødvendighetsrommet for å kjempe ved Harrys side. Da Harry spør sine venner fra ravnklo om de vet noe om Ravklos diadem og Lulla svarer at det er borte tilbyr Cho seg å vise Harry statuen av Rasla Ravnklo på deres oppholdsrom til sterke protester fra Gulla. Lulla viser Harry veien, og det står ikke mer om Cho. Rowling bekreftet i et TV-intervju at Cho giftet seg med en gomp Lilly R. Mercury. Hun er datter av Albert Runcorn(Harry Potter and the Deathly Hallows). Marietta Eggelkam. Marietta Eggelkam er en fiktiv person fra bokserien om "Harry Potter", som er skrevet av J.K. Rowling. Hun er datter av madam Eggelkam som arbeider i Magidepartementet. Hun var med i Humlesnurr-legionen, men svek gruppen ved å fortelle Professor Venke Dolorosa Uffert om gruppen. Dette resulterte i lilla kviser over hele ansiktet som formet ordet "Snik" grunnet en våde Hermine Grang la på pergamentet alle som var med i Humlesnurr-legionen skrev under på. Marietta var på kontoret til Albus Humlesnurr for å sladre på legionen, noe som ville ført til at Harry Potter ville blitt utvist fra Galtvort, men Nestor Bindebolt sendte en misminneformel på henne slik at Harry ble reddet. Humlesnurr tok på seg ansvaret for gruppen, og ble forsøkt tvunget til Azkaban. Roger Davidsen. Roger Davidsen er en fiktiv person i "Harry Potter"-bøkene, skrevet av J.K. Rowling. Han er kaptein, og jager, på Ravnklos rumpeldunklag. Han hadde den misunnelsesverdige oppgaven å få følge Fleur Delacour til juleballet som ble arrangert i forbindelse med Tretrollmannsturneringen, men han var så opptatt med å stirre på henne at han neppe fikk nytt særlig mye av opplevelsen. Roger spurte speideren på laget sitt, Cho Chang, om hun ville gå ut med ham året etterpå, men hun takket nei til fordel for Griffingspeideren Harry Potter. Roger fikk en annen date, og ba henne med seg på den samme caféen som Harry og Cho dro til, og Cho forsøkte å bruke Rogers tilbud mot Harry for å gjøre ham sjalu. Tom Blom. Tom Blom er en fiktiv person i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Han går i Harry Potters årskull ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, i huset Ravnklo, og han er kompis med Michael Corner og Antonius Goldstein. Han ble medlem av Humlesnurr-legionen i "Harry Potter og Føniksordenen". Tom var ganske imponert over Hermine Grangs utførelse av en Variformel som egentlig er Ø.G.L.E.-nivå, og spurte henne om hvorfor hun ble sortert inn i Griffing og ikke i Ravnklo av Valghatten. Ombord i Galtvortekspressen ved slutten av sitt femte skoleår, er Tom en av elevene som hjelper Harry da Draco Malfang og vennene hans forsøker seg på et bakholdsangrep. Tom ble først introdusert i "Harry Potter og De vises stein" som den første eleven i Harrys årskull som ble sortert i Ranklo, og han virket til å være godt likt siden alle klappet og flere av dem reiste seg og håndhilste på ham da han satte seg. Han var tilstede i duelleringsklubben med Gyldeprinz Gulmedal i sitt andre år, og endte opp med en blodig nese. I det første møtet i Humlesnurr-legionen avslørte Tom at han var inne på kontoret til Humlesnurr året før, og at et portrett hadde fortalt ham at Harry Potter hadde tatt livet av en basilisk ved hjelp av et sverd som nå var på kontoret. Harry Potter bekreftet at det var sant, til gruppens store forbauselse. Tom blir også nevnt en gang i "Harry Potter og Halvblodsprinsen", da han spør professor Snilehorn hvorfor folk ikke drikker Felix Felicis-eliksiren hele tiden. Man får således vite at Tom Blom tar faget eliksirer på Ø.G.L.E.-nivå. Han skal også være Prefekt for Ravnklo. I en av skolebøkene J.K. Rowling skrev for Comic Reliefs veldedighet kan man se Toms navn som en av elevene som tidligere har lånt "Rumpeldunk gjennom tidene" fra biblioteket ved Galtvort. Hans navn og familielinje kan også sees i intervjuspesialen med Rowling, «Harry Potter and Me». Padma Patil. Padma Patil er en person fra Harry Potter-bøkene. Hun er Parvati Patils eneggede tvillingsøster, og går på Galtvort i samme årskull som Harry Potter, i huset Ravnklo. I "Harry Potter og Ildbegeret" deltok hun på juleballet som Ronny Wiltersens følge, etter at Harry hadde tryglet Parvati (som var Harrys følge) om at hun skulle finne en partner til Ronny. Padma var ikke veldig glad for at Ronny var partneren hennes, siden Ronny ikke ville danse med henne. Klassekameraten deres, Tommy Ding, var svært imponert over at Harry og Ronny hadde greid å få med seg de to peneste jentene i deres årskull på dansen, et utsagn Jokum Finnimann sa seg helt enig i. I "Harry Potter og Føniksordenen" blir Padma prefekt for Ravnklohuset. Hun blir også med i Humlesnurr-legionen sammen med søsteren Parvati. Navnene deres, og utseendet i filmene, tilsier at søstrene er av indisk opprinnelse. Patil er et vanlig etternavn i staten Maharashtra i India. På sanskrit betyr padma lotusblomst, som symboliserer renhet fordi den vokser i møkkete vann. Pernille Klarvang. Pernille Klarvang er en fiktiv person som gjør sin første opptreden i "Harry Potter og Mysteriekammeret" da Harry Potter og Ronny Wiltersen løper inn i henne mens de sniker seg rundt på Galtvort forkledt som Vincent Krabbe og Grylius Gurgel. Hun blir beskrevet som en mørkhåret prefekt fra Ravnklo, selv om hun er blond i filmen. Hun ikke blir spesifikt identifisert før senere i boken, etter at hun og Hermine Grang blir forsteinet av monsteret som er løst på skolen. Det blir senere antydet at Pernille vandret rundt på skolen den natten Harry møtte på henne for at hun skulle møte sin hemmelige kjæreste, Perry Wiltersen, en prefekt fra Griffing. Perry hadde låst seg inn på rommet sitt hele sommeren for å skrive brev til Pernille, noe søsknene hans moret seg stort over. Pernille Klarvang ble såvidt sett i filmen "Harry Potter og Mysteriekammeret" da Nesten-Hodeløse Nikk hilser på henne og Perry i gangen, og omtaler henne som «Frøken Klarvang». Pernille ble spilt av Gemma Padley i denne scenen. Helsefag. Helsefag er en samlebetegnelse for fagområder innenfor helsevesenet. Begrepet er særlig brukt innenfor norske høyskoler på de profesjonsutdanningene som tilbys der, eksempelvis sykepleie, vernepleie, reseptar, farmasøyt. Områder som psykologi og medisin kan også inkluderes i betegnelsen. Neptuns mørke flekker. «Den store mørke flekken», som nå er borte. På Neptun blåser det stormer som vises på bilder som mørke flekker. Disse viser seg å endre seg raskt. Romsonden "Voyager 2" observerte en stor, mørk antisyklon kaldt "Den store mørke flekken" da den passerte planeten i 1989, like stor i forhold til Neptun som «Den store røde flekken» i forhold til Jupiter. Den observerte også «The scooter» (siden den beveger seg rundt planeten på 16 timer) og dessuten flere lyse flekker. Observasjoner Hubble-teleskopet gjorde i 1994 viser imidlertid at den store flekken er borte, enten gått i oppløsning eller blitt dekket av den øvrige atmosfæren. Familien Malfang. Familien Malfang er en fiktiv familie i Harry Potter-bøkene. Lucifus Malfang. Lucifus Malfang er en fiktiv person fra J.K. Rowlings bokserie om Harry Potter. Levde helt til 1996 som overhode for sin fullblodsfamilie i Wiltshire. For tiden lever han i fengselet Azkaban. Det amerikanske bladet Forbes har Malfang på tolvteplass over mest velstående fiktive personer. I filmene om Harry Potter spilles Lucifus Malfang av Jason Isaacs. Bakgrunn. Lucifus Malfang er sønnen til Abraxas Malfang, som døde av dragekopper mens hans barnebarn, Oldimuss, ennå bare var et barn. Han er født i 1954, og fikk sin utdannelse ved Rare høyere skole for hekseri og trolldom, der han trolig møtte sin kone Narsissa, og mange andre smygardinger som senere ble dødsetere. Lucifus og Narsissa fikk senere en sønn, Draco Malfang. Han er gift med Narsissa Malfang og er faren til Draco Malfang. Han var også en av dødseterne under Voldemorts første regjeringstid, men hevdet at han hadde vært forhekset med befaliusforbannelsen, og ikke hadde noe annet valg enn å følge mørkets Mørkets Fyrste helt til han forsvant etter å ha forsøkt å drepe Harry Potter. I bok nr. 4 – Harry Potter og Ildbegeret avslører Harry Potter derimot at Lucifus Malfang fremdeles er en av Mørkets Fyrstes nærmeste støttespillere. Lucifus Malfang og Arthur Wiltersen er bitre uvenner. Lucifus er fullblods, og hater alle grumser (magiske personer med ikke-magiske foreldre), og mener de ikke er ekte trollmenn, og at de ikke er verdige å gå på Galtvort. Han misliker også sterkt alle som liker gomper, slik som herr Wiltersen med familie gjør. Allerede i Harry Potter og Mysteriekammeret havner Malfang i en krangel med Herr Wiltersen. Lucifus Malfang slipper også en gammel dagbok med minnet av Voldemort (eller Tom Dredolo Venster) i kjelen til Gulla Wiltersen utenat noen ser det. Dette fører til at basilisken som lever i mysteriekammeret blir sluppet fri, og mange på Galtvort blir skadet. Harry Potter klarer å komme på vrangsiden av Lucifus Malfang allerede i bok nr. 2 – Harry Potter og Mysteriekammeret. Da frigir han nemlig familien Malfangs husnisse Noldus ved å lure Lucifus til å gi ham klær, og i filmen prøvde han og drepe harry potter, man hørte at han sa Avada (Begynnelsen på mordforbannelsen Avada Kadavra (noe som egentlig er litt rart fordi Rowling har sakt at mordforbannelsen først ble nevnt i bok 4) men så ble harry reddet av Noldus. I Harry Potter og Føniksordenen vet Harry at Lucifus er en dødseter,og han blir sjokkert over å se at han fremdeles har så god innflytelse på departementet etter at han selv avslørte ham som dødseter. Daværende magiminister Kornelius Bloeuf var derimot totalt overbevist om at Harry var ubalansert, og trodde ham ikke. På slutten av Harry Potter og Føniksordenen leder Lucifus en gruppe dødsetere til Mysterieavdelingen, en del av magidepartementet i et forsøk på å få tak i en profeti som omhandler Harry Potter og Voldemort. Forsøket ble hindret av Harry Potter og flere andre medlemmer av Humlesnurr-legionen med hjelp fra Føniksordenen. Etter at han ble arrestert som følge av dette har Lucifus Malfang falt i unåde hos Voldemort Malfang benyttet også en befalius på Styriasn Pommer. I Harry Potter og Halvblodsprinsen blir Bloeuf tvunget til å se sannheten i øynene,og han blir erstattet av Rufus Grimst som arresterer Lucifus Malfang og sender ham til trollmannsfengselet Azkaban. Dette fører til at Draco tar farens plass i dødseternes rekker. Da er Lucifus bare glad for å sitte i Azkaban. Narsissa Malfang. Narsissa (Sissi) Malfang, født Svaart er en fiktiv figur i Harry Potter-serien, skrevet av J.K. Rowling. Det er ikke så mye informasjon som er gitt om henne i bøkene, annet enn hennes slektsskap. Hun ble født inn i familien Svaart, og er søskenbarnet til Sirius Svaart og Regulus Svaart, og søster til Bellatrix Svaart og Andromeda Svaart. Narsissa er også tanten til Nymfadora Dult. Narsissa er i tillegg gift med Lucius Malfang, og mor til Draco Malfang. Hun blir beskrevet som at det bestandig ser ut som om hun rynker på nesen, som om hun lukter noe som ikke lukter godt. Dette utseendet er sannsynligvis en følge av hennes nedsettende holdning til andre, en holdning hun deler med både sin ektemann og sin sønn. Hun blir også beskrevet som så «blek at det virker som om hun skinner i mørket, og det lange blonde håret strømmende ned ryggen hennes gir intrykk av en druknet person»[HP6]. Da husnissen Krynkel forlot Grimold Plass 12 på Sirius' «ordre», dro han til hjemmet til Narsissa Malfang, siden hun var det eneste tilgjengelige medlemmet av familien han fortsatt respekterte. Siden han var begrenset av husnissenes bånd til sin herre, kunne han ikke avsløre hvor hovedkvarteret til føniksordenen var, men han kunne hjelpe Narcissa å finne ut hvordan hun kunne lure Sirius ut av huset. Planen Krynkel og Narsissa la sammen, førte dessverre til den alt for tidlige døden på slutten av "Harry Potter og Føniksordenen". Narsissa Malfangs kjærlighet til sin ektemann og sønn er overraskende ærlig. Hun var knust da hennes ektemann ble etterlatt i Azkaban, og kom til Severus Slur sammen med sin søster Bellatrix for å be ham beskytte sin sønn fra Fyrst Voldemort. Hun greide å overbevise Severus til å inngå en ubrytelig avtale om å beskytte Draco. Det virkelige forholdet mellom Narsissa og Severus kan illustreres av kontrasten mellom Slurs generelt kalde og fjerne forhold med andre, og hans rolige og sympatiske samtale med Narcissa den kvelden han inngår den ubrytelige avtalen. Narsissa blir senere sett i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" mens hun handler nye kapper sammen med sin sønn. Hun og sønnen slenger bemerkninger til Harry og Hermine da de kommer inn i butikken. Harry og Draco starter nesten å duellere, men Narsissa avdramatiserer det hele ved å forlate butikken sammen med sin sønn. Hun prøvde å true Harry Potter mens hun sørget for at hennes sønn var trygg, men det er mulig hun var mye mer redd for Harry enn han var for henne. Narsissas lojalitet er mot sin ektemann og sin sønn, dødseterne, og dermed også Fyrst Voldemort. Det er derimot ikke kjent at Narsissa faktisk er en dødseter selv, siden ingen fortelling om ugjerninger fra hennes kant er nevnt i bøkene så langt. Draco Malfang. Draco Malfang (født 5. juni 1980) er en fiktiv person fra J.K. Rowlings bokserie om Harry Potter. Han er Harrys svorne fiende ved "Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom", og favoritteleven til Smygards husstyrer Severus Slur. I filmene om Harry Potter er det Tom Felton som har rollen som Draco Malfang. Familieforhold. Draco Malfang er eneste sønn av Lucifus Malfang og Narsissa Malfang. Første møte. Draco Malfang blir først nevnt i Harry Potter og De vises stein i kapittel 5, og ved navn i kapittel 6. Møtet finner sted i Diagonallmenningen inne i "Madam Malkins Gevanter for enhver anledning", og allerede da blir det tydelig at Draco og Harry Potter ikke kommer godt overens, mye takket være at Harry ikke forsto så mye av hva han sa. På den tiden, viste ikke Harry så mye om trollmannsverden, og derfor nikket han bare da Draco bablet i vei om Smygard, rompeldunk, og hannes meninger om skolen. Allerede da ble det bekreftet at han hatet gompefødte. De møtes senere på toget, da han, Krabbe og Gurgel dukker opp i kupèen til Harry og Ronny. Draco har da fått vite om hvem han er, og tilbyr seg å være Harry`s venn. Dette takker Harry nei til, mye takket være at Draco fornærmet Ronny, som Harry hadde blitt god venn med. Draco på skolen. Draco Malfang er elev ved "Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom", og går i Harry Potters klasse. Han gikk i faren sine fotspor, og i sitt 5. år blir han utnevnt til prefekt. Senere på året blir han medlem av inkvisitorialtroppen til Venke Dolorosa Uffert. Draco blir ikke nevnt blant de flinkeste elevene på skolen, men heller ikke blant de dårligste. Han får rollen som speider ved rumpeldunklaget til Smygard i sitt andre år, fordi faren kjøpte de nyeste sopelimene til hele laget. Han viser seg å være en ganske god spiller. Dødseter. Da Dracos far, Lucifus Malfang, blir arrestert i Harry Potter og Føniksordenen, viser Voldemort interesse for Draco. I Harry Potter og Halvblodsprinsen blir det antydet at Draco er blitt dødseter, og har fått dødseternes merke «tatovert» på armen. Selv om dette aldri blir bevist i boken, er det veldig mange indisier på at det stemmer. I filmen viser han frem merket han har fått til Humlesnurr. Draco får en viktig oppgave i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" da Voldemort beordrer ham å ta livet av professor Albus Humlesnurr, en oppgave han til syvende og sist feiler i å utføre (se Slaget ved Galtvort). Draco tilbringer mesteparten av skoleåret i den sjette boken med å reparere et forsvinningsskap i nødvendeligrommet slik at han kan skape en passasje mellom dette skapet og dets motpart i butikken Borgia og Brust. Denne passasjen bruker han til å slippe dødsetere inn på Galtvort. Selv om Harry bestandig har sett på Draco som ond, oppdager han at Draco står inne på Stønne-Stinas toalett og gråter i frykt for hva som vil skje med familien hans om han feiler oppgaven Voldemort har gitt ham. Det at Draco til slutt ikke greier å ta livet av en annen person, viser at han fortsatt er i besittelse av uskyldighet ifølge Humlesnurr. Det ble også avslørt i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" at Draco er begavet innen psykoblokk, noe Harry aldri har kunnet, og sannsynligvis aldri vil lære seg. Se også. Malfang Blackwater Park. "Blackwater Park" er det svenske progressiv death metal-bandet Opeths femte studioalbum. Det ble sluppet 27. februar 2001, og mange hevder at dette fortsatt er bandets mest suksessrike plate. Albumet fortsetter i samme spor som dets forgjenger "Still Life", hvor de blander progressiv metal med death metal og til en viss grad folkemusikk. Det finnes også en dobbel-CD-utgave av "Blackwater Park", hvor den første disken er den opprinnelige platen, og den andre disken består av to bonusspor og musikkvideoen til «Harvest». Ansatte og elever ved Beauxbaton. Denne artikkelen tar for seg ansatte og elever ved Beauxbaton, som er en fiktiv skole, i bok- og filmserien om "Harry Potter" av J.K. Rowling. Fleur Delacour. Fleur Delacour er en fiktiv person i Harry Potter-bøkene og er kvart lamia. Hun har sølvskimrende blondt hår og store mørkeblå øyne. Siden hun er delvis lamia, kan hun kaste sin trolldom over guttene så de forelsker seg i henne. Hun gikk på Beauxbaton, og ble skolens forkjemper i Tretrollmannsturneringen i 1994. I den andre prøven i turneringen ble Fleur angrepet av snaredrauger, og fikk ikke reddet lillesøsteren Gabrielle. Når hun sluttet på skolen begynte hun å jobbe i Flirgott for å «forbedere sin anglais». Der blir hun kjæreste med Rulle Wiltersen som hun forlover seg med, og etter hvert gifter seg med. "Fleur Delacour" er fransk for "Flower of the court", som igjen betyr noe slikt som "adelskvinne". I Harry Potter og Halvblodsprinsen er verken Gulla Wiltersen, Hermine Grang eller Fru Wiltersen så veldig begeistret over Fleur. Madame Maxime. Madame Olympe Maxime er en fiktiv person i bøkene om Harry Potter og rektor ved den franske magikerskolen Beauxbaton. Maximes foretrukne transportmiddel er en gigantisk, blå vogn som blir drevet av tolv bevingede hester. Olympe Maxime ble møtt for første gang i "Harry Potter og Ildbegeret", da hun og en del franske studenter kom til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom for å delta i Tretrollmannsturneringen. På grunn av sin uvanlige størrelse, ble det avslørt at hun var halv-jøtul. Hun benektet dette aggressivt. Gygrid flørtet med henne en stund, men hun ble forferdet da han tilsto at han var en halv-jøtul. De ble imidlertid involvert med hverandre igjen på slutten av boken. Hun blir nevnt i "Harry Potter og Føniksordenen" av Gygrid. Han forteller Harry Potter (figur), Ronny Wiltersen og Hermine Grang at Madame Maxime og han selv besøkte jøtuler i løpet av sommeren. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" er Madam Maxime blant de som gir Albus Humlesnurr en siste respekt i begravelsen. "Olympe" er fransk for Olympus, fjellene der de greske gudene bodde; noe som kan referere til hennes størrelse og imponerende utseende. "Maxime" kommer fra det latinske ordet "maxima", som betyr størst. Familien Potter. Familien Potter er en fiktiv familie fra Harry Potter-bøkene. Jakob Potter. Jakob Potter (født 27. mars 1960) er en fiktiv figur i "Harry Potter"-serien av bøker, som er skrevet av J.K. Rowling. Han er avdød far til Harry Potter, og ektemann til Lilly Potter. Jakob blir beskrevet i bøkene med hasselnøttbrune øyne, en litt lengre nese enn Harry, men ellers det samme tynne ansiktet, de samme hendene, litt hår som står opp i nakken, og omtrent den samme høyden som Harry. Han gikk på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom ca mellom 1971 og 1978, der han var bestevenn med Sirius Svaart, Remus Lupus og Petter Pittelpytt. Sirius kom opp i en konflikt med sine egne foreldre og flyttet dermed inn hos Jakob og hans familie. Familien behandlet Sirius som en «andre sønn», et utsagn som tilsier at Jakob var enebarn. Severus Slur beskriver Jakob som ekstremt arrogant, men han ble mer voksen da han begynte å bli ferdig med skolen. Scener fra Jakobs tid ved Galtvort har vist ham mens mobber Slur, som var i samme årskull. Jakob hadde som vane å forhekse de som irriterte ham, og var flinkere i magisk duellering enn Slur, selv om Slur var erfaren og flink med mørk magi. Etter å ha sett Slurs minne om Jakob i en tanketank, er Harry enig med Slur om at faren var arrogant. Jakob var en flink student og speider på Griffings rumpeldunklag. Han var kjent for å leke med en gullsnopp da han ikke var på kamp eller trening, mest for å vise seg. Han hadde også en vane med å buste til håret sitt for å gjøre det bustete. Da han var ved Galtvort møtte han sin fremtidige kone Lilly Eving. Lillys foreldre ble omtalt som veldig glade da de oppdaget at Lilly var en heks, men hennes søster, Petunia, var derimot ikke glad. Jakob var ikke topptillitsmann da han gikk sitt siste år ved Galtvort. Mesteparten av tiden da de gikk på skolen så Lilly på Jakob som en arrogant dust, men han ble mer moden etter hvert, og hun endret oppfatning av ham og ble forelsket. Jakob drodlet Lillys initialer under en eksamen i sitt femte år, men samtidig viste Lilly at hun mislikte ham sterkt, og uttrykte avsky for at han oppførte seg bøllete mot Slur. J.K. Rowling har avslørt at «Jakob arvet masse penger, og behøvde ikke en godt betalt jobb». Han og Lilly ble svartspanere etter skolen. Jakob og Lilly fikk en sønn som de ga navnet Harry den 31. juli 1980. De var også med i en organisasjon som het Føniksordenen, som var dannet av og for magikere som ønsket å slåss mot Fyrst Voldemort og hans dødsetere. Denne organisasjonen ble dannet og ledet av Albus Humlesnurr. Humlesnurr ble gitt en profesi av Rakel Rummelfiold om at en gutt som ble født en gitt tid skulle bekjempe mørkets fyrste. Voldemort ble fortalt om profesien av Severus Slur, og bestemte seg for hvem som passet beskrivelsen. Jakob og Lilly greide å stikke av fra angrep fra dødsetere tre ganger, men den 31. oktober 1981 ble de forrådt av sin venn Petter Pittelpytt, og de ble angrepet uten advarsel i sitt hjem i Gudriksdal. Deres konfrontasjon med Voldemort endte i at først Jakob, deretter Lilly mistet livet, og at Voldemort selv såvidt overlevde. Harry ble motvillig adoptert av Lillys søster, og hennes mann Wiktor Dumling. Jakob er en animager som kan endre form til en kronhjort, en form som er lik Harrys skytsverge. Jakob fikk derfor klengenavnet «Horn». Selv om Harry ligner veldig på sin far, er det sin mors øyne han har arvet. Jakob Potters familietre. center Lilly Potter. Lilly Eving (født 30. januar 1960) er en fiktiv figur i "Harry Potter"-bøkene, som er skrevet av J.K. Rowling. Hun er mor til Harry Potter og hustru til Jakob Potter. Lillys foreldre ble beskrevet som lykkelige da de oppdaget at datteren deres var en heks, men hennes søster Petunia ble grønn av misunnelse. Lilly var en talentfull elev, beskrevet av Horatsion E.F. Snilehorn som at hun hadde ekstremt gode talenter i eliksirer. Hun ble topptillitskvinne i sitt siste år ved skolen. Lilly møtte sin fremtidige mann, som gikk i hennes årskull, på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Mesteparten av tiden mens de gikk på skolen så hun på Jakob som en arrogant dust, men da han ble mer moden endret hun oppfatning av ham og ble forelsket. Selv hadde Jakob vært forelsket i henne lenge, og i den femte Harry Potter-boken i kapittelet "Slurs verste minne" får vi se at Jakob drodlet med noe som så ut som L.E.,som sannsynligvis stod for Lilly Eving. Jakob og Lilly fikk en sønn de kalte Harry, som ble født 31. juli 1980. De tilhørte også en organisasjon som ble kalt Føniksordenen, som ble dannet av magikere som ønsket å bekjempe Fyrst Voldemort og hans dødsetere. Denne organisasjonen ble dannet og ledet av Albus Humlesnurr, som etter hvert mottok en profeti av Rakel Rummelfiold. Denne profetien fortalte at et barn som skulle bekjempe mørkets fyrste var født, og Voldemort fikk nyss om denne profetien av Severus Slur, som var tilstede da den ble gitt. Voldemort bestemte seg for å ta livet av Harry Potter, som han antok var dette barnet, og oppsøkte familien Potter. Han greide å ta livet av Jakob og Lilly, men da han utførte drapsformelen mot Harry, endte han opp med å få den i retur, og dro derfra såvidt i live. Harry ble adoptert av Lillys søster, som er gift med Wiktor Dumling. Selv om Lilly var gompefødt og dermed skulle ha vært et av Voldemorts hovedmål, beordret Voldemort henne til å flytte seg da han forsøkte å ta livet av Harry. Dette ble vist som en tilbakesynsscene i "Harry Potter og Fangen fra Azkaban". Babyen var hans mål, ikke Lilly, men til slutt ble han tvunget til å ta livet av henne før han kunne rette oppmerksomheten mot Harry. På grunn av at hun ofret livet sitt fikk Harry en slags beskyttelse mot å bli drept av Voldemort, og han overlevde. Lilly Potters familietre. center Harry Potter. Harry Potter er hovedpersonen i Harry Potter-bøkene. Han gifter seg i den siste boken med Gulla Wiltersen og de får barna Jakob Sirius, Albus Severus og Lilly Lulla. Erling Mylius. Erling Mylius (født 6. februar 1949) er en norsk skuespiller, arkitekt og musiker (bassgitarist og gitarist). Han er mest kjent som medlem av Travellin' Strawberries som laget den norske versjonen av den danske julekalenderen The Julekalender i 1994. Han har også vært med i de norske gruppene Difference og Missing Links. Han er utdannet sivilarkitekt. Eget firma E Mylius Arkitektkontor. Linda Klakken. Linda Klakken (født 1979 i Ålesund) er en norsk forfatter. I 2010 utga hun "Den siste beatpoeten", som bygger på en reise til USA og hennes møte med beatpoeten Lawrence Ferlinghetti. Boka er også en hyllest til Jón Sveinbjørn Jónsson, som er den norske forfatteren Klakken mener sto Ferlinghetti nærmest. Linda Klakken er tidligere elev ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og mottok i 2006 Nordisk Ministerråds forfatterstipend (Sleipnir) i Göteborg. Hun har publisert tekster i Dagbladet, Klassekampen, Spelemannsbladet og Vinduet. I 2009 stod hun bak "Bokløftet 09", en litterær innsamlingsaksjon til kreftsaken. Hun bor i Oslo. Vaniljesukker. Vaniljesukker i sin alminnelige form består av sukker (melis) og 1-3% kunstig vaniljearoma, vanillin. En mer korrekt betegnelse ville derfor være vanillinsukker. Enkelte typer vaniljesukker inneholder også mindre mengder med klumpforebyggende middel som for eksempel maisstivelse. Vaniljesukker benyttes hovedsakelig i søte næringsmidler som iskrem og bakevarer, for å gi vaniljearoma. I andre land er det vanlig å bruke flytende vanillinessens istedenfor vaniljesukker. Det produseres også ekte vaniljesukker, laget på basis av sukker og vaniljestang. Disse kjennetegnes ofte av at de inneholder vaniljefrø sett som små sorte prikker. Det finnes imidlertid også vanillinsukker med kunstige vaniljefrø. Sigurd Simensen. Sigurd Simensen (født 1888, død 1969) var en norsk organisasjonsmann, skribent og politiker. Sigurd Simensen ble født på Vestfossen i Buskerud. Før Simensen kom til Harstad i 1918 hadde han vært redaksjonssekretær i "Klassekampen", og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre til 1919. Han ble i 1918 også bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Bortsett fra et kort opphold i Hammerfest som redaktør for Vestfinnmarken social-demokrat, virket han resten av sitt liv i Harstad. Her var han redaktør av Arbeiderparti-avisen Folkeviljen før han etter splittelsen av partiet i 1923, startet sin egen kommunistavis: Dagens Nyheter, som kom ut til 1931. Under sitt opphold i Hammerfest var han «streikegeneral» for en dramatisk ulovlig streik. For denne episoden ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet». Men siden skulle Simensen bli en ubestridt leder for arbeiderbevegelsen i Harstad, hvor han satt i bystyret for NKP fra 1925 til 1953 og var i 1946–1947 byens ordfører. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere. Regionalisme. Regionalisme er en politisk ideologi som fokuserer på en bestemt regions eller gruppe av regioners interesser. Regionalismens mål er å øke regionens innflytelse og politiske makt, enten gjennom bevegelser for begrensede former for autonomi (devolusjon, detstatsrettigheter, desentralisering) eller gjennom mer radikale endringer (suverenitet, separatisme, uavhengighet). Regionalister foretrekker ofte løse føderasjoner eller konføderasjoner framfor enhetsstater med en sterk sentralregjering. Et regionalistisk parti er et politisk parti som går inn for autonomi for sin region. Siden regionalistiske partier normalt ikke får tilstrekkelig med stemmer til å dominere på nasjonalt nivå, vil de ofte inngå politiske allianser eller forsøke å bli en del av en koalisjonsregjering. Eksempler på regionalistiske partier erScottish National Party og Plaid Cymru i Storbritannia og Lega Nord i Italia, Halsgjemmere. Halsgjemmere er en gruppe skilpadder som kan trekke hodet rett inn under skallet. Slik kan den beskytte hodet mot farer. Crotaphytidae. Crotaphytidae er en gruppe iguaner. Disse øglene lever på marka i ørken og andre tørre, steinete steder i USA fra det østlige Oregon til Mississippifloden, og sør til Nord-Mexico. Crotaphytidene lever nesten utelukkende av andre øgler og andre små virveldyr. Systematikk. Det har vært vanlig å regne dem som en underfamilie av en stor familie som omfatter alle iguaner, men nå blir denne gruppen plassert i en egen familie. Det er 12 arter, fordelt på to slekter. Halsvendere. Halsvendere er skilpadder som ikke kan trekke hodet rett inn under skallet, men som snur det til siden og legger det helt inntil kroppen for å beskytte det mot eventuelle farer. Pilot (band). Pilot var et britisk pop rock–band som ble grunnlagt i 1973 i Edinburgh av David Paton og Billy Lyall, som begge hadde en fortid i bandet Bay City Rollers. Disse to fikk selskap av trommeslager Stuart Tosh samt gitaristen Ian Bairnson, og samlet spilte bandet inn flere demolåter rundt 1973 og 1974 som til slutt fikk oppmerksomheten til Emi Records. Deres singlelåt "«Magic»" fra deres debututgivelse endte opp som nummer elleve i Storbritannia og som nummer fem i USA, og er fortsatt regnet som en popklassiker som blir brukt til reklame og i filmer (blant annet i soundtracket til filmen Herbie – Full tank fra 2005. Den enkle men fengende låta "«January»" ble deres største prestasjon i Storbritannia, hvor den til slutt endte opp på førsteplass på de britiske listene i januar 1975. Bandets andre låter som fikk listeplasseringer var "«Call Me Round»" og "«Just A Smile»", som begge var fra 1975. Rundt 1977 var for øvrig bare Paton og Bairnson igjen av den originale besetningen, og disse to spilte inn Pilots siste album med det selvforklarende navnet "Two's a Crowd" alene. Ved 1978 hadde alle medlemmene flyttet videre til andre prosjekter, hvor Tosh, Paton og Bairnson forble kjernen i Alan Parsons Project, før Tosh siden ble en del av 10cc. Lyall døde for øvrig av en AIDS–relatert sykdom i 1989. Paton og Bairnson gikk sammen igjen i 2002 for å spille inn igjen albumet "Two's a Crowd" på nytt, og dette albumet gikk under navet "Blue Yonder". Hoplocercidae. Hoplocercidae er en familie iguaner. Det har vært vanlig å regne dem som en underfamilie av en stor familie som omfatter alle iguaner, men nå blir denne gruppen plassert i en egen familie. Disse øglene lever i Mellom- og Sør-Amerika fra Panama til Peru. De lever enten i regnskog ("Morunasaurus", "Enyalioides"), eller i tørrere skogtyper ("Hoplocercus"). Mange av artene har store skjell på halen som står ut som små pigger, og noen av dem bruker denne halen til å grave fordypninger i bakken, men ingen av artene graver virkelige huler. Noen arter lever oppe i trær, mens andre holder til på marka. Kroppslengden er maksimalt. "Hoplocercus" skiller seg ut blant iguaner ved å være nattaktiv. Aviser og blader i Harry Potter-bøkene. Dette er en samling av fiktive aviser og blader i Harry Potter-bøkene Aftenprofeten. "Aftenprofeten" er en fiktiv avis som finnes i romanserien Harry Potter, som er skrevet av J.K. Rowling. Den er den mest leste avisen i det magiske samfunnet i England. Dessverre er den journalistiske integriteten i avisen noe manglende, siden avisen er kjent for å være mer interessert i høye salgstall enn saklig nøyaktighet (det engelske navnet på avisen, "The Daily Prophet", kan være et ordspill på en del kjente engelske aviser), og den blir sterkt sensurert av magidepartementet. Warner Bros.' offisielle nettside har en nyhetsside som er oppkalt etter "Aftenprofeten". "Aftenprofeten" er respektabel (om enn noe obskur) i de første tre bøkene i serien, men i "Harry Potter og Ildbegeret" har avisen ansatt Rita Slita, en motbydelig journalist som skriver flere høykvalitetsartikler, som er både spennende og gjennomsyret av feil og oppspinn. Artikler Rita publiserer gjennom "Aftenprofeten" inkluderer en om at Gygrid er en halv-jøtul, og at Harry Potter er «forstyrret og farlig». Etter at magidepartementet tok standpunkt i å bestemt benekte at Fyrst Voldemort har returnert, innledet "Aftenprofeten" en svertekampanje mot Albus Humlesnurr og Harry, som på sin side var sterke i synet på at Voldemort faktisk "hadde" returnert. Selv om Hermine utpresset Rita til å slutte i jobben sin som journalist for "Aftenprofeten", hadde arbeidet hun allerede hadde utført gjort nok til å danne en grunnleggende skepsis for alt Harry og Humlesnurr sa. Avisen fremstilte Harry som en oppmerksomhetssøkende rakker, og snek inn nedsettende kommentarer om ham i flere artikler. Humlesnurr ble fremstilt som en gammel mann som var i ferd med å miste forstanden, og det at han mistet flere av utmerkelsene sine ble blåst kraftig opp. Avisen glemte beleilig nok å nevnet grunnen til at han mistet de fleste utmerkelsene, nemlig Kornelius Bloeufs paranoide tanker om at Humlesnurr la planer om å ta over jobben hans som magiminister. Etter at Bloeuf ble tvunget til å innrømme at Fyrst Voldemort faktisk hadde returnert, forandret "Aftenprofeten" standpunkt over natten, og kalte nå Harry «ensom i oppfatningen om sannheten». Avisen kjøpte tilogmed Harrys intervju fra "Kleggen", som Harry ironisk nok hadde gjort med en noe ufrivillig Rita Slita. "Kleggen" kan bli sett på som en slags forpurrelse av "Aftenprofeten". "Aftenprofeten" har en kommersiell natur og trykker historier for pengene. "Kleggen" trykker historier for ideologien om at det er rett å dele viktige nyheter med leserne, heller enn å tjene penger. Hverken avisen eller tiddsskriftet "Kleggen" er spesielt nøyaktige; "Aftenprofetens" historier er vridd på for at de skal virke mer spennende, og redaktøren i "Kleggen" er så frisinnet at mange av artiklene er absurde. Redaktøren i "Aftenprofeten" er Barrabas Kjenning, en tidligere elev på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og medlem av Horatsion E.F. Snilehorns klubb ved skolen. Det er usikkert hvor lenge han har vært redaktør i avisen. Gunnar Grump, den gale gomp på galeien. "Gunnar Grump, den gale gomp på galeien" er et tegneseriehefte som blir nevnt i Harry Potter-bøkene. Den handler om en gomp som opplever mange rare eventyr. Veldig lite er kjent om dette bladet, men det blir nevnt at det er Ronny Wiltersens favorittegneserie. Heks og Hør. "Heks og Hør" er et fiktivt tidsskrift i Harry Potter-bøkene, som har en målgruppe på spesielt jenter og kvinner. "Heks og Hør" inneholder oppskrifter som fru Wiltersen lager mat etter. Rita Slita har skrevet artikkelen "Harry Potters hemmelige kjærlighetssorg" for tidsskriften, som fru Wiltersen leste, noe som resulterte i at Hermine fikk en plutselig kald holdning fra fru Wiltersens side. I forskjell fra "Aftenprofeten" trykker dette tidsskriftet sine bilder i farger. "Heks og Hør" har en konkurranse for det mest sjarmerende smil, som Gyldeprinz Gulmedal påstår å ha vunnet fem ganger på rad. Han skrøyt veldig av disse utmerkelsene. Kleggen. "Kleggen" er et fiktivt tidsskrift i Harry Potter-bøkene. Tidsskriftet blir først nevnt i "Harry Potter og Føniksordenen". Bladets redaktør er en noe uvanlig trollmann som heter Lunekjær. Lunekjær er imot Magidepartementets propaganda, og den kommersialiserte karakteren av "Aftenprofeten". Han er fokusert på prinsipp heller enn profitt. Han er imidlertid så frisinnet at en del av artiklene i "Kleggen" er fullstendig usanne, og også veldig dumme, slik som at Sirius Svaart er en syngende sensasjon, eller at noen flyr til månen på en sopelime, og tok med seg en kartong med «månefrosker» tilbake som bevis. Det har gått så langt at nesten ingen tror på det som står i "Kleggen", bortsett fra Lunekjærs egen datter, Lulla. De som skriver artikler for "Kleggen" får ikke betalt, de gjør det for den æren det er å få en artikkel publisert. I løpet av "Harry Potter og Føniksordenen" overbeviser Hermine Grang Rita Slita om at hun må skrive en artikkel om Harry Potters møte med Fyrst Voldemort som fant sted i "Harry Potter og Ildbegeret". Lunekjær går med på å publisere intervjuet i sitt tidsskrift. Venke Dolorosa Uffert forbyr "Kleggen" fra Galtvort da hun oppdager dette, for å unngå at historien sprer seg. Planen hennes slår hardt tilbake mot henne, da et forbud mot bladet bare fører til at flere leser det. Ingen utgave av "Kleggen" har blitt utsolgt så raskt som den med intervjuet av Harry, og Lunekjær må trykke opp flere blader. Han blir lettere sjokkert over at flere er interessert i intervjuet med Harry enn spesialartikkelen han hadde om Krøllhornede snørkjuker i forrige utgave. Etter at Kornelius Bloeuf innrømmer at Voldemort faktisk har gjenoppstått, selger Lunekjær historien om Harry til "Aftenprofeten" for en veldig god pris, nok til at han og datteren kan dra på en ekspedisjon til Sverige, der de håper å fange en Krøllhornet snørkjuke. Magidepartementet. Lunekjær er mot Bloeufadministrasjonen, og sier han tror på at de kan gjøre hva som helst. Dette vises i "Kleggen", som hengir seg til konspirasjonsteorier, blant annet om at Bloeuf har gnomer innbakt i paier, hærer av ilddemoner som kalles «Heliopater» og at han bruker Mysterieavdelingen til å utvikle forferdelige gifter. Ingen kjent figur i bøkene tror på disse påstandene, unntatt Lulla. Harry sa (eller tenkte) at selv om han syntes Bloeuf hadde sine feil, syntes han det var vanskelig å tro på at han beordret at gnomer skulle bli bakt inn i paier. Fabeldyr. "Kleggen" har flere ganger nevnt fabeldyr, slik som Krøllhornede snørkjuker (som sies å skulle finnes i Sverige og ikke kan å fly), Ildånder, Jatrende primaer og Nurkler (som skal infisere misteltein). Ingen av disse finnes i følge Hermine Grang, og de er ikke listet opp i "Fabeldyr og hvor de er å finne", så det er avklart at Magidepartementet heller ikke anerkjenner at de finnes. Kveldsprofeten. "Kveldsprofeten" er også en avis i Harry Potter-serien. Det er ikke sikkert at den har sammenheng med Aftenprofeten, men navnet (både på norsk, og det engelske navnet "The Evening Prophet") tilsier at den muligens er kveldsutgaven av Aftenprofeten ("The Daily Prophet"). Det at Harry og Ronny fløy en Ford Anglia i sitt andre år ved skolen ble en av hovedoppslagene i denne avisen. Eliksirer i Harry Potter-bøkene. Eliksirer i Harry Potter-bøkene er en liste over (fiktive) eliksirer i Harry Potter-bøkene. De levende dødes drikk. En sovedrikk som er så kraftig at den heter den levde døds drikk. Den er veldig vanskelig og brygge og Harry brygger denne i bok 6. Dette er første gangen han får hjelp av halvblodsprinsen til å brygge en eleksir. Felixir. Felixir blir første gang introdusert i "Harry Potter og Halvblodsprinsen", og er en eliksir som gir den som drikker den flaks over en gitt periode. Navnet, som mange andre ting i "Harry Potter"-bøkene, er av latinsk opprinnelse, der «Felix» kan oversettes til «lykke». Et kapittel i "Halvblodsprinsen" har tittelen «Felixir», og dette var et av tre kapittelnavn som ble avslørt før bokens lansering (kapittelnavnet som ble avslørt var det engelske «"Felix Felicis"», og man visste ikke da hva Torstein Bugge Høverstad ville velge som norsk oversettelse). Eliksiren. Det blir nevnt i bøkene av eliksiren er ekstremt vanskelig å brygge, og trenger seks måneders forberedelse samt tid til å stues ordentlig. I tillegg er det alt for lett å feile, som kan resultere i en eliksir med farlige konsekvenser. Eliksiren har en farge likt smeltet gull, og når den blir satt til å koke flyr dråper av eliksiren opp, men ikke en eneste dråpe kommer til spille. Det å ha for mye av en slik eliksir er som å ha «for mye av det gode», og den som drikker det opplever, som professor Snilehorn beskriver det, «svimmelhet, likegyldighet og en farlig overdreven selvtillit». Felixir er også forbudt ved alle konkurranser og eksamner som for eksempel valg, idrett osv. Halvblodsprinsen. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" har professor Snilehorn forberedt en kjele med Felixir til den første eliksirtimen til Harry Potters klasse, og lover bort en liten flaske som er god for 12 timer med flaks til den som er flinkes til å brygge eliksiren de får i oppgave den timen. Harry vinner konkurransen ved hjelp fra tekstboken han har lånt, en bok som tidligere har tilhørt Halvblodsprinsen. Harry later som om han tømmer litt Felixir i Ronny Wiltersens kopp før en rumpeldunkkamp, noe som fører til at Ronny spiller veldig sikkert, siden han tror han har flaks (et bra eksempel på placeboeffekten, mye likt den «magiske fjæren» i Dumbo). Harry bruker kvarte flasken med Felixir for å overtale professor Snilehorn til å gi ham et minne han tidligere har klusset med, og uten å mene det ødelegger han samtidig forholdet mellom Gulla Wiltersen (som han er hemmelig forelsket i) og Tommy Ding, og også hans beste venn Ronny Wiltersens forhold til Lavendel Bruun (et forhold Ronny var temmelig lei av). Før Harry drar med Albus Humlesnurr for å finne en av Voldemorts malacruxer, gir han resten av Felixiren til Gulla, Ronny og Hermine for å gi dem flaks når de skal stå opp mot Draco Malfang. Dette viser seg å være flaks i seg selv, siden de støter på flere dødsetere, men aldri blir truffet skikkelig av en trylleformel. Senere tilskriver de Felixir som grunn til at de overlevde slaget ved Galtvort. Polyksir. Polyksir er en eliksir som blir brukt til å forandre en persons utseende til å bli likt en annens. Virkningen varer i én time. Eliksiren er veldig krevende å lage. Blant annet er ingrediensene boomslangeskinn, pulverisert bihjørningshorn og en bit fra personen de vil forvandle seg til. Hårstrå er det mest brukte, siden det er mest appetittlig. Eliksiren kan ikke brukes til å forvandle seg til en dyr, da et forsøk på slik forandring kan føre til en ukontrollert, delvis forvandling til dyret. Navnet er tatt fra ordet "polymorf" (som indikerer formendring) og "eliksir". Verifiserum. Verifiserum er en eliksir som har egenskaper lik et sannhetsserum. Tre dråper verifiserum kan tvinge den som drikker det til å fortelle sine innerste hemmeligheter. Det finnes flere måter å motstå virknigene på, blant annet gjennom psykoblokk, noe som gjør det ubrukelig som et middel for å fremskaffe bevis eller tilståelser i rettssaker og lignende. Det norske navnet kommer av ordene "verifisere" og "serum". Det originale navnet er «veritaserum», der "veritas" er latinsk for "sannhet". I bokserien er verifiserum brukt av blant andre Venke Dolorosa Uffert (som bruker det for å få Harry til å fortelle henne hvor Sirius Svaart hold hus, men Harry nekter å drikke teen hun har blandet ut verifiserumet i) og av Albus Humlesnurr (som bruker det for å avhøre Bart Kroek jr., som på det tidspunktet var forkledt som Galøye Bister). Elskovsdrikk. Elskovsdrikk er en kjærlighets-eliksir som forelsker seg i den som gir den. Hvordan den personen som får den i seg forelsker seg i akkurat den personen som gav den, er ukjent. Den gløder rosa, og utskiller en egen duft for hva hver person tiltrekkes av. I tillegg er den forbudt på Galtvort. Lead Belly. Huddie William Ledbetter (født i Mooringsport Louisiana, 23. januar 1888, død i New York, 6. desember 1949) var en amerikansk visesanger og komponist. Han tok artistnavnet Leadbelly (norsk: «Blymagen»), eller som han selv skrev det; Lead Belly, slik det også står skrevet på gravsteinen. Hovedinstrumentet var akustisk 12-strengs gitar. På plakater ga han seg derfor selv den imponerende tittelen «King among the world's 12 string guitarists», men han spilte også piano, mandolin, munnspill, fele, trekkspill og accordion, og sang med en klar, sterk røst. I 1986 ble Ledbetter posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Leadbelly startet sin karriere med å følge den blinde folkesangeren Blind Lemon Jefferson på turneer i Sørstatene. De hadde begge folkeviser, blues og negro spirituals på repertoaret. Selv om læremesteren var en stor nok stjerne til at han fikk spille inn grammofonplater skulle Leadbelly fullstendig overgå ham som musikalsk legende. Huddie Leadbelly var flere ganger i klammeri med politiet. I 1918 fikk han en dom på 30 år for mord, men ble sluppet fri allerede i 1925. I 1930 fikk han en ny dom på ti år for mordforsøk. Det var nå han ble oppdaget av den kjente amerikanske folkemusikksamleren John Lomax. Lomax gjorde de første opptak med Leadbelly i fengslet, og da han i 1934 fikk benådet ble han sjåfør for Lomax og fulgte med ham på kryss og tvers gjennom Sørstatene for å gjøre lydbåndopptak og møte folkesangere. Lomax' beste kilde til folkevisene var likevel Leadbelly. John og Alan Lomax skrev en bok om Leadbelly og visene hans, og nå fikk han også spille inn plater, som ofte var å høre på radio i USA. I de følgende årene opptrådte han både på nattklubber, universiteter og skoler. Samme år som Leadbelly døde hadde hans «Goodnight, Irene» oppnådd å bli en kjempeslager. Mange av Leadbellys sanger er blitt standardlåter på såvel visesangeres og bluesartisters repertoar. Popgrupper fra The Rolling Stones til ABBA har spilt inn sangene hans. «Goodnight, Irene» er allerede nevnt. En annen kjent sang av Leadbelly som ble en hit er «Cottonfields», som ble spilt inn av The Beach Boys i 1970 og i 1993 gjorde Nirvana en cover på sangen «Where Did You Sleep Last Night» på deres MTV Unplugged konsert, noe som ble en kjempehit. Band (i båt). Band er betegnelse på tverrstiver i en lett trebåt bygd i klinkbyggingsteknikk. Band blir ofte feilaktig kalt «spant», men inngår i båtskroget på en helt annen måte: Båtbyggeren bygger opp (noen av) bordgangene («plankene») i båtskroget først, og setter deretter inn (deler av) banda. Hovedstyrken og hovedformen i skroget dannes av at bordene er klinket sammen langs kantene, og derfor danner et sammenhengende skall (hvorfor klinkbygging ofte kalles for "skallbyggingsteknikk"). Banda kan lages tilsvarende tynne og lette, og plasseringen av dem kan varieres, mer ut fra hvilken bruk man ønsker av båten, enn av behov for styrke. Det er eksempler på at band er flyttet i båter når behovene har endret seg, og at båter som skal være ekstra lette og bevegelige har ekstra få band. Båter av samme størrelse og type kan være «framrømt» eller «bakrømt» etter hvordan banda er satt inn i båten; de kan med vilje være satt langt fremme eller langt bak i båten. Band kan ha flere ulike former, og det kan brukes sjølgrodde emner i vekslende grad i dem. De to hovedformene for band er band med tverrbjelke, helst kalt "bite" eller "bete", og band uten. (En bite kan også være en tverrbjelke i et hus.) Den letteste og sterkeste formen for band uten bite var et band skåret ut av en eneste krok, slik at det gikk ubrutt fra overkant til overkant i båten. Band med bite har et – helst sjølgrodd – underband, og biten om lag halvveis oppe i båten. Opp fra biten går "opplennene" eller "opplengerne", de delene som buer oppover bordene mot båtens overkant. Begge sidene av biten skal være laget av sjølgrodde emner, og helst slik at den ene eller begge både danner opplengeren på sin side, og dessuten går tvers over hele båten som selve biten. I en del moderne båter har bruken av sjølgrodde emner blitt liten; underbanda er ofte skåret ut av rettvokste planker, og er derfor tykkere enn før (uten at de blir riktig så sterke som sjølgrodde!), ingen av opplengerne utgjør hele biten, men er skjøtt til denne på begge sider, og biten som en egen trestokk. Av og til er biten bare et bord som går tvers over båten, og ingen deler av bandet er sjølgrodd. Se også Ordliste til robåter Plankeadel. Plankeadel er en spøkefull betegnelse på en norsk overklasse som tjente seg rik på foredling og eksport av planker og trelast, særlig på 1700-tallet. Dette handelspatrisiatet eller trelastpatrisiatet var det mektigste norske storborgerskapet før skipsrederne og industriherrene kom på 1900-tallet. Plankeadelen hadde i likhet med den europeiske adelen høy sosial status i samfunnet. Thailand Masters. Thailand Masters er en tidligere snookerturnering for profesjonelle, turneringen har også gått under navnene Thailand Open og Asian Open. Turneringen var rankingturnering fra sesongen 1989/1990 til 2001/2002. Den lokale stjernen James Wattana har hatt særlig stor suksess i turneringen med to seire. Tour de Ski 2007/08. Tour de Ski 2007/2008 var den andre utgaven av etapperennet Tour de Ski og inngikk i 08. Åtte etapper ble arrangert mellom 28. desember 2007 og 6. januar 2008. De innledende rennene gikk i Nové Město, Tsjekkia og de avsluttende i Val di Fiemme, Italia. Vinnerne totalt ble for herrer Lukáš Bauer fra Tsjekkia og for damer Charlotte Kalla fra Sverige. Poengberegning. Vinneren av hver etappe får 50 verdenscuppoeng, nummer to 40 poeng og tredje plass 30 poeng, siden minker poengen med plasseringer ned til 15. plass som gir 8 poeng. Vinnere av Tour de Ski får 400 poeng, andre plass 320 poeng og tredje 200 poeng, ned til plass nummer 30 som får 4 poeng. Sveinung Nordstoga. Sveinung Nordstoga (født 1954) er lektor i norsk ved Høgskolen i Telemark og sakprosaforfatter av bøker om litteraturhistorie og norskopplæring. Han har også skrevet artikler om forfatterne Frode Grytten og Kjartan Fløgstad og en analyse av noen av Arne Moslåttens tekster som brukes av musikkgruppa Hellbillies. José Miaja. José Miaja Menant (født 20. april 1878, død 14. januar 1958 i Mexico) var en spansk hæroffiser i Den andre spanske republikken. Han begynte ved militærakademiet i Toledo i 1896. På tross av hans medlemskap i Unión Militar Española ble han i 1935, av den konservative forsvarsministeren José María Gil-Robles y Quiñones, utstasjonert i Lérida, en obskur militærpost langt fra hovedstaden Madrid. Handlingen indikerte at han ikke hadde den konservative regjeringens hele og fulle tiltro. I starten av den spanske borgerkrigen var han utstasjonert i Madrid og forble lojal til den republikanske regjeringen. Etter at regjeringen rømte Madrid i november 1936 fikk Miaja kommando over Junta de Defensa i Madrid. Sammen med sin stabssjef Vicente Rojo Lluch klarte han å stoppe nasjonalistene ved Manzanareselven under Beleiringen av Madrid. Som øverstkommanderende for den midtre sonen kommanderte han slagene ved Jarama, Guadalajara og Brunete. Han støttet senere Segismundo Casados opprør mot regjeringen i mars 1939. Etter den spanske borgerkrigen gikk han i eksil, først i Algerie og Frankrike, så til Mexico der han døde. Rang (i robåt). Rang er et skråttstilt, lite band nær stevnene i en robåt. Mange steder har rang nesten samme form og plassering som fotstø(-band), men et fotstø står som oftest helt eller nesten helt loddrett, og er ofte spinklere enn en rang. Se også Ordliste til robåter Jancros 6. jan 2008 kl. 21:08 (CET) Marvin Wiseth. Marvin Wiseth (født 20. januar 1951 i Trondheim) er en norsk næringslivsmann og politiker (H). Han var medlem av Trondheim bystyre 1976–1998 og ordfører 1990–1998. Som ordfører nøt Wiseth stor popularitet, og ble gjenvalgt med 32,6 % av stemmene i 1991 og 40,3 % i 1995. I hans ordførerperiode måtte kommunen foreta betydelige nedskjæringer i offentlige utgifter, men arrangerte også Ski-VM 1997 og byens 1000-årsjubileum. Siden 1998 har han vært konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i SpareBank 1 SMN. Han har også hatt en rekke styreverv i ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner. Wiseth er Høyres 4. kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2013. Andre verv. I 2007 var Wiseth ambassadør for TV-aksjonen 2007 til inntekt for Unicef. Grøtbergsleia. Grøtbergsleia er ei grend i Østre Toten, rundt tre kilometer nord for Lena. Grenda har navn etter Grøtbergsgardene (gnr. 146). Her ligger også flere større småbruk, bl.a. "Skjæparud" og "Nystuggua". Disse bruka var opprinnelig husmannsplasser under storgardene Lunda og Alstad i hovedbygda i Østre Toten. I Grøtbergsleia og resten av grenseområdet mellom hovedbygda og Nordlia hadde flere av de større gardene i Østre Toten utmark, og her ble det fra 1700-tallet bygd mange husmannsbruk. Gjennom Grøtbergsleia går den gamle "Trondhjemsvegen". Denne ble omlagt rundt 1930. Den gamle traseen kryssa Heggshuselva ved Djupdalen. Der ligger Totens eneste kjente bygdeborg, Djupdalsborgen. Øyvind Slåke. Øyvind Slåke under LO-kongressen 2009 Øyvind Slåke (født 17. februar 1965 i Kvinnherad) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, og sekretariatsleder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Slåke har blant annet vært rådgiver i Maritimt Forum og Norges Rederiforbund, politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og i Arbeiderpartiet. Slåke var også politisk rådgiver i Justisdepartementet for Arbeiderpartiet fra november 1996 til juni 1997, da Gerd-Liv Valla var justisminister. Øyvind Slåke har dessuten hatt stilling som spesialrådgiver i Fagforbundet Industri Energi (tidligere NOPEF og NKIF). Etter dette overtok han 14. desember 2007 som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet etter forgjengeren Frode Berge. Grøtberg. Grøtberg er en matrikkelgard i Østre Toten (gnr. 146), om lag tre kilometer nord for Lena. Det er i dag (2008) tre bruk, "Pergarden" (bnr. 1), "Ner-Grøtberg" (bnr. 2) og "Grøtberg" (bnr. 4). Jorda på det fjerde bruket, "Bakken" (bnr. 3), er solgt til garden Hammarstad. Unna Grøtberg er også småbruket "Grøtbergsbakken" (bnr. 5). Grøtbergsgardene har gitt navn til grenda Grøtbergsleia. I Norske Gaardnavne tolkes gardsnavnet Grøtberg som en sammensetning av gammalnorsk "grjót", stein, og berg, altså "Steinberg". Kanemriket. Kanemriket (ca 700 – 1376) var et førkolonialistisk afrikansk rike bestående omtrentlig av dagens Tsjad og Libya. Ved høyden av sitt velde besto det av et område som ikke bare dekket mesteparten av Tsjad, men også deler av sørlige Libya og østlige Niger. Kanem-rikets historie fra 1200-tallet og framover er hovedsakelig kjent fra "Girgam-krøniken" som ble gjenoppdaget i 1851 av den tysk oppdagelsesreisende Heinrich Barth. Opprinnelsen. Kanem-riket begynte å bli dannet en gang rundt 700 e.Kr. som et resultat av folkevandring av et nomadisk folk kalt Zaghawa som snakket språkene til Teda–Daza eller Toubou-gruppen. Med en opprinnelse i nordøst ble de tvunget av tørke og politisk press til å utvandre til de mer fruktbare områdene nordøst for Tsjadsjøen. Da Zaghawa-folket, som "Girgam-krøniken" referer til som Duguwa, ankom stedet var det allerede et folk der kalt So som hadde utviklet en form for et relativt avansert ikke-sentralisert samfunn beskyttet av bymurer. Zaghawa-folket kom etterhvert til å dominere So-folket, men overtok også mange av deres kulturelle trekk samtidig som de utkjempet utallige kriger med dem helt opp til slutten av 1500-tallet. Duguwa-dynastiet. Kanem-riket ble lokalisert til sørlige enden av den transsahariske handelsruta mellom Tripoli og de bebodde områdene ved Tsjadsjøen. Zaghawa-folket oppga etterhvert nomadelivet og grunnla en hovedstad rundt 700 e.Kr. ved den første dokumenterte «konge» eller «mai», kjent som Sef av Saif. Hovedstaden til N'jimi (som betyr «sør» på Teda-språket) vokste i makt og betydning under Sefs sønn Dugu. Denne overgangen markert begynnelsen på Duguwa-dyanstiet. Kongene ble betraktet som guddommelige og tilhørte det herskende klassen kjent som Magumi. Til tross for endringer i den dynastiske makten skulle Magumi og tittelen av Mai bli opprettholdt i over tusen år. Sayfawa-dynastiet. Hovedfaktoren som påvirket Kanem-rikets historie var den tidlige inntrengingen av Islam. Nordafrikanske handelsfolk, berbere og arabere, brakte med seg den nye religionen. I 1085 fjernet en muslimsk adelsmann ved navn Hummay den siste konge Selma av Duguwa-dynastiet fra makten og således etablerte det nye dynastiet Sayfuwa. Innføringen av Sayfuwa-dyanstiet betydde radikale endringer for Kanem-riket. Først betydde det en islamisering av hoffet og den statlige makten, og for det andre betydde det at rikets opprinnelse og identifiseringen av rikets grunnleggelse måtte skrives om. Etter 1200-tallet begynte assosiering av Mai Sef til den legendariske jemenittiske helten Sayf ibn Dhi Yazan. Således ble det vanlig å kalle det nye herskende dynastiet for Sayfawa isteden for Sefuwa. Islam og Kanemriket. Islam tilbød Sayfawa-herskerne fordelen av nye ideer fra Arabia og middelhavsområdet foruten lese- og skrivekyndighet i administrasjonen, men mange folk motsatte seg den nye religionen framfor deres gamle, tradisjonelle tro og levevis. Da Hummay hadde tatt makten på grunnlag av hans sterke islamske tilhengere er det antatt at Duguwa/Sayfuwu begynte en form for indre opposisjon. Dette mønsteret av konflikter og kompromisser med Islam gjentok seg videre i Tsjads historie. I løpet av 1100-tallet styrte Sayfawa over hele Kanem-riket. På samme tid trakk Kanembu-folket tettere inntil de herskerne og økte den voksende befolkningen i Njimi. Selv om Kanembu-folket ble den største maktfaktoren for Sayfuwa fortsatte Kanem-rikets herskere å reise hyppig gjennom kongedømmet og spesielt mot Bornu, vest for Tsjadsjøen. Nomader og bønder anerkjente regjeringens makt og betalte tributt eller skatt. Mai Dunama Dabbalemi. Kanem-rikets ekspansjon nådde sitt høydepunkt i løpet av det lange og handlingskraftige styrte til Mai Dunama Dabbalemi (ca 1221–1259), også fra Sayfawa-dyanstiet. Dabbalemi innledet diplomatisk utveksling med sultanene i nordlige Afrika og tilsynelatende også sørget for å grunnlegge et spesielt herberge i Kairo for å gjøre det lettere å dra på pilegrimsreise til Mekka. I løpet av hans regime erklærte han "jihad" («hellige» krig) mot de omliggende stammene og begynnelsen på en omfattende periode av erobringskrig. Etter å ha konsolidert området rundt Tsjadsjøen og Fezzan-regionen (i dagens Libya) inn under Kanem-rikets autoritet og rikets innflytelse strakte seg vestover til Kano (i dagens Nigeria), østover til Ouaddaï og sørover til kløvermarkene i Adamawa (i dagens Kamerun). Å avsette disse grensene på kart kan dog være villedende ettersom graden av kontroll strakte seg i ulik grad fra rikets sentrum rundt Njimi til de fjerne utkanter hvor allianser og skatt var vanligvis kun symbolsk. Dessuten kartografiske linjer er statiske og ikke representative for bevegeligheten hos nomadeliv og folkevandring. Lojaliteten til folk og deres ledere var viktigere for styringen enn den fysiske kontrollen over landområder. Dabbalemi konstruerte et system mot militære kommandanter med autoritet over de folkene som ble erobret og underlagt. Dette systemet førte derimot til at de militære offiserene overførte deres posisjoner til deres sønner og således omdannet posisjonen fra å være basert på lojalitet og prestasjoner til en form for arvelig adel. Dabbalemi var i stand til å forhindre denne tendensen, men etter hans død ført splid mellom hans sønner til at Sayfawa-dynastiet ble svekket. Dynastiske feider utviklet seg til borgerkriger og Kanem-rikets folk i ytterkantene begynte snart å unnlate å betale skatt. Kanem-rikets nedgang og undergang. Etter at Dunama II døde falt riket hurtig i en nedadgående spiral. Ved slutten av 1300-tallet hadde de interne kampene og de ytre angrepene slitt Kanem-riket i stykker. Mellom 1342 og 1352 hadde So-folket, som hadde dominert Kanem-riket før Zaghawa, drept fire konger i kamp. Denne utbredelsen av konger resulterte i flere som gjorde hevd på tronen og førte til en rekke gjensidige kriger. Det endelige begravelsen av Sayfawas makt i Kanem-riket kom fra en invasjon av det muslimske Bulala-folket fra området rundt Fitrisjøen i Tsjad. Ved 1376 hadde Bulala fordrevet Sayfawa fra deres hovedstad og ved 1388 hadde erobret hele Kanem-riket. Folket ble igjen tvunget tilbake til deres tidligere nomadeliv og utvvandret til vest for Tsjadsjøen hvor de etterhvert dannet et nytt rike i Bornu. Walter Kempowski. Walter Kempowski (født 29. april 1929 i Rostock; død 5. oktober 2007 i Rotenburg (Wümme)) var en tysk forfatter. Han ble mest kjent for sin sterk autobiografiske roman "Deutsche Chronik" og for sitt prosjekt "Echolot". Han er ansett som en av samtidens viktigste forfattere i Tyskland. Opprinnelse og barndom. Walter Kempowski ble født den 29. april 1929 i Rostock som sønn til skipsreder og -megler Karl Georg Kempowski og kjøpmannsdatteren Margarethe Kempowski, født Collasius. Fra 1935 gikk han på gutteskolen St. Georg og fra 1939 på realgymnas. Andre verdenskrig. I 1944 ble Kempowski forflyttet til en straffeavdeling i Hitlerjugend og i 1945, som 15-åring, innkalt i Wehrmacht. Faren hans falt i kamp i krigens sluttfase, den 26. april 1945. I 1946 måtte Walter Kempowski forlate skolen. Etter forskjellige oppgaver som bud i en trykkeri i Rostock begynte han i kjøpmannslære. Fordi han manglet arbeidstillatelse, var det ikke mulig å fortsette ved Rowohlt Verlag i Hamburg hvor han bodde fra 1947, tok han en stillig som ekspeditør ved en av US Armys PX-Stores i Wiesbaden. Fengsel i Bautzen. Den 8. mars 1948, mens han var på besøk hos moren i Rostock, ble Walter Kempowski som engasjerte seg i det liberale partiet LDP, arrestert av den sovjetiske NKWD. Hans bror "Robert Kempowski" som videreførte rederiet, hadde samlet fraktpapirer fra kontoret for å kunne bevise at den sovjetiske okkupasjonsmakten fjernet større mengder demonteringsgods fra Tyskland enn det var avtalt med De allierte. Walter Kempowski skulle overgi dokumentene til amerikanere. Derfor dømte et sovjetisk militærtribunal begge brødre til 25 år arbeidsleir for spionasje. I tillegg ble moren dømt til 10 år for ikke-anmeldelse av utenlandske agenter. Walter Kempowski måtte sone i spesialleir nr. 4 i Bautzen. Erfaringene i Bautzen skrev han om i sitt første verk "Im Block. Ein Haftbericht" i 1969. Ny begynnelse. Den 8. mars 1956 ble Kempowski løslatt. han dro tilbake til Hamburg til moren som hadde blitt løslatt i 1954. Han begynte å skrive dagbøker. I 1957 fikk han abitur i Göttingen og begynte lærerstudiet. Der giftet han seg med prestdatteren Hildegard Janssen fra Friesland, som også ble lærer. 1960–1979 jobbet han som lærer i Zeven og andre steder i nærheten av Bremen. I 1961 ble sønnen Karl-Friedrich født, og i 1962 datteren Renate. Forfatteren. På 1960-tallet intensiverte Kempowski sin virksomhet som forfatter. I 1975 ble han kjent for et større publikum ved filmatiseringen av hans autobiografisk roman „Tadellöser und Wolff“. 1980–1991 underviste han i "litteraturproduksjon" ved Carl-von-Ossietzky-universitetet i Oldenburg. Den 5. oktober 2007 døde han i Rotenburg (Wümme). Wupper. Wupper (også kalt "Wipper") er en elv i Tyskland, som har sin kilde i Bergisches Land og renner fra øst mot vest ut i Rhinen ved byen Leverkusen i delstaten Nordrhein-Westfalen. Wupper er 112,8 km lang og har et fall på drøye 400 meter gjennom elveløpet. Vannføringen midtveis (ved Pegel Opladen) er 15,4 m³/sek. Nedbørfeltet er 827 km². Wupper nær Ketzberger Bach ved Kohlfurth. Wupper starter noen kilometer nord for Gummersbach, og renner gjennom storbyen renner gjennom Wuppertal, Remscheid, Solingen og Leverkusen. Helt enderst ved Leverkusen renner den eneste bielven ut – Dhünn. I nedbørfeltet bor det ca. 900 000 mennesker. På 1970-tallet var Wupper blant Tysklands mest forurensede elver, men et massivt renseprogram har brakt stor artrikdom av fisk tilbake til elven. Vannkvalitetsgraden er per 2003 i kategori II-III ("kritisk belastet"), ifølge "Staatliches Umweltamt Düsseldorf". Historie. Fiske har foregått i elven siden før middelalderen. Wupper har hatt stor betydning for industrialiseringen av områdene nordvst for Bergisches Land. Elven ble tidlig brukt som energikilde for vannmøller, blant annet i den tidlige metallindustrien i Solingen. Fra 1800-tallet ble elven også brukt som kjølevannskilde for den store kjemiske industrien som vokste opp i Wuppertal og Leverkusen ("Bayerwerke AG"). Sergej Koroljov. Sergej Koroljov på slutten av 1930-tallet. Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв, ukrainsk: Сергій Павлович Корольов [Serhij Pavlovytsj Korolov]; født i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid. Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly. Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kaliningrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljev en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov. Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av Leonid Brezjnev. Jim Garrison. Jim Garrison (født 20. november 1921, død 21. oktober 1992) var en amerikansk jurist og statsadvokat i New Orleans fra 1962 til 1973. Garrison er mest berømt for sin etterforskning av attentatet mot John F. Kennedy. Garrison arresterte forretningsmannen Clay Shaw og gjennomførte en rettssak mot han i 1969. Dette er den eneste rettslige behandlingen av mordet på president Kennedy. Biografi. Garrison ble født i Denison, Iowa. Familien flyttet til New Orleans mens han var barn. Tjenestegjorde i "US National Guard" under andre verdenskrig. Garrison fløy 35 farlige rekognoseringsoppdrag over Frankrike og Tyskland. Hans enhet ankom konsentrasjonsleiren Dachau dagen etter at den var frigjort. Garrison tok juridisk eksamen ved universitetet i Tulane i 1949. Han arbeidet en tid for FBI, i noen år ved et advokatkontor og som assisterende statsadvokat, før han i 1962 ble valgt til statsadvokat ("District Attorney") i New Orleans. Det var som statsadvokat han begynte å etterforske attentatet mot president Kennedy på slutten av året 1966. Denne saken gjorde han berømt. Han har skrevet tre bøker om saken: "A Heritage of Stone", "The Star Spangled Contract" og bestselgeren "On The Trial of The Assassins". Opptakten. Det var senator Russell Long som i 1966 overbeviste statsadvokat Garrison om at attentatet mot Kennedy "aldri i verden" kunne vært utført av bare en mann. Garrison ble samtidig gjort oppmerksom på gjentatte anklager fra en Jack Martin, som hevdet at flygeren David W. Ferrie hadde forbindelser med attentatet mot president Kennedy. I 1963 jobbet Martin for privatetterforskeren Guy Banister. Banister var en tidligere FBI-mann og en bekjent av Ferrie. Martin påsto at både Banister og Ferrie var involvert i en konspirasjon mot Kennedy sammen med en gruppe eksilkubanere. David Ferrie. Ferrie var flyger og flyinstruktør. Han hadde vært gjesteforeleser for skvadronen "Moisant Airport" noen måneder i 1955. Her hadde også den 15-årige Lee Harvey Oswald deltatt. Ferrie startet i september 1960 sin egen, uoffisielle skvadron ("Metairie Falcon Cadet Squadron"). En utbrytergruppe herfra ("Internal Mobile Security Unit"), hadde til formål å kjempe mot Castros Cuba. I november 1960 ble Ferrie assosiert med New Orleans-kontoret av "Frente Revolucionario Democratico", en CIA-støttet organisasjon. I 1962 begynte Ferrie å jobbe for advokat G. Wray Gill, som hadde mafiabossen Carlos Marcello som klient. De skulle bl.a. hindre at Marcello skulle deporteres fra USA til Guatemala. David Ferrie døde 22. februar 1967. Martins anklager. På kvelden 22. november 1963 var Guy Banister og Jack Martin ute på byen og drakk i New Orleans. På vei tilbake kom de i krangel over et gevær som hadde forsvunnet. Banister ble forbannet og skjøt Martin flere ganger med sin magnumrevolver. Martin overlevde, men havnet på sykehus. Herfra fortalte Martin pressen og alle som ville høre at Ferrie hadde vært innblandet i attentatet mot Kennedy. Martin sa at Ferrie kjente Oswald. Martin påsto at Ferrie hadde gitt Oswald instruksjon i bruk av rifle med kikkertsikte og at han hadde fløyet Oswald til Texas. I følge Martin hadde Ferrie utarbeidet en plan for å myrde Kennedy. FBI avhørte Martin allerede 25. november 1963. Han fortalte dem at Ferrie hadde hypnotisert Oswald til å myrde Kennedy. FBI betraktet Martin som upålitelig. De avhørte også Ferrie to ganger om saken, og 20 andre personer som var navngitt i tilknytning til anklagene. FBI konstaterte at de ikke hadde substans nok til å reise sak mot Ferrie. Saken løst? Statsadvokat Garrison startet sin etterforskning høsten 1966. Guy Banister var død av hjerteattakk i 1964, og Garrison avhørte derfor Jack Martin på nytt i desember 1966. Martin gjentok sine anklager. Garrison avhørte også Ferrie, som døde kort tid etter (februar 1967). I følge rettslegen døde Ferrie av naturlige årsaker. Etter Ferries død kontaktet forsikringsmannen Perry Russo statsadvokat Garrison og fortalte at han hadde kjent Ferrie siden tidlig sekstitall. Russo hevdet at Ferrie hadde planer om å myrde presidenten. Han forklarte at han hadde overhørt at Ferrie planla attentatet sammen med en hvithåret, distingvert mann som ble kalt "Clay Bertrand". Russo identifiserte senere denne personen som forretningsmannen Clay Shaw fra New Orleans. Shaw var tidligere major i den amerikanske hær, og hadde tjenestegjort i Generalstaben under annen verdenskrig, før han startet som forretningsmann i 1946. I februar 1967 erklærte Garrison at "saken er løst". Den 1. mars 1967 gikk Garrison til arrestasjon av Clay Shaw. Perre Russo var Garrisons hovedvitne saken mot Shaw. Saken mot Shaw. Statsadvokat Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister, inkludert Ferrie, Banister og Shaw, var involvert i en konspirasjon med CIA for å myrde Kennedy – fordi han ville inngå fredsavtaler med Cuba og Vietnam. Garrison var også overbevist om at de tre ville la Oswald i stikken som "syndebukk". Rettssaken varte tre uker. Det tok juryen kun "en time" å frikjenne Clay Shaw fra anklagene den 1. mars 1969. Ettertid. Garrisons etterforskning ga legitimitet til diskusjonen omkring konspirasjoner om attentatet på president Kennedy. Mange ble overbevist om at det "måtte være noe" i konspirasjonsteoriene. Det var Garrison som første gang viste Zapruder-filmen offentlig. Filmregissør Oliver Stone baserte sin film JFK (1991) på Garrisons bok "On The Trial of The Assassins" (1988). I denne filmen spiller for øvrig Garrison en liten rolle som høyesterettsjustitiarius Earl Warren. Warren var leder av Warren-kommisjonen, som sto for den offisielle etterforskning av modet på Kennedy, og som Garrison angrep. Denne filmen fikk stor oppmerksomhet, og den bidro direkte til at president George H. W. Bush i desember 1992 underskrev "JFK Records Act", som gjorde at det meste arkivmaterialet om attentatet mot Kennedy ble frigitt. Filmen ble nok en oppreisning for Garrison. Han tapte sin store sak, men i filmen er han portrettert som en "helt". Garrison døde året etter. Vestviken Kollektivtrafikk. Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) er en bestillerenhet for kollektivtrafikk i Buskerud, Telemark og Vestfold. Selskapet var operativt 1. januar 2006 og har som hovedoppgave å samordne kollektivtrafikk og skoleskyss i de tre fylkene som omfatter 630.000 innbyggere. VKT har avtaler med busselskap med en verdi på vel 600 millioner kroner årlig, noe som tilsvarer 650 lokalbusser som kjører 26 millioner rutekilometer per året. I tillegg kommer ekspressbusser med over 8 millioner kilometer årlig. Republikken Novgorod. Republikken Novgorod (russisk: Новгородская республика – "Novgorodskaja respublika", gammelkirkeslavisk: Новъгородьская земля – "Novgorodskaja zemlja" ("Novgorod-landet")) var en stor og innflytelsesrik stat i middelalderens Russland. Den eksisterte mellom 1100- og 1400-tallet, og strakte seg fra Østersjøen til Uralfjellene. Blant Novgorods innbyggere ble bystaten kalt Hans Majestet Herre Novgorod den store (russisk: Государь Господин Великий Новгород – "Gosudar Gospodin Velikij Novgorod"), eller oftere bare Herre Novgorod den store (russisk: Господин Великий Новгород – "Gospodin Velikij Novgorod"). Hele regionen – byen og dens enorme oppland – ble kalt "De novgorodske land". Novgorod har tradisjonelt blitt sett på som stort sett uavhengig av Kiev, og selv om byen hadde et mer deltagende styresett enn resten av Rus, og selv valgte sine ledere, så var den likevel i høy grad en del av det russiske politiske og kulturelle landskapet. Historie. Bojarene i Novgorod begynte etterhvert å dominere embetene som posadnik og tysjatskij, som opp til rundt midten av 1100-tallet hadde blitt utpekt av storfyrsten i Kiev. I 1136 avsatte novgorodene Fyrst Vsevolod Mstislavitsj, og i løpet av det neste halvannet århundre klarte de å invitere og avsette flere fyrster. Dog var disse invitasjonene og avsettelsene ofte basert på hvem som var den dominerende fyrsten i Rus på den tid, og ikke på noen uavhengig tenking fra Novgorods side. Byer som Staraja Russa, Ladoga, Torzjok og Oresjek var en del av De novgorodske land, og i følge enkelte kilder ble byen Staraja Russa på 1200-tallet ledet av en prest under erkebiskopen. Byen Pskov var til å begynne med en del av Novgorods land, men var de facto uavhengig i hvert fall fra 1200-tallet av. Flere fyrster, så som Dovmont og Vsevolod Mstislavitsj hersket i Pskov uten noen aktelse for eller konsultasjon med fyrsten eller andre embetsmenn i Novgorod. Pskovs uavhengighet ble anerkjent i Bolotovo-traktaten i 1348 (se Republikken Pskov). Selv etter dette var det imidlertid erkebiskopen i Novgorod som var overhodet for kirken i Pskov, og beholdt tittelen «Erkebiskop av Novgorod den store og Pskov» frem til 1589. Mellom 1100- og 1400-tallet ekspanderte Republikken Novgorod mot øst og nordøst. Novgorodene utforsket områdene rundt Onega, langs elva Nordre Dvina, og kystlinjene langs Kvitsjøen. På begynnelsen av 1300-tallet utforsket de Nordishavet, Barentshavet, Karahavet, og den vest-Sibirske elva Ob. De ugriske stammene i Nord-Ural måtte betale skatter til Novgorod. Landområdene nord for byen, som var rikt på pels, sjødyr, salt etc., var av stor økonomisk betydning for Novgorod, og de kjempet fra og med slutten på 1300-tallet en langdryg serie kriger mot Moskva for å beholde disse landområdene. Tapet av dem betød økonomisk og kulturell nedgang for byen og dens innbyggere, og det er ingen overdrivelse å si at nederlaget i disse krigene førte til republikkens fall. Byens interne organisering. De Novgorodske land innen Kievriket på 1000-tallet Middelaldermurene i Novgorods Kreml fra slutten av 1400-tallet. Den eksakte forfatningen til middelalderens Novgorod-republikk er usikker, selv om tradisjonelle historier har skapt et bilde av et høyt institusjonalisert nettverk av "vetsja" (entall: "vetsje" – offentlige forsamlinger), og en regjering bestående av flere posadniker (borgermestere), tysjatskijer («tusenmenn», opprinnelig lederen for bymilitsen, men senere en embetsmann for rettsvesen og handel), andre medlemmer av aristokratiske familier, og erkebiskopen i Novgorod. Enkelte forskere hevder at erkebiskopen var lederen for bystatens utøvende makt, men det er vanskelig å bestemme den nøyaktige myndigheten til de forskjellige embetsmennene. Noen forskere hevder det var et "Råd av Herrer" (eller embetsmenn) (russisk: Совет Господ) som var ledet av erkebiskopen og som møttes i erkebispens palass (og etter 1433 i Fasettpalasset), men mere nylig har Jonas Granberg kastet tvil over hvorvidt et slikt råd noensinne har eksistert. Han hevder at rådet er en konstruksjon skapt av historikere som trekker for vidtrekkende slutninger på bakgrunn av sparsommelige kilder. Faktisk så var den utøvende makt (i hvert fall nominelt) alltid Fyrsten i Novgorod, selv når deres makt var på hell på 1200- og tidlig på 1300-tallet. Men selv om erkebiskopen av Novgorod ikke var statssjef eller øverste utøvende leder i Republikken Novgorod, så var han likevel en viktig embetsmann i byen. I tillegg til oppsynet med kirken i Novgorod, så ledet han også delegasjoner, hadde oversyn med visse rettssaker av sekulær natur, og utførte andre sekulære oppgaver. Erkebiskopene ser imidlertid ut til å ha arbeidet med bojarene for å oppnå konsensus og de handlet nesten aldri på egen hånd. Erkebiskopene var sannsynligvis de rikeste enkeltstående landeierne i Novgorod, og hadde også inntekter fra rettsgebyrer, gebyrer for bruk av vekter og mål på markedsplassen, og også fra andre kilder. Den nøyaktige sammensetningen av vetsjen er også usikker, men den ser ut til å ha vært sammensatt av medlemmer av byens befolkning, så vel som av den frie rurale befolkningen. Hvorvidt det var en demokratisk institusjon, eller en kontrollert av bojarene har vært sterkt omdiskutert. Posadnikene, tysjatskijene, og endog biskoper og erkebiskoper av Novgorod (biskoper fra 1156, erkebispesete fra 1165) ble ofte valgt eller i det minste godkjent av vetsjen. Handelsfolk og håndverkere deltok også i Novgorods politiske liv. Tradisjonell lærdom hevder at de var organisert i fem «kontsy» (kvarterer) – "konets" (russisk: конец; pl. концы) – dvs. bydelene de bodde i), og hver bydel var deretter organisert etter gatene de bodde i). Bydelene hadde ofte navn som indikerte at visse yrker var konsentrert i bestemte deler av byen. Yrkesgruppene hadde sine "sotnjaer" (russisk: сотни, eller hundremenn, se også Ivans hundre), som antas å ha vært de første russiske laug. Det finnes dog ingen bevis for at det i Rus' fantes laug som var sammenlignbare med de som fantes i Nederlandene, Tyskland, Frankrike eller England. Som med så mye annet i Novgorods middelalderhistorie, så er den presise sammensetningen av disse handels- og håndverksorganisasjonene usikker, og de burde ikke blandes sammen med de mye mere organiserte laug (og senere fagforeninger) i Vest-Europa. Det er fullt mulig at de forskjellige «bydeler» og «gater» bare var administrative grupper for nabolagene, og ikke laug eller fagforeninger som noen har kalt dem. «Gate»-organisasjonene var kjent for å bygge kirker i sine nabolag og for å begrave de døde i sine områder under pestutbrudd, men bortsett fra dette er deres aktiviteter usikre. Når det gjelder Ivans hundre, så er dens eksakte natur ikke kjent. Den var organisert rundt Johanneskirken ved Opoki, like nord for markedsplassen, og hvert medlem måtte betale et adgangsgebyr på en rull Ypre-tøy (fra nord-Frankrike) til erkebiskopen. Tysjatskijene meglet i konflikter mellom medlemmene. Bortsett fra dette er aktivitetene til Ivans hundre ukjent. «Gater» og «bydeler» kan ha deltatt i den politiske beslutningsprosessen i Novgorod til støtte for bestemte bojargrupperinger, eller for å beskytte sine interesser. Handelsmenns «eldste» er også nevnt i traktater og andre dokumenter, men det eksisterer bare rundt hundre av disse dokumentene. Et halvt dusin er fra 1100-tallet, mens de fleste er fra etter 1262. Knappheten på kilder gjør det derfor vanskelig å bestemme Novgorods politiske struktur. Fyrsten forble en viktig figur i Novgorods liv, selv om hans makt var sterkt redusert. Av rundt 100 fyrster av Novgorod, ble kanskje halvparten av dem invitert inn eller avsatt av novgorodene, og fire av dem undertegnet en kontrakt kalt en "rjad" (russisk: ряд) som beskyttet interessene til Novgorods bojarer og beskrev fyrstens rettigheter og hans ansvar. Alle rjad'ene som fortsatt finnes er fra fyrstene i Tver, og det er dermed usikkert hvorvidt dette var en vanlig praksis (ettersom vi ikke har noen indikasjon på om fyrstene av Moskva eller andre steder noensinne undertegnet slike kontrakter), eller dersom det var det, hva innholdet i disse andre rjad'ene var. Igjen er det knappheten på kilder som vanskeliggjør mere vidtrekkende konklusjoner. Fyrstens første og fremste funksjon var å være en militær leder. Han var også beskytter av byens kirker, ga ut nye lover (dette forble tydeligvis en av fyrstens rettigheter), og avholdt domstoler, selv om forhandlingene ofte ble ledet av hans stedfortreder eller løytnant når han var fraværende fra byen. I henhold til flere rjad'er kunne ikke fyrsten utvise eller straffeforfølge en borger av Novgorod utenfor Det novgorodske land. Fyrstene hadde to residenser, en ved markedsplassen (kalt Jaroslavs rett, etter Jaroslav den kloke), og "Rjurkovo Gorodisjtsje" flere kilometer sør for markedsplassen i byen. Uttrykket «føydal republikk» ble under Sovjettiden ofte brukt av marxistiske vitenskapsfolk for å plassere Republikken Novgorod innenfor en marxistisk historiografisk periodisering (slaveri – føydalisme – kapitalisme – sosialisme – kommunisme). I dag er det imidlertid mange forskere som stiller spørsmål ved om Russland noensinne egentlig hadde føydalisme som uttrykket blir brukt om middelalderens Vest-Europa. Økonomi. Republikken Novgorods økonomi besto av jordbruk og husdyrhold (blant annet drev både Novgorods erkebiskoper og andre med oppdrett av hester for Novgorods hær), men jakt, birøkt og fiske var også utstrakt. I de fleste av republikkens regioner var disse «industriene» kombinert med jordbruk. Jern ble også utvunnet ved kysten av Finskebukta. Staraja Russa og andre steder i republikken var kjent for sine saltverk. Dyrking av lin og humle var også av stor betydning. Landsens produkter som pelsverk, bivoks, honning, fisk, spekk, lin og humle ble solgt på markedet og eksportert til andre russiske byer eller utenlands. Novgorod virkelige rikdom lå imidlertid i handelen med pelsverk. Byen var det viktigste transittsted for handel mellom Russland og nordvest-Europa. Den lå ved det nordvestre endepunktet av Silkeveien fra Kina, og ved den østre utkanten av handelsnettverket rundt Østersjøen som var etablert av Hansaforbundet. Pelsverket kom fra Novgorods nordøstre land, området nord for innsjøene Ladoga og Onega opp til Kvitsjøen og østover til Uralfjellene. Det var så mange pelsdyr der at middelalderske reiseskildringer forteller om pelsdyr som regner fra himmelen. Novgorods handelsmenn gjorde forretninger med svenske, tyske og danske byer. I tidligere tider seilte Novgorods handelsmenn selv på Østersjøen (flere hendelser som involverte handelsfolk fra Novgorod på Gotland og i Danmark er fortalt om i Novgorods første krønike, og ortodokse kirker har blitt utgravd på Gotland). Hansaforbundet tillot imidlertid ikke Novgorods handelsmenn å utføre uavhengig sjøhandel og å levere sin frakt i vest-europeiske havner på egne skip. Mere enn halvparten av alt privateid land i Novgorod var innen 1300- og 1400-tallet konsentrert på hendene til rundt 30–40 bojarfamilier. Disse enorme eiendommene tjente som materielle ressurser, som sikret bojarenes politiske herredømme. St. Sofia-katedralen i Novgorod (russisk: Дом святой Софии, "Dom Svjatoj Sofii") — det viktigste kirkelige etablissementet i Novgorod — var deres hovedrival med hensyn til eiendomsbesittelse. Dets vottsjinaer lå i de mest økonomisk utviklede områdene av Novgorods land. Jurijevklosteret, Arkazjskijklosteret, Antonijevklosteret og noen andre priviligerte klostere er også kjent som betydelige landeiere. I tillegg fantes de såkalte "zjity ljudi" (russisk: житьи люди), som eide mindre landområder enn bojarene, og uprivilegerte små vottsjina-eiere kalt "svojezemtsy" (russisk: своеземцы, eller private landeiere). Den vanligste formen for utnytting av arbeidskraft — naturalskatt-systemet — var typisk for de før nevnte kategoriene av landeiere. Deres husholdninger ble for det meste ivaretatt av slaver (kholoper), hvis antall stadig minket. I tillegg til naturalskatt, økte også betaling i penger i betydning i andre halvpart av 1400-tallet. a>" (1938) Enkelte forskere mener at føydalherrene prøvde med lov å binde bøndene til sitt land. Noen kategorier av føydalt avhengige bønder, så som "davnije ljudi" (russisk: давние люди), "polovniki" (russisk: половники), "porutsjniki" (russisk: поручники)m og "dolzjniki" (russisk: должники), var avskåret fra retten til å forlate sin føydalherre. Bojarene og klostrene forsøkte også å hindre andre bondekategorier fra å bytte føydalherre. Det var imidlertid en tradisjon i Russland at bøndene kunne forlate sitt land hvis de hadde betalt all sin skyld. De kunne dra under ukene før og etter «St. Georgs dag om høsten». Denne tradisjonen ble bare «midlertidig» opphevet av Ivan den grusomme, mer enn et århundre etter erobringen av Novgorod, så full føydalisme eksisterte aldri i Republikken Novgorod. Den midlertidige opphevingen ble dog aldri opphevd, og serfene ble formelt bundet til sitt land ved Ulozjenie-loven i 1649. Marxistiske forskere (som Aleksandr Khorosjev) talte ofte om «klassekamp» i Novgorod (og overalt ellers). Det var rundt 80 større oppstander i republikken, som ofte ble til væpnede opprør. De mest kjente fant sted i 1136, 1207, 1228–29, 1270, 1418 og 1446–47. I hvilken utstrekning disse var basert på «klassekamp» er imidlertid uklart. Mange var mellom forskjellige bojargrupperinger, eller, hvis et opprør involverte bønder eller handelsmenn mot bojarer, så besto det ikke av bønder som ønsket å kaste den eksisterende sosiale orden, men oftere et krav om bedre styre fra den herskende klasse. Det ser ikke ut til å ha vært en oppfatning at fyrstemyndigheten burde avskaffes (dette ser ikke ut til å ha streifet det middelalderske sinn) eller at bøndene burde styre byen. Forholdet til utlandet. Novgorod kjempet i flere århundre mot svenske, danske og tyske korsfarere. Under de svensk-novgorodske kriger invaderte svenskene først Finland og deretter Karelia, landområder hvor deler av befolkningen tidligere hadde betalt skatt til Novgorod. Tyskerne på sin side hadde forsøkt å erobre Baltikum siden slutten på 1100-tallet. Novgorod måtte gå til krig 26 ganger mot Sverige og 11 ganger mot Sverdbroderordenen. De tyske ridderne og de danske og svenske føydalherrene rettet flere ukoordinerte angrep i 1240-1242. Felttogene mislyktes imidlertid etter Slaget ved Neva (1240) og Slaget ved Pejpussjøen (1242). Den 12. august 1323 ble Traktaten i Nöteborg, som fastsatte grensene mellom Sverige og Novgorod, underskrevet. Dette var første gang grensen mellom Sverige-Finland, og det som senere skulle bli Russland, ble regulert. Novgorods arme slo også tilbake påfølgende angrep. Republikken Novgorod slapp unna redslene under Mongolenes invasjon av Russland, dog ikke på grunn av våpenstyrke, men fordi de mongolske lederne sannsynligvis ikke ønsket å kjøre seg fast i sumpene som omringet byen, og vendte tilbake 100 km fra Novgorod. Selv om de aldri var blitt formelt erobret, begynte republikken å betale skatt til khanene av Den gyldne horde. I 1259 førte de mongolske skatteinnkreverne og folketellernes ankomst i byen politiske oppstandelser i byen, som tvang Aleksander Nevskij til å straffe flere av byens embetsmenn (han skar nesene av dem) for å ha trosset ham som storfyrste av Vladimir (som snart skulle bli khanens skatteinnkrever i Russland) og hans mongolske overherrer. På 1300-tallet assisterte Novgorods pirater (eller usjkujniki), som skapte frykt så langt unna som Kazan og Astrakhan, Novgorods armeer i deres kriger mot Moskva. Republikkens fall. Tver, Moskva og Litauen kjempet for kontroll over Novgorod (og byens enorme rikdom) fra 1300-tallet. Da han ble storfyrste i Vladimir sendte Mikhail Jaroslavitsj av Tver sine guvernører til Novgorod. En rekke uenigheter med Mikhail førte til at Novgorod knyttet nærmere bånd til Moskva, under styret til Storfyrst Jurij. Delvis var Tvers nærhet en trussel for Novgorod (Fyrstedømmet Tver grenser til De Novgorodske land). Det var fryktet at en Tver-fyrste ville annektere Novgorod-land og dermed svekke republikken. På den tid hadde ikke Moskva grense mot Novgorod, og ettersom fyrstene i Moskva befant seg lengre unna var de mere akseptable som fyrster i Novgorod. De kunne hjelpe Novgorod når det trengtes, men ville være for langt unna til å blande seg alt for mye inn i republikkens anliggender. Etterhvert som Storfyrstedømmet Moskva vokste i styrke, ble imidlertid dets fyrster en alvorlig trussel for Novgorod. Ivan Kalita, Simeon Gordij og andre moskovittiske monarker søkte å innskrenke Novgorods uavhengighet. I 1397 oppsto en kritisk konflikt mellom Moskva og Novgorod, da Moskva annekterte Dvinalandene langs Nordre Dvina. Disse landområdene var avgjørende for Novgorods velstand, ettersom mye av byens pelsverk kom derfra. Territoriet ble levert tilbake til Novgorod året etter. For å kunne stå i mot Moskvas aggresjon, søkte Novgorods styresmakter en allianse med Polen-Litauen. De fleste av Novgorods bojarer ønsket å beholde republikkens uavhengighet, for hvis Novgorod skulle bli erobret ville deres inntekter gå til storfyrsten og hans moskovittiske bojarer, og Novgorod ville gå nedgang og forfall i møte. Forkjemperne for å inngå en allianse med Polen-Litauen for å redde republikken ble kalt "Det litauiske parti", og var i følge tradisjonen ledet av Marfa Boretskaja, kona til Posadnik Isak Boretskij. I følge denne legenden inviterte Boretskaja den litauiske småfyrsten Mikhail Olelkovitsj til å bli hennes ektemann og hersker av Novgorod. Hun fullførte også en allianse med Kasimir, storhertugen av Litauen. Utsiktene til å skulle skifte troskap til fordel for Kongeriket Polen og Storhertugdømmet Litauen forårsaket stor oppstandelse blant vanlige folk i Novgorod. Janet Martin og Gail Lenhoff har nylig argumentert med at Boretskaja ble gjort til syndebukk, sannsynligvis av erkebiskop Feofil, for å flytte skylden fra han selv for hans brudd på vilkårene i Jazjelbitsy-traktaten, som forbød Novgorod å drive utenlandspolitikk uten storfyrstens godkjenning. Selv om omfanget av Boretskajas rolle i Det litauiske parti sannsynligvis er overdrevet, så forsøkte Novgorod faktisk å vende seg til kongen av Polen. Et avtaleutkast som ble påstått å være funnet blant byttet etter Slaget ved elva Sjelon, ble utarbeidet mellom Kasimir og Novgorod. Storfyrsten i Moskva så Novgorods opptreden som et brudd på Jazjelbitsy-avtalen og gikk til krig mot byen. Moskvas arme vant en avgjørende seier i Slaget ved elva Sjelon i juli 1471, som sterkt begrenset Novgorods handlefrihet etterpå, selv om byen beholdt sin formelle uavhengighet i ytterligere syv år. I 1478 sendte Ivan III sin hær for å innta byen. Han begikk folkemord mot innbyggerne, ødela byens vetsje, inkludert dets bibliotek og arkiver. Republikken Novgorod opphørte med dette å eksistere. Haugvikbåten. Haugvik-båten som ble datert i 2006 med C14-prøver, er antakelig Norges eldste plankebygde båt. Båtrestene fra ei myr i Haugvik, Sør-Helgeland, er minst 2500 år gamle. Funnet. Myrlandskapet ligger mellom to lave bergknauser sør for husene på Haugvik opptil cirka 300 meter fra strandlinjen. Myren ligger cirka 10-12 meter over havet, men omkring 500 f.Kr. for 2500 år siden var havet 11,5 meter høyere og opptil 15 meter høyere omkring 1000 f.Kr. Dagens myren kan ha vært den daværende strandsonen der det ble funnet rester etter en båt i 1920-årene under graving av en dreneringsgrøft. Finneren tok opp restene og la en rekke stykker på kanten av torvtaket, og der ble de liggende frem til høsten 1943. Et annet funn var gjort av gårdeier Ole Haugvik som i 1931 fant båtrester som lå direkte på sandbunnen i myren. Et flak av bordplanker på cirka tre meter med surringsklampene opp var funnet og berget. Haugvik bestemte seg for å smøre de holdbare deler med et tjæreholdig stoff som forhindret nedbrytningen etter de var tatt opp. Disse delene er meget godt bevart i dag som et resultat av tjæreimpregneringen. I juli 1941 kom lærer Johannes Dahl fra Bindal til funnstedet og besiktiget de bevarte delene for deretter å ta med disse til Videnskapsselskapets museet i Trondheim. Han fikk den best bevarte bordplanken saget i to kanskje for å gjøre forsendelsen sørover enklere. Undersøkelsene av funnstedet ble ikke gjennomført utover mindre innsats helt frem til september 2006. Vitenskapsmuseet gjennomførte utgravningen på Haugvik, men det er ikke funnet mer enn de allerede nevnte båtrestene. Haugvik-båten. Båtrestene ble ikke undersøkt eller datert frem til nylig, men det vist seg at disse representerte det eldste funnet av en plankebygd båt med en datering som rekker tilbake til bronsealderen. De to C14-prøver som var tatt, produserte to ulike resultater innenfor samme tidsramme, den første prøven gav 840-540 f.Kr og den andre 780-420 f.Kr. Båten fra Haugvik er mellom 2500 og 2800 år gammelt og dermed er den eldste plankebygde båten hittil funnet i Norden. Den berømte Hjortspringbåten er fra omkring 350 f. Kr. Det er i dag bevart deler av to bordplanker, en list med gjennomgående trenagler, samt fire meget nedbrutte stykker trolig fra båtens spantsystem, alle er fremstilt av furu bortsett fra en trenagle av selje eller osp. Bordplanken som ble saget over, er 2,05 meter lang og 23 cm på det bredeste med en tykkelse på mellom 1,5 og 1,8 cm. Dessverre er det ikke mulig å vite hvordan bordplankene i båten har vært sammenføyd. Men på bordplankens innside er det utsparret fire surringsklamper fordelt på to rekker. Dette ble viktig for å lære om hva slags konstruksjon båten fra bronsealderen hadde. Surringsklamper ble brukt til å surre den innvendige avstivningen fast til båtsiden. Spantene som ble lagt på innsiden, hviler på toppen av klampene fra bordplankene og er surret fast til disse. Avstanden mellom rekkene av surringsklamper er 98 cm, dette forteller hva rom- eller spantavstanden har vært i båten. I senere trebåter ble spantene holdt på plass med trenagler satt gjennom hull i båtsiden. Det er usikkert om bordplankene har vært sydd sammen eller sammenføyet med trenagler. Bronsealderfartøyet. Funnet beviste hypotesen om at plankefartøy har vært utviklet i den yngre bronsealderen, dessuten hadde undersøkelsene av huggespor påviste bruk av avanserte verktøyer for en høyt utviklet trebearbeidingsteknikk allerede på det tidspunktet. Teknikken kan ha vært utviklet over et lengre tidsrom langt tilbake i tid. Noen forskere tror at sydde plankebåter går helt tilbake til den yngre steinalderen. I lang tid hadde hypotesen om plankebygde fartøyer i bronsealderen eksistert helt siden de første undersøkelsene av skipsbildene på helleristningene som antyder at det har eksistert forholdsvis store fartøyer. Diskusjonene om bronsealderens fartøysteknologi var om den var basert på en tre- eller skinntradisjon, men allerede før resultatet fra dateringen av Haugvik-båten ble kjent, støtter de fleste forskere antakelsen om plankebåtene i bronsealderen. Kingisepp. Kingisepp (russisk: Ки́нгисепп eller Кингисе́пп), tidligere "Jamburg" (russisk: Я́мбург) og "Jama" (russisk: Я́ма), er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger langs elva Luga, 137 km vest for Sankt Petersburg og 20 km øst for Narva. Innbyggertall: 50 295 (folketelling 2002). Byen er først dokumentert i 1384, da republikken Novgorod bygget en festning mot svenskene der. De kalte den "Jama" eller "Jamskij Gorodok", etter en finsk stamme som bodde i området. Festningen stod imot beleiringer av den tyske Orden i 1395 og fra 1444 til 1448. På slutten av den livlandske krig, ble den avstått til Sverige, bare for å bli returnert tolv år senere, i 1595. Etter freden i Stolbova havnet den igjen hos svenskene, som beholdt Jama som navn på byen. I 1703 ble byen endelig tatt av russerne under den store nordiske krig, etter først å ha blitt holdt av russerne i en måned sent i 1700. Russerne omdøpte byen til "Jamburg". Fem år senere tildelte Peter den store byen til Alexandr Mensjikov som hertug av Izjora. Bynavnet ble beholdt uendret til 1922, da bolsjevikene kalte opp byen etter den estiske kommunistlederen Viktor Kingissepp. Byen må ikke forveksles med den estiske byen Kuressaare, som tidligere het "Kingissepa". Gallerist. En gallerist er en person som driver med utstilling, formidling og salg av kunst i egne lokaler "(gallerier)." Virksomheten drives vanligvis mot provisjon, dvs. at galleristen tar mot betaling for verket, og beholder en forhåndsavtalt andel av prisen, samt formidler en prosentandel til et kunstnerfond. Noen kunstnere driver gallerier i tilknytning til eget atelier, samtidig som de kan ta inn verker fra andre kunstnere. Andre gallerier sper på inntekten ved å selge brukskunst og annet. Enkelte gallerister har så stor tiltro til enkelte kunstneres arbeider, at de tar på seg å være agenter for kunstneren. Dette innebærer i praksis enerett til å formidle verker fra denne kunstneren – men også forpliktelse til å promotere. Noen kunstnere finner en slik ordning frigjørende fra behovet for selv å formidle verkene og oppsøke potensielle utstillere. Kontiolahti. Kontiolahti er en by og kommune i Finland. Stedet ligger i den østlige delen av Finland i landskapet Norra Karelen. Kommunen hadde et innbyggertall på 12 103 (i 2003) og dekker et område på  km² hvorav 247,92 km² er vann. Det gir en innbyggertetthet på 11,8 per km². I denne delen av Finland er språket udelt finsk. Stedet er i Norge kjent som arrangementsted for vinteridrett og spesielt verdenscup i skiskyting. Kjente personer fra Kontiolahti. Finland HMAS «Melbourne». Tre skip i Royal Australian Navy (RAN) har blitt døpt HMAS «Melbourne» etter Melbourne hovedstaden i Victoria og Australias nest største by. HMAS «Melbourne» (1947). HMAS «Melbourne» (R 21) (bygget under navnet HMS «Majestic» (R 77)) var det første skipet i Majestic-klassen av hangarskip i Royal Navy. Byggestart ved Vickers-Armstrongs Ltd ved Barrow-in-Furness var 15. april 1943 og sjøsatt 28. februar 1945. Byggingen ble satt på hold i mai 1946. I 1947 ble det besluttet å utstyre den australske marinen med to hangarskip og byggingen begynte igjen i 1949. Det tok imidlertid seks år til før hun kunne settes inn i tjeneste, siden det ble vedtatt å oppdatere skipet innenfor de nyeste utviklingene innen hangarskip. 28. oktober 1955 ble hun omdøpt HMAS «Melbourne» av Lady White, konen til daværende australsk Høykommissær i Storbritannia Sir Thomas White. I løpet av sin omfattende tjeneste var hun involvert i to kollisjoner: en med en jager av Daring-klassen HMAS «Voyager» utenfor sørkysten av New South Wales 10. februar 1964, og senere med en amerikansk jager USS Frank E. Evans i Sør-Kinahavet 3. juni 1969. Tidlig på 1980-tallet bestemte den australske regjeringen å gå til innkjøp av ett nytt hangarskip (HMS «Invincible») fra Storbritannia og Melbourne ble tatt ut av tjeneste 30. juni 1982. Da viktigheten av hangarskip i den britiske marinen ble aktualisert i Falklandskrigen, som HMS «Invincible» tok del i, ble salget avblåst. Det mislykkete kjøpet og det australske valget i 1983 var hovedgrunnen til at HMAS «Melbourne» ble tatt ut av tjeneste uten noe erstattningshangarskip. Skipet ble solgt til et kinesisk selskap i februar 1985 og antageligvis blitt undersøkt av kinesiske myndigheter, i forbindelse med deres hangarskipprogram, før det ble hugget opp. Edward Hooper. Edward Hooper (født 1951) er en britisk journalist og forfatter, best kjent for boken «The River», som tar for seg aids opprinnelse og spredning, og spekulasjoner om at aids kan ha blitt skapt som følge av eksperimentene forskere gjennomførte med OPV (Oral poliovaksine) på slutten av 1950-tallet. Teorier om aids og OPV. Hooper fattet interessen for emnet da han i 1992 leste en artikkel i Rolling Stone-magasinet skrevet av journalisten Tom Curtis. Curtis beskrev en teori utviklet av Louis Pascal, som gikk ut på at hiv ble utilsiktet overført til mennesker i forbindelse med testing av oral poliovaksine på mennesker i Belgisk Kongo på slutten av 1950-tallet. Dette er kjent som den såkalte «OPV-aids-teorien». Hooper gjorde undersøkelser i Afrika i syv år før utgivelsen av «The River». I likhet med Pascal, mistenker han at OPV-testing i sjimpansenyrer og blod kan ha vært veien for SIV (simian immunodeficiency virus) inn i mennesket, som deretter muterte til hiv i perioden 1957-1959. I boken beskrives også flere tilfeller på slutten av 50-tallet og starten av 1960-tallet, der personer har dødd av typiske aids-symptomer, som f.eks. PCP (Pneumocystis pneumonia), candidiasis, og CMV (cytomegalovirus). Scarification. Scarification er en relativt ny form for kroppskunst, der man skjærer opp huden i ulike mønster, for så å holde sårene åpne ved å pakke dem inn i plastfolie eller liknende. Sårende vil etter en stund legge igjen et mønster. Hvorvidt arret stikker ut eller er flatt avhenger av skjæreteknikken, etterbehandlingen eller hvordan huden til personen er. Adalah. Adalah betyr rettferdighet, og i islam brukes det om Allahs rettferdighet. Sjiamuslimer annser adalah for å være en av islams røtter. Nubuwwah. Nubuwwah er i sjiaislam dogme om profetenes ufeilbarighet. Sjiamuslimer annser nubuwwah for å være en av islams røtter. Imāmah. Imāmah er i sjiaislam dogme om islams religiøse, spirituelle og politiske lederskap.De fleste sjiamuslimer mener at den siste Imamen (de troendes leder) er gått i okkultasjon og vil komme tilbake ved dommedag. Sjiamuslimer annser Imāmah for å være en av islams røtter. Doktor Online. Doktor Online er en norsk møteplass på Internett om helse og livskvalitet. Ansvarlig redaktør og daglig leder er Eirik Harstad, mens Thor-Øistein Endsjø er medisinsk ansvarlig. Doktor Online AS eies av Hjemmet Mortensen. Granatmannen. Granatmannen betegnes som saken der en uidentifisert person i perioden februar til april 1965 plasserte ut håndgranater og granatfeller flere steder i Oslo. Saken forble uoppklart til tross for stor medieomtale og offentlig interesse for saken. Hendelsene. 4. februar 1965 (kl 07:30) skjedde den første eksplosjonen på Skøyen. En 19 år gammel gutt kom ved et uhell over granatfellen som var festet i støtfangeren på en parkert bil. Da granaten gikk av, endte det med splintskader, men gutten overlevde. Samme dag noen timer senere skjedde det samme igjen i Iladalen. En granatfelle var skjult i noen busker med en utløser festet igjen i en parkert bil. En 25 år gammel mann ble denne gangen truffet i bakhodet av en splint fra eksplosjonen. Mannen overlevde skadene. 22. februar 1965 skjedde så den tredje episoden. «Granatmannen» hadde plassert nok en granatfelle, denne gang i et boligområde på Vinderen. En tråd festet til en granat var strukket rett over en inngangsdør, men ble oppdaget før den ble utløst. 5. mars 1965 skjedde den fjerde hendelsen. På en sti i Grefsen-området løp to unge gutter rett over en snubletråd. Granaten gikk av på kort hold, men på grunn av den bratte nedoverbakken slo splintene over hodet på guttene. Guttene fortalte politiet senere at de hadde observert en mann med hatt og frakk ved inngangen til stien. Den siste relaterte hendelsen skjedde 1. april, da to gatefeiere oppdaget håndgranater pakket inn i avispapir. Fellen var ikke utplassert, håndgranatene gikk ikke av, og en regnet i ettertid med at «Granatmannen» hadde blitt forstyrret. Etterforskningen. Selv om en fant en intakt granat fra hendelsen på Vinderen, og en sporte granaten til et ran fra et våpendepot på Sessvollmoen, klarte ikke politiet i Oslo å finne en mistenkt som ble tiltalt for saken, og den ble etterhvert henlagt med ukjent gjerningsmann. Albert II av Monaco. Albert II av Monaco (Albert Alexandre Louis Pierre Grimaldi) (født 14. mars 1958) er fyrste av Monaco. Han er sønn av Rainier III og Grace Kelly. 31. mars 2005 ble det sendt ut en pressemelding om at fyrst Albert tok over rollen som Monacos regent etter sin far, som var alvorlig syk. Han etterfulgte sin far som monark 6. april 2005. Albert fører tittelen "suveren fyrste av Monaco, marki av Baux". Albert forlovet seg 23. juni 2010 med sørafrikanske Charlène Wittstock. De to giftet seg i juli 2011. Den borgerlige del av vielsen foregikk fredag 1. juli i fyrstepalassets tronerom, mens den religiøse delen foregikk i fyrstepalassets borggård, som var spesielt utsmykket for anledningen, lørdag 2. juli. Det faktum at Albert II aldri hadde vært gift, og derfor ikke hadde fått legitime etterkommere, ble en bekymring for den monegaskiske tronen og 2. april 2002 ble det vedtatt en lov som gir fyrst Alberts søsken rett til tronen hvis han dør uten en direkte arving. Før denne loven trådte i kraft var det kun mulig for etterkommere av fyrsten å ta over tronen. Dette ville gjort det umulig for eventuelle søsken å overta tronen. Albert er far til to barn, Jazmin Grace Rotolo og Alexandre Coste. Begge er født utenfor ekteskap og derfor uten arverett til den monegaskiske tronen. Albert har deltatt som bob-kjører i fem vinter-OL. Han er også radioamatør med kallesignal 3A0AG. Atsjinsk. Jernbanestasjonen i Atsjinsk på den transsibirske jernbane Atsjinsk (russisk: А́чинск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Tsjulym nær stedet hvor den krysses av den transsibirske jernbanen, vest for Krasnojarsk. Atsjinsk lufthavn ligger øst for byen. Byen dekker et areal på. Innbyggertall: (estimat 2006), (folketelling 2002), (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt i 1641 som "Atsjinskij ostrog" ved elva Belyj Ijus. Etter en brann ble den flyttet til Tsjulym-elva i 1683, og 25. juli 1683 regnes som byens offisielle grunnleggingsdag. Bystatus ble innvilget i 1782. Med byggingen av den transsibirske jernbanen og tilknytningen til byen i 1895 fikk Atsjinsk raskt større betydning. Distriktet Atsjinsk ble i 1930 det første målet for stalinistiske bondedeportasjoner i Krasnojarskregionen. Charles Taylor (Liberia). Charles McArthur Ghankay Taylor (født 28. januar 1948) var president i Liberia fra 1997 til 2003. Han var en av Afrikas mest kjente krigsherrer under den første borgerkrigen i Liberia på tidlig 1990-tallet, ble valgt til president mot slutten av konflikten, tvunget i eksil, og satt i forvaring av Den internasjonale domstolen i Haag i påvente av rettssaken mot seg. Han ble i april 2012 funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrunn. Charles McArthur Taylor ble født i Arthington, Liberia, en by nær Monrovia. Hans mor var fra den etniske Gola-gruppen. De fleste rapporter om hans far, sier at han var en liberierer med amerikanske aner, selv om andre kilder sier han var fra Trinidad. Taylor tok senere navnet «Ghankay», for å krydre og tilfredsstille den lokale befolkningen i Liberia. Utdannelse. Taylor var student ved Bentley College i Waltham Massachusetts fra 1972 til 1977, og tok en grad i økonomi. Familie. Taylor har en sønn Charles McArthur Emmanuel, kjent som Charles «Chuckie» Taylor Jr, som ble født i Boston i 1977 av en tidligere kjæreste av Taylor, som var student der på tidspunktet. Tidlige år. Han ble arrestert 1979 etter trusler om å overta Liberias diplomatisk misjon i New York City. Fem år senere, 24. mai 1984 ble han arrestert i Massachusetts for forsøk på svindel av statsobligasjoner. Taylors advokater sa at på grunn av frykt for å bli drept av agenter fra Liberia, ville han slåss mot en utlevering fra fengselets sikkerhet. 15. september 1985 var Taylor en av fem fanger som brøt seg ut av fengselet. Ved hjelp av sin kone Enid Taylor, klarte Taylor å flykte fra USA og dro like etter det til Libya der han fikk geriljatrening under regimet til Muammar Qaddafi, og ble en protege til Qaddafi. TIlslutt forlot han Libya og brukte treningen sin til å starte den første borgerkrigen i Liberia i 1989. Borgerkrigen i Sierra Leone. I 1991 startet Foday Sankoh et opprør i Sierra Leone nær grensen mot Liberia, som leder for Revolutionary United Front (RUF). I den første gruppen av omtrent 100 opprørere var dissidenter fra Sierra Leone, leiesoldater fra Burkina Faso, og soldater lojale til Charles Taylor. Forholdet mellom Sankoh og Taylor begynte på 1980-tallet da begge var i Libya for å lære fra og samle støtte fra Muammar al-Gadafi. De samlet seg i sin opposisjon mot det de mente var pro-vestlige regimer. Da borgerkrigen i Sierra Leone begynte, stolte Sankoh tungt på båndene både med Qaddafi og Taylor, som han solgte diamanter til for våpen. Da Sam Bockarie ble kommandant i RUF i 1992, tok Taylor kontakt med han, som han hadde møtt i hans ungdom. Taylor ga råd til Bockarie over de neste fem årene, og da Sankoh gikk i eksil i Nigeria i mars 1997, overtok Bockarie som leder av RUF. Taylors støtte til Bockarie, både i form av våpen og rådgivning, tillot RUF å marsjere mot Freetown, og styrtet President Ahmad Tejan Kabbah. Like etterpå intervenerte den nigeriansk-ledede ECOMOG, og lyktes i å gjeninnsette Kabbah. Imidlertid fant de det vanskeligere enn ventet å overvinne RUF, og snart var opprørsstyrken på vei mot Freetown igjen. Med mandat gitt av FN intervenerte Storbritannia, og lyktes i å nedkjempe RUF i det såkalte «Operasjon Palliser». Presidentmakt. Etter den offisielle slutten av borgerkrigen i 1996, ble Taylor valgt med 75% av stemmene til Liberias president 2. august 1997. Taylors tøffeste motstander, Ellen Johnson Sirleaf, klarte bare å oppnå 10% av stemmene. Valget ble vurdert til å være fritt og rettferdig av noen observatører, selv om Taylors seier ble trodd å komme fra troen at han ville ta opp igjen kampen hvis han tapte. Hans valgkamp-slagord var «"Han drepte min mamma, han drepte min pappa, men jeg vil stemme for han"». På grunn av trusselen om en ny borgerkrig, der Liberias befolkning hadde omtrent blitt slaktet ned, stemte mange på han rett og slett for å bevare freden. Valget ble overvåket av UNOMIL, sammen med personell fra ECOWAS. Mot slutten for regimet. I 1999 startet et opprør mot Taylor i det nordlige Liberia, ledet av en gruppe som kalte seg selv Liberians United for Reconciliation and Democracy (LURD). Denne gruppen ble ofte anklaget for grusomme overgrep og forbrytelser, og en tror at den ble støttet av regjeringen i nabolandet Guinea. Tidlig i 2003, med LURD i kontrol over nordlige Liberia, dukket nok en opprørsgruppe, ved navn Movement for Democracy in Liberia (MODEL) opp i det sørlige av landet. MODEL skal angivelig støttet av regjeringen i Elfenbenskysten og fikk raskt suksess i kampene med de liberiske regjeringsstyrkene. Sommeren 2003 hadde Taylors regjering kun kontroll over 1/3 av Liberia: Monrovia og den sentrale delen av landet. 7. mars 2003, siktet Spesialdomstolen for Sierra Leone (SCSL) Taylor, med en tiltale for forbrytelser mot menneskeheten. I 2003 drepte liberiske styrker, under ordre fra Taylor Sam Bockarie i en skuddveksling. Noen hevder at Taylor beorrdet drapet for å hindre han i å vitne mot seg ved Spesialdomstolen. I juni 2003 ble det utstedt en FN-basert arrestordre på Taylor for krigsforbrytelser. FN mener at Taylor skapte og støttet RUF-opprøreren i Sierra Leone, som ble anklaget for en lang rekke grusomheter, inklusive bruken av barnesoldater. Påtalemyndigheten sa også at Taylors regjering hadde skjult medlemmer i Al-Qaida som var etterlyste i forbindelse med terroraksjonene i 1988 mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania. Arrestordren ble utstedt mens Taylor var på et offisielt besøk i Ghana. Med støtte fra Sør-Afrikas president Thabo Mbeki, og imot de sterke oppfordringene fra presidenten i Sierra Leone president Ahmad Tejan Kabbah, bestemte Ghana seg for ikke å utlevere Taylor, som kunne returnere til Monrovia. Avgang. Under sitt fravær fra Liberia i forbindelse fredssamtalene i Ghana, er det hevdet at USA oppfordret visepresidenten Moses Blah om å ta makten. Etter at han returnerte, avsatte Taylor Blah for noen dager, før han ble gjeninnsatt noen dager senere. I mellomtiden hadde opprørsgruppen LURD innledet en beleiring av Monrovia, og flere blodige slag ble utkjempet da Taylors styrker nedkjempet opprørenes forsøk på å erobre byen. Presset på Taylor økte ytterligere da den amerikanske presidenten George W. Bush to ganger iløpet av juli 2003 uttalte at Taylor «"måtte forlate Liberia"». Taylor insisterte på at han kun ville gå av dersom det blir sendt amerikanske fredsbevarende soldater til landet. President Bush oppfordret Charles Taylor til å gå av og forlate landet, dersom noen form for amerikansk involvering skulle vurderes. I mellomtiden sendte flere afrikanske stater, spesielt Economic Community of West African States (ECOWAS), under ledelse av Nigeria, tropper til Liberia med økonomisk støtte fra USA. 6. august ble 32 amerikanske soldater sendt til landet sammen med troppene fra ECOWAS. 9. juli tilbydde Nigerias President Olusegun Obasanjo Taylor eksil i sitt land, men kun hvis Taylor holdt seg utenfor liberisk politikk. 11. august 2003 gikk Taylor av, og ga makten til Moses Blah, frem til en ny overgangsregjering ble etablert 14. oktober. Ved overgangen var Ghanas president John Kufuor, Sør-Afrikas president Thabo Mbeki, og Mosambiks president Joaquim Chissano tilstede, som representanter for det regionale afrikanske rådet. USA sendte 3 krigsskip med i alt 2300 Marines i syne av kysten. Taylor fløy til Nigeria, der den nigerianske regjeringen sørget for boliger for han og hans følge i byen Calabar. Eksil. I november 2003 vedtok den amerikanske Kongressen en lov som inkluderte en belønning på 2 millioner dollar for arrestasjonen av Taylor. Mens fredsavtalen hadde garantert Taylor sitt eksil i Nigeria, krevde den samme avtalen at han ikke skulle prøve å påvirke politikken i Liberia, et forbehold som kritikere mente han ikke oppfylte. 4. desember sendte Interpol ut en "rød notis" som sa at land hadde internasjonal rett til å arrestere Taylor. Taylor ble plassert på de mest ettersøkte personene av Interpol, som farlig og ettersøkt for «"forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på Genèvekonvensjonene av 1949"». Nigeria, der Taylor bodde, ville innledningsvis ikke gå med på kravene om utlevering fra Interpol, med mindre Liberia ville tiltale han, da ville Nigeria gå med på retur av Taylor. 6. mars 2004 foreslo USA til FNs sikkerhetsråd å fryse alle Taylors finansielle midler, sammen med midlene til hans familie og allierte. 17. mars 2006 sendte den nyvalgte presidenten i Liberia, Ellen Johnson Sirleaf, et offisielt krav til Nigeria om utlevering av Charles Taylor. Kravet ble godtatt åtte dager senere, der Nigeria gikk med på å utlevere Taylor for en rettssak i Spesialdomstolen for Sierra Leone. Forsvinning og arrestasjon. En pressemelding fra 28. mars 2006 av den nigerianske regjeringen, sa at Charles Taylor hadde forsvunnet fra villaen der han levde i eksil. Dette var tre dager etter at den nigerianske regjeringen sa at den ville avslutte han asylopphold, og tillate at han ble utlevert for en rettssak ved Spesialdomstolen for Sierra Leone. Nigerias president Olusegun Obasanjo skulle møte den amerikanske presidenten George W. Bush mindre enn 48 timer etter at Taylor ble meldt savnet. Spekulasjoner dukket opp om at Bush ville nekte å møte Obasanjo hvis ikke Taylor ble funnet igjen. Mindre enn 12 timer før det planlagte møtet, ble Taylor arrestert. 29. mars 2006 ble Taylor arrestert i byen Gamboru da han prøvde å krysse grensen til Kamerun. Bilen hans med nigerianske diplomatskilt ble stoppet av grensevaktene, og hans identitet ble fastslått. Det ble funnet store mengder med penger og heroin i kjøretøyet. Det oppstod en større debatt blant liberiske myndigheter om ansvaret for Taylor da han ble utlevert til landet. Han ble arrestert på flyplassen i Harbel, Liberia og overlevert til FN. FN-soldater eskorterte så Taylor direkte til et helikopter som brakte han til Freetown i Sierra Leone for rettssak. Rettssak. Taylor ble holdt i et FN-fengsel i Sierra Leones hovedstad Freetown, mens han ventet på å bli utlevert. Han er tiltalt ved Spesialdomstolen for Sierra Leone (SCSL). Påtalemakten hadde opprinnelig tiltalt Taylor 3. mars 2003 for 654 tilfeller av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under konflikten i Sierra Leone. I er Taylor tiltalt for 650 tilfeller. Ved Taylors første møte i retten 3. april 2006, sa han seg ikke-skyldig. Tidlig i juni 2006 var enda ikke beslutningen tatt om rettssaken skulle holdes i Freetown eller Haag av lederen for SCSL, George Gelaga King. Kings forgjenger hadde ønsket en rettssak utenlands, av frykt for at en lokal rettssak ville destabilisere landet. En anmodning fra forsvarene til Taylor om at han ikke kunne få en rettferdig rettssak i Sierra Leone, og derfor måtte flyttes til Haag ble avvist av retten. 15. juni 2006 sa den britiske regjeringen seg villig til å holde Taylor fengslet dersom han blir dømt av SCSL. Dette fjernet en hindring, ettersom den nederlandske regjeringen hadde uttalt at de ikke ville fengsle han, og flere andre europeiske regjeringer nektet også det. Storbritannias utenriksminister Margaret Beckett sa at ny lovgivning ville bli nødvendig. 16. juni 2006 vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig å tillate flyttingen av Charles Taylor til Haag for rettssak, og 20. juni 2006 ble Taylor utlevert og flydd til Nederland. Han ble tatt i forvaring hos FNs krigsforbryterdomstol sitt fengsel, i Scheveningen-området i Haag. En gruppe av advokater ble etablert i juni 2006 for å assistere i forsvaret av den tidligere presidenten. Da rettssaken mot Taylor på 11 punkter av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten startet 4. juni 2007, boikottet Taylor rettssaken og var ikke tilstede. Via et brev som ble lest opp til retten av hans forsvarer, forklarte han sitt fravær med at han ikke var sikret en fri og rettferdig rettssak. 20. august 2007 fikk Taylors forsvarere innvilget en utsettelse av rettssaken til 7. januar 2008. Gjennomføring av rettssaken. Nyhetstavle i Monrovia med dekning av rettssaken i Haag Da rettssaken startet igjen, ble det på den første dagen (7. januar) gitt vitnemål om "bloddiamantene" fra den canadiske forfatteren Ian Smillie, som fortalte hvordan tidligere opprørere fra RUF brukte brutale metoder for å jage folk vekk fra diamant-områdene, og at Liberia under borgerkrigen i Sierra Leone eksporterte langt flere diamanter enn det landet selv kunne produsere. Smillie fortalte også om møter mellom han og Taylor, og viste flere bilder fra krigsforbrytelser utført av opprørerne. En tidligere livvakt av Taylor, Varmuyan Sherif, vitnet 9. januar, og bekreftet forbindelsen mellom opprørene i Sierra Leone og Taylor, bl.a hvordan Taylor-regimet sørget for å bevæpne opprørerne, og hvordan Taylor de facto var «"far til RUF"». Forsvarene angrep vitnemålet til Sherif to dager senere ved å påstå at han var «"mentalt ustabil"». Familien til et av nøkkelvitnene i rettssaken fortalte i slutten av januar at de hadde mottatt dødstrusler, da ukjente menn trengte seg inn i hjemmet deres i Monrovia, ropte fornærmelser og sa at de ville alle sammen bli drept, dødstruslene ble senere gjengitt på en lapp som de mottok. I et vitnemål i mars 2008 fortalte Joseph "Zigzag" Marzah, som var sjef for Taylors dødsskvadron før Taylor ble president, at Taylor skal ha beordret sine egne soldater om å spise drepte fiende-soldater. Ofrene for denne kannibalismen skal ha vært fra den etniske gruppen Krahn, samt afrikanske fredsbevarende soldater fra Nigeria og FN. Marzah fortalte også at minst 68 ECOMOG-soldater ble henrettet av Taylors styrker. Den danske avisen Politiken.dk skrev i mai 2008 at Taylor hadde gjemt vekk store pengesummer på hemmelige bankkonto i USA. Det ble hevdet at det dreide seg om så masse som 5 milliarder dollar. Dom. Spesialdomstolen for Sierra Leone fant 26. april 2012 Taylor skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på elleve punkter. I straffeutmålingen 30. mai ble Taylor dømt til 50 års fengsel. Det var første gang siden rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig at en tidligere statsleder ble felt av en internasjonal domstol. Referanser i populærkultur. Karakteren "Andre Baptiste, Sr." fra filmen "Lord of War" skal være basert på Charles Taylor. Khums. Khums betyr femtedel på arabisk, og i sjiaislam betegner det de troendes plikt til å betale en femtedel av det de eier til det muslimske fellesskapet. Sjiamuslimer annser khums for å være en av islams grener. Amr-Bil-Ma'rūf. Amr-Bil-Ma'rūf i sjiaislam betegner viktigheten av å oppmuntre medmuslimer til å gjøre det som er riktig. Sjiamuslimer annser Amr-Bil-Ma'rūf for å være en av islams grener. Nahi-Anil-Munkar. Nahi-Anil-Munkar i sjiaislam betegner viktigheten av å overtale medmuslimer til ikke å gjøre det som er galt. Sjiamuslimer anser Nahi-Anil-Munkar for å være en av islams grener. Ahl al-Bayt. Ahl al-Bayt betyr "husets folk" på arabisk, i islamsk terminologi brukes det hovedsakelig om profeten Muhammeds familie, og mer spesifikt hans etterkommere gjennom sin datter Fatima. Tsjulym (sideelv til Ob). Tsjulym (russisk: Чулым) er ei elv i Krasnojarsk kraj og Tomsk oblast i Russland. Den er en østlig (høyre) sideelv til Ob, og er stilleflytende og sterkt meanderende gjennom mesteparten av sitt løp. Elva er 1 799 km lang, 2 023 km med kildeelva Belyj Ijus ("Hvite Ijus"), med et nedslagsfelt på 134 000 km². Kildeelvene Belyj Ijus og Tsjornyj Ijus (Hvite og Svarte Ijus) har sine utspring i sør-Sibir, i republikken Khakasia nordvest for byen Abakan, i de opptil 2 211 m høye Kuznetskij Alatau-fjellene. Den renner først nordover gjennom Krasnojarsk kraj mot Atsjinsk, hvor den krysser traséen til den transsibirske jernbanen. Den dreier deretter mot vest, og løper sammen med Ob ved landsbyen Ust-Tsjulym, på koordinatene. Langs elva ligger byene Nazarovo, Atsjinsk og Asino. Billy Lyall. William «Billy» Lyall (født 26. mars 1953 i Edinburgh – død desember 1989) var en skotsk musiker kjent for sin deltakelse i Bay City Rollers og Pilot. Lyall var keyboardist og vokalist i popbandet Bay City Rollers før han sammen med David Paton grunnla pop rock-bandet Pilot i 1973. I 1976 var han også med som studiomusiker på utgivelsen "Tales of Mystery and Imagination" fra bandet Alan Parsons Project, før Pilot omsider ble oppløst og ble en del av denne gruppa i 1978 uten han. Lyall døde av en AIDS–relatert sykdom i 1989. Weaverskinne. Weaverskinne er et system til å feste ekstrautstyr til skytevåpen. Skinnen ble utviklet av William Ralph Weaver hos W.R. Weaver Co. Den er en videreutvikling av Picatinnyskinnen. Eneste forskjellen mellom de to er avstanden i festesporene. Utstyr med Weaverfester passer Picatinnyskinnen men ikke alt utstyr med Picatinnyfester passer Weaverskinnen. Skinnen står normalt montert oppå våpenet, og på den kan det festes utstyr som: kikkertsikte, lasersikte, nattsikte og rødpunktsikte. Det finnes også våpen med skinne under løpet, hvor en da også kan montere lys i tillegg til lasersikte. Sphinx. "Sphinx" er en slekt av sommerfugler som et typeslekten for familien svermere (Sphingidae). Av de rundt 48 beskrevne artene forekommer tre i Europa, to av dem i Norge: ligustersvermer ("Sphinx ligustri") og furusvermer ("Sphinx pinastri"). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60 – 135 mm) svermere med spoleformet kropp, vanligvis grå på farge. Hodet er stort og sugesnabelen velutviklet og lang. Bakkroppen har en grålig midtstripe, på sidene er den mer eller mindre tverrstripet i svart og hvitt. Forvingene er gråspraglete, av og til brunlige, mens bakvingene vanligvis er mørke med to lyse tverrbånd. Noen arter, som ligustersvermeren, har et rosa skjær på kropp og vinger. Larvene er hos de fleste artene grønne med lyse skråstriper på sidene. Puppene har ofte en mer eller mindre fri sugesnabel-slire som står ut fra kroppen. Levevis. Hver enkelt art holder seg gjerne til en eller noen få vertsplanter, men larver av arter i denne slekten kan finnes på en lang rekke busker, trær og urter, også noen på bartrær. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og besøker gjerne blomster, som de henger foran på svirrende vinger og stikker sin lange sugesnabel ned i. I motsetning til mange andre store svermere foretar "Sphinx"-artene sjelden lange vandringer. Manduca albiplaga. "Manduca albiplaga" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Med et vingespenn på opptil 18 cm er den en av de aller største svermerne. Utseende. En stor (vingespenn 120 – 180 mm), slank svermer, mørkebrun med gråhvite tegninger. Kroppen er mørkebrun, hodet, et tverrbånd ved roten av bakkroppen og bakkroppsspissen er grålig hvite. På det tredje og fjerde bakkroppsleddet er det gule flekker på sidene. Forvingene er slanke med en stor, gråhvit flekk nær spissen og en et bredt, gråhvitt tverrbånd nær roten. Bakvingene er ensfarget mørkt gråbrune. Levevis. Larvene lever på planter i familiene Boraginaceae og Annonaceae. De har også blitt funnet på maniok ("Manihot esculentus"). Utbredelse. "M. albiplaga" finnes fra Bolivia og Brasil i sør til det sørlige Mexico i nord. Arten har blitt funnet en gang så langt nord som Kansas. Tsjulym (by). Tsjulym (russisk: Чулым) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsjulym, rundt 131 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 12 100 (estimat 2005), 12 275 (folketelling 2002), 13 703 (folketelling 1989). Tsjulym ble grunnlagt i 1762 som bosetningen "Tsjulymskoje" (russisk: Чулымское) i forbindelse med byggingen av Sibirveien (russisk: Сибирский тракт–"sibirskij trakt"). I 1898 ble det bygget en jernbane forbi bosetningen. Tsjulym fikk bystatus i 1947. Hemmo Silvennoinen. Hemmo Valio Silvennoinen (født 6. november 1932 i Kesälahti, død 4. desember 2002 i Vanda) var en finsk skihopper. Sesongen 1954/55 vant han som første finne den tysk-østerrikske hoppuka. Han vant ingen enkeltrenn, men endte på seierspallen i samtlige fire renn (fire andreplasser og en tredjeplass). Sesongen 1955/56 startet Silvennoinen som tittelforsvarer. Nyttårsaften ble han utestengt fra laget på grunn av brudd på alkoholforbudet, men etter protester fra lagkameratene ble avgjørelsen omgjort, og Silvennoinen gikk til topps i nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. Under Ski-VM 1962 i Zakopane kom Silvennoinen på fjerde plass i normalbakken. Manduca brontes. "Manduca brontes" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever på øyene i Vest-India, men forekommer også nord til Florida og sør til Surinam. Utseende. En stor, ensfarget gråbrun svermer, noen av underartene er mer grå med litt mer kontrastrike tegninger på vingene. Forvingene har ca. 6 smale, mørke siksakstriper på tvers. Levevis. Larvene lever på ask ("Fraxinus" spp.) og arter i slekten "Tecoma." Denne arten blir delt opp i flere forskjellige underarter som lever på ulike øyer i Antillene, blant annet finnes det egne underarter på Cuba og Hispaniola. Lucia. Lucia er et kvinnenavn dannet av det romerske navnet "Lucius" som har opphav i det latinske "lux", «lys». "Lucia" har navnedag 13. desember (Luciadagen) i Skandinavia og Finland. "Lusia" har navnedag samme dato på Færøyene. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lucia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Overbeiting. Overbeiting skjer når dyr beiter så lenge på et sted at plantene de spiser, ikke lenger kan fornye seg. Dette kan gjøre landet mindre grøderikt over tid og kan føre til ørkenspredning og erosjon og gi mulighet for at en ny type planteliv kan ioverta området. Finnmarksvidda. Overbeiting på Finnmarksvidda har ført til en økologisk katastrofe. De områdene som er hardest rammet er allerede ørken. Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Nesten alle vinterbeiteområdene i Finnmark er ødelagt. I de mest utsatte områdene kan man bruke begrepet biologisk ørken. Driften har allerede vært i ubalanse med naturen hvertfall i tretti-førti år. Reinsdyrene spiser alt og beiteområdene blir dårligere og dårligere. Flokken går konstant underernært om vitneren. Da øker dødeligheten. Samiske myndigheter gjør lite med dette problemet som de har hatt i flere tiår. I Troms og Nordland er det ikke like lille, det er fordi flokkene er mindre. PAN-prisen. PAN-prisen tildeles en idrettsleder, trener eller ildsjel som har gjort seg fordelaktig bemerket over en periode på minst ett år. Medlemmene i Idrettspolitisk Forum står for utdelingen av denne prisen, som deles ut hvert år siden 1995. Kikkertsikte. Kikkertsikte er et optisk hjelpemiddel for å forbedre treffsikkerheten på et skytevåpen. Siktet fungerer stor sett på samme måte som en vanlig kikkert, men er beregnet for bruk av ett øye. Inne i kikkerten er det et trådkors (retikkel) som er siktepunktet. Man stiller inn dette punktet på prosjektilets treffpunkt. De fleste kikkertsikter har forstørrelse. Noen har fast forstørrelse mens andre er justerbare. Siktene oppgis f.eks slik: 10×50, hvor tallet 10 er antall ganger forstørrelse og tallet 50 betyr 50 mm linse. Sikten igjennom et 4 x kikkertsikte Manduca corallina. "Manduca corallina" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, grønngrå arten finnes i Mellom-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 104 – 110 mm) og kraftig, grønnlig grå svermer. Bakkroppen har trekantede, svarte sideflekker på det andre, tredje og fjerde leddet, ellers er kroppen ensfarget. Forvingene er grønnlig gråspraglete, hos hannen er bakhjørnene markerte. Bakvingene er mørkbrune. Larven er grønn, med knudrete hud, en hvit lengdestripe på hver side og tynne, hvite skråstriper på siden av hvert kroppsledd. Puppen har en kølleformet, fri sugesnabelslire. Levevis. Larven lever på "Cordia alliodora" (familien Boraginaceae). Utbredelse. Arten forekommer fra Venezuela i sør til Mexico i nord. Herbert Chimhundu. Herbert Chimhundu (født i 14. mars 1951) er en lingvist og ordboksredaktør fra Zimbabwe. Chimhundu er professor i lingvistikk ved Universitetet i Zimbabwe i Harare og direktør for African Languages Research Institute (ALRI). Han var hovedredaktør for de første ettspråklige ordbøkene for shona, flertallspråket i Zimbabwe, "Duramazvi ReChiShona" (1996) og "Duramazvi Guru ReChiShona" (2001). Ordbøkene er blant resultatene fra et femten år langt samarbeid mellom Universitetet i Oslo og University of Zimbabwe om leksikografi og digitale språkverktøy for de afrikanske språkene i Zimbabwe (ALLEX-prosjektet 1991-2006). Skral Festival. Skral Festival var en norsk musikkfestival i Grimstad. Historie. Festivalen ble startet i 2003 som en hagefest med budsjett på 23 000 kr. Festivalen flyttet til Groos friluftsområde i 2006 og hadde samme år 4 500 besøkende. I 2007 ble festivalen utvidet ifra 2 til 3 dager, og budsjettet var på 3 600 000 kr, og hadde hele 9 000 besøkende., og artister som The Game, Sean Paul, Brett Anderson, Sondre Lerche og Thomas Dybdahl. 8. oktober 2008 ble det kjent at festivalen legges ned, selv om festivalen var nesten utsolgt sommeren 2008, med 13 000 besøkende. Visjon. Festivalen har som visjon å være «Den lille festivalen med det store hjertet». Hovedmålsetning er å være Norges koseligste festival, og primærmålgruppen er musikkinteresserte i alderen 18-35 Drift. Skral Festival drives av selskapet Kulturkollektivet AS, med et driftstyre på 9 personer. Initiativtakerne er Mikal Vassbotn, Marcus G. Vik og Stian Tobiassen. Vedtektene er formet slik at ingen kan sikre seg økonomisk gevinst ved sin deltakelse på festivalen 2008. Budsjettet for 2008 var 5 900 000 kr, hvor artistbooking utgjør mer enn 60 prosent av budsjettet. Festivalen ble besøkt av 13 000 mennesker. Norsk Rockforbund kåret Skral Festival til årets festival 25. oktober 2008. Iskitim. Iskitim (russisk: Искитим) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Berd, 50 km sørøst for Novosibirsk. Innbyggertall: 62 756 (folketelling 2002). Manduca florestan. "Manduca florestan" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den finnes fra Arizona i nord sørover gjennom det meste av Sør-Amerika. Larven kan leve på en lang rekke forskjellige planter. Utseende. En stor (vingespenn 99 – 110 mm), grålig svermer med forholdsvis kontrastrike vingetegninger. Fargen kan variere en god del. Kroppen er grønnlig grå, brystet har svarte og hvite sidestriper, bakkroppen svarte, trekantede sideflekker på alle ledd. Forvingene har en diffus, rødbrun flekk rundt midten, like ved denne to korte, svarte lengdestreker. Rundt vingespissen er det et halvsirkelformet, svart bånd. Forvingens bakhjørner er markerte og litt uttrukne hos hannen. Bakvingene er mørkt sjokoladebrune med en diffud, lys flekk ved bakhjørnet. Larven er grønn med knudrete hud og brede, hvite skråstriper på hvert ledd. Hornet på bakkroppen er stort og påfallende piggete. Puppen har en kort, fri sugesnabel. Den ligger på ryggen, trolig for å unngå skader på den utstikkende sugesnabelen. Levevis. Larven kan lever på en rekke forskjellige planter i familiene Verbenaceae, Bignoniaceae, Boraginaceae og Oleaceae. Utbredelse. Denne svermeren finnes fra det sørlige Arizona i USA sørover gjennom hele Mellom-Amerika og det meste av Sør-Amerika i alle fall til de nordligste provinsene i Argentina. Renate (navn). Renate og Renata er kvinnenavn som opprinnelig kommer fra ordet "renatus", som er latinsk. Navnene betyr «født på nytt». Renate har navnedag 8. juni i Norge. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Renate i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Renate var et populært navn på norske jentebarn på 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bergen Blues Band. Bergen Blues Band (etablert 1975, nedlagt 1984) var et norsk orkester, etablert og ledet av John Magnar Bernes (også kjent som «Hungry John») vokal og munnspill, foruten Per Jørgensen gitar (erstattet av Ole Thomsen, 1981), Kåre Sandvik piano, Edvard Askeland bass (erstattet av Rune Rønning 1981, som ble erstattet av Atle Mjørlaug 1983) og Frank Jakobsen trommer (erstattet av Willy Korneliussen, 1976). Zoltan Vincze ankom på saksofon (1983) da også Jørgensen gjeninntrådte på sin kornett. Kristian Geelmuyden. Kristian Geelmuyden (født 12. november 1875 i Oslo, død 18. august 1969) direktør, ordfører. Han var driftsingeniør ved Norsk Hydro på Notodden 1904–1915, avdelingssjef hos Norsk Hydro i Oslo 1915–1917, direktør for Norsk Hydros fabrikkavdeling i Oslo 1917–1926 og senere i andre industribedrifter. Han var medlem i Bærum herredsstyre 1929–1937 og ordfører i Bærum 1935–1937. Foreninger i Harry Potter-bøkene. Dette er en samling av fiktive foreninger fra Harry Potter-bøkene. Den hodeløse jakten. Den hodeløse jakten er en forening som blir nevnt i boken "Harry Potter og Mysteriekammeret" av J.K. Rowling. Den er for spøkelser som har fått hodet kappet av da de ble drept. Foreningen inviterte ikke Nesten-Hodeløse Nikk (Sir Nicholas De Mimsy-Toppington) til å slå seg sammen med dem. Da han søkte om å få være med i foreningen, avslo de ham, siden han ikke nådde opp til kravene deres om å være en jaktfører med hoder som er fullstendig kappet løs fra resten av kroppen, men fortsatt har en halv tomme hud som holder hodet på plass. Ifølge avslaget er han dermed ikke istand til å være med på jaktens spill som «hodesjonglering fra hesteryggen», «hodepolo» og «hodehockey». Husnissenes Internasjonale Kamp-Koalisjon. "HIKK" (Husnissenes Internasjonale Kamp-Koalisjon) er en forening i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Foreningen blir grunnlagt av Hermine Grang, som er forferdet da hun oppdager hvordan husnissene blir behandlet. Organisasjonens mål er å forbedre arbeidsvilkårene til husnissene. Husnisser er vesener som kun eksisterer for å tjene mennesker. Selv om husnisser har sin egen form for magis så blir husnisser tvunget til å tjene enten en familie eller institusjon for alltid inntil enten familien de tjener for dør ut eller at husnissen blir satt fri. Husnisser blir sett på som uverdige og urettferdig behandlet. Men det bør merkes at ikke alle behandler dem like dårlige; Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom behandler husnisser rettferdig Albus Humlesnurr, Arthur Wiltersen og Sirius Svaart har også direkte eller indirekte erkjent at de er enige i en bevegelse for å bedre husnissenes rettigheter). I "Harry Potter og Føniksordenen" går Hermine et skritt videre i sine planer ved å strikke luer til husnissene ved Galtvort, og gjemme dem under søppel (den eneste måten en husnisse kan bli satt fri på er hvis mesteren deres gir dem et klesplagg). Husnissene nekter imidlertid å rengjøre Griffingtårnet på grunn av alle klærne som ligger der, og Noldus ender opp med å måtte gjøre rent der helt alene. Ingen har hjerte til å fortelle dette til Hermine, som fortsatt tror hun setter dusinvis av husnisser fri. I "Harry Potter og Halvblodsprinsen" blir ikke H.I.K.K. nevnt av Hermine i det hele tatt, noe som fører til spekulasjon rundt om hun kanskje har gitt opp foreningen. Harry Potter selv nevner imidlertid foreningen, og imponerende nok ser det ut til at han er påvirket av Foreningens sak, spesielt i saken om Hespetra Smutts husnisse; Hokla, men også i forbifarten da Horatsion E. F. Snilehorn forteller at han bruker en husnisse for å teste om drikken hans er forgiftet. Inkvisitorialtroppen. Inkvisitorialtroppen er en fiktiv forening i "Harry Potter og Føniksordenen", en bok av J.K. Rowling. Inkvisitorialtroppen ble grunnlagt av Venke Dolorosa Uffert for at hun skulle ha mer kontroll over Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Hun fikk med seg barn av noen av sine venner i Magidepartementet, som for eksempel Lucifus Malfangs sønn Draco Malfang. De hadde et merke, en liten sølvemaljert «I», som de bar på brystet. Medlemmer av inkvisitorialtroppen kunne fjerne poeng fra skolens hus, en makt de ofte misbrukte. Troppen kan sees på som det «onde» motstykket til Humlesnurr-legionen, lik Fyrst Voldemorts dødsetere til Føniksordenen. Inkvisitorialtroppen var involvert i forsøket på å fange Fred og Frank Wiltersen. Snileklubben. Snileklubben er en klubb i romanserien om Harry Potter av den engelske forfatteren J.K. Rowling. Klubben ble dannet av eliksirlæreren Horation E.F. Snilehorn har for å bli kjent med de kjente og suksessive barna ved Galtvort. Mange prominente og betydningsfulle personer har vært tidligere medlemmer, blant annet «Tom Dredolo Venster» (senere Voldemort) og Lilly Potter. Magiske vesener i Harry Potter-bøkene. Dette er en samling av fiktive, magiske vesener i bok- og filmserien om Harry Potter av J. K. Rowling. Argarapp. Argarapp (født 1942, død 1997) er en akromantula som Gygrid oppfostret mens han var student ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. I filmen "Harry Potter og Mysteriekammeret" er det Julian Glover som har stemmen dens. Da Gygrid gikk i sitt tredje år ved Galtvort ble mysteriekammeret åpnet for første gang. Tom Venster, som var den egentlige skyldige i å ha åpnet kammeret, anklaget Gygrid for å være den skyldige, og mente at det var Argarapp som hadde tatt livet av en jente på pikedoen. Gygrid ble utvist fra skolen, og Tom Venster stengte mysteriekammeret igjen, og gjemte hemmeligheten om hvordan det kunne åpnes i dagboken sin. Gygrid hadde hatt Argarapp gjemt i et skap i et rom i fangekjelleren på Galtvort, men etter at han ble utvist måtte Aragrapp bo i den forbudte skogen, der den bodde fram til sin død i "Harry Potter og Halvblodsprinsen". Da Gygrid slapp Argarapp ut i den forbudte skogen, fant han en make til ham ved navn Mosag, slik at han kunne stifte familie. I "Harry Potter og Mysteriekammeret" får Harry og Ronny beskjed av Gygrid at de bør følge etter edderkoppene inn i den forbudte skogen, da Gygrid blir sendt til Azkaban fordi enkelte medlemmer av Magidepartementet mener det er han som har åpnet mysteriekammeret igjen. Harry og Ronny går inn i skogen, og oppdager etterhvert en kjempeedderkopp som forteller dem at Gygrid passer på ham og familien hans. Etter en liten stund kommer det flere edderkopper, og Argarapp sier at han ikke kan hindre dem i å spise de to vennene. Heldigvis kommer Herr Wiltersens Ford Anglia dem til unnsetning, og Harry og Ronny redder seg unna i siste liten. De er ganske sinte på Gygrid pga at han ba dem gå inn i skogen. Argarapp er bare et eksempel på alle de rare kjæledyrene Gygrid har hatt opp gjennom årene. Han har også hatt en drage (Norbert), en trehodet hund (Nussi) og en hippogriff (Bukknebb), bare for å nevne noen. Det engelske navnet Aragog kommer fra "aranea" (et latinsk ord for edderkopp), og "Gog" (en legendarisk kjempe). Bukknebb. Bukknebb er et fiktivt vesen fra J.K. Rowlings bøker om Harry Potter, og blir presentert som et av Gygrids mange kjæledyr. I Harry Potter og Fangen fra Azkaban blir Bukknebb dømt til døden, etter at Draco Malfang provoserte den til angrep, men ved hjelp av en tidsvender redder Harry og Hermine ham, så han kan flykte sammen med Sirius Svaart. Etter en stund på rømmen flytter han til hovedkvarteret til Føniksordenen frem til Sirius' død i bok fem. Som følge av Sirius' død flytter han til Gygrid, etter Harry Potter, Gygrid og Humlesnurrs ønske, og får navnet døpt om til Vimmelving. Utseende. Som alle hippogriffer er Bukknebb en blanding av hest og fugl, med hestens bakdel og fuglens framdel. Bukknebb blir beskrevet som stormgrå, med oransje øyne. Fru Hansen. Fru Hansen er navnet på Argus Nasks katt i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Hun holder til på Galtvort, men er sterk mislikt av alle elevene siden hun sier fra til Nask om de gjør noe galt. Det blir uttrykt, ved forskjellige anledninger og personer, et stort ønske om å gi henne «et spark bak». Når Harry Potters usynlighetskappe er brukt, kan det virke som hun ser deg (dette kan forklares med eventuell lukt). Hedvig. Hedvig er navnet på Harry Potters ugle i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Hedvig er en gave til Harry fra Gygrid i den første boken i serien, kjøpt i Diagonallmenningen mens de handlet inn varer til Harrys første år ved Galtvort. I serien blir ugler brukt av hekser og trollmenn først og fremst som brev- og pakkebud, så Hedvig blir brukt til å sende beskjeder gjennom hele bokserien. Det å ha med seg Hedvig hjem i sommerferiene fortsetter å være bare et av mange konfliktområder mellom Harry og hans gompetante og onkel, Herr og Fru Dumling. Harry virker veldig nært knyttet til Hedvig, omtrent slik en vanlig kjæledyreier vil være. Faktisk, i løpet av "Harry Potter og Føniksordenen" blir Harry veldig lei seg for at han har vært irritert på henne, og er også sammen med henne når han er ensom. I løpet av den samme boken blir Hedvig skadet mens hun leverer brev mellom Harry og Sirius Svaart. Det var aldri nevnt klart nøyaktig hva som var grunnen til at hun ble skadet, men Venke Dolorosa Uffert ble senere mistenkt da hun begynte å inspisere innkommende og utgående brev. Professor Gnureplank pleiet Hedvig, og hun ble raskt frisk igjen. Hedvig kan sees på som en ugle med en noe «formell» holdning, ganske annerledes enn Tullerusks (Ronny Wiltersens ugle) hyperaktive flaksing og de prangende tropiske fuglene Sirius Svaart sender et brev med. Hun har også en vane med å stirre/ule «bebreidende» og daske Harry med en vinge når hun blir fornærmet (som er ganske ofte), og er mye mer vokal enn den gjennomsnittlige snøuglen. I den siste og sjuende boken om Harry Potter (Harry Potter og Dødstalismanene) blir Hedvig drept av en våde mens Harry og Gygrid flykter fra et bakholdsangrep planlagt av Voldemort og hans medhjelpere (dødseterne). Harry og Hedvig sitter i siderommet til Gygrids (tidligere Sirius Svaart) motorsykkel under flukten og senere blir siderommet og Hedvigs lik sprengt. Dette tar Harry nokså tungt. J.K. Rowling har uttalt at hun fant navnet «Hedvig» i en bok om helgener fra middelalderen, St. Hedwig, som er kjent som en skytsverge for foreldreløse og forlatte barn. Hogg. Hogg er en hund i Harry Potter-serien, som er skrevet av J.K. Rowling. Den er gigantisk i størrelse, men ser ellers ut til å være en helt vanlig hund. Hogg eies av Gygrid, som sier at den er «ei fordømt pyse», selv om den kan se skremmende ut. Den er glad i folk den kjenner, og legger ofte hodet sitt i fanget til Harry Potter og sikler. Det ser ut som om Hogg liker Ronny Wiltersen spesielt godt, og slikker til og med ørene hans da de møtes for første gang. Hogg bor i Gygrids hytte sammen med ham, og har en kurv i hjørnet av hyttens eneste rom. Hogg er med Harry, Nilus, Hermine og Draco (Ronny i stedet for Nilus i filmen) inn i den forbudte skogen da de skal ha arrest for første gang i "Harry Potter og De vises stein". Han er ikke mye til hjelp, siden han stikker av fra skremmende ting. Hogg viste litt mer mot da Lucius Malfang besøkte Gygrids hytte, da den knurret truende. Da Gygrid ble sendt til Azkaban i "Harry Potter og Mysteriekammeret", kikket Harry og Ronny innom hytten for å se til Hogg minst en gang. De tok ham også med seg en tur til inn i den forbudte skogen, da de fulgte etter edderkopper. Nok en gang viste hunden at den ikke var særlig mye verdt som beskytter eller guide. I filmene blir Hogg feilaktig spilt av en blå napolitansk mastiff. Nagini. Nagini er en over tre meter lang giftslange, som tilhører Voldemort. Nagini er en av Voldemorts malacruxer. Hun ble drept av Nilus Langballe, i Harry Potter og Dødstalismanene. Slangen gav noe av giften sin til Voldemort da han skulle skape en ny kropp. Nagini var nær ved å drepe Harry Potter i Gudriksdal. Det har gått rykter om at Nagini er den samme slangen som Harry slapp fri fra en zoologisk hage i Harry Potter og De Vises Stein. Disse ryktene er blitt avkreftet av Rowling selv. Nagini er forøvrig en hunnslange, mens slangen i den første boken er en mann. Nussi. a>, tegnet av Felton Bequest i 1920 Nussi er en gigantisk trehodet hund i Harry Potter-serien, som er skrevet av J.K. Rowling. Hunden eies av Gygrid, og blir brukt for å holde vakt over en fallem ved Galtvort som leder til et underjordisk kammer der de vises stein er gjemt i bok 1. Den eneste måten å komme seg forbi Nussi på er å bysse ham i søvn ved å spille musikk til ham. I boken "Harry Potter og De vises stein" møter vi Nussi for første gang da Harry Potter, Ronny Wiltersen og Hermine Grang blir lurt av Draco Malfang til å gå fra tårnet sitt om natten, hvorpå de må løpe fra Argus Nask. De havner i en gang i fjerde etasje i slottet, der de må komme seg gjennom en låst dør. Hermine imponerer de to andre ved å vise at hun har lært seg en trylleformel for å åpne låste dører på egen hånd («"alohomora"»). Vel inne i rommet bak den låste døren føler de seg trygge, helt til de oppdager at de står kun få skritt unna en sint, trehodet hund. I filmen er historien endret slik at Harry, Ronny og Hermine tilfeldigvis går seg bort i en trapp, og plutselig oppdager at de er i en korridor i fjerdeetasje der de ikke har lov å være. Fru Hansen kommer og ser dem, og da blir de redde og rømmer inn i rommet bak den låste døren. Nussi er basert på en Kerberos, den trehodede hunden fra gresk mytologi som bevokter portene til underverdenen. Som med Nussi, blir Kerberos bysset i søvn av musikk. I boken får Gygrid Nussi fra en greker han møter i en pub, mens i filmen forteller Gygrid at han fikk Nussi fra en ire isteden. Steve Kloves sier at da han skrev manus stod det «greker», men det ble forandret ett eller annet sted i prosessen. J.K. Rowling ble spurt i et intervju hva som hendte med Nussi etter at det ikke var behov for ham over fallemmen lenger. Hun svarte at han ble løslatt inn i den forbudte skogen. Prylepilen. Prylepilen er et voldelig tre i bokserien om "Harry Potter" av forfatteren J.K. Rowling som står for seg selv i parken utenfor Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Treet vil prøve å skade enhver som nærmer seg det, som ikke har trykket på en knott ved stammen, som fryser treet. Den ble plantet der på grunn av Remus Lupus. Da han gikk på skolen måtte han gå under den og ned i en hemmelig passasje som førte til Hylehuset. Elever prøvde bestandig å komme nær Prylepilen og ta på den, men det ble forbudt å nærme seg treet etter at en gutt ved navn David Dosmer nesten mistet et øye. Skeivskank. Skeivskank er en oransje, hjulbeint katt, eid av Hermine Grang i bokserien om Harry Potter skrevet av J. K. Rowling. Skeivskank er beskrevet som en katt med oransje pels, flaskebørstehale og et flatt, surt fjes. Hermine Grang kjøpte den i en butikk i Diagonallmenningen rett før sitt tredje år på Galtvort, til Ronny Wiltersens store ergrelse fordi Skeivskank alltid var ute etter Ronnys rotte, Skorpus. Tullerusk. Tullerusk er Ronny Wiltersens ugle i "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling. Det engelske navnet, «Pigwidgeon», er tatt fra et ekte, men esoterisk, ord som betyr liten, som er en passende beskrivelse på denne overivrige, selvsikre, hyperaktive uglen, spesielt sammenlignet med de mer formelle buduglene. Det norske navnet «Tullerusk» har mer med den hyperaktive oppførselen å gjøre, mens forkortelsen «Rusk» kan være en pekepinn på hvor liten den er. Tullerusk var en gave til Ronny fra Sirius Svaart, for å erstatte rotten hans, Skorpus. Tullerusk fikk navnet sitt av Ronnys søster, Gulla. Det har vært mange teorier om hvilken type ugle Tullerusk er, men J.K. Rowling har bekreftet (på nettsiden sin) at han er en Dverghornugle, en liten ugleart med øreliknende fjær som hun hadde såvidt nevnt i en tidligere bok. Vulcan. Vulcan er en fiktiv Føniksfugl fra "Harry Potter"-bøkene og -filmene av J.K. Rowling. Den er Albus Humlesnurrs fugl, som han har sittende på kontoret sitt. Hvis Vulcan dør (enten gjennom vold eller ved alderdom) går den opp i flammer og gjenfødes av askene som en babyføniks. Som voksen er den veldig pen, men som veldig ung eller veldig gammel er den ikke særlig mye å se på. Føniksfugler er veldig sjeldne, og tamme sådanne ennå mer sjeldne. Som kjæledyr sier Vulcan en del om Humlesnurrs bemerkelsesverdige krefter. Vulcan er intenst magisk, og har flere magiske krefter. Hva fønikser spiser er ukjent, og halefjærene deres kan brukes som kjerner i tryllestaver. Vulcan ga selv halefjær til Harry Potters og Voldemorts tryllestaver. Vulcan er farget rød og gull, de tradisjonelle fargene til Griffinghuset. Noen fans mener at dette ikke kan være tilfeldig fra forfatterens side, siden Rowling vanligvis ikke bruker slike likheter uten at det har en dypere mening. Rowling har nektet blant annet på ryktet om at det er Gudrik Griffings fugl i et intervju der hun sa at Vulcan aldri har tilhørt andre enn Humlesnurr. Vulcans roller. Føniksen spiller en spesiell rolle i "Harry Potter og Mysteriekammeret": Han hjelper Harry å bli kvitt basilisken, monsteret av en slange som bor ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom og blir kontrollert av Tom Vensters dagbok gjennom Gulla Wiltersen. Vulcan hakker ut basiliskens øyne og blinder den dermed, noe som gjør at den mister kraften den hadde med at den kunne drepe med blikket. Harry blir senere bitt av basilisken og dør nesten av giften, men Vulcan helbreder skaden med tårene sine. Senere transporterer han Harry, Gulla, Ronny Wiltersen (hennes bror) og Gyldeprinz Gulmedal, deres lærer i forsvar mot svartekunster, tilbake til slottet. I "Harry Potter og Ildbegeret" sender Humlesnurr en sølvaktig skapning "som ligner en spøkelsesaktig fugl" for å tilkalle Gygrid da Viktor Krumm blir funnet lammslått ved den forbudte skogen. Denne spøkelsesaktige fuglen er Humlesnurrs skytsverge, og er bekreftet av Rowling å være en føniks. I "Harry Potter og Føniksordenen" tar Vulcan del i ordenen. I Humlesnurrs kontor, den natten Harry ser at herr Wiltersen blir bitt av en slange (Voldemorts slange, Nagini), ber Humlesnurr Vulcan å advare ham hvis Venke Dolorosa Uffert skulle merke fraværet av Harry og Ronny. Vulcan advarer ved å få en av sine fjær til å dukke opp med et smell i hans kontor. Senere i boken rømmer Humlesnurr fra ansatte ved magidepartementet ved å bruke Vulcan til å teleportere seg vekk, selv om normal immivering ikke er mulig inne i Galtvort. Da Humlesnurr og Voldemort har en konfrontasjon mot bokens slutt, redder Vulcan antakelig Humlesnurrs liv ved å «svelge» en «"Avada Kadavra"»-formel som Voldemort har kastet. Vulcan går så opp i flammer igjen og blir gjenfødt som kylling fra askene. Etter at Albus Humlesnurr dør i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" kan Harry og de andre ved skolen høre at Vulcan synger en klagesang for ham. Da syngingen slutter, vet Harry på en eller annen måte at Vulcan har forlatt Galtvort for alltid. Det er ikke kjent hvorvidt Vulcan har forsvunnet. Dystral. Dystraler er fiktive vesener i Harry Potter-bøkene. De er store, bevingede hester. Det engelske navnet "Thestral" kommer sannsynligvis fra "thester", som betyr «mørke». Det norske navnet er sannsynligvis utledet fra ordet "dyster". Dystraler er den mest unnvikende og minst heste-like arten av magisk hest. De har fått et ufortjent rykte som et tegn på ondskap. De er synlig kun til de som har vært vitne til, og akseptert, et dødsfall, og utseendet deres er skjelettaktig og hudløst. Dystraler har hoggtenner, blir tiltrukket av blodlukt, og jakter av og til på fugler. I følge Gygrid vil de ikke angripe mål på størrelse med mennesker med mindre de blir provosert. Vingene deres gjør dem i stand til å fly veldig raskt, og over lengre tid (minst flere timer), selv om de vanligvis holder seg på bakken. Dystraler har også en veldig god retningssans, og fører deg dit du vil. Dystraler er listet opp under «bevingede hester»-seksjonen i "Fabeldyr og hvor de er å finne". Dystral-arten kan i alle fall delvis temmes, hvis man har en villig trener. Dystraler kan brukes til å trekke laster, og kan også være et tjenestevillig, men veldig ukomfortabelt, transportmiddel for noen som er modig nok. Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom har en flokk Dystraler nær den forbudte skogen, og de blir brukt til å trekke vognene som fører elever fra togstasjonen i Galtvang og opp til slottet. Disse Dystralene er trent opp til ikke å angripe postugler. Dystralene blir vanligvis introdusert til elever som tar faget stell av magiske vesener i syvendeklasse, men Gygrid introduserer dem til Harrys klasse allerede i femte. Harry oppdager dem for første gang i sitt femte år, på vei til skolen, fordi han i sitt fjerde år var vitne til at Fredrik Djervell ble drept av Voldemort. Tidligere trodde Harry at vognene var magiske, og gikk av seg selv. Pågrunnav dette har mange fans lurt på hvorfor ikke Harry har kunnet se dem før, med tanke på at han har sett både sine foreldre og professor Krengle dø. Rowling ville ikke utrykke seg noe nærmere om dette, å derfor antar fans at dette var en liten feil forfatteren hadde oversett. I "Harry Potter og Føniksordenen" får vi også vite at i tillegg til Harry Potter, kan Lulla Lunekjær, hennes mor døde mens hun var ung, Nilus (så bestefaren dø) og en Smygardklassing også kan se Dystralene. Senere i boken bruker Harry, Ronny, Hermine, Lulla, Nilus og Gulla Dystraler for å komme seg til Magidepartementet for å redde Sirius Svaart.Som slettes ikke var der, det var bare Voldemort som satte en falsk tanke hos Harry Potter. Gnom. I "Harry Potter"-bøkene av J.K. Rowling er gnomer små skapninger som har ansvaret for Flirgott, magikerbanken. Veldig lite er kjent om disse skapningene generelt, men de blir beskrevet med smarte fjes og lange fingre og føtter. Gnomer virker å være veldig grådige, og Gygrid nevnte en gang at siden det er gnomer som styrer Flirgott, må man være gal for å forsøke å rane den. Det virker imidlertid også som om gnomene blir undertrykt av magidepartementet. De har rykte på seg for å være veldig voldelige skapninger, og har gjort opprør mot magikerne flere ganger gjennom historien. Mange gnomopprør fant sted på 1600-tallet, og det ble nevnt i "Harry Potter og Føniksordenen" at hvis Fyrst Voldemort hadde tilbudt gnomene den friheten de har søkt i århundrer ville de søke over på hans side. Styringen av Flirgott ser ut til å være del av departementets filosofi om at hvis de setter potensielt farlige vesener til å arbeide der de arbeider best, vil de ikke være så farlige likevel. Et annet eksempel på dette er desperantene som blir brukt som fangevoktere ved Azkaban. Språket til gnomene er kaudervelsk, som er et av mange språk Bart Kroek kan. Ludo Humbag hadde problemer med å betale gjelden sin til gnomer i "Harry Potter og Ildbegeret", spesielt siden det eneste ordet han kunne på kaudervelsk er «bladvak», som betyr «pigghakke». Gnomene han hadde problemer med var veldig innstilt på å få pengene han skyldte dem. Det er bare tre moderne gnomer som er navngitt i serien så langt. En av dem er Klotak, som tok med seg Gygrid og Harry Potter til hvelvene sine i "Harry Potter og De vises stein". Klotak snakker flytende norsk og ble portrettert av Verne Troyer i filmversjonen. Rulle Wiltersen nevner også en gnom som heter Ragnok, som han sier er rasende for at magidepartementet dekker opp for Ludo Humbag. Den tredje, Kornuk blir drept i Harry Potter og Dødstalismanene. I følge OSS-seksjonen på Rowlings hjemmeside nedstammer professor Pirrevimp fra gnomer, noe som er en sannsynlig bakgrunn for at han er så liten (selv om han ellers framstår som fullstendig menneske). Hambuse. En Hambuse er en fiktiv skapning beskrevet i bok- og filmserien om "Harry Potter". Hambusen liker seg godt på mørke steder, som for eksempel i skap. Når en person står ovenfor en hambuse, vil hambusen straks forvandle seg til det personen frykter mest. En hambuse er ikke kjent for fysisk, men psykisk skade. Formelen som stopper en hambuse er «Absurdulum». Når en magiker utfører formelen på hambusen, og forestiller seg hambusen i en eller annen komisk situasjon, vil hambusen forvandle seg til dette, før den forsvinner. Elevene lærer om hambusen i sitt tredje år, i en forsvar mot svartekunster time sammen med Remus Lupus. Harry bruker en hambuse når han skal lære seg «Forvento Vergum» formelen. Slubbermakk. En slubbermakk, fra bokserien om Harry Potter skrevet av J. K. Rowling, er en tykk brun makk som kan bli opptil 25 cm. lang. Det er umulig å se hvilken ende som er hvilken, og begge endene produserer slim. Dette slimet blir ofte brukt til å tykne trylledrikker. Den foretrekker å spise salat, men den spiser omtrent all vegetasjon den blir tilbudt. Lever i fuktige grøfter. Småtler. En småtler er et dyr fra bokserien om Harry Potter skrevet av J. K. Rowling. Den har svart, tykk pels, lang snute, og en forkjærlighet for alt som glitrer. Den er derfor et vanlig dyr hos gnomene, som bruker dem til å grave i jorda etter skjulte skatter. Småtleren er fredelig og kan være direkte kjærlig, men er ikke noe typisk kjæledyr, da den lett kan ødelegge eiendeler. Småtlerne lever i hi opptil seks meter under bakken og føder opptil åtte unger per kull. Lever i Storbritannia. Tretryting. En tretryting er i bøkene om Harry Potter et tre-voktende vesen som hovedsakelig er å finne i Vest-England, Sør-Tyskland og visse skandinaviske skoger. Den er svært vanskelig å observere, siden den er nokså liten (maksimalt 20 cm høy) og ser ut som om den består av bark og kvister, bortsett fra to små, brune øyne. Den lever i stavtrær, og er et ytterst sky og fredsommelig vesen, så lenge ikke noen truer treet den bor i. Det har faktisk skjedd at den har bykset ned på vedhoggeren eller gartneren, og prøvd å stikke ut øynene på ham, med de lange, spisse fingrene sine. De spiser skrukketroll hvis de finner. Nagini. Nagini var navnet på en slange som Voldemort eide og som han hadde et spesielt bånd til. Etter at Voldemort drepte Berta Flurp i 1994 ble hun en "malacrux". I 1995 angrep Nagini Arthur Wiltersen, men Wiltersen klarte å overleve. For å få slutt på Voldemorts handlinger en gang for alle, måtte Nagini bli drept. Hun ble drept av Nilus Langballe med Gudrik Griffings sverd mot slutten av Det andre Galtvortsslaget, og var også den siste malacruxen som ble ødelagt. Raskere tilbake. «Raskere tilbake» er et nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006. Tiltaket inngår som en del av IA-samarbeidet (Inkluderende arbeidsliv) mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Målet er å unngå sykefravær og hjelpe sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ordningen innebærer tettere oppfølging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV. Målet er å hindre unødig langvarig sykefravær. På direkoratsnivå er dette et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilbudet. Gjennom «Raskere tilbake» er det etablert en rekke nye helse- og rehabiliteringstjenester i helsetjenesten og i NAV. Ordningen finnes i alle landets fylker og det er etablert tilbud innen blant annet muskel og skjelett lidelser, kirurgi, ortopedi, rehabilitering, psykisk helsevern og rus. Spesialisthelsetjenesten har utvidet sin behandlingskapasitet slik at sykmeldte eller arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt, kan få raskere time hos spesialist eller tilbud om ulike typer rehabilitering. NAV har etablert egne tjenester for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid, der brukerne kan få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, avklaring av arbeidskapasitet og oppfølging Finansiering. Myndighetene bevilget i 2007 604 millioner til «Raskere tilbake». I 2008 ble beløpet økt til 742 millioner. Manduca hannibal. Manduca hannibal er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den kan kjennes fra beslektede arter på de store, gule sideflekkene på bakkroppen. Utseende. En stor (vingespenn 99 – 114 mm), slank, gråbrun svermer. Brystet er mørkebrunt med hvite sider, bakkroppen har store, gule sideflekker. Forvingen er gråbrun med lite markerte tegninger. Det er vanligvis en ujevn, svart strek med vingespissen og en ved vingens bakhjørne. Bakvingen er mørkebrun med et gråhvitt tverrbånd og en uregelmessig, lys flekk ved roten. Larven er gulgrønn på oversiden, blålig grønn på undersiden, med en bred, rød stripe langs ryggen. Huden er ganske glatt. På sidene har den ganske brede, hvite og svarte skråstriper. Levevis. Larven lever på "Aegiphila martinicennis" (familien Verbenaceae). De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. "M. hannibal" finnes fra Bolivia og Brasil i sør til Mexico i nord. Erlend B. Bjørtvedt. Erlend Bollman Bjørtvedt (født 10. januar 1969 i Kristiansand) er en norsk historiker og næringslivsmann. Han er siden 2007 direktør for myndighetskontakt i Telenor. Bjørtvedt er cand.philol. i økonomisk historie og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært leder for samfunns- og myndighetskontakt i Gambit Hill&Knowlton i Norge. Som historiker har Bjørtvedt og forskeren Christian Venneslan ved Norges Handelshøyskole publisert artikler hvor forfatterne hevder at Norges vei ut av krisa i 1930-årene først og fremst var etterspørselsdrevet gjennom økt eksport, og ikke tilbudsdrevet via omstilling i hjemmemarkedet. Forklaringen står i opposisjon til kriseforståelsen som siden 1970-årene har vært hevdet av Francis Sejersted og Even Lange. Bjørtvedt var tidligere medlem av Sosialistisk Venstreparti og vakte som medlem av partiets forsvarspolitiske utvalg i 2003 oppsikt med et utspill om at partiet burde støtte norsk NATO-medlemskap. Etter stortingsvalget 2005 spådde Bjørtvedt at danningen av flertallsregjering ville flytte makt fra Regjeringen til Stortinget, og gjøre Stortinget til et av de mektigste noensinne. Denne spådommen atskilte seg fra vurderingene til de fleste politiske kommentatorer på denne tiden. Pentti Kokkonen. Pentti Kokkonen (født 15. desember 1955 i Jämsä) er en tidligere finsk skihopper. Han representerte klubben i byen Lahtis, "Lahden Hiihtoseura". Kokkonen debuterte internasjonalt 30. desember 1976 under hoppuka. Under VM 1978 i hjembyen Lahtis ble han nummer fem i normalbakken. Han fikk sitt store gjennombrudd sesongen 1978/79, da han gikk til topps i hoppuka, etter seire i Innsbruck og Bischofshofen samt tredjeplasser i Garmisch-Partenkirchen og Oberstdorf. I årene som fulgte oppnådde Kokkonen sporadiske pallplasseringer. Sine største triumfer feiret han sammen med det finske nasjonslaget, anført av Matti Nykänen. Under VM 1982 i Oslo var han med på å ta bronse, og tre år etter var han med på å vinne gull i laghoppingen under VM i Seefeld. I 2004 ble Kokkonen trener for det finske juniorlandslaget, samt trener for Akseli Kokkonen (som han ikke er i familie eller slekt med). Total War. "Total War" er navnet på en strategispillserie utviklet av The Creative Assembly. Spillene kombinerer turbasert strategi og ressursstyring på et Risk-lignende kart, med virkelig tidsmessig taktisk kontroll av selve slagene. Serien har blitt kjent for å være den første til å ha kontroll over store arméer, uten særlig problemer med datamaskinenes ytelse. 30. juni 2006 ble en boks med de tre første "Total War"-titlene og deres ekspansjonspakker sluppet under navnet "Total War: Eras". Denne boksen inneholdt flere andre ting, samt utvidelsen til "Rome: Total War", "Alexander", som tidligere bare kunne lastes ned fra internett. Shogun: Total War. ' (2000 av Electronic Arts) henter sin historie fra det føydale Japan. Ekspansjonspakket ved navn "Mongol Invasion", ble sluppet sammen med det originale spillet i pakken "Warlord Edition". I multispillerverdenen, kunne rollespillet gjøres av klaner og spillere av "Shogun" var uten rivaler fra noe annet spill i denne serien. Den original "Shogun" regnes ofte ikke som et vanlig produkt, noe som tiltrekte en spesielt dedikert fan-grupper. Medieval: Total War. ' (2002 av Activision) er satt til Europa i Middelalderen. Ekspansjonspakken er "Viking Invasion", og den kombinerte utgaven heter "Battle Collection". I multispillerverdenen, er "Viking Invasion" trolig den mest balanserte og komplette versjonen av "Total War" gjennom hele serien. Shogun var raskere og mer avhengig av individuelle ferdigheter, mens "MTW/VI" la til nye interessant elementer til online kamper. Medieval II: Total War. "Medieval II: Total War" (5. mai 2006 av Sega) var en etterfølger av ', og ble sluppet høsten 2006. Spillet ble sluppet 10. november i Europa, og 4 dager senere i Nord-Amerika. Dette spillet inkluderer mye mere detaljerte karakterer og dramatiske hendelser som oppdagelsen av Den Nye Verdenen (Amerika), samt invasjonene av Mongolene og Timuridene. En første ekspansjonspakke ' ble annonsert 30. mars 2007. Det ble sluppet 28. august samme år. Empire: Total War. Det neste spillet i "Total War" serien, "Empire: Total War" ble annonsert 22. august 2007 av SEGA Europe Ltd. og SEGA of America, Inc. Det har vært utviklet i hemmelighet i over et år før annonsering. Handlingen er plassert på 1700-tallet, og inkluderer hendelser som den industrielle revolusjon og Amerikas kamp for uavhengighet. For første gang i et "Total War"-spill, vil en kunne spille kamper i sanntid i 3D på sjøen. I tidligere Total War-spill har man bare ett kart å spille på, men på Empire: Total War har man tre kart hvor man kan erobre land, og fire hvor man kan opprette handelsposter. De tre førstnevnte er India, Nord-og mellom-Amerika, og Europa. Man kan spille som Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland, Preussen, Polen-Lithauen, Russland, Sverige, Østerrike, Det Ottomanske Riket og Maratha. Napoleon: Total War. Napoleon: Total War er det nyeste spillet i serien. Det ble lansert i nord-Amerika 23 februar og Europa 26 februar. Handlingen tar plass i 1800-tallet. Du kontrollerer enten Napoleon eller fiendene hans: Storbritannia, Russland, Østerrike, Det Ottomanske Riket eller Preussen. Total War: Shogun II. Dette spillet ble bekreftet på E3 2010, i et intervju med gamereactor sier Creative Assembly at de vender tilbake til røttene i Total War: Shogun II. Willi Pürstl. Willi Pürstl (født 10. januar 1955 i Schöder, Steiermark) er en tidligere østerriksk skihopper Willi Pürstl seiret sammenlagt i den 23. hoppuka (1974/1975), der han vant rennet i Oberstdorf. Han ble dermed den andre østerrikeren som vant hoppuka, 22 år etter Sepp Bradl. Pürstl var ett av flere talenter som dukket opp i Baldur Preimls periode som forbundstrener, i tillegg til bl.a. Anton Innauer, Karl Schnabl, Alois Lipburger, Edi Federer, Hans Millonig og Hans Wallner. Sammen med de erfarne storhopperne Rudi Wanner og Reinhold Bachler befant dette unge østerrikske laget i 1975 seg plutselig i verdenstoppen. Etter at han la opp som skihopper, arbeidet han som trener for det spanske hopplandslaget, før han flyttet til Canada, der han bl.a. trent Horst Bulau og Steve Collins. I 1988 emigrerte han til Canada, der han arbeider som nyhetsprodusent for en canadisk TV-stasjon (CHUM News Service) i Ottawa. Nesøygodset. Nesøygodset er en tidligere eiendom som fra 1350 til 1600 var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i Asker og gården omfattet Bærum, Asker, Lier og hele Åssiden og Bragernes i Drammen. MS «Sunriver». MS «Sunriver» var et skip i flåten til det nå nedlagte rederiet Skips AS Lundegaard i Farsund. Skipet var et bulkskip, men bygd med lastebommer slik at hun kunne ta stykkgodslaster som returfrakt. MS «Sunriver» ble sjøsatt 6. juni 1958 som byggnummer 176, og levert 3. desember 1958 ved Uddevallavarvet i Uddevalla til Lundegaard og Sønner. Chartret til Saguenay Shipping, som var et canadisk meklerfirma med Alcan (Aluminium Company of Canada) som hovedkunde. Sunriver var forøvrig det siste skipet i rederiets eie. Med 8 640 bruttoregistertonn og 13 005 dødvekttonn, skulle hun kunne gjøre 14 knop som normalhastighet. Baugutformingen gjorde sitt til at skipet gikk inn i motgående bølger med en hoggende bevegelse, som gjorde at hun sjelden klarte å seile optimalt. Normal marsjhastighet var derfor ca. 11 knop. Som bulkskip var hovedfrakten bauxitt og aluminia, med henting fra utskipningshavner som Mackenzie, (Britisk Guyana), Chaguaramas,(Trinidad) og Conacry (Nigeria) med leveranser til aluminiumsverk i Canada (Kitimat og Port Alfred/Chicoutimi) og Norge (bl.a. Årdal og Sunndal Verk). Ved henting av malm i innlandet av Syd-Amerika, ville skipet stikke for dypt til å unngå å grunnstøte på vei ned elvene Demerara og Paramas. Det var derfor vanlig at skip av denne klassen ble lastet ca. halvt, og supplerte lasten ved dypvannskaianlegg, hvor store lektere hadde sørget for at der alltid var nok råstoff. Returfrakt innebar henting og levering i flere havner, avhengig av frakten, som kunne bestå av biler, maskiner, avispapir – og veddeløpshester, med besøk på flere større og mindre øyer i Vestindia. Ca. hvert 3. år, en tur med skrapjern fra vestkysten av USA eller Canada til Japan, med stykkgodslast i retur. «Sunriver» kolliderte 25. november 1967 med et annet norsk skip («Høegh Aigrette») nær Sandettie fyrskip utenfor den nederlandske kysten. «Høegh Aigrette» sank etter kollisjonen, mens «Sunriver» plukket opp alle 34 av mannskapet og satte dem i land i Dover. Den 5. desember 1983 ble skipet levert til opphugging ved Darukhana i India. Jevgenij Beljajev. Jevgenij Prokopjevitsj Beljajev (russisk Евгений Прокопьевич Беляев; født 20. mars 1954, død 15. mars 2003) var en russisk langrennsløper som representerte Sovjetunionen i internasjonale mesterskap fra 1976 til 1980. Under OL 1980 var Beljajev med på det sovjetiske laget som vant gull på 4 x 10 km stafett. Han hadde ytterligere to medaljer fra OL 1976 i Innsbruck, i tillegg til to sølvmedaljer fra VM 1978 i Lahtis. Manduca jasminearum. "Manduca jasminearum" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne grå svermeren lever i den østlige delen av Nord-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 84 – 105 mm), ensfarget grå svermer. Brystet har mørke sider, bakkroppen er ensfarget. Forvingen er grå med mer eller mindre tydelige, mørke tegninger. Det er en diffus, rødbrun flekk omtrent midt i vingen. Bakvingen er ensfarget grå. Larven er grønn med gule, hvite og blå (trefargede) skråstriper på sidene. Hornet på bakkroppen er stort og svartaktig. Levevis. Larven lever på ulike arter av ask, syrin og alm. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. "M. jasminearum" finnes fra Connecticut i nord til den nordlige delen av Florida i sør, vestover til Missouri og Mississippi. Manduca muscosa. "Manduca muscosa" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store arter virker ensfarget grå. Utseende. En stor (vingespenn 100 – 126 mm) svermer som ved første øyekast ser monotont grå ut. Hårene på kroppen er litt oppstående og får svermeren til å se rufsete ut. Bakkroppen har små, svarte, trekantede sideflekker. Forvingen har en lite, hvit flekk omtrent midt i vingen, ellers ingen tegninger. Bakvingen er grå med en bredt, mørkt tverrbånd langs ytterkanten og en uregelmessig, mørk flekk ved roten. Larven er blekgrønn med svært knudrete hud. Den har en påfallende, spiss pukkel på ryggen av det andre kroppsleddet, og hvite skråstriper på sidene. Puppen har en fritthengende, kølleformet sugesnabel-slire. Levevis. Larven lever på ulike kurvplanter (Asteraceae), blant andre hjortetrøst ("Eupatorium"), og på "Lantana camara" (Verbenaceae), trolig også på andre planter. Den har blitt funnet på solsikke ("Helianthus annuus"). Utbredelse. Denne svermeren finnes fra Arizona i nord gjennom Mellom-Amerika til Costa Rica i sør. Eino Kirjonen. Eino Einari Kirjonen (født 25. februar 1933 i Björkö, død 21. august 1988 i Kouvola) var en finsk skihopper. Mellom 1953 og 1957 kom han tre ganger på andreplass sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. I sesongen 1956/57 ble han slått med bare 0,7 poeng av landsmannen Pentti Uotinen. I 1962 lyktes Kirjonen endelig med å gå helt til topps i hoppukesammendraget. Norsk Teletjeneste Forbund. Norsk Tele Tjeneste Forbund var et LO-forbund for ansatte i Televerket. Stiftelsesmøtet ble holdt 4-6 oktober 1930. (Det første navnet var Norsk Telegraf og Telefonforbund.) Forbundet organiserte telemontører og kontor- og ekspedisjonspersonale, som er de to største arbeidstakergruppene i Televerket. 18. november 1988 slo forbundet seg sammen med Den norske Teleorganisasjon til et nytt forbund som het Tele- og Dataforbundet. Tele- og Dataforbundet slo seg senere sammen med Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund til EL & IT-Forbundet Manduca occulta. "Manduca occulta" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Det er en stor, gråbrun svermer med gule sideflekker på bakkroppen, ganske lik tobakksvermeren ("Manduca sexta"). Utseende. En stor (vingespenn 105 – 120 mm), gråbrun svermer. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, sidene er svarte med store, gule flekker. Forvingen er gråbrun med flere bølgete tverrlinjer og en lite, hvit flekk nær midten. Bakvingen er svartgrå med to lyse tverrbånd. Larven er grønn eller brun, knudrete på de to fremste kroppsleddene, glatt lenger bak, med svarte og hvite skråstriper på sidene. Hornet på bakkroppen er stort og piggete. Puppen har en lang, buet, frittliggende sugesnabel-slire. Levevis. Larvene lever på ulike planter i søtvierfamilien (Solanaceae). Utbredelse. Denne svermeren finnes mellom Arizona i nord og Panama i sør. Familieboken. Familieboken. Verket om virkelighetens eventyr (1937) var et leksikalt verk som ble gitt ut av Aschehoug med åtte bind i datidens leksikonformat. Redaktør var den knapt 30 år gamle Chr. A.R. Christensen som ble en kjent journalist, VG-redaktør og kulturkommentator. Stoffet tok ikke sikte på å dekke et mylder av små fakta med egne stubber, men at artiklene skulle gi leseren en bredest mulig innføring i større temaer. Der var i tillegg et omfattende stikkordregister med bind- og sidehenvisninger, foruten at der etter hvert oppslag ble henvist til andre artikler som kunne fylle ut kunnskapen. Medarbeiderne var plukket ut fordi de både behersket sine emner, og kunne fremstille disse på en klar og forståelig måte for folk flest. Mye av salget foregikk ved hjelp av kolportører, som i barnefamilier la vekt på at verket ville vise seg uunnværlig når barna ble eldre, og kravene i skolen om økte kunnskaper ble sterkere. Utgaver og innhold. I 1949-52 utkom andre utgave med navnet Familieboka og Jon Lid som medredaktør En tredje revidert utgave utkom i 1953. Så, Andre familiebøker. Da Universitetsforlaget utga "Den nye barne- og familieboka" i 1994 ved Ivar Frønes og Andreas Hompland var det noe annet. I 2000 utga Pensumtjenesten "Familieboka: Grunnbok i norsk om familie og helse" ved Gunnhild Aakervik, som var født i nettopp 1951. For, i 1951 og 1955 utga Cappelen Den bakvendte familieboken ved André Bjerke, Odd Eidem og Carl Keilhau. Nils Hjelmtveit. Nils Hjelmtveit (født 21. juli 1892, død 1985) var en norsk politiker. Hjelmtveit var kirke- og undervisningsminister for Arbeiderpartiet i perioden 1935-1945. Hjelmtveit var født i Alversund og tok eksamen som lærer i Stord i 1913. Samme året flyttet han til Eydehavn, hvor han begynte som lærer ved Eydehavn skole samme året. I 1918 ble han ansatt som skolebestyrer ved samme skolen. Han har fått en vei på Eydehavn oppkalt etter seg, Nils Hjelmtveits vei. Politisk karriere. I 1920 ble han valgt inn i Stokken herredsstyre, og tre år senere ble han valgt til ordfører. En av de første gjerningene som ordfører var å få innført forskuddsskatt. Stokken kommune var den første kommune som innførte forskuddsskatt på lønn – en ordning som senere ble kopiert av mange andre kommuner. Senere var Hjelmtveit som stortingsmann medlem av skattelovkommisjonen av 1929. Her fikk han kommisjonen med på samme ordning som Stokken gjennomførte i 1923. Hjelmtveits første ordførerperiode varte i fem år. Han ble siden valgt til ordfører igjen i 1932, et verv han hadde frem til han ble kalt til Kongens bord i 1935. Til Stortinget. Ved valget høsten 1924 ble Nils Hjelmtveit valgt inn på Stortinget. Han fikk fornyet tillit ved valget høsten 1927 og fikk altså to perioder som stortingsrepresentant, fra 1925 til 1930, før han atter tok sin tørn som lokalpolitiker i Eydehavn. Fylkesmann i Aust-Agder. Etter krigen ble Hjelmtveit ansatt som fylkesmann i Aust-Agder (1945–1961). I perioden 1957-1969 var han formann i Norsk Rikskringkastings styre. I 1969 ga han ut boken "Vekstår og vargtid" på Aschehoug forlag. Tawalla. Tawalla eller "Kjærlighet til Ahl al-Bayt" er i sjiaislam en av islams grener. Tabarra. Tawalla eller Hat til fiender av Ahl al-Bayt er i sjiaislam en av islams grener. Alofi. Alofi er hovedstad på den autonome øya Niue. Byen har 614 innbyggere (2001), og består av byene Alofi nord (256 innbyggere) og Alofi syd, der regjeringsbygningene er (358 innbyggere). Byen ligger midt i Alofiviken på øyas vestkyst, nær det eneste passet gjennom korallrevet som omringer Niue. Viken strekker seg langs 30% av øyas lengde, det vil si rundt sju kilometer, fra Halagigie Point i syd til Makapu Point i nord. I januar 2004 ble øya rammet av en tropisk storm, som drepte to personer og forårsaket store skader på bygningene i byen, deriblant sykehuset. Siden det har de offentlige bygningene blitt flyttet lenger inn på land til mindre utsatte områder. Manduca ochus. "Manduca ochus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne sjeldne arten er uvanlig fargerik til å være en "Manduca-"art, med karakteristiske tegninger på forvingene. Utseende. En stor (vingespenn ca. 120 mm), mest kanelbrun svermer. Forvingenes mønster er karakteristisk. Hodet, brystet, det fremste leddet av bakkroppen og mesteparten av forvingene er kanelbrune. Bakkroppen (bortsett fra det fremste leddet) er svart med gule sideflekker. Forvingen er kanelbrun med tre store, mørkegrå flekker langs fremkanten. Bakvingen er mørkegrå, ytterst med et smalt, blått tverrbånd, innenfor dette med en bredt, gulaktig bånd, og med lyse tegninger ved roten. Levevis. "Manduca ochus" kommer sjelden til lys, og man regner med at arten er ganske fåtallig. Larvene lever sannsynligvis på planter i søtvierfamilien (Solanaceae). Utbredelse. Arten er funnet fra Mexico i nord til Ecuador i sør. I Costa Rica finnes den bare mindre enn 700 meter over havet. Kondopoga. Kondopoga (russisk: Кондопога, finsk: "Kontupohja", karelsk: "Kondupohju") er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger ved kysten av Kondopozjskajabukta i Onega, nær munningen av elva Suna, rundt 54 km fra Petrozavodsk. Innbyggertall: 34 863 (folketelling 2002). I Kondopoga ligger noen av de største tremasse og papirfabrikkene i Øst-Europa. Byen har også jernbanestasjon på Moskva–Murmansk-banen, en medisinsk høyskole, og produksjon av byggematerialer. Byen er første gang nevnt så tidlig som 1495. Den fikk bystatus i 1938. Kondopoga har bibeholdt et sjeldent monument over russisk tre-arkitektur — den 42 meter høye Maria himmelfarts kirke (russisk: Успенская церковь–"Uspenskaja Tserkov"), bygget i 1774. Manduca pellenia. "Manduca pellenia" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten lever i Mellom-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 107 – 126 mm), gråbrun svermer. Hodet og brystet er brunsvarte med lysgrå sider, bakkroppen har store, runde, gule flekker på sidene. Forvingen er gråbrun med noen brune streker og et bredt, V-formet, blågrått tverrbånd nær midten. Bakvingen er blålig mørkegrå med to lyse tverrbånd. Larven er blekgrønn med brede, hvite skråstriper på sidene. De tre fremste kroppsleddene er kledt med små pigger på ryggsiden. Hornet på bakkroppen er gulrgøtn, nokså kort og piggete. Puppen har en lang, utoverbøyd sugesnabel-slire som er festet til brystet i ytterenden. Levevis. Larvene lever trolig på planter i søtvierfamilien (Solanaceae). De voksne svermerne besøker blomster. Utbredelse. Arten finnes fra Mexico i nord til Ecuador i sør. Idrettslaget Sørfjell. Idrettslaget Sørfjell (stiftet 10. april 1916 som "Eydehavn Idrettsforening") er en norsk idrettsklubb fra Eydehavn i Arendal. Idrettslaget har tilbud innenfor fotball, håndball, hockey, friidrett, barneidrett og trim. Sørfjell eier og driver sitt eget idrettsanlegg på Eydehavn Gressbane på Eydehavn. Historie. I 1921 ble klubben opptatt i Norges Landsforbund for idrett og har siden stått tilsluttet de forskjellige forbund og kretser i fotball, ski, håndball og friidrett. I 1932 ble Stokken Arbeideridrettslag (AIL) startet. Mange medlemmer gikk over fra det borgerlige Eydehavn Idrettsforening. Det ble lenge en kamp om medlemmer. En stund ble medlemskap i Eydehavn Idrettsforening satt som betingelse for å få arbeid på Nitriden. Våren 1934 slo EIF seg sammen med FJELL, Saltrød og foreningen tok navnet FJELL. Rett før krigen foregikk samlingssamtaler mellom idrettslagene og etter krigen – 4. juni 1945 – ble FJELL og Stokken AIL slått sammen og kalt Fjell-Stokken. Dette navnet ble imidlertid ikke godkjent av NIF, og i 1948 ble navnet endret til Sørfjell. Siden 1985 har Sørfjell arrangert "Sommerturnering i fotball" for barn mellom seks og tretten år. I 2011 var det 70 lag påmeldt turneringen. Manduca rustica. Manduca rustica er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne kraftige arten kan ha et vingespenn på opptil 15 cm og er en av de største svermerne. Kan kjennes fra beslektede arter på at den har et stort innslag av hvitt i vingene kombinert med at bakkroppen har gule sideflekker. Utseende. En stor til meget stor (vingespenn 87 – 150 mm) svermer, mørkebrun med store innslag av hvitt. Hodet er for det meste hvitt, brystet mørkebrunt med en hvit tegning i midten, bakkroppen har en bred, brun midtstripe med et par små, hvite flekker på hvert ledd, på sidene med firkantede, gule flekker på det andre, tredje og fjerde leddet. Forvingen er brun, hvit ved roten, med et bølgete, hvitt tverrbånd rundt 1/3 ut i vingen, nær spissen med et bredt, lysebrunt tverrbånd, innenfor og utenfor dette med smale, ufullestendige, hvite bånd. Bakvingen er mørkebrune med to mørkere tverrbånd og hvite flekker ved bakhjørnet. Larven er grønn, huden kledt med små pigger, på sidene med fiolette og gule skråstriper. Hornet på bakkroppen er piggete. Puppen har en lang, utoverbøyd, kølleformet sugesnabel-slire. Levevis. Larvene kan gå på en rekke forskjellige planter i familiene Oleaceae, Verbenaceae, Boraginaceae og Bignoniaceae, også en del dyrkede planter. De voksne sommerfuglene besøker planter med åpne, dype blomster. Utbredelse. Denne arten formerer seg fra de sørligste statene i USA (hvor den finnes fra Virginia i øst til California i vest) og sørover i alle fall til Uruguay. Streif-individer kan påtreffes lenger nord i USA. Moriusap Atuarfia. Moriusap Atuarfia («Moriusaq skole») er folkeskolen i bygda Mourisaq, som ligger i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Skolen har kun ca. 12-14 elever fra 1. til 9. klassetrinn, og det er ansatt én lærer og to timelærere her. Det er to undervisningslokaler på skolen, hvorav det ene også brukes til kirkesal. Skolen har også bibliotek. Pela stein. Pela stein er et musikkalbum utgitt i 1993 av den norske countryrockgruppa Hellbillies. Det var bandets andre album, og bandet fikk Spellemannprisen 1993 i klassen roots & country for utgivelsen. Felestemmene ble innspilt av Rob Hajacos i Crazy Mama's Studio, Nashville mens resten av albumet ble innspilt i MajorStudio i Oslo. Spor. Melodi og tekst av Aslag Haugen, Lars Håvard Haugen og Arne Moslåtten hvor ikke annet er oppgitt. Norske tekster på øvrige spor av Arne Moslåtten. Opprinnelig navn på coverlåter oppgitt i parentes. Eydehavn Gressbane. IL Sørfjells fotballbane og klubbhus Gressbanen på Eydehavn er IL Sørfjells idrettsanlegg og består av fotballbane og klubbhus. Banen ligger på det man tidligere kalte Nesmyra. I 1921 inngikk EIF en kontrakt med A/S Arendals Fossekompani om leie av Nesmyra. Grunnleien ble satt til kr 1 pr. år. Klubbhuset ble bygget i 1925 til en pris av kr. 4000. Klubbhuset bestod da av avkledningsrom, dusj og redskapsrom. Gressbanen på Nesmyra ble under krigen brukt til potetåker og grønnsakhage. Et møysommelig arbeid begynte for å få den til å bli idrettsbane igjen. Arbeidet med nytt klubbhus startet høsten 1958. Hele bygget kom på ca. kr. 100 000. De økonomiske bidragene kom fra kommunen, fabrikkene og tippemidler. Klubbhuset ble dermed helt gjeldfritt. I mars 1989 ble tomta gitt i gave fra Arendals Fossekompani AS til Sørfjell. I 1995 ble det besluttet å bygge ut og renovere det gamle klubbhuset. Terence Dudley. Terence Dudley (født 28. september 1919, død 25. desember 1988) var en britisk TV-regissør og produsent, som regisserte flere programmer for BBC. I 1970-årene produserte han TV-serien "Doomwatch". Dudley jobbet også på serien "Survivors", som han produserte og også regisserte episoder av. Han skrev manuset for den første episoden i sesong tre kalt «Manhunt». Sønnen Stephen Dudley hadde en fast rolle i serien. I 1980 regisserte han "Doctor Who"-historien "Meglos". Samme år ble han spurt om han ville produsere "Blake's 7" etter at David Maloney forlot serien. Dudley avslo tilbudet fordi han ikke ville jobbe som produsent noe mer. Året etter begynte han å skrive manus for "Doctor Who". Han endte opp med å skrive historiene "Four to Doomsday", "Black Orchid" og "The King's Demons". Han skrev også bøkene basert på de to siste historiene for Target Books. Dudley skrev også barnebøkene "Darcy and his Snake" og "Darcy and the Colonel's Goat". Sortavala. Sortavala (russisk: Сортавала, svensk: "Sordavala") er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger ved nordbredden av Ladoga. Innbyggertall: 21 131 (folketelling 2002); 22 579 (folketelling 1989). Byen er en viktig stasjon på jernbanen Vyborg–Joensuu. Historie. Sordavala-området ble første gang registrert i svenske dokumenter fra 1468. Russiske dokumenter nevner det først som «Serdovol» eller «Serdobol» i 1500. Bosetningen Sordavala er attestert fra 1582. Det ble avstått til Sverige etter krigen om Ingermanland (1610–1617). Den nåværende byen ser ut til å ha blitt grunnlagt i 1632. Med freden i Nystad i 1721 kom bosetningen under Russland sammen med resten av Finland, og ble gitt det russiske navnet Serdobol. Den ble kjent for sine marmor- og granittbrudd, som sørget for de nødvendige materialer for byggingen av keiserens palasser i Sankt Petersburg og omegn. I 1812 ble Sordavala lagt inn under Viborgs län i det nydannede storfyrstedømmet Finland. I 1917 forble byen under det uavhengige Finland. Sordavala by og landkommune hadde innbyggere i 1939. Byen ble påført svært omfattende skader etter sovjetisk massebombardment under vinterkrigen, og gjennom freden i Moskva ble Finland tvunget til å avstå byen til Sovjetunionen. Hele befolkningen i byen ble evakuert for første gang. I likhet med resten av Finsk Karelen ble Sordavala tatt tilbake av Finland under fortsettelseskrigen 1941–1944, og de fleste av de evakuerte vendte tilbake til sine hjem. Imidlertid, etter våpenhvilen i 1944 ble finnene igjen evakuert og byen avstått igjen tom for befolkning. Etter krigen ble byen befolket igjen av slaviske folk. I Sordavala lå "Kymölä folkskollärarseminarium" (opprettet 1880). Etter fortsettelseskrigen ble lærerseminaret flyttet til Raumo og i 1953 til Joensuu, hvor det siden ble omdannet til høyskole og universitet. Frem til 1940 var bredden av Ladoga sørvest for Sordavala et av de få relativt tett befolkede områdene nord for Det karelske nes som var befolket av kareler. Ashfaq Parvez Kayani. General Ashfaq Parvez Kayani (også stavet Pervez Kiani eller Kiyani; født April 1952 i Gujar Khan i Punjab) er en pakistansk general og den nåværende hærsjefen i Pakistan. Kayani erstattet Pervez Musharraf som hærsjef 28. november 2007. Kayani er den tidligere lederen av Pakistans etterretningstjeneste (ISI), tidligere sjef for Hærens operasjoner og en mottaker av prisen "Hilal-i-Imtiaz". Bakgrunn. Kayani vokste opp i en lavklasse-familie som sønn av en lavere offiser fra Jhelum-området i Gujar Khan. Han blir beskrevet som en intellektuell som er apolitisk, pro-vestlig og disiplinert. Han er kjederøyker og en ivrig golfer, han er den nåværende lederen av golfforeningen i Pakistan. Kayani er gift og har to barn, en sønn og en datter. Karriere. Kayani ble utdannet ved "Military College Jhelum" og ble offiser i den pakistanske hæren i august 1971 i "Infantry's Baloch Regiment" som en infanterist. Han har også utdannelse fra "Command and Staff College" i Quetta, fra "Command and General Staff College" i Fort Leavenworth og "National Defence University" i Islamabad, der han holder en mastergrad i krigsstudier. I sin karriere i hæren, har han kommandert en infanteri-bataljon, en infanteri-brigade, en infanteri-divisjon og det prestisjefulle "Rawalpindi Corps". Benazirs sekretær og DGMO. Kayani ble etter hvert utpekt til Benazir Bhutto sin militær-sekretær under hennes første periode som statsminister i Pakistan fra og med 1988. Kayanis karriere fortsatte og han ble "Director General of Military Operations" (DGMO) i Pakistan. Det var i stillingen som DGMO at den intensen perioden i 2001 og 2002 mellom India og Pakistan skjedde. Kayani skal etter det meldingene sa, bare ha sovet noen få timer om natten, da han overså hærens mobilisering og forberedelser på grensen. Korps kommandør i Rawalpindi. Kayani ble forfremmet til generalløytnant i september 2003, og fikk kommandoen over X Corps i Rawalpindi, som erstatning for generalløytnant Syed Arif Hasan. Forfremmelsen indikerte Musharrafs store tiltro til Kayani, siden en hærsjef ikke kan lage et militærkupp uten hjelpen fra kommandanten til X Corps, da Rawalpindi er tvillingbyen til Pakistans hovedstad, Islamabad. Kayani ledet korpset frem til oktober 2004, da han ble overført til etterretningstjeneste ISI som leder, og ble erstattet av generalløytnant Salahuddin Satti. Under Kayanis periode ved X Corps, ledet han den suksessfulle etterforskningen av to attentatforsøk mot Musharraf i desember 2003. Som et resultat ble Kayani tildelt prisen "Hilal-i-Imtiaz". En tror at Kayani vant tiltroen til Musharraf etter etterforskningen, og var grunnen til Kayanis forfremmelse til stillingen som etterretningssjef. Etterretningstjenesten (ISI). I oktober 2004 ble Ashfaq Kayani gjort til sjef for Etterretningstjenesten (ISI) som erstatter for General Ehsan ul Haq, som gikk videre til stillingen som sjef for Hærstaben som en fire-stjerners general. Kayani ledet ISI gjennom en dårlig periode, med konflikter i Waziristan og Balochistan, atomsprednings-skandalen med AQ Khan, og bølger med selvmordsangrep over hele Pakistan fra det nordvestlige stammebeltet. I hans siste dager ved ISI, ledet han også samtalene med Benazir Bhutto om en mulig maktdelingsavtale med Musharraf. I oktober 2007, etter tre år, ble han erstattet ved ISI av generalløytnant Nadeem Taj, en annen general lojal til Musharraf. Sjef for Hærstaben. I oktober 2007, ble Kayani forfremmet til general, og ble utnevnt til visesjef for Hærstabe. Han tok over som den nye hærsjefen i Pakistan etter at Musharraf gikk av 28. november 2007. Sermemonien ble avholdt på en sportsstadion nær Hærens hovedkvarter iRawalpindi. Kayani er den første pakistanske offiserer som har vært sjef for etterretningstjenesten, og som har senere blitt hærsjef. Utfordringer. Kayani ble hærsjef i en vanskelig periode i Pakistan. Mens han er kjent som en som ikke involverer seg i politikk, har Musharrafs delte posisjon som både hærsjef og president over 8 år, gitt hæren et dårlig lys i landet. Mere viktig er Pakistans problemer med ekstremister og innenlands terrorisme. Kayanis ekspertise fra ISI og DGMO antyder at han har en forståelse av innenlands problemstillinger. Etter valget 2008. Kayani uttalte under et møte med toppene i den pakistanske hæren 6. mars at «Hæren står bak den demokratiske prosessen og er forpliktet til å fylle den grunnlovsmessige rollen sin ved å støtte den valgte regjeringen». Videre gjentok han også at hæren vil stå utenfor den politiske prosessen og uttrykte håp om at hæren ikke ble dradd inn i unødvendig kontrovers i landet. Olonets. Olonets (russisk: Олонец, finsk: Aunus) er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger ved elva Olonka, øst for Ladoga. Innbyggertall: 10 240 (folketelling 2002), 11 888 (folketelling 1989). Olonets er den eldste dokumenterte bosetning i Karelia, nevnt i kilder fra Novgorod så tidlig som 1137. Dens historie er uklar til 1649, da en festning ble bygget der for å beskytte Storfyrstedømmet Moskva mot svenskene. Samme år fikk stedet byrettigheter. Frem til Den store nordiske krig utviklet Olonets seg som et ledende marked for russisk handel med Sverige. Sørover fra byen strakte det seg et belte med befestede klostre, hvorav Alexander-Svirskij klosteret var det viktigste. På 1700-tallet endret Olonets' sin betydning fra handel til jernindustri. I 1773 ble byen hovedstad i Olonets gubernija. Elleve år senere ble imidlertid den regionale hovedstaden flyttet til Petrozavodsk, og Olonets begynte å gå tilbake. Nåtidens Olonets er regnet som en av Karelias historiske byer, og det er den eneste byen i republikken hvor kareler er i flertall (over 60% pr. 2004). I 1999 feiret byen sitt 350-års jubileum. Kangerluarsuk. Kangerluarsuk er ei bygd i Qaanaaq kommune, som er Grønlands, og dermed også verdens, nordligste beliggende kommune. Bygda ligger rett øst for kommunens hovedby, Qaanaaq, men på andre siden av fjorden (Kangerluarsuk Ungalleq), og er en gammel boplass. Den er ikke fast bebodd. Skolen i Qaanaaq, Avanersuup atuarfia, har sin leirskole her i bygda. Den samme bygningen brukes også av fangstfolk i området. Det er gode fangstmuligheter her, særlig etter sel og narhval. Joanna Campbell. Joanna Campbell, pseudonym for "Jo Ann Simon" (født 2. november 1946 i Norwalk, Connecticut) er en amerikansk forfatter av ungdomsbøker, og er mest kjent for norske lesere av "Fullblodserien", en serie om hester. Hittil har følgende bøker blitt utgitt på norsk: "Fullblodserien", "Batlecry, for alltid", "En egen hest" og "Du må ri, Susan!" Mats Cato Moldskred. Mats Cato Søvik Moldskred (født 4. februar 1986 i Bergen) er en norsk fotballspiller som fra 2012-sesongen spiller for den svenske klubben IK Brage i Superettan. Fra 2008 til 2010 spilte han for Løv-Ham Fotball og deretter for Bryne FK. Han kan spille både på midtbanen og i angrep. Moldskred startet sin karriere Os Turn Fotball før han gikk videre til Fana. Senere returnerte han til Os Turn Fotball, der han i 2007 ble en av lagets viktigste spillere. Før han signerte for Løv-Ham var han på prøvespill i Hartlepool United FC og var også ønsket igjen av Fana, samt Åsane, Fyllingen og Stavanger Idrettsforening. Han gikk fra Løv-Ham til Bryne i august 2010. Etter 2011-sesongen ble kontrakten med klubben avsluttet, og han gikk deretter til Brage. Kostomuksja. Kostomuksja (russisk: Костомукша, finsk: "Kostamus") er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger nordvest i Karelia, tretti kilometer fra grensa mot Finland, ved innsjøen Kontoki. De nærmeste byene er Kuhmo og Kajana i Finland. Innbyggertall: 29 746 (folketelling 2002). Byen ble etablert i 1977 som en bymessig bosetning og befolket av folk fra forskjellige regioner av Sovjetunionen. Bystatus ble innvilget i 1983. Medvezjegorsk. Medvezjegorsk (russisk: Медвежьегорск, finsk: Karhumäki), tidligere kjent som "Medvezja Gora" (russisk: Медве́жья Гора́), er en by i republikken Karelia i Russland. Medvezjegorsk ligger ved Murmansk-jernbanen, ved nordenden av Onega. Kvitsjøkanalen passerer forbi byen, som ligger 80 moh. Det har vært en landsby på stedet siden 1600-tallet, men den fikk ikke bystatus før 1916, da den ble kjent på russisk som "Medvezja Gora" (direkte oversatt: Bjørnefjell). Byen endret imidlertid navn til sitt nåværende russiske navn i 1938. Befolkningen vokste fra 15 800 i 1959 til 28 300 i 1996, men har falt siden da, til 16 551 i 2005. Nanni Moretti. Giovanni (Nanni) Moretti (født 19. august 1953) er en italiensk regissør. Han vant Gullpalmen i 2001 for filmen "Sønnens rom" ("La stanza del figlio"), som han også hadde skrevet og spilte hovedrollen i. I 2006 lagde han "Il caimano". Filmen handlet om Silvio Berlusconi, og ble gitt ut like før det italienske valget i 2006. Det var en av de mest suksessfulle filmene i Italia i 2006. Seraina Mischol. Seraina Mischol i Stockholm i 2008. Seraina Mischol (født 1. desember 1981) er en kvinnelig sveitsisk langrennsløper. Mischol debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i 1999, og hun har deltatt jevnlig i verdenscupen siden 2001. Hennes hittil beste resultat er en fjerdeplass i stafett i 2004. Individuelt er den beste plasseringen en femteplass fra 08. Mischol deltok i Vinter-OL 2006 og hennes beste OL-plassering er en 11. plass i stafett. Sosnogorsk. Sosnogorsk (russisk: Сосного́рск) er en by i republikken Komi i Russland. Under sovjettiden var det en gulag-leir på stedet. Innbyggertall: 29 587 (folketelling 2002). Praktvannymfer (overfamilie). Praktvannymfer (Calopterygoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Praktvannymfer regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Praktvannymfer er de «små», vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men de er allikevel langt større enn de fleste andre insekter. Kroppen er mellom 40 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen varierer mellom de ulike artene. Praktvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Olaus Henrici. a>. Hirst hadde Henrici som sin undervisnings- og rektorassistent Olaus Magnus Friedrich Erdmann Henrici (født 9. mars 1840 i Meldorf i Holstein, død 10. august 1918 i Chandler's Ford i England) var en tyskfødt matematiker. Han flyttet til England, hvor han underviste i matematikk. Da Henrici underviste introduserte han begreper som prosjektiv geometri og vektoranalyser. __NOTOC__ Tidlige år. Olaus Henrici ble født i Meldorf i Holstein i dagens Tyskland, som sønn av Theodor Henrici. Olaus Henrici gikk ved gymnaset i Meldorf fra 1852 og 1856. Som uteksaminert sekstenåring dro han til Flensburg for å tilbringe de følgende tre årene som ingeniørlærling. Mens Olaus gikk i læren ble hans matematiske talenter oppdaget av Alfred Clebsch, en tysk matematiker kjent for sine studier av algebraisk geometri. Clebsch klarte å overbevise Henrici til å begynne ved Karlsruhes tekniske universitet i 1859 for å studere nettopp matematikk. Clebsch la inn et godt ord for Henrici da han skulle søke seg inn som student hos Ludwig Otto Hesse ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg i 1862. Senere dro Henrici til Berlin, og studerte hos personer som Karl Weierstrass og Leopold Kronecker. Henricis økonomi begynte å skrante når han studerte ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, så han dro til England med det litt overoptimistiske håpet om at livet skulle bli enklere – i alle fall økonomisk. I England jobbet han som lærer på en lærerskole, og selv om han ikke utviklet sin matematiske forståelse noe særlig der, ettersom dette for han var ganske elementær matematikk, så gjorde denne perioden ham til en bedre lærer. Ludwig Otto Hesse introduserte Henrici for James Joseph Sylvester, som i sin tur introduserte den lovende Henrici for Thomas Archer Hirst, en spesialist innenfor geometri. Hirst var på denne tiden professor i matematikk ved University College London. Hirst hadde blitt utnevnt til å ta over som rektor etter Augustus De Morgan, men fant raskt ut at jobben tærte på kreftene, så Hirst fant det best å ansette Henrici som sin assistent. Professor. I 1869 ble Henrici utnevnt til professor i matematikk ved Bedford College for Women. Om tapet av assistenten var en medvirkende årsak til at Hirst ble syk rundt påsketider 1870 er uklart, men han kalte i alle fall inn Henrici som vikar for seg. Hirst ville vie mer av sin tid til forskning, så han prøvde å spille en stadig mindre rolle ved universitetet, og på sommeren samme år trakk han seg som rekor. I 1879 døde daværende professor innen akseptert matematikk og fysikk ved universitetet, William Kingdon Clifford, og Henrici ble tilbudt avdøde Cliffords stilling. Å ha to slike topposisjoner på én gang ble altfor mye, så i 1880 ble Henrici innsatt som professor i akseptert matematikk og fysikk, samtidig som han trakk seg som professor i matematikk. I 1884 flyttet Henrici fra University College London til det nye Central Technical College i samme by. Denne skolen slo seg sammen med Royal College of Science og Royal School of Mines for å danne nye Imperial College of Science and Technology (Imperial College London) i 1907, som året etter ble en del av University of London. Henrici ble valgt inn i Royal Society i 1874, og var medlem av organisasjonens øverste styre i perioden 1882–1883. Samtidig som han satt styret i Royal Society ble Henrici valgt til president i London Mathematical Society for perioden 1882–1884. Han ble tildelt en hedersgrad ved University of St Andrews i 1884. Han trakk seg fra stillingen som rektor ved Imperial College i 1911, og flyttet til Chandler's Ford i Eastleigh, Hampshire, hvor han tilbrakte de siste sju årene av sitt liv. Henrici døde der i 1918, 78 år gammel. Fenakistiskop. En penakistiskopisk plate fra 1893 Fenakistoskopet ble oppfunnet i 1832 av franskmannen Joseph Plateau i Geneve, og samme år av Simon Ritter von Stampfer i Wien, uavhengig av hverandre. Det kan regnes som, sammen med laterna magica, forløper til zoetropen og senere kombinasjonsinstrumentet praxinoskopet og til slutt filmprosjektøren. Det ble raskt et populært leketøy. Innen filmen kom til, eksperimenterte man med forskjellige slags triks for å få bildene å røre på seg. Metallvannymfer (overfamilie). Metallvannymfer (Lestoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Metallvannymfer regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Metallvannymfer er de «små», vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men de er allikevel langt større enn de fleste andre insekter. Kroppen er mellom 40 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen varierer mellom de ulike artene. Metallvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Ulykke. Togulykke ved Montparnasse-stasjonen i Paris i 1895. Ulykke er et begrep som brukes om en plutselig og tilfeldig hendelse som forårsaker større skade, om et uhell av alvorlig karakter eller om en katastrofe, som betegner en ulykke med stort omfang. Felles for hendelser som karakteriseres som ulykker er at personer skades eller dør. Ulykkeshendelser er uforutsigbare, uvanlige og utilsiktede og har ikke åpenbare eller tilsiktede årsaker. I ettertid ser man ofte at resultatet eller konsekvensene av ulykker kunne vært annerledes og mindre, eller at hendelsen kunne vært unngått, om man hadde visst om eller forstått og reagert i forhold til de omstendighetene som førte til ulykken i tide. Ulykker klassifiseres ofte etter åsted slik som for eksempel hjemmeulykker, arbeidsulykker eller trafikkulykker, eller etter årsak som fallulykker og skredulykker. Ved ulykker som kunne vært unngått blir ofte de ansvarlige krevd for erstatning eller straffeforfulgt. Begrepet kan også brukes i betydningen skadelige forhold, ulykkelige omstendigheter eller en ublid skjebne. Ulykkesforekomst og konsekvenser. Ifølge International Labour Organization (ILO) skjer mer enn 337 millioner ulykker i arbeidslivet hvert år på verdensbasis, noe som sammen med yrkesrelaterte sykdommer resulterer i mer enn 2,3 millioner dødsfall årlig. WHO anslår at 1.2 millioner dør per år på verdensbasis av veitrafikkulykker. Det er spådd at ulykker fra 2020 vil være verdens ledende dødsårsak, og dermed erstatte smittsomme sykdommer. I aldersgruppen voksne under 45 år er ulykker i den industrialiserte verden allerede den ledende dødsårsaken. I USA tidlig på åttitallet døde opptil 150.000 mennesker årlig som følge av en ulykke, og hvor 400000 i tillegg ble varig funksjonshemmet. De årlige kostnadene ble beregnet til 469 milliarder euro. Blåvannymfer (overfamilie). Blåvannymfer (Coenagrionoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Blåvannymfer regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Blåvannymfer er de «små», vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men de er allikevel langt større enn de fleste andre insekter. Kroppen er mellom 40 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen kan varierer mellom de ulike artene. I mellom- og sør- Amerika finnes noen store vannymfer i familiegruppen Pseudostigmatidae, som kan ha vingespenn på opptil 140 millimeter. Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Siorapaluk. Kart som viser Qaanaaq kommune. Siorapaluk (Hiurapaluk på Inuktun) er den nordligste bygda i Qaanaaq kommune, som ligger helt nordvest på Grønland. Bygda ligger ca. 200 km fra Qaanaaq, kommunens eneste by og administrative sentrum. Navnet betyr «liten sandstrand», og gjenspeiler at det faktisk ligger en fin sandstrand her. Dette er en av verdens nordligste bosettinger. Det er ikke den nordligste bosettingen som finnes, men det hevdes at det er den nordligste «naturlige bosettingen», siden bosettinger som er lenger nord er ubebodde militære stasjoner, forskningsstasjoner m.m. Pr 2005 bodde det 87 mennesker her. Innbyggerne her snakker både den nordlige dialekten Inuktun («Thulespråket») og kalaallisut («vanlig grønlandsk»). De har egen skole, varmeverk og elektrisitetsverk. Det er nær forbindelse mellom de som bor her og kanadiske inuitter, fordi de i stor grad er etterkommere etter de eskimoene som flyttet hit ved å reise over Smith Sund rundt 1880. De er vel så nært knyttet til kanadiske eskimoene, som til de lenger syd på Grønland. Det er gode fangst- og fiskemuligheter i dette området, særlig etter sel, hvalross, rødrev, hare og alkekonge. Martin Škrtel. Martin Škrtel (født 15. desember 1984) er en slovakisk forsvarspiller som spiller for Liverpool FC i den engelske serien, og for Slovakias herrelandslag i fotball. Bakgrunn. Škrtel ble født i Handlová Slovakia. Zenit St. Petersburg. Han debuterte for Zenit St. Petersburg i den russiske cupen den 31. juli 2004, mot FC Irtysh, etter å ha signert en kontrakt med Zenit St. Petersburg som gikk ut kalenderåret 2008. Sesongen 2004 spilte Škrtel 7 seriekamper. Sesongen etter fikk han 18 kamper i serien, 15 av disse i startoppstillingen, noe som endte med 1 mål for slovaken. Sesongen 2006 fikk Škrtel 26 kamper og 1 mål, dette året startet han samtlige av seriekampene han spilte i. Hans siste sesong (2007) endte med 23 kamper, 1 seriemål og seriemesterskap for slovaken. Škrtel har også spilt i alt 19 kamper med Zenit i UEFA-cupen i sesongene 2004/2005, 2005/2006 og 2007/2008. Fra januar 2005 var Škrtel lagkamerat med Erik Hagen. 23. februar 2006 var Škrtel, sammen med Hagen, med på å slå Rosenborg ut av UEFA-cupen 2005/2006 med 4-1 sammenlagt. Rykter i 2007 og 2008 sa at klubber som Valencia, Tottenham Hotspur, Everton og Newcastle alle var interessert i å signere den slovakiske landslagsspilleren, men Liverpool så ut til å være favoritten blant de interesserte. Han skal ha gjennomført en medisinsk test i Liverpool 7. januar 2008 med sikte på å signere for en overgangssum på £6.5 millioner i overgangsvinduet i januar 2008. Treneren i Zenit, Dick Advocaat, roste i denne perioden Škrtel og sa at «"Skrtels overgang er et stort tap for vår klubb siden Martin er en ung og talentfull spill som kan vokse profesjonelt"». Lagkamerat Erik Hagen roste også Škrtel og sa: «"Han er en utrolig lovende spiller. Han er veldig hodesterk, og har god fart."». Liverpool. 11. januar 2008 ble det klart at Škrtel var blitt Liverpool-spiller, og at han hadde signert en kontrakt på 4,5 år. Škrtel ble signert for £6.5 millioner, noe som gjorde ham til den dyreste forsvarsspilleren noensinne kjøpt av Liverpool. Škrtel blir også den første slovaken som spiller for Merseyside-laget. Etter at overgangen var et faktum sa Rafael Benitez om Škrtel, «"Skrtel ligner mer på Carra enn på Daniel Agger som midtstopper. Han er god i lufta, aggressiv og kjapp"» Škrtel vil spille med trøye nr 37 for Liverpool, et trøyenummer som tidligere er brukt av Jari Litmanen og Zak Whitbread. Škrtel debuterte i seriekampen på Anfield mot Aston Villa 21. januar 2008, som endte 2-2, og hans første kamp fra start kom i FA-cupkampen mot cup-askeladden Havant and Waterlooville 26. januar 2008. Hvor han ikke spilte opp mot sitt beste, men i ettertid var han meget god i samtlige kamper, og hadde Zlatan Ibrahimovic i sin hule hånd i bortemøte mot Inter. Škrtel fortsatte å imponere våren 2008, og startet alle kampene i Premier League, og plasserte kollega [Daniel Agger] til reservebenken. Han fortsatte med flere sterke opptredener sammen med midtstopper-kollega Jamie Carragher mot flere topplag som Manchester United, Everton FC og Olympique Marseille 5. oktober 2008 ble han skadet i Liverpools 3-2 seier borte over Manchester City på City of Manchester Stadium. Martin gikk i sjokk og måtte få oksygen av redningsmannskapene. Det ble senere fastlagt at han hadde en korsbåndskade. Han kom tilbake på fotballbanen i en kamp den 28. desember 2008, som innbytter i storseieren 5-1 over Newcastle United. Landslagsfotball. I EM-kvalifiseringen for EM 2008, spilte Škrtel 8 av kampene, han skårte 3 mål, bl.a to ganger mot s i både hjemme- og bortemøtet. Meritter. Zenit St. Petersburg Trivia. Martin kunne ha blitt en ishockeyspiller, men han valgte fotball, inspirert av sin fars karriere. Han har også spilt flere posisjoner på banen, både midtbane og angrep, før han valgte forsvarsspill da han var 16 år gammel. Fiskegarn. Bruk av fiskegarn i Bangladesh Fiskegarn eller fiskenett er et nett som brukes ved fiske til å fange eller innesperre og samle fisk. De blir normalt laget ved å knyte en relativt tynn tråd om til et nett av masker som knytes til en flyteline i topp og synkeline i bunn slik at det står loddrett i vannet. Nyere fiskegarn lages normalt av nylon eller andre polyamider. Nett av organiske polyamider, slik som ull eller silke, ble brukt inntil nylig og er fortsatt vanlig i noen områder. Et garn har typisk søkker nederst og flytere øverst for å stå loddrett i vannet. Søkkene er nå oftest av bly og flyterne av plastskum eller hule plast sylindre. På eldre garn var flyterne ofte kork eller glasskuler (kalt garnkuler). Eksempler på garn er fjordgarn/torskegarn, trollgarn, krabbegarn. CajsaStina Åkerström. CajsaStina Åkerström (født 16. august 1967 i Stockholm) er en svensk visesanger, som nå bor i Halltorp i Kalmar kommune. Hun er datter av visesangeren Fred Åkerström. Da faren døde 1985, trakk hun seg unna musikklivet og utdannet seg til arkeolog. Hun vendte tilbake til artistlivet i 1991 med eget materiale og platedebuterte noen år senere. I 1994 hadde hun en større hit i Sverige med låten "Fråga stjärnorna". I 2005 ble hun tildelt Fred Åkerström-stipendiet, som ble innstiftet etter farens død. Australian Open 1992. Australian Open 1992 ble arrangert i Melbourne 13. – 26. januar og er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Jim Courier og dameturneringen av Monica Seles fra Jugoslavia Sosialt kjønn. Sosialt kjønn, også kjent som genus (latin «kjønn»), er innen sosiologien en betegnelse som peker på kjønnet som en sosial konstruksjon. Begrepet er brukt innen kjønnsforskningen. Dette sosialkonstruksjonistiske perspektivet på begrepet kjønn springer ut fra et eksistensialistisk ståsted, der Simone de Beauvoir la den kanskje viktigste grunnstenen med boken "Det annet kjønn" (1949). Sosialt kjønn knyttes til ulike kjønnsroller, altså konstruert «kvinnelighet» og «mannlighet» i i et samfunn. I Sverige omtales «sosialt kjønn» ofte som "genus". Der blir mange fagområder studert ut fra et "genusperspektiv", en feministisk betraktningsmåte som tar hensyn til hvordan kjønnsroller påvirker og påvirkes av faget. Skykoblingsprosess. Skykoblingsprosess er en kobling mellom skyer og overflatetemperaturen der ei endring av temperaturen på overflata fører til ei endring i skyene, som igjen kan enten forsterke eller minske den opphavelige temperaturendringa. En økning i temperaturen nær overflata kan f.eks. øke fordampninga. Dette kan igjen føre til et mer vidstrakt skydekke. Økt skydekke kan så minske solstrålinga som når bakken, og dermed gi lavere overflatetemperatur igjen. Det er et eksempel på negativ tilbakekobling og inkluderer ikke langbølget stråling eller adveksjon i havet eller atmosfæren, som en ògså må ta hensyn til i det totale klimasystemet. Tor Arne Lau-Henriksen. Tor Arne Lau-Henriksen (født 22. februar 1974, død 23. juli 2007), var en norsk hæroffiser, løytnant i Kavaleriet og spesialjeger i FSK-HJK. Lau-Henriksen vokste opp i Rørvik i Nord-Trøndelag, men flyttet senere til Hedmark, hvor han bodde med sin kone og datter. Dødsfallet. Under tjeneste i Afghanistan, ble Lau-Henriksen drept under en skuddveksling i Lowgar-provinsen den 23. juli 2007. Norske soldater var på rekognoseringsoppdrag sammen med afghanske styrker da de ble beskutt. Tor Arne Lau-Henriksen ble skutt på kloss hold av en eller flere ukjente. Lau-Henriksen ble den første soldat fra FSK-HJK som falt i strid. Utmerkelser. Løytnant Lau-Henriksen ble den første nordmannen som fikk tildelt Militærkorset. Han mottok medaljen «for eksepsjonell bragd». Lau-Henriksen var også dekorert med Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, NATO-medaljen for Afghanistan og NATO-medaljen for Kosovo. Han ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. Lau-Henriksen ble kåret til «Årets navn» av leserne i avisen VG, den 21. desember 2007, for sin innsats i Afghanistan. Prisen bestod av statuetten «Blomstergutten» laget av kunstneren Nils Aas. Pontiac Trans Am. 2. generasjon Pontiac Trans Am Pontiac Trans Am (produsert 1969 til 2002) er en amerikansk sportsbil som ble produsert av Pontiac. Bilen er en Pontiac Firebird med «Transam pakke», det vil si en mere luksuriøs bil enn en standard Firebird. På slang sies det Transam, selv om dette kun er en utstyrspakke levert av Pontiac på en Firebird. Bilen Transam er oppkalt etter Transam kuppen, men hadde helt til i 1984 for stor motor for å kunne delta. Bilen ble de første årene levert med en V8 på 6,6 liter, eller 400 kubikktommer. I 1969 ble det ikke produsert mange biler med Transam pakke, kun 697 stk., alle med 345 hk. Utstyret som vises utvendig på 1969 er doble scoop fremst på panseret (lenger frem enn på Formula 400-utgaven), spoiler på koffertluken og utbygde falske luftinntak på fremskjermene (også de større enn på Formula 400-utgaven) og en «leppe» (spoiler) under steinbrettet framme. Bilene ble levert med topp moderne Goodyear dekk. Bilen presterte 14,1 sek. på 1/4 miles, eller 402 meter og 103 miles/h i slutthastighet, og 5,7 sek 0-60 mils/h. Innvendig ble det levert det samme utstyret i både standard Firebird, Espirit og Formula 400. I 1984 (1500 produserte) kom Transam med 305 motor på 190 hk og Recaroseter, men da med katalysator og obligatorisk blyfri bensin. I 1989 (20 års jubileum) kom den eneste serieproduserte bilen som var godkjent av Transam kuppen. Den trengte ingen modifikasjoner, det var bare å ta den med på banen og kjøre. Tre av dem ble brukt i løp. Bilen var da utstyrt med en turboladet 3,8 liters V6 som var oppgitt til 250 hk. Det er den raskeste av alle Transam som er produsert. Den gjorde 0-60 miles/h på 4,6 sek. og kjører kvartmilen på lave 13 sek, som er raskere enn en Corvette. Men den var dyr og kostet da 41 000 USD, og ble ikke akkurat noen bestselger. Pontiac Trans Am har vært med i en rekke filmer, som "Old school" og "Rocky II", men er kanskje best kjent fra "Smokey and the Bandit"-filmene, samt tv-serien Knight Rider med David Hasselhoff. Bjørn Amundsen. Bjørn Amundsen (født 1957) er siden 1994 dekningsdirektør for mobilnettet i Telenor. Amundsen har i disse årene hatt totalansvaret for utbygging av mobildekningen i Norge for henholdsvis NMT 450, NMT 900, GSM, og UMTS, med investeringer på mer enn 15 milliarder kroner. Som øverste ansvarlig for utbyggingen av mobildekningen i Norge er Amundsen en sentral medspiller for mange norske utkantkommuner, og bidro fra årsskiftet 2007-2008 til lanseringen av en utbyggingsmodell med «spleiselag» mellom kommuner og mobiloperatører, og anslått kostnaden for full mobildekning til 3 milliarder kroner. Amundsen har hatt ansvar for utbygging av mobildekningen i Norge til mer enn 99% av befolkningen der de bor.Han har stor reiseaktivitet i norske kommuner, med mer enn 200 årlige reisedøgn regnes han for å være blant dem som kjenner Norges geografi best. Amundsen har også hatt ansvar for utbyggingen av mobildekning på Svalbard, i både norske og russiske bosetninger og områdene rundt Longyearbyen og Svea. Han bruker også mye av sin tid for markedsovervåkning av andre operatørers dekning og kontakt med norske medier. Amundsen er styremedlem i Maritim Radio og Telenor Svalbard. Hasundgot Stadion. Hasundgot Stadion er hjemmebanen til Hasundgot IL. Banen ligger midt mellom Gjerdsbakk og Sundgotmarka i Ulstein kommune og er bygget på et myrområde tidlig på 80-tallet. I tillegg til hjemmelagets kamper ble stadion brukt som treningsbane for IL Hødd, spesielt den siste sesongen de var i Tippeligaen. Tilskuerrekorden er ukjent, men da Hasundgot var i 3. og 4. divisjon på 80- og 90-tallet var det flere hundre tilskuere på hjemmekampene. Qaanaaq museum. Qaanaaq museum er et museum i byen Qaanaaq, som ligger i Qaanaaq kommune, helt nordvest på Grønland. Museumsbygningen er oppdageren Knud Rasmussen og Peter Freuchens handelsstasjon (Thule Handelsstasjon), som er flyttet fra Uummannaq (Dundas) til Qaanaaq. Aamir Khan. Aamir Kahn (født 14. mars 1965 i Mumbai) er en indisk skuespiller som blant annet spiller hovedrollen i den kjente Bollywood-filmen Lagaan. Aamir Kahns røtter er fra Afghanistan, og han begynte som skuespiller allerede som barn. I tillegg til å være skuespiller er han filmprodusent og manusforfatter. Köthen (Anhalt). Köthen er en by i Sachsen-Anhalt i Tyskland. Det ligger nord fra Halle (Saale) og sør fra Magdeburg. 22. serierunde i Premier League 2007/08. 22. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 12. januar 16:00 med syv kamper og Manchester United mot Newcastle 18:15. Runden ble avslutta 13. januar med Bolton mot Blackburn og Sunderland mot Portsmouth. Jakob Alexander Jakobsen Wallin. Jakob Alexander Jakobsen Wallin (født 9. oktober 1820 i Särna i Dalarna i Sverige, død 25. januar 1876 i Bergen i Norge) var den tredje siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid, for drapet på Erik Madsen Hammer. Wallin var født i Sverige av en norsk omstreiferfamilie, som vandret i området mellom Finnskog, Drevsjø og svenskegrensetraktene. Hans far het Jakob Andersen Wahlgren, skal ha vært født i Lesja i Gudbrandsdalen og var «tartar» og omstreifer. Moren het Anna Johansdatter og var husmannsdatter. Ettersom foreldrene var norske, men han var født i Sverige, oppstod det spørsmål om hans nasjonalitet. Wallin hadde ikke gode barndomsminner, moren døde da han var liten gutt, og faren skal ha vært en tyrann. Allerede som fjortenåring flyktet sønnen fra faren, og begynte å streife rundt i de samme traktene på begge sider av landegrensen. Han vandret mye alene, og arbeidet både som kopper- og blikkenslager. Wallin var en omstreifer og tater, og fikk en lang kriminell historie. Gjennom hele sitt liv gikk han inn og ut av fengsel for tyverier og voldsepisoder. I rettsdokumentene står det at «selv andre omstreifere og tartarer var redde for Wallin og hans kniv. Han ble lett sint og voldelig, men kunne ellers være veltalende». Sitat Christopher John Harris: «Wallin bar gnag til alt og alle som hadde med fengsler å gjøre, og det ble ikke bedre da han ble straffet en gang med 'vandstraalen' eller 'morder­langen' som Wallin kalt denne. Søndag morgen 2. mai 1875 var Wallin til lufting på gårdsplassen ved tukthuset – dvs. på plassen ved Manufakturhuset ved dagens Rådhuset. Han var sint, og kranglet med oppsynsfolket. Det ble bestemt at han skulle settes i arrestrommet ved tukthuset på mandag. Mens Wallin var på gårdsplassen på mandag gikk underinspektør Hammer bort til ham for å få han inn i prestestuen ved siden av arresten. Wallin ble sint og plutselig trakk fram en kniv, og stakk Hammer i underlivet. Erik Madsen Hammer døde dagen etterpå». Wallin ble tiltalt for å ha brukt kniv mot underinspektør Hammer "og derunder bibragt ham et Stik, der har forvoldt hans Død, og b) øvet Vold ved Stenkasting mod Tugthusets Overinspektør, Kaptein Angell, og Opsynsbetjent Elias Tjønneland." Det var Byfogden i Bergen, med Meddomsmenn, som avsa dommen 29. juni 1875. Wallin for " Forbrydelse mod Kr(iminal)l(ovens)l.s Kap. 14 §1 og 3 jfr. §5 og Kap. 3 §1, dømt til at have sit Liv forbrudt og til at give Erik Madsen Hammers Enke Erstatning efter uvillige Mænds Skjøn…" Wallin ble dømt for overlagt knivdrap på underinspektør Erik Hammer i Bergen Tukthus. Saken gikk helt til Høyesterett, og benåding ble avslått. Kongen undertegnet dødsdommen. Erik Hammer etterlot seg kone og syv barn. Wallin angret på drapet, og ga det fineste han eide; et verktøyskrin, til Hammers eldste sønn; Hans Gudbrand Hammer. Wallin ble offentlig halshugget på Nordnes i Bergen, den 25. januar 1876, foran nesten tilskuere. På henrettelsesdagen kunne bergensere kjøpe skillingsvisen:”En ny og sandfærdig Beretning og Vise om den grusomme Morder Wallin”. «…Fra det tidligste Morgengry, medens det endnu var halvmørkt, begyndte Folkevandringen udover til Exekutionsstedet paa 'Nordnæs'. Ældgamle hexeagtige paa Stokke humpende Koner med tændte Lygter i Haanden, 'Signekjærringer', der vilde have fat i den Dødes Blod for dermed at gjøre Underkure, vaklende, affældige Mænd, sælsomme Væsner, der ellers aldrig viser sig for Dagens Lys, og hvis ydre og Dragt henviser dem til Fattighuset, Hospitalet eller Bordellet, var de Første, der med megen Iver indfandt sig. Maaske frygtede de for, at senere hen skulde de ingen Plads finde til sig og sine Krykker, eller finder Udsigten spærret til det blodige Folkeskuespil, som nu Guskjelov i 50 Aar ej har været opført i Bergen. Derfor maatte de være om sig i tide, ligesom man ved et sjelden Theaterforestilling, hvor Alverden strømmer til, indfinder sig længe før det berammede Klokkeslet. Senere, da det lysnede noget, kom et stort, larmende Optog af Arbeidere, Sjovere, Læredrænge, Gadegutter, Tjenestejenter, Kurvekoner, offentlige Fruetimmer, kort sagt den laveste Almue, isprængt med megen Pøbel. Man opdagede i denne Flok de ejendommeligste Dragter, de besynderligste Fysiognomier, udprægede Kjæltring- og Idiotfjæs, rige studier for en Lavater….» «Næste Morgen fandtes Wallins Grav halvt skjult af Blomster, sjeldne og kostbare nu ved Vintertid. Sortklædte tæt tilslørede Damer, efter Sigende af den bedre Stand, havde om Natten listet seg derop til den fjerne, ¼ Mil fra bergen beliggende Kirkegaard for at nedlæge disse Blomster som Bevis paa deres Sorg og Sympathi. Ved denne offentlige, opsigtsvækkende Henrettelse havde Øvrigheden altsaa kun udrettet, at Publikum paa en almindelig Forbryders Pande satte – en Martyr-Krans.» BUP Lian. BUP Lian er BUP St. Olavs innleggelsesenhet for både ungdom og familier. Nonneseter kloster (Bergen). Nonneseter kloster var et kloster i Bergen i middelalderen. Det finnes fremdeles to rester av klosteret mellom Lille og Store Lungegårdsvann. Tårnfoten og søndre korkapell ligger gjemt mellom flere nyere bygg langs Kaigaten. Historie. Klosterets historie i middelalderen er lite kjent, men det ble trolig opprettet på 1150-tallet. Nonnene i Nonneseter kloster skal ha tilhørt cistercienserordenen, men det kan tenkes at klosteret opprinnelig var et benediktinerkloster. I 1507 ble klosteret overtatt av Antoniusbrødrene, som drev med sykepleie og herbergsvirksomhet. Brødrenes historie i klosteret ble kort, for allerede i 1528 skjenket kong Frederik I klosteret med tilhørende eiendommer til riksråd Vincens Lunge. Klosteret var da sterkt forfallent, og Lunge bygget det om til privat residens, derav navnet Lungegården. Lungegården markerte seg som et dominerende anlegg sørøst for byen. Etter brannen i 1891 ble Lungegårds-anlegget så godt som fjernet. Tårnfoten og kapellet, som trolig stammer fra en utvidelse av kirken rundt år 1250, ble reddet av Fortidsminneforeningen, som kjøpte bygningene i 1891. Allerede i 1872 var det startet en undersøkelse av de gjenstående middelalderske steinbygningene av arkitekt Peter Blix. Disse undersøkelsene ble videreført av arkitekt Schak Bull, og resultatene utgitt av B.E. Bendixsen. Mellom tårnfoten og kapellet ligger Brødrene Lohnes Sølvvarefabrikk, som nå skal flyttes. Dermed blir det mulig å avdekke deler av kirkeskipet som kan ligge skjult under fabrikken. I 1988 laget arkitektene Per Oeding og Nils Mannsåker en plan for et nytt kirkeskip i glass med bro over ruinene og 800 kvadratmeter nytt lokale. Griegsamlingen er tenkt plassert i de to øverste etasjene, mens korkapellet tenkes som katolsk gudshus. Arendals Fossekompani. Arendals Fossekompani ASA er et privateid, børsnotert selskap med forretningskontor og administrasjon i Froland kommune. Selskapet driver kraftproduksjon i de heleide Bøylefoss og II kraftstasjoner i Froland kommune i Aust-Agder. Bøylefoss er den største kraftstasjonen i Arendalsvassdraget. Selskapet har dessuten en rekke finansielle investeringer i bl.a verdipapirer. Arendals Fossekompani ASA ble stiftet 30. januar 1896. Selskapet har 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner (2006). De største aksjonærene (77,5%) er (2007) Ulfoss Invest AS, Snefonn AS og Must Invest AS. Selskapets styre ledes av Erik Must. Litteratur. Kraft og børs. Arendals Fossekompani 1896 – 1996. Red. Kristian Folkman. Svend Auken. Svend Gunnarsen Auken (født 24. mai 1943 i Århus, død 4. august 2009 i København) var en dansk politiker som representerte Socialdemokratiet. Han var medlem av Folketinget fra 1971, og partileder for Socialdemokraterne 1987–1992. Siden 2001 var Auken medlem av Folketingets presidium. Auken hadde studieopphold ved Washington State University, USA 1961-1962 og ved Institut d'Etudes Politiques, Paris 1965–1966. Han tok eksamen i statsvitenskap i 1969, og ble straks ansatt som amanuensis ved "Institut for Statskundskab" ved Aarhus Universitet. Fra 1975 var han medlem av Danmarks Nationalbanks representantskap, fra 1983 også av styret. Han ble i 1975 formann for Folketingets arbeidsmarkedskomite og nestleder i Socialdemokratiets folketingsgruppe. I 1977 ble han leder for Folketingets utvalg for fysisk planlegging. Han ble nestformann i partiet i 1985 og to år senere overtok han som partiformann etter Anker Jørgensen, et verv Auken hadde inntil Poul Nyrup Rasmussen ble partileder i 1992. Auken har også ledet flere komiteer i den nordiske sosialdemokratiske samarbeidskomiteen SAMAK. Han var visepresident i Den Sosialistiske Internasjonale (SI) i årene 1988-92, og leder for de europeiske sosialdemokraters miljøutvalg fra 1994. Fra 25. januar 1993 til 27. november 2001 var Auken dansk miljøvernminister under regjeringen til Poul Nyrup Rasmussen. I denne posisjonen ledet han også FN-konferansen "Miljø for Europa" i Århus i 1998. Hans søster er Margrete Auken. Etterstadkroken (Oslo). Etterstadkroken er ei gate på Etterstad i Oslo. Gata forbinder Etterstadsletta med Brynseng stasjon. Navnet ble vedtatt i 1968. I nr. 5-7 ligger åtte boligblokker med til sammen 360 leiligheter, bygd i 2001/2002. I nr. 9 sto de prisbelønte produksjonslokalene til S (Sundts premie 1953-55), arkitekt Guttorm Bruskeland. Bygget hadde et bølgeforma tak over en søylefri produksjonshall, og i Oslo bys historie (bind 5) brukes det som eksempel på "Gaffeltruckens landskap". Den gamle kabelfabrikken ble revet i 2006 for å gi plass til et nytt nærings- og boligområde. Abraham Dreyer. Abraham Dreyer (født 1671 i Trondheim, død 1736 i Trondheim) var en dansk-norsk embetsmann, som i det meste av sin embetstid var lagmann i hjembyen. Han var sønn av sin forgjenger som lagmann, Peder Carstensen Dreyer, og den nederlandske Anna Catharina Stricht von Hoffmerset. Han tiltrådte som lagmann i 1703, og satt i embetet til sin død. Han ble justisråd i 1711 og etatsråd i 1731. Ved siden av dommerembetet hadde Dreyer en karriere i bergforvaltningen. Han var overbergamtsforvalter nordenfjells før han ble lagmann, og ble bergråd i 1721. Han var også en betydelig eiendomsinvestor i Trondheim og omegnen. Han eide Austråttborgen (uten å bo der), og var medeier i Kvikne kobberverk og Røros kobberverk. IOGT Junior. IOGT Junior er en organisasjon for barn og ungdom mellom 6 og 14 år. De tilbyr trygge miljøer der barn kan utvikle seg, møte utfordringer, ta ansvar og ha gode opplevelser. Alle mennesker er like viktige og har krav på like muligheter. IOGT Junior ser at mange barn får ødelagt mulighetene sine på grunn av rusgiftene – alkohol og narkotika – og at mange barn plages av at voksne drikker. Derfor ønsker IOGT Junior å fremme en rusgiftfri livsstil, blant annet ved å gi barn et godt og trygt oppvekstmiljø der kjemisk rus er overflødig. Det lokale arbeidet i Juniorforbundet foregår i grupper som har ulike aktiviteter – teater, klubbvirksomhet eller friluftsliv. Medlemmene får tilbud om leirer, turer og kurs. Barna får lære om fremmede kulturer og hjelp til barn i andre land. Sammen står de bak bistandsorganisasjonen FORUT og prosjektet Hvit Jul. 25. oktober 2008 vedtok IOGT Junior og DNTB at de skulle starte en forhandlingsprosess med sikte på sammenslåing ved landsmøtene på sommeren 2009. Den 9. august ble junior- og barneorganisasjonen JUBA, som er navnet på den nye barneorganisasjonen, stiftet på landsmøtene til IOGT Junior og DNTB. PK & DanseFolket. PK & DanseFolket er et norsk danseband fra Møre og Romsdal startet i 2001 av vokalist Per Kristian «PK» Støbakk. Støbakk hadde erfaring som vokalist fra dansebandet Vikings mellom 1978 og 1982 og ønsket å starte et nytt danseband. Allerede før han hadde et band klart inngikk han samarbeid med Audun Tylden i plateselskap Tylden & Co. som lovet ham platekontrakt dersom han klarte å sette sammen et bra danseband i løpet av et år. Prosessen med å sette sammen bandet ble filmet og senere vist som en fire episoders dokumentar på TV 2. Bandet har gitt ut fem album, og blitt nominert til Spellemannprisen i klassen danseorkester for "Heng deg på" og "Bam bam bam". __NOTOC__ Sjællands Odde. Sjællands Odde ytterst ved "Gniben". Sjællands Odde er en landtunge på nordvestre Sjælland i Danmark. Den strekker seg fra kirkestedet Højby vestover ut i Kattegat, og ender i en spiss som kalles "Gniben". Oddens bredde er maksimalt 1 km, lengden er 20 km. Riksvei 21 strekker seg helt til Gniben. Ytterst på odden har artilleriet en skole, og området stenges til tider av for skyteøvelser. Det er ellers mulig å gå langs en tursti rundt odden. Ved stien finner man flere minnesmerker etter Kattegatsvømmingene, som var populære i første halvdel av 1900-tallet. Man svømte da den krevende strekningen fra Jylland til Sjælland. Utenfor odden ligger Sjællands rev, som nå er merket med et fyr. En rekke fartøy har gjennom århundrene gått på dette revet. I 1808 ble slaget ved Sjællands Odde utkjempet rett utenfor odden. Danmark-Norge mistet i slaget sitt siste gjenværende linjeskip, «Prinds Christian Frederik». Peter Willemoes, en av heltene fra slaget på Københavns red, falt i slaget og er gravlagt sammen med andre offiserer og mannskap ved Odden kirke. Siden 1966 har det vært fergeforbindelse til Ebeltoft i dagens Syddjurs kommune, og fra 1999 er det fergeforbindelse til Århus. Begge strekningene trafikkeres av raske katamaraner. Fossum-Aarum Quartet. Fossum-Aarum Quartet er en norsk jazzkvartett. Kvartetten består av brødrene Håvard (saksofon) og Jens Fossum (bass), Anders Aarum (piano) og Jarle Vespestad (trommer). I 2007 ga de ut albumet "F.A.Q." på Schmell, og ble for det norminert til Spellemannprisen 2007 i klassen jazz. Om forlatelse. "Om forlatelse" (engelsk: "Atonement") er en britisk film fra 2007. Den er basert på Ian McEwans roman av samme navn, og er regissert av Joe Wright. Manuset er skrevet av Christopher Hampton. Filmen er produsert av Working Title Films, og har Keira Knightley og James McAvoy i hovedrollene. Priser og nominasjoner. Filmen vant Golden Globe for beste film (drama) og beste originale filmmusikk (Dario Marianelli). Den var også nominert for beste regi (Wright), beste manus (Hampton), beste kvinnelige hovedrolle i et drama (Knightley), beste mannlige hovedrolle i et drama (McAvoy) og beste kvinnelige birolle (Saoirse Ronan). Filmen handler om at en 13-år gammel jente ødelegger for sin eldre søsters kjærlighet når hun påstår at elskeren hennes har gjort en kriminell handling han ikke har gjort. Sylinderknøttsnegl. Sylinderknøttsnegl eller sylindersnegl'", ("Truncatellina cylindrica") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har et sylindrisk høyredreid skall, som er 0,9 millimeter bredt og 2 mm høyt. Skalloverflaten er matt og har tydelige ribber. Fargen er blekt gyllenbrun. Den er i Norge bare funnet på bergskrentene ved Akershus festning og på Malmøya. Sylinderknøttsneglen er sannsynligvis Norges mest truede landsnegleart. Funnet på Malmøya er fra 1800-tallet, men det er et nyere funn fra Akershus festning i 2006. I januar 2008 ble den bedt fredet av stiftelsen BioFokus. Canadas Grand Prix. Canadas Grand Prix ("Grand Prix du Canada" på fransk) er et Formel 1-løp som er blitt avholdt siden 1967. Opp igjennom årene har det blitt arrangert på en rekke forskjellige baner. Idag kjøres det på Circuit Gilles Villeneuve. Aktietrykkeriet. Aktietrykkeriet ble grunnlagt i 1884 av Christian Holtermann Knudsen. Den gang under navnet Arbeidernes Aktietrykkeri og ble etter hvert en del av avisen Social Demokraten, senere Arbeiderbladet, i dag Dagsavisen. Fra den spede begynnelse i Brogt. 17 i Oslo startet K.H.K. med sin kone som «påleggerske» med en hånddrevet presse. Knudsen var ivrig opptatt sosialdemokrat og dannet sammen med bl.a. Carl Jeppesen en av landets første Grafiske fagforeninger i 1872. Tross store økonomiske problemer utga han det første nummeret av bladet «Vort Arbeide» i mars 1885; en begivenhet som førte til dannelsen av Den social-demokratiske forening i Kristiania. I dag (2008) er Aktietrykkeriet et eget selskap, med lange og gode tradisjoner både faglig og sosialt. Trykkeriet holder til i Fet kommune. Kilder. «Pionerene» utgitt av Aktietrykkeriets Fellesklubb i 1998, forfattet av Finn Gustavsen. The Black Book. The Black Book ("Svarteboken") var navnet som i etterkrigstidens Storbritannia ble gitt Sonderfahndungsliste G.B., tysk for "Spesialettersøkningsliste for Storbritannia". Det var et produkt av SS Einsatzgruppen og inneholdt navnene på tusenvis av personer i Storbritannia som skulle bli arrestert dersom Operasjon Sjøløve, invasjonen av de britiske øyer, lykkes. Den var utarbeidet av Walter Schellenberg. Mange av personene på listen var allerede døde, som tilfellet var med Sigmund Freud, eller hadde flyktet, som Paul Robeson. Av de 20 000 originale kopiene av denne boken, er bare to kjente eksemplarer igjen. Ett eksemplar finnes nå i Imperial War Museum. Listen inneholdt også navn på medlemmer av eksilregjeringer fra tyskokkuperte land som hadde søkt tilflukt i Storbritannia, og ansatte i disse regjeringenes tjeneste. Deriblant den norske regjeringen i eksil. Ved siden av hvert navn var det et nummer for det «amt» (kontor) innen Reichssicherheitshauptamt («Hovedkontoret for rikssikkerhet») som personen skulle utleveres til. Churchill skulle plasseres i forvaring hos Amt VI (Utlandsk militær etterretning), men den store majoriteten av personene som var opplistet i svarte boken ville bli plassert i forvaring hos Amt IV (Gestapo). Da hun fikk vite om boken skal Rebecca West ha sendt et telegram til Noel Coward som blant annet: «Min kjære – hvilke personer vi skulle blitt sett død sammen med». Adam Yahiye Gadahn. Adam Yahiye Gadahn (også kalt Azzam amerikaneren) (født 1. september 1978 i California som Adam Pearlman) er en Al-Qaidamedlem av amerikansk opphav. Han finnes også på FBIs terroristliste. Gadahn har sendt ut en rekke videoer på vegne av Al-Qaida hvor han oppfordrer vestlige unge til å slutte seg til bevegelsen. Han konverterte til islam i 1996 og flyttet siden til Pakistan, hvor han giftet seg med en afghansk flyktning. Joe Wright. Joe Wright (født 1972 i London) er en engelsk filmregissør. Han er mest kjent for de to filmene han har regissert: "Stolthet og fordom" fra 2005 og "Om forlatelse" fra 2007. Tidligere har han regissert en del TV-serier, blant annet "Bob and Rose" og '. Sistnevnte vant en BAFTA-pris for beste dramaserie. Wright vant også BAFTA-prisen for beste nykommer med "Stolthet og fordom". Han er nominert til Golden Globe for beste regi med "Om forlatelse". Filmen er nominert i sju kategorier til Golden Globe. "Om forlatelse" åpnet den 64. filmfestivalen i Venezia, og han ble den yngste regissøren som har åpnet festivalen noen gang. Bite. Bite er en tverrbjelke av tre i en trekonstruksjon, særlig brukt om tverrbjelker i tømmerhus, og i gammeldagse tre-robåter. Om biter i robåter, se Band (i båt) Se også Ordliste til robåter Tärendö. Tärendö er et tettsted i Pajala kommun. Byen ble grunnlagt i 1615 av Per Persson Pekkari fra Övertorneå. Stedsnavnets opphav antas å være samisk og bety "knivspiss". Store deler av filmen Populærmusikk fra Vittula er innspilt I Täredö. En kjent person fra Tärendö er juniorverdensmester i langrenn og vinner av Tour de Ski 2008, Charlotte Kalla, som konkurrerer for foreningen "IFK Tärendö". Theodor Larsen. Theodor Larsen (født i 1841 i Gjerdrum, død 1892) var Norges siste skarpretter. Han var laborant ved Rikshospitalets patologiske avdeling, med skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsene etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks. Privatliv. Han ble født i 1841 i Gjerdrum.Død 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. (Rødfyllgade lå der hvor Oslo City idag befinner seg). Yrkesliv. Larsen ble ansatt som Norges skarpretter etter at Samson Isberg sluttet i 1864. Hellerud. Hellerud er et boligstrøk i Bydel Alna i Oslo. Det ligger mellom Tveita, Trasop og Haugerud, ikke langt unna Lutvann og Østmarka. Stedet har navn etter Nordre Hellerud gård, og navnet kommer ganske sikkert av ”helle” eller ”flatt berg”. Rud-endingen tyder på at det er en rydningsgård fra middelalderen, dvs. sannsynligvis fra 1400- eller 1500-tallet. Området ble utparsellert til boliger i stor stil i mellomkrigstiden, men det finnes også noe småhusbebyggelse fra helt først på 1900-tallet. Mesteparten av dagens bebyggelse på Hellerud består av småhusbebyggelse. Hellerud gav navn til den administrative bydelen Hellerud, som eksisterte fra 1988 til 2003. Hellerud stasjon på Østensjøbanen og Furusetbanen ligger noe vest for strøket den har tatt navn etter. IOD. International One Design IOD er den mest kjente av Bjarne Aas sine seilbåtkonstruksjoner. Den er en entypeversjon av en 6-meter. Bjarne Aas utviklet en standardisert måte å bygge disse båtene på som gjorde at alle delene i skroget kunne seriefremstilles og var identiske. Not (fiskeredskap). Not, flertall "nøter" (jfr islandsk "nòt"), er en type fiskeredskaper. De ulike typene nøter har det til felles at de stenger fisken inne, og at de er laget av et nett, bundet av tråd, med en maskevidde så liten at ikke fisken setter seg fast, slik som i et fiskegarn. De kan brukes på tvers av en vik eller våg, eller i åpent vann, de brukes til mange ulike fiskeslag som går i stim. Betegnelsen "not" stammer fra gammelnorsk, og er kjent bl.a. fra Gulatingsloven. Også betegnelsen vad er kjent. Form og konstruksjon. Noten består av et midtparti («brystet» eller «hugget»), ofte utstyrt med en poselignende forlengning («kilen») hvor fisken til slutt skal havne, og to «armer», én på hver side. Noten settes ut i en halvsirkel fra en båt, og trekkes videre ut med «armene», dels med håndkraft og dels med vinsj eller notvindel (idag er traktorvinsj mest vanlig). For at noten skal holdes i rett posisjon i vannet, er den utstyrt med flytholt av tre, kork eller i nyere tid celleplast, samt med søkker av stein eller lignende på flytholtlinen. Nøter finnes i ulike størrelser; fra et par til over hundre meter. På trøndelagskysten heter den vertikale kanten av garn og not for "bryst", uttalt "brøst". Den delen av ei not som samler fangsten heter her fiskrommet og har noen ganger tykkere tråd i maskene, mens bomull var fiberen i nøter. Telna, forsterkningen underst på garn og not heter her steintelne, unntelne eller blytelne, etter at blylodd ble tredd inn på telna for å senke nøtene raskt nok. Notlag. En not er et stort fiskeredskap, og krevde betydelige ressurser, særlig i eldre tid da produksjonen var basert på manuell spinning av tråd og binding av noten. En not krevde da at flere gikk sammen i et samarbeid, som ble kalt et notlag. I tilfelle der bøndenene på en gård hadde en felles vik eller våg som egnet seg til notfiske hadde de gjerne en not som var tilpasset denne lokaliteten. Et notlag måtte vanligvis ha en eller flere notbåter til disposisjon, samt et nothus til å lagre notbåter og nøter og andre redskaper. Ulike nottyper og betegnelser. De viktigste hovedtyper er landnot, søkkenot eller synkenot, snurpenot, ringnot og kilenot. I tillegg til størrelse og bruksområde, skiller man mellom nøter til ulik bruk, sildenot, brislingnot, makrellnot, laksenot osv. Landnot benyttes sjelden idag; bare et fåtall finnes i bruk i isolerte skjærgårdsområder. En mer moderne nottype, utviklet på 1900-tallet, er "snurpenoten", (eng. "purse seine") som benyttes fra snurpebåter. Trål er et redskap som har likhet med not, her trekkes en notpose etter fartøyet. Snurrevad er en mindre type trål, der redskapet trekkes mot en fartøy som ligger for anker. Baldur Preiml. Baldur Preiml (født 8. juli 1939) er en østerriksk skihopper og trener. Preiml ble østerriksk juniormester i 1959. Vinteren 1959/1960 ble han tatt ut på landslaget som yngstemann i troppen. I 1963 kunne han feire sin første store seier, da han vant rennet i St. Moritz. Han vant også hoppukerennet i Bischofshofen. På grunn av sykdom deltok han ikke under OL 1964 i Innsbruck. I OL 1968 i Grenoble tok Baldur Preiml bronse i normalbakken, etter å ha ledet etter første omgang, da han satte ny bakkrekord. Kort tid etter la han opp som aktiv hopper. Etter karrieren fullførte han studier innen idrett og historie. I perioden 1970 – 1976 arbeidet han som lærer ved skigymnaset i Stams. Han underviste i historie, og trente hoppgruppen. Karl Schnabl var i det første kullet skihoppere ved skigymnaset i Stams. De neste årene fulgte Anton Innauer og Alois Lipburger. Fra 1974 til 1980 utviklet Preiml det østerrikske hopplandslaget mot verdenstoppen, med moderne treningsmetoder og stor vekt på mental trening og riktig ernæring. Hubert Neuper og Armin Kogler var også med på den østerrikske hopprevolusjonen i 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. I 1975 ble Østerrike over natten verdens fremste nasjon i skihopping. Willi Pürstl vant hoppuka sammenlagt foran Edi Federer. Karl Schnabl vant tre av fire renn, men dårlig hopping i Oberstdorf gjorde at han måtte nøye seg med tredjeplassen sammenlagt. Rovuma. Rovuma eller Ruvuma, er en grenseelv mellom Mosambik og Tanzania. Hansaprisen. Hansaprisen – verdt å vente på ble innstiftet i 2005 av jazzfestivalen Nattjazz i Bergen i samarbeid med Hansa Borg Bryggerier. Prisen på 50 000 kroner deles ut årlig under Nattjazz i Bergen og skal gå til en artist juryen mener har internasjonale kvaliteter, og potensial til suksess i utlandet. Jakym Senkivskyj. Jakym Senkivskyj (født 2. mai 1896 i Haji Velyki, drept 29. juni 1941 i Drohobytsj) var en gresk-katolsk prest fra Ukraina. Han ble presteviet i 1921, og tok doktorgraden i teologi i Innsbruck. I 1923 trådte han inn i ordenen "Basilianerne av St. Josafat". I 1939 ble han abbed i klosteret i Drohobytsj. 26. juni 1941 ble han arrestert av det kommunistiske regimet og 29. juni samme år i følge vitnemål fra medfanger på bestialsk vis drept ved å bli kokt til døde i en stor gryte i fengselet i Drohobytsj. Han ble, sammen med 24 andre ukrainere, erklært som martyr 24. april 2001. 27. juni samme år ble han og de 24 andre ukrainerne saligkåret av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Syndikering. Syndikering, også kalt syndikasjon, er en publiseringsavtale og distribusjonsordning som gjør det mulig å utgi det samme materialet i flere forskjellige massemedier. Verbet "syndikere" vil si å selge for eksempel en artikkel eller liknende til flere aviser på en gang. Det kan også bety å la et syndikat av banker overta et lån. Ordet "syndikering" er dannet av "syndikat", som betyr «(økonomisk) sammenslutning» eller opprinnelig «sakfører», et begrep satt sammen av de greske ordene "syn", «sammen», og "dike", «rett». Syndikering i mediene. Syndikering kan gjelde TV og radio, der enkeltstasjoner kan kjøpe programmer utenfor nettverket de er tilknyttet, aviser og tidsskrifter, som har lisensavtaler om å faste leveranser av nyhetsartikler, tegneserier og annet redaksjonelt stoff, og ulike nettsteder. I pressen kan det for eksempel være at en spaltist eller tegneserieskaper får sine bidrag på trykk i flere forskjellige aviser. Salg av syndikert materiale foretas av spesielle selskaper som kalles syndikater. King Features Syndicate, det største amerikanske syndikatet for tegneserier, syndikerer tegneserier, avisspalter og annet til tusener av aviser verden over. Atsinananas regnskoger. Atsinananas regnskoger er et verdensarvområde på Madagaskar, bestående av seks nasjonalparker: Marojejy nasjonalpark, Masoala nasjonalpark, Zahamena nasjonalpark, Ranomafana nasjonalpark, Andringitra nasjonalpark og Andohahela nasjonalpark. Alle parkene ligger på kjempeøyas østside, og utgjør tilsammen ca 20% av øystatens gjenværende regnskogområder. Med unntak av Masoala ligger alle parkene i fjellområder. Begrunnelsen for verdensarvstatus er at disse områdene er avgjørende for å opprettholde det unike biologiske mangfoldet på Madagaskar. De enkelte parkene. Marojejy nasjonalpark ligger i et fjellområde nordøst på øya. Det ble først fredet i 1952, og ble nasjonalpark i 1998. Parken omfatter både regnskog og tundraaktige fjellområder. Masoala nasjonalpark ligger på Masoalahalvøya nordøst i landet, og er det største av øystatens verneområder. Det er opprettet i 1997, og omfatter 2 300 km² regnskog og 100 km² marine områder. Parken omfatter regnskog, kystskog, marskland og mangrove. I de marine områdene finnes korallrev. Skogene huser ti ulike lemurarter, blant annet "Varecia rubra" som er endemisk for halvøya. Zahamena nasjonalpark ligger mot nordøst, og destår av to deler, adskilt av landsbyer. Landskapet består av bratte elvedaler. Zahamena gikk over til å bli nasjonalpark i august 1997 Ranomafana nasjonalpark ligger sørøst på Madagaskar. Den ble opprettet i 1991, for å bevare biologisk mangfold og redusere trykket av menneskelig aktivitet på området. Andohahela nasjonalpark sørøst på øya dekker 760 km² av Anosyfjellene. Fjellene byr på en usedvanlig variasjon av biotoper, fra den regntunge østsiden til den tørre vestsiden. Dette ble en nasjonalpark i 1997 og vant prisen "The Best New Project Ecotouristic of the year" i 1999 Andringitra nasjonalpark i Fianarantsoaprovinsen ble etablert i 1999. Parken omfatter et dramatisk fjellandskap rundt toppen "Ivohibe", 2 658 moh. Parken er et av øyas områder med høyest biologisk mangfold. Nils Täpp. Nils Täpp (født 27. oktober 1917, død 23. oktober 2000) var en svensk langrennsløper som var aktiv på slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene. Han vant tre medaljer i internasjonale mesterskap med det svenske stafettlaget. Den beste individuelle plasseringen i mesterskap var en sjuendeplass på 18 km under OL 1952 i Oslo. I 1946 ble han svensk mester på 15 km, og i 1949 ble han svensk stafettmester (for Östersunds SK). Vereinigung der Opfer des Stalinismus. Vereinigung der Opfer des Stalinismus (VOS; "foreningen for stalinismens ofre") er en tysk almennyttig organisasjon som representerer ofre for stalinistisk forfølgelse. Organisasjonen ble grunnlagt 9. februar 1950 i Vest-Berlin av tidligere konsentrasjonsleirfanger, tidligere krigsfanger og tidligere politiske fanger som hadde flyktet til Vest-Tyskland. Til organisasjonens viktigste mål hører bearbeidelse av historien og offentlighetsarbeid. VOS arbeider også for at ofrene for kommunistisk forfølgelse skal bli rehabilitert og få erstatning. Videre engasjerer organisasjonen seg i lovgivning knyttet til tidligere politiske fanger, og deltok i grunnleggelsen av den offentligrettslige, føderale Stiftung für ehemalige politische Häftlinge. Organisasjonen flyttet til Bonn etter bygningen av Berlinmuren. I juli 1998 flyttet organisasjonen tilbake til Berlin. Siden september 1988 har organisasjonen vært tilsluttet Union der Opferverbände kommunistischer Gewaltherrschaft. VOS utgir månedlig tidsskriftet Freiheitsglocke. Leder for VOS er Hugo Diederich. Stiftung für ehemalige politische Häftlinge. Stiftung für ehemalige politische Häftlinge er en tysk føderal offentlig-rettslig stiftelse med sete i Bonn, som har i oppgave å støtte og rådgi tyske statsborgere og etniske tyskere som er ofre for politisk forfølgelse utenfor Forbundsrepublikken Tyskland, som definert i "Gesetz über Hilfsmaßnahmen für Personen, die aus politischen Gründen außerhalb der Bundesrepublik Deutschland in Gewahrsam genommen wurden" (Häftlingshilfegesetz, HHG). Personer som opplevde politisk forfølgelse etter 8. mai 1945 i den sovjetiske okkupasjonssonen eller i den sovjetisk-okkuperte delen av Berlin, eller i områdene definert i Bundesvertriebenengesetz § 1, 1. avsnitt nr. 3, eller som er slektninger eller etterlatte etter disse, er berettiget til hjelp og støtte. Tosno. Tosno (russisk: То́сно) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger langs elva Tosna, 53 km sørøst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 38 683 (folketelling 2002). Både motorveien M10, som knytter sammen Moskva og St. Petersburg, og jernbanen Moskva-Sankt Petersburg går gjennom byen. Historie. Landsbyen Tosno ble først nevnt i russiske krøniker i 1500. Dens utvikling på 1700- og 1800-tallet skyldtes hovedsakelig beliggenheten ved veien mellom de to russiske hovedstedene. Den ble stort sett ødelagt under andre verdenskrig, og senere gjenoppbygget. Bystatus ble innvilget i 1963. Alex Latotzky. Alex Latotzky (født 1948 i Bautzen) er en tysk forfatter, lærer og menneskerettighetsaktivist. Latotzky ble født i den sovjetiske konsentrasjonsleiren «spesialleir nr. 4» i Bautzen. Åtte uker senere ble han og moren flyttet til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor de var fanger i 2 år. Etterpå ble han tatt fra moren og sendt til et DDR-barnehjem. Først da han var 9 år gammel ble han gjenforent med moren, som etter å blitt sluppet fri i 1956 hadde flyktet til Vest-Berlin. Latotzkys mor var Ursula Hoffmann, en ungjente som en dag kom hjem og fant moren sin voldtatt og drept av russiske soldater. Selv ble hun sendt 15 år i sovjetisk konsentrasjonsleir etter å ha anmeldt drapet. Faren var en ukrainer som senere ble sendt i GULag i Gorki. Alex Latotzky har utgitt boken "Kindheit hinter Stacheldraht" («barndom bak piggtråd», 2000) om barn som vokste opp i konsentrasjonsleir. Han er også engasjert i formidlingsarbeid, og viser ungdomsgrupper rundt på museer. Videre sitter han i styret i Bautzen-komitéen. Eksterne lenker. Latotzky, Alex Sosnovyj Bor. Sosnovy Bor (russisk: Сосно́вый Бор) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på sørsiden av Finskebukta, 80 km vest for Sankt Petersburg. Byen dekker et areal på 80 km². Innbyggertall: 66 132 (folketelling 2002); 55 800 (folketelling 1989). Byens navn betyr direkte oversatt «granskog» på russisk. Den ble grunnlagt i 1958, som en bosetning for å betjene Leningrad kjernekraftverk, og fikk bystatus i 1973. Fra St. Petersburg kan man komme til Sosnovyj Bor med forstadstog fra Baltijskij stasjon. Byen er ikke bare kjent som «atomby» (russisk: атомград – "atomgrad"), men også for sine forskningsinstitutter og bygningsindustri. Det er rundt fem hundre store og små bedrifter i virksomhet i byen, mange av dem teknologisk orienterte. Tikhvin. Tikhvin (russisk: Ти́хвин, finsk: "Tihvinä") er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger 200 km øst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 63 338 (folketelling 2002), 71 352 (folketelling 1989). Byen er første gang nevnt i dokumenter i 1383. På 1400–1500-tallet var den et viktig, religiøst senter i Nordvest-Russland. Bystatus ble innvilget i 1773. Tikhvin er kanskje mest kjent internasjonalt som fødestedet til komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844–1908). Under andre verdenskrig ble byen erobret i november 1941 av styrker fra den tyske Armégruppe Nord, men den måtte oppgis igjen etter en måned, ettersom de sovjetiske motangrepene var for sterke. Tikhvin markerte den lengste fremrykkingen til Armégruppe Nord under hele krigen. Mosaikkøyenstikkere (overfamilie). Mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Mosaikkøyenstikkere har som navnet sier et mosaikk lignende mønster på kroppen. Vanligvis i svarte, grønne og himmelblå farger. De regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Mosaikkøyenstikkere er de «større» øyenstikkerne, vanligvis en god del større enn vannymfer. De er langt større enn de aller fleste andre insekter. Kroppen er mellom 50 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen varierer mellom de ulike artene. Mosaikkøyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Libeller (overfamilie). Libeller (Libelluloidea) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Libeller regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Libeller er de «større» øyenstikkere, vanligvis en god del større enn vannymfer. De er langt større enn de aller fleste andre insekter. Kroppen er mellom 50 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen varierer mellom de ulike artene. Libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Tommy Nilsen. Tommy Nilsen (født 28. juni 1977), kjent som vokalist i bandet Pegasus, er en norsk artist, låtskriver og produsent. Tommy er født og oppvokst i Oslo. Musikkarrièren startet som formiddags-trubadur på Oppsal Senter i en alder av 11 år som også ble anerkjent med et intervju og fremføring på lokal-tv samme år. Som 17-åring takket han ja da han ble spurt om å stille opp som vokalist for et prosjekt kalt «Rock Mot Vold». Andre artister som deltok på det prosjektet var blant annet Jørn Hoel og Ole Paus. Det var Tommys første offisielle utgivelse. Pegasus. Pegasus ble etablert på våren 2006. Debutalbumet ble spilt inn i Hitsville med produsentene Tomas Siqveland og Ole Evenrud i august og september 2006 og utgitt februar 2007. Pegasus ble det første dansebandet til å bli A-listet på norsk riksradio. Sangen som ble A-listet er «Kine», som sammen med «Dommedag» (også fra debutalbumet) gikk inn på Norsktoppen. I februar 2008 spilte Pegasus inn sitt andre studioalbum "Vingeslag", som til nå har høstet gode anmeldelser, blant annet 3 seksere og kalt «Årets Album» av Radio Ung. Førstesingelen fra "Vingeslag" var «Hey Hey Hey» som også går mye på radio og TV. "Vingeslag" er co-produsert av Tommy Nilsen. 16.mars (2009) ble plata "Min første natt" utgitt. Den har allerede høstet fire 6'ere på terningen og det fra 'Dansaktuellt.com', 'Danseband.no' og 'ForSwingende.com'. Førstesingel fra plata var tittelsporet «Min Første Natt». En duett med Hanne Mette Gunnarsrud, som er vokalist i Contrazt. Låta har blitt en slager på blant bl.a Jukebox-Svisj'en på NRK1 og spilles ofte på radio rundt omkring i landet. Tommy Nilsen tok full kontroll på denne plata. I tillegg til krediteringer som produsent og tekniker, har Tommy også mikset og mastret denne utgivelsen. "Min første natt" gikk inn på VG-lista i uke.14 (2009). Singel og video 'Gi Meg Din Hånd' er også å finne på denne platen. Den har også tung rotasjon på Svisj'en på NRK1. Pegasus hadde rundt 60 spillejobber i 2009, ifra Farsund i sør til Skei i Nord. I januar 2010 kom albumet "Rotløs". Igjen, høstet et Pegasus album 6'ere i fleng som f.eks fra 'ForSwingende.com' som også skrev i sin anmeldelse: "Jeg tar herved av meg hatten og bøyer meg i det berømte støvet for Pegasus-gutta og deres meget beundringsverdige evne til å skrive låter og produsere plater som det lukter både gull og Spellemann av. Gratulerer for fjerde gang med et knallbra album!" Fra "Rotløs kom det to suksessfulle videoer og singler i låtene "Alene I Paris" og "Trenger Ei Dame". Igjen var Pegasus' egen Tommy Nilsen produsent, tekniker, mikser og mastrer. "Rotløs ble innspilt i Tommy Nilsen's eget studio TNP. Låtskriveren. Tommy hadde sammen med sin bror Ronny rundt 50 sanger utgitt i 2006. De har skrevet blant annet Jenny Jenssen, Rune Rudberg, Ingemars, Scandinavia, Picazzo, Dænsebændet, og Holmsve. I 2006 fikk Scandinavia en Spellemannpris for albumet "Alle Mann Til Pumpene". Der bidro Tommy og Ronny med låta «Vi lager kjærlighet», og i (2009) fikk Ingemars en Spellemannpris for albumet "I Finnskogens Rike", hvor Tommy og Ronny bidro med låta «A H7 E». Satin. Under navnet Satin har Tommy en deltakelse på "Gods Of Thunder – a Norwegian tribute to Kiss" (Voices Of Wonder/VME). Bidraget til den platen er "The Magic Kiss Medley" inneholder 30 sanger fra Kisstorien som Tommy selv har innspilt, produsert og mikset. Andre deltakende artister på denne utgivelsen er blant annet Espen Lind, Kurt Nilsen, Wig Wam, Surferosa, og Stage Dolls. Satin er også omtalt for sine versjoner av ulike sanger av Kiss og Bon Jovi. Oziory. Pontongbro over elven Oka, ved Oziory Oziory (russisk: Озёры) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger på vestre bredd av elva Oka 157 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 26 000 (estimat 2006), 25 704 (folketelling 2002), 28 215 (folketelling 1989). Oziory ble først nevnt i 1578 som en landsby ved navn "Marvinskoje Ozerko" (russisk: Марвинское Озерко). Sent på 1700-tallet ble den omdøpt til "Ozerki" (russisk: Озерки). I 1851 fikk bosetningen sitt nåværende navn, Oziory. Den fikk bystatus i 1925. Fleurety. Fleurety er et norsk avant-garde metal band som ble grunnlagt i 1991 av Svein Egil Hatlevik og Alexander Nordgaren. Medlemmene var på denne tiden i midten av tenårene. Historie. Bandet ga ut sin første demo "Black Snow" i 1993. Et år senere fulgte singelen "A Darker Shade of Evil", som ble gitt ut på det engelske plateselskapet Aesthetic Death Records. Begge disse utgivelsene var nokså sjangertro norsk black metal, men stakk seg likevel ut på grunn av vokalen, som var en slags skriking i svært høyt toneleie. Det første albumet kom i 1995, under tittelen "Min Tid Skal Komme". Plata ble gitt ut som et samarbeid mellom selskapene Aesthetic Death Records og Misanthropy Records. På denne utgivelsen hadde det musikalske uttrykket forandret seg til blanding av prog-rock, psykedelia og black metal med tendenser til atonale harmonier og innslag av folkrock. Denne utgivelsen var forøvrig den aller første plateinnspillingen med den etterhvert godt kjente sangeren Marian Aas Hansen. I 1999 ga Fleurety ut mini-albumet "Last-Minute Lies", hvor de skulle bevege seg enda lenger bort fra sitt opphav som black metal-band. Denne utgivelsen ble gitt ut av det engelske selskapet Supernal Music. Det var det samme selskapet som i 2000 ga ut bandets andre og hittil siste album "Department of Apocalyptic Affairs". Her viste Fleurety seg fra en enda med eklektisk side, og blandet metal, jazz og elektronika. Albumet hadde også en lang liste gjestemusikere, blant annet Kristoffer Rygg og Tore Ylwizaker fra Ulver, Hellhammer og Maniac fra Mayhem, Carl-Michael Eide fra Aura Noir og Ved Buens Ende, Steinar Sverd Johnsen fra Arcturus og Heidi Gjermundsen Broch. Etter dette gikk bandet inn i en dødperiode etter at Alexander Nordgaren flyttet til utlandet. En periode bodde han i England, for deretter å flytte til India. Han bor nå i Romania. Hatlevik fortsatte for sin del å gi ut musikk under navnet Zweizz, og ga ut sitt første album på egen hånd i 2007. "Min tid skal komme" ble gjenutgitt av engelske Candlelight Records i 2003 med singelen "A Darker Shade of Evil" og en annen låt som bonusmateriale. Ifølge blog-meldinger på bandets MySpace-side er Fleurety nå iferd med å ferdigstille en ny singel, som kommer til å inneholde nyinnspillinger av gammelt materiale, blant annet låta "Descent into Darkness", fra bandets første demo "Black Snow" med Hellhammer og Necrobutcher fra Mayhem som gjestemusikere. Det meldes også at bandet har spilt inn nytt materiale. Humant chorion-gonadotropin. Humant chorion-gonadotropin, hCG (Også choriongonadotropin eller koriongonadotropin) er et naturlig glykoproteinhormon som blir produsert i morkaken, og blir skilt ut i urinen hos gravide kvinner. Av den grunn blir hormonet også kalt «graviditetshormonet». De vanlige svangerskapstestene baserer seg på påvisning av øket nivå av hCG i urin. HCG virker på gonadene (eggstokker og testikler) ved å gi øket produksjon av østrogen i eggstokkene. Under et normalt svangerskap produserer morkaken mye hCG som dermed gir et stabilt og høyt østrogennivå i hele svangerskapet. Hos menn finnes normalt ikke samme hCG-produserende vev som i morkaken, men ved en spesiell kreftform i testikkelen kan det dannes hCG. Dette vil faktisk kunne gi positiv gravidtest hos mannen. Det er hCG som stimulerer testiklenes vandring ned i skrotum. Dersom det ikke skjer naturlig, kan man få hCG på resept for stimulere denne nedadgående testikkelvandringen. Slankemiddel. Omstridt bruk av hCG er som hjelpemiddel ved den britiske endokrinologs A.T.W. Simeons ultra-lav-kaloris slankekur (under 500kCal). Simeons, mens i gang med å studere gravide kvinner i India på kaloriskortig diett, og “tykke gutter” med hypofyse-problemer (Frölichs syndrom) behandlet med lave doser hCG, oppdaget at begge tok av fett heller enn magert (muskel) stoffvev. Han tenkte seg at hCG programmérte hypothalamus å gjøre dette i de forrige tilfeller for å beskytte det utviklende foster ved å fremme mobiliséringen og oppbruk av "abnormt", "overflødig" fettavsettelse. Simeons, i sin legespraksis ved Salvator Mundi International Hospital i Roma, påbød lav-dose daglige sprøyter av hCG (125 IU) samtidig med kustomisért ultra-lav-kaloris (500 kCal/dagen, høy-protein, lav-kullhydrat/fett) kostens fettvevsavtag uten mager-vevsavtaget som regel sett i slik kost. Etter Simeons død begynte dietten å spre seg ved spesialiserte sentre og fremming av populære forfattere, særlig i land som U.S.A. med mindre strenge regulasjoner. Striden kommer av advarsler fra Journal of the American Medical Association og American Journal of Clinical Nutrition at hCG er verken trygt, eller effektivt som slankemiddel., skjønt at det er massevis anekdotalt som antyder at, utføres Simeons instruksjoner nøyaktig slik han skildrer dem i boka si, virker det fortrefflig for mange. Innen doping brukes hCG hovedsakelig av menn etter en kur med anabole steroider. Grunnen er at bruk av anabole steroider bremser eller stanser kroppens naturlige testosteron produksjon. Noe som fører til at testiklene krymper fordi de ikke lenger behøver å lage testosteron. Dopingmiddel. På grunn av effekten hormonet har i kroppen, er middelet nyttet som dopingmiddel og er oppført på WADAs liste over forbudte stoffer. Clenbuterol. Clenbuterol er en astmamedisin som i de fleste land brukes til behandling av luftveissykdommer på hester. Clenbuterol er på dopinglisten og har en slankende effekt. I Norge finnes det under navnet Ventipulmin. Clenbuterol brukes som astmamedisin på mennesker i noen europeiske land. Ding Ling. Ding Ling (kinesisk: 丁玲, pinyin: "Dīng Líng", pseudonym for Jiang Bingzhi 蒋冰之, "Jiǎng Bīngzhī", også kjent som Bin Zhi 彬芷, "Bīn Zhǐ"; født 12. oktober 1904 i Linli i Hunan i Kina, død 4. mars 1986) var en kinesisk forfatterinne. Hennes verker var for det meste sosialkritiske, særlig med skildringer av moderne frigjorte kvinner. Levned. Ding Ling kom fra en velberget familie i Hunan. Hennes far døde da hun var ung, og hennes mor gikk med i kommunistpartiet i 1927. Selv hadde Ding Ling i ung alder brutt med den tradisjonelle kinesiske skikk med å la foreldrene velge barnas ektefelle: Hun nektet å gifte seg med den mann, en nevø av henne, som de hadde utvalgt. Hun fullførte ikke sine studier i Changsha og Shanghai, men brukte sin tid til å bli kjent med unge litterater. Fra 1923 bodde hun i Peiping sammen med sin kjæreste Hu Yepin, en fattig arbeider, dikter og kommunistisk aktivist, som hun senere giftet seg med. Hun debuterte i 1927 med novellen "Meng Ke". Et knapt år etter fulgte et av hennes mest kjente verker, "Sofies dagbok" 莎菲女士的日记 ("Shāfēi nǚshì de rìjì). Etter sitt gjennombrudd flyttet hun med Hu Yepin og den unge forfatteren Shen Congwen sammen tilbake til Shanghai, der hun de følgende tre år utgav tre novellesamlinger. I 1928 prøvde og feilet hun sammen med Hu og Shen i et forsøk på å grunnlegge et eget forlag, «Rødt og svart». I 1930 fikk hun en sønn med Hu Yepin; samme år ble Hu arrestert for sine kommunistiske aktiviteter. Hun meldte seg inn i det kinesiske kommunistpartiet i 1932, ett år etter at hennes mann Hu var blitt henrettet i fengselet av Kuomintang (KMT). Hun hadde da påbegynt arbeidet på sin store roman "Mor", og klarte akkurat å bli ferdig med dens første del innen hun ble arrestert av KMT i 1933. Tre år etter klarte hun å rømme, og fant veien til Yan'an, som ble behersket av kommunistene den gang. Der ble hun kjent med Mao Zedong og ble igjen politisk og intellektuelt aktiv. Senere ble hun også kjent med skyggesidene av den kommunistiske virkelighet og skrev noen kritiske fortellinger om dem, blant annet novellen "På hospitalet". Hun grunnla en krets forfattere i Yan'an som hadde til felles en voksende uro over kløften mellom marxistiske idealer og realitetene. Særlig hykleri og episoder med grusomhet fra kommunistleders side fikk gjennomgå. Kommunistledelsens svar kom med beriktigelsesbevegelsen, og med den lyktes det Mao å rokke ved Ding Lings posisjon. Hun ble forvist til landsbygden. Men etter to år var hun tilbake og fortsatte sitt virke. Nå levde hun sammen med "Chen Meng". I 1948, rett før kommunistenes seier i den kinesiske borgerkrig ble hun ferdig med sitt sentrale verk "Solskinn over Sangganelven" 太阳照在桑干河上 ("Tàiyáng zhào zài Sānggàn Hé shàng"), som hun i 1951 ble tildelt Stalinprisen for. Etter Mao Zedongs seier i 1949 fikk hennes karriere som kommunistisk aktivist et kraftig oppsving. Hun reiste verden rundt, deltok på kongresser og festligheter, ble utgiver av Folkerepublikken Kinas ledende kulturavis. Hun øvde massiv kritikk mot «borgerlige» forfattere, deriblant egne venner og forfatterkolleger, og sørget også for at noen av dem ble fengslet for å ha kommet bort fra partilinjen. Men i 1955, i etterkant av kampanjen "La hundre blomster blomstre", ble hun selv fordømt som «forræderske» og to år etter ble hun ekskludert fra Partiet. Etter en kort stund ble hun sendt til en bondegård i Mandsjuria langt nord i Kina og nær grensen til Sovjetunionen, og måtte arbeide der («reform ved arbeid» – laogai). Årene 1960 til 1964 nøt hun en viss frihet, men fra 1964 gikk man på nytt hardere frem mot henne. Under Kulturrevolusjonen nektet hun å utøve noen selvkritikk, og måtte utstå fysisk og psykisk tortur. Hun ble blant annet tvunget til kampsesjoner og til å stå med armene utstrakt i «flymaskinpositur», og var nødt til å sove i en stall. Hun ble sendt til straffearbeid. Manuskriptene til hennes upubliserte verker ble ødelagt. I 1970 ble hun satt i arrest i Beijing-området og måtte utstå seks år under elendige forhold i en fjellandsby i provinsen Shaanxi. Etter Maos død og «firerbandens» fall i 1976 ble hun løslatt og rehabilitert. I årene som fulgte, kritiserte hun kommunistpartiet, men på en snarere distansert måte. Til tross for de mange år hun tilbragte som landarbeider eller i fengsel omfatter hennes litterære produksjon mer en tre hundre verker. Manduca wellingi. "Manduca wellingi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Lite er kjent om denne nylig oppdagede arten. Den ligner på "Manduca pellenia", men er markert mindre. Utseende. Den er en mellomstor svermer (vingespenn ca. 85 mm), og er brun-brokete. Hodet og brystet er mørkebrune med lysbrune sider. Bakkroppen har en gråbrun midtstripe, på sidene svart med firkantede, gule flekker. Forvingen er rødlig brun, med et mørkt tverrbånd i den indre delen og et svartkantet, gulbrunt tverrbånd nær vingespissen. Utenfor dette er vingen brunlighvit. Bakvingen er mørkebrun med lysere ytterkant og to lyse tverrbånd. Larven ser ut til å være ukjent. Levevis. Lite eller ingenting ser ut til å være kjent om denne artens biologi. Utbredelse. Arten ble beskrevet fra provinsen Quintana Roo i Mexico i 1984. Den er siden også blitt funnet i Belize. Manduca. "Manduca" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). De rundt 70 artene lever i den Nye verden. Disse er store, grå eller brune svermere. Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 80 – 180 mm), grå eller brune svermere. Kroppen er spoleformet og vingene forholdsvis smale. Hodet er stort og bredt, og sugesnabelen velutviklet og lang. Bakkroppen har ofte gule sideflekker. Forvingene er brun- eller gråaktige med varierende tegninger, bakvingene er vanligvis mørke med lysere tverrbånd. Larvene er vanligvis grønne med lyse skråstriper på sidene. I alle fall de fremste kroppsleddene er knudrete eller dekket med små pigger på ryggsiden, noen ganger er hele larven kledt med pigger. Puppene har oftest en mer eller mindre lang, fri, sugesnabel-slire som står ut fra kroppen. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke forskjellige planter, også innen en art kan det være store variasjoner. Hyppig brukte familier er søtvierfamilien (Solanaceae), Verbenaceae, Bignoniaceae og Boraginaceae. Noen arter kan gjøre skade i jordbruket, særlig på planter i søtvierfamilien slik som potet, tomat, tobakk, aubergine, chilipepper og paprika. Utbredelse. Slekten "Manduca" kan finnes over det meste av de amerikanske kontinentene bortsett fra lengst i nord og lengst i sør. Flest arter finnes i de tropiske områdene. Noen arter kan vandre en hel del og kan dermed dukke opp langt nord for det egentlige utbredelsesområdet. Agrius godarti. "Agrius godarti" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor, grå svermer (vingespenn ca. 80 mm). Brystet er lysgrått med en svart, klokkeformet tegning og svarte sider, bakkroppen stripet i ulike sjatteringer av grått med små, svarte sideflekker. Forvingen er gråspraglete med en liten, hvit flekk omtrent midt i vingen. Bakvingen er blek med tre mørkebrune tverrbånd, ytterkanten er lyst gråbrun, ved roten lyst gulbrun. Utbredelse. "A. godarti" finnes i innlandet i den nordlige delen av Australia. Alf Blyverket. Alf Blyverket (født 24. mars 1929, død 3. april 2009 samme sted) var en norsk musiker (kontrabass, trekkspill og trombone) og orkesterleder, kjent fra flere innspillinger Han var sønn av bygdemusiker, vokste opp på gården Blyverket mellom Harestua og Grua. Han var trompetist i Grünerløkka skoleorkester. Under den andre verdenskrig virket han med Nora Brockstedt og Oddvar Sanne i hovedstadens Rosekjelleren. Etter utdanningen ved Musikkonservatoriet i Oslo med Reidar Furu som lærer i kontrabass og Roar Aasgaard som trombonelærer startet han i Willy Andresens orkester (1948) før han ble tilsatt som kontrabassist i Kringkastingsorkesteret (1953). Etter Fritz Austins død skiftet han til trombonegruppen hvor han virket som 2. trombonist til han gikk av med pensjon i 1994. Han har gjennom årene ledet egne besetninger som Alf Blyverkets kvintett, Alf Blyverkets runddansdorkester og Alf Blyverkets orkester. Blyverket ga ut musikk av norske komponister som Per Bolstad, Oluf Melvold og Anders Sørensen. Videre var han medvirkende på utgivelser med Gerd og Otto, Jens Book-Jenssen, Wenche Myhre, duoen Åse Thoresen/Børt-Erik Thoresen, med sistnevnte var han medarbeider for seriene «Gåmåldans med nogot attåt» og «To mann og et trekkspill». Ellers bidro han til utgivelser med Øystein Sunde ("Det året det var så bratt (album)", 1971), Vidar Sandbeck. Han har ellers arrangert en rekke komposisjoner for trekkspill og virket til det siste som dirigent og instruktør for orkestre. Blyverket ledet NRK-serien «Det Spørs». Med Erik Bye turnerte han under innsamlingen til redningsskøyta «Skomvær II» i 1960. Albert Anastasia. Albert Anastasia (født Umberto Anastasio) (født 26. september 1902 i Tropea, Calabria, død 25. oktober 1957 i New York), også kjent som Mad Hatter and Lord High Executioner, var en New York-leder for Cosa Nostra, husket for sin brutalitet og sin kontraktdrapsgjeng, også kjent som Murder, Inc.. Boksitogorsk. Boksitogorsk (russisk: Бокситого́рск) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Pjardomlja, ei sideelv til Sias, rundt 245 km øst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 18 128 (folketelling 2002), 21 839 (folketelling 1989). Byggingen av bosetningen "Boksiti" ble påbegynt i 1929, med bakgrunn i utvinning av bauxittmalm i området. I 1935 fikk stedet status som bymessig bosetning, og ble samtidig omdøpt til sitt nåværende navn. Bystatus ble gitt i 1950. Tsingy de Bemaraha naturreservat. Tsingy de Bemaraha naturreservat (gassisk: "Tsingin'ny Bemaraha") på Madagaskars vestkyst er naturreservat siden 1927, et verdensarvområde siden 1990, og deler av området er siden 1997 nasjonalpark. Nasjonalparkdelen ligger i sør, og utgjør 666 km². Naturreservatet som utgjør den nordlige delen utgjør 853 km². a> ("Aye-Aye, Daubentonia madagascariensis") finnes i parkenParkens geografi er slående, med steile canyoner, kalksteinsskoger og bratte klipper. Høyden varierer fra 150 til 700 moh, og parken ligger 60-80 km fra kysten. På grunn av størrelsen og det relativt lave trykket av menneskelig aktivitet, er dette uten sidestykke det viktigste naturfredningsområdet på vest-Madagaskar. Plante- og dyrelivet i parken er lite dokumentert, men omfatter flere typer lemurer. Begrunnelsen for verdensarvstatus var naturområder av usedvanlig karakter, og habitat for truede arter. Kinesisk kirkehistorie til år 1500. Kinesisk kirkehistorie er historien om kristen misjon og kristent nærvær i Kina frem til år 1500 og strekker seg over en periode som er lengre enn for mange europeiske land. I lange tider etter sin første ankomst har kirke og misjon sannsynligvis vært helt fraværende, enten grunnet assimilering eller på grunn av forfølgelse, men har etterlatt seg spor i bygninger, gjenstander, skrifter og beretninger. Det har lenge vært legender om et meget tidlig kristent nærvær i Kina, allerede i apostolisk tid eller noe senere. Ingen håndfaste beviser finnes, og vanligvis har forskere avvist muligheten. Men nyere funn har tilføyd brikker til puslespillet, slik at det nå ikke lenger er så lett å tilbakevise muligheten for noen kristne under Han-dynastiets Kina. Handelsveiene sjøveis til Kina var vel etablerte, og i vest strakte de seg fra områder dit kristendommen hadde spredt seg raskt. På 1600-tallet fant man en stele med fyldige beskrivelser. Den viste at assyriske kristne, for det meste persiske handelsfolk, etablerte seg i riket under Tang-dynastiet, på 600-tallet, og opprettet bispedømmer. Denne kristne kirken blomstret, men for det meste blant ikke-kinesere. Den ble utsatt for flere forfølgelser; på 800-tallet i den grad at de kristne gruppene antagelig gikk til grunne i løpet av få generasjoner. Noe tidligere var store deler av det som i dag er det vestlige og sentrale Tibet kristent område. Antagelig var Lhasa bispesetet. De siste rester av dette kristne nærværet kan ha bestått til inn på 1200-tallet. I områdene nord og nordvest for Kina ble mongolske stammer samlet til et stort fellesrike under Djengis Khan, og begynte erobringstokter. Blant disse mongolene, og i khanens hoff og familie, var det kristne av forskjellige avskygninger. Det var stammegrupper i mongolernes allianse av steppefolk som var overveiende kristne, og da mongolerne erobret Kina på 1200-tallet og dannet Yuan-dynastiet, ble det opprettet erkebispedømmer og bispedømmer Kina rundt. Under den tid man betegner som «pax mongolica» ble den katolske kirke også invitert til å sende misjonærer til landet av khanen/keiseren, og Khanbaliq/Beijing ble katolsk erkebispedømme. Katolikkene var en meget sammensatt gruppe. Men da Yuan-dynastiet ble styrtet og erstattet av Ming-dynastiet i 1368, svant det hele hen. Antagelig var de siste rester av kristendom dødd ut senest tidlig på 1500-tallet. De første kristne i det egentlige Kina. Ingen vet noe sikkert om når de første kristne kom til Kina. Gitt handelsveier og kristendommens fremvekst i Vest-Asia er det intet som hindrer at det kan ha skjedd svært tidlig. Den tradisjon som knytter det til en misjonsreise til Kina av selveste apostelen Thomas synes imidlertid å stamme fra et syro-malabarisk breviar fra 1200-tallet. Den hellige Thomas skal ha reist til Kina, omvendt noen til kristendommen og deretter vendt tilbake til India, der han led martyrdøden i Meliapore. Det finnes intet som beviser at apostelen foretok en slik reise. Det er ikke engang sikkert at han noensinne kom til India. Denne beretningen tidfester de første kristne i Kina til den samme tid da, ifølge noe omstridte kilder, en keiser fra det sene Han-dynastiet i 67 e.Kr. tok imot de første buddhistiske utsendinger fra India. I så fall gjorde mahayanabuddhismen og kristendommen entré samtidig. Historikere har lenge avvist dette som en legende uten hold, og det er sannsynligvis den fremherskende sitasjon også i dag (2007). Det er imidlertid andre stemmer. Ifølge professor Xie Bizhen ved Fujian Pedagogiske Universitet i Fuzhou ble tanken om at Thomas kan ha forkynt i Kina avvist fordi man mente at det ikke var kommunikasjonsruter fra Midtøsten og dit. Men Xie påpeker at slike ruter allerede eksisterte i det første århundre, slik at en avvisning av legenden i hvertfall ikke kan tilbakevises på det grunnlag. Enten apostelen Thomas kom eller ikke; muligheten for at andre kristne kan ha kommet under det første århundre kan ikke avfeies. Dette er en spekulasjon som har fått ny næring blant annet fra professor Wang Wei-fan i artikler fra 2001 og 2003, som viser bl.a. til funn av et gammelt kors som kan stamme fra årene rett etter den senere Han-tiden (25-220 e.Kr.) og til gravinnskrifter fra 86 e.Kr., oppbevart i kunstmuseet i Xuzhou i Jiangsu. En gang mellom år 100 og 220 ble en mandarin i Xuzhou begravd i et gravkammer som ikke ble oppdaget før i 1954. Veggene i gravkammeret hadde forskjellige dekorasjoner om livet før og etter døden, slik som var vanlig under Han-dynastiet. Men en historiker la nylig (2005 eller noe før) merke til at ett panel viste et par med et barn i noe som kunne være en krybbe, tre besøkende bærende på gaver, og mordere nærme seg fra en annen retning. Et annet panel viste en kvinne som plukker frukt fra et tre mens hun blir bitt av en slange. Det er også fire fiskere som kaster ut nettet sitt. Kanskje er dette spor etter en misjonærs virke? Ett av de tre motivene kunne godt vært jødisk, men neppe alle tre. Arnobius (død 330) omtaler i sin apologia "«Disputationes adversus gentes»" (ca. 303) misjonsarbeid blant "«sererne»", men det fremgår ikke hvem og hvor de var. Ifølge den assyriske biskop Ebedjesus (1200-tallet) var det en overlevering i Østens kirke at Archæus, erkebiskop av Seleucia, hadde opprettet et metropolitansete (erkebispedømme) i Kina i 411, og det impliserer i så fall et kristent nærvær i landet innen det tidspunkt. De munkene som i 511 bragte silkeormer til Konstantinopel fra sine klostre ble hevdet å komme fra Kina, men det synes mer sannsynlig at de kom fra Persia, Turkestan eller Ceylon. Mer sikkert er det at manikeismen fant sin vei til Kina på et meget tidlig tidspunkt, denne ikke-kristne sekten med mange kjennemerker hentet fra kristendommen. Karakteristisk manikeistiske trekk synes å la seg identifisere i beskrivelsen av gamle sekter i kystprovinsen Fujian. De første kristne i det gamle Tibet. Det moderne Kinas grenser gjør det naturlig å nevne Tibet. Det er sannsynlig at assyrisk kristendom nådde Tibet (som var større enn dagens Tibet) omkring år 549. Det var da heftalittene (De hvite hunnere), en fryktet sentralasiatisk nomadisk stamme, konverterte til kristendommen. Man vet ikke hvordan dette gikk til, men det ble sendt en biskop til dem fra Bagdad og de forble tro kristne i århundrer. Ellers var Tibet shamanistisk den gang; buddhismen gjorde ikke sin entré før mot slutten av 700-tallet, og forble i hundrevis av år avgrenset til eliteklassene. Det fantes en sterk kirke i Tibet på 700-tallet, patriark Timoteus I (727-823), leder for Østens kirke, skrev fra Bagdad ca år 794 om nødvendigheten av å utnevne enda en biskop for Tibet. I et tidligere brev (782) hadde han beskrevet tibetanerne som en av kirkens mer betydelige fellesskap. Bispesetet antas å ha vært i Lhasa, og var sannsynligvis levende så sent som på 1200-tallet, da buddhismen bredte seg i de jevne lag av folket. Kors og kristne inskripsjoner har blitt funnet i Ladakh-området som da var en del av Tibet. Ekskurs om terminologi - assyrere eller nestorianere? Denne artikkelen foretrekker uttrykket assyrere fremfor nestorianere om de syriske og persiske kristne som tilhørte den kirke som var etablert i Perserriket. Men det meste av faglitteratur vil bruke ordet nestoriansk. Imidlertid er det i 1990-årene blitt alminnelig gjennomslag for at betegnelsen nestoriansk, som disse kristne ikke har brukt om seg selv og som de oppfatter som nedsettende, aldri har vært treffende. Nestorianismen skulle i utgangspunktet være den teologiske lære som presten Nestorius (ca 386-ca 451) forfektet, og som ble avvist som vranglære i 431 på Konsilet i Efesos. Forskere er enige om at det dreier seg om en eldgammel misforståelse, i det minste hva gjelder assyrerne. Nestorius' skrifter gir ikke dekning for at han var «nestorianer». Men viktigere er det at kirken i Perserriket (Østens assyriske kirke), som trykket ham til sitt bryst, uansett ikke utviklet den kristologiske lære som kalles «nestorianisme». I ny kirkehistorisk faglitteratur er det derfor i ferd med å skje en terminologiutveksling. Assyrernes komme. a> (gult) og dets vasaller (beige) ca år 660 Med de assyriske kristne trer man inn i den historie der man har sikker kunnskap. Tang-dynastiets fremste keiser var den store Taizong (627-649), som forente hele det siviliserte Øst-Asia, inklusive store deler av Sentralasia og Nord-India, men unntatt Japan, under sitt septer. Kina fikk aktive handelsforbindelser med Persia og dermed Mesopotamia og andre deler av Midtøsten. Det hersker ingen tvil om at det var på denne tid at jødene kom til Kina – den lille gruppen jøder som den dag i dag (2006) finnes i Kaifeng i Henan stammer fra denne innvandringen. Muslimene kom ikke lenge etter. Det er også sannsynlig at det allerede var endel utenlandske assyriske handelsmenn i Chang'an (Xi'ans gamle navn). Det kan også virke sannsynlig at det var små assyriske grupper i andre større byer, som Kaifeng. De var i alle fall på plass før biskop Alopen dro til Kina for å organisere sjelesorgen blant dem. Alopen er den første assyriske misjonær til Kina man kan si noe sikkert om. Imidlertid finnes det indikasjoner på at assyrerne noe tidligere hadde forsøkt seg på misjonsfremstøt sjøveien, til dagens Sri Lanka men muligens også til Java, Malayahalvøya og opp til Kinas sørkyst. Xi'anstelen / Den nestorianske stele. Xi'anstelen (kinesisk: "Jingjiao beiwen" = Den strålende religions stele), som ble gjenoppdaget i eller nær Xian (tidligere Chang'an) i 1623, er en stele som ble oppstilt der i Tangrikets hovedstad i 781. Den gjengir på en troverdig og detaljert måte hvordan den assyriske (såkalt nestorianske) form for kristentro kom til Kina med biskopen Alopen, og hvordan den ble velvillig mottatt av keiseren i året 635, spredte seg og presenterte sin lære, som stelen kaller "Den lysende religion" evt. "den strålende religion" (kinesisk: "Jingjiao"). Alopen kom ikke plutselig og uventet, keiseren kjente til hans komme og sendte ham i møte en eskorte som førte ham til hovedstaden Chang'an. Alopens virke, kirkens vekst. Alopen oversatte de nestorianske sutraer til kinesisk. Det er grunn til å anta at de medbragte skrifter ikke var skrevet på syrisk, men på persisk eller sogdiansk. I 638 var den første oversettelsen klar: «"Sutraen om Jesus Messias"» ("Xuting mishi suojing"), med elementer fra Bibelen. Den gjorde det klart at det var intet i det kristne budskap som kunne true de kinesiske tradisjoner. Alopen understreket her det kristne budskaps universalitet, og benyttet også noen konfucianske, taoistiske og buddhistiske begreper i fremstillingen. Han understreket at Kristus var frelseren for alle folkeslag. Han fikk frem at lojalitet til staten og barnlig pietet til foreldrene ikke ble anfektet av kristendommen; kristendommen støttet selv disse verdier. Det kristne budskap truet ikke den kinesiske samfunnsorden, men var med om å støtte opp om den. Keiser Taizong var fornøyd, og gav tillatelse til at den nye lære kunne forkynnes i hele riket. a> var blant de få tidlige Tang-herskere som diskriminerte den assyriske kristentro. Ved et edikt erklærte keiseren samme år at den kristne lære skulle være en av rikets tolererte religioner, og Alopen fikk forkynnelsestillatelse. Dette utløste stor misjonsaktivitet, og det ble opprettet klostre i landets viktigste byer. Den neste keiser, Gaozong (650-683), gav Alopen tittelen "«Den store åndelige herre og beskytter av riket»". Innskriften på Xi'anstelen hevder at "«troen er utbredt i alle ti provinser... og det er klostre i hundre byer»". Til og med i det fjerne Sichuan ble det etablert to «evangeliske» konventer ("jingfu yuan") og til og med en «kristelig landsby» ("jingjiao guli") som kunne tilbakeføre sin kristne tro til disse klostrenes innflytelse. Kildene viser at assyrerne la vekt på å formulere det kristne budskap i konfucianismens filosofiske språkstil. Ved sine overlegne kunnskaper i medisin og kirurgi ble assyrere satt høyt i samfunnet, men ettersom deres lederskap var gjennomgående ikke-kinesisk og mange av deres medlemmer utenlandske handelsfolk ble de kategorisert sammen med buddhismen og zoroastrianismen som en «utenlandsk religion». Senere fulgte det en tid da de kristne ble diskriminert eller undertrykt. Den første kraftige motstand kom fra buddhistisk hold 698-699, under keiserinne Wu Zetian. Rundt 713 var det taoistene som fulgte på. Men kristendommen reiste seg etter disse kritiske perioder. På bakgrunn av An Lushan-opprøret i 755 med den sosiale og politiske omveltning som fulgte, samt vitamininnsprøytningen taoismen og konfucianismen fikk på denne tid, er det faktisk nokså overraskende at Xi'anstelen lot seg oppsette i 781. Det kan bare forklares med at assyrernes tro kom seg levende gjennom motgangen. Kristendommen svinner hen. For det første kan det synes som om den assyriske kristendom aldri slo rot i den vanlige kinesiske befolkning selv om den hadde endel konvertitter, men forble en religion for utlendinger og preget av dem. For det andre synes assyrisk tro å ha kommet til Kina på et tidspunkt det ikke var noen hunger etter noe nytt. Tradisjonell folketro stod sterkt, og buddhismen kan ha oppfylt behovet som endel kan ha hatt for noe avansert – og ettersom assyrerne tilpasset seg særlig buddhistisk religiøs terminologi kan det også være at den jevne kineser oppfattet dem som en buddhistisk sekt. For det tredje var assyrernes lederskap avskåret fra jevn kommunikasjon med de kirkelig overordnede i vest, ikke bare pga. lang reisevei men også av de muslimske erobringer som etterhvert svekket kirken i Persia. Og til sist, da Tang-dynastiet til slutt gikk under, var de assyrerne som likevel måtte ha vært igjen ikke lenger i stand til å finne velvilje hos de nye ledere i det nå fraksjonerte Kina. I 843 begynte Tang-dynastiet å forfølge manikeismen, og kort etter var det buddhistenes tur. Det antas nå generelt blant forskere at den kristne nedgangstid fulgte etter 845, da dynastiet beordret presteskapet i ikke-kinesiske religioner (inklusive buddhismen) å tre ut og bli lekfolk. Dermed var manikeere, buddhister og kristne ikke lenger velkomne i hovedstaden. De kristne fortrakk til Sør-Kina, men uten forbindelser med sin kirke i Midtøsten var de enda mer sårbare. Det var ikke bare Tang-kinesisk uvilje som var problemet, man kjenner også til kinesiske opprøreres direkte forfølgelse av sine motstandere og av tilhengere av de «utenlandske» religioner. En arabisk reisende, Abu Zeid, kunne i 878 berette at da Kanton ble erobret av opprøreren Huang Chao det året, ble 120 000 muslimer, jøder, kristne og zoroastrere slaktet ned der. De siste rester svinner hen også. En assyrisk munk sendt til Kina mot slutten av 900-tallet vendte tilbake til Bagdad med den beskjed at kristendommen i Kina var utdødd. Man vet riktignok at det i annen halvdel av 1000-tallet ble sendt en assyrisk biskop til Cathay (Nord-Kina). Men slik forskningssituasjonen er nå (2007) foreligger det ikke sterke grunner til å formode noen kontinuitet mellom Tang-dynastiets kristne og Yuan-dynastiets. Hvis det fantes noen kristne grupper som nedstammet fra Tang-tiden som klarte seg gjennom århundrene, har de ikke latt seg oppfange av historikerne. Assyrerne i Kinas omkrets. Kristendommens annet komme til Kina fant sted da sentralasiatiske stammer av assyrisk bekjennelse forflyttet seg inn i Kinas nordligere deler. De var blitt influert av den mer avanserte ughuirske kultur, og mange av dem ble engasjert som administratorer av Liao-dynastiet (947-1125) og Jin-dynastiet (1125–1234). I 1919 fant keiserlæreren skotten Reginald Fleming Johnston i Fangshan litt sørvest for dagens Beijing to marmorblokker hvorpå assyriske kors var blitt innrisset, og med en datering (år 960) som vitnet om at kristne hadde bebodd området under Liao-dynastiet. Ett av korsene utsprang fra en lotusblomst det andre var omgitt av skyer og inskripsjonen "Se hen til det og håp på det". Da mongolene kom senere, var altså mange assyrere på plass allerede. Samtidig ble assyriske metropolitter sendt ut fra Bagdad for å opprette nye erkebispeseter langs handelsveiene til Kina. De assyrerne som befant seg i Kina, kan grupperes i tre: De av keraitisk stamme, de av öngütisk opphav, og assyrere fra andre stammer. Assyriske keraiter. Keraitene, en tyrkisk stamme, holdt til sørøst for Bajkalsjøen, langs elven Orkhon. De og deres leder gikk ifølge syriske og arabiske kilder over til assyrisk kristendom i 1007. Etter at Timurlenk eller Djengis Khan hadde vunnet over dem ble de viktige allierte. Dermed fulgte de med da Kina ble erobret. Assyriske öngüter. Öngütene holdt til nord for Ordosplatået i Den gule flods store bue inn i dagens Indre Mongolia. Det vites ikke når denne stammen av turkomongolsk bakgrunn konverterte til kristendommen, men deres kristentro er vel belagt både i kinesiske og vestlige kilder. Også de gjorde seg etterhvert gjeldende i Yuan-Kina. Arkeologene har funnet kirker og andre minner om deres kristne historie i Indre Mongolia (som i Olon Sume) og annetsteds. Assyrere av andre stammer. Også blant de uighurer, naimaner, merkiter og oyrater som bosatte seg i Kina, var det assyriske kristne. Uighurene, der flertallet var buddhister, holdt til rundt dagens Turfan i Xinjiang. Hovedtyngden av naimanene, som alle var kristne, bodde vest for Orkhon-elven. Det var blant dem at den reisende fransiskaneren Willem av Rubruck hørte om en kristen leder som han (naturligvis feilaktig) identifiserte som den legendariske «Prestekongen Johannes». Merkitene var før sin inntrengen i Kina i området sør for og oyratene øst for Bajkalsjøen. Det var også andre assyrere i Mandsjuria, blant folk i Nayan. Pax mongolica. Under Djengis Khans ledelse klarte hans mongolskstyrte allianse i Sentralasia gjennom en rekke militære seire å pasifisere store deler av Eurasia fra Stillehavet til dagens Ungarn, skape en "pax mongolica" og samle dem under én ledelse, til å begynne med utøvd fra Karakorum, men senere fra Khan-balyq (en del av dagens Beijing) i Kina. Handel og kulturutveksling fulgte. Mongolenes herredømme fra 1206 til 1294 Pavene på 1200-tallet hadde på sin side lenge vært oppsatt på å få en oversikt over situasjonen i det fjerne Østen, for å kunne styrke de troende som skulle befinne seg der og for å drive misjon. Ellers var europeerne blitt svært redde for mongolene. Først hadde de bare hørt historier om dem. I 1238 hadde kongene av Frankrike og England mottatt forslag fra ismailierne i Syria (de såkalte assassinerne) om en kristen-muslimsk allianse mot det de beskrev som sivilisasjonens verste fiender, mongolene. Verken Frankrike eller England var interessert i det. Kong Henrik III av England fikk det råd fra biskopen av Winchester: "«La heller disse hundene ødelegge hverandre og gå skikkelig til grunne, og så skal vi se den universelle katolske kirke reise seg på deres ruiner og det skal bli én hjord og én hyrde»". Men så dukket mongolene overraskende opp i Sør-Russland og erobret Kiev i 1240 og året etter nedkjempet de madjarene (i Ungarn). Når de snudde og forsvant, skyldtes det Storkhan Ögödeis død som utløste behov for et kurultai (lederallmøte) blant mongolene for å fastlegge tronfølgen. Pave Innocent IV (1243–1254) skjønte at så snart mongolerne hadde funnet en løsning på sin tronfølgestrid, kunne det brake løs igjen. Dette ville han avverge. Til sin rådighet hadde han til en viss grad både fransiskanerordenen og dominikanerordenen, begge nystiftede ordener uten "stabilitas", det vil si til disposisjon for reiser. En Østenreise av fransiskaneren frater Laurentius fra Portugal vet man lite om, men etterpå reiste Johannes de Plano Carpini O.Min. som pavelig utsending sammen med noen ledsagere til Karakorum. I ett av brevene paven sendte med, var han nokså rett på sak: "«[Jeg ber om at] dere for fremtiden avstår fullstendig fra angrep av dette slag, og særskilt fra forfølgelse av de kristne»". Giovanni da Pian del Carpines reiserute, vist i mørkeblått (jernbanesportype). Johannes, som kom til Karakorum i juli 1246 fikk ikke utvirket noen slike løfter, men hva gjaldt trosforfølgelser var dette noe som allerede var blitt forbudt i Djengis Khans lov; det som også kom for en dag, var at mange mongoler faktisk var blitt kristne. I Karakorum opplevde utsendingene kroningen av storkhanen Göyuk og fikk foretrede for ham i 1246. Selv om storkhanen ikke gav seg inn på noe som kunne kalles forhandlinger, klarte pater Giovanni å utføre sitt oppdrag, slik han selv så det, med stort hell. Hans senere rapport beskrev utførlig mongolenes levemåte, seder, politiske forhold og militære midler, og munnet ut i en rekke forslag om hvordan trusselen fra øst kunne bemøtes bedre i fremtiden. Svarbrevet fra storkhanen til paven er bevart for ettertiden. Storkhanen uttrykker i brevet, forfattet på persisk (med innledning på tyrkisk og datering på arabisk), at han ikke kan begripe hvorfor paven vil at han skal la seg døpe, at han ikke er villig til å trekke seg ut fra magyarenes områder, og at han har ingen tro på pavens oppriktighet vedrørende fredelige relasjoner, i alle fall ikke før paven selv og de kristne fyrster kommer til hans hoff og yter ham tributt. Giovanni di Pian del Carmine overleverte brevet til paven da han kom til Roma i slutten av 1247. (Det er fremdeles bevart, og befinner seg i Vatikanets hemmelige arkiv, som har lagt det ut på internett:). I 1247 kom en delegasjon dominikanere under ledelse av Anselm av Lombardia også til Karakorum. Ingen av de tre ekspedisjonene nådde Kina, men Johannes de Plano kunne ta med seg hjem første- og annenhånds skildringer av riket. Den franske konge Ludvig IX sendte, mens han var på korstog, i 1249 dominikaneren André de Longjumeau, og litt etter fransiskaneren Willem av Rubruck som sendemenn til Storkhanens rike i håp om å få i stand en mongolsk-kristen allianse mot muslimene. Noen slik kom ikke i stand, men kontakt var oppnådd. Willem av Rubruck nådde frem i 1253 og traff storkhanen Möngke som ikke var kristen, men som deltok i assyrisk-kristne gudstjenester. I Sentralasia kom fransiskanerne i kontakt med mange grupper av assyriske kristne, blant annet med keraiterne, som var blitt allierte og samarbeidspartnere med mongolene. Alliansen ble forseglet ved at Djengis Khan lot sin sønn Tulai gifte seg med en keraitisk kristen prinsesse, Sorghagthani Beki. Yuán-dynastiet ble formelt proklamert i 1271, av Djengis Khans barnebarn storkhanen Kublai Khan (storkhan 1260-94). Kulturåpenheten gjorde seg gjeldende også på religionenes område, og Kublai Khan var meget velvillig innstilt overfor kristendommen. Hans mor var den kristne Sorghaghtani Beki. Hun var også mor til Hülegü (grunnlegger av Ilkhanatet i Persia) og av Möngke (den fjerde storkhanen). Assyrerne i Yuan-Kina. Både assyrere og etterhvert katolikker nøt godt av mongolenes religiøse toleranse. Tibetansk buddhisme seilte i medvind, mens den tradisjonelle taoismen ble forsøkt undertrykt av mongolene. Mongolene gjenopplivet de konfucianske styringsskikker og mandarineksamener som hadde kommet i bakleksen under de forutgående tiders splittelser. Islam fikk en oppsving i provinsene Yunnan og Gansu. Assyrerne var allerede på plass i hovedstaden. Det dreide seg ikke om etterkommere av menighetene fra Tang-dynastiet, men om folk som var kommet før den mongolske erobring, og fortsatte å komme med mongolene. Både assyrisk kristendom og monofysittisme stod relativt sterkt blant mongolene. Skal man tro den kanskje forutinntatte Willem av Rubruck er det mulig at deres kristentro var blitt kraftig utvannet; han traff bare noen grupper av dem i Sentralasia og i Karakorum (1254–1255) og skrev at de var "«verre enn hedningene rundt seg»" (de drakk, bedrev åger og hadde flere koner, de kunne ikke forstå språket i sine hellige bøker og sang som de mest uvitende europeiske munker). Willem kom aldri til Kina, så beskrivelsene gjelder andre områder. Det var mange assyrere i sentrale stillinger ved storkhanens hoff. En araber ved navn Isa (eller i kinesiske kilder: Aixue) var sentral rådgiver for Kublai Khan, og ble i 1289 også første leder av det nyopprettede "Chongfu si", Yuan-dynastiets «kirkedepartement» med ansvar for «administrasjonen av kristne biskoper, prester, klostre, riter og så videre». Hans sønner fikk kristne navn og fikk alle høye stillinger ved hoffet. Keraitene Chinqai/Zhenhai, Khadakh og Bulghai må også fremheves. Man kan saktens lure på hvorfor storkhanen Kublai Khan selv ikke ble kristen. Det kan ha noe å gjøre med den fire år lange borgerkrigen han utkjempet mot sin bror Arik-buka (1260–1264), som var støttet av assyrerne, og av det senere Nayan-opprøret (1287), da han ble utfordret på slagmarket av en assyrer med korset på fanen. I Beijing var det innen 1275 kommet på plass en assyrisk metropolitanbiskop, og det var også flere prester. Det kan se ut som om de alle, eller for det meste, var ongutere som var knyttet til de mongolske erobrere. Og det var ikke bare i hovedstaden de fantes. Assyrerne skal ha stått særlig sterkt i Xinjiang. Yangzhou hadde tre kirker, Hangzhou én, og det var også assyrere i Yunnan, Gansu og i Zhili. Den assyriske erkebiskopen av Soltaniyeh i Persia anslo i 1330 at det var 39 000 assyrere i Kina. Østens assyriske kirke var på verdensbasis svært stor, og hadde på det meste 27 erkebispedømmer og 230 bispedømmer – hvorav noen få i Kina. Spredningen til Kina skjedde på et tidspunkt da forholdene endret seg dramatisk i kirkens persiske kjerneområde: Fra å være den dominerende religion der ble den et minoritetsfenomen under islamsk styre. Disse endrede rammebetingelser betyr at kirkens fremganger i øst var så desto mer viktige for den. Assyrerne hadde to erkebispeseter innen Kinas moderne grenser, det ene i Khanbaliq (Beijing) og det andre i «Tangut» (eller «Tanchet»). Ettersom det siste er et folkeslagsnavn sikter kildene sannsynligvis til tangutenes daværende hovedstad Khara-Khoto (kinesisk: "Heicheng", sannsynligvis identisk med Marco Polos "Eçina"), og det er sannsynlig at dette erkebispedømmet etter noen år ble flyttet til Ningxia. Kildene gir ikke full eller sikker oversikt over hvor assyrerne dessuten hadde suffraganbispedømmer i Kina, men det nevnes Ganzhou og Shazhou (nå Dunhuang), og de to regnes som henholdsvis sikkert og som svært sannsynlig. Ved en tilfeldighet (bl.a. funn av usedvanlig detaljerte annaler) har man et innblikk i det assyriske nærvær i en større regionsby sørover i landet, i Zhenjiang. Denne byen ligger ved et naturlig handelsknutepunkt: Ved Keiserkanalen der den krysser Chang Jiang. Byen hadde med tre omliggende distrikter 636 500 innbyggere i 1331, hvorav nær 13 500 var innflyttere og av dem 215 kristne. De var assyrere (med et forbehold for at det kan ha vært en håndfull armenere eller katolikker der også), og byen hadde fem kirker og klostre. En rekke av byens mandariner var kristne, og de hadde levende bånd med kristne annetsteds fra; sannsynligvis inviterte de en gang biskopen av det fjerne Marakanda (Samarkand) for å foreta kirkeinnvielser. Analysen fra denne byen, og fra andre steder i Kina, viser at de kristne var få i forhold til folketallet, var for det meste knyttet til mongolerregimets embedsverk eller var handelsfolk, og at deres skjebne på godt og vondt var knyttet til Yuan-dynastiets. Storkhanens ønske om katolske misjonærer. Allerede i 1268 hadde Kublai Khan i et personlig budskap til paven bedt om misjonærer. Det ble overbragt av Nicolo og Maffeo Polo (hhv far og onkel til Marco Polo, de var kommet til Storkhanens rike i 1260); khanen ønsket at paven skulle sende ham 100 lærde til hans hoff i Kina. Polobrødrene fortalte dette til en pavelig representant i Akko i 1269; da meldingen nådde Roma var det da pavestolen stod tom i lengre tid. Ingen ny pave var valgt da de i 1271 reiste østover på nytt, men rett etter ble pave Gregor X valgt. Han sendte ilbud, og så fikk de snart som reisefølge to dominikanere, Nikolas av Vicenza og Viljam av Tripoli – og Marco. De to dominikanerne fikk imidlertid snart kalde føtter og snudde. Polo-gruppen fortsatte, og kom etterhvert frem til Cathay. Marco Polo tok tjeneste hos Storkhanen og ble der flere år. Etter noen år nådde et falsk rykte Roma om at Storkhanen hadde latt seg døpe. Paven Nikolas III sendte da fem fransiskanere avsted i 1278, men de kom ikke frem – kanskje snudde de i Sentralasia da de fikk bud om at ryktet ikke stemte. Rabban Bar Saumas reise til Europa. I 1286, da atter pavestolen stod tom, kom samme ønskemålet fra Storkhanen formidlet av ilkhanen Arghun og videre via Rabban Sauma til Roma, og da var det tydeligere at det var misjonærer khanen ønsket seg. Henimot 1280 dro den ösgötiske assyriske munken Rabban Sauma (eller Çauma) og hans unge ledsager Markus fra Dadu på en lang pilegrimsferd til Vesten. I Bagdad ble Markus vigslet til patriark for alle byer i Cathay (Nord-Kina), og tok navnet Mar Yaballaha III. I Roma feiret Rabban Sauma en messe etter orientalsk skikk, og deltok i pave Nikolas IVs palmesøndagsmesse i 1288 og mottok kommunion fra hans hånd. Paven lot ham også feire sin egen gudstjenesteliturgi etter assyrisk manér, som paven selv overvar. Dette vakte betydelig oppsikt blant kardinalene. Paven gav ham i oppdrag å besøke de kristne i Østen og gav ham med en tiara som man skulle gi til Mar Yaballaha. Paven skulle også ikke lenge etter sende en flokk fransiskanermisjonærer til Kina. En av grunnene til Rabban Saumas reise var å foreslå en mongolsk allianse med det kristne Vesten mot muslimene. Forslaget vant ingen tilslutning, skjønt Edvard I av England viste en viss interesse for det dog uten å følge opp tanken på noen måte. Johannes av Montecorvinos reise til Kina. Omtrent samtidig kom den fransiskanske pavelige utsending Johannes av Montecorvino tilbake fra sin reise i Østen med lignende budskap som han hadde plukket opp i Armenia. Det endte med at pave Nikolas IV gav ham i oppgave å reise som pavelig utsending til Kina og overrekke Kublai Khan noen pavelige brev. Han reiste i følge med dominikaneren Nikolaus av Pistoia, som imidlertid døde underveis. I 1294 kom Johannes av Montecorvino via India og til Zaitun i Fujian og derfra frem til Khan-balyq. Kublai Khan var akkurat død, men den nye storkhan Temür tok ham vel imot. Fransiskanermisjonen i Kina. Om Johannes av Montecorvino skal regnes som den første katolske misjonær i Kina, avhenger av perspektivet. Assyrerne betrakter ikke seg selv som katolikker. Men de kinesere som har skrevet om den kinesiske katolske kirkes historie har en tendens til å betrakte dem som katolikker, og dermed blir den katolske ankomst til landet fremskjøvet med nesten tusen år. I Kina møtte Johannes heftig motstand fra assyrerne, men ble likevel godtatt av hoffet. I 1300 hadde han bygd en kirke med klokketårn og tre klokker i Cembalue/Khan-balyq. Frem til 1305 hadde han døpt omkring 6 000 konvertitter, og i 1306 var en annen kirke klar i hovedstaden. Religiøse skrifter ble utgitt. Johannes arbeidet i tolv år alene som prest, men unntak av to år da han var hjulpet av en Arnold av Köln. Paven hadde riktignok sendt av sted flere prester som forsterkninger, men de andre kom seg enten ikke av gårde eller falt fra (antagelig døde) under ferden østover. Johannes av Montecorvinos virke var svært fruktbart, og i 1307 gjorde pave Klemens V ham til erkebiskop med fullmakter til å etablere og organisere kirkelige strukturer. Bispevielsen fant sted i 1310 under nærvær av den daværende storkhanen, Külüg Khan (keiser Wuzong), da tre av de seks biskopene som ble sendt for å ordinere ham og forsterke misjonen endelig ankom. To katolske bispedømmer ble opprettet. Det første var erkebispedømmet "Cambalue" (Běijīng) i 1307, og seks år etter fikk Sør-Kina et katolsk bispesete i landsdelens viktigste havneby, Zaitun (nå Quanzhou) i Fujian. Den første biskopen, Gerard, var en av de tre som var kommet i 1310, og da han døde overtok den annen (Peregrinus), og da han døde i 1322 den tredje og siste (Andreas av Perugia). Misjonen i begge bispebyene var svært fremgangsrik. En av de mest kjente av fransiskanermisjonærene der var Oderik av Pordenone, som virket fra 1322 til 1328, som skulle bli saligkåret i 1755. Kirkens institusjoner og virksomhet ble støttet finansielt av keiserne. Da erkebiskop Johannes døde i 1328 (eller noen år senere) hadde hans 34 års virke i hovedstaden ført til et katolsk fellesskap på flere titusener, med mange kirker, klostre, skoler og andre institusjoner. Bibelen og prestenes bønnebok var også oversatt, skjønt til mongolsk (erobrerfolkets språk) og ikke til kinesisk. Keiseren sendte etter noen år en delegasjon til Roma for å be om en etterfølger for Johannes, da ikke noen var kommet (i virkeligheten hadde paven sendt av sted en, Nikolaus, som synes å ha dødd på veien dit). Paven sendte da biskop Giovanni de Marignolli, som reiste ut fra pavens by Avignon samme år i følge med femti fransiskanere, og var på plass i Khan-balyk i 1342. Med som gave til keiseren hadde han en vestlig stridshest, fremgår det av Yuan-dynastiets annaler. Men Giovanni forble bare i noen få år, 1347 gjorde han vendereis og var tilbake i Avignon i 1353. Ikke lenge etter begynte Yuan-dynastiet å miste grepet om Kina. I 1362 ble den siste katolske biskop av Zaitun, Giacomo da Firenze, drept av de kineserne som hadde grepet makten i byen. I 1369 ble alle kristne, det være seg katolikker eller assyrere, utvist av det kinesiske Ming-dynastiet som nå var kommet til makt. Hvem katolikkene var. Det kan avgrenses fire distinkte gruppe katolikker i Kina under fransiskanergruppens tid: Italienske handelsfolk som bodde fast eller midlertidig i handelsbyer, et lavere antall etterkommere av slaver som mongolerne hadde tatt med seg tilbake fra sine erobringstokt i Øst-Europa, fransiskanermisjonærene selv, og konvertitter. Italienerne. Reiseberetninger, kinesiske kilder og arkeologiske funn gjør at man kan fastslå italiensk nærvær for eksempel i Khan-Balyk, Zaitun, Yangzhou, Shangdu (Xanadu) og langs Keiserkanalen. Interessant er for eksempel Katarina Vilioni-gravsteinen fra 1342 i Yangzhou, og en annen gravstein samme sted. Det berettes om både venetianske og genovesiske handelsfolk, og de kjente både Silkeveien og sjøveien til Vest-Asia og videre til Europa. Europeiske slaver. Europeiske slaver av første generasjon kjenner man først til fra mongolerhoffet før erobringen av Kina, men de og deres etterkommere fulgte med på erobringen. Selv om de var fanget i Ungarn eller lenger øst, er det vesteuropeere det for det meste dreier seg om. De fleste var franskmenn (Willem av Rubruck nevner flere han traff i Karakorum), men der var også en engelskmann som var nevø til en normannisk biskop i Ungarn, og en tysk slave med barn født på steppene. Fransiskanere, pavelige legater. De fleste europeiske katolikker man kjenner med navn, er – på grunn av de rapporter og skildringer de selv sendte hjem – biskoper, misjonærer og pavelige utsendinger. Man vet med sikkerhet at de utenlandske dominerte; hva gjelder kinesiske katolikker blir de ikke nevnt direkte i noen kilder, men indirekte gir kildene grunnlag for å si at det må ha vært noen få. I det hele representerer Yuan-tidens lokale kilder en utfordring ved at alle kristne kalles det samme uansett trosretning, nemlig "Yelikewen". Utlendingene var tildels fra de turkomongolske eller mongolske stammer som allerede var eksponert for kristendommen, men det er også kildefast at et stort antall "armenere" og "bysantinere" i hovedstaden (altså kristne grupper uten egne sjelesørgere) sluttet seg til katolikkenes rekker. Fransiskanerne forkynte også blant jøder og muslimer, men uten at noen av dem lot seg døpe. Fransiskanermisjonens endelikt. Etter det man vet, var Johannes av Marginolli den siste biskop som lyktes i å komme frem til Kina. Det kan sannsynligvis tilskrives Svartedauden som rammet kirken hardt i Europa og kraftig reduserte evnen til å sende folk til Orienten. Samtidig ble reiseveien til Kina farligere i og med sammenbruddet av de sentralasiatiske mongolske riker. Men det må ha vært flere navnløse fransiskanere som nådde frem, og det er kjent at Cembaluc hadde ti erkebiskoper etter Johannes av Montecorvino. Cembaluc gikk under etter at erkebiskopen ble bortført av tyrkerne i 1375. Etter syv års fangenskap ble han løslatt, og han døde i 1383 i Italia. Det hele svant hen, skjønt ingen av bispedømmene ble formelt opphevet. Når den store kirke i Běijīng gikk under, kan det også skyldes at svært mange av de troende var mongoler, og at mange rett og slett ble utvist fra Kina etter at Ming-dynastiet overtok. De kinesere som måtte ha blitt katolikker, falt antagelig fra, men om det gikk raskt eller tok generasjoner, er umulig å vite. Det antas at det katolske fellesskap i Zaitun holdt seg lengst ettersom byen fremdeles var en verdensåpen havneby også til langt inn i Ming-tiden, men at det gikk under før 1500-tallet. Da jesuittene senere kunne etablere seg i landet, lette de iherdig etter spor av disse katolikkene, men uten å finne noe levende. Det eneste var at de hørte rykter om folk i Jiangsu som slo korsets tegn uten å vite hva det betød, men ettersom man ikke har noen kilder som tyder på at det noensinne var noen fransiskanermisjon der, kan det ha vært en feiltolkning. I Quanzhou fant de tre kors og i Changshu (i Jiangsu) en latinsk Bibel fra rett tidsepoke, men ingen menighet av noe slag. I 1940-årene ble det dessuten funnet et betydelig antall steinkors i Quanzhou blant steinene fra den delen av bymuren som ble tatt ned og brukt som befestning mot japanerne. Andre kristne i Yuan-Kina. Til forskjell fra den assyriske og den katolske kirke opprettet ikke de armenske, bysantinske eller de jakobittiske kirker noen offisielle strukturer i Yuan-Kina. Men disse kirkene hadde medlemmer der. Armenerne var for det første representert med en gruppe slaver i Karakorum som senere ble tatt med til Kina, og av handelsfolk som hadde kommet til Quanzhou sjøveien. Alanerne, russerne, melkittene og tsjerkasserne var alle kristne av bysantinsk ritus. Alanere kom til Kina etter at de i 1239 ble del av storkhanens garde og deltok i mongolernes hærtog mot det sørlige Song-dynasti. De konverterte senere til katolisismen, og etter erkebiskop Giovanni da Montecorvinos død skrev de til paven i 1338 og bad om en ny biskop. Paven svarte med å sende dem den før nevnte biskop Giovanni de Marignolli. Peregrinus da Castello anslo antallet alaner i Khan-balyk til 30 000. De andre ovennevnte gruppene bysantinere finner man bare sporadisk nevnt i fransiskanernes skrifter. Nærværet av jakobittiske kristne langs handelsveiene til Kina er bevitnet i Marco Polos reiseskildring "Il Milione". Det er ikke direkte belegg for at de kom så langt som til hovedstaden eller til havnebyene, men det anses som mulig. a> han tok med fra Afrika Ming: Kristendommen svinner hen, forbindelsene med Vesten opphører. Med Yuan-dynastiets undergang i 1368 ble på nytt de sårbare båndene mellom Kina og Vesten brutt. Nå fikk landet et helt kinesisk herskerdynasti, Ming-dynastiet. Et spørsmål er hvorvidt og i hvilken grad Kina under det tidlige Ming kom i berøring med kristendommen i sin interaksjon med omverdenen. Ming-keiserne førte til å begynne med en aktiv og ekspansiv politikk med handel og oppsiktsvekkende oppdagelsesferder under admiral Zheng He. Zheng He ledet i alt sju ekspedisjoner mellom 1405 og 1433; de gikk til Stillehavet, Indiahavet, Rødehavet og Persiabukten, og til og med til Afrikas østkyst. Det er grunn til å anta at de reisende på disse ferder kan ha kommet over kristne handelsfolk, særlig helt i vest av sine ferder, men det er ingen belegg for at dette førte til at noen kristne impulser ble overført til dem, enn si ført hjem til Kina. I 1433, altså kort tid etter Yongle-keiserdømmets tid var omme, ble flåtepolitikken lagt om. Ming-herskerne bestemte seg for heller å konsentrere seg om å utvikle jordbruk enn handel til sjøs. Keiserriket trakk seg for det meste tilbake bak sine tradisjonelle grenser. Slik overlot de i praksis den sjøverts asiahandel til andre. Først var det muslimene som fylte det vakuum som ble skapt av Ming-dynastiets nye politikk mot sjøfart. Muslimer fra den arabiske halvøy eller Persia tok med seg sin religion og spredte den seg så langt østover som til Molukkene og de filippinske øyer. På samme tid var portugisernes store oppdagelsesferder begynt. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India. Dermed var grunnlaget lagt for en ny kontakt mellom Kina og kristendommen. Men hvor lenge vedvarte den siste trevl av katolsk kristendom? Lenge var det en almen oppfatning blant forskerne at det neppe kunne ha vært så lenge, kanskje vare til rundt 1400. Men etter at Field Museum of Natural History i Chicago i januar 2008 restaurerte en kjent kinesisk billedrull som viser en romersk madonnaskikkelse (nemlig "Salus Populi Romani" fra kirken Santa Maria Maggiore i Roma) vet man med sikkerhet at denne rullen var malt av den kinesiske kunstner Tang Yin (født 1470, død 1524). Det betyr at kristent tanke- eller kulturgods i Kina ennå var i live da, lenge etter fransiskanermisjonens og Yuan-dynastiets tid. Denne tesen forsvares blant annet av sinologen Lauren Arnold, men det fullstendige gjennomslag i forskerkretser har den ennå ikke fått (juni 2008). SS-Verfügungstruppe. SS-Verfügungstruppe (Kampstøttestyrke) (forkortet: SS-VT) var kampdivisjoner i Schutzstaffel, og hadde fått en opplæring i henhold til de krav som gjaldt i den regulære tyske hæren Wehrmacht. Disse enhetene var forløperen til det senere Waffen-SS. Historie. 24. september 1934 ble det opprettet en militær gruppe innen Schutzstaffel, basert på en rekke nazistiske og ytterliggående paramilitære grupper, kjent som SS-Sonderkommandos og vaktstyrken ved hovedkontoret (SS-Stabswache). Den nye gruppen fikk opplæring og trening som tilfredsstilte de krav som ble stilt til infanteriet i Wehrmacht, og søkte slik å imøtekomme den skepsis mot dem som hadde vært i fagmilitære kretser. Enheten ble ble ikke inkorporert verken i det væpnede politiet eller satt under ordinær militær kommando, men sto til direkte disposisjon for "der Führer" i både krig og fred. Eksistensen av SS-Verfügungstruppe (kjent som SS-VT) ble offisielt kunngjort 16. mars 1935 og de øvet sammen med Hitlers personlige vaktstyrke Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Deler av SS-VT tjenestegjorde sammen med Wehrmacht under okkupasjonen av Østerrike, Sudetenland og Tsjekkoslovakia, deltok i felttoget i Polen i 1939 og felttoget i vest i 1940. Med utgangspunkt i SS-VT og de gruppene som inngikk i denne styrken, ble de ulike Waffen-SS enhetene opprettet gjennom hele andre verdenskrig, benevnelsen Waffen-SS ble ikke benyttet før Hitler gjorde dette i en tale i juli 1940. Fram til krigen startet var SS delt inn i to hoveddeler: Allgemeine-SS ((Det alminnelige SS) og Waffen-SS (Det væpnede SS). Waffen-SS var delt inn i tre undergrupper I 1941 kunngjorde SS-sjefen Heinrich Himmler at ytterligere Waffen-SS Verfügungstruppe enheter ville bli etablert med styrker bestående av andre nasjonaliteter enn tyske statsborgere. Med dette ønsket en å få et større tilfang av soldater fra de okkuperte landene. I første omgang ble det stilt krav til «arisk» bakgrunn, og hovedfokus ble rettet mot folk fra Skandinavia, Nederland og Flandern, men dette kravet gikk en snart bort fra. Pikaljovo. Pikalyovo (russisk: Пикалёво) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 240 km sørøst for Sankt Petersburg og 25 km øst for Boksitogorsk. Innbyggertall: 22 400 (estimat 2006), 23 325 (folketelling 2002), 24 510 (folketelling 1989). Historie. Byen ligger på stedet til en bosetning kjent siden 1620. I 1906 ble jernbanestasjonen Pikaljovo på St. Petersburg–Vologda-banen åpnet. Den var oppkalt etter bonden Pikaljov, som hadde grunnlagt en khutor i nærheten. Den nåværende bosetningen Pikaljovo, som fikk navn etter jernbanestasjonen, ble grunnlagt i 1932 for å betjene en sementfabrikk. Pikaljovo fikk status som bymessig bosetning i 1947, og bystatus i 1954. Økonomi. Byens industri består av en RusAl-fabrikk, som produserer natriumbikarbonat og kaliumhydrogenkarbonat, en sementfabrikk og et sagbruk. M44 (kjøpesenter). M44 er et kjøpesenter på Bryne i Time kommune. Kjøpesenteret ligger ved riksvei 44, derav navnet M44. Kjøpesenteret ble åpnet 17. mars 2005 og inneholder over 60 butikker. Dette gjør det til det største kjøpesenteret sør for Sandnes på Jæren. Bak M44 står Felleskjøpet Rogaland Agder og Coop Høyland og Jæren. Novaja Ladoga. Novaja Ladoga (russisk: Но́вая Ла́дога) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 140 km øst for Sankt Petersburg, der hvor elva Volkhov løper ut i Ladoga. Innbyggertall: 9 920 (folketelling 2002), 11 310 (folketelling 1989). St. Nikolas-klosteret stod fra 1400-tallet på stedet hvor dagens by ligger, men den nærliggende bosetningen (sloboda) ble lenge overskygget av den første russiske hovedstaden, Staraja Ladoga, som lå bare noen få kilometer lengre oppstrøms Volkhov-elva. I 1704 befestet Peter den store klosteret og ga ordre om at befolkningen i Staraja Ladoga skulle flyttes til landsbyen ved klosteret. Den nygrunnlagte byen vokste i betydning i forbindelse med byggingen av Ladogakanalen og Volga-Østersjøkanalen på 1700- og 1800-tallet. Ola Lunde. Ola Lunde (født 6.mars 1957) er en tidligere norsk skiskytter som er gift med Siv Lunde. Under sin aktive karriere ble han ofte kalt «nuller-Ola» fordi han var så god til å skyte. Ola jobber som ekspertkommentator i skiskyting for NRK. Han jobber også som lærer ved Trysil Videregående skole, og er trener for skiskytterne på idrettslinja der. Han har tidligere også vært norsk landslagstrener i skiskyting. Paul Hausser. Paul Hausser (født 7. oktober, 1880. død 21. desember 1972) var en tysk offiser under både første og andre verdenskrig. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i ulike stabsfunksjoner og fortsatte i Reichswehr gjennom nedbyggingsfasen etter krigen. I mellomkrigstiden nådde han graden generalløytnant i Reichswehr før han ble pensjonert i 1932. Han ble aktivt med i nasjonalsosialistiske grupper, blant annet Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten, og leder for Berlin og Brandenburgområdet. Da denne gruppen først ble inkorpert i SA, og senere SS, ble han med videre til SS-Verfügungstruppe og ble i 1936 inspektør på SS-Junkerschule. Under andre verdenskrig kom han tilbake som offiser i Waffen-SS og deltok blant annet på Østfronten og kampene i vest. Han ble to ganger alvorlig såret, siste gangen mistet han et øye. Etter andre verdenskrig var han aktiv i veteranorganisasjonen HIAG som arbeidet for rehabilitering og Waffen-SS-veteranenes status. Råk. En råk er en kraftig sprekk i isdekket over vann. Råken kan oppstå ved at isområdene driver fra hverandre eller presses sammen. I det førstnevnte tilfellet oppstår det et isfritt område som kan fryse til igjen og bli attraktivt for skøyteløpere, men også farlig å komme ut for. I det sistnevnte tilfellet skiller man mellom råker som presser isen oppover og former voller med ulik høyde, og råker hvor isflakene presses ned under overflaten. Råker oppstår ofte på faste plasser i innsjøer og fjorder. MathType. MathType er et interaktivt verktøy for å lage ligninger og redigere formler. MathType er utviklet av Design Science og er kompatibelt med de fleste tekstbehandlingsprogram som Word for Mac, Word for Windows samt Open Office Writer. Unified Modeling Language. Unified Modeling Language (UML) er en industristandard for datarelatert modellering, forvaltet av et internasjonalt konsortium kalt Object Management Group (OMG). HIAG. HIAG (tysk: "Hilfsgemeinschaft auf G'"egenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS", («"Foreningen for gjensidig hjelp mellom tidligere Waffen-SS-medlemmer"») var en organissjon som ble dannet i 1951 av tidligere medlemmer av Waffen-SS. Første leder av organisasjonen var tidligere generalmajor Otto Kumm, den siste kommandanten for Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Andre sentrale medlemmer var Felix Steiner,Kurt Meyer, Sepp Dietrich, Paul Hausser, Herbert Otto Gille og Richard Schulze-Kossens, sjef for SS-Junkerschule i Bad Tölz. Organisasjonens formål var å hjelpe tidligere Waffen-SS-soldater med å etablere seg i det sivile samfunnet etter andre verdenskrig, samt å arbeide for deres legale status, på bakgrunn av at SS-organisasjonene etter krigen ble erklært for å være kriminelle organisasjoner. Dette medførte at de tidligere medlemmene i disse organisasjonene ikke fikk pensjon, i motsetning til de tidligere soldatene i Wehrmacht. Derfor arbeidet HIAG blant annet for at medlemmenes skulle få slike pensjonsrettigheter. Etter at de siste tyske krigsfangene ble løslatt i midten av 1950-årene, vokste organisasjonen og nådde sitt høydepunkt i 1960-årene med anslagsvis 70 000 medlemmer. Det var antatt at det på dette tidspunktet levde rundt 250 000 tidligere Waffen-SS soldater i Vest-Tyskland. Utover på 1980-tallet vokste den politiske mistenksomheten i forhold til slike veteranorganisasjoner, og den ble til slutt lagt ned i 1992. Object Management Group. Object Management Group (OMG) er et konsortium for å definere standarder innenfor objektorienterte teknologier, herunder UML og XML. Tour of Qatar. Tour of Qatar er et sykkelritt over fem etapper som foregår i Qatar i Midtøsten i månedsskiftet januar/februar. Det er klassifisert som 2.1 i UCI's ranking, og er en del av UCI Asia Tour. Tom Boonen har vunnet sammenlagt fire ganger, og vært på pallen ytterligere tre ganger. Han har totalt 20 etappeseire i rittet. Karbonyl. Karbonyl er en funksjonell gruppe i et organisk molekyl. Karbonylgruppen består av et karbonatom og et oksygenatom som er bundet sammen av en dobbeltbinding. Den kalles også en oksogruppe, og da hentydes kun til grupperingen =O. Reaksjoner. Ved 1. dannes et tetraedrisk addisjonsprodukt. Hvis karbonylforbindelsen var et syrederivat kan dette addisjonsprodukt undergå eliminasjon, som medfører dannelsen av en ny karbonylforbindelse 2. er som regel kun første trinn i en lengre reaksjonsvei. Det forøker reaktiviteten av karbonylgruppen, så reaksjoner av typene 1. og 3. går lettere. α-H'et, dvs. et H-atom som sitter på et karbonatom direkte bundet til en karbonylgruppe er surt. Dets pKa er ca. 20 for aldehyder og ketoner og ca. 25 for syrederivater. (Dvs. virker ikke som syre i vandig løsning.) Fjerning av dette H med base medfører dannelse av et enolat, som er nukleofilt på α-C'et Syrederivat. Syrederivat er en gruppe funksjonelle grupper i organisk kjemi, som formelt er avledet av karboksylsyre. De har 3 bindinger fra et C til et elektronegativt grunnstoff (O, N, S, Cl...) De kan i høy grad omdannes til hverandre. MacKichan. MacKichan er et amerikansk selskap som utvikler programvare, blant annet "Scientific Word", "Scientific Workplace" og "Scientific Notebook". Selskapet ble stiftet i In 1981, som "Triad Computing, Inc". Johs. Haugerud. Johs. (Johannes) Haugerud (født 26. oktober 1896 på Grünerløkka i Oslo, død 21. februar 1971 i Bærum) var en norsk ingeniør og politiker for Høyre. Han var Ordfører i Bærum fra 1959 til 1967. Haugerud hadde eksamen fra Oslo Tekniske Skole i 1921 og Oslo maskinistskole. Han ble ansatt ved "Skabo jernbanevognfabrik" i 1923 og var der til nådd pensjonsalder i 1964. Han var både driftsingeniør og planleggingssjef ved bedriften. Han ble medlem av Bærum kommunestyre for Høyre fra 1937, og han var fra 1947 medlem av formannskapet. Fra 1956 varaordfører og ordfører fra 1959. Fra 1952 til 1956 var han også formann i både Bærum- og Akershus Høyre. Han var gift med Gunda (f. 1897, d. 1984). De hadde ingen barn. Seweryn Gancarczyk. Seweryn Gancarczyk (født 22. november 1981 i Polen) er en profesjonell polsk fotballspiller for Lech Poznań som spiller som en venstrebent forsvarer. Gancarczyk startet sin karriere på lokale klubber før han gikk over til 2. divisjonsklubbenHetman Zamoś og deretter emigrerte til Ukraina. Han debuterte for i 2006 i et 0-1-tap mot, og var med i VM i fotball 2006 i Tyskland. Den skotske klubben Rangers FC prøvde nylig å hente spilleren for 1 million, men budet ble avslått. Afrikaans Wikipedia. Afrikaans Wikipedia er den afrikaansspråklige utgaven av den webbaserte frie encyklopedi Wikipedia. Prosjektet ble startet 16. november 2001, og var det ellevte Wikipedia som ble laget. Den 8. januar 2008 hadde denne utgaven artikler og var den 69. største utgaven av Wikipedia etter antall artikler. Ved siden av sørafrikanere så er også denne siden redigert av mennesker fra Nederland og Belgia. TI-Nspire. TI-Nspire er et undervisningsverktøy fra Texas Instruments. TI-Nspire består av en håndholdt kalkulator og/eller datamaskinprogramvare, begge deler med eller uten "CAS"-funksjonalitet (Computer Algebra System). Bildene viser kalkulatotdelen, delen for å tegne grafer og geometriske figurer, delen for å lage lister og regneark samt notatdelen. Arabisk Wikipedia. Arabisk Wikipedia (arabisk: ويكيبيديا العربية "Wīkībīdyā al-ʿArabiyya" or ويكيبيديا، الموسوعة الحرة "Wīkībīdyā, al-Mūsūʿa al-Ḥurra") er den arabiskspråklige versjonen av Wikipedia. Den startet i september 2001. Ved slutten av 2007 hadde den 50 000 artikler, 200 000 sider, 100 000 registrerte brukere og tretten administratorer. Den arabiske Wikipedia er for øyeblikket den 31. største utgaven av Wikipedia etter artikkelantall i følge liste over Wikipediaer. Dag Ole Thomassen. Dag Ole Høvring Thomassen (født 28. august 1986 i Skien) er en norsk keeper som har spilt for Odd Grenland siden 2008-sesongen, dit han kom etter å ha vært i Pors Grenland i fem år. Han ble kåret til årets Pors-spiller 2007. Han kom til Pors fra den lokale 3. divisjonsklubben Herkules IF, som også Rune Almenning Jarstein har spilt for. Han har også tidligere spilt på G19-landslaget for Norge. Thomassen har deltatt i programmet Proffdrømmen på TV3 med blant annet spillere som Per Ciljan Skjelbred i Rosenborg. Thomassen var en periode i søkelyset til Hamarkameratene, men etter at Rune Almenning Jarstein forlot Odd til fordel for Rosenborg fikk han prøvespill og etter hvert kontrakt med Odd, der han vil konkurrere med Arni Gautur Arason om førstekeeperplassen. Total pris for overgangen lå på om lag 280 000 kroner. Thomassen fikk sin Tippeligadebut mot Sandefjord 4. juli 2009. Fra sesongen 2011 skal Dag Ole Thomassen igjen spille for Pors Grenland. Agrius. "Agrius" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Slekten omfatter seks kjente arter av store, kraftige, grå svermere. To av artene, vindelsvermer ("Agrius convolvuli") og søtpotetsvermer ("Agrius cingulata") er vidt utbredt i henholdsvis den gamle og den nye verden. De fire øvrige artene har relativt begrensede utbredelser i Indonesia, Australia og på øyer i Stillehavet. Vindelsvermeren foretar lange vandringer og er en regelmessig gjest til Norge, men den kan ikke overleve vinteren her. Preussens Gloria. Preussens Gloria (Armeemarsch II, 143 (Armeemarsch II, 240) og Heeresmarsch II, 98) er en kjent prøyssisk militærmarsj fra det 19. århundre. Den ble komponert av Johann Gottfried Piefke (1817–1884) i 1871, etter Preussens seier i den fransk-prøyssiske krig, som ledet til samlingen av Tyskland. Marsjen spilles ofte av Bundeswehr ved offisielle seremonier, bl.a. statsbesøk. Men den hører også til det internasjonale standardrepertoaret for militærorkestre, og spilles i Tyskland også mye av amatører på grunn av sin popularitet. Namsos' historie. Namsos etableres. Namdalen har store skogressurser. Den første industrielle tømmerdriften startet på 1800-tallet.Ute ved kysten var det mye fisk i sjøen. Når folk i Namdalen skulle selge noe, så måtte de gjøre det gjennom handelsfolk som holdt til i byen. Før 1845 måtte namdalingene dra til Trondheim hvis de ville selge noe. Det var bare folk i byene som kunne drive med handel. Handelen i byene førte til toll og andre avgifter til statskassen. Både statlige og private interesser ville anlegge en by ved Namsens utløp. På 1830-tallet ble det diskutert mye i Namdalen om å etablere en by i distriktet. Styresmaktene var også enige om at det burde etableres en by i Namdalen, men det var uenighet om hvor byen skulle ligge. Det ble foreslått elleve steder som var høvelige for å etablere en by. Det var Nærøysund, Fosnesvågen, Landfallvika, Bråholmen,Spillumsvika, Prestvika, Fosslandsosen, Bjørøya, Selnesbukta og Tiendeholmen. For skips og fiskerinæringen var det best at byen ble anlagt ute i Nærøy. Nærøy ligger ute ved kysten. Trelastnæringen ville etablere byen ved Namsens utløp. Mesteparten av tømmeret som ble hogd i Namdalen ble fløtet nedover Namsen. Landbruksnæringa ville bygge byen på Bråholmen. Spillumsvika og Bråholmen hadde gode havneforhold. 7. juni 1845 bestemte Stortinget at den nye byen skulle bygges på Bråholmen. Den svensk norske kongen Oscar I gikk i mot forslaget. Mange namdalinger var skeptiske til at den nye byen skulle bygges på Bråholmen. Stortingsmann Ludvig Kristensen Daa derimot talte varmt for at det skulle bygges en by på Bråholmen. Fisket, jordbruket og skogsdriften ville utvikle seg sterkt i de kommende årene mente Daa. Namsos ville være et livskraftig sentrum for denne utviklingen. Mange syntes at det var rart at det skulle bygges en by på en plass hvor det nesten ikke bodde folk. I 1845 bodde bare 23 sjeler på Bråholmen. Vanligvis utviklet en by seg ut i fra et tettsted. I de ti første årene hørte Namsos til under Overhalla kommune. Overhallingene var lite interesserte i å utvikle Namsos. Det første kommunale bygget i Namsos ble satt opp i 1855. I de første 20 årene var kommunikasjonene inn til byen dårlige. Det hemmet utviklingen av handelen. I 1868 stod vegen ble Namsos og Overhalla ferdig. Året før ble Namsos dampskipsselskap dannet. De skulle drive med skipstrafikk i Namdalen og drive en dampskipsrute til Trondheim. Men havneforholdene ved Bråholmen var ikke av de aller bete. Tilgangen på ferskvann var også dårlig. Mange var skeptiske til at Namsos kom til å utvikle seg til en dynamisk handelsby. Nybyggertiden. Skeptikerne skulle ta feil. Ludvig Kristensen Daa og de andre entusiastene fikk rett i sine spådommer. Tømmeret i Namdalen skulle danne grunnlaget for en stor og rik sagbruksnæring. Trelasthandelen hadde gode tider rundt 1850. Namsos var fattig på næringer som ikke hadde noen tilknytning til trelasthandelen. Det var bare noen pottemakerier og ølbryggerier som var i drift. Drammenseren Andreas P. Smith kjøpte opp store skogeiendommer. En del dynamiske forretningsfolk var klar over at det lå store økonomiske verdier i de namdalske skogene. Noen av disse karene kjøpte opp store skogeiendommer for en slikk og ingenting. Han ansatte Ole G. Olsen drive handelsvirksomheten med trelast for seg. Trelastfirmaet Anders P. Smith og Ole G. Olsen ble startet i 1849. I 1855 ble Ole G Olsen eneeier. Firmaet skulle bli forløperen til byens dominerende sagbruk gjennom mange år – Van Severen & Co Ltd. Firmaet solgte trelast til både det norske markedet og til utlandet. Trelasthandelen skapte mange arbeidsplasser i Namsos og i distriktet rundt.. Ole G. Olsen satte i gang sagbruksvirksomhet flere steder rundt om i Namdalen. Sammen med broren Carl Julius Olsen bygde han også et skipsverft i Namsos. Det hadde 20 ansatte. Ole G. Olsen eide også de to trelastskutene Olga og Namsen. OLe G Olsen fikk også i 1855 bygd et glassverk like ved Tiendeholmen. På det meste arbeidet det 80 personer her. Men etter noen år ble glassverket lagt ned. Sagbrukene trengte arbeidskraft og arbeidsfolk strømte til byen. Dette gav også grunnlag for at mange handverkere kunne etablere seg i byen. I 1850 hadde Namsos 32 handverkere. 1850 – årene var en god tid for trelastbransjen. Det førte til at folketallet i byen ved Namsens munning steg. I 1850 bodde det 309 innbyggere i Namsos. Fem år senere bodde det over 6000 innbyggere i byen. Økonomisk krise. I 1857 herjet en stor økonomisk krise verden. Mange store bedrifter fikk problemer. Ole G. Olsens bedrifter i Namdalen fikk også store økonomiske vanskeligheter. Problemene ble til slutt så store at han måtte avvikle virksomheten sin i Namsos. Dermed var Ole G. Olsens tid i Namsos slutt. Et belgisk firma kjøpte i 1858 de store skogeiendommene som Olsen hadde eid i Namdalen. Brødrene van Severen var noen av de største eierne i den belgiske bedriften. I 1869 overtok de ledelsen av firmaet. Firmaet fikk nå navnet J.T & C.A van Severen. Mange namsosinger fikk arbeid på sagbruket som de to brødrene drev. Salget av trelast skaffet også kjærkomne skatteinntekter til byen. Det strømmet til folk til byen som ville ha arbeid på sagbrukene. Disse folkene skulle ha hus. I begynnelsen av 1860-årene var det stor byggeaktivitet i byen. I disse årene ble det bygd 30 bolighus og 4 pakkhus. Boligene ble satt opp i Lavika – det som i dag er bydelen Vika. En del bolighus ble flyttet fra distriktet utenfor Namsos og inn til byen. Det ble også satt opp en skole og et fengsel. Smørfabrikken Fønix og en reperbane i Overhallsvegen ble også bygd på denne tiden.I 1865 hadde befolkningen i Namsos steget til 1189 personer. Det var 594 kvinner og 595 menn. Det var også en del husdyr som holdt til i byen. Det var 11 hester, 30 kyr, 27 griser og 4 geiter. I den siste halvparten av 1860-årene var det liten byggevirksomhet i Namsos. Dårlig vær hadde gjort at det ble små avlinger i disse årene. Flere bønder maktet ikke å betale skatten sin. Derfor måtte en del bønder selge unna gårdene sine og det til underpriser. Mange arbeider gikk arbeidsledige i Namsos. De måtte få hjelp fra fattigkassa. Det kom mange brev til mange hjem fra slektninger som hadde utvandret til USA. Her kunne man lese om at alle kunne få jord som de kunne dyrke opp. Dette virket forlokkende på mange. Mange namdalinger ønsket å utvandre til USA. I 1867 reiste det første skipet med utvandrere fra Namdalen til USA. Dette året dro skutene Viktor og St. Lawrence over til USA med namdalske utvandrere. I 1868 dro seilskuta Johan med 423 passasjerer over til Amerika. 6 passasjerer døde på ferden over. I 1869 og 70 dro emigrantskipet New Brunswick over til USA flere ganger med utvandrere fra Namdalen. I 1856 ble det ansatt 2 vektere i Namsos. De ble lønnet av kommunen. Lønna for vekterjobben var 25 spesidaler i året. Hver time skulle vekteren rope klokkeslett, vindretning og andre beskjeder. Han skulle også tenne gatelyktene. Vekteren var også et slags politi og brannvakt. I 1875 ble det ansatt en tårnvekter. Han skulle ha tilhold i et rom i kirketårnet. Her skulle han speide etter brann. Hver time skulle han blåse i en blikktrompet for å varsle tiden. Vaktordninga i kirketårnet ble avviklet etter den andre store bybrannen i 1897. Hele vekterordningen i Namsos ble avviklet for godt i 1909 etter 53 års virksomhet. Men vekterordningen forhindret likevel ikke at Namsos ble rammet av flere store bybranner. I 1872 var det ca 100 hus i Namsos og byen hadde 1300 innbyggere. Etter noen harde år var det igjen gode tider i byen. Trelastnæringen og fiskeriene hadde nok å gjøre. Ut på kvelden 27. juni 1872 begynte det å brenne i et uthus i Namsegata. To gutter hadde lekt med fyrstikker i ei vedbu. Uhellet var ute og bua tok fyr. Vinden var ikke gunstig og i løpet av noen nattetimer var 80 % av Namsos brent ned. Namsos var blitt omgjort til en askehaug.. Byen hadde bare en brannsprøyte og det tok litt tid før brannfolka fikk fraktet sprøyta til vedboden. Da de kom til brannen, så kunne de ikke bruke de to kummene som var nærmest. De hadde blitt tomme p.g.a tørke. Gnister fra den brennende boden spredte seg til andre bygninger. Hele den nedre delen av Namsos brant. Brannen spredte seg oppover byen. De store trelastlagrene på Gulbrandsons dampsag stod i lys lue. En stund stod også skolen i fare for å brenne ned. Nå var det viktig å hindre at brannen ikke spredte seg til de øvre delene av byen. Folk arbeidet som gale for å slukke brannen. Befolkningen stilte seg i rekke fra brannen og ned til sjøen. Vannbøtter ble sendt i vill fart opp til brannen. Ved tretiden på natten hadde de klart å stogge brannen ved Rollaugsgate. 4\5 av Namsos brant denne junikvelden i 1872 ned. Kirka, dampsaga, skipsverftet, apoteket, tollbua, de fleste butikkene og kontorene i byen telegrafstasjonen og alle sjøpakkhusene lå nå i aske. Flere fraktfartøyer og småbåter som lå til kais, brant også opp. Etter bybrannen i 1870 ble det en livlig gjenoppbyggingsperiode i Namsos. Innbyggertallet økte med 200 personer i årene etter brannen. Det var godt sildefiske i Namdalsdistriktet. Mange hadde derfor god økonomi. Folk hadde penger til å bygge hus. De husene som brente ned, ble raskt gjenoppbygd. Men det ble også satt opp nye hus på nye tomter. Det ble bygd hus oppetter Havikvegen og i Lavika. Det ble bygd mer ensartede og solide hus etter brannen. I årene etter brannen fikk arbeiderne 4 kroner timen. Før brannen tjente de 2 kroner timen. Byggematerialene ble dyrere og forsikringspremiene ble fordoblet på noen få år. Dette førte til at det ble lavere bygningsaktivitet utover 1870-årene. Påbegynte bygårder ble stående halvferdige. Folk hadde ikke råd til å leie rom i de nye bygårdene. Mange reiste fra byen eller de utvandret til Amerika.. Prisene på eiendommer sank. Etter hvert stoppet byggevirksomheten helt opp. I løpat av 1880-årene ble det nesten ikke bygget noen nye bygninger i Namsos. Det var først i begynnelsen av 1890-årene at man begynte å pusse opp hus som hadde stått uferdige. Mange hadde bygd litt for dyre hus og mange namsosinger slet med pantegjeld utover 1880-årene. Folketallet steg likevel fra 1880 til 1885. I 1885 hadde folketallet i Namsos steget til 1960 innbyggere. I 1888 ble sykehuset på Alhus flyttet inntil Namsos. Det ble plassert der Namdal Sykehus nå ligger. På Alhus hadde det vært sykehusvirksomhet i nesten 40 år. Denne tømmerbygningen ble grunnstammen til det som er Namdal Sykehus i dag. Forholdene ved sykehuset var primitive i starten. Sykehuset manglet operasjonsbord og pasientene lå på gamle halmmadrasser. Ny bybrann – 30. mai 1877. 30. mai 1897 var en vakker og varm vårdag. En mild vind blåste innover byen. Ved femtiden på ettermiddagen brøt det ut brann ved et sjøpakkhus på havna. Kullagret inne på brygga hadde tatt fyr. Brennende gasskyer drev oppetter bygatene. Flere bygninger i byen tok fyr. Brannen spredte seg med stor hastighet. Dessverre økte vinden. Det ble satt i gang med slokningsarbeid. Men det var ikke nok til å stoppe flammene. Brannen spredte seg raskt gjennom byen. Folk måtte rømme ut av byen i hui og hast. Det var ikke tid til å redde ting og tang ut av husene. Etter hvert dreide vinden mot øst og dempet flammene. Brannen stanset ved Sommerschileds dampsag i Lavika. I løpet av noen timer hadde store deler av Namsos brent ned. I tiden etter brannen kom det inn pengegaver til gjenoppbygging av Namsos. Byen fikk 22 000 kroner i gaver og tilskudd. Det var en stor sum den gangen. Folk snakket om at enkeltmennesker hadde lurt til seg penger på uærlig vis. Sladder og rykter gikk i den lille småbyen. Enkeltmennesker ble mistenkeliggjort for underslag. På et folkemøte september 1898 ble flere personer beskyldt for underslag. Saken ble også tatt opp flere ganger i formannskapet. Den ble også sendt til Innenriksdepartementet. I april 1902 ble det lagt fram et godkjent regnskap. I fire år hadde denne saken forsuret miljøet i Namsos. Det ble satt i gang etterforskning på hvorfor brannen hadde startet i sjøhuset. 2000 mennesker ble avhørt. Det var stemning for at saken skulle tas opp i lagmannsretten. Men i desember 1901 henla riksadvokaten saken p.g.a bevisets stilling. Saken ble aldri oppklart og det skapte en utrivelig stemning i Namsos med sladder og mistenkeliggjøring. Namsos bygges opp for tredje gang. Dagen etter brannen satte handelsfolk opp telt på torvet i Namsos. Det var viktig å få i gang handelen. Gjenoppbyggingen kom fort i gang. Det var lett å få tak i byggematerialer. Sagbrukene ble spart for brannen. Det ble satt krav til at det skulle være brannmur i de nye bygardene. Det skulle være fem meter mellom de husene hvor det ikke var brannmur. Strenge bygingslover, høye lønninger og dyre materialer førte til at det ble dyrere å bygge enn før. I 1895 var innbyggertallet i Namsos steget til 1981 innbyggere. Det kom handverkere fra andre steder i landet og fra utlandet for å delta i gjenoppbyggingsarbeidet av Namsos. Disse folkene kom til å sette sitt preg på byen. Det ble mer liv i den lille småbyen enn det hadde vært i tidligere tider. Det ble startet flere kafeer og restauranter i Namsos. Mange besøkte også Frelsesarmeens lokaler. Etter hvert var husene i Namsos bygd ferdig og de gamle innbyggerne flyttet inn. Handverkerne dro fra Namsos da jobben var ferdig utført. Roen og stillheten senket seg igjen over byen. De nye husene hadde fått brannmurer og kjellere. Mange av forretningene hadde fått speilglassruter. Gjenoppbygginga av Namsos førte til mye arbeid og tilflyttingen til byen var stor. Tiden etter brannen var en oppgangstid for byen. Det førte til en livlig byggevirksomhet. 77 hus ble bygd like utenfor byens grenser.Det var gode tider for sagbrukene i Namsos. Mange av de tilreisende fikk arbeid her. 1912 – 1920. Trelastindustrien i Namsos hadde mange gode år etter brannen i 1897. Rundt år 1900 ble det bygd flere sagbruk i Namsos. Det var stor etterspørsel etter trelast i Norge og i utlandet. Derfor steg prisene.Det var gode tider for namsosingene. I England ble tømmerstokker (propos) i gruvegangene. I Norge ble mye av trelasten brukt til å bygge frakteskip. Millioner av fiskekasser ble bygget av materialer som hadde blitt sagd ved sagbrukene i Namsos. Det ble også solgt stokker til fiskeindustrien. De ble brukt til å bygge fiskehjeller i Nord Norge. Stolpene ble også brukt til telefon og telegrafstolper. Da Bergensbanen ble bygd, så ble det kjøpt inn store mengder trelast fra Namsos. Materialene ble brukt til å bygge overheng over jernbanelinja på de mest værharde strekningene over fjellet. I 1916 startet man gruvedrift på Svalbard. Materialene til husene i Longyearbyen kom fra Namsos. Snekkere og andre handverkere kom også fra Namsos for å sette opp hus på Svalbard. Nord Norge var et godt marked for sagbrukene i Namsos. Det er mange hus nordafor som er bygd av materialer sagd ved sagbruk i Namsos. Fra 1912 til 1920 ble prisene på trelast tredoblet. Sagbrukene i Namsos gikk med store overskudd. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, så ble behovet for tømmer stort. Sagbrukene i Namsos gikk for fullt. Vegnettet i Namdalen ble bygd ut i disse årene. Bøndene i Namdalen kom til Namsos for å selge produktene sine. I 1921 startet Bøndenes Salgslag en avdeling i Namsos. Samtidig opprettet Felleskjøpet et lager i Namsos. I noen år var det smalhans for jordbruksnæringen. Fra 1935 blomstret landbrukets samvirkeorganisasjoner. I 1951 ble det bygd et stort slakteri ved dampskipskaia i Namsos. Det slaktet 15 000 dyr i året. Senere ble slakteriet flyttet til Hylla. I 1954 stod Kornsiloen ferdig i Namsos. Den er 40 meter høy. Det tok 12 dager å støpe den ferdig. Siloen hadde elektriske tørker som kunne tørke 6 tonn korn i timen. Felleskjøpet bygde også et lager i tilknytning til Siloen. I dag er Siloen blitt bygd om til boligblokk. I 1948 Ble Namdalsmeieriet grunnlagt. Tidligere hadde det vært flere meieriutsalg i byen. Flere små meierier drev ute i distriktet. Bøndene lverete også melk på døra til kunder i byen. Vegnettet gjorde det letter å få fram melka. Det ble bygd meieri i Havnegata. Det er der hvor NAVA ligger nå. Her var det meierivirksomhet helt fra til 1968. I 1969 ble meieriet flyttet til Hylla. Krisetider 1921 – 1935. Norge var nøytral under første verdenskrig. Likevel merket namsosingene på ulike måter krigen. Landene som førte krig hadde et stort behov for trelast. Prisene på trelast var høye i årene fra 1914 til 1921. Trelastnæringa i Namsos hadde gode tider. Halvparten av innbyggerne i Namsos arbeidet i trelastnæringen. Den eneste store arbeidsplassen i Namsos ved siden av sagbrukene var Namdalens Ullvarefabrikk. Den ble startet opp virksomheten i 1913. .I 1921 falt prisene på trelast. Overproduksjon av trelast presset prisene ned. Dette prisfallet rammet Namdalen og Namsos hardt. Det ble nesten ikke hugget tømmer i Namdalen i disse årene og sagbrukene reduserte virksomheten betraktelig. Flere av sagbrukene innstilte helt i disse årene. I 1925 hadde fiskerne også en dårlig sesong. Det var nesten ikke fisk i sjøen. Dette gjorde ikke situasjonen i Namsos noe bedre. På slutten av 1920 – åra ble flere sagbruk og andre bedrifter slått konkurs. Van Severen klarte seg gjennom disse harde åra og de tok over flere av de andre sagbrukene i byen. Disse harde tidene skulle vare til langt ut på tredvetallet. Sagbrukene hadde tatt opp store lån i byens banker. Da de harde tidene satte inn i begynnelsen av 20-årene, så tok sagbrukene opp flere lån. De harde tidene førte til at sagbrukene ikke klarte å betjene lånene. Dette førte til at også bankene fikk problemer. Mange av kundene ble skeptiske og tok sparepengene sine ut av bankene. På den måten mistet bankene kapital. To av bankene i Namsos gikk derfor konkurs. Det var Namdals Privatbank som ble stiftet i 1887. A\S Handels og Landmandsbanken ble startet i 1913. Begge disse bankene gikk overende. Fra 1927 var Namsos Sparebank den eneste banken i Namsos. I 1933 åpnet Forretningsbanken i Trondheim en filial i Namsos.. Fra 1920 til 1935 økte arbeidsløsheten sterkt i Namsos. I 1920 gikk 200 personer uten arbeid i byen. De måtte få hjelp av kommunen for å overleve. I 1935 var 1100 mann uten arbeid. Det var et stort for en bye som bare hadde 3614 innbyggere. Forsorgsbidragene var små. De var knapp nok til å overleve på. Lensmannen kom og tok utpantinger til dem som ikke betalte regningene sine. Svikten i skatteinngangen var stor i Namsos. Det førte til kommunen måtte innskrenke virksomheten. Da Namsos ble grunnlagt, så gikk det en smal bygdeveg over Høknesfjellet. Det var den eneste vegforbindelsen til Namsos. I 1868 var hovedvegen mellom Namsos og Overhalla ferdig. I 1922 stod omsider Namsenbrua ferdig. Den andre verdenskrig. 20. april 1940, Hitlers 51-årsdag, ble Namsos bombet kraftig av tyske bombefly. Klokken 10 på formiddagen kom tre tyske bombefly innover byen. Flyene slapp brannbomber på tomta til Van Severen der det brøt ut en voldsom brann. I de neste to timene kom de tyske flyene i puljer innover byen, tre fly i gangen. Brannvesenet og frivillige prøvde å stoppe de voldsomme brannene som herjet i Namsos Ved 12-tiden ble det en times pause i bombingen av byen. Dermed var det mange mennesker som hadde tatt tilflukt inne i byen som kom seg ut av Namsos og søkte tilflukt i skogen rundt byen. I tillegg til å bombe byen, så skjøt flyene på alt som rørte på seg. Bombinga av Namsos fortsatte til 18-tiden på ettermiddagen. Utpå kvelden hadde de tyske bombeflyene forvandlet Namsos fra å være en vakker småby til å bli en rykende askehaug. Igjen stod noen murpiper og brannmurer og steinkirka fra 1903 lå i ruiner. Tre sivile mistet livet under bombingen av Namsos. 207 hus i byen var totalskadd, mens 217 hus hadde fått store skader. Gatene, vassledningene, kloakknettet og elektrisitetsnettet hadde fått store ødeleggelser. Kaiene var et spesielt bombemål og kullageret på Vika fikk en skikkelig fulltreffer. Kullet brant i lang tid etter bombingen. Tyskerne bombet Namsos og distriktet rundt i flere dager etter 20. april. De slapp bomber også på Bangsund, Spillum, Vemundvik og Skage. Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940. Ingen tyske styrker ble satt i land i Namsos. De allierte satte i land soldater i Namsos og på Åndalsnes. Målet var å gjenerobre Trondheim. De allierte hadde 8000 mann i Nord Trøndelag, mens tyskerne bare hadde 2000 mann. De kom aldri til noen harde kamper mellom de allierte og tyskerne. Etter at tyskerne ødela kaiene i Namsos, så hadde de allierte små muligheter til å få i land forsyninger. Dermed valgte de å trekke ut soldatene sine med skip. De ble hentet av britiske og franske transport og krigsskip. 6000 franske og britiske soldater dro fra Namsos natten til 3. mai 1940. 4. mai kom de første tyske soldatene syklende til Namsos. Like etter kom et par hundre tyske soldater med tog til Namsos fra Snåsa. Dermed begynte den fem år lange tyske okkupasjonen av Namsos. I begynnelsen bygde tyskerne en antitankgrav tvers over Midtbyen. På folkemunne fikk den navnet Den egenelske kanal. Under andre verdenskrig var det stasjonert mange tyske soldater i Namsos. Det var svære tyske leirer på Prærien, Kleppen og Østbyen. Gjenoppbyggingen 1945 – 1961. Det var først i 1946 at gjenoppbyggingen av Namsos tok til. Det var flere årsaker til at det tok så lang tid før gjenoppbygginga tok til. For det første så likte ikke folk den nye reguleringsplanen. For det andre så var det stor mangel på byggematerialer. Tyskerne tok alt til sin egen byggevirksomhet. Først ble byen ryddet etter bombingen. Deretter ble gatenivået hevet over flomålet. Så ble det satt opp brakker. Disse ble tatt i bruk av handelstanden i Namsos. Det ble satt opp mange brakker på Trælastforeningens tomt i Vertfsgata. Dette området fikk tilnavnet Wall Street på folkemunne. Blokkbygget i Abel Meyers gate ble satt opp i 1941. Etter bombingen av Namsos i 1940, så samlet Røde Kors i Sverige inn store beløp til gjenoppbyggingen av Namsos. I 1941 ble det reist 45 nye hus øst for Namsos Kirkegård. Den nye bydelen fikk raskt navnet Svenskbyen. Barnas Hus ved Fredriksbergparken var også en gave fra svensk Røde Kors. Folk i Sarpsborg samlet inn penger til 10 nye hus som ble satt opp i Namsos i 1940. Skuespilleren Toralf Sandø arrangerte en festforestilling på Eldorado Kino i Oslo. Overskuddet av forestillingen gikk til gjenreisingen av Namsos. Namdalslaget i Oslo samlet inn store mengder klær som ble sendt nordover. Gjenoppbyggingen tok for fullt til i 1946. Byen beholdt sjakkbrettmønstret av gater. Men en del gater ble bredere. Havnegata ble utvidet til 17 meters bredde, mens Abel Meyers gate ble utvidet til 19 meters bredde. I sentrum ble det satt opp to til treetasjes hus i betong. Det ble dannet flere boligbyggelag. På Prærien og Østbyen satte boligbyggelagene opp mange bolighus. Etter tre år med gjenoppbygging hadde byen like mange hus og like stort areal som den hadde før den ble bombet. I 50-åra ble det også satt opp mange forretningsbygg i Namsos. Hele vann og kloakknettet i Namsos måtte også fornyes. Det ble bygd 770 meter vannledninger, 3900 meter kloakkledninger og 56 kummer. Gatenivået ble ytterligere hevet. Massene kom fra grustak på Klinga og fra byggeplassene. I 1957 var samtlige gater i Namsos sentrum asfaltert. Det gjorde Namsos til en renere by enn tidligere da byen hadde grusveger. Mange mann var sysselsatt i byggenæringa. I 1953 var 293 mann sysselsatt med å gjenreise byen. Det tok nesten 20 år før gjenoppbyggingen av Namsos var fullført. I 1960 stod Namsoskirka ferdig og året etter var Samfunnshuset ferdigbygd. Namsos fikk store summer fra staten til gjenoppbygginga og de som mistet husene sine etter bombinga fikk støtte fra krigsskadetrygda. Namsos fikk etter hvert mange nye bydeler. I vest lå Prærien og Byåsen. Lavika lå i nordvest. Tiendeholmen lå i sør og Bråholmen lå i sentrum. Bjørum og Østbyen lå i øst og nordøst. Byen hadde vokst kraftig etter gjenreisinga. I 1960 bodde det 5000 mennesker i Namsos. Sentrum hadde også blitt større etter utfyllingene på Vestr og Østre Byområde. Trelastnæringa var fortsatt den dominerende næringa i Namsos.. Like etter krigen hadde byen tre sagbruk. I tillegg til sagbrukene hadde byen en ullvarefabrikk, en ferdighusfabrikk, flere skofabrikker, en konfeksjonsfabrikk, en margarinfabrikk og en sementvarefabrikk. Byen hadde også et jernstøperi. Det fantes også flere bilverksteder, møbel og trevarefabrikker flere trykkerier og en pipefabrikk.. I 1954 stod Industribygget på Vika ferdig. I 1951 bygde Bøndenes Salgslag et nytt slakteri på kaia. I 1954 bygde Felleskjøpet en kornsilo like ved. PÅ 70-tallet flyttet Meieriet og Bøndenes inn i nye lokaler på Hylla. I sentrum holdt to banker, Postkontoret, Telegrafen., retesvesenet, et hotell og flere gjestgiveri til. I 1950 stod den nye folkeskolen på Bjørum ferdig. I Vika var det realskole og handelsskole. Ved Namdal sykehus ble det drevet en sykepleierskole. På Høknes var Namdal Yrkesskole kommet i gang med virksomheten sin. I 1934 stod Namdalsbanen ferdig. I 1978 ble passasjertrafikken lagt ned. Fylkesbilene har ruter til alle de 19 kommunene i Namdalen. Det gikk rutebåter til Trondheim og Ytre Namdal. I 1968 fikk Namsos egen flyplass. I 1959 ble idrettsanlegget i Kleppen åpnet. Jørgen Johs Havig. 18 år gammel ble Jørgen Johs Havig lensmann i Namsos. Han tok over som lensmann etter at faren døde i 1826. Han satt som lensmann i hele 50 år. Han var stortingsmann i 1839 og 1845. I 1842 og 1848 var han vararepresentant på Stortinget. På Stortinget arbeidet han for Namdalen skulle få sin egen by. Derfor regnes han i dag som Namsos grunnlegger. Han satt i byens kommunestyre i hele 36 år. Han arbeidet for at Namsos og distriktet rundt skulle få et godt vegnett. Jørgen J. Havig ledet også byggingen av Namsos. Han tegnet kvartaler, målte opp tomter osv. Mye av dette arbeidet gjorde han sammen med ordfører og sorenskriver Vangensten. Jørgen J. Havig satte også navn på mange gater i Namsos. Noen av disse gatene er Havnegata, Namsegata, Sverres gate, Meyers gate osv. Havig var med også på å opprette en bank i Namsos. I mange år satt han i ledelsen av Sparebanken i Namsos. Havig arbeidet også for å få lagt et fengsel til Namsos, ny kirke, skole og folkeopplysninga. I 1876 holdt byen en stor fest for sin lensmann da han hadde tjenestegjort i 50 år som lensmann. Ole Gunnerius Olsen. Ole Gunnerius Olsen kom flyttende til Namsos i 1847. Han bestemte seg for å bli boende i byen. Han satte opp en svær bygård i Namsos. Den lå like ved kirka. Olsen hadde arbeidet som forretningsmann i Kristiansund, Molde og Hamburg. Han hadde en suksessfull karriere som trelasthandler fra 1847 til 1857. Sagbruket skapte mange arbeidsplasser i byens vanskelige startfase. Den økonomiske krisen som kom rundt 1857 rammet Ole G. Olsen hardt. Han måtte legge ned sagbruket og selge skogeiendommene. Han solgte skogeiendommene sitt til et belgisk firma – Van Severen. Han forpliktet seg ikke til å drive trelastvirksomhet i Namdalen. Olsen prøvde seg nå på å drive nye virksomheter uten at det lyktes spesielt godt. Olsen kjøpte flere eiendommer som han tapte penger på. Han kjøpte seg også skip som ble utsatt for uhell. I 1858 startet han et glassverk i Namsos. Glasshytta blåste ned i en storm i januar i 1858. Etter hvert ble tapene så store at herr Olsen gikk konkurs i 1867. Han brukte resten av livet sitt på å betale det han skylte kreditorene. Ole G. Olsen ble også beskyldt for uhederligheter. Han gikk rettens veg for å bli renvasket. Rettssakene pågikk i tre år. I 1869 ble han frikjent i overretten. Da han ble frikjent heiste folk i Namsos flaggene sine. Olsen var også en tid bestyrer på Bangdalsbruket og ved en større bedrift i Kristiania. I en periode eide Olsen Haviggården på Bjørum. Han satte opp den store hovedbygningen på gården. Ole Gunnerius Olsen døde i 1881. Ten Sing Norway. Ten Sing Norway (TSN) er et ettårig ledertreningsprogram i regi av Norges KFUK-KFUM. Deltakerne besøker festivaler, ungdomsgrupper, menigheter og enheter i inn- og utland. Deltakerne holder seminarer, undervisning, Ten Sing – øvelser, konfirmasjonsundervisning og SportY-økter. Ten Sing Norway har vært år laget et show med mening, et dyptliggende tema, hvor temaet kommer frem ved hjelp av sang, drama, dans, media og musikk. Ten Sing Norway er del av den nasjonale og internasjonale Ten Sing – bevegelsen i YMCA og YWCA. Fram til kullet 2007/2008 hadde deltakerne teologistudier knyttet til Høgskulen i Volda der man studerte bibelfag, kirkehistorie, etikk med praksis i kirkelig virksomhet. Fra semesteret 2008/2009 ble TSN-deltakerne også aktive elever ved Rønningen Folkehøgskole, noe som førte til færre studier tilknyttet Volda. Studiene er nå kortet ned til bibelfag og kreativt kristent ungdomsarbeid. I 2011 er dette tre-årige prøveprosjektet med Rønningen Folkehøyskole over, og KFUK-KFUM har valgt å la TSN bli værende ved folkehøyskolen. Der er deltagerne vanlige folkehøyskoleelever, men har eget opplegg etter skoletid i form av undervisning i lederksap, teamarbeid og studie, samt programskapende arbeid. Høsten 2011 ble studiene lagt til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Asbjørn Englund. Asbjørn Englund (født 1970) er en norsk sosialøkonom og embetsmann, fra mai 2009 Partner i konsulentselskapet Oslo Economics. Englund kom fra stillingen som avdelingsdirektør for Seksjon for telekom, media og kultur i Konkurransetilsynet. Englund er utdannet samfunnsøkonom ved universitetet i Oslo, og har en MBA innenfor strategisk ledelse fra NHH. Englunds nøkkelkvalifikasjoner er konkurranseøkonomiske problemstillinger og strategi. Videre har Englund betydelig ledelseserfaring og erfaring med tunge omstillingsprosesser. Acherontia. Dødningehodesvermere ("Acherontia") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Slekten omfatter tre kjente arter av store, kraftige svermere som lett kjennes på at de har en lys, dødningehode-lignende tegning oppe på ryggen. Dødningehodesvemer (Acherontia atropos"), larve, puppe og voksent insekt Utseende. Store (vingespenn 100 – 130 mm), uvanlig kraftig bygde, brunlige svermere. Hodete r stort og bredt, antennene temmelig korte. På brystet er det en brunhvit tegning som med litt fantasi ligner et menneskekranium, særlig hos "A. styx". Bakkroppen har store, gule flekker på sidene. Forvingene er rødbrunt spraglete, bakvingene gule med mørke tverrbånd. Den store larven er lyst grønnlig med markerte skråstriper på sidene. Levevis. Larvene lever først og fremst på planter i søtvierfamilien, blant andre potet. De voksne svermerne har en uvanlig kort og tykk sugesnabel og besøker ikke blomster for å drikke nektar. Derimot søker de gjerne inn i bikuber for å stjele honning. Svermerne utskiller feromoner som ligner på dem biene selv bruker, og de unngår derfor i stor grad å bli angrepet, en del blir likevel stukket i hjel. Svermerne kan lage en pipende lyd ved å støte luft ut gjennom sugesnabelen. Vandrere. Disse svermerne er sterke flygere og kan foreta lange vandringer, særlig gjelder dette dødningehodesvermeren ("A. atropos"). Denne hører egentlig hjemme i tropisk Afrika og Sør-Europa, men flyr fra tid til annet opp til Norge, der den har blitt funnet helt nord til Finnmark. Overtro. På grunn av den dødningehode-lignende tegningen på brystet har disse svermerne mange steder blitt sett på som illevarslende og som symboler på ondskap eller død. En slik rolle hadde "Acherontia styx" i thriller-filmen Nattsvermeren ("Silence of the Lambs"). Dariusz Dudka. Dariusz Dudka (født 9. desember 1983 i Kostrzyn nad Odrą) er en polsk fotballspiller som for tiden spiller for Wisła Kraków og det som defensiv midtbane/forsvar. Han begynte sin karriere i 1999/2000 for sitt lokale lag, før han flyttet til Amica Wronki i 2000/2001-sesongen der han debuterte i april 2000. Han har 21 kamper for det, og har spilt over 90 kamper for Amica Wronki. Han spilte for under VM i fotball 2006 i Tyskland. Sammen med Łukasz Fabiański, Grzegorz Wojtkowiak og Dawid Kucharski er han blant fotballtalentene fra landsbyen Kostrzyn nad Odrą Econ Pöyry. Pöyry Management Consulting (Norway) (tidligere Econ Pöyry) er den norske Management Consulting-delen til det internasjonale konsulent og engineeringselskapet Pöyry Plc, og opererer i skjæringspunket mellom marked, teknologi og politikk. Pöyry Plc er representert i 45 land spredd over hele verden innen områdene energi, industri, vann og miljø og byutvikling og mobilitet, med rundt 7000 ansatte. Econ Pöyry leverer forskning, analyser og rådgivningstjenester til kunder i privat og offentlig sektor – i og utenfor de nordiske land. Selskapet har om lag 60 ansatte, som i hovedsak er samfunnsøkonomer, statsvitere, siviløkonomer og sivilingeniører. Econ Pöyry har kontorer i Oslo og Stavanger, samt søsterkontor innenfor Pöyry Management Consulting i blant annet Oxford, London, Helsingfors, Stockholm, Düsseldorf, Milano, Zürich, Madrid og Wien. Selskapet ledes av Hans Tormod Hansen, som overtok etter Eirik Wærness i desember 2010. De første 20 årene ble selskapet ledet av Kjell Roland. Econs opprinnelige tjenester var innenfor deregulering og markedsretting av offentlige virksomheter, evaluering av offentlig politikk og rammebetingelser. Etter hvert har analysene og kundemassen også vokst i bedriftsmarkedet, og Econ har tatt oppdrag for store selskaper og institusjoner i Norge og utlandet. Feltarbeid og analyser utføres i hele Norden, andre europeiske land, og i Afrika hvor ECON bl.a har jobbet med energispørsmål. Historikk. Econ ble startet tidlig på 1980-tallet av fire samfunnsøkonomer med bakgrunn fra SSB: Kjell Roland, Roar Ber­gan, Mor­ten Jen­sen og Knut N. Kjær. Den første direktøren, Kjell Roland har uttalt at Econs vekst skyldtes det offentliges behov for økonomisk analyse fra eksterne miljøer utenfor «jerntriangelet», lavere kostnader til data-regnekraft og igangsetting av offentlige scenarieutredninger. Econ ble en hyppig brukt leverandør av økonomisk oppdragsforskning. De opparbeidet seg raskt en sterk posisjon innen utredning av viktige samfunnsspørsmål og problemstillinger, i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. ECON er regnet som en av hovedarkitektene bak dereguleringen av kraftmarkedet på 1990-tallet. Andre høyt profilerte ansatte er tidligere Statoil-sjef Harald Norvik, Jonas Gahr Støre, tidligere leder for Naturkraft AS, Auke Lont og skribent Jan Arild Snoen. Kompetanseområder. Et særpreg ved Econ Pöyry er kombinasjonen av forskningsoppdrag, utredningsvirksomhet og rådgivning. Selskapet legger vekt på å ha ulike oppdragsgivere for å unngå å bli knyttet til en bestemt gruppe eller interesse. Oppdragene fordeler seg på offentlig forvaltning og bedrifter/organisasjoner. Kritikk av Econ Pöyry. Selskapet har i enkelte tilfeller fått kritikk for å ha gjort utredninger der konklusjonen kan synes gitt av oppdragsgiverne. Deres rapport fra 2007 om markedet for digitale lærebøker finansiert av Forleggerforeningen ble av en kommentator karakterisert som "«et makkverk av en rapport»". En Econ-rapport finansiert av Microsoft Norge som hevdet at standardisering til en felles dokumentstandard for nettpubliserte redigerbare dokumenter i det offentlige ville koste 778 millioner har også blitt kritisert for «"feilaktig beskrivelse av virkeligheten»" og urealistiske forutsetninger. Rapporten «Virkemidler for introduksjon av el- og hybridbiler» utgitt i 2009 på oppdrag fra Norsk Petroleumsinstitutt er også blitt kritisert. I forbindelse med kvalitetssikring av den norsk-svenske søknaden for fotball-EM 2016 ble Econ Pöyry, sammen med Holthe Consulting, leid inn av regjeringen for å vurdere eventuell statsstøtte. Rapporten har i en kommentar i Nettavisen blitt beskrevet som et «"bestillingsdrap som på flere punkter er forbausende lettvint gjennomført»" Samtidig blir rapporten omtalt som god når det gjelder vurdering av byggepriser og evne til gjennomføring. I andre medier har rapporten fått en mer positiv omtalale og blir referert til som både detaljert og omfattende. eller omtalen er direkte knyttet til innholdet i rapporten Åsa Vartdal. Åsa Vartdal (født 3. desember 1976) er reporter/journalist i NRK Dagsrevyen siden 2005. Utdannet i Film og Media ved University of Stirling 1996 – 2000. Hun har jobbet i NRK siden 2000, i Sommeråpent, Redaksjon 21,Redaksjon EN og som fast researcher for NRKs Folkemøte, samt for programmet Brød og Sirkus. Åsa Vartdal har hatt diverse roller i norske filmer og forestillinger, blant annet Frida – med hjertet i hånden, The Sound of Music og Jungelboka (norsk musikal). Cocytius duponchel. "Cocytius duponchel" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store arten lever fra det sørlige Brasil i sør til Mexico i nord, også på Cuba. Utseende. En meget stor (vingespenn 110 – 150 mm), slank, brunlig svermer med gule flekker på bakkroppsledd 2-4 og en gul flekk ved roten av bakvingen. Brystet er mørkt brungrått. Forvingen er brunspraglete, bakvingen har en uregelmessig, gul flekk ved roten og et lyst felt med svarte lengdestriper ved fremkanten, eller ser den mørkebrun. Larven er grønn med en gul stripe langs ryggen. Den mangler skråstriper på sidene. Hornet på bakkroppen er stort og knudrete. Puppen har en middels lang, kølleformet, krum sugesnabel-slire. Levevis. Larven lever på ulike busker og trær i familien Annonaceae, også noen som dyrkes for fruktens skyld. Utbredelse. Denne svermeren finnes fra Mexico og Cuba i nord til det sørlige Brasil og Bolivia i sør. Den flyr gjerne i tropiske lavlandsområder, men er også funnet over 3000 moh i Bolivia. Cocytius lucifer. "Cocytius lucifer" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne meget store arten lever fra Mexico i nord til Ecuador i sør. Utseende. En meget stor (vingespenn 140 – 160 mm), slank, brun svermer med gule flekker på sidene av bakkroppen og en gul flekk ved roten av bakvingen. Brystet er brunt med mørke sider, bakkroppen har en bred, brun midtstripe som er smalt svart i midten, på sidene er den svart med firkantede, gule flekker på ledd 2 – 4. Forvingen er lyst brunspraglet, rundt midten med tre brune siksak-tverrstriper, med to mørkebrune lengdestreker nær midten og én i vingespissen. Bakvingen er mørkebrun ytterst, ved forkanten med et trekantet, lyst felt, ved roten med en gul flekk. Larven er blålig grønn uten skråstriper på sidene. Hornet på bakkroppen er gulgrønt og knudrete. Levevis. Larven lever på busker og trær i familien Annonaceae. De voksne svermerne besøker blomster. Utbredelse. "C. lucifer" flyr i tropiske og subtropiske områder i lavlandet fra Mexico i nord til Bolivia og Brasil i sør. Frode Løberg. Frode Løberg (født 23. januar 1963 i Steinkjer) er en tidligere norsk skiskytter. Han har NM gull 20km 1989, NM gull 10km 1989, NM gull 20km 1990, VM-bronse i lag konkurranse fra 1991 og VM-sølv i lag i 1991 og 1992. Han vant 10 km World cup i Holmenkollen i 1992. Hans beste individuelle OL-plassering er en åttendeplass på 20 km i 1992. Albansk Wikipedia. Albansk Wikipedia "(Wikipedia shqip)" er den albanske utgaven av Wikipedia, og ble startet den 12. oktober 2003. Den 8. januar 2008 hadde den albanske Wikipedia 18 295 artikler og er dermed den 50. største Wikipedia i følge Liste over Wikipediaer. Geir Einang. Geir Einang (født 8. mars 1965 i Øvre Årdal i Årdal kommune i Sogn og Fjordane) er en norsk tidligere skiskytter. Han har to VM-medaljer i stafett: Bronse fra både 1989 i Feistritz an der Drau og 1991 i Lahtis. Einang deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary og i 1992 i Albertville. Cody Linley. Cody Martin Linley (født 20. november 1989) er en amerikansk skuespiller. Han spiller blant annet Jake Ryan i serien Hannah Montana. Kostrzyn nad Odrą. Kostrzyn ved Odra (tysk: "Küstrin") er en by i det vestlige Polen, ved elven Oder og Warta, på grensen til Tyskland. Byen ligger plassert i Lubusz voivodskap i Gorzów Wielkopolski fylke. Byen har et innbyggertall på 19 952 (2007). Historie. Regionen av Kostrzyn var befolket av germanere fram i det niende århundret, da innvandring av slavere begynte og byen kom under styring av Pommern. Fra 960-1200 var det største territoriet som hørte til hertugene av Polen. Hertug Mieszko I av Polen brukte Kostrzyns strategiske plassering som et oppmarsjområde til ekspedisjonen til Cedynia. Bolesław I den modige brukte også dette området som oppmarsjområde for sine aksjoner mot blant annet Bautzen i Sachsen. Navnet av byen ble først nevnt i et polsk brev fra 1232 til Den tyske orden, som kom etter det gamle slaviske navnet "Cozsterine" (kostrzyca) som nevnt ble det i. I det 12. århundre utviklet seg det inn i en forsterket utpost og et polsk beskatningsområde. I 1223 bevilget fyrsten Odonic byen til tyske brødre av Tempelridderordenen, skjønt det ble angrepet av Margraviate av Brandenburg i 1261. Ved 1300 mottok byen Magdeburg av Margrave Albrecht III av Brandenburg og dette innledet en hurtig vekst, blant annet fordi en kunne utvikle handelen langs elvene. Fra 1535–1571 var byen setet av John av Brandenburg-Kustrin, som gjorde byen til hovedstad i Neumark regionen og bygde en borg. Med tiden ble borgen utvidet til en festning, og er en av de største av denne typen anlegg i denne regionen idag. Mens han fortsatt var kronprins, satt Fredrik den store fengslet i festningen, og måtte overvære henrettelsen av sin venn Hans Hermann von Katte den 6. november 1730. Området ble erobret av Frankrike i 1806, forble under fransk kontroll resten av Napoleonskrigene. I løpet av tilbaketrekningen fra øst i 1814 ble byen satt i brann og brant helt ned til grunnen. Etter at byen ble bygget opp, utviklet den seg til blant annet et av de viktigste jernbaneknutepunktene i Kongeriket Preussen og senere i Det tyske riket. I 1857 ble den knyttet til Berlin og Frankfurt an der Oder, og i 1875 med Stettin (Szczecin) på den pommerske kysten. I 1900 nådde dets befolkning 16 473 innbyggere, samt garnisonen av festningen. Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Kosztrzyn 24 000 innbyggere, hvor majoriteten var tysk avstamming. Men, på grunn av allierte luftangrep på jernbanen og lokale fabrikker ble nesten 95% av bygningene ødelagt (samt alle 32 byens fabrikker) og byen vanligvis ble forlatt. Forstaden Alt-Drewitz (moderne Drzewice, en av Kostrzyns bykommuner) inneholdt en krigsfangeleir ved Stalag III-C Alt-Drewitz, som blir brukt mest for fransk, sovjetisk, og italiensk fanger av krigen. Fra 1943–1959 huset byen også et stor antall tvangsarbeidere i en teltleir underlagt Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Etter krigen ble den ødelagte byen lagt under polsk administrasjon ved Potsdamkonferansen, og den tyske befolkningen ble fordrevet vestover. Skjønt byen gradvist ble gjenoppbygd, forble sentrale deler av byen i ruiner. Den delen av byen som lå på den vestlige bredden av Oder forble i Tyskland og er nå Kustrin-Kietz. Przystanek Woodstock. Siden 2004 har "Kostrzyn" årlig vært verter for Przystanek Woodstock på sommeren, det største musikkfestspillet i friluft i Europa. Det er på en måte en rockefestival. Rundkjøringen i Kostrzyn om kvelden Victoria Hotel. Victoria Hotel er et hotell på Strandkaien i Stavanger. Bygget ble oppført i nyrenessansestil i 1900 av murmester John G. Nielsen fra Bergen. Arkitekt var Henry Bucher fra Kristiania. Hotellet huset byens første kino i 1905 og var hovedkontor for S. Victoria Hotel ligger meget sentralt i Stavanger med utsikt over Vågen og Byfjorden. Hotellet er byens eldste hotell fra år 1900, og tilbyr en historisk og stilfull atmosfære. Jessnes. a> med kalkverket og Furnesfjorden i forgrunnen. Jessnes stasjon med tettbebyggelse ligger utenfor til venstre i bildet, mens Furnesåsen kan sees i bakgrunnen. Jessnes i Ringsaker kommune er et område med jernbanestasjon ved Furnes mellom Hamar og Brumunddal. Jessnes ligger i skrånende terreng ned mot Furnesfjorden, som er en arm av Mjøsa. Området er preget av gårdsdrift i bakkene og en blanding av fritidsbebyggelse og boliger i ei stripe langs stranda. Dovrebanen går parallelt med Jessnesstranda og det er krysningsspor ved Jessnes stasjon. Fiskerhytta med sommerkafè og Galleri Vikerødegården tar imot gjester og publikum på Jessnes og er turmål for mange på sykkel- eller fottur. Furuberget danner et markant skille mellom Jessnes og Hamar tettsted. Kun jernbanen og en sti passerer rundt berget som stuper i Mjøsa. Stien som følger stranda fra Hamar til Jessnes er del av nasjonal sykkelrute 7 (Mjøstråkk), som går rundt hele hele Mjøsa. Etter Jessnes stasjon stiger den opp bakkene og følger Kongsvegen mot Brumunddal. Kalkverket i Furuberget er siste industribedriften på Jessnes, men i området rundt stasjonen ligger rester av både mølle og potetmelfabrikk. Hertervighuset. Hertervighuset i Stavanger var kunstmaleren Lars Hertervigs barndomshjem. Historie. Hertervighuset ble bygget på Borgøy i Tysvær kommune, men familien Hertervig tok det med seg til Stavanger da de flyttet til byen i 1838. Huset ble gjenreist i Rosenberggata 38. Familien solgte huset da faren døde i 1885. Da flyttet Lars til Rosenberggata 26, hvor han bodde i seks år. Lars Hertervig døde i 1902. I 1969 ble det foreslått å flytte Hertervighuset til Gamle Stavanger. I 1972 var det aktuelt å plassere det i Øvre Strandgate 102. Byantikvar Einar Heden uttalte til Stavanger Aftenblad at huset burde bevares i 1981. Den gang var det snakk om å utvide grensene for Gamle Stavanger slik at også deler av Rosenberggate hørte med. Huset ble restaurert i 1995. Da ble mest mulig av opprinnelige vegger og murer bevart innvendig. Samtidig som huset ble isolert, og fikk nye takbjelker, nytt elektrisk anlegg og nytt sanitæranlegg. Etter at familien Hertervig solgte, bodde det elleve mennesker i huset en periode. To familier fordelt på to etasjer, på til sammen rundt 50 kvadratmeter. Gossip Girl. "Gossip Girl" er en amerikanskprodusert TV-serie basert på romanserien med samme navn, skrevet av Cecily von Ziegesar. Serien, som i Norge sendes på FEM og Tvnorge, er en dramaserie som handler om livene til sosieteten i New York. Serien er laget av Josh Schwartz (skaperen av The O.C.) og Stephanie Savage, produsert av Warner Bros Television, College Hill Productions og Alloy Entertainment ved Bob Levy og Leslie Morgenstein. Gossip Girl hadde premiere 18. september 2007 i Canada og 19. september 2007 i USA. Serien vises på CBS. Første sesong skulle bestå av 22 episoder, men grunnet manusforfatterstreiken i USA, ble det bare laget totalt 18 episoder. Handling. Serien handler om om de to bestevenninnene Blair Waldorf og Serena van der Woodsen. I begynnelsen av serien går de to på privatskole sammen med andre de andre rollefigurene i serien. Deretter går de videre til universitetet. Denne serien har blitt svært populær og har nådd svært gode seertall, både i Norge og USA. Sjømannshjemmet i Stavanger. Sjømannshjemmet i Stavanger, fasade mot Øvre Strandgate Sjømannshjemmet i Stavanger ble oppført i Øvre Strandgate 92 i 1879. Sjømannshjemmet ble bygget i Sveitserstil av arkitekt Henrik Nissen fra Kristiania. Bygget ble oppført med bidrag fra Stavanger Søemandsforening og bestod opprinnelig av 24 familieleiligheter. Gjennom sin medvirkning ved oppførelsen av Sjømannshjemmet i 1876 og børsbygningen i Kirkegaten 1878 var Lars Berentsen kommet i kontakt med arkitekt Henrik Nissen i Kristianaia. Det var derfor nærliggende å vende seg til ham når han nå aktet å bygge en representativ villa på løkke nr. 8, senere Breidablikk. Ramzi Yousef. Ramzi Ahmed Yousef eller Ramzi Mohammed Yousef (Arabisk رمزي يوسف) er en pakistansk islamist som blant annet var innblandet terrorangrepet mot World Trade Center 26. februar 1993. Yousef sto også bak Bojinka-plottet i 1995 og er nevø av Khalid Sheikh Mohammed. Han har siden november 1997 avtjent en livstidsdom uten muligheter for prøveløslatelse i et høgsikkerhetsfengsel i Colorado. Lars Berentsen. Lars Berentsen (født 1838, død 1896) fra Stavanger var kjøpmann, reder og borgermester i Stavanger. Han var sønn av Erik Berentsen (1805–1878) som hadde bygget opp et stort firma i Stavanger, en manufaktur- og isenkram-forretning i forbindelse med skipsrederi og sildehandel. Virksomheten var etterhvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største i bransjen. Ved farens død tok Lars Berentsen over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var han eneinnehaver av firmaet «E. Berentsen». Han fortsatte i farens fotspor og ble en av byens mest fremtredende menn. Han var borgermester 1884 og 1886 og stortingsrepresentant 1886-88 sammen med rektor Johannes Steen. Han var en av stifterne av Stavanger Privatbank, Stavanger Preserving Co., Arbeidsskolen for gutter m.m. Han var direktør i Stavanger Søassuranceforening, ordfører i Det Stavangerske Dampskibsselskabs første representantskap, bestyrer av Norges Banks stavangeravdeling og i mange år medlem av børskomiteen. Fra 1888 var han britisk visekonsul og ble 1890 ridder av St. Olav. Om rederene som bidro til samfunnet skriver for eksempel Hans Storhaug i sin bok «Samfunnsbyggere» om familien Berentsen i Stavanger at Lars Berentsen var ordfører, og at han ble utpekt som byens redningsmann som skulle bringe byen ut av uføret. Lars Berentsen fikk den 27. oktober 1880 skjøte på eiendommen løkke nr. 8 på Eiganes, og gjennom sin medvirkning ved oppførelsen av Sjømannshjemmet i Stavanger og børsbygningen i Kirkegaten 1878 var Berentsen kommet i kontakt med arkitekt Henrik Nissen. Derfor kontaktet Berentsen arkitekt Nissen når han nå aktet å bygge en representativ villa på løkke nr. 8. Der ble Breidablikk bygget i 1881 som en av de fineste villaene i hele Rogaland. Med sin første hustru Hendrikke Housken (1840–1890) fikk Lars Berentsen åtte barn hvorav fire vokste opp. Bertha (1866–1893), Erik (1868–1943), Olga (1877–1965) og Karoline (1878–1954). 1892 giftet han seg med Elisa Haaland (1866–1962) og fikk med henne sønnen Lars (1893–1940). I 1896 døde konsul Berentsen. Per Schreiner (embetsmann). Per Schreiner (født 1932, død 28.oktober 2005) var en norsk sosialøkonom og embetsmann. Han var inntil 1986 ekspedisjonssjef i Planleggingsavdelingen (PA) i Finansdepartementet, og deretter partner og seniorrådgiver i analyseselskapet ECON. Han grunnla ECON i samarbeid med Kjell Roland i 1986. Schreiner tok embetseksamen i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo i 1958, og var allerede fra studietiden tilknyttet Finansdepartementet som vitenskapelig assistent i arbeidet med økonomiske modeller. Han hadde senere også et studieopphold ved Centraale Plaanburo i Nederland. Han ble ansatt i Planleggingsavdelingen i 1963 og var ekspedisjonsjef i avdelingen fra 1971 til 1986. Han er blant hovedarkitektene blant det arbeid "Planleggingsavdelingen" gjorde for å implementere og operasjonalisere langtidsplanleggignen og budsjett- og kostnadskontrollen i departementene på 1960- og 70.tallet. Hans hovedverk som embetsmann var kanskje ansvaret for utarbeidelsen av den såkalte "Oljemeldingen" (St.meld nr 25, 1973-74) "Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn", om hvordan den helt nye oljeformuen skulle brukes. Da Tormod Hermansen ble departementsråd i Finansdepartementet i 1986, var Schreiner blant de seks ekspedisjonssjefene som forlot departementet etter to år. Han ble partner i ECON og arbeidet her helt til 2005, blant annet med spørsmål knyttet til samfunnsendringene etter apartheid i Sør-Afrika. Schreiner var en aktiv og engasjert samfunnsdebattant, og var blant annet styremedlem i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd, og i Den norske Helsingforskomite inntil sin død i 2005. Han var også i flere år styreleder i Pax forlag. Blant kjente embetsmenn som arbeidet i Planleggingsavdelingen under Per Schreiners ledelse finner vi Tove Strand, Rune Gerhardsen,Terje Rød-Larsen og Haktor Helland. Erik Berentsen. Erik Berentsen (født 1805 død 1878) fra Stavanger var en kjøpmann som startet opp et stort firma i Stavanger, en manufaktur- og isenkram (jernvare) -forretning i forbindelse med skipsrederi og sildehandel. Virksomheten var etterhvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største i bransjen. I 1865 ble «Berentsens Reperbane» anlagt på Spilderhaugsområdet av Erik Berentsen d.e. og hans svigersønn Charles Racine. Det var den siste reperbane i bruki Stavanger av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917. Erik Berentsen var far til Lars Berentsen som etterhvert overtok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var Lars eneinnehaver av firmaet «E. Berentsen». Jesper Christiansen. Jesper Ringsborg Christiansen (født 24. april 1978) er en dansk fotballspiller som står i mål for FC København i den danske elitserien, Superligaen. Han har spilt 8 landskamper for det. Med FC København har han vunnet Superligaen to ganger, for 2005-06 og 2006-07. Slick Rick. Richard D. Walters (født 14. januar 1965), bedre kjent under artistnavnene Slick Rick, MC Ricky D og Rick the Ruler, er en engelsk rapper. Han er opprinnelig fra South Wimbledon i London, men i 1975 flyttet han med sin familie til the Bronx hvor han møtte B-Weezy som lærte ham å rappe. Den karakteristiske øyelappen fikk han etter at han ble blindet i høyre øye av knust glass da han var liten. Kalonzo Musyoka. Stephen Kalonzo Musyoka (født 24. desember 1953 i Tseikuru, Mwingi-distriktet) er en kenyansk politiker og var utenriksminister i Kenya fra 1993 til 1998 og fra 2003 til 30. juni 2004, da han ble erstattet i en endring av regjeringen. Han ble utnevnt til visepresident i Kenya 8. januar 2008. Utdannelse. Han ble født i en fjern del av Mwingi-distriktet. Mellom 1960 og 1967 studerte han ved Tseikuru Full Primary School. Så reiste han til Kitui High School i Kitui og eventuelt videre til Meru High School i Meru der han gikk ut med eksamen i 1973. Musyoka fikk en «Bachelor of Law degree» ved University of Nairobi i 1977. Han fortsatte med videre studier ved Kenya School of Law og Mediterranean Institute of Management på Kypros. Familie. Kalonzo Musyoka er gift med Pauline. De har fire barn sammen. Privat liv. Han har også vært med i ledelsen av den kenyanske speiderbevegelsen. Politisk karriere. Musyoka ble valgt inn i parlamentet i tilleggsvalg i 1985, bare 32 år gammel. I 1986 ble han utnevnt til vise-arbeidsminister. Han ble gjenvalgt i parlamentsvalget i 1988. Han var også partiets KANUs National Organizing Secretary fra 1988 til 1998. Kenyas første flerparti-valg ble avholdt i 1992. Musyoka ble værende i KANU, ble igjen gjenvalgt og ble utnevnt til «Minister for utenrikssaker og internasjonalt samarbeid». Han hadde også flere andre minister-poster mens han var del av KANU-regjeringen. I månedene før valget i 2002, under den daværende lederen av KANU, Raila Odinga, forlot han partiet for å bli med i partiet Liberal Democratic Party (LDP) under banneret til National Rainbow Coalition, som så vant valgene. Han var lite fornøyd med at presidenten nektet å følge en avtale (inngått før valget) som var signert med presidents parti National Alliance Party of Kenya (NAK). Han ble miljøvern minister, sammen med å være leder i den suksessfulle "Nei"-kampanjen i folkeavstemningen om ny grunnlov i 2005. Presidentvalget 2007. Musyoka stilte som presidentkandidat ved valget 27. desember 2007, som kandidat for partiet ODM-Kenya. Hans forhold til en annen ODM-Kenya leder Raila Odinga, som også var presidentkandidat, ble gjenstand for mange spekulasjoner. ODM-Kenya delte seg etterhvert i to fraksjoner, en som støttet Musyoka og en som støttet Odinga, i August 2007. Musyoka ble valgt som sitt partis kandidat 31. august 2007. Musyoka endte på 3.plass i valget etter sittende president Mwai Kibaki og Raila Odinga. Musyoka fikk litt over 8,9 % av stemmene. Visepresident. 8. januar 2008 utnevnte president Kibaki flere nye ministere, blant andre ble Musyoka utpekt til ny visepresident. Mo Johnston. Mo Johnston (født 13. april 1963 i Glasgow, Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener som blant annet spilte for de skotske storklubbene Celtic FC, Heart of Midlothian FC og Rangers FC. Han spilte også på Everton FC i England. Han har også vært trener for Red Bull New York og for Toronto FC i Major League Soccer. Demokratenes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008. Demokratenes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008 er en oversikt overprimærvalg og parti-nominasjoner («caucus») i Det demokratiske partiet, hvor partiets presidentkandidat til presidentvalget i 2008 blir nominert. Iowa (Caucus). Dato: 3. januar 2008 Iowa offentliggjør ikke antall stemmer, men kun antall statsdelegater som velgerne har valgt inn under partimøtets nominasjon. New Hampshire (primærvalg). Dato: 8. januar 2008 1 De to kandidatene Joe Biden og Christopher Dodd fikk 830 stemmer i New Hampshire, selv om de allerede hadde trukket seg fra valgkampen. Michigan (primærvalg). Dato: 15. januar 2008 1 Christopher Dodd fikk 3 853 stemmer i Michigan, selv om han hadde trukket seg fra valgkampen. Reglementet i det demokratiske partiet forbyr primærvalg før 5. februar, bortsett fra i Iowa, New Hampshire, Nevada, og South Carolina. Den 10. desember 2007 kunngjorde likevel det demokratiske partiet i Michigan i en pressemelding, at primærvalget ville finne sted 15. januar. Etter primærvalget forsvarte Debbie Dingel, Demokratenes Nasjonale Komité-kvinne fra Michigan, denne handlingen med at Michigans opprør mot regelverket ville igangsette en nasjonal kampanje om å endre reglene, slik at ikke New Hampshire og Iowa alltid skulle være de første statene. Hun hevdet også at kandidatene ville ha oversett Michigian til fordel for andre delstater, dersom Michigan hadde avholdt primærvalget den 5. februar. Et lignende opprør mot regelverket fant sted i Florida. Barack Obama og John Edwards reagerte med å boikotte primærvalget i Michigan. Demokratenes Nasjonale Konvent reagerte med å fjerne alle Michigans 156 delegater fra Demokratenes Nasjonale Konvent i august. Istedet vil kandidater med minimum 15 % av stemmene bli tildelt delegater. Dette vil i praksis bety at 156 delegater deles mellom Hillary Clinton og de «uforpliktede». Nevada (partinominasjon). Dato: 19. januar 2008 Nevada offentliggjør ikke antall stemmer, men kun antall statsdelegater som velgerne har valgt inn under partimøtets nominasjon. South Carolina (primærvalg). Dato: 26. januar 2008 Resultat etter at 99 % av stemmene er opptalte Florida (primærvalg). Dato: 29. januar 2008 Resultat etter at 99 % av stemmene er opptalte Det Demokratiske Konvent har fjernet alle Floridas delegater, slik at primærvalget ikke vil gi noen godkjente delegater. Alabama (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Resultat når 99 % av stemmene er opptalte Alaska (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Amerikansk Samoa (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Arizona (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Resultat når 99 % av stemmene er opptalte. Arkansas (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Resultater når 99 % av stemmene er opptalte. California (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Colorado (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Connecticut (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Delaware (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Demokrater i Utlandet. Dato: 5. februar 2008 Georgia (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Idaho (partinominasjon). Dato: 5. februar 2008 Illinois (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Resultatet når 99 % av stemmene er opptalte. Kansas (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Massachusetts (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Minnesota. Dato: 5. februar 2008 Resultatet når 92.60 % av stemmene er opptalte. Missouri (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 New Jersey. Dato: 5. februar 2008 Resultat når 99 % av stemmene er opptalte. New Mexico (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Resultat når 98 % av stemmene er opptalte. New York (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 North Dakota (parti-nominasjon). Dato: 5. februar 2008 Oklahoma (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Tennessee (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Utah (primærvalg). Dato: 5. februar 2008 Lousiana. Dato: 9. februar 2008 Nebraska. Dato: 9. februar 2008 United States Virgin Islands. Dato: 9. februar 2008 Washington. Dato: 9. februar 2008 Maine. Dato: 10. februar 2008 District of Colombia. Dato: 12. februar 2008 Maryland. Dato: 12. februar 2008 Virginia. Dato: 12. februar 2008 Wisconsin. Dato: 19. februar 2008 Hawaii. Dato: 19. februar 2008 Ohio. Dato: 4. mars 2008 Rhode Island. Dato: 4. mars 2008 Texas. Dato: 4. mars 2008 Vermont. Dato: 4. mars 2008 Wyoming. Dato: 8. mars 2008 Mississippi. Dato: 11. mars 2008 Pennsylvania. Dato: 22. april 2008 Guam. Dato: 3. mai 2008 Indiana. Dato: 6. mai 2008 North Carolina. Dato: 6. mai 2008 West Virginia. Dato: 13. mai 2008 Kentucky. Dato: 20. mai 2008 Oregon. Dato: 20. mai 2008 Puerto Rico. Dato: 1. juni 2008 South Dakota. Dato: 3. juni 2008 Montana. Dato: 1. juni 2008 Whiteboard. Whiteboard, whiteboard-tavle eller tusjtavle, på engelsk også kalt "dry-erase board" eller "dry-wipe board", er en spesiell type tavle eller plate der overflaten er glatt, fast og vanligvis hvit. Her kan en tegne eller skrive med spesielle tusjpenner. Disse har et blekk som lett kan tørkes vekk. Et vanlig problem ved bruk av tusjpenn på vertikale flater er at en må holde pennen med bunnen opp. Hvis en holder pennen slik det er mest naturlig, vil den slutte å fungere etter noen få ord. En whiteboard er laget av plast, aluminium eller stål belagt med hvit emalje eller et keramisk materiale. Tavlene kan også være malt. Slike tusjtavler kom på markedet på 1980-tallet og har siden blitt fast inventar på mange kontorer, i møterom, klasserom og andre arbeidsmiljøer der en trenger en tavle. Huang Zhihong. Huang Zhihong (født 7. mai, 1965 i Lanxi i Zhejiang) er en tidligere kinesisk friidrettsutøver og verdensmester i kulestøt. Hun tok sølv under OL 1992 i Barcelona, og vant VM i årene før og etter. Hennes beste resultat er på 21,52 m, fra Beijing i 1990. Titan Quest. Titan Quest er et dataspill utviklet av Ironlore og gitt ut av THQ. Spillet er et hack&slash – rollespill. Spillet er likt Blizzards Diablo-serie. Titan Quest byr på 8 klasser som kan kombineres til totalt 28 klasser. Det har også en flerspiller-del hvor man kan hjelpe eller få hjelp til å gjøre oppdrag hos andre spillere rundt om i verden. Titan Quest har også kommet med en expansion-pack som heter. Den byr på en ny enspiller-del, nye items, enchanting og mange andre små forbedringer. Mariakirken i Stavanger. Mariakirken i Stavanger er en nå nedrevet steinkirke fra middelalderen, som lå like ved Stavanger domkirke og Domkirkeplassen. Kirkens plassering er nå markert med en grunnmur, som vist på fotografiet til høyre. Det er også en minnetavle. Grunnmuren som en ser i dag er ikke den opprinnelige. Forhistorien. Det er usikkert hvorfor det ble valgt å bygge Mariakirken, og hvorfor den ble plassert så nær Domkirken. Jan Hendrich Lexow framsatte en teori om at Mariakirken ble oppført som en erstatningskirke etter den store bybrannen i 1272, da domkirken helt eller delvis ble ødelagt. Det tok lang tid å gjenreise domkirken, og i mellomtiden kan det ha vært nødvendig å ha et midlertidig gudshus for innbyggerne i domkirkens sogn mens byggearbeidene pågikk. Knut Helle mente at Mariakirken var oppført som et eget selvstendig kirkebygg nært tilknyttet domkapitlet, for byen og de nærmeste distriktene. Fridtjov Birkeli mente at kirken ble bygget tidlig på 1100-tallet. Åslaug Ommundsen mente at det var forhold som kan tyde på at Mariakirken var en tidligere trekirke som ble gjenoppbygd i stein. Hun peker spesielt på funnet av en barnekiste. Slike knyttes gjerne til 1100-tallet. Ommundsen mente det ville være naturlig med en Mariakirke i Stavanger på 1100-tallet på samme måte som Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg. Kirken. Runesteinen fra Mariakirken, foto Arne Kvitrud, 2011 Kirken var en rektangulær kirke med kvadratisk kor. Den er bygget i gotisk stil. Kirken har utvendig vært om lag 6,58 x 20 meter, og koret har hatt samme bredde som skipet. Inngangen var fra vest og korets østvindu var tredelt på samme måte som på Utstein kloster. I 1961 og 1964 ble det funnet murrester, som viste seg å være deler av den gamle Mariakirken. Det ble avdekket ca. 7 meter kalkmurte fundament- og veggrester av sørveggen. Steinkirken ble trolig bygget mellom bybrannen i 1272 og 1286, da den for første gang nevnes i historiske dokumenter. Funnet av en mynt fra Magnus Lagabøte sin tid som konge (1263–1280), støtter er slik datering av kirken. Myntens plassering tilsier likevel at den kan ha blitt lagt inn etter at kirken ble bygget. Kirkens innvielsesdag var 8. februar, men vi vet dessverre ikke hvilket år det skjedde. På innvielsesdagen var det en årlig fest. Den er trolig fra perioden 1000-1050, men Fridtjov Birkeli mente at den kunne være fra 900-tallet. Mariakirken er nevnt 26 ganger i dokumenter fra 1286 og fram til 1525. I 1434 tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers avlat til de som besøkte kirken på bestemte dager eller hjalp Mariakirken. Mariakirken var nok da i dårlig forfatning og hadde behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for å få nye inntekter. Dette gjorde også kirken til et mål for pilegrimer. Under ryddingen i 1883 ble det også funnet rester etter smeltet klokkemetall, men det er ikke noen tegn etter kirketårn på Mariakirken. Prester og kirkesokn. Av kirkens prester kjenner vi Eindride Jofrøyson som er oppført som «vicarius» – sokneprest ved Mariakirken i Stavanger i 1345, og kapellan Nils i 1522. Knut Helle tolket også en tekst fra 1297 som at Erik Gjest var vikarprest ved kirken på det tidspunktet. Frøyland i Riska, Skeie på Hundvåg, Auglend og Jåttå omtales som å være i Mariakirkens sokn i middelalderkilder. Den har da trolig vært soknekirke for omlandet til Stavanger by. Kirkesoknet kan ha omfattet det senere Hetland herred og Vår Frues sokn. Det har også blitt gjettet på om Mariakirken også kunne ha vært soknekirke for hele eller deler av byen, men en mangler kilder som bekrefter dette. 13. mars 1355 omtales «Marikirkia korsbrødra» i Stavanger. Teksten har vært tolket som at kirken hadde mer enn en prest. Knut Helle mente at teksten skal forstås som korsbrødrenes Mariakirke og ikke omvendt. Kirken var underlagt domkapitlet. Mariakirkegården og gravferder. Kirken og den senere rådstuen sto inne på Stavanger kirkegård. En del av gravene ved Mariakirken var orientert i kirkens lengderetning. Lengderetningen på Mariakirken avviker litt fra Domkirken. Det er derfor trolig at det i middelalderen har vært to adskilte kirkegårder og at dette er den Mariakirkegården som omtales i 1302. I tillegg ble personer i det øverste sosiale skiktet gravlagt under kirkegolvet. Under skipet i koret er det funnet rester av en begravelse av en voksen person og en 86 cm lang barnekiste av kleberstein. Kisten hadde i følge Anton Wilhelm Brøgger en form som ble brukt av fornemme personer. Brøgger daterer den til 1200-tallet, mens Åslaug Ommundsen mente den kunne være fra 1100-tallet. Til venstre Stavanger Rådstue (brannvakten fra 1865) og til høyre Stavanger Domkirke. Fotografi av fotograf Hans P. Thykier (født 1810) fra månedskiftet juni-juli 1866. Rådstuen. Etter reformasjonen i 1537 var Mariakirken i forfall, og bygningen ble brukt av byens drukkenbolter. I oktober 1565 ble Mariakirken overlatt til Stavangers borgerskap og allmue i Stavanger lagsogn og gjort om til rådhus og lagtingshus. Men bygget ble ikke tatt i bruk som rådhus før tidligst i 1591. Det eldste bevarte dokumentet som er skrevet i rådstuen er fra 1593. Bybrannen 20. september 1633 ødela rådhuset, og det ble ikke tatt i bruk igjen før 23. mars 1639. Tømmerarbeidet ble utført i 1638 av Knut Nilsen, Jon tømmermann, Gunder i Trappen og Mikkel i Kuholmen. Rådstuesalen var innredet av snekkerne Hans, Henrik og Laurits, mens Godtfried Hendtzshel sto for dekor og glassmester Karsten Lytke for salens vindu med kong Kristian IVs store våpen. Av de 14 våpenrutene er ni bevart. Byens våpen var plassert over inngangsdøren som var mot nord. Her sto også byens gapestokk. Rådstuen hadde også et fengsel. Mange tragiske og triste menneskeskjebner i Stavanger er tilknyttet dette fengselet. To celler var oppmurt mot vest. Den ene var halvveis under jorden, 1,65 meter høy, og med en gjennomhullet jernplate som lysåpning. Den andre cellen lå over denne. I disse cellene ble fangene holdt i forvaring. Ofte i flere år. Rettsprotokollene fra denne tid forteller om fanger som sikkert gjennomgikk store lidelser. I 1803 ble antallet celler øket til fire. Og alle hadde senger og tilgitrede vinduer. Men verken de gamle eller nye cellene var helt rømningssikre. Ved flere anledninger brøt fangene seg ut ved å hakke hull i murveggene. I 1822 skal den kjente «fengselsfuglen» Gjest Baardsen hatt et kortvarig opphold i rådstuearresten, dog uten å rømme. 4. januar 1848 klarte fire fanger å rømme, gjennom et tildekket gotisk vindu. I 1828 ble det bygd på en andre etasje. Rådstuesalen ble blant annet tatt i bruk som vaktstue for byens vektere, og arrestforvalteren fikk i begynnelsen av 1840 årene egen leilighet i andre etasje. Også Stavanger Sparebank som startet i 1834 hadde en tid kontorer i bygningen. Brannvakten. I 1865 ble Rådhuset gjort om til brannvakt. Det ble da slått et stort hull i østmuren slik at brannvognene kunne komme inn og oppstilles i det gamle kirkekoret. Tingsalen i andre etasje ble ominnredet til oppholds- og soverom for åtte faste brannmenn. Også stadsingeniøren fikk kontor i bygningen, som nå utvendig fikk samme utseende som ved rivingen. 20. februar 1883 hadde Brannvakten flyttet over i Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Fengselet var flyttet til Lagårdsveien. Rivingen. Da brannstasjonen skulle flytte ut av bygningen foreslo stadsingeniør Otto Waitz å rive den, og mente at «nogen Hensyn til Bygningen som en Antikvitet antages ikke nødvendig at tage, da den sees først at være opbygget i det 17 Aarhundre». Som grunnlag for sitt utsagn viste han til Carl Lous, en Stavangersk Cicerone. Litt uvisshet var det likevel, og avisa Stavangeren fortalte 24. februar 1883 at det ved ryddingen etter rivingen ville bli lett etter den gamle Vår Frues kirke. Avisa fortalte også at det var muligheter for å erverve seg klebersteiner hos stadsingeniøren til hageporter eller perlebånd. Marinemaleren Johan Jacob Bennetter kjøpte klebersteinene i den store østportalen. 24. februar 1883 var rivingen av bygningen påbegynt og trolig avsluttet i mars samme år. Jan Hendrich Lexows kommentar i 1968 var at «Stavanger ble fattigere da murene falt». Dagens grunnmur. Den grunnmuren en ser i dag er er ikke den originale, men er satt opp for Menighetsrådet ved Domkirken. Murene var like ved der noen av ranerne under NOKAS-ranet hadde parkert fluktbilene, holdt et gissel og avfyrte flere skudd mot politiet. Phillip Goodhand-Tait. Phillip Goodhand-Tait (født 3. januar 1945 i Hull i Yorkshire) er en engelsk vokalist, keyboardist og plateprodusent kjent for en moderat suksessfull solokarriere samt som studiomusiker, låtskriver og senere plateprodusent for flere britiske artister. Biografi. Noen år etter å ha flyttet sørover til Guildford i Surrey, hvor Goodhand-Tait gikk på Pewley school og lærte seg å spille piano, begynte han å synge i mindre kjente Beatgrupper flere ganger i uken under navn som blant andre "Phill Tone and the Vibrants". I 1961 skiftet denne gruppa navn til "Phill and the Stormsville Shakers", og som hadde Paul Demers på trommer, Ivor Shackleton på gitar, Kirk Riddle på bass og Goodhand-Tait på piano og vokal. «Stormsville» var tittelen på et album av gruppa Johnny and the Hurricanes mens «Shakers» skulle fremheve de levende forestillingene gruppen hadde. I 1964 spilte Shakers på den kjente klubben Ricky-Tick (kjent for å ha holdt tidlige konserter med The Yardbirds, Pink Floyd og The Rolling Stones) hvor de var oppvarmingsband for den amerikanske bluespianisten Memphis Slim. Tidlig på 1960-tallet turnerte han som "Phillip Goodhand-Tait and the Stormsville Shakers", hvor de var oppvarmingsband for blant andre Larry Williams. I 1971 begynte han for seg selv og skrev musikk til krigsfilmen Universal Soldier før han ga ut soloutgivelsen "I'll Write a Song" samme året med bluesbandet The Brew som eget backingband. The Brew skiftet for øvrig senere samme år navnet til Camel. Etter den første utgivelsen kom "Rehearsal" (1972), "Songfall" (1972), "Phillip Goodhand-Tait" (1973) og "Jingle-Jangle Man" i 1976. Det samme året var han også studiomusiker på Chris De Burghs album "Spanish Train and Other Stories." Goodhand-Tait skrev også sanger for både Larry Williams og Roger Daltrey (sistnevnte med låta "«Oceans Away»" på albumet "Ride a Rock Horse" (1975) og "«Parade»" samt "«Leon»" på albumet "One of the Boys" fra 1977). I senere tid har Goodhand-Tait produsert utgivelser for Magnum, Venom, Climax Blues Band, Kid Creole and the Coconuts og The Lords of the New Church. Aserbajdsjansk Wikipedia. Aserbajdsjansk Wikipedia (Aserbajdsjansk: Azərbaycan Vikipediya) er den aserbajdsjanske versjonen av Wikipedia, etablert i desember 2004. Den 4. januar 2008 hadde Aserbajdsjansk Wikipedia 19 327 artikler og 2 454 brukere, og er nummer 51 i antall artikler. Baskisk Wikipedia. Baskisk Wikipedia er den baskiske versjonen av Wikipedia. Per 31. august 2011 hadde den baskiske Wikipedia 104 000 artikler. Kjell Roland. Kjell Roland (f 1953) er en norsk sosialøkonom og forsker, og en daglig leder i Statens investeringsfond for utviklingsland, Norfund. Han er av stifterne av analyseselskapet ECON i 1986. Bibliografi. Kjell Roland, Viktor D. Norman og Torger Reve: "Rikdommens problem." Universitetsforlaget. 2001. ISBN: 9788215001548 Bengali Wikipedia. Bengali Wikipedia (Bengali:বাংলা উইকিপিডিয়া) er den bengalske versjonen av Wikipedia. Den 18. juli 2007 hadde Wikipediaen 16 000 artikler, og er den 53. største Wikipedia etter antall artikler. Bosnisk Wikipedia. Bosnisk Wikipedia ("Wikipedia na bosanskom jeziku") er den bosniske versjonen av Wikipedia, drevet av Wikimedia Foundation. Den 8. januar 2008 hadde den bosniske Wikipedia 21 793 artikler. Samfunn. Den 17. februar 2007 holdt medlemmer av bosnisk wiki en samling for deltagende personer i Sarajevo. Slike samlinger blir ofte vanlige. Bretonsk Wikipedia. Bretonsk Wikipedia er den bretonske utgaven av Wikipedia, drevet av Wikimedia Foundation. Den ble etablert i juni 2004, og den 8. januar 2008 hadde utgaven 17 886 artikler, noe som gjør den til den 56. største Wikipedia etter antall artikler. Det er også den største Wikipedia på et keltisk språk. Treforedling. Treforedling er industriell behandling av trevirke. Det skjer i treforedlingsindustrien, hvor massevirke (tømmer som ikke holder sagbrukskrav) blir sendt til kjemisk eller mekanisk omdannet til tremasse og cellulose som deretter kan foredles til papp/papir. Noe av massevirket går også til byggematerialer og oljer. DJM Records. DJM Records var et engelsk plateselskap stiftet av i 1969 av Dick James. Distribusjon ble gjort av den tidligere elektronikkjeden Pye. DJM er en forkortelse for Dick James Music. Elton John var en av selskapets mest markante artister før han i 1976 byttet over til sitt eget selskap Rocket Records. Andre artister som i en periode tilhørte DJM på 1970-tallet var Mr. Bloe (med pianist Zack Laurence og munnspillmusiker Harry Pitch), tidligere Fleetwood Mac–medlem Danny Kirwan som spilte inn de tre albumene "Second Chapter" (1975), "Midnight In San Juan" (1976) og "Hello There Big Boy!" (1979) med DJM, The Tremeloes, Dennis Waterman, Phillip Goodhand-Tait, Johnny Watson og flere studiomusikere som har samarbeidet med Elton John. Sistnevnte saksøkte også plateselskapet på 1980-tallet over rettighetene til hans tidligere arbeider. Etter at Dick James døde av et hjerteinfarkt i 1986 ble katalogen og selskapet kjøpt opp av PolyGram. Bulgarsk Wikipedia. Bulgarsk Wikipedia ("Уикипедия") er den bulgarske utgaven av Wikipedia, et webbasert fritt encyklopedi-prosjekt. Bulgarske nyhetsaviser, inkludert Trud og Dnevnik, har ofte historier fra den engelske Wikipedia. Statistikk. Den 24. november 2005 nådde den bulgarske Wikipedia 20 000 artikler, og var den 21. største Wikipedia på den tiden. Den bulgarske Wikipedia er fortsatt blant de største Wikipedia-utgavene. Den 26. desember 2007 var Wikipediaen den 30. største Wikipediaen etter antall artikler, med over 50 000 artikler. Kantonesisk Wikipedia. Kantonesisk Wikipedia er den kantonesiske utgaven av Wikipedia, styrt av Wikimedia Foundation. Den ble etablert den 25. mars 2006. En liten samling, fra tidlig av, med kantonesiske wikipedianere har utformet konsensusen om å følge standarden for polisier, retningslinjer og vaner som engelsk Wikipedia har, hvor enn du har mulighet. Denne konsensusen har gitt stabilitet og lar wikipedianerne konsenterere seg om innholdet. Den 1. november 2007 hadde kantonesisk Wikipedia over 110 000 redigeringer, over 5 800 artikler og mer en 3 400 registrerte brukere, hvorav elleve var administratorer. Kantonesisk er en av de fem regionale kinesiske språkene som har sin egen Wikipedia. Det er den nest største Wikipedia på kinesisk. Nordkinn Fotballklubb. Nordkinn FK er et fotballag fra Finnmark. Klubben ble opprettet 22. november 1992 og er en forening mellom Kjøllefjord og Mehamn. Nordkinn FK spiller sesongen 2009 i 3. divisjon, de har også tidligere spilt 3. divisjon. Klubben spiller sine hjemmekamper på Kjøllefjord Idrettsplass, eller Mehamn Gressbane. Historie. 22. november 1992 ble det bestemt at Kjøllefjord og Mehamn skulle danne en ny gren innen idrettsklubben Nordkinn IL. Klubben spilte mange år i 4. divisjon, men i 1998 rykket klubben for første gang opp i 3. divisjon. De rykket rett ned igjen etter at de havnet på sisteplass med 20 poeng. I sesongene 2001-2003 spilte klubben tre sesonger på rad i 3. divisjon og i 2002 oppnådde de sin hittil høyeste sluttplassering med en 8. plass. Årene 2006-2007 var en tung periode for klubben. Ledelsen vurderte å skille laget til to lag fordi det ble vanskelig å reise mellom plassene for å trene, og klubben fikk ikke engang til å stille lag i 2007. PolyGram. PolyGram er et tidligere plateselskap som ble stiftet i 1972 gjennom sammenslåingen av Polydor og Phonogram, som på sin side fusjonerte helt i 1977. Selskapet ble absorbert i Universal Music Group gjennom et salg i 1998. PolyGram var et eget merke, men hadde underselskaper i Deutsche Grammophon, Philips, Polydor, Mercury Records og Vertigo Records. I 1987 ble PolyGram et heleid datterselskap til Philips gjennom at sistnevnte kjøpte opp andelen til Siemens AG. Ved en restrukturering av aksjekapitalen i 1993 ble Phillips eierandel minsket til 75 %. Selskapet kjøpte opp flere andre plateselskap i den tiden det var aktivt, og noen av de mest kjente av disse var Decca Records (1979), Island Records (1989) og Motown Records (1993). I 1994 ble for øvrig PolyGram det første plateselskapet i vesten som etablerte ett datterselskap i Russland. I 1998 ble PolyGram kjøpt opp av den canadiske spritprodusenten Seagram og har senere blitt en del av Universal Music Group. Rex Stout. Rex Todhunter Stout (født 1. desember 1886, død 27. oktober 1975) var en amerikansk forfatter som er best kjent som skaperen av den fiktive detektiven Nero Wolfe, beskrevet av anmelderen Will Cuppy som "denne Falstaff blant detektivene." Wolfes assistent Archie Goodwin nedtegnet sakene til detektivgeniet fra 1934 ("Fer-de-Lance") til 1975 ("A Family Affair"). Nero Wolfe serien ble nominert til å være århundredets beste krimserie ved BoucherCon 2000, verdens største kriminalforfatter kongress, og Rex Stout ble nominert århundreds beste krimforfatter. Forfatteren Robert Goldsborough har fortsatt å skrive om Wolfe etter Stouts død. Tidlig liv. Stout ble født i Noblesville, Indiana, men kort tid etter flyttet foreldrene, John Wallace Stout og Lucetta Elizabeth Todhunter Stout som var kvekere, hele familien (ni barn til sammen) til Kansas. Faren hans var lærer som oppmuntret sin sønn til å lese, og Rex hadde lest hele bibelen to ganger da han var fire år gammel. Han var delstatens stave mester som 13 åring. Stout gikk ved Topeka High School, Kansas, og University of Kansas, Lawrence. Hans søster, Ruth Stout, forfattet flere bøker blant annet med sosiale kommentarer. Han tjenestegjorde i U.S. Navy fra 1906 til 1906 (som en tjener på president Teddy Roosevelts offisielle yacht) og tilbrakte så de neste fire årene mens han hadde omtrent 30 forskjellige jobber (i seks stater), blant annet ekspeditør i sigarbutikk, mens han solgte dikt, historier og artikler til forskjellige magasiner. Det var ikke skrivingen, men oppfinnelsen hans av et skolebanksystem omkring 1916 som skaffet ham nok penger til å foreta en utstrakt reise i Europa. Rundt 400 skoler i USA tok i bruk systemet hans for å holde greie på pengene skolebarna sparte på skolen, og han fikk utbetalt royaltyer. I 1916 giftet også Stout seg med Fay Kennedy fra Topeka, Kansas. De ble separert i 1933 og Stout giftet seg samme år med Pola Hoffman fra Wien, Østerrike. Forfatterskap. Stout startet sin litterære karriere på 1910-tallet med å skrive for pulps og publiserte romantiske-, eventyr-, og noen historier som grenser til detektiv historier. Rex Stouts første historier dukket opp blant annet i "All-Story Magazine". Han solgte artikler og historier til forskjellige magasiner, og ble forfatter på fulltid i 1927. Stout mistet pengene han hadde tjent som forretningsmann i 1929. I Paris i 1929 skrev han sin første bok, "How Like a God", en uvanlig psykologisk historie skrevet i andreperson. Gjennom karrieren mestret Stout en mengde litterære former, blant annet noveller, roman, og science fiction, blant dem en pionerroman innen feltet politisk thriller, "The President Vanishes" (1934). Etter at han vendte tilbake til U.S.A. begynte Stout å skrive kriminalromaner. Den første var "Fer-de-Lance", som introduserte Nero Wolfe og hans assistent Archie Goodwin. Romanen ble publisert av Farrar & Rinehart i oktober 1934, og en forkortet utgave som "Point of Death" i "The American Magazine" (november 1934). I 1937, skapte Stout Dol Bonner, en kvinnelig privat detektiv som kom til å dukke opp igjen I hans Nero Wolfe historier og som er en tidlig og betydningsfull eksempel på en kvinnelig privatetterforsker som fiktiv hovedperson i en roman kalt "The Hand in the Glove". Etter 1938 fokuserte Stout seg bare om mysterier. Stout fortsatte å skrive på Wolfe serien – i det minste ett eventyr hvert år – inntil sin død i 1975, 88 år gammel. Under andre verdenskrig skrev Stout færre detektivfortellinger, og sluttet seg til Fight for Freedom organisasjonen, og skrev propaganda. Han var vert for tre ukentlige radio show, og koordinerte de frivillige tjenestene til amerikanske forfattere for å styrke krigsinnsatsen. Etter krigen vendte Stout tilbake til å skrive Nero Wolfe romaner og ble gentleman bonde på eiendommen sin ved High Meadows i Brewster, nord for New York City. Han var president for Authors Guild og Mystery Writers of America, som i 1959 ga Stout Grand Master Award — den høyeste utmerkelsen i krimsjangeren. Stout hadde et langvarig vennskap med den britiske humoristen P. G. Wodehouse, som skrev Jeeves romaner og noveller. De var begge fan av hverandres arbeid, og det er klare paralleller mellom karakterene og teknikkene deres. Wodehouse bidro med forordet til "Rex Stout: A Biography", John McAlees Edgar-prisvinnende biografi fra 1977 av forfatteren (nyutgitt i 2002 som "Rex Stout: A Majesty's Life"). Nero Wolfe bøker av Rex Stout. Rex Stouts Nero Wolfe bøker er listet nedenfor i den rekkefølge de ble publisert. Nero Wolfe kortromaner av Rex Stout. Rex Stout's Nero Wolfe kortromaner er opplisten i den rekkefølgen de først ble publisert. Engelsk Wikipedia. English Wikipedias deltagere fordelt på land Engelsk Wikipedia er den engelskspråklige utgaven av Internett-leksikonet Wikipedia. Den ble grunnlagt den 15. januar 2001, og nådde to millioner artikler innen september 2007. Den var den første utgaven av Wikipedia, og er den største med mer en dobbelt så mange artikler som den nest største, nemlig Tysk Wikipedia. I 2007 bestod omtrent en fjerdedel av hele Wikipedia av artikler i den engelske utgaven, en andel som har sunket jevnt siden 2003 på grunn sterk vekst i andre språks Wikipediaer, jfr Liste over Wikipediaer. Pionerredigering. Den engelske Wikipedia var altså den første utgaven av Wikipedia som ble etablert. Den har vært pioner i forhold til funksjonalitet, grafisk utforming og retningslinjer for bruk. Disse er senere blitt adoptert av andre Wikipedia-utgaver. Men den har også hentet elementer fra andre utgaver, spesielt Tysk Wikipedia. Dette gjelder blant annet «anbefalte artikler», retningslinjer for nøytralitet, navigasjonsmaler, sortering av korte «stubb»-artikler inn i subkategorier, å løse redigeringskonflikter med fredsmekling og høringer, og ukens dugnad. Mange av de mest aktive støttespillerne i Wikimedia Foundation, og utviklere av MediaWiki-programvaren som driver Wikipedia, er også brukere på engelsk Wikipedia. Kontroverser. Blant kontroversene som har vært på den engelske Wikipedia er debatten om hvilken type engelsk språk som burde stå høyest, med de to største kandidatene amerikansk engelsk og britisk engelsk. Det har vært en lignende debatt på kinesisk Wikipedia, der det ble valgt en annen løsning. Mange forslag har blitt lagt frem av brukerne, fra å standardisere på en enkelt form for engelsk til å dele opp det engelske Wikipedia-prosjektet. En av stilretningslinjene slår fast at «Engelsk Wikipedia har ingen generelle preferanser innenfor den store variasjonen av språket» og «Artikler om et emne som har sterke bånd til et spesifikt engelsktalende land, bruker den lokale varianten av engelsk» En artikkel burde bruke konsekvent staving og grammatikk innad i artikkelen. For eksempel bør en ikke bruke "center" og "centre" i samme artikkel. Veiledningen slår også fast at en artikkel som er etablert (basert på de tidligste redigeringer) i en viss variant/dialekt av engelsk, skal fortsatt redigeres i den samme. Brukere. Engelsk Wikipedia nådde 4 000 000 registrerte brukerkontoer den 1. april 2007, litt over et år etter at den nådde milepælen på 1 000 000 registrerte brukere sent i februar 2006. Antallet individuelle personer som er aktive brukere (enten registrert eller anonymt) på Wikipedia i en gitt måned er mye mindre enn hva disse tallene skulle tilsi. Den engelske Wikipedia fått mange brukere med andre morsmål enn engelsk. Det skyldes at den engelske Wikipedia er den største Wikipedia-utgaven, både i antall artikler og i omfanget av hver artikkel. Og selvsagt fordi engelsk-kunnskaper er svært utbredt. Det er utviklet mange fruktbare samarbeidskonstellasjoner på tvers av språk. Noen brukere legger til innehold på engelsk Wikipedia som personer med engelsk som morsmål fikser på i etterkant. Wafd-partiet. Wafd-partiet (arabisk "al-Wafd al-Misri", 'den egyptiske delegasjonen') var det største politiske partiet i Egypt, og ofte i regjering, fra 1920-tallet til det ble oppløst i 1952, etter militærkuppet utført av Nasser. Historie. I Egypt under britisk styre førte økende nasjonalistiske inntrykket til organiseringen av politiske parti og folkeopprør. En delegasjon (arabisk "wafd") til fredskonferansen i Versailles i 1919, ledet av Saad Zaghlul, fikk etter først å ha blitt nektet adgang lagt frem kravet sitt om egyptisk uavhengighet, uten å få støtte. I løpet av årene som fulgte samtalte britiske styresmakter med egyptiske ledere, inkludert Zaghlul, om selvstyre. I 1922 erklærte Storbritannia Egypt som et selvstendig kongerike under noe britisk kontroll. Wafd-partiet ble opprettet i 1923 med Zaghlur som leder, og fikk flertall ved den første folkeavstemningen i 1924. Kong Fouad av Egypt nektet først å godkjenne en Wafd-regjering, og i årene som fulgte var partiet stadig i strid med kongen. Mustafa an-Nahhas tok over som partileder i 1927, og partiet fikk endelig makten i 1929, men mistet den igjen under depresjonen. Selv om partiet i prinsippet var imot det britiske styret kom det til makten i 1941 med britisk støtte. Wafd mistet makten i 1952, seks måneder før Nasser avsatte kongen og innførte diktatur i landet. Wafd og alle andre politiske partier ble oppløst og forbudte. I 1978 ble Det nye Wafd-partiet ("Hizb al-Wafd al-Jadid") opprettet som en videreføring av det gamle. Dansk Wikipedia. Dansk Wikipedia er den danske utgaven av Wikipedia. Den 8. november 2009 hadde den over 118 000 artikler. Siden dansk er innbyrdes forståelig med svensk og norsk så samarbeider administratorer med de ved den respektives Wikipedia, gjennom "Skanwiki"-seksjonen ved Wikimedias MetaWiki-side. LoMsk. LoMsk (startet i 1982) er et spellemannpris-nominert folkrock-band fra Lom i Gudbrandsdalen. Lydbildet er inspirert av folkemusikktradisjonen fra området blandet med rock. Lars Bakke står for det meste av tekst og melodi, og tekstene er på dialektpreget nynorsk. Tematikken på platene henter ofte inspirasjon fra lokal sagn og historier. Konseptalbumet "Bukkerittet" bygger på Henrik Ibsen`s Peer Gynt og "Amerikabrevet" har norsk utvandring som gjennomgangstema. Bandet ble nominert til spellemannprisen 2007 i kategorien "viser". Nero Wolfe. Nero Wolfe er en fiktiv detektiv i en serie av detektivromaner skapt av den amerikanske forfatteren Rex Stout, som etter å ha skrevet alt fra romantiske eventyr til psykologiske romaner, debuterte som ren krimforfatter med romanen "Fer de Lance" i 1934. Wolfes assistent Archie Goodwin nedtegnet sakene til detektivgeniet i 33 romaner og 39 kortromaner/noveller fra 1930-årene til 1970-årene og de fleste utspiller seg i New York City. Nero Wolfe-serien ble nominert til å være århundrets beste krimserie ved BoucherCon 2000, verdens største krimforfatterkongress, og Rex Stout ble nominert til å være århundrets beste krimforfatter. Forfatteren Robert Goldsborough har fortsatt å skrive om Wolfe etter Stouts død. Shotgun Express. Shotgun Express var et britisk band innen sjangeren rhythm and blues som bare eksisterte i noen måneder fra juni 1967 til januar 1968. Bandet var bygget rundt "Peter B's Looners" (med Peter Bardens på keyboards, Peter Green på gitar og Mick Fleetwood på trommer) samt Rod Stewart på munnspill. Shotgun Express utga bare en singel i "I Could Feel The Whole World Turn Round/Curtains" som ble utgitt på Columbia Records i oktober 1966. Bandet er likevel kjent på grunn av bandmedlemmene og hva disse utrettet på egenhånd og med andre band i et senere tidsperspektiv av rocken. Rod Stewart ble sparket ut av bandet av Peter Bardens på grunn av dårlig oppførsel og dro til The Jeff Beck Group, mens Peter Green og Mick Fleetwood spilte en kort periode med John Mayall's Bluesbreakers før de sammen stiftet bandet Fleetwood Mac. Peter Bardens dro til gruppene "The Love Affair" og "Village" før han ble medlem av progrockbandet Camel. Bassisten Dave Ambrose dro til gruppa "The Brian Auger Trinity". William Cohen. William Sebastian Cohen (født 28. august 1940 i Maine) er en amerikansk forfatter og politiker. Den repbulikanske politikeren Cohen har vært forsvarsminister i USA (1997–2001) under Bill Clinton-administrasjonen. Tidlig liv og utdannelse. Cohen ble født i Bangor, Maine. Hans far, Reuben Cohen, var en russisk-jødisk immigrant til USA og baker. Hans mor var av irsk avstamning. Han tok eksamen ved Bangor High School i 1958, og gikk så ved Bowdoin College, der han fikk graden "cum laude" med en "Bachelor of Arts" grad i latin i 1962. Mens han gikk på high school og college spilte Cohen basketball, og fikk spille på "Maine all-state high school and college basketball team", og ved Bowdoin ble han inntatt i "the New England All-Star Hall of Fame". Cohen studerte så jus ved Boston University School of Law og gikk av med en "Bachelor of Laws" grad i 1965. Cohen skilte seg fra sin første kone, Diana Dunn, 15. februar 1987. 14. februar 1996 giftet Cohen seg med Janet Langhart. Langhart er en tidligere fotomodell, og har arbeidet i fjernsyn i Boston, og som korrespondent. Janet Langhart ble kjent som «Pentagons førstedame» under Cohens stilling som forsvarsminister. Tidlig karriere. Etter jusstudiene, ble Cohen etterhvert partner i et advokatfirma i Bangor. Cohen begynte så å arbeide for påtalemyndigheten i Penobscot County, Maine i perioden 1968 til 1970. I 1968 ble Cohen lærer ved Husson College i Bangor, og litt senere ved University of Maine (1968–1972). Cohen ble valgt inn i byrådet i Bangor City i perioden 1969 til 1972, og ble ordfører i Bangor i 1971 til 1972. Representantenes Hus og Senatet. I 1972 vant Cohen en plass i Representantenes hus, som representant fra Maines 2. kongressdistrikt, han etterfulgte William Hathaway, som ble valgt inn i Senatet. Under sin første periode i Kongressen, ble Cohen dypt involvert i etterforskningen av Watergate-skandalen. Som et medlem av "House Committee on the Judiciary", ble han en av de første republikanerne som brøt med partiet og stemte for å stille President Richard Nixon for riksrett. På denne tiden utnevnte "Time" ham til en av «Amerikas 200 Fremtidige ledere». Etter tre perioder i Huset, ble Cohen innvalgt til Senatet i 1978. Cohen ble gjenvalgt i 1984 og 1990, og var totalt 18 år i Senatet fra 1979 til 1997. I 1994 etterforsket Cohen den føderale regjeringens prosess for å kjøpe informasjonteknologi, og hans rapport "Computer Chaos: Billions Wasted Buying Federal Computer Systems", sørget for mye debatt. Cohen trakk seg fra Senatet i 1996; Susan Collins, som hadde arbeidet for Cohen, ble valgt som hans etterfølger (Maines andre senator, Olympia Snowe, hadde også jobbet for Cohen, mens han var i Representantenes hus). Mens Cohen var i Senatet, var han med i både "United States Senate Committee on Armed Services" og "United States Senate Committee on Homeland Security and Governmental Affairs" (1979–1997) og han var medlem av "United States Senate Select Committee on Intelligence" i perioden 1983–1991 og 1995–1997. Han var også med i utformingen av flere kjente lover relatert til forsvarssaker, som "Competition in Contracting Act" (1984), "Montgomery GI Bill Act" (1984), "Goldwater-Nichols Act" (1986), "Intelligence Oversight Reform Act" (1991), og "Federal Acquisition Reform Act" (1996). Forsvarsminister. Etter å ha trukket seg fra Senatet, ble Cohen utnevnt av President Bill Clinton som forsvarsminister under Clintons andre periode som president, fra 1997 til 2001. Denne utnevnelsen var sjelden, da det var en av de få utnevnelsene som krysset partilinjene i nyere historie. Cohen ble enstemmig godkjent av Senatet 24. januar 1997. Som forsvarsminister spilte Cohen en stor rolle i det amerikanske engasjementet i Irak og Kosovo, inklusive fjerningen av Wesley Clark fra sin post som NATO Supreme Allied Commander. Både Operasjon Desert Fox i Irak og Operasjon Allied Force i Kosovo skjedde bare måneder etter at al-Qaida gjennomførte bombeangrepene i 1998 mot de amerikanske ambassadene i Dar es Salaam i Tanzania, og Nairobi i Kenya. Internasjonale relasjoner og situasjoner. En av Cohens første oppgaver som forsvarsminister var spørsmålet rundt utvidelsen av NATO, noe han støttet, og forholdet mellom forsvarsalliansen og Russland. På et toppmøte mellom President Clinton og den russiske president Boris Jeltsin i Helsingfors, mars 1997, anerkjente Jeltsin at en utvidelse av NATO var uunngåelig. To måneder senere gikk Cohen med på, etter forhandlinger med de andre NATO-landene, å etablere et forum som inkluderte Russland, NATOs generalsekretær og representanter for de andre NATO-landene, der russerne kunne lufte en vid rekke sikkerhetsspørsmål som var viktige for dem. Den formelle avtalen banet veien for en invitasjon i juli 1997 fra NATO til flere nasjoner, inklusive Polen, Ungarn og Tsjekkia, om fremtidig medlemskap i alliansen. Det foreslåtte amerikanske rakett-forsvarssystemet fikk oppmerksomhet på Helsingfors-toppmøtet, der Clinton og Jeltsin ble enige om en tolkning av ABM-avtalen fra 1972 som tillot USA å fortsette med et begrenset rakett-forsvarssystem som var under utvikling. Spesifikt ble Clinton og Jeltsin enige om å skille mellom et nasjonalt rakett-forsvarssystem, rettet mot strategiske våpen, noe ABM-avtalen ikke tillot, og et rakett-forsvarssystem for å beskytte seg mot våpen med kortere rekkevidde. Noen kritikere mente at en hver avtale av denne art ville gi uønskede begrensninger på kortrekkende raketter og forsvarsystemer. Helsingfors-møtet ga også fremdrift i våpenreduksjons-forhandlingene mellom USA og Russland, en sak høyt på Cohens agenda. Jeltsin og Clinton ble enige om behovet for en tidlig russisk ratifisering av START I og START II og forhandlinger av START III for å redusere ytterligere de strategiske atomvåpnene hos begge landene. Fortsettelsen, i det minste fram til midten av 1998, av eksisterende fredsbevarende operasjoner med amerikanske styrker i Bosnia og muligheten for nye slike oppdrag, bekymret Cohen, som tidligere hadde vært imot slike operasjoner. Humanitære tiltak som ikke involverte fredsbevarende styrker, slik som i Rwanda, virket også mere sannsynlige i fremtiden. Andre framtredende nasjonale sikkerhetsspørsmål, inklusive problemene med Irak, Libya og Nord-Korea, samt konflikten mellom Israel og Palestina, var problemstillinger som opptok Cohen. Archie Goodwin (figur). Archie Goodwin er en fiktiv rollefigur og detektiv i Rex Stouts krimhistorier om Nero Wolfe. Den vittige stemmen i alle historiene, som nedtegner alle sakene til detektivgeniet fra ("Fer-de-Lance") i 1934 til ("A Family Affair") i 1975. Archie er fra Chillicothe, Ohio, og født 23. oktober. Han bor i Nero Wolfes sandsteinsbygning i New York City. Figuren. Archie bor, er arbeidstaker og partner i det private etterforskningsforetaket som Wolfe driver i sandsteinshuset i New York City. Wolfe forlater svært sjelden huset, slik at Archie gjør det meste av den faktiske etterforskningen. Så følger at han rapporter det han funnet ut til Wolfe, som løser mysteriet. Det er ikke vanskelig for Archie å rapportere enten skriftlig eller muntlig, fordi han har klisterhjerne slik at han gjenfortelle ordrett det han hører, og han er en utmerket til å skrive på maskin, selv om han har en tendens til ikke alltid å være konsekvent (spesielt om sin egen bakgrunn). Han utfører all bokføring og håndtering av bankgjøremål for Wolfe, maskinskriver korrespondansen hans og fører logg over krysninger og annet når det gjelder orkidéene som Wolfe dyrker som en hobby. Archies hobbyer omfatter å gå ut å danse (vanligvis på Flamingo), poker, og baseball. Han var en tilhenger av New York Giants inntil de ble flyttet til San Francisco i 1957, seinere ble han fan av New York Mets da laget ble grunnlagt i 1962. Selv om han er fra amerikanske midtvesten, er Archie så «street smarts» at han kan håndtere omtrent alle situasjoner han befinner seg, og han kjenner New York City like godt som sin egen bukselomme. Han har et langvarig sosialt forhold til Lily Rowan, en velstående kvinne, men de prøver ikke å begrense hverandres sosiale liv. Ulik sin arbeidsgiver, er Archies eneste eksentrisitet hans dype forkjærlighet for melk. Venturefond. Venturefond er et fond av typen private equity som går inn i selskapene på et tidlig tidspunkt i kommersialiseringsprosessen, men ikke like tidlig som såkornfond. En typisk situasjon er at selskapet står ovenfor vekst og ekspansjon men markedsmessig er selskapet risikabelt. Fondet bidrar med både kapital og administrative ressurser. Som for såkornfond er risikoen høy og utviklingen i selskapene kan variere sterkt. Sonja Edström. Sonja Edström (fra 1958 Sonja Edström-Ruthström, født 18. november 1930), er en tidligere svensk kvinnelig langrennsløper som tilhørte verdenseliten på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Sonja Edström ble bronsemedaljør på 10 kilometer i Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, Italia. Hun var også med på det svenske stafett-laget som også tok bronse under de samme lekene. Fire år senere, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley, ble hun gullmedaljør da det svenske damelaget vant stafetten. Hun ble tildelt utmerkelsen Årets idrottskvinna i 1956. Tønsbergs Turnforening. Tønsbergs Turnforening også kalt Tønsberg Turnforening eller Tønsberg Turn, og forkortes gjerne «TT», er en idrettsforening i Tønsberg som ble stiftet 9. juni 1864. Foreningen har grupper innen kunstløp, hurtigløp på skøyter, turn, håndball og petanque. I 1981 gikk friidrettgruppen ut av klubben, slo seg sammen med friidrettsgruppen til Tønsberg-Kameratene og etablerte Tønsberg Friidrettsklubb (TFIK). Hurtigløp på skøyter-gruppa. Skøytegruppen i turnforeningen ble tatt opp som idrettsgren i vinteridrettsgruppen i 1892 og ble i 1927 en egen skøytegruppe. Denne gruppen ble igjen delt i to for hurtigløp og kunstløp i 2005. Foreningens skøytegruppe er godt kjent, med blant annet den olympiske mesteren Fred Anton Maier. Trioen med Maier, Tveter og Grønvold ble i noen sesonger presentert som verdens beste klubblag i hurtigløp på skøyter. TT har egen kunstisbane på Tønsberg stadion, og betjener varmestua "Ringnes-stua", med kiosk og skøyteutleie. Stevner. Klubben hjalp også til under Sprint-NM på skøyter 2002 hvor Holmestrand og Botne Skøyteklubb sto som teknisk arrangør. Kunstløpsgruppa. Kunstløpsgruppen ble etablert som en del av skøytegruppen i Tønsbergs Turnforening. Den fikk et sterkt oppsving i forbindelse med Tønsberg ishall ble bygget i 1996. Kunstløp vokste raskt til en av de største miljøene i Norge. Kunstløp og Hurtigløp ble delt i to grupper i 2004. Kunstløp har siden det fortsatt å vokse og har hatt mange løpere på forbundsgrupper og landslag. På det meste besto skøyteforbundets forbundsgruppe på 6 løpere (hvorav 50% var TT løpere.) Tønsbergs turn kunstløpsgruppe og Asker Kunstløpsklubb har hatt et fruktbart samarbeid gjennom mange år og står sammen om å arrangere sommerleir i Tønsberg ishall 3 uker hver sommer. Første gjennomføring av dette skjedde i år 2000, og siden har arrangementet som har navnet Team Sommeris Tønsberg etablert seg som den største og kvalitativt beste sommerleiren for kunstløp i Norge. Kunstløpgruppen trener i Tønsberg ishall. Håndballgruppa. Håndballgruppen har dame- og herrelag i 4. divisjon, samt en rekke aldersbestemte lag. Irma Johansson. Irma Johansson (født 3. april 1932), er en tidligere svensk kvinnelig langrennsløper som konkurrerte på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Johansson ble bronsemedaljør på 3 x 5 kilometer stafett ved Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Fire år senere, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley, ble hun gullmedaljør da det svenske damelaget vant stafetten. Hun tok også VM-bronse i stafett 1958 i Lahtis. VCR. En N1500 laget av Philips VCR er et videosystem utviklet av Philips. Systemet er også kjent under navnet "N1500" som var modellnummeret på den første spilleren, men VCR (Video Cassette Recording) regnes som det offisielle navnet. Systemet kom så smått på markedet i 1972, og var da kun tilgjengelig for offentlige organisasjoner. Året etter ble det også tilgjengelig på privatmarkedet, men grunnet høy pris (ca. 50-60 000,- i 2007-valuta) og middelmådig driftsikkerhet ble det ikke solgt i spesielt store antall. Spilletiden var dessuten ikke lengre enn 45 minutter og kassettene var svært dyre. Likevel regnes dette som verdens første fullverdige hjemmevideosystem; Det var enkelt i bruk, spilleren kunne brukes mot en vanlig TV uten modifisering og man hadde timer for automatisk innspilling. Mekanisk sett var spilleren bygget opp som en avansert lydbåndopptaker. Overføringen fra funksjonsvelgertastene til drivverket var helt mekaniske, og man hadde pressvalser og capstanaksel som i en vanlig båndopptaker. Spilleren ble drevet av to induksjonsmotorer (en til videohodet og en til båndfremtrekk) som ble bremset elektromagnetisk for å holde riktig hastighet. De to båndspolene lå oppå hverandre inni kassetten og båndhastigheten var hele 14,29cm/sekund. Chassiset var laget i aluminium, men vekten av mekanikken gjorde at spilleren likevel veide godt og vel 20 kg. Bryterpanelet var av børstet aluminium og toppen av svart plast, og "bunnen" bestod av en kraftig treramme. Klokken var mekanisk, av omtrent samme type som ble brukt på komfyrer. Opptak kunne stilles inn maksimalt et døgn i forveien. Man måtte da stille timeren og la spilleren stå med innspillingsknappen og strømbryteren nedtrykt. Spilleren hadde en "Color Killer" (en knapp merket "CK") som kunne brukes av de som hadde svart/hvitt-TV. Man deaktiverte da fargekretsene i VCR-spilleren, noe som gav bedre bildekvalitet, men kun svart/hvitt. Elektronikken var 100% diskret, altså ingen IC-brikker. Elektrisk sett var den relativt robust, men mekanikken var problematisk, først og fremst videohodene (som forøvrig bare var garantert 50 timers levetid de første par årene på markedet) og båndføringssystemet. Noen år senere kom etterfølgeren N1502, som var mer moderne, med plastkabinett, elektronisk styrte likestrømsmotorer og digital klokke og timer. Elektronikken ble dessuten mer oversiktlig oppbygget med lett utbyttbare moduler på samme måte som i Philips TV. Denne spilleren kan under ideelle forhold gi en bildekvalitet sammenlignbar med DVD, men man har fortsatt bare monolyd og spilletid på maks en time pr. kassett. Mange av drivverksproblemene er rettet, men det er fortsatt enkelte skjønnhetsfeil, blant annet kan drivreimen til de hurtigroterende videohodene fly av reimhjulene på grunn av den høye hastigheten. Enda et par år senere, i 1977-78 kom N1700. Det var i utgangspunktet samme system og samme konstruksjon, men i "Long Play"-utgave som gav dobbelt så lang spilletid som før. Det er verdt å merke seg at denne spilleren IKKE kan spille av kassetter som er spilt inn i den "gamle" hastigheten. N1700 var i salg helt til ca. 1980 da Video 2000 overtok. Christian Bjelland (1954). Christian Bjelland (født 29. januar 1954) er en norsk næringslivsleder, kunstsamler og tidligere styreleder ved Nasjonalmuseet for kunst. Han er utdannet ved Sedbergh School (1967–1972), Dartmouth College (AB '76) og Harvard Business School (MBA '78). Bjelland er i dag administrerende direktør og fjerde generasjons eier av Chr. Bjelland & Co. AS. Han er styremedlem i Institusjonen Fritt Ord (2001 –) og i Sibelius Selskapet (2000 –). Han er tidligere styreleder i Kværner ASA (1996 – 2001), nestleder i styret i Den norske Bank ASA (1990 -1996) og styremedlem ved Oslo Børs. Bjelland har tidligere også vært styreleder ved Stavanger kunstmuseum (1990 – 1998) og Museet for samtidskunst (1994 – 2000). Bjelland ble i 2000 oppnevnt av Kulturdepartementet som leder for interimsstyret for «Prosjekt nasjonalt kunstmuseum» og var en av hovedarkitektene bak planene for å samle de fire nasjonale institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum til et nytt nasjonalmuseum. Stortinget besluttet opprettelsen av Nasjonalmuseet for kunst i desember 2002, og Bjelland ble oppnevnt av Kulturdepartementet som institusjonens første styreleder, et verv han innehadde frem til oktober 2008. Christian Bjelland har siden midten av 1970-åren bygget opp en betydelig samling samtidskunst. Samlingens hovedfokus er norske malere fra Bjellands egen generasjon. Samlingen inneholder sentrale verk av blant annet Leonard Rickhard, Per Inge Bjørlo og Bjarne Melgaard. Et representativt utvalg av samlingen ble utstilt på Lillehammer kunstmuseum i 2006 og i Stavanger kunstmuseum i 2009. Boken "Øyenvitne – Christian Bjellands Samling" ble utgitt på Forlaget Press i 2006. I 1994 ble Bjelland utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden og i 2005 til ridder av 1. klasse av "St. Olavs Orden". Samme år ble han utnevnt til kommandør av "Finlands løves orden". Bjelland er Finlands honorærgeneralkonsul i Norge. Christian Bjelland (1858). Christian Bjelland (født 30. mai 1858 i Høyland i Sandnes; død 9. mai 1927 i Stavanger) var kjøpmann, reder og en av de største innen hermetikk i Stavanger og Norge. Bjelland ble født på gården Åreskjold i den daværende Høiland kommune. I 1868 flyttet familien Bjelland til Stavanger. Da gikk Bjelland på Sandvigen skole i Bjergsted. Christian Bjelland er assosierert med hermetikk og Stavanger. Han slo seg stort opp og var kjent over store deler av verden. Chr. Bjellands fabrikker var de største i Stavanger fra århundreskiftet og langt inn i nedgangstidene for hermetikkproduksjonen i byen. Christian Bjelland grunnla S, som fort ble en av landets og verdens største hermetikkprodusenter. For sin innsats for norsk hermetikkindustri ble han i 1907 utnevnt til Ridder, 1. Klasse av Kgl. Norske St. Olavs Orden. Han hadde stort sett kontroll over hele fabrikkasjonskjeden fra fiskefartøyer, røykerier, blikkboksfabrikk og etikettfabrikk («iddisar»). Det eneste bedriften var avhengig av utenfra var olivenolje. «Ikke noe snikksnakk, Bjellands hermetikk, takk,» var et allment kjent munnhell på 1900-tallet. Logoen til Bjelland, «Mannen med fisken» tegnet av Th. Kittelsen, ble sammen med bedriftens varemerke «King Oscar» verdenskjente. Fram til 1964 hadde bedriften Chr. Bjelland & Co A/S produksjonslokaler og kontorer på Skagen. Fram til våren 1983 var så det drift på Verven og Strømsteinen, da Norway Foods Ltd besluttet å legge ned. Vsevolozjsk. Vsevolozjsk (russisk: Все́воложск) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på det Karelske neset, 24 km øst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 59 704 (folketelling 2010). Byens navn kommer fra industrimannen Vsevolozjskij. Vsevolozjsk fikk bystatus i 1963. Ford har en bilmonteringsfabrikk i byen, og Nokian Tyres en dekkfabrikk. Grovarbeid. "Grovarbeid" er debutalbumet til Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, utgitt i 1976. Paul Gallico. Paul William Gallico (født 26. juli 1897 i New York City, død 15. juli 1976 i Antibes) var en amerikansk forfatter som er mest kjent for sin kritikerroste roman "The Snow Goose" fra 1941 og romanen "The Poseidon Adventure" fra 1969 som har blitt filmatisert flere ganger (The Poseidon Adventure fra 1972 og Beyond the Poseidon Adventure fra 1979). Gallico vokste opp i New York med en far som opprinnelig var fra Italia og en mor som var fra Østerrike. Begge hadde emigrert i 1895. På 1920-tallet begynte han som sportsjournalist i "New York Daily News", hvor karrieren hans kjøt fart da han etter et intervju med tungvektsbokseren Jack Dempsey, hvor Gallico spurte om å få sparre med han. Etter å ha vært en av USAs best betalte sportsjournalister sluttet han med sportsjournalistikk på slutten av 1930-tallet og begynte å skrive skjønnlitteratur. Mellom årene 1943 og 1946 var han også krigskorrespondent. I 1975 kom det for øvrig et konseptalbum fra progrockbandet Camel med navnet "The Snow Goose", som var inspirert av Gallicos bok av samme navn. Utgivelsen kom overraskende på Paul Gallico, som i senere tid var blitt en ivrig motstander av røyking. Og siden han trodde bandet Camel ble knyttet til nettopp dette, truet han med å saksøke bandet hvis tittelen ikke ble endret. For å hindre søksmål ble det lagt til «Music Inspired by..» i den endelige tittelen. Paul Gallico døde året etter i Antibes i Frankrike den 15. juli 1976. Video 2000. Video 2000 er et videosystem utviklet av Philips som en etterfølger til VCR-systemet. Det spesielle med Video 2000 er at kassettene kan brukes på begge sider, og kan både teknisk og utseendemessig sett sammenlignes med vanlige musikkassetter. Ironisk nok ble kassettene kalt "Video Compact Cassette" selv om de var større enn både Betamax og VHS. I første omgang var spilletiden 4 timer pr. kasset (2 timer pr. side) og økte senere gradvis til hele 16 timer pr. kassett på det meste. En nyvinning på Video 2000 var "Dynamic Track Following"-systemet. Et dataspor på båndet sørget for at videohodene til enhver tid lå riktig mot båndet for å sikre best mulig bildekvalitet. Video 2000 gav derfor 100% støyfrie bilder ved spoling og pause/still, noe som aldri ble oppnådd i samme grad på noe annet system på privatmarkedet. Men det var også her Video 2000 hadde sitt store problem. De første årene var det mye tekniske problemer med DTF-systemet, og Video 2000 fikk etterhvert et frynsete rykte for dårlig driftsikkerhet. Maskinene var kort og godt for avanserte for sin tid. Selv den første som kom på markedet, VR2020, har elektronisk styring på absolutt alt, til og med automatisk kanalinnstilling. Det er benyttet en form for ikke-flyktig minne som gjør at maskinen alltid vil starte opp igjen i den tilstanden den var i når strømmen ble frakoblet, enten den har stått frakoblet i 1 time eller i 20 år. Dette inkluderer også båndtransportfunksjonene, så hvis den stod på play da den ble frakoblet vil den starte igjen når strømmen kommer tilbake. Drivverket er meged solid bygget og er praktisk talt lydløst uansett hvilken funksjon som er aktiv. Båndet blir drevet direkte fra tre likestrømsmotorer, en til hver båndspole pluss en til capstan-akselen. Når maskinen settes i stopp-stilling sørger en elektromagnetisk styrt brems for at båndet står stille. Den første spilleren, VR2020 kom på markedet ca. 1980. Den hadde bare grunnleggende funksjonalitet. Senere kom et antall etterfølgere med stadig flere funksjoner og lengre spilletid, og systemet fikk en viss popularitet i Europa, spesielt på utleiemarkedet. Men Beta og VHS var allerede så veletablert at det rett og slett var for sent. Video 2000 forsvant fra markedet i løpet av midten av 80-tallet og ble skrinlagt for godt. Systemet rakk aldri å få avanserte redigeringsfunksjoner eller offisielle stereolydspesifikasjoner, og kom heller aldri i NTSC-versjon. Det var et svært begrenset utvalg av utleiefilmer for dette videosystemet, og mange videoforretninger hadde ikke filmer på systemet i det hele tatt. Magda Julin. Magda Julin-Mauroy (født 24. juli 1894 i Frankrike, død 21. desember 1990 i Stockholm) var en svensk kunstløper. Hun flyttet til Sverige sammen med familien da hun var sju år. Hun tok gull i damenes individuelle konkurranse i kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen i Belgia. Hol Idrettslag. Hol Idrettslag (HIL) et et idrettslag fra Hol i Buskerud. Laget ble stiftet i 1903 og et et allsidig fleridrettslag med grupper for idrettene hurtigløp på skøyter, skiidrett, fotball, sykling, friidrett, orientering og svømming. HIL har egen nemnd for sti- og skiløypepreparering kalt "Holsåsen Sti og Løypenemnd". Hol Idrettslag er mest kjent som klubben til skøyteløperne Ådne Søndrål, Håvard Bøkko og Hege Bøkko. Otradnoje. Otradnoje (russisk: Отра́дное) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 40 km øst for Sankt Petersburg på sørsiden av elva Neva, ved samløpet med elva Tosna. Innbyggertall: 21 570 (folketelling 2002). En landsby ved navn "Ivanovskaja" (russisk: Ива́новская) ved samløpet mellom Neva og Tosna ble først nevnt i krøniker i 1708. Nåtidens by ble etablert i 1970 ved en sammenslåing av de bymessige bosetningene Otradnoje og Ivanovskoje. J.F.K. – saken fortsetter. "J.F.K. – saken fortsetter" (originaltittel: "JFK") er en amerikansk film fra 1991 av den amerikanske regissøren Oliver Stone. Filmen beskriver påståtte dekkoperasjoner og hendelser som ledet til attentatet mot John F. Kennedy, sett gjennom øynene til den tidligere statsadvokat i New Orleans, Jim Garrison. Garrison reiste i 1969 straffesak mot forretningsmannen Clay Shaw for hans påståtte delaktighet i en konspirasjon for å myrde presidenten. Filmen baserer seg på to bøker; Garrisons egen "On the Trail of the Assasins" og Jim Marrs "Crossfire: The Plot That Killed Kennedy". Denne filmen fikk stor oppmerksomhet, og den bidro direkte til at president George H.W. Bush i desember 1992 underskrev "JFK Records Act", som gjorde at det meste arkivmaterialet om attentatet mot Kennedy ble frigitt. Jean Paulista. Jean Francisco Rodrigues «Jean Paulista» (født 28. november, 1977 i Sertaozinho) er en brasiliansk fotballspiller, som spiller for Wisła Kraków som offensiv midtbanespiller. Han er 178 cm høy og veier 75 kg. Han er en spesielt god atletisk spiller med god fart og teknikk. I løpet av hans tid hos Wisła Kraków ble han godt kjent for sitt gode spill og arbeidsinnsats, men han er ikke særlig effektiv. Han har vært i Wisła Kraków siden 2005 da han gikk fra Fc Maia. Bouchercon. BoucherCon er den årlige verdenskongressen for krimlitteratur til minne om Anthony Boucher (Anthony Boucher Memorial World Mystery Convention), for skapere og ivrige tilhengere av mysterier og detektivfortellinger. Den har fått navnet sitt til ære for forfatteren, anmelderen og redaktøren Anthony Boucher. Den blir avholdt hvert år, hvert år er det forskjellige byer som er verter arrangert av frivillige fra forskjellige grupper. Personer som deltar er fans, forfattere, litterære agenter, bokhandlere, forleggere og andre personer som leser og nyter mysterier og krimlitteratur. Den første ble avholdt i Santa Monica, CA i 1970. Æresgjesten var Robert Bloch berømt for "Psycho". Arrangementskomiteen skifter fra år til år. Den består av personer som vært vert eller skal bli verter for kongressen og tre medlemmer til som stemmes fram av medlemmene. (De som deltar er også medlemmer.) Arrangementskomiteen har ansvar for å motta søknader fra og velge nye arrangørsteder for BoucherCon. Alle og enhver kan søke. Under kongressen utdeles The Anthony Awards for beste kriminallitterære utgivelser foregående år. Volosovo. Volosovo (russisk: Во́лосово) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved jernbanen mellom Sankt Petersburg og Tallinn i Estland, 85 km sørvest for St. Petersburg. Innbyggertall: 11 660 (folketelling 2002); 10 250 (folketelling 1989). Volosovo ble grunnlagt i 1870, og fikk bystatus i 1999. Odd Gøthe. Odd Christian Gøthe (født 30. desember 1919, død 23. september 2002) var en norsk sosialøkonom og embetsmann. Han tok sosialøkonomisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1946, og ble straks etter ansatt som leder for LOs økonomiske kontor. I 1952 ble Gøthe statssekretær i Finansdepartementet i regjeringen til Oscar Torp, en stilling han hadde til 1955. Under den påfølgende Gerhardsen-regjeringen var han statssekretær i Industridepartementet fra 1955 til 1958. Gøthe gikk fra sin stilling i politisk ledelse direkte over i stilling som embetsmann, da han i 1958 ble ekspedisjonssjef i Industridepartementet – en stilling han hadde til 1975. han var deretter forhandlingsdirektør i Industridepartementet 1975–1986. Norsk Barnemuseum. Norsk Barnemuseum startet som en privat stiftelse og åpnet dørene for publikum 24. november 2001. Initiativtaker var Per Inge Torkelsen. 1. januar 2007 ble Norsk Barnemuseum en del av Stavanger Museum. 1. juli 2010 ble Stavanger Museum slått sammen med Rogaland Kunstmuseum, og barnemuseet er nå en del av MUST – Museum Stavanger AS. Museet handler om barn, leker og oppvekst og er godt tilrettelagt for barn som vil leke og lære. Museet ligger iStavanger kulturhus «Sølvberget» på Arneageren. Norsk Hermetikkmuseum. Norsk Hermetikkmuseum er et museum som viser produksjon av fiskehermetikk. Museet ligger i Norges hermetikkhovedstad Stavanger. Det ble offisielt åpnet 28. juni 1982 og er en del av MUST – Museum Stavanger AS (tidligere Stavanger Museum). Bakgrunn. Ideen om et hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte. Spesielt aktive til å reise spørsmålet var Stavanger Aftenblad som både i 1906 og 1910 trakk fram ideen og forsøkte å få noen til å ta på seg et videre engasjement for saken. Hermetikkmuseet holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen Gamle Stavanger. I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Takket være bevaringsbevissthet og giverglede innenfor hermetikkbransjen var det da mulig å vise fram et museum hvor det viktigste produksjonsutstyret fra perioden 1880-1925 var utstilt. Maskinene på hermetikkmuseet er fremdeles i produksjonsteknisk stand, og hver første søndag i måneden, samt tirsdag og torsdag i sommerhalvåret fyres det opp i røykeovnene. På disse dagene kan publikum få smake varm nyrøykt brisling rett fra ovnene. I hermetikkmuseets lokaler for temporære utstillinger vises for tiden utstillingen «Iddisar», en utstilling om hermetikketikettenes mangfoldige kulturhistorie. Arkadiusz Głowacki. Arkadiusz Głowacki (født 13. mars 1979) er en polsk fotballspiller som for tiden spiller for Trabzonspor. Han er 1,86 høy og veier 78 kg. Han spilte først for SKS 13 i 1994/95-sesongen, men ble senere kjøpt av Lech Poznan i 1995/96-sesongen. Han hadde sin polske første-liga-debut 7. mai 1997 mot Amica Wronki og har siden spilt godt over 150 kamper. Han deltok i VM 2002 for Polen. Stavanger maritime museum. Stavanger maritime museum er et spesialmuseum for Sørvestlandets maritime historie. Museet ble etablert i 1926 under navnet Stavanger Sjøfartsmuseum, og skiftet navn til Stavanger maritime museum 1. juli 2012. Etableringen i 1926 var etter initiativ fra ildsjeler i Stavanger Rederiforening, Stavanger Søemandsforening og Stavanger Museum. I 1979 ble Stavanger Sjøfartsmuseum slått sammen med Stavanger Museum, og ble fra 1. juli 2010 en avdeling ved MUST – Museum Stavanger AS ved sammenslåingen av Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum. I 1973 mottok museet jakten «Anna af Sand» som gave fra skipsreder Torolf Smedvig. «Anna af Sand» har siden blitt svært mye brukt til formidling av lokal kystkultur og i representasjonsøyemed, og har foretatt flere utenriksseilaser. I 1985 åpnet Sjøfartsmuseet nye permanente utstillinger i de restaurerte kjøpmannsgårdene Nedre Strandgate 17 og 19. Gjennom utstillinger, undervisningsopplegg, foredrag og familiearrangementer økte museet sitt tilbud til skoleverk og publikum. 21. august 1984 ble «Wyvern» gitt som gave til Stavanger Sjøfartsmuseum. Overrekkelsen ble foretatt av H.K.H. Kronprins Harald. Siden da har hun representert museet, byen og landet både i nære og fjerne farvann. «Wyvern» seiles av et frivillig mannskap og har krysset Nordsjøen flere ganger. Tre ganger har hun deltatt i Tall Ships´ Races. Museets avdeling i "Nedre Standgate 19" har i noen sammenhenger blitt nevnt som et kunstnerhjem, ettersom den dansk-tyske naturviteren, filosofen og forfatteren Henrik Steffens ble født her, og bodde her i sine tre første leveår. Huset er merket med en plakett, og tiden her er kort omtalt i Steffens' memoarer "Hvad jeg oplevede". Hans Christoph Drexel. Hans Christoph Drexel (1886–1979) var en tysk maler og grafiker som laget bilder i ekspresjonistisk stil. Han ble erklært entartet av naziregimet i 1937. Verkene hans er fortsatt i salg over Artnet. David Wenham. David Wenham (født 21. september 1965) er en anerkjent australsk skuespiller som har spilt i blant annet ' og ', samt filmen "300". Marius Røhne. Marius Røhne (1883–1966) var en norsk landskapsarkitekt, bygartner i Oslo fra 1916 til 1948 og en ledende skikkelse i norsk parkpolitikk i sin tid. Utdannelse og yrkesliv frem til 1916. Marius Røhne gikk planteskole i Larvik fra 1901 til 1903, var lærling i Aker fra 1903 til 1905, og elev ved Den Kongelige Have- og Gartnerlæreanstalt ved Rosenborg slott i Danmark 1905-1907. Fra 1907 til 1909 hadde han praksis hos Edvard Glæsels anleggsgartnerfirma i København. I 1911 ble han hagebrukskandidat ved Norges landbrukshøgskole på Ås etter to års studium. Fra 1911 til 1913 var han konduktør ved I.P. Andersens firma i København og R. Hoemann i Düsseldorf. Røhne etablerte landets første hagearkitektfirma i Kristiania i 1913. En stor oppgave var grøntanleggene ved Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 (dagens Frognerparken), som han sto for sammen med anleggsgartner I. O. Nickelsen. Anlegget vakte oppsikt, og var det første i landet i den formale hagestilen fra denne perioden, som langt på vei fortrengte landskapsstilen. Omkring 1916-1917 ledet han restaureringen av hagen ved Rød herregård ved Halden, og dette er den første kjente profesjonelle restaurering av hager i Norge. Røhne ledet senere arbeidet med anlegg også i funksjonalistisk stil, men den formale stilen dominert av akser og symmetri var antakelig den som lå ham nærmest. Bygartner i Oslo 1916-1948. Marius Røhne ble i 1916, i en alder av 33 år, ansatt som den første bygartner og leder for det nyopprettede Parkvesenet i Oslo, en stilling han hadde til 1948. Han arbeidet langsiktig og effektivt og ble en kjent person i byen, blant annet gjennom aktiv bruk av pressen som skribent og intervjuobjekt. I perioden han var bygartner økte antallet anlegg Parkvesenet driftet fra 47 til 138, og arealet i de offentlige parkene i Oslo fra 418 til 1200 mål. Røhne sto for en prioritering av parker i boligstrøkene foran representasjonsanlegg i byens sentrum, begrunnet i parkenes og vegetasjonens betydning som sosiale møteplasser, for trivsel og folkehelse. Parkpolitikken inneholdt lekeplasser med kommunalt tilsatte parktanter, forhager og gateplantninger, grøntanlegg ved kommunal boliger og et nett av parkårer, parker bundet sammen med grønne turveier. Idrettsanlegg spilte en viktig rolle i den nye politikken. Samarbeidet med reguleringssjef Harald Hals var ikke særlig tett, men de to påvirket hverandre, blant annet antar man at inspirasjon fra Røhne spilte en rolle for den sterke vekt på parker, parkårer og grøntanlegg i Hals’ byplan for Oslo fra 1929. Han hadde en ledende rolle i landskapsarkitektmiljøet i Norge, og hadde god kontakt med ledelsen ved parkvesenet i Stockholm. Publikasjoner, verv, utmerkelser. I 1917 skrev han arbeidsdokumentet "Den grønne by", som så langt man vet ble brukt internt i etaten uten å ha blitt behandlet i politiske organer. I 1967 utga han boken "Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948", der han gir et vell av informasjon særlig om beslutningsprosessene ved etablering av byens parker og om parkpolitikken i sin periode som bygartner. Det finnes få tegninger fra hans hånd, restaureringsplan for Rød herregård er en av dem. Røhne var medlem av Oslo bystyre for Venstre i flere perioder i 1920- og 1930-årene. Han var ridder av den svenske kongelige Vasaorden og fikk St. Hallvardsmedaljen i 1958. Amobil. Amobil.no er et norsk nyhets- og testnettsted som dekker områdene mobiltelefoni, mobilbransjen, trådløs teknologi og bærbar forbrukerelektronikk. Det er en av søstersidene til hardware.no Nettstedene eies av Edda Media. Historikk. Amobil.no ble grunnlagt av Øystein W. Høie og Marius S. Eltervåg høsten 2002. Nettstedet ble drevet på ideell basis, men har blitt mer profesjonalisert de siste årene. Amobil.nos redaksjon er en del av Edda Digitals redaksjon, som betjener en rekke nasjonale nisjenettsteder innunder Edda Media. Fagredaktør for Amobil.no er Einar Eriksen, ansvarlig redaktør for Edda Digitals redaksjon og sentraldesk er Lars Lager Espevalen. Johannes Driesch. Johannes Driesch (1901 – 1930) var en tysk maler tilknyttet Bauhaus-bevegelsen. Han ble etter sin død erklært entartet av naziregimet. Flymekaniker. Flymekaniker er fellesbetegnelsen for en person som er utdannet og har fagbrev i et eller flere av de 3 forskjellige flymekanikeryrkene (system, struktur, eller motor). Uavhengig av hvilken spesialitet, så innebærer arbeidsdagen til en flymekaniker reparasjon, inspeksjon, modifikasjon samt feilsøking, direkte på luftfartøyet, eller på spesialverksteder. En flymekaniker må ikke forveksles med en avioniker, som er utdannet innen flyelektronikk, ei heller en flytekniker som er en videreutdannet flymekaniker. Det er samme utdannelse for å jobbe med fly som helikopter, men flymekaniker er blitt den dekkende titlene for begge arbeidsplasser. Utdanning. Utdanningen for å oppnå fagbrev i et av flyfagene er 5 årig videregående opplæring, hvorav de 3 første årene er på skolebenken, mens de 2 resterende årene tilbringes som lærling i bedrift. Etter fullført 10-årig grunnskole er man kvalifisert til å søke VG1 Elektrofag. Fullført VG1 Elektrofag med relativt gode karakterer kvalifiserer til å søke VG2 Flyfag. Etter VG2 må man velge om man skal spesialisere seg innenfor mekanikk (VG3 Flyfag), eller elektronikk (VG3 Avionikkfag). Hvis man har bakgrunn fra VG3 Flyfag kan man søke seg læreplass i 3 forskjellige fagretninger. De er "Flysystemmekaniker", "Flystrukturmekaniker" og "Flymotormekaniker". Har man derimot har valgt VG3 Avionikkfag, kan man søke seg læreplass i "Flyavioniker" faget. Bedrifter som bruker årlig å ta inn nye lærlinger, er sivile flyselskap/vedlikeholdsorganisasjoner og Luftforsvaret. Det finnes 4 flyfaglinjer i norge: Sola VGS (Flyfag og Avionikkfag), Skedsmo VGS (Flyfag og Avionikkfag), Bodø VGS (Flyfag og Avionikkfag) og Bardufoss VGS (Flyfag). Alle disse linjene er såkalte landslinjer som tar inn søkere fra hele landet, forutsett bestått VG1 Elektrofag. Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik gir flymekanikerutdanning kombinert med befalsutdanning. Inntakskravet her er generell studiekompetanse og at kanditaten klarer å gjennomføre GSU, grunnleggende soldatutdanning og GBK, grunnleggende befalskurs, samt fysiske krav for befal. Inntaket på luftforsvarets befalskole Kjevik LBSK begynner i juni på FOS – felles opptak og seleksjon. Se Mil.no Fagfelt. Flysystemmekanikeren arbeider med vedlikehold og testing av luftfartøyets mekaniske, hydrauliske og pneumatiske systemer, samt vedlikehold av brennstoffsystemer og rotor og propellsystemer. Flysystemmekanikeren utfører også lettere struktur og motorreparasjoner. Arbeidet krever at du er meget tålmodig og nøyaktig, samt at du mestrer å jobbe både selvstendig og i team. Arbeidet foregår hovedsakelig direkte på luftfartøyet i hangar, eller ute på flyoppstillingsplassen. Flystrukturmekanikeren utfører arbeid på flyets struktur, som for eksempel vinger, stabilisatorer og øvrig skrog. Arbeidsoppgavene vil være reparering av skadet struktur (som følge av bakkeskader, birdstrikes, lynnedslag eller korrosjon), eller modifisering av flystrukturen. Å være flystrukturmekaniker setter store krav til fingerferdighet og kritisk sans. Arbeidet er foregår på et tilpasset plateverksted og direkte på luftfartøyet. Flymotormekanikeren arbeider med tyngre vedlikehold av flymotorer (gassturbin og stempelmotorer). Arbeidsoppgavene vil være inspeksjon, feilsøking, reparasjon og konservering av motorer, samt montering, testkjøring og nedmontering i prøvekjøringsanlegg. Flymotormekanikeren arbeider med svært kostbare deler, og må derfor være meget ansvarsfull. Du må også være meget tålmodig og nøyaktig, da arbeidet involverer mye pirkearbeid. Arbeidet foregår hovedsakelig på motorverksteder. Inntil 2007 var det mulig å ta fagbrev som flykomponentmekaniker og flyinteriørmekaniker, men disse fagfeltene har blitt fjernet. Mye på grunn av at de fleste flyselskapene utkontrakterer i dag komponentvedlikeholdet sitt til utlandet, samt noen av de tidligere arbeidsoppgavene til flykomponentmekanikerene har blitt overført til flysystemmekanikerene. Flyinteriørmekanikeryrket har vist seg vanskelig å rekruttere lærlinger til, og det har derfor blitt vanlig å bruke ufaglærte til denne type arbeid. Arbeidsted. Bildet viser en liten vedlikeholdshangar. En hangar som dette brukes ofte til nattstopp, når mindre sjekker blir utført Flyvedlikehold/Helikoptervedlikehold deles opp i to grener:"Heavy Maintenance" og "Line Maintenance". En flymekaniker som jobber på Heavy Maintenance utfører tyngre vedlikehold på luftfartøyet. Ettersyn som tar alt i fra 1-2 dager (A-Check), til ettersyn hvor flyet står i dokk opptil en måned eller mer av gangen (D-Check). På en slik vedlikeholdsbase vil du finne flere spesialverksteder som plateverksted, avionikkverksted, motorverksted, interiørverksted og i noen tilfeller komponentverksted. Det arbeider også flymekanikere innenfor alle fagretninger på en slik base. Det er til disse basene selskapene bruker å ta inn lærlinger til. Line Maintenance er vedlikehold og feilretning som blir foretatt når flyet er i sin daglige drift, altså mellom flyvninger, samt mindre sjekker som blir foretatt på nattid. Det er hovedsakelig flysystemmekanikere og avionikere som blir rekruttert til Line Maintenance, da mesteparten av arbeidet foregår til feilretting på luftfartøyets systemer. Selskapet krever som regel at personell som blir rekruttert til Line Maintenance må være viderutdannet til såkalt flytekniker og har flere års erfaring fra Heavy Maintenance. Aktuelt arbeidssted vil være på en av selskapets utestasjoner. Før i tiden var det vanlig praksis å ha flymekanikere/teknikere til rådighet på alle flyplassene selskapet opererte fra, men i senere tid så har dette blitt redusert til de mest frekventerte flyplassene. Eksempelvis så har SAS i dag Line Maintenance stasjoner på følgende flyplasser i Norge: Sola, Flesland, Gardermoen, Værnes og Langnes. Flytekniker. Hvis man innfrir disse kravene, vil den aktuelle kandidaten være autorisert flytekniker i henhold til det europeiske luftfartsorganet EASA. Dette medfører at en arbeidsgiver kan utstede CRS-privilegier ("Certificate of Release To Service") for en aktuell flytype. Det er med denne autorisasjonen man signerer i luftfartøyets loggbok når en jobb er utført, og erklærer luftfartøyet for flygedyktig. Den gir deg også rett til å godkjenne og signere under på en flymekanikers arbeid. Merk! Hvis man har bestått typekurs, og innehar CRS på en Boeing 737, så vil ikke det gjør deg til flytekniker på for eksempel en Boeing 757. Det kreves typekurs for hver flytype. Republikanernes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008. Iowa (parti-nominasjon). Dato: 3. januar 2008 Wyoming (county conventions). Dato: 5. januar 2008 Wyoming ble fratatt halvparten av sine delegater, som en reaksjon på at primærvalget ble avholdt før 5. februar 2007. Dessuten blir to tilleggsdelegater valgt fra Wyoming den 10. mai 2007. New Hampshire (primærvalg). Dato: 8. januar 2008 Det norske utvandrersenteret. Det norske utvandrersenteret i Stavanger ble etablert i 1986 for å hjelpe utvandrede nordmenn med å finne sine norske røtter. Etableringen skjedde som ledd i markeringen av at det var 150 år siden skonnertbriggen «Norden» og «Den norske klippe» dro fra Stavanger til Amerika med 167 utvandrere. Åpningen markerte også starten på Den norske utvandrerfestivalen, som ble arrangert årlig fram til 2000. Senteret leder samarbeidsprosjektet Migrasjon Rogaland og bistår med kompetanse i byggingen av en kopi av emigrantskuta «Restauration». Senteret ligger i Strandkaien 31. Siasstroj. Siasstroj (russisk: Сясьстрой) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved munningen av elva Sias, rundt fire km fra sørbredden av Ladoga og 140 km øst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 13 969 (folketelling 2002); 16 122 (folketelling 1989). Før 1926 fantes det en liten landsby ved navn "Nosok" (russisk: Носок) på stedet. En bymessig bosetning ble grunnlagt i 1926, da byggingen av en tremasse- og papirfabrikk startet. Bystatus ble innvilget i 1992. Silje Nes. Silje Nes (født 25. november 1980 i Leikanger) er en norsk musiker som bor i Berlin. Hun spiller hovedsakelig klassisk piano, men på sitt album «Ames Room» fra 2008 spiller hun selv alle instrumenter. Hun har signert med selskapet Fat Cat Records. Sertolovo. Sertolovo (russisk: Се́ртолово, finsk: "Sierattala") er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 20 km nord for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 38 444 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1936 på stedet til en tidligere bosetning av ingriske finner, som innbyggerne hadde blitt deportert fra. Status som bymessig bosetning ble gitt i 1977, og bystatus i 1999. Hans Feibusch. Maleren og grafikeren Hans Nathan Feibusch (født 15. august 1898 i Frankfurt am Main; † 18. juli 1998 i London) er kanskje best kjent for sine religiøse frescomalerier. Forøvrig har han laget 12 store verdslige fresker til kommunehuset i Newport med motiver fra byens historie. Disse ble malt mellom 1961 og 1964. Han studerte malerkunst ved høyskolen for kunst i Berlin under professor Karl Hofer, og mottok i 1931 en prøyssisk statspris av Max Liebermann. I 1937 ble han erklært for entartet av nazistene, men han hadde allerede flyttet til England i 1933 etter å ha giftet seg med en engelsk kvinne. I England ble et av hans første oppdrag av større art et veggmaleri til Chichesterkatedralen, med "Kristi dåp" som tema. Innimellom laget han det han kalte «bruksgrafikk». Den kombinerede indretning. Den kombinerede Indretning var et kombinert sykehus med flere former for sykdom, både psykisk og fysisk i Stavanger. Det er også et museum, som fra 1. juli 2010 hører til museumsanleggene til MUST – Museum Stavanger AS. Historie. Den kombinerede Indretning kan regnes som en videreføring av Hospitalet som biskop Torgils i Stavanger fikk grunnlagt med støtte fra kong Magnus Lagabøte på begynnelsen av 1270-tallet. I 1845 ble Hospitalet revet, og dets virksomhet ble overtatt av den nyopprettede institusjonen «Den kombinerede Indretning». Fortsatt fantes det rester etter biskop Torgils' anlegg fra 1270-tallet – beregnet på «Syge af begge Kjønn og med alle slags Sygdommer». Den nye sykehusbygningen fikk 42 senger i to avdelinger og kostet 10 000 spesidaler, noe som var en stor belastning på byens budsjett. Likevel skriver byggekomiteen at dette var billig med tanke på at bygningen skulle stå i århundrer framover. Slik gikk det likevel ikke, selv om byens nye sykehus på «Den kombinerede» ble søkt forbedret i årenes løp, ble dette sykehuset erstattet av Stavanger sykehus på Skjævelands-marken ved Kannik allerede i 1897. Hospitalet sine tidligere oppgaver ble delvis overført til Den Kombinerede Indretning. Byens myndigheter hadde de beste hensikter med sin nye helseinstitusjon som ble innredet for å løse mange og vanskelige sosiale formål. Her ble både sykehus, sinnsykeasyl, og en tvangsarbeideranstalt samlet på et sted. Også et fattighus «Spindhuset» med plass til 12 eldre kvinner ble knyttet til anlegget. Sykehuset hadde 9 værelser, og antallet pasienter var ofte rundt 50. Sinnsykeasylet «Dolhuset» rommet 6 til 7 personer, og tvangsarbeiderdelen «Stalten» omtrent 40 personer. Sistnevnte avdeling var delt i to. En for menn og en for kvinner. Den første gruppen hadde et soverom og en stor sal hvor innendørs arbeider kunne utføres. Kvinnene måtte nøye seg med et langt loftsværelse hvor de stort sett tilbragte tiden hele døgnet. Kombinasjonen av helbreding, sosialhjelp og straff på et og samme sted fungerte nok en stund – men ikke svært lenge. Etterhvert som årene gikk ble det klart for mange at Den Kombinerede Indretning hadde mange uheldige sider. Uro, mistrivsel, vanstell, og det som kanskje verre var ble i økende grad knyttet til anlegget. I tillegg til de tidligere nevent avdelingene var det etterhvert flere «Biindretninger»: Badeanstalt, offentlig bespisning, vaskehus, likhus og stenhuggeri. Det kom i vanry, og ble til sist en skam for byens innbyggere og myndigheter. Den som forarget seg aller mest var nok redaktøren i Stavanger Avis, Alexander L.Kielland. I en serie artikler i 1889 hudflettet han institusjonen og dens virksomhet. Den kombinerede Indretning Museum. Den kombinerede Indretning er et museum for sykepleie, medisin og sykehus som er bygd opp av museumsforeningen med samme navn. Foreningen ble stiftet i 1989, og i 1995 åpnet de utstillingen med miljøer fra sykesal, legekontor, operasjonsstue, laboratorium m.m. Samlingene består av både medisinsk utstyr og gjenstander fra 1850 til 1970, møbler, bøker, uniformer og arkivmateriale. Blant annet finnes synstavle og brilleglasskassett. For å undersøke øyet, finnes fra 1850-årene håndspeil, forstørrelseslinjer og ophtalmoskop. Det finnes også en gynekologisk undersøkelsesbenk fra rundt 1900. I sykesalen finnes senger fra det katolske sykehuset St. Fransiscus hospital. Sengene hadde ikke reguleringsmuligheter og hjul, noe som medførte tunge løft og ekstra arbeid når pasientene skulle transporteres til andre avdelinger, for eksempel røntgen. Utstillingen lå fra starten av i Armauer Hansens vei 20, like ved siden av SUS ambulansesentral ved Stavanger Universitetssjukehus, men museet måtte flytte herfra. Det skal bygges opp nye utstillinger i Museum Stavanger ASs lokaler. Arnold Corns. Arnold Corns var et band om ble dannet av David Bowie i 1971. Navnet var inspirert av Pink Floyd sangen "Arnold Layne". Bandets første single var "Moonage Daydream"/"Hang on to Yourself", utgitt på B&C Records 7. mai 1971. Singelen ble ikke noen suksess – men sangene dukket senere opp i nye versjoner på det legendariske albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Bandets andre singel "Looking for a Friend"/"Man in the Middle" var planlagt – men senere forkastet.(Den ble senere utgitt på Krazy Kat i 1984). Paweł Brożek. Paweł Brożek (født 21. april 1983 i Kielce i Helligkorsvoivodskapet) er en polsk fotballspiller som for tiden spiller for Recreativo de Huelva. Han hadde tidligere kontrakt med Trabzonspor, men er fra 30. januar 2012 lånt ut til Scottish Premier League-klubben Celtic for resten av 2011-2012-sesongen. Han begynte sin karriere i 1998/99-sesongen i Polonia Kielce, sammen med sin tvillingsbror Piotr. Han fortsatte å spille for GKS Katowice, og debuterte for Wisla Krakow i april 2001. Han har spilt 7 kamper for, og scoret en gang. Han var med iVM i fotball 2006 i Tyskland, hvor han nesten scoret et mål mot, med et imponerende skudd som gikk i tverrliggeren, etter at hans lagkamerat Ireneusz hadde gjort det samme. Hans debut for det var mot i 2005. Ambohimanga. Kongehøyden Ambohimanga, 21 km nord for hovedstaden Antananarivo på Madagaskar regnes av mange gassere som nasjonens vugge og et hellig sted, en status området har hatt i 500 år. Området, som er på 59 hektar, med en buffersone på 425 hektar rundt, ligger på 1 468 moh, mens landskapet rundt ligger på ca 1300 moh. På 1500-tallet, da Ambohimanga først ble bebygd var øya delt inn i småkongedømmer, og slike befestede høyder var lokale maktbaser. På 1700-tallet var stedet landets hovedstad, og etter at Antananarivo ble hovedstad i 1794 vedble Ambohimanga å være kongelig gravplass og helligdom. Dronning Ranovalona I lot oppføre to nye porter ca 1830. Palasset "Fandriampahalemana" og glasspaviljongen "Tranofitaratra" kom 1871. I 1897 ble de kongelige levningene flyttet fra stedet og til Antananarivo av de franske konlonimyndighetene. Hensikten var å svekke Ambohimangas betydning som nasjonalt symbol, og okkupantene fulgte opp ved å rasere bygninger og oppføre en militærleir på samme sted. Dette virket, rimelig nok, mot sin hensikt, og Ambohimanga ble et valfartssted for gasserne gjennom 1900-tallet og er fremdeles en nasjonalhelligdom. Området inneholder 10 ulike anlegg av betydning: høyden og skogen; murer som omkranset et 2,5 km² stort område og med opptil 12 tonn tunge porter; den befestede kongebyen hvor gravkammerne var inntil 1897; kongelige trær; dommersetet; en hellig kilde; den hellige sjøen Amparihy (kunstig); en hellig skog; dyrkningsterrasser i skråningene nedenfor; og diverse andre hellige steder. Området ble vedtatt av UNESCO som verdensarvminne i 2001. Begrunnelsen er at stedet er det tydeligste symbolet for det gassiske folkets identitet, og at stedet inneholder kulturhistoriske anlegg fra flere århundrer. Gloppen Friidrettslag. Gloppen Friidrettslag (GFIL) er en overbygningsklubb for friidrett i Gloppen kommune. Laget ble stiftet i 1990 og organiserer friidrett på junior- og seniornivå for moderlagene i kommunen. Disse er Breimsbygda IL, Vereide IL, Sandane Turn og Idrettslag, Hyen IL og Brodd IL. Byrkjelo stadion er klubbens hjemmearena. «Gloptimisten» er lagets klubbavis. Avisen utkommer med 3-4 utgaver i året, gjerne lagt til høytider som jul og påske. Historie. Utøvere fra de ulike klubben kom sammen i trening for å utnytte hverandre og trenerressurser. Samtidig minket aktiviteten i moderklubbene og det ble vanskeligere å stille konkurransedyktige stafettlag. Idretten i Breim hadde på slutten av 1980-tallet hatt en vellykket sammenslåing av "Breim IL" og "Indre Breim IL" først til "Breimsbygda Friidrettslag", og siden til Breimsbygda IL i 1989. I 1990 ble det bestemt å samle kommunens friiidrettstradisjoner i en overbygningsklubb. Kjell Ove Hauge (kule og diskos), Arne Indrebø (spyd), Cecilie Rise Ortner (lengde og tresteg), Kristin Roset (800 meter), Bodil Hjelmeset (spyd), Elin Isane (diskos), Merete Helgheim (motbakkeløp og kappgang), og klubbens nye kasttalenter, Trude Raad og Marte Rygg Årdal (slegge). Odd Bjørn Hjelmeset har også NM-medalje i 3000 meter hinder for klubben. GFIL har om lag 200 medlemmer, der nærmere 20 av disse er aktive junior- og seniorutøvere. Laget har en aktiv veteranargruppe med flere medaljer fra nasjonale og internasjonale veteranmesterskap. «"Gloptimisten"». Tittelen til klubbavisa, «Gloptimisten», er bestemt form av et lokalt begrep, "gloptimist". Begrepet beskriver den optimistiske og positive personen fra Gloppen kommune. Begrepet er sentralt i verdiene til klubben. Avisa utkommer med 3 til 4 nummer i året St. Fransiscus hospital i Stavanger. St. Fransiscus Hospital i Stavanger ble opprettet av St. Franciskus Xavierussøstrene som kom til Stavanger samme år som den nye kirken ble innviet i 1898. Dette katolske sykehuset var et spesialsykehus for øre-, nese- og halslsykdommer. Det katolske hospitalet ble kjøpt opp av kommunen og i 1996 reiste den siste nonnen fra Stavanger. Adressen til det tidligere hospitalet er St. Svithuns gate 5. I dag er det Stavanger kommune som eier bygget, og Oppfølgingsordningen for enslige forsørgere holder til i bygget. Gambiaelva. Gambiaelva (engelsk: "Gambia River") er ei stor elv i Vest-Afrika; 1 130 km lang fra Fouta Djallonplatået nord i Guinea til Atlanterhavet ved Banjul. Halve elva er seilbar. Fra Fouta Djallon renner elva nordvest inn i den senegalesiske provinsen Tambacounda, gjennom Niokolo-Koba nasjonalpark, flyter sammen med Nieri Ko og Koulountou før den går inn i Gambia ved Fatoto. Her renner elva for det meste vestover, men med et meandrerende løp. Ca 100 km fra munningen utvider den seg gradvis til en bredde på 10 km. James Island, som ligger ytterst i Gambiaelva nær Juffure, ble brukt under slavehandelen fra Afrika til USA. Øya står nå på UNESCOs verdensarvliste. Anisozygoptera. Anisozygoptera er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Anisozygoptera regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Det er finnes en rekke fossile arter, og to nålevende arter i verden, begge i plassert samme slekt. "Epiophlebia laidlawi" og "Epiophlebia superstes". Systematisk inndeling. Nyere forskning viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om dette her: System (biologi) og Gruppe (biologi).) Tradisjonell inndeling. I den tradisjonelle måten å systematisere delgruppene, var de «moderne øyenstikkerene» (Anisoptera), plassert som en søstergruppe til både de «antikke øyenstikkerne» (Anisozygoptera) og vannymfene (Zygenoptera). Nomenklaturen følger Askew (1988), gjengir bare aktuelle delgrupper for Norge. Karl Trasti. Karl Trasti (født 19. februar 1917, død 4. oktober 1976) var en norsk jurist og politiker for Arbeiderpartiet. Han var statsråd i Einar Gerhardsens regjering etter stortingsvalget i 1961. Trasti tok juridisk embetseksamen i 1942 og ble sekretær i Finansdepartementet året etter, i 1943. I 1953 ble han ansatt som sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og ble utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet i 1955. Hav gikk tilbake til embetsverket som Tolldirektør i 1957, en stilling han hadde med avbrudd helt til sin tidlige død i 1976. Santa Catarina (San Luis Potosí). Santa Catarina er et tettsted og en kommune i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Kommunen grenser til kommunene Rayón og Tamasopo mot nord, og til Lagunillas mot vest. Den grenser mot delstaten Querétaro i syd og øst. Tettstedet hadde 195 innbyggere i 2000, mens det totale innbyggertallet for kommunen var 10 910 i 2005. Paul Thalheimer. Paul Thalheimer (f. 1884 i Heilbronn, død 1948) var en tysk maler og grafiker som fremstilte hovedsakelig kristelige motiver. Han studerte kunst ved akademiene i Stuttgart og München, og slo seg ned i München (1908) for det meste av livet. Deltok i Münchener Sezession og ble en ledende skikkelse foruten å delta i utstillinger. Etter første verdenskrig fikk han mange oppdrag med kirkeutsmykninger, foruten at han laget fargesterke tresnitt med gammeltestamentlige emner. Han ble oppnevnt til professor i 1928 – og erklært entartet i 1937. Hans kanskje største oppdrag var å dekorere veggene rundt høyalteret i "St. Karls kirke" i Nürnberg. Der brukte han tynn maling løst opp i kasein for å beholde steinstrukturen i veggene og samtidig få fram figurene han fremstilte. Kommunar (Leningrad oblast). Kommunar (russisk: Коммуна́р) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger 35 km sør for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 17 164 (folketelling 2002), 17 791 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på 1840-tallet av landeiergrevinnen Julija Samojlova som "Grafskaja Slavjanka" (russisk: Гра́фская Славя́нка). I 1846 ble den kjøpt av regjeringen og omdøpt til "Tsarskaja Slavjanka" (russisk: Ца́рская Славя́нка). Den fikk status som bymessig bosetning i 1953 og bystatus i 1993. Gunnar Bøe. Gunnar Bøe (født 1917, død 1989) var en norsk sosialøkonom og politiker for Arbeiderpartiet. Han tok økonomisk embetseksamen i 1940, og fikk straks ansettelse i Prisdirektoratet. Etter krigen ble han sekretær hos statsminister Einar Gerhardsen, og fikk samme stilling hos finansminister Erik Brofoss i 1946. I 1947 ble Bøe utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet, men gikk tilbake til Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet året etter og ble der i fem år. Bøe var statsråd i Lønns- og prisdepartementet fra 1959 til 1962, og ble deretter rektor ved NTH. Kontakter med sovjetisk etterretning. POT mistenkte Gunnar Bøe for å være spion for Sovjetunionen. Sovjetiske dokumenter som ble frigitt på 1990-tallet viste at han kunne være svært frittalende i møter med sovjetiske embetsfolk. Han hadde dekknavnet «George» og hadde en rekke møter med KGB-residenten Alexander Startsev. POT avlyttet Bøe og vurderte å sikte ham i 1967. Imidlertid fant de ikke bevisene tilstrekklige nok. I 1984 forsøkte POT å få til en samtale med ham om hans sovjetkontakter, men dette førte ikke frem. Kārlis Ulmanis. Kārlis Augusts Vilhelms Ulmanis (født i Bērze Latvia, død 20. september 1942 i Krasnovodsk-fengselet i Sovjetunionen) var en ledende latvisk politiker i det selvstendige Latvia i mellomkrigstiden mellom 1918 og 1940. Han tok over makten i landet gjennom et statskupp og innførte flere økonomiske og politiske reformer. Ulmanis var en populær leder, i særdeleshet blant bøndene, og under hans styre gjorde Latvia store fremskritt på en rekke områder. Han var ansvarlig for at analfabetismen ble blant de laveste i Europa, forbedret infrastrukturen i landet og latviernes patriotisme og nasjonalfølelse. Han ble tvunget fra makten den 17. juni 1940 da Sovjetunionen okkuperte landet. Ulmanis popularitet blant folket var en av hovedårsakene til at hans grandnevø Guntis Ulmanis ble valgt til president i 1993. Utdannelse og tidlig karriere. Kārlis Ulmanis ble født 4. september 1877 i Bērze i Dobeles fylke i Latvia, som var da en del av det russiske keiserdømmet. Han var Indriķ Ulmaņis og Lizete (født Līnberģes) tredje barn. Han gikk på Bērmuižas barneskole fra 1886 til 1889, på Aleksandra-skolen i Jelgava fra 1889 til 1895 og på Jelgava realskole fra 1895 til 1896. Fra 1902 til 1903 studerte Ulmanis landbruk på ETH Zurich i Sveits og deretter på Leipzig Universitet i Tyskland fra 1903 til 1905. Deretter arbeidet han som forfatter, foreleser og driftsleder i forskjellige landbruksstillinger i Latvia (i det daværende russiske keiserrike). Han var politisk aktiv under 1905-revolusjonen og satt en kort periode fengslet i Pskov. Deretter flyktet han fra landet for å unngå videre fengsling av de russiske myndighetene. I eksil studerte han ved University of Nebraska i USA, hvor han tok sin universitetseksamen i landbruksvitenskap. Etter å ha arbeidet som foreleser på universitetet i en kort periode flyttet Ulmanis til Houston, Texas, hvor han kjøpte et meieri. Ulmanis returnerte til Latvia i 1913, etter å ha blitt informert om at det var sikkert å reise etter at tsar Nikolaj II av Russland hadde utstedt et generelt amnesti. Freden ble derimot kortvarig da den 1. verdenskrig brøt ut året etter. Politisk karrière i det demokratiske Latvia. I etterkant av krigen var Ulmanis en av de viktigste grunnleggerne av «det latviske folkerådet» ("Latvijas Tautas Padome") som erklærte Latvias uavhengighet fra Russland den 18. november 1918. Folkerådet valgte samtidig en midlertidig regjering ledet av Ulmanis. Han ble dermed landets første statsminister etter at landet hadde blitt selvstendig for første gang på 700 år. Han ledet interimregjeringen og dermed landet i fire år da Latvia utkjempet sin uavhengighetskrig mellom 1918 og 1920. En grunnlovsforsamling etablerte Latvia som et parlamentarisk demokrati i 1920, og i 1921 valgte denne forsamlingen landets første regjering. I løpet av 1920-tallet og starten av 1930-tallet hadde Ulmanis flere forskjellige politiske stillinger. Han var Latvias statsminister i ytterligere tre perioder (24. desember 1925-6. mai 1926, 7. mars-5. desember 1931 og 17. mars-15. mai 1934). Han var dessuten utenriksminister i fire perioder (1918–1919, 4. mai-17. desember 1926, 24. mars-4. desember 1931, 16. mars 1934-16. april 1936). Han var også vedlikeholdsminister I en periode (1918–1919) var han vedlikeholdsminister og landbruksminister i to perioder (18. november-19. desember 1918, 13. juli-4. september 1919) landbruksminister. Han var en av hovedmennene bak grunnleggingen av partiet «Den latviske bondeunionen» ("Latvijas Zemnieku savienība") som ble et av Latvias to største partier og landets største høyreorienterte parti i mellomkrigstiden. Bondeunionen regjerte i over 10 av landets 16 år med demokrati. Statskuppet. Den 15. mai 1934 oppløste Ulmanis som statsminister Saeima (parlamentet) og opprettet et utøvende ikke-parlamentarisk og autoritært styre, angivelig for å beskytte landet fra et kupp av den høyre-ekstremistiske "Legionen" under oberstløytnant Voldemārs Ozols. Adskillige offiserer fra hæren og enheter fra hjemmevernet "(Aizsargi)" lojale mot Ulmanis okkuperte de viktigste regjeringskontorene og kommunikasjons- og transportknutepunkter. Mange av de valgte embetsmennene og militæroffiserer som var imot kuppet ble arrestert. Alle de politiske partiene, inkludert hans eget parti "Den latviske bondeunionen", ble erklært ulovlige. Deler av den latviske grunnloven og de borgerlige rettighetene ble suspendert. Alle aviser eid av politiske partier og organisasjoner ble stoppet. Omkring 2000 sosialdemokrater ble til å begynne med holdt i forvaring av myndighetene, inkludert de fleste av de sosialdemokratiske medlemmene av det oppløste Saeima og diverse medlemmer av høyre-ekstreme radikale organisasjoner som "Pērkonkrusts". I alt ble 369 sosialdemokrater, 95 medlemmer av "Pērkonkrusts", pro-nazistiske aktivister fra det baltisk-tyske samfunnet og en rekke politikere fra andre partier internert i en konsentrasjonsleir etablert i Liepājas Karosta-distrikt. Etter at flere av sosialdemokratene, blal. Bruno Kalniņš var blitt frikjent av domstolene for beskyldninger om brudd på våpenlovene, ble de fleste av disse internerte løslatt over tid. De som ble kjent skyldig i forræderi, som Gustavs Celmiņš, måtte sone de straffene de ble idømt. Ulmanis' regime. Den sittende presidenten, Alberts Kviesis, fikk lov til å sitte i sitt embete ut sin embetstid som endte i 1936. Deretter slo Ulmanis sammen presidentembetet og statsministerembetet på tross av bestemmelsene grunnloven. Kārlis Ulmanis innførte det han kalte et "nasjonalistisk diktatur" og ga seg selv tittelen «Tautas Vadonis» (lederen av nasjonen) og «nasjonens fader». Ulmanis regjerte nå landet eneveldig og fattet beslutninger med ubegrenset makt. Ulmanis var en populær leder, i særdeleshet blant bøndene og under hans styre gjorde Latvia store fremskritt på en rekke områder. Da han ikke hadde egen familie eller arvinger, hadde han ingen egne økonomiske eller materielle interesser, og derfor kunne han vie hele sitt liv for sitt land og dets velstand. Takket være den betydelige lønnen han fikk som leder av nasjonen (som han hadde selv fastsatt) strødde han om seg med pengene til diverse gode formål, skoler, kultur og sportsbegivenheter. Under Ulmanis' styre ble det lagt stor vekt på utdannelse, og analfabetismen i Latvia var blant de laveste i Europa. På grunn av komparative fordeler økonomisk sett ble Storbritannia og Tyskland Latvias største handelspartnere, mens handel med Sovjetunionen ble redusert. Latviske varer ble solgt til Storbritannia, og britiske pund ble brukt til kjøp av varer fra Tyskland. Han innførte tradisjonen "Draudzīgais aicinājums", som gikk ut på å donere bøker til ens gamle skole med like stor gavmildhet som lederen selv gjorde. Denne tradisjonen blir fulgt den dag i dag som en gestus av velvilje og kjærlighet. Økonomien, spesielt landbruket og industrien, ble kontrollert av regjeringen i en ekstremt høy grad. Ulmanis nasjonaliserte mange industriområder, og dette medførte en rask økonomisk vekst, og Latvia oppnådde en meget høy levestandard. I en tid hvor de fleste av verdens økonomier led, nøt Latvia av en økning både i bruttonasjonalproduktet (BNP) og i eksporten av latviske varer til utlandet. Ulmanis var også ansvarlig for byggingen av bygninger og forbedring av infrastrukturen. På seks år hadde Ulmanis-regjeringen bygget et stort (ved Ķegums) og mange små vannkraftverk, broer, motorveier, administrative bygninger, kommunale sentre og bygninger og hundrevis av skoler. Industrien ble utvidet, og under Ulmanis var suksessene blant annet produksjonen av radiosett, telefoner og Minox-kameraer, Roberts Hirss prestasjoner innenfor tekstil, det VEF-produserte flyet og Ford-Vairogs motorkjøretøy. Ulmanis var en latvisk nasjonalist, som gikk inn for slagordet "Latvia for latviere" og gikk inn for at ethvert etnisk samfunn i Latvia skulle utvikle sin egen autentiske nasjonale kultur, i stedet for at de skulle assimilere seg. «"Det latviske folket er de eneste herrene over dette lande; latviere vil for dem selv kunngjøre lovene og dømme for dem selv hva rettferdighet er."» Som følge av dette ble andelene eid av minoritetene – tyskere, jøder, russere og litauere – forminsket, og dermed ble deres rettigheter også begrenset. Men Ulmanis kultiverte ikke nasjonalt hat og antisemittisme, og han var imot fysisk vold og ulovlige handlinger mot minoritetene, og slo hardt ned på høyre- og venstreorienterte ekstremister, og mot både nazi- og kommunistsympatisører. Mellom 1920 og 1938 flykter mange jøder fra Sovjetunionen og Tyskland fra forfølgelse og søkte tilflukt i Latvia. Latvias diplomatiske forbindelser ble også forbedret under Ulmanis, og i 1940 hadde Latvia forbindelser til Argentina, USA, Belgia, Brasil, Bulgaria, Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Italia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Romania, Finland, Sovjetunionen, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn og Vatikanet. Mellom 1936 og 1939 var Latvia også blant hovedmedlemmene av Folkeforbundet. Slutten på selvstendigheten. Den 23. august 1939 undertegnet Adolf Hitlers Tyskland og Josef Stalins Sovjetunionen en ikke-angrepspakt, også kjent som Molotov–Ribbentrop-pakten. Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll, der partene delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Blant annet ble det avtalt at Estland og Latvia skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Litauen skulle tilfalle Tyskland. Det daværende Polen ble delt mellom landene; Tyskland fikk de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen fikk områdene øst for Curzon-linjen som hadde vært russiske før krigen. Da de øvrige allierte landene mer eller mindre stilltiende aksepterte Sovjets okkupasjon av de tre baltiske landene, ble traktaten i grove trekk en realitet. Den 27. september 1939 ble den estiske utenriksministeren Karl Selter innkalt til et møte i Moskva og beordret til å undertegne en felles assistanseavtale. Den nedverdigende avtalen krevde at Estland skulle utføre en rekke krav levert i form av et ultimatum, blant annet å tillate stasjoneringen av sovjetiske tropper på sitt territorium. Den 5. oktober ble også Latvia tvunget til å undertegne avtalen, og den 10. oktober kapitulerte også Litauen. Som følge av dette ble det oppretter sovjetiske militærbaser i Piltene, Ēdole, Kuldīga, Cīrava, Priekule og Vainode. Den 17. juni 1940 kl. 05.00 om morgenen krysset sovjetiske tropper den latvisk-sovjetiske grensen, og innen for et par dager hadde Sovjetunionen okkupert Latvia i likhet med Estland og Litauen. Ulmanis beordret latviere til ikke å gjøre motstand mot de sovjetiske troppene. Uttrykket «Jeg forblir på min plass og dere forblir på deres plasser» fra hans radiotale er stadig berømt, og kan ha reddet liv, men Ulmanis blir noen ganger i moderne tid anklaget for ikke å ha inngått i en militær allianse med Litauen og Estland, og ikke å gjort nok for å forsvare Latvia imot det sovjetiske overfallet som Finland hadde gjort under vinterkrigen. Senere liv og død. Den 21. juli ble Ulmanis deportert. Han anmodet den sovjetiske regjeringen om en pensjon og om en tillatelse om å emigrere til Sveits. Istedet endte han opp i Stavropol, hvor han arbeidet i sitt opprinnelige erverv i et år. Han ble fengslet i juli 1941. I 1942, da tyske tropper nærmet seg Stavropol, ble han og andre evakuert til et fengsel i Krasnovodsk i det Turkmenske SSR. På veien derover ble han smittet av dysenteri og døde kort tid etter den 20. september 1942. Ulmanis hadde ingen kone og ingen barn, da han selv sa at han var gift med Latvia. Arv. Kārlis Ulmanis arv i Latvia og for latviere er komplisert og omdiskutert. I etterkrigstidens Latviske SSR karakteriserte Sovjetregimet Ulmanis og hans regjering som typiske fascister, som var ideologisk sett ikke særlig annerledes enn nasjonalsosialistene. Blant de latviske emigrantene i eksil ble Ulmanis ansett som et forbilde av mange av dem som mente at hans 6-år lange autoritære styre var en gullalder for den latviske nasjonen. Noen av tradisjonene som Ulmanis innførte, som «Draudzīgais aicinājums» (velgjørenhetsdonasjoner til ens tidligere skole), blir fortsatt fulgt den dag i dag. I det moderne selvstendige Latvia forblir Ulmanis populær men også en kontroversiell person. Mange latviere anser ham som et symbol på Latvias selvstendighet i mellomkrigstidens Latvia, spesielt som hans tidligere rolle som statsminister i landets første år. Andre krediterer Ulmanis for forbedringen av landets økonomi og Latvias velstand på 1930-tallet. Andre mener at en person som oppløste parlamentet og innførte et autoritært styre ikke kan bli ansett som et positivt forbilde, selv om at hans styre økte landets og folkets velstand. Et tegn på at Ulmanis var stadig veldig populær i Latvia i de første årene etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen var når hans grandnevø Guntis Ulmanis ble valgt som Latvias president i 1993. En av hovedgatene i Riga er oppkalt etter ham (K.Ulmaņa gate). I nyere tid har også et monument av Ulmanis blitt reist i en park i sentrum av Riga. Eivind Erichsen. Eivind Erichsen (født 28. januar 1917, død 21. januar 2005) var en norsk sosialøkonom og embetsmann. Han var en av Norges mektigste embetsmenn i etterkrigstiden, som departementsråd i Finansdepartementet (finansråd) i 28 år, fra 1958 til han i 1986 overlot denne mektige stillingen til Tormod Hermansen. Erichsen tok økonomisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1943, og var ut krigen funksjonær i SSB. Det første etterkrigsåret jobbet han ved Nortraship i New York, og fikk så Rockefeller-stipend fram til han i 1947 ble konsulent i Finansdepartementet hjemme i Norge. Allerede 1948 ble Erichsen byråsjef, i Handelsdepartementet, og flyttet deretter tilbake til Finansdepartementet som ekspedisjonssjef i Økonomiavdelingen 1952–1956. Han hadde et kort opphold ved OECD i Paris før han ble utnevnt til finansråd. Som finansråd var Erichsen i 28 år øverste leder for Finansdepartementets embetsverk, i hele den vekstperioden som fulgte etter nedgangskonjunkturen 1957-58. Han tjente finansministre fra ulike partier, også gjennom den vanskelige EF-striden i 1972 som engasjerte mange embetsmenn i departementet. El Chichón. El Chichón er en vulkan nordvest i den meksikanske delstaten Chiapas. Vulkanen hadde et større utbrudd som varte fra den 28. mars til den 4. april 1982. Hans Jürgen Kallmann. Hans Jürgen Kallmann (* 20. mai 1908 i Wollstein, Provinsen Posen; † 6. mars 1991 i Pullach im Isartal) var en tysk maler. Kallmann vokste opp i Halle an der Saale, men bodde som kunstner i Berlin fra 1930 til 1944. Han ble erklært som entartet av naziregimet med maleforbud i 1937. I 1949 fikk han tilbud om ansettelse ved universitetet i Caracas, Venezuela som professor i akt- og portrettmaleri. Han ble der i 3 år. I 1952 kom han tilbake til Tyskland, og slo seg ned i Pullach nær München hvor han ble livet ut. I midten av 1950-tallet slo han gjennom som portrettmaler, med flere kjente personligheter innen vitenskap, kultur og politikk på kundelisten. (Eksempelvis: Konrad Adenauer og Bertolt Brecht). Hans foretrukne malemetoder var oljemaleri – og en spesiell blanding av tempera og pastell. Oppskriften var og forble hans hemmelighet. I tegning brukte han tegnekull, pastellkritt og fra 1950-årene en spesiell lysekte filtpenn. Hans inspirasjonskilder var de tyske impresjonistene Max Slevogt og Max Liebermann, men med trekk også fra ekspresjonismen. Etterhvert utviklet han sin egen stil, som var nær til naturens former, men med ekspresjonistiske trekk. (Man kan si at han malte det han så, etter at det var bearbeidet kunstnerisk. I 1992 åpnet en stiftelse Kallmann-Museum i Ismaning nær München, der hans livsverk nå befinner seg. Han ble også tildelt den bayerske fortjenestemedalje. Slantsy. En bygning i Slantsy med byens våpenskjold Slantsy (russisk: Сла́нцы) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger langs elva Pljussa, nær grensa til Estland, 192 km vest for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 36 400 (estimat 2005), 37 371 (folketelling 2002); 43 087 (folketelling 1989). Byen ble offisielt grunnlagt i 1934, og bystatus ble innvilget i 1949. Byens navn er det russiske ordet for oljeskifer. Byen var bygd opp på grunnlag av skifergruvene, noe som også gjenspeiles på byens våpenskjold, og det resulterende drivstoffet ble blant annet brukt til å lyse opp gatene i St. Petersburg på 1800-tallet. Gruvene er nå stort sett stengt, på grunn av minkende lokal etterspørsel og uenighet over kontrakter med Estland. Dette har medført svært høy lokal arbeidsløshet. I tillegg representerer de nedlagte gruvene en alvorlig økologisk trussel mot vannforsyningene i området. University of Pennsylvania. University of Pennsylvania (Penn) er et privat universitet i Philadelphia, staten Pennsylvania i USA. Det ble grunnlagt i 1740 av Benjamin Franklin, og inngår i sammenslutningen av fremragende amerikanske universiteter – Ivy League. Wharton School er handelshøyskolen ved universitetet, og det er også egne skoler for medisin, veterinærmedisin, jus og kommunikasjon. Alle skolene er lokalisert på samme campus. Rangering. "U.S. News & World Report" rangerer University of Pennsylvania som det 6. beste amerikanske universitetet (delt med California Institute of Technology, med score 93 av 100. Handelshøyskolen Wharton innehar førsteplassen på nevnte magasins rangering av undergraduate businessutdannelser. Universitetet inntar i 2008 11. plass globalt på "Times"´ liste over verdens beste universiteter, og nr. 7 blant amerikanske universiteter. Referanser. Pennsylvania Ljuban. Ljuban (russisk: Любань) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Tigoda, 85 km sørøst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 4 616 (folketelling 2002), 5 078 (folketelling 1989). Bosetningen har vært kjent siden 1400-tallet. Bystatus ble innvilget i 1912. Jernbanen Moskva–Sankt Petersburg går gjennom byen. Den viktigste industrivirksomheten i byen er et sagbruk. Dartmouth College. Dartmouth College er en privat læreinstitusjon i Hanover i staten New Hampshire i USA. Det ble grunnlagt i 1769 av presten Eleazar Wheelock, og er med i prestisje-sammenslutningen Ivy League. Skolepengene (2006) utgjør US$ 33 297, og det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Fra starten var lærestedet et av de få i USA som tilbød utdanning til indianere. Blant medgrunnleggerne var Moheganindianeren Samsom Occom, og William Legge – den andre jarlen av Dartmouth. Tuck School of Business er business-skolen ved Dartmouth, grunnlagt i 1900. Det er ellers skoler innen allmenne fag, medisin (1797) og ingeniørvitenskap (1867). Nikolskoje. Nikolskoje (russisk: Нико́льское) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Tosna, 40 km sørøst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 17 306 (folketelling 2002), 17 215 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på begynnelsen av 1700-tallet, og bystatus ble innvilget i 1990. Påfuglkrondue. Påfuglkrondue ("Goura victoria") er ei due som lever i nordlige deler av Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Fuglen er ei stor due, ca 70 cm stor, noe som gjør den til en av de største duene. Påfuglkrondua har en blågrå fjærdrakt, rødbrunt bryst og en rød iris. Den har også en hodefjær som ligner påfuglens, noe som også har gitt arten dette navnet. Fuglen har lyse blå markinger på stjerten og vingen. Begge kjønn er like i utseende. Den lever hovedsakelig av nedfallsfrukt, men også frø og virvelløse dyr. Hunnen legger som regel ett hvitt egg. Luga (by). Luga (russisk: Лу́га, finsk: "Laukaa", votisk: "Laugaz") er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Luga, 140 km sør for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 40 000 (estimat 2005), 40 434 (folketelling 2002), 41 769 (folketelling 1989). Luga ble grunnlagt ved bredden av elva med samme navn etter ordre fra Katarina den store 3. august 1777. Byen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig ved å forsinke tyskernes fremmarsj mot Leningrad med over en måned. Byen er hovedsenteret for transport, industri, jordbruk og handel sør for St. Petersburg. Den har et universitet (KGU Kirilla og Mefodia) og tre institutter for teknisk utdanning. Dieter Neuendorf. Dieter Neuendorf (født 7. juli 1940 i Ruhla) er en tidligere tysk skihopper, som representerte DDR. Under VM 1966 i Oslo tok han sølvmedalje i normalbakkerennet. I tillegg har han en andreplass og to tredjeplasser sammenlagt i hoppuka. Han la opp som aktiv hopper i 1971 og ble trener. Benny Kohlberg. Benny Tord Kohlberg (født 17. april 1954 i Arvika) er en tidligere svensk langrennsløper som konkurrerte på 1980-tallet. Han var med på det svenske laget som vant gull på 4 x 10 km stafett under OL 1984 i Sarajevo. Kohlbergs beste individuelle resultat var en tredjeplass i et verdenscuprenn i 1982 i Sveits. Polydor Records. Polydor (etablert 1924) er et internasjonalt, opprinnelig tysk plateselskap med hovedkvarter i London. Selskapet ble etablert av Deutsche Grammophon i 1924, og rettet seg inn mot pop-musikk etter den andre verdenskrig (1946). Den britiske avdelingen ble etablert senere i 1956 og distribuerte The Beatles' tyske innspillinger med Bert Kaempfert som produsent. I USA ble PolyGram et resultat av Polydors fusjon med Phonogram Records (i 1972), og tok senere over Decca og andre merker. Selskapet hadde også det samtidige merket Mercury Records for visse typer musikk. PolyGram inngikk under selskapet Universal Music Group fra 1998, og forsvant fra det amerikanske markedet. Merket benyttes fremdeles i England for britiske artister som Klaxons, Sophie Ellis-Bextor, Take That og Kaiser Chiefs, samt distribusjon av amerikanske Eminem og Gwen Stefani. I Norge hadde Telefunken ansvaret for Polydor 1938-1941 (med blant annet Ivar Ruste som artist). Senere fulgte Proton. Polydor overtok varemerkene "Nor-Disc" og "Karusell" fra Arne Bendiksens plateselskap i 1964. En rekke norske artister har blitt utgitt på Polydor, blant annet Sølvi Wang, Åse Kleveland, Per Asplin, The Pussycats, Terje Rypdal, Wenche Myhre, Finn Kalvik, Lillebjørn Nilsen, Jon Arne Corell, Ole Paus, Benny Borg, Åge Aleksandersen, Ketil Bjørnstad, Birgitte Grimstad, Frode Alnæs, Oslo Harmonikvartett og Jan Werner Danielsen. Cebuano Wikipedia. Cebuano Wikipedia ("Ang Gawasnong Ensiklopdya") er cebuanos versjon av Wikipedia. Historie. Juni i 2007 hadde cebuano Wikipedia mer enn 33 000 artikler. Vysotsk. Vysotsk (russisk: Высоцк, svensk: "Trångsund", finsk: "Uuras") er en by og havn i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på det Karelske neset, på østbredden av Viborgbukta, 12 km sørvest for Vyborg og 159 km nordvest for Sankt Petersburg. Den er hjemsted for en base til den russiske Østersjøflåten. Innbyggertall: 1 673 (folketelling 2002). Den fikk bystatus i 1940, og er fortsatt en av de minste byene i landet. Navnet "Vysotsk" ble tildelt i 1948. Før den tid benyttet man på russisk transkripsjoner av det svenske eller finske navnet, henholdsvis Тронгзунд og Уурас. Historie. Festningen Trångsund ble bygget etter ordre fra Peter den store på begynnelsen av 1700-tallet, etter at Russland hadde erobret området fra Sverige under Den store nordiske krig. I 1812 ble Viborgs län med Trångsund innlemmet i det nyopprettede Storfyrstedømmet Finland. Mellom 1918 og 1940 vokste Trångsund (Uuras) som en viktig uthavn for Viborg, Finlands neste største by. Som følge av Vinterkrigen i 1940 og freden i Moskva ble den annektert av Sovjetunionen og ble en del av den Karelsk-finske SSR. I 1941 ble Trångsund gjenerobret av finske tropper og igjen forent med Finland i fortsettelseskrigen. I juni 1944 falt byen igjen til den Røde armé og ble avstått til Sovjetunionen av Finland i henhold til våpenhvilen i Moskva og Paristraktatene. Vysotsk kan ses på som et av radioens fødesteder, ettersom det var der Alexander Stepanovitsj Popov gjennomførte sine banebrytende eksperimenter i 1897 og 1902. Geography Markup Language. Geography Markup Language (GML) er en standard for å definere, beskrive, lagre og transportere geografisk informasjon. Standarden utarbeides av ISO TC 211 og forventes å bli ISO 19136. Arbeidet koordineres med Open Geospatial Consortium (OGC). Sjiraffer. Sjiraffer, sjiraffdyr eller sjiraff-familien (Giraffidae) er store til enormt store drøvtyggere som har felles opphav med hjortedyr og okser. Sjirafffamilien består av to underfamilier med en slekt og en art i hver. Sjiraffdyra regnes som søstergruppa til prærieantilopene (Antilocapridae), der prærieantilope ("Antilocapra americana") er eneste art. Denne arten er endemisk for vestre Nord-Amerika. Sjiraffdyra er endemiske for Afrika. Beskrivelse. Sjiraffdyr har hornvekster på hodet og karakteristiske lange tunger, som er velegnet til å plukke føde med. Det er store dyr som utelukkende lever i Afrika sør for Sahara, men mens okapien er stor og har en forlenget nakke, er sjiraffen enorm og har en nakkelengde som savner sitt sidestykke blant pattedyrene. Sistnevnte kan veie over 1 500 kg og bli mer en 5 meter høy, mens okapien sjelden veier mer enn 200-300 kg. Begge har 32 tenner (0/3, 0/1, 3/3, 3/3 = 32) og en magesekk med fire kammer. Begge har dessuten en svært lang og fleksibel gripetunge som er nærmest sort i fargen. Okapi og sjiraff skiller seg også fra hverandre gjennom både levesett og habitat. Okapien trives i regnskogen og lever ofte i en solitær tilværelse, mens sjiraffen trives på den åpne savannen og gjerne lever i flokker på opp mot 25 individer. Taksonomi. Sjiraffdyras opprinnelse er uklar, men moderne forskning antyder at deres forfedre trolig oppsto i det sørlige Sentraleuropa for omkring 8 millioner år siden. Disse forfedrene ser igjen ut til å ha oppstått fra store antilope-lignende dyr som levde for omkring 20 til 25 millioner år siden, fra familien Palaeomerycidae. Klassifisering. Arkeologiske bevis for sjiraffdyr starter med fosile funn i Afrika som stammer fra miocen og inkluderer arter av blant annet hjortelignende palaeomerycider og climacocerider. Omkring 5 millioner år senere levde fortsatt mange av deres nærmest slektninger. Noen av slektene er kjent og dyra lignet mer på massive hjortedyr enn sjiraffer. Alle, unntatt to, er utdødd. Skodje. Skodje (uttales "Skoje/Skøye") er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser mot Haram i nord, Ørskog i øst og Ålesund i vest. Over Storfjorden mot sør ligger Sykkylven kommune. Tettstedet Skodje har innbyggere per 1. januar. Næringsliv. Kommunen har hovedsakelig jord- og skogbruk, men det er også trevare- og møbelindustri og annen industri, delvis flyttet dit fra Ålesund. E 39 og E 136 går sammenfallende gjennom kommunen. Skodje har ei ung befolkning, der om lag 60% av innbyggjarane er under 40 år. Forsvaret Hæren hadde et telthus for IR 11 liggende i bygda fram til ca 1990. Historikk. Skodje er både en tidligere og nåværende selvstendig kommune. Tusenårssted. Kommunens tusenårssted er Tusenårsparken rundt Jentekolonien. Jentekolonien er en gammel feriekoloni for jenter, som for inntil få år siden ikke var tatt vare på. Skodje Lions startet en dugnad for bygget, og det er nå gjort om til et hus for kultur og arrangementer i kommunen. Rundt bygninga er Tusenårsparken bygget opp. Her står det blant annet et bronsjerelieff av krigshelten Herluf Nygaard. I «statsministerlunden» har blant andre både Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg plantet hvert sitt tre. Her står også vennskapstreet som er plantet av vennskapskommunen deres, Voi i Kenya. I parken ligger også det gamle kornlageret, som var utgangspunktet for det som senere ble den lokale banken. Strinden Teglverk. A/S Strinden Teglverk ble etablert på gården Søndre Reitgjerdet i tidligere Strinda kommune, nå del av Trondheim, i året 1900. Produksjon av teglstein, teglrør og takstein samt stubbloftsleir pågikk helt til påsketider 1975. På siste generalforsamling i 1997 ble vedtak fattet om å legge ned teglverket, og våren 1998 opphørte selskapet. Mer enn 550 arbeidere hadde da vært ansatt i bedriften. Anton A. Furuseth var bedriftens leder fra 1929 til 1972. Strinden Teglverk eide også Bekken gård fra 1929-1939, Søndre Berg 1940-1976, Søndre Reitgjerdet (Buckhaugen). En kabelbane som førte råmaterialet leire i vagger til bedriften, var 2500 meter lang. Karinelund. Karinelund (gnr 53, bnr 1) var et gårdsbruk på Moholt Østre i tidligere Strinda kommune, nå del av Trondheim. Gården lå på Moholt vest for Omkjøringsvegen. Moholt Storsenter ligger nå der. Moholt Storsenter. Moholt Storsenter er et butikksenter som ligger i bydelen Moholt i tidligere Strinda kommune, nå del av Trondheim. Tidligere lå gården Karinelund her. Lugabukta. Lugabukta (russisk: Лужская губа, estisk: "Lauga laht", votisk: "Laukaa meri" eller "Oma meri", finsk "Laukaanlahti") er ei grunn bukt ved den russiske sørkysten av Finskebukta. Den er rundt 15 km lang og 12–14 km bred, og er isfri 326 dager i året. Kurgalskihalvøya skiller bukta fra Narvabukta i vest, og Soikinskihalvøya skiller den fra Koporjebukta mot øst. Elva Luga munner ut i bukta nær Ust-Luga. Liste over vanlige fornavn i Norge i 1801. I denne listen over vanlige fornavn i Norge i 1801 vises alle fornavn som ble brukt av 200 eller fler personer i Norge i følge folketellingen 1. februar 1801. Dataene er hentet fra Digitalarkivet. Referanser. Vanlige fornavn i Norge i 1801 Luga (elv). Luga (russisk: Луга, finsk: "Laukaanjoki", votisk: "Laugaz") er ei elv i Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland. Kildeområdet ligger cirka 20 km nord for Novgorod, i myrområdene ved Tesovskij. Den munner ut i Lugabukta i Finskebukta. Elva fryser over tidlig i desember og er isdekt til tidlig i april. Den største bielva er Oredezj. Ved høy vannføring flyter vann fra Luga over i bifurkasjonen Rosson og over til elva Narva. Enkelte deler av Luga er farbare for båter. Byene Luga og Kingisepp ligger langs elva. Ved munningen av Luga ligger containerterminalen Ust-Luga. I nærheten av elvemunningen bor den siste rest av mennesker som fremdeles kan snakke votisk. Bifurkasjon. Et lignende fenomen, også kalt "pseudo-bifurkasjon", er når en innsjø eller et myrområde har mer enn ett utløp. Et eksempel på dette er Lesjaskogsvatnet, som er kilde til både Rauma og Gudbrandsdalslågen. Avalanche (musikkgruppe). Avalanche er en norsk popgruppe. Gruppen, som består av paret Kirsti Johansen (Mo i Rana, Kristiansand) og Kjetil Røsnes (Lørenskog), slo igjennom med sitt debutalbum "Avalanche" i 1990. Singelen "Johnny Johnny come home" ble en internasjonal hit, og solgte ca 700 000 eksemplarer. Ekteparet bak gruppen bodde på 1990-tallet i Frankrike, og spilte inn flere album. I 2004 flyttet de tilbake til Norge og bosatte seg i Aurskog, hvor de planlegger å bygge opp et studio. Gruppen deltok i 2008 i delfinalen i Bodø i den norske Melodi Grand Prix, men klarte ikke å gå videre til den nasjonale finalen. Slaget ved Niså. Slaget ved Niså var et sjøslag mellom danske styrker under ledelse av Svein Estridsson og en norsk flåte under ledelse av Harald Hardråde i 1062. Slaget fant sted ved elven Nissan i dagens Sverige, men var den gangen under Danmark. Den norske styrken vant slaget. Ifølge tradisjonen skal den danske flåten bestått av 300 skip og den norske bare på 150 skip. «Mens danskene nå ikke kunne vente noen tilgang av stridsklare forsterkninger, kom en norsk høvding uventet sine landsmenn til unnsetning. Da Skånene så det, løste de nedslagne og modfaldne, for at lyden ikke skulle røpe dem, forsiktig deres skip ut fra flåten, hugget over tauene, brøt formasjonen og listet seg i nattens mulm og mørke bort fra den øvrige flåte og flyktet med dempede åreslag hemmelig opp elven, tilbake den veien, de var kommet, forlot så deres skip og flyktet gjennom enger til spott og skjemsel, så lenge Danmark består, derfor har denne skammelige flukt, som de hadde all grunn til at gremmes over, har satt et uutslettelig brennmerke på dem og deres etterkommere. Det fortelles at Skjalm Hvide som hadde stor makt på Sjælland, og som anses for å være stamfar til den mektige Hvide-slekten ble tatt til fange av nordmennene. Han klarte senere å flykte fra fangenskapet. Skjalm skal også hatt en svært dyktig berserker bland sine menn, med navnet Aslak. Han hadde en stor eikestokk som han skulle lage ror av, men denne brukte han under slage da han gikk berserkergang på et av de norske skipene med sin digre trekølle. Han slo ned mange menn med sine slag. Slaget nevnes av ihvertfall tre samtidige skalder, Hallar-Sten, Arnor Tordsson og Tjodolv Arnsson, alle på oppdrag fra Harald Hardråde. Slaget er også nevnt i de islandske verkene Fagrskinna og Morkinskinna. Senere beskriver også Snorre Sturlasson og Saxo Grammaticus slaget. Adam av Bremen nevner ikke slaget, men han fikk mye av sin informasjon fra folk som stod nært til Svein Estridsson Det finnes ingen arkeologiske spor etter slaget, men det er heller ikke vanlig for slag fra denne tiden. Eksterne lenker. Niså Kirovsk (Leningrad oblast). Kirovsk (russisk: Ки́ровск) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på sørbredden av elva Neva, 33 km øst for Sankt Petersburg. Innbyggertall: 24 361 (folketelling 2002), 23 655 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1929 som bosetningen "Nevdubstroj" av Sergej Kirov. Den fikk bystatus i 1953, og ble samtidig oppkalt etter Kirov. Byen består av den gamle byen, bygget på 1950-tallet, og Ladoga, delen som ble bygget under den sovjetiske byggeboomen på 1980-tallet. De viktigste industriene i byen ble sterkt rammet av omveltningene under Jeltsin-tiden på 1990-tallet. Rudolf Schlichter. Rudolf Schlichter (6. desember 1890 – 3. mai 1955) var en tysk kunstner, regnet for en av de viktigste representantene for "Neue Sachlichkeit-bevegelsen" Schlichter ble født i Calw. Etter en læretid som emaljør i Pforzheim, kom han inn på kunsthåndverkskole i Stuttgart. Deretter dro han til kunstakademiet i Karlsruhe og studerte under Hans Thoma og Wilhelm Trübner. Han ble utkalt til militærtjeneste under den første verdenskrig, men saboterte ved å sultestreike. I 1919 dro han til Berlin og meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet og «Novembergruppen». Han deltok i et Dadaarrangement i 1920, og livnærte seg stort sett som illustratør for flere magasiner og ukeblader. Et hovedarbeide fra denne perioden er hans "Dada Dachstudio" (Dada takstudio), en akvarell, som viser en samling figurer på et hustak i en by. Rundt et bord sitter en kvinne og to mannspersoner med flosshatter. En av mennene har en kunstig hånd, og den andre, som også mangler en hånd, ser ved nærmere ettersyn ut til å være en utstillingsdukke. To andre figurer med gassmasker på, kan også være dukker. Et barn er med og holder fram en mugge, og en kvinne som har høye knappestøvler, (Schlichter viste ofte Skofetisjisme) står på en pidestall, der hun gestikulerer på en uforståelig måte. Han deltok i utstillingen som Neue Sachlichkeit arrangerte i Mannheim Kunsthalle. Arbeidene hans som ble vist, var realistiske, noe som viser eksempelvis i hans "Porträt von Margot" (Portrett av Margot), en prostituert som ofte sto modell for ham. På bildet står hun i en tom gate og røker en sigarett. Da Hitler tok makten i Tyskland og gjorde slutt på Weimarrepublikken, ble hans kunstnerkarriere begrenset. Han dro til Stuttgart igjen i 1935, og til München fire år deretter. Arbeidene hans ble erklært entartet og beslaglagt i 1937, og han ble sperret ute fra all offentlig visning i 1939. Atelieret hans ble ødelagt av allierte bomber i 1942. Etter annen krigen tok han opp igjen kunsten og stilte ut hovedsakelig surrealistiske arbeider. Han døde i München i 1955. Acetyl. Acetyl eller "acetylgruppen" er en funksjonell gruppe som kan innå i organiske forbindelser. Den består av en karbonylgruppe som binder en metylgruppe. Den andre frie bindningen hos karbonylgruppen kan anvendes for å binde til et annet stoff, om dette er et hydrogenatom fås acetaldehyd (etanal), om det er en metylgruppe fås keton. Acetylgruppen inngår eksempelvis i acetylsalisylsyre. Pistoia. Pistoia er en by i Italia, og er hovedstad i provinsen Pistoia i regionen Toscana. Byen har omtrent 90 000 innbyggere, og ligger ca. 30 km vest og nord for Firenze. Byen er borgermesterstyrt, og borgermesteren heter Renzo Berti. Totalarealet til byen er på 236 kvadratkilometer, og har en folketetthet på 391 personer per kvadratkilometer. Historie. "Pistoria" ("Pistorium" eller "Pistoriae" på latinsk) var et senter for gallerne, liguarerene og etruskarne før byen ble en romersk koloni ca. 500 år f.Kr., langs den viktige veien Via Cassia. I år 62 f.Kr. ble demagogen Catiline og tilhengerne hans slaktet i nærheten. Fra 400-tallet var byen et bispesete og under langobarderne var den en kongelig by med flere privilegium, Gullalderen til Pistoia startet i 1177, da stedet ble erklært en fri kommune, og de neste årene ble den et viktig politisk senter, og det ble reist bymurer og flere offentlige og religiøse bygg. I 1254 mistet ghibellinerne i Pistoia makten til guelferne i Firenze. Pistoria ble under Firenze sett bort ifra en kort periode på 1300-tallet, da Castruccio Castracani erobret byen for Lucca. Den ble offisielt annektert til Firenze i 1530. På 1300-tallet var Ormanno Tedici en av herrene i byen. I 1786 ble et kjent jansenisme-råd holdt i Pistoia. Dante nevnte byen i "Divina Commedia" som hjemstaden til Vanni Fucci, som en møter i "Inferno" sammenfiltret i en knute av slanger mens han forbanner Gud. Pistoria har gitt navn til pistolen, som ble produsert her på 1500-tallet. I dag er derimot byen mest kjent for sine mange hager som ligger rundt byen og blomstermarkene. Hovedattraksjoner. Selv om byen ikke er så mye besøkt som andre byer i Toscana, mest på grunn av byens industrielle miljø, så presenterer Pistoia en velbevart og sjarmerende middelaldersby innenfor gamle vegger. Piazza del Duomo. Det store Piazza del Duomo er på linje med attraktive originale bygninger som "Palazzo del Comune" og "Palazzo del Podesta": det er stedet for (i juli) "Giostra dell'Orso" («Bjørnetvekamp»), når de beste rytterne i distriktet angriper et mål med lanse, holdt opp av en falsk bjørn. Den originale San Zeno-katedralen (400-tallet) brant ned i 1108, men ble bygget opp igjen under neste århundre, og gjennomgikk store forbedringer inntil 1600-tallet. Fasaden har en prominent romansk stil, mens interiøret gjennomgikk store barokktilpasninger som ble fjernet på 1960-tallet. Dets enestående særpreg er "Altar of St. James", et eksemplar av sølvsmedens kraft som ble påbegynt i 1287, men som ikke ble ferdigstilt før på 1400-tallet. Dets forskjellige seksjoner inneholder 628 figurer, men en totalvekt av nesten et tonn. Det romanske klokketårnet, som rager 67 meter, ble reist over et oldtids langobardisk tårn. På plassen er også et 1300-talls døpested, i gotisk stil, med hvit-grønne marmordekorasjoner "Palazzo dei Vescovi" («Døpernes palass») er karakterisert ved et gotisk loggiato i første etasje. Catilianas tårn er fra høymiddelalderen, og rager 30 m høyt. Steinsskogen gravlund. Steinsskogen gravlund er hovedkirkegården for Østre Bærum som ligger mellom Gamle Ringeriksvei og Ankerveien. Den ble innviet i 2002. Wesley Ngo Baheng. Wesley Ngo Baheng (født 23. september 1989 i Paris) er en fransk-kamerunsk fotballspiller som spiller for øyeblikket er klubbløs etter å ha forlatt Hereford United. Han har tidligere spilt for Newcastle United og Aldershot Town. Baheng kom til Newcastle fra Le Havre i januar 2008, og er den andre unge franskmannen som har kommet til Newcastle fra Le Havre, Charles N'Zogbia var den første i 2004. Wesley gjorde sin første opptreden i Newcastle-drakten i en reservekamp mot rivalene Sunderland 8. januar 2008. Sommeren 2010 gikk Bahengs kontrakt med Newcastle ut, og den ble ikke fornyet. Han ble hentet av Aldershot Town på en korttidskontrakt, og ble frigitt da den gikk ut i januar 2011. Baheng forble ikke klubbløs lenge, og signerte for Hereford United senere i januar på en uke til uke-kontrakt. Han forlot Hereford i mars 2011. Heftalittene. Heftalittene, også kalt "hvite hunnere", var et sentralasiatisk folk, som på midten av 400-tallet migrerte sørover og invaderte store deler av såvel nåværende Afghanistan, Pakistan og India. De beseiret de persiske sassanider i området i 454, og i 455 nådde de India, der de la under seg norddelen av landet – Punjab, Gujarat og Malwa ble tatt i 510 – og holdt seg der til 527. Heftalittenes velde ble beseiret først i 562. Grasløk. Grasløk ("Allium schoenoprasum", dansk: "purløg", svensk: "gräslök") er en urt som brukes til matlaging. Den har en frisk løkaktig smak som minner om en mild løk. Den brukes ofte i egg- og osteretter, fisk, gratenger og salater eller ved servering som pynt og smaksfremhever. Valon Behrami. Valon Behrami (født 19. april 1985 i Mitrovica, Kosovo) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den italienske klubben SSC Napoli. Behrami spilte tre sesonger for West Ham United før han dro til Fiorentina. Han kom til londonklubben 23. juli 2008 fra det italienske italienske laget Lazio. Cocytius. Cocytius er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse svermerne finnes bare i Amerika, og slekten omfatter noen av de største svermerartene, med vingespenn på oppitl 18 cm. Det er beskrevet sju arter, i tillegg ble arten "Neococytius cluentius" inntil nylig regnet til denne slekten. Utseende. Stor til meget store (vingespenn 110 – 180 mm) svermere med forholdsvis store vinger. Hodet, brystet og forvingene er brunlige. Hodet er stort og bredt med en velutviklet, lang sugesnabel. Bakkroppen har gule flekker på sidene av leddene 2-4. Forvingen er mer eller mindre brunspraglete, bakvingen er mørk med en gul flekk ved roten og et trekantet, lyst felt ved fremkanten. Larven er mer eller mindre blekgrønn, uten lyse skråstriper på sidene. Puppen har en kølleformet, fri sugesnabel-slire. Levevis. Larvene lever på busker og trær i den tropiske familien Annonaceae. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. De kan vandre en del, "Cocytius antaeus" er for eksempel påtruffet fra tid til annen over det meste av USA. Risotto. Risotto er en italiensk risrett. Opprinnelsen til retten er fra den flate Posletta i Nord-Italia, hvor risdyrking er vanlig, altså den østre delen av Piemonte, Lombardia og Veneto. Grunnlaget for risotto er rundkornede ristyper som "arborio", "carnaroli" og "vialone nano". Denne risen skiller ut store mengder stivelse under koking, omtrent som den norske grøtrisen. Risotto i måltidet. Risotto er en "primo", en forrett, og et alternativ til pasta, suppe ("minestre"), gnocchi (raspeballer) eller polenta (dampet mais). Etter "primo" kommer så "secondo", hovedretten. Risotto er dermed ikke et fullverdig måltid, men skal sørge for karbohydrater. Dette er forklaringen på at risotto ofte ikke er tilsatt kjøtt eller fisk, og oftest serveres i begrensede mengder. Tillaging av risotto. Risotto lages gjerne med løk eller sjalottløk i en panne med olivenolje. Risottorisen stekes til risen er blank, men ikke brunet. Så tilsettes en mindre mengde kraft som så kokes inn under stadig omrøring. Dette gjentas flere ganger til risen er myk, og stadig omrøring gjør at stivelsen frigjøres fra risen og skaper en kremaktig konsistens. Risen skal gjerne være litt "al dente", dvs. at den skal gi tyggemotstand, og inneholde nokså mye fuktighet, italienerne sier "all'onda", med bølger. I en enkel risotto rører man så inn klumper av kaldt smør og revet parmesan. Tilsetninger og varianter. Risotto serveres gjerne i den enkle, klassiske formen uten mange tilsetninger. "Risotto alla milanese" er tilsatt safran, mens "risotto al barolo" er smakssatt med rødvin. Imidlertid er det også svært vanlig å tilsette grønnsaker, slik som artisjokker, sopp, squash eller asparges. En klassisk rett fra Venezia er risi e bisi, som er risotto tilsatt erter. Kjøtt, fisk og skalldyr kan også inngå i en risotto. Imidlertid kutter man gjerne parmesanosten i en risotto med fisk. "Risotto al nero di seppia" er blekksprutrisotto farget svart med blekket fra blekkspruten. Utenfor Italia har risottonavnet vært mye brukt og misbrukt på risretter av alle slag. Toro markedsførte i mange år en poserisotto som egentlig ikke var annet enn en alminnelig gryterett med grønnsaker, som skulle tilsettes kjøttdeig. Chenonceau. Château de Chenonceau ligger 30 km fra Tours i Frankrike. Chateau de Chenonceau med galleriene på broen som krysser Cher Foran slottet en del av Diane de Poitiers' haveanlegg Neococytius cluentius. "Neococytius cluentius" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, slanke arten ble inntil nylig regnet til slekten "Cocytius." Utseende. En meget stor (vingespenn 140 – 160 mm), slank, brungrå svermer. Hodet og brystet er mørkt brungrå. Bakkroppen har en bred, grå midtstripe, på sidene er den svart med fem par små, runde, gule flekker. Forvingen er mørkt brungrå med to brede, oransjebrune lengdestriper. Bakvingen er mørkbrun med et gult tverrbånd, to store, gule flekker ved roten og en liten, gul flekk utenfor disse. Levevis. Larven lever på de tropiske plantefamiliene Annonaceae og Piperaceae. De skal også være funnet på søtpotet ("Ipomoea batatas"). Utbredelse. "N. cluentius" er vidt utbredt fra det aller sørligste USA (streifere kan forkomme lengre nord) sørover til Argentina. Den lever i tropiske og subtropiske områder i lavlandet. Prærieantilope. Prærieantilope ("Antilocapra americana"), også kalt gaffelantilope og gaffelbukk i Norge, er eneste art i familien prærieantiloper (Antilocapridae) og slekten prærieantiloper ("Antilocapra"). Arten er endemisk for det vestre Nord-Amerika, fra Canada i nord til Mexico i sør. Prærieantiloper er søstergruppa til sjiraffdyrene, som nå utelukkende finnes i Afrika, men altså er prærieantilopens nærmeste slektninger. Beskrivelse. Prærieantilopen har tagget behorning som består av en permanent hornkjerne som er dekket av tynn hud. Kroppen er dekket med ullaktig underpels og stive og sprø dekkhår. Fargen er rødbrun over ryggen, nakken og brystet med nærmest hvit underside. På nakken har den er kort, sort man og to distinkte hvite stripemarkeringer. Halen og halepartiet er hvitt. Hannen, som kalles bukk, har sort maske og sorte flekker på siden av nakken. Begge kjønn bærer horn, men hunnens tagger er ikke og blir sjelden lenger enn ørene (ca. 12 cm). Hannens horn blir omkring 25 cm. Hannene blir også ca. 10 prosent større enn hunnene i snitt. Vekten hos voksne dyr ligger på ca. 36-70 kg, avhengig av kjønn. Skulderhøyden varierer normalt mellom 81 og 104 cm, mens kroppslengden gjerne blir ca. 100-150 cm. I tillegg kommer halen med ca. 7,5-18 cm. Utbredelse. Prærieantilopen er utbredt i høyder fra 0-3 353 moh i det vestre Nord-Amerika, fra det sørlige Alberta og Saskatchewan i Canada i nord til Baja California, det vestre Sonora og Hidalgo i Mexico i sør. Atferd og reproduksjon. Prærieantiloper, som er polygame, er svært hurtige dyr som kan nå en toppfart på opp mot 86 km/t, noe som gjør den til det hurtigste av alle pattedyr i den nye verden. Hannene danner territorier som de forsvarer ovenfor andre hanner. Hunner og kalver danner mindre flokker som ferdes fritt på tvers av hannenes territorium. Om vinteren kan prærieantilopene danne store, løse flokker på opp mot 1 000 dyr, men disse løser seg opp igjen på vårparten. Dyra er døgnaktive, men det er kjent at aktivitetsnivået er høyest like etter solnedgang og like før soloppgang. I nord opptrer paringstiden, som varer i ca. tre uker, i perioden fra midt i september til tidlig i oktober. Sør i utbredelsesområdet begynner paringstiden tidligere, gjerne fra slutten av juli. Hunnen går drektig i ca. 252 dager og føder normalt 1-2 kalver, som normalt veier ca. 2-4 kg. Kalvene har grå pels til de blir omkring tre måneder gamle. De begynner å spise planteføde fra de er ca. tre uker gamle, selv om kalvene dier moren mye lenger. Underarter. Det er beskrevet flere underarter av prærieantilope, men taksonomien er i følge U.S. Fish & Wildlife Service med flere uklar. Note. Noen regner også "A.a. anteflexa" som en egen underart, men dette er svært omdiskutert. Den og "A.a. oregona" skiller seg fra hverandre kun gjennom at sistnevnte bare har sort farge på nesen. De fleste regner derfor disse to som varianter av samme underart. Det er imidlertid et uavklart spøsmål om "A.a. oregona" kan regnes som en egen underart selv eller må regnes som en variant av "A.a. americana". "Thomas E. Lee" med flere fant at den ikke var distinkt nok. Status. Midt på 1800-tallet fantes det trolig flere millioner prærieantiloper i Nord-Amerika, men på 1920-tallet estimerte amerikanske myndigheter at den knapt var omkring 20 000 tilbake i USA. I 1985 ble totalbestanden anslått til omkring 800 000 dyr, hvorav et overveldende flertall tilhørte underarten "A.a. americana". Nå er tre av underartene truet av utryddelse. Av "A.a. sonoriensis" (sonoraantilope) regner man at det færre enn 500 tilbake. Disse er forholdsvis jevnt fordelt mellom USA og Mexico. Av "A.a. peninsularis" (vizcaínoantilope) er det trolig færre enn 150 igjen, alle i Vizcaíno-ørkenen i Baja California. I tilllegg kommer et lite antall som lever i fangenskap. Av "A.a. mexicana" (Chihuahuaantilope) skytes det omkring 500-600 bukker årlig. Totalbestanden er imidlertid usikker, men tendensen er synkende. For denne underarten frykter man også at det er en viss genflyt mellom bestandene i USA og Mexico. Amphimoea walkeri. "Amphimoea walkeri" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne meget store, søramerikanske arten har den lengste sugesnabelen som er målt på noe insekt, over 25 cm lang. Den beslektede, afrikanske arten "Xanthopan morgani" har en lengre snabel sammenlignet med kroppen, men er noe mindre enn "A. walkeri". Utseende. En meget stor (vingespenn 147 – 164 mm), slank, brunlig svermer med uvanlig lang sugesnabel. Hodet og brystet er brungule med svarte sider. Bakkroppen er brun med flere lyse (gylne) lengdestriper, og en smal, svart stripe langs ryggen. Forvingen er spraglete i grønnlig grått og brunrødt. Bakvingen er mørkebrun, mørkest ytterst. Larven er grønn og piggete, med utydelige, lyse skråstriper på sidene. Hodekapselen er tilspisset på toppen, og hornet bpå bakkroppen er piggete. Levevis. Larven lever på "Anaxagorea crassipetala" og trolig også på andre arter i Annonaceae. Utbredelse. Arten finnes fra Mexico i nord til det nordlige Argentina i sør. Lasar Segall. Lasar Segall (21. juli 1891 i Vilnius – 2. august 1957 i São Paulo) var en latvisk/brasiliansk kunstner av jødisk herkomst. Segall ble født i Vilnius, men studerte kunst ved det kongelige prøyssiske akademiet i Berlin fra han var 15 år gammel. Han ble frustrert over retningslinjene for undervisningen der, som han fant for stivbeint og akademisk, så han dro til Dresden og utviklet en egen stil som besto av en blanding av sin jødiske åndsarv med kubistisk anstrøk. Han dro til São Paulo, Brasil i 1912. Tre av hans søsken var der allerede. Selv om han var bare på kort besøk, hadde både stil og temaer i kunsten tatt farge av oppholdet. Han begynte å male «jungel», og skildret et par der en av partene hadde annen hudfarge. Dette var ikke sjelden i Brasil, men ble opplevd som sosialt komplisert i mange kretser. Han flyttet til São Paulo i 1923 sammen med sin første ektefelle, Margarete. Året etter arrangerte han en separatutstilling. De følgende årene pendlet han mellom Brasil og Tyskland, men fikk statsborgerskap til Brasil fra 1927. Ett av maleoppdragene han fikk, var å portrettere modernistpoeten Mário de Andrade. Gjennom ham fikk han også innpass i den brasilianske modernistbevegelsen. Han bodde i Paris mellom 1928 og 1932. Han tok da opp skulptur som uttrykk – med tydelig preg fra sitt nye hjemland. Etter 1928 og livet ut bodde han i en kombinert enebolig og atelier, tegnet av arkitekten Gregori Warchavchik. Huset er nå museum for hans liv og virke. Bygningen regnes som et av São Paulos ikoniske bygg i modernistisk stil. Verker av ham som befant seg i Tyskland ble erklært entartet i 1937. David Bowie (album). "David Bowie" er debutalbumet til den britiske musikkartisten David Bowie, utgitt i 1967 av Deram Records, som var en del av Decca Records. To singler ble utgitt året før albumet kom med de samme musikerene som spilte på albumet, «Rubber Band» med «The London Boys» som b-side (desember 1966) og «The Laughing Gnome» med «The Gospel According to Tony Day» som b-side (april 1967). Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie. Mankedue. Mankedue ("Caloenas nicobarica") er ei due som hekker på små ubebodde øyer i Indonesia og på Nikobarene. Dua er ei stor due som er 40 cm lang. Den er hovedsakelig metallisk grønn med grønn og kopperfargede halsfjær. Hode, øvre del av nakken, flygefjærene og brystet er mørkgrå. Stjerten er veldig kort og kvit. Den har en utvekst ved roten av nebbet. Hunnen er noe mindre enn hannen, og har en mindre utvekst på nebbet, korterte halsfjær og er brunere under. Ungfugler har svart stjert. Mankeduene streifer rundt i flokker fra øy til øy, inkludert ubebodde øyer, på leting etter mat som frø, frukt og enkelte virvelløse dyr. Mankedue hekker i tett skog, og bygger reiret av kvister i et tre. Hunnen legger ett hvitt egg med et svakt blåskjær. Annelene Svingen. Annelene Svingen (født 22. november 1969) er en norsk jurist og tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Fra 2010 er hun ansatt i konsernstaben i Telenor. Hun ble 7. januar 2008 utnevnt til statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet i permisjonstiden til statssekretær Rikke Lind. Svingen ble i oktober 2005 ansatt som politisk rådgiver for næringsminister Odd Eriksen, og har beholdt denne stillingen gjennom skiftet av statsråd i 2006. Før regjeringen tiltrådte var Svingen politisk rådgiver for Arbeiderpartiets medlemmer av Stortingets næringskomite fra 2002, og 2000–2002 for medlemmene i kommunalkomiteen.. Ingrid Vad Nilsen. Ingrid Vad Nilsen (født 31. juli 1957) er en norsk teolog (Den norske kirke) og embetskvinne. Nilsen har teologisk embetseksamen fra 1984 og praktikum fra 1992, begge fra Menighetsfakultetet. Hun har vært kateket i Sør-Varanger fra 1985 til 1988, prestevikar i Finnmark og Oslo), generalsekretær i Norges kristne råd fra 1994 til 2001, og fra 2003 til 2008 leder av Mellomkirkelig råd. Fra 2002 til 2008 var hun prost i Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme. Den 27. juni 2008 ble hun i statsråd utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Girl, You'll Be a Woman Soon. «Girl, You'll Be a Woman Soon» er en sang skrevet av Neil Diamond og den nådde en 10. plass på Billboard Hot 100 listen i 1967. Sangen ble første gang gitt ut på albumet "Just for You", som også inneholdt «Red Red Wine». Sangen fikk en ny opptur da rockegruppa Urge Overkill sangen den på filmen "Pulp Fiction" fra 1994. Ellers har både Gary Puckett and the Union Gap (1969), Biddu (1978) og Cliff Richard laget coverlåt av den. Red River of the North. Red River of the North, på fransk "rivière Rouge", tidigere "Miscousipi", er en elv i USA og Canada. Den er 877 km lang og renner ut i Lake Winnipeg, derav 635 km i USA og 255 km i Canada. Elven har et fall på 70 m. I USA er elven en del av grensen mellom Minnesota og Nord-Dakota før den renner inn i Manitoba i Canada. Navnet "Red River of the North" brukes for å skille elven fra Red River i sørlige USA. Elvas totale nedslagsfelt er på 287 500 km². Øverst kalles den også "Sheyenne River", og dominerer hele det østlige Nord-Dakota. Flommen i Nord-Dakota 2009 var forårsaket av snøsmelting, slik at Red River steg til sitt høyeste nivå på 112 år. Byen Fargo ble hardest rammet av flommen. Det antas at 30 000 mennesker ble husløse. Eksterne lenker. a>, hvor den flommet over i mars 2009. Lady Fantasy. "Lady Fantasy" er en sang fra 1974 som ble skrevet av den britiske progrockgruppen Camel. Med en varighet på rundt 12 minutter er Lady Fantasy den lengste av to episke sanger på albumet "Mirage", som ble utgitt av Deram Records den 1. mars 1974. Den andre sangen er den ni minutter lange "Nimrodel / The Procession / The White Rider". Lady Fantasy blir regnet som den mest populære sangen fra bandet og er den som har blitt spilt oftest når Camel har turnert. Sangen er delt inn i tre seksjoner med navnene "Encounter / Smiles for You / Lady Fantasy" og verket har blitt kreditert til alle bandmedlemmene i Andrew Latimer (gitar og vokal), Peter Bardens (tangenter), Doug Ferguson (bass), og Andy Ward (trommer). Oppdelingen. Sangen starter med en synthesizer som repeterer en melodi på tre noter, før de andre instrumentene i gitar, bass og trommer kommer inn med et annerledes tempo og skaper en polorytmisk effekt. Deretter stanser synthesizeren helt og sangens tempo senkes ned til en roligere del i A-moll før en akustisk gitar og et elektrisk piano starter. Like etter dette kommer det første vokalverset inn støttet av et mellomspill fra synthesizer, etterfulgt av en elektrisk gitarsolo og en repetisjon av korsangen. Sangen skifter brått til en instrumental seksjon med en gitarsolo fulgt av en saktegående del tilsvarende den fra introen på "Encounter" (også i A-moll), med en annen gitarsolo. Deretter kommer en synthesizersolo inn hvor nøkkelen skifter til C-moll, før den igjen går tilbake til A-moll etterfulgt av en annen serie med gitarsoloer. På del tre går sangen tilbake til den originale kjenningsmelodien i A-moll med en gitarsolo etterfulgt av to vokalvers til. Deretter går den opp i tempo og inn i en tyngre seksjon med gitar, bass og trommer før den avsluttende soloen av både gitar og synthesizer setter inn. Sangen avsluttes ved å returnere til det samme rolige mellomspillet i starten under "Encounter" før den fader ut ved hjelp av synthesizeren. Studio– og liveutgivelser med Lady Fantasy. "I tillegg kommer flere samlealbum med sangen i andre tidsangivelser." Evig Poesi. Evig Poesi er et norsk rapprosjekt der rapperen og beatmakeren "Smart 9000" (Jon Petter Etnestad), og André Jensen er faste medlemmer. Musikken skiller seg fra annen norsk rap ved at fokus ligger mindre på humor-rap og mer på hverdagsfilosofering og selvransakelse. Uttalte inspirasjonskilder er amerikanske artister som A Tribe Called Quest, DJ Shadow, Talib Kweli, El-P og Atmosphere. Lydbildet hos Evig Poesi er mer preget av samples og organiske lyder enn det som er vanlig i dagens stadig mer elektroniske hiphoplandskap. Evig Poesi har gitt ut to EP-er og 3 offisielle album på plateselskapet Aimbeat med distribusjon gjennom Musikkoperatørene. I tillegg har de deltatt på et antall mixtapes/sampleplater i flere land. Gruppas første musikkvideo (outsider-anthemet «Drekka Melk», fra 2003) fikk også tung rotasjon på musikkvideoprogrammer som NRK2s Svisj. Gruppa ble startet av Smart 9000 og Dyp Tanke (Hans Ivar Stordal, født 1981) i Tønsberg i 1999, men har fra starten involvert flere enn de faste medlemmene. I 2006 trakk rapperen Dyp Tanke seg som fast medlem av Evig Poesi. André Jensen ble fast medlem i 2010. Evig Poesi har også flere løst tilknyttede medlemmer som bidrar etter behov og manglende tidsklemme. Ved liveopptredener består Evig Poesi som regel av én eller to rappere, samt en DJ. I tillegg til Evig Poesi opptrer Smart 9000 ofte med electronica-bandet Rektor, med Definite, med Tønsberg-gruppa Ville V. Smart 9000 har siden 1999 produsert beats for og jobbet med en rekke artister i Norge så vel som i USA. Sommeren 2011 kom gruppa med et samarbeidsalbum sammen med Definite og Conurbia. Musikkvideo til låta «Djevelen i detaljene». 3. august 2012 kom albumet «Ingenting er gratis». Albumet er laget av Evig Poesi, men er gjestet av de samme artistene som samarbeidsalbumet. Albumet er både til salgs og til gratis nedlasting. Robert Goldsborough. Robert Goldsborough, 1937, journalist og amerikansk kriminalforfatter som er mest kjent for å ha fortsatt skriva sju romaner om detektiven "Nero Wolfe", som forfatteren Rex Stout (1886–1975) skapte i 1934. Den første av Goldsboroughs krimromaner om "Nero Wolfe" ble opprinnelige skrevet til forfatterens mor allerede i 1978. For når moren leste Rex Stouts siste bok fra 1975 sa hun klagende: «Nå blir det ingen flere Nero Wolfe-bøker». Da skrev Goldsborough en Wolfe-fortelling som moren fikk som julegave i 1978. I midten av 1980-tallet fikk Goldsborough tillatelse av Stouts dødsbo til å publisere boken. Seks til fulgte mellom årene 1987–1994. Kritikken var stort sett positiv. Goldsboroughs bok fra 2005 utspiller seg 1938 i Chicago med reporteren "Steve Malek" i hovedrollen. "Maleks" neste eventyr skildres i "Shadow of the Bomb" fra 2006. Hanelva (Korea). Hanelva (koreansk: Hangang) er en elv som i hovedsak renner i Sør-Korea. Kildeelvene er Namhanelva (Sør-Hanelva) som har sin kilde i Daedeokfjellet og Bukhanelva (Nord-Hanelva) som har sin kilde i fjellsiden til Kumgangfjellet i Nord-Korea. Elva renner blant annet gjennom den sørkoreanske hovedstaden Seoul, før den renner sammen med Imjinelva og renner ut i Vesthavet. Elva er 482 km lang og et nedslagsfelt på 26 018 km². Selv om elva ikke er lang, er den svært bred. Innenfor Seouls bygrenser er elva så mye som en km bred. Før en rekke damkonstruksjoner var elva kjent for den store forskjellen det var på vannføringen, nærmere bestemt 1:390 (Til sammenligning har Themsen og Rhinen 1:8 og 1:18). Hanelva og områdene rundt den har spilt en viktig rolle i koreas historie. Under perioden de tre kongedømmer forsøkte kongedømmene å ta kontroll over landet rundt elva, som ble brukt i handelsrutene til Kina. I dag er elva ikke lenger en viktig handelselv fordi utløpet ligger nær den koreanske grensa, og forbudt område for sivile. Navnet. Namhan betyr Sør-Han, mens Gang som betyr elv, av og til også kan bety «Han» i Sør-Korea. «Namhan» og «Bukhan» er de sørkoreanske navnene på de to koreanske statene, henholdsvis 남한; Sør-Korea) og 북한; Nord-Korea. På hanja skrives Hanelva "ikke" «韓» som også kan bety «Korea», mens tegnet «漢» kan bety Han-dynastiet eller et generelt ord for «Kina». Sideelver og kildeelver. Panorama fra Yeouido i Seoul. Sideelvene til Hanelva er listet nedenfor etter hvor de renner inn i elva regnet fra elvemunningen og tilbake til kilden. Sideelvenes sideelver er listet tilsvarende. Bruer over nedre Han. Tilsammen 27 bruer er bygd over Hanelva i Seoul, Gyeonggi og Incheon. The Man Who Sold the World. "The Man Who Sold the World" er det tredje albumet fra den britiske artisten David Bowie. Albumet kom første gang ut i 1970. Den første utgaven av albumet i Storbritannia viste Bowie ikledd en kjole på omslaget. Dette var en tidlig indikasjon på Bowies interesse for et androgynt utseende. Dette var for sterk kost for det amerikanske markedet, og den amerikanske utgaven hadde en tegneserie på omslaget, laga av vennen Michael J. Weller, mens utgaven fra 1972 hadde et svarthvitt-bilde av Bowie som Ziggy Stardust i stedet for originalomslaget. Sporliste. Alle sanger skrevet av David Bowie. Singler. Det ble ikke gitt ut noen singler i forkant av utgivelsen. I USA ble det imidlertid gitt ut en promoversjon av «All The Madmen» i 1971. Senere også utgitt i Øst-Europa i 1973. «Black Country Rock» ble utgitt som singel i januar 1971 med «Holy Holy» som B-side. Andesflamingo. Andesflamingo (vitenskapelig navn "Phoenicopterus andinus") er en fugl i flamingo-familien som holder til høyt i Andesfjellene i Sør-Amerika. Den er mindre enn slektningen punaflamingo, fjærdrakten er for det meste rosa-hvit, og er den eneste flamingoen som har både gule ben og nebb. Den svarte tuppen på nebbet er mer utpreget enn i punaflamingoen. Andesflamingoen hekker i Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvestre Argentina. Sammen med punaflamingo plasseres den tidvis i slekten "Phoenicoparrus". Som alle flamingoer legger den bare ett, kritthvitt egg, og spiser ved å filtrere vann gjennom nebbet. Flamingo (art). Flamingo ("Phoenicopterus roseus"), også kalt Stor flamingo, er en fugl i flamingofamilien. Den holder til i større områder enn noen annen flamingoart – Afrika, Sør-Europa, sørvestre Asia, og India. Den er en stor flamingo, 120-140 cm høy, og nært beslektet med rødflamingo og chileflamingo, som den tidvis antas å være likeartet med. Stor flamingo er hyppig observert i store deler av Afrika, Den arabiske halvøy, langs kysten av Iran, Pakistan og India, samt i Tyrkia, Kypros, Hellas, Italia, Frankrike (Camargue), Spania og Portugal. I 1988 ble et individ sett i Karibien. Fjærdrakten er rosa-hvit, men vingedekket er rødt og den har to svarte vingefjær. Nebbet er rosa med en avgrenset svart tupp, benene er helt rosa. Som alle flamingoer legger den bare ett, kritthvitt egg, og spiser ved å filtrere vann gjennom nebbet. Hunky Dory. "Hunky Dory" er det fjerde albumet av den britiske artisten David Bowie, utgitt i desember 1971. Dette er Bowies første album på plateselskapet RCA Victor. Sporliste. Alle sanger skrevet av David Bowie, unntatt «Fill Your Heart» (Biff Rose, Paul Williams) Hilde Haugsgjerd. Hilde Haugsgjerd (født 7. juli 1952) er en norsk redaktør, journalist og tidligere politiker. Hun ble i 2009 ansatt som sjefredaktør i "Aftenposten", og var sjefredaktør i "Dagsavisen" 2001–2004. Hun er tidligere partileder for Rød Valgallianse. Bakgrunn. Hun er barnebarn av biskop Johannes Smemo. Haugsgjerd var gift med Sigurd Allern 1972–1977, og er nå gift med Jan Wølneberg, produktsjef i Kommuneforlaget. Politisk aktivitet. Hilde Haugsgjerd var på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet aktiv i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP(m-l)), Rød Valgallianse (RV) og Rød Ungdom (RU). Hun satt i ledelsen i RU på 1970-tallet, og var fra 1979 – 1980 redaktør for organisasjonens tidsskrift Røde Garde. Hun var leder i RV fra 1979 til 1981. Haugsgjerd meldte seg ut av disse organisasjonene i 1982 og har ikke siden vært medlem av noe parti. I forbindelse med at hun ble ansatt som sjefredaktør i Aftenposten uttalte hun at hun har gjort opp med denne fortiden, og at «mine refleksjoner over tiden jeg tilhørte en totalitær bevegelse har gjort at jeg setter verdiene i Aftenpostens grunnsyn svært høyt: Toleranse og respekt for andres meninger, ytringsfriheten og frihet for individet». Hun sa videre at hun «står fullt og helt på Aftenpostens politisk-ideologiske plattform» og at «jeg skal forvalte avisens grunnsyn, konservativt-liberalt, og er veldig bekvem med det». Karriere som journalist. Haugsgjerd er utdannet ved Norsk journalisthøgskole, har vært journalist og kommentator i Dagbladet, informasjonsdirektør for Rikshospitalet, og deretter ansvarlig redaktør i Dagsavisen (2001–2004). Som sjef for Dagsavisen var hun konfrontert med at de ansatte gikk til streik mot ledelsen i 2004, men valgte å fortsette å utgi redaktørproduserte aviser under streiken. I 2004 ble hun ansatt som redaktør for Aftenposten Aften, Aftenpostens lokalavis for Oslo-området. I 2007 ble hun administrativ redaktør i Aftenposten, og i 2008 ble hun konstituert som sjefredaktør etter at Hans Erik Matre tok permisjon. Hun ble ansatt i stillingen i desember 2009. Haugsgjerd er fra 1. juli 2010 leder i Pressens Faglige Utvalg. Hun har innehatt en rekke styreverv, bl.a. har hun sittet i styrene for Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Universitetet i Oslo. Punaflamingo. Punaflamingo (vitenskapelig navn "Phoenicopterus jamesi") er en flamingo som lever i Sør-Amerika. Den er oppkalt etter vitenskapsmannen Harry Berkeley James. Den er en liten flamingo, om lag 100 cm lang, med lys rosa fjærdrakt med lyse streker rundt halsen og på ryggen. Det er noe svarte fjær på vingene, og en lyserød ring rundt øyet. Nebbet er lys gult med svart tupp, benene er mursteins-rød. Unge fugler er gråaktige. Den hekker i Andesfjellene i Peru, Chile, Bolivia og Argentina. Den er beslektet med andesflamingo, og de to plasseres tidvis i samme slekt: "Phoenicoparrus". Men andesflamingo er større med gule ben og mer svart på nebb og vinger, mens slektningen chileflamingo er mer rosa og har ikke gult nebb. Som alle flamingoer legger den bare ett, kritthvitt egg, og spiser ved å filtrere vann gjennom nebbet. Nigel Pearson. Nigel Graham Pearson (født 21. august 1963 i Nottingham) er en tidligere engelsk fotballspiller og nåværende fotballtrener. Som spiller var Pearson innom Shrewsbury Town, Sheffield Wednesday og Middlesbrough, hvorav perioden i Sheffield Wednesday blir sett på som den mest vellykkede. Pearson reddet Carlisle United fra nedrykk i siste serierunde i 1998-99-sesongen, da keeperen Jimmy Glass scoret det avgjørende målet på overtid mot Plymouth Argyle. Scarborough rykket ned i stedet. Senere ble Pearson assisterende manager i West Bromwich Albion under Bryan Robson. Da Robson trakk seg fra managerstillingen i september 2006, tok Pearson over på midlertidig basis. Etter fire kamper, og tre seire, før han overlot ansvaret til Tony Mowbray. Han forlot deretter West Bromwich Albion, for å bli assisterende manager i Newcastle United under Glenn Roeder. Pearson overtok stillingen etter Kevin Bond, som mistet jobben som følge av korrupsjonsanklager. Den 1. februar 2007 ble Pearson utnevnt til assistent til det U21-laget. Pga. restriksjoner i U21-sjefens, Stuart Pearce, kontrakt, var det Pearson som ledet laget i 3-3-kampen mot U21 den 24. mars 2007, som for øvrig var den første kampen som ble spilt på Nye Wembley. Glenn Roeder trakk seg fra jobben som manager i Newcastle United 6. mai samme år, tok Pearson over for resten av sesongen, en bortekamp mot Watford. Pearson ble værende i Newcastle også etter at den nye manageren, Sam Allardyce, tok over. Den 9. januar 2008 mistet Sam Allardyce jobben sin, og Pearson ble på ny utnevnt til manager på midlertidig basis. Han ble ansatt som ny manager i Southampton i februar 2008 og klarte i siste serierunde å redde laget fra nedrykk til League 1. Den 20. juni 2008 ble han manager i Leicester City. Guntis Ulmanis. Guntis Ulmanis (f. 13. september 1939) er en latvisk politiker. Han var Latvias femte president, et embete han hadde mellom 1993 og 1999. Han etterfulgte sin grandonkel Kārlis Ulmanis, som hadde vært president før Sovjetunionens okkupasjon av Baltikum i 1940. Biografi. Guntis Ulmanis ble født i Riga den 13. september 1939. Hans grandonkel Kārlis Ulmanis var den ledende politikeren i Latvia i mellomkrigstiden, som tok over makten i landet etter et statskupp i 1934, og ledet landet inntil den sovjetiske okkupasjonen. I 1941 ble Kārlis Ulmanis og hans nære familie (han hadde ingen selv) deportert til Sibir. De fikk tillatelse til å returnere til Latvia (nå Latviske SSR) i 1946, men tre år senere ble de tvunget til å deporteres for en annen gang, men klarte å unngå dette da Guntis mor hadde giftet seg igjen og hadde tatt hennes nye manns etternavn. Da hans familie returnerte til Jûrmala gikk han over til å bruke sitt opprinnelige etternavn. Utdannelse og tidlig karriere. Han studerte økonomi ved Universitetet i Latvia og deretter tjenestegjorde i den Røde Arme i to år. Etter hæren arbeidet han som foreleser på Rīgas polytekniske institutt, Latvias Universitet og ved Rigas offentlige foretagender. I 1989, etter 24 års medlemskap, forlot Ulmanis Sovjetunionens kommunistiske parti. På den tiden hadde den politiske liberaliseringen i Sovjetunionen gjenoppvekket latviernes nasjonalisme. I kjølvannet av det mislykte kuppforsøket i august 1991 av ekstreme kommunister, erklærte Latvia umiddelbart seg selvstendig fra Sovjetunionen, som ble formelt anerkjent i september. I 1992 hadde Ulmanis blitt medlem av den Laviske Banks bestyrelse og hadde innmeldt seg i partiet "Latvijas Zemnieku savienība" (Den latviske bondeunionen). Politisk karriere. Ulmanis' politiske karriere begynte i 1993 da hans parti vant 33 prosent av stemmene i parlamentsvalget i juni 1993. Parlamentet valgte deretter Ulmanis til den høytidelige stillingen som Latvias president. Ulmanis arbeidet aktivt for Latvias medlemskap i NATO og EU, og under han ble landet en viktig støttespiller av disse organisasjonene. Han innførte lovgivninger som tillot statsborgerskap for ikke-latviere i landet. Men hans første periode ble påvirket av feil i det Latvias bankvirksomhet. I juni 1996 ble han gjenvalgt til en annen og siste tre-årsperiode som president av Latvia. Ulmanis ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1997 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president. Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (HiO). Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (eller JBI) var en av de sju avdelingene ved Høgskolen i Oslo. Avdelingen ble opprettet samtidig med høgskolen 1. august 1994, og besto av de to av studieretninger; "Journalistutdanningen" og Bibliotek- og informasjonsstudiene. De to studieretningene hadde sine utspring i to tidligere statlige høgskoler, Norsk Journalisthøgskole og Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. Den tidligere Pressefotografskolen i Fredrikstad ble en del av avdelingen i 1995 under navnet "Fotojournalistutdanningen". Kamennogorsk. Beliggenhet for kommunen St. Andree i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Kamennogorsk (russisk: Каменногорск, svensk: "Sankt Andree", finsk: "Antrea"), er en by i Vyborg rajon i Leningrad oblast, Russland. Den ligger på det Karelske neset, på elva Vuoksas venstre bredd, rundt 170 km nordvest for Sankt Petersburg. Navnet "Kamennogorsk" ble tildelt i 1948. Antall innbyggere var i 2002. Før 1944 var Sankt Andree en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen hadde innbyggere i 1939. Fra 1300-tallet lå på stedet til den nåværende byen et administrativt senter for karelske bosetninger ved øvre Vuoksa. I 1726 ble den lutherske St. Andreas-kirken grunnlagt, og prestegjeldet fikk heretter navnet "Sankt Andree". Sabratha. Ruinbyen Sabratha (arabisk "Jamahiriya") er en tidligere fønikisk og romersk by i det nordvestre Libya, ca 70 km vest for hovedstaden Tripoli i Zawiadistriktet. Den moderne byen Sabratha, samme sted, har ca 100.000 innbyggere. Historie. Byen og havna ble grunnlagt ca 500 f.Kr. som en fønikisk handelsplass for varer fra det indre av Afrika. Sabratha ble siden en del av det kortvarige numidiske Masinissariket før det kom under romersk kontroll. Keiser Septimius Severus var fra nabobyen Leptis Magna og begunstiget både hjembyen og Sabratha i sin regjeringstid. Byen ble skadet under flere jordskjelv på 300-tallet, særlig i 365. Bysantinske guvernører gjenreiste byen på 500-tallet, men handelen hadde allerede da flyttet til andre steder. Foruten teateret fra sent 200-tall, har Sabratha templer tilegnet Liber Pater, Serapis, Hercules og Isis. Her finnes også en justiniansk basilika och mosaikkgolv som er karakteristiske for den romerske overklassen i Nord-Afrika. Haydn Bendall. Haydn Bendall (født 1953) er en britisk musiker, plateprodusent, lydmikser og lydtekniker. Bendall er mest kjent for å ha produsert en rekke utgivelser for flere velrenomerte artister, samt som lydteknikersjef på Abbey Road Studios i over ti år, hvor han også arbeidet tett med band og artister som Sting, Kate Bush, Paul McCartney, Tina Turner, Fleetwood Mac, Damon Albarn, Elton John, XTC, Pet Shop Boys, Roger Waters og David Gilmour. Bendall startet sin musikalske karriere ved "Orange Studios" i Soho i London, hvor han så fortsatte å arbeide som pianostemmer for Steinway & Sons. Deretter fikk han en stilling hos Abbey Road Studios og arbeidet seg oppover helt til han ble lydteknikersjef i 1985. Han har også deltatt som keyboardist på en rekke utgivelser, blant annet på "The Single Factor" av Camel fra 1982, hvor han også var assisterende produsent. Etter ti år lydteknikersjef ved Abbey Road bestemte han seg i 1995 for å starte en tilsvarende karriere som frilanser og i senere tid har Bendall arbeidet som produsent for Chris Botti, Robert Bowden, Nightwish og Katie Melua ved en rekke etablerte platestudioer i Europa. Haydn Bendall sitter også som styreleder i "Music Producers Guild". Skogsfugl. Skogsfugl er fellesbenevnelse som beskriver de viltlevende hønsefuglartene som trives i skogkledt terreng, som storfugl, orrfugl og jerpe. Antanas Smetona. Antanas Smetona (født 10. august 1874 i Užulėnis, Litauen, død 9. januar 1944 i Cleveland, Ohio, USA) var en ledende litauisk politiker i det selvstendige Litauen i mellomkrigstiden mellom 1918 og 1940. Han var landets første president mellom 4. april 1919 og 19. juni 1920, og var landets president mellom 19. desember 1926 og 15. juni 1940, hvoretter landet ble okkupert av Sovjetunionen. Han var også en av de mest kjente nasjonalistiske ideologene i Litauen. Biografi. Antanas Smetona ble født i landsbyen Užulėnis, i Taujėnai-distriktet av Ukmergė fylke i Litauen (som da var en del av Keiserriket Russland). Antanas Smetona gikk først på grunnskolen i Taujėnai, og etter å ha bestått avgangseksamen fra Palanga før-gymnasium i 1893, innsendte han sin søknad til bispeseminaret i Kaunas, med håp om å bli en katolsk prest. Forskjellige omstendigheter endret disse planene, og han innmeldte seg på Jelgava Gymnasium i Latvia. Her, sammen med Jonas Jablonskis, Vincas Kudirka og andre, ble han medlem av en hemmelig litauisk studenterorganisasjon. Organisasjonen var nasjonalistisk og anti-tsarisk. I høsten 1896 organiserte han en motstand av studenter mot den obligatoriske deltagelse av den russisk-ortodokse kirke, og ble utvist fra gymnasiet, men ble tillatt å studere ved Gymnasium No. 9 i St. Petersburg. Etter sin avgangseksamen fra gymnaset i 1897, tilmeldte Smetona seg til fakultetet på universitetet i St. Petersburg. Her deltok han i aktivitetene til en hemmelig litauisk studentorganisasjon, og ble gjort til formann. Han ble involvert i utgivelsen og utbredelsen av litauiske bøker. Ved to anledninger ble han truet med utvisning fra universitetet og opplevde å bli arrestert og fengslet for en kort periode. Etter hans universitetseksamen i 1902 arbeidet han ved landbruksbanken i Vilnius. To år senere giftet han seg med Sofija Chodakauskaitė. Tidlige aktiviteter. Allerede fra hans første dager i Vilnius ble Smetona involvert i forskjellige litauiske nasjonalistiske gruppers aktiviteter, og ble medlem av "Litauens demokratiske parti" som ble representert i Vilnius' Stor-Seimas. Han ble senere valgt inn i partiets presidium. Mellom 1904 og 1907 var han medlem av den litauiske avisen "Vilniaus Žinios" (Vilnius Nyhetene) stab, og mellom 1905 og 1906 utga han avisen "Lietuvos Ūkininkas" (Den litauiske bonden). I 1907 prøvde Smetona og fader Juozas Tumas på dristig vis å utgi avisen "Viltis" (håpet) og startet å trykke og sirkulere den. I "Viltis" var Smetona fortaler for nasjonal enhet; han var også ansvarlig for å innlemme selskapet Aušra (daggry) for utgivelsen av litauiske bøker, var medlem av "Vilnius' litauiske gjensidige forening for bistand", "Litauens forening for lærde", utdannelseforeningene Vilniaus aušra (Vilnius' daggry) og "Rytas" (morgenen), kunstforeningen "Rūta" og mange andre. Han lærte også litauisk språk på skoler i Vilnius. I 1914 begynte han å utgi avisen "Vairas" (roret), som ble utgitt hver fjortende dag. Politisk karriere. Antanas Smetona (Nr. 5 fra venstre) sammen med andre medlemmer av Det litauiske nasjonalråd. Under den første verdenskrig var han den første viseformann og senere formann for Sentralkomiteen for Litauens hjelpeorganisasjon, som hjalp ofrene av krigen. I sommeren 1916 presenterte Antanas Smetona, sammen med andre litauere fra Vilnius, et memorandum til den tyske øverstkommanderende på Østfronten, hvor han krevde for retten til den litauiske nasjon til å ha sin egen stat. Den 6. september 1917 startet han trykkingen av avisen Lietuvos Aidas (Litauens ekko) og arbeidet som avisens utgiver og sjefredaktør. I avisens første utgave skrev Smetona at det viktigste målet for den litauiske nasjon var gjenopprettelsen av en selvstendig litauisk stat. Mellom den 18. og 22. september 1917 deltok han på Den litauiske konferansen i Vilnius, og ble valgt som formann (1917–1919) for Det litauiske nasjonalråd (senere Statens Nasjonalråd). Den 16. februar 1918 undertegnet Antanas Smetona Litauens uavhengighetshetserklæring. Mellom desember 1918 og mars 1919 levde han primært i Tyskland og i Skandinavia og innsamlet lån for Litauens selvstendighetskamp. Den 4. april 1919 valgte nasjonalrådet Smetona som landets første president. Denne posten holdt han i et år, inntil parlamentet valgte Aleksandras Stulginskis til president 19. april 1920. Smetona ble ikke gjenvalgt til Seimas (parlamentet), og mellom 1921 og 1924 var han redaktør for flere aviser, inkludert Lietuvos balsas («Litauens røst»), Lietuviškas balsas («Litauernes røst») og Vairas. Etter Klaipėdaopprøret i januar 1923, i det tidligere tyske territoriet Memelland, som hadde blitt separert fra Tyskland, ble han utnevnt til kommissær for området 20. februar, men på grunn av uenigheter med statsminister Ernestas Galvanauskas trakk han seg fra posten. I november 1923 ble Smetona fengslet for noen dager av autoritetene som følge av utgivelsen av en artikkel skrevet av Augustinas Voldemaras i Vairas. Mellom 1923 og 1927 var han amanuensis på Litauens Universitet – først som leder for kunstteori og historie, og senere for avdelingen for filosofi. Han holdt foredrag om etikk, antikk filosofi og holdt foredrag om litauisk lingvistikk. Han ble en høytstående foreleser på universitetet i Vilnius i 1926. I 1932 ble han gitt en filosofiske doktorgrad på Vytautas Magnus Universitet. Smetona deltok i Lietuvos Šaulių Sąjunga, som hadde startet Klaipėdaopprøret, som gjorde han enda mere omtalt. Han ble flere ganger valgt til ledelsen av organisasjonen. Mellom 1924 og 1940 var han nestformann av styret av Den internasjonale bank og medlem av flere foreninger. Autoritær president. Antanas Smetona var en av lederne av kuppet den 17. desember 1926, som fjernet president Kazys Grinius fra makten, og Smetona ble igjen president den 19. desember samme år (to andre regjerte i embedet for en kort periode under kuppet før Smetona formelt aksepterte presidentembetet). Han utnevnte Augustinas Voldemaras som statsminister. Et år senere oppløste han parlamentet, og den 15. mai 1928, med godkjennelse av regjeringen, innførte han en ny grunnlov, som blant annet omfattet økt makt hos presidenten. I 1929 fjernet han Voldemaras fra makten og ble en autoritær statsoverhode. Han ble gjenvalgt som president i 1931 og 1938, og forble i embetet inntil den 15. juni 1940. Politisk situasjon i 1938-40. I 1938 begynte forholdet mellom Litauen og nabolandene å forverre seg. Den 11. mars skjøt den litauiske grensevakten Justas Lukoševičius den polske soldaten Stanisław Serafin på demarkasjonslinjen mellom Polen og Litauen ved landsbyen Trasninkai nær Merkinė. Polen følte seg truet at tyskernes ekspansjonspolitikk, ettersom at tyskernes hadde annektert Østerrike (Anschluss) den 12. mars 1938. Som følge av grenseepisoden ville polakkene sikre sin nordlige grense, og den 17. mars la Polen frem et ultimatum om at Litauen skulle gjenåpne diplomatisk forbindelse med Polen, noe som Litauen hadde stoppet etter polakkenes annektering av Vilniusregionen i 1920. Litauen, som var underlegen militært og hadde ingen allierte på sin side, foretrakk en fredelig løsning på problemet og aksepterte ultimatumet den 19. mars. Det var heller ingen hemmelighet at tyskerne hadde interesser i Klaipėdaområdet, hvor det levde et stor tysk befolkning. Tyskerne hadde erklært under den polsk-litauiske krisen i mars 1938 at hvis det skulle bryte ut krig mellom Polen og Litauen ville tyske tropper rykke inn i Klaipėda og okkupere et større stykke av det vestlige Litauen. Bare en uke etter at Litauen hadde akseptert det polske ultimatumet krevde tyskerne i et elleve-punkters memorandum at Litauen skulle gi mere innflytelse og flere rettigheter til tyskerne i Klaipėda og frasi seg noe av makten i området. Den 20. mars 1939 møtte Litauens utenriksminister, Juozas Urbšys, Ribbentrop i Berlin for å få svar om ryktene om tyske planer om å okkupere Klaipėda. Ribbentrop krevde at Litauen skulle overgi Klaipėda til tyskerne med trusler om bruk av militær makt. Da vestmaktene og Sovjetunionen ikke var villige til å støtte Litauen ble de tvunget til å gi fra seg Klaipėda den 22.tilfallt nå tyskernes innflytelsessfære, som også ble understreket under signeringen av Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Tyskerne foreslo tilogmed en militær allianse mot Polen og lovet å returnere Vilniusregionen (som hadde blitt okkupert og annektert av Polen i 1920), men Litauen fortsatte sin strenge nøytralitetspolitikk, noe som førte til at Litauen ble overført til russernes innflytelsessfære som følge av signering av den "tysk-russiske grense- og vennskapsavtale den 28. september 1939. Den 25. september 1939 begynte russiske fly å demonstrere over alle de tre landene. Samme dag la russerne frem et ultimatum om å undertegne en såkalt "felles forsvars- og assistansepakt", innebar at landene skulle tillate russerne å opprette militærbaser og stasjonere tropper på deres territorium. Estland undertegnet avtalen den 28. september, Latvia undertegnet avtalen den 5. oktober 1939 og Litauen den 10. oktober 1939. Avtalen tillot russerne å opprette militærbaser i de baltiske landenes territorium og stasjoneringen av 25 000 sovjetiske soldater i Estland, 30 000 i Latvia og 20 000 i Litauen fra oktober 1939. Den 28. oktober 1939 rykket litauiske tropper inn i Vilnius, som Sovjetunionen hadde overlatt til Litauen som følge av "felles forsvars- og assistansepakten" mellom de baltiske landene og Sovjetunionen. Eksil. Etter at Sovjetunion anklagde at de baltiske statene hadde konspirert imot Sovjetunionen og la fram et ultimatum om at Estland, Latvia og Litauen skulle innsette regjeringer lojale til Sovjetunionen, foreslo Smetona at de skulle ta opp kampen mot russerne. Majoriteten av regjeringen og hæren var ikke enige med ham, og Smetona overlot sine plikter som president til statsminister Antanas Merkys, og den 15. juni 1940 flyktet han med sin familie til Tyskland og deretter til Sveits. Samme dag invaderte Sovjetunion Litauen som følge av Molotov–Ribbentrop-paktens hemmelig tilleggsprotokoll. Neste dag kunngjorde Antanas Merkys over radio at han hadde fjernet Smetona fra makten og at han hadde overtatt posten som president. Den 17. juni 1940 ble Merkys arrestert av russerne. I 1941 emigrerte Smetona til USA og levde Pittsburgh og Chicago før han bosatte seg Cleveland, Ohio i mai 1942 med sin sønn Julius' familie. I eksel arbeidet han med Litauens historie og sine memoarer. Smetona døde i en brann i sin sønns hus i Cleveland den 9. januar 1944, og ble deretter begravd der. Hans kone Sofija døde i Cleveland den 28. desember 1968. De hadde også en datter med navn Birutė. I 1975 ble hans jordiske rester flyttet fra Knollwood Cemetery i Cleveland til All Souls Cemetery i Chardon, Ohio. Søndre Reitgjerdet. Søndre Reitgjerdet hørte til gården Reitgjerdet (gnr 51, bnr 1) som lå i Strinda kommune, sørøst for krysset mellom Sigurd Jorsalfars veg og Brøsetvegen. Flere parseller ble senere solgt ut. I 1879 kjøpte stortingsrepresentant Paul O Fjermstad Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S Strinden Teglverk. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer. Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod. Lurifaks. Lurifaks, engelsk originaltittel Catweazle, var en engelsk fjernsynsserie for barn og ungdom som første gang ble vist i 1970, skapt og skrevet av Richard Carpenter og produsert av London Weekend Television under emblemet LWI (London Weekend International), og vist i Storbritannia på ITV. I Norge ble serien vist av NRK. Serien kom i to sesonger, hver på 13 episoder med en varighet av 25 minutter hver. Serien ble meget populær i England, Tyskland, Australia, Tsjekkoslovakia og Norge. Innhold. Lurifaks handlet om en trollmann som ramlet i en innsjø for over tusen år siden. Etter tusen år i vannet dukker han på mystisk vis opp i det moderne England (anno 1970), og må forholde seg til et samfunn som har forandret seg i meget siden den gang, både teknologisk og sosialt. Lurifaks hadde Geoffrey Bayldon i rollen som hovedpersonen, en eksentrisk, ikke særlig flink, sjuskete og illeluktende (men elskelig) gammel trollmann fra 1000-tallet og som ved et uhell reiser i tiden og blir venn med en ung, rødhåret gutt som blir kalt for Carrot (= Gulrot), spilt av Robin Davies. Gutten bruker mesteparten av serien i å forsøke på å skjule Lurifaks/Catweazle fra sin far og landarbeideren Sam. Mens Lurifaks søker etter en måte å dra tilbake til sin egen tid skjuler han seg i sin festning som han kaller «Castle Saburac», egentlig et vanntårn som ikke var i bruk, sammen med sin familie, en gammel padde han kaller Touchwood (= Bank-i-bordet). Seriens karaktertrekk. Som trollmann var Lurifaks ganske mislykket. Hvor hardt han enn forsøkte var det svært sjelden hans trolldom virket. En dag endret det seg da noen normanniske soldater forsøkte å ta ham til fange, og i desperasjon benyttet han seg av magi, og overraskende for ham selv virket det, bortsett fra at han fløy gjennom tiden enn i avstand for å unnslippe sine forfølgere. Som trollmann opplever han alt han erfarer i framtiden, som biler, telefoner («telling bone» = «tale-bein»), og elektrisk lys («electrickery» = «elektriks»), alt dette som et resultat av magi. Med denne forutsetning besto det meste av humoren i serien at Lurifaks befant seg i situasjoner som var meget lystige. Den andre sesongen besto av en gåte i 12 deler hvor Lurifaks, nok en gang havnet i 1970-tallets England, forsøker å løse en ledetråd for hver episode og hvor løsningen (som han tror) blir avslørt i den 13. episoden. Annet. Hele serien ble filmet på 16mm. Den første sesongen ble stort sett filmet på Home Farm, East Clandon, i nærheten av Guildford i Surrey, England i 1969. Den andre sesongen ble filmet i nærheten av området Bayford/Brickendon i Hertfordshire i 1970. Serien vant forfatterforeningens pris for "Best manuskript for fjernsynsdrama for barn" i 1971. Den første sesongen ble utgitt på DVD (region 2) den 23. mai 2005 med en kort dokumentar om gjenforeningen kalt «Brothers in Magic» og med lydkommentarer på utvalgte episoder ved Carpenter, Bayldon, Davies og produsenten Joy Whitby. Den andre sesongen ble utgitt den 29. august 2005. Avleggere. Det ble skrevet to romaner av serien av Carpenter, en for hver sesong; "Catweazle" og "Catweazle and the Magic Zodiac". En tegneserie ble også laget, skrevet av Angus P. Allan og trykket i TV comic Look-In. En bryter i England kalte seg for Catweazle, og det samme gjorde et engelsk pønkeband, Catweazle. I Nederland er det kaffehus som også har tatt navnet fra seriens hovedfigur. Første sesong. Serien ble i England vist første gang mellom søndag 15. februar 1970 og søndag 10. mai 1970. Andre sesong. I England første gang vist mellom 10. januar 1971 og 4. april 1971. Buckhaugen. Buckhaugen (gården Lille Reitgjerdet gnr 51 bnr 6) i tidligere Strinda kommune har fått navn etter kjøpmann Peter Christian Buck som kjøpte en parsell av Søndre Reitgjerdet i 1859. Gården ligger sydvest for krysset mellom Sigurd Jorsalfars veg og Brøsetvegen. Strinden Teglverk, som eide gården, flyttet i 1915 kontoret sitt dit. Disponent Johan Algarheim bodde der til 1929, senere Anton A. Furuseth som i en periode også var ordfører i Strinda kommune. Våningshuset på gården og deler av hageanlegget er fredet. Låven ble revet i 1992 og nytt boligkompleks bygget på samme sted.. På søndre del av gården ble det tatt ut store mengder leire. Nå ligger den nyeste delen av Moholt kirkegård her. Trondhjems Skøiteklub. Trondhjems Skøiteklub (TSK) er en idrettsklubb fra Trondheim. Klubben ble stiftet i 1876 og har grupper for hurtigløp på skøyter og kunstløp. Kunstløp. TSKs løpere dominerte kunstløp fra det første nasjonale mesterskapet i 1894. Johan Lefstad vant i årene 1894 til 1900 og ble etterfulgt av klubbkamerat Oscar Holthe som ble norsk mester i de påfølgende årene 1901 til 1906. Kunstløpgruppen forsvant noen år senere, men gjenoppstod med Leangenanlegget, og gruppen har i dag stor aktivitet. Hurtigløp på skøyter. Wilhelm Mauseth ble klubbens første norske mester på skøyter allround med seire i 1894 og 1895, mens Peder Østlund ble norges første verdensmester allround-VM i Davos i 1898. Han vant også i Berlin i 1899. I Oslo i 1900 ble vinneren Edvard Engelsaas, også han TSK-løper. Andre størrelser i klubbens skøytehistorie er Oluf Steen, Martin Sæterhaug og Ivar Ballangrud. I noe nyere tid er Magne Thomassen og Rolf Falk-Larssen klubbens mest kjente utøvere. Baner. TSK har stått for bygging av flere skøytebaner i Trondheim. Ytre Kongsgård ble den første banen (i dag er dette i området mellom Erkebispegården og Prinsens gate). I 1878 ble det bygget en ny bane på Gassverkstomta (på baksiden av arbeiderboligen i Sverres gate). I forbindelse med banen ble det bygget en musikkpaviljong for orkesteret til kunstløp. I 1889 kjøpte klubben en tomt på Museumsplassen (ved Vitenskapsmuséet). Tomten ble for dyr å sitte på, og solgt til E. C. Dahls bryggeri. Klubbens siste baneprosjekt ble Skøitebanen på Øen stadion på Nidarø, kjøpt i 1899. Her bygde klubben en gangbro over elva i 1901/1902 og lettet tilgjengeligheten fra sentrum. Øen Stadion var Trondheims skøytearena helt frem til kommunen bygde Leangenbanen. Klubben har sitt klubbhus på Leangen. Albion College. Albion College er en privat læreinstitusjon i Albion i staten Michigan i USA. Det ble grunnlagt i 1835 av metodister. Fagkretsen fokuserer på språk og humaniora "(liberal arts)", og holder høyt faglig nivå. Universitetet legger særlig vekt på å gi laveregrads studenter forskningserfaring. Skolepengene er på US$ 26 112 (2006), og høyeste gradsnivå er Bachelor. Albion College ga adgang til kvinnelige studenter allerede i 1850, men Donna Randall er den første kvinnelige rektor i universitetets historie. Mer enn 17 000 har alumnimedlemskap (2007). Syver Kristiansen. Syver Kristiansen (født 1884 i Gudbrandsdalen, død 1953) var en politiker for Arbeiderpartiet i Stokken kommune. Han flyttet til Eydehavn hvor han fikk arbeid ved Nitriden. Ble formann i Staksnes arbeiderforening i 1914. I 1916 ble han valgt til formann i det nystiftede Eydehavn Arbeiderparti. I 1934-1935 var Kristiansen varaordfører i Stokken kommune, og ble ordfører da Nils Hjelmtveit i 1935 ble undervisningsminister i Nygaardsvold-regjeringen. Han var ordfører frem til 1941. Anna Lindh-mordet. Mordet på Anna Lindh skjedde den 10. september 2003 på varehuset NK i Stockholm. Anna Lindh var ved mordtidspunktet en av socialdemokraternas ledende politikere, hadde vært med i Sveriges regjering siden 1994, og Sveriges utenriksminister siden 1998. Mordet ble utført i sluttstriden av valgkampanjen i forkant av folkeavstemningen om innføring av euro i Sverige som skulle holdes den 14. september 2003, og der Anna Lindh var en av de ledende forkjemperne på ja-siden. To uker etter mordet ble gjerningsmannen Mijailo Mijailović pågrepet av politiet og senere dømt til livstids fengsel for mord. Denne dommen ble underbygget av blant annet DNA-bevis. Hendelseforløpet. Klokken 15.45 på onsdag den 10. september 2003 forlot Lindh og hennes venninne Eva Franchell utenriksdepartementets lokaler. De hadde på dette tidspunktet ingen livvakt, ettersom SÄPO ikke forutså noen reelle trusler. De gikk inn i kjøpesenteret Gallerians søndre entré, gjennom senteret og stoppet ved butikken "Jackpot" hvor Lindh kjøpte en genser. De fortsatte videre ut gjennom Gallerians hovedinngang mot Hamngatan, over krysset Hamngatan – Regeringsgatan og gikk inn i varehuset NK hvor de tok første rulletrappen opp til andre etasje, like etter klokken 16. Overfallet. Lindh og Franchell ruslet rundt i dameavdelingen i andre etasje, på utkikk etter noe Lindh kunne ha på seg til TV4s utspørring samme kveld. Inne i motebutikken Filippa K stod Lindh og så på en dress da en mann, Mijailo Mijailović, stormet inn i butikken og kastet seg over henne. Med en kniv kuttet han Lindh i magen og på armene. Franchell skrek høylytt og slo ham på hans venstre underarm. Mijailović slapp da grepet om Lindh, som falt sammen på gulvet. Han kikket raskt over på Franchell før han forsvant ut av butikken. Overfallet fant sted mellom kl. 16.13 og 16.14. En mann som bevitnet hendelsen ba ekspeditøren om å ringe ambulanse og begynte med et desperat forsøk på å stoppe blødningen. Lindh var ved dette tidspunktet ved full bevissthet, og ba Franchell om å ringe ektemannen Bo Holmberg. Med raske steg gikk Mijailović til rulletrappen som ledet ned til gatenivå og løp ned. I rulletrappen slapp eller mistet han kniven. Et vitne tok vare på kniven og med hjelp fra en ekspeditør ble den pakket inn i silkepapir. Mijailović forlot NK via utgangen mot Regeringsgatan og fortsatte oppover gaten. Han kastet sliren til kniven i en søppelbøtte og gikk inn i Salénhuset. Der kastet han den marineblå skyggeluen i en søppelbøtte før han gikk til en frisørsalong, hvor han ba om en hårklipp. Frisøren forklarte at det ikke var noen ledige timer, og Mijailović forlot salongen. På NK gav kunder og personale Anna Lindh førstehjelp. Hun blødde mye, men var ved bevissthet. Franchell ringte statsminister Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson. Statsministeren befant seg ombord på regjeringsflyet som akkurat hadde landet på Bromma lufthavn. Da ambulansepersonalet ankom NK, målte de blodtrykket som viste seg å være lavt, Lindh var på vei inn i sjokktilstand og begynte å miste bevisstheten. De gav henne oksygen og drypp, hvorpå Lindh kviknet til igjen. Franchell fikk bli med i ambulansen som forlot Hamngatan kl. 16.33 og kjørte via Sveavägen mot Karolinska Universitetssjukhuset. Operasjon og død. Ved ankomsten til Karolinska Universitetssjukhuset klokken 16.39 var utenriksministeren ved bevissthet, men viste tegn på indre blødninger. Det ble derfor besluttet at man skulle foreta en operasjon. Lindh hadde fått alvorlige knivstikk i brystet, magen og på armene. Blodtrykket sank raskt som følge av at hun hadde tapt mye blod. Operasjonen startet omtrent kl. 17.00. Ved operasjonsbordet kunne legene konstatere at Lindh hadde en kraftig blødning fra leveren og fra flere store blodkar i magen. Omfattende blodtransfusjon var nødvendig under hele operasjonen. Operasjonen pågikk i flere timer, mens blødningen hadde blitt vesentlig redusert. Under den lange operasjonstiden ble det lagt inn noen opphold for å bedømme effekten av den innsatte behandlingen og samtidig utføre avansert angiografi. Om natten hadde Lindhs kritiske tilstand blitt forbedret noe, med stabilisert sirkulasjon. Klokken 03.00 beskrev to av legene hennes tilstand som "kritisk men stabil" foran et hav av journalister. Blødningen ble ansett for å være under kontroll og Lindh hadde nå fått store mengder blod, totalt 80 liter. Klokken 04.30 opplevde man rask forverring på grunn av blødningssjokk. På tross av at all nødvendig medisinsk ekspertise og teknisk utstyr hele tiden var i bruk, var det ikke nok til å redde Lindhs liv. Hun døde klokken 05.29. Det var en rystet statsminister Göran Persson som senere på morgenen holdt en pressekonferanse, hvor han fortalte at Anna Lindh hadde gått bort. Umiddelbart etter mordet. Klokken 16.41 gikk nyhetsbyrået TT ut med nyheten om at utenriksministeren hadde blitt knivstukket. Göran Persson innkalte til pressekonferanse i Rosenbad kl. 18.00 der han meddelte at utenriksministeren hadde blitt knivstukket og lå på operasjonsbordet. Han sa også at han innstilte alle aktiviteter knyttet til folkeavstemningskampanjen inntil videre, muligens med unntak av fredagens sluttdebatt i SVT. Statsministeren deltok i ytterligere en pressekonferanse kl. 22.00 der han meddelte at han skulle treffe riksdagens partiledere dagen etter for å diskutere hvordan kampanjen skulle fortsette. Like etter halv syv på morgenen den 11. september fikk to tjenestemenn fra Regeringskansliet, som var på sykehuset hele natten, beskjed fra legene om at Lindh hadde mistet livet. Disse tok kontakt med statssekretær Lars Danielsson og gav ham samme beskjed. Danielsson ringte til statsministeren som innkalte til pressekonferanse for å meddele folket om Lindhs bortgang. Klokken 09.13 gikk TT ut med nyheten: «"Utenriksminister Anna Lindh har dødd av de skader hun pådro seg ved gårsdagens knivoverfall i Stockholm"». På formiddagen møtte statsminister Persson de øvrige partilederne for å diskutere valgkampanjen, og det var enighet om at alle aktiviteter skulle innstilles, men at folkeavstemningen skulle holdes som planlagt. Politiets etterforskning. Mindre enn én time etter mordet ble kriminalkommissær Christer Nilsson ved länskriminalens voldsavdeling til forundersøkelsesleder. Politiets ledelsessentral kunne nesten omgående ta imot tips fra allmennheten. Politiet besluttet å ikke sperre av tunnelbanen, ettersom det ville ha skapt kaos å stenge busstrafikk og tunnelbane midt i rushtiden. Vitneforhørene ble innledet samme kveld, blant annet med flere av vitnene på NK. Politiets kriminaltekniker undersøkte butikklokalet for spor etter morderen. Senere på kvelden ble overanklager Agneta Blidberg utnevnt til sjef for forundersøkelsen, mens Länskriminalens sjef Leif Jennekvist skulle lede den. Påfølgende dag, den 11. september, tok politiet hånd om flere tusen timer med innspillinger fra overvåkingskameraer i det sentrale Stockholm. Inne på varehuset NK hadde overvåkingskameraene fanget opp en mann som passet til vitnenes beskrivelse av gjerningsmannen: en yngre, slank mann med skyggelue, grå munkejakke og grønne bukser, som med bestemte steg vandret rundt i butikkene uten å se på varer i butikkene. Frisøren i Salénhuset, som Mijailović hadde forsøkt å klippe seg hos, lot seg forhøre av politiet og fikk lagt igjen en god beskrivelse av mannen. Bildene av den suspekte mannen ble lagt inn i politiets interne register "Akutinfo" på formiddagen den 12. september, i et håp om at noen politimenn rundt om i landet skulle kjenne ham igjen slik at han kunne bli identifisert. Om morgenen den 13. september publiserte både Aftonbladet og Expressen politiets bilder av mannen. Politiets gruppe for å skape gjerningsmannsprofiler ble raskt koblet til saken, og de antok at mordet ikke var utført av en leiemorder, ettersom slike neppe ville ha myrdet noen med kniv inne på ett varehus fullt med vitner. Gruppen uttalte også at det ikke kunne være et ransmord av en rusmisbruker eller psykisk ustabil person, ettersom en slik person i kjøpesenterets dameavdeling ville ha blitt raskt håndtert av sikkerhetsvaktene. Det virket heller ikke trolig at en slik person ville velge et sted som NK for å utføre et ran. Det faktum at gjerningsmannen passerte massevis av mennesker før han anfalt Lindh, tydet på at han hadde valgt henne ut i forkant. Gruppen bedømte at mordet ble begått av en person som brukte gjerningen som et middel for å kommunisere med omverdenen, en person som vanligvis kan kontrollere seg og er ryddig, men som i visse situasjoner kan miste kontrollen helt. En kriminalteknisk undersøkelse av den marineblå skyggeluen viste 150 små skinnfibrer fra skinnjakken som Anna Lindh hadde brukt. Skyggeluen kom altså fra åstedet. Den 14. september fikk politiet inn et tips om at mannen på NK var i 25-årsalderen, het Mikael, kom fra Jugoslavia og hadde tidligere bodd i Gröndalsvägen i Hovsjö utenfor Södertälje. Samme dag fikk politiet inn et annet tips om at mannen lignet på en psykisk ustabil 25-åring i Tullinge fra Jugoslavia, som het Mikael. Ifølge tipseren hadde denne Mikael både klippet håret og brent sine klær samme dag som Anna Lindh ble drept. Det første tipset førte til at politiet begynte å lete i sine registre etter en Mikael som hadde bod ved den oppgitte adressen i Hovsjö. Det viste seg at Mijailović hadde bodd der og at han nå bodde i Tullinge. Med tanke på hans tidligere lovbrudd, hans stadige kontakt med psykiatrisk avdeling, og at hans passbilde var likt mannen på politiets bilder, besluttet ledelsen for spaningsgruppen seg for at politiet skulle begynne å spane ham. 35-åringen. Den 14. september fikk politiet også inn tips om at mannen på bildene var en kjent 35-åring som hadde blitt dømt for totalt 40 ulike lovbrudd. Tipsene hadde kommet inn fra flere troverdige personer som hadde møtt 35-åringen i sine yrkesroller. Politiet forhørte mannens mor, som trodde at det var hennes sønn på kamerabildene fra NK. Mannen hadde ikke noe fast hjem, og nationella insatsstyrkan ble brukt ved et tilslag mot mannens far sitt hus i det sørlige Sverige, da politiet trodde at han oppholdt seg der. Sent på kvelden, mandag den 15. september, ble han «anholdt i sitt fravær» som mulig mistenkt for mordet på Anna Lindh. Klokken 21.07 på kvelden den 16. september ble mannen pågrepet restauranten East End Company i nærheten av Råsundastadion i Solna. Han var der for å se på fotballkampen på storskjerm mellom Djurgården og Hammarby, som ble spilt på nevnte fotballstadion. Han ble ført til Kronobergshäktet, hvor det ble tatt DNA-prøver. Gunnar Falk ble utnevnt til forsvarsadvokat. Fredag den 19. september ble 35-åringen arrestert av Stockholms tingsrätt, som mulig mistenkt for mordet på Anna Lindh. Den videre utviklingen, blant annet analysen av kniven og skyggeluen, gjorde at mannen ble sluppet løs den 24. september. Mijailo Mijailović. Etter å ha forlatt Salénhuset, stoppet Mijailović en drosje utenfor Dramaten og ba om å bli kjørt til Tullinge. Da drosjen var fremme utenfor Mijailovićs mor sin leilighet i Tullinge, spurte Mijailović om hvor mye det ville koste ham å kjøre videre til Södertälje. Drosjesjåføren svarte at det ville koste 300–400 kroner, og Mijailović svarte da at han skulle gå opp og hente pengene. For å ikke gå glipp av betalingen for den første delen av turen, fulgte sjåføren etter ham opp til leiligheten og ventet ved inngangsdøren. I leiligheten fortalte Mijailović hva han hadde gjort til sin mor, samlet sammen noen klær i en blå veske og tok med seg 3 000 kroner. Ferden fortsatte deretter til Hovsjö utenfor Södertälje. I et skogområde byttet Mijailović klær, la de gamle i vesken sin og forsøkte å tenne på den. Påtenningsforsøket var ikke vellykket, og i stedet gjemte han vesken under et grantre. I Hovsjö hadde Mijailović en bekjent hvor han ble værende resten av kvelden for å følge med på TV-nyhetene. De kommende dagene bodde Mijailović hos en kamerat, som bodde med sin samboer i en leilighet i Solna. Samboeren syntes at Mijailović oppførte seg stadig mer merkelig, og da han den 16. september nektet å forlate leiligheten, ringte Mijailović sin kamerat til politiet. Politiet kjørte Mijailović til Sankt Görans sjukhus. Den 17. september kontaktet kameraten politiet og fortalte at han trodde Mijailović var interessant for politiet i sitt arbeid med å oppklare mordet. Den 19. september ble kameraten forhørt av politiet, og han fortalte da hva Mijailović hadde drevet med den siste tiden. Ifølge kameraten var Mijailović meget lik mannen på bildene fra NK. Politiet tok også vare på hår fra kameratens leilighet, for å kunne sammenligne disse med hårstråene i skyggeluen fra åstedet. For å få tak i Mijailovićs DNA, valgte ledelsen i spaningsgruppen å hente ut Mijailovićs PKU-test fra Huddinge sjukhus. PKU-registret inneholder blodprøver av nesten alle som er født i Sverige etter 1975. Av blodprøven kunne man få frem et DNA-bevis. Mordvåpenet ble sendt til Forensic Science Service i Birmingham i Storbritannia, og laboratoriet kunne den 24. september meddele at det var DNA-spor fra to personer på mordvåpenet: fra Anna Lindh og Mijailović. Rettsprosessen. Den 24. september ble Mijailović pågrepet i hjemmet i Tullinge av nationella insatsstyrkan. På Kronobergshäktet fikk han vite at han var mistenkt som den sannsynlige morderen. På egen oppfordring ble han tildelt advokat Peter Althin som forsvarsadvokat. Den 26. september ble han arrestert som sannsynlig mistenkt for mord. Tingretten besluttet også at Mijailović skulle gjennomgå en såkalt paragraf 7-utredning for å fastslå om han led av en alvorlig psykisk forstyrrelse. Etter pågripelsen ble moren hans forhørt, og hun fortalte at hun hadde reist tilbake til skogområdet i Hovsjö med sin sønn, der han hadde gjemt vesken med klærne. Der hadde de helt en flaske Slivovits over den grå Nike-genseren han hadde hatt på under mordet. Den 9. oktober ble han arrestert på ny, på samme grunnlag som forrige gang. Han bedyret sin uskyld helt frem til 6. januar 2004, da han innrømmet gjerningen for sin advokat. Mijailović fortalte at han den 10. september hadde følt seg dårlig og at han ikke hadde sovet skikkelig på flere døgn. Han hadde reist inn til Stockholm sentrum, da han hadde hørt noen stemmer som snakket til ham. Da han plutselig hadde sett Anna Lindh, hadde han gått til angrep. Under rettergangen i perioden 14–19 januar fastslo Stockholms tingsrätt at Mijailović var ansvarlig for mordet, og besluttet at han skulle gjennomgå en større rettspsykiatrisk undersøkelse. Den 9. mars var undersøkelsen ferdig, og det det ble erklært at Mijailovic var frisk nok til å kunne motta fengselsstraff. Rettssaken startet opp igjen den 16. mars. Den 23. mars ble Mijailović dømt til livstids fengsel av en enstemmig tingrett. Tingrettens dom ble anket til Svea hovrätt, som den 8. juli 2004 dømte Mijailović til rettspsykiatrisk behandling med «särskild utskrivningsprövning», en ordning der påtalemyndigheten kan kreve vedtak om utskrivning fra institusjon prøvd for en forvaltningsdomstol. Videre anke ble behandlet av svensk høyesterett (Högsta domstolen) fra 10. november samme år, og Mijailović ble den 2. desember dømt til fengsel på livstid. Allegheny College. Allegheny College er et privat universitet i Meadville i staten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1815. Fagkretsen fokuserer på språk, humaniora, klassiske ingeniørfag og journalistikk, og holder høyt faglig nivå. Skolepengene er meget høye, hele US$ 30 000 (2006), og høyeste gradsnivå er Bachelor. Rektor Richard J. Cook var en av de første som signerte universitetskampanjen "American College and University Presidents Climate Commitment", for handling i klimapolitikken. The Dreaming. "The Dreaming" er Kate Bush' fjerde studioalbum. Dette er det første albumet hun produserte på egenhånd, og er på mange måter hennes minst konvensjonelle i popmusikalsk forstand. Musikken blir ofte referert til som "kunstrock" og "progressiv rock". Never for Ever. "Never for Ever" er Kate Bushs tredje studioalbum. Albumet er produsert av Bush og Jon Kelly, og har et mer variert lydbilde enn de to foregående platene, blant annet representert ved de mer rockepregede låtene «Violin» og «The Wedding List». Amherst College. Amherst College er et amerikansk universitet i Amherst i staten Massachusetts. Det ble grunnlagt i 1821 og er et av delstatens ledende læresteder. Det har USD 34 916 i skolepenger årlig (2006), mer enn ved Harvard University, og høyeste gradsnivå er bachelor. Fagkretsen omfatter humaniora, språk, samfunnsvitenskaper, klassisk naturvitenskap og jus. Amherst er regnet som et av de beste universitetene i USA, og ble i 2011 rangert som nummer to blant Liberal Arts Colleges av US News og som nummer tre blant alle amerikanske universiteter i 2010 av Forbes, foran blant andre Harvard, Yale, Stanford og MIT. Holsen. Holsen er en bygd i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Sentralt i bygden ligger Holsavatnet og bygden omkranser dette. Turistveien Rv 13 mellom Moskog og Balestrand går igjennom bygden, og følger langs Holsavatnet sin nordside. Veien går videre over Rørvikfjellet mot bygdene Haukedalen og Viksdalen, fjellovergangen er med sin flotte utsikt blitt en turistattraksjon. Ved øverste enden av vannet ligger Holsen kirke og Holsen skule. Historiske hendelser. I 1847 gikk det et jordras på Holsen der 4 mennesker omkom. Holsen som etternavn. Det er ca 400 mennesker som har Holsen som etternavn i Norge (2006). Auburn University. Auburn University er et statlig universitet i delstaten Alabama i USA. Det har 13 skoler og "colleges", og ble grunnlagt i 1856. Det ble i 1959 overtatt av metodistkirken, og er idag et av de største universitetene i Sørstatene. Under borgerkrigen ble Auburn stengt, og strevde med gjenopptakelsen av forskning og undervisning inntil det i 1872 ble statlig, "Land Grant University" med vekt på landbruksfag. Kvinner fikk adgang i 1892. Auburn har siden 1967 også en avdeling i Montgomery (Alabama), med 5.080 studenter og 350 ansatte i 2006. Skolepengene er på US$ 5.500 (2006), og det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Gudny Fagerhol. Gudny Fagerhol (født 30. juli 1949) er ordfører i Ørsta kommune. Hun representerer AP og ble valgt inn i kommunestyret første gang i 1979. Politikk Møre og Romsdal fylke. Fagerhol er bosatt i Hovdebygda i Ørsta kommune. Før hun ble ordfører var hun ansatt ved Ørsta Veg- og Trafikkstasjon fra 1975. Bentley College. Bentley College er et privat, amerikansk universitet i Waltham i staten Massachusetts, 16 km fra Boston. Det ble grunnlagt i 1917, og er et ledende business-universitet med US$ 30 044 i skolepenger (2006). Det tildeles grader opp til Mastergrad. Høyeregrads studier foregår ved "McCallum Graduate School", som bl.a er anerkjent for høyt faglig nivå innen bedriftsøkonomiske fag. Universitetet har også bygget opp et virtuelt "trading room" hvor studentene simulerer internasjonale finansoperasjoner. Rektor Gloria Cordes Larson er en kvinnelig høyesterettsadvokat med bakgrunn som delstats-finans- og økonomiminister i Massachusetts (1991–1996). Liste over kommuner i Britisk Columbia. Kart over Britisk Columbias regionale distrikt, med befolkningstetthet. Dette er en liste over kommuner i Britisk Columbia, Canada. Kommunene i Bristisk Columbia er lokalstyrte områder innen provinsen. Totalt dekker de 160 kommunene 85 % av befolkningen i provinsen. Kommunene spenner fra en landsby på 0,44 km² med mindre enn 200 innbyggere til en by med 578 000 innbyggere. Kommunene er dannet for å tillate lokalsamfunnet selvstyre, og for å tilveiebringe og regulere lokale tjenester. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, tjenester knyttet til drikkevann, kloakk, veier, brannvesen, gatebelysning, innsamling og resirkulering av avfall, landregulering, bygningsinspeksjoner og parker. Kommunestatus. Innenfor sine myndighetsområder er kommunene autonomt og økonomisk ansvarlig overfor sine innbyggere og overfor provinsen de tilhører. Kommunenes makt og ansvar er regulert gjennom "Local Government Act of British Columbia", hver enkelt kommunenes charter, og, i Vancouvers tilfelle, "Vancouvers Charter". De har myndighet som en virkelig person, til å ekspropriere og til å vedta vedtekter. De kan kreve inn penger gjennom eiendomsskatter og brukeravgifter, og til å ta opp lån gjennom "Municipal Finance Authority" for å betale for tjenester og investeringer. For å bli en kommune, må et lokalsamfunn, med assistanse av provinsens minister for samfunnstjenester, definere dets grenser og avholde en folkeavstemning om saken. Ved flertall vil provinsens regjering utstede et dokument hvor kommunestatus blir bekreftet. Del 2 av "Local Government Act of British Columbia" har en standard for klassifisering som vil gi hver enkelt kommune en betegnelse. Ved færre enn 2500 innbyggere i den nye kommunen, vil den bli betegnet som "village" (landsby), ved mellom 2500 og 5000 innbyggere "town" (liten by), og ved flere enn 5000 innbyggere som "city" (større by). Hvis en ny kommune har et større areal enn 8 km² og en gjennomsnittlig befolkningstetthet på færre enn 0,05 innbyggere per km² blir den betegnet som "district municipality" (distriktskommune). Tre andre betegnelser har også blitt brukt, "Resort Municipality" («utflukts»-kommune) om Whistler, "Island Municipality" (øykommune) om Bowen Island, og "Indian Government District" om Sechelt. Kommunene må be om endring av status hvis de ønsker dette i forbindelse med endring av befolkningstall, men de er ikke forpliktet til å gjøre det. Det er ikke lengre noen juridiske forskjeller mellom de ulike betegnelsene for kommunenes status. Boston College. Boston College er et privat, jesuittisk katolsk universitet i Chestnut Hill i staten Massachusetts, USA. Det ble grunnlagt i 1863, og har en av de eldste arkitekturene i USA innen såkalt "colleguial gothic" (kollegial gotisk) stil. Boston College er et ledende humaniora-universitet med skolepenger på US$ 33.506 (2006). Det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Fagkretsen omfatter også jus og universitetet har en egen Business School. "BC" har i alt syv skoler og "colleges", og dekker mer enn 50 fag. Det er senter for en av de største jesuittiske kolonier i verden. Det er åtte biblioteker på de fire campus-områdene, med 2,1 millioner titler. Boston College er medlem av Association of Jesuit Colleges and Universities. Boston University. Boston University er et privat universitet i Boston i staten Massachusetts, USA. Det ble grunnlagt i 1839 av metodistkirken i Bromfield Street i Boston, på initiativ fra abolisjonisten LaRoy Sunderland. Skolepengene er høye, hele US$ 33 792, og inntektsbudsjettet er på 1,7 milliarder US$. Det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Allerede i 1972 ble samtlige fag åpnet for kvinnelige studenter. I 1878 tok Anna Oliver den første teologieksamen tildelt en kvinne i USA. Martin Luther King Jr fikk sin doktorgrad her i 1955. Blant tidligere professorer er Alexander Graham Bell, oppfinneren av telefonen. Skoler og "colleges". Alumni-medlemmene teller 259 000 tidligere studenter. Lionheart. "Lionheart" er Kate Bushs andre studioalbum. Det ble utgitt kun åtte måneder etter den suksessrike debututgivelsen "The Kick Inside". Bowdoin College. Bowdoin College er et privat universitet i Brunswick, staten Maine i USA. Det ble grunnlagt i 1794 og er det ledende kvalitetsuniversitetet i delstaten. Skolepengene (2006) er US$ 34 640, høyere enn ved Harvard University, og høyeste gradsnivå er Bachelor. Biblioteket har én million titler. Det undervises i mer enn 40 fag innen humaniora, språk, samfunnsvitenskap og klassisk naturvitenskap. Det er også et interdisiplinært fokus på miljø- og oseanografiske studier, med utgangspunkt i et eget "Arctic Studies Centre" og et "Coastal Studies Centre", samt forskningsstasjon på Kent Island i New Brunswick, Canada. Blant tidligere studenter finner vi polarforskerne Robert Peary og Thomas H. Hubbard, derav bruken av isbjørnen som skolens maskot. Bowdoin College, campus ca 1910. The Kick Inside. "The Kick Inside" er den britiske musikeren Kate Bush' debutalbum. Det ble utgitt 17. februar 1978, og inneholder hiten «Wuthering Heights». Albumet er produsert av Pink Floyd-medlemmet David Gilmour. Paavo Lonkila. Paavo Olavi Lonkila (født 11. januar 1923 i Kiuruvesi) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte på 1940- og 1950-tallet. Hans fremste meritt er seieren med det finske stafettlaget under OL i Oslo i 1952. Under disse lekene fikk han også en bronsemedalje på 18 km. To år tidligere hadde han vært på å ta sølv med det finske stafettlaget under VM i Lake Placid. Hounds of Love. "Hounds of Love" er Kate Bushs femte studioalbum. Albumet er av mange anmeldere ansett som hennes mesterverk. Etter den noe ukonvensjonelle forgjengeren "The Dreaming", er den første halvdelen av "Hounds of Love" betraktelig mer kommersiell og «radiovennlig», med poplåter som «Running Up That Hill», «Hounds of Love» og «Cloudbusting». Den andre halvdelen tegner derimot et mer atmosfærisk og dramatisk lydbilde, og omhandler en kvinne som er tapt på havet og truet av drukning. De to sidene er navngitt henholdsvis "Hounds of Love" og "The Ninth Wave"; sistnevnte etter et dikt av Alfred Tennyson. Mika Laitinen. Mika Antero Laitinen (født 3. mars 1973 i Kuopio) er en tidligere finsk skihopper. Han representerte klubben i hans fødeby, "Puijon Hiihtoseura". Han debuterte i verdenscupen i mars 1990 i Lahtis. Den følgende vinteren hentet han sine første verdenscuppoeng i Predazzo. Laitinen hadde på denne tiden store problemer med omstillingen fra å hoppe med parallelle ski til den nye V-stilen. Han fikk ofte dårlige stilkarakterer, men hevdet seg likevel takket være sin enorme spenst – han var en «krafthopper» som ofte markerte seg i mindre bakker. I 1992 ble han i siste øyeblikk tatt ut i troppen til OL i Albertville. Her var han med på det finske laget, anført av Toni Nieminen, som vant gull i laghopping. Han deltok også i begge de individuelle rennene, og ble nr. 19 i storbakken og nr. 5 i normalbakken. I de to neste årene var han ute av form, og deltok bare unntaksvis i verdenscupen. Han ble ikke tatt ut til OL 1994. Vinteren 1994/95 fant han tilbake til gamle takter, og under VM 1995 i Thunder Bay var han med på ta en ny gullmedalje i laghopping. I tillegg tok han bronse i normalbakken og kom på 13. plass i storbakken. Laitinens beste sesong var vinteren 1995/96. Han vant fem av de første ni verdenscuprennene, og ved årsskiftet, etter seieren i Oberstdorf, ledet han både hoppuka og verdenscupen med klar margin. Under trening foran nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen falt han stygt, og brakk sju ribbein samt kragebeinet. Han ble satt utenfor i flere uker, men endte likevel på en sjetteplass i verdenscupsammendraget. Han kom aldri tilbake helt i toppen etter dette fallet, men representerte flere ganger Finland i laghopping, og var med på laget som tok sølv under VM 1997 i Trondheim. Han la opp som hopper etter vinteren 1999/2000. Svalestærer. Svalestærer (Artamidae) er ei gruppe spurvefugler. Den omfatter ca 20 arter, hvor de fleste har et kråkefugllignende utseende. Alle artene er hjemmehørende i Australasia og omkringliggende områder. Alle artene er altetende til en viss grad. Vanguard (synthesizer). Vanguard er en virtuell analog synthesizer som er laget av reFX. Vanguard kombinerer den gode gamle analoge synthesizer ideen med den siste teknologien. Vanguard har 12 forskjellige typer oscillatorer og en mengde med filter. Silkefugler. Silkefugler (Ptilogonatidae) er ei lita gruppe spurvefugler som hovedsakelig forekommer i Mellom-Amerika, selv om en art, svartsilkefugl, forekommer også i sørvestlige USA. Disse fuglene eter frukt og insekter. De er beslektet med sidensvansene, og blir av og regnet som ei delgruppe av denne gruppa. Shenandoah (elv). Shenandoah River er en elv som renner fra Virginia og ut i elven Potomac i Vest-Virginia i fjellene Appalachene på Østkysten av USA. Den er en av de få nordamerikanske elvene som renner nordover. Elven er om lag 241 km lang og er den viktigste sideelven til Potomac. nedbørområdet er på 7.875 km², og vannføringen 78m³/s ved Millville i West Virginia. Shenandoah starter i Blue Ridge Mountains i Virginia, og skaper her en rekke fruktbare dalområder (Shenandoah Valley) før den krysser grensen til West Virginia i byen Harpers Ferry hvor den renner sammen med Potomac. Gammelt brohode over Shenandoah, der den renner sammen med Potomac. Shenandoah var et ettertraktet mål for tidligere settlere, på grunn av den fruktbare jorden. Området er fortsatt et avgjørende jordbruksområdet for de to delstatene. Elven nevnes i sangeren John Denvers «Take Me Home, Country Roads», som assosierer elven med West Virginia ("Oh, Shenandoah, I long to hear you"). Kommunestyrevalg i Hattfjelldal. Kommunestyrevalg i Hattfjelldal er en oversikt over folkeavstemninger og kommunestyrevalg i Hattfjelldal kommune. 1999. Hattfjelldal Vakteltroster. Vakteltroster (Cinclosomatidae) er ei lita gruppe spurvefugler som forekommer i Australia og nærliggende områder. Riksetrosten ble tidligere ansett som en art i denne gruppa, men er nå plassert i en egen gruppe. Pertti Teurajärvi. Pertti Benjamin Teurajärvi (født 20. februar 1951 i Kolari) er en tidligere finsk langrennsløper, som konkurrerte på 1970- og 1980-tallet. Hans største meritt er gullmedaljen med det finske laget på 4 x 10 km stafett under OL 1976 i Innsbruck. I tillegg vant han ytterligere to stafettmedaljer, sølv under VM 1978 og bronse under OL 1980. Teurajärvis beste individuelle resultat fra OL er 14. plassen på 15 km i 1976. Hans beste enkeltresultat i verdenscupen er en fjerdeplass på 15 km i Reit im Winkl fra 1982. Otto Leodolter. Otto Leodolter (født 18. mars 1936) er en østerriksk tidligere skihopper. Leodolters karriere varte fra 1955 til 1964. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i normalbakkerennet under OL 1960. Han ble dermed Østerrikes første medaljevinner i OL i denne idrettsgrenen. Leodolter hadde også deltatt i OL i Cortina fire år tidligere, der han endte på en 30. plass.. I hoppuka kom Leodolter på tredjeplass i 1959/1960, og året etter avanserte han ett trinn til andreplassen. Ivangorod. Ivangorod (russisk: Ивангород, estisk: "Jaanilinn") er en by i Leningrad oblast i Russland. Innbyggertall: 11 900 (estimat 2003), 11 206 (folketelling 2002). Den ligger på østre bredd av elva Narva, ved grensen mellom Russland og Estland 159 km vest for Sankt Petersburg. Byen er kjent for Ivangorod festning. Ivangorod er også et viktig grensekrysningspunkt og en jernbanestasjon på Tallinn–St.-Petersburg-banen. Den ligger like overfor den estiske byen Narva. Historie. Festningen ble opprettet i 1492 under styret til Ivan III av Moskva og ble oppkalt etter han. Mellom 1581–1590 og 1612–1704 var festningen kontrollert av Sverige. Tross andre endringer i territorium og suverenitet, så ble Ivangorod administrativt sett på som en del av byen Narva fra 1612 til 1945. I etterkant av kollapsen til Det russiske keiserdømmet skaffet den nylig uavhengige republikken Estland seg i januar 1919 kontroll over hele byen Narva, inkludert Ivangorod, og dette ble senere anerkjent av bolsjevik-Russland gjennom Freden i Tartu i 1920. Sovjetunionen reokkuperte Estland i 1944 under andre verdenskrig, og i januar 1945 ble Ivangorod administrativt adskilt fra resten av Narva, og overført til Leningrad oblast i den Russiske SFSR. Ivangorod fikk bystatus i 1954. Etter at Estland gjenvant sin uavhengighet i 1991, betraktet Russland grensen fra freden i Tartu i 1920 som juridisk erstattet av grensen mellom de to tidligere sovjetrepublikkene, som senere ble trukket opp av sovjetiske myndigheter. Ivangorod forble dermed en del av Russland. På grunn av politiske spenninger har en ny grenseavtale mellom Estland og Russland ennå ikke trådt i kraft. Sara Abbazova. Sara Abbazova er en tidligere styrkeløfter fra Aserbajdsjan som konkurrerte innenfor handikappidrett. Under VM i styrkeløft i 2001 i Ungarn ble hun tatt for doping. Etter å ha avlagd en positiv dopingtest på nandrolon under OL 2004 i Sydney ble Abbazova utestengt på livstid. Phillip Adams. Phillip Adams en pistolskytter fra Australia. Han er den mestvinnende utøveren i Samveldelekene per juli 2002. Ceratomia amyntor. "Ceratomia amyntor" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne svermeren finnes i Nord-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 85 – 115 mm), slank, lyst brungrå svermer. Kroppen er spoleformet. Brystet har en svart, klokkeformet tegning og hvite kanter. Bakkroppen har tre svarte lengdestriper. Forvingen har hvit fremkant i den innerste delen, fem korte, svarte lengdestreker og en smal, svart tverrstripe som går langs ytterkanten. Bakvingen er blekt brungrå, mørkere langs ytterkanten. Larven er ganske karakteristisk: den kan være blekgrønn, rosa eller brun, med hvite skråstriper på sidene. Kroppen er tett dekket med korte pigger. På ryggen av det andre og tredje kroppsleddet sitter det to par kjegleformede utvekster, som har gitt opphav til det engelske navnet "four-horned sphinx". Den brunrøde puppen mangler fri sugesnabel-slire. Levevis. Larvene lever vanligst på alm ("Ulmus"), men kan også finnes på bjørk ("Betula"), lind ("Tilia"), kirsebær ("Prunus") og robinia ("Robinia pseudoacacia"). I nord har arten bare én generasjon hver sommer, men lengst i sør kan den ha opptil fem. De voksne svermerne tar trolig ikke næring til seg. Utbredelse. Arten finnes fra Nova Scotia i nordøst vestover til Saskatchewan og Colorado, sørover til Florida og inn i Mexico. Pro forma. Pro forma, (proforma), av latin betyr «ifølge formen». Meningen med pro forma avhenger av sammenhengen det brukes i, men uttrykket er en del brukt i juss og forretningslivet. Eksempler. Pro forma ekteskap: Et ekteskap inngått utelukkende for å oppnå visse lovmessige fordeler. For eksempel gjenforeningsrett hvis den ene part er utenlandsk statsborger og ikke får nasjonalt statsborgerskap eller innreiserett uten å være gift med noen fra det aktuelle landet. Eller for å oppnå lavere inntektsskatt, ettersom gifte i enkelte land begunstiges med lavere skatt enn enslige og uregistrerte samboere. Pro forma faktura: En faktura som utstedes for en vare som allerede er betalt kontant. En slik pro forma faktura fungerer som regnskapsmessig bilag på samme måte som en ordinær faktura. Pro forma faktura kan også utstedes for varer som ikke har noen kommersiell verdi eller pris. For eksempel importerte, gratis vareprøver som skal hentes på et tollager. Lizandro Ajcú. Lizandro Ajcú en landeveissyklist fra Guatemala. I 2005 testet han positivt på EPO. Chimaira. Chimaira er et metalband fra Cleveland, Ohio. Navnet deres stammer fra ordet «chimera», som refererer til et monster med løvehode i gresk mytologi. Begynnelsen. Chimaira bestod originalt av vokalist Mark Hunter, gitarist Rob Arnold, rytmisk gitarist Jason Hager, bassist Jim LaMarca, trommeslager Andols Herrick og Chris Spicuzza som drev med keyboard, elektronikk og sampling. De lagde tidlig en demo, som ble spilt på flere radiostasjoner rundt om i området. De hadde til og med en liten opptreden på et kortlevende amerikansk radioprogram Farmclub.com. This Present Darkness og Pass Out Of Existence (2000 - 2003). Etter hvert fikk de spilt inn deres første EP kalt, This Present Darkness, som ble sluppet i år 2000. Den etterfølgende suksessen av EP-en deres, gjorde at de fikk platekontrakt med Roadrunner Records hvor de spilte inn debutalbumet, Pass Out Of Existence. Kort tid etter at albumet ble sluppet og turneen som fulgte med, så forlot Jason Hager bandet etter å ha fått vite at han skulle bli far. Han ble erstattet av Matt DeVries, som på den tiden spilte i et annet lokalt band kalt, Ascension. The Impossibility Of Reason (2003 - 2005). Bandet returnerte hjem sent i 2002, for å begynne innspillingen av det neste albumet The Impossibility Of Reason. Produksjonen av dette albumet ble filmet, og senere gitt ut på en DVD kalt, The Dehumanizing Process. Etter utgivelsen og de neste turneene, bestemte trommeslager, Andols Herrick seg for å slutte i gruppen. Som man kan se på DVD-en deres, var han veldig uentusiastisk over å konstant være på turneer. Han flyttet da hjem og begynte på universitet for å ta en grad innen musikk. Chimaira fikk etterhvert en ny trommeslager, Rick Evensand, som altså hadde vært et tidligere medlem av Soilwork for en kort periode. Men hans opphold i bandet skulle vise seg å bli kort. Passproblemer og hans temparament, gjorde at han forlot bandet. Nå fikk de råd av Slayer gitarist, Kerry King om å kontakte Kevin Talley, en erfaren death metal trommeslager fra band som Dying Fetus og Misery Index. Med deres siste medlem på plass ble de resterende konsertene gjennomført, før de igjen vente hjem og begynte innspllingen av deres nye album. Chimaira (2005 - 2007). I det første kvartalet av 2005, hadde bandet fått unnagjort det meste på deres neste album, og begynte å turnere rundt om enda en gang. Utgivelsen skjedde samtidig som de deltok på Sounds Of The Underground turné. Samme år deltok Hunter og DeVries i et annet musikalsk prosjekt, Roadrunner Records 25 års jubileums-CD, kalt The All Star Sessions. En annen som tok del i dette prosjektet var tidligere trommeslager, Andols Herrick. Disse innspillingsperiodene gjorde at Herrick igjen fikk lyst å være en del av et band. Og tidlig i 2006, snakket medlemmene i Chimaira sammen med Herrick, og ønsket han velkommen i bandet. Talley sin avskjed med Chimaira ble vennskapelig, siden han allerede hadde blitt tilbudt plasser i flere forskjellige grupper som, The Red Chord, Misery Index og DÅÅTH. Resurrection (2007 -). I 2006, sluttet platekontrakten de hadde med Roadrunner Records, og de signerte derfor en ny kontrakt med med Ferret Records for distribusjon i USA. I tillegg gjorde de en avtale med Nuclear Blast med tanke på internasjonale operasjoner. Bandet var svært entusiastiske over avtalene og deres fjerde album Resurrection, som ble sluppet 6. mars 2007. Hunter og Arnold har fortalt at dette er det tyngste og mest tekniske albumet de har laget til nå. Gruppen avslørte også at de føler seg forynget med tanke på at de og Roadrunner gikk hvert til sitt, samtidig som at Herrick tok tilbake sin rolle som trommeslager. Den eneste negative delen med denne hendelsen, var at Chimaira var nødt til å kansellere turneen Eastpack Antidote Tour, som skulle vært sammen med Soilwork, Caliban og Sonic Syndicate. Chimaira ble erstattet av Dark Tranquillity. Ceratomia catalpae. "Ceratomia catalpae" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne svermeren finnes i Nord-Amerika. Utseende. Em middelsstor (vingespenn 65 – 95 mm), lyst grå til brunlig svermer. Brystet har en klokkeformet, svart tegning og bakkroppen tre svarte lengdestriper. Forvingen har en krum fremkant. Den er ensfarget bortsett fra to doble, kurvede, mørke tverrbånd, to små, svarte lengdestrker som ligger mellom de to tverrbånd-parene, en tynn, svart stripe langs ytterkanten og en siksak-formet svart tegning ved vingespissen. Alle disse tegningene kan være ganske utviskede. Bakvingene er blekt brungrå med to diffuse, mørkere tverrbånd. Larven er nesten helt hvit når den klekkes med utvikler etter hvert mer og mer svarte flekker. Som utvokst finnes den i to former: en mørk som er ensfarget svart langs ryggen og en lysere der den svarte fargen er brutt opp eller mangler helt. Begge formene er lyst gulaktige på sidene. Huden er ganske glatt, og det svarte hornet på bakkroppen er uvanlig langt. Den lyst brunrøde puppen mangler en fri sugesnabel-slire. Levevis. Larvene lever bare på katalpa ("Catalpa" spp, familien Bignoniaceae). De kan snauspise denne om de er tallrike. D voksne svermerne flyr om natten og tar trolig ikke næring til seg. Utbredelse. Arten finnes over det meste av USA øst for Rocky Mountains, og inn i Mexico. Shoaib Akhtar. Shoaib Akhtar (urdu: شعیب اختر) (født 13. august 1975 i Rawalpindi, Punjab) er en pakistansk cricketspiller, kjent for å være den raskeste bowler i verden. I 2006 ble han tatt for bruk av nandrolon. Parlamentsvalget i Italia 2001. Parlamentsvalget i Italia 2001 ble avholdt den 13. mai. Høyresidens allianse, Casa delle Libertà, med Silvio Berlusconi i spissen, vant valget, i det de beseiret L'Ulivo, den regjerende sentrum-venstre-alliansen, med Francesco Rutelli som statsministerkandidat. Valgordningen. En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Italias senat. 2001 Italia Hansjörg Jäkle. Hansjörg Jäkle (født 19. oktober 1971 i Schonach im Schwarzwald) er en tidligere tysk skihopper. Han feiret sin største øyeblikk i laghopping. Under OL 1994 på Lillehammer vant han OL-gull sammen med Jens Weißflog, Dieter Thoma og Christof Duffner. Fire år senere, under OL 1998 i Nagano ble det sølv i laghopping. Etter sesongen 2001/2002 la Jäkle opp som aktiv hopper. Niketamid. Niketamid er et sentralstimulerende-middel, oppført på WADA si liste over forbudte preparat. Baard Owe. Baard Owe (født Baard Arne Owe 3. juli 1936 i Mosjøen) er en norsk-født dansk skuespiller. Utdannet fra Statens Teaterskole i Oslo 1956. Reiste til Danmark hvor elevtiden fortsatte på Aalborg Teater frem til 1958. Etter en rekke engasjementer på forskjellige teatre opp gjennom 1960-årene, utdannet Baard Owe seg til soneterapeut og forsøkte seg også med et teologistudium. I 1962 deltok han i den danske finalen i Melodi Grand Prix og kom på en tredje plass med sangen "Er det virk'lig sandt". Denne karakteristiske og markante skuespilleren er kjent fra en mengde spillefilmer og TV. Især fra "Riget", som professor Bondo og fra serien "Hotellet", som den mystiske altmuligmann. Han har i mange år vært gift med skuespilleren Marie-Louise Coninck som han har flere barn sammen med, bl.a. David Owe som også har utdannet seg til skuespiller. Lommedalen barneskole. Lommedalen barneskole er en barneskole i Lommedalen i Bærum. Den har 384 elever og et pedagogisk personale på 29 personer, rektor er Elin Olsen. Skolen har bestått av skolebygg fra 1913, 1960-årene og 1992. De to nyeste av disse byggene ble erstattet av et nytt bygg som stod ferdig i 2010. Ceratomia hageni. "Ceratomia hageni" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne svermeren finnes i Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 70 – 92 mm), gråspraglete svermer. Vingemønsteret gjør at den kan ligne på enkelte nattfly (Noctuidae). Brystet har en klokkeformet, svart tegning og hvite sider, bakkroppen har tre svarte lengdestriper. Forvingen er gråbrun med mer eller mindre diffuse tverrlinjer og lengdestreker. En stor, blekere flekk ved vingespissen er et godt kjennetegn på denne arten. Bakvingen er ensfarget gråbrun. Levevis. Larvene lever bare på planten "Maclura pomifera" (morbærfamilien, kalt "osage orange" i USA). Denne planten inneholder giftig melkesaft og det er mulig at både larver og voksne beskytter seg med giftstoffer som er tatt opp fra vertsplanten, selv om den voksne svermerens kamuflasjefarger ikke tyder på at den er giftig. "Maclura pomifera" er vertsplante for denne svermeren Utbredelse. Arten finnes bare i USA, fra Michigan og Georgia i øst vestover til Nebraska, Kansas, Oklahoma og Texas. Liste over Bærums veier. Dette er en Liste over Bærums veier per 4. september 2006. Sentralt stedsnavnregister (SSR) vedlikeholder offisielt alle gatenavn i Norge. Disse kan aksesseres i. Listen for Oslo i finnes når man velge Oslo og trykker lenken «Gatenavn med gatekoder, fra GAB. Pr.03.nov.2005.». Her finner man blant annet gatens GAB-gatenummer. Eksterne lenker. Bærum Fjernlån. Fjernlån er lån og kopileveringer mellom bibliotek. Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et fylkesbibliotek, fra Depotbiblioteket, fra universitetsbibliotek, eller fra andre offentlig eller privat bibliotek. Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån. Andre medier, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter biblioteket mangler, er også å regne for et fjernlån. Fjernlån er vanligvis gratis for sluttbruker. Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert "Samkatalog" som var en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo, som den gang fylte rollen som nasjonalbibliotek. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som, Bibsys og. Ceratomia undulosa. "Ceratomia undulosa" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne svermeren finnes i Nord-Amerika. Utseende. Em middelsstor til stor (vingespenn 76 – 110 mm), grålig-spraglete svermer som varierer en god del i fargen. Brystet er grått med en klokkeformet, svart tegning og hvite kanter, bakkroppen har tre svarte streker. Forvingen er gråspraglete med mer eller mindre tydelige, mørke, bølgete tverrbånd, bakvingen er grå med tre utydelige, mørke tverrbånd. Bakvingens underside har et påfallende, siksak-tverrbånd. Larven er lyst grønnlig med tydelige, hvite skråstriper på sidene. Huden er ganske glatt, ryggsiden ofte noe gulaktig. Hornet på bakkroppen er ganske stort og rosa-aktig. I alle fall hos utvokste individer er åndehullene (spiraklene) ovale og røde. Levevis. Larven lever på en lang rekke forskjellige løvtrær, blant andre ask, liguster, eik og hagtorn. Utbredelse. Arten finnes i det sørlige Canada og i USA, fra østkysten vestover til Alberta og Texas. Islandsk Wikipedia. Islandsk Wikipedia ("Wikipedia á íslensku") er den islandske utgaven av Wikipedia. Den islandske utgaven ble startet 5. desember 2003, og hadde over 19 000 artikler i januar 2008, noe som gjør den til den 51. største Wikipedia. Den islandske Wikipedia later til å fokusere mer på forbedring av eksisterende artikler istedenfor å lage stubber, og på grunn av dette mangler den fortsatt mange artikler om nøkkelemner. Islands Wikipedias sterkeste emne er filosofi. De har over 2 000 brukere og 23 administratorer. Hashim Thaçi. Hashim Thaçi (albansk: "Hashim Thaçi", noen ganger "Thaqi") (født 24. april 1968) er statsminister i Kosovo, leder for Kosovos demokratiske parti og tidligere politisk leder av Kosovos frigjøringshær (KLA). Tidlig liv. Thaçi ble født i Burojë i Skenderaj-kommunen, nordvest av Drenica-dalen i Kosovo. Etter at han gikk ut fra skolen, studerte han videre ved Universitet i Zürich, om sørøsteuropeisk historie og internasjonale relasjoner. I løpet av årene på universitet var han en av de albanske studentlederne der, og den første studentlederen av det parallelle albanske Universitetet i Prishtina som brøt ut i 1989 (og organisert tidlig på 1990-tallet) fra det virkelige universitet på grunn av kosovoalbansk boikott av Milosevics nye politiske status på Kosovo. Før Thaçi emigrerte til Sveits, studerte han filosofi og historie ved Universitetet i Pristina. Kosovos frigjøringshær. I 1993 ble Thaçi med i en kosovo-albansk politisk organisasjon i Sveits. Der ble han en av grunnleggerne av "Kosovos folkebevegelse" (LPK), et markxist-leninistisk parti som var rettet mot albansk nasjonalisme, og organisasjonen "Større Albania" som skulle arbeide for å samle alle albanere i et land. I 1993 returnerte Thaçi og ble en av de sentrale lederne av KLA. Thaçi (med krigernavnet "Gjarpëri" på albansk, eller "Slangen") fikk ansvaret for å sikre finansiering, trening og bevæpning av rekrutter for utplassering i Kosovo. En av gruppens første virkelig militære handlinger skjedde 25. mai 1993, da de angrep en jernbanekryss i Glogovac, der fire serbiske politimenn ble drept, og tre såret. 17. juni 1996 deltok Thaçi i et KLA-angrep mot serbisk politi i Sipolje i det nordlige Kosovo. Senere samme år angrep en KLA-styrke under ledelse av Thaçi i angrep mot en serbisk militærleir i Vučitrn i det sentrale Kosovo. På den tiden begynte også studenter ved Universitet i Pristina å demonstrere for økt frihet, noe som ble slått brutalt ned av serbisk politi. Kosovokrigen. Jugoslaviske sikkerhetsstyrker svarte med en offensiv mot KLA-geriljaen, og den sivile befolkningen. KLA fikk imidlertid økt tilgang til våpen fra Albania, og ble oppmuntret til økt aktivitet av signaler fra vestlige land om at det kunne bli aktuelt med en militær inngripen mot Jugoslavia dersom ikke volden ble stoppet. Utover i 1998 begynte sivile albanere å flykte over grensene til Albania og Makedonia fra de områdene hvor kampene mellom KLA og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Hashim Thaçi ble kjent for verden som leder for KLA da Kosovokrigen brøt ut i 1998-1999. Politisk karriere. I mars 1999 ble Hashim Thaçi forfremmet til politisk leder av KLA; og deltok i Rambouillet-forhandlingene som del av den kosovoalbanske gruppen der. Statsminister. Det ble avholdt parlamentsvalg i Kosovo 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 %. Thaçi sitt parti fikk ca 34% av stemmene, og 11. desember 2007 ble Thaçi utpekt til statsminister av president Fatmir Sejdiu. Thaçis parti, «Kosovos demokratiske parti», innledet koalisjonssamtaler med partiene «Den demokratisk liga i Kosovo» og «Allianse for nytt Kosovo». Thaçi ble valgt som statsminister i januar, og uttalte da at han hadde som mål å erklære Kosovo for uavhengig. Thaçi sa 10. januar 2008 at «"datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar"», og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «"dager unna"», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas. Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig, og parlamentet vedtok med overveldende flertall samme dag å erklære seg som en uavhengig nasjon. Thaçi leste erklæringen i parlamentet. Trent Reznor. Michael Trent Reznor (født 17. mai 1965 i Mercer, Pennsylvania) er en amerikansk musiker, plateprodusent og multi-instrumentalist. Han er grunnleggeren og det eneste offisielle medlemmet av bandet Nine Inch Nails, og var tidligere involvert i bandene Option 30, Exotic Birds og Tapeworm. Reznor har vært produsent for tre av albumene til metalbandet Marilyn Manson, inkludert debutalbumet "Portrait of an American Family" som ble utgitt på hans eget plateselskap Nothing Records i 1994. Han har dessuten produsert musikk for filmene "Natural Born Killers" og "Lost Highway", og for videospillene "Quake" og "Doom 3" fra id Software. Reznor vant Oscar for beste orginalmusikk for "The Social Network" (2010). Matti Pitkänen. Matti Keijo Pitkänen (født 20. desember 1951 i Ikalis) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte på 1970- og 80-tallet. Pitkänens største triumf i langrennssporet er gullmedaljen med det finske laget på 4 x 10 km stafett under OL 1976 i Innsbruck. Han har ytterligere to stafettmedaljer, sølv fra VM 1978 og bronse fra OL 1980. Pitkänens beste individuelle OL-resultat var en sjetteplass på 30 km i 1980. I 1978 fikk han tre fjerdeplasser i VM (på 15, 30 og 50 km). Ceratomia. "Ceratomia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Slekten omfatter seks kjente arter av gråbrune svermere. De finnes bare i Nord-Amerika. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 65 – 115 mm), gråbrune svermere. Brystet har en klokkeformet, svart tegning og er kantet med hvitt, bakkroppen har tre svarte lengdestriper. Forvingene har mer eller mindre tydelige, bølgete, mørke tverrbånd. Bakvingene er omtrent ensfargede. Larvene er ganske ulike hos de forskjellige artene. I motsetning til mange andre Sphinginae har ikke puppene en fri sugesnabel-slire. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags busker og løvtrær. Noen arter kan bruke mange forskjellige matplanter, andre er mer spesifikke i sitt vertsvalg. De voksne svermerne flyr om natten og tar trolig ikke næring til seg. Utbredelse. Slekten "Ceratomia" finnes bare i Nord-Amerika fra det sørlige Canada til det nordlige Mexico. Vladimir Voronkov. Vladimir Petrovitsj Voronkov (ru. Владимир Петрович Воронков; født 20. mars 1944) er en tidligere, russisk langrennsløper, som representerte Sovjetunionen på 1960- og 70-tallet. Han var med på å vinne to gullmedaljer med det sovjetiske stafettlaget, under VM 1970 og OL 1972. Voronkovs beste enkeltprestasjon var fjerdeplassen på 30 km under OL 1968 i Grenoble. Karl-Åke Asph. Karl-Åke Asph (født 2. februar 1929) er en svensk langrennsløper som konkurrerte i 1960-årene. Han gikk for det svenske laget som vant gull på 4 x 10 km stafett under OL 1964 i Innsbruck. Väinö Huhtala. Väinö Veikko Huhtala (født 24. desember 1935 i Revonlahti ved Siikajoki) er en tidligere finsk langrennsløper, som konkurrerte sent i 1950- og tidlig i 1960-årene. Hans største triumf var gullmedaljen for det finske laget på 4 x 10 km stafett under OL 1960 i Squaw Valley. Han var også med på å vinne stafettsølv i VM 1962 og OL 1964. Huhtalas fremste plassering i et olympisk individuelt renn er fjerdeplassen fra 15 km i 1964. United States Fish and Wildlife Service. U.S. Fish & Wildlife Service United States Fish and Wildlife Service er en etat under Indredepartementet i USA. Etaten har ansvaret for å forvalte landets plante- og dyreliv. Toimi Alatalo. Toimi Johannes Alatalo (født 4. april 1929 i Savitaipale) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte på 1950- og 60-tallet. Alatalos eneste internasjonale topplassering var gullmedaljen for det finske laget på 4 x 10 km stafett under OL 1960 i Squaw Valley. Alatalos fremste plassering i et olympisk enkeltrenn er sjuendeplassen på 30 km fra 1960. I 1956 ble han finsk mester på 15 km. Tapio Mäkelä. Tapio Mäkelä (født 12. oktober 1926 i Nastola) er en tidligere finsk langrennsløper. Under OL 1952 vant han gull med det finske laget på 4 x 10 km stafett, samt sølv på den individuelle 18-kilometeren. To år senere, under VM i Lahtis, gikk han igjen på det finske stafettlaget som ble verdensmestere. EDB Business Partner. EDB Business Partner ASA var et norsk, børsnotert IT-konsern, med hovedkontor i Oslo. Selskapet ble etablert i 1995 og drev med brukerstøtte, endringstyring og generelt vedlikehold av IT-systemer. Selskapet var majoritetseid av Telenor som eide 51,5 % gjennom selskapet Telenor Business Partner Invest AS. EDB Business Partner var heleier i selskapene Fellesdata AS (kjøpt 2001), Avenir AS, EDB Telecom AS, Spring Consulting AS, PDS AS og TAG Systems AS. 8. januar 2008 ble det det inngått en avtale med StatoilHydro at selskapet skulle kjøpe IS Partner, som tidligere lå under Hydro under navnet Hydro IS Partner. Den 7. juni 2010 annonserte EDB Business Partner og ErgoGroup i en felles pressemelding at selskapene hadde blitt enige om en sammenslåing. Det nye selskapet, kalt EDB Ergogroup, ble registrert 14. oktober 2010. Den 17. mars 2012 byttet EDB ErgoGroup navn til EVRY. Charizard. Charizard er en figur i Nintendos pokémon-univers. Den er den fullt utviklede formen av pokémonene Charmander og Charmeleon. Charizard betyr på japansk ildsprutende dinosaur. Charizard ligner mye på en drage, til tross for at den ikke er en drage-type. Den har to vinger i tillegg til to spinkle armer, lang hals og hale, og står alltid på to. Haletippen er dekket av en flamme, som blir større og lysere hvis Charizard er opphisset. Når den virkelig er sint, er flammen lyseblå, og kan stå høyere enn hodet. Bak på hodet har den to lange beinaktige utvekster, hvis formål er ukjent. Charizard er rødoransje, med kremgul mage og underside. Charizard har bare fire tenner i munnen, alle huggtenner. Hovedvåpenet dens er evnen til å sprute ild. Ilden kan bli så varm at den smelter kampestein. For det meste vil en Charizard nekte å sprute ild mot fiender som er svakere enn seg, uten at dette gir den noen ulempe i kamp. Armene er sterkere enn de ser ut til, og klørne er spisse, så Charizard har mange muligheter for slag- og kloreangrep. Alternativt kan den gripe tak i motstanderen, løfte denne opp i luften, og slippe når den er på en passelig høyde. Charizard er sjeldne i det fri, der holder de mest til i utilgjengelige fjellområder. Det er ikke mulig å finne ville Charizard i pokémonspillene, men en kan få tak i Charmander hos professor Oak i Pallet by. I Nintendo Wii-spillet Super Smash Bros. Brawl er Charizard en spillbar figur, hvis man velger å spille som pokémontreneren. Da kan man bytte mellom den, Ivysaur og Squirtle. Philip Agee. Philip Burnett Franklin Agee (født 9. juli 1935 i USA, død 7. januar 2008 på Cuba) var en amerikansk etterretningsagent og forfatter som avslørte en rekke detaljer om USAs etterretningsoperasjoner i Latin-Amerika på 1970-tallet. Agee begynte i Central Intelligence Agency (CIA) i 1957 og var blant annet utsendt til land som Ecuador, Uruguay og Mexico. Av skuffelse over å se hvordan CIA støttet autoritære regimer, trakk han seg i 1969 tilbake for å skrive en bok om sin tidligere arbeidsplass. Den avslørende boka, "Inside the Company: CIA Diary", kom i 1975 og førte til at Agee ble stemplet som en forræder av de amerikanske myndighetene. Han mistet senere sitt statsborgerskap. Mange innen CIA mener at denne boka tilførte CIAs hemmelige dekkoperasjoner stor skade. Agee døde i Havanna på Cuba i 2008. Dolba hyloeus. "Dolba hyloeus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i Nord-Amerika. Utseende. En forholdsvis liten svermer (vingespenn 50 – 68 mm), brun med varierende innslag av hvitt. Antennene ser hvite ut ovenfra. Hodet og brystet er brune med hvit kant, bakkroppen gråbrun med små, hvite flekker. Forvingen er brun med to mer eller mindre tydelige, brede, hvite tverrbånd, også med et par hvite flekker langs ytterkanten. Bakvingen er mørkebrun med et hvitt tverrbånd og to lyse flekker ved roten. Larven er grønn med lyse skråstriper på sidene. Levevis. Larvene går på ulike arter av kristtorn ("Ilex"), også på pawpaw ("Asimina triloba") og på pors-arten "Myrica asplenifolia". De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Den finnes i den østlige delen av Nord-Amerika fra Ontario sørover til Florida, vestover til Wisconsin og Texas. Sjlisselburg. Sjlisselburg (russisk: Шлиссельбу́рг, tysk: "Schlüsselburg", svensk: "Nöteborg", finsk: "Pähkinälinna") er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på stedet hvor elva Neva renner ut fra Ladoga, 35 km øst for St. Petersburg. Fra 1944–1992 var byen kjent som Petrokrepost. Innbyggertall: 12 401 (folketelling 2002). Festningen og bysenteret er UNESCO verdensarvsteder. Tidlig historie. Den første befestningen på stedet skal ha vært anlagt av svenskene under Torgils Knutsson i 1299, men den ble allerede i 1301 tapt til Novgorod. Den russiske festningen ble opprinnelig bygget i 1323 som en trefestning kalt Oresjek (også "Orekhov") av storprins (Князь–"knjaz") Jurij av Moskva (i egenskap av Prins av Novgorod) på vegne av Republikken Novgorod, for å vokte de nordlige adkomstene til Novgorod og tilgangen til Østersjøen. Festningen ligger på øya Orekhovets, hvis navn kommer av det russiske ordet for nøtter, antagelig fordi det vokste mange hasseltrær på øya. Dette gjenspeiles i navnet på festningen både i det russiske "Oresjek" («Nøtt»), det svenske "Nöteborg", og det finske "Pähkinäsaari" («Nøtteøya»). Den 12. august 1323 ble den såkalte Nöteborgstraktaten undertegnet på Oresjek, en traktat som fastsatte den første kjente grensen mellom Sverige og byrepubliken Novgorod, som etterhvert ble en del av Russland. Etter traktaten ble Oresjek fortsatt liggende under Novgorod. Et steinmonument fra nyere tid, nord for Johanneskirken i festningen, er reist til minne om traktaten. Under Novgorod. Oresjek under Novgorod ble sete for "Narimont", en novgorodisk lydfyrste av litauisk ætt, som i 1333 hadde fått et område omtrent samsvarende dagens Leningrad oblast som arvelig forlening. Narimont og hans sønn Alexander undertrykte innbyggerne så disse allerede i 1337 gjorde opprør med støtte fra Viborg. Året etter inntok den svenske kongen Magnus Eriksson fortet sjøveien under sitt russiske korstog, men tapte det igjen før et år var gått. Fortet var imidlertid stort sett ødelagt før det ble gjenerobret av Novgorod. Festningen ble gjenoppbygd i stein i 1352 av erkebiskop Vasilij Kalika av Novgorod (1330–1352), som i følge Novgorods første krønike ble sendt av Novgoroderne etter at flere russiske og litauiske prinser ignorerte byens bønn om hjelp til å gjenoppbygge og forsvare fortet. Restene av murene fra 1352 ble utgravd i 1969 og kan ses like nord for Johanneskirken midt i den nåværende festningen. På slutten av 1400-tallet hadde festningen ti tårn, et citadell og en innebygd kanalhavn. Narimont og hans arvinger hersket over området fram til 1478, da landet ble forent med storfyrstedømmet Moskva etter republikken Novgorods fall. Svensk stormaktstid. I 1555 beleiret Gustav Vasa fortet i to uker, med en flåte under Jakob Bagges ledelse sammen med landstyrker. Forsøket på å erobre festningen lykkes dog ikke, i likhet med kong Johan III's erobringsforsøk i 1581 og 1582. I mai 1612, under den Ingermanlandske krigen, ble festningen inntatt av den svenske hæren under Klas Slang etter en ni måneder lang beleiring. Ved freden i Stolbova fikk Sverige beholde festningen, som nå fikk det svenske navnet Nöteborg (og på finsk Pähkinälinna), og ble også administrasjonssted for et eget svensk län i området rundt, kalt Nöteborgs län. Svenskene forsterket den erobrede festningen. Russerne beleiret Nöteborg fra juni til 17. november 1656, men lyktes ikke å erobre den. Under reparasjonene som måtte gjøres etter striden ble det også foretatt tilbygging, deriblant den «svarte rundellen» på sjøsiden. Arbeidet med befestning på fastlandet måtte avbrytes under den Store nordiske krig, da russiske styrker angrep festningen under befal av Boris Sjeremetiev (med den kommende tsaren Peter den store som artillerikaptein). Den svenske befalshaveren, overløytnant G. V. Schlippenbach, forsvarte festningen med cirka 250 mann under ti dagers beskytning fra russerne, som tapte 6000 mann. Den 13. oktober 1702, da antallet forsvarere var nede i 40 mann og festningen var altfor ødelagt, ble svenskene tvunget til å kapitulere. Under Russland. I 1702, like etter erobringen av festningen fra svenskene, grunnla Peter den store byen på fastlandet vis-à-vis festningsøya. Festningen fikk nå sitt nåværende navn, Sjlisselburg, en transkripsjon av det tyske Schlüsselburg. Navnet, som betyr «nøkkel-festning» på tysk, refererer til Peter den store's oppfatning av festningen som «nøkkelen til Ingermanland». Da Russlands grense ble flyttet vestover mistet festningen sin betydning som grenseforsvar. Under det Russiske keiserriket ble den brukt som et beryktet politisk fengsel, og blant dets berømte fanger var Wilhelm Küchelbecher, Mikhail Bakunin og Walerian Łukasiński som satt der i 38 år. Ivan VI av Russland ble drept i festningen i 1764, og Lenin's bror, Aleksandr Uljanov, ble også hengt der. Fengselet ble brent ned under Oktoberrevolusjonen i 1917. I 1928 ble det "Proletære Revolusjonsmuséet" opprettet i den gamle festningen. Under andre verdenskrig ble byen (ikke festningen) erobret av Tyskland. Gjenerobringen av Sjlisselburg i 1943 av sovjetiske styrker gjenåpnet tilgangen til den beleirede byen Leningrad. Mellom 1944 og 1992 ble bynavnet russifisert til Petrokrepost (direkte oversatt: «Peter's festning»). Sjlisselburg fikk tilbake sitt gamle navn etter Sovjetunionens fall. Nåtid. De delene av den gamle byen og festningen som fortsatt finnes inngår i UNESCOs verdensarvsliste. Festningen ble sterkt skadet under krigen, men deler, deriblant en del av muren og tre tårn, er blitt restaurert etter 1966. Av festningens ti tårn er det bare seks tilbake (fem russiske og et svensk). Restene av en kirke inne i festningen ble omgjort til et minne over festningens forsvarere. Det er også en mindre samling artilleri fra andre verdenskrig. I følge en turistbrosjyre kreves det beskyttelseshjelm for å besøke festningen, på grunn av faren for fallende teglsteiner. Festningen har vært åsted for en årlig rockkonsert siden 2003. I byen Sjlisselburg er det ikke mange historiske bygninger tilbake, med unntak av en håndfull kirker fra 1700-tallet. Det kanskje mest bemerkelsesverdige landemerket er Ladogakanalen, som ble påbegynt etter ordre fra Peter I i 1719 og fullført under oppsyn av feltmarskalk Burkhard Christoph von Münnich tolv år senere. Kanalen er over 100 km lang. Granittslusene i kanalen er fra 1836. Det finnes også et skipsverft i byen. Wafa Ammouri. Wafa Ammouri er en vektløfter fra Marokko som ble tatt for å ha brukt anabole steroider før OL 2004. Hun skulle konkurrere i 63-kilos klassen. Mikage. Mikage (美景; født 12. mars) er en japansk trommeslager. Han har spilt i blant annet HIZAKI grace project, 弐月ノ参拾伍日 ("Nigatsu sanjuu go nichi"), og バビロン ("babylon"). Det var meningen at han skulle starte et nytt band, "seventh sense", sammen med Juka i desember, 2007. Men på grunn av sykdom måtte Juka kansellere prosjektet. Mikage har også vært støttemedlem i Schwardix Marvally. Mimmi Thommessen. Mimmi Thommessen, norsk visesanger og komponist, født 1906. Hun debuterte på Lulu Zieglers kabaret i København. I 1946 ble hun medlem av Visens Venner og satt også en tid i styret. Hun har satt melodi til dikt av Henrik Wergeland, Jacob Sande, Tove Ditlevsen, Trygve Norum og flere. "Sommerfuglen og andre viser av Mimmi Thommessen". Oslo: Tiden forlag 1949 The Whole Story. "The Whole Story" er Kate Bushs sjette albumutgivelse. Det er en samling av hennes største hits, med to bonusspor som ikke har vært utgitt tidligere; den nye låten «Experiment IV» og en ny versjon av «Wuthering Heights». Georgios Andreou. Georgios Andreou er en kypriotisk mangekjemper som har den nasjonale tikamp-rekorden på 7802 poeng satt 12. desember 2000. Isoparce cupressi. "Isoparce cupressi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne sjeldne arten finnes i sumper der næringsplanten sumpsypress ("Taxodium distichum") vokser. Både den voksne svermeren og larven ligner overflatisk på furusvermeren ("Sphinx pinastri"), som også lever på bartrær. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60 – 65 mm), slank, grå svermer. Brystet er grått med svarte lengdestriper og en hvit kant, bakkroppen har en bred, lysegrå midtstripe, denne er mørkegrå i midten. Forvingen er grå med to avbrutte, svarte lengdestreker, bakvingen er ensfarget grå. Larven er grønn med mange små og store, hvite flekker. Langs ryggen er den mer eller mindre blålig svart. Levevis. Larvene lever bare på sumpsypress ("Taxodium distichum") og de voksne svermerne flyr i sumpene hvor disse vokser. Utbredelse. Arten lever i det østlige Nord-Amerika fra Maryland i nord til Mexico i sør, men er sjelden. Svetogorsk. Svetogorsk (russisk: Светого́рск, finsk: "Enso") er en industriby i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på det Karelske neset, ved elva Vuoksa, én kilometer fra den russisk–finske grensen, og fem kilometer fra den finske byen Imatra. Innbyggertall: 15 698 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1887, og ble opprinnelig kalt "Enso". Under andre verdenskrig ble den opprinnelige karelske befolkningen evakuert til Finland og sovjetiske borgere flyttet til byen etter krigen (hovedsakelig fra Ukraina, Hviterussland og Russland), og i 1948 ble byen omdøpt til Svetogorsk. Industri. Før vinterkrigen var byen hjemsted for store fabrikker tilhørende det finske tremasse- og papirkonsernet Enso-Gutzeit Oy (nå Stora Enso). I fredsavtalen ble den nye finsk-sovjetiske grensen bevisst trukket for å etterlate fabrikkomplekset på sovjetisk side. Byens største virksomhet er fremdeles tremasse- og papirindustri. OAO "Svetogorsk", en av de største papirfabrikkene i Russland, er byens største arbeidsgiver. Med et fabrikkområde på to kvadratkilometer produserer OAO "Svetogorsk" tremasse, papir og kartong. Siden desember 1998 har OAO "Svetogorsk" hatt International Paper som majoritetseier. Ved utgangen av 2001 arbeidet 3 000 mennesker på fabrikken. Seema Antil. Seema Antil (født 27. juli 1983) er en indisk diskoskaster. Hun vant opprinnelig VM-gull i juniorklassen i 2000, men ble diskvalifisert for bruk av pseudoefedrin. Antil vant bronsemedalje under junior-VM i 2004. Hun har en personlig rekord på 64.84 fra august 2004. Hun vant sølvmedalje i Samveldelekene i 2006. Rubrikk.no. Rubrikk no AS er et selskap som eier og driver søkemotoren rubrikk.no. Selskapet Rubrikk no AS ble stiftet i 2001 av gründerne Adil Osmani og Sigbjørn Rivelsrud. Selskapet hadde en omsetning på 14,6 mill i 2006. Selskapet er en frittstående aktør i den norske mediebransjen og samarbeider med aktører på tvers av gamle skillelinjer og etablerte strukturer. Det skapte overskrifter da det ble kjent at Rubrikk.no lenket til andre annonsesteders annonser. Sigurd Lydersen. Sigurd Lydersen (født 31. juli 1971) er en norsk fredsaktivist, redaktør og russiskfilolog. Han er tidligere leder i Norges Fredslag (mai–november 2003) og redaktør for organisasjonens blad Fredsviljen (2002–2004). Han er utdannet cand. philol. i russisk (moderne sovjetisk filosofi) fra Universitetet i Oslo (1999) og arbeidet tidligere (2000–2004) som redaktør og konsulent i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), der han var redaktør for NFF-Bulletin. Videre har han vært styremedlem i opphavsrettsorganisasjonen CLARA. Han har også sittet i styret i Varslerunionen. Lydersen oppholdt seg i Ukraina i forbindelse med Oransjerevolusjonen i landet i 2004. Lydersen ble valgt til styremedlem i Norges Fredslag og redaktør for Fredsviljen i 2002. Han ble valgt til leder i Norges Fredslag på årsmøtet 24. mai 2003, som etterfølger etter Eva Nordland, men trakk seg som leder i november samme år. Han fortsatte likevel som redaktør for Fredsviljen og vanlig styremedlem. Nestleder Trond K. Botnen overtok som fungerende leder frem til årsmøtet i 2004. Lydersen var også styremedlem i Norges Fredsråd. Norges Fredslag. Norges Fredslag er Norges eldste fredsorganisasjon, grunnlagt i 1885 av stortingsmannen Wollert Konow. Det opprinnelige navnet var Norges Fredsforening av 1885. Blant de første medlemmene var Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Halvdan Koht. Fredslaget er politisk og livssynsmessig uavhengig, og søker å sette fredssaken inn i en større miljø- og samfunnsmessig sammenheng. Fredslaget arbeider med fredskultur, konflikthåndtering, menneskerettigheter og folkerett. Norges Fredslag mener fred kan skapes ved å begrense voldsmakt og å bygge kapasitet for ikke-voldelig konflikthåndtering. Fredslaget hadde en sentral rolle under oppløsningen av den svensk-norske unionen i 1905, sammen med den svenske søsterorganisasjonen Svenska Freds- och Skiljedomsförningen. Organisasjonen har senere gått inn for alternativer til militærtjeneste. Norges Fredslags hovedtema er Sivile Fredsstyrker, Fredsundervisning, Våpenhandel, Palestina, Fredsskatt og Ukraina. Leder er Hanne Husaas. Fredsviljen. Fredsviljen (ISSN 0800-5036 eller ISSN 1890-4173) har vært medlemsblad for Norges Fredslag siden 1922. Bladet het "Verden venter" frem til 1982. Det utkommer (2009) med fire numre i året. Bladet skal inneholde artikler om fredssaker som angår folk flest, internasjonale hendelser og nyheter om Norges Fredslags arbeid og prosjekter. Ansvarlig redaktør (2009) er Michael Hertzberg. Opplag pr 2009 er ca 400 eksemplarer. Bladet er gratis for Fredslagets medlemmer, og kan kjøpes av andre for 120 kr. Natalja Artjomova. Natalja Petrovna Artjomova (russisk: Наталья Петровна Артёмова; født 5. januar 1963 i Rostov-na-Donu, Russland) er en tidligere mellomdistanseløper fra Russland, som var i verdenseliten på 1500 meter og 3000 meter på 1980-tallet. Den 4. juli 1992 testet hun positivt på anabole steroider. Primorsk (Leningrad oblast). Primorsk (russisk Приморск, svensk: "Björkö", finsk "Koivisto") er en by i Leningrad oblast i Russland, og den største russiske havna ved Østersjøen. Innbyggertall: 5 500 (estimat 2005). Den ligger på det Karelske neset, 137 km vest for Sankt Petersburg, på nordkysten av Finskebukta. Historikk. Bosetningen ble først attestert i russiske krøniker som Berjozovskoje («Bjørkelandsby») i 1268, da de tyske handelsmennene fra Gotland anmodet republikken Novgorod om å sikre deres passasje til elva Neva. Svenskene annekterte regionen under det tredje svenske korstoget. Russerne tok tilbake byen og øyene utenfor ved slutten av Den store nordiske krig i 1721. Deretter delte byen skjebne med resten av det Karelske neset, det vil si at den etter krigen 1808-1809 ble en del av Viborgs län i Storfyrstedømmet Finland. Björkö utviklet seg på 1900-tallet som en uthavn for byen Viborg og var i første halvdelen av 1900-årene en av de mest fremstående sjøfartsbyene i Finland. Björkö by og Björkö landkommune hadde innbyggere i 1939. Etter fortsettelseskrigens slutt i 1944 overgikk Björkö til russisk territorium. Oljeterminal. Primorsk er hjemsted for den største oljeterminalen i Østersjøen, som ble utviklet av Putin-administrasjonen som endestasjon for rørledningssystemet, til en pris på 2 000 000 000 USD. Terminalen startet driften i desember 2001, og hadde utmanøvrert Ventspils og andre utenlandske rivaler i løpet av et år. Mohammad Asif. Mohammad Asif (urdu: محمد آصف) (født 20. desember, 1982 i Sheikhupura, Pakistan) er en pakistansk cricketspiller. I 2006 testet han positivt på nandrolon, som han senere ble frikjent for. Mamoudzou. Mamodzou er hovedstaden på den franske øya Mayotte, i Det indiske hav. Innbyggertall: 53 022 (folketelling juli 2007). Kommunen Mamoudzou har et areal på 41,94 km², og er den folkerikeste på Mayotte. Den ligger på Grande-Terre (eller Mahoré), hovedøya på Mayotte. Den tidligere hovedstaden på Mayotte var Dzaoudzi, på den lille øya Petite-Terre (eller Pamanzi), men Mamoudzou ble valgt til hovedstad i 1977. Ian Bairnson. Ian Bairnson (født 3. august 1953 i Levenwick på Shetland) er en skotsk musiker kjent for å ha vært en av de grunnleggende medlemmene bak progrockbandet Alan Parsons Project. Bairnson er en multiinstrumentalist som kan spille både saksofon og tangentinstrumenter, men han er mest kjent for å være gitarist. Til tross for at Bairnson ble født på Shetland så vokste han opp i Edinburgh, Midlothian i Skottland. Han startet sin musikalske karriere som studiomusiker med gitar før han i 1973 ble medlem av bandet Pilot sammen med bassist David Paton og keyboardist Billy Lyall fra det tidligere skotske boybandet Bay City Rollers. Under sin tid med Pilot ble han kjent med plateprodusenten Alan Parsons, som hadde produsert deres første album. Det var på denne måten Bairnson ble forespurt om å bli medlem av Alan Parsons Project sammen med nevnte Patton og Pilots trommeslager Stuart Tosh i 1975. Pilot ble for øvrig oppløst tre år senere i 1978. Som gitarist har Bairnson deltatt på hvert eneste album fra Alan Parsons Project, inkludert sideprosjektet Keats fra 1984. Han er også kjent for å ha deltatt på flere studioalbum av Kate Bush som "The Kick Inside" (1978), "Lionheart" (1978), "Never for Ever" (1980) og "The Dreaming" (1982). Bairnson har også arbeidet med bandet Bucks Fizz samt med soloprosjekter av Alan Parsons etter at prosjektet ble oppløst i 1987. I dag er Bairnson både studiomusiker og turnéartist for flere forskjellige band. Priozersk. a> er det viktigste landemerke i Priozersk. Priozersk (russisk: Приозерск, svensk: "Kexholm", finsk: "Käkisalmi") er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger ved innsjøen Ladoga's sørvestre bredd, lengst nord på Det karelske nes, ved munningen av den nordlige grenen av elva Vuoksen. Innbyggertall: 20 506 (folketelling 2002). Historie. Det viktigste landemerket til Kexholm (Priozersk), Korela festning, har historisk sett vært senteret for karelerne på Det karelske nes, og har fra tid til annen også vært den nordvestre utposten i russernes rike, eller den østre utposten for svenskenes rike. Fra middelalderen har Kexholm (Priozersk) vært kjent som "Korela" for russerne og som "Käkisalmi" for kareler og finner. Skattebøker fra Novgorod fra år 1500 lister 183 hus i Korela – med en estimert befolkning på 1500-2000. Svenskene erobret Korela to ganger, i 1580 i sytten år og i 1611 i hundre år. I Sverige ble festningen kalt "Kexholm" og hele distriktet kjent som Kexholms län. Russland sikret seg området under Den store nordiske krig, men byens svenske navn ble imidlertid bevart, som "Keksgolm" (russisk: Кексгольм). Men kriger og ødeleggende branner i 1300, 1580, 1634 og 1679 hadde gjort innhugg i den sivile befolkningen. Da byen fikk sin første rettsbygning i 1800 var befolkningen bare på 400. I 1812, da Storfyrstedømmet Finland ble dannet innen Det russiske keiserdømmet, innlemmet Alexander I av Russland Kexholm i den autonome regionen. Kexholm var den minste byen i Viborgs län. Byens vekst ble styrket av byggingen av jernbanen Sankt Petersburg–Hiitola i 1917 og etablering av to store sagbruk og en stor Ab Waldhof Oy tremassefabrikk i 1929. Kexholm by og landkommune hadde innbyggere i 1939. Etter andre verdenskrig ble hele den karelske befolkningen, også i Kexholm, evakuert til Finland. I 1948 ble byen omdøpt til Priozersk. Nye Priozersk ble befolket med en helt ny befolkning (hovedsakelig russere, hviterussere og ukrainere) fra Sovjetunionen, som fortsatt utgjør flertallet av den lokale befolkningen. De ødelagte befestningene og tårnene på den gamle Korela-festningen ligger langs bredden av Vuoksen, og er fremdeles synlige når man reiser til byen fra St. Petersburg. Byen er populær som et utfluktssted blant folk fra St. Petersburg, og mange av dem har en datsja i nærheten. Aladdin Sane. "Aladdin Sane" (t.d. «A Lad Insane») er et album av den britiske musikkartisten David Bowie fra 1973. Albumet er oppfølgeren til gjennombruddsalbumet "The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars". Sporliste. Alle sanger skrevet av David Bowie, bortsett fra de som er merket. Plasseringer. To singler ble gitt ut før selve albumet kom ut. Det var «The Jean Genie» og «Drive-In Saturday». «Time» ble senere gitt ut på singel i USA og Japan, og «Let's Spend the Night Together» i USA og Europa. Andre utgivelser. Utgitt som CD på Rykodisc i 1990. Utgitt igjen som CD i 1999 av Virgin Records med 96 kHz/24bit standard. Nicklas Axelsson. Nicklas Axelsson (født 15. mai 1972 i Västerås) er en svensk syklist. Hans største prestasjon er en sjetteplass sammenlagt i Giro d'Italia i 1999 og en tredjeplass i klassikeren Lombardiet rundt i 2000. I 2001 ble han tatt i doping i forbindelse med VM og fikk fire års utestengelse. Etter to år og åtte måneder, på grunn av regelendringer, vendte han tilbake til profesjonell sykling. Fra 2006 han han syklet for det italienske Pro Continental-laget Selle Italia-Serramenti Diquigiovanni. I slutten av 2006 ble Nicklas Axelsson operert for testikkelkreft, han fikk også cellgiftsbehandling. Etter behandlingen fortsatte han å konkurrere. Axelsson ble nummer tre på den andre og tredje etappen av Tirreno-Adriatico 2008. Han hadde den blå ledertrøyen i to dager, og endte som nummer fem sammenlagt. I mars 2008 vant Axelsson den andre etappen av Settimana Internazionale Coppi e Bartali. Han endte på fjerdeplass sammenlagt. I september 2009 testet han igjen positivt på EPO, og risikerer utestengelse på livstid. Traumeteam. Traumeteam er en gruppe fagpersoner som sammenkalles ved mottak og behandling av multitraumepasienter for eksempel i et sykehus. Ved et større sykehus i Norge vil et traumeteam kunne bestå av generell kirurg, ortoped, anestesilege, anestesisykepleier, operasjonssykepleier(e), mottakssykepleier(e), nevrokirurg, radiograf og radiolog. Ved mindre sykehus settes traumeteamet sammen etter tilgang på fagpersonell ved det aktuelle sykehuset. Det er også vanlig at man har mulighet til på kort varsel å kunne innkalle andre spesialister ved behov. Hver deltaker har sine spesifiserte arbeidsoppgaver. Som regel har generell kirurg rollen som leder av teamet. For at traumemottak skal fungere optimalt, forsøker man å gjennomføre hyppige øvelser. Mange sykehus i Norge baserer sin traumebehandling på BEST-prinsippet (Bedre og systematisk traumebehandling), som bygger på det amerikanske ATLS-systemet (Advanced Trauma Life Support). UK Albums Chart. UK Albums Chart er en musikkliste som viser salgsposisjonen til musikkalbum i Storbritannia. Den er utarbeidet av "The Official UK Charts Company". Et ukentlig «Album Chart Show» var lisensiert til BBC Radio 2 og sendt på radioen frem til det sluttet 2. april 2007. Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644. Den kinesiske kirkehistorie fra 1500 til 1644 omfatter perioden fra og med de store europeiske oppdagelser, da det ble lagt et viktig grunnlag for kristendommen i Kina. Det var særlig jesuittordenens kinamisjonærer som la føringene og stod for de store gjennombruddene. Men mot slutten av perioden kom også misjonærer fra andre ordenssamfunn til riket, fransiskanerne og dominikanerne. Jesuittene, som etablerte seg i Macao på midten av 1500-tallet og etablerte et universitet der, virket over store deler av Kina, på en rekke steder fra Guangdong i sør til Beijing langt i nord. Dominikanerne og fransiskanerne virket for det meste i provinsen Fujian, men hadde også et nærvær i Macao. I kinesisk allmenn historie kalles den samme periode det sene Ming-dynastiet. Det varte helt til 1644, da det ble styrtet av et bondeopprør og noen uker etter erstattet med det mandsjuiske fremmedstyre som går under navnet Qing-dynastiet. Patronatssystemet, som fordelte ansvaret for de katolske misjoner mellom Portugal og Spania, var nettopp blitt etablert på 1500-tallet. I Østasia fungerte det slik at Kina og dets nære tributtland ble tilregnet det portugisiske patronat, som hadde sin livslinje tilbake til Europa fra Macao via Malakka, Goa og rundt Afrika til Portugal. Jesuittene, som kom fra en rekke europeiske land, opererte under dette system. Spanjolene hadde imidlertid etablert seg på de filippinske øyer, og kom der i kontakt med store grupper utflyttede kinesere. Dominikanere og fransiskanere fra Spania tok seg over til Fujian, hvorfra brorparten av Filippinenes kinesere stammet. Disse misjonærer, som var blitt kjent med kinesere fra andre områder og fra andre sosiale lag enn dem jesuittene for det meste kom i kontakt med, utviklet etterhvert en annerledes tilnærming til misjonsarbeidet. De friksjoner som fulgte skulle bli en viktig ingrediens under den såkalte ritestriden, som begynte under Ming-tiden og som skulle pågå nesten hundre år inn i Qing-tiden. Om periodeavgrensing. Det er ikke mulig å være helt konsekvent med hensyn til 1644 som sluttår, det må bli med noe stoff som tidsmessig overlapper med det tidlige Qing-dynasti. Det dreier seg blant annet om de siste rester av Ming-keiserdømmet: Selv om Ming-styret var fortrengt fra hovedstaden Beijing, fortsatte det med en oppholdende motstand sørover i Kina i noen tiår, og i hoffet og følget til disse Ming-pretendentene var det katolske misjonærer. Videre dreier det seg om de kinesiske kvinner og de særlige problemstillinger som knytter seg til katolsk kvinnemisjon i Kina. Det er naturlig å behandle denne tematikken – i alle fall hva gjelder det sene Ming og det tidlige Qing – enhetlig, og ikke brutt opp i to kapitler. Det dreier seg også om en øy som på den tid ikke tilhørte Kina, men som senere skulle gjøre det: Taiwan. Her var det misjon både fra katolsk hold og fra nederlandsk protestantisk hold, og denne misjonsperioden var ennå ikke over i 1644. På samme måte er det med Tibet. Dette landet var den gang ikke kinesisk, men vi behandler det her ettersom området nå er innen Folkerepublikken Kinas grenser. Samtidig med Ming-dynastiets periode i Kina og sporadisk noe fremover i tid var det noen katolske misjonsfremstøt der. Bakgrunn: Portugisernes visjoner. Med Yuan-dynastiets undergang i 1368 ble på nytt de sårbare båndene mellom Kina og Vesten brutt. Nå fikk landet et helt kinesisk herskerdynasti, Ming-dynastiet. Selv om det til å begynne med førte en svært ekspansiv politikk, med handel og oppsiktsvekkende oppdagelsesferder under admiral Zheng He, trakk det seg etter Yongle-keiserens tid (1403–1425) tilbake til sine tradisjonelle grenser. Slik overlot det i praksis den sjøverts asiahandel til muslimene fra den arabiske halvøy eller Persia, og islam spredte seg så langt østover som til Molukkene og deler av Mindanao. På samme tid var portugisernes store oppdagelsesferder akkurat begynt, særlig med Henrik sjøfareren (1394–1460). I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India. I 1511 erobret Afonso de Albuquerque Malakka fra den muslimske sultanen der, og nå hadde portugiserne en base for sin videre ferd mot Krydderøyene og Østasia. Fra paven hadde de også blitt innvilget patronatsrettigheter med hensyn til kirkelige ting: Som motytelse for å bringe den kristne tro til de land de oppdaget og finansiere misjonsarbeidet der, fikk de vidtgående rettigheter overfor og kontroll med misjonene. Dette var en oppgave som de katolske makthavere gikk inn i med oppriktig iver, både for troens sak i seg selv og for å demme opp for og rulle tilbake den muslimske innflytelse, som de til sin forskrekkelse kunne fastslå nesten hvor enn de kom øst for Kapp det Gode Håp. Dette var på den tid da katolske portugisere og spanjoler nettopp hadde fullført sin "reconquista" (gjenerobring) av muslimsk land på den iberiske halvøy. I Spania var man samtidig over seg av begeistring over å ha oppdaget øyene øst for Kina og Japan. Christofer Columbus hadde, på leting etter Cathays og Zipangus (Japans) fabelaktige rikdommer, seilt vestover fra Spania og kommet til Antillene i 1493. Den geografiske feilidentifikasjonen ble ikke oppdaget før Balboa i 1513 krysset Panamaeidet og fikk se Stillehavet (Da var imidlertid forlengst et slikt havs eksistens antatt, men ikke riktig størrelsesberegnet, av mange europeere, blant annet av portugiserne, noe som fremgår av Cantino-planisfæren av 1502.) Portugals og Spanias oppdagelser i hver sin retning fikk begge betydning for Kinamisjonen. Spanierne og portugiserne hadde etter pavelig megling og ikke uten vanskeligheter blitt enige om en skillelinje mellom sine innflytelsessoner i 1494 (Tordesillastraktaten). Traktaten trakk linjen langs en lengdegrad i Atlanterhavet, og gav de to landene rett til å erobre og opprette kolonier på hver sin side, på betingelse av at de kristnet områdene. Selv om man var fullt klar over at jorden var rund, var denne kunnskapen bare på det teoretiske plan, så man forsømte å tenke på en tilsvarende linje på jordens «bakside». Spanjolene var uansett på dette tidspunkt overbeviste om at de allerede stod rett øst for Cathay og Zipangu, og at avtalen sikret disse hovedmålene. Portugiserne hadde da ennå ikke rundet Kapp det Gode Håp. Forglemmelsen ble aktualisert da Magellans flåte fullførte den første verdensomseiling i 1522. Hva nå? Det enkleste var bare å føre atlanterhavslinjen videre symmetrisk rundt jorden, og det ble gjort med Zaragozatraktaten i 1529. Men ettersom man ennå ikke var sikker på hvor stor jorden var, løste den ikke det praktiske problemet. Spanjolene mente seg (i strid med Zaragoza) berettiget til å etablere seg på Filippinene i 1565. De var inne på å fortsette nordvestover til Kina, men utsatte det. Senere hindret europeiske begivenheter at det skjedde. Både spanjolenes og portugisernes perspektiv var preget av en sterk eurosentrisme. Dette perspektiv ble kombinert med den nære forbindelse som fikk oppstå mellom misjonen og den sekulære verdslige makt. Under de første atskillige århundrer av kristen misjonshistorie, hadde man stort sett vært meget villig til å tilpasse det kristne uttrykk til de lokale kulturer. I senmiddelalderen hadde det imidlertid oppstått en eurosentrisme som så på ikke-kristne kulturer som suspekte, og kanskje som djevelens verk. Det gjaldt ikke bare å kristne dem, men også å europeisere dem. Både i Portugal og i Spania, de to store oppdagernasjonene, var denne eurosentrismen blitt videre spisset med en brennende nasjonalisme. Det gjaldt å gjøre de fremmede folkeslag til en slags portugisere eller spanjoler. Ved dåpen fikk de omvendte ikke bare et kristent dåpsnavn, men det ble gitt etter den spanske eller portugisiske tunge, og de fikk like godt et europeisk etternavn også. At den høykultur man kom til i India faktisk i det meste var langt mer komplisert enn den vestlige, førte ikke til noen kurskorrektur før etter en god stund. Når portugisere med dette sinnelag møtte den kinesiske verden, var følgelig ikke betingelsene for gjensidig forståelse særlig gode. Her stod man overfor en kinesisk kultur, som var om mulig enda mer selvbevisst enn deres egen europeiske, som tross alt var undersøkende og lærenem, ja, som var overbevist om at den var nådd sivilisasjonens høyeste tinde. Med unntak av de aller første keisernes regjeringsperioder var ikke Ming-dynastiet noe særlig vitalt; på 1500-tallet var det blitt gammelt og lite eventyrlystent. Man hadde en mild forakt for alt nytt som manglet røtter i den eldgamle kinesiske kulturs fortid. Få var seg bevisst at dette kunne være et tegn på stagnasjon. Man var overbevist om at den kinesiske kultur var et ferdig og formfullendt produkt, som forlengst hadde funnet sine strukturer og verdier. Intet nytt trengte å legges til. Sung-dynastiets nykonfucianisme hadde, mente man, frembragt et statsfilosofi som var definitiv. Portugiserne og det lukkede Kina. Det kinesiske Mingriket som kom i berøring med portugiserne i sør, var et så velstående land at det utløste stor undring blant europeerne. Det var et helt selvforsynt land, som egentlig ikke trengte noen utenrikshandel og derfor ikke drev med slikt. Handelsstanden i Kina var uansett sett ned på, så noen innvendinger eller nye ideer derfra hadde liten sjanse til gjennomslag. Omliggende lands utsendinger kom stort sett bare for å gjøre kowtow og gi tributt til keiseren. Kineserne følte intet behov for å bli kjent hverken med noen nye sivilisasjoner eller nye religioner. De fleste fremmede som nådde Kinas kyster, var enten korsarer eller smuglere som samarbeidet fordekt med myndigheter på land. Portugiserne opptrådte slik at de raskt ble forvekslet med kontrabandister. Og da de ville rette opp førsteinntrykket, gikk det ikke så bra: Den portugisiske konges første ambassadør, apotekeren Tomé Pires (ca 1468-1524), fikk lov til å reise til Běijīng, men mandarinene, som i oversettelsesøyemed fikk se det kongelige brevet, oppfattet det som uhørt – Portugals konge tiltalte keiseren som om de to skulle være likemenn. Imens hadde noen portugisiske offiserer med et kolonialistisk tankesett ved sin opptreden provoserte frem en skarp motreaksjon. De seilte inn til Kanton (Guangzhou) og fyrte av en kanonade og satte i gang med å bygge et feste. Kineserne ble ytterst skeptiske og avvisende, og beskjed gikk straks til keiserhoffet, der Pires ventet på foretrede. Noe møte mellom keiseren og Pires ble det ikke noe av. En annen reaksjon på episoden i Kanton var at landet ved keiserlig edikt ble lukket for portugiserne i 1521. Noe som bedret situasjonen var at det gikk bedre for portugiserne i Japan. Der ble de tatt vel i mot, og snart seilte de i pepperfart mellom øya Kyushu (der de etterhvert bygde opp havnebyen Nagasaki) og Kina. Fra 1544 utviklet det seg en trekanthandel mellom Japan, Kina og portugisiske Goa i India. Lenge gikk portugisernes kinahandel over øya Shangchuan vest for Perleflodens delta i Guangdong, men de hadde også rett til å ankre ved Macao. Pater Frans Xavier i Asia (1542-1552). Før jesuittordenen ble grunnlagt i 1540 var det først og fremst fransiskanere som hadde fulgt med de portugisiske flåteekspedisjoner østover. I India trodde de først at innbyggerne enten var muslimer eller thomaskristne (indiske syro-orientalere), men innså snart at det bare var tilfellet akkurat i de byene de først ankom, og knapt nok der. Hvordan skulle de så ta fatt på oppgaven med å evangelisere de ikke-kristne folkemasser, med sitt kastesystem, sine innviklede religiøse skikker og regler? Det ble til at de holdt seg til de få havnebyer der portugiserne etablerte seg, inntil en ivrig prest fra Goa drev misjon blant paravaner helt sør på Deccan i 1537. Mange av dem ble døpt, men noen egentlig trosopplæring fikk de ikke. Faren for at slike misjonsfremstøt ville være fånyttes var åpenbar, og derfor henvendte kong João III av Portugal seg til pave Paul III med ønske om noen prester som var bedre kvalifiserte for de vanskeligheter misjonene hadde i den asiatiske kontekst. Dette sammenfalt med at Ignatius av Loyolas lille flokk av jesuitter hadde tilsikret paven sin beredvillighet til å settes inn hvor enn paven ville. Det ble til at paven sendte pater Frans Xavier til India som sin apostoliske nuntius. Hans utvikling som misjonær og som misjonsteolog lar seg følge usedvanlig godt på grunnlag av hans omfattende korrespondanse, med detaljerte skildringer av hendelser og egne refleksjoner. Frans Xavier ble en stor misjonær, og de innsikter som har relevans for jesuittenes senere kinamisjon fikk sitt gjennombrudd hos ham i Japan. Han innså raskt etter ankomsten på Kyushu at overfor en høykultur som den japanske krevde det en heroisk ydmykhet i forhold til egen bakgrunn (og han kom etter sin universitetsutdannelse i Paris usedvanlig godt rustet), og betydningen av å knele ned i den fremmede kultur, dens filosofi og skikker, og adaptere den kristne lære til den nye kultur uten gi avkall på noe av det sentrale. Han fikk aldri begynt på denne prosessen i Kina: Han døde den 3. desember 1552 på den kinesiske øya Shangchuan, mens han ventet på skipsleilighet til Kanton. På Kinas terskel. Like etter Frans Xaviers død kom det i stand en dialog mellom portugiserne og lokale kinesiske myndigheter i provinsen Guangdong, som førte til at de fikk fotfeste ved sin ankringsplass på en liten snipp av fastlandet, Macao. Fra 1553/54 ble Macao deres faste tilholdssted. Noe av kinesernes motivasjon for denne konsesjonen var at portugiserne hjalp til med å bekjempe piratproblemet som herjet kystene. De første misjonærene kom dit i 1557. En til to ganger årlig fikk portugiserne dra til markedet i Kanton. Men de tok grundig feil dersom de trodde at Kina var i ferd med å åpne seg. Vanlig folk overøste dem med fornærmelser (handelsfolk hadde uansett lav anseelse i Kina), og det gikk tidvis brev til keiseren i Běijīng om Macao som en kreftbyll på provinsen. Macao vokste raskt, og det grodde frem en stor «macanesisk» befolkning (etterkommere av portugisere og kinesere) av aktive kristne. Men det ble med Macao; hvis misjonærer forsøkte å komme seg innover i provinsen, ble de prompt tilbakevist. Den relative stillstand i Macao stod i skarp kontrast til utviklingen av misjonen i India og Japan. I 1576 ble Macao bispedømme, med (foreløpig på papiret) kirkelig jurisdiksjon over hele daværende Kina, Japan, Molukkene og andre øyer, som det het i opprettelsesbullen, "Super specula militantis ecclesiae". Første biskop var jesuitten og titularbiskopen Melchior Miguel Carneiro, som var «ledig» ettersom han ikke kunne tiltre som koadjutor til patriarken av Etiopia. Imens var spanjolene på plass på Filippinene (1565); de ville ikke lenger være med på at hele Østasia skulle være under portugisisk patronat og hadde fått paven til å godkjenne Manila som bispesete. Dermed fantes det to rivaliserende utgangspunkt for katolsk misjon i Kinas nærhet. Portugals svekkelse fortsatte etter at kong Sebastian døde i Marokko i 1578, uten å etterlate seg mannlige arvinger. To år senere var spanskekongen Filip Ii blitt kronet også til Portugals konge. Bundet til Spanias skjebne fikk Portugal del i den nedturen som fulgte etter tapet av den spanske armada (1588), da verdenshavene fikk nye slagkraftige aktører i England og fremfor alt Holland. Men Macao holdt seg, og skulle også klare å slå tilbake senere nederlandske erobringsforsøk. Spanjolene var også interessert i Kina. I 1586 foreslo borgerlige og kirkelige myndigheter på Filippinene for kong Filip II at landet skulle forberede seg på å erobre Kina, med omvendelsen av befolkningen til kristendommen som et hovedmål. Dette ble det ikke noe av. Pater Alessandro Valignanos initiativ og Matteo Riccis virke (1578-1610). Mens misjonen i Japan etter en tidlig kneik fortsatte strålende og misjonærene var fulle av håp, vansmektet den i Macao og anså utsiktene i Kina som håpløse. Jesuittordenen hadde sendt pateren Alessandro Valignano som «visitator og generalvikar for hele Orienten», og han kom til Macao i 1578 der han ikke likte hva han så, og dro året etter til Japan. Der utviklet han sine misjonsprinsipper, og kunne også sammenligne dem med tilnærmingen han hadde observert i Macao. Valignano skjønte at man så langt hadde neglisjert den kinesiske elite og forsømt å gjøre seg kjent med den store kinesiske sivilisasjons kilder. Dette ville han endre på. Valignanos granskning av de senere tiårs katolsk misjon førte ham til en rekke konklusjoner som skulle bli av stor betydning fremover. Den første var at kristendommens bånd til den ekspanderende vestlige kolonihandel var mer en hemsko enn en støtte for forkynnelsens gjennomslagskraft. Han begynte derfor å løsne på misjonens bånd til og nære avhengighet av den portugisiske stat, og passet på at ikke kolonimakten la seg for meget opp i kirkens arbeide. Videre forbød han jesuittordenens medlemmer å samarbeide med den portugisiske inkvisisjonens jakt på heretikere. Inkvisisjonen var blitt gitt innpass i India i 1540. Men det viktigste var pater Valignanos tredje overbevisning, nemlig om kulturell tilpasning (adaptasjonsmetoden). Denne tilpasningslinjen skulle bli pregende for jesuittenes misjonsinnsats i Asia i nær to hundre år fremover. Valignano var den katolske Orientmisjonens fremste og mest toneangivende «missiolog» (for å bruke et moderne ord). Hans tankegang, som han også ville gjøre gjeldende for Kina, lar seg illustrere ved hans standpunkter i Japan:Misjonærene måtte tilpasse seg den japanske sosiale orden. De måtte venne seg til japansk mat, og omhyggelig etterleve japansk etikette. Klærne de bar måtte gjenspeile deres ordens fattigdomsløfte (alle misjonærer i Japan var jesuitter). Misjonærene måtte lære seg språket, og ikke slå seg til ro med tolkers hjelp. Man måtte fremme japanske prestekall, for at kirken raskt kunne komme på japanske hender. Trosfremstillingen skulle skje med adaptasjon av beskrivelser og eksempler til japansk bevissthet, tankemåter, historie og samfunnsforhold, men det måtte ikke foretas avkortelser hva gjelder den kristne læres innhold. Det skal ikke stikkes under en stol eller relativiseres at kristendommen er veien bort fra fortapelsen og til frelsen. Etter at den japanske hersker Toyotomi Hideyoshi i 1587 ved et edikt (som han dog ikke fulgte opp) ville utvise misjonærene fra Japan, vurderte Valignano nye tiltak. I 1592 holdt han et møte i Japan med jesuittene der, og de besluttet å opprette et eget kollegium i Macao for utdannelse av japanske prester. Med pavelig godkjenning kunne St. Pauls universitetskollegium åpne i 1594. Her ble ikke bare japanere presteutdannet, men også europeiske misjonærer øremerket for Japan fikk sin endelige formasjon der, i samlivet med sine japanske medbrødre. For Valignano var det grunnleggende at det var europeerne som skulle tilpasse seg japanerne, – ikke omvendt. Da Japan senere ble helt lukket for misjonen, forandret kollegiet karakter ved at det nå helt og holdent konsentrerte seg om forberedelse av prestetjeneste i Kina. Valignano kalte Michele Ruggieri, som virket i India, til å komme til Macao, der han først skulle vie sin tid til et grundig studium av kinesisk. Så ble han med på markedsferd til Guangzhou, der han snart vant mandarinenes gunst som tolk og lærd mann. Han forfattet i 1581 en katolsk katekisme: "Tiānzhǔ Shilu Zhengwen" («Sann kompilasjon om Himmeles Herre»), på grunnlag av hans egen latinske tekst «Vera et Brevis Divinarum Rerum Expositio»). Noe senere kom den unge Matteo Ricci som også lærte seg språket grundig, og de to fikk tillatelse til å slå seg ned i provinshovedstaden Zhaoqing. Ruggieri hadde oppholdt seg en kort periode i Zhaoqing året før (1582), sammen med jesuitten Francisco Passius. De slo seg ned i "Tiān níng sì" (Den himmelske freds tempel, 天宁寺). De to jesuittene ble beordret til å kle seg i buddhistmunkers gevanter og rake seg på hodet. De ble jaget vekk noen måneder etter, etter den stedlige guvernørens død. Også Ricci kledte seg etter anvisning i buddhistmunkers klær og glattbarberte sitt hode. Etter å ha gått gjennom mange vanskeligheter og med hjelp fra provinsguvernøren Wang Pan, fikk de etter to år, i mai 1585, tillatelse fra myndighetene til å bygge hus og en kirke i Zhaoqing. Dette var den første kristne byggevirksomhet i Kina etter fransiskanermisjonens tid. Misjonen ble tatt vel imot. Men dette syntes helt utilstrekkelig for dem som kun målte misjonens frukter etter antall døpte. Til Manila var det kommet en spansk jesuitt, Alonso Sanchez, han skjulte ikke sin misbilligelse. Han mente at et væpnet protektorat over misjonen var det eneste riktige, og hadde ingen tro på Valignanos metode. Men Valignano, som hadde gode erfaringer med sin metode i Japan, holdt på sitt. Pater Ricci begynte etterhvert på en ferd nordover med det endelige mål å få foretrede for keiseren i Beijing og slik få et gjennomslag for den kristne sak. Det var på denne ferden at pater Ricci tok sitt viktigste initiativ så langt: Han skrev i 1594 fra Nanchang og bad sine overordnede i Macao om å få lov til å legge av seg den buddhistiske drakten de var blitt bedt om å kle seg i, og det ble innvilget. Det var kanskje ikke så vanskelig å forstå, for Valignano visste også at Ricci og de andre jesuittene var hånt og banket opp på grunn av sine drakter: Mange kinesere så ned på buddhismen som noe mindreverdig og fremmed. Pater Ricci anså etterhvert at konfucianismen var nøkkelen til akkomodasjon – Ruggieri hadde avvist konfucianismen, og ment at den kinesiske buddhisme var bedre egnet. Ricci hadde merket at buddhistdrakten hadde hemmet hans kontakt med konfuciansksinnede kinesere. Men etter (kles)skiftet hadde han med ett et nytt og bedre innpass blant de kinesiske høylærde. Det var også med på å redusere både forvekslingsfaren med hemmelige buddhistiske selskap som "Den hvite lotus", og dempe spionasjemistanke etter at det var brutt ut krig mellom Kina og det buddhistiskdominerte Japan i Korea. Ricci var nå "Læreren fra det store vestlige osean", og kledte seg i mandarinenes silkekappe og seremonielle firkantede hatt. Stadig med støtte fra Valignano studerte han de kinesiske klassiske skrifter og modifiserte sin presentasjon av kristendommen deretter. Etter et mislykket forsøk i 1598 lyktes det ham i januar 1600 å ble mottatt i Wanli-keiserens hoff i Beijing. Hans trosinnføring "Tiānzhǔ Shiyi" («Den sanne lære om Himmelens Herre»), som ble utgitt i 1603, var av stor betydning i mange tiår. Verket viser Riccis svært inngående innsikt både i kinesisk filosofi og i europeisk filosofi og teologi. Ricci fikk raskt ry på seg blant kineserne for sin tekniske og vitenskapelige innsikt. Han fremviste slike noviteter som venetianske prismer, europeiske bøker og malerier og gravurner, solur, klokker, og gjorde ferdig den første versjon av sitt verdenskart: "Det store kart over de ti tusen land". Alt dette tiltrakk en stadig tilstrømning av vitebegjærlige kinesiske mandariner. Den alminnelige tanke blant kineserne hadde vært at jorden var flat: Riccis kart åpnet dem for en helt ny virkelighetsoppfatning. Hans kart, som skulle gjennomgå en rekke korrekturer og forbedringer, innledet en helt ny æra i kinesisk kartografi. De fikk nå en bedre forståelse om landmassene og verdenshavene. Et av Matteo Riccis verdenskart (ca. 1600) Dette var bare en begynnelse: Over årene i Kina skulle han gjøre kineserne kjent med en rekke utviklinger innen europeisk vitenskap, blant annet innen matematikk, og han utgav også mange verker om kristendommen på kinesisk. Han introduserte trigonometriske og astronomiske instrumenter, og forfattet skrifter om astrolabiet, sfærene, mål og isoperimetri. Mange av hans verker ble høyt skattet av keiseren og hans hoff. Ricci oppfordret også sin orden til å sende dyktige astronomer og vitenskapsmenn. Ikke alle var enige i eller forstod misjonsstrategien, men han fikk gjennomslag. Astronomen pater Sabbatino de Ursis kom i 1606. Han skulle i 1611, bare noen måneder etter Riccis død (1610), bli satt til å videreføre arbeidet i det kinesiske keiserlige stjerneobservatorium i Beijing for å utarbeide en mer nøyaktig kalender. Dette var blitt et presserende behov for keiseren, for han hadde like før gått ut med en forutsigelse av en solformørkelse som var én time feil. Det keiserlige astronomibyrå, som var satt til å assistere keiseren i hans embedsplikt om å merke sol- og måneformørkelser, var altså ikke sakkyndig nok. Den keiserlige beslutning av 1611, som overdro ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium og ledelsen av det keiserlige astronomibyrå til jesuittene, bød dem også å oversette europeiske verker om astronomi til kinesisk. Pater Ricci var blitt kjent med en rekke ledende mandariner. Paul Xu Guangqis konversjon skjedde etter han ble kjent med pater Ricci. De to skulle samarbeide nært på mange områder, blant annet med oversettelse av vestlige lærde skrifter, som de første delene av Euklids "Elementer". En annen mandarin som ble katolikk var Li Zhizao. En rekke sentrale skikkelser ved keiserhoffet lot seg døpe. Valignano satte stor pris på disse fremgangene, men opplevde ikke at kirkens vekst akselererte. Da han døde i 1606, var det ennå bare 2 000 katolikker i Kina utenom Macao. Pater Ricci hadde vært i Kina i 20 år da hans tanker om adaptasjon til kinesiske konfucianske skikker var modnet. Det gjaldt blant annet spørsmålet om Guds navn og om de kinesiske riter, særlig forfedrekulten. I desember 1603 gav han i egenskap av misjonssuperior et epokegjørende direktiv om saken, etter å ha klarert det med pater Alessandro Valignano. Direktivet er ikke bevart for ettertiden, men det skal ha foreskrevet som både legitimt og nødvendig for det kristne apostolat at man tillot observans av to omdiskuterte riter, knyttet til Konfucius og knyttet til de avdøde forfedre. I senere skrifter fra Ricci blir vi kjent med hans begrunnelse, som hviler på overbevisningen om at Konfuciusdyrkingen var definitivt rent akademisk og utenfor religiøs-filosofisk dyrkelse, og at den kinesiske forfedrekulten ikke var overtroisk. Enkelte av jesuittmisjonærene var kritiske til dette, særlig pater Niccolò Longobardo, men de fikk etter en tid almen aksept i ordenen. Men striden om ritene blusset opp igjen flere ganger senere, i forhold til misjonærer fra andre ordener og etterhvert med engasjement fra Pavestolen. Det tok over hundre år før ritestriden ble endelig avsluttet med et definitivt pavelig dekret, som på vesentlige punkter underkjente Valignanos og Riccis standpunkter. Arven etter pater Matteo Ricci. Del av Matteo Riccis gravmæle. Keiserlig gravplass til pater Ricci. Pater Ricci hadde kjøpt seg et bosted i Beijing, som ble kjent under navnet Nantang. Det var der han døde. Da han følte at timen nærmet seg, preste han sine brev og ordnet sine papirer, og skrev i sitt aller siste brev til ordensledelsen i Roma hvor viktig det var å sende prester som ikke bare er «gode, men også menn med talenter, siden vi har å gjøre med et folk som er både intelligent og lærd». a>gravfeltet sentralt i Beijing i dag; opprinnelig var det langt mer omfattende og anbragt i et langstrakt felt med flere haller. På dødsleiet ble huset overfylt av folk som ville ta farvel, både katolske og andre, og Ricci bad om å bli båret til et større rom for å kunne ta imot flest mulig av dem. Ved hans død den 11. mai 1610 gav keiseren deler av gravlunden Zhalan til jesuittene, og der ble han gravlagt. Gravfeltet var ganske nær porten i vestmuren til Den forbudte by. Slik hadde Ricci til og med i døden klart å slå en første bresje inn til Kinas tillukkede indre sirkler. Også i døden bragte han kristendommens sak fremover: Hoffembedsmenn, regjeringsministre og stormandariner kappedes om å hylle ham, og det var så mange som ville være med under den offisielle hyllest som ble hogd inn på hans gravmæle, at det måtte rasjoneres i hvor mange navn som kunne meisles inn. At han fikk et gravmæle skjenket av selve keiseren ble av umåtelig betydning for misjonens prestisje. Hans medbror pater João Rodrigues, en veteran fra japanmisjonen, gikk så langt som å si at Ricci hadde «utrettet mer ved sin død enn ved sitt liv». Jesuittordenens nye superior for Kinamisjonen, pater Longobardo, selv anbefalt av Ricci som sin etterfølger, hadde en lang stund misbilliget Riccis metoder på grunn av den langsomme fremdriften av dette indirekte apostolatet, men fulgte nå opp etter å ha sett at andre metoder bar liten frukt. "Av alle de hedenske nasjoner som er kjent av vårt Europa, kjenner jeg ingen som har begått færre feil på religionens område enn Kina i dens tidlige antikk." Tidlige kinesiske konvertitter. Svært viktig for at katolisismen fikk rotfeste i lærde kretser var de tre tidlige konvertitter, som senere ble kjent under tilnavet "kristendommens tre søyler i Kina". Det var mandarinene Li Zhizao, Xu Guangqi og Yang Tingyun. De tre var alle hengivne det konfucianske tankegods, ennskjønt Li var kritisk til neokonfucianismen. De hadde alle nådd opp til «doktorgradsnivået» "(jingshi)", den høyeste klassen innen mandarinhierarkiet. Før de ble døpt hadde deres interesse for buddhismen vært forskjellig; Yang var antagelig den mest interesserte. Men etterhvert var alle tre sterke kritikere av buddhismen. Intellektuelt harmoniserte de alle tre kristendommen med konfucianismen. Man kunne godt også inkludert en fjerde i "søyle"gruppen, som var fullt på høyde med dem av betydning: Wang Zheng. To andre stormandariner er også nevneverdige: Xu Leshan og Zheng Yiwei. Nå er det ikke slik at de første misjonærer neglisjerte vanlig folk. Faktisk var den første som jesuittene døpte i Shaoqing en dødssyk mann av laveste rang, og pater Riccis aller første konvertitt i Beijing var fra folkets bredere lag – hans kinesiske navn er nå ukjent, men han ble døpt "Benedikt", og levde et forbilledlig kristenliv til sin død i 1624 i den høye alder av 84 år. Xu Guangqi (1562-1633). Xu Guangqi fra Shanghai var den fremste av "«de tre søyler»". Han var blant annet jordbruksforsker og matematiker, og ble katolikk i 1604. Han ble kjent med Matteo Ricci, og forfattet bøker sammen med ham. I 1607 oversatte de sammen de første deler av Euklids "Elementer" til kinesisk. Hans etterkommere forble overbeviste katolikker i mange generasjoner. Li Zhizao (1565-1630). Li Zhizao fra Hangzhou ble døpt i 1610; også han hjalp Ricci og de andre jesuittene med utforming av deres oversettelser av vitenskapelige verker til høyverdig språkform. Det var han som gjorde kjent funnet av Xi'anstelen i 1625, og han utgav en viktig kompilasjon av jesuittenes verker i 1626, "Tianxue chuhan". Yang Tingyun (1562-1627). Yang Tingyun, døpt ca 1611, var gjennom sin utdannelse rotfestet i neokonfucianismen og var også før sin konversjon en aktiv buddhist; etter han ble kristen arbeidet han med å forklare kristendommen ved hjelp av konfucianistisk tankegods, og kritiserte buddhismen som utilstrekkelig. Han hjalp jesuittmisjonærene i deres forfatterskap og under 1616-17-forfølgelsene, og utgav også selv verker, og var med på å organisere kirken på sitt hjemsted Hangzhou og andre steder. Wang Zheng (1571-1644). Wang Zheng, døpt ca 1616, var i tillegg til å være en forfatter av religiøse og andre skrifter også en oppfinner, og han hjalp med å tilrettelegge for misjonen i sin hjemprovins Shaanxi. Viktig, men likevel begrenset, kristen påvirkning. Det har vært diskutert blant sinologer om hvor stor påvirkning kristendommen hadde på det kinesiske samfunn i den overgangsperiode som kalles Ming-Qing-årene. Det er klart at denne innflytelsen er blitt overdrevet av mange. Andre har derimot ment at det kristne tankegods i virkeligheten var uforenlig med kinesisk tanke og dermed var det bare unntaksvis at det kunne gjøre seg gjeldende, og andre mente at katolisismens sentralisering, med sentrum utenlands, og jesuittenes forsøk på å være både vitenskapmenn og prester på én gang, var en umulig rollekombinasjon som vanskeliggjorde gjennombruddet. Men studerer man hvordan jesuittenes ledende konvertitter med styrke og relativ letthet klarte å skape en inkulturert kinesisk kristendom, som for eksempel i Hangzhou der de stod særlig sterkt i lang tid, ser man at en vellykket inkulturasjon faktisk var mulig. Ritestridens stridsspørsmål skissert. Valignanos og Riccis standpunkter til «de kinesiske riter» skulle danne skole for misjonen i over hundre år, men de var gjentatte ganger utsatt for kritikk, noen ganger åpenbart fra dårlig informert hold, andre ganger fra mer kompetente kritikere. På en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid "i Kina". De som stred om de kinesiske riter var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der. Ritespørsmålet hadde to elementer, både det som i egentlig forstand hadde med riter å gjøre, og med det som bedre kan beskrives som "terminologispørsmålet". Av ritene dreide det seg primært om Konfuciuskulten og om forfedrekulten. "Konfuciuskulten" bestod av seremonier i templer eller haller til ære for Konfucius. Konfucius var etablert som nasjonens vismann, og for misjonærene dreide saken seg både om seremoniene og om spørsmålet om det var riktig for dem å benytte seg av konfuciansk etikk i sin undervisning i kristen tro og moral. "Forfedrekulten" var inngrodd i alle samfunnslag, og gav seg ytre uttrykk blant annet i «kowtow»-bøyninger, røkelsesbrenning og matservering foran de avdødes lik, graver eller minnetavler. Det misjonærene måtte ta stilling til, var om disse riter for den jevne kineser var så innbundet i hedenske instinkter at deltagelse i seremoniene var å betrakte som en åndetilbedelse som Bibelen fordømmer, eller om de var å betrakte som aspekter av en eldgammel høykultur og nasjonalfølelse som hørte med til forståelsen av det å være ekte kineser, slik at seremoniene kun var uttrykk for akseptabel barnlig pietet (selv om kanskje den ene og annen knyttet overtroiske forestillinger til dem). Blant "terminologispørsmålene" var det sentrale punkt om oversettelsen av ordet Gud (eller rettere sagt latinens Deus). Allerede Michele Ruggieri hadde etter råd fra kinesere tatt i bruk ordet "Tiānzhǔ" (天主 «Himmelens herre»). Matteo Ricci overtok dette, og brukte synonymt også Tiāndì (天帝 «Himmelens hersker») og Shàngdì (上帝 «Den høyeste hersker»). Tiān, (天, «himmel») og Shàngdì var gamle ærverdige konfucianske termer som kineserne oppfattet som velkjente og trygge. Tiānzhǔ, som var gangbart blant folk med buddhistisk bakgrunn og var dannet for å erstatte translittererte lyder tidligere benyttet i kinesisk (som "tu-si" for det latinske «Deus» og, enda tidligere, "a-luo-he" for det assyriske og nestorianske «Allah», igjen beslektet med "Elohim" fra 1. Mosebok), men som ikke var egentlige kinesiske ord. Ricci gikk inn for alle de tre ordene, altså tiān, shàngdì og tiānzhǔ, som alle var bygget på tidligere språkbruk. På lignende vis hadde jesuittene hentet alle de ord som var knyttet til den kristne kult fra klassisk og konfuciansk kinesisk vokabular (tempel, offer, osv). Men det skulle oppstå usikkerhet om ordet tiān. Ordet refererer både til den materielle himmel, men også til den øverste guddom for Hàn-kinesere og ble nært assosiert med keiseren og keiserverdigheten. Ved jesuittenes møte om språkspørsmålene i Jiading i 1627 (Jiadingkonferansen) ble man enig om å oversette «Gud» med "Tiānzhǔ", og legge bort ordet "Shàngdì", unntatt der ordet forekom i pater Matteo Riccis verker, som var i bruk i misjonsøyemed. Det annet punkt av tildels språklig natur dreide seg om kalligraferte skrifttavler med inskripsjonen «dyrk himmelen», jìng tiān (敬天). Slike tavler (også kalt keisertavler fordi de annetsteds ble knyttet til keiserkult og ofringer til keiseren) ble kopiert og anbragt i de kinesiske katolske kirker. Men disse tavlene kunne også gi en direkte assosiasjon til den kinesiske keiserdyrkelse, som kristne oppfattet som avgudsdyrkelse. Eller var det bare et symbol for en bønn om at keiserens beskyttelse? Både i de egentlige ritespørsmålene og i terminologispørsmålene var Ricci klart på den mest åpne side, mens motstanderne som etterhvert meldte seg var mer engstelige og restriktive. Jesuittenes virke innen vitenskap og teknologi. Hele tiden under jesuittenes virke i Kina spilte vitenskap en viktig rolle. Den ble brukt som et evangeliseringsredskap: Matteo Ricci hadde funnet ut at den var en god måte å vekke de kinesiske høylærdes interesse og respekt på. Med få unntak var jesuittene alene om å følge denne strategien. De sendte mange av sine beste hoder den temmelig farefylte sjøveien til Kina, en lang reise der tapene kunne være store på grunn av sykdommer, uhell under uvær og forlis. Astronomi og kalenderarbeid ble fra tidlig av sentrale satsningsområder, fulgt av matematikk. Men jesuittenes innflytelse var også merkbar innen geografi, særlig kartografi. Ikke bare kineserne, men også europeerne, fattet interesse. Ikke minst pater Martino Martinis kart over Kina, "Novus Atlas Sinensis" (1655), fikk stor innflytelse også i Europa. P. Martini hadde bygd både på mongolske og kinesiske kilder, og utgav verket på flere språk. Det var i mange år det nøyaktigste og mest fullstendige publiserte atlas over Kina. Innen botanikken spilte jesuittene også en rolle, om enn en noe mindre. De introduserte også en rekke nye teknologiske innovasjoner, som for eksempel artilleri og klokkemakerkunst. Generelt kan det sies at jesuittene også gav Kina svært viktige impulser ved å gjøre den vestlige humanistiske kultur kjent i landet og ved å bruke humanismens metoder (som "ad fontes!" – studiet av kinesiske kildeskrifter) i sin dialog med de kinesiske lærde. At jesuittene var i stand til å spille på disse strenger, skyldes at de fra begynnelsen av i Europa hadde inkludert naturvitenskapelig utdannelse i sitt omfattende og dyptpløyende opplæringssystem av sine prester. I tillegg til en grundig filosofisk-teologisk og generelt humanistisk dannelse, gikk de inn i naturvitenskapene i en slik grad at jesuitter på en rekke områder ble de ledende europeiske vitenskapsmenn. Christoffer Clavius gav matematikken en viktig plass i jesuittenes utdannelsessystem, og en rekke av Kinamisjonens jesuitter hadde sittet under hans lærestol. Pater Ricci hadde før sin død oppfordret sin franske medbror Nicolas Trigault til å tråle Europa for nødvendig vitenskapelig utstyr for å kunne assistere ved det kinesiske hoff¨, særlig på teknikkens og astronomiens område. Trigault anskaffet også en boksamling etter modell av Ambrosiana-biblioteket i Milano, og fikk den bragt til Kina. Etterhvert ble meget oversatt eller gjengitt tilpasset til kinesisk. Det store katolske kinesiske bibliotek som vokste frem var til halvparten viet de religiøse vitenskaper, og til halvparten de profane vitenskaper – i alt dreide det seg om rundt tusen titler. Under sitt Europabesøk var Trigault også i Roma og bad om tillatelse til å utdanne et kinesisk presteskap og benytte en kinesisk liturgi. Den 26. mars 1615 gav Kongregasjonen for ritene, under ledelse av kardinal Robert Bellarmin S.J., sin tilslutning til ønsket. Samme år gav pave Pius V med sitt dekret "Romanae Sedis Antistis" tillatelse til at Bibelen skulle bli oversatt til kinesisk, og til at både utenlandske og kinesiske prester kunne benytte kinesisk for Messen, Breviaret og forvaltningen av sakramentene. Noen egentlig bibeloversettelse ble imidlertid ikke gjennomført. Men i 1635 skrev imidlertid jesuittmisjonæren Giulio Aleni en bok med tittelen "Tianzhu Jiangsheng Yanxing Jilüe" («Den sanne historie om den inkarnerte Himmelens Herres ord og gjerninger»), som i form av en Jesusbiografi gjengav innholdet av de fire evangelier. I de følgende to århundrer ble det kontinuerlig utgitt en rekke «direkte forklaringer» og «korte forklaringer» som presenterte bibelsk stoff i de forskjellige sammenhenger, det være seg liturgisk, åndelig eller sjelesørgerisk. Med seg tilbake til Kina hadde Trigault sin sveitsiske medbror Johannes Terrentius. Han var tidligere lege og var nå astronom og venn av både Johannes Kepler og Galileo Galilei, og klarte å legge grunnlagene for en astronomisk encyklopedi før han døde i 1630. Hans viktigste etterfølger som hoffastronom i Beijing ble kølneren Adam Schall, som kom til hovedstaden samtidig med sin medbror astronomen Giacomo Rho – begge riktignok fordi keiseren mente at de kunne fungere som militærrådgivere. De ble imidlertid raskt opptatt med keiserens planlagte kalenderreform og med forutsigelsen av sol- og måneformørkelser. Disse hoffjesuittene nøt høy prestisje, ikke bare ved minghoffet, men også generelt blant høylærde mandariner. De utgav både filosofiske, religiøse og naturvitenskapelige verker og hadde høy anseelse, trass i opposisjon fra endel buddhistiske bonser og funksjonærer. Den neokonfuciansk-kristne ortodoksi. Jesuittenes kateketiske arbeid skapte en særegen ny ortodoksi, som noen forskere har kalt «den neokonfuciansk-kristne ortodoksi». "Tiānzhǔ Shiyi" 1603. En tidlig og viktig spore for «den neokonfuciansk-kristne ortodoksi» var Matteo Riccis teologiske arbeider, og da fremfor alt katekismen "Tiānzhǔ Shiyi". At dette fant gehør, ble gjenspeilet av de ledende mandarinene som konverterte til kristendommen. a>s forbedrede utgave av p. Riccis verdenskart "Wanwu Zhenyuan" 1628. Mange andre misjonærer fulgte i hans fotspor, men den viktigste av dem var pater Giulio Aleni, som utgav katekismen "Wanwu Zhenyuan" («Alle tings sanne opprinnelse») fra 1628. Denne fremstillingen av naturlig teologi ble et hjørnesteinsverk for kinamisjonen, slik at kineserne ut fra sine kulturelle forutsetninger kunne undervises i hvordan mennesket ved bruk av sine naturlige evner og opplyst av sin naturlige fornuft kunne nå frem til kunnskap om Gud. I åpningskapittelet «Alle ting har sitt opphav» tok Aleni for seg den påstand endel kinesiske lærde kom med om at de kinesiske klassikere tiet om himmelens og jordens opphav. Dette var ikke korrekt fremholdt Aleni, siden klassikerne berettet om at alle ting hadde sitt opphav på Fuxis, Shennongs og Huangdis tid, den legendariske kinesiske urtid. De gamle kjente til perioden før deres egen era, og innså at himmelens og jordens opphav ikke kunne ha vært så lenge før det. Uten å krenke de kinesiske bilder av himmelen som fader og jorden som moder, eller deres begges mildhet "(en)", fremholdt Aleni at hverken jord eller himmel - verken alene eller i spontant samvirke - hadde frembragt mennesket eller tingene. Denne argumentasjonen går over i en drøftelse av skaperen av himmel, jord og alle ting, som ikke bare skaper, men også opprettholder alt i deres eksistens. Dette er Himmelens herre "(Tiānzhǔ)", himmelens og jordens skaper, all skapnings opphav, og som selv ikke har noe opphav. "Zhujiao yuanqi" 1643. Adam Schall bygget på Aleni, men var klarere i sin fremstilling av det universelle ved læren om «Himmelens Herre». Vel var det blitt vanlig i Kina å kalle den for «Læren fra Vest», men sannheten om Himmelens Herre var større enn at den kunne karakteriseres med kompassretninger. Adam Schalls viktigste verk i så måte var hans firebinds fremstilling "Zhujiao yuanqi" (Kristendommens opprinnelse og fremgang, 1643) og den kortversjonen ("zonglun") av dette verket som han i 1642 hadde utarbeidet for den siste Ming-keiseren, Chongzhen. Kosmologien og argumentasjonen for Guds eksistens ut fra den naturlige åpenbaring var mer utviklet, og han fremhevet hvordan den gode hersker, både den himmelske hersker og de forskjellige jordiske hersker, bygde sitt herredømme på «Den Store Fred». For å vise veien til Den Store Fred, analyserte han de tre tradisjonelle lærer, konfucianismen, taoismen og buddhismen. De to sist nevnte brukte han lite plass til, fordi de aller fleste av disse lærers tilhengere "«aldri når frem til denne vei»". Han fant mer å bygge på innen konfucianismen, men sa at den ikke kunne anses for å representere den universelle lov. Men den ferske innsikt som den nyoppdagede Xi'anstelen gav ham, gjorde han rede for hvordan lærde fra Syria hadde bragt innsikten om "jingjiao beiwen" til Kina under Zhen'guan-perioden av Tang-dynastiet. Denne lære var gått tapt, men det var denne som Matteo Ricci hadde bragt tilbake til Midtens Rike nesten tusen år etter. Schall medgav også at kinesiske kritikere hadde rett i at læren om ikke å være hevnlysten mot sine fiender og om å elske sin neste, var krevende. Men man ville gå i mot "«Himmelens herres rette instruksjoner»" hvis man justerte på dette for å gjøre læren lettere å følge. Langsom vekst under Ming-dynastiets nedgangstider. Det kinesiske rikes tilsynelatende velvære maskerte dype problemer, og det hjalp ikke at keiseren levde sitt eget liv i sitt enorme palass med sine konkubiner og evnukker. Dyktige patrioter mistet motivasjonen. Politisk selvtekt og korrupsjon tok overhånd, hungersnøder og opprør brøt ut. Imens rykket de halvnomadiske mandsjuene langsomt, men sikkert nærmere hovedstaden. Lærde kristne så med fortvilelse på Ming-dynastiets gradvise sammenbrudd. Midt i det hele arbeidet et tyvetalls misjonærer spredt rundt i landet og tok seg tålmodig av de små kristne grupper i landets indre, rundt Chang Jiangs nedre løp, i Shanghai, i Hangzhou og så videre, i alt bare noen få tusen. Overalt var det Matteo Riccis eksempel de fulgte, men etterhvert slik den ble videreutviklet av pater Giulio Aleni i Fujianprovinsen. Sammenlignet med de tall spanjolene kunne vise til fra Latinamerika eller Filippinene var det ikke meget. Men Kina var en høykultur; det stiller andre krav til misjonen. Og jesuittenes metode bar rike frukter i andre høykulturland. Pater Alexandre de Rhodes vant mange tusener til kristendommen i Annam og Tonkin, og rett før utbruddet av forfølgelsene i Japan var antallet katolikker der vokst til rundt 300 000. Manila-baserte misjonærers komme (1631 og utover). Frem til 1631 var jesuittordenens misjonærer i det portugisiske patronatets tjeneste de eneste som drev kristent misjonsarbeid i Kina. Men i 1620-årene tapte Ming-dynastiet mer og mer grepet om de hovedstadsfjerne områder, som provinsen Fujian. Fra akkurat Fujian var det svært mange utreiste kinesere som hadde slått seg ned i og rundt Manila på de spanskstyrte filippinske øyer. Der bygde spanske ordensprester egne menighetskirker for dem, og ble til en viss grad kjent med deres levesett. De spanske prestene dro også til Formosa og misjonerte der, og håpet på muligheten til å ta over til Fastlandet en gang. Portugal og padroadobispedømmene Goa og Macao ville ikke ha slik innblanding, og det var også jesuitter som engasjerte seg for å forhindre spanjolenes komme; de var jo understilt det spanske patronatet. Men den nyopprettede (1622) Propagandakongregasjonen i Roma var ikke så tilbøyelig til å la portugisiske interesser stille seg hindrende i veien for at flere misjonærer engasjerte seg i Kina. Andre misjonsmetoder. Fra sine ordeners ferske fotfester på Formosa gikk i 1631 så dominikanerpateren Angelo Cocchi og i 1633 dominikaneren Juan Morales og fransiskaneren Antonio de Santa Maria i land i Kina. De ble tatt i mot av kristne i Fu'anområdet i Fujian, som var blitt døpt av den italienske jesuittpater Giulio Aleni. Dette var på en tid da bispestolen i Macao hadde vært vakant i lengre tid, og jesuittene til tross for et relativt høyt antall var spredt tynt utover landet. Det var også oppstått usikkerhet i misjonen på grunn av ritestriden. Den striden skulle få ny næring med de nye ordeners komme. Flere av de nye prestene hadde verken jesuittenes humanistiske utdannelse og heller ikke deres lange erfaring med de stedlige forhold. Det er likevel ikke rettferdig å anta at de forfektet avleggse metoder i sitt arbeide, som middelaldermennesker under renessansen. Det er noen ganger blitt hevdet at de spanske ordensfolk og hele den spanske kirke sørget for troens utbredelse ved hjelp av undertrykkelse av lokale religiøse tradisjoner. Men realitetene er langt mer sammensatte. De ble bestyrtet over truslene mot «den rene tro», som de mente å se i de katolske fellesskap jesuittene hadde grunnlagt. Det er blitt hevdet at disse dominikanere og fransiskanere felte sin dom over jesuittenes metoder uten å ha den minste bakgrunn for å vurdere kinesiske forhold. Det er ikke helt rettferdig. De hadde drevet et utstrakt arbeid i utenlandskinesiske miljøer på Filippinene, særlig i bydelen "Parian" i Manila, der befolkningen stammet fra det sørlige Fujian. Misjonærene hadde dermed til og med et grunnlag i den relevante kinesiske dialekt som de stod overfor i Fujian. At de vurderte situasjonen såpass annerledes enn jesuittene kan dermed ikke tilskrives overfladiskhet; uenigheten var mer solid fundert. Martyrium og utvisning. Deres intense pågangsmot førte til mange konversjoner. Men deres fordømmelser av konfucianske skikker som overtroiske provoserte de stedlige mandariner, som anskaffet og utviklet store mengder anti-kristne skrifter, og appellerte til den nye keiseren for å få ryggdekning for mottiltak. Svaret kom til Fuzhou den 4. november 1646, og raskt ble en av de mest fremgangsrike av dominikanere, Francisco Fernández de Capillas, arrestert i Fu'an og underkastet en skueprosess. Han ble halshogd 15. januar 1647 og betraktes ofte (litt unøyaktig) som Kinas «protomartyr». Resten av prestene ble utvist samme år. De kunne imidlertid vende tilbake etter kort tid. (Augustinere fra Filippinene kom også, men de etablerte seg ikke før i 1680 og skulle aldri bli så fremtredende som de andre.) Ritestriden inn i en ny fase. Med dominikanerne og fransiskanerne ble ritestriden skjerpet. Stridens første fase, den internt jesuittiske, var bilagt ved at hovedkvarteret i Roma etter granskning ikke hadde reagert og etter Jiadingkonferansen i 1629 hadde skapt enighet blant jesuittene i Kina. Fra dominikanernes side var det fremfor alt pateren Juan Bautista de Morales O.P. som målbar kritikken, fra fransiskansk hold var det pater Antonio Caballero de Santa María O.F.M. Antagelig uten å ha gitt seg selv nok tid til å bli kjent med kinesisk kultur og finne ut hva jesuittene hadde gjort, sendte de en fordømmelse til biskopene på de filippinske øyer. Pater Morales utarbeidet i 1639 et memorandum om saken til jesuittermisjonens visitator pater Emmanuel Diaz (senior). Biskopene sendte den klagen de hadde mottatt til pave Urban VIII (1623–1644) i 1635, og snart var almenheten kjent med kritikken. Da pater Diaz drøyde med å svare, reiste Morales selv til Roma og fremla spørsmålet der i 1645. Der endte det i første omgang med at pave Innocent X (1644–1655) i et dekret av 12. september samme år tok stilling mot aksepten av de kinesiske riter. Patronatsproblematikken. I tillegg til særlig dominikanernes og jesuittenes avvikende tilnærming til misjonsmetodene, var det også andre grunner til friksjonene mellom nykommerne og jesuittene. Jesuittene var beskyttet av Portugal og deres beskyttere var så nært som i byen og padroadobispesetet Macao. Men fransiskanerne og dominikanerne var spanjoler, og de søkte sin ryggdekning fra erkebiskopene og generalguvernørene i Manila. Så tidlig som i 1638 brøt det ut en åpen kontrovers på Filippinene mellom de stedlige jesuitter, som forsvarte sine ordensbrødre, og på den annen side dominikanerne og fransiskanerne. I Roma var det allerede langt tidligere blitt klart at de portugisiske og spanske patronatene ikke lenger gav de gevinster for troens spredning som de en gang gjorde. Tvert i mot klarte de ikke å leve opp til de store utfordringer misjonen stod overfor, og samtidig innskrenket de kraftig Pavestolens mulighet til å få satt remedier ut i livet. Pavestolen hadde først forsøkt å bøte på problemet med å engasjere ordensprester fra andre nasjoner enn Portugal og Spania. Men disse ordensfolkene var også bundet til sine ordensforesatte, som ikke nødvendigvis tenkte likt og heller ikke alltid var lydhøre overfor Roma. Så det tiltaket gav ikke fullgode resultater. I tillegg omfattet patronatsbispedømmene ofte så svære områder at misjonærene var isolerte og overlatt til seg selv. Koordinasjon var vanskelig, og isolasjonen førte til at heller ikke vilje til koordinasjon var den helt stor blant folk som var blitt vant til å foreta sine egne selvstendige vurderinger. Ettersom misjonærene ikke hadde biskops rang, kunne de heller ikke stifte fullverdige lokalkirker. Det var først etter at Propagandakongregasjonen ble grunnlagt og jesuitten Alexandre de Rhodes senere i århundret bragte nye ideer med til Roma etter mange års arbeid i Indokina og Macao at man slo inn på nye veier. Etter dynastiskiftet i 1644: Jesuittene og Ming-pretendentene i Sør-Kina. Mandsjuene rykket seierrike inn i Beijing i 1644, men det tok tid før maktskiftet fant sted nedover mot sør og sørøst i Kina. En rekke Ming-pretendenter gjorde motstand mot de fremrykkende mandsjuene. Noen av jesuittene i de sørlige landsdeler kom ikke bare i berøring med dem, men ble også knyttet til deres hoff. Den nyankomne pater Martin Martini virket sør i Hangzhou. Der var han blitt høyt skattet av Ming-myndighetene. Da mandsjuene erobret Hangzhou, flyktet Martini inn i fjellene i det sørlige Zhejiang og nordlige Fujian. Der gikk han i tjeneste i hoffet til en av Ming-pretendentene, Longwu-keiseren, og støpte kanoner for dem. Han ble også gjort til mandarin av første klasse, og fikk på grunn av kanonen det stedlige tilnavnet «kruttmandarinen» "(huoyao dachen). Senere seiret Qing-dynastiet, men det gikk smertefritt for p. Martini. Også det nye styret trengte astronomer for sine kalendere, og takket være hans astronomiske kunnskaper var han høyt skattet av erobrerne. Han dro da med kanallekter opp til Beijing for å bistå sin medbror Adam Schall. Men pater Schall var engstelig for at hovedstadens mandsjuer etterhvert skulle få vite om p. Martinis tette bånd til Ming-pretendentene, og ville ikke anbefale ham overfor astronomistyret. Han fikk han så til å gjøre vendereis nesten med det samme. Han ble kun forunt en liten avstikker for å beskue den kinesiske mur. En jesuitt som kom enda tettere inn på Sør-Kinas Ming-ledere var polakken Michał Piotr Boym. Han ble knyttet til hoffet til pretendenten Zhu Youlang (Yongli-keiseren), som holdt til i Guangxi og det sørlige Huguang. Lykken vendte seg dramatisk i Ming-styrkenes favør i 1648, og Yongli-hoffet kunne da for en tid slå seg til i Zhaoqing. På denne tiden konverterte keiserens hustru til katolisismen og tok dåpsnavnet "Helena". Også mange andre av hans familie og hoff ble døpt av de to jesuittene som virket ved hoffet. Navnet "Helena" var helt klart en henspilling til den hellige Helena, keiser Konstantins mor, så her lå også et håp hos misjonærene til grunn for navnevalget. En av keisersønnene fikk dåpsnavnet Konstantin. Men selv om keiseren også syntes å stå kristendommen nær – ellers ville jo aldri hans nærmeste ha konvertert – ble han visstnok ikke døpt selv. Keiseren hadde håp om å ville bevege Vestens katolske majesteter til å komme Ming-Kina til unnsetning. Han sendte også, forgjeves, brev med bønn om hjelp til en rekke europeiske fyrster. Brevene ble overbragt fyrstene av pater Boym. Etter en lang reise kom han til Venezia. Dogen gav ham audiens etter noe nøling. Men verken pave Innocens X eller den nyvalgte generalsuperior for jesuittordenen, pater Goswin Nickel, var begeistret for Boyms engasjement. I 1655 ble det valgt ny pave, Alexander VII, og tre år etter, den 18. desember 1658, gav han pater Boym en audiens. Paven var velvillig overfor Ming-dynastiet og dets anliggende, men kunne ikke tilby noen praktisk støtte. Hans svarbrev til keiseren hadde lite annet enn trøstens ord og en forsikring om at han ville be for keiseren. Men dette brevet gjorde at mange flere dører nå åpnet seg for pater Boym, og under en audiens lovet kong João IV av Portugal å støtte keiseren med militærmakt. Boyms tilbakereise til Kina ble sinket av portugisiske handelsmenn, som ønsket å holde seg inne med det nye styre. Han rakk aldri tilbake til keiserhoffet i fjellene. Noen militær unnsetning kom heller ikke, og til slutt fikk mandsjuene tak i Yongli-keiseren og henrettet ham i 1667. Dynastiovergripende tema: Kvinner i Kinamisjonen. Før 1800 var det ingen kvinnelige misjonærer i Kina. Konsilet i Trient hadde fastholdt og foreskrevet at medlemmer av kvinnelige ordenssamfunn, det vil si for det meste nonner, skulle leve strikt klaustrert. Dette, sammen med de særegne kinesiske kjønnsroller, betød at det katolske arbeid blant kvinner i Kina stod overfor utfordringer som krevde stor kreativitet. Det er et faktum at kvinner spilte en essensiell rolle for spredningen av kristendommen i Kina. Men lite forskning er foretatt på dette området, og selv om interessen for emnet er blitt påtakelig siden slutten av 1900-tallet, tilsier den beskjedne kildesituasjonen at dette trass i tiltakende forskning vil forbli utilfredsstillende utforsket. Dette gjelder særlig tiden før år 1800. Misjonærenes brev beskriver riktignok i endel detalj kvinners rolle i det kinesiske samfunn (aspekter som fotbinding, konkubinat og prostitusjon), og det gjenstår her fremdeles ugjort forskning (2007). Men det er relativt få biografier om kvinner, og intet som kan sammenlignes med det man finner om ledende kristne kinesiske menn. Et bemerkelsesverdig unntak er Candida Xu, hvis innsats og levnet ble beskrevet i en bredt publisert biografi av jesuitten Philippe Couplet ("Historia nobilis feminæ Candidæ Hiu christianæ Sinensis", 1688, oversatt til en rekke språk). Candida Xu. Candida Xu (1607–1680) var barnebarn av stormandarinen Paul Xu Guangxi, og særlig etter hun ble enke gav hun betydelig åndelig og materiell støtte til misjonen. Hennes virke begynte før Qing-dynastiets tid, men varte frem til hennes død. Paul Xu Guangxi var kateket for sin slekt og deres hushold, og Candida Xu støttet sterkt opp om katolske sodaliteters virke. De kulturelle barrierer i Kina, som gjorde det vanskelig for prestene å utøve nær pastoral rådgivning av kvinner, var hun med på å finne løsninger på. Hun var den drivende kraft bak det meste av det den formelt ansvarshavende misjonæren i Shanghaiområdet, pater Francesco Brancati, fikk utført. Hun fikk jesuittene til å spre passende religiøs litteratur blant kvinnene, og underviste selv tenåringsjenter om hvordan de, i strid med sosiale konvensjoner, skulle skrifte for prestene. Hennes finansielle bistand var også svært betydningsfull, både ved å muliggjøre bygging av kapeller og å utsmykke dem. Det er beregnet at hun virkeliggjorde byggingen av over hundre kapeller i Shanghai-området og annetsteds. Hun var blitt enke i ung alder, og ble så raskt den ledende kinesiske katolske kvinne på sin tid. Hun donerte midler som anskaffelsen av den boksamling som pater Philippe Couplet presenterte for pave Innocent XI i 1685 og som nå oppbevares i Vatikanbiblioteket. Da hun døde forordnet jesuittenes generalsuperior i Roma at alle jesuitter skulle frembære tre messer for hennes sjel, ettersom hun var en slik støtte for Kinamisjonen. Candida Xu var ikke det eneste forbildet for katolske kvinner den gang. Kildene nevner og priser også kvinner som "Agnes Yang" i Hangzhou (datter av Yang Tingyun), som ledet en gruppe konsekrerte jomfruer som utførte karitativt arbeid, og "Agata Tong" (hustruen til mandarinen Tong Guoqi), som samarbeidet med Candida Xu og fikk sin mann til å gjenoppbygge kirker i Fuzhou og Ganzhou etter en forfølgelsesperiode og bistå med å bygge kirken i Hangzhou (1659). "Justa Zhao" og "Monique Min" hjalp pater Giandomenico Gabiani med å opprette menigheter i Yangzhou og Zhenjiang i Jiangnan. Noen kilder gir grunn til å anta at de viktigste av misjonens kinesiske støttespillere på det praktiske plan var kvinner, som vel også var klare over at kristendommen hadde et frigjørende potensial i forhold til de kinesiske kjønnsroller. Ikke bare jesuittenes misjon fikk uvurderlig hjelp av slike kvinner; dominikanerne hadde for eksempel den viktige «tertiar» "Petronilla Teing" i Xiapu i Fujian. "nei" 内 og "wai" 外. Det kinesiske kjønnsrollemønster var et stort hinder for presters kontakt med kvinner. De var henvist til hjemmet, og de atskilte kvinne- og mannssfærer (henholdsvis "nei" 内 og "wai" 外) forbød fysisk kontakt mellom kvinner og menn. Kjønnsrollene var sterkt diskriminerende, og bak de lå det en systemimmanent logikk. I grunnlaget for det konfucianske relasjonssystem var forståelsen om en naturgitt orden og harmoni, en lov som overordner og understiller, og en kvinne er underlagt sin far/mann/eldre bror. I tillegg kommer yin/yang. "Yang" er en positiv kraft, synonymt med maskulin kraft, den opplyste dag, åpenheten utad, innrettet mot det sosiale liv. "Yin" er en negativ kraft, synonymt med feminin svakhet, mørke, åpenhet mot det indre, mot hus og hjem og familie. Dermed var prestene oftest henvist til indirekte adgang til kvinner, som derfor måtte formidles trosundervisningen fra sine ektemenn. Man skal likevel ikke tro at hustruene fulgte sine menn nærmest som vedheng; i hvert fall i de høyere samfunnslag hadde de en status som tilsa at de tillot seg å fatte egne beslutninger om slikt. Da stormandarinen Yang Tingyun først sendte bort sine sekundære hustruer og lot seg døpe i 1613, måtte det grundige undervisningsrunder til for resten av husholdet, og hans hustru lot seg ikke overbevise før to år etter. Det var ikke noe snakk om å følge med på lasset, eller bli kristen utelukkende i takknemlighet for at misjonærene hadde ryddet opp i det polygamiet som de fleste kinesiske kvinner i virkeligheten var lite tilfreds med. Men straks de konverterte, ble de ofte svært aktive i spredningen av tro og andakter i "nei"-sfæren av familien. Dermed ble de i virkeligheten misjonærer av stor betydning. Katolske kvinner ved Ming-hoffet. De kvinnelige konvertitter ved det keiserlige hoff mot slutten av Ming-tiden er særlig interessante. Det begynte med at noen evnukker konverterte i 1632, og dette var menn som hadde en mulighet til vanlige samtaler med palassets kvinner, noe som var umulig for andre. Snart fulgte en bølge konversjoner blant dem. Man skal ikke tro at det her dreide seg om konkubiner. Mange var tjenestekvinner for keiserens hustruer og konkubiner, men mange var meget mer enn det. Ettersom palasset ikke kunne ha «vanlige» menn i staben, var det velutdannede kvinner og evnukker som innehadde en rekke nøkkelposisjoner. Noen av de katolske kvinnene var sekretærer, andre var "«ghostwriters»" for keiseren som utformet keiserlige reskripter, edikter og andre dokumenter. I 1637 hadde 18 slike kvinner konvertert. Likesom i mandarinsystemet var det også et hierarki blant palasskvinnene med et begrenset antall på hvert trinn: Tre av de konverterte var blant de 12 av høyeste eller første klasse, én av 2. klasse, fire av 3. klasse, åtte av fjerde klasse, de to siste var emeriterte fra 1. klasse. I 1638 steg antallet katolske kvinner i Den forbudte by til 23, i 1639 til førti og i 1642 til femti. De tre som var nærmest til keiseren var kalt Agatha, Helen og Isabel. Agatha avla kyskhetsløfte, syntes å ha store skrupler når hun ble bedt om å ledsage keiseren til det buddhisttempelet der han ofte gjorde sine andaktsøvelser. Joseph Wang hadde fortalt at jesuittene hadde strengt forbudt billeddyrkelse. Da Agatha overvar slike seremonier, fortrakk hun seg inn i et hjørne, under stor risiko for å falle i unåde. Den eneste kontakt disse kvinnene hadde med misjonærene var pr brev. Pater Schall skrev utlegninger om kristen lære som evnukken Joseph Wang bragte videre; de bad i svarbrev om åndelig rådgivning, listet opp sine feil og bad om tilgivelse. Noe sakamentalt skriftemål kunne ikke dette bli, brevene ble det nærmeste man kom. Et kapell viet til Jomfru Maria ble innredet for dem der de samlet seg til bønn og instruksjon formidlet ved Wang, og her døpte Wang nyomvendte. De dannet et eget fellesskap, etter oppfordring fra pater Schall. I 1640 utnevnte pater Francisco Furtado (jesuittenes superior i Nord-Kina) én av damene til direktør for gruppen. De var praktisk innstilte, og ville støtte opp om prestenes albeid og om veldedighet. De samlet inn penger til prestene, laget liturgiske klær, og bistod Joseph Wang i hans apostolat. Den unge Secunda, da 17 år, konverterte syv av sine kolleger. Det er høyt usannsynlig at pater Schall noensinne kunne feire noen messe for dem. Han gjorde det leilighetsvis for evnukkene, men skriver at misjonærene var ute av stand til ha noen gudstjeneste for kvinnene i palasset. Keiseren og keiserinnen var godt oppmerksom på hva som gikk for seg, og de katolske kvinnenes fromhet og iver gjorde inntrykk på dem. Noen av konvertittene foreslo frimodig at de også burde la seg døpe. Bare én av keiserens hustruer, en from buddhist, var negativt innstilt til katolikkene. Det ble også sagt at keiseren foreslo for noen av sine hustruer at de skulle konvertere. Ming-dynastiets fall gjør at man ikke kan vite om disse misjonerende katolske hoffkvinner ville ha lykkes i å vinne keiseren for kristendommen. Men jesuittene var meget klare over at den kristne monogame ekteskapslære ville være en stor utfordring, men de ville helt sikkert ikke vært med på å gi noen «særordning» for keiseren. De hadde heller ikke unnlatt å ekskommunisere en av sine viktigste konvertitter og støttespillere, stormandarinen Wang Zheng, da han tok seg en konkubine. Det var meget ved dette kristne nærvær i de keiserlige gemakker som gjorde inntrykk. Keiserinnen ble klar over en episode da gnisninger damene imellom førte til at en av dem kom med svært harde ord mot en annen. Hun ble etterpå så angerfull at hun løp til den krenkedes dør, ydmykt bekjente sin skyld og tryglet om tilgivelse. ble utvekslet. Keiserinnen ble mektig imponert. Kvinnegudstjenester og kvinnekapeller. Forholdene i palasset var ekstra rigide, men også generelt i Kina måtte det som regel være et heller fjernt forhold mellom prester og døpte kvinner; det var også nødvendig for at misjonærene ikke skulle bli utsatt for mistanke om seksuelle forhold med gifte kvinner. Ett resultat var at kvinner organiserte egne liturgier med synging av bønner, slik som var vanlig også blant buddhistene. Noen kilder indikerer at det under mandsju-styret raskt ble noe lettere, slik at kvinner kunne komme til presteledede gudstjenester, men da til andre tider enn mennene. De rikere katolske kvinner i Beijing kunne møtes slik flere ganger om året, men på landsbygda var det mer sjeldent. Det ble tidlig klart at den kristne blanding av kjønnene under messene utløste en masse mistanker; å operere med manns- og kvinneside var slett ikke tilstrekkelig. Det ble nødvendig med atskilte gudstjenester. Det var ikke bare mistanker (og i forlengelsen av det: antikristen propaganda) om seksuelle orgier og presters omgang med kvinner, men det ble også assosiert til Den hvite lotus. Dette buddhistisk-inspirerte hemmelige selskap, som ofte var arnested for samfunnsomveldende konspirasjoner, hadde også møter der kjønnene ble blandet. Det bestod en reell forvekslingsfare flere steder: Var kanskje kristendommen en variant av dette undergravende hemmelige selskap? Som misjonen utviklet seg arrangerte kirken ikke bare forskjellige møtetidspunkter, men også atskilte møtesteder, for kvinnene. For eksempel nevner en kilde fra 1732 at av de 15 kirker som fantes i Guangzhou var det åtte for menn og syv for kvinner – med sine egne kvinnelige ledere. Det var likeså separate foreninger for kvinner og menn. Selv om disse ordningene samsvarte med den kinesiske samfunnsorden, innebar de at kvinner gjennom sine nettverksoppbygninger fikk større innvirkning samfunnsmessig enn de ellers ville ha hatt – fordi kristendommen betrodde oppgaver mer likeverdig mellom kjønnene. Noen kvinner ble opplært til å døpe syke barn eller til å gi dåpsforberedelse til voksne kvinner. Berøringsproblemet. Misjonærene måtte tilpasse liturgiene til det strikte "nei/wai"-skillet. I liturgien krevde både dåpen og den siste olje at presten berørte den troende. Misjonærene innhentet tillatelser som reduserte berøringene til et minimum, og fikk også fritak fra en rekke av dem. Datidens ritualer foreskrev egentlig en rekke berøringer: Ved dåp var det i tillegg til overøsing av vann også plassering av salt på dåpskandidatens lepper, berøring med finger vætet med spytt på hans/hennes ører, og salving med olje på panne og bryst (øverst på brystbenet var nok); for den siste olje ble det lett oljing av panne, ører, øyelokk, munn, håndflate og føtter. Et annet aspekt var segregeringen av kjønnene i det vanlige gudstjenestelige liv. Ikke alltid fungerte tillempningene som ble foretatt etter intensjonen. Ettersom kroppssalvingene ved dåp ble redusert eller bortfalt, ble det åpenbart fra enkelte presters side «kompensert» med desto grundigere salving på hodet. Dominikanerpater Domingo Fernandez Navarrete anklaget noen jesuitter for «å gni og frottere kvinnenes ansikter med sine hender», og det var ikke det minste overraskende at det vakte mistanker hos deres kinesiske ektemenn, mente han. Det kan dog se ut til at dette problemet ikke kan ha vært så stort; det kan rett og slett ha dreid seg om skrupuløsitet hos helt nyordinerte prester som aldri hadde foretatt noen dåp før de var i Kina. Med veiledning rettet denslags seg. Skriftemålet. Et særlig problem var skriftemålet, som foregår ved en privat samtale mellom (den mannlige) presten og den kinesiske kvinne. I forhold til især hennes ektemann var dette noe meget kulturfremmed: En religion som foreskriver at kvinnen til gitte tider skulle gi en fremmed mann hemmeligstemplet innsikt i hennes innerste tanker og handlinger, i en kultur der ektemannen selv knapt hadde anledning til å møte sin brud på tomannshånd før bryllupet og som også etter bryllupet bare sjelden kunne ha noen dypere samtale med hennes nærmeste slektninger. Skriftemålsdisiplinen var nok en viktig grunn til at det ble satt ut lidderlige rykter allerede om pater Ricci og pater Longobardo, og den alltid gjestmilde pater Schall - som i de farefulle tider rundt dynastiskiftet både gikk på husbesøk for å se til kristne i skjul og hadde enda mer «åpent hus» enn vanlig for alle som fryktet for overfall, var utsatt for en vedvarende ryktestrøm. Jesuittene utviklet forsiktigvis et svært godt system for kvinners skriftemål, for at tenkende mennesker ikke skulle falle for ryktene. Én metode var denne: I borterste enden av husets største rom ble det hengt ned et teppe fra taket. Skriftefaren satt på den ene side, og den skriftende på den andre, begge tett inntil teppet for å kunne høre den annens lave stemme. I motsatt ende av rommet satt husets mester, slik at han kunne alt se, men intet høre. Konsekrerte jomfruer. Kvinner som viet seg til det religiøse liv, ble under forfølgelsestider gjennomgående mildere behandlet enn mennene. Men dette var ikke en generell sannhet. Det var særlig vanskelig når en ung kvinne valgte å leve jomfruelig av religiøse grunner og avla kysthetsløfte i stedet for å gifte seg. I et samfunn der forholdene mellom ektemann og hustru ikke alltid var preget av respekt for likeverd, og ekteskap og enkers gjengifte gjerne var arrangerte og tvungne, var det sikkert mange katolske kvinner som så på muligheten til å leve som konsekrerte jomfruer som meget befriende. Man finner de første eksempler på slike jomfrufellesskap allerede i 1630-årene i de dominikanskledede misjoner i Fujian. De oppgaver som slike organiserte grupper av konsekrerte jomfruer fikk, var også svært meningsfylte. De opererte utenfor den sedvanlige patriarkalske kontroll, og som regel var deres ansvarsforhold i forhold til de omreisende misjonærer basert på tillit og stor selvstendighet. Dette spredte seg over store deler av Kina, eller lignende grupper oppstod uavhengig av forbildene fra Fujian; først i Jiangnan, senere i Sichuan. Den første katolske misjon 1619-1642. Den første kristne misjon på øya Formosa (Taiwan) var katolsk. Den begynte i 1619. Dette var før Formosa kom under fremmed styre (først nederlandsk, så kinesisk), og før den massive innvandring av kinesere, og på en tid da det heller ikke var skjedd noen form for statsdannelse på øya. Den første katolske prest man er er kjent med som satte sin fot på Taiwan, var den spanske dominikaneren Juan Cobo, som led skibbrudd der. Han hadde virket blant kineserne bosatt i Manila på Filippinene, og var på vei tilbake dit etter et oppdrag i Japan. Han nådde de taiwanske strender, men bare for å drept der, i året 1592. Den første egentlige misjon begynte i 1619, nord på øya. Og i 1626 opprettet spanjolene et fotfeste i havnen Jilong nord på øya, som en motvekt til nederlenderne som hadde slått seg ned sør på øya. Der ble det bygd en kirke. De første prester som rakk å utføre noe misjonsarbeide på øya var spanjoler, men blant dem var det også en japansk prest som senere skulle lide martyrdøden i sitt hjemland (han ble levende begravd i Nagasaki den 15. august 1633). I 1629 hadde dominikanerne to misjonsstasjoner på øya, i Jilong og i Danshui (Tamsui), begge helt nord på øya. Flere prester kom til, fransiskanere og augustinere var også blant de nye som kom til øya. Misjonsarbeidet ble møtt med motbør fra endel av befolkningen; 24 prester ble drept av taiwansk urbefolkning i 1633. Men i 1641 var det allerede flere enn 4 000 katolikker på Taiwan. Dette var under den nederlandske periode, men de anti-katolske nederlendere hadde til å begynne med i virkeligheten bare kontroll med en liten del av øya. I 1642 var det imidlertid slutt; nederlenderne fordrev de katolske misjonærer. Mot slutten av 1600-tallet, først da øya var underlagt Ming-lojale flyktninger og senere da øya var blitt annektert av Kina og lagt inn under provinsen Fujian, kom det en antikristen bølge, og katolisismen kunne ikke lenger utfolde seg. Den sank hen. Ser man bort fra noen kortere besøk, var det ikke før i 1859 at det igjen kom katolske misjonærer til øya. Nederlandsk reformert misjon 1624-1661. Den aller tidligste protestantiske misjon i det som i dag er Kina fant sted på Formosa da øya i drøyt førti år (1624–1662) var helt eller delvis kontrollert av Det nederlandske Ostindiske kompani "(Verenigde Oostindische Compagnie – VOC)". Siden det ble organisert i 1601 hadde det engasjert geistlige til å være med på ferden mot Orienten – for å ivareta sjelesorgen blant sine landsmenn. Med unntak av maktstrategisk motivert misjonsarbeid blant ambonesere og tamiler, engasjerte de seg ikke i misjon under kompaniets to hundre år lange historie. Formosa ble et bemerkelsesverdig særtilfelle. Etter at VOC hadde etablert hovedkvarter i Batavia vendte det blikket mot det kinesiske marked. Generalguvernør Jan Pietersz Coen mislyktes i å kaste portugiserne ut av Macao i 1622. Men to år etter etablerte hollenderne seg isteden på sandtangen Tayuan/Tayoan, opprinnelsen til det moderne navn Taiwan, sørvest på Formosa. Der bygde de fortet Fort Zeelandia. De hadde fra først av kinahandelen for øynene og hadde liten interesse for den lokale befolkning. Men fra 1634 kom en brå og stor territoriell utvidelse ledsaget av en skarp økning av dåp av øyboere. Det var prestene som hadde bevirket denne nye kolonipolitikken. Ca tretti geistlige ble sendt til Formosa så lenge nederlenderne var på øya, og hvor mange lekkateketer og landsbylærere som var i sving vites ikke. De første geistlige var Georgius Candidius og Robertus Junius, som bodde blant lokalbefolkningen og kunne konvertere noen landsbyer, fremme bedre landbruksmetoder, gi undervisning særlig til barna, og oversette evangeliene til lokale taiwanske språk. Junius begynte i 1637 å forberede unge menn innen teologi, ettersom handelskompaniet nektet å ta dem med til Holland for at de skulle ble teologisk utdannet der. Fra 1647 ble de to erstattet av en ny og større misjonsgruppe, som fortsatte i de samme spor. Mange tusener ble protestanter, men det er usikkert om noen av dem var kinesere. At de ikke forsøkte seg på noen bibeloversettelse til kinesisk forsterker formodningen om at alle de kristne var urtaiwanesere. Hele eksperimentet ble bragt til opphør da Ming-lojalisten Koxinga satte over fra Kina med en stor hær på 25 000 mann i 1661. Under nederlendernes motstand ble noen av misjonærene drept, og andre sluppet fri etter at nederlenderne overgav seg i 1662. Da jesuittmisjonæren Joseph-Marie de Mailla besøkte øya i 1715 fant han tydelige rester av protestantismen, og den devosjon som fremdeles var levende var tegn på at det slett ikke bare hadde dreid seg om «ris-kristne». Noen spor av misjonen levde videre til godt inn i annen halvdel av 1800-tallet. Tidlig misjon i Tibet. Heller ikke Tibet kan regnes for å ha vært kinesisk eller kinesiskkontrollert i Qing-Ming-tiden. Men ettersom området er det i dag, er det riktig å nevne at det på denne tiden og uavhengig av jesuittenes kinamisjon ble foretatt to heller kortlivede misjonsfremstøt med utgangspunkt i India. Det var jesuittene som stod for disse; en misjonsekspedisjon til kongedømmet Guge i det vestlige Tibet, og en ekspedisjon til kongedømmet Utsang i det sentrale Tibet. I 1624 og 1625 ledet pater António de Andrade en ekspedisjon til Tsaparang, hovedstad i Guge. Det var også misjon i andre deler av Tibet. De portugisiske jesuittene Estévão Cacela og João Cabral dro til Utsang i 1627–28, og deretter p. Francisco de Azevedo til Leh i 1631–32. De Andrades ekspedisjon hadde fått lov til å bygge et kapell i Tsaparang og undervise folk om kristendommen. Blant dem som konverterte, var selve kongen og hans dronning. Toneangivende stedlige buddhister ble sterkt urolige over de mange konversjonene. Blant dem var muligens kongens egen bror, som var uenig med kongen. De ville samarbeide med nabokongedømmet Ladakh for å fordrive de nye kristne fra Tsaparang og områdene rundt. Dermed kom en muslimsk hær bestående av ladakhier fra det nåværende Kashmir. De gjorde mere enn å fordrive kristne; de erobret like så godt Guge i 1632, og dermed var det 700 år gamle kongedømmet ødelagt. Misjonen fortsatte sporadisk til 1640, og ble gjenopptatt for en kortere periode, mellom 1715 og 1721, av p. Ippolito Desideri. Grosseto. Grosseto er en by i Italia og er hovedstad i provinsen Grosseto i regionen Toscana, og har ca. 80 000 innbyggere. Byen ligger 12 km fra Tyrrenhavet i området Maremma, og er et senter på sletta som elva Ombrone renner gjennom. Historie. Grosseto har spor tilbake til senmiddelalderen. Den er første gang nevnt i 803 som et len under grevskapet Aldobrandeschi. Byen ble viktigere med årene, hovedsakelig siden Rusellæ og Vetulonia forfalt. I 1137 ble byen erobret av tyske tropper, ledet av hertug Henrik X av Bayern, sendt av keiser Lothar III av Det tysk-romerske riket for å ta tilbake makten fra Aldobrandeschi. Et år senere ble setet i bispedømmet Roselle flyttet til Grosseto. I 1151 sverget innbyggerne lojalitet til Siena. Aldobrandeschi-familien ga i 1222 innbyggerne retten til å ha ein egen "podestà", sammen med tre rådgivere og konsulene. I 1244 ble byen erobret av Siena, og fra den tid delte Grosseto Sienas skjebne. Den ble en viktig festningsby, og murene og bastionene er fremdeles synlige. I 1266 og 1355 prøvde de å frigjøre seg fra Siena, men begge forsøkene var mislykket. Da ghibellinerne og guelferne kjempet om makten i byen prøvde Umberto og Aldobrandino Aldobrandeschi å ta tilbake makten i Grosseto. Sienas hær seigret, og i 1259 utnevnte de en podestà fr sin egen by. Grosseto kom seg igjen fri, og et år senere kjempet de side om side med Firenze i slaget ved Montaperti. De neste årene ble Grosseto okkupert, plyndret og bannlyst av pave Klemens IV, igjen frigjort under en republikk ledet av Maria Scozia Tolomei, omleiret av keisar Ludvig IV (1328) og av motpave Nikolas V i 1336, før den til slutt ble underlagt Siena for godt. Svartedøden i 1348 rammet Grosseto hardt, og i 1369 var det bare noen hundre familier igjen. I tillegg ble områdene rundt byen plyndret, som i 1447 av Alfons V av Sicilia og i 1455 av Jacopo Piccinino. Siena sitt styre endte i 1559 da Karl V ga hele hertugdømmet til Cosimo I de' Medici, første storhertug av Toscana. I 1574 begynte byggingen av bymurer, og disse er fortsatt godt bevart. Den omliggende elvesletta ble drenert. Grosseto var likevel en liten by, og hadde bare 700 innbyggere på begynnelsen av 1700-tallet. Under styret til Huset Lorrain blomstret Grosseto på ny. Den ble deretter hovedstad i den nye provinsen Maremma. Jan Konůpek. Jan Konůpek (10. oktober, 1883 i Mladá Boleslav – 13. mars 1950 i Praha) var en internasjonalt kjent tsjekkisk maler, illustratør, og gravør. En liste over hans grafiske arbeider inneholder 1448 motiver og mer enn 600 bok-illustrasjoner. Han er en av de tre mest kjente tsjekkerne innenfor "mellomkrigstids-kunst", ved siden av František Kobliha og František Drtikol. Han er bestefar til den norske forfatteren Michael Konůpek. Lincolnshire Police. Lincolnshire Police er en regional britisk politistyrke som dekker det meste av Lincolnshire i England. To distrikter i grevskapet, North Lincolnshire og North East Lincolnshire, blir dekket av Humberside Police. Geografisk er styrkens område et av de største i Storbritannia. Historie. I 1856 ble styrken, under navnet Lincolnshire Constabulary, grunnlagt i henhold til "Country and Borough Police Act 1856". Det var også flere andre styrker i grevskapet, som over tid ble innlemmet i Lincolnshire Constabulary. Som en følge av "Police Act 1946" ble styrkene i Boston og Grantham innlemmet, mens styrkene i Lincoln og Grimsby ble innlemmet etter "Police Act 1964". Da Humberside Police ble opprettet i 1974 ble to distrikter overført dit. Oslo Horse Show. Oslo Horse Show er et årlig ridestevne i Telenor Arena som arrangeres hver høst med både sprangridning og dressur. Sprangdelen av stevnet har status som World Cup Stevne, og bringer mange internasjonale ryttere til Oslo. Spektrum fylles opp av hesteentusiaster, og hestesportsbutikker i hele landet har salgsboder, hvor det er svært populært å handle utstyr. Det er Morten Aasen som er direktør for arrangementet, han er gift med presidenten for rytterforbundet og har selv deltatt i OL i sprangridning. Tidligere ble arrangementet avholdt i Oslo Spektrum. Alexandre Pato. Alexandre Rodrigues da Silva, bedre kjent som Alexandre Pato'", er en brasiliansk fotballspiller. Han ble født 2. september 1989, i Pato Branco, Brasil, og spiller for AC Milan. Barndom. Pato begynte å spille futsal da han var tre år gammel. Hans evner ble fort kjent over hele den sør-brasilianske delstaten Paraná. Etter å ha blitt lovprist av sine trenere dro tenåringen til Porto Alegre for å prøvespille for laget Gremio. Men familien bestemte at Pato skulle signere for Internacional i stedet. I 2001 dro Pato til Internacional. På grunn av et armbrudd han pådro seg, ble den da ti år gamle gutten röntgenfotografert, og det ble oppdaget at han hadde også hadde en svulst i armen. Legene konstaterte at svulsten måtte fjernes umiddelbart for å unngå risiko for kreft. Imidlertid hadde Alexandres familie ikke råd til operasjonen, men legen, Paulo Roberto Mussi, var en venn av familien, og foretok operasjonen gratis. Internacional. Alexandre Pato begynte sin karriere i Internacional fra Porto Alegre i Brasil. Der spilte han for både juinor- og seniorlaget. Han debuterte for førstelaget som 17-åring, mot Palmeiras 26. november 2006. Internacional vant kampen 4-1, Pato scorte ett og hadde 3 målgivende pasninger. Pato scorte óg Internacionals første mål i semifinalen i verdensmesterskapet for klubblag, 13. desember 2006, mot den egyptiske storklubben Al-Ahly fra Kairo. Med det målet slo Pato Pelés rekord som den yngste målscoreren i et FIFA-mesterskap (17 år og 102 dager, mot Pelés 17 år og 239 dager i 1958, fotball-VM mot s). Internacional vant kampen 2-1, og fikk dermed en plass i finalen mot Barcelona. Etter lovende spill og 12 scoringer på 26 kamper. ble Pato linket til klubber som AC Milan, SL Benfica, Juventus, Inter, Chelsea og Real Madrid. AC Milan. 2. august 2007 kunngjorde Milan at laget hadde signert Alexandre Pato fra Internacional for 22 millioner €. Men siden han var under 18 år da sommerens overgangsvindu stengte, kunne han ikke bli del av Milans spillerstall før vinduet åpnet igjen 3. januar 2008, siden italiensk lovgivning krever at spillere fra land som ikke er del av EU, må være over 18 år før de kan spille profesjonelt i Italia. Pato fylte 18 år 2. september 2007, og hadde etter det lov til å spille vennskapskamper for Milan. Pato overtok Andrij Sjevtsjenkos gamle nummer, nummer 7. Dette la ikke akkurat en demper på forventningene. Han debuterte i en vennskapskamp mot Dinamo Kiev 7. september 2007. Der scorte han Milans første mål. 4. januar 2008 var Pato offisielt en del av Milans spillerstall. Ni dager senere, 13. januar 2008, sto han oppført i startoppstillingen til Milan i kampen mot Napoli, sin første seriekamp, hvor han scorte 5-2 målet, som forøvrig ble sluttresultatet. To uker senere ("én kamp etter napoli-kampen"), 27. januar 2008, scorte Pato begge målene i Milans 2-0 seier over Genoa. I det viktige oppgjøret mot Fiorentina, 13. februar kom Pato inn som innbytter for Alberto Gilardino. Han ble matchvinner med sin 1-0 scoring, men måtte ut med en ankelskade som satte han ut av spill for tre uker. Han var tilbake mot Arsenal, i Champions League, en kamp som endte 0-0. I den 25. serierunden, mellom Milan og Catania, scorte Pato 1-0 målet, og dedikerte det til den skadde Ronaldo. Mot Empoli scorte Pato det første målet i Milans 3-1 seier. Pato scorte målet i 0-1 seieren borte mot Torino i den 30. serierunden. Målet var hans 7. for sesongen. Pato ble rammet av en mystisk lyskeskade, noe lignende han hadde opplevd mens han spilte for Internacional 3. april 2008. Han var tilbake på banen den 20. april, i 5-1 seieren mot Reggina, der han kom inn som innbytter, scorte ett mål og la opp til ett annet. I sin første sesong for AC Milan scorte Pato 9 mål på 18 kamper i Serie A. Internasjonalt. Pato var en viktig del av Brasils U20-tropp som vant det sør-amerikanske ungdomsmesterskapet i fotball. Det førte han til FIFAs U20 VM i Canada og en plass i Brasils landslagstropp til OL i Beijing i 2008. Etter godt spill for Milan ble Pato tatt ut til s tropp mot, 6. februar 2008, i Dublin, av Dunga. Men siden han ble skadet mot Fiorentina, måtte han melde avbrudd. Pato ble tatt ut i troppen som møter i en privatlandskamp på Emirates Stadium i London, 26. mars 2008. Pato kom inn som innbytter etter 60 minutter. 12 minutter senere var han første landslagsmål et faktum. Pato var med og tok bronsemedalje i Beijing, en turnering landslaget hadde satt seg mål i å vinne. Thames and Hudson. Thames & Hudson (også "Thames and Hudson" og forkortet "T&H") er et anglo-amerikansk forlagshus som har spesialisert seg på kunstbøker og illustrerte verker. Forlaget ble grunnlagt av "Walther og Eva Neurath" i 1949 og er fortsatt familieeid. Navnet er valgt etter Thames river og Hudson river for å markere tilknytning på begge sider av Atlanterhavet. Hovedsetet er i London, med datterselskaper i New York "(Thames & Hudson USA)" og Paris. Emner de spesielt er inne i omfatter arkeologi, arkitektur, dekorativ kunst/brukskunst, historie, kunst og kunsthistorie, fotografi, religion og spiritisme/åndsfilosofi. Enkelte barnebøker er også gitt ut. Thames & Hudsons "World of Art" serie er velkjent. De gir ofte ut bøker til større internasjonale vandreutstillinger og minneutstillinger for kjente kunstnernavn og samarbeider da gjerne med forlag i andre land. Lena Larsen. Lena Larsen (født 26. november 1960) er en norsk religionshistoriker og per 2007 stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært leder av Islamsk Råd Norge og er gift med Basim Ghozlan som er forstander av Det Islamske Forbundet. Hun konverterte til islam i ung alder. Larsen er cand. philol. i religionshistorie fra Universitetet i Oslo 1995, med hovedoppgaven «Velkommen til en stor familie-»: Islam og konversjon i norsk kontekst. Hun arbeider med en doktorgrad ved Uio. Epiprocta. a>". Hunnen legger egg på vannplanter, i vannet. Epiprocta er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). De er i nyere systematikk regnet som en søstergruppe til vannymfer. Epiprocta regnes blant de mest primitive delgruppene blant insektene. Epiprocta er de «større» øyenstikkerne, vanligvis en god del større enn vannymfer. De er langt større enn de aller fleste andre insekter. Kroppen er mellom 50 og 100 millimeter hos de fleste artene. Størrelsen varierer mellom de ulike artene. Epiprocta har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. De er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis og Arktis. De fleste arter finnes i varmere strøk. Systematisk inndeling. Nyere forskning viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om hierarkisk skrivemåte her: System (biologi) og Gruppe (biologi).) Husene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Husene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom er de fire «husene» (grupper sortert etter egenskaper og verdier) ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. De fire husene er Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard, oppkalt etter de fire grunnleggerne av Galtvort: Gudrik Griffing, Helga Håsblås, Rasla Ravnklo og Salazar Smygard. Ifølge J.K. Rowling, forfatteren av Harry Potter-bøkene, kan de fire husene grovt samsvare til hvert av de fire elementene. Valghatten er den tidligere hatten til Gudrik Griffing og det er den som sorterer førsteklassingene i de forskjellige husene. Griffing. Griffing er et av de fire husene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, en oppdiktet skole i Harry Potter-bøkene skrevet av J.K. Rowling. Griffing er det huset Harry Potter tilhører. Oppholdsrommet er derfor det eneste som er beskrevet i detalj, og medlemmene av huset er de som er gitt mest oppmerksomhet i bøkene. Oppholdsrommet er i et av slottets tårn, og inngangen er bak et portrett av en dame med rosa kjole. Den damen tillater kun at folk går inn i oppholdsrommet om de kan det korrekte passordet. Bak portrettet er et stort oppholdsrom med peis, og to trapper som leder opp til guttenes og jentenes sovesal. Ifølge Rowling kan Griffing grovt sammenlignes med elementet ild, noe som kan være delvis begrunnelsen til fargene i emblemet. Håsblås. Håsblås er et av de fire husene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i J.K. Rowlings Harry Potter-serie. Huset er det mest inkluderende av de fire husene ved skolen. Viktige egenskaper for elevene ved Håsblås er hardt arbeid, utholdenhet, lojalitet, vennskap, og rettferdighet. Emblemet består av en grevling på gul og sort bakgrunn. Pomona Stikling er leder for huset, og den trinne munken er husspøkelset. Ifølge Rowling samsvarer Håsblås røft til elementet jord. Håsblås sitt oppholdsrom er et sted i kjelleren, nær slottets kjøkken. Kanskje som en følge av de mange opptaksmulighetene i huset er elevene i Håsblås stereotypet som lite eksepsjonelle (også kalt «en gjeng pyser»). En av de få Håsblåselevene som er verdt å merke seg er Fredrik Djervell, som ga huset status ved å vinne noen få rumpeldunkkamper som kaptein og speider, og senere, i "Harry Potter og Ildbegeret" ble han Galtvorts deltaker i Tretrollmannsturneringen. Ravnklo. Ravnklo er et av de fire husene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, en oppdiktet skole i Harry Potter-bøkene skrevet av J.K. Rowling. Rowling har sammenlignet Ravnklo med elementet luft. For å komme inn på Ravnkloingenes oppholdsrom må man besvare et spørsmål. Det endrer seg hver gang og man må tenke lurt, fordi hvis man svarer feil må man vente til en annen kan svare for en. På den måten lærer man. Hermine Grang har uttalt at hennes andrevalg for hus, etter Griffing, ville vært Ravnklo. Smygard. Smygard er et av husene ved den fiktive trollmannsskolen Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom fra J.K. Rowlings Harry Potter-bøker. Galtvort har fire hus hvor elevene er delt opp etter sin personlighet og sine evner. Smygard er huset som Salazar Smygard, en av Galtvorts fire grunnleggere, fikk grunnlagt. Det er bare de mest ambisjonsrike og slu elevene som kommer inn i "Smygardhuset" under den såkalte valghattseremonien. I "Harry Potter og De vises stein" blir det avslørt at det nesten ikke finnes en eneste ond trollmann som ikke har vært elev under huset "Smygard". Dette gjelder bare de onde trollmenn som har gått på Galtvort. Men fans lurer på om Petter Pittelpytt kan ha gått i Griffing, det er ikke bare Smygard. Smygards emblem inneholder en slange, og fargene i emblemet er sølv og grønn. Husets leder var i de første fem bøkene Severus Slur, men i slutten av bok seks tok Horation E. F. Snilehorn over. Husspøkelset heter Blodbaronen. Smygards oppholdsrom befinner seg under innsjøen ved skolen, og man når det ved å åpne og gå gjennom en blank vegg nede i den gamle fangekjelleren. I motsetning til de andre grunnleggerne av Galtvort, ville Salazar Smygard kun tillate at fullblods magikere skulle få gå på skolen. Uenigheten rundt dette førte til at Salazar forlot skolen, og etterlot seg Mysteriekammeret. Et millennium senere er det fortsatt flest fullblods magikere som får være i Smygard, selv om noen få halvblods også har fått gå der, for eksempel Voldemort og Severus Slur. Derfor har Rowling selv sagt at man må være delvis fullblods, for eksempel ha en fullblods mor slik som Tom Venster og Severus Slur. Elever i Smygard. De som kommer i huset Smygard er gjerne helt eller delvis fullblods. Enkelte familienavn som går igjen, og i flere familier, spesielt fra trollmannsmiljøer som støtter Salazar Smygards syn på hvem som bør få undervisning i trolldom, har de fleste eller samtlige medlemmer av familien havnet i dette huset. Grunnleggerne. Grunnleggerne av Galtvort i den fiktive Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i bok- og filmserien "Harry Potter" av J.K. Rowling, refererer til fire personer, nemlig "Gudrik Griffing", "Helga Håsblås", "Rasla Ravnklo" og "Salazar Smygard". Deres etternavn ga navn til de fire husene ved Galtvort, nemlig Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard. De skal ha levd en gang på 1100-tallet, i det vi i dag kjenner som Storbritannia. De ble, og er fortsatt, sett på som de beste magikerne av tiden. Veldig lite er kjent om de fire grunnleggerne. Bare Smygard er beskrevet i detalj, mye fordi han konstruerte Mysteriekammeret. De fire grunnleggerne la igjen en liten del av minnet sitt i Valghatten, som velger ut hvilke elever som skal få være medlem i de forskjellige husene ved Galtvort ut ifra hvilke menneskelige verdier grunnleggerne satte høyest. De fire grunnleggerne har også etterlatt seg forskjellige relikvier, og Voldemort har brukt enkelte av dem som malacruxer som holder en del av sjelen hans slik at han blir udødelig. Gudrik Griffing. Gudrik Griffing ble født i et forblåst heilandskap som er kjent for å oppfostre harde og grove skotske fjellboere. I god tro mot sin oppvekst, priset Griffing mot, bestemthet og hjerte over alle andre kvaliteter. Hans eneste kjente relikvie er sverdet Harry brukte for å drepe basilisken i "Harry Potter og Mysteriekammeret". Sverdet blir holdt på kontoret til rektoren, Albus Humlesnurr frem til bok syv, da det blir brukt til å ødelegge malacruxer. Griffing var opprinnelig en god venn av Salazar Smygard. «Gudrik» er et anglosaksisk navn som betyr «han som regjerer med Gud» eller «han som regjerer godt». Dette gir tillit til påstanden om at Griffing var den uoffisielle lederen av de fire grunnleggerne. En "griff" (på englesk "griffin"), er et fabeldyr med forben, hode og vinger av ørn og hale, bakben og motet til en løve. Siden mot er det løver kjent for, er det logisk at Griffing, som satte pris på mot, valgte å bruke løvedelen fremfor ørnedelen av dyret som symbol for "Griffing" huset. Harrys foreldre bodde i Gudriksdal, som ble oppkalt etter Gudrik Griffing. Helga Håsblås. Helga Håsblås er den grunnleggeren man vet minst om. Hun kom fra en bred dal, muligens fra et sted i Wales, og hun satt pris på ærlighet, rettferdighet og hardt arbeid. Hun var den av galtvortgrunnleggerene som var mest for at gompefødte skulle få komme inn på Galtvort. Hun skapte håsblås' symbol – en svart grevling på gul bakgrunn. Håsblås krus ble benyttet av Fyrst Voldemort som en malacrux. Rasla Ravnklo. Rasla Ravnklo ble født 22. januar i en trang dal. Ravnklo var en god venn av Helga Håsblås. Ravnklo ble berømt for sin utrolige kreativitet, og det sies at det var hun som tenkte ut og utformet planene for de bevegelige trappene og etasjene i Galtvort. Ravnklo-huset har derfor medlemmer med en skarp hjerne, visdom og dyktighet. Ravnklo blir beskrevet som vakker, en egenskap medlemmene ved huset tilsynelatende har arvet. Harry Potter, Perry Wiltersen og Tommy Ding har alle blitt forelsket i jenter fra Ravnklo,(Gulla ble forelsket i Mikkel Kroken fra Ravnklo) og da elevene fra Beauxbaton, anført av den vakre Fleur Delacour, ankom Galtvort, satt de seg ved Ravnklobordet. Rasla Ravnklo ble introdusert i Harry Potter og dødstalismanene, der man fant ut at det var spøkelset til Rasla Ravnklos datter Helena Ravnklo også kjent som Ravnklo spøkelse: Den grå damen, fortalte Voldemort hvor diademet hennes lå, i et hult tre i en albansk skog. Her fant Voldemort den, og han gjorde den om til en malacrux. Salazar Smygard. Salazar Smygard er den mest beryktede av de fire grunnleggerne, og selv om hans hus muligens er det nest mest suksessrike ved Galtvort etter Griffing, blir han alltid omtalt sist når de fire grunnleggerne nevnes. Dette er muligens fordi han forlot de andre tre grunnleggerne etter at Galtvort var fullført. Han kom fra et kjerr, et sumpland fra midt i England, og hans hjem i sumpen kan ha vært en følge av at han var en ormtunge, en magiker med den sjeldne egenskapen at han kan snakke med slanger. Smygard, mer enn noen av de andre grunnleggerne, var selektiv om hvem han ville tillate i sitt hus. Ikke bare satte han pris på rådsnarhet, bestemthet og ambisjoner, han nektet også alle som ikke var minst delvis fullblods inngang. Han er viden kjent for å ha vært opprinnelsen til «fullblodsideologien» som blir fulgt av familier som Malfang og Svaart, og omfavnet av Fyrst Voldemort, hvis mor, Miseria Venster, var et medlem av familien Mørch, en veldig gammel fullblodsfamilie som måtte ty til innavl for å holde blodlinjen ekte. Uenigheten mellom Griffing og Smygard om hvorvidt man skulle tillate gompefødte ved skolen ble så opphetet at Smygard til slutt forlot de andre, men ikke før han lagde sitt eget lille rom ved skolen, nemlig Mysteriekammeret, under innsjøen. Siden han visste at alle hans etterkommere ville kunne snakke ormtunge, plasserte han en basilisk (en gigantisk slange som kun ormtunger kan kontrollere) i kammeret, og antok at en av hans etterkommere ville kunne bruke den til å rense skolen for urene studenter. Til slutt var det hans siste gjenværende etterkommer, Tom Dredolo Venster, som oppdaget kammeret og slapp løs basilisken (som resulterte i at Venster tok livet av sitt første offer mens han fortsatt var ved skolen, nemlig Stønne-Stina). Smygard er den eneste grunnleggeren man har fått en slags detaljert fysisk beskrivelse av. Hans statue i Mysteriekammeret avbilder en mann som ser «eldgammel og apeliknende ut, med et langt tynt skjegg som går nesten helt ned til bunnen av hans feiende kappe». Salazar Smygards familietre. codice_1 North Yorkshire Police. North Yorkshire Police er en regional britisk politistyrke med ansvar for grevskapet North Yorkshire, inkludert den enhetlige myndigheten York. Grevskapet er Englands største etter areal. Styrken ble opprettet 1. april 1974. Den overtok ansvarsområdet til York and North East Yorkshire Police, samt deler av området til West Yorkshire Constabulary. Kontrollorganet for styrken er North Yorkshire Police Authority, som har ni medlemmer hentet fra grevskapsrådet og Yorks byråd, tre fredsdommere og fem uavhengige medlemmer. I mars 2006 ble det foreslått at den skulle slås sammen med West Yorkshire Police, South Yorkshire Police og Humberside Police. Planene om slike sammenslåinger ble stoppet av John Reid i juni samme år. Eat Me, Drink Me. "Eat Me, Drink Me" er det sjette studioalbumet til det amerikanske bandet Marilyn Manson. Det ble spilt inn i et hjemmestudio i Hollywood, California høsten 2006 og våren 2007, og ble utgitt på plateselskapet Interscope den 5. juni 2007. Mottakelsen av platen var blandet, både i pressen og på hitlistene. Albumet er et samarbeidsprosjekt mellom Marilyn Manson og det tidligere bandmedlemmet Tim Skold. Det er mikset av lydteknikeren Sean Beavan, som i tillegg til tidligere utgivelser av Marilyn Manson har jobbet med blant andre Nine Inch Nails og Slayer. Brukskunst. Brukskunst handler om utformingen av de gjenstander og redskaper vi bruker omtrent daglig. Bruksgjenstander var fra gammelt av formgitt for å falle godt i hånden og gjøre det de var ment for, på en mest mulig effektiv måte over lengst mulig tid, enten det dreide seg om verktøy eller husholdningsredskaper. Noen redskaper ble det lagt mere arbeide i, slik at de første bevisste brukskunstgjenstandene i Norge kan ha vært tollekniver. Krukker, mugger og glass, ble ofte importert. De var vanligvis masseprodusert, mens det bedrestilte borgerskap kostet på seg finstell i en grad som ga støtet til norske industritiltak som glassverk og porselensfabrikker. En del av produksjonen både i Norge og andre land blir fortsatt regnet for kunst i en betydning av begrepet. For mange av disse har bruksegenskapene blitt tillagt mindre vekt enn estetikken. I noen tilfeller kan en se, og ergonomisk påvise, at der ikke alltid er konflikt mellom form og funksjon. Den optimale formen kan da fremstå som den estetisk mest tiltalende. Fra 1900-tallet og fram mot vår tid, har design ("produktutforming") fått større og større betydning. Ordet brukskunst brukes i dag om alt fra såper til biler og fly. (ett unntak ser ut til å være skipsbygg, der funksjonalitet betyr vesentlig mere enn utseende). Hans Wandal. Hans Wandal (født 26. januar 1624 i Viborg, død 1. mai 1675) var en dansk biskop og professor. Han var professor ved Københavns Universitet fra 1652 til 1668 og biskop over Sjælland fra 1668 til sin død. Oppvekst og utdannelse. Foreldrene var biskop Hans Iversen Wandal og Margrethe Hansdatter Burchardsen. Hans vokste imidlertid opp hos sin mormor Cathrine Nielsdatter Bagger. Under Keiserkrigen flyktet hun i 1627 til Holland og tok ham med seg. I 1631 kom han tilbake fra Amsterdam og fikk undervisning av sin onkel, magister Ole Hansen Bagger. Han var særlig flink i orientalske språk: hebraisk, syrisk og arabisk. I 1642 ble han student på Viborg Skole. I 1644 tok han teologisk embetseksamen og ble 1645 innskrevet ved Sorø Akademi. Han fikk et kongelig reisestipend og drog i 1648 til Holland og til Strassburg. Etter et kort studieophold i Basel besøkte han flere tyske universiteter og oppholdt seg i lengre tid i Leipzig. Her utgav han i 1651 et polemisk skrift om kronologien i Kristi lidelseshistorie, rettet mot Villum Lange. Etter at Wandal kom hjem til Danmark i 1651, fikk han arbeid som hjelpelærer for unge teologer. I 1652 ble han professor i hebraisk, i 1653 magister, i 1655 professor i teologi og 1657 dr. theol. 27. august 1653 giftet han seg med Anna Catharine Winstrup, datter av biskop Peder Winstrup. Motskrift mot katolsk stridsskrift, 1665. I 1651 hadde kongens svoger, hertug Johan Frederik av Hannover, konvertert til Den katolske kirke og oppholdt seg ofte i lengre tid ved det danske hoffet. Kongen benyttet seg av Johan Frederiks venn, Valerio Maccioni, som skriftefar. Etter hans oppfordring utgav Maccioni 1663 et stridsskrift: «Nubes lucida», om Bibelen og tradisjonen, rettet mot Georg Calixt, men i virkeligheten var det et forsvar og en anbefaling for den romersk-katolske kirken. Wandal forfattet i 1665 et motskrift, «Nubes sine aqva» (En sky uten vann), men for ikke å støte kongen gav han det ikke ut i eget navn. En ung teolog, Chr. Andersen Høysgaard, skrev navnet sitt på manuskiptet. Wandal var svært redd for å gjøre noe som kunne tolkes som majestetsforbrytelse, og det skyldtes at teologiprofessor Christian Nold ble avsatt etter at han bl. a. hadde skrevet at valgte fyrster er bedre enn fødte. Wandals store verk «Juris Regii libri VI» om majestetsretten. Fra 1663–1672 utgav Wandal sitt store verk: «Juris Regii libri VI» (seks bøker om majestetsretten). Utgangspunktet er problemstillingen om kongemakten som en guddommelig nådegave, som ikke kommer an på folkets valg, men på salvelsen. Verkets fjerde bok er særlig interessant, der han skriver om majestetens kirkelige myndighet, og hvor han konkluderer med å begrense den til ytre anliggender: forvaltning av kirkens eiendommer. Han mener kirkens åndelige myndighet utøves av prestestanden, mens det påhviler kongen å sammenkalle til synoder, samt bekrefte og håndheve det som blir bestemt. Kallsretten til alle geistlige embeter hevder han hører til majestetens rett. Likevel mener Wandal at menigheten har rett til å stemme ved valget, men han gir ingen anvisning på hvordan dette bør ordnes. Med hensyn til forvaltning av kirkegodset legger han særlig vekt på at det kun skal brukes til gudshus og det som hører til dem. Biskop over Sjællands stift 1668. Før Wandal hadde fullført sitt verk, ble han i 1668 utnevnt til biskop over Sjællands stift etter erkebiskop Hans Svane. Men erkebiskop ble han ikke. I 1670 holdt han sørgetale over Frederik 3., og i 1671 salvet han Christian V i Frederiksborg slottskirke. I 1670 ble han med i en kommisjon som skulle forhandle om et forslag fra det saksiske hoff. Det gikk ut på å opprette en felles kirkedomstol og kirkerett for alle lutheranere. Kommisjonen anbefalte dette forslaget, men det ble likevel ikke gjennomført. For det nylig opprettede kommercekollegium (1672) hadde foreslått at det skulle være fri religionsutøvelse for alle, både kristne og jøder. Siden flere medlemmer av statsrådet gav kollegiet medhold, sendte Wandal en alvorlig protest. For å bevise det forkastelige i den foreslåtte religionsfriheten støttet han seg til den grunntanke om at det er øvrighetens primærplikt å håndheve den sanne religion, dvs. den evangelisk-lutherske læren. Wandal oppnådde at nevnte forslag ble henlagt, men han fikk likevel ikke hindret at regjeringen i praksis fulgte forslaget. Motskrift mot Heinrich Kircher - om presters rette kall og ordinasjon. Da en katolsk prest, jesuitten Heinrich Kircher, drev propaganda for Den katolske kirke og i 1672 utgav: «Nordstern, Führer zur Seligkeit» til veiledning for nordboere, forfattet Wandal et motskrift. Kircher hadde påstått at ingen samfunn utenfor romerkirken hadde rette prester. De manglet et rett kall og den rette ordinasjon. Til dette svarte Wandal at kallsretten hørte til kongens majestetsrettigheter. Med hensyn til ordinasjonen innrømmet han håndspåleggelsens store betydning som apostolisk skikk, men han gjorde også oppmerksom på at den alltid ble utført i Den danske Kirke. Når det gjaldt suksesjonen i forbindelse med bispe- og presteordinasjon, viste han til at Skriften ikke kjente denne forskjellen, samt at det også for den romerske stol var vanskelig å godtgjøre en uavbrutt rekkefølge. Dette motskriftet kom først ut etter Wandals død. Han hadde tenkt å utgi det som en disputas som skulle innlede den store teologiske doktorpromosjonen som kongen hadde befalt ham å holde, og hvor det skulle inviteres 11 ansette teologer. Wandal hadde fastsatt den til mai 1675, men han døde 1. mai samme år. Eksterne lenker. Wandal, Hans Ultrasonisk flow. Ultrasonisk flow er en metode for å måle hastigheten til en væske eller en gass gjennom et rør eller slange, ved hjelp av akustiske sensorer. Metoden har fordeler av at vedlikeholdet blir billig, fordi det ikke finnes bevegelige deler. Gangtidsprinsippet baserer seg på det faktum at en lydpuls forplanter seg raskere medstrøms enn motstrøms. Forskjellen mellom tiden pulsen trenger med og mot prosesstrømmen benyttes til å bestemme strømningshastigheten. Derav navnet gangtidsprinsippet. Lydhastigheten i gassen kan også benyttes til å beregne densiteten. Dopplermåleren baserer seg på frekvensendringen som oppstår når en lydpuls blir reflektert fra en partikkel som er i bevegelse fra eller mot lydkilden. Dette måleprinsippet er best på væsker med forurensning i form av partikler, oppløst gass etc. Ettersom lydrefleksjonen kan komme fra partikler som befinner seg vilkårlig over rørtverrsnittet kan nøyaktigheten være meget avhengig av strømningsprofiler og væskens beskaffenhet. The Best of Chris Rea. "The Best of Chris Rea" er et samlealbum av Chris Rea, utgitt i 1994. Sporliste. Alle sanger av Chris Rea, unntatt «If You Were Me» som er av Chris Rea og Elton John. Daniel Guérin. Daniel Guérin (19. mai 1904 – 14. april 1988), var en fransk anarkist og forfatter. Han har skrevet en rekke politiske bøker, hvorav den mest kjente er "Anarkismen – fra lære til handling" (1965). Han deltok i Den spanske borgerkrigen på republikkens side. Han forsvarte også fri kjærlighet og homoseksuallitet. Bibliografi. Anarkism – från lära till handling, Federativs förlag, ISBN 91-85016-48-9 Trupialer. Trupialer (Icteridae) er en gruppe små til middelsstore, ofte fargerike, spurvefugler som bare fins i Amerika. De fleste artene har en fjærdrakt som har svart som den dominerende fargen, ofte opplivet med gult, oransje eller rødt. Gramo. Gramo er musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyå. Foreningen ble stiftet 7. juni 1989 av FONO, IFPI Norge, Norsk Musikerforbund, Norsk Tonekunstnersamfund, Norsk Skuespillerforbund og Skuespillerforeningen av 1978 som følge av innføring av § 45b i Åndsverkloven 1.1.1990. På vegne av utøvende kunstnere og produsenter forvalter Gramo deres rett til vederlag når innspilt musikk blir kringkastet eller offentlig fremført på annen måte. Gramo oppkrever vederlag fra radiostasjoner, kaféer, hoteller, butikker og andre som anvender innspilt musikk i offentlig fremføring. Pengene blir fordelt til samtlige som har medvirket på inspillingene. Kulturdepartementet har autorisert Gramo som gjeldende vederlagsbyrå. Bjørkebakken (Dyrøy). Bjørkebakken er ei lita bygd i Dyrøy kommune, Troms, beliggende i Bjørkebakkdalen sørøst for kommunesentret Brøstadbotn. Gjennom Bjørkebakken går fylkesvei 84. Bygda består stort sett av boligbebyggelse. Bjørkebakken ligger i Bjørkebakk grunnkrets, den arealmessig største i kommunen, og den eneste som ikke grenser til havet. Så godt som hele Skøvatnet ligger innenfor grunnkretsens grenser, med unntak av den nordøstlige enden som ligger i Sørreisa. Grunnkretsen dekker et areal på 108,69 km² og grenser i vest til Kastnes og Hundstrand, i nord til Brøstad og Moen, i øst til Sørreisa kommune og i sør til Salangen kommune. Austmarka (Kongsvinger). Austmarka er et sokn i Kongsvinger i Hedmark. Navnet blir også brukt om tettbebyggelsen ved Austmarka kirke, med barnehage, barne- og ungdomsskole, og sykehjem. Jord- og skogbruk utgjør mesteparten av det lokale næringslivet. Postnummerområde 2224 har også navnet Austmarka. Austmarka kirke fra 1858 er soknets kirke. Soknet ble oppretta etter resolusjon av 19. mai 1856 og dekker området fra og med Brødbøl til og med Fagernes samt Varaldskogen. Austmarka var tidligere en del av Eidskog sokn i Vinger prestegjeld, men ble værende igjen som eget sokn i Vinger prestegjeld da Eidskog ble et eget prestegjeld i 1859. Severdigheter og historie. Austmarka ligger i sørenden av Finnskogen, et sammenhengende skogsområde som strekker seg nordover langs svenskegrensa. Skogfinner begynte å bosette seg i området på 1600-tallet, og det finnes fortsatt bevarte finnetorp. Mange austmarkinger kan finne finske slektsnavn i sine aner som Porkka, Ampiainen, Valkoinen og Kartuinen. Den finske forskeren Carl Axel Gottlund besøkte Austmarka på 1820-tallet. Flere stedsnavn har finsk opphav. Som turist kan man prøve fiskelykken i Møkervassdraget som renner gjennom bygda. Vassdraget har mange gode fiskeplasser, og i tillegg til det finnes det også mange fiskerike tjern og sjøer i området. Møkervassdraget er også kjent som en ypperlig kanorute. Vassdraget renner fra Sverige inn i Austmarka og tilbake igjen. Av severdigheter kan bl.a. nevnes Bygdemølla (fra 1600-tallet), Bygdetunet (samling av gamle hus), Sikåa-området (gammelt industrisamfunn), finnetorpene Kvåho og Åbborhøgda, Dronningens Utsikt (utsiktspunkt) m.m. Wallen (sanger). Wallen (sanger) (virkelig navn: "Nawell Azzouz", født 23. januar 1978 i Saint-Denis i Frankrike) er en fransk RnB sanger. Hun har snudd bokstavene i sitt fornavn for å lage sitt kunstnernavn. Hennes foreldre var fra Marokko. Som barn lærte hun å spille fiolin og utviklet en sterk trang til å synge. Hun lyttet til Funk, Hip hop og RnB da hun vokste opp. Hun bestemte seg for å bli en sanger etter å ha sett Lauryn Hill i filmen Sister Act 2. Hennes første hit kom med "Celle Qui Dit Non" med rapperen Shurik'n. I 2004 ga hun ut sitt siste album "Avoir La Vie Devant Soi" som har singlene "Bouge Cette Vie", "L'Olivier" og "Donna". Hun sang også med Usher på den franske versjonen av U Got It Bad. Hun er gift med den franske rapperen Abd al Malik (rapper) og har et barn. Jon Petter Etnestad. Jon Petter Etnestad (født 1981 i Tønsberg) er rapper og produsent i Evig Poesi. Han har arbeidet frilans innenfor kulturrelaterte områder, fra ungdomsarbeid og workshops til oversetting, lydproduksjon, performance m.m. Han er deltager og dommer i rapbattleligaen SkeezTV Battles. Ah! my goddess. Oh My Goddess! (ああっ女神さまっ "Aa Megami-sama", «Åh! Min gudinne!») er en japansk tegneserie, "manga", som ble skrevet og illustrert av Kosuke Fujishima. Den startet som en avlegger av Fujishimas serie "You're Under Arrest" («Du er arrestert») og kom første gang ut den 25. september 1988 i heftet "Afternoon" hvor den fortsatt går. I henhold til midten av 2008 har de enkelte kapitlene blitt samlet og utgitt i 37 bind av forlaget Kodansha. Tegneserien sentrerer rundt forholdene mellom den nybakte studenten Keiichi Morisato og gudinnen Belldandy. Etterhvert som tegneseriens popularitet økte ble det laget en tegnefilm, anime, på fem episoder basert på serien. Med dennes suksess ble det laget ytterligere to TV-serier og i tillegg en film som oppfølgere. På grunn av seriens lengde er det kun deler av handlingen som ble videreført. Seriens univers. Universet i tegneserien og avleggerne av "Oh My Goddess!" er bygget meget løslig rundt en populærkulturell utgave av norrøn mytologi. Minst tre verdener blir fortalt; himmelen, helvete og jorden, men det har blitt uttrykt at mange andre verdener også eksisterer. Himmelen er riket til Herren og gudinnene, mens helvete tilhører Daimakaicho og demonene. Jorden er riket til menneskene, og inntil nylig, hovedsakelig ikke eksponert for hverken gudinner eller demoner da de kan skape ubalanse i verdens lykke. Virkeligheten er kontrollert av et enormt og komplekst datamaskinssystem kalt «Yggdrasil», navnet tatt fra livets tre i norrøn mytologi. Hovedfigurer. Keiichi Morisato er en godlynt, men tafatt student uten kjæreste som ofte blir utsatt for sine eldre medstudenter på studenthjemmet og tvunget til å være den som må ta imot telefonbeskjeder og gjøre tilfeldig arbeid for de andre. En dag mens han er alene på studenthjemmet ringer han ved et tilfelle til «Gudinnenes tekniske support-telefon» og en vakker gudinne ved navn Belldandy materialiserer seg i rommet hans. Hun forteller at hennes kontor har mottatt forespørsel fra ham slik at hun kan innvilge ham et ønske. Skeptisk og tenker at noen driver gjøn med ham ønsker han at hun skal bli hos ham for alltid. Til hans overraskelse blir hans ønske innvilget. Den vakre Belldandy må leve sammen med ham, men da studenthjemmet er kun for mannlige medlemmer blir de begge tvunget ut. De drar av sted på hans motorsykkel for å finne et annet sted å bo og søker ly for natten i et gammelt buddhistisk tempel. Om morgenen blir de ønsket velkommen av tempelets eneste beboer, en ung munk, som gir dem tillatelse til bli inntil de finner et bedre sted å bo. Han setter dem i arbeid med å drive vedlikehold på tempelet, men når han oppdager at Belldandy benytter sine gudinnekrefter for å redde Keiichi fra skade begynner han å bekymre seg for at hun kan være en demon eller trollkvinne. Han blir til slutt overbevist om Belldandys indre godhet når han er vitne til hennes omhyggelig arbeid for tempelet og hennes perfekte meditasjon. Når han beslutter å dra på en pilegrimsreise til India gir han paret tillatelse til å bli i tempelet så lenge som fortsetter å vedlikeholde det. Jonathan Espolin Johnson. Jonathan Espolin Johnson (født 1972) er en norsk skuespiller som er best kjent fra filmene "Deadwater" og "Bestevenner". I 1996 flyttet Johnson til New York for å ta sin skuespillerutdannelse, først på Lee Strasberg Theater Institute, deretter to år på Atlantic Theater Acting School. Fra 1999 til 2005 studerte han ved The Cherry Lane Theater i West Village i New York. Deretter flyttet han til Hollywood i Los Angeles hvor han studerte ved The Beverly Hills Playhouse. Frem til 2007 studerte Johnson ved The Elephant Theater. Johnson har spilt i fem spillefilmer, hatt gjesteroller i de amerikanske TV-seriene "Sex og Singelliv" og "Den tredje vakten", spilt i over 20 kortfilmer samt 15 teaterproduksjoner. I filmen "Deadwater" fra 2007 spilte Espolin Johnson karakteren Løytnantskommandør Alberts og hadde som motspiller Lance Henriksen, kjent fra filmer som "Alien". Johnson er nå bosatt i Oslo og har medvirket i både TV og reklamer. Han fikk sin norske spillefilmdebut i 2008 i kinofilmen "Sammen" med Fridtjov Såheim. Han spiller også i kinofilmen "Bestevenner" fra 2009. Johnson er barnebarn av den kjente barne-TV-«Onkel Lauritz». Vytegra (by). Vytegra (russisk: Вытегра) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger langs elva Vytegra på Volga-Østersjøkanalen, 320 km nordvest for Vologda. Innbyggertall: 11 100 (estimat 2006), 11 400 (folketelling 2002), 12 905 (folketelling 1989). Vytegra har vært kjent siden 1710 som landsbyen "Vjangi" (russisk: Вянги) ved samløpet til elvene Vytegra og Vjangi. I 1773 ble bosetningen omgjort til byen Vytegra. Tauba-moskeen. Tauba-moskeen er en moske som ligger på Dortheavej i Københavns Nordvest-kvarter. Moskéen tilhører det danske Islamisk Trossamfund som er et sunni-samfunn. Palestineren Abu Laban var imam i moskeen. Gruvedrift i Longyearbyen. Gruvevirksomheten i Longyearbyen drives av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. I dag er det kun virksomhet i Gruve 7, som ligger omtrent en mil øst for byen under Gruve 7-fjellet mellom Bolterdalen og Foxdalen. Her produseres årlig ca 80 000 tonn kull. Hovedproduksjonen foregår nå i Sveagruva, der det tas ut ca 3 millioner tonn årlig. Den siste gruva som ble drevet for hand, Gruve 3, ble stengt i 1996. Gruve 7 er fullstendig mekanisert. Kullet brytes maskinelt og blir transportert med lastebil til byen. Om lag en tredel av årsproduksjonen leveres til energiverket i Longyearbyen, som er Norges eneste kullkraftverk. Den øvrige produksjonen eksporteres til Europa. Kullet fra Gruve 7 har egenskaper som gjør det egnet som tilsetning i ulike metallurgiske prosesser. Tidligere ble kullet fra gruvene rundt Longyearbyen fraktet med tauebane, og det var et kryss ved Taubanesentralen hvor de ulike banene ble samlet før de gikk videre ned til havnen på Hotellneset. Gruve 1. Gruve 1, også omtalt som Amerikanergruva, var den første gruva i Longyearbyen og åpnet i 1906 og ble stengt i 1958. Gruva ligger ytterst i Longyeardalens nordre side. Natt til 3. januar 1920 tok en kullstøveksplosjon livet av 26 gruvearbeidere. og gruva ble stengt, selv om styret mente det var økonomisk forsvarlig å gjenåpne den. Det ble imidlertid funnet mer økonomisk riktig å konsentrere arbeidet om Gruve 2 hvor kullgangen var mektigere og kvaliteten fullt på høyde med kullet i Gruve 1. I Gruve 2 ble de geologiske forhold stadig vanskelige og driften ble innstilt i 1938. Selskapet måtte gjøre noe for å øke å øke gruveproduksjonen og besluttet å gjenoppta driften av Gruve 1. Innslagspunktet ble flyttet lenger inn i dalen og produksjonen, i det som ble omtalt som Gruve 1B, kom i gang i midten av oktober 1939. Samtidig ble den nye gruvebyen Sverdrupbyen anlagt like ved innslagspunktet. Gruve 1B ble utsatt for en gruvebrann 29. oktober 1948 og i midten av desember kunne produksjonen gjenopptas i gruva. Driften i Gruve 1B ble etter hvert preget av stadig vanskeligere geologiske forhold og fra 1950 og frem til 1958 ble det bare drevet oppfaringsarbeid. I 1958 ble gruva nedlagt av hensyn til behovet for mer rasjonell drift på bakgrunn av fallende kullpriser. Indre deler av Gruve 1B ble deretter benyttet som drikkevannsreserve for Longyearbyen frem til andre halvdel av 1960-tallet. Gruve 2. Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2. Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2 sett fra Nybyen. Arctic Coal Company hadde begynt oppfaringen av Gruve 2 i 1913, som ligger på den andre siden av Longyeardalen i forhold til Gruve 1. Oppfaringsarbeidene ble videreført av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken i Gruve 1 ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 fremskyndet. Selve produksjonen tok til i 1921. Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, men på 1930-tallet ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive på. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt ble anlagt rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen. Under andre verdenskrig ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet «Scharnhorst» som en del av Operasjon Sizilien i 1943. Gruva brant frem til 1962. Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 1947 var produksjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68. Gruve 3. Gruve 3 ligger i fjellsiden over Svalbard lufthavn. Arbeidet med kartlegging av kullforekomstene ble påstartet i 1928, mens oppfaringen startet i 1969. Produksjonen startet opp våren 1971 og i driftsåret 1976-77 stod gruve 3 for halvparten av Store Norske Spitsbergen Kulkompanis kullproduksjon. I 1984 begynte det å brenne i Gruve 3's daganlegg og en mann mistet livet. November 1996 var gruva utdrevet og driften ble innstilt. Gruve 3 er en av to gruver i Longyearbyen hvor det arrangereres guidede turer. Gruve 4. Gruve 4 ligger innerst i Longyeardalen under Longyearbreen. Oppfaringen startet i 1954 og varte frem til midten på 1960-tallet. Kullet som ble tatt ut gjennom stollsystemet i Gruve 2. Effektiviteten i Gruve 4 var lav i hele produksjonsperioden og ble innstilt våren 1970, etter kun to års drift. Gruve 5. Gruve 5 (også kalt "Olav V's gruve") var den første gruven i Longyearbyen som ikke var anlagt i Longyeardalen. Gruve 5 ble anlagt i Endalen, ca 10 km øst for Longyearbyen. De forberedende arbeidene med åpningen av gruven tok til med veibygging og fremføring av kraftlinje og telefon. Veien fra kaia til gruveåpningen var ferdig og ble tatt i bruk fra høsten 1957. Samme år startet oppfaringen. Taubanen frem til gruven ble ferdig sommeren 1958, og det tyngre gruvemateriellet var på plass tidlig på vinteren samme år. Kullproduksjonen startet høsten 1959 og varte frem til mai 1972, da gruven var utdrevet. Gruve 6. Gruve 6 ligger i Adventdalen mellom Todalen og Bolterdalen. Oppfaringen av gruven startet i 1967 og produksjonen startet i 1969. I 1981 ble produksjonen innstilt, uten at alt kull var tatt ut. Den resterende kullmengden er anslått til å utgjøre ca 380 000 tonn. Kullet ligger i et område med lave mektigheter innerst i gruven. Gruve 7. Gruve 7 ligger innerst i Adventdalen mellom Bolterdalen og Foxdalen og er den eneste gruven i Longyearbyen som fortsatt er i drift. Undersøkelser og oppfaring gikk over flere år og produksjonen startet opp i 1976. Produksjonen ble stanset høsten 1978 og ble gjenopptatt høsten 1981 etter utbedring av gruvens belte- og transportstoll. Gruve 7 har en årsproduksjon på 85 000 tonn, hvorav 25 000 tonn brukes i kullkraftverket i Longyearbyen, og 60 000 tonn skipes ut via Hotellneset til Tyskland. Kadnikov. Kadnikov (russisk: Ка́дников) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved bredden av elva Sodima, 43 km sørøst for Vologda. Innbyggertall: 5 100 (estimat 2005), 5 362 (folketelling 2002). Byen sporer sin historie tilbake til 1492, da en patruljestasjon ble etablert for å beskytte handelsruten nordover fra Moskva. Landsbyen "Kadnikovskaja" (russisk: Кадниковская) ble gradvis den største bosetningen i distriktet og ble innvilget bystatus i 1780. På 1900-tallet har Kadnikovs befolkning minket mens den nærliggende byen Sokol (12 km mot nordvest) har økt i størrelse. Ghida Fakhry. Ghida Fakhry (født i Beirut) er en libanesiskfødt journalist. Siden april 2006 har hun vært nyhetsanker i Washington, D.C. for Al Jazeera English. Tidligere har hun vært redaksjonssjef i New York for den Londonbaserte arabiskspråklige avisen "Asharq Al Awsat". Fra 2002 til 2004 var hun nyhetsanker for Lebanese Broadcasting Corporation og Al Hayats nyhetssendinger fra London. Hun var redaksjonssjef i New York for Al Jazeera (den opprinnelige, arabiskspråklige kanalen) fra 2000 til 2001, og før det New York-korrespondent for Abu Dhabi TV. Fakhry er utdannet MA i nær- og midtøstenstudier fra School of Oriental and African Studies ved University of London og M.A. i internasjonale studier fra Boston University. Hun snakker engelsk, arabisk, fransk og spansk. Ingfrid Breie Nyhus. Ingfrid Breie Nyhus (født 26. september 1978 i Oslo) er en norsk pianist. Hun spiller hovedsakelig klassisk musikk, men er også utøver innen musikkstiler som samtidsmusikk og folkemusikk og spiller også hammerklaver (tidlig klaver). Hun har studert klaver ved Norges musikkhøgskole, Sibelius-akademiet i Helsingfors og Hochschule für Musik und Theater Hannover. I 1999 vant hun Ungdommens Pianomesterskap og fikk også pris for sin tolkning av Geirr Tveitt. I 2005 var hun den første til å motta Den norske solistprisen da den ble delt ut for første gang under Festspillene i Bergen. Hun har vært solist med Kringkastingsorkesteret, Trondheim Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester og holdt konserter i Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Vinteren 2008 er hun P2-solist. Breie Nyhus er datter av folkemusikeren Sven Nyhus og søster av felespiller Åshild Breie Nyhus. Sammen ga de tre ut albumet "Tre Nyhus" på plateselkapet Heilo i 2005. I 2007 ga hun og søsteren ut albumet "Edvard Grieg: Slåtter Opus 72" med verker av Edvard Grieg framført med piano og hardingfele. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen klassisk musikk. Åshild Breie Nyhus. Åshild Breie Nyhus (født 27. januar 1975) er en norsk musiker (hardingfele, fiolin, bratsj og nøkkelharpe) innen folkemusikk og klassisk musikk. Hun er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt og Norges musikkhøgskole. Hun er datter av folkemusikeren Sven Nyhus og var fra midt på 90-tallet med i hans folkemusikkorkester Sven Nyhus sekstett. Fra 1999 har hun vært ansatt i Oslo-Filharmonien, først som 1.fiolinist, og senere som 3. solobratsjist. Hun spiller dessuten i Det Norske Kammerorkester. Som folkemusiker har hun vært solist på hardingfele og nøkkelharpe med blant andre Oslo-Filharmonien, Det Norske Kammerorkester, Kringkastingsorkesteret og Trondheim Symfoniorkester. Sammen med faren Sven Nyhus og søsteren Ingfrid Breie Nyhus på piano ga hun ut albumet "Tre Nyhus" på plateselkapet Heilo i 2005. I 2007 ga hun og søsteren ut albumet ' med verker av Edvard Grieg framført med piano og hardingfele. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen klassisk musikk. Sørbråten. Sørbråten er et registrert tettsted i Oslo hvor bosetting har funnet sted fra middelalderen. Stedet ligger nordøst for Maridalsvannet, og består hovedsakelig av eneboliger. Området betjenes av jernbanestasjonene Movatn og Snippen, begge på Gjøvikbanen. Kharovsk. Kharovsk (russisk: Ха́ровск) er en by i Vologda oblast i Russland, Den ligger ved elva Kubena rundt 90 km nord for Vologda. Innbyggertall: 11 460 (folketelling 2002); 13 083 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1903 da en jernbane nordover fra Vologda ble bygget. Bystatus ble innvilget i 1954. Veronica Pedrosa. Veronica Pedrosa er nyhetsanker i Kuala Lumpur for Al Jazeera English. Hun har tidligere vært nyhetsanker i CNN International og BBC World. Hun er datter av filippinske journalisten Carmen Navarro Pedrosa. Familien Pedrosa flyttet til London etter at moren skrev en åpenhjertig biografi om førstedamen Imelda Marcos. I 2004 mottok hun prisen «Best News Anchor» under utdelingen av Asian Television Awards. Pin Ups. "Pin Ups" er et coveralbum av den britisk musikeren David Bowie. Albumet ble utgitt i 1973, og består av sanger skrevet av andre musikere. Dette var siste album med de musikerne som gjorde albumet "The Spiders from Mars", som var bandet hans i Ziggy Stardust-perioden, men Mick Woodmansey var byttet ut med Aynsley Dunbar. Kvinnen som er avbildet sammen med Bowie på plateomslaget er Twiggy, en ikonisk fotomodell på 1960-tallet. Andre utgivelser. "Pin Ups" ble gitt ut på CD i 1990 av Rykodisc, med to bonusspor. Senere ble den utgitt av Virgin Records i 1999 med nymastret digitallyd, men uten bonustracks. Connemaraponni. Connemaraponnien er en gammel, irsk ponnirase. Den er hardfør og stabil, og egner seg like godt som turponni i fjellet, som sprangponni. Rasen er med andre ord svært allsidig, og det er få hestesporter du ikke finner en connemara. Historikk. Connemaraen er omtalt i Irland allerede for 1000 år siden. Da ble den brukt som arbeidshest, og var bondens trofaste arbeidskamerat i århundrer. Gjennom tidene er det også blitt innblandet andre raser, som engelsk fullblod og araber. Hestene som levde fritt på den karrige vestkysten, fikk også innblanding av andre, tyngre heste- og ponniraser. I 1923 ble The Connemara Pony Breeder's Society stiftet, og avlen ble da satt mer i system. Stamboken ble imidlertid ikke lukket for andre raser før i 1964. Den første connemara- ponnien kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet. Rasebeskrivelse. Connemaraen skal være harmonisk bygget, med god dybde og lengde. Hodet skal være uttrykksfullt, og pannen bred. Skuldrene skal være lange og skrå. Beina skal være sterke og tørre, med brede ledd. Bevegelsene skal være frie, lette og veivinnende.. Bruksområde. Connemaraen er en allsidig ponni som hevder seg godt i mange av ridesportens grener, også kjøring. Sprangridning er allikevel den ridegrenen connemaraen utmerker seg i. Mange eliteponnier i sprangsporten er renrasede connemaraponnier, eller connemarablandinger. Rasen skal være hardfør, nøysom, sterk og intelligent med et meget vennlig gemytt, noe som også gjør at den egnet til distanseridning, eller rett og slett som en ridekompis på hobbybasis. Farge. Alle farger er tillatt, med unntak av flekket. Avblekbar- og konstantskimmel er de vanligste fargene. Borket, brun og sort er også vanlig. Krasavino. Krasavino (russisk: Краса́вино) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved elva Nordre Dvina, 648 km nordøst for Vologda og 25 km nord for Velikij Ustjug, som den administrativt er underlagt. Innbyggertall: 8 000 (estimat 2006), 8 211 (folketelling 2002), 9 535 (folketelling 1989). I Krasavino ligger en av de eldste lin-behandlingsanlegg i Russland, etablert i 1848. I 1899–1914, ble et stort antall skjeletter av store reptiler fra perm-tiden funnet i utkanten av Krasavino. Bosetningen ble innvilget bystatus i 1947. Sykloheksanol. Sycloheksanol er en sekundært alkohol, formel C6H11OH, som består av en sykloheksanring med en hydrogensubstituent erstattet av en hydroksylgruppe. Det kan bli oksidert til sykloheksanon med kromsyre (fremstilt ved å løse natriumdikromat i vann og konsentrert svovelsyre). Oksidasjonen vil stoppe ved sykloheksanon, ettersom et sterkere oksiderende stoff er nødvendig for å bryte karbonbindingen. Ustjuzjna. Ustjuzjna (russisk: Устю́жна) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved elva Mologa, vest i Vologda oblast. Bosetningen ble grunnlagt i 1232, og fikk bystatus i 1738. Innbyggertall: 10 507 (folketelling 2002). Hundstrand. Hundstrand er ei bygd og en grunnkrets i Dyrøy kommune i Troms. Bygda ligger ved Dyrøysundet, omtrent midt mellom Brøstadbotn og Kastneshamn. Gjennom Hundstrand går fylkesvei 211. Hundstrand grunnkrets strekker seg fra Sæter i nord til Rydningen i sør, og har et areal på 17,84 km². Grunnkretsen grenser i nordøst til Brøstad, i øst til Bjørkebakk og i sør og sørøst til Kastnes. Over sundet i vest ligger Dyrøya. Pioneerplatene. Pioneerplaten med informasjon om menneskeheten, planeten vår og solsystemet vårt Pioneerplatene er et par gullanodiserte aluminiumsplaketter som ble fastmontert på de ubemannede romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 som ble skutt opp i henholdsvis 1972 og 1973. Platene er påtegnet et piktogram, som skal fungere som en beskjed fra menneskeheten til eventuelt utenomjordisk liv, om sondene noen gang skulle bli oppdaget.Piktogrammet viser tegninger av en naken mann og en naken dame, samt flere forskjellige symboler og figurer som forklarer eventuelle utenforstående om romsondens opphav. Platen er montert på støttestagene til sondens antenne, en lokasjon som forhindrer at platen vil bli sandblåst av stjernestøv gjennom årenes løp. Pioneerfartøyene ble de første menneskeskapte objektene til å forlate solsystemet. Historie. Originalidéen om at Pioneer-fartøyene burde ha med seg en beskjed fra menneskeheten, ble første gang nevnt av Eric Burgess, en freelancekonsulent og journalist, da han besøkte Jet Propulsion Laboratory (JPL) i California under Mariner 9-ekspedisjonen. Sammen med Richard Hoagland, en meget omdiskutert forfatter og selvutnevnt vitenskapsmann, oppsøkte de dr. Carl Sagan, som nylig hadde holdt et foredrag som omhandlet kommunikasjon med utenomjordiske. Dr. Sagan var entusiastisk vedrørende tanken om å sende opp en beskjed sammen med Pioneer-sonden. NASA godkjente forslaget, og ga ham tre uker til å gjøre klar en beskjed. Sammen med dr. Frank Drake designet han platen, og illustrasjonene ble laget av Sagans daværende kone. Den første platen ble skutt opp sammen med "Pioneer 10", 2. mars 1972, den andre fulgte med "Pioneer 11", 5. april 1973. Ghadames. Ghadames (berbisk: "Hadēməs"; klassisk arabisk: غدامس (Ġadāmis)) er en oaseby vest i Libya, ca 550 km sydvest for Tripoli, nær grensen mot Algerie and Tunisia. Byen har ca 7000 innbyggere, hovedsakelig tuareg-berbere. Husene i byen er bygget av leire, kalk og palmetrær. De innbygde passasjene mellom husene gir god beskyttelse mot sommerheten. Gamlebyen, som er omkranset av en bymur og beskrives som «ørkenens perle», har blitt erklært som verdensarvsted, på grunn av sin godt bevarte byggeskikk og bystruktur. Husene har en vertikal funksjonsdeling, med lagerrom på grunnplanet, oppholdsrom i andre etasje og på toppen takverandaer forbeholdt kvinnene. Byen er delt i sju distriktet, etter de syv klanene som hører byen til. Hvert distrikt har egne torg og festivalplasser. På 1970-tallet ble det bygd moderne hus utenfor gamlebyen, men mange familier brukre husene i gamlebyen som sommerbolig, på grunn av den gamle byggeskikkens evne til å beskytte mot varmen. Ghadames omtales av Plinius som "Cydamus", og må altså ha eksistert i romertiden. På 500-tallet viser opptegnelser at det levde en biskop her, mens byen på 600-tallet var muslimsk territorium. Byen hadde en viktig rolle i den transsahariske karavanefarten. Prohibition Party. Prohibition Party (Forbudspartiet) ble grunnlagt i USA i 1869 som en del av avholdsbevegelsen, og ønsker å forby alkohol og andre rusmidler. Partiets første leder, mellom 1867 og 1872, var John Russell fra Michigan. Forbudspartiets Nasjonale Konvent, Cincinnati, Ohio, 1892 Forbudspartiet har aldri vunnet noe presidentvalg. Partiet har likevel hatt indirekte innflytelse, og har lyktes i å tvinge en rekke kommuner og delstater i å forby produksjon og salg av «giftige drikker». I 1887 ble Forbudspartiets representant Susanna Madora Salter fra Argonia, Kansas, den første kvinnelige borgermester i USA. I perioden 1914–1920 representerte Charles Hiram Randall partiet i Kongressen. I perioden 1917–1921 var dessuten Sidney Johnston Catts fra Forbudspartiet guvernør i Florida. Som pressgruppe klarte også partiet i 1919 å tvinge gjennom det 18. lovtillegg i USAs grunnlov, som medførte forbud mot produksjon, salg, transport, import og eksport av alkohol. Denne perioden er kjent som «forbudstiden», og førte til en voldsom oppblomstring av kriminalitet med Al Capone som en sentral aktør. Ved begynnelsen av den store depresjonen ble avholdssaken forkastet av flertallet i befolkningen. Forbudene ble opphevet ved det 21. lovtillegg i USAs grunnlov i 1933. Avholdssaken var blitt upopulær i befolkningen, og Forbudspartiet mistet innflytelse. Splittelser. Forbudspartiet har flere ganger i løpet av sin historie vært gjenstand for indre splittelse. Partiet stilte således med to ulike kandidater ved presidentvalgene i 1896, 1900, 1928 og 2004. Også ved presidentvalget i 2008 stiller partiet med to ulike kandidater til presidentembedet. Stavanger idrettshall. Stavanger idrettshall ligger på Tjensvoll like ved Mosvatnet i Stavanger. Hallen ble innviet i 1979 og benyttes til innebandy, bordtennis, badminton, håndball, volleyball, det finnes løpebaner, styrketreningsrom, hoppegrop for tresteg og lengde. Hallen har også en kafeteria som driftes av Stavanger Idrettsforening. Innebandy. Stavanger idrettshall er hjemmebanen til Stavanger Innebandyklubb. Hallen brukes også under innebandyarrangementet Stavanger Open, en populær begivenhet som arrangeres hvert år i april, der det blir spilt på både store og små baner. Håndball. Stavanger idrettshall er en av hallene som ble brukt under EM i håndball 2008 for menn. Hallen er hjemmebane for Viking Håndball. Under håndballkamper har hallen plass til 4100 tilskuere derav 2300 sitteplasser. I sesongen 2011/12 hadde derimot Viking bare 586 tilskuere i snitt på sine hjemmekamper. Volleyball. Hallen benyttes for volleyballturneringer, blant annet Vestcup som er en av norges største innendørs volleyballturnering. Hallen deles da inn i fire hoveddeler med tre volleyballbaner i hver dvs tilsammen tolv baner. Banene har redusert servefelt. Kirillov. Kirillov (russisk: Кири́ллов) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved innsjøene Siverskoje og Dolgoje, rundt 100 km nordøst for Tsjerepovets. Innbyggertall: 8 229 (folketelling 2002), 8 817 (folketelling 1989). Kirillov ble grunnlagt på 1300-tallet som en bosetning rundt Kirillo-Belozerskij klosteret. I 1775 fikk bosetningen innvilget bystatus. Generalinspektoratet for informasjonsinfrastruktur. Generalinspektoratet for informasjonsinfrastruktur (GI INI) er et generalinspektorat som opprettes i det norske Forsvaret når Fellesstaben legges ned. GI INI ble foreslått opprettet av Forsvarssjefen, general Sverre Diesen, i Forsvarsstudie 07. Formelt etableres det nye generalinspektoratet først når regjeringen og Stortinget er forelagt den nye organisasjonen, sannsynligvis i forbindelse med langtidsmeldingen fra Forsvarsdepartementet. Frem til da har sjefen for Fellesstaben, generalmajor Arnvid Løvbukten, fått i oppdrag å fungere i rollen som generalinspektør for informasjonsinfrastruktur. Roseanna (roman). "Roseanna" (1965) er en roman av Sjöwall & Wahlöö i deres detektiv serie om Martin Beck og hans team. Boken er den første i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Sammendrag av handlingen. En ung kvinne er funnet død i en kanal; naken, mishandlet og myrdet. Saken er nesten fullstendig kald med engang fordi ingen klarer å identifisere henne og det er ikke klart hvor eller av hvem hun er myrdet. Men plutselig har etterforskerne hellet med seg; gjennom Interpol blir hennes identitet konstatert. Offerets navn er Roseanna McGraw, en turist som tok en båttur gjennom regionen hvor hun ble myrdet. En veldig grundig etterforskning følger for å bestemme hvem som var med henne på båten. Karakterer og deres utvikling. Dette er boken hvor Martin Beck, Lennart Kollberg og Fredrik Melander blir introdusert. Seinere i romanen dukker Åke Stenström opp for første gang med sine vanlige gjøremål. Mindre karakterer som også dukker opp i seinere romaner er detektiv Åhlberg fra Motala politiet, og detektiv Sonja Hansson fra Stockholm politiet. Leseren blir også introdusert for Becks kone, sønn og datter. Cinema 4D. Cinema 4D er et kommersielt animasjons- og modelleringsprogram for tredimensjonal (3D) grafikk, utviklet av MAXON Computer GmbH i Tyskland. Det er et kryssplattform-basert program, noe som gir det en fordel i forhold til andre 3D-programmer. Programmet har sitt eget programmeringsspråk C.O.F.F.E.E, noe som ligner på JavaScript og en avansert moderne C++ API med omfattende SDK (software development kit) for å utvikle plug-ins. Cinema 4D er kjent for å være brukervennlig og ha et fleksibelt grensesnitt. Programmet er blitt brukt i mange film- og TV-produksjoner, blant annet i filmer som "Surf's Up", "Legenden om Narnia" og "Polarekspressen". Historie. Cinema 4D ble opprinnelig utviklet for Atari, den første versjonen ble gitt ut i 1993. I mai 1994 kom oppdateringen V1.5, med store forbedringer av render-kvaliteten. Etter dette ble Cinema 4D raskt MAXON Computer's ledende produkt. Ettersom industrien utviklet seg og nye operativsystem ble introdusert ble det nødvendig å støtte andre plattformer. I 1996 ble Cinema 4D tilgjengelig for Windows og Macintosh. Helge Widemann Karlsen. Helge Widemann Karlsen, født 15. oktober 1954, er en norsk tidligere fotball- og bandyspiller som representerte Strømsgodset. Karlsen ble flasket opp i klubben. Både hans bestefar Waldemar, faren Erling og sønnen Kenneth har spilt for klubben. I fotball spilte Helge Karlsen 227 obligatoriske kamper for Strømsgodset i perioden 1973-1984 og skåret 22 mål. Han var med på laget som ble norgesmestere i 1973. I bandy strakte karrieren seg enda lengre. Urpo Korhonen. Urpo Korhonen (født 8. februar 1923 i Rautalampi, død 10. august 2009) var en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte på 1940- og 50-tallet. Under OL 1952 i Oslo gikk han tredjeetappen på Finlands lag som vant gull på 4 x 10 km stafett. Hans Svane. Hans Svane, (født 27. mars 1606 – død 26. juli 1668), var professor ved Københavns Universitet fra 1635 og biskop over Sjælland fra 1655 til sin død. Han ble utnevnt som erkebiskop i Danmark. Oppvekst og utdannelse. Hans Svane ble født i Horsens, hvor hans far, Hans Olufsen Riber (død 1615), var borgermester. Moren, Anne (død 1637), var datter av den kongelige historieskriveren Hans Svaning i Ribe Etter at han gikk på skole i Horsens ble han i 1620 sendt til den kongelige skolen i Sorø. Men etter fem års skolegang fikk han forskjellige sykdommer, og da fikk han privatundervisning av sin svoger, Christen Jensen, sogneprest i Vejle. I 1626 begynte han på København Universitet. Hans lærer på universitetet var teologiprofessor Jesper Rasmussen Brochmand. Hans Svane studerte ikke bare teologi, men også de østerlandske språk, og i 1628 reiste han til Franeker i Friesland, hvor Sixtinus Amama var professor. Etter to år døde imidlertid professor Amama, og da drog Hans Svane til Wittenberg, hvor han studerte under teologiprofessor Hülsemann. Men i mai 1631 ble han kalt hjem for å disputere for et kongelig reisestipend. Han bestod prøven og reiste til Leiden, siden krigens ødeleggelser gjorde det umulig å reise til de lutherske universiteter i Tyskland, som stipendiet egentlig var beregnet til. I 1633 reiste han til Oxford for å studere, men fikk i september 1633 stilling som professor ved universitetet i de østerlandske språk. For at han likevel skulle fullføre utdannelsen, drog han først til Paris for å studere arabisk under Gabriel Sionita. Etter sju års opphold i utlandet kom han i 1635 hjem til Danmark for å begynne professoratet. Han hadde da avlagt offentlig prøve på kunnskap i de semittiske språk. Kort etter tok han også magistergraden. Som en av de yngre professorene fungerte han også i noen år som universitetets "notarius" eller sekretær. Den 1. september 1639 giftet han seg med Marie Fuiren, datter til Jørgen Fuiren og Margrethe Fincke. Ved dette ekteskapet ble han både med i det akademiske aristokratiet og han arvet en betydelig formue. Professor ved det teologiske fakultet 1646. Hans Svane arbeidet som professor ved det filosifiske fakultet i 10-11 år, men ble i 1646 dr. theol. av sin gamle lærer Jesper Brochmand, som nå var Sjællands biskop. Biskop Brochmand døde i 1652 og Hans Hansen Resen og Laurids Scavenius fungerte begge som biskop i noen få år. Etter dette befalte Frederik III 26. juni 1655 at Roskilde Kapitel skulle kalle sammen alle Sjællands kjøpstadsprester og velge en ny biskop. Valget falt på Svane, og han ble innviet som superintendent i Sjælland stift av biskop Peder Winstrup i Lund. Det er i denne stillingen Svane har etterlatt seg historiske spor, både som politiker og som geistlig tilsynsmann. Som teolog hørte han til den strengt ortodokse lutherske skolen. Hans Svane er kjent for sin revisjon av Hans Poulsen Resens bibeloversettelse, kalt «Den Resen-Svaningske Bibel» (1647). Han var også kjent som en god taler, både på latinsk og dansk språk. Riksdagen i København 1660 og innføring av eneveldet. Den 5. august 1660 gikk det ut en kongelig befaling til landets biskoper å møte i København 8. september for å "«fornemme og slutte paa, hvad vi til Fædrelandets Sikkerhed og Bedste agte at lade foregive og proponere»". Svane innkalte prestene i sitt stift til å møte i Roskilde 28. august for å velge utsendinger. De valgte Christen Madsen Tausan og Peder Villadsen. Svane var også med i drøftingene. Resultatet var at en arvelig regjering ble innført. Adelskapet var naturlig nok svært skuffet over at de mistet makt. Den høytidelige arvehylling 18. oktober markerte slutten på et langt tidsrom i Danmarks forfatningshistorie. Resultatet av riksdagen i København i 1660 tilskrives mer enn andre biskop Svane. Han var en biskop som passet godt til det absolutte kongeveldet. Lønnen for hans virksomhet i denne Hans Svane som erkebiskop. Tidligere hadde kong Frederik III belønnet Svane med et kanonikat i Roskilde (1658) og gitt ham Ebberød gård og mølle i Birkerød sogn (1659). Etter riksdagen vanket det flere gaver: Han fikk en større pengesum og en karet (et kjøretøy som ingen dansk biskop hadde sett maken til), Svendstrup hovedgård og gods ved Ringsted. Han ble også utnevnt til kongelig råd, medlem af Statskollegiet og assessor i Høyesterett. Tittelen som erkebiskop fikk Svane i 1655. Ti år seinere (1665) ble han utnevnt til president i det akademiske konsistorium, en stilling som ingen før eller siden har hatt. Da Svane i 1661 fulgte Prins Christian på hans hyllingsreise til Norge, fikk han anledning til å kjøpe godset Bro eller Broland i Sunnfjord i Bergens stift, senere kalt Svanø. Svane var nå blitt en stormann. Universitetets professorer fikk også merke dette, for han forlangte at det skulle tas hensyn til hans person, noe man ikke var vant til. Det at Svane både var medlem av Statskollegiet og Høyesterett, førte til at han ikke fikk tid til å ivareta arbeidet med kirkelig tilsyn. Svanes siste år. Jeg måtte nok tænke, at Manden ikke skulle leve længe; thi den sidste Gang, for fem Uger siden, jeg besøgte ham i København, var han så ydmyg, fryndlig og beleven, som jeg aldrig havde set ham før at være. Svane ble 62 år gammel. Hans datter, Søster Svane, ble i andre ekteskap gift med dr. Hans Bagger, Sjællands biskop 1675–1693. Eksterne lenker. Svane, Hans Svane, Hans Laurids Scavenius. Laurids Mortensen Scavenius, (født 6. august 1589, død 19. juni 1655), var biskop i Sjælland stift fra 1653 til 1655. Oppvekst og utdannelse. Tilnavnet "Scavenius" er en latinisering av Skagen. Han var sønn av Morten Lauridsen og Mariane Sørensdatter, som begge var fiskerfolk. Familien flyttet til København, hvor Laurids gikk på skole. I 1599 døde foreldrene, og Laurids vokste opp hos professor Thomas Fincke. Laurids fikk være med professor Fincke på reiser i utlandet. Etter studier fikk han i 1610 arbeid som hjelpelærer ved Vor Frue Skole. Fra 1612 drog han på studietur til ulandet og oppholdt seg noen år i Tyskland. Han studerte også i Sveits, Frankrike og Nederland. I 1617 tok han magistergrad ved København universitet. Christian IV ønsket at han skulle være hovmester for sønnen Frederik III, men pesten i 1619 satte en stopper for denne oppgaven. Scavenius fikk derimot i 1620 stilling som hjelpeprest og lektor ("Lector theologiæ") ved Roskilde domkirke. 15. oktober 1620 giftet han seg i Roskilde med Else Pedersdatter (født 1601, død 1653). De fikk 15 barn. I 1627 ble han kalt til sogneprest ved Nicolai kirke i København. Fra 1639 ble han professor i teologi ved universitetet, og året etter tok han doktorgraden. Biskop i Sjælland. Han var universitetets rektor fra 1648, samme året som Christian IV døde. Biskopen på Sjælland, Hans Hansen Resen døde i 1653, og det skulle velges ny biskop. Valget falt på Scavenius, og han ble innsatt av biskop Peder Winstrup fra Lund. Virketiden i denne stillingen ble ikke lang for ham, for han døde allerede 19. juni 1655. Forfatterskap. Hans litterære virksomhet innskrenker seg til teologiske disputaser og likprekener (blant annet en latinsk tale over Christian IV). Eksterne lenker. Scavenius, Laurids Hans Hansen Resen. Hans Hansen Resen (født 19. oktober 1596, død 3. april 1653) var biskop på Sjælland fra 1652 til sin død. Han var søn til Hans Poulsen Resen. Etter skolegang i Danmark reiste han i 1615 til Wittenberg for å studere teologi. Tilbake i Danmark ble han rektor for Herulfsholm skole, deretter professor i filosofi ved Universitetet i København fra 1624, i teologi fra 1635. Han tok doktorgrad i teologi i 1636. I 1624 var han blitt gift med Thale Vinstrup, de fikk flere barn, blant andre den senere jurist Peder Hansen Resen. Hans kone døde dagen etter at han var begravet. Eksterne lenker. Resen, Hans Hansen Hans Poulsen Resen. Hans Poulsen Resen (født 2. februar 1561 – død 14. september 1638), var professor i teologi ved København Universitet fra 1591 til 1615 og biskop over Sjælland fra 1615 til sin død. Han var far til Hans Hansen Resen. Resen er en nøkkelperson i den periode som kalles "den lutherske ortodoksi", som regnes fra Konkordieformelen (1577) til omkring 1675 hvor pietismen begynte med Philipp Jacob Speners programskrift "Pia Desideria". Resen er mest kjent for sin danske oversettelse av bibelen, et arbeid som ble utført i 1604–1607. Han var den første som oversatte bibelen fra grunnteksten, for tidligere hadde man lagt Luthers oversettelse til grunn for bibelutgavene. Resen roses i ettertid for at han hadde stor språklig innsikt i grunntekstene, men kritiseres for at han har holdt seg til de gamle språkenes uttrykksformer og ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til det danske språket. Forståelsen i hans bibelutgave ble vanskelig, særlig for de ulærde bibelleserne. Wii Fit. Wii Fit er et treningsspill til Nintendo Wii. Spillet ble lansert i Japan 1. desember 2007. Spillet inkluderer et brett kalt "Wii Balance Board". Dette er sensorbelagt og brukes i alle spillets øvelser på en aktiv måte. Spillet ble lansert i Norge den 25. april. Tenntemperatur. Tenntemperatur er den laveste temperaturen et stoff må varmes opp til før det antenner uten bruk av tennkilde (selvantenning). Tenntemperaturen kan være vanskelig å fastslå nøyaktig. Den påvirkes av flere faktorer f.eks. luftfuktighet, overflaten på stoffet, oksygenmetning, trykk og vanninnhold. Prosedyre beskrevet i ASTM E659. Tenntemperaturen har ingen direkte sammenheng med flammepunktet, annet enn at tenntemperaturen alltid er høyere. Tenntemperaturen er mer en beskrivelse av stoffets oksidasjons-egenskaper. Laura Azevedo. Laura Azevedo, en tidligere brasiliansk svømmer, nå utestengt fra konkurranseidrett på livstid. Hun har tidligere testet positivt på tre typer anabole steroider. Da hun senere nektet å avgi en ny dopingtest ble hun utestengt på livstid. Falk Balzer. Falk Balzer (født 14. desember 1973 i Leipzig) er en tidligere tysk hekkeløper best kjent for å ha vunnet sølv i EM 1998 i Budapest, Ungarn. 13. desember 1998 vant han IAAF World Cup i Johannesburg på tiden 13.10 sekunder, som også er hans personlige rekord. I 2001 ble han utestengt i to år for bruk av nandrolon. Han er sønn av tidligere hekkeløper Karin Balzer, som vant 80 meter hekk for DDR i OL i 1964. Newfoundland-irsk. Newfoundland-irsk (Gaeilge Thalamh an Éisc, Newfoundland Irish) er en irsk dialekt på øya Newfoundland. Det stod sterkt til midten av 1900-tallet. Det er svært likt det irsk som ble talt i det sørlige Irland på den tid da det var en masseutvandring fra countyene Tipperary, Waterford, Wexford og Cork. Smerinthus. "Smerinthus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse svermerne kjennes lett på at de har store øyeflekker på bakvingene, som de viser frem om de blir skremt. To stirrende "øyne" kan være nok til å hindre en fugl fra å angripe. Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 70 – 90 mm), brunlige svermere. Kroppen er kort og tykk og ikke spesielt spoleformet. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene er spinkle og smalt fjærformede. Brystet er mørkebrunt i midten, lysere på sidene. Bakkroppen er ganske kort og butt, ensfarget brun. Forvingene er lysbrune med et mørkere tverrbånd, ytterkanten bølget. Bakvingene er mer eller mindre rosa, med en stor, svart og blå øyeflekk. Larvene er grønne med lyse skråstriper langs sidene. Levevis. Som hos andre medlemmer av Smerinthinae tar ikke de voksne sommerfuglene næring til seg, men lever på fett de har lagret fra larvetiden. Larvene lever gjerne på vier ("Salix") og beslektede busker og trær. Teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er et nytt fag i videregående skole som har kommet med kunnskapsløftet. Faget er særlig aktuelt for dem som ønsker seg inn på ingeniørstudier. Her fokuseres det i hovedsak på praktisk bruk av realfag og det kan derfor fungere som et supplement til de andre realfagene. Faget skal være et «realfagsinspirerende fag». Megacorma obliqua. "Megacorma obliqua" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store svermeren finnes over det meste av Sørøst-Asia og Indonesia. Utseende. En stor (vingespenn 120 – 145 mm), kraftig, lysebrun svermer. Forvingen har en firkantet, mørkt rødbrun flekk ved forkanten litt utenfor midten. En svart strek går fra denne flekken til vingens ytterkant. Bakvingen er mørkebrun med en lys flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Finnes fra India og Sri Lanka i vest nordover til det sørlige Kina, østover like til Ny-Guinea og Salomonøyene. Øykeltiske språk. De øykeltiske språkene utgjør en av de to grenene av de keltiske språkene. Den andre grenen er fastlandskeltiske språk. Alle de nålevende keltiske språkene er øykeltiske språk, også bretonsk, som snakkes på det europeiske kontinentet. Evan Lysacek. Evan Frank Lysacek (født 4. juni 1985) er en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Lysacek ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han vant konkurransen for menn foran Jevgenij Pljusjtsjenko fra Russland og Daisuke Takahashi fra Japan. Fire år tidligere, vinter-OL 2006 i Torino ble han nummer fire. Oslo Sjømannsforening. Oslo Sjømannsforening er en frivillig forening som har til formål å knytte medlemmer av sjømannsstanden og andre sjøfartsinteresserte bedre sammen og virke for alt som kan tjene sjømannsstandens og sjøfartens interesser. Et av foreningens viktige formål er å bidra til å formidle kunnskap om maritim kultur og sjøfartshistorie gjennom sosiale medlemsarramngementer foredragskvelder. Foreningen ble stiftet 19. desember 1846 under navnet Christiania Sømandsforening. Alle som er eller har vært offiserer om bord i handelsfartøyer, og alle som er eller har vært marineoffiserer kan bli medlem av foreningen. Som medlemmer kan også opptas andre sjøfartsinteresserte som er eller har vært knyttet til virke eller interesser i forbindelse med skipsfart. Auckland City Hospital. Den nye seksjonen av sykehuset. Auckland City Hospital er hovedsykehuset i Auckland og det største sykehuset på New Zealand. Det er også en av de eldste helseinstitusjonene på New Zealand. Panikkdagen i Oslo. Panikkdagen i Oslo er betegnelsen på den masseflukten fra byen som fant sted 10. april 1940. Bakgrunnen var rykter om at Storbritannia skulle bombe byen, rykter som var satt ut av Wollweber-gruppen for å sikre at medlemmene av sabotasjenettverket skulle komme seg ubemerket ut av byen. Ryktene ble også videreformidlet gjennom svenske og britiske medier, og bidro effektivt til å avskjære forsyningene i Oslo-området. Norsk Motor Klubb. Norsk Motor Klubb (NMK) er en landsomfattende motorsportorganisasjon stiftet i Oslo som Norsk Motorcyckle-Club 28. juli 1916. Klubben har rundt 15 000 medlemmer fordelt på 98 lokale klubber. Nær 60 % av de lisensierte utøverne i Norge er dermed medlem av NMK. NMK har i dag sitt kontor i Drammen, president er Torill Karlsrud som ble den første kvinnelige presidenten. Idrettslaget Tyrving. Idrettslaget Tyrving (IL Tyrving) er et norsk idrettslag med kontor i Sandvika i Bærum. Laget ble stiftet 18. juni 1922 og har rundt 600 medlemmer fordelt på idrettene friidrett og orientering. Laget har i over 60 år arrangert "Tyrvinglekene", et av de viktige nasjonale stevnene i friidrett. Tyrving. Navnet "Tyrving" kommer av navnet på et magisk sverd fra en islandsk saga fra 1200-tallet. Oslo Sportsskyttere. Oslo Sportsskyttere (OSS) er en skytterklubb i Oslo. Klubben ble stiftet i 1912 og har i dag grupper innen pistol, hjort, lerdue og villsvin. Alle gruppene øver på Løvenskioldbanen, der pistolgruppen har egne standplasser på pistolbanen. Pistolgruppen har også egen innendørsbane. Norovirus. Noro-virus, er en slekt av RNA-virus i familien "Caliciviridae". Viruset forårsaker omtrent 50% av alle epidemiske gastroenteritter (mage-tarmkatarr, magesmerter og oppkasting) i verden. Det er den viktigste gruppen med virus som er assosiert med denne tilstanden. Det tar 12-48 timer fra man blir smittet til man blir syk. Viruset er smittsomt, og sykdommen kommer derfor ofte i små utbrudd, særlig på institusjoner og oftest om vinteren. Man blir smittet ved at man kommer i kontakt med mat eller vann som inneholder viruset. Denne maten/vannet har da blitt behandlet av en person som har hatt smitten, eller vært skylt med kontaminert vann. Dersom en syk person hoster på deg kan du også bli smittet. En syk person er smittefarlig så lenge han eller hun har symptomer på sykdommen, størst er smittefaren etter 2-3 dager med symptomer. Syke barn bør holdes hjemme fra barnehagen/skolen til de har vært uten symptomer i to døgn. Det samme gjelder for dem som arbeider med mat som ikke varmes opp. Helsepersonell som arbeider med pasienter som har dårlig immunsystem må også holde seg hjemme. Symptomer. Viruset gir klassiske omgangssyke-symptomer: Kvalme, oppkast, vondt i magen, smerter i musklene, diaré og feber. Dersom du vil ha en helt sikker diagnose må legen din sende inn en avføringsprøve senest 3 døgn etter at du har blitt syk. De fleste tilfellene i Norge blir imidlertid diagnostiserte etter hva pasienten forteller, og ikke etter en avføringsprøve. Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris er en pris opprettet av Faglig matråd. I anledning Hovigs 70-årsdag i 1994 begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur med vekt på tradisjon. Prisen er et diplom og et reisestipend på 30 000 kroner. Joar. Joar er et norsk og svensk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Jóarr", hvor første navneledd er dannet av det norrøne ordet "jór", «hest», og det andre navneleddet muligens har opprinnelse i ett av de urnordiske ordene "*hariaR", «kriger», eller "*wariaR", «forsvarer». Navnet er kjent i runeinskripsjoner som (iuar). Utbredelse. Joar er et sjeldent navn. Det er mest brukt i Norge, men er ikke blant de vanligste navnene der heller. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Joar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Robert Baer. Robert Baer (født 1. juli 1952 i Aspen, Colorado) er en amerikansk forfatter og tidligere CIA-agent som er mest kjent for de to bøkene "See No Evil" (2002) og "Sleeping with the Devil" (2003). Begge bøkene ble i 2005 utgangspunkt for den amerikanske spenningsfilmen "Syriana". Som CIA-agent var han i flere år sentral i den amerikanske etterretningsorganisasjonens jakt på terrorister i Midtøsten. Baer er utdannet ved Georgetown University og gikk inn i CIA i 1976. Han ble i løpet av sin karriere sendt ut på feltoppdrag i India, Libanon, Tadsjikistan og i Kurdistan i det nordlige Irak. Mens han var på oppdrag i Nord-Irak i 1995, gjorde han et mislykket forsøk på å få president Bill Clinton til å støtte et væpnet opprør for å styrte Saddam Hussein. Kuppet skulle organiseres av en gruppe sunnimuslimske offiserer og Kurdistans patriotiske union. Baer sluttet i CIA i 1997 og i 1998 ble han tildelt Career Intelligence Medal. Han har etter det skrevet flere bøker som handler om etterretning, blant annet "See No Evil" i 2002, som handlet om hans erfaringer som agent for CIA. Baer er ifølge flere ansett som den beste feltagenten i Midtøsten da han var operativ. I august 2007 uttalte han til Time Magazine at USA planla angrep mot Iran og at det kunne komme i løpet av få måneder. Den tidligere etterretningsoffiseren uttalte videre at han var skeptisk til et slikt angrep, og mente at det ville føye seg inn i rekken av Midtøsten-tabber fra Det hvite hus. Hun uttalte videre at «visepresident Dick Cheney er nok en gang blant dem som ivrer mest etter angrep, slik han også var da USA invaderte Irak i 2003». Baer var også sentral i forbindelse med den tredelte franske dokumentarserien om CIAs historie, "CIAs hemmelige kriger", produsert i 2003. Han ble også intervjuet i Robert Greenwalds dokumentarfilm, "Uncovered: The War on Iraq", fra 2004. Baer har de siste åra vært bosatt i Silverton, Colorado. Sauen Shaun. "Sauen Shaun" (originaltittel: "Shaun the Sheep") er en britisk serie med animasjonsfilmer for barn. Den er produsert av Aardman Animations. Sauen Shaun dukket først opp i 1995 i den Oscarvinnende kortfilmen "Tett på med Wallace og Gromit" (Wallace forelsker seg). I Norge er "Sauen Shaun" blitt sendt på NRK Barne-TV siden 2007. Shaun, sauen som har gitt serien navnet, er en nysgjerrig sau og flokkens ubestridte leder. Saueflokken bor sammen med schäferen Bitzer, bonden, tre griser og diverse andre dyr på en idyllisk bondegård. Aardman Animations har avtale med Nintendo å publisere ekslusive snutter med Sauen Shaun på 1 minutt pr. film for Nintendo 3DS. Totma. Totma (russisk: Тотьма) er en by i Vologda oblast i Russland. Den ligger rundt 220 km nordvest for Vologda, ved elva Sukhona. Innbyggertall: 10 461 (estimat 2006), 10 531 (folketelling 2002). Totma ble grunnlagt i 1554 (noen kilder oppgir at stedet første gang er nevnt i dokumenter alt i 1137), og fikk innvilget bystatus i 1780. Byen er administrasjonssenter for rajonen med samme navn. Kvartil. Rød strek markerer Q1, blå M og grønn Q3 Innenfor deskriptiv statistikk er et kvartil en av fire like store grupper som hver representerer en fjerdedel av fordelingen i et utvalg eller populasjon. Kvartiler brukes for å redusere store skjevheter i et sett målinger, som ofte oppstår pga. veldig store og/eller veldig små enkeltmålinger. Utregning. formula_1 formula_2 formula_3 Vær oppmerksom at dersom (n + 1)/4 ikke er blir et naturlig tall, vil svaret for Q1 og Q3 bli en brøk. Da må verdiene vektes mot hverandre. Kvartilbredde. Kvartilbredden er differansen mellom den øvre og nedre kvartil. formula_4 Ettersom kvartilbredden ikke blir påvirket av de 25 % største eller minste verdiene, blir det et godt spredningsmål, selv om de originale verdiene var skjevt fordelt. Kvartilavvik. Kvartilavviket er definert som halvparten av kvartilbredden. formula_5 Eksempler. Datasett: 6, 47, 49, 15, 42, 41, 7, 39, 43, 40, 36 Sortert datasett: 6, 7, 15, 36, 39, 40, 41, 42, 43, 47, 49 formula_6 Sortert datasett: 7, 15, 36, 39, 40, 41 formula_7 Sortert datasett: 1, 2, 3, 4 formula_8 Sportsklubben Falken (Trondheim). Sportsklubben Falken er en skøyteklubb fra Trondheim, stiftet 9. februar 1925. Klubben er samarbeidspartner med organisasjonen MOT. Belozersk. Katedralen i Belozersk i 1909 Belozersk (russisk: Белозе́рск), kjent som Beloozero (russisk: Белоо́зеро) frem til 1777, er en by i Vologda oblast i Russland, Den ligger på sørbredden av Belojesjøen, som den er oppkalt etter. Innbyggertall: 10 975 (folketelling 2002), 12 352 (folketelling 1989). Historie. Belozersk er første gang nevnt i krøniker i 862, og var en av de fem opprinnelige russiske byer (de andre er Ladoga, Novgorod, Polotsk og Rostov). Bosetningen har ved flere anledninger blitt flyttet fra en bredd ved innsjøen til en annen. På 1000-tallet var regionen fremdeles hovedsakelig befolket av finsk-ugriske stammer som sterkt motsatte seg forsøk på kristning. I 1071 reiste de lokale hedenske prestene seg i et opprør, som ble slått ned av den Kievske kommandanten Jan Vysjatitsj. Nestorkrøniken forteller at prestenes døde kropper ble hengt fra et eiketre, til de ble revet i stykker av en bjørn, som av stammefolkene ble sett på som et hellig dyr. Beloozero var hovedstad i et lite fyrstedømme mellom 1238 og 1370. Byens middelaldermonumenter omfatter Maria himmelfarts kirke (1552) og Frelserkatedralen (1668). Trekapellet St. Elijah ble bygget i 1690. Området er rikt på gamle klostere, slik som Kirillo-Belozerskij klosteret og Ferapontovklosteret. Labrofossen. Labrofossen er en foss i Numedalslågen ved Labro. Lance Henriksen. Lance Henriksen (født 5. mai 1940 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, maler og keramiker. Henriksen er kjent fra flere store filmer, som "Nærkontakt av tredje grad", "Aliens", "The Terminator" og hovedrollen som etterforskeren Frank Black, i TV-serien "Millennium". Tidlig liv. Henriksen ble født på Manhattan i New York City i en fattig familie. Hans far var Jim Marino «James» Henriksen født i Tønsberg 1910, en sjømann og bokser med tilnavnet «Icewater» som tilbrakte mesteparten av livet sitt til sjøs. Henriksens mor Marguerite strevde med å finne arbeid som danseinstruktør, servitør og modell. Hans foreldre ble skilt da han bare var to år gammel, og han vokste opp hos sin mor. I sin barndom kom Lance i problemer på flere skoler, og var til og med på et barnehjem i en periode. Henriksen dro hjemmefra og sluttet skolen bare 12 år gammel. Han kunne ikke lese og skrive før han var 30 år gammel, da han lærte seg selv, ved å lese filmmanuskript. Han tilbrakte sin ungdom som et gatebarn i New York. Han hoppet på frakttog, og reiste rundt om i landet. Han ble også fengslet for småkriminelle handlinger. Det var i denne perioden at han traff sine livslange venner: James Cameron og Bruce Kenselaar. Familie. Lance Henriksen giftet seg med Mary Jane Evans 10. februar 1985, og de fikk en datter sammen, Alcamy, født 1987. Mary Jane og Lance skilte seg i 1988. Lance sitt andre ekteskap var med Jane Pollack, de giftet seg 22. april 1995, og fikk datteren Sage Ariel (12. oktober 1999). Skuespillerkarriere. Henriksens første jobb i teaterverdenen besto i å designe scener. Den første rollen som skuespiller fikk han fordi han hadde bygd scenen. Da han var i 30-årene gikk Henriksen på den anerkjente Actors Studio og begynte å spille skuespill i New York Citys Off-Broadway teater. På filmlerretet var han først i filmen "It Ain't Easy" fra 1972. Henriksen fortsatte med en rekke statist- og biroller i flere filmer som Steven Spielberg's "Nærkontakt av tredje grad" (1977) og grøsseren ' (1978). Han spilte også astronauten Walter Schirra i "The Right Stuff" (1983) og skuespilleren Charles Bronson i tv-filmen ' fra 1991. Da James Cameron skrev filmen "The Terminator" (1984), hadde han opprinnelig tenkt seg Henriksen i hovedrollen. Cameron gikk så langt som å male et bilde at Terminator med Henriksens ansikt, og han fikk skuespilleren til å kle seg opp og stille i et produskjonsmøte i Orion Pictures. Den ikoniske rollen gikk til Arnold Schwarzenegger. Henriksen spilte i filmen, men i en mindre rolle som Detective Hal Vukovich. Henriksen er kanskje mest kjent for sin rolle som androiden Bishop i filmene "Aliens" (1986) og "Alien³" (1992). Han fortsatte å spille rollen som Charles Bishop Weyland, mannen som androiden Bishop var basert på, i filmen "Alien vs. Predator" (2004). I 1996 hadde Henriksen hovedrollen i TV-serien "Millennium", skapt og produsert av Chris Carter, skaperen av tv-serien "The X-Files". Henriksen spilte rollen som Frank Black, en tidligere FBI-agent som har en unik evne til å se inn i sinnene til forbrytere og mordere. Carter skapte rollen spesielt for skuespilleren. Henriksens skuespilleprestasjon i "Millennium" skaffet ham ros fra kritikere, en nominasjon til People's Choice Award, og tre Golden Globe-nominasjoner på rad. Serien ble stoppet i 1999. Henriksens datter, Alcamy, er med i en episode av "Millennium". Henriksen flyttet senere til Hawaii. Ikke mindre enn tre store roller har blitt skrevet med Henriksen i tankene, selv om han kun spilte i en av rollene. Cameron skrev "The Terminator" og håpet at Henriksen ville spille hovedrollen. Chris Carter skapte i 1999. Henriksens datter, Alcamy, er med i en episode av spesifikt for Henriksen, og overbeviste han om å ta rollen. Victor Salva skrev "Jeepers Creepers" i 2001 med Henriksen i tankene som rollen the Creeper. Henriksen har også spilt inn en stemme i rollen som Admiral Hacket i Mass Effect. Andre priser. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Trivia. Henriksen levde på Borneo i tre år da han var barn. Henriksen har drevet med keramikk i over 40 år. Lance har filmet over 7 filmer i Romania, og gikk gjennom en hotell-lobby i landet like før en film nærmet seg ferdifilming, da han ble tilbudt en rolle i filmen One Point 0. The Sensual World. "The Sensual World" er Kate Bush' åttende albumutgivelse, og hennes sjette utgivelse med originalmateriale. Rud skole (Vestre Toten). Rud skole er en nedlagt folkeskole i Vestre Toten kommune. På Rud var det skole fra 1844 til 1962. Skolen ble da erstatta av Bøverbru skole. I 1976 ble husa på skolen overdratt til Toten museum, som i dag er en del av Mjøsmuseet. Rud var det første faste skolestedet i Vestre Toten. Garden hadde etter delinga av Totens prestegjeld i 1826 blitt klokkergard i Vestre Toten. Klokkeren ble således også lærer da Rud skole ble oppretta. Klokkeren hadde også ansvar for gardsdrifta på Rud, som ble rydda i middelalderen. The Red Shoes. "The Red Shoes" er Kate Bushs syvende studioalbum. Det første opplaget av albumet inkluderte kortfilmen "The Line, the Cross and the Curve". Dette er Bushs siste utgivelse før hennes mye omtalte tolv år lange pause fra musikkbransjen. Hennes neste album med originalmateriale, "Aerial", kom i 2005. Oschatz. Oschatz er en by i Sachsen i Tyskland. Det ligger 55 kilometer øst fra Leipzig og nordvest fra Dresden. Aerial. "Aerial" er Kate Bushs åttende studioalbum. Det er et dobbeltalbum, og består av platene "A Sea of Honey" og "A Sky of Honey". "Aerial" er Bushs første etter en tolv år lang pause fra musikkbransjen, og det var store forventninger knyttet til utgivelsen. Sporliste. Side 1; A Sea of Honey Side 2; A Sky of Honey ConocoPhillips Skandinavia. ConocoPhillips Skandinavia AS er den skandinaviske delen av det multinasjonale oljeselskapet ConocoPhillips, og selskapet har hovedkontor i Tananger i Sola kommune, like utenfor Stavanger. Selskapet ble stiftet i 1964 og er registrert som aksjeselskap under bransjen «utvinning av råolje og naturgass». Besøksadressen er Ekofiskveien 35, Tanager. Tidligere navn på bedriften var Phillips Petroleum Norsk AS. Innlevert regnskap for 2005 viste en omsetning på 16 961 000 000 kroner. Aksjekapitalen er på 101 millioner kroner. Bedriftens ledelse og styre består av Steinar Våge (daglig leder, styremedlem), Paul Cyril Warwick (styreformann), Charles Leroy Rohrs (styremedlem), Ellen Bru Solberg (styremedlem), Gisle Eriksen (styremedlem), Karen Margaret Sutheland (styremedlem), Gro Vetrhus Haugland (varamedlem), Tore Ulleberg (varamedlem) Om ConocoPhillips i Norge. ConocoPhillips Norge er det tredje største energiselskapet i landet. Selskapet sysselsetter til sammen rundt 1770 personer. Hovedvirksomheten er leting etter og utvinning av råolje og gass. ConocoPhillips har en sterk posisjon på norsk sokkel. Og med en daglig produksjon på 242.000 fat oljeekvivalenter i gjennomsnitt i 2006 står ConocoPhillips Norge for rundt 14 prosent av olje- og gassproduksjonen i det globale selskapet. Det er også den største forretningsenheten i selskapet utenfor USA, målt i antall ansatte. ConocoPhillips har en sterk posisjon i store felt på norsk sokkel. Selskapet er operatør for feltene i Ekofisk-området, som er bærebjelken i selskapets aktiviteter i Norge. Eierandelen er 35,112 prosent i Ekofiskfeltet, Eldfiskfeltet og Emblafeltet og 30,658 prosent i Torfeltet. ConocoPhillips Norge har også attraktive eierandeler i felt hvor det ikke er operatør, blant annet Heidrun, Statfjord, Visund, Oseberg, Grane, Troll og Huldra. Dette er felt som er i produksjon. I 2006 var produksjonen fra de partneropererte feltene på rundt 106.000 fat oljeekvivalenter daglig, eller cirka 44 prosent av samlet produksjon fra ConocoPhillips Norge. ConocoPhillips har også interesser utover leting og produksjon innenfor olje- og gass. Disse befinner seg hovedsakelig innenfor virksomheter som har tilknytning til olje- og gassindustrien, og for det meste innen nedstrøm. ConocoPhillips i Norge har rettigheter i 35 produksjonslisenser som gir andel av petroleumsproduksjon på 17 ulike felt på norsk sokkel. Selskapets største volumandeler av gjenværende olje og gass ligger på Ekofiskfeltet, Heidrunfeltet, Eldfiskfeltet og Trollfeltet. Selskapet har operatøransvar på Ekofiskområdet: Ekofiskfeltet, Eldfiskfeltet, Torfeltet og Emblafeltet. Det tidligere Phillips Petroleum i Norge var kjent for å ha oppdaget den første drivverdige forekomst på norsk sokkel i 1969, som altså ble kalt Ekofiskfeltet. Andel av totale reserver på norsk sokkel er pr 1. januar 2005 122,2 millioner Sm³ olje og 63,1 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarer 10 % av oljereservene og 2,6 % av gassreservene på sokkelen. ConocoPhillips andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 12 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 8,9 % målt av selskapets reserve ved inngangen til 2004. Alle tall for petroleumsreserver er i følge Oljedirektoratet. Lapara bombycoides. "Lapara bombycoides" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten, som lever i Nord-Amerika, er en av relativt få svermere som har larver på bartrær. Utseende. En ganske liten (vingespenn 45 – 60 mm), grå svermer. Kroppen er ensfarget grå, bakkroppen har en smal, svart midtstripe og mørke bakkanter på hvert ledd. Forvingen er grå med spredte, lyse skjell og to mer eller mindre tydelige, korte, svarte lengdestreker. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Larven er grønn med hvite lengdestriper. Langs ryggen har utvokste larver en rekke av brunrøde, firkantede flekker. Den skiller seg fra de fleste andre svermerlarver ved at den ikke har noe horn på bakkroppen. Levevis. Larven lever på ulike arter av furu ("Pinus") og lerk ("Larix"). De voksne svermerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i bar- og blandingsskogsområdene i den sørlige delen av Canada og det nordøstlige USA. Nammo. Nammo AS er et internasjonalt en internasjonal våpen- og ammunisjonsprodusent som holder til i Norge. Nammo er hovedsakelig produsent av ammunisjon, rakettmotorer, missil- og rakettsystemer, og er også stor på demilitarisering av ammunisjon. Selskapet ble stiftet i 1998 og er registrert som aksjeselskap under bransjen «produksjon av våpen og ammunisjon». Nammo ble etablert ved sammenslåingen av Raufoss ASAs ammunisjonsvirksomhet, det svenske Celsius AB (et selskap tilknyttet Saab AB) og Patria Industries Oyj i Finland (skiftet navn til Patria Oyj i 2004). Raufoss fikk 45 prosent av aksjene ved etableringen, mens de finske og svenske eierne fikk 27,5 prosent hver. Den norske stat kjøpte Raufoss ASAs aksjer i Nammo AS i 2000. Ved utgangen av 2005 hadde konsernet 1 230 ansatte, hvorav 552 i Norge. Regnskapet for 2010 viste en omsetning på 3,4 milliarder norske kroner. Aksjekapitalen er på 100 millioner kroner. Fra januar 2007 eies selskapet 50 % av den norske stat og 50 % av det finske Patria Oyj. Nammo er organisert i et holdingseskap, Nammo AS, med hel- eller deleide datterselskaper/virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Canada og USA. Nammo er engasjert i utvikling, produksjon og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter. Nammos visjon er at Nammo skal være en kostnadseffektiv og velrenommert forsvarsprodusent innen ammunisjon og missilprodukter – med sterke relasjoner til den internasjonale industrien. Saab (teknologiselskap). Saab AB er et svensk teknologiselskap med hovedkontor i Linköping som er involvert i forsvars-, fly- og romindustriene. Selskapets største eiere er den svenske Wallenberg-familien samt det britiske forsvarsselskapet BAE Systems. Marcus Wallenberg er styreformann. Det er 13 757 ansatte (2008). Saab AB har sin historie tilbake til 1937 og produserte også personbiler fra 1947, men på slutten av 1980-tallet ble økonomien vanskeligere og etter blant annet samtaler med Mazda om samarbeid ble personbildivisjonen i 1990 solgt til General Motors Corporation under navnet Saab Automobile AB. Blant datterselskapene i Saab AB er Saab Bofors Dynamics AB, som er den ene halvdelen av det tidligere svenske forvarskonsernet AB Bofors. Saab AB er også underleverandør til Airbus og Boeing og produserer blant annet vingedeler til disse flyprodusentene. Nesna Idrettslag. Nesna Idrettslag er et idrettslag fra Nesna i Nordland. Klubben kan tilby aktive fotball- og badmintonavdelinger. Fotball. Klubbens A-lag i fotball spiller i 4. divisjon. I 2009 rykket Nesna IL opp fra 5. divisjon uten poengtap og med 73-3 i målforskjell. Fotballsatsingen på Nesna er stor. Etter vårsesongen 2010 ledet Nesna sin avdeling med 27 poeng på 10 kamper og 52-14 i målforskjell. Nesna IL kjempet om retten til å spille kvalifikasjon for opprykk til den nye 3. divisjonen i Hålogaland/Nordland som startet opp i 2011 etter omlegging av seriesystemet. Lapara coniferarum. "Lapara coniferarum" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten, som lever i Nord-Amerika, er en av relativt få svermere som har larver på bartrær. Den ligner sterkt på "Lapara bombycoides" men har en mer sørlig utbredelse enn denne. Utseende. En forholdsvis liten (vingespenn 50 – 57 mm), grå svermer. Brystet har en klokkeformet, svart tegning, bakkroppen en smal, diffus, mørkegrå midtsripe og mørkere bakkanter på hvert ledd. Forvingen er grå med en buet, mørk tverrlinje ca 1/3 ut i vingen og en siksak-tverrlinje ca. 3/4 ut i vingen. Mellom disse to tverrlinjene går det en kraftig, svart lengdestrek. Langs vingens ytterkant er det trekantede, mørkegrå flekker der vingeårene munner i kanten. Bakvingen er ensfarget grå. Larven er grønn med hvite lengdestriper, brunrød langs ryggen. Den mangler hornet på bakkroppen som de fleste svermerlarver har. Levevis. Larven lever på forskjellige slags furu ("Pinus" spp.). Arten har én generasjon per år lengst i nord, i Florida har den flere generasjoner hvert år. Utbredelse. Arten lever i det østlige Nord-Amerika, fra Nova Scotia og Maine i nord til Florida i sør, vestover til Louisiana og Indiana. Paratrea plebeja. "Paratrea plebeja" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne grå arten forekommer i den østlige halvdelen av Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60 – 75 mm), grå svermer. Kroppen er kort spoleformet. Brystet har svarte og hvite kanter, bakkroppen er smal, svart midtstripe, på sidene er den svart med hvite flekker. Forvingene er grå med fire korte, svarte lengdestreker, bakvingene mørkegrå med diffuse, lyse og mørke felter ved roten. Larven er lysgrønn med lyse skråstriper på siden. Hornet på bakkroppen er kort og blåaktig. Levevis. Larven lever på plantene "Campsis radicans", "Tecoma stans", syrin og pasjonsblomst. Utbredelse. Den østlige delen av Nord-Amerika, fra Connecticut i nord til Veracruz, Mexico i sør, vestover til Texas og Oklahoma. Morten Andresen. Morten Andresen (født 5. mars 1952) er en norsk skuespiller som for det meste har opptrådt på teaterscenen. Andresen scenedebuterte tidlig på 1970-tallet og var ansatt ved Nationaltheatret fra 1974 til 1976, avbrutt av et engasjement ved Hålogaland Teater i 1987-1988 der han spilte i barneforestillingen "Kykkelikasse". Har utover det gjort seg bemerket for den stumme rollen i Staffan Göthes "En utstoppet hund" fra 1989, og rollen som Jamie Tyrone i Eugene O'Neills "Lang dags ferd mot natt" fra 1976. Var også tre år ved Soft. Div. Lydbøker for Lydbokforlaget. Kosakker. Kosakker er en ukrainsk og sørrussisk folkegruppe som er kjent i Ukraina og Russland siden 1300-tallet. Kosakkene var dyktige ryttere og krigere på hesteryggen, og de ble etterhvert brukt som lettbevæpnende kavalerister i den russiske hæren. Betegnelsen "kosakk" kommer via det russiske ordet "kazaki" (каза́ки) fra det tyrkisk "kazak" som betyr «eventyrer» eller «fri mann». Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet i dagens Ukraina. Kosakkene bestod etterhvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer slavisk preg. Opprinnelig var kosakkene organiserte i frie bondesamfunn med en republikansk styreform. Etterhvert fikk den russiske tsar større makt i kosakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet. Den norske kirkeprovins. Den norske kirkeprovins var i middelalderen opprettet sammen med erkebispesetet i Nidaros, som kirkens utpost mot Europas nordvestlige hjørne, omfattende hele det norrøne området med Norge, Island, Færøyene, Grønland, Orknøyene og Isle of Man. I 1152 kom den engelske kardinalen Nicholas Breakspear, som to år senere ble pave under navnet Hadrian 4., til Norge for å organisere den norske kirkeprovins og vigsle den tidligere stavangerbispen Jon Birgersson til landets første erkebiskop. Den norske kirke ble i årene som fulgte utstyrt med omfattende privilegiebrev, med fullt indre selvstyre. I en periode preget av borgerkrig kunne kirken manøvrere slik at den skaffet seg større makt på bekosting av både konge og ting. Da Håkon Herdebreid falt i 1162, steg en ny tronpretendent fram med hjelp av lederen av lendmannspartiet, Erling Skakke. Og ved hans sønn Magnus Erlingsons salving og kroning fikk kirken enda større privilegier. Målebord. Målebord er et gammelt instrument for kartlegging av terreng. Prinsippet ble brukt av landmålere fra høymiddelalderen til midten av 1900-tallet i Norge. Første gangen målebordet er nevnt, er i 1551 i Abel Foullons "Usage et description de l'holomètre", publisert i Paris. Imidlertid, siden Foullons beskrivelse var av et komplett, fullt utviklet instrument, må det ha vært oppfunnet tidligere. Det «moderne» målebordet ansees å være konstruert av den tyske kartografen Johann August Richter i 1610. Instrumentet besto av en kvadratisk treplate som var festet på et stativ. Treplatens størrelse var typisk 1 alen x 1 alen, eller senere 60 cm x 60 cm. Tykkelsen på platen var typisk ca. 1 tomme, eller senere ca. 2,5 cm. For at treplaten ikke skulle endre fasong (slå seg) i fuktig vær, besto den av flere tynne lag tre som var limt i krysslag (senere kalt «kryssfinér»). Treplaten var festet på et stativ ved en anordning med 3 stillskruer, slik at den kunne stilles horisontalt. Horisonteringen ble foretatt ved hjelp av en libelle. Festeanordningen var laget i metall (en messinglegering). På treplaten ble det lagt en tegnefolie, eller papirark, som gjerne ble festet med klyper langs kanten av tegnebordet, og på denne ble det plassert en sikteanordning, fast montert på en linjal "(«diopterlinjal» eller «kikkertlinjal»)". Målemetode. Målebord, gjennomskåret for å vise festeanordningen. Kikkertlinjal med dåselibelle, rørlibelle og vertikalvinkelavlesning Instrumentet ble plassert midt over et kjent punkt ved hjelp av en «"loddgaffel"» eller en loddsnor, og bordplaten ble orientert (dreid) ved å sikte mot et annet kjent punkt (f. eks. et kirkespir) ved hjelp av sikteanordningen, eller det ble foretatt orientering mot nord ved hjelp av et kompass. Treplaten ble så låst i denne posisjonen. Oppstillingspunktet var markert midt på tegnefolien. Deretter ble det siktet mot markerte punkter i terrenget som kunne gjenkjennes fra andre oppstillingspunkter, og det ble trukket streker mot disse punktene på folien langs linjalens kant. Ved å flytte instrumentet til andre kjente punkter, og foreta sikt mot de samme «ukjente» punktene, ble skjæringspunktene mellom disse strekene markert på kartet. På denne måten ble hovedpunkter tegnet direkte i kartet, mens målingen foregikk i marken. Dersom sikteanordningen også inneholdt en gradert skala for avlesning av vertikalvinkel, kunne også høyden på et tilsiktet punkt beregnes. Mindre markerte punkter, og skjønnsmessige koter ble inntegnet på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger av landmåleren i marken. Kartet ble senere rentegnet på ny folie på landmålerkontoret. I forbindelse med detaljerte kart i store målestokker "(f.eks. ved anleggsmålinger)", ville man også foreta avstandsmålinger med målebånd eller lignende fra oppstillingspunktet til de tilsiktede punktene, slik at nøyaktig posisjon av de innmålte punktene kunne tegnes direkte i kartet, uten å forflytte oppstillingen. Fair Game (1995). "Fair Game" er en actionfilm fra 1995, regissert av Andrew Sipes. Filmens hovedroller innehas av Cindy Crawford som spiller Kate McQueen, og William Baldwin som spiller Max Kirkpatrick, en politibetjent fra Florida. Kirkpatrick ender opp med å førsøke å redde McQueen som er siktet for drapet på eksmedlemmer av KGB med interesser i et skip eid av en cubansk mann som mister henne fordi han blir forfulgt av McQueen. Filmen ble berømt for Crawfords toppløs-scene. Filmen spilte inn 11,5 millioner dollar, men fikk dårlig kritikk på grunn av Crawfords svake skuespillerprestasjon. Den ble nominert til tre Razzie Awards, for verste skuespillerinne (Crawford), dårligste nye stjerne (Crawford) og verste filmpar (Crawford og Baldwin). Urda Arneberg. Urda Arneberg (født 26. januar 1929, død 14. mai 2000) var en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, radioteater og filmlerret. Arneberg var utdannet ved Det Norske Teaters elevskole, og debuterte i 1948, 19 år gammel, som Beret i "Christophorus". Senere spilte hun Helga i Peer Gynt og en lang rekke ungpikeroller. Hennes voksne gjennombrudd var rollen som Anja i Tsjekhovs "Kirsebærhaven". Foruten enkelte gjesteopptredener ved Folketeatret, ble hun ved Det Norske Teatret fram til 1960. Deretter var hun engasjert ved Fjernsynsteatret (1960–62), Nationaltheatret (1962–74) og Trøndelag Teater (1974–76). Fra 1976 til pensjonsavgang i 1994, var hun igjen tilsatt ved Nationaltheatret. Blant fremtredende roller kan nevnes den yngste søsteren Irina i Tsjekhovs "Tre søstre" (Det Norske Teatret 1954), tittelrollen i Strindbergs "Frøken Julie" (Fjernsynsteatret 1960), Inez i Stein Winges oppsetning av Sartres "For lukte dører" (Nationaltheatret 1973). Hun hadde også utradisjonelle roller som f.eks i Sofokles' "Antigone" på Nationaltheatret (1980), samt i Becketts "Spill" på Torshovteatret (1993). Arneberg gjorde en rekke roller i Radioteatret, blant annet som Regine Engstrand i Ibsens "Gengangere" (1955) og den unge kvinnen i Hjalmar Bergmans "Ein skygge" (1957). På film gjorde hun seg bemerket som den sinnslidende Kari Holm i Arild Brinchmanns "Ut av mørket" (1958), og den flyktende Nina i "Høysommer" (1958). Hun deltok i den kontroversielle ungdomsfilmen Gylne ungdom (1956), som var en norsk utgave av Rotløs ungdom (med bl.a. James Dean). Hun medvirket også i "Vi flyr på Rio" (1949), "Herren og hans tjenere" (1958) og "Kimen" (1974). Diamond Dogs. "Diamond Dogs" er et konseptalbum av den britiske musikkartisten David Bowie fra 1974. Tematisk var albumet en blanding av romanen "1984" av George Orwell og Bowies egen historie om en postapokolyptisk verden. Plateomslaget viser en skikkelse som er halvt hund og halvt Bowie, malt av Guy Peellaert. Bildet var kontroversielt fordi det viste kjønnsorganet til hunden. Kun noen få utgaver kom ut med dette coveret før coveret ble modifisert. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie, borsett fra der annet er angitt. Mette Langfeldt Arnstad. Mette Langfeldt Arnstad (født 22. august 1953) er en norsk skuespiller som for det meste har vært tilknyttet Rogaland Teater. Arnstad har vært tilknyttet Rogaland Teater siden 1982, der hun debuterte i Brendan Bahans "Gisselet". Hun har etter det spilt forskjellige roller, som f.eks i Bertolt Brechts "Herr Puntilla og drengen hans Matti", musikalen "Cabaret", Federico García Lorcas "Bernarda Albas hus", Ibsens "Når de døde vågner" (1990) og i 1991 i Andrew Lloyd Webber-musikalen "Si det på en søndag". I anledning 100-årsjubiléet for Halldis Moren Vesaas i 2007 fremførte hun stykket "Ord over grind – eit portrett av Halldis Moren Vesaas liv og diktning". Stoffet var bearbeidet av Arnstad – som spiller Moren Vesaas – og regissør Ingrid Valvik. De to utviklet forestillingen i samarbeid med sønnen Olav Vesaas. Forestillingen vil være en del av Rogaland Teaters repertoar gjennom hele 2008. Annet. Hun var fra 2006 til 2007 leder for Arendal kulturhus. Union Valdôtaine. Union Valdôtaine (UV) er et franskspråklig regionalistisk politisk parti i Aostadalen i Italia. Partiet ble grunnlagt den 3. september 1945 og er det viktigste politiske partiet i regionen. Den regionale regjeringen er ledet av Luciano Caveri og dominert av UV, som regjerer i koalisjon med to andre lokale partier, Fédération Autonomiste og Stella Alpina. Tross nære bånd til sentrum-venstre-partiene på nasjonalt nivå, stilte partiet ved parlamentsvalget i 2006 lister alene, og i konkurranse med sentrum-venstre-alliansen L'Unione, men tapte, og er dermed ikke lengre representert i det italienske parlamentet. Bjørn Aronsen. Bjørn Aronsen (født 1926, død 1994) var en norsk animatør som sammen med sin kone, Anna Aronsen, regnes som en av veteranene i norsk animasjonsfilm. Aronsen arbeidet hos Disney fra 1955-58 som mellomtegner og produksjonsdesigner, og var assisterende art director på den am. tegnefilmen "Tornerose" ("Sleeping Beauty") fra 1959. Tilbake i Norge startet han studioet ABC-tegnefilm, senere TT-filmsenter, der også hans kone arbeidet. Studioet produserte rundt 200 animerte reklamefilmer frem til 1965 da det ble avviklet. Aronsen holdt seg etter det til reklamefilm, mens hans kone produserte en rekke kortfilmer for barn for NRK. Den første norske helaftens tegnefilmen "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa" fra 1998, ble tilegnet Aronsen. «"Tilegnet tegnefilmpioneren som drømte om en norsk helaftens tegnefilm"». Mayilappur. Mayilāppūr (tamil மயிலாப்பூர = «påfuglbyen», engelsk "Mylapore", portugisisk "Meliapor") er en sørlig bydel i den indiske storbyen Chennai (tidligere "Madras") i delstaten Tamil Nadu. Byen er meget gammel, og en tradisjon vil at Thomas apostelen ble begravet der. Indiske kristne kalte stedet "Tirumailapur" («Hellige Mailapur»). Portugisisk katolsk misjon gjorde byen til et katolsk bispesete, og del av det portugisiske patronatssystemet på 1500-tallet. I dag er byen katolsk erkebispesete. Tradisjonen om at apostelen Thomas virket i Sør-India, kjenner man først og fremst blant områdets tomaskristne. De har en gammel muntlig tradisjon som sier at han gikk i land i Cranganore på vestkysten og etablerte syv kirker i Malabar. Deretter dro han østover til Koromandelkysten, hvor han led martyrdøden, i følge en tradisjon den 3. juli 72, ved å bli stukket ned med en lanse eller et spyd fra bakhold av en hedning. Som oftest angis det at det skjedde i "Kalamina", men noe slikt sted kjenner man ikke, og man antar at det dreier seg om Mailapur. Anna Tystad Aronsen. Anna Tystad Aronsen (født 20. april 1935) er en norsk animatør som sammen med sin mann, Bjørn Aronsen, regnes som en av veteranene i norsk animasjonsfilm. Aronsen begynte sin karriere på 1960-tallet i studioet ABC-tegnefilm (senere TT-film) som var stiftet av hennes mann. Fra slutten av 1960-tallet lagde hun en rekke tegnefilmer for barn for NRK. Den første, "Tubaen Toby" (1963), lagde hun mens hun jobbet for TT-film, og frem til 1978 produserte hun en rekke kortfilmer, blant dem "Bukkene Bruse", "Tyrihans", "Legenden om julerosen" og den 45 minutter lange "Det hendte i Taremareby" etter Ingebrigt Daviks fortellinger. "Sommerfuglen" (1984) og "Gjertrudsfuglen" (1984) har fått bred internasjonal TV-distribusjon. Oppmerksomhet vakte også "Trøbbel" (1987), om seksuelt misbruk av barn, laget i samarbeid med Else Myklebust og med datteren Nille Tystad. Anna Aronsen var gift med animatøren Bjørn Aronsen (død 1994). Sammen hadde de blant annet datteren Nille Tystad. Tom Martin Kjelstad Hartviksen. Tom Martin Kjelstad Hartviksen (født 14. august 1978 i Trysil, Hedmark) er en norsk journalist, og siden 2008 ansvarlig redaktør i Rjukan Arbeiderblad. Hartviksen har tidligere arbeidet som journalist i Østerdølen, Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad. Fram til 2007 var han avdelingsleder for Østlendingens kontor i Trysil. Han har også vært redaktør for Arsenal FCs norske supportermagasin. Elin Marie Rud. Elin Marie Rud (født 1971) er en norsk journalist, og fra desember 2007 ansvarlig redaktør i Rakkestad Avis. Hun var før dette journalist i Smaalenenes Avis i Askim. Ole Petter Pedersen. Ole Petter Pedersen (født 1968 i Stavanger, oppvokst i Grimstad) er en norsk journalist og redaktør. Fra 2008 til mars 2010 jobbet han som ansvarlig redaktør og daglig leder i avisen Driva, som utkommer på Sunndalsøra. I 2009 fikk han Nordmøre Mållag sin målpris for å ha gitt nynorsken bedre grobunn i avisen. Siden mars 2010 har han vært redaktør for økonomi og utvikling i Kommunal Rapport. Pedersen har også tidligere jobbet i Kommunal Rapport, som journalist og i en periode konstituert som daglig leder og ansvarlig redaktør. Hans spesialområde er kommuneøkonomi, og han ga i 2006 ut boka Kommuneøkonomi for journalister på IJ-forlaget. Pedersen har også blant annet vært redaktør for fotballbladene Manchester United og United-Supporteren (1997-98), redaksjonssekretær og konstituert redaktør i Natur&Miljø Bulletin (1993-97), i tillegg til perioder som vikar og frilanser i Grimstad Adressetidende, Agderposten og Stavanger Aftenblad. Han er utdannet journalist fra Høgskolen i Rogaland. Han er også kjent som mangeårig styreleder i Manchester United Supporters Club Scandinavian Branch. Han er foreløpig trener for Lille tøyen G96 Eivind Lid. Eivind Andres Lid (født 1978) er en norsk journalist, fra august 2011 sjefredaktør i avisa Glåmdalen i Kongsvinger. Lid har tidligere arbeidet i Smaalenenes Avis. Der jobbet han fra 2002, først som journalist og deretter som vaktsjef, utviklingsredaktør og kanalsjef. Fra januar 2008 var han nyhetsredaktør i avisen. Karl IX av Frankrike. Karl IX av Frankrike var født Charles-Maximilien (27. juni 1550 – 30. mai 1574) var konge av Frankrike fra 1560. Han var sønn av Henrik II av Frankrike og Katharina de' Medici, bror til Frans II av Frankrike og Henrik III av Frankrike. Under hans styre brøt religionskrigene i Frankrike ut for alvor. Hans mor, Katharina de' Medici, hadde stor innflytelse på ham, og tvang ham til å gå med på blodbadet på hugenottene den 24. august 1572, kjent som Bartolomeusnatten. Karl IX døde i 1574, kun 23 år gammel, og ble etterfulgt av sin yngre bror Henrik III. Han var gift (1570) med Elisabeth, datter av keiser Maximilian II. Inger Sethov. Inger Sethov (født 29. mai 1970) er en norsk journalist og kommunikasjonsmenneske. Hun er fra 1. januar 2008 kommunikasjonsdirektør i Hydro, en stilling hun har fungert i siden august 2007. Sethov erstatter Cecilie Ditlev-Simonsen, og har jobbet i Hydros kommunikasjonsavdeling siden 2005. Sethov har vært næringslivssjournalist i Reuters og Dow Jones. Tore Dyrnes. Tore Dyrnes (født 5. juli 1957) er en norsk journalist, og fra 1. februar 2008 sjefredaktør i avisen Tidens Krav i Kristiansund. Han overtar etter Jan-Erik Larsen, som fra 1. februar 2008 er administrerende direktør i Mediehuset Nordmøre. Dyrnes var journalist i Nordmørsposten fram til 1990. Da avisen ble lagt ned, ble han ansatt som journalist i Tidens Krav. I 1993 ble han nyhetsredaktør. Ombrone. Ombrobe er en elv i Toscana i Italia. Den renner fra Colline del Chianti, gjennom byen Grosseto, og ender ut i Tyrrenhavet. Torgau. Torgau er en by i Landkreis Nordsachsen i den tyske delstaten Sachsen. Historie. Stedet "Torgove" blir første gang nevnt i kjente skriftlige kilder fra 973. Det er usikkert når stedet ble en by, men senest i 1267 har Torgau fått bystatus. 1485 skjedde "Leipzigdelingen" mellom brødrene Ernst og Albert og som fikk betydning for grensene til Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt helt til idag. Ernst gjorde Torgau til sin residensby. Torgauforbundet mellom de evangeliske fyrster ble stiftet i 1526. I mars 1530 skrev Martin Luther fra det nærliggende Wittenberg og sammen med Justus Jonas, Philipp Melanchthon og Johannes Bugenhagen Torgauerartikkelen om kirkelige seremonier. Luther reiste en prekestol på veggen i slottskapellet i Torgau. 1547 var tiden som residensby over idet kurfyrst Johann Fredrik I av Sachsen tapte mot keiser Karl V og fyrstedømmet ble overdratt hans fetter Moritz av Sachsen i Dresden. 1552 reiste Luthers enke Katharina von Bora til Torgau for å unngå pesten som var brutt ut i Wittenberg. Ved en ulykke med hest og kjerre brakk hun bekkenet og døde i Torgau tre uker senere, 20. august 1552. Huset hvor hun døde er i dag museum og hun er gravlagt i Mariakirken. Slaget ved Torgau 3. november 1760 var det siste store slaget i sjuårskrigen. Under nasjonalsosialismen mellom 1943 og 1945, var Torgau sete for rikskrigsretten. I fengslet på Fort Zinna ble over 1 000 dødsdommer avsagt og fullbyrdet. På stedet finnes det i dag et museum. 25. april 1945 møttes sovjetiske og amerikanske styrker i Torgau, nærmere bestemt i Strehla. Fra september 1945 til oktober 1948 drev NKWD spesialleirene nr 8 og 10 i det tidligere Wehrmachtsfengslet Fort Zinna. I leir nr 8 ble tidligere medlemmer av NSDAP og andre nasjonalsosialistiske organisasjoner internert. I leir nr 10 ble det internert dømte sovjetrussere og mennesker som ble ansett som en potensiell fare for den sosialistiske samfunnsordningen. I løpet av tre år døde ca 800 fanger i leirene. Fra 1964 fantes i Torgau et av DDRs hardeste ungdomsarbeidshjem for vanskelige tilfeller (tysk: "Geschlossener Jugendswerkhof für schwere Fälle"). Først og fremst ble internert i denne leiren ungdommer som hadde holdt fast på sin kristne tro eller hadde forsøkt å flykte til Vest-Tyskland, eller hadde foreldre i samme situasjon. Ungdommene ble oppdratt under torturliknende metoder og flere døde under uklare omstendigheter. Ungdomshjemmet ble nedlagt i 1989. Næringsliv. I Torgau er de største arbeidsplassene en glassindustrivirksomhet med leveranser til bilindustrien, en porsellensfabrikk (Villeroy & Boch) og ungdomsfengslet. Forøvrig finnes virksomhet med produksjon av jordbruksmaskiner og papir og jernstøperier. Torgau har elvehavn og er et jernbaneknutepunkt. Severdigheter. Schloss Hartenfels som var sete for de ernestinske Wettinere, er oppført i renessansestil. Den første tyskspråklige opera "Daphne" med musikk av Heinrich Schütz fant sted i slottet. En museumssti fører forbi de kurfyrstelige kontorer, Katharina-Luther-huset hvor Katharina von Bora døde, bryggerimuseet, et lapidarium og "Hausmannsturm" på slottet, tårnet hvor hofnarren Claus bodde. "Bürgermeister-Ringenhain-Haus" er et av de mest betydningsfulle renessansebygg i midt-Tyskland og endelig fører stien forbi det historiske håndverkshuset. Rådhuset (1563–1578) er også oppført i renessansestil. Ghibellinerne og guelferne. Ghibellinerne og guelferne (ghibellinerne ble kalt "Ghibellini" på italiensk, og guelferne ble kalt "Welf" på tysk og ghibellinerne "Waiblingen") var navnet på to parti som kjempet om makten i Nord- og Sentral-Italia på 1100- og 1200-tallet. Ghibellinerne støttet keisaren av Det tysk-romerske riket, mens guelferne støttet paven og Kirkestaten. Welf var en tysk adelsslekt som var hertuger i Bayern, og en av de mest kjente welferne er Henrik Løve. Guelferne eller Guelfi hadde sitt opphav i Waiblingen. Under et slag i Weinsberg i 1140 mellom disse to skal guelferne ha brukt «Welf» som kamprop, mens styrken fra Waiblingen brukte sitt navn som kamprop. Da Fredrik Barbarossa gikk inn i Italia for å styrke makten sin der ble tilhengerne hans kalt "ghibellini" på italiensk, mens den andre siden ble "guelfi". Tendensen var at guelferne kom fra rike handelsfamilier, mens ghibellinerne kom fra jordbruksområdene. I områdene der de lokale interessene var truet av keiseren støttet de guelferne, mens områdene der paven var den største trusselen støttet de ghibellinerne. I tillegg var det ofte slik at de mindre byene støttet ghibellinerne dersom en større by i nærheten støttet guelferne. Navnene ghibellinere og guelfere ble derimot ikke brukt i stor grad mens stridighetene pågikk, og oppstod først omkring 1250 i Toscana (der striden hadde sitt opphav). Striden var mest intens i områdene omkring Firenze. Guelferne slo til slutt ghibellinerne i 1289 i Campaldino og Caprona, og begynte så å kjempe mot seg selv. I 1300 var guelferne i Firenze delt inn i svarte guelfere og hvite guelfere. De svarte fortsatte å støtte paven, mens de hvite var i mot. Dante støttet de hvite guelferne og reiste i eksil da de svarte guelfaerne tok over makten i Firenze. Morten Rød. Morten Rød (født 1964) er en norsk journalist og redaktør. Høsten 2010 ble han ansatt som sjefredaktør i Agderposten, hvor han tiltrådte 1. desember 2010. Rød har vært reportasjesjef og utgavesjef i Aftenposten, og nyhetssjef i VG. Fra 2001 var han redaktør for digitale medier i Fædrelandsvennen, og også konstituert sjefredaktør en periode. Han har også vært journalist i Østlands-Posten. Coney Island. Coney Island er en halvøy, tidligere en øy, i den sørlige delen av Brooklyn og Queens i New York, USA. Navnet stammer, i følge den mest utbredte teorien, fra den tiden dette området var den nederlandske kolonien Nieuw Amsterdam og hvor det på et kart fra 1639 er kalt «"Conyne Eylandt"», eller «"Konijn Eiland"» med dagens skrivemåte, noe som kan oversettes med «"Kaninøya"». Området ble brukt til kaninjakt helt fram til det ble utbygget som feriested etter borgerkrigen da Coney Island ble knyttet til byen med først med en jernbanelinje og fra 1860-årene ble knyttet til trikkesystemet i New York. Det ble også etablert dampbåtlinje og strandområdet ble utbygget med hoteller. Stedet har rundt 60 000 innbyggere. Coney Island er kjent for sine nå noe gamle fornøyelsesparker, sirkuser, sideshows, badestranden mot Atlanterhavet og sine store russisk-amerikanske befolkning. Stedet assosieres også med fast food-mat og er opprinnelsesstedet til Hot dog. Fornøyelsesparkene nådde sitt høydepunkt tidlig på 1900-tallet, populariteten dalte etter andre verdenskrig. Etter flere års forfall er området blitt revitalisert gjennom åpningen av KeySpan Park og andre større utbyggingsprosjekter. KeySpan Park er stadion for det suksessfylte Brooklyn Cyclones, et Minor League Baseball-lag. Presidentvalget i Serbia 2008. Presidentvalget i Serbia hadde sin første valgrunde 20. januar 2008. Valget er det første siden Montenegro løsrev seg i 2006. Andre valgrunde ble avholdt 3. februar 2008, og der vant Boris Tadić, den nåværende presidenten i Serbia med liten margin over utfordreren Tomislav Nikolić. Levestandard, arbeid og korrupsjon. «"Kosovo is definitely not the most important subject for most people. The top issues are improving living standards, employment and the fight against corruption. We found in our survey only 26% of people thought Kosovo should be the number one priority of the government"», sa Marko Blagojevic fra valgobservatør-organisasjonen CESID. Kosovos status. Den serbiske statsministeren Vojislav Kostunica sa at en anerkjennelse av uavhengighet for Kosovo ville være «"den mest farlige presedens siden andre verdenskrig"». Statsministeren i Kosovo, Hashim Thaçi, sa 10. januar 2008 at «"datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar"», fordi en tidligere erlæring vil styrke ultranasjonalistene ved valget. Partiene i Serbias regjering og de mere ekstreme og ytterliggående opposisjonspartiene var svært uforsonlige når det gjaldt Kosovos status. Kun det lille liberaldemokratiske partiet LDP krevde ikke at Kosovo måtte forbli serbisk. EU-medlemskap. EU-ledere tilbød å akselere Serbias medlemsplaner inn i blokken, men bare etter at Beograd overleverer etterlyste krigsforbrytere fra landet, noe som innad i Serbia var et svært upopulært krav. Valgobservatører. Før valget bestemte den serbiske valgkommisjonen å stenge ute valgobservatører fra USA og Storbritannia, på grunn av disse landene sin støtte til uavhengighet for Kosovo. OSSE vil forøvrig være den landsdekkende nøytrale observatøren av valget. Første valgomgang. Det er registrert 6 692 380 stemmeberettiget før valget. Valgdagsmålinger. De første valgdagsmålingene like etter at valglokalene stengte, sa at Tomislav Nikolić fikk 39,5 % av stemmene, mens sittende president Boris Tadić fikk 35,3 %. Opptelte resultater. Tomislav Nikolić og Boris Tadić gikk dermed videre til den 2. valgomgangen 3. februar 2008. Mellom valgomgangene. Serbias statsminister Vojislav Kostunica uttalte 30. januar at han ikke vil aktivt støtte koalisjonspartner og sittende president Boris Tadic foran den andre runden i presidentvalget, noe som flere kommentatorer mente ville redusere sjansene for den sittende presidenten til å bli gjenvalgt. Nikolić og Tadić møttes i en tv-debatt, der de bl.a tok opp tema som Serbias forhold til EU, Kosovos uavhengighet. Valgdagsmålinger. De første valgdagsmålingene like etter at valglokalene stengte, sa at Tomislav Nikolić fikk 49 % av stemmene, mens sittende president Boris Tadić fikk 51 %. Opptelte resultater. Nikolić erkjente valgnederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere, der han sa at «"Jeg kan informere dere om at Tadic mest sannsynlig vant dette valget med rundt to prosentpoeng"». Eksterne lenker. Serbia Per Egil Aske. Per Egil Aske (født 10. april 1954 på Nesodden) er en norsk skuespiller som har vært ansatt ved Nationaltheatret en årrekke. Aske debuterte på 1970-tallet og var ansatt ved Teatret Vårt i Molde i perioden 1977–1981, deretter ved Trøndelag Teater 1981–86, der han blant annet spilte sentrale roller i Frank Wedekinds "Vårløsning" og Lars Noréns "Kaos er guds nabo", samt den unge Peer i "Peer Gynt". Var fra 1986 til 2006 ansatt ved Nationalteatret, der han har medvirket i en rekke stykker – fra moderne drama som Åge Rønnings "Kolbes reise" via Hamsuns "Livet ivold" til Holbergs "Den vegelsindede" og barnestykker som "Brødrene Løvehjerte". Hadde på 1990-tallet sentrale roller i stykker som blant annet "Hedda Gabler", "Folk og røvere i Kardemomme by", "Skammen" og "Reisen til Julestjernen". På 2000-tallet har han blant annet spilt hovedrollen som Solness i Ibsens "Byggmester Solness" (2006). Har videre medvirket i klassikere som "Lang dags ferd mot natt", "Fruen fra havet", "Jeppe på Bjerget" og Ibsens "De unges forbund". Han har i tidsrommet 1986-2006 medvirket i 60 oppsetninger ved Nationalteatret. På film har Aske for det meste hatt biroller. Han hadde sin filmdebut i 1979 i "Kjærleikens ferjereiser" og har utover det medvirket i blant annet "Smykketyven" (1990), "Evas øya" (1999), "Tommys inferno" (2005), "Gymnaslærer Pedersen" (2006) og den britiske "Far North" (2007). På TV har han medvirket serier som "Familiesagaen de syv søstre" (1996), "Fire høytider" (2000), "Vazelina hjulkalender" (2000), "Slangebæreren" (2005), samt tre gjesteopptredener i "Seks som oss" i 2007. Aske ble i 1995 tildelt Gøste Ekmans Ærespris. Per Egil Aske var våren 2008 aktuell som skuespiller i forestillingen "Populærmusikk fra Vittula" ved Christiania Teater. I 2010 framførte han monologen "Driving Miles" av skrevet av Henning Mankell som Teatret Vårts «jubileumspresang» til Moldejazz. Nordic Voices. Nordic Voices er en norsk vokalsekstett startet i mai 1996. Ensemblet består av seks medlemmer med utdanning fra Norges musikkhøgskole og Statens operahøgskole. Repertoaret spenner fra gregoriansk sang til nyere og moderne klassisk musikk. I tillegg til konserter i Norge, har koret turnert og opptrådt i en rekke land, blant andre USA, Taiwan, Japan, Sør-Afrika og flere europeiske land. I 2007 ga de ut albumet "Reges Terrae" med musikk fra 1500-tallet innspilt i middelalderbasilikaen Ringsaker kirke i Hedmark. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen klassisk musikk. I 2008 kom "Djonki Dong" med musikk av norske komponister som Lasse Thoresen og Cecilie Ore, og uvanlige teknikker som overtonesang er sentrale element på platen. "Lamentations" kom året etter (2009), med musikk av blant annet Gesualdo, Palestrina og Victoria. Nordic Voices fikk Fartein Valen-prisen i 2008 og Gammleng-prisen i 2010 i klassen kunstmusikk. I 2012 kom "Himmelkvad" med Lasse Thoresens "Opus 42" som vant Nordisk Råds Musikkpris i 2010 og er skrevet spesielt for ensemblet. Misurinasjøen. Misurinasjøen (italiensk:Lago di Misurina) er en innsjø i de italienske alpene, ca. 20 km fra vintersportsstedet Cortina d'Ampezzo. Innsjøen ligger 1756 moh. I årene 1953 til 1957 ble det anlagt en 400 m skøytebane i nordenden av innsjøen; den var da en av de høyset beliggende skøytebanene i verden. For å unngå sprekker i isen ble det kuttet en råk på 20 cm rundt hele banen (se side 187 i kildereferanse), slik at den utgjorde et isflak. På land ble det anlagt tribuner med plass til 8550 tilskuere. Under OL i Cortina d'Ampezzo ble hurtigløp på skøyter avvikla på Misurina. Under forberedelsene før løpene fant en ut at banen var meget rask, og i et testløp underskred russeren Jevgenij Grisjin verdensrekorden på 500 m med tida 40,2. Denne rekorden tangerte han seks dager seinere på OLs 500 m. Det ble også satt verdensrekord på 1500 m to dager seinere, da både Grisjin og landsmannen Jurij Mikhailov fikk tiden 2.08,6. Bryn Mawr College. Bryn Mawr College er et privat kvinneuniversitet i Bryn Mawr, 16 km nordvest for Philadelphia i delstaten Pennsylvania i USA. Det er kun opptak av kvinnelige studenter, som kommer fra hele USA og om lag 40 land utenfor USA. Det ble grunnlagt i 1885 som et kvinneuniversitetet, og holder høyt faglig nivå. Bryn Mawr har skolepenger (2006) som utgjør US$ 33 010, på nivå med Harvard University. Det tildeles grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Det undervises i klassiske naturvitenskaplige og humanistiske fag, i tillegg til psykologi og jus. Universitetet satser spesielt på forskning for høyere grads studenter. Biblioteket har en større billed- og kunstsamling. Matematikeren Emmy Noether underviste på Bryn Mawr fra 1933 til 1935. Barangay. En barangay er en betegnelsen på de minste lokalstyrte områdene på Filippinene. Man kan sammenligne det med bydeler i Norge, men på Filippinene har alle kommuner sine barangayer. Per 31. desember 2008 var det totalt 42 008 barangayer på Filippinene. Ordet «barangay» kommer fra det spanske ordet "barrio", som betyr «distrikt» eller «nabolag». Delitzsch. Delitzsch er en by i norden av Sachsen i Tyskland. Det ligger nord fra Leipzig. Historie. Delitzsch ble i henhold til middelalderens krøniker grunnlagt som en by en gang rundt 1200 e.Kr. og ble anerkjent som by rundt 100 år senere. Både før og etter dens grunnleggelse var byen utsatt for mange angrep; først slaviske stammer som antagelig hadde hatt opphold i området tidligere; og senere av svenske soldater under Tredveårskrigen (1618–1648). Det oppsto en legende fra det siste sammenstøtet med svenskene som fortalte at da svenskene nådde elven Lober ble de oppdaget av datteren til vakten i bytårnet. Hun blåste i en trompet og således advarte byens borgere. Svenskene ble slått tilbake, og hvert år er det middelalderfestival hvor byen feirer denne seieren over svenskene. Under denne festivalen er kjøpesentrene åpne på søndagene. Under den andre verdenskrig (1939–1945) var det kun en bygning, jernbanestasjonen, som ble brent, noe som var svært lite sammenlignet med andre tyske byer i krigens siste dager. På midten av 1900-tallet dannet det jødiske samfunn en egen gravsted, men denne ble ødelagt under krigen. Etter flere år med glemsel har "Gartensparte Rosental", gravstedet, tatt seg opp igjen. I henhold til en undersøkelse i 1996 hadde Delitzsch mer enn 27 000 innbyggere, men mange unge mennesker har forlatt området grunnet høy arbeidsledighet. Disse søker arbeid eller utdannelse i de vestlige delene av Tyskland. Kierâš. Kierâš er ei enaresamisk nettavis, som kom ut for første gang 6. september 2007. Avisa blir gitt ut av Anarâškielâ servi og redaktør er Petter Morottaja. Avisa kommer ut en gang i uka og inneholder enariskspråklige nyheter, annonser og aktuelle diskusjonsemner. Lapin sivistysseura har løyva redaksjonen penger til drift av avisa. I følge avisa sin redaktør har den 65 lesere. Carleton College. Carleton College er et privat universitet i Northfield i delstaten Minnesota i USA, ikke langt sør for Minneapolis. Det ble grunnlagt som kristent universitet med adgang for kvinner og menn i 1866, og har fortsatt en løs men formell tilknytning til United Church of Christ. Carleton er et kvalitetsuniversitet med US$ 34 272 i skolepenger (2006), dvs litt mer enn Harvard University, og høyeste gradsnivå er Bachelor. Fagkretsen består av humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Studentene kommer fra hele USA og 40 andre land. Universitetet rangerer høyt innen lavere grads undervisning. Colby College. Colby College er et privat, samfunnsvitenskaplig og humanistisk universitet i Waterville i delstaten Maine i USA. Det er et kvalitetsmessig undervisningsunviersitet med US$ 44 080 i skolepenger (2006), blant de høyeste i USA, og høyeste gradsnivå er Bachelor. Det har studenter fra 62 land (2008). Colby College ble grunnlagt i 1813 som et litterært og teologisk lærested, og er at av de eldste på Østkysten. Siden det kun hadde adgang for menn ble det nesten stengt under mobiliseringen til borgerkrigen i 1861. Colby har et sterkt fokus på miljøutfordringer og klimapolitikk både akademisk og i livet på campus. "The Goldfarb Center" er et statsvitenskaplig institutt hvor studentene kombinerer undervisning med utplassering og dialog med aktører i administrative, politiske og frivillige organisasjoner. Kunstneren Alex Katz er æresprofessor ved Colby College. Tata Nano. Tata Nano er en bybil lansert av indiske Tata Motors. Modellen ble avduket på «9th annual New Delhi Auto Expo» 10. januar 2008 i New Delhi, India. Det første produksjonsmålet satt av Tata Motors er 250 000 enheter pr år. Ifølge administrerende direktør i Tata Group, Ratan Tata, er Nano en bil med 623 cm3 motor bak og bakhjulsdrift, med et forbruk på 0,455 liter/mil ved bykjøring, og 0,385 l/mil under landeveieskjøring. Det er den første gangen at en tosylindret bensindreven motor vil bli brukt i en bil med en balanseaksel. Tata Motors har sendt inn flere patentsøknader relatert til oppfinnelsene i forbindelse med designet av Nano. Lederen for Tata Motors' Engineering Research Centre, Girish Wagh, har fått ros for å være en av hjernene bak Nanos design. Tata hevder at Nano oppfyller utslippskravene i den europeiske Euro-IV standarden, selv om The Guardian rapporterer at Nano ikke vil bli solgt i Europa, på grunn av «strengere krav til sikkerhet og utslipp». I likhet med andre indiske biler har Nanoen fire seter og fem dører. Bilen har en 624 cm3 bensinmotor som yter 33 hestekrefter. Standardversjonen (uten klimaanlegg, radio og servostyring) vil koste €1 700 eller 13 400 norske kroner, noe som gjør den til den billigste produserte bilen i verden. Prissettingen har ført til at Nano blir kalt for «1-lakh car» (etter det indiske ordet som betyr '100 000'). Genetisk fingeravtrykk. Genetisk fingeravtrykk (også kalt DNA-testing, DNA-typing eller DNA-profilering) er en teknikk brukt for å skille mellom individer innen samme art på bakgrunn av DNA. Oppdagelsen av Dr. Alec Jeffreys ved University of Leicester ble annonsert i 1985. Testen gjennomgår en kjemisk/elektrisk prosess og danner et spesielt mønser som kan avfotograferes på røntgenfilm. Risiko for å forveksle to personers DNA er 1 til 100 millioner. Metode. To individer har et uendelig antall DNA sekvenser felles. Genetisk fingerprinting utnytter svært variable repeterte sekvenser kallt minisatellitter. To urelaterte individer vil sannsynligvis ikke ha samme antall minisatellitter ved et gitt locus. I STR-profilering, som skiller seg fra DNA-testing, blir PCR brukt for å få nok DNA. Genetisk fingerprinting er brukt i rettsvitenskap, for å sammenligne to prøver av blod, hår, spytt eller sæd fra mistenkte. Det har også ledet til flere exonerations av tidligere dømte mistenkte. Det er også brukt i identifisering av human remains, farskap, matching organdonorer, studie av populatsjoner av ville dyr og å fastslå opprinnelsen eller sammensetningen til matvarer. Det er også brukt for å generere hypoteser om mønsteret av human diaspora i forhistorisk tid. Nøyaktighet. Det har ofte vært stilt spørsmål om sikkerheten i testene. Spesielt innen rettsapparatet har det vært viktig at ikke uskyldige blir dømt. I Tyskland finnes et eksempel på at en uskyldig 23-åring ble sittende varetektsfengslet et halvt år på grunnlag av sammenfall av mønstre. Etterprøving viste at laboratoriet hadde behandlet prøvene slik at de ble forurenset, og at det som fremsto som sammenfall ikke stemte. Dette har gjort at en psykolog og statistiker har beregnet at noe slikt kan inntreffe en gang av ca. 1000 matchinger. (kilde:Tysk Wikipedia) Det er en del kjente feilkilder i slike tester. De kan forurenses i laboratoriet, det kan være feil i materialet som brukes under bearbeidingen av prøvene, det kan være feil ved måleapparatur, det kan være metodefeil og det kan være analytiske feil i tillegg til mer sporadiske feilkilder. En feil som er betydelig og ofte oversett er at de som analyserer resultatene av prøvene tror at loci (målepunktene) representerer uavhengige stokastiske variable. Dette leder en til konklusjonen at feilen i en måleprøve med "N" målepunkt er av størrelsesorden formula_1. Denne feilsutningen er vanlig og har i rettssaker ført til påstander om feil i størrelsesorden 1 på 10 milliarder. Loci er utsatt for flere feilkilder som kan gi usikkerhet, tvetydighet og feilslutninger. Hvert loci må derfor behandles utfra at det representerer en egenskap med en gitt sannsynlighet, og summen av disse delegenskapene gir sannsynligheten for en positiv identifikasjon. Hvis en antar at egenskapene er uavhengige så er Bayes' teorem en aktuell metode for å beregne den totale sannsynligheten for et utfall. Dette er tilnærminger for å modellere komplekse sammenhenger. For å etablere mer nøyaktige modeller er det lagt ned et stort arbeid i å analysere testprøver. Slike modeller vil forsøke å estimere grad av sikkerhet knyttet til de enkelte målepunkt, sammen med eventuelle avhengigheter mellom målepunkt. Faktiske prøver kan aldri bestemmes med større grad av nøyaktighet enn det modellene er trent til ved hjelp av testprøvene. Avhengig av hvordan modellene er lagd så er det i tillegg nødvendig å justere for målefeil i de faktiske prøvene. For enkelte typer tester kan antall loci som testes være fra 6 til 14. Når enklere målestriper blir brukt kan disse være begrenset til angivelse av eksistensen til spesifikke loci. Andre tester kan være basert på apparatur som angir sannsynlighet og anslag på forekomst av skyggebånd. Ved 6 loci og uavhengighet og ideelle forhold vil feilen være formula_2, ved formula_3. Hvis forholdene ikke er ideelle vil kvaliteten falle raskt og taper en 4 loci i en delvis treff så er en i beste fall nede i formula_4. I slike tilfeller har en gjerne så lite DNA-materiale at sikkerheten i analysen er langt dårligere enn indikert. Connecticut College. Connecticut College er et privat, amerikansk universitet i New London i staten Connecticut, nord for New York. Det ble grunnlagt i 1911, og er et ledende humanistisk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig universitet med svært høye skolepenger (US$ 44.240 i studieåret 2005-06). Det tildeles grader opp til Mastergrad. Studentene kommer fra 72 ulike land (2008). Universitetet har seks inter-disiplinære sentra. Øya stadion. Øya stadion er et friidrettsanlegg på Nidarø i Trondheim. Banen ble anlagt som «Øen stadion» i 1900, som kombinert friidretts- og skøytebane. Øya som skøytearena. Fra åpninga i 1900 og fram til krigen var Øen stadion i Trondheim en av landets hovedarenaer for hurtigløp på skøyter, der Trondhjems Skøiteklub sto som arrangør av en rekke store mesterskap. Det første store skøytestevnet på Øya var europamesterskapet i 1901, der Kristiania-løperen Rudolf Gundersen gikk av med seieren. I 1907 ble det første verdensmesterskapet arrangert, og Øya hadde VM også i 1911, 1926 og 1933, og EM i 1930. Etter krigen er det bare arrangert to internasjonale mesterskap på Øya, det uoffisielle EM i 1946 og VM for kvinner i 1966. Øya ble nedlagt som skøytebane etter at den nye Leangen kunstisbane sto ferdig i 1979. Det er tre ganger notert verdensrekord på langdistansene på Øya. I 1912 gikk Oscar Mathisen 10 000 m på 17.36,4, og i 1917 gikk Kristian Strøm 5 000 på 8.33,7. I 1951 gikk Hjalmar Andersen ned Kornél Pajors to år gamle rekord fra Davos med seks sekunder til 8.07,3 på Øya stadion. Kine Aune. Kine Kath Winther Aune (født 10. mars 1943 på Røros) er en norsk kortfilm- og animasjonfilmregissør. Aune har sin bakgrunn fra NRK Barne-TV og debuterte i 1981 med kortfilmen "Kjenn føtter-leken". Hun fikk et internasjonalt gjennombrudd i 1987 med tegnefilmen "Hva skal vi gjøre med lille Jill?", animert av Thor Sivertsen etter Fam Ekmans bok, med førstepriser ved festivaler i Shanghai og Moskva. Sammen med Sivertsen lagde hun også "Wroom – en dum film" (1989). I 1991 kom "Kyss katta" animert av Guttorm Larsen og "Vågakallan", animert av Øyvind Jorfald. Hun var i 2000 aktuell med "Jenta og gullfuglen". Musikeren Åge Aleksandersen har lagd musikk til flere av Aunes filmer. Emory University. Emory University er et privat, kristent «first tier»-universitet i storbyen Atlanta, i delstaten Georgia i USA. Det ble grunnlagt i 1836 av metodister i Druid Hills i Atlanta, og er oppkalt etter metodistbiskopen John Emory. Universitetet har over 12 000 studenter. Skolepengene (2006) ved Emory er US$ 34 336, som er høyere enn ved Harvard University, og det tildeles grader opp til doktorgrad (Ph.D). Universitetet består av ni skoler innen bl.a. klassiske humaniorafag, jus, folkehelse, medisin, sykepleie, teologi og business De juridiske og medisinske fakultetene samt business-skolen rangeres konsistent blant de 25 beste i USA. Emory's "undergraduate"-program ble rangert som nr. 20 i USA i 2011-utgaven av "U.S. News & World Reports" rangering, som tidligere har rangert Emory på 9. plass. "Newsweek" pekte ut Emory University som et av 25 «New Ivies». Den norske antropologen Fredrik Barth har vært professor ved Emory. Tsjerepovets. Tsjerepovets (russisk: Черепове́ц) er den største byen i Vologda oblast i Russland. Den ligger ved bredden av Rybinsk-reservoaret i Volga, nær det sørlige endepunktet på Volga-Østersjøkanalen. Innbyggertall: 311 869 (folketelling 2002), 310 463 (folketelling 1989). Historie. Rundt 1360 ble det opprettet et kloster i åsene ved elva Sjeksna, og landsbyen Fedosjevo vokste frem rundt det. Historikerne betrakter denne landsbyen som hjertet i dagens Tsjerepovets. Byen fikk offisiell bystatus i 1777 etter ordre fra Katarina den store. Ved byggingen av Mariinskkanal-systemet ble Tsjerepovets, som ligger ved Volga, knyttet til Østersjøen. Under andre verdenskrig ble flere store fangeleier opprettet i området, og rundt 30 000 mennesker døde i disse leirene. Økonomi. Tsjerepovets er den viktigste industribyen i regionen. Her er blant annet jernverk, stålfabrikker (for eksempel Severstal), store skipsverft og kjemiske bedrifter. Kullbehovet til byens metallindustri dekkes av gruver i Vorkuta, og jernmalmen kommer fra gruver på Kolahalvøya. I er det sagbruk i byen, som behandler tømmer fra skogene rundt byen. Byen betjenes av Tsjerepovets lufthavn, som ligger 18 km nord for byen. Utdanning. I Tsjerepovets ligger et statlig universitet. Kyrre Haugen Bakke. Kyrre Haugen Bakke (født 27. mars 1946) er en norsk skuespiller, oversetter og regissør som har operert mest i teaterverdenen. Bakke debuterte på Nationalteatret i 1967 i Megan Terrys "Oppbevares tett lukket", og slo igjennom året etter som Laurits i TV-serien "Skipper Worse". Var ansatt ved Nationalteatret 1969-81, og fikk på den tiden sin regidebut med ungdomsstykket "Saker og ting". Som skueapiller har han blant annet gjort seg bemerket i samtidsstykker som Anders Byes "Freden friheten, kjærligheten og alle sammen", Edward Bonds "Havet" og Edvard Hoems "Musikken gjennom Gleng" (1978). Var ansatt ved Nordland teater i 1981-83 og etter det frilans. Han har siden 1973 regissert over 100 radiohørespill, og vant i 1987 prisen for årets beste hørespilloppsetning med "Flipper" av Brynjar Aa. Har hatt 60 roller ved Nationalteatret i perioden 1967-1995. Filmdebuterte i 1970 i filmen "Døden i gatene", hvor han hadde en liten birolle. Hadde en birolle i TV-serien "Fire høytider" i 2000. Han hadde også en mindre birolle i mini-serien "Den som henger i en tråd" fra 1980, i regi av Fjernsynsteatret. Bakke er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og Universitetet i Oslo og har de senere år arbeider i hovedsak som oversetter. Han oversatte i 2001 boka "Fortellingen om Bob Dylan" ("Down The Highway") skrevet av Howard Sounes. I 2009 fikk han Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur for sin oversettelse av Nick Hornbys roman "Slam". Kyrre Haugen Bakke bor sammen med Eva Storsveen i Oslo. Kjell Mork. Kjell Magne Mork (født 10. oktober 1948 i Oppstryn i Stryn kommune) er en norsk lærer og Ap-politiker. Han ble enstemmig valgt til leder for Longyearbyen lokalstyre 2. oktober 2006, etter at Bjørn Fjukstad ba om permisjon fra ledervervet. Etter lokalstyrevalget i 2007 fortsatte Mork som lokalstyreleder. Mork er styreleder for Svalbard museum, styremedlem i Svalbards miljøvernfond og varastyremedlem i Universitetssenteret på Svalbard. Nottinghamshire Police. Nottinghamshire er en regional britisk politistyrke med ansvar for grevskapet Nottinghamshire inkludert den enhetlige myndigheten Nottingham. Styrken ble opprettet i sin nåværende form i 1968, da Nottinghamshire Constabulary ble slått sammen med Nottingham City Police. Den fikk da navnet Nottinghamshire Combined Constabulary, som den hadde inntil 1. april 1974. Hovedkvarteret ligger i Arnold i Nottingham. Kontrollorganet er Nottinghamshire Police Authority, som består av ni medlemmer fra grevskapsrådet og Nottinghams byråd, tre fredsdommere og fem uavhengige medlemmer. Fartein Valen-prisen. Fartein Valen-prisen og Fartein Valen-stipendet er en norsk musikkpris og et norsk musikkstipend til minne om komponisten Fartein Valen. Stipendet og prisen ble delt ut første gang i henholdsvis 1999 og 2002, og deles nå ut annet hvert år. Bak utdelingene står Fartein Valen-stiftelsen sammen med Sveio kommune, Haugesund kommune og Haugaland Kraft. Prisen og stipendet deles ut til personer som vært med å styrke omdømmet til Valens musikk. Vinneren av prisen får 80 000 kroner og blir invitert til å delta som festivalutøver på Fartein Valen-festivalen året etter. Mottaker av stipendet får 25 000 kroner, får arbeide i Valenheimen i Sveio og blir presentert som årets komponist på Valen-festivalen. I samarbeid med Stavanger 2008, Europeisk kulturhovedstad, ble det i 2008 utdelt et utdanningsstipend på 100 000 kroner. Stipendet ble delt ut Fartein Valen-festivalen i april 2008 til fiolinist Liv Hilde Klokk og sopran Silje Marie Aker Johnsen. __NOTOC__ Grinnell College. Grinnell College er et privat, ikke-religiøst universitet i Grinnell i delstaten Iowa, USA. Det ble grunnlagt i 1846 og har om lag 1 600 studenter. Skolepengene (2006) er US$ 29 030, og det faglige nivået på undervisningen anses for å være høyt. Høyeste gradstildeling er Bachelor. Grinnell College ble grunnlagt av settlere fra New England med sterkt sosialt engasjement, og utstedte noen av de aller første bachelor-gradene vest for Mississippi i 1854. Under New Deal utdannet Grinnell College sentrale administratorer for dette kriseprogrammet. Hylkje. Hylkje er et tettsted i Åsane bydel i Bergen kommune i Hordaland. Stedet ligger ved Sørfjorden, på nordøstsiden av Bergenshalvøyen. E39 går gjennom Hylkje. Navnet Hylkje er et dialektord for en treamber til å bære melk i på ryggen, og henspiller på landskapets form. På Hylkjeneset ligger Åsane folkehøgskole, som åpnet i 1966 og eies av IOGT i Norge. Ved utløpet av Hylkjeelven (Haukåsvassdraget) i Hylkjevågen har det vært drevet møllebruk og senere ullspinneri. Lokalene etter ullspinneriet huser i dag motorsykkelklubben Old Timers MC. Hylkje omfattes av grunnkretsene Hylkje og Almås, med totalt 1 324 innbyggere 1. januar 2012, og et samlet areal på 3,77 km², mens tettstedet Hylkje har innbyggere 1. januar per, og inkluderer tettbebyggelsen ved Breistein i sør. I området ligger også gårdene Almås, Hylkje og Tuft, som er oppdelt i flere bruk. Mae McKenna. Mae McKenna (født 23. oktober 1955 i Coatbridge) er en skotsk sanger som er kjent for å være hovedvokalist i bandet Contraband. Hun har også arbeidet som studiomusiker for flere britiske og internasjonale artister og er kjent for å ha markert seg innen keltisk musikk. McKenna vokste opp Coatbridge og ble tidlig influert av jazz og klassisk musikk, noe som fikk henne til å starte med fiolin. På high school begynte hun i en gruppe som spilte gotisk folkrock og ble så oppdaget av medlemmene bak folkemusikkgruppa Contraband som tok kontakt og inviterte henne inn som ledende vokalist tidlig på 1970-tallet. Bandet ga ut et album i 1973 men ble oppløst allerede i 1975, noe som fikk McKenna til å satse på en solokarriere. Under plateselskapet Transatlantic Records ga hun ut soloutgivelsene "Mae McKenna" (1975), "Everything that Touches Me" (1976) og "Walk On Water" (1977). På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet begynte McKenna å etablere seg som studiomusiker, med arbeider for blant andre Pete Townshend, Rick Astley, Donna Summer, Kylie Minogue, Jason Donovan, Ultravox og Bananarama. I 1988 kom for øvrig hennes fjerde utgivelse "Nightfallers" innen sjangeren keltisk musikk. I 1991 deltok hun på innspillingen av progrockbandet Camels utgivelse "Dust and Dreams", og senere på året kom hennes femte soloalbum "Mirage and Reality", som førte henne ut på turné i blant annet Japan. I tiden etter det arbeidet hun som studiomusiker. I 1995 ble hun igjen kontaktet av Camel for å delta med vokaler på innspillingen av den keltiskinspirerte "Harbour of Tears" (1996) før hun to år senere slapp sin sjette utgivelse "Shore to Shore", som er hennes foreløpig siste. I tiden som studiomusiker har hun også arbeidet for blant andre Ultravox, Ian Dury, Chris Rea, Manic Street Preachers, Blur, Tears for Fears, Sting, Wet Wet Wet, Frankie Goes to Hollywood, Westlife og Ronan Keating. McKenna har også deltatt på flere filmlydspor. Seksualitet. Seksualitet (fra latin "sexus" = "kjønn") omfatter "kjønnslivet" og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender og etikkspørsmål er også viktige i forhold til temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi. Fysiologiske prosesser. Mennesker har evnen til å føle seksuell opphisselse, noe som ofte er en meget god og lystbetont følelse. (Folkelig sier man gjerne at en seksuelt opphisset person er "kåt".) Seksuell opphisselse kan føre til en utvidelse av blodkarene i kjønnsorganene. Dette vises best på menn som da får en forstørring av sin penis (ereksjon). Også kvinner vil kunne få en forstørring av vulva (de ytre kvinnelige kjønnsorganer som vil si de ytre og indre kjønnslepper, klitoris og skjedeåpningen), og vil bli fuktig i skjeden. Ved seksuell opphisselse kan kvinner og menn ved forskjellig stimulering av kjønnsorgan oppnå orgasme. Seksuelt samkvem. Seksuelt samkvem eller kjønnslig samvær betegner flere former for nær fysisk seksuell intimitet mellom mennesker. Når man snakker om samleie mener man gjerne fullt seksuelt samkvem, men begrepet kan også brukes om andre former for intim seksuell adferd. Fullt seksuelt samkvem innebærer at en manns penis føres inn i en kvinnes vagina. Denne formen er den eneste måten som naturlig kan føre til reproduksjon. Andre mer eller mindre vanlige former for seksuelt samkvem kan være oralsex og analsex. Seksuelt samkvem kan også bestå i at personene på forskjellige måter berører hverandres kjønnsorganer. Felles for de forskjellige formene er at kjønnsorganene stimuleres av en seksualpartner. Grunner for å ha sex kan være reproduksjon, å vise affeksjon, eller nytelse. Seksuelt samkvem begynner gjerne med seksuelle kjærtegn og kan innbefatte forskjellige former for "forspill". Utvikling. Seksuelle følelser er noe man i en viss grad kan ha allerede i barndommen. Følelsene utvikler seg videre og blir sterkere i puberteten. Det er individuelt hvor raskt dette utvikler seg. Kroppslig begynner man vanligvis å utvikle seg omkring elleveårsalderen. Dette vises blant annet ved at man får kjønnshår, og at jenter utvikler bryster. I de følgende år begynner gutter og jenter å utvikle henholdsvis sæd og eggceller. Eggcellene er der fra en jente blir født, men det er først rundt 11-års alderen de begynner å vandre. Menstruasjonen kan imidlertid komme både før og etter 11-års alderen, noen får ikke menstruasjon før de er 16-17 år gamle og noen får det allerede når de er 10. Fagfolk innen sexologi, psykologi og medisin har kommet med forskjellige teorier om hvordan de seksuelle følelsene utvikler seg psykologisk gjennom oppveksten. Dette er grunnlaget for det temaet som kalles barneseksualitet. Seksuell orientering. De forskjellige formene for seksualitet klassifiseres ut fra hvilke seksualobjekter som fører til seksuell opphisselse for en person. Dette omtales som seksuelle orienteringer. De fleste individer er seksuelt tiltrukket av det motsatte kjønn, og slik tiltrekning kalles heteroseksualitet. Noen blir seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn, hvilket omtales som homoseksualitet. Dersom man føler seg seksuelt tiltrukket av personer av begge kjønn kalles det biseksualitet. Seksualmoral. De fleste samfunn har hatt visse regler som bestemmer over menneskers seksuelle adferd. Den vanligste formen for institusjon i denne sammenheng er ekteskapet. Noen samfunn har tillatt polygami. Man har også ofte hatt forbud mot visse former for seksuell adferd. I mange samfunn har seksuell omgang utenfor ekteskapet eller homoseksualitet vært noe som har blitt sett ned på eller straffet. De moralske spørsmålene som angår dette har ofte ført til debatter. Mange steder har folk kjempet for at det skal være tillatt å følge adferdsformer som i utgangspunktet har vært forbudt eller kritisert. Dette har ikke minst vært tilfelle med homofili. Forskjellige religioner har gjerne bestemte regler for seksuell adferd. Innen både kristendommen, jødedommen og islam har man tradisjonelt vært imot seksuell omgang utenom ekteskapet og homoseksuell adferd. I jødedommen og islam har man tradisjonelt tillatt polygami, mens man i kristendommen ikke har gjort det. Forskjellige land har eller har hatt lover som har betydning for seksuell adferd. Noe som gjelder i de fleste kulturer og samfunn, er lover om seksuell lavalder og forbud mot incest. Seksualitet i kunsten. Seksualitet har ofte blitt skildret innen litteratur og billedkunst, noe som ofte ført til debatter om hvor grenser skal gå i forhold til hva som bør regnes som pornografi, utuktighet eller kunst. Ikke desto mindre har det opp i gjennom tiden eksistert til dels detaljerte skildringer av seksualitet. Kama-sutra er gamle nedtegnelser fra India som er berømt for sine råd for å bedre menneskers seksualliv. Seksualitet i medisinen. Svært mange medisinske tilstander kan direkte eller indirekte ramme seksuallivet, og mange av disse har også innvirkning på seksuell funksjon – eller sammenheng med denne. Mannen som gikk opp i røyk. "Mannen som gikk opp i røyk", org. "Mannen som gick upp i rök" (1966) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den andre i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Handling. Beck blir kalt tilbake fra ferien sin når en viktig journalist med navn Alf Matsson blir meldt savnet—viktig fordi reporterens forlegger truer med å frigi noe (uspesifisert) informasjon som ville være pinlig for den svenske regjeringen. Matsson ble sist sett i Budapest, så det er dit Beck reiser også. Men han oppdager med en gang han kommer til Ungarn at alle sporene er kalde. Men det er noen som skygger ham og Beck tror at det kan være kommunistisk mistenksomhet, men hvorfor skal politiet skygge ham og allikevel nekte for at det er noe merkelig med Matssons forsvinning? Karakterer og deres utvikling. Beck og Kollberg har deres første, korte sammenstøt med detektiven Backlund fra Malmö politiet, som mangler fantasien som kreves for hans type arbeid. Han mener at byråkratiet kan erstatte den. Det kan sies at forholdet mellom Beck og hans kone allerede var blitt kjølig. Det tar bare den spinkleste overtakelse fra hans overordnede før han oppgir sin ferie, selv om de gjør det klart for ham at han ikke behøver å gjøre det dersom han ikke ønsker. Selv om han reflekterer over ekteskapet sitt flere ganger (det samme gjør fortelleren når det gjelder ekteskapet generelt), drar han ikke noen konklusjon ennå. Iguania. Iguania er en gruppe skjellkrypdyr, som omfatter iguaner, agamer og kameleoner. De er som regel kraftig bygd, og har alltid velutviklede lemmer, og godt syn. Kroppsstørrelsen varierer fra noen av de minste av alle skjellkrypdyr til noen av de største. Mange av artene har et spesielt utseende med ryggkam, hakelapp, og skjell som er omdannet til torner. Bemerkelsesverdig er også evnen som mange har til raskt å skifte farge. Utbredelse. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de fleste artene lever i varmt klima. Noen finnes i kaldere strøk som det sørvestlige Canada, Sentral-Asia, Patagonia, Ildlandet og Tasmania. Gruppen har også høyderekorden blant krypdyr, ettersom noen arter lever opp til 5000 m over havet i Andesfjellene og Tibet. I Europa finnes de bare i de aller varmeste strøkene i sør og sørøst. Levevis. Iguania er en spesialisert gruppe som kjennetegnes ved at de holder byttet med tunga, bruker synet under jakten, og at de ligger i bakhold før de angriper byttet. Byttedyrene er ofte insekter med lav næringsverdi og vond smak, som andre dyr ikke bryr seg om å fange, som maur, andre årevinger og biller. Systematikk. Særtrekkene ved gruppen ble tidligere regnet som opprinnelige trekk, og en antok at Iguania var søstergruppen til alle andre skjellkrypdyr. Nyere systematikk plasserer derimot Iguania, sammen med slanger og Anguimorpha i gruppen Toxicofera. Bakgrunnen for dette er blant annet at det er påvist at skjeggagamen "Pogona barbata" har giftkjertler i munnen. Iguania deles i to undergrupper, Acrodonta og iguaner. Den førstnevnte gruppen omfatter agamer og kameleoner, og har akrodonte tenner, det vil si at tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Iguaner og andre øgler har pleurodonte tenner, altså tenner som er festet på innsiden av kjevebeinet. Akrodonte tenner er også blitt utviklet i to andre tilfeller innen gruppen Lepidosauria, hos tuatararene og ormeøglene. Fossiler. Det eldste kjente skjellkrypdyret er "Tikiguania estesi" fra sen trias i India. Dette fossilet består kun av en del av en underkjeve, og er derfor vanskelig å plassere eksakt, men det kan tilhøre Iguania. Tennene er akrodonte. Den eldste sikre representanten for Iguania er også funnet i India, og er den akrodonte "Bharatagama" fra tidlig eller midtre jura. De tre artene av "Euposaurus" fra sen jura i Frankrike ble tidligere plassert i Iguania, men regnes nå til andre grupper. Mange fossiler fra kritt er funnet i Mongolia. Priscagamidae er en familie som bare er kjent fra disse funnstedene. Medlemmene har akrodonte tenner, og minner både om kameleoner og Hoplocercidae. Familien deles i to underfamilier: Priscagaminae med slektene "Priscagama", "Chamaeleognathus" og "Cretagama"; og Flaviagaminae med slektene "Flaviagama", "Morunasius" og "Phrynosomimus". Den særpregede arten "Isodontosaurus gracilis" plasseres i en egen familie, Isodontosauridae. Andre arter fra Mongolia har i likhet med nålevende iguaner pleurodonte tenner: "Igua" og "Polrussia" er antatt å stå nær Phrynosomatidae, mens "Pleurodontagama", "Gladidenagama" og "Mimeosaurus" er blitt regnet til Hoplocercidae. Gruppen Gobiguania ble beskrevet i 2007, og er også bare kjent fra funn i Gobiørkenen. Til den regnes slektene "Saichangurvel", "Ctenomastax", "Temujinia", "Anchaurosaurus" og "Zapsosaurus". I det nordøstre Kina er det funnet rester etter den glideflygende "Xianglong" fra tidlig kritt. Mange arter i den utdødde familien Changjiangosauridae er kjent fra yngre paleogen i Asia. De minner både om "Isodontosaurus" og "Uromastyx". Stamtre. Følgende stamtre bygger på en morfologisk studie av nålevende og utdødde arter publisert av Jack L. Conrad i 2008. Utdødde taxa er merket med et kors (†). Det er ikke fullt samsvar mellom dette stamtreet, og systematikken nevnt i avsnittet om fossiler. Volition, Inc.. Volition, Inc. er et selskap som utvikler data- og videospill for spillekonsoller og for Windows-baserte pc-er. Volition hovedkvarter ligger i Champagign i Illinois. Selskapet ble stiftet da Parallax Software ble delt i to. Den andre delen ble til Outrage Entertainment, og utviklet Descent³ og Alter Echo, men er nå konkurs. Med Interplay Entertainment som utgiver, utvklet Volition, Inc. FreeSpace-serien bestående av simulatorspill for Windows-baserte pc-er. Da Interplay nærmet seg konkurs, ble Volition, Inc. overtatt av THQ. Siden den gang har Volition, Inc. utviklet flere anerkjente spill som Red Faction, Red Faction II, Summoner, The Punisher og Saints Row. Hamilton College. Hamilton College er et privat, amerikansk universitet i Clinton, Oneida County, NY. Det ble grunnlagt av indianermisjonæren Samuel Kirkland i 1793 som "Hamilton-Oneida Academy", og fikk universitetsstatus i 1812 som Hamilton College, oppkalt etter Alexander Hamilton, USAs første finansminister. Det er det tredje eldste college i New York. Skolepengene er US $ 34 980 i 2006, som er høyt etter amerikansk standard. Høyeste gradstildeling er Bachelor, og fagkretsen omfatter humaniora, samfunnsvitenskap, klassiske naturfag, og medisin. Det gis kun grader innen "Arts". Paul Greengard, Nobelprisvinner i fysiologi eller medisin 2000, og Nobels fredspris-vinner i 1912 Elihu Root, var studenter ved Hamilton. Fosenhallen. Fosenhallen er en idrettshall i Bjugn i Sør-Trøndelag. Hallen er en flerbrukshall for hurtigløp på skøyter med 400-meters bane, ishockey, curling og ballidretter. Fosenhallen ble åpnet den 14. september 2007 som Norges andre innendørsbane for hurtigløp på skøyter – etter Vikingskipet på Hamar. Det første større stevnet som ble arrangert i hallen, var allround-NM på skøyter 2008. Første dag under dette mesterskapet var det rundt 1 500 tilskuere til stede i hallen. Skøyteanlegget er en del av fjernvarmeanlegget i Botngård; ved at isanlegget er en del av den kalde siden i et varmepumpeanlegg, gjør dette at driften av kunstisanlegget er svært billig. Luften i hurtigløpshallen blir ikke varmet opp, noe som gjør at det ikke er mulig å lage rekordforhold i denne hallen på samme måte som i f.eks. Vikingskipet. Haverford College. Haverford College er et privat, ikke-religiøst universitet i Haverford, Pennsylvania, USA ikke langt fra Philadelphia. Det ble grunnlagt i 1833 av kvekere. Skolepengene (2006) er relativt høye, US$ 33 170, og universitetet går for å være et av de bedre humanistiske undervisningssteder på Østkysten. Høyeste gradstildeling er Bachelor (BA). Haverford deler bibliotekressurser med det nærliggende Bryn Mawr College. Krimforfatteren John Dickson Carr studerte ved Haverford. Mylder.no. Mylder.no er en norsk nyhetsaggregator startet av Tom Ottmar i 2001. Fra 2005 er tjenesten deleid av "Aftenposten" med 35 %. Mylder henter nyheter fra mer enn 1300 norske kilder og presenterer dem i et enhetlig, enkelt grensesnitt. Målgruppen er alle som jobber faglig med informasjon (journalister, informasjonsmedarbeidere, skolefolk, bibliotekansatte osv.) – og dessuten folk flest. Ottmar etablerte også ABC Startsiden i 1996. Kenyon College. Philander Chase, grunnlegger av Kenyon College Kenyon College er et privat, ikke-religiøst universitet i Gambier, Ohio i USA. Det ble grunnlagt som Ohios første private lærested i 1824 av den senere episkopale biskopen Philander Chase. Det er et faglig fremragende "liberal arts"-universitet med fokus på kvalitetsundervisning og oppfølging innen humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Skolepengene er (2006) på ialt US$ 36 050, om lag $2 500 høyere enn ved Harvard University. Høyeste gradstildeling ved Kenyon er Bachelor of Arts (BA). Pust (vokalensemble). Pust er en norsk vokalsekstett etablert i Oslo i 2003. Ensemblets repertoar består av egen musikk og kjente sanger i nye arrangementer inspirert av jazz, etnisk musikk og folkemusikk. I tillegg til å være en ren a cappella-gruppe, samarbeider sekstetten også med instrumentalister. Pust vant førstepris for vokalgrupper ved Tampere Vocal Music Festival i Finland i 2005. I 2007 ga de ut albumet "Femkant" og ble for det nominert til Spellemannprisen 2007 i åpen klasse. Middlebury College. Middlebury College er et privat amerikansk universitet i Middlebury, Vermont, USA. Det ble grunnlagt i 1800. Universitetet er et klassisk "liberal arts"-universitet med meget høy faglig standard og har noen av de høyeste skolepengene i USA – hele US$ 44 330 i 2006. Det tildeles alle grader til og med doktorgrad (Ph.D). Faglig fokus er på humanistiske fag, særlig språk og litteratur. "Rohatyn Center for International Affairs" tilbyr interdisiplinære fordypninger i internasjonal politikk. Biblioteket har knappe én million titler. Rasmus og Verdens Beste Band. Rasmus og Verdens Beste Band er navnet på et norsk musikkensemble og en forestilling for barn. Ensemblet har tilholdssted i Trondheim og ledes av vokalist, gitarist og låtskriver Rasmus Rohde. Øvrige musikere involvert i prosjektet er Erlend Smalås (bassgitar, tuba og sang), Jovan Pavlovic (trekkspill) og Øyvind Flaarønning Smidt (fele og mandolin). Ensemblet ga i 2007 ut albumet "Kyssing e hæsli..." og vant Spellemannprisen 2007 i klassen barneplater. I 2010 ga de ut sitt andre "Puppan te pappa" og vant Spellemannprisen 2010 i klassen barneplater. Statsministerboligen. Statsministerboligen, den offisielle residensen for Norges statsminister siden 2008, ligger i Inkognitogaten 18 i Oslo. Boligen er knyttet sammen med Regjeringens representasjonsbolig som inkluderer eiendommene Parkveien 45 og Riddervoldsgate 2, samt hagen i Parkveien 45-47. Regjeringen, under statsminister Kjell Magne Bondevik, la frem stortingsforslaget om etablering av representasjonsanlegget med statsministerbolig i januar 2004. Anlegget hadde da en øvre kostnadsramme på 291,2 millioner og ble ferdigstilt i oktober 2008. Jens Stoltenberg flyttet da inn med sin kone og to barn. Selve boligen ligger i Inkognitogaten 18 og har et boareal beregnet til 670 kvadratmeter, fordelt på 260 i første etasje, 220 i andre og 190 i tredje. Riddervolds gate 2 inneholder soverom og møterom som utvider kapasiteten til den eldre representasjonsboligen i Parkveien 45. Den totale boligmassen i anlegget er oppgitt til 3 030 kvadratmeter. Tidligere statsministerboliger. Tidligere statsministerboliger har vært Stiftsgaarden i Rådhusgaten 13 (1873–1896), Parkveien 45 (også kalt Villa Parafina (1896-1908 samt 1924-1931 og 1933-1935), Riddervolds gate 3 (1908–1912), Victoria Terrasse 1 (1912–1920). St. Olavs gate 35 (1937-1940 og 1945-1949), utenriksrådboligen i Borgenveien 12 (1965–1971) og Villa Stenersen i Tuengen allé 10c. Sistnevnte var i bruk bare i en kort periode fra 1976 av statsminister Odvar Nordli. Han flyttet ut før hans periode som statsminister var over og overlot villaen til statsråd for handelsdepartementet, Hallvard Bakke. Nordli bodde resten av sin statsministertid, til februar 1981, i en statlig leilighet i Silurveien 44 på Ullern. Parkveien 45 ble innkjøpt som statsministerbolig da statsministerens bolig og kontor i Rådhusgaten 13 ble fraflyttet i 1896. Eiendommen ble benyttet som statsministerbolig fram til 1908 – av statsministrene Francis Hagerup, Johannes Steen, Otto Blehr, Christian Michelsen og Jørgen Løvland. Siden var huset utenriksministerbolig inntil det i 1961 ble statlig representasjonsbolig. Huset var bolig også for statsministrene Johan Ludwig Mowinckel (1924-1926, 1928-1931 og 1933-1935) og Ivar Lykke (1926–1928), da disse samtidig var utenriksministre. Wes Anderson. Wes Anderson (født 1. mai 1969 i Houston, Texas) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter som slo gjennom med filmen "Rushmore" i 1998. De tre første spillefilmene skrev han sammen med skuespilleren Owen Wilson som han møtte da han studerte filosofi ved University of Texas at Austin. Han er også venn med filmskaperen Noah Baumbach og Sofia Coppola. Nils Martin Larsen. Nils Martin Larsen, født 5. juli 1986, er en norsk musiker fra Oslo. Han har spilt tangenter i Jaga Jazzist, og er medlem i Lamogu. Larsens mest kjente prosjekt er Lama. Han slipper sin debutplate i 2008. Kote. En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde "(normalt havnivået)". Mellom hver kote er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Jo tettere det er mellom hver kote på kartet, dess brattere er terrenget. Normalt er hver femte kote markert med en tykkere strek (betegnet «tellekote» eller «tellekurve»), for å lette oversikten i kartet. Ordet kote brukes ikke lengre innenfor kart og oppmåling, men beyttes gjerne av eldre. Innenfor bygningsfaget brukes kote oftere, da representerer det en høyde på en bygningsdel, gjerne grunnmuren målt fra havnivå. Sofia Coppola. Sofia Carmina Coppola (født 14. mai 1971 i New York City) er en amerikansk filmregissør, skuespiller, filmprodusent og manusforfatter. Coppola er datter av regissøren Francis Ford Coppola og kusinen til skuespilleren Nicolas Cage. Hun var gift med regissøren Spike Jonze fra 1999 til 2003, og har en datter med musikeren Thomas Mars. Med filmen "Lost in Translation" ble hun som første amerikanske kvinne nominert til Oscar for beste regi. Filmen vant Oscar for beste originalmanus og tre Golden Globe-priser, inkludert prisen for beste manus. Kristoffer Froestad. Kristoffer Froestad (født 8. oktober 1985) er en norsk håndballtrener og spillerutvikler som er best kjent for sitt arbeid i IL Rival. Dave Mackintosh. Dave Mackintosh (født 15. desember 1977) er en skotsk musiker. Han er kjent som trommeslager i det engelske power metal-bandet DragonForce. Ryggjelledøgnfluer. Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Flere av døgnfluene i familien Ryggjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Utseende. Kroppen er brulig og mørk på farge og er mellom 6 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder (cerci). Vingene er ofte klare og skinnende uten fargetegninger. Nymfene har en noe flattrykt kropp og kraftige føtter. Levevis. Ryggjelledøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Ryggjelledøgnfluer har nymfestadiet i rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre innsjøer, bekker og større elver. Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men noen, også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Men, livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.). I Norden tar utviklingen ett år. Systematisk Inndeling med europeiske arter. I Norge er det 3 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Sherow Artist Society. Sherow Artist Society er et samarbeid mellom flere artister, ledet av Kamijo fra Versailles. SAS arbeider også sammen med enkelte andre artister som Kaya og Kisaki (UNDER CODE PRODUCTION). The UnForGiveness. -The- UnForGiveness er et prosjekt ledet av Kanzaki, tidligere kjent som vokalisten i RIBBON. -The- UnForGiveness debuterte ved Kawasaki Club Citta den 31. oktober, 2007, gjennom Kanzakis deltakelse i Node of Scherzo. I desember samme år deltok han i Sherow Artist Societys X'mas events, og spilte som åpningsnummer den 6. januar, 2008, ved Kamijo og Kisakis samarbeid «CROSS GATE 2008～chaotic sorrow～». Kanzaki. Kanzaki (神崎, tidligere kjent som "Kamiya"; født 26. april) er en japansk vokalist. For tiden synger han for sitt eget prosjekt -The- UnForGiveness. I 2007 ble Kanzaki en del av Kamijos "Sherow Artist Society", men det ble et kortvarig opphold. Han forlot SAS igjen våren 2008, og har nå satt alle musikalske aktiviteter på pause grunnet sykdom Urakizoku. Urakizoku (裏貴族) er en turné-dokumentar DVD med i hovedsak Versailles, Kaya og Juka. DVDen er en 2-disc-utgave på over to timer som inneholder live-klipp og "back stage"-materiale fra deres nasjonale turné i november, 2007. Kommentarsporet er gjort av Kaya og Akina. DVDen begynner med Halloween-konserten Node of Scherzo, og følger så Versailles', Kaya og Jukas reise gjennom forskjellige deler av Japan, inkludert Jukayas instore-events (med unntak av den ved Like an Edison i Tokyo den 24. november). Michelle Obama. Michelle LaVaughn Robinson Obama (født 17. januar 1964 i Chicago i Illinois i USA) er en amerikansk advokat og afroamerikansk samfunnsaktivist, og USAs førstedame. Hun er ektefellen til president Barack Obama; de giftet seg i oktober 1992, og har to døtre. Idet Barack Obama tiltrådte som president 20. januar 2009, ble Michelle Obama USAs første afroamerikanske førstedame, og den første av slave-herkomst. Obama er født og vokste opp i en arbeiderklassefamilie i bydelen South Side i Chicago. Faren Fraser Robinson (1935–1990) jobbet som pumpearbeider i det kommunale vannverket i Chicago. Moren Marian Shields (1937–) jobbet som sekretær. Michelle Obamas første kjente forfar var hennes tippoldefar på farssiden, Jim Robinson, som var en «negerslave» på plantasjen Friendfield i Georgetown i Sør-Carolina, der deler av familien hennes fortsatt bor. Hun er utdannet ved Princeton University og Harvard Law School. Hun begynte sin karriere i advokatfirmaet Sidley Austin, hvor hun traff sin kommende ektemann. Hun ble så rekruttert til en stilling i borgermester Richard M. Daleys stab. Hun har også arbeidet for University of Chicago og University of Chicago Hospitals. Elizabeth Edwards. Elizabeth Edwards (født Mary Elizabeth Anania den 3. juli 1949 i Jacksonville i Florida i USA, død 7. desember 2010) var en advokat. Hennes fraseparerte ektemann, John Edwards, er en tidligere senator for Nord-Carolina, Det demokratiske partis visepresidentkandidat i 2004, og en av kandidatene for demokratenes nominasjon til presidentkandidat for 2008. Hun var italiensk-amerikaner, og vokste delvis opp i Japan, hvor faren hennes, en flyver for United States Navy, var stasjonert. Senere havnet hun som student ved University of North Carolina at Chapel Hill der hun møtte jusstudenten John Edwards. De giftet seg 30. juli 1977. Etter at John Edwards 21. januar 2010 offentlig innrømmet å være faren til en elskerinnes barn, ble paret juridisk separert og med intensjon om full formell skilsmisse etter ett års separasjon. De fikk fire barn; den eldste omkom i en bilulykke. Tidlig 2007 opplyste hun at hun hadde brystkreft med spredning. Ekteparet bestemte seg for å holde fast på mannens presidentkandidatur, og det ble etterhvert helsemessig for Elizabeth å ta del i kampanjearbeid for John. Sten Lundbo. Sten Lundbo (født 18. november 1940 i Bergen) er pensjonert ambassadør. Lundbo ble utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1967. Utenrikstjenesten. I utenrikstjenesten tjenestegjorde Sten Lundbo blant annet som ministerråd ved Norges faste delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève 1982–1989, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet 1989–1995, ambassadør til Europarådet i Strasbourg 1995 -2000 og ambassadør i Warszawa 2000–2005. Foredragsholder. Lundbo har skrevet flere bokkapitler og artikler om utenrikspolitiske temaer. Som pensjonist med bosted Åsgårdstrand holder Sten Lundbo foredrag om menneskehandel, korrupsjon, norsk utenrikspolitikk, norsk utviklingsbistand, Norge i verden, Norge i europeisk samarbeid, Europarådet og Polen – nær samarbeidspartner for Norge/Polen i europeisk historie og samarbeid. Utmerkelser. Lundbo ble i 1996 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og i 2000 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han er også tildelt flere utenlandske ordener. Step Outside. "Step Outside" er et studioalbum av det britiske folkemusikk- og folkrockbandet Oysterband, utgitt i 1986. Plata inneholder en blanding av nyskrevne sanger og tradisjonelle, engelske folkesanger i dansbart rockarrangement. Flere av de egenskrevne sangene har politiske tekster. Vorkuta. Typisk boligområde i Vorkuta, vinteren 2007 Vorkuta (russisk: Воркута́) er en kullgruveby i republikken Komi i Russland. Den ligger ved elva Vorkuta, like nord for polarsirkelen i Petsjoras kullbekken. Innbyggertall: 74 266 (folketelling 2008). Byen har sin opprinnelse i en av de mest beryktede arbeidsleirene i Gulag, etablert i 1932. Det var i Vorkuta (i 1937) at stalinistregimet på 1930-tallet fullførte den fysiske likvideringen av den trotskistiske venstreopposisjonen. I 1941 ble byen og arbeidsleirsystemet rundt den knyttet til resten av landet via en fangebygget jernbane fra Konosja og Kotlas til leirene ved Inta. Vorkuta fikk bystatus 26. november 1943. Byen var det største senteret for Gulag-leire i europeisk Russland og var administrativt senter for et stort antall mindre leire og underleire, blant dem Kotlas, Petsjora og Izjma (dagens Sosnogorsk). I 1953 var byen åsted for et større opprør blant fangene i leirene, i det såkalte Vorkutaopprøret. Som ved andre fangeleir-opprør (som Kengiropprøret) ble det blodig slått ned av Den røde hær og NKVD. Senere, på 1950-tallet, ble mange av Gulag-leirene lagt ned. Det er imidlertid blitt rapportert at enkelte leire i Vorkutaområdet fortsatte i drift helt inn på 1980-tallet. Under den kalde krigen var en fremskutt base for strategiske bombefly lokalisert like ved byen. Etter årtusenskiftet har mange av gruvene rundt byen blitt stengt på grunn av problemer med høye driftskostnader. På slutten av 1980-tallet og inn på 1990-tallet var det streiker og aksjoner fra gruvearbeidere som ikke hadde fått lønn på over et år. Karuizawa. Den historiske handlegata Ginza i Karuizawa Karuizawa er en by i Japan, ca. 150 km nordvest for Tokyo. Karuizawa ligger i distriktet Kitasaku i prefekturet Nagano. Byen ligger 800 moh. og har en befolkning på ca. 20 000 innbyggere. Karuizawa er kjent blant japanere som et populært feriested. Mange familier reiser opp fra Tokyo i feriene – særlig om sommeren. Shinkansen har stopp i Karuizawa. Byen er også kjent for sin historiske handlegate Ginza. Under de olympiske sommerlekene i Tokyo i 1964 var rideøvelsene lagt til Karuizawa, og under vinter-OL i Nagano i 1998 hadde Karuizawa curling. Karuizawa er således den eneste byen som har vært vertsby for både sommer- og vinter-OL. Blant nordmenn og svensker er Karuizawa kjent for skøytebanen Karuizawa Skating Center, som hadde verdensmesterskapet i 1963. Her ble de norske favorittene snytt for en tittel av svensken Jonny Nilsson, som i løpet av to dager også sletta tre norske verdensrekorder. Karuizawa Skating Center. Karuizawa Skating Center var en bane for hurtigløp på skøyter i feriebyen Karuizawa i Japan, nordvest for Tokyo. Banen ble åpna i 1961, hadde kunstis og lå Banen ble stengt i 2001, da byens nye bane Wind Park ble innvidd. Blant nordmenn og svensker er Karuizawa særlig kjent som arrangørsted for allround-VM for damer og herrer i 1963, da svensken Jonny Nilsson første dag sletta Knut Johannesens ferske verdensrekord på fra Bislett, og fulgte opp andre dag med å underskride Kupperns uslåelige -meterrekord fra Squaw Valley med 13,6 sekunder — 22 sekunder foran andremann Nils Aaness. Sammenlagt var han over ett tidspoeng foran Knut Johannesen og senka Nils Aaness' én måned gamle verdensrekord med over to tidspoeng. Under det samme stevnet vant Lidia Skoblikova kvinneklassen og satte ny verdensrekord på med 1.31,8. Karuizawa hadde også sprint-VM for damer og herrer i 1986. Her vant Igor Zjelezovskij herreklassen og Karin Enke kvinneklassen. Enke satte her ny verdensrekord på 1000 m med 1.18,84. Omkring 1990 ble noen world cup-stevner lagt til Karuizawa Skating Center, men banen ble utover på 1990-tallet stadig mindre brukt. Duskgjelledøgnfluer. Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt Australia og på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Flere av duskgjelledøgnfluene er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Utseende. Kroppen er brunlig på farge, hos enkelte arter ganske lyst gul, mens andre er nesten svarte. De er mellom 10 og 34 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to eller tre lange haletråder (cerci). Vingene er klare uten farger eller brunlige røyfarget. Flere arter har merkerte ribber (årenett) i vingene og noen har vinger med mørke flekker. Duskgjelledøgnfluer har nymfestadiet i mindre innsjøer, bekker og større elver. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i mudder og sand på bunnen. De spiser organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke. Levevis. Duskgjelledøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen ett eller to år. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Duskgjelledøgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Systematisk inndeling med norske arter. I Norge er det 2 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Vuktyl. Vuktyl (russisk: Вуктыл) er en by i republikken Komi i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Petsjora, 150 km sør for byen Petsjora. Innbyggertall: 14 000 (2005 est.), 14 472 (folketelling 2002), 19 330 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1968 og fikk bystatus i 1989. Jemva. Jemva (russisk: Емва) er en by i republikken Komi i Russland. Den ligger ved elva Vym, 100 km nord for Syktyvkar. Innbyggertall: 16 739 (folketelling 2002), 18 782 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt rundt 1940 som en bosetning rundt jernbanestasjonen "Knjazjpogost" (russisk: Княжпого́ст). Den fikk status som bymessig bosetning med navnet "Zjeleznodorozjnyj" (russisk: Железнодоро́жный) i 1941. I 1985 fikk den bystatus og ble omdøpt til Jemva — det lokale navnet på elva Vym. Smådøgnfluer. Smådøgnfluer, strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer (Baetidae) er en familiegruppe av døgnfluene. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Flere av døgnfluene er modell for fluefiskere som binder fiskefluer, men artene i familien smådøgnfluer er sjeldnere etterlignet. Utseende. Kroppen er fra lys gul-brun, til mørkere brun eller svart på farge og mellom 3 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to haletråder (cerci) som voksne, nymfene har tre haletråder. Vingene er vanligvis klare uten særlige fargetegninger, men ofte er de noe gule i framkanten. Framvingene er lange, avrundet, men ikke så spiss som hos enkelte andre familiegrupper. Bakvingene er små eller kan være svært reduserte. Levevis. Smådøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen vanligvis ett år, noen arter har to generasjoner. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De fleste lever lengre enn ett døgn. Eggene slippes av hunnen på vannoverflaten, og synker ned på bunnen. Smådøgnfluer har nymfestadiet både i dammer, innsjøer, bekker og større elver. Noen er gode svømmere og svømmer korte stykker. Men enkelte arter kryper på bunnen. De lever av organisk materiale, som alger på steiner og planter. Smådøgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (Eng.). Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det 15 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Mikun. Mikun (russisk: Микунь) er en by i republikken Komi i Russland. Den ligger rundt 90 km nord for Syktyvkar. Innbyggertall: 11 680 (folketelling 2002), 12 507 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1937 som en gulag-leir, og fikk innvilget bystatus i 1959. Inta. Inta (russisk: Инта́) er en by i republikken Komi i Russland. Den ligger 700 km nordøst for Syktyvkar. Under sovjettiden lå det en Gulag-leir her. Innbyggertall: 41 217 (folketelling 2002). I bakken under byen er det større forekomster av kull, og den første bosetningen var en gruppe geologer som kom hit i 1940. 2. verdenskrig skapte et prekært behov for energi, og gruveindustrien ble utviklet i rekordfart. Det samme gjaldt den nye jernbanelinjen som gikk via Inta til Vorkuta. Allerede i 1943 gikk de første togene med kull til det beleirete Leningrad. Bystatus kom i 1954. Navnet «Inta» stammer fra elven Inta som renner gjennom byen. Flatdøgnfluer. Flatdøgnfluer (Heptageniidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt New Zealand og Australia, de er sjeldne og har få arter i Sør-Amerika. De mangler på de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Flere av døgnfluene i familien flatdøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Utseende. Kroppen er brunlig på farge og mellom 4 og 15 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci) som voksne. Nymfene har en flat kroppsform med tre haletråder. Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. De har utvendige gjeller på bakkroppen. De er flate og vanligvis mørkt farget. Levevis. Flatdøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Flatdøgnfluer har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De fleste nymfer kryper rundt på bunnen, både på åpen sand bunn og blant planter. Men noen arter er gode svømmere. Eggene legges i vannmassene. I Norden er utviklingen ett år. Flatdøgfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadium kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). Systematisk Inndeling med norske arter. I Norge er det 4 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz, unntatt for slekten "Nixe" som følger Flowers. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Usinsk. Usinsk (russisk: Усинск) er en by i republikken Komi i Russland, rundt 750 km nordøst for republikkhovedstaden Syktyvkar, og 100 km nord for byen Petsjora. Den ligger på nordbredden av elva Usa, rundt tre mil før denne munner ut i elva Petsjora. Innbyggertall: 44 805 (2006 est), 45 358 (folketelling 2002), 47 200 (folketelling 1989). Usinsk ble grunnlagt i 1966 som en bosetning ved de nyoppdagede forekomstene av petroleum nord i republikken Komi, og fikk bystatus i 1984. Usinsk er administrativt direkte underlagt republikken. Til byen hører et 30 600 km² stort territorium. Byen er sentrum for olje og gassutvinningen i republikken Komi. Tre fjerdedeler av oljen som utvinnes i republikken kommer fra feltene i territoriet rundt Usinsk. I 1980 ble byen knyttet til Petsjorabanen med et 108 km langt sidespor. Spissgjelledøgnfluer. Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Dette er trolig den artsrikeste familien av døgnfluer, det er beskrevet ca. 900 arter men det er sannsynlig at det kan finnes ca. 2000. Flere av døgnfluene i familien spissgjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Særlig fluer til fiske etter ørret. Utseende. Forholdsvis små og slanke døgnfluer. Kroppen er mørk og skinnende på farge og mellom 4 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder ("cerci"). Øynene er særlig store hos hanner, hvor fasettøynene er todelt. Det nederste område har små fasetter, mens det øvre har større fasetter. Framvingene er lange og ofte røykfarget med mørke årer. Framkanten er ofte brun. Bakvingene er små. Levevis. Spissgjelledøgnfluer har nymfestadiet i ferskvann ofte i rennende vann med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. De lever mesteparten av sitt liv i som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen ett år. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene har utvendige gjeller på bakkroppen. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). a>stadiet er et mellomstadi mellom nymfe og voksen. Systematisk Inndeling med europeiske slekter og norske arter. I Norge er det 7 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening. Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg "døgnfluelarvene". Nomenklaturen følger Puthz. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Subimago. Subimagostadiet er et mellomstadie, mellom nymfe og voksen (imago). Dette finnes hos døgnfluer, og er unikt hos denne dyregruppen. Ingen andre insekter med ufullstendig forvandling har noe lignende. En døgnflue som nettopp har krøpet ut av den siste nymfe huden. Det vil si "forlatt subimagostadiet". Døgnfluer har utviklingen frem til voksen i ferskvann. Nymfen gjennomgår flere hudskift eller nymfestadier. Mot slutten av det siste nymfestadiet søker døgnfluen mot vannoverflaten. Etter at den har «klekket» blir den stående på vannoverflaten en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur. Den venter på at vingene får utvide seg og tørke. Det har skjedd store forandringer. Nymfen som hadde bitende munndeler med kjever, har fått de redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er helt utviklet. Den er nå flyvedyktig og i subimagostadiet, en fullt utviklet døgnflue, med vinger, men fortsatt i puppehuden. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskifte under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Schwardix Marvally. Schwardix Marvally'", tidligere kjent som グロテスクロマンティッカー ("grotesque romanticer"), var et japansk band dannet av tre medlemmer fra Crack Brain og Madeth gray'll i 2002. I 2004 ble også bassisten fra LAYBIAL med. Morten Hetland. Morten Hetland (født 1989 i Hjelmeland) er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med boka «I slektas fotefar». Boka er en slektshistorie om Hetlands slekt, og om dagliglivet i Hjelmeland kommune. Hetland benytter seg av målformen nynorsk. I 2008 fikk han tildelt Hjelmeland Mållags målpris for boken sin. Kazuno (musiker). Kazuno (født 17. oktober, i Hiroshima) er en japansk bassist. Han jobbet opprinnelig i en av Manas Moi-même-Moitié-butikker, før han ble en del av Moi dix Mois. Men ikke lenge etter at Juka forlot bandet i 2005, sluttet også Kazuno, og forsvant fra musikkscenen en stund. Han gjorde sitt comeback på Node of Scherzos Halloween-spesial den 31. oktober, 2007, og spilte resten av det året support for Jukas soloprosjekt. Capniidae. Capniidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. De fleste artene lever i kjøligere områder og mange finnes på den nordlige halvkule. De mangler på de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. Denne gruppen omfatter tallrike arter med svært begrenset utbredelse, særlig i fjellområder. Utseende. Kroppen er mørk brun-svart på farge og mellom 5 og 25 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci) og antennene er trådformet. Både haletrådene og antennene kan vær like lang som kroppen. De fire vingene har samme form, men bakvingene er noe mindre enn framvingene. Hanner hos enkelte arter er vingeløse og kryper rundt i vegetasjonen. Nymfene er lyst brune eller gule og har korte hår på kroppen. De har utvendige gjeller på bakkroppen og to haletråder. Levevis. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann, de voksne er heller ikke særlig gode flyvere. De voksne finnes på senvinteren eller svært tidlig om våren, på snø, langs bekker. De voksne sitter ofte på en trestamme eller en stein. Parringen skjer ikke langt fra vannet. Hunnen legger eggene i vannmassene. Hunnen flyr sakte over vannoverflaten og slipper eggen. Noen sitter på overhengende steiner eller berg og slipper eggene derfra. Mellom 100 og 1 000 egg kan en hunn legge. Capniidae har sin utvikling i ferskvann (akvatiske), som larver eller nymfer. De finnes både i stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. Utviklingen er ofte langvarig og kan ta flere år. De fleste kryper rundt på bunnen, både på sand bunn og blant planter. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. De voksne spiser ikke. Steinfluer har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, og noen arter kan ha mer enn 10 hudskifter. Egil Furre. Egil Furre (født 11. februar 1966) er kulturarbeider og saksofonist (sopran, alt, tenor, baryton) fra Overhalla i Namdalen. Etter et år på Toneheim folkehøgskole flyttet han til Trondheim for å studere musikk. Siden har han bodd i Trondheim og jobbet med musikk og kultur. Han var medlem/styremedlem av Studentersamfundets Orkester ved Studentersamfundet i Trondhjem fra 1986 til 1996. Furre spilte først i Kjellerbandet (1986–87) så i Bodega Band (1987–1996). Han spilte i revyorkesteret på UKA i 1997 og 1999. Har, som en av to i Norge, spesialisert seg i refacing og modifisering av saxofon- og klarinettmunnstykker. Egil Furre har siden 1990 jobbet med kultur som ansatt i Trondheim kommune. Har de siste årene jobbet med fagområdet kulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling. Dakota. Dakota var en benevnelse for det territoriet som USA administrerte i årene 1861 til 1889. Territoriet besto av de nordligste områdene som ble ervervet av USA ved Louisiana-kjøpet. I 1858 hadde USA tatt kontrollen over det meste av Lakota-folkenes land og fra 2. mars 1861 ble dette under føderal kontroll etter en kort periode med lokalt styre. Foruten dagens Nord-Dakota og Sør-Dakota inkluderte dette opprinnelig også store deler av dagens Montana og Wyoming, men i 1868 ble det redusert til dagens to Dakota-stater. Administrasjonssenteret var opprinnelig i Yankton i dagens Sør-Dakota, men ble i 1883 flyttet til Bismarck. Dakota-territoriet ble delt i de to statene Nord-Dakota og Sør-Dakota 2. november 1889. Det var en rekke årsaker til delingen, blant annet var bosetningsmønstret delt i de nordøstlige og sørøstlige hjørnene av området med store avstander mellom disse. I tillegg lå det også politiske vurderinger bak, da to stater fra dette dengang Republikanske området medførte flere representanter fra dette partiet i de føderale organene i Washington DC, særlig med to ekstra representanter i senatet. Thore Vølstad. Thore Vølstad (født 1853 – død 1913) var en politiker, misjonsmann og bonde fra Stavanger. Thore var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbruksskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske Misjonselskap. Han kom tidlig med i herredsstyre i Hetland, og fungerte som ordfører under Olaus Eskelands fravær på Stortinget. Thore møtte første gang på Stortinget som varamann i 1895, senere også som representant, i 1905. Han var på stortinger i 11 år. Han drev også gård på Tasta fra 1887 til han døde i 1913. Squaw Valley Olympic Skating Rink. Squaw Valley Olympic Skating Rink var banen som ble brukt til hurtigløpsøvelsene under de olympiske vinterlekene i Squaw Valley i California, USA i 1960. Banen var den første kunstfrosne banen som ble brukt til hurtigløpsøvelsene under et vinter-OL. Med beliggenhet på 1890 moh – 200 meter høyere enn Sovjetunionens rekordbane Medeo ved Alma-Ata – var dette en av de høyest beliggende baner som noen gang er brukt til internasjonale stevner. Kombinasjonen av kunstfrossen bane og den høye beliggenheten gjorde dette til en svært rask bane, og i løpet av sine knapt to år i drift ble flere legendariske verdensrekorder satt på denne banen. Allerede under åpningsstevnet i månedsskiftet februar/mars 1959 viste banen hva den var god for. Finnen Juhani Järvinen satte da en fantastisk verdensrekord på 1500 m med tida 2.06,3 – 2,3 sekunder under Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhailovs rekord fra OL i Cortina d'Ampezzo tre år tidligere. Rekorden sto i sju år. I et testløp noen dager før OL gikk Viktor Kositsjkin 3000 m på 4.29,2 – mer enn 10 sekunder under gjeldende verdensrekord – og forventingene til de første TV-overførte olympiske skøyteløp var store. For første gang i OL-historien konkurrerte også kvinnene på skøytebanen (med unntak av 1932, da det var en demonstrasjonsgren). Sovjetiske Lidia Skoblikova vant to gull – på 1500 m satte hun også verdensrekord med 2.25,2. Mennenes 1500 og 5000 m ble rammet av vind, og med relativt ordinære tider som resultat. Under milløpet på OLs siste dag var forholdene igjen gode. 10 000-meteren i Squaw Valley 27. februar 1960 er gått over i historien som et av de største skøyteløp gjennom tidene. Fem mann gikk under Hjalmar Andersens åtte år gamle verdensrekord på 16.32,6 fra Hamar, blant dem briten Terence Monaghan. Knut Johannesen gikk i et tidlig par, og var førstemann under 16 minutter med tiden 15.46,6 – 46 sekunder under den gamle rekorden. Han slo sin største utfordrer Viktor Kositsjkin med 2,6 sekunder. Under OLs 500 meter vant Grisjin på 40,2, en tangering av verdensrekorden. Et stort feilskjær i siste sving ødela for en mulig tid under 40 blank. I et testløp noen dager etter OL klarte Grisjin 39,5 på 500 m – første tid under 40 sekunder. Tida kunne imidlertid ikke godkjennes som verdensrekord. Banen ble nedlagt allerede etter 1960-sesongen, og området ble omgjort til parkeringsplass. Fryseanlegget sies å være flyttet til banen i West Allis i 1966. 1-heksanol. 1-heksanol (Heksan-1-ol i henhold til IUPAC nomenklatur) er en organisk alkohol med seks karbon atomer kjede og kondensert strukturformel CH3(CH2)5OH. Det er en fargeløs væske som er litt løselig i vann og blandbar med eter og etanol. To andre rette kjede isomerer av 1-heksanol finnes, 2-heksanol og 3-heksanol, som begge har forskjellig plassering av hydroksylgruppen. Mange isomere alkoholer har formelen C6H13OH. 1-heksanol er antatt å være en komponent som gir lukten av nyklippet gress. Det er brukt i parfyme industrien. Fremstilling. Heksanol fremstilles industrielt ved oligomerisering av etylen med trietylaluminium etterfulgt av oksidasjon av alkylaluminiumproduktene. Prosessen genererer en rekke oligomerer som er separert ved destillering. Alternative metoder. En annen metode for fremstilling er hydroformylering av 1-penten etterfulgt av hydrogenering av de resulterende aldehydene. Denne metoden er anvendt industrielt for å produsere blandinger av isomere C6-alkoholer, som er mellomprodukter til plasticider. Denne metoden er instruktiv og nyttig i laboratoriesyntese men har ingen praktisk relevans pga kommersiell tilgang på billigere 1-heksanol fra etylen. This Woman's Work. "This Woman's Work" er en samleboks med ni plater av den britiske musikeren Kate Bush. Samlingen består av hennes første seks album og en rekke nyinnspillinger, remixer og bonusspor. I tillegg til albumene The Kick Inside, Lionheart, Never For Ever, The Dreaming, Hounds of Love og The Sensual World, inneholder boksen raritetes-platene og, som ikke er å få kjøpt separat. Magnitogorsk. Stålverk i Magnitogorsk på 1930-tallet Magnitogorsk (russisk: Магнитого́рск, løselig oversatt: "magnetfjellbyen") er en gruve- og industriby i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Ural, og har et av de største jern- og stålverk i landet. Geografisk ligger byen på den østlige (sibirske) siden av de sørlige Uralfjellene. Innbyggertall: 418 545 (folketelling 2002), 440 321 (folketelling 1989). Historie. Den raske byggingen av Magnitogorsk sto i fronten for Josef Stalin's femårsplaner på 1930-tallet. Den var et utstillingsvindu for sovjetiske prestasjoner. Enorme reserver av jernmalm i området gjorde det til en førsteklasses beliggenhet for å bygge et stålverk som kunne utfordre sine vestlige rivaler. Imidlertid hadde en stor andel av arbeidsstyrken, hovedsakelig tidligere småbønder, svært få industrikunnskaper og liten industriell erfaring. For å løse disse problemene kom flere hundre utenlandske spesialister for å lede arbeidet, herunder et gruppe arkitekter under ledelse av tyskeren Ernst May. I følge de opprinnelige planene skulle Magnitogorsk bygges etter inspirasjon fra Pittsburgh, som på den tid var det viktigste senteret for stålproduksjon i USA. Den skulle følge den samme lineære bydesign, med rader av lignende, store nabolagskvartaler løpende parallelt med fabrikken, skilt fra hverandre med grønne belter. Planen var å plassere bolig- og produksjonsområdene slik at reisetidene ble minimalisert. Men innen May hadde fullført sine planer for Magnitogorsk var imidlertid byggingen av både fabrikken og boligområdene allerede i gang. Den vidstrakte fabrikken og de enorme rensesjøene gjorde at det var lite areal til overs tilgjengelig til byggingen av byen, og May måtte dermed tegne om bosetningene for å passe med det gjenværende området. Denne modifiseringen medførte en by som var mere «tau-lignende» enn lineær. Byen spilte en viktig rolle under andre verdenskrig. Nyere tid. Årene etter perestroika medførte store endringer i byens liv. Jern- og stålfabrikken ble omorganisert til et aksjeselskap, Magnitogorsk Iron and Steel Works eller "MISW", (russisk: Магнитогорский металлургический комбинат – "Magnitogorskij metallurgitsjeskij kombinat" eller "MMK"), som hjalp med ombyggingen av jernbanen og bygging av ny lufthavn. Med uttømmingen av de store lokale reservene av jernmalm, har Magnitogorsk måttet importere råmaterialer fra gruver nord i Kasakhstan. Selv om industriområdene er konsentrert på venstre side av elva Ural, og de fleste boligkompleksene ligger på høyre bredd, så er innbyggerne fortsatt utsatt for helsefarlige utslipp og fabrikkrøyk. Magnitogorsk ble nylig oppført på en liste over de 25 mest forurensede byene i verden, i en undersøkelse gjennomført av Blacksmith Institute. Forurensingene omfatter bly, svoveldioksyd, tungmetaller og annen luftforurensing. I følge det lokale sykehuset, er bare 1% av barna i byen ved god helse. Lokalavisa refererer til at 72% av barna født i byen er syke, mens bare 27% hadde friske mødre. Live at the Hammersmith Odeon. "Live at the Hammersmith Odeon" er Kate Bushs eneste konsertalbum. Albumet ble innspilt i 1979 ved Hammersmith Odeon (nå Hammersmith Apollo) i London. Ivar Horvli. Ivar Horvli (født 21. juli 1950 på Oppdal) er en norsk sivilingeniør og professor ved NTNU og forsker ved SINTEF. Fra 2008 ansatt som rådgiver ved ViaNova Plan og Trafikk AS der han vil ha hjemmekontor på Oppdal. Han vil fra tiltredelsen ha 20 prosent stilling som professor ved NTNU. Horvli ble ferdigutdannet sivilingeniør i 1974 ved NTH (NTNU) og tok sin doktorgrad i 1979. Han har den akademiske graden dr. ing. (PhD). Hovli regnes som en av landets beste forskere på stein og asfaltblandinger og har de senere år vært særlig opptatt av problemer knyttet opp til veislitasje på grunn av piggdekk. Han har også arbeidet med å lage nye nedbrytingsmodeller for norske veier. Dvs. undersøke hvilke faktorer som sliter på norske veiene. Det er også startet et felles nordisk prosjekt i Vegvesenets regi innenfor dette feltet. Fett Studio. Fett Studio er et lydstudio for innspilling av fonogrammer, med base i Oslo. Studioet eies og drives av artisten Unni Wilhelmsen og hennes plateselskap St. Cecilia Music, og benyttes i forbindelse med produksjon av Wilhelmsen/St. Cecilia Music sine utgivelser. Göran Eriksson (Gyllenstierna). Göran Eriksson (Gyllenstierna), død 6. januar 1576, sønn av riksrådsmann Erik Eriksson (Gyllenstierna) den yngre, stamfar til Fågelviksgrenen av ætten Gyllenstierna, anvendt av Gustaf Vasa i Dackefeiden (1542–1543) og var med sikkerhet allerede i 1552 riksråd. Han var gift med Kerstin Nilsdotter (Grip) fra 1527. Eriksson deltok som fullmektig i forhandlingene med danskene ved Älvsborg i 1554. Året etter ble han under den russiske krigen til en av stattholderne på Viborgs slott. Da Erik XIV av Sverige tiltrådte sitt hertugdømme var Eriksson en av dem som sverget ham troskap. I 1559 ble han stattholder på Kalmar. I 1563 ble han anvendt i en besiktning til Danmark. Året etter ble han beordret til slottslofven på Vadstena og bekledde fra dette år og iallfall til 1567 stattholderembetet i hertug Magnus’ fyrstedømme. Da brødrene til Erik XIV i 1568 gjorde opprør sluttet Erikson seg straks til dem. Han og Ture Bielke ble den 14. september sendt til Danmark det samme året hvor de på Roskilde slott sluttet fred med Danmark og Lübeck, noe dog Johan III av Sverige verget seg mot å ratifisere. I april og mai 1569 nevnes Göran Eriksson som kongens hoffmester. Gjennom ekteskapet med Kerstin Nilsdotter (Grip) kom Eriksson i besittelse med den halvparten av eiendommen Björksund i Sörmland, en delmengde av det eldre godskomplekset Sundboholm. Den andre halvparten av Björksund kom også til ætten Gyllenstierna gjennom at broren Karl giftet seg med Kerstins søster Marina. Björksund kom etter dette til bli værende i Gyllenstiernaslekten i 250 år fram til at riksmarskalk Göran Gyllenstierna døde uten slektninger i 1799. Godset gikk da gjennom arvekjøp til hans søsterdatter Lovisa Ulrika Horn og hennes ektemann grev Carl Gabriel Mörner. 2-heksanol. 2-heksanol (eller heksan-2-ol) er en seks karbon alkohol der OH gruppen er koblet til det andre karbonatomet. Det er en isomer til 1-heksanol, 3-heksanol, 2-metylpentanol, 3-metylpentanol, 2,3-dimetylbutanol, 2-etylbutanol og mange flere substanser. Den kjemiske formelen er C6H14O eller C6H13OH. 2-heksanol har et kiralsenter og kan dannes som to kjemiske strukturer som er enantiomerer, det vil si at de ser ut som speilbilder av hverandre. Egil Rian. Egil Rian (født 1904, død 1982) var en norsk lege. Han spilte en sentral rolle i okkupasjonsregimets steriliseringspolitikk, blant annet var han med på å forberede regimets steriliseringslov, medlem av Steriliseringsrådet og for en periode knyttet til den sentrale helseadministrasjonen. Han ble ansatt som overlege på Reitgjerdet sykehus i 1938, året etter som sykehusets direktør. Han var samtidig direktør for Kriminalasylet. Rian hevdet at minst 12% av Norges befolkning var «defekte mennesker». I denne gruppen regnet han åndssvake, sinnssyke, epiletikere, arvelig betinget døvhet og blindhet, asosiale, psykopater, sinker. kroniske forbrytere, løsgjengere o.l. Han ble dømt til 3 måneders frihetsstraff i 1946. Dommen ble mild fordi han hadde forsøkt å stanse lærerdeportasjonen i 1942. Jekaterina Lobysjeva. Jekaterina Aleksandrovna Lobysjeva (russisk Екатерина Александровна Лобышева, født 13. mars 1985, i Kolomna) er en russisk skøyteløper. Hun vant bronse under Vinter-OL 2006 i lagtempo på skøyter. Katav-Ivanovsk. Katav-Ivanovsk (russisk: Катав-Ива́новск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Katav (en sideelv til Jurjuzan i Kamas nedslagsfelt), 321 km sørvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 20 162 (folketelling 2002), 24 972 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1757 som en bosetning rundt et jernverk. Bystatus ble innvilget i 1939. Jurjuzan (by). Jurjuzan (russisk: Юрюза́нь) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Jurjuzan (en sideelv til Ufa), 254 km fra Tsjeljabinsk og 6 km fra den lukkede byen Trjokhgornyj. Innbyggertall: 13 700 (2005 est.), 14 158 (folketelling 2002); 18 294 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1758 som bosetningen "Jurjuzan-Ivanovskij Zavod" (russisk: Юрюза́нь-Ива́новский Заво́д) i forbindelse med byggingen av et jernverk. Fra slutten av 1800-tallet var bosetningen kjent som "Jurjuzanskij Zavod" (russisk: Юрюза́нский Заво́д). Den fikk bystatus og ble omdøpt til Jurjuzan 18. juni 1943. Byens økonomi er sentrert rundt en stor fabrikk som produserer kjøleskap. Glykemisk indeks. Effekten på glukose i blodet av mat med høy (rød kurve) eller lav (blå kurve) glykemisk indeks Glykemisk indeks eller GI er et tall som forteller hvor mye blodsukkeret stiger når det spises en matvare som inneholder karbohydrater. En matvare har høy glykemisk indeks når blodsukkeret stiger svært mye i løpet av de to første timene etter måltidet. En matvare som fører til at blodsukkeret stiger lite har lav glykemisk indeks. Indeksen fungerer som en skala, hvor 0 er lavest, og 100 er satt til den glykemiske verdien av druesukker. Lav GI gir langsomt opptak av blodsukker, mens høy GI gir et raskt opptak av blodsukker, noe som resulterer i ubalanse i insulinnivået. Dette er spesielt et problem blant mennesker med sukkersyke/diabetes, men er senere regnet som problematisk for en større del av befolkningen. Grovt brød, de fleste typer frukt, melk og juice er noen eksempler på matvarer med lav GI. Matvarer med høy GI er blant annet ristet loff, bananer og sportsdrikker. Franklin & Marshall College. F&M's første styreleder - senere president James Buchanan. Franklin & Marshall College er et privat, ikke-religiøst universitet i Lancaster i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1787 og har nesten 15 000 studenter. Det er et typisk "liberal arts"-universitet med fagkrets innen humanistiske, samfunnsvitenskaplige og klassisk naturvitenskaplige fag, samt medisin. Skolepengene (2006) er på US$ 34 450, og høyeste gradstildeling ved F&M er Bachelor. Historie. Franklin College ble grunnlagt 6. juni 1787 av fire tyske lutherske prester, for å assimilere den tyske befolkningen i Pennsylvania akademisk. Det var det første tospråklige universitet i USA. Navnet skriver seg fra donasjonen på $ 200 som Benjamin Franklin ga colleget. Det første styret inkluderte fem underskrivere av Den amerikanske uavhengighetserklæringen. Marshall College åpnet i 1836 i Mercersburg (Pennsylvania) med tyske lærekrefter, oppkalt etter USAs fjerde høyesterettsjustitiarius John Marshall. Det vant raskt sterk anerkjennelse, og i 1849 kom en sammenslåing til debatt. Etter tre år ble Franklin and Marshall College grunnlagt i ’’Fulton Hall’’ i Lancaster. Første styreleder ble James Buchanan, fire år før han ble USAs 15. president. I 1863 nærmet Sørstatshæren seg fra sør, og studentene måtte avbryte semesteret og stoppe fremrykkingen. Under slaget ved Gettysburg 1-3. juli dro rektor og tjue studenter til slagstedet som sanitetssoldater. Ved 100-årsdagen i 1887 hadde universitetet passert 100 studenter. Jurjuzan (elv). Jurjuzan (russisk: Юрюза́нь, basjkirsk: Йүрүҙән) er ei elv i republikken Basjkortostan og Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Ufa (i Kamas nedslagsfelt). Elva er 404 km lang, med et nedslagsfelt på 7 240 km². Jurjuzan munner ut i Pavlovskoje-reservoaret i Ufa. Elva fryser over i andre halvdel av oktober – tidlig desember og er under isen til april. Elva er farbar for båter på de nederste 16 kilometrene. Langs elva ligger byene Jurjuzan og Ust-Katav. University of Iowa. University of Iowa er et delstatseid forskningsuniversitet i Iowa, USA. Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. Det ble grunnlagt i 1847 som "State University of Iowa", som ikke må forveksles med Iowa State University. Universitetet var tidlig ute med å gi en akademisk eksamen til en kvinne (1873) og en afroamerikaner (1879). Universitetet etablerte den første jus-utdanningen vest for Mississippi, og brukte TV i undervisningen som det første lærestedet i USA (1932). Hovedcampus på 7,7 km² ligger i Iowa City i delstaten Iowa. Universitetet har rundt 29 000 studenter, og er etter Iowa State University delstatens nest største institusjon for høyere utdannelse. Skolepengene i 2006 var US$ 6 293. Med navnet "State University of Iowa" ble institusjonen opprettet 25. februar 1847, kun 59 dager etter at Iowa fikk rang som delstat. Navnet er kilde til stadige forvekslinger med "Iowa State University". Innocens I. Innocens I var pave fra 401 til 12. mars 417. Han var i følge sin biografi i "Liber Pontificalis" sønn av en mann med navn Innocens av Albano, men i følge sin samtidige Hieronymus var faren Anastasius I (399-401), som han etterfulgte som pave etter et enstemmig valg. Han ble i så fall født før den senere paven ble prest. Men han vokste opp blant presteskapet og var diakon for den angivelige faren. Det var under Innocens Is tid som pave at Roma ble beleiret av Alarik I (395-410) og av Vestgotere (408), det skal ha, i følge en noe tvilsom anekdote av Zosimus av Konstantinopel vært så fryktelige utbrudd av pest og sult at befolkningen skulle ha vendt seg mot de gamle hedenske guder. Paven var imidlertid på reise til Honorius i Ravenna da byen ble plyndret i 410. Innocens I sørget for å ivareta og utvide pavestolens autoritet som det stedet hvor alle disputter skulle avgjøres, og hans brevveksling med blant andre Victricius av Rouen, Exuperius av Toulouse, Alexander av Antioch og andre er bevart, og disse sammen med hans håndtering av saken mellom Johannes Chrysostomos (397-403) og den ortodokse biskopen Theophilus av Alexandria, viser bredden av hans politiske arbeid. Han arbeidet hardt for å oppretteholde og styrke disiplinen innen kirken, og fremmet tanken om sølibat for geistligheten og klostervesenet. Han skal også ha overtalt keiser Honorius til å forby gladiatorkamper på arenaene. Han tok et klart standpunkt i forhold til striden rundt Pelagius, en engelsk munk som kom til Roma rundt 400 og ble populær som åndelig veileder. Han reiste vider til Palestina hvor han fremmet opprør mot keiserdømmet, blant annet gjennom sine egne, religiøse fortolkninger som brøt med sentrale, kristne dogmer. Pelagius møtte stor motstand blant annet fra kirkelæreren Augustin og to afrikanske konsil sommeren 416 ba om hans støtte. Innocens I framstilte dette som at han ble bedt om å bruke domsmyndighet til å avgjøre et lærespørsmål (mens de egentlig bare hadde bedt om å stille seg bak "deres" fordømmelse), og i tråd med tradisjonen om at Peter skulle avgjøre omdiskuterte spørsmål blant biskoper om troen, da de hadde sitt embete fra ham. Ingen pave hadde til da uttrykt så tydelig at pavestolen var den øverste autoritet på dette området, og Innocens kalte seg selv "Rector ecclesiae Dei". August støtte dette, og uttalte det senere så berømte utsagnet "Roma locuta, causa finita est" («Roma har talt, saken er avsluttet»). Han er i den katolske kirke ansett for å være en bekjenner på linje med Nazarius, Celsus og pave Viktor I. Union Theological Seminary. Union Theological Seminary i New York City i USA er et uavhengig teologisk universitet på Manhattan mellom Claremont Avenue og Broadway, 120. til 122. gate. Seminaret ble grunnlagt i 1836 under Den presbyterianske kirke, og er nå knyttet til det nærliggende Columbia University. Bygningens fasade i engelsk-gotisk stil er tegnet av Francis R. Allen (1844–1931), og inkluderer tårnet som har likhetspunkter med tårnet på Durham Cathedral. Super Smash Bros. Brawl. "Super Smash Bros. Brawl", eller bare SSBB, er et kampsportspill utviklet av Sora og utgitt av Nintendo til Wii. Det er oppfølgeren til "Super Smash Bros. Melee" til Nintendo GameCube, og det tredje spillet i Super Smash Bros.-serien. Spillbare figurer. Brawl lar spilleren velge mellom 35 forskjellige figurer. Noen kan omdanne seg til alternative former, med andre angrep og bevegelser. Noen er nye, mens andre returnerer fra Melee – i noen tilfeller oppdaterte, enten i opptredenen, angrepene eller begge deler. For eksempel, Link og Fox har fått designet fra senere titler, mens Samus har evnen til å omdanne seg om til en ny form, Zero Suit Samus. Noen tidligere representerte serier har flere karakterer lagt til i Brawl. Diddy Kong fra Donkey Kong-serien og Ike fra Fire Emblem-serien gjør deres første opptreden i Smash Bros.-serien. Noen nye figurer er de første til å representere serien sin. Disse inkluderer Pit, som representerer Kid Icarus-serien siden GameBoy-spillet fra 1991, og Wario fra WarioWare-serien. Solid Snake, hovedpersonen i Konamis Metal Gear-spill og Sonic fra Nintendos tidligere rival Sega er de første tredjepartsfigurene som opptrer i et Super Smash Bros.-spill. Tilbakemeldinger. Super Smash Bros. Brawl har fått meget gode tilbakemeldinger, og er rost av kritikerne. Spillet ble anmeldt av Japans største spillblad; "Famitsu" og fikk en perfekt karakter. Det er kun seks spill som har gitt denne karakteren i bladets historie. Utgivelsesdatoer. "Super Smash Bros. Brawl" ble lansert den 31. januar 2008, i Nord-Amerika den 9. mars 2008 og i Australia den 25. juni 2008. Super Smash Bros. Brawl ble lansert den 27. juni i Europa. Bethune-Cookman College. Bethune-Cookman College (eller BCC) er et historisk afro-amerikansk college i Daytona Beach i Florida i USA. Dr. Mary McLeod Bethune, selv uteksaminert fra Barber-Scotia College da det fremdeles het "Scotia Seminary", grunnla i 1904 "The Daytona Educational and Industrial Training School for Negro Girls". I 1923 slo det seg sammen med "The Cookman Institute of Jacksonville, Florida" og ble en "high school" med blandede klasser. Et år etter, i 1924, ble det tilknyttet Metodistkirken. I 1931 var det blitt et "junior college" og tok da navnet "Bethune-Cookman College". Det ble et 4-års college i 1941, og i 2007 tok det navnet "Bethune-Cookman University". Ved høyskolen var det 3 112 studenter og 189 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år US$ 11 792. Det gis eksamen opp til bachelorgradsnivå. College of William and Mary. College of William and Mary er et offentlig (delstatseid) universitet i Williamsburg i Virginia i USA. Det er det nest eldste av landets universiteter, og går tilbake til gruppen av kollegier fra den amerikanske kolonitiden. Universitetet er høyt rangert på flere parametere blant USAs universiteter, og hører med blant gruppen Public Ivy. William & Mary ble grunnlagt i 1693 ved kongelig charter gitt av kong William III og dronning dronning Mary II av England. "William & Mary" utdannet de amerikanske presidentene Thomas Jefferson, James Monroe, og John Tyler og 16 av undertegnerne av den amerikanske uavhengighetserklæring. Her studerte også William Barton Rogers, som grunnla MIT. Studenttallet i 2006 var på 7 709, og det gis eksamener opp til doktorgradsnivå. Skolepengene var i 2006 på US$ 8 490 for studenter hjemmehørende i Virginia. University of New Hampshire. University of New Hampshire (kort: UNH) er et statlig universitet i New Hampshire i USA. Hovedcampus er i Durham, og det er også et "college" i Manchester. I 1866 ble universitetet grunnlagt som "New Hampshire College of Agriculture and the Mechanic Arts" i Hanover. Det flyttet i 1893 til Durham. Navneendringen fant sted i 1923. Organisasjon. Med 15 000 studenter er UNH delstatens største universitet. Høstsemesteret 2006 var det immatrikulert 14 848 studenter og 948 vitenskapelig ansatte, og skolepengene på årsbasis var samtidig US$ 10 401 for studenter folkeregistrert i delstaten New Hampshire. Studiene gis opp til doktorgrad. Eivind Saxlund. var en norsk jurist og forretningsmann, mest kjent for sine antisemittiske holdninger. Hans far var juristen Even Saxlund. Selv avla Eivind Saxlund juridisk embedseksamen i 1882 og ble høyesterettsadvokat i 1886. Han giftet seg med Anna Magdalena Sundt i Bergen i 1887 og fikk 4 barn, hvorav Sigurd Saxlund som var medlem i Nasjonal Samling og ga ut flere rasepolitiske bøker. Saxlund fikk brev som handelsborger i Kristiania i 1894 og drev flere firmaer ved siden av juristkarrieren. I 1923 anla han et injuriesøksmål han tapte, mot journalist Paul Gjesdahl i Dagbladet. I sitt forfatterskap var Saxlund sterkt påvirket av tyske Theodor Fritsch og Houston Stewart Chamberlain, og han skrev også i det antisemittiske organet Nationalt Tidsskrift som ble startet i 1916 av Mikal Sylten. Loyola Marymount University. Loyola Marymount University (LMU) er et stort privat katolsk jesuittdrevet universitet i Los Angeles i California i USA. LMU ble til i 1973 ved sammenslåing av "Marymount College" og "Loyola University" i Los Angeles. Underlagt LMU er også Loyola Law School, som også er i Los Angeles. Loyola Marymount er kjent for et meget vakkert hovedcampus. Også to katolske søsterordener er medansvarlige for institusjonen. Universitetet har (2008) ca 8.900 studenter og en lærerstab på over 1.150. Skolepengene i 2006 var på US$ 29.834. Bakgrunn og historie. Navnene "Loyola" og "Marymount" har lenge vært knyttet til katolske institusjoner for høyere utdannelse mange steder i verden. "Loyola" knytter an til jesuittordenens stifter Den hellige Ignatius av Loyola, som godkjente opprettelsen av ordenen første skole i 1548. Navnet "Marymount" er blitt benyttet for skoler grunnlagt av søsterordenen Maria Hellige Hjerte, som har drevet utdannelsesinstitusjoner siden de ble stiftet i Frankrike i 1849 av fader Jean Gailhac. Men universitetet er også arvtaker etter det første katolske lærested i Sør-California, St. Vincent's College for gutter, grunnlagt i 1865 og drevet av vincentinerne. I 1911 gikk denne skolen inn i det yngre jesuittdrevne Los Angeles College, som samtidig åpnet en høyskoleseksjon som ble kalt "Loyola High School". Institusjonens raske vekst førte til at det flyttet flere ganger til romsligere anlegg. Navneskiftene fortsatte også, tilbake til St. Vincent's College i 1917, men så i 1918 til Loyola College of Los Angeles. I 1930 fikk det universitetsstatus og ble Loyola University of Los Angeles. Loyola Law School var tidligere blitt utskilt, og forble på et av de områdene som institusjonen forøvrig fraflyttet. Loyola University var en institusjon kun for menn frem til sammenslåingen med Marymount College i 1973. En parallell men separat tilblivelseshistorie gjelder den skole som Marisa-hjertesøstrene stifte for unge kvinner i 1923. I 1933 Marymount Junior College var denne en skole i Westwood-området i Los Angeles. I 1948 ble det til Marymount College of Los Angeles, og i 1960 flyttet det til en ny campus. Skolen innledet et samarbeid med St. Josephssøstrenes St. Joseph College of Orange, og snart var de to institusjonene blitt til en, men med to avdelinger på hvert sitt sted i Los Angeles-området. Begge grenene var for kvinner inntil sammenslåingen med Loyola i 1973. Skoler og colleges. I tillegg til Loyola Law School med sin egen campus, har universitetet seks fakulteter (schools): Bellarmine College of Liberal Arts, College of Communication and Fine Art, College of Business, Frank R. Seaver College of Science and Engineering, School of Education, og School of Film and Television. Rektor må være jesuitt. I tillegg til fra de to ovennevnte søsterordener hvis utdannelsesinstitusjoner inngår i universitetet, er det også lære- eller ledelseskrefter fra to andre søsterordener. Ellers er lærerstaben for det meste sammensatt av lekfolk, både katolikker og andre. Loyola Marymount University er medlem av Association of Jesuit Colleges and Universities. Theodor Fritsch. Theodor Fritsch født 1852, død 1933 var en tysk antisemitt hvis meninger og syn sterkt påvirket tyskeres holdninger i forhold til jøder på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundret. Fritsch trodde sterkt på den ariske rases absolutte overlegenhet og var svært opprørt over de voldsomme forandringer den raske industrialiseringen og urbaniseringen førte til. Han stod for en tilbakevending til tradisjonelle bondeverdier og skikker fra fortiden, som han mente var essensen i das Volk. Gettysburg College. Musselman Library på Gettysburg College campus. Gettysburg College er et privat, religiøst universitet i Gettysburg, PA i USA. Gettysburg har nesten 3 000 studenter innen humanistiske, samfunnsvitenskaplige og klassiske naturvitenskaplige fag, og skolepengene (2006) er US$ 34 050. Det er full trådløs bredbåndsdekning på hele campus. Høyeste gradstildeling er Bachelor. Historie. Gettysburg College ble grunnlagt i 1832 av abolisjonisten og teologen Samuel Simon Schmucker. Under borgerkrigen bel campus med "Pennsylvania Hall" åsted for oppmarsj av begge parters hærstyrker til slaget ved Gettysburg, og universitetet ble omgjort til feltsykehus. Den 19. november 1863 holdt Abraham Lincoln sin berømte Gettysburg-tale her, "The Gettysburg Address". Dwight D. Eisenhower drev militær trening før andre verdenskrig på Gettysburg militæranlegg like ved, og bodde i Gettysburg etter presidentperioden. Han var styreleder ved Gettysburg College og skrev sine memoarer på campus. Mikal Sylten. Mikal Sylten, født 1873, død 1964, var en norsk antisemitt, dømt i landssvikoppgjøret. Han var typograf av yrke, og utga fra 1916 Nationalt Tidsskrift, en avis med antisemittisk preg og en svastika som emblem. Opplaget var på ca. 600 eksemplarer, mot slutten var det nede i 350. Mest kjent var Sylten for publikasjonen "Hvem er hvem i jødeverden", som utkom i 4 utgaver: 1925, 1932, 1938 og 1941. Publikasjonen inneholdt navn og adresse på personer i Norge som Sylten formodet var jøder. Det tyske sikkerhetspolitiet brukte verket som referanse, og Sylten hjalp tyskerne med å kartotekføre jøder i Norge. Sylten var medlem av Nasjonal Samling fra våren 1942, men var aldri aktiv i partiet. Han ble idømt ett år og tre måneders tvangsarbeid i 1948 i Landssvikoppgjøret. Han utvandret i 1964 til Sverige og døde samme år. Ufa (elv). Ufa (russisk: Уфа, basjkirsk: Ҡариҙел) er ei elv i Ural i Russland. Den er 918 km lang, og har et tilsigsfelt på 53 100 km². Elva har sine kilder i de sentrale Uralfjellene. Derfra renner den gjennom Tsjeljabinsk oblast, Sverdlovsk oblast og republikken Basjkortostan, og munner ut i elva Belaja ved republikkhovedstaden Ufa. Elva fryser over i november og blir under isen til april–mai. Rundt 100 km ovenfor samløpet med Belaja ligger vannkraftverket Pavlovskaja, med et reservoar som strekker seg rundt 100 km videre oppover elva. Elva er mye brukt til vannforsyning. De viktigste havnene ved elva er Krasnoufimsk og Ufa (ved elvemunningen). Kine Bendixen. Kine Bendixen (født 1. mai 1945) er en norsk skuespiller og pianist som har hatt lang fartstid ved Trøndelag Teater. Hun har siden debuten i 1975 medvirket i over 60 stykker ved Trøndelag Teater – alt fra musikaler, revy og komedier til klassikere og moderne dramatikk. Bendixen ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1975 og har jobbet der siden, med enkelte avbrudd ved Nordland Teater (1979–80) og Cabaret-gruppen i Oslo i 1981-83. Hun debuterte ved Trøndelag teater som Jessica i "Kjøpmannen i Venedig". Siden har hun Hun har spilt i en rekke musikaler som blant annet "Fire bein god – to bein dårlig!" etter George Orwells ("Animal Farm"), og komedier som Neil Simons "Store piker gråter ikke" og i drama som i Staffan Götestams "Fuglepappa'n" og Arthur Millers "Heksejakt". Andre roller som bør nevnes er Ragnhild i Duuns dystre stykke "Medmenneske", grevinne Geschwitz i Frank Wedekinds "Lulu", Magda i "Noen sommerkvelder på jorden" av Agneta Pleijel og fru Død i George Taboris farse "Mein Kampf". Hun hadde i 2006 og 2007 en rolle i forestillingen "Berlinerpoplene". Bendixen er utdannet pianist, med et eget TV-program på 60-tallet. Fullførte Statens Teaterskole i 1975 og slo seg inn på en skuespillerkarriere. Grosse Fuge (Beethoven). Grosse Fuge er en strykekvartett for førstefiolin, andrefiolin, bratsj og cello med bare en sats. Den er veldig vanskelig teknisk for strykerne og trenger mye kraft for å låte bra. Grosse Fuge ble skrevet da Beethoven var blitt helt døv. På denne tiden (slutten av hans liv) hadde Beethoven en slags eksperimentell periode. Han skrev sin Niende symfoni og en del strykekvartetter som kalles «De sene gale strykekvartettene». Han hadde gått igjennom mange depresjoner, men til slutt hadde bestemt seg for å leve videre som musiker. Man kan høre mye av Beethovens sinne og depresjon i disse kvartettene. Hot Organ. Hot Organ er et Namsos-band som spiller bluesbasert rock med elementer fra prog og psykedelia. Bandet startet opp våren 2006 og består av Gisle Solbu på vokal, Espen Kalstad på gitar og vokal, Bernt-Espen Davidsen på gitar, Ola Liljefjell på bass, Per Sverre Myrvik på orgel og perkusjon, Hallvar Haugdal på piano og perkusjon, og Andreas Barlien på trommer. Man kan nevne The Allman Brothers Band, Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Yes, Grand Funk Railroad og MC5 som sentrale inspirasjonskilder for bandet, men de har likevel blitt kjent for sitt "store" og særegne lydbilde. På kort tid har Hot Organ gjort seg bemerket på den trønderske rockescenen – de ble blant annet stemt fram til å spille på by:Larm vinteren 2007. Dette og annet har ført til spilleoppdrag med artister som Moving Oos, Johndoe, Åge Aleksandersen, Per Borten og Askil Holm, og på Vinjerockfestivalen og Steinkjerfestivalen. Bandet holder for tiden på å gjør ferdig sin første EP. Eurovision Song Contest 1993. Eurovision Song Contest 1993 var den 38. Eurovision Song Contest. Konkuranssen ble avholdt i Millstreet i Cork, Irland, som er den minste stedet Eurovision Song Contest har blitt arrangert noensinne, med bare 1500 innbyggere. Programleder var Fionnuala Sweeney. Irland vant konkurransen overlegent med 187 poeng, og dette ble Irlands femte seier, og nummer to på rad. For første gang måtte man holde en kvalifikasjonsrunde, dette grunnet det rekordhøye antallet deltagerland. Denne ble avholdt i Ljubljana i Slovenia og ble kalt Kvalifikacija za Millstreet». Her ble Bosnia-Hercegovnia, Kroatia og Slovenia kvalifisert for finalen i Milsstreet, mens konkurransen endte for Estland, Romania, Ungarn og Slovakia. Dette året kunne man for første gang risikere å ikke bli kvalifisert til neste års konkurranse. De landene som fikk de seks siste plassene fikk ikke delta året etter, for å gi plass til landene som ikke kom seg videre fra kvalifikasjonsrunden. Silje Vige sang «Alle mine tankar» for Norge og sang seg opp til en 5. plass med 120 poeng og 3 tolvere (fra henholdsvis Hellas, Finland og Kroatia). Den norske kommentatoren var Leif Erik Forberg. (Ελλάδα, χώρα του φωτός) || Hellas, lysets land || 9 || 64 Henrik Bentzon. Henrik Bentzon (født 5. mai 1895 i Bergen, død 28. september 1971 i Danmark) var en dansk-norsk skuespiller som hadde sin karriere i Danmark. Han opptrådte oftest på teater, men medvirket også i syv filmer. Bentzon tilbragte sin barndom i Norge og flyttet til Danmark omkring 1910, hvor han ble student ved Sorø Akademi i 1913 og cand.phil. i 1914. Han studerte juss, men fikk aldri noen embedseksamen. Var i en årrekke sceneinstruktør og skuespiller på Folketeatret – inntil han i 1949 i en kort overgang forsøkte seg som direktør for Frederiksberg Teater. Han var tilknyttet Det Kongelige Teater fra 1956-1959 og vente tilbake i 1966 etter en periode ved Det ny Teater. Hans første filmrolle var som millionæren i "De bør forelske Dem", men han huskes nok mest for sine to siste roller, hvor han viste sitt komiske talent i rollen som Doktor Bak i "Støvsugerbanden" og som hovmesteren i "Alt for kvinden" (Greven fra Liljenborg). Gift 1924 med Betty Nansen, skilt 1933. Han mottok Teaterpokalen i 1936. Han var sønn av kaptein Henrik Bentzon. Etylenoksid. Etylenoksid er en kjemisk forbindelse og et viktig industriell kjemikalie brukt som mellomprodukt i produksjon av etylenglykol og andre kjemikalier og som sterilant for mat og medisin. Det er en fargeløs, brennbar gass eller nedkjølt væske med en svakt søtlig lukt. Det er det enkleste eksempel av et epoksid. IUPAC navn er "epoksyetan". Andre navn er "oxiran" og "dimetylenoksid". Bærestol. Tysk postkort fra Kina ca 1900, med en rikmanns bærestol Bærestol (fransk: portechaise) er en stol til å bære et menneske i, altså et framkomstmiddel uten hjul som blir båret av mennesker for å transportere andre mennesker. Typer. Det er flere typer bærestoler, for eksempel "sedan", en lukket bærestol oppkalt etter byen Sedan og kalt "sedan chairs" på engelsk. Andre varianter er "palanquin", også kalt "palkhi", en bærestol med hengende stolsete som blant annet har vært i bruk i India, og "gama" i Korea. Mindre bærestoler er åpne stoler eller senger båret av en eller to personer. Slike bærestoler kan også være utstyrt med et overbygg eller avlukke til beskyttelse mot vær og vind eller for å hindre innsyn. "Silla" er et spansk navn for en enkel type bærestol der stolen spennes fast på ryggen av en enkelt bærer. Større bærestoler, for eksempel slike som ble brukt av de kinesiske keiserne, kan likne små værelser som er reist på plattformer og blir båret av et dusin bærere eller flere. "Sedia Gestatoria" er navnet på pavens bærbare trone som blir brukt i seremonielle prosesjoner. En annen form for bærestol er pasientbåren, enten i form av en duk festet mellom to bærestokker eller bare hengende som en hengekøye under én stokk. Enda en variant av bærestol er typer der religiøse figurer bæres «sittende» i katolske prosesjoner. Bærestoler kan også festes til dyr, for eksempel på ryggen av en elefant. Bærestoler med bærere ble særlig brukt av rike og mektige personer, og var ofte uttrykk for høy sosial status. Bærestoler har også vært brukt som transportmidler for syke og andre. I Wien var det for eksempel omkring hundre offentlige "Tragesessel" i 1781. Slike ble utkonkurrert av hestedrosjer og annen offentlig persontransport. Også i Østen var det offentlige bærestoler. Hårtransplantasjon. "Artikkelen er en oversatt og tilpasset utgave av artikkelen." Hårtransplantasjon er en type kosmetisk kirurgi og innebærer i de fleste tilfeller flytting (transplantasjon) av levedyktige hårsekker fra bakhodet eller sidene av hodet (donorområdene) til skallede eller tynnhårede områder. De transplanterte hårsekkene vil som regel produsere hår hele livet ut fordi donorområdene er resistente mot skallethet. I senere år har metodene for hårtransplantasjon utviklet seg fra flytting av store «hårplugger» og såkalte «mini grafts» til flytting av individuelle hårsekker som inneholder 1 til 4 hårstrå. Håret vokser naturlig i slike grupper på 1-4 hårstrå, og moderne teknikker for hårtransplantasjon etterlikner den naturlige hårveksten ved individuell plasseringen av hver enkelt hårsekk. Moderne metoder for hårtransplantasjon omtales gjerne som «"Naturlig hårtransplantasjon"» eller «"FUE hårtransplantasjon"». Mange pasienter som har gjennomført hårtransplantasjon etter eldre metoder klager på uheldige bivirkninger. Mye tyder på stor variasjon i resultatets kvalitet avhengig av klinikk. Se egen seksjon for pasienterfaringer og informasjon nedenfor. Historie. Moderne teknikker for hårtransplantasjon har sine røtter i Japan på 1930-tallet hvor kirurger brukte små samlinger av hårsekker, og også flytting av individuelle hårsekker, for å reparere skadede områder på øyebryn og øyevipper. De gjorde imidlertid ingen forsøk på å behandle skallethet spesielt. Deres innsats fikk lite internasjonal oppmerksomhet på den tiden, og andre verdenskrig holdt kunnskapen isolert i ytterligere to tiår. Moderne hårtransplantasjon skjøt fart i den vestlige verden på slutten av 1950-tallet, da den amerikanske dermatologen Norman Orentreich begynte å eksperimentere med transplantasjon grafts til skallete områder hos pasienter med mannlig hårtap. Tidligere ble det antatt at transplantert hår ikke ville være i stand til å vokse på skallete mottakerområder. Dr. Orentreich demonstrerte at transplantert hår bevarer egenskapene det hadde før flytting, og fortsetter å vokse livet ut. I de neste 20 årene jobbet kirurger med å transplantere mindre grafts, men resultatene hadde begrenset suksess hvor 2-4 mm store punch grafts som førte til unaturlig "dukkehår" på pasientene. På 1980-tallet begynte Uebel i Brasil å bruke et stort antall mindre grafts, og i USA begynte Rassman å flytte tusenvis av micro grafts i én enkelt operasjon. Sent på 1980-tallet introduserte Limmer bruk av stereo-mikroskop for å dele en hudstripe fra donorområdet opp i micrografts. Denne teknikken kalles «"strip surgery"», hvor en hudstripe skjæres ut av donorområdet i bakhodet. I 1995 publiserte Bernstein og Rassman den første medisinske artikkelen om «"Follicular Unit Transplantation"» hvor hår utelukkende transplanteres i naturlige grupper på 1-4 hår. Ved oppdeling av hudstripen som var skåret ut av bakhodet kunne individuelle hårsekker forberedes og relokeres til preparerte snitt i mottakerområdet. Dette ga et mer naturlig resultat. Metodene for hårtransplantasjon har fortsatt å utvikle seg, og moderne metoder gir mindre trauma både i donor- og mottakerområdet. Mindre og mer skånsomme snitt for plassering av hårrøttene gjør det bl.a. mulig å plassere håret tettere i mottakerområdet. Moderne metoder legger også mer vekt på det transplanterte hårets retning og vinkel. På starten av 2000-tallet ble «lateral slit» metoden tatt i bruk. Denne gir kirurgene mulighet til å kontrollere vinkelen og retningen på det transplanterte håret, slik at denne følger det naturlige vekstmønsteret. Metoder for hårtransplantasjon. Metoder for hårtransplantasjon kan deles i to hovedgrupper – Metoder for ekstraksjon av hår fra donorområdet og for plassering av hår i mottakerområdet. Nettstedet har en artikkel som – Vær oppmerksom på at artikkelen inneholder sterke bilder! Ekstraksjon av hår fra donorområdet. Metoden for ekstraksjon av hår har avgjørende betydning for arrdannelse og andre bivirkninger som nummenhet eller nedsatt følelse i donorområdet. Plassering av hår i mottakerområdet. Plassering av håret i mottakerområdet er avgjørende for et naturlig resultat. Også her finnes flere metoder. Det mest markante skillet mellom metodene er størrelsen på hårenhetene som benyttes ved plassering – fra individuelle hårsekker via micro grafts til store punch grafts. Metoden for plassering av hår er tildels uavhengig av metoden som benyttes for ekstraksjon av hår fra donorområdet. Klinikker som tar ut hudbiter fra bakhodet ("strip") vil dele hudstripen opp i enten individuelle hårsekker eller micro grafts. Det er også vanlig å dele opp punch grafts i micro grafts før implantering. Hårenheter i ulike transplantasjonsmetoder. Forskjellige metoder for hårtransplantasjon flyttet hår i enheter av ulik størrelse. Særlig "punch grafts" har et dårlig rykte fordi de gir et unaturlig "dukkehår" i mottakerområdet. Likevel er det fortsatt enkelte klinikker som fortsatt benytter denne metoden. Lenker til informasjon om hårtransplantasjon. Gode norske diskusjoner om hårtransplantasjon er mangelvare, men enkelte diskusjonstråder og private blogger som belyser temaet er tilgjengelige. Arnljot Berg. var en prisbelønt norsk filmregissør. Biografi. Berg filmdebuterte i 1966 med "Før frostnettene" etter Sigurd Hoels roman. Han er ellers kjent for filmer som "Hennes meget kongelige høyhet" 1968, "Døden i gatene" (1970) og "Bobbys krig" (1974) – som var en oppveksthistorie henlagt til okkupasjonstiden i Norge. Berg regnes som en filmskaper som var med på å forme 1970-årenes film i Norge. Han vendte tilbake til Norge i 1958 etter å ha virket i Danmark hos Theodor Christensen. I 1961-62 var han leder for Norsk Filmforbund og i 1963-64 en av 44 i opprøret mot S. Han jobbet mye for NRK, deriblant som programleder for Filmmagasinet i 1964, og som manusforfatter for Fjernsynsteatret og Radioteatret. Som Anja Breien var han av den "franske bølge" og hadde et tiår med mye suksess. Den 25. januar 1975 ble han fengslet i Paris mistenkt for drap, hvorfra han ble løslatt i 1976 og virket en tid i NRK under Torolf Elster. Han ble i 1982 dosent i film ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). Den 9. desember 1982 ble han meldt savnet fra et sykehus. Han ble funnet død i januar 1983 ved Tryvannstårnet. Hans datter, Lene Berg (f. 1965), er også filmkunstner. Hun er bosatt i Berlin. Den andre datteren, Merete Berg Toreg (f. 1957), er grafisk designer (Designlaboratoriet) og billedkunstner, i Oslo. Sønnen, Marius Sheamus Berg (f. 1968), er møbeldesigner (Partikkel) i Oslo. Australian Antarctic Territory. Australian Antarctic Territory (AAT) er Australias kravområde i Antarktis. Området er delt i en østre og en vestre del som skilles av Frankrikes kravområde, Terre Adélie. Området forvaltes direkte fra Australia av Australian Government Antarctic Division med hovedkontor på Tasmania. Historie. Victoria Land ble først krevd av Storbritannia den 9. januar 1841. En ny imperialistisk retningslinje flyttet i 1933 området 60° sør og mellom meridianene 160 E og 45 E for Australia. Den 13 Februar 1954 ble Mawson Station satt opp. Australias rett for suverenitet over Australian Antarctic Territory er anerkjent av Storbritannia, New Zealand, Frankrike og Norge. Australian Antarctic Territorys oppgave er å ha suverenitet over området etter reglene i Antarktistraktaten. Australia underskrev traktaten den 23. juni 1961. Geografi. Området ligger i Øst-Antarktis og strekker seg fra 160° Ø til 142° Ø og fra 136° Ø til 45° Ø (mellom 136° og 142° ligger Terre Adélie). Frimerker. Australian Antarctic Territory har egne frimerker, den første utgivelsen kom allerede i 1957, og på 1990-tallet var frimerkene fra Australian Antarctic Territory viden kjent. Alle frimerkene har emner som er Antarktis-inspirerte. Frimerkene er gyldige i Australias postsystem, så i praksis er de egentlig australske frimerker med en annen inskripsjon. Denne konvolutten hedrer åpningen av "Wilkes post office" i Australian Antarctic Territory. Kommunestyrevalg i Alstahaug. 1945. Alstahaug Valget til den lovgivende forsamling i Republikken Kina 2008. Valg til den lovgivende forsamling i republikken Kina ble gjennomført i Republikken Kina (Taiwan) den 12. januar 2008. Partier. Det deltok 12 partier i valget, med Taiwans nasjonalistparti Kuomintang (KMT) som leder av flertallet i parlamentet før valget. Sittende president Chen Shui-bian var i spissen for hans parti Demokratisk framskrittsparti (DF). Tema i valget. Forholdet til Kina var et bakenforliggende tema i valgkampen. DF har argumentert på Taiwan sin evne til å stå imot politisk press fra fastlands-Kina, mens KMT ønsket å normalisere forholdet til Kina, DF har gått så langt som å advare velgerne om at KMT ønsker å selge Taiwan til Kina. Økonomien ble også et sentral tema. Et av målene i valget var å redusere det totale antallet parlamentsmedlemmer fra 225 til 113, for derfor å redusere antallet de ustyrlige parlamentarikerne som tidligere har vært medlemmer, med slåsskamper og korrupsjon som varemerker. Valgresultatet. Offisielle resultater viser partiet KMT, som ønsker nærmere forbindelser med Folkerepublikken Kina, sikret seg 81 (72%) av plassene i det 113-plasser store parlamentet, og slo president Chen Shui-bians parti, DF som bare fikk 27 plasser, mens andre mindre partier fikk 5 plasser. Demokratisk framskrittsparti fikk dermed sitt verste valgnederlag noensinne. Reaksjoner. En uoffisiell kinesisk reaksjon sa at de var glade for velgeren hadde snudd seg bort fra konfrontasjonslinjen som den sittende presidenten hadde prøvd seg på. President Chen Shui-bian erkjente det store nederlaget og trekte seg like etter resultatet var klart, som leder for sitt parti DF. Eksterne lenker. Kina Halldis Neegaard Østbye. Halldis Neegaard Østbye (født "Neegaard" 3. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Oslo) var norsk forfatter og dessuten kjent som antisemitt og nasjonalsosialist. Østbye var før og delvis under den annen verdenskrig fremtredende i Nasjonal Samling. I tillegg til hennes politiske aktivitet, huskes Østbye som den første formann i Damenes skiklubb. Hun bidro således til kvinneskisportens utvikling i Norge. Bakgrunn. Etter å ha fullført handelsgymnasium gikk Østbye inn i arbeidslivet som kontordame. Fra 1924 og til 1927 arbeidet hun som sekretær i finansbladet "Økonomisk Revy". Hun var aktiv i skiidretten og ble en pådriver for at kvinner fikk konkurrere. Etter et opphold i Sveits ble hun interessert i alpinsport og søkte å fremme denne for kvinner i Norge. I 1931 var hun blant initiativtagerne til Damenes skiklubb. Hun ble valgt til foreningens første formann. Østbye giftet seg med skiprodusenten Peter Østbye. Før krigen. Østbye meldte seg i 1933 inn i Nasjonal Samling. Etter kort tid tilhørte hun partiets indre krets og ble partileder Vidkun Quislings fortrolige. I 1934 ble Østbye propagandaleder i NS Kvinneorganisasjon. I 1935 ble hun utnevnt til leder for NS presse- og propagandakontor i Oslo. Østbye skrev i 1938 "Jødeproblemet og dets løsning", dette under pseudonymet "Irene Sverd". Det kom i ny utgave i 1942 og igjen i 1943. Østby bidro til å gjøre Nasjonal Samling antisemittisk. Under krigen. Østbye var frem til 1940 sentral i partiet, men i det statsbærende partiet under okkupasjonen fikk hun ingen sentral posisjon. I løpet av årene 1940–1942 ble Østbye fratatt alle verv. Hun mistet stillingen som redaktør i "Fritt Folk", og videre ble hun fratatt vervet som leder av Kvinnehirden. Gulbrand Lunde overtok i mai 1940 propagandaavdelingen. Om vinteren i 1944 kom Østbye tilbake i en formell posisjon, da som leder for nyopprettede Antikommunistisk Institutt (AKI), som ble lagt under Kulturdepartementet. Østbye ledet studiesirkler og holdt taler, og de mange propagandaskriftene skrev hun for det meste selv. Østbye var aktiv som skribent. Hun skrev "Boken om Quisling", "Englands stemme", "Quislingsaken" og sitatsamlingen "Quisling har sagt" i fire bind. Dessuten påbegynte hun Nasjonal Samlings historie, som rakk å komme ut med ett bind før krigen sluttet. I mars 1942 arrangerte hun også en antikommunistisk utstilling kalt «Bolsjevismen i praksis». Generelt viste hun en brutal holdning til jøder. Etter krigen. Østbye ble 15. mai 1945 tatt av hjemmestyrker i Rendalen, der hun var på flukt sammen med sin mann og en av pleiesønnene. I desember 1948 kom saken hennes opp for Oslo byrett. Særlig oppmerksomhet ble rettet mot brevet hun i oktober 1942 skrev til Quisling om tiltak mot jødene i Norge. Hun ble 22. desember 1948 dømt til syv års tvangsarbeid for verv i partiet, utfall mot jødene og tilfeller av angiveri. Før hun ble innkalt til soning, hadde hun skiftet navn og reist utenlandsk med falsk pass. Planen var å dra til Canada, men hun havnet via Tanger og Irland i Spania, der planene ble endret og familien dro hjem til Norge. Hun ble tiltalt for å ha rømt med falsk pass og fikk fem måneders betinget fengsel. Østby begynte så soning av landssvikdommen. Hun slapp ut av fengselet i 1953. John Opie. John Opie (født i 1761, død 6. april 1807) var en britisk kunstmaler og historiker fra Cornwall. Lister Fotballklubb. Lister Fotballklubb (18. september 2007 – 1. februar 2011) var en samarbeidsklubb mellom fotballagene Kvinesdal Idrettslag og Flekkefjord Fotballklubb. Klubben hadde to hjemmebaner, Kvinesdal Stadion i Kvinesdal og Uenes Stadion i Flekkefjord. Historikk. "Kvinesdal Idrettslag" og "Flekkefjord Fotballklubb" bestemte 18. september 2007 å skille ut sine junior- og seniorlag i en ny klubb, "Lister Fotballklubb", for en spissing av seniorfotballen i regionen. Svein Hansen, tidligere trener for Mandalskameratene, ble satt til å lede den sportslige satsningen. Med seg i trenerteamet plukket Hansen med seg Tor Henning Hamre som spillerutvikler, som keepertrener, som hjelpetrener og med ansvar for rekrutteringslaget. Juniorlaget ble trent av. Divisjonsutvikling. Lister startet 2008-sesongen i 4. divisjon etter at samarbeidslaget "Flekkefjord/Kvinesdal" rykket ned fra 3. divisjon i 2007. 2009-sesongen endte med opprykk til 3. divisjon, med både klubbens senior- og juniorlag som kretsmester. I 2010 tok "Flekkefjord Fotballklubb" over Listers plass i 3. divisjon og juniorlagets plass i eliteserien for juniorer. Samarbeidsklubben ble offisielt nedlagt 1. februar 2011. NS Kvinneorganisasjon. Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) var NS’ særorganisasjon for kvinner over 18 år, dannet kort etter NS’ stiftelse i 1933. NSK sprang opprinnelig ut av Maria Quislings bekjentskapskrets, men ble snart en permanent del av NS-organisasjonen. Under krigen hadde Nasjonal Samling en stor kvinneandel. Rundt ett av tre NS-medlemmer var kvinner. NSK var dermed en av NS’ tre store særorganisasjoner, sammen med ungdomsforbundet (NSUF) og Hirden. Leder fra 1941 til krigens slutt var Olga Bjoner. Olga Bjoner. a> fra Italia. 13 nasjoner deltok i arrangementet. Olga Bjoner (født 10. desember 1887, død 25. juni 1969) var en norsk nasjonalsosialist med bakgrunn fra bondebevegelsen. Hun dannet det første bondekvinnelaget og var leder for NS Kvinneorganisasjon under andre verdenskrig i Norge. Bondekvinnebevegelsen. Bjoner var formann i bondekvinnebevegelsen fra 1921 til 1940. Hun startet i 1921 det første bondekvinnelaget. Da hun forlot den, telte den 500 lag og 25 000 medlemmer. Hun var slik medskaper av en agrarfeminisme som hun siden tok med seg inn i Nasjonal Samling. Bjoner var en svært etterspurt foredragsholder i 1930-årene og redaktør av bondepressens kvinnesider. Virke i Nasjonal Samling. Olga Bjoner melde seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940. Hun var propagandaleder for NS Kvinneorganisasjon (NSK) fra desember 1940 til august 1941 da hun ble landsleder, senere riksleder. Hun var redaktør for NSKs blad "Heim og Ætt", og var øverste leder for Kvinnehirden. Hun bygde i 1944 opp og ledet det militært pregede Kvinnenes hjelpekorps (KHK). Bjoner var i likhet med flere andre kvinner i ledelsen av NS Kvinneorganisasjon uenig i Hitlers syn på kvinnen. Der Hitler og den tyske nasjonalsosialismen fremhevet hjemmet som kvinnens verden, mente Bjoner at kvinner måtte være politisk aktive. Bjoner var en type kvinnesakskvinne som som ikke var uvanlig på borgerlig side før andre verdenskrig. Olga Bjoner ble av både NS-medlemmer og jøssinger spøkefullt kalt «riksrøya», noe som også tydet på sexistisk motstand i samtida. Landssvikdommen. Olga Bjoner fikk i landsvikoppgjøret etter andre verdenskrig seks års fengsel, et erstatningskrav på 15 000 kroner og ti års rettighetstap. Det siste medførte at hun ikke fikk stemme ved valg, fikk ikke mulighet til å inneha offentlig stilling og kunne ikke drive en bedrift som trengte offentlig konsesjon. Aktor nedla påstand om 12 års fengsel, men dette ble redusert grunnet alder og sykdom. Hun hadde i tillegg tilbragt 720 døgn i varetekt, noe som kan forklare nedslaget i antall år. Bjoner klaget senere på røff behandling i varetektsperioden og i sin selvbiografi «Dette har hendt», som ble gitt ut i 1955, antyder hun at hun sonet under harde forhold, som inkluderte voldtekt. Ludvig G. Braathen. Ludvig G. Braathen fotografert av Rigmor Dahl Delphin i 1963. Foto i Oslo Museums samlinger. Ludvig Gustav Braathen (født 1891 i Drammen, død 27. desember 1976) var en norsk skipsreder og grunnlegger av flyselskapet "Braathens S·A·F·E". Braathen startet rederivirksomheten "Ludv. G. Braathens Rederi A/S" i 1926. I 1946 grunnla han "Braathens S.A.F.E.". Selskapet ble solgt til "SAS" i 2001. Youngstown State University. Youngstown State University er et statlig universitet i Youngstown, Ohio i USA. Det ble grunnlagt i 1908. Fagkretsen omfatter humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag, samt de klassiske naturfagene. Gettysburg har drøye 13 000 studenter, og skolepengene (2006) er på US$ 6 697, men US$ 12 204 for studenter fra andre delstater enn Ohio. Det tildeles alle grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). "Maag Library" har 700 000 titler og 300 000 dokumenter (2008). Universitetet har også en videodom med gratis adgang til et planetarium. Barbra Ring. Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 16. mai 1955 i Oslo) var en norsk forfatter. I dag huskes hun kanskje best for novellen "Ittno' knussel", julefortellingen om den rike, bryske og varmhjertede enken Marte Svennerud. Familie. Barbra Ring var datter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dattersønn av forfatteren Hanna Winsnes. I 1890 giftet Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. De fikk datteren Gerda Ring sammen i 1891. I 1902 ble ekteparet skilt, og i 1917 giftet Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist. Litterær karriere. Hun debuterte i 1904 med "Babbens dagbok". Boken bygget på egne barndomserindinger. Den og ble godt mottatt som en historie sett med barnets øyne, et brudd med den moraliserende barnelitteraturen. Hun skrev barnebøker, bøker for «unge piger» og romaner for voksne. Hun var også bidragsyter til en rekke utgaver av årboken "Humør". I "Nytt norsk forfatterleksikon" karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Store Norske Leksikons fordypningsartikkel om Ring står det derimot at forfatterskapet hennes er ujevnt, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter.» Hennes barnebøker om "Peik" og "Fjellmus" har uansett fått et lengre liv enn voksenromanene. Rings bøker ble i hennes samtid oversatt til en rekke språk. Hun var styremedlem i Den norske forfatterforening; og fra 1929 litteraturkritiker i "Nationen". Volkhov (elv). Kholmovskij-brua over Volkhov i Novgorod Volkhov (russisk: Во́лхов) er ei elv i Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland. Den er 224 km lang og har et tilsigsfelt på 80 200 km². Geografi. Volkhov renner fra innsjøen Ilmen nordover til Ladoga, den største innsjøen i Europa. Den er Ladogas nest største tilløp. Den er farbar for båter over hele sin lengde. Vannføringen er svært variabel avhengig av vannstanden i Ilmen. Volkhov skal i sitt øverste løp ved eksepsjonelt lav vannstand i sjøen ha snudd og rent i motsatt retning, inn i Ilmen. Elva fryser over i slutten av november, og isen bryter opp igjen tidlig i april. Middelvannføringen ved utløpet i Ladoga er 558 m³/s, men kan variere fra 44 til 2 900 m³/s over året. Vannstanden reguleres av demningen til Volkhov vannkraftverk (det første sovjetiske regionale vannkraftverk, åpnet 19. desember 1926, som en del av GOELRO-planen) som ligger 25 km oppstrøms fra Ladoga. Foruten produksjon av elektrisitet, så sørger demningen også for å legge til rette for båttrafikken på elva, som tidligere var kjent for sine stryk. Større sideelver er fra høyre: Visjera (som munner ut i forgreiningen Malyj Volkhovets øst for Novgorod, Ptsjevzja og Oskuja, og fra venstre: Kerest og Tigoda. Oppstrøms er Volkhov knyttet til elva Msta via Siversovkanalen, som leder båtene utenom Ilmen-sjøen. Nedstrøms er den knyttet til elvene Neva, Sias og Svir via Ladogakanalen, som leder trafikken utenom den stormfarlige Ladogasjøen. Historie. Tross sin relativt beskjedne størrelse, så har Volkhov spilt en stor rolle i russisk historie og økonomi. På midten av 800-tallet, var Volkhov en tett befolket handelsarterie i det væring-dominerte Khaganatet Rus. Den var en vital del av den viktigste handelsruta som knyttet Nordeuropa til Orienten, via Volga og Dnepr. Den gamle russiske hovedstaden Staraja Ladoga og en av de fremste russiske middelalderbyene Velikij Novgorod ligger langs Volkhov. Etter å ha seilt inn i Volkhov ved Gortsjakovsjtsjina og Ljubsja, la vikingenes handelsskip til ved det store handelsmarkedet i Aldeigja (Ladoga). Deretter rodde de oppover elva forbi en rekke stryk, bevoktet av de befestede bosetningene ved Novyje Duboviki og Gorodisjtsje. Det var enda en utpost ved Kholopy Gorodok, 13 km nord for dagens Velikij Novgorod, eller snarere Holmgard, som ble grunnlagt nær stedet hvor Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen. «De fleste av disse var til og begynne med små steder, sannsynligvis ikke stort mer enn stasjoner for utrustning og forsyninger, som også ga en mulighet for utveksling og redistribuering av gjenstander som passerte langs elve- og karavanrutene». Sannsynligvis var det slike pre-urbane bosetninger som ga landet dets norrøne navn Gardariki. Solberg Sportsklubb. Solberg Sportsklubb ble stiftet 26. november 1929. I starten ble det drevet med fotball og skiidrett. I 1932 ble det opprettet en friidrettsgruppe. Under andre verdenskrig var det ingen aktivitet i klubben. Etter krigen ble aktiviteten tatt opp igjen og den 20. mai 1945 ble klubbene Solberg A.I.L. og Solberg Sportsklubb slått sammen til en klubb. 1952 ble det store året for klubben sportslig sett, da klubben kom til finalen i NM i fotball. På veien til finalen ble blant andre Brann slått ut. Finalen åpnet veldig bra, Solberg ledet 2 – 0 ved pause. I andre omgang overtok Sparta og vant til slutt 3–2. Klubben debuterte i bandyens førstedivisjon i 1974, og har siden vunnet ni norske mesterskap i bandy for herrer. Solberg sikret i 2010 et etterlengtet norgesmesterskap etter å ha vunnet serien i både 08 og 09, men tapt NM-finalene begge sesongene. Worcester Polytechnic Institute. Worcester Polytechnic Institute er et privat, teknologisk universitet i Worcester i delstaten Massachusetts, USA. Det ble grunnlagt i 1865. WPI har nesten 4 000 studenter, og skolepengene (2006) er på US$ 33 318. Det tildeles alle grader helt opp til doktorgrad (Ph.D). Studentene kommer fra 71 ulike land (2008). Rakettpioneren Robert Hutchings Goddard studerte ved WPI. Det samme gjorde Daniel Robbins, grunnleggeren av Gentoo Linux. Wittenberg University. Wittenberg University er et privat, evangelisk-luthersk universitet i Springfield i delstaten Ohio, USA. Det ble grunnlagt i 1865, og er oppkalt etter universitetet ved samme navn i Wittenberg, Tyskland, hvor Martin Luther hengte opp sine 95 teser. Grunnleggerne, inkludert den første rektoren Ezra Keller, var lutherske prester som brøt med den tyske kirke og dannet en engelsk luthersk kirkesynode i Ohio. Wittenberg har skolepenger (2006) som er på US$ 31 400, og det tildeles Bachelor- og Mastergrad. Fagkretsen er de klassiske "liberal arts"-studiene innen humaniora, samfunnsvitenskap og klassiske naturfag, i tillegg til lavere grads forstudier i jus og medisin. Mannen på balkongen. "Mannen på balkongen" (1967) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den tredje i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Handling. I de offentlige parkene i Stockholm har det vært en serie ran og når en liten jente blir funnet seksuelt misbrukt og så drept begynner Beck og gruppen hans begynner å jage raneren, selv om det var usannsynlig at han var ansvarlig for det pedofile angrepet. Han var i det minste et viktig vitne for det som viser seg bare å være det første av en serie mord. Karakterer og deres utvikling. Den bøllete detektiven Gunvald Larsson blir introdusert, liksom Einar Rönn, som kommer fra landsbygda og liker det stille livet. Larsson var Sjöwalls favoritt karakter, som Rönn var Wahlöös. To vanlige konstabler, Kristiansson og Kvant, blir også introdusert som et komisk innslag gjennom resten av serien. Yngve Slyngstad. Yngve Slyngstad (født 3. november 1962) er administrerende direktør i Norges Bank Investment Management (NBIM), som er ansvarlig for for Statens pensjonsfond utland. Han overtok stillingen etter Knut Kjær 1. januar 2008. Slyngstad har en omfattende utdannelse. Han har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har en mastergrad i økonomi fra University of California, Santa Barbara og en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Paris. Flere av studiene kombinerte han og gjennomførte på rekordtid. Han har jobbet i NBIM siden avdelingen startet med sine aksjeinvesteringer i 1998, og jobbet som aksjesjef inntil han ble administrerende direktør. Før det jobbet han fire år med forvaltning i Storebrand, da som Chief Investment Officer for asiatiske aksjer. Washington & Lee University. Washington & Lee University er et privat universitet i Lexington i delstaten Virginia, USA. Det ble grunnlagt i 1749 som "Augusta College". Det ble flyttet til Lexington i 1780 under navnet "Liberty Hall College", og fikk i 1796 en rekordstor donasjon på 20 000 dollar fra George Washington. WLU har skolepenger (2006) tilsvarende US$ 31.875, med gradstildeling helt opp til "First professional", tilsvarende det britiske M.Phil som kvalifiserer til doktorgradstudie. Hovedfokuset i fagkretsen er jus, og det er tre juridiske forsknings- og undervisningssentra – et for amerikansk rett, et for rettshistorie, og et for internasjonal rett. Three (Sugababes). "Three" er det tredje albumet av den britiske musikkgruppa Sugababes. Det ble utgitt i 2003. Change (Sugababes). "Change" er det femte studioalbumet til Sugababes, utgitt i oktober 2007. Novgorod oblast. Novgorod oblast (russisk: Новгоро́дская о́бласть, "Novgorodskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Den ble opprettet i 1944. Den ligger mellom Moskva og Sankt Petersburg. Det administrative senteret er byen Velikij Novgorod. Noen av Russlands eldste byer, som Velikij Novgorod og Staraja Russa ligger her. De historiske monumentene i Velikij Novgorod og omegn er oppført på UNESCOs Verdensarvliste. Geografi. Novgorod oblast dekker et areal på 53 895 km². Den grenser til Leningrad oblast (NV,N), Vologda oblast (Ø), Tver oblast (SØ,S) og Pskov oblast (SV). Den vestre delen består av lavland rundt innsjøen Ilmen, mens den østlige delen er høyland (de nordligste utløperne av Valdajhøydene), og det høyeste punktet er 296 moh. De største elvene (etter vannføring) er: Volkhov, Mologa, Msta, Lovat, Sias og Sjelon. Største innsjøer er Ilmen og Valdajsjøen Demografi. Innbyggertall: 694 355 (folketelling 2002), ned fra rundt 753 000 i 1989. Novgorod oblast har den laveste befolkningstallet av alle oblastene i den europeiske delen av Russland. En av grunnene til den relativt lave befolkningstettheten er at området led sterkt under andre verdenskrig. Befolkningen er 70% urban, fordelt på ti byer. I tillegg var det mange andre mindre grupper. 5 575 personer (0,80%) oppga ikke sin nasjonalitet på folketellingsskjemaet. Williams College. Williams College er et privat "liberal arts"-universitet i Williamstown, Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt i 1793. Williams har skolepenger (2006) tilsvarende US$ 33 700, og det tildeles Bachelor- og Mastergrad. Fagkretsen er de klassiske naturfaglige, samfunnsfaglige og humanistiske vitenskapene. Studentene kan velge et semesters kombinert teori- og feltstudium i New York, eller (siden 1985) et studium i samarbeid med Exeter College ved Oxford University i England. Wheaton College. Wheaton College er et privat, laveregrads "liberal arts"-universitet i Norton, Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt i 1834 som et rent kvinneuniversitet. Williams har skolepenger (2006) tilsvarende US$ 34 610, og høyeste gradstildeling er Bachelor. fagkretsen er klassisk for "liberal arts"-tradisjonen med humanistiske, sosialvitenskaplige og klassiske naturfag, med spesialisering innen kvinne- og miljøstudier. Bhutans konge, Jigme Singye Wangchuck av Bhutan, har studert ved Wheaton. Finn Bergan. Finn Bergan (født 8. juli 1918, død 1986) var en norsk filmfotograf. Bergan var utdannet i USA under andre verdenskrig. Han debuterte i 1948 som B-filmfotograf for "Kampen om tungtvannet" og samme år "Trollfossen", skrevet av Sigurd Hoel. Hadde i 1949 foto på "Gategutter", og ble siden det en den norske filmens mest benyttede spillefilmfotografer. Han fotograferte en rekke av Arne Skouens filmen, blant annet "Circus Fandango" (1954), "Det brenner i natt!" (1955). Han var videre fotograf på så forskjellige filmer som "Vi gifter oss" (1951), Tarjei Vesaas-filmatiseringen av "Dei svarte hestane" (1951) og flere av Ivo Caprinos filmer som "Ugler i mosen" (1959) samt hans helanimerte filmer som blant annet "Sjuende far i huset" (1966), "Askeladden og de gode hjelperne" (1961) og "Tim og Tøffe" (1949). Han arbeidet også for NRK. Jackie Selebi. Jacob (Jackie) Sello Selebi (født 7. mars 1950 i Johannesburg) var tidligere Sør-Afrikas første svarte politisjef, men ble permittert 12. januar 2007 grunnet mistanker om korrupsjon. Han trakk seg som leder for styret i Interpol 13. januar 2008. Karriere. Selebi var en representant på «World Federation of Democratic Youth» i Budapest, Ungarn fra 1983–1987. Etter det ble han valgt som leder av ungdomsavdelingen til ANC og medlem av ledelsen i selve mor-organisasjonen i 1987. I 1991 fikk han ansvaret for repatrieringen av ANC-eksile, og ble i 1993 utnevnt til leder for Helse-velferd i ANC. Selebi ble valgt som æresmedlem i parlamentet i valget i 1994. I 1995 ble Selebi utnevnt som sørafrikansk ambassadør og permanent representant til FN i Genève. I 1998 fikk han en «Human Rights Award» fra International Service for Human Rights Svar på høy kriminalitet. I 2007 fikk Selebi sterk kritikk for å svare på bekymringer om voksende kriminalitet rundt om i Sør-Afrika med kommentaren: «"What's all the fuss about crime?"». Om prostitusjon og alkohol. In mars 2007 ble igjen Selebi kritisert for å foreslå å legalisere prostitusjon og offentlig drikking av alkohol under perioden VM i fotball ble arrangert i Sør-Afrika i 2010. Opposisjonspartier og organisasjonen «Doctors For Life International» uttrykte sin sterke misnøye over Selebis anbefaling og ba parlamentet om ikke å legalisere hverken prostitusjon og offentlig drikking. Vennskap med tung kriminell. Selebi har innrømmet å ha et vennskap med Glenn Agliotti som var mistenkt for mordet på Brett Kebble, og som angivelig var involvert i en større narkotikahandel og organisert kriminalitet. Selebi hevdet at han ikke visste at vennen var involvert i kriminelle handlinger. Glenn Agliotti ble i 2008 idømt en fengselsstraff på 10 år. Arrestordre og tiltale. En melding hevdet i South African Broadcasting Corporation 27. september 2007 at en arrestordre var blitt sendt ut av påtalemyndigheten i Sør-Afrika (som handler uavhengig av politiet) om å arrestere Jackie Selebi. I følge SABC ble arrestordren stoppet av sjefen for påtalemyndigheten (NPA), Vusi Pikoli, før Pikoli selv ble suspendert av President Thabo Mbeki. 10. september 2007 ble en arrestordre utstedt på Jackie Selebi. 23. september 2007 suspenderte President Mbeki suspended lederen av NPA Vusi Pikoli, angivelig på grunn av «"et sammenbrudd"» i forholdet mellom Pikoli og justisministeren Brigitte Mabandla. Men journalister hevdet å ha solid informasjon som støttet mistanken om at President Mbeki suspenderte Pikoli som et forsøk på å skjerme Politisjef Selebi. I følge en artikkel 5. oktober 2007 i den sørafrikanske avisen Mail & Guardian, etterforsket da NPA Selebi for korrupsjon, svindel, hvitvasking av penger og gangstervirksomhet. The Independant Newspapers Group i Sør-Afrika meldte senere om at det eksisterte 4 arrestordrer mot Selebi 11. januar 2008 meldte BBC at Selebi var i retten i et forsøk på stoppe tiltalen fra NPA, som ville tiltale han, men den sørafrikanske domstolen fast at det blir reist sak. Selebi selv avviste alle anklagene. President Mbeki suspendert så 12. januar 2008 Selebi fra stillingen som Sør-Afrikas politisjef på ubestemt tid, grunnet korrupsjonsanklagene, mens Interpol samme dag opplyste at styret ville drøfte president Jackie Selebi sin stilling (som leder i styret) på sitt neste møte. Selebi valgte imidlertid selv å trekke seg fra stillingen allerede dagen etter 1. februar ble Selebi formelt tiltalt ved en domstol, for korrupsjon, for å ha tatt imot bestikkelser, hindre etterforsking og rettsforfølgelse av andre. Saken ble samtidig utsatt til 1. juni for å sikre mer etterforsking av saken. Juana Inés de la Cruz. Sor Juana Inés de la CruzJuana Inés de Asbaje y Ramírez de Santillana Gonzales y España, kjent som Sor Juana Inés de la Cruz, eller bare Sor Juana (født den 12. november 1651 [eller 1648 ifølge noen kilder] – død den 17. april 1695) var en meksikansk katolsk nonne, forfatter og dramatiker. Sor Juana ble født i den lille landsbyen San Miguel Nepantla nær Amecameca de Juárez. Hun var datter av Isabel Ramírez de Santillana og Pedro Manuel de Asbaje y Vargas Machuca. Sor Juana begynte å interessere seg for litteratur etter at å ha lest bøker fra sin bestefar. Hun var svært intelligent og hun lærte seg både latin og nahuatl i svært ung alder. Hun benyttet litteraturen i sin kamp for kvinners rettigheter. Xhosa. Xhosa (uttales: () er en afrikansk folkegruppe hovedsakelig tilhørende i de sørøstlige deler av Sør-Afrika. Navnet Xhosa sies å komme fra en legendarisk leder kalt uXhosa. Det sies at han skilte Xhosafolket fra Ngunifolket i begynnelsen av 1500-tallet. Xhosafolket kaller seg selv for "amaXhosa", og sitt eget språk for "isiXhosa". Omtrent 17,5 % av det sørafrikanske folk er av Xhosa-opprinnelse. En noe omstridt teori er at navnet kommer fra «Khoikhoi» eller «Sanspråk» i betydningen "rasende" eller "sinna". Xhosa ville i så tilfelle kunne bli kalt det «rasende folket». Xhosafolket drev tradisjonelt med jordbruk og feavl. isiXhosatalende folk deles gjerne inn i undergrupper. De mest sentrale gruppene er fra øst: Xesibe, Bhaca, Mpondo, Mpondomise, Bomvana, Thembu, Gcaleka, Rharhabe og Fingo. Historie. Xhosafolket er en gruppe av Ngunifolket, et Bantutalende folk som trakk sørover fra de sentral-afrikanske områdene. De slo seg ned i Kapp-provinsene, og hovedsakelig ble den østlige Kapp-provinsen, Zuurveld, Xhosafolkets område. Her i områdene mot Det indiske hav levde de for det meste av jorden. Xhosafolket var veletablert her før nederlenderne koloniserte de vestlige Kappområdene. Den nederlandske Kapp-kolonien utvider sine områder og flytter grensen til Gamtoos-elven i 1770, og videre til "Great Fish River" i 1778. Året etter støter kolonibosettere og xhosafolket sammen ved elva. Dette ble xhosafolkets første grensekrig, og ytterligere åtte slag skulle følge. Etter slagene ved Muizenberg (1795) og Blouberg (1806) tok britene over Kapp-provinsene. Dette gjorde at områdene ble enda mer presset for plass. I 1834 frigis slavene, men de påkreves fire års læretid. Samme året starter den sjette grensekrigen. Britene driver boerne vekk, og de trekker mot nordøst. Khoisanfolket slår seg sammen med xhosafolket i 1852 og den åttende grensekrigen står ved eleven Kat. I 1857 er kvinnen Nongqawuse leder for Rharhabe-xhosa, og hun lytter til en xhosaprofet som spår at folket vil gjenvinne makt dersom de slaktet alle dyrene og ødela avlingene. Denne feilslåtte profetien medførte at tusenvis av xhosaer døde i hungersnød. Kultur. Xhosakvinner fremfører Xhosamusikk i tradisjonelle drakter. Xhosafolket er kjent som meget habile sangere, og det finnes stipendsystemer for talentfulle sangere som ønsker utdanning på de bedre skolene i Kappområdene. Det finnes internater i Cape Town der dyktige sangere får kost, losji og skolegang mot å synge i skolekoret. Tradisjonell musikk benytter seg av trommer, rangler, fløyter, munnharper og ulike strenginstrumenter. Xylofoner er et noe mer moderne innslag. Gruppesang med klapping, dans og plystring er vanlig. Ulike rituelle hendelser har gjerne sin sang, og en av de mest kjente sangene er en bryllupsang kalt "Qongqongthwane", eller "Click Song" (klikkesangen, der klikkingen refererer til xhosaspråkets tungeklikking. Sangen er gjort kjent internasjonalt av sangerinnen Miriam Makeba. Dans er sentralt, og kombineres naturlig med sang og musikk. Xhosadans kan være inspirert av dyr og fugler. Voldsomme kroppsutslag og høye spark er ikke uvanlig. Kraftig plystring kan kombineres med dansene. Xhosafolket synes å være glade i sterke farger, og i motsetning til andre sørafrikanske folkeslag, maler de hyttene sine i sterke farger og gjerne i flotte mønster. Av tradisjonelt håndverk finnes perling av smykker og figurer, veving og keramikk. Dette er hovedsakelig kvinnearbeid, mennene bedriver treskjæring. Centralteatret. Centralteatret er et teaterlokale i Akersgata 38 i Oslo. Fra 1897 holdt her til et privatteater med samme navn. Fra 1959 har lokalet blitt brukt dels som tv-studio, dels som biscene for andre av byens teater. Centralteatret ble etablert av av Alma og Johan Fahlstrøm i 1897. I 1899 overtok Rudolf Rasmussen («Rulle») som sjef, og fra 1902 kom Harald Otto inn som leder og eier. Teatret ble i familiens eie inntil 1959, med sønnen Reidar Otto og sønnesønnen Harald Ottho i ledelsen. Et unntak var perioden 1931–34 da det var delvis utleid til Det Norske Teatret. Teatret var særlig kjent for et repertoar i den lette sjanger: lystspill, revyer og operetter, men også klassikere (som Ibsen) og ny norsk dramatikk hadde sin plass her. Fra 1959, samme år som Reidar Otto døde, ble teatret bortleid som biscene til Nationalteatret under navnet "Lille scene". I 1962 overtok Jens Book Jensen, og året etter ble det tatt i bruk som tv-studio for NRK. Fra 1971 og fram til i dag er Centralteatret biscene for Oslo Nye Teater. Bygningen. Adressen i Akersgata har lange teatertradisjoner. Her lå Grændsehaven, som var eid av James Collett. Det Dramatiske Selskab, Norges første teaterforening, som ble stiftet i 1780, hadde sine oppsetninger her. I 1802 ble det reist en egen bygning til formålet (arkitekt Jørgen Henrik Rawert). Den fikk navnet "Dramatiken". I 1838 ble Selskabet avviklet. Dramatiken ble imidlertid fortsatt brukt til gjestespill, maskeradeselskap og slikt. Kunstnerforeningen hadde sine møter her, og fra 1863 var det konsertlokale. Etter en ombygning (arkitekt Georg Andreas Bull) overtok Christiania Haandværksforening inntil de fikk eget hus i Rosenkrantz' gate. I 1887 ble Dramatiken revet, og i 1890 ble dagens bygning reist (arkitekt Herman Backer). Dansesalen fra den tidligere bygningen er imidlertid bevart inne i det nye bygget. Den benyttes nå som skuespillerfoajé. De første årene holdt skjenkestedet "Alhambra" til her, men i 1897 lot altså Fahlstrøms stedet ombygge til teater (arkitekt Henrik Bull). I 1934 ble det gjort store endringer (arkitekt Jens Dunker), blant annet fikk fasaden dagens umiskjennelige funkispreg. Centralteatret er nå renovert og er Norges eldste teatersted i drift. Salen har 387 sitteplasser. Det spilles også enkelte forestillinger i restauranten "Teaterkjelleren" i samme bygning. Theodor Berge. Theodor Berge (født 1869, død 1946) var en norsk skuespiller og regissør. Berge var fra rundt år 1900 i hovedsak tilknyttet Centralteatret, der han spilte og regisserte utallige komedier og lystspill. Blant hans betydeligste er rollen som pastor Manders i "Gjengangere" og Helmer i "Et dukkehjem". Som regissør gjorde han seg bemerket i sin oppsetning av "Lille Eyolf" i 1929. Han medvirker på slutten av sin karriere i norske filmer som "Den store barnedåpen" (1931) (Norges første lydfilm), "Vi som går kjøkkenveien" (1933) og "Trysil-Knut" (1942). Ilmen. Ilmen (russisk: Ильмень) er en historisk betydningsfull innsjø i Novgorod oblast i Russland. Innsjøen var tidligere en vital del av handelsruten mellom væringer i nord og Miklagard i sør. Byen Novgorod ligger seks kilometer nedenfor elva Volkhovs utløp fra sjøen. Det gjennomsnittlige arealet er 982 km² (kan variere fra 733 til 2,090 km² avhengig av vannstand). Innsjøen har tilsig fra 52 elver, hvorav de fire største er Msta, Pola, Lovat og Sjelon og har utløp gjennom elva Volkhov, som renner nordover til Ladoga, og derfra via elva Neva til Finskebukta. Vannstanden reguleres av Volkhov vannkraftverk, som ligger nedstrøms i Volkhov-elva. Vanntemperaturen i juli er 19-20°C. Badesesongen er rundt 90 dager. Kristen Cecilius Krøger Johansen. Kristen Cecilius Krøger Johansen (født 1866 i Kristiansand)) var Social-Demokratens første betalte redaktør. Disturbed. Disturbed er et metal-band fra Chicago, Illinois. Gruppen ble dannet i 1996 da musikerne Dan Donegan (gitar), Steve «fuzz» Kmak (bass), og Mike Wengren (trommer) ansatte sangeren David Draiman (Vokalist). Siden oppstarten, har de solgt over 10 millioner album over hele verden, gitt ut tre nummer én album, og har blitt nominert til en Grammy Award, noe som gjør dem til et av de mest vellykkede rockebandene de siste årene. Kun seks andre rockeband har gitt ut tre nummer én album på rad: Van Halen, Pearl Jam, U2, Dave Matthews Band, Staind, og Metallica. "«Vi spiller sikkert for mye melodisk musikk og vi er sikkert ikke barske eller opprørske nok. Selv om vi egentlig elsker den typen musikk, er det ikke det vi prøver å gjøre. Hvis vi må plassere ting i sammenheng, er vi mer hard rock enn heavy metal i disse dager.»" Tidligere dager som Brawl 1994-1996. Disturbed er egentlig bedre kjent som Brawl, et band som besto av vokalist Eric Awalt, gitarist Dan Donegan, trommeslager Mike Wengren, og bassist Steve "Fuzz" Kmak. Awalt forlot bandet kort tid etter at de hadde spilt inn en demo, og de resterende tre begynte å lete etter en ny vokalist. De postet en annonse i den lokale musikkavisen i Chicago, Illinois, som var kalt "Illinois Entertainer". David Draiman, som hadde vært på tjue auditions den måneden, svarte på annonsen. Som gitarist Dan Donegan kommenterte etter å ha hørt Draiman, "Etter alle de vi har snakket med og testet på audition, var han (Draiman) den eneste som var klar til å gå med originalene. Og det imponerer meg, for å ha sagt det." Donegan sa også, "Jeg synes det er tøft gjort å gå rett inn i et rom med menn man ikke vet hvem er, og dermed ha baller til å si, 'La oss bare, du vet, la oss bare jamme'. Angående Draiman som deres nye vokalist i bandet, sa Donegan, "Etter et par minutter begynner han å fyre løs enorme melodier. Og der sitter jeg...spiller på gitaren min og smiler fra øre til øre, prøver å la være å få frem at jeg liker ham, for det vil jeg ikke... Som jeg sa etterpå, 'Vi ringer deg senere, vi må diskutere det litt.' Men jeg var så gira. Frysninger på ryggen. Siterer, 'Det er noe spesielt her'." Og som trommeslager Mike Wengren kommenterte, "Vi klikket fullstendig." Etter dette ble Draiman med i bandet og gjendøpte det Disturbed. I et intervju om hvorfor Draiman valgte å gjendøpe bandet fortalte han, "Dette hadde jeg hatt i bakhodet som et bandnavn i flere år. Det virket som om det symboliserte alt vi følte på den tiden. Den graden av samsvar som folk var tvunget inn i var forvirrende (disturbing) for oss, så navnet hadde liksom en mening." Konserter i Norge. 2008, Sentrum Scene 2010, Oslo Spektrum De har også deltatt på Hovefestivalen Fennikel. Fennikel ("Foeniculum vulgare") er en flerårig urt som blir cirka 1,5 meter høy. De tørkede frøene brukes til saus, fiskeretter og som brødkrydder. Blader og stilk kan benyttes fersk til salat. Urten blir tradisjonelt brukt i matlaging for å bekjempe overvekt da oljen har en beroligende effekt på fordøyelsessystemet. Bladene er svært tynne (dillignende) og dufter aromatisk. Hele urten inneholder eteriske oljer. I blomstringstiden utvikles ganske bleke stilker. Blomstene er temmelig uanselige og gule og vokser i floker som blir mellom 5 og 15 centimeter brede. Frukten er et tørt frø som er mellom 4 og 9 millimeter langt og halvparten så bredt. Fennikel kommer opprinnelig fra sør-Europa, først og fremst middelhavsområdet, samt fra sydvestre Asia. Pskov oblast. Pskov oblasts plassering i Russland Pskov oblast (russisk: Пско́вская о́бласть, "Pskovskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Dens administrative senter er byen Pskov. Pskov oblast har internasjonal grense mot EU-landene Estland og Latvia, samt til Hviterussland. Den grenser også til Leningrad oblast, Novgorod oblast, Tver oblast og Smolensk oblast. Den er den vestligste av alle Russlands føderale enheter, unntatt eksklaven Kaliningrad oblast. De største byene er det administrative senteret Pskov (innb. 202 000) og Velikije Luki (innb. 104 000). Demografi. Innbyggertall: 760 810 (folketelling 2002), ned fra 846 449 i folketellingen i 1989. I første halvår 2007 var fødselsraten 9,1 pr 1000 • med mange andre grupper på mindre enn tre hundre personer hver. • 0,34% svarte ikke på spørsmålet om nasjonalitet og etnisk tilhørighet på folketellingsskjemaet. MDF. MDF (eng. "Medium-density fiberboard") er et fabrikkert treprodukt laget av at mykt trevirke som brytes ned til trefibre og kombineres med voks og lim under høy temperatur og høyt trykk for å forme plater og paneler. Det er et byggemateriale som brukes på samme måte som kryssfinér. På norsk betyr navnet "fiberplate med middels tetthet", og det finnes andre plater med lavere og høyere tetthet. Et eksempel er HDF som har tettheten 800-1450 kg/m³, mens MDF har 500-800 kg/m³ Døden tar buss. "Døden tar buss", org. "Den skrattande polisen" (1968) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den fjerde i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott") og er den første i serien som kritiserer manglene ved velferdsstaten. Romanen i engelsk oversettelse mottok Edgar-prisen fra Mystery Writers of America for beste roman i 1971. Forklaring på den originale tittelen. Den originale tittelen på romanen kommer fra en sang fra 1922 med samme navn: Beck får platen som julepresang fra sin datter Ingrid, men synes ikke det er morsomt. Becks første latter siden mordet kommer når Stenströms død er fullt hevnet. Handling. Mens politiet bekjemper fredelige Vietnam-demonstranter og ransaker de fjorten år gamle jentene de arresterer, blir passasjene i en buss meid ned i en annen del av Stockholm, sannsynligvis av en mann med et maskingevær. Åke Stenström, en politimann som ikke er i offisielt ærend, er en av de åtte døde (hvorav én overlevde). For å løse saken blir mange utenforstående tilkalt: Detektiv Ullholm blir introdusert som en reaksjonær politi som har som hobby å sladre på sine kolleger; Per Månsson, som så vidt ble introdusert i en tidligere bok når Beck oppholdt seg i Malmö i forbindelse med en sak, får et ry for mannen som finner hva som helst og den sympatiske detektiven Nordin fra Sundsvall viser seg å være den mest iherdige etterforskeren. Gareth Southgate. Gareth Southgate (født 3. september 1970 i Crawley, West Sussex) er en tidligere engelsk fotballspiller. Hans høydepunkt i karrieren var å vinne ligacupen med Aston Villa og Middlesbrough. Han nådde også finale i FA-cupen og UEFA-cupen som spiller, og har 57 landskamper for. Spillerkarrièren endte i mai 2006 etter at han ble utpekt til manager for Middlesbrough. Der var han i litt over tre sesonger, frem til han fikk sparken 20. oktober 2009. National Portrait Gallery. Fasaden til National Portrait Gallery i London National Portrait Gallery er et kunstgalleri, beliggende ved St Martin's Place, nær Trafalgar Square i London og med underavdelinger flere steder i Storbritannia. Galleriet har over 10 000 portrettmalerier og hadde i 2005 om lag 1,5 millioner besøkende. Tver oblast. Tver oblasts plassering i Russland Tver oblast (russisk: Тверска́я о́бласть, "Tverskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Dens administrative senter er byen Tver. Areal: 84 586 km². Innbyggertall: 1 440 002 (est. 2004), 1 471 459 (folketelling 2002), ned fra rundt 1 670 000 i 1989. Tver oblast har mange innsjøer, så som Seliger og Brosno. Mye av området opptas av Valdajhøydene, hvor elvene Volga, Vestre Dvina og Dnepr har sine kilder. Tver oblast har også mange historiske byer: Torzjok, Toropets, Zubtsov, Kasjin, Vysjnij Volotsjok og Kaljazin. Den eldste av dem er Rzjev, hovedsakelig kjent pga. slagene ved Rzjev i andre verdenskrig. Klorbenzen. Klorbenzen er en aromatisk organisk forbindelse med kjemisk formel C6H5Cl. Det er en fargeløs, brennbar væske som først ble fremstilt i 1851 ved å la fenol og fosforpentaklorid reagere. Anvendelse. Klorbenzen har vært brukt til fremstilling av visse pesticider, mest kjent er DDT, ved reaksjon med kloral (trikloracetaldehyd). Det er også tidligere brukt i produksjon av fenol. I dag er den vesentlige bruken av klorbenzen som et mellomprodukt i produksjon av nitroklorbenzener og difenyloksid, som er viktige i produksjon av råvarer som herbicider, fargestoffer og gummi. Klorbenzen blir også brukt som løsningsmiddel med høyt kokepunkt i organisk syntese og mange industrielle formål. Wyatt Earp. Wyatt Berry Stapp Earp (født 19. mars 1848, død 13. januar 1929) var en amerikansk sheriff, gambler og saloon-eier i Ville Vesten. Earp var blant annet sheriff i gruvebyen Tombstone i Arizona. Der ble han kjent med den alkoholiserte, halvkriminelle, og pokerspillende tannlegen Doc Holliday, som ble Earps beste venn til han døde av tuberkulose i 1887. Han er kjent fra oppgjøret ved O.K. Corral sammen med to av sine brødre, Virgil Earp og Morgan Earp, samt Doc Holliday. Selv om Earp var med i mange skuddvekslinger unngikk han å bli truffet, og forble uskadet. Dette har ført til spekulasjoner i om at han var ikledd en skuddsikker vest. Han drepte de fire mennene som mistenkes for å ha drept broren, Morgan. Familie. Earp var sønn av Nicholas Porter («Nick») Earp (1813–1907), og Victoria Ann («Virginia») Cooksey (1821–1893). Han hadde 5 brødre. Halvbroren Newton Nicholas Earp (1837–1928), fra farens første ekteskap, og James Cooksey Earp (1841–1926), Virgil Walter Earp (1843–1905), Morgan Seth Earp (1851–1882) og Warren Baxter Earp (1851–1900). Han hadde også tre søstre; Martha (1845–1856), Virginia Ann (1858–1861) og den yngste, Adelia (1861–1941), som var den eneste av søstrene som nådde voksen alder. Faren deltok i den mexikanske krigen under kommando av Wyatt Barry Stapp. Hans kalte opp sin fjerde sønn etter sin kommandant. Wyatt Earp var gift med 1) 1870 med Urilla Sutherland, som døde etter kort tid av ukjente årsaker, 2) Celia Ann («Mattie») Blaylock (d. 1888) og 3) Josephine Marcus (d. 1944). Wyatt Earp døde av blærebetennelse og alderdom i sitt eget hjem i Los Angeles den 13. januar 1929. Han ligger begravd i byen Colma i California. Ettermæle. Livet hans er filmatisert i klassikere som "My Darling Clementine" (1946 – med Henry Fonda i hovedrollen), "Gunfight at the O.K. Corral" (1957 – med Burt Lancaster som Wyatt Earp og Kirk Douglas i rollen som Doc Holliday), "Tombstone" (1993 med Kurt Russel som Earp, samt Val Kilmer som Doc Holliday) og "Wyatt Earp" (1994 – med Kevin Costner i hovedrollen). The Hep Stars. The Hep Stars var et svensk rocke- og popband som ble dannet i 1963 av bassisten Lennart «Lelle» Hegland og trommeslager Christer «Crille» Petterson. De baserte i begynnelsen repertoaret på sydamerikanske rytmer og rockemusikk. Forgrunnsfigur ble vokalisten Sven «Svenne» Hedlund. Svenne dannet siden popduoen Svenne & Lotta sammen med kona Lotta Hedlund (Charlotte Jean Walker). Det seinere ABBA-medlemmet Benny Andersson var medlem i Hep Stars 1964–68. Gruppa ble oppløst i 1973, men har siden opptrådt fra tid til annen med ulik besetning. Historikk: Fra dansestevner til platekontrakt. «Lelle» og «Crille» fikk med seg organisten Hans Östlund, og snart ble også Jan Frisk tilknyttet gruppa som gitarist og vokalist. Høsten 1963 oppnådde de å erobre tredjeplassen i en konkurranse for danseorkestre i Bromma. Da Janne i 1964 reiste på turné til Norrland med trekkspillvirtuosen Erik Frank, spurte Hasse Östlund om Sven Hedlund fra det Shadowsinspirerte gitarbandet The Cliftones hadde lyst til å øve sammen med dem. Svenne har fortalt om sitt første møte med The Hep Stars i øvelokalet deres, at dette var det underligste bandet han noensinne hadde sett: «Orgel, trummor och bas. Inte en enda gitarr». Han angret først på at han hadde sagt ja: «Knäpp Stars, det är vad dom här killarna borde heta», men de fant straks rette tonen, og da Janne Frisk dukket opp igjen etter Norrlandsreisen ble det bestemt at Svenne skulle bli permanent medlem av gruppa. Den nye besetningens første opptreden på Rörstrands fritidsklubb i militærområdet Karlberg i Stockholm var en kjempesuksess. Etter hvert ble det mindre latinamerikansk dansemusikk og atskillig mer rock. The Hep Stars ble et dyktig showband og spilte fast som husorkester på Limbo Club og Racing Club i Stockholm. Så fikk de spille på danspalassets lille scene i Regjeringsgatan. En kveld dukket ikke hovedattraksjonen The Spotnicks opp og The Hep Stars ble lost over til hovedscenen. Deres standard rockerepertoar fant mange tilhengere og fra nå av var det helst på de store arenaene at The Hep Stars hørte hjemme. Lederen av plateselskapet «Olga», Åke Gerhard, fikk høre The Hep Stars og tilbød seg å bli deres manager. Ryktene gikk og konsertene trakk et stadig større publikum. Det lyktes også Åke Gerhard å få satt opp et turnéprogram for dem i de svenske folkeparkene sommeren 1964. Senere samme år sluttet Hasse Östlund og ble erstattet av Benny Andersson. Benny var venn av Svenne. Han hadde en allsidig bakgrunn og hadde blant annet spilt trekkspill med Elverkets Spelmanslag. Åke Gerhard syntes at det var på høy tid at gruppa fikk spille inn sin første singelplate. Valget falt på Jean Rolle og Guy Donovans «Kana Kapila» (1964), med Ray Charles’ «I Got a Woman» på B-siden. Cadillac. The Hep Stars kappkjører med The Pussycats. Nå ble det bestemt at de skulle satse profesjonelt, og fra januar 1965 ble The Hep Stars fulltidsjobb for samtlige bandmedlemmer. Svenskeantennene var på den tid blitt vanlige på norske fjernsynsapparater, og da The Hep Stars slapp til gjennom TV-programmet "Drop In" den 23 mars 1965, ble frontfiguren, vokalisten Svenne Hedlund, straks et ungpikeidol både i Sverige og Norge. Hans portrett ble trykket i ukebladene og hengt på veggene i mangt et jenteværelse. Det store gjennombruddet kom likevel med singelen «Cadillac», skrevet av Gibson, Brown, Johnson, Mallett fra gruppen The Renegades, som selvfølgelig var de første til å spille inn "Cadillac". Åke Gerhard syntes ikke noe om låta, men gruppa stilte ham et ultimatum: «Antigen ger du ut låten på ditt bolag, eller också tar Dieke hand om den». 13. april 1965 raste «Cadillac» rett inn på niende plassen på Sveriges Radios populære ungdomsprogram Kvällstoppen, og klatret videre opp til førsteplassen. «Cadillac» holdt seg på lista i hele 14 uker. Det hjalp ikke at The Pussycats i hui og hast fikk spilt inn samme sangen i håp om, som norsk gruppe, å oppnå en tilsvarende suksess i Norge, som The Hep Stars fikk i Sverige. Kvällstoppen var nemlig et program som også norsk ungdom lyttet til. Dermed kom The Hep Stars nærmest over natta til å bli Nordens mest etterspurte band, og spilte både i Danmark, Finland og Norge. Det var selv blant norsk ungdom allmenn enighet om at The Hep Stars hadde laget en langt bedre innspilling av «Cadillac» enn The Pussycats. The Hep Stars spilte inn fire singler samtidig. Tre av dem slo an. Oppfølgeren til «Cadillac» ble «A Tribute to Buddy Holly», men denne ble knapt lagt merke til i Norge. Høyeste plassering i Sverige for denne låta var en fjerdeplass. Atskillig bedre gikk det med den tredje innspillingen som ble sluppet, «Farmer John». «Farmer John» klatret rett inn på tiende plass på Kvällstoppen 27. april 1965, dermed okkuperte The Hep Stars samtidig hele tre av plassene på Tio i topp. Både «Cadillac» og «Farmer John» nådde i tur og orden førsteplassen. Også på VG-lista etterfulgte «Farmer John» The Hep Stars' suksess med «Cadillac». Deres neste hit «Bald Headed Woman» (1965) klarte også å erobre førsteplassen på Tio i topp, men kritikken var ikke nådig. Musikkanmelderne var slett ikke like begeistret for The Hep Stars som publikum var. The Shanes, Ola & the Janglers og The Tages laget alle originalt sanger, og nøyde seg ikke med å planke andres sanger. «Vi får väl skriva en låt då», freste Benny Andersson og ristet bokstavelig talt «No Response» (1965) ut av ermet. Den nådde tredjeplassen på Tio i topp, og var den første innspillingen The Hep Stars gjorde med eget materiale. Benny Andersson skriver «Sunny Girl» på Kongsvinger. Den forslitte frasen om diverse popartister som påstås å være Norgesvenner overgåes kan hende bare av berømtheter som bejaer spørsmålet om nesten å kunne regnes som norske. Når det gjelder The Hep Stars passer imidlertid karakteristikken bedre enn på de fleste. Utallige ganger krysset gruppa grensa for å spille i Norge. I perioden 1965 til 1968, da de sto på høyden av sin berømmelse, var de utvilsomt Nordens mest ettertraktede band. Våren 1966 hadde de spilt på Kongsvinger og satt på hotellrommet og spilte kort. Plutselig spratt Benny opp fra stolen og forsvant inn på værelset sitt. Et kvarter senere returnerte han med en nydelig melodi. Oppmuntret av de andre stakk han ut en gang til, og etter nok et kvarter var også teksten til «Sunny Girl» ferdig. The Hep Stars fortet seg tilbake til Stockholm for å spille den inn. «Sunny Girl» var utvilsomt en av gruppas vakreste komposisjoner. Dette ble en singelhit av virkelig format. De la det samme orgelpoputtrykket på oppfølgeren «Wedding», som var signert både Benny Andersson og Sven Hedlund. Begge singlene nådde førsteplassen på Tio i topp. «Sunny Girl» slo et par år senere an også i Nederland. Da Svenne og Lotta i 1989 gikk med på en gjenforening med Janne, Crille og Lelle, tillot Lotta seg å liten språkelig finesse. Istedenfor Bennys aparte tekstpasasje «she is domestic, she is property» instruerte hun Svenne at han skulle synge «she is fantastic, she is beautiful». Forøvrig skal Benny alene ha fremført «Wedding» til ære for Björn Ulvaeus og Agnetha Fältskog i deres bryllup i 1971. I natt jag drömde (marerittet starter). The Hep Stars hadde allerede på LPen "The Hep Stars" (1966) spilt inn Ed McCurdys «Last Night I had the Strangest Dream». I Cornelis Vreeswijks gjendiktning ble den til «I natt jag drömde». Dette var gruppas første innspilling på svensk, men fordi Vreeswijk lå i konflikt med Sveriges Radio var det ikke tillatt å spille noen av de sangene han hadde rettigheter til i eteren. Innen plata for første gang ble spilt på radio hadde den solgt i over 80 000 eksemplarer. Den ble også liggende på Svensktoppen så lenge at det ble snakk om å innføre en øvre grense for hvor mange uker en enkelt låt skulle tillates å ligge på listene! Sangen solgte alt i rundt 230.000 eksemplarer. At den norske visesangeren Ivar Medaas forsøkte seg med en norsk versjon av samme låt etter The Hep Stars’ melodiøse, og Vreeswijks sjelfulle innspilling, ble møtt med hoderystende reaksjoner, men var vel trolig ikke ment som annet enn en munter kommentar? The Hep Stars fortsatte å skape melodiøs pop med «Consolation» (1966). Andre svenske band, slike som de mer eksperimentelle The Tages m.fl., mente at The Hep Stars gjennom å sette dagsorden for barometerpopen, hindret andre band fra å få aksept for å introdusere nye retninger innenfor svensk pop. The Hep Stars overrasket nå med å reise til Afrika for å lage en film de kalte "Habari Safari". Ideen kunne minne litt om Magical Mystery Tour, en reise i musikk, uten konkret mål og mening. Det hele resulterte i 6 kilometer uferdig film, som senere har blitt liggende å samle støv i Europafilms arkiver. I forbindelse med filminnspillingen spilte de imidlertid inn «Malaika» (1967), sunget på swahili. Popmusikk med afrikansk sound var definitivt noe nytt og annerledes i svensk popmusikk. Pre-ABBA med en håndsrekning fra Björn Ulvaeus. Med «Sagan Om Lilla Sofie» (1968) gjorde The Hep Stars på ny sin inntreden på Svensktoppen. Singelen signaliserte at gruppa også holdt fast ved den svenske delen av repertoaret, men det stoppet ikke der. Helt overraskende ble gruppa styrket med en kvinnelig vokalist, Svennes kjæreste, Charlotte Walker, fra den nylig oppløste, amerikanske kvinnetrioen The Sherry's. Trolig var det ikke noe lurt trekk overfor et utall knuste ungpikehjerter som nappet stjernebildene av Svenne ned av veggen. Endringen signaliserte samtidig at gruppa beveget seg i en ny musikalsk retning. Deres første singler med Lotta var coverversjoner som «Let It Be Me», «Holiday for Clowns», «Groovy Summertime» og «Save Your Heart for Me», som også ble oversatt og slo an som «svenkstoppare» under tittelen; «Tända På Varann». Grepet med dobling av mannlig og kvinnelig vokalist pekte på sett og vis videre mot konseptet bak Benny Anderssons neste prosjekt sammen med Björn Ulvaeus; ABBA. Vi ser kimen til det som også skulle bli ABBAs varemerke, de tette sangharmoniene, i «A Flower in My Garden» (1968), som Benny til alt overmål hadde komponert sammen med sin senere makker i ABBA, Björn Ulvaeus. Allerede på albumet "The Hep Stars" (1966) hadde gruppa spilt inn en av Björns sanger, «No Time». Låten hadde han egentlig skrevet for sin egen gruppe The Hootenany Singers. På samme LP finnes forøvrig også «Isn’t It Easy to Say», som er den første sangen som Björn komponerte sammen med Benny. Verken «Holiday for Clowns», som enkelte mente var The Hep Stars' beste plateinnspilling, eller «A Flower in My Garden», ga dem noen uttelling på hitlistene. Det gjorde heller ikke det nye albumet med Lotta; "Songs We Sang 68" (1968). Atskillig bedre gikk det med «Speleman» (1969), en drivende sang inspirert av gresk folkemusikk. Denne ble en kjempehit og var komponert av Benny i samarbeid med Björn Ulvaeus og den allestedsnærværende trubaduren Cornelis Vreeswijk. Mot okänt land (svanesangen). Gruppa forsøkte nå å følge The Beatles’ eksempel fra "Let It Be" med å gripe tilbake til deres musikalske røtter. De gjorde en versjon av Pat Boones «Speedy Gonzales», som var en stor hit da The Hep Stars ble dannet. «Speedy Gonzales» slo godt an, og skulle til tross for fortsatte plateutgivelser bli gruppas siste megahit. Samtidig som «Sunny Girl» ble en hit i Nederland gjorde The Hep Stars stor lykke i Tyskland, uten at de klarte å oppnå noen listeplasseringer der. De spilte imidlertid inn en sang på tysk også; «Warten auf den Tag» (1968). Det ble nå arbeidet intenst for å få gjennomført en USA-turné sammen med Paul Revere & the Raiders, men denne ble det dessverre aldri noe av. Problemer med skattemyndighetene og indre stridigheter førte til at Janne Frisk ble sparket fra gruppa tidlig i 1969, enkelte ønsket også å sparke Lelle, men slik gikk det ikke. Siste konsert som The Hep Stars spilte sammen med Benny var 31. august 1969. Samme høst sluttet også Svenne og Lotta. Resten av The Hep Stars fortsatte en stund og fikk hentet Janne Frisk tilbake. De hadde også planer om å finne en ny vokalduo til erstatning for Svenne og Lotta, men slik gikk det ikke. I perioden 1970 til 1973 jobbet Svenne og Lotta fra tid til annen sammen med Benny Andersson på konserter. Björn og Benny fikk igjen litt å bestille med Svenne & Lotta etter at Stig tegnet duoen til ABBAs Polar Records. Björn og Benny forsøkte å hjelpe dem til internasjonal lansering, men gjennombruddet uteble. Svenne og Lotta ble endelig gjenforent med Janne, Crille og Lelle i 1989 for et Hep Stars album kalt "ACT II". Med suksessen han hadde oppnådd gjennom ABBA ønsket naturlig nok ikke Benny å bidra til å tegne nye kapitler i The Hep Stars' historie ved å delta i slike gjenopplivingsforsøk. Litteratur. Hep Stars, the Nils-Olof Franzén. Nils-Olof Franzén (født 23. august 1916 i Oxelösund, død 24. februar 1997) var en svensk forfatter og programdirektør for Sveriges Radio 1956–1973. Franzén var dr. philos. Han ble kjent som barnebokforfatter med de svært populære bøkene om mesterdetektiven og redaktøren Agaton Sax. Han har blant annet også skrevet to bøker for barn og ungdom om detektiven Fred Y, samt to bøker om Göran Ulv. De sistnevnte utspiller seg på 1600-tallet i Paris. Han skrev også for voksne – hovedsakelig biografier, historie, kriminalromaner og erindringer. Gaeltacht Bhaile na hÉireann. Gaeltacht Bhaile na hÉireann eller "Den vedvarende nordamerikanske Gaeltacht" (irsk Gaeltacht Bhuan Mheiriceá Thuaidh) er et utpekt irsktalende, altså gaeltacht, område i den kanadiske byen Tamworth i Ontario langs elven Salmon River). Det nærmeste større bydistrikt er Erinsville. Vegskilt ved ankomsten til "Baile na hÉireann".Erinsville selv ble bosatt av irlendere og byens fem første borgermestere var alle irske. Det er fra dette området som Gaeltacht fikk sitt offisielle navn, «Gaeltacht Bhaile na hÉireann», hvilket betyr «Erinsville/Byen av Irland-Ireland Gaeltacht». Området er kjent hovedsakelig ved at den er den første og eneste offisielle godkjente gaeltacht (eller vedvarende irsktalende område) som eksisterer utenfor Irland. Den er også den eneste gaeltacht uten befolkning. Offisiell støtte for denne gaeltacht ble vist i løpet av åpningsseremonien hvor den irske ambassadøren i Canada, Declan Kelly, foruten Helen Gannon av Comhaltas Ceoltóirí Éireann. En offisielt uttalelse angående dette stedet ble også gitt av den irske statsråden for «anliggender for fellesskap, rural og gaeltacht», Éamon Ó Cuív. I denne, datert 29. mai 2007, erklærer han: «Jeg vil gjerne få lov til å gratulere det kanadiske folket for å etablere en gaeltacht i Canada, det første utenfor Irland. Jeg ønsker all suksess med deres arbeid og jeg håper det vil vokse og utvikle seg.». Også mottatt fra Ó Cuív var en donasjon på €20,000 (tilsvarende C$28,835) for lærertrening i gaeltacht. I 2007 kunne stedet tilby irskspråklig utdannelse, både i området og i Erinsville, foruten "céilí" (irsk-kulturell begivenhet som musikk og dans) og utflukter, vanligvis i august måned. Etter hvert planlegger organisatorene å bygge hytter som kan huse rundt hundre mennesker foruten klasserom og et museum. Undervisningen vil bli holdt i stilen til, og er faktisk inspirert av immersjonklassene til 'Oideas Gael' som ble holdt i Donegal gaeltacht av Glencolmcille. Denne gaeltacht har blitt omhandlet i nyhetene, hovedsakelig det faktum at det er det første i sitt slag utenfor Irland, og har blitt rapportert både i TG4 (en irsktalende fjernsynskanal i Irland og i britiske BBC.. Arrangøren Aralt Mac Giolla Chainnigh, da han snakket med BBC, uttalte at selv om de irsktalende kommer fra mange ulike steder (Canada, Irland, USA, etc) er dette stedet et hvor de kan alle sammen kan samles: «Det er et sted hvor de kan gå når de ønsker å ladde deres kulturelle batterier og spesielt komme i kontakt med deres språk». Arild Engh. Arild Engh (født 10. juni 1946 på Kapp i Østre Toten kommune) er en norsk trommeslager. Han har siden 1982 vært trommeslager i Ole Ivars etter at han på slutten av 1970-tallet begynte i Ole Ivars Veteranene som bestod av tidligere medlemmer av Ole Ivars, og som i 1982 ble omgjort til Ole Ivars. Han er bosatt på Kapp på Toten, er gift og har tre voksne barn. Qeqertat. Kart som viser Qaanaaq kommune. Qeqertat er ei bygd i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Bygda ligger på "Harward Øer" innerst i Inglefieldfjorden. Den ligger ca. 7 mil øst for kommunens administrasjonssentrum og eneste by, Qaanaaq, og har ca. 22 innbyggere. Det er imidlertid flere mennesker her både om sommeren og vinteren, på grunn av fisket. Bygda er fullstendig isolert deler av året, dvs. om våren når isen smelter, og om høsten når isen fryser til i fjorden. Bygda nås da kun pr telefon. Om vinteren nås bygda med hundeslede, og om sommeren med båt. Det er heller ingen egentlig butikk her, kun et depot der innbyggerne kan kjøpe varer. Dette er kommunens eneste bygd som ikke har elektrisitetsverk. Bygda har egen jordmor, og får besøk av lege én gang i året. Johan Henrik Cappelen. Johan Henrik Cappelen (født i 10. desember 1838 Leikanger, død i 4. oktober 1900 Christiania) var en norsk jurist og embetsmann som var kontorsjef i Stortinget 1871-1900. Han tilhørte eldste sønns gren i den norske slekten Cappelen, og sønn til en sorenskriver med samme navn (død 1850) som var gift med Hanna Sophie Manthey (død 1881). Kontorsjef Johan Henrik Cappelen var gift med Maria Linnemann (død 1935) og de har flere etterkommere idag. Han ble cand.jur. i 1862 mens han var ansatt som referent i Stortinget (fra 1859), der han var referentsjef fra 1868. Han arbeidet der fra 1871 som arkivar og kontorsjef til sin død. I Stortinget fikk han innført det såkalte Gabelsbergers stenografisystem. I 1889 ble Johan Henrik Cappelen ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for "fortjenstfuld Virksomhed i sin Stilling". Svalbardrådet. Svalbardrådet var et rådgivende organ, med sete i Longyearbyen, for den sentrale og lokale offentlige administrasjonen i spørsmål som disse forela rådet. Svalbardrådet ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. august 1981 og var en videreføring av Det stedlige svalbardråd. Svalbardrådet ble nedlagt 31. desember 2001 og etterfulgt av Longyearbyen lokalstyre. Svalbardrådet hadde 15 medlemmer med varamedlemmer som ble valgt for to år. Sysselmannen, Svalbard Samfunnsdrift og Store Norske Spitsbergen Kulkompani hadde møte- og talerett. Reglene om valg til Svalbardrådet ble endret flere ganger, siste gang i 1993. Inntil da var ordningen at valg ble foretatt i tre kretser der inndelingen gikk på om man hadde tilknytning til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, staten eller andre. I 1993 ble det innført politiske valg i én valgkrets. Svalbardrådet hadde på slutten et administrasjonsutvalg, teknisk utvalg, samfunns- og kulturutvalg og et vilt- og naturvernutvalg. Thomas Fincke. Thomas Fincke (født 6. januar 1561 i Flensburg i hertugdømmet Slesvig, død 1656) var en dansk professor, lege og matematiker. Oppvekst og utdanning. Han var sønn av rådmann Jacob Fincke og Anna Thorsmede. Etter at han hadde fullført skolegang på Flensborg skole begynte han i 1577 på akademiet i Strassburg. Her studerte han i fem år både matematikk, retorikk og andre filosofiske studier. Matematiker og medisiner. I Basel utgav han sitt matematiske verk ««Geometriæ rotundi libri 14» i 1583. Sju år seinere, i 1590 ble han professor i matematikk ved Københavns universitet. I 1603 fikk han også et professorat i medisin, en stilling han hadde lengre enn noen annen. Men etter 1641 holdt han likevel ikke lenger noen forelesninger. Trigonometriske funksjoner. Thomas Fincke innførte de trigonometriske funksjonene tangens og secans (i sin bok «Geometriæ rotundi» 1583). Gabriel von Cappelen. Gabriel von Cappelen (født på Bragernes 1674 og død på Fossesholm i Eiker 1758) var en norsk kjøpmann og brukseier. Han var sønn til slekten Cappelens innvandrer til i Norge, fogden Johan von Cappelen (død 1688) som var gift med den norske Bodil (Boel) Ottesdatter (død 1693). Gabriel von Cappelen var gift med Maren Jørgensdatter (Neumann) (død 1688) og de er stamforeldre til den såkalte "Fossesholmgrenen" i slekten Cappelen. Blant deres barn var kjøpmann, senere brukseier og etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785) som fra 1763 eide hele Fossesholm-godset. Gabriel von Cappelen startet sin virksomhet som kjøpmann og trelasthandler på Bragernes der han i 1713 var overformynder. Under krigen mot Sverige i 1716 hadde han og bl.a. broren Otto von Cappelen (død 1742) ansvar for provianten til hæren. Gabriel eide andeler i Fossesholm gård, gods, sagbruk m.v. sammen med svigerfaren Jørgen Poulsen (Neumann) (død 1709). Gabriel flyttet dit i 1740 og overdro sin eierandel i 1755 til sønnen Diderich von Cappelen (død (1762). Vessa Hanssen. Vessa Hanssen, senere Vessa Hanssen Kleverud, egentlig "Kari Anna", (født 11. desember 1937 i Drammen, død 12. oktober 2008 samme sted) var en norsk operasanger (mezzosopran). Vessa Hanssen tok sangundevisning hos Gunvor Mjelva fra hun var femten år gammel. Senere studerte hun hos Else Schjøtt i København og professor Ernst Tempele i Wien. Hennes debut skjedde på Den norske opera i 1963 som "Ludmilla" i "Den solgte Brud". Etter flere mindre roller ble hun fast ansatt der fra 1967. Vessa Hanssen ble en av de førende kreftene og sang alle de store rollene for sin stemme. Da hun trakk seg tilbake i 1990 hadde hun sunget 52 roller. I 1989 giftet hun seg med ungdomsvennen Tore Kleverud og flyttet tilbake til hjembyen. Vessa Hanssen må kunne karakteriseres som en av Norges største operasangere. Hun mottok en rekke priser, blant annet Kritikerprisen. Det stedlige svalbardråd. Det stedlige svalbardråd var et tidligere råd med sete i Longyearbyen. Rådet ble opprettet ved kongelig resolusjon 6. august 1971 og hadde sitt konstituerende møte 1. november 1971, hvor sogneprest Samson Vik ble rådets første leder. Det stedlige svalbardråd var begynnelsen på innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen. Rådet skulle ta initiativ i og uttale seg om saker som angikk lokalbefolkningen, både overfor lokale og sentrale myndigheter. Det stedlige svalbardråd besto av 14 representanter, hvor fire av dem satt i kraft av sine stillinger. Disse fire var verkslegen ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani, sognepresten, radiobestyreren og skolestyreren. De øvrige 10 representantene var valgt av ulike grupper eller foreninger. I tillegg hadde rådet med en representant fra Ny-Ålesund og Isfjord radio. Disse to representantene møtte kun ved behandlingen av saker som ikke gjaldt Longyearbyen. De russiske bosetningene var ikke representert og Sysselmannen hadde talerett og forslagsrett. Det stedlige svalbardråd ble etterfulgt av Svalbardrådet i 1981. Uummannaq (Qaanaaq). Kart som viser Qaanaaq kommune. Uummannaq (dansk: Dundas) er ei fraflyttet bygd i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Uummannaq var tidligere sentrum for en ganske spredt befolkning, men hadde både butikk og sykehus. Da Thule Air Base ble bygd i 1951 ble innbyggerne her og i bygda Pituffik tvangsflyttet, lenger bort fra basen. De ble i mai 1953 flyttet 130 km, til Qaanaaq, med 4 dagers frist. Til og med den gamle handelsstasjonen her (Thule Handelsstasjon) er flyttet til Qaanaaq, og er i dag museumsbygningen i Qaanaaq museum. Her bodde i sin tid Knud Rasmussen og Peter Freuchen. Handelsstasjonen ble etablert i 1909, og het "Nordstjernen". Bygningen ble flyttet i 1986. Thule Air Base sett fra lufta. Det er reist en minnestein for Knud Rasmussen her. Ludvig Bergh. Ludvig Bergh (født 9. januar 1865 Christiania, død 1924) var en norsk skuespiller og teatersjef ved Den Nationale Scene. Bergh debuterte som skuespiller i København i 1890. Han var etter det ved Carl Johan Teatret i Oslo og spilte i perioden 1894-08 både lystspill, operette og dramatiske roller ved Christiania Teater og Nationalteatret. Av hans mest kjente roller kan en nevne von Eisenstein i "Flaggermusen" og Helmer i "Et dukkehjem". Han ble i 1908 ansatt som skuespiller ved Den Nationale Scene, og var fra 1909 og til sin død i 1924 teatrets sjef. Ludvig Bergh skrev også humoresker, blant annet hadde han tekster på trykk i flere årganger av årboken Humør. Pressbyrån. Pressbyrån er et svensk selskap som driver kiosker og mindre servicebutikker, ofte ved eller i tilknytning til jernbanestasjoner, bussterminaler eller lignende. Pressbyrån har idag ca 320 utsalg og drives av franchisetakere. Pressbyrån eies av det norske selskapet Reitangruppen (Reitan Servicehandel Sverige AB er franchisegiver i Sverige) som også eier blant annet 7-Eleven i Skandinavia, Easy24 og Rema 1000. LG. LG GD 900 Crystal, LGs "glasstelefon" som ble lansert i 2009. LG (opprinnelig forkortelse for Lucky GoldStar) er et sørkoreansk konsern som produserer elektroniske og petrokjemiske produkter, blant annet mobiltelefoner og datautstyr. Det ble dannet i 1947 under navnet Lucky GoldStar. Tidligere, og da spesielt i Vesten, ble mange av produktene solgt under navnet "GoldStar". På det koreanske markedet brukte man imidlertid navnet "Lucky". I 1995 ble navnet forkortet til LG. LG er mest kjent for sine elektronikkprodukter, som produseres av datterselskapet LG Electronics. Zaoziornyj. Den gamle delen av byen Zaoziornyj (russisk: Заозёрный) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland, Den ligger 166 km øst for Krasnojarsk ved Den transsibirske jernbane. Innbyggertall: 12 476 (folketelling 2002), 15 714 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1776. I 1934 fikk den status som bymessig bosetning og ble omdøpt Zaoziornyj, og i 1948 fikk Zaoziornyj innvilget bystatus. Dressing. Dressing er en slags saus man bruker til salater og lignende. Den kan være enten basert på olje, majones, rømme, yoghurt, creme fraiche eller et lingnende produkt. Disse tilsettes smaker krydder, urter og lignende. Dressing brukes som en smakshever, og gir salaten ett nytt liv og ny smak. Sverre Bergli. Sverre Bergli (født 3. mai 1926 på Kongsberg) er en norsk filmfotograf og regissør. Bergli er utdannet stillfotograf og arbeidet i sine første år hos Forsvarets filmtjeneste. Begynte med spillefilm i 1951 og var blant annet B-fotograf på "Dei svarte hestane" (1951). Han var på 1950- og 1960-tallet en av norsk films mest benyttede fotografer, blant annet på Nils R. Müllers "Vi vil skilles" (1952) og Arild Brinchmanns "Ut av mørket". Han fotograferte en rekke filmer for Edith og Otto Carlmar, blant dem "Fjols til fjells" (1957), "Lån meg din kone" (1958) og "Ung flukt" (1959). Han hadde også foto på Arne Skouens filmkomedie "Bussen" (1961), samt musikalen "Bør Børson Jr." (1974). Bergli hadde også regien på spillefilmen "Arthurs forbrytelse" (1955), samt noen kortfilmer. Artjomovsk. Artjomovsk (russisk: Артёмовск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger rundt 180 km sør for Krasnojarsk. Innbyggertall: 2 929 (folketelling 2002), 4 521 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1700 som bosetningen "Olkhovka" (russisk: Ольховка). I 1835 ble den referrert til som en gruvebosetning, kalt "Olkhovsky" (russisk: Ольховский). Bystatus ble innvilget i 1939. Uummannaq (Uummannaq). Kart som viser Uummannaq kommune. Uummannaq (eller Umanak'") er den største byen og administrativt sentrum i Uummannaq kommune, som ligger på vestkysten av Grønland. Byen har 1328 innbyggere, og ligger på en 12 km² stor øy ("Uummannaqøya") som ligger i fjorden med samme navn som byen. På øya ligger også "Uummannaqfjellet", et fjell som bratt stiger opp til 1.170 moh. Byen ligger ca 590 km nord for polarsirkelen, rett nord for Diskoøya. Uummannaq betyr «det hjerteformede», og er oppkalt etter et fjell like ved, som er byens kjennemerke. De viktigste næringsveiene her er fiske, (særlig hellefisk) og selfangst. Fisk og selskinn blir bearbeidet på moderne fabrikker flere steder i byen. Det finnes 2 dagligvarebutikker her, samt tømmerhandel, møbelforretning, kiosk, grillbar, værtshus, hotel og «Brædtet», der fiskere og fangstfolk selger dagens utbytte. Et passasjerskip ankommer én gang i uken i sommerhalvåret, og byen har et helistop, der der er helikopterforbindelse til kommunens 7 bygder, og til lufthavnen. Uummannaq Lufthavn i Qaarsuarsuit ved bygden Qaarsut ble innviet i september 1999. Et kjennemerke for byen er også Uummannaq kirke, oppført i 1935 av granittsteiner som er hugget på stedet. Kirken er Grønlands eneste større steinkirke som er i bruk. Ca. 10% av innbyggerne er danske. Det er stor etterspørsel etter utdannet arbeidskraft, som ofte er en mangelvare på disse breddegrader. Byen har en velutbygd folkeskole med bibliotek for alle i byen, andre undervisningsinstitusjoner, sportsfasiliteter og et sykehus med 17 sengeplasser. I byens nordøstlige del er det ved hjelp sprengninger anlagt en fotballbane og en kirkegård. To ferskvannssjøer i nærheten av byen brukes som reserve for byens vannforsyning. De fleste husene her har innlagt vann i form av vannledning eller vanntank med pumpe til drikke- og forbruksvann, og får påfylt vann etter behov. Toalettene i de fleste boligene er ikke almindeligt vannklosett, siden det ikke er økonomisk mulig å etablere kloakksystem i byen. Toalettene er en slags klosett, som blir tømt av renovasjonsfirmaet 3 ganger i uken. Historie. Opprinnelig var livsgrunnlaget her utelukkende fangst, som foregikk ved hjelp av hundeslede og kajakk. Innbyggerne bodde i små torvhus. I det 17. og 18. århundre var det flere hvalfangerstasjoner i området, dog uten de de helt store fangstresultater. I hvalfangernes kjølvann kom kjøpmenn og misjonærer, og i 1763 ble kolonien Uummannaq grunnlagt av den danske kolonibestyreren I.H. Bruun. Uummannaq har mange arkeologiske og historiske minnesmerker. Byen har en del gamle bygninger og bevarte torvhus. I nærheden av byen ligger en gammel vinterboplass, Qilakitsoq, der et av Grønlands mest bemerkelsesverdige funn er gjort. I 1972 fant man en gruppe svært velbevarte mumier, bestående av seks voksne og to barn. Mumiene, som kan dateres til ca. år 1475 er nå utstilt på Grønlands Nationalmuseum i Nuuk, og er det eldste kjente funn av velbevarte mennesker og drakter i hele den arktiske kulturkretsen. Klima. Uummannaq-området har et stabilt og tørt arktisk klima med ca 2 000 solskinnstimer og ca 100 mm nedbør i året. I de kaldeste månedene, februar og mars, kan temperaturen være minus 35°C eller mer, mens temperaturer på pluss 15 – 18°C er vanlig om sommeren. På grunn av den tørre luften føles imidlertid klimaet varmere enn det termometeret viser. I Uummannaq er det mørketid fra 7. november til 4. februar. Til gjengjeld er der midnattssol fra 16. mai til 28. juli. Turisme. Mange av innbyggerne snakker godt dansk, og er interessert i å hilse på og ønske velkommen. Er man åpen og utadvendt er det ikke umuligt at man blir invitert på kaffebesøk. Det lokale markedet «Brædtet», der fiskere og fangstfolk selger dagens fangst, er verdt et besøk. Utvalget der er sesongavhengig, men gjør det mulig å kjøpe kjøtt og fisk fra Grønlands eget spisskammer. Der er et hotell med restaurant og en grillbar med benker utenfor, der eldre og yngre samles for å diskutere lokale nyheter. På vinterstid besøkes stedet ofte av hundesleder fra de omkringliggende bygdene. Et torvhus som har vært bebodd inntil 1980 brukes av turistene til overnatting i historiske omgivelser. Byen er omgitt av øyer og halvøer med opptil 2.200 meter høye fjell. Havet omkring Uummannaq er rikt på hval, og overalt flyter store isfjell. Der er mulighet for hundesledekjøring, båtturer, fiske og fotturer i naturen rundt Uummannaq. Det finnes ikke mygg her. Fra Spraglebukten kan man gå nordover til den såkalte «Blå Sø», som på en solrik dag lever opp til sitt navn. Herfra er det utsikt mot nord til øyene Sagdleq og Agpat. Det frarådes å utforske resten av øya, selv erfarne alpinister har måtte gi opp for den steile gruskledte østsiden. I perioder der været ikke tillater den store utendørs aktiviteten, er det gode muligheter for å delta i byens uteliv. Sledesesonen starter som regel i februar, når isen har lagt seg på fjorden, og varer til en gang i mai måned. På isen er det også mulighet for å prøve kræfter med langlinefiske, som kan resultere i fangst av bl.a. hellefisk, steinbit og hai. Når isen er borte og sommeren, og solen skinner 24 timer i døgnet, kan man gjøre som de lokale, og grille oppe i fjellet, seile inn i fjordsystemet på jakt etter sel, eller oppleve den magiske stemningen, som oppstår når solen står høyt på himmelen og farger fjellene i alle verdens farver. Annet. Danske og grønlandske barn tror Julenissen bor ved bukta Spraglebugten, vest for øya. Et torvhus (Julenissens hus) ble bygd her for en dansk TV-julekalender. Beiarn Bygdeliste. Beiarn bygdeliste (BEBL) er en lokal liste som stiller til valg i Beiarn kommune. Jens Danielsen. Jens Danielsen er en grønlandsk politiker, som representerer partiet Siumut. Han er født i Qaanaaq. Han er i dag borgermester i Qaanaaq kommune. Han avløste Atassuts Johanne Nielsen fra 1. februar 2007, etter at hun trakk seg etter en periode med hardt press mot henne i forbindelse med ubetalte regninger og mistanker om økonomiske misligheter. Hun var borgermester fra 2005. Rachel Corrie. Rachel Corrie (født 10. april 1979, død 16. mars 2003) var en amerikansk fredsaktivist, menneskerettighetsaktivist og medlem av International Solidarity Movement (ISM), som reiste til Gazastripen under den andre intifadaen. Corrie ble drept mens hun forsøkte å hindre en Caterpillar D9 pansret bulldoser fra den israelske hæren (IDF) i å ødelegge palestinske hjem på Gazastripen nær grensen mot Egypt. Øyenvitner hevder at bulldoseren kjørte på henne med vilje, mens den israelske hæren benekter dette. Skuespillet "My Name Is Rachel Corrie", kantaten "The Skies are Weeping" og over 30 sanger av forskjellige artister er basert på livet hennes. Hennes dagbøker og brev ble i 2008 utgitt i bokform, som "Let Me Stand Alone", som «åpner et vindu til modningen av en ung kvinne som forsøker å gjøre verden til et bedre sted å leve». I 2003 etablerte hennes foreldre Rachel Corrie Foundation for Peace and Justice for å fortsette fredsarbeidet i hennes ånd. Nødhjelpsskipet MV «Rachel Corrie» er også oppkalt etter henne. Jennifer Loewenstein sammenligner henne med Anne Frank. Tidlig liv. Rachel Corrie vokste opp i Olympia, Washington, og var datter av Craig og Cindy Corrie. Rachel tok eksamen ved Capital High School (Washington) før hun begynte å studere ved Evergreen State College (TESC). Etterhvert ble hun med i fredsorganisasjonen Olympia Movement for Justice and Peace, før hun i sine siste år på college ble med i International Solidarity Movement (ISM). Etter at hun var ferdig med eksamen, dro hun til Midtøsten for å delta i ISM-organiserte demonstrasjoner i Rafah. Aktiviteter i Gaza. 8. januar 2003 reiste Corrie til Gaza-stripen, der hun var med på to dager med trening i ikke-voldelig motstand og deltagelse som menneskelig skjold. I løpet av februar og mars, ifølge ISM-aktivister og e-poster hun sendte til sin familie, deltok hun i en lekerettssak mot George W. Bush, en demonstrasjon i forbindelse med den internasjonale demonstrasjonen 15. februar 2003 mot den forestående Invasjonen av Irak, der hun brente et amerikansk papirflagg, og hjalp til med å okkupere områder rundt lokale brønner, en operasjon planlagt for å beskytte brønnene og de palestinske arbeiderne fra IDF, ifølge ISM. I e-poster til sin familie, beskrev Corrie det hun opplevde og frustrasjonen over det. Hun sa 4. mars 2003 i et intervju med "Middle East Broadcasting Network": «I feel like I'm witnessing the systematic destruction of a people's ability to survive... Sometimes I sit down to dinner with people and I realize there is a massive military machine surrounding us, trying to kill the people I'm having dinner with.» Bakgrunn. Corrie var involvert i det som av ISM blir sett på som «protest mot nedriving av boliger i den israelsk-palestinske konflikten». Israel hevdet at ISM prøvde å hindre israelske soldater i å bruke pansrede bulldosere fra å grave fram tunneler brukt til å smugle våpen og eksplosiver til palestinske «terrorister» i Rafah. 16. mars 2003 var Corrie i en gruppe med totalt syv ISM-aktivister (tre fra Storbritannia, fire fra USA) som prøvde å hindre bulldoserne. Rapporten fra den israelske regjeringen om hendelsen sa at bulldoserne ikke skulle rive ned hus, men fjerne materiale for å avsløre skjulte eksplosiver i området. Øyenvitne-skildringer. Den følgende beskrivelsen er fra Joe Carr, en ISM-aktivist fra Kansas City, som brukte navnet Joseph Smith under sitt opphold i Gaza. Corrie like etter hendelsen hvor førstehjelp forsøkes Jo Smith sa også: «Rachel hadde to valg. Da bulldoseren startet å grave i bakken, og haugen begynte å bevege seg, kunne hun ha rullet seg sidelengs raskt eller ramlet bakover for å unngå å bli truffet. Men Rachel lente seg framover for å klatre til toppen av haugen. Gravingen til bulldoseren trakk henne ned, og føreren kunne ikke se henne mere. Og uten å løfte bladet, snudde han og hun var allerede under bladet». Synlighet. Sentrale tema i spørsmålet om hvem som var ansvarlige for Corries død er om føreren av bulldoseren så Corrie, og om hun døde av å ha bli truffet av bladet på bulldoseren, eller av materialet i jordhaugen, eller om hun ble knust under bulldoserens belter eller blad. De fotografiske bevisene er uklare. ISM plasserte bilder på sin nettside (inklusive et tatt flere timer før dødsfallet) som ISM sa viste hendelsen som ledet frem til Corries død. Reuters publiserte disse bildene i den samme sekvensen som ble vist hos ISM, sammen med et bilde av henne foran bulldoseren like etter å ha blitt skadd. Dette gir et inntrykk av at bildene som egentlig ble tatt flere timer tidligere, hadde blitt tatt like før hendelsen, og at føreren burde vært i stand til å se henne, men hadde kjørt over henne allikevel. Når dette ble oppdaget, fjernet både Reuters og ISM bildene fra sine nettsteder. Bildene og tidspunktene for når de ble tatt, kan sees. IDF viste en video i forbindelse med dødsfallet som inkluderte film tatt inne i førerhuset på en bulldoser. Den sørger for «troverdig bevis for at føreren hadde begrenset utsikt», skrev Joshua Hammer i "Mother Jones". Den israelske regjeringens rapport. Rapporten fra den israelske hæren som avisen "The Guardian" fikk se, sa at Corrie var: «fast da hun stod bak en haug med jord, som ble dannet av et ingeniør-kjøretøy som opererte i området, og hun var skjult fra førerens synsfelt som fortsatte arbeidet sitt. Corrie ble truffet av materiale og betong som resulterte i hennes død... Etterforskingen viser at Rachel Corrie ikke ble overkjørt av ingeniør-kjøretøyet, men ble truffet av en hard gjenstand, mest trolig en betongklump som falt eller skle ned, da jordhaugen hun stod bak bevegde seg». IDF ga kopier av rapporten, med tittelen «The Death of Rachel Corrie» til medlemmer av den amerikanske Kongressen i april 2003, og Corries familie ga dokumentet til media i juni 2003. Men ca et år senere, i mars 2004, hevdet familien at ikke hele rapporten hadde blitt overlevert, og at bare de og to andre ved den amerikanske ambassaden hadde fått lov å se den. Familien fikk lov å se rapporten ved det israelske konsulatet i San Francisco. ISM avviste den israelske rapporten og sa at den ikke stemte med deres øyevitne-beskrivelser, og at etterforskingen ikke hadde vært hverken troverdig eller gjennomsiktig Reaksjoner. Corries død skapte kontrovers og førte til internasjonal media-dekning, tildels fordi hun var en amerikansk statsborger, og tildels på grunn av bakgrunnskonfliktens følsomme natur. Kaptein Jacob Dallal, en talsmann for den israelske hæren, sa at Corries død var et «beklagelig uhell» og sa at hun og andre ISM-aktivister var «"en gruppe demonstranter som handlet svært uansvarlig, og satte alle i fare — palestinerne, seg selv og våre styrker — ved å plassere seg selv med viten og vilje i en krigssone."» University of Maryland, College Parks studentavis "The Diamondback" publiserte en tegneserie, som refererte til Corries «dumhet» ved å «sitte foran en bulldoser for å beskytte en gjeng med terrorister». Som et svar på dette, satte protesterende studenter seg ned utenfor avisens lokaler over natten og krevde en unnskyldning, som aldri ble gitt. Amnesty International krevde en uavhengig undersøkelse, der Christine Bustany sa at «"amerikansk-produserte bulldosere hadde blitt "våpen" og at salg av disse til Israel måtte stoppe."». Human Rights Watch, en gruppe som har kritisert israelske handlinger på Vestbredden og Gaza gjentatte ganger, kritiserte på sitt nettsted kvaliteten på etterforskingen av hendelsen, og kalte den for «tvilsom» Mange hevdet at hennes død kun fikk oppmerksomhet fordi hun var amerikansk. "The Observer" skrev: «"Samme kveld som Corrie døde, ble 9 andre palestinere drept på Gaza-stripen, blant disse en fire år gammel jente og en mann på 90 år. Totalt 220 mennesker ble drept i Rafah siden begynnelsen av intifadaen. Palestinerne vet at dødsfallet til en amerikaner får mere oppmerksomhet enn drapene på hundrevis av muslimer"» En Hamas-aktivist sa til avisen: «"dødsfallet tjener meg mere enn det gjorde henne. Det å stille seg foran tanksen var heroisk. Hennes død vil bringe mere oppmerksomhet enn de 2000 andre martyrene"». Bildet av henne har blitt brukt i protester, inkludert i Rafah, mot israelske aksjoner i Gaza og Vestbredden. 15. juli 2003 skrev "Chicago Tribune" «"for folket i Rafah, vil Rachel Corrie alltid være en veldig spesiell martyr, deres amerikanske martyr"». Kunstnerisk og annen heder i ettertid. a>" ved Playhouse Theatre, London, 2006. Dawud Wharnsby Ali har skrevet en sang til minne om Rachel Corrie. I 2003 skrev den amerikanske sangeren David Rovics en sang med tittelen "The Death of Rachel Corrie.". Komponisten Alice Shields skrev en sang med tittelen "Mioritza: Requiem for Rachel Corrie" i 2003. Den irske folkemusikk-sangeren Christy Moore dedikerte sitt album i 2005 "Burning Times" til Corries minne. I 2006 slapp sangeren og aktivisten Pol MacAdaim en sang om Rachel Corrie. Michael Moore dedikerte sin bok fra 2003 "Dude, Where's My Country?" til Corrie (blant flere). "My Name Is Rachel Corrie" er et skuespill laget ut ifra Corries dagbok og e-poster fra Gaza. Stykket ble første gang presentert i London tidlig i 2005. Stykket skulle settes opp på New York Theatre Workshop, men da det ble utsatt på ubestemt tid, fordømte de engelske produsentene det som «sensur» og trakk stykket. Stykket ble endelig satt opp i USA 15. oktober 2006 med 48 forestillinger. Det Norske Teatret i Oslo satte opp stykket 24. januar 2008 med Kjersti Holm som instruktør og Kaia Varjord i hovedrollen som Corrie. Skuespillet har også blitt utgitt som paperback, også med tittelen "My Name is Rachel Corrie". Klimt 1918, et italiensk rocke-band, har sangen "Rachel" på sitt album fra 2005 "Dopoguerra". Sangen er dedikert til Corries liv. Ten Foot Pole, et amerikansk punk-rock-band, skrev en sang med tittelen "Rachel Corrie", som markerte Corries liv og tro. Den finnes på platen "Subliminable Messages" fra 2005. Billy Bragg skrev en sang med tittelen "The Lonesome Death of Rachel Corrie". MV «Rachel Corrie». Motorskipet MV «Rachel Corrie», som tilhører Free Gaza Movement, er oppkalt etter henne. Søksmål. Corries familie og flere palestinere saksøkte Caterpillar Inc. for medvirkning etter forskjellige føderale lover på grunn av Corries død i forbindelse med bulldoseren, og hevdet at Caterpillar solgte dem til Israel, selv om de hadde registrert at de ville bli brukt til å «"bryte internasjonal lov"» i følge søksmålet. Saken ble avvist av en føderal dommer i november 2005. Dommeren mente at saksøkerne ikke hadde grunn for sine krav. Dommen ble anket, men en høyere rettsinnstans avslo også anken 17. september 2007 I 2012 frikjente en lokal domstol i Haifa den israelske hæren for ansvar, og hevdet at Corrie var ansvarlig for sin egen død. Avgjørelsen ble fordømt av Amnesty International, tidligere amerikansk president Jimmy Carter og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene Richard A. Falk. Krav har også blitt rettet mot det israelske forsvaret og det israelske forsvarsdepartementet. Eksterne lenker. Rachel Corrie-saken Skøyteklubben -94. Skøyteklubben -94 (Sk-94) er en skøyteklubb startet av Johann Olav Koss i 1991 da skøytegruppen i Strømmen IF ble lagt ned. Navnet viser til at Norge var tildelt Vinter-OL 1994 på Lillehammer og at dette var det store målet til Koss. Kjell Storelid gikk også for klubben en periode. Randabergfjellet. Randabergfjellet er en høyde i Randaberg kommune på Nord-Jærens nordspiss ved innseiingen til Stavanger og Boknafjorden. Historie. Det er Randabergfjellet som har gitt navn til kommunen. Navnet stammer fra gården Randabergsgården. I folkevandringstiden var det en bygdeborg i området og beliggenheten har vært strategisk viktig inntil nyere tid. Høydens viktighet fremgår også ved at adelsmannen Jon Torbergsson bygde gård og at en kirke, Randabergkirken, ble bygd i området, antakeligvis av Jon. Forsvaret har hatt aktivitet og installasjoner ved Randabergfjellet siden 1930-tallet, da man begynte å bygge et kystbatteri, en utbygging tyskerne fortsatte under krigen. Anlegget ble hovedkvarter for alle bunkerne langs Jærkysten. Etter et omfattende samarbeid mellom ulike aktører, med Randaberg kommune og Skifte Eiendom i spissen, kan publikum fra mars 2006 endelig benytte den tidligere forsvarseiendommen. 53 dekar friområde på Randabergfjellet ble overtatt av Randaberg kommune. De resterende delene av eiendommen beholdes av Statsbygg, Statens Kartverk og Forsvaret selv. Karl Bergmann. Karl Bergmann (født 15. november 1882 i Bergen, død 16. juni 1964 samme sted) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef som var ved Den Nationale Scene en rekke år, inkludert som teatersjef. Bergmann debuterte i 1901 på Den Nationale Scene, hvor han senere var ansatt, også som regissør – og fra 1931-34 som sjef. Som skuespiller spente hans talent seg fra dramatiske roller som Rosmer i "Rosmersholm" og tittelrollen i "John Gabriel Borckman", til komedieskikkelser som Daniel Heire i Ibsens "De unges forbund", samt Holberg-figurer som "Erasmus Montanus" og Vielgeschrey i "Den stundesløse". I Hans Wiers-Jenssens Bergen-komedie, "Jan Herwitz", spilte han den sentrale rollen som Böschen helt til sine siste leveår. Karl Bergmann har hatt regien på flere stykker av Holberg, både på Den Nationale Scene og som gjest på Nationalteatret. Han var i 1921-24 sjef ved Stavanger Teater. Randabergkirken. Randabergkirken var en kirke på Randabergfjellet i Randaberg kommune, som man enda kan se sporene etter. Historie. Randabergkirken nevnes i kilder fra 1300-tallet, men er antakeligis mye eldre enn dette. Man antar at det var en Stavkirke som stod her. På 1100-tallet ble det reist to kirker i bygden med hver sin prest, en på Randaberg og en på Viste. Kanskje var også bygden delt i to kirkesogn. Frem til 1845 var kirken sognekirke for nordre del av Randaberg. Tidligere lå tunet på Randaberggården nettopp her, noe som kan tyde på kirken har vært reist som privat kapell eller kirke for folket på gården. Fra toppen av Randabergfjellet har man hatt god utsikt, og kirken har vært synling langveis fra. Det har vært kort avstand til viktige ferdselsveier og godt utsyn over innseilingen til Stavanger og Boknafjorden. Det er mulig at det var den mektige Jon Torbergsson som reiste kirken. Han bodde på denne gården og var lendmann og svoger til Magnus Erlingsson. Verken ruinene eller kirkegården er arkeologisk utgravd. Da kirken ble lagt ned skjeddde dette fordi man ville heller ha en geografisk sentral kirke i stedet for kirkene på Randaberg og Viste. Da kirken ble revet i 1848 ble materialene fra Randabergkirken brukt til byggingen av Harestad kirke, i Randaberg sentrum. Fordampningsvarme. Fordampningsvarme er temperaturavhengig. Her er fordampningsvarmen til vann, metanol, benzen og aceton vist ved ulike temperaturer. Fordampningsvarme er en energimengde som kreves per vektenhet for å omdanne en væske ved vanlig kokepunktstemperatur til damp. Ved kondensering vil dampen gå over til væske og vil avgi like mye varme som fordampningsvarme til omgivelsene. I regnvær vil regnet på bakken avkjøle bakken når regnvannet på bakken fordamper ved å ta fordampningsvarme fra bakken og det nederste luftlaget. Oppe i en sky som avgir regnvann vil luften bli varmet opp når vanndampen fortettes til regn. En av de viktigste temperaturreguleringsmekanismene hos mennesket er svette. Utskilling av vann fra svettekjertlene ved høy kroppstemperatur krever fordampningsvarme for å omdanne svetten til damp og temperaturen reduseres. I en motor og i mekaniske overføringer brukes olje blant annet til temperaturregulering ved at oljen har høy fordampningsvarme og har derfor god mulighet til å unngå høy temperatur på slitepunkter. Dette kommer i tillegg til oljens varmekapasitet som effektivt fjerner varme ved å varme opp oljen som passerer det varme slitepunktet. I en varmepumpe er det en kondensator der kuldemediet avgir fordampningsvarme til omgivelsene, og en fordamper der kuldemediet tar opp fordampningsvarme fra omgivelsene. Jon Torbergsson. Jon Torbergsson (Født 1153 død 1179) var lendmann og storbonde på Randaberg i Rogaland. Familieforhold. Jon Torbergsson regnes som etterkommer av Erling Skjalgssons datter Ragnhild Erlingsdatter og hennes mann Torberg Arneson på Giske. Det er en runeinnskrift på Indre Bø på Randaberg med teksten: "Torberg Torsteinsson bar denne steinen" fra 1100-tallet. Det kan ha vært far til Jon. Jon Torbergsson giftet seg med Ragnhild Erlingsdatter, datteren til Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter. Datteren til Jon: Ragnhild Jonsdatter giftet seg med jarlen Skule Bårdsson, som lot seg utrope til konge i 1239. De fikk igjen datteren Margrete Skulesdatter gift med kong Håkon Håkonson. Ragnhild Erlingsdatter var søster til kong Magnus Erlingsson. Bosted og eiendommer. Rundt 1100 slo representanter fra Arnungeætten på Giske seg ned på Randaberg-gården på Randabergfjellet. Jon var en meget rik man og eide nesten hele Randaberg og kanskje det meste av Hundvåg, han eide også flere jordeiendommer utenom dette. Politisk virke. Jon var lendmann og støttet kongen militært. Han falt i slaget på Kalvskinnet i Trondheim mot birkebeinerne i 1179. Der gjorde han seg bemerket før slaget, da han advarte mot fyll og drukkenskap. Referanser. Jon Torbergsson Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild Erlingsdatter (Født ca.1150) var datter av Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare. Først gift med Jon Torbergsson som falt i slaget på Kalvskinnet 1179. Gift igjen med Halkjell Jonsson av Blindheimsætten som falt i slaget ved Florvåg 1194. Oldemor til Magnus Lagabøte. Ragnhild Jonsdatter. Ragnhild Jonsdatter fra Randaberg (født 1178 død 12??), hun var datter av Jon Torbergsson og Ragnhild Erlingsdatter. Gift med Skule Bårdsson som sammen fikk datteren Margrete Skulesdatter. Destiny's Child. Destiny's Child var fra 1990 til 2006 en amerikansk R&B-gruppe. De var opprinnelig en kvartett, men ble etterhvert en trio, bestående av Beyoncé Knowles, Kelly Rowland og Michelle Williams. I følge "The World Music Awards" er Destiny’s Child den mestselgende jentegruppen noensinne. Billboard har også rangert gruppen som en av de største musikalske trioene gjennom tidene. 12. juni 2005 annonserte gruppen i Barcelona at de ikke ville fortsette sammen som gruppe, etter at turneen var ferdig. De ville heller følge individuelle karrierer innen musikk, teater, TV og film. If I Should Fall from Grace with God. "If I Should Fall from Grace with God" er et album av den irske folkrockgruppa The Pogues. Albumet videreførte den spesielle blandinga av irsk folkemusikk og punkrock som The Pogues hadde gjort til sitt spesiale; samtidig inkorporerte de på dette albumet elementer fra andre musikktradisjoner, for eksempel Midtøsten. De orientalske innslaga hos gruppa skulle bli tydeligere utover på 1990-tallet. De fleste tekstene og melodiene er nyskrevne. Blant sangene finnes noen ballader, som «Thousands are Sailing», «The Broad Majestic Shannon» og «Fairytale of New York». Likevel går de fleste i et høyt oppdrevet tempo, til et tett akkompagnement av både moderne, elektriske instrumenter og tradisjonelle irske folkemusikkinstrumenter. For første gang bruker gruppa et fullt trommesett. Flere av tekstene er mer politiske enn lyriske, og den gjennomgående holdninga er irsk-republikansk med tydelig brodd mot britisk imperialisme og overgrep mot irske aktivister. «Streets of Sorrow/Birmingham Six» har en todelt tekst der første del formidler den sorgen jeg-et føler over situasjonen i Nord-Irland, mens den neste tar opp myndighetenes behandling av de påståtte terroristene The Birmingham Six og The Guildford Four. Sangen inneholder også en referanse til The Loughgall Martyrs i ordene «"while over in Ireland eight more men lay dead, kicked down and shot in the back of the head"». Julesangen «Fairytale of New York» med Kirsty MacColl som gjesteartist ble en stor hit. En kort periode var sangen svartelista av BBC for sitt påstått obskøne språk, men kjennelsen ble oppheva etter sterke protester. "If I Should Fall from Grace with God" innebar en omorganisering av gruppas besetning, i og med at multi-instrumentalisten Terry Woods kom med i bandet, og bassisten Darryl Hunt erstatta Cait O'Riordan. Albumcoveret er en billedmontasje der den store irske forfatteren James Joyce ses omgitt av gruppas medlemmer, kledd på samme måte som Joyce. På noen utgivelser har coveret et mer tradisjonelt bilde av bandet, mens Joyce-bildet er brukt som innercover. Oskariansk. Oskariansk eller oskarisk er det svensk-norske motstykke til begrepet viktoriansk da Oscar II var konge. Deler av hans tid som monark sammenfalt med Victoria av Storbritannias tid som dronning, derav begrepet. Oskariansk moral. Til tross for at Oscar II:s politiske innflytelse var redusert gjennom motstanden fra riksdagens andre kammer utøvet han en kulturell innflytelse over Sverige. Gjennom sin oppdragelse hadde han fått et konservativt verdensbilde som bygget på idéen om monarkens opphøyethet og respekten for denne (blant annet gjennom sine lærere Boström og F. F. Carlson). I likhet med den viktorianska kulturen var den oskarianske preget av det moderne mennesker ville kalle en tydelig dobbelmoral. Denne viste seg i skillet mellom det private og det offentlige. Oscar II var en varm talsmann for skikkelighet og god moral i offentligheten samtidig som han privat holdt seg med elskerinner og hadde flere barn utenfor ekteskap. I det offentlige samllet kongen kvinner til litterære samtaler og holdt egne religiøse og filosofiske utleggninger, men i det private drog han ut med seilekamerater på vestkysten og iakttok badende kvinner med kikkert. Han var også eier av Sveriges til da største samling av pornografi. Ivo Sanader. Ivo Sanader (uttale:) (tidligere Ivica Sanader) (født 8. juni 1953 i Split) var den 8. statsministeren i Kroatia. Tidlig liv, utdannelse og familieliv. Ivo Sanader ble født 8. juni 1953 i Split i det daværende Jugoslavia. Han vokste opp i en religiøs katolsk familie (med serbiske aner) med tre brødre og en søster. Han startet en filosofi-utdannelse i Roma, men likte ikke det, så han returnerte. Da traff han sin fremtidige kone, Mirjana (de ble gift i 1978), og sammen med henne og sin bror, Miro, dro trekløveret til Innsbruck for studier. Ivo studerte ved Universitetet i Innsbruck. I den tiden skrev også Ivo for sportsavisen "Sportske novosti" i Zagreb. Ved siden av å snakke kroatisk, er Ivo flytende i engelsk, tysk, fransk og italiensk. Han og Mirjana har fått to barn sammen. Kroatias demokratiske union (HDZ). På slutten av 1980-tallet grunnla han den første avdelingen av Kroatias demokratiske union (HDZ) i Østerrike og han kom dermed i kontakt med Franjo Tuđman for første gang. Han og familien returnerte til Split, etter overtalelse fra Tuđman, selv om hans kone var imot returen, like før Kroatia erklærte uavhengighet og Kroatia-krigen brøt ut. Hans første offentlige jobb var som sjef for det Kroatiske Nasjonalteateret i Split. I 1992 ble han valgt som HDZ-representant til det "lavere huset" i det Kroatiske parlamentet. Like etter ble han utnevnt til minister for vitenskap og teknologi (1992–1993). Fra 1993 til 1995 og i perioden 1996 til 2000 var han vise-utenriksminister. Mot slutten av november 1995 ble han leder for den kroatiske Presidentens kontor, og generalsekretær for Kroatias nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd. I januar 1996 ble han så medlem av rådet for samarbeid mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. I 2000, etter at Tuđman døde, tapte HDZ i parlamentsvalget. Videre klarte ikke partiets kandidat (Mate Granić) å nå den andre valgomgangen i presidentvalget heller. Granić forlot så partiet for å danne et nytt parti, Demokratis Senterparti, som han håpet ville trekke til seg moderate velgere og politikere fra HDZ. Partivalg i HDZ sørget for at Sanadader i april ble valgt som partiets kompromiss-kandidat. Innledningsvis kritiserte Sanader Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for tiltaler mot kroatiske generaler. I 2001 deltok han bl.a i en massiv demonstrasjon mot krigsforbryter-tiltalene mot general Mirko Norac. Sanader kritiserte også Ivica Račan og hans regjerings holdning til ICTY. Senere fjernet han sakte partiet og seg selv fra protestene, og myknet også etterhvert kritikken mot regjeringen i saken. Sanader fokuserte sine anstrengelser på å endre HDZ til et moderne pro-europeisk høyre-sentrum parti. Men hans kurs ble utfordret av partiets høyrefløy under ledelse av Ivić Pašalić. Kampen om lederskapet i partiet kulminerte i et partiårsmøte i 2002. Sanader, som ble støttet av Vladimir Šeks og Branimir Glavaš, klarte å bli gjenvalgt som partiets leder. Pašalić forlot partiet og dannet sin "Kroatisk Blokk". Sanader konsentrerte seg nå om å slå Ivica Račan og hans venstre-senter koalisjon ved valget i Kroatia i 2003. HDZ klarte ikke å vinne absolutt flertall. Etter valgseieren ba presidenten Sanander om å danne regjering 9. desember 2003. I forhandlingene etter valget sikret Sanader seg støtte fra etnisk minioritetsparti, nemlig det Kroatiske pensjonistpartiet og det Uavhengige Demokratiske Serbiske Parti. Nasjonalforsamlingen godkjente Sanander endelig 23. desember 2003. Sanander ble dermed den første serbisk-ættede statsministeren i det nye Kroatia etter Kroatia-krigen ble avsluttet. Statsminister. Sanaders regjering hadde som hovedmål i utenrikspolitikken å sørge for kroatisk medlemskap i både EU og NATO, som et resultat er nå Kroatia en offisiell kandidat for medlemskap. Sanaders HDZ arbeidet også for å bedre forholdet til minoritetspartier, og har fortsatt å fremme minoritetsretter. Blant flere faktorer som har bidratt til den positive søknaden om EU-medlemskap, var Kroatias samarbeide med ICTY, fortsatt økonomisk vekst og landets overensstemmelse med politiske og økonomiske mål satt av EU i 1993. Sanader har nære relasjoner med andre moderat-konservative politikere i Europa, inklusive Wolfgang Schüssel, Edmund Stoiber og Angela Merkel. Etter at Sanader ble statsminister har Kroatia opplevd en økonomisk vekst på ca 4% hvert år, sammen med forbedringer i det juridiske systemet og landregistrering. Regjeringen har dog sett noen endringer, bl.a måtte underriksminister Miomir Žužul gå av. Sanaders regjering fikk en utfordring med å takle den økende Euro-skepsismen i landet. I oktober 2005 etter starten på det formelle EU-forhandlingene, viste meningsmålinger at Sanader var landets mest populære politiker. Bare noen uker senere møtte regjeringens beslutning om å signere en avtale som kompenserte østerrikske beboere for nasjonaliseringen av deres eiendommer i Jugoslaviske Kroatia etter 2. verdenskrig, noe som førte til sterk kritikk og motstand fra president Stipe Mesić. Dette medførte at Sanader ble svært mye mindre populær. Relasjoner med USA. Sanaders regjering har utvidet og forsterket relasjonene med USA, et forhold som ble forstyrret under den tidligere statsministeren Račan på grunn av amerikanske krav om at amerikanske soldater ikke skulle kunne utleveres til Den internasjonale domstolen hvis de ble siktet. Under Sananders regjering krevde ikke USA slike avtaler fra Kroatia. Den amerikanske politikeren Henry Hyde har sagt at den kroatiske drømmen om å bli med i NATO og EU vil skje, og at USA støtter Kroatia fullstendig i deres søknader. I oktober 2006 sa President Bush at Kroatia vil bli NATO-medlem, og at det vil skje i løpet av 2008. USA anser Kroatia som den eneste stabile partnere fra det tidligere Jugoslavia og partner i Krigen mot terrorisme Gjenvalg i 2008. Like før han ble gjenvalgt, sørget en fiskeristrid med EU å forsure forholdet, da konflikt rundt en kroatisk vernesone i Adriaterhavet gjorde at bl.a en italiensk fiskebåt ble oppbrakt av kroatisk marine. EU hevdet at Kroatia hadde innført vernesonen uten avtale med EU, mens Kroatias regjering mener at sonen var til vern mot overfiske. HDZ ble det største partiet ved parlamentsvalget i november 2007, og i januar 2008 gjenvalgte det kroatiske parlamentet Sanander som statsminister. Sanander lovte i sin tale til parlamentet at hans regjering vill «"øke farten i forhandlingene med EU, ved å raskt møte alle krav og å adoptere europeisk lovgivning"». Japan Aerospace Exploration Agency. Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) er den nasjonale romforskningsorganisasjonen i Japan. Etaten ble etablert 1. oktober 2003 etter sammenslåingen av de tidligere uavhengige enhetene "Institute of Space and Astronautical Science" (ISAS), "National Aerospace Laboratory of Japan" (NAL) og "National Space Development Agency of Japan" (NASDA). JAXA er blant annet ansvarlig for romutforskning, utvikling og oppskytning av japanske satellitter, og bidrar til den internasjonale romstasjonen med laboratoriemodulen Kibō. Qeqertarsuaq (Qaanaaq). Qeqertarsuaq er ei fraflyttet bygd, som ligger på Herbert Ø i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Navnet betyr «Stor øy», og er også navnet på flere andre øyer på Grønland. Diskoøya heter også Qeqertarsuaq, og er større. Øya Qeqertarsuaq (Upernavik) er også noe større enn den i Qaanaaq. Inntil slutten av 1980-tallet var dette en levedyktig bygd, med gode fangstmuligheter. Etter dette har mange flyttet til Qaanaaq, en sentralisering man også ser i de fleste andre grønlandske kommuner. KNI la ned butikken her i 1994, og etter dette har det nesten ikke bodd folk her. I 1998 bodde det 3 mennesker her fast. Husene her brukes fortsatt av fangstfolk, og både bygda skole og kirke står fortsatt fullt utstyrt. Qeqertarsuaq (Herbert Ø). Kart som viser Qaanaaq kommune. Qeqertarsuaq (dansk: Herbert Ø) er en øy i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Øya er 223 km² stor. Her ligger den i dag fraflyttede bygda Qeqertarsuaq. Den ble fraflyttet på 1990-tallet, og brukes i dag kun som sommerboplass for folk fra kommunens hovedby, Qaanaaq. Den ligger ca 22 km vest for Qaanaaq, og kan ses herfra. Navnet betyr «Stor øy», og er også navnet på andre øyer på Grønland. Diskoøya heter det samme, og det er også en øy i Upernavik kommune med samme navn, se Qeqertarsuaq (Upernavik). Akunnaap Nunaa. Akunnaap Nunaa er ei øy på vestkysten av Grønland. Den ligger ved den sydlige munningen av Diskobukta, 23 km nordøst for Aasiaat. Øya er ca. 11 km² stor. På den østlige spissen av øya ligger bygda Akunnaaq, som er den ene av to bygder i Aasiaat kommune, i tillegg til kommunens eneste by, Aasiaat. Kitsissuarsuit. Kart som viser Aasiaat kommune. Kitsissuarsuit (dansk: Hunde Ejland, tidligere også stavet Kitsigsuarssuit) er ei bygd i Aasiaat kommune, på vestkysten av Grønland. Det grønlandske navnet betyr «Småøyene i vest». Bygda ligger på øya Oqaarsut, 21 km nord-vest for kommunens eneste by, Aasiaat. I likhet med kommunens andre bygd, Akunnaaq, går folketallet her nedover, særlig fordi folk flytter inn til byen. Dette er en sentraliasering vi ser i de fleste grønlandske kommuner. I 1970 bodde det 140 mennesker her, mens det i 2005 bodde bare 109 her. Kommunen har tidligere ikke satset på utbygging av bygdas fasiliteter, men i 1987 ble det etablert elektrisitetsverk her, samt at havneområdet ble bygd ut. Det er også bygd en vanntank med avsaltet havvann. Dette vil øke muligheten for at bygda overlever, og innbyggertallet har da også økt noe, til ca. 115. Bygda ble etablert i 1830, men plassen ble også før dette brukt av hvalfangere. Kiatak. Kart som viser Qaanaaq kommune. Kiatak (dansk: Northumberland Ø, også kjent som Klatak) er en øy i Qaanaaq kommune, nordvest på Grønland. Øya er ikke bebodd, og er ca. 330 km² stor. I stredet mellom denne øya og Qeqertarsuaq (Herbert Ø) kan man se f.eks. hvalross. Smolensk oblast. Administrativ inndeling av Smolensk oblast Smolensk Oblast (russisk: Смол́енская о́бласть, "Smolenskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Areal 49 786 km². Det administrative senteret er byen Smolensk. Andre gamle byer er Vjazma og Dorogobuzj. Administrativ inndeling. Smolensk oblast er inndelt i 25 distrikter ("rajoner", russisk: районы) og 2 byer (города), som igjen er inndelt i 15 byer (города), 12 bymessige bosetninger (посёлки городского типа), og 302 landkommuner ("okruger" – сельские округа). Demografi. Innbyggertall: 1 019 000 (2005 est.), 1 049 574 (folketelling 2002); 1 158 299 (folketelling 1989). samt mange andre grupper med under 0,2% av befolkningen. (1,1% av befolkningen oppga ikke sin nasjonalitet ved folketellingen). Liste over vegetabilske oljer. Liste over vegetabilske oljer er en sortert liste der ulike typer av vegetabilsk olje er gruppert i vanlig brukte klasser etter bruksområde. De vanligste matoljene. Disse oljene utgjør en betydelig del av verdens matolje produksjon. Alle er også brukt som biologisk drivstoff / miljødiesel. Nøtteoljer. Olje fra nøtter brukes ofte i matlaging på grunn av smaken. De er relativt dyre på grunn av vanskelig utvinning fra nøttene. Oljer fra melon og agurkfrø. Medlemmer av cucurbitaceaefamilien omfatter agurk, melon, gresskar og squash. Frø fra disse plantene er kjent for sitt innhold av vegetabilsk olje, men lite er kjent om metodene for å ekstrahere oljen. Vanligvis dyrkes plantene for matformål med bruk i dietter som et biprodukt fra å bruke frøene til mat. Mattilsetninger. Mange oljer brukes som matingrediens på grunn av sitt næringsinnhold eller legende virkning. Oljer for biodrivstoff. Flere av oljetypene nevnt ovenfor benyttes som biodrivstoff og (biodiesel i tillegg til andre bruksmåter. Enkelte av oljetypene brukes kun som biodiesel. Oljer til mange slags bruk og også som biodrivstoff. Disse oljene har sitt vanligste bruksområde innen andre formål enn som biodrivstoff, og alle unntatt tungolje kan brukes som næringsmiddel og vurderes som biodrivstoff. Inedible oils used only or primarily as biofuel. Disse oljene er ekstraktert fra planter som er dyrket kun for å produsere olje-basert biodrivstoff. These, plus the major oils described above, have received much more attention as fuel oils than other plant oils. Linoljer. Drying oils are vegetabilsk olje that dry to a hard finish at normal room temperature. Such oils are used as the basis of oljemaling, and in other paint and wood finishing applications. In addition to the oils listed here, valnøtt, solsikke and safflower oil are also considered to be drying oils. Andre oljer. A number of pressed vegetable oils are either not edible, or not used as an edible oil. Bussruter i Bærum. Bussruter i Bærum er en oversikt over tilbudet av kollektiv transport med buss i Bærum. Ruter As (eller "Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS") er en bestillerenhet for kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Norgesbuss er et busskonsern som driver rute- og skolekjøring i Oslo og Akershus. Ruter til Oslo er organisert i driftsselskapet Norgesbuss Bærum Romerike AS. Ruter til Hønefoss kjøres av Nettbuss Ringerike AS med ruten TIMEkspressen linje 4. Heathrow Express. Heathrow Express er togforbindelsen mellom Heathrow flyplass og Paddington stasjon i London sentrum. Tjenesten utføres av "Heathrow Express Operating Authority" som er et heleid datterselskap av BAA. Det er ikke endel av National Rail-systemet, selv om det bruker deler av den samme skinnegangen og endestasjonen er en av Londons hovedjernbanestasjoner. Beskrivelse. Toget kjøres fra ca. 0500 om morgenen til midnatt. På Heathrow stopper toget på to stasjoner, "Heathrow Central station" som betjener Terminal 1, 2 og 3 og på Terminal 4 som er litt lengre unna. Kjøretid er henholdsvis 15 og 22 minutter. Anleggsperioden. Arbeidet med anlegget begynte i 1993. Hovedjobben bestod i å bygge en tunnel på ca. 8 kilometer og underjordiske stasjoner på Heathrow, samt elektrifisering av eksisterende linje. Det skjedde en større ulykke under arbeidet i 1994 da en av tunnelene kollapset og et kontorbygg og en parkeringsplass havnet i det store krateret som oppstod mellom rullebanene på Heathrow. Fra januar 1998 ble en midlertidig løsning kalt Heathrow FastTrain satt i drift, og fra juni 1998 var hele anlegget i full drift. Victor Bernau. Victor Bernau (født 14. januar 1890, død 1939 13. mai Oslo) var en norsk revyartist, visesanger og teatersjef som særlig var tilknyttet Chat Noir og Det Nye Teater. Bernau ble ansatt ved Fahlstrøms Teater fra 1909 og hadde sin skuespillerdebut i 1911. Deretter var han ved Tivoli Teater 1913 og Centralteatret fra 1914. Han kom til Chat Noir i 1916, der han i tillegg var sjef fra 1917-28. I sin sjefstid omskapte han Bokken Lassons litterære kabaret til et moderne, folkelig revyteater. Hans visesang og treffsikre replikker i sketsjer kom til å sette et kraftig preg på den norske revytradisjonen. Etter årene ved Chat Noir gikk turen til Det Nye Teater i 1928. Han var teatrets direktør fra 1937 og til sin død i 1939. I 1930 hadde han en slager med "Hvorfor ikke være dus?" (akkompagnert av Helge Lindbergs orkester) for Polydor. Finn Bernhoft. Finn Hugo Bernhoft (født 6. februar 1898, død 27. april 1981) var en norsk skuespiller som var aktiv både på scenen og i filmen. Bernhoft debuterte i 1917 med Edvard Drabløs' turneensemble, og ble samme år ansatt ved Trondhjems nationale Scene. Spilte senere ved Chat Noir, Carl Johan Teatret, Centralteatret og fra 1948-58 ansatt ved Trøndelag Teater. I tillegg til tallrike roller i komedier, operetter og musikaler, gjorde han videre inntrykk som Morten Kiil i Ibsens "En folkefiende" og som rittmesteren i Strindbergs "Faderen". På film hadde han gjennom en periode på 40 år nærmere 30 biroller. Han filmdebuterte i 1929 i den norske stumfilmen "Laila", og medvirket etter det i blant annet "Skjærgårdsflirt" (1932), "Fantegutten" (1932), "Bør Børson Jr." (1938), "Gategutter" (1949), "Pappa tar gull" (1964) og "An-Magritt" (1969) – som var hans siste filmrolle. Han medvirket også i noen av NRKs Fjernsynsteater, blant annet "Går ut i kveld" (1961) og "Læraren" (1963). Kostroma oblast. Kostroma oblast (russisk: Костромска́я о́бласть, "Kostromskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Kostroma. Historie. Fra ca. 300 e.kr. var hele det nåværende Kostroma oblast, med unntak av området øst for elva Unzja en del av det finsk-ugriske Meri (russisk Merja)-folkets løse stamme-konføderasjon. Det var minst 109 Meri-bosetninger i området, hvorav de viktigste senere ble grunnlaget for russiske handelssenta og festninger. De viktigste historiske byene er Kostroma, Sjarja, Nerekhta, Galitsj, Soligalitsj og Makarjev. Kostroma oblast ble skilt ut fra Jaroslavl oblast i 1944. Geografi. Kostroma oblast grenser til Vologda oblast (N), Kirov oblast (Ø), Nizjnij Novgorod oblast (S), Ivanovo oblast (V) og Jaroslavl oblast (NV). De viktigste elvene er Volga og Kostroma. En stor del av området er dekt av skog, og området er av den grunn en av de fremste tømmerproduserende regionene i Europa. Siden tidlig på 1700-tallet har det vært drevet tekstilindustrier i området. Sosialistpartiet (Serbia). Det serbiske sosialistpartiet (serbisk Социјалистичка партија Србије, "Socijalistička partija Srbije") er et serbisk politisk parti, grunnlagt av Slobodan Milošević den 27. juli 1990, gjennom en sammenslåing av to tidligere partier. Partiet har forsøkt å slutte seg til Sosialistinternasjonalen, en søknad som nesten enstemmig ble forkasta grunnet partiets ekstreme nasjonalisme. Brannbilen som forsvant. "Brannbilen som forvant" (1969) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. (Den originale svenske tittelen: "Brandbilen som försvann".) Boken er den femte i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Handling. Gunvald Larsson og en konstabel overvåker et hus som plutselig blir et flammehav. Mens Larsson forsøker å redde de overlevende, løper den andre politimannen til en telefonboks for å tilkalle brannvesenet. Melander finner ut etter en nitid etterforskning at en av beboerne har begått selvmord ved å tette alle åpninger i rommet sitt og fylle det med gass. Men selv når saken tilsynelatende er avsluttet, har både Beck og Larsson en liten nagende følelse av tvil. Hva forårsaket eksplosjonen? Hvor ble det av brannbilen som opprinnelig ble tilkalt? Hjelm fra det rettsmedisinske laboratoriet ringer så for å si at han fant en eksplosjonsmekanisme i en madrass. Bomben ville ganske sikkert drept beboeren, dersom han ikke allerede hadde tatt sitt eget liv noen timer tidligere. Det finnes også en passasje i romanen som både kan tolkes som et humoristisk innslag og som en hyllest: For å slappe av leser Martin Beck Raymond Chandlers "The Lady in the Lake". Karakterer og deres utvikling. Becks datter Ingrid sier hun vil forlate hjemmet og oppmuntrer i skjul faren til å gjøre det samme. Benny Skacke blir introdusert som den ambisiøse detektiven som erstatter Stenström. Den regulære politioffiseren Zachrisson blir også introdusert. Vladimir oblast. Vladimir oblast (russisk: Влади́мирская о́бласть, "Vladimirskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er den russiske middelalderhovedstaden Vladimir, som ligger 190 km øst for dagens hovedstad, Moskva. For detaljert informasjon om områdets middelalderhistorie, se Zalesje og Vladimir-Suzdal. Katedralene fra 1100-tallet i Vladimir, Suzdal, Bogoljubovo og Kideksja er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Geografi. Vladimir oblast grenser til Moskva oblast (V), Jaroslavl oblast (NV), Ivanovo oblast (N), Rjazan oblast (S), og Nizjnij Novgorod oblast (Ø). Anastasius I (pave). Anastasius I var pave fra 27. november 399 til sin død 19. desember 401. Han var i følge sin biografi i "Liber Pontificalis" fra Roma og sønn av en mann som het Maximus. Han tok avstand fra skriftene til oldtidsteologen og en av kirkefedrene, Origenes fra Alexandria, etter at disse var blitt oversatt til latin. Dette ble nok fremskyndet av at han våren 400 fikk et brev fra patriarken av Alexandria, Theofilos, som beklaget seg over alt det onde Origenes' skrifter skal ha ført med seg. Videre var disse også fordømt i Egypt. Anastasius innkalte da til en synode og denne fordømte skriftene. Rett etter sluttet også keiseren seg til dette vedtaket. Blant hans venner var Paulinus av Nola, Augustin og Hieronymus, som omtalte ham som en meget hellig mann, sterk i troen som var rik i sin fattigdom. Cafe 3B. Cafe 3B er en bar og kafé i Trondheim. Den ble etablert i 1985, og har fått navnet sitt etter beliggenheten i Brattørgata 3 B. Tre Små Kineseres låt "Café yé yé" fra 1991 omhandler kaféen. Ferjesamband i Norge. Ferjesamband i Norge er en oversikt over tilbud av kollektiv transport med ferje i Norge. Mest trafikkerte ruter. Bremsnes – Kristiansund (Møre og Romsdal) var tidligere på listen, men ble nedlagt 2009 etter åpning av Atlanterhavstunnelen. Serbias liberaldemokratiske parti. Serbias liberaldemokratiske parti (serbisk Либерално-демократска партија, "Liberalno-demokratska partija ") er et sosialliberalt serbisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 5. november 2005 av en fraksjon innen Serbias demokratiske parti etter at tidligere visestatsminister Čedomir Jovanović ble utvist av partiet. Solveig Rogstad. Solveig Rogstad (født 31. juli 1982) er en norsk skiskytter. Fra 2001 til 2003 deltok hun i junior-VM i skiskyting, og oppnådde de beste resultatene i 2001 i Khanty-Mansijsk, hvor hun ble nummer 4 på sprinten og nummer 10 på jaktstarten. I 2004 debuterte Rogstad i verdenscupen i Östersund med en 72. plass på sprinten. Rogstads gjennombrudd i verdenstoppen kom i sesongen 2007/08. På sprinten i Kontiolahti 30. november 2007 tok hun sine første verdenscuppoeng med en 20. plass. I den påfølgende jaktstarten forbedret hun dette til en sjuendeplass. 13. januar 2008 kunne hun feire sin første triumf i verdenscupen, da hun etter feilfri skyting gikk seg opp fra 5. plass og vant jaktstarten i Ruhpolding. Rjazan oblast. Rjazan oblast (russisk: Ряза́нская о́бласть, "Rjazanskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Den har et areal på 39 600 km² og et innbyggertall på 1 227 910 (folketelling 2002). Det administrative senteret er byen Rjazan, som også er den største byen med 535 000 innbyggere. Geografi. Rjazan oblast grenser til Vladimir oblast (N), Nizjnij Novgorod oblast (NØ), Republikken Mordovia (Ø), Penza oblast (SØ), Tambov oblast (S), Lipetsk oblast (SV), Tula oblast (V) og Moskva oblast (NV). Den kroatiske demokratiske union. Hrvatska Demokratska Zajednica (norsk: "Kroatias Demokratiske Union", "HDZ") er et stort kroatisk høyreparti, opprinnelig sterkt nasjonalistisk, nå mer kristeligdemokratisk og konservativt. Partiet ble grunnlagt i 1989 av blant andre Franjo Tuđman. Partiet hadde statsministeren mellom 1990 og 2000 og igjen fra 2003. HDZ er assosiert medlem av Det europeiske folkepartiet (EPP). Staraja Kupavna. Staraja Kupavna (russisk: Ста́рая Купа́вна) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Sjalovka (en bielv til Kljazma) 23 km øst for Moskva. Innbyggertall: 21 433 (folketelling 2002), 25 052 (folketelling 1989). Landsbyen "Kupavna" ble først nevnt på 1300-tallet. Bystatus ble innvilget i 2004. Ivantejevka. Ivanteyevka (russisk: Иванте́евка) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Utsja rundt 41 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 53 000 (2005 est.), 51 454 (folketelling 2002), 53 140 (folketelling 1989). Ivantejevka ble grunnlagt i 1586 som bosetningen "Vantejevo" (russisk: Ванте́ево), som tilhørte klosteret Troitse-Sergijeva Lavra. Bystatus ble gitt i 1938. Ferjesamband i Danmark. Ferjesamband i Danmark er oversikt over ruter med kollektiv transport med ferge i Danmark. Danmark Scandlines. Scandlines AG er et dansk / tysk fergerederi. Scandlines AB er et svensk selskap som eies av Stena Line, som samarbeider med Scandlines AG om rutene fra Sverige til Danmark og Tyskland. Driftsområdet for rederiets skip er Danmark, Sverige, Tyskland og de baltiske landene. Historie. Navnet Scandlines kom første gang i anvendelse i 1991, hvor DSB og det svenske Sweferry, brukte navnet da de sammenslo deres ruter på Helsingør-Helsingborg. I 1995 ble fergedriften utskilt til DSB Rederi A/S og i 1997 endredes navnet på rederiet til Scandlines A/S. Det danske selskap ble sammenslått med Deutsche Fährgesellschaft Ostsee GmbH (DFO) 21. august 1998. Rederiet var eiet av Trafikministeriet i Danmark og Deutsche Bahn AG, som hver hadde en andel på 50%. Den 19. juni 2007 ble det inngått avtale om salg av selskapet til den britiske kapitalfond 3i (andel på 40%), det tyske investeringsselskap Allianz Capital (antall på 40%) og rederiet Deutsche Seereederei (andel på 20%). Rederiet har datterselskapene Scandlines Danmark A/S og Scandlines Deutschland GmbH, som driver aktivitene i de to hovedlandene. Det svenske Scandlines AB, var opprinnelig eid av Statens Järnvägar og i 1999 ble selskapet solgt til Stena Line. Scandlines AG mente imidlertid at de hadde en forkjøpsrett som stoppet salget inntil en voldgiftsavgjørelse avgjorde at selskapet måtte selges til Stena Line. Socijaldemokratska partija Hrvatske. Socijaldemokratska partija Hrvatske (norsk: "Kroatias sosialdemokratiske parti") er det største sosialdemokratiske politiske partiet i Kroatia. Partiet har for tiden 56 av de 153 plassene i det kroatiske parlamentet. Historie. Partiet utviklet seg fra den kroatiske avdelingen av det jugoslaviske kommunistpartiet, da avdelingen, sammen med den slovenske, brøt med moderpartiet, grunnet det dårlige forholdet til den serbiske avdelingen, som ble ledet av Slobodan Milošević. Jugoslavia opphørte kort tid etter å være en kommunistisk stat. Partiet tapte det første demokratiske valget i 1990, men forble det største opposisjonspartiet. Den 30. april 1994 ble partiet slått sammen med Socijaldemokrati Hrvatske og fikk da sitt nåværende navn. Regjeringsmakt fra 2000 til 2003 og deretter tilbake i oppposisjon. Etter parlamentsvalget i 2000 dannet partiet regjering sammen med flere mindre partier. Regjeringen ble sittende til valget i 2003. Etter valget i 2007 har partiet 56 av de 153 plassene i parlamentet. Per Magnar Arnstad. Per Magnar Arnstad (født 6. desember 1937 på Skatval) er en tidligere norsk næringslivsleder og politiker (Sp). Han er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo fra 1964. Arnstad var informasjonssjef i Norsk Brændselolje 1969–1971, direktør i Fiskeriindustriens Landsforening 1974–1980, direktør i Selskap for Næringsutvikling i Troms 1980–1988, direktør i Transportbedriftenes Landsforening i Oslo og Akershus 1988–1992 og administrerende direktør i Oslo og Follo busstrafikk 1993–1997. Han har også innehatt en rekke andre tillitsverv i næringslivet. Han virket som frittstående konsulent i Arnstad Samfunnskontakt fra 1998 og frem til han pensjonerte seg. Han var aktiv i Senterpartiets studentlag 1960–1965 og gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe 1965–1969. Arnstad var videre partiets generalsekretær 1970–1972, og hadde etter sigende svært stor innflytelse i partiet omkring denne tiden. Han var statssekretær i Samferdselsdepartementet under Lars Korvalds regjering 1972–1973. Arnstad var dessuten medlem av Senterpartiets sentralstyre 1977–1989. Han var Senterpartiets 1. kandidat til Troms fylkesting i 1987, men hadde listesamarbeid med Kristelig Folkeparti, slik at Kristelig Folkeparti fikk representanten. Arnstad var medlem av en samarbeidsgruppe forut dannelsen av ny borgerlig regjering mellom Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 1986–1989. I 1992 støttet Arnstad et norsk EØS-medlemskap og var heller ikke avvisende til et norsk EF-medlemskap, stikk i strid med partiets linje. Arnstad er sønn av Peder J. Arnstad og onkel til Eli Arnstad, Marit Arnstad og Ellen Arnstad. BornholmerFærgen. BornholmerFærgen, tidligere Bornholmstrafikken er det nåværende navn på det gjennom tidene mer eller mindre statseide rederi som driver den primære fergetrafikk mellom Bornholm og det øvrige Danmark samt flere ruter til nabolandene. Alle ruter går i dag ut fra Rønne. Selskapet het opprinnelig Dampskibsselskabet af 1866 og ble av mange bornholmere kalt "66-bådene". Selskapet skiftet i 1973 navn til Bornholmstrafikken, hvorfor skipsopptegnelser dette år angir handel fra 66-båtene via Danske Statsbaner til Bornholmstrafikken. I 2010 skiftet selskapet navn til det nåværende. Selskapet har forpliktelser til å beseile øya daglig, og får i til gengjeld tilskudd til å oppretholde minst en rute til det øvrige Danmark, tidligere gikk denne ruta til København, men kombinatisjonen av havnepriser og godstransportørers krav har gjort at ruten i dag går til Køge. Rederiet har helårlig rute til Ystad i Sverige, hvorfra det er forbindelse til tog (IC Bornholm) og buss (Bornholmerbussen) direkte til Københavns Hovedbanegård, og i perioder er det rute til Sassnitz på Rügen i Tyskland. Senest har rederiet i samarbeide med Danmarks nest største rederi S startet aksjeselskapet Nordic Ferry Services, som de hver eier 50 prosent av. Den første kontrakt omhandler betjening av Samsø med en nybygget ferge som skal seile mellom Hou og Sælvig. Dermed er Bornholmstrafikken i gang med å utvide markedet til ikke kun å dekke Bornholms-relaterte oppgaver. Rederiets historie. Etter at man fra 1857 hadde beseilet Rønne-København med den dårlig egnede hjuldamper "Mercur" (med kjælenavnet "Varpelars" fordi den ofte skulle "varpes" inn i havnen liksom seilskip i stille vær), ble en gruppe av Bornholms fremtredende menn enige om at det måtte etableres et rederi med et egnet dampskip til å betjene ruten, etterhvert som borgere og forretningsdrivende ble mer og mer avhengige av kontakt til resten af Danmark. Derfor rykket man i "Bornholms Avis" den 14. november 1865 inn et opprop for å skaffe startkapital (aksjer) på 60 000 riksdaler. Skipet skulle seile 60 turer i løpet av 9 måneder og legges opp om vinteren. Den 14. februar 1866 avholdt man konstituerende generalforsamling på Rønne rådhus, og heretter la selskapet inn ordre på et skip hos Burmeister og Wain. 1. november samme år var skipet klart, og jomfruturen til Bornholm den 3. november forløp uten problemer tross kraftig storm. Ved århundreskiftet hadde rederiet fire skip som betjente ruten, og med det antall og den med våre dagers øyne begrensede fraktmengde kunne det også om sommeren bli et skip til overs til lystturer til Sverige, Christiansø, Stockholm, Oslo eller sågar London, hvilket ifølge kildene dog kun er skjedd en enkelt gang. Til tross for de fire skip og den – dengang – sterkt økende passasjertrafikk, var det ikke flere personer med om gangen, enn til at passasjerlisten ble trykket i avisen. I 1881, og i enda større grad i 1888, var det problemer om vinteren, hvor skipene lå stille i mange uker, og når de endelig seilet, skjedde det fra iskant til iskant, hvorfra man trakk redningsbåtene over isen inn til land hvor man hentet de mest livsnødvendige forsyninger samt kull til kjelene. Blant annet satte skipet "Heimdal" seg fast i isen ved Ystad den 16. mars 1888, og ingen fra Bornholm visste hvor det ble av skipet før det plutselig dukket opp utenfor Rønne den 2. april. Det hadde ikke vært andre seilende i nærheten, som kunne bringe meldinger til øyboerne. I starten av 1900-tallet steg gods- og passasjermængdene så meget, at kullfyrte dampskip ikke lenger kunne tilfredsstille behovet. Rederiet holdt tritt med den generelle utvikling, både med dieseldrevne skip, radar, radio og megen anden mekanikk og teknikk, og de nyere dieseldrevne skip ble bygget med skrog som minnet om isbrydernes, så de bedre kunne beseile farvannet om vinteren. Rederiets ferger. Rederiet har siden starten hatt flere ferger som var navngitt etter steder, og siden 1950-tallet har mange vært oppkalt etter bornholmske personer eller stedsnavn. Fergesambandet Dyrøy–Lomsøya. Dyrøy–Lomsøya er et fergesamband mellom Norddyrøya og Lomsøya i Sula, begge i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. I fergestrekningen inngår også fergeanløp på Bogøyvær og Mausund. Sambandet betjenes av MF «Frøyaferja». Overfarten Dyrøy-Lomsøya uten de andre anløpene tar 40 minutter. Fergesambandet ble åpnet 3. mai 2006 og er et supplement til hurtigbåttrafikken. EM på skøyter 2007. EM på skøyter 2007 ble arrangert på Arena Ritten i Collalbo, Italia fra den 12 til den 14. januar. Sven Kramer ble europamester for menn ogMartina Sáblíková ble mester for kvinner Analytical Review. The Analytical Review var et tidsskrift etablert i London 1788 av utgiveren Joseph Johnson og forfatteren Thomas Christie. Som en del av oppsvinget i debatt mot slutten av 1700-tallet (Republic of Letters) var det en publikasjon som ga leserne sammendrag og analyser av de mange skriftene som kom ut. Tidsskriftets kanskje viktigste funksjon var at det tjente som et forum for radikale politiske og religiøse ideer. Selv om utgiverne siktet mot å være upartiske var artiklene ofte kritiske til den britiske regjeringen og positive til revolusjonen i Frankrike. Selv om tidsskriftets opplag var beskjedent, så influerte det opinionen og ble fryktet av den konservative regjeringen Pitt. Mot slutten av 1797 ble tidsskriftet "Anti-Jacobin Review" stiftet av konservative og tilhengere av regjeringen, det kritiserte "The Analytical Review" og overvåket det for upatriotiske og antireligiøse ytringer. "The Analytical Review" var organisert i ulike avdelinger, hver med sin kritiker og tok for seg politikk, filosofi, naturhistorie og litteratur. For å fremme en nøytral holdning var anmelderne anonyme og signerte sine bidrag med psevdonym. Tidsskriftet trakk allikevel til seg en rekke kjente skribenter, som poeten William Cowper, presten William Enfield, legen John Aikin og forfatteren og feministen Mary Wollstonecraft. Tidsskriftet opphørte i desember 1798 etter at Christie og Wollstonecraft hadde dødd, Johnson hadde blitt dømt for ærekrenkelse og andre viktige bidragsytere hadde gitt seg. Bibliografi. Analytical Review, The Ferjesamband i Alaska. a> i havn i Skagway, Alaska. Alaska Marine Highway eller Alaska Marine Highway System (AMHS) er en fergetjeneste operert av myndighetene i den amerikanske delstaten Alaska. Alaska Marine Highway System opererer langs den sørsentrale kysten av staten, de østlige Aleutene og Inside Passage i Alaska og British Columbia, Canada. Fergerutene betjener lokalsamfunn i sørøstre Alaska som ikke har veiforbindelse, og fartøyene kan transportere personer, gods og kjøretøyer. AMHS har over 550 mil med ruter, som går så langt sør som Bellingham i delstaten Washington og så langt vest som Unalaska i Aleutene. Det er totalt 32 terminaler over hele Alaska, British Columbia og Washington. Rutene er del av det nasjonale hovedveinettet i USA og mottar offentlig støtte. Det er også en form for transport av kjøretøyer mellom Alaska og de andre amerikanske statene uten å gå via Canada. Alaska Marine Highway System er et sjeldent, gjenværende eksempel på en skipsfartslinje som tilbyr regulær, punktlig service med primærformål transport heller enn til fritid eller underholdning. Reiser kan vare i flere dager, men i motsetning til luksus som på en typisk cruiselinje koster lugarer ekstra og det serveres for det meste kafeteriamat. Historie. Alaska Marine Highway ble grunnlagt i 1948 av Haines-innbyggerne Steve Homer og Ray Gelotte, som brukte en ombygget LCT-Mark 6 landing craft som de døpte V Chilkoot. Selskapet ble kjøpt av territorialregjeringen i 1951 og gitt nytt navn til "Alaska Marine Highway System" i 1963. Rutetilbudet ble utvidet til Prince Rupert, British Columbia samme år, og til Bellingham i 1967. I september 2005 fikk Alaska Marine Highway status som All-American Road av Federal Highway Administration. Lokalsamfunn. Alaska Marine Highways hovedhavn er i Juneau, Alaska, selv om administrative kontorer nylig og kontroversielt ble flyttet til Ketchikan. Andre mindre knutepunkter omfatter Cordova (Prince William Sound), Ketchikan (sørlige Panhandle), og Kodiak (Sør-Alaska). Akutan; Angoon; Bellingham, Washington; Chenega Bay; Chignik; Cold Bay; Cordova; False Pass; Haines; Homer; Hoonah; Juneau; Kake; Ketchikan; King Cove; Kodiak; Metlakatla; Petersburg; Port Lions; Prince Rupert, British Columbia; Sand Point; Seldovia; Sitka; Skagway; Tatitlek; Tenakee Springs; Dutch Harbor; Valdez; Whittier; Wrangell og Yakutat. Bartlett Cove hvor nasjonalparken Glacier Bay har en skogvokterstasjon 13 km unna Gustavus, blir betjent sporadisk av "M/V LeConte" i sommermånedene. Nåværende fartøy. De fleste fartøyene til Alaska Marine Highway System er bygget for reiser over flere døgn på grunn av den store avstanden mellom havnene. For eksempel tar det nesten tre døgn å reise fra Bellingham til Skagway, og 18 timer for "melkeruta" mellom Sitka og Juneau. Derfor har større skip, som "M/V Tustumena", lugarer, mens alle hovedfatrøyer har solarium, dusjer og hvilesalonger. Det selges varm mat og på M/V "Columbia" finnes det også restaurant. Alle fartøyene i dag har navn etter isbreer i Alaska. Eksterne lenker. Alaska Alaska Anderslöv. Anderslöv er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. Anderslöv er et handelsted på Söderslätt. Kirken og gjestgivergården ligger på hver side av landeveien. I 1884 ble Börringe-Anderslövs jernbane (BAJ) innviet, og forlenget i 1887 og i 1941 ble Börringe-Östratorps jernbane (BÖJ, overtatt av staten). Persontrafikken på jernbanen opphørte i 1957, mens godstrafikken Börringe-Anderslöv fortsatte til 1959. I 1921 ble Anderslöv administrativ enhet (municipalsamhälle) i Anderslövs kommune, som i 1952 ble utvidet av med de tidigere kommunene Börringe (tidligere Gustavs kommune), Grönby, Gärdslöv og Önnarp: den admistrative enheten opphørte ved årsskiftet 1954/55. Omtrent 8 km utenfor Anderslöv ligger Bösarp. De viktigste virksomhetene i Anderslöv er Thysells møbelvarehus og Gasell Profil, som nå eies av finske Ruukki. I byen finnes den en Konsumbutikk, en ICA-butikk, to pizzarier og en frisør. På utdanningssiden finnes et lite museum, tre daghjem, et på lav/mellom stadiet og høystadiet (Väståkra). Det finnes også en bank og en brannstasjon. I 2006 ble vinmonopolet i Anderslöv lagt ned. Det har vært planer på å bygge et badeanlegg. I Anderslöv finnes en rekke foreninger, for eksempel Anderslövs BoIK (fotball), Anderslövs GF (turn og friidrett), speiderne, folkedans og bordtennis. Håvard Kleven. Håvard Kleven (født 6. mai 1984) er en norsk fotballspiller som er oppvokst i Notodden, og som for tiden spiller for Notodden Fotballklubb på utlån fra Ham-Kam. Håvard har tidligere spilt for Gransherad IL, Heddal IL, Pors Grenland, Odd Grenland og Notodden FK. Hans posisjon på banen er både i angrep og på midtbanen i en kantrolle. Kleven skrev under på en treårskontrakt for Hamarkameratene den 2. desember 2009. Den 4. oktober 2011 fikk Kleven et illebefinnende da han kom hjem etter trening for Notodden. Han ble fraktet til sykehus og han fikk da hjertestans. Hjertestarter startet hjertet hans igjen. Muusap Atuarfia. Muusap Atuarfia er folkeskolen i bygda Saattut på vestkysten av Grønland. Skolen har ca. 50 elever, fordelt på tre klasser (1. til 7. klassetrinn). De har bl.a. videokonferanseutstyr for å drive fjernundervisning. Ca åtte lærere er ansatt her. De har kun én lærerbolig, og søkte i 2006 om bygging av en ny i løpet av 2007. Djurgårdsfärjan. Djurgårdsfärjan på väg att starta från Slussen till Gröna Lund Djurgårdsfärjan er en ferge som trafikkerer Stockholms indre havn og inngår i byens kollektive trafikknett og driftes av Waxholmsbolaget. Djurgårdsfärjan transporterer 2,5 mill. passasjerer årlig. På sommarmånadene reiser flest passasjerer og juli er den største måneden på året. Färjelinjen Stockholm-Helsingfors. Färjelinjen Stockholm-Helsingfors er en rutestrekning som betjenes av store bil- og passasjerarferger mellom Stockholm og Helsingfors. De seiler innom Mariehamn på Åland. Eksterne lenker. Stockholm-Helsingfors Den greske selvstendighetskrigen. Den greske selvstendigetskrigen (1821–1829), også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, "Elliniki Epanastasi"; osmansk-tyrkisk: يونان عصياني "Yunan İsyanı"),var en krig grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia). Etter en lang og blodig krig i tiden 1821 og 1832, og med senere hjelp fra Russland, Storbritannia, Frankrike og flere andre europeiske stormakter, fikk Hellas endelig selvstendigheten i Konstantinopeltraktaten i juli 1832. Grekerne ble dermed det første folket underlagt det osmanske rike som fikk selvstendigheten tilbake. Selvstendighetsdagen, den 25. mars 1821, er nasjonaldagen til Hellas. Som følge av det bysantinske rike ble erobret av det osmanske rike i 1453 kom det meste av Hellas under osmansk styre. I løpet av denne tiden var det hyppige opprør fra grekerne mot osmansk undertrykkelse for å skaffe seg frihet og selvstendighet. I 1814 ble en hemmelig organisasjon kalt for Filiki Eteria opprettet med det mål å frigjøre Hellas. Filiki Eteria planla å utløse opprør på Peloponnes, i Donau-fyrstedømmene, og i Konstantinopel. De første av disse opprørene skjedde den 6. mars 1821 i Donau-fyrstedømmene, men ble raskt slått ned av osmanerne. Hendelsene i nord drev grekerne på Peloponnes til å handle og den 17. mars 1821 erklærte maniotene (grekerne på den midtre delen av Peloponnes, Manihalvøya) krig mot osmanerne. Ved slutten av måneden var Peloponnes i åpent opprør mot tyrkerne og ved oktober 1821 hadde grekerne under deres leder Theodoros Kolokotronis erobret Tripolitsa. Opprøret på Peloponnes ble raskt fulgt av opprør på Kreta, Makedonia og i sentrale Hellas, men kom snart til å bli undertrykt. I mellomtiden hadde den midlertidige greske marine oppnådd suksess mot den osmanske marine i Egeerhavet og forhindret osmanske forsterkninger via sjøvegen. Spenningene utviklet seg snart mellom de ulike greske fraksjonene, noe som førte til to etterfølgende greske borgerkriger. I mellomtiden hadde den osmanske sultanen forhandlet med Muhammad Ali av Egypt som sa seg villig til å sende sin sønn Ibrahim Pasha til Hellas med en hær for å slå ned opprøret. Som gjenytelse skulle Egypt for territorial gevinst. Ibrahim gikk i land på Peloponnes med hæren i februar 1825 og fikk straks framgang. Ved slutten av 1825 var det meste av Peloponnes under egyptisk kontroll, og byen Messolonghi, som hadde vært under tyrkisk beleiring siden april 1825, falt i april 1826. Selv om Ibrahim ble beseiret i Mani, hadde han lyktes å slå ned det mest av Peloponnes og Athen var blitt gjenerobret. De følgende årene med forhandlinger besluttet de tre stormaktene Russland, Storbritannia og Frankrike inn i konflikten, og alle de tre nasjonene sendte en marineflåte til Hellas. Som følge av nyheten om at en kombinert osmansk-egyptisk flåte var i ferd med å angripe den greske øya Hydra, avskjærte den allierte flåten den osmansk-egyptisk flåten ved Navarino (i dag Pylos). Etter en uke med stillingskrig begynte et sjøslag som endte med at den osmansk-egyptisk flåten ble ødelagt. Ved hjelp av en fransk styrke drev grekerne tyrkerne ut av Peloponnes og fortsatte med å frigjøre sentrale Hellas ved 1828. Som et resultat av flere år med forhandlinger ble Hellas endelig anerkjent som en uavhengig nasjon i mai 1832. Danny Mills. Daniel John «Danny» Mills (født 18. mai 1977 i Norwich i Norfolk) er en engelsk tidligere fotballspiller som sist spilte for Manchester City før han la opp som aktiv spiller i august 2009. Mills startet karrieren sin i Norwich City, og han har senere spilt for Charlton Athletic, Leeds United og Manchester City. I tillegg har han vært utlånt til Middlesbrough, Hull City og Derby County. Tøihusgaten 45. Tøihusgaten 45 (også kalt "Lille-Norge") (bygget i 1858) i Gamlebyen i Fredrikstad. Huset fungerte som hovedkvarter for kaptein Rudolf Graff og hans menn i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU. Det var kaptein Rudolf Graff som klarte å forhandle frem en avtale med de tyske okkupantene om at Graff og hans menn skulle få være i fred, dersom de i gjengjeld unnlot å gripe til våpen mot tyskerne. Avtalen regnes for å være uhyre spesiell og det er ikke kjent om lignende avtaler fant sted under andre verdenskrig. Det var svært få i Norge som visste om virksomheten i Tøihusgaten 45. I huset ble det gjemt store mengder informasjon, kart og bilder og i bakgården lagret man utstyr og våpen. Blant annet lagret man her en lastebil og flere kanoner. Husets eiere var ikke klar over husets historie før denne ble offentlig kjent. Amelia Opie. Amelia Opie (født 12. november 1769, død 2. desember 1853 var en engelsk forfatter, datter av legen James Alderson og Amelia Briggs i Norwich. Hun var søskenbarn med Edward Hall Alderson og korresponderte med han gjennom hele sitt liv. Amelia Alderson hadde vokst opp med radikale ideer og var en glødende beundrer av John Horne Tooke. Hun hadde tett kontakt med John Philip Kemble, Sarah Siddons, William Godwin og Mary Wollstonecraft. Hun skrev sin første roman, "The dangers of Coquetry" i en alder av 18 år. I 1798 giftet hun seg med kunstmaleren John Opie. Deres ni år lange ekteskap var meget lykkelig, selv om hennes mann ikke delte hennes interesse for samfunnslivet. Han oppfordret henne til å skrive og i 1801 ga hun ut en roman, "Father and Daughter", som viste ekte følelser og fantasi. Oppmuntret av Mary Wollstonecraft ga hun ut "Adeline Mowbray" (1804), hvor hun utforsket forholdet mellom en mor og hennes datter. Det meste av Amelia Opies liv ble tilbrakt dels i London og dels i Norwich. Hun var venner med Sir Walter Scott, Richard Brinsley Sheridan og Madame de Stael. Kollektivtransport i Akershus. Jernbane. Jernbanenettet og stasjonene er eid av Jernbaneverket. NSB Lokaltog har 8 ruter i regionen, og betjener alle stasjoner med et rutetilbud. Bussruter. Driftes av Ruter. Båt. Ingen av de ovenfor nevnte ruter tar med kjøretøyer utover sykler og mopeder; kun persontrafikk. Mary Hays. Forsiden til "Female Biography, or, Memoirs of Illustrious and Celebrated Women" av Mary Hays, utgitt i 1807 Mary Hays (født 1760, død 1843) var en engelsk forfatter og feminist. Norpress. Norpress var et nyhetsbyrå eid av Orkla Media. Byrået ble etablert i 1946 da "Høires Pressekontor", "Høirepressens Propaganda- og Organisasjonskontor" og "Høirepressens Oslokontor" slo seg sammen til "Høires Pressekontor", senere "Høyres Pressebyrå". Byrået ble finansiert av partiet og medlemsavisene, samt med statstilskudd. I 1987 endret byrået navn til "Norpress Norsk Pressebyrå" i forbindelse med at det ble kjøpt av Orkla Media. Etter misnøye med byrået tok flere redaktører i Orkla initiativ til å etablere det konkurrerende byrået Avisenes Pressebyrå fra 1. januar 1998, og allerede sommeren 1998 ble Norpress lagt ned fordi en mistet de fleste Orkla-avisene som kunder. Tomas Brudvik. Tomas Brudvik (født 1967 i Bergen) er en norsk tatovør, illustratør og maler. Han er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen med hovedfag i Grafisk design, 1990. Startet «Let`s Buzz! Tattoo & Piercing» i 1991. Internasjonalt anerkjent tatovør som har jobbet og vært i jury ved de største tatoveringmessene i Europa og USA. Brudvik arbeider i forskjellige teknikker som akvarell, akryl og olje. Gjennom tatoveringsyrket kjent for allsidig utrykksmåte. I frie kunstneriske verk kan stilen karakteriseres som pop-surrealisme. Roman Koudelka. Roman Koudelka (født 9. juli 1989 i Turnov) er en tsjekkisk skihopper. Koudelka debuterte i verdenscupen i skihopping i 07 i Kuusamo i Finland. Hans beste plassering den sesongen ble en 8. plass i tyske Klingenthal. Den påfølgende sesongen fortsatte fremgangen og hadde tre 4. plasser i løpet av sesongen. Under De olympiske vinterleker i Vancouver 2010 var han med på laget kom på 7. plass i storbakken, han endte på 12. plass i normalbakken og 23. plass i storbakken. Hans første pallplassering kom i hjemlandet, da han endte på 3. plass Harrachov 9. januar 2011. Han satte også da bestenotering med 211 meter. I desember 2011 falt Koudelka stygt, da stroppen på hælen løsnet. Han var imidlertid tilbake i verdenscupen en uke senere. 12. februar 2012 klatret han enda et steg oppover pallen da han tok andreplassen i Willingen bak nordmannen Anders Bardal. Han ble juniormester i normalbakke i Tarvisio i 2007. Et lite stykke Thailand. Et lite stykke Thailand er en dokumentarserie i 6 episoder om thailandske kvinner og deres norske familier. Serien er produsert av Skofteland film AS, regissert av Tale Kristine Skeidsvoll og hadde premiere på TVNorge 10. januar 2008 med en seeroppslutning på. Serien fikk prisen for beste dokusåpe under Gullruten 2008. I 2011 ble en annen sesong av dokusåpen laget. Denne sesongen fulgte de samme parene som den første sesongen, i tillegg til tre nye par. Sesong 2 ble lansert på Litteraturhuset i Oslo, med (daværende) inkluderingsminister Tora Aasland som gjest. Handlingen er sentrert rundt Vestnes kommune i Romsdal og gir innsyn i livene de thailandske kvinnene og deres familier lever. Det er en økende trend at norske menn finner seg koner i utlandet, og serien tar tak i myter og fordommer rundt temaet. Produsenten Tale Kristine Skeidsvoll og deltakerne ønsker å bryte ned fordommene mot ikke-vestlige kvinner som gifter seg med norske menn, og å vise at positiv integrering er mulig. Flere av familiene kommer fra Tresfjord, og det høye antallet thai-koner har gitt bygda kallenavnet «Thaifjord». Dagsavisens anmeldelse var kritisk til en noe ensidig positiv fremstilling av livet på nordvestlandet. Avisen ønsket mer fakta i form av statistikk og forskning rundt temaer som krisesentre, skilsmisser og sextrafikk. Akkurat den vinklingen med thailandske kvinner som de utnyttede og evige ofre var det produsent Skeidsvoll ønsket å unngå: Ifølge henne blir thailandske kvinner altfor ofte fremstilt som «prostituerte eller som stakkarslige kvinner som rømmer fra fattigdommen», mens det hun fant i Tresfjord var «flotte, sterke jenter, som hadde bestemt seg for å gjøre noe med livet... [og som hadde] tatt veldig bevisste valg.» Fjodor Terentjev. Fjodor Mikhajlovitsj Terentjev (russisk Фёдор Михайлович Терентьев; født 4. oktober 1925, død 20. januar 1963) var en sovjetisk langrennsløper som konkurrerte i 1950-årene. Han fikk to medaljer under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, med bronse på femmila og gull på 4 x 10 km stafett. Terentjev fikk også sølvmedaljer på stafetten under VM 1954 og 1958. Isfjord radio. Isfjord radio sett fra vest i juli 2005. Isfjord radio er en norsk radiostasjon på Svalbard som ble opprettet i 1933. Isfjord radio ligger ytterst i Isfjorden, på Kapp Linné som springer ut helt nord på Nordenskiöldkysten. Stasjonen er i dag automatisert og fjernstyrt fra Bodø radio. Byggene som tilhørte radiostasjonen blir om vinteren benyttet til overnatting for turister. Om sommeren er byggene for det meste ikke i bruk, bortsett fra enkelte mastergradskurs i regi av UNIS. Stasjonen får strøm fra et dieseldrivet generator. I 1911 etablerte Telegrafvesenet en kystradiostasjon lengre inne i Grønfjorden, i Green Harbour, som betjente nordlige deler av Atlanterhavet. Isfjord radio ble opprettet og avløste Grønnfjord-radioen 22 år senere, på anmodning fra Sovjetunionen. Bakgrunnen var de vanskelige is- og værforholdene som kunne skape problemer for skipsfarten til gruvebyene i Isfjorden. Et sovjetisk skipsforlis var den utslagsgivende årsaken og en bemannet radiostasjon med et fyrtårn var på plass i 1930-årene. Da Svalbard ble evakuert i 1941 ble byggene revet eller brent. Rett etter at krigen var over ble radiostasjonen gjenoppbygd på samme plass som før. I 1957–58 ble stasjonen utvidet med et nytt hovedbygg og et nytt generatorrom. Telenor solgte i 2006 byggene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som leier ut byggene til turistformål. Fra 1. januar 2008 leies de ut til Basecamp Spitsbergen. Men fortsatt har Telenor vanlig VHF kystradiosending fra stedet. Den 19. september 2011 monterte Telenor Maritim Radio en ny kystradiosender på Isfjord Radio, som skal sende kortbølge vær- og ismeldinger til skipstrafikken rundt og nord for Svalbard. Dette er den tredje historiske antenneinstallasjonen på stedet og gjør igjen Isfjord Radio til et viktig sendersted for kystradioen i Nord-Atlanteren. I begynnelsen av januar 2012 ble det oppdaget at store mengder diesel har lekket ut ved Isfjord radio, kanskje så mye som 150 000 liter. Utslippet ble oppdaget av ansatte fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Sysselmannen på Svalbard fikk deretter beskjed. Planetarium. Et planetarium er en bilde- eller videodom med normalt buet tak for innvendig gjengivelse av stjernehimmelen. Planetariet kan også brukes til å vise film eller utsnitt av mindre deler av universet i undervisningsøyemed eller for betalende gjester. Innen høyere utdanning brukes de til undervisning i astronomi, astrofysikk og navigasjon. I Norge er det fire store planetarier – det tidligere Nordlysplanetariet ved Universitetet i Tromsø i Breivika som nå brukes som besøkslokaler for Nordnorsk vitensenter, ett ved Sjøkrigsskolen ved Laksevåg i Bergen, Umoe-planetariet ved Vitenfabrikken i Sandnes, en del av Jærmuseet og planetariet til Inspiria Science Centre. Videre er det mindre planetarier ved Vitensenteret i Trondheim, ved Norsk Teknisk Museum i Oslo, samt flere mobile planetarier. Doba. Doba er en by i Tsjad i Sentral-Afrika, som er hovedstaden i regionen Logone Oriental. Byen hadde, ifølge folketellingen i 1993, 185 461 innbyggere. Utvinning av råolje i nærheten av Doba er ventet å bringe byen økonomiske fordeler. Australian Open 1993. Australian Open 1993 ble arrangert i Melbourne 18. – 31. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Jim Courier, som i finalen møtte og beseiret samme motstander som året før, svenske Stefan Edberg. Dameturneringen ble vunnet av Monica Seles fra Jugoslavia. Hun vant også turneringen i 1992. Domkapitel. Domkapitel eller kapitél'": ("lat: capitulum ecclesiae cathedralis") en forsamling av prestene som var knyttet til en domkirke. Deres oppgave var å sikre en verdig og høytidelig liturgi. De enkelte medlemmene av domkapitelet kaltes kanniker. Lederen av domkapitlet ble titulert som "praepositus" eller "decanus" og hadde et lederansvar. De pontinske øyer. De pontinske øyer er en øygruppe i Tyrrenhavet utenfor vestkysten av Italia. Den største øyen Ponza har gitt navn til øygruppen. De andre øyene er Ventotene, Palmarola, Zannone, Santo Stefano og Gavi. Øygruppen er dannet av vulkansk aktivitet og det har bodd mennesker der i tusenvis av år. Det er gjort arkeologiske funn fra neolittisk tid og frå bronsealderen. Øyene var bebodd av etruskere. Den tidligeste skriftlige kilden om øygruppen er fra da Den romerske republikken seiret over volskerene i 338 f.Kr.. Under regjeringstiden til Augustus ble folk oppmuntret til å bosette seg på øyene og folk reiste til Ponza og Ventotene. Romerene brukte disse to øyene som tilfluktssted og til å sette politiske motstanderer i eksil. Omtrent to tusen år senere ble øyene brukt til akkurat det samme av fascistregimet under Benito Mussolini. De pontinske øyer ble forlatt i middelalderen på grunn av stadige plyndringstokt av sarasenere og sjørøvere. På 1700-tallet koloniserte Kongeriket Napoli øyene på nytt og senere ble de en del av Italia. I dag gjør mange små vingårder, ville urter og blomster og avsidesliggende strender og grotter øyene til ein populær turistdestinasjon. Eksterne lenker. Pontinske Peder Jensen Vinstrup. Peder Jensen Vinstrup (født 18. mars 1549 i København, død 24. juni 1614 i København) var en dansk prest og biskop i Sjælland fra 1590 til sin død. Skolegang og utdannelse. Peder Jensen Vinstrup var sønn av Jens Vinstrup (død 1558) og Anne Nielsdatter Hofvet. Han gikk på skole i København, Slagelse og Roskilde, og han ble student i 1568. To år deretter tok han bachelorgraden. Peder Jensen Vinstrup besøkte en rekke av Tysklands høyskoler og tok magistergrad i Wittenberg Sogneprest ved Helliggejstes Kirke i København. Vinstrups ble i 1578 valgt til sogneprest ved Helliggejstes Kirke i København, nåværende Helligåndskirken. Det ser ut til at han har vært vel ansett, siden universitetet i 1580 fikk en kongelig oppfordring om å gjøre ham til dr. theol., siden han var «en god, skikkelig, lærd mand, så han samme Grad og Lærdoms Vidnesbyrd værdelig skal kunne antage». Men oppfordringen ble ikke tatt til følge på dette tidspunktet. Tilbake til Århus som biskop. Vinstrup hadde på denne tiden utgitt sitt «Om det evige Liv og Død», en likpreken over rikets kansler Eiler Grubbe. Og da kongen 12. april 1587 gav Laurids Bertelsen, superintendent i Århus stift avskjed på grunn av alder og sykdom, ble Vinstrup bedt om å blir hans etterfølger. Biskop over Sjælland fra 1591. 31. desember 1590 ble Vinstrup kalt til biskop over Sjælland stift. Universitetet ble pålagt å la ham få stilling som professor i teologi, og ved første anledning skulle han få tatt sin dokorgrad. Det skjedde 7. desember 1591. Streng lutheraner. Det sies om biskop Vinstrup at han var hederlig og fredselskende, men at han ikke hadde noen fremragende personlighet. Med sin kollega i det teologiske fakultet, den stridbare dr. Jørgen Dybvad, fikk han et dårlig forhold til. Det gikk så vidt at Vinstrup erklærte at så lenge Dybvad var universitetets rektor, ville han ikke sette sin fot i konsistorium eller ha noe med universitetets saker å gjøre. Vinstrups bispegjerning falt i en brytningstid, ikke bare ved at den kongelige makt ble sterkere på kirkens område enn tidligere, men også at en strengere luthersk ortodoksi begynte å kjempe seg frem mot den hittil rådende kryptokalvinismen. Historikeren H. F. Rørdam mener likevel Vinstrup stod på Niels Hemmingsens side i lærespørsmål knyttet til nattverden. Litterær virksomhet. Hva Vinstrups litterære virksomhet angår, utgav han en lang rekke homiletiske anvisninger og bønner til bruk ved de årlige bededagene. Dessuten finnes det likprekener fra hans hånd over kansler Niels Kaas (1594) og over riksmarskalk Hack Holgersen Ulfstand (1595). Da Ulfstand skulle begraves i Skåne, ville først ikke Vinstrup forrette ved begravelsen, men måtte gjøre det etter påtrykk fra kongen. Han ville ikke støte sin kollega, biskop Mogens Madsen i Lund, som han var en god venn av. Vinstrups taler ved Christian IVs kroning i Vor Frue kirke i København finnes trykt i A. Bentsen Dallins oversettelse av August Erichs tyske beskrivelse av kroningshøytidelighetene: «Klarlige oc Visse Beskriffuelse om Christians den Fierdis kongelige Kroning, holden udi Kiøbenhaffn, d. 29. Augusti, A. 1596 / optegnet ved Augustum Erich; fordansket oc med Kroningens Ceremoniers Udleggelse formeret ved Andream Benedictum Dallinum. Kbh., 1598». Han har også skrevet salme nr. 219 i Kingos salmebok: "O Jesus Krist, all verdens trøst" Han ble gravlagt i Vor Frue kirke. Sønnen Peder Winstrup ble biskop i Lund fra 1638. Litteratur. Vinstrup, Peder Jensen Díðrikur í Kárastovu. Díðrikur í Kárastovu (født 25. juli 1802 på Stóra Dímun, død 8. oktober 1865), også kalt Díðrikur á Skarvanesi, var en færøysk kunstmaler. Han var opprinnelig fra den svært isolerte øya Stóra Dímun, og flyttet senere til Skarvanes. Han var fullstendig selvlært som maler, men i 1828 var han imidlertid på studiereise i København. Han malte det eldste maleriet en vet om fra Færøyene, "18 fugler", og ialt er bare fem av verkene hans bevart. Verkene står på permanent utstilling hos Listasavn Føroya i Tórshavn. Australian Open 1994. Australian Open 1994 ble arrangert i Melbourne 17. – 30. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Pete Sampras og dameturneringen ble vunnet av Steffi Graf fra Tyskland. Gradisca d'Isonzo. Gradisca d'Isonzo (italiensk; friulisk "Gardiscje") er en liten by i Friuli-Venezia Giulia i det nordøstlige Italia. Den ligger ved elven Isonzo, ca. tolv kilometer fra provinshovedstaden Gorizia, fra den slovenske grensen og fra Adriaterhavet. Navnets slaviske opphav tyder på at det ble grunnlagt av slovenere. I den tidlige middelalderen hørte Gradisca til patriarkatet Aquileia, men ble på 1300-tallet ervervet av grevene av Görz. Med resten av dette grevskapet kom byen i 1500 til det habsburgske rike, men ble – etter en kortvarig okkupasjon gjennom republikken Venezia – i 1511 skilt ut som del av grevskapet Eggenberg. Etter at dette grevehuset hadde dødd ut, ble Gradisca i 1747 gjenforent med det østerrikske kronlandet Görz, som dermed skiftet navn til "fyrstegrevskapet Görz og Gradisca". Siden 1919 hører byen til Italia. De østerrikske Nederlandene. Kart over De østerrikske Nederland i 1786 De østerrikske Nederlandene bestod fra 1714 til 1795 i områdene av dagens Belgia og Luxembourg. Etter den spanske arvefølgekrig (1701–1714) tilfalt De spanske Nederlandene den østerrikske grenen av huset Habsburg. Områdene forble hos Østerrike frem til de ble invadert av franske revolusjonstropper i 1795, hvorpå de ble en del av Den første franske republikk. Det var den regjerende østerrikske erkehertug(inn)en som til enhver tid var monark over disse områdene. Forvaltningen var i praksis overlatt til en stattholder. Rensvik. Rådhuset i tidligere Frei kommune ligger på Rensvik. Rensvik er et sted og et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Det ligger på nordenden av Freiøya og er knyttet til øya Nordlandet med bro over Omsundet (Omsund bru). Innfartsveien til Kristiansund (riksvei 70) går igjennom tettstedet. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Rensvik er navnet på en gård som ligger ved Omsundet, men i dagligtale regnes Rensvik som området vest for Rensvikvannet, avgrenset ved Skjærahøgda i Bolga i sør, og Rensvikbakken ved Omsundbrua i nord. Tettstedet Rensvik omfatter i tillegg området langs Omsundet til rådhuset i tidligere Frei kommune. Frei kommune hadde kommunesenteret sitt på Rensvik tettsted, etter sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommuner har en del av de kommunale funksjonene blitt overført til selve Kristiansund, mens en del er lokalisert i det gamle rådhuset. Innen tettstedet finnes foruten kommunehuset også Rensvik skole, Frei ungdomsskole, Omsundet kunstgressbane, flere dagligvarebutikker, gartneri og bensinstasjon. Lisunov Li-2. Lisunov Li-2, opprinnelig betegnet som PS-84 (NATO kallenavn Cab), var en russisk versjon av Douglas DC-3, bygget på lisens hos GAZ-84, en flyfabrikk nær Moskva, og senere av GAZ-34-fabrikken i Tasjkent. Prosjektet ble ledet av flykonstruktøren Boris Pavlovich Lisunov. En opprinnelig Li-2 er lett gjenkjennelig på sine 4-bladede propeller, selv om mange senere utgaver av flyet var utstyrt med 3-bladede propeller. I motsetning til DC-3, ble varianter av den militære utgaven av Li-2 bygget som bombefly med et dreibart skytetårn og bombeluker i buken. (Se bildet nedenfor til venstre). Konstruksjon og utvikling. Sovjetunionen hadde fått sine første DC-2 i 1935 og før Andre verdenskrig hadde Sovjet anskaffet i alt 21 DC-3 ledsaget av en vederlagsfri lisens for bygging av egne fly. Lisunov tilbrakte to år mellom 1938 og 1940 hos Douglas Aircraft Company, og modifiserte C-47 til den russiske versjonen som fikk betegnelsen PS-84 (Passashirsky Samolyot 84, passjerfly bygget ved flyfabrikk nr.84). Til tross for at det var bestemt at det skulle foretas så få endringer som mulig, ble det hos GAZ-84 dokumentert over 1200 endringer av Douglas' tegninger. Det var ingen lett oppgave å endre alle tomme-mål til metriske. En del av endringene var vesentlige. For bruken av de russiske Shvetsov-motoreene var det praksis at disse skulle være fullstedig innelukket av hensyn til de ekstremt lave temperaturer russiske fly opererte under. Flyet fikk et noe kortere vingespenn. men mange andre endringer var mindre synlige. Synlige endringer omfattet bl.a. passasjerdøren som ble flyttet til høyre side. En topp-hengslet lastedør ble plassert på venstre side i stedet for den opprinnelige passasjerdør. Strukturelle forandringer omfattet noe tykkere alumimumsplater i skroget, siden standard metriske mål ikke helt eksakt samsvarte med amerikansk. Andre vesentlige konstruksjoner som avvek fra de originale, var slike som braketter for motormontasje, understell, hjul og dekk. For å kunne operere under arktiske forhold ble understellet tilpasset for montering av ski. Historie. Før krigen ble PS-84 benyttet av Aeroflot, i første rekke som et passasjerfly, men etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble mange PS-84 rekvirert for militært bruk og fikk betegnelsen Lisunov Li-2 i 1942. De militære variantene ble utstyrt med et 7.62 mm maskingevær og senere med et tyngre, 12.7 mm maskingevær. Flyet ble brukt til troppetransport, til å forsyne partisanstyrker, som bombefly og også til transport av sårede. En versjon betegnet Li-2VV ("Vojenny Variant" = militær variant) fikk en endret og større nese for ekstra forsvarvåpen. Flyet kunne frakte opptil fire 250 kg bomber festet under vingene. I tillegg kunne mindre bomber tas med av besetningen inn i selve flyet og kastes ut gjennom lasteluken. Mer enn 6 000 ble bygget av alle Li-2 versjonene, og flytypen ble i stor utstrekning benyttet i Øst-Europa til langt ut på 1960-tallet. Det ble bygget i mange varianter, passasjerfly, fraktfly, militære transportfly, til speiding og luftfotografering, til fallskjermutslipp og som bombefly. Li-2 ble også benyttet av Kinas flyvåpen i 1940- og 1950-årene. Lisunov Li-2s, ble benyttet av flere flyselskaper, bl.a Aeroflot, CAAK, CSA, LOT, Malév og Tarom. Det finnes én flyvedyktig Li-2 i dag: den ungarsk registrerte HA-LIX, som benyttets til rundflyvning og opptrer regelmessig på flystevner. Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike. Maria Leopoldine (født 6. april 1632 i Innsbruck; død 7. august 1649 i Wien) var en tirolsk prinsesse av huset Habsburg og ble gjennom sitt ekteskap med Ferdinand III i 1648 tysk-romersk keiserinne. Hun var datter av erkehertug Leopold V av Tirol og Claudia de' Medici. Selv døde hun ved fødselen av sitt første barn (Karl Josef), bare 17 år gammel, ett år etter bryllupet. Peter Senge. Peter Michael Senge (født 1947) er en amerikansk forsker og direktør ved "Center for Organizational Learning" ved MIT Sloan School of Management. Han er forfatter av den banebrytende boken ' fra 1990. Bakgrunn. Senge tok sin bachelor of science innen ingeniørteknikk for luft- og romfart ved Stanford University. Han studerte også filosofi ved Stanford. Han tok deretter mastergrad i sosialstudier ved MIT i 1972. I 1978 fikk han sin doktorgrad (Ph.D.) fra ’’MIT Sloan School of Management’’. Han bor med sin familie i Massachusetts. Han var lenge direktør for "Center for Organizational Learning" ved MIT Sloan School of Management, og var (per 2005) ansatt ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Senge er også stifter av "Society for Organizational Learning" (SoL). Arbeid. Senge fikk sin ingeniøropplæring hos Jay Wright Forrester, og studerte Chris Argyris and Robert Fritz nøye. Hans bøker er basert på arbeid med de fem disipliner ved Ford, Chrysler, Shell, AT&T, Hannover Insurance og Harley-Davidson fra 1970-tallet, 1980-tallet og frem til i dag. Organisasjonsutvikling. På 1990-tallet fremstod Senge som en ledende teoretiker innen organisasjonsutvikling, med boken "The Fifth Discipline" hvor han presenterte forestillingen om lærende organisasjoner. Teoriene hans beskriver organisasjoner som dynamiske systemer i en holistisk forståelse, der de er i konstant utvikling og tilpasning. Maximilian Frans av Köln. Maximilian Frans (tysk "Maximilian Franz"; født 8. desember 1756 i Wien, død 26. juli 1801 samme sted) var erkebiskop og kurfyrste av Köln, biskop av Münster og stormester av den tyske orden. Han var det yngste av 16 barn av keiser Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike og erkehertuginne Maria Teresia av Østerrike. Maximilian Frans hadde derfor som medlem av huset Habsburg-Lothringen arvet tittelen "erkehertug av Østerrike", men det var hans eldre brødre Josef II og Leopold II som regjerte Østerrike. Balasjikha. Balasjikha (russisk: Балашиха) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Pekhorka, 25 km øst for Moskva. Byen er kjent for sitt unike system av elver og vannveier. Pekhorkas elvesystem dekker et område som strekker seg 40 km nord-sør og 20 km øst-vest, og mange små innsjøer og dammer ble bygget for å gi vannkraft for bomullsfabrikkene på 1800-tallet. Innbyggertall: 147 909 (folketelling 2002), opp fra 92 400 i 1970. Naro-Fominsk. Naro-Fominsk (russisk: На́ро-Фоми́нск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 70 km sørvest for Moskva, ved elva Nara. Moskva – Kiev-banen passerer gjennom byen. Innbyggertall: 70 475 (folketelling 2002). Bosetningen ble først nevnt i krøniker i 1339, mens den var under Ivan Kalitas styre. Den nåværende byen Naro-Fominsk ble grunnlagt som en bymessig bosetning som følge av sammenslåingen av landsbyene Fominskoje og Malaja Nara i 1925. Bystatus ble innvilget i 1926. Byen ble sterkt ødelagt under andre verdenskrig, etter at de tyske] styrkene ødela 687 bygninger og en tekstilfabrikk. Norwegian models and artists. Norwegian models and artists er et norsk modellbyrå i Oslo som arrangerer den årlige Miss Norwaykåringen. Norwegian Models & Artists ble etablert i 1983 av Geir Killingland. Den offisielle Miss Norway-tittelen ble ervervet allerede i 1978, men formelt overtatt i 1983. Paddehodeagamer. Paddehodeagamer er en gruppe agamer som lever i tørre strøk fra Den arabiske halvøy og Tyrkia til Kina. Det er over 40 arter, hvorav tre arter går inn i Europa i halvørkenen nord og vest for Det kaspiske hav. Hodet hos paddehodeagamene er uvanlig kort og butt, derav navnet. De fleste artene er forholdsvis små, og eter stort sett bare insekter. Gruppen finnes først og fremst i ørkener, særlig i områder med sand. De har et lite stykke hud mellom tærne, som hjelper dem å grave i sanden. Når de føler seg truet, vil de kunne grave seg ned og forsvinne i stor fart. Paddehodeagamene som lever i Tibet har høyderekorden for alle krypdyr ettersom de lever opp til 5000 meter over havet. Som en tilpasning til det kalde klimaet føder de tibetanske artene levende unger, i motsetning til alle andre agamer som er eggleggende. Arter. Følgende liste bygger på. I tillegg er fem kinesiske arter nevnt i Pang et al. tatt med, og én art beskrevet i 2009. Flekket paddehodeagam. Flekket paddehodeagam er en paddehodeagam. Nominatunderarten "P. guttatus guttatus" er utbredt fra områdene nordvest for Det kaspiske hav østover til det østlige Kasakhstan, og sørover til Turkmenistan. I det østligste Kasakhstan ved Balkhasjsjøen lever underarten "P. guttatus kushakewitschi". Noen populasjoner som tidligere ble regnet til "P. guttatus" regnes nå som egen arter. Dette gjelder "P. acutirostris", "P. frontalis", "P. moltschanowi" og "P. salenskyi". Soltitter. Utbredelsen strekker seg fra områdene nordvest for Det kaspiske hav østover til det østlige Kasakhstan, vestlige Xinjiang og nordvestlige Mongolia. Arten finnes sørover til Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan og nordøstre Iran. Persisk soltitter ("P. persicus") ble tidligere regnet som en underart av soltitter. Skjegget paddehodeagam. Skjegget paddehodeagam er den største arten av paddehodeagamer med en total lengde på opptil 25 cm. Utbredelsen er ikke sammenhengende, ettersom den kun finnes i områder med sanddyner. Arten forekommer fra områdene nordvest for Det kaspiske hav østover til det østlige Kasakhstan og vestlige Xinjiang, og sørover til Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan, nordøstre Iran og Afghanistan. Østerriksk Schlesien. Østerriksk Schlesien var den sørøstligste delen av Schlesien, som forble hos huset Habsburg etter at Preussen i 1742 hadde erobret Ober- og Niederschlesien. Østerriksk Schlesien var et viktig gruvedrifts- og industriområde. Schlesien hadde siden 1526 vært i habsburgsk besittelse. I løpet av den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) klarte Preussen å erobre størsteparten av dette hertugdømmet. Etter disse territorielle tapene utgjorde Østerriksk Schlesien bare 5147 km² og var heller ikke lenger noen sammenhengende enhet: Mellom dets to kretser (Troppau i vest og Teschen i øst) lå en ca. tolv kilometer bred stripe ved elven Oder, der Mähren grenset mot Prøyssisk Schlesien. Likevel var områdets offisielle betegnelse fremdeles «hertugdømmet Øvre og Nedre Schlesien» ("Herzogtum Ober- und Niederschlesien"). Det fikk senere status som kronland i den cisleithanske riksdelen av Østerrike(-Ungarn). Ved folketellingen i 1910 hadde Østerriksk Schlesien 757 000 innbyggere, hvorav Etter første verdenskrig ble området delt mellom Tsjekkoslovakia (som fikk størsteparten) og Polen. Den tsjekkoslovakiske delen av Østerriksk Schlesien utgjorde som "Moravské Sleszko" eller "České Sleszko" («mährisk eller tsjekkisk Schlesien») til å begynne med en egen forvaltningsenhet (på lik linje med Böhmen, Mähren, Slovakia og Karpato-Ukraina). 1928 ble området slått sammen med Mähren. David Anders. David Anders (født David Anders Holt 11. mars 1981) er en amerikansk skuespiller som er best kjent for sine roller som Julian Sark i tv-serien "Alias", og rollen som Adam Monroe i superhelt-serien "Heroes". Selv om Anders er amerikansk, krevde begge disse rollene at han brukte en britisk aksent. Tidlig liv og familie. David ble født i Grants Pass i Oregon av foreldrene Dr. Tony og Jeri Holt. Han har to brødre, Jason og Arik, og søsteren Maili. Som den yngste av fire barn (en biologisk bror, og to adopterte søsken), var han en energisk ungdom involvert i mange sporter som basketball og tennis. Utdannelse. David begynte med skuespill på skolen, men idrett var hovedinteressen frem til hans siste år på high school. 17 år gammel spilte han Fillip apostelen i en lokal produksjon av "Jesus Christ Superstar". Året etter spilte Anders i et skuespill "Our Town" satt opp på high school. Etter dette spilte han i en forestilling av "My Fair Lady". Skuespillerkarriere. David tok scene-navnet "David Anders" fordi der var en annen skuespiller ved navn David Holt. Han tok derfor beslutningen om å bruke mellomnavnet sitt Anders. Etter å ha flyttet til Los Angeles, fikk David snart rollen som spionen "Julian Sark" ("Mr. Sark") i tv-serien "Alias". Denne rollen hadde han fra 2002 til 2006. David fikk rollen etter to filmer og gjesteroller på tv. Rollen han fikk i "Alias" var hans gjennombrudd. Det var opprinnelig en gjesterolle, som så ble gjort til en fast rolle. I 2007 fikk David en av rollene i den andre sesongen av "Heroes" i rollen som "Adam Monroe"/"Takezo Kensei", en ny karakter med evnen til å regenere seg. Anders ble igjen bedt om å bruke en britisk aksent. Laudakia. "Laudakia" er en slekt med store agamer, som lever fra det østre Middelhavsområdet til India, Tibet og Xinjiang. Artene i slekten har ikke strupesekk, eller ryggkam. I motsetning til de fleste andre agamer kan de kaste fra seg halen om en fiende angriper. Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til "Agama", men S.M. Moody viste i 1980 at denne slekten var parafyletisk, og fordelte artene på fire slekter. En av disse slektene ble kalt "Stellio". Det har seinere vist at dette navnet er ugyldig av tekniske årsaker ("nomen dubium"), og at artene i "Stellio" tilhørte to ulike klader. På grunn av dette er de asiatiske artene nå plassert i "Laudakia", og artene fra Afrika og Den arabiske halvøy i "Acanthocercus". Icosagon. I geometri, er icosagon et tyvesiders polygon. Den indre vinkel av en regulært icosagon er 162°, arealet med sider lik lengden "a" er gitt ved Summen av de indre vinklene av et hvilket som helst icosagon er 3240 grader. Kristiansand Pirates. Kristiansand Pirates er en basketballklubb hjemmehørende i Kristiansand. Klubben er en videreføring av Våg Basket og Grim Basketballkubb. Klubben spiller i den øverste nasjonale divisjon, BLNO Rennebu Idrettslag. Rennebu Idrettslag (Rennebu IL) er et idrettslag fra Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Klubben er mest kjent som skiklubb med aktivitet innen langrenn, men har også grupper for fotball og håndball. Magne Myrmo, «den siste verdensmester på treski» representert Rennebu IL. I 1998 arrangerte klubben sammen med IL Nor NM på ski. Tadrart Acacus. Tadrart Acacus (arabisk: تدرارت أكاكوس) er et ørkenområde i Saharaørkenen i det vestlige Libya. Det ligger nær byen Ghat og den algirske grensen. Ordet "tadrart" betyr "fjell" på den lokale tuaregdialekten "Tamahaq". Området er kjent for et bemerkelsesverdig rikt område med bergkunst, og har vært verdensarvområde siden 1985. Acacusområdet omfatter mange ulike landskapstyper: sanddyner i flere farger, steinbuer, kløfter, berg og fjell. Kjente landemerker er blant annet steinbuene ved Afzejare og Tin Khlega. Selv om området er blant de mest karrige i Sahara finnes det vegetasjon her. Områdets bergkunst er skapt over en periode fra 12 000 f.Kr. til 100 e.Kr., og omfatter flere tusen malerier og flere hundre innhugne bilder. Bildene avspeiler endringer i naturforholdene og kulturelle uttrykk hos befolkningen i området. Bildene viser blant annet sjiraffer, elefanter, struts og dromedarer, foruten mennesker og hester. Menneskene er avbildet i ulike hverdagssituasjoner, men også mens de danser og lager musikk. Området ligger nær bergkunstområdet Tassili n'Ajjer i Algerie, som også er et verdensarvområde. Tassili n'Ajjer ble verdensarvområde i 1982, og det ble den gang pekt på at bergkunstområdet fortsatte inn i Libya. Bronnitsy. Bronnitsy (russisk: Бро́нницы) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, 57 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 18 232 (folketelling 2002). Bystatus ble innvilget i 1781. Hardun. Hardun er en agam som lever rundt det østre Middelhavet. Den er kraftig bygd, og er som regel mellom 30 og 35 cm lang. I Hellas lever den på fastlandet ved Thessaloniki, og på Kykladene, Dodekanesene, og de nordøstlige øyene i Egeerhavet. Videre lever den på Kypros, og i Tyrkia, Syria, Libanon, Israel, Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og Irak. Den er innført av mennesker til Korfu og Malta. Arten ble tidligere regnet til slekten "Agama", og hadde det vitenskapelige navnet "Agama stellio". Deretter het den "Stellio stellio" en kort periode, men nå hører den til slekten "Laudakia". Dedovsk. Dedovsk (russisk: Де́довск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 38 km vest for Moskva og 30 km sørøst for Istra. Innbyggertall: 27 600 (2005 est.), 27 662 (folketelling 2002), 30 740 (folketelling 1989). Dedovsk ble først nevnt som landsbyen "Dedovo" (russisk: Де́дово) i 1573. På 1700-tallet ble landsbyen til en større bosetning. I 1913 ble en tekstilfabrikk bygget i området, noe som skulle avføde bosetningen "Dedovskij" (russisk: Де́довский) og absorbere landsbyen Dedovo. I 1940 fikk stedet bystatus og ble omdøpt til byen Dedovsk. Snut, snut, kaffegrut. "Snut, snut, kaffegrut", org. "Polis, polis, potatismos!" (1970) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den sjette i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). "Snut, snut, kaffegrut" er den siste norske tittelen. Samme roman har tidligere fått den norske tittelen: "Purk, purk, sur agurk". Den svenske tittelen på boken blir forklart i en scene hvor Gunvald Larsson skjente på de forferdelig late politimennene Kristansson og Kvant. De to politimennene hadde, i stedet for å adlyde ordre om å arrestere en mistenkt på Arlanda lufthavn, kranglet med en mann som var sammen med sin tre år gamle sønn. Sønnen hadde ropt «Polis, polis, potatismos!» til de to politimennene mens de spiste pølse i brød med potetmos i en grillbar. Det refereres til et vanlig rim: «Polis, polis, potatisgris». Handling. En velkjent forretningsmann blir skutt ved et middagsbord foran kollegene sine ved Savoy Hotell i Malmö sør i Sverige. Høyt plasserte personer i regjeringsapparatet mistenker at det foregår et skittent spill. Martin Beck blir kalt ned til Malmö siden det lokale politiet ikke blir ansett å være i stand til å løse saken. Zjeleznodorozjnyj (Moskva oblast). Zjeleznodorozjnyj (russisk: Железнодоро́жный) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 20 km øst for Moskva. Innbyggertall: 115 300 (2005 est.), 103 931 (folketelling 2002), 97 426 (folketelling 1989). Zjeleznodorozjnyj ble grunnlagt i 1861 som en bosetning som betjente jernbanestasjonen "Obiralovka" (russisk: Обира́ловка), som ble gjort berømt av Leo Tolstoj som valgte dette stedet som dødsstedet til hovedpersonen i romanen Anna Karenina. I 1938 ble stedet omdøpt til Zjeleznodorozjnyj og gitt bystatus i 1952. På 1960-tallet ble bosetningene "Kutsjino" (russisk: Ку́чино), "Savvino" (russisk: Са́ввино), "Temnikovo" (russisk: Те́мниково) og "Sergejevka" (russisk: Серге́евка) innlemmet i Zjeleznodorozjnyj. Ozjerelje. Ozjerelje (russisk: Ожере́лье) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 125 km sør for Moskva, og 10 km sørøst for Kasjira. Innbyggertall: 10 900 (2005 est.), 11 113 (folketelling 2002). Ozjerelje ble først nevnt i 1578 som en landsby, og fikk innvilget bystatus i 1958. Odintsovo. Odintsovo (russisk: Одинцо́во) er en by i Moskva oblast i Russland. Innbyggertall: 134 844 (folketelling 2002). Bystatus ble innvilget i 1957. Marja Vis. Maria Margaretha Antje «Marja» Vis (født 15. januar 1977 i Hoorn) er en nederlandsk skøyteløper. Under EM på skøyter 2007 i Collalbo, Italia ble hun nummer seks sammenlagt. Hun debuterte i verdenscupen i Calgary i januar 2000. Hittil har hun ikke vunnet noe verdenscupløp, hun har som best to andreplasser, den ene i lagtempo. I sesongen 2001/02 kom hun på sjetteplass sammenlagt i langdistansecupen (3000/5000 m). Fra allround-EM har hun tre sjetteplasser som beste sammenlagtplasseringer (2002, 2003 og 2007). Fra allround-VM er niendeplassen fra 2002 hennes beste resultat. Hun er blitt nederlandsk mester tre ganger, og har seks andreplasser og to tredjeplasser. Lamu. Lamu er en øy og en by i Kenya. Byen er administrasjonssenter for "Lamudistriktet", som tilhører "Kystprovinsen". Øya har ca 20 000 innbyggere, og omfatter også de mindre byene Shela, Matondoni og Kipangani. Historie. Gamlebyen i Lamu er blant den eldste bevarte bebyggelsen i swahilisk arkitektur i Øst-Afrika. Denne havnebyen ble etablert av arabiske sjøfarende handelsmenn en gang mellom 800- og 1200-tallet (selve ordet "swahili" kommer av arabernes ord for kyst: "sahil"). Lamu var en uavhengig bystat inntil 1506, da den ble erobret og okkupert av portugiserne, som ville ha kontroll over handelen i Indiahavet. I 1698 ble byen, etter eget ønske, underlagt sultanen av Oman, og fikk igjen økt betydning som handelsstad. Fra 1890 kom byen gradvis under britisk kolonikontroll. Etter at britene bygget jernbane på det østafrikanske fastlandet i 1901 og flyttet koloniadministrasjonen til Nairobi mistet lamu gradvis sin betydning. Samtidig innebar dette at den gamle arkitekturen ble bevart. Fra 1963 var Lamu en del av det frie Kenya, og byen fikk tidlig oppmerksomhet som kulturvernobjekt. Den første UNESCO-finansierte kulturarvregistreringen skjedde i 1974, og fra 1983 var Lamu et nasjonalt minnesmerke. Gamlebyen ble verdensarvområde i 2001. Befolkning. Byen har en variert befolkning, etnisk og religiøst sett. Den var lenge et senter for slavehandelen, slaveri var faktisk tillatt inntil 1907. Samtidig var byen del av de viktigste handelsrutene for arabiske handelsmenn, noe som sammen med Oman-perioden har gjort det muslimske innslaget i byen betydelig. Arkitektur. De fleste verneverdige historiske bygningene er fra 1700-tallet. Byen er bygget av korallsten og mangrovetre. Ettersom gatene er smale er det verken mulig eller tillatt å bruke bil her. Eselkjerrer er vanlige. Byen har flere museer: Lamu museum; et museum for swahilikulturen og et postmuseum. Viktige historiske bygninger i byen er Omstridt havneutbygging. Kenya har ønske om å gjøre Lamu til Øst-Afrikas største havn og har bedt ulike internasjonale aktører om finansiering. Australian Open 1995. Australian Open 1995 ble arrangert i Melbourne 16. – 29. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Andre Agassi og dameturneringen ble vunnet av Mary Pierce fra Frankrike. Europatouren 2008. Som vanlig tyvstartet Europatouren 2008 med noen turneringer på tampen av 2007, før den avsluttes med Volvo Masters i oktober. EM på skøyter 1994. EM på skøyter 1994 ble avholdt den 7., 8. og 9. januar 1994 i Vikingskipet på Hamar i Norge. Gunda Niemann ble Europamester for kvinner og Rintje Ritsma ble mester i herreklassen. Hans Albertsen. Hans Albertsen, Iohannes Albertus (født 1525, død 1569) var en dansk teologiprofessor og biskop i Sjælland fra 1560 til sin død. Hans Albertsen var født i København og kom i en ung alder til universitetet, hvor han i 1544 tok den filosofiske bachelorgrad, og i 1546 tok han magistergraden. Selv om han ikke hadde studert i utlandet ble han likevel professor i gresk ved Københavns Universitet, senere (1554) i dialektikk. Da biskop Peder Palladius i sine siste år var meget svak, hjalp Hans Albertsen ham med hans teologiske forelesninger. Den 1. april 1558 tok han bachelorgrad i teologi, og 31. mai samme år ble han teologiprofessor. I slutten av 1559 ble han Palladius' medhjelper i bispeembetet, og etter hans bortgang ble han 29. mai 1560 valgt til superintendent eller biskop i Sjællands stift. 28. januar 1563 ble han dr.theol. Han døde 25. mai 1569 som universitetets rektor. Han var gift 1550 med Karine, datter av lektor Anders Jensen Ljung, sogneprest i Malmö. En sønn av ham var magister Albert Hansen, som senere ble biskop i Århus. Peresvet. Peresvet (russisk: Пересве́т) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Kunja (en bielv til Dubna), rundt 90 km nordøst for Moskva og 17 km nord for Sergijev Posad. Innbyggertall: 17 500 (2005 est.). Offisielt ble Peresvet grunnlagt i 1955 som en bymessig bosetning som betjente "NIIChimMash" (russisk: НИИ́Хи́мМа́ш, en forkortelse for «forskningsinstitutt for kjemisk ingeniørkunst»), et forskningsinstitutt for testing av rakettmotorer og vakuumkammertesting av romfartøyer. Bosetningen fikk navnet "Novostrojka" (russisk: Новостро́йка). Til 1992 var Novostrojka et forbudt område. Under sovjetperioden var all bosetning fullstendig underlagt instituttets autoritet. Senere ble det styrt av administrasjonen i byen Krasnozavodsk. I 2000 fikk byen endelig innvilget bystatus og sitt nåværende navn (etter middelalderhelten Alexander Peresvet). The Fifth Discipline. "The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization" er en bok av Peter Senge, forsker og foreleser ved MIT, som tar for seg systemtenking i forbindelse med organisasjonsutvikling. Boken omhandler begrepet lærende organisasjoner i forbindels med ledelse og utvikling av organisasjoner. Den ble først publisert av "Doubleday" i 1990. ISBN 0-385-26095-4 De fem disipliner. En disiplin er ”… a body of theory and technique that must be studied and mastered to be put into practice” (Senge 1990:10). Kilder. Senge, Peter M. (1990). "The fifth discipline: the art and practice of the learning organization." New York: Doubleday Nellejet Zorgdrager. Nellejet Zorgdrager (født 1942), er en nederlandsk sosialantropolog. Hun har arbeidet ved Instituut voor Culturele Antropologie og Instituut voor Scandinavische Talen en Literatuur ved Universitetet i Groningen. Zorgdrager tok doktorgraden på et arbeid om Kautokeinoopprøret. Hun har også publisert andre artikler om samiske samfunnsforhold. Burt Munro. Sykkelen som Burt Munro satte rekord med i 1967 Herbert James «Burt» Munro (født 25. mars 1899 i Invercargill, New Zealand, død 6. januar 1978) var en newzealandsk motorsykkelfører. I 1967 satte han hastighetsrekord for motorsykler under 1000 ccm med sin ombygde Indian Scout på Bonneville Salt Flats i Utah. Den offisielle rekorden, som fortsatt gjelder (2008), er på 295,84 km/t. I 2005 kom filmen "En høyst uvanlig mann" med Anthony Hopkins i hovedrollen, som bygger på historien om Burt Munro. Poul Madsen. Poul Madsen (født 1527 – død 1590) var en dansk professor og teolog, og han var biskop i Sjælland fra 1569 til sin død. I 1554 tok han magistergrad og ble professor i pedagogikk ved København universitet. Han var også lærer i hebraisk. Seinere ble han både professor i gresk og i 1560 i dialektikk. Kun 34 år gammel ble han valgt til biskop i Ribe etter Hans Tausen. Dette embetet hadde han i 7 år. Men etter Hans Albertsens død i 1569 ble han valgt til biskop i Sjælland, det høyeste embetet i den danske kirke. Poul Madsen døde 30. oktober 1590, 63 år gammel. Han var gift fire ganger, men levde sine siste 12 år som enkemann. Morten Sandøy. Morten Sandøy (født 24. februar 1964) er en norsk journalist. Han er ansatt i TV 2. Sandøy er både redaktør og programleder i aktualitetsprogrammet "Magasinet". Han er også i nyhetene på TV 2, både som nyhetsanker og reporter. I 2011 fikk han Kringkastingsprisen. Lars Hertervigs plass (Stavanger). Minnesmerke over Lars Hertervig, av Stinius Fredriksen Lars Hertervigs plass i Stavanger ligger mellom Tanke Svilands gate og Løkkeveien, vest for Gamle Stavanger. Her står en statue av maleren Lars Hertervig, laget av Stinius Fredriksen i 1948. På motsatt side av Tanke Svilands gate ligger grøntområdet Rudlå. Løkkeveien (Stavanger). Løkkeveien i Stavanger går fra Bjergsted i nord til rundkjøringen ved Kannikparken like ved fylkesadministrasjonen i gamle Stavanger sykehus. Midt i Løkkeveien ligger krysset ved Ny Olavskleiv, som kommer sørvestover i en tung bakke fra hovedpostkontoret. Her ligger blant annet studenthuset Folken, SAS-hotellet og Clarion-hotellet. I nord ligger Løkkeveien vest for Gamle Stavanger. Lendeparken. Lendeparken er en park i Stavanger, anlagt til ære for byoriginalen, livskunstneren og menneskevennen Lars Lende. Lendeparken ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Sør for parken går Lars Hertervigs gate mot kommuneadministrasjonen og hovedpostkontoret. Obstfelders plass (Stavanger). Obstfelders plass i Stavanger ble anlagt i 1999 i forbindelse med 100års-jubileet for dikteren Sigbjørn Obstfelder død. I dette området ligger Kongsgata, hvor Sigbjørn Obstfelders barndomshjem lå. Plassen ligger mellom Kongsgata, Hetlandsgata og Pedersbakken. Rolling Rock. Rolling Rock er et amerikansk ølmerke av typen lys lager. Den ble opprinnelig brygget lokalt i Pennsylvania, men grunnet god marketsføring og høy kvalitet fikk den popularitet over hele landet, og er nå nasjonalt tilgjengelig. Merket ble solgt til Anheuser-Busch i 2006, og brygges nå i New Jersey. Rolling Rock kan enkelt gjenkjennes med sine spesielle flasker, som har lysegrønn farge og påmalt etikett. Kannikparken. Kannikparken er en park i Stavanger kommune. Parken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergstedparken, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Sør for parken ligger Gamle Stavanger sykehus, som i dag tjener som kontorer for fylkesadministrasjonen. Gjennom parken renner Kannikbekken som renner ut i Breiavannet og som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken. Jorenholmen. Jorenholmen i Stavanger har byens mest omdiskuterte byggverk, "parkeringshuset" som fjerner all utsikt til sjøen fra Klubbgata. Parkeringshuset på Jorenholmen har innkjørsel fra Verksgata, like ved Stavanger Aftenblads bygg. Anlegget består av 500 parkeringsplasser fordelt på tre etasjer. Sørover fra Jorenholmen går Klubbgata til byparken, østover Verksgata til Fiskepiren med ferjeterminalen, og vestover Havneringen til Kjerringholmen med Oljemuseet. Historie. Jorenholmen var en holme. I 1784 ble det bygget en steinbro fra Holmen og inn til land. Senere har sundet blitt fylt ut og vokst sammen med byen. Jorenholmen tilhørte Hospitalet i Stavanger fra 1600-tallet, og kan ha gjort det siden Hospitalet ble opprettet på 1200-tallet. Etter å ha vært ubebodd på 1600-tallet, leide så Hospitalet ut Jorenholmen i mindre tomter, og det ble det satt opp sjøhus her, de første i regnskapsåret 1694-1695. Peder Valentin Rosenkilde opprettet et skipsverft i 1819. Det største skipet var briggen "Norden" fra 1827 på 114 com. læster. Det var også pakkhus på Jorenholmen på 1820-tallet. Senere også C. Houge Thiis hermetikkfabrikk. Tøgehålå og Sundtahålå. Da sundet ut til Jorenholmen ble fylt igjen ble det to viker på hver side av Jorenholmen. Tøgehålå i øst og Sundtahålå i vest. I Sundtahålå var det på 1800-tallet en rekke store sjøhus. Her kom det i sildetida inn mye sild som ble sløyet, saltet og lagt i tønner. Det var også en åpen plass der en hadde et lager med bark fra en nærliggende barkemølle. Det var også et skipsverft. En tid var Sundtahålå også stedet for byens løsgjengere. Det var også en innendørs badeanstalt (Jorenholmen Bad) fra 1878 fram til 1970 i Jorenholmgata 21. Denne ble bygget med penger fra Brennevinssamlagets overskudd. Det ble laget varmt vann med kullfyr. Det var oppvarmet gytjebad med gytje som kom i tønner fra Idsal. Det var også badstu, "vannkur" for folk med revmatiske lidelser, damp-, svovel og furunålsbad. I Tøgehålå var det grunt, den ble brukt som en liten småbåthavn med en liten brygge innerst. Den ble mye brukt til opplag av små båter. Brygga ble utvidet i 1893 da et hus ble revet. Klubbgata (Stavanger). Klubbgata i Stavanger starter i nordenden av byparken ved Obstfelders plass og ender ved parkeringshuset på Jorenholmen i nord. Midt i gaten møtes Klubbgaten og Hospitalsgata. Sørover går Hospitalsgata til Pedersgata og går mot Petrikirken, Nytorget og Østre bydel. Under gateløpet renner Skolebekken. Skolebekken var fram til 1848 østgrensen for Stavanger by. Gata mellom Kongsgata og Hospitalgata ble bygget i 1916. Veien ble bygget med en bredde på 12,5 meter. Grunnen ble avstått av Stavanger Klubbselskap som eide det som nå er Handelens hus. Kommunen fikk hagegrunnen gratis. Navnet på denne delen av gata har den etter Stavanger Klubbselskap (Klubben). Navnet ble vedtatt av bystyret i 1918. Ved Hospitalgata var det en bro over Skolebekken – gjerne kalt Grinda. Grinda lå omtrent der inngangen til Prix-butikken er nå. Mellom Grinda og til Nygata gikk det en gate som het Skolebekkgata. Mellom Hospitalgata og Jorenholmen ble opparbeidet slik den er nå i 1964, som riksvei 40. Veien ble bygget med en bredde på 16 m meter. Arbeidet ble betalt over statsbudsjettet. Det ble revet en rekke hus mellom Hospitalgata og Jorenholmen. Gata Jorenholmstredet ble en del av Klubbgata. I krysset med Nygata var det en dam, som kan ha vært brukt som kverndam. Her var det også en bro over Skolebekken. Stavanger Hospital lå på østsiden av dagens Klubbgate, og kanskje også Persklosteret. Myhregården 2010Siden 1960-tallet er det kommet en rekke ruvende bygg i gata: Bøndernes hus, Handelens hus, Arkaden kjøpesenter, Misjonsselskapets bygg, Bredalgården, Idunbygget, Vestagården og Aftenbladbygget. Bare mellom Nygata og Jorenholmen er det igjen et par hus fra før 1960, med Myhregården som det mest staselige. Kiellandshagen. Kiellandshagen i Stavanger er en liten park som ligger like ved Breiavatnet og Kongsgård skole, lengst vest i byparken. Navnet har hagen fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken har fått en solid oppussing som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune i løpet av år 2007. Historikk. Ved graving for Posthuset i 1907 ble det gjort funn som gikk tilbake til vikingtid eller tidlig middelalder. Det ble også funnet fundamenter og keramikk som kan ha vært fra en kirke, og det har vært gjettet på om Olavsklosteret og Olavskirken sto her. Kiellandshagen var en del av Kongsgård fram til 1601, da kongen solgte den til sokneprest Knut Mikkelsen. I 1611 ble den solgt til lensherren Jørgen Kaas, og så til sokneprest Jonas Jenssen i 1615. Senere var den eid av presten Hartvig Godsen (1649–1733), og da han døde solgt på auksjon til presten Morten Morup. Datteren Ellen Morup og svigersønnen kapellan Jens Taur overtok så. 29. november 1773 ble eiendommen solgt til Stavanger amt for bruk som Radesykehus. Det var så i bruk som sykehus fram til 1842, da et nytt sykehus ble bygd på Pedersgjerdet (nå Tinghuset i Bergelandsgata). Fra 1842 til 1907 var huset i Kiellandfamiliens eie. Forfatteren Alexander Lange Kielland ble født her. Huset til Kiellandfamilien ble revet i 1907 for å gi plass til byens hovedpostkontor. Det ble innviet i 1909. Det er nå også revet etter at det ble bygget nytt posthus hundre meter bortenfor. Santiago Cabrera. Santiago Cabrera (født 5. mai 1978) er en chilensk-ættet skuespiller, oppvokst og bor i London, England. Han er mest kjent for rollen som Isaac Mendez i NBC-serien "Heroes". Tidlig liv og utdannelse. Cabrera er sønn av en chilensk diplomat, og er født i Caracas, Venezuela og har bodd i byer som Toronto, London, Madrid og București før hans familie returnerte til Chile da han var 15 år gammel. Som kaptein på fotballaget fokuserte Cabrera i hovedsak på sport, før han skiftet til skuespill etter oppfordring fra dramalærereren sin på high school. I løpet av tre år på the Drama Centre, prøvde Cabrera seg i produksjoner av "The Madras House", "A Month in the Country", "Napoli Milionaria", "Britannicus", "The Dutch Courtesan", "The Strangeness of Others", "A Field", "Three Birds Alighting On" og hovedrollen i "The Last Days of Don Juan". Skuespillerkarriere. Samtidig med sitt siste år på Drama Centre, debuterte han på fjernsyn med små roller i de britiske tv-seriene "Battles of Britain", "Judge John Deed", "Spooks" og "As If". Hans første rolle etter eksamen fra dramaskolen var som Montano i Shakespeares "Othello", ved Northampton Theatre Royal. Han spilte også i filmen "Love and Other Disasters" fra 2006, sammen med Brittany Murphy og Matthew Rhys. Han har spilt på amerikansk fjernsyn i tv-serien "Empire" (hvor han spiller rollen som Octavius, Julius Cæsars unge nevø, som Cæsar utnevner til sin etterfølger før sin død. "Heroes". Han er allikevel mest kjent for sin rolle som maleren «Isaac Mendez» i tv-serien "Heroes". Rollekarakteren «Isaac Mendez» har problemer med narkotikaavhengighet, som er i ferd med å ødelegge både livet hans og forholdet til kjæresten «Simone Deveaux» (Tawny Cypress). Maleriene hans viser framtiden, og visjonene er langt fra vakre. Trivia. I tillegg til å snakke flytende spansk, engelsk, fransk og italiensk, kan Cabrera tennis, hockey og scubadykking. 20. januar 2007 på programmet "Vivo Mun2" på NBC, fortalte Cabrera sin semi-profesjonelle fotballkarriere i London før han ble fulltidsskuespiller. Han opplyste også om at Club Deportivo Universidad Católica i Santiago er hans favorittlag. Mens han ser på Santiago i Chile som sin hjemby, bor han nå i London. Cabrera arbeidet som en rickshaw-kjører mens han studerte i London for å tjene penger og å holde seg i form. Priser og nominasjoner. ALMA Awards (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Tawny Cypress. Tawny Cypress (født 8. august 1976 i Point Pleasant i New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes mor er av ungarsk og tysk avstamning, mens hennes far er av afro-amerikansk og indiansk avstamning. Hun er mest kjent for rollen som "Simone Deveaux" i superhelt-serien "Heroes". Tidlig liv og familie. Cypress vokste opp i Point Pleasant i New Jersey og bor nå i New York City. Cypress ble gift med Bill Charles i 2000, og de fikk et barn sammen, men skilte seg etter fire år Hennes eldre bror, Toby Cypress, lager tegneserier. Utdannelse. Tawny Cypress har studerte blant annet ved Boston University, Westminster Choir College i Princeton og ved Rutgers University. Hun er også en tidligere student fra Barbara Marchant and The William Esper Studio i New York City. Skuespillerkarriere. Cypress har spilt i ulike roller på fjernsyn og teater, og har bl.a hatt rollen i dramaserien "K-Ville" som Ginger «Love Tap» LeBeau, en politikvinne som må håndtere ettervirkningene av Orkanen Katrina. Heroes. Cypress ble virkelig kjent gjennom rollen som "Simone Deveaux" i superhelt-serien "Heroes". "Simone Deveaux" er kjæresten til maleren "Isaac Mendez", men blir etterhvert sammen med "Peter Petrelli" spilt av Milo Ventimiglia. "Simone Deveaux" sin rollekarakter har ingen superkrefter i serien, og blir etterhvert skutt og drept av "Isaac Mendez". Dana Davis. Dana Davis (født 4. oktober 1984 i Davenport i Iowa) er en amerikansk skuespillerinne, musiker og sanger. Hun er allikevel mest kjent for rollen som "Monica Dawson" i superhelt-serien "Heroes". Tidlig liv, familie og utdannelse. Davis ble født i Davenport i Iowa i 1984, og gikk senere på Davenport North High School i den samme byen, og gikk videre på Loyola Marymount University i 2001 der hun fikk en grad i musikk. Hun spiller fiolin, og var sanger i en gruppe ved navn "Necessity". Skuespillerkarriere. Dana Davis ble en ung skuespillerinne. Hun har spilt roller som "Althea" i "Gilmore Girls", og hatt en birolle i "The Nine". Dana har også hatt roller i flere andre kjente tv-serier som "Boston Public", ', "Cold Case", "The O.C", "Point Pleasant", "Veronica Mars" (sammen med en annen Heroes-skuespiller Kristen Bell og Rick Peters), "Malcolm in the Middle", og "Joan of Arcadia". Hun har også hatt filmroller, i filmer som "Coach Carter". Dana har spilt teater på Broadway i "Fools," "The Miracle Worker" og noen musikaler. Heroes. Davis fikk rollen som "Monica Dawson" i superhelt-serien "Heroes" i den andre sesongen av serien. "Monica Dawson" er søskenbarn med "Micah Sanders" (spilt av Noah Gray-Cabey), og har også superkrefter, «muskler med minne». Musikkarriere. Dana har også vært med å spilt i "That's So Raven", med Barbra Streisand på sin "Timeless Tour," og har synget kor for Peabo Bryson og Roberta Flack. Noah Gray-Cabey. Noah Gray-Cabey (født 16. november 1995) er en amerikansk skuespiller og pianist. Han er mest kjent for rollen som "Franklin Aloyisious Mumford" i "My Wife and Kids" og som "Micah Sanders" i "Heroes". Tidlig liv og familie. Gray-Cabey ble født i Chicago, av foreldrene Whitney Gray og Shawn Cabey, men han voks opp i Newry, Maine. Han begynte å spille piano når han var bare 18 måneder gammel. 4 år gammel, spilte han ved flere konserter i New England og Washington, og reiste til Jamaica for sin første tur med the New England Symphonic Ensemble. I juli 2001 fortsatte Noah til Australia, og ved 5-års alderen ble han den yngste soloisten som noen gang har spilt med et orkester ved the Sydney Opera House, og ved the Queensland Conservatory og the International String Convention i Brisbane. 8 år gammel hadde han et etabert navn som ung musikant. Han stilte opp på tv-programmet "Ripley's Believe It or Not" og viste sitt talent. Utdanning. Noah går (pr 2007) på laveste trinn i high school, mens andre barn fremdeles er på barneskolen Skuespillerkarriere. Gray-Cabey gjorde sin debutrolle som "Joey Dury" i "Lady in the Water". Hans karriere på fjernsyn begynte i desember 2001 og han har vært med i tv-serier som "48 Hours", "Grey's Anatomy", "The Tonight Show", "Good Morning America" og "The Oprah Winfrey Show". Heroes. Noah ble virkelig kjent gjennom rollen som "Micah Sanders" i superhelt-serien "Heroes", sønn av "Niki Sanders" (spilt av Ali Larter) og D.L. Hawkins (spilt av Leonard Roberts). "Micah Sanders" har evnen til å manipulere teknologi i serien. A.I.M - Action in Music. A.I.M er et prosjekt startet av Gray-Cabeys foreldre. da de så talentet hans ved ung alder, bestemte de at hvis han noensinne ble berømt, ville de bruke det til å hjelpe andre mennesker. Målet med A.I.M er å hjelpe barn med å utvikle sine musikalske talenter og gi de muligheter til å opptre i andre land. Penger som samles inn fra konserter blir donert til sykehus og barnehjem i de landene. Gray-Cabey har spilt inn en CD sammen med familien sin, der de spiller stykker av Bach, Haydn og Vivaldi av flere. CD-en inneholder også opptak fra hans musikk når han bare var 5 år gammel. Lapara. "Lapara" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Det er beskrevet bare fire arter, som alle lever i de østlige delene av Nord-Amerika. Utseende. Forholdsvis små til middelsstore (vingespenn 45 – 78 mm), mer eller mindre ensfarget grå svermere. Larvene er grønne med hvite lengdestriper og mangler det hornet på bakkroppen som mer karakteristisk for de fleste svermerlarver. Levevis. Disse svermerne er først og fremst knyttet til forskjellige arter av furu ("Pinus" spp.), men larvene kan også leve på lerk ("Larix" spp.). Adrian Pasdar. Adrian Kayvan Pasdar (født 30. april 1965) er en amerikansk skuespiller og filmregissør, mest kjent for sin rolle som «Nathan Petrelli» i superheltserien "Heroes", og for å regissere filmen "Cement". Tidlig liv og familie. Pasdar ble født i Pittsfield i Massachusetts. Han er av iransk og tysk avstamning. Hans far, Homayoun Pasdar, var en kirurg som ble født i Iran og som flyttet til USA. Hans mor, Rosemarie Sbresny, ble født i Königsberg Tyskland. Anamarie «Pink» Pasdar er den yngre søsteren til Adrian. Hun er med i en episode av serien "Mysterious Ways". Hun er nå direktør ved American Conservatory Theater i San Francisco. Pasdar giftet seg med sangersken Natalie Maines i bandet Dixie Chicks i juni 2000. Paret traff hverandre første gang i mai 1999, da de traff hverandre i bryllupet mellom Dixie Chicks-sangersken Emily Robison og Charlie Robison (som Adrian kjente). De giftet seg i Las Vegas i en billig seremoni, og har to barn, Jackson Slade Pasdar (født 15. mars 2001) og Beckett Finn Pasdar (født 14. juli 2004) og de bor i Los Angeles og Austin i Texas. Utdanning. Pasdar fikk et fotballstipend for å gå på University of Florida, men han ble hardt skadet i en trafikkulykke. Ulykken ga han et arr i ansiktet, store skader i beina, og holdt han i en rullestol i flere måneder. Ute av stand til å spille fotball lengre, slutten han på skolen og dro hjem, der han tok seg jobb i en teatergruppe, People's Light and Theatre Company. Der arbeidet han med lyd og lys, og noe konstruksjon. En dag mens han bygget en scene, kuttet han av en del av sin venstre tommel. Han brukte erstatningen etter skaden til å betale for utdanning ved Lee Strasberg Theater Institute i New York. Som skuespiller. 19 år gammel gikk Adrian Pasdar på audition for en rolle i filmen "Top Gun". Regissør Tony Scott ble så imponert at han laget en egen rolle, «Chipper», bare for han. Dette førte til større roller i filmer som "Solarbabies" (1986), "Streets of Gold" (1986), og Kathryn Bigelows 1987-film "Near Dark" (1987), med Pasdar i hovedrollen som «Caleb Colton». Andre større roller inkluderer "Vital Signs" (1990). I 1992 forlot han Hollywood og returnerte til New York, arbeidet med andre ting, mens han tok småroller som «Frankie» i Brian De Palmas "Carlito's Way"(1993). Pasdar fikk en hovedrolle i den kortvarige TV-serien "Profit". Fra 2000 til 2002 spilte så Pasdar hovedrollen som «Professor Declan Dunn» i dramaserien "Mysterious Ways". Pasdar spilte «David McClaren» i de to siste sesongene av CBS-dramaet "Judging Amy" i perioden 2003 til 2005. I 2006 fikk han så høyprofilert gjesterolle som slesk advokat i "Desperate Housewives". Heroes. Pasdar ble virkelig kjent gjennom rollen som «Nathan Petrelli» i superheltserien "Heroes". «Nathan Petrelli» har evnen til å fly. Han spiller en politiker som stiller til kongressvalg. «Nathan Petrelli» er broren til «Peter Petrelli» (som spilles av Milo Ventimiglia), og han er også «Claire Bennets» biologiske far, hun spilles av Hayden Panettiere. Som regissør. Adrian Pasdar skrev og regisserte kortfilmen "Beyond Belief" og regisserte sin første film "Cement", en refortelling av "Othello" i 1999. Denne filme vant to priser, og hadde skuespillere som Chris Penn, Jeffrey Wright, Sherilyn Fenn, Henry Czerny og var skrevet av "Farscape"s forfatter Justin Monjo. Pasdar sa: «"I've used every ounce of energy and every drop of money I had to make "Cement'» Som skuespiller. Denne oversikten er ikke komplett, se for en komplett oversikt. Psilogramma increta. "Psilogramma increta" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store svermeren lever over mye av Asia. De østligste bestandene er vanskelig å skille fra den beslektede arten "Psilogramma menephron." Utseende. En stor (vingespenn 90 – 127 mm), gråbrun svermer, nokså variabel i fargen. Hodet er stort og bredt, antennene ganske korte med en markert krok ytterst. Brystet har svarte sider, bakkroppen har en smal, mørkebrun midtstripe. Forvingen er brun med to korte, svarte tverrbånd ved fremkanten og to utydelige, hvite tverrbånd som går over hele vingen. Det er to korte, svarte lengdestreker nær midten av vingen og en litt lengre strek i vingespissen. Noen eksemplarer har et bredt, mørkt tverrbånd midt på vingen. Bakvingen er kastanjebrun med en svartkantet, lys flekk ved bakhjørnet. Den slanke larven er sterkt variabel i fargen men har alltid tydelige skråstriper på sidene. Huden er glatt og hornet på bakkroppen stort og kraftig. Puppen har en nokså rett, fri sugesnabel-slire som går parallelt med kroppen. Levevis. Larven kan leve på en lang rekke busker og løvtrær, for det meste i oljetrefamilien (Oleaceae), maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) og jernurtfamilien (Verbenaceae). Ekesmpler på vertsplanter er katalpa ("Catalpa"), ask ("Fraxinus"), liguster ("Ligustrum") og syrin ("Syringa"). Utbredelse. Denne svermeren finnes fra Kashmir i vest østover til Indonesia, nordover til Nord-Japan, Korea og det nordøstlige Kina. Det er uvisst hvor langt øst den går, fordi de østligste bestandene er meget vanskelige å skille fra den nærtbeslektede arten "Psilogramma menephron." Den har dessuten blitt innført til Hawaii nylig. Psilogramma menephron. "Psilogramma menephron" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten finnes i de østlige Asia, i Australia og på øyene i Stillehavet. Utseende. En stor (vingespenn 82 – 138 mm), brun svermer, vingemønsteret sterkt varierende. Hodet er stort og bredt, antennene ganske korte med en krok ytterst. Brystet er kantet med svart, bakkroppen har ingen tydelige fargetegninger. Forvingen er brun med varierende tegning, ofte med to buede, hvite tverrbånd og flere mørke streker. Bakvingen er mørkebrun, ved bakhjørnet med en lys flekk kantet med svart. Larven er grønn med markerte, lyse skråstriper på sidene. hornet på bakkroppen er knudrete. Puppen har en buet, kølleformet, fri sugesnabel-slire. Levevis. Larven kan finnes på en rekke forskjellige busker og trær i oljetrefamilien (Oleaceae), Bignoniaceae, maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae), rosefamilien (Rosaceae) og jernurtfamilien (Verbenaceae). Den store og grådige larven kan gjøre skade i olivendyrking, og også snaugnage syrin, liguster og andre prydbusker. Både larven og de voksne kan lage klikkende lyder om de blir forstyrret. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Svermeren finnes i det sørøstligste Asia, Indonesia, store deler av Australia, og på de vestligste øyene i Stillehavet. En innført bestand på Hawaii, som ble antatt å være denne arten, har vist seg å være den nærtbeslektede "Psilogramma increta." Den 65. Golden Globe-utdelingen. Den 65. Golden Globe-utdelingen 13. januar 2008 " Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street " Den 65. Golden Globe-utdelingen ble avholdt søndag 13. januar 2008 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2007. Vinnere. Beste film – drama: "Om forlatelse" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Julie Christie – "Away from Her" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Daniel Day-Lewis – "There Will Be Blood" Beste film – musikal eller komedie: "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Marion Cotillard – "La Môme" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Johnny Depp – "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" Beste kvinnelige birolle i film: Cate Blanchett – "I'm Not There" Beste mannlige birolle i film: Javier Bardem – "No Country for Old Men" Beste fremmedspråklig film: "The Diving Bell and the Butterfly" (Frankrike) Beste regi: Julian Schnabel – "The Diving Bell and the Butterfly" Beste manus: "No Country for Old Men" – Joel og Ethan Coen Beste originalmusikk: "Om forlatelse" – Dario Marianelli Beste filmlåt: «Guaranteed» av Eddie Vedder – "Into the Wild" Beste TV-serie – drama: "Mad Men" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Glenn Close – "Damages" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Jon Hamm – "Mad Men" Beste TV-serie – musikal eller komedie: "Extras" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Tina Fey – "30 Rock" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: David Duchovny – "Californication" Beste miniserie eller TV-film: "Longford" Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Queen Latifah – "Life Support" Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Jim Broadbent – "Longford" Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Samantha Morton – "Longford" Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Jeremy Piven – "Entourage" Se også. 65 Golden Globe Natural Born Killers. "Natural Born Killers" er en amerikansk film fra 1994 med skuespillerne Woody Harrelson og Juliette Lewis i hovedrollene. Filmen er regissert av Oliver Stone etter originalmanus av Quentin Tarantino. "Natural Born Killers" er først og fremst en satirisk og mediekritisk film om medienes tabloidisering. Filmen fikk en god mottakelse av kritikerne, men ble fra enkelte hold også kritisert for utstrakt bruk av grove filmatiske voldsskildringer. Handling. Filmen handler om det unge paret Mickey og Mallory Knox som begge kommer fra en enkle kår og har hatt en vanskelig barndom. Mickey, som jobber som varebud, forelsker seg i kunden Mallory og de bestemmer seg for å rømme etter å ha myrdet Mallorys brutale far. De begir seg ut på en reise langs Route 66 der de fortsetter sin morderferd, og etterlater seg bare én person som kan fortelle om hva som har hendt. Kubinka. Kubinka (russisk: Ку́бинка) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Setun, 63 km vest for Moskva. Bystatus ble innvilget i 2004. Innbyggertall: 26 158 (folketelling 2002). I Kubinka lå Sovjetunionens område for testing av stridsvogner, og i dag ligger Kubinka stridsvognmuseum i byen. Det ligger også en militær flybase her, og den statlige russiske flyfabrikanten Mig MAPO har en fabrikk i byen. Bedlams kube. Bedlams kube er en puslegåte oppfunnet av Bruce Bedlam. Puslegåten består av tretten polykubiske brikker (brikker som består av flere kuber): tolv pentakuber og en tetrakube. Målet er å sette sammen disse bitene til en 4 x 4 x 4 kube. Det fins 19 186 ulike måter å gjøre det på, om man ser bort fra rotasjoner og refleksjoner. Selv om Bedlams kube hovedsakelig bare er det neste logiske steget opp fra 3 x 3 x 3 kuben, også kalt Somakuben, er den mye vanskeligere å løse. "Bedlam puzzle company" ble investert i med godt resultat av to BBC2 'dragons', Rachel Elnaugh og Theo Paphitis, i løpet av andre sesong av "Dragons' Den", Storbritannias svar på tv-programmet Skaperen. Likevel valgte igangsetteren bak Bedlams kube, Danny Bamping, å velge et banklån i stedet for investeringen deres. Verdensrekorden i å sette sammen Bedlams kube lyder på 7,7 sekunder og innehas av nordmannen Aleksander Iljasov. Kubinka stridsvognmuseum. Kubinka stridsvognmuseum, eller "Stridsvognmuséet i Kubinka", er et stort museum for stridsvogner i Russland, beliggende i byen Kubinka, like utenfor Moskva. Muséet har mange berømte stridsvogner fra første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen. Muséet huser også mange unike kjøretøyer, slik som Panzer VIII Maus, Objekt 279 og en Mörser Karl, samt enestående prototyper fra Russland og Tyskland. Muséet har sin bakgrunn i forskningssamlingen til stridsvogntestbasen i Kubinka. De fleste vestlige stridsvognene fra den kalde krigen er krigstroféer fra Midtøsten, Afrika, Vietnam og Latin-Amerika, som ble sendt sent til stridsvogntestbasen for å testes for svakheter. Fra august til oktober i 2007, fortalte muséets nettsted at det var stenget for utenlandske besøkende etter ordre fra militæret. Anne Ingstadbjørg. Anne Ingstadbjørg under Blinkfestivalen i Sandnes Anne Ingstadbjørg (født 14. mai 1979) er en norsk skiskytter. Anne Ingstadbjørg debuterte internasjonalt under junior-VM 1998, der hun kom på 13. plass både på normal- og sprintdistansen. Hun debuterte i verdenscupen i Pokljuka i 2005 med en 68. plass på sprinten. Deretter gikk hun vekselvis europacup- og verdenscuprenn. Hun tok sine første poeng i verdencupen i Holmenkollen sesongen 2006/2007, da hun ble nummer 29. Hennes hittil største prestasjon er en andreplass med det norske stafettlaget i Ruhpolding i 2008. Mars Global Surveyor. Kunstnerisk fremstilling av Mars Global Surveyor i bane rundt Mars. Mars Global Surveyor (MGS) var en amerikansk romsonde utviklet av Jet Propulsion Laboratory ved NASA. Sonden ble skutt opp fra Cape Canaveral den 7. november 1996, med det formål å kartlegge overflaten på Mars. Kartleggingen startet i mars 1999 og var fullført i januar 2001. Etter at hovedoppdraget var fullført ble sonden instruert til å fotografere andre objekter av interesse. Den 2. november 2006 mistet bakkekontrollen kontakten med sonden. Et svakt signal som indikerte at sonden hadde gått inn i «sikkerhetsmodus» ble registrert tre dager senere. Senere forsøk på kommunikasjon med Surveyor mislykkedes, og prosjektet ble offisielt erklært avsluttet av NASA i januar 2007. Mulig oppdagelse av vann på Mars. Den 6. desember 2006 frigjorde NASA bilder av kratrene Terra Sirenum og Centauri Montes, som de mener peker i retning av at det har vært rennende vann på Mars i løpet av de siste fem årene. De frigitte bildene ble tatt av Mars Global Surveyor mellom 1999 og 2001, og er muligens sondens siste bidrag til vår kunnskap om Mars, og til spørsmålet om det er eller kan ha vært liv på Mars. Svetlana Sleptsova. Svetlana Jurjevna Sleptsova (russisk Светлана Юрьевна Слепцова, født 31. juli 1986 i Khanty-Mansijsk) er en russisk skiskytter. Sleptsova har flere meritter fra junior-VM. Under junior-VM 2005 vant hun normaldistansen, og to år senere tok hun gull på både sprinten og jaktstarten. Sleptsova har deltatt i verdenscupen siden sesongen 07. Under VM i skiskyting 2008 i Östersund tok hun bronse på Mixed-stafetten sammen med Oksana Neupokojeva, Dmitrij Jarosjenko og Nikolaj Kruglov. Hennes fremste individuelle plassering er hittil andreplassen på sprintdistansen i Oberhof og Ruhpolding i januar 2008. I tillegg tok hun to verdenscupseire på sprinten og jaktstarten i Holmenkollen. Hennes tredje seier kom på en sprint i Hochfilzen sesongen 2008/2009. Hun har totalt tre verdenscupseire og kom på 8. plass i verdenscupen i sesongen 2007/2008. Roll. En "roll" (verbform: å "rolle") er en manøver man kan foreta med et fly. Ved å vippe den ene vingen opp og den motsatt ned, vil flyet rulle rundt sin lengdeakse i en "roll". Manøveren utføres med balanserorene på vingene, som styres av stikka i cockpiten. Ved å bevege stikka hardt til den ene siden, vil flyet rolle. Manøveren krever at man har et relativt manøvrerbart fly, et moderne pasasjerjetfly vil bare vanskelig kunne tvinges til en roll, mens militære jagerfly kan rolle helt rundt på et par sekunder. En vanlig måte å svinge på for jagerfly, er nettopp ved å rolle en kvart roll for deretter å bruke høyderoret til å svinge. Ordet kommer fra engelsk "roll" – å rulle. Jekaterina Jurjeva. Jekaterina Valerjevna Jurjeva (russisk Екатерина Валерьевна Юрьева, født 11. juni 1983 i Tsjajkovskij) er en russisk skiskytter. Jurjeva begynte å konkurrere i verdenscupen sesongen 2004/2005. Hennes første meritter kom under junior-VM 2003, da hun ble nummer fem på normaldistansen. Under junior-VM 2004 var hun med på det russiske stafettlaget som tok sølv. Som senior var hun med under VM 2007, der hun kom på femteplass i fellesstarten. 2008 har hun fått sitt internasjonale gjennombrudd, med flere pallplasseringer. Hun fikk sin første verdenscupseier da hun gikk til topps på normaldistansen i Pokljuka 13. desember 2007. Hun tok gull på normaldistansen under VM i Östersund. På en pressekonferanse i Sør-Korea 13. februar 2009 ble det bekreftet at hun hadde levert en positiv b-prøve på EPO, som et resultat av dette ble hun utestengt fra det påfølgende verdensmesterskapet i skiskyting. Elisabeth Bakke. Elisabeth Bakke (født 23. mars 1962 i Lom) er en norsk statsviter som for tiden er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Bakke avla i 1989 hovedfag i statsvitenskap ved UiO med temaet jugoslavisk nasjonalitetspolitikk mellom 1945 og 1980. I 1999 avla hun doktorgraden samme sted med en avhandling om nasjonalitetsproblematikken i Tsjekkoslovakia i mellomkrigstiden. Bakke var fra 1989 til 1993 informasjonssjef i Senterpartiet. Bakkes faglige hovedinteresser knytter seg til nasjonalisme, nasjonal identitet og nasjonalitetspolitikk, Sentral- og Øst-Europa (med unntak av det tidligere Sovjetunionen), europeisk identitet, samt demokratisering og partiutvikling. Kaisa Mäkäräinen. Kaisa Mäkäräinen (født 11. januar 1983 i Ristijärvi) er en finsk skiskytter. I 2011 vant hun, som den første skiskytteren fra Finland, verdenscupen sammenlagt. Hun har i tillegg tre VM-medaljer fra 2011 og 2012. Mäkäräinen har konkurrert i verdenscupen siden sesongen 06. Hennes så langt beste sesong var 2010/11, som ble kronet med seier både sammenlagt og i jaktstartcupen. Før dette hadde hennes beste plasseringer vært en 13. plass sammenlagt (08) og en 8. plass i en enkeltdisiplin (normaldistansecupen i 07). I sesongen 12 endte hun på en fjerde plass. Mäkäräinen har deltatt i alle verdensmesterskap siden 2005. Bortsett fra en fjerdeplass i jaktstart i 2009 oppnådde hun ingen gode plasseringer før i 2011 i Khanty-Mansijsk. Her ble hun verdensmester i jaktstart og vant sølvmedaljen i sprint. Året etter kom hun på bronseplass i fellesstart. Enkeltseire i verdenscupen. I tillegg har hun fra 2007 til 2012 oppnådd elleve andreplasser og åtte tredjeplasser. Breili. Breili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Garden er med sine 600 mål dyrka mark den største i Nordlia og blant de ti største i kommunen. Eiendommen ligger ved riksvei 33, med hovedbygningen på nordsida av veien og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Som en av to garder i Nordlia drives det fortsatt mjølkeproduksjon (2008). Breili var i nesten 60 år fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (="Børgehaug") navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik. Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren "Laura Olsen" tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvik Olsen Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent. Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med den vidstrakte forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere. Tatjana Moisejeva. Tatjana Jurjevna Moisejeva (russisk "Татьяна Юрьевна Моисеева", født 7. september 1981 i Khanty-Mansijsk) er en russisk skiskytter. Moisejeva deltok under junior-VM 2001, der hun vant normaldistansen og i tillegg vant gull med det russiske stafettlaget. Hun har deltatt i verdenscupen siden sesongen 2003/04, og har tre andreplasser som beste resultat (per 15. januar 2008). Carsten Pump. Carsten Pump (født 30. september 1976) er en tysk skiskytter. Pump debuterte i verdenscupen sesongen 2002/03. Hans hittil fremste resultat kom i sesongen 08, da Pump fikk sin første pallplass i finske Kontiolahti, der han kom på tredjeplass på sprinten. Andrej Makovejev. Andrej Aleksandrovitsj Makovejev (russisk: Андрей Александрович Маковеев, født 16. oktober 1982 i Tobolsk) er en russisk skiskytter. Makovjev debuterte internasjonalt under junior-VM 2002, der det russiske laget tok femteplassen. Det gikk bedre under europamesterskapet i Kontiolahti samme år, der han vant gull på sprinten foran Michael Rösch, og i tillegg var med på å ta stafettgull, bl.a. sammen med Maksim Tsjudov. I 2005 deltok Makovjev for første gang i verdenscupen. Han tok sine første verdenscuppoeng i Kontiolahti, med 23. plass på sprinten og 17. plass i den påfølgende jaktstarten. Han avsluttet sesongen med en 10. plass på sprinten i Holmenkollen. 07 ble han ofte brukt på det sterke russiske verdenscuplaget, men han fikk få poengplasseringer. Han overrasket i sesongavslutningen i Khanty-Mansijsk der han tok tredjeplassen på sprintdistansen. I 08 oppnådde han også pallplasseringer, i Hochfilzen og i Khanty-Mansijsk ble det to nye tredjeplasser, begge ganger på sprintdistanen. Han vant sin første verdenscupseier da han med feilfri skyting vant 20 km i Nové Město na Moravě 12. januar 2012. Gurli. Gurli er et kvinnenavn med flere mulige opphav. Det kan være en variant av Guri og andre navn med opphav i Gudfrid, som er dannet av de norrøne ordene "guð", «gud», og "fríðr", «vakker». Navnet kan alternativt være dannet av det persiske ordet "gurli" som betyr «rose». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gurli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Psilogramma. "Psilogramma" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse store, brunlige svermerne med korte antenner lever i Sørøst-Asia og østover til Australia og øyene i Stillehavet. Inntil nylig regnet man med bare 4-5 arter i denne slekten, men en lang rekke nye arter har blitt beskrevet etter 2000, særlig fra øyer i Indonesia og Stillehavet. Stian Ingilæ. Stian Ingilæ (født 1974) er en norsk fotballspiller som har spilt midtbane for FK Lofoten og Alta IF. Ingilæ har vært sentral på Alta IF de siste sesongene og var med å vinne 2. divisjon avdeling 4 i 2007 og sendte dermed klubben opp i helnorsk 1. divisjon. Ingilæ har tidligere erfaring fra 1. divisjon med både Alta IF (2005) og FK Lofoten (1999). The Texas Chainsaw Massacre 2. "The Texas Chainsaw Massacre 2" (også kjent som "The Texas Chainsaw Massacre Part 2" og "TCM 2") er en amerikansk film fra 1986. Den var en oppfølger til skrekkfilm-hit'en Motorsagmassakren (The Texas Chain Saw Massacre) fra 1974. Den er den eneste av oppfølgerne som har kontinuitet i handlingen fra den opprinnelige filmen. Filmen har Dennis Hopper i rollen som «Lefty», Bill Johnson som «Leatherface» og Jim Siedow som spiller «kokken» igjen. Manusforfatter var L.M. Kit Carson, og filmen ble regissert av Tobe Hooper, som også var regissør og med-forfatter i originalen. Filmen er kritisert av enkelte for at den stilistisk ligger så fjernt fra den første filmen, som brukte minimalt med blod og gørr og en lavbudsjetts dokumentarlignende stil for å skremme sitt publikum, ved omhyggelig å bygge opp dramatisk spenning. I motsetning til forløperen leverer TCM2 overdreven bruk av blodig gørr, og effekter fra makeup-mesteren Tom Savini. Vekten er lagt på svart komedie, med regissøren Tobe Hooper som mente at humoren i den første filmen ikke ble verdsatt. Filmen hadde suksess ved utgivelsen, men klarte ikke å gi nevneverdig fortjeneste. Handling. Historien åpner med to bråkete ungdommer som raser av sted ute av kontroll langs en øde landevei i Texas, på vei til en weekend med moro i Dallas. De er kraftig beruset,og bruker biltelefonen til å ringe inn og plage radio-DJ'en Vanita «Stretch» Brock (Caroline Williams). Stretch klarer ikke å få dem til å legge på, og blir nødt til å holde linja åpen etterhvert som guttenes tur blir til et mareritt. De to tenåringene støter på en stor pickup som jager av sted parallelt med dem. Leatherface dukker opp på lasteplanet med en enorm motorsag, og angriper guttene fra pickupen i full fart. På radiostasjonen tar Stretch opp guttenes grusomme død på tape. Neste morgen dukker politiløytnant «Lefty» Enright (Dennis Hopper) opp på åstedet for å hjelpe til med etterforskningen. Han er tidligere Texas Ranger og onkelen til Sally Hardesty og hennes invalide bror Franklin. Lefty har brukt de siste fjorten årene til å etterforske forsvinningen deres og også rapporter om mystiske motorsagdrap over hele Texas. Han blir sett på med forakt av sine kolleger, men klarer å få lokalavisa til å skrive en liten artikkel om sitt søk. Artikkelen fanger Stretch' oppmerksomhet, og hun bringer Lefty en kopi av tapen med tenåringsguttenes dødsfall. Lefty ber Stretch om å spille tapen på kveldsradioprogrammet sitt. Da lydene av den skrekkelige hendelsen går ut på lufta over Texas, dukker Leatherface's familie opp på radiostasjonen. Mens Stretch er i ferd med å avslutte for natten, finner hun Chop Top (Bill Moseley) ventende i lobbyen. Chop Top er tvillingbror til «haikeren» fra den første filmen, da han var stasjonert i Vietnam. Mens hun prøver å bli kvitt han, dukker Leatherface opp ut fra mørket. Hun klarer å flykte. Leatherface og Chop-Top drar Stretch's nesten ihjelslåtte kollega med seg hjem. Hun følger etter dem, og ender opp inne i Sawyerfamiliens hjem (som egentlig er et forlatt tivoliområde, dekorert med menneskeben, flerfargede lys og tivolirester). Lefty dukker opp, med sin egen motorsag, og begynner å sage ned stedet i raseri, like før han finner levningene av sin nevø, Franklin. Stretch blir funnet av «kokken» Drayton Sawyer (Jim Siedow) mens hun streifer rundt på området, og familien tar henne til fange. Lefty finner henne etterhvert, mens hun blir torturert ved middagsbordet, og redder henne. En kamp mellom Lefty og Sawyerfamilien følger, og slutter med en motorsagduell mellom Leatherface og Lefty. Til slutt blir Lefty og mesteparten av Sawyerfamilien (Leatherface, Grandpa og Drayton) tilsynelatende drept (offscreen) da en av «kokkens» granater sprenges for tidlig. Bare Chop-Top og Stretch slipper unna, og de utkjemper den siste kampen i et uthogd steintårn på eiendommen. Til tross for å ha blitt flerret flere ganger med en barberkniv, får Stretch tak i en motorsag som blir holdt av de mummifiserte levningene av familiens bestemor i et rituelt rom oppe i steintårnet. Stretch klarer å få overtaket på Chop-Top da hun kutter han med motorsagen, og han faller ned fra tårnet til sin (antatte) død. I den siste scenen står Stretch, nå åpenbart gal selv, på toppen av tårnet og etterligner Leatherface's berømte motorsagdans fra slutten på den første filmen. Børge Johan Schultz. Børge Johan Schultz (født i 1763, død 18. august 1826 på Breili i Østre Toten) var en norsk embetsmann. Schultz' kone het "Christine". Børge Schultz var på 1790-tallet inspektør for Nordgrønland og bodde da i Godhavn. Han ble utnevnt til fogd i Toten fogderi i 1800 og kjøpte garden Steinberg. Etter odelssøksmål måtte han imidlertid selge eiendommen, og kjøpte i stedet Breili i bygdelaget Nordlia. Her var han bosatt til sin død. Året før Schultz' bortgang, i 1825, ble fogdeembetet overtatt av Jens Mørk Friis. I Schultz' tid som fogd ble han utsatt for et opprør av husmenn fra Vestre Toten. I nødsåret 1813 troppa 141 personer opp på Breili og forlangte å få utlevert korn. Som fogd var han ansvarlig for "magasinkornet", reservekorn som skulle utdeles i nødstilfeller. Schultz var foruten fogd også eier av flere garder, bl.a. naboeiendommen Kallrustad. Han hadde også verdifulle fiskerettigheter i Einavatnet. Husmannsplassen Børhaug under Breili er oppkalt etter fogden. Litteratur. Midthaug, Leif: Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn, i "Totens bygdebok II", Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354. Simone Hauswald. Simone Hauswald (født Simone Denkinger, 3. mai 1979) er en tysk skiskytter. Hun var svært lovende som junior, og har tre gullmedaljer fra junior-VM (1998 og 1999). Under VM i 2009 tok hun sin hittil eneste individuelle medalje, sølvmedalje på 7,5 km sprint. Under VM i mixed stafett 2010 var hun med på det tyske vinnerlaget. Hun har i tillegg tre bronsemedaljer fra VM-stafetter, fra 2003, 2004 og 2009 (mixed stafett). Til og med sesongen 2008/09 har hun tatt tolv individuelle pallplasseringer i verdenscupen, tre seire, fire andreplasser og fem tredjeplasser. Ruhpolding. Ruhpolding er en by i distriktet ("Landkreis") Traunstein (Bayern) i Tyskland med om lag 6 300 innbyggere. Ruhpolding er kjent som kur- og turiststed (ca. 1,1 millioner gjestedøgn i 1991) med omfattende anlegg for ulike vinteridretter. Hvert år arrangeres det verdenscuprenn i skiskyting i Ruhpolding. VM i skiskyting 2012 ble arrangert i Ruhpolding. Det var fjerde gangen at skiskyting-VM ble arrangert i Ruhppolding, etter 1979, 1985 og 1996. Saturns ringer. Saturns ringer er allment kjente, det største ringsystemet i Solsystemet. De er  km, men bare 1 km tykk. De er sannsynligvis rester etter en eller flere måner som har gått i oppløsning. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Partiklene ser ut til å være for det meste vann-is, og innimellom er det antagelig noen isdekte steiner. De viktigste ringene er her navngitt. Ringene består egentlig av minst syv ringer – Ring D, C, B, A, F, G og E. Kun A, B og C kan observeres fra Jorden. Delinger. Delinger er mellomrom mellom eller i ringene. De er trolig laget av måners baner som trekker steinene til seg på grunn av tyngdekrafta. Cassinis deling ligger mellom Ring B og A og er  km bred. Den er oppkalt etter Giovanni Cassini som oppdaget den i 1675. Saturns måne Mimas er (trolig) grunnen til Cassini-delinga. Enckes deling ligger i A-ringen, og er langt svakere en Casini-delinga. Navnet ansees ofte som misvisende, ettersom Encke sannsynligvis aldri observerte delinga. Liste. Dette er en liste over Saturn ringer og delinger. Daniel Mesotitsch. Daniel Mesotitsch (født 22. mai 1976 i Villach) er en østerriksk skiskytter. I 2002 vant han sin første individuelle seier i verdenscupen, da han vant 20 km i Antholz. Under VM 2005 i Hochfilzen var han med på ta østerriksk bronsemedalje på stafetten, sammen med Friedrich Pinter, Wolfgang Rottmann og Christoph Sumann. Under VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang, tok han sølvmedalje på 4 x 7,5 km stafett for Østerrike. Daniel Graf. Daniel Graf (født 7. september 1981 i Gräfenroda) er en tysk skiskytter. Han tok to stafettgull i junior-VM, og kom to ganger på tredjeplass på sprinten. Hans hittil beste resultat (per 15. januar 2008) i verdenscupen er en tredjeplass. Sesongen 2007/2008. Opprinnelig skulle Graf bare starte i europacupen i sesongen 2007/08, men ble satt inn som erstatter for Andreas Birnbacher, som måtte melde sykdomsforfall. Graf rettferdiggjorde uttaket bl.a. ved å ta en femteplass i Kontiolahti og en tredjeplass i Hochfilzen. Dermed sikret han seg fast plass på det tyske landslaget. Guri Johnson. Guri Johnson (født 24. oktober 1961 i Bergen) er en norsk skuespiller som har vært ansatt i en årrekke ved Hålogaland Teater. Johnson ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1984-87. Fast ansatt ved Hålogaland Teater i Tromsø siden 1988. Var i 1994 med i stykket "Isblomst" (av Terje Nordby), som også ble filmet og vist på NRK i 1997. Våren 2004 spilte hun i forestillingen "Ivanov" av Anton Tsjekhov, og høsten samme år i "Nessekongen Puntila" av Bertolt Brecht. Høsten 2005 spilte hun Barbro i "I dag og i morgen" av Liv Heløe. Av andre notable roller ved teatret gjennom årene kan en nevne rollen Rebekka West i Ibsens "Rosmersholm", Gelsomina i Fellinis "La Strada", Gina i Ibsens "Vildanden", Olga i Tsjekhovs "Tre Søstre" og Fru Alving i Ibsens "Gjengangere". På TV hadde hun i årene 1996–1998 en sentral rolle i den norske såpeserien "Offshore". I 2004 var hun å se i miniserien "Veddemålet", sendt på NRK. Hun filmdebuterte i 1983 da hun hadde rollen som May i den norske spenningsfimen "Piratene". Var i 2003 aktuell i "Svidd Neger". Har utover det medvirket i noen kortfilmer, som blant annet "The Pledge" (2003) og "Aurora Borealis" (2004). Johnson er søster til skuespiller og teatersjef Nils Johnson. Jukaya. Jukaya er en fellesbetegnelse på de japanske vokalistene Juka og Kaya. Navnet ble opprinnelig gitt dem av fans, etter at de begynte å opptre på mange av de samme arrangementene (som for eksempel instore-events), og ble senere plukket opp av artistene selv. Isabella Bird. Isabella Bird (født 15. oktober 1831, død 7. oktober 1904) var en britisk forfatter og oppdagelsesreisende på 1800-tallet. Oppvekst og ungdom. Bird ble født i Boroughbridge, i 1831 og vokste opp i Tattenhall, Cheshire. Hennes far Edward var prest i den engelske kirken og familien flyttet derfor rundt i Storbritannia ettersom faren fikk nye prestekall. Bird var sykelig som barn og slet hele livet med ulike helseplager. Hennes plager kan ha vært psykosomatisk, for når hun fikk gjøre det hun ønsket var hun nesten alltid frisk. Hennes fremste interesse var å reise. I 1854 fikk hun 100 pund av sin far og hun reiste til USA for å besøke slektninger. Hun fikk lov til å være der inntil pengene tok slutt og beskrev oppholdet i boken "The Englishwoman in America" (1856). Året etter reiste hun til Canada og deretter til Skottland. Tiden hun tilbrakte i Storbritannia ble imidlertid preget av hennes dårlige helse, og etter morens død i 1868 begav hun seg på en serie lange reiser for å unngå å bosette seg med søsteren på Isle of Mull. Bibliografi. "Korea and Her Neighbours" (1898) Nerlerit Inaat lufthavn. Nerlerit Inaat lufthavn (IATA: CNP, ICAO: BGCO), også kalt Konstabel Pynt lufthavn, er en flyplass på Jameson Land i østlige Grønland. Flyplassen ble åpnet i 1985, og ble bygd i forbindelse med leting etter olje på Jameson Land på 1980-tallet. Det ble ikke funnet olje her, men flyplassen ble beholdt. Nerlerit Inaat er kun en lufthavn, så det ingen butikker her. Fra lufthavnen er det ca. 15 minutter med helikopter til Ittoqqortoormiit. Zachary Quinto. Zachary John Quinto (født 2. juni 1977) er en amerikansk skuespiller, kjent for sin rolle som "Adam Kaufman" i tv-serien "24" og "Sylar" i NBCs superhelt-serie "Heroes". Han har nylig fått rollen som den unge "Spock" i "Star Trek"-filmen som kom i 2009. Tidlig liv. Quinto, som er halvt italiensk og halvt irsk, ble født i Pittsburgh og vokste opp i nærliggende Green Tree, Pennsylvania. Han var medlem av the Civic Light Opera mini-stars i Pittsburgh som barn. Utdannelse. Han gikk Aiken elementary school og deretter Jay Neff Middle School, før han tok Central Catholic High School i Pittsburgh. Han ble immatrikulert ved teaterlinjen ved Carnegie Mellon University i 1995 og ble uteksaminert derfra i 1999. Skuespillerkarriere. Quinto dukket først opp på tv-skjermen i det kortvarige tv-serien "The Others", for deretter å få flere gjesteroller på andre store tv-serier som "CSI", "Touched By An Angel", "Charmed", "Six Feet Under", "Lizzie McGuire" og "Dragnet". I 2004 fikk han en fast rolle i dramaserien "24", som dataeksperten "Adam Kaufman". Quinto var med i alle episodene i sesong 3 av "24", unntatt en. I 2006 spilte Quinto rollen som "Sasan", en flamboyant, homoseksuell, persisk-amerikansk bestevenn til Tori Spelling i hennes "reality" show "So NoTORIous". Heroes. Quinto ved Jules Verne Adventures Film Festival - 2007 Senere i 2006 fikk Quinto en fast rolle som "Sylar" i superhelt-serien "Heroes". "Sylar" er en stille og svært sterk seriemorder med superkrefter. "Sylar" viste ikke i begynnelsen noen tegn på spesielle evner, men hevdet selv at han har evnen til å "se hvordan alt fungerer". I hans besatte jakt på å selv bli spesiell dreper han andre med overnaturlige evner, og stjeler evnene deres ved å fjerne hjernen. Quinto har signert en forlenging i sesong 2 på sin rolle Star Trek. 23. juli 2007 begynte flere nettsteder, inklusive E! Online å melde at Quinto hadde fått rollen som den unge "Spock" i den nye ellevte "Star Trek"-filmen. En offisiell bekreftelse på dette kom 26. juli 2007 ved Comic-Con International 2007. Quinto hadde uttrykt sin interesse i å spille "Spock" i et intervju i 2006, der han bemerket sin likhet til skuespilleren Leonard Nimoy. Voronezj oblast. Voronezj oblast (russisk: Воро́нежская о́бласть, "Voronezjskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Geografi. Større elver i Voronesj oblast er Don, Voronezj, Bitjug og Khopjor. Økonomi. Voronezj oblast har store reserver av kritt. Voronezj er en industri- og landbruksregion, der det blant annet blir produsert gravemaskiner, brostrukturer og elektrisk utstyr. Demografi. Befolkning: 2 335 380 (Folketellingen i 2010), 2 378 803 (Folketellingen i 2002), 2 469 766 (Folketellingen i 1989). Sendhil Ramamurthy. Sendhil Ramamurthy (født 17. mai 1974) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som genetikeren "Mohinder Suresh" i NBCs superhelt-serie "Heroes". Tidlig liv og familie. Han ble født i Chicago, USA av indisk-tamilske foreldre, begge to er leger. Hans foreldre kommer begge to fra Bangalore, India. Han har en søster, som også er lege. Han og hans søster voks opp i San Antonio. Han er gift med skuespillerinnen Olga Sosnovska; de har en datter sammen, Halina. Utdannelse. I San Antonio gikk han på Keystone School og gikk ut med eksamen derfra i 1991. Ramamurthy begynte så på legestudiene ved Tufts University for å fortsette i sine foreldres fotspor. Han ble så interessert i skuespill, da han tok "innføring i skuespill"-kurs som ledd av sine innledende studier. Etter å ha vært med i flere skuespill, inklusive oppsetninger av "Our Country's Good", bestemte han seg for å forandre karriere-mål. Han gikk ut med en grad i historie, før han gikk videre på the Webber Douglas Academy of Dramatic Art, der han eksaminerte i 1999. Skuespillerkarriere. Ramamurthy har vært med i flere teaterstykker, bl.a i London's West End, og flere kjente tv-serier og filmer som "Thanks to Gravity", "Orient Express", "Little India", "Ellen", "Casualty", "Guiding Light", "Ultimate Force", "Grey's Anatomy", og "Numb3rs". Ramamurthy har gjort klare valg med å ikke prøvespille for stereotypiske indiske roller, selv om han har fått tilbud om slike. Heroes. Ramamurthys rolle som "Mohinder Suresh" på superhelt-serien "Heroes" er hans aller største og mest suksessfulle rolle til nå. Selv om karakteren "Mohinder Suresh" opprinnelig ble skrevet for en mann på 55 år, var hans prøvespillingsopptak og test så overbevisende for skribentene at de skrev om rollen for å passe for Ramamurthy. Karakteren "Mohinder Suresh" er en indisk genforsker, men har ingen overnaturlige evner. Han reiser til USA etter at hans far er drept av "Sylar" (spilt av Zachary Quinto), og får selv nærkontakt med "Sylar". Hver episode innledes og avsluttes også av en filosofisk kommentar og/eller spørsmål relatert til episodens handling, noe som minner litt om åpningen og avslutningen av "Frustrerte fruer". Kommentaren leses av karakteren "Mohinder Suresh". Trivia. Ramamurthy var gjest på NBCs "Tonight Show med Jay Leno" 25. januar 2007. I løpet av intervjuet med Leno, fortalte han om en ferietur til Det sixtinske kapell inne i Vatikanstaten, der et par tyske turister ville ta bildet av han samme med de, trass i forbudet mot å ta bilder inne i kapellet. Robert Southey. Robert Southey (født 2. august 1774, død 21. mars 1843) var en engelsk dikter av den romantiske skolen, og en av de såkalte Lake Poets. Selv om han ikke er så berømt som for eksempel sin samtidige William Wordsworth, så er diktningen hans fremdeles populær. Han ble født i Bristol og utdannet ved Westminster School (som han ble utvist fra fordi han hadde skrevet en artikkel som fordømte pisking), og Balliol College i Oxford (om denne tiden i Oxford sa Sothey senere at «alt jeg lærte var litt svømming og litt båtaktivitet»). Etter å ha eksperimentert med et skrivepartnerskap med Samuel Taylor Coleridge, ga han ut sin første diktsamling i 1794. Samme året diskuterte han, Coleridge og noen andre om de skulle etablere et idealistisk fellesskap i Amerika. Siden planla de å danne dette kollektivet i Wales, men gav til slutt opp ideen. Southeys kone, Edith, var søster til Coleridges kone. Southey-familien bosatte seg i Greta Hall i Keswick i Lake District, og levde på en liten inntekt. Fra 1809 skrev han for "Quarterly Review", og i 1813 hadde han blitt så kjent at han ble utnevnt til Poet Laureate. I 1819 ble Southey venner med sivilingeniøren Thomas Telford, og ble med han på en lang reise for å se på ulike prosjekter i det skotske høylandet. Southey førte dagbok og skrev ned sine observasjoner. I 1838 døde Edith, og Southey giftet seg med Caroline Anne Bowles, som også var dikter. Mange av diktene til Southey blir fremdeles lest av skolebarn. De menst kjente er «The Inchcape Rock» og «After Blenheim», som sannsynligvis er et av de første antikrigsdiktene som finnes. Kurgan oblast. Kurgan oblast (russisk: Курга́нская о́бласть, "Kurganskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Kurgan. Geografi. Kurgan oblast ligger på østsiden av de sørlige Uralfjellene. Den grenser i sør til Kasakhstan, i vest til Tsjeljabinsk oblast, i nord til Sverdlovsk oblast, og i øst til Tjumen oblast. Demografi. Russere (932 613) er den største etniske gruppen i Kurgan oblast, med 91,4% av befolkningen. Andre fremtredende etniske grupper er tatarer (20 899) med 2%, basjkirer (15 343) med 1,5%, kasakher (14 804) 1,5% og ukrainere (11 243) med 1,1%. Resten av befolkningen kommer fra over 140 forskjellige etniske grupper som hver utgjør mindre enn 0,5% av befolkningen. Et lite antall personer (391) personer oppga ikke sin etnisitet på spørreskjemaet. Kristian Fr. Figenschow jr.. Kristian Fr. Figenschow jr. (født 1. mai 1962 i Tromsø) er en norsk skuespiller. Han er blant annet kjent fra en av hovedrollene i filmen "Piratene" (1983) og rollen som Jendor i oppsetningen av Oluf. Han har vært ansatt i en årrekke ved Hålogaland Teater. Figenschou debuterte ved Hålogaland Teater i 1989 i rollen som Jendor i forestillingen om "Oluf", som ble filmet og sendt på NRK i 1990. Etter dette har han vært sentral i forestillinger som blant annet Arthur Arntzens "Den Fordømte Nordlendingen" (1996-97) (også utgitt på video og TV-sendt) - videre i stykker som "Vett og Uvett", Ibsens "Vildanden", "Hemmel og Hav", "Tre Søstre" og "Stein i lomma". I 2000 spilte han hovedrollen i "Jeppe på Bjerget" for Nordland Teater, og hele 2003 jobbet han ved Påtryneteatret i Tromsø. Etter det har han vært å se i hovedrollen som Puntila i "Nessekongen Puntila" (som innbrakte ham en nominasjon til Heddaprisen for beste skuespiller i 2005), i showet "Sørbøe og Figenschow tolker Arntzen", "Idag og imorgen", "Mio min Mio", "Gjengangere", "Kunsten å kverke ei kjerring", og "Romeo og Julie". Figenschow filmdebuterte i 1983 da han som 21-åring spilte en av hovedrollene (Jørgen) i den norske ungdomsfilmen "Piratene". Har etter det hatt få filmroller, men en kan nevne "Insomnia" fra 1997 og kortfilmen "Aurora Borealis" (2004). På TV har han, foruten de TV-sendte oppsetningene av Oluf, vært å se i miniserien "Landstrykere" (1990), basert på ei bok av Knut Hamsun. Annet. Figenschow var i tenårene med på skolerevyen Bragerevyen. Lipetsk oblast. Lipetsk oblast (russisk: Ли́пецкая о́бласть, "Lipetskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Den ble opprettet 6. januar 1954. Det administrative senteret er byen Lipetsk. Geografi. Lipetsk oblast grenser til Rjazan oblast (NØ), Tambov oblast (Ø), Voronezj oblast (S), Kursk oblast (SV), Orjol oblast (V) og Tula oblast (NV). Økonomi. De viktigste industrigrenene er jernindustri og mekanisk industri. De mest industrialisere byene er Lipetsk og Jelets. Ole Kristian Kråkmo. Ole Kristian «Kråka» Kråkmo (født 28. desember 1985) er en norsk fotballspiller som spiller høyreback for Ranheim. Han kom fra Haugesund foran sesongen 2012. Kråkmo kom til Ranheim fra Skeid i 2008 etter å ha vært borte i én sesong. Kråkmo hadde tidligere sin primærposisjon på midtbanen, men har altså blitt omskolert til å bli forsvarsspiller. Dania Ramírez. Dania Ramírez (født 30. november 1979) er en fim- og fjernsynsskuespillerinne fra Den dominikanske republikk. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle som "Maya Herrera" i den amerikanske superhelt-serien Heroes og "Callisto" i filmen '. Tidlig liv og utdanning. Ramírez ble født i Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Helt fra ung alder visste Dania at hun ville være foran et kamera. Som et ungt barn, ville hun gjenspille spanske såpeoperaer for familien sin. Hun ble oppdaget av en modell-speider når hun arbeidet i en butikk, bare 15 år gammel, og fikk en rolle i en liten reklame for brus. Flere år senere, bestemte hun seg for å bli mere seriøs skuespillerinne, og studerte ved the Actor's Workshop i New York City under Flo Greeberg. Etter å ha skaffet seg en grad ved Montclair State University i New Jersey, flyttet hun til Los Angeles. Skuespillerkarriere. Hun var en statist i filmen "Subway Stories" (1997), der hun traff regissøren Spike Lee som senere lot henne spille i filmen sin,"She Hate Me" (2004). Dania spilte rollen "Caridad" i de siste episodene av tv-serien "Buffy the Vampire Slayer", og fikk rollen som mutanten "Callisto" i superhelt-filmen ' (2006), og som "Blanca Selgado" ("Anthony Soprano, Jr." sin nye kjæreste) i den første delen av den sjette sesongen av "The Sopranos". I "The Sopranos" spilte hun en enslig mor med en tre år gammel sønn, "Hector". Hun spilte også i edn musikkvideo, redigert av sin forlovede Jessy Terrero. I 2007, spilte hun i en annen musikkvideo, denne gang for Santanas sang "Into the Night" (medChad Kroeger) fra hans album "Ultimate Santana". Heroes. Ramirez fikk så rollen som "Maya Herrera" i superhelt-serien "Heroes" i den andre sesongen. Karakteren "Maya Herrera" kan spre sykdom rundt seg med vilje. Gerson Komissar. Gerson Komissar (født 4. desember 1920, død 15. juni 2010) var studierektor ved Bedriftsøkonomisk Institutt (Handelshøyskolen BI). Han var skolens andre rektor etter Finn Øien i perioden fra 1975 til 1981. Komissar ble første gang ansatt BI i 1946 og var permanent tilknyttet siden 1957. Han var blant annet medlem av lederopplæringsrådet i Norge og styreleder for Statens Teaterhøyskole. Han har innehatt flere roller ved Handelshøyskolen BI, både som foreleser, faglig sjef, assisterende direktør og rektor. Nicolas Holme Gundersen. Nicolas Holme Gundersen (født 5. april 1995) er en norsk skuespiller. Han fikk sitt gjennombrudd i kortfilmen "Bare en kvist" fra 2004, laget av Øyvind Sandberg (født 1953). Parken ved Byterminalen. Monument til ære for menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika i Byparken Parken ved Byterminalen i Stavanger ligger ved Breiavatnet og den gamle innfartsåren fra Jæren til sentrum ved Lagårdsveien og Kongsgata. Her i sørøstenden av byparken står også utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika. Her ligger også det gamle sosialkontoret. De to sammenbygde husene ble oppført i 1867 etter tegninger av arkitekt Fritz von der Lippe. Kongsgata nr. 47 var arkitektens egen bolig inntil han forlot byen i 1870. I nabohuset holdt frøknene Rings pigeskole til i årene 1869-99. Mot nord står Kongsgård og Domkirken, mens høyblokkene i St. Olav og Hotel Atlantic skylinen i vest. INSPIRE. INSPIRE er et EU-direktiv som omfatter etableringen av en infrastruktur for geografisk informasjon i Europa. Oppdatert, geografisk informasjon er en viktig forutsetning for blant annet forvaltning og tjenesteyting. Ved å etablere en egen infrastruktur for geografisk informasjon i Europa forenkles tilgangen til slik informasjon i og mellom deltakerlandene. INSPIRE ble publisert den 25. april 2007. Direktivet trådte i kraft den 15. mai 2007, og har en gjennomføringsperiode på 12 år. Omsk oblast. Omsk oblast (russisk: О́мская о́бласть, "Omskaya oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Den ligger i sørvest-Sibir, og har et areal på 139 700 km². Innbyggertall: 2 079 220 (folketelling 2002), hvorav 1,1 millioner bor i det administrative senteret Omsk. Geografi. Omsk oblast grenser til Kasakhstan i sør, Tjumen oblast i vest og nord, og Novosibirsk oblast og Tomsk oblast i øst. Oblasten strekker seg 600 km i retning nord-sør og 300 km øst-vest. Den viktigste elva er den farbare Irtysj. Klima. Klimaet er kontinentalt. Gjennomsnittlig januartemperatur er fra -42° til -30°C. Sommerene er varme, med mange soldager. Gjennomsnittlig julitemperatur er fra +28° til +25°C, og kan nå +35° og endog +40°C. Demografi. I henhold til folketellingen i 2002 var den etniske sammensetningen av befolkningen i Omsk oblast som følger: 83,47% russere, 3,93% kasakher, 3,74% ukrainere, 3,67% tyskere, 2,30% tatarer. I tillegg var det mange andre grupper som hver utgjorde mindre enn 0,5% av befolkningen. 0,16% oppga ikke sin etnisitet på folketellingsskjemaet. Domkirkeplassen (Stavanger). Domkirkeplassen i Stavanger ligger, som navnet tilsier, foran Domkirken. Mot sørvest går Haakon VIIs gate (tidligere Vestre Bredevanns gate) opp mot Olavskleivå, mot nord-vest ligger Torget. Mot nord går Kirkegata og Laugmannsgata på hver side av plassen, og langs Domkirken og den rekonstruerte grunnmuren av Mariakirken går Kongsgata (tidligere Østre Bredevannsgate). Under oppussingen av Torget ("Tusenårsstedet") flyttet torghandlerne fra Torget opp på Domkirkeplassen. Plassen brukes også for høstmarked i oktober, "Bondens Marked" og til andre aktiviteter. Midt på Domkirkeplassen lå middelalderens sankt Annas gård, som på 1600-tallet ble Bispegården og på 1800-tallet Hotel de Nord. Omtrent halve plassen var kirkegård fra middelalderen og fram til 1860-tallet. Ferdinand Heribert von Galen. Ferdinand Heribert greve von Galen (født 31. august 1831 i Münster, død 5. januar 1906 i Dinklage) var en tysk greve, standsherre og politiker, bl.a. riksdagsmann, for Det katolske sentrumspartiet. Han studerte jus i München, Löwen og Bonn. Mellom 1854 og 1858 avtjente han militærtjeneste for Preussen, og tok avskjed som premierløytnant. Senere arbeidet han i forvaltningen av familieeiendommen i Dinklage. Han ble gift med riksgrevinne "Elisabeth Friederike von Spee" i 1861. En av deres sønner var kardinal Clemens August von Galen, biskopen av Münster. Mellom 1872 og 1875 var han medlem av Oldenburgs landdag. Fra 1874 til 1903 var han medlem av den tyske Riksdagen for Det katolske sentrumspartiet. Han var medlem av fraksjonsstyret fra 1898 til 1903. I 1880 arvet han familiegodsene. Han var president for Deutscher Katholikentag fra 1883 til 1893. Fra 1890 var han også styremedlem i Volksverein für das katholische Deutschland. Mellom 1898 og 1906 var han leder for Det katolske sentrumspartiet i Westfalen. Ferdinand Heribert von Galen er bl.a. husket for det såkalte "Galen-forslaget" i Riksdagen i 1877, der han gikk inn for bedre kår for arbeidere og for søndagsro. Dette var en viktig hendelse for Det katolske sentrumspartiets sosialpolitikk. Han ble utnevnt til pavelig kammerherre og til ridder av Den suverene militære Malteserorden. Leonard Roberts. Leonard Roberts (født 17. november 1972 i St. Louis i Missouri) er amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som «D.L. Hawkins» i den amerikanske superheltserien "Heroes". Utdanning. Leonard Roberts gikk ut fra DePaul University Theater School med en grad i teater/skuespill. Karriere. Roberts er mest kjent for sine roller som «D.L. Hawkins» i den amerikanske superheltserien "Heroes" og som «Forrest Gates» i sesong 4 av "Buffy the Vampire Slayer". Han har vært med i "Smallville" som karakteren «Nam-Ek». Heroes. Robertss rolle som «D.L. Hawkins» i superheltserien "Heroes" er hans aller største og mest suksessfulle rolle til nå. «D.L. Hawkins» er gift med «Niki Sanders» (spilt av Ali Larter) og far til «Micah Sanders» (spilt av Noah Gray-Cabey), og var en tidligere forbryter som flyktet fra fengsel. Han har evnen til å gå gjennom faste elementer. Standsherre. Standsherre (tysk: "Standesherr" resp. "standesherrlich") var i Det tyske forbund betegnelsen på medlemmer av de høyadelige slektene som i forbindelse med oppløsningen av Det tysk-romerske rike hadde mistet sine herskapsrettigheter gjennom mediatisering i perioden 1803–1815. Det tyske forbunds forfatning innrømmet dem som kompensasjon en rekke særrettigheter. Det fantes rundt 80 familier med standsherrelig status, de fleste i Syd-Tyskland. Tambov oblast. Tambov oblast (russisk: Тамбо́вская о́бласть, "Tambovskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Tambov. Innbyggertall: 1 144 800 (est. 2005), ned fra 1 320 763 ved folketellingen i 1989. Ved folketellingen i 2002 var tallet 1 178 443. Mediatisering. Mediatisering er betegnelsen på prosessen der en rekke mindre riksumiddelbare fyrstedømmer innenfor Det tysk-romerske rike ble avskaffet, og der riksfyrstelige slekter mistet sine fyrstelige rettigheter. Et stort antall små- og mellomstore stater, både verdslige og geistlige (katolske fyrstbispedømmer), ble avskaffet under og rett etter Napoleonskrigene. Avskaffelsen av de geistlige fyrstenes fyrstedømmer ble imidlertid ikke kalt mediatisering, men sekularisering. Star Trek (film). "Star Trek" (også referert til som "Star Trek XI") er en amerikansk sciencefictionfilm fra 2009, den ellevte i rekken av Star Trek-filmer, basert på universet skapt av Gene Roddenberry. I april 2006, etter flere år med rykter og spekulasjoner, erklærte Paramount Pictures at filmen ville bli produsert av "Lost"-skaperene J. J. Abrams (som regisserer) og Damon Lindelof. Filmen hadde verdenspremiere 8. mai 2009. Handling. Historien fokuserer på de tidligste eventyrene til «James T. Kirk» og «Spock», og vil også ha flere andre karakterer som stammer fra den første serien, Star Trek og filmen. Mulige skuespillere. Mens William Shatner har indikert at han ikke vil spille i filmen sa Abrams i juli 2007 at produksjonen «"prøvde desperat å finne en måte å få han med"» men å «"trykke han med...ville være en katastrofe"». Den opprinnelige «Sulu» (George Takei) har også uttrykt håp om at han vil kunne være med i filmen. Utelatte skuespillere. I en periode har det vært rykter om at Matt Damon skulle spille «Kirk» i filmen. Damon sa, etter å ha hørt ryktene, at han gjerne ville ha en «godkjennelse» fra William Shatner for rollen. Han kontaktet Abrams for å høre sannheten, bare for å høre at filmens «Kirk» var en yngre mann, og at han var «for gammel» for rollen. Damon kommenterte at hvis en fortsettelse ble laget, der «Kirk» var eldre enn det som Pine spiller, da ville han være interessert i den rollen. Adrien Brody diskuterte rollen som «Spock» med regissør J. J. Abrams. James Kyson Lee ble vurdert til rollen som «Sulu», men siden Zachary Quinto allerede hadde fått rollen som «Spock», ville ikke produsentene av superhelt-serien "Heroes" miste enda en av sine skuespillere i 3 måneder. Abrams snakket også med Timothy Olyphant om en rolle. Produksjon. 20. april 2006 meldte Associated Press at den ellevte "Star Trek"-filmen var offisielt i produksjon. Ved å sitere kilder ved Paramount Pictures, rapporterte AP at filmen ville bli regissert og produsert av J. J. Abrams, best kjent som skaper og produsent av kjente og suksessfulle tv-serier som "Alias" og "Lost", samt som produsent/regissør av '. Det meste av denne informasjonen ble senere bekreftet av Paramount. 7. januar 2007 annonserte J.J. Abrams at det første utkastet av scriptet var ferdig og ventet på «justeringer». Han bemerket at han trodde det ville tilfredsstille «ikke-trekkiene» og at det for de fans som elsket Star Trek også ville være fornøyde. Han sa at de ville begynne å filme i 2007, med lansering i 2008. Abrams avslørte ikke detaljer ved filmen eller plottet. Filmingen begynte 7. november 2007. Opptakene vil vare 85 dager, og vil skje på 11 ulike scener bygget i studio hos Paramount, og der vil være to uker med opptak på lokasjoner på Island, samt på steder i Long Beach, California. Opptakene vil avsluttes i mars 2008. Filmens budsjett har blitt estimert til over $130 million, men Leonard Nimoy kom med indikasjoner på en kostnad på ca $150 millioner til slutt (den høyeste kostnaden for noen "Star Trek"-film). Markedsføring. Den første reklamefilmen ble vist i forbindelse med premieren av "Cloverfield" 18. januar 2008. Reklamefilmene kom på internett tre dager senere. Et offisielt nettsted for filmen ble lansert samtidig og var linket til StarTrek.com. Rosenkildehuset. Rosenkildehuset i Stavanger ligger på Rosenkildetorget innerst i Vågen. Bygget regnes som en perle i sentrum, med fri utsikt til Vågen. Historie. Rosenkildehuset ligger innerst ved Vågen i Stavanger, i området som nå heter Straen. Den nordvestre delen av eiendommen omtales på 1500- og 1600-tallet som Klostergården, og har trolig vært Utstein klosters bygård i Stavanger. Rosenkildehuset sto på Sankt Oles grunner. I 1680-årene var Straen ett av byens finere strøk, og i løpet av 1700-tallet ble det bygget flere kjøpmannsgårder og herskapshus. Rosenkildehuset som er et av byens største og fineste herskapshus og ble bygget i Louis seize-stil, med en midtakse markert av husets elegante monumentaltrapp. Byggingen startet i 1812 for kjøpmannen og eidsvollsmannen Peder Valentin Rosenkilde. I 1812 rev Peder Valentin Rosenkilde familiens gamle kjøpmannsgård i Nedre Strandgate for å bygge nytt. Da dagens Rosenkildehus sto ferdig et drøyt år senere, ble det taksert høyere enn selveste Domkirken i Stavanger. Da han reiste til Eidsvoll i 1814 hadde han holdt store deler av Stavangers arbeidsløse befolkning sysselsatt med sin husbygging, noe som igjen medførte både lønningsposer og mat på bordet til de mange Stavanger-beboerne som slet i de økonomisk harde tidene som rådet under Napoleonskrigene. Foran Rosenkildehuset ble i 1866 Stavangers første fontene anlagt. P.V. Rosenkilde stod som eiere frem til de økonomiske krise-årene kring 1880. Rosenkildehuset ble solgt til T. Rønneberg på tvangsauksjon i 1887. Flere av herskapshusene forfalt i Nedre Strandgate, og flere ble revet for å gjøre plass til hermetikkindustrien. Etter annen verdenskrig ble ble flere hus i området sanert og nybygg ble reist, men Rosenkildehuset ble reddet av Stavanger Håndverk og Industriforening som overtok huset fra Stavanger kommune. Foreningen foretok en fullstendig rehabilitering av huset. Husets adresse er Nedre Strandgate 11. Rosenkildetorget (Stavanger). Rosenkildetorget i Stavanger er en plass innerst i Vågen, i området kalt Straen. Navnet kommer fra Rosenkildehuset som ligger foran plassen. Foran Rosenkildehuset ble i 1866 Stavangers første vannfontene anlagt. Jahre Line. MS «Kronprins Harald» etter overtagelse av Color Line Jahre Line var et norsk rederi som startet med ferjetrafikk mellom Oslo og Kiel i 1961. Rederiet ble i 1990 en del av det nystartede Color Line. Jahre Lines første skip var MS «Kronprins Harald», det ble ble satt i drift i 1961. I januar 1981 ble MS «Prinsesse Ragnhild» satt inn i ruten mellom Norge og Tyskland. Orjol oblast. Orjol oblast (russisk: Орло́вская о́бласть, "Orlovskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Orjol. Areal: 24 700 km². Innbyggertall: 860 262 (folketelling 2002). Geografi. Orjol oblast grenser til Kaluga oblast og Tula oblast i nord, Brjansk oblast i vest, Kursk oblast i sør, og Lipetsk oblast i øst. Fra nord til sør er den noe over 150 km, og fra vest til øst over 200 km. Den er en av de minste russiske føderale enhetene. Oblasten ligger midt i de russiske høylandene, på steppene. Klimaet er temperert. Gjennomsnittlig januartemperatur er -8°C og gjennomsnittlig julitemperatur er 18°C. Nedbøren er 490 til 590 mm, og snødekket varer 126 dager i snitt. Hospitalsgata (Stavanger). Hospitalsgata i Stavanger går fra Laugmannsgata til Nytorget. Et gammelt navn på den vestre delen av gata er Grindgata. Hospitalsområdet. Gata har fått sitt navn fra Hospitalet som biskop Torgils i Stavanger fikk bygget i 1272, med tillatelse fra kong Magnus Lagabøte. Hospitalet lå øst for Skolebekken og nord for Hospitalgata. I enden av Hospitalgaten ligger Petrikirken og Nytorget. Haugen der kirken står ble tidligere kalt for Hospitalsfjellet. Det ble her årlig tent sankthansbål, og haugen ble derfor også gjerne kalt for Sankthanshaugen. Ved graving omkring 1917 ble det funnet rester av likkister og menneskebein i hele bredden av Hospitalsgata. Det ble også funnet kranier utenfor kjøpmann Eskildsens butikk (Smedgata 10 og 12). Alderen på gravene er likevel ukjente, de kan ha hørt til kirkegården ved Hospitalkirken. Fra Nytorget til Klubbgata på Pedersgjerdet. Området øst for Klubbgata og Skolebekken ble kalt for Pedersgjerdet. Denne delen av gata ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet. Der gaten krysser Klubbgata ligger blant annet kjøpesenteret Arkaden. Her lå tidligere Den kombinerte innretning, som var et kombinert sykehus, tvangsarbeidsanstalt og alderhjem. Da det ble nedlagt ble huset brukt til bibliotek og kemnerkontor, og det var en park her – Petri park. Dr. Eyes vei og den nordlige delen av Asylgata forsvant da kjøpesenteret ble bygget. På motsatt side av gata har Misjonselskapet bygget et stort bygg, der en blant annet finner Comfort Hotel Stavanger. Her lå tidligere Petri asyl (barnehage). Stiftelsen ble opprettet i 1839, og de første ti barna begynte på Petri asyl i februar 1844. Asylgata har naturlig nok sitt navn av asylet. I 1898 ble bygningen solgt til misjonsselskapet. I 1965 ble de gamle bygningene revet, og dagens bygg ble så satt opp. Først var det misjonselskapets eget St Svithun hotell, senere Grand hotell og nå har det blitt kjedehotell. Grinda, Skolebekken og Klubbgata. Et gammelt navn på den vestre delen av gata er Grindgata. Navnet er etter en grind som sto ved broa over Skolebekken. De som bodde ved grinda ble på 1700-tallet omtalt som Gitlef ved Grinden, Lars Anderssen ved Grinden og Jon Olsen ved Grinden. De bodde i Hospitalgata 9, der en i dag har Prix-butikken. Grinda markerte også bygrensen for Stavanger. Gikk en over broa var en utenfor Stavanger. Østsiden ble ikke en del av byen Stavanger før i 1849. Mellom Hospitalgata og Jorenholmen ble Klubbgata opparbeidet slik den er nå i 1964, som riksvei 40. Fra Klubbgata til Laugmannsgata - Grindgata. Denne delen av gata kan være svært gammel, minst fra 1600-tallet og kanskje tilbake til middelalderen. Mellom Hospitalgata og Nygata lå Prahlehagen, som hørte til Hospitalets eiendommer. Samvirkelagets murhus på hjørne med Klubbgata er revet, og nybygget er bygd sammen med Arkaden med bro over Klubbgata og Hospitalgata. På hjørnet med Klubbgata lå kvekernes hus – Vennenes forsamlinghus. Det ble bygget av kvekeren Endre Dahl midt på 1800-tallet. Det var et trehus i to etasjer med valmtak. I dag er er det erstattet med Idunbygget, som ble bygget midt på 1960-tallet. Vi finner blant annet butikken «Dropsen» der forsamlingshuset lå. Midt opp i bakken lå det gamle Politikammeret, Elektrisitetsvesenet og Sjømannsskolen. Det brant ned 13. mars 1929 sammen med to nabohus. Et lager av konfiskert brennevin eksploderte og gjorde at brannen ble verre. Det var en fem etasjers murbygning. 44 mennesker og 12 butikker ble husville. Flere av de som ble brannskadet var ikke assurert. Senere har blant annet Trygdekassen, Marnburgs møbelbutikk, og fra 2009 Ostehuset holdt til her. Øverst i krysset med Laugmannsgata (Laugmannsgata 7) lå Bolette Sophie Wieses pikeskole fra 1866 til 1899, men lokalet blir nå brukt som butikk. Bygningen mellom Ostehuset og Laugmannsgata 7 ble satt opp i 2009. Dette var tidligere bakgården til Laugmannsgata 7. Anders Bærheim skrev at da en bygde Hospitalgata 4 (Ostehuset), skal det ha vært funnet en del klebersteiner som kan ha vært tilhogde, uten at Bærheim hadde sett dem. Denne eiendommen er like nedenfor Laugmannsgata 7. Ved gravingen i 2006 ble det funnet fragmenter av kleberstein i Laugmannsgata 7. Videre ble det funnet en gammel mur med steinheller en god meter under bakken som gikk i retning sørøst-nordvest, og steinheller til et golv. De ble ikke gravd fram. Grunnmuren samsvarte ikke med dagens eiendomsgrenser, men ble av Stan Reed vurdert skjønnsmessig å være fra etter reformasjonen. I den øverste delen av gateløpet er det innkjøring til parkeringsanlegget. I krysset med Laugmannsgata endte Hospitalgata på Hestetorget. Hospitalgata forsetter forbi Laugmannsgata i et lite smau som blir kalt for Løiningsmauet. Hans. J. Bakke. Hans J. Bakke (født 9. juli 1892 i Leikanger på Gurskøy på Sunnmøre, død 1975) var en norsk lokalpolitiker. Da Bakke var 22 år fikk han jobb ved Arendal Smelteverk på Eydehavn. Samtidig kjøpte han seg tomt på Stranda på Eydehavn. To år etter ble han formann i arbeiderforeningen på smelteverket. Etter hvert ble han stadig mer aktiv i Eydehavn Arbeiderparti. I 1922 ble han valgt inn i Stokken herredstyre. Bakke ble varaordfører i 1925 og var ordfører fra 1928 til 1931. Bakke hadde et sterkt religiøst engasjement ved siden av politikken og var troende baptist. VBScript. VBScript (Forkortelse for Visual Basic Scripting Edition) er ett Active Scripting språk laget av Microsoft. Syntaksen i språket er en begrenset variant av Microsoft's Visual Basic. VBScript er installert som standard i alle desktop versjonen av Windows operativsystem siden Windows 98, og kan være inkludert i Windows CE avhengig av konfigurasjonen av enheten den kjører på. Historie. VBScript begynt som en del av Microsoft Windows Script Technologies, som var hovedsakelig myntet på web utviklerer og ble utgitt i 1996. Over en periode på to år ble versjon 1.0 til 5.0 utviklet, administratorer oppdaget dette verktøyet og begynte å bruke det. Bruksområder. I Microsoft Internet Explorer fungerer VBScript på samme måte som JavaScript, ett språk som brukes i eller er inkludert i HTML sider. Foruten klient side web utvikling brukes VBScript i server-side kjøring av web sider, mest brukt er Active Server Pages (ASP). ASP motoren og type biblioteket, asp.dll, kaller vbscript.dll for å kjøre VBScript. VBScript inkluderes i ASP sider mellom taggene. Følgende eksempel av en ASP side med VBScript viser nåværende tid i militært format. %> 'Grab current time from Now() function. The time, in military format, is ::. Kongsgata (Stavanger). Kongsgata i Stavanger følger den gamle innfartsveien fra Jæren til Stavanger. Kongsgata går fra rundkjøringen ved Museumsparken, Lagårdsveien og Teaterveien til Domkirkeplassen. Eldre gatenavn. Den delen av gata som var nærmest Museumsparken var tidligere en del av Lagårdsveien. Hans Eyvind Næss skriver at navnet Postveien har vært brukt om veien. Gata på østsiden av Breiavatnet, opp til Domkirkeplassen og Laugmannsgata, het Østre Bredvannsgate. Videre fra Domkirkeplassen til Kleivå het det Vestre Bredevannsgate. Kongsgata fikk sitt nåværende navn i 1862, og omfattet dagens Kongsgate og det som nå er Haakon VIIs gate. Louis skrev i 1868 at gatas nye navn Kongsgaden, kommer neppe noensinne i hevd. Men der tok han feil! Gatens funksjon. Gata har trolig så lenge Stavanger har hatt byfunksjoner, vært den viktigste innfartsveien til byen for folk som kom til fots eller ridende fra Jæren. Gata var trolig ikke kjørbar med hest og vogn før omkring år 1800. Fram til Bergelandstunnelen kom i 1989, var Kongsgata en hovedvei inn til sentrum. I dag er deler av veien forbeholdt kollektivtrafikken. Fra Domkirkeplassen til Obstfelders plass. Gata begynner i dag på Domkirkeplassen, eller ved det som tidligere var Bispegården. Fram til midt på 1800-tallet var deler av den øvre delen av gata gravlund. Handelens hus og den gamle Norges Bank-bygningen, er også like ved. NOKAS-ranet foregikk her. Det var i Kongsgata at politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under NOKAS-ranet. Raneren sto på Obstfelders plass da han skjøt. Handelens hus er tegnet av arkitektene Carl og Øystein Michelsen. Tidlig på 1800-tallet lå her Klubbhagen, som gikk fra Laugmannsgata til Asylgata. Her var det mange store trær, en stor kjeglebane og muligheter for ålefiske i Skolebekken. Ved riving av den gamle Handelsforeningen fra 1841 i 1935, fant en ut mot Kongsgaten en eldre mur som inneholdt «kalk», og spor etter et eldre kloakkutløp mot Skolebekken. Når denne bygningen var i bruk vet vi ikke i dag, men bruken av kalk viser tilbake til middelalderen. På den andre sida av gata, grenser den til Byparken med Domkirken. Domkirken har adresse Kongsgaten 3. I det som nå er Byparken sto også den gamle latinskolen fram til 1684, og så almueskolen (Domkirkens skole) fram til 1879. Skolebygningene ble revet, og den ene ble en del av Johannes skole. Bygningen er fortsatt i bruk der. Breiavatnet har gjennom årene blitt fylt igjen en del, slik at vatnet strakte seg et stykke lengre nordover enn i dag. Utfyllingen av vatnet ble ferdig i 1868. Fra Breiavatnet gikk det en stor bekk – Skolebekken, med løp i hovedsak langs det som nå er Klubbgata. Over bekken var det en bro ved dagens Obstfelders plass. Broa ble kalt for Sankt Annas bro. Skolebekken og broa var fram til 1849 Stavangers grense. Ved broa var det en tollstasjon, der de som tok med seg varer over broa og inn i byen måtte betale en omsetningsskatt – kalt sankt Annas toll. I 1955 ble det i tomta til Bøndernes Hus funnet av en gren av det gamle løpet til Skolebekken, rester av ei brolagt gate og små blankpolerte kvartssteiner (kiselsteiner) av ukjent alder. Selve Obstfelders plass er blitt til ved at to hus er revet, det første på 1950-tallet og det andre i 1966. Husene som ble revet var det tidligere garveriet til Guttorm Pedersen og papirhandler Obtfelders hus. Plassen har navn etter Sigbjørn Obstfelder som vokste opp i det ene av de to husene som ble revet. Utseende på plassen har endret seg flere ganger, og nå er den blitt fint utformet. Tidligere hadde Ramseys pølsebod byens beste pølser på hjørnet, men pølseboden er også revet. Fra Obstfelders plass til Stiftelsesgata. Dette området gikk fra gammelt under navnet Konventgrunnen, som igjen var en del av Kannik prestegård. Området nærmest Stiftelsesgata gikk under navnet Steglebakken. Arne Kvitrud argumenterte i 2006 for at Olavsklosteret kunne ha vært her. Minnesteinen etter Erling Skjalgson sto i dette området. På Ulric Frideric Aagaards kart fra 1726 en ane konturene av et steinkors like ved innskriften «Steigle-Bachen». de Fine skriver at den sto tvers overfor Kongsgård. Egil Henriksen og Anders Bærheim mente at den sto i Kongsgaten 46, på nordsiden av krysset med Stiftelsesgata. 1 1864 ble steinkorset flyttet fra Steilebakken til Kannik prestegård, men er nå i Stavanger Museum. Huset i Kongsgaten 46 ble bygget i 1865. Enkelte mener at et av Stavangers gamle rettersteder var på Steglebakken, ved krysset Kongsgata og Stiftelsesgata. Det er i hovedsak ut fra en vurdering av navnet Steglebakken. Der noen mener at ordet kunne komme av formuleringen i eldre lover om at store forbrytere etter henrettelsen skulle legges på «Steil og Hjul». I et dokument fra 17. februar 1688 skulle en kvinne halshugges og hodet skulle settes opp på en stake ved Steglebakken, som det var vanlig. Dokumentet sier at hodet skulle settes på en stake, men kan også tolkes som at selve henrettelsen skulle finne sted der. Hans Eyvind Næss mente at henrettelsene foregikk på Steglebakken. Jens Tvedt mente at navnet betydde den steinete og vonde bakken. Næss mente at mest nærliggende å anta at det er slike stegler (steiler) med den henrettedes døde kroppsdeler som har gitt navnet til Steglebakken. Knut Helle skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en morenerygg som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så dette må ha vært tidligere. Ved graving av den store kloakken gjennom Kongsgata i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet. Blant annet var det en fullstendig kinesisk tekanne med blå dekor og dekorert hollandsk keramikk. Så det er mulig at denne delen av veien ble anlagt på slutten av 1600-tallet. Utenfor Obstfelderhuset var det noe som ble tolket som store gangsteinene over Skolebekken. Det ble også observert steinbrygger ut i Breiavatnet. Trolig har da Breiavatnet tidligere gått helt inn til husrekken eller enda lengre på østsiden av Kongsgata. Fram til omkring 1900 hadde noen av husene på oppsiden hengende hager. Flere hadde også hager som strakte seg opp til Bergelandsgata. I Kongsgata 34 laget Inger Tjensvold en hengende hage, som byantikvar Einar Heden i sin tid vurdert til å være den fineste i byen. I hagen er det fortsatt et lysthus. Her bodde også en av byens flinkeste snekkere, bare omtalt som snekkermester Tjensvoll. Han laget blant annet møbler, dører og et vikingskip som lå i Breiavatnet i mange år. Steglebakken ble skilt ut av Kannik som en egen eiendom i 1831. Den første beboeren på Steglebakken vi kjenner var Gunder Sørbø på 1830-tallet. Steglebakken ble bebygd slik vi kjenner det i dag midt på 1860-tallet. I andre halvdel av 1700-tallet ble deler på nedsiden av veien mot Breiavatnet solgt til kapellan Børge Petersen. Før 1793 fylte han ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45 med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen. I Kongsgata 43 bodde Emma Nilsen Øgreid. Hun var en driftig kvinne som fikk startet blant annet Stavanger pige- og spedbarnshjem i Ramsvig og Madla soldathjem. I andre etasje hadde hun fra 1918 forsamlinglokalet Arken, som ble brukt til vekkelsesmøter. Hun drev først sin forkynnelse ved Fisketorget, i ly av et sjøhus. Derav navnet Arken. I 1947 ble huset overtatt av Stavanger kommune, og brukes som Eldres Hus. Arken ble delt opp i kontorer, og det gamle interiøret er borte. I første etasje er likevel noe bevart, blant annet stopp-tapet i gobelinmønster, som i sin tid ble spesialbestilt fra Paris. Gammel silketapet finnes under nyere lag av tapet. Kongsgata 45 ble bygget i 1828 som landsted for Søren Daniel Schiøtz. Navnet Charlottenlund har det etter hans kone – Charlotte Petrea Rosenkilde. Senere var huset bosted for konditor Juel. En av dem som hyppig oppsøkte konditoriet var Alexander Kielland. I en del år har det vært restauranten Charlottenlund. Fra Stiftelsesgata til Museumsparken. Kongsgata 47 er bygget som bolighus for arkitekten Conrad Fredrik von der Lippe i 1860. Huset har også vært foreslått brukt til til Litteraturhus i Stavanger. I Kongsgata 49 hadde frøknene Rings pigeskole sine lokaler. De holdt til her i årene 1869-1899. Mange jenter fikk her sin middelskoleksamen. I dag brukes Kongsgata 47 og 49 sammen, som én bygning. De ble bygget sammen i 1919. Ovenfor Kongsgata lå husmannsplassen Geilane, og den mest kjent beboeren der var Lars Larsen Geilane. Her finner en blant annet huset for Josefinestiftelsen. Huset for Josefinestiftelsen som ble bygget som landsted for Søren Daniel Schiøtz i 1828, og overtatt av stiftelsen i 1834. Bak stiftelsen var blant annet John Haugvaldstad og enkemadam Børresen. Det var et barnehjem for foreldreløse og fattige jenter. De bodde der sammen med en husmor fra de var små, til de ble konfirmert og de kunne få seg arbeid. Målsettingen var å utdanne dem som tjenestejenter, slik at de fikk lære husarbeid. De fikk en streng kristen oppdragelse, selv etter tidens målestokk. Hver søndag formiddag gikk jentene i prosesjon fra stiftelsen til Domkirken for å delta i gudstjeneste, om ettermiddagen gikk de til forsamlingshuset. Parken ved Byterminalen har en utvandrermonumentet – en statue av en gaselle. Den er et minne om utvandringen til Amerika, og er en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika. Der en i dag har parkeringshuset og Byterminalen var det tidligere lagerskur og godsterminal for Norges Statsbaner. Det siste huset (Kongsgata 68) før en kommer til gravlunden, er bygget i 1837 og var var hjemmet til Claudius Jacob Schive fra 1844 og i 1850-årene. Fra 1912 var det Stavanger kommunale husmorskole. Huset ble senere brukt som leseværelse for Stavanger bibliotek. I bakgården var det en urtehage, men som nå stort sett er blitt parkeringsplass. Her er det også en liten grotte med en nisje med to innhogde bokstaver. Alderen er uviss. Nå er blant annet Stavanger og Omland Krigsinvalideforening her. Lagård gravlund ble anlagt og innviet i 1834. Gata ender i rundkjøringen ved Museumsparken. Under veien går jernbanen. Broa over kalles Kongsbroa. Kongsgata 47-49. Kongsgata 47-49 er to bygg i Stavanger som er bygget sammen, og som ligger ved Parken ved Byterminalen og Kongsgata. Disse to svært like husene ble oppført i 1867 etter tegninger av arkitekt Fritz von der Lippe. Nr. 47 var arkitektens egen bolig inntil han forlot byen i 1870. I nabohuset holdt frøknene Rings pigeskole til i årene fra 1869 til 1899. Husene ble sammenbygget i 1919. Begge husene er holdt i en enkel nyromansk stil med krenellerte gesimser, utført i pusset tegl. De to husene har begge kortenden som hovedfasade, med en grunnleggende symmetrisk komposisjon. De to fasadene er litt ulike i utførelsen. Fasadedekorasjonene har portretter av arkitektene Kallikrates, Brunelleschi, Michelangelo og Karl Friedrich Schinkel. I dag har Stavanger kommune en avdeling i sosialtjenesten her. Brodda. Brodda er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han levde i det første tidevervet. Da han ble herre av Hithlum, tok han Aerin til kone mot hennes vilje. Brodda ble siden drept av Túrin, sønn av Húrin. Gamle Tollbod. Gamle Tollbod i Stavanger er en fredet tollbygning som ligger i Nedre Strandgate 51. Historie. Fra 1626 var det tilsatt en toller i Stavanger. Frem til 1840 er det trolig at tollerne – som var av byens rikeste sjikt – hadde tollkontorer hjemme i sitt eget hus. I 1840 ble den første tollbod oppført i Stavanger. Den ble bygget etter tegninger av Christianias stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, og oppført under ledelse av en løytnant Krøger. Tollboden er en enetasjes bygning med halvvalmet tak, bygget på en meget høy sokkel. Sokkelen ble benyttet som pakkhus. Tollboden er utført i en streng senempire, i pusset tegl. En fronton kroner midtrisalitten, hovedfasadens dominerende element i den symmetriske komposisjonen. En monumentaltrapp leder opp til hovedetasjen. En murbygning ved siden av Tollboden ble oppført som tollpakkhus og oppbevaringsrom i årene 1859-60 med kaptein Kristian Fredrik Torstrup som byggmester. Denne ble senere påbygget en etasje. Her ble snart også kapasiteten for liten, og det ble besluttet å la oppføre en ny tollbod på den andre siden av Vågen. Gamle Tollbod ble fredet i 1923. Oppussing. Havnestyret bevilget den 7. desember 2007 2,5 millioner kroner til oppussig av fasadene på Gamle tollbod. Det ble lagt opp til at arbeidet skulle ferdigstilles i løpet av mai måned 2008. Tollboden (Stavanger). Tollboden i Stavanger ligger Skansegaten 2 ved Vågen. Historie. Gamle Tollbod ble etterhvert for liten og den nye tollboden ble oppført i årene 1904-05 etter tegninger av bergensarkitekten Schak Bull. Tollboden – som består av en to og en halv etasjes kontorbygning og en lavere pakkhusbygning – var først ferdig innredet og klar til bruk i 1906. Tollboden er utført i en jugenstilsvariant med rot i et enkelt nyromansk stiluttrykk. Bygningen er sammensatt til en asymmetrisk helhet av volumer av varierende størrelse, der enkelte fasadepartier er symmetrisk komponert. Den pussede teglbygningen hviler på en tung stensokkel hvis materialbruk er videreført i inngansportalene. Vindusomrammingene er enkelt artikulert med rød tegl, og samme materiale går igjen i den romanske gesimsen. På fasaden på hovedsiden står det med store røde tall 1905, og Kong Håkons monogram henger midt på bygget. Over hovedinngangen er det utskåret TOLBOD i sten. Tollboden ble rehabilitert og ominnredet på 1990-tallet. Ernst Otto Fischer. Ernst Otto Fischer (født 10. november 1918 i Solln ved München; død 23. juli 2007 i München) var en tysk kjemiker som fikk Nobelprisen i 1973. Han studerte kjemi, ble promovert i 1952 og habiliterte seg i 1954. 1973 fikk han sammen med Geoffrey Wilkinson Nobelprisen i kjemi for forskningen sin i organometallkjemi. Han engasjerte seg i Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG), i Deutscher Akademischer Austauschdienst (DAAD) og i kuratoriet til Deutsches Museum i München. I 1964 var han en av grunnleggerne av «Journal of Organometallic Chemistry». Conrad Fredrik von der Lippe. a> er tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. a>s villa på Lysøen ble tegnet av arkitekten i 1872. Conrad Fredrik von der Lippe (født 1833 i Kristiansand, død 1901), ofte kalt «Fritz von der Lippe», var en kjent arkitekt som stod bak flere kjente bygg over hele Norge. Etter avsluttet utdannelse ved Polytechnische Schule i Hannover i perioden 1851 til 1853, deretter i Darmstadt og Wien, før han opprettet privat arkitektpraksis i fødebyen Kristiansand i 1856. Han var landsdelens første utdannede arkitekt, og fikk stor innflytelse på utviklingen innen den lokale arkitekturen. Allerede i 1857 etablerte han sin virksomhet i Stavanger, der han også var lærer ved byens offentlige pikeskole. I årene 1860-70 var han bygningsinspektør i Stavanger. Han var stadskonduktør i Bergen årene 1870–90. Von der Lippe tegnet blant annet Vegusdal kirke i Birkenes kommune, Villa Snøringsmoen i Lillesand, Sankt Petri kirke i Stavanger, Kjøttbasaren i Bergen og Ole Bulls villa Lysøen. Han laget i 1874 en «Sang for Stavanger», som begynner med «For Dig Stavanger by, med Dine gamle Minder...». Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell. Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotel fant sted 14. januar 2008, da terrorister fra Taliban gikk til angrep med granater og skytevåpen. En norsk delegasjon, under utenriksminister Jonas Gahr Støre, var på hotellet under angrepet. Journalist Carsten Thomassen ble drept under angrepet. Serena Hotel er et femstjerners hotell i Kabul som siden nyåpningen i 2005 har vært mye brukt av internasjonale pressefolk og politikere. Hotellet har et eget rom som ofte har vært benyttet av utlendinger til møter, middager og diverse selskaper. Det er av mange regnet som det aller fineste hotellet i byen, og ligger i nærheten av den afghanske presidentens palass. Norge investerte ca 30 millioner kroner i hotellet gjennom Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Hotellet huser også den australske ambassadøren til Afghanistan. Angrepet. Like før klokken 15.00 (norsk tid), klokken 18.30 (lokal tid), stormet terrorister fra Taliban, ikledd politiuniformer, hotellet med selvmordsvester, granater og AK-47-geværer. En bilbombe skal ha eksplodert utenfor hotellet, ifølge uttalelser fra Taliban. En talsmann for NATO-styrkene hevdet at vaktene ved hotellet klarte å drepe en av terroristene før han kom seg inn i hotellet. To av terroristene kastet håndgranater mot vaktene utenfor, og klarte på den måten å komme seg inn på selve hotellområdet. Der skal en av terroristene ha utløst en selvmordsbombe, mens minst én av terroristene som var kledd i afghansk politiuniform skjøt vilt rundt seg med automatvåpen. Den norske fotografen Stian Solum fortalte at han var en av dem som ble skutt på av en mann ikledd politiuniform, da han kom ut av heisen på hotellet. Attentatmennene skal ha fokusert angrepet mot hotellets treningsrom og spa-avdeling, der mange av de utenlandske gjestene bruker å være. De norske ISAF-styrkene i Kabul var med på å evakuere sårede og andre fra hotellet. De norske styrkene brukte to pansrede kjøretøy, en sisu og en feltvogn, inklusiv lege og sykepleier i evakueringen. Skader. To nordmenn ble skutt og hardt skadd under angrepet. Den ene var Dagbladets journalist Carsten Thomassen, som senere døde av splintskader, den andre var en mannlig UD-ansatt, Bjørn Svenungsen. Begge ble skadd etter angrep fra en terrorist i politiuniform. De to nordmennene ble fraktet av norske soldater til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul, der Thomassen døde på operasjonsbordet, som følge av splintskadene han fikk. To vakter ved hotellet ble drept i angrepet, samt en kvinnelig filippinsk ansatt ved hotellet og en amerikansk statsborger. En diplomat fra De forente arabiske emirater ble skutt i magen og hardt skadd. Gjerningsmennene. En vestlig medisiner som kom til hotellet, uttalte at én av terroristene ble funnet skutt og drept i hotellets lobby, én sprengte seg selv på plassen foran hotell-inngangen, én sprengte seg selv på taket av hotellet og den fjerde slapp unna. En av terroristene skal angivelig ha låst seg selv ute på taket av hotellet ved ein feiltagelse, for deretter å sprenge seg selv i luften der. En av terroristene, som skal være den som avfyrte skuddene inne i hotellet, ble tatt til fange av hotellets egne sikkerhetsvakter like etter hendelsen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre. a> var på Serena Hotel da angrepet skjedde. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på Serena Hotel, sammen med en stor delegasjon fra Utenriksdepartementet, da angrepet skjedde. Alle på møtet, som foregikk i etasjen under lobbyen, ble beordret ned på gulvet av de norske sikkerhetsvaktene. Der ble de liggende mens vaktene var i beredskap med sine våpen, i tilfelle rommet de var i skulle bli angrepet. Forsamlingen ble etter hvert fraktet til sikkerhet i et bomberom i hotellets kjeller. Støre hadde nettopp påbegynt et møte med lederen for den afghanske menneskerettighetskommisjonen. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fastslo litt senere samme dag at den norske delegasjonen, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, hadde vært målet for angrepet, mens uttalelser fra Taliban sprikte. En kilde hevdet at angrepet ikke var rettet mot den norske utenriksministeren, mens en annen sa at geriljagruppen ønsket å angripe Serena Hotel mens Støre var der. Støre avbrøt sin reise i Afghanistan dagen etter angrepet. Ansvar. Talibans talsmann Salah Adin al-Ayoupi bekreftet at det var Taliban som gjennomførte angrepet mot hotellet. Reaksjoner. Statsminister Jens Stoltenberg sa etter at angrepet ble kjent: «"Dette er et uakseptabelt angrep mot sivile og et nytt alvorlig anslag mot arbeidet for fred og stabilitet i Afghanistan. Vi er nå opptatt av at de sårede får den nødvendige behandlingen så fort som mulig"» Den danske utenriksministeren Per Stig Møller sa i en uttalelse: «"Regjeringen fordømmer på det kraftigste terrorangrepet på den norske utenriksminister og andre uskyldige. Det er et feigt angrep som understreker at trusselen fra Taliban er reell og uforutsigbar"» og «"La meg også uttrykke stor medfølelse med de rammede og deres familier i og utenfor Norge, som er vår nære allierte"» Utenriksminister Jonas Gahr Støre kommenterte dødsfallet til Dagbladet-journalisten, Carsten Thomassen, slik: «"Carsten var en ener blant norske journalister. Han kombinerte solid journalistisk arbeid med integritet og store kunnskaper. Han har fulgt meg på mange reiser og han var inntil det siste fylt av sin gjerning som journalist. De som var sammen med Carsten i Kabul 14. januar er fylt av sorg og fortvilelse. Mine tanker går til hans nærmeste og alle hans venner og kolleger"» Kritikk mot UD. Det norske Utenriksdepartementet er kritisert for å ha publisert store deler av reiseplanen på nettsidene sine flere uker før angrepet. Det er også kommet frem at UD ikke konsulterte Forsvarsdepartementet før de besluttet hvilke sikkerhetstiltak som skulle iverksettes under oppholdet i Afghanistan. Endelig har UD fått kritikk for å gi uriktig informasjon om tilstanden til Thomassen. Etterforskning. Både afghanske og norske myndigheter varslet at de vil etterforske hendelsen på hver sin side, spesielt siden angrepet skjedde kun tre timer etter at utenriksministeren ankom hotellet. Afghanistans etterretningstjeneste. Dagen etter angrepet offentliggjorde Afghanistans etterretningstjeneste bilder og navn på personer de hevdet stod bak angrepet. De orienterte også om at det var tre gjerningsmenn, en av dem er arrestert, og at de også har arrestert sjåføren som kjørte angriperene, samt to personer som huset dem. Amrullah Saleh, leder for Afghanistans etterretningstjeneste, sa videre på en pressekonferanse at de mente terrorangrepet var planlagt og kontrollert av personer tilknyttet Mullah Abdullah, en av Siraj Haqqanis samarbeidspartnere. Noen kritiske røster mente at afghanske myndigheter bare brukte angrepet mot Serena Hotell som en ytterligere grunn for å jakte på Siraj Haqqani. Det ble etterhvert kjent at flere enn 10 personer var arrestert av afghanske myndigheter i forbindelse med terrorhandlingen. Norge sendte også en politimann til Kabul for å følge den afghanske etterforskingen. Norsk gransking. Venstre-leder Lars Sponheim, Krf-leder Dagfinn Høybråten og FrP-leder Siv Jensen gikk sammen om et krav om ekstern gransking av Jonas Gahr Støres handlinger og ansvar i saken. Høybråten sa ifm kravet: «"Og det er den helt spesielle situasjonen at utenriksministeren personlig har vært involvert i dramaet og at hendelsen har hatt det fatale utfallet"». Utenriksministeren avviste kravet om ekstern gransking. 6. februar 2008 offentliggjorde norske myndigheter skriftlige redegjørelser fra de tre berørte departementene, Utenriks-, Justis- og Forsvarsdepartementet. Norsk politi tilbydde sine tjenester og bistand til afghansk politi like etter hendelsen, men i følge en artikkel i bl.a Aftenposten, skjedde det ingenting de første ukene etterpå. Samtidig ble det kjent at det amerikanske FBI etterforsket hendelsen, da den amerikanske statsborgeren Thor David Hesla var en av de som ble drept. Høring i Stortinget. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité bestemte seg for å gjennomføre en høring på bakgrunn av den kritikken som ble reist i etterkant av terrorangrepet, og gjennomføringen av evakueringen av sårede fra hotellet. Høringen ble gjennomført 13. mars 2008, der møtte utenriksminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og justisminister Knut Storberget, sammen med ambassadør Jan Erik Leikvang. En del av høringen ble unntatt offentlighet grunnet gradert materiale. Gahr Støre gjentok sin tidligere uttalelser i høringen og sa at «Jeg ser ikke at de manglene man i etterkant har avdekket ville endret hendelsesforløpet». Utenriksministeren innrømmet imidlertid at ting kunne blitt gjort annerledes og sa «Vi vil være mer restriktive med å legge ut informasjon om reiseplaner på internett når reisene går til utsatte områder. Det vil bli etablert en tettere kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og UD når det gjelder mer langsiktige reiseplaner» og «Jeg vil avvise enhver antydning om at det skal ha blitt gjort forskjell på dem. Alle gjorde det de kunne med de midlene de hadde tilgjengelig. Likevel må vi leve med resultatet. Seks mennesker mistet livet og like mange ble alvorlig såret». Redaktør Stein Gauslaa fra Norsk Presseforbund, Dagbladets redaktør Anne Aasheim, TV-journalist Fredrik Græsvik og VG-fotograf Harald Henden forklarte seg også for komiteen. 10. april møtte PST-sjef Jørn Holme til høring vedrørende dens rolle i forbindelse med sikkerhetsvurderingene i forkant som bl.a utenriksministeren refererte til i sin forklaring. Holme uttalte «En sivil profil gir ikke nødvendigvis mindre sikkerhet enn en militær profil. En militær profil vil nødvendigvis tiltrekke seg mer oppmerksomhet fra fiendtlige aktører enn en sivil profil. Når Utenriksdepartementet ønsket en sivil profil på opplegget, så vi ingen grunn til å fraråde dette» og sa også at etter hans mening at en sivil profil på sikkerhetsopplegget kunne være å foretrekke i fremtiden. Film og bok. TV 2-journalist Fredrik Græsvik, som overlevde angrepet, laget sammen med fotograf Aage Aune og redigerer Diderik Cappelen dokumentarfilmen "Skuddene i Kabul". Filmen ble vist på TV 2 én måned etter angrepet. Den vant andrepris i kampen om den internasjonale Achievement of International Broadcasting i London høsten 2008. Græsvik har også gitt ut en bok om angrepet og historien til den ene av attentatmennene. "Skuddene på Serena hotell" utkom på Kagge forlag i oktober 2008. Eksterne lenker. Kabul Serena Hotell Jonas Armstrong. Jonas Armstrong (født 1. januar 1981 i Irland, oppvokst i St. Anne, Lancashire) er en irsk skuespiller. Han spiller hovedrollen i serien om Robin Hood som går på BBC One. Jonas spiller helten Robin Hood som leder en gjeng lovløse i kampen mot Sheriffen av Nottingham. Den vanlige historien der Robin og gjengen stjeler fra de rike og gir til de fattige. Jonas er tidligere kjent fra britiske TV-serier som Teachers og The Gost squad. Han har også spilt noen få roller på teaterscenen blant annet i London (Young Vic) og Manchester, men ikke siden 2005. Egentlige agamer. Egentlige agamer er en slekt av agamer som er vanlige i nesten hele Afrika. Mange av de egentlige agamene lever i kolonier, med territoriegrenser og sosiale hierarkier. Tidligere omfattet slekten mange flere arter, også i Asia og Sørøst-Europa. S.M. Moody viste i 1980 at slekten var parafyletisk, og fordelte artene på fire nye slekter. Seinere forsking har ført til ytterligere oppsplitting, og artene i den gamle slekten "Agama" er nå fordelt på følgende slekter: "Acanthocercus", "Agama", "Brachysaura", "Laudakia", "Pseudotrapelus", "Trapelus" og "Xenagama". Fritz von der Lippe (1901–1988). Fritz von der Lippe (født 1. juni 1901 i Bergen, død 5. september 1988 i Oslo) var en norsk teatersjef, teaterkritiker, forlagsarbeider og journalist. Fritz von der Lippe arbeidet på 1920-tallet som journalist og teaterkritiker i "Tidens Tegn" og "Morgenbladet". I 1930 ble han ansatt som forlagssekretær, deretter sjefssekretær, i Gyldendal Norsk Forlag. Samtidig fortsatte han sitt virke som teaterkritiker. Fritz von der Lippe ble i 1949 første teatersjef for Riksteateret. Han tillegges det meste av æren for Riksteaterets oppbygging og suksess, og fortsatte i stillingen fram til han ble pensjonist i 1968. Samme år ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Chris Brown. Christopher Maurice Brown (født 5. mai 1989) er en amerikansk R&B- og pop-låtskriver, -danser, -musikkvideodirektør og -skuespiller. Solokarriere. Chris Brown debuterte sent i 2005, som 16-åring, med albumet "Chris Brown". Albumet inneholdt blant annet hitsingelen "Run it!", som nådde toppen av Billboard Top 100-listen. Dette gjorde Chris Brown til den første mannlige artisten som har toppet Billboard Top 100-listen med debutsingelen sin. Albumet solgte 2 millioner eksemplarer i USA. Chris Browns andre studioalbum, "Exclusive", ble gitt ut over hele verden i november 2007. Albumet inneholdt blant annet de to mest populære singlene: "Kiss Kiss", som han gjorde sammen med en annen amerikansk rapper, T-Pain, og "With You", som nådde nummer 2 på Billboard Top 100-listen, kanskje mye takket være de norske produsentene i Stargate som produksjon og låtskriving. I mai 2008 ga Brown ut en annen versjon av albumet, som inneholdt blant annet en ny singel kalt "Forever", som nådde andreplass på Billboard Top 100-listen. Albumet "Exclusive" har solgt flere millioner eksemplarer, og har med det solgt til platina i flere andre land. 2009: Nytt album og krangel med Rihanna. 2009 kommer til å gå i historien som et innholdsrikt år for Chris Brown. Ikke nok med at han startet arbeidet på sitt kommende tredjealbum "Graffiti", skapte han overskrifter for sitt kjærlighetsforhold med artisten Rihanna. Den 8. februar meldte Brown seg selv hos Los Angeles-politiets stadjon i Wilshire, og han ble arrestert fordi han skal ha kommet med trusler mens han var under etterforskning etter en krangel med en uidentifisert kvinne. Politiet opplyste ikke identieten på denne kvinnen, men fortalte at hun hadde fått synlige skader. Men flere medier, blant annet LA Times, CNN og MSNBC skrev at kilder hadde identifisert offeret som hans kjæreste, nemlig R&B-artisten Rihanna. Da dette ble kjent, førte det til reaksjoner i form av at flere reklamekampanjer ble stoppet, og musikken hans ble fjernet fra flere radiostasjoner, ikke bare i USA, men også i Norge. I tillegg til at han avlyste de fleste offentlige konserter og opptredender. Den 5. mars ble Chris Brown siktet for voldsbruk og trusler, og én måned senere måtte han møte i retten. Han sa seg ikke skyldig, men to måneder senere, den 22. juni, hadde han endret sitt standpunkt til skyldig og godtok 180 timers samfunnsstraff og fem års prøvetid. Dette skapte reaksjoner hos anti-voldorganisasjoner, som mente straffen ikke var hard nok og påpekte at Chris Browns innflytelse på dagens ungdom ble satt i dårlig lys, siden voldsbruk er noe som kan påvirke andre til å gjøre det samme. Den 20. juli slapp Brown ut en to minutters videosnutt på sin offisielle kanal på YouTube, der han kom med en unnskyldning til sine fans og Rihanna for hans voldsbruk. Han følte "stor anger" over det som skjedde og sa at han gjentatte ganger hadde beklaget seg overfor Rihanna og at han "tar fullt ansvar". Han skal etter planen ha påbegynt sin samfunnstjeneste den 5. august. Samarbeid med andre artister. Chris Brown har også samarbeidet med andre artister. Blant annet gjorde han American Idol-vinneren Jordin Sparks kjent her i Norge med duetten "No Air". På låta "Shortie like Mine", samarbeidet han med rapperen Bow Wow og på sangen "Shawty get loose" samarbeidet han med både Lil' Mama og T-Pain. Disse sangene har nådd henholdsvis plass nummer 3, 9 og 10 på Billboard Top 100-listen. I tillegg har han også samarbeidet med Keri Hilson på låta "Superhuman". Chris Brown har samareidet me Justin Bieber med sangen "Next To You". På grunn av hans sangstemme og danseferdigheter, har Chris Brown blitt sammenliknet med berømte R&B-artister som Usher og Michael Jackson. Brown sier selv at begge disse artistene har vært inspirasjon for hans opptredener som artist. Han er en stor fan av Michael Jackson og var med på Jackson's minnesang "Better On The Other Side", der både The Game og P. Diddy var med. Stavanger sykehus. Stavanger sykehus ofte kalt «Gamle Stavanger Sykehus» ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Bygningskomplekset i rød murstein stod ferdig i 1897 på høydedraget, Skjævelandsstykket, over Kannikbekken og var sammen med flere monumentale bygg i området, blant annet Stavanger Teater, Stavanger Museum og Turnhallen, tydelig synlig i bybildet. Byggesummen var i 1897 på 228 000 kroner. Evenstad skogskole. Evenstad skogskole er en tidligere skogskole i Stor-Elvdal, Hedmark. Skolen ble opprettet i 1912 på den tidligere Evenstad gård, etter en legatgave fra den rike, legendariske enken Anne Evenstad (1830–1909). Skolen ble i 1989 en del av Hedmark distriktshøgskole, nå Høgskolen i Hedmark. I dag undervises det i "skog- og utmarksfag" på Evenstad, og skolen er ledende i forskning på store rovdyr. Det tilbys en master i anvendt økologi, og årsstudium i utmarksforvaltning, skogbruk, bioenergi og jakt- og fisketurisme American Saddlebred. American Saddlebred er en hesterase som opprinnelig kommer fra de amerikanske sørstatene. Rasen gikk tidligere under navnet Kentucky saddler, og bygger på den gamle narraganset-traveren og den kanadiske traveren. Den ble etter hvert foredlet gjennom bruk av engelsk fullblod og morganhester. Amerikansk saddlebred egner seg godt som ride- og kjørehest. Den er en intelligent hest med vennlig lynne og kombinerer fart med naturlig balanse. Hestene blir vist i ringen som tre- eller femgjengere (avhengig av hvor mange gangarter den behersker). En hest som kan vise frem skritt, trav og galopp med høy kneaksjon kalles en tregjenger, mens en femgjenger i tillegg behersker en langsom firetaktig gangart, og en rask tølt. Saddlebred er en god og utholdende allroundhest med gode sprangegenskaper. Man ser den imidlertid helst i showringen, hvor de medfødte imponerende gangartende fremheves ved at høvene får vokse seg svært lange, med hjelp av tunge sko. Diderik Cappelen. Diderik Cappelen (født 1856, død 1935), Ulefoss, var en norsk jernverkseier og kammerherre. Han var sønn til jernverkseier Severin Diderik Cappelen (død 1881) gift med Julie M. S. Faye (død 1889) og sønnesønns sønn til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen. Diderik Cappelen var gift med Eleonore Løvenskiold (død 1949), og de har etterkommere i dag. Hun var datter til statsminister, godseier Carl Otto Løvenskiold (død 1916) og overhoffmesterinne Elise Wedel Jarlsberg (død 1923). Diderik Cappelen ble i 1881 cand. mineral. og han fant senere et nytt, meget sjeldent mineral ved Langesundsfjorden, som etter ham fikk navnet "cappelenitt". Han deltok allerede fra farens død i 1881 i driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i Telemark med hovedsete på Ulefos Jærnverk og Holden hovedgård. Han overtok som eneeier fra 1.1.1885. I driften av virksomhetene viste han stor handlekraft bl.a. ved å satse på trelast, bygge nytt tresliperi, etablere betydelig eksport til Tyskland av jernmalm og senere av rujern, modernisere Fensgruvene, bygge elektrisk masovn og egen kraftstasjon på Ulefoss, kjøpe Vrangfoss og få bygd tidsmessige arbeiderboliger på Ulefoss. Eiendommene ble overdratt i 1919 og 1923 til sønnen Harald Severin Diderik Cappelen. Diderik Cappelen ble i 1900 kammerherre ved det norske hoff, i 1911 ridder av 1. klasse av St. Olavs orden samt fikk utenlandske ordener og i 1914 gullmedalje på Jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo. I slektens eie er maleri i helfigur av ham som jeger og jakt var hans store interesse. Han hadde også politiske og forretningsmessige verv. Amotz Zahavi. Amotz Zahavi (født 1928 i Petah Tikva, Israel) er en israelsk evolusjonsbiolog ved universitetet i Tel Aviv. Han er best kjent for sin teori om handikapprinsippet, første gang publisert i 1975, som forklarer utviklingen av karakteristika og handlinger som tilsynelatende virker som om de kunne redusere muligheten for overlevelse i naturen. Zahavi hevder imidlertid at disse handlingene og karaktertrekkene er utviklet gjennom seksuell seleksjon, og fungerer som et signal om fordelaktige gener for å tiltrekke seg partnere. Amotz Zahavi er gift med biologen Avishag Zahavi, som han også forfattet sitt mest kjente verk sammen med. Morgan (hest). En ung Morgan som viser utseendet til denne rasen. Morganhesten ble avlet frem som hesterase sent på søttenhundretallet. Den er uvanlig ved at den nedstammer fra èn enkelt hingst, Justin Morgan, som hadde navn etter sin eier. Trass hingstens beskjedne størrelse på bare 140 cm, var den sterk og utmerket seg i trekkonkurranser. Den gikk løp både under sal og for vogn. Selv om alle morganhester nedstammer fra denne hingsten, vet man lite om dens egen avstamming. Men uansett ble dens styrke, hurtighet og gode lynne nedarvet. Morganhesten er en populær showhest, men kan brukes til både ridning og kjøring. Det blir brukt kunstige skobelegg for å fremheve rasens høye kneaksjon. Med normal beskjæring viser imidlertid hesten frie gangarter. Rasen er hardfør, sterk og letthåndterlig. Morganhesten har hatt innflytelse på flere amerikanske raser, bl. a. amerikansk traver (standarbred), saddlebred, og tennessee walking horse. Andreas Wiig. Andreas Ygre Wiig (født 5. mars 1981) er en norsk snøbrettkjører. Han har blant annet vunnet X-Games i 2007 foran Shaun White og Travis Rice og X-games Slopestyle i 2008. Beste plasseringer. 1. plass Honda Vail Session, slopestyle (5 str. TTR) 2008 1. plass X Games, slopestyle 2008 1. plass X Games, slopestyle 2007 1. plass X Games, Best Trick 2007 1. plass Vans Cup, slopestyle 2007 1. plass Honda Vail Session, slopestyle 2007 2. plass X Games, slopestyle 2006 2. plass Honda Vail Session, slopestyle 2006 1. plass Burton Aboniable Snowjam, slopestyle 2005 3. plass US Open, slopestyle 2005 2. plass Honda Vail Session, slopestyle 2005 3. plass X Games, slopestyle 2004 2. plass Vans Tripple Crown (Season End Ranking), slopestyle 2004 2. plass Vans Tripple Crown Slopestyle 2003 Handikapprinsippet. Fig. 1 - Påfuglens hale er et klassisk eksempel på et handikappsignal på mannlig kvalitet. Handikapprinsippet er en hypotese fremlagt i 1975 av biologen Amotz Zahavi for å forklare hvordan evolusjonen kan føre til «ærlige» eller pålitelig kommunikasjon mellom dyr som har en åpenbar motivasjon for å bløffe eller lure hverandre. Handikapprinsippet betyr at pålitelige signaler må være kostbare for den som sender ut signalet, som et svakere eksemplar ikke kan vise. Zahavi viser som ett eksempel en ulv som sniker seg inn på en gaselleflokk. I det ulven blir oppdaget vil flere av hanngasellene, i stedet for å løpe i sikkerhet, hoppe opp og ned på stedet. Med dette, hevder Zahavi, sender gasellen ut to signaler. Til ulven viser den at den har så god fysikk at den kan bruke energi på unødige handlinger. Til hunnene i flokken sender den ut et signal om at når det er en ulv i nærheten, har de likevel mulighet til å gi seg selv et handikapp. I begge tilfeller gir den seg selv et handikapp svakere hanner ikke har mulighet til å sende ut. Ideen bygger på at enkelte seksuelt selekterte trekk fungerer som Thorstein Veblens teori om prangende forbruk, som sender ut et signal om en evne til kaste bort ressurser rett og slett ved å kaste dem bort. Mottakere forstår at signalet indikerer gode gener, siden svakere eksemplarer av arten ikke har råd til å produsere slike kostbare ekstravagante signaler. Hvor utbredt fenomenet er er generelt sett noe som blir debattert, og Zahavis syn på hvor viktig fenomenet er befinner seg utenfor hovedretningen innen moderne biologi. Likevel har ideen vært innflytelsesrik, hvor de fleste forskere tror at teorien forklarer noen aspekter ved dyrekommunikasjon. Handikappmodeller. Selv om ideen i begynnelsen var kontroversiell (John Maynard Smith var en av de tidlige betydelige kritikere av Zahavis ideer) har den fått større aksept grunnet støttende spillteoretiske modeller, blant annet av Alan Grafens spillsignalmodell. Grafens modell er egentlig en gjenoppdagelse av Michael Spences jobbmarkeds signalmodell, hvor det signaliserte trekket ble oppfattet som en kurtiserende mannskvalitet, som blir signalisert gjennom investering i ett ekstravagant trekk, slik som påfuglens hale, heller enn en ansatt som signaliserer sin kvalitet gjennom en dyr utdannelse. I begge tilfeller er det den reduserte kostnaden høyere kvalitets signalsendere av å produsere økt signal som stabiliserer signalets troverdighet. Andre formelle spillteoretiske signalmodeller demonstrerte den evolusjonære stabiliteten av handikappede signaler i tiggerop i reder. predator deterrent signals and threat displays. I den klassiske handikappede modellen med tigging, er alle spillerne antatt å betale den samme prisen for å produsere ett signal av en viss grad av intensitet, men de er forskjellige i den relative verdien å frembringe den ønskede responsen (donasjonen) fra giveren. Moteksempler på dette er eldre enn handikappmodellene selv. Signalmodeller, som for eksempel truende oppførsel, uten noen handikappkostnader viser at konvensjonell signalisering kan være evolusjonært stabilt i biologisk kommunikasjon. Videre analyse av noen tiggemodeller viser også at, i tillegg til det handikappede resultatet, er ikkekommuniserende strategier ikke evolusjonært stabile, men fører til høyere avkastning for begge spillere. Generalitet og empiriske eksempler. Thomsons Gaselle er kjent for å hoppe i det den oppdager et rovdyr. Teorien hevder at seksuelle ornamenter eller alle andre signaler, må være dyre dersom de skal nøyaktig annonsere et relevant trekk til ett individ den er i interessekonflikt med. Et typisk eksempel på et handikappsignal inkluderer fuglesang, påfuglens hale, kurtiserende dans og muligens også juveler og humor. Handikapprinsippet får mer støtte ved å trekke inn tolkninger for handlinger som passer inn i et gensentrert syn på evolusjon, og ved å forkaste tidligere forklaringer basert på gruppeseleksjon. Et klassisk eksempel er hoppingen til gasseller. Denne handlingen finner sted ved at de løper sakte og gjør høye hopp når de blir truet av rovdyr som for eksempel løve eller gepard. Forklaringen som baserte seg på gruppeseleksjon gikk ut på at en slik handling kunne implementeres for å advare de andre gasellene om at det er et rovdyr i nærheten, eller kunne være en del av den kollektive handlingsmønster for å forvirre geparden. I stedet foreslår Zahavi at hver gaselle kommuniserer med geparden at den er sterkere individ enn sine naboer og at geparden heller bør jage en av dem. Mennesker. Zahavi hevder også av visse menneskelige adferdsmønster kan forklares gjennom handikapprinsippet. I det ville vesten ville en mektig sheriff gå inn i en bar hvor det var uroligheter med revolveren i hylsteret. Ved å gi seg selv et slikt handikapp, viste han sin makt, i motsening til en sheriff som gikk inn med revolveren trukket. Ett annet eksempel er godseiere som eide store landområder de ikke benyttet til jordbruk. Ved å ha råd til et så stort handikapp viste de sin rikdom. Zahavi har også antydet at pupiller har utviklet seg grunnet handikapprinsippet. Siden pupiller kan avsløre sinne vil dette skape et handikapp, ved at en gir fra seg mer informasjon en gjerne kunne ønsket å skjule. Hår kan også ha oppstått av samme grunn. Jared Diamond har foreslått at visse risikofylte menneskelige handlinger, som for eksempel bungeejumping, kan være uttrykk for instinkter som kan ha utviklet seg gjennom handikapprinsippet. Zahavi har antydet potlatchseremonien som et menneskelig eksempel på dette. Denne tolkningen av potlatch kan spores til Thorstein Veblens bruk av denne seremonien i hans bok "Theory of the Leisure Class" som ett eksempel på "prangende forbruk". Oskar Roehler. Oskar Roehler (født 21. januar 1959 i Starnberg) er en tysk filmregissør, journalist og forfatter. Roehler er sønn av forfatterparet Gisela Elsner og Klaus Roehler. Han vokste opp hos sine besteforeldre først og siden hos sin far i Berlin. Han bor fremdeles i Berlin og er fra begynnelsen av 1980-årene i arbeid som forfatter. Han har blant annet skrevet dreiebøker for Niklaus Schilling, Christoph Schlingensief og Mark Schlichter. Fra midten av 1990-årene ble Roehler kjent som spillefilmregissør. Hans mest suksessrike film var "Die Unberührbare" med Hannelore Elsner i hovedrollen, i den beskriver Roehler de siste årene i sin mors liv. Filmen ble tildelt en rekke priser, blant annet Deutscher Filmpreis i gull. Det lukkede rom. "Det lukkede rom" (1972) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i krimserien om Martin Beck og hans team. (Den originale svenske tittelen: "Det slutna rummet'".) Boken er den åttende i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Introduksjon til handlingen. I "det lukkede rom" løper to forskjellige handlinger samtidig. Larsson og Kollberg tar veldig motvillig del i en spesialstyrke som skal oppklare en serie bankran. Martin Beck får en jobb fordi de andre synes synd på ham etter å ha kommet seg da han ble skutt på ved slutten av "Mannen på taket"; han skal løse en klassisk problem innenfor sjangeren: «det lukkede roms mysterium». Inkompetansen i det svenske politiet har spredd seg slik at alle tre detektivene blir sterkt hindret i arbeidet. Selv om Larsson og Kollberg klarer å løse saken, tar de mange distraksjonene så mye tid at når den tiden nærmer seg, har ranerne flyktet fra landet. En kriminell går fri fra en forferdelig forbrytelse han har begått, for så å få hard straff for en forbrytelse han ikke har begått. Karakterer og deres utvikling. Beck møter Rhea Nielsen, og de forelsker seg ved første blikk, selv om det på en måte foregår i sakte kino. I motsetning til hans ekskone, er hun en type som ikke tolererer noe tull og er intellektuelt likeverdig med ham. Den kriminelle mesterhjernen Werner Roos og bankranerne Malmström og Móhren blir introdusert, og deres udugelige, men suksessfulle Nemesis, den offentlige anklageren «Bulldozer» Olsson. Australian Open 1996. Australian Open 1996 ble arrangert i Melbourne 15. – 29. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av tyskeren Boris Becker og dameturneringen ble vunnet av Monica Seles. Per Stig Møller. Per Stig Møller (født 27. august 1942 på Frederiksberg) er en dansk politiker, som representerer Det Konservative Folkeparti. Han har sittet i Folketinget siden 1984, og var partiformann 1997–1998. Han var miljøminister under Poul Schlüter 1990–1993, og har siden 2001 vært utenriksminister under Anders Fogh Rasmussen og Lars Løkke Rasmussen. Karrière. Per Stig Møller har vært folketingsmedlem for Københavns Amtskreds fra 10. januar 1984. og for Vestre Storkreds fra 10. mai 1988. Han var miljøminister 18. desember 1990 – 24. januar 1993 og utenriksminister fra 27. november 2001. Han er sønn av forhenværende minister Poul Møller og journalist Lis Møller, som begge har sittet i Folketinget. Per Stig Møller gikk på Lindevangskolen 1949-54 og ble nyspråklig student fra Frederiksberg Gymnasium 1961. Han ble mag.art. i sammenlignende litteraturvitenskap fra Københavns Universitet i 1967. Deretter ble han kandidatstipendiat samme sted 1968-71, seniorstipendiat 1971-73, før han ble dr.phil. 1973. Han har vært litteraturredaktør i "BT" 1967-69, medarbeider i "Berlingske Aftenavis" og "Berlingske Tidende" 1969-72. Han var lektor ved Sorbonne, Paris, 1974-76. Sin lengstvarende jobb har Per Stig Møller hatt i Danmarks Radio, hvor han var kulturredaktør 1973-74, soussjef i kultur- og samfunnsavdelingen 1974 og igjen 1976-79 samt programsjef 1979-84. Han var nestformann for Radiorådet 1985-86 og formann 1986-87. Endelig har han vært medlem av Europarådet 1987-90, 1994-96 og 1998-2001. Av tillitsverv har Møller vært landsformann for Konservative Gymnasiaster 1960-61 og nestformann for Konservative Studenter 1961-62. Han var Studenterforeningens ledende senior 1970-72, landsformann for FOF 1983-89, formann for Den Konservative Klub fra 1995 og politisk ordfører 1997-98 samt formann for Det Konservative Folkeparti 1997-98. Han mottok i 2001 Danmark Radios Rosenkjærprisen. Møller er kommandør av Dannebrogordenen. Regnbueagam. Regnbueagam er en agam som er utbredt i store deler av Afrika sør for Sahara. Den er opprinnelig knyttet til klipper på savanner og stepper, men er nå også vanlig ved bebyggelse. Regnbueagamen lever i grupper med en dominerende hann, som har sterke farger. De andre individene i gruppen er brune eller grå. Mount Kenya nasjonalpark. Mount Kenya nasjonalpark ble etablert i 1949, og beskytter områdene rundt Mount Kenya, Afrikas nest høyeste fjell (5 199 moh). Parken har vært verdensarvområde siden 1997. I tillegg til nasjonalparkens 715 km² består verdensarvområdet av en stor andel av "Mount Kenya Forest Reserve"; i alt 1110 km² av 1420 km². Dette omfatter all urørt naturskog i reservatet. Til sammen omfatter de to områdene landskapet fra 2000/2500 moh og høyere. Parken ble etablert av fire ulike grunner. For å stimulere til økt turisme; for å beskytte et vakkert landskap; for å beskytte og bevare det biologiske mangfoldet i området, og for å beskytte tilsiget og nedbørsfeltet til elvene i området, som utgjør vannreservoar for 7 millioner mennesker. Fjellet er av vulkansk opprinnelse, med en hovedtopp og fire andre topper; skilt av u-formede bredaler. I alt er det 12 isbreer i fjellene. Ved siden av å være et av de mest slående landskapene i Afrika, er området også kilde til unik innsikt i den evolusjonære utviklingen av en "afro-alpin flora". Dette afroalpine økosystemet er også vert for flere endemiske arter av planter og dyr. Dyrelivet omfatter blant annet colobus og andre aper, kafferbøffel og elefanter. Anette Tønsberg. Anette Tønsberg (født 2. april 1970 i Lørenskog) er en tidligere norsk skøyteløper. Hun representerte Finstadbru Sportsklubb. Tønsberg dominerte kvinneklassen i norsk skøytesport på slutten av 1990-tallet. Hun vant NM på skøyter, allround i 1994, 1995, 1996, 1997 og i 1998. Hun vant NM på skøyter, enkeltdistanser på 3000 meter i 1997, 1998 og 1999 og på 5000 meter i 1991, 1992, 1995 og 1997. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 20. plass på 3000 meter og 21. plass på 5000 meter, og i 1998 i Nagano med 13. plass på 5000 meter, 15. plass på 3000 meter og 17. plass på 1500 meter. Tula oblast. Tula oblast (russisk: Ту́льская о́бласть, "Tulskaya oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Tula, og arealet er på 25 700 km². Oblasten har et innbyggertall på 1 675 758 (folketelling 2002). Geografi. Tula oblast grenser til Moskva oblast (N), Rjazan oblast (Ø), Lipetsk oblast (SØ), Orjol oblast (S), og Kaluga oblast (V). Større elver i Tula oblast er Don, Oka og Upa. Klima. Tula oblast har et moderat kontinentalt klima. Demografi. I henhold til folketellingen i 2002 utgjorde etniske russere 95% (1 595 564 innb.) av befolkningen. Andre fremtredende nasjonaliteter i regionen er ukrainere med 1,3%(22 260 innb.) og tatarer med 0,5% (8 968 innb.). Resten av befolkningen identifiserte seg med 120 forskjellige etniske grupper som hver hadde mindre enn 0,5% av befolkningen. Øvre Holen Curlingforening. Øvre Holen Curlingforening er en curlingklubb med base i Bergen Vest som ble stiftet 18. august 2006. Klubben har sin hjemmebane på Iskanten i Loddefjord. Den har pr. 1. januar 2008 elleve medlemmer. Beste resultat: Kvartfinale i Viking Cup, Hamar 2008. Carsten Thomassen. Carsten Thomassen (født 15. mai 1969, død 14. januar 2008 i Kabul i Afghanistan) var en norsk journalist og utenriksreporter i "Dagbladet". Han hadde arbeidet for "Dagbladet" i ni år da han ble skutt og drept i forbindelse med terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell. Personlig bakgrunn. Thomassen hadde bakgrunn fra oppvekst i Frankrike, Tjøme og på Madagaskar, der hans far var misjonær. Han var tidligere elev ved Oslo katedralskole der han gikk ut av tredje klasse i 1988. Han var utdannet ved Gimlekollen Mediesenter og hadde grunnfag historie. Han startet sin journalistiske karriere i redaksjonen i "Natur og Ungdom". På 1990-tallet begynte han i avisen "Klassekampen", der han i forbindelse med aviskonflikten i 1997 også ble aktuell kandidat til redaktørjobben. En kort periode fungerte han også i stillingen som konstituert redaktør. Han ønsket imidlertid ikke å stille som redaktørkandidat, og valgte etter konflikten å slutte i avisen. Han arbeidet en tid som frilans for "Dagens Næringsliv", og for "Vårt Land" sommeren 1998. Thomassen arbeidet i Dagbladet fra 1999, og ble fast ansatt i 2001. Han arbeidet i avisens samfunns- og utenriksavdeling. Carsten Thomassen etterlot seg samboer og to døtre. Tsunamikatastrofen i 2004. Thomassen var en av flere journalister og fotografer som dekket tsunamikatastrofen (i 2004-2005) for "Dagbladet", gjennom reportasje-oppdrag ute i felten, både fra Thailand og Indonesia. Etterpå redigerte han sammen med journalist Gunnar Ringheim og fotograf Jan L. Dahl dokumentarboken "Bølgen som traff oss alle". Terrorangrepet mot Serena Hotell. Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform, da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul, der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av splintskadene han fikk. Reaksjoner. Jonas Gahr Støre kommenterte dødsfallet til Thomassen slik: «"Carsten var en ener blant norske journalister. Han kombinerte solid journalistisk arbeid med integritet og store kunnskaper. Han har fulgt meg på mange reiser og han var inntil det siste fylt av sin gjerning som journalist. De som var sammen med Carsten i Kabul 14. januar er fylt av sorg og fortvilelse. Mine tanker går til hans nærmeste og alle hans venner og kolleger"». Statsminister Jens Stoltenberg minnet Thomassen med disse ordene: «"Jeg lærte Carsten Thomassen å kjenne som en dyktig journalist og et godt menneske gjennom mange års samarbeide. Mine tanker går til hans samboer, to barn og de andre pårørende"». Stoltenberg sa også dette om Thomassen: «"Han var et engasjert, kunnskapsrikt menneske som var opptatt av de viktige sakene i vår tid. Samtidig var han livsglad mann som det var hyggelig å samarbeide med"». Finansminister Kristin Halvorsen sa: «"Dette er helt fryktelig og ufattelig trist. Vi er mange i det sentrale politiske miljøet som kjente Carsten godt. Vi hadde kontakt med ham seinest på lørdag. Jeg hadde stor respekt for den kunnskapsrike, erfarne og reflekterte journalisten han var"». Rødts leder Torstein Dahle minnet Thomassen slik: «"Det var ufattelig trist å få meldingen om at Carsten Thomassen er drept under et reportasjeoppdrag i Kabul. Carsten Thomassen var en journalist som forente faglig dyktighet med stor personlig integritet og et dyptfølt engasjement mot urett og undertrykking. Han ville noe med det han gjorde i jobben sin, samtidig som han var nøye på etterrettelighet og faglig kvalitet. Hans død setter på nytt søkelyset mot journalisters sikkerhet under utøvelsen av yrket sitt. Han vil bli dypt savnet som journalist og som et varmt og omsorgsfullt medmenneske. Vi er mange som vil tenke på ham lenge – i takknemlighet"». Bisettelse. Thomassen ble bisatt i en fullsatt Vestre Aker kirke 24. januar 2008. Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt en minnetale i kirken. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var også til stede. Offentlig anerkjennelse. Den afghanske utdanningsministeren Mohamad Hanif Atmar fortalte 13. februar 2008 at et bibliotek ved Det nasjonale instituttet for ledelse og administrasjon i Kabul skal oppkalles etter Thomassen. Skolen skal åpne i mars 2008 og er blant annet betalt med norske bistandsmidler. Det ble opprettet et minnefond til ære for Thomassen, og i følge Dagbladets internettside om fondet er Carsten Thomassens minnefonds «hovedformål er å nå journalister og journalistorganisasjoner som lever og virker i konfliktområder. Pengene kan brukes til faglig utvikling (kurs, seminarer), dokumentasjonsarbeid om pressefrihet og arbeidsforhold for journalister i politiske/militære konfliktområder, eller relevante sikkerhetsformål (juridisk assistanse, førstehjelpskurs, sikkerhetskurs og -utstyr og lignende)». 11. april 2008 delte Thomassens samboer, Ellen Hofsvang, ut prisen for første gang, da den afghanske PEN-klubben fikk 50 000 kroner. Turkanasjøens nasjonalparker. Turkanasjøens nasjonalparker er et sammensatt verdensarvområde i Kenya, bestående av to øyer i Turkanasjøen, og "Sibiloi nasjonalpark" på sjøens østre bredd. Området omfatter 161 500 hektar og er tørt, varmt (fra 19,2° til 39,9°C dagtemperatur) og vindfullt. Det ligger i nordenden av Riftdalen, på grensen til Etiopia. Turkanasjøen, tidigere kjent som "Rudolfsjøen" eller "Jadesjøen", ligger i Turkanaørkenen. Den er ca 8 600 km² stor, og inntil 73 m dyp. Det er en saltvannssjø med rikt fiske- og fugleliv. Nasjonalparkene på de to øyene ble etablert for å beskytte leveområdet for nilkrokodillen, vanlig flodhest og flere slangearter. Sjøen er et viktig habitat for trekkfugler, og over 350 fuglearter er observert i området. Sjøen rommer 47 fiskearter, hvorav sju er endemiske. Området regnes også som et meget viktig område for fossiler, og det er gjort verdifulle funn av fossiler fra både bløtdyr og pattedyr; også det første funnet av Homo rudolfensis. Området ble først oppført på verdensarvlisten i 1997; og ble utvidet i 2001 da den sydligste av de to øyene ble tilføyd. Australian Open 1997. Australian Open 1997 ble arrangert i Melbourne 13. – 27. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Pete Sampras og dameturneringen ble vunnet av Martina Hingis fra Sveits. Volgograd oblast. Volgograd oblast (russisk: Волгогра́дская о́бласть, "Volgogradskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Volgograd. Areal: 113 900 km². Innbyggertall: 2 699 223 (folketelling 2002). Orenburg oblast. Orenburg oblast (russisk: Оренбу́ргская о́бласть, "Orenburgskaja oblast") er føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Orenburg. Areal: 124 000 km². Innbyggertall: 2 179 551 (folketelling 2002); 2 174 459 (folketelling 1989). Geografi. Den viktigste elva i oblasten er Ural. Demografi. Russere 73,9%, tatarer 7,6%, kasakher 5,8%, ukrainere 3,5%, basjkirer 2,4%, mordvinere 2,4%, tyskere 0,8%, tsjuvasjere 0,8%, og mange andre grupper med mindre enn 0,2% av befolkningen hver. (0,13% av befolkningen oppga ikke etnisitet på folketellingsskjemaet). Jordbruk og industri. Orenburg oblast er et av de største jordbruksområdene i Russland. Klimaet er fordelaktig for jordbruk, og fuktig vår, tørr sommer og mange solrike dager lager perfekte forhold for dyrking av hvete og rug, solsikker, poteter, erter, bønner, mais og gresskar. Orenburgs eksportvarer omfatter: olje og oljeprodukter, gass og gassproduserte produkter, nikkel, asbest, krom, kobber, elektriske motorer og radiatorer. Pul-e-Tsjarki fengsel. Pul-e-Tsjarki-fengselet (سجن بوليشرخي) er et fengsel øst for Kabul i Afghanistan. Det ble bygget på 1970-tallet etter ordre fra president Mohammed Daoud Khan, og ble ferdig etter at Sovjetunionen hadde gjennomført invasjon av landet. Fengselet var beryktet for tortur og henrettelser. I denne perioden var det ingen som ble satt inn, som slapp ut igjen. Antatte medlemmer av Taliban og Al-Qaida er fengslet der. Alle fanger fra Guantánamobukten fangeleir som har blitt sendt til Afghanistan etter april 2007 frem til 2008, har blitt sendt til Pul-e-Tsjarki-fengselet. 250 fanger fra Guantánamo-fangeleiren har blitt overført til Pul-e-Tsjarki-fengselet, inntil september 2009 hevder Human Rights First-organisasjonen. Pauline Macabies. Pauline Macabies (født 3. mars 1986 i Chambéry) er en fransk skiskytter. Pauline Macabies debuterte i verdenscupen i Oslo i 2006. Hennes beste plassering i sesongen 2006/2007 var en 14. plass i Hochfilzen. Hun var med på ta en andreplass på stafetten i Ruhpolding i januar 2008, sammen med lagvenninnene Delphine Peretto, Sylvie Becaert og Sandrine Bailly. Forbrytelse og straff. "Forbrytelse og straff" (russisk: Преступление и наказание, "Prestuplenie i nakazanie"; på norsk også utgitt med tittelen "Raskolnikov") er en roman av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, som først ble publisert i tidsskriftet "Russkij Vestnik" i de tolv månedlige utgavene i 1866, og deretter i bokform. "Forbrytelse og straff" foregår i Sankt Petersburg, og skildrer studenten Raskolnikovs drap på en ond gammel pantelånerske og hennes yngre søster, og hans påfølgende sjelelige og mentale kvaler. Det er den første av Dostojevskijs større romaner, og regnes sammen med "De besatte", "Idioten" og "Brødrene Karamasov" for å være blant hans fremste romaner. Bakgrunn. Dostojevskij begynte på "Forbrytelse og Straff" sommeren 1865. Han var i alvorlige økonomiske problemer grunnet spill og måtte også hjelpe familien til broren Mikhail, som hadde dødd i 1864, forfatteren skyldte store summer til sine kreditorer. Han signerte en avtale med forleggeren Katkov, etter å ha fortalt ham at romanen skulle handle om en ung mann som dreper en pantelånerske med kaldt blod og forsøker deretter både rømme og å forsvare sin handling, men til slutt tilstår. Dostojevskij hadde på ett punkt to ideer for romaner, den ene skulle bli kalt "Fyllikene". Den andre var basert på tanken om en "psykologisk beskrivelse av en forbrytelse". Imidlertid ble de to verkene slått sammen til en, faktisk var Marmeladovfamilien i Forbrytelse og Straff først tenkt å være skikkelser i Fyllikene. Romanen er forfatterens første angrep på 1800-tallets nye frihetstenkning, og med Raskolnikov ville forfatteren vise hva ungdommens irreligiøse nihilisme ledet til: brutal umenneskelighet og pinlig uverdighet. Struktur. "Forbrytelse og Straff" er inndelt i seks deler, med en epilog. Dualiteten i boken har blitt kommentert, med en antydning om at det er en grad av symmetri i boken. Boken har 6 deler, og visse nøkkelepisoder, er distribuert i en halvdel av romanen og på samme måte i den andre. Romanens struktur har blitt karakterisert som en flat X: «Del I-III [av "Forbrytelse og straff"] presenterer den hovedsakelig rasjonelle og stolte Raskolnikov: Del IV-VI, den begynnende "irrasjonelle og den ydmyke Raskolnikov. Den første delen av romanen viser den progressive døden av det første styrende prinsipp for hans figur, den andre delen den progressive fødselen av et nytt styrende prinsipp. Punktet for skiftet kommer midt i romanen.» Romanen er skrevet med tredje persons allvitende synsvinkel. Det fortelles hovedsakelig fra Raskolnikovs synsvinkel, selv om det også skifter til synspunktene til Svidrigailov, Razumikhin, og Dunja gjennom romanen. Handling. Raskolnikov i samtale med Marmeladov, faren til Sonja. Tegning av Michail Petrovitsj Klodt, 1874. Statue av Dostojevskij som passerer Raskolnikovs leilighet Raskolnikov tar livet av den motbydelige pantelånersken Aljona Ivanovna for å stjele pengene hennes og dermed løse sine finansielle problemer, samtidig som han ressonerer at han også gjør slutt på hennes ondskap. Mordet går etter planen inntil Raskolnikov også blir tvunget til å ta livet av pantelånerskens søster. «Motivene bak mordet er flere. For det første vil Raskolnikov hjelpe sin familie, han trenger også penger til sine studier, og han har fått det for seg at han har retten på sin side og kan stille seg over loven.» Den ene onde handlingen vil veies opp for alle de gode handlingene han kan gjøre for pengene hennes. «Selv om det er en roman om en forbrytelse, er det ikke kriminalfortellingens jakt på forbryteren det dreier seg om, men forbryterens jakt på sitt eget motiv.» Raskolnikov streber også etter å bli et ekstraordinært menneske, som kan ta livet av mennesker uten anger. Han utvikler en teori om at det eksisterer to typer mennesker, ordinære og ekstraordinære. Han tenker at siden han tilhører de sistnevnte, "supermenneskene", må han kunne forsvare å utføre en handling som samfunnet anså som forkastelig, å ta livet av en pantelånerske, dersom dette førte til at kunne gjøre mye godt grunnet denne handlingen. Gjennom boken nevnes flere eksempler; særlig kommer han tilbake til Napoleon. Napoelons drap var, hevder Raskolnikov, ikke moralsk forkastlige, siden han befant seg over samfunnets konvensjoner. Dersom Raskolnikov dreper pantelånersken, tar pengene hennes og bruker disse på mange gode handlinger, vil disse veie opp for den ene litt onde handlingen. Han argumenterer også at dersom Kepler eller Newton måtte ta livet av enten en eller hundre for å opplyse menneskene med sine ideer, så hadde de ikke bare rett, men også plikt til å utføre dette. Etter drapet blir han febersyk og sengeliggende i noen dager. Nå blir Raskolnikov paranoid og begynner å innbille seg at alle han møter mistenker ham for mordet, kunnskapen om mordet gjør han nesten gal. Før mordet møter han på et vertshus den alkoholiserte Marmeladov, som forteller sin tragiske livssituasjon, inkludert en episode hvor forholdene tvang datteren Sonja til å bli prostituert for å skaffe mat til familien. Raskolnikov hjelper familien økonomisk etter Marmeladovs død og blir fascinert av Sonja. Forholdet til «den selvoppofrende» Sonja utvikles til en allegori på Guds kjærlighet for den falne menneskeheten, og kraften i angeren i den kjærligheten men bare etter at Raskolnikov har tilstått mordet og blitt sendt i fangenskap i Sibir. Det er der han skjønner at han er i stand til å elske, og at han elsker Sonja. Raskonikovs virkelige straff er ikke arbeidsleiren han blir dømt til, men «hans egen anger, kvaler over å ha tatt liv, og innsikten i at han likevel ikke er et overmenneske». Redningen ligger i forholdet til Sonja, og i at han tar hennes tro. Personene. Flere av personene i "Forbrytelse og Straff" har navn med dobbel betydning. Raskolnikov. Raskolnikov (Russisk: Родион Романович Раскольников, Rodion Romanovitsj Raskolnikov) av og til kalt Rodje og Rodka, er protagonisten hvis perspektiv fortellingen hovedsakelig er fortalt. Han var en student, men grunnet svak økonomi måtte han forlate universitetet. Han bor i en liten loftsleilighet i slummen i St. Petersburg. På tross av navnet handler ikke romanen så mye om forbrytelsen og dens formelle straff, som om Raskolnikovs indre kamp. Hovedsakelig kommer straffen fra hans samvittighet i større grad enn fra loven. Han gjennomfører mordet i troen på at han er i stand til å gjennomføre dette uten anger, basert på hans artikkel, "Om Kriminalitet"], at han er en Napoleon, men hans paranoia og skyld tar snart overhånd. Det er til slutt i epilogen at hans formelle straff er realisert, etter å ha bestemt seg for å tilstå og gjøre slutt på sin fremmedgjorthet. Navnet hans kommer fra det russiske ordet "raskolnik", som betyr “skismatiker” eller “delt”, en allusjon til Raskolnikovs selvpåtvungne skisma fra det russiske samfunnet, like mye som hans splittede personlighet og konstante skiftende emosjoner. Med sin følelse av «personlig overlegenhet […] representerer han Vestens holdning», i motsetning til den kjærlighet og solidaritet som Sonja representerer. Sonja. Sofia Semjonovna Marmeladova, (russisk: Софья Семёновна Мармеладова) av og til kalt Sonja eller Sonetsjka, er datteren til den alkoholiserte Semjon Zakharovitikov Marmeladov, som Raskolnikov møter på et vertshus i begynnelsen av romanen. Det er først etter Semjons død at Raskolnikov møter Sonja. Hun har blitt tvunget ut i prostitusjon grunnet farens drikking, men er likevel sterkt religiøs. Raskolnikov blir så tiltrukket av henne at hun blir den første som han innrømmer sin forbrytelse for. Hun støtter ham, selv om et av ofrene hans var hennes venninne Lizaveta. I størsteparten av romanen fungerer Sonja som Raskolnikovs sjelesørger, hun oppfordrer ham til å ta til seg troen og tilstå. Han gjør dette og etter hans tilståelse følger hun ham til Sibir hvor hun bor i samme by som fengselet, det er der Raskolnikov begynner sin spirituelle gjenfødelse. Andre. Porfirij Petrovitsj (Порфирий Петрович) -Detektiven som har ansvaret for å løse Raskolnikovs mord, som, sammen med Sonja leder Raskolnikov mot tilståelsen. På tross av manglende bevis blir han overbevist om at Raskolnikov er morderen etter flere samtaler med ham, men gir Raskolnikov muligheten til å tilstå frivillig. Han er svært interessert i psykologien bak kriminelles motiv. Avdotja Romanovna Raskolnikova (Авдотья Романовна Раскольникова) – Raskolnikovs egenrådige og selvoppofrende søster, også kalt Dunja. Hun planlegger i begynnelsen å gifte seg med den selvopptatte Luzjin for å redde familien fra økonomisk ruin, men følges etter av den forstyrrede Svidrigailov, som forsøker å vinne henne tilbake gjennom utpressing. Hun forkaster begge menn til fordel for Raskolnikovs venn Razumikhin. Romanens etterliv. Romanen er filmatisert nærmere 30 ganger, blant annet den finske regissøren Aki Kaurismäkis debutfilm "Rikos ja Rangaistus" (1983) og Menahem Golans "Crime and Punishment" med Crispin Glover og Vanessa Redgrave. Adressen hvor Raskolnikovs leilighet i St. Petersburg ligger, finnes fremdeles, og selv om det ikke er noen tilrettelegging for besøkende her, blir den jevnlig besøkt av turister i byen. Sabrina Buchholz. Sabrina Buchholz (født 5. mars 1980 i Schmalkalden) er en tysk skiskytter. I 2000 ble hun juniorverdensmester på stafetten, sprinten og jaktstarten. Bare på normaldistansen måtte hun nøye seg med sølvmedalje. Buchholz debuterte i verdenscupen i 2000 i Hochfilzen. Allerede i sprinten, det første rennet, kom hun på 9. plass. Først fra 2004 deltok hun regelmessig i verdenscupen. Hennes beste individuelle plassering i et verdenscuprenn er en femteplass. To ganger har hun vært med på å vinne verdenscupstafetter for Tyskland. I VM i skiskyting 2008 var hun med på det tyske laget som vant mixed stafett. Bart van der Leck. Bart van der Leck (født 26. november 1876 i Utrecht, død 13. november 1958 i Blaricum) var en nederlandsk maler, designer og keramiker. Sammen med Theo van Doesburg og Piet Mondrian grunnla han De Stijl-bevegelsen i europeisk og vestlig kunst. Han var sønn av en husmaler, og gikk først i lære for å lage glassmalerier i en bedrift i Utrecht. Eksempel på hans glasskunst finnes i Kröller-Müller Museum i Hoge Veluwe, nær Otterlo i Nederland. Han var allerede i 1910 kommet fram til å lage billeder som var fullt abstrakte, og mer og mer med bare primærfargene. Under deler av første verdenskrig bodde og arbeidet han i kunstnerkolonien i Laren, sammen med van Doesburg og en «strandet» Mondrian, som egentlig var flyttet til Paris, også befant seg. En del av tiden drøftet de seg fram til kunstprinsippene som ble lagt til grunn for "De Stijl". Hans hovedkunde i denne periode var kunstsamleren "fru Kröller-Müller". I De Stijl-perioden og en tid etterpå, malte han helt abstrakte bilder, i likhet med Mondrian. Mens Mondrian hadde arbeidet seg fra det figurative, arbeidet van der Leck seg den andre veien, slik at man kunne se sammenheng fra motiv til bilde. «Rytteren», som befinner seg i jaktslottet St. Hubertus er eksempel på det. Jaktslottet (nå del av Kröller-Müller-museet) er preget av hans arbeide med interiøret i 1919 – 1920, og er forøvrig tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Berlage. I 1930 fikk han i oppdrag av varehuseier Jo de Leeuw, å forme ut interiør, windusutforming, logo og annonsering. Han utformet da helt egenartede fonter. Disse videreutviklet han i 1941 for avant-garde-magasinet "Flax". De finnes i dag som digital rekonstruksjon fra 1994 som "Architype van der Leck". Som maler forble han relativt ubemerket utenom i Nederland. Han kom i skyggen av sin venn og kollega Piet Mondrian. Utover fra 1920-årene ble bildene hans noe mere figurative og med titler som ga betrakteren hint om hva som lå bak. Elisabeth Högberg. Elisabeth Högberg (født 7. november 1986 i Gävle) er en svensk skiskytter. Högberg begynte med skiskyting sesongen 2001/02, og deltok i junior-VM i 2005 og 2007, der hennes beste plassering ble en 21. plass i jaktstart. Högberg debuterte i verdenscupen 08, og gikk startetappen på det svenske stafettlaget som ble nummer tre i verdenscupløpene i Hochfilzen i desember 2007. Pokljuka. Pokljuka er et skogsplatå i det nordvestlige Slovenia. Det ligger ca. 1300 moh., ca. 25 km fra byen Bled. Pokljuka er en del av Triglav nasjonalpark. Platået er kjent for vintersportanleggene, her blir det blant annet arrangert verdenscupløp i skiskyting nesten hvert år, sist i desember 2007. Pga ombygging av stadion måtte de gi fra seg v-cupen 2008/09 til Hochfilzen. VM i skiskyting gikk av stabelen her i 2001, og også jaktstart i 1998 siden det var OL samme året. Mange bøke- og furutrær ble hogd ned på 1700-tallet til jernverkene i Bohinj. Trærne er stort sett naturlig erstattet med pinjer. Det finnes også enkelte myrområder, som ikke er vanlig på så høytliggende platåer. Samara oblast. Samara oblast (russisk: Сама́рская о́бласть, "Samarskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Samara. Under den russiske revolusjonen i 1905 var den hjemsted for den kortvarige Starij Bujan-republikken. Areal: 53 600 km². Innbyggertall: 3 239 737 (folketelling 2002). Demografi. I henhold til folketellingen i 2002 var den etniske sammensetningen av befolkningen i Samara oblast som følger: russere (83,60%), tatarer (3,95%), tsjuvasjere (3,13%), mordvinere (2,65%), ukrainere (1,87%), armenere (0,67%), samt mange mindre etniske grupper som hver utgjorde mindre enn 0,5% av befolkningen. Jacob Skylstad. Jakob Olai Olsson Skylstad (eller Jac Skylstad) (født 26. mars 1888 i Ørsta, død 3. juli 1986 i Trondheim) var redaktør for Nasjonalbladet og Adresseavisen. Skylstad var fra 1928 redaktør av Norges Bondelags organ i Trøndelag, Nasjonalbladet etter at denne hadde innledet et samarbeid med Adresseavisen, som innebar at Nasjonalbladet fikk en side i Adresseavisen, redigert av egen redaktør. I 1941 ble Skylstad ble innsatt som redaktør i Adresseavisen av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og 5. januar året etter la Skylstad like godt ned Nasjonalbladets side i Adresseavisen, ved at Adresseavisen fikk nytt navn; «Adresseavisen og Nasjonalbladet». Skylstad er beskrevet av historikere som «en glødende fascist» og som «en av norsk presses mest aggressive nazi-propagandister». I januar 1941 skrev Skylstad at den norske regjeringen i London satte sin ære i å blokkere Norge og å sulte ut befolkningen. Skylstad omtalte dessuten kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen». Få dager før kapitulasjonen i mai 1945, skrev Skylstad en minneartikkel om Adolf Hitler på Adresseavisens førsteside: «Alle nordmenn som har stammefølelse, er i dag i den dypeste sorg. De har mistet sin fører (...). Etter Jesus Kristus er han det største menneske i verdenshistorien som har vært på vår klode». Frostating lagmannsrett dømte i 1946 Jacob Skylstad til tvangsarbeid i 15 år, 35 000 kroner i inndraging og 47 000 kroner i erstatning og rettighetstap. Nikolaj Anikin. Nikolaj Petrovitsj Anikin (russisk Николай Петрович Аникин; født 25. januar 1932 i Isjim, død 14. november 2009) var en russisk langrennsløper som konkurrerte for Sovjetunionen i 1950- og 60-årene. Han vant tre OL-medaljer i løpet av karrieren, to stafettmedaljer (gull i 1956 og bronse i 1960) samt bronse på 30 km i 1960. Anikin var også med på å ta stafettgull for Sovjetunionen under VM 1958 i Lahtis. Royston Drenthe. Royston Ricky Drenthe (født 8. april 1987) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Real Madrid CF. Drenthe startet sin profesjonelle karriere som venstreback, men har den siste tiden stadig oftere spilt venstreving. Drenthe har også spilt for Feyenoord og vært på utlån til Hércules og Everton. Saratov oblast. Saratov oblast (russisk: Сара́товская о́бласть, "Saratovskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Saratov. Andre større byer er Balakovo og Engels. Areal: 100 200 km². Innbyggertall: 2 668 310 (folketelling 2002). Demografi. De fleste av tyskerne som pleide å bo i området har emigrert til Tyskland. Det tyske konsulatet i Saratov stengte i juni 2004, og begrunnet det med at det var bare 18 000 etniske tyskere igjen i oblasten (herunder 2 000 i byen Saratov) De største etniske gruppene i Saratov oblast ved folketellingen i 2002 var: russere 86,37%, kasakhere 2,95%, ukrainere 2,53%, tatarer 2,17%, armenere 0,94%, mordovere 0,62%, aserbajdsjanere 0,61%, tsjuvasjere 0,60%, tyskere 0,46%, samt en lang rekke mindre grupper hver med under 0,4% av befolkningen. I tillegg var det 0,50% av befolkningen som ikke oppga etnisitet på folketellingsskjemaet. Ivan Turgenev. Turgenev på jakt. Maleri av Nikolai Dmitriev-Orenburgsky, 1879. Gjennombruddsromanen "En jegers dagbok" (1852) handler ikke egentlig om jakt, jaktturen er en rammefortelling rundt fortellerens vandringer og samtaler med jegeren Jermolaj, hvori respekten for de livegne bøndene øker. Romanen huskes også for gripende landskapsskildringer. Statue i St. Petersburg. «Han speiler ikke det evige menneske, som Tolstoj og Dostojevskij gjør det, men sin tidsalder speiler han mer troverdig enn noen av dem.» Ivan Sergejevitsj Turgenev (, født, død) var en russisk romanforfatter og dramatiker. Hans roman "Fedre og sønner" (1862) regnes som en klassiker i skjønnlitteraturen fra 1800-tallet. Liv. Turgenev var født inn i en rik landlig familie i Orjol. Ivans far, som var oberst i det russiske kavaleri, døde da Ivan var seksten, og sammen med broren Nikolaj vokste Ivan opp sammen med deres voldelige mor, Varvara Petrovna Lutovinova. Turgenev studerte ett år ved Universitetet i Moskva, og flyttet deretter til Universitetet i St. Petersburg, for å studere klassiske språk, russisk litteratur og filologi. Han ble sendt til Universitetet i Berlin i 1838 for å studere filosofi, spesielt Hegel og historie. Turgenev ble imponert over det tyske samfunnet, og returnerte som vestligvennlig; i motsetning til mange av sine samtidige forfatterkolleger (som blir karakterisert som slavofile) mente Turgenev at Russland kunne forbedres gjennom ideene fra den vesteuropeiske opplysningstiden. Som så mange av sine samtidige var han sterk motstander av den russiske livegenskapen. I førtiårene og i begynnelsen av femtiårene under herredømmet til Tsar Nikolai I, ble det politiske klimaet vanskeligere; både kunstnere, vitenskapsmenn og forfattere ble forfulgt og arrestert, blant dem Dostojevskij. På denne tiden emigrerte tusener av russiske intellektuelle til Europa. Blant dem var Aleksandr Herzen og Turgenev selv. Fra 1857 bodde han det meste av tiden i utlandet, og ble etterhvert beskyldt for å ha mistet kontakten med utviklingen i hjemlandet. Turgenev giftet seg aldri, selv om han hadde en datter med en av sin families livegne. Han opprettholdt til gjengjeld en livslang vennskapsforelskelse, eller et «menage-a-trois» med den franske sangerinnen Pauline Viardot og hennes ektemann forfatteren Louis. Hans nærmeste litterære venn var Gustave Flaubert. Forholdet til Tolstoj og Dostojevskij var ofte anstrengt, blant annet på grunn av at disse var slavofile. Det vanskelige forholdet til Tolstoj førte også til at Tolstoj utfordret Turgenev i 1861 til en duell, selv om han etterpå beklaget seg. De snakket ikke sammen på 17 år. Dostojevskij parodierte Turgenev i romanen "De besatte", gjennom skikkelsen Karmazinov. Han døde ved Bougival, nær Paris, 3. september 1883. På dødsleiet tigget han Tolstoj, som hadde begynt med religiøs grubling, om å returnere til litteraturen. På grunn av sin kontakt med vesten, ble Turgenev i sin levetid oppfattet som den store russiske forfatteren. Det var han, og ikke Dostojevskij og Tolstoj, som introduserte det europeiske publikum for Russland, og som skapte forestillingen om et særegent russisk folkelynne. Forfatterskap. Turgenevs første litterære forsøk var episke dikt, fulgt av "Et overflødig menneskes dagbok" (1850). Han viste tidlig talent og ble rost av Belinskij, datidens ledende russiske litteraturkritiker. Turgenev fikk sitt gjennombrudd med "En jegers dagbok" (1852, Записки охотника). Boken er basert på forfatterens egne observasjoner mens han jaktet på fugler og harer på morens hjemsted Spasskoje, og røper «hans medlidenhet med småfolk, særlig livegne bønder, mens de adelige godseierne gjennomgående males med mørkere farger». Verket ble først publisert i tidsskriftet "Svremennik" i 1847 og kom i bokform i 1852. Boken er et angrep på livegenskap, og skal ha hatt samme rolle i opphevelsen av livegenskapet som "Onkel Toms hytte" hadde med sitt litterære angrep på slaveriet i Amerika. Tsar Aleksandr skal selv ha lest "En jegers dagbok" og blitt påvirket av den. I sitt samfunnssyn var Turgenev en liberaler, men han var samtidig pessimist, og hadde «mistro til det russiske folks evne til noensinne å nå fram til friheten». Med romanen "Rudin" (1857, Рудин) skaper han et selvportrett av en drømmertype med vakre tanker og idealer, men med lite handlingskraft. «Et stadig gjentatt og selvopplevd tema er kjærlighetsforholdet mellom den sterke, lidenskapelige kvinne og den svake, ubesluttsomme mann.» I "Et adelig rede" (1859, Дворянское гнездо), som omtales som hans vakreste roman, skildrer han en godseier som vender hjem fra Paris, hvor hans kone har forlatt ham. Han vier seg til arbeidet på gården, og opplever en ny vår den unge piken Lisa. Meldinger fra Paris om at hans kone skal være død, gir håp om at forelskelsen kan føre til ekteskap. Når hustruen likevel er i live og ankommer gården, visner han hen i sorg over sin onde skjebne. Som en motsetning til disse passive mannsfigurene, skapte Turgenev i sitt hovedverk "Fedre og sønner" (1862, Отцы и дети) den rake motsetningen: "Jevgenij Bazarov" er en viljesterk og handlekraftig «nihilist», en «representant for den unge, revolusjonære generasjon» som fra en fattig bakgrunn utdanner seg til lege. Mot ham i romanen settes vennen "Arkadij Kirsanov", som er sønn av en liberal og velmenende godseier. Den objektive, ikke-vurderende skildringen av bazarov ga grunnlag for mange tolkninger og en heftig litterær debatt i samtiden: Var boken et angrep på de unge, eller en forherligelse? Det fleste av hans bøker er oversatt til norsk. EM på skøyter 1993. EM på skøyter 1993 ble avholdt den 22., 23. og 24. januar 1993 på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarerer fra året før var Gunda Niemann og Falko Zandstra. Emese Hunyady ble europamester for damer og Falko Zandstra ble på ny mester i herreklassen. Fiksdal. Fiksdal er ei grend, et kirkesogn og et tettsted i Vestnes kommune i Romsdal. Stedet ligger på vestsiden av Tomrefjorden, ved utløpet av Storelva. Tettstedet Fiksdal har innbyggere per 1. januar. Fiksdal kyrkje ligger i grenda. Historie. Nedskrevet historie for Fiksdal spenner tilbake til 1600-tallet. I følge Rekdal har folketallet steget jevnt fra ca. 60 i år 1600, til 216 i år 1840. Senere steg folketallet raskere, og lå på 650 personer i 1900. I 1960 var folketallet 707 personer. Fra 1930-tallet og frem til 1970-tallet hadde Fiksdal en del konfeksjonsindustri. Nettbuss Møre. Nettbuss Møre er et kollektivselskap som er en del av Nettbuss, som er det største busselskapet i Norge. Nettbuss Møre driver busstransport i Møre og Romsdal, for det meste i Romsdal og Nordmøre. Selskapet har hovedkontor i Ålesund, og avdelingskontor i Molde, Kristiansund, Smøla, Aure, Tustna, Sunndalsøra og Oppdal. Merkevaren TIMEkspressen, linje 11, kjøres av Nettbuss Møre mellom Volda og Kristiansund. Nettbuss Møre er det største busselskapet i Møre og Romsdal, med 389 ansatte og 294 busser. I 2007 reiste 10,3 millioner med Nettbuss Møre. Omsetningen i 2007 var 279 millioner kroner. Historikk. Aarø Automobilselskap var først med ordinær rutebil drift i Norge og ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Aarø sammen med sønnen Ole B. Aarø. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av "Nettbuss Møre". Selskapet hadde base ved Årø, litt øst for Molde. Samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen, den 36 kilometer lange veien fra Molde til Batnfjordsøra. En ruta som ble kjørt med en nyinnkjøpt sju-seters "UNIC" 1907-modell. Batnfjordsøra var endestasjon med korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E-39. 1. Mørelinjen – som er den eldste og ble etablert av Surnadal Billag alt i 1935. Videreført av Nettbuss Møre fra 2003. 2. Dag- og Nattekspressen Ålesund/ Molde – Åndalsnes – Oslo (samarbeid med Lesja Bilruter og Veøy Buss) 3. Nordmørsekspressen Kristiansund – Sunndalsøra – Oppdal – Oslo, som startet 1. juni 2004. Peer Gynt Tours. Peer Gynt Tours er et datterselskap av Nettbuss AS og har vært reisearrangør siden 1978, blant annet for lag og foreninger. Selskapet eier reisebyrået VIA Travel Vinstra. Selskapet omsetter for rundt 90 millioner kroner og har omlag 30 fast ansatte, samt en fast stab med reiseledere. Om Nettbuss. Nettbuss startet sin virksomhet i 1925, og er Norges største busselskap og er et heleid datterselskap av NSB AS. Nettbuss er et konsern som består av 19 hel- og deleide datterselskaper. Konsernet driver også virksomhet i Sverige og Danmark. Konsernet har over 4500 ansatte og en bussflåte på omlag 2400 kjøretøyer og fraktet i 2007 111,1 millioner reisende. Nettbuss Trøndelag. Nettbuss Trøndelag AS er et rutebilselskap med hovedbase i Trondheim, og er det datterselskap av Nettbuss – konsernet. Det har avdelingskontorer i Orkanger, Stjørdal og Melhus. Historikk. Nettbuss Trøndelag ble etablert etter at Nettbuss overtok Team Trafikk i 2002. Nettbuss Trøndelag viderefører i dag personrutene etter selskaper som Hemne-Orkladal Billag, NSB Biltrafikk, Trondheimsrutene, Hølonda Auto, Fjerdingen Busstrafikk med flere. Virksomhet. I tillegg er det ruter fra Trondheim og østover til Meråker-Storlien og Selbu-Tydal, sørover til Støren-Berkåk-Oppdal og Orkanger-Meldal-Berkåk, og vestover til Vinjeøra-Kyrksæterøra og Aure (Møre og Romsdal). I tillegg til disse hovedlinjene er det omfattende lokaltrafikk av person- og skoleruter i ruteområdet. Fjord1 Mørebil. Fjord1 Mørebil, tidligere MRF Mørebil, er et busselskap med hovedkontor på Furene i Volda. Fjord1 Mørebil er en del av Fjord1-konsernet. Fjord1 Mørebil ble for noen få år siden slått sammen med Fjord1 SRB (Sunnmøre-Romsdal Billag), og dannet selskapene Fjord1 Buss Møre som tar seg av busskjøringen til de to gamle selskapene, og Fjord1 Gods Møre som har varetransporten. Furene. Furene er et industriområde i Volda kommune på Sunnmøre. Selskaper som Bertel O. Steen, Fjord1 Buss Møre, Volda Mineralvatn; Furene AS og andre holder til der. Volda Mineralvatn. Volda Mineralvatn AS, tidligere Brænne Mineralvatn, er en sunnmørsbedrift som ligger ved Volda sentrum. Bedriften ble startet i 1915, og har vært drevet av familien Brænne siden 1927. I oktober 2009 meldte bedriften oppbud og Volda Mineralvatn og Brænne-brusen går inn i historien etter 94 år med drift. Inntil nedleggelsen var det ca. 15 personer som arbeidet med framstilling av saft, leskedrikk, brus og minelralvann hos Brænne. Bedriften har sin egen kilde, Aasen-kjelda, som ligger et "steinkast" fra Ivar Aasens hjemsted, 150 meter nede i grunnfjellet. Vannet i kilden er godkjent som naturlig mineralvann etter internasjonale krav. Fjord1 SRB. Fjord1 SRB (Sunnmøre-Romsdal Billag) er et busselskap i Møre og Romsdal. Selskapet driver med busskjøring og varetransport. Fjord1 SRB ble i rundt 2003/2004 slått sammen med Fjord1 Mørebil, og dannet Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Gods Møre, og delte passasjertransporten og varetransporten i hvert sitt selskap. Sunnmøre-Romsdal Billag. Sunnmøre-Romsdal Billag A/S (SRB) var et selskap som drev med buss og transport på Sunnmøre og i Romsdal. Historikk. Sunnmøre-Romsdal Billag ble stiftet i 1939 med navnet Vestnes-Vatne Rutebiler. Navneendringen kom i 1947. Selskapets ruteområde var bygdene og øyene mellom Molde og Ålesund. Det ble også opprettet person- og godsruter Brattvåg – Vatne – Vestnes – Åndalsnes i samtrafikk med jernbanen (Raumabanen). Gjennom årene vokste selskapet gjennom oppkjøp av flere mindre rutebilselskaper i sitt ruteområde. Dessten ble det utviklet en omfattende godstrafikk i og ikke minst utenfor rute (bl.a. langtransport). Busser og lastebiler fra SRB var godt profilert gjennom en lettgjenkjennelig fargesetting i skarp grønn og gul. SRB ble overtatt av Fjord1-konsernet høsten 2003, og fikk navnet Fjord1 SRB året etter. Fra 1. januar 2005 ble det slått sammen med Fjord1 Mørebil, og dannet Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Gods Møre. MRF Mørebil. MRF Mørebil var et busselskap med hovedkontor på Furene i Volda, som drev med busskjøring på Sunnmøre. Selskapet ble til etter at Mørebil, Stranda og Sykkylven Billag, Storfjord Rutebilar og Sørøy Buss hadde blitt fusjonert. MRF Mørebil ble med i Fjord1-fusjonen, og fikk navnet Fjord1 Mørebil, og ble senere slått sammen med Fjord1 SRB (Sunnmøre-Romsdal Billag) og dannet selskapene Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Gods Møre. Moa trafikkterminal. Moa trafikkterminal er en bussterminal som ligger på Moa i Ålesund. Den er stoppested for Fjordekspressen, Møre-ekspressen, Vestlandsbussen, TIMEkspressen linje 11, Dag- og Nattekspressen, Flybussen og flere lokal- og regionalbusser. Fjordekspressen. Fjordekspressen er en bussrute som går mellom Bergen og Ålesund. Ruta kjøres av Fjord1 Buss Møre og Fjord1 Sogn Billag. Fjord1 Sogn Billag. Fjord1 Sogn Billag er et busselskap med hovedbase i Sogndal, Sogn og Fjordane, og med avdelingskontorer flere steder i ruteområdet. Selskapet kjører en rekke personruter med hovedtyngde i Indre Sogn, men har også mye lokaltrafikk i ytre deler av Sognefjorden. Selskapet har deltatt i utviklingen av ekspressruter med buss innenfor NOR-WAY Bussekspress. Det gjelder en rekke ekspressbussruter fra og gjennom egen ruteområde. Det er ruter til byer som Bergen, Ålesund, Lillehammer, Oslo og Bergen. Ekspressrutene kjøres i stor grad i samarbeid med andre busselskaper. Fjord1 Sogn Billag hadde tidligere en omfattende godstransport, både lokalt og langtransport. Fra 1. januar 2008 ble denne virksomheten overført til Fjord1 Transport. Fjord1 Sogn Billag er en fortsettelse av Sogn Billag. Det var Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane som startet selskapet i 1936, men da Fylkesbaatane gikk inn i Fjord1 ble navnet endret til Fjord1 Sogn Billag. Møre-ekspressen. Møre-ekspressen er en ekspressnattrute mellom Oslo og Ålesund. Ruta kjøres av Fjord1 Buss Møre. Idag (oktober 2008) kjøres ruta med to Scania boggibusser med karosseri Mistral 70 fra Jonckheere. Dag- og Nattekspressen. Dag- og Nattekspressen er en ekspressrute med buss som går mellom Oslo og Ålesund, og Oslo og Molde. Ruta kjøres av Nettbuss Møre (tidligere Ålesund Bilruter), Lesja Bilruter og Veøy Buss. Historikk. Dag- og Nattekspressen har en historie tilbake til 2000 da selskapene bak ruten fikk tillatelse til å kjøre parallelt med Rauma- og Dovrebanen i forbindelse med at nattoget Åndalsnes – Oslo skulle nedlegges samme høst. Ruten åpnet 1. oktober 2000 som Nattekspressen. Ruten skulle vise seg å bli en suksess og det ble arbeidet videre med tillatelse å starte dagrute også. 1. mars 2003 kunne man kjøre dagrute også, og ruten fikk da navnet Dag- og Nattekspressen. Per idag (april 2009) kjøres ruta med 15 meter lange Volvo 9700HD. Veøy Buss. Veøy Buss, tidligere Veøy Billag, Rauma Billag, er et busselskap som holder til på Åndalsnes. Selskapet kjører en del ruter i Romsdal, lokalruter og Dag- og Nattekspressen. Vestlandsbussen. Vestlandsbussen er en ekspressbuss som går mellom Bergen og Ålesund via Nordfjordeid, og mellom Bergen og Ålesund via Stryn. Ruta kjøres av Fjord1 Buss Møre, Fjord1 Sogn Billag og Firda Billag. Flybussen. Flybussen er et samarbeid mellom SAS og busselskaper i Norge om å bedrive persontransport fra og til norske lufthavner. Det finnes i enkelte deler av landet konkurrenter til Flybussen. Oslo. Operatør: SAS Ground Services Andre. I Oslo-området driver også Flybussekspressen, Torpekspressen og Rygge-ekspressen med flybussvirksomhet. Kjevik - Kristiansand. Operatør: Setesdal Bilruter Stavanger. Operatør: Veolia Transport Haugesund. Operatør: Flybussen Haugesund Ålesund. Operatør: Aalesund Flybuss Trondheim. Operatør: Trondheim Turbuss Bodø. Operatør: Flybussen Bodø Harstad. Operatør: Veolia Transport Narvik. Operatør: Ofotens bilruter Bardufoss. Operatør: Bardufoss flybuss MF «Halsa». MF «Halsa» er en norsk bilferje med plass til 28 personbilenheter (PBE). Ferjen eies og drives av Fjord1 MRF, og ble bygd i 1978 som MF «Høgsfjord». Mimas (svermere). "Mimas" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Slekten omfatter bare to arter, lindesvermer ("Mimas tiliae"), som også finnes i Norge, og den asiatiske "Mimas christophi." Utseende. Middelsstore (vingespenn 70 – 80 mm) svermere. Kroppen er gråaktig, hodet ganske lite. Som vanlig hos Smerinthinae er munndelene reduserte. Forvingene er flikete, mer eller mindre brunlige, ofte med et grønnlig eller rosa skjær hos lindesvermeren. I midten har de et bredt, avbrudt, mørkt tverrbånd som er bredest ved fremkanten. Larven er grønnlig med små, hvite flekker og tynne, lyse skråstriper på sidene. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på forskjellige løvtrær. Adhemarius dariensis. "Adhemarius dariensis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, karakteristiske arten finnes bare i Mellom-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 107 – 124 mm), slank, hovedsakelig kanelbrun svermer. Hodet er forholdsvis stort til Smerinthinae å være, og kanelbrunt, bakkroppen er ensfarget kanelbrun og tilspisset. Brystet er sjokoladebrunt med en kileformet, kanelbrun flekk i midten, denne er størst hos hunnene. Forvingen er sigdformet med en liten innskjæring i spissen, kanelbrun med sjokoladebrune flekker og bånd. Ved roten er det en oval flekk, i midten av vingen et rett skråbånd, ved vingespissen og ved ytterkanten store, diffuse flekker. Hos hannen har forvingene et stort, karminrosa område ved roten på undersiden. Bakvingene er karminrosa med et ufullstendig, mørkt tverrbånd ytterst, brune på undersiden. Levevis. Larvene antas å leve på planteslekten "Ocotea." Utbredelse. Denne arten er funnet fra Mexico i nord til Panama i sør. Adhemarius gannascus. "Adhemarius gannascus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store arten lever fra Mexico sørover til Sør-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 92 – 124 mm), slank, lysbrun svermer. Brystet er mørkebrunt til svart på sidene, bakkroppen har to små, mørke flekker midt på oversiden. Forvingen er lang og smal, noe sigdformet, ytterst i spissen med en liten innskjæring. Den har et bredt, svart skråbånd nær roten, en liten, svart flekk nær vingespissen og en rund, svart flekk nær bakkanten midt på. Forvingens bakhjørne er markert. Bakvingen er rosa med tre mørke tverrbånd. Hele undersiden er rosa hos hannen. Larven er enten gul eller grønnlig, med glatt hud. Den har en lys lengdestriper men mangler tydelige skråstriper på sidene. Hodekapselen er påfallende tilspisset i toppen. Levevis. Larven kan finnes på avocado ("Persea" spp.)-trær, på slektene "Ocotea" og "Nectandra," og på ulike busker og trær i laurbærfamilien (Lauraceae) og maurefamilien (Rubiaceae). De voksne svermerne flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten er vidt utbredt fra Mexico i nord til det nordlige Argentina og Paraguay i sør. Amorpha juglandis. "Amorpha juglandis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten, som ofte blir regnet til slekten "Laothoe," lever i Nord-Amerika. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 45 – 75 mm), brun svermer. Kroppen er mindre strømlinjeformet enn hos mange andre svermere. Hodet er temmelig lite med reduserte munndeler, antennene er nokså lange og tydelig fjærformede hos hannen. Vingene er brede med bølgete ytterkant. Forvingen er lysebrun med et bredt, trekantet, mørkere tverrbånd nær midten. Av og til er bare den nedre delen mørkere. Utenfor dette tverrbåndet er det en smal, brun tverrlinje. Bakvingen har to smale, brune tverrlinjer. Som hos den nærtbeslektede slekten Laothoe hviler denne svermeren med forkanten av bakvingen stikkende ut foran forvingen, den kan da ligne på et vissent blad. Larven er grønn, hele overflaten kledt med små, hvite vorter. Den har tynne, lyse skråstriper på sidene, en tykkere, gul skråstripe ender ved hornet på bakkroppen, som er piggete. Hodekapselen er sterkt tilspisset fremover. Levevis. Larven lever på enrekke forskjellige løvtrær: hikkori ("Carya"), valnøtt ("Juglans"), or ("Alnus"), hassel ("Corylus"), bøk ("Fagus") og "Ostrya" spp. Den kan lage en pipende lyd om den blir forstyrret. De voksne svermerne flyr om natten, og tar ikke næring til seg. Utbredelse. Denne svermeren finnes i USA og det sørlige Canada fra Atlanterhavskysten til Rocky Mountains. Callambulyx tatarinovii. "Callambulyx tatarinovii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den finnes bare i Øst-Asia, fra det vestlige Kina østover til Japan, sørover til Tibet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 57 – 82 mm), olivengrønn svermer, det finnes også en brun fargevariant. Den ligner på "Smerinthus kindermanni." Brystet har en timeglassformet, mørkebrun tegning. Forvingen har et trekantet, mørkere tverrbånd nær midten og en trekantet, mørkere flekk ved vingespissen. Bakvingene er brunrosa med to mørkere streker ved bakhjørnet. Larven er grønn med tallrike små, hvite vorter. Den har tydelige, lyse skråstriper på annethvert kroppsledd og en smal, gulhvit ryggstripe. Hodekapselen er tilspisset i toppen, og hornet på bakkroppen er kraftig og rødlig. Levevis. Som hos andre Smerinthinae tar ikke de voksne svermerne næring til seg. Larvene lever på ulike løvtrær, hyppigst på alm ("Ulmus" spp.). Pensjonstrygden for sjømenn. Pensjonstrygden for sjømenn ble etablert som pliktig pensjonsordning ved lov av 3. desember 1948,og har som hovedoppgave å yte sjømannspensjon(alderspensjon) mellom 60 og 67 år. Den finansieres ved avgift fra sjømenn og rederier og ved tilskudd fra staten.Ordningen er tilpasset folketrygden og ledes av et styre på fem medlemmer hvorav fire medlemmer er oppnevnt etter forslag fra rederienes og sjømennenes hovedorganisasjoner.Pensjonstrygdens administrasjon ligger i Oslo. Hermod (navn). Hermod er et mannsnavn med opprinnelse i de gammelhøytyske ordene "heri", «hær», og "mout", «mot». "Hermóðr" var en norrøn variant av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hermod i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Olga Anisimova. Olga Viktorovna Anisimova (russisk Ольга Викторовна Анисимова, født 29. januar 1972 i Khanty-Mansijsk) er en russisk skiskytter. Hun har bare deltatt i VM én gang, i mixed stafett i Pokljuka i 2006. Der endte laget hennes helt nede på 16. plass, etter svake prestasjoner av de mannlige deltakerne (Ivan Tsjerezov og Maksim Tsjudov. I 08 oppnådde hun sin første individuelle pallplassering, da hun ble nummer to på fellesstarten i Oberhof. Gangs of New York. "Gangs of New York" er en film fra 2002 med regi av Martin Scorsese og manuskript av Jay Cocks, Steven Zaillian og Kenneth Lonergan. Handlingen finner sted i 1860-årenes New York og er inspirert av Herbert Asburys bok "The Gangs of New York". "Gangs of New York" handler om konflikten mellom de innfødte (primært protestanter) og immigrantene (primært katolikker). Amsterdam Vallon (spilt av Leonardo DiCaprio) er en ung irsk-amerikaner som oppnår William «Bill the Butcher» Cuttings tillit (spilt av Daniel Day-Lewis). «Bill the Butcher» er lederen av de innfødtes bande, og han står bak det brutale drapet på Amsterdams far som tidligere var leder av immigrantenes bande. William Cutting er basert på den virkelige Bill «The Butcher» Poole, som var leder av banden «The Bowery Boys». Han ligger begravet i Green-wood Cemetery, Brooklyn, New York. Filmen begynner i 1846, men hopper raskt til de tidlige 1860-årene. Historien følger William Cutting i hans rolle som leder av banden «The Bowery Boys». Det hele kulminerer i en konfrontasjon mellom Amsterdam og Bill. Handling. Vi er i Five Points-kvarteret på Manhattan i 1846. En bandekrig mellom de innfødte og immigrantene som har vart i flere år er ved å nå sitt klimaks. De innfødtes leder William «Bill the Butcher» Cutting nærer et åpent hat overfor immigrantene. Lederen av immigrantenes bande «Dead Rabbits», Priest Vallon, har en ung sønn, Amsterdam. Bill og Priest møter med hver sin bande i et blodig oppgjør som ender med at Priest blir slått ihjel av Bill. Amsterdam tar kniven som ble brukt og løper vekk og begraver den. Han blir funnet og tatt til et barnehjem. 16 år senere forlater Amsterdam barnehjemmet. Da han vender tilbake til Five Points, møter han sin gamle venn Johnny. Johnny introduserer Amsterdam for Bill. Amsterdam møter flere av hans fars tidligere lojale menn, deriblant «Happy Jack» (Reilly) og McGloin (Gary Lewis), som nå er under Bills kontroll. Amsterdam møter også Jenny Everdeane (Diaz), en lommetyv og Bills elskerinne. Amsterdam blir også involvert i Boss Tweeds semi-kriminelle imperia. Falltall. Falltall er en benevnelse for forklistringsevne hos stivelse. Navnet kommer av metoden man bruker for å måle forklistringsevne. Man bruker denne metoden blant annet på mel. Man blander mel og vann, og varmer det opp til mere enn 70 grader celsius, for så å la et lodd synke igjennom blandingen. Det er tiden fra blandingen begynner oppvarmingen, til man har sluppet loddet og det har sunket til bunnen, som er falltallet, i antall sekunder. Dette utføres på et falltallsapparat. Marumba dyras. "Marumba dyras" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store, lyse arten finnes i det sørlige Asia fra India østover til Taiwan. Utseende. En stor(vingespenn 90 – 125 mm), lysbrun svermer. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene kraftige og smalt fjærformede. Brystet har tre smale, brune lengdestriper og bakkroppen en smal, brun midtstripe. Vingene er sterkt bølgete langs ytterkanten. Forvingen har 7-8 smale, brune tverrlinjer, den nest ytterste danner en virvel rundt en rund, brun flekk nær vingens bakkant. Bakvingen er brun med to svarte flekker nær bakhjørnet, på undersiden rosa langs innerkanten. Larven er grønn, dekket med små, spisse, hvite vorter. Den har lyse skråstriper på sidene, hornet på bakkroppen er grønt og piggete. Hodekapselen er tilspisset mot toppen i de første larvesatdiene, men ikke hos utvokste larver. Hodet er grønt med en hvit lengdestripe på hver side. Puppen er brunrød, med tydelige antenneslirer men ikke spor av sugesnabel. Levevis. Larven lever på ulike busker og trær i familiene Bombacaceae, Malvaceae, Sterculiaceae, Tiliaceae og Sapindaceae. I likhet med andre Smerinthinae tar ikke de voksne svermerne næring til seg. De kommer sjelden til lys, og flyr sannsynligvis forholdsvis lite. Pachysphinx occidentalis. "Pachysphinx occidentalis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten lever i det vestlige Nord-Amerika, i øst erstattes den av "Pachysphinx modesta." Utseende. En stor (vingespenn 130 – 150 mm) og kraftig svermer, virker tung. Den er enten lyst eller mørkt gråbrun. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene lange og fjærformede. Forvingen, som er trekantet og forholdsvis bred, har bølgete ytterkant. I midten er det et bredt, trekantet, mørkere tverrbånd, dette har en liten, trekantet, hvit flekk. Bakvingen er skarpt rosa med grått bakhjørne. Larve'"n er grønn med glatt hud og hvite skråstriper på sidene. hornet på bakkroppen er hvitt og ganske lite. Hodekapselen er blålig grønn og knudrete. Levevis. Larven lever på osp og poppel ("Populus" spp.) og vier ("Salix" spp.). Som hos andre Smerinthinae tar ikke de voksne svermerne næring til seg. Siktelse. I norsk straffeprosess er en siktelse et foreløpig anklagedokument mot en person som påtalemyndigheten antar har begått en straffbar handling. Det er bare påtalemyndigheten som kan beslutte å sikte en person. Siktelsen skal henvise til en lovbestemmelse, og et faktisk grunnlag. Den mistenkte får automatisk stilling som siktet også dersom det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller lignende forholdsregler rettet mot ham/henne. Reglene om når en person anses siktet finnes i straffeprosessloven § 82. Stillingen som siktet gir en del prosessuelle rettigheter som en mistenkt ikke har. Blant annet har siktede alltid rett til å la seg bistå av forsvarer, han har rett til innsyn i saksdokumentene og han har rett til å bli varslet om rettsmøter og til å være til stede i disse. En siktet person har ikke plikt til å forklare seg – verken overfor politiet eller overfor retten – og han kan heller ikke straffes for å ha gitt en uriktig forklaring om egne forhold. Legger han skylden på andre, kan han straffes for falsk anklage. Martin Fillo. Martin Fillo (født 6. februar 1986) er en fotballspiller fra Tsjekkia. Fillo spilte tidligere for Viking. Han spiller nå for Viktoria Plzen, hvor han nylig undertegnet en 3,5-års kontrakt. Han kan bekle flere posisjoner på banen; offensiv midtbane, sentral midtbane, spiss eller ving. I sin første periode i Viktoria Plzen ble han mest brukt som offensiv midtbane og spiss. Han spilte mange kamper tross sin unge alder, og scorte mange mål. 20. mai 2009 fikk Fillo beskjed om at han var blitt tatt ut til den tsjekkiske A-landslagstroppen som møter Malta til privatlandskamp i Jablonec 5. juni. Dette er første gang han er tatt ut til landslagstroppen, etter å ha spilt for U21-landslaget i flere år. Til sin egen klubbs hjemmesider sa Martin Fillo følgende om uttaket: – "Det er selvfølgelig stort for meg å bli tatt ut. Alle drømmer om å få representere sitt eget land på høyeste nivå." Karriere som spiller. "Bare seriekamper. Oppdatert 23. mars 2010" Erik Mortvedt. Erik Mortvedt (født 11. april 1983 på Hosle, Bærum), kjent under artistnavnet Erik, er en norsk rapper. Sammen med Kristoffer Tømmerbakke utgjør han den norgeskjente duoen Erik og Kriss. Han har en treårig utdannelse i grafisk design ved Westerdals School of Communication i Oslo. Mortvedt er også en profesjonell bandyspiller for Hosle IL. Han har vært aktiv med sporten siden han var 6 år gammel, og spilte da klubben var i eliteserien for noen år siden, selv om musikkarrieren etterhvert satte en demper på idrettskarrieren. Høsten 2009 deltok han i «Camp Senkveld» på TV-programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2. Mortvedt ble utstemt i andre runde fra laget til Thomas Numme, men kom med i programmet igjen og ble tapende finalist mot laget til Harald Rønneberg i siste konkurranse før finalen og vant med laget sitt "Team Thomas" tilsammen / tilslutt i finalen. Våren 2011 deltok Mortvedt i TVNorge-programmet "4-stjerners middag", han vant finalen og kan smykke seg med tittelen "TVNorges stjernekokk i 2011." Kristoffer Tømmerbakke. Kristoffer Tømmerbakke (født 23. juni 1983 på Hosle, Bærum), kjent under artistnavnet Kriss, er en norsk rapper. Sammen med Erik Mortvedt utgjør han den norgeskjente duoen Erik og Kriss. Tømmerbakke tar seg av all musikkproduksjonen i tillegg til vokale bidrag. Han har en ettårig utdannelse i musikkproduksjon ved Noroff Instituttet i Oslo. Utover høsten 2009 var også han blant annet med i konkurransen Camp Senkveld i programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2. I 2010 besøkte duoen Løkeberg Skole fordi moren til Tømmerbakke underviser i engelsk der. Fermi Gamma-ray Space Telescope. Fermi Gamma-ray Space Telescope (før oppskyting kalt Gamma-ray Large Area Space Telescope (GLAST)) er et romteleskop som ble skutt opp 11. juni 2008 fra Cape Canaveral Air Force Station etter ti års planlegging og konstruksjon. Teleskopet skal utforske det øverste frekvensområdet av det elektromagnetiske spekteret. GLAST er et multinasjonalt samarbeidsprosjekt mellom NASA, det amerikanske energidepartementet og statlige etater i Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og Sverige. Instrumenter. GLAST består av de to instrumentene Large Area Telescope (LAT) og GLAST Burst Monitor (GBM). LAT er en partikkeldetektor som kan oppdage fotoner i energiområdet 30 MeV til 300 GeV, og benytter tilsvarende teknologi som i partikkelakseleratorer på Jorden. GBM består av 14 sensorer som kan registrere plutselige utbrutt av gammastråling som gammaglimt og solstormer. Eikeli videregående skole. Eikeli videregående skole ligger på Eikeli i Bærum. Rektor er Tor Eivind Jenssen. Skolen baserer seg på verdiene likeverd, lojalitet og engasjement. Rommen Sportsklubb. Rommen Sportsklubb (stiftet 20. august 1970) er et norsk idrettslag som holder til på Rommen i Bydel Stovner i Groruddalen i Oslo. Klubben ble til 24. november 1997, etter en sammenslåing av Stovnerkameratene Ballklubb og Smedstua Idrettslag. 26. november 2007, ble det klart at Rommen fikk innvilget ny kunstgressbane. Fotball. Fotballaget rykket i 2010 ned fra 3. divisjon, og i 2011 i 4. divisjon. Klubben var tidligere en del av samarbeidsklubben Groruddalen Ballklubb, men laget ble lagt ned i 2008. Håndball. Klubben har også et kvinnelag i håndball som spiller i 5. divisjon. Jens Mørk Friis. Jens Mørk Friis (født 2. august 1788, død 31. mai 1871 på Breili i Østre Toten) var en norsk embetsmann. Friis var sønn av Molde-kjøpmannen "Johan Friis" og "Maren Jentoft Mørk". Han ble 12. august 1833 gift med "Maren Pauline Hjort" (1797–1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt Otto Hjort Friis. Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han fogd i Toten fogderi. De første åra bodde han på garden Mellom-Rustad, men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger Børge Johan Schultz' eiendom, Breili. Her skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet Jens Raabe skildrer i boka "En storbygd" det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv. Friis var flere ganger konstituert som amtmann i Kristians amt, som Lauritz Weidemanns stedfortreder. FairPlay. FairPlay er et DRM-system utviklet av Apple og lansert i 2003. Det er inkludert i multimediaprogramvaren QuickTime, og benyttes av Appleproduktene iPhone, iPod, iTunes og iTunes Store. Systemet krypterer lydfiler av AAC-format og søker å hindre at filene spilles av på enheter som ikke er autorisert til det. Brukseier. Brukseier er en betegnelse på en person som eier et bruk, vanligvis en eier av ett eller flere sagbruk, men også på en person som eier annen virksomhet, så som møllebruk. I flere tilfeller er betegnelsen brukt av, eller om, en person som samtidig eier annen tilknyttet virksomhet og/eller skogeiendommer som levererer tømmer til sagbruk, tresliperi, trelasthandel og eksport m.m. Elektrostal. Elektrostal (russisk: Электроста́ль) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 58 km øst for Moskva. Frem til 1938 het byen "Zatisje" (russisk: Зати́шье). Innbyggertall: 146 294 (folketelling 2002). Demonata. Demonata er en bokserie som er skrevet av den irske forfatteren Darren Shan. Bokserien er innenfor sjangeren grøsser og handler om en verden bestående av demoner, i motsetningen til forfatterens andre serien, "Sagaen om Darren Shan", som handlet om vampyrer. Demonata-serien er fortalt av tre forskjellige hovedpersoner: Grubbs Grady, Kernel Fleck, og Bec MacConn. Den sistnevnte er den første kvinnelige hovedperson i Shans forfatterskap. Serien består av ti bøker som på norsk er utgitt av forlaget Cappelen Damm. Mercedes (navn). Mercedes er et opprinnelig spansk kvinnenavn. Det er hentet fra en av de spanske tituleringene av Jomfru Maria, "María de las Mercedes". Det spanske ordet "la merced", som i flertall blir "las Mercedes", betyr «nåde». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mercedes i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Noginsk. Noginsk (russisk: Ногинск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 30 km øst for Moskva. Innbyggertall: 117 555 (folketelling 2002), 123 020 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1389 som "Rogozji". Den ble senere nevnt med navnet "Bogorodsk" – Guds mors by – i et dekret fra Katarina den store fra rundt 1781. Den fikk navnet Noginsk i 1930, oppkalt etter den kommunistiske tekstilmannen Viktor Nogin. Enkelte selskaper i byen, som for eksempel Bogorodsk Bryggeri og "Bogorodskavtotrans" (lokalt transportselskap), bruker fremdeles navnet Bogorodsk. Gjennom hele 1800-tallet og en betydelig del av 1900-tallet var byen et stort tekstilsenter, som behandlet bomull, silke og ull. Byens industriproduksjon er i dag konsentrert om keramiske materialer (to større selskaper), matvarer (en fiskefabrikk), drikkevarer (en av Russlands største produsent av leskedrikker ligger nær Noginsk) og byggematerialer. Noginsk er et transportknutepunkt, idet den ligger ved kryssingen mellom motorveien til Nizjnij Novgorod (M7/E22) og en av Moskvas ringveier. Byggingen av en ny bompengefinansiert motorvei inn mot Moskva er nå startet. Den nye veien vil gå sør for den nåværende, mellom Nizjnij Novgorod-motorveien og Nosovikhinskoje-motorveien, og vil gi en estimert reisetid til Moskva på 20 minutter. Bogorodsk. Bogorodsk (russisk: Богоро́дск) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Den ligger rundt 40 km sørvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 37 095 (folketelling 2002), 38 401 (folketelling 1989). Byen har vært kjent siden 1570, som en landsby under navnene "Bogoroditsjnoje", "Bogoroditskoje", eller "Bogorodskoje". Bystatus ble innvilget i 1923. Iannis Xenakis. Iannis Xenakis (Γιάννης Ξενάκης) (født 29. mai 1922 i Brăila i Romania, død 4. februar 2001 i Paris), gresk-fransk komponist og arkitekt. Han var innen arkitekturen en elev av blant andre Le Corbusier og av Olivier Messiaen innen musikk. Bind for øynene. Kvinne med bind for øynene Bind for øynene er et skjerf, større tørkle eller annet som bindes foran øynene på en person for å hindre ham eller henne fra å se. Det er vanligvis av tekstil og knyttes fast rundt hodet. Bruk. Bind for øynene brukes i visse leker, for eksempel blindebukk. I sport brukes det i handikapidretten goalball av deltakere som kan se. Det brukes også ved meditasjon eller for å sove på steder hvor det er mye lys, for eksempel på fly eller om man må sove om dagen. Noen får det også om de skal til undersøkelse med MRI og føler klaustrofobi i denne sammenhengen. I forbindelse med henrettelser får man også bind for øynene om man skal skytes, se arkebusering. Man bruker også bind for øyene i visse sexleker, spesielt innen S&M og bondage. I litteraturen. Bind for øynene er vanlig i filmer og bøker som handler om kidnapping. Da får offeret bind for øynene for ikke å se hvor det befinner seg. Børge Sandnes. Børge Sandnes (født 31. mars 1970) er en norsk politiker (Frp). Han har siden 2007 vært varaordfører i Svelvik kommune. Sandnes ble første gang valgt inn i kommunestyret i 2003. Sandnes arbeider som redaktør i Fremskrittspartiet, hvor han har det daglige redaksjonelle ansvaret for FrPMedia, herunder medlemsavisen Fremskritt, partiets nyhetsseksjon på nett og FrPs nettTV. Laothoe. "Laothoe" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse sju artene ligner på visne blad når de sitter i ro i sin karakteristiske hvilestilling, der bakvingene stikker ut foran forvingene. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 70 – 120 mm), grå svermere. Hodet er ganske lite, munndelene reduserte og antennene tydelig fjærformede. Vingene har bølgete ytterkant og flere tynne, lyse bølgete tverrstriper. Flere arter har et påfallende, rustrødt felt ved roten av bakvingen. Larven er grønnlig med små, hvite vorter spredt utover hele kroppen. Levevis. De voksne svermerne flyr om natten og tar ikke næring til seg. Larvene lever på osp ("Populus") eller selje / pil ("Salix"). Spinnehus. Spinnehus var arbeidshus hvor særlig fattige kvinner og barn arbeidet med veving og spinning mot betaling. Spinnehus ble opprettet for å motvirke tigging, fungerte også som opplæringssted. Romvesen. Romvesen er en populær benevnelse på et utenomjordisk vesen som er tenkt å leve eller eksistere på andre planeter i universet. Det er ikke påvist at det finnes slike vesen, intelligente eller ikke. Innen science fiction er ulike teorier og former for romvesen beskrevet i et omfattende omfang. Romvesen blir generelt omtalt uten henvisning til om det er et intelligent vesen eller ikke, men det er ofte underforstått at det er intelligent og at det er humanoid. Utenomjordisk liv i form av for eksempel bakterier eller mikroorganismer blir vanligvis ikke omtalt som romvesen. Det finnes et utall spekulative teorier om virkelige hendelser hvor det spekuleres i om romvesen har vært involvert, og om statlige myndigheter og organisasjoner har vært involvert i operasjoner for å dekke over virkeligheten. Area 51 i Nevada, USA, et testområde for fly, er knyttet til flere teorier og historier om romvesen. Spillefilmene Close Encounters of the Third Kind og Independence Day er to eksempler på filmer sentrert rundt en slik teori. Hespetre. Hespetre brukes til å lage en hespel (garnbunt) eller nøste av tråd som er spunnet på hjulrokk eller håndtein. Den eldste og enkleste typen består av en stang i midten med lett buet tverrtre ytterst i hver ende. Garnet legges om tverrarmene, mens hespetreet svinges med hånden sånn at det lages en hespel. På et hespetre funnet i Oseberg funnet, ligger de to tverrarmene i samme plan, mens de i yngre hespetrær av samme samme type er plassert i rett vinkel mot hverandre. I tidens løp ble denne gamle typen erstattet av et roterende redskap som er brukt helt opp til vår tid. Det nye hespetreet besto av en oppstående stang på fot med fire armer i et kryss festet oppe på siden sånn at det roteres vertikalt. Det ble drevet av et lite håndtak. Libyas kommuner. Det er 22 kommuner i Libya, kjent under arabisk terminologi som "sha'biyat" (singular "sha'biyah"). Disse er i all hovedsak bygd på den gamle inndelingen hvor landet var inndelt i 32 kommuner. Systemet, den gang med 32 kommuner, erstattet i 1990 Baladiyat-systemet, hvor landet var inndelt i 25 "Baladiyat". Mange av de Baladiyat fra den gamle inndelingen, er tilsvarende de inndelingene som ble gjort i det nyere systemet. Det gamle Baladiyat-systemet erstattet i sin tur systemet med "muhafazah" (provinser), som hadde vært siden 1960-tallet. 32-Sha'biyat-systemet. To av kommunene mangler på kartet, Al Qatrun og Al-Jaghbub. Inndeling etter "Baladiyat". "Baladiyah" (singular) or "Baladiyat" (plural) er arabiske ord, brukt i enkelte arabiske land for å betegne den høyeste admistrative nivå for en inndeling (omtrent det samme som kommune). Systemet, som ble innført tidlig på 1970-tallet, besto av 25 Baladiyat, og skulle erstatte 3-Muhafazat-systemet (provinsinndelingen). De fleste kommunene fra Baladiyat-systemet er tilsvarende de fra dagens Sha'biyat-system. Soyaolje. Soyaolje er en vegetabilsk olje utvunnet av soyabønner. Soya er den viktigste oljeplanten i verden. Produksjonen har steget mye i de senere årene. USA, Brasil, Argentina og Kina er de største produsentene. Soyaolje er den klassiske matoljen i det asiatiske kjøkken. I vekstsesongen 2002–2003 ble det produsert 30,6 millioner tonn soyaolje over hele verden. Dette utgjorde halvparten av produksjonen av matoljer i verden. Produksjon. Ved behandling av soyabønner for oljeekstraksjon og påfølgende soyamelproduksjon, er valg av bønner med høy kvalitet viktig. Det må være rene, skallfrie, gule soyabønner. Soyabønner med mørkt skall, eller endog bønner med en mørk flate der de var festet, vil etterlate mørke flekker i melet og er uønsket for bruk i kommersiell matproduksjon. Alle kommersielle soyabønner i USA er gule eller gulbrune. For å produsere soyaolje, knuses soyabønnene. De justeres for fuktighetsinnhold, rulles til flak og blir løsningsmiddel-ekstrahert med kommersiell heksan. Oljen blir så raffinert for ulike anvendelser og enkelte ganger hydrogenert. Soyaolje, både flytende og delvis hydrogenert, blir eksportert, solgt som «vegetabilsk olje», eller ender opp i ulike typer av ferdigmat. Resterende soyabønneskall brukes vesentlig som dyrefor. Innhold. Soyaolje inneholder 16% mettet fett, 23% enumettet fett og 58% flerumettet fett. De enkelte fettsyrer er fordelt med 7–10% alfalinolensyre (C18:3), 51% linolsyre (C-18:2) og 23% oljesyre (C-18:1). Soyaolje inneholder også 4% stearinsyre og 10% palmitinsyre. Soyaolje har en relativt høy andel, 7–10%, linoljesyre, som gir uønsket egenskap der oljen skal stå fremme over tid som i restauranter. På begynnelsen av 1990-tallet utviklet Iowa State University soyaolje med 1% linoljesyre i oljen. I 2004 lanserte tre firmaer: Monsanto, DuPont/Bunge, og Asoyia genmodifiserte soyabønner med lavt innhold av linoljesyre med motstandsdyktighet mot plantevernmiddelet Roundup. Det er forsøkt å herde soyaoljen med hydrogenering. Da brytes dobbeltbindinger som gjør oljen umettet og dermed skapes mettede fettsyrer som betegnes transfettsyrer, i motsetning til den naturlige cis. Transfett antas å ha uheldige helseeffekter. Umettede fettsyrer har høyere frysepunkt enn tilsvarende mettede fettsyrer. For å gjøre den flytende, umettede oljen fast og smørbar, kan hydrogenering gi fast, mettet transfett. Bruk. Soyaolje er den klassiske matoljen i det asiatiske kjøkken. Den brukes til steking, baking og som ingrediens i sauser. Soyaolje har ikke har insektfrastøtende effekt i seg selv, men brukes som fiksativ til eteriske oljer i insektmidler. Fergesambandet Flakk–Rørvik. Flakk–Rørvik er et fergesamband mellom Flakk i Trondheim og Rørvik i Rissa kommune, begge i Sør-Trøndelag. Fergesambandet er det fjerde mest trafikkerte i landet og trafikkeres fra og med den 1. januar 2011 av Fjord1 A.S. Ruten har tidligere blitt trafikkert av FosenNamsos Sjø som er et datterselskap av Torghatten ASA. Sambandet betjenes av MF «Glutra», den nybygde gassferga MF «Korsfjord» og MF «Tresfjord». Overfarten tar omtrent 20 minutter og går over Trondheimsfjorden. Under Fosen Namsos Sjøs driftsperiode til 2010 trafikkerte MF «Trondheim», MF «Fosen» og MF «Masfjord» sambandet. Ferga Masfjord ble satt inn ved økt trafikk over fergesambandet. Fergesambandet ble åpnet i Rørvika øst for Stadsbygd i 1978. Sammen med hurtigbåtforbindelsen Skansen – Vanvikan erstattet det fergesambandet Skansen – Vanvikan. I tidligere år het fergeselskapet Fosen Trafikklag og hadde også ansvar for all bussdrift i Rissa Kommune og omegn. Trønderbilene ble kjøpt opp av tidligere Fosen ASA (Nå Torghatten ASA) og Bussdriften ble overlatt til dem og Fergeselskapet gjennoppsto som FNS (Fosen Namsos Sjø AS). I 2010 vant Fjord1 A.S anbudet som ble lagt ut av Statens Vegvesen. I dette anbudet var forutsetningene at det gikk 3 ferjer fast på sambandet. Fjord1 kom billigst ut og vant anbudet. Fra og med 18. februar 2011 går de nyinsatte fergene mye oftere, og reisetiden går ned med fem minutter. Fergen vil gå hver halve time nesten hele dagen og i rushtidene fra klokken 13 til klokken 19 vil den gå hvert 20. minutt. Som første fergesamband i Norge fikk fergesambandet fra 4. januar 2010 innført AutoPASS, drevet av Bro- og Tunnelselskapet AS. Alle betalingshus er blokkert og man kan kun kjøre gjennom AutoPASS på begge sider av fjorden. Hvis man for eksempel ikke har AutoPASS så finner selskapet registreringsnummeret på kjøretøyene og fakturerer deretter bileierne. Det er også mulig å betale ombord. Garnvinde. Garnvinde brukes for å vinde av en hespe til et garnnøste. Kan ofte forveksles med hespetre. Fergesambandet Brekstad–Valset. Brekstad–Valset er et fergesamband mellom Brekstad i Ørland og Valset i Agdenes i Sør-Trøndelag. Sambandet betjenes av F Ørland og overfarten tar 20 minutter. Fergesambandet ble åpnet i 1977. Fram til 1. januar 2007 ble sambandet trafikkert av Fosen Trafikklag. Fergesambandet er nå tildelt etter anbud, og operatør på ruta etter 1. januar 2007 er Nor-ferjer AS som eies av Tide og Stavangerske. Hiroo Onoda. Hiroo Onoda (小野田 寛郎 "Onoda Hirō"; født 19. mars 1922) er en tidligere japansk etterretningsoffiser for den japanske hæren under andre verdenskrig som ikke overga seg før i 1974. Militær tjeneste. Onoda ble trent opp ved skolen Nakano Gakko, som lå på øya Lubang i Filippinene, og han befant seg der da de allierte gjenvant øya i februar 1945 mot slutten av krigen. Mesteparten av de japanske styrkene ble drept i kamp eller fanget av de allierte styrkene. Onoda og flere andre klarte imidlertid å unnslippe dette ved å gjemme seg i jungelen. Onoda fortsatte sin kamp ved først å leve i fjellene med tre medsoldater (Yuichi Akatsu, Siochi Shimada og Kinshichi Kozuka). Akatsu overga seg for øvrig til filippinske styrker i 1950, mens Shimada og Kozuka ble drept i trefninger med lokale styrker i henholdsvis 1954 og 1972, noe som gjorde at Onoda ble overlatt til seg selv i fjellene. Han nektet å overgi seg i 29 år og avviste et hvert forsøk på å overbevise han om at krigen var endelig over. I 1959 ble Onoda erklært offisielt død i hjemlandet Japan. Norio Suzuki var den japanske studenten som fant igjen Onoda, men han klarte ikke å få overbevist Onoda om at krigen var over hvis ikke han fikk ordre om å legge ned våpnene fra sin øverstkommanderende offiser. Suzuki tilba seg å hjelpe og returnerte til Japan med fotografier tatt av han selv sammen med Onoda for å bevise at sistnevnte var i live. I 1974 sporet den japanske regjeringen opp Onodas øverstkommanderende offiser, major Taniguchi, som siden krigen hadde blitt bokselger. Han fløy så til Lubang og informerte Onoda om nederlaget og overgivelsen av Japan, og beordret ham til å legge ned våpnene sine. Fenrik Onoda kom frem fra jungelen 29 år etter avslutningen på andre verdenskrig og aksepterte sin øverstkommanderendes ordre om å overgi seg i sin uniform, med sitt sverd, en velfungerende rifle, 500 skudd med ammunisjon og flere håndgranater. Til tross for at han hadde drept rundt 30 filippinske innbyggere på øya og var involvert i flere trefninger med det lokale politiet, var omstendighetene såpass spesielle at Onada fikk en offisiell benådning fra Filippinenes president Ferdinand Marcos. Livet etter endt tjeneste. Etter at Onoda overga seg flyttet han til Brasil hvor han ble en gjeter. Han utga sin selvbiografi "No Surrender: My Thirty-Year War" rett etter overgivelsen, som var en detaljert beskrivelse av hans liv som geriljasoldat i en krig som var over for lenge siden. Han besøkte øya Lubang igjen i 1996, hvor han også donerte bort penger til den lokale skolen. Etter dette giftet han seg med en japansk kvinne og flyttet tilbake til Japan hvor han etablerte en naturleir for barn. Ved denne leiren lærte Onoda bort det han kunne om overlevelse gjennom ressursbruk og skarpsindighet. I 2008 bor Onoda fortsatt i Japan. Spondylartropati. Spondylartropati er en samlebetegnelse på en gruppe revmatiske sykdommer. Symptomer kan være smerter og stivhet i rygg, og/eller leddsmerter og hovne ledd, oftest i beina. Mary McDonnell. Mary McDonnell (født 28. april 1952) er en amerikansk Oscar-nominert skuespillerinne på film, scene og fjernsyn. Hun er kanskje mest kjent for sine roller som «Stands With a Fist» i "Dances with Wolves" og som «President Laura Roslin» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. McDonnell ble født i Wilkes-Barre i Pennsylvania og vokste opp i Ithaca i New York. Etter eksamen ved the State University of New York, gikk hun på drama-skole og ble etter det med i den prestisjefulle Long Wharf Theatre Company, der hun arbeidet i over 20 år. McDonnell er gift med Randle Mell, og de har to barn sammen, Olivia and Michael. Teater og film. Mary McDonnell vant en OBIE Award i 1980 for sitt arbeide i skuespillet "Still Life". På Broadway har hun vært med i produksjoner av "Execution of Justice", "The Heidi Chronicles" og "Summer and Smoke". Etter mer enn 21 år med arbeide på teater og fjernsyn, fikk Mary McDonnell sitt film-gjennombrudd i 1990 i rollen som "Stands With A Fist", en europeisk-ættet amerikaner fostret opp av Sioux-folket, i Kevin Costners Oscar-vinnende film "Danser med ulver". Selv mottok hun en Oscar-nominasjon for beste birolle i den filmen. McDonnells rolle i "Passion Fish" fra 1992 skaffet henne nok en Oscar-nominasjon, denne gang for beste kvinnelige hovedrolle. Mary McDonnell har også spilt i filmer som "Sneakers" (1992), "Independence Day" (1996) og "Donnie Darko" (2001). På fjernsyn hadde McDonnell sin første faste rolle i 1980 i såpeoperaen "As the World Turns". Hun spilte i 1984 i den kortvarige serien "E/R", sammen med Elliott Gould og George Clooney. Hun hadde også en gjesterolle i 2001 i NBC-serien med samme navn "ER", også denne gang med Clooney. Hun ble nominert for en Emmy-pris for sin rolle som "Eleanor Carter", moren til "Dr. John Carter". Battlestar Galactica. I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. McDonnell spilte rollen som «Laura Roslin», en utdanningsminister som blir sverget inn som President over Koloniene, og mottok svært god kritikk for sin fremstilling. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", hvor McDonnell fortsatte i sin hovedrolle gjennom alle fire sesongene. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Mary McDonnell spilte «the First Lady» (konen til presidenten i USA) under et ødeleggende angrep av romvesen i filmen "Independence Day" fra 1996, for så å spille rollen som President i lignende tilstander i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Kastneshamn. Kastneshamn er et gammelt handelssted i Dyrøy kommune i Troms. Stedet ligger på fastlandssiden av Dyrøysundet, langs fylkesvei 211, 13 km sørvest for kommunesentret Brøstadbotn. Fra Kastneshamn fortsetter fylkesveien sørøstover inn Faksfjorden. Fram til slutten av 1980-tallet hadde Kastneshamn lokalbåtanløp, men stedet har opplevd gradvis nedgang i folketallet. Idag er den gamle storgården i bygda gjort om til leiligheter som leies ut hovedsakelig i turistsesongen om sommeren. Kastnes grunnkrets. Kastneshamn er den største bygda i Kastnes grunnkrets, som i tillegg innbefatter hele den sørligste delen av kommunen. Til grunnkretsen hører blant annet Faksfjord, Sørfjorden og ubebodde Gjeskevika. Kastnes dekker et areal på 52,16 km². Grunnkretsen grenser i nord til Hundstrand og Bjørkebakk og i øst og sør til Salangen kommune. Over Dyrøysundet i nordvest ligger Dyrøya og over Mjøsundet i sørvest Andørja i Ibestad. Kirkegårdspoesi. Kirkegårdspoesi er en betegnelse som er blitt brukt om en trend i engelsk 1700-tallspoesi, der jeg-ets betraktning av gravene på en kirkegård danner utgangspunkt for refleksjoner over livet og døden, tiden og evigheten. Av diktere som har fått betegnelsen kirkegårdspoeter («graveyard poets») kan nevnes Thomas Parnell, Thomas Warton, Thomas Percy, Thomas Gray, James Macpherson, Robert Blair, William Collins, Mark Akenside, Joseph Warton, Henry Kirke White og Edward Young. Kirkegårdspoetene markerte et stemningsskifte i engelsk poesi som med tida leda fram mot romantikken. Abbey Road Studios. Abbey Road Studios ble grunnlagt i november 1931 av plateselskapet EMI i London, England og er et kjent innspillingstudio med adresse Abbey Road 3 i området St John's Wood under City of Westminster. Ved siden av å fungere som et innspillingsstudio har lokalet også blitt brukt til å remastre flere kjente klassiske musikkinnspillinger laget ved Kingsway Hall. Bygningen ble i februar 2010 fredet som en såkalt «Grade II listed building», noe som medfører at eksteriøret ikke kan endres. Historie. Bygningen ble oppført som et georgiansk "townhouse" i 1831 og gården ble kjøpt opp av Gramophone Company i 1931 og konvertert til et innspillingstudio. Pathe filmet åpningen av studioet da sir Edward Elgar ledet London Symphony Orchestra i innspillingsamlinger for hans musikk. De nærliggende husene ble også eiet av selskapet og ble brukt for å huse musikere. På 1950-tallet ble Abbey Road Studios brukt hyppig av den ledende britiske dirigenten sir Malcolm Sargent, som også bodde like i nærheten av bygningen. Gramophone Company slo seg senere sammen med Columbia Graphophone Company for å danne EMI, som også tok over studioet. Dette ble kjent som "EMI Studios" inntil de skiftet navnet til Abbey Road Studios formelt i 1970. Studio to ved Abbey Road ble et senter for rockemusikken i 1958 da Cliff Richard and the Drifters (senere Cliff Richard and The Shadows) spilte inn "Move It", som blir hevdet å være den første rock and roll–singelen i Europa. Det var for øvrig The Beatles som brøt med tradisjonene og byttet innspillingstekniker, og dermed flyttet grensene for hva som blir betegnet som populærmusikk. Ved å benytte seg av flanger, bakvendt innspilling, automatisk dobbelsporing (ADT) og kontrollert akustisk tilbakekobling, så brukte The Beatles studioene i Abbey Road for hva det var verdt. Fotgjengerovergangen ved Abbey Road i dag Abbey Road Studios er mest kjent for å tilknyttet med The Beatles, som på sin side spilte inn nesten alle sine albumutgivelser og singler ved Abbey Road mellom 1962 og 1970. The Beatles navnga også deres siste studioalbum "Abbey Road" i 1969, etter gaten hvor innspillingstudioet er plassert. Plateomslaget på denne utgivelsen var tatt av Iain MacMillan utenfor studioet, med det resultatet av at fotgjengerovergangen hvor de fire medlemmene ble fotografert kom til å bli et pilegrimssted for Beatles-fans over hele verden. Det har også blitt en langvarig tradisjon for besøkende å ære bandet ved å skrive navnet sitt på gjerdet utenfor studioet, til tross for at dette blir malt over månedlig. Bandet Pink Floyd spilte inn de fleste av deres album fra 1960- og 1970-tallet ved Abbey Road og The Shadows navnga deres utgivelse "Live At Abbey Road" med et plateomslag til forveksling likt The Beatles. Av kjente plateprodusenter og lydteknikere som har arbeidet ved Abbey Road kan nevnes sir George Martin, Geoff Emerick, Norman «Hurricane» Smith, Ken Scott, Haydn Bendall, Mike Stone, Alan Parsons, Phil McDonald, Richard Lush og Ken Townsend. Artister med innspillinger ved Abbey Road. Abbey Road Studios har blitt brukt av musikere som blant andre The Beatles, Cliff Richard, Radiohead, Al Stewart, Pink Floyd, U2, Oasis, Camel, Alan Parsons Project, The Killers, The Shadows, Elliott Smith og Plácido Domingo. Studio to har blitt brukt av blant andre The Hollies, Manfred Mann, The Seekers, Gerry & the Pacemakers, Martin Briley, Mrs Mills, Panic at the Disco og Lucie Silvas. Bulandet. Bulandet, tidligere kalt Bue, er ei øygruppe vest i havet i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Det er om lag 300 øyer, holmer og skjær i gruppa; av dem bor det folk på om lag 15. Det bor rundt 260 personar i Bulandet. Etter at aktiviteten på Utvær i Solund tok slutt, er Bulandet det vestligste levende fiskeværet i Norge. I 2003 blei veg- og bruanlegget Nordsjøporten åpna. Tidligere var det ferjesamband fra Askvoll/Fure/Værlandet til Bulandet. Nå går ferja til Værlandet, og derfra er det veg- og brusamband til Bulandet. Nordsjøporten er på i alt 6 nye bruer og 5240 meter ny veg. Navnet Bulandet kommer av "bu" som i rorbu eller sjøbu. Hovednæringa er fortsatt fiske og fiskeforedling, men turisme gir også arbeid og inntekter og er en næring i vekst. Det er barnehage og kombinert barne- og ungdomsskule på Bulandet, der også unger fra Værlandet går. Stein Mortensen. Stein Mortensen (født 1961) er en norsk havforsker, asatt ved Havforskningsinstituttet. Han har utgitt en rekke vitenskapelige publikasjoner, vesentlig om skjellhelse. Han har også utgitt flere bøker, blant annet kokebøker og bøker om marinbiologi. Øivind Bergh (havforsker). Øivind Bergh (født 1962) er en norsk havforsker. Han var programleder ved Havforskningsinstituttet 1998-2003, leder av Havforskningsinstituttets fiskehelsegruppe 2004-2008, professor II i fiskebakteriologi ved Universitetet i Bergen siden 2005. Han har rundt 80 internasjonale publikasjoner, vesentlig om akvakultur og miljøvirkninger av akvakultur, samt sykdom hos tidlige livsstadier av fisk og skjell. Han har også utgitt lærebokkapitler og en rekke populærvitenskapelige artikler og kronikker. Siden 2010 er han koordinator for EU-forskningsprosjektet COEXIST – "Interaction in coastal waters – aroadmap to sustainable integration of aquaculture and fisheries". Thomas Gray. Thomas Gray (født 26. desember 1716 – død 30. juli 1771) var en engelsk lyriker og professor i historie ved Universitetet i Cambridge. Gray ble født i Cornhill i London som sønn av en aksjemegler og modist. Han var hadde sju søsken, som alle døde som barn. Thomas vokste opp med mora, som forlot den voldelige Mr. Gray. Han fikk sin utdannelse ved Eton College, der en onkel av han underviste. Her innleda han et vennskap med Horace Walpole, sønn av statsminister Robert Walpole. I 1734 påbegynte han juridiske studier ved Cambridge. I stedet for juss leste han klassisk og moderne litteratur og spilte Vivaldi og Scarlatti på cembalo for sin fornøyelses skyld. I 1738 tok han ut på en dannelsesreise på kontinentet sammen med Walpole. I 1742 begynte han for alvor å skrive poesi. Samtidig studerte han på egen hånd litteratur i Cambridge, og ble etter hvert en av de mest lærde personer i sin tid. Gray tilbrakte det meste av sitt liv ved Cambridge. I 1768 ble han utnevnt til professor i moderne historie. Som dikter var Gray overmåte sjølkritisk. I løpet av levetida publiserte han bare 13 dikt. Selv om hans samla lyriske produksjon begrenser seg til i underkant av 1000 verselinjer, regnes han i dag som en av de mest innflytelsesrike i engelsk 1700-tallspoesi. Diktet «Elegy Written in a Country Churchyard» fra 1751 ble sjangerdannende for den retningen innen engelsk poesi som kalles kirkegårdspoesi. Gjendiktning til norsk. Johannes Gjerdåker: "Mjølk av paradis. Engelsk og skotsk lyrikk frå Thomas Gray til John Clare". Oslo: Samlaget, 2000 ISBN 82-521-5564-2 Piñata. En piñata er en figur sammensatt av flere lag med papir og leire. I den katolske religionen representerer denne de syv dødssynder. En stav til å ødelegge disse med skal representere Guds styrke. Når man ødelegger en "piñata", så vil det falle ut frukt og godterier som den er fylt med. Man regner med at opprinnelsen til piñata kommer fra Kina. Ved den kinesiske nyttårsfeiringen ble det laget en papirfigur som var fylt med fem forskjellige typer frø. Marco Polo førte denne skikken til Europa. I Italia fikk den navnet "pignatta" og der fikk den en religiøs betydning i forbindelse med fastetiden. Den religiøse skikken ble videreført i Spania og kom til Amerika i det 16. århundre. En tradisjonell piñata har en stjerneform med 7 spisser. Hver av spissene representerer en dødssynd. I dag har imidlertid piñataer ofte form som helt andre ting. En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata rundt juletider og feiringen av "Las Posadas" i tillegg til fødselsdagsfeiring for barn. Dette er særlig utbredt i Latin-Amerika. Et er barn i gang med å ødelegge en piñata En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt til Mexico kommer fra prekolumbianske aztekiske ritualer med leirepotter. En versjon er representert med regnguden Tlaloc. Leirpottene ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden av treff når man slo potten representerte torden og vannet som rant ut representerte regnbyger. En annen versjon var representert med krigsguden Huitzilopochtli og den aztekiske kalenderens syklus. Ved slutten av året og for å komme det nye året i møte, ble en leirpotte dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt opp på en stav for å bli slått med en trepinne. Byttering. En byttering er en ikke-kommersiell organisasjon hvor medlemmene bytter tjenester og varer. Tanken bak er at alle har ting og/eller evner som andre ikke har, men av og til trenger. Ved å låne ut utstyr eller hjelpe til, får andre medlemmer tjenester eller varer de ellers måtte ha betalt for. Istedenfor betaling får man i en byttering godskrevet poeng, som man kan få varer eller tjenester av andre medlemmer for. Tjenestene/varene som kan byttes, er i grunnen ubegrenset. Eksempler er verktøy, barnevakt, en sykkelrepasjon, en hjemmebakt kake, datahjelp, brukt utstyr, klær, båttur, hyttehelg, hagestell, tilhenger, massasje, språkkurs. Fordelene ved bytteringer ligger på flere plan, både det privatøkonomiske, samfunnsøkonomiske og sosiale. Privatøkonomisk kan man rett og slett spare penger ved å bytte fremfor å anskaffe eller leie alt utstyr som man av og til trenger. Eksempelvis vil mange av og til ha behov for en gressklipper eller en stikksag, men de færreste vil trenge dem hele tiden. Dermed vil det ofte være lønnsomt å dele slikt utstyr med f.eks. naboer. Den samme tankegangen ligger bak de andre formene for byttehandel som kan skje i en byttering. Fordelen ved en byttering er at man ikke trenger å gjenyte til samme person som man har fått noe fra, men til hvem som helst i bytteringens fellesskap. Samtidig kan man heller ikke snylte på andre, siden man da tømmer poengkontoen sin og mister kravet på gjenytelser. Andre positive virkninger er at bytteringer kan være en sosial og styrkende faktor i nærmiljøet. Også den personlige utviklingen av medlemmene fremmes, ved at man kan vedlikeholde eller øve på et håndverk, eller får brukt hobbyen sin til noe produktivt. Samfunnsøkonomisk er bytteringer betydningsfulle fordi de fremmer en ressursvennlig økonomi: Ved å bytte eller låne bort utstyr, blir dette f.eks. utnyttet optimalt, istedenfor å ligge ubrukt mesteparten av tiden hos de fleste. I dette ligger også den klare miljøgevinsten av bytteringer. Historisk har bytteringer også vært populære i økonomiske nedgangstider, siden en byttebasert økonomi til en viss grad kan unngå inflasjon. Et eksempel på et slikt storskala-byttering-«eksperiment» var den østerrikske byen Wörgl på 1930-tallet. Ronald D. Moore. Ronald Dowl Moore (født 5. juli 1964 i Chowchilla California) er en amerikansk forfatter og produsent, mest kjent for sitt arbeide med ulike "Star Trek"-serier og den nye utgaven av "Battlestar Galactica"-serien, som han skapte. Bakgrunn. Han voks opp i Chowchilla som sønn av en lærer og fotballtrener. Moore begynte med skriving og drama på high school. Han fortsatte med å studere statsvitenskap ved Cornell University, opprinnelig på en marine-stipend, men kuttet ut det siste året etter å ha mistet interessen i studiene. Han var ombord på den amerikanske fregatten "USS W. S. Sims (FF-1059)". "Star Trek: The Next Generation". I 1988 klarte han å skaffe seg en tur til settet på '. Mens han var på omvisning, viste han frem et manuskript til en av Gene Roddenberrys assistenter, som likte det nok til å hjelpe han til å få en agent som sendte det inn gjennom riktige kanaler. Syv måneder senere, leste produsent Michael Piller manuskriptet, kjøpte det og det ble en av episodene («The Bonding») i den tredje sesongen. Etter dette fikk han sjansen til å skrive nok et manuskript, og det førte til en stilling i teamet bak serien. To år senere fikk han jobben som co-produsent, så produsent for det siste året av serien i 1994. Moore fikk et rykte som en Klingon-ekspert blant skribentene, da han skrev flere av episodene som utviklet Klingon-rasen og kulturen. Under tiden med "The Next Generation", skrev han eller var med på å skrive 27 episoder. Sammen med Brannon Braga skrev han også skriptet til filmen "Star Trek Generations". Det var Moores ide å drepe «James T. Kirk» i den filmen. "Star Trek: Deep Space Nine". Moore ble så med på produksjonen av serien ' i den tredje sesongen. I denne perioden arbeidet han igjen sammen med Braga, denne gang på manuskriptet til filmen ' og på et første utkast av filmen '. I tiden med "Deep Space Nine", fortsatte han å skrive episoder som utviklet Klingon-kulturen. Han skrev også episoder som tok opp kontroversielle tema som genforsking, og var med på skrive episoden som viste det første kysset mellom to av samme kjønn (i Star Trek-universet), og han skrev episoden som drepte nok en populær figur, «Vedek» (spilt av Bareil Antos). Under tiden med "Deep Space Nine", gjorde han store anstrengelser med å engasjere seg med fansen av seriene; han postet jevnlig på AOL-forum der han svarte på spørsmål fra fansen, eller deres bekymringer om serien, en praksis som han fortsatte med i perioden med "Battlestar Galactica" gjennom sin weblog og podcasts. "Star Trek: Voyager". Etter slutten på "Deep Space Nine" i 1999, flyttet Moore seg over til staben til serien ' i dens sjette sesong, der hans tidligere skrive-partner Braga var produsent. Men Moore forlot "Voyager" bare noen uker senere, men kun to episoder som resultat. I et intervju i januar 2000 fortalte Moore at det var samarbeidsproblemer med Brannon Braga som var årsaken til han sluttet. Etter at han forlot "Voyager", har Moore ofte blitt foreslått av fans som en som kan ta over og føre Star Trek-universet videre. Moore og Braga reparerte vennskapet sitt etter at "Voyager" sluttet; de kan bl.a høres i en samtale på kommentar-utgaven på DVDene til "Star Trek Generations" og "Star Trek: First Contact". Etter "Trek". Etter å ha sluttet med "Voyager" ble han med i staben bak "Roswell" på starten av den andre sesongen i 2000. Moore seriens skaper Jason Katims stod bak "Roswell" frem til slutten i 2002. I 2002, etter et tidligere forsøk av Bryan Singer og Tom DeSanto hadde feilet, kontaktet David Eick (som Moore hadde arbeidet med tidligere på "Good vs Evil") Moore om en ny fire timer lang mini-serie "Battlestar Galactica" for Universal. Moore utviklet mini-serien med Eick, skrev skript og oppdaterte den gamle serien, samtidig med å lage en bakgrunnshistorie som kunne fungere for en jevnlig serie, hvis mini-serien ble en suksess. På samme tid, ble Moore kontaktet av HBO om å lede produksjonen av en ny serie ved navn "Carnivàle", men de ga stillingen til Henry Bromell istedet og tilbydde Moore en konsulent-stilling i skrive-staben, Han aksepterte, men da Bromell sluttet like etter at produksjonen startet, tok Moore over. Mens han jobbet på det første året av "Carnivàle", drev Eick med produksjonen av "Galactica" mini-serien i Canada. "Galactica" gikk på luften i 2003 til kreodhøye seertall, og ble den mest sette mini-serien på kabel-tv (i USA) det året. Etter at "Carnivàle" nådde slutten på sin første sesong, og the Sci-Fi Channel bestilte de første 13 episodene av "Galactica", forlot Moore "Carnivàle" og begynte som fast produsent på "Galactica". "Battlestar Galactica". Moores sin nye versjon av "Galactica" blir vurdert til å ha en mer seriøs tone enn sin forgjenger, noe som han kommenterte i et intervju i januar 2000, der han tok opp hva som var kjerneproblemet med serien "Voyager". Moore skrev de to første episodene av den nye serien, der den aller første episoden «33» vant Hugo-prisen i 2005, den andre Moore hadde fått i sin karriere. I 2007 ble Moore igjen nominert for en Emmy. Med suksessen til "Galactica", annonserte the Sci Fi Channel i aril 2006 at Moore og David Eick skulle produsere en spin-off serie med navn "Caprica" med "24"-forfatteren Remi Aubuchon og NBC. Serien ville ha sin bakgrunn 50 år før hendelsene i "Battlestar Galactica" og ta for seg skapelsen av Cylon-rasen. Etter dette har Moore sagt at "Caprica"-serien er i «utviklings-helvete». 26. mars 2007 sa Ronald D. Moore at Sci Fi Channel ikke ville lage "Caprica" som en pilot eller serie, selv om mulighetene for en film eller DVD-utgivelse fremdeles var mulig. Ifølge Moore, var showet utsatt inntil videre. Etter "Battlestar Galactica". Moore jobber for tiden med manuskriptet til en ny-innspilling av John Carpenters film fra 1982, "The Thing". Moore har uttalt seg ganske sterkt om skribent-streiken som begynte i 2007, da hans "Battlestar Galactica"-serie, var en av det viktigste punktene til at streiken begynte. "Battlestar Galactica" er, sammen med andre populære serier som "Lost" og "Heroes", blant de fremste seriene i debatten om «inntekter fra nye medium», da serien kan lastes ned fra iTunes og henter masse av sine inntekter fra direkte DVD-salg. Moores regissør-debut ble lagt på is på grunn av streiken. På grunn av skribent-streiken, følte Moore at det ville være upassende å fortsette å kommunisere med fansen via bloggen sin hos Sci-Fi Channel, og han har begynt å bruke sin egen private nettside og blog, for å kunne kommentere fritt om situasjonen. Andre priser. Universe Reader's Choice Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) WGA Award (TV) (Writers Guild of America, USA) Kaukasusagam. Utbredelsen omfatter østre og sørlige Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Russland (Dagestan), Øst-Tyrkia, Irak, Nord-Iran, Afghanistan, Nordvest-Pakistan og India (Kashmir). Eichwald beskrev arten som "Stellio caucasicus", men Boulenger endret i 1885 det vitenskapelige navnet til "Agama caucasica", og det er dette navnet som er vanlig i eldre litteratur. En periode rundt 1990 var den tilbake i slekten "Stellio", før slektsnavnet ble endret til "Laudakia". Mauritzengården. Mauritzengården i Stavanger ligger i krysset mellom Kirkegata og Prostebakken. Huset er laget på oppdrag fra fabrikkeier Sven Mauritzen, og sto ferdig i 1905. Geir Tandberg Steigan oppgir at bygget ble tegnet av arkitekt Torgeir Alvsaker. Jan Hendrich Lexow forteller at huset er tegnet av arkitekt Slettebø. Den er en meget spesiell, og hjørnegården regnes som en av byens fineste murbygninger i jugendstil. Mauritzengården er tre etasjer høy, og den er bygget i rød tegl. Det markante hjørnetårnet er én etasje høyere enn resten av bygningen. Det er bekronet med et spir. Tidligere hadde bygget også opprinnelige jugendvinduer, men disse er skiftet ut med mer moderne vindu. Filmteatret. Filmteatret i Stavanger ble oppført i 1924 etter tegninger av Stavangers stadsarkitekt Erling Willi Nielsen. Bygget er utført i nyklassisistisk stil, og er en av denne stilepokens viktigste representanter i Rogaland. Filmteatret er bygget i upusset rød tegl, med en sokkel i huggen natursten. Bygningen har en sammensatt komposisjon, med en symmetrisk komponert hovedfasade der to søyler markerer midtpartiet. Filmteatret ble ombygget og nyinnredet i forbindelse med at det ble sammenbygget med Stavanger Kulturhus i 1988. I dag ligger hovedsalen, sal 1 i Filmteaterbygget. Bygget ligger i Laugmannsgata 16 ved Arneageren. Erling Willi Nielsen. Erling Villi Nielsen (født i Lyngør 1877, død 1943) var en norsk arkitekt og senere stadsarkitekt i Stavanger, som stod bak flere kjent bygg. Erling Nielsen ble utlært murer i 1890-årene, og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania og Kunstakademiet i København. Han opprettet selvstendig praksis i Kristiania i 1910, og utformet for en stor del villaer i Aker. Var i årene 1914 til 1919 tilknyttet gruveselskapet Sulitelma AB i Sulitjelma (Nordland) hvor han tegnet og hadde ansvaret for oppføring av en rekke boliger og andre bygninger. I september 1920 ble Erling Nielsen ansatt som stadsarkitekt i Stavanger, der han blant annet utførte det kjente Filmteatret i nyklassisistisk stil og Kampen skole ferdigstilt ca. 1925. Hipeiler. Hipeiler er en elektronisk anordning som hjelper jegere til å lokalisere en hihund nede i bakken. Hipeileren består av en sender som settes på hunden, og en mottaker. En hipeiler brukes ofte under hiuttak når byttedyr skal graves frem og avlives, eller hvis hunden setter seg fast nede i hiet. Kampen skole (Stavanger). Kampen skole i Stavanger er en barneskole fra 1925, som er tegnet av Stadsarkitekt i Stavanger Erling Willi Nielsen. I 2002 ble skolen pusset opp. Trapelus. "Trapelus" er en slekt med mellomstore agamer, som lever i tørre strøk fra Marokko til India og Sentral-Asia. De ble tidligere regnet til slekten "Agama", men er nå plassert i egen slekt. Tasta skateanlegg. Tasta skateanlegg i Stavanger ligger ved, Gjerdeveien, Tasta bydel. Området ble opparbeidet fra 1997 til 1998 og var et samarbeid mellom Stavanger skateklubb og Park- og idrettsavdelingen til Stavanger kommune. Området inneholder halfpipe, med og en stor streetbane, med en asfaltflate på 50 x 20 m + asfaltert voll med diverse utstyr. Bekkefaret skateanlegg. Bekkefaret skateanlegg i Stavanger ved Bekkefaret bydelshus, Fritjof Nansens vei 50, Hillevågbydel. Skateanlegg ble bygget i 2000 og var et samarbeid mellom Stavanger skateklubb avd. Bekkefaret, Bekkefaret bydelshus og Park og idretts avdelingen i Stavanger kommune. Området inneholder en streetbane med en flate på 45 x 9/14 meter og med to quaterpipes og to funboxer. Tradisjonelle ashantibygninger. Tradisjonelle ashantibygninger er et verdensarvminne i Ghana, som omfatter en samling av 13 bygninger i tradisjonell utførelse fra Ashantirikets tid i området. Ashantiriket som hadde sin gullalder på 1700-tallet, ble alvorlig undertrykket under den britiske okkupasjonen av området fra 1806 til 1901, og de fleste bygninger i Ashantistil ble ødelagt i løpet av denne perioden. Blant annet ble det kongelige mausoleet ødelagt av Baden-Powell i 1895. Bygningene beskrives som «hjem for mennesker og guder», og er det siste materielle uttrykket for Ashantirikets historie og kultur. Husene er utført i leire, strå og tre, og er sårbare for naturens skiftninger. Det er derfor et presserende dokumentasjons- og konserveringsbehov ved husene. Niende. "Niende" er et musikkalbum av Hellbillies som kom ut i 2004. Det ble spilt inn i Praha. I tillegg til de faste musikerne i bandet er Trond Nagell Dahl med på piano og synth. På denne plata står Aslag Haugen og Arne Moslåtten for alle tekstene. Katee Sackhoff. Kathryn Ann «Katee» Sackhoff (født 8. april 1980 i) er en amerikansk skuespillerinne best kjent for sin rolle som «kaptein Kara ‘Starbuck’ Thrace» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Sackhoff vokste opp i. Hennes mor Mary jobber med opplæring og undervisning i engelsk språk, mens faren Dennis jobber med utvikling av landområder. Utdannelse. Katee gikk ut med eksamen fra Sunset High School (Beaverton) i 1998. Hun deltok i svømming og ballet der, frem til hun skadet sitt høyre kne, noe som førte til at hun begynte å praktisere yoga, noe hun fortsetter med ennå. Skuespillerkarriere. Sackhoff har hatt roller i filmer som ', og på fjernsyn som i serier som "ER" og "Cold Case". Hun har spilt hovedrollen i science fiction-filmen "The Last Sentinel", thrilleren ', og filmen "How I Married My High School Crush". I "Battlestar Galactica", fikk Sackhoff rollen som «Kara ‘Starbuck’ Thrace», en jagerflypilot i Koloni-flåten. I den opprinnelige serien fra 1978, var karakteren Starbuck en mann, spilt av Dirk Benedict. Seriens skaper Ronald D. Moores valg om å endre figurens kjønn har vært kontroversielt blant fansen til den opprinnelig serien, men de fleste har akseptert Sackhoffs versjon av piloten. Sackhoff har også fått rollen som den onde bioniske «Sarah Corvus» i serien "Bionic Woman". Sackhoff har også sørget for stemmen til en kvinnelig figur i dataspillet "Halo 3". I åttende sesong av TV-serien 24, spiller Sackhoff dataeksperten «Dana Walsh». Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Trivia. Sackhoff har tre tatoveringer: En, i nakken, er det kinesiske symbolet for «valg». Det andre er et kors, dette dekkes av bandasjer hver gang skuldren hennes er synlig når hun filmer "Galactica", da det ikke er kristendom i "Battlestar Galactica"-universet. Den tredje tatoveringen er på hennes høyre framarm, og sier «bona fiscalia», noe som betur «offentlig eiendom» på latin. Denne tatoveringen er synlig i flere episoder av "Galactica". Andre elementer fra Sackhoffs liv har blitt bygget inn i serien også: en ring som hun har på tommelen sin, har blitt beskrevet som Starbucks forlovelsesring fra «Zak Adama», og hennes beslutning om å slutte å røyke mellom sesong 2 og 3 ble speilet av karakteren hennes i serien. Rune Paulsen. Rune Paulsen (født 20. mars 1964) er en norsk musiker bosatt i Misvær i Nordland. Han er utdannet klarinettpedagog fra Barratt Due musikkinstitutt i 1989/92. Han har i tillegg musikk fra lærerhøgskolen i Bodø 1987/88 og drama ved høgskolen i Finnmark 2002/03 Paulsen har arbeidet som musikk- og kulturskolelærer, rektor, avdelingsleder for kultur og som kulturkonsulent. Arbeider pt. i Beiarn kommune som kulturkonsulent og leder/produsent for The Groove Valley JazzCamp. Paulsen har dirigert og spilt i en rekke korps, kor og storband og medvirket på sceniske oppsettinger innen musikk, teater og revy. Bl.a som Hagbart i sagaspillene i Steigen og i musikkrevyen i Honningsvåg. Ashantiriket. Ashantiriket på et britisk kart fra 1896 Ashantiriket var en historisk stat i Vest-Afrika, i området som omfatter det nåværende Ghana. Før den europeiske kolonialiseringen var Ashanti en betydelig statsdannelse, særlig i perioden 1570–1900. Et av kongerikets viktigste inntektkilder og maktbaser var slavehandel. Ashantifolket fanget og solgte sine naboer til europeiske slavehandlere fram til ca 1830-40. Ashanti forbød slavehandel fra 1850-tallet. Ashanti var en av de få afrikanske statene som kunne yte motstand mot de europeiske kolonimaktene/okkupantene. Storbritannia utkjempet fire kriger mot Ashanti mellom 1826 og 1896. I 1900 ble det siste opprøret slått ned. Ashanti-protektoratet, kolonien Gullkysten, Britisk Togoland og Fante-folket ble i 1956 forenet i kolonien Gullkysten, som året etter ble en uavhengig stat med navnet Ghana. Kongefamilien og kronen oppeholdes fortsatt av ashantifolket, parallelt med de statlige myndighetene i Ghana. Politimorderen. "Politimorderen", org. "Polismördaren" (1974) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den niende i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Handling. En kvinne blir funnet myrdet i Anderslöv, nær Trelleborg i sør Sverige. Martin Beck blir tilkalt for å etterforske forbrytelsen. I mens dreper noen unge kriminelle en politimann når de blir stoppet mens de kjører i en stjålet bil. Mens Martin Beck etterforsker mordet på kvinnen, tar Gunvald Larsson kommandoen i jakten på politimorderen. Karakterer og deres utvikling. Folke Bengtsson, en person som var med i den første Sjöwall og Wahlöö romanen Roseanna, dukker opp som mistenkt for mordet på en kvinne. Hergott Nöjd blir introdusert som karakter med en spesiell tiltalende tørr type humor. Han og Martin Beck utvikler et vennskap under etterforskningen. Nöjd vender tilbake i den neste Sjöwall og Wahlöö romanen, Terroristene. Lennart Kollberg fratrer politistyrken ved slutten av boken. Sagatun kino. Sagatun kino er en kino i Hamar som åpnet med én sal i 1968.I dag er det en flersalskino med 5 saler og totalt 795 seter. Kinoenble organisert som kommunalt foretak i 2001 og eies av Hamar kommune. Martin Ohm. Martin Ohm (født 6. mai 1792 i Erlangen; død 1. april 1872 i Berlin) var en tysk matematiker. Under ledelse av Karl Christian von Langsdorf oppnådde han i 1811 graden Dr. phil. ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen. I 1821 ble han utnevnt som «privatdosent» i Berlin, i 1824 til professor II og i 1839 til professor. I årene 1849 – 1852 var han medlem av det Preußischen Abgeordnetenhauses. Hans bror var fysikeren Georg Simon Ohm ("Ohms lov"). Som vitenskapsmann er Ohm kjent gjennom sitt verk i ni bind: "Versuch eines vollkommenen, consequenten Systems der Mathematik" fra årene 1822–1852. Ohm ga også navn til begrepet Det gylne snitt. «Ohmstraße» i bydelen Berlin-Mitte er oppkalt etter ham. Kjente elever av Ohm. Friedrich August, Friedrich Bachmann, Paul Bachmann, Joseph Brutkowski, Heinrich Eduard Heine,Rudolf Lipschitz, Leo Pochhammer, Friedrich Prym, Wilhelm Wagner, Hermann Waldaestel, Wilhelm Wernicke, Elena Gerz, Valentien Gerz, Johanna Gerz. Jamie Bamber. Jamie St John Bamber Griffith (født 3. april 1973) er en engelsk-amerikansk skuespiller mest kjent for sine roller som «Major Lee «Apollo» Adama» i science fiction-serien "Battlestar Galactica" og som «Archibald «Archie» Kennedy» i den historiske drama-serien "Hornblower". Tidlig liv og familie. Jamie ble født i Hammersmith i London av sin nord-irske mor Elizabeth (Liz) og sin amerikanske far Ralph. Han har et amerikansk statsborgerskap gjennom sin fødsel som sønn av en amerikaner. Hans far er advokat, og Jamie har 6 andre søsken, 5 brødre og 1 søster (Anastasia Griffith). Bamber traff skuespillerinnen Kerry Norton på settet til filmen "Devil's Tattoo". Bamber giftet seg med Norton i september 2003, og de har tre barn sammen:Isla Elizabeth Angela Griffith, og tvillingene Darcy og Ava. Norton har hatt flere gjesteopptredener som "Paramedic Layne Ishay" i "Battlestar Galactica". Utdannelse. Bamber utdannet seg innenfor moderne språk (italiensk og fransk) ved St. John's College i Cambridge, før han gikk på London Academy of Music and Dramatic Art (LAMDA). Hornblower. Jamie Bamber startet sin skuespiller-karriere ved å spille rollen som «'Archie' Kennedy»" i flere "Hornblower"-filmer sammen med Ioan Gruffudd i 1998, 1999 og 2001. Battlestar Galactica. I 2003 fikk Bamber rollen som «Lee 'Apollo' Adama», en kaptein i Koloni-flåten i Ron Moores nye versjon av "Battlestar Galactica". Den første mini-serien ble en effektiv pilot for en TV-serie som kom til å vare i fire sesonger, hvor Bamber var med hele veien. I rollen som «Lee Adama» snakker Bamber med en amerikansk aksent. Han har også merkbart mørkere hår enn i virkeligheten, i et forsøk på å ligne mere på Edward James Olmos, som spiller faren til «Lee Adama». Trivia. Jamie Bamber er bestevenner med Ioan Gruffudd fra "Hornblower" og "Fantastic Four". Magnus Linklater. Magnus Linklater (født 21. februar 1942) er en skotsk journalist og tidligere avisredaktør. Linklater ble født på Orknøyene, og er sønn av den skotske forfatteren Eric Linklater. Han vokste opp i Easter Ross, gikk på den lokale skolen i Nigg før han fortsatte på gymnas i Dunbar, East Lothian, og deretter på Eton College i England. Han fortsatte sine studier med kurs ved Albert Ludwigs University of Freiburg i Tyskland og ved Sorbonne i Paris, før han tok en grad ved Trinity Hall, Cambridge. Linklaters journalistkarriere begynte i 1964 som reporter i "Daily Express". Deretter arbeidet han som journalist ved "Evening Standard" før han skiftet til "The Sunday Times" hvor han ble inntil 1983. Han arbeidet så tre år ved "The Observer", før han ble rekruttert til å lansere og redigere "London Daily News", et avisprosjekt eid av Robert Maxwell. I 1988 vendte Linklater tilbake til Skottland for å bli redaktør av "The Scotsman" og ledet avisen inntil 1994, da han avgikk for å bli frilansskribent. Linklater har som frilanser regelmessig skrevet for "The Times" og fra 1998 har han skrevet en ukentlig artikkel for "The Scotsmans" søndagsutgave, "Scotland on Sunday". Mellom 1994 og 1997 var han programleder for diskusjonsprogrammet, "Eye to Eye" på BBC Radio Scotland, og han har skrevet en rekke bøker, blant annet om skotsk historie og politikk. Han ble utnevnt til formann for Scottish Arts Council i 1996 og hadde den stillingen i fem år. Han er for tiden formann for the Little Sparta Trust, som vedlikeholder Little Sparta, hagen til avdøde Ian Hamilton Finlay, i Pentland Hills. Handelsfort i Ghana. Handelsfort i Ghana er en samlebetegnelse for et verdensarvminne i i det vestafrikanske landet Ghana, bestående av 9 fort og 2 slott. Disse 11 anleggene er bare et utvalg av det totale antallet slike fort. Anleggene er spor av europeisk aktitektur og representerer et materielt minne om den før-koloniale tid på Gullkysten, da europeere og afrikanere utviklet handelsforbindelser til gjensidig nytte. Fredelig handel vekslet med våpenbruk; her ble det inngått mange ulike allianser fra 1400-tallet til 1800-tallet. Handelsfortene var spesielt knyttet til slavehandel og trekantfart. Europeiske slaveskip trafikkerte en rute som startet i europeiske havner med kurs for handelsfort i Afrika, for så å seile over Atlanterhavet til Amerika eller Karibia, og til slutt tilbake til Europa. Seilskipene utnyttet vind og strøm effektivt på denne måten, og de hadde last på alle tre etapper. Våpen og andre varer ble transportert fra Europa til Afrika, slaver var hovedlast vestover til Amerika, og sukker var viktigste last tilbake til Europa. Listen over handelsfort er satt opp av UNESCO i 1979, og er ikke komplett. De fleste fortene er bygget av briter, franskmenn, nederlendere, portugisere og dansker. Å kalle handelsfortene for kolonier er feilaktig. Handelen omkring fortene foregikk i førkolonial tid. De europeiske handelsfirmaene handlet med selvstendige afrikanske partnere, og europeernes militære makt strakte seg ikke langt utenfor fortene. Danmark, eller Danmark-Norge hadde 6 såkalte handelsfort på Gullkysten, og ingen av disse er med på UNESCOs liste. Det viktigste danske fort var Christiansborg (fort), som i dag ligger i Accra, Ghanas hovedstad, og brukes som regjeringskontorer. Kunstsamler. En kunstsamler er en person som ikke selv lager kunst, men ser det å omgi seg med, og eie kunst som så nødvendig, at de kjøper kunstverker. Blant de største samlerne finner vi representanter for de rikeste familiene i verden. Noen opparbeider seg en ekspertise som de bruker som kunsthandlere og agenter for kunstnere de har tro på, eller allerede er anerkjent. Mindre kjent er samlere med tildels store samlinger, som har brukt større deler av sin løpende inntekt på samlingen, kanskje uten tanke på om samlingen skal bli verdifull eller ikke. Samlingene. I Bergen er Rasmus Meyers samlinger en av grunnstammene i Bergen Kunstmuseum, mens Stenersen-samlingen med bygning utgjør en stor del av museets samling av moderne kunst. Henie-Onstadmuseet og Fearnley-Egermuseet for moderne kunst i Oslo og omegn er også eksempler på private kunstsamlinger. På verdensbasis er Guggenheimmuseene, i hovedsak basert på Peggy Guggenheims ekspertise og Solomon R. Guggenheims formue, mest kjent. I Nederland finnes blant andre "Kröller-Müllersamlingen" med museumsbygg. Mange andre samlere med formuer har testamentert hele museumsbygg eller nye avdelinger til sin hjemby, eller til staten med henblikk på å ta vare på samlingene, mens andre har testamentert samlingen og overlatt til ettertiden og museet å sørge for skikkelig visning og oppbevaring. Kursk oblast. Kursk oblast (russisk: Ку́рская о́бласть, "Kurskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Kursk. Geografi. Oblasten opptar de sørlige hellingene av det sentralrussiske høyland, og mesteparten ligger på fra 177 til 225 meters høyde. Landskapet er bakkete og gjennomskjært av raviner. Den sentrale delen av Kursk oblast ligger høyere enn Sejm-dalen i vest. Det høyeste punktet ligger i Timsko-Sjtsjigrinskijhøydene, med 288 moh. De slake hellingene og milde vintrene gjør området velegnet for jordbruk, og storparten av de tidligere skogene er ryddet. Tsjernozem-jordsmonn dekker rundt 70% av oblastens territorium, mens podsol-jord dekker 26%. Tidssone. Moskva-tidssonen (U_TC+3) Kursk oblast ligger på Moskvatid (MSK/MSD). UTC-offset er +0300 (MSK)/+0400 (MSD). Elver. Kursk oblast drenerer til nedslagsfeltene til to større elvesystemer— Dnepr og Don (med henholdsvis 78% og 22% av arealet). Større elver er Sejm og Psjol. Innsjøer. Kursk oblast har ingen naturlige innsjøer, men det finnes 145 kunstige sjøer og rundt 550 mindre dammer og tjern. Naturressurser. Kursk eblast er en av Russlands største produsenter av jernmalm. Området rundt Kursk magnetiske anomali har en av verdens største forekomster av jernmalm. Dessuten forekommer også andre metaller i kommersielt drivbare mengder på flere steder. Klima. Kursk oblasts beliggenhet midt i den europeiske delen av Russland gir regionen et moderat kontinentalt klima, med varme sommere og relativt milde vintere. I juli er gjennomsnittlig maksimumstemperatur 19,3°C, og i januar -8,6°>C. Gjennomsnittlig antall frostfrie dager varierer fra 150 i nord til 160 i sør. Vekstsesongen varierer fra 180 dager i nord til 195 dager i sørvest. Gjennomsnittlig årsnedbør for hele oblasten er 584 mm, men den varierer fra 634 mm i nordvest, til rundt 500 mm eller mindre i det sørøstre hjørnet. Den største mengden regn kommer i juni og juli. Snødybden i Kursk oblast varierer sterkt, fra 300–400 mm i nord, til 150–250 mm i sør. Årlig solskinn er 1,775 timer. Flora og fauna. Kursk oblast er en del av de østeuropeiske skog-steppene. En fjerdedel av Kursk oblast var en gang dekt av tett skog. Hardtre-tømmer inkluderte eik, ask og alm. Nå dekke skoger bare 10% av oblasten. Mange dyrearter er naturlig hjemmehørende i området. Gjedde, laue og abbor er rikt forekommende i lokale elver. Oter og grevling, samt villsvin, hjort og rådyr finnes fortsatt i betydelig antall i deler av området. Demografi. Kursk oblast er en av de mest etnisk homogene regioner i Russland. Befolkningen består av 96% russere. Ukrainere, som er den største minoritetsgruppen, utgjør mindre enn 2% av befolkningen. Den årlige vekstraten til oblastens befolkning er negativ, dødsraten er høyere enn fødselsrate og immigrasjon. Historie. Selv om området til Kursk oblast har vært befolket siden slutten av siste istid, så er informasjon om området sparsom frem til 1596, da festningen Kursk ble bygget. En sterk vekst i området rundt Kursk begynte like etter, med en stor innflytting fra det sentral Russland etter hungersnød på begynnelsen av 1600-tallet. Mellom 1708 og 1719 var Kursk en del av det nyopprettede Kiev gubernija. Fra 1719 til 1727 var det en del av provinsen Belgorod i guvernatet Kiev. Senere var Kursk uyezd en del av Belgorod gubernija. 23. mai 1779 ble Kursk gubernija opprettet, og eksisterte til 1928, da området til Kursk gubernija ble en del av Sentrale Tsjernozem oblast. Da Sentrale Tsjernozem oblast var svært stor var administrasjonen vanskelig, og 13. juni 1934 ble den delt i to oblaster, Kursk oblast og Voronezj oblast. I perioden mellom 1934 og 1954 ble oblastgrensene hyppig justert, men etter 1954 av har de vært uendret. Under andre verdenskrig var området til Kursk oblast okkupert av tyske styrker fra høsten 1941 til sommeren 1943. Slaget ved Kursk, som var et av de største slagene i andre verdenskrig, fant sted i regionen mellom 5. juli og 23. august 1943. Politikk. Parlamentet i Kursk oblast er Kursk oblasts duma, som består av 45 medlemmer som blir valgt for en fireårsperiode. Leder for oblasten er en guvernør som utpekes av Russlands president. Sentrum-høyre partiet Forent Russland og kommunistpartiet er Kursk oblasts største politiske partier. Tradisjonelt er kommunistpartiet sterkest utenom byene. Industri. Kursk oblasts industriproduksjon falt raskt under 1990-tallet, da en industriell krise ble stimulert av den landsomfattende økonomiske krisen som etterfulgte oppløsningen av Sovjetunionen. Imidlertid, ved slutten av tiåret økte produksjonen igjen. Og til tross for en sliten økonomi på slutten av 1900-tallet, så utgjør fabrikkindustrien rundt 40% av oblastens BNP. Teknisk industri, elektrisk kraftindustri, metallbearbeidingsindustri, kjemikalier og næringsmiddelindustri er de dominerende industrigrenene. Jordbruk. Mesteparten av de viktigste jordbruksområdene benyttes til naturlig beiteland eller dyrking av hvete, sukkerbeter og forplanter. Jordbruksland dekker 23 000km², eller 77% av oblastens areal. Transport. Kursk oblast har 1100 km jernbane. To større toglinjer passerer gjennom området: Moskva–Kharkiv og Kiev–Voronezj-banene. Regionens veinett omfatter 5600 km. Oblasten har en internasjonal lufthavn, som ble åpnet for internasjonal trafikk i juli 1997. Utdanning. Det største universitetet i Kursk oblast er Kursk statlige tekniske universitet, som ligger i byen Kursk. Det finnes også 22 andre steder for høyere utdanning. Turisme. Kursk Oblasts viktigste naturattraksjon er Sentral-Tsjernozem nasjonalpark, som tilbyr storslåtte muligheter for vandring. Oblastens skoger og andre ikke-utbygde områder er ideelle for jakt, fiske og camping. Tradisjonell kunst og arkitektur er bevart i bymuseet i Rylsk og andre historiske byer i Kursk oblast. Baker Cyste. Baker Cyste er en uskyldig/godartet væskefylt hevelse bak kneet. Den ligger i «fossa popliteus» mellom musklene gastrocnemius og semimembranosus bak den mediale femur condyl /indre knoken nederst på lårbenet. Den er oppkalt etter kirurgen som først beskrev cysten, Dr.William Morrant Baker (1839–1896). Etiologi. Hos voksne dannes cysten av flere årsaker til væske i kneleddet. Hos barn kan cysten dannes uten forutgående sykdom i kneet. Synovialhinnen i kneet kan ved spesielle forhold danne en pose igjennom leddkapselen på baksiden av kneet. De fleste Baker cystene beholder forbindelsen med synovialhulen i kneet, men enkelte ganger sees en adskillelse slik at cysten blir en egen cyste uten forbindelse med kneleddet. Det kan forekomme at cysten brister og gir mer smerter bak kneet og nedover bak i leggen. Diagnose. Diagnosen stilles ved praktisk undersøkelse. Når pasienten står på bena med knærne rette, kan cysten kjennes som en hevelse bak kneet. Når vekten flyttes fra side til side og det benet som ikke belastes er avslappet, kan cysten kjennes som fast og rund når kneet belastes og kulen forsvinner når kneet ikke er belastet. En Baker cyste kan også sees med ultralydundersøkelse eller MR som tilfeldige funn. Det er likevel liten eller ingen grunn til slike undersøkelser når kulen er funnet ved undersøkelse som beskrevet ovenfor. Det kan være viktig å skille en Baker cyste fra utvidelse av blodåren bak benet,(aneurisme i arteria popliteus) og dyp venetrombose. Behandling. Hvis Baker-cysten ikke gir plager, behandles den vanligvis ikke. Dersom cysten forårsaker mye smerte, kan den fjernes ved en operasjon. Gravhaugene på Rege. Gravhaugene på Rege i Sola kommune, Rogaland, er et av landets rikeste arkeologiske funn. Rege eller Ræge er omdiskutert som navn, dermed kan det bli noe forvirrende med navnet på gravhaugene som befinner seg her. I Norge 1:250 000 brukes Rægehaugen, mens det i økonomisk kartverk blir brukt Regehaugen. Begge disse er registrerte skrivemåter og har status som godkjente navn på bronsealderhaugene. Gravhaugene på Ræge er fra bronsealderen. Opprinnelig var det tre hauger her. Den nordligste av haugene er restaurert, og de to gravkamrene ligger åpne. I det ene lå en rik kvinnegrav fra ca. 1400 f.Kr., og dette er et av de rikeste gravfunn fra bronsealderen i Norge. Gjenstandene fra funnet er utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. I det andre kammeret var en mannsgrav fra ca. 1200 f.Kr. I Sola vitner rike gravfunn, mange fornminner og spor etter store gårder om en storhetstid helt tilbake til bronsealderen. Sjtsjerbinka. Sjtsjerbinka (russisk: Ще́рбинка) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 37 km sør for Moskva. Innbyggertall: 28 900 (2005 est.), 28 043 (folketelling 2002). Sjtsjerbinka ble grunnlagt på slutten av 1300-tallet som landsbyen "Sjtsjerbinino" (russisk: Щерби́нино). Bystatus ble innvilget i 1975. Rangomaramidae. Rangomaramidae er en liten familiegruppe av mygg, fra New Zealand. Utseende. Små, kraftig bygde mygg, ligner litt på soppmygg. Vingene er ganske lange, og gruppen omtales som «long-winged fungus gnats» på engelsk. Systematisk inndeling. Rangomaramidae er en ganske nylig beskrevet (2002) familie i Bibionomorpha, med en slekt, "Rangomarama" med fem arter. Senere er flere arter og slekter kommet til. Synovialledd. Synovialledd er den vanligste formen av ledd mellom kroppens knokler. Synovia er væsken som er i små mengder i en leddhule. Væsken virker smørende på bruskflatene på endene av knoklene. Det er en hinne på innsiden av leddets leddkapsel som kalles synovialhinnen. Synovialvæsken inneholder endel proteiner og hyaluronsyre. Ved betennelsestilstander i leddet, «artritt» kan det dannes unormalt mye væske i leddet og det vil hovne opp. Ved bevegelse i leddet er det dårligst plass i leddhulen når leddet er maksimalt bøyd eller strekt. Ved mye væske i leddet kan det være vanskelig å bøye leddet helt, eller å strekke det helt ut. Ved øket mengde synovialvæske kan det være aktuelt å stikke en nål/sprøyte i leddhulen og tappe ut leddvæske. Dette gir mulighet for å undersøke leddvæsken som kan være nytte særlig ved revmatiske sykdommer. Ved vanlig «vann i kneet» kan det lindre tilstanden å tappe kneet, men væsken kommer ofte fort igjen. Det er viktig å bruke steril teknikk ved slik tapping av leddvæske, siden en bakterieinfeksjon i leddet er en alvorlig tilstand. You Only Move Twice. «You Only Move Twice» er den andre episoden i den åttende sesongen av den animerte situasjonskomedien "Simpsons". Episoden, som er skrevet av John Swartzwelder og regissert av Mike B. Anderson, ble sendt første gang 3. november 1996. Dens tittel refererer til James Bond-filmen "You Only Live Twice", og mange elementer fra James Bond-filmer blir parodiert i episoden. Greg Daniels hadde ideen til historien, som er bygd opp rundt tre viktige konsepter: familien flytter til en ny by; Homer får en ny og moderne sjef; og denne sjefen er, uten Homers viten, et ondt geni. Bart, Lisa og Marge har hver sine sekundære historiesettinger. Da andre og tredje kapittel i episoden fant sted i en ny by, Cypress Creek, måtte animatørene helt nye bakgrunnsbilder og skisser. Albert Brooks, i sin fjerde "Simpsons"-opptreden, var gjest i episoden og innehadde stemmen til Hank Scorpio, som er en av de mest populære figurene brukt en gang i "The Simpsons". IGN betegnet «You Only Move Twice» som den beste av episodene i den åttende sesongen. Elektrougli. Elektrougli (russisk: Электроу́гли) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 36 km øst for Moskva, 18 km sørøst for Noginsk, ved Moskva – Nizjnij Novgorod-jernbanen. Innbyggertall: 16 717 (folketelling 2002), 18 645 (folketelling 1989). Den har hatt status som bymessig bosetning siden 1935, og bystatus ble innvilget i 1956. Vincenz av Liechtenstein. Vincenz av Liechtenstein (født 30. juli 1950 i Graz, død 14. januar 2008 i Waldstein; ty. "Vincenz Prinz von und zu Liechtenstein") var en østerriksk konservativ politiker (ÖVP) og prins av Liechtenstein. I Østerrike var han kjent som Vincenz Liechtenstein'". Bakgrunn. Han var sønn av prins Heinrich av Liechtenstein og Elisabeth Charlotte av Østerrike, datter av keiser Karl I av Østerrike-Ungarn og keiserinne Zita av Bourbon-Parma. Foreldrene ble gift i Lignières i 1949. Han var etterkommer etter fyrst Johann I Joseph av Liechtenstein. Vincenz av Liechtenstein gikk på gymnasiet i Graz (1960–1969) og studerte jus ("begge rettene", dvs. både verdslig og kanonisk rett) ved Universität Graz (1969–1975), der han tok doktorgraden. Siden virket han som leder for familiens forstvirksomhet. Fra sitt første ekteskap (1981–1991) med Hélène de Cossé-Brissac (f. 1960) hadde han døtrene prinsesse Adelheid av Liechtenstein (f. 1981) og prinsesse Hedwig av Liechtenstein (f. 1982). Fra 1999 var han gift i annet ekteskap med Roberta Valeri Manera (f. 1953). Han døde overraskende i januar 2008 i sin bolig i Waldstein ved Graz. Han var ved sin død nr. 36 i arvefølgen til fyrstetronen i fyrstedømmet Liechtenstein. Politisk virke. Vincenz av Liechtenstein var medlem av Forbundsrådet (1988-1996, 1997-2004) og Nasjonalrådet (2004–2006) i Østerrike. Han var aktiv i Den paneuropeiske unionen og satt i styret i Katholischer Familienverband og Sudetendeutsche Landsmannschaft. Kapusinerkrypten. Skjelett med rikskrone på keiser Karl VIs sarkofag Kapusinerkrypten (ty. "Kapuzinergruft") eller Keiserkrypten (ty. "Kaisergruft") er Habsburgfamiliens krypt i Wien. Den ligger i Innere Stadt ved plassen Neuer Markt, under Kapusinerkirken og kloster grunnlagt i 1618 og innviet i 1632, tilhørende Kapusinerordenen. Tolv keisere og nitten keiserinner er gravlagt i krypten. Det var keiserinne Anna som i 1618 testamentarisk etablerte krypten. Byggingen av den barokke krypten ble innledet i 1622 og tok 11 år. Etter ferdigstillingen i 1633 ble sarkofagene til keiserinne Anna og den tysk-romerske keiser Matthias av Det tysk-romerske rike overført til krypten. Otto von Habsburg ble gravlagt 16. juli 2011 i Kapusinerkrypten etter rekviemmesse i Stefansdomen. Legeme og hjerte gravlegges etter gammel tradisjon separat. Hjertet ble stedt til hvile i Pannonhalma i Ungarn. Den nest siste begravelsen fant sted 12. januar 2008, da Karl Ludwig av Østerrike (1918–2007), sønn av keiser Karl I av Østerrike-Ungarn, ble bisatt. Keats (band). Keats var et britisk band som kun eksisterte noen måneder i 1984 som et sideprosjekt til Alan Parsons Project. Bandet ble stiftet og satt sammen av Eric Woolfson med vokalist Colin Blunstone, gitarist Ian Bairnson, bassist David Paton, trommeslager Stuart Elliott (alle med en fortid i Alan Parsons Project) og keyboardist Peter Bardens (tidligere fra Van Morrison og Camel). Bairnson og Paton hadde for øvrig også en felles fortid i poprockbandet Pilot. Keats var oppkalt etter en restaurant Woolfson besøkte ofte og ble regnet som en sammenblandet 1980-talls poputgave av både Alan Parsons Project og Camel. Keats ga ut et album med samme navn og en single, som begge ble produsert av Alan Parsons, før bandet ble oppløst. Keats (album). "Keats" er debutalbumet til bandet Keats, utgitt i 1984. Utgivelsen ble spilt inn ved Abbey Road Studios i perioden fra desember 1983 til mars 1984 og hadde Alan Parsons som produsent og lydteniker. Albumet inneholdt ti låter som alle kan sies å være en lyrisk popblanding av både Alan Parsons Project og Camel på grunn av bandsammensetningen. Denne bestod av Colin Blunstone, Ian Bairnson, David Paton, Stuart Elliott og keyboardist Peter Bardens. Richard Cottle er for øvrig kreditert som gjestemusiker og bidrar med saksofon og synthesizer. Utgivelsens fikk ikke noen listeplassering eller noen nevneverdig spilletid på radio og fikk generelt sett negative kritikker av musikkmagasinene. "Keats" markante spor er "«Heaven Knows»", "«Fight to Win»" og "«Walking on Ice»". "«Turn Your Head Around»" ble for øvrig lansert som egen singel, men denne kom ikke på noen singlelister. Adhemarius. "Adhemarius" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse store, slanke svermerne lever fra Texas i nord til Argentina i sør. Utseende. Store (vingespenn 90 – 130 mm), slanke, gråbrune svermere. Hodet er større enn hos de fleste Smerinthinae, brystet er mørkebrunt på sidene med en kileformet, lysbrun flekk i midten. Forvingene er noe sigdformede og har en liten, V-formet innskjæring i spissen. De er grpbrune med noen mørkere flekker og/eller tverrbånd. Bakvingene er vanligvis rosa med mørke tverrbånd, hos et par arter er de rutete i gult og svart. Convoy (1978). Convoy er en amerikansk film fra 1978, regissert av Sam Peckinpah, og med blant annet Kris Kristofferson, Ali McGraw og Ernest Borgnine i de viktigste rollene. Filmen er basert på 1975-sangen til C. W. McCall ved samme navn. Filmen handler om trailersjåførenes kamp mot fartsgrensen på 55mph og dieselpriser. De erter på seg politiet i begynnelsen av filmen, og prøver etter det å kjempe seg til Mexico, der politiet ikke kan ta dem. Riksborgerloven. Riksborgerloven ble vedtatt i Nürnberg 15. september 1935 og er en av tre raselover fra Nürnberg. Loven definerer hvem som regnes som borgere av det tyske riket. Loven etablererer et skille mellom «innbyggere» og Riksborgere. Loven slår fast at for å være en tysk riksborger må man være av tysk eller beslekted blod. Malawisjøen nasjonalpark. Malawisjøen nasjonalpark er en nasjonalpark ved sydenden av Malawisjøen i Malawi. Parken ligger i Riftdalen. Parken dekker et område av 9 400 hektar, og ble fredet som nasjonalpark i 1980. Tidligere fredningsformål, som skogsreservat, ble etablert i 1934. Parken var verdens første nasjonalpark for å bevare det marine livet i ferskvann. I sjøen finnes det trolig mer enn 500 fiskearter, noe som er det største antall kjente arter i en innsjø. Mer enn 90 % av artene er endemiske. Spesielt viktige er ciklidene, som omfatter over 400 arter i sjøen, hvorav samtlige, med unntak av fem, er endemiske for Malawisjøen. Av de øvrige fiskeartene er 28 endemiske her. Fiskeartenes betydning for evolusjonsforskningen har blitt sammenlignet med finkenes på Galapagosøyene. Gunhild. Gunhild og Gunnhild er kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "gunnr", «krig», og "hildr", «kamp». Navnet er kjent i runeinnskrift som (kuniltr). "Gunnel" er en nyere svensk form av navnet. "Gunhild" har navnedag 30. januar i Sverige og 1. november i Finland. "Gunnhild" har navnedag 30. januar i Norge. "Gunnel" har navnedag 1. juni i Sverige og 30. januar i Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gunhild og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Gunnhild" var et mye brukt kvinnenavn i Norge på 1600-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Martin Domben. Martin Domben (født 1900, død 1988) var en fiskerbonde og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fra den avsides Dombevågen, på øya Domba i Flora kommune, Under den andre verdenskrigen var han et sentralt bindeledd i Shetlandsgjengen. P.g.a. den avsides beliggenheten oppholdt flyktninger seg der, mens de ventet på transport til England. Agenter og store mengder våpen ble tatt i mot til motstandsbevegelsen, særlig i det siste krigsåret. Han var den sentrale kontakten bl. a. for fenrik Ragnar Ulstein fra Kompani Linge som fikk i oppgave å bygge opp Milorg i Sogn og Fjordane i 1945. Martin Domben ble arrestert 16. februar 1945 på Davik under opprullinga av Milorg i Sogn og Fjordane. Han ble torturert og satt i fangeleiren på Espeland i Arna til krigsslutt. Chongoniområdets steinkunst. Chongoniområdets bergkunst er et verdensarvområde i Malawi. Området omfatter 127 samlinger av bergkunst, innenfor et areal av 126.4 km², og dekker flere perioder fra steinalder til nåtid. Området ligger på en høylandsplatå i Chongonifjellene, 80 km sør for hovedstaden Lilongwe, nær grensen til Mosambik. Området er sammenfallende med "Chongoni skogsreservat", og er preget av granittklipper. De eldste, røde, bildene er laget av jeger- og samlerfolket BaTwa i yngre steinalder. Chewafolket, som har bodd og drevet jordbruk i området siden yngre jernalder har hatt en levende tradisjon for bergmalerier like inn i 1900-tallet. Chewaenes kunst, malt i hvitt, har for en stor del kvinnelige motiver (chewafolket har en matriliniær samfunnsorganisering), og er fortsatt i levende bruk gjennom seremonier og ritualer. Mange bilder knyttes til kvinners overgangsriter. Riksflaggloven. Riksflaggloven, vedtatt under det tyske nazistpartiet NSDAPs rikspartidag i Nürnberg 15. september 1935, etablerte regler for flagget i det nazistiske Tyskland. Loven slo fast at svart, hvitt og rødt skulle være riksfargene og at hakekorsflagget skal bli det nye riks- og nasjonalflagget. Bakgrunn. Bakgrunnen for loven skal ha vært at amerikanske havnearbeidere rev ned hakekorsflagget fra det tyske skipet TS Bremen. Arbeiderne ble ikke straffet fordi hakekorsflagget ikke ble ansett som det tyske nasjonalflagget. Weimar-republikkens flagg i svart, rødt og gult ble avskaffet 12. mars 1933 og i første omgang erstattet med trikoloren i svart, hvitt og rødt som nasjonalflagg. Øvrige flagg ble endret i samme fargeoppsett. Samtidig ble partiflagget med svastikaen innført som offisielt flagg, i første omgang til bruk parallelt med nasjonalflagget. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget under det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten "Blut und Boden", det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken. Riksflaggloven. (En av de tre «Nürnberglovene») fra 15. september 1935. Riksfargene er svart – hvit – rød Riks- og nasjonalflagget er hakekorsflagget. Dette er også handelsflagget. Føreren og rikskansleren ("Der Führer und Reichskanzler") bestemmer formen på Rikskrigsflagget og Rikstjenesteflagget. Innenriksministeren, dersom ikke kompetansen er gitt Rikskrigsministeren, har fullmakt til å iverksette og fastsette administrative reguleringer (forskrifter). Denne loven trer i kraft samme dag som den er forkynt. Hansjörg Knauthe. Hansjörg Knauthe (født 13. juli 1944) er en tidligere østtysk skiskytter. Han tok to medaljer under OL 1972 i Sapporo. På 20 km tok han sølv, bare slått av nordmannen Magnar Solberg. Han gikk også førsteetappen for det østtyske laget som tok bronse på stafetten. De øvrige etappene ble gått av Joachim Meischner, Dieter Speer og Horst Koschka. Erling Tobiassen. Erling Tobiassen (født 8. november 1893 i Kristiansand, død 26. februar 1982) var en norsk luthersk prest og salmedikter. Han tok sin teologiske embetseksamen i 1918. I 1923 giftet han seg med Ingeborg Amundsen, født i København 15. januar 1901. Salmedikter. Erling Tobiassen er mest kjent forteksten til salmen «Jeg er i Herrens hender» skrevet i 1932. Melodi av Sigurd Lunde Véronique Claudel. Véronique Claudel (født 22. november1966 i Cornimont) er en tidligere fransk skiskytter. Hun deltok på det franske stafettlaget som vant gull under OL 1992 i Albertville. To år senere tok hun en ny olympisk stafettmedalje under OL på Lillehammer, denne gang ble det bronse. Hun har også to sølvmedaljer fra VM-stafetter (Lahtis 1993 og Antholz 1995) samt to bronsemedaljer i (den nå utgåtte) lagkonkurransen (1994 og 1995). Marumba. "Marumba" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). De ligner slekten "Laothoe," men i motsetning til disse stikker ikke bakvingene ut foran forvingene når de hviler. Av de 23 beskrevne artene finnes én, eikesvermer ("Marumba quercus") i Europa, de øvrige i Øst- og Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 68 – 138 mm), lysbrune til grå svermere, kroppen ikke særlig strømlinjeformet. Hodet er ganske lite og munndelene reduserte, antennene er tydelig fjærformede. Vingenes ytterkant er sterkt bølgete. Forvingene har flere smale, brune tverrbånd, bakvingene er ensfargede bortsett fra et par mørke flekker ved bakhjørnet. Larven er grønn med små, hvite vorter spredt utover hele kroppen og lyse sidestriper. Hodekapselen er tilspisset øverst hos unge larver, men ikke hos utvoksne. Ungen. Teater. "Ungen" er i årenes løp satt opp på norske teatre en rekke ganger, første gang av Nationaltheatret i 1913. Jonathan Togo. Jonathan Frederick «Jon» Togo er en amerikansk skuespiller født 25. august 1977 i Rockland i Massachusetts av Sheila og Michael Togo. Togos mor er av italiensk og irsk opprinnelse og hans far er jødisk. Hans familienavn var opprinnelig Tonkaview, men ble forkortet til Togo av en forfar som ville ha et kortere navn til sin teppeforretning. Togo gikk ut av Rockland High School i 1995. Han gikk videre på det private Vassar College i New York, og tok en såkalt «Bachelor of Arts» grad i teater. Jonathan Togo er kanskje mest kjent for sin rolle som Ryan Wolfe i den amerikanske TV-serien. Verdens aller sprøeste bilrace. "Verdens aller sprøeste bilrace" er en amerikansk actionkomedie og bilfilm fra 1984, som i likhet med den første filmen i serien ("Verdens sprøeste bilrace") handler om et illegalt bilrace. Til tross for at en rekke kjente skuespillere medvirket i filmen ble den nominert til hele åtte Golden Raspberry Awards under den femte Razzie-utdelingen, inkludert prisene for dårligste film, dårligste skuespiller og dårligste skuespillerinne. Filmen «vant» imidlertid ingen priser. Handling. Etter at han tapte det første bilracet beordres sheik Abdul Ben Falafel (Jamie Farr) av sin far til å reise tilbake til USA for å vinne et nytt løp for å «hevde navnet Falafel som det raskeste i verden». Når sheik Abdul påpeker at det ikke er noe løp dette året, sier faren at han enkelt og greit skal kjøpe et. En rekke sjåfører dukker opp for å være med i løpet. Rootkit. En rootkit er et program eller et sett med programmer som kan brukes av crackere til å ta grunnleggende kontroll over et datasystem uten autorisering fra dem som drifter og eier systemet. En rootkit vil normalt ha mulighet til å skjule at systemet er under kontroll av andre, ved å gjemme aktive prosesser samt filer og mapper fra brukeren. Navnet kommer av at grunnleggende kontroll i et Unix-system kalles «root»-tilgang. Sikkerhetsselskapet Panda Security registrerte en økning i antall rootkits på 272 % fra 2006 til 2007. Larsbakken. Larsbakken er et gårdstun i Fjaler. Gården Larsbakken sin historie kan spores tilbake til senmiddelalder, men går trolig lenger tilbake. Av tidligere navneformer finner en Bakkjen, Hauge og Maurhaug, trolig av maur og haug. Gården ligger på en høyde over Dalsfjorden i Fjaler kommune i bygda Tysselandet. Gården var tidligere et klyngetun, og utfra det en finner av hellelagde gangveier og grunnmurer har det trolig vært langt over 20 hus i tunet. I dag består tunet av fire gjenværende hus. Løe, stue, ildhus og stabbur. Ellers står det flere utløer som i sin tid hørte til gården. Disse har i 2007 fått omfattende restaurering, men mye arbeid gjenstår fremdeles. Ved restaureringsarbeidet blir det lagt stor vekt på tilbakeføring i form og ved materialvalg. Man bruker for eksempel håndsmidd spiker og håndsmidde treplugger. Kledning er av nordvendt, seintvokst malmfuru. Taktorv er så langt håndskåret på gården. Ved avviklinga av klyngetunet (1895–1905) ble mange av husene flyttet til nye tun i umiddelbar nærhet til det gamle. Det er i dag fire gårder på det som før falt inn under tunet. Det er kun drift på en av disse. Andre bygninger ble derimot demontert og solgt og man vet ennå den dag i dag hvor flere av disse er. En finner gamle stover som har sin opprinnelse på klyngetunet bl.a i Dale i Sunnfjord og i Hyllestad. Husene på Larsbakken er typiske for både området og epoken og et flott eksempel på gammel norsk trearkitektur. Tunet må sies å være en viktig del av områdets kulturarv Høsten 2007 ble ei stue i Hyllestad forsiktig plukket fra hverandre etter først å ha blitt grundig merket. Denne har tilnavnet «frierstua», noe som var kjent både på Tysselandet og i Hyllestad. Denne vil bli satt opp igjen på sin gamle grunnmur i 2008. Brad Renfro. Brad Barron Renfro (født 25. juli 1982, død 15. januar 2008) var en amerikansk skuespiller. Som innbygger av staten Tennessee, gjorde han sin filmdebut i 1994 med "Klienten" kun 12 år gammel. Han opptrådte i 24 filmer og flere TV-serier i løpet av karrieren. I 2006 tilbrakte han 10 dager i fengsel, dømt skyldig i bilkjøring i påvirket tilstand og bruk av heroin. Biografi. Brad Renfro ble født i Knoxville i Tennessee, sønn av Angela og Mark Renfro, som jobbet på en blåkopieringsfabrikk. Han ble oppdratt av sin bestemor, Joanne Renfro, som var en menighetssektretær. Renfro var 10 år gammel da han ble oppdaget av Mali Finn, en talentspeider for Joel Schumacher. Castet av Finn for Schumachers "The Client", Renfro spilte sammen med Susan Sarandon og Tommy Lee Jones. Filmen var basert på den bestselgende romanen til John Grisham og ble en av de mest innbringende filmer i 1994. Renfro fikk en rekke nye skuespillertilbud, deriblant i filmene "Ghost World" og "Bully" fra 2001 og "The Jacket" fra 2005 med Keira Knightley og Adrien Brody. Han spilte også rollen som Huck Finn i filmen "Tom and Huck" fra 1995 med Jonathan Taylor Thomas. I 1995 vant Brad Renfro "Hollywood Reporters" «Young Star»-pris, og ble nominert til en av "People"-magasinets «Top 30 Under 30». Renfro dukket også opp i en episode av '. Nylig fullførte Renfro sin rolle i den kommende filmen "The Informers". Dødsfall. Renfro døde 15. januar 2008 i en leilighet i Los Angeles, hvor han hadde tilbrakt natten sammen med venner. Politiet har bekreftet at Renfro døde av en overdose heroin og morfin, men at han døde ved et ulykkestilfelle. Renfro etterlater seg en sønn, Yamato, som bor i Japan med moren sin. Misjonen Jesus Leger. Misjonen Jesus Leger (forkortet MJL) er en kristen stiftelse etablert i 1990. Grunnlegger er Svein-Magne Pedersen. MJLs formål er å drive misjon, evangelisering og forbønn for syke og sjelesorg. Stiftelsens senter ligger på Hægeland i Vennesla kommune. MJL har siden desember 1990 gitt ut bladet Legedom. Organisasjon driver dessuten en andaktstelefon kalt «SOS Helse» som det koster 14 kr/minuttet å ringe til. Rørvik i Rissa. Rørvik er en grend like utenfor Stadsbygd i Rissa kommune. Det ene fergeleiet på fergesambandet Flakk–Rørvik på riksvei 715 ligger her. Helleristningene ved Stykket ligger 2,6 km vest for Rørvik og er trolig 5500 år gamle. Fergesambandet Flakk- Rørvik ble åpnet for ordinær trafikk 23.11.1978. Den 14.06 1979 foretok Kong Olav V den offisielle åpningen av det nye fergesambandet, som forøvrig er et av de mest trafikkerte i landet. Vikram Pandit. Vikram Pandit (født 14. januar 1957) er en indisk-amerikansk sivilingeniør, også utdannet innen økonomi, har en doktorgrad i finans og er for tiden administrerende direktør for Citigroup, et av verdens største finanskonsern. Bakgrunn og oppvekst. Pandit ble født i Nagpur i staten Maharashtra i India til en middelklassefamilie tilhørende Brahminkasten. Pandit gikk på skole ved Dadar Parsee Youths Assembly High School, i Dadar, Mumbai. 16 år gammel reiste han til USA for å studere ved Columbia University hvor han tok en Mastergrad i elektroteknikk i 1977. I 1986 tok han en Ph.D i finans ved samme universitet. Karriere. Pandit var junior finance professor ved Indiana University Bloomington før han begynte i finansfirmaet Morgan Stanley. Som leder for Morgan Stanleys institutional-securities division fra 1994 til 2000 ledet han selskapet mot utstrakt bruk av elektronisk handel med finansprodukter og var sentral i å bygge opp firmaets meglertjenester som støtter Hedgefond. Pandit ledet Citigroups institutional-securities divisjon fra 2000 inntil mars 2005. Uenes. Uenes er en bydel i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den ligger på en stor fjellknaus, som er ca. 1 km. øst-vest og ca 600 m. på det bredeste i nord-syd-retning. Inntil 1945 var der tre gårder, (en med hønseri), noen utslåtter og resten et større område som etterhvert var blitt hovedsakelig furuskog. I tillegg var der noen hytter, et landsted og Flekkefjord Fotballklubbs grusbane. Adkomsten var kronglete – man måtte en kilometer ut av byen før en kunne starte på veien mot gårdene. Veistandarden var noen steder bedre enn gårdsvei. Fotgjengere hadde «snarveien» via "Springerbakken" og "Uenestrappen" (nå: "Ueneskleiva") som gjorde turen nesten en km. kortere. Avstanden til sentrum (snaut to km. til ytterpunktet Uenesodden, kortere med dagens veinett) gjorde at området ble hurtig utbygd etter krigen. Hovedutbygningen skjedde mellom 1950 og 1960. Veinettet ble lagt med strøm og vann/avløp i gateløpet, samt gatebelysning, og Husbanken finansierte en blanding av en- og tomannsboliger, og etterhvert rekkehus der de fleste var på to etasjer. Det etablerte seg tre dagligvarebutikker i område (Jansen, Andersen og Th.Sivertsen), en med fryseboksutleie. Ytterligere veiforbedringer gjorde adkomsten enklere, og den videregående skolen med svømmehall og innendørs idrettshall kom til senere. Langs fjorden er der et stort antall båtstøer, noe som er mulig fordi der er liten tidevannsforskjell inne i fjorden. MacBook Air. MacBook Air er en ultraportabel bærbar Macintosh fra Apple Inc. Steve Jobs introduserte den på Macworld Conference & Expo den 15. januar 2008. Apple hevder at dette er «verdens tynneste bærbare datamaskin», på det tynneste er den 0,41 cm tykk og på det tykkeste er den 1,93 cm. Beskrivelse. For å redusere maskinens størrelse og vekt fjernet Apples ingeniører endel egenskaper som lenge har vært standard på deres bærbare datamaskiner. Det er Apples første bærbare maskin siden PowerBook 2400c uten en innebygd stasjon for enten disketter, CD eller DVD. Brukere kan kjøpe en ekstern USB SuperDrive, eller bruke den innebygde programvare som kalles "Remote Disc" for å få tilgang til den optiske stasjonen på en annen maskin. Det er også Apples første bærbare maskin siden den opprinnelige iBook som mangler en FireWire-port. Den mangler også Ethernet-utgang, men det er mulig å kjøpe en ekstern enhet som gir Ethernet-tilgang via USB. Prosessoren er en Intel Core 2 Duo som er endret for bruk i MacBook Air, slik at den fysiske størrelsen er 60 % mindre. Maskinen har det magnetiske låsesystemet fra MacBook og aluminiumskarosseri som MacBook Pro. Styreflaten har mulighet for å utføre såkalte "Multi-touch"-bevegelser, akkurat som iPhone, noe som er en forbedring i forhold til styreflaten på tidligere bærbare maskiner fra Apple. «Verdens tynneste». Selv om Apple i sin pressemelding kaller MacBook Air for «verdens tynneste bærbare datamaskin», har det blitt produsert maskiner som har vært enda litt tynnere, bl.a. HP/Mitsubishi Pedion i 1997 og Toshiba Portege 2000. Steve Jobs viser fram MacBook Air på MacWorld 2008 Remote disc. MacBook Air kan trådløst få tilgang til en optisk stasjon på en annen Mac eller Windows PC som har installert programmet "Remote Disc", på denne måten kan programvare som ligger på en CD eller DVD installeres. Systemprogramvaren som følger med maskinen på DVD kan også reinstalleres på denne måten. Remote Disc støtter oppstart over nettverk, slik at MacBook Air kan starte fra installasjons-DVDen selv om den er i en annen datamaskins optiske stasjon. Reparasjoner. I motsetning til Apples andre bærbare maskiner, har ikke MacBook Air noen deler som kan skiftes av brukeren selv. Harddisken, internhukommelsen og batteriet er forseglet i maskinen. Apple må ha maskinen inn på verksted for å bytte batteriet. Miljøprofil. Ifølge Apple, er MacBook Air konsernets mest miljøvennlige bærbare datamaskin, med et karosseri helt i aluminium og en kvikksølv- og arsenikkfri skjerm. Kretskortene som kommer fra Apple er konstruert uten bromerte flammehemmere og PVC. Selve emballasjen har 56 % mindre volum enn en vanlig MacBook. Terroristene (roman). " Terroristene", org. "Terroristerna" (1975) er en roman av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den tiende og siste i serien "Roman om en forbrytelse" ("Roman om ett brott"). Romanen var ikke ferdig da Per Wahlöö døde i juni 1975 slik at Maj Sjöwall måtte avslutte den aleine. Under Wahlöös sykdom, som tilslutt endte med hans død, satt han oppe både dag og natt for å gjøre ferdig boken før det var for seint. Handling. Historien begynner med en rettssak hvor en attenårig jente blir anklaget for et bankran som hun aldri hadde tenkt å utføre. Seinere blir en produsent av pornografiske filmer funnet myrdet i hjemmet til hans elskerinne. Hovedintrigen i boken dreier seg om Martin Beck, lederen av et team med politimenn, som prøver å forhindre et antatt terroristangrep på en veldig upopulær amerikansk senator som er på offisielt besøk til Sverige. Da boken ble filmet i 1994, ble plottet sterkt endret. I romanen blir statsministeren i Sverige myrdet. Dette ble sett på å være for sensitivt fordi attentatet på Olof Palme i 1986 var uløst. Mens romanen ble skrevet i 1974, var Olof Palme faktisk statsminister i Sverige. Karakterer og deres utvikling. Lennart Kollberg har gått av og spiller bare en liten rolle i romanen. Hans fravære blir kompensert av at Gunvald Larsson får en viktigere rolle; på samme måtte er også Einar Rönn mer fremtredende enn tidligere. I denne siste Sjöwall & Wahlöö boken, innrømmer Martin Beck tilslutt overfor seg selv at han faktisk liker å arbeide sammen med Larsson, selv om han savner Kollberg. Theobald Braxén, en forsvarsadvokat, blir introdusert som en ganske komisk og sympatisk skikkelse som trives med å ta på seg tilsynelatende håpløse saker. Hans motpart i retten er Sten «Bulldozer» Olsson, som første gang opptrådte i "Det lukkede rom". Fergesambandet Storoddan–Sunde–Hemnskjel–Sandstad. Storoddan–Sunde–Hemnskjel–Sandstad var et fergesamband mellom Storoddan i Hemne kommune, Sunde og Hemnskjel i Snillfjord kommune og Sandstad i Hitra kommune, alle i Sør-Trøndelag. Fergeforbindelsen ble etablert i mars 1964. Ved ferdigstillingen av riksvei 714 ble anløpssted på Storoddan i 1971 flyttet til Sunde, men Storoddan fergeleie ble fortsatt trafikkert fram til nedleggelsen 1982. Fergeleiet på Hitrasiden ble i 1984 flyttet fra Matvika ved tettstedet Sandstad til Jøsnøya. Fergesambandet ble i sin helhet lagt ned da Hitratunnelen og Hemnskjelbrua åpnet for fri ferdsel 8. desember 1994. Sambandet ble trafikkert av Fosen Trafikklag og ble betjent av fergene F Hitraferja, F Austråt, F Lagatun og F Ladejarl. Østhagan landskapsvernområde. Østhagan landskapsvernområde ligger ved Grua i Lunner kommune i Oppland fylke. Området ble vernet som landskapsvernområde ved kgl.res. av 16. november 1984. Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 30 dekar. Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et område med gamle jerngruver og kalkbrudd med tilhørende kalkovner. Gunda. Gunda er en variant av kvinnenavnet Gunn som har opprinnelse i de norrøne ordene "gunnr" som betyr «kamp», «strid» eller «krig», eller det tilsvarende gammelhøytyske ordet "gund" med samme betydning. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gunda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Gunda var et populært navn på norske jentebarn på 1880-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Paonias myops. "Paonias myops" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den ser ut som en liten "Smerinthus-"art med små vinger. Utseende. En forholdsvis liten (vingespenn 52 – 69 mm) svermer med øyeflekker på bakvingene. Kroppen og forvingene er mørkt gråbrune. Brystet har en oransje lengdetrsipe langs midten, og bakkroppen små, gulaktige sideflekker. Forvingen er liten sammenlignet med sommerfuglen og noe sigdformede. Den har et bredt, trekantet tverrbånd i midten og en gulaktig flekk ved vingespissen. Bakvingen er gul med brune for- og ytterkanter, med en stor, svart og blå øyeflekk. Larven er grønn, kledt med små, hvite vorter, med utydelige, lyse skråstriper på sidene. Levevis. Larven lever på ville kirsebær ("Prunus" spp.)-arter. Som hos alle Smerinthinae har de voksne reduserte munndeler og tar ikke næring til seg. Denne arten flyr gjennom hele natten, ikke bare i skumringen. Utbredelse. Arten lever i det sørlige Canada og i det meste av USA, fra Atlanterhavs- til Stillehavskysten. Polyptychus affinis. "Polyptychus affinis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne arten lever i tropisk Afrika. Utseende. En nokså liten, lysbrun svermer. Bakkroppen er påfallende lang, sylindrisk. Forvingen er noe sigdformet, med markerte bakhjørner. Frem- og ytterkantene er smalt mørkebrune. Bakvingen er ensfarget lysbrun bortsett fra en diffus, mørk flekk ved bakhjørnet. Ytterkanten er noe innskåret fremfor denne. Sakhalin oblast. Sakhalin oblast (russisk: Сахали́нская о́бласть, "Sakhalinskaja oblast") er en føderal enhet i Russland (en oblast), som består av øya Sakhalin og øygruppen Kurilene. Oblasten har et areal på 87 100 km² og en befolkning på 546 695 (folketelling 2002). Det administrative senteret er byen Juzjno-Sakhalinsk med et innbyggertall på 170 000. Foruten folk fra andre deler av den tidligere Sovjetunionen, så er Sakhalin hjemsted for nivkher (giljaker) og ainuer. Japan gjør krav på deler av Sakhalin oblast (de fire sørligste øyene i Kurilene). Demografi. i tillegg til mange andre, hvorav ingen med mer enn 0,2% av befolkningen. Alt i alt var 127 forskjellige etniske gruppe listet for oblasten (0,3% av befolkningen oppga ikke sin nasjonalitet ved folketellingen). Historie. Sakhalin oblast ble offisielt definert i sin nåværende form 2. januar 1947, og integrert som en del av Russland. De aller fleste japanerne som hadde bodd der tidligere flyttet til Japan, men av koreanerne ble minst en tredjedel nektet repatriering, og de og etterkommerne ble kjent som sakhalinkoreanere, og utgjør i dag rundt 5% av befolkningen i Sakhalin oblast. Japan har for tiden en generalkonsul i Sakhalins hovedstad, noe som ses på som en anerkjennelse av Russlands suverenitet. Statusen til Kurilene er fortsatt omstridt. Japan trakk tilbake sitt suverenitetskrav over sør-Sakhalin i San Francisco-traktaten (1952), men anerkjente ikke russisk suverenitet over øya. Japans offisielle posisjon er at Sakhalins tilhørighet ennå ikke er bestemt, og øya er merket med «ingenmannsland» på japanske kart. Ved folketellingen i 2002 var det fremdeles 333 innbyggere i oblasten som identifiserte seg som etniske japanere. Data om Ainu-befolkningen er ikke tilgjengelig. «Ainu» kan enten ha blitt inkludert i kategorien «andre», elle ainuene kan ha identifisert seg som «japanere» ved folketellingen. Polyptychus carteri. "Polyptychus carteri" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor svermer (vingspenn 65 – 80 mm), blekt brun med noen flekker som varierer i farge fra ganske bleke til nesten svarte. Hodet er stort til Smerinthinae å være, bakkroppen påfallende lang og sylindrisk. Brystet har en T-formet, rødbrun tegning. Forvingene er svakt sigdformede, med markerte bakhjørner. De har fire tynne, brune tverrlinjer, en rund, brun flekk ved roten og en like innenfor bakhjørnet. Bakvingen er blekbrun med to små, mørke flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Denne arten lever i tropisk Vest-Afrika, fra Sierra Leone østover til den Sentralafrikanske Republikk. Pachysphinx. "Pachysphinx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse meget store svermerne lever i Nord-Amerika, "Pachysphinx modesta" hovedsakelig i den østlige delen og "Pachysphinx occidentalis" i den vestlige. Arten "Pachysphinx imperator" blir i dag gjerne regnet for å være den samme som "P. occidentalis." Utseende. Store (vingespenn 90 – 150 mm) og kraftige, vanligvis lysbrune svermere. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene lange og fjærformede. Vingenes ytterkant er bølgete. Forvingene har et bredt, mørkere tverrbånd, bakvingene er hovedsakelig rosa. Larven er grønn med lyse skråstriper på sidene. Levevis. Larvene lever på osp og poppel ("Populus" spp.) og på vier ("Salix" spp.). Som vanlig hos Smerinthinae tar ikke de voksne svermerne til seg næring. Protambulyx carteri. "Protambulyx carteri" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i varme områder i Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 95 – 110 mm), slank svermer, lysbrun. Hodet er uvanlig stort til Smerinthinae å være og munndelene er funksjonelle. Brystet er mørkere brunt på sidene. Vingene er lange og smale. Forvingen er helt ensfarget eller med mer eller mindre tydelige, brune flekker. Den er litt innskåret innefor bakhjørnet som derfor blir fremtredende. Bakvingen er gulaktig til oransje. Levevis. I motsetning til de fleste andre Smerinthinae har denne arten funksjonelle munndeler som voksen. Den besøker blomster og drikker nektar. Larvene lever på plantefamilien Anacardiaceae. Utbredelse. Den finnes i tropisk Amerika nordover til Florida. Protambulyx goeldii. "Protambulyx goeldii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne ganske variable arten finnes i Mellom- og Sør-Amerika. Utseende. En stor, slank svermer med smale vinger. Hodet er stort til Smerinthinae å være, munndelene funksjonelle. Fargen er sterkt variabel – noen individer er nærmest ensfarget brungule, andre er kontrastrikt tegnet i bortimot svart og hvitt. Kroppen er mer eller mindre brungul, brystet mørkere på sidene. Forvingen er litt innskåret i spissen og innbuktet innenfor bakhjørnet, slik at dette blir framstikkende. Grunnfargen er lyst gråaktig til brungul. Den har store, mørkere flekker ved bakhjørnet og ved ytterkanten, også to eller tre flekker langs vingens fremkant. Disse varierer i farge fra bare en tanke mørkere enn grunnfargen til svært mørkt, nesten svart. Bakvingen er gulaktig med to smale, mørkere tverrlinjer. Utbredelse. Arten forekommer fra Nicaragua og Costa Rica sørover til Bolivia og Brasil. Pseudoclanis postica. "Pseudoclanis postica" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor, brungul svermer med store vinger. Forvingene er trekantede og nokså brede, men en liten, mørk flekk ved vingespissen, ellers omtrent ensfargede. Bakvingene er oransjegule med en svartr flekk ved toten og et kort, smalt, svart tverrbånd midt i vingen. Levevis. Larven lever på busker og trær i familiene Loranthaceae, morbærfamilien (Moraceae) (blant andre fiken og morbær) og Ulmaceae. Utbredelse. Arten er vidt utbredt fra ekvatorial-Afrika sørover til kontinentets sørspiss, både i øst og vest. Eumorpha pandorus. "Eumorpha pandorus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne store arten er ganske vanlig i det østlige Nord-Amerika. Utseende. En stor (vingespenn 82 – 115 mm), kraftig, grågrønn svermer. Hodet er lyst, brystet mørkebrunt med en timeglass-formet, grønnlig-grå tegning. Bakkroppen er mørk grønnlig-grå med en lysere midtstripe. Forvingen er avlangt trekantet, med en mørk flekk i spissen, en luten, svart flekk nær midten av vingen, en svart og rødlig lengdestrek i ytre halvdel, to mørke flekker ved bakkanten og flere diffuse tverrlinjer. Vingen er litt innbuktet innenfor bakhjørnet slik at dette er fremtredende. Bakvingen er grønnlig med to svarte flekker, og korte, rosa streker ved bakhjørnet. Larven er kort og trinn, grønn til brunrød med fem par store, svartkantede, hvite flekker på sidene. Det tredje kroppsleddet er større enn de omkringliggende og danner en pukkel. Unge larver har et langt, krøllete horn på bakkroppen med dette er redusert til en knapp hos det siste larvestadiet. Levevis. Larven lever på vindruer ("Vitis"), villvin ("Parthenocissus") og på slekten "Ampelopsis." De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Denne svermeren finnes i den østlige delen av USA og det sørøstlige Canada. Darapsa myron. "Darapsa myron" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Hemaris diffinis. "Hemaris diffinis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne vesle, dagaktive arten har glassklare vinger og en brun og svart, hårete kropp og ligner en humle, men atferden er ganske ulik. Utseende. En ganske liten (vingespenn 37 – 50 mm), tettbygd svermer med glassklare vinger. Antennene er svarte, kølleformede med en antydning til en krok ytterst. Kroppen er ganske variabel i fargen men er alltid kontrastrikt farget i gult og svart. Hodet, brystet og vanligvis det fremste leddet på bakkroppen er brungule. Videre bakover på bakkroppen kommer et svart og et lyst, gulaktig tverrbånd – bredden av disse båndene kan variere mye. Bakkroppsspissen (med en langhåret hale) kan være helt mørk, rødlig eller med et innslag av gule hår. Forvingen er glassklar (unntatt hos helt nyklekte eksemplarer) med en bred, rødlig ytterkant. Bakvingen er glassklar med en smal, mørk ytterkant og en bredere, mørk innerkant. Larven er gulgrønn med en hvit lengdestripe høyt oppe på sidene. Huden er noe vortete. Før den forandrer seg til en puppe, forandrer fargen til brunrødt. Levevis. De voksne svermerne flyr om dagen og besøker forskjellige slags blomster for å suge nektar. De henger på svirrende vinger foran blomsten og stikker den lange sugesnabelen ned i den, men må holde seg fast med frambeina underveis. Svermernes likhet med humler kan til en viss grad beskytte dem fra angrep fra fugler, på den andre siden er atferden deres ganske ulike humler. De lager en svak, summende lyd. Larvene lever på "Symphoriocarpos," kaprifol ("Lonicera" spp.), krossved ("Viburnum" spp.) og noen andre busker. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Nord-Amerika, fra Alaska og Northwest Territories sørover til Mexico. 23. serierunde i Premier League 2007/08. 23. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 19. januar med seks kamper 16:00 og en kamp 18:15. 20. januar spiltes to kamper og en kamp ble spilt 21. januar. Tomas Eidjord. Tomas Eidjord (født 25. februar 1992 i Høvåg ved Kristiansand) er en norsk gokartkjører som kjører profesjonelt for det nederlandske fabrikksteamet PDB-racingteam. Eidjord har oppnådd flere gode internasjonale plasseringer og ble nummer to og tre under det åpne spanske mesterskapet i 2007. Thomas J. Broch. Thomas Johannes Broch (født 26. august 1880 i Hamar, død 26. april 1940 i Østre Gausdal) var en norsk offiser og major. Broch er særlig kjent for sin innsats under felttoget i Norge i aprildagene 1940, da han ledet forsvaret av Skreia, Bråstad, Follebu og kampene i Gausdal. Tyskerne brøt aldri igjennom der han organiserte motstanden. Når krigen brøt ut i Norge 1940 var Broch en 60 år gammel, pensjonert artillerioffiser. Han gikk på ski gjennom Nordmarka for å slutte seg til de norske styrker på Toten. Major Broch falt under kampene i Østre Gausdal da han gjorde ett fremstøt gjennom de tyske forsvarslinjer ved Segalstad bro. Det ble i senere tid reist en bautastein til minne om Broch ved denne broen. Idun. Idun og Idunn er kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Iðunnr", dannet av "ið", «igjen», og "unna", «elske», eller "unnr", «bølge». Idunn er en gudinne i norrøn mytologi som passet på eplene gudene spiste for å holde seg unge. "Idun" har navnedag 31. januar i Norge. "Iðunn" og "Íðunn" har navnedag samme dag på Færøyene. Utbredelse. "Idun" er et sjeldent navn. Størst utbredelse har varianten "Iðunn" på Island, men det er ikke blant de vanligste navnene på Island. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Idun i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Radosław Matusiak. Radosław Matusiak (født 1. januar 1982 i Łódź er en polsk fotballspiller som for tiden spiller for SC Heerenveen i den hollandske Eredivisie. Matusiak var en del av det polske U-16 laget som ble nummer to i Euro U-16 cupen i 1999. I 2006 fikk han sin debut med det. Han skåret sitt første mål for landslaget den 6. september 2006 i en gruppekamp mot for å kvalifisere seg til Euro 2008. 15. november 2006 scoret han også det eneste målet i en kvalifiseringskamp mot og beholdt derfor håpet om å kvalifisere seg til Euro 2008. Matusiaks bidrag på landslaget fanget oppmerksomheten til en rekke storklubber i Europa. I ljanuar 2007 signerte han en 3,5 års kontrakt med den sicilianske klubben US Città di Palermo. Matusiak debuterte i startoppstillingen 13. mai, 2007 i en ligakamp mot Ascoli, i samme kamp scoret han sitt først Serie A-mål. Den 24. august 2007 undertegnet Matusiak en tre-års kontakt med hollandske SC Heerenveen. Nettverk for norske botaniske hager. Nettverk for norske botaniske hager er et samarbeid mellom de seks norske botaniske hagene, foruten Rogaland Arboret. Botanisk hage i Oslo er koordinator for nettverket. BGCI har formulert målsettinger for hva botaniske hager bør gjøre innen 2010 for å nå målene i konvensjon for biologisk mangfold. James Callis. James Callis (født 4. juni 1971) er en britisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Dr. Gaius Baltar" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Callis ble født i, og vokste opp i London. Hans foreldre eide en «bed-and-breakfast» der, like ved Sherlock Holmes-museumet. Callis er av jødisk avstamning. Han stammer fra immigranter fra Russland og Polen. Callis har to søstre og bor i London. Han er gift med Neha, og de har to sønner sammen, Joshua og Sacha, som ble født i 2003 og 2005. Bortsett fra skuespill og regissering og skriving, lager Callis musikk og spiller piano og gitar. Utdannelse. Han gikk på Harrow School i nordvestlige London. I 1990, studerte han engelsk og engelsk literatur ved University of York. På universitetet var han en ivrig skuespiller i student-teater, samt regi og skribent. Han deltok også noen ganger i oppsetninger som venner satte opp ved Cambridge University, inklusive en produksjon av Harold Pinters "The Birthday Party". Han gikk ut med eksamen fra York i 1993. Teater og film. Callis begynte så på London Academy of Music and Dramatic Art, der han gikk ut med eksamen i 1996, og det samme året fikk han "Jack Tinker"-prisen som Mest Lovende Nykommer for sin rolle i teaterstykket "Old Wicked Songs", der han spilte sammen med Bob Hoskins. Callis har vært med i forskjellige oppsetninger i West End-teater og fjernsyns-serier, samt noe arbeide for radio. Han har også regissert og skrevet noe. Han produserte bl.a filmen "Beginner's Luck". Callis første filmrolle var i filmen "Bridget Jones's Diary", sammen med Renée Zellweger og Hugh Grant, sommeren 2000, og etter noen flere filmer og tv-roller gikk Gallis tilbake til scenen i Soho i desember 2002. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Callis spilte rollen som «Dr. Gaius Baltar», en vitenskapsmann med nær kunnskap og samarbeide med Cylon-rasen. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", som kom til å vare i fire sesonger med Callis i en hovedrolle. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Mérignac. Mérignac er en by og en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Mérignac ligger like vest for, og er den største forstaden til byen Bordeaux. Mérignac hadde i 2006 over 65 000 innbyggere. Bordeaux internasjonale lufthavn ligger i Mérignac. Brisingr. "Brisingr" er tredje roman i «Arven»–serien av Christopher Paolini. Romanen, som er skrevet tenåringer og ungdom, ble gitt ut på engelsk 20. september 2008 og kom på norsk 14. mai 2009. Sjangeren er fantastisk litteratur, det vil si en fiktiv verden bestående av magi og drager. Boken handler om den 16 år gamle gutten Eragon og dragen Safira. De har gjennom to tidligere romaner kjempet mot den onde kongen Galbatorix som har tatt over hele deres verden Alagesia. Sammen med Varden, en motstandsgruppe mot Galbatorix, dvergene, alvene, og urgalene (rare vesner som har slått seg sammen med Varden) kjemper de mot flere farer Galbatorix har skylda i. Boken er en fortsettelse av "Den eldste", som igjen er en fortsettelse av "Eragon". Innholdet. Eragon har lovet fetteren sin Roran at han skal hjelpe han å befri hans forlovede Katrina fra razacene som har tatt Katrina og faren Slogum til fange i Helgrind. De greier å befri Katrina og Slogum, men Eragon har holdt hemmelig at Slogum fortsatt er i live, men razacene har hakket ut øynene hans. Eragon sender Katrina og Roran til Varden på Safira, mens han selv tar seg av Slogum. Da han er kommet et stykke unna Helgrind vekte han Slogum og brøt seg inn i bevisstheten hans hvor han oppdaget Slogums sanne navn. Han beordret ham med besvergelser for at han skal dra til Ellesmera og aldri få møte Katrina igjen. Da Eragon greide å komme seg til Varden igjen kom Murtagh og dragen Thorn. Forrige gang de kjempet vant Murtagh, men denne gangen er Eragon og Safira uthvilte og de greier å drive dem på flukt. Etter slaget dro Eragon til Farthen Dûr for å være med i kroningen. I Farten Dur ventet Orik på Eragon. Dvergen er blitt klanens nye leder. Til sist er det avgjort hvem som skal bli den kongen. Bent Sofus Tranøy. Bent Sofus Tranøy (født 1961) er en norsk statsviter. Han har siden 2008 vært førsteamanuensis ved Institutt for organisasjons- og ledelsesfag ved Høgskolen i Hedmark. Han er dessuten førsteamanuensis ved Campus Kristiania. Tranøy er utdannet fra Universitetet i Oslo og London School of Economics. Han ga i 2006 ut den bragepris-belønnede «Markedets makt over sinnene». Han har også jobbet som journalist, og var i en kort periode redaktør for studentavisa Universitas. Tranøy underviser han primært ved masterprogrammet i offentlig styring, som er et samarbeid mellom Universitetet i Karlstad og Høgskolen i Hedmark. Poseidonios. Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «av Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «av Rhodes» (ὁ Ῥόδιος) (ca. 135 f.Kr. - 51 f.Kr.), var gresk stoisk filosof, politiker, astronom, geograf, historiker og lærer, innfødt i Apamea i Syria. Han ble utropt som den største universalgeni i sin tid. Ingen av hans store mengde av verker kan bli lest i sin helhet i dag, da de eksisterer kun i fragmenter. Bakgrunn. Posidonios, hans kallenavn var «atleten», ble født som greker til en familie i Apamea, en hellenistisk by ved elven Orontes i nordlige Syria, og han døde antagelig enten i Roma eller på Rhodos. Posidonios fullførte en høyere utdannelse i Athen, hvor han var en student av den aldrende Panaitios, leder av stoiske skole. Han bosatte seg en gang rundt 95 f.Kr. på Rhodos, en maritim stat som et omdømme for vitenskapelig forskning, og her ble han borger. Politiske posisjoner. På Rhodos tok Posidonios aktiv del i det politiske liv, og hans høye ran er åpenbart for de posisjoner han hadde. Han fikk den høyeste offentlige posisjon som en av "prytaneis" (presidenter, med seks måneders tjeneste) av Rhodos. Han tjente som ambassadør til Roma i 87 – 86 f.Kr., i løpet av tiden til Gaius Marius og Lucius Sulla. Som mange andre greske intellektuelle foretrakk Posidonios Roma som en stabiliserende makt i en urolig verden. Hans forbindelser med den romerske herskende klasse var ikke bare politisk viktig, men også av stor betydning for hans vitenskapelig forskning. Hans inntreden i regjeringen ga Posidonios mektige forbindelser som gjorde det lettere å reise til fjerne steder, selv områder utenfor romersk kontroll. Reiser. Etter at han hadde etablert seg selv på Rhodos, gjorde Posidonios en eller flere reiser rundt i den romerske verden og selv bortenfor dens grenser for å gjøre sine undersøkelser. Han reiste til Hellas, Hispania, Italia, Sicilia, Dalmatia, Gallia, Liguria, Nord-Afrika, og til de østlige kystene av Adriaterhavet. I Hispania ved atlanterhavskysten av Gades (dagens Cádiz), kunne Posidonios observere tidevannet langt høyere enn ved hans kjente Middelhavet. Han skrev daglige tidvannstabeller som var knyttet til månens kretsløp, og mens vannstanden kunne variere med månens sykluser, kom han opp med hypotesen om årlige tidevannssykluser som var synkronisert med jevndøgn og solverv. I Gallia studerte han keltisktalende gallere. Han etterlot levende beskrivelser av de ting han så med sine egne øyne mens han var blant dem: menn som var betalt for å la deres struper bli kuttet over for publikums underholdning og nagling av hodeskaller som trofeer over dørene. Han merket seg også at gallerne hedret druidene som Posidonios betraktet som filosofer, og konkluderte at selv blant barbarisk «stolthet og lidenskap ga rom for visdom, og Ares står i respekt for musene.» Posidonios skrev en geografisk avhandling om landene til gallerne som siden har gått tapt, men den er referert i omfattende grad (både direkte og indirekte) i verkene til Diodorus Siculus, Strabon, Cæsar og Tacitus' "Germania". Skole. Posidonios' omfattende skrifter og forelesninger ga ham en autoritet som en lærd og gjorde ham kjent over hele den gresk-romerske verden. På Rhodos vokste det opp en skole rundt hans virksomhet. Hans barnebarn, Jason, som var sønn av hans datter og Menekrates fra Nysa i Karia, fulgte i hans fotspor og fortsatte hans skole på Rhodos. Selv om lite er kjent om organiseringen av skolen, er det klart at Posidonios hadde en stødig strøm av greske og romerske studenter. Forfatterskap. Posidonios ble feiret som et universalgeni over hele den gresk-romerske verden ettersom han kom til mestre all kunnskap i sin tid, tilsvarende som med Aristoteles og Eratosthenes. Han forsøkte å skape et forent system for forståelse av menneskelig viten, intellekt og universet som vil gi en forklaring og være en rettledning for menneskelig oppførsel. Han skrev om fysikk (inkludert meteorologi og fysisk geografi), astronomi, astrologi og divinasjon (varseltydning), seismologi, geologi og mineralogi, hydrologi, botani, etikk, logikk, matematikk, historie, naturhistorie, antropologi, og militær taktikk. Hans studier var betydelig undersøkelser i de enkelte emner, imponerende for sin tid, men ikke uten feil, og emner som divinasjon og astrologi har i ingen vitenskapelig verdi i dag. Ingen av hans verker er bevart intakte. Alt som er igjen er kun i fragmenter, men titlene og innholdsfortegnelsene til mange av hans bøker er kjente. Filosofi. For Posidonios var filosofi den fremst kunnskap og alle andre individuelle vitenskaper var underordnet filosofien som var det eneste som kunne forklare kosmos. Alle hans verker, fra vitenskapelige til historiske, var i sitt vesen og uadskillelig filosofiske. Han aksepterte stoisk kategorisering avfilosofien i fysikk (naturfilosofi, inkludert metafysikk og teologi), logikk (inkludert dialektikk) og etikk. Disse tre kategoriene var for ham, på stoisk vis, uatskillelige og innbyrdes avhengige deler av en organisk og naturlig helhet. Han sammenlignet dem med et levende vesen, men fysikken som kjøttet og blodet, logikken som beinene og senene som holdt organismen sammen, og til sist etikken, den viktigste delen som tilsvarte sjelen. Hans store filosofiske visjon var at universet i seg selv var tilsvarende innbyrdes forbundet som en organisme, skjønt kosmisk «sympatisk» i all henseende fra den fysiske verdens utviklingen til menneskehetens historie. Til å være en overbevist stoiker, var Posidonios, som Panaitios fra Rhodos og andre stoikere fra den midtre perioden, eklektisk. Han fulgte ikke bare de eldre stoikere, men også Platon og Aristoteles. Selv om det ikke er sikkert, er det hentydninger som kan bety at Posidonios kan ha skrevet en kommentar på Platons dialog "Timaios". Han var den første stoiker som avgikk fra den ortodokse lære at sinnsbevegelse eller pasjonene var ufullkomne eller mangelfulle bedømmelser, og fastslo at Platons syn på sjelen var riktig, det vil si at pasjonene var en iboende og nødvendig del av menneskelig natur. I tillegg til rasjonelle forklaringer, lærte Posidonios at den menneskelige sjel hadde evnene som var åndfulle (raseri, begjær for makt, besittelser og lignende) og ønskelige (behov for seksualitet og makt). Etikk var problemet om hvordan man skulle forholde seg til disse sinnsbevegelsene og pasjonene, og gjenopprette fornuft som den dominerende evne. Posidonios opprettholdt den stoiske lære om "logos", som til sist gikk videre inn i de jødisk-kristne trosforestillinger. Posidonios bekreftet også den stoiske lære om framtidig verdensbrann, det vil si at ved en forutbestemt tid vil hele verden være underlagt en storbrann eller total ødeleggelse, og deretter gjenreise seg på nytt. Fysikk. I stoisk fysikk fremmet Posidonios en teori om kosmisk «sympati» ("sumpatheia"), en organisk innbyrdes forhold av all framtoninger i verden, fra himmelen til jorden, som en del av en rasjonell formgivning som forente menneskeheten og alle ting i universet, selv de som var midlertidig og romlig adskilte. Selv om hans lærer Panaitios hadde betvilt divinasjon, benyttet Posidonios teorien om kosmisk sympati som støtte for hans tro på divinasjon, enten det var gjennom astrologi eller profetiske drømmer, som en form for kvasivitenskapelig forutsigelse. Astronomi. En del fragmenter av hans skrifter om astronomi har blitt bevart via en avhandling av Kleomedes, "Om de sirkulære bevegelser til himmellegemer", det første kapittelet i andre bok (del) synes for det meste å ha vært kopiert fra Posidonios. Posidonios framskyndet teorien om at solen utstrålte en vital kraft som gjennomtrengte verden. Han forsøkte å måle distansen og størrelsen på solen. En gang rundt 90 f.Kr. beregnet Posidonios distansen til solen (se astronomisk enhet) til å være 9 893 ganger Jordens radius, noe som fortsatt var altfor lite ved halvparten. I beregningen av solens størrelse, oppnådde han et tall som var større og langt mer nøyaktig enn de som var foreslått av andre greske astronomer, og av Aristarkhos fra Samos. Posidonios kalkulerte også størrelsen og distansen til månen. Posidonios konstruerte et planetarium, muligens tilsvarende til Antikythera-mekanismen. Posidonios' planetarium, i henhold til Cicero, framstilte de daglige bevegelser til solen, månen og de fem kjente planetene. Geografi, etnologi og geologi. a>. Mange av detaljene kunne ikke ha vært kjent for Posidonios; isteden har Bertius og Tavernier vist Posidonios' ideer om kontinentenes posisjoner. Posidonios’ berømmelse hinsides spesialiserte filosofiske miljøer hadde begynt, senest, på 80-tallet med utgivelsen av verket "Om havet og tilstøtende områder". Dette verket var ikke bare en samlet representasjon av geografiske spørsmål i henhold til samtidens vitenskapelige kunnskap, men den tjente til å popularisere hans teorier om de indre sammenhenger i verden, å vise hvordan alle krefter hadde en effekt på hverandre og hvordan innbyrdes sammenhenger også hadde effekt på menneskelig liv, til de politiske som de personlige sfærer. I dette verket utdypet han sin teori om effekten av klimaet på et menneskes karakter, noe som omfattet hans representasjon av "folkeslagenes geografi". Denne teorien var mer spekulasjon enn vitenskap, men den hadde også politiske virkninger — hans romerske lesere ble fortalt at den klimatiske sentrale posisjonen til Italia var en vesentlig betingelse for den romerske skjebne om å dominere verden. Som stoiker gjorde han imidlertid ingen fundamentale skiller mellom de siviliserte romerne som verdens herre og mindre siviliserte folkeslag. Posidonios målte Jordenss omkrets ved å referere til posisjonen til stjernen Canopus. Som forklart ved Kleomedes observerte Posidonios stjernen var på, men aldri over horisonten av Rhodos, mens i Alexandria så han den stige så mye som 7½ grader over horisonten (lengdegraden bue mellom breddegraden av to lokaler er faktisk 5 grader 14 minutter). Ettersom han tenkte at Rhodos var 5000 "stadia" grunnet nord for Alexandria, og at forskjellen i stjernens stigning indikerte at avstanden mellom to lokaler var 1/48. av sirkelen, multipliserte han 5000 med 48 for å komme til tallet 240 000 "stadia" for jordens omkrets. Ettersom det er problematisk å oversette "stadia" til moderne enheter for avstand, da antikkens "stadium" kunne måle alt fra 157 til rundt 211 meter, er det generelt antatt at den "stadium" som Posidonios benyttet var bortimot nøyaktig 1/10 av en moderne engelsk "statute mile" (1760 yard, det vil si 5280 feet, eller rundt 1609 meter) Det vil si nær midten av antikkens rekkevidde. Således kan Posidonios' beregning på 240 000 stadia oversettes til 24 000 miles = 38 624,256 kilometer, noe som ikke er mye kortere enn den faktiske omkretsen på 24,901 miles = 40 074,27 kilometer. Posidonios var opplyst i hans tilnærming til å finne jordens omkrets av Eratosthenes, som et århundre tilligere hadde benyttet solens stigning ved en annen breddegrad for å komme til et tall på 250 000 stadia (hvilket han rundte av til 252,000 slik at det ville bli delbar med 60). Som med Posidonios, er Eratosthenes stadium antatt å ha vært lik med 1/10 av en engelsk mil (1609 meter), slik at hans beregning kan oversettes til 25 000 (eller 25 200) engelsk miles. Begges tall for jordens omkrets var fabelaktig presise, støttet delvis i hvert tilfelle av gjensidig kompenserende feil i beregningene. Imidlertid reviderte Posidonios senere sin opprinnelige beregning ved å korrigere for avstanden mellom Rhodos og Alexandria til 3 750 stadia, noe som resulterte i en omkrets på 180 000 stadia, eller 18 000 miles. Geografen Klaudios Ptolemaios diskuterte og foretrakk denne reviderte beregningen til Posidonios framfor den tilsvarende fra Eratosthenes, og i løpet av middelalderen ble de lærde fordelt i to leirer i striden over jordens omkrets som enten identifiserte seg med Eratosthenes' beregning eller foretrakk Posidonios'. Som Pytheas fra Massalia mente Posidonios at det var månen som årsaken til tidevannet. Posidonios tok derimot feil av den egentlige grunnen. Han hadde spekulert at månen var en blanding av luft og ild, og tilskrev tidevannets årsak til månens hete, varmt nok til å foresake at vannet svellet opp, men ikke varmt nok til at det fordampet. Han nedtegnet også observasjoner av både jordskjelv og vulkaner, inkludert redegjørelser av utbrudd fra vulkaner på de eoliske øyer, nord for Sicilia. Meteorologi. I sine skrifter om meteorologi fulgte Posidonios den gamle mester Aristoteles. Han teoretiserte over årsakene til skyer, tåke, vind og regn foruten også frost, hagl, lynnedslag og regnbuer. Selv om han nærmet seg disse emnene på vitenskapelig vis var ikke i nærheten til å komme med en forklaring som var i nærheten av være korrekt. Matematikk. Posidonios var en av de første som forsøkte å bevise Euklids femte postulat, parallellaksiomet. Han foreslo å endre definisjonen av parallelle, rette linjer til et likeverdig utsagn som tillot ham å bevise postulatet. Derfra kunne Euklids geometri ble restrukturert, plasserte det femte postulat blant teoremene isteden. I tillegg til hans skrifter om geometri er Posidonios kreditert for å skape en del matematiske definisjoner, eller for å artikulere synspunkter på tekniske begreper som eksempelvis '«teorem og «problem». Historie og militær taktikk. I sitt verk "Historier" fortsatte Posidonios "Verdenshistorien" til Polybios. Hans historie som dekket perioden 146 til 88 f.Kr. skal etter sigende ha fylt 52 bind. Historieverket fortsatte fortellingen om oppgangen og ekspansjonen til Romerrikets dominans som han synes å ha støttet. Posidonios fulgte ikke Polybios' mer frittstående og faktiske stil ettersom Posidonios så hendelser som foresaket av menneskelig psykologi; mens han forsto menneskelige lidenskaper og tåpeligheter gjorde han ingen unnskyldninger for dem i historieskrivningen, men benyttet sine fortellertekniske evner til å vekke lesernes samtykke eller fordømmelse. Hans historieverk gikk bortenfor jorden og inn i himmelen. Menneskeheten var ikke isolert i hver deres egne politiske historier, men var en del av kosmos. Historieverket var derfor ikke opptatt av avsondret politisk historie til folk og enkeltmennesker, men omfattet også diskusjoner av alle krefter og faktorer (geografiske faktorer, mineralressurser, klima, ernæring og lignende) som lot mennesker fungere, handle og være en del av deres miljø. Eksempelvis vurderte han klimaet i Arabia og solens livgivende styrke, tidevann (tatt fra hans bok om havene), og klimatisk teori for å forklare folkeslagenes etniske eller nasjonale karakter. Om Posidonios' verk om militær taktikk, "Krigens kunst", klagde den gresk-romerske historikeren Arrianos på at den var skrevet «for eksperter», noe som antyder at Posidonios kan ha hatt førstehånds erfaring fra militær lederskap, eller kanskje skaffet seg kunnskap fra sitt bekjentskap med den romerske generalen Pompeius. Om jødene. Posidonios' skrifter om jødene er antagelig kilden for Diodorus Siculus' redegjørelse om beleiringen og antagelig også for Strabon. En del av Posidonios' argumenter er gjendrevet av Josefus i "Contra Apionem" (Mot Apion). Omdømme og innflytelse. I sin egen tid ble Posidonios en berømt internasjonal skikkelse som forfatter over bortimot de fleste filosofiske emner over hele den gresk-romeske verden. Han ble i omfattende grad lest og sitert av andre forfattere i sin samtid, blant annet Cicero, Titus Livius, Plutark, Strabon (som karakterisert Posidonios «den mest lærde av alle filosofer i min tid»), Kleomedes, Seneca den yngre, Diodorus Siculus (som benyttet Posidonios som en kilde for sitt verk "Bibliotheca historia" [«Historiske bibliotek»]), og andre. Selv om hans utsmykkede stil og retorikk gikk av moten kort tid etter hans død, ble han bejublet i løpet av sin tid for sin litterære sikkerhet og som en stilist. Posidonios var en betydelig kilde om kelterne i Gallia og ble i stor grad sitert av Timagenes fra Alexandria, Julius Cæsar, den sicilianske grekeren Diodorus Siculus og den greske geografen Strabon. Posidonios synes å ha bevegd seg med lettet blant de øvre "echelon", samfunnslag, i det romerske samfunn som en ambassadør fra Rhodos. Han knyttet seg til ledende figurer i den senere romerske republikken, inkludert Sicero og Pompeius, begge besøkte ham på Rhodos. I 77 f.Kr. da Cicero var i tyveårene overvar han Posidonios’ forelesninger, og de fortsatte å brevveksle. I verket "De Finibus" fulgte Cicero tett Posidonios' presentasjon av Panaitios’ etiske lære. Posidonios møtte Pompeius da han var ambassadør i Roma og Pompeius besøkte ham to ganger på Rhodos, en gang i 66 f.Kr. under hans krigstokt mot pirater og på nytt i 62 f.Kr. under hans kampanjer i øst. Han ba også Posidonios om å skrive hans biografi. Som en tegn på respekt og stor ære lot Pompeius sine "fasces" foran Posidonios’ dør. Andre romere som besøkte Posidonios på Rhodos var Velleius, Cotta, og Lucilius. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios var imponert over hvor sofistikerte Posidonios’ metoder var, noe som inkluderte korreksjon for lysbrytningen gjennom sammentrengt luft nær horisonten. Ptolemaios anerkjennelse av Posidonios’ resultat framfor Eratosthenes’ tidligere og mer korrekte tall, førte til at det ble det aksepterte svaret på spørsmålet om jordens omkrets i de neste 1500 årene. Posidonios befestet stoismen for den midtre perioden med samtidens lærdom. Nest etter hans lærer Panaitios fra Rhodos, gjorde han mest ved sine skrifter og personlige kontakter til å spre stoismens tanker til den romerske verden. Et århundre senere refererte Seneca den yngre til Posidonios som en av de som hadde bidratt mest til filosofien. Hans betydning og innflytelse på filosofisk tenkning varte fram til middelalderen, slik som det er vist med siteringer i bysantinske "Suda", middelalderens store leksikon. På et tidspunkt oppfattet forskerne Posidonios’ innflytelse på nær hver eneste påfølgende forfatter, enten vedkommende skribent var det bevisst eller ikke. I dag synes Posidonios å være anerkjent som en med en spørrende og et omfattende sinn, i seg selv ikke fullstendig original, men med et bredt syn som knyttet sammen, i henhold til hans underliggende stoiske filosofi, alle ting og deres årsaker og all kunnskap i et omfangsrik, forent verdenssyn. Krateret Posidonius på månen er oppkalt etter ham. Górnik Zabrze. Górnik Zabrze er en polsk fotballklubb, lokalisert i Zabrze, Polen. "Zabrze" var et viktig senter for kullgruvedrift: ordet «górnik» betyr «gruvearbeideren». I 2006 ble klubben kjøpt av det tyske økonomi- og investeringsselskapet, Allianz. Storhetstid. Mellom 1985 og 1988 vant Gornik fire mesterskap fortløpende. I 1994 prøvde Gornik å gjenvinne gulle, men i den siste kampen mot Legia Warszawa spilte Gornik 1-1, og dermed gikk gullet til Legia. Det samme året spilte Gornik den siste kampen i Europacupen, der de tapte for Admira Wacker Wien. Våren 2007 fikk Gornik en ny sponsor – det tyske forsikringsbyrået Allianz. Flere nye spillere ble kjøpt (sammen med Brzeczek og Tomasz Hajto). Meritter. Olympiakos Pireus – Górnik Zabrze 2:2 (0:2) (Wilczek 8, 36 min.) Górnik Zabrze – Olympiakos Pireus 5:0 (1:0) (Wilczek 1, Skowronek 62, Szołtysik 70, Banaś 82 (k), 84 min.) Glasgow Rangers – Górnik Zabrze 1:3 (0:2) (Lubański 5, 87, Szaryński 11 min.) Górnik Zabrze – Glasgow Rangers 3:1 (0:1) (Olek 63, Lubański 77, Skowronek 81 min.) Lewski Sophia – Górnik Zabrze 3:2 (2:1) (Szołtysik 5, Banaś 52 min.) Górnik Zabrze – Lewski Sophia 2:1 (1:0) (Lubański 44, Banaś 56 min.) AS Roma – Górnik Zabrze 1:1 (0:1) (Banaś 28 min.) Górnik Zabrze – AS Roma 2:2 (0:1, 1:1, 2:1) (Lubański 90 (k), 93 min.) Play-off – Strasbourg Górnik Zabrze – AS Roma 1:1 (1:0, 1:1, 1:1) (Lubański 40 min.) Finale – Vienna, 29 April 1970 Manchester City – Górnik Zabrze 2:1 (2:0) (Oślizło 68 min.) Ferjesamband Norge-utlandet. Ferjesamband Norge-utlandet viser internasjonal ferjesamband med anløp i Norge. Dag Kajander. Dag Kajander (født 14. juli 1951) er en visesanger, musiker, komponist og lærer fra Ørsnes i Lofoten, kjent for en rekke utgivelser. Kajander er utdannet ved Nordnorsk Musikkonservatorium og Norges Musikkhøgskole. Han var frontfigur i popgruppa Jensine Olsens Plastikkband i 1973 som hadde en hit med «Eg gjette Tulla». Som det første bandet fra Nord-Norge hadde Jensine Olsens Plastikkband fem ganger førsteplassen på Norsktoppen. Dag Kajander har skrevet flere barnetimer for de minste for NRK, blant annet "Kaldvinds Forunderlige Reise", "Bulldogs ferd over Atlanterhavet" og kanskje den mest kjente, "Kod & Tod". For dette arbeidet fikk han Barneradioens kulturpris i 2001. Kajander stiftet jazz & rockklubben «Den Ensomme Ulv» i 1982 som fikk Vågan kommunes Kulturpris 2004. Klubben er nå nedlagt. Han har gitt ut flere CDer, bøker og plater, de fleste på eget selskap, Lofotselskapet. Han har 55 skolekonsertturnéer for Rikskonsertene og til sammen over 700 konsertdager bak seg. Dag Kajander spiller og opptrer sammen med kontrabassist Kai Larsen med sitt akustiske konsertprogram om Lofoten. Wladimir Kaminer. Wladimir Kaminer, russisk Владимир Викторович Каминер – "Vladimir Viktorovitsj Kaminer" (født 19. juli 1967 i Moskva) er en tysk forfatter. Han er mest kjent for sine bøker "Russendisko" og "Militärmusik". Kaminer har russisk som morsmål, men skriver på tysk. Han vokste opp i det daværende Sovjetunionen og er av russisk-jødisk avstamning. Kaminer utdannet seg opprinnelig til lydtekniker i Moskva, og flyttet i 1990 til det daværende Øst-Berlin. Det skjedde etter murens fall, men kort før Tysklands gjenforening. Han er bosatt i Berlin-bydelen Mitte med sin kone, og har to barn. Tasaday. Tasaday er en stamme på Mindanao i Filippinene som angivelig hadde vært så å si isolert fra omverdenen inntil den ble oppdaget på begynnelsen av 1970-tallet. Siden førte oppdagelsen til store kontroverser. Det ble gitt opplysninger om at Tasaday-folket livnærte seg på frukt og fangst av fisk og amfibier. De brukte bare svært enkle redskaper av stein og tre. Oppdagelsen ble sett på som en sensasjon. Mange vitenskapelige artikler ble skrevet. Tasaday-folket snakket et språk som var beslektet med andre språk i området og hadde angivelig hatt en viss kontakt med andre stammer i nærheten. På 1980-tallet ble det imidlertid kunngjort at omstendighetene rundt oppdagelsen var tvilsomme. Det ble hevdet at det hele var en stor bløff som var igangsatt av myndighetene under Ferdinand Marcos. Likevel ble stammen på en senere tidspunkt tilkjennegitt rettigheter som en minoritetsgruppe. Mange har tenkt seg at det er sant at det dreier seg om en særegen stamme, men at de ble fremstilt som mer gammeldagse enn de i virkeligheten var. Hamburger (andre betydninger). Hamburger eller Hamburg kan vise til Tricia Helfer. Tricia Helfer (født 11. april 1974), er en canadisk modell og skuespillerinne, best kjent for sin rolle som «Number Six» i science fiction-serien "Battlestar Galactica" (2003–2009). Tidlig liv og familie. Helfer ble født i landlige omgivelser i Donalda, Alberta i Canada. Hun vokste opp på familiens korn-gård. Hun har svenske, norske, tyske og engelske aner. Hun har en søster som heter Tammy. Hun er gift med Johnathan Marshall, som er en advokat i Los Angeles Modell. 17 år gammel ble hun oppdaget av en speider for et modellbyrå, mens hun stod i kø til en lokal kinoforestilling. I 1992 vant hun Ford Models sin Supermodel of the World-konkurranse og ble signert av Elite Model Management like etter det, og er nå hos Trump Model Management. Hun har vært med i flere reklame-kampanjer, bl.a for Ralph Lauren, Chanel, Victoria's Secret og Giorgio Armani. Helfer har vært med i moteshow for Carolina Herrera, Christian Dior, Claude Montana, Givenchy, John Galliano, og Dolce & Gabbana. Helfer har bl.a vært på fremsidene av "Flare", "Amica", "ELLE", "Cosmopolitan", "Marie Claire", og "Vogue". Hun har også posert toppløs, men ikke helt naken i februar 2007-utgaven av "Playboy". Fjernsyn og film. Mens hun arbeidet i New York som en modell, ledet Helfer et canadisk tv-show ved navn "Ooh La La". Hun flyttet så til Los Angeles i 2002 for å bli en skuespiller på full tid. Hennes første rolle var en rolle som "Sarah" på tv-serien "Jeremiah". Etter det spilte hun rollen som en modell i en epiosde av '. I 2002 spilte Helfer hovedrollen som "Eva" i en uavhengig film "White Rush". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Helfer spilte rollene som «Number Six», en type cylon i menneskeform, samt et skytsengelaktig vesen. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger. I oktober 2006 ble det annonsert at Helfer ikke ville jobbe mere med programmet "Canada's Next Top Model" for å fokusere på arbeidet med "Battlestar Galactica". Helfer hadde også rollen som "Kilian Qatar" i dataspillet fra Electronic Arts ', sammen med medspiller fra "Battlestar Galactica", Grace Park. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Grace Park. Grace Park (født 14. mars 1974) er en canadisk skuespillerinne med koreansk avstamning. Hun er best kjent for rollen som "Sharon Valerii/Number Eight", en cylon i menneske-drakt i science fiction serien "Battlestar Galactica", og som "Shannon Ng" i den canadiske tv-serien "Edgemont". Tidlig liv og familie. Park er født i Los Angeles, California. Hun og hennes familie flyttet til Canada da hun var bare 22 måneder gammel. Hun vokste opp i et koreansk samfunn i Vancouver. Park gikk ut fra Magee Secondary School i 1992, har en grad i psykologi fra University of British Columbia og snakker engelsk, koreansk, noe fransk og kantonesisk. Hun studerer for tiden spansk. I 2005 bodde hun i Vancouver sammen med sin mann Phil Kim. Skuespillerkarriere. Park startet som en modell, men fortsatte som skuespiller. Park har en rolle i filmen "West 32nd" fra 2007, en drama som handler med den koranske underverdenen i New York City. Hun hadde også rollen som "Lt. Sandra Telfair" i Electronic Arts sitt spill, sammen med sin medspiller fra "Battlestar Galactica" co-star, Tricia Helfer. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Park spilte rollen som Raptor-piloten «Sharon Valerii», med kallenavn «Boomer», som seerne i siste scene lærer at egentlig er en cylon. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", hvor Park fortsatte å spille «Boomer», samt andre utgaver av cylon modell «Nummer 8» gjennom alle fire sesongene. Hun fikk ros av produsentene for måten hun håndterte alle disse forskjellige utgavene. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Grace Park er ikke i slekt med Linda Park, en annen skuespillerinne av koreansk avstamning som har spilt i science fiction-serien. Hun ble rangert som nr 93 i Maxim Onlines "Hot 100" liste i 2006 List Toppåsen skole. Toppåsen skole er en barneskole i Oslo ved Oslos østlige sørgrense. Elevene kommer hovedsakelig fra Holmlia og Prinsdal, men også et mindretall fra Hallagerbakken skole. Den nåværende rektoren er Robert Evang, som har innehatt stillingen siden starten av 2007. Jan Tomasz Gross. Jan Tomasz Gross (født 1. august 1947 i Warszawa) er en amerikansk sosiolog og historiker av jødisk opprinnelse, som regnes som ekspert på polsk antisemittisme. Gross studerte først i Warszawa, men etter å ha blitt fengslet under den politiske krisen i Polen i 1968, der studenter demonstrerte mot kommunistregimet og regimet svarte med en antijødisk kampanje, flyttet han til utlandet. Han tok doktorgraden ved Yale University i 1985, og underviste siden der. I 1992 ble han professor i statsvitenskap i New York, og fra 1994 til 1998 var han sjefredaktør for tidsskriftet "East European Politics and Societies". Senere deltok han i grunnleggelsen av tidsskriftet "Aneks". Fra 2003 har han undervist i historie ved Princeton University. Gross har skrevet en rekke arbeider om Polens historie under andre verdenskrig. Monografien "Neighbours" (2001) presenterte drapene på jøder utført av vanlige polakker i Jedwabne for et bredere publikum. I boken "Fear: Anti-Semitism in Poland After Auschwitz" beskriver han polsk antisemittisme i årene 1945-1946. Han konsentrerer seg spesielt om pogromen i Kielce 4. juli 1946, men beskriver også flere hendelser der jøder ble drept, bl.a. i Kraków. Scorpion Offshore. Scorpion Offshore er et Bermudaregistrert drilling-selskap notert på Oslo Børs. Kjøpt opp av Seadrill i 2010. De har 6 nye ultra-premium LeTourneau Super 116 jackup rigger som alle er sysselsatt. I tillegg har de en av samme type under bygging som de for tiden prøver å få solgt for å bedre deres finansielle situasjon. Denne riggen har fått et LOI for en jobb for et amerikansk oljeselskap ved ferdigstillelse. Rigger. Selskapet kansellerte en bestilling i januar 2009 på tross av at den hadde kontrakt fra ferdigstillelse. Årsaken til kanselleringen var mangel på fullfinansiering. Eiere. Seadrill er største eier med 39,9% av aksjene, mens Christen Sveaas eier rett over 17%. Fortune Super Equity Management la i begynnelsen av 2008 inn et frivillig bud på 80 kr pr aksje, men budet ble senere trukket. Seadrill la inn bud på 36 kroner aksjen den 10. mai 2010. Det London-baserte riggselskapet Ensco la den 27. mai 2010 inn bud på Scorpion på 39,5 kroner per aksje. Seadrill kjøpte seg opp til over 50% og la inn bud på hele selskapet i juni 2010. Mr. Happyman. Mr. Happyman er en estisk eurodance- og popgruppe. Gruppen har fire medlemmer og fikk sitt gjennombrudd med låten «Las mina proovin siis ka» i 1995. Gruppens frontfigur er Sven Lõhmus, som også har skrevet de fleste av låtene (som utelukkende er skrevet på estisk). Sulev Lõhmus er Sven Lõhmus' bror og spiller også i gruppen. Hvem som utgjør gruppens to kvinnelige medlemmer har variert, men i dag er dette Ly Lumiste og Kadi Rasmussen – førstnevnte er den som primært har vokalen på gruppens låter. Gruppen hadde sin klare storhetstid i midten av 1990-årene og hadde ingen utgivelser mellom 1996 og 2004. Utgivelsene etter 1996 omfatter en samleplate, et potpurri og en nyinnspilling. Kapisillit. Kapisillit (grønlandsk for "«laksene»") er ei bygd i Sermersooq kommune, sydvest på Grønland. Kapisillit er Grønlands eneste gyteplass for laks, derav navnet. Bygda ligger ved Godthåbsfjorden, ca. 100 km øst for Grønlands hovedstad Nuuk. Det bor ca. 68 innbyggere i bygda pr 2006, disse lever hovedsakelig av fangst, fiske og turisme, samt noe fåreavl. Fåreavl og tamreindrift var tidligere en større næring her, og det vurderes både etablering av flere fåreholdersteder i området, samt et slakteri. Bygdas beliggenhet gjør at turismen kommer til å øke her i årene som kommer. Foreløpig er turismen i stor grad basert på fotturer og opplevelsesturer. En vanlig turisttur herfra går til isfjorden Kangersuneq. Herfra kan man også velge å vandre til den nedlagte reinsdyrfarmen ved Itinnera. Man kan også gå til Ameralikfjorden herfra, dette er en 2-3 dagers tur. Det arrangeres også fotturer fra Nuuk til Kapisillit. Øst for bygda er det ikke godt egnet for bebyggelse, på grunn av at det er lite grunnfjell her. Lenger øst, ca. 1 km fra bygda, ligger et hytteområde som heter "Nuussuaq". Området er regulert som hytteområde, noe som innebærer at det ikke er lov å bo her på helårsbasis. Antall innbyggere har falt de siste 30 årene. I 1977 bodde det ca. 165 innbyggere her, dette har gradvis falt, og var 97 i 2003 og 68 i 2006. Dette er en utvikling man ser i de fleste grønlandske kommuner, og skyldes i stor grad at folk flytter inn til de største byene. Som en følge av dette er det liten mangel på boliger her, men kommunen har et ønske om å rive en del av de boligene som ikke lenger møter dagens standarder, for å bygge nye. Bygda har egen skole, kirke og kjøpmann. Skolen heter Atuarfik Kapisillit, og dekker 1. til 9. klasse. 10. til 12. klasse får undervisning i Nuuk. STS-110. STS-110 var en romferd til den internasjonale romstasjonen med den amerikanske romfergen "Atlantis". Romfergen ble skutt opp den 8. april 2002 klokken 20:44 UTC fra rampe 39-B ved Kennedy Space Center, og landet ved romsenteret den 19. april 2002 klokken 16:26 UTC. Hovedmålet med romferden var å frakte det sentrale rammeverksegmentet S0 og "Mobile Transporter" (MT), en sentral del av det skinnebaserte vedlikeholdssystemet Mobile Base System, opp til romstasjonen. Systemet gjør det mulig for robotarmen Canadarm2 å bevege seg langs hele rammeverket som holder romstasjonen sammen. Mannskap. Tall i parentes angir antall romferder den enkelte har vært med på, inkludert denne romferden. Atuarfik Kapisillit. Atuarfik Kapisillit er folkeskolen i bygda Kapisillit, som ligger i Nuuk kommune sydvest på Grønland. Skolen har 5 elever og 1 lærer pr 2007. De tilbyr undervisning fra 1. til 9. klasse. 10. til 12. klassetrinn får undervisning i Nuuk. Ellemelle. Ellemelle er et barneblad for barn mellom 3 og 7 år. Ragnar Baartvedt. Ragnar Johannes Baartvedt (født 11. mars 1921 i Larvik, død 30. august 1998) var NRK-journalist. Han ble ansatt i NRK radios nyhetsavdeling før han begynte i NRK fjernsynet i 1963. Her arbeidet han i Dagsrevyen til 1970, da han gikk over i Samfunnsavdelingen. Baartvedt gikk av med pensjon i 1990. Han hadde også noen filmroller. Han var gift og har tre barn. Korshamn fort. Korshamn fort er et gammelt kystartilleri stridsanlegg i Sjøforsvaret, som lå på Korshamn ved Lista. Nordberg fort. Nordberg fort er et tidligere kystartilleri-stridsanlegg i Sjøforsvaret, som lå på Lista i Farsund kommune. Fortet er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form. Det er fredet og eies og forvaltes av Vest-Agder fylkeskommune. I 2009 ble et nytt museumsbygg åpnet på Nordberg fort, med kafé, butikk og forhistorisk utstilling. Historie. Det er bygget i 1942 av tyske styrker og skulle inngå i den tyske atlanterhavsvollen. Fortet ble forlatt da tyskerene forlot Norge etter kapitulasjonen i 1945. Det norske heimevernet tok over anlegget i 1950, og det var i bruk til 1995. Oppgave. Beskytte den norske kyst mot britisk invasjon. Starr. Starr ("Carex") er en gruppe planter som ligner på (og er nært beslektet med) gress. De dominerer i fuktige habitater i tempererte strøk. Bladene er smale og tråd- eller renneformede. Strået har trekantet tverrsnitt og mangler knuter. Blomstene sitter i aks. De fleste starrartene er monøciske, men det fins også diøciske arter (f.eks. særbustarr). I Norge fins over hundre arter av starr i de fleste habitater. Mange av artene hybridiserer også med hverandre. Spesielt høyt til fjells og lengst i nord kan vegetasjonen domineres totalt av starr. Husdyr unngår starr fordi den er sur og vanskelig fordøyelig. Også på fuktig jord, f.eks. ved eller i innsjøer finner man mye starr. Høgste Breakulen. Høgste Breakulen (1952 moh.) er det høyeste punktet på Jostedalsbreen. Punktet markerer grensen mellom kommunene Luster og Stryn. Passiva. Passiva (entallsform "passivum") er et tidligere økonomisk begrep brukt i Norge om egenkapital og gjeld i balansen i et regnskap. Academy of Art University. Academy of Art University (AAU) er et privat, kunst faglig universitet i San Francisco i delstaten California, USA. Det ble grunnlagt som "college" i 1906 og ble "universitet" i 1929 under ledelse av Richard S. Stephens. Det har nesten 10 000 studenter. Det er den største kunst- og designhøyskole i hele USA, og opptar mer enn 40 bygninger i San Francisco sentrum. Skolepengene (2006) er på US$ 14 680, og det er i tillegg en internatpris på US$ 12 600 som er dobbelt så høyt som det normale i USA. Alumnien har over 10 000 medlemmer (2008). Carnival. Carnival Cruise Lines er et cruiserederi som opererer et stort antall av cruiseskip. Det ble etablert i 1972 av Ted Arison og er i dag en divisjon innen Carnival Corporation & plc, et offentlig notert selskap med Micky Arison som styreleder. Ultraløp. Ultraløp eller ultramaraton er en betegnelse på løp som er lenger enn maraton (42195 meter) i distanse. Det finnes to hovedtyper løp innen denne disiplinen. Distanseløp er tradisjonelle løp hvor den som raskest tilbakelegger distansen vinner. I tidsbestemte løp er det den løperen som løper lengst innen for en gitt tidsramme som går av med seieren. Typiske ultraløp basert på distanse er på 50 eller 100 kilometer, eller 50 og 100 engelske mil. De vanligste tidsbestemte ultraløp er 6-timers, 12-timers og 24-timers. Det finnes også 48-timers løp, 6-dagers løp og andre enda lengre utfordringer. Det av de kjente ultraløpet i Norge er "Troll-løpet" i Bergen. Dette er et 63/100 kilometers løp som ble arrangert hvert år fra 1990 til og med 2005. Fra og med 2006 overtok en ny arrangør og ga løpet navnet Bergen Ultra. I 2007 ble det arrangert fem ultraløp i Norge; St. Olav Ultra (129 km), Rallarvegsløpet (81 km), Eidsvoll 6-timers, Bergen Ultra (100 km) og Bislett 12&24 timers. Fra 2010 har Undheim IL arrangert Undheim 6-timers. Asbjørn Gjærde. Asbjørn Gjærde (født 5. desember 1939 på Stranda på Sunnmøre) er en norsk journalist og forfatter. Han er kjent som distriktssjef fra 1981–1997 ved NRK Møre og Romsdal. Deretter som redaktør med kontor samme sted, men da som sentralt ansatt. Gjærde har arbeidet både i Dagsnytt og i Dagsrevyen. Han begynte som programsekretær i NRK Møre og Romsdal i 1965. Han har også vært journalist i Sunnmørsposten. I NRK har han vært medlem i utvalget som la grunnlaget for fjernsynsprogrammet Norge Rundt, der han også var en av de aller første programlederne. I 1980 var han nestsjef for radiokanalen P2 under prøvesendingene. De første nærradiosendingene i Norge, som ble drevet med dispensasjon i 1973 fra Høgskulen i Volda, hadde Gjærde det daglige redaksjonelle ansvaret for som NRKs representant. Han satt også i "Normalinstruksutvalget" som satte opp organiseringen av distriktskontorene til NRK. I organisasjonssammenheng har Asbjørn Gjærde vært leder for redaksjonsklubben i Dagsrevyen, nestleder i Ålesund Presseforening og Sunnmøre Journalistlag, medlem av NRKs språkutvalg, varamann til Norsk Språkråd og hovedstyremedlem i Kringkastingsforeningen. Han var også en av initiativtakerne til Seniorpresseklubben i Møre og Romsdal i 2000. Gjærde har studert historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Studenteksamen, examen artium, tok han ved Volda offentlige landsgymnas i 1961. Asbjørn Gjærde avsluttet ved utgangen av 2007 43 år som fast ansatt i NRK. Roseanna (1967). "Roseanna" er en svensk film fra 1967 av Hans Abramson med Keve Hjelm som Martin Beck. Handlingen. En død kvinne blir funnet i Göta kanal. Ingen vet hvem hun er. Kripos(Rikspolisen) og Martin Beck blir tilkalt. Først etter flere måneder får de vite at amerikanerinnen Roseanna McGraw er forsvunnet i Sverige. Martin Beck og hans team kan nå rekonstruere Roseannas siste reise med kanalbåten «Diana». Om filmen. Filmen er laget på grunnlag av Maj Sjöwall og Per Wahlöös roman Roseanna som ble gitt ut i 1965. En nyinnspilling av filmen ble gjort 1993 med regi av Daniel Alfredson. Frjazino. Frjazino (russisk: Фря́зино) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 25 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 52 436 (folketelling 2002), 53 317 (folketelling 1989). Byen ligger ved elva Ljubosejevka. Barndomsminne frå Nordland. Barndomsminne frå Nordland eller Å eg veit meg eit land er en salme skrevet av Elias Blix publisert 13. august 1896. Sangen kalles ofte Nord-Norges nasjonalsang, og spilles ofte ved nordnorske idrettsarrangement. Børre Skodvin. Børre Hegdal Skodvin (født 13. april 1960) er en norsk arkitekt. Sammen med Jan Olav Jensen etablerte han arkitektkontoret «Jensen & Skodvin Arkitektkontor» i 1995. Ved siden av arkitektpraksisen er han instituttleder for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. For sitt arbeid med Mortensrud kirke vant de Grosch-medaljen i 2003 og Houens fonds diplom i 2008. De har også mottatt Jacobprisen og vært nominert til Mies van der Rohe prisen 5 ganger, og ved 3 av disse nominasjonene har de blitt shortlisted. Plast (by). Plast (russisk: Пласт) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på østsiden av Uralfjellene, 127 km sørvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 17 422 (folketelling 2002), 18 880 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt som en gullgruve på midten av 1800-tallet. Bystatus ble innvilget 7. oktober 1940. På grensen. "På grensen" var en norsk-svensk komiserie på 8 episoder som gikk på NRK1 høsten 2000. Hovedrollene som de to tollbetjentene ble spilt av Ingar Helge Gimle og Claes Månsson. Serien var en samproduksjon NRK Drama og SVT Drama Göteborg og hadde premiere på NRK den 16. september 2000 (repriser i 2005). Handling. Runar (Gimle) og Conny (Månsson) er tollere på hver sin side av den norsk-svenske grensen. Dessuten deler de skrivebord, kontor og livet i sin alminnelighet. Den stadige konflikten mellom de to handler imidlertid ikke om grensespørsmål, men om en kvinnes gunst. Omtale. Serien fikk hard medfart i svensk presse. Abdurahim Laajab. Abdurahim «Ibba» Laajab (født 21. mai 1985) er en norsk fotballspiller og landslagsspiller i futsal av marokkansk opphav. Laajab spiller fotball for Stabæk, på lån fra Vålerenga og futsal for KFUM Oslo. Han har tidligere spilt for Skeid, Borussia Mönchengladbach, Notodden og Mjøndalen. I 2005 fikk Laajab kontrakt med den tyske klubben Borussia Mönchengladbach. Han gikk da fra Skeid hvor han hadde fått mindre spilletid enn han ønsket. Han kom tilbake til Oslo og Skeid i 2006. Etter at Skeid rykket ned til 2. divisjon etter 2007-sesongen, fikk Laajab tilbud fra Notodden i Telemark og dro dit. Notodden rykket ned fra Adeccoligaen i 2009, og dermed gikk turen til Buskerud og bruntrøyene fra Nedre Eiker. Laajab skrev under på en ettårskontrakt med Mjøndalen IF i Adeccoligaen i 2010-sesongen. Året etter tok han ett år for Strømmen IF. Etter suksess på den norske landslaget i futsal i 2010 fikk Laajab ny oppmerksomhet. Spesielt ble hans teknikk fremhevet og hans evner til å «gjøre det umulige» med ballen. I januar 2012 ble det kjent at Vålerenga Fotball sikret seg Laajab for de neste tre årene. Han var konktraktløs ved signering og gikk vederlagsfritt inn i klubben. Laajab spiller dermed for hjemmeklubben sin de kommende sesongene. Han fikk sin debut i Eliteserien under serieåpningen den 25. mars 2012, med 22 minutter for Kristoffer Hæstad i kampen mot Haugesund, en kamp VIF vant 2-1. Bibliografi. En bibliografi (fra gresk: βιβλιογραφία ("bibliographia"), "bok beskrivelse") er en fortegnelse over bøker – eller annen litteratur – utvalgt og organisert etter bestemte kriterier. Uttrykket kan også brukes om "den bibliografisk notasjon", det vil si utvalget av opplysninger for den enkelte bibliografiske post, og og organiseringen av dem. Dette kalles også "katalogisering". "Faget" bibliografi, som er en del av bibliotekarutdannelsen, er vitenskapen om arbeidet med utvalg, beskrivelse og organisering av bibliografier. Vanlige typer bibliografier er nasjonalbibliografier, personbibliografier, faghistoriske bibliografier, litteraturlister i faglitteratur. Bibliografier kan organiseres alfabetisk, kronologisk eller systematisk. Nasjonalbibliografien Norsk bokfortegnelse er organisert systematisk etter Deweys desimalklassifikasjon. Bibliotekene bruker ofte ISBD eller AACR2 som regelsett for en bibliografisk post. Innenfor humanistiske fag er Harvard-systemet mye brukt. Peter Haber. Peter Alexander Haber (født 12. desember 1952 i Stockholm (vokste opp i Södertälje, Stockholms län og Remscheid/Tyskland) er en svensk skuespiller. Habers far er fra Tyskland. Haber begynte studier ved Stockholms scenskola før han var med og startet Skånska teatern i Landskrona. Der arbeidet han som skuespiller i ni år. Han var også ved Folkteatern i Gävle i fire år. I 1987 kom han til Stockholms stadsteater. Mest kjent er Peter Haber for sin rolle som Martin Beck i Beck-filmene fra 1997 og framover. I flere av Beck-filmene beviser Haber sine fremragende språkkunnskaper i tysk (f. eks. "Den japanske shunga", 2007 og "Jenta i jordkjelleren", 2006). Han er siden 1990 gift med skuespilleren Lena T. Hansson. Søskenbarn til Tore Kullgren. Prisnominasjon. 1995 – Nominert til Guldbagge for Beste mannlige hovedrolle i filmen "Sommarmord". Rolf Lassgård. Rolf Holger Lassgård, født 29. mars 1955 i Östersund, Jämtlands län er en svensk skuespiller. Han gikk på Statens scenskola i Malmö 1975-78 og deretter ble han ansatt ved Skånska Teatern i Landskrona. Der vakte han oppmerksomhet blant annet som Puck i Shakespeares "En midtsommernattsdrøm" sommeren 1980. Han flyttet til Gävle i 1982 og sammen med regissøren Peter Oskarson startet han Folkteatern i Gävleborgs län. Der spilte han "Gråa Jægarn" i oppsetningen Den Stora Vreden mot bl.andre skuespillerinnen Nora Plau, bygget på Olof Högbergs epos, som fikk mye internasjonal oppmerksomhet.Rolf Lassgård medvirket også i oppsetninger i Peter Oskarsons regi på Nordanlandets institut før folklig Teater,Musik och Dans. Rolf Lassgård har blant annet spilt hovedrollen Kurt Wallander i filmer som er bygget på Henning Mankells kriminalromaner. Miass. Miass (russisk: Миа́сс) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger 96 km fra Tsjeljabinsk, ved elva Miass, på østsiden av de sørlige Uralfjellene. Innbyggertall: 179 000 (2003 est.), 158 420 (folketelling 2002). Miass ble grunnlagt i 1773 som en bosetning for fabrikk ved en kobbergruve, og fikk bystatus i 1926. Under 1800-tallet var utviklingen drevet av oppdagelsen av de rikeste gullreservene i Ural. Gjennomsnittlig årlig utvinning av gull fra Miass-regionen var rundt 640 kg. På midten av 1800-tallet gikk gulldriften tilbake og utviklingen av Miass bremset dermed også opp. I 1941 ble en bilfabrikk bygget i Miass, som fremdeles er i drift som lastebilfabrikken UralAZ, som i dag er Miass' viktigste virksomhet. Selskapet UralAZ produserer tre-akslers allhjuldrifts lastebiler med høy fremkommelighet i terreng, og eksporterer 8% av produksjonen. UralAZ har 105 000 ansatte. Den eldste delen av byen består av 1800-talls trehus med originale balkonger og dørkarmer. Et hus som tilhørte gullgruveadministratoren Simonov er også bevart. Rigstula. Rigstula ("Rígþula", "Rigs sang") er et gudedikt i Den eldre Edda. Diktet forteller om hvordan «Rig», som er et annet navn på åsen Heimdall, blir stamfar til tre stender. De tre stendene er: trell, bonde («karl») og jarl. Rigstula gir videre et bilde av hvordan det er å tilhøre hver enkel av stendene (eller klassene). Miass (elv). Miass (russisk: Миасс) er ei elv i Tsjeljabinsk oblast og Kurgan oblast i Russland. Den er ei sideelv til elva Iset, som er ei sideelv til Tobol, som igjen er ei sideelv til Irtysj. Den er 658 km lang, og nedslagsfeltet er på 21 800 km². Miass fryser over i månedsskiftet oktober-november og blir under isen til april. Langs elva ligger byene Tsjeljabinsk og Miass. Tipulomorpha. Tipulomorpha er en delgruppe av mygg (Nematocera) og er en stor gruppe, med vintermygg og stankelbeinartene. Familiegruppene er lik hverandre og var tidligere alle i gruppen storstankelbein (Tipulidae). Ytterligere noen utdødde delgrupper er kjente fra fossile funn. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadium, puppestadium og det voksne, kjønnsmodne stadiet (imago). Systematisk inndeling. I et nyere arbeid er Tipulomorpha oppdelt i flere større delgrupper basert på funn av fossile arter. Disse inkluderer også mygg fra andre grupper. Men hvorvidt denne inndelingen blir allment akseptert er ennå ikke avklart. Blephariceromorpha. Blephariceromorpha er en delgruppe av mygg (Nematocera) med mygg som lever i høyfjellet. Larvestadiene er i elver og vassdrag med sterk strøm. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadie, puppestadie og det voksne kjønnsmodne stadiet (imago). Systematisk inndeling. En av de delgruppene, Nymphomyiidae er i et nyere entomologiske arbeid flyttet, og er en søstergruppe til Blephariceromorpha. Men hvorvidt denne endringen blir allment akseptert er ennå ikke avklart. Gösta Ekman d.y.. Hans "Gösta" Gustaf Ekman (d.y.), født 28. juli 1939 i Stockholm i Sverige, er en svensk skuespiller. Sønn av Hasse Ekman og grevinne Agneta Wrangel af Sauss. Sønnesønn av Gösta Ekman d.e.. Bror av Stefan, Mikael og Krister Ekman, halvbror av Fam Ekman samt onkel til Sanna Ekman. Far till Måns Ekman. Biografi. Gösta Ekman begynte sin karriere som regiassistent hos sin far Hasse Ekman i midten av 1950-tallet. Han var til og med regiassistent til Ingmar Bergman i en kort periode. Etter hvert begynte han å arbeide foran kameraet, det var jo tross alt skuespiller han ville bli. I 1963 begynte hans mangeårige samarbeid med Hans Alfredson og Tage Danielsson i revyen "Konstgjorda Pompe" på Gröna Lund. Det var gjennom HasseåTages revyer som Gösta ble kjent for den store allmennheten. Han fikk tidlig vise sitt unike talent som "snublekunstner", allerede i revyen "Gula Hund" 1964 snublede han omkring som Mahatman, han som har "tingene imot seg". Mer akrobatikk og snubling ble det i "Herr Gunnar Papphammar" i begynnelsen av 80-tallet. Gösta Ekman har ikke bare utfoldet seg innen komikken, han har gjort seriøse karakterroller både på film og scene, under 1960- og 1970-talen var han ansatt ved Stockholms stadsteater. For mange er Gösta Ekman d.y. mest kjent som Charles-Ingvar "Sickan" Jönsson i de første fem filmene om "Jönssonligan" (som svarer til "Olsenbanden" i Norge). Han debuterte selv som filmregissør med "Morrhår och ärtor" 1985. Under 1990-tallet medvirket han i mange av hustruens Marie-Louise Ekmans produksjoner, og gjorde rollen som Martin Beck i en rekke svensk/tyske filmproduksjoner. I forbindelse med premieren på filmen "Asta Nilssons sällskap" (2005), erklærte Gösta Ekman at han hadde gjort sin siste rolle, og at han dermed drar seg tilbake fra sin lange skuespillerkarriere. Det merkelige er at "Asta Nilssons sällskap" er innspilt før Dallefilmen "Skenbart", men hadde altså premiere etter den. Kuriositet. Gösta Ekman har en veldig liten rolle i Lasse Åbergs filmkomedie "Sällskapsresan", der han spiller en vaskekone som raskt går inn og ut gjennom et hotellrom. Kjent sitat. «Jeg var allerede kjendis som spermie» – som et apropos bærer han navnet til sin far og farfar. Hasnæs-skipet. Hasnæs-skipet er et vrak funnet på sørenden av halvøya Hasnæs ved Ebeltoft i Danmark. Vrakrestene som ble undersøkt, viste at skipet som dels hadde blitt opphugget og forlatt på stranden, var et krigsskip fra vikingtiden. Hasnæs. Den danske halvøya Hasnæs på den jyske østkysten ved Ebeltoft mellom Ebeltoft vig og Kattegat har et noe spesielt terreng som skyldes de lokale forholdene. Mot sør lå en bred slette som bestod av strandvoller, som hadde vært utgravde av de lokale innbyggerne. Der ble forskjellige vrakrester etter flere båter og skip funnet, noen var tatt vekk og senere funnet og dokumentert. Bare to vraker har blitt nøysomt dokumentert og undersøkt i en arkeologisk utgraving i 1961. Hasnæs I. Det første vraket som ble dokumentert, er et mindre fartøy også kalt "Hasnæs-båten" bygget av eik med surrede spanter, bruddstykker av bordlegningen og to åretoller. Dette vraket har blitt datert til å være fra cirka 500-600 e.Kr for minst 1500 år siden. Restene ble funnet omkring 160 m fra den nåværende kystlinjen ved Øer hage. Hasnæs II. Innleiret i sanden omkring 50 m fra den nåværende kystlinjen ved Øer hage ble større vrakrester funnet. Som et større fartøy ble dette omtalt som "Hasnæs-skipet", som formodentlig var et krigsskip av samme type som Skuldelev 3 og Skuldelev 5 fra vikingtiden. Dateringen av vrakrestene beviste at skipet var bygget ved cirka 990 e.Kr. Meget lite er bevart, men det var funnet et kjølsvin med en «sliske» ned mot mastesporet og en langsgående forsterkning på cirka 8,5 m, et trekk som er karakteristisk for de store langskipene som en skeid. Avstanden mellom spantene var på 80 til 83 cm, dermed kjente man vikingskipets indre rom-avstanden mellom roere. På stranden hadde skipet blitt trukket opp og dels opphugget. Spor etter opphuggerens øks var fremdeles å finne på de enkelte deler som hadde blitt funnet under utgravingen i 1961. Gomti. Gomti (hindi गोमती Gomtī) er en elv i det nordlige India. Den 805 km lange elven har sitt utspring i Nepal i Himalaya, og munner ut i den indiske delstaten Uttar Pradesh i elven Ganges. Ved bredden av Gomti ligger de indiske byene Lakhnau og Jaunpur. Elven er sterkt forurenset på grunn av store industriområder og garverier som ligger i elvens nedslagsområde. I hinduistisk religion er Gomti søsteren til vismannen Vashisth. Å bade i elven skal rense sjelen. Svart Framtid. Svart Framtid var et innflytelsesrikt hardcore punk band fra Oslo. Historien. Svart Framtid regnes som det første helstøpte bandet ut av Blitz-huset og var pionerer bl.a. fordi de var det første norske hardcorebandet som reiste på utenlandsturné. Svart Framtid hadde ingen bandbil så de kjøpte istedet interrail-billetter og tok toget rundt i Tyskland fra by til by og nærmest booket spillejobbene underveis. Svart Framtid spilte kun inn en seks-spors 7"EP som kom ut som første utgivelse på vokalist Gunnar Nuven sitt nyetablerte "plateselskap" X-Port Plater i 1984. Gunnar Nuven var fra den første epoken med punkere i Oslo, han hadde bl.a. gjort seg bemerket som vokalist i bandet Feber. 9. oktober 1984 så sendte NRK Fjernsynsteateret forestillingen Du har ikke en sjans - ta'n der Svart Framtid medvirket både som band og skuespillere, det gjorde også skuespiller Bjørn Sundquist. Filmen omhandlet okkupasjonsmiljøet i Oslo. Svart Framtid ble oppløst i løpet av 1984 og Gunnar Nuven fortsatte i band som Kafka Prosess og So Much Hate. Harald Tredal fortsatte i band som Stengte dører og Behind Bars og har dessuten forsøkt seg som skuespiller med en liten rolle i den norske spillefilmen Schpaaa fra 1998. Nils Aune fortsatte i band som Fire Fæle Fyrer, Kafka Prosess og Raga Rockers. Anders Eide fortsatte også i Behind Bars. Svart Framtid sin EP har i dag stor samleverdi og omsettes et par ganger i året for godt over tusenlappen på eBay. Culicomorpha. Culicomorpha er en delgruppe av myggene (Nematocera). De er en ganske stor delgruppe som inkluderer stikkemygg, knott, sviknott og fjærmygg. Den har flere utdødde familiegrupper, med fossile arter. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadie, puppestadie og det voksne kjønnsmodne stadiet (imago). Drezna. Drezna (russisk: Дрезна́) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Drezna, ei sideelv til Kljazma, rundt 83 km øst for Moskva. Innbyggertall: 11 600 (2005 est.), 11 665 (folketelling 2002), 13 047 (folketelling 1989). Drezna ble grunnlagt i 1897 som en bosetning for en tekstilfabrikk. Den ble oppkalt etter elva Drezna. Byen fikk bystatus i 1940. Psychodomorpha. Psychodomorpha er en delgruppe av mygg (Nematocera) og består av to større familiegrupper, sommerfuglmygg (Psychodidae) og gjødselmygg (Scatopsidae), samt noen små familigrupper, med arter som har liten utbredelse. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadie, puppestadie og det voksne kjønnsmodne stadiet (imago). Systematisk inndeling. Psychodomorpha er noen ganger feilstavet til "Psychomorpha" som er et identisk navn med en slekt av nattfly. Bibionomorpha. Bibionomorpha er en delgruppe av mygg (Nematocera). De fleste artene i Bibionomorpha lever som saprophage, det vil si at de har egglegging eller larvestadiet i råttent organisk materiale. Noen er soppetere (fungivorne) som larver. Mens artene i familiegruppen gallmygg (Cecidomyiidae), som lever i galler de danner på planter. Noen av sørgemyggene lever i innendørs og kan være plagsomme. Disse små svarte myggene har larveutviklingen i fuktig moldjord og potteplanter er ypperlige oppvekststeder. Larvene til hårmygg (Bibionidae) kan enkelte ganger opptre i masser og gjøre noe skade på kulturplanter. Men ellers er de aller fleste Bibionomorpha harmløse sett fra menneskets ståsted. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadium, puppestadium og det voksne, kjønnsmodne stadiet (imago). Systematisk inndeling. Den systematiske inndelingen i Bibionomorpha er uklar. Vindusmygg (Anisopodidae) utgjør en egen spesiell gruppe, som skiller seg noe fra de andre delgruppene. Den er ofte plassert som en søstergruppe til fluene (Brachycera). Endel av familiegruppene Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae og Keroplatidae er i noen entomologiske arbeider plassert som delgrupper i familigruppen soppmygg (Mycetophilidae). I eldre arbeider er familigruppen Axymyiidae en del av denne gruppen. Men i nyere arbeider er den tatt og utgjør den den eneste familiegruppen i Axymyiomorpha. Bibionomorpha er en gammel insektgruppe som har forandret seg relativt lite de siste 100 millioner årene. Noen av delgruppene er utdødd og kjente bare som fossile funn. Fagerborgrevyen. Fagerborgrevyen er en av Norges eldste skolerevyer, med sin første premiere allerede i 1922. De siste årene har den hatt premiere i begynnelsen av januar og spilles i ca. 10 dager. Revyen ble landskjent gjennom tv-programmet Yngrebølgen på TV Norge, som fulgte arbeidet gjennom revyen 2003 fra audition til den siste forestillingen. Fagerborgrevyen vant "Aftenposten"s revypris for beste skolerevy i 2006 med forestillingen "Technicolor". Fagerborgrevyen er en frivillig institusjon og drives av elevene ved Fagerborg videregående skole. Det velges årlig ut 3 til 4 revysjefer som har hovedansvaret for at revyen skal fungere. Man velger også såkalte undersjefer som har ansvaret for grupper som sponsorgruppen, dekorgruppen, sminkegruppen, scenegruppen, teknikere og så videre. I tillegg velger man mellom 10 og 20 skuespillere. Fagerborgrevyen er en av landets beste revyen basert på karakterer revyen har fått i "Aftenposten"s Oslopuls og Aktiv i Oslo. Druekjerneolje. Druekjerneolje (også kalt drueolje) er en vegetabilsk olje presset fra kjernene i vindruer, og er et biprodukt fra vinifikasjon. Oljen brukes til salatdressinger, marinader, frityrsteking, baking, massasjeolje, after sun-lotion, hårprodukter, hygienekremer, leppepomade og håndkremer. Den produserer hovedsakelig i Italia, samt i Frankrike, Spania og Argentina. Michael Hogan (skuespiller). Michael Hogan (født i Kirkland Lake, Ontario) er en canadisk skuespiller med irske aner. Han er mest kjent for sin rolle som "Colonel Saul Tigh" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Han er gift med skuespillerinnen Susan Hogan, og de har tre barn sammen, skuespillerene Jennie Rebecca Hogan, Gabriel Hogan og Charlie Hogan. Familien Hogans lever på en øy sammen med sønnen Carlie, noen hunder, katter, sykler, ski og noen kajakker. Skuespillerkarriere. Han har jobbet i flere roller i tv-serier og filmer, bl.a som "Tony Logozzo" i "Cold Squad". Han spilte også i barnefilmen fra 1985 "The Peanut Butter Solution". Michael og Susan Hogan har hatt flere opptredender i roller som et gift par i tv-serien"The L Word". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Hogan spilte rollen som Oberst Saul Tigh, nest-kommanderende ombord på "Battlestar Galactica". Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og ble laget i fire sesonger. Siste sesong ble sendt i 2009 og Hogan har en viktig rolle gjennom hele serien. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Polyptychus. "Polyptychus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse middelsstore, lysbrune svermerne finnes i Afrika og Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 65 – 120 mm), lyst brune svermere. Hodet er uvanlig stort til Smerinthinae å være, bakkroppen lang og sylindrisk. Vingene er litt sigdformede og har markerte bakhjørner, ofte med flikete eller bølgete ytterkant. De har noen smale, brune tverrlinjer og kan ha mørkere flekker men er ellers stort sett ensfargede. Levevis. Disse svermerne flyr om natten og besøker ikke blomster, de kommer heller ikke til lys i noen særlig grad. I alle fall noen arter har larver på planter i rubladfamilien (Boraginaceae). Anstein Risteigen. Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 i Veggli, død 1971) var en norsk kunstmaler. Han var gift med Tore Viki (1888–1969). Mange av bildene til Anstein har en meget høy kvalitet, men har ved tidligere utstillinger ufortjent kommet i skyggen av datidens mer modernistiske strømninger. Oppholdt seg i mellomkrigstiden i Valle i Setesdal. Anstein Risteigen markerte seg i sin egen samtid, men er i dag sjelden fremme. Klimaforliket. Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss om Norges miljø- og klimapolitikk. Avtalen ble undertegnet 17. januar 2008 av regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og de tre opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet var, som det eneste av de sju stortingspartiene, ikke invitert og deltok derfor heller ikke i forhandlingene. Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) var regjeringspartienes hovedforhandler med opposisjonspartiene i Stortingets energi- og miljøkomité, mens selve avtalen ble signert av de parlamentariske lederne. Forhandlingene. Grunnlaget for forhandlingene var regjeringens klimamelding og opposisjonens kravliste på 61 punkter. Det store stridsspørsmålet viste seg å være hvor store utslippsreduksjoner som skulle tas innenlands i Norge. Forhandlingene stoppet flere ganger opp, blant annet da opposisjonspartiene i desember 2007 brøt forhandlingen med regjeringen. Forliket. 17. januar 2008 ble det klart at partene hadde nådd et bredt forlik. Innholdet. Et av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050 Positive. Lars Sponheim (V) sa: «Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikerne innfrir og viser vei. Venstre vil nå følge regjeringens oppfølging av avtalen med argusøyne». Olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) kommenterte foliket slik: «Både som Sp-leder og olje- og energiminister gleder jeg meg til å følge opp klimaavtalen som inneholder mange gode tiltak og klare målsettinger. Avtalen sikrer en langsiktig og offensiv klimapolitikk og er en viktig oppfølging av Soria-Moria-erklæringen og Senterpartiets miljøprogram som ble vedtatt på vårt landsmøte i vår». Rasmus Hansson i WWF sa: «Dette er mer konkret handling. Ikke allverden, men både opposisjonen og Jens Stoltenberg fortjener applaus. Vi savner tiltak på elektrifisering av sokkelen og kutt i samferdselsutslippene. Og politikerne må erkjenne at dette koster penger og det blir bare dyrere å redde klimaet». Frederic Hauge i Bellona sa: «Det er blitt gjort et godt politisk arbeid i miljøbevegelsen. Vi har klart å flytte en klimamelding som var dårlig. Dette er et konkret eksempel på at arbeidet vårt nytter», mens Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken kommenterte forliket slik: «Vi håper og tror at dette markerer starten på en ny og mer offensiv klimapolitikk. Det er ingen tvil om at ambisjonsnivået nå er høyere enn da Regjeringen la frem sin klimamelding før sommeren. Det er bra og viktig». Negative. Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) var negativ til forliket og begrunnet det slik: «Dette er jo småpenger. De 250 millionene til tog ville vært naturlig i neste års statsbudsjett, uansett klimaforlik eller ikke. Jens har bundet de tre i opposisjonen til å støtte hans politikk, og nå kan de ikke protoestere lenger», mens Fremskrittspartiets leder Siv Jensen i et debattinnlegg i Dagbladet bl.a. skrev: «Derfor fremstår dagens forlik som litt krampaktig. Regjeringen har vært opptatt av å fjerne uenighet i Stortinget, mens Høyre, Venstre og KrF kan skryte på seg å ha beveget regjeringen i en angivelig mer miljøvennlig retning». Greenpeaces leder i Norge, Truls Gulowsen, var negative til forliket og sa: «Verken regjeringen eller opposisjonen har vært villig til å begrense olje- og gassutvinningen eller bruke Oljefondet i klimapolitikken. Greenpeace er skuffet over denne misbrukte muligheten, som nok en gang understreker at klimahensyn stiller langt bak i køen når de store beslutningene skal tas i oljelandet Norge». Bilorganisasjonen NAF og Norges Miljøvernforbund reagerte begge på at de økte drivstoffsavgiftene ikke ville bli øremerket til miljøtiltak. Kautokeino-opprøret (film). "Kautokeino-opprøret" (nordsamisk: ') er en norsk film fra 2008 i regi av Nils Gaup som er basert på Kautokeino-opprøret som fant sted i 1852. Regissøren Nils Gaup er selv etterkommer av en av dem som deltok i opprøret, og han ønsker å fortelle en historie som han mener aldri er blitt fortalt, om forhistorien for opprøret og den menneskelige delen av det. Filmen ble spilt inn på FilmCamp ved nedlagte Holmen leir i Øverbygd i Målselv og hadde premiere på norske kinoer den 18. januar 2008. Filmen mottok også Folkets Amanda i 2008 og hadde et besøkstall på 338 485 da den gikk på norske kinoer. Klaus Theweleit. Klaus Theweleit (født 7. februar 1942 i Ebenrode, Østpreussen – i dag Nesterov, Russland) er en tysk litteraturviter og kulturteoretiker. Liv og forfatterskap. Theweleit ble født i 1942 i Østpreussen. Faren hans var jernbanearbeider. Theweleit studerte tysk og engelsk litteratur i Kiel og Freiburg. Fra 1969 til 1972 jobbet han som freelancejournalist og for en offentlig radiostasjon (Südwestfunk). Theweleit er mest kjent for å ha skrevet om soldatene i de såkalte Freikorps, dvs. paramilitære pro-fascistiske grupper som opererte i Tyskland i mellomkrigstiden. Han skrev en avhandling om mentaliteten som lå bak skjønnlitteraturen og selvbiografiene disse soldatene la igjen etter seg, og utvidet det senere til tobindsverket "Männerphantasien" ("Mannsfantasier"). Theweleit dro på innsikter fra blant andre Norbert Elias, Gilles Deleuze og Wilhelm Reich. Det handlet om å vise hvordan et samfunn kan forme et menneske til å bli nazist og beredt til å drepe andre mennesker på grunn av denne overbevisningen. Theweleit beskriver Freikorps-soldatenes fascistiske psyke og hvordan de opplever en rus av å drepe og gå i krigen – en rus som mennene ikke kan komme i nærheten av andre steder enn som soldater, torturister, bødler, politi, o.l. Med dette ville han vise hvordan fascisme ikke er et resultat av ideologisk manipulasjon og falsk bevissthet, men heller en samfunnsmessig situasjon som frembringer det verste i mennesket. Det fantes ikke noe skille mellom hva soldatene egentlig ville og udådene de endte opp med å utføre. Det som vanligvis ville blitt oppfattet som psykisk patologi blir under fascismen fremhevet til normalitet. "Männerphantasien" er blant annet oversatt til engelsk og svensk. Den er med vilje formulert i en personlig og ikke-akademisk stil. Theweleit har skrevet bøker om en rekke andre emner, deriblant fotball, og kvinnefremstillinger i litteratur og film. Theweleit bor i dag i Freiburg i Baden-Württemberg. Han lever som fri skribent og tar undervisningsoppdrag andre steder i Europa og i USA. Han underviser også ved institutt for sosiologi ved universitetet i Freiburg og ved det tyske film- og fjernsynsakademi i Berlin. I 1998 ble han utnevnt til professor i kunst og teori ved kunsthøyskolen i Karlsruhe. Norges Germanske Arme. Norges Germanske Armé var en liten høyreekstrem organisasjon som eksisterte i Norge på begynnelsen av 1980-tallet. I ettertid huskes den i hovedsakelig for Hadelandsdrapene. Gruppens fører var Espen Lund mens andre sentrale personer var Jon Charles Hoff og Johnny Olsen. Norges Germanske Armé var først og fremst rasistisk og hadde som målsetning å kaste ut alle fremmedarbeider i Norge. Gruppen skal også ha hatt ambisjoner om å infiltrere alle våpengrenene i Forsvaret og plassere folk i bedrifter som med tid og stunder skulle overta styringen og dermed spre sine raseteorier i stor skala. Gruppen skal ha vært åpen for å benytte ekstreme metoder. Blant annet så hevdet Jon Charles Hoff i retten i 1982 at Lund hadde beordret ham å drepe en familie som hadde adoptert et asiatisk barn. Hoff var en venn av denne familien og han mente selv at drapsordren var en prøve som Lund hadde satt ham på. Under møter på hytta til sersjant Lund skal det også ha blitt diskutert hvordan man best kunne utrydde alle fremmedarbeidere i Norge. De planla også våpentyveri slik at de kunne bekjempe det de oppfattet som «fremmede raser» i Norge. Gruppen er antatt å ha eksistert fra 1980 til 1981. En logo de laget et utkast til i 1980 kom aldri lenger enn til tegnebrettet. Referanser. Germanske Arme Kåre Lilleholt. Kåre Lilleholt (født 10. september 1952) er en norsk jusprofessor ved Universitetet i Oslo. Lillholt ble cand. jur. ved UiO i 1979, dr. juris. ved Universitetet i Bergen i 1986 og har tidligere vært professor ved UiB og Norges Handelshøyskole. Han har siden 2006 vært professor ved Universitetet i Oslo og har også drevet egen advokatpraksis. Lilleholt jobber særlig innenfor feltene formuerett, boligrett, kontraktsrett og komparativ rett. Han har gitt ut en rekke bøker og har blant annet vært redaktør for de nyeste utgavene av Knophs "Oversikt over Norges rett", i tillegg har han sittet i flere offentlige lovutvalg. Han har også vært medlem av språkrådet og har blant annet vært leder av nynorskseksjonen. Landkrabbe. Landkrabbe (trolig imitasjon av engelsk: "landlubber"), var fra gammelt av sjøulkens noe nedsettende navn på en person som ikke hadde sjømannskap i seg. I følge denne tankegangen, ville landkrabben kunne bli sjøsyk når skuta la fra kai, og være sikker på at verdens undergang var nær når vindstyrken passerte stiv kuling. For å ikke forbli landkrabbe, måtte en ha fartstid som sjømann på de fleste av de syv hav. Passasjerer kunne nok være bereiste, men ble nærmest å betrakte som fraktgods i denne sammenhengen. Nordsjøfareren var en mellomting. Brukt om skip og båter, dekket det både skip som bare var befraktet og gjerne konstruert for dette og lignende havområder, og om personer, en som gjerne ville ha det til at dette var hele verden. Se også: Maritime uttrykk Nybufjell. Nybufjell ligger sør-øst Sauherad kommune i Telemark, 637 moh. Sør for toppen ligger en heller med bålplass og sengebrisk. Helleren ligger bare noen titalls meter nord for traktorveien østover fra Mordartjønn, men lett å overse. Hvordan komme dit. Fra Sauherad er enkleste vei inn bomveien fra Nordagutu, forbi Landtjønn mot Dalsvatn og Vihus. Fra parkeringplassen går det traktorvei bratt oppover til Mordartjønn. Fra Mordartjønn går det sti deler av veien, på nordsida av tjønna. Kart anbefales. Pliktavlevering. Pliktavlevering er en plikt til å avlevere allment tilgjengelig materiale som man har produsert, til institusjoner som Nasjonalbiblioteket. I Norge er det "Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument" også kalt "Pliktavleveringsloven" av 9. juni 1989 som regulerer dette. Formålsparagrafen sier: «Føremålet med denne lova er å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon.» Denne loven er nøytral i forhold til format og medium. Det vil si at loven gjelder ikke bare for bøker og tidsskrifter, men også for film, lyd, kringkasting, digitale dokumenter osv. Avleveringsplikten følger av lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) som trådte i kraft 1. juli 1990. Norge fikk vi den første loven om pliktavlevering i 1697. Innhøsting av nettsider med det norske domenet «.no» beynte i 2005. Fjellværøyforbindelsen. Fjellværøyforbindelsen er en 6,7 km vegstrekning på riksvei 714 fra Ansnes på Hitra til Mastad på Fjellværøya i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Prosjektet er en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya og ble åpnet 10. juli 1992. De to andre prosjektene i fastlandsforbindelsen er Hitratunnelen åpnet (8. desember 1994) og Frøyatunnelen (åpnet 23. juni 2000). Vegstrekningen går over en rekke små øyer og fyllinger over opptil 40 m vanndyp. To parseller består av to bruer, Krabbsundet bru og Mastadsvabrua. Krabbsundet bru er en 310 meter buebru med et midtspenn på 150 meter. Mastadsvabrua er en 153 meter lang 5-spenns bjelkebru. Anleggsstart for Fjellværøyforbindelsen var 25. august 1990. Prosjektet hadde en samlet kostnad på 106 millioner kroner. Da forbindelsen ble åpnet skjedde det tre måneder før prosjektert og 28 millioner kroner under budsjett. Det lokale engasjementet for forbindelsen, særlig på Fjellværøya, var svært stor. Ved åpningsseremonien møtte det fram 2000 mennesker. På Fjellværøya startet prosjektet alt 1. januar 1985 ved etableringen av AS Fjellværøybrua som 23. oktober samme år startet bygging av en 1 km lang tilførselsvei finansiert av aksjekapital og offentlige tilskudd. Veistubben gikk lenge under navnet «Håpets vei», ettersom verken Stortinget eller andre myndigheter på dette tidspunkt hadde gjort vedtak for å få gjennomført fastlandsforbindelsen, et vedtak som først kom fem år senere. En egen upolitisk liste ble etablert for å få fart på den lokale politiske beslutningsprosessen, samt å prioritere Fjellværøyforbindelsen foran Hitratunnelen. Lista fikk inn tre representanter i Hitra kommunestyre ved valget i 1983 og avgjorde med dette ordførervalget, og sikret de lokale politiske beslutningene for prosjektet. Fire år etter fikk lista inn to representanter, men da var de politiske målsetningene nådd og lista la seg selv ned før valget i 1991. Utbyggingskostnadene for fastlandsforbindelsen ble delt mellom staten (51%), fylket og kommunene (11%) og bompengefinansiering (38%). Bompengeinnkreving var opprinnelig antatt å finne sted inntil 2012. Et vesentlig større trafikkgrunnlag enn beregnet samt at to av de tre prosjektene ble fullført under budsjett gir prosjektet en bedre økonomi enn forutsatt. Det ble da besluttet å nedlegge bomstasjonene på Dolmøya og Ansnes 31. januar 2003, mens bomstasjonen på Sandstad beholdes inntil hele prosjektet er nedbetalt. Bompengeinnkrevingen skjer av selskapet Hitra Frøya Fastlandssamband. Bedre økonomi i bompengeselskapet grunnet økt trafikk, gjorde at bompengeinnkrevingen ble avviklet 20. februar 2010. Fjellværøyforbindelsen erstattet fergesambandet Fillan–Brøttingsvåg (1967–1992) som i var betjent av "M/F Fjellværøy", "M/F Hemne" og "M/F Frøyaferja". Mona. Mona har navnedag 4. mai i Norge og Sverige og på Færøyene, og 15. juni i Finland. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mona i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår Major Parkinson. Major Parkinson er en norsk rockegruppe med base i Bergen. Stammen i bandet er derimot fra Odda og Hardanger. Historie. Bandet ble startet i 2003 av Jon Ivar Kollbotn, Eivind Gammersvik, André Lund og Jan Are Rønhovde. Samme år vant bandet Eggstock-festivalen i Bergen, samt den lokale finalen i bandkonkurransen Zoom. Senere spilte bandet også under i Stavanger i 2005. Sommeren 2006 ble bandet invitert til å spille inn debutplaten i Radio Star Studios av produsenten Sylvia Massy, som også har jobbet med artister som Tool, Johnny Cash, Seigmen og Animal Alpha. 25. august 2008 slapp bandet den selvtitulerte debuten "Major Parkinson", til gode kritikker i norske media. Denne utgivelsen ble fulgt av en lang rekke konserter i inn- og utland, blant annet tre separate opptredener under 2009, og under festivalsommeren samme år delte Major Parkinson hovedscenen på Hovefestivalen den 25. juni med blant andre Faith No More og Disturbed. De spiller energisk rock basert på flere sjangere – fra melodiøs klassisk pop til prog og hardcore. Den 13. september 2010 ble bandets andre studioalbum, "Songs from a Solitary Home", sluppet i Norge. I likhet med den første plata fra 2008 er den utgitt på bandets eget plateselskap, Degaton Records. Støvelhav. Støvelhav er en betegnelse på et grunt, uoversiktlig havområde der det kan være farlig å ferdes om man ikke er godt kjent. Grunner og skjær gjør også at selv svak vind kan gi betydelige og farlige bølger. Ordet kommer av at det skal være så grunt at man kan gå med høye støvler uten å bli våt. Protambulyx. "Protambulyx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Disse store, slanke, gulbrune svermerne lever i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de aller fleste andre Smerinthinae har de voksne svermerne funksjonelle munndeler og de besøker blomster for å drikke nektar. Utseende. Store, slanke (vingespenn gjerne rundt 100 mm), mer eller mindre gulbrune svermere. Kroppen ner slank og spoleformet, hodet uvanlig stort for Smerinthinae, med funksjonelle munndeler. Brystet er mørkere på sidene. Vingene er lange og smale, forvingene kan ha en liten innskjæring i spissen og er innbuktet innenfor bakhjørnet slik at dette står markert frem. Forvingene er mer eller mindre gulbrune, ofte med mørkere flekker eller bånd. Bakvingene er rød- eller gulaktige. Håkons Hall. Håkons Hall er en flerbrukshall på Lillehammer. Den ble opprinnelig bygd som den største av to ishockeyarenaer til OL 1994. Arenaen kan på det meste romme om lag 11 500 tilskuere, og er med det den nest største flerbrukshallen i Norge, etter Telenor Arena i Bærum. Hallen ble åpnet 28. desember 1993, som den 27. ishallen i Norge. Hallen er tegnet av Østgaard arkitekter A/S ved arkitekt Terje Grønmo. De to viktigste ishockeyturneringene som er spilt i hallen, var ishockeyturneringen under OL og VM 1999. Under Håndball-VM 1999 for damer ble det spilt flere kamper i Håkons Hall, blant annet finalekampene. I Håndball-EM 2008 for herrer ble også semfinalene og finalekampene spilt der. Hallen var også arena for finalen i Junior Eurovision Song Contest i 2004. Arrangementet Spellemannprisen ble i flere år holdt i Håkons hall I dag drives hallen som et sportssenter med to håndballbaner, seks volleyball- eller badmintonbaner, to squashbaner, en stor moderne klatrevegg som er motorisert, golfsimulator, styrkerom, m.m. Norges Olympiske Museum ligger også i Håkons Hall. Sammen med de andre olympiske arenaene i Lillehammer, utgjør den en del av Lillehammer Olympiapark. Jens Steinigen. Jens Steinigen under et juniormesterskap i 1984. Jens Steinigen (født 2. september 1966) er en tidligere tysk skiskytter. I 1985 ble han juniorverdensmester. Under OL 1992 i Albertville vant han gull på 4 x 7,5 km stafett sammen med Ricco Gross, Mark Kirchner og Fritz Fischer. Året etter tok han stafettbronse under VM. Han vant ingen individuelle medaljer i internasjonale seniormesterskap. Erik Almhjell. Erik Almhjell (født 1881 – død 1963) var en notekyndig spillemann fra Sunndalen på Nordmøre. Hans opptak både alene og i flerstemt samspill med sambygdingen Tore Hoås, såvel som notenedskriftene Erik, utgjør svært sentrale kilder for sunndalstradisjonen av folkemusikken på Nordmøre. Særlig interessante er opptakene av Sunndalsspringaren. Biografi. Erik giftet seg i 1948 med Magnhild Havdal fra Tingvoll. Hans Ryggen. Landskap i Ørland. Gården Ryggen ligger nær veikrysset foran t.v. Hans og Hannahs bolig er revetHannah og Hans Ryggens grav på Ørland kirkegård Hans Ryggen (født 10. desember 1894 i Ørland, død 19. desember 1956 i Ørland) var en norsk maler, i dag mest kjent for sitt ekteskap med vevkunstneren Hannah Ryggen. Han var gårdbrukersønn og drev etterhvert selv gården ved siden av maleriet. Han studerte først privat med Ole Juul og Harald Krohg Stabell, senere ved SHKS og Kunstakademiet i 1917, med Pola Gauguin før 1920, i Dresden 1921-22 og i München 1923. Hans Ryggen møtte Hannah Jönsson fra Malmö i Dresden i 1922. I 1924 ble de gift, og flyttet til «stugan» nær Hans' hjemgård Ryggen. Hans bilder er holdt i en ekspressiv, fargesterk stil. Karakteristiske motiver er varme, karikerte skildringer fra bygdemiljøet. Han laget også mange bilder av hustruen og av datteren. I 1930-årene laget han også noen antifascistiske bilder, og i sine siste år laget han flere varme blomsterbilder og selvbiografiske akvareller. Hans Ryggen satt på Grini fangeleir 1944-45, og malte mange miniatyrer på papp med motiv fra oppholdet. Ekteparet er begravet på Ørland kirkegård. Graven er etter familiens ønske gitt liten oppmerksomhet. Et minnesmerke over paret, utført av billedhugger Astrid Dahlsveen, ble i 1994 reist på Brekstad havn. Statuen, som forestiller paret og deres datter i en båt, har hentet sitt motiv fra et av Hannahs krigsvevnader. Mange av hans arbeider eies av Trondheim Kunstmuseum, hvortil de ble gitt av Hannah Ryggen etter hans død. Michel Gondry. Michel Gondry (født 8. mai 1963 i Versailles) er en Oscar-belønnet fransk manusforfatter, film- og musikkvideoregissør. Biografi. Gondry ville bli en kunstner eller oppfinner som ung, og gikk på kunstskole der han møtte en gjeng gutter som han startet musikkgruppen "Oui-Oui" med. Han regisserte deres musikkvideoer, og en av disse ble vist på MTV der sangeren Björk fikk se den. Hun ba Gondry regissere en av hennes første musikkvideoer og etter dette har han regissert et flertall andre liknende videoer for blant annet musikkgruppen Massive Attack samt flere reklamefilmer. Han har vært pioner på flere måter ved kamerabruk, og var med på å lage «bullet time»-teknikken som vi ser i filmer som "The Matrix". Spillefilmsdebuten kom i 2001 med filmen "Human Nature" og i 2004 regisserte han filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn" der blant annet Jim Carrey, Kate Winslet og Kirsten Dunst medvirket. Gondry vant Oscar for beste originalmanus til filmen. Cormac McCarthy. Cormac McCarthy (født 20. juli 1933 i Providence, Rhode Island), fødenavn Charles McCarthy, er en amerikansk forfatter. Han har skrevet tilsammen ti romaner, blant annet "Veien" fra 2007, som han vant Pulitzerprisen for og som senere er blitt filmatisert (2008), og "Alle de vakre hestene" (1992) og "Ikke et land for gamle menn" (2005), som ble filmatisert i henholdsvis 2000 og 2007. Litteraturkritikeren Harold Bloom nevner McCarthy, ved siden av Thomas Pynchon, Don DeLillo og Philip Roth, som en av vår tids fire store amerikanske forfattere. McCarthy sammenlignes ofte med William Faulkner og Herman Melville. Ust-Kulom. Ust-Kulom (russisk: Усть-Кулом) er en mindre by i republikken Komi i Russland. Innbyggertall: 5 500 (folketelling 2002). Ust-Kulom ligger ved elva Vytsjegda, rundt 160 km øst for Syktyvkar. Byen er ei viktig elvehavn for tømmertransporten på elva. Gråtoneskala. Gråtoneskalaen er en trinninndeling av overgangen mellom hvitt og svart. Den lages ved å starte med hvitt, og sverte til en har en synlig forskjell. Neste trinn blir da den neste svertningsgraden som en klarer å skjelne som forskjellig – og så videre til helt svart. Man ender da med syv trinn for mennesker med normalt syn. Skalaen er viktig for kunstnere og de som fremstiller trykksaker med bilder. Grått kan fremstilles enten ved å blande svart med hvitt, legge tynne lag av svart over hvitt, eller, som optisk bedrag, ved å punktfremstille tonene i (rasterteknikk eller «monokromatisk pointillisme») eller ved skravering. Også moderne kameraer, printere og scannere kan bruke gråtoner, der lysintensiteten kan fingraderes, men opererer med en mere nyansert skala. Håkon. Håkon og Haakon er mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Hákon". Navnet er kjent i runeinnskrift som (hakun). Det første navneleddet kan komme av urnordiske "*hanha", «hest», eller norrøne "hár", «høy». Det andre navneleddet kan komme av de norrøne ordene "kyn", «familie», eller "konr", «sønn». "Håkan" er en svensk og "Hákon" en islandsk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Håkon og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Hákon" er et vanlig mannsnavn i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis svært vanlig i Norden i vikingtiden. Det funnet 22 runeinskripsjoner med dette navnet. Håkon var blant de mest brukte mannsnavnene i Norge på midten 1300-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Khotkovo. Khotkovo (russisk: Хотьково) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 60 km nordøst for Moskva og 11 km sørvest for Sergijev Posad, ved Moskva – Jaroslavl-jernbanen. Innbyggertall: 20 600 (2005 est.), 20 957 (folketelling 2002), 23 343 (folketelling 1989). Khotkovo ble første gang nevnt i dokumenter i 1308. Den fikk bystatus i 1949. Bosetningen er best kjent som hjemstedet for et kloster grunnlagt av foreldrene til den store helgen Sergij av Radonezj. 1800-tallets kunstnersamfunn Abramtsevo ligger rundt 4 km fra Khotkovo. Byens største industrivirksomhet er "Electroizolit", som lager elektriske isolasjonsmaterialer og veveriet "Gorbunoskaja". Byen er hjemsted for Abramtsevo kunst- og industrihøyskole, og en musikkskole. Janez Janša. Janez Janša (egentlig "Ivan Janša", født 17. september 1958 i Ljubljana) er en slovensk politiker. Han er statsminister i Slovenia siden 28. januar 2012. Janša var også statsminister fra november 2004 til november 2008. Janša var på 1980-tallet medlem av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen ZSMS, men offentliggjorde flere regimekritiske artikler i organisasjonens tidsskrift "Mladina". Dette førte til den såkalte «Ljubljana-prosessen» mot Janša, offiseren Borštner og journalistene Tasic og Zavrl. I 1989 deltok Janša i grunnleggelsen av det første virkelige opposisjonspartiet i Slovenia, Den slovenske demokratiske union, og ble valgt til dette partiets nestleder. Etter valgforbundet DEMOS' valgseier ved det første frie valget i 1990, ble Janša utnevnt til forsvarsminister. Etter at koalisjonsregjeringen sprakk i 1992 fortsatte Janša i denne ministerposten, og sluttet seg samme år til Jože Pučniks sosialdemokrater. I 1994 måtte han gå av som forsvarsminister på grunn av «Depala vas-affæren». Han ble i 1993 valgt til partiformann for sosialdemokratene, som i 2003 skiftet navn til Det slovenske demokratiske parti. Partiet har etterhvert fått en mer liberal-konservativ profil, og regnes som markedsvennlig og provestlig. 3. oktober 2004 oppnådde Janšas parti ca. 30 prosent av stemmene ved valget, og ble med det største parti i Slovenias parlament. Janša har to barn fra sitt tidligere ekteskap med "Silva Predalic". Høsten 2006 ble han samboer med den 28 år gamle legen "Urška Bačovnik" fra Velenje, og de har deltatt i flere offentlige sammenhenger sammen, bl.a. ved Operaballet i Wien. Eksterne lenker. Jansa, Janez Jansa, Janez ISM-koden. ISM-koden (engelsk: International Safety Management Code) er et regelverk vedtatt gjennom IMO som legger ned overordnede regler for sikker drift av skip. Alle fartøy over en viss størrelse må følge ISM-koden ved å ha et gyldig sikkerhetsstyringssertifikat. For norske skip gjelder det lasteskip over 500 bruttotonn i utenriksfart og for passasjerskip som frakter over 12 passasjerer utenriks og 100 passasjerer innenriks. Bakgrunn. En serie alvorlige ulykker innen skipsfarten på slutten av 1980-tallet viste seg å være forårsaket av menneskelige feil. I forbindelse med granskingen etter forliset av «Herald of Free Enterprise» ble det tatt opp av Lord Justice Sheen, og han betegnet det som «the disease of sloppiness» (epidemisk sløvhet). Etter et møte i IMO i oktober 1989 og etter påfølgende arbeid vedtok IMO i 1993 ISM-koden, eller International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention, som er dens fulle engelske navn. I 1998 ble ISM-koden obligatorisk. Landstrykeren. "Landstrykeren" (originaltittel: "The Tramp") er en amerikansk kortfilm fra 1915 av og med Charlie Chaplin i rollen som The Tramp. Øystein Wiik. Øystein Wiik (født 7. juli 1956 i Ås) er en norsk sanger, skuespiller og forfatter. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole. Han var ansatt ved Det Norske Teatret fra 1980. I 1988 gjorde han stor suksess som Jean Valjean i oppsetningen av Victor Hugos "Les Misérables", og dette førte til at han fikk spille samme rolle på scener i Wien og London i 1989-1990. To ganger har han deltatt i norsk Melodi Grand Prix, en gang sammen med Jahn Teigen (under navnet «To tenorer»). I 1991 utgav han soloalbumet "Too Many Mornings. Songs By Sondheim", og i 1993 kom albumet "Stage". De senere år har han skrevet tekster til musikaler, i samarbeid med komponisten Gisle Kverndokk og dramaturgen Inger Schjoldager. De har blant annet skrevet en musikal basert på "Sofies verden" av Jostein Gaarder, samt "Frendelaus", en familieforestilling basert på Hector Malots mest kjente roman. Parhestene Wiik/Kverndokk har også skrevet operaen "Jorden rundt på 80 dager". Operaen skulle vært den første forestillingen i det nye operabygget i Bjørvika, men ble av tekniske grunner utsatt. Den uroppføres 21. mai 2010. I 2010 debuterte Wiik som kriminalforfatter med romanen "Dødelig applaus", og ble nominert til Rivertonprisen for denne boken. "Slakteren", utgitt i 2011, er hans andre kriminalroman. Olivier Karekezi. Olivier Karekezi (født 25. mai 1983) er en rwandisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den svenske klubben Östers IF. Han har en fortid hos Helsingborgs IF og Hamarkameratene Spillerkarriere. Han kom fra Hamarkameratene hvor han skrev under på en treårskontrakt den 17. januar 2008, etter tidligere å ha spilt for den svenske klubben Helsingborgs IF i Allsvenskan. Da Hamar-klubben rykket ned til andredivisjon høsten 2009 ble Karekezi fristilt sammen med en rekke andre spillere og kunne gå vederlagsfritt til en ny klubb, som til slutt ble Östers IF. Karekezi blir regnet som en offensiv midtbanespiller, men han kan også spille midtspiss. Han kom til Helsingborg foran 2005-sesongen fra den rwandesiske klubben APR FC og skåret fem mål på 18 kamper den første sesongen. I 2006 skåret han elleve mål for Helsingborg og ble dermed klubbens toppskårer. Han ble også cupfinalemester med Helsingborg i 2006. Olivier Karekezi er også fast inventar og kaptein på Rwandas herrelandslag i fotball, og har skåret seks mål på 44 kamper. Blant annet representerte Karekezi landet sitt under Afrikamesterskapet i fotball i 2004. Markus Prock. Markus Prock (født 22. juni 1964 i Innsbruck, Tirol) er en østerriksk tidligere aker. Mellom 1981 og 2002 vant han verdenscupen i aking sammenlagt ti ganger, og ble fem ganger verdensmester, to ganger i ener (1987, 1996) og tre ganger i mixed (1996, 1997, 1999). Prock tok tre OL-medaljer. I Albertville 1992 og Lillehammer 1994 tok han sølv, og avsluttet karrieren med å ta bronse i Salt Lake City 2002. Procks største konkurrent gjennom karrieren var Georg Hackl, som Prock aldri greide å slå i olympisk sammenheng. Skihopperen Gregor Schlierenzauer er nevø av Markus Prock. Tony Bennett. Tony Bennett (født 3. august 1926 under navnet Anthony Dominick Benedetto) er en amerikansk sanger. Han synger innenfor stilarter som jazz og tradisjonell popmusikk. Han oppnådde stor karrieremessig og økonomisk suksess på 50-tallet og begynnelsen 60-tallet. Gjennom rockens oppgangstid og gullalder derimot forsvant han i skyggen, før han kom kraftig tilbake på 90-tallet når han lanserte musikken sin til et yngre publikum samtidig som han beholdt sin tidligere stil og særpreg. I 1995 ble han tildelt MusiCares Person of the Year. Konsert i Norge. Han og en kvartett holdt en konsert den 8.august 2012 i Operahuset under Oslo Jazzfestival der han spilte tjuefem sanger. Hege Lofthus. Hege Lofthus (født "Hege Sørvig" 1981 i Kristiansand) er tidligere president i ACTIVE og i NORDGU. Hun ble verdensmester i FIDO-Domino 2011. Lofthus er gift med Torstein Lofthus. Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark. Phong Nha-Ke Bang (vietnamesisk: "Vườn quốc gia Phong Nha-Kẻ Bàng") er en nasjonalpark i Quang Binh, Vietnam. Parken kom med på UNESCOs verdensarvliste i 2003. Phong Nha-Ke Bang ligger 50 kilometer nord for Dong Hoi, 450 kilometer sør for Hanoi. Parken dekker et område på 857,54 km². Parken har 300 grotter og naturlige tunneler med total lengde på 126 kilometer, og verdens største grotte ligger her. Parken er oppkalt etter Phong Nha-grotten, som inneholder flere fantastiske bergformasjoner. Platået parken ligger på blir vidt ansett som den vakreste og mest særpregede eksemplene på en kompleks karst bergform i Sørøst-Asia. Phong Nha-Ke Bang er definert som en sone med stort biologisk mangfold bestående av sjeldne dyr, trær, reptiler og fugler. Det oppdages fortløpende nye arter i parken. Historie. Innskrifter og og altere i hulene viser at mennesker har bodd inne i hulene lenge før området ble annektert av Vietnam i løpet av deres ekspedisjon sørover. I 1550 var Duong Văn den første vietnameser som beskrev Phong Nha-grotten. Phong Nha ble senere avbildet i ni urner i byen Hue. I 1824 ble navnet på grotten endret til "Dieu Ung Chi enn" (Han Tu: 妙 应 之 神) av kong Minh Mang. Den ble også kalt "enn Hien Linh" av konger i Nguyen-dynastiet (Han Tu: 神 显灵). I midten av 1800-tallet utførte den franske presten Léopold Michel Cadiere en ekspedisjon for å utforske Phong Nha. Her oppdaget han gamle innskrifter fra Champa-dynastiet. I 1924 ble det erklært av den engelske utforskeren "Barton" at hulen var enestående og uten sidestykke blant alle grotter som hittil var kjent. Grotter og huler. Parken er viden kjent for sine omfattende huler og grottesystemer, og inneholder omtrent 300 grotter med en total lengde på rundt 86 km. Det er grotten Phong Nha som har gitt navn til hele nasjonalparken. Den var frem til 2009 regnet som den største grotten i verden, både med verdens lengste undervannselv, verdens største bergrom og passasje. I 1935 oppdaget tilfeldigvis en lokal innbygger en hule som befant seg rundt 1 km fra åpningen til Phong Nha, som var rundt 200 meter dyp. Den ble kalt Tien Son-grotten (som betyr «Eventyrhulen») på grunn av dens fantastiske innvendige formasjoner. En annen kjent grotte er "Thien Duong-grotten" som ligger 200 meter over havet. I april 2009 oppdaget britiske oppdagelsesreisende en ny hule, Son Doong grotten. Hulen ble erklært å være den største grotten i verden. Flora og fauna. Det finnes 2 000 forskjellige planter, 1 800 ulike innsekter, 320 fuglearter, 64 pattedyrarter og 33 ulike reptilarter i nasjonalparken. Noen av disse artene finnes bare her, og flere er utrydningstruet. Flora. Da den tropiske skogen i nasjonalparken ble gransket for første gangen, fant man 140 familier, 427 slekter og 751 ulike arter av karplanter. Av disse stod 36 oppført på Vietnams liste over truede arter. Den nye listen viser at det nå er funnet 193 familier, 906 slekter og 2 651 arter av karplanter. Av disse er 116 arter truede, hvorav 62 er oppført på Vietnams liste over truede arter. I 2006 stod 79 arter på IUCNs rødliste over truede arter. De vanligste trærne i parken er "Hopea sp.", "Sumbaviopsis albicans", "Garcinia fragraeoides", "Burretionendron hsienmu", "Chukrasia tabularis", "Photinia aroboreum" og "Dysospyros saletti". Ungplantene kan bare utvikles til fullvoksne trær i hull og sprekker i kalkstenen der det er mye jord, så dersom trærne får skader vil skogens restitusjon være langsom. Skogstypen i nasjonalparken domineres av stedsbundne trearter med spredte løvfallende trær, så som "Dipterocarpus kerri", "Anogeissus acuminate", "Pometia pinnata" og "Lagerstroemia calyculata". De mest fremtredende vekstfamiliene i parken er Lauraceae, Fagacaeae, Theaceae og Rosaceae, med noen spredte nakenfrøede planter, som "Podocarpus imbricatus", "Podocarpus neriifolius", og "Nageia fleuryi". I nasjonalparken finnes det også 50 km² skog av "Calocedrus macrolepis" (med innslag av "Calocedrus rupestris") på kalkstensberggrunn, noe som gjør dette til den største skogen med dette treet i Vietnam. De fleste trærne er 500-600 år gamle. Trærne er listet i gruppen 2A (sjelden, verdifull og med begrenset utbredning). Det nasjonale universitetet i Hanoi har de siste årene i kombinasjon med forskningssentret i Phon Nha-Ke Bang nasjonalpark oppdaget ytterligere 1 320 arter i parken, og noen av disse er spesielt sjeldne og verdifulle. Biologer har også oppdaget tre sjeldne arter av orkidéer. Fauna. Skogen er også hjem til 98 familier, 256 slekter og 381 arter av virveldyr. Av disse finnes 66 arter på Vietnams liste over truede arter, og 23 arter er rødlistet av IUCN. Nye undersøkelser har dokumentert totalt 735 virveldyrarter, hvorav 127 er truede arter, 91 av dem oppført på Vietnams liste over truede arter og 18 oppført på IUCNs rødliste. Nasjonalparken er også hjem til flere populasjoner av Vietnams primater, med ti ulike arter og underarter. Det er registrert 132 pattedyrarter i nasjonalparken, hvorav 46 er ført opp på Vietnams liste over truede arter og 34 arter står på IUCNs rødliste. Dette inkluderer også de globalt sårbare "Macaca leonina", "Macaca assamensis", "Macaca arctoides", "Nomascus leucogenys" og "Nomascus leucogenyssikien". Parken er antakelig hjem til den største populasjonen av "Trachypithecus francoisi" i Vietnam, som dessuten inkluderer to ulike former av arten. Området har også viktiga populationer av "Trachypithecus hatinhensis" og "Trachypithecus ebenus". Det er utvilsomt de største bestandene av disse artene i verden og sannsynligvis den eneste populasjonen som er representert i et beskyttet område. Andre truede pattedyr som finnes i parken er "Capricornis sumatraensis", "Megamuntiacus vuquangensis" og den svært sjeldne "Saola" (Pseudoryx nghetinhensis). Asiatisk svartbjørn ("Selenarctos thibetanus") og Malayabjørn ("Helarctos malayanus") finnes også i parken. Andre mindre pattedyr inkluderer skjelldyret "Manis javanica" og den nylig oppdagede stripete haren som lokalt kalles ”tho van” ("Nesolagus timminsii"). Ti flaggermusarter på IUCNs liste over truede arter har blitt observert i parken. De spesielle egenskapene til elvene i nasjonalparken har vist seg å gi spesielle forhold for fisker. De 124 registrerte fiskeartene inkluderer fire på Vietnams liste over truede arter og fem oppført på IUCNs rødliste. Tretten fiskearter har kun begrenset utvidelse utover nasjonalparken, og tolv av dem er nylig beskrevet som nye arter. En av de endemiske fiskene er "Chela quangbinhensis". Parken er også hjem til 338 fuglearter, hvorav flere er sjeldne og fire endemiske til Vietnam. De sjelden fuglene er blant annet "Arborophila charltonii", "Picus rabieri", "Anorrhinus austeni", "Stachyris herberti" og "Jabouilleia danjoui". 17 fuglearter står på IUCNs rødliste. Det finnes også tegn på at "Lophura hatinhensisen" og "Lophura imperialis" forekommer i Phong Nha-Ke Bang. Det er totalt registrert 369 insektarter, hvorav 270 sommerfuglarter. Nesten alle sommerfuglarter i Vietnam kan finnes i nasjonalparken. Nasjonalparken er hjem til 96 reptiler og 45 amfibier, hvorav flere står på IUCNs rødliste og er endemisk til Vietnam. Etter ti års forskning oppsummerte biologene sine funn i 2008 med flere helt nyoppdagede arter; en plante, en fugl, seks reptiler, en amfibie, tolv fisker og to sommerfugler. En av disse funnene var en ny art av gekko, "Cyrtodactylus phongnhakebangensis". Referanser. Vietnam Metamfetamin. Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum. Det har mye av de samme virkningene og ligner kjemisk på amfetamin. Formelen for metamfetamin er C10H15N. Mesteparten av det ulovlige amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som produseres i Europa, særlig i Nederland, Belgia, Polen og Estland. I ren form er det et hvitt pulver. Illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA. Stoffet kan inntas som tabletter, pulver eller oppløst i væske gjennom munnen, det kan injiseres, røykes eller sniffes. Metamfetaminpulver har liknende utseende som amfetamin. En spesiell variasjon av metamfetamin foreligger som store, isklump-liknende krystaller. Dette kalles vanligvis for "crystal meth". Det som selges på gaten i Norge er ofte ikke rent amfetamin og/eller metamfetamin, men kan inneholde en rekke tilsetningsstoffer som for eksempel koffein eller sukker. Virkninger. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminliknende stoffer. Metamfetamin er kjemisk nært beslektet med amfetamin, og virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig. Av denne grunn fremstår metamfetamin som sterkere enn amfetamin; det innebærer at en trenger lavere dose for å oppnå tilsvarende effekt. I tillegg vet man at noe av metamfetaminet som inntas, vil omdannes i kroppen til amfetamin, slik at inntak av metamfetamin vil kunne gi en litt forlenget rus sammenliknet med amfetamin. Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises ett til to døgn i en blodprøve og to til fire dager eller mer i en urinprøve. Ved langvarig misbruk vil det kunne påvises over lengre tid. Nyrene består av en god del fettvev som har samlet opp avfallstoffer. Hos narkomane er det vanlig at dette fettvevet har blitt skadet og nyrebarkens vevsdel har nedsatt funksjon, og det kan ta opp til flere år for nyrenes filtreringsapparat klarer å skille ut avfallsstoffene. Australian Open 1998. Australian Open 1998 ble arrangert i Melbourne 19. januar – 2. februar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Petr Korda fra Tsjekkia og dameturneringen av Martina Hingis fra Sveits. Aaron Douglas (skuespiller). Aaron Douglas (født 23. august 1971 i New Westminster, British Columbia, Canada) er en canadisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Chief Petty Officer Galen Tyrol" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Familie. Aaron er broren til country sangeren Joey Daniels. Skuespillerkarriere. Han har jobbet i flere roller i tv-serier og filmer, bl.a i "Cold Squad", "X2", "I, Robot", "Smallville", "The L Word" og "Stargate SG-1". Michael og Susan Hogan har hatt flere opptredener i roller som et gift par i tv-serien"The L Word". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Douglas spilte rollen som "Chief Petty Officer Galen Tyrol" på "Battlestar Galactica". Miniserien ble etter hvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte fire sesonger med Douglas i en viktig rolle. Armstrongs grense. Armstrongs grense er den høyden hvor luftrykket er så lavt (0,0618 atmosfærer) at vannets kokepunkt er lik normal kroppstemperatur på 37 °C. Begrepet har sitt navn etter den amerikanske militærlegen Harry George Armstrong som var den første som fastslo grensen. Høyden det er snakk om ligger mellom 18 900 – 19 400 meter. Uten trykkdrakt vil væsker på overflaten av kroppen begynne å koke, og etter 15 sekunder vil bevisstløshet inntre. Kunstig oksygentilførsel vil ikke kunne holde et menneske i live i mer enn noen få minutter. Under et uhell i 1965 ved nåværende Johnson Space Center ble en testperson utsatt for nesten vakuum (mindre enn 1 psi) da romdrakten hans fikk en lekkasje under testing i vakuum-kammer. Han mistet bevisstheten etter 14 sekunder, omtrent den tiden det tar før oksygenet i blodet er oppbrukt. Teknikerne fikk raskt gjenopprettet normalt lufttrykk i kammeret, og mannen kom uskadd fra hendelsen. Han fortalte etterpå at det siste han husket før han besvimte var at spyttet på tungen kokte. En utbredt myte er at ved trykk lavere enn Armstrongs grense vil blodet i årene begynne å koke, men dette stemmer ikke. Huden er sterk nok til å holde oppe kroppens innvendige trykk slik at blodomløpet aldri utsettes for så lavt trykk – selv ved absolutt vakuum. Hvis personen har pustet nitrogenholdig luft vil nitrogenbobler kunne frigjøres i blodet og forårsake trykkfallsyke (dykkersyke). Morten Djupvik. Morten Aleksander Djupvik (født 27. april 1972 i Drammen) er en norsk sprangrytter. Han har blant annet kvalifisert seg for OL i Beijing og rir på hesten Casino. Morten bor og jobber på et stutteri i Nederland. I forhold til andre kjente ryttere rir ikke bare Morten hester på store internasjonale stevner, han har også arbeidsoppgaver på stutteriet, bl.a. undervisning. Den beste hesten Djupvik rir, er «Bessemeinds Casino», som eies av stutteriet Bessemeinds. Siden 2008 har Morten presentert Team Horze på norske og internasjonale sprangbaner. Australian Open 1999. Australian Open 1999 ble arrangert i Melbourne 18. januar – 1. februar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Jevgenij Kafelnikov fra Russland og dameturneringen av Martina Hingis fra Sveits. Robert Westerholt. Robert Westerholt (født i Waddinxveen i Nederland 2. januar 1975) er en av de to gitaristene i bandet Within Temptation. Han er grunnlegger av bandet og fikk i 2005 en datter sammen med bandets vokalist Sharon den Adel, noe som førte til at bandet tok en lengre pause. Han skriver en god del av tekstene til Within Temptation. Før han begynte med musikk på heltid, arbeidet Robert Westerholt innen personaladministrasjon. Han sa opp jobben da han grunnla bandet. Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan (NTP) er en plan som skal gjelde for 10 år for transport i Norge. Planen utarbeides i samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av Regjeringen som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortingsmelding. Stortinget vedtar transportplanen etter behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Planen revideres hvert fjerde år, i forkant av stortingsvalget. Gjeldende plan. Nasjonal transportplan for 2010–2019 ble vedtatt i 2009 og innebærer en voldsom opptrapping sammenliknet med tidligere planer. Når vi tar hensyn til bompengeinnkreving innebærer planen en årlig økning i veinvesteringer på over 6 milliarder kr. og i baneinvesteringer på 2 milliarder kr. Dette vil i følge regjeringen føre til at over 40 store veiprosjekter starter fram mot 2013, samt utbygging av Dovrebanen, Follobanen og Vestfoldbanen. Totalt inneholder Nasjonal transportplan investeringer i 23 mil firefeltsvei, 35 mil riksvei med gul midtstripe, 50 mil gang- og sykkelvei, 75 mil midtrekkverk og brede midtfelt og 12 mil dobbeltsporet jernbane. Network Time Protocol. Network Time Protocol (NTP) er en protokoll for å synkronisere klokken på datamaskiner og tjenere. Dette gjøres ved å sende en forespørsel til en tjener som har som oppgave å synkronisere tiden for andre datamaskiner. NTP bruker UDP-port 123 som sitt transportlag. NTP er spesielt laget for å kunne motstå effekten av variabel reaksjonstid ("jitter buffer"). NTP er en av de eldste Internett-protokollene som fortsatt er i bruk (tidligere enn 1985). NTP ble opprinnelig laget av Dave Mills hos universitetet i Delaware, USA. Universitetet i Delaware vedlikeholder protokollen sammen med et lag frivillige. NTP er ikke relatert til de mye enklere DAYTIME og TIME protokollene. Oversikt. NTP bruker Marzullos algoritme for UTC-tidsskalaen som støtter blant annet skuddsekunder. NTPv4 kan vanligvis angi tiden med en nøyaktighetsgrad på inntil 10 millisekunder (1/100 s) over Internett. Under optimale forhold på LAN kan det oppnåes nøyaktigheter på 200 mikrosekunder (1/5000 s). NTP-demonen (bakgrunnsprosess) er en brukernivå-prosess som kjører kontinuerlig på en NTP-klient. Mesteparten av protokollen er implementert i denne prosessen. For best nøyaktighet er det viktig å ha en lokal NTP-klokkegenerator i faselåst reguleringssløyfe med den eksterne NTP-demonen. Dette kan sammenlignes med stemmingen av en gitar. NTP-klokkegeneratoren er i flere operativsystemer implementert i kjernen; de seneste versjonene av Linux, BSD og Solaris har denne støtten. NTPs driftsmessige detaljer er belyst i RFC 778, RFC 891, RFC 956, RFC 958 og RFC 1305. Dagens referanse implementasjon er versjon 4 ();. Imidlertid har bare versjonene opp til versjon 3 (1992) vært dokumentert i RFC-ene. En mindre komplisert form for NTP som ikke behøver å lagre tidligere kommunikasjon er SNTP (Simple Network Time Protocol). Den brukes i noen innebygde systemer (mobiltelefoner, MP3-spillere o.l) og i applikasjoner der det ikke kreves høy nøyaktighet. Se RFC 1361, RFC 1769, RFC 2030, og RFC 4330. Alle versjoner av Microsoft Windows siden Windows 2000 inkluderer "Windows Time Service" -tjenesten. Tjenesten gjør det mulig å synkronisere datamaskinens klokke med en NTP-server. Dog støtter versjonen i Windows 2000 bare SNTP og gjør brudd på flere aspekter ved NTPv3. Fra Windows Server 2003 har Microsofts dokumentasjon hevdet at de implementerer den fulle NTPv3 protokollen som spesifisert i RFC 1305. Klokkenivåer /Klokkestratum. Gule piler indikerer en direkte tilkobling. Røde piler indikerer en nettverkskobling. NTP bruker et hierarkisk system av klokkenivåer eller klokkestratum (fra nå av bare stratum). Nivået bestemmer avstanden fra referanse klokken og er til for å unngå kretser i hierarkiet. (Bemerk: Dette er en annen notasjon for stratum enn den som brukes i telekom-systemer.) Det er ønskelig at NTP5 (under utvikling) bare vil tillate 8 strata. Ettersom de fleste NTP klienter kaller Stratum 2-tjenere er det forventet at ingen brukere vil lide av et tap av ?kornethet?. NTP tidsstempler (timestamps). NTPs 64-bits tidsstempler består av en 32-bits sekund-del og en 32-bits brøkdelssekund-del. Dette gir NTP in tidsskala på 232 (136 år) og en teoretisk oppløsning på 2−32 sekunder (0.233 nanosekunder). NTP tidsskalaen startet 1. januar år 1900. Så den første nullstillingen vil oppstå i 2036. Langt før det velkjente år 2038 problemet til Unix. Nullstilings-feilen er spesifik NTP 32-bits tidsstempelet i NTPv3. Dette "problemet" ble overført til NTPv4, men NTPv4 har også en ren 64-bits modus som ikke har dette problemet. NTP5 vil ha en 128-bits modus. Ifølge Mills så er 64-bits delen av brøken nok til å beslutte tiden det tar for et foton til å passere et elektron med lysetshastighet. Brøk-delen kan representere 2−64 sekunder som er circa 54 zeptosekunder (10−21). Sekund-delen på 64-bits er nok til å representere tid frem til universet slukker da 264 sekunder er circa 585 milliarder år. Tahmoh Penikett. Tahmoh Penikett (født 20. mai 1975 i Whitehorse, Yukon, Canada) er en canadisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Captain Karl "Helo" Agathon" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Tahmoh er sønnen til Tony Penikett. Tahmoh, hans far og hans tvillingsøstre bor i Vancouver, British Columbia. Tahmoh har aner fra urbefolkningen i Canada. Moren er fra White River First Nation i Yukon, mens faren er britisk. Utdannelse. Tahmoh gikk med eksamen fra Victoria Motion Picture School og studerte så ved the Lyric School of Acting i Vancouver. Teater og film. Blant roller han ahr hatt, er serier som "Cold Squad" og "Smallville". Han har også hatt rollen som en politimann i et hovedsakelig homoseksuelt nabolag i en episode av "The L Word", samme episode som medspiller fra "Battlestar Galactica", Nicki Clyne, også spilte i. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Penikett spilte rollen som «Karl "Helo" Agathon». Rollen i miniserien skulle egentlig ikke bli med i serien, men på grunn av positiv mottakelse blant fansen, ble den skrevet inn. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", som kom til å vare i fire sesonger. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Mockney. Mockney (sammensetning av "mock" (etterligning) og "cockney") er en betegnelse som brukes om personer som av ulike grunner imiterer cockney-dialekten, som opprinnelig ble snakket blant arbeiderklassen i det østlige London. Blant dem som beskyldes for å være mockneyer er Mick Jagger og Mike Skinner. America's Funniest Home Videos. "America's Funniest Home Videos" (ofte forkortet "AFV", tidligere "AFHV") er et amerikansk TV-program som blir sendt på ABC hvor seerne kan sende inn sine hjemmelagde, humoristiske filmklipp. De mest vanlige filmene er vanligvis slapstick fysisk komedia som viser klipp fra uhell. Andre populære filmer inkluderer humoristiske situasjoner med kjæledyr eller barn, mens det utføres fantestreker på andre. Programmet ble sendt første gang 26. november 1989, da ledet av Bob Saget. Nåværende programleder er Tom Bergeron. Programmet går på TVNorge her i Norge. Tidligere på tv 3. Adelphi University. Adelphi University er et privat universitet i Garden City på Long Island, i delstaten New York i USA. Det ble grunnlagt i 1863, men ble college i 1896 under ledelse av dr Charles Herbert Levermore. Universitetsstatusen ble tildelt i 1963. Fra 1922 til 1945 var Adelphi et rent kvinneuniversitet, men ble åpnet igjen for menn etter krigen. Sykepleieutdanningen ble opprettet i 1944 som svar på det store behovet etter USAs inntreden i krigen. Adlphi har (2006) skolepenger på US$ 20 900, og drøye 8 000 studenter. fagkretsen omfatter humaniorafag ("arts"), samfunnsvitenskaplige fag, lærerutdanning, sykepleieutdanning og en "business school". I 2008 var 2 332 studenter innskrevet ved lærerutdanningen på "Ruth S. Ammon School of Education". American Public University System. Universitetet er lokalsiert i Charles Town, Jefferson County, i delstaten West Virginia. Det har om lag 20 000 fjernstudenter i de fleste delstater i USA, og blant militære og sivilt ansatte utstasjonert i om lag 100 land verden over. Undervisningen går opp til Mastergrad. Det tilbys mer enn 100 kurs (2008). Gravdal i Bergen. Gravdal er et boligområde i Laksevåg bydel i Bergen, og en del av det som ofte kalles "Ytre Laksevåg". Gravdal ligger mellom Gravdalsvannet i sør og Byfjorden i nord, og vest for Nygård. Gravdal ligger ved Lyderhorns østside, og er startsted for 7-fjellsturen i Bergen. Hovedveier i området er Gravdalsveien, Wallemviksveien og Sjøkrigsskoleveien. På Gravdal ligger Kvarven fort, Sjøkrigsskolen, den herskapelige Kommandantboligen i Gravdal, og et av Falck Nutec AS's opplæringssentre. Her ligger også Laksevåg videregående skole. Gravdal utgjør en grunnkrets i Bergen kommune, som hadde 1 189 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 2,25 km², av dette er 0,19 km² ferskvann. Gravdal i Vestvågøy. Gravdal er et tettsted i Vestvågøy kommune i Nordland. Gravdal ligger geografisk midt i Lofoten, og er nesten «tvillingtettsted» med kommunesenteret Leknes. Tettstedet Gravdal har innbyggere per 1. januar, og former med Leknes en tilnærmet sammenhengende bebyggelse på noe over 4 300 innbyggere innerst i Buksnesfjorden. Den ca. 10 kilometer lange strekningen langs Buksnesfjordens vestside Leknes-Gravdal-Ballstad har noe over 5 000 innbyggere. Gravdal har utsikt over Leknes, og er en av de største turistattraksjonene i Lofoten. Gravdal huser noen av Lofotens større institusjoner som Nordlandssykehuset Lofoten og Vest-Lofoten videregående skole avd. Gravdal (tidl. Nordland fiskerifagskole/Statens fiskerfagskole). Buksnes kirke i dragehodestil fra 1905 ligger på Gravdal. «Mini» Jakobsen kommer fra Gravdal. Sola over horisonten og mulighet for midnattsol på Gravdal fra soloppgang 26. mai til solnedgang 18. juli. Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar. Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Veiprosjektet finansieres etter en fordelingsnøkkel der trafikantene står for 38 prosent gjennom bompengeinnkreving i regi av selskapet Hitra Frøya Fastlandssamband. Staten dekker 51 prosent, mens fylkeskommunen har stått for 7 prosent og de tre kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord med tilsammen 4 prosent. Stortinget vedtok bompengeproposisjonen for fastlandsforbindelsene den 13. juni 1990. I vedtaket ble forhåndsinnkreving av bompenger på fergestrekningene godkjent, samt etterskuddsinnkreving i perioden 1991–2012. Bompenger ble innkrevd fra 1. januar 1991. 1. februar 2003 ble Ansnes og Dolmøya bomstasjoner lagt ned og ut bompengeperioden innkreves det bare bompenger fra Sandstad bomstasjon på Jøsnøya på Hitra-siden av Hitratunnelen. Bedre økonomi i bompengeselskapet grunnet økt trafikk, gjorde at bompengeinnkrevingen ble avviklet 7. november 2008. En del av prosjektet som ikke ble realisert samtidig med de øvrige byggeprosjektene grunnet lokal uenighet var en ny vei og bru fra tunnelpåslaget til Frøyatunnelen på Dolmøya og over til fast-Hitra. Dagens bru er den enfelt lysregulerte Vettastraumen bru fra 1961. Det arbeides nå med ulike alternativ for dette veiprosjektet, som blant annet har støtt på problemer knyttet til et hekkende hubropar der en først planla å legge veien. Finansieringen er imidlertid klar, og skal skje etter samme fordelingsnøkkel som for den øvrige fastlandsforbindelsen. Den billigste løsningen ble valgt, og det var å fortsette innkrevingen Sandstad bomstasjon. Dette skjedde fram til 20. februar 2010, klokken 17:00, da bommen åpnet for en betalende bilist for siste gang. Byggearbeidene på den nye Dolmsundbrua er planlagt å starte høsten 2012. De opprinnelige planene var at bompengeinnkrevingen skulle vare fram til 1. januar 2012. Den forserte nedbetalingen av prosjektet skyldes i hovedsak at trafikken gjennom bomstasjonene har vært større enn prognosene som lå til grunn for prosjektet antydet. A Darwinian Left. "A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation" er en bok av Peter Singer, som argumenterer for at synet på menneskenaturen som evolusjonen forutsetter (dvs.sosiobiologi) er kompatibelt med og bør inkorporeres i det ideologiske rammeverket for venstresiden. Evolusjonære syn på menneskenaturen har tidligere blitt betraktet å underbygge den politiske høyresidens ideologi. Singer argumenterer med at venstresiden vil bli bedre i stand til å oppnå sine økonomiske og sosiale mål dersom dersom den inkorporerer det mer korrekte synet som evolusjonen bringer: «Å være blind for fakta om menneskenaturen er å risikere en katastrofe.» For eksempel argumenterer Singer for at det generelle marxistiske synet på mennesket er ukorrekt, og vil føre til en gjentakelse av tidligere autoritære regimer på venstresiden. Darwin og høyresiden. Rockefeller benyttet seg av Spencers sosialdarwinistiske uttrykk "den sterkestes rett" for å forsvare kapitalismen. Singer hevder at ideen om evolusjon slo gjennom på den politiske og økonomiske høyresiden. Herbert Spencer, som var grunnleggeren av sosialdarwinismen, skapte ett intellektuelt grunnlag for at naturens lover forsvarte en laizzez-faires kapitalisme. Dette medførte blant annet at forretningsmennene Andrew Carnegie og John D. Rockefeller henviste også til «den sterkestes rett», et uttrykk gitt av Spencer, i forsvaret av sin forretningsstil. Rockefeller skrev også at: «Veksten i større bedrifter er rett og slett de sterkestes rett. American Beauty-rosen kan bli frembragt i sin skjønnhet og duft som bringer glede til sin eier, kun ved å ofre de tidlige knoppene som vokser rundt den». Singer kritiserer dette synet, siden vitenskapen ikke skal trekke slutninger fra det deskriptive til det normative, det vil si at dersom vitenskapen forteller oss om et trekk ved mennesket, sier den ingenting om hvorvidt dette trekket er godt eller dårlig. Singer illustrer dette ved spørsmålet om medisinsk behandling til barn med diabetes som ellers ville dø før de var i stand til å reprodusere seg. Fra et evolusjonistisk perspektiv ville det muligens være fornuftig å nekte disse medisin, siden da færre barn vil bli født med det i fremtiden. «Men ingen ville seriøst foreslå å holde insulin unna barn med diabetes for å unngå de genetiske konsekvensene ved å gi dem insulin». Darwin og venstresiden. Selv om Marx var begeistret for Darwins "Artenes Opprinnelse" hevder Singer at Marx misforstod Darwin. Marx forstod evolusjonen som en prosess som fungerte frem til mennesket var utviklet. Etter dette, tenkte han, var det marxismen som forklarte mennesket. Friedrich Engels var også begeistret for Darwin, men i følge Singer hadde han enda større problemer med å forstå Darwinismen, som han tolket som langt mer lamarckistisk. Denne misforståelsen rundt Darwin og Lamarchs ideer skulle, i følge Singer, bidra til Lysenkos agrikulturelle ide, som i ettertid har blitt sett på som et stort feilgrep. Singer kritiserer også venstresidens drømmer om det perfekte samfunn, uten krig, sosiale ulikheter eller kjønnsforskjeller. Dette hevder han er urealistisk med tanke på menneskenaturen. Likestilling. I spørsmålet om likestilling kritiserer Singer det konstruktivistiske synet på kjønn som er mye utbredt på venstresiden. «Siden kvinner er begrenset i antallet barn de kan ha, er de mest sannsynlige til å være mer selektive i deres valg av partner. Menn, på den andre siden, er begrenset i antall barn de kan ha bare i antallet kvinner de kan ha sex med. Hvis det å skaffe seg høy status er øker tilgangen på kvinner, så kan vi forvente at menn vil ha en sterkere drift mot status enn kvinner. Dette betyr at en ikke kan bruke det faktum at det er en relativt høyt antall menn i høystatusposisjoner i forretningslivet eller i politikken for å konkludere med at det har vært en diskriminering mot kvinner.» Giovanni Battaglin. Giovanni Battaglin (født 22. juli 1951) er en tidligere italiensk profesjonell landeveissyklist. I 1981 vant han både Giro d'Italia og Vuelta a España. Han vant også Baskerland rundt og klatretrøya i Tour de France i 1979. Enciclopedia Libre. Enciclopedia Libre Universal en Español, kort Enciclopedia Libre, er en spanskspråklig encyklopedi, skrevet av frivillige, basert på wikiprogramvare og utgitt under GNU Free Documentation License. Prosjektet ble grunnlagt 26. februar 2002 da flertallet av bidragsyterne på Spansk Wikipedia forlot Wikipedia for å grunnlegge et eget prosjekt. Grunnene som ble oppgitt var frykt for mangel på kontroll, sensur og muligheten for reklame på Wikipedia. Tjenerplass ble stilt til rådighet av Universitetet i Sevilla. På dette tidspunktet var Wikipedia eid og kontrollert av Jimbo Wales, som også drev internettselskapet Bomis, som lenge donerte Wikipedias tjenerkapasitet. Kort før splittelsen hadde Bomis gjort kjent at selskapet vurderte å ha reklame på Wikipedia. Opprettelsen av Enciclopedia Libre var en nøkkelbegivenhet i Wikipedias tidlige historie og det ble ført samtaler med prosjektet for å få til en gjenforening, noe som ikke ble oppnådd. Saken førte likevel til omfattende diskusjon om de ikke-engelskspråklige Wikipedia-prosjektenes rolle og Wikipedias natur, og etterhvert ble det gjennomført mange endringer i Wikipedia-systemet, spesielt endringer ønsket av de ikke-engelskspråklige prosjektene. En av de mest sentrale endringene var at det ble slått entydig fast at Wikipedia skulle være reklamefritt, og i 2003 ble eierskapet til Wikipedias domene og ansvaret for den tekniske driften av prosjektet overført til en ideell stiftelse, Wikimedia Foundation. Prinsippet om prosjektenes autonomi fikk også en sentral plass som et grunnprinsipp for Wikipedia. I 2004 ble www.wikipedia.org en portal til de forskjellige prosjektene, istedenfor å gå rett til engelsk Wikipedia. Denne endringen skjedde etter flere års debatt. I sum fikk Wikipedia en mer internasjonal innretning med større vekt på brukerdemokrati og prosjektautonomi, og med et klart ideelt formål, og utviklet seg fra et privateid prosjekt til et selvstyrt internettsamfunn. I mange år var Enciclopedia Libre betydelig større enn spansk Wikipedia, som etter splittelsen var mer eller mindre inaktiv frem til 2003. Den betydelige pressedekningen engelsk Wikipedia etterhvert fikk førte imidlertid til et langsomt oppsving også for spansk Wikipedia, som gikk forbi Enciclopedia Libre i 2004 og i dag er betydelig større. Tor Wallin Andreassen. Tor W. Andreassen er professor ved Institutt for markedsføring og Associate Dean for MSc programmet i markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Han var leder av instituttet fra 2006 til 2011. Dr Andreassen (f 1955) er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, MSc fra Handelshøyskolen BI og økonomidoktor fra Stockholm Universitet -School of Business. Han har pedagogisk utdanning fra Vanderbilt University og Harvard Business School, USA. Andreassen sitter i fagkommiteen for Journal of Marketing, Journal of Service Research, Journal of Business Research, Journal of Service Service Management og Journal of Decision Science. Hans vitenskapelige arbeider er blitt publisert i ledende journaler som f.eks.: MIT Sloan Management Review, Marketing Science, Journal of Marketing, Quality & Quantity, Journal of Economic Psychology, Journal of Service Research, European Journal of Marketing, Managing Service Quality, og Journal of Service Industry Management. Av hans syv bøker kan nevnes Kunderelasjoner (2006), Serviceledelse (2006), Offentlige tjenester (2001), og Serviceheltene (2001). Professor Andreassen har mottatt en rekke forskningspriser: MSI/H. Paul Root Award 2007 (Journal of Marketing), to gangr Outstanding (BEST) Paper Award (fra Managing Service Quality) og to ganger Highly Commended Paper Award (fra Managing Service Quality og International Journal of Service Industry Management); Citation of Excellence – Highest Quality Rating (European Journal of Marketing, International Journal of Service Industry Managment); Most Downloaded Article – Top 200 (International Journal of Service Industry Management). Andreassen er grunnlegger av Norsk Kundebarometer, Forum for Markedsorientert Ledelse ved Handelshøyskolen BI og den årlige Professor Johan Arndt Markedsføringskonferanse. Han har vært gjesteprofessor ved Owen Graduate School of Management, Vanderbilt University, USA, Robert H. Smith School of Business, University of Maryland, USA, University of Queensland – school of business, Australia og visiting scholar ved Universitetet i Maastricht, NL og Stanford University, USA. Andreassen har vært rådgiver for en rekke Skandinaviske firmaer og mye brukt som foredragsholder. Andreassens forskningsinteresser er servicearbeidernes bidrag til å skape verdiopplevelse for kundene, service innovasjon, kundetilfredshet og reklamasjonshåndtering, og de økonomiske konsekvenser av kunderelasjoner. Vadim Bavikin. Vadim Bavikin (hebraisk: ואדים בביקין; født 4. oktober 1970) er en israelsk tidligere spydkaster, som emigrerte fra Ukraina til Israel i 1990. Bavikins personlige rekord er 81.94 ('04). Han har 11 nasjonale mesterskap i spydkast. Bavikin deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona. I 1994 ble han utestengt i 4 år på grunn av doping. Trond Ivar Døvle. Trond Ivar Døvle (født 19. august 1975 i Larvik) er en norsk fotballdommer som representerer Svarstad IL. Han debuterte som dommer i 1. divisjon fotball for herrer 26. august 2007 i kampen mellom Raufoss og Sparta Sarpsborg. Han har siden 2008 vært fast dommer i 1. divisjon fotball for herrer. Den 25. oktober 2009 dømte han sin første kamp som førstedommer i eliteserien. Det var oppgjøret mellom Tromsø og Start i den 29. serierunden. Døvle er utdannet lektor med fagene norsk og samfunnsfag. Han underviser ved Bjerke videregående skole i Oslo. Radio Korgen. Radio Korgen er en ikke-kommersiell nærradio i Hemnes kommune, Nordland. Radio Korgen gikk på lufta med sin første offisielle sending 19. mars 1982. Den ble etablert av en initativgruppe på seks personer, deriblant Trygve Aanes, Per-Jomar Hoel og Halldor Vassdal. Radio Korgen var blant de 8 første nærradioer som fikk konsesjon i Norge, og den eneste av disse som fremdeles er i drift. Radio Korgens profil er det man kan kalle en «bygderadio». Driften er dugnadsbasert, og kan ikke overleve uten frivillige lisenspenger fra lytterne. Den har faste sendinger og er kanskje særlig populær hver lille julaften, da kanalen åpner for at utflyttede hemnesværinger får sende en hilsen over eteren. Kenta Bell. Kenta Bell (født 16. mars 1977 i Kilgore, Texas) er en amerikansk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer i tresteg. I denne øvselsen vant han Universiaden i 2001. Bell har i tillegg to tredjeplasser fra IAAF World Athletics Final. I 2007 var han utestengt i tre måneder for bruk av metylprednisolon. I 2001 var han ferdig utdannet på Northwestern State University i Natchitoches, Louisiana. Sergijev Posad. Sergijev Posad (russisk: Се́ргиев Поса́д) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ble grunnlagt på 1400-tallet rundt et av de største russiske klostrene, Troitse-Sergijeva Lavra opprettet av St. Sergij av Radonezj. Bosetningen fikk bystatus i 1742. Ettersom byens navn, som henviser til St. Sergij, hadde sterke religiøse betydninger, endret de sovjetiske myndighetene først navnet til bare "Sergijev" i 1919, og deretter til "Zagorsk" i 1930, til minne om den revolusjonære Vladimir Zagorskij. Det opprinnelige navnet ble igjen offisielt brukt igjen i 1991. Innbyggertall: 113 581 (folketellingen 2002), 114 696 (folketellingen 1989). Turisme er av betydning for den regionale økonomien. Det er også en stor leketøysfabrikk i byen. I 1947 etablerte Sovjetunionen sin første fabrikk for å lage biologiske våpen basert på kopper i utkanten av Sergijev Posad. Jernbane og motorvei Moskva – Jaroslavl passerer gjennom byen. Ma'ale Amos. Ma'ale Amos (hebraisk) er en israelsk bosetning i Judea. Den ble etablert i 1981, og har 319 innbyggere (2004). Stedet ligger 20 kilometer syd for Jerusalem, og mange av innbyggerne dagpendler derfor inn til byen. Flesteparten av innbyggerne er immigranter fra USA, og mange er harediske jøder. Malaisefelle. Malaisefelle av og til kalt malaisetelt er en stor, teltlignende felle for fangst av flygende insekter. Populært kan den beskrives som et «telt med åpne dører». Alle som har vært på teltur vet at det etter en tid vil være fullt av insekter oppunder telttaket. Særlig vepser og tovinger er dyregrupper som flyr inn i fellen. Den ble oppfunnet av René Malaise i 1934. Eksempel på bruk. Bruk av malaisefelle er nyttig for å kartlegge det biologiske mangfoldet. I det svenske artsprosjektet ble det brukt 72 feller som tilsammen samlet inn over 40 millioner insekter. Utfra dette materiale vil entomologer få økt sin kunnskap om insektene og det vil oppdages flere nye arter for regionen. Et annet eksempel på innsamling der bruk av malaisefelle inngikk, kan være resultatet av et par år med innsamling av mygg i delgruppene Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae og soppmygg (Mycetophilidae) i Møre og Romsdal. Ett år (en sommer) stod én malaisefelle på stedet, neste år en vindusfelle på samme sted. Resultatet ble 57 nye arter for Norge og ti nye (ubeskrevne) arter for vitenskapen. Til sammen utgjorde innsamlingen funn av 357 ulike arter, som var mer enn halvparten av de til da kjente norske artene. Trolig er artsantallet i Møre og Romsdal en god del høyere, fordi dette var en passiv innsamling med vindusfelle og malaisefelle. Det vil si at fellene bare fanget de artene som passerte de få kvadratmeterne hvor fellene var plassert. Virkemåte. Prinsippet er et «telt» som er åpent i begge ender. Midt i teltet går en skillevegg. Malaisefellen plasseres på et egnet sted der insektene gjerne flyr. Langs en skogkant, eller lignende. Når et insekt flyr inn i fellen møter det midtveggen. Vanligvis vil insektet søke oppover og fellen er laget slik at den ender i ett øvre punkt. Her er en liten tunnel eller åpning til en beholder med et flytende middel som både dreper og konserverer dyret. Fellen kan stå noen uker mellom hver tømming. Hemnskjela. Hemnskjelbrua forbinder fastlands-Norge med Hemnskjela (t.v.). Hemnskjela (i dagligtale "Hemnskjel") er en øy i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Øya ligger like ved Sunde, og de to stedene var tidligere knyttet sammen ved hjelp av fergesambandet Sunde–Hemnskjel–Sandstad. I 1994 ble øya landfast både med fastlandet ved hjelp av Hemnskjelbrua, og med Hitra da Hitratunnelen åpnet. Hemnskjela er 4,6 km² stor og har vel 100 innbyggere. Historisk har folketallet vært betydelig høyere og var ved begynnelsen av 1900-tallet vel 250. Terrenget er fjell og myr. Funn av gjenstander fra 12 000 år tilbake viser at øyas historie går tilbake til eldre steinalder. Funn av flintgjenstander viser at området var en del av Fosnakulturen. For vel 1100 år siden gravde en rik mann ned «Hemnskjelskatten» som ble gjenfunnet i 1952. Funnet er et av de mest verdifulle samlinger av gull- og sølvsmykker som er funnet i Norge. En halsring av sølv veier 555 gram. På øya finnes også flere tidligere anlegg fra andre verdenskrig. Fra 1941 fantes hovedkvarteret for hele Artillerie-Gruppe Drontheim – West her, samt de to batteriene "Heeres-Küsten-Batterie 21/975 Hevnskjöl – Süd" og "Heeres-Küsten-Batterie 23/975 Hevnskjöl – Nord". Befestningene var en del av den tyske Atlanterhavsvollen. På det meste huset øya mellom 600 og 800 tyske soldater, samt 100 russiske krigsfanger. 19. juli 1929 gikk den egyptiske lystyachten «Naz Perwer» på grunn på Ystholmen og sank i løpet av få minutter. Den egyptiske prinsen, prinsessen samt deres følge og båtens mannskap og tjenere og to norske loser, til sammen 39 personer, ble berget; bare en omkom, tømreren Hussein Al Dine som i dag ligger begravd på Rottem kirkegård. Skipet ble senere hevet og hugget opp. Likino-Duljovo. Likino-Duljovo (russisk: Ликино́-Дулёво) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 98 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 31 440 (folketelling 2002), 34 203 (folketelling 1989). Den bymessige bosetningen Likino-Duljovo ble grunnlagt i 1930 gjennom en sammenslåing av bosetningene Likino og Duljovo. Bystatus ble innvilget i 1937. Et av byens produkter, bybussen LiAZ, var alment kjent over hele den tidligere Sovjetunionen. Alessandro Juliani. Alessandro Juliani (født 3. april 1978) er en canadisk skuespiller og sanger. Han er mest kjent for sin rolle som "Tactical Officer Lieutenant Felix Gaeta" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Han er sønnen til produsent, skuespiller og forfatter John Juliani. Utdannelse. Han har gått på McGill University i Montreal, det han fikk en Bachelor of Music i Vocal/Opera Sang. Under sin tid ved McGill's Faculty of Music, var Juliani kjent for sin fine baryton-stemme, noe som gjorde at han lett fikk arbeid i profesjonelle kor, det mest kjente var Montreal's Christ Church Cathedral (Montreal). Skuespillerkarriere. Juliani har bidratt med stemme til flere tegnefilmer og anime, inklusive "2, X-Men Evolution" og to av "Bionicle"-filmene. Han har også hatt flere jobber innenfor fjernsyn og film, men har også hatt mange rolle i teater, både i Vancouver og andre steder. Han har også opptrådt på Aldeburgh Festival i England og på Orlando Shakespeare Festival. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Juliani spilte rollen som "Tactical Officer Lieutenant Felix Gaeta". Miniserien ble etter hvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og Juliani var med i alle fire sesongene. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Han har spilt sammen med Richard Dean Anderson på to ulike serier, "MacGyver" og "Stargate SG-1" Appalachian State University. Appalachian State University er et delstatsuniversitet i Boone i delstaten North Carolina i USA. Det ble grunnlagt i 1899. Undervisning gis opp til Mastergrad. ASU har (2006) skolepenger på US$ 4 187, og drøye 15 000 studenter. Fagkretsen omfatter humaniorafag ("arts"), samfunnsvitenskaplige fag, lærerutdanning og sykepleieutdanning. Lærerutdanningen gis ved "Reich College of Education", og økonomiutdanningen ved "Walker College of Business". "Kellogg Institute" ved ASU er USAs eldste forskningsinstitusjon for utdaning av spesiallærere. Vindusfelle. Vindusfelle er et stort gjennomsiktig vindu, brukt som en felle for å fange flygende insekter. Vinduet kan være av glass, plast eller pleksiglass, og plassert i en ramme. Et vindu fra et bolighus fungerer utmerket. Prinsippet er at insektet flyr seg på vindusruten og faller ned i en renne (takrenne) som er festet langs kanten nederst. Den er fylt med et flytende middel som både dreper og konserverer dyret. Fellen kan stå noen uker mellom hver tømming. Vindusfellen bør plasseres der insektene flyr. Ofte er det langs skogskanter og lignende. Særlig tovinger, vepser og biller er dyregrupper som flyr inn i fellen. Per Carlenius. Per Carlenius (født 1964) er en norsk psykolog og bedriftsrådgiver. Han er for tiden direktør i Anker Studentboliger. Som psykolog var han kjent innen feltet hypnoterapi og hypnose. Carlenius er også kjent som bokser. Hele åtte ganger har han vært norgesmester i amatørboksing. Aquinas College (Michigan). Aquinas College er en privat, katolsk (dominikansk) høyere læreinstitusjon i Grand Rapids, delstaten Michigan i USA. Det finnes et college ved samme navn i Tennessee, og i en rekke andre land i verden. Det ble grunnlagt i 1886 av dominikanersøstrene i byen Grand Rapids, og er oppkalt etter Thomas Aquinas. I 1931 ble det første amerikanske, katolske universitet som åpnet studier for begge kjønn. Skolepengene (2006) er på UD$ 20 048. Det gis undervisning opp til Mastergrad, blant annet i bærekraftig forretningsliv ("sustainable business"). Fagkretsen under dette studiet inneholder blant annet bærekraftig økonomi, miljøforvaltning og miljøregulering. Skuespilleren Dominic Monaghan studerte ved Aquinas College. Mounir El Masrouri. Mounir El Masrouri (født 28. desember 1984 på Grünerløkka i Oslo) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som spiller for 2. divisjonsklubben Manglerud Star. Han spilte frem til 2007 back i forsvaret til Skeid, og var med på laget som rykket ned fra 1. divisjon 2007. Han spilte i Grüner frem til han var juniorspiller, hvorpå han meldte overgang til Skeid. I 2008 spilte han for Sarpsborg 08 Fotballforening. Festiviteten i Østre Toten. Festiviteten er et forsamlingslokale på Kraby i Østre Toten, ca. 2 kilometer nordøst for Lena. På folkemunne går stedet mest under kortforma "Teten". Lokalet ble bygd av et aksjeselskap med lokale kulturentusiaster, som blant annet ville gi bygda et egna teater- og konsertlokale. Festiviteten åpna dørene i 1913, etter å ha vært under planlegging siden 1901. I 1934 ble lokalet overdratt til "Østre Totens Landmandslag". "Teten" skal ha vært Bygde-Norges største festlokale. Her kunne det være så mange som 1000 betalende gjester; spesielt populære og kjente var "landmannsfestene" og "fjerdedagsballene". Bondelaget solgte lokalet ca. 2000, og nå er det hovedsakelig auksjoner som er aktiviteten på huset. Litteratur. Gihle, Pål: "Østre Toten Bondelag 1882-1982", Lena 1982 (s. 63-70). Symaskin. Forenklet animasjon om hvordan en symaskin fungerer Symaskinen er en maskin som syr og gjør syingen raskere enn ved sying for hånd. Den første patenten var i 1846 av Elias Howe. Historie. Symaskinen erstattet for en stor del håndsømmen og effektiviserte tekstilbransjen. I årtusener har mennesker brukt nål og tråd til å sy tøy og lærstykker til klær, sko, innredning og seil til båter. Prydsøm eller broderi er en av de eldste måtene å dekorere tekstiler på. Ødelagte eller slitte tekstiler kan repareres ved å stoppe dem. Søm har tradisjonelt vært kvinnearbeidet som har foregått i hjemmet, mens skredderhåndverket ble profesjonelt utført av menn. Splittelsen mellom hjemmesøm og industrisøm har holdt seg helt frem til i dag. Symaskinen har overtatt for håndsømmen innenfor begge områder. På midten av 1700-tallet i Storbritannia skjedde de første eksperimenter med å lage en symaskin. Dette forsøket og senere forsøk var mislykkede, dels på grunn av tekniske problemer og dels på grunn av motstand fra arbeiderne. Først i 1846 tok amerikaneren Elias Howe ut patent på en maskin med nål og skyttel, som laget en søm med to tråder. Denne maskinen var basert på W. Hunts forsøk fra ti år tidligere der nålen for første gang hadde øye nær spissen. Prinsippet brukes fortsatt i dag. En overtråd føres ved hjelp av nålen ned i stoffet og henter opp undertråden som føres av skyttelen i spolehuset. De aller fleste symaskiner er dobbelttrådet. De første maskinene ble drevet med håndkraft, enten med sveiv eller som tråmaskin, mens etter hvert slo de elektriske symaskinene igjennom også for hjemmemarkedet. Motor kunne også settes på eldre maskiner. I 1851 tok Isaac Merrit Singer ut patent på en forbedret og mer praktisk utgave av Howes maskin. Det ble grunnlaget for det verdenskjente Singer Manufacturing Company. Fra slutten av 1860-tallet overtok de som markedsledende etter produsenten Wheeler & Wilson. Deres maskiner ble først og fremst brukt i industrien. Også europeiske symaskinprodusenter kom etter hvert på markedet, for eksempel sveitsiske Bernina og svenske Husqvarna. I siste halvdel av 1900-tallet har også japanske produsenter fått sterke posisjoner. På 1800-tallet var spesielt damemoten avhengig av håndsøm på grunn av klærnes dekorative detaljer som maskinene ikke kunne utføre. Skredderhåndverket beholdt derfor sin posisjon lenge etter at symaskinen hadde slått igjennom. Konfeksjonsindustrien ble i første rekke utviklet gjennom produksjon av enkle arbeidsklær og uniformer. Først på 1920-tallet ble damemoten tilpasset en industriell produksjon gjennom Coco Chanels enkle og funksjonelle stil. Da var symaskinen allerede vel innarbeidet i de fleste husholdninger. Det var en av de første tekniske innretningene som fikk plass i hjemmet til tross for at det var en dyr investering. En stor del av familienes klær ble sydd i hjemmet. Men mange kvinner tok også på seg oppdrag, enten på privat basis eller gjennom det såkalte «forlagssystemet». En kleshandler kjøpte opp tøy, skar det til og sendte stykkene til en syerske. Syersken satt hjemme i sin egen stue og sydde plaggene ferdig. Mange enslige kvinner kunne dermed tjene til livets opphold takket være symaskinen. Symaskinens far. Elias Howe ble født 9. juli 1819 i Spencer, Massachusetts og døde den 3. oktober 1867 i Brooklyn, bare 48 år gammel. Han var en amerikansk oppfinner og er han regnes som symaskinens far. Elias bodde i sin barndom og som tidlig voksen i Massachusetts. Her hadde familien hans et småbruk og Elias måtte bruke mye av sin ungdom til å hjelpe faren sin i mølla. Han fikk kun gå på skole i vintermånedene, og fikk ikke mer utdanning enn den lokale skolen kunne tilby. Da han fylte 16 år, ble han satt i lære hos en lokal tekstilforhandler. I 1837 flyttet han til storbyen for å finne jobb. I 1841 ble Elias gift og fikk senere tre barn. Han hadde store problemer med helsa og kona måtte sy tøy for å betale familiens regninger. Det var ikke mange som var overbevist over ideen hans, han prøvde seg på symaskinen slik som mange andre hadde prøvd før ham. Dette inkluderte Walter Hunt, som hadde jobbet med samme idé før Elias. Da Elias ville realisere denne ideen hadde han mye uhell, blant annet at verkstedet hans brant ned, og da han endelig oppfant den fungerende maskinen 10. september 1846 og fikk patent på den, solgte han symaskinene så dyrt at de færreste hadde råd til dem. Lenge slet Elias med dårlig økonomi, da han prøvde å selge maskinen i utlandet, ble han svindlet, og svært få kjøpte symaskinene i Amerika. Kort etter døde hans kone. Elias måtte forsvare patenten sin i 1854, fordi da han kom tilbake til USA fra en tur i Europa, fant han ut at Isaac Singer hadde forbedret hans maskin og startet opp en konkurrerende bedrift. Elias måtte kjempe for å tjene en andel av det Singer tjente. Elias gav mye av det han nå tjente til amerikanske hæren. Under borgerkrigen i USA måtte Elias kjempe i hæren fra 14. august 1862 til 19. juli 1865. I 1865 stiftet han firmaet Howe Machine Company i Bridgeport, Connecticut. Hans symaskin vant gullmedalje på Paris-utstillingen i 1867. Både Elias Howe og Isaac Singer døde som mange-millionærer. Wheeler & Wilson Company. Selskapet var det som først slo igjennom som storprodusent av symaskiner. Selskapet ble etablert i New York i 1851. Det var et partnerskap mellom forretningsmannen Nathaniel Wheeler og oppfinneren Allen B. Wilsom. Wheeler & Wilsons produksjon økte fra ca 200 maskiner i 1851 til rundt 300 000 i 1875. To ganger vant en Wheeler & Wilson maskin American Institute-ustillingen: i årene 1863 og 1865. Fram til 1867 var dette det selskapet som solgte mest symaskiner. De produserte ca. 15 forskjellige symaskiner. I 1905 kjøpte Singer opp Wheeler & Wilson. Singer. Singer er verdens eldste og mest kjente produsent av symaskiner. Som ung hadde Isaac Merrit Singer en usedvanlig interesse for mekaniske ting. Han ble født i 1811, han tilbrakte sin ungdom som skuespiller, men da han som 38-åring flyttet til New York, brukte han all sin tid på å være oppfinner. I 1850 ble han fascinert av tidligere forsøk på å automatisere syprosessen. I 1850 utviklet Isaac Singer verdens første fungerende symaskin, og sammen med den amerikanske advokaten Edward B. Clark stiftet han I.M.Singer & Company. I 1853 ble fabrikken flyttet til New York City og de første symaskinene begynte å selges for $100. En Singer symaskin vant 1. premie på Verdensutstillingen i Paris i 1855. I 1856 ble også en lett maskin med navn Turtleback introdusert. I 1863 ble Singer Manufacturing Company et aksjeselskap. På den tiden ble det solgt ca 20 000 husholdnings-symaskiner årlig. Fire år senere begynte selskapet å produsere symaskiner i utlandet, de startet i Glasgow i Skottland. Singers varemerke, «rød S» kom i 1870. I 1889 introduserte Singer den første elektriske symaskinen. I 1908 ble den nye Singer-bygningen i Broadway 149 ferdig i New York, 47 etasjer høy. Det ble den første skyskraperen og den høyeste bygningen i verden på den tiden. Denne bygningen ble hovedkontoret for administrasjonen i 54 år. I 1913 solgte Singer 3 millioner symaskiner årlig, en stor vekst i salget. I 1927 ble det første Singer Sewing Center, der det var mulig å lære å sy ved å ta et sømkurs, senteret åpnet i New York City. Året etter begynte Singer å også produsere støvsugere. Fra 1939 – 1945 måtte Singer vente med symaskin-produksjonen for å produsere krigsvarer slik som bombesikter og gassmasker, men symaskin-produksjonen kom i gang igjen i 1945. I 1951 feiret Singer 100-års jubileum. Det årlige salget hadde på den tiden nådd svimlende 307,8 millioner symaskiner! Singer ble registrert på New York børsen i 1958. Administrasjonen ble flyttet til R.C.A. bygningen i New York City i 1962. I 1966 toppet konsernsalget med en milliard dollar, men det antallet ble doblet i 1970 da konsernsalget nådde to milliarder. Athene 2000, verdens første elektroniske husholdnings-symaskin ble introdusert i 1975. Tre år senere ble Touch – Tronic 2001 introdusert i USA. I 1979 ble Singers hovedkontor nok en gang flyttet. Denne gangen til Stamford i Connecticut. Seks år senere blir "Miracle Maskin" lansert. "Fashionmaker" ble lansert i 1986 og dens spesialitet var avansert dekorsøm. I 1997 ble Singer nok en gang flyttet; denne gangen til Murfreesboro i Tennessee. I 1998 introduserte Singer Quantum XL-1000. Det ble den mest avanserte computerstyrte symaskinen for hjemmemarkedet. I 2000 feiret Singer sitt 150-års jubileum. Dessuten annonserte firmaet at de nå gikk sammen med Nintendo for å få lagd en datastyrt symaskin ved hjelp av Game Boy- systemet. Og to år senere introduserte Singer Quantum XL – 5000. Bernina. I 1890 åpnet Karl Friedrich Gegauft en brodeributikk og et verksted i Steckborn i Sveits, dette var for å produsere sin nye oppfinnelse en monogramsymaskin. I 1893 fant Friedrich opp den første kjedesting-maskinen i verden. Denne maskinen sydde 100 sting per minutt, og det var regnet som mye. I 1929 opprettet Friedrichs sønner, Fritz og Gustav, en ny fabrikk i Steckborn for å øke produksjonen. I 1932 ble en ny symaskin introdusert, nemlig Bernina 105, som var den første symaskinen som ble kalt Bernina. Symaskinen ble oppkalt etter fjellet som ligger ved Steckborn. Maskinens gode kvalitet førte til godt salg. Det var også på denne tiden selskapet ble navngitt til Bernina. I 1943 bygde Bernina den første friarm og sikksakksymaskinen i verden, Bernima 125, og dette videreførte tradisjonen med utvikling. I 1975 overtok Odette Ueltschi Gegauf, som var datter av Fritz Gegauf, hele kontrollen over Bernina. I 1986 ble den første helt elektroniske symaskinen fra Bernina introdusert. Denne maskinen gjorde mange sømoppgaver enklere samtidig som den beholdt tradisjonen med høy kvalitet og god fagmessig utførelse. I 1987 overtok Hanspeter Ueltschu Bernina. Hans visjoner åpnet veien for den ny teknologi. I 1998 ble Arista 180 introdusert på markedet. Denne symaskinen hadde førsteklasses muligheter for datarelatert bruksmåte. En broderisymaskin som kunne tilpasses kundens behov og som inspirerte folk som syr verden rundt. I 2002 introduserte Bernina den første broderisymaskinen med Microsoft Windows bruksmåte. I 2007 feiret Bernina med stolthet sitt 75-års jubileum. Nicki Clyne. Nicki Clyne (født 11. februar, 1983 i Vancouver British Columbia Canada) er en canadisk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som «Specialist Cally (Henderson) Tyrol» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Utdannelse. Clyne gikk ut fra Hugh Boyd Secondary School i Richmond, British Columbia, i juni 2000. Hun har også tatt enkelte fag ved University of British Columbia og Simon Fraser University, begge i Vancouver-området. Skuespillerkarriere. Hun har hatt flere roller, deriblant i TV-serier som "The L Word", "Smallville" og "Dark Angel". Battlestar Galactica. I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Penikett spilte rollen som «Specialist Cally (Henderson) Tyrol». Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og Clyne var med i alle fire sesongene. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Clyne er bare 1.68 m høy. I følge et fan-spørsmål i november 2006, eier hun en motorsykkel fra 1968, og skal ha hatet Barbie-dokker når hun var et barn, Mange fans assosierer corn muffins, og frasen "corn muffin goodness", med Nicki Clyne og Cally—et resultat av en "non sequitur" online vits, som kom på en fanside for "Battlestar Galactica". Arcadia University. Arcadia University er et uavhengig metodistisk universitet i Glenside i delstaten Pennsylvania i USA. Det ble grunnlagt i 1853. Undervisning gis opp til doktorgrad. ASU har (2006) skolepenger på US$ 25 990, og over 3 000 studenter. Fagkretsen omfatter humaniorafag ("arts"), samfunnsvitenskaplige fag, lærerutdanning og sykepleieutdanning. Det gis mastergrad i Internasjonal politikk og fredsforskning i Paris, Frankrike. Arkansas State University. Studentforeningens bygning ved Arkansas State University. Arkansas State University er et delstatseid universitet i delstaten Arkansas, USA. Det ble grunnlagt i 1909 og har drøye 10 000 studenter. Skolepengene (2006) er på US$ 5 710, og eksamener gis opp til doktorgrad (Ph.D). Streiftog i grenseland. "Streiftog i grenseland" var en norsk dokumentarserie som gikk på NRK-TV i 1971 og 1972. Harald Tusberg og André Bjerke tok i denne serien for seg okkulte og parapsykologiske fenomener. Første del av programmet bestod av intervju med mennesker som hadde ulike fenomener å fortelle om, mens siste halvdel bestod av en studiodiskusjon. Hver episode var på ca 75 minutter. Arkansas Tech University. Arkansas Tech University er et delstatlig teknologisk universitet i Russelville, delstaten Arkansas, i USA. Det ble grunnlagt i 1909 som en landbruksvitenskaplig høyskole. Skolepengene (2006) ved ATU er på US$ 4.880, og det undervises opp til Mastergrad. Fagkretsen er fokusert rundt humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag, sykepleie, forstudier for tannleger og leger, og diverse tekniske fag på bachelornivå. Det gis også studier i miljø- og naturforvaltning. Fosen historielag. Fosen historielag er et historielag som ble etablert 14. april 1947 etter initiativ fra lærer Kristian Nygård. Historielaget dekker området til det gamle Fosen fogderi, altså kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya. Laget har vel 1400 medlemmer. Historielaget gikk i dvale etter to år, men ble gjenopplivet i 1964 av de to lærerstudentene Kolbjørn Aune og Eilert Bjørkvik. Fosen historielag utgir "Årbok for Fosen". Årboka utkom 1947-49 og årlig siden 1965. Laget står også bak bokverket "Fosens historie", og har også utgitt en rekke andre lokalhistoriske bøker og hefter. Medlemsbladet heter Nytt om gammelt. Nåværende formann er Hilde Murvold, Rissa. Art Center College of Design. Art Center College of Design er et privat, eksklusivt kunstfaglig universitet i Pasadena, delstaten California i USA. Det ble grunnlagt i 1930 og er blant verdens ypperste læresteder innen grafisk design og industridesign. Den mest berømte hovedfordypningen er fotodesign. Skolepengene ved ACCD (2006) er US$ 27 910, med studier opp til Mastergrad. BMW sin sjefsdesigner Chris Bangle er utdannet ved ACCD. Willy Postma. Willy Huibertje Postma (født 28. oktober 1942 i Nederland) er en nederlandsk-norsk harpemusiker og universitetslektor ved Norges musikkhøgskole. Postma studerte harpe ved musikk-konservatoriet i Rotterdam, og spilte harpe i Rotterdam Filharmoniske. Hun flyttet til Norge i 1964, og er ansatt i Trondheim Symfoniorkester fra samme år. Hun begynte å undervise ved Trondheim kommunale musikkskole i 1981, ble ansatt som universitetslektor ved Norges musikkhøgskole i 1991. I perioden 1992–2000 var hun «flying» professor ved Sibelius-akademiet. Willy Postma er en internasjonalt anerkjent harpe-pedagog. I august 2007 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin «pionerinnsats for harpeundervisningen i Norge og Skandinavia. Videre at hun som utøvende harpemusiker har utviklet seg til å være en førende harpist i Norden og at hun har gjort en betydelig innsats for kulturlivet i inn- og utland». Ragnar Pedersen (etnolog). Ragnar Pedersen er en norsk etnolog, født 1941, ansatt som konservator ved Hedmarksmuseet på Hamar. Han er også ansatt som professor ved Universitetet i Oslo og underviser i temaer innen faget kulturhistorie, som etnologi nå heter. Jordbrukshistorie er hans spesialområde, og han har skrevet magistergradavhandling ved Universitetet i Oslo om seterbruk på Hedmarken. Ragnar Pedersen har skrevet en rekke bøker og artikler innen sitt fag. Losino-Petrovskij. Losino-Petrovskij (russisk: Лоси́но-Петро́вский) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Vorja og Kljazma, 52 km øst-nordøst for Moskva. Innbyggertall: 22 324 (folketelling 2002); 22 906 (folketelling 1989). I 1708 ble en fabrikk for produksjon av uniformer av elglær etablert av Peter den store. Landsbyen (sloboda) rundt fabrikken ble kalt "Losinaja Petrovskaja" (russisk: Лоси́ная Петро́вская). Fabrikken eksisterte til 1858. I 1928 fikk landsbyen status som bymessig bosetning, og i 1951 bystatus. Lysfelle. Lysfelle er en kraftig lampe eller lyskilde, montert mellom noen sidevegger og over en trakt. Trakten fører ned i en større beholder, der insektene fanges. Prinsippet er at nattaktive insekter, som sommerfugler tiltrekkes lys. Midt i fellen går en skillevegg. Når et insekt flyr inn i fellen møter det skilleveggen. Vanligvis vil insektet søke oppover og fellen er laget slik at dyret ikke kan slippe ut den veien. Ofte ender det med at dyret faller ned gjennom trakten, til beholderen og fanges der. Særlig sommerfugler og tovinger er de dyregruppene som ofte flyr inn i fellen. Studie av insekter. I beholderen kan det være plassert bedøvelsesmiddel eller et annet middel som dreper insektene. Beholderen kan være uten noen som helst form av kjemikalier, men ha steder der dyrene kan stikke seg bort. Egg-kartong vanlig brukt og utmerket til dette. Når beholderen åpnes i dagslys vil de fleste dyr forholde seg rolig. Entomologen (insektforskeren) kan ta ut bare de dyr som er av interesse. Beholderen kan innholde bedøvelsesveske. Noe som krever hyppigere tømming. Det fine med bedøvelsesveske er dyrene ikke blir drept. En entomolog som samler insekter, da kan slippe ut de dyr som ikke skal inngå i insektsamlingen. Beholderen kan også ha et middel som både dreper og konserverer dyret. Fellen kan da stå noen uker mellom hver tømming. En vanlig brukt konserveringsveske er Bekjemping av insekter. Lysfeller, som er kombinert med elektrisk strøm som forbrenner dyr, er vanlig brukt på steder der insekter ikke er ønsket. Som spisesteder, kjøkken og i fjøs. Disse fellene dreper alle dyr som flyr inn i dem. Et bedre moderne alternativ til lysfeller med strøm er lysfeller som benytter seg av limplater. Disse bekjemper alle slags fluer uavhengig av størrelse. Det er mer hygenisk og har lettere vedlikehold, da en kan skifte ut limplaten med en ny. Skelleftehamn. Skelleftehamn er et tettsted i Skellefteå kommune 15 kilometer fra Skellefteå stad. Det er et samfunn som er bygget omkring havnen og Rönnskärsverken. Skelleftehamn ble grunnlagt i tilknytning til sistnevnte industri i 1928 og fikk sitt navn i 1933. Fram til 1912, da jernbaneforbindelsen til stedet ble bygget og flere mennesker bosatte seg her, fantes en fiskerhavn som het Kallholmen. Jernbanen, som strekker seg til Bastuträsk, har i dag bare godstrafikk. Den lokale fotball- og innebandyklubben heter Rönnskär Railcare IF. I nærliggende Klemensnäs finnes idrettsforeningen Clemensnäs HC, som regnes som lokal hockeyklubb også for Skelleftehamn. På stedet finnes et Folkets Hus med kino, en båthavn, to skoler hvorav en på høyskolenivå og et aktivitetshus med bowling, gym og sportshall. De største arbeidsgiverne er, foruten de oven nevnte Rönnskärsverken, Utternbåtar, Kuusakoski og Railcare. Ljubertsy. Ljubertsy (russisk: Люберцы́) er en by i Moskva oblast i Russland. Innbyggertall: 156 691 (folketelling 2002). Ljubertsy ble grunnlagt i 1623, og fikk bystatus i 1925. Byen dekker et areal på 12 km². Ljubertsy er et betydelig industrielt senter. Det er over 25 industrielle virksomheter og et stort jernbaneknutepunkt i byen. De viktigste industriene er mekanisk industri, metallbearbeiding, produksjon av byggematerialer, treindustri og næringsmiddelindustri. Lukhovitsy. Lukhovitsy (russisk: Лухови́цы) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 135 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 32 200 (2005 est.), 32 403 (folketelling 2002), 32 501 (folketelling 1989). Lukhovitsy ble første gang nevnt i 1594 som en bosetning for "Glukhovitsji" (russisk: Глуховичи), et vottsjina til en erkebiskop fra Rjazan. Den pleide å bli kalt "Lukhovitsji" (russisk: Луховичи) fram til midten av 1920-tallet og deretter Lukhovitsy. I 1957 fikk den bystatus. Jubilejnyj (Moskva oblast). Jubilejnyj (russisk: Юбиле́йный) (også kjent som Bolsjevo-1) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger seks kilometer nordøst for Moskva, ved elva Kljazma. Innbyggertall: 31 400 (2005 est.), 30 837 (folketelling 2002). Jubilejnyj var en lukket by frem til 1989. Den fikk bystatus i 1992. Lytkarino. Lytkarino (russisk: Лытка́рино) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Moskva, rundt 30 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 50 900 (2005 est.), 50 798 (folketelling 2002), 50 968 (folketelling 1989). Lytkarino ble grunnlagt som en landsby på første halvdel av 1400-tallet. Bystatus ble innvilget i 1957. Ramenskoje. Ramenskoje (russisk: Ра́менское) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 46 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 82 074 (folketelling 2002), 87 666 (folketelling 1989). Boligområde i Ramenskoje med malte boligblokker Elektrogorsk. Elektrogorsk (russisk: Электрого́рск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 88 km øst for Moskva. Innbyggertall: 20 400 (2005 est.), 20 353 (folketelling 2002), 18 391 (folketelling 1989). Elektrogorsk ble grunnlagt i 1912 med bakgrunn i konstruksjonen av den første store torvfyrte kraftstasjonen i Russland, som fikk navnet "Elektroperedatsja" (russisk: Электропередача, overs. «elektrisk overføring»). Bosetningen fikk navn etter kraftstasjonen. I 1946 fikk den innvilget bystatus. Awatef Ben Hassine. Awatef Ben Hassine (født 5. april 1980) er en tunisisk friidrettsutøver som konkurrerer på 200 meter, 400 meter, og 400 meter hekk. Fritz Fischer. Friedrich «Fritz» Fischer (født 22. september 1956 i Kelheim) er en av Tysklands mestvinnende skiskyttere. Frem til 2007 var han assistenttrener for det tyske herrelandslaget. Karrierens største triumf var stafettgullet under OL 1992 i Albertville. Kurovskoje. Kurovskoje (russisk: Куровско́е) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Nerskaja, ei sideelv til elva Moskva, rundt 92 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 19 200 (2005 est.), 19 507 (folketelling 2002), 21 139 (folketelling 1989). Johannes Klimakos kirke i Kurovskoje (2000) Kurovskoje ble først nevnt på 1500-tallet som den lille bosetningen "Kurovskij" (russisk: Куровский). I 1646 ble den nevnt som landsbyen "Kurovskaja" (russisk: Куровская). I 1952 fikk den bystatus og ble omdøpt til Kurovskoje. Alfred Dunhill. Alfred Dunhill, Ltd. er et britisk-basert selskap som har spesialisert seg på luksusartikler for menn. Konseptet ble utviklet av "Alfred Dunhill" etter at han arvet sin fars sadelmakerfirma i Euston Road, London i 1893. Han begynte med alt i styling for den tids biler, så som hovedlys, horn, lærfrakker,kjørehansker, kjørebriller, picnic-korger med glas, og bestikk og klokker. Reklameslagordet var: «Alt for bilen utenom motoren». I 1905 tok han patent på en snadde som skulle kunne røkes i åpen bil mens man kjørte, uten at den ble ødelagt av trekken eller spredte glør og aske rundt seg. Dette ga støtet til at han startet egen butikk for tobakksvarer og piper med alskens tilbehør i 1907. Beliggenheten var nær de britiske gentlemann-klubbene i Duke Street, St. James's, London SW1. I 1909 åpnet han egen pipefabrikk, der pipene var framstilt og preparert slik at de smakte bra fra første stopp. Han la inn et aluminiumsrør i pipehalsen. For at dette skulle komme rett vei ned i pipen, ble der preget en prikk på munnstykket, noe som etter hvert ble til en del av varemerket. (The White Spot Guarantee) I butikken anla han en egen avdeling for kunder som ville lage sin egen mikstur. Hver oppskrift ble utstyrt med et nummer, og kunden trengte siden bare å bestille «My Mixture No.__» for å få samme blandingen. Noen av disse blandingene ble så populære, at de ble solgt på verdensbasis. Butikken ble ødelagt av bomber i den andre verdenskrigen, men er restaurert og gjenåpnet fra 1956. Dunhill sto også for den første enhåndsbetjente lighteren – og en langvarig salgssuksess med den beste gasslighteren som kom i 1956. Fra 1963 fikk en også Dunhill sigaretter, mens parfymeartiklene, som per i dag selges gjennom Procter and Gamble ble overtatt av dette firmaet ved oppkjøp av Wella. Corporation. Carreras Tobacco Company overtok 51% av aksjemajoriteten i 1967, men ble selv overtatt av Richemont. Sponsor. "Alfred Dunhill" er sponsor for golf tournaments, opprinnelig Alfred Dunhill Cup, nå Alfred Dunhill Links Championship. Hengemyr. Det er ikke lett å se at denne vegetasjonen flyter på vannet En hengemyr er en torvmatte som flyter på vann. Torvmatten består av død og levende torvmose og andre planter, som starr, myrull, myrhatt eller bukkeblad. Hengemyrer er vanligst rundt næringsfattige innsjøer (fattigmyr). Den flytende torvmatten kan være av varierende tykkelse. Noen er så tykke at de kan bære mennesker. Andre er for tynne til det, noe som er farlig fordi man ikke kan se at (eller hvor) det er vann under hengemyren. Derav kommer også ordet overførte betydning, der "hengemyr" står for «en uheldig og uoversiktlig situasjon som det er vanskelig å komme seg ut av». Valentinsdagen. St. Valentinsdagen, på norsk også kalt alle hjerters dag, markeres 14. februar som en feiring av kjærlighet og romantikk. Dagen feires særlig i engelskspråklige land ved å kjøpe gaver og sende kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt. Valentinsdagen har blitt feiret i England siden 1600-tallet som hentet ideen fra myten om Den hellige Valentin (Valentinus). Valentin ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ikke avsverge sin gud, og ble derfor steinet til døde i 273 e.Kr.. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Han undertegnet med «… fra din Valentin». Den kristne feiringen av dagen kan ha røtter i romersk feiring av gudinnen Juno, som representerte kvinner og ekteskap, og starten på Lupercaliafestivalen, en fruktbarhetsfest som begynte 15. februar. Fortsatt uviktig i Skandinavia. I Skandinavia er dagen ennå ikke noen etablert og spesielt utbredt tradisjon. De siste årene har kommersielle aktører, handelsstanden og Posten satset millioner for å promotere dagen og gjøre den viktig også i Norge. Tilsvarende tendens er sett i Sverige og Danmark. Ifølge en undersøkelse fra 2004 visste 70 % av norske menn ikke når Valentinsdagen var, mens 7 av 10 kvinner visste svaret. I 2010 hadde dagen fått en viss popularitet i befolkningen, i størst grad blant dem som levde i parfohold. Hver tredje person i et forhold sa at de skulle markere Valentinsdagen ved å sende sin kjæreste eller venn en hilsen, gave eller annen oppmerksomhet. I Norge er altså status at nærmere 70 prosent av dem som er i parforhold ignorerer Valentinsdagen. «Brændende kærlighed» er en dansk matrett som gjerne serveres på Valentinsdagen, iallefall i Danmark. Ikkepedia. Ikkepedia, oversatt fra engelsk: Uncyclopedia (Uleksikon), er en satirisk wiki på norsk og har flere søsternettsider på andre språk. Nettstedet (grunnlagt i 2006) er utformet som en parodi på Wikipedia og hvem som helst kan redigere innholdet. Den engelske Uncyclopedia ble startet i januar 2005 som en videreutvikling av den engelskspråklige Wikipedias informasjonsside «Bad Jokes and Other Deleted Nonsense» («Dårlige spøker og annet slettet sludder»). Nettstedet profilerer seg som «The content-free encyclopedia» («Den innholdsfrie/-løse encyklopedi») – en parodi på Wikipedias «The free encyclopedia», «Den frie encyklopedi». Artiklene er som regel satiriske eller rent nonsensaktige. Det eksisterer to uavhengige paraplyprosjekter. Den ene, hoster de fleste språkene (også den norske og den svenske). Den andre er som går sin egen vei i oppretting av nye språk hos wiki-bedriften Wikia. Wikia har 25% (20/79) av alle språk mens Uncyclomedia har resten, med unntak av den koreanske, nedertyske ("plattdüütsch") og russiske versjonen. I senhøsten av 2008 bestemte Ikkepedia å opprette en annen uavhengig nettside som heter Artigpedia. Mikael Nyqvist. Rolf Åke Mikael Nyqvist (født 8. november 1960 i Stockholm) er en svensk skuespiller, utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö. Nyqvist tilhører ensemblet ved Sveriges nasjonalscene Kungliga Dramatiska Teatern og har medvirket i en rekke TV-serier og filmer. Biografi. Nyqvist ble adoptert 1,5 år gammel og fikk som femåring vite at han var adoptert. Han har senere truffet begge sine biologiske foreldre. Hans søk etter sin egen identitet er tema i selvbiografien "Når barnet har lagt seg" fra 2009. Nyqvist ble først lagt merke til som skuespiller da han spilte politimannen John Banck i TV-serien "Beck", men det var ikke før han spilte i filmen "Grabben i graven bredvid" han fikk sitt store gjennombrudd. Senere har han spilt i filmer som "Så som i himmelen", "Arn – Tempelridderen", "Kautokeino-opprøret" og Menn som hater kvinner. Karasuk (by). Karasuk (russisk: Карасук) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Karasuk, rundt 350 km vest-sørvest for Novosibirsk. Innbyggertall: 28 300 (2005 est.), 28 734 (folketelling 2002), 29 401 (folketelling 1989). Karasuk ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet. Den fikk bystatus i 1954. Anton Blom. Anton Blom (født 15. august 1924 på Rjukan, død 13. januar 2012) var en norsk journalist og forfatter. Han startet som journalist i Arbeiderbladet i 1948. Han begynte i NRK som stortingsmedarbeider i 1965 og var fra 1967 ansatt i utenriksredaksjonen. Han var utstasjonert korrespondent i Bonn, Vest-Tyskland fra 1967 til 1973, og etterfulgte Kari-Grete Alstad som NRKs korrespondent i Washington, D.C. i 1981. Han er også kjent som kåsør i NRK Radio, og som forfatter, hvor den tematiske røde tråden var jødeutryddelsene under annen verdenskrig og det jødiske folks historie. Jarl Munch. Jarl Eilif Munch (født 26. mars 1935) er en norsk journalist og forfatter. Han har i mange år vært ansatt i utenriksredaksjonen i NRK og var NRKs første Midtøsten-korrespondent (1975–1977). I tillegg har han en periode også vært NRKs korrespondent i Paris (1979–1986). Munch er fra Bergen og har fra 1962 hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen. Al Lowe. Al Lowe (født 24. juli 1946 i Gumbo i Missouri er en amerikansk spilldesigner og programmerer som utviklet en rekke eventyrspill, for det meste for Sierra On-Line. Han er mest kjent som skaperen av spillserien "Leisure Suit Larry". Karriere. Lowe begynte sin karriere som musikklærer på en barneskole i 15 år. Etter dette bestemte han seg for å lære seg programmering, og i 1982 skapte han tre dataspill for Apple II: "Dragon's Keep", "Bop-A-Bet" og "Troll's Tale". Sierra Entertainment kjøpte disse tre spillene i 1983, og Al arbeidet deretter for dem som programmerer og spilldesigner i 16 år. Hans første prosjekter inkluderte "Winnie the Pooh in the 100-Acre Woods", "Donald Duck's Playground" og "The Black Cauldron", alle basert på Disneys filmer. I 1986 var han sjefsprogrammerer King's Quest III" og "Police Quest I", samt at han laget musikken til andre Sierra-spill. Han er mest kjent for spillserien om "Leisure Suit Larry", samt den smittsomme temasangen som han komponerte. Atter Larrys suksess designet Lowe også andre spill, som "Torin's Passage" og "Freddy Pharkas: Frontier Pharmacist". I hele sin karriere var Lowe kjent for sitt lett gjenkjennbare skallete hode, sitt store skjegg og sin tydelige ølvom. Han likte å kalle seg selv «verdens eldste spilldesigner». I 1994 flyttet han sammen med familien sin til Seattle i Washington, og har angivelig trivdes som pensjonert siden 1998. Lowe har spilt saksofon profesjonelt siden 13-årsalderen, og opptrer fremdeles sammen med lokale jazzband. I november 2007 var han hedersgjest på en alternativfestival i Helsingfors, der han spilte saksofon sammen med David Hasselhoff Big Band. Lowes store lidenskap nå er hans humoristiske hjemmeside allowe.com, samt CyberJoke 3000™, en daglig e-postliste med vitser. I et intervju i 2006 Al avslørte at han ikke egentlig hadde trukket seg tilbake, men at han hadde holdt på i over et år med å designe et spill i hemmelighet. "Sam Suede: Undercover Exposure" var et action- og komediespill utviklet av iBase Entertainment, et firma han grunnla sammen med Ken Wegrzyn. I desember 2006 gikk firmaet konkurs, og prosjektet "Sam Suede" ble lagt ned. Etter denne nedturen uttrykte Lowe tvil om han noen sinne ville komme tilbake til spillindustrien I januar 2007 sier nettsiden til iBase Entertainment at prosjektet er utsatt i påvente av pengestøtte. Kandyse McClure. Kandyse McClure (født 22. mars 1980 i Sør-Afrika) er en sørafrikansk skuespiller, boende i Canada og med canadisk statsborgerskap. Hun er mest kjent for sin rolle som «Anastasia "Dee" Dualla» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Skuespillerkarriere. Hun ble en populær ung stjerne gjennom tv-serien "Higher Ground", der hun bl.a. spilte sammen med Hayden Christensen. Hun har også spilt sammen med Lou Diamond Phillips i tv-filmen "In a Class of His Own" fra 1999. Hun har hatt en gjentatt rolle i tv-serien "Jeremiah", før hun fikk rollen i "Battlestar Galactica". McClure fikk stor ros for sin rolle som «Sue Snell» i tv-filmen, "Carrie" i 2002, en ny versjon av Stephen King's kjente roman. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. McClure spilte rollen som «Anastasia "Dee" Dualla», en av offiserene ombord på "Battlestar Galactica". Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte fire sesonger. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Vladimir Barnasjov. Vladimir Mikhajlovitsj Barnasjov (russisk Владимир Михайлович Барнашов; født 26. februar 1951) er en tidligere russisk skiskytter som representerte Sovjetunionen. Han ble medlem av det sovjetiske landslaget fra 1977. Under OL 1980 i Lake Placid var han med det sovjetiske laget som vant gull på stafetten. Han tok også tre bronsemedaljer i VM-stafetter – i 1979, 1981 og 1982 I verdenscupen 1978/79 kom han på tredjeplass i sammendraget, slått av Klaus Siebert og Frank Ullrich. Etter at han la opp som aktiv, var han trener for det sovjetiske landslaget fra 1984 til 1992. Adolf Wiklund. Adolf Wiklund (født 19. desember 1921 i Rossön, død 21. september 1970) var en svensk skiskytter. Han vant historiens første VM i skiskyting i 1958 i østerrikske Saalfelden. Han gikk også førsteetappen på det svenske laget som vant VM-stafetten, som ennå ikke var blitt offisiell mesterskapsøvelse. So Much Hate. So Much Hate var et hardcore punk-band fra Oslo. Historien. So Much Hate besto av medlemmer fra Svart Framtid/Kafka Prosess og Bannlyst. Bandet var et av de mest hardtarbeidende norske hardcorebandene på 80 og 90-tallet. De spilte over 400 konserter i Norge og i utlandet. So Much Hate var sterkt knyttet til Blitz-huset og platene og spesielt tekstene deres framstår i ettertid som tidsskildringer fra Blitz sin historie. So Much Hate var mer kompromissløse og hardtslående enn noen andre norske band fra deres samtid. På et tidspunkt så var de et av de ledende undergrunnsbandene i Europa. De var på turné bl.a. med Ignition og spilte flere konserter sammen med storheter som Fugazi, Indigesti og Kina. Etter en avskjedsturné i Europa høsten 1996 så spilte So Much Hate sin aller siste konsert på Blitz den 14. november 1996. Vokalist Gunnar Nuven flyttet kort tid etter til Tyskland og bosatte seg der. Børre Løvik var etter So Much Hate med på å starte bandet Captain Not Responsible, mens Per Arne Haugen og Finn Erik Tangen var med og startet Drunk. Børre Løvik døde i mars 2007. Sverre By. Sverre By (født 4. februar 1897, død 5. mars 1975) var en norsk lærer og barnebokforfatter fra Trøndelag. Han debuterte i 1946 med "På livet laus", og skrev i alt 21 bøker. Best kjent er kanskje "Raudmerra" (1948), som han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for, og oppfølgerne "Raudmerra er di" (1956) og "Samstadprinsen" (1961). Han fikk den samme prisen i 1951 for "Turid og dei andre". Et hovedtema i forfatterskapet er en realistisk skildring av brytningen mellom det gamle bondesamfunnet og det moderne industrisamfunnet i samtida. By er morfar til fotballtreneren og litteraturkritikeren Ola By Rise. Galeras. Galeras (Urcunina blant urbeflokningen) er en kompleks vulkan i Colombia, nær byen Pasto. Toppen ligger 4 276 m over havet. Den har hatt jevnlige utbrudd siden den spanske erobringen av landet, og i 1993 omkom ni mennesker i et utbrudd, inkludert fem vitenskapfolk som var i krateret for å samle gasser. Lokalisering. Galeras-vulkanen ligger i det sørlige grenseområdet mot Ecuador. Toppen av vulkanen reiser seg 150 m over bunnen på den 80 m dype og 320 m brede kalderaen, som er åpen mot vest. Det aktive krateret ligger omkring 6 km vest for Pasto, en by med omkring 300.000 innbyggere. Det er også tre mindre kratere i kalderaen. Ved foten av vulkanen er diameteren 20 kilometer. Opprinnelse. Galeras har vært en aktiv vulkan i minst en million år. To større kaldera-formende utbrudd har skjedd, det første for ca. 560 000 år siden i et utbrudd som spredte ca 15 km³ med materiale, og det andre for mellom 40 000 og 150 000 år siden, i et mindre, men likevel stort utbrudd på ca 2 km³ med materiale. Som en følge av dette kollapset deler av kaldera-veggen, trolig på grunn av ustabiliteter grunnet hydrotermisk aktivitet, og senere utbrudd har bygd opp en mindre topp inne i den nå hesteskoformede kalderaen. Historiske utbrudd. Det har vært minst 6 større utbrudd de siste 5000 år, det siste i 1886. Det har også vært minst 20 mindre til medium store utbrudd siden 1500-tallet. Ut fra vulkanens voldsomme historie og nærhet til 450.000 mennesker i Pasto, er Galeras utplukket til en «Decade Volcano» i 1991, som gjør den til et mål for detaljerte studier som del av FNs «International Decade for Natural Disaster Reduction». Utbrudd i 1993. Galeras ble aktiv i 1988 etter 10 rolige år. I 1993 fikk vulkanen et utbrudd, mens flere vulkanologer var inne i krateret og foretok målinger. Vitenskapsfolkene var på besøk i Pasto i forbindelse med at vulkanen var valgt ut som «Decade Volcano». Seks ble drept, sammen med tre turister som befant seg på kraterkanten. Det har vært kontrovers rundt hendelsen, med ulike synspunkt presentert i ulike bøker. Det har vært hevdet at lederen av gruppen, Stanley Williams, ignorerte grunnleggende sikkerhets-prosedyrer, og seismiske bevis som viste at et utbrudd var nær forestående, og dermed plasserte seg selv og andre i unødig fare. En spådom ble gitt tre dager før utbruddet, basert på B-bølge aktivitet sett på en seismograf. Seismiske B-bølger har blitt brukt med suksess tidligere for å spå utbrudd ved andre vulkaner. Men Williams valgte å risikoanalysere basert på sine egne teknikker, som involverte gassmålinger, som indikerte lav sannsynlighet for et utbrudd. Tiden 1993-2002. the "Galeras Volcano, Flyfoto av Galeras. Vukanen fortsatte å være aktiv etter det dødelige 1993-utbruddet, men på et lavt nivå, med små eksplosjoner som støvla nærliggende landsbyer og byer med vulkansk aske. Studier av vulkanen fortsatte, og varsler om utbrudd har forbedret seg. Et fenomen som ser ut til å være et sikkert forvarsel til utbrudd, er en lav-frekvent seismisk hendelse, kjent som en 'tornillo'. Disse har skjedd før ved ca 4/5 av eksplosjonene ved Galeras, og antallet tornillo-hendelser før et utbrudd stemmer også overens med størrelsen på utbruddet. Utbrudd i 2002-2009. Romradar bilde av GalerasMer enn 100 mindre rystelser ble følt under et større utbrudd i april 2002, selv om det ikke ble meldt inn noen skader eller sårede. Et utbrudd i november 2005 tvang fram en evakuering av de truede områdene rundt vulkanen og ca 9400 mennesker fra nærliggende landsbyer. Byen Pasto, ca 9 km fra vulkanen, ble dekket av et askelag etter eksplosjonen, noe som førte til at beboerene måtte bruke briller og masker. Talløse mindre rystelser og askeutbrudd fra mars 2006, kulminerte i et utbrudd 12. juli 2006, med tre eksplosive utbrudd, som produserte en askesøyle som nådde en høyde på 8 km. Steiner haglet og pyroklastiske strømmer ble rapportert fra byer så langt unna som Consacá, 11.4 km vest for hovedkrateret. Den colombianske regjeringen evakuerte de mest utsatte områdene, med planer om å relokalisere permanent flere av de. 17. januar 2008 hadde vulkanen et utbrudd, det største siden 1989. Røyken fra utbruddet nådde samme kveld nesten sju kilometer opp i atmosfæren. De neste dagene avtok aktiviteten. Så, den 14. februar 2009 fikk vulkanen nok et utbrudd. Nesten 8,000 innbyggere ble evakuert, og det var ingen rapporter om skadde eller alvorlige skader på eiendommer. Som i 2005, ble byen Pasto dekket av et aske-lag etter de vulkanske eksplosjonene. De lokale myndigheten beordret to vannbehandlingsanlegg i nærheten av Galeras til å stenge. Den 13. mars 2009, fikk Galeras to utbrudd, hhv klokken 15:55 og 17:00 (lokal tid). Aske falt igjen over Pasto og noen andre landsbyer i nærheten av vulkanen. En evakuering ble igjen igangsatt, men ble ignorert av mange mennesker. Ingen skader på mennesker eller eiendommer ble rapportert. Den 7. og 8. juni fikk vulkanen to utbrudd på mindre enn 24 timer, og dekket nærliggende landsbyer med aske. Ingvar Heggsum. Ingvar Heggsum (født 19. april 1918 i Vestre Toten, død s.st. 14. januar 2008) var en norsk kunstmaler. Heggsum studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kunstakademiet i Oslo og "Conrad Kickerts malerskole" i Paris. Han var elev av Per Krohg og Jean Heiberg. Heggsum hadde si debututstilling i Oslo i 1942, og deltok fra 1945 på Statens Høstutstilling. Han hadde separatutstillinger i Oslo, Gjøvik, Hønefoss og Tromsø og deltok på flere kollektivutstillinger. Ingvar Heggsum gjorde studiereiser til Italia og Frankrike, og hadde flere lengre opphold i Nord-Norge. Ellers var han bosatt på Bøverbru i Vestre Toten. Han gjennomførte større utsmykningsoppdrag i Kvenangen Gilletun og i hjembygda Vestre Toten, bl.a. på Hole kalkverk og Reinsvoll skole. Mange av maleriene har også motiver fra Vestre Toten, bl.a. det kubistiske portrettet av sogneprest Jens Svae og "Blomstrende potetåker. Fra Heksumhøgda" (1952). Ingvar Heggsum uttalte i et intervju at «jeg måtte nok tilbake til Toten. Det er her jeg hører hjemme, og det er her jeg gjør mest ut av motiva.» Heggsum arbeidde med forskjellige stiler og uttrykksformer. Han sa sjøl at bildene fra krigen hadde et blått, dystert preg, hans såkalte «blå periode». Seinere reiste han til Paris og ble fascinert av neoimpresjonismen. Etterpå hadde han en lang periode prega av kubismen. Heggsum er innkjøpt av Tromsø bys kunstgalleri og Gjøvik bys kunstsamling. Han hadde Statens garantiinntekt for kunstnere fra 1977. Litteratur. Gjestrum, John Aage: «Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka Totn 1979, s. 22-29. Algimantas Šalna. Algimantas Šalna (født 12. september 1959) er en tidligere litauisk skiskytter som representerte Sovjetunionen. Leif Bothner. Leif Bothner (født i 1905 i Torsken kommune på Senja, død 1986) var en lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1951 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Bothner vokste opp i Harstad sammen med sine brødre Odd og Søren, som begge ble betydelige forretningsmenn. Bothner var en ivrig idrettsmann og en livslang forkjemper for speidersaken. Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av Milorgs lokale avdeling Harstad-regionen. Hans offisielle stilling var leder av Nord-Norges Brenselråd – en funksjon som ga han anledning til å reise fritt. Blant annet var han ofte i Stockholm hvor han hadde kontakt med Den norske legasjonen der. I 1959 ble Bothner utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Han innehar også Harstad bys fortjenstmedalje. Kilder. Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2004. Alfred Eder. Alfred Eder (født 28. desember 1953) er en østerriksk tidligere skiskytter som deltok i seks påfølgende vinter-OL med debut under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han vant to individuelle VM-medaljer i løpet av karrieren. Alfred Eders sønn, Simon Eder, er også en lovende skiskytter, som fra sesongen 2006/07 har gått for det østerrikske landslaget. Silje Engeness. Silje Ingleiv Engeness (født 9. januar 1975 i Trondheim) er en norsk dramaturg med utdanning fra NTNU og Århus universitet. Hun har vært kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden i Trondheim fra 2001 til 2008, da hun gikk over i stilling i Norsk kulturråd for å være leder for Kulturrådets prosjekt «Kunstløftet». Narimanov. Narimanov (russisk: Нариманов) er en by i Astrakhan oblast i Russland. Byen ligger på vestbredden av elva Volga, rundt 48 km nordvest for Astrakhan. Innbyggertall: 11 202 (folketelling 2002), 11 084 (folketelling 1989), 3400 (1979). Opprinnelig lå landsbyen ("selo") Nizjnevolskoje («Under Volga») på stedet. I 1967 ble stedet omgjort til en bymessig bosetning (arbeiderbosetning) og fikk navnet Nizjnevolsk. I 1984 fikk stedet bystatus med nytt navn Narimov, etter den azeriske sovjetrevolusjonære Keriman Narimanov. Ved byen ligger skipsverftet "Lotus", hvor det foruten bygging og reparasjon av skip også bygges blokkmoduler til store konstruksjoner til flytende oljeplattformer. Simon Eder. Simon Eder (født 23. februar 1983 i Zell am See) er en østerriksk skiskytter. Simon Eder blir trent av faren, den tidligere VM-medaljøren i skiskyting Alfred Eder. Han debuterte internasjonalt i 2002 da han vant normaldistansen i junior-VM i Val Ridanna i Italia. Under junior-VM 2004 i Haute Marienne i Frankrike tok han bronsemedalje på sprinten. Sesongen 2006/07 endte han på 68. plass sammenlagt i verdenscupen. Under verdenscupløpene i Pokljuka i 08 gikk han ankeretappen på stafetten, der Østerrike tok tredjeplassen, bare slått av Russland og Tyskland. Han har en verdenscupseier på fellesstarten i Khanty-Mansijsk i 09. I tillegg har han tre andreplasser og en tredjeplass. Under VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang, tok han sølvmedalje på 4 x 7,5 km stafett for Østerrike. Han kom på 12. plass i verdenscupen i sesongen 2008/09. Kinn kirke (Nordre Land). Kinn kirke i Torpa i Nordre Land var en middelalderkirke i tre. Den er blant annet nevnt i 1337 og i 1554 (bispevisitas) Den lå omtrent der Kinn kapell i Aust-Torpa ligger i dag. Kinn kirke var stavkirke frem til 1751, da den ble ombygget og utvidet til korskirke. På slutten av 1700-tallet var kirken i meget dårlig forfatning, og i 1817 ble den revet. Gravplassen ved kirka ble imidlertid benyttet også etter 1817. Deler av den gamle kirka ble solgt på auksjon i 1823. Det nye Kinn kapell ble oppført i 1956. Seefood. Seefood TV AS er et uavhengig TV-produksjonsselskap som produserer programmer for TV 2, TVNorge og NRK samt oppdragsfilmer for næringslivet. Selskapet ble stiftet i 2001 av Kristian Ødegård og Espen Eckbo i forbindelse med produksjonen av realityparodien Nissene på låven. Selskapet eies i dag (2010) av EAE Holding AS (Espen Andersen Eckbo), Krisco Holding AS (Kristian Ødegård) og Panter Produksjoner AS (daglig leder Aleksander Herresthal). Selskapet har sin daglige virksomhet i kontorer i Oscarsgate i Oslo, og har ti ansatte, inkludert de tre eierene. Selskapet hadde en omsetning på i underkant av 17 mill i 2006, en økning på 5,6 mill fra året før. Roseanna (1993). "Roseanna" er en svensk film fra 1993. "Roseanna" er regissert av Daniel Alfredson. Filmen er basert på romenen Roseanna av Sjöwall & Wahlöö. Filmen er en av flere svensk/tyske samproduksjoner om "Martin Beck" med samme skuespillere. Handling. En naken kvinnekropp blir funnet ved en av slusene i Göta kanal. Kvinnen var passasjer på en av kanalbåtene og "Martin Beck" og hans menn begynner å forhøre de passasjerene som var med på fartøyet under den aktuelle turen. Kamyzjak. Kamyzjak (russisk: Камызяк) er en by i Astrakhan oblast i Russland. Den ligger ved Kamyzjak, en gren i elvedeltaet til elva Volga, rundt 27 km sør for Astrakhan. Innbyggertall: 16 100 (folketelling 2002). Kamyzjak ble grunnlagt rundt 1560, som en fiskerlandsby ved Volga. Bystatus ble innvilget 2. februar 1973. Daniel Alfredson. Hans "Daniel" Björn Alfredson (født 23. mai 1959 i Vantörs församling i Stockholm), er en svensk filmregissør og produsent. Alfredson har laget actionbregede filmer, blant annet "Mannen på taket" i 1994 og seinere mer eksperimentelle, stilistiske og estetiske filmer som "Tic Tac" i 1997 og "Straydogs" i 1999. Han har også regissert for TV f.eks. "Dödsklockan", i 1999. I løpet av 2007 arbeider han med filmatiseringen av Kerstin Ekmans manus "Varg". Daniel Alfredson er sønn til Hans Alfredson og deltok som skuespiller i to av farens produksjoner. Jazz og Heavy. Jazz og Heavy var et norsk TV-program, vist på NRK, som spilte musikkvideoer og konsertopptak med vekselsvis jazz og heavy metal. Programledere var heavy-musiker og skuespiller Geir Kolden og jazz-musiker Tonny Kluften, som begge hadde vært med i Direkte lykke, der det hadde vært fokusert på de utseendemessige likhetene mellom dem. Ved siden av musikkvideoene, ble også dette videreført i Jazz og Heavy. Jazz og Heavy ble ingen suksess, men holdt det gående i to sesonger (høsten 1998 og våren 1999) Ruth. Ruth og Rut er kvinnenavn med hebraisk opprinnelse. Betydningen av navnet er usikker, men betyr trolig god venn eller nabo. "Rut" har norsk navnedag 28. november. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ruth i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Euphoria Morning. "Euphoria Morning" er debutalbumet til Chris Cornell. Det kom ut i 1999 og hadde tolv sanger. «Can't Change Me» ble nominert for "Best Male Rock Vocal Performance" i 2000, men han vant ikke. "Euphoria Morning" solgte 75 000 kopier i dens første uke og den har totalt solgt over 343 000 kopier i USA alene. Albumet ble utgitt etter Cornells tid i Soundgarden og før han var med på å starte Audioslave. Det var en gang et eventyr. "Det var en gang et eventyr" er en norsk dramaserie på seks episoder som var sendt på NRK våren 2008. Hver episode er basert på og inspirert av et velkjent norsk eller internasjonalt eventyr. Serien er basert på den prisvinnende kortfilmen "Det var en gang en cherrox" og er produsert av Seefood TV. Regi og manus er ved Håvard Janbu Haukeland, Christopher Pahle og Martin Zimmer. Blant de voksne hovedrollene finner vi Jon Øigarden, Marit Andreassen, Odd-Magnus Williamson, Aslag Guttormsgaard, Jannike Kruse, Espen Eckbo og Bjørn Jenseg. Episode 1 - Syvende far i huset. Camilla blir sendt til rektor for å ha spist opp klassens blåbærkake. Richard vet hvem som egentlig har spist kaken og bestemmer seg for å renvaske henne, men å finne veien til rektor viser seg å bli minst like vanskelig som å finne den sjuende far i huset! Episode 2 - Askepott. Camilla har gjort Richard lei seg, og må si unnskyld til ham i bursdagsselskapet hans i kveld. Men takket være stesøstrene har hun fått husarrest. Vil hun greie å komme seg i bursdagsselskapet til Richard uten at stesøstrene og stemoren merker det? Og vil hun, akkurat som Askepott, rekke å komme hjem igjen før klokken har slått? Episode 3 - Askeladden og de gode hjelperne. Richard melder seg på olabilløpet for å vinne ”prinsessen” Camilla. Men hva skal han gjøre, han har jo ikke en gang noen olabil? Og hvordan skal han få de klønete hjelperne han plukker med seg på veien til å være like nyttige som Askeladdens gode hjelpere? Episode 4 - Soria Moria slott. Richard bestemmer seg for å redde Camilla fra kjedelig voksenselskap på 17. mai. Men akkurat som i eventyret om Soria Moria slott er det lettere sagt enn gjort å finne restauranten, og kanskje er det flere enn én prinsesse som må reddes også! Episode 5 - Hans og Grete. Camilla får skylden for å ha mistet den siste fotballen som var igjen på skolen, og må gå inn i hagen til enkefru Bang for å finne den igjen. Men enkefru Bang, som er minst like skummel som heksa i eventyret om Hans og Grete, har allerede tatt med seg ballen inn i huset... Episode 6 - Tornerose. Camilla besvimer etter å ha blitt stukket av en veps, og Richard får skylden. Han er overbevist om at alt hun trenger for å våkne igjen er et kyss, akkurat som i eventyret om Tornerose. Men i morgen reiser Richard på sommerferie. Hvordan skal han rekke å redde Camilla før det er for sent? Eventyrgrepet. Barna i serien er sterkt inspirert av lærerinnens (Marit Andreassen) eventyrlesing. Hver gang de står overfor et problem, søker de inspirasjon i de gamle, kjente eventyrene; Når Richard finner Camillas gjenglemte cherrox i sin egen barnebursdag, tenker han på Askepott som "mistet" ballskoen sin for at prinsen skulle finne henne. Når Camilla skal ha ryddet rommet, ber hun, som Askepott, undulatene sine om hjelp. Når Richard får husarrest gjør han som og kaster en lang, gul flette ut fra vinduet sitt for å rømme. Når Richard bestemmer seg for å redde Camilla (eller omvendt) ruster han seg opp som en ridder; sykkelhjelm, ryggsekk og gymhåndkle blir en perfekt rustning. Et tresverd brukes som om det er sverdet i stenen, og når Richard sykler på sykkelen sin, fremstår det for ham som om han er en ridder på en hest. Barnas håpefulle handlinger blir likevel ikke alltid som i eventyrene. Oppdagelsen av at virkeligheten ikke alltid samsvarer med eventyrene gir serien flere morsomme antiklimakser. Som når Camilla oppdager at duene hennes ikke har ryddet rommet, eller at "det slemme trollet" (faren til Camilla) ikke lar seg skremme av et tresverd kombinert med en stor dose selvtillit og riddermot. Sjangeren. Seriens overordnede sjanger kan beskrives som "familieunderholdning" fordi den appellerer til både voksne og barn. Det er barn som gestalter hovedrollene og både handlingen og formen på episodene passer til begrepet barnefilm. Men i motsetning til mye annen barneunderholdning er de voksne ikke "fordummet" for å "bli forstått" av barn. Serieskapernes holdning har vært at barn både forstår og liker å oppleve voksen kommunikasjon, uten filter. De velkjente "glansbildene" vi er vant med fra barne-tv er byttet ut med ærlige og direkte voksenroller som ikke kamuflerer det faktum at de synes barn kan være masete og i veien. Replikker som "nattbordskuffen er forbudt område" gjør også at serien har en verdi som voksenunderholdning, spesielt fordi voksne vet at replikkene går over hodet på de fleste barn. Til tider er barna så inspirert av eventyrene at de nærmest tror de befinner seg i et ekte eventyr. Serien skildrer noen av disse øyeblikkene, f.eks ved å legge lydeffekter av torden over øyeblikket når Richard trekker et tresverd opp av bakken. Han føler seg som en ekte ridder, og det får vi som seere ta del i. Dette gjør at begrepet "magisk realisme" kan brukes om sjangeren. Enkelte av episodene er mer tydelige mot en sjanger enn andre. I episoden "Hans og Grete" (episode 5) benyttes mange velkjente grøssergrep; Uttrykket er fargeløst, mørkt og skummelt og Camilla blir fanget hos skolens skumle nabo – en gammel dame som visstnok klipper opp barn og spiser dem. Det blir en nervepirrende kamp for å komme seg ut av det mørke, våte kjellerrommet og både musikken, klipperytmen og lydeffektene får barn til å klamre seg til stollenet. Episoden "Askeladden og de gode hjelperne" er en klassisk "- film" der hovedpersonen mot all odds vinner et stort olabilløp og dermed også jenta han drømmer om. Episoden med navn "Askepott" har form som en klassisk romantisk komedie der det hele tiden veksles mellom skuffelse, glede og håp før hovedpersonene til slutt får hverandre. Romantisk musikk, myke farger og svingende følelser gjør sjanger-referansen tydelig. Både musikk, innhold, dramaturgi, sjanger og formgrep synes inspirert av amerikansk filmhåndtverk, og serieskaperne må sies å være inspirert av Hollywood både i form og innhold. Klisjéer og feelgoodslutter med stor, pompøs musikk er uvant i norsk film og tv, men har de siste årene kommet mer og mer. Om skaperne. Serien er skrevet, regissert og klippet av Håvard Janbu Haukeland og Martin Zimmer og er deres debutarbeid med et større format. Det er ganske uvanlig at tre regissører jobber med samme film eller tv-serie. Janbu Haukeland, Pahle og Zimmer har likevel skrevet og regissert hele serien som et likestilt trespann. Av andre prosjekter de står bak, kan nevnes kortfilmen "Det var en gang en cherrox", Persbråtens skolerevy "Metropolis" (som vant Aftenpostens revypris for beste skolerevy i 2005). Kjente regissører som jobber på denne måten (tospann) er, samt det norske tospannet Roenberg. Bjørn Stordrange. Bjørn Stordrange (født 13. januar 1956 i Flekkefjord) er en norsk advokat og tidligere politiker (H). Stordrange var formann i Flekkefjord Unge Høyre 1973–1976, formann i Vest-Agder Unge Høyre 1974–1976, soldatsekretær og valgkampsekretær i Unge Høyre 1978–1979, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1979–1982, formann i Unge Høyres lovkomité 1982–1986 og sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe i 1986. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder 1981–1993 og møtte fast for Tore Austad 1981–1983. Stordrange var senere statssekretær i Justisdepartementet under Jan P. Syses regjering 1989–1990. I 2000 måtte han gå av som styreleder i Oslo Sporveier etter at det ble kjent at han også tok advokatoppdrag fra selskapet, noe som i sin tur førte til et uunngåelig mistillitsforslag mot byrådsleder Fritz Huitfeldt. Han tok examen artium i 1975 og Forsvarets russiskkurs i 1977. Han er cand.jur. fra 1982 og dr.juris. fra 1988. Stordrange har vært amanuensis ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har også vært professor ved Universitetet i Tromsø i en mindre stilling. Tilsvarende stilling har han også hatt ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han var sorenskriver i Flekkefjord 1988–1992, som landets yngste i et slikt embede. Han har siden 1999 vært partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, som spesialiserer seg på EU-rett, kompetanserett, ekspropriasjon, hvitvaskingskrim og statsforfatningsrett. Stordrange har møterett for Høyesterett. Selv om han har spesialisert seg på forretningsjus, har han også vært profilert som forsvarer i flere større saker innen strafferett. Han har vært advokat for Statoil-sjef Olav Fjell, Finance Credit-lederen Torgeir Stensrud, meglerne i Terra-skandalen og Anders Talleraas i stortingspensjonssaken. Bjørn Stordrange er sønn av tidligere stortingsrepresentant Kolbjørn Stordrange (1924–2004). Roseanna. Roseanna har flere betydninger og kan referere til Teknisk kybernetikk (NTNU). Teknisk kybernetikk er et femårig studium ved NTNU som leder frem til en mastergrad (sivilingeniør). Studiet tilbys også som toårig masterpåbygning. Teknisk kybernetikk er vitenskapen om hvordan dynamiske systemer som f.eks. fartøyer, fly, roboter og industrielle prosesser oppfører seg, og hvordan man kan styre slike systemer automatisk. Et enkelt eksempel på en kybernetisk løsning fra hverdagslivet er en termostatstyrt varmeovn. Begrepet (på norsk kybernetikk) ble lansert av den amerikanske matematikeren i 1940-årene. Han hentet navnet til denne nye vitenskapen fra det greske ordet “kybernetes” som betyr styrmann/rormann – “den som styrer”. Det benyttes avanserte datatekniske og elektroniske virkemidler til måling, overvåkning og styring. Andre sentrale kybernetikere er og. Få andre teknologiske fagområder har et like vidt anvendelsesområde som kybernetikken: de samme grunnprinsippene som beskriver oppførselen til tekniske systemer, gjenfinnes i økonomiske, sosiale, økologiske og biologiske systemer. Det siste gjør at kybernetikken i stigende grad også anvendes innen biologi og medisin. Studiet gir en bred plattform å stå på, særlig innen ingeniørfag. Teori forenes med praksis. Linjeforeningen Omega organiserer sosiale aktiviteter ved siden av studiet. Christopher Eccleston. Christopher Eccleston (født 16. februar 1964) er en engelsk skuespiller i teater, fjernsyn og film. Han er kanskje mest kjent for sine roller i kjente filmer som "Shallow Grave" og "28 Days Later", og han ble i 2005 den 9. inkarnasjonen av Doktoren i tv-serien "Doctor Who". Familie. Eccleston ble født i Little Hulton, Lancashire og vokste opp i en arbeiderfamilie. Eccleston har to tvillingbrødre, en av dem (Alan Eccleston) er med i en scene i "Heart". Eccleston er en ateist, selv om han ble fostret opp av en religiøs mor. Han er ugift, men avsluttet nylig et forhold med skuespillerinnen Siwan Morris. Tidlig liv og utdanning. Han gikk på Joseph Eastham's High School, Worsley. Han hadde en stor kjærlighet for fjernsyn og en ambisjon om å spille for favorittklubben Manchester United. Men 19 år gammel fant han ut at han var en bedre skuespiller enn fotballspiller. Eccleston gikk videre ved Central School of Speech and Drama. 25 år gammel gjorde Eccleston sin debut som skuespiller i en produksjon av "A Streetcar Named Desire" ved Bristol Old Vic. Da han ble uten arbeid etter å ha avsluttet utdanningen sin, tok Eccleston flere ulike jobber, som ved et supermarket, byggeplass og som en modell for en kunstner. 1991–2005. Eccleston ble først kjent i rollen som "Derek Bentley" i filmen "Let Him Have It" fra 1991. Men han ble virkelig kjent da han fikk en fast rolle i tv-serien "Cracker" (1993–94) — som kulminerte med at rollefiguren ble dramatisk drept i den andre sesongen — noe som gjorde han til en kjent person rundt om i Storbritannia. Han spilte sammen med Ewan McGregor i lavbudsjettsfilmen "Shallow Grave". Samme år fikk han rollen som Nicky Hutchinson i det episke BBC-dramaserien "Our Friends in the North" i 1996, en rolle som gjorde han viden kjent i Storbritannia. Eccleston spilte sammen med Daniel Craig. Hans filmkarriere tok av etter det, med flere roller, inklusive filmen "Jude" (1996), "Elizabeth" (1998), "eXistenZ" (1999), "Gone in Sixty Seconds" (2000), "The Others" (2001), "24 Hour Party People" (2002) og grøsseren laget av Danny Boyle, "28 Days Later" (2002). Han har også spilt i flere roller for fjernsyn, inklusive "Clocking Off" (2000) og "Flesh and Blood" (2002) for BBC og "Hillsborough" (1996), en moderne versjon av "Othello" (2002). PÅ teater-scenen har hans viktigste rolle vært i "Hamlet" ved West Yorkshire Playhouse i Leeds i 2002. The West Yorkshire Playhouse er et favorittsted, og han vendte tilbake for å spille i stykket "Electricity", som gikk der i mars og april 2004. "Doctor Who" (2005). 20. mars 2004, ble det annonsert at Eccleston skulle spille den 9. inkarnasjonen av Doktoren i den nye utgaven tv-serien "Doctor Who". Serien begynte å gå på fjernsyn 26. mars 2005. 30. mars 2005, fortalte BBC at Eccleston hadde bestemt seg for å forlate serien etter bare en sesong, fordi han fryktet å bare bli forbundet med den rollen. 11. juni 2005, under et radiointervju på BBC, ble Eccleston spurt om han hadde likt arbeidet med "Doctor Who". Eccleston svarte: «"Mixed, but that's a long story".» Ecclestons grunner for å slutte i rollen fortsetter å bli debattert. Eccleston fikk prisen "Most Popular Actor" ved National Television Awards i 2005 for sin rolle som Doktoren. Eccleston ble veldig rørt av den mottakelsen rollefiguren hans fikk fra barn. Han sa at: «"In all the 20 years I've been acting, I've never enjoyed a response so much as the one I've had from children and I'm carrying that in my heart forever..."» Etter 2005. 30. oktober 2005 spilte Eccleston på teaterscenen ved the Old Vic i London i stykket "Night Sky" sammen med Navin Chowdhry, Bruno Langley, David Warner, Saffron Burrows og David Baddiel. Eccleston var jurymedlem i «2nd Amazonas International Film Festival Film Jury» i november 2005 I desember 2005, reiste Eccleston til Indonesias Aceh-provins for et BBC-program som undersøkte hvordan offrene for Tsunamien i Indiahavet bygde opp sine liv I mai 2006, var Eccleston fortelleren i en produksjon av "Romeo og Julie" ved The Lowry theatre i hans hjemby Salford. Teaterselskapet som han spilte sammen med, Celebrity Pig, består av skuespillere med lærevansker. I august 2006, filmet Eccleston "New Orleans, Mon Amour" med Elisabeth Moss. Filmen var rehissert av Michael Almereyda, og filmet i post-Katrina-rammede New Orleans, den vil bli sluppet i 2008. Sent i 2006 spilte han i "Perfect Parents". Eccleston ble med i tv-serien "Heroes", og spiller en karakter ved navn «Claude» som har evnen til å gjøre seg selv usynlig. Han hjelper der «Peter Petrelli» (Milo Ventimiglia) å lære seg hvordan han skal kontrollere sine krefter Rollefiguren Claude sier frasen «Fantastic!» som er, sammen med flere andre i serien, minner om Ecclestons 9. Doktor. Eccleston spilte i 2007 i "The Seeker: The Dark Is Rising" i en film basert på romanen "The Dark Is Rising Sequence" av Susan Cooper. Priser og nominasjoner. RTS Television Award (Royal Television Society, UK) Trivia. Eccleston gjør mye veledighetsarbeide, og ble en Mencap charity ambassadør 28. april 2005. I september 2007, oppkalte Pendleton College i Salford deres nye 270-seters teater etter han, 'The Christopher Eccleston Theatre' som del av skolens £9.5m nye byggeprogram. Eccleston er en ivrig maratonløper, og er ofte med i flere konkurranser hvert år. Han var med på BBC's "Top Gear" der det ble avslørt at han bare hadde lov å kjøre biler med automatgir. Nærings-ph.d.. Nærings-ph.d. er et program i Norges forskningsråd, etablert som prøveordning 16. januar 2008, og som innebærer at Norges forskningsråd delfinansierer forskningsprosjekter under forutsetning av at arbeidsgiveren til stipendmottageren finansierer halvparten av forskningsarbeidet. Forskningsprosjektene skal føre frem til graden philosophiae doctor (Norge) (norsk ph.d.) Ordningen representerer ingen ny grad, men er en finansieringsmodell rettet mot næringslivet som innebærer en ansatt i en bedrift kan ta ph.d.-grad ved at bedriften får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode. Graden tildelt etter et slikt program har de samme kravene til vitenskapelig nivå som andre ph.d.-grader og etter stipendiatperioden og godkjent disputas tildeles stipendiaten en regulær ph.d.-grad. Målet er å få til større samarbeid mellom universiteter og næringslivet. For 2008, som er første året ordningen er på statsbudsjettet, er det lagt opp til 10 deltakere. Danmark har hatt en tilsvarende ordning siden 1970-tallet. Nei til Frontkollisjoner. Nei til Frontkollisjoner er en norsk organisasjon som arbeider for at norske veier skal få skille mellom motgående kjøreretninger, slik at frontkollisjoner hindres. Bare siden år 2000 har over 1 000 nordmenn omkommet i frontkollisjoner på veier i Norge. Organisasjonen vil også støtte pårørende til medmennesker som er blitt rammet av frontkollisjoner og støtte arbeidet for de trafikkskadde. Organisasjonen ble stiftet 17. juli 2007 i Kristiansand. Leder av styret er h.r. adv. Gunnar Grette, Oslo. Daglig leder og pressekontakt er Geirr Tangstad-Holdal. Slaget ved Tali-Ihantala. Slaget ved Tali-Ihantala var et slag som ble utkjempet på Det karelske nes i sluttfasen av Den finske fortsettelseskrigen i perioden 25. juni – 9. juli 1944. De finske styrkene på 50 000 soldater under ledelse av Karl Lennart Oesch klarte å stoppe de tre ganger så store sovjetiske styrkene i det som skulle bli Nordens største feltslag noensinne. Jorunn. Jorunn er et kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Det første navneleddet kommer av "jǫfurr", «konge» eller «høvding». Dette ordet har igjen opprinnelse i det urnordiske "*eburaR", «villsvin». Den andre navneleddet kan komme av det norrøne "unna", «elske», eller "unnr", «bølge». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jorunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rosens navn (film). "Rosens navn" (orig. "Der Name der Rose") er en fransk-tysk-italiensk dramathriller fra 1986. Den ble regissert av Jean-Jacques Annaud og bygger på Umberto Ecos kjente roman "Rosens navn" fra 1980. Filmens hovedroller spilles av Sean Connery og Christian Slater. Filmen har vunnet en rekke priser, bl.a. to BAFTA-priser, Deutscher Filmpreis og en César-pris. I Norge. VGs anmelder gav den terningkast fire og beskrev den som underholdende, men mente samtidig at den var for overfladisk og forvirrende. Tamás Kádár. Tamás Kádár (født 14. mars 1990 i Veszprém) er en ungarsk fotballspiller, som spiller for den nederlandske klubben Roda JC. Kádár var på prøvespill hos både Bolton Wanderers og Newcastle United i desember 2007, og han signerte for Newcastle 18. januar 2008. Christopher Pahle. Christopher Pahle (født 24. mars 1982) er en norsk regissør og manusforfatter. Han ble uteksaminert fra Film & TV-linjen ved Westerdals School of Communication i 2004, og har vært ansatt i produksjonsselskapet Seefood TV siden 2007, hvor han har jobbet med tv-programmer som TV2-nøttene, Lille Nøtteaften og Det var en gang et eventyr. Pahle mottok i 2005 Aftenpostens revypris for årets beste skolerevy med revyen Metropolis som han skrev og regisserte sammen med Håvard Janbu Haukeland og Martin Zimmer for Persbråten videregående skole. Året etter mottok han prisen igjen, denne gangen for skolerevyen Technicolor, på Fagerborg videregående skole, som han satte opp sammen med Martin Zimmer og Andreas Slettvoll. Han har også, sammen med Haukeland og Zimmer, produsert, skrevet og regissert kortfilmen Det var en gang en cherrox, som har blitt fremvist på filmfestivaler verden rundt, bla i Chicago, New York, Japan, Finland og Italia. Pahle har tidligere jobbet som dialogforfatter for tv-serien Hotel Cæsar, vært et sentralt medlem av den nå oppløste humortruppen "Kings of Comedians" der blant annet mer kjente Jon Niklas Rønning og Anders Bye deltok. Truppen opptrådte på Scene West – Victoria Teater, og oppnådde gode kritikker i Ullern Avis Akersposten. Forestillingen ble regissert av Trond Hanssen. Gun von Wittrock. Gunvor Norem f. von Wittrock (født 22. juli 1922, død 5. april 2009) var en formgiver spesielt kjent for sine dyreserier. Norem var utdannet ved Statens Kunsthøjskole i København og flyttet senere til Lidköping i Sverige hvor hun arbeidet ved Rörstrand Porslinsfabrikk fra 1944 til 1949. Deretter flyttet hun til Norge hvor hun arbeidet ved Elle Keramikk i Drøbak i mange år, og giftet seg med Ørnulf Tore Norem. Gunvor Norem døde 5. april 2009 på Grande sykehjem i Drøbak, i en alder av 87 år. Jacob Burckhardt. Jacob Burckhardt (født 25. mai 1818 i Basel, Sveits, død 8. august 1897 i Basel), var en sveitsisk kulturhistoriker og en fremstående forsker på den italienske renessansens kultur, sivilisasjon og estetikk. Siegfried Giedion har beskrevet Burckhardts prestasjoner i følgende vendinger: «Den store oppdager av renessansens tidsalder, han først viste hvordan en tidsepoke burde bli behandlet i sin helhet med hensyn til ikke bare for dens maleri, skulptur og arkitektur, men også for sin tids sosiale institusjoner foruten dens dagligliv». Burckhardts mest kjente verk er "Die Kultur der Renaissance in Italien" ("Renessansens kultur i Italia", 1860). Liv. Burckhardt var sønn av en protestantisk prest og han studerte selv teologi i Basel og i Neuchâtel inntil 1839 da han mistet troen og flyttet til Universitet i Berlin for isteden å studere historie, spesielt kunsthistorie, den gang et nytt felt. I Berlin fulgte han forelesningene til Leopold von Ranke, grunnleggeren av historiefaget som en respektert akademisk disiplin basert på kilder og opptegnelser heller enn synsing og personlige meninger. Burckhardt tilbrakte deler av 1841 ved Universitet i Bonn hvor han studerte under kunsthistorikeren Franz Kugler, som han senere dedikerte sin første bok, "Die Kunstwerke der belgischen Städte" (1842). Han underviste selv ved Universitet i Basel fra 1843 til 1855, deretter ved ETH, ingeniørskolen i Zürich. I 1858 dro han tilbake til Basel for å overta et professorat som han holdt inntil han gikk av som pensjonist i 1893. Først i 1886 underviste han utelukkende i kunsthistorie. Han avslo to ganger tilbud om professorater ved tyske universiteter, først ved Universitet i Tübingen i 1867 og for å overta Rankes posisjon ved Universitet i Berlin i 1872. Arbeid. Burckhardts forfatterskap innen historie gjorde mye for å etablere kunsthistorie som en akademisk disiplin, og har i tillegg litterær verdi i egen kraft. Hans innovative tilnærming til historisk forskning framhevet verdien av kunst, kultur, og estetisk representasjon ved analyser av sosiale og politiske tendenser som er underliggende historiske epoker. Hans tilnærming til studiet av historie framhevet kunst, kultur og estetisk/sosial eksistens for folket i en gitt tidsepoke; som historiker motsatte han seg sterk hegelianismens fortolkninger som var populær i hans samtid, og økonomi som en fortolkning av historie og positivisme som kom til å dominere vitenskapelig diskurs (inkludert sosiale vitenskaper). I 1838 gjorde han sin første reise til Italia og utga deretter sin første av hans betydningsfulle artikler, "Bemerkungen über schweizerische Kathedralen" ("Bemerkninger om sveitsiske katedaraler"). I 1847 utga han nye utgaver av Kuglers store verker, "Geschichte der Malerei" og "Kunstgeschichte", og i 1853 utga han sitt eget verk "Die Zeit Constantins des Grossen" ("Konstantin den stores tidsalder"). Han tilbrakte mesteparten av årene 1853–1854 i Italia hvor han samlet materiale for hans avhandling "Der Cicerone: Eine Anleitung zum Genuss der Kunstwerke Italiens", 1853 (syvende utgave i 1899), også dedikert til Kugler. Dette verket, «den fineste reiseguide som noen gang har blitt skrevet», dekket skulptur og arkitektur foruten maleri, og ble en uunnværlig rettledning og reisehåndbok for kunstreisende i Italia. Omtrent halvparten i de første utgavene av boken var viet til renessansekunsten. Det gjorde det naturlig for Burckhardt å skrive de to bøkene som han er best kjent for, hans "Die Cultur der Renaissance in Italien", 1860 ("Renessanses sivilisasjon i Italia", engelsk utgave i 1878) og hans "Geschichte der Renaissance in Italien", 1867 ("Renessansens historie i Italia"). Førstnevnte var den mest innflytelsesrike fortolkning av den italienske renessanse på 1800-tallet og er fortsatt studert. Burckhardt og den tyske historiker George Voigt grunnla den historiske forskningen av renessansen. I kontrast til Voigt, som begrenset sin forskning til den tidlige italienske humanisme, behandlet Burckhardt alle aspekter av renessansesamfunnet. Burckhardt betraktet studiet av oldtidens historie som en intellektuell nødvendighet og ble en høyt ansett forsker av den antikke greske sivilisasjon. "Griechische Kulturgeschichte", som han først utga i 1872 og reviderte fram til 1885. Ved sin død arbeidet han på et firebinds verk om den greske sivilisasjon. Friedrich Nietzsche, som ble professor i klassisk filologi ved Basel i 1869 da han bare var 24 år gammel, beundret Burckhardt og fulgte flere av hans forelesninger. Begge beundret den avdøde Arthur Schopenhauer. Nietzsche mente at Burckhardt var enig i tesen i hans "Tragediens fødsel" at den greske kultur var definert av stridende «apollinske» og «dionysiske» tendenser. Både Nietzsche som Burckhardt trivdes i hverandres selskap selv om Burckhardt beholdt en avstand til utviklingen av Nietzsches filosofi. Deres omfattende korrespondanse over et antall år har blitt utgitt. Burckhardts student Heinrich Wölfflin etterfulgte ham ved Universitet i Basel i en alder av kun 28 år. Det er en interessant spenning i Burckhardts personlighet mellom lærde forskning av den italienske renessanse, og det forsiktige produkt av sveitsisk kalvinisme som hadde studert for presteembetet. Den sveitsiske regjeringsform, som han hadde tilbrakte bortimot hele sitt liv under, var langt mer stabilt og demokratisk enn det som var standard på 1800-tallets Europa. Som sveitser var Burckhardt kjølig til den tyske nasjonalisme og til tyskere som hevdet kulturell og intellektuell overlegenhet. Han var også meget oppmerksom på de raske politiske og kulturelle endringer som skjedde i Europa i hans tid og kommenterte dem i hans forelesninger og skrifter om den industrielle revolusjon, den politiske oppsving i Europa og den voksende europeiske nasjonalisme og militarisme. Hendelser som oppfylte hans forutsigelser om en omveltning i det kommende 1900-tallet hvor voldelige demagoger, som han refererte til som «horrible forenklere», ville spille sentrale roller. I de senere år ble Burckhardt selv stadig mer deprimert over demokrati, individualisme, sosialisme og mange andre store ideer som var fasjonable i løpet av hans levetid. I hans introduksjon til den engelske oversettelsen av Hermann Hesses roman "Glassperlespillet" spekulerer Theodore Ziolkowski i om Hesses figur Fader Jacobus er basert på Burckhardt. Coco Solo. Ubåten S-21 ved Coco Solo, antakelig i 1927 Coco Solo var en ubåtbase for den amerikanske marine på den atlantiske (nordvestre) siden av Panamakanalsonen, nær Colón i Panama. I 1960-årene var det ikke lenger noen ubåter der, bare noe støttepersonell. Under annen verdenskrig var Coco Solo dessuten en liten flybase for en skvadron av marinens P-38 Lightning-fly. Fra tidlig i 1980-årene til midten av 1990-årene var Coco Solo residens og administrasjon for avdelinger av marinen, marineinfanteriet og hæren som opererte fra den nærliggende basen Galeta Island. Etter at Panamakanalen ble overført til Panamas kontroll i 1999 ble det slutt på amerikansk militær virksomhet både i Coco Solo og på Galeta Island. Coco Solo har nå to store containerterminaler, blant annet Manzanillo International Terminal, Latinamerikas største containerterminal. Senator John McCain ble født på Coco Solo-basen. Kjørholmane naturreservat. Kjørholmane naturreservat ligger på en rekke med holmer sør-vest for øyen Rott i Sola kommune. Kjørholmane naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 7. mai 1982, og er et sjøfuglreservat. Siden 2003 er reservatet en del av Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde, og fra 2011 er hele fuglefredningsområdet også ramsarområde. Dette er et viktig hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for sel, især havert. På Kjørholmane finnes den største toppskarvkolonien i Norge sør for Runde. Her er også hekkende bestander av toppskarv, krykkje, alker, krykkje, lunde, teist, alke, lomvi og havhest. Også kolonier av gråmåke, sildemåke og svartbak. Dette er det sørligste området i landet for arter som blant annet lundefugl og krykkje. Allmennlegeforeningen. Allmennlegeforeningen (Af), tidligere Alment praktiserende lægers forening (Aplf), er yrkesforeningen (Den norske legeforening) for leger som praktiserer allmennmedisin. Kjell Maartmann-Moe. Kjell Maartmann-Moe (født 16. juni 1951 i Oslo) er norsk lege. Han var leder av Allmennlegeforeningen fra 2002 til 2005. Han er leder av Bærum Arbeiderparti fra 2011. Maartmann-Moe tok i 1971 første avdeling ved Økonomisk College i Oslo. Han studerte deretter medisin og ble i 1980 Cand.med. ved Universitetet i Oslo. I 1982 avla han den medisinske doktorgrad innen for feltet arvelige hjerte- og karsykdommer. Maartmann-Moe ble i 1983 allmennlege og i 1992 spesialist i allmennmedisin. Siden 1996 har han arbeidet som førsteamanuensis ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har siden 1983 arbeidet som allmennlege på Grünerløkka i Oslo indre øst og er siden 2001 fastlege. Fra 1992 til 2007 var Maartmann-Moe medlem av landsstyret i Den norske legeforening. Mellom 1999 og 2001 var Maartmann-Moe styremedlem i Allmennlegeforeningen. Han var deretter foreningens leder i årene 2002 til 2005. I kraft av disse vervene var han med å innføre fastlegeordningen. Maartmann-Moe ble i 2004 medlem i Arbeiderpartiet og har hatt en rekke verv i partiet og lokalpolitikken. Han var leder av Haslum partiavdeling i Bærum Arbeiderparti 2006-11. Han er medlem av kommunestyregruppa i Bærum og fylkestingsgruppa i Akershus fra 2007. Han er leder av Helse- og velferdsnettverket og av Forsknings- og kunnskapsnettverket i Oslo og Akershus Arbeiderparti siden henholdsvis 2008 og 2010. Siden 2009 er han styremedlem i Akershus Arbeiderparti. Ved Stortingsvalget i 2009 var han kandidat nr. 20 på Akershus Arbeiderpartis liste. Han er leder av Bærum Arbeiderparti fra 2011. Han er nominert på 6. plass på Arbeiderpartiets liste til Fylkestinget i Akershus 2011-15. Maartmann-Moe er gift med Torunn Janbu. Ølbergstranden. Ølbergstranden i Sola kommune er en av jærstrendene. Stranden er en 400 meter lang sandstrand med sandyner og fine badeplasser. Ølberg, og Ølbergstranden ligger sørvest for Sola flyplass og nær Ølberg havn. Det ligger en campingplass ved Ølbergstranden. Eduardo Hontiveros. Eduardo «Fr. Honti» Hontiveros (født 20. desember 1923 i Molo i Iloilo City på Filippinene, død 15. januar 2008) var en filippinsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, best kjent som en komponist og musiker som betød meget for filippinsk liturgisk musikk etter Annet Vatikankonsil. Han ble jesuitt i 1945. Etter novisiat og så prestestudier i USA ble han presteviet av kardinal Francis Spellman i 1954. Etter Annet Vatikankonsil oppstod et behov for liturgisk musikk, blant annet til bruk under feiring av messen, på folkespråket. Blant hans mest kjente verker komposisjoner er " «Papuri sa Diyos»", «Magnificat», "«Maria, Bukang-Liwayway»", "«Pananagutan»". Te Deum. "Te Deum" er kortnavnet for "Den ambrosianske lovsang", en av de eldste og mest velkjente kristne hymner. Den begynner slik på latin: "Te Deum laudamus, Te Dominum confitemur" («Deg, Gud, lovpriser vi, til Deg Herre bekjenner vi oss»). Teksten. Teksten er av svært gammelt men usikkert opphav. En legende som trolig er fra 800-tallet vil at det var biskop Ambrosius av Milano som på "guddommelig inngivelse" begynte å synge denne hymnen da han i år 387 døpte Augustin, og Augustin istemte og avsluttet sangen. Etter denne legende kalles hymnen ofte på latin "Hymnus Ambrosii et Augustini" (Ambrosius' og Augustins hymne). Noen historikere har hevdet at Ambrosius oversatte en gammel hymne fra den orientalske kirke til latin. Annen forskning har tilbakeført teksten til biskop Nicetas av Remesiana (død år 414). Fra latin har den senere blitt oversatt i et svært høyt antall språk. Musikken. Den opprinnelige melodien er ett av de eldste kjente musikalske verker og er en vekselsang satt i frygisk toneart. Melodien har under hundrevis av år senere blitt variert og gitt ut i forskjellige sammenhenger, fra solostemme til store kor. Atskillige tonesettere har benyttet teksten "Te Deum.."til helt egne tonesettinger, både som enkeltstående sanger eller som del av større verker, deriblant Händel, Bruckner, Otto Olsson, Roman og Charpentier. Bruk. Ettersom hymnen har vært så velkjent i så lang tid "Te Deum" blitt et begrep i seg selv og får ofte betegne forskjellige former for takksigelsesgudstjenester eller -konserter. Den er blitt benyttet ved mange større evenementer i mange hundre år, for eksempel nasjonale seierfester der man ville takke Gud for en seier i krig. Den var særskilt vanlig for eksempel til kroning av konger og keisere og som jo i eldre tid ofte var "Konge av Guds Nåde". Et tidig eksempel er kroningen av Karl den store i år 800. Innen den katolske kirke synges den ved mange større gudstjenester. Den første delen av hymnen er også kjent som Eurovisjonens kjenningsmelodi. Quinnipiac River. Kart over Quinnipiacelvens og to mindre elvers dreneringsområde. Quinnipiac River er en elv i regionen New England i USA. Hele dens løp er innen staten Connecticut. Den begynner i det vestlige sentrale Connecticut i myren "Dead Wood Swamp" vest for byen New Britain og renner ned sørover gjennom eller nær byene Plainville – der den kan padles, Southington, Meriden, Cheshire, Wallingford, Yalesville, North Haven og så ut i New Haven Harbor, en vik i Long Island Sound, i New Haven. Den er 61 km lang og drenerer ca 427 km². Macaouniversitetet. Macaouniversitetet" (Àomén dàxué 澳門大學, Universidade de Macau, UM), tidligere kalt "Østasiauniversitet" ("Dōngyà Dàxué" 東亞大學, "Universidade de Ásia de Leste", ble grunnlagt i 1981 som det da eneste universitet i Macao. Kansler for er Macaos "chief executive" Edmund Ho og rektor er Iu Vai Pan (2007). Universitetets "campus" er på øya Taipa, og har ekspandert dramatisk under regionens dramatiske økonomiske vekst og også som følge satsninger etter Portugals overlevering av Macao til Folkerepublikken Kina i 1999. Studenttallet økte fra flere hundre i 1980-årene til over 5 000 i 2007. I samme perioden er de lokale macaoeres andel av studentmassen økt fra 39% til 90%. Acme Markets. Acme Markets er en supermarkedskjede i USA som pr. 2008 har om lag 140 supermarkeder i delstatene Delaware, Maryland, New Jersey og Pennsylvania. Kjeden konkurrerer særlig med Safeways og Wal-Marts supersentre innen næringsmiddel- og apotekmarkedet. Den står særlig sterkt rundt Philadelphia, også på New Jersey-siden. Firmaet Acme Markets ble grunnlagt i 1891, og ble oppkjøpt i 2000 av konkurrenten Albertson, som imidlertid har holdt på det gamle navnet og utgjør nordøstregionen for Albertson. Nakhodka. Klippene «Bror» og «Søster» nær Nakhodka. Nakhodka (russisk: Нахо́дка) er en havneby i Primorskij kraj i Russland. Innbyggertall: 148 826 (folketelling 2002), 160 056 (folketelling 1989). I tiden mellom 1950–1991, da den nærliggende store havnebyen Vladivostok var stengt for utlendinger og utenlandsk skipsfart, ble Nakhodka den viktigste dypvannshavna i Russlands fjerne østen. Byens økonomi, som hovedsakelig er basert på havna og havnerelatert aktivitet som fiskeindustri, har hatt problemer etter 1991, da Vladivostok igjen ble åpnet for utenlandsk aktivitet. Den lokale industrien fikk seg også et slag i 1998 under den russiske finanskrisen. Men fremtiden ser nå lysere ut, da Nakhodka er blitt erklært som «økonomisk frisone», og styresmaktene i både Moskva (føderalt) og Vladivostok (regionalt) har virket interessert i å åpne byen ytterligere opp for utenlandske investeringer. Nakhodkabukta, som byen ligger ved, ble oppdaget i 1859 av den russiske korvetten «Amerika», som søkte ly i bukta under en storm. Fra dette kommer Nakhodkas navn, som på russisk betyr «et heldig funn». Før 1950 var Nakhodka en liten fiskerlandsby, men alt det endret seg da de sovjetiske styresmaktene stengte Vladivostok for utenlandsk skipsfart, etter at det ble bestemt at den sovjetiske Stillehavsflåten skulle baseres der. Nakhodka vokste raskt. Mange av bygningene i byen er fra 1950-tallet, da japanske krigsfanger ble brukt som tvangsarbeidere for å bygge boliger for de kommende havnearbeiderne. Byens «gullalder» var tydeligvis på 1970- og 1980-tallet, da den nøt godt av å være den eneste stillehavshavna som var helt åpen for utlendinger. På den tid fungerte den også som det østlige endepunktet for passasjerdelen av den transsibirske jernbanen. Panorama over Nakhodkabukta sett fra Dzerzjinskij-åsen. Mai 2006 Kopejsk. Kopejsk (russisk: Копе́йск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger 15 kilometer øst for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 138 500 (2005 est.), 73 342 (folketelling 2002). Veksten i byens befolkning skyldes at nærliggende bosetninger er blitt slått sammen med byen Kopejsk. Verkhnij Ufalej. Verkhnij Ufalej (russisk: Верхний Уфалей) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger i den nordlige delen av oblasten, ved elva Ufalej (ei sideelv til Ufa), 142 km nordvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 33 700 (2005 est.), 34 360 (folketelling 2002), 40 061 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1761 og ble innvilget bystatus i 1940. Paul Campbell. Paul Campbell (født 22. juni, 1979 i Vancouver, Canada) er en canadisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som «Billy Keikeya» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Campbell spilte rollen som «Billy Keikeya», assistenten til «President Laura Roslin» (Mary McDonnell). Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger. Campbell sluttet nesten etter sesong en, siden han ikke hadde en kontrakt. Etter at han ikke fikk en ny jobb, returnerte han tilbake til serien, der produsentene ville at han skulle signere en 5-års kontrakt. Han besvarte ikke dette, og siden produsentene syntes han ikke forpliktet seg nok til serien, bestemte de seg for å «drepe» karakteren (i følge Campbell selv). Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Trygve Hjorth-Johansen. Trygve Hjorth-Johansen (født 1892, død 1959), også omtalt som "Trygve Hjort-Johansen", var en norsk journalist og forfatter av guttebøker og kriminalromaner. Fra 1916 til 1926 var Hjorth-Johansen ansatt i "Dagbladet", der han benyttet pseudonymet «Crayon». Han utga en reisereportasje fra Sør-Amerika i 1923. Under denne reisen samlet han bakgrunnsmateriale til "Gutter under Sydkorset" (1928), som ble den første romanen der norsk hvalfangst skildres for ungdom. Hovedpersonene i "Gutter under Sydkorset" er Knut og Erik, to 15-åringer som forfatteren hadde introdusert i sin forrige bok, "Guttene på Sjøsprøit", der de to guttene var med på fiske utenfor Grønland. Denne gangen reiser de med båten «Selkongen» til Montevideo, der kokeriet «Sperm II» overvintrer. Skipper på «Selkongen» er Sivert Hovde, som ikke bare er den mest navnkundige og sagnomsuste fangstmann på hele den norske kyst, men også Knuts onkel og Eriks pleiefar. Alt i første kapittel fører Hjorth-Johansen inn et spenningsmoment: Den merkelige villmannen Arón Garcia er en slags Sydishavets eskimo, som på dårlig norsk har påstått at han tilhører «Den evige ilds samfund». Hvalfangere har tatt ham med seg til Norge, der han er blitt plassert på asyl, men nå skal han bringes tilbake. Hjorth-Johansen fant et stoff som ingen guttebok ennå hadde tatt for seg, men var tydeligvis ikke særlig engasjert i emnet og spedde derfor på med forskjellige episoder for å skape spenning, til det hele endte i ren fantasi med «Den evige ilds samfund». Heltedåd og spenning er viktige ingredienser i de fleste av de bøker Hjorth-Johansen skrev for ungdom. Men "Kaschimir" (1930) er av en helt annen type og er mer bemerkelsesverdig. Her er tempoet langsommere, og persongalleriet er mindre. Den foreldreløse sigøynergutten Kaschimir begir seg på vandring langs landeveien, og alt sees og oppleves gjennom ham. "Hauk over hauk" er en fortsettelse av "Kaschimir". I likhet med sin venn Sven Elvestad var Hjorth-Johansen homofil og tilhørte den norske kolonien i Positano (Italia) på 1920-tallet. Om sine egne bøker uttalte han:«Å skrive guttebøker er et godt surrogat for mange gleder. Egentlig skriver jeg mer "om" gutter enn "for" gutter. Dette er det visst mange av mine venner som ikke er i stand til å forstå.» Kartaly. Kartaly (russisk: Карталы́) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger i dalen til elva Kartaly-Ajat (en sideelv til Tobol) 260 km sør-sørvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 29 908 (folketelling 2002), 37 132 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1810. Bystatus ble innvilget i 1944. Njazepetrovsk. Njazepetrovsk (russisk: Нязепетро́вск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Njazja (en sideelv til Ufa), 150 km nordvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 13 405 (folketelling 2002), 17 133 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1747 og ble innvilget bystatus i 1944. Global Underwater Explorers. Sertifiseringer. GUE sertifiserer fritidsdykkere gjennom deres GUE-Fundamentals kurs. Tekniske dykkere gjennom deres Tech 1, 2, (3) kurs. (merk GUE-F er forkrav) Grottedykkere gjennom deres Cave 1, 2, 3 kurs. (merk GUE-F er forkrav) Rikspartidagene. Rikspartidagen, på tysk "Reichsparteitag" eller egentlig "Reichsparteitag der NSDAP", var det årlige partistevnet som det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet NSDAP gjennomførte i årene fra 1923 til 1938. Fra 1933, da partiet overtok makten i Tyskland og «føreren» Adolf Hitler ble rikskansler, deltok hundretusener av mennesker på disse partikongressene, veldige arrangementer som ble holdt i Nürnberg og fikk form av massemønstringer av medlemmer og ledere og teatralske opptog av uniformerte folkemasser. Ordet "dag", på tysk "Tag", i "rikspartidag" betyr «forhandlingsmøte» eller «(lovgivende) forsamling, på samme måte som for eksempel i riksdag. Historikk. Den første Rikspartidagen ble gjennomført i München i januar 1923. På grunn av de mislykkede Ølkjellerkuppet 8. november 1923 med påfølgende taleforbud ble det neste Rikspartidagsmøtet først gjennomført i 1926 og da i Weimar. I 1927 og 1929 ble møtene lagt til Nürnberg etter initiativ fra den sympatisk innstilte lokale politisjefen Heinrich Gareis. Nürnberg var også hovedstaden i Franken, området til gauleiter og anti-semitt Julius Streicher. I 1930 og 1931 ble møtene forhindret av den sosialliberale regjeringen i datidens Weimarrepublikk og i 1932 manglet partiet midler til å gjennomføre arrangementet. 30. august 1933 bestemte Hitler at Nürnberg skulle være et fast møtested for Rikspartimøtene med et eget kontor som kunne gjennomføre og arrangere de årlige møtene. I 1935 ble det opprettet en egen organisasjon, Zweckverband reichsparteitag Nürnberg, som skulle stå for gjennomføring av arrangementene og vedlikehold av arrangementsstedene. Organisasjonen skulle lede arbeidet med opprustning av områdene. Et elleve kvadratkilometer stort område sørøst i byen ble utpekt som område for de store parti-arrangementene. Her ville Hitler og hans arkitekt Albert Speer bygge «en tempelby for bevegelsen». «Byen» skulle inneholde kongressbygninger, store felter for oppstilling og marsjering samt gigantiske veier som skulle binde de ulike arrangementene sammen. «Byen» ble ikke ferdigstilt på grunn av Tysklands angrep på Polen i september 1939. Arrangementets innhold. Innholdet i arrangementene varierte fra år til år og arrangementene og omfanget av arrangementene økte gradvis utover 30. tallet. Felles for arrangementene var – i tillegg til de store massemønstringene – at de ulike grupper og avdelinger innen den nasjonalsosialistiske organisasjonen hadde sine egne punkter på agendaen. Det ble også arrangert egne idrettsarrangementer under dagene. Fører og rikskansler, Adolf Hitler, spilte en sentral rolle under Rikspartidagene og gjennomførte minst en tale pr. dag ved «Nürnberg-arrangementene» i perioden 1934 til 1938. Fra 1935 ble Richard Wagners "Die Meistersinger von Nürnberg" fremført på den første kvelden av Riksdagene. Oppslutning. Det første arrangementet i 1923 skal ha hatt 7000 deltakere ifølge datidens lokale myndigheter. På Weimar-arrangementet i 1926 skal det ha deltatt 30 000 mennesker. I den offisielle boken fra partidagene i Nürnberg i 1927 estimerer man et antall på om lag 100 000 deltakere. Da det andre møtet som ble avholdt i Nürnberg (4. Rikspartimøte) i 1929 deltok 150 000 mennesker. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og etter at partidagene ble mer strømlinjeformet samlet dagene opp mot en halv million mennesker. Arrangementområdet. Kart over stevneområdet og anleggene i 1940 De store massearrangementene under Rikspartidagene ble gjennomført på et eget område i den sørøstlige delen av Nürnberg. Arrangementområdet ble gradvis oppgradert etter at Hitler i 1933 erklærte Nürnberg som offisiell by for rikspartidagene. Čerťák. Čerťák er et skihoppanlegg ved byen Harrachov i Tsjekkia. Anlegget er mest kjent for skiflygingsbakken, men har også en storbakke i direkte tilknytning til skiflygingsbakken, og dessuten tre mindre hoppbakker like i nærheten. Anlegget drives av sportsklubben TJ Jiskra Harrachov. Tilskuerkapasiteten er ca. 50 000. Hoppbakkene ligger på nordsiden av fjellet Čertová Hora (norsk: "Djevelfjellet"), ikke langt fra grensa mot Polen. Den første hoppbakken i Harrachov ble bygd i 1922, i et annet område ved byen. Senere på 1920-tallet ble den første bakken bygd i Čerťák, og denne bakken ble etter hvert utvidet og fikk selskap av flere mindre bakker. Skiflygingsbakken. Skiflygingsbakken ble bygd mellom 1977 og 1979, og åpnet i mars 1980. K-punktet er 185 meter og bakkestørrelsen 205 meter. Gjeldende bakkerekord er 214,5 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) i skiflygings-VM 9. mars 2002 og Thomas Morgenstern (Østerrike) under trening i verdenscupen 18. januar 2008 og i prøveomgangen til rennet som ble avlyst dagen etter. Simon Ammann (Sveits) falt på et hopp på 215,5 meter i verdenscupen 9. januar 2011. Bakken har vært arena for VM i skiflyging tre ganger, i 1983, 1992 og 2002, og skal også brukes under VM i skiflyging 2014. Skiflygingsbakken i Harrachov fikk tidlig ry på seg for å være farlig å hoppe i, et rykte som bakken til en viss grad og helt ufortjent sliter med fremdeles. De første årene hadde hopperne en enorm høyde over kulen, helt opp i 12 meter over bakken. Høyden førte til at vindkast eller utøverfeil kunne få fatale konsekvenser, og flere hoppere skadet seg kraftig i stygge fall i bakken. Under VM i skiflyging i 1983 falt både Steinar Bråten (Norge), Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (DDR) stygt. Men også i ettertid har det vært stygge fall der. I 1998 ødela slovakeren Marián Bielčik kneet, i 1992 slapp Andreas Goldberger (Østerrike) mirakuløst lett unna et svært stygt fall, og i 1989 fikk Ole Gunnar Fidjestøl en ryggskade etter et stygt fall. Skiflygingsbakken ble til slutt stengt av FIS på grunn av den dårlige sikkerheten. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, og har siden holdt standarden som er fastsatt av FIS. Skiflygingsbakken og storbakken er imidlertid fremdeles nokså utsatt for vind, til tross for vindseilet som er satt opp på vestsiden av skiflygingsbakken. Det er to ganger blitt satt verdensrekord i skiflygingsbakken i Harrachov. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden med 176 meter 27. mars 1980, mens Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) hoppet 181 meter 19. mars 1983. Førstemann til å hoppe over 200 meter i bakken var Roar Ljøkelsøy med 201 meter 9. mars 1996. Bakkerekorder. Kilde for bakkerekordene: Skisprungschanzen-Archiv og FIS. Christof Duffner (Tyskland) falt på et hopp på 194 meter 22. mars 1992. Storbakken og de mindre bakkene. Storbakken i Harrachov ble bygd samtidig med skiflygingsbakken, i 1977-1979, og også gjenåpnet etter ombygging i 1992. Denne bakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Den anerkjente bakkerekorden i storbakken er 145,5 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i kvalifiseringen til verdenscuprennet 12. desember 2004. I kontinentalcupen hoppet Martin Koch (Østerrike) 151 meter 18. desember 2004. Lars Bystøl (Norge) hoppet 147,5 meter under trening foran verdenscuprennet 10. desember 2005, men han hadde større fart enn de sist startende. Bakken er, ut fra bakkestørrelse og bakkerekorder, en av de største i verden i storbakke-klassen. Storbakken har hatt verdenscuprenn flere ganger, sist i desember 2005. (Verdenscuprenn i desember 2006, 2009 og 2010 måtte avlyses på grunn av snømangel og dårlig vær.) Kontinentalcuprenn har blitt arrangert i 2000, 2001, 2004 og 2005. Normalbakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Den har siden 1997 hatt plastmatter, som gjør at den også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkerekorden på snø er 101,5 meter, satt av Wilhelm Brenna (Norge) i 1997. På plast er rekorden 102,5 meter (Roman Koudelka (Tsjekkia) 16. september 2006). Normalbakken ble brukt da Harrachov arrangerte junior-VM i 1993. Den har hatt ett verdenscuprenn i spesielt hopp, i desember 1997. Det har vært FIS-cuprenn i bakken i 2006, 2007, 2009 og 2010. Bakken ble brukt under verdenscupen i kombinert i 2002 og 2006, mens verdenscuprennene der i 2007 og 2009 måtte avlyses. To mindre bakker har K-punkt 70 meter (bakkerekord 77 meter, Jan Matura 1996) og K-punkt 40 meter (bakkerekord 43,5 meter, František Vaculík 1999). K90-, K70- og K40-bakkene, samt en K26-bakke en kilometer vest for Čerťák-anlegget, ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2002. Veteranmesterskapet fant sted i dagene etter det årets VM i skiflyging. Bakkene ble også brukt under veteran-VM i 2011. Viktige renn. Inkluderer skiflygingsuke, verdenscuprenn, VM i skiflyging og junior-VM. Bjørn Høvik. Bjørn Høvik (født 24. juli 1941 i Larvik) er en norsk lærer, dramatiker og barnebokforfatter, bosatt i Oslo. Høvik er utdannet adjunkt og har undervist på teknisk fagskole og videregående skole. En del av hans TV-stykker og hørespill er også vist/produsert i utlandet. Guri B. Hagen. Guri Børrehaug Hagen (født 2. desember 1947 i Oslo) er en norsk barnebokforfatter. Hun skriver barnedetektiv-bøker, og sier selv at «"jeg vil fortelle en spennende historie til barn/ungdom med rot i virkeligheten, med gode, samfunnskritiske synspunkter"». Bøkene hennes skiftet serietittel fra "Tvillingspanerne" til "Veitvetspanerne" da hun byttet forlag fra Cappelen til Damm i 2003. XING (nettsamfunn). XING er et nettsamfunn og har 4 millioner brukere. Eivor Bergum. Eivor Bergum (født 20. februar 1946 i Narvik) er en norsk lyriker og romanforfatter, født og oppvokst i Narvik, nå bosatt i Harstad. Ved siden av forfatterskapet har hun vært litteraturkritiker i Nordlys og Klassekampen, underviser i kreativ skriving, leder bokbad, brukes som konsulent, frilans kritiker og som konferansier. Hun framfører egne dikt sammen med eller uten musikere. Bokutgivelser. "Budskap fra Vojvodina" er oversatt til serbisk i 2006. Boka basert på hendelsene til de aller yngste jugoslaviske krigsfangene som ble deportert til Norge av nazistene i 1942 Utdrag fra "Ina i Blomstervik" er oversatt til finsk og til lulesamisk i leseboka "Lednegiella 6", 1998 Budskap fra Vojvodina, Spetakkel og Mosling, Fløtepus, Mona Lisa og flygeren, Presthanda og Discjockey er lagt ut på Nasjonalbibliotekets websider og kan leses i sin helhet. Diktet «Myrsnipedikt» fra "Holde Varmen" 1983 kom på åttende plass av hundre, i antologien "Dikt i hundre, folkets favoritter" (Orkana forlag/Boklubben lyrikk, 2005). Diktet fins i et titalls leseverk og er brukt ved norskeksamen i videregående skole. Også «Visjon om Kjærlighet» fra antologien "Nordnorsk Temperament", Kagge forlag, 2001 har fått en viss kultstatus. Eivor Bergum er representert i over 40 antologier. Sammen med trioen "Arctimus" fra Kultur i Troms har hun fremført egne dikt til deres musikk. Emsemblet har turnert i Nord-Norge, på Svalbard, samt Oslo og Østfold. Medlemskap. Den norske Forfatterforening, Norsk Kritikerlag, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Forfattersentrum, Nordnorsk forfatterlag, PEN, Kunstnerforeningen i Oslo. Jemanzjelinsk. Jemanzjelinsk (russisk: Еманжелинск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på østsiden av de sørlige Uralfjellene 50 km sør for Tsjeljabinsk, og innbyggertall var ved folketelling i 2002 30 202, ved folketelling i 1989 31 153. Byen ble grunnlagt i 1770 som en kosakklandsby, og den har vært kjent som stanitsa "Jemanzjelinskaja" (russisk: Еманжелинская) siden 1866. Den ble en kullgruvebosetning i 1930–1931, og fikk innvilget bystatus i 1951. Isoton saltvannsløsning. En isoton saltvannsløsning er en isoton saltløsning der natriumklorid (koksalt) er løst i vann i en konsentrasjon på 9mg/ml. Dette gir en løsning med en osmolaritet på 308 mosmol/l, noe som er nær opp til den for blodplasma. Løsningen er også omtalt som "fysiologisk saltvannsløsning". Denne betegnelsen bør gå ut av bruk da den ikke er teknisk korrekt. Anvendelse. Isoton løsning har stor anvendelse innen medisin. Den kan gis intravenøst som en førstehjelp til pasienter som er sterkt dehydrert eller har et stort blodtap. Den blir også benyttet som bærer for medikamenter som gis intravenøst. Videre er den mye brukt til sårrensing, rensing av kontaktlinser, spyling av øyne og nese. Verkhneuralsk. Verkhneuralsk (russisk: Верхнеура́льск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Urals øvre løp, 230 km sørvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 10 054 (folketelling 2002), 10 893 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1734 som festningen "Verkhnejaitskaja" (russisk: Верхнея́ицкая), som ble endret til "Verkhneuralskaja" (russisk: Верхнеура́льская) etter at elva Jaik ble omdøpt til Ural. Bystatus ble innvilget i 1781. Ashland University. Ashland University er et uavhengig, kristent universitet i Ashland, delstaten Ohio i USA. Konfesjonsmessig tilhører universitetet fra starten den tyskættede "Brødrekirken" (The Brethren Church). Det ble grunnlagt i 1878. Skolepengene (2006) ved Ashland er på US$ 22 990, og det tildeles eksamener helt opp til doktorgrad (Ph.D). Globaliseringsprogrammet. Globaliseringsprogrammet er et strategisk satsningsprogram ved NTNU som er underlagt HF-fakultetet. Leder er professor Kathrine Skretting. Det søker å samle en rekke fagområder i sitt fokus på forutsetningene for og konsekvensene av globalisering, og har i denne funksjon vært arrangør av en rekke konferanser i Trondheim rundt temaet. Minjar. Minjar (russisk: Минья́р) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger dalen til elva Sim ved samløpet med elva Minjar, 370 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 11 032 (folketelling 2002), 12 930 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1771 og ble innvilget bystatus i 1943. Art Institute of California. Art Institute of California er et kommersielt, kunstfaglig universitet med fire campuser i Los Angeles, San Francisco, San Diego og Orange County. Det ble grunnlagt i San Francisco i 1939, og fikk utvidelser med nye avdelinger i San Diego i 1981 og Orange County i år 2000. Skolepengene er i 2006 på mellom US$ 20 064 og 22 704, og det undervises til graden Bachelor. Spesialiseringen i San Francisco har fokus på moteskaping. Vålerenga Cricket Klubb. Vålerenga Cricketklubb (stiftet i 2005) Klubben spiller i 2008 i 2. divisjon i norsk cricketliga. Laget ble startet av blant andre Anees Rauf og forfatteren Steffen Sørum. Målet var å skape en klubb med flerkulturell bakgrunn. Laget rykket opp til 1.divisjon i 2009, men gikk tilbake i 2.divisjon samme år. Ezequiel Lavezzi. Ezequiel Lavezzi (født 3. mai 1985, i Villa Gobernador Gálvez i Argentina) er en argentinsk fotballspiller, som spiller som spiss, for den italienske Serie A klubben, Napoli. Han kom til Napoli 5. juli 2007, fra den argentinske klubben San Lorenzo, for ca. 6 millioner euro. Lavezzi ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008. Helen Thomas. a>. Begge har bursdag 4. august. Helen Thomas (født 4. august 1920 i Winchester, Kentucky) er en amerikansk korrespondent og fast medlem av pressekorpset som er tilstede under pressemøtene i Det hvite hus. Hun har vært korrespondent i 57 år, og har dekket hver president siden John F. Kennedy. Helens foreldre er libanesiske immigranter og kommer opprinnelig fra Tripoli. Kontrovers. Det har i mange år vært fast praksis at hun har stilt det første spørsmålet under presidentens pressekonferanser. Disse spørsmålene har ofte både overrasket og sjokkert. Hun har blitt en legende i levende live, og vært sett på som prototypen på den tøffe og uredde journalist. I juni 2010 skapte hun massiv oppstandelse ved å uttale at jødene måtte se å komme seg ut av Palestina og "hjem" til Polen og Tyskland. Hun har i etterkant beklaget uttalelsene. Men selv om hun beklaget uttalelsene, måtte hun gå på dagen som korrespondent for Hearst-konsernets aviser. Hun har i ettertid på nytt bekreftet at hun står bak uttalelsen, i tillegg til å supplere med at hun også burde nevnt at dette gjelder Jøder ifra Russland. Have I Got News for You. "Have I Got News for You" er et britisk satireprogram som er forbildet for norske "Nytt på nytt". Programmet er bygd på BBC Radio 4s program "The News Quiz" og er siden starten i 1990 blitt produsert av Hat Trick Productions. "Have I Got News for You" ble i begynnelsen vist på BBC Two, men i 2000 byttet programmet kanal til BBC One. Fra starten og frem til 2002 var Angus Deayton programleder, men han måtte slutte pga. en mye omtalt skandale med narkotika og prostituerte. Lagkapteiner er Ian Hislop og Paul Merton, mens gjesteprogramleder skifter fra program til program. Augsburg College. Augsburg College er et uavhengig, evangelisk-luthersk universitet i Minneapolis, delstaten Minnesota i USA. Det ble grunnlagt i 1869 av norske lutheranere. Professor August Weenaas var første rektor (1869–1876), og han hentet Sven Oftedal og Georg Sverdrup som lærerkrefter fra Norge. De grunnla et luthersk presteseminar på lavere nivå. Skolepengene (2006) ved Augsburg er på US$ 23 422, og det tildeles eksamener helt opp til Mastergrad (Ph.D). Fagkretsen omfatter tradisjonelle "liberal arts"-studier innen humanistiske fag, sosialvitenskaplige fag, musikk og klassiske naturvitenskaper. Det tildeles også Master of Business Administration. MIRACL. MIRACL eller (Mid-InfraRed Advanced Chemical Laser) er et laservåpen utviklet for den amerikanske marinen på slutten av 1970-tallet av TRW Incorporated. MIRACL er en kjemisk laser basert på deuteriumfluorid med utgangseffekt over 1 MW. Laserstrålen er infrarød med bølgelengde på 3,8 µ (mikrometer), og den kan produsere en kontinuerlig stråle i opptil 70 sekunder sammenhengende. Laserstrålen kan sendes ut fra en SEALITE styrbar "laser-lyskaster" med lysåpning på 1,5 meter. MIRACL er for tiden plassert ved White Sands Missile Range i New Mexico, USA, og har vært avfyrt en rekke ganger siden 1980. Den er det eneste kjente operative laservåpen av denne størrelsen. Virkemåte. Funksjonsprinsippet er ikke helt ulikt det til en rakettmotor med flytende drivstoff. Etylen forbrennes med en oksidant (nitrogentrifluorid) med frie eksiterte fluoratomer som resultat. Umiddelbart etter forbrenningskammeret blir deuterium og helium tilsatt forbrenningsgassene. Deuterium binder seg med fluoret og danner eksiterte deuteriumfluorid-molekyler mens helium stabiliserer reaksjonen og temperaturen. Laserspeilene plasseres rundt resonnatoren, og laserlyset blir hentet ut. Strålen er på 21 x 3 cm, og ved hjelp av optikk gis strålen en kvadratisk form på 14 cm x 14 cm. Kontrovers. MIRACL har flere ganger vært testet med suksess mot raketter og faste mål, men 17. oktober 1997 ble MIRACLs laserstråle for første gang rettet mot verdensrommet. Målet var MSTI-3, en gammel amerikanske satellitt som snart skulle tas ut av drift. Hensikten var – ifølge militære kilder – å undersøke hvor sårbare satellitter er for bakkebasert anti-satellitt-våpen. Testen utløste en debatt i USA om hvorvidt dette var et ledd i militarisering av rommet. Augustana College (Illinois). Augustana College er en privat, luthersk høyskole i Rock Island, delstaten Illinois i USA. Rektor siden oktober 2003 er Steven C. Bahls. Skolen ble grunnlagt i 1860 av skandinaviske innvandrere. Første rektor var svensken Lars Paul Esbjörn, som dannet høyskolen etter brudd med den øvrige ledelse ved det nåværende Augustana College i South Dakota. Ved Augustana studerer 2 463 studenter (2006), og skolepengene er US$ 24 924. Det undervises opp til graden Bachelor i klassiske "liberal arts"-fag, inklusive sykepleier- og lærerutdanning. Augustana College (South Dakota). Augustana College er en privat, luthersk høyskole i Sioux Falls, delstaten South Dakota i USA. Det ble grunnlagt i 1835 i Illinois som laveregrads skole av skandinaviske innvandrere, og ble i 1860 splittet da svensken Lars Paul Esbjörn forlot skolen og dannet Augustana College i Illinois, mens Augustana ble etablert i South Dakota i 1869. Ved Augustana studerer 1 768 studenter (2006), og skolepengene er US$ 19 986. Det undervises opp til mastergrad. Raise Gruppen. Raise Gruppen (tidligere Nikita-Gruppen) er et norsk selskap som driver frisørkjedene Nikita Hair, Hairshop Frisør, Alex Verdini, Preus Frisøropplevelser, Headmasters og Norsk Frisør- og Hudpleieskole. Raise Gruppen AS driver i dag Skandinavias største og mest anerkjente konsepter innen hår og skjønnhet med over 125 salonger, 7 skoler og over 830 medarbeidere i Norge og Sverige. Selskapet ble startet av gründer Inger Ellen Nicolaisen i 1984, som eier 100% av aksjene. Copper Peak. thumb Copper Peak er en hoppbakke i delstaten Michigan i USA. Bakken ligger i Ottawa National Forest, ca. 19 km nord for byen Ironwood. Bakken har hatt status som skiflygingsbakke, og er den største hoppbakken utenfor Europa, med K-punkt 145 meter. Det har imidlertid ikke vært konkurranser i bakken siden 1994, og Copper Peak er i dag ikke godkjent av FIS. Historie. Skiflygingsbakken i Copper Peak ble bygd med statlige og regionale tilskudd i 1969, etter at den lokale skiklubben Gogebic Ski Club hadde prøvd å skaffe midler til en bakke i over 30 år. Mellom 1970 og 1994 ble det holdt 10 skiflygingskonkurranser i bakken, hvorav rennene i februar 1981 inngikk i verdenscupen. Bakken ble noe utbygd på 1980-tallet, men bakkeprofilen er likevel foreldet i forhold til dagens standard. Det finnes planer om å bygge ut bakken til moderne profil med K-punkt 170 meter, men foreløpig mangler det penger til å sette planene ut i livet. Bakkerekorden er 158 meter, satt av Matthias Wallner og Werner Schuster (begge Østerrike) i kontinentalcupen henholdsvis 22. og 23. januar 1994. Hoppbakken er i dag hovedsakelig stengt om vinteren, men er åpen for turister om sommeren. Det har aldri blitt satt verdensrekord i Copper Peak, men i en annen bakke i Ironwood ble det satt tre verdensrekorder tidlig på 1900-tallet. Norskamerikanske Anders Haugen hoppet 152 fot (46,3 meter) i 1911. To år senere hoppet Ragnar Omtvedt, også han norskamerikaner, 158 og 169 fot (48,2 og 51,5 meter). Beautybasket. Beautybasket.no var en norsk nettbutikk etablert i 2006 som solgte makeup, hudpleieprodukter og andre skjønnhetsartikler. Lager i Oslo. Byttet i mai 2009 navn til Makeup Mekka. I forbindelse med navnebyttet har Makeup Mekka kun valgt å spesialisere seg på makeup. Richard Hatch. Richard Hatch (født 21. mai 1945 i Santa Monica i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Tom Zarek" i den siste versjonen av science fiction-serien "Battlestar Galactica" og som "Captain Apollo" i den opprinnelige versjonen av tv-serien "Battlestar Galactica". Skuespillerkarriere. Hatch begynte sin karriere ved the Los Angeles Repertory Theater. Han spilte på off-Broadway i flere stykker og musikaler og vant OBIE Award for sitt arbeide i "PS Your Cat Is Dead" i Chicago. Han spilte også i flere amerikanske såpeoperaer som "Dynastiet", "All My Children" og "Santa Barbara". Battlestar Galactica. Hatch spilte rollen som «Captain Apollo» i den første utgaven av "Battlestar Galactica" fra 1978. Han har også vært med på å skrive en serie med bøker basert på "Battlestar Galactica" der hans første karakter «Captain Apollo» erstatter «Adama» som leder av "Galactica". I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Hatch var i utgangspunktet skeptisk til den nye utgaven, men endret etterhvert syn. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica" og Hatch dukket tidlig opp i rollen som «Tom Zarek», en politisk aktivist og dømt terrorist som etterhvert klarer å komme seg inn i den politiske ledelsen i flåten. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver i Canada og varte i fire sesonger, med Hatch med i alle. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se ". Aurora University. Aurora University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Aurora i delstaten Illinois, USA. Det har også en mindre campus i Williams Bay, Wisconsin Det ble grunnlagt i 1893 som presteseminar for Adventistkirken. Det varte ikke lenge før studiene ble åpnet for lekfolk som en "liberal arts"-skole. Det er (2006) ialt 3 791 studenter ved Aurora, og skolepengene er på US$ 16 850. Det tildeles eksamener helt opp til doktorgrad (Ph.D). Azusa Pacific University. Azusa Pasific University er et uavhengig, kristent universitet i Azusa i delstaten California, USA. Det ble grunnlagt i 1899, men ga vitenskapelige grader først fra 1939. I 2006 er det ialt 8 128 studenter ved Azusa, og skolepengene er US$ 23 750. Loddsnor. En loddsnor eller perpendikkel (av latin "perpendiculum" = lodd) er et redskap som viser en loddrett linje, og som nedfeller en normal fra et høydeplan til et annet. Prinsipp og utforming. Prinsippet bygger på jordens gravitasjonskraft. Prinsippet blir ivaretatt ved at et lodd med lite volum og stor masse festes i enden på en lang snor med minst mulig volum og masse. Enden av loddet er formet som en spiss. Ved å feste øvre enden av snoren i et punkt, vil loddet bli trukket mot jordens tyngdepunkt av gravitasjonskraften. Spissen av loddet vil derfor være et punkt som ligger i en nedfelt normal fra loddsnorens festepunkt mot en horisontal vannflate, og snoren vil danne en linje i den nedfelte normalen. Denne loddlinjen er ikke identisk med normalen på den teoretiske ellipsoiden for jorden. Avviket fra denne retningen kalles for loddavviket på stedet. I motsetning til et vaterpass, et optisk lodd, eller et laser-lodd, krever loddsnoren ingen justering eller kalibrering for å vise riktig loddlinje. Forutsetningen er imidlertid at loddsnoren ikke blir påvirket av ytre krefter (vind eller magnetisme). Historie og bruk. Loddsnorens enkle prinsipp antas å være kjent fra sivilisasjonens begynnelse, og har vært benyttet til ulike konstruksjoner. Særlig i forbindelse med bygninger, anleggskonstruksjoner og landmåling, har loddsnoren vært brukt helt opp til våre dager, og den er fremdeles en handelsvare. Club Atlético San Lorenzo de Almagro. San Lorenzo de Almagro er en argentinsk fotballklubb fra Buenos Aires. Klubben ble grunnlagt 1. april 1908. Electric Light Orchestra. Electric Light Orchestra (ELO) var et ambisiøst og pompøst band fra 1970-tallet, og var under ledelsen av briten Jeff Lynne. Bandet ble stiftet i 1971, da som en videreføring av et tidligere band, «The Move». Bandet bærer preg av flere sjangere, deriblant pop, symfonisk rock, progressiv rock og elektronika. Bandet hadde stor musikalsk påvirkning fra The Beatles. Bandet hadde flere singler på hitlistene i perioden fra 1972 til 1986, året bandet måtte se sin oppløsning. Utgivelser. Etter tre album hvor de på mange måter prøvde seg frem, slo ELO ut i full blomst med albumet "Eldorado" fra 1974, med bl.a. "Can't get it off my head". Etter manges mening selve mesterverket i ELOs diskografi. I 1975 klarte bandet å følge opp suksessen med albumet "Face the Music" med hitene «Evil Woman» og «Strange Magic». «Evil Woman» skrev Jeff Lynne ferdig på under 30 minutter. I 1976 kom "A New World Record", en av deres mest solgte album, som inneholdt tre av deres største hiter; «Telephone Line», «Rockaria» og «Living Thing». Jeff Lynne låste seg så inn i en fjellhytte i Sveits, der han på tre og en halv uke skrev alle låtene til dobbeltalbumet "Out of the Blue" (1977). 4 millioner eksemplarer av dette albumet ble forhåndsbestilt. Albumet nådde 3. plass i Norge. På sitt neste album "Discovery" fra 1979 satset de enda mer på pop/disco-orienterte låter. Albumet gikk til topps i England og Norge. I Norge lå albumet som nr. 1 i hele tolv uker. "Discovery" ble det mest solgte ELO-albumet. Samme året ble samlealbumet "Greatest Hits" utgitt. Nå var ELO blitt en del av disco-bølgen, på linje med band som Bee Gees og Earth, Wind & Fire. ELO ble spurt om å lage filmmusikken til filmen Xanadu med Olivia Newton-John i hovedrollen, oppfølgeren til Grease. Tross i at filmen ble slaktet verden rundt, og senere oppnådde status som «kalkun», ble ELOs bidrag til filmen roset. Tittelsporet «Xanadu» ble en stor hit på 1980-tallet. I 1981 kom konseptalbumet Time, som handler om en mann som reiser fram til år 2095, men oppdager at livet var langt bedre i 1981. Denne gangen vendte Jeff seg mot progressiv rock. Flere av låtene på albumet inneholdt tunge synthriff, slik som «Twilight» og «Here Is The News». "Time" er blant ELOs beste solgte album og havnet på 1.plass i England, og klatret opp til en 2.plass i Norge, mens i USA oppnådde den 16.plass. «Hold On Tight» ble ELOs siste Topp-10 singel i både USA og Storbritannia. I 1982 begynte ryktene å gå om at ELO skulle oppløses. Ryktene forstummet imidlertid i 1983 da ELO var tilbake med sitt 11 album kalt "Secret Messages", albumet solgte til 4.plass i England og 5.plass i Norge. I USA ble ikke albumet godt mottatt, og de endte opp på 36.plass på Billboard albumlisten. "Secret Messages" regnes for å være ELOs svakeste studioalbum. Det skulle gå hele tre år før et nytt ELO-album kom på markedet. I 1986 ble "Balance of Power" utgitt, og det viste seg å bli det siste offisielle ELO-albumet på 16 år. Noen av bandmedlemmene ville fortsette samarbeide med å bevare ELO, og i 1991 ga de ut sin første plate hvor de brukte bandnavnet som tittel, "Electric Ligth Orchestra Part II". Bandet fortsatte å turnere i årene som fulgte. I 1994 ga de ut albumet "Moment of Truth". I 2000 ble bandet oppløst. I 2001 ga Jeff Lynne ut albumet "Zoom" under ELO-logoen. Albumet fikk jevnt over gode kritikker, og Jeff Lynne turnerte igjen i USA, men måtte avlyse etter få spilte konserter grunnet dårlig billettsalg. Men fansen kunne glede seg over at Jeff Lynne nok en gang skrev sanger som minte om "A New World Record" og "Out ot the Blue", som regnes for å være de beste albumene av ELO. Melodi Grand Prix 2008. Melodi Grand Prix 2008 er en norsk musikkonkurranse arrangert av NRK for å avgjøre hvem som skulle representere Norge i Eurovision Song Contest 2008. Finalen i konkurransen ble avholdt i Oslo Spektrum den 9. februar 2008. De åtte finalistene ble valgt gjennom tre delfinaler, arrangert i Stavanger, Kongsvinger og Bodø. I hver delfinale deltok seks melodier, hvor de to som fikk flest seerstemmer ble direkte kvalifisert til finalen. Tredje- og fjerdeplassen i hver delfinale fikk dessuten kjempe om to finaleplasser i den såkalte «Sistesjansen». Maria Haukaas Storeng vant konkurransen med sangen «Hold On Be Strong». I den europeiske finalen i Beograd kom hun til slutt på femteplass. Tredje delfinale, i Bodø. Delfinalen gikk av stabelen 25. januar 2008 «Sistesjansen». Seks av artistene som kom på tredje og fjerdeplass i delfinalene får en ny sjanse til å kvalifisere seg i en delfinale 6. februar. Finale i Oslo Spektrum. Finalen gikk av stabelen 9. februar 2008 i Oslo Spektrum. Etter at alle finalesangene var fremført, sang Jahn Teigen et potpurri av sine mange poplåter gjennom tidende. Torstein Sødal, Veronica Akselsen, King of Trolls og Maria Haukaas Storeng gikk videre til gullfinalen, som Maria Haukaas Storeng vant. Hun representerte dermed Norge i den internasjonale finalen i Beograd, Serbia, og fikk en 5. plass der. Bæreia. Bæreia er en 2 kvadratkilometer stor innsjø i Kongsvinger. Stranden er ofte brukt som badestrand på sommeren for norske og utenlandske turister og brukes mye til pilking om vinteren. Bæreia er et åpent vann, så det er mulighet for å kjøre båt der. Ut fra Bæreia renner Holeråa ned til Sigernessjøen som igjen dreneres gjennom Vrangselva til Sverige. Helt siden Krigsinvalideforbundet i 1959 opprettet et krigsinvalidehjem for veteraner fra andre verdenskrig, har Bæreia vært et rekreasjonssted for norske krigsveteraner. Etter at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke en kort tid tok over, kjøpte Forsvaret opp senteret og etablerte i 2008 Forsvarets veteransenter for veteraner fra alle oppdrag. Knut Gjengedal. Knut Gjengedal (født 17. oktober 1900, død 14. februar 1973) var en norsk lærer, forfatter og barnebokforfatter, som det meste av sitt liv bodde i hjembygda i Gjengedal i Hyen. Han debuterte i 1928 med "Guten fraa einsemda", og skrev i alt 13 bøker, alle på nynorsk, og av disse 6 barnebøker. Skildringene fra hans bøker er hentet fra natur og nærområde i Gjengedalen i Hyen der han bodde det meste av sitt liv. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for den første barneboka, "Kronekongen og andre soger" (1948), og igjen for "Bortanfor Blåbreen" (1951). Barneboka "Glomfolket" (1954) ble betraktet som et debattinnlegg i kampen mot sentralisering. En minnestøtte over ham ble reist i 1991 ved skolen i østre Hyen hvor han hadde sitt virke. Han bodde som skolemester i skolehuset i østre Hyen, og ble på folkemunne kalla for «Skuleknut». Han er morfar til forfatter og værdame Eli Kari Gjengedal. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Austin Peay State University. Austin Peay State University er et delstatseid universitet i Clarksville, delstaten Tennessee i USA. Det ble grunnlagt i 1925 av Southwestern Presbyterian College, og ble 1929 overtatt av delstaten. Austin Peay har (2006) i alt studenter, som betaler US$ i skolepenger dersom de er bosatt i Tennessee. Antall vitenskapelig ansatte er nesten 500. Rektor Timothy L. Hall ble valgt i 2007. Det tildeles eksamener opp til Mastergrad. Thomas Venger Claussen. Thomas Venger Claussen (født 17. september 1970) er en norsk journalist. Han jobber som vaktsjef i TV 2 Nyhetskanalen, før dette var han vaktsjef for morgen-nyhetene i TV 2. Fra 1992 har han vært fast ansatt i TV 2, først som nyhetsreporter, prosjektansvarlig og fra 2001 vaktsjef i nyhetsredaksjonen. Han var også med i gruppen som sto for planlegging og oppstart av TV 2 Nyhetskanalen i januar 2007. Han jobbet for ulike lokalradiostasjoner i Oslo fra 1985, men begynte som nyhetsjournalist i Radio 1 i 1988, og ble ansatt som nyhetsreporter/anker på full tid i 1989 da Radio 1 startet RiksNytt. Han var også en tid ansatt som nyhetsreporter i datterselskapet Radio Nettverk før han ble ansatt i TV 2 i 1992. Han tilhører Røkholt-Venger ætten og er søskenbarn med journalisten Tom Kristian Venger som er ansatt i nyhetsavdelingen i Radio Norge. Zlatoust. Zlatoust (russisk: Златоу́ст) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Aj (i Kamas nedslagsfelt) 160 km vest for Tsjeljabinsk. Bynavnet er avledet av den russiske oversettelsen av Chrysostomos, da byen ble grunnlagt nær en kirke tilegnet denne helgenen. Innbyggertall: 194 551 (folketelling 2002). Historie. Bosetningen Zlatoust ble grunnlagt i 1754 på grunn av byggingen av jernverket. I 1774–1776 deltok arbeiderne ved fabrikken i opprøret som ble ledet av Jemeljan Pugatsjov. Tidlig på 1800-tallet laget Pavel Anosov de første russiske klingene av bulatstål i Zlatoust. Byen er også kjent for de første kanonene laget av russisk stål. I 1903 slo tsarens styresmakter brutalt ned en streik organisert av arbeiderne i Zlatoust. På begynnelsen av 1800-tallet ble en våpenfabrikk bygget i byen, for produksjon av sabler og sverd. De berømte kunstnerne Ivan Busjujev og Ivan Bojarsjinov laget unike mønstere av kaldstål dekorert med graveringer. Flyvende bevingede hester var et favorittelement i mange av Busjujevs graveringer, så han fikk tilnavnet Ivan den bevingede (Ivanko Krylatko). Siden har en flyvende bevinget hest vært byens emblem. Sovjetunionen fikk kontrol over Zlatoust i mars 1918. Byen var okkupert av de hvite mellom juni 1918 og juli 1919. 13. juli 1919, ble Zlatoust inntatt av Den røde arme. Under sovjetperioden ble Zlatoust en industriby, spesialisert innen metallurgi, maskinbygging, verktøyproduksjon, matproduksjon, og andre industrier. Zlatoust er et av sentrene for kunstnerisk gravering på metall i Russland. Tradisjonelt ble slike graveringer gjort på våpen, slik som kniver og sverd, men under sovjetperioden ble graveringene utført på dekorative metallplater. Nå er imidlertid våpengravering blitt populært igjen. Tradisjonelt har Zlatoust, som Uralregionen forøvrig, også vært berømt for sine pelmeni. Mogens Olsen. Mogens Olsen (født 28. april 1932, død 6. mars 2007) var en dansk håndballspiller, som på 1950 tallet og på 1960 tallet flere ganger var toppscorer på det danske landslaget, og han var toppscorer under VM i håndball i 1958. Han spilte totalt 71 A landskamper og scoret 295 mål. Ball State University. Ball State University er et delstatseid universitet i Muncie i delstaten Indiana i USA. Det ble grunnlagt i 1918, da Ball-brødrene kjøpte det tidligere Indiana Normal Institute og startet høyskolevirksomhet. De grunnla også selskapet "Ball Corporation", som produserer glassvarer. Ved Ball State er det (2006) ialt 17 082 studenter, som betaler US$ 6 810 i skolepenger dersom de er hjemmehørende i Indiana. Universitetet har 17 programmer for doktorgrad, og spesialiseringen holder meget høyt nivå innen pedagogikk. Talkshowkongen David Letterman og skaperen av tegneserien Pusur (Garfield), Jim Davis, er Ball State Universitys mest kjente elever. Juzjnouralsk. Juzjnouralsk (russisk: Южноура́льск) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Uvelka, 88 km sør for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 39 275 (folketelling 2002), 41 335 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1948 og ble innvilget bystatus i 1963. Familjen. Familjen er artistnavnet til den svenske indie/elektropopartisten "Johan T Karlsson". På konserter opptrer han sammen med Andreas Tilliander på synthesizer. Alle tekster er på svensk. Karriere. Johan Karlsson har tidligere vært produsent for David & the Citizens. Australian Open 2000. Australian Open 2000 ble arrangert i Melbourne 17. – 30. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Andre Agassi og dameturneringen av Lindsay Davenport begge fra USA. Asja. Asja (russisk: Аша́) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sim (en bielv til Belaja) 377 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 33 926 (folketelling 2002), 38 646 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1898 og ble innvilget bystatus i 1933. Asja er kjent for sine alpinanlegg ved Adzigardak. Tage Danielsson. Tage Ivar Roland Danielsson, født 5. februar 1928 i Linköping i Östergötlands län (Östergötland), død 13. oktober 1985 i Stockholm, var en svensk forfatter, poet, manusforfatter, filmregissør, skuespiller og komiker. Biografi. Som barn tilbrakte Danielsson mye tid i Linköpings folkets park der hans mamma Elsa jobbet i kiosken og dit pappa Ivar kjørte buss. Fra åtte års alder, til han tok artium, hjalp han til med vasking, samt godteri- og billettsalg. Her fikk Tage også sin første kontakt med teater, da det ble spilt alt fra revyer til mer seriøse dramaer med datidens store skuespillere. Inspirert av dette spilte barna selv teater på ett område kalt "Lektorshagen". Danielsson anså seg selv allikevel for å være for blyg til å opptre og til å begynne med halte han på sceneteppe og skrev programblad til forestillingene. Men han gjorde det godt på skolen og foreldrene ble overtalt av Tages lærere til å la han ta videre skolegang. Det var en beslutning som foreldrene knapt angret på da Tage i 1948 tok artium med toppkarakterer i alt utenom idrett. Etter eksamen fra Katedralskolan i Linköping begynte Danielsson i 1949 å studere ved Uppsala universitet. Etter studietiden begynte Danielsson å arbeide på Sveriges Radio, der han i 1954 sendte sitt første program med navnet "Andersson i nedan", ett slags radiokåseri der en person på månen pratet med en mann på jorden. I 1959 ble han Radioens underholdningssjef og var mannen bak opprettelsen av programmet "Sommar", som ennå i dag sendes hver sommer. Han kom under radioårene i kontakt med Hans Alfredson og disse to herrene er mer kjent som "Hasseåtage", en duo som totalt som dominerte svensk underholding på 1960- og 1970-tallet. Deres samarbeid dannet grunnlaget for AB Svenska Ord. Sammen gjorde de mange revyer, for eksempel "Gula Hund" 1964 og "Svea Hund" 1976, filmer som for eksempel "Att angöra en brygga" 1965 og "Picassos äventyr" i 1978 samt revylystspillet "Fröken Fleggmans mustasch" 1982, som ble deres siste felles produksjon. En kort tid etter at Danielsson medvirket ved humanistdygnet i Linköping 1985 døde han av malignt melanom. Han er begravd på Lidingö kyrkogård. Linköpings kommune har innstiftet en pris til Tage Danielssons minne, som deles ut annen hvert år. I byen finnes til og med en statue av byens store sønn. Australian Open 2001. Australian Open 2001 ble arrangert i Melbourne 15. – 28. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Andre Agassi og dameturneringen av Jennifer Capriati begge fra USA. Barry University. Barry University er et katolsk, uavhengig universitet i Miami Shores, delstaten Florida i USA. Det ble grunnlagt i 1940. Det er (2006) ialt 8 885 studenter ved Barry, og skolepengene utgjør US$ 24 000. Det gis eksamen opp til doktorgrad (Ph.D). "Dwayne O. Andreas School of Law" i Orlando, Florida er jus-skolen ved Barry University. Marianne Lie. Marianne Lie (født 12. februar 1962) er en norsk næringslivsleder. Lie har samfunnsfaglige studier fra Universitetet i Oslo. Hun var ansatt i Norges Rederiforbund fra 1988 til 1998, og administrerende direktør i Vattenfall Norge fra 1998 til 2001. Fra 2001 til 2002 var Lie daglig leder i Helsevakten Telemed. Hun ble administrerende direktør i Norges Rederiforbund i 2002. Denne stillingen hadde hun til januar 2008, da hun mistet jobben etter at regjeringen bestemte at rederne må betale 67 prosent av sin utsatte skatt på totalt 21 milliarder kroner. Lie fikk blant annet kritikk for at denne beslutningen kom svært overraskende på Rederiforbundet. Lie er i dag styreleder og partner i Vox Politica. Hun har flere viktige styreverv, blant annet i Wilh. Wilhelmsen, RS Platou og Rainpower. Lie er medlem av Executive Committee i Trilateral Commission. Olaf Coucheron. Olaf Coucheron (født 14. desember 1912, død 11. mars 1995) var en norsk oversetter og barnebokforfatter. Hans viktigste innsats var som barnebokoversetter, og hans virksomhet omfatter bøker av Astrid Lindgren, Maria Gripe, Stig Ericson, Hans Peterson, Eric Carles "Den lille larven Aldrimett", Michael Bond og mange andre. Som barnebokforfatter debuterte han i 1948 med "Trond Torsk på eventyr". Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for den neste barneboka, "Espen fra Svarttjernet" (1949), om en navngitt frosks liv, skrevet i skjæringspunktet mellom naturfaglig formidling og personifiserte dyr. Han fikk også oversetterprisen 2 ganger, i 1972 og 1986. Under psevdonymet "Marit Ruud" skrev han boka "Da vi rømte hjem" (1963) i serien "Gyldendals gode pikebøker". Han debuterte egentlig med voksenromanen "Den fiolette fare" (1945). Sammen med Gunnar Oxaal, Alf Prøysen, Aimée Sommerfelt, Jo Tenfjord og Dagny Wennesland var han i 1959 redaktør for det populære 10-binds barnebokverket "Mitt skattkammer". Norges herrelandslag i håndball. Norges herrelandslag i håndball representerer Norge i internasjonale turneringer i herrehåndball. Lagets trener er Robert Hedin. Jan Petter Collier. Jan Petter Collier (født 30. juni 1950) er en norsk finansmann. Han grunnla meglerhuset Sundal Collier sammen med Dagfinn Sundal i 1984, og er nå toppsjef i det børsnoterte ABG Sundal Collier. Han er utdannet siviløkonom fra universitetet i Fribourg. Bakal. Bakal (russisk: Бакал) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på vestsiden av Uralfjellene, 264 km vest for Tsjeljabinsk, på jernbanen Tsjeljabinsk–Ufa. Innbyggertall: 22 314 (folketelling 2002), 24 101 (folketelling 1989). Bakal ble grunnlagt i 1757. Bystatus ble innvilget i 1951. Karabasj. Karabasj (russisk: Карабаш) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger 90 km nordvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 15 942 (folketelling 2002), 17 006 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1822 som en bosetning ved en gullgruve. Den fikk innvilget bystatus i 1933. Australian Open 2002. Australian Open 2002 ble arrangert i Melbourne 14. – 27. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av svenske Thomas Johansson og dameturneringen av Jennifer Capriati fra USA. Ust-Katav. Ust-Katav (russisk: Усть-Катав) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Jurjuzan, 210 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 25 898 (folketelling 2002). Byen ligger nær både den transsibirske jernbane og «Ural-motorveien» M5. Ust-Katav is best kjent for fabrikken "UKVZ" (Ust'-Katavskiy Vagonostroitelniy zavod im. Kirova), som er produksjonstedet for verdens mest tallrike trikkemodell. Mexicos kommuner. En kommune i Mexico heter "municipio" og er den minste politiske administrative enheten i landet. 31 av Mexicos delstater er inndelt i kommuner. Mexicos føderale distrikt er inndelt i administrative distrikter ("delegaciones"). I Mexico er det totalt 2438 kommuner. Antall kommuner i hver delstat varierer fra 5 i Baja California og Baja California Sur til 570 i Oaxaca. Mexicos største kommune er Ensenada, som har et totalt areal på 51 952,26 km². Liste over antall kommuner i Mexico fordelt etter delstat. Mexico Mexico Tom Erik Breive. Tom Erik Breive (født 18. april 1980 i Steigen i Nordland) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Sarpsborg 08. Han har tidligere spilt for Skeid så godt som hele sin karriere som senior- og juniorspiller, med unntak av to år i Oslo Øst. Breive kom tidlig til Oslo der han gikk videregående på Wang Toppidrett. Han kom til Skeid som 16-åring og var blant annet med på Skeids juniorlag da de vant sine NM-triumfer i 1998 og 1999. Etter 2007-sesongen ble han kåret til årets Skeid-spiller av Skeidoksene. Både Kongsvinger IL Toppfotball og Bodø Glimt viste interesse for midtbanespilleren, men Breive valgte å undertegne en ny kontrakt med Skeid, og spill i 2. divisjon. Han var sentral i Skeids 2008-sesong der klubben vant sin avdeling og rykket opp til Adeccoligaen. I 2009 ble Breive først leid ut til Sarpsborg 08, før overgangen ble gjort permanent fra januar 2010.Breive var med på Sarpsborg 08-laget som rykket opp til Tippeligaen 2011. For dette ble han blant annet tatt ut på "Årets lag" i 1. divisjon av nettstedet tips. Breive er lærerutdannet fra Høgskolen i Oslo. Espen Grina. Espen Grina (født 4. mars 1979) er en tidligere Skeid-spiller. Grina er opprinnelig fra Lunner. Han kom til Skeid som juniorspiller, og ble junior-norgesmester for Skeid i 1999. I 2001 gikk han til Oslo Øst, men returnerte til Skeid i 2003. Han bestemte seg for å forlate Skeid etter 2007-sesongen, for å bli spillende trener i Hadeland Fotball. Grina har over 100 ordinære kamper for Skeid. Eskimo (film). "Eskimo" er en norsk-dansk romantisk eventyr- og dramafilm fra 1930. Skuespillere er blant andre Mona Mårtenson, Paul Richter og Henki Kolstad. Filmen var Henki Kolstad sin filmdebut, i en alder av 14 år. Trivia. Hadde det ikke vært for at også Danmark var ivolvert i produksjonen ville "Eskimo" blitt regnet å være den første norske lydfilmen. Språket i filmen er norsk. Haakon Lie (forfatter). Haakon Lie (født 29. februar 1884 i Fyresdal, død 1970 i Lillehammer) var en norsk forstmann og forfatter, særlig barnebokforfatter. Han var sønn av bonde, lærer og forfatter John Lie (1846–1916), og tok skogutdanning i Steinkjer i 1904 og ved Norges landbrukshøgskole til 1907. Han arbeidet som amtsskogmester i Romsdal 1908, som skogforvalter og lærer ved Storhove landbruksskole 1910–1918, som skogforvalter i Innherad og styrer for Statens skogskole i Steinkjer 1918–1923 og den lengste yrkesaktive tiden som skogforvalter i Sør-Gudbrandsdal 1923–1947, med base på Lillehammer. Lies forstfaglige forfatterskap kom i hans år som lærer, og omfatter titler som "Skogbrukets driftslære" og "Skogens fugler og insekter, lærebok for skogskolene". Begge kom i flere utgaver. Hans skrev også nasjonaløkonomiske pamfletter om "skogsaken", og om naturvern: "Skogens nationaløkonomiske betydning " (1916), "Fjeldskogen" (1925) og "Ormtjernkampen villmark" (1961). Hans første barnebok var "Ekorngutten" (1928), og han skrev etterhvert 8 barnebøker. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for tre av bøkene: "Villmark og villdyr" (1949), "Vegen til eventyret" (1960) og "I villdyrskog" (1961). Lies spesialsjanger var dyrefiksjoner med vekt på presisjon i det naturfaglige, og med en forsiktig personifisering av hovedkarakterene. Hans øvrige forfatterskap omfatter romaner, dikt og leilighetsdiktning. Lie vekslet hele livet mellom bokmål og nynorsk, og utga ofte paralellutgaver. Lie var den første som lanserte ideen om Birkebeinerrennet som et historiemotivert skirenn. Dette gjorde han i en avisartikkel i 1930. Et album med tonesettinger av Haakon Lie sine dikt kom ut i 2005. Albumet het "Fivrelddans-Haakon Lie i ord og tonar" og bandet bak var Sugar Plum Fairies fra Fyresdal. Albumet resulterte i mye radiospilling på NRK Telemark og Kulturprisen i Fyresdal i 2006. Keve Hjelm. Keve Hjelm, født "Karl-Evert Hjelm", den 23. juni 1922 i Frustuna, Gnesta kommune, oppvokst i Mölnbo og død 3. februar 2004 i Stockholm, var en svensk skuespiller, regissør og teaterpedagog. Han var blant annet virksom på Dramaten, Stockholms stadsteater, Göteborgs stadsteater, Stadsteatern Norrköping-Linköping og TV-teatern. I 1989 ble Keve Hjelm utnevnt til Sveriges første professor i skuespillerkunst (scenisk gestaltning), ved Teaterhögskolan i Stockholm. Hans teaterartikler finnes samlet i verket "Dionysos och Apollon – tankar om teater", red. Hannes Meidal (Carlsons 2004). Hans datter, Åsa-Lena Hjelm, er skuespiller. Han mottok O'Neill-stipendiet i 1999. Phung Hang. Phung Ngoc Hang (født 12. november 1981 på Hamar sykehus, oppvokst i Brumunddal) er en norsk musikkartist av vietnamesisk opprinnelse, kjent som sanger i gruppen Cape. Hun har senere vært soloartist under artistnavnet Phung. Hun er programleder i spørrelekprogrammet Superkviss for TV-kanalen NRK Super. Karriere. I 2001 var Hang med i TV3-serien "Popstars" som en del av en kvintett. De dannet gruppen Cape og turnerte store deler av Norge. Hang har senere forsøkt å få til en solo-karriere uten å lykkes helt. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2006 under artistnavnet Phung, men med sangen «Shut Up And Kiss Me» kom hun ikke videre fra semifinale nummer 3. Tor Endresen og Christine Guldbrandsen gikk begge videre fra semifinalen på hjemmebane den 27. januar i Bergen. Hang ble med i organisasjonen MOT tidlig på 2000-tallet, og arbeidet aktivt i forebyggende arbeid mot mobbing. Fra januar 2008 er hun programleder i musikkprogrammet "Så gøy" på NRK Super. Et program bygget på lek med musikk, lyd og dans. Bakgrunn. Hangs besteforeldre var fra Kina, men flyttet senere til Vietnam. Familien flyktet fra sør-Vietnam etter Vietnamkrigen. De kom til Norge og Oslo tidlig på 1970-tallet, men flyttet til Brumunddal i 1978 for å komme bort fra fordommer og bråk. Her ble Phung født, som den yngste av åtte søsken. I Brumunddal møtte de ytterligere fordommer og rasisme. Åtte år gammel ble Phung mobbet og trakassert på skolen, og voksne som visste om det maktet ikke å ta tak i problemene. Huset til familien ble angrepet med stein. Det ble satt opp et plankegjerde foran huset, for å forebygge for mer steinkasting. Familien fjernet plankene etter en tid, og kort tid senere ble en ny stein kastet gjennom vinduet i huset. Hangs far, Ang Ngai Hang, ville konfrontere gjerningsmannen, men ble møtt av en større guttegjeng som slo ham helseløs. Først da våknet bygdefolket i Brumunddal. Innvandringsmotstander Arne Myrdal hadde flere ganger vært i bygda hvor han hadde mange tilhørere. Under hans neste besøk ble han møtt av 5 000 mennesker som fredelig stilte seg med ryggen til ham. Dette ble et vendepunkt i livet til den norskvietnamesiske familien. November 2005 var Phung Hang med i TV-serien "Fremmed i Europa" på NRK1. Hun reiste på denne tiden rundt om i Norge og fortalte om sine opplevelser som norskvietnameser, og ble portrettert i NRK-programmet. Steinar Ege. Steinar Ege (født 10. april 1972 i Kristiansand) er en norsk tidligere håndballmålvakt. Han spilte på øverste nivå i Norge, Tyskland, Spania og Danmark. Han spilte 262 kamper for det norske landslaget i perioden 1995–2011. Karriere. I Norge spilte Ege for klubbene Greipstad, Øyestad IF, Kristiansand IF, Stavanger IF og Viking HK. Han startet proffkarrieren hos den tyske klubben VfL Gummersbach i 1997. I 1999 gikk han til THW Kiel og deretter tilbake til Gummersbach. I 2002/2003 var Ege en periode på utlån fra Kiel til det spanske toppserielaget CBM Galdar. Etter sesongen 2005/2006, gikk han så fra Gummersbach til danske FCK Håndbold. Da FCK Håndbold ble lagt ned i 2010, fulgte Ege med over til AG København. Der spilte han til klubben gikk konkurs i 2012. Da la han opp. Ege debuterte på det norske landslaget 4. mars 1995 mot Aserbajdsjan. Han har rekorden i antall landskamper på Norges herrelandslag i håndball etter at han 22. januar 2011 passerte Jan Thomas Lauritzens 254 landskamper. Ege kunngjorde 29. desember 2011 at hans landslagskarriere er over. Han stoppet dermed på 262 landskamper. Etter at han la opp, er han tilknyttet Norges Håndballforbund som målvakttrener. Johan Giertsen. Johan Randulf Petter Giertsen (født 15. desember 1957 i Bergen) er en norsk jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Giertsen tok juridisk embetseksamen i 1983, ble dr. jur. i 1997 og professor i 1999, fra 2001 har han i tillegg vært professor II ved Norges Handelshøyskole. Han har tidligere vært medlem av bystyret i Bergen kommune, fylkestinget i Hordaland fylkeskommune og har også vært vararepresentant til Stortinget for Høyre. I 2007 gjorde han seg bemerket da han kritiserte granskningen som Fougnerutvalget gjorde av Valla-saken. AC Ajaccio. Athletic Club Ajaccio, vanligvis kjent som AC Ajaccio, er en fransk fotballklubb stiftet i 1910. Den holder til i byen Ajaccio på Korsika. Hjemmebanen er Stade François Coty, og har en kapasitet på rundt 12,000. Eksterne lenker. Ajaccio Ajaccio Portovenere. Portovenere er en kommune i provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Kommunen har ca. 4 000 innbyggere og omfatter ca. 7 km². Den ligger ca. 12 km. fra byen La Spezia. Portovenere ble grunnlagt i år 50 f.Kr. som "Veneris Portus". I det 12. århundre kom Portovenere under Republikken Genova. Det ble i denne perioden bygget en festning. Portovenere har to kirker, "San Lorenzo" (bygget 1116-1494) og "San Pietro" (1256–1277). San Pietro er bygget samme sted som en kirke fra det 5. århundre, som igjen ble bygget på restene av et hedensk tempel. I 1997 ble Portovenere sammen med Cinque Terre tatt opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Ruud Krol. Rudolf (kjent som Ruud eller Rudi) Jozef Krol (født 24. mars 1949 i Amsterdam er en tidligere nederlandsk fotballspiller og senere fotballtrener. Han la opp i 1986 etter å ha spilt for Ajax Amsterdam, Vancouver Whitecaps, SSC Napoli og AS Cannes. Han spilte også 83 kamper for det. Siden den tid har han trent en rekke forskjellige klubber, og er for tiden trener for den egyptiske storklubben Al-Zamalek. Amir Abbas Hoveida. Amir Abbas Hoveida (født 18. februar 1919, død 7. april 1979) var statsminister i Iran i perioden 27. januar 1965 – 7. august 1977. Branislav Ivanović. Branislav Ivanović (født 22. februar 1984) er en serbisk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for Chelsea FC. Han er en tilpasningsdyktig forsvarspiller, og opptrer derfor i roller som høyreback, midtstopper og defensiv midtbanespiller. Ivanović begynte karrieren i FK Srem før han gikk til OFK Beograd i 2003. Etter tre år i den øverste, serbiske divisjonen signerte han for Lokomotiv Moskva i 2006. I januar 2008 gikk Ivanović til Chelsea. Det sies at andre klubber som Manchester United, Juventus, AC Milan og Internazionale også var interessert i å få tak i serberen. Ivanović signerte en tre og et halvt års kontrakt med Chelsea 16. januar 2008. Ivanović har spilt 34 kamper for det. Troitsk (Tsjeljabinsk oblast). Troitsk (russisk: Тро́ицк) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Uj (en sideelv til Tobol), rundt 110 kilometer sør for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 83 862 (folketelling 2002). Troitsk er et jernbaneknutepunkt, og fungerer som et forsynings- og handelssenter for gruvedistriktene i sør-Ural. Grensen mellom Russland og Kasakhstan går like sør for Troitsk. Byen ble grunnlagt av Ivan Nepljujev, Troitsk spilte en betydelig rolle i opprøret til Jemeljan Pugatsjov, som beleiret og inntok byen i 1774. Morten Bredal-Thorsen. Morten Bredal-Thorsen (født 22. januar 1987 i Bardufoss, Troms) er en norsk fotballspiller og keeper for Tromsdalen UIL, hvor han signerte en toårskontrakt 18. januar 2008. Han er andrekeeper for TUIL og har syv obligatoriske kamper og ett rent bur for klubben. Bredal-Thorsen har tidligere spilt for Finnsnes IL og BOIF. Utenom fotballkarrieren studerer han pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Tsjebarkul. Tsjebarkul (russisk: Чебарку́ль) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved bredden av Tsjebarkulsjøen 78 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 47 144 (folketelling 2002), 50 062 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1736 som en festning på grensen mellom russiske og basjkirske områder, og den vokste senere til en stor kosakk-stanitsa. Bystatus ble innvilget i 1951. Marco Randrianantoanina. Marco Randrianantoanina (født 24. august 1983 i Bourg-la-Reine, Frankrike) er en madagassisk fotballspiller. Han spiller venstreback. Han spiller for tiden for Chamois Niortais FC i Ligue 2. Tidligere har han spilt for Birmingham City FC, CS Sedan Ardennes, FC Gueugnon og Stade Brestois. Han har også spilt landskamper for Madagaskar og er også storebroren til fotballspilleren Claudio Randrianantoanina. Marco Randrianantoanina fikk mye medieoppmerksomhet 18. januar 2008 da han kollapset under en kamp mot den tidligere hjemklubben Sedan. Marco ble straks bragt til sykehus. Kasli. Kasli (russisk: Касли) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på østsiden av Uralfjellene, mellom innsjøene Bolsjije og Malje Kasli, Irtjasj, Sungul og Kirety, 138 km nordvest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 19 091 (folketelling 2002), 21 530 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1747 som bosetningen "Kaslinskij" (russisk: Каслинский) rundt et støperi. Bystatus ble innvilget i 1942. Satka. Satka (russisk: Сатка) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på vestsiden av de sørlige Uralfjellene, ved bredden av elva Satka, 190 km fra Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 49 800 (folketelling 2002). Satka ble grunnlagt i 1758 som en fabrikk ved en jerngruve. Den største industrien i byen er utvinning av magnesitt og andre malmer, samt metallurgiske fabrikker for behandling av malmen. Det er også en liten turistindustri grunnet byens beliggenhet midt i Ural, nær nasjonalparken Zjuratkul. Det er også et historisk minnesmerke ved Porogi, hvor den første hydro-elektriske generatoren i Russland ble installert. Korkino. Korkino (russisk: Ко́ркино) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på østsiden av de sørlige Uralfjellene, 42 km sør for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 39 400 (2006 est.), 41 501 (folketelling 2002), 45 198 (folketelling 1989). Korkino ble grunnlagt som en landsby med samme navn på andre halvdel av 1700-tallet. Den fikk innvilget bystatus i 1942. Korkino er et viktig kullgruvesenter. Kusa. Kusa (russisk: Куса) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Kusa og Aj, rundt 180 km vest for Tsjeljabinsk. Innbyggertall: 20 316 (folketelling 2002), 22 606 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1778. Bystatus ble innvilget i 1943. Glassperlespillet. "Glassperlespillet", med undertittelen "Forsøk på en beskrivelse av magister ludi Josef Knechts livsløp samt Knechts efterlatte skrifter" (tysk "Das Glasperlenspiel; Versuch einer Lebensbeschreibung des Magister Ludi Josef Knecht samt Knechts hinterlassenen Schriften") er en roman av Hermann Hesse, som ble påbegynt i 1931 og utgitt i Zürich i 1943. Romanen er Hesses siste verk og blir av mange regnet som hans hovedverk. "Glassperlespillet" var den viktigste årsaken til at Hesse ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1946. Handling. Handlingen utspiller seg en gang i fremtiden i det fiktive landet eller provinsen "Kastalien", der en intellektuell elite driver skoler og universiteter i klosterlignende stil og ånd. Kastalien ligger inne i et større land, men de intellektuelle har trukket seg helt ut av resten av samfunnet. Det store landet får i romanen symbolisere det verdslige, med kriger, maktkamper, politikk og sex, mens Kastalien får symbolisere det intellektuelle og filosofiske. I Kastalien vier man livet sitt til kunsthistorie, filosofi, språk, litteratur og musikk. Viktigst av alt er «glassperlespillet». Hesse gir bare metaforiske beskrivelser av hvordan dette spillet foregår, men det er et "lingua universalis", et språk eller spill som binder alle kunstene sammen. Å beherske glassperlespillet er den ultimate prøven i kunnskap og skjønnhetssans, som er det eneste man bruker tid på i Kastalien. I romanen skildrer Hesse en fremtidig kulturtilstand, der det ikke lenger oppdages eller skapes noe nytt, opprørende eller eventyrlig, og der man bare kan «spille» med det bestående. Flere intellektuelle i første del av det 20. århundre delte frykten for en slik kulturtilstand, og også Thomas Mann beskriver den i "Doktor Faustus". "Glassperlespillet" er skrevet som en biografi over «Josef Knecht», som leseren får følge fra han som gutt blir tatt opp i en av Kastaliens skoler til han som gammel er "magister ludi", mester i glassperlespillet, og til slutt dør. Gjennom hele livet filosoferer Knecht over spørsmål om livet, og om livet i Kastalien er den rette veien å gå, og om verden utenfor har noen verdi. Romanen er på mange måter en dannelsesroman. Romanen tar også opp mange filosofiske emner og spørsmål, som verdien av kunnskap, hva skjønnhet og sannhet er osv. Som mange andre av Hesses romaner, f.eks. "Siddhartha" og "Steppeulven", er også "Glassperlespillet" preget av buddhistisk filosofi og østerlandske seder; meditasjon og åndelighetsøvelser er en viktig del av kastalianernes liv, og kinesisk litteratur og filosofi er en stor inspirasjon for Josef Knecht. Kysjtym. Kysjtym (russisk: Кышты́м) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger på østsiden av de sørlige Uralfjellene, rundt 90 km nordvest for Tsjeljabinsk, nær byen Oziorsk. Innbyggertall: 41 929 (folketelling 2002). Atomulykke. Kysjtym ligger nær det kjernefysiske komplekset Tsjeljabinsk-40, også kjent som «Majak» («varde» på russisk). Her inntraff det den 29. september 1957 en voldsom eksplosjon som involverte tørre nitrat og acetatsalter i en tank med høyradioaktivt avfall. Ulykken forurenset et betydelig området som blant annet omfattet Kysjtym. Eksplosjonen skyldtes en svikt i kjølesystemet til tanken. Det ble sluppet ut 40 PBq med fisjonsprodukter. Cerium-144 og Zirconium-95 (begge relativt kortlivede isotoper med en halveringstid på henholdsvis 285 og 64 dager) utgjorde 91 % av utslippet. Det var 1 PBq med Sr-90, og 13 TBq med Cs-137. Den forurensede sonen, som er kalt "East Urals Radioactive Trace" ("EURT"), målte 300 x 50 km, og var forurenset med mer enn 4 kBq/m² med Sr-90. Det globale nedfallet av Sr-90 var rundt 2 kBq/m². Et område på 17 km² var forurenset med rundt 100 MBq Sr-90/m². Det var 270 000 innbyggere i området. Masseevakuering ble gjennomført, ettersom den kritiske forurensingen kom fra Sr-90, med en effektiv halveringstid på 10-20 år. Omkring 800 km² land ble tatt ut av bruk. 82 % av dette området har nå imidlertid blitt tatt i bruk igjen, til skogdrift og jordbruk. Kysjtym-ulykken ble stort sett skjult av sovjetiske myndigheter frem til 1980, da den sovjetiske biologen Zjores Medvedev avslørte dens eksistens. Åse Aulie Michelet. Åse Aulie Michelet (født 1952 i Oslo) er en norsk forretningskvinne. Fra 2008 til 2010 var hun konsernsjef i oppdrettsselskapet Marine Harvest. Før det var hun administrerende direktør i GE Healthcare Norge. Michelet er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo, og har bakgrunn fra legemiddelselskapet Nycomed. Michelet fratrådte på styrets ønske sjefsstillingen i Marine Harvest 23. mars 2010 på grunn av en markant lavere driftsmargin enn konkurrerende selskaper. Avgangen kom overraskende på henne og de ansatte i selskapet. Michelet fikk Gabrielsenprisen januar 2011 for sin kompetanse og erfaring som CEO/styremedlem. Prisen går til kvinner som er gode styrelederkandidater for store og børsnoterte foretak. Michelet er nå styreleder i PhotoCure asa og styremedlem i Orkla asa, Norske Skog asa og Cermaq asa. Sinulog. Sinulog er en årviss religiøs festival som avholdes tredje søndag i januar i Cebu City på Filippinene, og dagene før. Festivalen er til ære for Jesusbarnet, kjent som Santo Niño. Foruten de katolske messene som feires, både i forkant og tilknyttet religiøse prosesjoner, og selve hovedmessen foran Santo Niñobasilikaen i byens sentrum, er festivalen kjent for et særlig danseritual til minne om landets hedenske fortid og overgangen til kristendommen på 1500-tallet. Et sentralt element er gateparaden gjennom byens gater på søndagen, der deltakere i fargesterke drakter danser til rytmen gitt av trommer, trompeter og gonger. Mindre versjoner av festivalen avholdes i provinsen Cebus øvrige byer og landsbyer. Man har også ungdomsversjonen "Sinulog sa Kabataan", utført av Cebus unge én uke før hovedfestivalen. Festivalen i Cebu. Sinulogfestivitetene varer med sine forberedelser i form av daglige novenemesser i Basilica de Santo Niño og katolske kirker i ni dager, og topper seg på den siste dag med den store Sinulogparaden gjennom byens gater, på tredje søndag i januar. Fredagen før blir statuetten av Santo Niño under en viss festivitas overført til St. Josephskirken Cebu Citys nordlige forstad Mandaue City. Under de tidlige morgenstimer feires messe i St. Josefskirken og så føres Santo Niño og to andre statuer (av Vår Frue av Guadalupe – fra menigheten av samme navn i Cebu City, og et «Ecce Homo» – Jesu hellige ansikt), ført i prosesjon til "Ouana's Wharf" like ved den gamle Mactan-Mandaue-broen, der det står tett i tett med folk. Dit ankommer de gamle statuene rett før morgengry. Klokken 7 overføres de til et rikt blomstersmykket lite motorskip for «the fluvian procession» – overføring med båt tilbake til Cebu Sentrum. Denne ferden, som med en sløyfe over til motsatt side av Mactansundet slik at folk i Lapu-Lapu City skal kunne se statuene på nært hold på deres båtreise – følger Mactans og Cebus havneanlegg og pirer, der det er ansamlet tusenvis av troende tett i tett på stranden og på skip som ligger til favn. En rekke orkestre og dansetropper opptrer på kaiene, og fyrverkeri med kraftige kinaputter avfyres, mens skipet glir forbi. Hundrevis av rikt dekorerte skip ledsager Santo Niño-skipet på ferden, og småfly flyr over i lav høyde og slipper ut blomsterkronblader og konfetti. Denne vannveisprosesjon, som pågår i nesten to timer, er ment å illudere Magellans skip der de i 1561 dro inn til landsbyen Sugbo (Cebu). I 2008 ble det slått en rekord: Aldri hadde det vært så mange ledsagende skip og så store folkemengser langs strender og kaier. Vel ved kai ved "Pier 1" i Cebu Citys sentrum føres statuene i gateprosesjon de få hundre metrene opp til Santo Niño-basilikaen. Der gjenskaper et skuespillertablå hendelsene i 1521 da Cebuds lokale konge og dronning ble døpt og landsbyen kristnet, og det feires så utendørsmesse på plassen foran basilikaen. Etter messen, rundt kl 12.00, begynner en lang gateprosesjon rundt i byens gater. Klokken 18 er det atter en messe, og om kvelden er det fritt frem for folk å danse sine særegne sinulogdanser foran Santo Niño ved basilikaen. Søndagen er det igjen messer, og hovedmessen celebreres som pontifikalmesse av byens erkebiskop, hans hjelpebiskoper og et stort antall prester. Det hele avsluttes med et Sinulogopptog gjennom byens gater, uen de religiøse statuetter. Festlighetene tiltrekker seg godt over millionen av deltakere, og det settes opp charterfly fra nær og fjern (som USA og Canada) for utvandrede cebuanos som vil hjem til denne festivalen. Ordet "sinulog". Selve ordet "Sinulog" kommer fra cebuano, og betegner den lette vaggingen og trinnene fremover og bakover som kjennetegner den tradisjonelle sinulogdansen. Adverbet som ligger under, er "sulog", som kunne oversettes med «som en vannstrømsbevegelse». Dansen er sammensatt av sekvenser med to skritt fremover og ett bakover, og takten gis av trommer. En rekke tradisjonelle sanger ledsager dansen, og lyseselgerne ved basilikaen fremfører noen trinn av dansen mens de tenner lysene for kundene. Det antas lokalt at sinulogens dansetrinn går tilbake til Rajah Humabons rådgiver Baladhay. Det var mens Humabon var i sorg at Baladhay ble ridd av sykdom. Han bad da folket om å bringe Baladhay til et kapell der Santo Niño stod intronisert. Kort etter hørte en overrasket mengde Baladhay rope ut med høy røst, og de fikk deretter se ham dansende en ny og merkelig dans. Baladhay forklarte at han hadde funnet et lite barn oppå seg som prøvde å få ham til å vekket ham. Han pekte mot Santo Niño-statuetten. Han kom seg opp, men kunne ikke forklare hvorfor han så danset denne nye merkelige dansen. Når Santo Niño-dansere fremfører denne dansen, er det i forvissning om at Jesusbarnet vil at de skal danse. Feiring også i andre land, og i Norge. Med den store filippinske emigrasjon siden de siste tiårene av 1900-tallet er det ogsaå oppstått Sinulogfeiringer i mange land: Det feires også i Norge, men den feiringen er rent kirkelig idet det norske klimaet i januar ikke ligger til rette for gateopptog. Marcelo Fernan-broen. Marcelo Fernan-broen er en ekstradosert skråkabelbro i Metro Cebu i provinsen Cebu på Filippinene. Den løper over Mactansundet og binder sammen øya Cebu med øya Mactan. Marcelo Fernan-broen ble åpnet i august 1999 for å avhjelpe trafikkflaskehalsen over den eldre Mactan-Mandaue-broen. Den nye broen har en lengde på 1237 meter med et sentralspenn på 185 meter. Den er av de bredeste og lengste broene på Filippinene. Den er oppkalt etter senator Marcelo Fernan, en politisk skikkelse fra Cebu City. Magellankorset. Magellankorset (Magellan's Cross) er et stort kors oppstilt av portugisiske og spanske oppdagelsesreisende etter ordre fra Ferdinand Magellan da de ankom øya Cebu på Filippinene i 1521. Korset huses i et lite kapell rett ved Basilica Minore del Santo Niño i "Magallanes Street", rett foran rådhuset i Cebu City. Et oppslag forteller at det opprinnelige korset er omgitt av det mye større som er synlig oppstilt midt i kapellet. Dette beskyttelseskorset ble laget for å hindre at pilegrimer og andre besøkende skar av små og store fliser av det indre korset. Andre mener at det opprinnelige kort gikk tapt etter Magellans død, og at det senere korset tilkom da spanjolene senere i samme århundre lyktes i å kolonisere øygruppen. Magellankorset er et symbol på Cebu City og kapellet er med på byens segl. Det kan også betraktes som et symbol for filippinsk katolisisme. Alphonse de Lamartine. Alphonse Marie Louise Prat de Lamartine (født 21. oktober 1790, død 28. februar 1869) var en fransk dikter og politiker. Lamartine regnes som den viktigste lyrikeren på fransk i den romantiske epoken. Hans poesi har også inspirert Paul Verlaine og andre symbolister som seinere på 1800-tallet brakte en fornyelse i fransk og europeisk lyrikk. Som politiker spilte han en framtredende rolle under februarrevolusjonen i 1848 og opprettelsen av den andre franske republikk, da han en periode også var Frankrikes utenriksminister. Liv. Lamartine var født i Mâcon i Bourgogne; familien tilhørte den franske landadelen. Etter fullført utdanning ved et jesuittisk collège oppholdt han seg mange år i utlandet, framfor alt i Italia. Han tilslutta seg tidlig tankene fra den franske revolusjon, og i 1814 gikk han i tjeneste hos Napoleon. Under restaurasjonen trakk han seg tilbake fra offentlig tjeneste og konsentrerte seg om diktning. Hans første diktsamling "Méditations poétiques" kom i 1820, og ble en umiddelbar suksess. Samme år gifta han seg med den unge engelske kvinnen Mary-Anne-Elisa Birch. Suksessen med "Méditations poétiques" innleda en produktiv dikterisk periode. I 1829 ble han innvalgt i Académie française. Utover på 1830-tallet engasjerte han seg i økende grad i politisk virksomhet, fra 1833 som medlem av nasjonalforsamlinga. Her utfoldet han seg med stor veltalenhet, og fremma flere radikale forslag som han fikk flertall for – blant annet avskaffelsen av dødsstraff og mot slaveriet i koloniene. Etter hvert ble han en av de ledende skikkelsene i motstanden mot Louis Philippes regime, og spilte en hovedrolle under de revolusjonære tilstandene i februar 1848. Etter revolusjonen ble han utenriksminister i den provisoriske regjeringa. Statskuppet i desember 1851 og gjenopprettelsen av keiserdømmet året etter satte en stopper for Lamartines politiske karriere. Han trakk seg tilbake til skrivende virksomhet. I sin alderdom publiserte han et stort antall historieverk, foruten sosiale romaner, sjølbiografiske verk og dikt. Sine siste år levde han likevel i fattigdom, og døde i Passy, i et lite hus som myndighetene hadde stilt til hans rådighet. Forfatterskap. Mye av Lamartines diktning kretser om temaer som betraktes som typiske for romantikkens livsholdning. Særlig i hans meditasjoner – i samlingene "Méditations poétiques" fra 1820 og "Nouvelles Méditations" fra 1823 – finner en et dikter-jeg som isolert fra samfunnet finner inspirasjon i naturen og som dyrker erindringen som en veg til en tapt fortid. Hans kjente dikt «Le Lac» skildrer et kjærlighetsforhold, sett i tilbakeblikk av den forlatte mannlige part. Ole Erevik. Ole Erevik (født 9. januar 1981 i Stavanger) er en norsk håndballspiller. Han er målvakt for den danske klubben Aalborg Håndbold og for det norske landslaget. Han har skrevet en toårskontrakt med Aalborg Håndbold fra sesongen 2011/12. Karriere. Erevik debuterte i den norske eliteserien for klubben Stavanger Håndball. I 2003 ble han profesjonell i utlandet for den spanske klubben Ademar León, der han var med på å vinne europacupen for cupvinnere i 2005. Han hadde problemer med å spille seg til fast plass på laget, og gikk i 2005 gikk han til ligakonkurrentene Bidasoa Irún. Selv om han i 2007 ble kåret til ligaens beste målvakt, kunne han ikke forhindre at laget rykket ned. Deretter gikk han til den tyske klubben SC Magdeburg Gladiators. I 2008 gikk han til KIF Kolding i Danmark, og han ble seriemester med laget i sesongen 2008/2009. I 2011 gikk han videre til Aalborg Håndbold. Ole Erevik har deltatt i VM 2005, VM 2007, EM 2008, VM 2009, EM 2010 og deltar i VM 2011. På landslaget var han inntil 2012 vanligvis reservemålvakt for Steinar Ege. Club Atlético Estudiantes. Club Atlético Estudiantes er en argentinsk fotballklubb fra Buenos Aires. Estudiantes ble grunnlagt i 1898, og spiller i Primera B Metropolitana, det tredje øverste nivået i Argentina. Estudiantes Estudiantes Estudiantes Hans Ernback. Hans Ernback, født 27. mars 1942 i Luleå i Norrbottens län, er en svensk skuespiller, teaterregissør, dramatiker og bildende kunstner. Ernback begynte sin karriere hos Sten-Åke Cederhök på "Veckans revy" i Göteborg. Etter eksamen ved Statens Scenskola 1966 ble han engasjert hos Stockholms Stadsteater. Han slo igjennom med hovedrollen i filmen "Ormen" 1966 og har deretter vært flittig brukt på film og i TV. Blant de mange seriene han har medvirket i kan nevnes Åke Falcks serie "Ett köpmanshus i skärgården" i 1972, kriminal-TV-serien "Sinkadus" i 1980 og humorserien "Bombardemagnus" i 1985. I tjue års tid har han arbeidet som regissør hos Sveriges Radio. Allerede på 1960-tallet begynte han kontinuerlig å male, og siden 2004 har han helt gått over til et liv som bildende kunstner. Cristine Rose. Cristine Sue Rose (født 31. januar 1951 i Lynwood i California) er en amerikansk skuespillerinne, med roller fra svært mange amerikanske TV-serier, som "Ally McBeal", "Chicago Hope", "Matlock", "Friends" og mest nylig i superheltserien "Heroes". Utdannelse. Cristine Rose har en eksamen fra Stanford University. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Rikspartidag for enhet og styrke. Rikspartidag for enhet og styrke var det tyske nazistpartiet NSDAPs 6. rikspartidag. Partikongressen ble gjennomført som en massemønstring i Nürnberg fra 4. til 10. september 1934. Opprinnelig hadde man ikke noe samlende tema for arrangementet, men det fikk senere betegnelsen «Rikspartidag for enhet og styrke» ("Reichsparteitag der Einheit und Stärke"). Rikspartidagen ble særlig kjent gjennom Leni Riefenstahl skremmende effektfulle propagandafilm "Viljens triumf", der hun dokumenterer arrangementet og medlemmenes hyllest av partiføreren og landets rikskansler Adolf Hitler. Program. a>s gater under nazistpartiets rikspartidag i 1934. Dokumentarfilmerne kan skimtes bak Hitlers åpne bil til høyre midt i bildet. a>, en av flere arenaer på det enorme arrangementsområdet. Film fra Rikspartidagene. Filmskaperen Leni Riefenstahl lagde dette året filmen "Viljens triumf" ("Reichsparteitag des Willens"). Filmen vant priser under filmfestivalene i Venezia og Paris, og ble vist offentlig i Tyskland helt fram til Det tredje rikes fall i 1945. Filmen kom akkurat på rett tid i tysk mellomkrigstid: Ved å skape et bilde av en sterk leder for et publikum som knyttet Weimar-republikken og Versailles-traktaten til nasjonal ydmykelse, representerte Viljens triumf et ønske om selvrealisering og kamp mot utenlandske krefter som la tøyler på Tyskland. Gunvor Risa. Gunvor Risa (født 1943) er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Stavanger, og forsker i barnelitteratur. Hun er cand.philol. fra Universitetet i Bergen 1971 på en avhandling om Rasmus Løland, og har arbeidet i Stavanger siden 1993. Frank Løke. Frank Løke (født 6. februar 1980 i Sandefjord) er en norsk håndballspiller. Han er strekspiller for den tyske klubben TuS N-Lübbecke og for det norske landslaget. Biografi. Frank Løke begynte karrieren i IL Runar, Sandefjord. I 1999 og 2002 ble han norgesmester med klubben. I 2003 gikk han til den tyske klubben SV Post Schwerin, der han scoret over 200 mål i sin første sesong. Klubben rykket opp, men Løke forlot klubben til fordel for den danske klubben FCK Håndbold. Han hadde kontrakt med den tyske storklubben SG Flensburg-Handewitt, som blant andre Johnny Jensen spiller i. Fra 2005 til 2007 var han utlånt til den sveitsiske klubben Grasshopper-Club Zürich. Han ble i 2007 utlånt til ZMC Amicitia Zürich som i 2008 kjøpte han fri fra kontrakten med SG Flensburg-Handewitt og inngikk en toårskontrakt med Løke. I 2009 gikk han til RK Zagreb etter først også å ha skrevet kontrakt med danske Skjern Håndbold. EHF ila Løke en bot på 10000 euro og suspenderte han fra internasjonale klubbkamper i ni måneder for å ha skrevet kontrakt med to klubber, noe som er brudd på forbundets regelverk. I 2010 ble han utleid fra RK Zagreb til TuS N-Lübbecke som spiller i tysk Bundesliga. Han debuterte for klubben 17. februar 2010. Frank Løke debuterte på landslaget 6. januar 2001 og har (per 16. januar 2010) spilt 167 landskamper for Norge. Han var en av lagets sentrale spillere under EM 2008 der han ble kåret til beste strekspiller. Han deltok også i VM 2005, EM 2006, VM 2007, VM 2009 og EM 2010. Frank er storebror til Heidi Løke som spiller for Győri Audi ETO KC, og Lise Løke som spiller for Storhamar. Det beste av Espen Eckbo. Det beste av Espen Eckbo er en samle-DVD med høydepunkter fra Espen Eckbos 10 år som komiker, utgitt høsten 2006 av Seefood TV for SF Norge. Den inneholder klipp fra blant annet "TV 2-nøttene", "Mandagsklubben", "I kveld med Thomas Giertsen", "Nissene på låven", "Rikets røst" og "Tonight med Timothy Dahle". TV 2 har også sendt et program med samme navn. Innholdet er det samme som på DVDen, men kun et utvalg av sketsjene er med. Sirajuddin Haqqani. Sirajuddin Haqqani også noen ganger kalt for Siraj Haqqani (født ca 1970) er en militær leder av Pashtun-folket som leder Waziri-styrker i kampen mot Pakistan i perioden 2004-2006. Hans far er Jalaluddin Haqqani, en berømt Mujahedin og militær leder av pro-Taliban styrker i Afghanistan og Pakistan. Terrorangrepet mot Serena Hotell. Sirajuddin Haqqani ble kjent i Norge i forbindelse med terrorangrepet mot Serena Hotell 14. januar 2008, der bl.a. den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept. Dagen etter angrepet offentliggjorde Afghanistans etterretningstjeneste bilder og navn på personer de hevdet stod bak angrepet. De orienterte også om at det var tre gjerningsmenn, en av dem er arrestert, og at de også har arrestert sjåføren som kjørte angriperene, samt to personer som huset dem. Amrullah Saleh, leder for Afghanistans etterretningstjeneste, sa videre på en pressekonferanse at de mente terrorangrepet var planlagt og kontrollert av personer tilknyttet Mullah Abdullah, en av Siraj Haqqanis samarbeidspartnere. Noen kritiske røster mente at afghanske myndigheter bare brukte angrepet mot Serena Hotell som en ytterligere grunn for å jakte på Sirajuddin Haqqani. Attentatet mot Karzai april 2008. Tre måneder etter angrepet på Serena, kom Haqqani igjen i søkelyset, denne gangen etter et attentat mot Afghanistans president Hamid Karzai 27. april 2008. En talsmann for den afghanske etterretningstjenesten sa 1. mai at en av de som ble drept i forbindelse med attentatet mot Karzai, også var koblet til angrepet mot Kabul Serena Hotell i januar 2008. Humayun var sjåføren til terroristene som angrep hotellet. Humayun hadde også forbindelser til Haqqani, som en mente stod bak angrepet mot Serena Hotell. I Get a Kick Out of You. «I Get a Kick Out of You» er en sang av Cole Porter, originalt spilt i "Anything Goes" (1934). Først sunget av Ethel Merman, men har også blitt sunget av artister inkludert Frank Sinatra, Billie Holiday, Marlene Dietrich, Cesare Siepi, Dinah Washington, Bobby Short, Louis Armstrong, Ella Fitzgerald, Mary Martin, Anita O`Day, Rosemary Clooney, Django Reinhardt, Gary Shearston, Jamie Cullum, The Living End, Dolly Parton, Joan Morris, og Lisa Ekdahl. ECall. eCall er et planlagt europeisk nødanropssystem som skal sikre hurtig bistand ved trafikkulykker. Ved ulykke skal kjøretøyet automatisk ringe opp alarmsentral, taleforbindelse opprettes og opplysninger om kjøretøyets posisjon m.v. formidles til alarmsentralen. EU-kommisjonen og bilindustrien er enige om at nye kjøretøy som omsettes fra september 2010 skal utstyres med eCall. Liknende systemer. General Motors har et liknende system, OnStar. Systemet ble introdusert på noen Cadillac-modeller fra 1997. eCall i Norge. Norge har sluttet seg til eCall ved å undertegne en uforpliktende "Memorandum of Understanding" juni 2006. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport om eCall. Transportøkonomisk institutt har anslått at antall trafikkdrepte ventes gå ned med 4 % hvis eCall gjennomføres (KoKom-rapporten s 9). Van Veeteren. Van Veeteren er hovedpersonen i en serie på ti romaner og ni filmer av Håkan Nesser. Van Veeteren er en tidligere politimann. I filmene spilles han av Sven Wollter. Romaner, filmer og lydbøker. Romanene utspiller seg i den fiktive byen Maardam, som ligger i et ubestemt nordeuropeisk land som minner om Nederland, Sverige, Tyskland og Polen. Byen er mellomstor og har et gjennomgående vassdrag, liksom et kanalsystem. Mange mener at Nesser har fått inspirasjon fra sin egen hjemby Kumla, og også nærliggende Örebro. Noe kart over Maardam og de andre plassene som nevnes i forbindelse med bøkene finnes ikke, men plass- og gatenavn har allikevel en kontinuitet mellom bøkene. Mer konkret ble byens utseende i og med filmatiseringene av bøkene i begynnelsen av 2000-tallet. Innspillingen gjordes for det meste sør i Sverige, på plasser som med hensikt skulle vare kulturelt nøytrale. Man har anstrengt seg til og med å sette særskilte, ikke-svenske registreringsskilter på de bilene som vises. Andre viktige personer fra historiene om Van Veeteren er Ewa Moreno, Münster og Erich Van Veeteren. Ewa Moreno er en politikvinne, som i filmene spilles av Eva Rexed. Hun har hovedrollen i "Ewa Morenos fall". Münster er en annen politimann som har hovedrollen i "Münsters fall" fra 2005. Han spilles av Thomas Hanzon. Erich Van Veeteren er kriminell og sønnen til Van Veeteren. De fleste romanene er lest inn på lydbok i norsk utgave. Baker College. Baker College er et privat, laveregrads college i staten Michigan i USA, med ialt ni læresteder på ulike steder i delstaten. I 2006 var det ialt 29 585 studenter ved Baker College. Baker tilbyr høyere utdanning til studenter som ellers ville ha vanskelig for å få adgang ved universiteter i delstaten, og har en lav terskel for å slippe inn studenter kombinert med gode låneordninger og god oppfølging av studentene. Baker støtter også aktivt opp om "Affirmative Action" og er universelt utformet for funksjonshemmede. Det betales US$ 6 600 i skolepenger ved alle lærestedene, og internatprisene er lave. Det gis undervisning opp til graden Bachelor, dvs treårige studier i business, sykepleie, lærerutdanning, interiørdesign, arkitektur og IT-fag., Det er også et eget senter for høyere studier med tildeling av Mastergrad. Gérard de Nerval. Gérard de Nerval, egentlig Gérard Labrunie, (født 22. mai 1808, død 26. januar 1855) var en fransk forfatter. Liv. Gérard de Nerval ble født i Paris. Faren var lege i Napoleons armé. Mora døde da Gérard var to år gammel, mens hun fulgte med mannen på det franske felttoget i Russland. Gutten ble tatt hånd om av en grandonkel i Valois, men ble gjenforent med faren da denne kom tilbake til Paris i 1814. I gymnastida fatta Nerval stor interesse for tysk romantisk diktning, og bare 20 år gammel gjorde han en oversettelse av deler av Goethes "Faust". Han kom etter hvert inn i et litterært miljø der han ble kjent med Théophile Gautier, Victor Hugo og Alexandre Dumas, og ble en av forgrunnsfigurene i gruppa La Jeune France. Utover på 1840-tallet opplevde han stadig tiltakende psykiske problemer, og måtte ofte ty til kuropphold. Det forhindra han ikke fra å foreta flere lange utenlandsreiser; blant annet en til Midtøsten som resulterte i reiseberetninga "Voyage en Orient" i 1851. Han hadde også opphold i Tyskland, Belgia, Nederland og London, og reiste mye rundt i omegnen av Paris. Reisevirksomheten resulterte i en lang rekke reportasjer og beretninger. Foruten dikt og noveller skrev han også librettoer for operaen. Han har dessuten gjendikta vennen Heinrich Heine på fransk. Sine viktigste litterære verk skrev han i løpet av de siste åra av livet, delvis som terapi etter legens råd. Nerval tok til slutt sitt eget liv, og ble funnet hengt i en kneipe i Paris 26. januar 1855. Diktning. Nervals mest omtalte verk er sonettesyklusen «Les Chimères» fra 1854, som inngår som en del av novellesamlinga "Les Filles du feu". Matthew Bennett. Matthew Bennett (født 9. april 1968 i Toronto, Ontario) er en canadisk skuespiller. Han er bl.a. kjent for sin rolle som "Aaron Doral, en Cylon" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Familie. Han er gift med skuespillerinnen Brittaney Edgell, som er best kjent for hennes roller i serier som "Highlander", "Forever Knight" og "Earth: Final Conflict". Paret bor i Vancouver, men Matthew arbeider også i Toronto. Teater og film. 20 år gammel flyttet han til Vancouver for å forsøke en skuespiller-karriere. Han studerte ved en teaterskole i to år, og etter det spilte han i tv-serier som "X-Files" og "The Commish" og filmer som "A Killer Among Friends", "Anything for Love" og "Relentless: Mind of a Killer". Matthew er best kjent for sin rolle som "Detective Len Harper" i det canadiske politi-dramaet "Cold Squad", der han bl.a spiller sammen med Tahmoh Penikett og Michael Hogan (som han senere spilte sammen med i "Battlestar Galactica"). Etter det har han spilt rollen som "Lieutenant James Calley" i serien "Total Recall 2070" og filmen fra 1998 med samme navn. Han har også spilt i flere andre tv-serier som "Stargate SG-1", "The Peacemakers", "Da Vinci's Inquest", "Criminal Minds" og "At the Hotel". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Bennett spilte rollen som «Aaron Doral»/«Cylon nr 5». Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", som kom til å vare i fire sesonger. Bennetts rollefigurer dukker opp gjennom alle fire. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Bard College. Bard College er et privat universitet i byen Annandale-on-Hudson i delstaten New York, USA. Det regnes for å være et av de beste fireårige "liberal arts"-universiteter i USA, med en selektiv opptakspraksis. Det ble grunnlagt i 1869 av John Bard, under navnet "St. Stephens College". Det var da tilknyttet den episkopale kirke i New York. På 1930-tallet var det liberale universitetet et tilfluktssted for europeiske intellektuelle, blant dem Hannah Arendt, Stefan Hirsch og filosofen Heinrich Blücher. Bard gir eksamener helt opp til doktorgrad (Ph.D), og har drøye 2 000 studenter. Skolepengene (2006) er på US$ 34 080, som er høyt i amerikansk sammenheng. Internatprisen er $ 10 000, som også ligger i det øvre sjiktet. Det amerikanske bandet Steely Dan ble dannet av to studenter ved Bard College. Sven Wollter. Sven Justus Fredrik Wollter, født 11. januar 1934 i Vasa församling, Göteborg, er en svensk skuespiller. Han ble kjent da han medvirket i TV-serien Raskens på 1970-tallet. Sven Wollter levde sammen Viveka Seldahl fra 1971 til hennes død 2001. Han er far til Ylva (död 1992) og Stina Wollter, Lina Wollter, Karl Seldahl og yngste sønnen Magnus. Han er gift med journalisten Lisa Wede. Wollter er engasjert i Kommunistiska Partiet. __TOC__ Glenn Solberg. Glenn Solberg (født 18. februar 1972 i Drammen) er en norsk håndballspiller. Han spiller for hjemmeklubben Drammen HK og har spilt 122 kamper på det norske landslaget. Solberg begynte å spille for Drammen HK i 1992. I 1997 gikk han til den tyske bundesligaklubben HSG Nordhorn, der han året etter fikk selskap av Frode Hagen. I 2002 ble begge spillerne kjøpt av den spanske klubben FC Barcelona. I 2003 vant Solberg det spanske mesterskapet og i 2004 den europeiske supercupen i håndball. I 2004 gikk Solberg til SG Flensburg-Handewitt, mens Frode Hagen gikk til konkurrenten THW Kiel. I 2006 dro han tilbake til Norge for å spille for Drammen HK. Glenn Solberg har spilt 122 landskamper for Norge, og scoret 250 mål. Hans beste resultat med landslaget er en 6. plass fra EM 2008. Time Capsule. Time Capsule er en trådløs Network Attached Storage (nettverksplatelager) kombinert med en Wi-Fi-basestasjon i hht. 802.11n-standarden produsert av Apple Inc.. Den ble introdusert på Macworld Conference & Expo 15. januar, 2008. Time Capsule er designet for å fungere med sikkerhetskopieringsprogrammet Time Machine, som ble introdusert i Mac OS X 10.5 "Leopard". Australian Open 2003. Australian Open 2003 ble arrangert i Melbourne 13. – 26. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Andre Agassi og dameturneringen av Serena Williams begge fra USA. Fjerde Mosebok. Fjerde Mosebok er den fjerde boka i Bibelen, og en av de fem mosebøkene i den jødiske Bibelen og Det gamle testamente. Det latinske navnet er "Numeri" (tall) og det hebraiske "Ba-midbar" במדבר, (i ørkenen). Boka inneholder en opptelling av de israelske stammene og forteller om reisa fra Sinai til Moab, og klagene til folket på veien. Australian Open 2008. Australian Open 2008 ble arrangert i Melbourne 14. – 27. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringer for herrer ble vunnet av serberen Novak Đoković og dametittelen av Marija Sjarapova. Change. Change (eng. "forandring") kan vise til Art Brut. Art Brut er et engelsk indie rock-band. Biografi. Bamdet ble stiftet I 2003, og spilte sin første konsert i mai det året. Bandet spilte inn "Brutlegs" senere i 2003, og det inneholdt de første versjonene av «Formed a Band», «Modern Art» og «Moving to LA». Angular Recording Corporation slapp en samleplate som inneholdt «Formed a Band». En journalist hørte sangen og sendte en MP3 til Rough Trade Records og selskapet tilbød Art Brut å slippe den som singel. «Formed a Band» ble sluppet som single i Storbritannia i mai 2004, og den nådde 54. plass på hitlistene. Den dukket også opp i soundtracket til FIFA Street 2 – et spill for PlayStation 2, Xbox, Gamecube og Playstation Portable. "Blender" beskrev dem som det beste usignerte bandet i Storbritannia. I løpet av resten av 2004, spilte de konserter rundt om i Storbritannia sammen med The Fades, samt en 1-årsjubileumskonsert ved Tate Britain. En bootleg EP, "Brutlegs 04", ble spilt inn med sanger som «Good Weekend», «Bang Bang Rock and Roll», og en akustisk versjon av «Moving to LA». En dobbel A-side ble sluppet i desember 2004 på Fierce Panda Records. Den nådde 49. plass på listene. Debutalbumet "Bang Bang Rock and Roll" ble sluppet i 30. mai 2005, med «Emily Kane» som den første singlen. "Bang Bang Rock and Roll" ble produsert av John Fortis, som også har jobbet med artister som Razorlight, Maxim Reality, The Pipettes, Neneh Cherry og Assembly Now. Chris Chinchilla forlot bandet av personlige grunner i september 2005 og stiftet bandet Macaca Mulatta. Han ble erstattet av Jasper Future, gitaristen fra Eddie Argos gamle band, The Art Goblins. Bandet dukket opp på forsiden av den tyske utgaven av "Rolling Stone" i september 2005. Art Brut opptrådte på Coachella Valley Music and Arts Festival, 30. april 2006, på Pitchfork Music Festival i juni 2006, og på Festival Internacional de Benicàssim og Dour Festival i Belgia, i juli 2006. Bandet slapp sitt andre album, "It's a Bit Complicated", på Mute Records. "It's a Bit Complicated" ble produsert av Dan Swift, som også har jobbet med artister som Help She Can't Swim, Untitled Musical Project, Victorian English Gentlemens Club, Kasabian og Snow Patrol. Den første singlen fra albumet, «Nag Nag Nag Nag», ble sluppet 20. november 2006, inklusive B-siden «I Found This Song in the Road» og fem live-spor fra Eurockéennes de Belfort Festival 2006. Sangen ble Single of the Week i The Guardians "The Guide"-seksjon. I 2007 spilte de på den amerikanske NME Rock and Roll Riot tour med The Hold Steady Albert av Riga. Albert av Riga ("Albert von Buxthövden", "Albrekt") var biskop av Riga på 1200-tallet. Biskopen stiftet Sverdbroderordenen, grunnla Den tyske ordens Østersjøprovins, og grunnla byen Riga. Albert av Riga ble født i Nord-Tyskland på midten av 1100-tallet og døde den 17. januar 1229. Han tilhørte antakeligvis adelsslekten "Appeldern" fra den nordtyske byen Bremen. Albert av Riga var kannik i den tyske byen Bremen da han i 1199 ble utnevnt til biskop av Livland (Dagens Estland og Latvia) som var valgt av den tyskekeiseren for å kristnes og koloniseres av tyske riddere. I Livland etterfulgte Albert biskop Berthold som hadde falt i et slag mot livlenderne. Albert kom til Livland på våren 1200. Han ledet en styrke med vervede soldater hovedsakelig fra Sachsen som omfattet 23 stridsklare skip. I 1201 flyttet Albert biskopssete fra byen Yxkull til Riga som han grunnla sammen med gotlandske kjøpmenn samme år. Året etter stiftet han Sverdbroderordenen, "Brøderene av Kristi ridderskap". Ordenens oppgave var å forsvare bispesete og underlegge seg og kue den baltiske befolkningen i området rundt byen og dermed sikre den lukrative handelen langs elven Daugava. Alberts menn fikk borger i de nye områdene for sine tjenester. Han reiste til Tyskland og Roma, for å be om et korstog mot Livland. Albert erobret, sammen med sverdsriddernes hjelp, på kort tid områdene på begge sider av nedre Daugava. I 1207 fikk han Livland som len av den tyske keiseren, og samme år gav han en tredjedel av det erobrede området til Sverdridderordenen. Senere kom han i konflikt med ordenen, og dette innledet en nesten hundre års lang stridighet mellom biskopen og ordenen.Albert erobret videre Semgallen år i 1219 og forsøkte til og med å innta Estland, men mislyktes. Albert søkte en allianse med Danmarks kong Valdemar Sejr, men i stedet erobret Valdemar selv landet samme år. I stedet inntok og kristnet Albert Ösel i 1227 samt å opprettet stift der og i Estland og Semgallen. De kirkelige forholdene ble ordnet i 1224 av den pavelige utsendingen Vilhelm av Sabina. I 1225 ble Albert utnevnt til tysk riksfyrste. Barnard College. Barnard College er et treårig, privat college for kvinnelige studenter i New York, USA. Det er formelt tilknyttet Columbia University, men har uavhengig campus, ledelse, budsjett og faglig utvikling. Det ble grunnlagt i 1889. Fagområdene er musikk, humaniora, teologi og sosialvitenskapelige fag. Barnard gir utdanning i "liberal arts"disipliner på nivået bachelor, og hadde 2 350 studenter og 324 vitenskapelig ansatte i 2006. Forretningskvinnen Martha Stewart, musikeren Suzanne Vega og skuespilleren Synthia Nixon studerte ved Barnard. Fra 1997 til 1999 var Elie Wiesel gjesteprofessor i judeiske studier ved Barnard. Bestikk (andre betydninger). Ordet "bestikk" i de tre første betydningene kommer fra det tyske "Besteck" eller "Bestech", avledet av verbet "bestecken" som betyr «stikke inn i». Bestikk betegnet derfor opprinnelig «noe en stikker noe inn i» og ble brukt om etuier til instrumenter og redskaper, for eksempel et skrin eller futteral med plass til skje, kniv og gaffel, til legebestikk eller tegnebestikk. "Bestikk" i betydninga «beregning av skipsposisjon» er avledet av det nederlandske verbet "bestecken", det vil si «stake opp» eller «avgrense». Hoskuld Hoskuldsson. Hoskuld Hoskuldsson (født rundt 1465-1470 død 1537/38) var den 28. og siste katolske biskopen av Stavanger, fra 1513 til reformasjonen i 1537. Han var også riksråd. Familie og tidlige år. Hoskuld var antakeligvis fra Ryfylke, av lavadelig ætt. Han har språkmerker fra Ryfylke i de dokumentene en vet han skrev. Han var utdannet med magistergrad fra Rostock. Han var erkedegn i Stavanger før han ble biskop. Hoskuld Hoskuldsen brukte et seglmerke med et kors. Seglmerket finnes i flere variasjoner over temaet. Striden med abbeden på Utstein kloster. Hoskuld kom tidlig ut i en alvorlig strid med abbeden på Utstein kloster. I 1515 beklaget abbed Henrik av Utstein seg for kong Kristian II over den behandling, han og hans kloster hadde lidd av biskop Hoskuld. Henrik var blitt ført til Stavanger og satt ”i tårn og jern” i blodig tilstand. Hoskuld hadde beskyldt Henrik for å være kjetter. Han sendte også sine folk til Utstein og arresterte en kvinne. Hoskuld torturerte henne og fikk henne til å lyve på Henrik og seg selv. Så sendte han kvinnen til Sverige. Kongen påla seks geistlige å dømme i tvisten, men en kjenner ikke hva dommen gikk ut på. Riksråden. Hoskuld var riksråd fra han ble biskop og deltok i møter blant annet i Oslo og København. 15.6.1524 i utnevnte kong Frederik I erkebiskop Olav av Trondheim, biskop Hoskuld, Olav – utvalgt biskop av Bergen, samt Vincens Lunge til å være stattholdere i Norge nord for Lindesnes. 5.8.1524 i et møte i Bergen sa det norske riksrådet med blant annet Hoskuld, opp troskapen til kong Kristian II. Fra 1529 kommer Norge og biskop Hoskuld i en krigsliknende situasjon. Den tidligere kongen Kristian II plyndret i sitt gamle rike, siktemålet var å overta som konge igjen. På denne tiden begynte også tilhengerne av Martin Luthers lære å gjøre seg gjeldende. Hoskuld klager på lutheranerne. Folkene til kong Christian II lå med skip sør på landet. Esge Bilde ba om støtte fra Hoskuld, men Hoskuld avslo. I 1532 ga Hoskild penger kong Kristians høvedsmann, men skrev at det var ikke for å støtte kong Kristian, men av frykt for skipene under sin reise til Agder året før. I første halvår 1532 er det bevart en lang rekke med brev til og fra biskop Hoskuld om striden og krigshandlingene da kong Kristian II prøvde å ta kontrollen over Norge. Partene prøvde å få med seg Hoskuld på sin side, men han ønsket ikke å være part i stridene. I juli 1532 ble kong Kristian II tatt til fange. De som hadde støttet kong Kristian - som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. Hoskuld som ikke ville ta stilling striden, fikk et forklaringsproblem de neste årene. Ved kongevalget i 1536 var Hoskuld igjen utenfor. Hele det norske riksrådet har valgt Kristian III til konge. Unntaket er biskop Hoskuld - som ikke hadde uttalt seg. Hoskuld var en forsiktig og utpreget fredens mann som ikke ønsket å blande seg opp i de politiske stridighetene i Danmark. Samtidig håpte og trodde han nok at det fortsatt skulle være mulig å bevare både katolsk tro og kirkegods i bispedømmet. Reformasjonen. I 1595 skrev Arild Huitfeldt at Truid Ulfstand førte biskopen av Stavanger til København som fange i 1537. I en rettssak fra 1607 ble det oppgitt at Tord Rodt hadde fanget Hoskuld, og tatt alt som lå under biskopen og lagt det under kongen. Peder Claussøn Friis skrev tidlig på 1600-tallet at Hoskuld ble tatt til fange sammen med de andre biskopene i 1536 og døde i Bergen. Om Hoskild faktisk ble tatt til fange og hvor han ble sendt er da usikkert. Bayamon Central University. Bayamon Central University (sp "Universidad Central de Bayamon"), er et uavhengig, katolsk universitet i byen Bayamon på Puerto Rico. Det ble grunnlagt i 1970 av dominikanerordenen og hadde i 2006 ialt 2 913 studenter og 218 vitenskapelig ansatte. Det betales US$ 4 440 i skolepenger, og studiene strekker seg til Mastergradsnivå. Rektor er professor Nilda Nadal (2007). Baylor University. Baylor University er et privat, ikke-kommersielt universitet i byen Waco, Texas. Det er knyttet til baptistkirken. Det hadde i 2006 ialt 14.040 studenter, med undervisning opp til doktorgradsnivå (Ph.D). I 1845 ble Baylor University grunnlagt i Independence, Texas, hvilket gjør det til den eldste institusjonen for høyere utdanning i Texas. Universitetet flyttet til Waco i 1886 og ble slått sammen med Waco University. Skolepengene ved Baylor er på US$ 24 490. Alessandro Leopardo. Alessandro Leopardo (Leopardi) (født 1447 i Venezia, død 1522) var en italiensk billedhogger, bronsestøper og arkitekt som virket i Venezia. Flaggstengene på Markuskirken i Venezia er hans mest berømte arbeid. Leopardi arbeidet først som myntstøper, og gikk etterhvert over til bronse. Hans første kjente arbeide er doge Andrea Vendramins gravmæle i kirken "San Giovanni e Paolo"; her samarbeidet han med Tullio Lombardo, mern de fineste delene var av Leopardo. I 1492 støpte han Bartolomeo Colleonis store rytterbilde av Andrea del Verrocchio. Senere samarbeidet han med billedhoggeren Antonio Lombardo om gravmælet til kardinal Zeno i San Marco (1503–04) og skapte også den rikt forsirede bronsesokkelen for fanemastene på Markusplassen. Leopardis hovedverk er kirken Santa Giustina i Padova, som ble fullendt etter hans død. Casale Monferrato. Casale Monferrato er en by i regionen Piemonte, i Italia. Det er 36 425 innbyggere i Casale Monferrato (juni 2005). Byen ligger på høyre side av elva Po om lag 60 km fra Torino, og på andre siden av elva strekker Posletten seg. 220px Callum Keith Rennie. Callum Keith Rennie (født 14. september 1960 i Sunderland, England) er en canadisk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som «Leoben Conoy» (en cylon) i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Han er nå aktuell i den nye "X-files" filmen. Tidlig liv og familie. Rennie ble født i Sunderland, England. Da han var fire år gammel, flyttet hans skotske foreldre familien til Canada. Rennie vokste opp i Alberta, som den nest eldste av tre brødre. Han begynte å arbeide i universitets-radiostasjoner, og oppdaget skuespill i Edmonton 25 år gammel. I omtrent et tiår gjennom sen-tenårene og tyveårene, slet Rennie med sin alkoholisme. Rennie bor i Vancouver, selv om han også tilbringer tid i Toronto og Los Angeles. Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Rennie spilte rollen som «Leoben Conoy»/«Cylon nr 2». Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", der Rennie fortsatte sin rolle gjennom alle fire sesongene. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada. Priser og nominasjoner. "Listene under er ikke komplett, se " Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Bacamarte. Bacamarte var et brasiliansk progressiv rock-band. De ble stiftet I 1974 av fjorten år gamle Mario Neto, men de ble snart oppløst. I 1977 stiftet Neto Bacamarte på nytt med nye musikere. Det var denne oppstillingen som i 1978 spilte inn Bacamartes opus, Depois do Fim. Neto var redd for at plateutgivelsen skulle drukne blant all diskomusikken som florerte på hitlistene, og bestemte seg for å ta vare på opptakene til verden var klar for dem. I 1982 ble han overtalt av en venn til å la en lokal radiostasjon spille albumet i sin helhet. Responsen var overveldende, og albumet ble sluppet på vinyl tidlig i 1983. Et andre album ble sluppet i 1999, med materiale fra 80-tallet; det blir som regel sett på som en Mario Neto-soloplate, da bare han selv og keyboardist Robério Molinari bidrar. Medlemmer. Mario Neto (elektrisk og akoustisk gitar, piano, keyboard, bass, trommer, perkusjon, vokal) Adolfo Nicolás. Adolfo Nicolás Pachón (født 29. april 1936 i Villamuriel de Cerrato i Spania) er en spansk katolsk prest og jesuittordenens 30. generalsuperior. Han ble valgt til embedet, som i prinsipp er livsvarig, den 19. januar 2008. Adolfo Nicolás trådte inn i jesuittordenen som novise i 1953 i Aranjuez nær Madrid i Spania, og tok lisensgraden i filosofi i Alcalá i Madrid. Han ble så sendt til Tokyo, der han tok den teologiske grunnutdannelsen ved det jesuittdrevne Sophiauniversitetet og ble presteviet 17. mars 1967. Fra 1968 til 1971 tok han mastergrad i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Fra 1978 til 1984 var han leder for "East Asian Pastoral Institute" i Manila. Senere var han rektor ved ordenens skolastikat i Tokyo (1991–1993) og så provinsial for jesuittene i Japan (1993–1996). Det meste av sine første 43 år som jesuitt tilbragte han på forskjellige steder i Asia, fremfor alt i Japan, der han også virket som dosent i teologi ved Sophiauniversitetet i Tokyo. Pater Nicolás var fra 2004 og frem til valget leder for jesuittenes ledelseskonferanse for Østasia og Oceania (JCEAO: "Jesuit Conference for East Asia and Oceania"), med sete i Quezon City på Filippinene. Umiddelbart før dette arbeidet han i tre år i et fattig innvandrersogn i Tokyo, der han levde blant og var sjelesørger for filippinske og andre asiatiske innvandrere. Han ble valgt til generalsuperior under konklavelignende forhold i ordenens hovedkvarter i "Borgo Santo Spirito" nær Vatikanet i Roma under en generalkongregasjon innen ordenen med 217 delegater. Jesuittordenen er verdens største katolske presteorden, med 19 200 medlemmer som virker i 125 land verden over (2007). Forgjengeren, nederlenderen pater Peter Hans Kolvenbach, hadde valgt å fratre etter 24 år i embedet, i en alder av 79 år. Familiesangboken Mandelblomsten. "Familiesangboken Mandelblomsten", er en sangbok som brukes av den kristne menigheten Brunstad Christian Church som er beregnet spesielt på barn og unge og i familiesammenheng. Sangboka er utgitt av Skjulte Skatters Forlag på sju språk (norsk, engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, dansk og finsk), men ingen av utgavene inneholder alle sangene. Sangboka har 335 sanger «felles», og i tillegg har utgavene på norsk, tysk, engelsk og nederlandsk hver sin tilleggssamling med sanger spesielt for språket, gjerne knyttet opp til sanger med spesielle tradisjoner i språket eller nasjonene som benytter det. Den norske utgaven inneholder blant annet ulike jule- og fedrelandssanger. Den er utviklet fra tidligere barnesangbøker i Smiths venner, men er mye mer omfattende enn tidligere sangbøker. Den har blant annet mange flere sanger og et videre språkspekter, og det er lagt vekt på å finne originale tekster og melodier. Tittelen på sangboka er hentet fra Bibelen, og baserer seg på 4. Mosebok 17 og Jeremias 1:11-12. François Tourte. François Tourte (født ca. 1747, død 4. april 1835) var en fransk instrumentmaker som er mest kjent for å ha laget utsøkte fiolinbuer. Han arbeidet som urmaker i åtte år, han gikk inn som assistent hos sin far, som hadde buemakerverksted i Paris. Han eksperimenterte lenge med å gjøre buen anvendelig for den stadig mer avanserte fiolinteknikken, blant annet ved hjelp av ulike tresorter, modeller og mål. På slutten av 1770-årene fram til den modellen av fiolinbue som fremdeles er i bruk. Tourte’s buer er av utsøkt kvalitet og de er veldig ettertraktet. Bellarmine University. Bellarmine University er et uavhengig, katolsk universitet i Louisville, delstaten Kentucky i USA. Det ble grunnlagt i 1950 under erkebispedømmet Louisville. Bellarmine gir undervisning opp til doktorgrad, og hadde i 2006 ialt 2 627 studenter og 300 vitenskapelig ansatte. Skolepengene er US$ 24 150. Rektor siden 1990 er Joseph J. McGowan. Fagkretsen er de klassiske "liberal arts"-fagene: Humaniora, sosialvitenskapelige fag, teknologi og sykepleie. Innen 2020 er visjonen å ble det ledende katolske universitetet i sørstatene, blant annet ved å starte skoler innen jus, farmasi, veterinærmedisin og arkitektur. Australian Open 2004. Australian Open 2004 ble arrangert i Melbourne 16. – 30. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Roger Federer fra Sveits og dameturneringen av Justine Henin-Hardenne fra Belgia. TOSLINK. TOSLINK er en standard for optisk transport av digitale lydsignaler. Standarden ble utformet av Toshiba i 1983. Toslink brukes for å koble sammen komponenter som for eksempel cd- og dvd-spillere med forsterkeren i et stereoanlegg. Optiske kabler har den fordelen over koaksialkabler at det ikke trengs skjerming for elektromagnetisk stråling. Opprinnelig ble det overført rå data fra en cd-spiller gjennom toslink, men i dag benyttes stort sett standarden PDIF. Belmont University. Belmont University er et uavhengig, kristent universitet i Nashville, Tennessee. Det ble grunnlagt i 1951. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D), og det var 4 481 studenter i 2006. Skolepengene var samme år US$ 19 780. Studentene kommer (2008) fra 26 ulike land, det er 75 fagstudier og tolv masterprogrammer. Rektor er (2008) Robert Fisher. Benedictine University. Benedictine University er et uavhengig katolsk universitet i Lisle i Illinois i USA. Det ble grunnlagt i Chicago i 1887, og flyttet til Lisle i 1901. Fortsatt står enkelte benediktinske munker fra det nærliggende klosteret i undervisningsstillinger ved skolen. "Ben" hadde 3 900 studenter i 2006, og 353 vitenskapelig ansatte. Skolepengene var samme år US$ 20 310. Det gis undervisning opp til doktorgrad. William J. Carroll har vært rektor siden 1995. Longyearbyen skole. Longyearbyen skole er en grunnskole med skolefritidsordning og en avdeling for videregående opplæring i Longyearbyen på Spitsbergen, Svalbard. Skolen har 48 ansatte og 215 elever. I tillegg tilbyr skolen undervisning i norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige. Ansvaret for Longyearbyen skole ble fra 1. januar 2007 overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Historie. Allerede i første driftsåret til Store Norske Spitsbergen Kulkompani var det undervisning i Longyearbyen og frem til 1919 var det fem til ti barn som fikk undervisning. Fra høsten 1920 ble det opprettet ordinær skoledrift i en liten brakke på Skjæringa. I det første året var det åtte elver og en lærer på tolv m². Da den første kirken stod ferdig i 1921, ble kirkens leseværelse tatt i bruk som skole og arealet økte til 20 m². I 1937 ble bruksskolen i Longyearbyen lovfestet og året etter sto en egen skolebygning ferdig. I forbindelse med evakueringen av befolkning i perioden 1942-45, ble undervisningen avholdt på et slott i Storbritannia. Da befolkningen kom tilbake etter krigens slutt, var skolen som resten av byen nedbrent. Skolen fikk da tilhold i midlertidige lokaler i et av husene på Haugen. I 1951 fikk skolen to rom i det nye forsamlingshuset, Huset, ett rom for de eldste elevene og ett for de yngste. I 1971 stod en ny skole ferdig på Haugen, midt i Longyeardalen. Norges siste verksskole ble avviklet i 1976 og Staten, ved Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, overtok driften av skolen fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani. City University of New York. City University of New York er et kommunalt universitet i New York, USA. "CUNY" er det tredje største universitetssystemet i USA, etter "State University of New York (SUNY)" og "California State University". Det ble grunnlagt i 1847 og er det største kommunale universitet i landet med elleve underlagte høyskoler "(colleges)", seks lavere høyskoler "(community colleges)" og syv læresteder for høyere studier "(graduate schools)". I 2006 hadde CUNY ialt 220 727 studenter fra 173 land, og i tillegg mer enn 200 000 yrkesaktive som tar etter- og videreutdanning ved universitetet. Skolepengene for fulltidsstudenter er om lag US$ 4 200. I mellomkrigstiden var det særlig mange jødiske studenter som gikk på CUNY, fordi blant annet Ivy League-universitetene ikke tok inn jøder som studenter på denne tiden. CUNY tildeler studenter fra ressurssvake hjem spesialstipender som dekker frie studier i opp til fire år, og yter dessuten videreutdanning til ansatte på alle nivåer i New York. Statens bibliotektilsyn. Statens bibliotektilsyn var en norsk statsetat som ble opprettet i 1949 og nedlagt i 2002. Etaten hadde ansvar for tilsyn med og utvikling av folkebibliotek og skolebibliotek. Tilsynet ble opprettet som en videreføring av "Kirkedepartemenetets bibliotekkontor", som ble opprettet i 1902 på initiativ av Haakon Nyhuus. Kontoret var først betjent av en "biblioteksakkyndig" i en deltidsstilling, men var i 1935 økt til et avdelingskontor i Kirke- og undervisningsdepartementet. Som en oppfølging av Bibliotekloven av 1947 ble Statens bibliotektilsyn opprettet i 1949. Etaten mistet mange av sine oppgaver ved kommunalreformen i 1984/85 som førte til bortfall av en rekke særtilskudd til kommunene. Etaten ble nedlagt 31.12.2002 i forbindelse med at ABM-utvikling ble etablert. Direktører i Statens bibliotektilsyn har vært Arne Kildal, Anders Andreassen, Else Granheim og Asbjørn Langeland. Tilsynet utga tidsskriftet Bok og Bibliotek. Tidlig moderne tid. a>maleriet.Tidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa og dens første kolonier som strekker seg tre århundrer mellom middelalderen og den industrielle revolusjon. Den tidlige moderne tiden er karakterisert av fremveksten av vitenskap som stadig viktigere og hurtig teknologisk fremgang og vekst, verdslig og borgerlig politikk og nasjonalstaten. Kapitalistøkonomien begynte å vokse, først i de nordlige italienske bystatene og republikker som Genova. Den tidlige moderne tiden så også framgangen og dominansen av merkantilismens økonomiske teori. Den tidlige moderne tid representerte en tilbakegang og til slutt forsvinning av det kristne teokrati, føydalisme og livegenskap i det meste av Europa. Perioden inkluderer reformasjonen, den katastrofale tredveårskrigen, den europeiske kolonialisering av nordlige og sørlige Amerika, og toppen av det europeiske fenomenet heksejakt. Periodisering. a>.Tidlig moderne tid refererer, historisk sett, til den vestlige europeiske historie fra slutten av middelalderen (overgangsperioden er 1400-tallet) til begynnelsen av moderne tid (begynnelsen av midten av 1700-tallet og fram til den franske revolusjonen). Den tidlige moderne tid inkluderer den europeiske renessanse, den protestantiske reformasjon og begynnelsen på opplysningstiden. I sin bredeste mening er perioden karakterisert av fremveksten av vitenskap og teknologisk framgang, politikkens verdsliggjøring, og reduksjonen av den romersk-katolske kirkes absolutte autoritet. «Spinning Jenny», en av maskinene som startet den industrielle revolusjonSluttdatoen til den tidlige moderne tid er som oftest assosiert med den industrielle revolusjon som begynte i England rundt 1750 eller med begynnelsen av den franske revolusjon i 1789 som drastisk omformet forfatningen av den europeiske politikk, og åpnet for den napoleonske tid og moderne Europa. Adelens rolle i det føydale system hadde fremmet forestillingen om kongens guddommelige rett i løpet av middelalderen (faktisk var denne konsolideringen av makt fra adelen bestående av godseiere til den titulære bæreren av monarkiet ett av de mest prominente trekkene ved middelalderen). Blant de mest merkbare politiske endringene var avskaffelsen av livegenskapen og krystalliseringen av kongedømmer til nasjonalstater. Kanskje mest betydningsfullt med begynnelsen av reformasjonen ble oppfatningen av kristendommen som en felles politisk eksistens ødelagt. Mange konger og herskere benyttet denne radikale forandringen i verdensforståelsen til å ytterligere konsolidere suverenitet over sine områder. Eksempelvis konverterte mange tyske stater (tilsvarende med den engelske reformasjon) for å komme ut av grepet til pavedømmet. Den intellektuelle utviklingen i perioden var blant annet oppkomsten av merkantilismens økonomiske teori og utgivelsen av innflytelsesrik politisk og sosial filosofi som Machiavellis "Fyrsten" (1513) og Thomas Mores "Utopia" (1515). Elisabethansk tid (Storbritannia, 1558–1603). Den elizabethanske tiden (regimet til dronning Elizabeth I (1558–1603) er ofte betraktet som en gullalder i engelsk historie. Hennes regjeringstid var høyden av den engelske renessansen og så en blomstring i engelsk litteratur og poesi. Det var også en tid hvor elizabethanske teater vokste. William Shakespeare og andre skrev skuespill som brøt med fortidens teaterstil. Det var en tid for ekspansjon og utforskning i utlandet. Hjemme ble den protestantiske reformasjonen etablert og med hell beseiret de katolsk maktene på kontinentet. Reformasjonen (Europa, 1500-tallet). Den protestantiske reformasjonen var en bevegelse på 1500-tallet med den hensikt å reformere den katolske kirken i Vest-Europa. Reformasjonen ble begynt av Martin Luther med hans nittifem teser mot avlatshandelen som utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer starten på den lutherske reformasjon. I slutten av 1517 slo han opp tesene på kirkedøra i Wittenberg, noe som ellers var vanlig for å poste beskjeder til universitetsmiljøet. Reformasjonen ble avsluttet i deling og etableringen av nye institusjoner. De fire viktigste tradisjoner som kom direkte fra reformasjonen var den lutherske tradisjonen, den reformerte (kalvinisme, presbyterianisme) tradisjonen, de anabaptistiske og anglikanske tradisjonene. Påfølgende protestantiske tradisjoner kan generelt spore deres røtter tilbake til disse fire reformasjonsretningene. Det førte også til den katolske motreformasjon innenfor den katolsk kirke gjennom en rekke nye åndelige bevegelser, reformer av de religiøse samfunn, dannelsen av seminarer, avklaringen av den katolske teologi foruten strukturelle endringer innenfor kirkens institusjoner. Opplysningstiden (Europa, 1700-tallet). Vitenskapelig encyklopedi fra 1772Opplysningstiden refererer til 1700-tallet i europeisk filosofi, og er ofte tenkt som fornuftens tidsalder. Begrepet refererer også mer spesielt i til en historisk intellektuell bevegelse som fremmet rasjonalitet som et virkemiddel for å etablere et autoritativt eller offisielt syn på estetikk, etikk og logikk. De intellektuelle ledere av denne bevegelsen så på seg selv som en djerv elite, med hensikt å føre verden framover og ut av en lang tidsepoke av tvilsom tradisjon, preget av ufornuft, overtro og tyranni. Denne bevegelsen skapte også rammeverket for den amerikanske og den franske revolusjonen, den latinamerikanske uavhengighetsbevegelsen, og den polske konstitusjon av 3. mai, og førte også til framveksten av liberalisme og deretter til at sosialisme og kommunisme ble skapt. Den er tilpasset høybarokken og den klassiske epokene i musikk, og av den nyklassiske epoken i kunstartene, og fikk en samtidig gyldighet i enheten av vitenskap som inkluderte logisk positivisme. Forskjellen mellom tidlig moderne og renessanse. Uttrykket «tidlig moderne» er noen ganger, og ukorrekt, brukt som en erstatning for begrepet renessanse. Imidlertid er «renessanse» vanligvis brukt i relasjon til en mangfoldig rekke av kulturell utvikling som skjedde over flere hundre år i mange ulike deler av Europa, spesielt i sentrale og nordlige Italia, og dekker overgangen fra slutten på middelalderen og begynnelsen av den tidlige moderne tid. Begrepet tidlig moderne er oftest benyttet for Europa og den nye verden i de amerikanske kolonier, men stundom blir Edo-perioden i Japan fra 1590 til 1868 også referert til som tidlig moderne tid. Dongtingsjøen. Dongtingsjøen (kinesisk: 洞庭湖; pinyin "dòng tíng hú") er en stor og grunn sjø i den nordøstlige del av Hunanprovinsen i Kina. Den er flodbasseng for Yangtzefloden (Chang Jiang), noe som innebærer at sjøens størrelse er avhengig av årstiden. Provinsene Hubei og Hunan er oppkalt etter sin beliggenhet i forhold til sjøen: "Hubei" betyder «nord for sjøen» og "Hunan" betyr «syd for sjøen» på kinesisk. På Han-dynastiets tid var Dongtingsjøen Kinas største innsjø, men opp gjennom århundrene har den skrumpet inn på grunn av landvinning av jordbruksland. Den er nå mindre enn Poyangsjøen, og rangert som Kinas nest største innsjø. Geografi. I perioden fra juli til september løper flodvann fra Yangtze inn i sjøen, noe som øker dens størrelse kraftig, fra normalt 2 820 km² helt opp til 20 000 km². For tiden er sjøen den nest største i Kina. Fire elver munner ut i sjøen: Xiangjiang, Zijiang, Yuanjiang og Lishui. Dessuten munner Xiaojiang ut i Xiangjiang rett ved Changsha, før Xiangjiang selv munner ut i sjøen. Interstate 95. Interstate 95 (eller I-95) er en Interstate Highway som løper fra Miami i det sørlige Florida langs hele den amerikanske østkysten helt til Houlton i delstaten Maine, nær den kanadiske grense. Den er ca 3000 kilometer lang. På sin vei er den innom 15 delstater og forbi hovedstaden Washington D.C. Motorveien betjener mange av det østlige USAs største og viktigste byer. Kettlermonumentet. Kettlermonumentet var en minnesten i Beijing over den tyske diplomat von Kettler som ble drept under bokseropprøret. Clemens August von Kettler (født 22. november 1853 i Potsdam i Tyskland, drept 20. juni 1900 i Beijing) var Tysklands ambassadør i Kina da bokseropprøret brøt ut. Han var på vei fra den tyske legasjon til det kinesiske utenriksdepartement ("Zongli yamen") for å protestere mot boksernes tiltakende trakassering av de utenlandske legasjoner da han ble myrdet på gaten. Drapet var en hevnaksjon mot von Kettler, som i ukene forut for dette hadde skutt mot kinesere, blant annet skutt ned en mann som synes å ha vært helt ikketruende skjønt kledd som en bokser, og kidnappet sønnen hans – for så senere å skyte ham under et kolerisk anfall. Noen år senere ble det satt opp en minneportal på det sted han ble drept, i gaten "Chongwenmen da jie" (kjent av utlendingene som Hatamengaten). Arbeidet med monumentet begynte 25. juni 1901 og ble ferdigstilt 8. januar 1903. Den var en hvit marmor"pailou" (seremoniell port) med inskripsjoner på kinesisk, tysk og latin som uttrykte keiserens beklagelse. Minnesmerket ble i 1918, kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, avskaffet. Portalen fikk neste året et nytt navn: "Dygdens seier-porten", og i 1953 endret man dette til "Beskyttelse av Freden-porten". Richard Biggs. Richard T. Biggs (født 18. mars 1960, død 22. mai 2004) var en amerikansk skuespiller på fjernsyn og teater, best kjent for sine roller i tv-seriene "Days of Our Lives" og "Babylon 5". Tidlig liv og familie. Richard var født i Columbus, Ohio. Hna gikk på University of Southern California på et stipend, og han studerte teater. Han var lærer i en kort periode på en high school i Los Angeles før han fikk sin første større tv-rolle, som "Dr. Marcus Hunter" i tv-serien "Days of Our Lives". Biggs giftet seg med Lori Gerber 1. august 1998. Skuespillerkarriere. Biggs "Dr. Marcus Hunter" i "Days of Our Lives" fra 1987 til 1992. Biggs sine teater-roller inkluderer "The Tempest," "Cymbeline" og "The Taming of the Shrew". Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". Biggs spilte rollen som "Stephen Franklin", romstasjonen "Babylon 5" sin lege, samt en av de sentrale offiserene ombord. Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Biggs var med i alle. Han spilte også i noen episoder av spin-off serien "Crusade" Etter B5. Etter "Babylon 5", spilte Biggs roller i serien "Any Day Now" og "Strong Medicine", samt en gjentagende rolle på såpeoperaen "Guiding Light". På den tiden Biggs døde, hadde han en fast rolle i serien "Strong Medicine"; etter hans dødsfall, ble rollefiguren hans drept i en usett trafikkulykke. Biggs' siste film var "We Interrupt This Program", en kortfilm som skulle komme sammen med filmen "Dawn of the Dead" på DVD. (I det korte klippet, er Biggs' "Babylon 5"-medspiller Bruce Boxleitner, hørt som stemmen til den amerikanske presidenten). Helse og død. Biggs fikk diagnostisert hørselsproblemer da han var 13 år, og var delvis døv i et øre, komplett døv på det andre. Han brukte ofte sin kjendis-status for å skaffe penger til the Aliso Academy, en privat skole i Rancho Santa Margarita, California som er for både døve og hørende barn. Biggs døde brått i sitt hjem i Los Angeles, California av hjerteproblemer 22. mai 2004. Han etterlot seg konen og to sønner. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Lyckliga gatan (sang). "«Lyckliga gatan»" er den svenske versjonen av den italienske popballaden "Il ragazzo della via Gluck" med tekst av Luciano Beretta og Miki Del Prete, og melodi av Adriano Celentano, som spilte inn sangen i 1966. Den svenske teksten, som handler om nostalgiske minner fra barndommens idylliske gate, ble skrevet av slagerforfatteren Britt Lindeborg (1928–1998), og sangen ble spilt inn av den unge popartisten Anna-Lena Löfgren. "Lyckliga gatan" lå på Svensktoppen i 14 uker fra 10. desember 1967 til 10. mars 1968, en tid også som nummer én. Sangen toppet også salgslistene i Sverige, og den gav Löfgren hennes andre gullplate. Artisten sang ellers inn en tyskspråklig versjon under tittelen "Immer am Sonntag" beregnet på det tyske platemarkedet. "Lyckliga gatan" har blitt en klassisk popslager i Sverige og er spilt inn av flere svenske artister siden. Den svenske versjonen lå også på topp på VG-lista i 1968, og fortsatte å være populær i deler av Norge langt inn på 1970-tallet. Norsk versjon. Day Seedland skrev en norsk tekst. På norsk har den tittelen «Lykkelige gate». Inspilling. Margrethe Thoresen. Utgitt på singlen Triola TN¨ 493 i 1968. Kongsberg Satellite Services. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er et norsk selskap som driver polare bakkestasjoner. Bakkestasjonene ligger i Tromsø, Longyearbyen (SvalSat), Grimstad og Dronning Maud Land (TrollSat). Selskapet tilbyr tjenester som er baserte på data fra satellitter såvel som tjenester for satellitteiere. Hovedkontoret ligger i Tromsø og har selskapet rundt 90 ansatte. Selskapet har to eiere, Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS, som begge eier 50%. Nigga. Nigga (født Félix Danilo Gómez den 26. august 1980) er en latinamerikansk reggaetonartist med røtter fra Panama. Nigga begynte å synge i 1997 og var med på CD-en «Sin Censura Vol. 1» hvor han fremførte «Como puedo cantar» i duett med Toby King, men han ga ikke ut sin egen CD, «Las Propias 2000» før i 2000. Med den ble han kjent i land som Costa Rica, Guatemala, Nicaragua, Venezuela, Honduras, Belize, Peru og Ecuador. Te Quiero. En av hans største slagere, «Te Quiero» fra albumet «Romantic Style In Da World» befant seg 7 uker på toppen av México Top 100 og fikk gullplate (50 000 solgte). Den ble solgt i over 75 000 kopier i Mexico i løpet av noen få uker ved slutten av 2007. Endring av artistnavn i USA. Etter at Nigga ble populær i Mexico, startet veien videre nordover til USA. Siden bruken av navnet «nigga», en språklig variant av det nedsettende «nigger», kunne være omstridt i USA, begynte han der å benytte artistnavnet Flex Bruce Boxleitner. Bruce Boxleitner (født 12. mai 1950 i Elgin i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Bruce Boxleitner er mest kjent for sine hovedroller i serier som "Familien Macahan", "Scarecrow and Mrs. King", "Babylon 5" (der han spiller rollefiguren "John Sheridan", commander på romstasjonen Babylon 5), hans roller i filmene "The Gambler" (sammen med Kenny Rogers), og "Tron" (der han hadde hovedrollen). Han har vært med i flere andre tv-serier, samt dataspillet "Tron" og spillet "Kingdom Hearts II". Tidlig liv og familie. 1. januar 1995 giftet Boxleitner seg med skuespillerinnen Melissa Gilbert som han har en sønn sammen med, Michael og en stesønn Dakota Brinkman, sønn av skuespilleren Bo Brinkman. Han har to eldre sønner, Sam and Lee, sammen med sin tidligere kone, skuespillerinnen Kathryn Holcomb som nå er gift med den engelske skuespilleren Ian Ogilvy. Melissa Gilbert spilte hans kone "Anna Sheridan" i "Babylon 5". Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". Boxleitner spilte rollen som "John Sheridan", kommandør og sjef for romstasjonen "Babylon 5". Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Boxleitner kom med i den andre sesongen, og erstattet den tidliger kommandøren Michael O'Hare som "Jeffrey Sinclair". Han har også spilt i flere av spin-off filmene basert på "Babylon 5", den siste i 2007. Forfatterskap. Boxleitner har skrevet to science fiction-romaner med en western-setting: "Frontier Earth" (1999) og "Searcher" (2001). Verv. I 2003 ble Boxleitner utnevnt til styret i National Space Society, en ikke-kommersielle organisasjon for utdanning innenfor romfart, grunnlagt av Dr. Wernher von Braun. Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Universe Reader's Choice Award (Sci-Fi Universe Magazine, USA) Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Glo. En glo er en glødende partikkel, særlig slik disse oppstår ved brenning av tre eller kull. En liten glo i flukt kalles ofte en gnist og oppstår også ved sliping eller sveising; selv om de er små, er de varme nok til å antenne brennbart materiale. Foran et ildsted brukes en netting foran ilden som gnistfanger for at det ikke skal komme gnister ut i rommet, da dette utgjør en stor brannfare. École française d'Extrême-Orient. École française d'Extrême-Orient (EFEO) er et fransk institutt viet til Asia-forskning. Navnet betyr "Den franske skole for Det fjerne Østen". Den ble grunnlagt i 1900 for å studere Saigons sivilisasjon. Hovedkvarteret er nå (2007) i Paris. Dets hovedfelt er nå arkeologi og studiet av fransk sivilisasjon. Skolen utviklet i 1902 et romaniseringssystem for gjengivelse av kinesisk språk. Systemet er kjent som EFEO-transkripsjonen av kinesisk. Den dominerte i den fransktalende verden til midten av 1900-tallet, da den gradvis ble fortrengt av pinyin. Ole Reitan. Ole Reitan (født 19. juni 1924, død 1988), var far til kolonialmajor Odd Reitan og hans tre søstre, Inger Reitan Hegglund, Randi Reitan og Marit Reitan Berg. Ole Reitan og hans kone Margit Reitan (født Aarhaug) startet «O. Reitan kolonial» i Nonnegaten 22, Trondheim, 2. mai 1948. Denne lille forretningen la grunnlaget for det som senere ble kjent som Reitangruppen, et konsern i milliardklassen. Ole Reitan var den eldste sønnen i en stor bondefamilie og det var forventet at han en dag skulle ta over gården, men han ville heller være kolonialhandler. Kolonialhandelen i Nonnegata solgte på åpningsdagen i 1948 varer for kr 25,50. Høsten 1963 åpnet han i tillegg et supermarked på Byåsen. I 1972 åpnet han i partnerskap med sin sønn forretningen Sjokkpris i St. Olavs gate i Trondheim, i tillegg til fem andre butikker senere på 1970-tallet. I enighet med sin sønn slo han disse butikkene sammen til en kjede. Fram til 1988, og Ole Reitans bortgang, eide han og sønnen 50% hver av Reitangruppen. Achang. Achang (kinesisk: 阿昌族, pinyin: "Āchāngzú") er ett av de minste av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 33.936 av dem i Kina, for det meste i Dehong i provinsen Yunnan. Luís Fróis. Luís Fróis (født 1532 i Lisboa i Portugal, død 8. juli 1597) var katolsk prest tilhørende jesuittordenen og misjonær i Japan, Han ble jesuitt i 1548 og kom til Japan i 1563. I 1564 kom han til Kyoto og møtte Ashikaga Yoshiteru som var shogun på den tiden. I 1569 ble han venn med Oda Nobunaga og bodde i hans residens i Gifu mens han forfattet bøker. Blant hans verker er en bok om Japans historie. State University of New York. Old Main, SUNY New Paltz. SUNY Univ at Buffalo Nuclear Reactor. SUNY Maritime College "Empire State VI". State University of New York ("SUNY") er et delstatlig universitet i staten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1816 og har idag studier ved åtte universiteter, fire universitetssentra lokalisert ved Conrell University, femten høyskoler (colleges) og åtte tekniske høyskoler samt tretti lokale høyskoler (community colleges). SUNY er det største universitetssystemet i USA, og et av de største i verden. Universitetet i Buffalo ble opprinnelig etablert i 1846 som et privat universitet med medisinsk fakultet, som i 1962 ble fusjonert med State University of New York. I dag er Universitetet i Buffalo (State University of New York at Buffalo) med sine 28.192 studenter (2008) (hvorav 19.022 undergraduate), 1.827 akademisk ansatte, 83 Bachelorgradstudier, 133 Mastergradstudier, 78 doktorgradsstudier og 4 profesjonsstudier, tre campuser (Amherst og to i sentrum), forskningsmidler på USD 323.000.000 (2007) og årlig budsjett på USD 1.300.000.000 (2007); selve flaggskipet i det statlige universitetssystemet i New York. State University of New York at Buffalo er medlem av Association of American Universities. Lærestedet ved Binghamton tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. I 2007 var det ialt 427 000 studenter innskrevet på fulltid, deltid, gjennom fjernundervisning eller etter- og videreutdanning. Det var 99 778 regulære studenter på bachelor- eller masterstudier ved SUNY i 2006, pluss studentene ved selvstendige colleges og community colleges. Skolepengene er US$ 4 800 – 6 000, avhengig av studiested, men US$ 9 166 ved medisinstudiene. Studiesteder og campuser. I tillegg til dette er det også underliggende "community colleges". Nils Bjørgås. Nils Bjørgås (født 14. mai 1910, død 31. januar 1983) var en norsk lærer og barnebokforfatter. Han debuterte i 1948 med "Vetle-Jens" (illustrert av Kjell Aukrust), og skrev i alt 3 barnebøker, i en sammenhengende trilogi. "Lemenåret" (1949) er en videreføring av debutbokas episodiske pastoraler fra fjellbygda, mens det tredje bindet "Siste sommaren" (1950) med sine skildringer av pubertet inneholder et sterkt generasjonsoppgjør mellom hovedpersonen Jens og faren, og også av Jens' distansering til hjemmemiljøet. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering i 1950 for den tredje boka. Bjørgås var også ansvarlig for nynorskversjonen av 1954/55-utgaven av Nordahl Rolfsens lesebok. Johanne Regine Reimers. Johanne Regine Reimers (Juell) (født 17. oktober 1847, død 29. april 1882) var en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1865 i Bergen og kom i 1866 til Christiania Theater, hvor hun var en av de bærende krefter. Hun ble landets første store realistiske skuespillerinne, og hennes største rolle var en temperamentsfull og virkelighetsnær "Nora" i Et dukkehjem. Johanne var først gift med skuespilleren Mathias Juell, og sammen fikk de datteren Johanne Dybwad. Senere ble hun gift med Arnoldus Reimers, kort tid etter bryllupet fikk hun kreft og døde bare 34 år gammel. Hans Abramson. Hans Ebramson, egentlig Hans Erik Vilhelm Abramsson (født 5. mai 1930 i Stockholm, død 9. juni 2012) var en svensk regissør og manusforfatter. Abramson arbeidet som regiassistent ved Hälsingborgs Stadsteater 1952-1953 og som regissør ved Teatern i Gamla Stan 1953-1954. På den siste gjorde han sin regidebut 1953 med Büchners Woyzeck. Han ble ansatt som regiassistent ved Svensk Filmindustri (SF) 1954-1956. Til TV kom han i 1956 og arbeidet som en av de første TV-teaterregissørene fram til 1962 med blant annet "En handelsresandes död (1962)". Han var også filmregissør ved SF 1960-1965 og teaterregissør ved Malmö stadsteater 1963-1964. California State University. CSU - Rektors administrasjon i Long Beach. CSU - Chico, Kendall Hall. California State University ("CSU") er det nest største universitetssystemet i USA, etter "SUNY" i New York. Det ble grunnlagt i 1887. Skolepengene ved CSU varierer fra US$ til for studenter som kommer fra California. Hvite studenter utgjør bare 37,7 % (2005), resten er av asiatisk, "latino", og andre opprinnelser. Antallet latino-amerikanske studenter i 2005 var nesten. Det er en betydelig forskjell i prestisje og anseelse mellom CSU og University of California. Sistnevnte er et forskningsuniversitet med svært mye høyere budsjetter – flere av UC sine campuser har høyere budsjett alene enn hele CSU-systemet. Ved California State University ligger fokuset på undervisning og utdanning av profesjonsgrupper, og det er ikke selvstendig doktorgradstildeling ved CSU. CSU utdanner om lag 60 % av lærerne og 40 % av ingeniørene i California. Det er vitenskapelig ansatte på heltid, men i alt ca ansatte som gir undervisning på hel- eller deltid. CSU har også et ørkenstudiesenter (under CSU Fullerton), et oseanografisk senter (under CSU San Jose State University), og et astronomisk observatorium (under CSU San Diego State University) Heini Klopfer-bakken. Heini Klopfer-bakken (tysk: "Heini-Klopfer-Skiflugschanze") er en skiflygingsbakke i Oberstdorf i Tyskland. Bakken ligger i dalen Birgsautal (også kalt Stillachtal) sør for Oberstdorf, og er den tredje største hoppbakken i verden, etter Letalnica i Planica og Vikersundbakken. Bakken har K-punkt 185 meter og bakkestørrelse 213 meter. Bakkerekorden er 225,5 meter, satt av Harri Olli (Finland) i verdenscupen 14. februar 2009. Skiflygingsbakken har en tilskuerkapasitet på 40 000 og er eid av Skiclub 1906 Oberstdorf. Tårnet av spennbetong er et landemerke i området, og omtales iblant av lokalbefolkningen som «Det skjeve tårn i Oberstdorf». I tårnet er det varmestue og smøreboder, toalett og kiosk, samt en 75 meter lang skråheis med plass til tolv personer og ski. Plattformen på toppen har plass til 100 personer. Tårnet er tegnet av arkitekt Claus-Peter Horle fra Oberstdorf. Historie. I årene etter 2. verdenskrig ble tyske idrettsfolk i stor grad utestengt fra konkurranser i utlandet, blant annet vinter-OL i St. Moritz i 1948 og skiflyging i rekordbakken i Planica. Tre skihoppere fra Oberstdorf, Sepp Weiler, Heini Klopfer og Toni Brutscher, tok initiativet til å få bygd en skiflygingsbakke i Oberstdorf. Tre andre steder, Baiersbrunn, Bayerisch Gmain og Ruhpolding, tok opp kampen om å få bygd kjempebakken hos seg. Baiersbrunn og Bayerisch Gmain trakk seg, mens Oberstdorf vant 19-3 over Ruhpolding i en avstemning i det bayerske skiforbundet i februar 1949, og det ble vedtatt at skiflygingsbakken skulle bygges i Oberstdorf. Bakken ble tegnet av Heini Klopfer, som av yrke var arkitekt. Byggingen tok 5 måneder, og bakken ble først prøvd den 2. februar 1950. Det aller første hoppet ble gjort av Klopfer, som nådde 90 meter. Under den første skiflygingsuka satte østerrikeren Willi Gantschnigg verdensrekord med 124 meter den 28. februar 1950. De neste dagene ble rekorden forbedret to ganger. Sepp Weiler hoppet 127 meter 2. mars, og dagen etter hoppet svensken Dan Netzell 135 meter. Fra starten av måtte hopperne kvalifisere seg i renn i den mindre Schattenbergbakken (som fra 1953 ble brukt under den nystartede Hoppuka) før de fikk lov til å hoppe i skiflygingsbakken i Oberstdorf. De tre første skiflygingsukene var det ikke stildømming i skiflygingsbakken, men fra og med skiflygingsuka i 1955 ble det gitt stilkarakterer og poengene ble regnet ut på samme måte som i andre hoppbakker. Foran skiflygingsuka i 1970 ble bakken oppkalt etter Heini Klopfer, som døde i november 1968, bare 50 år gammel. Han var ikke bare en av initiativtakerne til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf, han var også hoppbakkearkitekt i FIS, og tegnet omtrent 250 hoppbakker. Store utbygginger av bakken har vært gjort to ganger, i 1972 og 1997-1999. Opprinnelig hadde bakken ovarenn (tårn) av tre, men det ble revet og erstattet av en betongkonstruksjon i 1972. Ved senere ombygginger er blant annet bakkeprofilen blitt justert, og bakken er blitt utvidet ved at sletta har blitt gravd ut. Skiflygingsbakken ble i 2008 utstyrt med flomlysanlegg. Før innføringen av verdenscupen ble det arrangert skiflygingsuke i bakken i 1950, 1951, 1952, 1955, 1958, 1961, 1964, 1967, 1970, 1976 og 1979. Bakken har vært arena for VM i skiflyging fem ganger, i 1973, 1981, 1988, 1998 og 2008. Siden 1980 har alle renn i bakken utenom verdensmesterskapene inngått i verdenscupen. Skiflygingsuka i 1970 ble avbrutt etter to stygge fall. Jugoslaven Vinko Bogatajs spektakulære fall på hoppet gjorde ham kjent i USA, etter at fallet i mange år ble brukt som en fast del av åpningssekvensen til sportsprogrammet Wide World of Sports på fjernsynsnettverket ABC. Heini Klopfer-bakken regnes i dag som en relativt sikker skiflygingsbakke. Kulen og unnarennet er omgitt av skog, og det gjør bakken nokså lite ømfintlig for sidevind, som ellers kan være et stort problem i store hoppbakker. Verdensrekorder og bakkerekorder. Det har til sammen blitt satt 20 verdensrekorder i skiflygingsbakken i Oberstdorf. Bare den nåværende og tidligere skiflygingsbakken i Planica (til sammen) har flere verdensrekorder. Den siste verdensrekorden i Oberstdorf ble satt av finske Matti Nykänen med 185 meter den 17. mars 1984. Dagens bakkerekord er 225,5 meter, satt av Harri Olli (Finland) 14. februar 2009. Robert Kranjec (Slovenia) hoppet 226 meter i verdenscupen 30. januar 2010, men falt. Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene. HMHS «Britannic». HMHS «Britannic» (Bygget som RMS «Britannic») var det største skipet i "Olympic-klassen" og ble bygget som verdens mest luksuriøse og sikreste passasjerskip, som skulle gå i rute mellom Europa og New York. Skipet tilhørte White Star Line og var søsterskipet til RMS «Titanic» og RMS «Olympic». RMS «Britannic» var under bygging da søsterskipet «Titanic» sank på sin jomfrutur i 1912. Noen av de skjebnesvangre designsvakhetene på «Titanic» ble utbedret på «Britannic» før hun ble ferdigbygget. Navnet, som i utgangspunktet skulle være «Gigantic», ble endret til Britannic som en følge av tragedien. Skipet ble sjøsatt 26. februar 1914, satt i tjeneste 23. desember 1915 og sank 21. november 1916 etter å ha blitt rammet av en mine eller en torpedo. Ved begynnelsen av første verdenskrig ble skipet rekvirert av den britiske marinen for å fungere som hospitalskip. «Britannic» gikk fem vellykkede turer mellom Storbritannia og Gallipoli-fronten for å hente sårede, britiske soldater fra felttoget i Tyrkia. På den sjette turen sank skipet etter en stor eksplosjon på vei til Tyrkia, 21. november 1916. Det har vært mange undersøkelser for å finne ut om senkningen var et resultat av en mine eller en torpedo skutt fra en tysk u-båt, uten at en konklusjon har blitt nådd. Vraket ble funnet i 1976 på 120 meters dyp av en ekspedisjon ledet av Jacques-Yves Cousteau. Rikspartidag for frihet. Rikspartidag for Frihet var det tyske nazistpartiet NSDAPs 7. rikspartidag. Den ble avholdt fra 10. til 16. september 1935 i Nürnberg. Partistevnet er best kjent for raselovene som fratok jøder og andre ikke-germanere fulle borgerrettigheter i det tyske riket. Lovene, som ble forkynt under Riksdagsmøtet og la det juridiske grunnlaget for Holocaust og den etniske rensningen i det nazistiske Tyskland, sto sentralt i Nürnberg-prosessen, de alliertes rettsoppgjør etter den andre verdenskrig. 13. september: Dag for de politiske organisasjonene. Talere: Rudolf Hess; Gauleiter Bohle; Klemp. Alfred Rosenberg; Robert Ley; Frauendorfer. Talere: Julius Streicher; Hans Frank; Fischer. Talere: Hanns Oberlindober; Oberbürgermeister Liebel. 14. september: Dag for Hitler-ungdommen. (Kulturvereinshaus.) Talere: Erich Hilgenfeldt; Althaus; Mayerhofer; Laemme. 15. september: Dag for SA og SS. Frihet var satt som tema for den 7. rikspartidagen og arrangementet skulle feire at allmenn militær verneplikt var gjeninnført og at landet hadde gjenoppbygd sjøforsvar, luftforsvar og panserdivisjoner, noe som var et brudd på Versailles-traktaten etter den første verdenskrig. etterfulgt av minnehøytidlighet for de som ble drept i 1. verdenskrig. Tale: Adolf Hitler. 16. september: Hærens dag. Bürgermeister of Halle; Fiehler, Bürgermeister of Munich; Hanns Kerrl. Norsk deltakelse. Flere nordmenn var tilstede under Rikspartidagene i 1935. Blant dem var forfatter og frontkjemper Per Imerslund. Han traff representanter for britiske fascister og den rumenske jerngarden. Sosialøkonom og skipsmegler Hans S. Jacobsen deltok også under partidagene. Jacobsen ga ut tidsskriftet "Ragnarok", og var et sentralt medlem av venstre-opposisjonen i NS. Film fra partidagene. Leni Riefenstahl produserte filmen Frihetens dag! - Våre væpnede styrker! ("Tag der Freiheit! – Unsere Wehrmacht!" som var en dokumentarfilm om Wehrmachts manøvre under den 7. partikongressen. RMS «Olympic». RMS «Olympic» på jomfruturen 21. juni 1911 RMS «Olympic» (jomfrutur 14. juni 1911) var det første skipet i Olympic-klassen som også besto av RMS «Titanic» og HMHS «Britannic». «Olympic» tilhørte White Star Line. Da skipet ble satt i tjeneste var «Olympic» det største passasjerskip i verden. Denne tittelen overtok «Titanic» i 1912, men på grunn av Titanic-katastrofen 14. april 1912, måtte «Olympic» bygges om. I likhet med «Titanic» hadde ikke «Olympic» nok livbåter til alle passasjerene. Etter en streik blant mannskapet sendte White Star Line skipet tilbake til Nord-Irland der det ble bygget for å få på plass livbåtene. Et promenadedekk ble fjernet og de vanntette skottene ble videreført opp til høyere dekk. Etter ombyggingen hadde skipet blitt 46 359 tonn, 13 tonn mer enn «Titanic», og var igjen verdens største passasjerskip. Skipet deltok i krigstjeneste som hospitalskip under første verdenskrig. «Olympic» returnerte til cruisedrift etter krigen og ble tatt ut av tjeneste i 1935 og senere hugget. Australian Open 2005. Australian Open 2005 ble arrangert i Melbourne 16. – 30. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Marat Safin fra Russland og dameturneringen av Serena Williams fra USA. Kjell Bergqvist. "Kjell" Bertil Leonard Bergqvist, født 23. februar 1953 i Enskede, Stockholm, er en svensk skuespiller. Bergqvist gikk ut av Dramatens elevskola 1973 og debuterte i "En enkel melodi" og "Jack". Han har i mange år samarbeidet med manusforfatteren og regissøren Ulf Malmros. På 1990-tallet var Bergqvist med i flere Beck-filmer der han spilte Martin Becks kollega Kollberg. 2001 fikk han en Guldbagge for hovedrollen i "Den bästa sommaren" og 2002 ble han nominert for hovedrollen som Leif i "Leva livet". Bergqvist har vært gift med Yvonne Ryding (Miss Universe i 1984) og de har to døtre. Han har også en datter fra et tidligere forhold. A Day in the Life. «A Day In The Life» er den siste sporet på The Beatles store mesterverk; "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" fra 1967. Det er en psykedelisk rockelåt, hovedsakelig sunget av John Lennon, men en liten del av sangen er også sunget av Paul McCartney. Psykedelisk. Fire ganger er det en psykedelisk strofe med noen variasjoner, spilt av et orkester hovedsakelig med strykere, men også noen blåsere. I disse strofene er det noen vokaler av John Lennon og noe tromming av Ringo Starr. Oppgaven orkesteret fikk når låta skulle spilles inn, var å begynne på den laveste tonen instrumentet deres kunne spille, og avslutte på høy E-tone. Kirov (Kirov oblast). Del av fasaden på Kirov jernbanestasjon Kirov (russisk: Ки́ров), fra 1781 til 1934 kjent som Vjatka (russisk: Вятка) og før 1781 Khlynov (russisk: Хлынов), er en by og administrativt senter i Kirov oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vjatka. Innbyggertall (folketelling 2002): 457 578. Historie. Fortet Khlynov, beliggende like vest for Uralfjellene, ble grunnlagt av handelsmenn fra Novgorod i 1374. Det er første gang nevnt som by i dokumenter fra 1457. Khlynov ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva i 1489. Byen ble kjent over hele Russland for sine leirstatuetter og fløyter. Byens eldste gjenværende monument er Maria himmelfarts-katedralen fra 1689, en imponerende bygning kronet med fem kupler. I 1781 omdøpte Katarina den store Khlynov til Vjatka, og gjorde byen til senter i et eget "gubernija". Byen gjorde også tjeneste som et eksilsted, spesielt for Alexander Herzen og Mikhail Saltykov-Sjtsjedrin. Ved slutten av 1800-tallet var den en viktig stasjon på den transsibirske jernbanen. I desember 1934 ble byen oppkalt etter den sovjetiske lederen Sergej Kirov, som ble myrdet 1. desember. Økonomi. Kirov er et senter for maskinbygging, metallurgi, belysning, trykkerier og tømmerindustri. Byen er et regionalt transportknutepunkt (den transsibirske jernbanen) og elvehavn. Kirov elvehavn gikk konkurs sist på 1990-tallet, og alle elvebåtene ble solgt. Kirov har vært kjent blant naboreionene for sine meget dårlige veier og gater. Byens lufthavn er Kirov Pobedilovo lufthavn. På 1990-tallet var denne lufthavna stengt, og i årevis var det ingen rutefly noensteds. Rundt 2003 prøvde flere selskaper å starte flyvninger fra Kirov til Moskva og Krasnodar i sommersesongene, og fra 2006 flyr et lokalt selskap ruten til Moskva. Mike Bryan. Mike Bryan, US Open 2007 Michael Carl «Mike» Bryan (født 29. april 1978 i Camarillo, California) er en amerikansk profesjonell tennisspiller. Mike har vunnet elleve Grand Slam-titler i tennis sammen med sin tvillingbror Bob Bryan. Bob Bryan. Bob Bryan og Martina Navratilova Robert «Bob» Charles Bryan (født 29. april 1978 i Camarillo, California) er en amerikansk profesjonell tennisspiller. Bob Bryan har vunnet seks Grand Slam-titler i double sammen med sin tvillingbror Mike Bryan. I tillegg har han vunnet fem Grand Slam-titler i mixeddouble med fem forskjellige partnere. Petropavlovsk. Petropavlovsk (Петропавл) er Kasakhstans nordligste by, og ligger bare 60 km fra den russiske grensa. Byen har 192.000 innbyggere, og av disse er en stor andel russere. Byen er et jernbaneknutepunkt. Peter Velits. Peter Velits (født 21. februar 1985 i Bratislava) er en slovakisk profesjonell landeveissyklist som sykler for Omega Pharma-Quick Step. Hans høydepunkt hittil i karrieren var å bli U23-verdensmester på landevei under VM i landeveissykling i 2007. Hans tvillingbror Martin er også profesjonell syklist. I 2010 tok han en etappeseier og ble nummer tre sammenlagt i Vuelta a España. Jerry Doyle (skuespiller). Jerry Doyle (født 16. juli 1956 i Brooklyn i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sine rolle som «Michael Garibaldi» i science fiction serien "Babylon 5". Familie. Doyle var gift med Andrea Thompson fra 1995 til 1997, da de ble skilt. Thompson spilte forøvrig rollen som telepaten «Talia Winters» de to første sesongene av "Babylon 5". Doyle bor for tiden (2008) i Las Vegas sammen med sin forlovede. Utdanning. Doyle gikk ut fra Pope John XXIII Regional High School i Sparta i New Jersey i 1974. Han spilte amerikansk fotball og basketball. Han fikk tilnavnet "«Master of the Mach»"; en referanse til hans kanarigule og sorte Ford Mustang. Doyle fikk en Bachelor of Science grad i Aeronautics fra Embry-Riddle Aeronautical University, mens han også ble pilot. Han fløy som ordinær pilot noen år, før han ble aksjemegler i ca 10 år. Da gjorde han et brått brudd med sin tidligere karriere, og ble skuespiller. Babylon 5. Doyle spilte rollen som «Michael Garibaldi», den alkoholiserte sikkerhetssjefen for romstasjonen "Babylon 5". Doyle var med i alle fem sesongene. Han har også spilt i flere av spin-off filmene basert på "Babylon 5". Politisk karriere. I 2000 prøvde Doyle uten hell å bli valgt til Representantenes hus fra Californias 24. Congressional district (Ventura County og Santa Barbara County) i det nordvestre av Los Angeles), for det Det republikanske parti. Han brøt senere med partiet, og har erklært seg som en uavhengig politiker. Radiokarriere. Hver ukedag (fra 3PM-6PM ET) har Jerry Doyle sitt populære Jerry Doyle Show på the Talk Radio Network, selv om showet har ulik sendetid på ulike steder. Han er forskjellig fra andre konservative radioverter, som Sean Hannity og Rush Limbaugh, da hans fokus er ikke eksklusivt politisk i innhold. På Doyles radioprogram har han laget frasen "«Grapefruit Mentality»", definert som det offentliges evne til å bli interessert i et objekt eller person, bare fordi media er det. Som et eksempel, forklarte Doyle at hvis det var segment hver kveld på tv der kameraet fokuserte på en grapefrukt, ville folk tilslutt reise lange avstander for å se den grapefrukten som var på tv. Andre eksempler som Doyle bruker i forbindelse med "«Grapefruit Mentality»" er de religiøse eksemplene med bilder av Jomfru Maria på en grillet ost, og en annen Maria sett på en bro i Chicago. Det kan også referere til folks fascinasjon med kjendisrettssakene som mot Michael Jackson og Robert Blake. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Doyle har fløyet for US Air Force, før han ble ordinær pilot, før han ble aksjemegler. Doyle er gode venner med Michael Savage. US Open 2005 (tennis). US Open 2005 ble arrangert for 124 gang og ble spilt i perioden 29. august til 11. september. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av Roger Federer fra Sveits og dametittelen av Kim Clijsters fra Belgia. Tvillingene Bob og Mike Bryan vant herredoublen og damedoublen ble vunnet av Lisa Raymond og Samantha Stosur. Daniela Hantuchová og Mahesh Bhupathi vant mixeddoubleturneringen. Erling Moen. Erling Moen (født 1. september 1888, død 16. august 1977) var en norsk lærer og forfatter av tegneserier, barnebøker og folkekomedier for amatørteater. Moen var fra Romsdal. Han debuterte i 1915 med "Hermenn: skodespel i fire akter". Senere skrev han i alt 11 skuespill, med titler som "Heimebrenning, morospel i ei akt" (1921/1923), oppfølgeren "Tømmermenn" (1927), "Nordigards-kår" (1931) og "Mikkel rev: Nordigards-komedie i 3 akter" (1932). Karakteren Ola Nordigard som han utviklet gjennom disse komediene var fra 1941 til 1944 tegneserie i Nynorsk vekeblad med Arne Wold som tegner. Serien gikk senere i bladet "Bygdeungdommen". Fonna forlag utga tre tegneseriealbum: "Ola Nordigard og jomfru Bertine" (1943), "Ola Nordigard og Jomfru Bertine Nr. 2" (1945) og "Quo vadis Ola Nordigard?" (1946). Moen skrev også "Kjell og andre ungar" (1950) som han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for. Boka er illustrert av Borghild Rud. Frederik Motzfeldt. Frederik Motzfeldt (født 2. november 1779, død 2. januar 1848) var en norsk politiker og dommer. Som byfogd representerte han Molde by på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Motzfeldt ble høsten 1814 utnevnt til dommer i Høyesterett, den yngste noensinne. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Roing under Sommer-OL 1928. Roing var med på det olympiske programmet for sjuende gang under 1928 i Amsterdam. Konkurransene ble gjennomført i perioden 2. til 10. august. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Borneotreleopard. Borneotreleopard ("Neofelis diardi"), også kalt sundalandtreleopard eller borneisk flekkete leopard er en sky kattedyrart som holder til på Borneo og Sumatra. Sannsynligvis har denne arten vært adskilt fra den vanlige treleoparden "Neofelis nebulosa" i 1,4 millioner år, men har ikke blitt identifisert som en egen art før våren 2007. Beskrivelse. Som sine slektninger på fastlandet er borneotreleoparden et mellomstort kattedyr med forholdsvis korte, kraftige ben, lang hale og lange hjørnetenner. Arten skiller seg fra fastlandsarten ved å ha mørkere, mer regelmessige og mindre utflytende flekker med skarpere kanter. Grunnfargen i pelsen er også noe mørkere og mer gylden. I størrelse kan den bli om lag 25 kilo, noe som tilsvarer størrelsen på en liten leopard. Selv om de to artene likner hverandre fysisk, tyder undersøkelser av DNA hos de to artene på at de skilte lag for 1,4 millioner år siden. Til sammenlikning har løve og tiger skilt lag for mindre enn 2 millioner år siden. Trolig har populasjonen på Borneo og Sumatra (Sundaøyene) blitt adskilt fra fastlandspoppulasjonen ved at havet har steget noe. Habitat og ernæring. Borneotreleoparden lever i regnskogen. På Borneo finnes det anslagsvis mellom 5 000 og 11 000 av den. I tillegg finnes det mellom 3 000 og 7 000 av den på Sumatra. Borneotreleopard jakter aper, hjortedyr, svin og innimellom også fugler og reptiler, og er på toppen av næringskjeden. Systematikk. Borneotreleoparden er svært lik sin slektning på fastlandet i farger og levevis, men skiller seg fra den i en del bygningstrekk i hodeskallen. Genetiske undersøkelser viser at de to artene er forskjellig fra hverandre som geparder, løver, tigere, jaguarer, pantere og leoparder er fra hverandre. Treleoparden som lever på verdens tredje største øy, Borneo, og Sumatra i Indonesia fikk navnet sitt av forskere fra WWF (World Wide Fund for Nature) 4. mars 2007. "Neofelis" betyr «ny katt». Navnet fikk slekten fordi treleopardene på mange måter ser ut som en krysning mellom et stort kattedyr (slekten "Panthera") og de små kattedyrene (gruppen "Felinae"). Slektens svært lange hjørnetennene har fått mange forskere til å spekulere om treleopardens nærmeste slektning ikke er de nålevende kattedyrene, men de utdødde sabeltannkattene. I dag regnes teleopardene som søstergruppen til de stor kattedyrene, men det er mulig treleopardene er søstergruppa til både store og små kattedyr, eller endog søstergruppa til alle andre nålevende kattedyr. Graven. "Graven" er en svensk TV-detektivserie som består av 8 avsnitt, alle i en sammenhengende historie. Handlingen. En massegrav blir funnet utenfor Stockholm. I graven blir det funnet fem lik som er alle skutt. Cege Ljung (Kjell Bergqvist) får i oppdrag å sette sammen en gruppe og løse saken. I nærheten av graven finnes to gårdsbruk. På det ene gårdsbruket dyrker tre menn biodynamiske grønnsaker og på den andre, som står til forfalls bor tre spesielle figurer. Ceges spesialgruppen består av fem odde personligheter som skal bo sammen på en båt for å kunna vare nær mordplassen. Ingenting er som det ser ut være når spesialgruppen kjemper for å løse saken. Om filmen. Serien ble vist første gangen i 4. desember 2004 og ble innspilt i Stockholm. Pan Vision, Region 2. Lyd: Svensk Dolby Digital 5.1 Zujevka. Zujevka (russisk: Зу́евка) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger 121 km øst for Kirov. Innbyggertall: 12 400 (2006 est.), 12 600 (folketelling 2002), 16 112 (folketelling 1989). Zujevka ble grunnlagt i 1899 som en bosetning i forbindelse med byggingen av jernbanen Perm–Kotlas. Den ble oppkalt etter en nærliggende landsby. Zujevka fikk innvilget bystatus i 1944. Engelsk renessanse. a> var en hovedfigur under engelsk renessanse. Engelsk renessanse var en kulturell og kunstnerisk bevegelse i England som strakk seg fra tidlig på 1500-tallet til tidlig på 1600-tallet, og dekker de historiske epokene som også kalles for Tudortiden og Elisabethansk tid. Renessanse i England er assosiert med den felles-europeiske renessanse som hadde sin opprinnelse i nordlige Italia fra 1300-tallet, se "Den italienske renessansen". Betydelige navn i engelske renessanse. Engelsk renessanse blir stundom også referert til som «Shakespeares tid» eller «Elisabethansk tid» ved å ta sitt navn fra navn henholdsvis fra nasjonens mest berømte forfatter og den mest betydelige monark, men det blir en upresis forenkling da William Shakespeare ikke var den mest berømte forfatteren i sin egen tid, og engelsk renessanse dekker en periode som strekker seg både før og etter Elizabeth Is regime. Poeter som Edmund Spenser og John Milton skapte verker som demonstrerte en økende interesse i å forstå engelsk kristen tro, som i henholdsvis den allegoriske representasjon av Tudor-dynastiet i diktverket "The Faerie Queen" ("Dronningfeen") og gjenfortellingen av menneskehetens fall fra paradiset i "Paradise Lost" ("Det tapte paradis"). Skuespillforfattere som Christopher Marlowe og William Shakespeare skrev teaterstykker som representasjoner av den engelske forestillingen av liv, død og historie. Mot slutten av Tudortiden utga filosofer som Thomas More og Francis Bacon deres egne ideer om menneskelighet og aspekter for et perfekt samfunn, og presset metakognisjonen (tenking om tenking) av sin tid. England kom nærmere å oppnå å lære moderne vitenskap med «Bacons metode», en forløper til den vitenskapelige metode. Dronning Elizabeth I er et annet bilde, ved siden av Shakespeare, på engelsk renessanse.Litterære hovedfigurer i den engelske renessanse er nå generelt betraktet å være poeten Edmund Spenser; filosofen Francis Bacon; poetene og skuespillforfatterne Christopher Marlowe, William Shakespeare og Ben Jonson; og poeten John Milton. Thomas More er ofte betraktet som en av de første forfatterne av den engelske renessansen. Thomas Tallis, Thomas Morley, og William Byrd var de mest kjente engelske musikerne i sin tid, og er ofte blitt sett på som en del av den samme kunstneriske bevegelse som inspirerte de overnevnte forfattere. Dronning Elizabeth I var selv et produkt av den renessansens humanisme, opplært av Roger Ascham, og skrev selv stundom dikt som eksempelvis "On Monsieur’s Departure". Forskjell mellom italienske og engelske renessanse. Engelsk renessanse skiller seg fra den italienske renessanse på flere måter. For det første var de dominerende kunstarter i engelsk renessanse litteratur og musikk, og billedkunst, skulptur og arkitektur var langt mindre betydningsfull enn i italiensk renessanse. Den engelske tiden begynte langt senere enn i Italia, som vanligvis blir sett på ved at den hadde sin begynnelse med forfattere som Dante og Petrarca, og billedkunstnere som Giotto tidlig på 1300-tallet, og bevegede seg over i manierismen og barokken i løpet av 1550-tallet eller tidligere. I kontrast kan man si at engelsk renessanse begynte løselig på 1520-tallet og strakte seg fram til rundt 1620. William Byrd.Italiensk og engelsk renessanse hadde en felles enhet i delingen av en bestemt musikalsk estetikk. På slutten av 1500-tallet var Italia det musikalske sentrum i Europa, og en av de musikalske stilarter som kom fram fra den enestående eksplosjon av musikalsk kreativitet var madrigal. I 1588 utga Nicholas Yonge i England "Musica transalpina" – en samling av italienske madrigaler som var blitt tilpasset engelsk lynne – en hendelse som gjorde madrigalsangen populær i England, nesten uten sidestykke i renessansen ved en øyeblikkelig adopsjon av en ide fra et annet land som ble tilpasset lokal estetikk. Samtidig som madrigalen erobret England fra katolske Italia feilet ironisk nok en militær invasjon av England fra katolske Spania det samme året. Engelsk poesi var kommet nøyaktig til det rette utviklingsnivå for at denne omplantingen kunne skje ved at lyriske former som sonett ble unikt tilpasset madrigaler (som sonetten allerede var tilpasset i Italia). Komponister som Thomas Morley, den eneste samtidige komponist som skrev musikk til Shakespeare, og hvis verker som har overlevd, utga egne samlinger. Grovt sett i italiensk manér, men dog likevel unikt engelsk. Mange av komposisjonene fra den engelske madrigal-skolen forble i standardrepertoaret opp til moderne tid. Den mektige flersangproduksjonene til den venetianske skole hadde blitt merkbart i verkene til Thomas Tallis, og Palestrinas stil fra den romerske skole hadde blitt tatt opp i før produksjonen av "Musical transalpina" i musikken til mestre som William Byrd. De den klassiske gjenopplivingen førte til en oppblomstring av italiensk renessansearkitektur tok arkitekturen i England en langt mer eklektisk (utvelgelse) tilnærming. Elizabethansk arkitektur beholdt mange av egenskapene til gotikken, selv i sjeldne bygninger som Henrik VIIs gravkammer, fruekapellet i Westminster Abbey, eller den franskpåvirkede arkitekturen i Skottland viste interesse for den nye stil. Kritikk av ideen om en engelske renessanse. Forestillingen at denne perioden skal kalles «renessanse» er en moderne oppfinnelse og oppfatning, og ble popularisert av den sveitsiske kunsthistorikeren Jacob Burckhardt på siste halvdel av 1800-tallet. Ideen om renessanse har blitt økende kritisert av mange kulturhistorikere, og noen av disse har utfordret med påstanden at «engelsk renessanse» ikke har noen kulturelle bånd med de kunstneriske prestasjonene og målene til norditalienske kunstnere som Leonardo, Michelangelo, og Donatello som identifiserte seg tett med renessansen. Faktisk hadde England opplevd en litterær oppblomstring i over 200 år før Shakespeares tid da Geoffrey Chaucer populariserte det engelsk språk som et litterært redskap for litteratur framfor latin, kun femti år etter at Dante hadde benyttet seg av sitt morsmål italiensk for seriøs poesi. På den samme tiden hadde William Langland, forfatteren av "Piers Plowman", og John Gower også skrevet på engelsk. Hundreårskrigen og den påfølgende engelske borgerkrigene, kjent som Rosekrigene, hemmet og forhindret sannsynligvis kunstnerisk framgang inntil den relative fredelige perioden og det stable regimet til Elizabeth I igjen tillot kunstnerisk utfoldelse igjen til å utvikle seg, spesielt drama. Selv i løpet av disse krigstider var det litterær aktivitet: Thomas Malory, forfatter av "Le Morte D'Arthur", "Arthurs død", var en betydelig litterær figur. Av den grunn har flere forskere stilt seg kritisk til å kalle epoken for engelsk renessanse. C.S. Lewis, professor i middelalder- og renessanselitteratur ved Oxford og Cambridge har i en berømt replikk bemerket til en kollega at han hadde «oppdaget» at det ikke fantes noe som engelsk renessanse, og selv om det hadde vært noe slik, hadde den «absolutt ingen effekt». Historikere har også begynt å betrakte ordet «renessanse» som en unødvendig belastet ord som innebærer det fordringsløse positive «gjenfødsel» fra det antatt mer primitive og nedsettende «middelalderen». Noen har stilt seg spørsmålet «en renessanse for hvem?» ved å peke på statusen til kvinner i samfunnet ble forverret i løpet av den samme tiden. Mange historikere, og kulturhistorikere, har av den grunn fortrukket å benytte begrepet som «tidlig moderne tid» for denne perioden ved at det er et mer nøytralt begrep som fremhever perioden som en overgangstid som førte til den moderne tid, og som ikke har negative eller positive konnotasjoner. Andre kulturhistorikere har argumentert imot kritikken ved å hevde at uansett om navnet «renessanse» er passende eller høvelig, var det unektelig en kunstnerisk oppblomstring i England under Tudormonarkene som kulminerte med William Shakespeare og hans samtidige. Willy Liebel. Willy Liebel (født 31. august 1897 in Nürnberg; død 20. april 1945) var en nasjonalsosialistisk tysk politiker. 16. mars 1933 ble han Oberbürgermeister i den tyske byen Nürnberg. Vervet hadde han helt til han døde 20. april 1945. Fra 1933 til 1938 ledet han organisasjonen (Zweckverbandes reichsparteitag) som sto for gjennomføringen av de nasjonale Rikspartidagene i Nürnberg. Liebel var direkte involvert i jødedeportasjonen i Nürnberg hvor 1631 jøder, derav 200 barn ble sendt til forskjellige konsentrasjonsleirer. Bare 72 av de deporterte overlevde. Liebel døde av et skudd i hodet 20. april 1945. Det er usikkert om skuddet kom som følge av intern uoverensstemmelse i det lokale Nazi-partiet, skuddveksling med amerikanske soldater eller selvmord. Belaja Kholunitsa (by). Belaja Kholunitsa (russisk: Бе́лая Холуница) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved elva Belaja Kholunitsa (en sideelv til Vjatka), 82 km nordøst for Kirov. Innbyggertall: 11 975 (folketelling 2002), 13 367 (folketelling 1989). Belaja Kholunitsa ble grunnlagt i 1764 som følge av byggingen av et jernverk, som bosetningen "Kholunitskij" (russisk: Холуницкий). Den ble senere omdøpt til "Belokholunitskij" (russisk: Белохолуницкий) da elva den lå ved fikk nytt navn. Stedet fikk bystatus i 1965. Byens industriselskaper omfatter i hovedsak virksomheter forbundet med behandling og foredling av trevirke. Det finnes forekomster av jernmalm, leire, grus, kalk og torv på byens område. Bjørkelibakken. Bjørkelibakken er et skihoppanlegg i Stryn i Sogn og Fjordane. Anlegget er en del av Vangen Skisenter på Fjelli, ca. 500 meter over havet, drøyt 20 km fra Stryn sentrum. Anlegget består av en normalbakke med K-punkt 90 meter (bakkestørrelse 100 meter) og seks mindre hoppbakker med K-punkt 70, 40, 25, 15, 10 og 5 meter. Bjørkelibakken er Sogn og Fjordanes fylkesanlegg for skihopping, og var arena for junior-VM i 2004. Anlegget er eid av IL Veten. Den første hoppbakken i området ble bygd i 1920. Det moderne anlegget ble bygd i 1994 og åpnet med norgescuprenn vinteren 1995. Det var arena for kombinert hopp og spesialhopp normalbakke og lagkonkurranse under NM på ski i 1996. Bakkerekord i normalbakken er 105,5 meter, satt av Espen Andersen under junior-NM 6. mars 2010. K70-bakken har bakkerekord 78,5 meter, satt av Fredrik Bjerkeengen i 2005. Vjatskije Poljany. Vjatskije Poljany (russisk: Вя́тские Поля́ны) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Vjatka, 350 km sørøst for Kirov. Innbyggertall: 40 282 (folketelling 2002), 44 513 (folketelling 1989). Bosetningen har vært kjent siden 1596. En jernbane ble bygget forbi byen i 1915. Den fikk status som bymessig bosetning i 1938, og bystatus i 1942. Hestesport under Sommer-OL 1928. Hestesport under Sommer-OL 1928. Hestesport var med på det olympiske programmet for femte gang under 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 8. til 12. august. Nederland ble beste nasjon foran Tyskland. Hans Krebs. Hans Krebs (født 4. mars 1898 i Helmstedt, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk infanteri-general. Han var Det tredje rikes siste generalstabssjef (Oberkommando des Heeres), en stilling han fikk etter at Heinz Guderian ble avsatt 28. mars 1945. Bakgrunn. Krebs var sønn av en overlærer i Helmstedt og bodde her til han var 15 år. Han flyttet deretter til Goslar for videre skolegang og studier, men meldte seg som frivillig da første verdenskrig brøt ut. Han tjenestegjorde på vestfronten hvor han blant annet deltok i slaget om Verdun. Han ble i 1915 utnevnt til løytnant. Mellomkrigstiden. Krebs gikk inn i Reichswehr i 1919 og ble i 1925 utnevnt til oberleutnant. Han tjenestegjorde ved et infanteriregiment i Braunschweig. Han stiftet familie på denne tiden og satset på en militær karriere, blant annet ved å ta utdannelse til generalstabsarbeid. I 1930 ble han utnevnt til hauptmann og overført til tjeneste "Reichswehrministerium", Weimar-republikkens forsvarsdepartement. I 1934/35 var han en stund assistent for den tyske militærattachéen i Moskva, og en del andre mindre beordringer, før han og familien flyttet tilbake til Berlin i 1937. Andre verdenskrig. I 1939 ble han utnevnt til oberstløytnant og midlertidig plassert i den såkalte "Führerreserve", som var en pool av høyere offiserer i 1939 som sto til disposisjon for fremtidige oppdrag, i påvente av den kommende krigen. Krebs ble etter kort tid beordret til tjeneste som sjef for generalstaben i 7. armékorps. I 1941 ble han utnevnt til oberst og før Operasjon Barbarossa var han militærattache i Moskva. Dette oppholdet medførte at han var en av få tyske offiserer som hadde hatt nær kontakt med og blitt vennskapelig slått på skulderen av Josef Stalin, noe som blant annet skyldtes at Krebs snakket russisk. Han ble i 1943 utnevnt til generalløytnant og sjef for generalstaben i Armégruppe Senter under kampene på Østfronten. Det var under tjeneste her da han ble tildelt Jernkorsets Ridderkors med ekeløv. Ved krigens avslutning ble han såret i et voldsomt bombeangrep på Zossen hvor Oberkommando des Heeres hadde sitt hovedkvarter, og hvor han var Heinz Guderians nestkommanderende i generalstaben. Men da Guderian fikk sparken av Hitler 28. mars 1945, ble Krebs sjef for generalstaben. 29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Wilhelm Burgdorf og Martin Bormann. Klokken 04.00 1. mai, bare noen timer etter Hitlers selvmord, sendte Goebbels, som da hadde overtatt som "Reichskanzler" etter Hitler, den russiskkyndige Krebs og oberst Theodor von Dufving til den sovjetiske generalen Vasilij Tsjujkov som hadde kommandoen over de sovjetiske styrkene i det sentrale Berlin. De overleverte et brev fra Goebbels med hans vilkår for en tysk overgivelse. Goebbels' vilkår ble imidlertid blankt avvist, da intet annet enn betingelsesløs kapitulasjon ville bli akseptert. Krebs var derfor svært nedbrutt da de vendte tilbake til Førerbunkeren. Krebs begikk selvmord i Førerbunkeren sammen med general Wilhelm Burgdorf ca. kl 21.30 samme kveld. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden. Personen Krebs. Krebs ble av en annen stabsoffiser omtalt som «Denne kortvokste, bebrillede og lett hjulbente mannen gikk rundt med et evinnelig smil og et litt faunaktig preg». Han skal ha hatt en skarp tunge og hadde alltid den riktige kommentaren, vitsen eller anekdoten. Som en typisk stabsoffiser, ble han mislikt av feltoffiserene som opplevde ham som opportunistisk Konstantin Hierl. Konstantin Hierl (født 24. februar 1875 i Parsburg i Bayern, død 23. september, 1955 i Heidelberg i Baden-Württemberg) var en sentral skikkelse i administrasjonen av det nazistiske Tyskland. Han var leder for Riksarbeidstjenesten ("Reichsarbeitsdienst") og kjente rikskansler og partifører Adolf Hitler før Hitler kom til makten i 1933. I 1919 var Hierl major for Reichswehrs politiske departement i München. Han beordret den daværende eks-soldaten Hitler til å delta og rapportere fra et møte i Deutche Arbeiterpartei (som senere ble nazistpartiet NSDAP). 5. juni 1931 ble Hierl utpekt som leder for den frivillige arbeidstjenesten ("Freiwilliger Arbeitsdienst"), en organisasjon som skulle skape sysselsetting i Tyskland under den store depresjonen. Etter Hitlers maktovertakelse skiftet denne navn til "Nationalsozialistischer Arbeitsdienst" og senere "Reichsarbeitsdienst" (RAD). Hierl ledet denne helt til slutten av andre verdenskrig i 1945. Hierl ble utpekt til statssekretær i 1935, Reichsleiter i 1936 og Reichsminister i 1943. Etter andre verdenskrig ble han stilt for retten og funnet skyldig i alvorlige forbrytelser. Han ble dømt til arbeidsleir og sonet i fem år. Cecilia Nilsson. Cecilia Nilsson født "Birgitta Maria Cecilia Nilsson" 15. juli 1957 i Enskede i Stockholm, er en svensk skuespillere. Hun er samboer med skuespillerenKrister Henriksson. Nilsson begynte å spille teater som seksåring ved Vår Teaters barneteatervirksomhet ved Medborgarplatsen i Stockholm. Hun spilte sin første barnerolle på Dramaten 1968 i Woyzeck. Hun var på Stockholms Stadsteater 1970-71 i "Minns du den stad" av Fogelström. Hun fikk engasjement som programledere for barn- og ungdomsprogrammet Fredax 1973-1974, og videre Lördags 1974-75. Hun studerte ved Scenskolan i Stockholm 1978-1981, etter studiene ble hun engasjert ved Helsingborgs stadsteater. Fra 1983 til 1988 var hun ved Stockholms stadsteater. Etter dette har hun vært engasjert av bl.a. på Riksteatern, Oktober i Södertälje, Orionteatern, Säffleoperan, Upsala Stadsteater, Stockholms Stadsteater, og Teater Oberon. Hun ble tildelt Teaterförbundets Vilhelm Moberg-stipendium 1989, Riksteaterns stipendium 2007. Siden 1999 er hun ansatt ved Teateralliansen. Helmstedt. "Juleum Novum", det tidligere universitetet i Helmstedt Helmstedt er en by helt i den østlige delen av den tyske delstaten Niedersachsen. Byen er administrasjonssted for distriktet Helmstedt. og har rundt 26 000 innbyggere (2004). Byen ble tidligere kalt "Helmstädt". Helmstedt ble utviklet på grunn av det nærliggende Benedictinerklosteret "St. Ludgeri" som ble stiftet rundt 800 av St. Ludgeri som en misjonsstasjon. Helmstedt er første gang nevnt i 952 og da kalt "Helmonstede" i et dokument fra keiser Otto I av Det tysk-romerske rike. Stedet fikk bystatus i 1247 og var underlagt Kloster Werden i Essen fram til 1490 da den ble kjøpt hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. I 1576 ble Universitetet i Helmstedt etablert, og dette var et sentralt tysk universitet fram til det ble stengt av Jérôme Bonaparte som da var innsatt som konge over Westfalen. Fra slutten av 1940-årene til 1990 var byen en viktig grenseby mellom Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Både hovedtoglinjen og autobahnen mellom Vest-Tyskland og Berlin gjennom DDR begynte i Helmstedt (Checkpoint Alpha). Militær trafikk fra NATO-land til Vest-Berlin hadde kun tillatelse til å bruke denne ruten. Kirovo-Tsjepetsk. Kirovo-Tsjepetsk (russisk: Ки́рово-Чепе́цк) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Tsjeptsa og Vjatka, rundt 20 km øst for Kirov. Innbyggertall: 90 303 (folketelling 2002), 92 382 (folketelling 1989). Stedet ble grunnlagt midt på 1400-tallet som landsbyen "Ust-Tsjeptsa" (russisk: Усть-Чепца). Den fikk innvilget offisiell bystatus i 1955. Jaransk. Jaransk (russisk: Яра́нск) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved elva Jaran (i Vjatkas nedslagsfelt), 257 km sørvest for Kirov. Innbyggertall: 19 723 (folketelling 2002), 20 466 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1584 som en russisk festning ved Jaran-elva som forsvar mot mariene. En posad vokste senere opp rundt festningen. Bystatus ble innvilget i 1780. Bergans fritid. Bergans Fritid AS er et norsk aksjeselskap som utvikler og produserer ryggsekker, telt, soveposer, kanoer, tur-utstyr og teknisk bekledning. Bedriften feiret 100-års jubileum i 2008. Begynnelsen. Ole F. Bergan (1876–1956) fant opp ryggsekken med meis i 1908. Det var under en jakttur på Skrimfjellet at ideen ble unnfanget. Han bøyde en briskekvist og formet den etter ryggen for å gi skikkelig passform. I ettertid videreutviklet han meisen og skiftet brisken med lette stålrør og remmer. Bergan gjorde en rekke oppfinnelser og tok ut 45 patenter. Blant dem kan nevnes den første step in/step out skibinding, elektrisk harpun til hvalfangst, tømmerslede med brems og en ventil-løs forbrenningsmotor. Christiania-grossereren Sverre Young så potensialet i Bergans oppfinnelse. Han kjøpte patentet for 1 500 norske krober. Sverre Young var selv en aktiv produktutvikler og forsøkte blant annet å løse bæreproblemet som oppstår i interaksjon skuldre/hofte i menneskelig gange, (human gait). Sverre Young engasjerte senere en egen produktutvikler, sannsynligvis som verdens første i ryggsekkbransjen. I 1913 kjøpte også det norske Forsvaret Bergans ryggsekker. Polfarere som Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og General Bruce fra Mount Everest ekspedisjonen, benyttet Bergans ryggsekker. Bergans ryggsekker var med på flere verdensutstillinger og høstet mange priser. Bergansmeisen var i sin tid patentert i 22 land og Bergans eksporterte sine ryggsekker til de fleste land i verden. På midten av 1920-tallet gikk patentet ut, og med det den viktigste beskyttelsen. Brannen. 1980-tallet ble en turbulent tid for Bergans. I 1986 brant fabrikken ned til grunnen. Varer og halvfabrikata for 20 millioner norske kroner gikk tapt, i tillegg til mønstre til all produksjon. Bergans måtte sprette opp produktene sine og tegne av tapte mønstre. Hele varelageret for sesongen 1986 og 1987 brant opp. Bergans var i prinsippet borte fra markedet. Fabrikken ble bygget opp igjen, og et år senere flyttet Bergans inn i en av Norges mest moderne tekstilfabrikker. Bergans klarte ikke å få igeng en lønnsom drift, og fabrikken i Nord-Odal med sine 100 ansatte, ble nedlagt i 1990. Produksjonen ble flyttet til Asia. Nye produkter. Bergans utviklet så et helt nytt bæresystem som fikk navnet «QSS». I 1996 gikk Bergans fra å være hovedsakelig en leverandør av sekker og utstyr, til også å levere teknisk bekledning. I 2001 gikk de bort fra unisex-størrelser og lanserte egne modeller for kvinner, og laget tekniske klær for barn. Bedriften flyttet til større lokaler i Hokksund, og 2001 er også første året Bergans går inn som sponsor for 71° nord. Bergans vokste fra 8,6 mill. i omsetning i 1991, til 530 mill. i 2009. Kirs. Kirs (russisk: Кирс) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved elva Kirs nær dens samløp med Vjatka, 281 km nordøst for Kirov. Innbyggertall: 11 786 (folketelling 2002), 14 200 (folketelling 1989). Zujevka ble grunnlagt som en bosetning nær et jernstøperi bygget i 1729. Kirs fikk innvilget bystatus i 1965. Krister Henriksson. Krister Henriksson, egentlig Jan Krister Allan Henriksson, født 12. november 1946 i Häverö, Stockholms län er en svensk skuespiller. Han er bosatt på Södermalm i Stockholm og er samboer med skuespillerinnen Cecilia Nilsson. Henriksson fikk sitt gjennombrudd på Stockholms stadsteater 1973 med hovedrollen i Peer Gynt. I 1993 kom han til Dramaten. I 1992 ble han kjent som Björn Lindman i Rederiet. Han fikk en Guldbagge for beste mannlige hovedrolle i Lisa Ohlins "Veranda för en tenor". Krister Henriksson har dessuten fått O'Neill-stipendiet i 1997. På Teaterhögskolan i Stockholm er han professor i skuespillerkunst. Henriksson leser også inn lydbøker, blant annet bøkene om Harry Potter. Robert Ley. Robert Ley (født 15. februar 1890 i Niederbreidenbach i Nordrhein-Westfalen, død 25. oktober 1945 i Nürnberg, Bayern) var en tysk nasjonalsosialist og ledet Tysk Arbeidsfront ("Deutsche Arbeitsfront" DAF) som erstattet fagforeningene etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Liv og arbeid. Ley var sønn av en fattig bonde og ble født i Niederbreidenbach i Rhinland som nummer sju i en barneflokk på elleve. Ved flid og flaks ble han i stand til å studere kjemi ved universitetene i Jena og Bonn. Han meldte seg til tjeneste i første verdenskrig og tjenestegjorde først to år i artilleriet, før han fra 1916 tjenestegjorde som flybåren observatør for artilleriet. I 1917 ble han skutt ned over Frankrike og satt to år som krigsfange. Styrten kan ha påført ham en hjerneskade, for resten av livet stammet han og utviste iblant en påfallende oppførsel, forsterket av hans alkoholisme. Ley tok sin doktorgrad i 1920 og begynte å arbeide som kjemiker ved IG Farben. I kjølvannet av den franske okkupasjon av Rhinland sluttet han seg til NSDAP i 1925 og ble senere gauleiter for Sør-Rhinland, samt utgiver av en sterkt antisemittisk avis, "Westdeutsche Beobachter". Hele sitt liv forble han lojal mot Hitler, som på sin side overså Leys arroganse, udugelighet og alkoholmisbruk. I 1932 ble han utpekt som leder for Riksorganisasjonen (Reichs Organization) etter Gregor Strasser som var blitt myrdet. Da Hitler ble kansler i januar 1933, fulgte Ley med til Berlin. 2. mai 1933 gav Hitler ordre om at alle fagforeningsledere skulle arresteres. Ley fikk oppgaven med å skape DAF til å erstatte de nå forbudte fagforeningene. Han konfiskerte fagbevegelsens fond for å etablere de såkalte Kraft durch Freude (= Kraft gjennom glede)-programmene. KdF organiserte konserter, sportsarrangementer og utenlandsturer for arbeiderklassen, og spilte en viktig rolle når det gjaldt å sette det nasjonalsosialistiske regimet i et positivt lys hos store deler av den tyske befolkningen. Det mest ambisiøse tiltaket var å fremstille "folkevognen", Volkswagen, i samarbeid med DAF. Hitler forlangte at folkevognen skulle fremstilles til en salgspris på 1 000 Reichsmark eller mindre, og da tysk bilindustri ikke klarte dette, bygget Porsche på DAFs bestilling en ny folkevognfabrikk i Fallersleben; men på grunn av krigsutbruddet i 1939 var det ingen av de 340 000 arbeiderne som hadde betalt avdrag på en folkevogn, som noen gang fikk en slik bil. Ley misbrukte sin stilling grovt ved å underslå DAFs midler til å skaffe seg en serie villaer i ulike byer, en serie biler, en privat jernbanevogn og en stor kunstsamling. Hans privatliv var preget av fyll og kvinner – i 1939 gjorde han skandale ved å opptre som om han var beruset i mottakelsen av hertugen av Windsor. Han overrakte Wallis Simpson en eske konfekt med påskriften «Hennes kongelige høyhet», en tittel hun slett ikke hadde, og opptrådte så høyrøstet under omvisningen på en fabrikk at en av arbeiderne måtte gjøre ham oppmerksom på plakaten med påskriften: «HYSJ! Det er din plikt å være stille.» Ryktene sa at Ley lot seg skille fra sin første kone fordi det ikke kom barn. I stedet måtte han gifte seg med konens søster, fordi hun var blitt gravid med ham. Men han skal ha vært utro, og i 1942 skjøt hans andre kone seg. Ley giftet seg da for tredje gang, og overlot begge sine barn til sin første kone (barnas tante). Etterhvert fikk DAF rykte på seg for å være den mest korrupte av etatene i det nasjonalsosialistiske Tysklands. Da Dresden ble bombet 13.februar 1945, skrev Ley i en avisartikkel under overskriften «Uten bagasje»: «Etter raseringen av det vakre Dresden trekker vi nærmest et lettelsens sukk. Nå er det over. I vår kamp for seier distraheres vi ikke lenger av bekymring for den tyske kulturs monumenter. Fremad!...Nå marsjerer vi mot tysk seier uten overflødig ballast og uten den tunge åndelige og materielle bagasjen fra borgerskapet.» Hans siste møte med Hitler fant sted på dennes fødselsdag i bunkeren i Berlin 20.april 1945. 16.mai ble han tatt til fange i nærheten av Berchtesgaden i Bayern, dit han trodde Hitler ville ta tilflukt for å yte en siste motstand. Han presenterte seg for de amerikanske soldatene som «dr Ernst Distelmeyer», men ble gjenkjent og utpekt av sin gamle erkefiende i partiet, Franz Xavier Schwarz. Robert Ley ble siktet for krigsforbrytelser under Nürnberg-prosessene. Til den amerikanske rettspsykiateren Gustave Gilbert sa han forarget: «Still oss bare opp mot veggen og skyt oss, dere er jo seierherrer. Men hvorfor skal jeg stilles for retten som en k-k-k... jeg klarer ikke engang å si ordet!» (= "kriminell"). Han hengte seg i cellen fire dager etter å ha mottatt anklagen, ved hjelp av et håndkle han rev i strimler, bandt sammen og festet til toalettrøret. Sitater. 23. februar 1943 skrev Ley i en leder i "Der Angriff": «"Jøden er nå endelig utvalgt til å utryddes for sine skjenselsgjerninger og forbrytelser. Tyskeren er utpekt av skjebnen til å sørge for at denne dommen blir iverksatt."» 27.august 1941 hadde man kunnet lese: «Jøden er djevelens far.» 12.mars 1944 skrev han der igjen: «"Juda må dø! Da blir menneskeheten befridd fra den jødiske terror! Hvis dette ikke skulle lykkes, kommer du til å dø, du tyske folk, og jøden kan feire purim i nye 5 000 år, en purim på bekostning av 85 millioner tyskere.(...) Det er jøden eller deg! Det fins ingen vei utenom!"» Dalane prosti. Sogn i Dalane prosti. Prosten holder til i byen Egersund i Eigersund kommune. Hamburg-Amerikalinjen. Hamburg-Amerikalinjen var et rederi etablert 27. mai 1847 i Hamburg, Tyskland under navnet "Hamburg-Amerikanische Packetfahrt-Actien-Gesellschaft" (forkortet "HAPAG") Hamburg-Amerikalinjen var på et tidspunkt både Tysklands og verdens største rederi. Hamburg-Amerikalinjen mistet hele sin flåte to ganger, som et resultat av første- og andre verdenskrig. I 1970 fusjonerte selskapet med Norddeutscher Lloyd fra Bremen og drives i dag under navnet Hapag-Lloyd. Mobakken (Bardu). Mobakken er et skihoppanlegg i Bardu kommune i Troms. Anlegget ligger på Moen, ca. 5 km nord for Setermoen. Anlegget har to hoppbakker med størrelse K90 (HS100) og K70 (HS75). K90-bakken har bakkerekord 103,5 meter, satt av Eirik Refsnes Kjelstrup under junior-NM 22. februar 2009. Anlegget er eid av Bardu kommune. Den største bakken ble utbygd til K88 i 1976/77 og modernisert og utbygd til K90 i 1999. K70-bakken ble bygd i 1989 og har plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. I tillegg til de to bakkene i Mobakken-anlegget er det også tre mindre hoppbakker nærmere Setermoen, kalt Åsbakken. Disse bakkene, med K-punkt 45, 30 og 18 meter, ble bygd i 1982. Åsbakken er eid av Bardu IL. Mobakken har blant annet vært arena for kombinert hopp og spesialhopp normalbakke og lagkonkurranse under NM på ski i 2004 og kombinert hopp under NM i 2007, og dessuten B-verdenscup i kombinert i 1996 og 2001. Göran Ragnerstam. Göran "Axel" Ragnerstam født 7. november 1957 i Katarina församling, Stockholm, er en svensk skuespiller. Ragnerstam vokste opp på Söder, og seinere i Vällingby. Göran Ragnerstams pappa hadde et visst teaterinteresse, og brukte å opptre for sine barn. Det var også han som seinere kom til å oppmuntre Göran til å gå videre på skuespillerløperbanen. På skolen og gymnasiet spilte Ragnerstam teater, blant annet var han med på å sette opp rockeoperaen "Tommy". Etter avsluttet skolegang arbeidet Ragnerstam en stund ved Postens verksteder før han avtjente verneplikten. En annonse om skuespilleropplæring lokket siden ham til å begynne å studere ved Kulturama, han fortsatte ved Teaterhögskolan i Malmö 1981-1984. Deretter var han engasjert ved Göteborgs stadsteater og hadde der atskillige tittelroller, blant dem i "Rikard III" og "Tartuffe". Han har spilte Jago i "Othello" på Stockholms stadsteater og Eddie i "Utsikt från en bro" på Upsala Stadsteater. De seineste årene har han arbeidet mye med Lars Norén. I begynnelsen av sin karriere fikk Ragnerstam ofte roller som lite spesielle og blyge ungdommer. Med årene har han blitt mer og mer kjent for å spille annerledes karakterer, som ikke sjelden grenser til det psykotiske eller rent psykopatiske. En av sine kanskje mest skremmende roller gjorde Ragnerstam i TV-serien "Sjätte dagen" (1999–2000) da han spilte en psykopatisk mann. Men han har også medvirket i mer lettstemte produksjoner, for eksempel som politimannen Lasse i komedien "Kopps" fra 2003. Ragnerstam selv sier att han liker å spille mennesker man ikke riktig forstår. Han er samboer med skuespillerinnen Carina Boberg og søskenbarn til forfatteren Bunny Ragnerstam. I 1994 fikk han Svenska Akademiens "Carl Åkermarks stipendium", og 2002 ble han tildelt en Guldbagge for beste mannlige birolle for sin medvirkning i filmen "Suxxess". Hvitmorbær. Hvitmorbær (vitenskapelig navn: "Morus alba") er et tre som blir plantet som prydtre over hele verden. Det blir mellom 5 og 6 meter høyt, (men kan bli inntil 15 meter høyt). Treet har en vekstform som kan være svært variabel, det er løvfellende og har mellomgrønne, bredt eggformete, grovtannete blader. Blomstene kommer i mai. Det er separate hann- og hunnblomster, men de sitter på samme treet. De er små og gjør lite av seg, men hunnblomstene etterfølges av 2–2,5 cm lange frukter som først er hvite, men som senere blir rødlige til mørkt purpurfargede. Fruktene er spiselige, men har dårlig smak og derfor liten verdi som mat. Treet krever en lun vokseplass og en næringsrik jord. Formeres med frø eller stiklinger. I Norge kan arten dyrkes som et prydtre i strøk med godt klima, men fruktene rekker sjelden å modnes i Norge. Blader fra treet brukes i produksjon av silke som mat for silkeormene. Turn under Sommer-OL 1928. Turn under Sommer-OL 1928. Turn var med på det olympiske programmet for åttende gang under 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, seks individuelle og to i lag. Mennene konkurrerte i de seks individuelle øvelsene og i en lagkonkurranse. For første gang fikk også kvinner delta og det var i en lagkonkurranse. Richard Walther Darré. Richard Walther Darré, også kalt Walter Darré og liknende, født Ricardo Walther Oscar Darré, (født 14. juli 1895 i Buenos Aires, død 5. september 1953) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker. Han var SS-Obergruppenführer og en av de ledende nasjonalsosialistene innenfor rasemessige og territorielle spørsmål i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Darré var tysk landbruksminister ("Reichsminister für Ernährung und Landwirtschaft") i perioden fra 1933 til 1942. Bakgrunn og arbeid. Darré var født i Argentina i bydelen Belgrano i Buenos Aires. Foreldrene sendte ham til Tyskland i en alder av ni år. Han deltok i første verdenskrig og returnerte til Argentina etter krigen, hvor han startet som bonde. Senere reiste han til England og fikk utdannelse som agronom med dyreoppdrett som spesiale. I 1922 flyttet han tilbake til Halle i Tyskland. Inn i politikken. Richard Darré begynte å interessere seg for rasemessige og territorielle spørsmål, men meldte seg først inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og deres eliteavdeling Schutzstaffel (SS), i 1930 etter påtrykk fra meningsfeller. Hans oppfatninger var dels preget av at moren var svensk, og han mente at «den nordiske stammen» hadde sine røtter i Sør-Sverige. Likevel mente han at Norge kanskje var stedet der denne stammen var best bevart. Norge hadde jo ikke hatt noen lokal adel, og derfor bevart mer av den frie bondestanden enn Sverige hadde klart. Han knyttet etter hvert nære kontakter til meningsfeller i Norden, blant andre Christian Leden. Han ble partiets talsmann for landbruksspørsmål og var sentral både som leder for RuSHA i SS og som "Reichsbauernführer" («riksbondeleder»), i NSDAP ble han sentral i i tenkningen rundt slagordet «Blut und Boden» og de familiemessige krav som ble satt til medlemmer av SS. Landbruksminister. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen 30. januar 1933, ble han i juni samme år landbruksminister. Med felles faglig bakgrunn, ble Heinrich Himmler en nær alliert for Darré. Han spilte en ledende rolle i å bygge opp organisasjonen Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA), hovedkontoret for rase og bosetning») innenfor SS og var med å legge grunnlaget for Lebensraum-politikken, hvor raser som av nasjonalsosialistene ble beskrevet som mindreverdige, skulle fordrives, og plass frigis for den germanske eller den nordiske rasen, som de ofte foretrakk å kalle den. Videre hadde kontoret også ansvaret for Lebensborn-prosjektet. Inspirert av norsk odelsrett innførte man i 1933 "Reichserbhofgesetz". I 1936 hadde Darrés medarbeider, juristen Wilhelm Saure, vært i Norge, trolig for å studere norsk odelsrett i praksis. I løpet av reisen fikk Saure inntrykk av at bondedøtre i Gudbrandsdalen svært gjerne ville gifte seg med tyske menn, og Darré brakte dette videre til Himmler, med sin personlige oppfatning om at «den norske mann i sin holdning og livsførsel ikke lenger representerer idealbildet på det germanske menneske, mens den norske kvinne oppfatter dagens tyske mann som kroppsliggjøringen av den virkelig artsegne mannlighet.(...)Hvis disse kvinnene foretrakk utlendinger i sin alminnelighet, som engelskmenn og lignende folk, er årsaken antagelig en følelsesmessig forstyrrelse.» Men Darré satset på at hans forklaring var den riktige, og foreslo overfor Himmler at man benyttet seg av denne muligheten til å «røve godt blod» fra Norge ved å sende tyske menn til norske daler, og samtidig skaffe lærer- og sekretærarbeid til norske kvinner i Tyskland, slik at de kunne flytte dit. Darré mente videre at SS burde engasjere seg, noe som kan forklare at Norge senere ble sete for de første og fleste Lebensborn-institusjoner utenfor Tyskland. Etter krigen. Darré ble arrestert i 1945 og stilt for retten under en av under-rettssakene under Nürnberg-prosessene. Darré sto tiltalt under den såkalte Ministerieprosessen. Han ble frikjent for mange av de mest alvorlige tiltalepunktene, som deltakelse i gjennomføring av holocaust, men ble dømt til syv års fengsel. Han ble løslatt i 1950 og døde av leverkreft tre år senere. Høyrenessansen. "Nattverden" av Leonardo da Vinci innledet høyrenessansen.Høyrenessansen er en stilepoke i kunsthistorien som betegner kulminasjonen av kunsten i den italienske renessansen mellom 1450 og 1527. Da pave Julius II var patron og oppdragsgiver av mange kunstnere på denne tiden ble bevegelsen sentrert i Roma mens den tidligere hadde hatt sitt kreative sentrum i Firenze. Høyrenessansens malerikunst utviklet seg fra slutten av 1490-tallet da Leonardo da Vinci utførte sitt store veggmaleri "Nattverden" i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano som han begynte i 1495 og avsluttet i 1498. Maleriene i Vatikanet av Michelangelo og Rafael representerte kulminasjonen av høyrenessansens maleristil i form av fullkommenhet og ynde. Stilen ble introdusert i arkitekturen av Donato Bramante som 1502 bygde San Pietro in Montorio, en kirke i Roma som med sine majestetiske proporsjoner tilkjennega en gjenoppliving i fullskala av den antikke romerske arkitekturen. Michelangelos "David"Høyrenessansens skulptur, eksemplifisert av Michelangelos "Pietà" (1498–1499), en marmorstatue av en ung, rolig og himmelsk jomfru Maria og den døde Jesus liggende over hennes fang, og hans "David-statue" (1501–1504), som utvilsom er den mest gjenkjennbare statue i kunsthistorien, og fremstår som et verdslig symbol på styrke og ungdommelig skjønnhet. Begge statuene er karakterisert av idealbalansen mellom det statiske og bevegelse. Høyrenessansen i Venezia kan eksemplifiseres av den uforstyrrede stemningen og de strålende fargene til kunstmaleren Giorgione, hans mest kjente verk er maleriet "La Tempesta" ("Stormen", omkring 1506), og den unge Tiziano som Giorgione hadde påvirket, hvor hans monumentale "Jomfru Marias himmelferd" (1516–1518, Santa Maria Gloriosa dei Frari, Venezia) kan trekkes fram og som utmerker seg med sin oppadstormende dynamikk og ekspressiv dramatikk. Høyrenessansen er blitt sett på som den største eksplosjonen av kreative genier i kunsthistorien. Selv relative uvesentlig malere som var aktive i epoken, som Fra Bartolomeo og Mariotto Albertinelli, skapte verker som var bemerkelsesverdige i deres perfekte harmoni og totale kontroll av maleriets virkemidler. De langstrakte proporsjoner og overdrevne positurer i de senere verkene til Michelangelo, Andrea del Sarto og Correggio bebudet den begynnende manierismen som seinrenessansen er referert til i kunsthistorien. Manierismen er overgangsperioden mellom høyrenessansen og barokken. Rafaels død i 1520 og plyndringen av Roma i 1527 markerer slutten på høyrenessansen. Sykling under Sommer-OL 1928. Det italienske laget feires etter seieren på 4000m forfølgelsesritt Sykling under Sommer-OL 1928. Sykling var med for åttende gang på det olympiske programmet 1928 i Amsterdam. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Danmark ble beste nasjon foran Nederland. Malmysj. Malmyzj (russisk: Малмыж) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger ved elva Sjosjma (ei bielv til Vjatka), 294 km sørøst for Kirov. Innbyggertall: 9 318 (folketelling 2002), 10 699 (folketelling 1989). Byen ble første gang nevnt som den mariske landbyen Malmyzj på 1400-tallet. En festning ble bygget her i 1584. Bystatus ble innvilget i 1780. Gertrud Scholtz-Klink. Gertrud Scholtz-Klink (født 9. februar 1902 i Adelsheim Baden-Württemberg som Gertrud Emma Treusch'", død 24. mars 1999 i Bebenhausen i Baden-Württemberg) var en kvinneleder ("Reichsfrauenfuhrerin") i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP før og under andre verdenskrig. Litteratur. I 1978 ga hun ut boken "Kvinnen i det tredje riket" ("Die Frau im Dritten Reich"). I boken støttet hun nasjonalsosialismens ideologi. Det samme gjorde hun i et intervju med historikeren Claudia Koonz tidlig på 1980-tallet. Pauline Whittier. Pauline «Polly» Whittier (født 9. desember 1876, død 3. mars 1946) var en amerikansk kvinnelig golfspiller. Whittier tok olympisk sølv under Sommer-OL 1900 i Paris da hun kom på andre plass bak landsmannen Margaret Abbott i golfturneringen for kvinner. Fageråsbakken. Fageråsbakken er en hoppbakke i Mo i Rana i Nordland. Den ligger ved Langneset, på sørsiden av Mo sentrum. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Bakkerekorden er 100 meter, satt av Jon Aaraas under junior-NM 2. mars 2003. Bakken er eid av Mo Skilag. Fageråsbakken har vært arena for NM i spesielt hopp fem ganger: 1938, 1957, 1967 (normalbakke), 1983 (normalbakke) og 1997 (normalbakke og lagkonkurranse). (Til og med 1964 ble NM bare arrangert i én bakke.) Bakken har også vært arena for B-verdenscup i kombinert i 2001 og 2006, og dessuten norgescuprenn. Byggingen av Fageråsbakken startet høsten 1925, og innvielsesrennet ble arrangert 7. februar 1926. Under fylkesrennet tre uker senere satte Magne Brandt fra Sulitjelma bakkerekord med 59 meter. Videre forbedringer av bakken ble gjort til og med 1928, og også foran Hovedrennet for Nord-Norge i 1935 og NM i 1938. Blant dem som ga økonomisk støtte til ombyggingen i 1937/38 var blant annet Nordlændingernes Forening i Oslo og fotballklubben Glimt i Bodø. Den tyske hoppbakkekonstruktøren Heini Klopfer nykonstruerte Fageråsbakken da den ble ombygd foran NM i 1957. En mindre utgraving i overgangen til sletta ble gjort foran NM i 1967. Nye ombygginger og modernisering av bakken og infrastrukturen i anlegget fulgte foran NM i 1983 og 1997. I januar 2002 raste unnarennet i Fageråsbakken ut under en flom. Bakken ble imidlertid bygd opp igjen. Vinteren 2010/11 holdt eieren Mo Skilag Fageråsbakken stengt, fordi klubben ikke hadde ressurser til å drive den. Det er heller ingen aktive hoppere igjen i klubben. Det finnes planer om å utvide anlegget med flere mindre bakker, kanskje også med plastdekke, men svak økonomi og den lave aktiviteten gjør det svært usikkert om planene vil bli realisert. På Båsmoen i Rana har Bossmo & Ytteren IL hoppanlegget Munklia med mindre hoppbakker, den største K60. Omutninsk. Omutninsk (russisk: Омутнинск) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger 150 km øst for Kirov. Innbyggertall: 25 400 (2005 est.), 26 065 (folketelling 2002), 29 200 (folketelling 1989). Stedet ble først nevnt i 1773. Bystatus ble innvilget i 1921. Daria Pratt. Daria Pankhurst Wright Pratt (født 1861 død 26. juni 1938) var en amerikansk kvinnelig golfspiller. Pratt tok olympisk bronse under Sommer-OL 1900 i Paris da hun kom på tredje plass bak sine landsmenn Margaret Abbott og Pauline «Polly» Whittier i golfturneringen for kvinner. John Nottingham. John Nottingham var en engelsk lege om levde ca 1825 – 1900. I 1854 var Nottingham "Fellow of the Royal College of Surgeons og England" og hadde sitt virke som kirurg ved St. Annes Eye and Ear institution, Liverpool. Han hadde per korrespondanse kontakt med medisinske miljøer i Berlin, Madrid, Barcelona og med det spanske Akademi for naturvitenskap. I 1854 utga ha sitt banebrytende publikasjon om conical cornea som la grunnlaget for forståelsen av øyesykdommen keratokonus. Slobodskoj. Slobodskoj (russisk: Слободско́й) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Vjatka, 35 km nordøst for Kirov. Innbyggertall: 33 477 (folketelling 2002), 39 249 (folketelling 1989). Den ble først nevnt i 1505 som en befestet bosetning. Fra 1562 var den kjent som "Slobodskoj posad" (russisk: Слободско́й поса́д). Bystatus ble gitt i 1780. David Robertson. David Donaldson Robertson (født 21. mars 1869 død 13. september 1937) var en britisk golfspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Robertson kom på tredje plass i golfturneringen for menn under Sommer-OL 1900 i Paris bak Charles Sands fra USA og Walter Rutherford. Glopperock. Glopperock er en utendørs rockekonsert som årlig arrangeres på Sandane i Gloppen kommune. Den første konserten ble holdt i 1980, da med Åge Alexandersen og Sambandet som hovedtrekkplaster. Siden er festivalen arrangert årlig med kun fire unntak, hovedsakelig plassert andre helga i juni. Konsertområdet er "Jølet", som er området til Nordfjord Folkemuseum. Her er det bygget en scene på et åpent område som utgjør et naturlig amfiteater. Den skotske rockegruppen Nazareth har vært hovedartist hele tre ganger og er med det den mest brukte utenlandske gruppen. Urzjum. Urzjum (russisk: Уржум) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Urzjumka, rundt 10 kilometer fra samløpet med Vjatka, og 210 km sør for Kirov. Innbyggertall: 11 514 (folketelling 2002), 12 101 (folketelling 1989). Historie. Urzjum blir første gang nevnt i 1554, som en marisk by. Det blir vanligvis antatt at "Urzjum" er oversatt fra Mari som «sett et ekorn». I 1584 blir Urzjum re-grunnlagt som en russisk festning, med det for øye å holde nede de mariske og tatarske opprørene. Bystatus ble innvilget i 1796. Norges grunnlov § 93. §93 i Norges grunnlov gir bestemmelser for hvor stort flertall som kreves i Stortinget for å godkjenne inngåelse av internasjonale traktater som innebærer avståelse av konstituert kompetanse (slik som lovgivende, utøvende eller dømmende kompetanse i Norge). Paragrafen bestemmer at tre fjerdedeler av et storting hvor minst to tredjedeler av representantene er tilstede må stemme for inngåelsen av en slik traktat (såkalt kvalifisert flertall). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer avståelse fra konstituert kompetanse, benyttes Norges grunnlov § 26. Paragrafen ble brukt i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen fordi avtalen ga ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker. I 2004, 2008 og 2012 ble forslag fremmet for å endre paragrafen slik at et mindre flertall kreves. Forslaget har blitt nedstemt i hver periode. Forslaget er blant annet sentralt i EU-debatten. Paragrafens nåværende tekst. "For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede." "Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge." Jane Birkin. Jane Mallory Birkin (født 14. desember 1946 i London) er en engelsk skuespiller, sanger og filmregissør. Birkins foreldre var David Birkin, offiser i Royal Navy og spionhelt fra andre verdenskrig, og Judy Campbell, skuespiller i Noel Coward-musikaler. Karriere. Birkin vakte oppsikt som en av modellene i den kontroversielle filmen "Blowup" fra 1966. I 1968 reiste hun til Frankrike for å prøvespille til hovedrollen i filmen "Slogan". Selv om hun ikke kunne snakke fransk, fikk hun rollen. Under innspillingen møtte hun sin fremtidige mann, den franske sangeren og musikeren Serge Gainsbourg. I 1969 utgav hun og Serge Gainsbourg sangen «Je t'aime... moi non plus» "(«Jeg elsker deg.. ikke jeg heller»". Gainsbourg hadde skrevet sangen, de fremførte den sammen, og det vakte stor oppsikt at sangen spilte så åpenlyst på sex. Sangen ble en kommersiell suksess i hele Europa, kanskje delvis på grunn av omtalen den fikk etter å ha blitt forbudt spilt på radiostasjoner i Italia, Spania og i Storbritannia. Sangens er primært berømt på grunn av den eksplisitte teksten (sunget på fransk), mens en kvinne stønner i bakgrunnen. Birkin tok en pause fra filming i 1971-72, men kom tilbake som Brigitte Bardots elsker i "Don Juan (or if Don Juan were a woman)" i 1973. I 1975 spilte hun i Gainsbourgs første film, som også hadde tittelen "Je t'aime... moi non plus". Birkin har blant annet spilt i filmatiseringer av Agatha Christies bøker, og har sunget inn flere album, inkludert "Baby Alone in Babylone", "Amours des Feintes", "Lolita Go Home" og "Rendez-vous". Hun ble utnevnt til offiser av "Order of the British Empire" i 2001. Den franske regjering har hedret henne med "Den nasjonale fortjenstorden". Sosnovka. Sosnovka (russisk: Сосно́вка) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Vjatka, 362 km sør for Kirov. Innbyggertall: 12 840 (folketelling 2002), 15 179 (folketelling 1989). Stedet ble først nevnt i 1699. I 1938 fikk landsbyen status som bymessig bosetning, og i 1962 ble bystatus innvilget. Gjerdrumsbakken. Gjerdrumsbakken er et skihoppanlegg i Våler i Hedmark. Anlegget ligger på østsiden av Gjerdrumsberget ved Gjerdrum, sørvest for Braskereidfoss. Anlegget har to hoppbakker med K-punkt 90 meter (bakkestørrelse 100 meter) og K-punkt 60 meter. Gjerdrumsbakken ble åpnet i 1915; siste større ombygging var fra 1996 til 1999. K90-bakken har bakkerekord 98 meter, satt av Lindsey Van (USA) i et kontinentalcuprenn 8. mars 2006. Gjerdrumsbakken har vært arena for kontinentalcuprenn for kvinner (2006) og menn (2000 og 2001). Hopprennene under NM i kombinert (individuelt og lagkonkurranse) ble holdt der i 1993. Noma (restaurant). Marengs og is av bjerk og honning fra Noma. "Hvite asparges med posjert eggeplomme og «skovmærkesauce»". Noma er en gourmet-restaurant i huset Nordatlantens Brygge på Christianshavn, København i Danmark med nordisk/skandinavisk mat. Sjefskokk og innehaver er René Redzepi, som tidligere arbeidet på restaurantene The French Laundry, El Bulli og Jardin des Sens. Navnet har sin opprinnelse i de to ordene «Nordisk» og «Mad». Restauranten ble stemt frem til å være den 10. beste i verden i tidsskriftet "Restaurant" Top 50 i 2008. I april 2009 kom Noma på tredjeplass, mens restauranten gikk helt til topps på listen i 2010. Noma vant i 2009 også «The Chefs’ Choice award», som er kjøkkensjefene på de 100 beste restaurantene sin egen rangering. Noma har for tiden to stjerner i Michelinguiden, som den eneste restauranten i Danmark. For annen gang blir Noma den 18. april 2011 kåret til verdens beste restaurant, ifølge San Pellegrino-listen. Den 30. april 2012 fikk Noma førsteplassen på Restaurant Magazines liste 'The World's 50 Best Restaurants'. Murasji. Murashi (russisk: Мураши) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger 112 km nordvest for Kirov. Innbyggertall: 7 650 (folketelling 2002), 10 059 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1895 som en bosetning i forbindelse med byggingen av en jernbanestasjon på Vjatka–Kotlas jernbanen. Den ble innvilget bystatus i 1944. Choeung Ek. Choeung Ek (ជើងឯក;cəəŋ aek) er et av retterstedene i Kambodsja der det kommunistiske Røde Khmer-regimet drepte sine motstandere. Det er det mest kjente retterstedet i området kjent som «Dødsmarkene». Choeung Ek er en tidligere frukthave og kinesisk gravlund. Stedet ligger ca. 17 km. syd for hovedstaden Phnom Penh. Rundt 17 000 personer ble henrettet i Choeung Ek mellom 1975 og 1979. Etter Røde Khmer-regimets fall ble det funnet massegraver med til sammen 8 895 lik. Mange av de drepte var tidligere fanger i Tuol Sleng-fengselet. I dag er Choeung Ek et minnesmerke, med en buddhistisk stupa. Stupaen er fylt med mer enn 5 000 hodeskaller, beskyttet av akrylglass. Mange av hodeskallene bærer preg av å være slått inn eller knust. Filmen "Dødsmarkene" fra 1984 omhandler begivenheter som fant sted i Choeung Ek. Noël Coward. Noel Coward fotografert på Savoy Hotel i London Sir Noël Peirce Coward (født 16. desember 1899 i Teddington, Greater London, død 26. mars 1973 i Blue Harbour, Jamaica) var en engelsk dramatiker, manusforfatter, regissør, produsent, skuespiller og låtskriver. Han begynte sin teaterkarrière allerede som tolvåring, da han spilte i en juleforespilling. Dette vakte interesse for faget, og han fortsatte som barneskuespiller. Cowards første suksess var "The Young Idea" i 1923. Deretter skrev han og medvirket i flere andre teaterstykker, som også ble store suksesser både i Storbritannia og USA, for eksempel "Hay Fever" (1925), "Private Lives" (1930, sammen med Gertrude Lawrence), "Blithe Spirit" og "Design for living". Han skrev også flere filmmanus, bl.a. den patriotiske "In Which We Serve" (1942) og den sentimentale klassikeren "Brief Encounter" (1945). Han opptrådte også som skuespiller i filmen "Vår mann i Havanna" i 1959. Under andre verdenskrig skrev og spilte han inn populære sanger med tema fra krigen, bl.a. "London Pride" og "Don't Let's Be Beastly to the Germans". Etter krigen opptrådte han på nattklubber og kabareter, der han sang egne sanger, for eksempel "Mad Dogs and Englishmen". Da Coward, like før sin død, fikk spørsmål om hvem som skulle begrave ham, og navnet på en viss prest ble nevnt, utbrøt han: «"Ham?! Over mitt lik!"» Nolinsk. Nolinsk (russisk: Нолинск) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Voja (ei sideelv til Vjatka), 143 km sør for Kirov. Innbyggertall: 10 463 (folketelling 2002), 10 902 (folketelling 1989). Stedet ble grunnlagt i 1668 som "Nikolskij pogost" (russisk: Нико́льский пого́ст), og ble senere også kalt landsbyen "Noli" (russisk: Ноли). Den fikk bystatus i 1780. Mellom 1940–1957 ble den kalt "Molotovsk" (russisk: Мо́лотовск) etter Vjatsjeslav Molotov, en sovjetisk politiker og diplomat. Beck – I Guds navn. "Beck – I Guds navn" er en svensk film fra 2007, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind, regissert av Kjell Sundvall hvor blant andre Peter Haber, Marie Göranzon og Mikael Persbrandt deltok som skuespillere. Handlingen. En paparazzifotograf blir brutalt myrdet i Stockholm. I leiligheten hans, som hadde hatt tyver på besøk etter udåden, var både datamaskin og fotoutstyr stjålet. Gruppen til Martin Beck forsøker å finne motivet, man mistenker at det kan være hevn. Hadde fotografen tatt bilder av feile personer til feil tidspunkt? Man finner allikevel noen ledetråder, blant annet en USB-minnepinne med masser av foto. Når Becks sjef Margareta Oberg seinere går igjennom materialet reagerer hun veldig kraftig på et bilde, og gjemmer det med det samme, noe som viser seg å være et veldig dyrt feilsteg. Hva fantes på bildet, hvorfor holdt hun det unna Beck, og innså hun ikke konsekvensene av det som bildet viste? Om filmen. Filmen, som også hadde innspillingtittelen "Beck – De vita vargarna", er nummer 24 i rekken av Beckfilmer med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene. Den blir også sannsynligvis siste i serien i forhold til hva begge hovedrolleinnehaverne har uttalt. Filmen er regissert av Kjell Sundvall. Fra begynnelsen var det tenkt at filmen skulle settes opp på kinoene våren 2008, men filmselskapet Nordisk film endret planene og filmen ble sluppet på markedet allerede i oktober 2007. Folkemordsmuseet Tuol Sleng. Tortur- og drapsinstrumenter i Tuol Sleng Folkemordsmuseet Tuol Sleng er et museum i en tidligere konsentrasjonsleir og tortursenter i Kambodsja. Det dreier seg om Røde Khmers «sikkerhetsfengsel 21» (S-21) i Phnom Penh. Tuol Sleng var opprinnelig en skolebygning. Etter Røde Khmers erobring av byen, ble skolebygningen omgjort til konsentrasjonsleir, og brukt til systematisk tortur og utryddelse av fangene. Området ble omgitt med elektrisk piggtråd og klasserommene bygget om til fengselsceller og torturkamre. Et nett av piggtråd foran alle utgangene skulle forhindre fortvilte fanger i å begå selvmord. Mellom 1975 og 1979 var mellom 14 000 og 20 000 mennesker fra alle deler av Kambodsja fanger i Tuol Sleng. Ca. 1 720 personer arbeidet i tortursenteret. Av alle fangene er det bare kjent at 12 overlevde. Bygningene er bevart slik Røde Khmer etterlot leiren i 1979. Virksomheten i leiren ble grundig dokumentert, og fangevokterne laget detaljerte dossierer med fotografier av alle fangene. Dossierene ble skilt fra fotografiene i 1979-80, slik at fotografiene i dag er anonyme. Endel av de mange tusen svart-hvitt-fotografiene av ofre er utstilt i museet. Khang Khek Ieu (kjent som Duch), kommandanten for Tuol Sleng, ble i 2010 dømt til 35 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten av Røde Khmer-tribunalet, men det ble kort tid etter vedtatt at han kun skulle sone i 19 år. Konferansier. Konferansier er betegnelsen på en person som har i oppdrag å introdusere og binde sammen ulike opptredener i en konsert, et underholdningsprogram, en revy eller en annen form for forestilling. Arbeid som konferansier kan være innbringende, og mange kjente personer fra underholdningsbransjen tar på seg oppdrag som konferansierer for ekstra inntekt. Spesielt blant programledere og musikere er det ikke uvanlig med oppdrag som konferasierer. I utvelgelsen av en konferansier vil en persons utstråling og talegave, gjerne med en humoristisk tone, bli vektlagt. Et kjent ansikt synes også å være sentralt, samt musikalske evner der personen kan underholde alternativt mellom de offisielle innslagene. Det kan trekkes likeheter mellom et oppdrag som konferansier og en Stand up-komiker. Også toastmaster og festleder er oppdrag som ligger tett på jobben som konferansier. Vannpolo under Sommer-OL 1932. Vannpolo under Sommer-OL 1932. Vannpolo var med for åttende gang på det olympiske programmet 1932 i Los Angeles. Fem lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Brasil ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper og ble olympiske mestere i vannpolo. 142857. 142 857 er det laveste og mest kjente ekte sykliske tallet. Hvis du multipliserer tallet med 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 vil svaret bli en syklisk permutasjon av seg selv. FC Twente. FC Twente er en nederlandsk fotballklubb fra byen Enschede som spiller på det øverste nivået i nederlandsk fotball, Æresdivisjonen. Klubben ble grunnlagt i 1965 som følge av en sammenslåing av to andre klubber, Sportclub Enschede og Enschedese Boys. FC Twente ble seriemester i sesongen 2009-2010 og dette er første og eneste gang klubben har vunnet serien. De har havnet på andreplass to sesonger, tok andreplass i UEFA cupen i 1974/75 og har vunnet KNVB-cupen to ganger. Klubben har siden 1998 hatt De Grolsch Veste som hjemebane. Hallvar Thoresen var toppscorer i klubben i to sesonger, 1979/1980 og 1980/1981. Flamur Kastrati, som også er fra Norge, er for tiden i reservetroppen til klubben. Etablering og tidlige år. Klubben fikk sin begynnelse 1. juli 1965 da Sportclub Enschede og Enschedese Boys slo seg sammen. Sportclub Enschede hadde tidligere vunnet serien i 1926. Klubbens fikk suksess allerede kort tid etter sammenslåingen under trener Kees Rijvers. Twente havnet på tredjeplass i serien i 1969, fjerdeplass i 1970, femteplass i 1971, og tredjeplass igjen i både 1972 og 1973. Sentrale spillere på laget var lokale helter, blant dem Epi Drost, Eddy Achterberg, Kick van der Vall and Theo Pahlplatz. Deres beste sesong helt fram til moderne tid kom i 1974-sesongen. Da kjempet Twente mot Feyenoord om seriemesterskapet helt til siste runde. Det hele ble avgjort i siste kamp for sesongen da de to lagene møtte hverandre. Feyenoord vant den dramatiske kampen 3-2. Da ble det bare andreplass og billett til UEFA-cupen for Twente. Twente tok til gjengjeld og virkelig gjorde det beste ut av den sesongen med UEFA-cup. Twente slo ut Velež i kvartfinalen og Juventus i semifinalen og tapte finalen mot Borussia Mönchengladbach. Dylan Hughes. Dylan Hughes (født 23. januar 1985 i Vancouver) er en kanadisk fotballspiller av walisisk nedstamning. Han er for tiden klubbløs. I 2005 signerte han for Newcastle United FC etter å ha gått dit fra Kaiserslautern. April 2006 signerte han for RKC Waalwijk i Nederland og var i samme sesong på et kort lån til VVV-Venlo. Han har også vært innom Regensburg. Han har også aldersbestemte landskamper for både Wales og Canada. Januar 2008 prøvespilte han for Løv-Ham i Bergen uten å få kontrakt. Khang Khek Ieu. Khang Khek Ieu (født 17. november 1942 i Kompong Thom-provinsen i Kambodsja), også kjent som Kaing Guek Eav og under dekknavnet «Duch», var en av lederne for kommunistpartiet Røde Khmers regime i Kambodsja fra 1975 til 1979. Han er mest kjent for å ha vært kommandant for konsentrasjonsleiren og tortursenteret Tuol Sleng i Phnom Penh. Han beskrives av Bernt Hagtvet som en av «verdenshistoriens verste massemordere». 31. juli 2007 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten ved Røde Khmer-tribunalet og 25. juli 2010 ble han dømt til 35 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, drap, tortur, voldtekt og umenneskelige handlinger. I februar 2012 ble anken hans avvist og straffen forlenget til livsvarig fengsel. Bryting under Sommer-OL 1932. Bryting var med på det olympiske programmet for åttende gang 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, sju i gresk-romersk stil og sju i fristil, kun for menn. Fristilkonkurransen ble gjennomført i perioden 1. til 3. august og gresk-romersk stil mellom 4. og 7. august. Sverige ble beste nasjon foran USA. Biola University. Biola University er et uavhengig, kristent universitet i La Mirada, California i USA. Det ble grunnlagt i 1908. Ved Biola studerer 5 752 studenter (2006), og skolepengene er US$ 25 143. Det gis undervisning opp til doktorgradsnivå. Bloomsburg University of Pennsylvania. Bloomsburg University of Pennsylvania er et delstatseid universitet i Bloomsburg i Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1839, og er en av de fjorten lærestedene som utgjør "Pennsylvania State System of Higher Education (PASSHE)". Bloomsburg har 8 723 studenter (2006)), og US$ 6 412 i skolepenger. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Bloomsburg har også to kurs for militære reserveoffiserer. Boise State University. Boise State University i Boise, Idaho er et delstatseid universitet som ble grunnlagt i 1932. "Boise State" fikk universitetsstatus i 1974. Det er (2006) i alt 18 826 studenter ved "Boise State", og skolepengene var samme år på US$ 4 154 for studenter fra Idaho. Det gis grader helt opp til doktorgradsnivå, med fokus på klassiske humanistiske, sosiale og teknologiske fag, inklusive lærerutdanning. Bowie State University. Bowie State University er et delstatseid universitet i Bowie, delstaten Maryland i USA. Det ble grunnlagt i 1910 som et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. "Bowie State" har (2006) ialt 19 108 studenter, og skolepengene er på US$ 9 060 årlig. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D). fagretningene er de typiske "liberal arts"-fagene – humaniora, sosialvitenskaplige fag, psykologi, sykepleieutdanning, lærerutdanning, natuvitenskaplige fag og økonomi. Mickey L. Burnim har vært rektor ved Bowie State siden september 2006. Sons of Northern Darkness. "Sons of Northern Darkness" (utgitt 2002) er et studioalbum av det norske black metal bandet Immortal. Musikalsk er det svært likt Immortals foregående album, og det er det letteste å få tak i utenfor Norge. Det ble gjenutgitt i 2005, da med bonus-DVD i tillegg. Sosnovoborsk (Krasnojarsk kraj). Sosnovoborsk (russisk: Сосновобо́рск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Jenisej, 45 km nordøst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 30 700 (2005 est.), 30 586 (folketelling 2002), 29 686 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1971 som en bymessig bosetning. Den fikk bystatus i 1985. Valeseguyidae. Valeseguyidae er en liten og nylig beskrevet familiegruppe av små mygg. Den har til nå bare tre arter, kjent fra Australia og fra ravfossiler fra Burma i Asia og den Dominikanske republikk i Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. De to slekten i Valeseguyidae var tidligere klassifisert som en delgruppe (underfamilie) i familiegruppen vindusmygg (Anisopodoidae). Nyere forskning på karakterer i vingeårene, kjønnsorgan, på hodet, leggene og detaljer på brystpartiet, viser at de er søstergruppe med gjødselmygg i overfamilien Scatopsoidea. Pteronarcyidae. Pteronarcyidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i vann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Denne familien finnes bare i Nord-Amerika og Stillehavskysten i Asia. De mangler også på de kaldeste stedene som i Arktis. Utseende. Pteronarcyidae er en gruppe med store kraftige arter. Kroppen er brunlig eller mer grå på farge og er mellom 35 og 65 millimeter lang. "Pteronarcys californica" er kanskje den best kjente arten Vingespennet er mellom 40 og  80 millimeter. Vingene er klare med brune årer, lengdeårene er ganske sterke men årenettet er ellers uregelmessig, og mangler i felter nær vingens framkant. Forvingen er temmelig lang og smal, langs framkanten (costa) er det tallrike korte tverr-årer. Bakvingen er bred med et stort analfelt som utgjør over halve vingens bredde og har tallrike lengdeårer, men ingen tverr-årer. Kroppen kan ha rødlige partier. Beina er middels lange og kraftige. Artene i denne gruppen har to nokså korte haletråder (cerci), disse er omtrent så lange som de fire bakerste bakkroppsleddene. Nymfene er ganske flate og vanligvis mørkt farget. Kroppen er temmelig smal og jevnbred, antennene uvanlig robuste og omtrent så lange som hode + thorax. Pronotum er rektangulært, bredere enn langt, noe bredere enn hodet. Beina er korte og kraftige, med frynser av lange hår på yttersiden. På undersiden har nymfen knipper av hvite, trådaktige gjeller på hodet og thorax. Haletrådene er ganske korte og tilsvarer i lengde de to til fire siste bakkroppsleddene. Levevis. Pteronarcyidae har nymfestadiet i vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver. De fleste artene er nattaktive og hviler i dagslys. Parringen skjer i vegetasjonen ikke langt fra vannet. Hunnen legger eggene i vannmassene. Nymfene har to haletråder og ofte små utvekster bakover langs kroppen. Nymfene kryper rundt på bunnen, både på sand bunn og blant planter. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Utviklingen er ofte langvarig, nymfen skifter hud mange ganger og kan bruke opptil tre år før den blir voksen. Pteronarcyidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, og noen arter kan ha mer enn 10 hudskifter. De voksne klekker om sommeren og tar ikke til seg føde. Systematisk inndeling. "Pteronarcys sachalina" og "Pt. reticulata" lever ved Stillehavskysten i Øst-Asia, de øvrige i Nord-Amerika. Perlodidae. Perlodidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i vann som nymfer (larve), de voksne tar nesten ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. De fleste artene lever i kjøligere områder og finnes på den nordlige halvkule. De mangler på de kaldeste stedene som Arktis. Utseende. Kroppen er brun eller mer gul på farge og mellom 8 og 50 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci). De fire vingene har samme form, men bakvingene er noe mindre enn framvingene. Vingespennet er mellom 10 og 50 millimeter. Nymfene er ganske flat og vanligvis lys på farge ofte med et mørkere mønster. De har to haletråder og kraftige bein. Levevis. Om våren og utover forsommeren finnes de voksne. De sitter ofte på en trestamme, i vegetasjonen eller en stein. Parringen skjer i vegetasjonen ikke langt fra vannet. Hunnen legger eggene i bekker, om våren, eller tidlig om forsommeren. Perlodidae har nymfestadiet i rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre og større bekker. Nymfen kryper rundt på bunnen og lever som unge, av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Eldre nymfer lever også som rovdyr. De voksne spiser lite og dør vanligvis kort tid etter parring og eggleggning. Perlodidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, og noen arter kan ha mer enn 10 hudskifter. Utviklingen er ett år. Perlidae. Perlidae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. De fleste artene lever i kjøligere områder og mange finnes på den nordlige halvkule, men noen av artene i denne gruppen finnes i mer varmere områder, de tåler mer varme enn hva som er tilfelle hos de andre delgruppene. De er utbredt i hele verden, unntatt Australia. De mangler også på de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. Utseende. Kroppen er fra brun til mer gul på farge og mellom 10 og 48 millimeter lang, forholdsvis bred og flat. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci). Det tredje fotleddet (tarsi) er mye lengre enn første og andre fortledd. De fire vingene har samme form, men bakvingene er noe mindre enn framvingene. Vingespennet er mellom 20 og 55 millimeter. Nymfene er ganske flate og vanligvis mørkt farget. Levevis. Perlidae er trolig den vanligste familiegruppen av steinfluer i verden, og den med videst utbredelse. De har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker og større elver. Parringen skjer i vegetasjonen ikke langt fra vannet. Hunnen legger eggene i vannmassene i små klebrige klumper. Nymfen skifter hud flere ganger, ofte mer enn 30 ganger. Utviklingen er ofte langvarig og opptil fem år. Nymfene har utvendige forgreinede gjeller og to haletråder på bakkroppen. De kryper rundt på bunnen, og lever som rovdyr. De voksne spiser ikke. Perlidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, og noen arter kan ha mer enn 10 hudskifter. Nemouridae. Nemouridae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve). De voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. De fleste artene lever i kjøligere områder og mange finnes på den nordlige halvkule. De mangler også på de kaldeste stedene som i Arktis. Utseende. Kroppen er kort og bred, vanligvis brunlig på farge. De er mellom 6 og 15 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to svärt korte haletråder (cerci). De fire vingene har samme form, men bakvingene har et tydelig innhakk i bakkanten og er noe mindre enn framvingene. Vingespennet er mellom 12 og 25 millimeter. Nymfene er ganske flate og har matte brunlige farger. Levevis. Nemouridae har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. Parringen skjer i vegetasjonen ikke langt fra vannet. Hunnen legger eggene i vannmassene. Nymfene har utvendige gjeller på bakkroppen og to haletråder. De fleste kryper rundt på bunnen, både på sand bunn og blant planter. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. De voksne spiser ikke. Nemouridae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingen er ofte langvarig og nymfen skifter hud hele 30 ganger. Leuctridae. Leuctridae er en av familiegruppene av steinfluer. De er tilknyttet et liv i vann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. De fleste artene lever i kjøligere områder og mange finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule. De mangler også på de kaldeste stedene som i Arktis. Utseende. Kroppen er mørk brun på farge og mellom 6 og 13 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to svärt korte haletråder (cerci). De fire vingene har samme form, men bakvingene er noe mindre enn framvingene. I hvile ruller den vingene tett sammen rundt kroppen og insektet virker nåletynt. Vingespennet er mellom 10 og 20 millimeter. Nymfene er ganske flate og vanligvis gul eller oker farget. Nymfene har to haletråder. Levevis. Om våren og utover forsommeren finnes de nyklekte voksne på snø, langs bekker. De voksne sitter ofte på en trestamme eller en stein. Leuctridae har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann. Både i mindre bekker, små dammer og innsjøer. Parringen skjer i vegetasjonen ikke langt fra vannet, tidlig om våren. Hunnen legger eggene i vannmassene. Nymfen kryper rundt på bunnen, både på sand bunn og blant planter. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. De voksne spiser ikke. Leuctridae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, og noen arter kan ha mer enn 10 hudskifter. Stina Rautelin. Stina Agnes Elisabeth Rautelin, født 25. oktober 1963 i Helsingfors, er en finlandssvensk skuespiller, som arbeider i Sverige. Rautelin studerte i New York og på Teaterhögskolan i Helsingfors. Hun ble engasjert ved Stockholms stadsteater i 2001. Eikerapen Roots Festival. Eikerapen Roots Festival er en musikkfestival på Eikerapen i Åseral. Festivalen ble arrangert første gang i 2004 og hadde rundt 6000 besøkende i 2007. Festivalen foregår på 6 scener over 5 dager, fra onsdag til og med søndag den første uka i august. I tillegg til musikk har festivalen AmVar-utstilling, drive-in-kino, barneroots med musikalsk underholdning for barn og egen festivalcamp. Artister som har spilt på festivalen er blant andre Steinar Albrigtsen, Hellbillies, Thom Hell, William Hut, Knut Reiersrud og Vestlandsfanden. Skippy. Skippy (org: Skippy the Bush Kangaroo) er en australsk TV-serie spilt inn i perioden 1966 til 1968. Det ble spilt inn totalt 91 episoder på 30 minutter. Serien handler om Waratah National Park utenfor Sydney, familien som driver den og kenguruen Skippy. Skippy eies av Sonny, familiens yngste sønn, og sammen bekjemper de tyver, inntrengere og aktivister. Skippy kommer alltid med en hjelpende hånd når farer inntreffer familien Hammond på Rangers Headquarters. Hvis man ser nøye etter, kan man se mennesker som veileder Skippy ved bestemte anledninger, siden kenguruer ikke kan læres opp slik en hund kan. De velkjente klikkelydene som Skippy lager, er laget av mennesker. Det ble lagt til for å forme en språkdialog mellom Skippy og de andre ved Waratah nasjonalpark. Skippy er en hunkenguru. Serien er Australias mest populære noensinne på verdensbasis. Dean Stockwell. Robert Dean Stockwell (født 5. mars 1936) er en amerikansk Oscar-nominert og Golden Globe-vinnende skuespiller. For det norske publikum er Stockwell best kjent for flere roller, blant annet i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Stockwell ble født i Hollywood i California, sønn av Elizabeth Margaret Veronica og Harry Stockwell. Han har vært gift to ganger, med Millie Perkins (1960-1962) og Joy Marchenko (1981-2004), han ble skilt fra begge. Han har en datter (Sophia 1985) og en sønn (Austin 1983) med Perkins. Dean er bror av Guy Stockwell. Skuespillerkarriere. Stockwell i en reklamefilm for "Gentleman's Agreement" Stockwell begynte sin karriere bare 7 år gammel. Noen av av hans mest kjente barneroller inkluderer "The Green Years" (1946), da han spiller sønnen til Gregory Peck i filmen "Gentleman's Agreement" (1947). Han hadde også hovedrollen i "The Boy With Green Hair" i 1948, og i "The Secret Garden" i 1949. Ulikt mange andre barne-skuespillere, fortsatte han med skuespill etter sine tenår. I 1945 var han med i musikalen "Anchors Aweigh" sammen med Frank Sinatra og Gene Kelly. I 1950 spilte han i en hovedrolle sammen med Errol Flynn i "Kim", filmen basert på romanen av Rudyard Kipling. I 1959 var Stockwell med i filmen "Compulsion", sammen med Bradford Dillman og Orson Welles. I 1962 spilte Stockwell i filmen "Long Day's Journey Into Night" sammen med Katharine Hepburn, Ralph Richardson og Jason Robards. I 1965 spilte han en rømt fange som fikk følelser for en 15-år gammel jente i filmen "Rapture", en rolle som både ga ros og skapte kontrovers. I 1984 spilte Dean Stockwell i Wim Wenderss kritikerroste film "Paris, Texas", og senere samme år i David Lynchs filmversjon av "Dune" som forrærderen "Wellington Yueh". I 1986 hadde Stockwell en bemerkelsverdig rolle i en annen film av Lynch, den kontroversielle trilleren "Blue Velvet." I 1988 ble han nominert til en Oscar for beste birolle som Mafia-bossen Tony "the Tiger" Russo i komedien "Married to the Mob". Battlestar Galactica. I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica", hvor Stockwell dukket opp i en birolle som «Broder Cavil» i sesong to, og som senere blir avslørt som «Cylon nr 1». "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger. Stockwells birolle fortsatte ut serien. Kunstnerkarriere. Stockwell er også kjent som maler/kunstner. Han skaper både digitale fotografier og originale collages i stilen til sin venn Wallace Berman. Han er også venn med musikeren Neil Young og laget album coveret til "American Stars 'N Bars". Sammen regisserte de også "Human Highway", som Stockwell også var med å skrive. Tittelen stammer fra Youngs 1970-album "After the Gold Rush". Priser og nominasjoner. "Listene under er ikke komplett, se " Filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Nuvsvåg. Nuvsvåg er en fiskeribygd i Loppa kommune i Finnmark. Bygda ligger på fastlandet, men er avhengig av ferge for å komme til kommunesenteret Øksfjord. I Nuvsvåg bor det i dag i overkant av 100 innbyggere, det er butikk, bensinstasjon, skole og kafe/pub der. Nuvsvåg er omkranset av høye fjell. Loppatind på 1175 moh. er den høyeste toppen. Fiske og småbruk har alltid vært hovednæringen men nå er det kun et fåtall fiskebåter igjen. Turistnæring er nå startet opp og både innenfor brevandring og havfiske har det kommet aktører. Erik Flaa. Erik Flaa (født 12. desember 1983 i Bærum) er en norsk artist, kjent fra Idol 2005, der han kom på 4. plass bak Jorun Stiansen, Tone Damli Aaberge og Alejandro Fuentes. I 2008 ga han ut albumet "Still That Bird is Singing". You've Lost That Lovin' Feelin'. «"You've Lost That Lovin' Feelin» er en nummer en hit som ble gitt ut i desember 1964 med The Righteous Brothers. Den nådde listetoppen 17. februar 1965. Sangen ble valgt som en av «århundrets sanger» av RIAA og denne originalversjonen samt senere coverversjoner skal i følge rettighetsorganisasjonen Broadcast Music, Incorporated (BMI) være den mest kringkastede melodien i det 20. århundre i USA. Den var filmmusikk til filmen "Top Gun - den beste av de beste". Sangen er skrevet av Phil Spector, Barry Mann og Cynthia Weil og produsert av Spector. Sangen er et av de beste og tydeligste eksempler på hans "Wall of Sound"-teknikk. Karakteristisk for Spector, fikk han den dype klangen ved å spille den av litt saktere. Blant bakgrunnsvokalistene er den unge Cher. På magasinet "Rolling Stone"s liste over de 500 største sangene gjennom tidene er sangen på 34. plass. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvor er dine tanker». Sangen ble innspilt av Kirsti Sparboe på singlen Triola TN 415 i 1965. Rajna Kabaivanska. Rajna Kabaivanska (bulgarsk: Райна Кабаиванска) (født 5. desember 1934 i Burgas i Bulgaria) er en operasangerinne og var en av verdens ledende sopranoer under annen halvdel av 1900-tallet. Hun het fra fødselen Rajna Jakimova, og studerte operasang og piano ved Bulgarias statsakademi for musikk. Kabaivanskas debut fant sted i den bulgarske nasjonalopera i Sofia som "Tatjana" i Tsjajkonskijs Eugen Onegin i 1957. To år etter hadde hun sitt gjennombrudd i Italia som "Nedda" i Leoncavallo’s I pagliacci, selv om det ikke var før i 196, da hun første gang opptrådte på Milanos La Scala, at hun gle en iternasjonal stjerne.Mellom 1960-årene og 1980-årene turnerte Kabaivanska de fleste større operateatre verden over, som Metropolitan Opera og Carnegie Hall i New York, Covent Garden i London, Bolsjoiteateret in Moskva og Teatro Colón i Buenos Aires. Kabaivanska har mottatt de følgende internasjonale operautmerkelser: Bellini (1965), Viotti d'Oro (1970), Puccini (1978), Illica (1979), Monteverdi (1980), Accademia 'Medici' – Lorenzo il Magnifico, Firenze (1990),Grand Prix 'A Life, Dedicated to the Music', Venezia (2000). Kabaivanska er nå (2007) professor ved Accademia Musicale Chigiana i Siena i Italia. Ginling College. Minnesten på stedet for det gamle Ginling College Ginling College (også kjent som Ginling Women's University og Ginling Women's College of Arts and Sciences, 金陵女子文理学院, 金陵女子大学) var et protestantisk universitet grunnlagt i 1913 i Nanjing i Kina. Det var det første universitet i landet som gav baccalaureatgrad til kvinnelige studenter. Det ble sammenslått med University of Nanking i 1951. Ginling College var rammet av de japanske herjinger under Nanjingmassakren i 1937. Huka hoppanlegg. Huka hoppanlegg er et skihoppanlegg ved Høydalsmo i Tokke kommune i Telemark. Anlegget ligger på sørøstsiden av Bergstøylnutane, nordvest for Høydalsmo. Det består av en normalbakke med K-punkt 85 meter (bakkestørrelse 94 meter) og tre småbakker med K-punkt 28, 18 og 10 meter. Bakkerekorden i den største bakken er 98 meter, satt av Anders Bardal under NM 1. februar 2002. Anlegget er eid av Høydalsmo IL. Anlegget ble bygd i 1993 og modernisert til NM i 2002. I tillegg til NM har Huka vært arena for B-verdenscuprenn i kombinert i 2005 og 2007. Høydalsmo IL har planer om å bygge en K60-bakke i anlegget. Wendeng. Wendeng (kinesisk: 文登; pinyin: "Wéndēng") er en by på fylkesnivå i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den hører inn under byprefekturet Weihai og har knapt 650 000 innbyggere (2004). Hovednæringen er industri, men det er også mange sysselsatt i landbruket. Leal Senado. Leal Senado, portugisisk for "det lojale senat", var sete for Macaos byregjering så lenge byen var en portugisisk koloni. Den ligger ved Senatsplassen i Macaos historiske sentrum. Navnet ble tildelt Macaos regjering i 1810 av Portugals prinseregent João, som senere ble kong João VI av Portugal. Det var i takk for Macaos troskap under den iberiske union mellom 1580 og 1640. Selve senatsbygningen er fra 1784. Etter maktoverdragelsen til Folkerepublikken Kina i 1999 ble den sete for "Instituto para os Assuntos Cívicos e Municipais". Dragebåt. En dragebåt (kinesisk: 龙舟 eller 龙船, pinyin: "Lóngzhōu", "Lóngchuán") er en svært lang og smal padlebåt benyttet ved dragebåtrace. Både båten og konkurransen har sitt opphav i Kina. Under racene er dragebåtene rigget til med dekorativt hode og hale til en kinesisk drage, og det medføres alltid en tromme som brukes for at padlerne skal holde rytmen. Dragebåtracene har sitt legendariske opphav i embedsmannen Qu Yuans rituelle selvmord ved drukningsdøden i de stridende rikers tid. Han protesterte mot korrupsjonen, og mange sørget over hans død. For at ikke fiskene skulle fortære hans legeme rodde de ifølge legenden opp og ned elven Miluo Jiang, plasket med årene og slo på tromme for å distrahere fisken, og kastet ut ris for at fiskene heller skulle spise seg mette på det. De årlige racene finner sted på et tidspunkt i den kinesiske kalender som vanligvis faller i juni måned. Xiaohe (Guiyang). Xiaohe (kinesisk: 小河区, pinyin: "Xiǎohé Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 63,13 km² og teller ca. 118 600 innbyggere (2003). Latt tilbake. Latt tilbake (engelsk: Left Behind) er en amerikansk romanserie skrevet av Jerry B. Jenkins og Tim LaHaye. Serien handler om dem som ble igjen etter at Jesus hadde hentet de kristne. På et øyeblikk forsvant millioner av mennesker over hele verden. Men det er også mange millioner som blir igjen – voksne, ingen barn og bare noen få tenåringer. Over hele verden var det kaos. Fly, tog, busser og biler kolliderte, skip sank, hus brant. Transportsystemene og kommunikasjonssystemene bryter sammen, fordi så mange blant servicepersonalet ble borte. Flykaptein Rayford Steele og hans tjue år gamle datter Chloe var blant dem som ble igjen. Rayfords kone og deres 12 år gamle sønn forsvant. Rayford som fløy et fly fra USA til London, sa til sjefsflyvertinnen Hattie Durham at han ikke ante hva som hadde hendt. Den skremmende sannheten var at han visste det altfor godt. Kona hadde snakket advarende om denne begivenheten. Kristus hadde hentet sine, mens resten, deriblant Rayford og Chloe, var blitt igjen. De får veiledning i troen av Bruce Barnes som også var latt tilbake. Han sier at de går 7 år med store prøvelser og trengsel i møte. Det er bare et spørsmål igjen; hvem er Antikrist? Gudrun Follesø. Gudrun Follesø (født 1911 på Askøy, død 1994) var luthersk misjonær i Kina og Tanzania, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var også sykepleierske og jordmor. Hun var i Kina fra 1937 til 1946, og i Tanzania i tre perioder fra 1950 til 1966. Herman Nilsson-Ehle. Herman Nilsson-Ehle (født 12. februar 1879 i Skurup, Skåne, Sverige, død 29. desember 1949 i Lund), var en professor i genetikk ved Lunds universitet. Herman Nilsson-Ehle var professor i fysiologisk botanikk ved Lunds universitet 1915-1917. Han var Sveriges første professor i genetikk 1917-1938 og sjef for "Sveriges utsädesförening" i Svalöv 1925-1939. Nilsson-Ehle skapte med hjelp av sin forskning i genetikk flere viktige kornsorter. Hans studier av arvemønsteret hos havre- og hvetesorter ble lagt merke til internasjonalt. Nilsson-Ehle bidro opprettelse av blant annet Statens institut för rasbiologi i Uppsala, som var det første i sitt slag i verden. Tanken at menneske skulle kunne påvirkes genetisk gjennom utvelgelse av arvematerialet ble formulert av Francis Galton som lanserte begrepet eugenikk i 1883. Assosiasjonen til nazismen kom først på 1930-tallet. Nilsson-Ehle var også med på å starte et institutt for husdyrsforedling, en forening for vekstforedling av skogtrær og en institusjon for foredling av frukttrær. Herman Nilsson-Ehle ble så sent som i 1939 ordfører i den pronazistiske Riksföreningen Sverige-Tyskland og var redaktør for dets tidsskrift "Sverige-Tyskland", som hadde blitt opprettet året før. Tidsskriftet hadde en klar protysk holdning, også en visse pronazistisk trekk. I 1945 fikk han Kungliga Tekniska högskolans store pris med motiveringen «Ärftlighetsforskare med banbrytande resultat inom sädesodling, fruktodling och träd». Hans grav ligger på Svalövs kyrkogård øst for Landskrona. Referanser. Nilsson-Ehle, Herman Nilsson-Ehle, Herman Nilsson-Ehle, Herman Peder Albert Bredvei. Peder Albert Bredvei (født 1898 i Tjølling, død 1978) var en luthersk misjonær og forfatter tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var først misjonær i Kina fra 1919. Han ble senere en av de to første misjonærer NLM sendte til Etiopia, og ankom i 1948. Fra 1959 virket han i Tanganyika (som ble til Tanzania). Omund Birkeland. Omund Birkeland (født 7. juli 1918 i Birkeland) var luthersk misjonær i Etiopia, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var i Etiopia fra 1948 til 1980, med kortere avbrudd. Deretter var han NLMs kretssekretær i Drammen til 1985. Gudmund Harald Vinskei. Gudmund Harald Vinskei (født 1920 i Feda i Kvinesdal, død 1986) var luthersk misjonær i Afrika, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var i Etiopia fra 1948 til 1959 og arbeidet videre i NLM i forskjellige funksjoner. Per Helland. Per Helland (født 1918 i Bergen, død 1971 i Etiopia) var luthersk misjonær i Kina og Etiopia, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var i Kina fra 1946 og i Etiopia fra 1948 til 1971. Magnar Magerøy. Magnar Magerøy (født 1914 i Sunndal, død 1997) var en luthersk etiopiamisjonær tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var en av de to første misjonærer NLM sendte til landet, og ankom i 1948. Frem til 1978 virket han i landet i seks perioder. Han var også lærer på Fjellhaug misjonsskole, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje. TrollSat. TrollSat er en landbasert satellittstasjon i Dronning Maud Land, Antarktis. Stasjonen er eid av Kongsberg Satellite Services og ligger i tilknytning til den norske forskningsstasjonen Troll. Satellitten har kostet 70 millioner kroner og ble satt i drift 1. mars 2007. TrollSat leser ned klima-, miljø- og meteorologidata fra satellitter i polarbaner, og videreformidler dem. Slike satellitter sirkulerer rundt jorda 14 ganger i døgnet. Ansteen Hokholt. Ansteen Hokholt (født 15. april 1885 på Nesodden, død 1960) var kjøpmann og høyrepolitiker i Oppegård kommune. Hokholt giftet seg med Clara fra Skotterud (født 1892). Han drev landhandel og pølsemakeri i Oppegård Syd, først i boligen Kollen fra 1915, deretter i egen foretningsgård i Sætreskogveien. Hokholt satt i kommunestyret i 1920-22 og 1926-28, samt som varamann i 1923-25. Ansteen Hokholt var en kjent mann i bygda. I 1908 var han med å starte Oppegård Vel, der han ti år senere ble formann. Han var også formann i byggekomiteen for Grendehuset (Vellet). I perioden 1920-1923 drev han Oppegaard Trævarefabrik. Kari Ørbech. Kari Ørbech (egentlig "Kari Ørbech Åse", født 5. januar 1902, død 15. april 1997) var en norsk ungdomsbokforfatter fra Årdal. Hun debuterte i 1936 med "Den forjettede by", og skrev i alt 17 bøker. Sitt gjennombrudd fikk hun med sin neste bok "Hun som fikk navnet Loretta" (1952), som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris og Dammprisen for. Hun vant departementets pris igjen i 1973 og 1974, med "Alt kan hende Peder" og "Stormdagen". Ørbech skrev både på bokmål og nynorsk, og noen av bøkene ble utgitt i begge målformene. Tre av bøkene er oversatt til svensk, og én til russisk. Ørbechs forfatterskap er preget av sosial og psykologisk realisme, etisk alvor og vilje til å drøfte problemer. Hun skildrer ungdomskriminalitet i "Redningen" (1967), tenåringsgraviditet i "Liv og Lars" (1971) og en 16årings inntrykk av foreldrenes skilsmisse i "Det kan ikke være sant" (1956). Hennes hovedpersoner velger ofte løsninger som innebærer brudd med tradisjonelle oppfatninger i deres hjemmemiljø. Wilhelm Johannsen. Wilhelm Ludvig Johannsen (født 3. februar 1857, død 11. november 1927) var en dansk botaniker som introduserte begrepet gen i 1909. Bror til Helene Johannsen. Medlemskap i internasjonale akademier. Medlem i Academy of Natural Sciences of Philadelphia (innvalgt 1915). Eksterne lenker. Johannsen, Wilhelm Johannsen, Wilhelm Miðflokkurin. Miðflokkurin ("Senterpartiet", MF) er et kristendemokratisk politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet den 30. mai 1992 av utbrytere fra Kristiligi Fólkaflokkurin. Miðflokkurin plasserer seg selv i det politiske sentrum og regnes som tilhengere av færøysk selvstyre fra Danmark, selv om partiet nok ofte er mer avventende enn flere andre. Miðflokkurin gjorde sitt hittil beste valg i 2008 med 8,4 prosent av stemmene og 3 av 33 mandater på Lagtinget. Jenis av Rana er formann i Miðflokkurin siden 2001. __NOTOC__ Velikije Luki. Velikije Luki (russisk: Вели́кие Лу́ки), er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved den sterkt meaderende elva Lovat, 220 km sørøst for Pskov. Bynavnet kan oversettes som «Store Meandere». Byen er den nest største i Pskov oblast. Innbyggertall: 104 979 (folketelling 2002). Velikije Luki lufthavn ligger 7 km nordøst for byen.. Historie. Byen Velikije Luki ble først nevnt i en krønike i 1166. Etter byggingen av en festning i 1211 ble Velikije Luki en strategisk viktig by, som forsvarte veien inn mot Pskov og Novgorod. Den ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva av Ivan den store i 1478. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet byen seg til et viktig jernbaneknutepunkt etter byggingen av jernbanen Moskva–Riga. Under andre verdenskrig, i 1941 og 1942, fant det sted intense kamper i området, mellom tyske og sovjetiske styrker. Under slaget om Velikije Luki (sent i 1942) ble en tysk styrke på rundt 7000 omringet i byen, som hadde blitt omgjort til en festning. Etter månedsvis med tunge kamper ble de tyske styrkene endelig utslettet i januar 1943. Som følge av beleiringen ble byen nesten totalt ødelagt. Lorena Gale. Lorena Gale (født 9. mai 1958 i Montreal, Quebec Canada, død 21. juni 2009) er en canadisk skuespillerinne. Hun har spilt i mange serier og filmer siden 1982, men er mest kjent i Norge for sin rolle som «Prestinne Elosha» i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Fjernsyn og film. Gale har spilt i flere større filmer som "Fantastic Four", "The Chronicles of Riddick", og "The Exorcism of Emily Rose". Hun har hatt gjesteroller i tv-serier som "The X-Files", "Smallville", og "Kingdom Hospital". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger. Gale hadde en birolle som «Prestinne Elosha» i de to første sesongene av serien, samt en episode i sesong fire. Når det gjaldt hennes rolle i "Battlestar Galactica", har Gale sagt at det hun likte best, var scenene kvinne-til-kvinne med Mary McDonnell som spilte «President Laura Roslin». Gale tror at det ikke er noen ting som heter «kunstig intelligens», bare «intelligens». Hun liker å se på tv-serien som en fan. Teater. Hennes skuespill, "Angélique", historien om en henrettet slavekvinne Marie-Joseph Angelique, ble vinneren av prisen 1995 duMaurier National Playwriting Competition i Canada. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Anne Ch. Østby. forfatteren Anne Ch. ØstbyAnne Christine Østby (født 3. november 1958 i Steinkjer) er en norsk journalist og ungdomsbokforfatter. Hun er utdannet fra Høgskulen i Volda og Universitetet i Trondheim, og har arbeidet i Aftenposten og andre norske aviser. Siden 1990 har hun bodd med familien «som FN-nomader» i flere land i Asia, og bor nå på Fiji. Hun debuterte i 1999 med "Anna@verden.com", og har skrevet i alt 9 bøker. Et gjennomgående tema i bøkene hennes er identitet i en internasjonal kultur, basert på hennes egne erfaringer. Tjóðveldi. Tjóðveldi (, "Republikk") er et sosialistisk politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet i 1948 som en reaksjon på at Færøyene ikke fikk sin uavhengighet etter folkeavstemningen to år tidligere, da et knapt flertall ønsket løsrivelse fra Danmark. Noen andre viktige saker for partiet er internasjonalt samarbeid, full sysselsetting, flere offentlige tiltak i kulturlivet, energisparing samt klassisk naturvern. På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «E». Tjóðveldi har vært representert på Lagtinget siden 1950, og har siden midten av 1950-årene vært ett av de fire jevnstore partiene i færøysk politikk. Partiet har deltatt i regjeringssamarbeid en rekke ganger, men aldri hatt statsministeren. Fra 2008 er Tjóðveldi det største partiet på Færøyene med sine 8 av 33 mandater på Lagtinget. Høgni Hoydal er partiets formann fra 2000, Tórbjørn Jacobsen er nestformann fra 2007, mens Annita á Fríðriksmørk er parlamentarisk leder fra 2009. Organisasjon. Partiets høyeste politiske organ er det årlige landsmøtet. Valgte delegater fra partiets syv velgerforeninger, tilsvarende de gamle valgkretsene ved lagtingsvalg, og ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið har stemmerett på landsmøtet. Alle partimedlemmer er medlemmer av en velgerforening. Den daglige driften av partiet ledes av arbeidsutvalget, som består av syv medlemmer. Foruten partiets formann og nestformann, formannen i hovedstyret, kassereren og ett landsmøtevalgt medlem, møter én representant fra henholdsvis Unga Tjóðveldið og lagtingsgruppen. Det høyeste organet mellom landsmøtene er hovedstyret, hvor arbeidsutvalget og én representant fra hver av velgerforeningene, ialt 14 medlemmer, har sete. Óluva Klettskarð er formann i hovedstyret. Tjóðveldis kontor i hovedstaden Tórshavn betjenes av partisekretær Áki Andreasen. Historie. a>, partiets ledende politiker gjennom 20 år, var fargerik, opprørsk og omstridt, men samtidig dypt respektert. a>, partiets nåværende formann, er Færøyenes ledende opposisjonspolitiker. På et møte fra 22. mai til 23. mai 1948 ble partiet stiftet som Tjóðveldisflokkurin (, "Det republikanske partiet") av blant andre Erlendur Patursson, Hanus við Høgadalsá, Sigurð Joensen og Jákup í Jákupsstovu. Alle kom senere til å bli lagtingsmedlemmer, med unntak av Jákup í Jákupsstovu, som imidlertid hadde representert Javnaðarflokkurin 1945–1946. Partistiftelsen skjedde i protest mot at valgresultatet fra folkavstemningen om løsrivelse fra 1946, hvor et knapt flertall ønsket løsrivelse, ikke ble anerkjent av Danmark. Møtet valgte Patursson til partiets første formann, og han skulle bli sittende helt til 1971. Året etter ble han også redaktør i partiavisen "14. september". Ved partiets første lagtingsvalg i 1950 fikk Tjóðveldisflokkurin inn to representanter, Hanus við Høgadalsá og Dánjal Pauli Danielsen. I 1954 ble partiet valgvinner og fikk seks mandater. Senere fikk partiet syv mandater i 1958. Siden har oppslutningen ligget stabilt på omkring 20 prosent av stemmene. Etter lagtingsvalget 1962 ble partiet for første gang med i en regjeringskoalisjon, og samarbeidet med de borgerlige løsrivelsespartiene Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, begge i sin tid stiftet av Tjóðveldisflokkurin-formannens far, landsfaderen Jóannes Patursson. I 1962 var den førende personen i regjeringsforhandlingene Fólkaflokkurins Hákun Djurhuus, som også ble statsminister. Tjóðveldisflokkurin fikk god uttelling med Erlendur Patursson som finans-, fiskeri- og justisminister samt Karsten Hoydal som industri- og landbruksminister. Regjeringen gikk av etter lagtingsvalget 1966. Tjóðveldisflokkurin boikottet valgene til Folketinget frem til 1973, da Erlendur Patursson ble valgt. Patursson ble sittende frem til partiet tapte sitt mandat i 1977. Siden har partiet stilt liste ved hvert folketingsvalg. Det ble først etter lagtingsvalget 1974 at Tjóðveldisflokkurin kom inn i regjeringskontorene igjen, dengang i samarbeid med Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin, hvor Atli Dam ble statsminister. Finnbogi Ísakson ble minister og kom til å spille en viktig rolle for partiet, både som regjeringsmedlem, parlamentariker og intellektuell, de neste tiårene. Koalisjonen overlevde valget i 1978, men led nederlag i 1980. Tjóðveldisflokkurin var senere med i ulike koalisjoner under Atli Dam (med unntak av 1991–1993), Jógvan Sundstein og Marita Petersen utover 1980- og 1990-tallet. Signar á Brúnni, som også var partiformann en tid, var regjeringsmedlem i en årrekke. Heini O. Heinesen var formann imens partiet var i opposisjon 1994–1998. I 1998 ble ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið reetablert, og partiet gjorde et svært godt valg samme år. Partiet fordoblet oppslutningen med 10 prosentpoeng, og ble størst på Lagtinget med 8 mandater. I de påfølgende regjeringsforhandlingene ble det allikevel Anfinn Kallsberg som ble statsminister i koalisjonen mellom Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Regjeringen inntok et klart løsrivelsesstandpunkt, og Høgni Hoydal ble visestatsminister samt selvstyre- og justisminister. Hoydal, sønnesønn av Karsten Hoydal, ble valgt til partiformann i 2000. Året etter ble Hoydal valgt inn i Folketinget, hvor partiet beholdt sitt mandat frem til 2011. I 2002 ble også Miðflokkurin tatt med i regjeringskoalisjonen, til tross for sitt avvikende syn i selvstyrespørsmålet. I gjennom regjeringens tid var, foruten Hoydal, Páll á Reynatúgvu, Karsten Hansen, Annlis Bjarkhamar og Annita á Fríðriksmørk inn som ministre for partiet. I 2004 ble en bok med detaljer om Kallsbergs fortid som regnskapsfører utgitt, og Tjóðveldisflokkurin utløste en regjeringskrise som gjorde at Kallsberg måtte skrive ut nyvalg allerede samme år. Valgresultatet bød på liten forandring, og for Tjóðveldisflokkurin en liten tilbakegang, men det samme antallet mandater. Partiet gikk i opposisjon, og Hoydal tok over som parlamentarisk leder etter Heini O. Heinesen. Under landsmøtet den 14. september 2007 endret partiet navn til Tjóðveldi, «Republikk». Tjóðveldi etablerte et samarbeid med Javnaðarflokkurin og Miðflokkurin for perioden etter lagtingsvalget 2008, og da seieren var et faktum – fortsatt 8 mandater for Tjóðveldi – ble regjeringen utnevnt under ledelse av Jóannes Eidesgaard. Representanter for Tjóðveldi var utenriksminister Høgni Hoydal, fiskeri- og ressursminister Tórbjørn Jacobsen, kulturminister Kristina Háfoss og næringsminister Bjørt Samuelsen. Samarbeidet sprakk allerede i september samme år, og siden da har partiet på nytt vært i opposisjon. Leptictidium. "Leptictidium" var en gruppe placentale pattedyr som levde i Nord-Amerika og Eurasia i Eocen. De døde ut ved slutten av denne epoken for 40 millioner år siden. Liste over Team Gerolsteiners proffseire. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget som har gått under navnent Team Gerolsteiner (1998–2008). Maskat. Maskat (687 moh.) er et fjell i Sauherad kommune i Telemark. Mye brukt som turterreng, da du fra toppen har helt brillefin utsikt over Bø, Lifjell, Norsjø og Sauherad (for den som ønsker det). er en video som viser hvordan det kan se ut der tidlig på våren. Håvard Tvedten. Håvard Tvedten (født 29. juni 1978 på Stord) er en norsk håndballspiller. Han spiller for den danske klubben Aalborg Håndbold og det norske landslaget, og brukes mest som venstre kantspiller. Tvedten er også glad i trickskudd. Spillerkarriere. Håvard Tvedten debuterte for Stord IL, og var med på å rykke opp til eliteserien. I 2002 gikk han til den danske toppklubben AaB Håndbold i Aalborg, der han ble i fire år. I 2006 fortsatte han karrieren i BM Ciudad de Logroño i den spanske ASOBAL-ligaen, og i 2008 gikk han til Club Balonmano Valladolid. Håvard Tvedten har spilt over 150 kamper for det norske landslaget, de beste prestasjonene hittil er sjuendeplasser fra VM 2005 og EM 2010. Han var også en av nøkkelspillerne under EM 2008 som ble arrangert i Norge. Tvedten ble uttatt til å spille på Group Club Handballs verdenslag som spilte en veldedighetskamp mot Rhein-Neckar Löwen 26. juli 2010 til inntekt for enken etter bundesligaprofilen Oleg Velyky som døde i januar 2010. Privat. Under håndball-VM i Tunisia i 2005 innledet han et forhold til TV 2-Sportens Guro Fostervold Tvedten, og den 11. juli 2009 giftet de seg. De har to barn sammen. Giovanni Trapattoni. Giovanni Trapattoni (født 17. mars 1939 i Cusano Milanino) er en italiensk fotballspiller, senere trener. Han trener for tiden. Trapattoni spilte for storlaget AC Milan, og var blant annet med på å vinne Europacupen for serievinnere i 1963. Han spilte også for. Etter at han la opp som aktiv, begynte Trapattoni som trener, og har i flere tiår vært blant Europas aller fremste. Trapattoni arbeidet i hjemlandet Italia inntil han tok over FC Bayern München, som han ledet frem til gull i Bundesliga i 1997. Trapattoni avløste Dino Zoff som italiensk landslagssjef i 2000, en stilling han hadde inntil sommeren 2004. Etter EM-fiaskoen gikk Trapattoni av for å lede portugisiske Benfica til ligagull i 2005. Sommeren 2005 tok han over Vfb Stuttgart, men måtte forlate jobben etter svake resultater. I 2007 ledet han østerrikske Red Bull Salzburg til ligatittelen, og hadde dermed vunnet ligaen i fire forskjellige land. Recherchefjorden. Recherchefjorden har sitt navn etter den franske korvetten «La Recherche». Maleri fra Bjørnøya i 1838. Recherchefjorden er en fjord sør på Spitsbergen, Svalbard. Recherchefjorden ligger sør i Bellsund og strekker seg sørover like vest for munningen av Van Keulenfjorden. Den avgrenses av Pocockodden og Reinodden. I fjordbotnen munner Recherchebreen ut i havet. Fjellsidene er relativt bratte med topper opp til mer enn 1 000 meter. Historie. Før 1838 var Recherchefjorden kjent av hvalfangerne som "Schoonhaven" eller "Clean bay". I nesten to hundre år, fra begynnelsen av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet, var fjorden en av de største samlingsplassene for hvalfangstflåten på Svalbard. Dagens navn er resultat av den franske La Recherche-ekspedisjonen som i to uker sommeren 1838 oppholdt seg her. På Recherchefjordens vestside er det flere kulturminner. På Tomtodden et stykke inne i fjorden, ligger restene etter den russiske Cicagov-ekspedisjonen i 1764-66. Dette var en ekspedisjon utrustet for å finne en nordlig passasje til Stillehavet mellom Grønland og Svalbard. Ambisjonen ble aldri oppfylt. Tomtodden ble brukt som base for ekspedisjonens to overvintringer. På stedet finnes det mange hustufter fra boliger, badstue og forrådshus. I tillegg finnes det minst fem russekorsfundamenter. På Snatcherpynten står Camp Smith eller Giæverhuset og ble i sin tid satt opp av konsul Johs. Giæver fra Tromsø, antagelig som privat sommerhus. På samme plass ligger restene etter en hvalfangststasjon og et lite gravfelt. Ved stranda er det gruveutstyr fra Northern Exploration Company Ltd's virksomhet. NEC annekterte stedet i 1911, ukjent av hvilken grunn siden det ikke finnes noen mineralforekomster å utvinne her. På østsiden av Recherchefjorden ligger Lægerneset med en hvalfangststasjon etablert av nederlendere i 1612. Stasjonen ble senere solgt til engelskmenn og forlat i 1640. Det finnes i dag rester etter spekkovner, tufter, utkikksposter og et gravfelt. Nordvest for Recherchefjorden ligger Calypsobyen bygd i 1918-19 og eid av Norhern Exploration Company. Calypsobyen et av de største anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger. Marek Saganowski. Marek Saganowski (født 31. oktober 1978 i Łódź) er en polsk fotballspiller som spiller for den polske klubben Legia Warszawa. Karriere. Marek Saganowski begynte sin karriere i 1994 med den polske klubben ŁKS Łódź og spilte der i seks år. Han ble senere utlånt til Feyenoord i 1996 og til Hamburger SV i 1997. Ingen av de to klubbene var interessert i å kjøpe spilleren og han kom tilbake til ŁKS Łódź sommeren 1997 og bygde karrieren sin opp igjen. I 1997-98 hadde han 22 kamper for ŁKS Łódź, men karrieren hans ble avbrutt av en alvorlig sykkelulykke. I 1998 var han ute av stand til å gå. Han ble langsomt bedre etter skadene, og kom til å fortsette med å spille fotball for ŁKS Łódź, til tross for at han til å begynne med ikke fant igjen sin evne til å score mål. De neste årene spilte han for Wisła Płock, Odra Wodzisław og Legia Warszawa. Han fortsatte sin suksess i Legia Warszawa og ble toppscorer i 2 år. Han ble fulgt opp av den portugisiske toppklubben Vitoria som så kjøpte ham i 2005. Der fikk han også kallenavnet "Sagan". Han hadde til da vært med på det polske landslaget 15 ganger og scoret 3 mål. I begynnelsen av 2006-07 sesongen ble han kjøpt av franske Troyes AC for én million pund. Men han lyktes ikke med å score mål i klubben og havnet etter hvert på innbytterbenken. For Southamptons tilhengere fikk han tilnavnet «Saga». Angel undergrunnsstasjon. Angel undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Northern-linjen mellom King's Cross St. Pancras og Old Street stasjoner. Stasjonen ble bygget av City & South London Railway, og ble åpnet i 1901. Den er en av fem stasjoner på undergrunnsnettet som er oppkalt etter en pub; "Angel Inn", som har eksistert hvertfall siden 1683. Italikere. Satellittbilde over den italienske halvøya.Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid. Navnet betyr «av eller fra Italia», men det var også andre urfolk i Italia på den samme tiden som hverken var lingvistisk eller etnisk beslektet. En bedre definisjon er derfor de som snakket italiske språk, i motsetning til eksempelvis etruskere som ikke snakket italisk eller et indoeuropeisk språk. Av de italiske språkene var de to grupper, latino-faliskiske språk (latin, falisk), og oskisk-umbriske språk (eller sabelliske språk) (oskisk, umbrisk, sabinsk, etc). Italikerne kom til Italia antagelig i tiden rundt 1200 til 1000 f.Kr. nordfra over Alpene. Tidligere antok man germanere og keltere var nært beslektet med italikerne, men nyere studier av indoeuropeiske språk tyder på at italikere sto nærmere keltiske språk enn germanske i den felles urnemarkskulturen. Italikerne ble påvirket i stor grad av først etruskerne og deretter av grekerne, spesielt etter at greske kolonister slå seg ned i sørlige Italia. I tiden før Romerriket var den italienske halvøya delt i ulike språk og dialekter, forskjellig kulturelt og politisk, men med Romerrikets erobring, fullført i løpet av 100-tallet f.Kr. fikk Italia en felles og veldefinert nasjonal karakter, skjønt de fleste oldtidsfolkene er fortsatt forankret i stedsnavn for de ulike romerske regioner: Latium, Campania, Apulia, Bruttium, Lucania, Samnium, Picenum, Umbria, Etruria, Venetia, og Liguria. Barclay James Harvest. Barclay James Harvest var et britisk rockeband som ble stiftet i det administrative distriktet Saddleworth i Oldham i 1966 av John Lees, Les Holroyd, Woolly Wolstenholme og Mel Pritchard. Bandet spesialiserte seg innen symfonisk og melodisk rock med røtter til progressiv rock og klassisk musikk. Bandets kanskje mest kjent låt er "«Mockingbird»" fra utgivelsen "Once Again" som kom ut i 1971. Historie. Etter det tidlige gjennombruddet med denne utgivelsen i Storbritannia dro bandet først ut på det europeiske musikkmarkedet med sin utgivelse "Gone to Earth", som blant annet ble en salgsuksess i Tyskland. Woolly Wolstenholme, som ga Barclay James Harvest sitt særpreg og vante lydbilde på 1970-tallet med instrumentet mellotron, forlot gruppa i 1979. Wolstenholme startet på en kort solokarriere før han la opp sin musikalske karriere og begynte med landbruk. De resterende tre medlemmene fortsatte for øvrig i bandet, og høydepunktet for bandet var da de spilte en gratiskonsert foran Riksdagsbygningen i Berlin med over 250 000 tilskuere den 30. august 1980. Barclay James Harvest ble også det første vestlige rockebandet som spilte en åpen friluftskonsert ved Treptower Park i Øst-Berlin under den tyske demokratiske republikk den 14. juli 1987, for over 170 000 tilskuere. Bandet fortsatte med tre medlemmer, med forskjellige gjestemusikere i støtte, helt til 1998. For øvrig var noen av utgivelsene som kom ut på 1990-tallet gitt ut under det forkortede navnet BJH. I 1998 gjorde musikalske uenigheter til at de eksisterende tre bandmedlemmene ble enige om å ta et friår. John Lees ga likevel ut et album hvor han mikset nye låter med klassikere fra Barclay James Harvest kalt "Nexus", under navnet "Barclay James Harvest through the eyes of John Lees". Woolly Wolstenholme gjorde comeback og både spilte samt komponerte for dette bandet. Som følge av dette gikk Les Holroyd og Mel Pritchard sammen om å spille inn album under navnet "Barclay James Harvest featuring Les Holroyd". Mel Pritchard døde av et hjerteinfarkt i 2004. Lees og Wolstenholme turnerte fortsatt sammen under navnet 'Barclay James Harvest through the eyes of John Lees', hovedsakelig i Storbritannia og Tyskland frem til Wolstenholme døde i desember 2010. Blant annet opptrådte de på flere festivaler i England sommeren 2009. Wolstenholme var frem til sin død også aktiv med sitt prosjekt "Mæstoso" som kom ut med en plateutgivelse i 2008, samt arbeid med MandalaBand og en oppfølger til utgivelsen "The Eye of Wendor" fra 1975. Longyearelva. Longyearelva med Longyearbyen i bakgrunnen. Longyearelva er en elv som renner ned fra isbreene inne i Longyeardalen, gjennom Longyearbyen og ut i Adventfjorden. Snåsa Idrettslag. Snåsa IL er et norsk idrettslag stiftet i 1902. Fra 2008 stiller de med seniorlag i fotball i 5. divison igjen, etter stopp siden 1993. Spillere. Jostein Brønstad, Tore Viem, Ola Jakob Bomo, Ole Sivert Bomo, Morten Fjerstad, Kenneth Bergli, Bernt Ola Berg, Magnus Lyngås, Daniel Lunde, Marius Melting, Lemuel Fernandez, Simen Løvhaugen, Torleif Berg, Nila Blind, Jarle Nyås, Knut Tømmerås, Kristian Fossan Hofstad, Anders Jørstad, Yngve Våg, Ole Albert Jåmå, Fasiliteter. Viosen Stadion ligger vakkert nede ved Snåsavatnet og rommer flere tusen tilskuere. Et nytt idrettsanlegg forventes å være ferdi i mai, med løpebaner og kunstgress. Dette er en investering verdt 15 millioner. Tripoli-traktaten. Tripoli-traktaten (Traktaten for fred og vennskap) var en fredstraktat i 1796 mellom Amerikas forente stater og Beyen og Barbareskkysten. Den ble signert ved Tripoli den 4. november, 1796 og ved Alger (for en tredjepartsgaranti) den 3. januar, 1797 av Joel Barlow, USAs forsoningsgeneral for Barbare-statene av Alger, Tripoli og Tunis. Traktaten ble brutt i 1801 av "Pasha av Tripoli" og omforhandlet i 1805 etter første Barbare-krig. Colombiansk slips. Et colombiansk slips, også kjent som et kubansk slips, italiensk slips eller siciliansk slips, er en henrettelsesmetode hvor offerets hals blir kuttet (med en kniv eller en annet skarp gjenstand) og tungen blir dratt ut igjennom det åpne såret. Denne henrettelsesmetoden blir knyttet til "La Violencia", den kolombianske borgerkrigen som startet i 1948 etter at lederen for det liberale partiet, Jorge Eliécer Gaitán, ble myrdet. Opphavet til det colombianske slipset blir av og til feilaktig tilegnet narkobaronen Pablo Escobar, men metoden var allerede kjent i 1950. Den ble brukt til skrekk og advarsel som et ledd i den psykologiske krigføringen. Rikspartidag for æren. a>s parade under rikspartisdagene i 1936 Frimerke fra Rikspartidagene i 1936 De 8. rikspartidagene ble gjennomført i Nürnberg i perioden 8. – 14. september 1936. Temaet for dagene var «Partidagene for ære» («"Reichsparteitag der Ehre"»). Temaet, eller slagordet, skulle symbolisere at landet hadde gjenvunnet sin ære 7. mars samme år ved å re-militarisere Rhinland som Versailles-traktaten etter første verdenskrig krevde skulle være demilitarisert. Arbeidet med fireårsplanene som skulle gjenreise Tysklands væpnede styrker sto også sentralt i forbindelse med partidagene. 8. september: Hilsningsdag. Mottakelse for pressen i kulturhuset (Kulturvereinshaus). Taler: Dr. Otto Dietrich 9. september: Åpningsdag. Taler: Alfred Rosenberg Film fra rikspartidagene. Festival Nürnberg (Festliches Nürnberg) er en 21 minutters fargefilm som dekker begivenheter fra de 8. og 9. partidager. Filmskaperen er Hans Weidemanns Lekekameratene – Kom ut og lek! "Lekekameratene – Kom ut og lek!" er et norsk musikkalbum mot barnearbeid laget for barn og voksne. Albumet ble utgitt i 1995 av Landsorganisasjonen i Norge (LO) i samarbeid med PolyGram. En rekke forskjellige kjente norske musikere, flere av dem vinnere av Spellemannprisen, deltar med låter. I inleggsheftet til albumet finnes informasjon fra LO om barnearbeid. E.G. Records. E.G. Records var et tidligere britiskbasert artistadministrasjons– og plateselskap som for det meste var aktivt på 1970- og 1980-tallet. Initialene stod for "David Enthoven" og "John Gaydon", som var grunnleggerne av selskapet. Disse to signerte som managere for progrockbandet King Crimson tidlig i 1969, under grunnleggelsen av bandet og før deres første utgivelse "In the Court of the Crimson King" kom ut. De signerte også avtaler om å drive management for T.Rex, Emerson Lake and Palmer og Roxy Music. Gaydon forlot for øvrig selskapet allerede i 1971 mens Enthoven dro i 1977. Sam Alder og Mark Fenwick grunnla selve plateselskapet under samme navn noen år senere, og utga plater med King Crimson og andre fra Brian Eno, Killing Joke, Loose Tubes, Human Chain, Man Jumping, Iain Ballamy, Earthworks og U.K. Alder og Fenwick var investorer i Lloyd's of London, og led økonomisk som et resultat av selskapets store tap tidlig på 1990-tallet. Dette førte til omfattende rettssaker med flere av artistene som E.G. Records hadde kontrakt med, og da spesielt med Robert Fripp. Rasmussen Reports. Rasmussen Reports er et amerikansk meningsmålingsfirma. Det ble grunnlagt av den republikanske meningsmåleren Scott Rasmussen. Selskapet publiserer daglig nye meningsmålinger om anerkjennelsesgraden av den sittende president, og foretar også samme slags meningsmålinger om hver av det amerikanske senatets medlemmer og hver av delstatsguvernørene. I følge "Slate Magazine" og "The Wall Street Journal" var Rasmussen Reports blant de mest pålitelige meningsmålere i forbindelse med presidentvalgprosessen i 2004. Malbork. Malbork (tysk "Marienburg") er en by i det nordlige Polen i voivodskapet Pomorskie. Den hadde i 2006 en befolkning på drøyt 38 000. Historie. Byen ble grunnlagt av den tyske orden som i 1274 begynte byggingen av et stort borganlegg ved elven Nogat. Borgen fungerte som ridderordenens hovedsete. Dette gotiske byggverket regnes i dag som verdens største mursteinsfestning og står på UNESCOs verdensarvliste. I tilknytning til borgen vokste byen Marienburg frem. Dens viktigste inntekter kom fra handel med rav, samt toll og avgifter på elvetrafikken. Byen var medlem av hansaen. Marienburg kom under polsk styre på midten av 1400-tallet og skiftet mellom å være prøyssisk og polsk frem til den kom under det tyske keiserriket i 1871. I en folkeavstemning etter første verdenskrig ønsket 9641 av borgerne å tilhøre Østpreussen, 165 stemte for Polen. Byen og borgen ble sterkt ødelagt på slutten av andre verdenskrig da det raste voldsomme kamper om byen. Mesteparten av sivilbefolkningen klarte å rømme vestover, men skjebnen til 1840 innbyggere er fremdeles en gåte. I slutten av 2008 oppdaget man massegraver med store mengder benrester. Mye tyder på at dette dreier seg om ofre for massakrer. Som en følge av Potsdamkonferansen ble byen polsk i 1945. Byen skiftet navn og ble nybefolket av polakker. I 2001 hadde byen en befolkning på 41 200 innbyggere. Byens areal er 17,1 km². Fairfield Halls. Fairfield Halls er et kunstsenter og konsertlokale i Croydon i London, England som ble åpnet i 1962. Bygningen inneholder en konserthall, et teater kalt Ashcroft (navngitt etter den lokale skuespillerinnen Peggy Ashcroft), gallerihallen Arnhem (navngitt etter Arnhem i Nederland, som er Croydons vennskapsby) samt et eget kunstgalleri. Bygningen er ventet å bli oppgradert i forbindelse med moderniseringsprogrammet i bydelen som er kalt "Croydon Vision 2020". Konserthallen har ofte blitt frekventert av BBC for innspillinger, og Fairfield Halls har blitt brukt av The Beatles, Family (som også spilte inn deler av sitt album "Anyway" der), Robert Cray, Status Quo, Chuck Berry, Kenny Rogers, Elkie Brooks, Camel, Caravan, Daniel O'Donnell, Shakin' Stevens, The Sinceros, Hall & Oates, Free, James Last, Bucks Fizz, Judith Durham og Coolio. Fairfield Halls har også blitt brukt til profesjonell bryting for Storbritannia i flere år. Ellers har lokalene blitt brukt til filminnspilling, til blant annet Da Vinci-koden fra 2006, hvor rollekarakteren Robert Langdon (spilt av Tom Hanks) i de første ti minuttene av filmen gir en tale til studenter om symboler. Sonny Rollins. Theodore Walter «Sonny» Rollins (født 7. september 1930 i New York) er en amerikansk tenorsaksofonist. Rollins var blant de mest populære tenorsaksofonistene på 1950-tallet, selv om han i dag er kjent for sin originalitet. Rollins var blant den første gruppen med musikere som overførte Charlie Parkers altsaksofonstil til tenorsaksofon. Han begynte å spille inn plater i 1949 og navnet hans blir ofte nevnt sammen med Charlie Parker, Sonny Stitt og John Coltrane når saksofonister skal liste opp sine favoritter. Sonny Rollins er ofte assosiert med sjangrene "bop" og "hard bop" og har samarbeidet med Miles Davis. Spillestil. Rollins var meget beundret for sin måte å improvisere enkle melodiske idéer for så å utvikle dem, noe som produserte soloer som inneholdt helhet og kontinuitet. Hans klare sinn tillot ham å heve seg over klisjéaktige figurer, selv ved høye tempi som vanligvis driver saksofonister til å bruke mønster som passer lett for fingersettingen i stedet for å bruke originale melodiske idéer. Rollins' stil er påvirket av saksofonister som Coleman Hawkins og Charlie Parker. Klang og tone. På 1950-tallet var Rollins' klangfarge hard, tøff og tørr. Den var ikke så dyp eller så full av tekstur som Coltranes. Noen lyttere kalte den «sprø». Vibratoen hans var treg og veldig bevisst. Rollins skilte seg fra majoriteten av bop-tenorsaksofonistene ved å bruke stakkato frasering i stedet for den nesten utelukkende legatostilen som ble foretrukket av dem. Han kunne bruke en sløv ansats, bevege seg til legato og tilbake igjen til stakkato. Frasene hans ble levert uten ornamentikk eller noen annen form for bløtgjøring. Den samlete effekten av spillingen hans var brå og, selv om den var aggressiv, var den ikke nødvendigvis eksplosiv eller brennende. Improvisasjon. Sonny Rollins er en gigant i improvisasjonshistorien. Han behersket de rytmiske redskapene som er nødvendig for å swinge og han swingte når han ønsket. Men han kunne også avvike fra tempo med hensikt, akkurat som om han var med på rytmen ved et tidspunkt for så å ignorere den ved det neste. Rollins behandlet et stykke på en måte som om tempo, akkordrekker og melodi var leketøy som kunne lekes med. Han omgjorde dem øyeblikkelig fra øyeblikk til øyeblikk uten ærbødighet for deres originale stil. Rollins har også improvisert uten forhåndsbestemte akkordrekker. Sammenlikning med John Coltrane. Coltranes spill ble ikke så ofte innspilt på plate før han begynte samarbeidet med Miles Davis. Da hadde hans ledende samtidige, Sonny Rollins, allerede markert seg i jazztenorsaksofonens verden med tallrike innspillinger. Da Coltrane begynte å spille inn mer og skaffet seg anerkjennelse, var Rollins allerede en fremstående figur, selv om han var fire år yngre enn Coltrane. Dette kan delvis forklare den utbredte misforståelsen som sier at Rollins kom først, og kan forklare hvorfor at da Coltrane ble fremtredende – ved å bruke en stil tatt fra delvis de samme kildene som Rollins brukte – trodde noen lyttere at Coltrane var inspirert av Rollins. Likevel kan de to stilene skilles fra hverandre på flere måter. Coltranes tone var større, ruere, mørkere og tyngre enn Rollins'. Sammenliknet med Rollins, spilte Coltrane med en mer brennende kvalitet, improvisert mindre på stopp-og-gå måten og han brukte stillhet i mindre grad. Coltrane hentet også mye mindre fra Charlie Parkers stil. Coltrane la også fram en mindre sorgløs og leken følelse enn Rollins. Coltrane var mindre melodisk i sine improvisasjoner, og han brukte stakkato i mindre grad enn Rollins. 1950-tallet. Noen lyttere føler at Rollins' karriere nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet; at han gjorde sitt mest lyriske spill sammen med Miles Davisog sitt mest swingende spill sammen med Clifford Brown. Det er ikke noen tvil om at Rollins' sine innspillinger på 1950-tallet utgjør milepæler i tenorsaksofonstilhistorien. Et album som står som favorittalbumet for mange musikere er "Saxophone Colossus" fra 1956. 1960-tallet og senere. I løpet av 1960-tallet strømlinjeformet Rollins' stilen sin, og han utforsket mindre konvensjonelle tilnærminger til improvisasjon. I løpet av 1970-, 80- og 90-årene spilte Rollins vanligvis i en stil som var betydelig annerledes enn stilen hans på 1950- og 1960-tallet. Han tok til seg en klangfarge som var bredere, ruere og mer guttural. I tillegg hadde spillingen hans mindre fart og friskhet i utførelsen. Noen av linjene hans viste til saksofonister som spilte populærmusikk kjent som rhythm and blues. Som en kontrast til sin tidligere stil, ble spillingen hans enklere og mer funky. Rollins beholdt sin lydighet til det lyriske, men nå var røttene til Charlie Parker bare så vidt gjenkjennbare. Melodiene han framførte var også enklere og akkompagnementene deres liknet akkompagnementene til populære danser som disco, funk og latin. Selv om Rollins av og til vendte tilbake til mer bop-aktig spilling (som med "Milestone Jazz Stars"), ble hans foretrukne tilnærming i denne perioden så enkel og funky at den passet perfekt inn med stilen til Rolling Stones, den populære blues-orienterte rock and roll-gruppen som brukte ham på en av innspillingene sine. Tjue år senere etter at han var den fremste av hard bop-tenorsaksofonistene, hadde Sonny Rollins mestret en ny stil som ga han et nytt publikum. Nettverk for dyrs frihet. Nettverk for dyrs frihet (NDF) er en norsk dyrevernsorganisasjon som jobber mot artssjåvinisme og utnyttelse av dyr. Organisasjonen ble stiftet i 2007. Deres formål er å kjempe for et samfunn der alle dyr, også de ikke-menneskelige, har rett til liv, og til å leve i frihet. Nettverk for dyrs frihet er bygget opp med flat struktur. Nettverket benytter lovlige arbeidsmetoder og åpne, ikke-voldelige aksjonsformer som sivil ulydighet. Pelsbransjens løgner. I 2008 produserte nettverket dokumentaren "Pelsbransjens løgner" om forholdene i norsk pelsdyroppdrett. Jostein Pedersen er kommentator i filmen. Filmen er både tilgjengelig gjennom streaming på internett og som DVD. Filmen markerte startskuddet for nettverket sin "Forby Pels"-kampanje. Opptakene i filmen stammer fra inspeksjoner av 100 pelsfarmer i Norge, under perioden mars til oktober 2008. Alle pelsfarmene ble senere anmeldt til politiet av organisasjonen. Organisasjonen sendte i tillegg bekymringsmeldinger til Mattilsynet vedrørende lov- og forskriftsbrudd som ble registrert på samtlige av pelsfarmene. Inspeksjonen av pelsfarmene ble gjort uten eiernes samtykke. Pedersen uttalte i forbindelse med filmen at han hadde stilt opp som kommentator til filmen uten å ta betaling og at han syntes det var «en sjokkerende og grundig film». Fra faghold og pelsdysfarmene blir det sagt at filmen ikke er representativ for norsk pelsdyrhold, men støtter anmeldelsene av farmene som har brutt forskriftene Marist Polls. Marist Polls er kortformen for meningsmålingsvirksomheten til "Marist Institute for Public Opinion" (MIPO). Dette er en amerikansk meningsmålingsinstitutt ved universitetet Marist College i Poughkeepsie i staten New York i USA. Universitetet er drevet av den katolske brødreordenen maristene. MIPO publiserer jevnlig politiske og sosiale meningsmålinger i New York State og New York City, og har siden stiftelsen i 1974 hatt så pålitelige resultater at det også er begynt å utvikle nasjonale meningsmålingsprodukter. Smart Patrol Records. Smart Patrol Records er et plateselskap fra Bodø, Norge. Etablert i 2002. Historie. Smart Patrol Records ble først og fremst etablert for å gi ut platene til bodøbandet The Spectacle, men da vennene deres som spilte i The Union Policy spurte om selskapet kunne være interessert i å hjelpe til med deres EP-utgivelse så takket de ja til det. Smart Patrol Records har siden spesialisert seg på uavhengig musikk knyttet til Bodø og Nord-Norge. Plateselskapet skiller seg ut ved at det er tro mot «gjør-det-selv»-etikken i punken, selger platene til kostpris og står for det aller meste av distribusjonen selv. Smart Patrol Records gir ut musikk i alle sjangere. I gratisavisen Bodø Nu (oktober 2009) sin kåring over «De 100 beste Bodø-låtene» var Smart Patrol Records representert med flere låter: #4 Tungtvann – "Bodø City", #5 The Spectacle – "By God", #10 Manna – "Vi vil ikke ha mer krig", #14 Beyond The Faces – "Utveien", #25 Magnus Eliassen – "Lois is Happy", #56 The Spectacle – "Mourning", #67 The Spectacle – "From Sandbox to Laboratory" og #79 Manna – "Flyg ut av Babylon" Gratisavisen Natt & Dag (januar 2010) kåret Manna – Flamma til å være den tiende beste utgivelsen i 2009. Den 21. august 2011 ble The Spectacle – I, Fail kåret av Morgenbladet til å være norgeshistoriens 92. beste plate gjennom tidene Sky (band). Sky var et et britisk instrumentalt band som spesialiserte seg i å sammenføye en rekke varierte musikksjangre inkludert soft rock, klassisk musikk og jazz. Bandet ble grunnlagt i 1978 da den australske klassiske gitaristen John Williams bestemte seg for å slå seg sammen med Herbie Flowers, Francis Monkman, Tristan Fry og Kevin Peek. Det sammenblandede segmentet mellom rock og klassisk musikk hadde for øvrig blitt formet noen år tidligere av orkestergruppa Esperanto. Etter et omfattende søk etter et plateselskap så signerte de med det mindre tyske selskapet Ariola Records, og deres påfølgende debututgivelse fikk høye salgstall i både Storbritannia og i Australia. Oppfølgerutgivelsen "Sky 2" fikk også markante salgstall. I 1980 fikk den engelske plateprodusenten Martin Lewis med seg bandet til å gjøre en konsertforestilling i Westminster Abbey, som er en over 900 år gammel historisk kirke i sentrum av London. Konserten fant sted i februar 1981, og dette ble den første rockekonserten i Westminster, som også ble tatt opp og sendt senere av BBC. Konserten var en veldedighetskonsert for menneskerettigheter og Amnesty International, som hadde 20-års jubileum dette året og gjorde at bandet fikk en positiv mediedekning. Francis Monkman forlot Sky i 1980, og ble erstattet Steve Gray, som tok med seg et mer jazzinfluert lydbildet inn i bandet. De påfølgende utgivelsene etter dette hadde ulik kvalitet og suksess. Etter deres sjette utgivelse "Cadmium" i 1983 forlot også John Williams bandet, noe som førte til at Ariola avsluttet samarbeidet med Sky. Bandet produserte så to studioalbum til i "The Great Balloon Race" (1985) og "Mozart" (1987) med påfølgende turnéer (hvor også Rick Wakeman og Nicky Hopkins fungerte som et femte medlem) før gruppa gikk inn i en stillstand og forsvant ut av alles søkelys utover 1990-tallet. 10cc. 10cc er et britisk rockeband som ble grunnlagt i Stockport, Manchester i 1972 av sanger og bassist Graham Gouldman samt gitarist og låtskriver Eric Stewart. Disse ble etter kort tid etterfulgt av trommeslager Kevin Godley og keyboardist Lol Creme. Gouldman hadde tidligere vært medlem av gruppa "The Mockingbirds", mens Stewart kom fra "Wayne Fontana and the Mindbenders". Bandets repertoar spendte seg over stort sett alle musikksjangre, men med hovedvekt på melodiske låter og ofte med humoristiske tekster. Historie. Gruppen fikk sitt gjennombrudd i England i 1972 med parodilåta "«Donna»", som kort tid etter ble etterfulgt av singlene "«Rubber Bullets»" og "«The Dean and I»". 10cc slo igjennom blant musikkritikerne i 1974 med utgivelsen "Sheet Music" og bandet ble her delt i en harmonisk likevekt ved at Godley og Creme stod for de progressive idéene, mens Stewart og Gouldman var mer tradisjonelt vinklet. 10cc fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd i 1975 da de gav ut albumet "The Original Soundtrack", med låta "«I'm Not in Love»", som ble en av bandets største hits. Til tross for at denne låten endte opp som nummer to på singlelistene i USA klarte ikke bandet å etablere seg der, noe som førte til uenigheter blant bandmedlemmene. Låta gjorde derfor at publikum fikk forventninger om hvordan bandet skulle høres ut, mens Godley og Creme med sitt progressive og eksperimentelle synspunkter ville fortsette å utvikler nye retninger for bandet. Disse to forlot derfor 10cc rett etter "How Dare You" i 1976 for å gjennomføre egne prosjekter. Stewart og Gouldman bestemte seg for øvrig for å fortsette i bandet og tok etterhvert kontakt med både Paul Burgess og Stuart Tosh på trommer, Rick Fenn på gitar samt Tony O'Malley på keyboards. Sistnevnte ble senere erstattet av Duncan Mackay. 10ccs popularitet vokste med flere utgivelser og hitsingler som "«The Things We Do For Love»" og "«Dreadlock Holiday»", men etter at Eric Stewart ble involvert i en bilulykke i 1979 så gikk det nedover med bandet både kommersielt og artistisk, noe som til slutt gjorde at bandet gikk inn i en stillstand utover høsten 1983. På grunn av en storsatsning på slutten av 1980-tallet av plateselskapet Polygram, som baserte seg på samlealbumkonseptet, så fikk bandet en lukrativ kontrakt som de til slutt takket ja til. Stewart og Gouldman ble gjenforent, mens Godley og Creme stilte opp som gjesteartister. Resultatet ble utgivelsen "Meanwhile" som kom ut i 1992, men som fikk en lunken mottagelse blant musikkritikerne. Etter at utgivelsen "Mirror Mirror" fra 1995 også skuffet rent salgsmessig, så brøt Stewart og Gouldman samarbeidet med hverandre. Siden 2004 har Gouldman turnert under navnet 10cc selv, med hjelp av blant annet Rick Fenn og Paul Burgess. Marie Göranzon. Marie Göranzon, egentlig "Britt-Marie Elisabeth Göranzon Malmsjö", født 27. oktober 1942 i Linköping, Östergötlands län (Östergötland), er en svensk skuespiller. Göranzon inngår i Kungliga Dramatiska Teaterns fasta ensemble. Hun er utdannet ved Dramatens elevskola 1964-67. Hun er gift med Jan Malmsjö. Tidigare var hun gift med Lars Amble. Marie Göranzon er også en god venn med skuespillerinnen Britt Ekland. Ekstratropisk syklon. a>ene indikerer vindretningen, mens symbolet «L» viser lavtrykkets sentrum. En ekstratropisk syklon eller ekstratropisk lavtrykk er det som på de nordlige breddegrader kjennes som et lavtrykk. Dette er et lavtrykk på synoptisk skala som skiller seg fra lavtrykkssystemer som oppstår i tropiske og polare strøk ved at de er knyttet opp til værfronter og horisontale temperaturgradienter i områder kjent som barokline soner. «Ekstratropisk» betyr her at denne syklontypen oppstår utenfor tropene på midlere breddegrader. I visse tilfeller kan ekstratropiske lavtrykk bli dannet ved at tropiske sykloner flytter seg opp på midlere breddegrader og blir omdannet. Disse ekstratropiske lavtrykkene, sammen med antisykloner (eller høytrykk), utgjør været de fleste steder på jorden. Selv om ekstratropiske sykloner nesten alltid blir klassifisert som barokline, siden de blir dannet langs temperaturgradienter, kan de av og til bli barotrope sent i livssyklusen når temperaturfordelingen rundt syklonen mer eller mindre blir jevnt fordelt med radiusen. Dannelse. Områdene der ekstratropiske sykloner oftest oppstår Syklonen Florence i Nord-Atlanteren etter å ha blitt omformet fra en tropisk orkan til et ekstratropisk lavtrykk. Ekstratropiske sykloner oppstår hvor som helst innenfor Jordens ekstratropiske områder (vanligvis mellom 30° og 60° nord eller sør for ekvator) ved enten syklogenese eller ekstratropisk omforming. En studie av ekstratropiske sykloner på den sørlige halvkule har vist at det oppstår i snitt 37 ekstratropiske lavtrykk hvert år mellom 30° og 70°. Syklogenese. Siden ekstratropiske sykloner blir dannet langs temperaturgradienter med betydelig vertikalt vindskjær, blir de klassifisert som barokline sykloner. I utgangspunktet oppstår syklogenese eller dannelse av lavtrykk langs frontsoner nær gunstige områder av jetstrømmen. På grunn av divergens vil det strømme luft ut fra toppen av luftsøylen. Dette fører så til konvergens i de lave nivåene av vindfeltet og økt oppoverrettet luftstrøm. Økt oppoverrettet luftstrøm fører til lavere trykk ved overflaten. Når syklonen blir forsterket, flytter kaldfronten seg mot ekvator med varmfronten foran seg. Den kalde luften som varmfronten presser seg inn i er tyngre enn varmluften, og derfor vanskeligere å forflytte. Derfor flytter varmfronten seg saktere enn kaldfronten, som så vil ta igjen varmfronten. Den delen av varmfronten som blir tatt igjen av kaldfronten blir kalt for en okkludert front, og kjennetegnes ved å ha varm luft i høyden. Til slutt vil syklonen bli barotropisk kald og svekkes. Lufttrykket i disse lavtrykkene kan raskt falle ned til under 980 hPa dersom forholdene ligger til rette for det (som i områder med naturlige temperaturgradienter som Golfstrømmen). Jo sterkere divergensen i de øvre nivåene av syklonen er, desto kraftigere kan syklonen bli. Ekstratropiske sykloner med orkanstyrke oppstår oftest i Nord-Atlanteren eller det nordlige Stillehavet i desember og januar. I januar 1989 ble det like øst for Canada dannet et ekstratropisk lavtrykk med trykk helt ned i 928 hPa. Ekstratropisk omforming. Tropiske sykloner blir ofte omformet til ekstratropiske sykloner når de flytter seg fra tropene til midlere breddegrader, der det er nok krefter i øvre nivå av Vestavindsbeltet til at den "ekstratropiske omformingen" kan starte. Under den ekstratropiske omformingen vil syklonen begynne å tilte mot kaldere luftmasser i høyden, og syklonens hovedenergikilde blir omformet fra å være frigjort latent varme (fra tordenvær nær senteret) til barokline prosesser. Lavtrykkssystemet mister etterhvert sin varme kjerne og blir et system med kald kjerne. Under denne prosessen vil en syklon knytte seg sammen med fronter eller tråg i nærheten. På grunn av dette vil ofte størrelsen på lavtrykket øke, mens lavtrykkssenteret blir svekket. Senteret kan derimot forsterke seg igjen, avhengig av forholdene i området rundt systemet. Syklonen vil også endre form og bli mindre symmetrisk med tiden. I sjeldne tilfeller kan ekstratropiske sykloner bli omformet til tropiske sykloner dersom de går inn over varmere vann og atmosfæren har mindre vertikalt vindskjær. Dette skjer som regel i september og oktober når forskjellen på temperaturen i høyden og havoverflatetemperaturen er størst. Overflatetrykk/Vindfordeling. a>-bilde av en typisk ekstratropisk syklon over hav. Legg merke til at den kraftigste vinden befinner seg på utsiden av okklusjonen. Lavtrykkssenteret er definert som det området med lavest trykk. Nær lavtrykkssenteret må trykkgradientkraften og Corioliskraften være i en tilnærmet balanse. Dersom de ikke er det, vil syklonen kollapse på grunn av trykkforskjellene mellom senteret og trykket på utsiden av syklonen. Før lavtrykket oppstår er ikke trykket i havnivå særlig lavt. Det gjennomsnittlige trykket i havnivå på Jorden er 1013,2 hPa. Lavtrykk oppstår ofte på en kaldfront, og vanligvis vil delen på framsiden av lavtrykket utvikle seg til en varmfront, og det oppstår en bølge på frontsystemet. Slike bølger på fronten er ofte det første tegnet på at et lavtrykk er i ferd med å utvikles. Syklonen blir sakte sterkere (eller dypere om man vil) hvis kreftene i høyden er svake. I Nordishavet er gjennomsnittlig trykk i en syklon 988 hPa om vinteren og 1000 hPa om sommeren. Den kraftigste vinden i ekstratropiske sykloner er normalt på den kalde siden (polsiden) av varmfronter og okklusjoner, i tillegg til like bak kaldfronter. Dette kommer av at disse områdene ofte har den største trykkgradienten. Jo større trykkgradient, desto kraftigere vind. Rotasjon. Luften strømmer mot klokken rundt store sykloner på den nordlige halvkule og med klokken på den sørlige halvkule. Årsaken til dette kommer av Corioliseffekten. Vertikal struktur. Sykloner på midlere breddegrader heller bakover i de kalde luftmassene med høyden, og kan strekke seg 10 km oppover. Over jordoverflaten er temperaturen i lavtrykksenteret kaldere enn i omgivelsene. Sykloner på midlere breddegrader blir også kalt for «lavtrykk med kald kjerne» på grunn av dette. Ekstratropiske sykloner blir kraftigere med høyden, i motsetning til tropiske sykloner. Syklonutvikling. Den norske syklonmodellen og Shapiro-Keyser modellen. Det finnes i dag to modellaer (eller skildringer) av hvordan sykloner utvikler seg – Den norske modellen og Shapiro-Keyser modellen. Den norske syklonmodellen. Av de to teoriene om ekstratropiske sykloner er den norske syklonmodellen den eldste. Den ble utviklet av Bergensskolen innen meteorologi og Vilhelm Bjerknes i Bergen under første verdenskrig. I denne teorien utvikler sykloner seg når de flytter seg opp og langs frontsoner. Etter hvert blir de okkluderte og ender opp i en del av atmosfæren som er barotropisk kald. Teorien ble utviklet ved bare å se på observasjoner fra værstasjoner på bakken og på skytyper nær frontene. Denne teorien stemmer fremdeles i stor grad over kontinentale landmasser. Shapiro-Keyser modellen. En annen teori om ekstratropiske sykloner som utvikler seg over hav er Shapiro-Keyser modellen, som ble utviklet i 1990. Hovedforskjellen fra den norske syklonmodellen er oppdelingen av kaldfronten, og at den omhandler varmokklusjoner og varmfronter som om de er like. Den lar også kaldfronten flytte seg gjennom varmsektoren rettvinklet på varmfronten. Modellen er basert på sykloner over hav og frontstrukturen deres som sett i overflateobservasjoner og på tidligere prosjekter, der man har brukt fly til å avgjøre den vertikale strukturen til fronter over Nordvest-Atlanteren. Varmseklusjon. En «varmseklusjon» er den fullt utviklede fasen av livssyklusen til ekstratropiske sykloner. Observasjoner av intense sykloner over hav indikerte en varm termalstruktur i lave nivåer som var omringet (sekludert) av en tilbakebøyd varmfront og et bånd med økt vind på bakken. Den norske syklonmodellen observerte stort sett sykloner mot slutten av sin levetid, og brukte uttrykket okklusjon for å identifisere oppløsningsfasen. Varmseklusjoner kan ha et skyfritt område (omtrent som øyet i en tropisk syklon), stort trykkfall, vind opp i orkanstyrke og moderat til kraftig konveksjon. De mest intense varmseklusjonene kan ha trykk ned under 950 hPa med varme kjerner i lavere og midlere nivåer. En varmseklusjon er et resultat av en baroklin livssyklus og kan oppstå på breddegrader et godt stykke unna tropene. I prosessen kjent som tropisk omforming vil en ekstratropisk syklon med kald kjerne vanligvis omformes sakte til en tropisk syklon. Siden frigivning av latent varme er viktig for utvikling og forsterkning av de fleste varmseklusjoner, oppstår de som regel over havområder og kan treffe kyststrøk med vind opp i orkanstyrke og svært store nedbørmengder. På den nordlige halvkule oppstår varmseklusjoner som regel i vintermånedene, mens de på den sørlige halvkule kan oppstå når som helst på året. I alle tropiske farvann, bortsett fra det nordlige Indiahavet, kan en ekstratropisk omforming av en tropisk syklon føre til at lavtrykket utvikler seg til en varmseklusjon og forsterker seg. Et eksempel er orkanen Maria i 2005, som utviklet seg til et kraftig baroklint system og en varmseklusjon da trykket var på det laveste. Bevegelse. Et sonalt strømregime. Legg merke til den dominerende vestlige strømmen i 500 hPa høyde. Meridionalt strømmønster fra 23. oktober 2003. Legg merke til det forsterkede tråget og ryggen i 500 hPa høyde Ekstratropiske sykloner blir generelt drevet eller styrt av vestavindsbeltet som dominerer på midlere breddegrader på den nordlige og sørlige halvkule. Denne generelle bevegelsesretningen til luftstrømmen i atmosfæren blir kalt for «sonal» og man kaller strømmønsteret i disse områdene for et «sonalt strømregime». I meteorologien betyr dette at strømmen hovedsakelig går fra vest mot øst, men med små bølger i strømmønsteret som iblant kan få strømmen til å gå nordover eller sørover (meridional strøm). Meridionale strømmønstre oppstår i sammenheng med kraftige tråg (lavtrykk på bakken) og rygger (høytrykk på bakken). Endringer i sykolners bevegelsesretning skjer vanligvis når de vekselvirker med andre lavtrykkssystemer, tråg, rygger eller antisykloner (høytrykk). Et kraftig og stasjonært høytrykk kan effektivt blokkere banen til et ekstratropisk lavtrykk. Slike blokkerende høytrykk er ganske vanlige, og vil som regel føre til at enten lavtrykket blir svekket, høytrykket blir svekket, at lavtrykket blir tvunget rundt høytrykket, eller en kombinasjon av alle tre. Det er også vanlig at ekstratropiske sykloner blir forsterket når et blokkerende høytrykk eller en rygg blir svekket. Når en ekstratropisk syklon møter en annen ekstratropisk syklon (eller andre typer sykloniske virvler i atmosfæren) kan de bli et dobbeltsystem der de to lavtrykksentre roterer rundt hverandre (kjent som Fujiwhara-effekten). Dette fører som regel til at de to lavtrykkssystemene smelter sammen til et enkelt ekstratropisk lavtrykk, men av og til kan det føre til at det ene eller begge lavtrykkene bare skifter retning. Resultatet av hva som skjer når to sykloner møtes avhenger av flere faktorer, som lavtrykkenes størrelse og styrke, i tillegg til avstanden mellom dem og forholdene i atmosfæren rundt. Generelt. Ekstratropiske sykloner kan føre med seg mildvær med litt regn og vind på 3–7 m/s, eller de kan være kalde og farlige med kraftig regn og vind på over 32 m/s (av og til kalt for stormsenter hvis de genererer vind av stormstyrke). Regnbåndene som er tilknyttet varmfronter er ofte svært utstrakte. Sykloner flytter seg ofte i forutsigbare baner, og sent på høsten, om vinteren og tidlig på våren er det ofte kaldt nok til at de kan bringe snø. Uvær. Bygelinjer eller kraftig tordenvær kan danne seg både før og bak kaldfronter hvis det er mye fukt i atmosfæren og kraftig divergens i høyden. Dette kan føre med seg kraftig hagl og vind. Dersom man har et stort nok vindskjær i atmosfæren før en kaldfront i sammenheng med en kraftig jetstrøm, er det mulig å få dannet tornadoer. Omformede tropiske sykloner. De fleste tropiske sykloner som blir ekstratropiske mister raskt sin styrke, eller blir absorbert av andre værsystemer, men kan fremdeles ha vind opp i orkan- eller stormstyrke. I tillegg kan de ofte føre med seg svært mye fukt. Et godt eksempel på dette var da de to tropiske syklonene «Maria» og «Nate» i september 2005 ble omformet til to ekstratropiske lavtrykk. Begge disse kom inn mot Vestlandet og førte til rekordstore nedbørmengder flere steder. I Bergen førte regnværet til ny nedbørsrekord (157,5 mm). Peter Frampton. Peter Kenneth Frampton (født 22. april 1950 i Beckenham, Kent) er en engelsk musiker og gitarist som er mest kjent for sine soloutgivelser på 1970-tallet, men også med diverse engelske bandprosjekter. Allerede da han var ti år gammel spilte han i sitt første band kalt "The Little Ravens", hvor også David Bowie var medlem. Da han ble 16 år gammel ble han profesjonell musiker og på slutten av 1960-tallet arbeidet og spilte han sammen med Steve Marriot fra tidligere The Small Faces, i en gruppe som kalte seg Humble Pie, men han dro derfra i 1971 for å forsøke seg på en solokarriere. Frampton debuterte med en soloutgivelse i 1972 med albumet "Wind Of Change", som ble etterfulgt av "Peter Frampton's Camel" i 1973 og stadig flere helt til 1977. I denne perioden stiftet han livegruppa "Camel", som ble endret til Peter Frampton's Camel for å skille den fra progrockgruppa Camel. I 1976 kom livealbumet "Frampton Comes Alive !", hvor han markerer seg med lydutstyret "Talkbox" på den 14 minutter lange låta "«Do You Feel Like We Do ?»", og formen kjennetegner selv Frampton i dag. Denne utgivelsen ble også hans gjennombrudd og solgte nesten en million eksemplarer på verdensbasis. Utover 1970-tallet kom for øvrig Frampton i skyggen av progressiv rock, men han fortsatte å produsere og utgi soloalbum utover 1980-tallet. I 2006 kom hans foreløpige siste utgivelse "Fingerprints". Peter Hans Kolvenbach. Peter-Hans Kolvenbach, S.J. (født 30. november 1928 i Druten i Nederland) var den 29. generalsuperior for jesuittordenen, den største av de katolske mannsordenene. Kolvenbach voskte opp i Druten nær Nijmegen i Nederland. Der var han elev ved "Kanisiuskollegiet", der han særlig fordypet seg i moderne språk. Han trådte inn i jesuittenes novisiat i Mariendaal den 7. september 1948. Etter filosofistudier ved "Berchmansinstituttet" i Nijmegen ble han assignetrt til Libanon, der han tok doktotgrad i teologi ved det jesuittdrevne Université de Saint-Joseph i Beirut. Kort etter ble han presteviet i 1961 som prest for den armenske katolske kirke, en av de østkirker som er i full kommunion med Roma. Fra 1963 til 1976 underviste han i almen og orientalsk linguistikk i Haag, Paris og Beirut. På siste sted ble han professor for generell lingvistikk ved Université de Saint-Joseph. Dette vervet hadde han til 1981, da han ble rektor for Det pavelige orientalske institutt i Roma. Under årene ved Saint-Joseph var han tidvis også sin ordens provinsialsuperior for subprovinsen Midtøsten. Under ordenens 33. generalkongregasjon sammenkalt for å velge etterfølger til den sterkt sykdomsreduserte generalsuperior Pedro Arrupe ble pater Kolvenbach valgt den 13. september 1983. Den 2. februar 2006 meddelte Kolvenbach ordenen at han med pave Benedikt XVIs samtykke ønsket å fratre i 2008, det året han fylte åtti år. Den 14. januar 2008 ble etterfølgeren valgt. Kolvenbach, Peter Hans Kolvenbach, Peter Hans Kolvenbach, Peter Hans Tidlig renessanse. Tidlig renessanse er den stilepoke som i kunsthistorien befinner seg mellom slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1500-tallet, og som markerer overgangen mellom middelalderen og høyrenessansen i Italia. Renessansen representerer en kulturell gjenfødelse i nordlige Italia til renessansen gikk over til høyrenessansen og fikk sitt sentrum i Roma. Ved at tyngdepunktet for tidlig renessanse falt på 1400-tallet i Italia ble epoken også karakterisert som det, "«Quattrocento»". Se også hovedartikkel "Den italienske renessansen". Renessansen modnet senere på 1500-tallet i nordlige Europa, hovedsakelig England, Frankrike, Tyskland og Flandern. Det meste av tidlig renessanse ble i nordlige Europa skapt mellom 1420 og 1550. Arven fra antikken. Begrepet renessanse betyr gjenfødsel og benyttes for å betegne en bred kulturell prestasjon innenfor en rekke kunstarter, maleri, arkitektur, skulptur, musikk og litteratur, foruten en fornyet interesse i klassisk kunst og ideer fra antikkens Hellas og Roma. Italienerne hadde aldri glemt Romerrikets storhet og som sentrum for verdens sivilisasjon. Renessansen, gjenfødelsens ære, var å gjenoppvekke nasjonens stolthet, og slå en bro over det som italienerne oppfattet som en trist mellomtid som de ikke helt korrekt kalte «den gotiske periode» da barbarene herjet nasjonen og ødela Romerriket. Om disse forestillingene ikke var historisk korrekt spilte mindre rolle. Gjenoppdagelsen av den klassiske verden endret maleriet radikalt og maleriets emner ble forandret med lånte temaer fra romersk historie og mytologi og i kristen kunst ble den menneskeliggjort i klassisk ånd. Klassiske kunstneriske prinsipper som harmoni, proporsjon, realistisk uttrykk, og rasjonelle positurer ble emulert og videreført. Oppdagelsen av perspektivet revolusjonerte maleriet. Renessansen var likevel mer enn en kun teknisk landevinning, og var også en ideologisk bevegelse hvor det krystalliserte seg en tanke og en tro på at gjennom studiet av de intellektuelle og kunstneriske skattene til antikken kunne man nå større storhet og kunnskap, og som fremmet en ny humanisme. Arkitekten og kunstskribenten Leone Battista Alberti (1404–1472) slo fast at «Vi skal ikke anvende antikkens kunstregler på våre verk slik at vi setter oss fast i antikkens lover; la oss heller inspireres av antikken for å skape nytt, og beflitte oss, ikke for å bli antikkens etterlignere, men å om mulig å overgå dem». Tema og symbolisme. De første store kunstnergenerasjonen i den tidlige renessanse var Donatello (1386–1466) i skulptur, Filippo Brunelleschi (1377–1446) i arkitektur, og den unge døde Masaccio (1401–1428) i maleri. De delte alle en felles forståelse, en tro på den teologiske grunnmur i kunsten og overbevisningen om at kunstnerisk utvikling og framgang var av den største betydning. De søkte en kunstform i overensstemmelse med den naturlige verden og med den menneskelige personlighet. Til tross for kunstens verdsliggjøring, sanselighet og naturalisme hadde renessansen kirkens velsignelse. Den nye filosofien så bort fra middelalderens skille mellom kristent og hedensk med utgangspunkt i en filosofi hvor alt var gjennomsyret av Guds kraft: naturen var Guds skapelse og et speilbilde av Guds tanke, og således ble kunsten et speilbilde av den guddommelige sannhet (se "Nyplatonisme"). Rasjonell undersøkelse betydde å oppdage de korrekte lovene for proporsjon i arkitekturen og for representasjonen av den menneskelige kropp og systematisk gjengivelse av det billedmessige rom. Kunstnerne gikk hinsides naturalismen i ren avbildning av naturen. Kunsten var et ideal, hvor de søkte uhåndgripelig kvaliteter, fylt med skjønnhet og en betydning større enn hva naturen selv besto av. Disse karakteristikker, avbildningen av de ideelle former i en monumental åndelig skjønnhet, heller enn den direkte gjengivelse av den fysiske verden, var fundamental i renessansens ideologi. Utfordringen å visualisere den nøyaktige og korrekte representasjon som angikk mengden i skulpturell form, eller de billedlige overveielser av målt rom og effekten av lys og farge ble adressert med metodisk undersøkelse. Tidlig renessanse var således en tid for innovasjon og kunstnerisk vekst som ble innfridd. Kunstverkene fra tidlig renessanse var hovedsakelig religiøse ved at kirken var kunstnernes viktigste oppdragsgiver, men også rene figurative temaer eksisterte. Den religiøse symbolikken er i stor grad trukket fra verkene til Jacobus de Voragine, italiensk kronikør, erkebiskop av Genova og forfatter av "Legenda aurea" (latin for "Gylne legender", omkring 1260), en av de mest populære religiøse verker i middelalderen som handlet om livene til de store helgenene. Noen malerier benyttet seg av verdslige tema, men ofte behandlet som en religiøs eller mytologisk representasjon. Arkitekturens gjenfødelse. Ikke noe sted sto tro på renessansen sterkere enn i den norditalienske handelsbyen Firenze, Dante og Giottos by. Den fremste av de nye renessansekunstnerne var arkitekten Filippo Brunelleschi som arbeidet med fullførelsen av den store gotiske domkirken, Santa Maria del Fiore, "Den hellige Maria blomstens basilika", hvis konstruksjon ble påbegynt i 1296 og fortsatte i nær seks århundrer. Firenze vil krone domkirken med en veldig kuppel, men kun Brunelleschi fant løsningen, og som hans berømmelse hviler på, ved hvordan det store spennet mellom pilarene som kuppelen skulle hvile på kunne løses. Basert på studier av Romas antikke ruiner, men isteden for antikkens kupler i massiv støpemasse, brukte Brunelleschi et dobbelt lag med murstein og i en annen mer langstrakt form, delt i «ribber», det vil si horisontale halvbuer av stein som adskilte de ulike seksjonene. Således skapte han en ny arkitektur basert på den klassiske byggekunstens formelementer, men løst fritt i en ny skjønnhet og harmoni. Pazzi-kapellet, Capella Pazzi, i gården til Santa Croce-kirken i Firenze, ble tegnet av Brunelleschi i 1430 og bygd ferdig i 1444 for den mektige familien Pazzi. Til tross for de antikke formelementene har kapellet lite til felles med et antikt tempel, og enda mindre med det gotiske formspråket. Brunelleschi føyde sammen søyler, pilastrer og buer i en helt ny helhet som var forskjellig fra alt tidligere. I fasaden er to sidefelter forent sammen ved en sentral bue, sistnevnte en tilpasning av antikkens triumfbuemotiv. Den fullstendige likevekten i fordelingen mellom vertikale og horisontale deler er det første vitnesbyrd på renessansens behov for en klar geometrisk avveining av formene. Historien om en dør. Tilstøtende til katedralen i Firenze er det en adskilt bygningskonstruksjon, dåpskapellet. På 1300-tallet utførte den før-renessansekunstneren Andrea Pisano et par veldige bronsedører for østsiden av bygningen som ble meget berømte. Suksessen med Pisanos dører var så stor at Firenze besluttet i 1401 å legge til ytterligere et par på nordsiden med bibeltemaet Isaks offer og la tilbudet ut som en konkurranse for skulptører og malere. Syv skulptører konkurrerte, men etterhvert ble det en konkurranse mellom to utfordrere: Filippo Brunelleschi og den meget unge Lorenzo Ghiberti (1378–1455), og Firenze valgte Ghibertis løsning som bokstavelig åpnet dørene for den tidlige renessansen. Brunelleschi tok nederlaget så tungt at han dro til Roma for å studere arkitektur og tok aldri opp skulptur igjen. Det tok Ghiberti over tyve år å fullføre «Paradisportene», som Michelangelo kalte dem, med sin forgylling. De forgylte bronsedørene består av tjueåtte paneler hvor tyve viser en bibelsk scene fra Det nye testamente. De åtte nedre panelene viser de fire evangelieforfatterne og kirkefedrene. Panelene er omgitt av et rammeverk av bladverk i dørkarmen og forgylte byster av profetene og sibyller ved panelenes skjæringspunkter. Da Ghiberti døde 77 år gammel, tre år etter at dørene var fullført, hadde han kunstnerisk overgått seg selv, ville han senere si, ved å arbeide med «den største flid og den største kjærlighet». Han tok også det betydningsfull grep at han faktisk signerte noen av panelene. I motsetning til sin forgjenger Pisano viste Ghiberti renessansens arv til de antikke idealer, og perspektiviske forkortninger hos figurene, akkurat som Donatello og Masaccio på denne tiden hadde innførte i kunsten. Maleriets betydning. En endring som kom med den tidlige renessansens var kunstnerens navn fikk betydning. Mange av dem ble meget berømte. Men ved utgangen av middelalderen var de knapt mer enn håndverkere å betrakte, og de fleste kom fra et miljø uten formue og rang: Andrea del Castagno og Benozzo Gozzoli var av bondeslekt, Uccello var sønn av en barberer, Filippo Lippi var sønn av en slakter, brødrene Antonio og Piero del Pollaiuolo var sønner av en fuglehandler, Mantegnas far var tømmermann og Cosimo Turas far en skomaker. Ved hoffene blir kunstnere betalt dårligere enn poeter og lærde ettersom de livnærte seg ved fysisk arbeid. Selv etter at kunstnerne ble berømte og anerkjente som kunstnere forble de fleste likevel stort sett fattige hele livet. Det var først i høyrenessansen på 1500-tallet at kunstnere fikk betaling og anerkjennelse i henhold til sine kunstneriske prestasjoner. I tidligere epoker hadde maleriet hatt kun en dekorativ funksjon innenfor arkitekturen, men med den tidlige renessansen får malerkunsten preg av mer enn kun håndverk. I Firenze oppfattet renessansekunstnerne maleriet som en malt tegning hvor tegningen og skissen ble sett på som kunstens ide eller ånd og hvor kunstens teori kunne utprøves. Middelalderen portrett visualiserte mennesket gjennom dens rolle, posisjon og symbol, men den tidlige renessanse ønsket vise modellens psykologiske og fysiske kjennetegn. Først ved hjelp av en positur i profil, men med større teknisk kunnskap kunne kunstnerne fylle den malte tegningen med et plastisk rom til modellen ble sett i halvprofil skrått forfra på langt mer virkelighetstro og realistisk måte. Brigham Young University Hawaii. Brigham Young University Hawaii er et mormonsk universitet i Laie, på øya O'ahu 45 km nord for Honolulu, Hawaii i USA. Det ble grunnlagt i 1955 og har en tilknytning til Brigham Young University i Provo, Utah. Det er også et mormonsk universitet i Idaho – "BYU Idaho". BUY Hawaii hadde i 2006 ialt 2 473 studenter, og tilbød studier opp til Bachelorgrad. Skolepengene var samme år US$ 3 040. mange av studentene finansierer studiene ved å arbeide for Polynesian Cultural Center i Laie, som er øygruppens største «levende museum» for den polynesiske kulturen på Hawaii. Rektor Steven Charles Wheelwright ble tilsatt i 2007, før dette var han professor ved Harvard Business School, og har ledet den mormonske misjonen i Storbritannia. Brigham Young University Idaho. Rektor Kim B. Clark (2005-). Brigham Young University Idaho er et mormonsk universitet i småbyen Rexburg i delstaten Idaho, USA. Det ble grunnlagt av mormonerkirgen i 1888 som "Bannock Stake Academy", og gikk 1923-2000 under navnet Ricks College. Universitetet har en tilknytning til Brigham Young University i Provo, Utah, og det er også et mormonsk universitet i Hawaii – "BYU Hawaii". Om lag 99% av studentene ved "BYU Idaho" er mormonere, og de kommer fra 40 land på kloden. "BUY Idaho" hadde i 2007 ialt 13 259 studenter, og tilbød studier opp til Mastergrad. Rektor Kim B. Clark ble tilsatt i 2005, før dette var han professor ved Harvard Business School. Den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney studerte ved "BYU". Lycée français René Cassin d'Oslo. Lycée français René Cassin d'Oslo er navnet på den franske skolen i Oslo. Skolen er oppkalt etter René Cassin som ble tildelt Nobels fredspris i 1968 for sitt arbeide med Menneskerettighetserklæringen. Bessheim Fjellstue. Bessheim er en fjellstue i Sjodalen og ligger 964 moh ved Øvre Sjodalsvatnet på fjellovergangen mellom Valdres og Gudbrandsdalen (Riksveg 51 over Valdresflya). Bessheim består av 30 bygninger med 150 sengeplasser og har eget kraftverk. I tillegg til fjellstuen, som har 65 sengeplasser og spisesal med plass til 130 gjester, er det hytter, leiligheter og caravan og campingplass. Sesongen på Bessheim er fra først i februar til etter høstferien i oktober. Utenom sesong er det mulig å leie hytter med selvhushold. Bessheim ligger 5 km frå Gjendesheim, der man tar båten i fra når man skal gå Besseggen. Historie. Opprinnelig var Bessheim seter til gården Nordigard Storvik og begynte å ta imot turister på slutten av 1800-tallet. Det opprinnelige seterhuset er fortsatt en del av fjellstuen. Kari Lund og Ragnhild Sjurgard er vertskapet på Bessheim og tok over driften i november 2004 fra besteforeldrene Kari og Knut Lund som drev fjellstuen i 50 år. Fjellstuen har vært eid av familien siden den ble opprettet og har styrt den sammenhengende over fem generasjoner. Torhild Staahlen. Torhild Staahlen (født 25. september, 1947 i Skien) er en norsk mezzo-sopran. Ansatt ved Den Norske Opera fra 1967 til 1969 og fra 1971 til 2000. Hun operadebuterte som Suzuki i Madama Butterfly ved Den Norske Opera i 1971. Hun har sunget mer enn seksti roller, blant andre tittelrollen i Carmen i tre oppsetninger, Octavian i Der Rosenkavalier, Azucena i Il Trovatore, Amneris i "Aïda" og Ulrica i "Un Ballo in Maschera". Hun har sunget mange oratorier og konserter, også i radio og TV og har mer en tjue verk på repertoaret, bl.a. Johan Sebastian Bachs H-moll Messe, Georg Friedrich Händels "Messias", Johannes Brahms’ Alt Rapsodie, Ludwig van Beethovens 9. symfoni og Edward Elgars Sea Pictures. Gjesteopptredener i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Skottland, England og USA. Torhild Staahlen har etablert sitt eget legat for sangere, musikere og komponister, som første gang ble utdelt i 1997. Hun er utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo og Statens Operahøgskole og har hatt vokalstudier med flere kjente operasangere, blant andre Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg, Marit Isene og Astrid Varnay. Hun var gift med Den Norske Operas 1. repetitør og dirigent Neil David Percival Dodd (1939 – 2005), som var ansatt ved Den Norske Opera fra 1973. Brandeis University. Brandeis University er et privat universitet i Waltham i delstaten Massachusetts, USA, om lag 13 km vest for Boston. Det er et kvalitetsuniversitet basert på forskning, hvor flere nordmenn har studert med Fulbright-stipend, og regnes for å tilhøre gruppen av de bedre universitetene i USA. Skolen ble grunnlagt i 1948, og er oppkalt etter den første jødiske høyesterettsdommeren i USA – Louis Dembitz Brandeis (1856–1941). "Heller School for Social Policy and Management" er kjent for meget anerkjente, høyere studier i sosiallære, sosialpolitikk og internasjonale forhold. "Brandeis" hadde i 2006 ialt 5 313 studenter opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Skolepengene var samtidig på US$ 34 035. Jehuda Reinharz har vært rektor siden 1994. Georg Büchner. Georg Büchner som frimurer, ukjent kunstner ca. 1830 Karl Georg Büchner (født 17. oktober 1813 i Goddelau i Hessen; død 19. februar 1837 i Zürich) var en tysk forfatter og dramatiker. Liv. Karl Georg Büchner ble født 18.oktober 1813 i Tyskland. Han vokste opp i Darmstadt, og studerte fra 1831 medisin ved Universitetet i Strasbourg. Her bodde han hos en av professorene, Johann Jakob Jaeglé. Büchner ble etter kort tid hemmelig forlovet med Jaeglés datter Minna, og de holdt sammen helt til Büchners død. Hans første manus, "Dantons død", ble skrevet og utgitt (i en sterkt redigert form) i 1835. "Lenz" ble skrevet samme år. I 1836 fullførte han "Leonce og Lena" og et medisinskfaglig verk – som han samme år ble tildelt doktorgrad for ved Universitetet i Zurich. Han begynte også på manuset "Woyzeck" samme år. 2. februar 1837 pådro Georg Büchner seg tyfus. Han var sengeliggende frem til 17. februar, da Milla kom på besøk. To dager senere døde han, bare 23 år gammel. Diktning. Büchners mest spilte drama i dag er "Woyzeck", som er et ufullført fragment, og aldri ble oppført i forfatterens levetid. Dramaet ble først publisert i 1877. Stykket ble på 1900-tallet særlig kjent gjennom Alban Bergs opera "Wozzeck" fra 1926. Både operaen og originalversjonen hører i dag til standardrepertoaret på europeiske scener. Det eneste stykket som Büchner fikk trykt i sin levetid, var dramaet "Dantons død" i 1835, og da i en beskåret versjon. Heller ikke dette ble uroppført før lenge etter hans død, i 1902. Adaptasjoner av Büchners tekster. Operaen "Wozzeck" med musikk av Alban Berg vakte ved førsteoppførelsen i 1926 voldsom oppsikt med sitt nyskapende libretto og sin tolvtonemusikk. Den er i dag en av de mest spilte operaer fra 1900-tallet. "Woyzeck" er filmatisert en rekke ganger; den mest kjente versjonen er trolig Werner Herzogs fra 1979 med Klaus Kinski i hovedrollen. Trengselsstyrken. "Trengselsstyrken" (på engelsk "Tribulation Force") er andre bok i serien Latt tilbake; om dem som ble igjen etter at Jesus hadde hentet de kristne. Serien er skrevet av Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins. De var blant dem som ble igjen etter at Jesus hadde hentet de kristne. Rayford, Buck, Chloe og Bruce dannet Trengselsstyrken; en gruppe som skal vitne om Jesus, og kjempe mot Antikrist. Rayford Steele og Cameron Williams føler seg presset til å begynne å jobbe for mannen de tror kan være Antikrist. Nicolae Carpathia tar over FN, undertegner en fredsavtale på 7 år med Israel, og begynner å lokke verdens nasjoner sammen for å skape en global landsby. Mens alt dette som det er profetert om i Bibelen skjer begynner Guds dom å falle over jorden. Knut Møyen. Knut Ole Foss Møyen (født 19. januar 1907 på Nordstrand, Oslo, død 18. mars 1984 i Oslo) var en norsk motstandsmann og leder av Milorg under andre verdenskrig. Tidlige år. Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole, Oslo i 1927, ble cand. oecon. i 1930 ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole i 1931, senere reklameskole ved Oslo Børs 1931 og militære kurs. Han arbeidet som statistiker ved Lilleborg fabrikker i perioden 1932–1936 og som disponent i Kringkastningens programblad «Hallo-Hallo» 1936–1941. Møyen var idrettsmann og oppnådde mange premier i blant annet friidrett og terrengløp. Gjennom idretten var han formann i Studentenes idrettsklubb og formann i Norske Studenters Idrettsforbund i årene 1939–1946. Han var videre styremedlem i Nordiska Akademiska Idrottskomitteen. I 1934 ble han nummer 3 i Birkebeinerrennet. Møyen giftet seg i 1939 med «Lulle», Else- Marie Holmesland (1913–1994). De fikk to barn. Krigsårene. I 1939 startet han Studentenes frivillige militæropplæring og var i kaptein Haakon Harlems skikompani i Nordmarka i begynnelsen av 1940. Han organiserte motstandsarbeid blant studenter ved Universitetet i Oslo og gjenoppbygget og organiserte motstandsgruppene på Østlandet. Han ble sjef for Milorg og etablerte kontakt med regjeringen i London og norske agenter i Storbritannia. Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo. Møyen og hans «ordonnans», Erling Lorentzen, ble nesten tatt, men Møyen klarte å flykte til Sverige og derfra videre til London. Da han gikk i dekning var det vel 20 000 mann i Milorg. Hans «skygge» og stedfortreder Jens Christian Hauge overtok da som leder. Møyen tjenestegjorde i Forsvarets Overkommando (FO VI) og fikk militær opplæring i England. Han var distriktspesialist i Forsvarets Overkommando, London 1942–1943 og hadde aktiv militærtjeneste i norske og britiske avdelinger 1943–1945. I 1944 ble han sluppet i fallskjerm over Norge og var distriktssjef for HS distr. 143, Vestoppland med Valdres 1945. Senere liv. Etter andre verdenskrig var han disponent i Splitkeinfabrikken og byråsjef i Handelsdepartementet/Direktorat for Økonomisk Forsvarsberedskap. Knut Møyen skrev en omfattende avhandling om Djengis Khan: «Djengis Khan og Det mongolske verdensrike» i "Norsk Militært Tidsskrift" nr. 8, 9 og 10 1974 Utmerkelser. Møyen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Videre fikk han Norske Studenters Idrettsforbunds hederstegn i gull og Sveriges Akademiska Idrottsforbunds hederstegn. Han ble også hedret med studentidrettsutmerkelsen «Kommandør av Den gyldne Morgenstjerne». En bauta til minne om Møyen ble i 1989 avduket av Kong Olav V. Bautaen er uført av billedhugger Nils Aas og står ved studenthytta i Nordmarka, Oslo. Ett fjell, Møyenknatten, 1422 moh. i Dronning Mauds Land, Maudheimvidda i Antarktis er oppkalt etter ham. Riot. Riot er et amerikansk heavy metal-band startet i New York City av gitarist Mark Reale i 1975. Bandet hadde sin storhetstid tidlig på 1980-tallet, men er fortsatt aktive og spilte på 70000 Tons of Metal-festivalen i 2012. Reale, som er det eneste medlemmet som har vært med i bandet siden starten, døde 25. januar 2012 56 år gammel av Crohns sykdom. Bergljot Stokkan. Bergljot Stokkan (født 4. mai 1932) er en norsk politiker. Hun var ordfører i Hitra kommune for Senterpartiet 1981–1983 og da hun ble valgt ble hun kommunens første kvinnelige ordfører. I 2011 ble hun innvalgt i Hitra kommunestyre for Pensjonistpartiet. Isak Hegeberg. Isak Harald Hegeberg (født 8. februar 1924, død 2007) var H-politiker og tidligere ordfører i Hitra kommune. Margrethe Sandvand. Margrethe Sandvand (født 19. august 1973 i Busan, Sør-Korea) er designeren bak "nasjonaldrakt for koreansk adopterte i Norge". Hun ble adoptert til Norge i 1977, hennes koreanske navn var da Jung Hyun Ok. Hun vokste opp på en bondegård i Flekkefjord, men er nå bosatt i Oslo. Clue Norge. Clue Norge ASA er et norsk firma som leverer elektroniske ordbøker for Windows og Mac. Clue ble første gang lansert i 1987. Ordbøkene, som finnes på engelsk, tysk, fransk, spansk, portugisisk, polsk, finsk, svensk, dansk, bokmål og nynorsk, er utviklet i samarbeid med næringslivet. Både programvaren og orddatabasene eies og utvikles av Clue Norge, og ordbøkene oppdateres kontinuerlig. Clue Norge tilbyr bedriftskunder med siste versjon av programvaren en skandinavisk ordbok (norsk-svensk-dansk) uten kostnad. Det finnes både generelle og fagorienterte ordbøker. Clue dekker over 200 fagområder og har egen juridisk, økonomisk, teknisk og medisinsk ordbok. Ragna Engvik. Ragna Engvik (født 11. september 1925, på Hitra) er best kjent som lyriker med fokus på kvinneerfaringer og fra småkårsfolkets erfaringer med utgangspunkt i Hitra. Hun har blant annet skrevet «Hitravalsen», og har utgitt en bok: "Skapelse: dikt i utvalg" (1998). Henrik av Böhmen. Henrik (tysk "Heinrich", tsjekkisk "Jindřich"; død 2. april 1335 på borgen Tirol) av huset Görz var (som "Henrik VI") hertug av Kärnten og (som "Henrik II") greve av Tirol. Gjennom sitt første ekteskap med Anna av Böhmen ble han også kortvarig konge av Böhmen. Han var sønn av hertug Meinhard av Kärnten og Elisabet av Bayern, men hadde ikke arvet farens politiske ferdigheter. Da denne døde i 1295, arvet de tre gjenlevende sønnene hertugdømmet Kärnten og grevskapet Tirol. De var imidlertid mer opptatt av nytelser enn politikk, og sløste bort formuen som faren hadde opparbeidet. Brødrenes utgangsposisjon var dessuten vanskelig siden de lå i strid med paven og den tysk-romerske kongen Adolf, som ikke aksepterte deres overhøyhet over Kärnten. Av de tre brødrene var Ludvig sykelig, slik at den eldste broren Otto regjerte landene, mens Henrik, som var den yngste i søskenflokken, så å si førte utenrikspolitikken. Han underholdt bl.a. gode forbindelser til de habsburgske hertugene av Østerrike. Når habsburgeren Albrecht I ble valgt til konge i 1298, bekreftet han derfor Kärnten som brødrenes eie. Henrik hadde en del utenrikspolitiske eventyr i både Böhmen og Nord-Italia, men ingen av disse var vellykket. Han var for vankelmodig til å oppnå målene han satte seg. Det mest spektakulære eventyret var uten tvil hans tid som konge av Böhmen. Kort tid etter bryllupet med Anna av Böhmen døde hennes bror, kong Václav III av Böhmen. Henrik, som allerede var stattholder av Böhmen, ble dermed i 1306 utropt til den nye kongen. Albrecht I satte imidlertid denne avgjørelsen til side ved å krone sin sønn Rudolf III til böhmisk konge. Henrik flyktet fra den habsburgske hæren. Rudolf døde allerede 1307, hvorpå de böhmiske stendene på nytt valgte Henrik til konge. Hans klossete politikk ødela imidlertid den støtten som han opprinnelig nøt hos den böhmiske adelen. En borgerkrig i 1309 ble heller forsterket gjennom hans ubesluttsomhet. Dessuten hadde hans svigerinne Elisabet av Böhmen begynt å gjøre krav på tronen. Hun giftet seg med Johann av Luxemburg, som med støtte fra sin far (den nye tysk-romerske kongen Henrik VII) beseiret og fordrev Henrik fra Böhmen i 1310. I 1310 døde broren Otto, slik at Henrik returnerte til Tirol for å ta over regjeringsansvaret. I tiden som fulgte, prøvde han å balansere mellom datidens tre mellomeuropeiske stormakter, husene Habsburg, Luxemburg og Wittelsbach. Alle stormaktene var veldig interessert i å erverve Tirol med dets strategiske beliggenhet mellom Tyskland i nord og Italia i sør, og mellom Østerrike i øst og Vorderösterreich i vest, og med dets rike mineralforekomster. Siden Henrik ikke så ut til å få noen mannlig arving, var de tre herskerhusene ute etter å ha et godt forhold til Henrik og å gifte bort sine sønner til Henriks datter Margrete. Dette er også bakteppet for dramaet som utspilte seg etter Henriks død (1335), og som vakte oppsikt i hele Europa: Margrete av Tirol fordrev i 1341 sin luxemburgske ektemann for å gifte seg på nytt med et medlem av huset Wittelsbach, men overlot Tirol til slutt til habsburgerne. Ekteskap og barn. Henrik giftet seg i 1306 med Anna av Böhmen, datter av Böhmens konge Václav II. Sammen fikk de sønnen Leopold, som døde tidlig. Også Anna døde allerede 1313. Hans andre ekteskap var med Adelheid av Braunschweig-Grubenhagen (1315). Også hun døde tidlig (1320), men hadde født to døtre: Adelheid (født 1317) og Margrete (1318–1369). Den sistnevnte skulle bli Tirols grevinne etter farens død. Henrik prøvde i mange år å gifte seg på nytt, ikke minst for å avle en mannlig arving. To bryllup, som kong Johann av Böhmen hadde forsøkt å arrangere, måtte avlyses på kort varsel fordi brudene nektet! Dette skjedde både med Johanns søster Maria av Böhmen i 1321 og med Johanns kusine Beatrix av Leuven i 1324. I 1328 giftet han seg endelig for tredje gang med Beatrix av Savoia. Men også hun døde i 1331 uten å ha født noen barn. Finn Abrahamsen. Finn Abrahamsen (født 14. mai 1949) er en tidligere norsk politioverbetjent. Han ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007. Abrahamsen har kapteinsgrad fra Hæren og har tilbrakt fire perioder i FN-tjeneste i Libanon og tidligere Jugoslavia. Han begynte i Oslo-politiet i 1971, og ble politiavdelingssjef for voldsavsnittet i volds- og vinningsseksjonen i 1994. Etter at han ble pensjonist er han blitt engasjert av TV Norge som programmedarbeider i serien Etterlyst Otto III av Kärnten. Otto III (født ca. 1265; død 25. mai 1310) av huset Görz var hertug av Kärnten og greve av Tirol. Meinhard av Kärnten. Meinhard (født ca. 1238; død 1. november 1295 i Greifenburg) var hertug av Kärnten og (som "Meinhard II") greve av Tirol og (som "Meinhard IV") av Görz. Liv. Han var sønn av grev Meinhard III av Görz og grevinne Adelheid av Tirol. Hans ungdom ble dominert av en seksårig fangeperiode i borgen Hochwerfen: Fordi faren og morfaren hans (Albert III av Tirol) hadde lidd et militært nederlag i Kärnten mot Filipp av Spanheim, ble Meinhard fra han var 14 til han var 20 år gammel, holdt som gissel av Salzburgs erkebiskop. Fra denne tiden skriver seg Meinhards uforsonlige forhold til kirken, som kom til å prege regjeringstiden hans. 1259 døde faren, og Meinhard overtok regjeringen av grevskapet Görz-Tirol sammen med sin yngre bror Albert. I 1271 delte de imidlertid grevskapet seg imellom, Meinhard beholdt det større og viktigere Tirol, mens Albert overtok regjeringen av Görz. Grensen ble trukket ved den vestlige inngangen til Pustertal. Fra delingen betegnet Meinhard seg som «greve av Tirol og Görz» (og Albert tilsvarende som «greve av Görz og Tirol»). Fogdembedene ble delt tilsvarende: Meinhard forble fogden av fyrstbispedømmene Brixen og Trient, Albert ble fogd for patriarkatet Aquileia. Meinhard grunnla dermed i 1271 den tirolske linjen av grevehuset Görz. Denne skulle vare helt til hans barnebarn Margrete, som kan sies å ha arvet hans politiske kløkt, abdiserte nesten hundre år senere (1365). Utenrikspolitikk. Meinhard må betraktes som den egentlige skaperen av grevskapet Tirol. Fra greven av Hirschberg vant han de nordtirolske områdene tilbake som hans morfar hadde ervervet fra grevene av Andechs (Oberinntal med sidedaler). Gjennom sine gode kontakter til huset Hohenstaufen (dvs. sitt ekteskap) utvidet han besittelsene i nord både øst- og vestover (bl.a. Rattenberg resp. Ausserfern). I tillegg brukte han sin rolle som fogd av Brixen og Trient til å utvide grevskapets områder i sør på bekostning av fyrstbiskopenes territorier. Spesielt det sistnevnte førte til pavens vrede: Meinhard ble ekskommunisert i alt 14 ganger i løpet av sitt liv. Han klarte imidlertid å forsvare sin posisjon både mot pavene og deres ulike verdslige allierte. Meinhard opprettholdt også gode kontakter med de habsburgske hertugene av Østerrike, bl.a. ved å bidra militært til deres aksjoner, ved å støtte Rudolfs kandidatur som tysk-romersk konge, og ved gifte bort sin datter Elisabet til dennes sønn Albrecht I. På grunn av dette gode naboforholdet var Meinhard siden 1280 også "Landeshauptmann" i Kärnten, dvs. ledet forvaltningen i dette habsburgske hertugdømmet. I 1286 oppnådde han endelig å bli innsatt som Kärntens hertug – et mål som hans far og morfar ikke hadde oppnådd, og som Meinhard hadde sittet seks år i fengsel for. Innenrikspolitikk. På det innenrikspolitiske plan revolusjonerte Meinhard forvaltningen. Denne og rettsvesenet var i middelalderen vanligvis overlatt til lavadelen som arvelige embeder, noe som disse gjerne brukte til å fremme egne interesser. Meinhard moderniserte forvaltningen ved å avskaffe denne ordningen og erstatte de arvelige embedsmennene med offentlige tjenestemenn. Landets lover ble også nedtegnet for første gang. Begge deler skapte mer forutsigbare betingelser for befolkningen. Meinhard innførte også skatte-, retts- og dokumentarkiver. Fra 1287 ble disse nedtegnet på papir istedenfor pergament. Disse nyvinningene gjorde Tirols forvaltning til den mest moderne i hele Det tysk-romerske rike. Kafka Prosess. Kafka Prosess var et hardcore punk band fra Oslo. Historien. Kafka Prosess sprang ut av Blitz-miljøet i Oslo. Bandet oppsto på restene av bandet Svart Framtid. Bandet eksisterte fra 1985 til 1987 og var i denne perioden musikalsk sett et av de mer hardtslående bandene i Norge. Kafka Prosess reiste på turné i bl.a. Danmark, Tyskland og Nederland. I løpet av november 1986 gav de ut 6 låter på splitt-LPen One Day Son All This Will Be Yourz som de delte med det britiske bandet Disorder. I løpet av sin eksistens bidro Kafka Prosess også med låter til ulike samleplater/kassetter. Ytterligere fem låter ble spilt inn med tanke på en syvtommer-utgivelse på X-port Plater. Den kom aldri ut da bandet kort tid etter ble oppløst. Låtene så derimot dagens lys da det tyske plateselskapet Skuld Releases gav ut diskografien "Ingen fattige, ingen rike" i 2000. "Ingen fattige, ingen rike" består av 15 låter og dokumenterer alle studioinnspillingene til Kafka Prosess. Etter at bandet var oppløst gikk vokalist Gunnar videre til So Much Hate, gitarist Stian ble etterhvert trommeslager i Within Range, Thomas tok etterhvert over trommene i Stengte dører og gitarist Nils endte opp i Raga Rockers. Det var snakk om at Kafka Prosess skulle gjenforenes i anledning Blitz sitt 10-årsjubileum i 1992, bandet sto t.o.m. oppført på plakaten. Bandet kom seg derimot aldri ut av øvingslokalet og spillejobben ble avlyst. Stian Løken bidro som trommeslager i Betenkt fra Drammen med Jan Ivar Sørby, Andre Stamnes, Tor Bjarne Henriksen, Ivar F. Hansen og Geir O. Knudsen. Bandet er oppløst og fikk aldri utgitt materialet sitt. Rolf Börjlind. Rolf Börjlind (født 7. oktober 1943 i Västra Skrävlinge utenfor Malmö), er en svensk poet, skuespiller, regissør og manusforfatter som er mest kjent for filmene om "Jönssonligan" (den svenske utgaven av "Olsenbanden") og dessuten filmene om Martin Beck som ble laget mellom 1997 og 2007. Videre har han skrevet to av filmene om "Wallander". Han er gift med manusforfatter Cilla Börjlind som han også skriver sammen med. Meinhard I av Görz-Tirol. Meinhard (født 1194; død 22. juli 1258) var (som "Meinhard III") greve av Görz og ble gjennom sitt ekteskap med Adelheid av Tirol også (som "Meinhard I") greve av Tirol. Caroline Wozniacki. Caroline Wozniacki (født 11. juli 1990 i Odense) er en kvinnelig dansk profesjonell tennisspiller siden 2005. Hun har polske foreldre og er bosatt i Monte Carlo. Hennes forbilder er Steffi Graf og Martina Hingis. Allerede som femtenåring begynte Wozniacki å spille på WTA-touren, etter flere strålende prestasjoner i verdens største juniorturneringer. Hun er 11. oktober 2010 rangert som nummer en på WTA-rankingen. Wozniacki har pr. 22. juni 2009 spilt inn om lag 11,2 millioner kroner til tross for at hun på det tidspunktet kun var 19 år gammel. Hun er 1,77 meter høy og veier 58 kg. Mosjøen stasjon. Mosjøen stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen i byen Mosjøen i Vefsn kommune i Nordland. Stasjonen ligger 406,01 km fra Trondheim sentralstasjon. Den ble åpnet 5. juli 1940. Hsieh Su-Wei. Hsieh Su-Wei, Australian Open, januar 2006 Hsieh Su-Wei (født 4. januar 1986 i Taipeh, Taiwan) er en kvinnelig profesjonell tennisspiller. James Van Allen. James Alfred Van Allen (født 7. september 1914, død 9. august 2006) var en amerikansk fysiker med tilknytning til Universitetet i Iowa. Han er mest kjent for å ha ledet utviklingen av de vitenskapelige instrumentene for de første amerikanske satellittene Explorer I og Explorer III. Satellitene var blant annet utstyrt med geigertellere som skulle undersøke graden av kosmisk stråling i atmosfæren. Resultatene fra disse målingene førte til den første vesentlige vitenskapelige oppdagelsen i romalderen – påvisningen av Jordens to strålingbelter, Van Allen-beltene. Marija Kirilenko. Marija Jurjevna Kirilenko (russisk Мария Юрьевна Кириленко, født 25. januar 1987 i Moskva) er en russisk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Frode Larsen. Frode Larsen (født 9. juli 1988) er keeper for sarpsborg 08 Han har også landskamper på yngre landslag. Han begynte på G16 så har han gått gradene opp til G19. Larsen kom fra Vålerenga. Han kom opprinnelig fra Lyn og ble lånt ut til Moss FK og Bærum SK mens han spilte for Vålerenga. Albert I av Monaco. Albert I av Monaco (født 13. november 1848, død 26. juni 1922), var fyrste av Monaco fra 10. september 1889 til sin død. Sønn av fyrste Karl III av Monaco. Albert I var gift to ganger. Hans første kone var Mary Douglas-Hamilton, datterdatter til storhertug Karl av Baden, som var bror med Dronning Fredrika av Sverige. Hans andre kone var Antoinette de Mérode-Westerloo. Albert utdannet seg til havforsker og deltok i flere forskningsekspedisjoner på 1870-tallet. Albert finansierte og organiserte fire oseanografiske ekspedisjoner til farvannene rundt Svalbard. Albert I hadde kun ett barn, Ludvig II av Monaco. Den 30. mars 1875 ble han tildelt St. Olavs Orden. Jelena Dementjeva. Jelena Vjatsjeslavovna Dementjeva ("Елена Вячеславовна Дементьева; født 15. oktober 1981 i Moskva) er en russisk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Hun ble olympisk mester under OL 2008 i Beijing. I finalen beseiret hun sin landsmann Dinara Safina med 3-6, 7-5, 6-3. Nikolaj Heinrich. Nikolaj Heinrich (født 1938?) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Siumut. Han tok over som borgermester i Nuuk kommune 1. desember 2007 etter at daværende ordfører Agnethe Davidsen døde. Da kommunestyret skulle velge ny borgermester i et ekstraordinært kommunestyremøte i Nuuk Rådhus var det i første valgrunde Heinrich og Per Berthelsen (Demokraatit) som fikk flest stemmer, og i andre valgrunde fikk Heinrich 8 stemmer, mot Berthelsens 5. Han er opprinnelig skipper på fiskebåt, og har hatt tillitsverv innen fiskeriorganisasjoner, og har også vært medlem av Grønlands Landsting. Casey Dellacqua. Casey Dellacqua (født 11. februar 1985 i Perth) er en australsk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Trude Bjercke Strøm. Trude Bjercke Strøm (født 31. januar 1967 i Oslo) er en norsk skuespillerinne. Strøm debuterte på TV i den norske drama-serien "Vestavind" i 1994 hvor hun hadde en mindre birolle som en jente bosatt i et kollektiv. Hun filmdebuterte i 2007 med en birolle i den norske komedien "Tatt av kvinnen". I 2009 var hun med i TV-serien "En god nummer to". Marta Domachowska. Marta Domachowska (født 16. januar 1986 i Warszawa) er en polsk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Agnieszka Radwańska. Agnieszka Roma Radwańska (født 6. mars 1989 i Kraków) er en polsk kvinnelig profesjonell tennisspiller. Radwańska bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Erik Møse. Erik Møse (født 9. oktober 1950 i Oslo) er en norsk jurist og dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Møse tiltrådte 15. august 2009 som dommer i Norges Høyesterett og har permisjon fra Høyesterett mens han er dommer i menneskerettsdomstolen. Før han ble høyesterettsdommer var han dommer ved FNs straffedomstol for Rwanda, som behandler saker om Folkemordet i Rwanda. Han var fra 1999 til 2003 domstolens visepresident og til 2007 dens president. Møse er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har også studert i Genève. Han arbeidet fram til 1986 i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og lovrådgiver og var deretter advokat med møterett for Høyesterett hos Regjeringsadvokaten. Fra 1993 til 1999 var han lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Møse er tilknyttet Universitetet i Oslo som foreleser og er æresdoktor ved Universitetet i Essex i Storbritannia. I sitt juridiske virke har Møse særlig arbeidet med folkerett og menneskerettighetsspørsmål. Han har blant annet bidratt til utarbeidelsen av tilleggsprotokoller til Den europeiske menneskerettskonvensjon og til menneskerettslovgivning i norsk rett. Møse ble 9. januar 2008 utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sitt arbeid til fremme av menneskerettighetene. I 2008 ble han tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008 og tiltrådte høyesterett 15. august 2009. Den 12. april 2011 ble Møse valgt av Europarådets parlamentarikerforsamling til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Han tiltrådte 1. september samme år. James Blake. James Blake (født 28. desember 1979 i Yonkers, New York) er en amerikansk profesjonell tennisspiller. Han har vunnet ti singeltitler på ATP-touren og hans beste i Grand Slam-turneringer er to kvartfinaler i US Open. James Blake er kjent for harde slag. Han tar ofte ballen tidlig for å sette press på motstanderen eller få en ren vinner. James Blake er best på raske underlag. 14. august 2008 slo Blake Roger Federer ut av kvartfinalen i sommer-OL 2008i to strake sett (4–6, 6–7). Jo-Wilfried Tsonga. Jo-Wilfried Tsonga (født 17. april 1985 i Le Mans) er en fransk profesjonell tennisspiller. Tsongas største fremgang hittil er en finaleplass i Grand Slam-turneringen Australian Open 2008. I semifinalen beseiret den useedede Tsonga andreseedede Rafael Nadal med 6-2, 6-3, 6-2. Han tapte finalen til serberen Novak Đoković‎ med 6-4, 4-6, 3-6, 6-7. Spillestil. Tsonga har stor kraft i sine slag. Spesielt på serve og forehand. Tsonga er vedlig god på nett, noe som har bidratt til at han har vunnet 2 titler i double. Jonas Cornell. Jonas Cornell, egentlig "Bengt Henrik Jonas Cornell" født 8. november 1938 i Stockholm, er en svensk produsent, regissør og manusforfatter. Han vant fagprisen for beste manus drama for manuset til den norske dramaserien "Harry & Charles" under Gullruten 2010. Cornell er gift med skuespilleren Agneta Ekmanner. Jarkko Nieminen. Jarkko Nieminen (født 23. juli 1981 i Masku nær Åbo) er en finsk profesjonell tennisspiller. Nieminen har som junior vunnet US Open. Han har som profesjonell vunnet en ATP-turnering, Auckland i juni 2007. Hans beste resultat i Grand Slam-turneringer er tre kvartfinaler US Open (2005), Wimbledon (2006) og Australian Open (2008). Nieminen har beseiret blant andre Carlos Moya og Andre Agassi. Nieminen har deltatt på det finske Davis Cup-laget i perioden 1999–2007 og har spilt 44 Davis Cup-kamper hvorav han har vunnet 31. Non scholae, sed vitae discimus. Non scholae, sed vitae discimus fra latin: «Ikke for skolen, men lære for livet», Seneca den yngre. Mikhail Juzjnyj. Mikhail Mikhajlovitsj Juzjnyj (russisk Михаил Михайлович Южный; født 25. juni 1982 i Moskva) er en russisk profesjonell tennisspiller. Opotsjka. Opotsjka (russisk: Опочка) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Velikaja, 130 km sør for Pskov. Innbyggertall: 13 964 (folketelling 2002). Byen er fødestedet til arkitekten Lev Rudnev. Quod bonum felix faustumque sit! Quod bonum felix faustumque sit! fra latin: «gid det må bli til hell. lykke og velsignelse». Uttrykket ble bl.a. brukt av NTHs rektor som en hilsning og lykkeønskning til nye studenter ved immatrikuleringen. Pustosjka. Pustosjka (russisk: Пустошка) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Krupeja, 191 km sørøst for Pskov. Innbyggertall: 5 509 (folketelling 2002). Bosetningen Pustosjka ble grunnlagt i 1901 i forbindelse med byggingen av jernbanen Moskva–Riga. Bystatus ble innvilget i 1925. Hoppbakke. En hoppbakke er et anlegg for skihopping. Hoppbakker finnes i alle størrelser fra små bakker med hopp bygd opp av snø, til store skiflygingsbakker. Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, der Johan Remen Evensen har gjennomført verdens lengste skihopp på 246,5 meter. Verdens mest kjente og et av de eldste hoppanlegg som fremdeles er i bruk er Holmenkollbakken i Oslo, som ble tatt i bruk i 1892. Teknisk utforming. En hoppbakke består av "ovarenn", "hopp", "unnarenn", "kul", "overgang" og "slette". I tillegg brukes punkter i bakken som "kalkuleringspunkt" (K-punkt), "bakkestørrelse" og "fallgrense". Bakketyper. Små og mellomstore bakker brukes hovedsakelig til trening og av aldersbestemte klasser. I NM senior, VM og OL konkurreres det i normalbakke og stor bakke (vanligvis K90 og K120, men størrelsen øker). I verdenscupen i spesielt hopp brukes for det meste storbakker med K-punkt 120 meter, men også bakker opptil K130 og skiflygingsbakker. I kontinentalcupen i hopp for menn brukes i dag flere storbakker enn normalbakker. Også i verdenscupen i kombinert brukes storbakker i økende grad. I kontinentalcupen i hopp for kvinner brukes hovedsakelig normalbakker, med noen få mellombakker som unntak i sommersesongen. Verdens største storbakke (ikke skiflygingsbakke) som er sertifisert av FIS og i bruk årlig er Mühlenkopfbakken i Willingen i Tyskland. Bakken har K-punkt 130 meter og bakkestørrelse 145 meter. Bakkerekorden er 152 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i verdenscupen 9. januar 2005. Russlands største hoppbakke, Kasjtak i Krasnojarsk, har K-punkt 132 meter og bakkerekord 154 meter, satt av V. Sakharov i 1985. Denne bakken er imidlertid ikke sertifisert av FIS, og er sannsynligvis foreldet i forhold til dagens standard. Skiflygingsbakker. Det finnes fem skiflygingsbakker i verden som er godkjent av FIS og som kan brukes til verdenscup eller VM i skiflyging. De fire minste bakkene har K-punkt 185 meter, mens Vikersundbakken har K-punkt på 195 meter. I tillegg finnes en bakke i Copper Peak, Ironwood i USA med K-punkt 145 meter og bakkerekord 158 meter. Denne bakken er imidlertid ikke i bruk, og bakkeprofilen er foreldet, slik at bakken ikke lenger er godkjent av FIS. Siste konkurranse i bakken var i 1994, og eneste verdenscuprenn var i 1981. a>. K80 (delvis skjult) og K110. Historisk utvikling. I takt med utviklingen av skihopping som idrett, har størrelsen på hoppbakkene økt. Den første offisielle lengstenoteringen var på 9,5 meter, satt av Olaf Rye i Eidsberg i 1808. I 1900 satte Olaf Tandberg verdensrekord med 35,5 meter i Solbergbakken i Bærum. Østerrikeren Sepp Bradl var den første som hoppet over 100 meter, da han hoppet 101,5 meter i Planica i Slovenia 15. mars 1936. De første hoppbakkene hadde naturlig tilløp, med et enkelt oppbygd hopp og enkelt preparert unnarenn. Da størrelsen på bakkene økte, begynte man å bygge tilløp (ovarenn) i tre. I større bakker ble ovarenn i tre i sin tur erstattet av konstruksjoner i stål eller betong. Også for unnarenn har det vært utvikling. Mange steder har sletta blitt gravd ned i terrenget, og i mange bakker har også kulen blitt bygd opp over terrenget rundt bakken. Et eksempel på dette er Holmenkollbakken i Oslo. Samtidig med jakten på nye verdensrekorder i skihopping, har også størrelsen på bakker i VM, OL, verdenscup og nasjonale konkurranser økt. Hopprennet i ski-VM i Lahtis i 1926 ble arrangert i en bakke med K-punkt 40 meter (Salpausselkä). Konkurranse i stor og normalbakke ble innført i VM i 1962 og OL i 1964. Siden første halvdel av 1990-tallet har hoppkonkurransene i de fleste VM og OL blitt arrangert i bakker med K120 og K90. Innføringen av V-stil rundt 1990 fikk også innvirkning på hoppbakkene, i og med at mange hoppbakker måtte bygges om for å få en profil på unnarennet som passet bedre til den nye hoppstilen. Dette er en viktig grunn til at mange eldre hoppbakker som ikke er blitt ombygd, i dag regnes som foreldete og ikke er godkjente til bruk i konkurranser. Generelt er hoppbakker i dag sikrere enn de var før V-stilen ble innført, og selv i de største bakkene flyr hopperne betydelig lavere over kulen enn de gjorde fram til rundt 1990. V-stilen gjør også at hopperne lander med lavere hastighet enn tidligere, og dette bidrar også til økt sikkerhet. Verdensrekorden i skiflyging er blitt stadig forbedret. Lars Grini hoppet som førstemann 150 meter i Oberstdorf 11. februar 1967. Toni Innauer (Østerrike) nådde 176 meter i Oberstdorf 7. mars 1976. Etter et svært dramatisk skiflygings-VM i Kulm i 1986, med mange stygge fall, bestemte FIS at det ikke skulle måles større lengder enn den daværende verdensrekorden på 191 meter. Lengre hopp ble likevel målt uoffisielt, men hopperne fikk lengdepoeng bare for 191 meter. Regelen ble droppet våren 1994, etter at V-stilen for lengst var blitt innført og lederen for FIS' hoppseksjon, Torbjørn Yggeseth, hadde beordret dommerne under VM i skiflyging 1994 til å omgå regelen. Matti Nykänens verdensrekord på 191 meter fra 1985 var da forbedret flere ganger. Den første til å hoppe over 200 meter var Toni Nieminen (Finland), som hoppet 203 meter under VM i skiflyging i Planica 17. februar 1994. Dagens verdensrekord er 246,5 meter, satt av Johan Remen Evensen i Vikersund 11. februar 2011. Han satte tidligere samme dag verdensrekord med 243 meter. De senere år har flere større hoppbakker, til og med skiflygingsbakker, blitt utstyrt med flomlysanlegg, slik at de kan brukes på kveldstid. Flere og flere renn i verdenscupen blir nå avviklet på ettermiddags- og kveldstid. Hoppbakkene som brukes i verdenscupen har i dag videoutstyr til å måle lengder med. Dette gir sikrere og raskere lengdemåling enn manuell lengdemåling, som fremdeles brukes i mindre bakker. Den første skiflygingsbakken med permanent flomlys var Vikersundbakken. a>, med vindskjerm og plastmatter. HS130, HS97 (sommer HS95) og HS70 (sommer HS66) En ulempe ved overgangen til V-stil er at vind i dag kan påvirke skihoppene i større grad enn tidligere. Kraftig og ujevn vind har alltid vært et problem for skihopping, etter at hoppbakkene kom over en viss størrelse. Mens sidevind er mindre problematisk med V-stilen enn med den gamle, jamsides stilen, gir i dag motvind og medvind i bakken større utslag enn før. Motvind gir hopperne oppdrift, og kan gi hopperne mange «gratis» meter. Motsatt presser bakvind i bakken hopperne ned, og fører til kortere hopp. Samtidig øker kravene til at hopperne skal ha så like forhold som mulig, og dette er en stor utfordring for arrangørene. En del hoppbakker ligger svært utsatt til for vind, og disse blir til en viss grad beskyttet av vindskjermer på siden av unnarennet. Eksempler på dette er hoppbakkene i Lahtis i Finland og skiflygingsbakken i Harrachov i Tsjekkia. Nye og moderniserte hoppbakker. Pr. oktober/november 2009 er flere hoppanlegg under bygging eller relativt nylig åpnet. I Oslo er Holmenkollbakken under ombygging til VM i 2011. Hvis den blir ferdig i tide, skal den brukes under prøve-VM (verdenscuprenn) vinteren 2010. Også Midtstubakken (K95/HS106) gjenoppbygges til VM; i tilknytning til den bygges også det flere mindre hoppbakker. Flere mindre meritterte hoppnasjoner er i ferd med å bygge ut store, moderne hoppanlegg. Foran vinter-Universiaden 2009 i Harbin i Kina ble det bygget et anlegg i Dragon Hill i Yabuli med ny storbakke (K125/HS140) og modernisert normalbakke (K90/HS100). I Pyeongchang i Sør-Korea er det bygd et stort idrettsanlegg med håp om å få tildelt vinter-OL. Hoppanlegget Alpensia Ski Jump Stadium med bakker på K125/HS140, K98/HS109, K60/HS66, K35 og K15 ble første gang brukt til internasjonale renn under kontinentalcupen (plast) i september 2009. Erzurum i Tyrkia er tildelt vinter-Universiaden 2011, og der bygges nå Tyrkias første moderne skihoppanlegg, med bakker på K125, K95, K60, K40 og K20. Anlegget er planlagt ferdigstilt i oktober 2010. Almaty og Astana i Kasakhstan skal arrangere de asiatiske vinterlekene i 2011, og i Almaty bygges det nå et hoppanlegg med bakker på K120 og K95. Med vinter-OL 2014 i Sotsji vil Russland for første gang i moderne tid få et hoppanlegg som kan brukes til internasjonale renn. Anlegget bygges i fjellområdet Krasnaja Poljana ved Sotsji, og skal få bakker med størrelse K125, K95, K65, K35 og K15. Det er planlagt tatt i bruk i kontinentalcupen vinteren 2011 og endelig ferdigstilt sommeren 2011. Sommeraktivitet. Stadig flere hoppbakker har blitt utstyrt med plastmatter i unnarennet og porselensspor i ovarennet, slik at de også kan brukes i sommersesongen. Også mange storbakker har de senere årene fått plastmatter. FIS Summer Grand Prix-renn har blitt arrangert siden 1994. I Norge har blant annet hoppbakkene i Granåsen i Trondheim og Lysgårdsbakkene på Lillehammer plastmatter. Hoppbakker i Norge. Som en av de store hoppnasjonene i verden, er Norge godt forsynt med hoppbakker, i alle størrelser. De senere årene er imidlertid en del mindre hoppbakker blitt stående ubrukt, på grunn av snømangel. Holmenkollbakken i Oslo er verdens mest kjente hoppbakke, med historie tilbake til 1892. Norge har også en av verdens fem godkjente skiflygingsbakker, Vikersundbakken. (Se over.) Hoppbakker i Norge som er homologert (sertifisert) av FIS 23. mai 2011. I tillegg til disse finnes mange hoppbakker som ikke er homologert, deriblant også noen store bakker. Stor- og normalbakken i Granåsen i Trondheim (K123/HS140 og K90/HS105) er fra april 2010 ute av lista over de homologerte hoppbakkene. Den store Renabakken har K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 129 meter. Ottar Grønvik. Ottar Nicolai Grønvik (født 21. oktober 1916, død 15. mai 2008) var en norsk runeforsker og filolog. Han har gitt en rekke viktige vitenskapelige bidrag til runeforskningen. Særlig viktig er hans doktorgradsarbeid om runene på Tunesteinen, tolkningen av Rökinnskriften og boka om Eggjasteinen, i tillegg til en stor mengde mindre arbeider. Grønvik jobbet fra 1946 ved Universitetet i Oslo, med undervisning innenfor en rekke emner relatert til tysk og germansk språkvitenskap. Grønvik bodde hele livet på Kjelsås i Oslo, var gift med Inger Grønvik, og har 4 barn. I en artikkel om nissen, argumenterer Grønvik for at ordet nisse, ikke er en fornorsking av St. Nicolas (Niels på dansk) slik man tidligere har trodd, men stammer fra gammelnorsk, og er et ord på en avdød forfar. Hans tolkning av at troen på den tradisjonelle norske fjøsnissen stammer fra forestillinger omat gården blir passet på familiens avdøde. Ottar Grønvik har mottatt Nansenmedaljen for fremragende forskning, som er en norsk dekorasjon. Eva Rexed. Eva Rexed, egentlig "Eva Marina Rexed", født 30. august 1975 i Uppsala, er en svensk skuespiller. Rexed studerte ved Teaterhögskolan i Malmö 2000-2004. I mai 2005 begynte hun sammen med blant annet Sven Wollter og Thomas Hanzon innspillingen av den første av seks langfilmer basert på Håkan Nessers detektivromaner om politimannen Van Veeteren. Hun har også spilt roller på Elverket og Dramaten i Stockholm. Carola Nitschke-Beraktschjan. Carola Nitschke-Beraktschjan er en tidligere østtysk svømmer som 14 år gammel satte verdensrekord på 100 meter bryst. I år 2000 bad hun om at navnet hennes skulle bli slettet fra rekordbøkene, dette fordi hun hevdet å ha blitt dopet mot sin viten i yngre år. Trollveikja. Trollveikja er en av tre fjelltopper i en fjellformasjon i Dronning Maud Land som også består av Trollguten og Trolltinden. Fjellformasjonen ligger i nærheten av forskningstasjonen Troll. Fjellet ble sammen med sine søsterfjell døpt av statsminister Jens Stoltenberg under hans besøk i det norske bilandet den 19. januar 2008. De typisk norske navnene ble valgt for å vise hvem som har krav på området. Trollguten. Trollguten er en av tre fjelltopper i en fjellformasjon i Dronning Maud Land som også består av Trollvekja og Trolltinden. Fjellformasjonen ligger i nærheten av forskningstasjonen Troll. Fjellet ble sammen med sine søsterfjell døpt av statsminister Jens Stoltenberg under hans besøk i det norske bilandet den 19. januar 2008. De typisk norske navnene ble valgt for å vise hvem som har krav på området. Trolltinden (Dronning Maud Land). Trolltinden er en av tre fjelltopper i en fjellformasjon i Dronning Maud Land som også består av Trollvekja og Trollguten. Fjellformasjonen ligger i nærheten av forskningstasjonen Troll. Fjellet ble sammen med sine søsterfjell døpt av statsminister Jens Stoltenberg under hans besøk i det norske bilandet den 19. januar 2008. De typisk norske navnene ble valgt for å vise hvem som har krav på området. Otto Dietrich. Otto Dietrich i andre rekke lengst til venstre Otto Dietrich (født 31. august 1897 i Essen, død 22. november 1952 i Düsseldorf) var pressesjef for det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av Hitlers betrodde medarbeidere. Otto Dietrich fikk Jernkorset (1. klasse) for sin innsats under den første verdenskrig. Etter denne begynte han på universitet i München, Frankfurt am Main og Freiburg og kom ut med doktorgrad i statsvitenskap i 1921. Dietrich var en sterk tilhenger av nasjonalsosialismen og ble medlem av NSDAP i 1919, like etter det ble stiftet. Han ble pressesjef for NSDAP 1. august 1931. Han ble medlem i SS året etter og innen 1941 var han avansert til Obergruppenführer. Arbeidet hans som pressesjef overlappet arbeidet til Joseph Goebbels og det skal ha ført til store uoverensstemmelser mellom dem. Etter krigen ble han stilt for retten for en underdomstol under Nürnbergprosessene og dømt for forbrytelser mot menneskeheten og for å ha vært medlem av en kriminell organisasjon (SS). Han ble dømt til syv års fengsel og rakk å skrive boken "The Hitler I Knew" før han døde i 1952 i Düsseldorf. Adam Bergman. Adam Bergman (født 30. august 1980) er en tidligere amerikansk landeveissyklist, som i 2002 testet positivt på EPO. I juli 2004 innrømmet han å ha brukt EPO. Den blodige søndagen i London i 1887. Den blodige søndagen. Tegning fra "Illustrated London News" Den blodige søndagen i London i 1887 var en politisk demonstrasjon i London den 13. november 1887 mot Storbritannias undertrykkelse av Irland. Under demonstrasjonen ble det fremsatt krav om at parlamentsmedlemmet William O'Brien skulle settes fri fra fengsel. Han var fengslet for en forseelse i den irske Land War. Demonstrasjonen ble organisert av Irish National League i samarbeid med den sosialdemokratiske føderasjon og den sosialistiske liga. Sentrale deltagere var Eleanor Marx, Ramsay MacDonald, Annie Besant, poeten John Evelyn Barlas, og forfatteren Margaret Harkness, som gjenskapte hendelsesforløpet i novellen "Uten arbeid" ("Out of Work") i 1888. William Morris deltok også i hendelsene denne dagen, og holdt tale i begravelsen til de to protestantene som ble drept under sammenstøtene med politihester. I sin utopiske roman "News from Nowhere", som første gang ble trykt i artikkelform i Commonweal i 1890. innflettet han en fiction-beskrivelse av opptøyene. Thomas Hanzon. Thomas Hanzon,egentlig Sven Thomas Hansson, født 20. juni 1962 i Sundbyberg i Stockholms län er en svensk svensk skuespiller. Han har vært ansatt på Dramaten siden 1989 og har to barn, Roseanna og Eddie med skuespillerinnen Lena Endre. Hanzon startet 1982 en egen teatergruppe, Teater Cameleont som var i virksomhet i Stockholm fram til 1985. Hanzon debuterte på scenen i Arnold på Stockholms stadsteater i 1985. Siden 1989 er Thomas Hanzon ansatt ved Dramaten. Der har han spilt den unge Danceny i "Farlige forbindelser". Han debuterte på TV 1987 i SVT Dramas Stieg Trenter-serie "Lysande landning". Han var dessuten med mot slutten av den langvarige serien Rederiet på SVT. Bevagna. Bevagna er en by og en kommune i provinsen Perugia i Umbria i Italia. Bevagna ligger på Topinas elveslette ca. 25 km sørøst for Perugia. Kommunen har et innbyggertall på 5 000, hvorav halvparten bor i byen. Historie. Bevagna er opprinnelig en etruskisk bosetning. Omkring 80-90 f.Kr. ble byen underlagt Roma som municipiet Mevania. I 1152 ble byen satt i brann av Fredrik Barbarossa, og igjen ødelagt av greven av Aquino i 1249. Mellom 1371 og 1439 ble Bevagna styrt av Trinci-familien. Fram til Italias samling tilhørte Bevagna Kirkestaten. Rune Skjærvold. Rune Skjærvold (født 13. september 1974 i Trondheim) er en norsk håndballspiller. Skjærvold spiller for Kolstad Håndball. Rune Skjærvold begynte håndballkarrieren i Heimdal i Trondheim, og fikk sin debut i eliteserien med Stavanger IF da han flyttet til Stavanger i 1995. I 1997 dro han tilbake til moderklubben Heimdal, men dro tilbake til Stavanger etter ett år, og spilte for Viking Håndball. I 2002 dro han til utlandet, til den tyske bundesligaklubben TUSEM Essen. Etter to år dro han tilbake til Heimdal. Sommeren 2003 dro så Skjærvold til den danske toppklubben Bjerringbro-Silkeborg. Fra 2004 spilte han to år for AaB Håndbold i Aalborg, før han i 2006 dro tilbake til Norge og Stord Handball i eliteserien. Der spilte han til 2011. Skjærvold har spilt 110 landskamper og skåret 227 mål for Norge. Jevgenij Berzin. Jevgenij Berzin (Russisk: Евгений Берзин) (født 6. juni, 1970 i Vyborg, Russland) er en tidligere russisk landeveissyklist som i 1994 vant både Giro d'Italia og Liège-Bastogne-Liège. Som 24 år-åring i 1994, ble han spådd en lysende karriere innen sykkelsporten, men han klarte aldri å helt leve opp til forventningene. I 1995 kom han på andre plass i Giro d'Italia. I 1996 vant han startetappen i Tour de France. I 2005 la han opp som profesjonell syklist. Han fikk startnekt i Giro d'Italia i år 2000 pga. for høye blodverdier. Antihelt. En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål. Jack Bauer fra TV-serien 24 og Dexter Morgan fra TV-serien Dexter er eksempler på antihelter. I visse sammenhenger er det lettere for mottakeren å identifisere seg med antihelter enn de tradisjonelle heltene. Mutisme. Selektiv mutisme er navnet på en tilstand eller diagnose av manglende tale over lang tid, av personer som har evnen til å snakke. Normalt vil "mutister" snakke med dem de er trygge på, som foreldre og søsken, mens de er tause overfor fremmede og på skolen. Tilstanden regnes normalt å være en ekstrem form for sosial angst. Det blir lett en vond sirkel fordi de er redde for å få oppmerksomheten sterk rettet mot seg om de skulle prøve å snakke. Tausheten opptrer gjerne i situasjoner hvor de blir gjenstand for vurdering eller spesiell oppmerksomhet. Mutisme ble først gang beskrevet i 1934, men hadde ikke vært studert særlig inngående før det ble laget et forskningsprogram i 1990 ledet av "dr. Bruce Black". Det er påvist at mutisme opptrer oftere hos barn med foreldre som har hatt noen av de samme symptomene. Alvorlighetsgraden varierer og opptrer mest typisk når barnet begynner på skolen, men kan også observeres i barnehagen. Mutisme regnes som en tidlig form for redsel for å snakke offentlig. Etter hvert som en mutist blir mer vant med ulike sosiale situasjoner (sosial trening), øker villigheten til å snakke. Mutister har "assosiert adferd" som manglende øyekontakt og redusert mimikk og kroppsspråk. Noen kan også ha "tvangssymptomer", Tourettes syndrom eller ulike fobier. Selektiv mutisme må ikke forveksles med autisme, selv om tilstandene likner på hverandre. Tidligere ble mutisme knyttet til mistanke om fysiske eller seksuelle overgrep, manglende oppmerksomhet eller dårlige familierelasjoner. Men dette regnes ikke lenger som en primærårsak. Det var også populært å snakke om at disse barna var stae, for "de kunne jo snakke". Men de fleste barn med selektiv mutisme er verken mer sta eller mer i opposisjon enn andre barn. Elektronisk signatur. Elektronisk signatur er et begrep som bl.a. er definert i esignaturloven § 3 nr. 1. Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet og er en gjennomføring av direktiv om elektroniske signaturer. EU-kommisjonen foreslo i 2012 endringer i regelverket for elektroniske signaturer. Dette forslag er sendt på høring av Nærings- og handelsdepartementet, med høringsfrist 1. desember 2012. Kommisjonens forslag er å erstatte direktivet om elektroniske signaturer med en forordning om eID og elektroniske signaturer, med et særlig formål om å legge til rette for økt grensekryssende bruk av elektronisk samhandling. Definisjon. "Lovforslaget er basert på prinsippet om teknologinøytralitet. Elektronisk signatur skal omfatte alle former for elektroniske autentiseringsmetoder og er således et svært vidt begrep. Definisjonen stiller krav om at signaturen skal kunne bekrefte hvem som er undertegner. Denne funksjonen omtales som autentisering. Den mest utbredte elektroniske signaturteknologien i dag er den såkalte digitale signaturen som er basert på et system med en privat og en offentlig signaturnøkkel (i direktivet benevnt som henholdsvis signaturfremstillingsdata og signaturverifikasjonsdata). Videre omfatter lovforslaget andre elektroniske systemer som er beregnet til identifikasjon av brukeren som f.eks. koder og biometriske verdier." Fra forarbeidene til loven. "Elektronisk signatur er den brede og generelle betegnelsen på teknikker som kan benyttes til å «signere» digital informasjon på samme måte som en håndskreven signatur benyttes til å undertegne et papirdokument. Disse teknikkene kan f.eks. være basert på biometriske kjennetegn som avlesning av iris-øye eller fingeravtrykk. Andre mulige teknikker kan være avlesning av en elektronisk penn eller digitale signaturer basert på elektroniske nøkler og sertifikater. Den tekniske realiseringen av elektroniske signaturer som kalles digital signatur er for tiden mest utbredt. Ved utforming av digitale signaturer bruker man kryptering som bygger på avanserte matematiske funksjoner. Den som vil bruke en slik signatur får tildelt et elektronisk nøkkelpar, en offentlig og en privat nøkkel, og et sertifikat hvor undertegners identitet blir knyttet til den offentlige nøkkelen. Den offentlige nøkkelen kan fritt distribueres; typisk gjennom offentlig tilgjengelige kataloger (derav "Public"). Mottakerne av de signerte meldingene kan da laste ned nøkkelen og bruke den til å verifisere signatur. Den private er strengt personlig, akkurat som koden til bankkortet. Det er altså kun én person som kan signere meldingen ved hjelp av den hemmelige private nøkkelen, mens det er mange som kan verifisere denne signaturen ved hjelp av den offentlige nøkkelen. Dette systemet krever at det etableres en infrastruktur for distribuering av de offentlige nøklene. Denne infrastrukturen omtales gjerne som Public Key Infrastructure (PKI). Elektronisk nøkkelpar. Når innehaveren av nøkkelparet koder en melding med sin private nøkkel, vil meldingen bare kunne dekodes ved hjelp av hans offentlige nøkkel. Meldingen blir kodet slik at innholdet sikres mot forandring underveis. Den offentlige nøkkelen kan sendes mottaker sammen med den signerte meldingen. Mottaker bruker den offentlige nøkkelen til å stadfeste, eller verifisere, at det er innehaveren av den private nøkkelen som har sendt meldingen. Det vil også fremgå for mottaker dersom det er gjort den minste endring i meldingen etter signering. Signaturen er på denne måten knyttet til hele den signerte meldingen, og meldingen knyttes entydig til innehaveren av den private nøkkelen. Selve teksten i meldingen er ikke forvrengt (kryptert) og kan leses også av andre enn rette mottaker. Offentlig nøkkel. Den offentlige nøkkelen kan ikke brukes til digital signering. Men i prinsippet er det mulig å kryptere selve teksten i meldingen ved å bruke den offentlige nøkkelen. Da kodes meldingen ved at avsender benytter seg av mottakers offentlige nøkkel. Mottaker vil imidlertid ikke med sikkerhet kunne stadfeste hvem meldingen er sendt fra. Dersom man skal oppnå dette er det mulig for avsender å også benytte seg av sin private nøkkel når han sender den krypterte meldingen. Mottakeren må da benytte sin private nøkkel for å dekryptere selve innholdet i meldingen, og han må også benytte avsenders offentlige nøkkel for å autentisere avsender. Privat nøkkel. Den private nøkkelen kan lagres på f.eks. et plastkort med en datachip (smartkort). Den vanlige tekniske løsningen for bruk av smartkort er at man, for å få tilgang til den private nøkkelen, må sette kortet inn i en kortleser og taste inn en personlig kode (på samme måte som ved bruk av bankkort i minibank). I stedet for kode kan man muligens i fremtiden benytte seg av fingeravtrykk eller andre biometriske kjennetegn." Elektroniske signaturers rettsvirkning. Mange stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er mulig å f.eks. inngå avtaler elektronisk, og dersom det er mulig, hvilke elektroniske signaturer man må benytte seg av for å være sikker at disposisjonen er gyldig. Lov om elektronisk signatur § 6 omhandler elektroniske signaturers rettsvirkning. Denne bestemmelsen har vært mye diskutert og det har vært usikkerhet om hva bestemmelsen egentlig sier. "Dersom det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav." Det er mange som har tolket denne bestemmelsen slik at da den trådte i kraft ble det mulig å inngå avtale elektronisk. Dette er ikke riktig. Lov om elektronisk signatur tar ikke stilling til om det er mulig eller ikke å inngå avtaler, eller foreta andre rettslige disposisjoner, elektronisk. Det som knesettes i lov om elektronisk signatur § 6 er at dersom det i et regelverk stilles krav om underskrift for en bestemt rettsvirkning og den aktuelle disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, vil alltid en kvalifisert elektronisk signatur oppfylle et slikt krav. Det skal imidlertid bemerkes at det ikke eksisterer mange steder i norsk lov der det stilles krav om underskrift. Bestemmelsen stiller ikke krav om at det skal være mulig å f.eks. inngå avtale elektronisk. En slik endring må skje det enkelte regelverket som stiller krav om underskrift. Rettsvirkningen av en elektronisk signatur etter § 6 skal være den samme som en håndskreven underskrift, verken mer eller mindre. Det betyr at det fortsatt vil være mulig å nekte en elektronisk signatur rettsvirkning på grunn av for eksempel tvang eller svik. Dessuten vil det være mulig å stille andre formkrav enn krav om underskrift og som også må ivaretas for at disposisjonen skal være gyldig, f.eks. krav om vitner. Sannsynligvis vil det ikke være mulig å avvise et dokument /avtale kun på den grunnen at man ikke har brukt en kvalifisert elektronisk signatur. Men at en slik signatur ikke er blitt tatt i bruk vil kunne påvirke signaturens bevisverdi, jf. Justisdepartementets uttalelse nedenfor. Ved at direktivet om elektronisk signatur likestiller kvalifisert elektronisk signatur med håndskreven underskrift skapes en felles nivå for elektronisk signatur innenfor hele EØS-området. Dette forhold vil sannsynligvis ha størst betydning ved grensekryssende handel innenfor EØS. Videre krever direktivet at det må sikres at kvalifiserte elektroniske signaturer kan legges frem som bevis ved domstolene og at elektronisk signatur, på annet nivå enn kvalifisert, ikke skal fratas rettsvirkning eller gyldighet som bevis. Dette følger allerede av gjeldende bevisvurderingsregler, men er for ordens skyld tatt inn i lovens § 6 annet punktum. Som allerede nevnt stiller ikke direktivet om elektroniske signaturer krav om at det skal være mulig å kommunisere elektronisk, herunder inngå avtale elektronisk. Derimot stilles det slike krav i direktivet om elektronisk handel. Ifølge direktivet om elektronisk handel skal medlemsstatene påse at deres rettsorden gjør det mulig å inngå kontrakter elektronisk og at de lovfestede krav som gjelder for inngåelse av kontrakter, ikke fører til at slike kontrakter mister sin rettsvirkning og gyldighet fordi de er inngått elektronisk. Men disse kravene går mye kortere enn hva som allerede er blitt gjennomført ved eRegelprosjektet. Som en del av arbeidet i eRegelprosjektet så man nærmere på adgangen til å treffe avtale elektronisk og på spørsmålet om hvorvidt det er noen forskjell i beviskraft mellom et elektronisk dokument og et papirdokument. I en uttalelse fra Justisdepartementet vedrørende dette understreket departementet at avtalefriheten er et sentralt prinsipp i norsk rett og at det normalt ikke gjelder formkrav for å inngå avtaler. Partene kan selv velge i hvilken form de ønsker å inngå en bindende avtale, for eksempel muntlig, skriftlig eller elektronisk. Hvilken form partene velger, har i seg selv ikke betydning i forhold til om avtalen er bindende. Det som særpreger en rettslig bindende avtale er at den kan gjennomføres ved domstolenes hjelp. Dette avhenger av at part kan bevise at gyldig avtale er inngått. For å sikre bevis velger mange å inngå avtaler på papir med underskrift fra begge parter. Et sentralt spørsmål i forhold til elektroniske avtaler er hvordan partene skal ivareta bevishensynet for disse avtalene. Med å kreve en underskrift (på papir eller elektronisk) ønsker man normalt å kunne gi svar på følgende tre spørsmål: (i) kan signaturen kobles til undertegneren, (ii) var det undertegneren som signerte og (iii) ønsket undertegner å innestå for dokumentets innhold? Her aktualiseres sivilprosessens prinsipper om fri bevisføring og fri bevisvurdering. Dette innebærer at partene i utgangspunktet kan føre ethvert bevis de finner hensiktsmessig, og at dommeren avgjør etter en samvittighetsfull prøvelse av hele saken hvilket faktum som ut fra en sannsynlighetsvurdering skal legges til grunn for pådømmelsen. Det er således ikke noe rettslig i veien for at elektroniske dokumenter legges frem som bevis for en norsk domstol. Spørsmålet er hvilken vekt domstolen vil tillegge slike dokumenter i sin bevisvurdering. Spørsmålet om beviskraft er ikke mulig å besvare generelt ettersom den avhenger av den konkrete bevissituasjonen i den enkelte sak. Denne usikkerheten er imidlertid ikke særegen for elektroniske avtaler, men gjør seg også gjeldende i forhold til avtaler inngått i andre former. Beviskraften av et skriftlig dokument vil avhenge av mange forskjellige forhold, som for eksempel om det fremstår som ekte, og om det er sammenfallende eller motstridende med andre dokumenter eller bevis som finnes i saken. Det er ikke mulig å gi en uttømmende oppregning av de faktorer som spiller inn ved vurderingen av troverdigheten av et bevis. Poenget er at domstolene i en sivil sak som hovedregel skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig. ”Avtaleloven er det grunnleggende regelsettet for inngåelse av avtaler mv. Loven er fra 1918 og er ikke tilpasset elektronisk kommunikasjon. Loven gir opphav til flere vanskelige tolkningsspørsmål med hensyn til den nærmere avtalerettslige forståelsen av den elektroniske avtalemekanismen, elektronisk fullmaktsfremleggelse mv… Forholdet til avtaleloven er også behandlet av professor Erik Røsæg i artikkelen IT: Avtaleslutning og behovet for lovreform, Festskrift til Gunnar Karnell, Stockholm 1999, side 657 flg. Røsæg konkluderer med at det ikke er behov for endringer av avtaleloven. Justisdepartementet slutter seg til dette. Vi kan ikke se at avtaleloven oppstiller rettslige hindringer for elektronisk avtaleinngåelse eller annen elektronisk kommunikasjon på avtalerettens område. … Departementet vil likevel følge utviklingen nøye, og løpende vurdere behovet for endringer av avtaleloven.” Kaia Ruud Solem. Kaia Ruud Solem (født 22. desember 1983 i Oslo) er en norsk kvinnelig fotballspiller. I mesteparten av sin aktive karriere spilte hun i Vålerenga eller Røa. Slik gikk det imidlertid ikke. I første sesong for Røa, 2003-sesongen, spilte Ruud Solem samtlige kamper bortsett fra én, og samtlige fra start. Den første halvdelen av 2004-sesongen var også Ruud Solem relativt sikker, men i høstsesongen måtte hun flere ganger vike plass for Marthe Braavold Johansen, og hun hadde flere innhopp enn starter det halvåret. Hun kom innpå i finalen i cupen det året, og ble både serie- og norgesmester med Røa. 2005-sesongen fikk Ruud Solem spille for det meste fra start, men hun valgte likevel etter sesongslutt å gå tilbake til Vålerenga. Ruud Solem uttalte til klanen.no at «– Det var dårlig stemning i laget, vi trodde ikke lengre på at vi kunne vinne.» om Røas 2005-sesong. Ruud Solem var med på å prøve å heve Vålerenga, men det endte på en femteplass. Riktignok var to av lagene foran andrelag, blant annet Røa 2, og dermed var Vålerenga effektivt på tredjeplass, men bare andreplassen ga opprykkskvalifisering. Etter 2006-sesongen bestemte Ruud Solems seg for å satse igjen. Hun vurderte Team Strømmen eller Røa. og endte opp med sistnevnte, der hun var med på å vinne serien for andre gang. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Anna Tsjakvetadze. Anna Dzjambulilovna Tsjakvetadze (russisk: "Анна Джамбулиловна Чакветадзе"; født 5. mars 1987 i Moskva) en en kvinnelig russisk profesjonell tennisspiller med georgiske aner. Åtte år gammel startet hun å spille tennis. Tsjakvedtadze har slitt etter at hun i 2007 ble brutalt ranet samt bundet i sitt hjem i Moskva. Hun er per 12. september 2008 rangert som den niende beste tennisspilleren i verden. Shahar Peer. Shahar Peer (hebraisk: שחר פאר; født 1. mai 1987 i Jerusalem) en en kvinnelig israelsk profesjonell tennisspiller. Hun var sammen med Victoria Azarenka fra Hviterussland i damedoublefinalen i Grand Slam-turnering Australian Open 2008. De tapt til søstrene Alona og Katerina Bondarenko fra Ukraina. Fuglene. "Fuglene" (originaltittel: "The Birds") er en skrekkfilm fra 1963 regissert av Alfred Hitchcock, løst basert på en novelle av Daphne du Maurier, Fuglene. Filmen er også basert på sanne hendelser fra California i 1961. Der hadde måker spist fisk som var forgiftet av giftige alger. Oppblomstringen av disse giftige algene fikk fuglene til å bli desorienterte og de fløy rett mot hus og falt døde om i gatene. Hitchcock fikk motivasjon til å lage filmen etter å ha hørt denne historien. Han hadde tidligere gjort du Mauriers novelle "Rebecca" til en kritikerrost film med Joan Fontaine, Laurence Olivier og Judith Anderson i hovedrollene. "Fuglene" er en av de mest berømte skrekkfilmene og var samtidig en av Hitchcocks siste store filmer. Filmen er også den eneste av Hitchcocks filmer som har et fantastisk element: den forteller om at fuglene samler seg til angrep på menneskene, og vi følger en familie i en mindre amerikansk kystby og hvordan de overlever. Spesialeffektene og soundtracket til filmen var ekstraordinære for tiden. Det er ingen underlegningsmusikk, alt er basert på fuglenes lyder, skrik og vingeslag, som er forstørret opp til det groteske. Fugleangrepene er laget ved hjelp av dresserte fugler, som klippes sammen med mennesker. Premiere og priser. Filmen ble vist første gang under Cannes filmfestival i 1963 og Alfred Hitchcock med hovedrolleinnehaver Tippi Hedren var tilstede. I Mars 1963 arrangerte Museum of Modern Art i New York en visning for spesielt inviterte som en del av et tilbakeblikk på Hitchcock's 50-filmer. Museet trykket også et spesielt hefte til denne visningen, som ble skrevet av Peter Bogdanovich. "Fuglene" ble nominert til Oscar i kategorien Beste Visuelle Filmeffekter. De berømte sekvensene hvor fuglene angriper ble spilt inn på Walt Disney Studios av animatøren/teknikeren Ub Iwerks, som tok i bruk sodium-vapor prosessen ("yellow screen") som han hadde vært med på å utvikle. Prisen for Beste Visuelle Effekter gikk likevel til "Cleopatra" med Elisabeth Taylor i hovedrollen. Men Tippi Hedren mottok Golden Globe-prisen for Beste Nykommer – Skuespillerinne i 1964, sammen med Ursula Andress and Elke Sommer. Hedren mottok også Photoplay-prisen for Mest Lovende Nykommer. "Fuglene" er rankert som nummer en på listen over de 10 Beste Utenlandske-filmer utvalgt av Bengal Film Journalists' Association Awards. De ga også Alfred Hitchcock prisen for Beste Regissør på grunn av denne filmen. "Fuglene" ligger nå på 7nde plass på Det Amerikanske Filminstitutt's liste over de 100 Mest Spennende-filmer laget de siste 100-årene. Oppfølger og ny filmversjon. En oppfølger, "Fuglene II: Land's End", ble lansert i 1994 med litt annerledes roller enn i originalen. Filmen mottok negative anmeldelser. Regissøren Rick Rosenthal fjernet navnet sitt fra filmen og byttet det ut med pseudonymet Alan Smithee. Tippi Hedren medvirket også i denne filmen, men i en annerledes rolle enn i den originale filmen. I 2007 skrev Variety at Naomi Watts ville spille hovedrollen i en ny film-versjon av "Fuglene". Universal ville stå bak og George Clooney skulle også ha en stor rolle i denne filmen. Regissøren Martin Campbell skulle regissere filmen. Han er kjent for å ha regissert "Casino Royale". Senere samme året gikk Tippi Hedren ut offentlig mot denne nye filmen og sa at hun synes heller de burde finne på nye historier og ting å gjøre. I 2009 ble det slått fast at ingenting nytt er blitt gjort i forbindelse med den nye filmen og det ser så langt ut til at det ikke blir gjort noe mer. Lucie Šafářová. Lucie Šafářová, US Open 2006 Lucie Šafářová (født 4. februar 1987 i Brno) er en kvinnelig tsjekkisk profesjonell tennisspiller. AEGIS (Ragnarok Online). AEGIS er programvare utviklet av koreanske Gravity Corporation for å kjøre Ragnarok Online spillserverne. Crackere har ved flere anledninger greid å få tilgang til AEGIS gjennom misbruk av sikkerhetshull. Programvaren ble stjålet allerede under betaversjonen av Ragnarok Online da kinesiske servere ble angrepet gjennom et sikkerhetshull i Internet Information Services. Gruppen Apez regnes for å ha hatt en sentral rolle, og ønsket angivelig å bruke AEGIS for å høyne kvaliteten på server-emulatorene. Tre såkalte private servere ble konfigurert med AEGIS-programvaren, men det ble holdt skjult at disse benyttet seg av AEGIS-teknologien. Senere ble AEGIS ved et uhell delt offentlig, og i løpet av kort tid ble programvaren spredd til privatpersoner over hele verden. Til tross for at AEGIS blir omtalt som profesjonelt arbeide, har de lekkede versjonene vist at programvaren har en simpel og ineffektiv struktur. Utviklerne ble tvunget til å forlate firmaet, da det ble overtatt av Samsung Electronics. De fleste av de originale utviklerne arbeider nå på et nytt prosjekt, Granado Espada. Carambole (film). Carambole er en svensk kriminalfilm fra 2005. Handlingen. Van Veeteren har egentlig pensjonert seg fra kriminalpolitiet og sysler med sitt antikvariat. Men ved en smitteulykke blir en 14-årig gutt drept og seinere i forbindelse med dette blir også Van Veeterens sønn, Erich myrdet, og Van Veeteren bestemmer seg for å medvirke under etterforskningen. Denne avslører saker om hans sønn som Van Veeteren ikke hadde noen aning om. Om filmen. Filmen er basert på Håkan Nessers kriminalroman "Carambole". Oppfølgeren "Moreno och tystnaden" hadde premiere i januar 2006. Viktoryja Azarenka. Viktoryja Azarenka (hviterussisk: "Вікторыя Азарэнка, Азаранка" russisk: "Виктория Азаренко – Viktorija Azarenko"; født 31. juli 1989 i Minsk) er en kvinnelig hviterussisk profesjonell tennisspiller. Azarenka har vunnet tre Grand Slam-titler. Sammen med Maks Mirny vant hun mixeddoublefinalen i US Open i 2007. De beseiret Leander Paes fra India og Meghann Shaughnessy fra USA med 6-4, 7-6 i finalen. I Australian Open 2012 gikk hun for første gang helt til finalen i en Grand Slam-turnering, der hun slo Marija Sjarapova 6–3, 6–0. Med denne seieren overtok hun samtidig Caroline Wozniackis plass på toppen av tennisens verdensranking. Azarenka spilte med Shahar Peer fra Israel i damedoublefinalen i Grand Slam-turneringen Australian Open 2008. De tapte til søstrene Aljona og Kateryna Bondarenko fra Ukraina. Tidslinje resultater Grand Slam-turneringer. OBS: Lenkene i tabellene går til Wikipedia på engelsk Vysokovsk. Vysokovsk (russisk: Высоко́вск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 100 km nordvest for Moskva. Innbyggertall: 10 800 (2005 est.), 10 950 (folketelling 2002), 11 611 (folketelling 1989). Vysokovsk ble grunnlagt i 1879. I forbindelse med byggingen av en tekstilfabrikk ble to mindre bosetninger opprettet: "Vysokoje" (russisk: Высо́кое) og "Novyj Bazar" (russisk: Но́вый База́р). De vokste etterhvert sammen til en mindre by, som i 1928 fikk navnet "Vysokovskij" (russisk: Высоко́вский). Den fikk bystatus og sitt nåværende navn, Vysokovsk, i 1940. Britannia Hotel. Britannia Hotel er et hotell i Dronningens gate 5 i Trondheim. Hotellet er tegnet av arkitekt Karl Norum og åpnet i 1870. Britannia er et 5-stjerners hotell og har 236 værelser og 11 suiter. Hotellet rommer også den velrenommerte restauranten Palmehaven, en speilsal, salonger, kurs- og konferansefasiliteter, samt fire restauranter og to barer. Britannia er uten kjedetilknytning, men samarbeidet i en periode med hotelkjeden Rica Hotels. Palmehaven. Palmehaven er en av Trondheims mest kjente restauranter og sto ferdig i mai 1918. Den har en kapasitet på 450 personer i bankett. Den er bygget med en hvelving som en stjernehimmel og inneholder en maurisk have som gir restauranten en spesiell atmosfære. Hver fredag og lørdag er det dans til orkester i speilsalen. Britannia Spa og Velvære. Britannia Spa og Velvære åpnet i juni 2009. Designet i tråd med hotellets klassiske stil og eleganse, tilbyr Britannia Spa & Velvære 840m2 med ulike fasiliteter. Her er det svømmebasseeng, mineralbasseng, flere ulike badstuer, trimrom, flere behandlingsrom m.m. Li Na (tennisspiller). Li Na (født 26. februar 1982 i Wuhan i Hubei i Kina) er en kvinnelig profesjonell tennisspiller. Li Na vant French Open 2011 og ble med det den første tennisspilleren fra Asia til å vinne en Grand Slam-tittel. Thomas Nordahl. Thomas Nordahl (født 6. mai 1958 på Stange i Hedmark) er en norsk pedagogikkforsker. Han er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Nordahl tok hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo i 1988, og doktorgraden i (dr.polit.) i pedagogikk i år 2000. Nordahl har tidligere arbeidet i som forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han har også vært en av initiativtakerne til utvikling av den pedagogiske arbeidsmodellen LP-modellen. Nordal har formidlet forskningsresultatene til skoleforskeren John Hattie i Norge. Han har vært prosjektleder for to delprosjekter i evalueringen av Kunnskapsløftet. Han har markert seg som en kritiker av nye pedagogiske trender som aldersblandede grupper, «ansvar for egen læring», baseskoler, stasjonsundervisning og gruppeinndeling ut fra faglig nivå, som han mener er "«direkte skadelig for noen elevgrupper»". Suzanne Pleshette. Suzanne Pleshette (født 31. januar 1937 i New York City i New York, død 19. januar 2008 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller som fikk sitt gjennombrudd i 1962 i grøsserfilmen "Fuglene". Hun var også kjent for sin mangeårige rolle i den amerikanske 1970-tallsserien "The Bob Newhart Show" (1972–78). Hun huskes også fra rollen som Helen Stewart, damen som var vitne til et drap i "Columbo"-episoden «Dead Weight» fra 1971. Pleshette var av jødisk opphav med foreldre innen underholdningsindustrien. Suzanne Pleshette døde av lungekreft 19. januar 2008. Tidlig renessansemaleri. Tidlig renessansemaleri danner en bro mellom middelalderkunsten og renessansekunsten i den europeiske kunsthistorie. To områder i Europa var kunstnerisk aktive under denne perioden. I første omgang Italia, og senere Nord-Europa, særlig Flandern. Renessansen betraktes å ha nådd Nord-Europa sent på 1400-tallet, tidlig mot 1500-tallet. Det vil si at mesteparten av den tidlige renessansekunsten i Nord-Europa ble laget mellom 1420 og 1550. Motiver og symbolisme. Kunstverkene i denne perioden består hovedsakelig av religiøse motiv, og kirken var hovedoppdragsgiver for disse kunstnere. Jacobus de Voragines "Den Gyldne Legende" (1260) har vært en inspirasjon for den religiøse symbolisme. Også verdslige motiv ble utført, men ofte religiøst eller mytologisk fremstilt. Tråg. Værkart som viser et lavtrykk (L) med et tråg tvers over Irland og Storbritannia. Et tråg er i meteorologi et langstrakt område med forholdsvis lavt atmosfærisk trykk som løper ut fra et lavtrykk. Tråg har et v-formet isobarmønster. Tråg er gjerne ustabile i vertikal retning og danner fronter på tvers av isobarlinjene. Tråg er det motsatte av en rygg. Begrepet brukes noe ulikt i forskjellige deler av verden, siden det er forskjellige varianter av tråg som er vanlig på de respektive stedene. I Norge brukes uttrykket tråg hovedsakelig om bygelinjene som oppstår bak en kaldfront. Slike byger oppstår ofte om vinteren når kald arktisk luftstrøm kommer over varmt hav. Anastasija Myskina. Anastasija Andrejevna Myskina, (russisk: Анастасия Андреевна Мыскина, født 8. juli 1981 i Moskva) er en kvinnelig russisk profesjonell tennisspiller. Jacques Prévert. Jacques Prévert (født 4. februar 1900 i Neuilly-sur-Seine, død 11. april 1977 i Omonville-la-Petite) var en fransk dikter. I 1946, da Prévert var 46 år gammel, trykket en venn en samling av Préverts dikt, som delvis hadde vært trykket i diverse tidsskrifter, og delvis var upubliserte. Samlingen med tittelen "Paroles" fikk umiddelbart suksess, og gjorde Prévert til en av de mest representative og innflytelsesrike franske lyrikere på midten av 1900-tallet. Mange av diktene hans er tonesatt og fremført av kjente artister, bl.a. Juliette Gréco og Yves Montand. Liste over meksikanere. Dette er en liste over kjente meksikanere. Politikere. "Se også: Liste over Mexicos presidenter" Underholdning. Meksikanere Paul-Erik Krogsvold. Paul-Erik Krogsvold (født 30. mai 1944) er en norsk lokalpolitiker. Krogsvold har vært ordfører i Moss for Arbeiderpartiet i to peridoer. Han var ordfører 1992 – 1995 og 2004 – 2011. I 2007 lå Krogsvold an til å miste ordførerkjedet til Tage Pettersen etter at en borgerlig koalisjon med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet fikk 20 av 39 mandater etter kommunevalget 2007, men etter valget brøt Pensjonistpartiets Georg Fiane ut av den borgerlige koalisjonen og sikret et sosialistisk flertall med Krogsvold som ordfører. Krogsvold takket av som politiker og ansatt i Moss kommune i 2011. Fritz Nilsen. Fritz Nilsen (født 22. juli 1939, død 30. november 2000) var en norsk journalist og forfatter. Nilsen hadde engelsk mellomfag, samt en magistergrad i litteraturhistorie, begge fra Universitetet i Oslo. Han var en periode Sosialistisk Folkepartis sekretær på Stortinget, og jobbet også for Norsk Telegrambyrå (NTB). Fritz Nilsen begynte i NRK Dagsnytt i 1971. Han jobbet i mange år som utenrikskorrespondent for NRK. Først i Asia hvor han var stasjonert i Singapore (1979–1983) og Beijing (1985–1989), deretter som Midtøsten-korrespondent basert i Kairo og Amman (1994–1999). Lennart Svedberg. Lennart Svedberg, kalt «Lill-Strimma», (født 29. februar 1944 i Östrand, Timrå, død 29. juli 1972) var en svensk ishockeyspiller som spilte back. Lill-Strimma startet sin karriere i Östrands IF som forward og spilte forward i Grums IK, men etter at han kom til Brynäs IF ble han omskolert til back. Han spilte 125 landskamper og 278 matcher i Allsvenskan, der han i 1964 ble svensk mester med Brynäs. I VM var han med på sølvlaget i 1969 og 1970 samt bronse 1971. Under turneringene 1969 og 1970 ble han utvalgt til beste back. Han omkom i en trafikkulykke i juli 1972. Morten Jentoft. Morten Jentoft (født 22. juli 1956)i Bergen er en norsk journalist og forfatter. Han har i en årrekke vært ansatt i NRK, blant annet i NRK Finnmark og som kanalens utenrikskorrespondent i Russland fra 1996 til 2000. Han snakker blant annet samisk, russisk og finsk, og har derfor vært benyttet av NRK som ekspertise og utsendt medarbeider i Finland,Polen,Russland og de andre landene i det tidligere Sovjetunionen. Han har skrevet flere bøker om kontakten mellom nordmenn og russere i nordområdene. Hans siste bok, Radio Moskva (2012), handler om den norske redaksjonen i sovjetisk og russisk radio fra 1938. Marit Christensen. Marit Christensen (født 11. november 1948) er en norsk journalist og forfatter, også kjent som Moskva-Marit. Hun jobbet i NRK fra 1977 til 2002, blant annet i nyhetsavdelingen, politisk avdeling, som utenrikskorrespondent i Moskva fra 1984 til 1988, i København fra 1993-94, som redaksjonssjef i Magasinredaksjonen (Dagsnytt 18, Ukeslutt, Søndagsavisen) 1995-97, redaktør og programleder i NRK Fjernsyn. Hun var i 1992-93 programleder (sammen med Per Ståle Lønning) for underholdningsprogrammet "For galleriet", og i 1998-99 for talkshowet "Apropos" (begge hos NRK). Hun var faktaredaktør i NRK2 fra 1997 til 1999. Hun er utdannet cand.mag. med russisk, folkeminnevitenskap og etnografi i fagkretsen. Hun har tatt Norsk Journalistskole. Fra 2005 har hun arbeidet med forskningsprosjektet "Personfokusering i massemediene", og har sammen med professorene Lars Weisæth og Ragnar Waldahl utviklet et diagnoseverktøy for MOS, Medieoffer-syndrom. (Se Tidsskriftet, desember 2007) Kari-Grete Alstad. Kari-Grete Alstad (født 4. mars 1941) er en norsk journalist. Hun har vært utstasjonert for NRK som korrespondent i Washington, DC (1977–1981), Afrika-korrespondent (1986–1990) og såkalt stringer, også her med NRK som oppdragsgiver i London (2003–2007). I noen år var hun og kjent som Kari-Grete Mekjan. Håvard Narum. Kjell Håvard Narum (født 23. juni 1944) er en norsk journalist og forfatter. Han har jobbet som utenrikskorrespondent for NRK i Washington, D.C. (sommer 1987-høst 1991) og jobber nå som politisk kommentator i Aftenposten. Øystein Singsaas. Øystein Singsaas (født 17. desember 1945) er norsk journalist og politiker. Han er cand. philol. med fransk som hovedfag, og har studert i både USA og Frankrike Øystein Singsaas arbeidet i 25 år i NRK i ulike stillinger, deriblant programsekretær, redaksjonssekretær og redaksjonssjef i NRK Dagsnytt, samt i Nyhetsavdelingen i fjernsynet med ansvar for Lørdagsrevyen. Singsaas har også vært utstasjonert som NRKs utenrikskorrespondent i Paris i perioden 1986-1990. Han har også vært statssekretær ved Statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtlands siste regjering (1992–1996) med ansvar for pressesaker, i tillegg til at han har hatt stillingen som statssekretær i Forsvarsdepartementet (2000–2001). Singsaas var i perioden februar 2004 til oktober ansatt ved Ullevål Universitetssykehus (UUS) som kommunikasjonsdirektør. Han ble etterfulgt i stillingen av Jonette Øyen. Øystein Singsaas har hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo (UiO) (1974). Kjell Gjøstein Resi. Kjell Gjøstein Resi (født 7. november 1937) er en norsk journalist. Han har jobbet mange år i NRK og var blant annet korrespondent i Midtøsten (1977–1979). Han var også i en årrekke journalist i den norske redaksjonen i Deutschlandfunk og var redaksjonsjef for den norske redaksjonen i Deutsche Welles sendinger fra Tyskland. Nå jobber han i P4. Tor Strand. Tor Strand (født 1936) er en norsk journalist og forfatter. Han ble ansatt i NRK i 1960 og har blant annet jobbet som NRKs utenrikskorrespondent i Moskva fra 1968 til 1971, i New York på 1970-tallet, og i London frem til 1987, da Per Øyvind Heradstveit tok over. Tor Strand har også vært fjernsynsdirektør i NRK i perioden 1991-1994. Gunnar Høidahl. Gunnar Høidahl (født 7. mars 1943 i Fredrikstad) er en norsk journalist og mediepersonlighet med lang fartstid i NRK. Han har vært NRKs korrespondent i Stockholm (1972–1974), Asia-korrespondent med base i Hongkong (1975–1979) og Beijing (1982–1985), samt utenriksredaktør, nyhetsredaktør, nyhetssjef og sportssjef i NRK Dagsrevyen. Han har også vært president for Eurovisjonens nyhetsorganisasjon. Reutov. Fontenen foran Sentralkirken i Reutov Reutov (russisk: Реутов) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 12 km øst for Moskva. Innbyggertall: 79 100 (2005 est.), 76 805 (folketelling 2002). Reutov ble grunnlagt i 1573 og fikk innvilget bystatus i 1940. Byen er skilt fra Moskva av MKAD og Nosovikhinskoje-motorveien (du trenger bare å gå over gata for å komme dit). Reutov har nå status som vitenskapsby ("Naukograd" – russisk: Наукоград) Michael Trucco. Edward Michael Trucco (født 22. juni 1970 i San Mateo i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som «Samuel Anders» i science fictionserien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Edward Michael Trucco er sønn av en norsk kvinne og en politimann. Han var interessert i å bli det selv, til college da han ble trukket mot teateret. På high school spilte han også amerikansk fotball og drev med bryting. Utdanning. Trucco gikk Junipero Serra High School. Han tok et teaterkurs da han studerte jus, men gjorde det så bra at ble spurt om å vurdere å skifte hovedfag. Han gjorde det og fikk sin BA in Theatre Arts ved University of Santa Clara. Skuespillerkarriere. Trucco begynte sin karriere på fjernsyn i slutten av 1990-tallet med roller i populære serier som "Touched by An Angel", "Silk Stalkings", "Beverly Hills 90210", "Dr. Quinn: Medicine Woman" og '. Han fortsatte å være med i TV-serier i tilsvarende genrer som ', "Heartbeart", "Strong Medicine", ' og andre utover på 2000-tallet. Hans siste TV-serier inkluderer flere episoder som «Cooper Lee» i "One Tree Hill". Battlestar Galactica. I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". Trucco dukket først opp i sesong to i en gjesterolle som «Samuel Anders», men fikk etterhvert som serien nærmet seg slutten en fast birolle. "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver i Canada, og varte i fire sesonger. Trafikk-ulykke. 2. desember 2007 var Trucco involvert i en bilulykke sammen med en venn. Kjøretøyet veltet og endte på taket. Trucco ble hardt skadet, blant annet med en ryggskade. Trucco har uttalt at han mistet følelsen i armene. Han klarte til slutt å komme seg ut av bilen og ringe etter hjelp. Han ble fløyet til UCLA Medical Center der legene opererte på ryggvirvlene hans. Pr. 10. desember 2007, var Trucco ute av sykehuset og var forventet å bli helt frisk. Legene sa at han var ekstremt heldig, da han fikk nesten samme skade som Christopher Reeve. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Michael Trucco er gitarist i et band ved navn "Simpleworld". Pedro Arrupe. Pedro Arrupe S.J. (født 14. november 1907 i Bilbao i Spania, død 5. februar 1991 i Roma) var den 28. generalsuperior for jesuittordenen. Baskeren Arrupe begynte først på medisinstudiet ved Universitetet i Madrid, men gjore seg ikke ferdig md det. Han trådte i stedet inn i jesuittordenen i 1927, og absolverte nobisiatet i Loyola og begynte så på filosofistudiet i Oña nær Burgos. Ettersom Francoregjeringen i Spania oppløste jesuittordenen, måtte han fortsette studiene utenlans. Det ble i Marneffe i Belgia og i det tyske teologatet i Valkenburg i Nederland. I 1936 ble han presteviet i Marneffe. Så ble han sendt til "St. Mary's College" i Kansas City i Missouri i USA og deretter til Cleveland i Ohio. Derfra ble han den 15. oktober 1938 sendt som misjonær til Japan. Til 1940 studerte han språket, og arbeidet i et fattigkvarter i Tokyo. Fra 1940 til 1942 var han sogneprest i Yamaguchi. Fra 1942 virket Arrupe som novisemester i Hiroshima, der han noen år senere opplevde atombombeangrepet. Han befant seg i et solis steinhus noe utenfor totalødeleggelsessonen da bomben falt, og der kunne han og novisene innrette et nødhospital for de overlevende. I 1954 ble han viseprovinsial, og da Japan ble opphøyet til selvstendig provins for jesuittene i 1958, ble han første provinsial der. Etter at jesuittordenens 27. generalsuperior Jean-Baptiste Janssens døde i 1964, valgte ordenens generalforsamling Pedro Arrupe til hans etterfølger den 22. mai. Det ble hans oppgave å lede orden gjennom omstillingsprosessene etter annet vatikankonsil. I august 1981 ble han rammet av slag. På det tidspunkt hadde Arrupe allerede forsøkt å innkalle en generalforsamling for å velge hans etterfølger. Men dette utsatte pave Johannes Paul II, som istedet innsatte jesuitten Paolo Dezza som sin personlige delegat i spissen for ordenen. Arrupe var selv så syk at han ikke kunne utøve ledelsesembedet. Først i 1983 fikk ordenen tre sammen for valg av ny jesuittgeneral; det ble Peter Hans Kolvenbach. Eivind Norman Borge. Eivind Normann Borge (født 24. februar 1950) er ordfører i Hvaler for Fremskrittspartiet. Tomislav Nikolić. Tomislav "Toma" Nikolić (serbisk-kyrillisk: Томислав Николић) (født 15. februar 1952) er en serbisk politiker fra 31. mai 2012 vant er landets president. Nikolić er tidligere medlem av Srpska Radikalna Stranka ("Det serbiske radikale partiet"), der han også tjente som utøvende leder og parlamentarisk leder i en periode etter at partiets leder, Vojislav Šešelj, ble stilt til retten for krigsforbrytelser ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Som partileder arbeidet Nikolić for at partiet skulle bli mer opptatt av økonomiske og sosiale problemstillinger fremfor militant nasjonalisme. Han holdt posten 23. februar 2003 til 6. september 2008, da han trakk seg etter en uenighet med Šešelj om Serbias forhold til EU. Nikolić dannet da partiet Srpska Napredna Stranka ("Det serbiske fremskrittspartiet") og fikk med seg en del partimedlemmer fra SRS. Han var også leder av det serbiske parlamentet mellom 8. og 13. mai 2007, noe som gjorde han til den parlamentslederen med kortest tjenestetid Nikolić har (pr 2005) publisert 13 bøker, de aller fleste av disse om politikk. Bakgrunn. Nikolić ble født i Kragujevac i det tidligere Jugoslavia. Han og hans kone Dragica har to sønner, Radomir og Branislav. Tomislav Nikolić fullførte teknisk yrkesskole i Kragujevac, og begynte i 1971 å arbeide i bygg- og anleggsbransjen, der han lenge arbeidet i selskapet Žegrap, som han også en periode ledet. I sju år jobbet han med byggingen av jernbanen mellom Beograd og Bar i Montenegro. Politisk karriere. 23. januar 1991 ble Nikolić medlem av Srpska Radikalna Stranka (SRS), og samme år ble han valgt inn i det serbiske parlamentet, der han har har sittet siden. Nikolić ble også snart valgt til visepresident i partiet. Under regimet til Slobodan Milošević ble Nikolić og Vojislav Šešelj dømt til tre måneder i fengsel, som han sonet i Gnjilane. I mars 1998 gikk SRS i koalisjon med Socijalistička Partija Srbije (SPS), og Nikolić ble visepresident i Serbia, og ved slutten av 1999 også visepresident i det tidligere Jugoslavia. Nikolić deltok i det serbiske presidentvalget i 2000, og ble nr. 3 bak Vojislav Koštunica og Slobodan Milošević. Presidentvalget i Serbia 2004. Nikolić var også presidentkandidat i det serbiske presidentvalget i 2004. I den første runden fikk han 30.1% av stemmene og Boris Tadić fikk 27,3 %. I den andre runde avholdt 27. juni vant Tadić valget med 53.7% av stemmene mot Nikolićs 45.4 %. Presidentvalget i Serbia 2008. Nikolić stilte på nytt som presidentkandidat i 2008, igjen ble hans hovedmostander den sittende presidenten Boris Tadić. I den første runden avholdt 20. februar 2008 fikk Nikolić 39,4 % av stemmene, mens Tadić fikk 35,4 %. I den andre valgomgangen fikk Tadić 51 % av stemmene mot Nikolić 49 %, og Nikolić erkjente nederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere Nyvalg i Serbia. Dyp uenighet innad i koalisjonsregjeringen om forholdet til EU, sammen med problemene som Kosovos uavhengighetserklæring medførte, endte med at statsminister Koštunica ga opp og kunngjorde sin avgang. Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Boris Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo. Selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring. Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen "For et europeisk Serbia" med bl.a partiet til Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7 % av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det serbiske radikale partiet og Nikolić gjør et dårlig valg, trass i det forutgående meningsmålingene og får 29,1 % av stemmene og 77 mandater (en tilbakegang på 4 mandat). Nikolić ville imidlertid ikke umiddelbart godta at han hadde tapt regjeringsmakten, og uttalte «Det eksisterer en klar mulighet for en koalisjon som ikke inkluderer Tadics Demokratiske parti». Valgt til president 2012. 20. mai 2012 ble Tomislav Nikolić valgt til president i Serbia etter å ha beseiret Boris Tadic som inntil nylig hadde vært president i 2. valgrunde.Valget av Nikolić ble ansett for å redusere muligheten for snarlige forhandlinger om serbisk EU medlemskap selv om Nikolić i valget lovet å arbeide for slikt medlemskap. Han regnes for å være mindre villig til å gjøre de innrømmelser knyttet til Kosovo som EU ventes å sette som betingelser for å innlede forhandlinger om medlemskap. Nikolić ønsker også et tettere samarbeid med Russland. Påstander om krigsforbrytelser. I 2005 ba "Humanitarian Law Center" om en etterforsking av krigsforbrytelser i landsbyen Antin i det østre Slavonia i Kroatia foretatt i August 1991. Overlevende av massakren hevdet at den ble utført av medlemmer av den frivillige serbiske enheten «Šešeljs følgesvenner», blant dem de nevnte var Tomislav Nikolić. Inspirasjonen for en slik påstand, kom bl.a fra tidligere uttalelser fra Nikolić om sin involvering i Jugoslavia-krigene. Han fikk en medalje (chetnik voivode) av Vojislav Šešelj for å «"vise ved eksempel hvordan en skulle slåss for de serbiske ideen i slagene i Slavonia"» Mistanken om at Tomislav Nikolić hadde deltatt i drapene på sivile i Antin, ble først tatt opp av Žarko Korać, parlamentsmedlem i Serbia, som først avslørte dataene om Antin-massakren i et intervju med Radio Free Europe (RFE) i juni 2005. Samme måned, avslørte Vladimir Popović, den tidligere lederen for regjeringens kommunikasjonsbyrå, flere detaljer til B92 "Insajder", og sa at han hadde hørt om saken fra Jovica Stanišić, tidligere serbisk sikkerhetssjef. Nataša Kandić, en menneskerettighetsaktivist, skrev i et offentlig brev at hun var i besittelse av bevis som indikerte at Tomislav Nikolić hadde personlig deltatt i drapene på eldre mennesker i Antin. Tomislav Nikolić har aldri benektet påstandene om at han var stasjonert i Antin på den tiden massakren skjedde, men har uttalt at det ikke var noen sivile tap i landsbyen og at han aldri avfyrte så mye som en kule. Nils Nilssen. Nils Nilssen (født 9. september 1953) er en norsk lokalpolitker. Nilssen var ordfører i Rømskog for Arbeiderpartiet fra 2007-2011. Nilssen ble i 2007 valgt gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, Senterpartiet var den eneste partiet blant de 13 kommunestyrerepresentantene som ikke var en del av styringsflertallet. Tor Melvold. Tor Melvold (født 23. juli 1947) var ordfører i Trøgstad for Arbeiderpartiet i perioden 2007-11. Melvold ble valgt gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre. Senterpartiet mistet også ordførerkjedet etter 85 år som ordførerparti. Eikespinner. Eikespinner ("Lasiocampa quercus") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne store arten forekommer over det meste av Norge. Det norske navnet er litt misvisende da arten i Norge mest lever på røsslyng, ikke på eik. Lenger sør i Europa er eik en vanlig fødeplante. Utseende. En ganske stor (vingespenn 58 – 90 mm), kraftig spinner, hunnen større og mye tyngre enn hannen. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Hannen er mørk rødbrun og har kraftige, fjærformede antenner som er ca. halvparten så lange som forvingene og en forholdsvis slank bakkropp. Hunnen er okergul, med spinkle antenner som er ca. 1/3 så lange som forvingene, og en tykk, pølseformet bakkropp. Begge kjønn har et lite hode med reduserte munndeler, hårete fasettøyne, en kropp som er tett kledt med ganske lange hår, en liten, hvit flekk midt i forvingen og et hvitgult tverrbånd som går over begge vingeparene. Eikespinneren varierer en del i utseende inne utbredelsesområdet, stort sett blir den større jo lenger nord du kommer, mørkere på farge og med bredere lyst tverrbånd på vingene. Larven er lang og slank, mørkebrun til svart, sylindrisk, tett kledt med middels lange, lyse oppstående hår, i tillegg har den en del lange, hvitlige hår. Den har noen diffuse, hvite flekker langs sidene. Puppen ligger i en tett, oval, brunlig kokong av silke, som virker litt lodden. Den er rødlig på farge og kort og trinn. Levevis. Larvene finnes på ulike busker og trær, i Norge oftest på røsslyng ("Calluna vulgaris") eller bjørk ("Betula" spp.). Eik, som har gitt spinneren navn, blir veldig sjelden brukt i Norden, men er vanlig lenger sør i Europa. De lever enkeltvis. Utviklingen tar vanligvis to år. Den siste våren kommer larvene tidlig fram og sitter gjerne ytterst på et lyngskudd for å sole seg, slik at de kan få hevet kroppstemperaturen til et nivå der den kan være aktiv. Den utvokste larven spinner seg inn i en silkekokong (jevn og hard) mellom grenene på vertsplanten. Puppen kan overvintre én eller to ganger før den klekkes. Som mange andre spinnere er eikespinnerens larver sterkt utsatte for parasitter, blant andre den store snyltefluen "Tachina grossa." Både larven og kokongen er kledt med irriterende hår som verner dem mot rovdyr. Disse kan forårsake mye kløe og utslett om man får dem på huden. De voksne spinnerne er aktive fra slutten av juni til begynnelsen av august. De tar ikke næring til seg, men flyr bare for å parre seg. Hunnen flyr om natten, men mye av tiden sitter den bare i ro og sender ut feromoner. Hannen flyr om dagen, gjerne i solskinn, meget hurtig men vinglete. Man oppfatter den gjerne bare som noe brunt som for forbi i stor fart. Hannene kan lukte hunnene på mer enn 2 km avstand, og en stillesittende hunn kan ofte få besøk av flere hanner som parrer seg med den i løpet av kort tid – noen ganger kan flere hanner kjempe om tilgangen til den store hunnens kjønnsåpning. Når hunnen er parret, legger hun 200 – 300 egg som "bombes" ut over vegetasjonen når hunnen flyr over. Utbredelse. Eikespinneren finnes gjennom det meste av Europa, videre østover til Altaifjellene. I Norge er den vanlig langs kysten i Sør-Norge og er funnet nord til det sørlige Nordland. Den flyr på tørre enger, buskmark og i åpen skog, i Norge er den særlig vanlig på lyngheier på Vestlandet. Norsk Zoologisk Forening. Norsk Zoologisk Forening (NZF) ble stiftet i 1946 og er en norsk forening som er opptatt av alle dyregrupper, fra insekter og krepsdyr til pattedyr og fugler. Foreningen er åpen for alle som er interessert i zoologi, både fagfolk og legfolk. NZF utgir medlemstidskriftet «Fauna» fire ganger årlig og har sju lokallag rundt om i Norge. Medlemmer som bor innenfor et lokallags virkeområde blir automatisk medlem av dette lokallaget. NZF er sammen med 12 andre foreninger medlem av SABIMA (SAmarbeidsrådet for BIologisk MAngfold) NZF er en av 5 organisasjoner som samarbeider med Artsdatabanken om å drive Artsobservasjoner. «Fauna». Medlemstidskriftet «Fauna» kom ut første gang i 1948 og publiserer artikler, småstykker og andre bidrag og nyheter knyttet til zoologi, fortrinnsvis fra Norge. Opplaget er på cirka 1 700 hefter, som utgis til medlemmer og abonnenter fire ganger årlig. Rolf Bjørn Backe. Rolf Bjørn Backe (født 21. november 1934 på Gjøvik, død 11. september 2012) var en norsk fotballspiller. Backe fikk 18 landskamper for i perioden 1959-62. Han scoret totalt fem mål. Debutkampen var mot i 1959. Som klubbspiller var Backe hele tiden knyttet til Lyn, med unntak av en periode på Huddersfields amatørlag (som student i England). Rolf Bjørn Backe scoret begge målene da Gjøvik/Lyn slo Vard i cupfinalen i 1962. Han ble tildelt VGs pris som beste senterløper i Ti-klubbserien i 1963. Backe var også en habil bandyspiller, med flere sesonger på Gjøvik Bandyklubbs A-lag. På 1970-tallet tok Rolf Bjørn Backe og broren over farens tekstilforretning, "Rolf Backe A/S". Birte. Birte og Birthe er opprinnelige danske former av andre kvinnenavn. De kan være dannet som kortformer av "Birgitta", som er en moderne form av "Brigida", den latiniserte formen av det keltiske navnet "Brighid", som kan være dannet av "briganti", «mektig», eller "brigh", «styrke». "Birte" og "Birthe" kan også være dannet av det tyske navnet "Bertha" som har opprinnelse i det germanske "berath", «lys» eller «skinnenede». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Birte i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Birthe var et populært navn på jentebarn i Norge på 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. ISO 843. Den internasjonale standerden ISO 843 etablerer et system for å translittere fra greske bokstaver til latinske bokstaver. Erik Johansen (fotballspiller). Erik Johansen (født 16. april 1940 på Gjøvik, død 20. november 2000) var en norsk fotballspiller. Johansen fikk 39 landskamper for i perioden 1961-69, med totalt ni skåringer. Han ble norgesmester med Lyn i 1962. Johansen spilte for Gjøvik-klubben til 1966, da han gikk til Skeid. Litteratur. Hemstad, Sigbjørn: "Smil, sport og rock. Store hendelser på Gjøvik og Toten på 50- og 60-tallet", Gjøvik 2007. Farvel Bafana. "Farvel Bafana" er en sørafrikansk/fransk/tysk dramafilm fra 2007 i regi av dansken Bille August. Filmen handler om forholdet mellon Nelson Mandela og James Gregory, hans overordnede og fangevokter basert på Gregorys egen bok "Goodbye Bafana: Nelson Mandela, My Prisoner, My Friend". Innspillingen fant sted i den siste halvdelen av 2006 i Sør-Afrika, med Dennis Haysbert i rollen som Nelson Mandela, Joseph Fiennes i rollen som James Gregory og Diane Kruger i rollen som Gregorys kone. 4. januar 2007 ble det kunngjort at filmen ville delta i hovedkonkurransen på den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Verdenspremieren fant sted på festivalen 11. februar 2007. Kontrovers. Bokens nøyaktighet ble tilbakevist av Mandelas gamle venn, Anthony Sampson. I Sampsons bok ' beskyldte han James Gregory, som døde av kreft i 2003, for løgn og sverting av Mandelas privatliv i sin bok "Goodbye Bafana". Sampson fremholdt at Gregory og Mandela sjelden hadde snakket sammen, men Gregory sensurerte brevene sendt til Mandela i fangenskap, og brukte denne informasjonen til å fabrikkere et tett forhold til ham. Sampson hevdet også at andre voktere mistenkte Gregory for å spionere for myndighetene, og at Mandela vurderte å saksøke Gregory. Petter Fauchald. Petter Fauchald (født 30. mars 1930 i Østre Toten) var en norsk fotballspiller. Han fikk to, begge i 1954. Fauchald var en målfarlig og rask ytreløper på Kapp IFs gode 50-tallslag, som også fikk ett år i Hovedserien (1958/59). Litteratur. Hemstad, Sigbjørn: "Smil, sport og rock. Store hendelser på Gjøvik og Toten på 50- og 60-tallet", Gjøvik 2007. Heathrow Terminal 5 stasjon. Heathrow Terminal 5 er en jernbane- og undergrunnssstasjon ved Heathrow lufthavn i London. Stasjonen ble åpnet 27. mars 2008, samtidig med den nye terminalen ved flyplassen, og betjenes av undergrunnsbanens Piccadilly-linje og flytogekspressen Heathrow Express. Roy Strandbakke. Roy Astor Strandbakke (født 12. oktober 1930 på Raufoss i Vestre Toten) var en norsk fotballspiller. Strandbakke fikk to kamper på det, i henholdsvis 1953 og 1957. Han fikk også med seg 8 B-landskamper. Strandbakke spilte hele tida på Raufoss IL, med totalt 629 kamper. Litteratur. Hemstad, Sigbjørn: "Smil, sport og rock. Store hendelser på Gjøvik og Toten på 50- og 60-tallet", Gjøvik 2007. Knut Dahlen. Knut Dahlen (født 28. september 1922 på Raufoss i Vestre Toten, død 18. mars 1999) var en norsk fotballspiller. Dahlen spilte fem kamper for det, i perioden 1946–1953. Som klubbspiller representerte han Raufoss IL. Litteratur. Hemstad, Sigbjørn: "Smil, sport og rock. Store hendelser på Gjøvik og Toten på 50- og 60-tallet", Gjøvik 2007. Bjarte. Bjarte er et norsk mannsnavn dannet av det norrøne navnet "Bjartr" som betyr «lys» eller «skinnende». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Bjarte og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hans Vintervold. Hans Vintervold (født 6. mai 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet og er fra 2007 ordfører på Røros. John Helge Andersen. John Helge Andersen (født 7. november 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet og tidligere ordfører på Røros. Han satt i kommunestyret i 16 år, fra 1991 til 2007, og var ordfører i de to siste periodene fra 1999 til 2007. Hanna Ouchterlony. Hanna Cordelia Ouchterlony (født 14. september 1838 på Norrhorja i Värnamo, Sverige, død 28. februar 1924), kommandør i Frelsesarmeen, startet Frelsesarmeen i Sverige i 28. desember 1882 og Norge 22. januar 1888. I 1878 var Bramwell Booth, sønn av Frelsesarmeens grunnlegger William Booth på besøk hos familien Billups, som var venner av familien "Booth" og var i Sverige for å bygge jernbanestrekningen Halmstad-Nässjö. Bramwell Booth talte på Värnamo jernbansestasjon, og Hanna Ouchterlony sa senere at hun så "Åndens fulle lys bli åpenbart". Hun ble så interessert at hun senere reiste til England for å få opplæring. Hun startet senere Frelsesarmeens arbeid i Sverige og Norge. Hanna Ouchterlony var leder for Frelsesarmeen i Sverige i perioden 1882-1892, fra 1887 med kommandørs grad. I perioden 1894-1900 var hun leder for Frelsesarmeen i Norge. Hun ble pensjonert i 1904. Kommunestyrevalg i Røros. Kommunestyrevalg i Røros i Sør-Trøndelag. Kommunevalget 2007. I 2003 var det en "Fellesliste Sp/V" som hadde 3 representanter Kommunevalget 2003. «Andre» er "Røroslista" (2 repr), Pensjonistpartiet (1 repr) og "Fellesliste Sp/V" (3 repr). Obligasjonsfond. Obligasjonsfond er et verdipapirfond der andelseiernes kapital investeres i langsiktige rentepapirer. Obligasjonsfond kan plassere sine midler i rentepapirer uavhengig av rentebindingstid. Verdipapirfond som bare kan investere i rentepapirer med kortere løpetid enn 1 år kalles pengemarkedsfond. Den vesentligste forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er at obligasjonsfondene har større kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som følge av en renteendring. Samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere over tid enn i et pengemarkedsfond. Den norske fondbransjens egen klassifiseringsstandard (forvaltes av) tilsier at obligasjonsfondene inndeles i grupper ettersom hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har. Formelt sett er det rentefølsomheten til fondets referanseindeks som definerer fondets klassifisering. Risiko og avkastning i obligasjonsfond. Obligasjonsfond har lav til middels risiko og tilsvarende avkastning. Jo lengre rentebærende papirer fondet kan investere i, desto høyere renterisiko. Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i kombinasjonsfond og aksjefond. Et obligasjonsfond kan forventes å gi noe høyere avkastning enn pengemarkedsfond. Anne Marie Reinholdtsen. Anne Marie Reinholdtsen (14. desember 1950 – 19. juni 2010) var offiser i Frelsesarmeen, og regionssjef for Frelsesarmeen Island region da hun omkom i en trafikkulykke. Hun hadde majors rang og var gift med Harold Reinholdtsen De har tidligere vært ledere for bl.a. Frelsesarmeens korps(menighet) i Sandnes og Kristiansand Daniel Lind Lagerlöf. Daniel Lind Lagerlöf, egentlig "Daniel Magnus Gösta Lind", født 6. februar 1969 i Stockholm, svensk regissør, produsent og manusforfatter. Lind Lagerlöf er siden oktober 2011 savnet etter en antatt ulykke. Margaret Millar. Margaret Ellis Millar (født 5. februar 1915 i Kitchener, Ontario i Canada, død 26. mars 1994 i Santa Barbara, California i USA), døpenavn "Margaret Ellis Sturm", var en kanadisk-amerikansk forfatter. Millars far var borgermester i Kitchener. Hun studerte filologi, arkeologi og psykologi ved Kitchener-Waterloo Collegiate og University of Ontario. I 1938 ble hun gift med Kenneth Millar, senere best kjent som krimforfatter under pseudomymet Ross Macdonald. I 1941 debuterte Margaret Millar med kriminalromanen "The Invisible Worm". Bokens detektiv var psykiateren Paul Prye. Yrkesvalget gjenspeilte Millars interesse for psykologi, som er gjennomgående i hele forfatterskapet. Millar regnes som en foregangskvinne for den psykologiske kriminalromanen. Hun gjorde imidlertid også grundig research i det krimninaltekniske, og fulgte gjennom 40 år mordsaker fra tilskuerplass i rettssalen. Flere av hennes romaner – deribant "Beast in View" (1955), "A Stranger in My Grave" (1960) og "How Like an Angel" (1962) – nevnes ofte som klassikere innen kriminallitteraturen. "Beast in View" ble belønnet med Edgar-prisen for årets beste kriminalroman utgitt i USA i 1956, og fikk plass på H.R.F. Keatings liste over tidenes 100 beste kriminalromaner. Da Margarets Millars ektemann Kenneth utga sin femte roman i 1949, var Margaret allerede så kjent som krimforfatter at han valgte å benytte pseduodym. Kenneth Millar er senere kjent som den hardkokte krimforfatteren Ross Macdonald og, stikk motsatt av hva han kanskje kan ha fryktet i 1949, er det Margaret som i følge kritikere senere har kommet ufortjent i skyggen av hans suksess. Familien Millar flyttet tidlig på 1950-tallet til California, og bosatte seg i Santa Barbara. Hjemstedet ble brukt som setting i flere av hennes senere romaner, men da under navnet San Felice eller Santa Felicia. Familelivet var, i følge Kenneth Millar og hans biograf, ikke enkelt. Kenneth slet med depresjoner, ekteparets datter Linda (født 1939) utviklet etterhvert psykiske plager og et rusmiddelproblem. De fikk uønsket pressens søkelys rettet mot seg da Linda som skestenåring kjørte ned tre fotgjengere, hvorav en døde, og deretter prøvde å ta sitt liv. I tråd med tidens vurdering av «kiosklitteratur» prøvde jorunalister å knytte Lindas problemer til foreldrenes forfatterskap. Likevel ser familien ut til å ha vært tett knyttet sammen. Etter Lindas død i 1970 gikk det seks år før Margaret Millar igjen utga en bok. På 1960-tallet var Margaret og Kenneth Millar sterkt engasjert i naturvern. De var blant annet med på å danne California-avdelingen av bevaringsorganisasjonen National Audubon Society. Margaret Millar fikk i 1965 Los Angeles Times Woman of the Year Award for sin innsats for miljøet. I 1968 utga hun boken "The Birds and Beasts Were There" med observasjoner av det lokale viltlivet. I 1981 ble Kenneth Millar diagnostisert med alzheimer. Han døde på pleiehjem i 1983. Samme år fikk Margaret Millar Mystery Writers of Americas Grand Master Award for viktige bidrag til til krimgenren over lang tid samt en stor produksjon av vedvarende høy kvalitet. I 1986 ble hun av Crime Writers of Canada belønnet med Derrick Murdoch-prisen for særlig fortjenstfull innsats for kriminallitetraturen. Margareth Millar døde i 1994. Annet. Margaret Millars roman "A Stranger in My Grave" er dramatisert for NRK Radioteateret som "En fremmed i min grav", seks episoder, 1990 Frank Gjeruldsen. Frank Robert Gjeruldsen (født 21. januar 1958) er major i Frelsesarmeen. Pr idag er han rektor ved Frelsesarmeens offisersskole. Han har tidligere hatt mange forskjellige ordrer i Frelsesarmeen, bla som divisjonssjef i Sentraldivisjonen, leder for FAbU, Frelsesarmeens organisasjon for barn og unge. Frank Gjeruldsen var på -70 tallet med i Frelsesarmeens band NSB(Norske Salvasjonisters Band) som gav ut flere LP-plater. Deck the Halls. "Deck the Halls" er en komediefilm fra 2006 med handling fra juletiden. Danny DeVito, Matthew Broderick, Kristin Chenoweth og Kristin Davis har hovedrollene, og filmen er regissert av John Whitesell. Produksjonen. Filmen skulle opprinnelig hete "All Lit Up", og ble spilt inn i Surrey i British Columbia i Canada, selv om handlingen er fra USA. Matthew Broderick måtte trene med en profesjonell skøyteløper før han ble klar til å spille inn scenen der han er med i et skøyteløp. Handling. Den lokale øyedoktoren og juleeksperten Steve Finch (Matthew Broderick) ønsker at barna skal få oppleve en kjempeflott jul, full av Steves gode gamle tradisjoner, for eksempel å ha en adventkalender, ta bilder til julekort i matchende gensre, og skaffe til veie et digert juletre. Om natten hører han lyder. Han ser ut av vinduet og ser en lastebil på vei bort. Han forstår med en gang at det er de nye naboene som er i ferd med å flytte inn. Om morgenen, mens Steve er ute for å hente avisa, blir han overrasket av noen som er i ferd med å stjele avisen hans. Den fremmede tyven er den nye naboen Buddy Hall (Danny DeVito), en bilselger. Steve og kona Kelly møter også Buddys kone Tia (Kristin Chenoweth). Senere den dagen drar Kelly sammen med de to barna bort til huset til familien Hall, der de møter Tia og hennes to barn. Tia og Kelly blir straks venner, det samme blir barna. Den samme natten oppdager de to pikene i familien Hall en nettside som heter MyEarth, som viser satellittbilder fra hvor som helst på jorden. Huset til familien Hall vises ikke, så Buddy bestemmer seg for å få den til å vises ved hjelp av en rekke julelys. På grunn av disse lysene blir Buddy kjent over hele byen. Steve er ikke særlig fornøyd med dette, siden han mener at det er han som er kjent som «julefyren», samt at han er styreleder for byens vinterfest. Buddy strekker seg så langt som til å kjøpe en stor hesteslede, samt hester som kan trekke den. Familien Finch kommer for å se på sleden, og får tilbud om å ta bildene til julekortet oppi den. Steve nekter, men sønnen Carter går opp i sleden uansett. I et forsøk på å få sønnen ut av «dødsfellen», skremmer Steve hestene, og han blir dratt igjennom byen før han til slutt havner i en frossen elv. Steve våkner opp naken, i en sovepose sammen med Buddy, som også er naken. Buddy forklarer at han gir Steve kroppsvarme slik at han ikke skal dø. Steve begynner å hyle. Buddys hus er til slutt helt dekket med lys, og synkronisert til musikk. Steve får nok av å bli holdt våken av lysene og musikken hver natt, og til slutt fyller han sikringsboksen til Buddy med snø. Planen slår imidlertid feil på grunn av en reservegenerator. Buddy og Steve inngår et veddemål: Hvis Steve kan slå Buddy på vinterfestens skøyteløp skal Buddy fjerne lysene, hvis Buddy vinner må imidlertid Steve kjøpe en bil fra Buddy. Buddy vinner, og Steve roper at Buddy er et null, siden huset hans fortsatt ikke er synlig fra verdensrommet. Steve kjøper til slutt ulovlig fyrverkeri fra en skurk, og forsøker å blåse huset til familien Hall til himmels. Fyrverkeriet havner dessverre i huset til Steve, og hele huset går opp i flammer. Familien til Steve bestemmer seg for å flytte inn på et motell for å redde julen. Buddy og Steve glemmer fiendskapet, og bygger et «winter wonderland» av Buddys lys for å lure hjem familien til Steve. De setter seg alle ned og spiser et godt måltid. Hele byen kommer etterhvert for å hjelpe til å sette opp Buddys lys igjen for å kunne være med på en reportasje på MTV. Lysene virker imidlertid ikke, så de ender opp med å synge julesanger og lyse med mobiltelefonene sine. Plutselig oppdager Carter en kontakt som ikke var tilkoblet, og alle lysene lyser opp slik at huset blir synlig fra verdensrommet. Filmen slutter med at Steve og Buddy blir venner. Rafael Betancourt. Rafael José Betancourt (født 29. april, 1975 i Venezuela) er en Major League Baseball pitcher som har spilt for Cleveland Indians siden 2003. I 2005 ble han utestengt i 10 dager for bruk av anabole steroider. Anna-Lena Löfgren. Anna-Lena Löfgren (født 1. mai 1944 i Stockholm, død 21. mai 2010) var en svensk sanger og popartist. Hun ble for alvor kjent i Norge gjennom slageren "Lyckliga gatan", som lå på topp på VG-lista i 1968. Hun var særlig populær på 1960-tallet, med flere svenske versjoner av utenlandske hit-melodier, deriblant "Se mig i ögonen älskling", "Måndag måndag", "Kärlek på lasarett" og "Det finns ingenting att hämta". Hun opptrådte også i TV-konkurransen Melodifestivalen i 1963 og 1968. Hun hadde i likhet med flere andre skandinaviske sangjenter, blant annet norske Wenche Myhre, svenske Siw Malmkvist og Lill-Babs og danske Gitte Henning, også en platekarriere i Vest-Tyskland. På 1970-tallet turnerte hun i de svenske folkparkene med religiøse sanger sammen med Jan Sparring og Arthur Eriksson. Som barn ble Löfgren rammet av polio og opptrådte derfor alltid sittende. Hennes siste låt i den populære listeprogrammet Svensktoppen i svensk radio var "Välkommen till Pireus" i 1995. Kai Krüger. Kai Krüger (født 4. mai 1940 i København) er en professor emeritus i juss og var ansatt ved Universitetet i Bergen fra 1973 til 2010. Krüger ble cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1966 og dr. jur. samme sted i 1973 med avhandlingen "Transportomlegning – særlig om deviasjon i sjøtransport". Samme år ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Bergen og denne stillingen hadde han frem til 2010. Han var dekanus ved Det juridiske fakultet 1992-95. I 1999 var Krüger konstituert dommer i Norges Høyesterett. Krüger har vært leder og medlem av en rekke komiteer og utvalg, han har i en årrekke fast medlem av Byggebransjens Faglige Juridiske Råd og han var leder av Forbrukertvistutvalget fra 1978 til 1992. Oppnevnt medlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fra 2003. Bibliografi. Han er far til musikerne Viggo Krüger og Ole Ludvig Krüger. Madina Biktagirova. Madina Ulfatovna Biktagirova (russisk Мадина Ульфатовна Биктагирова, født 20. september 1964) er en russisk friidrettsutøver, spesialist på maraton. I EM i 1998 i Budapest tok hun sølvmedalje bak Manuela Machado. To år senere, under OL i 2000 i Sydney klarte hun femte plass. Doping. Biktagirova kom opprinnelig på fjerde plass i OL i 1992 i Barcelona, men ble diskvalifisert for bruk av norefedrin. Den 28. Razzie-utdelingen. "Den 28. årlige Golden Raspberry Awards-utdelingen" ble avholdt den 23. februar 2008 i Santa Monica i California. Utdelingen var en anerkjennelse for de dårligste filmene i filmåret 2007. Nominasjonene ble annonsert den 21. januar. Som er tradisjon med Golden Raspberry Awards annonseres nominasjonene dagen før Oscarprisen offentliggjør sine nominasjoner, og selve utdelingen finner sted dagen før Oscarprisen deles ut. Den mest nominerte filmen i 2007 var "I Know Who Killed Me" med hele ni nominasjoner. Eddie Murphy oppnåde en rekord med hele fem personlige nominasjoner, alle som en følge av hans arbeid med (og spesielt på grunn av at han spilte flere roller i) "Norbit". En spesiell kategori som ble introdusert dette året var "Dårligste forsøk på skrekkfilm". Eddie Murphy endte opp med å vinne tre priser, en for hver av figurene han spilte i "Norbit". Skuespillerinnen Lindsay Lohan vant også tre priser på grunn av sin dobbeltrolle i "I Know Who Killed Me". Listen over de nominerte er som følger, med vinnerne uthevet i fet skrift. Lindsay Lohan vant hele tre priser under den 28. Razzie-utdelingen Jessica Alba fra en pressekonferanse om "Good Luck Chuck" Dårligste film. "I Know Who Killed Me" (Sony/TriStar) Dårligste skuespiller. Eddie Murphy i "Norbit" (som figuren Norbit) Dårligste skuespillerinne. Lindsay Lohan i "I Know Who Killed Me" (som figuren Aubrey) og Lindsay Lohan i "I Know Who Killed Me" (som figuren Dakota) (delt førsteplass) Dårligste mannlige birolle. Eddie Murphy i "Norbit" (som figuren Mr. Wong) Dårligste kvinnelige birolle. Eddie Murphy i "Norbit" (som figuren Rasputia) Dårligste par på skjermen. Lindsay Lohan og Lindsay Lohan («som en yang til sin egen yin») i "I Know Who Killed Me" Dårligste gjenskapelse eller rip-off. "I Know Who Killed Me" ("Hostel", "Saw" og "The Patty Duke Show") Dårligste oppfølger eller forløper. "Daddy Day Camp" Dårligste regissør. Chris Sivertson for "I Know Who Killed Me" Dårligste manus. "I Know Who Killed Me" (skrevet av Jeffrey Hammond) Dårligste forsøk på skrekkfilm. "I Know Who Killed Me" Eksterne lenker. 28 Razzie-utdelingen Ambrose Bitok. Ambrose Bitok er en kenyansk 5000 meter løper som i 2003 ble utestengt for bruk av Norandrosteron. Høyhastighetslinjen Köln–Frankfurt. Høyhastighetslinjen Köln–Frankfurt (tysk: "Schnellfahrstrecke Köln-Rhein/Main") er en tysk høyhastighets-jernbanestrekning mellom Köln og Frankfurt am Main, åpnet 2002. Den er i dag en av Tysklands mest trafikkerte høyhastighets-strekninger. Nesten hele strekningen følger traséen til europavei 35 (motorvei A3). Strekningen var den første nybygde strekningen i Tyskland som ble konsipert kun for persontrafikk. Rutetrafikken blir utført utelukkende med ICE 3. Syklogenese. Syklogenese er utviklingen eller forsterkningen av syklonisk sirkulasjon i atmosfæren. Vanligvis blir uttrykket brukt om ekstratropiske sykloner som blir drevet av divergens i høyden i områder med store temperaturforskjeller og stort vertikalt vindskjær. Syklogenese i sammenheng med tropiske sykloner er fullstendig annerledes enn prosessene som skaper ekstratropiske sykloner, siden de tropiske syklonene blir drevet av kraftig konveksjon i ikke-barokline soner. Tropiske sykloner oppstår i baroptrope omgivelser uten vertikale vindskjær. Syklogenese på midlere breddegrader fører til sykloner med kald kjerne, mens syklonene som oppstår i tropene har varm kjerne. Meteorologisk skala. Det finnes fire hovedskalaer eller størrelser på systemer i meteorologien: Planetær skala, synoptisk skala, mesoskala og mikroskala. Den planetære skalaen omhandler systemer som dekker hele jordkloden. Synoptisk skala tar for seg systemer som kan dekke deler av et kontinent, slik som ekstratropiske sykloner, med dimensjoner på 1000–2500 km i diameter. Mesoskala alfa er litt mindre og dekker områder på 200–2000 km, mens mesoskala beta er enda mindre med 10–200 km. Mikroskala er den minste av de meteorologiske skalaene. Den norske syklonmodellen. En stasjonær front mellom varme og kalde luftmasser der en forstyrrelse har oppstått. En idealisert modell av hvordan sykloner med kald kjerne oppstår, ble utviklet av den norske meteorologen Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen innen meteorologi under første verdenskrig. Den modellen blir vanligvis kalt for «den norske syklonmodellen». Modellens hovedkonsept er at sykloner blir utviklet på værfronter (som polarfronten) med de mest utviklede syklonene i den nordøstlige enden av fronten og de nyeste syklonene i den sørvestlige delen. Grunnlag for utviklingen. For å få utviklet en syklon (lavtrykk) på midlere breddegrader, må det i utgangspunktet eksistere en temperaturfront. Den sykloniske utviklingen begynner med at det oppstår en forstyrrelse (eller bølge) på fronten. Forstyrrelsen starter i høyden i gunstige områder av jetstrømmen. Forskjellige utviklinger. Et lavtrykk på bakken kan oppstå på flere måter. Topografi kan tvinge frem et lavtrykk ved overflaten når et høytrykkssystem stopper opp øst for en nord-sør orientert fjellkjede. Mesoskala konvektive systemer kan danne lavtrykk ved overflaten som i utgangspunktet har varm kjerne. Forstyrrelsen kan vokse til en bølge på en front og rundt lavtrykket vil det per definisjon oppstå en syklonisk luftstrøm. Denne rotasjonen vil føre kald polarluft mot ekvator vest for lavtrykket i sammenheng med kaldfronten, og varmere luft mot polene øst for lavtrykket i sammenheng med varmfronten. Vanligvis vil kaldfronten flytte seg raskere enn varmfronten, fordi varmfronten har større vanskeligheter for å skubbe vekk kaldluften som ligger foran. Den delen av varmfronten som blir tatt igjen av kaldfronten blir kalt for en okkludert front (okklusjon). Oppløsning. Det er når okklusjonen oppstår at lavtrykket er fullt utviklet og den sykloniske strømmen er på sitt sterkeste. Etter dette vil lavtrykket sakte svekkes, også kalt for "syklolyse". Okklusjonen fører til at den varme luftmassen mellom varm- og kaldfronten blir løftet oppover i høyden, og atmosfærens stabilitet øker samtidig som tyngdepunktet i systemet blir lavere. Når okklusjonen flytter seg lenger og lenger ned langs varmfronten og vekk fra lavtrykkssenteret, blir mer og mer av den tilgjengelige potensielle energien til systemet brukt opp. Den kinetiske energien som oppstår av dette gir lavtrykket en siste energitilførsel. Når denne prosessen oppstår, slutter lavtrykket å utvikle seg videre og blir gradvis løst opp. Tropiske sykloner. Tropiske sykloner oppstår innenfor mesoskala alfa-området. Selv om dannelsen av tropiske sykloner er noe man fremdeles ikke fullt ut forstår og ennå forsker på, er det seks ulike nødvendige vilkår i tropisk syklogenese. Havtemperaturen må være høy nok, ustabil atmosfære, mye fukt i lave nivåer av troposfæren, nok Corioliskraft til å utvikle et lavtrykkssenter, lite vertikalt vindskjær og i tillegg må man i utgangspunktet ha en forstyrrelse i lave nivåer. De tropiske syklonene pleier å oppstå over hav mellom 10 og 30 grader fra ekvator. Mesosykloner. Mesosykloner kan variere i størrelse fra mesoskala beta til mikroskala. Uttrykket mesoskala blir derimot vanligvis bare brukt om rotasjoner i midlere høyder i kraftige tordenskyer. Man mener at mesosykloner oppstår når man har kraftige vindskjær, der enten vindretningen og/eller vindstyrken endrer seg med høyden, som får områder med tordenskyer til å rotere i en horisontal søyle. Den konvektive vertikale luftstrømmen vippar deretter denne horisontale roterende søylen opp vertikalt, slik at hele oppdriften også begynner å rotere. Når oppdriften roterer kan det dannes et traktformet nedheng fra skybasen. Dette nedhenget er et roterende lag i skyene som synker nedover fra mesosyklonen. Dette er det første stadiet i utviklingen av en tornado. Man mener at mesosykloner er en av hovedfaktorene som må til for å kunne danne tornadoer. Tornadoer. Tornadoer eksisterer på mikroskala eller den lavere enden av mesoskala beta. Syklusen begynner med at et kraftig tordenvær utvikler en roterende mesosyklon et par kilometer oppe i atmosfæren og blir en supercelle. Når regnet i tordenskyen øker, drar den med seg luft ned mot bakken. Denne synkende luften akselererer når den nærmer seg bakken og drar den roterende mesosyklonen med seg nedover. Når mesosyklonen nærmer seg bakken, kan man se en synlig traktformet sky som synker ned fra skybasen, og når denne har nådd ned til bakken har en tornado oppstått. Skypumper. Skypumper eksisterer på mikroskala. Noen skypumper er kraftige (tornadiske) som tornadoer på land, men er i de fleste tilfeller svakere og oppstår ved andre dynamiske tilfeller i atmosfæren. De oppstår som regel i fuktige omgivelser med lite vertikalt vindskjær langs linjer med konvergens. Skyene de oppstår fra kan både være små som moderate cumulusskyer til kraftige tordenskyer. Skypumper oppstår som regel når skyene er i utviklingsfasen, og det finnes teorier om at de oppstår når konvektive skyer utvikler seg over et horisontalt vindskjær nær bakken. Vindskjæret fører til en rotasjon nær bakken som så blir dratt opp i skyen av den stigende luftbevegelsen. Man har observert svake tornadoer, kjent som tromber, som har utviklet seg på lignende måte. Osenbanden. Osenbanden var et radioprogram som ble sendt på NRK P3 mandag til torsdag og søndag fra 2006 til 2008, og ble omtalt som et humorprogram med substans. Programleder Are Sende Osen, kjent fra Bare Are og Are og Odin, styrte showet, unntatt søndag, da Anne Dorte Lunås var programleder. Programmet hadde premiere 10. april 2006. Osenbanden var unikt i norsk sammenheng fordi programlederen tok åpent stilling i saker. Osenbanden sendtes fra Tyholt i Trondheim, men med korrespondenter i Oslo og Tromsø. Programmet var på mange måter utypisk for ungdomskanalen, med tunge ukentlige temaer som verdens glemte kriser, i samarbeid med Leger Uten Grenser. Tidligere president i organisasjonen Morten Rostrup, som tok imot Nobels fredspris var derfor fast gjest de 10 første ukene av programmet. Høsten 2006 var generalsekretær i Amnesty Norge, Petter Eide med i sju uker for å sette fokus på menneskerettigheter. Osenbanden hadde også et stort hjerte for Afrika i samarbeid med NRKs Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen. Samtidig tok det aldri lang tid før Osenbanden tullet med det meste mellom himmel og jord. I januar 2007 ble Osenbanden kåret til beste radioprogram i 2006 av Adresseavisens lesere. Over 5000 stemte. Osenbanden vant også den samme kåringa i februar 2008, for beste radioprogram i 2007. Osenbanden fikk også hederlig omtale for god journalistikk under utdelinga av den Trønderske journalistprisen for 2007. I desember 2007 førte et innslag i programmet til at programlederen ble innkalt til Kringkastingsrådet. På programmet kommenterte Are Sende Osen et bilde av paven og kongen av Saudi-Arabia med å si at «Hadde jeg vært diktator i Norge skulle jeg kjeppjage alle katolikker ut av hele landet og beslaglegge eiendommene deres». Samtidig spilte P3 nasjonalsangen. Det var rektor Gjermund Høgh som klaget inn innslaget. I klagen skrev han at han «trodde denne typen radiosendinger var avviklet seinest i 1945». Rektoren for den katolske skolen St. Paul i Bergen la til at han hadde elever på skolen som har flyktet fra sine hjemland fordi de var katolikker. Siste sending gikk 31. desember 2008, og sendeflaten er nå tatt over av programmet "Banden", som er veldig likt Osenbanden. Ken Wasenius Nilsen er programleder i Banden. Drew Henry. Drew Henry (født 24. november 1968 i Hamilton) er en skotsk profesjonell snookerspiller Henry har vært rangert i topp 32 i til sammen fem sesonger, men har aldri tatt steget opp i topp 16. Han har to ganger kommet til andre runde i verdensmesterskapet i snooker, begge gangene etter å ha slått Mark King i første runde. Han har tre ganger vært i en semifinale i en rankingturnering, China Open i 2000, Scottish Open i 2001 og i UK Championship i 2002. Ansgar (navn). Ansgar er et mannsnavn med opphav i de gammelhøytyske ordene "ans", «gud», og "ger", «sverd». En nordisk form av navnet er Åsgeir. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ansgar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alberto Blanco (vektløfter). Alberto Blanco er en tidligere cubansk vektløfter som under OL 1980 fikk 3. plass i 100 kilos klassen. I 1983 ble Blanco utestengt en periode etter å ha testes positivt på anabole steroider. Staffan Söderblom (diplomat). Staffan Söderblom (født 14. juli 1900 i Paris, død 11. desember 1985) var en svensk diplomat. Staffan Söderblom ble født i Paris som sønn av Anna Forsell og Nathan Söderblom, erkebiskop i den svenske kirken og vinner av Nobels fredspris. Han studerte og avla eksamen til fil.kand. og jur.kand., deretter ble han rekruttert til Utrikesdepartementet som attaché. På 1920-tallet tjenestegjorde han i en rekke europeiske byer, Antwerpen, London, Wien, Bern og Moskva. I 1936 ble han utnevnt til byråsjef og i 1938 ble han utrikesråd og sjef for svensk UDs politiske avdeling. Söderblom arbeidet spesielt med forholdet til Tyskland og hadde nær kontakt med Werner Dankwort ved den tyske ambassaden. I 1943 ble han utnevnt til envoyé og året etter ble han sendt til Moskva for å etterfølge Vilhelm Assarsson som ambassadør, Söderblom tjenestegjorde der til 1946. Etter Moskva tjenestegjorde han også i Bern og Peking før han i 1954 ble disponibel for UD. Staffan Söderblom var sekretær for den svenske delegasjonen til Folkeforbundet og bistod Östen Undén under tvistemålet mellom Hellas og Bulgaria om grensene ved Central-Rhodopien. I 1946 giftet han seg med Margary Fullerton-Carneige, født Lacey. Troitsk (Moskva oblast). Troitsk (russisk: Тро́ицк) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Desna, rundt 37 km sørvest for Moskva, ved Kaluzjskoje-motorveien. Innbyggertall: 34 100 (2005 est.), 32 653 (folketelling 2002). Troitsk ble først nevnt i 1646 som bosetningen "Troitskoje" (russisk: Тро́ицкое). Den fikk bystatus og nytt navn, Troitsk, i 1977. Byen er hjemsted for flere forskningsinstitutter. Bringebærspinner. Bringebærspinner ("Macrothylacia rubi") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne arten finnes i Norge langs kysten i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 41 – 64 mm, hunnen større enn hannen), brun spinner, vingene uten lyse flekker. Kroppen er tett kledt med nokså lange hår. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er rødbrun med kraftige, fjærformede antenner som er ca. halvparten då lange som forvingene og en kjegleformet bakkropp. Hunnen er gråbrun, antennene er spinkle og bare snaut 1/3 så lange som fovingene, bakkroppen er tykk og pølseformet. Begge kjønn har et ganske lite hode med reduserte munndeler og hårete fasettøyne. Forvingene er avrundede og har to lyse tverrbånd rundt midten men ingen lyse flekker, bakvingene er ensfargede. Larven er mørk (nærmest svart) med påfallende, oransje grenser mellom de ulike kroppsleddene som vanligvis synes gjennom behåringen. Den er tett kledt med ganske lange, oppstående, mørke hår. Puppen, som ligger i en kokong av silke, er brunlig med gule mellomrom mellom leddene på bakkroppen. Den er kledt med korte, bakoverrettede hår. Levevis. Larven lever på mange forskjellige planter, bl.a. ulike slags gress, vier ("Salix" spp.), bjørk ("Betula" spp.) og bringebær ("Rubus idaeus"), også urter som vikker ("Vicia" spp.), kløver ("Trifolium" spp.) og skogstorknebb ("Geranium sylvaticum"). De lever enkeltvis. Larvene er nattkative men om høsten kan man finne de utvokste larvene krypende omkring også på dagen. Om de blir forstyrret, ruller seg sammen til et tett spiral. De overvintrer som utvokste larver og forpupper seg tidlige på våren, uten å ha spist noe etter overvintringen. Larven kryper ned på bakken og spinner seg inn i en litt løs, grålig kokong av silke. Både larven og kokongen har irriterende hår som lett faller va og som kan forårsake kløe. De voksne spinnerne flyr i mai – juni. Hunnene sitter mest i ro frem til de har fått parret seg, og sender ut feromoner. Hannene flyr over terrenget i en meget rask men vinglete flukt om ettermiddagen og kvelden. Med sine store antenner kan de lukte hunnene på lang avstand. De voksne spinnerne tar ikke næring til seg og flyr bare for å parre seg. Etter parring flyr hunnen rundt (hennes flukt er tung og treg, helt ulik hannens) og legger rundt 250 egg i klynger på 30 – 40 i hver. Utbredelse. Bringebærspinneren forekommer over det meste av Europa og videre østover til Japan, men kan mangle i noen områder. I Norge finnes den bare langs kysten, nordover til Hordaland. Den er ofte ganske tallrik der den finnes, på lynghei og andre åpne områder, men man ser ofte bare de utvokste larvene om høsten og tidlig på våren. Forenklet kinesisk. Forenklet kinesisk (簡體中文 eller 簡體字) stammer fra tradisjonell kinesisk, og er et av de to standardtegnsettene i Kina. Folkerepublikken Kina forenklet de tradisjonelle tegnsettet, så spesielt fattigere mennesker som ikke hadde råd til skole kunne skrive og lese. Forenklet kinesisk er nå det mest brukte tegnsettet i hele Kina, mens tradisjonell kinesisk brukes i blant annet Republikken Kina (Taiwan), Hongkong og Macao. Orekhovo-Zujevo. Orekhovo-Zujevo (russisk: Оре́хово-Зу́ево) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 85 km øst for Moskva, i et skogsområde ved elva Kljazma (en bielv til Oka). Byen ble dannet i 1917 da de tre landsbyene Orekhovo, Zujevo og Nikolskoje ble slått sammen. Innbyggertall: 122 248 (folketelling 2002). Historie. De første opplysningene om Orekhovo-Zujevo er fra 1209. Stedet ble nevnt i Moskva-krønikene som stedet «Volotsjok» hvor slaget mellom Vladimirs fyrst Jurij og Rjazans fyrst Izjaslav fant sted. Navnet «Volotsjok» (eller «Zujev Volotsjok» som den senere ble kalt) er avledet av det slaviske ordet for steder hvor treskip bæres over land fra en elv til en annen. På dette spesielle stedet ble skipene flyttet over land mellom elvene Kljazma og Nerskaja. Landbyene Orekhovo og Zujevo ble nevnt i krønikene noen få ganger til gjennom middelalderen. I 1797 startet leilendingen Savva Morozov sin første silkefabrikk i Zujevo. Senere byttet han fra silke til ull. I 1823 gjorde fortjenesten fra forretningene at han kunne kjøpe seg fri. I 1830 flyttet han fabrikkene sine til den andre siden av Kljazma, til stedet som senere fikk navnet Nikolskoje. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Orekhovo-Zujevo den tredje største tekstilbyen i Russland, etter Moskva og St.Petersburg. I 1885 var the Morozovs tekstilfabrikker i Orekhovo-Zujevo åsted for den første og største russiske streiken, som ble kjent som Morozovskaja Statsjka. Den begynte 7. januar 1885 og varte i flere uker. Denne streiken hadde en enorm påvirkning på den revolusjonære bevegelsen i Russland. Orekhovo-Zujevo ble dannet som en by i 1917, bare måneder før den kommunistiske revolusjonen i Russland. Etter revolusjonen i 1917 ble Morozovs tekstilfabrikker nasjonalisert. Under sovjettiden var de kjent som «Orekhovo-Zujevskij Khloptsjato-Bumazjnyj Kombinat» (Orekhovo-Zujevo bomullssenter). Tekstilproduksjonen eksisterte bare til 1990-tallet. Etter Sovjetunionens kollaps døde den russiske tekstilindustrien ut på grunn av økonomiske vanskeligheter, manglende konkurranseevne overfor billigere og bedre importerte tekstiler, og svak ledelse. Omsider ble nesten all produksjon lagt ned, og fabrikkhallene ble omgjort til markedsplasser og handelssentra. Folkepark. a> spilt av en amatørgruppe i Kävlinge Folkets Park 2005 a> i Berlin 1913. Da de tyske byhagene sist på 1800-tallet ble modernisert med åpne arealer til spill og lek, fikk de betegnelsen folke- eller bypark. a>, en offentlig folkepark anlagt i Hamar i 1878. Folkepark er en type festplass eller stort frilufts- og parkanlegg som ligger i byer og tettsteder og er åpen for alle. Begrepet "folkpark" og "Folkets park" har særlig vært brukt om arbeiderbevegelsens mange, populære fritidsparker med utendørsscener i Sverige. Begrepet er også i utstrakt bruk i Folkerepublikken Kina, om visse offentlige byparker ("Renmin gongyuan"). Historikk. Da industrisamfunnet med urbanisering, politiske og ideologiske massebevegelser og sosiale reformer vokste fram på slutten av 1800-tallet, ble det flere steder anlagt folkeparker som møtesteder for byens borgere og arbeidere når de hadde fri. Parkarealene var forholdsvis store, med plass for både idrett, lek og folkemøter. Om helgene var det ofte også folkelig underholdning som konserter, dans, friluftsteater og tivoli. Folkeparker i utlandet. Folkeparker ble bygd ut flere steder i Europa, blant annet i Tyskland. På slutten av 1700-tallet var de tyske parkene grøntområder med vakker hagekunst som i hovedsak var beregnet for spaserturer og estetisk nytelse. Disse hageanleggene ble gjerne kalt "Volksgärten" («folkehager») eller "Stadtgärten" («byhager»). Mot slutten av 1800-tallet oppstod en motreaksjon. I tidens ånd utformet en isteden parkene etter en strengere plan og åpnet opp større arealer for lys og luft, spill og lek. Disse parkene fikk betegnelsene «Volkspark» («folkepark») eller «Stadtpark» (bypark). Et eksempel er Großer Tiergarten i Berlin sentrum. Den ble anlagt allerede i 1527, men omgjort til parkhage på 1840-tallet og gitt til byen Berlin og dens befolkning i 1881. Großer Tiergarten er sammen med Hyde Park i London og Central Park i New York en av verdens største parker. Etter tysk mønster ble det også bygd en mengde folkeparker i Sverige, der den første folkeparken ble anlagt i Malmö i 1893. "Folkparker" og "dansbanor" i Sverige fikk svært stor betydning for kulturlivet i mange små og store industrisamfunn. I sommerhalvåret kunne publikum oppleve kjente artister som reiste rundt fra folkepark til folkepark og tjente gode penger på det. Etter 1955 opplevde imidlertid det blomstrende svenske folkpark-fenomenet sterk tilbakegang. Den stadig økende byfortettinga og den nye TV-mediet førte til flere underholdningstilbud og dermed økt konkurranse for folkeparkene. De svenske parkene ble tidligere eid og drevet av organisasjoner innen arbeiderbevegelsen, men de som fortsatt eksisterer, er nå oftest private. Også i Kina og andre kommunistland er det en mengde store folkeparker. Etter at Mao Zedong seiret i den kinesiske borgerkrigen 1. oktober 1949 og Folkerepublikken Kina ble grunnlagt, ble det gjennomført omfattende planmessige endringer i de fleste kinesiske byene. En av disse forandringene var nettopp å opprette folkeparker (på tradisjonell kinesisk: 人民公園; forenklet kinesisk: 人民公园; hanyu pinyin: Rénmín Gongyúan). Et eksempel på dette er Folkets park i Shanghai. Norske folkeparker. Norske folkeparker er offentlige parkanlegg i byer, som Frognerparken, og Bygdø Kongsgård i Oslo eller Hamar park på Hamar, selv om begrepet folkepark ikke har vært like vanlig å bruke i Norge og hatt litt forskjellig betydning. St. Hanshaugen i Oslo ble for eksempel i 1935 foreslått omgjort til folkepark etter mønster av fornøyelesesparken Tivoli i København, men forslaget ble avvist av kommunen. Parker og turområder ble i Norge særlig anlagt fra 1870-åra som et alternativ for byborgere som ikke hadde egne hager. I parkene kan det være turstier, benker, andedammer, paviljonger, restauranter, utescener og lekeplasser. Mange parker er tilknyttet idrettsbaner og kommunale idrettsanlegg som er blitt bygd etter andre verdenskrig, for eksempel Folkeparken ved Atlanten stadion i Kristiansund, Bugårdsparken i Sandefjord og Messeområdet ved Frodeåsen i Tønsberg. Også friluftsmuseene som oppstod på 1800-tallet, kan i vid forstand kalles folkeparker. Kirkeholmen. Kirkeholmen er en liten øy i Kragerø kommune. Øya ligger like utenfor Kragerø sentrum og er lett tilgjenngelig med småbåt og fergeforbindelse til fastlandet. Øya som tidligere var preget av gårdsdrift og skipsbygging er nå omgjort til en ferieøy med få fastboende igjen. Øya må ikke forveksles med naboøya Lille Kirkeholmen, hvor det i dag er en hytteby med rundt 60 hytter. Voss korps. Voss korps ble startet 12. desember 1895. Korpsledere for Frelsesarmeens menighet på Voss er kapteinene "Anne-Grethe" og "Ørjan Amland". De fikk denne ordren 1. august 2004. Rikspartidag for arbeid. Rikspartidagene i 1937 var det tyske nazistpartiet NSDAPs 9. rikspartidag. Rikskongressen ble gjennomført i Nürnberg fra 6. til 13. september 1937. Tema for årets massemønstring var arbeid, og rikspartidagen bar tittelen «Rikspartidagen for arbeid» ("Reichsparteitag der Arbeit"). Den skulle framheve det nazistiske Tysklands arbeid med å redusere arbeidsledigheten i landet. I perioden fra 1933 til 1937 ble antallet arbeidsløse i Tyskland redusert fra om lag 6 millioner til om lag 1,2 millioner. Program. a>, den største arenaen på det enorme kongressanlegget. 13. september Dag for de væpnede styrker. a> som melder troppenes ankomst på Zeppelin-feltet til Hitler. Film fra rikspartidagene. Festival Nürnberg (Festliches Nürnberg) er en 21 minutters fargefilm som dekker begivenheter fra de 8. og 9. partidager. Filmskaperen var Hans Weidemanns Kriminell lavalder. Kriminell lavalder er den minste alder en person må være for å kunne bli strafferettslig ansvarlig for en kriminell handling. I Norge er den kriminelle lavalder etter straffeloven § 46 15 år, den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, legger samme alder til grunn i § 20. Den kriminelle lavalder i de nordiske landene er den samme som i Norge. Et stort antall land har lavere grense, eksempelvis er grensen i India 7 år, i Skottland er den 8 år, i England og Wales er grensen 10 år. Det er verdt å merke seg at selv om en person ikke kan straffes, under kriminell lavalder eller strafferettslig utilregnelig, så betyr ikke det at samfunnet ikke kan gjennomføre en rekke tiltak rundt vedkommende. Noen av disse som f.eks. kraftig begrenset bevegelsefrihet vil nok oppleves som en straff av lovbryteren. At man ikke straffes i tradisjonell forstand innebærer heller ikke at handlingene anses som lovlige. Hvis f.eks. en 14 år gammel gutt har sex med en 10 år gammel jente vil han ikke kunne bli straffet. Likefult er handlingen ulovlig og samfunnet vil kunne gjennomføre tiltak. Ved kriminelle handlinger utført av barn under den kriminelle lavalder så er det normalt barnevernet som har myndighet og ansvar for å følge opp dette. Maskineri. "Maskineri" er det fjerde studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 18. februar 2008. Albumet ble spilt inn i november 2007 i Berlin, med Janove Ottesen og canadiske Mark Howard som produsent, og mikset i Los Angeles av Mark Howard. Sporliste. Alle tekster er skrevet av Ottesen om ikke annet er spesifisert. Høker. Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning til byens borgerskap som hadde rett til drive handel "en gros", bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag. Høkeren var et typisk forstadsfenomen i tidligere tider, og deres handel var begrenset til detaljhandel i dette nærmiljøet. For å bli høker krevdes det ingen spesifikke kvalifikasjoner, som det ble krevet for å anskaffe et borgerbrev, der det gjerne ble stilt krav til både handelserfaring og formue. På den måten kan høkerne ofte betraktes som en form for annenrangs borgerskap. Umbrere. Umbrerne (latin "umbri") var et urfolk som bebodde deler av dagens italienske region Umbria. Umbrerne omtales av den romerske historikeren Plinius i hans naturhistorie. Det umbriske språket tilhører den oskisk-umbriske gruppa av indoeuropeiske språk, og er i slekt med latin. De fleste umbriske byer ble grunnlagt mellom det 9. og 4. århundre f.Kr., som regel på fjelltopper og bakketopper på grunn av forsvaret. Dagens provins Perugia var et sentralt område for umbrisk bosetning; dette området ble okkupert av etruskerne allerede i det 5. århundre f.Kr. I begynnelsen av det 3. århundre f.Kr. oppretta romerne sine første bosetninger på umbrisk område, og omkring 260 f.Kr. var hele Umbria underlagt Roma. Det er anslått at 40 000 romere bosatte seg i Umbria i løpet av koloniseringa. Ca. 220 f.Kr. ble Via Flaminia anlagt for å binde de ulike delene av Umbria sammen. Feilernæring. Kart som viser prosentandel feilernærte i verdens land Feilernæring innebærer at vi får for lite eller for mye av noen næringsstoffer, for eksempel vitaminer eller jern. Risikoen for feilnæring øker når mer enn 10 % av energien kommer fra raffinert sukker. Slik feilernæring kan føre til at det blir for lite jern eller andre mineraler og vitaminer i kostholdet. Ifølge Verdens helseorganisasjon er sult og feilernæring de største enkeltstående truslene mot verdensbefolkningens helse og feilernæring er den største enkeltstående faktor ved barnedødelighet. Camp Carroll. Camp Carroll er en amerikansk militærforlegning i Sør-Korea. Den ligger ved byen Daegu, sørøst på halvøya. En av basens hovedfunksjoner er som forsyningsbase for militært utstyr. Carroll Camp Bonifas. Camp Bonifas er den amerikanske militærposten i Sør-Korea som ligger nærmest Nord-Korea, ikke langt fra Panmunjom. Camp Bonifas fikk sitt nåværende navn i 1986, ti år etter at den amerikanske kaptein Arthus Bonifas ble drept med øks av nordkoreanske soldater inne i Joint Security Area, en hendelse som kalles Øksedrapet. Tidligere het leiren Camp Kitty Hawk. Eksterne lenker. , a Veterans of Foreign Wars organization website Bonifas Camp Hovey. Camp Hovey er en fremskutt base for US Army i Dongducheon i Sør-Korea. Elementer fra U.S. 2d Infantry Division er stasjinert her (2008). Basen ligger rett ved den større Camp Casey. Hovey Camp Castle. Camp Castle er en fremskutt base for US Army i Dongducheon i Sør-Korea. Elementer fra U.S. 2d Infantry Division er stasjonert her (2008). Basen ligger rett ved den mye større Camp Casey. Den ligger bare 13 kilometer i luftlinje fra den demilitariserte sone som skiller Sør-Korea fra Nord-Korea. Casey Camp Casey. Camp Casey er en fremskutt base for den amerikanske hær hær i Sør-Korea. Den ligger i Dongducheon (også transskribert Tongduchon), og ble i 1952 oppkalt etter major Hugh Boyd Casey som ble drept nær dette stedet under Koreakrigen. Basen ligger ikke langt fra Nord-Korea, og nær basene Camp Castle og Camp Hovey, som samlet har store deler av USAs 2nd Infantry Division (2008). Eksterne lenker. Casey Jay Sean. Jay Sean (født "Kamaljit Singh Jhooti" den 26. mars 1979) er en britisk artist, best kjent for sangene "Down", "Stolen", "Eyes On You" og "Ride It". Han har gitt ut to album, "Me Against Myself" (2004) og "My Own Way" (2008). Navnet Jay kommer fra hans etternavn Jhoot. Hans kallenavn var Shaan, som ble til Sean. Biografi. Jay Sean ble født inn i en sikh-familie i Southall, London. Foreldrene hans emigrerte fra Punjab til Storbritannia. Han gikk på Sir George Monoux Agder og deretter Queen Mary University for å studere medisin før han droppet ut for å følge sin musikk-kariere. 2003-2006: Suksess med "Me Against Myself". Hans første britiske listesuksess kom med hans samarbeid med Rishi Rich og Juggy D og sangen "Dance With You", som ble en topp 20-hit. Hans andre singel, "Eyes on You", ble en topp 10-hit, (peaket på sjetteplass). Hans tredje singel, "Stolen", er hans største hit til dato, endte som nummer fire. Bollywood-skuespillerinnen Bipasha Basu deltok i videoen til denne låten, og i India ble den en stor hit, med mer enn to millioner solgte eksemplarer. Han gjorde en kort opptreden i Bollywood-filmen "Kyaa Cool Hai Hum", og bidro med låten "Dil Mera (One Night)" til lydsporet. I februar 2006, etter flere forsinkelser av hans andre album, forlot han Virgin Records. Ifølge selskapet er «hans Hip Hop-stil ikke den retningen [de] ønsker fra Sean». 2007-2008: "My Own Way" med Jayded Records. Etter avskjeden fra Virgin Records vendte Jay Sean sent i 2007 tilbake med singelen "Ride It", som var første singel fra hans andre album "My Own Way". Det var det første samarbeide mellom hans egen label Jayded og 2Point9 Records. I tillegg har låta "I Made It" blitt en stor suksess, hvor han synger sammen med Kevin Rudolf, Birdman og Lil Wayne. Albumer og singler. Jay Sean's nye album akkurat nå er All Or Nothing Halle Jørn Hanssen. Halle Jørn Hanssen (født 18. februar 1937 i Brønnøy) er en norsk journalist og bistandarbeider. Etter å ha blitt cand.mag. i 1964, arbeidet han ved Norsk utenrikspolitisk institutt 1965–1968. Etter stortingsvalget 1969 ble han ansatt i NRK. Han var i perioden 1978–1982 NRKs korrespondent i Afrika. Han var informasjonssjef i NORAD i årene 1982–1992 og var deretter generalsekretær for Norsk Folkehjelp fram til han gikk av med pensjon. Etter at han gikk av med pensjon i 2001, har han arbeidet som frilansjournalist, foredragsholder og rådgiver. Blant annet har han vært rådgiver for arbeidet med fred og demokratiutvikling i Sør-Sudan. Han er leder for Forum for utvikling og miljø, styremedlem i Attac Norge og Inter Press Service. Han var formann i Norges Liberale Studentforbund 1961–1962 og formann i Unge Venstre 1964–1966, men etter splittelsen av Venstre i 1972 omkring norsk medlemskap i EEC, meldte han seg inn i Arbeiderpartiet og har i tre perioder hatt politiske verv i Bærum kommune for dette partiet. Pomponius Mela. En rekonstruksjon av Pomponius Melas verdenskart Pomponius Mela (død ca 45 e.Kr.), som var virksom som forfatter på 40-tallet, var den tidligste romerske geograf og kartograf. Han var født på ukjent dato i Tingentera (dagens Algeciras) i sørlige Spania. Hans korte verk "De situ orbis libri III" tar mindre enn hundre sider i vanlig skriftstørrelse. Den er lakonisk i stilen og utilstrekkelig i metoden, men er i ren latin, og tidvis levendegjort av tiltalende ordbilder. Med unntak for de geografiske delene av Plinius den eldres "Naturalis Historia" (hvor Mala er sitert som en betydningsfull autoritet) er "De situ orbis" den eneste formelle avhandling på emnet i klassisk latin. Biografi. Lite er kjent om forfatteren med unntak av hans navn og fødested, — den lille byen Tingentera (eller Cingentera) i sørlige Spania ved Algecirasbukten. Datoen for da han skrev kan bli tilnærmet fastsatt ved hans hentydninger til en foreslått militær ekspedisjon til Britannia av den regjerende keiser som ganske sikkert var Claudius i år 43 e.Kr. At dette avsnittet ikke kan referere til Julius Cæsar er åpenbart ved flere referanser til hendelser fra Augustus' styre, særlig til bestemte nye navn som ble gitt spanske byer. Mela har blitt forsøksvis identifisert, men uten større sannsynlighet, til en viss L. Annaeus Mela fra Córdoba i Spania, sønn av retorikeren Seneca den eldre, og da bror av filosofen Seneca den yngre. Navnet Pomponius kan tyde på at han var fra en kjent romersk plebeierslekt, som blant annet Ciceros venn Pomponius Atticus tilhørte, tilsvarende også med tragedieforfatteren Publius Pomponius Secundus. Flere navn nevnes av Publius Cornelius Tacitus' "Annalene". Geografisk kunnskap. Det generelle synet i "De situ orbis" er i hovedsakelig enig med synet til greske forfattere fra Eratosthenes til Strabon. Sistnevnte var antagelig ukjent for Mela. Men Pomponius Mela er selv i særstilling blant antikkens geografer ved at, etter å ha oppdelt jorden i fem soner, hvor kun to var bebodde, forsikret eksistensen av "Antichthones", det vil sin antikkens geografi de folk som bor "antipode" (gresk for "anti" «motsatt» og "pous" «fot», et hvert punkt på Jorden har sitt antipodepunkt), det vil si at det bodde mennesker i de sørlige temperert soner utilgjengelig for folk i den nordlige temperert soner ved den utålelige varmen fra mellomliggende solstekte beltet. Ved inndelinger og grensene i Europa, Asia og Afrika, gjentar han Eratosthenes; som alle antikke geografer fra Aleksander den stores tid (unntatt Klaudios Ptolemaios) anså han at Det kaspiske hav var innløpet til det nordlige hav, samsvarende med Persiabukten og Rødehavet i sør. Melas oppfatning av India er dårligere enn flere tidligere greske skribenter. Han følger Eratosthenes i å anta at landet utgjør den sørøstlige vinkelen av Asia, hvorfra kysten strekker seg nordover til Skytia og deretter farer vestover til Det kaspiske hav. Som andre plasserer han «de rhipaenske fjellene» og «hyperboreerne» i nærheten av «det skytiske hav». For vestlige Europa var hans kunnskap en del bedre enn de greske skribentene. Han definerte den vestlige kystlinjen av Spania og Gallia og dens innsnitt ved Biscayabukten mer nøyaktig enn Eratosthenes eller Strabon. Hans oppfatning av de britiske øyer og deres posisjon er mer klart enn hans forgjengere. Han er den første som navngir "Orcades" (Orknøyene) som han definerer og lokaliserer ganske nøyaktig. For nordlige Europa er hans kunnskap mangelfull, men han skriver om en stor bukt, "Codanus sinus", nord for Tyskland, og blant de mange øyer var en, "Codanovia", av en viss størrelse. Dette navnet opptrer også i Plinius den eldres verk om Skandinavia. "Codanovia" og "Scatinavia" var begge latinske gjengivelser av urgermanske "*Skaðinawio", det germanske navnet for Skandinavia. Beskrivende metode. Melas beskrivende metode er eiendommelig og besværlig. Istedenfor å behandle hvert kontinent hver for seg begynner han med Gibraltarstredet og beskriver landene tilstøtende til sørkysten av Middelhavet, deretter forflytter han seg rundt Syria og Lilleasia til Svartehavet, og går så tilbake til Spania langs den nordlige kysten av "Euxine" (Svartehavet), "Propontis" (Marmarahavet) og videre. Etter å ha behandlet øyene i Middelhavet, forflytter han seg til havets kyststrøk — til vest, nord, øst, og sør etter hverandre — fra Spania og Gallia rundt til India, fra India til Persia, Arabia og Etiopia, og arbeider seg deretter tilbake til Spania rundt Afrika. Som de fleste antikke geografer oppfatter han dette kontinentet som omgitt av havet og ikke strekker seg særlig langt sørover. Utgivelser. Den første utgivelsen av Mela ble utgitt i Milano i 1471; den første gode utgaven var ved Vadianus (Basel, 1522), avløst av de til Voss (1658), Johann Gronovius (1685 og 1696), A, Gronovius (1722 og 1728), og Tzschucke (1806–1807) i flere deler (Leipzig; den meste forklarende av dem alle); G. Paithey (Berlin, 1867), gir den beste teksten. Den engelske oversettelsen av Arthur Golding (1585) er kjent; se også E. H. Bunburys "Ancient Geography", ii. s. 352-368, og D. Detlefsens "Quellen und Forschungen zur alten Gesch. und Geog." (1908). Den eneste nyere engelske oversettelsen er av F. E. Romer, opprinnelig utgitt i 1998. Pskov. Dusinvis av gamle kirker finnes over hele Pskov. Pskov (russisk: Псков) er en gammel by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Velikaja, rundt 20 km øst for grensen til Estland. Pskov er administrativt senter for Pskov oblast. Byen dekker et areal på 95,5km². Innbyggertall: 202 780 (folketelling 2002), 203 789 (folketelling 1989). Tidlig historie. Navnet på byen, som opprinnelig ble skrevet «Pleskov», kan løst oversettes som «byen med sildrende vann». Byen blir første gang nevnt i 903, da det sies at Igor av Kiev giftet seg med en lokal kvinne, St. Olga. I Pskov regnes dette som året for byens grunnleggelse, og i 2003 fant en stor feiring sted for å markere Pskovs 1100-års jubileum. Den første fyrsten av Pskov var St. Vladimirs yngste sønn Sudislav. Han ble satt i fengsel av sin bror Jaroslav, og ble ikke sluppet fri før sistnevnte døde flere tiår senere. På 1100-tallet og 1200-tallet hørte byen inn under Novgorod-republikken. I 1241 ble den inntatt av den tyske Orden, men Alexander Nevskij frigjorde den flere måneder senere under en legendarisk kampanje, dramatisert i Sergei Eisensteins film fra 1938. For å sikre sin uavhengighet fra ridderne valgte innbyggerne i Pskov en omvendt litauisk prins ved navn Daumantas (kjent på russisk som Dovmont) som sin militære leder og prins i 1266. Etter å ha befestet byen, vant Daumantas over ridderne ved Rakovor og vant over store deler av Estland. Hans levninger og sverd er bevart i byens kreml, og kjernen av borgen som han selv fikk bygget kalles fremdeles for "Dovmonts by". Pskov-republikken. På 1300-tallet fungerte byen som hovedstad i en de-facto uavhengig republikk. Dens største kraft var handelsmennene som tok byen inn i Hanseforbundet. Pskovs uavhengighet ble formelt anerkjent av Novgorod i 1348. Flere år etterpå utstedte byens råd (veche) en lovsamling (kalt Pskov-charteret) som var en av de viktigste kildene til den senere all-russiske lovsamlingen som ble utstedt i 1497. For Russland var Pskov-republikken ei bru mot Europa. For Europa var den en vestlig utpost av Russland, og mål for gjentatte angrep opp gjennom historien. Utrolig nok motsto byens kreml (kalt Krom i Pskov) 26 beleiringer bare på 1400-tallet. På et tidspunkt var den omgitt av fem steinmurer, som gjorde byen praktisk talt uinntagelig. En lokal skole av ikon-maling blomstret, og lokale murere ble ansett som de beste i Russland. Mange spesielle trekk ved russisk arkitektur ble først introdusert i Pskov. I 1510 falt byen til slutt for styrker fra storfyrstedømmet Moskva. Deportasjonen av adelige familier til Moskva er tema for Rimsky-Korsakovs opera "Pskovitjanka" fra 1872. Som storfyrstedømmets nest største by trakk Pskov fremdeles til seg fiendtlige armeer. Mest kjent er da byen motstod en langvarig beleiring av en polsk arme på 50 000 mann under sluttfasen av Livlandskrigen (1581–1582). Den polske kongen Stefan Batory satte i gang i alt 31 angrep for å storme byen, som stort sett ble forsvart av sivilister. Selv etter at en av bymurene var ødelagt klarte Pskovianerne å fylle igjen hullet og slå tilbake angrepet. «Det er forbløffende hvordan byen minner meg om Paris», skrev en av franskmennene som var til stede under Batorys beleiring. Nyere historie. Peter den stores erobring av Estland og Latvia tidlig på 1700-tallet markerte slutten på Pskovs tradisjonelle rolle som viktig grensefestning og en nøkkel til Russlands indre. Som følge av dette minsket byens viktighet og rikdom dramatisk, selv om den har fungert som hovedstad for separat styre siden 1777. Det var her at den siste russiske tsar abdiserte i mars 1917. Under første verdenskrig ble Pskov senter for mye aktivitet bak frontlinjene, og etter den russisk-tyske fredskonferansen i Brest-Litovsk (22. desember 1917–3. mars, 1918), vinteren 1917–1918, invaderte den tyske arme området. Middelalderborgen ga lite beskyttelse mot moderne artilleri, og under andre verdenskrig led Pskov betydelig skade under Tysklands okkupasjon fra 9. juli 1941 til 23. juli 1944. Mange gamle bygninger, spesielt kirker, ble ødelagt før Wehrmacht kunne okkupere byen. En meget stor andel av befolkningen døde under krigen, og Pskov har siden kjempet for å gjenvinne sin tradisjonelle posisjon som et stort industrielt og kulturelt sentre for det vestlige Russland. Landemerker og severdigheter. Pskov har fremdeles bevart mye av sine middelaldermurer, bygget fra 1200-tallet og fremover. Krom, eller middelalderborgen, ser like imponerende ut som alltid. Innenfor murene reiser den 80 meter høye Treenighetskatedralen seg, grunnlagt i 1138 og gjenoppbygd på 1690-tallet. Katedralen inneholder gravmæle over helgenprinsene Vsevolod (død i 1138) og Dovmont (død 1299). Andre gamle katedraler pryder Mirozjskij-klosteret (fullført i 1152), St. Johns (fullført i 1243), og Snetogorskij-klosteret (bygget i 1310 og malt i 1313). Pskov er usedvanlig rik på små, lave, vakre kirker, hovedsakelig fra 1400-tallet og 1500-tallet. Det finnes dusinvis av dem over hele byen. Boligarkitektur fra 1600-tallet er representert ved handelsmennenes herskapshus, som Salthuset, Pogankinkammeret, og Trubinskijgården. Dessverre har området for nåværende bare helt minimal turist-infrastruktur, og Pskovs historiske kjerne trenger betydelige investeringer for å kunne realisere sitt store turistpotensiale. Transport. Pskov lufthavn ligger 5 km sørøst for bykjernen. Den brukes også for militær trafikk. Ambronere. Ambronere (gresk Ἄμβρωνες) var antagelig en germansk folkestamme som opptrådte kortvarig i romerske kilder knyttet til 100-tallet f.Kr. De utgjorde et forbund av folkstammer som sammen med kimbrere og teutonere som ble tvunget sørover da deres hjemland etter sigende ble oversvømmet. Ambronerne synes å ha hatt opprinnelig oppholdssted kanskje så langt nord som i Jylland i dagens Danmark. Muligens er det en forbindelse til Amrum i Sydslesvig; men etymologien av Ambr-navn er usikker. Historie. De tre nabostammene dukket opp i romersk historie som en allianse bestemt for å utvandre sørover. En romersk kilde rapporterte at «Flyktninger fra kimbrerne, teutonerne og tigurinerne fra de ytterste delene av Gallia, ettersom Havet hadde flommet over deres områder, begynte å søke ny bosetning over hele verden». Området ved Zuiderzee, «Sørsjøen», i dagens Nederland hadde fått en katastrofal oversvømmelse av saltvann. Denne delen av kysten lå knapt over havnivået i tiden før f.Kr., men havnet nå i prosessen hvor landområdet sank under havnivået. Ambronere var en del av de flyktende folkene som strømmet sørover. Migreringen gjennom Gallia og tilstøtende områder forstyrret maktbalansen og enten oppmuntret eller provoserte andre stammer, slike som helvetikerne til å bryte ute og komme i konflikt med romerne. Plutark har oppgitt et antall på de som kom til Italia som 300 000 bevæpnede menn, og en enda større horde av kvinner og barn. Barbarerne delte seg inn i to store grupper, og det var hovedsakelig kimbrerne som dro gjennom Noricum (dagens Østerrike) til det indre av landet. Teutonerne og ambronerne marsjere gjennom Gallia og inn langs kysten av dagens sørlige Frankrike og truet romerske Liguria i Italia. Den romerske konsul Gaius Marius hadde satt opp leir ved elven Rhône. Plutark foreller at ambronerne alene utgjorde et antall på mer enn 30 000 og var den mest krigerske andelen av fienden som tidligere beseiret romerne under Manlius og Caepio i slaget ved Arausio i 105 f.Kr. Teutonerne og ambronerne angrep leiren til Gaius Marius i 102 f.Kr., men ble slått tilbake. De besluttet da å strømmet rundt den romerske leiren. Marius fulgte raskt etter og møtte germanerne ved foten av Alpene. Slaget ved Aquae Sextiae (dagens Aix-en-Provence) begynte ved at romerne samlet seg på en strategisk høyde og oppmuntret fienden til angripe dem. Samtidig hadde Gaius Marius holdt av en romersk styrke på 4000 mann. Da ambronerne bet på ble de etterhvert angrepet bakfra og i det kaoset som oppsto vant romerne en stor seier. Ambronerne skal ha mistet det meste av deres styrke. De romerske kildene oppgir store tall på de som ble drept og de ble som tatt til fange, antagelig overdrevet, men likevel voldsomme for sin tid, henholdsvis 90 000 drepte og 20 000 tatt til fange. Selv om Julius Cæsar nevner at restene av kimbrerne og teutonere dannet en ny stamme i belgiske Gallia, "Aduatuci", nevner han ikke noen levninger av ambronerne. De synes å ha blitt utryddet som selvstendig enhet. Hjemland og etnisitet. Den nøyaktige lokaliseringen av hjemlandet til ambronerne er ukjent. De hadde blitt fordrevet av en oversvømmelse før greske og romerske geografer begynte å skrive ned lokaliseringen av stammene i nordlige Europa. Deres navn kan være knyttet til øyene Fehmarn i dagens nordlige Tyskland, det gamle navnet "Imbria", og Amrum. Om det er tilfelle kan de være "yambere" eller "jambere", en av de folkestammer som listes i det senere angelsaksiske diktet Widsith. Imidlertid, oversvømmelsen av regionen Vadehavet langs kysten av dagens nordlige Nederland, Tyskland og sørlige Danmark i løpet av denne perioden kan indikere at de bodde "vest" for halvøya Jylland, og ikke øst for Jylland ved Fehmarn. Det er også en del uenighet om deres etnisitet. Mens teutonerne ganske sikkert var germanere, er det hentydninger som kan bety at ambronerne og kimbrere "kan" ha tilhørt en annen eller en sammensatt folk. Senere i deres kortvarige og blodige vandring gjennom Europa ble kimbrere styrt av en Boiorix, noe som er et gallisk navn, «konge av Boii». Forstavelsen "amb-" i ambronere er en begynnelse segment i mange keltiske stammenavn. Det er blant annet forstått som beslektet til greske "amfi" og latinske "ambi", i betydning «rund» eller «på begge sider» fra urindoeuropeisk rotord. Ambronere fulgte også en gallisk skikk hvor de skrek navnet på sin stamme da de gikk i kamp, forutsatt at dette faktisk var utelukkende en gallisk skikk. Det er uansett åpenbart at ambronerne kom fra et område som enten var germansk eller var blitt sterkt preget av germansk språk og skikker. Johan Thorud. Johan Thorud (født 12. desember 1944) er en norsk journalist, forfatter og kringkastingsmedarbeider. Han har vært stasjonert i Midtøsten som NRKs utenrikskorrespondent. Først i Beirut frem til han måtte evakuere på slutten av sin periode som følge av krighandlinger. Han er ansatt i NRK og har blant annet jobbet med kringkastingsstrategiske spørsmål. Yitzhak Cohen. Yitzhak Cohen (født 2. desember 1951 i Ashkelon) (hebraisk:) er en israelsk politiker. Han tilhører partiet Shas, og har siden mai 2006 vært minister uten portefølje i Ehud Olmerts regjering. Cohen ansvarsområde i regjeringen er de jødiske rådene i Israel. Cohen tjenestegjorde i IDF, og gikk deretter på en talmudisk høyskole. Han ble senere generalsekretær i utdanningsinstitusjonen "El Hama'ayan", og viseordfører i Ashkelon. Cohen gikk inn i rikspolitikken i 1996 da han ble valgt inn i Knesset. I juni 1999 ble han minister for religiøse anliggender, men trakk seg selv fra posten i juli året etter. Fra mai 2001 til februar 2003 var han visefinansminister. Cohen er gift og har ti barn. NASA Marshall Space Flight Center. Marshall Space Flight Center i Redstone Arsenal George C. Marshall Space Flight Center (MSFC) ligger på Redstone Arsenal i Huntsville i Alabama og er en del av NASA og arbeider med utvikling av rakettmotorer, samt data- og nettverksteknologi. Dwight D. Eisenhower innviet sentret 8. september 1960. Det ble oppkalt etter general George C. Marshall, som på dette tidspunktet nettopp var død. I dette senteret var det at Wernher von Braun og hans team i Army Ballistic Missiles Agency (ABMA) utviklet raketter for det amerikanske forsvaret og for NASA. Son Jarocho. Son Jarocho er en tradisjonell musikkstil fra Veracruz, Mexico. Historisk sett har den blitt spilt fra den nordlige staten Tabasco til sentrale deler av Veracruz, inkludert "Veracruz port" og dets innland, herav navnet "jarocho", det uformelle navnet på folk eller ting fra denne regionen. Det representerer sammensmeltingen av urbefolkningen (hovedsakelig "Huastecanere"), spanjoler, og afrikanske musikale elementer, som reflekterer innbyggerne som har utviklet seg i regionen fra spansk kolonitid. Sangtekstene inneholder humoristiske sangvers og emner som kjærlighet, natur, seilere, kvegyngling som forstatt gjenspeiler livet i koloniene under 20-århundrets Mexico. Versene blir ofte delt med det noe videre meksikanske og spanske karibiske repertoaret, og noen vers kan til og med finnes i verker fra forfattere under den spanske "siglo de oro". Instrumentene som assosieres med Son Jarocho er "jaranaene" (i forskjellige størrelser), requinto jarocho, harpe og perkusjon slik som pandero, cajón og quijada (et instrument laget av esel- eller hestekjeveben). Son Jarocho er ofte kun spilt på Jaraner og sunget i en stil hvor flere stemmer bytter på improviserte vers kalt "decimas", ofte med et humoristisk eller støtende innhold. Den mest kjente "son jarocho" er «La Bamba», som har blitt populærisert ved Ritchie Valens' versjoner og ved den amerikanske filmen med samme navn. Hoi polloi. "Hoi polloi" (gresk: οἱ πολλοί), et uttrykk som betyr «de mange» på gresk, benyttes i en rekke andre språk for å karakterisere – gjerne på en nedsettende måte – «massene». For eksempel: «Jeg måtte kjøre rundt kvartalet flere ganger før jeg fant en parkeringsplass. Slik går det når "hoi polloi" får så god lønn at de har råd til å kjøpe seg biler». Uttrykket er i beskjeden grad kommet inn i norsk, og da som et innlån fra engelsk litterær bruk. Særlig etter 1950-tallet er uttrykket tidvis blitt misforstått og dermed feilbrukt på engelsk og slik videre på andre språk som har overtatt engelsk bruk. Det forekommer at uttrykket benyttes som en betegnelse på overklassen – altså tvert i mot den korrekte betydning. Det er også helt vanlig å beholde uttrykket i den grammatiske form "hoi polloi" (nominativ maskulin pluralis), selv om dette i setningskontekst skulle grammatisk være helt ukorrekt. Øystein Heggen. Øystein Heggen (født 1953) er en norsk journalist og programleder. Han ble ansatt i NRK i 1980 og var stasjonert i London for NRK som såkalt stringer fra 2001 til 2004. Øystein Heggen har jobbet i Utenlandsprogrammet, NRK P2, NRK Sogn og Fjordane og i NRK Nyhetsavdelingen. Han var også leder for Unge Venstre. Fra høsten 2010 er Øystein Heggen en av programlederne for radioprogrammet P2s Nyhetsmorgen som produseres av NRK Dagsnytt. To Know Him Is to Love Him. To Know Him is to Love Him er en sang skrevet av Phil Spector og framført av The Teddy Bears. Sangen fikk listetopp på USA-listen i 1958. Tittelen er hentet fra Spectors fars gravstein. Faren døde da Phil bare var ni år. «To Know Him is to Love Him» var The Teddy Bears eneste store hit og etter singelen «I Don't Need You Anymore», med B-siden «Oh Why», som ikke opplevde samme suksess, gikk Spector videre og begynte å produsere andre artister og grupper. Flere artister har gjort cover av sangen med stor suksess, blant andre trioen Dolly Parton, Emmylou Harris og Linda Ronstadt som fikk en topplassering 16. mai 1987. The Beatles spilte inn en coverversjon under prøvespillingen for Decca 1. januar 1962. De kalte låten "To Know Her Is To Love Her". I 2007 spilte Amy Winehouse inn en akustisk versjon av sangen som B-side til sangen «You Know I'm No Good» på Napster. Jonette Øyen. Jonette Øyen (født 1960) er en norsk tidligere journalist og nå kommunikasjonsdirektør. Hun har vært stasjonert som NRKs medarbeider i København og har ti års erfaring som journalist i NRK radio og fjernsyn. Øyen har jobbet som kommunikasjonsrådgiver/partner i kommunikasjonsbyrået Argument, hun har vært informasjonssjef i Norwegian Air Shuttle (utleid fra Argument) og informasjonsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hun har også vært informasjonssjef i Konkurranstilsynet, og hun har jobbet med informasjon i Statoil og Kreditkassen. Jonette Øyen er cand. mag. med spesialisering innen medier og kommunikasjon fra University of Washington og Høgskulen i Volda, og hun er bedriftsøkonom. Hun ble høsten 2007 ansatt som kommunikasjonsdirektør ved Ullevål universitetssykehus. Nordtangen leirsted. Nordtangen leirsted ligger i Gran kommune på Hadeland. Eiendommen grenser ned mot Jarenvannet som kan benyttes både til bading, fisking og padling. Adkomst skjer ved privat vei knyttet til riksvei 4. Stedet eies og drives av Norges KFUK-KFUM-speidere, som har hatt stedet siden 1946. Det har skjedd endringer på området opp gjennom årene, men det består per dags dato av ett hovedhus, ett kapell, flere boder og utedoer til leirbruk, i tillegg til et vernet våtmarksområde. Björn Bengtsson. Björn Roger Bengtsson (født 17. oktober 1973 i Malmö) er en svensk skuespiller. Björn Bengtsson er utdannet ved Teaterhögskolan i Göteborg 1993-1996. Han har arbeidet ved Malmö stadsteater, Helsingborgs stadsteater og Riksteatern. Hemnes Motorsportklubb. Hemnes Motorsportklubb (HMK) er en motorsport-klubb som ligger i Korgen, 4 mil fra Mo i Rana i Nordland. Denne klubben tilbyr en fullspekket teknisk motocrossbane med masse hopp og doserte svinger. Banen er løpsklar for uoffisielle løp sesongen 2008. (Nytt platåhopp på det lengste 37.5 meter) Liste over episoder i Mot i brøstet. Liste over episoder i Mot i brøstet er en oversikt over episodene i den norske situasjonskomedien Mot i brøstet. Bonus-episoder; 1995 - 2000. Lister Mot i brøstet Hans Pavia Egede. Hans Pavia Egede er en grønlandsk politiker. Han må ikke forveksles med den norske misjonæren Hans Egede, som misjonerte på Grønland på 1700-tallet. Han representerte partiet Atassut fram til 2008, men varslet 21. januar at han melder seg ut av partiet, og melder seg inn i Inuit Ataqatigiit. Bakgrunnen skal endringer i koalisjonen i kommunestyret, der Siumut har brutt samarbeidet med Atassut, og startet et samarbeid med Demokraterne. Utmeldingen betyr at Atassut ikke er representert i Nuuk kommune fra utmeldingen til de evt. gjenvinner plasser i kommunestyrevalget i april 2008. Han blir IAs femte representant i det sittende kommunestyret. Egede har i flere perioder sittet i kommunestyret i Nuuk. Josef Säterhagen. Josef Säterhagen, egentlig "Erik Josef Säterhagen", født 20. juni 1975 i Örebro, er en svensk skuespiller. Säterhagen studerte ved Teaterhögskolan i Luleå 1999–2003. Martin Lohne. Martin Lohne (født 27. desember 1952) er en norsk journalist og informasjonsmedarbeider. Han har vært utstasjonert som korrespondent i Singapore, Asia på 1980-tallet. Han var i flere år informasjonsdirektør i Widerøes Flyveselskap, og er i dag pressetalsmann i Forsvarsdepartementet. Kollen lærerbolig. Kollen ble bygget i 1914. Huset var opprinnelig Clara og Ansteen Hokholts første bolig, men ble senere lærerbolig for Greverud skole i Oppegård kommune i Akershus fylke. Bygningshistorie. Hokholt startet landhandel og pølsemakeri i 1913 og etablerte seg i Kollen da huset sto ferdig i 1915. Kollen sto i krysset Kongeveien/Bjerkeveien. Huset ble revet i begynnelsen av 1980-årene. I tillegg til Kollen var Greverud lærerbolig tilknyttet Greverud skolekrets frem til 1980. Latvijas Zaļā Partija. Latvijas Zaļā partija («Latvias grønne parti», LZP) er et latvisk politisk parti, grunnlagt den 3. januar 1990. Partiets ideologi er basert på økologi og grønne verdier. Partiet er en del av Det europeiske grønne partiet og er alliert med Den latviske bondeunionen i Unionen av grønne og bønder. I mars 2004 blei Indulis Emsis fra Latvias grønne parti landets statsminister. Han er den første fra et grønt parti som noen gang har blitt et lands statsminister. Trygve Westgård. Trygve Einar Westgård (født 24. desember 1948) er lokalpolitiker og tidligere ordfører i Askim for Arbeiderpartiet. Westgård ble etter kommunevalget 2007 gjenvalgt gjennom et samarbeid med Høyre, hvor Høyre fikk varaordføreren med Thor Hals. Armchair Theatre. "Armchair Theatre" er Jeff Lynnes eneste soloplate, utgitt i 1990. Albumet kom på 83. plass på Billboard 200-listen i USA og på 24. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. «Every Little Thing» og «Lift Me Up» kom ut som singler. Albumet har også to klassiske coverversjoner, «September Song» og «Stormy Weather», den siste spilt inn til minne om hans avdøde mor. Albumet gjenforente Lynne med keyboardspilleren i Electric Light Orchestra, Richard Tandy og Traveling Wilburys-medlem George Harrison. Trass i positive kritikker ble albumet bare en mindre hit. Buffalo State College. "Buffalo State College" (Høyskolen i Buffalo) er et fireårig, delstatseid college i Buffalo, NY, og er en del av State University of New York "(SUNY)" (må ikke forveksles med State University of New York at Buffalo (New York Universitetet i Buffalo) i det forskjellen mellom disse to er identisk med forskjellen mellom Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo). Buffalo State College, eller Buff State som det kalles på folkemunne, ble grunnlagt i 1867 og har 11 220 studenter (2006) opp til Mastergradsnivå. Ike & Tina Turner. Ike & Tina Turner var en amerikansk rock and roll- og soul-duo på 1950, 60 og 70-tallet, og besto av ekteparet Ike og Tina Turner. De ble lansert og produsert av Phil Spector. Duoen holdt sammen i 18 år, og deres musikkstil spente over Rock and roll, soul, blues og funk. De var kjent for sine ville danseshow og deres sprudlende cover av Creedence Clearwater Revivals sang «Proud Mary», og for denne fikk de en Grammy i 1972. Duoen var også beryktet for ektemannen Ikes fysiske mishandling av ektefellen, noe som i ettertid har overskygget gruppens renommé. Ike har senere beklaget offentlig til sin tidligere hustru «all the things that I've done that hurt her», men medgikk at han kunne ikke endre det som hadde skjedd. I 1991 ble de tatt opp i Rockens æresgalleri. California Institute of Technology. California Institute of Technology er et privat forskningsbasert universitet i Pasadena, delstaten California i USA. Det rangeres jevnlig som et av verdens ti fremste teknologiske universiteter, og har hatt en rekke nobelprisvinnere blant sine studenter og lærekrefter. "Caltech" inntar i 2008 femte plass globalt på "Times"´ liste over verdens beste universiteter. "Caltech" ble grunnlagt i 1891 av den lokale forretningsmannen Amos G. Throop. Astronomen George Ellery Hale spilte en viktig rolle i oppbyggingen og var fra 1807 leder for Mt.Wilson-observatoriet. "Caltech" fikk sitt nåværende navn i 1921. Det er 2 086 studenter ved "Caltech" (2006), og skolepengene er US$ 32 835. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Die Grünen – Die grüne Alternative. Die Grünen – Die Grüne Alternative, eller bare Die Grünen (på norsk «De Grønne – det grønne alternativet») er et politisk parti i det østerrikske parlament. Partiet ble grunnlagt i 1986 under navnet "Grüne Alternative" etter at det nokså konservative grønne partiet "Vereinte Grüne Österreichs" og det mer progressive "Alternative Liste Österreichs" ble slått sammen. Siden 1993 har partiet hatt navnet "Die Grünen – Die Grüne Alternative". Forskjellene mellom de to tidligere partiene blir fortsatt gjenspeilet i de ulike partifraksjonene Ut over økologiske saker som beskyttelse av miljøet, kjemper de grønne også for minoritetenes rettigheter og går inn for en sosio-økologisk ("ökosozial") skattereform. Deres kjerneverdier er i følge partiprogrammet fra 2001: "direkte demokrati, ikkevold, økologi, solidaritet, feminisme og selvbestemmelse". Partiet er medlem av Det europeiske grønne partiet. Eksterne lenker. Grünen Grünen Knut J. Herland. Knut Jørgen Herland (født 21. mai 1952) er en norsk gårdbruker, offiser og politiker. Herland var ordfører i Eidsberg kommune for Senterpartiet fra 1999 til 2011. Han driver gårdene Torkelsrud og Hedmarken med kornproduksjon, skogsdrift og gartneri i Eidsberg. Herland ble direktevalgt som første Eidsbergsordfører etter kommunevalget 2007, men har også vært ordfører i perioden 1991-1995. Philip Zandén. Philip Zandén, født 23. juli 1954 i Göteborg, er en svensk skuespiller og regissør. Gift med regissøren Susanne Bier. Han er bror til skuespilleren Jessica Zandén. Dattersønn av komponisten Gösta Nystroem. Han spilte i sin ungdom hovedrollen i en forestilling av Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff på Stockholms stadsteater. I 199 hadde han en mindre, men viktig rolle i Hilde Heiers film "Suffløsen, som var en norsk-svensk samproduksjon der Hege Schøyen spilte hovedrollen. Det er kanskje først i de senere årene at Zandén har blitt mer kjent for allmennheten, etter at han medvirket i Van Veeteren-filmene som figuren Reinhardt samt i Beck - Den japanske shunga som kunstprofessoren "Malte Beverin" og i teater og tv-produksjonen "Gåtan Albert Speer" der han spilte tittelrollen. Han hadde også en av hovedrollene i den norske filmkomedien Amatørene (2001) av Pål Sletaune. Velikaja. Velikaja (russisk: Великая) er ei elv i Pskov oblast i Russland. Den begynner i høylandet sør i Pskov oblast, og renner nordover gjennom byene Opotsjka, Ostrov og Pskov. Elva munner ut i innsjøen Peipus. Arendal korps. Arendal korps er Frelsesarmeens lokale menighet i Arendal. Korpset ble startet den 11. mars 1888 av kaptein Ludvig Dybing sammen med kadettløitnant Andreas Kristoffersen. Korpset er det andre som ble startet i Norge. Menigheten holder idag til i det tidligere bedehuset i Vestregate. Korpset har en aktiv hornmusikk, strengemusikk og barne- og ungdomsarbeid. Korpset har til nå ingen korpsledere Bergen 1. korps. Bergen 1. korps er et av frelsesarmeens tre korps i Bergen. Korpsets lokale ligger i Strømgaten 16. Nåværende Korpsleder er kaptein Flemming Baunø, og har vært korpsleder siden august 2008. Andre ansatte er administrasjonssekretær Maarten Kriek og ungdomsarbeider Ragnhild Hystad. Historie. Bergen 1. korps ble grunnlagt 8. september 1889, i det ny innkjøpte lokalet i Strømgaten 16. Tre offiserer var plukket ut til å starte opp korpset, kaptein Marie Eriksen, løytnant Johanne Iversen og løytnant Maren Webjørnsen. Allerede første uken møtte 38 frelsessøkende til korpset. Frelsesarmeens inntreden i Bergen ble møtt med forskjellige meninger, der geistligheten stilte seg mest reservert. Det ble blant annet uttalt: ”"Er denne lære av mennesker, vil den forgå av seg selv, men er den av Gud, vil intet kunne ødelegge den"”. Seinere, da en av frelsessoldatene ble hjemsendt fra krigsskolen (seinere Offisersskolen) fordi han var uskikket, knuste han samtlige 144 vinduer i korpsets lokale. Da det ble det tatt opp kollekt seinere, kom det inn nøyaktig 144 kr, akkurat det vinduene kostet. Etter 8 måneder, fikk korpset 400 nye frelsessoldater og til sammen 1 000 personer hadde kommet for å motta frelse i Bergen 1. korps’ lokaler. Utover sommeren og høsten 1890, kjøpte kaptein Julius Amundsen inn 6 brukte musikkinstrumenter og 2 trommer. Dette var starten på et rikt musikkliv for Bergen 1. korps. Virksomhet. Opp gjennom årene har Bergen 1. korps startet forskjellige typer virksomhet, for alle aldersgrupper, blant annet søndagsgudstjeneste, seniormøter, hjemforbund, hornorkester, søndagsskole, ungdomsklubb og speider. Referanser. "100 år for GUD OG FOLKET – programhefte for jubileumshøytid 9.-10. spetember 1989 Kangerluarsoruseq. Kangerluarsoruseq (dansk: Færingehavn, færøysk: Føroyingahavnin) er ei nedlagt bygd i Nuuk kommune på sydvestkysten av Grønland. Det er tidligere også stavet Kangerdluarssoruseq. Bygda ligger ca. 50 km syd for hovedstaden Nuuk, i åpent hav syd for Kangerluarsunnguaq (dansk: Buksefjord). Bygda ble grunnlagt av færøyinger i 1927 som en fiskerihavn, med navnet Færingehavn, dvs. færøyingenes havn. Bakgrunnen var at færøyinger hadde hatt lov til å fiske i sjøterritoriet helt inntil de ytterste skjærene og holmene fra Ravns Storø til Godthåbsfjordens munning, til tross for protester fra grønlenderne. Disse rettighetene omfattet likevel ikke fiske inne i skjærgården og i fjordene, disse var forbeholdt grønlandske fiskere. Det færøyske fisket ved Grønland startet på 1920-tallet, fordi færøyske fiskere ble fortrengt av engelske og tyske fiskere som fisket med trål i deres hjemlige farvann. Færøyingerne fisket på dette tidspunkt fra små båter med håndsnører og langline, og det var ikke kapital til rådighet for å legge om fisket. De færøiske fiskerne dro derfor til Island og Grønland for å fiske der. Det betød at de i høy grad hadde bruk for stasjoner på land, der fisken kunne ilandføres. Færøyingene rettet sine krav om fiskerettighegter ved Grønland til den danske regjeringen, og Danmark valgte å støtte færingerne, til tross for at det dermed ble vanskelig å opprettholde avsperringen av Grønland, og dermed opprettholdelsen av monopol på handelen. Dessuten ville en fiskeritillatelse på sjøterritoriet kunne være til gagn for grønlendernes eget fiske. Færøyske fiskere fikk i 1925 adgang til en havneplass på Ravns Storø, et øde sted i Frederikshåb-området, og fra 1927 i Færingehavn. Grønlands Landsråd ble på daværende tidspunkt ikke spurt, og protesterte voldsomt. Derfor ble rettighetene gjort midlertidige, og ble permanente først fra 1931, da færøyingenes press bar frukter. Deres tillatelse til fiske ble da utvidet nordover til Spanjoløya 15 km syd for Sukkertoppen, i dag Maniitsoq. Etter grunnleggelsen utviklet Færingehavn seg hurtig fra å være en nødhavn til, fra 1937, å være en internasjonal fiskerihavn. Gjennom årene ble det bygd fyrtårn, reparasjonsverft, oljetanker, saltlager, sykehus, sjømannshjem og en 230 meter lang landgangsbro. Fra Nuuk er er det ca. 4 timers seiltur til Færingehavn, eller Nordáfar som stedet også kalles. Da Danmark ble medlem av det daværende Europeiske Fellesskapet (EF) i 1972 ble Grønland, som en del av "Rigsfællesskabet", også medlem av EF, selv om det ved folkeavstemmingen om medlemskap var et klart flertall på 70,8 % som stemte nei. Ved innmeldelsen mistet Færøyene og andre fiskerinasjonene de midlertidige fiskerettighetene i grønlandske farvann, men forhandlet seg senere til særavtaler, men kun i mindre omfang, og Færingehavn mistet langsomt sin betydning. Inntil 1990 kunne færøyingene fange reker og fryse dem ned i Færingehavn, for videre frakt med skip til Europa. Den siste danske embedsmannen med overordnet myndighet forlot Færingehavn omkring 1990. Fra 1995 ble oljehavnen sør for Færingehavn brukt som lager for den oljen som KNIs Energidivisjon, tidligere Den Kongelige Grønlandske Handel, importerer og distribuerer til byer og bygder overalt i Grønland. Polaroilhavnen ble nedlagt i 2009. Balshaj. Balshaj var en adelig familie som i sen middelalder hadde kontroll over nord-Albania og deler av Montenegro og Kosovo. Det er en del uenighet om nasjonaliteten til familien. Albanerne hevder at Balshaj-familien var albanere mens serberne tror de var serbere. Uavhengige historikere mener Balshaj var en blanding av albanere og serbere. På den tiden var det vanlig at albanere og serbere giftet seg med hverandre. Thomas Skoglund. Thomas Skoglund (født 3. mars 1983 på Lillestrøm) er en norsk håndballspiller. Han spiller for Team Tvis Holstebro i Håndboldligaen i Danmark og for Norges landslag, hovedsakelig som venstre kantspiller. Thomas Skoglund debuterte i eliteserien for Fet IL som senere ble slått sammen med Fjellhamar til Romerike Håndball. I 2006 gikk han så til Haslum Håndballklubb og før sesongen 2008/2009 til GOG Svendborg TGI. Han gikk til Team Tvis Holstebro da GOG Svendborg TGI gikk konkurs i februar 2010. Thomas Skoglund deltok i EM 2008 og VM 2009. Velikaja (Tsjukotka). Velikaja, også kjent som Bolsjaja og Onemen (russisk: Великая, Большая, Онемен), er en 556 km lang elv i Tsjukotka autonome okrug i Russland. Den renner nordøstover fra Korjakfjellene og munner ut i Beringhavet ved Anadyrbukta, like sørøst for munningen av den større elva Anadyr. Velikajas nedbørfelt er på 31 000 km². Det er en liten bosetning i området, rundt 80 km før utløpet, som også kalles "Velikaja". Hvithval (beluga) er vanlige rundt munningen. Et av de innfødte navnene på elva er Etsjinku, og i enkelte dokumenter fra sovjettiden var denne elva referert til som Velikaja-Etsjinku. Behgjet Pacolli. Behgjet Pacolli (født 30. august 1951 i landsbyen Marec, Prishtina kommune, Kosovo) er en kosovoalbansk forretningsmann og politiker. Han ble valgt til Kosovos president 22. februar 2011, men valget ble annullert av grunnlovsdomstolen og Atifete Jahjaga ble valgt i stedet. Pacolli er født i landsbyen Marec i nærheten av hovedstaden Prishtina. I meget ung alder dro han fra Kosovo og opparbeidet seg en formue innen byggebransjen. Hans sveitsisk-baserte selskap, Mabetex Group, fikk flere kontrakter til oppussing og bygging av store bygg i Russland og tidligere sovjetiske republikker. Blant albanere er han mest kjent for å være en av de rikeste, om ikke den rikeste albaneren med en formue på flere hundre millioner euro. I 2006 stiftet han sitt eget politiske parti, Alliansen Nytt Kosovo (albansk: Aleanca Kosova e Re). Ved valget i november 2007 fikk partiet drøye 12 % av stemmene. Niklas Rockström. Niklas Rockström, egentlig "Mats Niklas Rockström" født 26. september 1968 i Tyresö, er en svensk manusforfatter. Matenrou OPERA. Matenrou OPERA (摩天楼オペラ) er et japansk band, grunnlagt i oktober, 2006, av vokalist Sono. På Node of Scherzo den 31. oktober, 2007, ble det annonsert at Matenrou OPERA skulle bli en del av Sherow Artist Society. I mars/april 2008 skal bandet delta på Versailles' turné i Europa. Victorien Sardou. Victorien Sardou (født 5. september 1831 i Paris, død 8. november 1908 samme sted) var en fransk dramatiker og forfatter. Sardou skrev historiske dramaer, komedier og libretti for operaer og operetter. I 1877 ble han medlem av Académie française. Hans drama "La Tosca" inspirerte Giacomo Puccinis opera av samme navn. Liste over banker i Tyskland. Liste over banker i Tyskland; se også: (), () Nisjebanker. Tyskland Shote Galica. Shote Galica med mannen Azem Galica Shote Galica, egentlig Qerime Galica (født 1895 i Drenica, Kosovo, død 1927 i Fushë Krujë, Albania), var en kosovoalbansk kvinnelig kriger. Sammen med sin mann, Azem Bejta Galica, kjempet hun mot osmanerne og serberne i en rekke opprør med krav om selvstendighet for albanerne på Balkan. Galica døde i Albania i 1927, angivelig etter å ha blitt forgiftet. Det påstås at Ahmet Zogu, daværende konge i Albania, etter press fra Jugoslavia beordret forgiftningen av henne. Hun ble begravet i nord Albania i nærheten av grensen til Kosovo. Senere har hun blitt erklært «Nasjonal heltinne». Chan Yung-jan. Yung-jan Chang, US Open 2007 Chan Yung-jan (født 17. august 1989 i Dongshih, Taiwan) er en kvinnelig profesjonell tennisspiller. Chan har spilt to Grand Slam-finaler, begge i double sammen med Chuang Chia-jung. I Australian Open 2007 tapte de til Cara Black fra Zimbabwe og Liezel Huber fra Sørafrika med 6-4, 6-7, 6-1. I US Open samme år tapte de finalen med 6-4, 6-2 til doubleparet Nathalie Dechy og Dinara Safina fra henholdsvis Frankrike og Russland. Via del Corso. Via del Corso – vanlig omtalt som Corso – er ei sentral gate i Roma. Den følger traseen til romervegen Via Lata, og løper i rett linje halvannen kilometer fra Piazza Venezia nordover til Piazza del Popolo. Via del Corso skiller seg fra de øvrige gatene i de bydelene den går gjennom både ved sitt snorrette løp og ved sin bredde, selv om den bare har to kjørebaner og to smale fortau. Den nordligste delen er regulert som gågate. Corso Thomas Oredsson. Thomas Oredsson, egentlig "Lars Thomas Ored Oredsson", født 19. desember 1946 er en svensk skuespiller og ståoppkomiker. Har studerte ved Calle Flygares teaterskola og Scenskolan i Stockholm. Han var ved Norrbottensteatern, Dramaten, Pistolteatern og Riksteatern fram til 1990 da han ble utnevnt til sjef for fylkesteateret (länsteatern) i Örebro. Han har også medvirket i TV-programmet "Snacka om nyheter" (norsk utgave av konseptet er "Nytt på nytt"). André Marius Jørgensen Hofstøl. André Marius Jørgensen Hofstøl (født 9. april 1979 i Arendal) er en norsk håndballspiller. Han spiller for ØIF Arendal i eliteserien i håndball for herrer. André Jørgensen debuterte i eliteserien for Kristiansand IF, og i 2000 gikk han til Runar Håndball i Sandefjord. I april 2003 gikk turen til den spanske klubben Bidasoa Irún, før han tidlig i 2006 dro til Aalborg. Etter sesongen 2008/2009 gikk han til GOG Svendborg TGI i Svendborg. Da GOG Svendborg TGI ble slått konkurs i januar 2010, ble Jørgensens kontrakt med klubben annullert, og han gikk til ØIF Arendal. André Jørgensen debuterte på det norske landslaget mot Island 2. november 2001 og har spilt 117 landskamper og skåret 266 landslagsmål (per januar 2010). Han deltok på det norske laget i VM 2005, EM 2006, VM 2007 og EM 2008. S/PDIF. S/PDIF er en standard og en protokoll i datalink-laget, for overføring av digitale lydsignaler mellom stereokomponenter og andre lydenheter. Navnet står for "Sony/Philips Digital Interconnect Format", etter de to selskapene som designet formatet. Den er nå del av en større samling standarder kalt "IEC 60958", der den er kjent som "IEC 958 type II". S/PDIF er i hovedsak en tilpasning av den originale AES/EBU-standarden for sluttbrukere, slik at den ikke krever like dyre komponenter. En vanlig bruk av S/PDIF-grensesnittet er å overføre komprimerte digitale lydsignaler som definert i standarden IEC 61937. Denne modusen brukes for å koble en DVD-spiller til en hjemmekinoforsterker som støtter Dolby Digital eller DTS surround. En annen vanlig bruk er å overføre ukomprimerte lydsignaler fra CD-spiller til forsterker. S/PDIF-signalet kan overføres gjennom fiberoptiske kabler (Toslink) eller koaksialkabler. Novosokolniki. Novosokolniki (russisk: Новосоко́льники) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Maly Udraj, rundt 290 km sørøst for Pskov. To jernbanespor møtes i byen: St. Petersburg–Kiev og Moskva–Riga. Innbyggertall: 9 500 (2005 est.), 9 757 (folketelling 2002) Bosetningen Novosokolniki ble grunnlagt i 1901 i forbindelse med bygging av en jernbane, og den fikk innvilget bystatus i 1925. Saint-Genis-Pouilly. Saint-Genis-Pouilly er en kommune i departementet Ain i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike, som er mest kjent fordi store deler av forskningssenteret CERN ligger der. Den ligger i Pays de Gex, ved foten av Jurafjellene på grensen mot Sveits. Kommunen er en del av det grenseoverskridende byområdet som er dannet rundt Genève. På grunn av sin befolkning, er det en av de ti viktigste byene i departementet Ain. Dens innbyggere er kjent som "Saint-genésiens". En stor del av CERN, det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk, ligger på territoriet til Saint-Genis-Pouilly. CERN er et av de beste stedene i verden for grunnleggende forskning, og det er tilstedeværelsen av CERN som har ført til den store utviklingen av samfunnet som har funnet sted siden midten av 1960-tallet. Anniken Krogstad. Anniken Krogstad (født 5. november 1973 i Oslo) er en norsk lydtekniker og tidligere skuespiller. Krogstad filmdebuterte i 1990 i en hovedrolle i den norske filmen "Lucifer - sensommer gult og sort". Hennes rolle vakte en viss medieoppsikt på grunn nakenscenene og at hun bare var 15 år da de ble innspilt. Krogstad har siden utdannet seg som lydteknikker og har arbeidet både i Mastiff, NRK og Rubicon TV. Chuang Chia-jung. Chuang Chia-jung (født 10. januar 1985 i Kaohsiung, Taiwan) er en kvinnelig profesjonell tennisspiller. Chuang har spilt to Grand Slam-finaler, begge i double sammen med Chan Yung-jan. I Australian Open 2007 tapte de til Cara Black fra Zimbabwe og Liezel Huber fra Sørafrika med 6-4, 6-7, 6-1. I US Open samme år tapte de finalen med 6-4, 6-2 til doubleparet Nathalie Dechy og Dinara Safina fra henholdsvis Frankrike og Russland. Longyeardalen. Longyeardalen er en u-dal på Spitsbergen, Svalbard. Longyeardalen har bratte sider, flat bunn og er utformet av en dalbre under siste istid. To breer ligger i enden av dalen, Longyearbreen og Larsbreen. Disse har trukket seg noe tilbake i løpet av de siste hundre år. Fjellene på begge sider av Longyeardalen er typiske platåfjell med nesten flatliggende sandsteinslag øverst som er motstandsdyktige mot forvitring. Longyeardalen sett fra nord, med bydelene Haugen og Nybyen, samt fjellene Gruve 2-fjellet, Sarkofagen og Gruve 1-fjellet. Dalsidene viser den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden, med sandsteiner og leirskifre som ble avsatt fra elver og kystnære strømninger. Den nederste formasjonen, firkantformasjonen, inneholder kullfløts som ble drevet i flere gruver siden 1906. Kullet, som er grunnlaget for Longyearbyen, ligger i et svakt hellende lag (2-5º) og gruvegangene følger kullagene innover i fjellet. I Longyeardalen ligger det norske administrasjonssenteret for Svalbard, Longyearbyen. Tehvandi Spordikeskus. Tehvandi Spordikeskus (norsk: "Tehvandi Sportssenter") er et idrettsanlegg ved Otepää i Estland. Anlegget er mest kjent som årlig arena for verdenscuprenn i langrenn, men det er også Estlands nasjonalanlegg for skihopping. Anlegget er også arena for internasjonale rulleski-konkurranser sommerstid. Det var arena for junior-VM på ski 2011. I nyere tid har anlegget også fptt banefo skiskyting. Hovedanlegget ved fjellet "Kuutsemäe" har en hoppbakke med K-punkt 90 meter (bakkestørrelse 100 meter). Hoppbakken ble tatt i bruk 18. januar 2008, som den første av denne størrelsen i Estland. Den har flomlys og plastmatter, slik at den også kan brukes i sommerhalvåret. I tårnet i tilløpet er det også en 33 meter høy klatrevegg. Bakkerekorden på snø er 101,5 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) under trening i junior-VM 25. januar 2011. På plast er rekorden 102 meter, satt av Siim-Tanel Sammelselg (Estland) 3. oktober 2009. Anlegget hadde tidligere en hoppbakke med K-punkt 70 meter (bakkestørrelse 76 meter), åpnet 14. januar 1968 og ombygd i 1993/94. Før ombygningen var bakkerekorden 78,5 meter (satt av Sergei Pondar); etter ombygningen var rekorden 75,5 meter (Jaan Jüris, 13. mars 2003). Bakken var arena for to B-verdenscuprenn i kombinert i desember 1998. Denne hoppbakken ble revet i 2008, etter at den nye sto ferdig. Fire mindre hoppbakker på Apteekrimäe (norsk: "Apotekbakkene"), to kilometer nordvest for Tehvandi, er også en del av sportssenteret. Disse bakkene har størrelse K10, K15, K25 og K40, med 46,5 meter som bakkerekord for K40-bakken (satt av Mario Visnap). Anlegget ble etablert i 1978 etter ordre fra Sovjetunionens idrettskomité, hovedsakelig som treningssenter for Sovjetunionens olympiske vintersportsutøvere. Mellom 1993 og 2005 hadde anlegget navnet Eesti Olümpia Õppetreeningkeskus Tehvandi (norsk: Estlands Olympiske Treningssenter i Tehvandi), og var administrert av det estiske kulturdepartementet. Trujillo (Spania). Trujillo er en spansk by i regionen Extremadura. Geografi. Byen ligger i provinsen Cáceres 564 m over havet. Den har knapt 10 000 innbyggere (2005). Historie. I det 2. århundre omtaler Ptolemaios en by i Extremadura med navnet "Turgalium". I det 10. århundre ble det bygd en maurisk festning, og under det arabiske herredømmet over Spania var byen kjent som "Torgiela". Under gjenerobringen av Spania ble Trujillo i 1186 inntatt av Alfonso VIII av Castilla, for så i 1189 igjen å bli tapt til almohadene. I 1232 ble så byen endelig gjenerobret av kristne riddere. I 1431 tildelte Johann II av Castilla Trujillo by-privilegier. Betydning. Trujillo er fødebyen til Francisco Pizarro (1475–1541), de øvrige Pizarro-ene og Francisco de Orellana. Til sammen 56 kjente conquistadorer som spilte en rolle under oppdagelsen og erobringen av Mellom- og Sør-Amerika stammer fra Trujillo. Byen regnes derfor som „conquistadorenes vugge“. Flere steder i Latin-Amerika med samme navn er oppkalt etter denne spanske byen. Grahams tall. Sett G2 = 3↑..↑3 med G1 antall ↑'er. Sett G3 = 3↑..↑3 med G2 antall ↑'er. Fortsett slik til G64 som er Grahams tall. Dette tallet er mye større enn for eksempel googolplex (= 10↑10↑100). Viktor Emanuel II-monumentet. Monumento Nazionale a Vittorio Emanuele II (Nasjonalmonumentet for Viktor Emanuel II) eller Altare della Patria (Fedrelandsalteret) eller "Il Vittoriano" er et monument i Roma til ære for Viktor Emanuel II av Italia, det forente Italias første konge. Monumentet står mellom Piazza Venezia og Kapitol. Monumentet ble tegna av Giuseppe Sacconi i 1895, men påbegynt først i 1911 og fullført under Mussolini i 1935. Det er bygd i hvit marmor fra Botticino i Brescia, og består av et enormt trappearrangement, gigantiske korintiske søyler, springvann, en rytterstatue av Viktor Emanuel i kolossalformat og to statuer av gudinnen Victoria. Jean Parisot de la Valette. Jean Parisot de la Vallette Jean Parisot de la Valette (født 1494 i La Valette-du-Var i Frankrike, død 21. august 1568 i Birgu på Malta) var fra 21. august 1557 til sin død den 49. stormesteren i Malteserordenen. Han sluttet seg til Malterserordenen i tjueårsalderen, og var med i kampene om Rhodos i 1522. Han var stormester under Den store beleiringen av Malta i 1565 og grunnlag etter denne den nåværende hovedstaden på Malta, Valletta. Otepää. Otepää er en by i Otepää kommune i Valga fylke, sørøstlige Estland, med ca. 2 200 innbyggere. Stedet fikk bystatus 1. april 1936, og er en del av Otepää kommune. Otepää er et skisted, ofte kalt Estlands vinterhovedstad, i motsetning til Pärnu, som ofte kalles landets sommerhovedstad. Sørvest for byen ligger den maleriske innsjøen Pühajärv og ovenfor denne reiser høydedraget Otepää seg nesten 20 km fra nordvest mot sørøst. På skianlegget Tehvandi Spordikeskus i Otepää arrangeres hvert år verdenscuprenn i langrenn, og foruten alpinanlegget ved Kuutsemäe har området også Estlands nasjonalanlegg for skihopping. Dessuten har byen fått anlegg for skiskyting. Her går også hver vinter "Tartu skimaraton", hvor inntil 12.000 deltakere har stilt på startstreken. Historie. Otepää var viktig allerede i forhistorisk tid. Det finnes en bygdeborg like ved byen, og de tyske korsfarere bygde sit aller første steinfort i Estland her, i 1225. Det brøt senere ut konflikt mellom Livlandske orden og biskopen av Tartu, og Ordensridderne beleiret og raserte byens borg i 1396. Arkeologer har her funnet en pistol i bronse som kan være fra 1396, tre år eldre enn et eksemplar funnet i Tannenberg i Tyskland. Dette gjør «Otepää-pistolen» til en av verdens eldste. Kjell Arild Løkke. Kjell Arild Løkke (født 26. november 1956) er en norsk lokalpolitiker. Løkke var ordfører i Råde kommune for Arbeiderpartiet. Løkke ledet 2007-2011 en flertallskoalisjon med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som hadde 16 av de 27 representantene i kommunestyret Karl X av Frankrike. Karl X (fransk "Charles"; født 9. oktober 1757, død 6. november 1836) var konge av Frankrike og Navarra fra 1824 til han abdiserte som følge av julirevolusjonen i 1830. Han var yngste sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen, og bror av både den henrettede Ludvig XVI og Ludvig XVIII, som var den første kongen etter restaurasjonen. Hans sønn Karl Ferdinand, hertug av Berry, ble myrdet i 1820. Karl Ferdinand fikk imidlertid sønnen Henri, hertug av Bordeaux, som ble født etter at faren var død og som ble arveberettiget til tronen. Karl X overtok tronen etter sin bror Ludvig XVIII i 1824. Han ble kronet 28 mai 1825. Karl X viste seg å være en regent som ønsket å vinne tilbake fortidens storhet og eneveldige makt. Dette gjorde ham upopulær. Hans minister Jules de Polignac vakte også negative reaksjoner. Til sist brøt julirevolusjonen ut, og han ble tvunget til å abdisere. Hans sønn Louis-Antoine måtte også skrive under på abdikasjonen. Tronen ble overlatt til sønnesønnen Henri, men han ble imidlertid ikke innsatt som konge, og makten gikk isteden over til den fjernere slektningen Ludvig Filip. Dag Kullerud. Dag Kullerud (født 16. april 1952 i Skien) er en norsk journalist og forfatter, sønn av forfatteren Erik Kullerud. Han har blant annet vært NRKs korrespondent i København, samt tilknyttet Dagbladet og Aftenposten. Kullerud er redaksjonsleder for tidsskriftet Kirke og kultur. Han er bosatt i Oslo. Ostrov. Ostrov (russisk: Остров) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Velikaja, 55 km sør for Pskov. Innbyggertall: 25 078 (folketelling 2002). Ostrov ble grunnlagt som en festning i 1342. Den var en viktig militær utpost gjennom 1400-1500-tallene. Bystatus ble innvilget av Katarina den store i 1777. Byen har en nyklassisistisk katedral fra 1790, og en typisk Pskovisk kirke fra 1543. Like ved er en historisk hengebru, åpnet i 1853. Byen var også hjemsted for Ostrov flybase, en større base for mellomdistanse-bombefly under den kalde krigen. Georg Eliassen. Georg Christen Eliassen (født 1. juli 1880 i Oslo, død 24. desember 1964 samme sted) var en norsk arkitekt. Firmaet han dreiv sammen med Andreas Bjercke, var et av Norges mest anerkjente arkitektfirmaer i første halvdel av 1900-tallet. Eliassen hadde utdanning som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og fra Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Fra 1907 til 1914 var han arkitektassistent hos den svenske arkitekten Ragnar Östberg, og arbeidde blant annet med Stockholms stadshus. Gjennom tretti år stod Eliassen og Bjercke sentralt i utviklinga av norsk arkitektur. De beherska skiftende stilarter og henta ut det beste av dem. Sjømannskolen på Ekeberg og Amerikalinjens kontorbygg er klassiske og storslagne monumentalbygg, det ene frittliggende, det andre midt i bysentrum. Så tegner de Sundøya fjordrestaurant, et av Norges første funkis-bygg, og følger opp med «Dronningen». Etter hvert blandes stilartene og tilpasses hverandre. Materialbruken i fasadene er skiftende, men alltid velfungerende: massiv stein, pussa betong, tegl, steinplater. Minnehallen i Stavern har en enkel form som skal tåle den værutsatte plasseringa, og som gir et kombinert bilde av sjømerke og mausoleum. Eliassen og Bjercke la svært stor vekt på detaljene, og til flere bygg tegna de også interiøret og valgte ut tekstiler. I en bygningsbeskrivelse for Sauda III heter det: «Alt arbeide skal være absolut 1ste klasses håndverksmessig utførelse.» Fire av kontorets arbeider fikk Houens fonds diplom, og to fikk Sundts premie: Møllhausen i Karl Johans gate 17 (1928) og Eliassens egen privatbolig i Professor Dahls gate 46 (1920). Eliassen hadde flere tillitsverv i arkitektorganisasjoner. Han var også formann i Fortidsminneforeningen fra 1929 til 1951. Da han gikk av blei han utnevnt til æresmedlem av foreninga. Samme år blei han ridder av første klasse av St. Olavs orden. Han var medforfatter av bildeverket "Norske hus" fra 1950. Boka kom også i engelsk utgave. Eliassen var far til Gunvor Eliassen, advokat Rønnaug Eliassen, meteorolog Arnt Eliassen og arkitekt Trond Eliassen. Litteratur. Camilla Gjendem: «Fra Norsk arkitekturmuseums tegningssamling: Arkitektene Bjercke og Eliassen», i "Arkitektur i Norge. Årbok 1997", Oslo 1997 Inger-Lise Skartlien. Inger-Lise Skartlien (født 17. februar 1967) er ordfører i Rygge kommune for Arbeiderpartiet. Skartlien gikk fra jobben som avdelingstilitsvalgt i PostKom da hun etter kommunevalget 2007 ble valgt til ordfører. Skartlien ble i 2007 valgt gjennom en flertallskoalisjon med Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet på tross av at Fremskrittspartiet fikk flest stemmer. Etter valget i 2011 inngikk Skartlien en koalisjon med Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet. Lars Erik Bjørnsen. Lars Erik Bjørnsen (født 20. juli 1982) er en norsk håndballspiller. Fra 2011 har han inngått en treårskontrakt med Drammen Håndballklubb. Han spiller også på det norske landslaget. Han startet sin handballkarriere for Bardu Idrettslag. Før han dro til den danske klubben Team Tvis Holstebro i 2007 spilte han for eliteserieklubben Kragerø IF. Per 16. januar 2010 har han spilt 60 landskamper for Norge og scoret 106 mål. Bandy-VM 1957. Bandy-VM 1957 ble arrangert i Helsingfors i Finland mellom 28. februar og 3. mars. Det var det første verdensmesterskapet i bandy. Tre lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble de første verdensmesterne i bandy. Nei til OL. Nettverket Nei til OL var et bredt sammensatt nettverk som arbeidet mot et OL i Tromsø 2018, stiftet januar 2007 av ni initiativtakere fra Tromsø, og formelt avsluttet mars 2010. Nettverket ble gradvis utvidet med medlemmer fra hele Norge i perioden kampen for et OL i Tromsø pågikk. Disse medlemmene som ikke frontet nettverket offentlig, utgjorde etter hvert en betydelig innsats mht lobbyvirksomhet og påvirkning mot politiske partier og idrettsorganisasjoner like mye som mot sine lokale medier. Nettverket Nei til OL var opprinnelig en fortsettelse av den såkalte motmeldingen til OL i Tromsø 2014 som ble sendt av politiske idealister fra Tromsø, rettet mot Idrettsstyret og Regjeringen, utarbeidet første gang allerede i 2004. Motmeldingen ble senere tilpasset søknaden for et OL i Tromsø 2018 og utgjorde ved begge søknadene, både i 2014 og 2018, en rekke mot- og innsigelser til Tromsøs OL-søknad. De fleste i nettverket hadde bakgrunn fra ulike politiske verv eller tilslutninger, mens andre hadde idretts- og friluftsliv i landsdelen som bakgrunn. OL Lucifer – sensommer gult og sort. "Lucifer – sensommer gult og sort" er en norsk dramafilm fra 1990 med Björn Andrésen og Anniken Krogstad i hovedrollene. Regi og manus er ved Roar Skolmen. Også kjent som: "Lucifer, sensommer / Gult og sort" Handling. Handlingen er lagt til sensommeren langs Sørlandskysten. En blond svenske stiger i land fra en liten båt, og møter en norsk tenåringsjente som er fager, pur ung og lokkende. Svensken blir etterhvert drevet fra konseptene av hennes erotiske spill. Medietilsynets innholdsbeskrivelse: «"Det er sensommer langs den norske sørlandskyst. Hverken fargerike håndklær, badedrakter eller lunsjkurver er å se noen sted. Duren fra tusen motorbåter er også borte. Tilbake ligger glatte svaberg og hemmelige strender som plutselig er helt nakne. Kysten har blitt et paradis."» Om filmen. Filmen fikk 15 årsgrense p.g.a. slåsskamp der en får et spyd i magen og en scene hvor en mann blir voldtatt. "Lucifer" ble gjennomgående møtt med dårlig kritikk. VGs anmelder slaktet filmen og gav den terningkast én med begrunnelsen «Lucifer sensommer — gult og sort er en fryktelig film. Frysende humørløs, latterlig og pretensiøs, slimete svulstig, klisjéfylt langt over bristepunktet. En påtagelig og ondartet pedofil tendens gjør at man i tillegg blir eitrende forbannet.» Den ble imidlertid, som eneste norske spillefilm det året, uttatt til hovedkonkurransen på filmfestivalen i Lübeck. Volvo S90. Volvo S90 ble lansert i 1997 som en mer luksuriøs erstatter for toppmodellen Volvo 960. Endringer fra 960-modellen inkluderte først og fremst ny midtkonsoll og et kraftigere luftkondisjoneringsanlegg. En annen nyhet var at den tidligere 2.5 liters versjonen fra 960 generasjon 2 (1995-1997)ble nå faset ut og tilbake stod nå kun to 3.0 liters alternativer, en på 180 hk og den mest populære, 204-hesteren. Volvo 960 og S90 var begge direkte konkurrenter til BMW 5-serie, Audi A6 og Mercedes E-klasse. De kan imidlertid hevdes at bilen også tilhørte samme segment som Mercedes S-klasse og BMW 7-serie, noe som kan bekreftes av at 960 og S90 var populære som representasjonsbiler, ikke minst for direktører, regjeringer og ambassader. S90 ble levert i Norge med Volvomotoren B6304. Produksjonen av treliteren B6304 begynte i 1991 med Volvo 960, og ble videreført i den første serien av Volvo S80. I prinsippet var det den samme motoren som senere ble levert i Volvos T6 utgaver av diverse modeller, men da med dobbel turbo. Turboutgaven utviklet 272 hk, mens den grunnleggende utgaven fantes i en utgave med 204 hk (B6304S1) og en med 180 hk (B6304S2). En utgave på 2,5 liter med 170 hk var i produksjon fra 1995-1996, men ble erstattet med B6304S2 ved introduksjonen av S90. Noen utgaver av B6304S2 ble solgt med femtrinns manuell girkasse, mens den kraftigere B6304S1 kun var tilgjengelig med firetrinns, elektronisk styrt automatkasse. Motoren var montert i kjøreretningen. Volvo S90 hadde bakhjulsdrift med individuelt hjuloppheng bak med tverrstilt glassfiberbladfjæring. Med en lengde på 487 cm og akselavstand på 277 cm var – og er – Volvo S90 den lengste modellen fra Volvo noen sinne. Svingradiusen var imponerende nok på under 10 meter. S90 fantes også i en forlenget "Royal"-utgave på 502 cm og med 292 cm akselavstand. S90 var den siste Volvoen med bakhjulsdrift, og regnes av mange som den siste virkelige Volvoen – "The last of the great ones". Dens røtter kan spores tilbake flere tiår, men ikke minst vil det være riktig å si at S90 er en videreutvikling av Volvo 760/740 som ble lansert i 1982. I 1998 opphørte produksjonen av S90. Volvo S80 var etterfølgeren til S90, og var i produksjon fra 1998-2006. Volvo S80 serie 2 ble lansert i 2006 og er prestigemodellen i Volvos nåværende modellprogram. En forlenget utgave er for tiden planlagt for det kinesiske markedet. Kjerstin Wøyen Funderud. Kjerstin Wøyen Funderud (født 13. november 1970) var ordfører i Våler for Senterpartiet 2007-2011. Funderud ble valgt gjennom et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Clarence Goodson. Clarence Goodson (født 17. mai 1982 i Alexandria i Virginia i USA) er amerikansk fotballspiller som spiller på Brøndby IF. Han har tidligere spilt for FC Dallas og debuterte på det 19. januar 2008 mot. Han var med i USAs tropp til VM i fotball 2010. Goodson, eller «Clay» som han kalles, kom til Start vinteren 07/08. Han ble tatt med på årets lag allerede i hans første sesong i klubben. Kontrakten med Start gikk ut etter 2010-sesongen og han signerte da for Brøndby. Bandy-VM 1961. Bandy-VM 1961 ble arrangert i Norge mellom 22. og 26. februar. Det var det andre verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmestre for andre gang. Kampene ble spilt i Drammen, på Herøya, i Mjøndalen, i Oslo og på Stabekk. Odd Isungset. Odd Isungset (født 1955) er en norsk journalist, utdannet ved Høgskulen i Volda i 1982. Han var ansatt i NRK fra 82-92, blant annet som leder for Dagsnytts gravegruppe. Han var NRKs medarbeider i København fra 1989 til 1990. Han har vært ansatt i TV 2 siden kanalen startet i 1992. I år 2000 fikk han SKUP-diplom for dokumentarer sendt i Dokument2, samt for boken Attentatet om drapsforsøket på William Nygaard i 1993. Han har vært redaksjonssjef i Dokument 2 fra 1994- 96, og fra 2003 -2007. Odd Isungset har produsert en rekke dokumentarer for TV 2. Blant annet dokumentaren om ulykken med u-båten Kursk i 2000. Dokumentaren er en av de mest sette norskproduserte TV-dokumentarer, med visninger i 32 land, bl.a Russland, Polen, Frankrike, Tyskland og Spania. Dokumentaren vant gullnymfen for beste TV-dokumentar under TV-festivalen i Monte Carlo i 2001, og ble nominert til Amanda samme år. Også oppfølger-dokumentaren "Brevet fra dypet" som Isungset laget sammen med Øystein Bogen, ble solgt til TV-stasjoner over hele verden, blant annet til HBO. Sammen med Per Christian Magnus og Robert Reinlund vant Isungset i 2005 Gullruten for dokumentaren "Truet til taushet", om Muhammedkarikaturene. Odd Isungset var medlem av Pressens Faglige Utvalg fra 1999 til 2010, og leder for utvalget fra 2004 til 2010. Odd Isungset er kjent som en uredd og engasjert journalist og han har i en rekke ulike media debattert ytringsfrihetens vilkår i Norge. Njogu Demba-Nyrén. Njogu Demba-Nyrén (født 26. juni 1979 i Gambia) er en svenskgambisk fotballspiller som spiller for Odense Boldklub. Tidlig karriere. Demba-Nyrén er født i Gambia, men familien flyttet til svenske Falun i 1987. Her startet han sin fotballkarriere. SK Brann. Ved inngangen av 2008 var FC København interessert i Demba-Nyrén, men han valgte å signere en fireårskontrakt (ut sesongen 2011) med Bergensklubben Brann. Han ble kjøpt fra danske Esbjerg for en overgangssum oppgitt til 9,5 millioner kroner. Etter en sesong der SK Brann underpresterte på de fleste områder og Demba-Nyrèn aldri klarte å sette sitt preg på laget startet spekulasjonene om en avgang fra klubben like etter sesongslutt 2008. Odense Boldklub. I januar 2009 ble Demba-Nyrên solgt til Odense Boldklub i en byttehandel som innebar at dansken David Nielsen gikk motsatt vei. I mellomlegg måtte Odense betale en større pengesum. Beløpet er ukjent men diverse presse har spekulert i et beløp mellom 7-9 millioner norske kroner. Demba-Nyrèn spiller dermed nå for Odense Boldklub i Danmark. Han scoret sitt første mål for sin nye klubb 6. april 2009 mot Randers på et gjennomspill fra lagkamerat Henrik Andreasen. Kampen endte 3-1 til Odense. Landslagsspill. Han har valgt å bli gambisk statsborger og vil spille for det gambiske landslaget. Så langt har han spilt tre landskamper. Kjell Håvard Jensen. Kjell Håvard Jensen var ordfører i Hobøl kommune for Fremskrittspartiet fra 2007 til 2011. Jensen ble i 2007 valgt av en flertallskoalisjon basert på Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Han har vært aktiv politiker i FrP siden 2000 og har innehatt en rekke verv, både som lokalpolitiker i Hobøl kommune og som politiker i Østfold fylke. Tore Johansen (politiker). Tore Johansen (født 1. juli 1947) var ordfører i Aremark kommune for Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011. Kristelig Folkeparti samarbeidet med Arbeiderpartiet, og sammen hadde de to partiene flertall i kommunen. Jennie Löfgren. Jennie Löfgren (født 1977 i Östersund), er en svensk sanger, låtskriver, musikkprodusent og filmmusikk komponist. Jennie har sammen med Anders Herrlin og Anders Bagge skrevet originalmusiken til 8 nyinnspilte Beckfilmer. Først ut er "Skarpt Läge", som hadde premiere 28/6 2006. Cressi-Sub. Cressi-Sub er en italiensk produsent av dykkerutstyr. De er det eldste dykkerfirmaet som fortsatt eksisterer. Offisielt ble det startet av brødrene Egidio og Nanni Cressi i 1946, men de begynte allerede i 1939 med manuell produksjon i liten skala. Cressi-Sub er idag produsent og distributør av dykke- og svømmeutstyr i hele verden. Sebezj. Sebezj (russisk: Се́беж) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger vakkert til mellom to innsjøer, rundt 189 km sør for Pskov. Innbyggertall: 7 138 (2002). Sebezj ble først nevnt i 1414, da Vytautas av Litauen plyndret den. Fyrst Ivan Sjujskije bygget et trefestning på stedet i 1535. På 1700-tallet forsvarte festningen de vestlige veiene mot storfyrstedømmet Moskva. Polakkene inntok byen under Livlandskrigen og holdt den til Polens første deling. Befestningene i Sebezj, så nå er demontert, ble forsterket etter ordre fra Peter den store under den store nordiske krig. Åsen hvor borgen sto domineres fremdeles av den romersk-katolske kirken, bygget 1625–1648 og re-innviet som en russisk ortodoks kirke i 1989. Ni liv (film). "Ni liv" er en norsk film fra 1957, regissert av Arne Skouen og med Jack Fjeldstad i hovedrollen. Filmen skildrer Jan Baalsruds dramatiske flukt fra tyskerne til Sverige under krigen i etter en mislykket sabotasjeaksjon i Troms. Filmen er basert på boken "Ni liv, historien om Jan Baalsrud" av David Howarth. Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film i 1957, men tapte for Federico Fellinis "Cabirias netter". I 1991 ble "Ni liv" kåret til tidenes beste norske film av det norske kinopublikumet. Under Bergen Internasjonale filmfestival i 2005, kåret fagjuryen også "Ni liv" til tidenes beste norske film Handling. Jan Baalsrud og elleve andre, norske kommandosoldater fra Shetland kommer den 29. mars 1943 med motorkutter «Bratholm» til Toftefjord i Troms. Deres oppdrag er å sprenge flyplassen på Bardufoss. De blir angitt og blir båten oppdaget og skutt i senk av tyskerne. Jan Baalsrud er den eneste som klarer å flykte, de andre blir skutt. Etter mange utrolige strabaser klarer han, ved hjelp av gode nordmenn å ta seg fram mot Sverige. Han blir snøblind og går seg vill i Lyngsalpan. I en uke ligger han gjemt i en forfallen hytte og han må selv amputere ni tær på grunn av koldbrann. Først to måneder senere, etter å ha ligget i flere uker i en snøhule på fjellet, kan han krysse grensen til Sverige og til friheten. Trivia. Det er en tradisjon at filmen vises årlig av Tromsøstudentenes idrettslag (TSI) før de legger ut på Baalsrud-marsjen i Jans fotspor. Skytebas. Skytebas er en person med sprengningsteknisk utdannelse som kan håndtere og bruke eksplosiver. Skytebaser jobber innen sprengning, ved byggeprosjekter. For å oppnå klasse A må man ha fagbrev innen anlegg og bergverksfag, pluss et års praksis fra sprengningsarbeider innenfor de siste to år, politiattest av nyere dato samt avlagt og bestått sprengningsteknisk teorieksamen. Bente Elin Lilleøkseth. Bente Elin Lilleøkseth (født 25. september 1974) er ordfører i Løten for Arbeiderpartiet. Før kommunevalget 2007 hadde Lilleøkseth sittet åtte år i kommunestyret. Arbeiderpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti flertall i kommunestyret. Supertanker. Supertanker er en kategori skip som har en lasteevne på over 100 000 dødvekttonn (dvt). Disse brukes ofte til transport av olje og naturgass. I 1959 var MT «Universe Apollo» på 114 356 dvt det første tankskip som passerte 100 000 dvt. Det første til å passere 200 000 dvt. var japanske Idemitsu Maru på 213 000 tonn i 1966. Dette var også verdens første skip med benevnelsen Very Large Crude Carrier (VLCC). I 1969 ble tankeren T/T Kong Haakon VII levert til Rederiet Hilmar Reksten som det første skipet i norsk eie over 200 000 tdw. Skipet ble bygget ved Stord Verft og var på 219 000 dvt. I 1972 ble skipet T/T Fabian levert fra samme verft, til samme rederi. Skipet var på 285 700 dvt og var ved leveringen verdens største skip. Senere ble stadig større skip bygget. De største tankerne til nå ble kontrahert like før oljekrisen i 1973. Skipet fikk mange navn (Happy Gigant, Happy Viking, Jahre Viking) og var også i norsk eie i lengre tid. Under navnet «Knock Nevis» opererer det som en gang var verdens største tankskip på 564 736 dvt og 458,45 meter lengde (LOA. Skipet ble hugget opp i 2009 etter å ha virket som lagerskip de siste 5 årene. I dag er de fleste supertankere i størrelsen 250 – 370 000 dvt. Sjark. Svensk sjark i Karlskrona, Blekinge. Sjark (gjennom russisk fra engelsk "shark", «hai») er en type lett fiske- og transportbåt. De er som regel mellom 25 til 35 fot, og er enten en åpen båt eller konstruert med dekk. Lugaren er helt forut og den er sammenbygd med styrhuset. Motor ligger ca. midt i båten under styrhuset eller like attom dette. Sjarken har speil og mesan akter. Plassen mellom styrhuset og akterenden brukes til arbeid med fiskeredskap. Under fiske brukes sjarken i lokale kystfarvann, med plass til en enkelt fisker. Denne typen kystfiske er vanlig langs hele kysten, men det er flest kystfiskere med sjark i Nord-Norge. En nyere hurtiggående type kalles snøggsjark (speedsjark). Bandy-VM. Verdensmesterskapet i bandy er en turnering som kårer verdens beste bandylandslag. Turneringen arrangeres av Det internasjonale bandyforbundet (FIB). Historie. Bandy-VM for menn ble arrangert første gang i 1957, da med kun tre lag. I perioden 1957-1983 deltok kun fire lag i mesterskapene, Finland, Norge, Sovjetunionen og Sverige, men etterhvert har antallet nasjoner som stiller vokst. På 1970- og 1980-tallet økte interessen for bandy i Nordamerika og på 1990-tallet i Østeuropa. Bandy har etter år 2000 hatt fremgang i Asia. De første elleve verdensmesterskapene ble vunnet av Sovjetunionen. Sverige brøt tradisjonen og ble mestere første gang i 1981. Siden har Sverige og Sovjetunionen/Russland delt titlene mellom seg med et eneste unntak, i 2004 da Finland vant. I perioden 1957-1981 ble VM-turneringen avgjort med seriespill mellom lagene, men siden 1983 har det også vært sluttspill med finale og bronsefinale. VM ble avviklet annethvert år i perioden 1961-2003, men nå er det VM hvert år. 1991 var første gang med en B-gruppe. I 2012 ble det også innført en C-gruppe, da 16 lag deltok i verdensmesterskapet. Det første verdensmesterskapet i bandy for kvinner ble arrangert i 2004. Sverige har vunnet alle seks VM-titlene; (2004, 2006, 2007, 2008, 2010 og 2012). Novorzjev. Novorzjev (russisk: Новорже́в, direkte oversatt: «Nye Rzjev») er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger rundt 144 km sørøst for Pskov, ved elva Sorot. Innbyggertall: 4 100 (2005 est.), 4 125 (folketelling 2002). Novorzjev fikk bystatus under Katarina den stores lokalstyrereform i 1777. Lofotfisket. Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det skjer i Lofoten, begynner i januar og varer til ut i april, det vil si den perioden da fisken søker inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for landsdelen, og også for matforsyning og økonomi i landet som helhet. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge. Disse fiskerne kombinerte dette som regel med håndverk, jordbruk og annet arbeid. I 1933 deltok ca. 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 mann og i 1990 var det nede i rundt 2 000. Lofotfisket er underlagt lov av 1955 om saltvannsfiskeriene. Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet til Trøndelag, men de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. I den perioden fisket foregår, kalles torsken skrei. Av redskaper brukes nå line, garn, håndsnøre og på enkelte steder snurrevad. Ingen vet helt eksakt når menneskene ble klar over torskens gytemønster og det årlige lofotfisket startet. I 1864 oppdaget Georg Ossian Sars at skreien var pelagisk gytende og ikke bentisk, slik som laks. Saldo. Saldo er forskjellen mellom en kontos debet- og kreditside. Det kalles debetsaldo når debetsiden er størst, kreditsaldo når kreditsiden er størst. Kontoutskrift. I forhold til bank-saldo (som du finner på kontoutskriften) betyr debetsaldo at kontoen er overtrukket, altså at det er gjeld på den. Kredittsaldo innebærer at det står penger på kontoen. I bedriftens regnskap vil det være motsatt – grunnen til dette er at kontoutskriften reflekterer bankens ståsted, mens bedriftens regnskap reflekterer bedriftens ståsted. En debetsaldo på kontoutskriften betyr med andre ord at banken eier penger du har brukt, mens en debetsaldo i regnskapet betyr at du eier penger som står i banken. Disponibelt og saldo. Brukere av nettbanker vil oppleve at banken opererer med to ulike tall som angir hvor mye penger det er på konto: "disponibelt" og "saldo". Disponibelt er det du egentlig har. Saldoen på en konto blir ikke oppdatert umiddelbart, og ikke mer enn en gang daglig. Derfor vil det være forskjell på det beløpet som står oppført som "disponibelt" og saldoen. Det er "disponibelt" som forteller hvor mange penger som konto-eieren faktisk har. Dersom du har fått godkjent en kassakreditt i banken, vil disponibelt fortelle deg hva du kan disponere i forhold til din kassakreditt -og- det du faktisk har. Dersom kemneren har tatt pant i banksaldo vil disponibelt være avkortet i forhold til dette. F.eks. hvis du har kr 8 000 disponibelt på kontoen, og saldoen er kr 5 000, betyr det at du eier (og kan disponere) kr 8 000. (Du har kr 5 000 på konto fra før, og så har du kr 3 000 til, men de er ikke kommet ordentlig inn enda. Du kan uansett fritt bruke de 3 000 kronene ekstra, uten fare for å overtrekke kontoen. For innen saldoen oppdateres neste gang, vil dette innskuddet regnes med, før uttaket trekkes fra.) Noen nettbanker opererer med "disponibel saldo" og "bokført saldo". Disponibel saldo er da det samme som "disponibelt", og bokført saldo er da det samme som "saldo". Begrunnelsen for at det er lagt inn en forsinkelse på når den bokførte saldoen blir oppdatert og at den kun oppdateres en gang daglig, er at ikke bankkunder skal spekulere i å flytte penger fram og tilbake mellom kontoer, for å inntjene renter for de samme pengene på flere kontoer på en og samme dag. Regnskapskontoer. I regnskapet kan man si at saldo for en hvilken som helst konto er summen av alle transaksjoner til og fra konto som er gjort siden den ble opprettet. Det er her en forskjell på resultatkonti (kontogruppe 3 til 8 (se hovedbok) og balansekonti (kontogruppe 1 og 2). For balansekonti er saldo summen av alle transaksjoner på konto siden den ble opprettet. På resultatkonti er saldo summen av alle transaksjoner siden årsskiftet. Om man ønsker saldo for en gitt resultatkono siden den ble opprettet kalles dette historisk saldo. Saldoliste. En saldoliste er en oppstilling av alle konti i regnskapet og deres respektive saldo. En saldoliste kan være laget med saldo for et gitt tidspunkt, og saldoberegningen vil da bare ta med posteringer frem til dette tidspunkt. I en saldoliste kan det benyttes to forskjellige varianter av fortegn. Enten er debitsaldoer positive verdier og kreditsaldoer negative verdier – eller så er det motsatt. Det mest vanlige er at debetsaldoer er positive tall, og dette gir mest mening i forhold til at banksaldo vil da være et positivt beløp. Det er litt vanskeligere å forstå regnskapsrapporter ut i fra at omsetning og driftsresultat vil være negative verdier i forhold til at dette da vil være kreditsaldoer. Den omvendte fortegnsettingen er derfor noe lettere for nybegynnere siden driftsresultatet vil være positive tall dersom bedriften har overskudd, samt at negative tall da vil være til venstre og positive til høyre akkurat som på tallinjen (Debet – kredit). At banksaldo er negative tall må man da bare leve med å forstå at det egentlig betyr at det er penger på konto. Uansett hvilken retning man benytter på fortegn for disse saldi er det ett eller annet som blir litt rart å forstå for en nybegynner. Uansett har det ingen praktisk betydning om det er brukt den ene eller den andre fortegnsettingen, bare man er konsekvent. Saldobevegelse er endring i saldo i en gitt periode. En saldoliste i regnskapet skal alltid summeres til 0. Det betyr at det er postert like mye til kredit som til debet. Siden vi har denne forskjellen i definisjon av saldo for resultat- og balansekonti vil det kunne hende at en saldoliste ikke går i 0. I dette tilfellet er overskudd- eller underskudd for tidligere års regnskap ikke disponert. Disponering går ut på å postere driftsresultatet inn i balansen for et år, slik at saldoene for kontogruppe 1 og 2 speiler hverandre. Da vil nye posteringer i det nye regnskapsåret ha en balansert balanse og forholde seg til. Indremedisin. (Hjerneslag, vurderes opprettet som ny gransespesialitet). Indremedisinernes verktøy består i hovedsak av medikamentell behandling, men også av invasive prosedyrer (skånsomme kirurgiske prosedyrer). Molekylærbiologi får stadig større betydning for faget. Dette gir – og vil gi – bedre muligheter for både diagnostikk og behandling. Nevel. Nevel (russisk: Невель) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger rundt 242 km sørøst for Pskov. Innbyggertall: 17 800 (2005 est.), 18 545 (folketelling 2002). Nevel ble først nevnt i Ivan den grusommes testamente, blant byer som hadde blitt grunnlagt under hans styre. Det antas at Nevel ble grunnlagt en gang før 1580. Byen ble avstått til Det polsk-litauiske samvelde på slutten av Livlandskrigen, og ble ikke returnert til Russland før i 1772. Nevel fikk bystatus samme år. Kjære dagbok. "Kjære dagbok" var en norsk dokumentarserie på 6 episoder som gikk på NRK2 vinteren 2008. Handling. Serien var produsert av Perspektiv-redaksjonen i NRK Fakta og baseres på dagbøker fra publikum. Hvert program tok for seg et årstall der det skjedde en begivenhet av spesiell historisk betydning. Med utgangspunkt i dagbøkene veves store og små opptrinn i personenes private liv sammen med begivenheter i Norge og resten verden. Årstallene serien tok for seg er 1963 (Kennedy-drapet), 1969 (månelandingen med Apollo 11), 1972 (EF-avstemningen), 1986 (Tsjernobylulykken), 1991 (Kong Olavs død og Golfkrigen) og 1998 (Norge slo Brasil i fotball-VM 1998). Om serien. Handling i episode 1 (NRK): «Ivar, Beatles og Gerhardsen "Ivar Sekne, som var 16 år i 1963, har skrevet dagbok i absolutt hele sitt liv. I 1963 var han som mange andre opptatt av gruppa The Beatles, som toppet hitlistene med hele fem sanger. Gruppa får fans over hele verden, men Ivar fra Lambertseter skriver i sin dagbok: ”Lørdag kjøpte jeg New Musical Express. Det beste: Gus Still frem 5 plasser. Det verste: The Beatles: She Loves You kom rett inn på 2. plass. FORFERDELIG! En stor drittplate uten melodi! Jeg er enig med en engelskmann som uttrykte seg i brevspalten i NME: Jeg skjønner ikke hva folk ser i Beatles. De er fire ordinære karer som trenger en hårklipp!" "Ivar har akkurat kjøpt seg lydbåndopptager, og når Kings Bay-debatten blir overført i fjernsyn, teiper han like godt hele debatten. Tross sin unge alder skjønner Ivar godt hva han er vitne til: ”Debatten vil gå inn i historien som en av de mest berømte debatter i Stortingets historie”, skriver han Like etter må Gerhardsen gå av som statsminister." "I 1963 blir Kennedy skutt. Det er også det året 16-åringen Ingvild fra Sørfold kommune i Nordland utforsker friheten på landsgymnaset i Bø i Telemark. Hun ligger og hører på Radio Lux sammen med en venninne da programmet blir avbrutt på grunn av drapet på presidenten. Og mens hun hører på radioen at Fred Anton Maier setter rekord etter rekord på Bislett, skriver hun angerfulle kommentarer om lørdagens utskeielser med kjæresten. "Vi møter også den 70 år gamle pensjonisten Otto, som skyter kråker og fanger ål til middagsmat. Han sukker over alle bilene som skaper støy og støv på veiene, og synes folk bruker for mye penger på luksus. Han og kona tar seg likevel råd til å kjøpe en vaskemaskin – ikke uten problemer, skal det vise seg".» I 196 innføres den nåværende merverdiavgiften med 20%, til erstatning for den gamle omsetningsavgiften på 15%. Tenåringen Anne sliter med Anoreksi, til tross for at dette ikke var ansett som noen sykdom på den tiden. Westerplatte. a> posisjon og bombardement er markert a> (til høyre) overgir posten på Westerplatte Westerplatte er en halvøy i Gdańsk, i Polen ved Østersjøens kyst hvor elven Martwa Wisła (en av sideelvdeltaene til Wisła) renner ut i Gdańsks havnekanal. Stedet var opprinnelig et spa og hadde en anlagt park og noe skogsvegetasjon. I 1925 ga Folkeforbundet Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdańsk). Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en mur mot byen del forsterkede vakthus skjult i skogen. Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning. Da Tyskland innledet felttoget i Polen i 1939 var dette det første stedet som ble angrepet, i slaget om Westerplatte. Dette var det første militære slaget i Europa under andre verdenskrig. Slaget ble innledet ved et bombardement fra det tyske fartøyet SMS «Schleswig-Holstein». Først etter syv dager kapitulerte den polske garnisonen etter meget harde kamper. Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra SMS «Schleswig-Holstein» står ved inngangen. I kveld. "I kveld" var et norsk aktualitetsmagasin og talkshow som gikk på NRK2 fra 2008 til 2009. Programmet ledes av Christian Strand og tok for seg tema innen både kultur, samfunn og politikk. Programmet inneholder mange nye kommunikasjonsformer, og det var lagt opp til en relativt stor grad av interaktivitet, blant annet gjennom bruk av sms, e-post, internett, mobilvideoer, Skype og Facebook. På slutten av hvert program ringte programlederen opp en kjent person. Om serien. "I kveld" gikk på NRK2 kl 22:20 alle hverdager og varte i 30 minutter. I løpet av de to årene har programmet hatt besøk av over 1000 gjester. Blant annet hadde Strand intervjuet: verdens rikeste mann Bill Gates, nobelkonsertvert Michael Caine, Wikipedia-gründer Jimmy Wales, statsminister Jens Stoltenberg, FrP-leder Siv Jensen, tidligere LO-leder Gerd Liv Valla og utenriksminister Jonas Gahr Støre]. Programmet har hatt som profil å mikse unge med etablerte gjester, samt trekke frem flere kvinner og minoriteter. Omtale. Eksperter og kritikere gav Christian Strand og "I kveld" god omtale etter premieren. Til Dagbladet sa medieanalytiker Tommy H. Brakstad at «Christian behersker formatet med multimedialitet og direktesending veldig bra». Han sa at Christian har potensial til å bli en ny talkshowkonge og mente at NRK bevisst bygger ham opp som en fremtidig arvtaker til stjerner som Anne Grosvold. TV- og radiodirektør Jarle Thalberg i mediebyrået Carat Norge, sa til Dagbladet «at han tror fremtida TV-show kommer til å bli mer direkte og mer interaktive. – Jeg ser på "I kveld" som et forsøk på å teste ut framtids TV-underholdning». Bjørn Egil Eide. Bjørn Egil Eide (født 15. april 1940) er en norsk journalist og forfatter. Han var i en årrekke ansatt i NRK som utenriksreporter, og var utstasjonert i Singapore som en av NRKs to Asia-korrespondenter i perioden (1983–1987). Han har reist på oppdrag for NRK i mange konfliktområder, blant annet under krigene i det tidligere Jugoslavia (1992–1995), samt til en rekke andre urolige strøk. Eide er nå pensjonert fra NRK. Livlandskrigen. Beleiringen av Pskov 1581-82, Boris Sjorikov, 1836 Livlandskrigen'", fra 1558–1582, var en langvarig militær konflikt mellom Russland og en variabel koalisjon av Danmark, storhertugdømmet Litauen, kongedømmet Polen (senere Polen-Litauen) og Sverige, for kontroll over Livland (på territoriet til dagens Estland og Latvia). På slutten av 1550-tallet hadde Reformasjonen og Motreformasjonen forårsaket interne konflikter i Den livlandske konføderasjon, mens dets nabo i øst, Russland hadde blitt styrket etter å ha beseiret khanatene Kazan og Astrakhan. Konflikten mellom Russland og vestmaktene ble forsterket av Russlands isolasjon fra sjøhandel. Tsaren kunne heller ikke hyre kvalifisert arbeidskraft fra Europa. I 1547 ansatte Hans Schlitte, agent for tsaren Ivan den grusomme, håndverkere i Tyskland for arbeid i Russland. Alle disse håndverkerne ble imidlertid arrestert i Lübeck etter ønske fra Livland. Det tyske Hansaforbundet ignorerte den nye havna som tsar Ivan hadde fått bygget på østbredden av elva Narva i 1550, og leverte fremdeles varene til havner som var eid av Livland. Tsar Ivan IV forlangte at Den livlandske konføderasjon skulle betale 40 000 taler for bispedømmet Dorpat, basert på et krav om at territoriet en gang var eid av den russiske republikken Novgorod. Disputten endte med en russisk invasjon i 1558. Russiske tropper okkuperte Dorpat (Tartu) og Narwa (Narva), og beleiret Reval (Tallinn). Målet til Tsar Ivan skaffe seg den viktige tilgang til Østersjøen. Tsar Ivans handlinger var i konflikt med interessene til andre land. I etterkant av det katastrofale slaget ved Ergeme ble den svekkede livlandske orden oppløst (Vilniuspakten, 1560), mens ordenens landområder ble tildelt unionen mellom storhertugdømmet Litauen og Polen ("Ducatus Ultradunensis"), og resten til Sverige (den nordligste halvdel av dagens Estland) og Danmark (Ösel). Den siste Mester av Den livlandske orden, Gotthard Kettler, ble det første overhodet for det polsk-litauiske vasallstaten, hertugdømmet Kurland. Erik XIV av Sverige og Frederik II av Danmark sendte tropper for å beskytte sine nyvunne territorier. I 1561 overga byrådet i Reval seg til Sverige, og ble utposten for videre svenske erobringer i området. I 1562 fant Russland seg i krig med Litauen og Sverige. I begynnelsen vant tsarens armeer flere seire, og tok Polotsk i 1563 og Pernau (Pärnu) i 1575, og overvant mye av Litauen opp til Vilnius, som førte til at han avslo fredsforslag fra sine fiender. Men innen 1579 befant tsaren (kalt «den grusomme») seg i en vanskelig situasjon. Krimtatarer herjet på russiske territorier og brente ned Moskva, tørken og epidemier hadde alvorlig svekket økonomien og opritsjnina hadde totalt forstyrret rikets indre stabilitet, mens Litauen hadde gått i union med Polen (ny union i 1569) og skaffet seg en energisk leder, kong Stefan Batory. Ikke bare vant Batory tilbake Polotsk i 1579, men han inntok også russiske festningene i Sokol, Velizj, Usvzat, Velikije Luki (1580), og beleiret Pskov (1581–82). Polsk-litauisk kavaleri knuste de enorme regionene Smolensk, Tsjernigov og Rjazan, sørvest for det novgorodske territorium og nådde endog en av tsarens residenser, og tvang Ivan IV selv til å flykte i panikk. I 1581 tok en hær av leiesoldater, leid av Sverige og ledet av Pontus de la Gardie, den strategiske byen Narva. Disse hendelsene førte til undertegningen av en fredsavtale Jam Zapolski-traktaten i 1582 mellom Russland og Den polsk-litauiske realunion, hvor Russland fraskrev seg sine krav på Livland. Den jesuittiske pavelige legat Antonio Possevino var involvert i fremforhandlingen av avtalen. Året etter inngikk tsaren også fred med Sverige. Under Plussa-traktaten mistet Russland Narva og sørkysten av Finskebukta, som var landets eneste tilgang til Østersjøen. Situasjonen ble delvis reversert 12 år senere, i henhold til Freden i Teusina, som avsluttet en ny krig mellom Sverige og Russland. Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet er en oversikt over foregående års hovedstørrelser og transaksjoner i norsk økonomi som fremlegges av Norges regjering hver vår som "Stortingsmelding nr. 3". Nasjonalregnskapet omfatter Statsregnskapet som utarbeides i Finansdepartementet, og selve nasjonalregnskapet over de makroøkonomiske størrelsene som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Nasjonalregnskapet er en økonometrisk tallfesting av makrostørrelsene som inngår i såkalte "økoriskmodeller" for samfunnsøkonomien – blant annet privat og offentlig konsum, investeringer, skatteinntekter, eksport og import, overføringer, prisendringer, renter og finansstrømmer. Statsregnskapet er en oversikt over statens drift, overføringer, investeringer og finansstrømmer etter samme kontoplan som i Statsbudsjettet. Statens bevilgningsreglement. Statens bevilgningsreglement er et reglement for Statens budsjettering gjennom Statsbudsjettet. Reglementet vedtas av Stortinget. Nils A. Røhne. Nils Amund Røhne (født 20. april 1949) er en norsk politiker og ordfører i Stange kommune for Arbeiderpartiet. Røhne var i politisk rådgiver i Administrasjonsdepartementet fra 1994 til 1996 og deretter statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet til 1997. Han var lærer fra 1973 og lektor fra slutten av 1980-tallet. Han var ansatte som rådgiver i internasjonale spørsmål i Norges forskningsråd i årene 1997 til 1998 og deretter utenlandssjef i Norsk Folkehjelp fram til 2005. Han begynte da som rådgiver i Hedmark Fylkeskommune fra 2005 og var der fram til han ble ordfører i 2007. Røhne ble gjenvalgt i 2011 da Arbeiderpartiet fikk over 50 % av stemmene i Stange. Jegorjevsk. Jegorjevsk (russisk: Его́рьевск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Guslitsa (ei sideelv til Nerskaja), 114 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 68 303 (folketelling 2002), 73 854 (folketelling 1989). Den er kjent siden 1462 som landsbyen "Vysokoje" (russisk: Высо́кое). Bystatus ble innvilget i 1778. Byen har mange historiske bygninger fra 1700- og 1800-tallet, og et museum med både kunst og gjenstander fra daglig liv i tidligere århundre. Knut Hvithammer. Knut Henrik Hvithammer (født 14. august 1967) er en norsk politiker tidligere ordfører i Sør-Odal for Arbeiderpartiet. Hvithammer tok over etter partifellen Henning Myrvang som i 2007 var den som hadde sittet lengst med sine 32 år som ordfører. Arbeiderpartiet hadde i Hvithammers ordførerperiode rent flertall i kommunen med 15 av 29 representanter i kommunestyret. Knut Gustav Woie. Knut Gustav Woie (født 12. oktober 1963) er en norsk politiker og ordfører i Eidskog for Senterpartiet. Det borgerlige samarbeidet mellom Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sikret den første ikkesosialistiske ordføreren siden før andre verdenskrig i Eidskog. Woie ble gjenvalgt i 2011 etter at det ble enighet med de andre borgerlige partiene Høyre, FrP og Venstre. Rikspartidag Stor-Tyskland. Rikspartidagene i 1938 ble gjennomført i Nürnberg 5. – 12. september. Dette var de siste rikspartidagene, det tyske nazistpartiet NSDAPs årlige massemønstringer i Nürnberg, som ble gjennomført i det nazistiske Tyskland. Rikspartidagene i 1938 fikk navnet Rikspartidag Stor-Tyskland ("Reichsparteitag Großdeutschland") etter annekteringen (Anschluss) av Østerrike 10. mars samme året. 10. september: Dag for Hitler-ungdommen. a> fra HJ under en generalprøve til rikspartidagen i september 1938. Beck – Gribben. "Beck – Gribben" er en svensk film fra 2007, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Kjell Sundvall. Handlingen. Ved en direktesendt TV-galla deler en tidligere toppolitiker ut et stort stipend til den svenske idrettsbevegelsen – deretter forsvinner han sporløst. Ettersom det finnes mistanke om at en alvorlig forbrytelse ligger bak forsvinningen koples Beckgruppen inn. Sporene leder til det illegale spillemarkedet, en bransje der det minste skyldige pengebeløp regnes som hedersgjeld og der det kan gå ille for den som ikke kan betaler. Om filmen. Filmen er nummer 19 i rekken av Beckfilmer med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene og ble sluppet på markedet for leie- og kjøpe DVD den 17. januar 2007. TV-premieren skjedde i Tyskland 18. november 2006. Sitat. Gunvald: "Vad fan gör vi här?" Gunvald: "Jo, men vi är väl för fan inga spanare. Vi är mordutredare. Utreder vi ett mord här? Nej. Så vad fan gör vi här? Sitter och glor efter någon jävla Gam..." Oosterend (Terschelling). Oosterend (Vestfrisisk: Aasterein) er den østligste landsbyen på Terschelling og har 121 innbyggere (2005). Som ellers på Terschelling er Oosterend prega av turisme, restauranter og campingplasser er det flere av i landsbyen. Det er også flere gårder i Oosterend. Øst for Oosterend ligger naturreservatet Boschplaat der utallige trekkfuglarter mellomlander. Grasspinner. Grasspinner ("Euthrix potatoria") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne arten ser ut til å være i spredning i Norge, men er foreløpig bare funnet noen få steder langs kysten av Sør- og Østlandet. Den kan lett kjennes på at labialpalpene (munnfølerne) er lange og står fram som et "nebb", og at forvingene har markerte framhjørner. Grasspinnerens larve. Legg merke til de oppstående hårtufsene foran og bak Utseende. En middelsstor (vingespenn 38 – 66 mm, hunnen større enn hannen) spinner, hannen er rødbrun, hunnen okergul. Begge kjønn kan kjennes fra andre norske arter på at labialpalpene er lange og fremoverettet, som et nebb. Antennene er kraftig fjærformede og rundt halvparten så lange som forvingene hos hannen, hos hunnen spinkle og litt over 1/3 så lange som forvingene. Kroppen er tett hårete. Forvingen har markerte forhjørner, ytterkanten er svakt bølgete. Den har to brune tverrstriper som danner en V-tegning, i tillegg kan man ofte skimte et brunt siksakbånd langs ytterkanten. Litt foran midten er det to sølvhvite til gulaktige flekker, den bakerste større enn den fremre. Bakvingen er av samme farge som forvingene, litt mørkere i den ytre halvdelen. Larven kan kjennes på at den har en tufs av lange, mørke, oppstående hår i hver ende. Ellers er den tett kledt med fine, lyse hår. Den har en uregelmessig, oransje sidestripe og en rekke av hvite hårtufser lenger nede på siden, og på ryggsiden en del vorter dekket med tette, svarte hår. Levevis. Larvene lever på ulike gress (familien Poaceae) og halvgress (familien Cyperaceae). De lever enkeltvis og tidlig på våren ser man ofte at de sitter på et strå for å sole seg. De er kjent for å drikke vann fra duggdråper, noe som har gitt opphav til artens engelske navn, Drinker Moth. Grasspinneren finnes i forskjellige slags åpne områder med gress som ikke blir for hardt beitet, for eksempel strandenger, fuktenger, lysninger i skogen og sure, gressdominerte heier. De voksne spinnerne flyr i juni – august, mest om kvelden. Som vanlig for egentlige spinnere, sitter hunnen mest i ro og sender ut feromoner, inntil den har blitt parrret. Hannene flyr rundt i en meget rask men vinglete flukt, og kan lukte seg fram til hunnene på lang avstand ved hjelp av sine store, fjærformede antenner. Når hunnen er parret, flyr hun litt rundt og legger 200 – 300 egg, mest på undersiden av gresstrå. I motsetning til mange andre egentlige spinnere gjør de unna utviklingen på ett år, og overvintrer som halvvoksne larver. Etter overvintringen fullfører de utviklingen på de næringsrike, nyspirte bladene. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en gulaktig, tett men rufsete utseende, ganske stor kokong av silke som gjerne er festet mellom flere gresstrå. Den voksne spinneren klekker etter ca. 3 uker. Utbredelse. Arten lever over store deler av Mellom-Europa, men kan også mangle i store områder. Den er for eksempel meget vanlig i Skottland. Østover finnes den like til Stillehavet, i Japan, Sakhalin og Korea. I Norge er den bare funnet noen få steder langs kysten vestover til Vest-Agder, men de fleste funnene er fra de siste årene og arten ser ut til å være i spredning i Norge, men den er likevel regnet som truet fordi strandengene den lever på er truet av tråkk og gjengroing.. Andreas Bjercke. Andreas Hesselberg Bjercke (født 2. november 1883 i Oslo, død 30. juli 1967 samme sted) var en norsk arkitekt. Firmaet han dreiv sammen med Georg Eliassen, var et av Norges mest anerkjente arkitektfirmaer i første halvdel av 1900-tallet. Bjercke gikk først i murerlære. Han fikk så utdanning fra Statens kunst- og håndverksskole i Oslo og fra Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Fra 1906 til 1910 var han assistent hos den svenske arkitekten Ragnar Östberg (blant annet i arbeidet med Stockholms stadshus). I 1911 åpna han privatpraksis i Oslo og tegna blant annet Fjeldheim skole i Drammen. Gjennom tretti år stod Eliassen og Bjercke sentralt i utviklinga av norsk arkitektur. De beherska skiftende stilarter og henta ut det beste av dem. Sjømannskolen på Ekeberg og Amerikalinjens kontorbygg er klassiske og storslagne monumentalbygg, det ene frittliggende, det andre midt i bysentrum. Så tegner de Sundøya fjordrestaurant, et av Norges første funkis-bygg, og følger opp med «Dronningen». Etter hvert blandes stilartene og tilpasses hverandre. Materialbruken i fasadene er skiftende, men alltid velfungerende: massiv stein, pussa betong, tegl, steinplater. Minnehallen i Stavern har en enkel form som skal tåle den værutsatte plasseringa, og som gir et kombinert bilde av sjømerke og mausoleum. Eliassen og Bjercke la svært stor vekt på detaljene, og til flere bygg tegna de også interiøret og valgte ut tekstiler. I en bygningsbeskrivelse for Sauda III heter det: «Alt arbeide skal være absolut 1ste klasses håndverksmessig utførelse.» Fire av kontorets arbeider fikk Houens fonds diplom, og to fikk Sundts premie: Møllhausen i Karl Johans gate 17 (1928) og Eliassens egen privatbolig i Professor Dahls gate 46 (1920). Bjercke var formann i Oslo arkitektforening fra 1923 til 1926 og president i Norske Arkitekters Landsforbund fra 1934 til 1938 og fra 1946 til 1948. Han blei utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1953. Han var sønn til fabrikkeier Alf Bjercke (1851–1933). Litteratur. Camilla Gjendem: «Fra Norsk arkitekturmuseums tegningssamling: Arkitektene Bjercke og Eliassen», i "Arkitektur i Norge. Årbok 1997", Oslo 1997 Rygg (meteorologi). En rygg eller "høytrykksrygg" er i meteorologi et langstrakt område med forholdsvis høyt atmosfærisk trykk, og er det motsatte av et tråg. Polarsyklon. En polarsyklon (også kalt arktisk syklon) er et stort lavtrykksområde over polare områder. De må ikke forveksles med polare lavtrykk, som har lignende egenskaper som tropiske sykloner. En polarsyklon er et lavtrykkssystem med diameter på omtrent 1000–2000 km, med luft som sirkulerer mot klokken på den nordlige halvkule, og omvendt på den sørlige halvkule. Årsaken til rotasjonen kommer av Corioliskraften. Syklonaktiviteten pågår mest i den eurasiatiske delen av Arktis, som har omtrent 15 sykloner hver vinter. Polarsykloner oppstår også på Grønland og i Canada. De kan oppstå når som helst på året, men syklonene om sommeren er som regel svakere enn om vinteren. De er lite utforsket og fører sjelden til stor skade, siden de som regel oppstår i lite befolkede områder. Polart lavtrykk. Et polart lavtrykk er et småskala og kortvarig lavtrykk som finnes over havområdene på polsiden av Polarfronten på både den nordlige og sørlige halvkule. Systemene har vanligvis en horisontal lengdeskala som er mindre enn 1000 km og kan vare fra 6 timer til et par dager. Polare lavtrykk er ofte vanskelige å oppdage, siden de som regel oppstår i polare havområder der det er langt mellom observasjonene, og ofte er for små til å fanges opp av vanlige værmodeller. Man oppdager dem derfor ofte ikke før de kan observeres på satellittbilder, og de utgjør derfor en fare for skipstrafikk og gass- og oljeplattformer. Polare lavtrykk går under flere navn, som "kommaskyer", "mesosykloner", "polare mesoskala virvler", "arktiske orkaner", "arktiske lavtrykk" og "kaldluftslavtrykk". I dag blir uttrykket «polart lavtrykk» brukt om kraftige lavtrykkssystemer med vind på minst stiv kuling (15 m/s). Polare lavtrykk ble først oppdaget da satellittbilder ble tilgjengelige på 1960-tallet som småskala skyvirvler på høye breddegrader. De mest aktive polare lavtrykkene finner man i de isfrie havområdene i og nær Arktis om vinteren, som Norskehavet, Barentshavet, Japanhavet og Alaskabukta. Hvert år oppstår det 5–15 polare lavtrykk i havområdene utenfor Nord-Norge, men kan innimellom gå så langt sør som til Nordsjøen. Nær Antarktis er som regel de polare lavtrykkene svakere enn i nord, siden temperaturforskjellen mellom luften og sjøen er mindre. Man kan likevel få kraftige polare lavtrykk også i Sørishavet. Utvikling. Polare lavtrykk oppstår i horisontale temperaturgradienter gjennom baroklin instabilitet. Luftlaget like over havoverflaten er mye varmere enn den iskalde luften som strømmer ut fra iskanten. Dette skaper svært ustabile luftlag, og den varme luften stiger. Utseende. Polare lavtrykk kan ha forskjellig utseende, men kan hovedsakelig klassifiseres i to forskjellige grupper. Den første er spiralformede skybånd som omringer lavtrykkets sentrum. Enkelte polare lavtrykk ligner på tropiske sykloner med kraftige tordenskyer rundt et skyfritt øye. Dette er årsaken til at polare lavtrykk også blir kalt for arktiske orkaner. Disse systemene er mest vanlige nær iskanten. Den andre gruppen inneholder lavtrykk formet som et komma, som man ofte finner i systemer som oppstår nærmere polarfronten. Vær. Når lavtrykkene går innover land mister de raskt sin styrke, men idet de kommer inn mot kysten kan man få kraftig vind og snøfall også på land. Siden polare lavtrykk er vanskelige å varsle, kommer både vinden og snøfallet ofte uventet, og ofte kan det komme til dels store snømengder. I tillegg kan man vente hagl og av og til tordenvær. Vindstyrken kan variere fra 15 m/s til 32 m/s (orkan). Kraftig vind kan føre til grov sjø og ising på installasjoner og skip til havs. Værvarsling. Polare lavtrykk er svært vanskelige å varsle, selv for erfarne meteorologer. De meteorologiske prognosemodellene har ennå for dårlig horisontal og vertikal oppløsning til å fange opp disse små systemene. Dermed kan man som regel ikke varsle dem før de allerede har begynt å utvikle seg og man kan oppdage dem på satellittbilder. Før satellittbildene kom, kunne lavtrykkene passere mellom observasjonene og komme brått og overraskende på både meteorologer og skip, noe som i flere tilfeller har endt katastrofalt. Metoden man bruker idag blir kalt for nowcasting, og baserer seg hovedsakelig på satellittbilder og luftstrømmen i midten av troposfæren. Denne luftstrømmen styrer hvilken retning lavtrykket vil gå. Dette grunnlaget for varsling av polare lavtrykk er derimot svært lite, særlig med tanke på å vite hvor sterk utviklingen blir. I Norge er meteorologene på vakt når man har omfattende nordlig vind (såkalt kaldluftsutbrudd) om vinteren. Dette er et av de første tegnene på at polare lavtrykk kan utvikle seg. De siste årene har man fått bedre satellitter som kan måle vindstyrken over havområder. Dette kan være til stor hjelp for å oppdage polare lavtrykk og avgjøre deres styrke. Polare lavtrykk og tropiske sykloner. Polare lavtrykk og tropiske sykloner har flere likheter, og det er en av årsakene til at polare lavtrykk også har blitt kalt for «arktiske orkanar». Begge krever en havoverflate som er varmere enn luften over for å utvikles, og begge har havet og den stigende fuktige luften som den viktigste energikilden. Dermed vil begge raskt svekkes når de kommer over land. Ofte har de også lignende utseende, og begge kan ha et skyfritt «øye» i sentrum. Polare lavtrykk har kraftig bygenedbør og sterk vind, men ikke i samme grad som tropiske sykloner. Forskjellen er derimot at tropiske sykloner oppstår på mye større skala og har større intensitet. Tropiske sykloner krever en havoverflatetemperatur på 27°C for å oppstå, mens polare lavtrykk krever kald luft i 5 km høyde (-40°C). Gaul. Gaul var en britisk tråler som 8. februar 1974 gikk ned 112km utenfor Nordkapp uten å gi ifra seg noen SOS eller andre signaler. 36 personer døde i ulykken og den mest godtatte teorien er at den gikk ned pga. et polart lavtrykk. Okergul ringspinner. Okergul ringspinner ("Malacosoma neustria") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne lille spinneren forekommer i Norge langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Utseende. En ganske liten (vingespenn 26 – 42 mm, hunnen større enn hannen), mer eller mindre okergul spinner, grunnfargen varierer fra ganske lys gul til rødbrun. Forvingen har to omtrent parallelle, brune tverrstriper, området mellom disse er ofte litt mørkere enn resten av vingen. Ellers er vingene ensfargete. Som vanlig hos spinnere er hannens antenner lange og fjærformede, hunnens mye kortere og spinklere. Larven er karakteristisk, hodet og en bred stripe på hver side av ryggen er blå. Den har også en oransje og hvit midtstripe langs ryggen og er sparsomt kledt med ganske lange, mørke, utstående hår. Puppen, som ligger inne i en kokong, er ganske slank, grønnlig, kledt med korte, ullaktige hår. Levevis. Okergul ringspinner finnes i solrike, åpne områder som buskmarker og havnehager. Larvene lever selskapelig på busker og trær i rosefamilien, for eksempel apal, slåpetorn, hagtorn og steinnype. Lenger sør i Europa kan de til tider gjøre en del skade i frukthager, men de er sjelden noe problem i Norden. Om larvene blir forstyrret, slipper de seg gjerne ned og kroppen bli merkelig dvask, noesom kan lure et rovdyr til å tro at larven er død og har begynt å gå i forråtnelse. Larvene lager et felles, hvitt silkespinn som de oppholder seg i når de ikke er ute og spiser. Om morgenen sitter de gjerne oppe på spinnet og soler seg. De voksne spinnerne flyr på ettersommeren og tidlig på høsten, mest fra solnedgang til midnatt. Hunnen legger 150 – 300 egg i ringer rundt en kvist av en brukbar fødeplante, denne atferden har gitt opphav til navnet ringspinner. Larvene som klekkes holder sammen gjennom hele larvetiden. Utbredelse. Okergul ringspinner finnes fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa, østover til Korea og Japan. I Norge forekommer den langs kysten på Østlandet og Sørlandet, vestover til Vest-Agder. Who's Your Caddy? "Who's Your Caddy?" er en filmkomedie fra 2007, regissert av Don Michael Paul, og med Antwan «Big Boi» Patton, Andy Milonakis, Faizon Love, Terry Crews, Tony Cox og Jeffrey Jones i hovedrollene. Filmen ble lansert i USA den 27. juli 2007. Handling. Når den gatesmarte rapperen C-Note (Big Boi) søker om medlemskap i en Country Club reservert for hvite personer, blir søknaden avvist. Siden han ikke er villig til å godta at klubben ikke vil godkjenne ham som medlem, kjøper han tomta der det 17. hullet i klubbens golfbane ligger, og sier han kan selge tomta til klubben mot et medlemskap. Dette er starten på et vanvittig angrep mot klubben og medlemskomiteen. Klubbpresidenten Cummings (Jeffrey Jones) tar med seg de andre medlemmene av medlemskomiteen for å forsøke å få medlemskapet til C-Note annullert. C-Note på sin side forstyrrer de andre medlemmene med sin uvanlige oppførsel. Bilettsalg. Filmen solgte billetter for $2,76 millioner den første uken. Kritikker. Filmen fikk elendige kritikker i åpningsuken. Flere kritikere mente den var en forferdelig «rip-off» fra filmen "Caddyshack" Filmen fikk også kritikker for at handlingen handlet om «sorte som er ute etter hvite», en handling ofte brukt i filmer laget av afroamerikanere. I januar 2008 ble filmen nominert til en Golden Raspberry Award til den 28. Razzie-utdelingen, nettopp på grunn av at nominasjonskomiteen anså filmen som en direkte kopi av "Caddyshack". Hegra stasjon. Hegra stasjon på Meråkerbanen ble åpnet som stoppested i 1881 da strekningen Trondheim–Storlien stod ferdig. I dag har stasjonen status som holdeplass. Stasjonsbygningen huser galleri og kafé. Nathalia Ramos. Nathalia Ramos (født 7. juli 1992) er en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Ramos ble født i Madrid i Spania, faren var spansk, og moren australsk. Ramos snakker flytende spansk, selv om familien flyttet til Melbourne i Australia allerede da hun var to år gammel, og to år senere flyttet videre til Miami Beach i Florida, der hun gikk på den lokale high schoolen. Karriere. Ramos fikk sin første rolle i TV-serien "Arrested Development" i 2005, der hun hadde rollen som «Hope Loblaw». I 2007 hadde hun en av de fire hovedrollene i filmen ' Gudå stasjon. Gudå stasjon på Meråkerbanen ligger 72 kilometer fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1881 da strekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Meråker stasjon. Meråker stasjon ligger 81 km fra Trondheim, 219,6 moh. Stasjonen ble åpnet i 1881 da Meråkerbanen sto ferdig på strekningen Trondheim-Storlien. Stasjonen har i dag status som holdeplass. Vigdis Rojahn. Vigdis Rojahn (født "Brynhildsen" 1. februar 1902 i Bergen, død 27. mars 1994) var en norsk tegner, illustratør og barnebokforfatter. Hun bodde i Fetsund. Hun var utdannet fra BHKS (bare en kort periode), Oslo Reklameskole og gjennom malerkurs hos maleren Bjørn Smith-Hald. Hun debuterte i 1932 med "Prinsesse Ragnhilds eventyrbok", og skrev i alt 10 bøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for "Marit" (1952) og "Stribust" (1961). Hun fikk også illustrasjonsprisen for bildene til sin egen bok "Sirkusloppen" (1959), og for to andre illustrasjonsoppgaver. Marit er en miljøskildring fra forfatterens egen barndom. Rojahns øvrige bøker har som regel ulike «bustetroll» som hovedperson, barnlige karakterer som lever dels i menneskenes og dels i trollenes verden. Som illustratør arbeidet Rojahn blant annet med postkort og bokomslag. Fetsund rådhus har arbeider av henne. Lars Petter Heggelund. Lars Petter Heggelund (født 14. juni 1946) er en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Åsnes kommune i Hedmark fra 2007 til 2011. Heggelund representerer Venstre. Heggelund er tidligere svømmer, landslagstrener og president i Norges Svømmeforbund. På svømmetinget i Bergen i 2004 fikk Heggelund overrakt Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite sitt Hederstegn med diplom for sin innsats. I 1976 startet han firmaet Klubben AS som selger utstyr til idrettsklubber o.l., han er i dag styreformann i firmaet. Arne Grue. Arne Grue (født 17. september 1945) er en norsk lokalpolitiker. Han ble ordfører i Os kommune i Hedmark etter valget 2007, men måtte i 2011 overlate posten til sin forgjenger Arnfinn Nergård fra Senterpartiet. Grue representerer Arbeiderpartiet. Sundts premie. Sundts premie er en norsk arkitekturpris. Den utdeles av Oslo arkitektforening til «en i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslo bys grunn». Prisen ble oppretta av grosserer Harald Sundt og ble utdelt første gang i 1908. Sundts premie deles ut annethvert år. Eksterne lenker. Sundts premie Herdis Bragelien. Herdis Bragelien (født 19. mai 1948) er en norsk lokalpolitiker. Hun ble ordfører i Grue kommune etter valget 2007, og satt fram til 2011. Bragelien representerer Arbeiderpartiet. Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur ble etablert i 1989 etter initiativ fra daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Forsvarsdepartementet inviterte Oslo kommune, Norges Bank, Akershus slotts venner og grunneier Katharina Mustad til å være medstiftere. Stiftelsen skal i årene som kommer samarbeide med de øvrige virksomhetene på området, for å utvikle Akershus festning til å bli det mest interessante og viktigste kulturområde i Norge på linje med Forsvarets øvrige festningsverk (Oscarsborg, Fredriksten, Bergenshus, Karl Johansvern), Maihaugen, Norsk Folkemuseum og Blaafarveverket. Daglig leder fra grunnleggelsen frem til høsten 2007 var skuespiller og tidligere Riksteatersjef Gudrun Waadeland. Fra høsten 2007 er daglig leder Mari Hjelmtveit. Høstspinner. Høstspinner ("Poecilocampa populi") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den flyr ganske sent på høsten, i oktober – november, og kommer da gjerne til lys. Utseende. En ganske liten (vingespenn 31 – 45 mm), svartgrå spinner, svært tettbygd med forholdsvis små vinger. Vingene er sparsomt kledt med skjell og litt gjennomsiktige. En krage fremst på brystet og en bølgete tverrstripe som går over begge vingepar er gråhvite, det er også en ofte litt utydelig, lys tverrstripe nær vingeroten, ellers er denne spinneren ensfarget mørkegrå. Hannen har kraftige, fjærformede antenner som er minst halvparten så lange som forvingene, hunnens antenner er spinkle og noe kortere. Larven er gråspraglete, kledt med sparsomme, oppstående hår. Den er litt flattrykt og er utmerket kamuflert når den presser seg mot ein grein. Levevis. De voksne spinnerne flyr i oktober – november og er dermed noen av de siste sommerfuglene som er på vingene. Etter en mild høst kan enkelte påtreffes så sent som i begynnelsen av desember. De er beskyttet av tett pels og kan være aktive selv når temperaturen er rundt frysepunktet. I fjellet flyr de tidligere på høsten og man kan finne voksne spinnere alt i august. De flyr mest om natten og særlig hannene kommer ofte til lys, men kan av og til også fly på dagtid. Høstspinneren finnes de fleste steder der det vokser busker og løvtrær, opp til tregrensen. Den ser ut til å unngå kalde, myrlendte områder. Den er ofte vanlig i parker og hager i tettbygde strøk. Hunnen legger 120 – 170 egg enkeltvis eller i små klynger på busker og trær, og dør straks etterpå. Larvene lever på busker og løvtrær, særlig arter i pilefamilien (Salicaceae) og rosefamilien (Rosaceae). Den kan bruke en lang rekke fødeplanter, blant andre selje, myrtevier, grønnvier, osp, bjørk, or, eik, hassel, rogn, alm og ask. De sitter i ro om dagen, vernet av sin meget gode kamuflasje, og spiser om nettene. Larvene er storetere og vokser ganske raskt. Larven er utvokst på ettersommeren, spinner seg inn i en tett, grå kokong og forvandler seg til en puppe. Utbredelse. Høstspinneren finnes over det meste av Europa, og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge finnes den over hele landet opp til tregrensen. Radiosonde. En radiosonde er et apparat som blir festet til værballonger for å måle atmosfæriske variabler og sender dem tilbake til en mottaker på bakken. Radiosonder sender vanligvis med radiofrekvensen 403 MHz eller 1680 MHz. Enkelte sonder, men ikke alle, er laget for å kunne måle vindstyrke og retning. Radiosonden ble oppfunnet og sendt opp for første gang av den sovjetiske meteorologen Pavel Molchanov 30. januar 1930 i Pavlovsk. Sonden nådde en høyde på 7,8 km og målte der temperaturen til -40,7 ºC. Av og til kan radiosonder også måle ozonkonsentrasjonen. Oppsending. En ballong av gummi eller lateks fylt med enten helium eller hydrogen blir sendt opp gjennom atmosfæren. Høyden ballongen kan nå er avhengig av ballongens diameter eller tykkelse. Ballongenes størrelse varierer vanligvis fra 150 til 3000 gram. Når ballongen stiger gjennom atomsfæren minker trykket, slik at ballongen utvider seg, og når den kommer høyt nok vil ballongen sprekke. En ballong på 800 gram sprekker i en høyde på omtrent 30 000 meter. En moderne radiosonde sender data tilbake til en datamaskin via et radiosignal, og datamaskinen lagrer alle variablene i sanntid. De første radiosondene ble observert fra bakken med en teodolitt, og gav bare informasjon om vinden ut i fra sin posisjon. Moderne radiosonder kan bruke flere metoder for å avgjøre vindstyrke og retning, slik som f.eks. GPS. Vekten til en radiosonde er normalt 250 gram. Av og til blir radiosonder sluppet fra fly i stedet for å sveve med ballonger. Slike radiosonder blir kalt for "fallsonder" eller "dropsonder". De blir som regel brukt i spesielle forsøk, som f.eks. for å finne profilen i et spesifikt uvær. Daglige oppsendinger. På verdensbasis er det omtrent 800 steder der man sender opp radiosonder, og åtte av disse er i Norge. Disse er oljeplattformene Ekofisk, Sola, Ørlandet, MS «Polarfront», Bodø, Jan Mayen, Bjørnøya og Ny-Ålesund. Nesten alle radiosonder blir sendt opp kl. 00 UTC og kl. 12 UTC, slik at alle gir et samtidig bilde av atmosfæren. Dette er svært viktig for numerisk værvarsling. Ing-Marie Carlsson. Ing Marie Gunilla Jessica Carlsson, (født 25. februar 1957 i Jönköping) er en svensk skuespillerinne, blant annet kjent i Sverige som "Mimmi Gustavsson" i TV-serien "Tre kronor" Carlsson gikk på Teaterhögskolan i Göteborg og tok eksamen 1982. Deretter arbeidet hun på Götateatern og Borås Stadsteater. I 1997 medvirket hun i farsen "Alla var där" på Folkan i Stockholm, med blant andre Kjell Bergqvist og Carina Lidbom. I 2001 ble hun nominert til en ”guldmask” for sin rolle i farsen "Dagens dubbel" på Halmstad teater med Tomas Pettersson. Hun medvirket også i Göran Stangertz oppsetning av "En handelsresandes död" på Helsingborgs stadsteater med blant andre Lars-Erik Berenett i 2003. Sommeren 2007 var hun dessuten med i folkelystspillet Den Stora Premiären på Fredriksdals friluftsteater i Helsingborg. Carlsson har vært med i mange kjente filmproduksjoner siden debuten i Lasse Hallströms Tuppen 1981. Hun fikk oppmerksomhet for sin følsomme tolkning av den kjærlighetstørstende "Birgit" i Lisa Ohlins film Sex, hopp och kärlek samt for sin medvirkning som "Britta Holm" i Wallander - Hemligheten og hun er akkurat nå 2007 aktuell som "Bodil Lettermark" i filmene i politiserien Martin Beck Carl Marstrander. Carl Johan Sverdrup Marstrander (født 26. november 1883 i Kristiansand, død 23. desember 1965 i Oslo), var professor i keltiske språk ved Universitetet i Oslo og en av de største lingvister Norge har frambrakt. Språklig begavelse og stavhopper. Til tross for at Marstrander aldri tok universitetseksamen er han karakterisert som en av de store humanistiske forskere, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, skjønt hans internasjonale navn har falmet i den senere tid grunnet at han som norsk forsker publiserte på norsk. Som skoleelev i Kristiansand hadde Marstrander på egen hånd skaffet seg litteratur i språklige problemer og var godt skolert i de klassiske språkene som gresk og latin. Det var Sophus Bugge og Alf Torp som forsto Marstranders intellektuelle kapasitet og hadde fått ham inn på studier for sammenlignende språkvitenskap og særlig i studiet av keltiske språk ved Universitet i Oslo. I tillegg var Marstrander i sin ungdom kjent som en fremragende idrettsmann innen stavsprang, og han oppga en uttaking i 1906 til Olympiske leker i Athen til fordel for språkstudier da professor Sophus Bugge skaffet ham et stipendiat til Irland. Pionerarbeid på Irland. Marstrander oppga en potensiell gullmedalje for isteden å reise til Irland våren 1907, kun 20 år gammel, og videre til den avsidesliggende øya Blasket utenfor Dinglehalvøya, helt syd i Irland, for å skaffe seg kunnskap i uforfalsket irsk språk. Som elev av Sophus Bugge var Marstrander påvirket av Bugges tanke om at nøkkelen til kunnskap om Norges gamle storhetstid lå i å studere det gamle språket og historien til Irland og øyene i vest, i følge professor Jan Erik Rekdal. Øyboerne som tidligere hadde blitt plaget av engelsktalende myndighetspersoner ga besøkende en kald velkomst, men Marstrander synes å ha skaffet seg respekt, blant annet ved at den høye nordmannen tok del i arbeidet sammen med dem både på sjøen som på landjorda. «På mange måter var Marstrander en heroisk figur, spesielt hans fysiske livskraft og mentale energi, og på den måten som han passet inn sammen med øyboerne ga ham dem et nytt perspektiv på livet og inngytet i dem en aktelse for deres egen kultur», slår en irsk beskrivelse fast. Til tross for at irsk var i ferd med å dø ut til fordel for engelsk var irsk språk fortsatt i bruk på øya Blasket av fattige bønder og fiskere, og fram til Marstranders gjorde sine banebrytende pionerarbeid hadde ingen forskere vært interessert i irsk (gælisk) språk, og han dannet derfor skole. I ettertid skulle forskere fra hele Europa til nettopp Blasket for å gjøre feltarbeid, til tross for at det var mange andre øyer å velge blant. Etter at irene fikk selvstyre i 1922 ble det igangsatt ulike tiltak for å utbre bruken av det irske språket, delvis takket være Marstranders arbeid. Nordmannens forskning på Blasket feires fortsatt stort Irland, blant annet ved "Blasket Heritage Center" som er viet til irsk kultur. Rekdal, Marstranders arvtager og innehaver av det som fortsatt er Nordens eneste professorat i keltisk, var der blant annet høsten 2007 for å holde et foredrag om Marstrander – på irsk. Professor i keltiske språk. I 1909 ble Marstrander Professor i keltiske språk og sammenlignende språkforskning ved "School of Irish Learning" i Dublin hvor han virket fram til 1913. I Norge ble man klar over at man hadde en akademisk kapasitet i utlandet som kunne gått tapt for nasjonen og Nordens første professorat i keltisk ble opprettet ved Universitet i Oslo for hans skyld. I kjølvannet av Marstranders professorat kom opprettelsen av Keltisk institutt ved Det historisk-filosofiske fakultet i 1957, et ganske lite institutt som senere ble nedlagt. Dokumenterte mansk. I tillegg til studier av irsk gjorde Marstrander også omfattende arbeider med å kartlegge andre keltiske språk, blant annet bretonsk, som blir talt av en minoritet i Bretagne i Frankrike, og spesielt mansk på øya Man i Irskesjøen. Mansk døde som nevnt ut på 1970-tallet, og det er blant annet takket være Marstrander at mansk ble dokumentert som gjør at vi i dag kjenner språkets struktur og at mansk igjen er blitt vekket til live av entusiaster. På samme måte som på irske Blasket fant Marstrander et avsidesliggende og nesten isolert landsby på Man. Det var Cregneash helt syd på Man som var et av de siste steder hvor mansk fortsatt ble talt, men hvor også tradisjonelt håndverk og skikker ble holdt i hevd. Marstrander gjorde de første nedtegnelser av mansk tale med Harry Kelly, en mansk håndverker, og fikk således dokumentert mansk språk og grammatikk. Det gjorde han på voksruller for at ingen nyanser i uttalen skulle gå tapt. Et resultat av dette arbeidet var at Harry Kellys hus ble bevart ved hjelp av anstrengelsene til William Cubbon, daværende direktør av Manx Museum, og håndverkerens hus ble begynnelsen til å bevare hele landsbyen i det som ble Cregneash Village Folk Museum, et landsbymuseum som ble åpnet i 1938. I andre etasje av Kellys hus er det et rom som er viet til Carl Marstrander. Marstranders store energi fikk ham også til å forske i tidlig mansk historie. Resultatet var 340 sider (med 22 siders sammendrag på engelsk): "Det norske landnåm på Man" som ble utgitt "Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap" med støtte fra den norske regjering og ikke minst "«Fridtjof Nansens Fond til Videnskapens Fremme"». Marstranders sporet blant annet flere lokale uttrykk tilbake til norrønt, og selv om en del av Marstranders konklusjoner har siden blitt korrigert danner hans grunnleggende arbeid fortsatt fundamentet for videre mansk historieforskning. Marstrander og hettittisk. Marstrander var en av de første språkforskerne som vendte oppmerksomheten mot det nyoppdagede hettittiske materialene som var blitt funnet i Boğazkale av Hugo Winckler i 1906. I en artikkel fra 1915 hadde den tsjekkiske språkforskeren Friedrich Hrozný identifisert dette språket som indoeuropeisk, men oppdagelsen var stort sett blitt ignorert eller avvist av andre språkforskere. Marstrander tok imidlertid fatt på materialet, og i 1919 offentliggjorde han avhandlingen «Caractère Indo-européen de la langue hittite» («Det hettittiske språkets indoeuropeiske karakter»), hvor han hadde tatt utgangspunkt i Hroznýs oppdagelser. Men Marstranders videre arbeid med hettittisk ble avbrutt for alltid av en ulykke. Han hadde levert alle de hettittiske materialene sine til en bokbinder for innbinding, og da bokbinderbutikken brant ned, gikk de tapt. Senere år. Carl Marstrander var nasjonalt bevisst og var blant dem som tok privat initiativ til å okkupere «Eirik Raudes Land» øst på Grønland i 1931. Under den tyske okkupasjonen av Norge under Den andre verdenskrigen var Carl Marstrander den første universitetslæreren som ble arrestert, etter sigende fordi han utledet etymologien til ordet «gås» gikk via det tyske «Gans» og presiserte at «de to siste bokstavene i dette ord er som dere vet NS, en høyst ustabil forbindelse i nordisk». Det første lingvistiske tidsskriftet i Norge, var "Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskab", grunnlagt i 1928 av nettopp Carl Marstrander. Det kom ut med rundt to nummer årlig fram til det ble lagt ned i 1978. Selv om Carl Marstrander ikke publiserte nyskapende arbeid i samme grad etter at han ble professor i Oslo var hans virkefelt stort. Han interesserte seg også for runenes opprinnelse, og var en av dem som var overbevist om runenes opphav i Nord-Italia fra etruskisk opprinnelse, skjønt dette beviset er senere blitt tilbakevist. Yorkshireterrier. thumb Yorkshireterrier, eller yorkie som den gjerne kalles, er en liten terrier som oppsto i grevskapet York i England på 1800-tallet. Opprinnelsen var trolig krysninger mellom Clydesdaleterrier eller Paisleyterrier og Watersideterrier som ble ført til distriktet i og rundt Glasgow i York på begynnelsen av 1800-tallet. Avkommet ble siden krysset med andre hunderaser, som Cairnterrier, malteser og den nå utdødde Broken haired-terrieren. Navnet stammer fra 1886 (The Kennel Club), og den første rasestandarden ble publisert i 1898. På 1900-tallet ble hunderasen bevisst avlet for å bli fysisk mindre, spesielt etter at den ble populær i USA og på det europeiske kontinentet. Pels: Den har veldig lang pels og kan bli veldig flokete så den kan trenge en liten stuss noen ganger. Yorkshireterrier er en selskapshund med en skulderhøyde på ca. 20 cm og en vekt opp mot 3,1 kg. Det er en populær familiehund. Fergesambandet Kristiansund–Straumen–Kyrhaug–Forsnes. Kristiansund—Straumen—Kyrhaug—Forsnes var et fergesamband mellom Kristiansund, Straumen og Kyrhaug (Edøya) i Smøla i Møre og Romsdal fylke og Forsnes i Hitra i Sør-Trøndelag fylke. Fergesambandet ble etablert i 1961 og var Hitras første fergesamband. Sambandet ble opprinnelig etablert i 1957 og forlenget til Forsnes 2. november 1961. Fergeleiet Straumen ble erstattet av Kyrhaug (Edøya) etter åpningen av brusambandet Kulisvabrua, Hestøysundet bru og Dampleibrua i 1989 som knyttet Edøya til fast-Smøla. Samtidig ble fergesambandet også endret og gikk ikke lenger direkte til Kristiansund. Det nye fergesambandet i 1989 ble Aukan—Edøya—Forsnes, senere Sandvika—Edøya—Forsnes da fergeleiet på Aukan ble flyttet til Sandvika. Forsnes ble sløyfet fra dette sambandet i 2007 som helårstilbud. Sommeren 2008 ble det satt opp en egen sommerferge fra Sandvika fergekai på Tustna til Edøy i Smøla og videre til Forsnes. Reinlender. Reinlender er en av de vanligste pardansene i gammeldans. Det norske navnet tyder på at den kom hit fra Rhinland. Den er i slekt med dansen schottische, og også kjent som tysk polka. I Sverige heter den "schottis", noe som tyder på at nabofolket trodde at den kom fra Skottland. Reinlenderen var antakelig kjent mange steder i Europa, og spredte seg på 1800-tallet fra dansesalonger i Paris til å bli en motedans også i nordeuropa mot slutten av århundret. Musikken. Reinlenderen går i 2/4 eller 4/4 takt, i rolig tempo. Som regel har den to åttetakters repriser. «Musevisa» er et typisk eksempel på en reinlendermelodi. Dansen. Parene danser etter hverandre i en ring motsols på gulvet. Gutten står med jenta på høyre side. Gutten holder høyre arm løst over øvre del av jentas rygg. Jenta holder gutten løst om nedre del av ryggen, med venstre arm. Gutten fører. Gutten startet framover med venstre fot, og jenta med høyre fot. I første tur er det tre byttomfotsteg (polkasteg). En danser ved siden av hverandre i danseretningen. Så følger fire hoppsteg, der paret er vendt mot hverandre og de sammen hopper rundt med sola – en runde. Dette gjøres én gang før de igjen danser ved siden av hverandre i danseretningen. Atmosfærisk bølge. En atmosfærisk bølge er en periodisk forstyrrelse i feltet av atmosfæriske variabler (som lufttrykk eller geopotensiell høyde, temperatur eller vind) som kan forplante seg eller stå i ro. Atmosfæriske bølger varierer både i størrelse og tid fra storskala planetære bølger (rossbybølge) til lydbølger som kan vare noen minutter. Atmosfæriske bølger med harmonisk periode på en soldag (f.eks. 24 timer, 12 timer, 8 timer osv.) er kjent som atmosfæriske tidevannsbølger. Årsaker og konsekvenser. Mekanismene som driver bølgene, f.eks. det som i utgangspunktet lager forstyrrelsene i de atmosfæriske variablene, kan variere. Hovedsakelig blir bølgene satt igang av oppvarming eller dynamiske effekter som luftstrømmer som blir hindret av fjellrekker som Rocky Mountains, Alpene og Himalaya. Varmeeffekter kan være på liten skala (som dannelse av tyngdebølger ved konveksjon) eller stor skala (rossbybølger som oppstår som følge av temperaturforskjeller mellom kontinent og hav på den nordlige halvkule). Atmosfæriske bølger transporterer momentum som blir gitt til bakgrunnsstrømmen når bølgen løser seg opp. Bølger som virker med luftstrøm er særlig viktige i stratosfæren, der momentum fra tyngdebølger kan føre til brå stratosfærisk oppvarming og den kvasibiennale oscillasjonen. I den matematiske skildringen av atmosfæriske bølger blir den sfæriske egenfunksjonen brukt. Hvis man ser på en del av en bølge langs en breddegradssirkel, vil denne ha en sinusform. Bølgetyper. Forplantningen av bølger blir i all hovedsak forårsaket av ubalanse i kreftene som virker på luften. De forskjellige bølgetypene og hvordan de forplanter seg varierer med lengdegraden, hovedsakelig på grunn av at Corioliseffekten er størst ved polene og null ved ekvator. Ved ekvator kan man også observere Rossby-tyngdebølger og Kelvinbølger. Brå stratosfærisk oppvarming. Brå stratosfærisk oppvarming er et fenomen der polarvirvelen med vestavind på den nordlige halvkule om vinteren brått (dvs. i løpet av et par dager) blir mye svakere eller til og med skifter retning, i tillegg til en temperaturøkning på flere titalls grader Celsius i stratosfæren. Om vinteren oppstår det vanligvis flere mindre oppvarminger på den nordlige halvkule, med større oppvarminger omtrent annethvert år. En av årsakene til at den stratosfæriske oppvarmingen skjer på den nordlige halvkule er landmassene, og det at store temperaturkontraster mellom land og hav skaper lange rossbybølger i troposfæren. Disse bølgene forplanter seg opp til stratosfæren og bryter sammen her. Dette fører til at strømmen i dette nivået går saktere, noe som igjen fører til oppvarmingen. Det kan derimot også skje lignende fenomener på den sørlige halvkule. Det er en sammenheng mellom brå stratosfærisk oppvarming og den kvasibiennale oscillasjonen (QBO) over ekvator. Når QBO er i en fase med østlig vind fører dette til at rossbybølgene som forplanter seg oppover blir forsterket i polarvirvelen, og får en større vekselvirkning med luftstrømmen i dette nivået. Det eksisterer altså en statistisk signifikant ubalanse mellom fasen til QBO (østlig eller vestlig vind) og hvor ofte den brå stratosfæriske oppvarmingen skjer. Morgen. Morgen er den første delen av dagen og begynner ved soloppgang, eller fra klokken 06.00. Morgen avløser natt og etterfølges av formiddag og videre går over i ettermiddag. Morgen i kulturen. Morgenen står gjerne for noe positivt, ved at den gir en ny begynnelse etter den mørke natten. Det finnes flere guder for morgenen, som Eos og Usjas. Symbol for morgenen er hanen. I vår samtid er morgenen forbundet med slutten på søvnen og begynnelsen på slitet med å arbeide eller leve. Særlig mandagsmorgenen blir rakket ned på, for eksempel i sanger som «Monday morning blues». I nyere tid er morgenen blitt en stund der kommunikasjon og strømnett blir særlig belastet, ettersom mange flytter på seg og mye virksomhet tar til akkurat da. Mange transportårer, både kollektivtrafikk og veinett, opplever «morgenrush». Kvasibiennal oscillasjon. Den kvasibiennale oscillasjonen (kvasi-toårig svingning eller på engelsk "quasi-biennial oscillation" (QBO)) er en kvasiperiodisk oscillasjon i det sonale vindmønsteret i stratosfæren over ekvator. Svingingen har en periode på omtrent 28–29 måneder. Det skiftende vindmønsteret utvikler seg i toppen av den lavere stratosfæren og forplanter seg nedover med omtrent én km per måned før det løser seg opp ved den tropiske tropopausen. Den nedoverrettede bevegelsen av østavinden oppstår sjeldnere enn med vestavinden. Amplituden på den østlige fasen er omtrent to ganger så stor som amplituden til den vestlige fasen. På toppen av det vertikale QBO-området dominerer østavinden, mens man i bunn av dette området har større sannsynlighet for å få vestavind. Teori. Den kvasibiennale oscillasjonen ble oppdaget på 1950-tallet, men det tok litt tid før man fant ut av årsaken til at den oppstod. Radiosondeoppstigninger viste at fasen ikke hang sammen med den årlige syklusen, som er tilfelle for alle andre stratosfæriske sirkulasjoner. På 1970-tallet oppdaget man at den periodiske reverseringen av vindmønsteret er drevet av atmosfæriske bølger som forplanter seg oppover fra den tropiske troposfæren og løser seg opp i stratosfæren ved strålingsavkjøling. Opphavet til disse bølgene ble derimot mye diskutert, men de siste årene har man stort sett vært enige om at tyngdebølger har stor innvirkning. Konsekvenser. Konsekvenser av den kvasibiennale oscillasjonen omfatter blant annet sekundær sirkulasjon som blander stratosfærisk ozon. I tillegg påvirker den monsunnedbøren og den stratosfæriske sirkulasjonen på den nordlige halvkule om vinteren (brå stratosfærisk oppvarming) Observasjoner ved hjelp av værballonger. Freie Universität Berlin har et datasett fra radiosondeobservasjoner fra Kanton Island i Stillehavet, Maldivene og Singapore. Dette ble brukt til å lage denne figuren på 1980-tallet. s mellom 20 og 35 km over havnivå i løpet av en tiårsperiode. Østavinden er skyggelagt. Dno (by). Dno (russisk: Дно) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger 113 km øst for Pskov, hvor to jernbaner krysser hverandre: Pskov–Bologoje og St. Petersburg–Kiev. Innbyggertall: 9 700 (2005 est.), 10 049 (folketelling 2002), 12 406 (folketelling 1989). Dno ble grunnlagt som et jernbanesenter i 1897, og fikk innvilget bystatus i 1925. Byen er fortsatt i stor grad økonomisk avhengig av jernbanerelaterte virksomheter. Under den kalde krigen var den vertsby for den nå nedlagte Dno flybase. Birch Gun. Birch Gun var en britisk selvdreven kanon. Birch Gun var den første selvdrevne kanon produsert for britisk artilleri, men bare 7 ble bygget. Den første ble tatt i bruk i 1925, og i 1931 var alle faset ut av tjeneste. Tre varianter av Birch Gun ble bygget. Den første, som var den eneste av sin type, hadde kanonen plassert helt åpent på toppen av skroget. Den andre varianten ble bygget i fire eksemplarer og hadde i tillegg til forbedringer på kanonen et skjold som ga mannskapet bedre beskyttelse. Den tredje varianten hadde kanon plassert i et tårn, noe som begrenset elevasjonen og rekkevidden til kanonen. Bare to ble bygget av denne varianten. PO Enquists pris. PO Enquists pris er en svensk litteraturpris som utdeles årlig til «en yngre forfatter på vei ut i Europa». Prisvinner skal være hjemmehørende i et europeisk land. Prisen ble innstiftet av forfatteren Per Olov Enquists forlegger på hans 70-årsdag, og Enquist sitter selv i juryen. Den består av en måneds opphold i en valgfri europeisk hovedstad, og finansieres av Norstedts forlag i Sverige, Enquists utenlandske forlag og bokmessen Bok och Bibliotek i Göteborg. Svale Solheim. Svale Solheim, norsk folklorist og politiker, født 15. februar 1903 i Naustdal, Sunnfjord, død 1971. Han tok studentereksamen med latin og gresk i 1923, studerte et par år filologi før han dro et par år til sjøs. Han var et aktivt medlem av Norges Kommunistiske Parti og deltok også aktivt i motstandskampen under krigen. Han tok filologisk embetseksamen 1934 med norsk som hovedfag, historie og geografi som bifag. Fra 1935 til 1956 var han ansatt i Institutt for sammenlignende Kulturforskning som leder av den folkloristiske forskningen. Han tok doktorgraden i 1940 på avhandlingen "Nemningsfordomar ved fiske". 1952 – 56 var han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling og fra 1. august 1956 professor i folkeminnevitskap ved Universitetet i Oslo. Han etterfulgte Reidar Th. Christiansen og ble etterfulgt av Olav Bø. Forskningen hans var preget av materialistisk funksjonalisme. Dette ser vi klarest i hovedverket hans: "Norsk sætertradisjon" fra 1952. Selv om boka er deskriptiv og mangler kapitler om teori og metode, ser vi at han klart og oftest overbevisende forklarer forestillinger om det overnaturlige ut ifra materielle forhold. I 1958 skrev han en epokegjørende artikkel om historisitet i folkeviser, og han var en av redaktørene som utarbeidet katalogen over de skandinaviske balladetypene (TSB katalogen). Han var en dyktig pedagog og en avholdt foreleser. Han vakte oppsikt med sine forelesninger om Draumkvedet midt på 1900-tallet, og gav inspirasjon til mange yngre, selvstendige forskere som var opptatt av dette materialet, bl.a. Olav Bø, Brynjulf Alver, Ådel Gjøstein Blom. På Norsk fjellfestival 2008 ble "Norsk Sætertradisjon" som eneste fagbok, kåret som en av de ti beste norske fjellbøker.(Aftenposten 11. juli 2008) Kilde. Olav Bø, Minneord om professor dr. philos Svale Solheim, i "NORVEG Folkelivsgransking 16", 1973, s.1 – 10 Les anciens. Les Anciens er foreningen av og for tidligere elever ved de norske seksjonene ved lycée Alain Chartier (Bayeux), lycée Pierre Corneille (Rouen) og lycée Édouard Herriot (Lyon). Per Arne Pettersen. Per Arne Pettersen er offiser i Frelsesarmeen. Han vokste opp i Sarpsborg, og ble frelsesoffiser i 1970. Han har majors rang. Idag er han divisjonssjef for Østre divisjon, det vil si at han er øverste leder for Frelsesarmeens korps (menigheter)i fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Han bor nå i Drammen. Tidligere har han vært divisjonssjef for Nordre divisjon, med hovedkvarter i Trondheim, Nord-Norge divisjon med kontor i Tromsø og Vestre divisjon, med kontor i Stavanger (se: Frelsesarmeens korps) Elina Krantz. Elina Krantz (født 5. februar 1974) er daglig leder av bookingbyrået Stand Up Norge. Hun startet sitt samarbeid med Dagfinn Lyngbø i Bergen for over ti år siden, men flyttet etterhvert til Oslo for å bygge opp firmaet som i dag er Norges største i sitt slag. Stand Up Norge huser over 30 komikere på alle nivåer, og Krantz er også ansvarlig for den årlige Stand Up-Festivalen som går av stabelen på Latter hver høst. I tillegg til managerrollen har hun også produsert flere publikumssuksesser som har gått for fulle hus landet over, deriblant Dagfinn Lyngbøs "Ka E Vitsen" og Marit Woldsæters "Med Ræven i Fatle". Krantz vant fagprisen under Komiprisen 2011 for sin innsats for å gjøre stand up til en viktig del av humorbransjen. Hun mottok prisen av Dagfinn Lyngbø. Equalizer. Equalizer er et ord lånt fra engelsk som betyr jevnstiller. Ordet ble opprinnelig brukt om håndvåpen i «det ville vesten» fordi de jevnet ut fysiske styrkeforskjeller. Uttrykket brukes i dag om lydbehandlingsdelen av stereoanlegg, der en finner kontroller som kan styre lydstyrke på frekvensområder opp eller ned i forhold til det generelle lydnivået. Equalizerfunksjoner er også en delfunksjon til miksepulten i et lydstudio. Et vanlig stereoanlegg, vil ofte kunne styrke eller svekke (ha inngrepsfrekvensområdene) bass, mellomtoner og diskantlyd – eller mere avansert, med flere inngrepsfrekvenser. Bruken av equalizer kan bidra til å bedre lyden fra dårlige høyttalere, dempe ulyder, tilpasse høyttalerlyden til avspillingsrommet og legge på lyder i hørselssvekkede frekvensområder. Grafiske equalizere er utstyrt med display som enten viser den valgte lydkurven eller – ved dynamisk display - også gi et løpende inntrykk av lyden ved å vise et foranderlig søylediagram. Frelsesarmeens hovedkvarter. Frelsesarmeens hovedkvarter i Norge ligger i Kommandør T.I. Øgrims plass 4 i Oslo. Dette er Frelsesarmeens ledelse. Hovedkvarteret er delt inn i en rekke avdelinger og kontorer. Territoriallederens kontor. Her har kommandøren sitt daglige virke. Knut Leo Abrahamsen. Knut Leo Abrahamsen (født 2. september 1962 i Alta) er en tidligere norsk kombinertløper. Han ble juniorverdensmester i den individuelle konkurransen under Junior-VM i Murau i 1982. Hans beste verdenscup-plassering er en tredjeplass fra et renn i Østerrike i 1987. Han deltok også i OL 1988 i Calgary. Tobias Aspelin. Joakim Tobias Aspelin (født 29. november 1968 i Lund, Skåne län) er en svensk skuespiller. Gdov. Gdov (russisk: Гдов) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Gdovka, bare to kilometer før utløpet i innsjøen Peipus. Innbyggertall: 5 171 (folketelling 2002). Historie. Gdov ble grunnlagt på 1300-tallet, som en utpost for å vokte byen Pskov. I 1431–1434 bygde Pskov en festning der, og restene av den kan ses ennå i dag. Byen ble angrepet ved flere anledninger av svensker og polakker (som under Den nordiske tjuefemårskrigen og Ingermanlandskrigen), men ble endelig returnert til Russland i 1617. I 1780 fikk Gdov formelt status som by. I mai 1919 ble Gdov inntatt av «de hvite» under general Rodzianko, sammen med Pskov og Jamburg. Under den tyske tilbaketrekningen i 1944 ødela Wehrmacht med overlegg mange av Gdovs kirker, som var rangert blant de vakreste eksemplene på Pskovsk middelalderarkitektur. Byens historiske monumenter er delvis blitt restaurert i tiden etter andre verdenskrig. Under den kalde krigen lå en aktiv flybase, Smuravjevo, nordøst for byen. Alex Bogomolov jr.. Alex Bogomolov jr. (født 23. april 1983) er en russisk profesjonell tennisspiller, som tidligere representerte USA. Hans høyeste ATP-ranking var nr. 97 i verden per 3. november 2003. Jakub Wilk. Jakub Wilk (født 11. juli 1985) er en polsk fotballspiller, som representerer fotballklubben KKS Lech Poznań SSA. Han scoret Polsk ekstraklasas 1700 mål den 18. september 2007 – (Jakub Wilk – Zagłębie – Lech 1–1). Han startet sin fotballkarrière i andredivisjonsklubben SKS 13 Poznań, men utviklet seg senere og kom inn på andre laget til Lech Poznań. I 2005 godtok han proffspill for Lech Poznań og debuterte da i første seriekamp, 2005. Pr. i dag har han scoret seks mål for klubben. Petsjory. a> markert i grønt. Byen Petseri (Petsjory) ligger tydelig langs den svarte grenselinjen midt i landskapet. Petsjory (russisk: Печоры, estisk: "Petseri") er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger 45 km vest for Pskov, og bare 1 km fra grensen til Estland. Innbyggertall: 13 056 (folketelling 2002), herunder noen få hundre etniske estere. De estisk-talende innbyggerne tilhører en opprinnelig befolkning her, de såkalte setuere. De taler estisk, men tilhører den russisk-ortodokse kirken fordi dete området fra 1000-tallet ble kristnet østfra og ikke av Den tyske orden. Dette kulurelle området kalles Setumaa og er delt mellom dagens Estland og Russland. Allerede på 1300-tallet anla de russiske prinsene av Pskov en grensefestning i den eldgamle landsbyen Izborsk (estisk: "Irboska"), øst i Setumaa. Den tyske biskopen av Tartu anla en tilsvarende festning i Vastseliina, vest i Setumaa-landskapet. Byen Petsjory ble grunnlagt på 1500-tallet som en posad nær det befestede Pskovo-Petsjerskijklosteret (Petseriklosteret) fra 1473, og utviklet seg snart til et viktig handelssted. Klosteret ble etterhvert et av den russiske kirkens viktigste. Under Ivan den grusommes styre var Petsjory en viktig grensefestning. Den ble beleiret gjentatte ganger av Russlands fiender: Stefan Batorys plyndret bosetningen under beleiringen av Pskov under Livlandskrigen i 1581, og byen ble stormet av enten svenske eller polske styrker i 1592, 1611, 1615, 1630 og fra 1655 til 1657. Etter slutten på Den store nordiske krig renoverte russerne befestningene, og Boris Sjeremetev begynte i 1701 sin kampanje i Petsjory. På 1900-tallet fikk bosetningen, som hadde vært i dvale i århundrer, tilbake sin status som by (1918). Fra februar til desember 1918 var Petsjory okkupert av tyskerne. Under Den estiske uavhengighetskrigen, ble byen tatt av estiske styrker 29. mars 1919. Med bakgrunn i Freden i Tartu, ble Petsjory og området rundt byen, kalt Setumaa, gitt til Estland. Under årene med estisk uavhengighet var Petseri, som byen da ble kalt, senter for fylket "Petserimaa", et av de elleve fylkene som utgjorde Republikken Estland. Peterkirken ble bygget på den tiden. Under andre verdenskrig var byen okkupert av tyske styrker fra august 1941 til 11. august 1944. I 1944, under den sovjetiske okkupasjonen av Estland, ble imidlertid Petsjory og mesteparten av "Petserimaa" annektert til Pskov oblast i den russiske sovjetrepublikken (RSFSR), og området har vært russisk siden da. Den russiske kunstneren Nikolaj Kormasjov (Nikolai Kormašov, 1929-) har malt både landskaps- og situasjonsmalerier herfra, ikke minst av klosteret hvor han har oppholdt seg. Torstein Sandø. Torstein Sandø (født 4. desember 1927) er en norsk journalist og forfatter. Utdannet magister i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han var i perioden (1967–1969) NRKs korrespondent i New York. I perioden (1973–1977) var han NRKs korrespondent i Washington, D.C. Scott Boothby. Scott Boothby er en tidligere amerikansk sleggekaster, som i 2006 ble utestengt i 8 år for bruk av doping. Ottar Odland. Ottar Odland (født 19. november 1920, død 26. november 2000) var en norsk journalist, forfatter og oversetter. Han var i perioden (1969–1973) NRKs korrespondent i Washington, D.C. og distriktssjef ved NRK Rogaland 1973-1987. Han har hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo (UiO) (1953). Odland var en av de første programlederne i NRK-TV og var blant annet ansvarlig for "Møt pressen". Luis Henriquez. Luis Henríquez (født 23. november 1981 i Panama by) er en panamansk fotballspiller. Han spiller i forsvaret på den polske klubben Lech Poznan. Han debuterte for i 2004 mot Iran, og hadde før det spilt på U21 landslaget til Panama. Porkhov. Porkhov (russisk: Порхов) er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Sjelon, 75 km øst for Pskov. Innbyggertallet var 12 263 ved folketellingen i 2002. Festningen Porkhov antas å ha blitt grunnlagt av Alexander Nevskij i 1239. Tømmerfestningen ble plyndret av Algirdas i 1356 og brant ned i 1387. Republikken Novgorod gjenoppbygde straks festningsverkene i kalkstein en drøy kilometer nedstrøms. I 1428 ødela Vytautas, storhertugen av Litauen, vestmuren med artilleriild, og inntok Porkhov. To år senere gjorde Novgoroderne festningen større og murene ble reparert. Men etter at Novgorod falt til Moskovittene i 1478, mistet festningen sin militære betydning. Festningen består av en godt bevart ytre mur, to tårn, hvorav det ene delvis er i ruiner, en kirke fra 1412, og et lokalhistorisk museum. Tomáš Berdych. Tomáš Berdych (født 17. september 1985 i Valašské Meziříčí) er en profesjonell tsjekkisk tennisspiller. Berdych ble profesjonell i 2002 og en av hans fremste meritter kom under OL i Athen i 2004 da han beseiret verdensener Roger Federer fra Sveits. Tonje Sagstuen. Tonje Sagstuen Andersen (født 17. november 1971 i Lørenskog) er en tidligere norsk håndballspiller, nå journalist og redaktør. Tonje Sagstuen var aktiv på toppnivå i perioden 1989-97, og spilte 201 landskamper og gjorde 596 landslandsmål. Hun ble i 1999 tildelt Håndballstatuetten for sin innsats i norsk håndball. Hun er 187 cm lang. Karriere som journalist. Hun startet sin yrkeskarriere som journalist i 1999, da hun begynte som sportsjournalist i Oppland Arbeiderblad. Senere fikk hun også helse- og sykehussektoren som sitt dekningsområde. I november 2006 fikk hun redaktøransvar i samme avis. Fra 2012 er hun ansvarlig redaktør i Oppland Arbeiderblad.. Pytalovo. Pytalovo (russisk: Пыта́лово, latvisk: "Pitalova", "Abrene") er en by i Pskov oblast i Russland. Den ligger 90 km sør-sørvest for Pskov, og 10 km fra grensen til Latvia. Innbyggertall: 6 806 (folketelling 2002), 7 166 (folketelling 1989). Historie. Landsbyen Pytalovo hadde i 1878 en befolkning på 57, og tilhørte Ostrov "ujezd" (distrikt) i Pskov gubernija. Den vokste til en by etter at en jernbane ble bygget gjennom stedet. Ved den latvisk-russiske fredsavtalen i Riga i 1920 ble en del av Ostrov ujezd, inkludert Pytalovo, overdratt til Latvia, og byen var etterpå kjent under sitt latviske navn, Jaunlatgale (til 1938, da dens offisielle navn ble endret til Abrene). Under mellomkrigstiden var byen hovedstad i et av Latvias distrikter. Etter andre verdenskrig overførte Sovjetunionen Abrene, sammen med den østre delen av Abrene-distriktet fra den Latviske SSR til Pskov oblast i den Russiske SFSR. De fleste latviske innbyggerne forlot byen, som fikk tilbake sitt tidligere navn "Pytalovo". Latvia bestridte Russlands jurisdiksjon over området frem til undertegningen av en traktat mellom de to landene i 2007. Bandy-VM 1963. Bandy-VM 1963 ble arrangert i Sverige mellom 20. og 24. februar. Det var det tredje verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for tredje gang. Kampene ble spilt i Nässjö, Karlstad, Katrineholm, Uppsala, Västerås og Stockholm. Subway Suck. Subway Suck var en norsk hardrock-trio startet høsten 1977. De ga ut singelen "NRK/Æ spyr", men Polygram trakk den imidlertid tilbake på grunn av grove tekster. 25 eksemplarer unnslapp makulaturen og er idag Bandet kom på 3. plass i NM for rockeband i 1979. Tyngdebølge. Atmosfæriske tyngdebølger sett fra verdensrommet. Tyngdebølger er i væskedynamikk en bølge i en væske eller i grenseflaten mellom to medier (f.eks. atmosfæren og havet) der tyngdekraft eller oppdrift er den gjenopprettende kraften. Når et væskeelement blir forskjøvet på en grenseflate eller internt i områder med forskjellig tetthet, vil tyngdekraften trekke pakken tilbake til likevekt, noe som fører til en svingning om likevektspunktet. Tyngdebølger mellom luft-sjø grenseflaten blir kalt for overflate tyngdebølger eller overflatebølger, mens interne tyngdebølger blir kalt for interne bølger. Havbølger eller tsunamier er eksempler på tyngdebølger. Atmosfærisk dynamikk. Siden en væske er et kontinuerlig medium vil en forstyrrelse forflytte seg i væsken. I jordatmosfæren blir momentum flyttet fra troposfæren til mesosfæren ved hjelp av tyngdebølger. Tyngdebølger oppstår i troposfæren i sammenheng med frontsystemer eller når luft strømmer over fjell. I starten vil bølgene forplante seg gjennom atmosfæren uten at gjennomsnittsfarten blir endret. Derimot, når bølgene kommer opp i tynnere luft i høyden, øker amplituden deres og ulineære effekter får bølgene til å bryte, noe som overfører momentum til den gjennomsnittlige luftstrømmen. Denne prosessen spiller en viktig rolle for de dynamiske prosessene i midlere områder av atmosfæren. a>, en vulkansk øy i det sørlige Indiahavet. Bandy-VM 1965. Bandy-VM 1965 ble arrangert i Sovjetunionen mellom 21. og 27. februar. Det var det fjerde verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for fjerde gang og Norge ble sølvmedaljører. Norges målvakt Kjell Eriksen ble kåret til turneringens beste spiller. Kampene ble spilt i Ivanovo, Arkhangelsk, Sverdlovsk, Kursk og Moskva. Norge-Sverige. Norges åpningskamp som foregikk i Ivanovo foran 15 000 tilskuere, ble en hard batalje. Sverige tok ledelsen 1-0, men ti minutter før pause utlignet Thorodd Presberg. Etter et kvarter av andre omgang gikk svenskene på nytt opp i ledelsen, og da forventet de fleste at kampen ville være avgjort. Sverige trakk seg imidlertid bakover på banen for å ri på ledelsen og Norge tilrev seg et overtak og skapte flere sjanser og farlige situasjoner. Grunnet Norges underdogstempel og Sveriges harde spill var publikum på norsk side, så da 19-åringen Kjell Ivar Engebretsen scoret på en elegant backhand fire minutter før full tid, var det overveldende begeistring på tribunen. Etter kampslutt ble flere av de norske spillerne båret på gullstol av elleville russere som hadde stormet banen. Norge-Sovjetunionen. Norges andre kamp mot de russiske hjemmefavorittene ble spilt i Sverdlovsk, ved Uralfjellene. Det var 28 000 tilskuere, enkelte kilder melder om 30 000, og billetter ble solgt på svartebørs før kampen. Norge tapte til slutt 4-0, noe som ble ansett som et hederlig resultat siden de to foregående kampene mot Sovjet hadde endt med henholdsvis 1-8 og 1-9-tap. I tillegg brente Roar Løwer Nilsen et straffeslag etter 26 minutter på stillingen 0-1. Norges lagkaptein og senterhalf Ole Jonny Friise fikk masse ros etter kampen, og ble utpekt til den beste forsvarsspilleren i kampen. I tillegg fikk Norges målvakt Kjell Eriksen god omtale. Norge-Finland. Den siste og avgjørende kampen ble spilt i Kursk. Norge vant 1-0 i en nervepirrende kamp. Kampens eneste mål kom etter corner. Einar «Bror» Andersen mottok ballen, men spilte den videre til Roar Løwer Nilsen da han så at veien mot målet var sperret. Nilsen klinte til det han kunne og ballen gikk inn gjennom en liten luke i den finske muren. Seieren var et faktum. Ole Johnny Friise ble kåret til banens beste spiller. Norges sølvmedaljører. Lagledere: Tore Frisholm, Frigg og Walter Felix Løvli, Drafn. Bevegelsesligning. En bevegelsesligning er en ligning som skildrer hvordan et system endrer seg (f.eks. bevegelsen til et partikkel som blir utsatt for en kraft) som funksjon av tiden. Iblant omhandler ligningene differensialligningene som systemet oppfyller (f.eks. Newtons bevegelseslover eller Euler-Lagrange-ligningene), og iblant løsningen på disse ligningene. Ligningene for et legeme som flytter seg lineært (altså i en dimensjon) med jevn akselerasjon er vist under. Lineære bevegelsesligninger. Man ser på et legeme ved to tidspunkter, starttidspunktet og det aktuelle tidspunktet. Iblant kan en problemstilling utgjøre flere tidspunkter, som krever flere ligninger. Merk at hver av ligningene inneholder fire av de fem variablene. Altså trenger man bare å kjenne til tre av de fem variablene for å regne ut de to andre. Eksempel. Mange eksempler i kinematikk involverer prosjektiler, f.eks. en ball som blir kastet opp i luften. Med en fart i starttilstanden lik "u", kan man regne ut hvor høyt ballen vil gå før den begynner å falle ned igjen. Akselerasjonen er den normale tyngden "g". Her må man huske på at selv om disse størrelsene ser ut til å være skalarer, spiller retningen til forskyvingen, farten og akselerasjonen en rolle, og man kan se på disse som vektorer i en spesifikk retning. Man må altså velge hvilken retning man skal måle størrelsene i for å kunne bruke ligningen over. Man kan velge å måle "s" opp fra bakken, akselerasjonen må faktisk være "−g" siden tyngdekraften virker nedover, og derfor også akselerasjonen til ballen. Utvidelse. Mer komplekse versjoner av disse ligningene kan inneholde en størrelse formula_18"s" for forskyvingen ("s" – "s"0), "s"0 for startposisjonen til legemet, og "v"0 for "u" for å ha konsistens. Derimot, ved at man kan velge hvor man skal plassere den endimensjonale aksen som legemet flytter seg på, blir disse mer kompliserte versjonene unødvendige. Bevegelsesligning 3. Sett inn "Bevegelsesligning 1" i "Bevegelsesligning 2" Bevegelsesligning 4. Ved å bruke "Bevegelsesligning 2" kan man erstatte "t" i ligningen over Bevegelsesligning 5. Ved å bruke "Bevegelsesligning 1" til å erstatte "u" i "Bevegelsesligning 3" får man Per Berthelsen. Per Berthelsen (født 1950 i Qeqertarsuaq) er en grønlandsk politiker. Han er partileder for partiet Demokraatit («Demokraterne»), og jobber til daglig som lærer i Nuuk. Han har vært medlem av kommunestyret i Nuuk kommune siden 1993, og ble første gang valgt inn i Landstinget i 1993. I tillegg har han hatt flere andre verv, og var leder for Grønlands Kulturhus ("Katuaq") fra 1998. Da Nuuk kommune sent i 2007 skulle velge ny borgermester etter Agnethe Davidsens død var Berthelsen Demokraternes kandidat, men ble i andre valgomgang slått av Nikolaj Heinrich, med tre stemmers overvekt. Hans far var, Rasmus Berthelsen, var også politiker; han har vært borgermester i Nuuk. Bandy-VM 1967. Bandy-VM 1967 ble arrangert i Finland mellom 14. og 19. februar. Det var det femte verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for femte gang. Kampene ble spilt i Villmanstrand, Uleåborg, Varkaus og Helsingfors. Efe Prince Ehiorobo. Efe Prince Ehiorobo (født 12. april 1984 i Benin City i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som etter 2011-sesongen er uten klubb. spiller for Bryne. Fra 2008-sesongen til sommeren 2011 spilte Ehiorobo for Løv-Ham Fotball. Ehiorobo kom til Løv-Ham fra Frogn i januar 2008 og signerte en to års kontrakt med klubben. Før han signerte for Løv-Ham var han på prøvespill i Alta. Han har tidligere spilt for nigerianske DSC Aledja, samt svenske GAIS og Torslanda. Den opprinnelige kontrakten med Løv-Ham gikk ut etter 2009-sesongen og på grunn av at klubben ville gå vekk fra heltidsspillere ble den ikke fornyet. Etter 2009-sesongen ble han presentert som ny spiller i svenske Åtvidabergs FF, men på grunn av de medisinske undersøkelsene viste hjertefeil ble overgangen kansellert av klubben. Andre undersøkelser, både før og etter, har imidlertid ikke vist noen feil ved hjertet til Ehiorobo. I mars 2010 signerte Ehiorobo en ny toårskontrakt med Løv-Ham med betingelser som innebar at han jobber på enkelte samarbeidsprosjekter med blant annet Olympiatoppen. På grunn av at han måtte ha fulltidsjobb for å oppfylle vilkårene i oppholdstillatelsen, gikk han gratis fra Løv-Ham til Bryne i august 2011. Etter 2011-sesongen ble kontrakten med Bryne avsluttet. Treghetsbølge. Tverrsnitt av treghetsbølger i en sfære. Pilene viser strømretningen og styrken i planet. Rødt indikerer strøm ut av planet, mens blått indikerer strøm inn i planet. Rotasjonsaksen er til venstre. Treghetsbølger eller treghetssvingninger er mekaniske bølger som oppstår i roterende væsker. I motsetning til havbølger, som man ofte ser på strender eller i badekaret, forplanter treghetsbølgene seg i selve vannmassen, og ikke på overflaten. Som alle andre typer bølger oppstår treghetsbølgene på grunn av en tilbakeføringskraft og kjennetegnes ved sin bølgelengde og frekvens. Mens treghetsbølger har Corioliskraften som sin tilbakeføringskraft, har derimot bølgelengden og frekvensen et uvanlig forhold sammenlignet med mange andre bølger. Treghetsbølger er transverse. Oftest ser man denne typen bølger i atmosfæren, havet, innsjøer og i laboratoriumeksperimenter. Rossbybølger, geostrofisk strøm og geostrofisk vind er alle eksempler på treghetsbølger. Det er også sannsynlig at det eksisterer treghetsbølger i Jordens kjerne. Tilbakeføringskraft. For å forstå konseptet bak en tilbakeføringskraft, kan man tenke seg en gitarstreng. Når strengen er i likevekt er den i spenn og rett, og er holdt i ro i begge ender. Ved å slå på strengen flytter den seg bort fra likevektsposisjonen. Spenningen i strengen trekker så strengen tilbake mot likevekt, men den går for langt slik at strengen deretter bøyer seg i motsatt retning. Spenningen fører så igjen til at strengen blir trukket tilbake mot likevektspunktet, og den vil igjen gå for langt, og slik holder det på til strengen til slutt står i ro igjen. Siden spenningen fører strengen tilbake til likevekt, blir den kalt for en tilbakeføringskraft. Uten denne vil ikke strengen kunne vibrere, og man kunne ikke ha hatt en bølge på strengen. På samme måte er det åpne havet i likevekt når overflaten er helt blank og flat. Hvis noe (som vind) fører til at havoverflaten stiger og danner en topp, vil toppen med en gang bli dratt tilbake mot likevekt av tyngdekraften. Som med gitarstrengen vil vannflaten gå forbi likevektspunktet, og toppen blir en slags dal, som gjør at det nærliggende vannet danner topper. Disse blir så trukket tilbake mot likevekt av tyngdekraften, og slik fortsetter syklusen. På den måten er tyngdekraften tilbakeføringskraften for bølger på det åpne hav, og blir derfor kalt for tyngdebølger. Alle bølger har en tilbakeføringskraft. Bølger på en streng blir ført tilbake av spenningen. Bølger på det åpne hav blir ført tilbake av tyngden. Bølger i grunt vann (f.eks. brytende bølger på en strand) har kapillære krefter som tilbakeføringskraften og blir kalt for kapillærbølger. Lydbølger har trykk som tilbakeføringskraft, noe som fører til at de ikke kan forplante seg i vakuum. Lys, radiobølger og røntgenstråler er forskjellige typer elektromagnetiske bølger som kan forplante seg i vakuum, fordi tilbakeføringskraften er en samhandling mellom det elektriske feltet og det magnetiske feltet. Treghetsbølger har corioliskraften som tilbakeførende kraft, som følge av rotasjon. Mer presist kan man si at corioliskraften (sammen med sentrifugalkraften) oppstår i et roterende system som følge av at et slikt system alltid akselererer. Man kan derfor ikke ha treghetsbølger uten rotasjon. Corioliskraften virker med en vinkel på 90º på bevegelsesretningen, og styrken avhenger av væskens rotasjonsrate. Disse to egenskapene fører til kjennetegnene til treghetsbølgene. Kjennetegn. Treghetsbølger kan bare oppstå i roterende væsker, og oppstår i selve vannmassen, og ikke på overflaten. Som lysbølger er treghetsbølgene transverse, som betyr at vibrasjonen oppstår vinkelrett på retningen bølgen forflytter seg i. Det motsatte er langsgående bølger, der vibrasjons- og bølgeretningen er den samme. Treghetsbølger har en fasefart (viser væskens retning), som er "vinkelrett" på gruppefarten (viser forplantingen av energien). Treghetsbølger kan bare eksistere innenfor et visst frekvensintervall, fra null til to ganger væskens rotasjonsrate. Lyd- og elektromagnetiske bølger kan derimot eksistere for alle frekvenser. I tillegg blir treghetsbølgens frekvens bestemt av hvilken retning bølgen forplanter seg i. Bølger som forplanter seg vinkelrett på rotasjonsaksen har null frekvens, og blir av og til kalt for den geostrofiske modusen. Bølger som forplanter seg parallelt med aksen har størst frekvens (to ganger rotasjonsraten), mens bølger som forplanter seg med andre vinkler har frekvensene mellom null og to ganger rotasjonsraten. I en lukket boks har man derimot flere restriksjoner på hvilke frekvenser treghetsbølgene kan ha. I en sfære har man f.eks. visse frekvenser som treghetsbølgene ikke kan ha i det hele tatt. Eksempel. Alle slags væsker kan ha treghetsbølger: Vann, olje, flytende metall, luft og andre gasser. Treghetsbølger ser man oftest i atmosfæren (Rossbybølger, geostrofisk vind) og i hav og innsjøer (geostrofisk strøm), der de fører til mye av omrøringen som skjer. Treghetsbølger som blir påvirket av havbunnens helling blir ofte kalt for rossbybølger. Matematisk skildring. Væskestrøm er styrt av bevegelsesligningene (ofte kalt for Navier-Stokes-ligningene) som i hovedsak er en omforming av Newtons andre lov for væsken. Farten formula_1 i en væske med viskositet formula_2, trykk formula_3 og rotasjonsrate formula_4 som endrer seg med tiden formula_5 kan skrives som formula_6 formula_1 er farten til væsken observert i et roterende referansesystem. Siden et roterende referansesystem alltid akselererer (et såkalt ikke-treghetssystem) må man ha med to krefter i tillegg: sentripetalkraften og corioliskraften. I ligningen over er sentripetalkraften faktisk en del av det generaliserte trykket formula_3, altså er formula_3 relatert til det vanlige trykket formula_10 avhengig av avstanden fra rotasjonsaksen formula_11 ved formula_12 Det siste leddet på høyre side av bevegelsesligningen over er coriolisleddet. Det første leddet til høyre står for trykk, og det andre står for viskøs diffusjon. formula_13 Løsningen til denne ligningen er bølger som tilfredsstiller to vilkår. Det første, hvis formula_14 er bølgevektoren, formula_15 altså må bølgen være transvers, som nevnt over. Den andre løsningen krever en frekvens formula_16 som oppfyller dispersjonsforholdet formula_17 der formula_18 er vinkelen mellom rotasjonsaksen og retningen til bølgen. Disse særskilte løsningene er kjent som treghetsbølger. Dispersjonsforholdet er ganske likt coriolisleddet i bevegelsesligningen. Merk rotasjonsraten og faktoren på to. Dette gir de mulige frekvensene til treghetsbølger, og forholdet mellom frekvensen og retningen til bølgene. Bandy-VM 1969. Bandy-VM 1969 ble arrangert i Sverige mellom 8. og 16. februar. Det var det sjette verdensmesterskapet i bandy. Kun tre lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for sjette gang. Kampene ble spilt i Vänersborg, Lidköping, Örebro, Katrineholm og Uppsala. VM skulle opprinnelig blitt spilt i Norge, men Norges Idrettsforbund oppfordret til boikott av Sovjetunionen etter deres invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968. Dermed kunne ikke Norges bandyforbund invitere russerne til Norge, og et VM uten det eneste laget som til da hadde vunnet VM var ikke aktuelt. Sverige tok over VM på kort varsel, men det norske landslaget valgte å bli hjemme. Organisk vekst. Organisk vekst er vekstrate til selskap gjennom økt utbytte og salg i motsetning til fusjon eller oppkjøp av annet selskap. Organisk vekstrate ekskluderer vanligvis også valutasvingninger, mens inkludert valuta gir kjernevekst. Habitus (sosiologi). Habitus slik det brukes i samfunnsforskningen er et komplekst begrep, men kan enklest forstås som tillærte tanke-, adferds- eller smaksmønstre. Disse ulike mønstrene, eller «disposisjonene», er resultatet av kulturell læring og tilegnelsen av sosiale strukturer, gjennom individers og gruppers erfaringer. Habitusbegrepet ble brukt allerede av Aristoteles, og senere Thomas Aquinas, men begrepet slik det anvendes i dag ble introdusert av Marcel Mauss, og senere videreutviklet av Pierre Bourdieu. I Bourdieus teorier er habitus et begrep som benyttes for å analysere relasjoner mellom individers posisjon i det sosiale rommet og deres egne valg, altså hvordan de posisjonerer seg selv og hvordan dette bidrar til å opprettholde makthierarkier. Livsstil og smak, som ofte innebærer en avsmak for andre gruppers smak, er viktige deler i en persons habitus. Individets habitus preges av den dominerende habitus i den sosiale gruppen individet tilhører. Habitus skaper felles perspektiver på omverdenen og på individers selvforståelse, og er et middel for å avgrense seg fra andre grupper. Kan også kort forklares som summen av det levde liv. Viking TV. Viking TV er en norsk TV-kanal om fotballaget Viking FK. Viking TV startet 2. mars 2008, og kanalen skal hver uke sende 50 timer tv. Kanalen distribueres via Lyses bredbåndsnett, og når ut til 120 000 seere i 45 000 husstander. Bandy-VM 1971. Bandy-VM 1971 ble arrangert i Sverige mellom 3. og 14. mars. Det var det sjuende verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for sjuende gang. Kampene ble spilt i Skövde, Vänersborg, Lidköping, Motala, Göteborg, Örebro, Eskilstuna, Uppsala, Katrineholm, Västerås,Oxelösund og Stockholm. OGame. OGame er et tekstbasert nettspill utviklet av Gameforge Production. Spillet er et strategisk romsimuleringsspill og kjøres via en nettleser. Pidginportugisisk i Guangzhou. Pidginportugisisk i Guangzhou er et nå utdødd "lingua franca" med basis i det kantonesiske talespråket i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina. Det oppstod etter at portugiserne ble de primære utøvere av maritim handelskipsfart i Øst-Asia i annen halvdel av 1500-tallet. Det eksisterte til midten av 1800-tallet, men ble i det århundret raskt fortrengt av blant annet pidgin-engelsk. Før portugiserne kom til India og deretter etablerte sine støttepunkter og handelsstasjoner blant annet i Malakka, Macao og Nagasaki, hadde det mest fremtredende "lingua franca" for maritim handel vært pidgin-malayisk. Språket var opprinnelig et rent tolkespråk. Det må betraktes som en variant av kantonesisk, med rike innlån fra andre sørkinesiske kystspråk som hakka og minnan (særlig taochew). Det hadde en løsere grammatikk enn disse kinesiske språkene men var likevel klart basert på kantonesisk. Det var ellers preget av portugisisk vokabular, og i noe mindre grad av malayisk. Det malayiske skyldes at malayisk pidgin var det handelsspråk som kantonesisk portugisisk pidgin overtok etter, og at det fremdeles var mange malayiske sjøfolk og loser aktive i handelen. Guangzhous pidgin-portugisisk var tatt i bruk av handelsfolk/"compradorer", oversettere i deres tjeneste, sjøfolk, loser og pirater, tjenestefolk både i husholdene og forretningene, bryggesjauere og "coolies", og katolske kinesere som ville lette kommunikasjonen rekommuniserte med prester som ennå ikke talte flytende kantonesisk. De portugisiske låneord som ble innarbeidet i språket kretset særlig om sjøfart, handel og kristen religion. Referanse. Prof. Zhong Wenqin (Zhongshanuniversitetet) den 7. desember 2007 i forskningspapiret "A Brief Discussion on Pidgin Portuguese in Canton", på den akademiske konferanse «Canton and Nagasaki Compared, 1730-1930», 3.-7. desember 2007 i Guangzhou og Macao. Kelvinbølge. En kelvinbølge er en bølge i havet eller atmosfæren som balanserer corioliskraften mot topografiske grenser som en kystlinje. En egenskap ved kelvinbølger er at de er ikke-dispersive, dvs. at fasefarten til bølgetoppene er lik gruppefarten til bølgeenergien for alle frekvenser. Kelvinbølger i havet forplanter seg med kystlinjen til høyre på den nordlige halvkule, og til venstre på den sørlige halvkule. Atmosfæriske kelvinbølger forplanter seg østover på den nordlige halvkule. Ekvatoriale kelvinbølger. En ekvatorial kelvinbølge er en spesiell type kelvinbølge som balanserer corioliskraften på den nordlige halvkule mot kelvinbølgen på den sørlige halvkule. Denne bølgen forplanter seg alltid østover og eksisterer bare på ekvator. Ekvatoriale kelvinbølger, både i atmosfæren og i havet, spiller en viktig rolle i dynamikken til El Niño, ved å flytte endringer i havet og atmosfæren fra vestlige områder av Stillehavet til de østlige områdene. Ekmantransport. Ekmantransport er en naturlig prosess i havet som kommer av at hvert vannlag i havet drar med seg laget like under. Dermed vil bevegelsen til hvert vannlag være påvirket av bevegelsen til laget over. Kraften på hvert lag nedover i dypet vil derimot bli svakere og svakere, på lignende måte som lyd som forplanter seg gjennom luftpartikler blir svakere og svakere jo større avstanden blir. Navnet på prosessen er oppkalt etter den svenske oseanografen Vagn Walfrid Ekman. Ekmantransporten er nært tilknyttet ekmanspiralen, der vind som blåser over en vannflate skaper en overflatestrøm som er vinkelrett ut til høyre fra vindretningen på den nordlige halvkule, og til venstre på den sørlige halvkule. Strømretningen dreier derimot mot venstre (høyre i sør) nedover i dypet, slik at middeltransporten over hele dypet er 45 grader til høyre (venstre i sør) for vindretningen. Når slik transport oppstår bort fra en kyststripe, skaper dette oppstrømning av dypt, næringsrikt vann. Dette skaper ofte gode fiskeforhold i kystområder hvor dette fenomenet oppstår, som i havområdet utenfor Chile. Macaopatois. Macaopatois, eller makanesisk, eller Macao-kreolsk (patuá, som brukerne selv kaller det) er et kreolspråk med portugisisk basis om med vesentlige innslag fra malayisk, singalesisk og kantonesisk. Det ble opprinnelig benyttet av blandingsbefolkningen i den portugisiske kolonien Macao i Kina. I dag (2007) er det bare noen få familier i Macao og i den makanesiske diaspora som behersker språket. Brukerne har også betegnet språket som "Papia Cristam di Macau" («Macaos kristne talemål») og har fått tilnavnet "Dóci Língu di Macau" («Macaos søte språk») og "Doci Papiaçam" («søtt språk») av diktere. På portugisisk kalles det "Macaense", "Macaista Chapado" («pur makanesisk») eller "patuá" (fra fransk "patois"). Opprinnelse. Patuá oppstod i Macao fra midten av 1500-tallet. Byen ble da grunnlagt, og ble selve støttepunktet for portugisisk aktibvitet i Østasia, både hva gjaldt religion, handel og sjøfart. Språket utviklet seg først blant etterkommere av portugisiske nybyggere. De hadde ofte giftet seg med kvinner fra Malacca og Sri Lanka, ikke så meget med kvinner fra Kina, Det gav deres språk sterke innslag fra malay og singalesisk. På 1600-tallet ble språket influert av innvandring fra andre portugisiske kolonier i Asia, særlig fra Malacca, Indonesia og Sri Lanka, ettersom nederlenderne hadde erobret og fortrengt portugiserne derfra. Det kom også mange kristne japanske flyktninger til Macao. Utvikling. Macao-patois gjennomgikk – likesom mange andre språk – store forandringer i bruk, grammatikk, syntaks og vokabular gjennom årtiene, alt som en følge av Macaos demografi og internasjonale kontakter. Noen lingviwster sporer et skarpt skille mellom «arkaisk makanesisk» (talemål til tidlig på 1800-tallet, og en mer «moderne makanesisk» der innslagene fra kantonesisk er sterkere. Denne nyere versjon hang sammen med at inngifte med kantonesiske kvinner tiltok i annen halvdel av 1800-tallet. Det krøp også inn mange engelske gloser etter at britene bygde seg opp i Hongkong, Det er også mulig å finne elementer fra mange indiske språk, fra spansk og fra endel andre europeiske språk. Få blandingsspråk har elementer fra så mange andre språk. Miguel Senna Fernandes, en ledende tilhenger av patuá i Macao, har uttrykt det slik: «Patuá er ikke død, men den arkaiske formen av patuá er allerede død». Kulturell innflytelse. Språket var viktig ikke bare som en handelspidgin, men også som et kulturbærende språk, i Macao. Det var morsmål for tusener av mennesker i noen århundrer. Det ble uttrykk for lokal kultur, og benyttet for å gjøre narr av pompøse portugisiske embedsmenn som regjerte og benyttet standard portugisisk i administrasjonen. Man holdt ganske bevisst fast ved sitt eget talemål. Enkelte forfattere valgte Macao-patois som sin kreative uttrykksform. Blant dem må særlig fremheves José dos Santos Ferreira («Adé»). Det ble imidlertid aldri offisielt språk, og er ikke blitt undervist på skolene i Macao. Status etter 1999. Makanesisk patois var allerede i rask tilbakegang før Macao ble tilbakeført til Folkerepublikken Kina i 1999. Nå omfattes språket av en forsterket lokalpatriotisk stolthet, og det gleder mange at det er Macao – og ikke «storebror» Hongkong – som har en slik kulturskatt som et eget språk. Makanesisk har ikke tiltrukket seg meget oppmerksomhet fra språkforskere. Filologen Graciete Nogueira Batalha (1925–1992) publiserte en rekke utredninger om språket. I 2001 kom en macanesisk-portugisisk ordbok. Fasefart. Merk at fasefarten ikke nødvendigvis er den samme som bølgens gruppefart, som sier hvor raskt endringen av bølgens amplitude (kjent som bølgens "envelope") vil forplante seg. Fasefarten til elektromagnetisk stråling kan under visse vilkår (f.eks. når man har anomal dispersjon) være høyere enn lysfarten i vakuum, men dette betyr ikke at energien flytter seg raskere enn lyset. Bølgefase i kvantemekanikk. I kvantemekanikk kan partikler også oppføre seg som bølger med komplekse faser. Ut ifra de Broglie-hypotesen kan man se at der "E" er totalenergien (f.eks. hvilemassen pluss kinetisk energi), "p" er bevegelsesmengden, formula_4 er Lorentzfaktoren, "c" er lysfarten, og β er en brøkdel av "c". Variabelen "v" kan være enten farten til partikkelen eller gruppefarten til den samsvarende bølgen. Siden partikkelen har fart formula_5 ut i fra spesiell relativitet, vil fasefarten til en slik bølge alltid være større enn "c", f.eks. Når fasefarten er større enn lysfarten, bryter ikke dette med den spesielle relativitetsteorien, fordi den ikke fører med seg noe informasjon. Bandy-VM 1973. Bandy-VM 1973 ble arrangert i Sovjetunionen mellom 17. og 24. februar. Det var det åttende verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for åttende gang. Kampene ble spilt i Krasnogorsk og Moskva. Gruppefart. Man tenker ofte på gruppefarten som farten energien eller informasjonen i bølgen forplanter seg med i en bølge. Hvis bølgen derimot flytter seg gjennom et absorberende medium, gjelder ikke alltid dette. F.eks. kan man sette opp eksperimenter der gruppefarten til blinkende laserlys sendt gjennom et spesielt stoff bryter lysfarten i vakuum. Det er derimot ikke mulig å overføre informasjon raskere enn lyset, så i slike tilfeller vil ikke farten til signalet og gruppefarten være lik. Det er også mulig å redusere gruppefarten til null og stoppe blinkingen, eller å ha negativ gruppefart, slik at blinkingen ser ut til å forplante seg bakover. Funksjonen "ω"("k"), som gir "ω" som en funksjon av "k", blir kalt for dispersjonsforholdet. Hvis "ω" er direkte proporsjonal med "k", så er gruppefarten eksakt lik fasefarten. Ellers vil bølgemodulasjonen blir vrengt når den forplanter seg. Dispersjon av gruppefart er en viktig effekt i forplantningen av signaler gjennom optisk fiber. Ideen om at gruppefarten til en bølge kunne være forskjellig fra fasefarten, ble først lagt frem av William Rowan Hamilton i 1839, og ble først fullt utredet av John Strutt Rayleigh i hans «Theory of Sound» i 1877. Gruppefart i kvantemekanikk. Albert Einstein forklarte i 1905 at lys hadde egenskaper til både partikler og bølger. Louis de Broglie satte frem en hypotese om at alle partikler kan ha disse egenskapene, og at farten til en partikkel alltid vil være lik gruppefarten til den samsvarende bølgen. De Broglie utledet at, siden dualitetsligningene for lys allerede var kjent, så ville disse også gjelde for alle partikler. Dette betyr at Ved å bruke den spesielle relativitesteorien har vi Kvantemekanikk har med stor nøyaktighet vist at denne hypotesen gjelder, og forholdet har blitt vist for partikler så store som molekyler. Piazza Venezia. Piazza Venezia, sett fra Viktor Emanuel II-monumentet mot Via del Corso. Fra v. Palazzo Venezia, hjørnet av Palazzo Doria og Palazzo Bonaparte. På høyre side Palazzo delle Assicurazione Generali di Venezia. Piazza Venezia er en sentral plass i Roma, ved foten av Kapitol. Den danner den sørlige avslutninga av hovedgata Via del Corso. Mot sør ruver det enorme Viktor Emanuel II-monumentet over plassen. Vestsida av plassen opptas av fasaden på Palazzo Venezia, oppført av pave Paulus II i 1455. Den likearta bygningen midt imot (mot øst) er av langt nyere dato. Palazzo delle Assicurazione Generali di Venezia er hovedkontor for et italiensk forsikringsselskap, og ble bygd i 1911. Her sto tidligere et gammelt palé som ble revet da plassen skulle utvides ved anlegget av Viktor Emanuel-monumentet. I det nordvestre hjørnet av plassen ligger Palazzo Doria og det vesle Palazzo Bonaparte fra 1660. På 1800-tallet kom paléet i Bonaparte-familiens eie, og Napoleons mor bodde her til sin død i 1836. Familienavnet er fortsatt synlig på takoppbygget. Venezia Carl Martin Ellingsen. Carl Martin Ellingsen (født 20. desember 1848 i Sortland, død 26. januar 1926) var en norsk forretningsmann og politiker (V). Han var handelsmann på Kvitnes i Hadsel, og stortingsrepresentant i fem perioder. Han representerte Nordlands amt i periodene 1886-1888, 1889-1891 og 1895-1897, og Vesteraalen 1907-09 og 1913-1915. Ellingsen var også ordfører i Hadsel. Oscillasjon. Et udempet springmattesystem er et oscillatorisk system. Oscillasjon er den repetative variasjonen, normalt i tid, til et mål for en sentral verdi (ofte et likevektspunkt) eller mellom to eller flere ulike tilstander. Kjente eksempler er en svingende pendel og vekselstrøm. Betegnelsen vibrasjon brukes iblant mer snevert for å mene en mekanisk oscillasjon, men kan også ha synonym betydning med oscillasjon. Oscillasjoner inntreffer ikke bare i fysiske systemer, men også i biologiske systemer og i menneskelige samfunn. Cambridge College. Cambridge College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Cambridge, Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt i 1971 av John Bremer som et åpent universitet. Det tilbyr fjernundervisning for voksne, og har regionale sentra i Georgia, California, Virginia, og Puerto Rico. Cambridge College har 4 760 studenter (2006), og skolepenger på US$ 8 890. Det gis eksamener opp til doktorgradsnivå. Fagsammensetningen er lærerutdanning, ledelse, selvutvikling og humanistiske fag. Per Flatberg. Per Flatberg (født 18. september 1937 i Haltdalen) er en norsk miljøverner og farmasøyt. Flatberg er utdannet farmasøyt (cand. pharm) fra Universitetet i Oslo 1961 og har yrkesmessig vært knyttet til både forskjellige apotek og øvrige organisasjoner. Apoteker. Som apoteker var han først på Lørenskog fra 1981-1990 for så å overta apoteket i Levanger fra 1990-2005. Flatberg har vært både generalsekretær i arbeidstakerforeningen Norges Farmaceutiske Forening (1974–1978) samt president i arbeidsgiverforeningenNorges Apotekerforening (1995–1999) der han også er æresmedlem. Han ble i 1998 tildelt ordenen "Det giftige kors", "Crux venenifera" som er den høyeste utmerkelse innen norsk farmasi. Politikk. Flatberg representerte Venstre i Lørenskog kommunestyre i perioden 1974-1990, og var varaordfører i kommunen. Flatberg har vært medlem i diverse utvalg i Venstre, og regnes som en sentral person bak partiets vernepolitikk for vassdrag. Miljøvern. Flatberg har i mange år vært en sentral del av den norske miljøbevegelsen. Fra protestene mot utbygging av Mardøla (1971), via verv som generalsekretær i Norges Naturvernforbund (1978–1980) til arbeidet som informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget (1981–1982). Flatberg var en av initiativtakerne til dannelsen av Samarbeidskontoret for frie Vassdragsverngrupper. Flatberg er æresmedlem i Norges Naturvernforbund. Flatberg er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Campbell University. Lundy Fetterman School of Business, Campbell University. Campbell University er et privat, baptistisk universitet i Buies Creek, North Carolina i USA. Det ble grunnlagt i 1887 av predikanten James Archibald Campbell, som ledet lærestedet de første 47 årene med et klart sosial-etisk motiv. Skolen legger fortsatt stor vekt på et tydelig kristent grunnsyn i utdanningen. "Campbell" har 6 033 studenter 2006 og US$ 18 598 i skolepenger. Det gis eksamener opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Jerry M. Wallace har vært rektor siden 2003. Bandy-VM 1975. Bandy-VM 1975 ble arrangert i Finland mellom 25. januar og 2. februar. Det var det niende verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmesterne for niende gang, til tross for at de for første gang tapte en VM-kamp. Kampene ble spilt i Torneå, Uleåborg, Kemi, Varkaus, Villmanstrand, Imatra, og Esbo. Christian Reginiussen. Christian Reginiussen hos Alta IF. Christian Reginiussen (født 1989 i Alta) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta. Han er bror til Tromsø-spillerne Mads og Tore Reginiussen. Karriere. I 2007-sesongen scoret han to mål og fikk ett gult kort. Ernst Nordtveit. Ernst Nordtveit (født 12. mars 1953) er en norsk professor i rettsvitenskap (jus) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Nordtveit har særlig arbeidet med emnene tingsrett, selskapsrett, petroleumsrett, formuerett og miljørett. Han ble dr. juris i 1990 og professor i 1993. Han var sekretær for Sivillovbokutvalet fra 1981 til 1993, under utarbeiding av utkastene til lov om løysingsrettar, grenser for fast eiendom og ny tomtefestelov. Han var medlem av utvalget som utarbeidet utkast til ny lov om registrering av fast eiendom (matrikkellov) 1996 – 1999 og medlem av Statens Petroleumprisråd (1996 – 2006). Han var medlem av utvalget som vurderte organseringen av norsk høyere utdanning Stjernø-utvalget 2007-2009. Han var prodekan ved Det juridiske fakultet 1996 – 1998 og dekan fra 1999 – 2009. Nordtveit var organisatorisk nestformann i Senterungdommens landsforbund 1978 -1980 og medlem av Bergen bystyre 1983-1985. Capella University. Capella University, midt i sentrum av Minneapolis. Capella University er et kommersielt universitet for online fjernundervisning i Minneapolis, Minnesota i USA. Det ble grunnlagt i 1993. "Capella" hadde 2006 ialt 17 203 studenter, og 19 942 i 2007. Skolepengene er på US$ 10 440. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Fagkretsen er business, psykologi, samfunnsfag, lærerutdanning, sosiologi og informasjonsteknologi. Mads Reginiussen. Mads Reginiussen (født 2. januar 1988 i Alta) er en norsk fotballspiller som spiller for Ranheim. Mads er bror til Tore og Christian Reginiussen. Kjent for sin defensive rekkevidde og løpskapasitet. Reginiussen har erfaring fra aldersbestemte landslag og har vært i TILs søkelys i flere år. Han scoret seks mål fra sin midtbaneposisjon for Alta i 2007-sesongen. Han var også i landstoppen som skiløper da han bestemte seg for å satse på fotball. Bromstad. Bromstad er et gårdsnavn i tidligere Strinda kommune, nå Trondheim. Gården tilhørte opprinnelig bispestolen og var bygselgods inntil 1794. O. Rygh mente at navnet er en sammensetning av mannsnavnet Brunn eller Bruni. Bygningen var en periode fra 1879 rettssal for Strinden og Selbu sorenskriverembete. Uthusene på gården ble herjet av brann i 1955. Store deler av eiendommen ble etter hvert parsellert til boliger. Bromstad er også en bydel i Trondheim som ligger ca. 4 kilometer øst for sentrum. På "Strindheim" ligger forstaden som i stor grad består av en blanding av rekkehus og blokker. I bydelen finner du borettslagene Tingsletta, Bromstadbuen, Bromstadenga og Valentinlyst. Det tradisjonelle gårdslivet i området som tidligere ble kalt Snaustrinda, setter fortsatt sitt preg på livet i forstaden. Dyrelivet er rikt og de mange hundene og kattene har per i dag ikke klart å erstattet naturlige habitanter som for eksempel grevling, elg og rotte. Fuglelivet er mangfoldig, og bydelen er et av få steder i Europa hvor du fortsatt finner i sitt naturlige miljø. Bromstad er hjemsted for musikk-gruppen Bromstad Billionaires, som blant annet har hitten "Østsia", en tribute til Bromstads blokker og miljø. Bandy-VM 1977. Bandy-VM 1977 ble arrangert i Norge mellom 23. og 30. januar. Det var det tiende verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant sitt tiende strake verdensmesterskap. Kampene ble spilt i Oslo, Drammen, Gulskogen, Stabekk, Nadderud, Nordre Åsen og Mjøndalen. Sven Angleflod. Sven Angleflod, egentlig "Sven-Olov Angleflod" (født 6. desember 1961 i Uppsala), er en svensk skuespiller. Han er utdannet ved Scenskolan i Göteborg, deretter ble han engasjert ved Göteborgs Stadsteater. Sven har også medvirket i TV-serien "I Myggans vänkrets", der han tolket Karl Gerhard og Ernst Rolf. Han er nå ansatt ved Östgötateatern i Norrköping der han blant annet har gjort suksess som professor Higgins i "My fair Lady" og som fugleskremsel i "Trollmannen fra Oz". Sven Angleflod har medvirket i TV-produksjoner som "Rederiet", "Rena rama Rolf", "Lokalreportern" og "Hem till byn". Tungen. Tungen var et gårdsanlegg i tidligere Strinda kommune, nå Trondheim. Navnet hentyder et framspring i terrenget lik en tunge. Tungen gård var kirkegods og bykselgård inntil 1788. Grosserer Paul Nicolai Finne kjøpte i 1865 nedre og øvre Tungen gård på auksjon over kirkesanger Lassens konkursbo. Han bygde den herskapelige bebyggelsen på Tungen. Sønnen Hans Wingård Finne (født 1852, død 1925) overtok gården i 1882. H. W. Finne var ordfører i Strinda kommune i 1890–1895 og 1905–1914. Hovedhuset ble revet i 1960. Mesteparten av landbruksarelet ble senere til areal for landbruksorganisasjonene, herunder Felleskjøpet i Trondheim. Baldershage. Baldershage var eget gårdsbruk fra 1884 i tidligere Strinda kommune, nå Trondheim. I 1929 kjøpte gartner John Moum eiendommen og anla et gartneri der. I 1966 var hele 15 000 m² areal under glass og gartneriet var det største nord for Dovre og det 3. største i landet. Gartnerianlegget ble revet høsten 1999. 30. mars 2000 startet Plantasjen A/S salget i nye lokaler med Per O. Moum som daglig leder. Peter Andersson (skuespiller). Peter Andersson, egentlig "Ulf Harry Peter Andersson", (født 12. februar 1953 i Masthugget, Göteborg) er en svensk skuespiller. Andersson ble utdannet ved Scenskolan i Göteborg mellom 1974 og 1977. Han har vært fast ansatt ved Dramaten på 80- og 90-tallet og har siden 1985 vært filmskuespiller. Ved siden av å ha jobbet med noen av Sveriges største regissører, som Björn Runge og Colin Nutley, har Andersson også spilt i flere av dramatikeren Lars Noréns stykker. Per Ledin. Per Gunnar Ledin (14. september 1978 i Luleå) er en svensk ishockeyspiller. Ledin har spilt i Elitserien med IF Björklöven, Luleå HF, Färjestads BK og sesongen 2007/2008 i HV71. Sesongene 2005/2006 og 2006/2007 gikk Ledin sammen med Färjestadskollegaen Emil Kåberg under navnet «Bruise Brothers» for sitt tøffe spill. Sesongen 2006/2007 fikk Ledin hele 148 utvisningsminutter. Ledin vakte oppmerksomhet da han under sluttspillet 2005/2006 ble politianmeldt for hets mot menneskegruppe, da han kritiserte en av kampens funksjonærer med ordene «Hører du, din tjukke jævla tater» etter et annullert mål. I juni 2006 skrev han kontrakt med NHL-laget Columbus Blue Jackets, men kontrakten ble avvist av NHL med henvisning til formelle feil. I begynnelsen av april 2007 meddelte Ledin at han skulle forlenge sin kontrakt med Färjestads BK. Senere, 13. april, skrev han en treårskontrakt med Jönköpingsklubben HV71. Under sluttspiller 2005/2o06 sang Frölundafansen «Kåbergs elskede er Per Ledin». Da Färjestad berget SM-gullet ble dette feiret med at Ledin og Kåberg lot seg fotografere på Aftonbladets tradisjonelle gullbilde, med armene om hverandre. Dette ga mange positive reaksjoner og bildet ga energi til diskusjonen om godtagelse av homoseksualitet innen idretten. Ledin var fornøyd med dette og kommenterte senere i Aftonbladet ”Det er bra om vi kan hjelpe til” Cardinal Stritch University. Cardinal Stritch University er et katolsk universitet i Milwaukee, delstaten Wisconsin i USA. Det ble grunnlagt i 1937 av fransiskanernonner som lærerutdanning for nonner. Universitetet har også campuses i Kenosha i Wisconsin, Edina i Minnesota, og en kveldsskole i Rochester i Minnesota. Det går 6 000 studenter ved "Stritch" (2006), og skolepengene er samme år US$ 18 000. Undervisning og veiledning gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D, siden 1998). Case Western Reserve University. Case Western Reserve University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Cleveland, Ohio i USA. Det ble grunnlagt i 1826. Universitetet har (2006) ialt 9 592 studenter som betaler US$ 31 738 i skolepenger. Det gis eksamener og undervisning opp til doktorgradsnivå. Det undervises i humanistiske fag, samfunnsvitenskaplige fag, tannlegevitenskap, ingeniørfag, jus, ledelse, medisin, sykepleie og sosialfag. Det fiberoptiske forskningsnettverket "OneCommunity" (tidligere "OneCleveland") er et initiativ fra Case Western Reserve University som kobler sammen universiteter og høyskoler i hele det nordøstlige Ohio. Bandy-VM 1979. Bandy-VM 1979 ble arrangert i Sverige mellom 27. januar og 4. februar. Det var det ellevte verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sovjetunionen vant sitt ellevte strake verdensmesterskap. Kampene ble spilt i Vänersborg, Trollhättan, Göteborg, Kungälv, Köping, Uppsala, Katrineholm, Stockholm og Eskilstuna, Honey. Honey er en amerikansk film fra 2003 produsert av filmselskapet Universal Pictures. Musikken gjort av Rodney Jerkins, skuespillerne er Jessica Alba, Mekhi Phifer, Lil'Romeo, Joy Bryant, Missy Elliott og David Moscow. Et antall populære hip hop- og R&B-sangere opptrer i filmen, blant annet produsenten Rodney Jerkins, Jadakiss og Sheek Louch fra D-Block, Tweet, og Ginuwine. Den kanadiske R&B-muskeren Shawn Desman er også med. Sangeren Aaliyah var egentlig påtenkt i rollen som «Honey» før hennes ubeleilige død i 2001. Handling. Honey Daniels ønsker å bli en stor danser, men har vanskeligheter med å nå til topps. Til slutt blir hun oppdaget av den berømte produsenten Michael Ellis, som tilbyr henne en jobb. Honey aksepterer gledelig og begynner med en gang. Hun er øyeblikkelig en suksess og blir forfremmet, men snart begynner hennes sjef å gjøre seksuelle tilnærmelser til henne. Hun avslår og mister jobben. I mellomtiden begynner det samfunnssenteret, hvor Honey arbeider frivillig som danselærer i hip hop, å få vanskeligheter. Honey er nødtvunget til å finne et nytt sted og er selv i økonomiske vanskeligheter uten en jobb. Hun beslutter å sette opp et stort dansenummer for å skaffe penger til et nytt sted. Det blir en suksess og Honey åpner sitt eget dansestudio. Filmmusikken. Et musikkalbum med musikk fra filmen ble utgitt den 11. november 2003 på plateselskapet Elektra Records, og det høyeste den kom på hitlisten Billboard 200 var på plass 105. Central Connecticut State University. Central Connecticut State University er et delstatseid universitet i New Britain, staten Connecticut i USA. Det ble grunnlagt i 1849 og er det eldste offentlige universitetet i delstaten. Studenttallet (2006) er 12 144, og skolepengene var dette året US$ 6 734 for studenter bosatt i Connecticut. Det undervises opp til doktorgradsnivå. CCSU er kjent for å være svært liberalt, og har en politisk aktiv studentmasse. Hovedfokuset akademisk er lærerutdanning og "liberal arts". M2 Light Tank. M2 Light Tank var en amerikansk lett stridsvogn. M2 ble utviklet av Rock Island Arsenal på begynnelsen av 30-tallet, og den første prototypen T2 stod ferdig i 1933. Produksjon begynte i 1935, i beskjedne antall frem til den siste og mest produserte varianten M4A4. Den siste ble levert i mars 1941. M2 ble stort sett brukt til trening under den andre verdenskrig, men noen M2A4 ble brukt i kamp i de tidlige kampanjene i Stillehavet og M2A2E3 kan ha blitt brukt i Burma. Noen få M2A4 ble også levert til Storbritannia, disse også kun brukt for trening. Varianter. En M2A4 under felttoget i Stillehavet. Central Michigan University. Central Michigan University er et delstatseid universitet i Mt Pleasant, staten Michigan i USA. Det ble grunnlagt i 1892. Studenttallet (2006) er 26 710, og skolepengene var dette året US$ 6 753 for studenter bosatt i Michigan. Det undervises opp til doktorgradsnivå. "CMU" har underavdelinger i femten delstater i USA og ti land utenfor USA. Central Washington University. Barge Hall, Central Washington University Central Washington University er et delstatseid universitet i Ellensburg, staten Washington i USA. Det ble grunnlagt i 1891 som lærerskole, og har fortsatt høyt fokus på lærerutdanning. Studenttallet (2006) er 10 668, og skolepengene var dette året US$ 5 238 for studenter bosatt i Washington. Det undervises opp til eksamen ved Mastergrad. Det er også fire såkalte "community colleges" på lavere nivå tilknyttet CWU. "CWU" har et forskningsinstitutt for språk og kommunikasjon i sjimpanser, og et "Primate Behaviour & Ecology program". CWU er et av to universiteter i verden med denne spesialiseringen. Kajsa Reingardt. Kajsa Louise Reingardt (født 22. juni 1957 i Malmö) er en svensk skuespiller. Reingardt studerte ved Statens scenskola i Malmö. De Uafhængige. De Uafhængige er et dansk politisk parti. Partiet ble dannet i 1953 av den tidligere Venstrepolitikeren Knud Kristensen. Han brøt med Venstre fordi han ønsket en fastere borgerlig politikk i forhold til de sosialdemokratiske partiene, og i protest mot den nye grunnloven i 1953. Han hadde sittet på Folketinget for Venstre, og var statsminister 1945–47. De fører en liberalistisk, anti-elitisk politikk, og kalte seg tidlig «den lille mands parti». Første gang partiet stilte til valg, i 1953, manglet partiet kun 1427 stemmer på å komme over sperregrensen, hvilket ville gitt dem fire mandater. Partiet ble i stedet stående uten representasjon. Eksterne lenker. Uafhængige Bandy-VM 1981. Bandy-VM 1981 ble arrangert i Sovjetunionen mellom 7. og 14. februar. Det var det tolvte verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger. Sverige ble for første gangen verdensmestere og dermed ble Sovjetunionens lange rekke med elleve strake verdensmesterskap brutt. Kampene ble spilt i Khabarovsk i Sibir. Tiger Garté. Tiger Garté (født 19. mai 1982) er en norsk forfatter og redaktør. Garté ble født i bygda Surnadal i Møre og Romsdal. Han flyttet deretter til Trondheim, hvor han tok mastergrad innen film- og TV-produksjon ved NTNU. Garté har laget flere kortfilmer, blant annet dokumentaren "Gamle Gjøkur", filmet i Trondheim Fengsel våren 2009. Etter utgivelsen av debutboken "Burnout" ble han hedret av Jo Nesbø, som delte sin Bokklubb-pris i 2008 med ham. Da Garté utgav boka "Mr. Mike" i 2009 ble han i tillegg den yngste krimforfatteren Aschehoug Forlag inntil da hadde publisert. Garté er videre vokalist i bandet Botsgang, som han dannet i 2009. 28. juli 2012 startet Tiger Garté opp Bokryggpoesi-siden på Facebook i samarbeid med Roger Pihl. Prosjektet skal munne ut i en bokutgivelse julen 2012. Høsten 2012 kom boken "Fuglehotellet" ut. Handlingen i boken finner sted på Sunndalsøra i Møre og Romsdal og omhandler forfatterens bestefar som tok sitt eget liv. Boken utgis på Tiden Forlag. Geir Holte. Geir Holte (født 3. oktober 1959 i Drammen) er en tidligere norsk langrennløper fra Hokksund i Buskerud. Han er sønn av Inger Marie Holte og Halvor Holte, og er Tor Håkon Holtes yngre bror. Han representerte Hokksund Idrettslag. Han oppnådde aldri noen pallplasseringer i verdenscupen, men var svært nær da han ble nummer fire på 30 km i russiske Kavgolovo i januar 1988. Holte deltok under OL 1984 i Sarajevo, der han ble nummer 20 på 15 km klassisk. Han representerte også Norge under VM 1985 i Seefeld, og ble nummer 18 på tremila og nummer 20 på femmila (begge distansene gikk i klassisk stil). Geir Holte vant 50 kilometer langrenn i Holmenkollen i 1985, og var den første i verden som gikk femmila uten festesmurning. Panic at the Disco. Panic at the Disco i Tyskland i 2008Panic at the Disco (tidligere "Panic! at the Disco", forkortes ofte til Panic!, P!ATD, P!@tD, eller PATD) er et band som oppstod i Las Vegas, Nevada, USA. Musikken deres inneholder elementer fra pop, electronica, dance, og rock, i tillegg til mange andre sjangere. Debutalbumet deres fra 2005, A Fever You Can't Sweat Out har solgt over 1,6 millioner kopier siden den kom ut I 2005. Historie. Bandet ble dannet i forstadsområdet Summerlin i Las Vegas av de to barndomsvennene Ryan Ross på gitar og Spencer Smith på trommer. De spilte Blink-182 låter i band i forskjellige formasjoner. Ryan og Spencer dannet da et band som de kalte ”Summer League” sammen med barndomsvennen Brent Wilson, og Trevor som senere forlot bandet. "A Fever You Can't Sweat Out,' Panic!'s debutalbum:" Det var på Palo Verde high school at Brent møtte Brendon Urie. Wilson spurte Urie om å prøve seg som gitarist for Panic!, siden de lette etter en erstatter på den tiden. Opprinnelig var ikke Urie vokalisten i bandet. Den stillingen tilhørte Ryan Ross, som nå er gitarist og låtskriver. Bandet hørte han kore under en øvelse, og ble så imponert over hans vokale ferdigheter at de bestemte seg for at han skulle bli vokalisten i bandet. De tok da navnet "Panic! at the Disco". De fikk navnet fra sangen «Panic», av Name Taken. For å promotere musikken sin, kontaktet de Fall Out Boy bassisten Pete Wentz gjennom LiveJournal, og sendte han en link til deres PureVolume side. Wentz ble så imponert at han dro til Las Vegas for å møte bandet. Etter å ha sett dem øve i en garasje spurte han dem om de ville underskrive en kontrakt med hans plateselskap Decaydance Records, som er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen. Den 6. juni 2009 bestemte gitarist Ryan Ross og bassist Jon Walker å forlate bandet. Det ble skrevet på hjemmesiden deres at de hadde forskjellige meninger om bandets fremtid og at de bestemte seg for å forlate bandet. Det er enda ikke sikkert hvem som skal ta over Ryan Ross og Jon Walker's plasser i bandet. 2006 - A Fever You Can't Sweat Out og Brent Wilsons avskjed. Panic at the Disco utga deres debutalbum A Fever You Can't Sweat Out i september 2005 og bygde seg raskt opp en fan base gjennom PureVolume og MySpace, men de fikk lite kommersiell anerkjennelse. Etter å ha ligget på PureVolume's top 10 signed artists og blitt nummer 1 på MySpace's indie charts, deltok Panic at the Disco på MTVs Total Request Live 17. januar 2006, hvor de hadde premiere på musikkvideoen til "I Write Sins Not Tragedies." Videoen debuterte på 10.plass på TRL nedtellingen, og vant senere Video of the Year award på 2006 MTV Video Music Awards, og slo dermed store artister som Christina Aguilera, Shakira, Madonna og Red Hot Chili Peppers. De fikk også stor suksess med deres andre singel, "But It's Better If You Do”. Musikkvideoen til denne sangen viser bandet som spiller i en ulovlig vinstue i Amerika på 1930 tallet. Bandet offentliggjorde avskjeden til bandets bassist Brent Wilson på deres hjemmeside 17. mai 2006. Wilson har senere hevdet at avgjørelsen om å forlate bandet ikke var hans, og at han ble sparket uten advarsel av økonomiske grunner, selv om resten av bandet nekter for dette. Bare noen dager etter Wilsons avskjed la bandet ut på deres første turne gjennom Europa med deres venn Jon Walker, som steppet inn som midlertidig bassist mens de søkte en permanent erstatter. Alle konsertene var utsolgt, og noen ble til og med utsolgt på bare noen timer. 3 juli samme år, skrev de opp Jon Walker som bassist/sanger på deres MySpace profil, og han ble et permanent medlem av Panic at the Disco. Suksessen til deres første to singler hjalp dem til topps på Billboard Independent listen og til 13.plass på Billboard 200 i juli 2006. Musikkvideoen til "I Write Sins Not Tragedies" har blitt sett på youtube over 8 millioner ganger, og sangen er den meste ønskede sangen på Z-100, en radiokanal i New York. Som en følge av dette uttalte vokalist Urie at sangen har blitt overspilt: "[It] isn't the only song we've written.” I slutten av juli 2006 utga de deres tredje musikkvideo, denne for sangen "Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off”. Videoen viser folk med ”fisketank-hjelmer” som går i gatene. Videoen viser bare bandet i en scene, sannsynligvis fordi de følte at utseende deres avledet oppmerksomheten vekk fra musikken. Tidlig I august 2006, solgte A Fever You Can't Sweat Out platina, etter å ha solgt over 1 million album. I løpet av Panics åpningssang 25 august 2006, på Carling Weekend: Reading Festival, kastet en ukjent publikummer en flaske på scenen, som traff og slo ut Brendon Urie, og tvang bandet til å slutte å spille. Etter noen minutter kom han seg opp igjen og skrek ut til publikummet, "You can't take me out! Let's see how well you guys do with my left side", og de fortsatte med den samme sangen. Bandet dro ut på en verdens turne i slutten av 2006. Det inkluderer Australia, New Zealand, og kontinental Europa. Panic dukket opp på spesial utgaven av Tim Burtons The Nightmare Before Christmas soundtrack sammen med Fall Out Boy, Marilyn Manson og andre artister. Panic sang "This Is Halloween". Deres nyeste og siste singel fra Fever You Can't Sweat Out, "Build God, Then We'll Talk”, ble utgitt 5 mars 2007. Musikkvideoen til sangen omhandler feilslutningen av forhold. 2007-2008 Pretty. Odd.. Panic at the Disco begynte å skrive på deres andre album tidlig i 2007, men bestemte seg for å begynne på nytt i juli 2007. I juli 2007 begynte de å fremføre sanger fra deres andre album på forskjellige festivaler og tilsetninger. Tre av de nye sangene har offisielt fått navn: "It's True Love", "Middle of Summer" og "Nine in the Afternoon". En annen sang, som Pete Wentz var den første til å nevne har fått tittelen; "Things Have Changed". 19 november (USA) ble litt av sangen "Nine in the Afternoon” spilt i tv serien Heroes, I en scene hvor Claire Bennet trener for et pep rally. 11. desember 2007 annonserte Billboard.com at Panics andre album skal utgis 25 mars, 2008. Musikkvideoen til "Nine in the Afternoon" ble filmet 21 og 22 desember. Singelen blir utgitt 29 januar 2008. I et intervju med MTV hevded bandet at de ikke vet hva som skjedde på deres hjemmeside. 'You don't have to worry'] is a lyric in the first track of our new record," forklarte Spencer Smith. 1. januar 2008 ble kildebeskjeden på hjemmesiden deres forandret til: 'WE'RE SO STARVING'. En puslespill brikke var tatt bort fra puslespillet som befant seg på siden, og den ledet til en Myspace bloggen til bandet, som ga oppdateringer om hvordan det gikk med den nye CDen, og den ga også en uferdig versjon av en sang kalt: "We're So Starving". I den samme bloggen annonserte bandet at de skulle til Abbey Road Studios for å mixe albumet. 9. januar droppet bandet utropstegnet i navnet, mens 10. januar forandret bandets hjemmeside seg til en logo for the Honda Civic Tour, som Panic vil være hovedband for dette året. 10. januar ble også navnet på det nye albumet offisielt: Pretty. Odd. Dette gjorde de gjennom deres MySpace side. Da bekreftet de også at utgivelsesdatoen blir 25 mars. “Hope you weren't about to leave Because you might miss all the fun You might want to look around a bit first Who knows what you could find You should stay at least one more day ”. 22 januar 2008 forandret puslespillet seg til coverbildet av den nye cd'en. "Do you have time for one last challenge" 2011 Vices and Virtues. 22. mars, 2011 ble Vices and Virtues sluppet, det tredje studioalbumet til Panic! At The Disco. Albumet er produsert av John Feldman og Butch Walker. Opptredener. Panic at the Disco er kjent for old-style sirkus forestillinger hvor de har med seg en gruppe slangemennesker opp på scenen for å opptre med dem. De opptrådte også på Times Square på nyttårsaften 06/07. De fremførte "Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off” og “I Write Sins Not Tragedies". Live har de også fremført disse sangene: Third Eye Blind' "Slow Motion", Radioheads "Karma Police", Smashing Pumpkins' "Tonight, Tonight", to versjoner av Counting Crows' "Round Here", K-Ci og Jojos "All My Life", Britney Spears' "Baby One More Time", Nelly Furtados "Maneater", Queens "Killer Queen", The Beatles' "Eleanor Rigby", Blink-182s "What's My Age Again?", og The Bands "The Weight". [17] DVD. Panic at the Disco har gitt ut en limited edition collector's box. Det ble bare laget 25 000 av disse. Den inneholder en DVD fra deres live konsert i Denver, en begrenset utgave av CDen A Fever You Can't Sweat Out, bilder av bandet, en notisbok, en plakat, lyric kort, turne program, en phenakistoscope, og et sertifikat for ekthet. Inger Marie Holte. Inger Marie Holte (født 1936 som Inger Marie Paule) er en pensjonert turntrener og koreograf. Hun er gift med Halvor Holte, mor til Tor Håkon Holte og Geir Holte, og er en eldre søster av Torbjørn Paule og Tove Paule. Utmerkelser. 22. september 2009 mottok Inger Marie Holte Kongens fortjenstmedalje i sølv. Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti. Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti eller DNSAP (stiftet 16. november 1930) var det største danske nazistpartiet. DNSAPs første leder eller "fører" var Cay Lembcke, men han ble etter et kupp i partiledelsen i 1933 avløst av Frits Clausen. Partiet var i stor grad en simpel etterligning av det tyske nazistpartiet, og hadde en stor beundring for Adolf Hitler. Et hovedprogrampunkt var – som for det tyske partiet – en etnisk utrensking av jødene – men mer spesifikt hvordan ble aldri fastslått. Partiet lyktes ikke med å gjøre seg gjeldende under den tyske okkupasjonen av Danmark. Etter avslutningen av andre verdenskrig mistet partiet sin støtte i befolkningen, men noen få individer forsøkte å drive partiet videre. Partiet ble gjenskapt i september 1951 under ledelse av Sven Salicath, men ble oppløst i slutten av 1980-tallet. Det nåværende Danmarks Nationalsocialistiske Bevægelse oppfatter seg selv som en etterfølger til DNSAP. Plaza de la Constitución. Katedralen ved Plaza de la Constitución rundt år 1900 Plaza de la Constitución (El Zócalo) er et av verdens største torg. Torget befinner seg midt i det historiske sentrum av Mexico by. Arealet er på 44 160 m² (230 m x 192 m). Torget har hatt flere tidligere navn, blant annet Plaza de Armas, Plaza Principal, Plaza Mayor og Plaza del Palacio. Det fikk sitt nåværende navn i 1813. Torget brukes ofte til ulike arrangementer, slik som konserter og kunstutstillinger. Pista de hielo. Den 1. desember 2007 ble store deler av Zócalo Totalt ble det opprettet 3 skøytebaner ved Zócalo, den største på over 3000 kvadratmeter. Skøytebanene var i drift frem til den 7. januar 2008. Siden har torget hatt en skøytebane hver jul, men ikke like stor. Constitucion Hokksund Troppsturn. Hokksund Troppsturn ble stiftet 6. februar 2002, og er en fleridrettsklubb i Hokksund som har tilbud i troppsturn og cheerleading. Klubben hadde fra stiftelsen og frem til juni 2007 trenerlegenden Inger Marie Holte som hovedtrener i troppsturn. Troppsturn. Klubben har oppnådd mange topp-plasseringer i nasjonale og regionale konkurranser. Cheerleading. Klubbens cheerleadinggruppe Hokksund Highlights har flere gode regionale, nasjonale og internasjonale plasseringer. Balut. Balut er en asiatisk matrett, som av mange betraktes som en delikatesse. Balut er et 15 dager gammelt andeegg som inneholder et embryo. Balut spises over hele Asia, men er trolig mest populært på Filippinene. På Filippinene selges de varme, og nytes gjerne med eddik, eller Tabasco, og sammen med øl. I Norge produseres det også slike kyllingegg, tilpasset ønskene hos kunder med vietnamesisk eller filippinsk bakgrunn. I Kina kalles retten "maodan" (毛蛋; pinyin: "Máodàn"; «fjæregg»), og det er mulig at inspirasjonen til den ble bragt til landet av kinesere som hadde besøkt Filippinene. I Laos kalles den "Khai Luk", i Kambodsja "Pong tea khon" og i Vietnam "Trứng vịt lộn" eller "Hột vịt lộn". De forskjellige nasjoner kan ha noe avvikende skikker om hvor gammelt kyllingembryoet bør være; vietnamesere foretrekker egg som er noe eldre. Retten er også kjent i Japan og i Korea. Mange mener at dette er et afrodisiakum for både menn og kvinner. Keratometer. Et keratometer, også kjent som oftalmometer, er et diagnoseinstrument som brukes til å måle kurvaturen på corneas anterior (ytre) overflate. Instrumentet anvendes spesielt for å avklare graden av og aksen til, et astigmatisk øye. Det første kjente forsøket på å måle kurvaturen på den midtre del av cornea ble gjort av jesuittpresten Christoph Scheiner i 1619. Scheiner plasserte forskjellige konvekse speil ved siden av øyet til han fant et speil som ga de samme refleksene som fra cornea. Referanser. Javal L, Schiötz H. "Un opthalmomètre pratique". Annales d’oculistique, Paris, 1881, 86: 5-21. Stockholms rådhus. Stockholms rådhus ligger på Kungsholmen i Stockholms innerstad. Det ble oppført i årene 1909–1915 etter tegninger av arkitekten Carl Westman. Bygget ble oppført av Stockholm by, men tilhører i dag staten. Bygningen er påvirket av Vasatidens arkitektur, og har trekk som minner om Vadstena slott. Huset ble innviet 3. desember 1915 av kong Gustav V og prinsene Carl og Eugen. Byggetiden var ca. 5 år, og prisen kom på 2,9 millioner svenske kroner.¹ Stockholms rådhus er sete for Stockholms tingrett, og tilsvarer det man på norsk kaller et tinghus. I Sverige betegner ordet «rådhus» bygninger med flere ulike funksjoner, og fungerer mer som et "navn" på bygningen. Kilder. ¹ "Gustaf V och hans tid 1907-1918", Erik Lindorm (1979), s. 388. ISBN 91-46-13376-3 Frida Westerdahl. Frida Westerdahl – (født 26. april 1979) er en svensk skuespiller. Westerdahl ble utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö 2000-2004, etter studiene ble hun engansjert ved Dramaten i Stockholm. Hun filmdebuterte 2002 i David Färdmars "Den lyckligaste dagen". Vadstena slott. Vadstena slott er et tidligere kongelig slott i Vadstena i Östergötland, Sverige. Vadstena slott ble opprinnelig bygd i 1545 av Gustav Vasa som festning for å beskytte Stockholm mot fiender fra sør. 22. august 1552 giftet Gustav Vasa seg med sin tredje kone, Katarina Stenbock, i Vadstena. En av bankettsalene på slottet kalles "Bröllopssalen", selv om bygget ikke ble ferdig i tide til bryllupet. Ombygningen fra festning til slott begynte i 1550-årene, da prins Magnus Vasa ble hertug av Östergötland. Magnus var tilbakestående, og var eneste sønn av Gustav Vasa som ikke ble konge av Sverige. Magnus døde i 1595, og ligger begravd i Vadstena kirke. I 1620 stod slottet ferdig, og alle kongene av huset Vasa hadde ledet bygningen. Siden 1620 har slottet blitt meget godt vedlikeholdt, og er et av Sveriges beste eksempler på renessansearkitektur. Vadstena slott var et kongelig slott til 1716, da kongefamilien mistet interessen for det. Det sto lenge tomt før bøndene i området tok det i bruk som som kornlager. Siden 1899 har slottet huset Landsarkivet i Vadstena, og i dag finner besøkende også et slottsmuseum med møbler, portretter og malerier fra 15- og 1600-tallet. Om sommeren arrangeres det både klassiske konserter og popkonserter i borggården. Sovetsk (Kirov oblast). Sovetsk (russisk: Сове́тск) er en by i Kirov oblast i Russland. Innbyggertall: 18 167 (folketelling 2002), 19 368 (folketelling 1989). Den første henvisningen til "Kukarka" (russisk: Кукарка), bosetningens opprinnelige navn, er fra 1594. Den var senere en sloboda i Vjatka gubernija i keiserriket Russland. Den fikk status som bymessig bosetning og nytt navn i 1918. Bystatus ble innvilget i 1937. Opprinnelsen til navnet "Kukarka" er usikkert. Forsøk har vært gjort på å spore det til enten udmurtisk ("kar" = «by») eller tyrkisk ("kukar" = «nedbrent skog»). Det er "ikke" beslektet med det russiske "kukharka" (кухарка–kvinnelig kokk). Sovetsk (Kukarka) er fødestedet til Vjatsjeslav Molotov. Bandy-VM 2004 (kvinner). Bandy-VM 2004 for kvinner ble arrangert i Finland mellom 18. og 22. februar. Det var det første verdensmesterskapet i bandy for kvinner. Fem lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De fire beste lagene gikk videre til semifinale. Alle kampene var på 2x30 minutter unntatt finalekampen som var på 2 x 45 minutter. Sverige ble verdensmestere etter å ha vunnet sine seks kamper med totalt 52-0. Ernst Hanfstaengl. Ernst Franz Sedgwick «Putzi» Hanfstaengl (født 2. november 1887 i München, død 6. november 1975 samme sted) var en tysk aktivist og nasjonalsosialistisk politiker. Han er først og fremst kjent for å ha støttet Adolf Hitler økonomisk i 1920-årene og sitt vennskap med ham, og for å ha vært pressesjef i NSDAP i 1930-årene. Bakgrunn. Ernst Hanfstaengl hadde tysk far og amerikansk mor. Han hadde en bakgrunn fra innflytelsesrike mennesker, blant annet var hans gudfar var Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha. Etter studenteksamen flyttet Hanfstaengl med sin familie til USA. Her gikk han på Harvard Universitetet hvor han blant andre ble kjent med Walter Lippmann og den senere journalisten, poeten og kommunisten John Reed. Han hadde musikalsk talent og komponerte en rekke nye sanger for universitetets fotballag. Han tok eksamen fra Harvard i 1909. Under første verdenskrig bodde han i USA hvor han arbeidet for faren "Franz Hanfstaengl Fine Arts Publishing House", en virksomhet som ble konfiskert i 1917 som «fiendens eiendom». Han vanket i New York Harvard Club hvor han blant andre ble kjent med både Franklin og Theodore Roosevelt. Andre i hans bekjentskapskrets var aviskongen William Randolph Hearst, forfatteren Djuna Barnes og Charlie Chaplin. 11. februar 1920 giftet han seg med Helene Elise Adelheid på Long Island. Hitlers betrodde. Hanfstaengl flyttet tilbake til Tyskland i 1922 og hørte Hitler tale i en øl-hall og ble en trofast tilhenger. Han ble imidlertid ikke medlem av NSDAP før i 1931. Hanfstaengl introduserte seg for Hitler etter møtet i 1922. Dette ble starten på et langt vennskap gjennom 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Hanfstaengl deltok blant annet i ølkjellerkuppet i 1923 og hans kone skal ha overtalt Hitler til ikke å ta livet av seg da politiet kom for å arrestere ham i deres hjem i Uffing utenfor München. Hanfstaengl tilhørte den økonomiske overklassen i München og introduserte Hitler for pengesterke sponsorer. Ved hjelp av innsamlingsaksjoner hjalp han til med å finansiere utgivelsen av Hitlers bok "Mein Kampf" og kjøp av avisen "Völkischer Beobachter" til offisiell partiavis. Han skrev flere marsjer til SA og Hitlerjugend basert på fotballsangene fra Harvard. Fallet. Etterhvert som NSDAP økte sin makt ble det stadig flere konflikter mellom Joseph Goebbels og Hanfstaengl. Han ble fjernet fra Hitlers stab i 1933, skilt i 1936 og falt i Hitlers unåde etter at han ble skarpt kritisert av den britiske fascisten og Hitler-vennen Unity Mitford. I 1937 skulle han ha hoppet i fallskjerm inn på nasjonalistsiden under borgerkrigen i Spania. Han fryktet imidlertid et komplott og fikk overtalt flygeren til å la ham stikke av ved å simulere mekaniske problemer. Albert Speer bekreftet historien i sine memoarer, men mente at dette var en «practical joke» utført av Hitler og Goebbel og at flygeren skal ha fått beskjed om å returnere før hoppet ble foretatt. Etter dette flyktet Hanfstaengl til Sveits og etter å ha fått sønnen sin ut fra Tyskland flyttet han til England, hvor han satt fengslet etter utbruddet av andre verdenskrig. Han ble senere flyttet til en fangeleir i Canada. I 1942 ble han utlevert til USA og arbeidet for presidentens S-Prosjekt, som besto i å fremskaffe informasjon om rundt 400 nazistiske ledere. Han utarbeidet en 68-siders rapport om Adolf Hitler og bidro til en rapport for "Office of Strategic Services" forløperen til CIA. Rapporten het «Analysis of the Personality of Adolph Hitler». I 1944 ble Hanfstangl tilbakeført til Storbritannia, som repatrierte han til Tyskland etter krigens slutt. Litteratur. Hanfstaengl skrev boken Unheard Witness (1957), en bok om sine opplevelser. In 2004 ble historien hans fortalt av Peter Conradi i boken hans "Hitler's Piano Player: The Rise and Fall of Ernst Hanfstaengl, Confidante of Hitler, Ally of FDR". Film. Hanfstaengel har sjelden blitt nevnt eller portrettert i filmer og dokumentarer om Adolf Hitler. Han har imidlertid en viktig plass i TV-filmen ' hvor han ble spilt av Liev Schreiber. Chadron State College. Chadron State College er et delstatseid universitet i Chadron i delstaten Nebraska, USA. Det ble grunnlagt i 1911, og er det eneste 4-årige universitet i det vestlige Nebraska. Det er (2006) ialt 2 636 studenter ved "CSC", og skolepengene samme år er US$ 3 662 for studenter fra Nebraska. Høyeste progresjon ved eksamen er mastergrad. Fagene er klassiske "liberal arts"-fag, psykologi, økonomi og informasjonsteknologi. "Reta E.King Library" har knappe 200 000 titler. Studentene har meget gode friluftsmuligheter i fjellkjeden Pine Ridge hvor universitetet er lokalisert. William S. Burroughs. William S. Burroughs i 1983 William Seward Burroughs II (født 5. februar 1914, død 2. august 1997; uttales //), oftest kjent som William Burroughs eller William S. Burroughs var en amerikansk forfatter, filosof, essayist, samfunnskritiker, maler og dikter. Mange av arbeidene hans er delvis selvbiografiske, og bygger på hans liv som avhengig av opiater, det vil si de siste 50 årene av hans liv. Burroughs var sentral for den litterære og kulturelle bevegelsen kjent som Beat-generasjonen, og påvirket både litteraturen og kulturen med sine avantgarde arbeider. Largo di Torre Argentina. Largo di Torre Argentina er en plass i Roma, på den historiske Marsmarken, noen hundre meter vest for Kapitol. Plassen er oppkalt etter Torre Argentina, et tårnliknende bygg som ligger ved plassen. Tårnet ble bygd i 1503 av den pavelige seremonimester Johannes Burckhardt. Burckhardt var fra Strasbourg, som på latin kaltes "Argentoratum". Det mest bemerkelsesverdige ved Largo di Torre Argentina er det tilliggende freda området med romerske tempelruiner ("Area Sacra di Argentina"). Under saneringsarbeider ble det i 1909 avdekka til sammen fire templer, datert til mellom det 2. og 4. århundre f.Kr. I tillegg fant en også deler av Pompeiusteateret. På vestsida av plassen ligger Teatro Argentina, et operahus fra 1700-tallet. Flere kjente operaer har hatt sin urpreimere her, blant annet Rossinis "Barbereren i Sevilla" og Verdis "I due Foscari" og "La battaglia di Legnano". Et annet særprega bygg ved plassen er Torre del Papitto («den lille pavens tårn»), som i følge tradisjonen skal være bygd av motpaven Anacletus II. Forøvrig har de klassiske teksten identifisert Torre Argentina stedet hvor Julius Cæsar ble drept i år 44 f.kr. Nyere utgravninger ser ut til å støtte påstandene. I 2012 ble en betongkonstruksjon identifisert som et minne til Cæsar. Konstruksjonen ser ut til å ha blitt reist av Marcus, hans arvtager. Madrugada (album). "Madrugada" er det sjette albumet til det norske rockebandet Madrugada. Albumet ble gitt ut 21. januar 2008 og 45000 eksemplarer ble solgt i løpet av 2 dager. Hoveddelen av albumet ble spilt inn i New York i mai 2007 med alle tre medlemmene samt trommeslager Erland Dahlen. I juli 2007 døde gitarist Robert Burås før albumet var blitt ferdigstilt. De to gjenværende medlemmene fullførte albumet i september 2007 i Svenska Grammofonstudion i Göteborg med Alex Kloster-Jensen, Burås' bandkollega fra My Midnight Creeps, som erstatter for Burås på de gjenværende gitarsporene. Albumet avsluttes med sangen «Our Time Won't Live That Long» som fremføres av kun Burås på vokal og akustisk gitar. Sangen er den første Madrugada-sangen med Burås som hovedvokalist. Sangen er krediter Robert Burås som komponist, mens de øvrige er kreditert Madrugada for musikken og Sivert Høyem for teksten. Roar Colbiørnsen. Roar Colbiørnsen (født 22. desember 1895, død 12. april 1987) var en norsk barnebokforfatter. Han debuterte i 1925 med "Bamsen Brum", tok en pause etter tre bøker på tre år, og nydebuterte med "Ekornholmen " i 1943. Han skrev i alt 19 bøker, inkludert én under psevdonymet Per Bjone: "I fjellvåkens klør" (1949). Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for "Annes hemmelighet" (1954). Colbiørnsens tidligste bøker er enkle fortellinger om norske dyr i sitt naturlige miljø, men med menneskelig adferd. Hans senere bøker er også naturdidaktiske, men her er synsvinkelen ofte lagt hos en ung jente. «"En mann som skriver pikebøker"», blir han kalt i forlagets jubileumsberetning. Stig Sørra. Stig Sørra (født 18. august 1966 i Sandnessjøen) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Alstahaug kommune i Nordland 2007–2011. Sørra ble valgt av en flertallskoalisjon bestående av Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Han har vært medlem av kommunestyret siden 2003. Han var også leder i Alstahaug Høyre 2005–2009 og 2011–2012, 2. nestleder i Nordland Høyre 2008–2010 og leder i Nordland Høyre 2010–2012. Etter 17 år i Forsvaret flyttet han til fødebyen Sandnessjøen i 2002. Sørra har siden dengang drevet eget konsulentselskap innen bedriftsrådgivning. Fra januar 2012 er han administrasjonssjef i Helgelandsbase AS. Charleston Southern University. Charleston Southern University er et kristent (baptistisk) universitet i Charleston, South Carolina. Det ble grunnlagt i 1964. Ved "Charleston Southern" var det i 2006 i alt 3 224 studenter, i høyere studier og profesjonsstudier opp til "First Professional" (M.Phil.). Mastergrad tilbys i økonomi/business, jus, og i lærerstudiet. Skolepengene var samme år US$ 16 780. Bjørnegård. Bjørnegård er en gård i Bærum som eies av kommunen. Gården med et sveitserhus fra 1866, sidebygning, to bolighus, skjul og låve fra siste halvdel av 1800-tallet utgjør i dag "Bjørnegård psykososiale senter". Bjørnegård ble ryddet i yngre jernalder, og tilhørte i 1625 Nesøygodset som i 1663 ble solgt til Knut Frantzen. Bjørnegård ble solgt videre til Anna Krefting i 1682, og gården ble i Krefting-familien frem til 1766. I 1891 kjøpte svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson, Jenny Bjørnson, gården og gjorde den om til pensjonat. Claude Monet bodde der i fem uker vinteren 1895 mens han malte berømte motiver fra Bærum. Frikirken kjøpte gården og drev bibelskole fra 1946 til 1977 og solgte til Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem i samarbeid med Dikemark sykehus. Siden da har stedet vært brukt for psykiatrisk behandling, fra 1998 av Bærum kommune. Chicago State University. Chicago State University er et delstats-eid universitet i Chicago, Illinois. Det ble grunnlagt i 1867 på Blue Island, men ligger siden 1971 urbant i sørlige Chicago. Fra starten var fokuset på lærerutdanning. "CSU" hadde i 2006 totalt 7 035 studenter, og skolepengene var US$ 7 138 for studenter fra Illinois. Utdanningen tilbys opptil doktorgradsnivå (Ph.D). Biblioteket har en automatisk boksporingssystem som lokaliserer og fysisk henter fram bøker med robot, opptil 5 bøker på 2'30' minutter. Kotelnitsj. Kotelnitsj (russisk: Коте́льнич) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Vjatka nær samløpet med Moloma, ved ruten til den transsibirske jernbanen, 125 km sørvest for Kirov. Innbyggertall: 28 245 (folketelling 2002), 36 841 (folketelling 1989). Bosetningen "Koksjarov" (russisk: Кокшаров) ble første gang nevnt i 1143. Den fikk navnet "Kotelnitsj" i 1181. Bystatus ble innvilget i 1780. Iselin B. Alvestad. Iselin Bråten Alvestad (født 8. mai 1978) er en norsk forfatter. Som forfatter bruker hun navneformen Iselin B. Alvestad. Alvestad debuterte i 2007 med fantasy-romanen "Alanya – veien følger hjertet", som ble belønnet med Aschehougs debutantstipend. Chatarina Larsson. Chatarina Larsson, egentlig "Ingrid Chatarina Larsson" (født 2. april 1947) i Storkyrkoförsamlingen, Stockholm, er en svensk skuespiller. Larsson debuterte på scenen sammen med sin far på Lisebergsteatern i 1964 i revyen "Far i luften". Hun studerte ved Scenskolan i Malmö 1967-1970 og bli siden engasjert ved Stockholms stadsteater 1970-76 og seinere ved Skånska teatern. Chatarina er en av Sveriges ledende pedagoger innen skuespillerkunst og blir flittig benyttet rundt om Sverige. Hun har blant annet arbeidet som lærer og pedagog på Teaterhögskolan i Stockholm. I 1979 ble hun tildelt Teaterförbundets "Daniel Engdahlstipendium". Hun er datter av skuespilleren og artisten Egon Larsson og sangerinnen Gun Larsson, og dessuten søster til pianisten Lalle Larsson og skuespillerinnen Gunilla Larsson. Høsten 2005 kunne hun sees tv-serien Kommissionen som folkpartiledaren Grete Ancker. Soteriologi. Soteriologi, fra gresk soteria "frelse" + logi "læren om" betegner de forestillinger en bestemt religiøs gruppe gjør seg om hvor «frelsen» kommer fra, til hvor den fører og hvordan. I kristen teologi ligger også begreper som forsoning, gjenfødelse og rettferdiggjørelse under soteriologien. Kristen soteriologi. Læren om frelsen i kristendommen, soteriologien, er forskjellig i de forskjellige kirkesamfunnene, men har et felles utgangspunkt, nemlig forsoningen mellom Gud og syndige mennesker ved Jesus Kristus, Guds sønns død og oppstandelse. Den katolske kirkes syn på menneskets oppnåelse av forsoning og frelse gjennom en samhandling mellom tro på Jesus Kristus og å leve etter de ti bud, blei utfordra av Martin Luthers lære om "Sola fide", troen alene. Stereophonics. Stereophonics er et rockeband opprinnelig fra et lite sted kalt Cwmaman i den sørlige delen av Wales. Bandet besto opprinnelig av vokalist/gitarist Kelly Jones, bassist Richard Jones og trommeslager Stuart Cable. Cable ble for øvrig erstattet av argentinske Javier Weyler i 2003. De første årene. Bandet startet som et coverband under navnet "Tragic Love Company" i 1992. Navnet var inspirert av deres favorittband Tragically Hip, Mother Love Bone og Bad Company. Senere endret de navn til "The Stereophonics" etter merket på kassettspilleren til Stuart Cables far. I mai 1996 ble de første band som fikk platekontrakt med Richard Bransons nystartede selskap V2 etter å ha imponert managere under en konsert i Aberdare. Etter signeringen kortet de navnet ned til "Stereophonics." De første albumene. I august 1997 ga de ut debutalbumet "Word Gets Around", et solid album med sanger som omhandlet livet i den vesle landsbyen de kommer fra. Dette førte til at de fikk en Brit Award for "beste nye gruppe" i februar 1998. Albumet solgte til gull. I mars 1999 ga de ut sitt andre album "Performance And Cocktails", som raskt gikk til topps på den britiske albumlista og solgte til platina på tre uker. Senere det året spilte de for 50 000 entuastiske tilskuere på Morfa stadion i Swansea. Denne konserten ble filmet, og utgitt på DVD året etter. Ellers spilte de inn en låt sammen med Tom Jones, kalt "«Mama Told Me Not To Come»" dette året. Eksperimentering og utskiftning. I april 2001 kom albumet "Just Enough Education To Perform". Dette var et langt mer lavmælt og rolig album i forhold til de to første. Albumet ble kontroversielt på et par områder, først og fremst truet bilgiganten JEEP med søksmål pga forkortelsen av albumtittelen som opprinnelig ble brukt. Ellers inneholdt albumet singelen "«Mr.Writer»", som var et spark til kritiske journalister. Dette medførte enda mer negativ omtale for bandet. Til tross for dette gikk også dette albumet til topps på listene. For å promotere albumet spilte de på en todagers festival kalt "«A Day At The Races»" sammen med Ash, Black Crowes og Proud Mary. Denne opptredenen ble gitt ut på DVD i 2002. a> under en konsert i januar 2005 I 2003 kom deres fjerde album, et album med snev av soul og en slags miks av stilen på de to forrige albumene. Også "You Gotta Go There To Come Back" nådde nr. 1 på albumlista. Samme år fikk Stuart Cable sparken fra bandet, pga prioriteringen av hans TV-jobbing fremfor bandet. Black Crowes trommeslager, Steve Gorman, steppet inn til de fant Javier Weyler som permanent erstatter. Tilbake til røttene. På deres femte album, "Language.Sex.Violence.Other?" hadde de skrudd opp både tempo og aggressiviteten på låtmaterialet. Albumet ble sluppet i mars 2005, og den første singelen "Dakota" gikk til topps på singellistene. De neste singlene "«Superman»" og "«Devil»" var langt mer rocka, men fikk mindre suksess. Albumet gikk som vanlig til topps på de britiske albumlistene. I juli samme år spilte de på Live 8 i Hyde Park i London for sitt største publikum så langt. I 2006 skulle de på Europaturne med Oasis, men måtte avlyse pga av familiære årsaker. Samme år ga de ut en live-dvd med det beste fra deres verdensturne året før: "Live From Dakota". Deres hittil siste album ble gitt ut i oktober 2007, kalt "Pull The Pin". Også dette gikk til topps på de offisielle albumlistene i Storbritannia. Andre prosjeker. Kelly Jones ga ut et akustisk soloalbum kalt "Only The Names Have Been Changed" i 2006. Trommeslager Javier Weyler ga ut et soloalbum under navnet Capitan Melao i 2007 kalt "Lagrima". I 2007 ga også bandet ut en DVD som oppsummerte deres første 10 år som Stereophonics. "Rewind" inneholdt også konsertopptak og totalt 4 timer med filmklipp fra karrieren på og bak scenen. Ellers har bandet spilt inn mange coverlåter, blant annet Rolling Stones' "«Gimme Shelter»", Sinéad O'Connors "«Nothing Compares To U»", Beatles' "«Helter Skelter»", The Whos "«Who Are You»" og mange flere. Kari Fredrikke Brænne. Kari Fredrikke Brænne (født 6. april 1966) er en norsk billedkunstner, dramatiker og forfatter. Brænne er utdannet ved Statens kunstakademi og The New York Academy of Art. Hun har arbeidet med maleri, video og film. De senere årene har hun også skrevet skuespill. Brænne debuterte i 2007 som romanforfatter med "Av en annen verden", som ble belønnet med Aschehougs debutantstipend. For tiden jobber hun som lærer ved Aschehougs forfatterskole. Clemson University. Clemson University ligger i landlige omgivelser. Wannamaker and Donaldson Fraternity Quad. Clemson University er et delstatseid forskningsuniversitet i Clemson, Sør-Carolina. Det ble grunnlagt i 1889 som en landbruks- og ingeniørskole, basert på testamentariske gaver fra Thomas Green Clemson. Skolen var forbeholdt hvite menn innen USAs militære styrker. Den første svarte studenten ble immatrikulert i 1963 "Clemson" hadde i 2006 ialt 17 165 studenter fra 90 land, som betalte US$ 9 868 i skolepenger dersom de var hjemmehørende i delstaten. Det utdannes kandidater opp til doktorgradsnivå. "Calhoun Honors College" gir forskningsbasert utdanning til spesielt talentfulle studenter. Orlov (by). Orlov (russisk: Орлов) er en by i Kirov oblast i Russland. Den ligger rundt 75 km vest for Kirov på venstre bredd av elva Vjatka. Innbyggertall: 8 596 (folketelling 2002). Orlov ble første gang nevnt i 1459. Den fikk bystatus i 1780. Mellom 1923 og 1992 het byen "Khalturin", etter den russiske revolusjonære Stefan Khalturin (1856–1882), som ble født i en landsby like ved Orlov. Kelly Jones. Kelly Jones (født 3. juni 1974) er en walisisk låtskriver, gitarist og vokalist, og er frontfigur i det walisiske rockebandet Stereophonics. Han er kjent for sin særegne hese stemme og sitt turbulente forhold til media. I tillegg til å skrive musikk, har han syslet med å skrive skuespill og manus. Som ung var han også en talentfull bokser. Han har gitt ut seks album med Stereophonics, i tillegg til et soloalbum som kom ut i 2006. Kjell-Børge Freiberg. Kjell-Børge Freiberg (født 1971) er en norsk politiker og ordfører i Hadsel kommune for Fremskrittspartiet fra 2007. Freiberg ble valgt av en koalisjon mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og den lokale felleslista, Freiberg er den første og hittil den eneste ordføreren fra Fremskrittspartiet i Nordland. Siri von Essen. Siri von Essen, eg. Sigrid Sofia Matilda Elisabet von Essen (født 17. august 1850 i Borgå i Storfyrstedømmet Finland, død 21. april 1912 i Helsingfors) var en finlandsvensk adelskvinne og skuespillerinne. Hun var først gift med baron Carl Gustaf Wrangel af Sauss i årene 1872–1876, og etter deres skilsmisse, til den svenske forfatter August Strindberg i årene 1877–1891. Med Strindberg fikk hun datteren Karin Smirnov. Hun ønsket tidlig å bli skuespillerinne, til tross for at det ble ansett i sin samtid som lite passende for en adelskvinne. Det var derfor dette hun også brukte som begrunnelse for skilsmissen fra baron Wrangel. I årene mellom 1877 og 1881 var hun skuespiller ved Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm, hvor hennes ektemann skrev en rekke stykker for henne. Hun sluttet på teateret da hun ble gravid. Fra våren 1893, da skilsmissen fra Strindberg var klar, flyttet hun med barna tilbake til Finland. Hun forsørget seg og barna gjennom oversettelsesarbeid og teaterundervisning. Litteraturprisen Siriprisen er oppkalt etter henne. Teatro Argentina. Teatro Argentina er et operahus i Roma, ved Largo di Torre Argentina, noen kvartaler vest for Kapitol. Teateret ble oppført i 1731 for fyrst Guiseppe Sforza Cesarini og tegna av arkitekten Theoldi. Salen har tradisjonell hesteskoform og seks losjerader. Teateret ble restaurert i 1837, og fikk på nytt en totalrenovering innvendig i 1971. Dagens fasade er fra 1826. Teatro Argentina var det pavelige Romas mest betydningsfulle teater. En rekke kjente operaer har hatt urpremiere her, blan dem Rossinis "Barbereren i Sevilla" i 1816 og Verdis "I due Foscari" i 1844 og "La battaglia di Legnano" i 1849. På 1900-tallet ble teateret brukt både til operaforestillinger, konserter og teaterforestillinger. I 1994 ble Argentina teaterkompaniet Teatro Stabile sin faste scene, og i dag spilles et variert repertoar, med hovedvekt på teaterforestillinger. Eksterne lenker. Argentina Argentina Thomas Widman. Thomas Widman (født 15. juni 1957 i Strängnäs) er en svensk skuespiller. Kristian Nicht. Kristian Nicht (født 3. april 1982 i Jena) er en tysk fotballspillers som spiller for Karlsruher SC, han har tidligere spilt for Viking FK. Nicht kom til Viking i januar 2008 og var i klubben juli 2009. Keeperen signerte fra den tyske klubben Alemannia Aachen. Han var førstekeeper i Viking i den tiden Thomas Myhre slet med skader. Cleveland State University. Cleveland State University er et delstatseid, amerikansk universitet i Cleveland, Ohio. Det ble grunnlagt av YMCA som høyere skole i 1870. Etterhvert het den samlede skolen "YMCA Cleveland School of Technology", og "Fenn College" fra 1929. Etter forhandlinger 1964–65 tok staten Ohio over fakultetene og de ansatte i 1965. Samtidig er "Cleveland Law School" fra 1897 en forløper for jus-skolen ved dagens universitet. Studenttallet ved "Cleveland State" i 2006 var 15 483 studenter, skolepengene var US$ 7 920 for studenter hjemmehørende i delstaten. Høyeste eksamensnivå er doktorgrad (Ph.D). Studiene innen regnskap og byplanlegging rangeres svært høyt i USA. Rektor Michael Schwartz var tidligere professor emeritus ved Kent State University. Under hans ledelse siden 2002 har universitetet implementert en strategi for å rykke opp til det nest høyeste kvalitetsnivået blant amerikanske universiteter. Åpne studier er lukket, det søkes om mer sponsorstøtte, og CSU posisjoneres som en motor for lokal forskning, nyskaping og økonomisk utvikling. "CSU Ohio" er med i det fiberoptiske forskningsnettverket "OneCommunity" (tidligere "OneCleveland") – et initiativ fra Case Western Reserve University. nettverket kobler sammen universiteter og høyskoler i hele det nordøstlige Ohio i et høyhastighets nett med stor kapasitet. Bipolarforeningen. Bipolarforeningen – foreningen for bipolar lidelse, med tilholdsted i Bergen, ble opprettet i februar 2010. Foreningen er drevet for og av folk som selv har bipolar lidelse, men er åpen for pårørende og andre med interesse for bipolar lidelse. Målet for Bipolarforeningen er å bidra til bedre levekår for mennesker med bipolare lidelser. Svært mange som rammes av bipolar lidelse, blir satt kraftig tilbake både sosialt, økonomisk og medisinsk. Stadige stemningssvingninger gjør at personer som har bipolar lidelse har lett for å skyve fra seg venner og kjente. Dette fører isolasjon og liten sosial kontakt. Bipolarforeningen arbeider for å skape sosiale nettverk blant personer med bipolar lidelse. Den som er rammet av bipolar lidelse, setter ofte økonomien over styr med ukritisk pengebruk. Svært mange personer med bipolar lidelse har endt opp som gjeldsoffer. Bipolarforeningen arbeider for å få gjøre myndighetene oppmerksomme på at en stor gruppe mennesker er økonomisk invalide på grunn av bipolar lidelse. Helsevesenet har lite fokus på bipolar lidelse og mange mennesker med bipolar lidelse blir feildiagnostisert som deprimert og feilmedisinert. Bipolarforeningen arbeider derfor for å få helsevesenet til å sette mer fokus på bipolar lidelse. Diagnosen bipolar lidelse oppleves som svært stigmatiserende og få personer med bipolar lidelse kjenner andre med samme lidelse. Derfor er en av våre førsteprioriteter å arrangere sosiale treff for personer med bipolar lidelse. Katarina Stenbock. Katarina Stenbock (født 22. juli 1535, død 13. desember 1621 var en svensk dronning. Hun var datter av Gustav Olsson (Stenbock). Knapt ett år etter Margareta Leijonhufvuds bortgang giftet den 56 år gamle Gustav Vasa seg for tredje gang. Bryllupet fant sted 22. august 1552 i Vadstena klosterkirke, og bruden var den bare sytten år gamle Katarina Stenbock, Margaretas søsterdatter. Presteskapet motsatte seg ekteskapet, da de anså at slektskapet mellom Margareta og Katarina ikke var forening med Bibelens ord. Gustav Vasa fikk imidlertid presset igjennom sin vilje, med den motiveringen av det gamle testamentet bare behøvde å følges av jøder. Katarina Stenbock levde hele 61 år etter mannens bortgang. Den lange enketiden tilbrakte hun på Strömsholms kungsgård. Ved flere anledninger måtte hun opptre som megler ved tvister mellom stesønnene, som alle døde før henne. Som sin mann og hans to foregående gemalinnner, er også hun begravet i Uppsala domkirke. Tom Sanne. Tom Sanne (født 28. juni 1975 i Stavanger) er en tidligere fotballspiller fra Sola. Han spilte på midtbanen for Viking i perioden 1999-2004. I Viking spilte han 261 kamper og scoret 41 mål. Han spilte også for Vidar og Brann. Betaplan. Betaplan-approksimasjon er en tilnærmelse i geofysisk væskedynamikk der coriolisfrekvensen, "f", blir satt til å variere lineært i rommet. På en roterende sfære, slik som Jorden, varierer "f" med sinus av breddegraden. Man kan se en lineær tilnærmelse til denne variasjonen rundt en viss breddegrad (i form av utvidelse med taylorrekker) som et tangent plan som rører sfærens overflate ved denne breddegraden. De dynamiske ligningene kan da benyttes i et plant kartesisk koordinatsystem i stedet for et sfærisk koordinatsystem. Ordet «betaplan» kommer av at man skriver den lineære variasjonskoeffisienten som den greske bokstaven β. Betaplan-approksimasjon er nyttig for teoretiske analyser av mange fenomener i geofysisk væskedynamikk, siden man får mye enklere ligninger, som likevel får med den viktige informasjonen om at coriolisparameteren varierer i rommet. Særlig er rossbybølger, den viktigste typen bølger i storskala atmosfærisk og oseanografisk dynamikk, avhengig av variasjonen til "f" som en tilbakevirkende kraft, og de oppstår ikke dersom coriolisparameteren blir tilnærmet til å være en konstant. Forsvarsstudie 07. Forsvarsstudie 07 (forkortet FS 07) var forsvarssjef Sverre Diesens anbefaling om organisering av Norges forsvar i fremtiden. Studien er blitt kritisert fra flere hold. Norges offisersforbund uttalte at dersom forslagene gjennomføres, vil dette medføre avvikling av den nåværende verneplikten. Coriolisfrekvens. Coriolisfrekvensen (eller coriolisparameteren), "f", er lik to ganger Jordens rotasjonsrate multiplisert med sinus til breddegraden. der ω er Jordens vinkelhastighet, og θ er breddegraden. Treghetssvingninger på jordoverflaten svinger med denne frekvensen, og disse svingningene kommer som følje av corioliseffekten. Siden sinus til null (som er ekvator) er lik null, vil også coriolisparameteren være lik null ved ekvator, og størst ved polene. Derfor vil ikke corioliseffekten ha noen effekt ved ekvator. College of Charleston. Charleston sentrum i ruiner i det siste borgerkrigsåret 1865, da også College of Charleston ble rammet. College of Charleston er et kommune- og delstatseid, fireårig universitet i Charleston, South Carolina. Universitetet rangeres høyt innen lavere grads undervisning. Det er et klassisk "liberal arts"-universitet som ligger i Charleston sentrum. Siden starten har de klassiske studien av Oldtidens filosofi og litteratur stått sentralt i laveregrads studier helt til våre dager. Det ble grunnlagt i 1770 og er USAs 13.eldste institusjon for høyere utdanning. Det er også landets eldste kommunalt eide universitet. Bygnignene har overlevd et jordskjelv i 1886 og Orkanen Hugo i 1989. Rektoren har kontor i Bishop Robert Smith House, bygd i 1770. "Towell Library" holder til i originalbygningen fra 1855. Universitetet fungerte som militære brakker både under borgerkrigen og Første verdenskrig. Studenttallet i 2006 var 11 218, og skolepengene var dette året på US$ 7 234 for studenter fra delstaten Sør-Carolina. Det er drøye 900 vitenskapelig ansatte ved universitetet. "The Avery Research Center for African American History and Culture" ble etablert i 1985 og er ledende i Sørstatene på dette feltet. I 1992 ble "University of Charleston" startet som høyere studeisetd "(Graduate School)" ved College of Charleston. Mer enn 2 000 studenter velger her mellom 16 Mastergrader og seks profesjonsutdanninger. Filmen "Cold Mountain" ble delvis filmet mellom de gamle kolonistil-husene ved skolen. Det samme ble filmen "The Patriot" og TV-serien "Nord og Sør". Bengt C W Carlsson. Bengt C.W. Carlsson, egentlig Bengt Carl Wilhelm Carlsson (født 1. januar 1948 i Kristianstad, Skåne), er en svensk skuespiller, danser og sanger. Han er utdannet blant annet ved Teaterhögskolan i Stockholm 1973–1976. Siden 70-tallet har han jobbet med frie grupper, på institusjonsteater, privatteater, radio, film og TV. I de seinere årene: 2001 til 2005 arbeidet han på Riksteatern. Der medvirket han i Noréns oppsetninger av "Måsen og Stilla vatten", "En säljares död" med flere. Han medvirket 2007 i "Bröderna Lejonhjärta" på GöteborgsOperan. Han medvirket også i "Rysk roulette". College of Notre Dame of Maryland. James R. Bayley var erkebiskop av Baltimore ved NDM's grunnleggelse i 1873. College of Notre Dame of Marylander et katolsk universitet i Baltimore, delstaten Maryland i USA. Det ble grunnlagt i 1873, og er et "liberal arts"-universitet som først og fremst betjener kvinner. Det er nonnene i "The School Sisters of Norte Dame" som grunnla forløperen til skolen. "NDM" var det første katolske universitet som ga kvinner Bachelorgrad, fra 1896. Studenttallet i 2006 var på 3.307, med studier opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Skolepengene var samme år US$ 21.600. Ved "Elizabeth Morrissy Honors Program" får spesielt talentfulle studenter meget anerkjent utdanning og oppfølging innenfor forskningsbaserte programmer. Lobnja. Lobnja (russisk: Ло́бня) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 27 km nord for Moskva. Innbyggertall: 65 600 (2005 est.), 61 567 (folketelling 2002). Lobnja ble grunnlagt i 1902 og fikk innvilget bystatus i 1961. Området er rikt på arkitektoniske monumenter, så som det nygotiske godset "Marfino" (ni kilometer nordøst for byen), som ble bygget av feltmarskalk Pjotr Saltykov på 1770-tallet, og omfattende modernisert av grev Panin 1837–1839. Palasset er gotisk i stil, ment å minne om en middelalderborg. Trapper knytter det til en brygge av hvit stein nede ved elva, dekorert med statuer av griffer. Vest for palasset står en barokkkirke (1701–1707). Det er også en gotisk bro, staller, og to parker i engelsk stil. Innen to kilometer fra Marfino ligger godset "Nikolskoje-Prozorovskoje", som inneholder et nybarokt herskapshus av feltmarskalk Prozorovskij og en nyklassisistisk kirke bygget på 1770-tallet. Like ved ligger "Rozjdestveno-Suvorovo", hvor den femkuplede Jomfrufødselskirken ble bygget av Barjatinskij-fyrstene rundt 1700. Den eldste bygningen i området er Treenighetskirken i Tsjasjnikovo (fire kilometer fra Lobnja). Dens elegante italienske dekor, som minner om Tsjudovklosterets katedral, daterer kirken til tidlig på 1500-tallet, da italienske arkitekter som Aloisio den nye var aktive i Russland. Kirken ble først dokumentert i 1585, da Tsjasjnikovo var eid av Nikita Romanov, bestefaren til tsar Mikael I. På slutten av 1600-tallet var godset i Lev Narysjkins eie, Peter den stores onkel på morsiden, som la til et klokketårn og oppdaterte kirkens dekor til å samsvare med sin egen Narysjkin-barokke smak. Andre velkjente landsbyer nær Lobnja er Zjostovo (sju kilometer mot nordøst) og Fedoskino (ti kilometer mot øst), kjent for sin tradisjonelle folkekunst, med henholdsvis Zjostovo-malerier og Fedoskino-miniatyrer. Landsbyen Krasnaja Poljana, som nå ligger i Lobnja, var det stedet hvor den tyske hær kom nærmest Moskva i 1941. Marte Gerhardsen. Marte Gerhardsen (født 21. juli 1972 i Oslo) jobber i DnBNOR fra og med 3. januar 2011 og er tidligere generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE Norge i perioden 2008-2010. Gerhardsen har bakgrunn i både politikk og bistand. Fram til 2008 jobbet hun i Utenriksdepartementet (1999–2007), etter å ha fullført Utenriksdepartementets aspirantkurs. Gerhardsen har vært aktiv i Arbeiderpartiet. På midten av 1990-tallet var hun leder for Oslo AUF. Hun er gift med Arbeiderpartipolitiker Erik Dugstad, og har 2 barn. Marte Gerhardsen er datter av politiker Rune Gerhardsen og Tove Strand. Colorado State University. Colorado State University er et delstatseid universitet i Fort Collins, og med campus i Pueblo, delstaten Colorado i USA. Det ble grunnlagt i 1870 som "Agricultural College of Colorado", og fikk campus i Pueblo i 1933. Det er åtte skoler ved universitetet. Undervisningen er delvis forskningsbasert og det uteksamineres kandidater helt opp til doktorgradsnivå. De ledende forskningsområdene er biologi, medisin og epidemiologi. Ved universitetet ligger også det radiologiske forskningssenteret EUV-ERC. Anheuser-Busch. Anheuser-Busch er et amerikansk ølkonsern som blant annet produserer det kjente ølmerket Budweiser. Selskapet ble etablert i 1852. Columbia College. Hamilton Hall, her fra 1907, er fortsatt campus. Columbia College er et privat, treårig studiested underlagt Columbia University i New York, USA. Det ble grunnlagt i 1754 av Den anglikanske kirke som "King's College", og fikk kongelig charter av George II. Dagens navn ble introdusert i 1784. Columbia College er delstatens eldste høyere lærested, og det femte eldste i USA. Samuel Johnson (1696–1772) var dem første rektoren og all undervisning foregikk på Latin. Her ble USAs første leger utdanet i 1767, ved dagens "Columbia University College of Physicians and Surgeons". En av de første medisinstudentene var revolusjonshelten Alexander Hamilton. Den 23. april 1968 okkuperte mer enn 1 000 studenter campus i protest mot skolens støtte til militær forskning under Vietnamkrigen. Inntaket av kandidater til 2011 slapp bare igjennom 8,9% av søkerne, det laveste tallet for en laveregrads høyskole i USA. Studenttallet (2006) er 4 184, og skolepengene er US$ 35 164, som er høyt i amerikansk sammenheng. Studiene fører til graden Bachelor. Pusjtsjino. Pusjtsjino (russisk: Пу́щино) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 120 km sør for Moskva. Ettersom navnet kan forveksles med andre byer med lignende navn blir det uformelt kalt Pusjtsjino-ved-Oka. Innbyggertall: 19 964 (folketelling 2002). Pusjtsjino ligger på høyre bredd av elva Oka, vis-à-vis Prioksko-Terrasny biosfærereservat. Historie. Pusjtsjino har eksistert siden 1500-tallet som et familiegods, etter at landet ble tildelt Pusjtsjin-familien rundt 1500. Området ble i 1956 valgt som sted for et vitenskapelig forskningssenter for Det russiske vitenskapsakademi. Pusjtsjino fikk bystatus i 1966. Hegdehaugen videregående skole. Hegdehaugen videregående skole (også "Hegdehaugen middelskole", "Hegdehaugen skole" og "Hegdehaugen gymnas") var en videregående skole på Hegdehaugen i Sporveisgata 20, i det som nå er Bydel Frogner. Skolen ble opprettet som kommunal middelskole og gymnas i 1916-19. I 1976 flyttet gymnaset til Linderud og Bjerke videregående skole, som da het Linderud videregående skole. Samtidig flyttet Voksengymnaset inn i lokalene i Sporveisgata. Fra 1989 til 1998 var lokalene brukt av nye Heltberg Gymnas, og siden 1998 huser lokalene Deutsche Schule Oslo. Den omtalte Truls Gerhardsen er sønnen til Einar Gerhardsen. Skolen er også kjent som stedet der vokal- og revygruppen The Monn Keys ble stiftet. Columbia College Chicago. Columbia College Chicago er USAs største kunst- og kommunikasjonsfaglige universitet, og ligger på "The Loop" i downtown Chicago, Illinois. Det er et klassisk "liberal arts"universitet med fulle 4-årsprogrammer opp til Mastergrad. De mest populære studiene er film og video, foto, grafisk design og journalistikk. "CCC" ble grunnlagt i 1890 som en lærerskole for kvinner, men på 1950-tallet ble fjernsynsstudier innledningen til en utvikling hvor mediefag ble skolens dominerende disiplin. På 1900-tallet kjøpe lærestedet en rekke, mer eller mindre spredte leiegårder som utgjør campus. De fleste var bygget av arkitekten Christian A. Eckstorm. Det er (2006) ialt 11 500 studenter ved "CCC", og skolepengene var dette året US$ 16 788. Alumni-medlemmene utgjør 70 000 tidligere studenter (2007). Dr. Warrick L. Carter har vært rektor siden 2000. Per-André Johansen. Per-André Johansen (født 27. mai 1970) er en norsk lærer og politiker (Ap). Han var ordfører i Bindal kommune fra 2007 til 2010. Han har bakgrunn som lærer, og gikk fra stillingen som rektor ved Terråk skole til oppvekst- og kultursjef i Bindal kommune etter å ha fratrådt som ordfører. Johansen er bosatt på Terråk, som er kommunesenteret i Bindal. Edmund Dahle. Edmund Harald Dahle (født 31. januar 1945) er en norsk politiker og ordfører i Sømna kommune for Senterpartiet. Felleslista for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har rent flertall i kommunen med ni av 17 representanter og 48,4% oppslutning. The Dead Walk. "The Dead Walk" ("De Døde Går") er en amerikansk skrekkfilm skrevet av Michael Clinkenbeard med RoadKill Cinema Prodctions. Vjatka. Vjatka (russisk: река́ Вя́тка, tatar: Noqrat, Mari: Виче) er ei elv i Kirov oblast og Republikken Tatarstan i Russland. Den er en av Kamas høyre sideelver. Vjatka er 1 314 km lang, og har et nedslagsfelt på 129 000 km². Vjatka begynner i de nordligste delene av Udmurtia. Den fryser over tidlig i november og blir under isen til siste halvdel av april. De viktigste sideelvene er Kobra, Letka, Velikaja, Moloma, Pizjma, Tsjeptsa, Bystritsa, Voja og Kilmez. Vjatka er rik på fisk: brasme, mort, suter, gjedde, abbor, gjørs, etc. Vjatka er farbar for skip fra munningen til byen Kirov, en strekning på 700 km. Viktigste havner: Kirov, Kotelnitsj, Sovetsk og Vjatskije Poljany. Andre Møller. Andre Møller (født 9. august 1968) er en norsk politiker og ordfører i Vega kommune for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har rent flertall i kommunen med åtte av 17 representanter. Bygg og bli gær'n. "Bygg og bli gær'n" (originalt "Mr. Blandings Builds His Dream House") er en filmkomedie fra 1948, regissert av H.C. Potter og med Cary Grant og Myrna Loy i hovedrollene. Filmen ble skrevet og produsert av samarbeidspartnerne Melvin Frank og Norma Panama, og var en filmatisering av Eric Hodgins' populære roman "Mr. Blandings Builds His Dream House" fra 1946. Filmen gjorde stor suksess i kinosalene, og har vært en populær film også siden, både på TV og video. Warner Home Video slapp filmen på DVD med digitalisert lyd og bilde i 2004, etter en kampanje for å få den lansert på DVD. På grunn av en handling seeren lett kan kjenne seg igjen i, har det kommet en rekke gjenskapelser av filmen, inkludert Tom Hanks' "The Money Pit" fra 1986, "The Dream House" fra 1993, samt "Are We Done Yet?" fra 2007. Reklame for filmen. Som en reklame for filmen ble hele 73 fullskala replika av huset bygd rundt om kring i USA for salg. Tusenvis av personer møtte opp foran huset bygd i Ottawa Hills i Ohio for å være med på åpningen. Det faktiske huset bygd i filmen står fortsatt i Litchfield County town i New Milford i Connecticut. Det ble solgt i august 2004 for 1,2 millioner dollar. Handling. Jim Blandings (Cary Grant), en oppvakt reklameagen, bor sammen med kona Muriel (Myrna Loy) og to døtre i en trang leilighet i New York. På grunn av plassmangelen bestemmer herr Blandings seg i hemmelighet for å pusse opp leiligheten. Etter å ha tenkt litt over arbeidet som kreves, og ombestemt seg, finner han en reklame for nye hus i Connecticut. Først tenker han at han skal kjøpe og pusse opp et gammelt hus, og han kontakter er eiendomsmegler. Eiendomsmegleren bestemmer at familien Blandings er nøyaktig den typen duster han trenger for å bli kvitt «det gamle Hackett-huset» i Lansdale County. Herr Blandings ender opp med å kjøpe eiendommen for mye mer enn den er verd, selv om advokaten hans anbefaler ham å la være. Huset viser seg å være i svært dårlig stant, og må repareres. Familien leier inn herr Simms (Reginald Denny), en arkitekt som skal omdesigne huset, og overvåke ombyggingen. Herr Blendings støter på en rekke problemer under byggingen, blant annet at huset ligger så langt unna New York at han må ta et tog to timer tidligere enn han gjorde før, og at han kommer på kontoret lenge før det åpner om morgenen, samt at huset mangler vinduer den dagen de flytter inn. På toppen av det hele må herr Blandings lage et slagord for WHAM skinke (WHAM Ham), et oppdrag som tidligere har ført til at en rekke reklameagenter har måttet si opp jobben. Han mistenker også at Muriel har et sidesprang med advokaten deres. Moloma. Moloma (russisk: Молома) er ei elv i Kirov oblast i Russland. Den er ei nordlig sideelv til Vjatka, som den munner ut i ved byen Kotelnitsj. Moloma er 419 km lang, og nedslagsfeltet er på 12 700 km². Moloma fryser over tidlig i november og forblir islagt til sent i april. Hagtornspinner. Hagtornspinner ("Trichiura crataegi") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne lille, gråbrune spinneren finnes over hele Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 28 – 38 mm), tettbygd, gråbrun til mørkegrå spinner. Hodet og kroppen er tett hårete. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Antennene er fjærformede men forholdsvis spinkle hos hannen, omtrent halvparten så lange som forvingene. Hos hunnen er de kamformede, tynne og snaut halvparten så lange som forvingene. Bakkroppen er tykk og sylindrisk hos begge kjønn, og ender bakerst i en haledusk av lange, grå hår. Hos hunnen er disse hårene ullaktige, såkalt analull. Forvingen er avrundet, tynt kledt med litt oppstående skjell, slik at de ser rufsete ut. Det finnes ofte et bredt, brunlig tverrbånd midt i vingen, men dette kan være helt usynlig. Bakvingen er ensfarget grå med en vag, brunlig tverrlinje. Begge vingepar har forholdsvis lange, grå hårfrynser langs ytterkantene. Larven er svart med runde, oransje flekker og ofte med markert gule grenser mellom kroppsleddene. Den er sparsomt kledt med lange, lyse, utstående hår. Levevis. Larvene lever på busker og trær, mest i rosefamilien (Rosaceae, blant andre slåpetorn, hegg, hagtorn og rogn) og pilefamilien (Salicaceae, blant andre vier). De kan også leve på lønn, bjørk, or og blåbær. De voksne spinnerne flyr i skogkanter, langs veier, i hager etc. fra skumringen til midnatt i juli – september. Hunnen legger 90 – 150 egg i små, kjedelignende grupper. Hunnen dekker eggene med noen av hårene (analull) fra bakkroppsspissen, og dør kort tid etter at hun er ferdig med eggleggingen. Utbredelse. Hagtornspinneren finnes i det meste av Europa, østover gjennom Russland til Amur. I Norge finnes den over hele landet men den er mindre vanlig på Vestlandet. Bjørkespinner. Bjørkespinner ("Eriogaster lanestris") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Hos denne arten legger man mest merke til larvene, som lever selskapelig i store silkespinn. Bjørkespinneren har gått sterkt tilbake de siste årene og har forsvunnet fra mange områder. Utseende. Em middelsstor (vingespenn 29 – 45 mm), tettbygd, brun spinner. Vingene er ganske små sammenlignet med kroppen, sparsomt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Antennene er kraftige og fjærformede hos hannen, tynne og kamformede hos hunnen. Hos begge kjønn er bakkroppen tykk og sylindrisk, og ender i en hårdusk. Hos hunnen er disse hårene tette og ullaktige (analull). Forvingen er trekantet, brun, med et lyst tverrbånd ca. 2/3 ut i vingen. Den har en rund, lys flekk litt innenfor dette båndet og en lys flekk ved roten. Bakvingen er litt blekere enn forvingen, med et uklart, lyst tverrbånd omtrent midtveis ute. Larven er svart, på ryggsiden av hvert kroppsledd har den et par puter av tette, brunrøde hår. Disse putene er vanligvis kantet med gulhvitt. I tillegg er den sparsomt kledt med lange, lyse, oppstående hår. Larven forpupper seg i en tett, hard, oval, brun kokong. Levevis. Larvene lever i Norge helst på bjørk ("Betula" spp.), men kan også forekomme på mange andre busker og løvtrær. Larvene lever selskapelig og spinner store, hvite telt av silke som kan være synlige på lang avstand. De veksler mellom å sitte på teltet og sole seg, og å krype ut for å spise. De legger ut et spor av silke fra teltet til greinene de spiser på, og følger dette når de skal hjem. Når larvene er nesten utvokste, skiller de lag og fullfører utviklingen enkeltvis. De spinner seg inn i en kokong og kan ligge over i denne flere år før den voksne spinneren klekkes. Dette skjer i mars – mai, ofte ganske tidlig. De voksne spinnerne kan ikke ta næring til seg, flyr bare for å parre seg og legge egg, og lever bare en kort tid. Hunnen legger 200 – 350 egg samlet i en tett spiral rundt en kvist, og dekker dem deretter med analullen fra bakkroppsspissen. Den dør like etter at den er ferdig med dette og kanofte finnes død like ved eggsamlingen. Disse eggsamlingene er ca. 5 cm lange og ullhårete, og er ganske lette å se før trærnes blader springer ut. En art i tilbakegang. Bjørkespinneren var tidligere vidtutbredt og nokså vanlig, og store masseforekomster har blitt registrert flere ganger. Det ser ut til at den har gått sterkt tilbake i de siste ti-årene, og den finnes i Norge i dag trolig bare på Østlandet. Tidligere hadde den blant annet bestander i Rogaland fram til slutten av 1980-tallet. Den ser også ut til å ha gått sterkt tilbake i resten av Europa. Utbredelse. Bjørkespinneren finnes spredt over det meste av Mellom- og Nord-Europa, østover gjennom Russland til Stillehavet. Sandrew Metronome. Sandrew Metronome er en skandinavisk filmdistributør. Det er et av de største distributørfirmaene i Norden. Det er eid av Anders Sandrew Foundation og den norske Schibsted-gruppen. Sandrew Metronome ble etablert på 1920-tallet av Anders Sandrew (1885–1957). Kjeden opererte kun i Stockholm-området i starten, men på 1940-tallet ble den utbredt utenfor Sverige Firmaet hadde flere kinoer rundt omkring i nordiske land. De har akkurat gitt opp kino-forretning, dette for å konsentrere seg på distribusjon. Sandrew Metronome er for tiden den nordiske distributøren av filmer fra Warner Bros., som de har vært siden slutten av 1990-tallet. I det siste så har firmaet etterspurt nordiske rettigheter for Focus Features Howard Hawks. Howard Winchester Hawks (født 30. mai 1896, død 26. desember 1977) var en amerikansk filmregissør, produsent og manusforfatter i Hollywoods gylne æra. Han døde i Palm Springs, California, etter en lang karriere. Dag Elfgren. Dag Elfgren (født 6. april 1964 i Hässleholm) er en svensk skuespiller. L'Unione. L'Unione ("Unionen") var en italiensk valgallianse på sentrum-venstresiden. Koalisjonen ble ledet av Romano Prodi. Ned Kelly. Edward «Ned» Kelly (ca. 1855 – 11. november 1880) er Australias mest berømte bushranger. Ned Kelly ble født nord for Melbourne til en irsk far, og som ung mann gjorde han opprør mot politiet. Han ble tilbudt læretid som steinhogger, men avslo det av spesifikke grunner. Etter en hendelse i 1878, da Kelly og hans gjeng kom i konflikt med politiet og drepte to politimenn i tjeneste, søkte politiet etter ham i skog og mark. Etter at han hadde myrdet tre politimenn, proklamerte kolonien Victoria Ned og hans gjeng fredløse. En endelig voldelig konfrontasjon med politiet fant sted på Glenrowan. Kelly, kledd i hjemmelaget rustning med metallpanser og hjelm, ble tatt til fange. Han ble dømt og hengt for flere mord ved Melbourne Gaol i 1880. Hans dristige fremferd gjorde ham til en ikonisk figur i Australias historie, folkeliv, litteratur, kunst og film. Levningene etter Kelly ble identifisert i 2011, etter at de to år tidligere var funnet i en massegrav. Karin Knutsson. Karin Knutsson er en svensk skuespillerinne. Röksteinen. Röksteinen er en av Sveriges mest kjente runesteiner og har verdens lengste runeinnskrift i stein, totalt rundt 760 tegn. Steinen befinner seg ved Rök kirke i Östergötland og dateres til tiden rundt år 800 etter Kristus. Runene oppgis være ristet av Varinn til minnet av Vámoð. Størstedelen av dem tilhører vikingtidens kortkvisttype, men i deler av innskriften bruker risteren urnordiske runer. I noen deler blir forskjellige typer av chifferskrift brukt. I Östergötlands runinskrifter har steinen nummer 136, hvilket gir den runeinnskriftssignum Ög 136. Steinen er en blokk av lys grå finkornet granitt, 3,82 m høy (derav 1,25 m under markflaten), 1,38 m bred og mellom 19 og 43 cm tykk. Bergarten tilsier at den sannsynligvis er brutt et sted i nærheten. Steinens historie. Röksteinen ble etter alt å dømme reist en gang i første halvdel av 800-tallet. Språket og utformingen av runene tyder på dette. Man vet ikke hvor steinen opprinnelig sto, men antakelig har det ikke vært særlig langt unna kirkestedet der den nå står. Rök gamle kirke ble bygd en gang på 1100-tallet, og ved siden av den ble det oppført et hus for oppbevaring av tiende. I grunnmuren til dette lå runesteinen innmurt med innskriften på utsiden av muren. På begynnelsen av 1600-tallet ble den oppdaget av antikvaren Johannes Bureus, som tegnet den av og publiserte tegningen i hans "Monumenta Sveo-Gothica hactenus exsculpta", utgitt i 1624. På 1670-tallet var Johan Hadorph, antikvar og sekretær i Antikvitetsverket, på stedet og fikk gjengitt steinen på et tresnitt. Dette ble publisert i 1750 i Johan Göranssons runologiske verk "Bautil". Kirken og tiendehuset ble revet i 1843, og da ble det oppdaget runer på alle fire sider av steinen. Prosten sørget for å få tegnet av samtlige runer, og deretter ble steinen murt inn i våpenhuset på den nye kirken. I 1862 tok Vitterhetsakademien initiativ til å få brutt steinen ut igjen, og den ble reist ved den vestre kirkegårdsmuren. I 1933 ble den flyttet til sin nåværende plass utenfor kirkegården under et beskyttelsestak. På høyre side av baksiden er en skade som trolig skriver seg fra da den ble tatt ut av muren i 1843. På den venstre smalsiden er en skade som etter graden av forvitring å dømme skriver seg fra tiden før steinen ble murt inn på 1100-tallet. Teksten. Alle sidene av steinen er forsynt med innskrift, også toppflaten. Hovedsakelig er det kortkvistruner, som er jevnt og pent hugget, tydeligvis av en øvet steinhogger. Arbeidet virker meget gjennomtenkt for at den lange teksten skulle få plass på steinen. Språket gir inntrykk av en person som er vant med å formulere seg skriftlig. Ordene er stort sett skrevet i ett, og det er bare skilletegn mellom skriftblokkene. Samme rune skrives aldri to ganger i rekkefølge, selv ikke der den burde stå både i slutten av ett ord og i begynnelsen av neste. Rosjal (by). Rosjal (russisk: Роша́ль) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Vojmega, rundt 156 km øst for Moskva. Innbyggertall: 22 300 (2005 est.), 22 407 (folketelling 2002). Rosjal ble grunnlagt i 1916 som bosetningen "Krestov Brod" (russisk: Крестов Брод). Den fikk nytt navn, Rosjal, i 1917 for å ære bolsjeviken Semjon Rosjal (1896–1917), og fikk innvilget bystatus i 1940. Jarinja Thelestam Mark. Jarinja Thelestam Mark, (alternativt "Jarinja Thelestam-Mark" eller "Jarinja Thelestam"), (født 7. november 1967) er en svensk skuespillerinne. Vanja. Vanja og Wanja er norske og svenske kvinnenavn dannet av det russiske mannsnavnet "Vanja", som er en kjæleform av "Ivan". "Ivan" er den russiske formen av "Johannes", som betyr «Gud er nådig». "Vanja" har navnedag 22. januar i Norge og 24. mai i Sverige. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vanja i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Max Martin. Max Martin, eg. Karl Martin Sandberg (født 26. februar 1971 i Stockholm) er en svensk musikkprodusent og komponist. Han tok artistnavnet Max Martin da han begynte som produsert på 1990-tallet. Han har produsert blant annet for Backstreet Boys, Britney Spears, Celine Dion, Bon Jovi, a-ha, 'N Sync, Amy Diamond og Darin Zanyar. Han var tidligere en del av miljøet på hitfabrikken Cheiron, men driver idag produksjonselskapet Maratone. Bakgrunn. Max Martin droppet ut av videregående skole for å arbeide med musikk. Han startet et band med navnet It's Alive og skrev kontrakt med plateselskapet Cheiron. Bandet spilte inn et album og dro deretter på turne i Europa. Plateselskapet leide inn Martin for å skrive og produsere musikk for andre artister, og i 1992 ble han ansett som produsent i Cheiron og begynte med å produsere et album for Ace of Base, og samme år album med Leila K, Army of Lovers og 3T. Ace of Base-albumet The Sign ble en suksess og skal siden det ble gitt ut i 1993 ha solgt over 23 millioner eksemplarer. I 1997 ble Cheiron engasjert for å skrive og produsere sanger til et album med Backstreet Boys. Senere samme år skrev Max Martin Robyns hit "Show Me Love". Han fortsatte i 1998 med å produsere album for 5ive og 'N Sync. Sommeren døde innehaveren Denniz Pop av kreft, og dette gjorde at Martin fikk lederrollen på Cheiron. Han innledet da samarbeidet med låtskriveren og produsenten Rami og dette pågår fortsatt. I 1999 produserte Martin Britney Spears gjennombruddshit «(Hit me) Baby One More Time» noe som åpnet veien for hennes posisjon som verdensartist. I 2002 ble virksomheten ved Cheiron lagt ned og Martin startet sitt nåværende selskap, Maratone. I 2005 produserte dette selskapet blant annet A-ha's comeback-singel i England. Richard Branson. Sir Richard Charles Nicholas Branson (født 18. juli 1950 i Shamley Green, Surrey, England) er en engelsk forretningsmann, mest kjent for musikkfirmaet Virgin, som inneholder over 360 ulike bedrifter. Blant disse er platebutikkkjeden Virgin Megastores, plateselskapet Virgin Records og flyselskapet Virgin Atlantic. Branson ble adlet med tittelen Knight Bachelor i 1999 for sin innsats for entreprenørskap. Han er kjent som en meget fargerik person, og har har også spilt biroller i en rekke TV-serier og filmer, deriblant "Friends", "Baywatch" og "Jorden rundt på 80 dager". Stefan Thunberg. Stefan Thunberg, egentlig "John Boris Stefan Sumonja", (født 30. juni,1968 i Högalids församling, Stockholm) er en svensk skuespiller, manusforfatter og regissør. Balansert strøm. Balansert strøm er i atmosfærisk dynamikk en idealisering av atmosfæriske bevegelser der kreftene som virker på en luftpakke i balanse. Idealisert sett er stasjonær balansert strøm ofte en god tilnærmelse og er nyttig til å kvalitativt forstå atmosfæriske bevegelser. Bevegelsesligningene i naturlige koordinater. formula_1 formula_2, I de følgende utledningene regner vi strømmen som stasjonær. Det vil si at strømlinjene ikke endrer seg og at man ikke tar med tangentkraften (slik at formula_9). Ved å ta bort spesifikke ledd, får man fem følgende idealiserte strømmer: Antitriptisk strøm, syklostrofisk strøm, geostrofisk strøm, gradientstrøm og treghetsstrøm. Antitriptisk strøm. Antitriptisk strøm skildrer ikke-akselererende strøm i en rett linje fra høyt til lavt trykk. Antitriptisk strøm er trolig den minst benyttede av de fem idealiserte strømmene, fordi vilkårene er strenge. Utledning. formula_13. Bruk. Antitriptisk strøm kan brukes til å skildre visse grenselagsfenomener, som f.eks. solgangsbris og ekmanpumping. Syklostrofisk strøm. Noen småskala rotasjonsfenomener kan skildres syklostrofisk. Syklostrofisk balanse kan man få i systemer som tornadoer, støvvirvler og skypumper. Utledning. formula_17, formula_18. Bruk. Siden syklostrofisk strøm ignorerer corioliseffekten, er den avgrenset til bruk på lave breddegrader eller på liten skala. Syklostrofisk strøm eller balanse blir ofte brukt til å studere småskala, kraftige virvler, som støvvirvler, tornadoer og skypumper. Rennó and Buestein brukte den syklostrofiske fartsligningen som grunnlag for en teori om skypumper. Winn, Hunyady og Aulich brukte den syklostrofiske tilnærmelsen for å regne ut den maksimale vinden til store tornadoer som passerer nær Allison i juni 1995. Geostrofisk strøm. Geostrofisk strøm skildrer rettlinjet strøm parallelt til de geopotensielle høydelinjene. Dette skjer ofte i den øvre troposfæren og meteorologer bruker ofte den geostrofiske og kvasi-geostrofiske teorien. Utledning. formula_22. formula_23. Bruk. Se artikkelen om geostrofisk vind for en skildring av bruk. Gradientstrøm. Geostrofisk strøm er hovedsakelig en grei tilnærmelse i den øvre troposfæren. Den er derimot en strøm som er parallell med isobarer, noe strømmen sjelden er. Gradientstrøm tar med krumningen i strømmen og er generelt en mer nøyaktig tilnærmelse enn geostrofisk strøm. Matematisk er derimot gradientstrømmen mer komplisert og geostrofisk strøm er bare litt mindre nøyaktig, så gradienttilnærmelsen blir ikke like ofte brukt. Utledning. formula_26, formula_27 Ikke alle løsninger av gradientvindligningen gir rimelige resultater. For vanlig syklonisk og antisyklonisk rotasjon kan man vise at den geostrofiske vindligningen underestimerer den virkelige vinden i syklonisk rotasjon og overestimerer den faktiske vinden i antisyklonisk rotasjon. Bruk. Gradientvinden er nyttig for å studere atmosfærisk strøm rundt høy- og lavtrykkssentre, særlig i områder der krumningsradiusen til strømmen rundt trykksenteret er liten og den geostrofiske tilnærmelsen ikke lenger kan brukes med stor nøyaktighet. Treghetsstrøm. Selv om det sjelden er observert i atomsfæren, kan man få roterende strøm uten at man har trykkgradientkrefter. Denne typen strøm blir kalt for treghetsstrøm. Utledning. formula_31, formula_32 Bruk. Siden atmosfæriske bevegelser i stor grad kommer av trykkgradientkrefter, er ikke treghetsstrøm særlig mye brukt i atmosfærisk dynamikk. Man har derimot oftere treghetsbevegelser i havet, der strømmene ofte er drevet mer av overflatevind enn av trykkforskjeller. Leif Preus. Leif Preus (født 18. februar 1928 i Horten) er en norsk fotograf. Han er grunnleggeren av Preus Foto og Preus Museum. Preus er æresmedlem i Norges Fotografforbund, fra 1994. Han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003. Preus Foto. Leif Preus startet en fotobutikk i Horten sammen med Odd Ruud i 1956. Butikken solgte kamerautstyr, hadde portrettstudio og sort/hvitt fotolaboratorium. Med støtte fra Horten kommune startet Preus opp fotolaboratorium, som etterhvert utviklet seg til å bli ett av landets største. Preus Foto ekspanderte kraftig i 1980-årene og 1990-årene, og hadde i sine glansdager over 200 ansatte og mer enn 40 fotobutikker. Leif Preus startet også opp den internasjonale portrettfotografkjeden "Color Art Photo". Preus Foto ble i 2007 kjøpt opp av Telebutikken som følge av mange år med underskudd på grunn av problemer med å tilpasse seg den digitale teknologien. Preus Fotomuseum. I 1976 åpnet Preus sitt fotomuseum i Langgaten i Horten. Helt fra starten utgjorde museets samling en av de mest omfattende fototekniske samlinger med oversikt over fotohistorien i Europa. Allerede etter ett års drift, i 1977, ble museet nominert til "European Museum of The Year Award", som det første norske museet. Museet var privatdrevet frem til 1995, da Staten kjøpte museet med tanke på å grunnlegge et nasjonalt museum for fotografi. Preus var selv direktør for museet fra 1994 til 1998. I 2001 flyttet museet til Karljohansvern utenfor Horten. Museet heter i dag Preus Museum. Preus har også startet opp Kihlegalleriet i Horten, et galleri grunnlagt på kunstneren Harald Kihles arbeider. Brunt-Väisälä-frekvensen. Brunt-Väisälä-frekvensen eller oppdriftsfrekvensen blir brukt i atmosfærisk dynamikk og oseanografi om frekvensen som en pakke vil svinge opp og ned med rundt likevektspunktet i et statisk stabilt luft- eller vannlag. Kontekst. Dynamiske prosesser som tar ta i bruk Brunt-Väisälä-frekvensen er adiabatiske og innenfor stabile lagdelte hydrostatiske væsker. Hvis en pakke blir forskjøvet vertikalt i en slik væske, vil den akselerere tilbake til utgangspunktet på grunn av oppdriftskraften. Hvis omgivelsene hadde vært statisk ustabile, ville ikke pakken ha gått tilbake til utgangspunktet, men i stedet fortsette i den retningen pakken ble forskjøvet. Liste over ordførere i Østre Toten. Liste over ordførere i Østre Toten kommune fra 1837. Referanse. Østre Toten Buys-Ballots lov. Dersom man har vinden i ryggen, vil lavtrykksområder (L) være på din venstreside på den nordlige halvkule Med andre ord, så strømmer luften mot klokken rundt et lavtrykk på den nordlige halvkule. Dette er tilnærmet riktig på høyere breddegrader på den nordlige halvkule, og motsatt på den sørlige halvkule, men vinkelen mellom isobarene og vinden er ikke i en rett vinkel på lave breddegrader. Denne regelen, som først ble oppdaget av de amerikanske meteorologene J.H. Coffin og William Ferrel, kommer av Ferrels lov. C. H. D. Buys Ballot, en nederlandsk meteorolog som publiserte loven i "Competus Rendus" i november 1857, har derimot gitt navn til loven, og mens William Ferrel var den første som kom med teorien bak dette, var Buys-Ballot den første til å stadfeste loven empirisk. Committee to Protect Journalists. Committee to Protect Journalists (CPJ) er en uavhengig og ideell organisasjon basert i New York i USA, som arbeider for pressefrihet. Organisasjonen ble grunnlagt av en gruppe amerikanske utenrikskorrespondenter i 1981, som svar på trakassering av journalister fra autoritære regimer. CPJ organiserer offentlige demonstrasjoner og arbeider gjennom diplomatiske kanaler for å få til endring. Organisasjonen formidler også informasjon om forhold som angår pressefriheten, og utgir to ganger i året magasinet "Dangerous Assignments". Hvert år utgir organisasjonen en liste over journalister som har mistet livet under arbeidet over hele verden. CPJ er også en av grunnleggerne av International Freedom of Expression Exchange Esten. Esten er en norsk og svensk variant av mannsnavnet "Øystein", som er utledet av det norrøne navnet "Eysteinn" dannet av "auja", «gave», eller "ey", «øy», og "steinn", «stein». Esten har navnedag 26. januar i Norge. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Esten i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Brödraskapet Wolfpack. Brödraskapet Wolfpack («Wolfpack», fra engelsk: "Ulveflokk") er et svensk kriminelt nettverk som i hovedsak bestå av innsatte og tidligere fanger i svenske fengsler. Gruppen ble startet på Kumlaanstalten i 1995 og var innledningsvis organisert som en kriminell MC-gjeng med navnet Brödraskapet MC'". Det antas at gruppen har en indre kjerne på rundt 20 personer, som har sonet fengselsstraffer for grov kriminalitet. Gruppen skal ha vært innblandet i særlig narkotikarelatert kriminalitet og voldskriminalitet. Danny Fitzpatrick, som ble myrdet i 1998, var organisasjonens første leder. Andre ledere skal ha vært nynazisten Patrick Huisman som også var medlem i Ariska brödraskapet og da han var leder av Brödraskapet Wolfpack fikk denne et nazistisk preg, noe som senere er blitt borte. Brödraskapet Wolfpack skal i dag være over hele Sverige, men har det største nærværet i Mälardalen, Skåne og Göteborgsområdet. I forbindelse med ranet av postterminalen i Göteborg 22. januar 2008 har politiet arrestert og siktet tre angivelige deltakere i ranet, og i hvert fall en av disse skal være medlemmer av denne gruppen. Jorge Eliécer Gaitán. Jorge Eliécer Gaitán (født 23. januar 1903, død 9. april 1948) var en colombiansk politiker og en leder av den populistiske bevegelsen i Colombia. Han har blant annet vært utenriksminister (1948, arbeiderminister 1943–1944 og borgermester i Bogotá (1936). Fra 1947 til 1948 var han leder av Colombian Liberal Party, og i valget i 1948 var han deres presidentkandidat. Han ble motarbeidet av Juan Roa Sierra, som i sin tid ble drept av en opphisset folkemasse. Det var mordet på Jorge Eliécer Gaitán den 9. april 1948 som utgjorde innledningen til borgerkrigen i perioden mellom 1948 til 1965 La Violencia. Jane Mykle. Jane Mykle (født "Axeliane Christine Zetlitz Kielland" 13. februar 1916 i Bergen, død 1995 i Asker) var en norsk lokalpolitiker og dukketeaterskaper, mest kjent som gift med Agnar Mykle fra 1942 til 1957. Mykle hadde artium, kveldsskole fra BHKS og ett år ved SHKS. Hun studerte videre i London og Paris og arbeidet som blomsterdekoratør, hanskemaker mm. Hun traff Agnar Mykle i 1939, og giftet seg med ham i 1942. Etter skilsmissen i 1957 var han leieboer hos henne fra 1963 og opprettholdt resten av livet tett kontakt. Mykle var en pioner innen norsk dukketeater, med utdannelse fra "Temporals institutt for dukketeater" i Paris. Sammen med sin mann Agnar Mykle etablerte hun Norsk Dukketeater i 1949, og de to skrev en lærebok i dette emnet. Hun satt i Asker kommunestyre for SF/SV fra 1968 til 1983, og senere i fylkestinget i Akershus. Agnar Mykles sønn fra første ekteskap Arne Bust Mykle (født 1937) har også arbeidet med dukketeater, blant annet barne-tv-serien om Pompel og Pilt fra 1969. Bratz. Bratz er en serie dukker som først ble lansert i 2001 av firmaet MGA Entertainment og er en betydelig konkurrent til Barbie-dukken som blir tilvirket av Mattel Inc. Bratz-dukkene har større hode, smalere midje og større lepper enn Barbie. De har også en tøffere og mer ungdommelig stil. Bratz-teamet lanserte "Bratz Boyz" i 2002 og "Bratz Babyz" i 2004. Filmen ' ble lansert på amerikanske kinoer den 3. august 2007. Foruten dukkene finnes Bratz som en rekke andre produkter, blant annet sminkesaker. Bratz-dukkene har fått kritikk for at de gir unge piker et orientalsk skjønnhetsideal, blant annet med smale midjer, store lepper og hard sminking. Bratz har også blitt kritisert for sine materialistiske vurderinger hvor interessen er fokusert på merkeklær, sminke og mote. Sinéad O'Connor. Sinéad Marie Bernadette O'Connor (født 8. desember 1966 i Dublin) er en irsk sanger/låtskriver. Sinéad O'Connor er oppkalt etter Sinéad de Valera, kona til den irske presidenten Éamon de Valera. Biografi. Hun var i en søskenflokk på fem, søster til Joseph, Eimear, John, og Eoin. Joseph O'Connor er kjent som novelleforfatter. Hun hadde en vanskelig barndom. Foreldrene giftet seg unge og hadde et turbulent forhold og flyttet fra hverandre da Sinead var åtte år. De tre eldste bodde hos moren og Sinead har uttalt at de ble behandlet dårlig. Sangen «Fire on Babylon» handler om hvordan hun selv ble påvirket av barnemishandlingen. Hun har engasjert seg i og snakket på vegne av barnemishandlede. I 1979 flyttet hun til faren og hans nye kone. Hun ble tatt for butikktyveri og havnet på reformskole da hun var 15, the Grianán Training Centre drevet av the Sisters of Our Lady of Charity. Hun har uttalt at hun også fikk en vanskelig tid her. Men det var her hun traff en av de som jobbet her frivillig på Grianan, søster til Paul Byrne, trommeslager i bandet In Tua Nua, hun hørte O'Connor synge «Evergreen» av Barbra Streisand. Hun spilte inn en sang med dem kalt «Take My Hand» men de syntes hun var, som 15-åring, for ung til å bli med i bandet. I 1983 sendte faren henne til Newtown School, en eksklusiv skole i Waterford. Her var det ikke så strengt som på Grianan. Ved hjelp av og med oppmuntring fra sin engelsklærer, Joseph Falvey, spilte Sinead inn en fire-sanger demo; to cover-låter og to egne sanger som senere havnet på hennes første album. Sommeren 1984 traff hun Columb Farrelly. De startet bandet Ton Ton Macoute, oppkalt etter zombier i Haitiansk myte. Etter sommeren flyttet bandet til Waterford. O'Connor droppet raskt skolen og flyttet til Dublin, hvor de fikk mye positiv omtale. Musikken var inspirert av Farrellys interesse for det okkulte og det mystiske, mange mente at det var O'Connor som var drivkraften i bandet. Karriere. O'Connor har gitt ut 12 album siden debutalbumet i 1987. Gjennombruddet kom i 1990 med singelen «Nothing Compares To U». Det påfølgende albumet "I Do Not Want What I Haven't Got" ble hennes største suksess, med ca 7 millioner solgte album på verdensbasis. Hun vant en Grammy for «Best Alternative Music Performance». Siden har salgstallene gått jevnt og trutt nedover. Kontroverser. O'Connor har en turbulent og kontroversiell artistkarriere bak seg. Blant annet rev hun i stykker et bilde av Pave Johannes Paul II på direktesendt amerikansk TV. Dette medførte bannlysing fra radiostasjoner, folk som ødela utgivelsene hennes og negative reaksjoner fra publikum på konsertene hennes. Artisten har også vært medlem i en rekke religiøse sekter, og ble på slutten av 90-tallet ordinert til prest i en uavhengig katolsk gruppe. Senere har hun blitt koblet til Rastafari-troen og andre kristne trossamfunn. Hun har vært gift to ganger, og også uttalt at hun er lesbisk, som ble moderert til bifil etterhvert. Hun prøvde å ta sitt eget liv i 2003 på grunn av psykiske problemer. O'Connor var først gift med John Reynolds, plateprodusent og musiker. Han har vært medprodusent på flere av hennes album. De skiltes som venner og de har siden fortsatt å jobbe sammen. Hun var så gift med journalisten Nicholas Sommerlad i 2002. Drapstrusler. O'Connor ble sommeren 1997 utsatt for drapstrusler av jødiske høyreekstremister. Bakgrunnen for truslene var en konsert hun skulle holde i Jerusalem til støtte for palestinerne. Det var den venstreorienterte kvinnegruppa «Jerusalem Link» som skulle arrangere Sinead O'Connors konsert. Gruppa har både jødiske og palestinske medlemmer. Deres store kampsak er at Jerusalem skal være hovedstad for både jøder og palestinere. Truslene førte til at artisten avlyste konserten. Personlige forhold. O'Connor har datet Red Hot Chili Peppers frontmann Anthony Kiedis; sangen «I Could Have Lied» er skrevet etter det plutselige bruddet med O'Connor. Yaw Ihle Amankwah. Yaw Ihle Amankwah (født 7. juli 1988 i Bergen, Norge) er en norsk fotballspiller som fra og med 1. januar 2012 spiller for Sandefjord Fotball Amankwah gikk fra Fana IL til Brann sommeren 2007, men ble lånt ut igjen til Fana resten av sesongen. Fra sesongen 2008 ble han en del av A-stallen til Brann. I bortekampen mot HamKam samme sesong debuterte han i eliteserien. 2009-sesongen var han utlånt fra Brann til Alta IF. Amankwah er fetter av Arsenal-spilleren Emmanuel Frimpong. Anstalten Kumla. Anstalten Kumla er et lukket fengsel, beliggende ved byen Kumla i Sverige. Kumla er Sveriges største og et av landets sikreste fengsler. Fengslet åpnet i 1965 og har 257 plasser og benyttes særlig til langtidsdømte. Fengslet har et stort antall avdelinger, blant disse er "Riksmottaket", hvor alle som er dømt til fire års fengsel eller mer, undersøkes før de blir plassert i det svenske fengselsvesenet. Det kriminelle nettverket Brödraskapet Wolfpack ble startet på Kumlaanstalten i 1995. Bente Lohne. Bente Lohne (født 2. juli 1953 i Kristiansand) er en norsk forfatter. Lohne har skrevet bøker for barn og ungdom. Hennes bokserie "Beretningen om Julias lange reise" ("Julias reise" (1982), "En bundet drage" (1983), "De lange sverd" (1984) og "Gullridderen eller Krigens sang" (1987) er omtalt som den første fantasyserien for barn skrevet i Norge. Bente Lohne er gift med film- og forretningsmannen Håkon Gundersen. Dvergbjørkspinner. Dvergbjørkspinner ("Eriogaster arbusculae") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). De kortlivede, voksne sommerfuglene flyr i snøsmeltingen da områdene de lever i er svært vanskelig fremkommelige, så man møter dem meget sjelden. Derimot har mange fjellvandrere lagt merke til larvene, som lager store, hvite, teltlignende spinn av silke på dvergbjørk. Larvene sitter ofte oppe på dette spinnet og soler seg. Utseende. En middelsstor (vingespenn 29 – 39 mm), tettbygd, rødbrun spinner. Den er meget lik bjørkespinneren ("Eriogaster lanestris") men er litt mer rødlig på fargen. De to artene finnes ikke i nærheten av hverandre i Norden så man kan bestemme dem sikkert ut fra tilholdsstedet. Hodet er nokså bredt, kroppen kort, tykk og tett hårete. Hannens antenner er minst så lange som halve forvingene, og fjærformede. Hunnens antenner er smalt fjærformede, kraftigere enn hos de fleste andre spinnerhunner. Den tykke og sylindriske bakkroppen ender i en hårdusk. Hos hunnen er disse hårene tette og ullaktige (analull). Vingene er små sammenlignet med kroppen, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige. De har et smalt, bølgete, lyst tverrbånd omtrent midt i vingen, dette er utydelig i bakvingen, dessuten har forvingen en lys flekk ved roten og en trekantet, lys flekk midt i vingen. Larven er svart med gulhvite flekker og små puter av tett, oransje hår, dessuten med sparsomme, lange, lyse hår. Den ligner sterkt på bjørkespinnerens larve, men putene av oransje hår er mindre. Levevis. Larvene lever først og fremst på dvergbjørk ("Betula nana"), men kan også spise molte ("Rubus chaemamorus"), blåbær ("Vaccinium myrtillus"), blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og ulike vier-arter ("Salix" spp.). De hvite spinnene er synlig på langs avstand, og larvene bruker mye tid på å sitte og sole seg oppe på spinnene. Når de går ut for å spise, legger de etter seg et spor av silke, som de kan følge tilbake til spinnet. Når de er fullvoksne, kan de krype opptil 100 meter på leting etter en brukbar plass for å spinne en kokong og forvandle seg til puppe. Noen ganger kan man finne svært mange kokonger sammen. De fleste puppene klekkes ikke året etter at de forpuppet seg, men ligger gjerne over 2-3 år. Dette medfører at bestandene kan svinge svært mye – noen år finnes det ikke voksne spinnere i det hele tatt, andre år er de svært tallrike. Når puppen klekkes, skjer dette få dager etter at kokongen smeltet fram fra snøen. Dette gjør at spinnernes flygetid blir i snøsmeltingen, gjerne i mai. De lever bare en kort tid og flyr i tillegg bare en halvtime eller så i skumringen hver kveld. Når hunnen har parret seg, legger hun ca. 250 egg på en kvist av dvergbjørk, helst ute på en myr eller i annet fuktig lende. Hun dekker eggene med analullen fra bakkroppsspissen sin, og dør snart etterpå. Utbredelse. Dvergbjørkspinneren forekommer bare i Europa, i to områder. En sørlig forkomest er i Alpene, en nordlig i fjellområdene i det sentrale Skandinavia. Larvene er enkelte år meget vanlige på Hardangervidda, men bestanden svinger sterkt fra år til år. Den finnes fra tregrensen opp til ca. 1300 meter over havet. Båndringspinner. Båndringspinner ("Malacosoma castrensis") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). I Norge finnes den bare i et lite område langs kysten fra svenskegrensen til Vest-Agder. Utseende. En ganske liten (vingespenn 24 – 40 mm), gul- eller brunaktig spinner. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er gul med brune striper på forvingene, mens den mye større hunnen er rødbrun med to brede, lyse tverrbånd. Som vanlig hos spinnere har hannen store, fjærformede antenner, hunnens antenner er kortere og mye slankere, kamformede. Hannens bakvinger er sjokoladebrune, hunnens samme farge som forvingene. Larven er svart med en oppbrutt, blå stripe langs sidene av ryggen og en bred, uregelmessig, oransje og svart stripe langs midten. Den ligner larven til okergul ringspinner, men virker mer brokete, fargene er mindre rene. Hodet er blått. Den har sparsomme, lange, lyse, oppstående hår. Levevis. Båndringspinneren finnes på tørre, åpne, solrike marker med kort vegetasjon, for eksempel strandenger og beitemarker. Larvene kan finnes på en rekke forskjellige planter, oftest i kurvplantefamilien (Asteraceae), blant andre ryllik, vanlig knoppurt, svæver og burot. Den kan også leve på kjemper ("Plantago" spp.), bringebær og andre planter. De lever selskapelig i et silkespinn, bortsett fra i det siste larvestadiet da de lever enslige. De kryper ut fra spinnet sammen og følger da gjerne spesielle ruter langs silkespor ut til næringsplantene. De utvokste larvene forpupper seg i en gul kokong, de voksne spinnerne klekkes etter tre – fire uker. De flyr i juli – august. Etter parringen legger hunnen 500 – 700 egg i en tett spiral rundt et strå eller en tynn kvist, før hun dør. Eggene klekkes ikke før neste vår. De tåler å overflommes av sjøvann uten å ta skade. Næring. Båndringspinner spiser deler av grass, blader og andre "stilker". Væsken får den i seg ved å suge vanndråper som er på gress, strå OSV. Utbredelse. Båndringspinneren forekommer fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Sør- og Mellom-Europa, østover gjennom Russland til Stillehavet, Mongolia og Tibet. I Norge finnes den bare ved strandkanten fra Østfold vestover til Vest-Agder. Bestandene er gjerne små og spredte. Josh White. Joshua Daniel White (født 11. februar 1911, død 5. september 1969) var en legendarisk amerikansk sanger, gitarist, skuespiller og borgerrettsforkjemper. Kløverspinner. Kløverspinner ("Lasiocampa trifolii") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den ligner en liten utgave av eikespinneren ("Lasiocampa quercus"). Den er knyttet til tørre, solrike, gjerne sandete steder som strandenger og sanddyner. I Norge finnes den bare ved kysten, vestover til Rogaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 37 – 61 mm, hunnen større enn hannen), rødbrun spinner. Hannens antenner er kraftige, fjærformede om over havparten så lange som forvingene, hunnens er nekle og bare omtrent 1/3 så lange som forvingene. Vingene er ensfarget rødbrune bortsett fra at forvingene har en liten, hvit flekk i midetn av vingen og et tofarget, lyst og brunt tverrbånd litt utenfor denne. Larven har et rødlige hode, den mørke kroppen er tett kledt med fine, ullaktige hår som er brunrøde på ryggen og bleke på sidene, dessuten en del lengre, hvite hår. Levevis. Larvene lever først og fremst på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), for eksempel kløver, vikker og lusern, men de kan også spise lyng og forskjellige slags gress. De lever enkeltvis. Arten finnes først og fremst i tørre, sandete områder og på heder. De voksne spinnerne kan mest påtreffes i august, da de flyr i kveldingen. Hannene flyr rundt i stor fart på jakt etter hunnene, som for det meste sitter stille og sender ut feromoner. De kommer gjerne til lys. Så snart hunnen har parret seg, flyr hun ut for å legge 150 – 250 egg, som enten slippes fra luften eller slippes ned når hun sitter i vegetasjonen. Utbredelse. Kløverspinneren lever i Nord-Afrika, det meste av Europa og videre østover til Jakutia i Sibir. I Norge forekommer den bare langs kysten vestover til Rogaland. Bestandene er lokale men arten kan være tallrik der den finnes. Kaldblodshest. En kaldblodshest er betegnelsen på den gruppe hesteraser som ligger lengst fra de varmblodige hesterasene som araberhesten og den engelske fullblodshesten. (Dette betyr ikke at hestene er kaldblodige i betydningen vekselvarme – alle hester er varmblodige i betydningen jevnvarme, altså at dyret selv regulerer kroppstemperaturen og at blodet normalt vil ha høyere temperatur enn omgivelsene). Kaldblodshesten er tung og hardfør, og mange er tunge trekkhester. Alle tre av Norges nasjonalhesteraser, fjordhesten, dølahesten og nordlandshesten er kaldblodshester. Andre kaldblodsraser er Clydesdale, Shire og Percheron. Kaldblodshestene har fått sin betegnelse fordi de ofte har rolig temperament. De tåler også ofte kaldt vær bedre, da de lettere utvikler vinterpels. Muskelmessig er de ofte sterkere i forhold til høyde og kroppsmasse enn varmblodshester. Kaldblodshester kan være store trekkhester, eller små ponnier som shetlandsponnien. Taigaspinner. Taigaspinner ("Cosmotriche lobulina") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den er knyttet til barskog og er i Norge bare kjent fra noen få steder i indre Øst- og Sørlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 51 mm), mørk grå spinner. Hannen kjennes lett på den grå fargen kombinert med en trekantet, hvit flekk i forvingen, mens hunnen kan minne om enkelte nattfly i slekten "Xestia." Kroppen er ensfarget mørkegrå, hannens antenner kraftig fjærformede og rundt halvparten så lange som forvingene, hunnens smalt fjærformede og rundt 1/3 av forvingenes lengde. Forvingen er grå med et bredt, urgelemessig, litt mørkere tverrbånd i midten. Dette er kantet med hvitt på begge sider og har en trekantet, gråhvit flekk i midten. Bakvingen er ensfarget grå, en del lysere enn forvingen. Larven er mørkegrå på rygge, på sidene blålig med brunrøde og hvitgule flekker. Den har tette tufser av oppstående, mørke og lyse hår på ryggen og på sidene, med tilsynelatende nakne hudpartier imellom. Levevis. Taigaspinneren er knyttet til nordlige barskoger, men ikke nødvendigvis til taigaen. Larvene lever først og fremst på furu, i noen grad også på gran. Det finnes to underarter i Norden. Underarten "lobulina" forekommer i Sør-Norge, -Sverige og -Finland og er knytte til varme, tørre furuskoger, mens underarten "junia" lever i gammel granskog, mest i Sverige og Finland. Disse spinnerne holder seg mest i trekronene og kommer ikke ofte ned til bakken, det kan være noe av grunnen til at de forholdsvis sjelden blir registrert. Begge kjønn flyr om natten, hunnene vanligvis før midnatt og hannene etter. Hannene kommer gjerne til lys, men ikke hunnene. De sørlige bestandene flyr i august, de nordlige i juni – juli. Flygetiden varer gjerne bare rundt en uke. I de nordlige delene av utbredelsen flyr denne arten bare annethvert år. Hunnene legger 70 – 100 egg enkeltvis eller noen få sammen på barkvister. Larveutviklingen tar ett år i sør, to i nord. Larven overvintrer på kvistene der den lever, og er meget motstandsdyktig mot kulde. Utbredelse. Arten finnes fra Alpene og andre fjellområder i Vest-Europa nord- og østover gjennom taiga-beltet til Mongolia, Kina og Japan. I Norge er den bare funnet noen få ganger, underarten "lobulina" i indre Aust-Agder, Telemark og Buskerud, underarten "junia" i Hedmark og Sør-Trøndelag. Nordre Toten. Nordre Toten, med postnummer 2820, er et poststed i Nordlia i Østre Toten. Det er innbyggerne i den midtre og nordre delen av Nordlia som har denne postadressa. Nordre Toten ble gjeninnført av Posten 1. oktober 2008, etter at folk i Nordlia siden 1989 hadde hatt adresse Gjøvik (2800 og 2816). Det opprinnelige poststedet Nordre Toten (postnummer 2859) ble oppretta i 1913 som erstatning for brevhuset "Nordliens meieri". Både brevhuset og det seinere postkontoret holdt til i lokalene til Nordlia Handel (Nordliens meieri). Postkontoret ble lagt ned i 1989, og ny postadresse ble Nordre Toten (evt. Nordlia) 2800 GJØVIK. Det var bare innbyggerne i den midtre delen av Nordlia, det nåværende tettstedet, som hadde adresse Nordre Toten. Nordre Toten var et såkalt "papirnavn"; det ble ikke brukt i annen sammenheng enn som postadresse. Som betegnelse på bygdelaget brukte en hele tida Nordlia. Det var trulig Postverket sjøl som fant på navnet Nordre Toten. Lucinda Williams. Lucinda Williams (født 26. januar 1953) er en amerikansk rock-, folk- og countrymusiker. Time Magazine kåret henne i 2002 for Amerikas beste Singer-songwriter. Rødbrun bladspinner. Rødbrun bladspinner ("Phyllodesma ilicifolium") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne spinneren, som når den sitter stille ligner et vissent blad, finnes på Øst- og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 45 mm, hunnen større enn hannen), rødbrun spinner. Vingene er sterkt bølgete i ytterkanten og spinneren ligner et vissent blad når den sitter i ro. Kroppen er kort og tykk, antennene er forholdsvis korte, godt under halvparten så lange som forvingene hoa hannen og under 1/3 så lange som forvingene hos hunnen. Hodet er ganske lite, labialpalpene er kraftige og stikker litt fram som et nebb. Forvingen er rødbrun, grå langs ytterkanten. Bakvingen er gråbrun med en rødbrun flekk ved fremkanten. Larven er brun med en blålig sidestripe, ovanefor denne med oransjerøde, hvite og svarte flekker. Hodekapselen er mørkebrun. Larven er jevnt kledt med korte, oppstående hår. Levevis. Rødbrun bladspinner forekommer i bar- og blandingsskoger med rik forekomst av bærlyng. Larvene lever enkeltvis på blåbær, blokkebær, ulike slags vier og osp, av og til også på ulike urter. Når larven blir forstyrret, bøyer den fremkroppen tilbake over bakkroppen og sperrer ut de tre beinparene. Den kan også bøye forkroppen ned, to store, svartkantede, oransje flekker kommer da til syne. Dette kan bidra til å skremme vekk rovdyr. Utviklingen blir fullført i løpet av sommeren og den overvintrer som puppe. De voksne spinnerne flyr om natten i mai – juni, hunnen gjerne tidlig på natten og hannen senere. Hunnen legger 100 – 170 egg enkeltvis på kvister og blader av vertsplantene før hun dør. Utbredelse. Rødbrun bladspinner finnes i store deler av Europa (men mangler i mye av Middelhavsområdet) og videre østover til Amur. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sør- og Østlandet vest til Kristiansand og nord til Trysil. Eikebladspinner. Eikebladspinner ("Gastropacha quercifolia") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den er bare funnet én gang i Norge, da noen larver ble funnet ved Grimstad i Aust-Agder i 1917. Utseende. En ganske stor (vingespenn 50 – 81 mm) og kraftig, rødbrun spinner. Vingenes ytterkant er tannete, og når denne spinneren sitter stille, ligner den mye på et vissent blad. Hodet er middels stort, labialpalpene er ganske store og stikker fram som et nebb. Et uvanlig trekk ved denne slekten er at det nesten ikke er forskjell på hannens og hunnens antenner. Begge er rundt 1/3 så lange som forvingene og smalt fjærformede. Begge vingepar er mørkt rødbrune med to smale, ofte utydelige, mørkere siksak-tverrbånd. Larven er grå, fint og tett hårete. Den har et «skjørt» av tette hår langs sidene slik at den ikke kaster noen synlig skygge, den er derfor vedlig godt kamuflert når den sitter på en grein. Den har enkelte små, uregelmessige, lyse flekker på ryggen. Puppen ligger i en smal kokong. Den skiller ut et sekret som etter hvert tørker inn til et hvitt, melaktig belegg. Levevis. Eikebladspinneren forekommer på varme, buskrike marker og i hager. Larven lever på ulike busker og trær i rosefamilien (Rosaceae) og pilefamilien (Salicaceae). De voksne spinnerne flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Eikebladspinneren forkommer fra Sør- og Mellom-Europa østover gjennom Russland til Kina og Japan. I Norden forekom den inntil nylig bare i et lite område i Småland, Öland og det nordlige Gotland i Sverige, men i de siste årene ser den også ut til å ha etablert seg i det sørøstlige Finland. Det er usikkert om larvefunnet ved Grimstad i 1917 tyder på at arten da hadde bestander i området, eller bare skyldes en tilfeldig innførsel. I alle fall er det ingenting som tyder på at denne arten finnes i Norge i dag. Sundt Air. Sundt Air AS er et norsk selskap som driver oppdragsflyving for næringsliv, politikere og privatpersoner med fly som i hovedsak eies av selskap tilhørende norske næringlivstopper. Selskapet har sin hovedbase på Oslo lufthavn, Gardermoen og har 42 ansatte, hvorav 20 flygere. Selskapet ble startet som Nor Aviation AS i 1996. Sundt AS, et selskap som tilhørte Petter Sundt, overtok dette selskapet i 1998. Sundt Air AS eier også 34% av aksjene i Pegasus Helicopter as. Harald Munthe-Kaas. Harald Munthe-Kaas (født 28. mai 1937, død 27. oktober 2003) var en norsk journalist. Han var (1970–1971) NRKs første korrespondent i Hongkong, og perioden (1979–1982) i Beijing etter at kontoret i Hongkong ble nedlagt 1979 og erstattet med kontorer i Beijing og Singapore. Munthe-Kaas har skrevet flere bøker, herunder også lærebøker, samt bøker fra sine utenlandsopphold som korrespondent. Steinar Brauteset. Steinar Bjarne Brauteset (født 28. oktober 1927 på Leinstrand, død 10. mai 2000 i Oslo) var en norsk journalist og programleder i NRK. Han var NRKs korrespondent i Paris fra 1969 til 1973, og arbeidet også i flere år som programleder i NRK-Radio, blant annet i "Dagsnytt" og "Landbrukshalvtimen". Brauteset var ansatt i NRK i over 40 år. Brauteset vokste opp på en landbruksskole der hans far var overlærer. Han tok hovedfag i nordisk ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1957. Han hadde en forholdsvis bred historisk orientering og var særlig interessert i norsk okkupasjonshistorie. I forbindelse med 25-årsmarkeringen for den tyske invasjonen av Norge lagde han en radioserie på i alt 58 episoder som ble radiosendt fra 1965 til 1970. Brauteset var nynorskmann og fikk i 1984 Kringkastingsprisen for sitt «gode språk og fremføring». I 1994 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Brauteset døde 10. mai 2000 etter flere års sykdom. Kjell Lokvam. Kjell Kristian Lokvam (født 20. mars 1936) er en norsk journalist. Han var i perioden (1975–1979) korrespondent for NRK i London. Konservator NMF. Konservator NMF er en beskyttede yrkestittel som autoriseres av Norges Museumsforbund. For å få en slik konservatorkompetanse kreves det bl.a. laudabelt hovedfag, magistergrad eller mastergrad med karakterene A–C, ett større vitenskapelig arbeid eller to mindre vitenskapelige arbeider og to års variert museumspraksis. En førstekonservatorkompetanse (førstekonservator NMF) krever to års variert museumspraksis og tilsvarende vitenskapelig krav som en doktorgrad ved universitetene. No Country for Old Men. " No Country for Old Men " er en Oscar-belønnet amerikansk film fra 2007 regissert av Joel og Ethan Coen. Filmen er basert på Cormac McCarthys roman "No Country for Old Men". Filmen er innspilt i Marfa, Texas og New Mexico i 2006. Filmen ble vist for første gang på filmfestivalen i Cannes 19. mai 2007. Den ble vist på ytterligere filmfestivaler innen den ble sluppet for kinopublikumet i USA 21. november 2007. I Norge hadde filmen premiere den 29. februar 2008. Handling. Vold og kaos bryter ut etter at en jeger, spilt av Josh Brolin, snubler over flere drepte mennesker, heroin og to millioner dollar i kontanter i et øde område i nærheten av Rio Grande. Jegeren tar med seg pengene, men en radiosender i vesken gjør at en kaldblodig leiemorder, spilt av spanjolen Javier Bardem, settes på sporet av ham. En aldrende sheriff, spilt av Tommy Lee Jones, forsøker samtidig å finne morderen og pengene. "No Country for Old Men" skildrer en spennende og brutal forfølgelseshistorie og har blitt kategorisert som thriller og drama. Filmen har også enkelte komiske replikker. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til åtte Oscar og vant fire av disse i kategoriene beste film, beste regi, beste filmatisering og beste mannlige birolle (Javier Bardem). Filmen ble nominert i fire kategorier til Golden Globe år 2007 og vant to av disse. Audun Tjomsland. Audun Tjomsland (født 5. juni 1943 i Sandefjord) er en norsk journalist og informasjonsmedarbeider. Han var utenriksmedarbeider i Aftenposten og journslist, senere redaktør, i Sandefjords Blad. Han var lenge ansatt i NRK Dagsrevyen som nyhetsoppleser, og har vært NRKs korrespondent i New York og London. Tjomsland har vært informasjonsdirektør i Braathens SAFE og informasjonsdirektør i NSB. Han driver i dag S sammen med sin kone Liv Tjomsland. Ved kommunevalget i 2011 ble Tjomsland valgt inn for Høyre i bystyret i Sandefjord. Han sitter også i formannskapet og satt frem til oktober 2012 i kultur- og fritidsutvalget. Tjomsland er i dag leder for helse- og sosialutvalget. Han er også leder for Bjerggata og omegn vellag i Sandefjord. Björn Carlström. Björn Anders Carlström (født 29. september 1963 i Partille, Göteborg) er en svensk filmprodusent og manusforfatter. Carlström begynte å arbeide med film i Mats Helge Olssons filmfabrikk. Han har også arbeidet med reklamefilm og langfilmsproduksjon hos filmselskapet Sonet. Egil Johan Ree. Egil Johan Ree (født 28. desember 1936, død 24. juni 2010) var en norsk journalist og oversetter. Han ble ansatt i NRK i 1963, i perioden fra 1968 til 1977 var han utenriksreporter. Han ble stasjonert som NRKs korrespondent i Moskva i perioden 1971 til 1975. Han er også kjent som radiokåsør fra nyhetsmagasinet "Her og nå" på NRK P1, der han i en årrekke bidro med ofte underfundige og sarkastiske kåserier. Han mottok Kringkastingsprisen i 2001. Highway 61 Revisited. "Highway 61 Revisited" er Bob Dylans sjette studioalbum, utgitt i 1965 på Columbia Records. For første gang spilte Dylan inn alle sangene på et album med rockeband, et format han eksperimenterte med på halve "Bringing It All Back Home". Innspillingene er røffe, støyende og har til dels svært anklagende tekster – albumet viser en sint Dylan, i motsetning til albumene før og etter, som og hadde lekne innslag. Albumet inneholder noen av Dylans aller mest kjente sanger, blant andre «Like a Rolling Stone», og omtales ofte som et høydepunkt både i Dylans karriere og i rockens historie. I 2003 kom "Highway 61 Revisited" på 4. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste. Alle sanger skrevet av Bob Dylan. Åsen stasjon. Åsen stasjon er en stasjon som ligger til Nordlandsbanen i Levanger kommune. Den ligger 70,6 moh, 61,40 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1902. Dagens stasjonsbygning er fra 1944. Ronglan stasjon. Ronglan stasjon er en stasjon som ligger til Nordlandsbanen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 61,64 moh, 69,65 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1902 og stasjonsbygningen er tegnet av Paul Due. Skogn stasjon. Skogn stasjon er en stasjon som ligger til Nordlandsbanen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 49,9 moh, 76,01 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1902 og stasjonsbygningen er tegnet av Paul Due. Jarl Veggan. Jarl Veggan (født 1944) er en norsk journalist og informasjonsmedarbeider. Han var konserndirektør for kommunikasjon i DnB NOR (tidligere Den norske Bank og DnC) gjennom 18 år frem til han gikk av med pensjon i 2007. Han har tidligere vært informasjonsdirektør i Televerket (1985–88) og byråsjef og leder for Forsvarsdepartementets informasjonskontor (1980–82). Jarl Veggan har vært journalist i Mannskapsavisa og Verdens Gang, og han var i 16 år programmedarbeider i NRK, blant annet korrespondent i Stockholm (1976–77) og vaktsjef i Dagsnytt. Veggan gikk Forsvarets Høgskole i 1973-74. Levanger stasjon. Levanger stasjon er en stasjon som ligger til Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag. Den ligger 3,3 moh, 83,9 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1902 da Hell-Sunnanbanen stod ferdig. Stasjonsbygningen er tegnet av Paul Due.Levanger stasjon Per Erik Borge. Per Erik Borge (født 1948) er en norsk journalist og forfatter. Han var i perioden (1980–1984) NRKs første korrespondent i Latin-Amerika med kontor i Caracas, Venezuela og Rio de Janeiro. Borge har skrevet både romaner og sakprosa. Juska Savolainen. Juska Samuli Savolainen (født 1. september 1983, i Helsingfors) er en finsk fotballspiller, som for tiden har kontrakt med FK Haugesund etter en overgang fra Rosenborg i november 2009. Savolainen ble kjøpt fra Tampere United i januar 2008. Han debuterte for Rosenborg i serieåpningen mot Lyn. Den 19. mai ble det kjent at han hadde revet av en sene under foten. Den 10. juni ble det kjent at han må operere foten og trolig ville være ute resten av sesongen. Savolainen var utlånt til Tampere United vårsesongen 2009, men kom tilbake til Rosenborg til høstsesongen og spilte flere kamper. Stefan Nilsson. Stefan Nilsson (født 27. juli 1955 i Kukasjärvi i Övertorneå kommune) er en svensk komponist og pianist. Nilsson fikk sin første musikalske utdannelse ved Framnäs folkhögskola utenfor Piteå. Etter studier ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm mellom 1975 og 1977 studerte han piano hos Gunnar Hallhagen, en lærer som har betydd mye for ham. Han spilte med jazzgruppen "Kornet" med musikere som han hadde lært å kjenne hverandre ved studiene ved Framnäs folkhögskola. På slutten av 1970-tallet innledet han et samarbeid med Tommy Körberg. Dette har fortsatt opp gjennom åren, som arrangør og pianist. Stefan Nilsson var også med i TV-serien "Lorry" som musikalisk ledere og pianist. Han innledet komponering av filmmusikk med Gunnel Lindbloms "Sally och friheten" 1981. I 1998 ble Nilsson tildelt en Guldbagge for «kreativt arbeid innen svensk film» og var SKAP-stipendiat i 1982. Noen av hans komposisjoner finnes utgitt på platen "." Steffen Johanssen. Steffen Marius Johanssen (født 12. september 1939 i Larvik) er en norsk forfatter. Han var opprinnelig ansatt som joridusk konsulent i NRK og skrev grøssere til "Nattata". "En gutt som Jan" var Johanssens første lengre skuespill. Han skrevet flere hørespill for barn samt TV-manuskripter. Johanssen vant i 1991 NRKs konkurranse for «Alf Ronny – 7 år til høsten». Snaragadd. En snaragadd er en tolle (furu) som har blitt rammet av lynnedslag og dermed blitt tvunnet, og som siden har tørket opp og blitt til en gadd. Snaragadder finnes gjerne høyt i terrenget, har en karakteristisk kronglete form, og treverket er vanligvis svært hardt og vanskelig å bearbeide. På Nordmøre kan dette ordet også bli brukt som skjellsord for en sta, kverulantisk og vrien person. Kristenruss. Kristenrussen, forkortet Krussen (tidligere kalt Credoruss'"), er en forening for kristen russ, det vil si avgangselever fra videregående skole, organisert i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS). Det er et samarbeidprosjekt mellom NKSS, NMSU, Acta og Det Norske Bibelselskapet. Prosjektleder for Kristenrussen er fra september 2009 Morten Eikli. Historie. I 1932 ble det første, organiserte, kristelige «russelaget» dannet på Kristelig Gymnasium i Oslo, og i 1933 fulgte Stavanger og Kristiansand etter. I de påfølgende år ble det dannet flere og flere kristenrusslag og antall medlemmer var økende. Årene etter krigen var det stor splittelse innad i NKSS når det kom til kristenrussen, grunnet at russementaliteten begynte nå å bli villere. Som en reaksjon på bla. at russ hadde malt statuene i Vigelandsparken, ble Kristenrussens fremtid tatt opp på rådsmøtet i NKSS i 1949:" Resultatet ble at Laget (NKSS) anbefalte sine medlemmer å ikke være russ, men de færreste fulgte denne oppfordringen. I 1964 var det 53 russelag med ca 1000 medlemmer, og det ble samlet inn rundt 450 000 kroner til misjonsprosjektet (tilsvarende 3,2 millioner i 2007). I 1980 var Kristenrussens storhetstid med rundt 1,500 medlemmer, men så begynte en nedadgående kurve og Kristenrussen nådde sin bånn i 2004 med bare 200 medlemmer. Samarbeidsorgansisasjonene i Kristenrussen gjorde da en nysatsning i 2005 med å bla. sende to ettåringer rundt i landet for å promotere Kristenrussen. Det har ført til en økning i medlemsmassen igjen, og i 2007 var det på slutten av russetiden 934 registrere medlemmer. Hensikt og visjon. Kristenrussen sin visjon er «Sammen og tilstede gjør vi en forskjell». Kristenrussen er tenkt som et supplement til den vanlige russefeiringa. Flere steder rundt om i landet arrangeres det turer og arrangementer/kroer av og for kristenrussen før russetiden begynner. Alle arrangementene er rusfrie. I slutten av april arrangeres det kristenrussfestival for hele landet i Kragerø. Og gjennom arrangementene er hensikten at det skal være lettere å være kristen i russetiden og stå for kristne verdier. Hovedstyre. I krussen er det et hovedstyre akkurat som i russen, men strukturen er annerledes. Medlemmene i hovedstyre er de lokale presidentene rundt om i landet og ut ifra disse velges det en hovedpresident. Litteratur. Kristensen, Vidar (1993) Lagsfolk – Credo Forlag Soltaniyeh. Soltaniyeh (persisk: سلطانيه), som ligger i provinsen Zanjan i Iran, omkring 240 km nordvest for Teheran, var en gang hovedstad i Ilkhanatet på 1300-tallet. Navnet betyr «den keiserlige». I 2005 ble Soltaniyeh klassifisert som del av verdensarven. Menn som hater kvinner. "Menn som hater kvinner" (svensk: "Män som hatar kvinnor") er en bok av den svenske journalisten, redaktøren og forfatteren Stieg Larsson. Boken ble først utgitt i Sverige i 2005, ett år etter forfatterens død. I Norge ble boken oversatt av Elisabeth Bjørnson og gitt ut av Gyldendal i 2006. "Menn som hater kvinner" er første bok i "Millennium"-serien, som omfatter tre kriminalromaner. De to andre bøkene i serien er "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes". I 2006 fikk "Menn som hater kvinner" Glassnøkkelen for Skandinavias beste kriminalroman. Boken ble filmatisert i 2009 med Michael Nyqvist og Noomi Rapace i hovedrollene som henholdsvis Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. Filmen ble regissert av Niels Arden Oplev. I 2011 regisserte David Fincher The Girl with the Dragon Tattoo, en engelskspråklig film basert på boken, med Daniel Craig og Rooney Mara i hovedrollene. Handling. I 1966 hendte en trafikkulykke på broen til øya der Henrik bodde med familien. Det var sommer og mange slektninger var på besøk. Mens alle er opptatt av ulykken forsvinner Henriks slektning, Harriet Vanger. Hun har ikke blitt sett på snart 40 år, og Henrik er overbevist om at hun ble myrdet av en i familien. Mikael skal finne ut hva som skjedde med Harriet, og for å dekke over hva han egentlig gjør skal han fortelle andre at han skriver Henriks biografi. For å gjøre dette skal ikke Mikael bare få lønn i form av penger, Vanger lover ham også avslørende opplysninger om Hans-Erik Wennerström; Wennerström arbeidet nemlig en gang for Vanger-konsernet. Etter hvert får Blomkvist hjelp av en ung jente, Lisbeth Salander, til å løse gåten om Harriet Vanger. Hun er en særing og enstøing, men samtidig en hacker i verdensklasse og utrolig flink til å bruke datamaskin og Internett. Sammen løser de mysteriet, men det de finner ut er både skremmende og sjokkerende. Vanger holder sin del av avtalen, men det viser seg at opplysningene er fra lang tid tilbake og ikke har noen verdi for Blomkvist lenger. Ved hjelp av Salander får imidlertid Blomkvist opplysninger om en rekke ulovligheter angående Wennerström og hans virksomhet. Opplysningene bruker Blomkvist til å skrive en avslørende artikkel i Millennium, samt ei bok om Wennerströms ulovlige virksomhet. Sutraen om Jesus Messias. "Sutraen om Jesus Messias" (序聽迷詩所(訶)經/救世主彌賽亞經?) er en av de eldste av Jesussutraene i Kina. Den ble oversatt til kinesisk omkring år 645. Skriftet streifer også innom karma og reinkarnasjon, noe som ifølge historikeren Martin Palmer kan vitne om innflytelse i oversettelsesprosessen fra Tibet, hinduismen og/eller jainismen. "Jesussutraene" er en samlebetegnelse på en serie tidlige manuskripter på kinesisk som beskriver kristen lære. De bygger på originaltekster som ble bragt til Kina på 600-tallet av den persiske syro-orientalske biskop Alopen. Jens Solli. Jens Solli (født 4. juni 1935) er en norsk journalist. Han har vært NRKs korrespondent i Bonn, Vest-Tyskland (1981–1985). Huang Chao. Huang Chao (forenklet kinesisk: 黄巢; tradisjonell kinesisk: 黃巢, pinyin: " Huáng Cháo ", Wade-Giles: "Huang Ch'ao", født 820 i Heze i dagens Shandong i Kina, død 884) var lederen av Huang Chao-opprøret (875~884) i Kina som vesentlig svekket det en gang så mektige Tang-dynastiet i Kina. Dette dynastiet, et av verdenshistoriens sterkeste herskersystemer, henfalt i løpet av noen til en serie av borgerkriger under de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Tidlig liv. Man kjenner ikke tid og sted for Huang Chao' fødsel ut over at han ble født i det som i dag er provinsen Shandong. Han skal ha forfattet sine første dikt da han var fem år gammel. Han forsøkte forgjeves å ble embedsmann, men strøk til mandarineksamenen. Han begynte så å sette spørsmålstegn med styresmaktenes rettskaffenhet, og gikk inn i ulovlig handel med salt. (Salthandelen hadde vært statsmonopol helt siden keiser Wu av Hans tid). Han agiterte samtidig mot regjeringen, sammen med andre saltbaroner som for eksempel Wang Xianzhi. Bakgrunnen for opprøret. Tang-dynastiet, som var blitt etablert i 618, hadde allerede opplevd sin gullalder, og en lang nedgangstid var begynt med An Shi-opprøret ledet av den tyrkisk-sogdianske general An Lushan. Den kinesiske hærs kommanderende generalers makt ("Jiedushi") tiltok vesentlig etter at dette opprøret var slått ned. Ettersom generalens makt tiltok, avtok også deres moral. Dette ledet til at det alminnelige folk ble mer og mer misnøyd med at regjeringen ikke klarte å ordne opp i uretten. En rekke folkelige opprør fant sted fra midten av 800-tallet. Mange fattige bønder gjorde felles sak med godseiere og handelsmenn som var blitt rammet av et sterkt økt skattetrykk, og mange store saltgjenger var også med som grunnlaget for de mange store og små opprør. Wang Xianzhi og Huang Chao var to av epokens opprørsledere. Opprøret og dets vekst. Det nordlige og sentrale Kina ble i 870-årene rammet av tørke og hungersnød. Mange av de utarmede sluttet seg sammen som røverbander. Wang Xianzhi ble anfører for et stort opprør, og ikke lenge etter begynte Huang Chao med sitt opprør. Hans styrker gikk løs på regjeringsstyrkene ved hjelp av geriljataktikk. Tanghoffet i Chang'an sendte ut større styrker i striden, og samtidig begynte de å utnytte rivaliseringen mellom de to gjengene. Tangregjeringen gav Wang Xianzhi et embede ved det keiserlige hoff, og bestakk hans styrker. Slik snudde Wang om og gikk til angrep på Huang Chao. Men Huang Chao lot seg ikke nedkjempe, Wang tapte, og lot seg overtale til å skifte side igjen. Wang Xianzhi kjempet på nytt mot Tang-styrkene, men ble tatt til fange og henrettet. Imidlertid gikk mange av hans styrker over til Huang Chaos gruppe, slik hat hans bande ble nesten fordoblet. Huang Chao tiltrakk seg nå enda flere stilhengere blant de tusener og millioner av utarmede bønder, handelsfolk og lovløse. Hans hær plyndret og brente en rekke byer. I 880 plyndret Huang Chaos hærer både Chang'an og Luoyang som den gang var Kinas største by. Undergang og død. Selv om Huang Chao innbød mange Tang-mandariner til sitt hoff, men hans styre ble betraktet som kriminelt og anarkistisk, og det var helle ingen klar retning i hans styre. Det hadde ingen begreper om hvordan styret av landet skulle ledes. Imens begynte keiser Xizong motangrepet fra sitt tilholdssted i Sichuanområdet. Samtidig gikk den shatuotyrkiske høvding Li Keyong i forbunds med Tangstyret. Han sendte dem sitt kavaleri, og begynte å plage Huang Chaos nye regime. Huang Chaos styrker måtte oppgi Chang'an i 881, og Huang Chao begynte å flykte østover. I tillegg klarte koreaneren Choe Chi-won å overbevise tusener av Huangs tilhengere om å svike Huang og underkaste seg Tang-dynastiet på nytt. Også Zhu Wen, en gang lojalt medlem av Huang Chaos bande, kom på andre tanker. I 882 snudde han om og tilsluttet seg og sin enhet til den regulære kinesiske hær. Der ble han straks utnevnt til general. Han drev Huang Chao til Tai Shan. Da Huang Chao forstod at alt håp var ute, begikk han selvmord, i 884. Dermed var opprøret over. Betydning. Huang Chao var kanskje bare en av mange opprørsledere i kinesisk historie. Men hans opprør kan i betydning måle seg med Taipingopprøret og med De gule turbaners opprør. Selv om opprøret var mindre i skala enn An Shi-opprøret utløste det på litt lengre sikt Tang-dynastiets undergang i 907. Litteratur. Huang Chao Huang Chao University of Southern Mississippi. University of Southern Mississippi (også kalt Southern Miss) er et delstatseid universitet i Hattiesburg i den amerikanske delstaten Mississippi. Det er sammen med Mississippi State University og University of Mississippi et av de viktigste læresteder for høyere utdannelse i delstaten. Det er egne campuser i Mississippi – ved Long Beach, John C. Stennis Space Center, Keesler Air Force Base, J.L.Scott Aquarium, og Gulf Coast Research Lab – samt i Frankrike ved Pontlevoy. Universitetet har svært mange studenter utenlands. British Studies Program sender hvert år 200 amerikanske studenter til London. De mest anerkjente fag- og forskningsdidiplinene er musikk og utvikling av polymerer. Høyskolen ble grunnlagt 30. mars 1910 som "Mississippi Normal College", og har nå (2008) 16 500 studenter, en økning fra 14 777 i 2006. Skolepengene var samtidig US$ 4 714 for studenter folkeregistrert i delstaten Mississippi, og det var 860 vitenskapelig ansatte. Where's the beef? "Where is the beef?" – "Hvor er kjøttet?" er et nordamerikansk engelsk uttrykk som ble popularisert for alvor i en reklamekampanje for "hurtigmat"kjeden Wendy's som ble lansert i januar 1984. Uttrykket ble straks etter også et politisk uttrykk, og ble benyttet fra mars samme år i den amerikanske presidentvalgkampen. Det var under nominasjonsvalgkampen for det demokratiske parti; den tidligere visepresident Walter Mondale benyttet uttrykket for å få inn et stikk mot konkurrenten senator Gary Hart. Kulturminneåret 2009. Kulturminneåret 2009 var et markeringsår, utpekt av Regjeringen for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Året fokuserte på "hverdagens kulturminner" og og tok sikte på å gjøre de ulike sider ved kulturarven og alle mulighetene den rommer tydelig for publikum. Regjeringen ønsket å stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven. Kulturminneåret 2009 markerte at viktige deler av de uerstattelige kulturminnene er sikret og at både offentlig og privat sektor, så vel som befolkningen, ser hvilke verdier kulturminnene rommer og tar dem i bruk. Anbefalingen om et kulturminneår ble gitt i Stortingsmelding nr. 16 (2004–2005) "Leve med kulturminner". Regjeringen ønsket at kulturminneåret skal gjennomføres gjennom et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner. ABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009 er databasen Digitaltfortalt, som de håper skal vokse til en stor fortellingsbase som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv. Denne databasen skal ha et liv lenge etter kulturminneåret. Kulturminneårets sekretariat var plassert i Norges kulturvernforbund. Vicksburg. Vicksburg er en by i Warren County i Mississippi i USA. Den ligger 377 km nordvest for New Orleans i nabostaten Louisiana og 65 km vest for Jackson, hovedstaden i staten Mississippi, dér hvor elven Yazoo har sitt utløp i Mississippifloden. Vicksburg er en liten by. Ved folketellingen i år 2000 hadde den 26.407 innbyggere. Byen er kjent for sin rolle under den amerikanske borgerkrig da byen var sentrum for Vicksburgfelttoget. Byen ble grunnlagt i 1826 og ble oppkalt etter Newitt Vick, en metodistprest som var militærneker under uavhengighetskrigen i 1776. Byen ligger på en leirbanke syd for et stort sumpområde. Det var derfor et opplagt sted å legge en festning som kunne kontrollere seilasen på Mississippifloden. Våren 1862 ble New Orleans erobret av Nordstatenes tropper, noe som stengte Mississippi for seilas for Sørstatene. Elven var imidlertid også lukket for Unionen hvilket ikke minst skyldtes festningen i og omkring Vicksburg. I løpet av 1862 trengte Unionens tropper sørover langs Mississippi til sumpene nord for byen, men kunne ikke bryte gjennom. I løpet av vinteren forsøkte Unionens styrker alt mulig, men uten hell. I løpet av drøye to måneder frem til den 4. juli 1863 lyktes det imidlertid general Ulysses S. Grant og hans hær å avskjære, omringe og beleire Vicksburg under Vicksburgfelttoget. Lagtingsvalget på Færøyene 2008. Lagtingsvalget på Færøyene 2008 ble avholdt den 19. januar 2008. På Færøyene bestemmes valgdatoen av statsminister, men kan ikke være senere enn fire år etter forrige valg. Jóannes Eidesgaard utskrev valget den 7. desember 2007, og valgte den siste mulige datoen. Valgdeltagelsen tilsvarte 89,3 % av de stemmeberettigede. Hovedtendensen var at regjeringspartiene Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin gikk markant tilbake, mens Tjóðveldi og sentrumspartiene Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin opplevde fremgang. Miðnámsflokkurin stilte for første og siste gang, og fikk ingen mandatuttelling. For første gang ble valgkretsene opphevet, og alle Lagtingets 33 medlemmer skulle velges gjennom personstemmer på partilister i én valgkrets. Det var fremdeles mulig å stemme kun på partilisten, men nesten alle velgerne valgte å gi personstemme. Partier. Partiene som stilte til valg var alle partier med relativt mye erfaring fra tidligere valg, men ett nytt parti stilte: Miðnámsflokkurin ("Studentpartiet"). Partiet fikk liten oppmerksomhet, og endte opp uten mandater i Lagtinget. Færøyenes fire største politiske partier fikk de aller fleste av stemmene (se under "Resultater"). Tjóðveldi (som hadde skiftet navn fra "Tjóðveldisflokkurin"), Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin fikk ingen endringer i antall mandater, mens Føroya Javnaðarflokkur (Javnaðarflokkurin) gikk tilbake med ett mandat. Satirepartiet Hin stuttligi flokkurin, som stilte liste ved valget i 2004, stilte ikke til valg denne gang. Partiblokker. Det mest sannsynlige regjeringsalternativet var de sittende "ABC-partiene", der navnet henviser til partiene som er med der sine forkortelser; Fólkaflokkurin (A), Sambandsflokkurin (B) og Javnaðarflokkurin (C). Disse partiene bestemte seg etter forhandlinger i etterkant av valget å gå inn for et videre samarbeid fremfor å se på andre alternativer. De andre partiene var i mer eller mindre grad uorganiserte, i den grad at ingen andre partier hadde funnet sammen for å skape et regjeringsalternativ. Det største partiet, Tjóðveldi, uttalte blant annet i sin valgvideo ("framløgusending") at de helst ønsket å danne en regjering alene, med fokus på løsrivelse med Danmark og EU-medlemskap. I etterkant av valget, den 29. januar, ble det i fjernsynsprogrammet "Dagur & Vika" meldt om "«Borgarligt vónbrot»", altså "borgerlig sammenbrudd". Partilederne i Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin uttalte nemlig at det var for mye splid i samarbeidet. 4. februar ble den nye regjeringen annonsert, og denne var da en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Miðflokkurin og Tjoðveldi. Se også "Færøyenes regjering". Valgkamp. Kringvarp Føroya dekket valget, gjennom programmene "Dagur og vika" (nyhetene), "Tingáttin" (valgmagasin) og "Valkvøld í Norðurlandahúsinum" (valgmagasin på selve valgkvelden). Det var også en debattlignende utgave av Tingáttin; "Valfundur" («valgmøte»). Resultater. thumb Antallet representanter endres fra 32 til 33, til og med lagtingsvalgetvalget 2008. Miðnámsflokkurin overtok Framsóknarflokkurins valgbokstav, "L". Det var 34 835 stemmeberettigede, og med 31 112 stemmer totalt benyttet altså hele 89,3 prosent stemmeretten sin. Hovedtendensen var at alle de fire hovedpartiene, bortsett fra Tjóðveldi, gikk markert tilbake, til fordel for sentrumspartiene. Begge sentrumspartiene fikk ett nytt mandat hver, mens Javnaðarflokkurin mistet ett. Referanser. 2008 Færøyene Liste over Gibraltars statsministre. Gibraltars statsminister er lederen for the største partiet i Gibraltars parlament, og er formelt sett utpekt av Gibraltars guvernør, som er representant for den britiske kronen. Liste over Gibraltars statsministre. Gibraltars statsministre Gibraltar Hattiesburg. Hattiesburg er en by i delstaten Mississippi i USA. Den er med sine 50 000 innbyggere (2007) den fjerde største byen i Mississippi. Byen ligger 90 minutters bilvei fra New Orleans i nabostaten Louisiana. Den er oppbygd rundt "University of Southern Mississippi" som ble grunnlagt i 1910. Flekket halvspinner. Flekket halvspinner ("Thyatira batis") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er umiskjennelig på at vingene har store, lys-rosa flekker. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 40 mm) spinner, forholdsvis kraftig til sigdvinge å være. Kroppen er kort og tykk, kledt med lysbrune hår. Antennene er smalt fjærformede. Forvingen er gråbrun med fire store, ovale, lysrosa flekker, disse ofte med brun kjerne. Bakvingen er blekt brunlig. Larven er lang og slank, rødaktig brun, de fleste kroppsleddene med en pyramideformet pukkel på ryggen. Levevis. Flekket halvspinner lever i hager og parker, løv- og blandingsskog. Larvene lever på bringebær ("Rubus idaeus") og bjørnebær ("Rubi fruticosi"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – august, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten har en uvanlig vid utbredelse, og finnes over det meste av både den Palearktiske og mye av den Orientalske faunaregion. Den finnes i det meste av Europa, og videre østover til Stillehavet. Mot sør-øst finnes den på Borneo og Sumatra. I Norge er den relativt vanlig nord til Sør-Trøndelag. Paul Begala. Paul Begala (født 12. mai 1961 i New Jersey i USA) var rådgiver for den amerikanske president Bill Clinton. Han utgjorde sammen med James Carville den etter hvert velkjente duoen for politisk rådgivning "Carville and Begala". Fram til juni 2005 var Begala en av programlederne for Crossfire, et politisk talkshow i fjernsynskanalen CNN. Han er "Research Professor" for "Public Policy" ved Georgetown-universitetet. Begala vokste opp og studerte i Texas, og ble kjent med Bill Clinton da han studerte ved University of Texas i Austin. Han var sammen med James Carville engasjert i Bill Clintons valgkamp og i Clintons stab. Han engasjerte seg også i flere valgkamper etter hvert, og ble engasjert av amerikanske fjernsynsselskaper som kommentator. Hans popularitet som kommentator skyldes, foruten sakkunnskap, en snarrådighet og en vilje til å forsvare standpunkter fra amerikansk politisk liberalismes mest vidtgående fløy. Begala skrev også de politiske bestselgerne Begala, Paul Begala, Paul Begala, Paul Begala, Paul Måns Nathanaelson. Måns Gustaf Daniel Nathanaelson (født 18. september 1976 i Engelbrekts församling, Stockholm) er en svensk skuespiller. Han har spilt i både TV og kinofilmer og serier. Association of Jesuit Colleges and Universities. Association of Jesuit Colleges and Universities (forkortet AJCU) er en organisasjon for de 28 amerikanske jesuittkollegier og -universiteter. Organisasjonen ble grunnlagt i 1970, og har sitt sete ved Dupont Circle i Washington DC. Linn Andersen. Linn Andersen (født 16.januar 1986) ble Miss Norway i 2006. Hun har også vært finalist i Miss Teen Norge og Top Model på TV3. Hun er fra bydelen Åsane i Bergen, og ble dermed den første Miss Norway fra Bergen i konkurransens 87-årige historie. Den norske finalen ble avholdt på Malta, og juryen bestod av tolv dommere, fra henholdsvis Storbritannia, Norge, Malta og Italia. Premien var blant annet en to års kontrakt med modellbyrået Norwegian Models i Oslo, samt deltakelse i flere internasjonale missekonkurranser. Hun har blant annet deltatt i Miss International i Japan, Miss Tourism Queen i Kina, Miss Scandinavia i Finland og Miss Tourism International på Azorene. Chace Crawford. Christopher Chace Crawford (født 18. juli 1985 i Lubbock i Texas) er en amerikansk skuespiller, mest kjent som rollen «Nate Archibald» i serien Gossip Girl. Chace Crawford vokste opp i Plano i Texas. Liste over Gibraltars guvernører. Gibraltars guvernører er representant for den britiske monarken i det britiske oversjøiske territoriet Gibraltar. Guvernøren er utpekt av monarken etter råd fra Storbritannias regjering. Guvernøren opptrer som "de facto" statsoverhode, og han eller hun er ansvarlige for den formelle utnevnelse av statsministere, sammen med andre medlemmer av regjeringen etter et valg. Guvernøren har også hovedansvaret for beskyttelse og forsvar av Gibraltar. Nåværende guvernør er viseadmiral Adrian Johns fra Royal Navy. Fram til i dag, har ingen kvinne vært Gibraltars generalguvernør. Guvernøren har sitt eget guvernørflagg, som er det britiske unionsflagget med Gibraltars riksvåpen i en sirkel med en krans rundt i midten av flagget. Under hans offisielle opphold blir Union Jack og Gibraltars flagg heist. Jakhroma. Jakhroma (russisk: Я́хрома) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Jakhroma, rundt 55 km nord for Moskva. Innbyggertall: 13 200 (2005 est.), 13 361 (folketelling 2002), 17 499 (folketelling 1989). Jakhroma ble grunnlagt i 1841 som en bosetning ved en lokal tekstilfabrikk ved Jakhroma-elva. I 1901 ble Jakhroma jernbanestasjon bygget nær bosetningen, som senere tok det samme navnet. Byen fikk innvilget bystatus i 1940. Peter Hüttner. Peter Hüttner (født 10. desember 1945 i Göteborg) er en svensk skuespiller og forfatter. Peter Hüttner innledet sin teaterkarriere ved Folkteatern i Göteborg i 1968 og var deretter ansatt ved Atelierteatern. Han ble utsannet ved Scenskolan i Malmö 1969–1973. Han har arbeidet ved blant annet Helsingborg stadsteater, Stockholms Stadsteater, Göteborgs Stadsteater, Riksteatern, og Folkan. Røstad stasjon. Røstad holdeplass (HiNT) er en holdeplass som ligger til Nordlandsbanen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 85,18 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 2001 for å betjene Høyskolen i Nord-Trøndelag og Mattilsynet som ligger like ved. Katedralmuseet i Cebu. Katedralmuseet i Cebu er et museum i det sentrale Cebu City på Filippinene, rett ved den katolske domkirken og ikke langt fra Basilica Minore de Santo Niño. Museet ble åpnet i november 2006 og ledes av msgr. Carlito V. Pono. Det har faste utstillinger som viser byggeskikk og kirkelig utsmykning i bispedømmet, senere erkebispedømmet, Cebus kirker opp gjennom tidene. Et stort antall helgenfigurer i museet går langt tilbake i spansk kolonitid. Bergsgrav holdeplass. Bergsgrav holdeplass er en holdeplass på Nordlandsbanen, i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Bergsgrav består av en plattform og et leskur, og har aldri vært betjent. Holdeplassen ble tatt i bruk i 1938, og ligger 93,7 km fra Trondheim. Bergsgrav betjenes av lokaltogene på strekningen Trondheim – Steinkjer. Like sør for holdeplassen ligger et fjernstyrt kryssingsspor med samme navn, som ble tatt i bruk i 1977. I 2009 ble det bygd ny perrong og leskur i tilknytning til parkeringsplass, denne gangen på den siden som vender mot byggefeltene i området. Verdal stasjon. Verdal stasjon ligger til Nordlandsbanen i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 6,6 moh, 96,23 km fra Trondheim S. Fra stasjonen er det 4 km til Stiklestad. Stasjonen ble åpnet i 1904 da Hell-Sunnanbanen var ferdig til Verdal. Stasjonsbygningen er tegnet av Paul Due. Nicolai Kielstrup. Nicolai Kielstrup (født 4. oktober 1991) er en dansk musiker. Nicolai begynte å interessere seg for dans som fireåring og startet derfor på en danseskole. I 2002 ble han tatt med i Legoland Showacademy. Nicolai ble inspirert av noen kamerater som i 2003 deltok i dansk Melodi Gran Prix jr. I 2005 deltok han selv med sangen «shake shake shake» og vant den danske finalen. Han ble senere nummer fire i den europeiske finalen. Nicolai kommer fra Vejle i Danmark og har to småsøsken. Han jobber nå med et nytt album (nummer 4) og har sagt at det blir litt flere engelske sanger. Hjemmesiden hans er www.nicolaikielstrup.dk Popolari UDEUR. Popolari UDEUR er et er et lite italiensk kristeligdemokratisk politisk parti, ledet av Clemente Mastella. Partiet er medlem av Det europeiske folkepartiet og er med i sentrum-venstre-alliansen l'Unione. Det står sterkt i Sør-Italia, særlig i Campania (som Mastella kommer fra). Historie. UDEUR oppsto i februar 1999 etter at samarbeidet i Francesco Cossigas Unione Democratica per la Repubblica brøt sammen. Sistnevnte parti oppsto i juni 1998, gjennom en sammenslåing av Rocco Buttigliones Cristiani Democratici Uniti, Mastellas Cristiani Democratici per la Repubblica (en utbrytergruppe fra Centro Cristiano Democratico), Mario Segnis Patto Segni, samt utbrytere fra Forza Italia, Alleanza Nazionale og Lega Nord. Ved parlamentsvalget i 2001 stilte UDEUR liste sammen med Partito Popolare Italiano, i Democratici og Rinnovamento Italiano. Denne alliansen, som fikk navnet Democrazia è Libertà - La Margherita, fikk 14.6% av stemmene ved valget. Når de tre andre medlemmene av alliansen omgjorde alliansen til et nytt parti, ønsket ikke UDEUR å bli integrert i det nye partiet. UDEUR forble en del av sentrum-venstre-koalisjonen, selv om partiet sto i motsetning til de sekulære verdiene til Rosa nel Pugno (en politisk allianse opprettet i 2005) og på tross av at Rifondazione Comunista var en del av alliansen. Ved parlamentsvalget i 2006 stilte UDEUR som en del av l'Unione. Partiet fikk 1,4% av stemmene; 14 deputerte og 3 senatorer. L'Unione vant valget og Mastella ble justisminister i Romano Prodis andre regjering. I begynnelsen av 2008 trakk UDEUR sin støtte til regjeringen, noe som førte til en regjeringskrise og til at det måtte lyses ut nyvalg. Utenriksmagasinet. Utenriksmagasinet var et magasinprogram med utenriksstoff som ble sendt på NRK1 i perioden 198?-199?). "Utenriksmagasinet" var forgjengeren til dagens Urix. Røra stasjon. Røra stasjon ligger til Nordlandsbanen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 51,5 moh, 105,47 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1905. Etter at stasjonen åpnet, dannet det seg en liten stasjonsby i området, og sentrum i bygda ble etter hvert flyttet opp fra strandstedet Hylla som hadde dampskipsanløp. Miðnámsflokkurin. Miðnámsflokkurin ("Gymnasiastpartiet") var et politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet av en gruppe gymnasiaster ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i 2007, og stilte med Bergur Johannesen (født 1989) fra Argir som sin eneste kandidat ved lagtingsvalget 2008. Miðnámsflokkurins mål var at videregående utdannelse skulle bli satt høyere på den politiske dagsordenen på Færøyene, og at det skulle bygges en ny videregående skole i Tórshavn. På valgdagen uttalte Johannesen at partiet hadde vunnet, uansett om han ble valgt inn på Lagtinget eller ikke, ettersom alle partiene omsider hadde tatt Miðnámsflokkurins politikk inn i sine respektive programmer. Miðnámsflokkurin, som hadde partibokstaven «L», fikk 221 stemmer (0,7 %) og dermed ingen representasjon. Aktiviteten i partiet forsvant kort tid etter. Sparbu stasjon. Sparbu stasjon ligger til Nordlandsbanen i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger 33,4 moh, 112,93 km fra Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1905. I 1997 ble Sparbu stasjon solgt privat til Reidun og Johan Dahlum. De driver med overnatting i første etasje av stasjonen. Pusjkino. Pusjkino (russisk: Пу́шкино) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Utsja og Serebrjanka, rundt 30 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 96 400 (2005 est.), 72 425 (folketelling 2002). Landsbyen Pusjkino ble først dokumentert i 1499, da den tilhørte Grigory Morkhinin «Pusjka», en bojar hvor vi blant etterkommere finner Aleksandr Pusjkin, en dikter hvis statue i dag pryder et av byens hovedtorg. Under de etterfølgende århundrene utviklet nabolaget seg til et foretrukket sommertilholdssted for russisk adel. I 1678 ble det bygget en femkuplet kirke til St. Sergius på Komjagino-godset. (). Et annet notabelt gods er Muranovo, hvor de russiske dikterne Jevgenij Baratynskij og Fjodor Tjutsjev pleide å tilbringe somrene. En datsja tilhørende Vladimir Majakovskij, som bodde i Pusjkino under sommersesongene 1920-1928 er i dag et museum. Pusjkino fikk innvilget bystatus i august 1925. I dag er byen notabel på grunn av Instituttet for Skogsvitenskap, et av de få i Russland. Marco Borriello. Marco Borriello (født 18. juni 1982 i Napoli, Italia) er en italiensk fotballspiller som spiller for Juventus. Tidligere har han vært i AC Milan, Genoa, Sampdoria, Treviso, Reggina og Empoli. I desember 2006 testet Borriello positivt på doping, etter en kamp for Milan. Han fikk en tre måneders karantene. I 2007/08 sesongen scorte Borriello 19 mål i Serie A for Genoa. Han ble dermed hentet tilbake til Milan, i en overgang som inkluderte Davide Di Genarro. Han gikk til Roma sommeren 2010. Erik de Bruin. Erik de Bruin (født 25. mai 1963 i Hardinxveld, Zuid-Holland) er en tidligere diskoskaster og kulestøter fra Nederland, som representerte Nederland i to OL på rad: 1984 og 1988. De Bruin vant sølv i EM i 1990 og i VM i friidrett 1991. Han satte nederlandske rekorder både i diskos og kulestøt. Junior. Erik de Bruin tok sin første internasjonale medalje under europamesterskapet for juniorer i in Utrecht i 1981. Med et diskoskast på 55,88 m kom han på tredjeplass etter Kamen Dimitrov fra Bulgaria (gull) og øst-tyskeren Thomas Christel (sølv). Senior. Han representerte Nederland under sommer-OL i 1984 i Los Angeles, og endte med en åttende plass i kulestøt med et støt på 19,65 m og en niende plass i diskos med et kast på 62,32 m. Fire år senere deltok han for annen gang i et sommer-OL, denne gangen i Seoul, og tok der en niendeplass i diskos med et kast på 63,06 m. De Bruin tok dessuten en sølvmedalje under Universiaden i 1989, europamesterskapet i 1990 og verdensmesterskapet i 1991. Doping. I 1993 ble han testet positivt for testosteron, stanozolol og en for høy andel Human Choreon Gonadotrofine (HCG) i sin urin etter Grand Prix i Köln. Selv om han senere ble frikjent av tuktkommisjonen i det kongelige nederlandske friidrettsforbundet KNAU, reduserte ikke IAAF straffen. De Bruin ble utestengt i fire år, som var den maksimale tiden. I begynnelsen ønsket han å forsvare seg mot utestengelsen via juridiske skritt, men etter at han innså hvor ulik denne striden ville bli ga han opp og la opp som friidrettsutøver. Etter at han hadde avsluttet karriéren innen friidrett arbeidet han i flere år som sportskommentator for nederlandsk radio og fjernsyn, NOS. Dette samarbeidet ble avsluttet da han mistet troverdigheten sin når hustruen hans, den irske svømmersken Michelle Smith også ble involvert i en dopingaffære. Ekteparet slo seg etter dette ned i Kells i Irland, og er ikke lengre aktive innen sine tidligere idrettsgrener. Christen Democratisch en Vlaams. Christen Democratisch en Vlaams («Kristeligdemokratisk og Flamsk», CD&V) er et flamsk kristeligdemokratisk sentrumsparti i Belgia. Partiet fikk sitt nåværende navn den 29. september 2001. Før dette het partiet "Christelijke Volkspartij (CVP)". Etter parlamentsvalget i juni 2007 har CD&V sammen med koalisjonspartneren N-VA utgjort den største politiske kraften i landet. Historie. Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pillarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med "Parti Social Chrétien" (PSC) i Vallonia og "Christelijke Volkspartij" (CVP) i Flandern. Det flamske CVP har i hele etterkrigstiden vært det største av de to og har kontrollert nasjonale politiske nøkkelposisjoner, noe som har gitt opphav til uttrykket «CVP-staten». CVP satt nesten sammenhengende ved makten fram til 1999. Johan Joachim Agrell. Johan Joachim Agrell (født i 1701 i Löt i Östergötland, død 1767 i Nürnberg) var en svensk komponist. Han studerte sannsynligvis hos Johan Helmich Roman og i 1723 ble han kalt av prins Maxmilian av Hessen til å være kammermusiker i Kassel, hvorpå han i 1769 ble utnevnt til kapellmester i Nürnberg. Agrell gjorde flere kunstreiser, blant annet til Italia, Frankrike og England, og fikk livlige bifall overalt. Han ga ut soloverk for klavier og fiolin, klavierkonserter, symfonier med mer, og er av musikkhistorisk betydning for "sonateformens" utvikling. Christian Strand. Christian Strand (født 2. mai 1980 i Indonesia) er en norsk skuespiller, journalist og programleder for NRK. Han er født i Indonesia, men oppvokst i Norge. Bakgrunn. Han ble adoptert tre måneder gammel fra Indonesia av Arne Strand (sjefredaktør i Dagsavisen), og hans kone. Han har ingen søsken Strand jobbet ved siden av ungdomsskolen på Siggerud og videregående på Drømtorp i Ski som ekstrahjelp på Rimi og Elkjøp Cyberia. Han var også en periode junior trainee aksjemegler hos DNB Markets. Utdannelse. Strand har utdannelse fra Handelshøyskolen BI og Washington State University. Han har Bachelorgrad i business and administration. Ved siden av har han exphil og exfac juridikum fra Universitetet i Oslo. I Pullman, USA tok han også fag innen tv. Han har hatt arbeid som journalist for Se og hør og Østlandets Blad. NRK. Han begynte i NRK 12 år gammel i 1992, som programlederne i barne- og ungdomsserien "Midt i smørøyet". Senere har han arbeidet som intervjuer og reporter i NRK-program som "Frokost-TV", "Sommermorgen", "Kvitt eller dobbelt" og "Migrapolis". Han var også i en periode feltreporter i NRK P3-radios program "NRQ". I januar 2008 debuterte han som talkshow-vert i talkshow-programmet "I kveld" som går alle mandag til torsdag på NRK2 kl. 22:20. Sommeren 2008 var han med i sommersatsningen til NRK, og fra 1. juli til 31. juli ble "Ikveld" sendt på NRK1 med 300.000 seere i gjennomsnitt, med en topp på 412.000. "I kveld" fortsatte på NRK2 til 10. desember 2009. I løpet av de to årene har programmet hatt besøk av over 1000 gjester. Blant andre har Strand intervjuet: Verdens rikeste mann Bill Gates, Nobelkonsertvert Michael Caine, Wikipediagründer Jimmy Wales, Statsminister Jens Stoltenberg, FRP-leder Siv Jensen, Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Programmet har hatt som profil en kombinasjon av unge og etablerte gjester, samt trekke frem kvinner og minoriteter. Skuespiller. Strand hadde en rolle i barneserien "Lillys butikk" fra 1993 til 1996. I 2000 fikk han rollen som Knut Arne Olsen i den norske såpeserien "Hotel Cæsar", en rolle han hadde til 2001. Han hadde også en rolle i filmen "Sebastians verden", som rollefiguren Moon. I samme film medvirker Andreas Wilson og Kim Bodnia. Musikk. Strand har vært aktiv innen musikk. Han hadde høsten 2000 en hit med låta «Maybe Baby», som også var en del av TV-serien "Hotel Cæsar". Låten ble skrevet av Kim Kolstad. Denne låten lå på førsteplass på VG-lista julen 2001. Idrett. Strand var i en rekke år aktiv utøver i sprint, og representerte friidrettsklubben SK Vidar. Hans personlige rekord på 100 meter er 11,28 sekunder, satt i juni 1998 på Bislett stadion. Han representerte da Ski IL. På 200 meter hadde han 23,24 sekunder, satt samme sted to år seinere. Stein Rønning. Stein Rønning (født 28. mai 1965 på Tau i Strand kommune, død 23. januar 2008) var en norsk karateutøver. Han ble Norges første og er foreløpig eneste verdensmester i karate. Han slo gjennom i Oslo i 1985 da han som første nordmann ble europamester i karate. Han ble flere ganger europamester før han i 1990 toppet karrieren med å bli verdensmester i Mexico. Energiprosent. Energiprosent (E%) er en angivelse av hvilke andeler av kostens totale energiinnhold som kommer fra karbohydrat, fett og protein. I gjennomsnittskosten bidrar karbohydrat, fett og protein omtrent med henholdsvis 50, 35 og 15 E%. Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er at karbohydrat bør bidra med 50–60 E%, fett med 25–35 E% og protein med 10–20 E%. Eksempel på beregning av E%. 80 gram fett bidrar med ca. 3000 kJ (80 g × 37 kJ/g = 2960 kJ). Hos en person med et totalt daglig energiinntak på 10000 kJ bidrar et slikt fettinntak med 30 E%: (3000 kJ / 10000 kJ) × 100 = 30 % Lars Ahlin. Lars Ahlin (født 4. april 1915 i Sundsvall, død 10. mars 1997) var en svensk forfatter. Gift i 1946 med Gunnel Ahlin. Kristiansand Avis. "Kristiansand Avis" er en reklamefinansiert, gratis lokalavis som distribueres til alle husstandene i Kristiansand kommune, via avisstativer på strategiske steder og direkte til en rekke bedrifter. Opplaget er på 38 000. Avisen kommer ut én gang per uke (torsdag). Nedslagsfeltet er Kristiansand kommune og alt innhold er fra Kristiansand eller er aktuelt for kristiansandere. Nyheter er det viktigste stoffområdet, men avisen inneholder også featuresaker og portrettintervjuer. Avisen har et panel med fem lokale, profilerte skribenter knyttet til seg, som leverer stoff i turnus. Blant disse er Kristiansands ordfører. "Kristiansand Avis" legges i sin helhet ut på internett på avisens hjemmeside. "Kristiansand Avis" arbeider etter tekstreklameplakaten og redaktørplakaten og lager et uavhengig, redaksjonelt produkt. Avisen har som andre medier sin hovedinntektskilde i annonser. Eierselskapet, Kristiansand Avis AS, ble stiftet i 2002. Aksjene eies av Mosvold&Co AS (67%), et investeringsselskap med medlemmer av familien Mosvold som majoritetseiere, samt OBIS AS (33%) som er 100% eid av Roy Gundersen. Styreformann i Kristiansand Avis AS er Roy Gundersen. Christian Stavik er ansvarlig redaktør/daglig leder for avisen. Internettsatsing. 20. mars 2009 lanserte "Kristiansand Avis" en nyhetsportal som et selvstendig, redaksjonelt produkt. Profilen er i likhet med papirutgaven lokalt forankret. Ved siden av ordinære nyhetssaker er blogging et av nyhetsportalens satsningsområder. Fylkesmann Ann-Kristin Olsen, sandvolleyballspilleren Nila Håkedal, musikeren Thom Hell, stortingspolitiker Peter S. Gitmark (H) og varaordfører Mette Gundersen (AP) er blant de faste skribentene. Papirutgaven blir lagt ut i e-utgave på nyhetsportalen. Jens Fossum. Jens Fossum (født 26. april 1972 i Trondheim) er en norsk jazzmusiker (bass), kjent fra flere besetninger og utgivelser. Han studerte til bachelor ved jazzlinja (NTNU) og til mastergrad i "jazz performance" ved University of Miami. Fossum har spilt i og med Sigurd Køhn quartet, Ingar Kristiansen og Torstein Ellingsens "Sinatra songbook", Trond Viggo Torgersen, Randi Tytingvåg, Hilde Louise Asbjørnsen, Espen Rud/Hans Mathisen for Rikskonsertene, samt gruppene Moment og Fossum-Aarum Quartet der han spiller med broren Håvard Fossum. 24. serierunde i Premier League 2007/08. 24. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 26. januar med Aston Villa mot Blackburn. 29. januar ble det spilt fem kamper og 30. desember fire kamper. Guti. José María Gutiérrez Hernández (født 31. oktober 1976 i Madrid) er en spansk fotballspiller som spiller i Besiktas. Karriere. Guti kom til Real Madrid i 1994. I 1995 ble han tatt inn på G18 landslaget til Spania. Samme år debuterte han for Real Madrids A-lag 21. desember mot Sevilla, en kamp som Real Madrid vant 4-1. Den sesongen spilte han 9 kamper og scoret ett mål. I 1997 var Guti med å vinne La liga og den spanske cupen. Han spilte 17 kamper og scoret ett mål. Han ble kalt opp i U21 troppen til spania i EM 1998. Han var også med og vinne Champions league med Real Madrid. Lene Ask. Lene Ask (født 4. august 1974) er en norsk fotograf, illustratør, tegneserieskaper og barnebokforfatter. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Praha, Universitetet i Bergen og Rogaland kunstskole. Ask debuterte med tegneserieromanen "Hitler, Jesus og farfar" om en ung jente fra sørvestlandet som reiser til Tyskland på jakt etter en farfar som hun aldri har møtte. Hun vant Sproingprisens debutpris og Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris 2006 for denne. Trollkona tunnel. Trollkona tunnel på Bergensbanen går mellom Dale og Bolstadøyri i Vaksdal og Voss kommuner og er 8 043 meter lang. Den er bygd i 1987. Det er den 6. lengste jernbanetunnelen i Norge. Chuck Austen. Chuck Austen (født Chuck Beckum) er en amerikansk forfatter og tegner av tegneserier. Han er mest kjent for sitt arbeid med Marvel Comics, spesielt en del kontroversielt materiale rundt "X-Men". Austen begynte å jobbe profesjonelt som serietegner i 1980-årene, da han tegnet noen kapitler av bind to av Alan Moores Miracleman. I 1989-91 skrev og tegnet han den pornografiske tegneserien "Strips". Austen har også tegnet serien "Hero Sandwich" etter manus av Dan Vado. Tidlig på 2000-tallet begynte han å jobbe for Marvel, der han arbeidet med titler som "Elektra" (med Brian Michael Bendis) og "War Machine". Austen har også skrevet for titler som "Captain America", "Avengers" og "Superman". Liste over Team High Road/Team Columbias resultater i 2008. Nedenfor følger lister over Team High Roads (Team Columbia fra og med Tour de France 2008) plasseringer i alle Pro Tour-ritt samt andre høykategoriserte ritt for sesongen 2008. Oversikten over de ulike trøyene er kun tatt med for de rittene hvor Team High Road har hatt den aktuelle trøyen. Uttrykket "HD" står for hors délais, som er en benevnelse for å ha fullført rittet utenfor tidsgrensen. Romandiet rundt 2008. Romandiet rundt har en egen trøye for 8 innlagte spurter der de tre beste får 6, 3 og 1 poeng. I tillegg har de en poengkonkurranse der man samler poeng gjennom etappeplasseringene. Det som vanligvis kalles poengtrøyen/spurttrøyen, er altså her delt inn i to konkurranser. Kvålsåsen tunnel. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen går vestover fra Voss og er 4 923 meter lang. Den er bygd i 1990. Det er den 12. lengste jernbanetunnelen i Norge. Hananipatunnelen. Hananipatunnelen på Bergensbanen går mellom Vaksdal og Trengereid og er 6 096 meter lang. Den er bygd i 1971. Det er den 8. lengste jernbanetunnelen i Norge. Karol Bielecki. Karol Bielecki (født 23. januar 1982 i Sandomierz, Polen) er en polsk håndballspiller. Han spiller på Rhein-Neckar Löwen, han er også en stjerne på det det polske landslaget. Han vant sølv under Håndball-VM 2007. Han er spesielt kjent for sine knallharde skudd. Kristin Zachariassen. Kristin Zachariassen (født i 1965) er en norsk skuespiller som har vært med i en rekke filmer, TV-serier og teater. Hun er kanskje mest kjent som Tonje i "Kvinnen i mitt liv" og for sin rolle som kabinsjef Jasmin Rosenrot i den norske situasjonskomedien "Luftens Helter". I 2011 var Zachariassen programleder for første sesong av "Kjendisbarnevakten". Atlasagam. Atlasagam er en agam som er utbredt i Maghreb. Den lever både i områder med middelhavsklima og i tørrere områder, så lenge den finner steiner å klatre på. I Atlasfjellene finnes den opptil 2500 meter over havet. Atlasagam er utbredt i Marokko, på Monte Hacho ved Ceuta, Melilla, nordvestre Algerie, Vest-Sahara, og kanskje Mauritania. Atlasagam eter insekter, for det meste maur og termitter. Forplantingssesongen er lang og begynner i midten av mars når arten våkner etter vinterdvalen. Gravide hunner kan påtreffes til begynnelsen av september. Det er gjennomsnittlig 14 egg i kullet, og det tar opptil to måneder før ungene klekkes. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at arten omfatter to klader. Den ene er utbredt nord og vest for Atlasfjellene, mens den andre finnes sør og øst for fjellkjeden. Kladene ble adskilt i miocen for 8,5–9,4 millioner år siden, samtidig som Atlasfjellene ble dannet. Arten er også kjent under et annet vitenskapelig navn, "Agama bibronii" Duméril & Duméril 1851. Socialisten en Progressieven Anders. Socialisten en Progressieven Anders («Sosialister og progressive -Annerledes», sp.a) er et flamsk sosialdemokratisk parti i Belgia. Partiet het fram til 2001 "Socialistische Partij" (SP), deretter "Socialistische Partij Anders" sp.a) fram til 2009, da det fikk sitt nåværende navn. For tiden har partiet valgteknisk samarbeid med det venstreliberale partiet SPIRIT. Historie. Det belgiske arbeiderpartiet ble dannet i 1885, skiftet navn til det belgiske sosialistparti i 1944 og ble splittet etter region i 1978, Parti Socialiste (PS) i Vallonia og Socialistische Partij i Flandern. Mens PS har vært det dominerende partiet i Vallonia, har de flamske sosialistene måttet kjempe mot et dominerende kristeligdemokratisk parti i Flandern. Det flamske sosialistpartiet hadde ikke de samme tradisjonelle industrimiljøene å hente sine velgere fra som det vallonske søsterpartiet har hatt. På grunn av den større flamske befolkningen har det likevel fått nær den samme stemmeandelen nasjonalt som PS. De flamske sosialistene hentet på 1980-tallet ny støtte fra økologi- og fredsbevegelsen og forsøkte også å hente støtte fra katolske velgere. Partiets velgere er også noe yngre enn velgerne til det vallonske PS. De to sosialistpartiene har stått mot hverandre i regionale spørsmål samt i forsvars- og utenrikspolitikken. Marry Ailonieida Somby. Forfatteren Marry Ailonieida SombyMarry Ailonieida Somby (eller "Marry Aslaksdatter Somby"; født 1953 i Tana) er en samisk forfatter og teaterarbeider, bosatt i Tromsø. Sinaiagam. Sinaiagam er en agam som er utbredt i det sørøstre Libya, Egypt, Sinai, Israel, Jordan, Syria, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Oman, Øst-Sudan, Etiopia og Eritrea. Den er lett å kjenne igjen på at åpningen til det ytre øret er større enn øyet. Arten ble før regnet til slekten "Agama", men er nå flyttet til en monotypisk slekt. Fendant. Fendant er en hvitvin fra Valais, den sørvestlige delen av Sveits Produseres takket være subsidering fra staten i store mengder men ofte i dårlige kvalitet. Fendant er derfor stort sett en kokevin som brukes for å lage fondu. Vinen er også kjent for å gi hodepine om neste dagen. Fritz Stuckenberg. Fritz Stuckenberg (født 18. august 1881 i München, død 18. mai 1944 i Füssen) var en tysk maler med tilknytning til ekspresjonismen. Friedrich Bernhard Stuckenberg ble født 16. august 1881 i München, og flyttet som 12-åring til Delmenhorst, hvor faren fikk stilling som direktør for salgsavdelingen i en linoleumsfabrikk. Etter et avbrutt arkitekturstudium i Weimar og München, dro han til Paris i 1907. Paris var på den tid den førende kulturhovedstad i verden, og trakk til seg kunstnere fra mange land. Også Stuckenberg fant sin plass der, i kretsen omkring «Café du Dôme» og fikk stille ut i saloner og gallerier, og fikk bra presseomtaler og kritikker.. Han dro til Berlin i 1912, hvor han ble med i kretsen rundt tidsskriftet «Der Sturm», med spesiell kontakt med Georg Muche, Arnold Topp, Walter Mehring og Mynona. Da kretsen utviklet seg bort fra hverandre, ble han sammen med Walter Gropius og Bruno Taut, (senere som "Novembergruppen"). Hans betydning på den tid viste igjen i tallrike utstillinger og presentasjon i den tredje Bauhaus-publikasjonen Både i tysk, russisk og USAs kunstverden ble han regnet som en av de banebrytende. Helsen var imidlertid sviktende, og det tok på ham å være i front. Han flyttet tilbake til Delmenhorst. Hans siste større verker ble til der, mot en økende ytre motstand fra blant andre de fremadstormende nazistene, som fant slike malerfakter for entartet. Etterhvert ble alle bilder renset ut fra tyske museer og andre steder. Bildet "Straße mit Häusern" (Gate med hus) (1921) ble stilt ut i den store utstillingen i 1937. Han flyttet til Füssen i 1941, og døde i Zell am See 1944. Etter å ha vært glemt i nesten femti år, ble der arrangert en retrospektiv minneutstilling i Delmenhorst, Berlin og Neuss. Utstillingen tok sikte på å vise hans plass i sin tids Avant-garde. "Delmenhorst offentlige kunstgalleri" har den største samlingen av hans verker. Max Amann. Nazipolitikeren og pressemannen Max Amann (1891-1957) i SS-uniform på 1930-tallet. Max Amann (født 24. november 1891, død 30. mars 1957) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker og journalist. Amann ble født i München. Under første verdenskrig var han sersjant for Adolf Hitler, som senere ble leder for det tyske nazistpartiet. Amann deltok i Hitlers mislykkede ølhallkupp i 1923 og måtte sone i fengsel. I 1933 ble han president for «rikspressekammeret» ("Reichspressekammer") i det nazistiske Tyskland. Samme år ble han valgt inn i den tyske riksdagen. Han ledet forlaget Eher-Verlag som blant annet ga ut Hitlers "Mein Kampf" og SS-tidsskriftet "Das Schwarze Korps". Amann var den største avis-baronen i det tredje riket og profitterte økonomisk på nazismen. Amanns formue økte fra 108 000 i 1934 til 3 800 000 mark i 1944. Han sørget for at nazistene fikk kontroll over avisene i landet og fikk lagt ned aviser som ikke fullt ut støttet Hitler-regimet. I 1941 ble Max Amman forfremmet til Obergruppenführer i SS. Amann ble funnet skyldig i å ha vært en «hovedskyldig» ("Hauptschuldiger") under rettsoppgjøret etter krigen. Han ble dømt til ti år i arbeidsleir i 1948, men ble løslatt i 1953. Han ble også fratatt eiendeler og pensjonsrettigheter og døde i fattigdom i 1957. Brittany Hargest. Brittany Lynne Hargest (født 2. august 1988 i Durham, Nord-Carolina) er en kristen sanger og danser. Hun var det yngste medlemmet av den nå oppløste popgruppen jump5, der også broren Brandom Hargest var med. Hun er datter av "Greg Hargest" og "Robin Hargest". Hun er metodist. Hun vokste opp i Nashville forstad av Franklin, Tennessee. Fra en alder av 2 år, har hun sunget, spilt piano og gitar, danset og turnet. Sammen med broren har hun medvirket i mange videoer og har spilt inn flere forskjellige samlealbum. Da hun var 6 år, prøvde hun seg i gruppen som skulle bli jump5, hun sang «Somewhere over the Rainbow». Hun klaget over at hun ikke sang bra, så hun valgte å satse mest på dansetalentet. Gorsafawddacha'idraigodanheddogleddollônpenrhynareurdraethceredigion. Gorsafawddacha'idraigodanheddogleddollônpenrhynareurdraethceredigion (Walisisk:) er det tidligere navnet på en stasjon langs med "Fairbourne Railway" i Gwynedd i nord-Wales. Navnet ble konstruert av jernbaneverket for å skaffe publisitet og for å overgå stasjonen Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Det walisiske navnet er oversatt som: «Mawddach-stasjonen og dens dragetenner på den nordlige veien på "golden beach" ved Cardigan Bay» «Dragetennene» refererer til noen overlevende anti-stridsvognsblokker fra andre verdenskrig. På Ordnance Survey OS Explorer-kartet som dekker regionen er stasjonen merket som «Golf Halt». Problemene med navnet er behovet for apostrof og at de to ordene "…[g]ogleddol-lôn…" trenger en bindestrek for å gi mening. "Ll" er en bokstav i seg selv på walisisk. Ingvar Hirdwall. __TOC__ Ingvar Hirdwall, egentlig "Lars Ingvar Hirdvall", (født 5. desember 1934 i Stockholm og oppvokst i Norra Ängby, Bromma församling, Stockholms län) er en svensk skuespiller. Noen kjenner ham nok igjen som den rødhårete naboen med støttekrage i Beck-filmene, andre for rollen som Jan i Skrolycka i Lars Molins Kejsarn av Portugallien, men Ingvar Hirdwall har gjort atskillige roller såvel på film og TV som på teateret, framfor alt Stockholms stadsteater. Mange av filmrollene er for øvrig gjort i filmer regissert av Lars Molin og Bo Widerberg. Han vokste opp i et arbeiderhjem i Norra Ängby, i ett av de typiske selveierhusene (egnahemshusen) i Bromma. Han gikk ut folkskolen som femtenåring, var elektriker i fem år og gikk siden på Teaterhögskolan i Göteborg. Han har to barn. Datteren Agnes, som også er skuespillerinne, ble født da Hirdwall var nesten 50 år. Ingvar Hirdvall spilte 1976 "Mannen på taket" i Beck-filmen med samme navn, og spiller Martin Becks nabo i de siste Beck-filmene. Sommeren 2006 spilte Hirdvall sammen med sin hustru, Marika Lindström i Ibsens Peer Gynt på scenen i teaterladan i Sunne og høsten 2006 har han hovedrollen i Stockholms stadsteaters oppsetning av Harold Pinters verk "Hemkomsten". Han spilte også advokat i Stieg Larssons "menn som hater kvinner" Filmografi, i utvalg. spilte advokat i menn som hater kvinner, Psykiatrisk sykepleier. Yrkestittelen psykiatrisk sykepleier er benevnelsen på en person som har grunnutdanning i sykepleie, samt videreutdanning i psykiatrisk sykepleie eller psykisk helsearbeid. Grunnutdanningen tas vanligvis på tre år, og videreutdanningen tas på ett år. Det kreves også offentlig godkjenning (autorisasjon) for å utøve yrket. De mest vanlige arbeidsplassene for psykiatriske sykepleiere er kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehus, distriktpsykiatriske senter m.m.). Borkvikvatnet. Borkvikvatnet er et vatn som ligger øverst i Borkvika på øya Store Molla i Vågan kommune i Lofoten. Jan Østby. Jan Østby (født 29. november 1902, død 1986) var en norsk lærer og barnebokforfatter fra Tjølling i Larvik. Han ble utdannet ved Hamar lærerskole og arbeidet som lærer i Stokke og Sandar før han i 1956 ble ansatt som skoleinspektør i Tjølling. Han debuterte i 1935 med "Gutter på hvalfangst", og skrev flere romaner og dokumentarbøker om hvalfangst, sjøfart og polaroppdagelser. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for "Hvalkongen". Joris-Karl Huysmans. Joris-Karl Huysmans, J.-K. Huysmans (født 5. februar 1848, død 12. mai 1907) var en fransk forfatter og kunstkritiker.. Joris-Karl Huysmans (disse fornavnene tok han selv, han het opprinnelig Charles Marie Georges) stammet fra en gammel hollandsk malerslekt, med Cornelius Huysmans som det mest berømte medlemmet. Huysmans studerte først juss, for senere å gå inn i innenriksministeriet, der han ble til 1897, da han gikk av med pensjon. Huysmans debuterte som forfatter i 1874 med en liten samling prosadikt, "Le drageoir aux épices", i Baudelaires og Aloysius Bertrands stil. På denne tiden var naturalismen i ferd med å bli den toneangivende retningen i fransk litteratur, og Huysmans var blant de første i den unge generasjonen som sluttet seg til Flaubert, Goncourt-brødrene og Zola. I 1876 kom hans første roman, "Marthe", en gledespikes historie, fulgt av "Les soeurs Vatard" (1879), en fortelling om to kvinner som arbeider i et bokbinderi. Huysmans' mest berømte roman, "À rebours" (norsk tittel: "Mot strømmen") fra 1884 skildrer en enkelt person, estetikeren "des Esseintes". Denne romanen markerer et klart brudd med naturalismen, og blir det ultimate eksempelet på «dekadent» litteratur. des Esseintes' eksplisitte homoseksuelle forhold påvirket andre forfattere innen dekadansebevegelsen, blant andre Oscar Wilde, og betraktes som et viktig skritt innen dannelsen av "homolitteratur". "À rebours" fikk ytterligere omtale som bevismateriale i rettssaken mot Oscar Wilde i 1895, der aktor refererte til romanen som «a sodomitical book». Zola mislikte også boken sterkt, han mente den hadde påført naturalismen et alvorlig tilbakeslag. Huysmans fant etter hvert nye venner blant symbolister og katolske forfattere som han hadde gitt rosende omtale i "À rebours", blant andre Jules Barbey d'Aurevilly, Villiers de L'Isle Adam og Léon Bloy. Stéphane Mallarmé var så fornøyd med reklamen diktene hans hadde fått i romanen at han dediserte et av sine mest berømte (og mest obskure) dikt "Prose pour des Esseintes" til sin helt. Rebecka Hemse. Rebecka Hemse, egentlig "Ingrid Rebecka Elisabet Hemse" (født 4. august 1975 i Överjärna, Södermanland) er en svensk skuespiller. Hun spiller rollen som Inger, datter til Martin Beck (Peter Haber) i Beck-filmene fra 1997 og framover. Hemse spilte også hovedrollen i skrekkfilmen Strandvaskaren fra 2004. Ulvågfjorden. Ulvågfjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Vågan kommune i Lofoten. Fjorden ligger på østsiden av Store Molla og strekker seg 2,5 kilometer vestover fra Ulvågsundet med Grønåsen (629 moh.) på nordsiden og Storlitinden (380 moh.) på sørsiden. Eneste bosetning er Ulvåg ved munningen på nordsiden. Hilton of Cadboll. Hilton of Cadboll, eller kun Hilton, er en landsby i nærheten av Tain i Easter Ross, Skottland. Stedet er berømt for å være stedet hvor den piktiske oldtidssteinen Hilton of Cadboll Stone ble avdekket. Hilton of Cadboll, Balintore, og Shandwick er kollektivt kjent som «Seaboard Villages», kystlinjelandsbyene. Bedriftsleder. Bedriftsleder har øverste lederansvar i en (oftest) privat bedrift. Mindre bedrifter ledes gjerne av en person, og i mange tilfeller er denne også eier. I større bedrifter er flere personer ansvarlige for ledelsen. I Aksjeselskap ansettes bedriftsledelsen av styret, som i sin tur er valg av aksjeeierne. Vanlige titler for bedriftsledere i Norge er administrerende direktør eller daglig leder. Mange bransjer har egne titler, som for eksempel bankdirektør eller reder. Grunnleggere av bedrifter kalles ofte gründere eller entreprenører. Det er vanlig at disse blir sittende som bedriftsledere i selskapets oppbygningsfase, før disse eventuelt overlater – eller presses ut – av bedriftsledelsen. Utdanning til bedriftsleder. Vanlige utdanninger til arbeid som bedriftsleder er økonomifag, ledelse eller ingeniørfag. Spesialutdanninger, bla. MBA-grader tilbys ved flere høyere læringsinstitusjoner. Goncourt-brødrene. Edmond (til v.) og Jules de Goncourt Goncourt-brødrene var Edmond de Goncourt (1822–96) og Jules de Goncourt (1830–70), begge franske forfattere nært forbundet med naturalismen. De utgjorde et partnerskap som «muligens er unikt i litteraturhistorien. Ikke bare skrev de alle bøkene sammen, de tilbrakte ikke mer enn ett døgn fra hverandre i løpet av sine voksne liv, inntil Jules' død endelig skilte dem ad i 1870». De gav ut bøker som omhandlet kunst og samfunnsliv på 1700-tallet (f.eks. "Portraits intimes du XVIII siecle"), De skrev også den lange "Journal des Goncourt" fra 1851, som gir et interessant innblikk i litteratur og samfunnsliv i deres levetid. De publiserte seks romaner, hvorav "Germinie Lacerteux" (1865) var den fjerde. Den er basert på den sanne historien om deres hushjelp, Rose Malingre, som levde et dobbeltliv de ikke hadde noen mistanke om. Arks barnebokpris. ARKs barnebokpris er en litterær pris for årets beste barnebok. Prisen ble opprettet av bokhandelkjeden ARK i 2002. Prisvinneren stemmes fram av skoleelever i 5., 6. og 7. klasse. Inntil 10.000 elever har deltatt i avstemningene. ARKs barnebokpris 2011 deles ut 8. desember. Prisen består av 25 000 kroner og et litografi. Øvrige nominerte. Nominerte i 2008 var Sylvelin Vatle med "Skatten i dragegrotten"; Heine T. Bakkeid med "Hjerteknuseren"; Endre Lund Eriksen med "En terrorist i senga"; Jo Nesbø med "Doktor Proktors tidsbadekar"; Bjørn Ingvaldsen med "Den gule flod" og Ruben Eliassen med "Mare". Nominerte i 2009 var Bjørn Sortland, for "Bergen-mysteriet"; Heidi Linde, for "Sug"; Sturle Brustad, for "Langstilkbyen"; Mariann Youmans, for "Tessy og Tankred – tøffere enn toget"; Simon Stranger, for "Barsakh". Nominerte i 2010: "Opp ned …. Og litt til siden" av Øystein Bache; "Nobelmysteriet" av Ingeborg Dybvig; "Den siste Magiker" av Sigbjørn Mostue og "Hei, det er meg" av Nina Elisabeth Grøntvedt. Nominerte i 2011: Ingelin Røssland "Minus meg"; Jan Tore Noreng "Dødens skole"; Arne Svingen "Litt av en plan" og Jo Nesbø "Doktor Proktor og verdens undergang, kanskje". Nominerte i 2012: Jørn Lier Horst "Salamandergåten" (Kagge); Heidi Linde "Pym Pettersons mislykka familie" (Gyldendal); Levi Henriksen "Engelen i Djevelgapet" (Cappelen Damm); Tina Trovik "Samuel Sekel og flukten fra Paris" (Schibsted); Bjørn Sortland "Istanbul-mysteriet" (Aschehoug) Fengselsbetjent. Fengselsbetjenter er ansatte ved fengselsanstalter. Arbeidsoppgaver er kontroll, visitasjoner og sikkerhetstiltak. Dessuten innebærer jobben ansvar for rehabilitering av innsatte. Norge. I Norge er fengselsbetjenter utdannet ved Fengselsskolen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS. Norske fengelsbetjenter har ansvar for å være kontaktbetjent for én eller flere av fengselets innsatte. Ved større fengselsanstalter ledes arbeidet av en fengselsførstebetjent eller en fengselsinspektør. Edmond de Goncourt. Edmond de Goncourt (født 26. mai 1822 i Nancy, død 16. juli 1896) i Champrosay) var en fransk forfatter, kritiker og publisist. Han testamenterte alt han eide til opprettelsen av Académie Goncourt. Til minne om Jules' bror og medforfatter, Jules de Goncourt, (1830–1870) deler akademiet årlig ut Goncourt-prisen, Frankrikes mest prestisjetunge litteraturpris. Marcel Proust, Simone de Beauvoir og Marguerite Duras er blant de mest berømte forfatterne som har vunnet prisen. Heksan. Heksan er et hydrokarbon av gruppen alkaner med den kjemisk formel CH3(CH2)4CH3. Egenskaper. Heksan er en fargeløs, flyktig væske med tenntemperatur på omkring 240°C og flammepunkt på ÷22°C. Smeltepunktet er ÷95,3°C og kokepunkt 68,7°C. Viskositeten er 0,31 cP ved 20°C, og egenvekten er 659,4 kg/m³. Heksan løses ikke opp i vann, men løses lett opp i organiske løsemidler som alkohol, etan og benzen. CAS-nummer: 110-54-3 Fremstilling. Heksan fremstilles ved raffinering av råolje, og industriell heksan fraksjoneres ved 65-70°C. Anvendelse. Heksan brukes i organisk kjemi som løsemiddel. Da det i motsetning til mange andre organiske løsemidler ikke angriper polystyren (isopor) brukes det som løsemiddel i isopor-lim. Forsiktighetsregler. Heksandamp i luft er eksplosjonsfarlig i konsentrasjoner mellom 1,1 og 7,5 volumprosent. Innånding av heksandamp medfører fare for skader på nervesystemet. Heksan regnes som miljøgift. Landbúnaðarháskóli Íslands. Landbúnaðarháskóli Íslands ("Islands landbrukshøyskole"), forkortet LbhÍ, er en høyskole innen landbruk, miljø og biovitenskap på Island. Den ble grunnlagt 1. januar 2005 men opprinnelig ble den grunnlagt som "Búnaðarskóli Suðuramtsins" i 1889. Studier. Skolen tilbyr studieretninger innen landbruk, både på videregående og høyskolenivå, landskapsplanlegging, skogbruk og miljø. Dessuten tilbyr den en linje for gartneri- og blomsterdyrking på videregående nivå. Studieliv. Nemendafélag Landbúnaðarháskóla Íslands, skolens studentforening, er dyktig til å arrangere sammenkomster. Ulike klubber arrangerer også for sine medlemmer, blant annet Survivor Hvanneyri, þorrablót, idrettsdag for nye studenter, årsfest i november og studieturer for de ulike klubbene. Viskukýrin ("den kloke kua"), skolens og Hvanneyris spørrekonkurranse, er kjent innen fylket og trekker mange tilskuere. De ulike klassene, lærere, andre ansatte ved skolen samt lokalbeboere sender sine sterkeste lag. Leonid Dnjeprovskij. Leonid Dnjeprovskij eller Ivan Trofimovitsj Pokinboroda som sannsynligvis var hans virkelige navn, var en rømt sovjetisk krigsfange fra Odessa i Ukraina, som ble sabotør i den norske motstandsbevegelsen Osvaldgruppen. Han fikk oppholdstillatelse i Norge som statsløs flyktning i 1946, og bodde i landet inntil han ble deportert i 1958. Han arbeidet som revisor i Nord-Kaukasus og Sibir inntil han forsvant i 1972. Han døde i 1982. Kjente dekknavn var «Leonid Dnjeprovskij» og «David Daazenko» som var hans offisielle navn i Norge. Krasnoarmejsk (Moskva oblast). Krasnoarmejsk (russisk: Красноарме́йск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorja (en bielv til Kljazma), 51 km nordøst for Moskva. Innbyggertall: 26 051 (folketelling 2002), 27 460 (folketelling 1989). Byen vokste fra landsbyen "Muromtsevo" (russisk: Му́ромцево), hvor det ble etablert en tekstilfabrikk i 1834. I 1928 ble bosetningene rundt fabrikken slått sammen til bosetningen "Krasnoflotskij" (russisk: Краснофло́тский), som i 1929 ble omdøpt til "Krasnoarmejskij" (russisk: Красноарме́йский). Bystatus ble innvilget til bosetningen i 1947, da den også fikk sitt nåværende navn: Krasnoarmejsk. Bandy-VM 2006 (kvinner). Bandy-VM 2006 for kvinner ble arrangert i USA mellom 14. og 18. februar. Det var det andre verdensmesterskapet i bandy for kvinner. Seks lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De fire beste lagene gikk videre til semifinale og de to siste spilte kamp om femteplassen. Kampene ble spilt i Roseville i Minnesota. Sverige ble verdensmestere for annen gang, sølv til Russland og Norge tok bronse. Unchained Melody. Unchained Melody er en sang skrevet av Alex North (musikk) og Hy Zaret (tekst), og den ble gitt ut første gang i 1955 som filmmusikk og kjenningsmelodi til filmen "Unchained", derav navnet. Filmen handler om en innsatt i et fengsel som er i dilemmaet om han skal flykte eller sone straffen ut, slik at han kan bli gjenforent med sin kjære. Todd Duncan fremførte sangen på filmens soundtrack. En instrumentalversjon med Les Baxter nådde en andreplass på hitlistene samme år, og en vokalversjon, framført av Al Hibbler nådde en tredjeplass. Samme år hadde briten Jimmy Young en versjon som også nådde en førsteplass i Storbritannia. Sangen fikk fornyet popularitet da Phil Spector produserte en ny versjon for The Righteous Brothers i 1965 hvor den nådde en fjerdeplass på hitlistene. Denne versjonen fikk en ny lansering i forbindelse med at den ble brukte i filmen "Ghost" fra 1990, hvor sangen solgte til en 19. plass i USA, men gikk til topps i Storbritannia og ble den mest solgte singlen der dette året. Den gikk også til topps i Australia og ble liggende der i syv uker fra november 1990 til januar 1991. Elvis Presley fremførte sangen offentlig en gang, og det var på hans siste tv-opptreden 21. juni 1977 i TV-showet Elvis In Concert. Hans versjon ble gitt ut som single og tatt med i hans album "Moody Blues", det siste som ble gitt ut mens han var i live. I 1995 ble en versjon framført av Robson Green og Jerome Flynn brukt i den britiske dramaserien "Soldier Soldier". Også denne singlen solgte til en første plass på de britiske hitlistene. Norske versjoner. Jacob Hjelte, Rick Holmsen og Magpies samt John Normann har skrevet norske tekster. Hjeltes norske tittel er «Jeg venter på deg», Holmsens og Magpies' norske tittel er «Lengsel», mens Normanns norske tittel er «Min melodi». Innspillinger. Platene på Musica er samme innspilling. Bandy-VM 1983. Bandy-VM 1983 ble arrangert i Finland mellom 15. og 20. februar. Det var det trettende verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Nummer en og to i gruppespillet til finale og nummer tre og fire til bronsefinale. Kampene ble spilt i Borgå og Helsingfors. Sverige ble verdensmester for annen gang ved å beseire Sovjetunionen i finalen. Asynchronous Transfer Mode. Asynchronous Transfer Mode (ATM) eller "asynkron overføringsmodus", er en pakkebasert linklagsprotokol som ble utviklet fra ca 1985 – 1995. Protokollen og systemene skulle kunne overføre både tale og video med sanntidskrav og store datamengder i samme nett. Brukerdata fordeles på pakker med fast pakkelengde på 53 byte som kalles «celler». En celle har et 5-byte hode for ruting og 48-byte for brukerdata. ATM er en linklagsprotokoll på lag 1. Den skiller seg fra andre protokoller så som Internet Protocol (IP) og Ethernet. Begge disse svitsjer pakker med av varierende pakkelengde som kan være opp til 1500 byte lange. Videre er ATM en forbindelsesorientert protokoll der det settes opp en fast rute i nettet og reserveres ressurser mellom endepunktene før datakommunikasjonen starter. Alle cellene vil følge samme rute og vil normalt alltid komme frem i samme rekkefølge som de er sendt, noe som er vanlig i IP, men ikke garantert. ATM var opprinnelig tenkt som teknologi for å realisere for bredbånds-ISDN B-ISDN, men brukes i dag mye til generell datakommunikasjon. Har 'ekte' QoS (Quality of Service) til forskjell fra enkle IP-baserte systemer. Bruksområdene er gjerne i forbindelse med ulike bredbåndsaksessystemer der overføring er ATM-basert fra DSLAM eller CMTS og innover i ISP-ens nett. Det er definert en rekke tjenesteklasser tilpasset ulike behov. Oppbygning av en ATM celle. En ATM celle består av et cellehode på 5 byte og 48 byte payload (last). Valget av payloadstørrelsen kom etter en lang debatt der de som prioriterte tale ville ha en kortere celle, mens de som prioriterte data ville ha en lengre celle. Kompromisset ble en celle på 53 byte med 48 byte payload – en kostbar løsning i hardware da «53» og «5» er primtall og «48» ikke er kurant i 2-tallsystemet der 64 ville vært enklere. I ATM er definert to celleformater: NNI (Network-Network Interface) mellom noder i nettet og UNI (User-Network Interface) mellom endebruker og nettnode. De fleste ATM linker bruker UNI-format. I en UNI-celle er GFC feltet reservert for en flytkontroll mellom endebrukeren. Tanken var at flere termialer skulle kunne benytte samme nettverksforbindelse, f.eks. ved at alle terminaler i en bankfilial deler samme forbindelse til hovedkontoret. Defaultverdi for GFC er 0000. PT-feltet brukes til å angi at enkelte celler er for managment (OAM) og brukes også i AAL5 for å definere yttergrensene for datapakker (mest IP-pakker), som er fordelt over flere celler. CLP-feltet kan brukes til å angi at en celle skal om mulig ikke kastes i nettet ved overbelastning. Dette for at endebrukerutstyret lettere skal kunne oppdage årsaken til celletap. HEC-feltet har to funksjoner. Det er 8-bit CRC-feilsjekkode som oppdager og retter en enkelt bitfeil i de 5 cellehodebytene og den vil oppdage 2 og som oftest også flere bitfeil. Dersom det inntreffer 2 eller flere feil i HEC-feltet, vil cellen bli kastet og alle påfølgende inntil HEC igjen er korrekt. I tillegg var det tenkt at HEC-feltet skulle brukes for å synkronisere sender og mottaker der disse kommuniserte direkte over mørk fiber. I en NNI-celle er GFC-feltet utelatt. Her er VPI-feltet utvidet til 12 bit. Dette gir en teoretisk kapasitet på 212 VP-forbindelser, hver med 216 VC-forbindelser. I praksis er enkelte verdier reservert. Hanne Passer. Hanne Bjerre Passer (født Hanne Bjerre Pedersen 29. mars 1943, død 28. desember 2007) var en dansk tegner og kunstner. Hun arbeidet i slutten av 1960-årene som tegner i avisen Politiken. I 1963 ble hun samboer med den populære komikeren Dirch Passer, og hun ble dermed allment kjent i Danmark da paret giftet seg i 1970. Paret fikk en datter, født i 1966. Da ekteskapet med Dirch Passer endte i skilsmisse i 1976 tok hun opp igjen karrieren som avistegner og illustratør. Hun begynte etterhvert å arbeide innen andre kunstformer, spesielt med å lage kunstverk med naturmaterialer. I 2000 etablerte hun galleriet Passer og Passer i København sammen med datteren. Gråkallen. Gråkallen er et fjell i Bymarka i Trondheim. Gråkallen er med sine 552 meter over havet det nest høyeste punkt i Bymarka. Gråkallen har to karakteristiske radarkupler som er en del av Luftforsvarets kontroll- og varsling som tidligere ble utført fra "Luftforsvarets stasjon Gråkallen". Denne stasjonen ble nedlagt i 2002, og radarhodet er nå underlagt Luftforsvarets stasjon Mågerø. Gråkallen har et radiofyr som brukes som navigasjonshjelpemiddel for fly. Dette er en non-directional beacon (NDB) som sender på 358 khz og kan oppfanges av flyenes automatic direction finder (ADF). "Gråkallen skisenter" drives av Trondhjems Skiklub i "Vintervannskleiva" ved Gråkallen. Trondhjems Skiklub driver også skileikanlegget "Gråkallen Skileik". Serveringsstedet Skistua ligger ved Gråkallen. Gråkallen har også en skipark med navn Gråkallen Skipark Hoppbakke. Ved Gråkallen lå hoppbakken Gråkallbakken der "Gråkallrennet" ble arrangert av Trondhjems Skiklub fra 1899. Hilton of Cadboll Stone. Hilton of Cadboll Stone er oldtidsstein (type klasse II piktisk stein) som ble avdekket ved den skotske landsbyen Hilton of Cadboll på halvøya Tarbat i Easter Ross i 1811. Steinen eller bautaen er en av de mest praktfulle av piktiske oldtidssteiner. På den siden som er vendt mot sjøen er det et kristent kors og på motsatt side er det verdslige inskripsjoner. De siste er utskårete eller graverte, piktiske symboler i form som månesigd, V-stav og dobbeldisk og Z-stav: en jaktscene som inkluderer en kvinne som bærer en vid, halvveis ringformet brystnål og rir på hest i en sidesal. Steinen var tidligere i nærheten av et kapell rett nord for landsbyen. Da steinen ble gjenfunnet var siden med korset allerede blitt mishandlet. Korset var blitt skrapet av for å gi plass til en gravstein. Et grovt innskåret våpenskjold med inskripsjonen Alexander Duff og hans tre hustruer er datert 1676, men deretter funnet for tung til å bli transport til Fearn Abbey noen km unna, og lagt igjen. Etter at den ble gjenoppdaget på nytt på 1800-tallet ble den etterlatt i skur inntil den på 1860-tallet ble fjernet av familien Macleod av Cadboll som reiste den ved vegen til Invergordon Castle. Der forble steinen inntil 1921 da det ble donert til British Museum. At steinen ble flyttet ut av Skottland førte til oppstyr hos skottene og allerede det samme året ble den levert tilbake. Den ble deretter oppbevart i Skottlands Nasjonalmuseum i Edinburgh hvor den fortsatt er. En kopi er blitt formgitt og utskåret av Barry Grove og deretter reist på det opprinnelige funnstedet. Frontalsuturen. Frontalsuturen er en spalteåpning med en «oppned u-form». Frontalsuturen er en spalteåpning som går i en «oppned u-form», rett over antennefestene. Den finnes hos de høyere fluene. Bak denne spalten har høyere fluer en «ballong» som de blåser opp når de klekker. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten. Mesembrina meridiana. "Mesembrina meridiana" er en stor mørk flue, tilhører møkkfluene (Muscidae), en artsrik familie av fluer. Den er nyttig, fordi den bidrar til nedbrytingen av organisk materiale i naturen. Utseende. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. "Mesembrina meridiana" er en stor svart farget flue. Kroppen er nesten glinsende. Vingene er gul-orange ved vingeroten. Kroppen er mellom 11 og 13 millimeter. Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget. Levevis. "Mesembrina meridiana" er ganske vanlig. Den flyr fra mai til oktober, men er nok vanligst om høsten. Ofte sitter den på trestammer, husvegger eller på bakken og «soler» seg. Eller den spiser nektar og pollen på blomster eller på overmodne bær. Den er saprofager i larvestadiene, og nyttig da de bidrar til nedbrytingen. Eggene legges i ku- eller hestemøkk, hvor også larvene utvikles. "Mesembrina meridiana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen. Per Olav Reinton. Per Olav Reinton (født 6. september 1941) er en norsk journalist i NRK. Han arbeider i P2s Kulturavdeling som kommentator og programleder. Reinton er utdannet statsviter. Han har tidligere arbeidet ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og vært rektor ved Norsk journalisthøgskole. Mesembrina mystacea. "Mesembrina mystacea" er en stor, tett hårete, hunlelignende flue som er vanlig i fjellbjørkeskogen. Den tilhører møkkfluene (Muscidae), en artsrik familie av fluer. Utseende. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. "Mesembrina mystacea" etterligner humler og ligner overfladisk på humleblomsterfluen ("Volucella bombylans") i familien blomsterfluer. Den er vakkert farget i svart, gul og hvit pels. Levevis. "Mesembrina mystacea" hører til møkkfluene, en gruppe som både kan være plagsomme og smittespredere, men regnes ikke å være blant de skadelige. Larvene lever av dødt materiale (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet. "Mesembrina mystacea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen. Svanesang. Betegnelsen svanesang kommer fra den eldgamle overtroen om at knoppsvanen (Cygnus olor) er helt stum gjennom hele sitt liv, bortsett fra å synge en hjerteskjærende vakker sang akkurat når den er i ferd med å dø. Skogflue. Skogflue tilhører møkkfluene (Muscidae), er en artsrik familie av fluer. Den kan være plagsom fordi den er ekstremt nærgående. I tillegg kan den spre sydommer mellom husdyr. Utseende. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. Skogflue er en liten, svart flue, mellom 5-7 millimeter lang. Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget. Levevis. Skogsflue har det latinske artsnavnet "Hydrotaea irritans", et navn den bærer med rette. Den blir gjerne tiltrukket til mennesker og husdyr, der fluen drikker svette og tårer. De danner ekstremt nærgående svermer, særlig dersom man svetter. Fluene er umulige å jage vekk og kan krype inn i ørene, nesa og andre steder der det er veldig ubehagelig å ha dem. De er svært vanlig og er tallrik i skog og på lyngheier på ettersommeren. En tid som dessverre sammenfaller med sesongen for sopp- og bærplukking. Skogflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen. Sykdomsspreder. Hos husdyr kan skogflue skape problemer fordi de plager dyrene så mye at disse slutter å beite og dermed taper seg i vekt og kondisjon. Men den kan også være en alvorlig spreder av jurbetennelse (mastitt) hos kyr. Hos sauer kan den irritere dyrene så mye at de skraper seg til blods mot bakken på grunn av kløen, og får på den måten infiserte sår. Stuping under Sommer-OL 1932. Stuping under Sommer-OL 1932. Stuping var med på OL-programmet for sjuende gang i 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Samtlige medaljer ble vunnet av amerikanske utøvere. Svømming under Sommer-OL 1932. Svømming under Sommer-OL 1932. Svømming var med for niende gang på det olympiske programmet i Los Angeles 1932. Det ble konkurrert i elleve svømmeøvelser, seks for menn og fem for damer. Japan ble beste nasjon tett fulgt av USA. 100 m fri. "Yasuji Miyazaki satte nytt OL-rekord i semifinalen med tiden 58,0 sekunder." 200 m bryst. "Reizo Koike satte nytt OL-rekord i semifinalen med tiden 2.44,9 minutter." 100 m rygg. "Eleanor Holm satte nytt OL-rekord i semifinalen med tiden 1.18,3 min." Roing under Sommer-OL 1932. Roing var med på det olympiske programmet for åttende gang under 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Hjemmenasjonen USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Lise Lindbæk. Lise Lindbæk (født 1. januar 1905, død 13. mars 1961) var en norsk journalist. Hun rapporterte blant annet fra borgerkrigen i Spania (1936–1939) som frilans krigskorrespondent for Dagbladet, selv om hun aldri var fast ansatt i avisen. Lindbæk ble gift med redaktør Sanfrid Neander-Nilsson i 1927, og de fikk en datter i 1929, men skilte seg i 1933. Hennes mann sympatiserte med nazistene. I 1932 deltok hun på Walter Fürsts diskusjonsserie "Den Nasjonale Klubb", der hun holdt foredrag over temaer som nazismen og kommunismen. Lise Lindbæk er en legende i norsk pressehstorie, og var blant annet sterkt kritisk til den linje Dagbladet la seg på i spørsmålet om det ville bli storkrig i Europa i 1938-39. Forfatteren Johan Borgen som skrev fast i avisens spalter gikk iherdig inn for det han mente, i likhet med den britiske statsminister Neville Chamberlain ville bli: "Fred i vår tid". Lindbæk hadde tidlig begynt å stille kritiske spørsmål ved Hitler og hans politikk, noe som førte til at hennes reportasjer sto i sterk kontrast til Dagbladets linje. Lindbæk døde i et selvmordsforsøk, der hun kastet seg på sjøen i Kiel. Istra (by). Istra (russisk:) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Istra, 56 km vest for Moskva, ved Moskva – Riga-jernbanen. Innbyggertall: 33 652 (folketelling 2002). Byen er kjent siden 1500-tallet som landsbyen "Voskresenskoje". Den fikk bystatus i 1781, og navnet ble samtidig endret til "Voskresensk" (russisk:). I 1930 ble navnet igjen endret, til Istra, etter elva som renner gjennom byen. Som følge av en kortvarig okkupasjon av tyske styrker under den Store patriotiske krig ble byen sterkt skadet. Etter krigen har Istra blitt et forskningsenter innen elektro og kraftforsyning. Byens mest kjente severdighet er utvilsomt Ny Jerusalem-klosteret (russisk:), også kjent som Voskresenskijklosteret. Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien. Christelijke Volkspartij-Parti Social Chrétien (CVP-PSC) var et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968. Partiet hadde røtter i et tidligere katolsk parti. I 1968 ble partiet delt langs språklige/regionale skillelinjer, med "Parti Social Chrétien" i Vallonia og "Christelijke Volkspartij" i Flandern. Den kinesiske ettbarnspolitikken. Den kinesiske ettbarnspolitikken er den vestlige beskrivelse av den kinesiske politikken for 计划生育 "Jìhuà Shēngyù", «planlegging av fødsler». Denne politikken i Folkerepublikken Kina ble utviklet som en lovpålagt og strengt håndhevet familieplanlegging fra årene 1979/81 og fremover. Hensikten var å bremse landets befolkningsvekst. Det er regjeringsorganet Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging som har ansvar for de strategier som følges. Strengt tatt dreier det seg om en noe differensiert politikk. For eksempel tillates minoritetsgrupper og folk i, etter kinesiske mål, utkantstrøk, to barn. Politikken er ofte omdiskutert både innen og utenfor Kina, innenlands på grunn av hyppigere artikulerte ønsker fra kinesere om flere barn og en tiltagende fremvekst av motekspertise med hensyn til demografiske skjevheter, og særlig utenfra på grunn av anklager om ekstreme metoder som tvangsabort og tvangssterilisering. Slike tvangstiltak er i dag (2009) forbudte, likeledes selektiv abort av jenter, noe som er en annen virkning av politikken. I februar 2008 sa den kinesiske regjeringsembedsmannen Wu Jianmin at ettbarnspolitikken ville komme opp for revurdering ved møtet i Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse i mars 2008, men dette ble straks motsagt av en talsperson for Kinas nasjonale befolknings- og familieplanleggingskommisjon, som sa at ettbarnspolitikken ville stå ved lag i minst ett tiår til. Det kan likevel være at den er i ferd med å slå store sprekker, som for eksempel i Shanghai, der man i 2009 begynte offensive kampanjer for å få fødselstallene opp. Bakgrunn. Ettbarnspolitikken ble introdusert av den kinesiske regjering i 1979 som et virkemiddel mot sosiale og miljømessige problemer som man mente den nasjonale befolkningsveksten førte til. Men også under Mao Zedongs levetid hadde noen politiske ledere vært inne på tiltak for å bremse befolkningsveksten. Disse ble imidlertid ikke satt ut i livet, blant annet fordi andre – ikke minst Mao selv – så store fordeler i sterk kinesisk befolkningsvekst. Statsminister Zhou Enlai hadde forsøkt å tillempe en bremsende familieplanleggingspolitikk tidlig under det kommunistiske partis styre, men dette kom i skyggen av «Det store spranget fremad» og av kulturrevolusjonen. Tidlig i 1970-årene gjenopplivet Zhou Enlai kampanjen ved å opprette et byråkratisk system for familieplanlegging med gratis aborter, steriliseringer, prevensjonsmidler og befolkningspolitiske mål. Retningslinjer for senere ekteskapsinngåelser ble gitt. Kampanjens slagord var «senere, lengre, færre», med et ideal på to barn og en grense ved tre. Gjennomføring og resultater. Etter at ettbarnspolitikken ble innført i 1979, har fertilitetsraten i Fastlandskina sunket fra godt over to barn per kvinne (noe som igjen allerede var markant lavere enn tidlig i 1970-årene, da det var om lag fem barn per kvinne) til et gjennomsnitt på - hevdes det av noen - ca 1,8 fødsler i dag (2009). (Formuleringen «barn per kvinne» formaliseres faglig som TFR, "total fertilitetsrate", som i demografisk analyse svarer til det gjennomsnittlige antall barnefødsler en kvinne har gjennom livet dersom hun følger hele tiden nøyaktig de i øyeblikket vanlige aldersspesifikke fertilitetsrater.) Men dette overslaget er omstridt. Kina anslår at denne politikken har hatt som resultat at landet drøyt 25 år etter at politikken ble innført har tre eller fire hundre millioner færre innbyggere enn hva det ville ha hatt uten ettbarnspolitikken. Dermed mener man å ha gått klar av betydelige problemer som kunne tilskrives overbefolkning, som for eksempel epidemier, slum, utilstrekkelige helse-, utdannelses- og rettspleietjenester, miljøbelastninger og søppelproblemer. Kinas befolkning vokser fortsatt, trass i fødselstall lavere enn reproduksjonsraten på 2,1. Men det skyldes alderspyramidens utforming og at det med bedre helse og velstand pågår en generell økning av livslengden. Det er ikke enighet om hva som er det korrekte tall for TFR/antall barn per kvinne. Faglige overslag varierer sterkt, fra 1,3 til 2,0. En artikker fra 1999 i "Population Research", Kinas fremste demografiske tidsskrift, hevdet at Kinas totale fertilitetsrate antagelig var på mellom 1,8 og 2,0. Noen mener også at det offisielle estimatet over befolkningsvekstreduksjonen er svært overdrevet, og at det i virkeligheten kunne dreie seg om noe i størrelsesorden 50-60 millioner. Studier foretatt av flere kinesiske demografer, delvis betalt av FNs befolkningsfond, kan tyde på at hovedgrunnen til den fallende TFR ikke har vært den strikte håndhevelse av ettbarnspolitikken, men snarere fattigdomsbekjempelsen og den forbedrede helsesituasjonen. Bønder og andre ønsket seg rett og slett færre barn. Justering eller helomvending på vei? I juli 2009 innledet familieplanleggingsmyndighetene i Shanghai en offensiv kampanje for å få fødselstallene kraftig oppover. Selv om to barn var tillatt for en rekke familiekategorier i landet, synes demografene at for få unge mennesker benytter seg av tillatelsen. I Shanghai oppmuntres det derfor – for første gang på tredve år – ved gateplakat- og avisavertering, gratis finansplanleggingsassistanse og husbesøk – til økt fruktbarhet. Bare 10,6 prosent av Shanghais befolkning var i 2008 under 18 år. Det tales også åpent om virkemidler som subsidiering av barnehageplasser og om gratis utdannelse for en mors annet barn. Finn Espegren. Finn Espegren (født 1. februar 1918 i Kina) var luthersk misjonær i Tanzania, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var gift med misjonæren Astrid Espegren. Han var i Tanzania i syv perioder fra 1950 til 1984. Astrid Espegren. Astrid Espegren neé Aune (født 11. juni 1921 i Åfjord) var luthersk misjonær i Tanzania, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var også røntgensykepleier, og gift med misjonæren Finn Espegren. Hun var i Tanzania i syv perioder fra 1950 til 1984. Good Luck Chuck. "Good Luck Chuck" er en filmkomedie fra 2007 med Jessica Alba og Dane Cook i hovedrollene. Filmen ble innspilt i Vancouver og Edmonton i Canada, samt i Los Angeles i USA. Innspillingen begynte i juni 2006. Handling. Handlingen begynner i 1985, i et tilbakeblikk på den gangen Chuck (Conner Price) lekte en lek med en goth-jente, og nektet å ha seksuell kontakt med henne. Hun kaster en forbannelse over ham; at alle kvinner han ligger med skal slå opp med ham og gifte seg med den neste mannen de møter. Chuck (Dane Cook) har nå fylt tredve, og det er 22 år senere. Han er tannlege og arbeider i samme bygg som sin beste venn, den plastiske kirurgen Stu (Dan Fogler). Chuck er ikke i stand til å fortelle damer at han elsker dem, noe som stadig fører til at de slår opp med ham. Ex-damene hans har en tendens til å gifte seg med den neste mannen de møter. På et slikt bryllup blir Chuck forelsket i Cam Wexler (Jessica Alba), en klumsete jente som er ganske vennlig. Chuck forsøker å be med seg Cam ut, men hun avslår vennlig. Mens hun arbeider på pingvinhabitatet sitt faller Cam og brekker en tann. Chuck fikser tannen for henne, og ber henne etterpå ut på date som betaling for arbeidet. Hun blir motvillig med. Stu greier å overbevise Chuck om at siden han allikevel ikke får til noe seriøst forhold med en dame, skal han bare sørge for å ha sex med flest mulig, men Chuck blir etter hvert lei av denne tilværelsen, og forsøker i steden å få til et seriøst forhold med Cam. Stu er bekymret for at forbannelsen som ble kastet over Chuck for over 20 år siden faktisk er ekte, og overbeviser Chuck om å ligge med en stygg dame bare for å se om hun ender opp gift etterpå. Chuck forsøker etterpå å få Stu til å gå ut med damen for å se om de blir gift, men Stu får kalde føtter og bare later som om han ber henne ut. Dette viser seg å være et problem, for det fører til at Chuck til slutt ligger med Cam, siden han tror forbannelsen bare er tull. Chuck overbeviser seg selv om at Cam blir forelsket i en forfatter hun stadig snakker om, og leter opp damen som kastet forbannelsen over ham. Hun sier at forbannelsen bare var tull. Chuck blir ikke overbevist, og forsøker å få Cam til å gifte seg med ham. Cam blir på sin side overbevist om at Chuck følger etter henne, så hun slår isteden opp med ham. Chuck bestemmer seg for å la skjebnen bestemme, og sørger for at Cam får kontakt med forfatteren hun snakker om. De to får god kontakt. Stu besøker Chuck og overbeviser ham om at han må følge etter Cam, som nå er på vei til Antarktis sammen med forfatteren. Etter å ha kjøpt billetter for mange tusen dollar, møter han Cam. Hun avslører at forfatteren allerede er gift, og at hun bare skal være borte en uke, ikke seks måneder som Chuck trodde. Chuck blir med Cam til Antarktis, og forbannelsen blir brutt. Kritikk. Filmen mottok veldig negative omtaler fra kritikerne. I januar 2008 hadde filmen bare 3% positive omtaler på nettisden Rotten Tomatoes, basert på 96 omtaler. På Metacritic hadde filmen en gjennomsnittlig poengsum på 19 av 100, basert på 23 omtaler, noe som ifølge nettstedet er et tegn på «ekstremt dårlig likt eller hatet» I kinosalene. Filmen åpnet som nummer to på den amerikanske «box office»-lista, og spilte inn 13,6 millioner doller i åpningshelga. I Storbritannia havnet den som mest sette film i åpningshelgen, selv om kritikerne stort sett hadde slaktet filmen. Agate. Agate og Agathe er kvinnenavn med opprinnelse i det greske ordet "agathós", «god» eller «ærbar». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Agate og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Volokolamsk. Volokolamsks kreml, med den nye og den gamle katedralen i bakgrunnen. Volokolamsk (russisk: Волокола́мск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Gorodenka, ikke langt fra samløpet med Lama, 129 km nordvest for Moskva. Innbyggertall: 16 700 (2003 est.), 16 656 (folketelling 2002), 18 226 (folketelling 1989). Volokolamsk ble først nevnt i Voskresensk-krøniken under året 1135. Byen ble bygget av handelsmenn fra Novgorod ved et fem kilometer langt "volok" (russisk: волок, et sted hvor båter kan dras over land mellom to elver), på en vannvei fra Novgorod til Moskva og Rjazan. Herav kommer også navnet Volokolamsk (Volok ved Lama = Volokolamsk). Byen forble Republikken Novgorods sørligste enklave til 1398. I 1178 ble Volokolamsk brent av Vsevolod, som la byen til Vladimir-Suzdals land. Hans sønn Jaroslav II tilbakeførte den til Novgorod i 1231. Etter den mongolske invasjonen av Russland ble byen delt i to, en til Novgorod og den andre til storhertugen av Vladimir. Fyrstedømmet Tver forsøkte å ta byen i 1273 men mislyktes. Ivan Kalita presenterte sin del av byen til bojaren Rodion Nestorovitsj, som straks fravristet Novgorod den andre delen. I 1345 ga Simeon den stolte Volkolamsk til sin svigerfar, en av Smolensks prinser. Mens byen var under Smolensk motstod den en tre måneder lang beleiring av Algirdas i 1371. Vladimir den modige beseiret Tokhtamysj nær Volokolamsk i 1383. Like etter havnet byen igjen på Novgorods hender. I 1398 innlemmet Vasilij I endelig Volokolamsk i Storfyrstedømmet Moskva. Etter å ha mistet Hansehandelen og forbindelsen til Novgorod gikk byen tilbake, og ble ikke nevnt i noen kilder på det neste halve århundret. Det var i 1462, da Volokolamsk ble gitt av Ivan III til sin yngre bror, at byen ble sete for et fullskala apanasje-fyrstedømme. Dens første prins lot bygge den enkuplede Gjenoppstandelseskatedralen i kalkstein, som ennå står. En annen av prinsene, Andrej Volotskij bygde den tre-kuplede katedralen i Vjazmistsjiklosteret (1535) som det viktigste monumentet fra sitt styre. I 1613 motsto Volokolamsk en beleiring fra Sigismund III Vasa, en hendelse som førte til at byens befestninger ble representert på byvåpenet. Innen den tid var Volokolamsk primært assosiert med Josef-Volokolamskklosteret, som ligger 17 km nordøst for byen. Under andre verdenskrig fant en rekke voldsomme kamper mellom de tyske og sovjetiske styrkene nær Volokolamsk. Bjercke og Eliassen. Bjercke og Eliassen var et norsk arkitektfirma, som blei etablert i Oslo i 1914 av Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Firmaet var i første halvdel av 1900-tallet blant Norges mest velrenommerte og innflytelsesrike med en stor produksjon innen de fleste byggtyper, som kontorbygg, skoler, restauranter, eneboliger, hytter og industri. Firmaet fikk Houens fonds diplom for fire av sine bygg og Sundts premie for to. En fyldigere omtale er gitt i artiklene om de to eierne. Praksisen blei i 1960 overtatt av Georg Eliassens sønn Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen under navnet Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter. Sheppey. Stranden mellom Leysdown og Shell Ness. Brua Sheppey Crossing med tårnene til Kingsferry bridge i bakgrunnen som fortsatt blir benyttet for jernbane og lokal trafikk. Sheppey (eng. Isle of Sheppey'") er en øy utenfor kysten av Kent i England, 62 km øst for det sentrale London. Øya, som er en del av distriktet Swale, har et areal på 94 km² og høyeste punkt er 73 meter over havet. Navnet Sheppey kommer fra det gammelsaksiske «Sceapige», som betyr «øy med sauer». Fortsatt er det store områder på øya som benyttes til sauebeite. Den landmassen som er referert til som Sheppey består av tre hovedøyer: Sheppey, øya Harty og øya Elmley – det var en gang kjent som øyene Sheppey ("Isles of Sheppey") før kanalene som delte dem forsvant ved avleiringer, men det myrlendt vesen av landet sør for øya betyr at det er spekket med kanaler og avløp slik at det består av mengder av øyer. Grunnen er hovedsakelig lavtliggende, men ved Minster strekker det seg opp til 73 meter. En del av beboerne av Sheppey likte å kalle seg selv for swampies, et begrep som begynte som en fornærmelse, og for enkelte fortsatt er det, men for andre har det blitt en inkluderende betegnelse for felles identitet. Dagens Sheppey. Den største byen på øya er Sheerness. Andre landsbyer er Minster som har en strand bestående av smågrus, og Leysdown-on-Sea som har sandstrand. Hele nordkysten er spekket med husvogner og campingvogn og feriehus. Det er også en strand for naturister bortenfor Leysdown, mot Shellness. Det er et fuglereservat ved Elmley Marshes. Det er tre fengsler på øya, alle lokalisert sør for landsbyen Eastchurch: HMP Elmley, HMP Standford Hill, og HMP Swaleside. Antallet innsatte er på rundt 2200, mer eller mindre. I henhold til 2001 hadde øya et innbyggerantall på 37 852, mange som pendler til fastlandet med jernbaneforbindelsen Sheerness-Sittingbourne og den nye brua Sheppey Crossing. Trillingene fra Belleville. "Trillingene fra Belleville" (fransk: "Les Triplettes de Belleville") er en prisbelønnet fransk animasjonsfilm fra 2003, skrevet og regissert av Sylvain Chomet. I USA har filmen fått tittelen "The Triplets of Belleville" og i Storbritannia "Belleville Rendez-vous". Filmen inneholder en viss dialog, men en betydelig del av handlingen fortelles gjennom sang og pantomime. Filmen er kritikerrost for sin unike (og noe retro) tegnestil. Johan Anton Lippestad. Johan Anton Lippestad (født 24. september 1844 i Hobøl, død 6. juli 1913) var en norsk skolemann, som er særlig kjent for et omfattende arbeid med spesialskoler for utviklingshemma. Han tok lærereksamen i 1864 og begynte som lærer ved Balchens døvstummeinstitut i Kristiania, hvor han underviste i ca. 10 år. Sammen med instituttbestyrer Hansen oppretta han i 1874 et «institut for aandelig abnorme barn» på Vestheim i Kristiania. I 1878 kjøpte han eiendommen Thorshaug og oppretta der en «opdragelseanstalt for aandsvake piker». Denne blei seinere overtatt av staten som Torshov offentlige skole. I 1904 blei han direktør for spesialskolene (abnormskolevæsenet). Lippestad interesserte seg også for husflidssaken. Han var i mange år medlem av Den norske husflidsforening og denne foreningas representant i Selskapet for Norges Vel. Han var også statens konsulent i husflidssaker. Videre var Lippestad formann i styret for vanføreskolen Sophies Minde, styremedlem for Diakonhjemmet samt medlem i styret for Den kvinnelige industriskole. J.A. Lippestad blei i 1905 utnevnt til Ridder av St. Olavs orden. Lippestad var bror av Emma Hjorth og far til NS-politiker og sosialminister i Quislings andre regjering, Johan Andreas Lippestad. Libris (bokhandel). Libris er en norsk bokhandlerkjede. Kjeden eies av NorgesGruppen, og består av 127 butikker. Libris og Interbok ble slått sammen 17. oktober 2005 under navnet Libris. Butikkene forsynes med varer fra eget logistikkselskap (Thanke Engros). Libris er en del av Thanke Retail AS (Bok- og Kontorkjedene Norge AS (BKN) frem til 15. desember 2008). I oktober 2010 inngikk Norli Gruppen AS og NorgesGruppen Bok og Papir AS avtale om å fusjonere selskapene. Kjedenavnet Libris skulle beholdes. Det nye selskapet blir eid med 51 % av Aschehoug og 49 % av NorgesGruppen Fusjonen ble i første omgang stanset av Konkurransetilsynet Fusjonen ble godkjent i april 2011 av Konkurransetilsynet under forutsetning av at det nye selskapet solgte seg ned i sju handelsområder, Trondheim, Kristiansand, Drammen, Kongsberg, Lillehammer, Haugesund og Levanger, der markedsmakten ble vurdert som for stor. Det nyfusjonerte Norli Libris AS flyttet til Vollsveien 2B i juni 2011. Exnerfunksjon. Exnerfunksjonen er et mål på trykk som blir brukt for å erstatte trykket i datamodeller. Den kan for eksempel defineres som der formula_2 er overflatetrykket, vanligvis ved 1000 hPa; formula_3 er gasskonstanten for tørr luft og formula_4 er varmekapasiteten for tørr luft ved konstant trykk. "T" er temperatur og formula_5 er potensiell temperatur. Albert Olafsson. Albert Olafsson (født 17. juli 1902 i Borgarfjordur på Island, død 25. september 1989 i Oppdal) var en islandsk-norsk lærer og barnebokforfatter. Han kom til Norge i 1920 for å gå på skole. Først "Opdal private ungdomsskole" og deretter Volda lærerskole, hvor han tok eksamen i 1925. Han bosatte seg i Oppdal og arbeidet der som lærer i barn- og ungdomsskolen. Olafsson debuterte i 1941 med sakprosaboka "Frå barndom til ungdom, eit stykke pubertetspsykologi". Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for sin første ungdomsbok "Ørn fra Island" (1957). I tillegg til å redigere samlingen "Islandske eventyr" (1972) og skrive en roman om Egil Skallagrimsson, "Egil" (1959), skrev han ytterligere 7 romaner for barn og unge om ungdom i puberteten, med islandsk natur som bakteppe. Priser. Albert Olafsson Fernando Gago. Fernando Rubén Gago (født 10. april 1986, Buenos Aires) er en argentinsk defensiv midtbanespiller, som spiller på Real Madrid. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008. Fernando Gago sitt store forbildet er den tigligere Madrid-yndlingen og navnebror Fernando Redondo som herjet på midtbanen til Real Madrid ved årtusenskifte. Gago spiller med nummer 5 på ryggen for Real Madrid. Eulerligningene. Eulerligningene styrer bevegelsen til en kompressibel og ikke-viskøs væske i væskedynamikken. Ligningene er en enklere form av Navier-Stokes-ligningene med null viskositet og varmekonduksjon, men blir vanligvis skrevet slik som her, fordi de direkte representerer bevaring av masse, bevegelsesmengde og energi. Ligningene har fått navn etter Leonhard Euler. I denne artikkelen tenker vi oss at den klassiske mekanikken gjelder, se relativistiske Eulerligninger for en diskusjon av kompressible væsker når farten nærmer seg lysfarten. men denne formen skjuler den direkte sammenhengen mellom Eulerligningene og Newtons andre bevegelsesligning (særlig er det ikke intuitivt hvorfor denne ligningen er korrekt og formula_11 ikke er korrekt). Denne formen viser at formula_14 er flukser. Ligningen over representerer altså bevaring av masse, tre komponenter av bevegelsesmengde, og energi. Det er derimot fem ligninger og seks ukjente. For å få en lukket problemstilling må man bruke tilstandsligningen, og den mest vanlige formen av denne er den ideelle gassloven (f.eks. formula_15, der ρ er tettheten, γ er en adiabatisk indeks, og e den indre energien). Det ekstra leddet som har med "p" kan tolkes som det mekaniske arbeidet som et væskeelement gjør på væskeelementene rundt. Disse leddene blir summert opp til null i en inkompressibel væske. Den mer kjente Bernoulliligningen kan utledes ved å integrere Eulerligningene langs en strømlinje, hvis man setter tettheten til å være konstant. Hop (Fana). Hop er et boligstrøk i Fana bydel i Bergen, like vest for bydelssenteret Nesttun, og ellers omgitt av Skjold i sør, Nordåsvannet i vest og Paradis i nord. Området består for det meste av tett villabebyggelse som inngår i tettstedet Bergen. På Hop ligger Hop skole, Edvard Griegs hjem Troldhaugen, og lyststedet Wernersholm i empirstil, hvor Bjørnstjerne Bjørnson skrev nasjonalsangen "Ja vi elsker" i 1859. På Hop ligger også tidligere Hop stasjon på Vossebanen, 8 km sør for Bergen stasjon, og Hop holdeplass på Bybanen i Bergen. Hop grunnkrets i Bergen kommune hadde 2 013 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 1,26 km², hvorav 0,04 km² er ferskvann. Alfred Lien. Alfred Lien (født 23. mars 1904 på Hyllestad, død 5. juni 1974) var luthersk misjonær i Kina og Tanzania, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var også lærer, og gift med misjonæren Dagny Karoline Lien. Han var i Kina fra 1928 til 1936 og fra 1939 til 1946, den siste perioden uten at kone og barn var med. I denne perioden var han også internert japansk krigsfangenskap. Etter krigen ble Kina stengt for misjon, og Lien reiste sammen med sin kone til Tanzania, hvor han var i tjeneste fra 1950 til 1962. Der var han også tilsynsmann for feltet. Hans siste oppdrag for NLM var i Hongkong fra 1967 til 1969. Lien grunnla misjonsstasjonen Kansay i det tanzanianske distriktet ved samme navn i 1951 etter at NLM overtok feltet som befinner seg i Mbulu fylke fra svenske misjonærer i 1950. Han var også med ved etableringen av sykehuset i Haydom i 1952. I 1956 stod Lien for byggingen av misjonsstasjonen i Dongobesh i Mbulu-distriktet, og i 1961 ble han valgt til president og forstander for den nyopprettede Iraqw lutherske kirke. Kirken ble dannet av fem Mbulu-menigheter i Tanzania 1. januar 1961, og hadde da 1500 medlemmer. Alfred og Dagny Lien fikk tre døtre. Global klimamodell. En global klimamodell eller generell sirkulasjonsmodell (GCM, engelsk: Global Climate Model) prøver å skildre hvordan klimaet endrer seg ved å bruke ligninger fra væskedynamikk, kjemi og iblant biologi. Disse ligningene er enten basert på fysiske lover, som Newtons lover eller termodynamikkens andre hovedsetning, eller blir de bygget opp av empiriske metoder. Man har både atmosfæriske modeller (AGCM) og havmodeller (OCGM). En ACGM og en OCGM er ofte koblet sammen (AOGCM). Sammen med andre modeller (for f.eks. havis eller fordampning over land) danner AOGCM grunnlaget for en full klimamodell. De forskjellige modellene kan være bygget opp på forskjellige måter og inneholde forskjellige komponenter, som kan gi forskjellige resultater. De første AOGCM ble laget på slutten av 1960-tallet av Syokoru Manabe og Kirk Bryan ved Geophysical Fluid Dynamics Laboratory i Princeton i New Jersey. I dag har man mellom ti og tjue institusjoner over hele verden som kjører AOGCMer for å varsle klimaendringer. De siste årene har man utvidet GCM til å bli modeller for hele jordsystemet, som inkluderer undermodeller for atmosfærisk kjemi eller karbonsykluser, slik at man bedre kan varsle endringer av karbondioksid. Dette gjør at man kan få tilbakekoblinger mellom de forskjellige systemene. F.eks. kan en kjemi-klimamodell se på hvilke effekter en reparasjon av ozonhullet har på klimaet. Det er mange faktorer som fører til at resultatene av klimamodellene er usikre. Modellene kan i seg selv være unøyaktige, og man vet ikke helt sikkert hvordan industriforholdene og teknologien vil endre seg i framtiden (som for tiden er den mest usikre faktoren). Så selv om man har svært fysisk relativistiske modeller, vil det fremdeles være mye utrygghet inne i bildet. Struktur. Globale klimamodeller diskretiserer bevegelsesligningene og integrerer disse fremover i tid. De inneholder parameteriseringer for prosesser, slik som konveksjon, som er på såpass små skalaer at de ikke direkte kan løses opp i modellen. Mer sofistikerte modeller kan inneholde representasjoner av karbon og andre sykluser. En enkel generell sirkulasjonsmodell (SGCM), er en enklere utgave av en GCM. Slike modeller blir brukt for å studere atmosfæriske prosesser på en enklere måte, men kan ikke brukes til å varsle fremtidig klima. En GCM inneholder flere prognostiske variabler som blir direkte integrert sammen med flere diagnostiske variabler, som blir dedusert fra disse (f.eks. temperaturen i 2 meternivå, brukt for å sammenligne med virkelige observasjoner, blir dedusert fra overflatetemperaturen og temperaturen i de laveste modellflatene). Havmodeller (OGCMs) er en modell av havet (som får flukser fra atmosfæren). Her kan man også ha med havismodeller. F.eks. kan en standardoppløsning være 1,25 grader i breddegrad og lengdegrad med 20 vertikale nivåer, noe som fører til omtrent 1,5 millioner variabler. Koblede havatmosfæremodeller (AOGCMs) kombinerer nettopp disse to modellene, og er grunnlaget for sofistikerte modeller som kan varsle det fremtidige klimaet. Disse modellene er særs komplekse, men er fremdeles under utvikling. Ofte kan det være like vanskelig å analysere resultatet av en klimamodell som det virkelige klimasystemet. Modellgitter. Ligninger i AGC-modeller blir diskretisert ved enten å bruke den endelige differansemetoden eller spektralmetoden. Dette gir et gitter eller rutenett, der alle variablene blir regnet ut i hvert gitterpunkt. Disse gittrene kan enten ha konstant avstand mellom gitterpunktene eller ha avstander som varierer. Hvis man skal studere et spesifikt område, velger man da gitteret slik at det har størst oppløsning over området man vil studere. Spektralmodeller bruker vanligvis et gaussisk gitter, fordi det da blir enklere å omforme matematikken mellom spektral- og gitterpunktene. En typisk horisontal oppløsning i dag for en AGCM er mellom 1 og 5 grader i bredde og lengde, i tillegg til rundt 20 vertikale lag. Dette gir omtrent 500 000 grunnvariabler, siden hvert gitterpunkt har fire variabler, "u", "v" (som er er sonal og meridional vind), "T" (temperatur) og "Q" (varmeoverføring), men når man tar med alle variablene (skyer, overflatenivå) så blir dette tallet en del større. Radio Sentrum. Radio Sentrum er en lokalradio for Trondheim og omegn, kanalen er eid av Norea mediemisjon, og er en del av NoreaGruppen. Programutvalget strekker seg fra allmenne nyhetsmagasin og nyheter til andakter og magasininnslag fra kirke- og misjonsliv. Frekvenser. Radio Sentrum sender 44 timer i uka på frekvens FM 100,0, 106,2 og 107,6. Kanalen er også tilgjengelig på kabelnettet frekvens 98,6 MhZ. Frekvensene deles med fire andre radioer. Reinsnos. Reinsnos er en gård i Odda kommune, Hordaland. Reinsnos er kalt "ødejord" i kilder fra 1600-tallet, noe som betyr at det har vært bosetning i middelalderen. I enden av Ljosavatnet ligger Foss. Her står det en bautastein; den såkalte "Mælesteinen". Omtrent 30 meter fra bautasteinen kan en se konturene av et lengre hus med to rom. Foss er eneste stedet i Reinsnos der sola skiner hele året. Reinsnos er en av innfallsportene til Hardangervidda. En times gange fra gården krysses grensa til Hardangervidda nasjonalpark. Christoph Scheiner. Observasjon av solflekker, fra 1630. Christoph Scheiner (født 25. juli 1573 (eller 1575?) i Markt Wald nær Mindelheim i det bayerske Schwaben, tidligere grevskapet Burgau, som eies av Habsburg-slekten; død 18. juli 1650 i Neisse i Schlesien). Han var en jesuittprest, fysiker og astronom i Ingolstadt. Han regnes som en av oppdagerne til solflekker. Dagny Karoline Lien. Dagny Karoline Lien født Bergstrøm (født 9. september 1901 i Halden, død 10. september 1987) var luthersk misjonær i Kina og Tanzania, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var også lærer, og gift med misjonæren Alfred Lien. Hun var i Kina fra 1929 til 1936, da hun kom hjem for hjemmeopphold. Familien bodde da i Halden og var engasjert i Misjonssambandets hjemmearbeid i Østfold. I 1939 reiste Alfred tilbake til Kina, og han ble borte under andre verdenskrig og kom ikke hjem før i 1946. Da hennes yngste datter Else Lien Krogedal var 16 år gammel, dro hun i 1952 til Tanzania hvor hun var i tjeneste sammen med sin mann til 1962, en tjeneste som for det meste besto av arbeid blant kvinner i Kansay, blant annet som lærer i både teoretiske og praktiske fag. Fra 1966 til 1968 avsluttet de sin aktive tjeneste som misjonærer i Hongkong. Prim (pålegg). Prim er et meieriprodukt med lange tradisjoner i Norge, både som pålegg og som smakstilsetning i annen mat. Prim lages på samme måte som brunost, men man koker ikke myseblandingen så lenge. Prim inneholder dermed mer vann enn brunosten, og den er derfor mykere og smørbar. Hovedproduksjonen av prim i Norge i dag foregår hos Tine Meierier Sør Voll. Tidligere brukte man biproduktene fra produksjon av prim til å lage pultost. Shoreham Hotel. Shoreham Hotel er et hotell i nordvestre Washington, DC, eid av Omni Hotels. Det ligger på hjørnet mellom Connecticut Avenue og Calvert Street. Det ble tegnet av Waddy Butler Wood og bygd i 1930. Fujian pedagogiske universitet. Fujian pedagogiske universitet (福建师范大学) er et universitet i Fuzhou, hovedstad i den kinesiske i provinsen Fujian. Den ble stiftet i 1907 som Fujans lærerhøyskole av Chen Baochen, som var privatlærer for Kinas siste keiser. Etter at Folkerepublikken Kina ble proklamert i 1949, gjennomgikk institusjonen en rekke endringer av navn, campus og sammensetning. I 1953 ble byens to navngjetne protestantiske høyere læresteder, "Fukien Christian University" og "Hua Nan Women’s College", lagt inn under det, – navnet "Fujian Pedagogiske Universitet", som man ville si på norsk, er fra 1972. Universitetet har en rekke fakulteter i tillegg til lærerutdanningen. Den har to "campus"er i Fuzhou, "Qishan Campus" og "Cangshan Campus", i bydistriktet Cangshan, og et totalt areal på ca 230 hektar. Universitetet har rundt 20 000 studenter, blant dem internasjonale studenter fra (2007:) 17 land. Primitive ligninger. De primitive ligningene er en versjon av Navier-Stokes-ligningene som skildrer hydrodynamisk strøm i en sfære når man antar at den vertikale bevegelsen er mye mindre enn den horisontale bevegelsen, og at væskelaget er tynt i forhold til sfærens radius. Dette er en god tilnærmelse på global strøm i atmosfæren og blir brukt i de fleste globale klimamodeller. Ved å linearisere de primitive ligningene kan man få Laplaces tidevannsligninger. Vanligvis inneholder de primitive ligningene nesten alltid de fem variablene (u,v,ω,T,φ) og hvordan de varierer i tid og rom. De primitive ligningene. Utseendet til de primitive ligningene er avhengig av hva slags koordinatsystem de opptrer i, slik som trykkoordinater, log trykkoordinater eller sigmakoordinater. I tillegg kan fart, temperatur og geopotensial dekomponeres til gjennomsnittlige og perturberte komponenter ved å bruke Reynolds dekomponering. Vertikalt trykk, kartesiske koordinater. På denne formen blir trykket valgt som vertikale koordinater og de horisontale koordinatene er skrevet på kartesisk form (f.eks. i et plan tangentielt til et punkt på jordoverflaten). Denne formen tar ikke med jordens krumning, men er nyttig for å vise enkelte av de fysiske prosessene som ligningene skildrer. Merk at «D» i ligningene nedenfor står for den totalderiverte. Hvis man også har med en ligning om bevaring av vanndamp, vil disse seks ligningene danne grunnlaget for et oppsett til numeriske værvarslingsmodeller. Primitive ligninger ved sigma koordinatsystem og polar stereografisk projeksjon. Disse forenklingene gjør det lettere å forstå hva som skjer i en modell. Temperatur (eller potensiell temperatur) og vann i form av nedbør flytter seg bare med vinden fra et gitterpunkt til et annet. Vinden blir derimot utregnet på en litt annen måte. Den bruker geopotensialet, spesifikk varme, exnerfunksjonen π og endringen av sigmakoordinatene. Løsning av de primitive ligningene. Den analytiske løsningen av de primitive ligningene inneholder en sinusformet svinging i tid og lengdegrad som er modulert av en koeffisient knyttet til høyde og breddegrad. s er sonalt bølgetall og formula_23 angulær frekvens. Løsningen representerer atmosfæriske bølger og tidevann. Denne analytiske løsningen er bare mulig når de primitive ligningene er linearisert og forenklet. Uheldigvis vil mange av disse forenklingene (som ingen dissipasjon og isoterm atmosfære) ikke gjelde i den virkelige atmosfæren. På grunn av dette blir en numerisk løsning, der disse forenklingene ikke er gjort, brukt i generelle sirkulasjonsmodeller og klimamodellar. Vindvektorene u og v. Vanligvis vil de to komponentene fart og retning utgjøre vind. I en modell vil vind være sammensatt av vinden i nord-sør retning (v) og av vinden i øst-vest retning (u). der W er farten og d er retning i grader. Man bør merke seg at selv om vinden i meteorologi blir målt i grader fra nord (0 er nord, 90 er øst, 180 er sør og 270 er vest), blir de trigonometriske gradene målt fra øst (0 er øst, 90 er nord, vest er 180 og sør er 270). Derfor må vindretningen omformes til den trigonometriske standarden for å regnes ut på en datamaskin eller en kalkulator. Omformingen man kan bruke er -θ + 90. Hvis resultatet blir mindre enn null må man legge til 360, og hvis resultatet er over 360 må man trekke fra 360. Resultatet skal da bli mellom 0 og 360 grader. Temperatur. Temperaturen i denne typen datamodeller er ofte den enkleste parameteren å regne ut i et punkt. Man tar temperaturendringen for hver kilometer i nord-sør retning og multipliserer med vindfarten i samme retning. Da får man temperaturendringen som kommer av nord-sørkomponenten av vinden. Det samme kan man gjøre for øst-vest retningen. Ved å se på temperaturendringen som kommer av begge disse vindretningene, får man den totale temperaturendringen per time. Dersom man da tar den opprinnelige temperaturen og legger til temperaturendringen, får man et temperaturvarsel for et tidspunkt fremover i tid. Nedbør og trykk. Man kan bruke samme metode for å regne ut nedbør og trykk som for temperatur. Det mest krevende er derimot å regne ut vinden mellom tidsintervallene i modellen. Nihonbashi. Nihonbashi 日本橋 eller Nihombashi (betyr "Japanbroen") er et forretningsdistrikt i Tokyo, rundt en historisk bro av samme navn. Recanati. Recanati er en by i Marche i Italia med om lag 20 650 innbyggere. Den kalles ofte "Poesiens by", ettersom tenoren Beniamino Gigli og dikteren Giacomo Leopardi kommer herfra. Medaljene til OL i Torino 2006 ble også laget i denne byen. Hospital Conde S. Januário. Hospital Conde S. Januário er et offentlig sykehus i Macao. Det ble åpnet i 1989, og har 476 sengeposter. Sykehuset ligger på Macaohalvøya. Sykehuset kalles på folkemunne "sykehuset på høyden (山頂醫院)", etter sin beliggenhet på Guiahøyden　（東望洋山 eller 松山）. Grand Lisboa. Macao Grand Lisboa, 20. desember 2007 Grand Lisboa 新葡京, eid av Sociedade de Turismo e Diversões de Macau, er en 58-etasjes 258 meter høy skyskraper i Macao i Kina. Kasinoet og restaurantene i bygningen ble åpnet i februar 2007, mens hotelldelen åpnet i 2008. Lodwar. Lodwar er en by i Kenya. I 1999 hadde den 17 000 innbyggere. Kisii (Kenya). Kisii er en by i Kenya. I 1999 hadde den nesten 70 000 innbyggere. Homa Bay. Homa Bay er en by i Kenya. I 1999 hadde den 55.532 innbyggere. Mandera. Mandera er en by i Kenya. I 1999 hadde den 30.433 innbyggere. Garissa. Garissa er hovedstaden i North-Eastern Province i det østafrikanske landet Kenya og samtidig administrasjonssete for distriktet Garissa. Den ligger på slettelandet øst i Lenya, ved elven Tana, ca 40  kilometer sør for ekvator. Byen hadde ved folketellingen i 1999 en befolkning på 50.955 innbygger, men ettersom byen har gjennomgått en kraftig vekst turde innbyggertallet ha steget betraktelig siden da. Et overslag for 2007 oppgir folketallet til 73.900. Viktigste befolkningsgrupper i byen er somaliere, hovedsakelig fra klanen Ogadeni-Darod. Malindi. Malindi er en by i Kenya. I 1999 hadde den 117 735 innbyggere. Malindi ble grunnlagt på 1200-tallet og ble raskt en av swahilifellesskapets viktigste handelsbyer. Den ligger langs den kyststripen som romerske sjøfarere kalte Azania, og som siden islams fremvekst ble del av det muslimske fellesskap. I 1414 besøkte en kinesisk ekspedisjon under admiral Zheng He Malindi, og stedets hersker sendte med ham sine representanter tilbake til Kina. I 1498 steg den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama i land her, og fikk los over Det indiske hav til India. Deretter gikk Malindi i forbund med Portugal, ikke minst for å kunne stå imot den rivaliserende kyststaten Mombasa lenger sør. Machakos. Machakos er en by i Kenya, 64 kilometer sydvest for Nairobi. Byen er administrativt senter i Machacosdistriktet i østprovinsen. I 1999 hadde byen 144 109 innbyggere. I 2008 ble befolkningen anslått til omlag 192 000 innbyggere. Meru. Meru er en by sentralt i Kenya. Den befinner seg nordøst for Mount Kenya. I 1999 hadde byen 42 677 innbyggere. Flesteparten av innbyggerne tilhører meru-folket. Byen er hovedstad i distriktet med samme navn, og ligger ved bredden av elva Kathia. Embu (Kenya). Embu er en by i Kenya, som også er provinshovedstad for Eastern province. I 1999 hadde byen 41.092 innbyggere. Byen ligger ved sørvesthellingen av Mount Kenya, ved elven Ruvingaci. Den ligger noen få kilometer sør for ekvator, og 120 kilometer nordøst for Nairobi. Embu er kjent for sine Jacarandatrær; de forvandler byen til et hav av lilla blomster under blomstringsperioden. Etter regntiden, som vanligvis er i oktober og november, mister de bladene, og blomstrer så lilla og fargesterkt. Byen har en rekke skoler og ett universitet. Mange kristne trossamfunn er representert i byen. Her er anglikanernes "St. Paul's Cathedral", og en meget stor katolsk kirke – en av Afrikas største. Byen betjenes av en flystripe som ligger 7,1 kilometer sørvest for sentrum. Eldoret. Eldoret er en by vest i Kenya, circa 360 kilometer sør for Lodwar og med ca. 230.000 innbyggere (overslag pr. 2007). Eldoret ligger i provinsen Rift Valley. Opptøyene i Kenya. Mellom 50 og 100 personer, med kanskje 80 av disse barn, brant ihjel inne i en kirke 1. januar 2008 i byen, mens over 40 ble skadd. Kirken, ved navn Kenya Assemblies of God Pentecostal church, der flere hundre hadde søkt tilflukt, ble satt fyr på av en rasende mobb. De som rømte fra flammene ble angrepet av personer utstyrt med macheter. Ofrene i kirken var fra Kikuyu-folket, og det ble trodd at de søkte tilflukt fra folk i Kalenjin-stammen. En tidligere OL-deltaker i 1988 fra Kenya, Lucas Sang, var en av de som ble angrepet og drept i Eldoret den dagen, mens verdensmesteren på maraton i VM i friidrett 2007 i Osaka i august 2007, Luke Kibet, overlevde angrepet. Den 31. januar ble opposisjonspolitikeren David Kimutai Too skutt og drept i Eldoret, angivelig av en trafikkonstabel. Nakuru. Nakuru, grunnlagt 1904, er provinshovedstad i Kenyas Rift Valley-provins, med ca. 300 000 innbyggere. Det er Kenyas fjerde største by. Byen ligger ca. 1850 moh ved Nakurusjøen. Byen har flere læresteder, blant annet Egertonuniversitetet. Largs. Main Street - Hovedgaten i Largs Largs (skotsk gælisk: Leargaidh Ghallda) er en by i regionen North Ayrshire i Skottland, med status som burgh. Byen ligger langs Firth of Clyde, og befinner seg omtrent 53 km fra Glasgow. Largs er et populært feriested ved kysten, og har av den grunn et vesentlig høyere folketall på sommeren. Byen markedsfører seg selv med sine historiske linker til vikinger, og har en årlig festival, avholdt i september, knyttet til dette. Den Kongelige Nasjonale Mod, en festival med gælisk sang, kunst og kultur har også blitt arrangert her tidligere. En del skotsk gæliske skilt benyttes fortsatt. Moskovskij. Moskovskij (russisk: Московский) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 25 km sørvest for Moskva, og 5 km øst for Vnukovo lufthavn. Innbyggertall: 15 400 (2005 est.) Byen ble grunnlagt i 1968, som en bosetning rundt bedriften Mosagro ("Agrokombinat Moskovskij"), og den fikk bystatus i 2004. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ("Matematikksenteret") ble opprettet 1. august 2002, og er et nasjonalt støttesenter som skal bidra til å lede matematikkopplæringen i barnehage, skole, voksenopplæring og lærerutdanning. Senteret har Ingvill Merete Stedøy-Johansen som faglig leder, men forholder seg til Utdanningsdepartementet som styre. Som en del av sin virksomhet holder senteret en rekke kurs og veiledninger. Senteret er også involvert i utviklingen av nasjonale prøver, og i samarbeid med Nationellt Centrum för Matematikutbildning (NCM) i Göteborg har de utviklet et materiell for å kartlegge barns talloppfatning og tallforståelse. Forøvrig driver senteret med et utstrakt FoU-arbeid, og de har utgitt en rekke publikasjoner som er særlig rettet mot lærere. Belphegor. Belphegor er et østerriksk blackened death metal-band opprettet i 1993. Bandet har tatt navnet sitt fra demonen Belphegor. City Rockers. City Rockers var ei norsk punk fanzine laget av Jan Olufsen, Harald Fossberg og Carl Otto Platou (også kjent som Carlos Platou). Første nummer kom ut i mai 1978. Innholdet var for det meste konsertanmeldelser, artikler og intervjuer med band som Sham 69, 999, U.K. Subs etc. ispedd noe reggae-stoff. Michael Bay. Michael Bay i februar 2008. Michael Benjamin Bay (født 17. februar 1965 i Los Angeles, California) er en amerikansk filmregissør og produsent som etter å ha laget reklamefilmer og musikkvideoer for blant andre Meat Loaf, Lionel Richie og Tina Turner, har gjort seg kjent gjennom å utelukkende lage filmer med høyt budsjett og mye eksplosjoner og klipp, såkalte høykonseptsfilmer ("High Concept Movies"). Gjennombruddet gjorde han med spillefilmsdebuten "Bad Boys" i 1995 – som til og med gjorde Will Smith og Martin Lawrence til store stjerner. Siden dette har Bay regissert noen av de mest spektakulære og tildels framgangsrike Hollywood-filmer, i tur og orden: "The Rock" 1996, "Armageddon" 1998, "Pearl Harbor" 2001, "Bad Boys II" 2003, "The Island" 2005, "Transformers" 2007, ' 2009 og ' "2011" Bays syv spillefilmer har bare i USA spilt inn en totalsum på nesten 1,1 milliarder dollar, et beløp som stiger til 2,6 milliarder dollar lagt til inntekter fra hele verden. Det er tall som gjør Bay til en av Hollywoods mest innbringende filmskapere gjennom alle tider (eksempelvis kan nevnes at Bays regissørvenn Steven Spielberg på samme tid har spilt inn ni filmer med inntekter på totalt 3 milliarder dollar og Peter Jackson under tilsvarende periode spilte inn seks filmer som innbrakte totalt 3,5 milliarder dollar). Filmografi. Bay har regissert syv spillefilmer og to er under produksjon. Mod (Skotsk). En mod er en festival med gælisk sang, kunst og kultur. Historisk sett refererer det gæliske ordet "mòd" til hvilken som helst type forsamling. Det finnes lokale varianter, og en årlig, nasjonal mod. En mod tar stort sett form av å holde formelle konkurranser. Dominerende innslag er kormusikk (på gælisk, både solo og kor), og tradisjonell musikk med fiolin, sekkepipe og folkegrupper. Muntlige ord-øvelser inkluderer både barne- og voksenpoesi, historiefortelling og lesing fra Bibelen, og kategorier som antikke folkeeventyr eller humoristisk monolog. Barn kan også fremføre et originalt drama, og konkurranser i skriftlig litteratur. Tyrfing. Tyrfing var et magisk sverd ifølge norrøn-mytologi, som var smidd av dverger. Sverdet ble brukt av vikingen Angantyr. Krasnogorsk. Krasnogorsk (russisk: Красного́рск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved nordvestgrensen til Moskva, ved elva Moskva. Innbyggertall: 92 545 (folketelling 2002). En bymessig bosetning ble etablert her i 1932, og bystatus ble innvilget i 1940. Byen er kjent for Krasnogorsk filmkameraer som ble produsert der til tidlig på 1990-tallet. Krasnozavodsk. Krasnozavodsk (russisk: Краснозаво́дск, direkte oversatt: «rød fabrikk») er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Kunja (en sideelv til Dubna), rundt 90 km nordøst for Moskva og 15 km nord for Sergijev Posad. Innbyggertall: 13 500 (2005 est.), 13 549 (folketelling 2002), 29 786 (folketelling 1989). Krasnozavodsk ble grunnlagt i 1915 som en bosetning ved en mekanisk fabrikk. I 1940 ble bosetningen omgjort til byen Krasnozavodsk. I 2000 ble byen Peresvet skilt ut fra Krasnozavodsk. Den Kongelige Nasjonale Mod (Skotsk). Den Kongelige Nasjonale Mod, (skotsk gælisk: Am Mòd Nàiseanta Rìoghail'"), er en årlig, nasjonal mod, en festival med skotsk-gælisk sang, kunst og kultur. Grunnlagt og drevet av An Comunn Gaidhealach ("The Gaelic Association"). St. Columba's Church i Glasgow hadde stor innvirkning på modens begynnelse. Kirkens kor ble i 1891 invitert til å holde en gælisk konsert i Oban, der Lord Archibald Campbell var i forsete. Konserten var en stor suksess og storparten av adelen var tilstede. Etter konserten underholdte koret ved middagen på Alexandra Hotel, og en beskrivelse av denne underholdningen er gitt i en av William Blacks noveller. Denne konserten var innledningen til den gæliske mod, og den første i rekken ble holdt i Oban det påfølgende året, der koret fra St. Columba Church vant korkonkurransen. Den Kongelige Nasjonale Mod, vanligvis bare kalt "The Mod", har blitt holdt nesten hvert år, i oktober, siden 1892. De eneste årene den ikke har blitt avholdt var i krigsårene 1914–1919 og 1939–1946. Pumpernickel. Pumpernickel er et tradisjonelt fullkornsbrød fra Westfalen i Tyskland. Det består av sammalt rug. Etter den opprinnelige oppskriften ble brødet laget av grovt mel, som ble lagt til svelling i varmt vann i mange timer. Deretter ble det bakt i lukkede former på 200°C, før det dampet ved 100°C i 16 til 24 timer. Dette fører til at stivelsen i melet karamelliserte, noe som ga pumpernikkelen den dypbrune fargen, og den karakteristiske lettsøtelige lukten og smaken. Årsaken til dette er Maillard-reaksjonen. Fordi brødet ikke inneholder hevelsesmiddel som surdeig eller gjær, blir det kompakt, saftig og faller lett fra hverandre. Brødet får heller ingen skorpe. I dag blir vanligvis prosessen ved å lage Pumpernickel forkortet ved at deigen tilsettes surdeig, gjær og malt. Siden denne fremgangsmåten gjør at mindre stivelse blir karamellisert, blir sukkersirup tilsatt som en erstatning. Pumpernickel har en veldig lang holdbarhetstid: I forseglet pose holder det seg i flere måneder, og i bokser i opptil to år. Det sannsynligvis eldste bakeriet som fremdeles produserer Pumpernickel, ble grunnlagt i 1570 av Jörgen Haverlanth i Soest, Tyskland. Bakeriet eies fortsatt den dag i dag av hans etterkommere. L'Abidjanaise. «L'Abidjanaise» (Abidjans sang) er nasjonalsangen til Elfenbenskysten. Sangen ble landets nasjonalsang i 1960, og er det fortsatt selv om Abidjan mistet status som hovedstad i 1984. Teksten er skrevet av Mathieu Ekra, Joachim Bony og Pierre Marie Coty mens musikken er komponert av Pierre Marie Coty og Pierre Michel Pango. Norske Folkeeventyr. "Norske Folkeeventyr" er en samling norske folkeeventyr. Eventyr er én- eller flerepisodiske folklige prosafortellinger, med internasjonal spredning, og er tradert gjennom generasjon uten kjent opphavsmann. Eventyrene er delt i ulike kategorier og sjangre, men følger bestemte episke mønstre, og er ikke knyttet til tid («det var en gang») og sted («over sju blåner»). Etter inspirasjon av brødrene Grimm reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe omkring med akademiske stipendier for å samle og nedtegne folkelig prosa, som de senere samordnet, restituerte og gjenfortalte gjennom sine felles bokutgivelser. Samlingene omtales derfor som oftest bare for "Asbjørnsen og Moe". Eventyrene begynte å utkomme heftevis fra høsten 1841 (postdatert til 1842), men stoppet med første hefte av andre bind 1844. Andreutgaven fra 1851 (postdatert til 1852) var den første helhetlig avsluttede samlingen. Den kom med kommentarer til hver eventyrtype av Jørgen Moe, og omtales derfor også som den vitenskapelige utgaven. Etter dette kom en rekke utgaver, som alle skyldtes Peter Christen Asbjørnsens innsats. Asbjørnsen utga alene serien "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn" I-II (1845-48). Til tross for bruken av ordet «eventyr» inneholdt ikke samlingen eventyr, men memorater (= «huldreeventyr») og sagn. Senere kom de såkalte enesamlingene, "Norske Folke-Eventyr. Ny Samling" (1871) og "Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. Anden Udgave" (1876). Dessuten utga Asbjørnsen den første gjennomillustrerte utgaven, "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg" (1879), hvor kunstmaleren Hans Gude tok ansvaret for å koordinere de yngre kunstnernes bidrag. Asbjørnsen og Moe. Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling. De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner. I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk. De første samlingene med "Norske folkeeventyr" ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen. Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge. Deres arbeid ble i Europa ansett som et bidrag av stor betydning for komparativ mytologi, en forskningsgren som hører til i grenselandene mellom etnologi, psykologi og antropologi. Norsk rettskriving på denne tiden lå tett opp til dansk språk. Språket var dermed lite egnet til en eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kildene sine i lokaldialekter som var enda mer ulike og særpregede enn i dag. Asbjørnsen og Moe løste problemet ved å bruke prinsippet til brødrene Grimm: en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt fortellingenes opprinnelige form. Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter, hvorav det første var på 96 sider. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene. Norske folkeeventyr og sagn. Lista viser en alfabetisk oversikt over norske folkeeventyr, sagn og memorater som er med i P. Chr. Asbjørnsens "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn" i den versjonen som kom i 1879. De norske folkeminnearkivene. Utover på 1800-tallet ble innsamlingene av mer vitenskapelig karakter i det staten, gjennom "Det akademiske Collegium" ga stipendier til innsamling av folkeminner. Samlerne måtte planlegge reiser og begrunne sine reisemål og hensikter gjennom skriftlige søknader om bevilgninger. Etterpå ble det også forlangt at samlerne gjorde rede for nytten av virksomheten gjennom å skrive innberetninger som ble publisert i skoleanalene. Stofftilfanget gikk med tiden inn i det nasjonalarkivet som i 1914 ble etablert ved Universitetet i Kristiania under navnet Norsk Folkeminnesamling (NFS). Samlingene til Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge og Moltke Moe dannet like siden etableringen grunnstammen i arkivet. Noen eldre samlinger, f.eks. etter Johan Th. Storaker, Peder Fylling og Ivar Aasen kom til Universitetsbiblioteket, og finnes fremdeles ved Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i Oslo. Rikard Berges enorme samlinger finnes ved Telemark museum. Også ved Universitetet i Bergen finnes det en større samling ved Etno-folkloristisk arkiv (EFA). Blant samlere fra det 19. århundre kan nevnes Henrik Ibsen, August Schneider, Thrond Sjursen Haukenæs og Johannes Skar, og fra det 20. århundre Knut Loupedalen, Henry Delgobe, Edvard Grimstad, Halldor O. Opedal, Knut Hermundstad, Erling Vegusdal Eriksen, Ragnvald Mo og Richard Bergh. Flere av samlerne konsentrerte seg i likhet med Sophus Bugge om å nedtegne folkeviser. De mest sentrale var ved siden av ham Olea Crøger, Magnus Brostrup Landstad, Ludvig Mathias Lindeman og Catharinus Elling, men både Bugge, Landstad og Lindeman skrev også ned sagn og andre prosafortellinger. Det var dessuten vanlig at innsamling av språk- og dialektprøver gikk parallelt med tradisjonsinnsamlingen. Også Oskar Braaten og Regine Nordmann har syslet med innsamling av folkeminner. Hydrostatisk likevekt. Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning. Balansen mellom disse to kreftene er kjent som hydrostatisk balanse. Matematisk. Når et væskevolum ikke er i bevegelse, sier Newtons lover at nettokraften som virker på det må være lik null, altså kreftene som virker oppover må være like store som kreftene som virker nedover. Denne kraftbalansen blir kalt for hydrostatisk balanse. Man kan dele gassen eller væsken inn i mange kubeformede elementer. Ved bare å se på et slikt element, kan man finne ut hva som skjer med hele gassen eller væsken. Kraften på toppen av kuben som følge av trykket, P, fra væsken over kuben definert som I denne ligningen kommer minustegnet av retningen, denne kraften holder væskeelementet oppe og drar den ikke nedover. Her har vi sagt at positive krefter virker nedover, men hvilken retning som er positiv spiller liten rolle. Vi kan dele volumet inn i arealet av toppen eller bunn og multiplisere med høyden. Denne er null om væsken ikke er i bevegelse. Om vi dividerer med A Ptopp-Pbotn er endringen i trykket, og h er høyden til væskeelementet – en endring av avstanden over bakken. Ved å si at disse endringene er uendelig små, kan ligningen skrives på differensial form Væsker. Hydrostatisk likevekt hører til hydrostatikk og likevektsprinsippet til væsker. Hydrostatisk balanse er en spesifikk balanse for å veie substanser i vann. Hydrostatisk balanse gjør at man kan finne egenvekten deres Astrofysikk. Hydrostatisk likevekt er årsaken til at stjerner ikke faller sammen eller eksploderer. I et lag i en stjerne er det en balanse mellom varmetrykk (utover) og vekten av stoffet som presser nedover (eller innover). En stjerne er som en ballong, gassen på innsiden presser utover, mens lufttrykket på utsiden presser innover. Det isotrope tyngdefeltet presser stjernen sammen i den mest kompakte formen som er mulig, en sfære. Merk at en stjerne bare blir en sfære under ideelle forhold der bare den egne tyngdekraften til stjernen virker. I den virkelige verden virker andre krefter på stjernen i tillegg, hovedsakelig sentrifugalkraften fra stjernens rotasjon. En roterende stjerne blir flattrykt ved polene når den er i hydrostatisk likevekt. Et ekstremt eksempel er stjernen Vega, som har en rotasjonsperiode på 12,5 time, og er omtrent 20 % tykkere ved ekvator enn ved polene på grunn av dette. Dersom en stjerne har store legemer i nærheten av seg, vil tidevannsenergi også virke inn. Konseptet om hydrostatisk likevekt er også viktig for å avgjøre om et astronomisk legeme er en planet, dvergplanet eller mindre legemer i et solsystem. Ifølge definisjonen av en planet er planeter og dvergplaneter legemer som har nok gravitasjon til at de kan overvinne sin egen stivhet og kan ha hydrostatisk likevekt. Siden terrestriske planeter og dvergplaneter har ujevne overflater, og ikke er i perfekt hydrostatisk likevekt, så er denne definisjonen noe fleksibel. Meteorologi. Hydrostatisk likevekt kan forklare hvorfor jordatmosfæren ikke kollapser til et svært tynt lag nær overflaten. I atmosfæren minker lufttrykket når høyden øker, og dette skaper en oppoverrettet kraft kalt for trykkgradientkraft, som prøver å glatte ut trykkforskjellene. Tyngdekraften balanserer derimot trykkgradientkraften perfekt, og holder atomsfæren knyttet til jorden, mens trykkforskjellene med høyden blir opprettholdt. Uten denne trykkgradientkraften ville atmosfæren bare ha vært et tynt skall rundt jorden, og uten tyngdekraften ville trykkgradientkraften ha ført atmosfæren ut i verdensrommet, slik at Jorden omtrent ikke ville hatt noen atmosfære i det hele tatt. Klarluftsturbulens. Klarluftsturbulens er uregelmessige luftbevegelser i form av turbulens uten at man har synlige spor (som skyer) av turbulensen. Det oppstår når to luftmasser med forskjellig fart møter hverandre, vanligvis i en høyde på 7 000–12 000 m og ofte i nærheten av jetstrømmer og av og til nær fjellkjeder. Klarluftsturbulens er umulig å oppdage med det blotte øye eller med radar, og er derfor vanskelig å unngå. Det finnes derimot enkelte apparater, kalt for scintillometer, som kan oppdage turbulensen på avstand ved å bruke optiske teknikker. På engelsk heter fenomenet «Clear-Air Turbulence», og er forkortet til «CAT», som også er mye brukt i Norge. Denne typen turbulens kan være til fare for flytrafikk. En rask endring i vindens fartsretning kan få oppdriften over flyvningene til å variere raskt og uforutsigbart. Dette har blant annet ført til at både kabinpersonal og passasjerer har blitt skadet (og i enkelte tilfeller mistet livet) etter å ha blitt kastet rundt inne i flyet. Tsjernogolovka. Tsjernogolovka (russisk: Черноголо́вка) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 43 km nordøst for Moskvas bygrense. Bystatus ble innvilget i 2001. Innbyggertall: 20 284 (folketelling 2002) Tsjernogolovka er et større russisk senter for vitenskapelig forskning. Byen huser mange forskningsinstitusjoner under Det russiske vitenskapsakademi, hovedsakelig innen fysikk og beslektede grener. Bosetningen "Tsjernogolovl" har vært kjent siden 1300-tallet. Tsjernogolovka ble første gang offisielt nevnt i 1710. I 1956 vokste Tsjernogolovka til et vitenskapelig senter ved hjelp av Nobelprisvinnereren Nikolaj Semjonov. Semjonov startet den eksperimentelle grenen av Moskva Institutt for Kjemisk Fysikk, som i løpet av 1960s–1970-tallet vokste til et forskningssenter. I 2001 fikk Tsjernogolovka innvilget bystatus. Lengste ord i engelsk. Lengste ord i engelsk spørs på definisjonen av hva som klassifiseres som et engelsk ord. Engelsk tillater nye ord ved konstruksjon; lange ord er bundet sammen av flere; stedsnavn kan bli ansett som ord; tekniske uttrykk kan bli veldig lange. Lengde kan defineres ortografisk og ved antall skrevne bokstaver eller ved fonologi og antall fonem. Ordbøker. Det lengste ordet som er oppført i en større engelsk ordbok er "pneumonoultramicroscopicsilicovolcanoconiosis", et 45-bokstaver langt ord som referer til en lungesykdom som fåes ved innhalering av veldig fine silikonpartikler, spesielt fra vulkaner. Research har gjort det klart at ordet stammer fra en bløff. Den har siden blitt brukt i nærheten av dets originale mente mening, og gir dermed litt gyldighet til hva det sier seg å bety "Oxford English Dictionary" inneholder "pseudopseudohypoparathyroidism" (30 bokstaver). Det lengste ikke-tekniske ordet i en ordentlig ordbok er "flocci­nauci­nihili­pili­fication", med 29 bokstaver. Den inneholder en rekke latinske ord som betyr «ingenting», og er definert som «det å estimere noe som verdiløst», og bruken har blitt sporet helt tilbake til 1741. Sammensetninger. Henry Careys farse "Chrononhotonthologos" (1743) begynner med setningen: «Aldiborontiphoscophornio! Where left you Chrononhotonthologos?» James Joyce fant opp ni 101-bokstavers ord i sin roman "Finnegans Wake", hvorav det mest kjente er Bababadal­gharagh­takammin­arronn­konn­bronn­tonn­erronn­tuonn­thunn­trovarrhoun­awnskawn­toohoo­hoordenen­thurnuk. Det ordet møter man på første siden, og representerer Adam og Evas fall. Siden ordet kun dukker opp på første siden og i referansene, så er det ikke generelt anerkjent som et ekte ord. Sylvia Plath nevnte ordet i sin halvveis selvbiografiske roman "The Bell Jar]", når protagonisten leste "Finnegans Wake'". «Supercalifragilisticexpialidocious» ("superkallifragilistiskekspialidarisk"), den 34-bokstavers lange tittelen på en sang fra "Marry Poppins", dukker opp i flere ordbøker, men kun som et egennavn definert som en referanse til sangtittelen. Den gitte meningen til ordet er «et ord du kan si når du ikke vet hva du skal si». Ideen og oppfinnelsen av ordet er kredditert til sangskribentene Robert og Richard Sherman. Reklamesammensetninger. I 1973 så brukte Pepsis markedsføringsfirma, Boase Massimi Pollitt, et 100-bokstavers, men sammensatt, ord, «Lip­smackin­thirst­quenchin­acetastin­motivatin­good­buzzin­cool­talkin­high­walkin­fast­livin­ever­givin­cool­fizzin» i TV- og filmmarkedsføring. I 1975 så ble det 71-bokstaver, men sammensatte, ordet Twoallbeefpattiesspecialsaucelettucecheesepicklesonionsonasesameseedbun først brukt i en McDonald's-restaurant-reklame for å beskrive et Big Mac-smørbrød. Domodedovo (by). Domodedovo (russisk: Домоде́дово) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 37 km sør for Moskva. Innbyggertall: 82 300 (2005 est.), 54 088 (folketelling 2002), 55 294 (folketelling 1989). Økningen i innbyggertallet i forhold til siste folketelling skyldes at tre bosetninger i nærheten ble slått sammen med Domodedovo i 2004. Domodedovo ble grunnlagt i 1900 som en bosetning ved en jernbanestasjon med samme navn. Byen er oppkalt etter en nærliggende landsby Domodedovo, som man kjenner til har eksistert siden 1410. Byen fikk bystatus i 1947. Domodedovo internasjonale lufthavn ligger kun få kilometer fra Domodedovo. Giovanni Battista Riccioli. Giovanni Battista Riccioli (født 17. april 1598 i Ferrara, død 25. juni 1671 i Bologna) var en italiensk astronom, med særlig betydning som prioner innen selenografien. Riccioli var jesuitt og virket som lærer i filosofi, teologi og astronomi. Han foretok flere eksperimenter sammen med sin medbror jesuitten Francesco Maria Grimaldi. Han er kjent for å ha arbeidet med kart over Månen, og gav flere av overflatetrekkene de navnene som brukes den dag i dag. En omfattende beskrivelse av Månen gav han i verket "Almagestum Novum" i 1651. En rekke av navnene som ble valgt for månekratre var ment som en implisitt anerkjennelse av det kopernikanske system. Både Kopernikus, Kepler, Galileo og Lansbergius fikk således store kratre oppkalt etter seg. Grimaldi og Riccioli oppkalte også to kratre etter seg selv i samme område, mens noen andre jesuittastronomer fikk krateroppkallinger i et annet område, nær krateret Tycho. Han observerte også Saturn og dens ringer, og var en av de første europeere som anførte at Mizar var en dobbelstjerne. Han arbeidet videre på en metode for målingen av solens tverrsnitt, og var en ivrig forkjemper for den gregorianske kalender. Riccioli var også den første som beregnet aksellerasjonraten til et fritt fallende legeme. Madden-Julian-oscillasjon. 5-dagers løpende middelverdi av MJO. Merk hvordan den forplanter seg østover med tiden. Madden-Julian oscillasjonen (MJO) er en nedbørsanomali på planetær skala som forplanter seg langs ekvatorområdet. MJO er karakterisert ved en østlig forplantning av store områder med både økt og begrenset tropisk nedbør. Hovedsakelig skjer dette over Indiahavet og Stillehavet. Det unormale nedbørsmønsteret merker man først over vestlige deler av Indiahavet, før det forplanter seg over det varme vannet i vestlige og sentrale områder av det tropiske Stillehavet. Mønsteret ser derimot ut til å forsvinne når det flytter seg over de kjøligere havmassene i det østlige Stillehavet, men dukker så opp igjen i tropiske områder av Atlanterhavet og tilbake til Indiahavet. En våt fase med forsterket konveksjon og økt nedbør er etterfulgt av en tørr fase der konveksjonen blir svekket. Hver syklus varer omtrnt 30–60 dager, og på grunn av det blir MJO også kalt for «30–60 dagersoscillasjonen», «30–60 dagersbølgen» eller «intraperiodisk oscillasjon». Atmosfærisk mønster. Man har særskilte strømmønstre i både høyere og lavere deler av troposfæren i sammenheng med MJO-mønsteret. Disse sirkulasjonene strekker seg rundt hele kloden og er ikke bare avgrenset til den østlige halvkule. MJO varierer mye fra år til år, og man kan ha lange perioder med stor aktivitet etterfulgt av år med svake svingninger. Denne variasjonen er koblet opp til El Niño-syklusen (ENSO). I Stillehavet har man ofte kraftig MJO-aktivitet 6–12 måneder før El Niño er på sitt kraftigste, mens MJO-aktiviteten er liten under La Niña-årene. Langs resten av ekvator er det interne dynamiske forhold i atmosfæren som virker inn på den årlige variasjonen av MJO. MJO-effekten påvirker monsunen både i India og Nord-Amerika, men i mye mindre grad i Nord-Amerika. Påirkning på tropiske sykloner. MJO-fasen kan være en svært viktig faktor for utviklingen av tropiske stormer i Nord-Stillehavet og Nord-Atlanteren. Fo eksempel gir stigende bevegelser i samspill med MJO dårlige vilkår for å få dannet tropiske stormer, mens synkende luftbevegelser gir gode vilkår. I USA blir MJO tett overvåket for at man skal kunne få et bilde av hvordan orkansesongen vil utvikle seg. Selv om tropiske sykloner oppstår i den varme sesongen (vanligvis mai–november) på den nordlige halvkule i både Stillehavet og Atlanterhavet, har man store variasjoner i aktiviteten hvert år. Det har blitt funnet spor av at MJO styrer denne aktiviteten (særlig for de kraftigste syklonene). Når MJO går østover vil også området som er best egnet for å utvikle tropiske sykloner flytte seg østover fra det vestlige til det østlige Stillehavet og til slutt Atlanterhavet. Selv om det er en klar sammenheng her, er det flere faktorer enn MJO som skal til for å få dannet tropiske sykloner. For eksempel må havoverflatetemperaturen være høy nok og det vertikale vindskjæret svakt. Meridional strøm. Meridional strøm er et meteorologisk begrep som betyr at den generelle strømmen går i retning nord-sør langs Jordens lengdegradslinjer. Ekstratropiske sykloner er i slike tilfeller ofte kraftige og flytter seg sakte. Lavtrykk med stormstyrke blir dannet i slike strømmønstre, men man kan også få uvanlige temperaturforhold som hete- og kuldebølger alt etter om luftstrømmen går mot ekvator eller mot polene. Lopado…pterygon. Lo­pa­do­te­ma­kho­se­la­kho­ga­meo­kra­nio­lei­psa­no­dri­my­po­trim­ma­to­sil­phio­ka­ra­bo­me­li­to­ka­ta­ke­khy­me­no­ki­khle­pi­kos­sy­pho­phat­to­pe­ri­ste­ra­lek­try­o­nop­to­ke­phal­lio­kig­klo­pe­lei­o­la­gōi­o­si­rai­o­ba­phē­tra­ga­nop­te­rý­gōn er et 183-bokstavers ord for en fiktiv rett nevnt i Aristofanes' komedie "Kvinnene i folkeforsamlingen" (v. 1169–1175). På gresk har ordet i sin originale form 171 bokstaver: λοπαδοτεμαχοσελαχογαλεοκρανιολειψανοδριμυποτριμματοσιλφιοκαραβομελιτοκατακεχυμενοκιχλεπικοσσυφοφαττοπεριστερα λεκτρυονοπτοκεφαλλιοκιγκλοπελειολαγῳοσιραιοβαφητραγανοπτερύγων. Ordboken Liddell-Scott-Jones omtaler ordet «navnet på en rett sammensatt av alle slags godbiter, fisk, kjøtt, fugl og sauser.» Rolle i stykket. Matriarkene som forekommer i "Kvinnene i folkeforsamlingen" prøver å behandle alle likt. De lager dette måltidet for å kunne servere mat som dekker alles behov. Sonal strøm. Et sonalt strømregime. Legg merke til den dominerende vest-mot-øst-rettede strømmen i 500 hPa-høyde. Sonal strøm er et meteorologisk begrep som betyr at det generelle strømmønsteret er fra vest mot øst langs Jordens breddegradslinjer (det motsatte av meridional strøm). Ekstratropiske sykloner som oppstår når strømmønsteret er sonalt er oftest svake og flytter seg raskt østover. Nordregate (Oslo). Nordregate (7-27b, 2–22) (tidl. Nordre Gade) er en gate på Grünerløkka i Oslo. Gaten er en fortsettelse på Møllerveien, starter ved Grünerbrua og ender i Toftes gate ved Schous plass. Den er også kjent som «Hallelujagata» siden Frelsesarmeen, Indremisjonen og Evangeliesenteret hører til der. Nordregate krysser blant annet Markveien og Thorvald Meyers gate, og er i umiddelbar nærhet med Vinmonopolet, 7-Eleven, MIX og Deli de Luca. Man kan ta trikk nummer 11, 12 og 13 for å komme hit, da de trafikkerer den såkalte Grünerløkka-Torshov-linjen og har holdeplass på Schous plass. Neil Bourguiba. Neil Bourguiba er en svensk skuespiller. Både hans mor og far er tyske. Atmosfærisk vindu. Det atmosfæriske vinduet referer til de delene av det elektromagnetiske spekteret som ikke blir absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand. Det atmosfæriske vinduet ligger omtrent i bølgespekteret til infrarød stråling mellom 8 og 15 mikrometer. Et atmosfærisk strålingsvindu mellom 8 og 15 µm. Årsak. Absorpsjon ved de "naturlige" drivhusgassene er inndelt i to områder. Gasser som CO2 og CH4 (sammen med andre hydrokarboner) absorberer ved lengre bølgelengder enn det atmosfæriske vinduet på grunn av relativt lange C-H og karbonylbindinger. De kjemiske bindingene til H2O og NH3 absorberer ved bølgelengder kortere enn 8 mikrometer. Bortsett fra bindinger i O3 er det ingen bindinger mellom karbon-, hydrogen-, oksygen- og nitrogenatom som absorberer mellom disse to områdene av spekteret. Dette betyr at stråling i det atmosfæriske vinduet omtrent blir totalt reflektert fra Jorden og ut i verdensrommet. Uten dette vinduet ville Jorden ha vært altfor varm til å inneholde liv, og trolig så varm at den ikke ville inneholdt vann, slik som Venus. Vinduet i det elektromagnetiske spekteret er altså svært viktig for livet på Jorden. Farer. De siste tiårene har det blitt flere gasser som inneholder bindinger mellom fluor og enten karbon eller svovel i atmosfæren. Disse gassene absorberer stråling som ligger innenfor det atmosfæriske vinduet. Disse ikke-reaktive gassene blir ikke fjernet i den naturlige sirkulasjonen i jordatmosfæren. Man har for eksempel estimert at gasser som perfluorkarbon (CF4, C2F6, C3F8) kan holde seg i atmosfæren i over 50 000 år, et tall som kan være underestimert siden disse gassene ikke har naturlige kilder. Dette betyr at slike sammensetninger har et enormt potensial for global oppvarming. En kilo med svovelheksafluorid vil for eksempel føre til like stor oppvarming som 23 tonn med karbondioksid i løpet av 100 år. Perfluorkarbon har en lignende effekt og man trenger 1800 ganger så mye karbondioksid for å gi den samme globale oppvarmingen som karbontetraklorid (CCl4) Optisk tykkelse. Optisk tykkelse er et uttrykk for hvor langt lys (eller annen stråling) med en gitt frekvens kan trenge inn i et stoff eller medium før styrken er redusert med en faktor på formula_1, som omtrent er 2/3 av lysstyrken. der "σλ" er den stoffets optiske tykkelse. Den optiske tykkelsen til et stoff er forskjellig for hver bølgelengde av lyset, og kan også variere med andre faktorer som f.eks. temperatur. Se også. Beer-Lamberts lov Ayrshire og Arran. Ayrshire og Arran er et tradisjonelt grevskap i Skottland, bestående av de skotske kommunene East Ayrshire, North Ayrshire og South Ayrshire. Området har et felles valgs-, vurderings- og helseråd. For valg- og vurderingsfomål kalles det samme området kun Ayrshire. Skyalbedo. Skyalbedo er et mål på reflektiviteten i en sky. Høye verdier betyr at skyene kan reflektere mer solstråling. Skyalbedo varierer fra mindre enn 10 % til mer enn 90 %, avhengig av størrelsen på dråpene i skyene, om skyene inneholder vann eller is, og solens vinkel i forhold til senit. Små dråper og stort vanninnhold fører til høy skyalbedo, hvis alle de andre faktorene er uendret. Solvinkelens effekt på klima. Vinkelen som sollyset treffer Jorden med varierer fra sted til sted, tid på dagen og med årstidene. Dette er en viktig faktor for hvor mye varmeenergi et sted på Jorden kan motta. Hellingen av jordaksen fører til årstidsvariasjonene og er hovedårsaken til at det er varmere vær om sommeren enn om vinteren (se figur 1). Solvinkelens geometri. Figur 2En solstråle som er 1 km bred skinner på bakken med en vinkel på 90°, og en annen solstråle med vinkel på 30°. Med en vinkel på 30° blir samme lysmengden fordelt på et dobbelt så stort område. Når sollyset skinner på Jorden med en lavere vinkel (er nærmere horisonten) blir energien fra lyset spredd utover et større område, og lyset er derfor svakere enn når solen står høyt på himmelen og energien blir konsentrert på et mindre område (se figur 2). Figur 1 viser vinkelen sollyset treffer Jorden med på den nordlige og sørlige halvkule når Jordens nordlige akse heller bort fra solen. Altså når det er vinter i nord og sommer i sør. Figur 2 viser en kilometer bred solstråle som treffer bakken rett ovenfra, og en annen, like bred solstråle som treffer bakken med en vinkel på 30°. Trigonometrien forteller oss at sinus til 30° er 1/2, mens sinus til 90° er 1. Derfor vil solstrålene som treffer bakken med en vinkel på 30° bli spredd over et dobbelt så stort område. Solstrålene som har lavere vinkel må i tillegg gå dobbelt så langt gjennom jordatmosfæren, som reflekterer noe av energien tilbake samtidig som det er større sjanse for at sollyset blir spredd av partikler i atmosfæren. Klemet Erland Hætta. Klemet Erland Hætta (født 2. februar 1973) representerer Norske Samers Riksforbund i Sametinget 2005-2009. Han var 1. vara for NSR til Sametinget fra 1997 til 2005. Hætta er inne i sin tredje periode som ordfører i Kautokeino, hvor han representerer Samefolkets Parti. Strålingsavkjøling. Strålingsavkjøling har man når et legeme mister mer energi ved stråling enn den får tilført fra omgivelsene. Den storskala sirkulasjonen i jordatmosfæren er drevet av forskjeller i absorbert solinnstråling per kvadratmeter. Solen varmer opp Jorden mer i tropisk strøk enn i polare områder. Atmosfærisk sirkulasjon og havstrømmer omfordeler en del av denne energien som merkende varme og latent varme ved hjelp av blant annet storstilte vindsystemer og sykloner i atmosfæren. Tropene stråler altså mindre varme ut i verdensrommet enn de ville ha gjort om det ikke fantes sirkulasjonsstrømmer på Jorden. I tillegg ville polområdene hatt større strålingsavkjøling. De tropiske områdene har større strålingsavkjøling (mer utstråling) enn polområdene på grunn av høyere overflatetemperatur der. I liten skala kan man kjenne et eksempel på strålingsavkjøling foran et kaldt vindu om vinteren. Den siden av ansiktet som vender mot vinduet blir kaldere enn den som vender inn mot rommet. Storheia. Storheia er et fjell i Bymarka i Trondheim. Storheia er med sine 565 meter over havet det høyeste punkt i Trondheim kommune. Fra Storheia er det utsikt over store deler av Trondheimsfjorden. Phil LaMarr. Phillip «Phil» LaMarr (født 24. januar 1967 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, komiker og stemmeskuesiller. LaMarr var en av de opprinnelige medlemmene av gruppen som skapte sketsjprogrammet MADtv. Han er også kjent for å spille stemmer i animasjonsserier og videospill som "Futurama", "Static Shock", "Samurai Jack", "Justice League", "Justice League Unlimited", ', ', ', ', and "inFAMOUS". Tidlig liv og utdannelse. Lamarr ble født i Los Angeles. Han gikk ved Harvard High School i North Hollywood og Yale University i New Haven. Ved Yale var han med å startet opp improvisasjonsteatergruppen Purple Crayon. En av hans største roller ved Yale var tittelkarakteren i den britiske komedien "Trevor". Etter at han eksaminerte i 1989 ble han med i sketsj- og improgruppen The Groundlings. Han studerte også improvisasjon ved The Second City og ved iO Chicago med Del Close. Geir Ove Bakken. Geir Ove Bakken (født 5. september 1958) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Alta kommune i Finnmark fra 2003 til 2011. Fra Kristiania-Bohêmen. "Fra Kristiania-Bohêmen" er en roman skrevet av Hans Jæger (1854 – 1910). Romanen kom ut i 1885, men ble øyeblikkelig beslaglagt. Jæger selv ble i 1886 idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Han mistet også stillingen som stortingsstenograf. Mona Skanke. Mona Skanke (født 5. august 1972) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Porsanger kommune i Finnmark fra 2007 til 2011. Snorremonumentet. Snorremonumentet er navn på monumenter i Norge og Island reist til minne om Snorre Sturlasson, en islandsk dikter og høvding som er mest kjent for å ha skrevet "Heimskringla", en samling sagaer eller fortellinger om norske konger, på 1220-tallet. Elin Wägner. Elin Matilda Elisabet Wägner (født 16. mai 1882 i Lund, død 7. januar 1949 i Rösås, Kronobergs län) var en svensk forfatter, journalist og feminist. Elin Wägners skjønnlitterære bøker handler om kvinners rettigheter, kvinnelig stemmerett, fredsspørsmål, sosiale spørsmål og miljøspørsmål. Feminismen hun representerer kalles normalt for særartsfeminisme. Hun regnes normalt som en av de såkalte «tiotalsförfattarna» og inngikk i Fogelstadsgruppen. Wägner er mest kjent for sitt engasjement for kvinnelig stemmerett og for at hun var med og grunnla Redd Barna i 1919. Wägner ble medlem av Samfundet De Nio i 1937 og av Svenska Akademien i 1944. Hun var aktiv skribent i tidsskriftet Tidevarvet i perioden 1923–1936. Hun var datter av rektor og fil. dr. Sven Wägner og Anna Mathilda Elisabeth Ekedahl, prestedatter fra Tolg i Småland. Hun var søster til journalisten Harald Wägner, faster til Ria Wägner og gift med litteraturviteren John Landquist i perioden 1910–1922. Nuon Chea. Nuon Chea (født 1927), også kalt «bror nummer 2», var Røde Khmers sjefsideolog og stedfortreder for Pol Pot. Han var regjeringssjef under Røde Khmers styre i Kambodsja fra 1976 til 1977. 19. september 2007 ble Nuon Chea arrestert i sitt hjem i det sydvestlige Kambodsja. Han står nå tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten ved Røde Khmer-tribunalet. Ieng Sary. Ieng Sary (født 1927 i Trà Vinh i Mekongdeltaet i Vietnam) er en tidligere lederskikkelse innen Røde Khmer i Kambodsja. Hans plass innen Røde Khmers hierarki framgår av tilnavnet hans, "Bror nummer tre". Han var utenriksminister i Den demokratiske folkerepublikken Kampuchea fra 1975 til 1979. Ieng var svoger til Pol Pot, gift med Ieng Thirith, søster av Pol Pots første hustru Ieng Ponnary. Han vokste opp som del av minoritetsgruppen Khmer-Krom i Sørvietnam. Han ble utdannet i Paris i 1950-årene. Fra 1971 til 1975 oppholdt han seg i Folkerepublikken Kina. Da han ble Røde Khmers utenriksminister 1975-1979 og samtidig visepresident, oppfordret han alle landets diplomater og utenlandsstudenter til å komme hjem for å være med på å bygge opp kommunismen i fedrelandet. Av de rundt 1 000 kambodsjanere som fulgte oppfordringen, overlevde bare rundt 200 skrekkveldet. Etter at vietnamesiske styrker okkuperte Kambodsja, ble Ieng Sary stilt "in absentia" for en folkedomstol i Phnom Penh i august 1979 (sammen med Pol Pot) og dømt til døden. I 1996 ble han innvilget amnesti av Hun Sens regjering i Phnom Penh. Han bosatte seg da sammen med sin kone i Pailin i det nordvestlige Kambodsja. Den 12. november 2007 ble han og hans kone arrestert for å bli stilt for Røde Khmer-tribunalet. Portas do Cerco. Den gamle barriereporten (Portas do Cerco) med det nye grenseanlegget i bakgrunnen Portas do Cerco 關閘 er det området helt i nord på Macaohalvøya der Macaos historiske grenseovergang til Fastlandskina var, og er. Det er nå to store grensepasseringsbygninger, den ene på Macaos side av grensen (Posto Fronteiriço das Portas do Cerco (grenseport-grensebygningen), åpnet 14. januar 2004), og på den andre siden er det en stor grensepasseringspost på folkemunne kalles "Gongbei", i Zhuhai. Gongbei er egentlig navnet på det distriktet i Zhuhai som ligger umiddelbart inntil grenseovergangen. Ronglu. Ronglu (kinesisk: 荣禄, født 6. april 1836, død 11. april 1903 i Kina) var en mandsjuisk prins, offiser og statsmann under Qing-dynastiets senere år. Han fikk den militære topprang tidu og innehadde en rekke viktige embeder i Qing-regjeringen, blant annet i Zongli Yamen i storrådet. Ronglu var nært alliert med enkekeiserinnen Cixi og motarbeidet Hundredagersreformen forsøkt av Kang Youwei i 1898. Ateneo de Naga University. Ateneo de Naga University (eller Pamantasang Ateneo de Naga) er et privat katolsk universitet på Filippinene, drevet av jesuittordenen. Det holder til i Naga City i provinsen Camarines Sur, og ble grunnlagt i 1940. Terje Ythjall. Terje Ythjall (født 25. desember 1943 i Larvik) er en norsk kunstmaler, grafiker og tegner. Han er utdannet ved Kunstakademiet under Ludvig Eikaas og Arne Malmedal i perioden 1974–1978. Ythjall befolker sine surrealistiske bilder med karnevalsaktige, gjerne maskekledde figurer, som alltid er underveis fra et ukjent sted til et annet. Han er inspirert av Hieronymus Bosch. Ythjall er representert i Nasjonalgalleriet. Nuomici. Nuomici 糯米糍 (pinyin: "Nuòmǐcí") er et kinesisk bakverk. Det dreier seg om en glutinøs risbolle med tørr kokos på utsiden. Ytre lag er av en deig av rismasse, og er svært myk og delikat. De vanligste fyllene er sukker med kokos med knuste peanøtter, rød bønnepasta, og svart sesamfrøpasta. Sykkeltaxi. Sykkeltaxi, pedicab, sykkelrickshaw, velorickshaw eller velotaxi er en sykkel med en vogn der føreren frakter personer. Sykkeldelen kan enten være sidestilt eller foranstilt passasjerdelen. I noen land, som for eksempel på Filippinene, kalles slike befordringsmidler for "tricycle", et engelsk ord som ellers brukes om alt fra vanlige trehjulssykler for barn til motoriserte kjøretøy – også små lastebiler – på tre hjul. Guilinrisnudler. Guilinrisnudler ("Guìlín mĭfěn") er risnudler fra byen Guilin, hovedstaden i den autonome region (provins) Guangxi. Retten, som er en lokal spesialitet, serveres til frokost og som mellommåltid, og finnes i utallige variasjoner. Den er en del av det kinesiske kjøkken. Suzhoumuseet. Suzhoumuseet i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina var tidligere residens for en av lederne av Taipingopprøret, Li Xiocheng. Museet har gamle kart, blant annet av Keiserkanalen, Suzhou, og himmel og jord. Det huser også steler fra Qing-dynastiet som forbyr arbeidere å streike, og arkeologiske funn fra hele Suzhou-området. Gunnar Hedlund. Gunnar Hedlund (født 1. september 1900 i Helgum, Västernorrlands län, død 27. november 1989) var en svensk politiker og embetsmann. Hedlund var partileder for Centerpartiet fra 1949 til 1971 og sterkt delaktig i å forandre sitt parti fra et interesseparti for bønder til et allmennborgerlig parti. Hedlund hadde gode relasjoner med socialdemokraternas partileder Tage Erlander og medvirket til koalisjonsregjeringen på 1950-tallet. Hedlund var også interessert i skogbruk og hadde avgjørende betydning for den kooperative skogbedriften NCB. Han var også leder i "Sveriges skogsägareföreningars riksförbund" samt en kort tid generaldirektør og sjef for Lantmäteriverket. Svømming under Sommer-OL 1948. Svømming under Sommer-OL 1948. Det ble konkurrert i elleve svømmeøvelser, seks for menn og fem for damer, i London 1948. 200 m bryst. "Nel van Vliet satte ny OL-rekord i semifinalen med tiden 2.57,0 min." Silkemuseet i Suzhou. Silkemuseet i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina er et museum som har en rikholdig og pedagogisk godt tilrettelagt utstilling som forteller historien om Suzhous 4000 år lange silkeindustri. Nanjing botaniske hage Sun Yat-sens minne. Nanjing botaniske hage Sun Yat-sens minne (kinesisk: 南京中山植物园, pinyin: "Nánjīng Zhōngshān Zhíwùyúan") var Kinas første nasjonale botaniske hage, etablert i 1929. Det opprinnelige navnet var dedikert til Sun Yat-sen. I 1954 fikk hagen dagens navn, og er en av de fire store botaniske hagene i landet. Anlegget ligger øst for Nanjing ikke langt unna Sun Yat-sen-mausoleet. Størrelsen er vel 186 hektar. Hagen er et senter for botanisk forskning og utdanning. Den har en samling på vel 3000 levende arter, mens herbariet består av 700.000 ulike arter. Nanjing botaniske hage har etabler et omfattende program som består av utveksling av frø, spirer og planter med 600 organisasjoner i over 60 land. Særlig tett samarbeid er etablert med Missouri botaniske hage. Virksomheten er medlem av International Union for Conservation of Nature (IUCN) og Botanic Gardens Conservation International. Chishui (Zunyi). Chishui 赤水市 ("Chìshuǐ Shì") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde den et folketall på innbyggere. Xifeng (Guiyang). Xifeng (kinesisk: 息烽县, pinyin: "Xīfēng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Per Sivle – eit liv i strid. "Per Sivle – eit liv i strid" er en norsk TV-dokumentar fra 2007 som omhandler livet til den norske forfatteren Per Sivle. Dokudramaet la hovedvekt på hans verker samt hans problematiske liv fra voggen til grav. Ble sendt på NRK1 i romjula 2007 Utenom tre profesjonelle skusepillere, Olve Løseth og Hallvard Lydvo som Sivle og Jorunn Torsheim som hans mor, medvirket mer enn et femtitals statister hentet fra amatørteatermiljøet i vossebygdene og i Drammen. Opptakssteder for filmen var barndomstraktene til Sivle i Aurland, Stalheim og Vossestrand, og Oslo og Drammen der han for det meste levde sitt voksne liv. Dokumentaren ble sendt i forbindelse med at det var 150 år siden Sivle ble født i 2007. Xiuwen. Xiuwen 修文县 ("Xiūwén Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Kaiyang. Kaiyang (kinesisk: 开阳县, pinyin: "Kāiyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Matouzhais gamle arkitektur ("Matouzhai gu jianzhuqun", 马头寨古建筑群) fra Yuandynastiet frem til Qingdynastiet ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Adolph Denis Horn. Adolph Denis Horn (født 10. desember 1933 i Oslo, oppvokst i Larvik) en norsk kunstmaler, grafiker og tegner. Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og har også hatt dekorasjonsoppgaver. Horn var i 1971 en av grunnleggerne for det første «grønne» politiske parti i Norge; Natur & Miljø. Han skrev dets politiske program for valgene i 1975. The Warlords. "The Warlords" (kinesisk: 投名状, pinyin: "Tóu míng zhuàng", først lansert som "The Blood Brothers") er en kinesisk drama- og krigsfilm (Folkerepublikken Kina/Hongkong) fra 2007, redigert av Peter Chan og starring Andy Lau, Jet Li og Takeshi Kaneshiro. Filmen hadde premiere i det meste av Asia 13. desember 2007, med unntak av Japan. Handlingen er fra 1860-årene, under Taipingopprøret i det sene Qing-dynastiet i Kina. Filmen ble innspilt fra desember 2006 i Beijing, Shanghai og i Hengdian World Studios i provinsen Zhejiang, og pågikk til slutten av mars 2007. Postproduksjonsarbeidet ble delt mellom Hongkong, Los Angeles og Bangkok. Monsterbølge. En monsterbølge (også kalt ekstrembølge) er en stor havbølge, mye større enn de omliggende bølgene, som oppstår tilsynelatende brått. Kraften i disse bølgene kan senke selv store skip. I oseanografi defineres de som bølger som er mer enn det dobbelte av den signifikante bølgehøyden. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av den høyeste tredjedelen av bølgene i et bølgespektrum. Lenge trodde man at disse bølgene bare var et sagn, og det var bare overlevende sjøfolk som snakket om dem, men nå vet man at de er et naturlig havfenomen. De er ikke sjeldne, men det er sjelden noen blir utsatt for dem. Tidligere hadde man bare vitnebevis fra sjømenn og ødeleggelser på skipene deres som bevis. Den 1. januar 1995 ble derimot plattforma Draupner i Nordsjøen rammet av en monsterbølge, ofte omtalt som «nyttårsbølgen» eller «Draupnerbølgen». Bølgen ble fanget opp av måleinstrumenter, og ødeleggelser på plattformen slo fast at målingen var korrekt. Forskere ved GKSS Forskingssenter har brukt data fra ESA-satellitter til å identifisere tegn etter mange monsterbølger. Historie. Det er vanlig at uvær i havområder kan føre til bølger opp mot 15 m i ekstreme tilfeller. I hundrevis av år har sjøfolk fortalt om enorme bølger på opp mot 30 m høyde (omtrent like høy som en tolv etasjer høy bygning), som oppstod uten forvarsel midt på havet. Bølgene kunne gå imot strøm- og bølgeretningen, og ofte i helt klart vær. Slike bølger ble skildret som en vegg av vann og en bølgedal som var så dyp at den var som et «hull i havet». Et skip som møtte en slik bølge ville mest sannsynlig ikke kunne motstå de enorme kreftene, med trykk på opp til 100 tonn per kvadratmeter, som følge av vekten av vannmassene. Vanligvis er skip laget for å kunne tåle bølger opp til 15 m, og trykk på omtrent 15 tonn/m² uten å ødelegges, og bølger på rundt 20 m hvis man tillater små skader. Forskere avviste lenge slike historier fordi de matematiske modellene indikerte at havbølger høyere enn 15 m var så sjeldne at de bare ville oppstå «en gang hvert 10 000. år». Satellittbilder har de siste årene derimot vist at bølger på opp til 30 m er mye vanligere enn den matematiske sannsynligheten tilsier ut i fra en lineær modell for bølgestørrelse. Ikke-lineære modeller har til en viss grad greid å modellere monsterbølger. Definisjon. Monsterbølger er ikke det samme som tsunamier. En tsunami er en forskyvning av store vannmasser som kan flytte seg med svært stor fart og blir stort sett ikke lagt merke til på dypt vann. Disse blir først farlige når de kommer inn mot kysten og sjøen blir grunnere. Tsunamier er ikke til fare for skipstrafikk på åpent hav; det samme gjelder megatsunamier. Monsterbølger oppstår derimot på det åpne hav. Forekomst. Et prosjekt kalt for MaxWave utførte studier av havbølger med radar over en tre uker lang periode i 2001. De tok 30 000 bilder, som hver dekket et 10x5 km stort område, og dekket totalt et område på 1,5 millioner km². Monsterbølger ble oppdaget på ti av disse bildene, eller en bølge per 150 000 km². En kortvarig bølge i et havområde på denne størrelsen er et svært sjeldent syn. Årsak. En forskningsgruppe ved Umeå universitet i Sverige fant i august 2006 ut at normale stokastiske vinddrevne bølger brått kan danne monsterbølger, men slike bølgefelt er derimot urealistisk på åpent hav. De fleste teorier forskerne har kommet opp med så langt, har vist seg å ikke holde mål. Nylig stod man bare igjen med en teori om at den såkalte Benjamin-Feir-instabiliteten kunne være en mulig forklaring. Norske forskere gjorde derimot forsøk med denne instabiliteten og kom frem til at dette heller ikke kan forklare monsterbølgene på åpent hav. Bebinca. "Bebinca", også kjent som "bibik", er en tradisjonell dessert fra Goa. Ingrediensene er mel, eggeguler, sukker, "ghee" (klarnet smør) og kokosmelk. Retten inngår som nærmest obligatorisk ved store feiringer som etter fødsler, til bryllup, jul og påske. Den bakes i en særskilt lerovn med kull som varmekilde, plassert over. Den må bakes lagvis, og har tradisjonelt 16 lag. Peter Jurasik. Peter Jurasik (født 25. april 1950, Queens i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller best kjent for sine roller som «Londo Mollari» i science fiction-serien "Babylon 5", og som «Sid the Snitch» i serien "Hill Street Blues" og dens spin-off "Beverly Hills Buntz". Familie. I 2003, har Jurasik trukket seg fra videre skuespill, men han har sagt at han vil gjerne gjøre mere "Babylon 5"-arbeide. Han bor sammen med sin familie i North Carolina og underviser i skuespill ved the Film Studies Department ved University of North Carolina i Wilmington. Skuespillerkarriere. Blant Jurasiks gjesteroller var en rolle som etnomolog i en episode av "MacGyver", som etterforsker "Captain Triplett" i to episoder av "M*A*S*H", og som "Oberon Geiger" i tre episoder av "Sliders". Jurasik spilte også som "Mitch Kline" i den kortvarige CBS-serien "Bay City Blues". Hans filmroller inkluderer filmen "Tron" (1982), sammen med sin fremtidige medspiller i "Babylon 5", Bruce Boxleitner, og som "Roy" i "Problem Child" (1990). Forfatterkarriere. I 1998, skrev han boken "Diplomatic Act" (ISBN 0-671-87788-7) sammen med William H. Keith, Jr., en science fiction-bok der hovedkarakteren, en skuespiller i en science fiction-serie, er kidnappet av romvesen som tror han er personen fra serien. Boken ligner på historien i filmen "Galaxy Quest", som kom ca et år senere. Priser og nominasjoner. Universe Reader's Choice Award (Sci-Fi Universe Magazine, USA) Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Steve Francis. Steve D'Shawn Francis (født 21. februar 1977 i Silver Spring, Maryland) er en amerikansk basketballspiller. Han spiller som guard på banen. Francis er for øyeblikket uten kontrakt. Han har tidligere spilt for Orlando Magic, New York Knicks, Houston Rockets og Memphis Grizzlies. Liste over politiske partier i Mexico. Politiske partier i Mexico blir som oftest delt inn i tre kategorier. Høyre, sentrum og venstre. I dagens politiske system finnes det 3 forholdsvis store politiske partier. PRI, PAN og PRD. Tidligere politiske partier. Mexico Mio, min Mio. "Mio, min Mio" er en roman skrevet av Astrid Lindgren som første gang utgitt i 1954. Boken handler om den foreldreløs gutten Bosse som ikke føler seg hjemme hos sine adoptivforeldre i Stockholm og i stedet drar til «Landet i det fjerne» hvor han møter sin virkelige far. Det viser seg at Mio egentlig er en prins, og faren har ventet og lett etter ham helt fra han ble født. Nå må Mio ta opp kampen mot Ridder Kato, som kidnapper barn og undertrykker folk. Sammen med kameraten JumJum og hesten Miramis rir han ut for å bekjempe Ridder Kato. Boken gjør bruk av mange eventyrtrekk i oppbyggingen av fortellingen, som for eksempel de forskjellige hjelperne Mio treffer i løpet av boken og de ulike gjentakelsene som forekommer. Boken kan likevel klassifiseres som en roman, basert på den mer komplekse historien og ikke minst fortellerstemmen, som ligger hos Mio selv. Fortellingen har mye symbolikk i seg. At den onde ridder Kato har et hjerte av stein, skaper assosiasjoner til en bibelsk forestillingsverden. Det samme gjør mange andre av symbolene som brukes i boka. Boken ble filmatisert i 1987 i et sovjetisk-svensk-norsk-britisk samarbeid med Vladimir Grammatikov som regissør. Verdt å merke seg i filmen er debuten til Christian Bale på filmlerretet, som Bosses venn Benka/JumJum, i tillegg er Kato spilt av Christopher Lee. Proposisjon til Stortinget. En proposisjon til Stortinget er et forslag fra Norges regjering til Stortinget om å fatte et vedtak. Dette kan være forslag til vedtak om nye lover, opphevelse eller endring av eksisterende lover eller stortingsvedtak som for eksempel vedtak om budsjettet, tilslutning til internasjonale avtaler eller annet. En proposisjon kan både inneholde forslag til lovvedtak og stortingsvedtak. Før 1. oktober 2009 var proposisjon til Stortinget kalt "stortingsproposisjon" ("St.prp.") eller "odelstingsproposisjon" ("Ot.prp."). Odelstingsproposisjon. En odelstingsproposisjon (Ot.prp.) var en tidligere betegnelse på forslag fra Norges regjering til Odelstinget vedrørende lovsaker (lovvedtak). Disse ble brukt når regjeringen foreslo nye lover eller opphevelse eller endring av eksisterende lover. Etter at Odelstinget ble lagt ned 1. oktober 2009 har slike forslag betegnelsen "proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet "Prop. L". Elisabet Carlsson. Elisabet Carlsson (født 9. januar 1968 i Kviinge, Skåne) er en svensk skuespiller. Carlsson ble utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm 1988-92. Agent 327. Agent 327 er en nederlandsk humoristisk tegneserie av Martin Lodewijk. Hovedpersonen "Hendrik IJzerbroot" (på norsk "Henrik Eisenbrot") er en agent, under dekknavnet Agent 327, i den nederlandske etterretningstjenesten. Sammen med assistenten "Barend" (norsk "Bertram"), bekjemper har forbrytere som albinoen "Boris Kloris", "Dr. Maybe", "Wu Manchu" og andre trusler mot den nederlandske staten og verdensfreden. Serien ble første gang utgitt i 1966 i bladet "PEP". Lodewijk ble anbefalt til bladet av serietegneren Jan Kruis, som og kom på navnet "IJzerbroot". Fornavnet "Hendrik" hentet Lodewijk fra politikeren Hendrik Koekoek, som også skal ha vært inspirasjonskilde for tegneseriefiguren. Serien var i utgangspunktet en parodi på James Bond. Handlingen forgår stort sett i Rotterdam. Det første albumet, "Dossier Stemkwadrater" (norsk "sak:Stemmeknuseren") kom i 1968. Regjeringskrisen i Italia 2008. a> måtte gå av etter å ha tapt tillitsvotumet Romano Prodi tapte den 24. januar 2008 et tillitsvotum i senatet. 161 medlemmer av senatet stemte mot Prodis sentrum-venstre-regjering, mens 156 stemte for. Prodis regjering har på bare 20 måneder overlevd 31 slike voteringer i nasjonalforsamlingen. Bakgrunn. Krisen startet etter at det lille partiet Popolari UDEUR annonserte at partiet trakk sin støtte til regjeringen. UDEURs leder, Clemente Mastella gikk av som justisminister etter at det ble kjent at det var utstedt arrestordre mot kona hans i forbindelse med en korrupsjonsetterforskning. Det ble senere kjent at også justisministeren er under etterforskning. Begge hevder at de er uskyldige. Mastella trakk tilbake støtten til Prodis regjering fordi han mente at regjeringskollegiet ikke hadde støttet ham i det han omtaler som en svertekampanje mot ham. Etter dette ble det avholdt en avstemning om regjeringen i de to kamrene i Italias parlament. Den 23. januar vant Prodi avstemningen i deputertkammeret. Dagen etter tapte han imidlertid altså en tilsvarende avstemning i senatet. Prodi måtte deretter ta konsekvensene av dette og levere regjeringens avskjedssøknad.President Giorgio Napolitano holdt deretter krisesamtaler med de politiske ledere. Samtalene tok også for seg endringer i de italienske valglovene, for å sikre at små partier ikke skulle få for stor makt i parlamentet. I slutten av januar ba Napolitano sentrums-venstre politikeren Franco Marini om å danne en midlertidig regjering for å reformere valglovene i landet, men etter fire dager med mislykkede sonderinger ga han opp forsøket etter at opposisjonsleder Silvio Berlusconi sa nei til å delta i en overgangsregjering. 6. februar oppløste Napolitano parlamentet og lyste ut nyvalg 13-14. april. Andreas Katsulas. Andreas Katsulas (født 18. mai 1946 i St. Louis i Missouri, død 13. februar 2006 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin hovedrolle i science fiction-serien "Babylon 5", der han spiller rollefiguren G'Kar, ambassadør for Narn på romstasjonen Babylon 5. Tidlig liv, familie og utdannelse. Født i St. Louis i Missouri i en gresk-amerikansk arbeiderfamilie, ble han første hektet på skuespill når han var fire år gammel, og hans mor tok han med til et lokalt teater i nabolaget. Han studerte teater ved Saint Louis University og fikk en Master's degree i teater fra Indiana University Bloomington. Fra 1971 til 1986, reiste han rundt med Peter Brook's international theatre company, og jobbet med improvisasjon og vanlige teaterstykker på scener fra the Lincoln Center til scener i Venezuela. Skuespillerkarriere. Katsulas har spilt den enarmede "Sykes" i filmen "Jaget" (1993), og den romulanske "Commander Tomalak" i science fiction-serien '. Katsulas har hatt gjesteroller i mange andre tv-serier, bl.a. "Murder, She Wrote", "NYPD Blue", "Millennium", "Max Headroom", og '. Han var også stemmen til "Scree the gargoyle" i dataspillet "Primal". Han var også stemmen til PlayStation 2-spillet "24 The Game" basert på tv-serien "24". Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". Katsulas spilte rollen som "G'Kar", ambassadør for Narn på romstasjonen "Babylon 5". Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Katsulas var med fra begynnelsen. Fansen var spesielt begeistret for hans spill mot Peter Jurasik i rollen som den centauriske ambassadøren "Londo Mollari". Han har også spilt i flere av spin-off-filmene basert på "Babylon 5", den siste i 2002. Dødsfall. Tidlig i 2005 fikk Katsulas, som i ordene til skaperen av "Babylon 5" J. Michael Straczynski, «"elsket røyking med en kraft som ikke kan bli beskrevet"», diagnosen lungekreft. Han døde bare et år senere, i Los Angeles, California, 59 år gammel. Han etterlot seg sin kone og to barn. Priser og nominasjoner. Universe Reader's Choice Award (Sci-Fi Universe Magazine, USA) Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se ". Wümme. Wümme er en elv i Niedersachsen og Bremen nord i Tyskland. Den er en av sideelvene til Weser og er 118 km lang. Elven fungerer som grense mellom de to delstatene. Wümme starter ved Wulfsberg på Lüneburger Heide. Vest for Rotenburg renner sideelvene Rodau og Wiedau ut i Wümme. Ved Wasserhorst møter elven Hamme og danner elven Lesum som like etter munner ut i Weser. Steppeagam. Steppeagam er en agam som har et todelt utbredelsesomåde. En isolert vestlig populasjon lever i dalen til elva Terek i de russiske republikkene Tsjetsjenia og Dagestan. Hovedutbredelsesområdet er i Turanbekkenet øst for Det kaspiske hav. Her finnes arten nord til Xinjiang, Kasakhstan og Kirgisistan, og sør til Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan. Arten ble tidligere regnet til slekten "Agama", som "Agama sanguinolenta". Den nærstående arten "Trapelus agilis" forekommer sør for steppeagamens utbredelsesområde i blant annet Iran og Afghanistan. Noen forskere mener at steppeagamen bør regnes som en underart av "Trapelus agilis". Creighton University. Creighton University er et jesuittisk universitet i Omaha, staten Nebraska i USA. Det ble grunnlagt i 1878 ved hjelp av den testamentariske formuen etter forretningsmannen Edward Creighton. "Creighton" rangeres på en rekke parametere svært høyt blant universitetene i Midtvesten. I 1870 ble "Saint Joseph Hospital" grunnlagt nord i Omaha, og dette sykehuset er nå en del av "Creighton University Medical Center". I 1880 overtok de lokale fransiskanernonnene driften, men idag drives det av det kommersielle selskapet Tenet Healthcare Co, på vegne av universitetet som er eier. De medisinske og odontologiske utdanningene ved Creghton University har praksisundervisning her. Ved "Creighton" er det (2006) ialt 6 981 studenter, og skolepengene utgjør samme år US$ 25 126. Det gis studier helt opp til doktorgradsnivå. Rektoren John P. Schlegel er selv jesuitt (S.J.). Creighton University er medlem av Association of Jesuit Colleges and Universities. Svømming under Sommer-OL 1952. Svømming under Sommer-OL 1952. Det ble konkurrert i elleve svømmeøvelser, seks for menn og fem for damer, i Helsingfors 1952. 100 m fri. "Clarke Scholes satte ny OL-rekord i semifinalen med tiden 57,1 sek." 100 m fri. "Judit Temes satte ny OL-rekord i kvalifiseringen med tiden 1.05,5 min." 100 m rygg. "Geertje Wielema satte ny OL-rekord i kvalifiseringen med tiden 1,13.8 min." Dakota State University. Dakota State University er et delstatseid universitet i Madison, Sør-Dakota i USA. Det ble grunnlagt 1881. Studenttallet (2006) ved "DSU" er 2 392 studenter, som betaler US$ 5 699 i skolepenger dersom de er hjemmehørende i delstaten. Det faglige fokuset er på IT, økonomi, ledelse og lærerutdanning, og bærbar PC er obligatorisk for studenter. Douglas D. Knowlton er universitetets rektor (2007). Terek (elv). Terek er ei stor elv i Nord-Kaukasus. Kilden ligger i Georgia sørvest for Kazbek. Derfra renner først østover, og så nordover og inn i den russiske republikken Nord-Ossetia, og forbi byene Vladikavkaz og Beslan. Så renner den videre nordover, og inn i Kabardino-Balkaria der den løper sammen med Malka. Her snur Terek i østlig retning, og renner tilbake til Nord-Ossetia, før den fortsetter gjennom Tsjetsjenia og Dagestan til den munner ut i et stort delta ved Det kaspiske hav. Mur (elv). Mur (tysk) eller Mura (slovensk, kroatisk og ungarsk), Müra, Möra (prekmuresk) er en elv i Sentral-Europa, og en sideelv til Drava, som igjen renner ut i Donau. Den har sin kilde i den østerrikske nasjonalparken Hohe Tauern, 1898 m over havet, og har en total lengde på 465 km, der 295 km er i Østerrike, 98 km i Slovenia, og resten utgjør grensa mellom Ungarn og Kroatia. Den største byen langs elva er Graz i Østerrike. Elva har gitt navn til et område i Slovenia kalt Prekmurje («Trans-Mur-land») og ett område i Kroatia kalt Medjimurje ("mellom-Mur-land"). I dette området kan en enda bruke kabelferge som transportmiddel. I vestlige (eller øvre) deler av Medjimurje flommer Mura relativt ofte over og renner sakte mot nord, til venstre for seg selv. Her finner man de største skogene langs elven, "Murščak", som ligger mellom Domašinec og Donji Hrašćan, ("hrast" er eik på kroatisk). Siden 300-tallet har det vært flytende møller drevet av strømmen i elven. Den eldgamle teknologien ble senere tatt opp av slaverne og siden av ungarerne. På 1920- og 1930-tallet var mange av disse møllene fremdeles i drift langs elva, og minst en gammel mølle – "Babičev mlin" nær Veržej i Slovenia – er fortsatt i drift i dag. Elven springer ut ut nær Legrad i Koprivnica-Križevci i Kroatia, der den renner ut i Drava. Mur er kjent for å inneholde små mengder gull, men ikke nok til at det kan utnyttes i dag. I eldre dager ble det derimot lett mye etter gull i elva, og organisert leting etter gull startet i 1772. Embla Hjulström. Embla Ester Lovisa Granqvist Hjulström (født 5. juli 1994) er en svensk skuespillerinne. Embla er hittil mest kjent i forbindelse med reklamefilmene for IKEA som ble vist på TV4 vinteren og våren 2005–2006. Fra høsten 2006 til sommeren 2007 er hun også aktuell i rollen som "Simone Berner" i 4 av de 8 nye filmene om politimannen Martin Beck. Høsten 2007 medvirker hun i rollen som "Greta" i de nye episodene av "Svensson, Svensson" på SVT 1. Smiljan. a> i Nikola Tesla minnesenter i Smiljan Smiljan er en landsby i fjellregionene til Lika, Kroatia. Den ligger syv kilometer vest for Gospić, og femten kilometer fra motorveien Zagreb-Split. Den har et innbyggertall på 446 (2001). Smiljaen er mest kjent for å være fødselsstedet til Nikola Tesla, og var da en del av Østerrike-Ungarn. Svømming under Sommer-OL 1956. Svømming under Sommer-OL 1956. Det ble konkurrert i tretten svømmeøvelser, sju for menn og seks for damer, i Melbourne 1956. 1500 m fri. "George Breen satte ny OL-rekord i kvalifiseringen med tiden 17.52,9 min." 200 m butterfly. "William Yorzyk satte OL-rekord i kvalifiseringen med tiden 2.18,6 min." Joachim Ringelnatz. Joachim Ringelnatz er pseudonymet for den tyske maleren, tegneren, kabaretartisten og forfatteren Hans Bötticher (7. august 1883 – 17. november 1934). Ringelatz forklares vanligvis som et ordspill på "Ringelnatter" som er en slange som forekommer i Tyskland. Han var sjømann i sin ungdom, og tjenestegjorde på en minesveiper under første verdenskrig. Etter krigen begynte han å opptre som kabaretartist med egne tekster (den tids stand-up-komedie). Han ga også ut nokså ironiske vers, med ordspill og tilnærmet nonsens innimellom. Hans mest populære skikkelse var den anarkistiske sjømannen "Kuddel Daddeldu" som oftest var full og hadde null respekt for fintfolk og øvrighet. (En skandinaviske paralleller finnes i Albert Engstrøms "Kolingen" og litt i Storm Ps skikkelser. De opptrådte ikke som sine figurer.) De siste tretten årene av livet dyrket han mest billedkunsten, men måtte stadig på scenen for å ha til livets opphold. Han deltok med bilder på en utstilling i Akademie der Künste i slutten av 1920-årene sammen med blant andre Otto Dix ogGeorge Grosz. Han illustrerte også enkelte av sine bøker. Nazistene forbød ham å opptre i de byene de etterhvert overtok styringen i, fra 1932 av. Han døde av tuberkulose i 1934, og var allerede da utstøtt fra scener over hele Tyskland. Bøkene hans ble brent og bilder inndradd fra samlinger. Svært mye kom bort under den annen verdenskrig, men ca 200 malerier og tegninger finnes fortsatt. To av bøkene hans er gitt ut i 1990-årene. Skottlands nasjonalmuseum. Skottlands nasjonalmuseumSkottlands nasjonalmuseum består av "Museum of Scotland", og Det kongelige museum, "Royal Museum", som ligger i Skottlands hovedstad Edinburgh. Museet er en moderne bygning som ligger sammen med den tilstøtende bygningen til kongelige museum, og sammen utgjør de nasjonalmuseet. Museet er dedikert til Skottlands historie, folk og kultur. Museet ligger i Chambers Street i sentrale Edinburgh. Det er en del av Skottlands nasjonalmuseer, "National Museums of Scotland". Det er fri adgang. Museet ble åpnet i 1998, består av de overførte samlinger fra "Skottlands nasjonale oldsaksmuseum", og skotske gjenstander fra "Det kongelige museum". Arkitektur. Bygnings arkitektur var kontroversiell fra begynnelsen og prins Charles gikk av som museets beskytter i protest mot mangelen av rådgivning over dets formgivning og etter å ha uttalte at den opprinnelige planen var «et vanskapt karbunkel». Opprinnelig tenkt som en forlengelse av det tilstøtende viktorianske museum utviklet det seg etterhvert til å bli et eget museum i egen rett, skjønt består av de to museer forbundet sammen. Museet består av geometriske, corbusianske former, men hadde også tallrike referanser til Skottland som skotske oldtidsbygninger som rundhus og festninger, såkalt defensiv arkitektur. Bygningen er belagt i gylden sandstein fra Moray som en av dens arkitekter har karakterisert som «den eldste utstillingen i bygningen», noe som er en referanse til skotsk geologi. Bygningen var en kandidat til Stirling-prisen for 1999. Svømming under Sommer-OL 1960. Svømming under Sommer-OL 1960. Det ble konkurrert i femten svømmeøvelser, åtte for menn og sju for damer under OL 1960 i Roma. 200 m bryst. "William Mulliken satte ne OL-rekord i semifinalen med tiden 2.37,2 min." Øvre Strandgate 52. Øvre Strandgate 52 ligger i området Gamle Stavanger, eiendommen ligger rett ved Lendeparken. Dette ærverdige huset ble reist i 1916. Huset har tidligere vært legebolig med kontor og siden i kommunens eie i mange år. SpareBank 1 SR-Bank kjøpte eiendommen for 15,5 millioner kroner i 2007 for å sikre seg det de kaller «byens mest ærverdige eiendom». Banken har tenkt å bruke huset til representasjonsbolig. Krafttaket. "Krafttaket" var et norsk gameshow som gikk på NRK1 i 2008 og 2010. Miljøvern og klimautslipp var tema for konkurransen. Serien var lagt opp som en kappestrid mellom to byer om hvem som kunne redusere klimautslippene mest. Elin Ruhlin Gjuvsland var programleder. I første sesong konkurrerte byene Trondheim og Bergen og i andre sesong Oslo og Drammen. Southwark undergrunnsstasjon. Southwark stasjon er en undergrunnsstasjon i London, England. Den ligger på hjørnet av Blackfriars Road og The Cut i distriktet Southwark, og ble åpnet den 20. november 1999 som en del av forlengelsen av Jubilee-linjen fra Green Park til Stratford. Stasjonen er den nyeste på hele undergrunnsnettet, og har forbindelse med jernbanestasjonen Waterloo East. Svømming under Sommer-OL 1964. Svømming under Sommer-OL 1964. Det ble konkurrert i atten svømmeøvelser, ti for menn og åtte for damer under OL 1964 i Tokyo. Bermondsey undergrunnsstasjon. Bermondsey stasjon er en undergrunnsstasjon i London, England. Den ligger øst i området Bermondsey, og betjener også de vestre delene av Rotherhithe. Stasjonen ble åpnet den 17. september 1999 som en del av forlengelsen av Jubilee-linjen fra Green Park til Stratford. Bengt Järnblad. Bengt Järnblad, egentlig "Bengt Einar Järnblad", (født 20. november 1951 i Malmö, er en svensk skuespiller. Järnblad studerte ved Statens scenskola i Stockholm. Han ble engasjert ved Stockholms stadsteaters faste ensemble 1986. Han har også vært engasjert ved Skånska teatern, Riksteatern, Göteborgs stadsteater og Folkteatern Gävle. Vannlungesnegler. Vannlungesnegler (Basommatophora) er bløtdyr med et spiralvridd skall og utgjør en delgruppe av lungesneglene. De lever på grunt vann og har utviklet lunger. De aller fleste lever i ferskvann, men noe få er tilknyttet brakkvann eller tidevannsonen langs havstrender (saltvann). Det er 22 arter i Norge, totalt er det bare 27 norske sneglearter som lever i norske ferskvann. Det latinske navnet er sammensatt av "baso" = "ved basis", "omma" = "øye/øyne" og "phora" = "bære". Det kan fritt oversettes til "å bære øynene ved basis (av tentaklene)". Utseende. Vannlungesnegler har to tentakler (ett par) og øynene er plassert ved basis av tentaklene. Det finnes blant annet landlungesnegler som lever i svært fuktige miljøer, men de kan skilles ut ved at de har fire (to par) tentakler. Hos vannlungesnegler er skallet synlig, enkelte arter har et lite flatt skiveformet skall, noen slikt som skivesneglene, mens andre har et mer avlangt skall med form som en topplue. Levevis. Vannlungesneglene beiter på alger på planter og stein. Snegler i vann er føde for fisk og fugler. Vannlungesnegler legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter. Snegler dør ofte like etter parring og egglegging. De aller fleste vannlungesnegler lever i ferskvann, men familiegruppene Siphonariidae og Trimusculidae skiller seg fra de andreog finnes i tidevannsonen langs havstrender (sjøvann). Familiegruppen Amphibolidae skiller seg ut fra alle andre, da den eneste arten i gruppen, "Amphibola crenata", mangler et operculum. Den lever på strender langs havet, høyt i tidevannsonen. Borough undergrunnsstasjon. Borough er en stasjon på undergrunnsbanen i London, beliggende i området Southwark. "Borough" er et gammelt kallenavn for selve området, brukt for å skille dette fra bydelen med samme navn. Svømming under Sommer-OL 1968. Svømming under Sommer-OL 1968. Det ble konkurrert i tjueni svømmeøvelser, femten for menn og fjorten for damer under OL 1968 i Mexico by. Félix Nadar. Nadar var psevdonymet til Gaspard-Félix Tournachon (født 6. april 1820, død 21. mars 1910), en fransk fotograf, karikaturtegner og journalist. Nadar var karikaturtegner i "Le Charivari" i 1848. I 1849 skapte han "Revue comique" og "Petit journal pour rire". Han tok sine første fotografier i 1853, og i 1858 ble han den første personen som tok fotografier fra luften. I 1854 åpnet han et atelier for portrettfotografering. Blant Nadars kunder var berømte forfattere som Gérard de Nerval, Charles Baudelaire, Honoré de Balzac og George Sand samt kunstnere som Honoré Daumier, Gioachino Rossini og Sarah Bernhardt. Old Street stasjon. Old Street stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon rett nord for City of London. Den ligger i krysset Old Street og City Road, og betjener Northern-linjens City-gren og jernbanenettets Northern City-linje, som drives av First Capital Connect. Bjørn Melø. Bjørn Melø (født 19. mai 1927 i Kodal) er en norsk tryllekunstner, låtskriver, sanger og portrettegner. Han har sammen med sin hustru Lita Melø opptrådt som tryllekunstner under navnet "Melini" og Lita. Lita ble i København i 1974 kåret til Beste nordiske partner for illusjonister. Melø har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale tryllekonkurranser. Som sanger har han opptrådt på Tv-programmet Husker du?. Melø ble norgesmester i sang i Bodø samt nordisk mester. Bjørn og Lita ble verdensmestere i trylling i datidens Tsjekkoslovakia i 1972. Han har vært bosatt på Nanset (i tidligere Hedrum kommune, nå Larvik kommune), siden han var to år gammel. Bjørn er også en ganske habil hobbysjakkspiller, men hans tid har blitt viet til andre sysler, han har derfor aldri deltatt i sjakkonkurranser eller gjort seg bemerket i sjakksamfunnet. Opq. OPQ (Occupational Personality Questionnaire) er en personlighetstest som beskriver en persons typiske måte å handle, tenke og føle på i en yrkesmessig sammenheng. Profilen er utviklet for å dekke et behov for en tidsmessig og vitenskapelig basert personlighetstest rettet mot arbeidslivet. Personlighetstesten er med sine 32 skalaer og 34 støtteskalaer et nyansert og pålitelig verktøy for bruk ved rekruttering og utvikling av ledere og fagspesialister. Pierre de Bayard. Statue av Pierre de Bayard i St. Anne D'Auray, Frankrike. Pierre de Bayard (født 1476, død 1524) var en fransk ridder og hærfører. Han delok på flere av felttogene mot Italia og utmerket seg som en ridder uten frykt og med et stort mot. Han ble ofte kalt "Chevalier de Bayard", «le chevalier sans peur et sans reproche» eller «ridderen uten frykt og redsel» og «le bon chevalier» («Den gode ridder»). Bayard var svenn hos Hertugen av Savoia og senere hos den franske konge, Karl VIII. Han utmerket seg særlig på kongens tokt mot Napoli i 1495, hvor han, 19 år gammel, ble slått til ridder. Senere deltok han i Ludvig XIIs felttog mot Milano og enda senere i kongens strid med paven, Julius II, hvor han blev utstasjonert hos Hertugen av Ferrara. Muligens hadde Bayard allerede noen år tidligere (o. 1500 vært i Ferrara i forbindelse med Hertugens (Ercole d'Este) strid med pave Alexander VI og Cesare Borgia. Paven ville ha sin datter, Lucrezia Borgia gift med hertugens sønn Alfonso d'Este, mens hertugen ønsket å inngå en allianse med Frankrike ved å la sønnen gifte seg med en fransk prinsesse og en fransk styrke under kommando av Louis d'Ars, befannt seg i en periode i byen for at føre forhandlinger om dette ekteskapet. Muligens var Bayard med i denne styrken. I 1512 ble Bayard hardt såret ved slaget ved Brescia. Han kom seg og deltok i året etter i slaget ved Guinegate, hvor han ble tatt til fange, men løslatt uten løsepenger, av blant annet Henrik VIII av England, som beundret hans tapperhet. Han ble regnet som en av de siste talsmennene for ridderlivets idealer. Hans usvikelige troskap til sin konge, Frans I gjorde at Frans lot seg slå til ridder av Pierre, som den verdigste etter seieren ved Marignano. I folks øyne kom Bayard og konstabelen av Bourbon til å stå som de store motsetninger i sin tid, den ene for kongetroskap og den andre for troløshet. Alf Hellevik. Alf Kolbjørn Hellevik (født 28. juni 1909 i Fjaler, død 8. november 2001 i Askvoll) var en norsk filolog og ordbokforfatter. Han var en aktiv nynorskmann hele livet, og han er spesielt kjent for sitt standardverk "Nynorsk ordliste". Hellevik blei cand.philol i nordisk ved Universitetet i Oslo i 1938 på ei avhandling om Fjaler-målet. Han studerte også i København, Århus og Lund. Fra 1946 var han knytta til redaksjonen "Norsk ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet". Han var hovedredaktør for verket fra 1948 til 1978. I 1972 blei han tilsatt som dosent og leder for nynorskavdelinga ved Norsk leksikografisk institutt ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde fram til pensjonsalderen (1977). I 1959 kom Hellevik inn som medredaktør (sammen med Einar Breidsvoll) ved andre utgave av Det Norske Samlagets "Nynorsk ordliste". Fra 1962 var han eneredaktør for stadig nye utgaver av dette standardverket, som kom både i en normalutgave og en utvida utgave. Ordlista er blant de mest sentrale verk innen normering av nynorsk i etterkrigstida. Den omtales ofte bare som "Hellevik". Hellevik var medlem av Norsk språknemnd fra 1952 til 1972, og videre av Norsk språkråd til 1988. Han hadde ledervervet i språknemnda i flere perioder. Han var medlem av Norges almenvitenskapelige forskningsråd fra 1962 til 1970 Han var æresmedlem i Samlaget, i Studentmållaget i Oslo og i Noregs Mållag, alle organisasjoner der han hadde hatt sentrale verv. Hellevik var en ivrig formidler. Han skreiv en rekke fagartikler og populærevitenskapelige bidrag, og han deltok også i radioprogrammer som "God norsk", "Ordet" og "Norsk på ny" i Norsk rikskringkasting. Han oversatte "Kongsspeglen" fra gammelnorsk. Alf Hellevik er far til samfunnsforskeren Ottar Hellevik. Stig Engström. Stig Engström, egentlig "Stig Gunnar Engström" (født 14. januar 1942 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Engström ble tildelt en Silver Hugo 1970 for sin medvikning i "Ni ljuger". Han var Kristallpojkens stemme i animeserien Cobra. Dallas Baptist University. Dallas Baptist University er et privat, baptistisk universitet i Dallas, delstaten Texas i USA. Det ble grunnlagt i 1965, men bygger på et baptistisk college i Decatur, Texas fra 1898. Studenttallet i 2006 var 5 153, og skolepengene dette året var US$ 13 650. Det gis undervisning opp til Mastergrad, og fagkretsen er de klassiske "liberal arts"-disipliner. Davenport University. Davenport University er et privat, ikke-kommersielt universitetssystem med hovedkvarter i Dearborn, delstaten Michigan i USA. Det er også to campuser i Grand Rapids, én i Kalamazoo og på femten andre steder i Michigan, samt to campuser i delstaten Indiana. Studenttallet ved "Davenport" var i 2006 på ialt 12 617 studenter, med US$ 9 956 i skolepenger. Fagkretsen undervises opp til Mastergrad. Hultsfredsfestivalen. Hultsfredsfestivalen er en årlig musikkfestival i Hultsfred, Sverige. Den ble arrangert første gang i 1986 og er nå en av Sveriges største musikkfestivaler med rundt 25 000 besøkende. Gustav Levin. Gustav Levin. egentlig "Tor Gustav Ebbe Levin" (født 10. september 1952 i Sigtuna) er en svensk skuespiller. Levin ble først utdannet ved Skara skolscen og seinere ved Statens scenskola i Stockholm. Han har vært engasjert ved Norrbottensteatern, TURteatern, Riksteatern, Stockholms stadsteater og Romateatern. Han ble tildelt Torgny Segerstedts stipend og Uppsala kommunens kulturstipend. Delaware State University. thumb Delaware State University er et delstatseid universitet i Dover, Delaware i USA – det nest største i delstaten. Det ble grunnlagt i 1891 som et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. Sudenttallet i 2006 var ialt 3 657 fra 32 forskjellige land, og det var dette året US$ 5 746 i årlige skolepenger for studenter som er hjemhørende i delstaten Delaware. Andre studenter betaler ca 13 000 dollar i skolepenger. Det er studier helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Det gis undervisning i en rekke konvensjonelle universitetsfag. foruten luftfartsfag og kunstfag. Forskningsmiljøene innen matematikk og realfag tiltrekker nasjonale forskningsmidler. Den 21. september 2007 ble to studenter skutt ned, men overlevde. En ung student ble arrestert, og mistenkes for å ha kopiert Virginia Tech-massakren. Allen L. Sessoms er rektor siden 2003. Landlungesnegler. a>", ca. 1 mm i diameter. Landlungesnegler eller terrestre snegler (Stylommatophora) er bløtdyr og de fleste har et spiralvridd skall. Men noen mangler et synlig skall og kan omtales som nakensnegler. De utgjør en delgruppe av lungesneglene. I Norge finnes omtrent 100 arter, hvorav «nakensneglene» utgjør 22 arter. Det latinske navnet er sammensatt av "stylos" = "stilk", "omma" = "øye/øyne" og "phora" = "å bære". Det kan fritt oversettes til "å bære øynene på stilk". Utseende. Landlungesnegler har to par tentakler. På spissen av det bakerste paret finnes øynene. Landlevende arter skiller ut et slim fra kjertler foran på foten. Enkelte arter, slik som skogsneglene har et skall som er overvokst av kappen (skjult skall). Levevis. Landsneglene lever av planter, bær, sopp, moser og døde dyr, som makk og snegler. Snegler er viktige i næringskjeden da de er mat for flere dyr, som insekter, gnagere spissmus og fugler. De er nattaktive, fordi luftfuktigheten er høyere. Om dagen eller i varme perioder er de passive. Snegler med skall trekker seg inn i huset og venter på fuktigere vær. Med foten tetter de åpningen til huset. Nakensneglene som ikke har et hus søker til fuktige omgivelser. Om vinteren ligger de i dvale under røtter, stokker, steiner eller i kompost (blant råttnende planterester). Formering. Landlungesnegler er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren. Parring skjer hos de fleste på det stedet de møter hverandre. Men noen arter har en særegnen parringslek. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig som de henger i en slimtråd fra et tre eller lignende. Etter akten faller de ned på bakken. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør ofte like etter parring og egglegging. Noen arter blir to år, men de fleste lever bare ett år. Systematisk inndeling. Denne inndelingen omfatter de europeiske delgruppene, ned til familienivå. Delta State University. Delta State University er et delstatseid universitet i Cleveland, Mississippi. Det ble grunnlagt i 1924 som lærerskole, og ble universitet i 1974. "Delta State" hadde 4 217 studenter i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 498 for studenter fra Mississippi. Det undervises helt opp til doktorgrad. John Hilpert har vært rektor siden 2003. Trenor. Trenor, eller Trenorgruppen AS, er et merkenavn innnefor byggevareprodukter med hovedsete i Nordland. Gruppen består av Trenor Vinduer (Rana Trevarefabrikk AS). Rana Trevarefabrikk produserer i all hovedsak balkongdører, utvendig skyvedører og vinduer. Merkenavnet TRENOR kommer av "Tre i nord" og tar mål av seg å skulle dekke kundens totalbehov av dører og vinduer innenfor både nybygg og restaurering. TRENOR driver både ordre- og lagerproduksjon og distribuerer produktene over hele Norge såvel som utenlands. Høsten 2003 kunne TRENOR feire 25-årsjubileum. DePaul University. DePaul University er det største katolsk universitetet i USA, lokalisert i Chicago, Illinois. Det ble grunnlagt 1898, oppkalt etter den franske presten Vincent de Paul, og har ialt sju campuser i Chicago og forsteder. "DePaul" hadde 23 149 studenter fra 30 land immatrikulert i 2006, og 23 401 i 2007 – herav 1 024 jusstudenter. Skolepengene var i 2006 årlig US$ 22 575, som steg til US$ 23 820 i 2007. Det undervises opp til doktorgradsnivå. Rektor er Dennis H. Holtschneider. Chicago-ordfører Richard M. Daley har studert her. Alumnimedlemskapet (2007) er på om lag 130 000. Megareksi. Megareksi er en mental tilstand, eller kroppsbildeforstyrrelse, hvor en person blir sykelig opptatt av å få stor muskelmasse, og bli sterkere. Personen ser på seg selv som for liten, eller tynn, men er gjerne godt over gjennomsnitlig muskulære. Sykdommen kalles også for "vigoreksi", omvendt anoreksi eller "Adonis kompleks". Utøvere innen kroppsbygging synes å være spesielt utsatt. I en undersøkelse fra Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU konkluderes det med at 6,5 % av de mennene som trente på treningssenter hadde tegn på megareksi. DeVry University. DeVry University er en rekke amerikanske universiteter i delstatene Arizona, California, Florida, Georgia, Illinois, Missouri, New Jersey, Ohio og Texas. Det første lærestedet ble åpnet i Chicago i 1931. Det undervises særlig i teknologifag, økonomi, regnskapslære, ulike realfag og språk ved "DeVry", og det gis etter- og videreutdanning. Universitetskjeden omfatter også DeVry University Online i Oakbrook Terrace, Illinois fra år 2000. Eieren – den kommersielle høyskolekjeden DeVry Inc, eier også de to lærestedene ved navn DeVry Institute of Technology i Long Island City, New York (1.254 studenter i 2006) og i Calgary, Canada. Det var i 2006 totalt 28.526 studenter i campusundervisning, og 6.569 studenter i fjernundervisning – ialt 35.095 studenter. Skolepengene varierte i 2006 fra US$ 12.600 til US$ 14.640. Det undervises opp til Mastergradnivå ved 12 av de 15 lærestedene. Det har vært ført en rekke klagesaker mot "DeVry", stort sett med anklager om dårlig undervisning. Eksterne lenker. Georgia Åsta Hjelm. Gerd Åsta Hjelm Arnesen (født 21. desember 1919 i Horten, død 4. april 2003 i Larvik) var en norsk komponist og tekstforfatter. Hun skrev en rekke av Lille Grethes slagere, blant annet "Teddyen min". Hjelm skrev også sanger for andre artister, som for eksempel "Brevet jeg aldri sendte" for Åse Wentzel og "Flyktningegutten" for Harald Dyrkorn. Hun ble utnevnt til æresambassadør for Horten i 1997. Kerstin Steinbach. Kerstin Steinbach, egentlig " Kerstin Birgitta Steinbach" (født 5. september 1956 i Vimmerby, Småland) er en svensk skuespiller. Bordtennis under Sommer-OL 1988. Bordtennis under Sommer-OL 1988. Bordtennis var med på det olympiske programmet for første gang 1988 i Seoul. Det ble spilt både singel- og doubleturneringer for herrer og for damer. Alle gullmedaljene ble vunnet av asiatiske spillere. Datatype. I informasjonsteknologi er en datatype en definisjon av hvilke data som kan lagres i en gitt variabel og hvordan disse dataene skal leses og lagres. Man kan si datatypen er dataenes mest grunnleggende metadata. Datatyper er sentralt i de fleste programmeringsspråk, men er egentlig et hjelpemiddel til å abstrahere måten data er lagret på. Dette er upraktisk hvis programmereren ønsker full kontroll, men problemet kan omgås ved å omdefinere datatypen (typekonvertering) eller lage en peker av en annen datatype til det samme minneområdet. Som navnet antyder, er datatypen strengt tatt en egenskap ved "dataene" som er lagret, mens programmeringsspråk knytter det til variabelen eller minneområdet der det er lagret. I objektorientert programmering finnes det komplekse datatyper som er bygd inn i objekter, som er enda et nivå av abstraksjon. Komplekse datatyper er ikke nødvendigvis tilgjengelige på en forutsigbar måte annet enn gjennom objektets funksjoner. Et vanlig eksempel på en kompleks datatype er strenger. Programmeringsparadigmer. I lavnivåprogrammering kan man ha lov å late som tilfeldige data har en valgt datatype. Eksempelet nedenfor er et program skrevet i C som skriver ut inndata i form av tallverdiene av hver byte, separert med mellomrom. Legg merke til at programmet er fritt for eksplisitt og implisitt typekonvertering. Rana Trevarefabrikk AS. Rundt året 1925 ble det som i dag fremstår som Rana Trevarefabrikk AS etablert. Det var herrene Kristian Bjerkli og Arhur Arentzen, begge fra Hemnesberget, som sammen bestemte seg for å starte opp med et felles snekkerverksted. Verkstedet ble bygd i sjøkanten på Lapphella. Det ble innkjøpt noen nye maskiner, men mesteparten ble laget på stedet i nært samarbeid med stedets smeder som var dyktige håndverkere. Produksjonen var allsidig. Det ble produsert det kunden hadde bruk for som vinduer, trapper, møbler, senger, likkister og lignende. Det var ofte at kundene, som var bønder fra distriktet hadde trematerialene med seg. Driften hadde så vidt kommet i gang, før verkstedet ble totalskadd av brann. Bygningen ble gjenoppbygd allerede vinteren 1926. Deler av maskinene ble reparert og virksomheten var i gang igjen. Firmanavnet var Bjerkli & Arentzen. Bjerkli og Arentzen klarte ikke å få til lønnsom drift og i 1931 ble verkstedet gjennom Hemnes Sparebank solgt til nye eiere. Oskar Larsen og Arne Jakobsen var de nye eiere som betalte kr. 12 000,- for eiendommen. De forandret firmanavnet til Larsen & Jakobsen. Oskar og Arne holdt det gående frem til 1942, men ønsket ikke å fortsette. Harde tider og krigen hadde tappet dem for både krefter og kapital. Den 7. januar 1942 ble tomt og fabrikk kjøpt av Greger Olsen, svigerfar til Oskar Larsen og bedriften tok firmanavnet Rana Trevarefabrikk. Fabrikken ble gjennom krigsårene ledet av Oskar Larsen. Hele næringslivet i Nord-Norge var i denne tiHemnes Sagbruk ca 1930den lammet. Behovet for varer var stort, men mangel på råvarer satte begrensninger for virksomheten. Hemnesberget var også sterkt preget av krigsmaktene hvilket preget verkstedet og driften der. Da krigen sluttet i 1945, var det vanskelig å få noen til å forestå driften av fabrikken. Oskar Larsens sønn, Odd Larsen hadde jobbet en del under sin far i krigsårene. Han var ung, bare 23 år. Han hadde lyst til å prøve dette, og det ble inngått en leiekontrakt mellom partene hvor den månedlige husleien ble satt til 150 kroner. Odd Larsen startet opp med 3 mann foruten seg selv og en driftskapital på 4000 kroner. Produksjonen var fremdeles bestemt ut i fra hvilke materialer som kunne skaffes til veie. Det gikk i likkister, skolepulter og div. møbler. Også vinduer og dører ble det produsert en del av. I denne tiden begynte man så smått å produsere i serier hvor flere like enheter av de forskjellige varene ble fremstilt og solgt som standard. Det ble utarbeidet prislister og enkle brosjyrer.Bildet tatt ca 1956 Odd Larsen fant etter noen års prøvetid at dette måtte det være mulig å leve av. Han inngikk forhandlinger med Greger Olsen, og 1. januar 1949 kom handelen i stand og Odd Larsen var den nye eieren av Rana Trevarefabrikk. Tomten ble økt til 621 kvm og det ble satt opp et tilbygg på 70 kvm. i 2 etasjer. I tiden fra 1955 og utover skjedde det mye i utviklingen av Rana Trevarefabrikk. Bemanningen økte, fabrikkbyggningen ble utvidet og arealet ble utvidet ved oppkjøp av nabotomt. I denne perioden starter arbeidet med å bytte ut treverket med betong – en prosess som blir å gå over flere år hvor produksjonen skal gå for fullt samtidig. Bygget blir nå i tre etasjer med heis og moderne lokaler. Denne utvidelsen blir avsluttet til jul i 1958. Det er nå disponibelt 1330 kvm under tak som skal romme råvarelager, produksjon, kontorer og spiserom. I 1960 var det 15 mann ved fabrikken. På denne tiden etableres TREFACO AL, et samarbeidsforum for flere fabrikker i Ranaregionen; Rana Trevarefabrikk, Hemnes Trevarefabrikk, Johs. Monsens Snekkerfabrikk, Mo Trevarefabrikk og K. Brattland Byggsnekkeri. Omsetningen på denne tiden var 650 000 kroner, timelønnen på 6,52 kroner og det utføres ca 30 000 timeverk ved bedriften. I 1970 ble Hemnes Sagbruk kjøpt og bygging av ny fabrikk startet på denne tomten – en byggeprosess som skal vise seg å ta mange år. I 1977 blir Rana Trevarefabrikk aksjeselskap og selskapet Trenor-gruppen AS etablert som et produksjon- og salgssamarbeid mellom Rana Trevarefabrikk AS, Svenningdal Trevarefabrikk AS og AS Bindalsbruket. Hovedkontoret blir lagt til Bodø under ledelse av Jarle P. Sørensen. Dette selskapet etableres med tanke på å rasjonalisere produksjon, bli sterkere på markedsføring og med hele landet som marked. I 1984 går Svenningdal Trevarefabrikk AS ut av samarbeidet og inn kommer Trefacos øvrige medlemmer, Johs. Monsens Snekkerfabrikk og Hemnes Trevarefabrikk. I tillegg blir Bindalsbruket utvidet gjennom overtakelse av Børøya Trevare – en bedrift som kort tid etter blr avviklet. I 1987 gikk Hemnes Trevarefabrikk ut av samarbei1 og 2 byggetrinn ferdig ca 1975det. På grunn av alvorlig sykdom hos Odd Larsen, blir Odd-Erik Larsen ansatt som daglig leder fra januar 1985. Odd Larsen dør 4. desember 1986. Bedriften blir nå et selskap hvor aksjene fordeles på enken etter Odd Larsen og deres fem barn. I 1993 overtar Odd-Erik Larsen alle aksjene i Rana Trevarefabrikk AS. Fabrikken kan i 2005 feire sitt 80-års jubileum. Det foretas store utbygginger i årene 2002-2007 med bl.a nytt kontorbygg, utvidelse av lager samt ny maskinhall. Odd-Erik Larsen overtar i 2007 alle aksjene i Johs-Monsen Snekkerfabrikk AS. Gustav Deinoff. Gustav Hjalmar Deinoff (født 3. mars 1978 i Karlskoga) er en svensk skuespiller. Deinoff studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 2000-2004. DeVry Institute of Technology. DeVry Institute of Technology er to læresteder innen teknologifag i Calgary, Canada og i Long Island City, NY, USA. Lærestedet i New York ble grunnlagt i 1994, og har (2006) totalt 1.254 studenter. Skolene drives av DeVry Inc, som også driver 25 læresteder under navnet DeVry University i USA. Stupino. Stupino (russisk: Сту́пино) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 100 km sør for Moskva. Innbyggertall: 63 124 (folketelling 2002), 74 476 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1939 som en lukket by. Dens viktigste landemerke er Belopesotskij-klosteret, med bygninger fra 1600-tallet og fremover. Under den kalde krigen var den viktigste industrien i Stupino våpenproduksjon. Norwegian Wood (festival). a> på Norwegian Wood i 2006. Norwegian Wood er en årlig musikkfestival som avholdes i Frognerbadet i Oslo, nær Frognerparken (Vigelandsparken). Festivalens navn henspiller på den kjente Beatles-låten "«Norwegian Wood»". Festivalen markerer starten på sommerens festivalsesong med fire konsertdager i midten av juni. Festivalen ble startet i 1992 av Jørgen Roll, Sten Fredriksen og Haakon Hartvedt, hvorav de to førstnevnte fremdeles er med i dag. De to første festivalene ble arrangert på Bærums Verk i Bærum, men festivalen flyttet deretter til Frognerbadet. Norwegian Underwood har siden starten i 1992 vært kjent for å slippe til band fra underskogen. Samarbeidet med NRK Urørt gjør at bandene som sikter mot Underwoodscenen også kan bli hørt både før og etter selve festivaldagene. Norwegian Youngwood startet i 2007 og er et arrangement for ungdomsskoleever fra Oslo i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken. Her har blant annet artister som Erik & Kriss og Samsaya opptredd. 2006. I 2006 ble festivalen avholdt fra 14. til 18. juni. Den største artisten dette året var Roger Waters fra Pink Floyd, som fremførte alle låtene fra albumet "«Dark Side Of The Moon»". Roger Waters satte også rekord som den enkeltartisten som har trukket flest, med et publikum på 8 000. 2007. Den 16. Norwegian Wood ble i 2007 gjennomført fra 14. til 17. juni med over 20 000 besøkende. Youngwood ble arrangert for første gang. 2008. I 2008 ble Norwegian Wood gjennomført fra 12. til 15. juni med blant annet artistene Foo Fighters, Queens of the Stone Age, Madrugada og Alanis Morissette. Vinbergsnegl. Vinbergsnegl ("Helix pomatia") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er utbredt i mellom og sørøst Europa. Utseende. Skallhøyde er 38-45 millimeter og det har 5 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Kroppen er grålig, brun. Skallet er lyst på farge med mange avlange små diffuse brune flekker. Den lever på land ofte i åpen løvskog. Levevis. Vinbergsnegler er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parrer seg om våren. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett overfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. I naturen når den en alder på 6 til 8 år. Taldom. Taldom (russisk: Талдом) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 110 km nord for Moskva. Innbyggertall: 13 334 (folketelling 2002), 14 410 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1677. I 1918 fikk stedet bystatus, og ble den første byen som ble omdøpt til "Leninsk" til ære for Sovjetunionens første leder, Vladimir Lenin (mens Lenin ennå levde). I 1929 fikk byen imidlertid tilbake sitt opprinnelige navn. I nærheten av Taldom ligger Taldom-senderen, verdens kraftigste kringkastingsstasjon. Det er en langbølgesender på frekvensen 261 kHz med en sendereffekt på 2 500 kilowatt. Sendermasta er 275 meter høy. Programmene til radiostasjonene "Radio of Russia" og "Yunost" sendes herfra. Hild Henriksen. Hild Henriksen (født 20. november 1919, død 2. mai 1994) var en norsk barnebokforfatter. Hennes eneste bok kom i 1959 "Vestover til Østen", og handler om den unge «gnisten», telegrafisten Lines opplevelser i utenriksfart. Boken ble raskt oversatt til svensk, dansk og engelsk, og forfatteren fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for boken. Ken-Richard Hansen. Ken-Richard Hansen (født 6. september 1973) er en norsk lokalpolitiker. Han har vært ordfører i Vevelstad for Samarbeidslista siden 2003. Kommunen har i tillegg til fem representanter fra samarbeidslista, fire fra kommuneliste og fire fra Arbeiderpartiet. Dyrlegene. "Dyrlegene" er en norsk TV-serie på 12 episoder som går på TV 2 vinteren 2008. Serien viser og handler om det daglige livet ved dyreklinikken til kjendisveterinær Trude Mostue, der seerne får se div. syke kjæledyr som ankommer klinikken for undersøkelse og behandling. Mostue er kjent for lignende TV-program i England på 1990-tallet. Lommemannsaken. «Lommemannen» er politiets og medienes kallenavn på en mann som i flere kriminalsaker siden 1976 begikk seksuelle overgrep mot mindreårige gutter i Sør-Norge. «Lommemannen» skal ha lurt gutter flere steder på Vestlandet, Østlandet og i Trøndelag, og ble av enkelte betegnet som en klassisk serieforbryter. Det siste kjente tilfellet med «Lommemannen» skjedde i Skjolden i Luster 14. juni 2006. Politiet har registrert rundt 160 forhold, hvorav ett er å regne som voldtekt. De hevder også at det har vært flere overgrep som ikke er anmeldt. Identiteten til «Lommemannen» var ukjent for politiet inntil de etter flere års etterforskning fant frem til en 55-åring fra Bergen som ble arrestert og siktet som gjerningsmann 11. januar 2008. «Lommemannen» var på et tidligere tidspunkt omtalt som «Bandasjemannen», første gang i en sak fra Bergen i 1980. Politiet ble klar over at dette var samme overgriper høsten 2007. Fremgangsmåte. «Lommemannens» fremgangsmåte var den samme i alle kjente saker: Overgriperen lokket unge gutter til å stikke hånden ned i lommen hans, for eksempel ved å lure dem til å «lete» etter en nøkkel i lommene til mannen, og han gikk uten fôr i lommene slik at guttene kom i kontakt med mannens kjønnsorgan. Han har også i noen tilfeller bedt gutter om å feste en bandasje på låret. Han skal også ha begått mer alvorlige overgrep, blant annet oralsex, som i noen tilfeller grenser mot straffelovens voldtektsbestemmelser. Oralsex er i straffeloven likestilt med samleie og har en strafferamme på inntil 21 års fengsel. Politiet har senere opplyst om en strafferamme på 15 år for det groveste forholdet. Tid. Det første overgrepet som pr januar 2008 er kjent for politiet, skjedde i Åsane i Bergen i den siste halvdelen av 1976. De aller første årene lurte overgriperen barn ved å be dem om å hjelpe til med å skifte bandasje på intime steder, og fikk slik tilnavnet «Bandasjemannen». DNA-spor fra 2007 fastslo at «Bandasjemannen» også hadde vært på ferde i Oslo. Politiet konkluderte derfor med at «Bandasjemannen» og «Lommemannen» var en og samme person. Tidlig på 1980-tallet (1983 eller 84) forsøkte «Lommemannen» seg mot to gutter i en episode ved Garnes, guttene løp og kom seg unna. 27. november 1994 slo «Lommemannen» til ved Karistøl barnehage på Søndre Nordstrand. Det er, pr januar 2008, det tidligste kjente overgrepet fra «Lommemannen» i Oslo. Utover på 1990-tallet skjedde overgrepene i Oslo, som en kjenner til bare i forbindelse med helger, mens de fleste andre episodene hendte i Bergen. Fra og med nyår 2000 endret dette mønsteret seg: En har ikke lenger registrert hendelser i Bergen-området. De påfølgende årene var overgrepene begrenset til Oslo-området, før en etter 2003 så en tendens til flere overgrep andre steder i landet, i 2003 skal personen ha vært både på Quality Hotel og Badeland i Sarpsborg. To overgrep fant sted 13. juli 2002 i Sarons dal i Kvinesdal og på Hamresanden camping i Kristiansand 12. juli 2003. I januar 2005 skjedde et overgrep i Sauda, mens et dobbeltovergrep skjedde i en svømmehall i Skjolden14. juli 2006. I oktober 2007 ble det kjent at også svensk politi undersøkte om «Lommemannen» kunne stå bak et overgrep i Svinesund. Tilfeldig start før koordinering. Politiet i Norge mangler et datasystem som kunne se sammenhengen mellom ulike enkeltstående saker. «Lommemannens» overgrep mot barn hadde kun vært registrert som enkeltsaker. Tilfeldigheter i 2003 gjorde at en etterforsker oppdaget at det var flere sammenhengende saker. Det var politiet i Ski som fikk ansvar med å begynne en større etterforsking av den omreisende serieforbryteren i 2003. De startet en møysommelig gjennomgang av over 70 registrerte saker som var innrapportert fra andre politidistrikter. Politiet i Ski oppdaget da at de egentlig satt på ganske spinkelt bevismateriale, bl.a. manglet essensielle ting som avhør. Mai 2004 var politiet ikke nærmere en løsning av saken, og etterforskningen ble da lagt ned. Et nytt team som skulle arbeide bare med «Lommemannen» ble etablert de to første ukene av 2008 i Bergen, der etterforskerne tror saken kan ha startet. I samme periode kom det flere tips til dette teamet om tidligere ukjente episoder. DNA-spor. Politiet sikret seg genetisk fingeravtrykk fra flere av åstedene, inklusive en fra en episode i Trondheim, der Lommemannen ble fotografert av et overvåkingskamera 6. september 2003. DNA-prøver viste også at «Bandasjemannen» og «Lommemannen» var samme person. En DNA-prøve som fantes på Rettsmedisinsk institutt av biologisk materiale fra en overgrepssak tilbake i 1995, viste gjennom en ny analyse i 2007 at materialet kom fra «Lommemannen». Det var ikke teknisk mulig å analysere beviset i 1995, men det ble tatt vare på for senere analyser. «Spesiell signatur». Det ble etterhvert kjent at politiet holdt hemmelig en «spesiell signatur» i forbindelse med overgrepene. Grunnen til dette ble skjult for media, var at politiet ikke ønsket å påvirke vitneforklaringene, samt å skille andre overgrep ut fra de som «Lommemannen» stod bak. Tips og navngitte menn. I forbindelse med to overgrep, i Moss i 1995 og Bergen i 1997, uttalte «Lommemannen» selv at «Jeg kommer fra Moss». Kripos trodde i oktober 2007 at flere navngitte menn fra Oslo- eller østlandsområdet kunne være «Lommemannen». I forbindelse med et overgrep i juli 1999 på Nattland, brukte imidlertid «Lommemannen» et Bergens-uttrykk, og Kripos fikk høsten 2007 DNA-prøver fra fire personer i Bergens-området. Dette førte blant annet til at det på 90-tallet ble pågrepet en mann av bergenspolitiet som ble siktet for forholdet. Senere er flere andre personer anholdt og konfrontert med at de skal være «lommemannen». Pågripelse. Politiet pågrep tidlig om morgenen 11. januar 2008 mannen de mener er «Lommemannen» i Bergen. En tidligere ustraffet mann i 50-årene, fra Bergens-området, ble pågrepet. Mannen ble tatt etter DNA-treff. Politiet har kunngjort at mannen har etterlatt DNA-spor i fem tilfeller og dessuten er identifisert gjennom videoopptak. Han ble den 14. januar varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøkskontroll. Hans første forsvarer var Tor Erling Staff, men lommemannen byttet Staff mot advokaten Gunhild Lærum i slutten av april 2008. Før pågripelsen ble det gjennomført hemmelig ransaking hos vedkommende. En forutsetning for en slik fremgangsmåte er at det straffbare forholdet må ha en strafferamme på mer enn 10 år. Fordi straffeloven likestiller oralsex og samleie har forholdet en strafferamme på 21 år og politiet kunne derfor gjennomføre hemmelig ransaking. Ved senere ransakinger har politiet latt journalister få tilgang til å fotografere beslag fra siktedes hus. Lommemannen, som er identifisert som en 53 år gammel mann fra Bergen, tilsto i mai at han hadde stått bak overgrep av gutter i perioden 2003 til 2006, men ikke så mange som politiet mente han sto bak. Enkelte har hevdet at betegnelsene «Lommemannen» og «Bandasjemannen» kan gi inntrykk av at overgrepene har vært mindre alvorlige. Flere aviser bruker betegnelsen "Lommemannen-siktet" om den pågrepne mannen for ikke å dømme ham på forhånd. Jules de Goncourt. Edmond og Jules de Goncourt Jules Huot de Goncourt (født 17. desember 1830 i Paris, død 20. juni 1870 samme sted) var en fransk forfatter. Han er bror av Edmond de Goncourt, som han samarbeidet og publiserte bøker sammen med. Frankrikes mest prestisjetunge litteraturpris, Goncourt-prisen, ble opprettet av Edmond til minne om broren Jules. Bibliografi. Til denne listen bør også "Journal" tilføyes. Den ble skrevet i fellesskap av Jules og Edmund, deretter av Edmond alene etter at Jules døde. Goncourt-brødrenes "Journal" ble publisert i flere bind, de første i forfatternes levetid, og de siste etter at Edmond var død. Anne-Rita Nicklasson. Anne-Rita Nicklasson (født 5. oktober 1964) er ordfører i Ballangen kommune for Høyre. Nicklasson ble valgt med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Hun representerer også Høyre på Fylkestinget i Nordland. Ivan Haugland. Ivan Haugland (født 20. april 1960) var ordfører i Leirfjord kommune i Nordland fra 2007 til 2011 for Ap. Haugland var valgt av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Leirfjord bygdeliste. Anders Sæter. Anders Sæter (født 19. januar 1946) er en norsk politiker og var ordfører i Tysfjord kommune i Nordland for Senterpartiet fra 2007 til 2011. Asle Schrøder. Asle Schrøder (født 26. april 1955) er ordfører i Steigen kommune for Senterpartiet Carl Einar Isachsen jr.. Carl Einar Isachsen jr. (født 20. februar 1959) er en norsk politiker for Senterpartiet. Han var ordfører i Lurøy kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Sture Pedersen. Sture Pedersen (født 1956) er en norsk politiker (Høyre) og ordfører i Bø i Vesterålen. Høyre og Arbeiderpartiet stilte en fellesliste ved kommunevalget 2007, dette utradisjonelle samarbeidet møtte noe motstand og kritikk i Arbeiderpartiet med enkelte trusler om utmeldelser lokalt, og kritikk fra fylkeskommunalt og sentralt hold. spesielt etter at listen samarbeidet med Fremskrittspartiet for å oppnå flertall med sine 41,3% av stemmene og Frps 11,1% oppnådde flertall i kommunestyret. Fra Høyres hold ble dette betegnet som en lokal sak. Grunnet den utradisjonelle listesamarbeidet opplevde listen og kommunen økt interesse fra nasjonalt hold. Odd Henriksen. Odd Henriksen (født 1. mars 1965) er en norsk politiker for Høyre. Han var ordfører i Fauske kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Høyre fikk en framgang på 15,8% ved kommunevalget 2007 til 22,2% og hadde sammen med Fremskrittspartiet (19,4%), Venstre (8,4) flertall, men også Kristelig Folkeparti (2,6%) og Senterpartiet (4,4%) var med i det borgerlige samarbeidet. Valget av Henriksen som ordfører gjorde slutt på 82 år med Arbeiderpartistyre. Arnfinn Ellingsen. Arnfinn Torbjørn Ellingsen (født 11. juni 1946) er norsk politiker og ordfører i Røst kommune for Venstre og tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet for samme parti. Som ordfører stiller han for Sentrumslista Ingunn Laumann. Ingunn Jofrid Laumann (født 29. mai 1952) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Dønna kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Laumann ble første gang innvalgt i kommunestyret i 1983 og har vært med siden med unntak av en periode. Laumann ble direktevalgt under kommunevalget 2007 som en av to kommuner i Nordland (den andre var Evenes) med godt over 50% av stemmene. Jardar Jensen. Jardar Jensen (født 20. oktober 1957) er en norsk politiker (H). Han har examen artium fra St. Hallvard gymnas fra 1977, og er utdannet innen elektronikk fra Sjømilitære korps fra 1981 samt elektronikk og automasjon fra Bergen Maritime Høgskole fra 1983. Jensen er mariningeniør (elektronikk og automasjon) fra Tønsberg Maritime Høgskole fra 1985, og virket innen Sjøforsvaret og Kystvakten 1977–2003. Jensen var nestleder 1997–1999 og leder 1999–2004 i Evenes Høyre, og ble valgt til ordfører ved direkte ordførervalg i 2003, som eneste ordfører i Nordland. Ordningen ble videreført i 2007, da både Evenes og Dønna gjennomførte direkte ordførervalg, og Jensen ble valgt med 60 % av stemmene. Ved kommunestyrevalget i 2011 fikk Høyre 55,3 % av stemmene i Evenes, og ble sittende med rent flertall i kommunestyret. Dette var den største oppslutning noe parti har hatt siden andre verdenskrig i kommunen. Evenes var den Høyre-kommunen som gjorde det best på landsbasis. Jardar Jensen ble valgt for sin tredje perode som ordfører, og Petter Paulsen fra Høyre ble varaordfører. Ekstremværet Sondre. Ekstremværet Sondre var et ekstremvær som rammet Norge, Sverige og Danmark den 25. januar og 26. januar 2008. Ekstremværet kom i form av et uvanlig høy vannstand kombinert med vestlig full storm. Ekstremvarslet for stormen Sondre ble det første som er utstedt i 2008. Forløp. Meteorologisk institutt sendte 24. januar 2008 ut varsel om ekstremværet Sondre. De meldte at det fra midt på dagen 25. januar, var ventet ekstremvær med høy vannstand, i områdene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For strekningen Sognefjorden til Kristiansund ble det forventet ventet svært høy flo, fra 60-75 cm over verdiene gitt i tidevannstabellene, noe som ville være den høyeste vannstanden målt på strekningen, bare 10 cm under rekorden målt i 1993. I Kristiansund ble det antydet at floen ville stige med 3,13 meter over angitt vannstand på sjøkartet. Sammen med en vestlig full storm, med vindstyrker på 25 og 30 meter i sekundet, så medførte det at svært høye bølger ville slå inn mot land på strekningen Sognefjorden - Ålesund. Meteorologene anslo en signifikant bølgehøyde på ca 11 m på kysten, men at bølgetoppene kunne bli atskillig høyere. Det var ventet høyere bølger på åpent hav, helt opp til 25 meter. I fjellet i Sør-Norge blåste det liten til full storm, og det ble varslet kraftige snøbyger i vest. NGI varslet også stor snøskredfare i vestlige fjellstrøk. Skader og konsekvenser. Høyvannet gikk over bryggekanten og inn i butikkene i Ålesund. En rekke ferjer i Møre og Romsdal og Hordaland ble innstilt, og flere veiforbindelser mellom Øst- og Vestlandet ble stengt som en følge av stormen. 36 personer ble sperret inne av 2 ras mellom Maristova og Borlaug, og måtte tilbringe to netter på hytter på fjellet. I Sunnfjord førte flere hundre lynnedslag på få timer, kombinert med vind til strømbrudd mange steder. Rundt 1000 abonnenter fra Solund til Jølster ble strømløse. Deler av Sandsøy, Telset - Aksnes i Dalsfjorden i Volda ble også uten strøm, også Sogndal Lufthamn Haukåsen ble strømløse etter at lynet slo ned. StatoilHydro reduserte på grunn av uværet bemanningen på flere oljeinstallasjoner med ca 300 personer. Produksjonen på Oseberg-Sør-plattformen måtte stenges på grunn av stormen Vinden rev løs reklameskiltene ved Florø stadion, slik at disse føyk rundt i lufta og skapte farlige situasjoner. I Danmark og Sverige merktes også stormen. Storebæltsbroen ble stengt for lange og høye kjøretøyer, ved Operaen i København skal en åtte år gammel jente ha blåst på sjøen, og rundt 10 000 svenske husstander ble uten strøm fordi veltede trær dro med seg strømledningene. Pat Noonan. Pat Noonan (født 2. august 1980) er en amerikansk fotballspiller som nå spiller for Columbus Crew. Han er angriper, og har spilt på det. Han har tidligere spilt for Aalesund i Tippeligaen, et opphold som kun varte et halvt år. Noonan klarte aldri å spille seg inn i Aalesunds førsteellever. Tidlige år. Noonan spilte for DeSmet Jesuit High School, og spilte fotball på college ved Indiana University (Bloomington) fra 1999 til 2002. Han ble kåret til NSCAA (Division I First-Team All-American (soccer)) i sitt siste og første år. I sitt siste år var hans også "runner-up" til å vinne trofeet Hermann Trophy. Han avsluttet sin karriere ved Indiana med 48 mål og 31 assists. New England Revolution. Etter eksamen, ble Noonan valgt av New England Revolution i 2003 MLS SuperDraft. Selv om han startet svakt, fant Noonan snart igjen skåringstaktene sine, og avsluttet sin første sesong hos Revs med 10 mål og 7 målgivende, og som nr 2 i rangeringen av beste nye spiller, bare slått av Damani Ralph. Noonan forbedret seg året etter, med 11 mål og 8 målgivende, som var likt med Amado Guevara for the MLS Scoring Champion Award. I 2004 hadde også Noonan et treningsopphold med den engelske Premier League-klubben Chelsea. Sesongen 2005 ga åtte mål og 7 målgivende, mens sesongen 2006 ble markert med skader, og han spilte kun 14 kamper, med et mål som resultat. Han begynte 2007-sesongen med en ny skade, og ble etter dette kun en innbytter når han ble skadefri. Men han kom i form og endte sesongen med syv mål. Aalesunds Fotballklubb. Noonans opsjon for 2008-sesongen ble ikke brukt, og 23. januar 2008 signerte han, som Bosman-spiller for AaFK. Der ble han gjenforent med sin gamle lagkompis Adin Brown. Landslagsspill. Noonan debuterte for 13. mars 2004 mot. Etter å ha spilt 12 kamper, hindret skader og ujevnhet han fra å delta i så mange flere kamper, men han startet i en landskamp mot der amerikanerene vant 2-0, og han skårte et av målene. Meritter. New England Revolution Ragnar Östberg. Ragnar Östberg'", (født 14. juli 1866 i Stockholm, død 5. februar 1945 samme sted) var en svensk arkitekt og kunstner. Han var professor i arkitektur ved Konsthögskolans arkitektskole fra 1922 til 1932. Stadshuset. Östberg er mest kjent for å ha tegna Stockholms stadshus. Han hadde opprinnelig tenkt å lage ei nokså tung jugendbygning i granitt, men undervegs i prosessen gikk han over til rød tegl som materiale, samtidig som han valgte et formspråk påvirka av italienske palass, såsom Dogepalasset ("Palazzo Ducale") i Venezia. I borggården er det nasjonale innslag som minner om det svenska renessanseslottet Gripsholm. Bygget har også mosaikker som minner om bysantinsk stil. Det var opprinnelig meninga at bygget også skulle ha tingrettsfunksjon, men i 1911 blei det bestemt å bygge et eget rådhus for dette, med Carl Westman som arkitekt. (I Sverige tilsvarer stadshus stort sett det en i Norge kaller rådhus, mens det svenske rådhuset "kan" ha kommunale kontor, men ofte inneholder andre etater, som domstoler.) Stadshuset blei mye dyrere enn budsjettert, og det blei fullfinansiert ved en donasjon fra Knut Agathon Wallenberg. Sluttkostnaden blei 18,5 millioner kroner. Estetikk og påvirkninger. Östbergs særegne stil er dels et resultat av inntrykk han fikk under sine opphold utenlands, dels ei påvirkning fra århundreskiftets nasjonalromantikk. Dette leder fram mot 1920-taltets ambisjoner om å kombinere det nasjonale med det klassisk monumentale. Stilen hans beskrives som eklektisk, der kosmopolitiske og eksotiske trekk forenes med storsvenske idealer og et godt blikk for detaljer. Stilen bærer tydelige spor av Arts and Crafts-bevegelsen og William Morris' idealer, men også av seinvictorianske og gotisk inspirerte arkitekter som Philip Webb, Norman Shaw og Charles Francis Annesley Voysey. Östberg regnes som en av de mest betydningsfulle arkitektene som Sverige har hatt, til tross for at hans klassiske stil stod i ei viss motsetning til den framvoksende funksjonalismen. Andre arbeider. I åra 1904-07 bodde Östberg i Umeå, der han praktiserte hos byarkitekten, F. O. Lindström. Östberg fikk i denne perioden oppført minst tre bygninger. Det ene, Teaterhuset, brant ned allerede i 1913, mens de to andre, "Scharinska villan" og "Aschanska villan" er freda. Disse er i dag et viktig visuelt innslag i bybildet i Umeå. Östberg er absolutt mest kjent som arkitekt, men han har også virka som scenograf. Han lagde blant annet scenografien til operaen "Aïda" på Kungliga Teatern i 1925. Han fikk også bestilling på scenografi til Kong Lear på Dramaten i 1928. Han leverte 22 skisser, men på grunn av trang økonomi endte teateret om med ei rimeligere løsning. Östberg formgav videre den klassiske svenske postkassen, som var i bruk fra 1912 og i rundt 50 år. Biografi. Ragnar Östberg utdanna seg først i handelsfag, men studerte så arkitektur ved Kungliga tekniska högskolan og Konstakademien i Stockholm. Som stipendiat foretok han ei lengre studiereise på sykkel omkring i England, Frankrike, Italia og Hellas 1896-99. Han var gift to ganger. Hans datter fra andre ekteskap er sangeren og skuespilleren Susanna Östberg, gift med Povel Ramel. Östberg har et lite torg ved Stadshuset oppkalt etter seg, Ragnar Östbergs plan. Norbit (film). "Norbit" er en Oscar-nominert filmkomedie fra 2007. Filmen er regissert av Brian Robbins, og Eddie Murphy spiller tre hovedroller, samt at han var med å skrive manus til filmen. I tillegg til Oscar-nominasjon, ble også filmen nominert til hele åtte Golden Raspberry Awards til den 28. Razzie-utdelingen. Handling. Norbit Albert Rice (Eddie Murphy) ble forlatt som baby da han ble kastet ut av en bil i bevegelse foran Golden Wonton kinesiske restaurant og barnehjem i Boiling Springs i Tennessee. Mr. Wong (Eddie Murphy), en kinesisk mann, tok med seg barnet inn på barnehjemmet. Som barn møtte Norbit Kate Thomas (Thandie Newton), et annet barnehjemsbarn, og de to ble bestevenner og var alltid sammen inntil Kate ble bortadoptert to uker senere. Norbit var nå alene helt til Rasputia Latimore (Eddie Murphy) reddet ham fra to bøller på skolen. Den gigantiske Rasputia gjorde Norbit til kjæresten sin. Når de to ble voksne, ble Norbit truet til å gifte seg med henne, og de levde ikke lykkelig alle dager til verdens ende. Norbit måtte arbeide for Rasputias tre slemme og sleskete brødre: Big Black Jack (Terry Crews), Blue (Lester Speight) og Earl (Clifton Powell), på Latimore Construction Company. Hele byen er livredde for Rasputia og hennes tre brødre, som bøller seg vei til kontroll. A ny dag begynner for Norbit da Kate kommer tilbake fra Atlanta for å kjøpe barnehjemmet fra Mr. Wong. Livet til Norbit føles plutselig mye bedre, men alle de gode følelsene forsvinner som dugg for solen da han finner ut at Kate skal gifte seg med Deion Hughes (Cuba Gooding jr), en sjarmerende mann som det raskt avsløres at er en hjerteløs skurk. Kate vet imidlertid ikke om Deions mørke sider, men hun tilbringer gladelig tid med Norbit. På en fest finner Rasputina og brødrene hennes ut at Kate kjøper Wongs barnehjem. Dette overrasker dem, siden de også har forsøkt å kjøpe stedet, men Wong nektet å selge. De konfronterer Deion, som av mystiske grunner er på vei til å forlate byen. Han forteller dem at han har sine egne problemer, men de holder ham tilbake og sier at hvis de får barnehjemmet, skal de gjøre det om til strippeklubben «Nipplopolis». Deion blir interessert i ideen, og blir med på de onde planene om å lure Kate. Kate inviterer Norbit når hun skal i badeland sammen med barnehjemsbarna, og Rasputia sørger for å tiltrekke seg oppmerksomheten da hun rutsjer ned en vannsklie, og lander i barnebassenget som tømmes for vann. I mellomtiden har brødrene hennes problemer med at skjenkelisensen til det kombinerte barnehjemmet og restauranten ikke fulgte med da Kate kjøpte det, uten at hun signerer et skjema som spesifikt overfører den. Siden det ville ta alt for lang tid å søke om ny lisens, truer de Norbit til å få Kate til å signere papirene. Senere inviterer Kate Norbit til å hjelpe henne med å plukke ut mat til bryllupet, men det hele ender i at de to går ut på en date. Blue informerer Rasputia om Norbits date, og hun hopper inn i bilen for å jage etter ham. Norbit og Kate har et øvebryllup, der de to ender opp med å kysse. Rasputia er vitne til det hele og besvimer, noe som fører til at hun kræsjer bilen. Kate løper gråtende avgårde, og Norbit løper etter henne og tar henne igjen. Han unnskylder at han kysset henne, men hun forteller ham at hun ønsket at han skulle kysse ham. Når han kommer tilbake, gir han de signerte papirene til Rasputias brødre. Rasputia truer med vold mot Kate hvis Norbit skulle møte henne igjen. Dagen etter spør Kate Norbit om papirene hun signerte dagen før. Norbit, som husker hva Rasputia truet med, sier at han ikke bryr seg om barnehjemmet, og at han var lykkeligere med Rasputia og bare prøvde å ende opp til sengs med Kate kvelden før. Hun løper gråtende bort igjen. Den samme natten gjør Norbit seg klar til å rømme byen, og han har en samtale med Mr. Wong, som forteller ham at han ikke skal stikke av fra problemene sine, og at posten alltid kommer sent på fredager. Norbit sjekker postkassen, og finner resultatene av en bakgrunnssjekk han sendte inn noen dager tidligere. Han forsøker å ringe Kate, men hun vil ikke snakke med ham. For å gjøre ting verre låser Rasputia og brødrene hennes Norbit inn i kjelleren, for å få ham til å slutte å ødelegge bryllupet mellom Deion og Kate. Norbit rømmer, og kommer seg til bryllupet. Mr. Wong finner ut av dette, og får de to lokale hallikene til å hale ut bryllupet, noe de greier bra. Det avsløres at bakgrunnssjekken var på Deion, og Norbit forteller alle at Deion har lurt 4 eks-koner for til sammen 300 000 $ i skilsmisseoppgjør. Han avslører også Rasputia og brødrenes plan om å ta over barnehjemmet. Kate tror ham ikke først, siden papirene ble ødelagt da Norbit falt i elva på vei til bryllupet, men når Norbit avslører at han ringte til alle fire eks-konene og fortalte dem om bryllupet, stikker Deion av, og Rasputinas brødre blir sinte. Folkene i byen tar til våpen mot dem for å beskytte Norbit samtidig som de tar hevn over Rasputia og brødrene. Rasputia tar tak i en spade og slåre seg vei igjennom folkemengden mot Norbit. Før hun får tak i ham, kaster imidlertid Wong en harpun inn i ryggen hennes, slik at hun ender opp med å løpe hylende rundt. Senere kjøper Kate og Norbit barnehjemmet og gifter seg, mens Rasputia og brødrene stifter «El Nipplopolis» i Mexico, der Rasputia er en av stripperne. Kritikker. Filmen mottok stort sett negative kritikker. En kritiker på radio mente at filmen laget stereotyper av overvektige afroamerikanske kvinner. I tillegg gjorde Murphys fremstilling av en overvektig, sjefete, slem sort kvinne flere afroamerikanske kvinnerettsgrupper sinte. Peter Travers fra "Rolling Stone" uttalte at filmen var årets dårligste komedie på hans liste over de dårligste filmene i 2007 Filmen ble nominert til hele åtte Golden Raspberry Awards til den 28. Razzie-utdelingen, og de fleste av nominasjonene ble rettet mot Eddie Murphy. Han ble nominert til hele fem personlige priser, noe som er en ny rekord for et enkelt år Til tross for kontroversene, de negative kritikkene og Razzie-nominasjonene, ble filmen nominert til en Oscar for beste sminke I kinosalene. Filmen tjente hele 34,2 millioner doller i USA i åpningshelgen, noe som var Murphys 14. førsteplass på box office-listen Phyllodesma tremulifolium. "Phyllodesma tremulifolium" er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den finnes ikke i Norden, men lever i Sørvest-Europa og videre østover til Ural. Larvene lever på løvtrær som eik, osp og bjørk. Den voksne spinneren ligner sterkt på et vissent løv. MKAD. MKAD er en ringvei rundt byen Moskva. Navnet er en transliterasjon av det russiske ordet МКАД, som er et akronym for "Московская Кольцевая Автомобильная Дорога" ("Moskva Automobil-Ringvei"). Veksten i biltraffikken i og rundt Moskva på 1950-tallet fikk byplanleggerne til å innse at Russlands største metropol trengte en vei som kunne lede innkommende trafikk bort fra hovedveiene som gikk gjennom byen. MKAD åpnet i 1961. Veien fulgte Moskvas daværende bygrense, hadde fire kjørefelt og en lengde på nøyaktig 109 km. Selv om den ennå ikke var en motorvei, så hadde den motorveikryss der den krysset andre større veier, svært få trafikklys og en fartsgrense på 100 km/t. MKAD markerte lenge Moskvas bygrense, til Moskva begynte å annektere territorier utenfor ringveien på 1980-tallet. I 1995–1997 ble veien utvidet fra de opprinnelige fire til ti kjørefelt, og alle kryssene ble planskilte, fotgjengerbruer ble bygget, trafikklysene ble fjernet, og en solid betongbarriere ble installert mellom kjøreretningene. I 2001 ble det forbudt for alle saktegående kjøretøy å bruke MKAD, og den renoverte veien fikk status som motorvei. Russland hadde ingen veier som ble regnet som fullverdige motorveier før dette. MKAD er en av Europas tyngst trafikkerte veier. Den leder også europaveiene E22, E30, E105 og E115 forbi Moskva. Hvem lurte Roger Rabbit? "Hvem lurte Roger Rabbit?" (originaltittel: "Who framed Roger Rabbit") er en kombinert tegnefilm og realfilm fra 1988. Filmen, som er basert på romanen "Who Censored Roger Rabbit?", er et resultat av et uhyre sjeldent samarbeide mellom Disney, Warner Brothers, MGM, Paramount og Walter Lanz. Filmen vant 4 Oscar, blant annet fordi man her for første gang noensinne kunne se Mikke Mus, Snurre Sprett, Daffy Duck, Betty Boop og Hakke Hakkespett i samme bilde. Ola A. Hegdal. Ola A. Hegdal (født 28. september 1965) er en norsk skribent, anmelder og tegneserieskaper fra Inderøy, nå bosatt på Nesodden. Han er cand. philol. i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hegdal er litteraturanmelder i Dagens Næringsliv og på nettstedet barnebokkritikk.no. Han har siden åttitallet skrevet og tegnet tegneserier, alene og sammen med andre. Han er også bidragsyter til NRK P2s satireprogram Hallo i uken. Hans første serie var "På kloden", som gikk i Universitas og andre steder, og er utgitt i tre album. Han har bidratt til Fidus, tegnet "Rita Bloid" etter manus av Knut Nærum, og utgitt humorboka "Handbok for babyen – standardverket for den nyfødde". Sammen med Tore Strand Olsen har han skrevet "Jeg, Arne Næss"; "Blått blod, den oppsiktsvekkende og foruroligende historien om kronprins Haakon, Johnny fra Stovner og det norske monarkiets fall og gjenoppstandelse" og "Ibsens ripsbusker og andre litterariteter". Den siste er basert på et serie fra bladet Bok og Bibliotek. Hegdal og Strand vant Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris 2001 for "Jeg, Arne Næss". Per Holmberg. Per Holmberg, egentlig Per-Erik Holmberg (født 19. mai 1951 i Engelbrekts församling, Stockholm), er en svensk skuespiller. Ivar Papadopoulos Samuelsen. Ivar Papadopoulos Samuelsen'"(født 10. mars 1950) er en norsk eventyrer, tegner, lærer og forfatter. Han har bl.a. gått fra Norge til Iran på sine føtter (1976 – 1977), og rodd en liten åpen båt fra Norge til Hellas (2005 – 2006). Samuelsen har skrevet tre bøker om sine reiser. Drillpikene. "Drillpikene" var et radioprogram på NRK P3 som ble sendt i 2005, 2006 og fra 2007 til 2009. Programmet ble ledet av Kristine Riis og Live Nelvik. "Drillpikene" ble sendt som sommerprogram i 2005 og 2006. "Drillpikene" tok over sendetiden til "Radioresepsjonen" i januar 2007 da Radioresepsjonen skulle lage "Torsdag kveld med Steinar Sagen". "Drillpikene" hadde sendetidspunkt mandag til fredag fra 13:00 til 14:00. Siste program ble sendt 14. oktober 2009. Jan Urban. Jan Urban (født 14. mai, 1962 i Jaworzno) er en polsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han spilte for flere polske klubber, inkludert Zagłębie Sosnowiec, Górnik Zabrze, før han vendte karrieren mot Spania for å spille for CA Osasuna, Real Valladolid og CD Toledo. Urban var den første spilleren som noensinne hadde scoret hattrick for et bortelag mot Real Madrid i Madrid. Det gjorde han mens han spilte for Osasuna 30. desember 1990 der Osusuna vant 4-0. Han spilte også for det (57 kamper/7 mål) og var med i blant annet VM i fotball 1986. Senere begynte han som trener for CA Osasuna's yngre lag i 2004-05. Sommeren 2007 tok han over som hovedtrener for Legia Warszawa i sitt hjemland Polen. Marie Richardson. Marie Richardson (født 6. juni 1959 i Ljusdal i Hälsingland) er en svensk skuespiller. Richardson studerte ved Statens scenskola i Stockholm og har vært engasjert ved Dramatens faste ensemble siden hun gikk ut av skolen 1985. Hun filmdebuterte 1987 i Jonas Cornells "Lysande landning". Hun har to barn, Clara og Leon, med samboeren Jakob Eklund, som også er skuespiller. Kamil Kosowski. Kamil Kosowski (født 30. august 1977 i Ostrowiec Świętokrzyski), er en polsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for for APOEL og det. Han er en kreativ wing/playmaker med gode dribleferdigheter og pasninger. Kosowski ble kjent i Polen etter prestasjonene for Wisła Kraków i UEFA-cupen i 2002-03. Hans karriere fortsatte etter at han byttet klubb i 2004 til fordel for Kaiserslautern i Tyskland, der Kosowski nektet å lære tysk og mislyktes i å akklimatisere seg. Kamil var på utlån til Southampton i 2005-06-sesongen og han ble tatt ut til den. Kosowski har 46 kamper for Polen, og har scoret 4 mål. Han ble tatt ut til VM i fotball 2006 i Tyskland, men han fikk bare spilt 15 minutter mot. Etter å ha vært på utlån til A.C. ChievoVerona, returnerte Kosowski til Wisła Kraków og spilte veldig bra den første sesongen. I januar 2008 lyktes han ikke i å bli enig med Wisła Kraków om kontraktforlengelse, og Cadiz CF hadde hatt interesse for spilleren. Kosowski signerte en 2-års kontrakt med Cadiz. Isol. Isol er kunstnernavnet til Marisol Misenta (født 1972 i Buenos Aires i Argentina), en argentinsk illustratør, barnebokforfatter og sanger. Som finalist til Hans Christian Andersen-prisen i 2006, ble hun regnet som en av verdens fem beste illustratører. Helge Sandåker. Helge Sandåker (født 24. april 1955) er ordfører i Marnardal kommune fra 2007. Han representerer Arbeiderpartiet. Han har to perioder bak seg i kommunestyret, og er også inne i sin andre periode i fylkestinget i Vest-Agder. Pavlovskij Posad. Et typisk hus i Pavlovskij Posad Pavlovskij Posad (russisk: Па́вловский Поса́д) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 70 km øst for Moskva, ved samløpet av elvene Kljazma og Vokhna. Jernbanelinjen Moskva–Vladimir går gjennom byen. Innbyggertall: 61 982 (folketelling 2002), 71 297 (folketelling 1989). Historie. Byen oppsto som landsbyen "Pavlovo" allerede i 1328. På 1700-tallet utviklet det seg her en tekstilindustri, som i årtienes løp ga byen et betydelig ry. Dette førte til et næringslivsmessig oppsving, gjennom handel med varene som ble produsert her. I 1844 ble Pavlovo slått sammen med noen nærliggende landsbyer, og fikk bystatus under det nye navnet "Pavlovskij Posad". Frem til begynnelsen av 1900-tallet vokste byen gjennom ytterligere industrietableringer, hovedsakelig tekstilfabrikker. Helt fra begynnelsen lå landsbyen på jordområdene til klosteret Troitse-Sergijeva Lavra i Den russisk-ortodokse kirke. Senere (fra midten av 1600-tallet) havnet landområdet på statens hender. På grunn av denne spesielle forhistorien var Pavlovskij Posad aldri underlagt det russiske livegenskap. Økonomi og industri. Tekstilindustrien er fremdeles den mest fremtredende i dagens Pavlovskij Posad. Etter Sovjetunionens kollaps og fram til i dag har Russlands tekstilindustri vært i en dårlig forfatning, ettersom konkurransen med asiatiske land var for sterk og kom for brått for svært mange bedrifter, og mange bukket under. Imidlertid var det enkelte fabrikker som overlevde gjennom å finne smale produktnisjer som de spesialiserte seg på. Den mest berømte fabrikken i Pavlovskij Posad – "Pavlovo-Posadskaja Manufaktura" produserer fremdeles tradisjonelle russiske skaut og sjal, og ettersom den er den eneste fabrikken som masseproduserer sjal i Russland så ser dens finansielle fremtid lys ut. Andre fabrikker overlevde ved å konsentrere seg om brannslokkingsutstyr (så som brannslanger), mens andre produserer liturgiske klær for ortodokse prester. Solveig Kjelland Larsen. Solveig Kjelland Larsen (født 10. august 1955) var ordfører i Søgne kommune i Vest-Agder fra 2007 til 2011 for Arbeiderpartiet. Kjelland Larsen er tannhelsesekretær og har sittet i kommunestyret siden 1995. Hun var den tredje kvinnelige ordføreren på rad i kommunen. Hun styrte i allianse med KrF og Venstre, som hadde varaordføreren ved Arild Berge. Plommespinner. Plommespinner ("Odonestis pruni") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne arten har i de siste årene dukket opp i det sørøstlige Finland, men er i Norden ellers bare funnet én gang på Bornholm. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 63 mm, hunnen markert større enn hannen), oransje spinner, skiller seg fra alle andre nordiske arter på fargen. Hunnen, men ikke hannen, har takkete vingeytterkanter. Hodet er forholdsvis stort, labialpalpene nebbaktig framstikkende. Antennene er fjærformede hos begge kjønn, noe kraftigere hos hannen enn hos hunnen. Kroppen er kort og kraftig hos begge kjønn, tett kledt med oransjerøde hår. Forvingen er brunoransje med to mørke tverrstriper, mellom disse en rund, hvit flekk. Bakvingen er ensfarget brunoransje. Larven er grå, kort hårete, med en dusk av lengre hår som dekker hodet. Den har et oransje og svart tverrbånd på det andre kroppsleddet. Levevis. Larvene kan finnes på maneg ulike busker og løvtrær, blant andre plomme, hegg, kirsebær, lind, hagtorn og slåpetorn. I perioder der de har vært tallrike, har de gjort noe skade på frukttrær. Denne spinneren flyr i hager og frodig løvskog. Utbredelse. Finnes fra Sør- og Mellom-Europa, østover gjennom Russland til Japan. I Norden er det gjort noen funn i Karelen de siste årene, men det dreier seg trolig om migranter. Gastropacha populifolia. "Gastropacha populifolia" er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne arten ligner sterkt på et vissent blad. Utseende. En ganske stor (vingespenn 48 – 83 mm, hunnen større enn hannen), brungul spinner. Både den voksne spinneren og larven ligner sterkt på eikebladspinneren ("Gastropacha quercifolia"), men de voksne er mye lysere på farge. Når spinneren sitter stille, ligner den sterkt på et vissent ospeløv. Kroppen er brungul, hodet er ganske lite med framstrakte labialpalper som ser ut som et kort nebb sett ovenfra. Antennene er korte, fjærformede hos begge kjønn. I motsetning til de fleste andre spinnere er det liten forskjell mellom kjønnene i antenneformen. Brystet (thorax) har en tynn, svart midtstripe. Forvingene er lange og nokså smale, med bølgete ytterkant (som ytterkanten på et ospeløv), brungule med mer eller mindre tydelige, grå flekker som danner tre oppbrutte tverrbånd. Bakvingene er brungule med utydelige, grå flekker. Larven er grå, tette kledt med korte hår. Den har et «skjørt» av hår langs sidene som gjør at den ikke kaster noen synlig skygge, og er derfor meget godt kamuflert. Levevis. Denne spinneren lever i løv- og blandingsskoger og i hager. Den blir ofte funnet nær store trær, for eksempel popler. Den foretrekker fuktige områder, og finnes ofte på samme steder som eikebladspinneren ("Gastropacha quercifolia"). Larvene lever på osp og andre poppel-arter ("Populus" spp.). De holder seg mest oppe i trekronene og man finner dem sjelden. De voksne spinnerne flyr om natten i juni – august. Etter parringen legger hunnen ca. 300 egg i grupper på 5-6 på trestammer, kvister og blad. Utbredelse. "Gastropacha populifolia" lever frå Sør- og Mellom-Europa østover gjennom Russland til Kina, Mongolia, Korea og Japan. De nærmeste faste bestandene til Norge lever i området rundt St. Petersburg, men den har i de siste årene blitt funnet en del ganger i det sørlige Finland og kan være under etablering der. Konstantin II av Hellas. Konstantin II (født 2. juni 1940) var konge av Hellas fra 1964 til monarkiet ble avskaffet av den greske militærjuntaen 1. juni 1974. Han var bare 24 år gammel da han ble konge, men hadde klare politiske ambisjoner om å være en konge med makt og innflytelse. Dette førte ham opp i flere konflikter med de folkevalgte politikerne. Samme år som han ble konge, giftet han seg med sin firmenning, den 18 år gamle prinsesse Anne-Marie av Danmark. De har fem barn. Våren 1967 gjorde en militærjunta statskupp i Hellas, og avsatte regjeringen. I desember samme år gjorde kongen et forsøk på motkupp, men dette mislyktes. Kuppforsøket var dårlig planlagt og hjelpeløst gjennomført. Kongefamilien flyktet til Roma, og har siden levd i eksil, det meste av tiden i London. Kong Konstantin ble i 1964 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han er også ridder av Elefantordenen og er tildelt Dannebrogordenen. Konstantin og hans kone Anne-Marie fotografert i sitt hjem i London i 1997 Harald Rygh. Hans Harald Rygh (født 27. februar 1920 på Jæren, død 30. august 1943 i Arkhangelsk) var en norsk politimann som da krigen brøt ut i 1940 ble utkommandert til tjeneste i det tysk-okkuperte Finnmark. Han ble her stasjonert på Kirkenes i Sør-Varanger. 1942 hjalp han den norske motstandsmannen og kommunisten Osvald Harjo å flykte over til Sovjetunionen etter at Harjo først hadde blitt torturert av Gestapo. I Sovjetunionen ble Harjo og Rygh anklaget for å være tyske spioner, og de to ble adskilt fra hverandre. De fant senere sammen igjen i den sovjetiske fangeleiren Kargopol. Rygh ble dømt til fem års straffarbeid, men bukket under som følge av hardt arbeid og dårlig kost. Filledukkefysikk. Bilde fra tidlig animasjon fra 1997, laget vha. filledukkefysikk I en fysikkmotor i en datamaskin, er filledukkefysikk (engelsk "Ragdoll Physics") en prosedyrisk animasjon som ofte blir brukt i stedet for statiske dødsanimasjoner. Introduksjon. I tidlige videospill ble det brukt animasjoner laget manuelt for figurenes dødssekvenser. Fordelen var at dette brukte lite CPU-kraft, siden alt som måtte gjøres var å animere en «døende» figur ble valgt fra et satt nummer av tidligere tegnede animasjoner. Stadig kraftigere datamaskiner gjorde begrensete sanntids fysikksimuleringer mulige. En filledukke er derfor en samling av flere stive legemer. Disse er igjen vanligvis knyttet til et bein i grafikkmotorens skjelettanimasjonssystem. Legemene er forbundet til restriksjoner som begrenser hvordan beina kan bevege seg i forhold til hverandre. Disse begrensningene blir brukt når figuren dør, og bestemmer bevegelsen til leddene for figuren, noe som oftest ser mer realistisk ut. På grunn av begrensninger i programvaren vil leddene til figurene ha liten eller ingen ledd/skjelettmuskulatursstivhet, noe som fører til en figur med en hofte som faller på samme måte som en lekedukke eller "filledukke", og ender ofte i usannsynlige posisjoner. Herfra kommer begrepet. Det første spillet som gjorde seg bruk av filledukkefysikk var det "Jurassic Park" lisensierte spillet ', som fikk sprikende kritiker; de fleste negative. Spillet et stort antall bugs, men ble husket som en pioneer i fysikkmotorer for videospill. Bruk av filledukkefysikk i dag strekker seg utover dødssekvenser — det finnes slåssespill der spilleren kontrollerer en del av kroppen av figuren og resten følger etter, som Rag Doll Kung Fu, og til og med racingspill som FlatOut serien. Metoder. Filledukker har blitt implementert ved hjelp av Featherstones algoritme og fjærdemper kontakter. En alternativ metode benytter seg av restriksjonsløser og idealiserte kontakter. Selv om begrenset-stiv-kropp metoden for filledukker er mest vanlig, finnes det andre «pseudo-filledukke» teknikker i bruk. Fordeler / ulemper. Siden å utføre simuleringer er dyrt CPU-messig, benytter de fleste spill seg av tilnærmelsesvise filledukker for sine figurer. Hovedfordelen med filledokker over tradisjonell animasjon er at de åpner for mye mer korrekt samhandling med omgivelsene. Der det ville ha vært uoverkommelig tidskrevende å prøve å håndlage egendefinerte animasjoner for alle mulige omstendiger, overtar filledukker og genererer en akseptabel tolkning av hendelser på direkten. Ordnett. Ordnett er en norsk, elektronisk språktjeneste. Den finnes tilgjengelig på Internett og som nedlastbart produkt (Ordnett Pluss). Det finnes 42 ordbøker i Ordnett. De fleste av disse ordbøkene er norske eller engelske, men det er også tyske, franske og spanske, italienske, portugisiske, svenske og russiske ordbøker. Det er også et utvalg fagordbøker, som teknisk ordbok (for engelsk og tysk), medisinsk ordbok (engelsk og norsk) og økonomisk ordbok (engelsk). Ordnett publiserer også ordbøker fra andre europeiske forlag: Tre ettspråklige engelske ordbøker fra Oxford University Press, en ettspråklig fransk ordbok fra Le Robert, en ettspråklig spansk ordbok fra Larousse samt en ettspråklig tysk ordbok fra Pons. Ordnett er en betalingstjeneste, men det finnes også en gratis ordbok (Norsk ordbok) og en gratis Kryssordhjelper som gir kryssordløsere lister over mulige løsningsord. Historikk. Ordnett er utviklet av Kunnskapsforlaget, og ble lansert i april 2004. I starten var det bare 6 ordbøker i tjenesten, deriblant Bokmålsordboka. Denne ble fjernet og erstattet med Norsk ordbok (som også inneholder informasjon om riksmål) i desember 2005. Etter dette har utvalget vokst, og det er i dag 42 ordbøker tilgjengelig, på 9 forskjellige språk. I juni 2011 ble Ordnett lansert i nytt grensesnitt, med bl.a. et helt nytt søk. I 2007 ble det lansert et eget program for Ordnett, kalt Ordnett Pluss, som lastes ned fra Ordnett og installeres på en datamaskin. Fra datamaskinen kan man søke i ordbøkene uten Internett-tilkobling. Programmet er laget for datamaskiner med Windows operativsystem, men det finnes også versjoner for Mac og Linux. Oppdateringer av både dataprogrammet og ordbøkene kan senere skje over Internett. Ingrid Olava. Ingrid Olava Brænd Eriksen (født 18. mars 1981), best kjent som Ingrid Olava, er en norsk musiker, sangerinne og skuespiller. Oppvekst. Hun vokste opp på Lillehammer, der hun begynte å leke med å spille på et piano i naboens kjeller. Hun fortsatte med å spille med det lokale Ten Sing, for så å bli fast deltaker på rockekafeen Felix på Lillehammer. Hun var også med i NRK-serien "Det Tredje Tegnet" da hun var 21 år. Hun jobbet også i en periode i Radio Nova, studentradioen i Oslo. Musikkarriere. Hun var 20 år gammel før hun begynte å synge på alvor. Hennes aller første konsert var på Utøya, på en ungdomsleir, men det aller første gjennombruddet var på en konsert på John Dee 18. november 2004, da hun varmet opp for Vidar Vang. Olava forteller: «Jeg er ganske sjenert, har aldri bedt om å bli booket, alltid invitert. Vidar spurte meg om jeg kunne spille noen låter, men jeg hadde ikke så mange. 'Hvor mange vil du jeg skal spille? ' 'Fem-seks stykker,' var svaret. Det var omtrent det jeg hadde, så jeg dro hjem og skrev ferdig den sjette like før konserten». I løpet av sommeren 2006 spilte Ingrid Olava spilt på bl.a Quartfestivalen, Slottsfjellfestival, Træna og KlubbØya., og fikk gode kritikker ved flere av sine konserter. Høsten 2006 var Sivert Høyem og Frode Jacobsen fra Madrugada på en av hennes konserter i Oslo, kjennskapet endte med at hun deltok på en to måneders turne som oppvarmingsartist for Høyem. Olava har også vært med i bandet Shit City, men sluttet der i 2007. Hun har også akkompagnert og koret for flere andre norske artister., bl.a Sivert Høyem, El Cuero og Madrugada. Sommeren 2008 spilte hun på Hovefestivalen, Trænafestivalen og sist på Øyafestivalen på scenen Sjøsiden og overrasket med sin tolkning av Leonard Cohens klassiker «Take This Waltz». Platekontrakt. Etter at plateselskapet EMI Music Norway hadde hørt henne på en konsert, inviterte de Olava til et studio med et gigantisk flygel. Så fikk hun bare beskjed om å spille. Det endte med kontrakt og albumet "Juliet's Wishes", med Frode Jacobsen som produsent. For albumet ble hun nominert til tre klasser under Spellemannprisen 2008: kvinnelig artist, årets nykommer og årets populærkomponist, den siste for låten «Back to Love». Singelen «Only Just Begun» ble første gang spilt på i 2007, og fikk strålende kritikker både av publikum og kritikere. I følge henne selv er «Only Just Begun» basert på «Ballad of Bonnie and Clyde». I 2008 spilte hun inn en versjon av Joachim Nielsen-låten «Her kommer vinteren». Alle inntekter fra salget av låten gikk uavkortet til Regnskogfondet. Låten er blitt streamet over tre hundre og femti tusen ganger på P3s nettsider og YouTube per 1. september 2009. Den 4. september gjorde hun en lisensavtale med Universal Music Norway om utgivelse av sitt neste album. Platen, med tittelen "The Guest", ble utgitt den 15. februar 2010. For albumet fikk hun Spellemannprisen 2010 i klassen kvinnelig artist. Hun ble dessuten nominert i klassene tekstforfatter og populærkomponist. Under by:Larm 2010 ble hun tildelt Statoil-stipendet på 800 000 kr. Stipendet deles ut i samarbeid med Statoil og har som formål å gi unge talenter større mulighet til å markedsføre og markere seg internasjonalt. I september 2012 annonserte hun på sin Facebookside at innspillingen av hennes tredje studioalbum var nært forstående. Tsjekhov (Moskva oblast). Det Olympiske Sportpalasset i Tsjekhov Tsjekhov (russisk: Че́хов) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km sør for Moskva. Innbyggertall: 72 917 (folketelling 2002). Byen oppsto som en handelsbosetning på 1700-tallet. Mellom 1920 og 1954 skiftet bosetningen navn flere ganger. Før 1920 het den "Lopasnja" (russisk: Лопасня) (etter elva Lopasnja), mellom 1920 og1936 "Tsjornoje Ozero" (russisk: Чёрное Озеро) og fra 1936–1954 igjen "Lopasnja". I 1954 fikk bosetningen innvilget bystatus, og fikk samtidig sitt nåværende navn, til ære for den russiske forfatteren Anton Tsjekhov. Femten kilometer fra Tsjekhov, i landsbyen Melikhovo, finnes et Anton Tsjekhov-museum. I utkanten av Tsjekhov ligger Davidov-klosteret, etter sigende Russlands rikeste kloster. Det inneholder mange kirker fra 1600- og 1700-tallet. Nær Tsjekhov ligger krigshovedkvarteret til Russlands Generalstab, begravet dypt under bakken, og sannsynligvis direkte knyttet til Kreml via en undergrunns togforbindelse – "Moskva Metro 2", drevet av den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB). Føringsoffiser. Føringsoffiser er betegnelsen på den person som ved sitt virke i en hemmelig tjeneste har ansvaret for å lære opp og kontakte agenter. Kristent Interkulturelt Arbeid. Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) er en kristen organisasjon som jobber for mer flerkulturelt fellesskap, for likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge, uavhengig av kulturbakgrunn, språk eller religion. Kristent Interkulturelt Arbeid er den største blant de ni landsdekkende organisasjonene som får støtte av den norske stat til å jobbe på innvandringsfeltet. KIAs hovedkontor er på Internasjonalt Hus i Stavanger, og de jobber i åtte regioner rundt i Norge, med kontorer i Trondheim, Molde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Drammen og Oslo. Organisasjonen arrangerer leksehjelp, multikulturelle gospelkor, fellesmiddager, kulturkafeer, kurs og seminarer, fotballtrening, teaparties, kvinnegrupper, fester, gratis norskundervisning, offentlig godkjent norskundervisning, intgreringsbarnehage, turer og leirer og mye mer. KIA prøver å skape forståelse blant majoritetsnordmenn for asylsøkere, flyktninger og innvandreres situasjon. Kristent Interkulturelt Arbeid utgir "Interkultura" som er Norges eneste kristne flerkulturelle nyhetsmagasin. Det kommer i fire nummer i året og sendes gratis til private abonnenter. Stoffet omhandler flyktningers historier, fagstoff om flerkulturelle tema, intervjuer, tips og råd og ideer til oppstart av flerkulturelt arbeid, quiz, materiell og artikler til ettertanke. Ove Wisløff. Ove Wisløff (født 20. april 1954 i Alta) er en norsk tidligere svømmer. Han vant 1973, 1974, 1975 og 1976 Norges Svømmeforbunds kongepokal. Wisløff var spesialist i brystsvømming, og i perioden fra 1972 til 1976 satte han til sammen 30 norske rekorder på 100 m og 200 m bryst. Han senket bl.a. den norske langbanerekorden på 200 m bryst fra 2.38,0 til 2.23,49. Han har vunnet 22 norske mesterskap, alle i brystsvømming. Wisløff deltok i de olympiske leker i Montreal, Canada i 1976. Han ble nr 10 på 200 m bryst og nr 18 på 100 m bryst. I 1974 ble han nr 5 i EM på 100 m bryst Waschera. "Waschera" var et ungdomsprogram som gikk på TV 2. Programmet hadde premiere 27. september 2007, og ble sendt hverdager kl. 16. Programledere i første sesong var Lars Kristian Flemmen og Rachel Sowe, mens programledere for andre sesong var Peter Bubresko og Katarina Flatland. Programmet hadde sin siste sending i slutten av 2009. Vidnoje. Vidnoje (russisk: Ви́дное) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger tre kilometer sør for Moskvas bygrense. Innbyggertall: 52 198 (folketelling 2002). Bosetningen startet som dacha-stedet "Rastorgujevo" i 1902. Like ved er Gorki Leninskije, et tidligere herregods som Lenin benyttet i sine siste år. Sukhanovka-fengselet ble etablert av NKVD i 1938 på området til det gamle Jekaterinskaja Pustyn-klosteret. I 1949 ble bosetningen Vidnoje etablert for arbeidere ved den nybygde fabrikken til "Moskva Koks- og Gassverk". Vidnoje fikk bystatus i 1965. Kotelniki. Kotelniki (russisk: Коте́льники) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 22 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 17 747 (folketelling 2002), 17 456 (folketelling 1989). Landsbyen Kotelniki er første gang nevnt på 1600-tallet. Byen fikk innvilget bystatus i 2004. Fluoroskopi. Fluoroskopi benyttes som betegnelse på røntgenundersøkelser der lavdose røntgenstråler (100-120 kV/2-10 mA)benyttes til å visualisere kroppens indre organer. Fluoroskopi benyttes som oftest i forbindelse med posisjonering av stålefeltet før et røntgenbilde skal tas. Alternativt benyttes fluoroskopi som posisjoneringsverktøy ved intervensjonsundersøkelser, det vil si at et arbeidsverktøy eller en sonde føres inn i pasienten, enten inni blodårene eller gjennom kroppens naturlige hulrom, for å gjennomføre en terapeutisk prosedyre, f.eks. Angioplastikk. Aleš Pajovič. Aleš Pajovič (født 1. juni 1979 i Celje, Slovenia) er en slovensk håndballspiller. Han spiller for THW Kiel og det slovenske landslaget. For landslaget har han spilt over 140 landskamper. Seria. WIPS Publiseringsløsning for publisering og vedlikehold av nettsider. Selskapet leverer tjenester som CDN-content delivery network, serverdrift, streaming av video og livesendinger, e-post, domenenavn og systemutvikling. Seria ble startet i 2003 av Frode Børli, Øyvind Restad, Viktor Håkonsen samt Tommy Børli. Selskapet ligger i Bodø. Homer C. LaGassey. Homer C. LaGassey (født 1902) var en amerikansk komponist. LaGassey er spesielt kjent for sine verker for janitsjarkorps. Homer C. LaGassey jr.. Homer C. LaGassey jr. (født 1924) er en amerikansk bildesigner. LaGassey er sønn av komponisten Homer C. LaGassey, og startet sin designkarriere hos General Motors i 1942. Under ledelse av Harley Earl jobbet han som assisterende sjefsdesigner for bilmerkene Pontiac og Buick. I 1955 forlot LaGassey General Motors til fordel for konkurrenten Chrysler, hvor han ble sjefsdesigner for merkene Dodge og Suburban. Her ble han til han i 1959 startet eget firma som drev med designkonsulenttjenester. Gjennom dette firmaet innvirket han på designet hos flere bilfabrikanter, frem til Ford tilbød ham en lederstilling på designområdet som han takket ja til. Hos Ford jobbet han med eksteriøret på Ford Mustang, Maverick, Falcon, Fairlane og Thunderbird-modellene, og han ledet også arbeidet med interiørdesignet på Lincoln Mark III og Mark IV. I 1980 trakk Homer LaGassey jr. seg tilbake fra aktivt designarbeid, og begynte å undervise ved "Center for creative studies" i Detroit. Her ble han inntil han gikk av med pensjon i 1987. Solnetsjnogorsk. Solnetsjnogorsk (russisk: Солнечного́рск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved bredden av innsjøen Senezj, 65 km nordvest for Moskva. Innbyggertall: 58 374 (folketelling 2002). Opprinnelig var stedet en landsby ved navn "Solnetsjnaja Gora" (direkte ovesatt: Solbakken). I 1938 fikk den innvilget bystatus og navnet ble endret til Solnetsjnogorsk. Kvalvika (Flakstad). Kvalvika er ei vik på nordøstsida av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland. Vika ligger omgitt av fjellene Ryten i nord og Kjerringa i sør. Måltinden og Torsfjordtinden ligger på sørøstsiden mens Kvalvikgrunnen og Norskehavet ligger i nordvest. I bunnen av Kvalvika ligger de to sandstrendene i Nordvika og Vestervika adskilt av den bratte skråningen Hellan. Sti fra Nordvika til Torsfjord ved Torsfjorden (ca. 2 km) og fra Vestervika til Markjorda ved Selfjorden (ca. 3,5 km). Stien mellom strendene over det ulendte Hellan ble sikret med kjetting sommeren 2011. Området er et av de mest populære turmålene i Flakstad om sommeren. Kvalvika er et av flere steder på vest- og nordsida («yttersida») av Moskenesøya som tidligere var bebodd, men som i dag er fraflyttet. Sterke brottsjøer og dårlige havneforhold gjorde Kvalvika uegnet til å drive fiske fra, så i likhet med folk fra de fleste andre stedene på yttersida av Moskenesøya drev mennene fra Kvalvika fiske på Vestfjorden på «innersida». Freddy Kristoffersen. Freddy Kristoffersen (født 25. desember 1944 i Nedre Eiker i Buskerud, død 12. juni 2006) var en av Norges mest populære gammeldansartister. Han fikk sitt første trekkspill da han var åtte og hadde allerede som trettenåring sin første jobb som dansemusiker. Han hadde musikken som levebrød fra han var 20. Mor lam. Mor lam (thai/isan: หมอลำ, IPA: [mɔː lam]) er en urgammel laotisk sangform i Laos og Isan. "Mor lam" består av ordene "lam" som er det laotiske navnet på genren, mens "mor" betyr «ekspert»; "mor lam" betyr således både "ekspertens sang" eller "ekspertsanger", og kam referere enten til musikken eller artisten. I Laos er musikken enkelt og greit kjent som lam (ລຳ); mor lam (ໝໍລຳ) brukes om sangeren. Andre romaniseringer inkluderer mo lam, maw lam, maw lum, moh lam og mhor lum. "Lam" er lett gjenkjennelig på grunn av en karakteristisk fleksibel melodi, som er tilpasset tekstordenes toner. Tonen ble opprinnelig utviklet av sangeren, som en sangtolkning av gaundikt og akkompagnert med instrumentet khene, som er et munnspill. Den moderne formen er som regel komponert og bruker elektrifiserte instrumenter. Nåtidens musikkformer av denne typen kjennetegnes også ved raskt tempo, mens tempoet viser seg å være saktere i tradisjonelle former og i noen laotiske sjangere. Noen vanlige karakteristikker inkluderer sterk rytmisk akkompagnement, vokalsprang og en samtaleaktig sangstil som kan sammenlignes med rap. Anthony Vanden Borre. Anthony Vanden Borre (født 24. oktober 1987) er en belgisk høyre vingback. Han spiller for Racing Genk, og har tidligere spilt for Fiorentina, Anderlecht, Genoa og Portsmouth. Han er kjent for sine veldig gode fotballferdigheter, og regnes som en av de beste vingbackene i Serie A. Han er også en viktig brikke på det. Familiær hemiplegisk migrene. Familær hemiplegisk migrene (FHM) er en autosomal dominant klassisk migrenetype som typisk inkluderer hemiparesis ("svakhet i halve kroppen") under aurafasen. Sebino Plaku. Sebino Plaku (født 20. mai 1985 i Pukë) er en albansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for KS Dinamo Tirana. Plaku er betegnet som en rask og målfarlig angrepspiller og har tidligere spilt for KF Partizani Tirana, KS Apolonia Fier og Hamarkameratene. Han skrev under på en fireårsavtale med Hamarkameratene den 25. januar 2008 etter å ha vært på prøvespill et par uker i forveien, men forlot Hamarklubben i slutten januar 2009 etter å ha fått lite spilletid med én seriekamp og to cupkamper, samtidig som han høsten 2008 ble utleid til gamleklubben. Plaku har erfaringer fra U15 til U21-landslaget hos Albania og han har også to B-landskamper med fire mål for landet. Plaku prøvespilte også for Brann og Vålerenga sommeren 2007 uten å få kontrakt. Gylfi Einarsson. Gylfi Einarsson (født 27. oktober 1978 i Reykjavik) er en islandsk fotballspiller som spiller for Fylkir. Han har tidligere spilt for Lillestrøm, Leeds United FC og Brann. Han signerte treårskontrakt med Brann 25. januar 2008. Siden han var klubbløs ble han tilbudt en svært lukrativ kontrakt og han har vært en av Brann sine best betalte spillere. Sommeren 2010 fikk Einarsson beskjed om at han ikke hadde noen fremtid hos Brann og at han kunne se seg om etter en ny arbeidsgiver. Oktober samme året ble Einarson klar for moderklubben Fylkir og vil spille for klubben fra Reykjavik fra sesongen 2011. I løpet av sin karriere hos Brann spilte han 52 kamper og scoret fem mål. Han har spilt 24 landskamper for. Referanser. Gylfi Einarsson Gylfi Einarsson Wesseltoft. Wesseltoft er en norsk slekt som har navnet fra stedet Visseltofta i Skåne, Sverige, der den norskfødte "Jørgen Simonsen" (1612–92) var prest fra 1640. Jørgen Simonsen var sønn til borger i Stavanger, Simon Jacobsen, og ektefellen Johanne Pedersdatter som i 1622 ble brent som heks i Sandviken ved Bjergsted, Stavanger. Presten Jørgen Simonsen var gift med Anna Pedersdatter Bøgh (død 1703) og både hennes far og farfar hadde vært prest i Vitseltofta. Jørgen og Anna hadde flere barn og datteren Maren Jørgensdatter med ektefelle Samuel Brodersonius var morforeldre til Carl von Linné. Det var Jørgen og Annas sønn "Simon Jørgensen Wesseltoft" (død 1739 i Skien) gift med "Marthe Jørgensdatter Holst" (død 1733), som ble stamforeldre til slekten Wesseltoft i Norge. På 1700- og 1800-tallene bodde slektsmedlemmene særlig i Skien og Grenlandsområdet. En del av Simon Jørgensen Wesseltofts etterkommere brukte og bruker etternavnene "Simonsen", "Jørgensen"/"Jørgensdatter" og "Zachariassen". Gjennom generasjoner var det flere av slekten som var svært velstående forretningsfolk i Skien. Seierstad i «Skiens historie» (side 434), skriver at Simon Jørgensens sønner Jørgen og Zacharias Simonsen i 1740-årene i Skien "inntok.. en lederstilling blant byens borgerskap". Familiemedlemmer drev bl.a. handel, sagbruk, skipsrederi m.m. Flere av disse var også religiøse og ivrige medlemmer av brødremenigheten ("herrnhuterne") innenfor statskirken. Det er et høyt antall etterkommere gjennom kvinneledd fra Wesseltoft-slekten, bl.a. etter Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815) gift 1769 med trelastgrosserer m.v. Nicolai Benjamin Aall (1739–98), Porsgrunn, som kjøpte Ulefos Hovedgaard. Hun var datter til kjøpmannen Jørgen Simonsen Wesseltoft (død 1760) og ektefellen Inger Jochumsdatter Coldevin (død 1745), Skien. Etterkommere idag har bl.a. slektsnavnene Anker, Arnesen, Berggrav, Borchsenius, Bugge, Cappelen, Heftye, Herlofson, Krefting, Lund, Løvenskiold, Møller, Norby, Simonsen, Skråmestø, Smitt-Amundsen. Et særlig kjent medlem av slekten i vår tid er Bugge Wesseltoft som er født i Skien. En gren av slekten bor i Danmark og Canada, til dels med bruk av navneformen "Wedseltoft". Queens' College (Cambridge). The Gatehouse, sett fra «the Old Court».Queens' College ble første gang grunnlagt i 1448 av Margaret av Anjou. Det ble grunnlagt for annen gang i 1465 av Elizabeth Woodville, hustru av Edvard IV av England. Dette kjennetegnet syns også i navnets ortografi: "Queens' ", ikke "Queen's", selv om det fulle navnet er The Queen's College of St Margaret og St Bernard in the University of Cambridge. Skolen blir vanligvis kalt Queens' College. Queens' er den nest sørligste av collegene ved bredden av elven Cam, hovedsakelig på den østlige siden. (De andre – i avstandsrekkefølge – er King's, Clare, Trinity Hall, Trinity, St John's og Magdalene nordover og Darwin sørover.) "The President's Lodge" of Queens' er den eldste bygningen på elven ved Cambridge (ca. 1460). Queens' College er også et av bare to collegers hovedbygninger på begge sider av elven Cam. Det andre er St John's). Den matematiske bro. Den matematiske bro forener den gamle delen ("The Dark Side") av colleget med den nye ("The Light Side"). Dette er et av de oftest fotograferte stedene i Cambridge. Myten sier at broen ble tegnet og bygget av Sir Isaac Newton uten bruk av skruer eller muttere og at ivrige studenter eller lærere en gang forsøkte å ta den fra hverandre. De klarte ikke sette den sammen igjen og måtte ty til skruer og muttere. Denne historien er ikke korrekt; broen ble bygget i 1749 av James Essex den yngre (1722–1784) etter tegninger av William Etheridge (1709–1776), 22 år etter Newtons død. Den ble senere bygget opp på nytt i 1866 og 1905. Broen ble aldri tatt helt fra hverandre. Kjente, tidligere studenter. The Cloister Court, med «The Long Gallery» til venstre. Cassandra's Dream. "Cassandra's Dream" er en fransk-britisk-amerikansk thrillerkrim- og dramafilm fra 2007 med regi og manus av Woody Allen. Filmen hadde norsk premiere den 11. januar 2008. Erwin Huber. Erwin Huber (født 26. juli 1946) er en tysk politiker (CSU). Han var CSUs partileder fra 2007 til 2008, og har også hatt flere ministerverv på delstatsnivå i Bayern. Fra 1994 til 1995 var han leder det bayerske statskanselliet. Han var så Bayerns finansminister fra 1995 til 1998. Fra 1998 var han igjen leder for det bayerske statskanselliet. Fra 2003 var han også minister for føderale anliggender og forvaltningsreform. I 2005 ble han også minister for økonomi, infrastruktur, transport og teknologi, noe han var frem til 2007. I perioden 2007-2008 var han igjen Bayerns finansminister. Acetanilid. Acetanilid er et luktfritt fast stoff med blad- eller flakaktig utseende. Det er også kjent som N-fenylacetamid, acetanil eller acetanilid, og gikk tidligere under handelsnavnet antifebrin. Fremstilling. Acetanilid kan produseres fra acetanhydrid med enten anilin eller fenylammoniumklorid Bordtennis under Sommer-OL 1992. Bordtennis under Sommer-OL 1992. Bordtennis var med på det olympiske programmet for andre gang 1992 i Barcelona. Det ble spilt både singel- og doubleturneringer for herrer og for damer. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedalje. Ulla Rhedin. Ulla Rhedin (født 1946 i Falköping i Sverige) er en svensk litteraturviter, forsker, skribent og foreleser. Hun har først og fremst forsket på bildebøker og er Nordens fremste ekspert på området. Ulla Rhedin har siden 1971 hatt forskjellige lærerstillinger ved høyskolen og universitetet i Karlstad. Hun tok doktorgraden i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet i 1993 med avhandlinga "Bilderboken - på väg mot en teori". Hun arbeider også som bokanmelder i riksavisa Dagens Nyheter og sitter i juryen for Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne (ALMA). Ulla Rhedin bor på øya Tjörn nord for Göteborg. Fremkallingsvæske. Fremkallingsvæske eller "fremkaller" kalles den væske som anvendes ved fremkalling for å gjøre synlig den latente bilde som eksponeres på et lysfølsomt materiale, oftest film eller fotopapir. Framkallningsstoff. Det vanligste er hydrokinon men også metol anvendes. Framkallingsstoffet omvandler sølvioner fra sølvhalidkrystaller til metallisk sølv. Aktiverende stoff. Fremkallingseffektiviteten styres av noen alkalier. Vanlige er boraks og natriumhydroksid. Bremsende middel. Man anvender ofte kaliumbromid eller natriumbromid for å bremse tendensen hos fremkallingsstoffet til å reagere på ueksponerte sølvhalidkrystaller. Bordtennis under Sommer-OL 1996. Bordtennis under Sommer-OL 1996. Bordtennis var med på det olympiske programmet for tredje gang 1996 i Atlanta. Det ble spilt både singel- og doubleturneringer for herrer og for damer. Alle gullmedaljene ble vunnet av Kina. Høgni Hoydal. Høgni Karsten Hoydal (født 28. mars 1966 i København) er en færøysk politiker (T). Han har vært medlem av Lagtinget siden 1998, har vært minister to ganger, og har vært medlem av det danske Folketinget siden 2001. Hoydal har vært formann i det sosialistiske selvstyrepartiet Tjóðveldi siden 2000. Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i København i 1966, og er sønnesønn av Karsten Hoydal og nevø av Gunnar Hoydal. Høgni Hoydal var matros i den færøyske vakt- og bergningstjenesten fra 1983 til 1985. Uteksaminert fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið i 1987. Utdannet cand.comm. i historie og kommunikasjon fra studier ved Roskilde Universitetscenter fra 1988 til 1994. Han fikk jobb som journalist i Sjónvarp Føroya året etter, og jobbet som programmedarbeider i fjernsynet frem til 1998, da han ble valgt inn i Lagtinget. Politisk arbeid. Tjóðveldisflokkurin gikk i 1998 inn i en regjeringskoalisjon ledet av Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin, og Hoydal ble visestatsminister, samt justis- og selvstyreminister med ansvar for nordisk samarbeid. Hoydal ble valgt inn i Folketinget i Danmark i 2001, men Tórbjørn Jacobsen måtte møte i hans sted, da Hoydal fortsatt var minister. Fra 2002 ble Hoydals departement innskrenket til å behandle saker knyttet til justis- og selvstyrepolitikk, og nordisk samarbeid ble derav håndtert av statsministeren selv. Etter lagtingsvalget 2004 ble ikke Hoydal og Tjóðveldisflokkurin tatt med videre i regjeringssamarbeidet, og i september 2007 byttet partiet navn til Tjóðveldi. Etter lagtingsvalget 2008 ble det stiftet en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Miðflokkurin og Tjóðveldi. Det var intern splid om hvem som skulle være statsminister, da endel mente at Hoydal, som var leder for Lagtingets (og koalisjonens) da største parti, burde ha denne rollen. Resultatet ble imidlertid at Jóannes Eidesgaard ble statsminister, mens Hoydal ble utenriksminister. Tjóðveldi, med Hoydal i spissen, og Javnaðarflokkurin laget et avtale om å avholde en folkeavstemning om en færøysk grunnlov i 2010. Nye interne stridigheter gjorde at regjeringskoalisjonen ble oppløst i september 2008, og en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin avløste den. Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin, Hoydals politiske erkefiende, ble ny statsminister. Eksterne lenker. __NOTOC__ Bordtennis under Sommer-OL 2000. Bordtennis under Sommer-OL 2000. Bordtennis var med på det olympiske programmet for fjerde gang 2000 i Sydney. Det ble spilt både singel- og doubleturneringer for herrer og for damer. De asiatiske spillerne dominerte stort og alle gullmedaljene ble vunnet av Kina. Bordtennis under Sommer-OL 2004. Bordtennis under Sommer-OL 2004. Bordtennis var med på det olympiske programmet for femte gang 2004 i Athen. Det ble spilt både singel- og doubleturneringer for herrer og for damer. Alle gullmedaljene ble vunnet av spillere fra Asia, Kina ble beste nasjon foran Sør-Korea. USS «Nautilus» (SSN-571). USS «Nautilus» (SSN-571) var verdens første operasjonelle atomdreven ubåt, og den aller første ubåt som passerte neddykket under Nordpolen. I juli 1951 autoriserte Kongressen byggingen av en atomdreven ubåt for US Navy, som ble planlagt og personlig overvåket av Admiral Hyman G. Rickover. 12. desember 1951 annonserte marinedepartementet at ubåten ville få navnet «Nautilus» — det sjette amerikanske marineskipet med det navnet, og det ville ha nummeret SSN-571. «Nautilus» ble påbegynt hos General Dynamics Electric Boat Division i Groton, Connecticut 14. juni 1952. Tilstede ved markeringen var bl.a. president Harry S. Truman. Hun ble døpt og sjøsatt 21. januar 1954 av Mamie Eisenhower, konen til Trumans etterfølger Dwight D. Eisenhower. «Nautilus» ble overtatt av marinen 30. september 1954, under ledelse av Commander Eugene P. Wilkinson, USN. «Nautilus» ble drevet av en S2W atomreaktor, produsert for Marinen av Westinghouse Electric Corporation. «Underveis på atomkraft». USS «Nautilus» under sine innledende prøver 20. januar 1955 Etter å ha blitt overtatt av Marinen, forble «Nautilus» ved kai for videre monteringsarbeider og tester. Kl 1100 17. januar 1955 dro så hun til sjøs for første gang, og signaliserte den historiske meldingen: «"Underway on nuclear power."» 10. mai, reiste hun sørover for en test. Neddykket, seilte hun 2 100 km (1 100 nautiske mil) fra New London til San Juan på Puerto Rico og dekket 2 223 km (1 200 nmi) på mindre enn 90 timer. På den tiden var dette den lengste neddykket reisen noensinne gjort av en ubåt, og i den høyeste fart (for minst en time) noen sinne. Fra 1955 til 1957 fortsatte «Nautilus» å bli brukt for å undersøke effektene av økt neddykket hastighet og utholdenhet. Forbedringene gjorde fremgangen i anti-ubåtkrigføring oppnådd under 2. verdenskrig nesten utdatert. Radar og anti-ubåt-fly, som hadde vist seg effektive i å bekjempte fiendtlige ubåteer under krigen, viste seg å være ineffektive mot en farkost som kunne forflytte seg raskt vekk fra område, endre dybde raskt og som kunne forbli neddykket i en svært lang periode. 4. februar 1957 logget «Nautilus» sin 60 000'ende nautiske mil (111 120 km), og oppnådde dermed samme lengden som ubåten «Nautilus» beskrevet i Jules Vernes roman "Twenty Thousand Leagues Under The Sea". I mai, reiste hun til Stillehavskysten for å delta i en flåteøvelse, operasjon «Home Run», med kjente enheter av Stillehavsflåten med tilsvarende styrker som atomdrevne ubåter. «Nautilus» returnerte til New London 21. juli og reiste igjen 19. august for hennes første reise på 2 226 km (1 202 nmi), som også brakte henne under den arktiske polarisen. Etter det, reiste hun videre til det østlige Atlanterhav, for å delta i en NATO-øvelse og å gjennomføre en reise til forskjellige britiske og franske havner, der hun ble inspisert av forsvarspersonell fra disse landene. Hun returnerte tilbake til New London 28. oktober, der hun gjennomgikk vedlikehold, for så å returnere til vanlige kystoperasjoner fram til våren. Operasjon Sunshine - Under Nordpolen. 25. april 1958 seilte hun igjen for vestkysten, denne gangen kommandert av Commander William Anderson, USN. Hun stoppet i San Diego, San Francisco og Seattle, hvor hun begynte sin historiske reise under Nordpolen, Operasjon Sunshine, da hun forlot havn 9. juni. Ti dager senere kom hun til Chukchi Sjøen, men måtte snu på grunn av dyptliggende is i de grunne områdene der. 28. juni ankom hun til Pearl Harbor for å vente på bedre forhold. 23. juli var venteperioden over, og hun satte kursen nordover. Hun dykket ned i Barrow Sea Valley på 1. august og 3. august, klokken 2315 (EDST) ble hun det første skip (neddykket eller overflate) som nådde den geografiske Nordpolen. Fra Nordpolen fortsatte hun videre og etter 96 timer og 2 945 km (1 590 nmi) under isen, gikk hun opp til overflaten nordøst av Grønland, etter å ha gjennomført den første suksessfulle neddykkede reisen over Nordpolen. De tekniske detaljene på ferden ble planlagt av vitenskapsfolk fra Naval Electronics Laboratory, inklusive Dr. Waldo Lyon som var med «Nautilus» som sjefs-forsker og is-pilot. Navigasjon under den arktiske isen var vanskelig. Når en passerte 85 grader nord, ble både magnetiske kompass og normal gyrokompass unøyaktige. Et spesielt gyrokompass bygd av Sperry Rand ble installert like før reisen tok til. Der var en fare for at ubåten ville miste retningen under isen og at mannskapet måtte spille «rullett med lengdegradene». Commander Anderson hadde tenkt å bruke torpedoer for å sprenge et hull i isen, hvis ubåten måtte gå til overflaten. Før reise, var der bare nok pusteapparat ombord til å berge 1/3 av mannaskapet hvis ubåten ble fylt med røyk. Som nevnt overfor, var den mest vanskelige delen av reisen i Beringstredet. Isen rakk så dypt ned som 60 feet under havnivået. Under det første forsøket på å passere der, var det ikke nok plass til at ubåten kunne passere mellom isen og bunnen. Under det andre forsøket som lyktes, passerte ubåten gjennom en kjent kanal nær til Alaska (dette var ikke det førstevalget gjennom Beringstredet da ubåten ville unngå å bli oppdaget). Reisen under isen var en viktig moralsk støtte til amerikanerene, da Sovjetunionen hadde nylig skutt opp satellitten Sputnik, men de hadde ingen atomdreven ubåt. Under en tale som fortalte om reisen til «Nautilus», sa presidenten at en dag kunne atomdrevne frak-ubåter bruke den ruten for handel. Hun fortsatte fra Grønland til Isle of Portland i England, og fikk der the Presidential Unit Citation, den første utdelt i fredstid, fra den amerikanske ambassadøren J H Whitney, og satte så ut på en vestlig kurs som førte henne til New London 29. oktober. For resten av året opererte hun ut fra hjemhavnen i New London. Operasjonell historie. Etter marineøvelser tidlig i 1959, gikk «Nautilus» til Portsmouth Naval Shipyard i Kittery, Maine, for hennes første komplette overhaling 28. mai 1959 til 15. august 1960. Oppgraderingen ble fulgt av ny trening og 24. oktober forlot hun New London for hennes første utplassering i Sixth Fleet i Middelhavet, og returnerte til hjemmehavnen først 16. desember. «Nautilus» opererte i Atlanterhavet, og gjennomførte tester for forbedring av ASW-våpen, deltok i NATO-øvelser, og deltok høsten 1962 i marineblokaden av Cuba, før hun reiste østover for et to måneder langt opphold i Middelhavet i august 1963. Etter å ha returnert, deltok hun i flere marineøvelser, før hun gikk i dokk ved Portsmouth Naval Shipyard for sin andre større overhaling 17. januar 1964. 2. mai 1966, returnerte «Nautilus» til sin hjemhavn for å fortsette operasjoner i Atlanterhavs-flåten, og logget iløpet av våren sin 300 000ende mile (555 600 km). I det neste 1 og et kvart år gjennomførte hun spesielle operasjoner for ComSubLant og så i august 1967, returnerte båten til Portsmouth, for enda et års opphold, der hun gjennomførte øvelser utenfor den østlige kysten av USA. Hun returnerte til New London i desember 1968. Våren 1979 seilte «Nautilus» fra Groton, Connecticut på sin aller siste reise. Hun nådde Mare Island Naval Shipyard i Vallejo, California 26. mai 1979 — hennes siste seilende dag. Hun ble tatt ut av tjeneste og strøket fra marineregisteret 3. mars 1980. Presidential Unit Citation. For å markere den første neddykkede ferd under Nordpolen, kunne alle som var mannskap ombord på «Nautilus», som foretok reisen, bruke merket med en Presidential Unit Citation med en spesiell merke i form av en gull-dekket bokstaven N. Museum. «Nautilus» til kai ved Mare Island 14. mai 1985 «Nautilus» der hun ligger i dag som museum «Nautilus» ble designert som et National Historic Landmark av det amerikanske innenriksdepartementet 20. mai 1982., Hun fikk tittelen som det offisielle skipet til staten Connecticut i 1983. Etter en omfattende oppussing ved Mare Island Naval Shipyard, ble "Nautilus" tauet tilbake til Groton, Connecticut, der hun ankom 6. juli 1985. «Nautilus» er nå et museum for ubåt-historie, etter å ha gjennomgått en fem måneder lang forberedelse i 2002, ved Electric Boat sin divisjon av General Dynamics, til en kostnad av omtrent $4.7 million. Det historiske skipet «Nautilus» tiltrekker seg ca 250 000 besøkende hvert år til sin kaiplass nær Naval Submarine Base New London, ved U.S. Navy Submarine Force Museum and Library i Groton. «Nautilus» feiret sitt 50 års jubileum 30. september 2004 med en seremoni som inkluderte en tale fra Vice Admiral Eugene P Wilkinson, den første sjefen for «Nautilus», og en utnevnelse av skipet som en National Nuclear Landmark. Besøkende kan gå igjennom ubåten, med ledelse fra et automatisk tur-system. Den Nordatlantiske Gruppe. Den Nordatlantiske Gruppe var en gruppe av folketingsmedlemmer fra Grønland og Færøyene, som hadde som hovedmål å arbeide for Grønlands og Færøyenes selvstendighet fra Danmark. Gruppen ble dannet etter folketingsvalget den 20. november 2001, da det viste seg at den grønlandske selvstyrefløyen hadde vunnet begge de grønlandske plasser i Folketinget, og den færøyske selvstyrefløyen hadde vunnet den ene av de færøyske plassene. Den 15. desember 2001 ble gruppen formelt dannet, med signeringen av en samarbeidsavtale. I Folketinget ville de tre medlemmene stå sammen om alle de saker og forhold der Færøyene og Grønland har felles interesser. Gruppens medlemmer var ikke forpliktet til i alle saker å stemme likt i folketingssalen. Samarbeidet sluttet etter folketingsvalget den 15. september 2011. De sosialdemokratiske kandidater valgt på Færøyene og Grønland gikk inn i et samarbeid med Socialdemokraternes folketingsgruppe, mens Sara Olsvig (Inuit Ataqatigiit) er gjest i Socialistisk Folkepartis gruppe. Etter valget uttalte disse tre at de støtter S-R-SF-regjeringen Thorning-Schmidt. Rensfjellet. Rensfjellet er et fjell på 933 moh. som ligger i grenseområdet mellom kommunene Selbu, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Det kjente turrennet Rensfjellrennet har fått sitt navn fra Rensfjellet og krysser Rensfjellet på sørenden, på løypas høyeste punkt på Grøvelskardet. Nordiska akvarellmuseet. Nordiska akvarellmuseet er et svensk kunstmuseum som ligger i Skärhamn på øya Tjörn ut mot Kattegat fem mil nord for Göteborg. Museet åpnet i 2001 og har nesten 150 000 besøkende hvert år. Museumsbygningen ligger helt nede ved vannet og inneholder utstillingssaler for akvarellkunst samt to restauranter og en konferansesal. På museet er det også et verksted der barnehagebarn og skolelever kan male bilder, og fem overnattingshytter. Kristiina Louhi. Ulla Kristiina Louhi (født 1. mai 1950 i Helsingfors) er en finsk illustratør og barnebokforfatter. Hun har særlig skrevet og tegnet bildebøker, blant annet de populære småbarnsbøkene om "Aino", kalt "Berit" på norsk, fra 1984 og om "Tompa" fra 1993. Hun har ellers illustrert bøker av blant andre Hannu Mäkelä, Hannele Huovinen, Leena Laulajaisen og Kirsi Kunnas. Bokutgivelser på norsk. Hun har mottatt en rekke priser for sine arbeider, blant annet Pris fra den finske barnebokforfatterforeningen (1985), Rudolf Koivu-prisen (1989), IBBY-prisen (1991), Unicef-kunstner ved Barnebokmessa i Bologna (1992), Tietopöllö-prisen for bildebøkene om "Aino" og "Tomppa" (2002), og Finlandia Junior-prisen (2004). Kråkfjellet (Sør-Trøndelag). Kråkfjellet ligger på grensa mellom Melhus og Klæbu, og er Klæbus høyeste fjell med en høyde på 817 moh. Karl Gunnar Björklund. Karl Gunnar Björklund er en svensk fotballspiller og trener. Han var med og vant Allsvenskan for Östers IF I 1978, 1980 og 1981. Han har trent flere svenske topplag og det norske laget SK Brann i tillegg til at han var Gunder Bengtssons assistent i Molde FK. Han er far til fotballspilleren Joachim Björklund og svoger til fotballspilleren og treneren Tommy Svensson. Edmund Joensen. Edmund Esbern Johannes Joensen (født 19. september 1944 på Oyri) er en færøysk forretningsmann og politiker (SB). Han har representert det unionistiske og liberale Sambandsflokkurin på Lagtinget siden 1988, og var statsminister ("løgmaður") 1994–1998 og lagtingsformann 2002–2008. Medlem av Folketinget 1994–1998 og fra 2007. Han var dessuten partiformann 1990–2001 og parlamentarisk leder 1990–1994 og 1998–2002, og er dermed en av Færøyenes mest erfarne politikere. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrère. Edmund Joensen ble født i Oyri på Eysturoy i 1944, som sønn av Poul og Hansina Joensen. Edmund Joensen startet sin karrière som sjømann i 1959, og var samtidig ansatt hos rederivirksomheten O.C. Joensen. Fra 1969 var han innenfor opprettsnæringen. Han var med på å starte en virksomhet for fiskeoppdrett, Fiskaaling, i 1970, hvor han var styremedlem 1973–1994. Senere var han direktør i P/F O.C. Joensen inntil 1994, medlem av representantskapet i Føroya Fiskasøla 1985–1994 samt styremedlem i ulike foretak 1987–1994. Joensen er gift med Edfríð Johannesen fra Norðskáli på Borðoy, og er bosatt på Oyrarbakki. Politisk arbeid. Han var kommunestyremedlem i Sunda kommuna 1970–1980. Joensen ble valgt på Lagtinget fra Eysturoy for første gang i 1988, og har siden blitt gjenvalgt. Han var partiets parlamentariske leder 1990–1994. Han var også partiformann i elleve år i perioden 1990–2001. Etter flere års økonomisk og politisk uro fikk Sambandsflokkurin massiv tilslutning ved lagtingsvalget 1994, og Joensen kunne danne sin første regjering sammen med Javnaðarflokkurin, Verkamannafylkingin og Sjálvstýrisflokkurin. I utgangspunktet hadde man satt mål for øyet å etablere en borgerlig regjering med Fólkaflokkurin og to av sentrumspartiene, og deretter starte forhandlinger om EU-medlemskap, men forhandlingene med Fólkaflokkurin brøt sammen. Gjennom sin periode som statsminister var Joensen også medlem av Folketinget, men vararepresentanten måtte møtte i hans sted, mens Atli Hansen møtte for Joensen på Lagtinget. Joensen stod i spissen for en regjering som måtte ta tunge grep med hensyn til økonomien, grunnet finanskrisen på Færøyene 1989–1995. Budsjettunderskuddet for 1994 var estimert til 250 millioner kroner, og regjeringen besluttet at dette ikke skulle overskride 300 millioner i 1995. Selv om Joensen ønsket å lette skattetrykket for å bedre folks privatøkonomi, anså han det ikke som realistisk å gjennomføre dette da skattetrykket lå mellom 50 og 70 prosent i 1995. Samarbeidet med Javnaðarflokkurin brøt sammen i juni 1996, slik at Fólkaflokkurin erstattet Javnaðarflokkurin i hans andre regjering. Sjálvstýrisflokkurin trakk seg fra samarbeidet den 1. desember 1997. Han mistet plassen sin i Folketinget i 1998, og kort tid etterpå skrev han uventet ut nyvalg til Lagtinget, noe som vakte stor oppsikt og politisk forvirring på Færøyene. Sambandsflokkurinog de øvrige regjeringspartiene led nederlag ved lagtingsvalget 1998, og Joensen gikk tilbake til Lagtinget som dets 3. nestformann, formann i Lagtingets kontrollkomité og Sambandsflokkurins parlamentariske leder. Fra 2002 til 2008 var Joensen lagtingsformann. Han ble på nytt folketingsmedlem i 2007, og sluttet seg til Venstre (ikke den venstre- og selvstendighetsorienterte Den Nordatlantiske Gruppe), og sikret slik Anders Fogh Rasmussens borgerlige flertall for den inneværende perioden. Joensen erklærte imidlertid, i likhet med Færøyene og Grønlands representanter i Den Nordatlantiske Gruppe, at han ville avstå fra å stemme i danske, innenrikspolitiske spørsmål. Utmerkelser. Joensen ble ridder av Dannebrogordenen i 1995, og ridder av 1. klasse av Dannebrogsordenen i 1997. Han ble 20. juni 2005 utnevnt til kommandør av samme orden. Paus & Paus. Paus & Paus AS er en tidligere norsk industribedrift som var aktiv innen celluloseindustrien, metallindustrien, kjemisk industri og legemiddelindustrien. Selskapet eksisterte fra 1906 til 2001. Det ble i 2001 kjøpt opp av Pemco. Historie. Selskapet drev fra opprinnelsen av salg av rekvisita og fyllstoffer til treforedlingsindustrien, spesielt i Drammens-vassdraget. Tidlig ble selskapet også aktivt i salg til utlandet av den samme industris produksjon av cellulose og papir. Selskapet ble grunnlagt i 1906 i Drammen under navnet Helmer & Paus, av Alf Paus (1869–1945) i kompaniskap med Georg F. Helmer. Etter 3 år trakk Helmer seg ut og Alf Paus' bror Nicolai trådte inn. Navnet på selskapet ble samtidig endret til Paus & Paus. I 1914 ble det besluttet å legge kontoret til Christiania og fra 1. januar 1918 ble selskapet omdannet til aksjeselskap med Alf Paus som administrerende direktør og hovedaksjonær. I 1925 startet metallavdelingen i Paus & Paus AS med import av rør fra støperiet Pont-à-Mousson i Frankrike. I 1990 ble det, innenfor denne metallavdelingen i Paus & Paus AS, stiftet et eget firma, PSH Støpejernsprodukter AS. PSH var en forkortelse for firmaets viktigste leverandører: Pont-à-Mousson, Stanton og Halbergerhütte. Paus & Paus AS var hovedaksjonær i selskapet til 1993. Selskapet er nå et datterselskap i Saint-Gobain. Paus & Paus ble på slutten av 1990-tallet bl.a. kjent som importør av det franske tetningsstoffet Rhoca Gil, som ble brukt i Romeriksporten. I august 2001 ble Paus & Paus kjøpt opp av petroleums- og kjemikonsernet Pemco. Bordtennis under Sommer-OL 2008. Bordtennis under Sommer-OL 2008. Bordtennis var med på det olympiske programmet for sjette gang 2008 i Beijing. Det ble spilt singel- og lagkonkurranser for herrer og for damer og bordtennisturneringene ble avviklet i perioden 13. til 23. august. Kina dominerte stort, de vant alle fire gullmedaljene og alle medaljene i single både for damer og menn. Bjørn Jensen. Bjørn Jensen (født 25. september 1924 i Oslo, død 20. juni 1996 i Oslo) var en norsk journalist, utenrikskorresponden og konsulent. Han har en magistergrad fra University of Chicago og ble ansatt i NTBs utenriksavdeling i 1945. Han var pressemedarbeider i Utenriksdepartementet (-1957), senere førstesekretær samme sted og endelig konsulent i politisk avdeling i UD. Han jobbet også som pressesekretær for den norske FN-delegasjonen til 1965. Han var NRKs første faste korrespondent i New York (1965–1967), etter at Per Riste reiste hjem til Oslo og ny jobb i NRK etter to måneder som vikarkorrespondent. Han har skrevet to bøker: "Mannen i det Hvite hus" (1964) og "New York – kontrastenes metropol" (1975). Juliane Henningsen. Juliane Henningsen (født 29. juli 1984 i Ilulissat) er en grønlandsk politiker. Hun bor i Sisimiut. I 2005 ble hun valgt inn i det grønlandske Landstinget, der hun representerer partiet Inuit Ataqatigiit (IA). Etter Folketingsvalget i Danmark 2007 ble hun som en av de yngste valgt inn i Folketinget med 5.168 personlige stemmer. Hun er i Folketinget medlem av Den Nordatlantiske Gruppe, som består av to grønlandske og et færøysk folketingsmedlem. Bordtennis under sommer-OL. Bordtennis under sommer-OL. Bordtennis ble olympisk øvelse første gang under Sommer-OL 1988 i Seoul i Sør-Korea og har siden vært med i alle sommer-OL. I 1992 ble det delt ut bronsemedaljer til alle tapende semifinalister. Spillere fra Asia har dominert sporten og Kina har vunnet hele 24 av i alt 28 olympiske titler. Laura Vandervoort. Laura Dianne Vandervoort (født 22. september 1984) er en kanadisk skuespillerinne. Hun har vært med i Instant Star, og spiller Kara Kent i TV-serien Smallville. Trivia. Har svart belte i karate. Var på forsiden på Stuff Magazine i oktober 2007. Filmer. Vandervoort, Laura Les Shannon. Les Shannon (født 12. mars 1926, død 2. desember 2007) var en engelsk fotballspiller og trener. Han ble født i Liverpool og spilte sine to første sesonger i Liverpool FC. Han gikk deretter til Burnley FC hvor han spilte i elleve sesonger. I Burnley står han bokført med 263 kamper og 39 mål. Han var hovedtrener for Bury FC fra 1966 til 1969, trener for Blackpool i sesongene 1969 og 1971. Fra 1971 til 1974 trente han PAOK. Han gikk deretter til Iraklis som han trente i årene fra 1975 til 1976. I årene 1980 til 1981 trente han Brann. Juande Ramos. Juan de la Cruz Ramos Cano, mest kjent som Juande Ramos (født 25. september 1954 i Pedro Muñoz, Ciudad Real, Spania) er en spansk fotballtrener som for tida er manager i CSKA Moskva, etter at hans kontrakt med Real Madrid ikke ble fornyet (ble erstattet av Manuel Pellegrini) Han har tidligere vært trener i bl.a Sevilla FC, hvor han vant to UEFA-cuptitler, Real Madrid og Tottenham Hotspur. Elnar Seljevold. Elnar Johan Johansen Seljevold (født 3. mars 1934 i Balsfjord) er en norsk journalist. Han var i perioden 1977 til 1980 utstasjonert som NRKs korrespondent i Moskva etter Jahn Otto Johansen. Kongen utnevnte i 2011 Seljevold til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans mellommenneskelige forståelse.» Fekting under Sommer-OL 1932. Fekting under Sommer-OL 1932. Fekting var med på OL-programmet for niende gang 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Tabula rasa. Tabula rasa (latin: "skrapt helle" eller "ren tavle") er et uttrykk som i praksis kun er kjent i sin overførte betydning. Uttrykket henviser til den epistemologiske tesen om at individuelle mennesker er født uten noe medfødt eller innebygd mentalt innhold, med andre ord; «blanke», og at deres hele kunnskap er gradvis bygd opp fra deres erfaringer og sanseoppfatinger av verden rundt dem. «Å gjøre tabula rasa» er på norsk også delvis sammenfallende med begrepet «å gjøre rent bord». Den filosofiske bruken av "tabula rasa" kan spores til Aristoteles, men for alvor til Thomas av Aquino på 1200-tallet. En annen middelalderteolog, Albertus Magnus, arbeidet med tankene omtrent samtidig. Nevnes kan også Franciscus Mercurius van Helmont og Pierre Gassendi. Det var imidlertid John Locke som definerte "tabula rasa" til hvordan uttrykket benyttes idag, i sin bok "Essay concerning Human Understanding" i 1689. I den beskrev han hvordan først sanseinntrykk og senere empiri var det som formet og skapte et barns tankeevne. I romanen "Émile" beskriver Rousseau noe lignende, skjønt Rousseaus innfallsvinkel er at man som voksen, på grunn av barnets avhengighet av den voksne, kan forme barnet til det man vil. I forlengelsen av dette ser man debatten om arv og miljøs betydning for utviklingen menneskelige adferdsmønstre og personlighetstrekk. Uttrykket har også blitt overført fra de filosofisk-psykologiske områder til for eksempel politikk og informasjonsteknologi. I bokstavelig forstand. Den bokstavelige konkrete "tabula rasa" eksisterte i antikken. Den var en skrivetavle overtrukket av et voksbelegg. Etter at man hadde skrevet på den, kunne man overstryke overflaten og slik fullstendig fjerne teksten. Fekting under Sommer-OL 1936. Fekting under Sommer-OL 1936. Fekting var med på OL-programmet for tiende gang 1936 i Berlin. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Jens Hultén. Jens Charley Hultén (født 6. desember 1963 i Matteus församling i Stockholm), er en svensk skuespiller. Jon Aanerud. Jon Aanerud (født 3. januar 1935) er en norsk journalist. Han var ansatt i A-pressen fra 1956 og var stortingsmedarbeider i Arbeidernes Pressekontor 1960-62. Aanerud var ansatt som programsekretær i Fjernsynets Nyhetsavdeling (Dagsrevyen) 1963. Han var stortingsmedarbeider fra 1964, redaksjonsskretær fra 1972 samt NRKs korrespondent i Paris (1979–1983). Fra 1983 var Aanerud ansatt ved Institutt for Journalistikk og var assisterende instituttleder fra 1984 til 1996. Han er pensjonist og student i arkeologi fra 2002. Aanerud har magistergrad i statsvitenskap (1964), og hovedfag i arkeologi fra Universitetet i Oslo (2007). Grendstad. Gården Grendstad ligger i grenda Sjøbygda ved vestenden av Selbusjøen i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Gårdens areal er på omkring 1600 dekar, hvorav omtrent 200 dekar er dyrket. Beliggenheten ved enden av Selbusjøen gjør at området gården ligger i har vært midt i "leia" for trafikk østfra til Trondheim. Navnet på gården skriver seg fra ca. vikingtida, og første del av navnet, grend, kommer av det gammelnorske ordet grandi, som betyr noe sånt som bakke av sand og stein ved vatn. Dette stemmer meget godt med de faktiske forhold på gården, da all dyrkajorda for det meste består av nettopp sand og stein. Fekting under Sommer-OL 1948. Fekting under Sommer-OL 1948. Fekting var med på OL-programmet for ellevte gang 1948 i London. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Daniel Clement Dennett. Daniel Clement Dennett, født 28. mars 1942, er en amerikansk professor i filosofi. Han er ansatt ved Tufts University. Han tok sin doktorgrad ved Oxford University under Gilbert Ryle. Fekting under Sommer-OL 1952. Fekting under Sommer-OL 1952. Fekting var med på OL-programmet for tolvte gang 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Finn Christensen. Finn Christensen (født 24. juli 1936 i Brevik, Telemark) er en norsk politiker (Ap). Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 1969. Han var vararepresentant i perioden 1965–1969. Kristensen var direktør i Statoil 1989–1994. Fekting under Sommer-OL 1956. Fekting under Sommer-OL 1956. Fekting var med på OL-programmet for trettende gang 1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Makadamisering. Makadamisering etter engelsk:"Macadamization" er en veikonstruksjonsmåte. Den ble utviklet av den skotske ingeniøren John Loudon McAdam omkring 1820-tallet. Metoden var på den tid revolusjonerende, og gjorde etterhvert slutt på at myrtråkk og steinete veier gjorde veinettet mer og mer uframkommelig store deler av året, både i Norge og resten av verden. Metoden krevde at en startet med en vid grøft, der veien ble fundamentert med knust stein i stadig mindre størrelse jo høyere en kom fra bunnen. På begge sider av veilegemet måtte en sørge for avløpsgrøfter som måtte ha fri avrenning. For å få veilegemet kompakt, ble det brukt tunge valser. Denne metoden ble etterhvert enerådende for nye grusveier. Med biltrafikken fulgte også støvplager. Dette ble flere steder forsøkt bekjempet med å spre olje inn i det øverste laget, mens en i Norge ofte har prøvd med salt. Veiene fungerte bra så lenge trafikktyngde og tetthet ikke var for stor. Grunnprinsippet med skikkelig avløp, stor stein nederst og et veilegeme som var selvdrenerende mellom stein, pukk og grus ligger fast også i dag. Topplaget er forsøksvis blitt oljet, tjæret, sementert og asfaltert for å gi større slitestyrke for en stadig økende og tyngre transportmengde. Neptuns måner. Neptuns måner referer til planeten Neptuns 13 kjente måner. De tre største er Triton, Proteus og Nereid. Seks måner ble oppdaget av sonden Voyager 2. Av de sist oppdagede månene ble tre funnet i 2003 ved hjelp av teleskop i Chile og på Hawaii. Voyager fant at månen Triton fremviste et frosset område på den nordlige halvkule og aktive geysirer i sørpolområdet. Nereid ser ut til å ha oval form. Tabell over månene. Neptunmånene er listet opp etter omløpstid, fra kortest til lengst. Triton er massiv noe til kollapset til en sfæroide står på blå bakgrunn. Triton har omtrent samme størrelse som Jordas måne. Irregulære (dvs. innfanget; Triton er sannsynligvis også innfanga) måner står på grått; prograd på lysegrått og retrograd på mørkegrått. ‡ Negative omløpstider indikerer et retrograd omløp rundt Neptun (motsatt av planetens rotasjon), Reichspressekammer. Max Amann, president for Reichspressekammer Reichspressekammeret administrerte den nasjonalsosialistiske Tysklands mediepolitikk både overfor NSDAPs egne utgivelser, men også øvrige avisutgivelser. Kammeret var ansvarlig for forsensuren av tyske aviser – men også for selve avisstrukturen i Tyskland. Kammeret ble opprettet i september 1933, og to måneder senere ble det obligatorisk for alle som var forbundet med publisering å høre til Reichspressekammer. Kammeret definerte selv kravene for medlemskap og til å ekskludere utgivere og stenge deres aviser og tidsskrifter uten kompensasjon. 1.473 utgivere ble ekskludert allerede det første året, og i 1936 hadde man eliminert fire femtedeler av den tyske pressen. Max Amann, Hitlers sersjant fra første verdenskrig, var President for Reichspressekammer. Drexel University. Drexel University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Durham i staten Pennsylvania i USA. Det ble grunnlagt i 1891 av filantropen Anthony J. Drexel som en praktisk læreinstitusjon. Gikk under navnet "Drexel Institute of Technology" fra 1936, og fikk universitetsstatus som "Drexel University" i 1970. "Drexel" hadde i 2006 totalt 19 882 studenter, og studier opp til doktorgradsnivå. Skolepengene var dette året på US$ 27 650. Mest populære fag er Business Administration (2 188 studenter), fulgt av mekaniske ingeniørfag (651), IT-fag (499), biologi (475) og sykepleie (469). Fekting under Sommer-OL 1964. Fekting under Sommer-OL 1964. Fekting var med på OL-programmet for femtende gang 1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Ruza (by). Ruza (russisk: Руза) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Ruza (ei sideelv til elva Moskva) 100 km vest for Moskva. Innbyggertall: 13 516 (folketelling 2002), 14 643 (folketelling 1989). Ruza ble først nevnt i 1339 som en del av fyrstedømmet Zvenigorod. Den ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva tidlig på 1500-tallet. Byen var en festning som forsvarte Moskva fra vest. I landsbyen Kamenskoje, sør for Ruza, er det bevart en befestet kirke fra tidlig 1300-tall. Den er den eldste gjenværende bygningen i Moskva oblast. Dickinson College. Dickinson College er et privat, ikke-kommersielt "liberal arts"-college (høyskole) i Carlisle i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1773 og fikk college-status 9. september 1783, som det første college som ble opprettet etter uavhengigheten, og det 16. eldste i landet. "Dickinson School of Law" ble grunnlagt i 1834, men ble ganske inkorporert i Pennsylvania State College i 1997. Grunnleggerne var Benjamin Rush, underskriver av USAs uavhengighetserklæring, og John Dickinson, presidenten i Pennsylvania. "Dickinson School of Law" ligger like ved, men ble skilt ut fra høyskolen sent på 1800-tallet, og er ikke en del av Dickinson College. Ved "Dickinson" var det 2.400 studenter i 2006, og skolepengene utgjorde US$ 35 784, som er meget høyt i amerikansk sammenheng. Bare 42% av søkerne slapp inn i 2007. Siden 2000 har inntaket blitt innstrammet med 20%, SAT-kravet har økt med 100 poeng, og sponsormidlene er mer enn doblet. Undervisningen gis til Bachelorgraden. Det legges spesiell vekt ¨på internasjonal studentutveksling, og "Dickinson" finansierer tolv læresteder i utlandet som har studentutveksling med høyskolen. James Buchanan, USAs 15. president, var avgangsstudent her i 1809, mens grunnleggeren av selskapet "du Pont", Alfred V. du Pont, gikk ut i 1818. I småbyen Carlisle ligger også US Army War College. Djevelpakt. Djevelpakt er en kontrakt som er satt opp av mennesker med forhåpninger om å motta fordeler fra fanden over et bestemt tidsrom. Som vederlag får djevelen overta personens kropp og sjel etter et visst antall år. Det er som oftest snakk om å motta penger, svarteboka eller å erverve kunnskaper om ulike saksforhold og alle slags kuriøse materier (f.eks. å fremstille gull). Djevelens postkasse. For å være gyldig måtte kontraktene skrives med eget blod, ettersom blodet var forbundet med livskraften. Videre ble de kirkelige dørlåser oppfattet som djevelens postkasse, og derfor ble kontraktene gjerne rullet sammen og stukket inn i nøkkelhullet, eller eventuelt under kirkedøren. Det var en personlig kontrakt signert med fullt navn. Som oftest ble jo disse funnet av presten, klokkeren eller kirketjeneren, i det de kom for å åpne kirken. Ettersom personen hadde gitt sin identitet til kjenne, og i tillegg gjerne oppholdt seg eller bodde i nærmiljøet, var det aldri vanskelig å finne synderen. Personen ble raskt innbrakt til presten, som i enkelte tilfeller kunne drive eksorsisme nettopp for å forsikre seg om at den onde ikke allerede hadde fått makt over vedkommende. Presten rapporterte til biskopen, som videre fremla saken for rettsapparatet. På samme vis som med hekseprosessene kunne straffene bli svært forskjellige fra sted til sted og inenfor de ulike periodene i historien. Noen fikk dødsstraff, mens andre fikk syndsforlatelse og prelatens milde veiledning om Guds straff og tilgivelse. Folkelig, litterært forbilde. Med økte lese- og skriveferdigheter bidro legendesamlinger og den populære folkeboksliteraturen til at ideen om inngåelse av djevelkontrakter grep om seg. Fra tysk område kom folkebøkene om Johann Faust (1480–1540) som skildret en lærd mann, som for å få innsikt i esoteriske kunster hadde forskrevet seg til fanden. Det fortelles i en av fremstillingene at Faust låste seg inne på hybelen sin og ikke viste seg for sine venner på 40 dager og 40 netter. I denne tid tok han verken til seg av vått eller tørt, men var travelt opptatt med å slå magiske sirkler og mane djevelen til seg for å gjøre de nødvendige avtaler. Danske eksempler. Giver jeg mig til Djævelen at være hans egen med Liv og med Sjæl. Efterat Doctor Faustus blev Djævelens egen, saa maa jeg ogsaa blive hans. Og et Punkt skal Fanden love mig, at han vil lade sig til Syne, naar jeg vil, og hvad Skikkelse jeg hannem vil have. Saa lover jeg hannem til större Bestandighed og Vidne med mit eget Blod er skrevet og dermed forskriver mig til Djævelen, at være hans egen baade med Liv og med Sjæl til evig Tid. Derudimod skal Aanden Fanden love mig Penninge til Nødtörft, og saa tidt jeg dennem behov haver at bruge og komme paa Fode med min ganske Livstid, heller ogsaa til en bestemt Dag, at jeg ikke saa elændig lever. Vil Fanden holde mig dette fri, saa lover jeg hannem dette Løfte fri, at jeg aldrig vil vige fra dig, men blive hos dig evindelig til evig Tid. Dette lover jeg, Christen Pedersön, at holde Fanden, som forskrevet staar. Des til större Stadfæstning haver jeg dette med mit eget Blod skrevet. Christen Pdersön med egen Haand. Og blev dette skrevet anden Dag S. Michaelis 1634. Det er hos Ferdinand Ohrt ikke opplyst noe om hvilken straff skomaker Pedersen fikk. Fra Danmark fortelles det også om en Sören Larsen Galtrup, som hadde til hensikt å forskrive seg til den onde gjennom rituelle handlinger. Han ble oppdaget og innrømmet at han av Niels Hesteskærers enke hadde fått anvist nøyaktig hvordan han skulle bære seg ad. På julaftenen skulle han vandre tre ganger baklengs rundt Jerslev kirke, og for hver runde blåse kraftig i nøkkelhullet og rope: «Satan, luk op i Djævelens Navn!» En tredje, temmelig spektakulær djevelkontrakt fra Danmark, skyldtes pakten som baronen, general Lützow, prøvd å inngå med djevelen i 1711. Et eksempel fra Norge. Fra Norge kjennes kun et eneste eksempel, nemlig kontrakten som korporal Johannes Geremiæsson fra Voss garnison satte opp 6. august 1705 om å motta 300 riksdaler av djevelen for så å bli hans eiendom etter 18 år. Korporalen hadde stukket den inn under kordøren i Vang kirke, og gått og ventet på svar den påfølgende dag, men da det heller ikke neste dag var noen beskjed fra den onde gikk korporalen til prestens dreng og ba ham hjelpe ham å hente en seddel som hadde blåst fra ham inn under kirkedøren. Jeg helser Dig min Herre og Gud Satan, at Jeg vil være dig huld og tro, og gifve dig min Siel og Krop, dersom du vil give Mig tre hundre Daler, og det i at[t]en Aar, naar de at[t]en Aar [er] ude, daa kant du tage Mig lenge nock til dig, herpaa er jeg begierende, at du vil skrive Mig et or[d] til igien derom til i morgen, saa vil Jeg give Mig in[d] i din Vold. Johannes Geremiæszon. (Helland 1921, s. 777-778) Ettersom finneren ikke straks gikk til presten med kontrakten var ryktet snart spredd seg til alle i bygda. Trolig var også denne lappen skrevet med blod, ettersom presten fant grunn til å tilintetgjøre originalen. Dessuten er det øyensynlig korporalen selv som av presten er blitt satt til å skrive en nøyaktig kopi med blekk for å videresende til biskopp Niels Enevoldsen Randulf sammen med prestens beretning om hendelsesforløpet. Det later ikke til at korporalens sak kom opp for retten, så trolig nøyde en seg i dette tilfellet kun med militær refselse og den geistlige irettesettelse. Holbergs epistel 92 ble forfattet først i 1748, men henføres til epistolarens egen ungdom. Tross visse litterære friheter synes saken oss gjenkjennelig. Med hensyn til størrelsen på pengegaven hadde den steget fra 300 riksdaler til en hel tønne gull årlig. Kravet burde gi mannen bekymringsløs omgang med penger i den utmålte tid, men det kan, som sagt, forstås som et litterært grep gjort i den hensikt å antyde at djevelen var ruinert og ikke lenger hadde midler til å gå inn på avtaler av en slik størrelsesorden. Det var altså grunnen til at djevelen unnlot å ekspedere kunden. (Edvardsen 1997, s. 57). Svenske eksempler. Fra Sverige kjennes en rekke forsøk på å inngå pakt med mørkets mester, blant annet soldaten Jöns Hasselgrens djevelkontrakt fra 1714. Hasselgren hadde tjeneste ved Bohus fästning og mottok informasjon om djevelpakten gjennom festningens fyrverkerimester. Kontrakten hadde han skrevet med eget blod, og denne hadde han krøllet sammen og gått med i skoen over lengre tid. Slik hadde han også gått til kirkelig nattverd med beskjed til den onde om at han var villig til å gi bort kropp og sjel mot å få 40 daler årlig i 30 år. Som yrkesmilitær ønsket han samtidig å motta beskyttelse mot kuler og andre skader. Jag beder dig at iag biuder dig kropp och siäl om du will taga så god hielp mig med några penningar få beder iag at du gifwe mig swar på denne min ewiga kraft iag beder dig om penningar i 30 år sedan skall du ta både kropp og skiäl iag beder min K[ära] fader til lön om åhret 40 daler så skal iag tillhöra dig om eder behagar dig beder och sedan at du bewarar mig för skott och för alt annat som är ondt bror iag beder at skrifwer iag til begär iag förblifwer med namn fader Satan hörsammast tienare Jöns Hasselgren. Jag Daniel Saltherig giör med dig fan ytterföljande Contract, som är: At Du skall nu straxt gifwa mig Swartboken, och lämna henne wid denna Eek, at iag i Morgon när iag kommer hit finner henne, eller om i stället för henne, en pung, som mig aldrig trytes Riksdaler, caroliner och femtonörestycken uti. Derimot lofwar iag dig at i min lifstid tiene dig och efter min död höra dig til med kropp och Siäl. Anno 1718. D. 30. January. Daniel Saltherig. (Etter faksimile i Klintberg 1980, s. 64 legg). Unggutten ble først dømt til døden, men ble senere benådet, og endte til sist opp som professor i teologi i Königsberg. Nils Svensson Bolin, som midt på 1700-tallet ble arrestert for sitt fosøk på å oppnå kontakt med den onde, var mer forsiktig i det han brukte falskt navn. Som pseudonym brukte han det fiktive navnet «Daniel Nilsson». Högstärade Fader Fanen min högsta förtröstare. Dhet jeg åtskilliga gånger min kära Fader tillskriver, men icke blifwit med swar hugnader, så will jag än en gång tillbedia min kära fader i min begiären sampt om Du intet min sedel till dig tager jag den igen får, om jag får så många penningar iag här i wärlden behöver skall iag tiena dig här i wärlden med Kråp och Siäl och när iag dör skal K[ära] fader fane i betalning åtniutha både Kråp och Siäl iag wäntar härpå ett gunstigt swar och det i morgon afton, rent ut säijandes der iag intet blifwer med swar hugnader så skrifwer iag intet mehr eij heller friwilligen finner dig men blifwer iag i min begiären hugnader skall detta Contractet stå fast och aldrig i Efwighet Rubbas som med mit blod och egenhändiga namns undersätiandes bekreftas d 5 juli 1797 Här på wänttas Swar i morgon afton att iag wet hwar effter iag mig regulera skall hielp mig Fader skall intet ångrat. Djevelpakten omtalt i norske svartebøker. Gak til en Korsvei og det 3 Torsdagsaftener og sig 3 Gange: Lucifer, Ac Ac Ac. Den tredje Aften kommer [han] sildig og spørg, hvad du vil. Da siger du, hvad du vil. Han svarer, at dersom du vil underskrive denne Kontrakt med dit eget Blod, saa kan du bekomme alt det, du forlanger af mig og forlanger mig til at udrette for dig. Jeg, N.N., forlanger Tjeneste af dig, du unge Lucifer og Lukemborgs Hovmester, ved den levende Gud; saafremt du er mig lydig at høre dig med Liv og Blod til, til evig Tid, Legem og Sjæl, og efter Døden høre dig til – [i] Evighed, og ikke selv være raadig et Haar paa mit Hoved. Ingen Forandring og ingen Gjendriving skal høres af mig, saasandt du udretter alt, hvad jeg forlanger af dig. Og til den ende underskriver jeg med mit eget Blod, at jeg forsværer at tjene Skaberen og den hellige Trefoldighed mere hverken i Ord eller Sakramenter, hverken i Liv eller Levnet, Nat eller Dag, sovendes eller vaagendes, hverken i Ny eller Neden, indtil min Dødsstund. Saa skal den høre dig til, som med dette Blod har underskrevet. Denne Forskrift eller Kontrakt haver Djævelen færdig og vil have undertegnet Navnet. Dette er et rigtig Udtog og Kontraktens Indhold. Tilsvarende innhold finnes i to svarteboksavskrifter fra Eiker omkring 1800 (NBO Ms 80 640b) og 1850 (NBO Ms 80 640c) og i en svartebok fra Bø i Vesterålen, hvor det også forekommer et bakvendt Fadervår (Trondheim Vitenskapsselskap Ms 40 119). Det vanligste er imidlertid, slik som i en "Cyprianus" som har tilhørt Jens Christian Glad, at oppskriftene maner den onde ånd til seg, samtidig som en forsøker å verge seg mot å bli djevelens rov: «Jeg beder, at du mig tillader denne Aand N.N., som jeg vil mane og kalde til mig, at komme stille, fredelig og sagte til mig, der kan gjøre, hvad jeg befaler ham, der kan undervise mig i alt det, jeg tilspørger ham, der kan skaffe mig alt, hvad jeg forlanger af ham, og ikke i noget tilføie min Sjæl og Legem nogen Skade». Jens Christian Glad på Aggerøe Fortresse har med dateringen 25de April 1805, opplyst å ha kjøpt svarteboka på auksjon etter kammerherre Grüner. Boka synes for øvrig opprinnelig å være skrevet av en boklærd, litteratur- og språkkyndig nordmann omkring 1750. Nedgangsskolen. Det finnes også sagnfortellinger om ulike former for avtaler som kan inngås med den onde. Dersom en tre torsdagskvelder på rad gikk til et veikryss og ropte på fanden, så ville han den tredje gang møte opp og snitte vedkommende i lillefingeren og opprette en blodspakt. Påkalleren vil ved samme anledning motta et eksemplar av svarteboka. Blant de teologiske kandidatene ved universitetet i Wittenberg ble det av hvert kull etter avgangseksamen tatt opp sju studenter som fikk fortsette på nedgangsskolen hvor fanden selv opptrådte som læremester og underviste dem i svartekunster. I følge sagnet skulle den onde som lønn for strevet få beholde den siste av elevene som forlot skolen. Sagntypen (ML 3000) forteller hvordan sistemann lurer den onde og klarer å unnslippe ham gjennom pipa. Djevelen anses for å være lettlurt. Først løper han rundt etter talende kniver som etter tur sier: "Her er jeg", og da han hører kandidaten kravler opp gjennom piperøret så farer han etter og griper fatt i skosålene, som rives av slik at den «fullt utdannede» teologen på dramatisk vis unnslipper djevelen barbent. En annen variant av samme sagntypen forteller at eleven peker bak seg på skyggen sin og sier: "Ta ham". Den onde tror at skyggen er den siste kandidaten i følget og kaster seg over denne. Etter dette blir presten, selv på de mest solrike dager, gående uten å kaste skygge. Telehiv. Telehiv er et fenomen som forekommer i veilegemer, der vann har fått samle seg under topplaget, men høyt nok oppe til at det fryser om vinteren. Frossent vann (is) har større volum enn flytende vann, og kan enten få veien til å slå buler etterhvert som frosten får virke, eller steiner blir flyttet, slik at det blir uventede hulrom inne i veilegemet. Hulrommene blir mest merkbare når veien er opptint igjen, enten det blir som slaghull eller berg-og-dalbaneeffekt. Telehiv oppstår ofte på eldre veier som er makadamisert ovenpå opprinnelige veier samt veier som ble bygd etter de opprinnelige makadamiseringsprinsippene, som var utviklet i Skottland. Tykkelsen på veilegemet var, ble en etterhvert klar over, ikke tilpasset arktiske forhold. __NOTOC__ Julestjerne. Julestjerne ("Euphorbia pulcherrima") er en plante som opprinnelig kommer fra Mexico, hvor den kan bli 4–5 meter høy. Aztekerne kalte den "cuetlaxochitl", og i følge deres tro fikk den sin karakteristiske røde farge da en gudinnes blod dryppet ned på bladene. I Norge brukes den gjerne som potteplante i julen, og den finnes i dag i variantene rosa, rød og hvit. At planten skal være giftig er en vanlig misoppfatning. Enkelte personer kan få allergiske reaksjoner av planten. Å spise den kan medføre oppkast og diare, og plantesaft i kontakt med øynene kan forårsake midlertidig blindhet. Sebastian Ylvenius. Sebastian Ylvenius, egentlig "Linus Sebastian Seyd Ylvenius" (født 16. oktober 1977 i Saltsjö-Boo), er en svensk skuespiller. Ylvenius studerte ved Teaterhögskolan i Göteborg 1999-2003. Fekting under Sommer-OL 1968. Fekting under Sommer-OL 1968. Fekting var med på OL-programmet for sekstende gang 1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Fortet ved 't Hemeltje. Fortet ved 't Hemeltje eller Fort het Hemeltje er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i kommunen Houten i provinsen Utrecht og ligger mellom denne og byen Utrecht, like ved E311 (A27). Fortet som ble bygget i 1878-81 var beregnet for en bemanning på 258 og hadde en bestykning på ca. 34. Det er idag (2008) dels skjult av trær, noe som tidligere tjente til å kamuflere det. Navnet, som betyr noe slikt som "den lille himmelen", knyttes også til en bondegård i området der fortet ble bygget. Sammen med blant annet fortene ved Vechten og Rijnauwen var dette fortet en del av den fremskutte linjen som ble bygget på østsiden av byen Utrecht. Det skulle forsvare et område ved Wulvenbroekse Wetering (Houtense vlakte) som takket være at det lå høyere enn omgivelsene, ikke kunne inunderes, og dessuten forsvare jernbanelinjen mellom Utrecht og 's Hertogenbosch i Noord-Brabant. Rundt fortet ble en vollgrav anlagt, i denne ble bastionet-caponnières bygget. Ut mot vollgraven var disse på den ene siden utstyrt med en lav jordvoll som ble dekket av en remise, og på den andre siden lå en kasematt som også ble beskyttet mot beskyting av en jordvoll. Disse kasemattene kunne nåes via poterner (dekkede veier). Fortvokterboligen har ca. 80 cm tykke vegger, og kan forsvares. Dette var ikke vanlig, og blant de andre fortene er det kun ved Fort Everdingen at en slik bolig kan finnes. Under den første verdenskrig ble lytteposter bygget på ringvollen, disse ble senere fjernet. Eksterne lenker. Hemeltje US Army War College. United States Army War College (USAWC) er en amerikansk militær høyskole i Carlisle, Pennsylvania. Det ligger på området til "Carlisle Barracks" som var en militær utpost i 1770-årene. Skolen er den høyeste krigsskolen i USA og utdanner militære og sivile i forskningsbasert ledelse, strategi, og internasjonale operasjoner. "USAWC" har om lag 600 studenter, halvparten gjennom internettbasert fjernundervisning og halvparten på campus. Studiene leder fram til Mastergrad i strategiske studier. Studentene må ha fullført Hærens stabsskole, og gjennomsnittsstudenten er en 45 år gammel oberstløytnant. Skolen ble grunnlagt med basis i erfaringene fra Den spansk-amerikanske krigen, av forsvarsminister Elihu Root i november 1901. Høyskolen ble flyttet fra Washington, DC i 1940, og ble lokalisert i Carlisle fra 1950. Patricia Tallman. Patricia Tallman (født 4. september 1957 i Glen Ellyn i Illinois) er en amerikansk skuespiller og stuntkvinne. Hun er mest kjent for sin hovedroller i science fiction-serien "Babylon 5", der hun spiller rollefiguren «Lyta Alexander», en telepat som lever på romstasjonen Babylon 5. Familie og utdannelse. Tallman er datteren til Jerry Tallman, en radiounderholder. Hun fikk en Bachelor of Fine Arts-grad fra Carnegie Mellon Universitys høyt rangerte Theater Arts Program. Tallman har en sønn sammen med sin mann Jeffrey Willerth. De ble gift 28. august 1999. Skuespiller- og stuntkvinnekarriere. 15 år gammel var Pat skuespiller i et stykke ved The Red Barn Theatre i Saugatuck i Michigan, der hun gjorde ti show på 11 uker. Hun brukte snart all sin ferie fra high school på å opptre i teaterstykker, og valgte til slutt å gå på Carnegie Mellon University. Mens andre studenter jobbet som servitører, jobbet Pat seg gjennom college i 18 ulike musikaler ved the Pittsburgh Civic Light Opera. Tallman har hatt en rekke roller i fjernsyn og film, blant annet i tre ulike Star Trek-serier; ', ' og '. Hun har også hatt roller eller stunts i to Austin Powers-filmer. Hun var stuntkvinne for Geena Davis i filmen "The Long Kiss Goodnight", der hun (i filmen) blant annet gjennomførte et legendarisk hopp ut av et vindu og ned i et isvann. Hun var også stuntkvinne for Laura Dern i "Jurassic Park", og for Gates McFadden i en episode av '. Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". Tallman spilte rollen som «Lyta Alexander», en kvinnelig telepat som lever på romstasjonen "Babylon 5". Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Tallman var med i flere sesonger, blant annet med et lengre intenst samspill med Robin Atkin Downes som spilte rollen som «Byron». Hun har også spilt i en av spin-off filmene basert på "Babylon 5", i 1998. Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se hos Internet Movie Database" Fekting under Sommer-OL 1972. Fekting under Sommer-OL 1972. Fekting var med på OL-programmet for 17. gang 1972 i München. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Ryōji Arai. Ryōji Arai ((荒井良二 "Arai Ryōji", født i Yamagata i Japan i 1956) er en japansk illustratør og barnebokforfatter. Han har illustrert omkring 100 bildebøker med egen og andres tekst, deriblant pekebøker for de minste, eventyrbøker og poesi. Arai har også arbeidet med bokomslag, magasin- og reklameillustrasjon og teaterscenografi. Ryōji Arai er en av Japans mest anerkjente illustratører i dag og har mottatt flere litterære utmerkelser for arbeidet sitt, deriblant de internasjonale Bologna Ragazzi Award i 1999 og ALMA-prisen i 2005. I 2009 kom hans første utgivelse på norsk, «Kaikun går på tur», en bildebok med tekst av Hirotaka Nakagawa og malerier av Arai. Bildestilen hans er leken og humoristisk, personlig og djerv, ofte med naivistiske figurer i en rå og fri blandingsteknikk. Ryōji Arai bor og arbeider i Tokyo. Chloe Sullivan. Chloe Sullivan er en fiktiv skikkelse i TV-serien Smallville, og spilles av Allison Mack. Chloe er et naturtalent i journalistikk, og var reporter og redaktør i skoleavisa "The Torch", som utgis av Smallville High School. Chloe gikk der i samme klasse som Clark Kent. Hun er i familie med Lois Lane og studerte i serien journalistikk på Metropolis universitet. Hun har også jobbet som journalist i Metropolis-avisen Daily Planet. Chloe har, som eneste rollefigur bortsett fra Clark Kent, vært en del av serien gjennom samtlige ti sesonger, og blir generelt sett beskrevet som selvstendig, intelligent, nysgjerrig og impulsiv. Rollefiguren ble skapt spesielt for TV-serien, men har senere også figurert i tegneseriene om Supermann. Chloe er Clarks beste venn i serien, og er en viktig del av hans utvikling fra å kun være en gårdsgutt til å begynne et liv som superhelt. Fekting under Sommer-OL 1976. Fekting under Sommer-OL 1976. Fekting var med på OL-programmet for 18. gang 1976 i Montreal. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Beck – Det tause skriket. "Beck – Det tause skriket" er en svensk film fra 2007 i serien om Martin Beck. Filmen ble skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Harald Hamrell. Handlingen. To jenter blir overkjørt av et tog en mørk høstnatt. Ble de myrdet eller hadde de selv valgt å møte døden sammen? Når Martin Beck og hans kollegaer begynner åvetterforske den ubehagelige hendelsen møter man det som tilhører hverdagen for mange unge kvinner i dag – for å bli akseptert må man tåle høyt press, vold og trusler, noe som fører til ustabilitet og selvforakt... Om filmen. Filmen er nr 23 (den nest siste) i serien og ble sluppet direkte på leie/kjøpe DVD den 19. september 2007. Filmen ble spilt inn i november/desember 2006. Mange deler av filmen ble spilt inn i Huddinge, en forstad til Stockholm. East Carolina University. East Carolina University er et delstatseid universitet i Greenville i delstaten North Carolina, USA. Det ble grunnlagt som lærerskole i 1907, og er i dag den største campusen som inngår i systemet University of North Carolina, som omfatter alle høyskolene og universitetene i delstaten. Studenttallet var 24 531 ved "ECU" i 2006, da skolepengene samtidig var US$ 4 003 for studenter fra delstaten. Det gis eksamener helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). fagene omfatter de klassiske basisfagene, IT, business, byggeledelse, medisin, teater og musikk. Businessskolen "College of Business" tilbyr foruten studier, også bistand til lokale, mindre forretningsdrivende i regionen. Biblioteket "J.Y.Joyner Library" har om lag 1,3 millioner titler, foruten dokumenter, mikrofilm, osv. Fekting under Sommer-OL 1980. Fekting under Sommer-OL 1980. Fekting var med på OL-programmet for 19. gang 1980 i Moskva. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Sykloheksan. Sykloheksan er et syklisk (ringformet) hydrokarbon med seks karbonatomer i ringen som inngår i gruppen "naftener." Egenskaper. Sykloheksan er en transparent fargeløs flyktig væske med en svak lukt lignende bensin. Uløselig i vann. Mangelen på polare grupper muliggjør anvendelse som upolart aprotisk løsningsmiddel. Sammensetning. Sykloheksans konformasjoner er spesielt interessant, da ringen praktisk talt mangler de ringspenninger som finnes i både kortere og lengre sykloalkaner. Bindningsvinklene tilpasser seg etter karbonens orbitaler, som er sp³-hybridiserte, og blir 109,5°. Det finnes flere enn en måte å bygge en ring med vinkler i 109,5°, hvilket gir flere enn en konformasjon. Den absolutt vanligste formen kalles stolkonformasjon, ettersom molekylene da, med litt godvilje, ser ut som en solstol. En uvanligere form, som har høyere energi på grunn av interaksjoner mellom sidegrupper, er båtkonformasjonen. Konformasjonene kan endres fritt mellom hvarandre, men holder seg til de former der minst energi trengs for å holde dem stabile. Sykloheksan har to former av stolkonformasjonen som den kan innta, imidlertid er disse konformasjoner identiske da sidegrupper ikke finnes. Å bytte konformasjon fra den ene stolformen til den andre kalles ringinversjon. Det finnes også flere konformasjoner, såsom halvstol, men disse kan snarast ses som overgangstilstand mellom de vanligere konformasjonene. Bindinger. Det finnes to frie bindinger på hvert karbonatom som ikke inngår i selve ringstrukturen. I vanlig sykloheksan uten sidegrupper opptas samtlige av hydrogen. De følger dog et visst mønster: I stolkonformasjon ligger den ene av dem alltid i samme plan som ringstrukturen (ekvatoriell binding), mens den andre peker enten rett opp eller rett ned (aksiell binding). Når molekylene gjennomgår en ringinversjon, bytter bindingene oppgave; de som tidigere var ekvatorielle har nå blitt aksielle og vice versa. Plasserer man en substituent på et hydrogenatoms plass, vil den legge seg ekvatorielt. I aksiell posisjon bygges energimessig ufordelaktige steriske interaksjoner mellom substituenten og andre aksielle grupper. Konformasjonen med substituenten i ekvatoriell retning har altså lavest energinivå og kommer til å dominere. Dog finnes hele tiden en likevektsreaksjon til den andre konformasjonen, så reaksjoner som krever substituenten i aksiell retning (eksempelvis eliminasjon) kan fortsatt skje, men langsomt. Produksjon. På 1990-tallet produsertes i Europa ca 900 000 tonn sykloheksan per år. Verdensproduksjonen økte 1997 til mer enn 4 400 000 tonn per år. Anvendningsområdet er nesten bare som råmateriale ved produksjon av nylon. En mindre del anvendes som løsningsmiddel, bl a for lim. East Tennessee State University. East Tennessee State University er et delstatseid universitet i Johnson City, delstaten Tennessee i USA. Det ble grunnlagt som lærerrskole i 1909. Masterstudier startet i 1929, mens akkrediteringen som universitet kom i 1967. Studenttallet i 2006 ved "East Tennessee" var 12 390, med skolepenger som samme år utgjorde US$ 4 637 for studenter hjemmehørende i Tennessee. Det gis eksamener helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D), blant annet i sykepleievitenskap. Det bygges også en tannlegeskole ved universitetet. Fagkretsen omfatter sykepleie, medisin, ingeniørfag, lærerutdanning, teater og musikk. Det er et lokalt sykehus – "Pitt County Memorial Hospital" – tilknyttet medisinsk fakultet. Fekting under Sommer-OL 1984. Fekting under Sommer-OL 1984. Fekting var med på OL-programmet for 20. gang 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Fekting under Sommer-OL 1988. Fekting under Sommer-OL 1988. Fekting var med på OL-programmet for 21. gang 1988 i Seoul. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Anastasios Soulis. Anastasios "Stasse" Soulis (født 8. januar 1987 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Han hadde en liten birolle i det andra avsnittet av "Livet enligt Rosa". Han liker fotball akkurat som hans karakterer i både Den bästa sommaren og Hem ljuva hem. Anastasios ble ved Guldbaggegallaen i 2007 nominert som Beste mannlige hovedrolle for rollen som Jonas i "Underbara älskade". Medeia (skuespill). "Medeia" (gresk: Μήδεια, "Mēdeia"; latin: "Medea") er antikk gresk tragedie skrevet av Evripides basert på myten om Jason og Medeia, en kvinne fra Kolkis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, og barnebarn av solguden Helios. Stykket ble første gang satt opp i 431 f.Kr. Intrigen sentrerer rundt hovedpersonen da hun finner sin posisjon i den greske verden truende, og den hevn tar på sin ektefelle Jason etter at han har forrådt henne for en annen kvinne. Evripides produserte Medeia som en del av trilogi, hvor de andre to dramaene er de nå tapte "Filoktetes" og "Diktys", og avsluttet med satyrspillet "Theristai". Det vant tredjeprisen (av tre priser) ved festivalen urbane Dionysia i Athen for dette året. Stykket var det nesteldste av dikterens 17 fullstendige tragedier da Evripides var nær eller kanskje over femti år. Stykket er kommet i norsk oversettelse ved Egil Kraggerud i 1979. Tidligere hadde blitt oversatt til riksmål av Peter Østbye i 1928, og til nynorsk av Matias Skard i 1926. Handling. Handlingen foregår i Korint, der Medeia og Jason flyktet til etter at de hadde stjålet det gylne skinn i Kolkis fra Medeias far, kong Aietes. Jason har akkurat forlatt Medeia for å gifte seg med Glavke, datteren til kong Kreon av Korint, og handlingen spenner rundt hennes sorg og hevnplaner. Hun bestemmer seg for å drepe Glavke ved å forgifte en diadem av gull. Alt går som planlagt, og i tillegg dør kong Kreon da han prøver å redde datteren. For å straffe Jason ytterligere dreper hun også barnene de har sammen. Revolver. En Smith & Wesson revolver En revolver, noen ganger kalt seksløper, er et etthåndsvåpen. "Revolver" er et engelsk ord med utspring i latin: "revolvere" «rulle tilbake». Det som kjennetegner en revolver er den "roterende tønna" med flere kammer. På moderne revolvere er denne ladet med en patron i hvert kammer. For hvert skudd dreide tønna slik at neste kammer kom i posisjon foran løpet. Revolvere ansees av mange som mer funksjonssikre enn automatpistoler, men patronkapasiteten er mindre. Rekkevidden er også kortere idet mye av drivgassen slipper ut i åpningen mellom kammer og løp. Revolveren representerer det første vellykkede forsøket på å lage praktiske håndholdte repetervåpen. Våpentypen forbindes ofte med cowboyer i det Ville Vesten, men var vanlig i de fleste land i samme periode, før de ble erstattet til militært bruk av halvautomatiske pistoler på begynnelsen av 1900-tallet. Revolvere er fortsatt populære våpen til sivilt bruk. Kjente produsenter av revolvere er: Smith & Wesson (S&W), Sturm, Ruger, Colt, Taurus og Webley & Scott. Opprinnelse. Allerede før 1650 hadde engelskmenn klart å lage et flintlåsvåpen med våpenmagasin. En slik revolver finnes i Royal United Service Museum i Whitehall. Selv om slike våpen fungerte, gjorde flintlåsmekanismen dem store og uhåndterlige, og lite pålitelige til militært bruk. Med oppfinnelsen av tennhetter ble det mulig å lage våpen med perkusjonslås. Disse var mindre og mer driftssikre enn flintlåsene, og egnet seg bedre for mekaniske repetervåpen. De tidlige perkusjonsrevolverene hadde flere løp, og slike våpen ble ofte kalt "pepperbox" (pepperbøsse) på engelsk, fordi de liknet viktoriatidens pepperkværner. Fordelen med disse våpnene i forhold til de tidligere flintlåsrevolverene var at perkusjonsmekansmen tillot at en enkel mekanisme kunne avfyre alle løp etter tur ved å vri et nytt løp opp foran mekanismen. Disse våpnene var et stort framskritt over tidlige enkeltskuddspistoler, men vekten på løpene gjorde dem tunge og satte begrensninger på kaliber og antall skudd. Våpen med mer enn 4 skudd ville måtte ha for lavt kaliber til å være praktiske som militærvåpen. Perkusjonsrevolvere. Ganske tidlig ble det klart at det ville spare betydelig vekt om man kunne benytte et enkelt løp til alle skuddene, slik at selve tønna bare besto av kamrene, med en enkelt mekanisme bak og en enkelt løp foran. Den 24. november 1818 tok amerikaneren Elisha Hayden Collier ut patent på en flintlåspistol med roterende ladningskammer i England, og omtrent samtidig tok Artemis Wheeler patent i Amerika og Cornelius Coolidge patent i Frankrike på tilsvarende våpen. Som med "pepperbox"-pistoler var det imidlertid utviklingen av perkusjonshetter som gjorde våpnene praktiske. Dette ledet til en strøm av revolvere med høyere antall skudd og/eller grovere kaliber. Kalibre helt opp i 11 mm (kalliber.44) ble laget, og våpnene fikk derved nok slagkraft til å kunne brukes som militærvåpen. Slike revolvere ble ladet ved at kammeret i hver enkelt kammer i tønnen ble ladet med krutt og en rund blykule fra munningen, og fikk påsatt en perkusjonshette bak. Disse revolverne var derved forladere. Siden Collier allerede hadde et patent på revolver med separat tønne i England, ble det sådd tvil om Colts rett til å patentere sin revolver den 24. februar 1834. Saken ble prøvet i retten i Boston i 1851. Samuel Colt bidro til å gjøre revolveren så populær som den faktisk ble, takket være de mange forbedringene fra tidligere våpenmodeller og en gullkantet kontrakt med den amerikanske hæren. Sine gode egenskaper til tross solgte Colts første modell svært dårlig, og det var først i 1850 at revolveren ble ettertraktet over hele verden. Fra perkusjon til patroner. De første revolverne for metallpatroner var "pepperbox" våpen designet for å ta stifttenningspatroner. De kom på markedet i Frankrike på 1840-tallet. Selv om stiftenningsrevolvere ble produsert i Storbritannia og andre europeiske land, ble de først og fremst laget i Frankrike. Slike revolvere ble solgt over hele verden, blant annet kjøpte Norge Lefaucheux M1858-revolvere til marinen og postvesenet i 1858 og til Hæren i 1864. Stiftenningspatronene var imidlertid krunglete både å lage og å lade, og ble etter hvert faset ut til fordel for mer moderne patroner. I 1856 kjøpte Smith & Wesson en patent for revolvere med tønner der kammeret var boret helt igjennom, slik at det kunne lades bakfra med metallpatroner. I motsetning til de gamle stiftenningsrevolverene kunne Smith & Wessons våpen ta patroner med randtenning. Disse revolverne hadde en underlig mekanisme der rammen var hengslet rett bak løpet og kunne tippes opp. Disse revolverne var lite praktiske, og randtenningspatronenen hadde begrenset slagkraft. Den amerikanske hæren fortsatte derfor å bruke de gamle munnladingsrevolverene. Smith & Wesson var uansett på dette tidspunktet et lite foretak som ikke kunne møte den store etterspørselen. Colt kunne ikke produsere revolvere for metallpatroner, siden Smith&Wesson hadde patentet. Først i 1873 gikk patentet ut, og Colt produserte sin første modell for metallpatroner, den berømte Colt Army 1873, bedre kjent som «Peacemaker». Norge hadde Nagantrevolver M1893 som standard håndvåpen for de militære styrker fra 1893 til 1914 da Kongsberg Colt overtok. Naganten ble brukt ihvertfall frem til slutten av den andre verdenskrig. I dag er revolvere populære innen feltskyting. Det mest populære kaliber er .38 Special. Smith&Wesson er den mest populære revolver på markedet, og finnes i svært mange utgaver av kaliber, løpslengde, rammestørrelse, sikter, avtrekk osv. Lading av revolvere. Revolvere kan ha forskjellige metoder for ladning; på de tidlige er det en liten klaff bak tønna som kan vippes tilside slik at ett kammer kan lades om, deretter må tønna dreies til neste kammer osv., hele revolveren «brekkes» slik at en får tilgang til tønna bakfra, eller tønna kan vippes til siden og en utstøter på tønneakselen kaster ut alle tomhylsene. Det finnes også revolvere der en bytter hele tønna med en ny, ladet tønne. På eldre revolvere ble kamrene ladet som et munnladningsvåpen ved å fylle kammeret forfra med svartkrutt og deretter presse inn et nytt prosjektil med en hevarm som var festet under løpet. Deretter måtte en sette på en tennhette for hvert kammer. Definisjoner. Pistolskyting i Norge har i stor grad vært sterkt på virket av engelsk språk. De fleste våpnenen har vært importert fra engelskspråklinge land, og det meste av litteraturen er på engelsk. Engelske begreper har derfor vært brukt både på mange av øvelsene, våpentypene og mekanismene. Erik Braathen og andre som skrev for bladet "Våpen" (senere "Våpenjournalen") – som var Norges eneste rene våpenblad og ble utgitt i perioden ca. 1973-2001 – brukte begrepene «enkeltspenner» og «dobbeltspenner» eller "spennavtrekk" for DA-mekanismen i revolvere og DA-pistoler. Dette ble gjort i et forsøk på å finne beskrivende betegnelser til bruk på norsk istedenfor engelske uttrykk. Fekting under Sommer-OL 1992. Fekting under Sommer-OL 1992. Fekting var med på OL-programmet for 22. gang 1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell og en lagkonkurranse for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Christian Berg (konsernsjef). Christian Berg (født 1969) er konsernsjef i Hafslund. Han startet i stillingen oktober 2006 etter å ha vært visekonsernsjef og konserndirektør for økonomi og finans i Hafslund. Berg har arbeidet i Hafslund siden 1998. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Berg har tidligere hatt stillinger i Price Waterhouse der han arbeidet med rådgivning innenfor corporate finance. Han har videre erfaring som daglig leder for investeringsselskapet Brothers AS. Berg er styremedlem i Oslo Pensjonsforsikring AS, AS Hamang Papirfabrik og har tidligere vært styremedlem i Renewable Energy Corporation ASA (REC). Fekting under Sommer-OL 1996. Fekting under Sommer-OL 1996. Fekting var med på OL-programmet for 23. gang 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om ti olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og to individuelle og to lagkonkurranser for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. GKS Bełchatów. GKS Bełchatów ble grunnlagt 1977 og begynte samme år å spille i den polske fjerdedivsionen. Det skulle ta fire år før laget rykket opp en divisjon, og det skulle ta 24 år før klubben i 1992 nådde den høyeste divisjonen i Polen. Klubben rykket så ned til 1. divisjon, men kort tid etter hentet de seg opp igjen. I år 2005 kom de tilbake til Ekstraklasa. Kjente spillere. Stadion GKS med utsikt over byen Fekting under Sommer-OL 2000. Fekting under Sommer-OL 2000. Fekting var med på OL-programmet for 24. gang 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om ti olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og to individuelle og to lagkonkurranser for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. Svæveru’. Svæveru’ er et studentmannskor ved Norges Handelshøyskole som ble stiftet 28. oktober 1950. Svæveru’ blir også kalt Svæveru’-koret, og har fast tilholdsted på Jalmar Ladens Mausoleum på Norges Handelshøyskole i Bergen. Dagens kor består av nærmere tyve «Svæverister» iført stråhatt, sløyfe og jernbanevest, og med en Hansapils i høyre hånd. Historie. Svæveru’ begynte med at noen studenter ved NHH bestemte seg for å hedre hybelvertinnene sine og skrev den første kantaten i samlingen nemlig «Hybelvertinnekantaten». Siden den gang er det blitt skrevet omtrent én kantate hvert år frem til i dag, og de aller fleste av dem er fortsatt «levende» og fremføres stadig for næringslivet, og medstudenter. Siden 1950 har omkring 300 siviløkonomstudenter vært med i koret. Vidoje Blagojević. Vidoje Blagojević (født ca. 1950 i Bratunac i Bosnia-Hercegovina) er etnisk serber og tidligere bosnisk-serbisk offiser og kommandant for Bratunac-brigaden i Republika Srpska. Han ble arrestert i 2001 og i 2005 dømt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia til 18 års fengsel for folkemord og krigsforbrytelser, særlig for sin deltagelse i Srebrenica-massakren. I ankebehandlingen senere samme år ble dommen fastsatt til 15 års fengsel. I januar 2008 kom Blagojević til Oslo, for å sone dommen sin i Norge. Fekting under Sommer-OL 2004. Fekting under Sommer-OL 2004. Fekting var med på OL-programmet for 25. gang 2004 i Athen. Det ble konkurrert om ti olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og to individuelle og to lagkonkurranser for damer. Det ble fektet med kårde, sabel og florett. John Brown. Første kjente bilde av John Brown. Idealisert bilde av Brown på vei til henrettelsen. John Brown (født 9. mai 1800 i Connecticut, død ved henging 2. desember 1859 i Charles Town, Vest-Virginia) var en amerikansk, hvit abolisjonist og aktiv slaverimotstander. På 1850-tallet gjorde han og brødrene en rekke opprør og væpnede aksjoner mot slaveeiere i Midtvesten og i Appalachene – ikke minst et blodig angrep hvor fem hvite slaveeiere ble drept i Kansas i 1856. Brown selv hevdet han ikke deltok i denne massakren, men han støttet den offentlig. Den 16. oktober 1859 brøt Brown og fire svarte menn – en av dem en rømt slave – seg inn i byen Harpers Ferrys våpenkammer i Vest-Virginia, stjal en rekke våpen og forskanset seg i forsøk på å starte et slaveopprør i området. De krevde frigivelse av de fire millioner slavene som da fantes i Sørstatene. På denne tiden utgjorde svarte ti prosent av befolkningen i byen, hvorav 150 slaver og 150 frie. Country Teasers. Country Teasers er et britisk artpunk-band dannet i 1993. Tidlige album var preget av satiriske tekster, disharmonier og repetitive lyder. Senere utvidet gruppen interesseområdet til flere sjangere, som rap, goth, punk, folk, disco electronica og støy. Frontfiguren og sangskriveren Ben Wallers’ tekster blir sammenlignet med blant andre Jonathan Swift og Bill Hicks. Tekstene utfordrer publikum med uortodokse standpunkter. Stefan Majewski. Stefan Majewski (født 31. januar 1956 i Bydgoszcz) er en tidligere polsk fotballspiller, nå trener. Han spilte 40 kamper og scoret 4 mål for. Han var en del av laget som kom på tredje plass i VM 1982, og senere også VM 1986 Han fortsatte som trener etter at han la opp som spiller. Han trente Widzew Łódź i 2004-2006 og siden 2. oktober 2006 har han vært trener for Cracovia Kraków. Blue Ridge Mountains. Utsikt fra Blowing Rock, NC. Blue Ridge Mountains er en av de parallelle stratiografiske fjellkjedene som utgjør Appalachene i det østlige USA. Den består av granitt og noe gneis, og strekker seg opp til 2037 meter over havet. Fjellkjeden omslutter elvedalen i Shenandoah- og Potomac-elvene, i delstatene Georgia, Sør-Carolina, Nord-Carolina, Virginia, Vest-Virginia, Maryland og Pennsylvania. Le Charivari. "Le Charivari" er et illustrert fransk satiremagasin som utkom fra 1832 til 1937. Det ble grunnlagt under regimet til kong Ludvig Filip av den republikanske journalisten Charles Philipon (1800–1862), og ble raskt til et informasjonsorgan for opposisjonen. Det gjorde narr av julimonarkiet og borgerskapet. Charles Philipon er opphavsmannen til den berømte karikaturtegningen av Ludvig Filip som pære, som tidligere hadde blitt publisert i november 1831 i "La Caricature", et annet vittighetsblad som ble grunnlagt av Philipon. Denne tegningen ble trukket for retten, og tidsskriftet tapte. Domsavgjørelsen ble kunngjort på magasinets forside, der teksten var gjengitt pæreformet. Populariteten til "Le Charivari" fikk også betydning i utlandet, blant annet i Storbritannia, der tidsskriftet "Punch" ble grunnlagt etter samme modell, og fikk undertittelen "The London Charivari". Flere kjente kunstnere var tilknyttet "Le Charivari", blant andre Honoré Daumier, Paul Gavarni og fotografen og karikaturtegneren Félix Nadar. "Le Charivari" ble utgitt til 1937. Zarajsk. Zarajsk (russisk: Зара́йск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Osiotr, en bielv til Oka, rundt 100 km sør for Moskva. Innbyggertall: 25 093 (folketelling 2002), 26 958 (folketelling 1989). Zarajsk oppsto på 1100-tallet som landsbyen "Krasnoje" er der dermed en av de eldste byene i Moskva oblast. Landsbyen tilhørte imidlertid på den tid fyrstene i Rjazan. I 1237 ble landsbyen ødelagt av troppene til Batu Khan. Den ble gjenoppbygd på 1300-tallet under navnet "Novogorodok". Fra 1528 og fremover ble den kalt "Nikola Zarazskijs by", og det var ikke før først på 1600-tallet at den fikk sitt nåværende navn Zarajsk. Før 1900-tallet var byen en del av Rjazan gubernija, og byens arkitektur og dialekt synes å ligge nærmere Rjazan enn til Moskva. Under Storfyrstedømmet Moskva var Zarajsk en av festningene som dannet Zasetsjnaja tsjerta, en befestet linje av felte trær, barrikader, festninger og grøfter, som ble bygget av russerne som beskyttelse mot hordene av Krim- og Kazan-tatarer. I 1531 ble det bygget en kreml i stein i stedet for den tidligere trefestningen. Tatarene klarte ikke å ta festningen under sine raid i 1533, 1541 og 1570. Zarajsks kalksteinskreml står fremdeles, og er ganske godt vedlikeholdt. Borgen er veldig liten og har en rektangulær fasong, med bare seks tårn, hvorav to ved portene. Av Zarajsk fem kirker er den eldste St. Nikolaskatedralen, innviet i 1681. I dag er Zarajsk et industrielt senter i distriktet, med virksomheter innen polygrafi, byggematerialer, matvarer og fottøy. Protvino. Protvino (russisk: Протвино́) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 100 km sør for Moskva og 15 km vest for Serpukhov, på venstre bredd av elva Protva. Innbyggertall: 36 175 (folketelling 2002). Historie. Byggingen av en bymessig bosetning, rundt et stort forskningslaboratorium innen høyenergi partikkelfysikk, startet i 1958, og RosAtoms "Institutt for høyenergifysikk", IHEP (russisk: Институт физики высоких энергий – "Institut fiziki vysokikh energij") ble åpnet her i 1965. Instituttet er kjent for partikkelakseleratoren U-70, som var den største i verden da den ble startet opp i 1967, og for annen fysikkrelatert forskning. Protvino fikk bystatus i 1989. Sjatura. Sjatura (russisk: Шатура) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved innsjøen Svjatoje, 124 km øst for Moskva. Innbyggertall: 30 393 (folketelling 2002), 31 635 (folketelling 1989). En bosetning på stedet til dagens Sjatura har vært kjent siden 1423. I 1917 startet utvinning av torvforekomster i nærheten, og i 1918 begynte byggingen av den første torvfyrte elektriske kraftstasjonen nær landsbyen "Torbejevka" (russisk: Торбеевка). I 1919 og 1920 ble det bygget ytterligere to bosetninger, "Sjaturstroj" (russisk: Шатурстрой) og "Tsjornoje Ozero" (russisk: Чёрное Озеро). I 1928 ble alle tre bosetningene slått sammen til bosetningen Sjatura, som fikk bystatus i 1936. .38 Long Colt. .38 Long Colt er en patron utviklet av våpenprodusenten Colt i 1875 Forsvaret i USA adopterte patronen i 1892 og den var i tjeneste inntil 1911, da .45 ACP og Colt M1911 pistolen tok over. Kasjira. Kasjira (russisk: Каши́ра) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 115 km sør for Moskva. Innbyggertall: 40 100 (2005 est.), 40 898 (folketelling 2002). Kasjira ble først nevnt i 1356 som landsbyen "Kosjira" (russisk: Кошира). Det er imidlertid 1619 som anses som året for Kasjiras grunnleggelse. Etter å ha blitt sterkt skadet av krimtatarene i 1592 og 1596, ble byen nemlig dette året gjenoppbygget og samtidig flyttet fra venstre til høyre bredd av Oka, rundt 5 km oppstrøms fra den gamle landsbyen. Nick Carter. Nickolas Gene Carter (født 28. januar 1980) er en amerikansk skuespiller, musiker, og popsanger. Han er medlem i musikkgruppa Backstreet Boys. I 2000 var han inkludert i People magazine's list of the 50 Most Beautiful People. Brian Littrell. Brian Littrell (født 20. februar 1975) er en amerikansk sanger, mest kjent som medlem i bandet Backstreet Boys. Han utga sitt eget album i 2006: "Welcome home". Han er fetteren til forrige medlem i bandet, Kevin Richardson. Brian har en kone som heter Leighanne. Første gang Leighanne og Brian møttes, var da de spilte inn musikkvideoen As long as you love me. Sammen har de en sønn som heter Baylee Thomas Wylee Littrell. Dolgoprudnyj. Dolgoprudnyj (russisk: Долгопру́дный) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved Moskvakanalen, rundt 20 km nord for Moskva. Innbyggertall: 74 000 (2004 est.), 68 792 (folketelling 2002), 70 751 (folketelling 1989). Bynavnet er avledet av det russiske «Долгий пруд», "dolgy prud" – «lang dam», etter en lang og smal dam som ligger i den nordøstre delen av byen. Bynavnet blir noen ganger uformelt forkortet til "Dolgopa". Historie. En bosetning ved navn "Vinogradovo", beliggende på samme sted som dagens by, var kjent i hvert fall siden 1600-tallet. På 1900-tallet ble så en jernbane bygget, og i 1914 kom en jernbaneplattform på stedet. Bosetningen begynte å utvikle seg, spesielt etter at en luftskipfabrikk ble bygget der i 1931. Luftfartsingeniøren Umberto Nobile arbeidet der i fem år på 1930-tallet. I noen få år på tredvetallet ble bosetningen kalt "Dirizjablstroj" (oversatt: «luftskipbygging»). I 1951 flyttet det berømte Moskvas Institutt for Fysikk og Teknologi til Dolgoprudnyj, og byggingen av dets nåværende universitetsområdet startet, i byens sørlige deler, inspirert av Nobelprisvinnerne Pjotr Kapitsa, Lev Landau og Nikolaj Semjonov. Byen har nå også virksomheter innen maskinbygging, ingeniørvirksomhet og kjemisk industri. Dolgoprudnyj er også gjenstand for en omfattende utvikling med betydelig byggevirksomhet både kommersielt og innen boligbygging, på grunn av dens fordelaktige beliggenhet og som følge av økende etterspørsel etter tomter i Moskvas forsteder. Mytisjtsji. Mytisjtsji (russisk: Мыти́щи) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 20 km nordøst for Moskva, ved elva Jauza og jernbanen Moskva – Jaroslavl. Innbyggertall: 159 900 (folketelling 2002), 154 068 (folketelling 1989). Byen er områdets største senter for industri (spesielt maskinbygging og våpenindustri) og utdanning. Den fikk innvilget bystatus i 1925. Mytisjtsji er berømt for sin akvedukt, bygget på 1700-tallet etter ordre fra Katarina II. Det var den første vannledningen som ble bygget i Russland, for å forsyne Kreml med rent vann. Bosetningen "Mytisjtsji" har vært kjent siden 1460, siden 1800-tallet som "Bolsjije Mytisjtsji" (russisk: Большие Мытищи). Landsbyens historie er nært knyttet til Jauzskij-havna. Mytisjtsji var et viktig sted på skipsruten. På dette stedet ble handelsskipene dratt på hjul, ruller, eller meier, fra elva Jauza og over til elva Kljazma. Handelsmennene måtte betale en avgift for dette, og bosetningen fikk navn etter denne avgiften, som ble kalt "myt" (russisk: мыт). På midten av 1800-tallet var innbyggertallet i landsbyen 389. Dzerzjinskij. Dzerzjinskij (russisk: Дзержи́нский) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, 20 km sør for Moskva sentrum. Innbyggertall: 41 488 (folketelling 2002). Byens industri betår i et kraftvarmeverk, en betongfabrikk og kjemisk industri. Byens historie er nært knyttet til Nikolo-Ugresjklosteret, som ligger midt i byen. Klosteret ble grunnlagt ca. 1380 etter ordre fra knjaz Dmitrij Donskoj, og ble oppkalt etter St. Nikolas, som Donskoj i følge legenden så i en drøm mens han forberedte den lange kampanjen mot Mamais horde. I 1938 fikk bosetningen status som bymessig bosetning, og bystatus ble innvilget i 1981. Elvebakken (Alta). Elvebakken ligger ved Altaelva der den har dannet et delta før den renner ut i sjøen, og er et av Altas tre hovedsentra. Elvebakken kirke, som er en langkirke, fra 1964, ligger på en høyde over plassen, og er et kjent turistmål. Gamle Altagård ble brent ned da tyskerne forlot Alta, og det nåværende bygg ble bygget etter krigen og ligger på Elvebakken. Fram til 2005 var det hovedkvarter for Heimevernsdistrikt-17 Vest-Finnmark På Elvebakken ligger Alta lufthavn, med daglige avganger med SAS og Norwegian til Oslo. Jérôme Kerviel. Jérôme Kerviel (født 1. januar 1977) er en fransk megler tidligere ansatt i banken Société Générale i Paris, kjent for å ha gjennomført uautoriserte handler som påførte banken et tap på 4,9 milliarder Euro. Personlig bakgrunn. Kerviel, som jobbet i en lavere stilling i organisasjonen hos Société Générale, har en utdannelse fra Universitetet i Lyon innen faget markedsoperasjoner. Han ble ansatt hos Société Générale i 2000 og arbeidet med kontrollrutiner i flere år, før han ble ansatt i derivatavdelingen i 2006. Bakgrunn. Société Générale opplyste 27. januar 2008 at de anklager Kerviel for å ha forpliktet banken til kjøp for ca € 50 milliarder (USD 73,0 milliarder) (dette var mere enn den totale verdien av banken på tidspunktet), men etter at banken fikk gjort om alle handlene han hadde utført, satt de igjen med et tap på rundt € 4,9 milliarder (USD 7,16 milliarder) fra svindelaktig handel med futures mot aksjemarkedsindekser ("equity index"). Dette vil være det største beløp noen er etterforsket for å ha svindlet en bank for noen gang. Svindelen ble oppdaget 19. og 20. januar 2008. Anmeldelse og arrestasjon. Selv om Kerviel selv ikke har tjent på hendelsen, ble både Société Générale og Kerviel ble anmeldt av aksjonærer i banken, og politiet bestemte seg for å innlede etterforsking. Banken anmeldte også Kerviel for flere forhold, blant annet dokumentfalsk og at han har hatt ulovlig tilgang til datamateriale. Da skandalen ble kjent, forsvant Kerviel først, men ble så arrestert av fransk politi 25. januar 2008. Kerviel sine advokater sa innledningsvis at han benektet å ha gjort noe straffbart. Tilståelse og tiltale. Kerviel innrømmet 28. januar at han hadde prøvd å skjule transaksjonene som påførte Société Générale tapet på nærmere 40 milliarder kroner. Han ble deretter tiltalt for å misbruke tillit, for alvorlig forsøk på bedrageri, for forfalskning og datakriminalitet., men senere på dagen ble han satt fri da etterforskningen avdekket at banken alt i november i 2007 ble advart av derivatbørsen Euerex og at ledelsen i banken har visst at Kerviel gikk utenfor sine fullmakter helt siden han begynte som megler i 2005. Den mest alvorlige delen av siktelsen mot ham, svindel for 40milliarder kroner ble også frafalt. Konsekvenser. Etter at banken solgte unna med tap i et nedadgående marked, ble det spekulert i om banken kunne være med på å skape de store fallene i internasjonale børser uken etter at de oppdaget svindelen. Société Générale. Société Générale er en av Europas største banker. Foretaket ble grunnlagt 1864. Société Générale har 120 000 ansatte, 22,5 millioner kunder i 77 land og hovedkontor i Paris. Sammen med BNP Paribas og Crédit Lyonnais er den en av de tre store bankene i Frankrike. Den er notert på CAC 40-børsen. Jérôme Kerviel. Société Générale opplyste 27. januar 2008 at de anklager Kerviel for å ha forpliktet banken til kjøp for ca € 50 milliarder (USD 73,0 milliarder) (dette var mere enn den totale verdien av banken på tidspunktet), men etter at banken fikk gjort om alle handlene han hadde utført, satt de igjen med et tap på rundt € 4,9 milliarder (USD 7,16 milliarder) fra svindelaktig handel med futures mot aksjemarkedsindekser ("equity index"). Dette vil være det største beløp noen er etterforsket for å ha svindlet en bank for noen gang. Svindelen ble oppdaget 19. og 20. januar 2008. Hvitvasking. Bankens egens antisvindelenhet advarte tidlig i februar 2008 den franske finansministeren Christine Lagarde om mistanker om at en hvitvaskingsliga har gjort kriminelle handlinger gjennom en av bankens kontoer. Den mistenkte svindelen, i en størrelse av € 10-100 millioner, skal ha vært drevet av to russiske brødre i London, i tiden 2005 til 2007. Walter Koenig. Walter Marvin Koenig (født 14. september 1936) er en amerikansk skuespiller, forfatter, lærer og fjernsyns-regissør, kjent for sine roller som "Pavel Chekov" i science fiction-serien "Star Trek", og som "Alfred Bester" i science fiction-serien "Babylon 5". Tidlig liv og utdannelse. Koenig ble født i Chicago, Illinois av foreldrene Sarah Strauss og Isadore Koenig, en forretningsmann. Koenigs foreldre var jødiske immigranter fra Russland, hans familie levde i Litauen før de emigrerte og forandret sitt etternavn fra "Koenigsberg" til "Koenig". Han gikk Grinnell College i Grinnell, Iowa, før han gikk videre ved UCLA og fikk en Bachelor of Arts i psykologi. Familie. Koenig har vært gift med Judy Levitt siden 1965, og de har en sønn, Josh Andrew Koenig, og en datter, Danielle Koenig (komikeren Jimmy Pardos kone). Koenig gjennomgikk hjerteoperasjoner i 1993. Hans rolle i "Babylon 5" kom fra den hendelsen, siden sykehusoppholdet tvang han til å trekke seg fra en gjesterolle. Produsentene lovte han å rette opp dette, og han fikk rollen senere i serien. Skuespillerkarriere. Koenig på en sci-fi konvensjon i 1980 Walters karriere spenner over 50 år i fjernsyn, scene og film. Han har spilt alt fra en tenårings-gjengleder ("Alfred Hitchcock Presents") til en middelaldrende Tom Sawyer ("The Boys In Autumn"). Han har hatt flere «romroller» som i filmen "Moontrap" og spilt en computer i "Maximum Surge". Star Trek. Hans karriere startet for alvor da han fikk rollen som våpenoffiser "Pavel Chekov" i science fiction-serien "Star Trek". Han ble tatt med som Chekov på grunn av hans likhet med den britiske skuespilleren/musikeren David Thomas «Davy» Jones fra Monkees for å tiltrekke seg et yngre publikum, spesielt jenter. PR-avdelingen hevdet imiderltid at rollen som Chekov ble inkludert på grunn av en artikkel i "Pravda" som klaget over mangelen på russere i Star Trek. Koenig brukte en parykk mens han spilte rollen som Chekov i den opprinnelige "Star Trek"-serien. Gene Roddenberry ba ham også om å overdrive sin russiske aksent for å legge et visst komisk trekk til serien. Han skrev også en episode av serien, «The Infinite Vulcan», noe som gjorde ham til den første av det «opprinnelige mannskapet» som skrev en Star Trek-historie for fjernsyn. Karakteren "Pavel Andreievich Chekov" var aldri med i tegnefilm-versjonen av Star Trek. Koenig fortsatte med å spille Chekov i seks påfølgende filmer, ', ', ',', ', ', '. Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". Koenig spilte rollen som "Alfred Bester", en telepat som er PsiCop (psykisk politi) i Psi Corps. Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Koenig var med i 12 episoder. Forfatterkarriere. I tillegg til å drive med skuespill, har han skrevet flere filmer som "Actor", "I Wish I May", "You're Never Alone When You're a Schizophrenic", en-akters teater, og en håndfull med episoder for tv-seriene ', "Land of the Lost", "Family" og "The Powers of Matthew Star". Koenig har også skrevet flere bøker, inklusive "Warped Factors: A Neurotic's Guide to the Universe" (autobiografi), "Chekov's Enterprise" (en dagbok skrevet under filmingen av ') og "Buck Alice and the Actor-Robot" (en science fiction roman), som ble sluppet i 2006. Han skapte også sin egen tegneserie, kalt "Raver", som ble publisert av Malibu Comics tidlig på 1990-tallet. Lærerkarriere. Walter Koenig har undervist i skuespill og regi ved UCLA, the Sherwood Oaks Experiment Film College, the Actor's Alley Repertory Company i Los Angeles, og ved California School of Professional Psychology ved Alliant International University. I 2002 regisserte Koenig scene-versjoner av to av de opprinnelige "The Twilight Zone" episodene for Letter Entertainment. Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Humanitært arbeide. I 2007 ble Koenig spurt av en menneskerettighetsgruppe, U.S. Campaign for Burma, om å hjelpe i deres grasrot-kampanje for å få beskjeden ut om den humanitære krisen i Burma. Som beskrevet på hans personlige hjemmeside besøkte han flyktningleire langs grensen mellom Burma og Thailand fra 16. juli til 25. juli 2007. Harald Hamrell. Harald Hamrell, egentlig "Ivar Olof Harald Hamrell" (født 13. desember 1960 i Uppsala), er en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller. Harald har en datter, Jenny Hamrell, som filmdebuterte i 2006. En annen datter Hanna Hamrell har også hatt en rolle i 2000. Harald ble tidlig kjent for hovedrollen sin i barneprogrammet "Pojken med guldbyxorna", som ble spilt inn da han var 15 år. I voksen alder er han blitt en av svensk films og fjernsyns mest erfarne regissører. Han vant blant annet pris i 2005 for beste dramaproduksjon for "Om Stig Petrés hemlighet". Tomi Pöllänen. Tomi Ensio Pöllänen (født 26. mai 1978) er en finsk ishockeyspiller som spilte forward for blant annet Frisk-Asker og Lillehammer Ishockeyklubb. Pöllänen kom til Lillehammer foran sesongen 2007/2008, og har tidligere spilt for moderklubbe Jokipojat Joensuu i Finland, Lillehammer Ishockeyklubbog Frisk-Asker i Norge, HC Sierre og de finske klubbene KalPa Kuopio, Ässät Pori og KooKoo Kouvola. Pöllänen er gift og har to barn. Patrik Bäärnhielm. (Claes) Patrik Bäärnhielm (født 24. juli 1983 i Luleå i Sverige) er en svensk ishockeyspiller som spiller back for Lillehammer Ishockeyklubb. Bäärnhielm startet sin karriere i moderklubben Luleå og ble fort ansett for å være en stort talent. Han debuterte i den svenske Elitserien som 18-åring i 2001/2002 og sesongen etter spilte han 30 kamper i den svenske toppserien. Deretter ble det bare sporadiske opptredener for Bäärnhielm i Elitserien. I stedet spilte han for Bodens IK, Piteå HC og Växjö Lakers i Allsvenskan, og for Jukurit Mikkeli i finsk Mestis før han kom til Lillehammer før sesongen 2007/2008. Bäärnhielm er en spiller med gode kvaliteter i begge ender av isen og er normalt en av spillerne som har mest tid på isen i løpet av en kamp. Sautso. Sautso (nordsamisk: "Čávžu") er et elvegjel (canyon) i Altaelva i Finnmark. Elvegjelet er rundt ti kilometer langt og 300 – 420 meter dypt, og er dermed kanskje Nord-Europas største canyon. Øverst i Sautso ligger Alta kraftverk. Anders Strandberg. Anders Strandberg (født 8. februar 1977 i Boden i Sverige) er en svensk ishockeyspiller som spiller back for Lillehammer Ishockeyklubb. Strandberg startet sin karriere i moderklubben Bodens IK, før ferden gikk videre til Rögle i Allsvenskan. I sesongene 2002/2003 og 2003/2004 spilte Strandberg i henholdsvis fransk og tysk hockey, før han returnerte til Sverige sesongen etter og delte den mellom Växjö Lakers og Bodens IK i Allsvenskan. De to siste sesongene har Strandberg spilt i Hammarby i Allsvenskan, og sist sesong var han kaptein i laget. Foran sesongen 2007/2008 skrev han under på en kontrakt med Lillehammer Ishockeyklubb. Strandberg har sin store styrke i den offensive delen av spillet. Han har gode ferdigheter med puck og et knallhardt og presist slagskudd som gjør han til en utpreget overtallsspiller. Eksterne lenker. Strandberg, Anders Strandberg, Anders Kari Slungård. Kari Slungård (født 17. mars 1946) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre. Hun var fra 2007 til 2011 ordfører i Tydal kommune i Sør-Trøndelag etter at Venstre gjorde et godt valg og fikk 30,6% av stemmene. Ordførerjobben ble sikret med støtte fra Senterpartiet. Slungård er til daglig lærer ved Tydal barne- og ungdomsskole. Maria Langhammer. Maria Langhammer, alternativt Ia Langhammer, (født 13. august 1962 i Kungsholms församling i Stockholm), er en svensk skuespillerinne og sangerske innen blues, soul og country. Langhammer studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm, etter avslutede studier 1989 ble hun engasjert ved Stadra Sommarscen, Riksteatern, Norrbottensteatern, Brunnsgatan 4, Dramaten og Radioteatern. I 1998 fikk hun en Guldbagge for rollen som "Berit" i "Hela härligheten". Autodromo Nazionale di Monza. Autodromo Nazionale di Monza er en racerbane som ligger utenfor Monza i Italia. Banen benyttes blant annet til Formel 1, GP2 og WTCC. Anlegget har tre banestrekninger: den 5 793 meter lange Grand Prix-banen, den 2 405 meter lange "Juniorbanen" og den bankede 4,25 km lange høyhastighetsbanen. Berømte svinger på Grand Prix-banen er "Curva di Lesmo", "Curva Parabolica" og "Variante Ascari". Autodromo Nazionale di Monza er mest kjent for å ha arrangert alle Italias Grand Prix i Formel 1, bortsett fra 1980 da løpet kjørtes på Imola. Banen er den racerbanen i Formel 1-kalenderen som har den høyeste gjennomsnittshastigheten av alle. I 2005 kjørte for eksempel Kimi Räikkönen runden på 1:21,504 som gav en gjennomsnittshastighet på 255,9 km/h. Historie. Banen ble bygget mellom mai og juni i 1922 av 3 500 arbeidere. Den var nesten identisk med dagens, bortsett fra at man etter Parabolica gikk inn på en 4490 meter lang ovalbane som ble kalt Pista Alta Velocità. Det gjorde at banen ble nøyaktig 10.000 meter. Byggingen av banen var finansiert av Automobile Club di Milano. Under Italia Grand Prix i 1928 omkom Emilio Materassi og 27 tilskuere i den verste ulykken noen gang i italiensk racing. Dette førte til at ovalbanen ikke ble brukt frem til 1932. I perioden 1938-1939 ble det gjort en større ombygging. Man bygde nye tribuner, innganger og la nytt dekke på banen. I tillegg flyttet man deler av banen og la til to nye svinger. Resultatet ble en 6 300 meter lang bane som ble benyttet frem til 1954. Etter flere stygge ulykker på ovalen bygget man noen nye sjikaner for å dempe farten, men fra 1969 ble ovalen tatt bort. Restene av banen finnes imidlertid som minner over en svunnet tid. I 1972 bygde man Variante Ascari som er en langsom sjikane før rettstrekket på baksiden av banen. To år etter gjorde man sjikanen litt raskere før man i 1976 bygde to nye sjikaner, Variante Rettifilo og Variante della Roggia. Ole Kristen Harborg. Ole Kristen Harborg (født 10. november 1936) er en norsk journalist og kringkastingsmedarbeider. Han har i en årrekke vært tilknyttet NRK Dagsrevyen som reporter, og har også vært NRKs korrespondent i London (1979–1983). Karin Bogaeus. Karin Bogaeus, egentlig "Karin Johanna Agnes Bogaeus", (født 25. april 1990), er en svensk barneskuespillerinne. Hun er datter av Johan Bogaeus. Krisen på Gaza 2008. Krisen på Gaza 2008 begynte 23. januar 2008, da palestinske militante grupper ødela flere deler av grensemuren som skiller Gaza-stripen fra Egypt ved byen Rafah. Titusenvis av Gaza-beboere krysset over grensen inn i den egyptiske regionen Shamal Sina', i jakt på mat og andre forsyninger. Egypts President Hosni Mubarak beordret sine tropper om å tillate palestinerene på grunn av krisen, men om å bekrefte at de ikke brakte med seg våpen tilbake. FNs menneskerettighetsråd fordømte Israel for den 15. gangen på mindre enn 2 år dagen etter. Bakgrunn. Etter at palestinske militante grupper hadde gjennomført svært mange rakettangrep mot sivile mål fra ramper inne på Gaza-stripen, vedtok den israelske regjeringen at Gaza-stripen var et fiendtlig område i september 2007 og sa at den ville begrense forsyninger til området. Hamas svarte med at Israel hadde erklært krig ved å merke Gaza som en «fiendtlig område». Dette førte til enda flere konflikter mellom israelere og palestinere. I desember 2007, bekreftet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) behovet for humanitær hjelp i de palestinske områdene. I en uttalelse, beskrev ICRC leveforholdene for palestinere på Gaza-stripen som «alarmerende» og oppfordret Israel til å lette restriksjonene på vareflyt inn i Gaza og Vestbredden. Krisen. I januar 2008 nådde mangelen på mat og energi et kritisk punkt. 20. januar tryglet representanter fra FN Israel om å reversere sin avgjørelse om å stenge alle grensestasjoner mot Gaza-stripen, og advarte mot at volden i regionen og blokaden av viktige forsyninger til 1.4 millioner palestinere provoserte frem en humanitær krise. Etter massiv internasjonale bekymringer om den forestående humnaitære krisen, lettet Israel litt på restriksjonen på varer en dag da en tillot forsendelser med drivstoff til kraftstasjonen i Gaza og kokeolje å passere inn i Gaza. 23. januar ødela maskerte militante grupper deler av grensemuren mot Egypt, noe som gjorde at titusenvis av palestinere kunne krysse grensen inn i Egypt fra Gaza-stripen. Mellom 200,000 og 700,000 palestinere krysset over til Egypt og kjøpte ting i butikker i de egyptiske byene Rafah og Al-Arishi Shamal Sina'. Mens Egypt tillot palestinere å komme inn i Egypt, så lot de dem ikke reise veldig langt. Palestinerene ble ikke tillatt å reise lenger enn til El Arish i Shamal Sina'. Egypt sa at de ikke ville bruke tvang for å sende palestinerene tilbake. En talsmann fra det egyptiske utenriksdepartementet sa at grensen ville bli stengt igjen når alle palestinere hadde returnert. 25. januar hadde egyptiske sikkerhetsstyrker blokkert omtrent alle de ulovlige krysningspunktene langs grensen mot Gaza, for å prøve å demme opp for flommen av palestinere som ønsket å forlate stripen. Egyptiske styrker i opprørsutstyr reiste piggtråd og gjerder langs grensen. Hamas-tilhengere brukte også en bulldoser for å velte de nye gjerdene, og skapte en ny åpning av grensen. Samme dag truet også en representant for Hamas med å gjøre det samme mot grensen mot Israel. 26. januar mistet egyptiske sikkerhetsstyrker kontrollen over situasjonen, og minst 38 egyptiske grensesoldater ble skadet, noen av de alvorlig, i forsøkene på å stoppe de enorme folkemassene som strømmer inn i landet fra Gazastripen, og grensen var så vidåpen at biler kjørte fritt over grensen 27. januar sa israelske myndigheter på en høring i israelsk høyesterett at de ville ta opp igjen forsyningene av drivstoff til kraftsstasjonen i Gaza Egyptiske sikkerhetsstyrker begynte disse dagene å gjenoppbygge grensen, og meldte at de 3. januar hadde stengt grensen. Egyptiske myndigheter meldte også at de hadde arrestert 15 bevæpnede palestinske militanter på Sinai-halvøyen, som sannsynligvis hadde krysset over etter at grensen ble brutt. Dagen etter at grensen ble stengt igjen, brøt det ut kamper mellom egyptiske grensevakter og bevæpnede palestinere, der minst en person ble meldt drept, og fire skadet. Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner oppfordret 16. februar Israel om å oppheve blokaden av Gazastripen. Han sa blant annet at «"dagliglivet for innbyggerne på den avsperrede Gazastripen er uholdbar etter åtte måneders israelsk blokade, og at opprettelsen av en palestinsk stat burde være i Israels egen interesse"». Israel svarer 1. mars på flere dager med palestinske rakettangrep med å gjennomføre flere store angrep mot mål både fra luft og bakken på Gaza-stripen, noe som resulterte i minst 54 drepte, deriblant 8 barn. 150 palestinere skal ha blitt såret under angrepene, og minst 2 israelske soldater ble i kamphandlinger. 2. mars fordømte EU den israelske hærens «"overdrevne bruk av makt"», og ba også palestinerene om å slutte med rakettangrepene mot Israel. 6. mars 2008 sa en britisk menneskerettighetsgruppe at tilstanden på Gazastripen var den «"verste på 40 år"» Et par dager senere orienterte egyptiske myndigheter om at de hadde avdekket seks underjordiske tunneler i nærheten av grensa til Gazastripen. 10. mars bestemte israelske myndigheter seg for å redusere sine militære operasjoner inne på Gazastripen, etter at det dagene i forveien var en kraftig reduksjon av palestinske rakettangrep rettet mot israelske områder. Dette kom etter en periode der Egypt forsøkte å megle frem en våpenhvile mellom Hamas og Israel. FNs reaksjon. Syria og Pakistan fremmet et resolusjonsforslag fram for FNs menneskerettighetsråd på vegne av Organization of the Islamic Conference. FNs menneskerettighetsråd fordømte Israel for 15. gang på mindre enn 2 år 24. januar. Rådet kom med en uttalelse som krevde at Israel stoppet sine militære operasjoner i Gaza og om å gjenåpne grensene til stripen, og tillate at mat, drivstoff og medisiner fikk passere igjen. Rådet va også om at det internasjonale samfunnet sikret at Israel stoppet sine aksjoner i Gaza, som det refererte til som «"kollektiv avstraffelse av palestinske sivile som leder til katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser."» 30 nasjoner stemte for resolusjonen, et land (Canada) stemte imot resolusjonen, 15 avstod, og et land (Gabon) var fraværende. Både Israel og USA boikottet behandlingen av saken, som endte med et krav til Israel om å ende beleiringen av Gaza men som ikke nevnte noe om de palestinske rakettangrepene mot israelske bosettinger i det vestlige Negev. FNs sikkerhetsråd ble ikke enige om en offisiell resolusjon (der det stemmes), eller en offisiell uttalelse (der alle 15 medlemmene i rådet er enige). Etter de blodige angrepene 1. mars gikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut og fordømte angrepene i sterke ordelag, han beskrev de palestinske rakettangrepene som «"terroristangrep"» og han fordømte også de israelske angrepene som «"overdrevne"». Sikkerhetsrådet uttrykte «"dyp bekymring"» om volden, men fordømte ingen av partene, da USA motsatte seg enhver kritikk av Israel og Libya motsatte seg kritikk av palestinerene. Per Riste. Per Riste (født 12. mai 1917 i Volda, død 2008) er en norsk journalist og kringkastingsmedarbeider. Han var i to måneder i 1965 NRKs første korrespondent i New York. Riste har også vært utenriksredaktør i NRK. Johan Hallström. Johan Hallström, egentlig "Johan Nils Hallström", (født 2. juni 1976 i Oscars församling, Stockholm), er en svensk skuespiller, som er utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm. Han er sønn av den kjente filmregissøren Lasse Hallström og tv-produsenten Malou Hallström. Figgjogata (Stavanger). Figgjogata er en gate i Storhaug bydel i Stavanger. Navnet stammer fra Figgjo i Sandnes og ble tidligere kalt Figensgaten. Gaten grenser til Admiral Cruys Gate, Jelsagata, Storhaug Allé, Nedstrandsgata og Asbjørn Klostersgate. Det er 24 hus i Figgjogata. Kommunalråd. Kommunalråd er tittelen på en norsk, kommunal tjenestemann med ansvar for plan- og programvirksomhet innen et forvaltningsområde. Kommunalrådene er vanligvis ledere eller nestledere av kommunale nemnder. De velges av kommunestyret og blant kommunestyrets medlemmer, for en valgperiode. Det er en lønnet heltidsstilling. Kommunalråden har ikke instruksjonsmyndighet overfor forvaltningen. Stillingen ble først innført i Oslo i 1972, og er senere innført i flere bykommuner. Beck – Det svake leddet. "Beck – Det svake leddet" er en svensk film fra 2007, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Harald Hamrell Handling. En ung kvinne blir funnet voldtatt og myrdet en mørk natt i en park. De som gjør den forferdelige oppdagelsen er jentens egne foreldre. Plutselig dukker det opp en mann som avgir merkelige og forvirrende opplysninger om iakttakelser han gjort i parken. Etterforskningen skal utføres av Beck og hans kollegaer, men de har få og knappe ledetråder. En granskning av andra anmeldte overfallsvoldtekter i Stockholm viser at det finnes en kobling mellom gjerningsstedene og den blå tunnelbanelinjen, "Gettolinan", men få voldtektsmenn er mordere.. Om filmen. Filmen hadde kinopremiere den 23. mars 2007. Opprinnelig var det tenkt at den siste filmen i serien, Beck - I Guds navn skulle settes opp på kinoene, men Nordisk film valgte i stedet å satse på denne filmen. Det finnes ulike teorier om hvorfor man endret planene, økonomiske årsaker alternativt at det er hendelser i filmens handling, i den sistnevnte filmen som gjorde att filmselskapet endret planene. Hanne Hegh. Hanne Hegh (født 27. april 1960 i Oslo) er en norsk håndballspiller og trener. Som spiller har hun 210 kamper for kvinnelandslaget. Hun var med og vant bronse i Håndball-VM 1986 for kvinner og sølv under Sommer-OL 1988. Med klubblaget Gjerpen står hun bokført med to seriemesterskap og fire cupmesterskap. Hun er nå med i trenerteamet til Norges herrelandslag i håndball. Nancye Wynne Bolton. Nancye Wynne Bolton (født 10. juni 1916 i Melbourne, død 9. november 2001) var en kvinnelig australsk tennisspiller. Nancey Wynne Bolton var blant verdens ti beste kvinnelige tennisspillere i 1938 og i perioden 1947–49. I løpet av tenniskarrieren vant hun 20 Grand Slam-titler i det australske mesterskapet. Det er kun Margaret Smith Court med 21 titler som har flere. Hun er den som vunnet flest doubleturneringer i Australian Open, sammen med sin doublepartner og landsmanninne Thelma Coyne Long. Også i mixeddouble er hun på delt topp, hun har vunnet fire titler sammen med Colin Long, like mange som Nell Hopman/Harry Hopman. Nancye Wynne vant i perioden 1937–1951 seks singletitler i Australian Open. Tre ganger, i 1940, 1947 og 1948 vant hun en «triple crown», det vil si hun vant single, double- og mixeddoubleturneringene. Fiskeri og havbruksnæringen. Fiskeri og havbruksnæringen omfatter bedrifter som arbeider med mat fra havet. Fiskeindustribedrifter kjøper fisk og annen sjømat fra fiskeflåten. De sorterer og behandler sjømaten, før den blir videresolgt til det norske eller det utenlandske markedet. Mesteparten blir eksportert av eksportører som er godkjent av eksportutvalget for fisk. Mottakerne er importører i land over hele verden. Fiskeri og havbruksnæringen er en av Norges største eksportnæringer. Fiske har alltid vært en bærebjelke i bosetningen langs Norskekysten. Før ble fisken bearbeidet og fraktet til større byer. Noen av disse byene var eksporthavner mot Europa og andre verdensdeler som Latin-Amerika. Den største og mest kjente tørrfisk-byen var Bergen. Kristiansund var den største klippfisk-byen. Stavanger og Haugesund var også store fiskeribyer. Nå er det felles for de gamle fiskeværene at det var kort vei til fiskefeltene. I dag spiller ikke det så stor rolle lenger. Fiskemottakene har blitt sentralisert i større og felle anlegg. Kystflåten selger til nærliggende anlegg, mens den havgående flåten av større båter kan gå over store avstander for å levere. Noen fabrikkskip foredler fisken om bord og fryser den ned i konsumpakninger. For dem som kjøper fisken er det viktig at de får fisk som er av høy kvalitet, at den er oppbevart under gode forhold og at den har brukt kort tid fra mottak til butikk. Derfor kan det lønne seg å satse på ferskvaredisker med stort utvalg av fisk og skalldyr og med faglærte fiskehandlere bak disken. Men fisk som er fryst etter moderne metoder har like høy kvalitet som fersk fisk, bare utgangspunktet er prima råstoff. Videreforedling av fisk og skalldyr foregår på mange forskjellige måter. Av foredlings og konserveringsmetoder er det de tradisjonsrike metodene salting, røyking og klippfiskproduksjon. I tillegg selges fisk fryst og hermetisert. Langs kysten har mange havbruksanlegg spesialisert seg på oppdrett av blant annet laks, ørret, torsk eller dyrking av blåskjell. Oppdretterne leverer til slakterier og selger til utlandet gjennom godkjente eksportører. Mange bedrifter utfører alle oppgavene fra oppdrett av råvare til salg av bearbeidet produkt. Oppdrettsnæringen har vokst hurtig og under stadig utvikling. Det eksporteres sjømat fra Norge til mer enn 150 land over hele verden. I 2005 eksporterte Norge 2 millioner tonn sjømat for 32 milliarder kroner, med fersk oppdrettslaks som det dominerende produktet. Norsk fiskeri og havbruksnæring selger sjømat til hele verden. Derfor er det viktig at rammebetingelsene er forutsigbare, slik at næringen er konkurransedyktig og lønnsom. Norges lange kyst er som skapt for fiske og havbruk. Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker. 95% av all norsk sjømat eksporteres. Flytransport gjør at norsk fersk fisk kan være på markedet i Japan og USA like raskt som vi får fisken i våre fiskebutikker. EU tar imot 60% av eksporten. Fotballklubben Vigør. Fotballklubben Vigør (stiftet 5. oktober 1918) er et idrettslag fra Kristiansand, med om lag 1 000 medlemmer som i tillegg til fotball også driver med curling, innebandy og squash. Klubben har flere fotballanlegg, blant annet er det en full elleverbane på Hellemyr, med en tribune på den ene langsiden og kiosk. Her er det også planer om å bygge klubbhus. Vigør har også en hall som ligger på Tinnheia, den består av to squashbaner, en kunstgressbane, garderober og en klubbstue med blant annet kiosk og alle Vigørs pokaler. Klubben disponerer også to 7'er baner, en på Krossen og en på Kartemyr. Historikk. På sitt øverste nivå ble klubben rangert som Norges 38. beste klubb etter semifinaleplass i NM i 1938. Finaleplass var svært nære i 1938, men det ble tap for Mjøndalen på nøytral bane i Larvik. Gjennom store deler av 1950- og 1960-tallet var Vigør blant Sørlandets beste lag, dog ikke så klart som i storhetstida på 1930-tallet. Tabellen 2012. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, avdeling 6. Thelma Coyne Long. Thelma Dorothy Coyne Long (født 14. oktober 1918 i Sydney) er en tidligere, australsk, kvinnelig tennisspillere. Thelma Long vant i løpet av sin tenniskarriere 19 Grand Slam-turneringer, to i single, 12 i double og fem i mixeddouble. Atten av titlene vant hun i australske- og en i franske mesterskapet. Hun spilte sin første finale i en Grand Slam-turnering i 1940 i det australske mesterskapet, som hun tapte til Nancye Wynne. Elleve år senere spilte hun sin andre finale, også denne gangen mot Nancye Wynne Bolton, og hun tapte også denne. I 1952 vant hun sin første singletittel i det australske mesterskapet og den andre kom i 1954 da hun beseiret Jennifer Staley med 6-3, 6-4). Long spilte ytterligere to singlefinaler, i 1955 og 1956, som hun tapte. I double vant Long i perioden 1936–52 ti GS-titler sammen med Nancye Wynne Bolton, alle i det australske mesterskapet. Hun vant også tre doubleturneringer sammen med Mary Bevis Hawton, i (1954, 1956 og 1958). I 1954 vant hun forøvrig en «triple crown», det vil si hun vant single-, double- og mixeddoubleturneringen. Zvenigorod. Zvenigorod (russisk: Звени́город) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, rundt 50 km vest for Moskva by. Innbyggertall: 12 155 (folketelling 2002). Historie. Bosetningen har eksistert siden 1100-tallet, dog er den første gang nevnt i dokumenter i 1338. Zvenigorod ble for alvor kjent på slutten av 1300-tallet, etter at Dmitrij Donskoj testamenterte den til sin andre sønn Jurij, som grunnla sin residens på den bratte bredden av Moskva-elva. I den lokale kreml, kalt Gorodok, finnes det eneste fullt bevarte eksemplet på 1300-talls Moskva-arkitektur, Maria Himmelfartskatedralen fra 1399. I katedralens interiør finnes fresker av den store Andrej Rubljov. Zvenigorod blir primært husket for krigene som ble utkjempet av Jurijs sønner for kontroll over Moskva under regjeringstiden til deres slektning Vasilij II (1425–1462). Etter at de hadde tapt ble byen innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Zvenigorod fikk byrettigheter i 1784. På slutten av 1800-tallet fikk ble byen populær blant Moskvas intelligentsia. Mange ekstravagante dachaer ble bygget i nærheten. Noen av disse huser i dag museer for Sergej Tanejev, Anton Tsjekhov og Isaac Levitan. Savvino-Storozjevskij-klosteret. Prins Jurij ba i 1398 St. Savva, en av Sergij Radonezjskijs første disipler, å dra til Zvenigorod og etablere et kloster på Storozji Holm (Utkikksåsen). St. Savva av Storozji ble i den hvite Jomfrufødselskatedralen i 1407. Denne diminutive, grovt tilhugde kirken står fremdeles, selv om dagens utsøkte utseende er et resultat av en nylig restaurering. Fresker i alteret dateres til rundt 1420, men resten av interiøret ble malt i 1656. En storslått ikonostasis i fem rader og himmelporter i Stroganov-stil ble installert i 1652. I 1650 ble klosteret valgt av tsar Aleksej I som hans residens utenfor byen. I løpet av fem år bygget de et kongelig palass i hvit stein og et lysthus for tsarina. Klosteret ble innringet med steinmurer og tårn, etter mønster fra Troitse-Sergijeva Lavra. Aleksejs sønn, tsar Fjodor III tilbrakte mesteparten av sin tid her, men etter hans død i 1682 gikk det tilbake med klosteret. I mai 1918, da bolsjevikene forsøkte å konfiskere relikviene av St. Savva, ble flere personer skutt og drept. I 1985 ble klosteret underlagt Danilov-klosteret i Moskva. St. Savvas relikvier ble returnert til klosteret i 1998. Voytek. «Voytek» (polsk: "Wojtek", også kjent som Soldat-bjørnen, født 1941, død 15. november 1963) var en bjørn som ble adoptert i Midtøsten av polske tropper i 1943, og som deltok som polsk soldat i kampene ved Monte Cassino. Bakgrunn. Bjørnen Voytek ble sannsynligvis født i fjellene i Hamadan, i en av de mange hulene som finnes i disse støvete fjellene. Ved en alder på 8 måneder skal hans mor ha blitt drept av en gruppe jegere, men han ble berget av en ung iransk gutt som puttet ham i en ryggsekk og satte avgårde hjemover med ham. Militær karriere. På en av fjellveiene mellom Hamadan og Kangavar stoppet lastebiler med polske soldater i, ved synet av den lille iranske gutten som bar en ryggsekk. Soldatene tilbød den slitne gutten mat, og mens han åt, ble de forbauset da hodet på en honningfarget bjørn plutselig dukket søvning opp av sekken. De polske soldatene ga gutten penger, litt sjokolade, hermetisk kjøtt og en lommekniv for bjørnen, og gutten tok dette og forlot bjørnen og soldatene. En flaske for å mate den unge bjørnen ble raskt improvisert fra en tom vodkaflaske. Soldatene fylte denne med kondensert melk blandet med litt vann, og ga dette til den unge bjørnen. Da han hadde drukket opp dette, krøp han sammen med soldatene for å varme seg, og sovnet over brystet til en av dem. Soldatens navn var Piotr (Peter) og han ble etter dette bjørnens nærmeste og varige venn. Voytek fulgte deretter de polske soldatene i the 22nd Transport Company of the Polish Army Service Corps på deres tunge og lange reise gjennom Persia, Irak og Jordan. Men trass i de harde tidene, vant Voytek hjertene til soldatene, og ble viktig for å øke deres moral. Trass i sin store styrke, som bare ble større og større dag for dag, forble Voytek alltid en medgjørlig og snill gigant. Soldatene behandlet ham fra første dag som en av sine egne og aldri som et kjæledyr. De delte maten sin med ham, lot ham sove i teltene deres om natten, og inkluderte ham i alle deres aktiviteter. Voytek elsket mest av alt å bryte med soldatene, noen ganger både 3 og 4 soldater samtidig. Bjørnen var til og med så snill at han lot dem vinne noen av gangene. I løpet av de neste årene delte han alle opplevelser sammen med soldatene, ettersom de polske styrkene ble flyttet rundt om i Midtøsten. Da de polske styrkene ble flyttet til Europa, var den eneste måten å ta Voytek med seg på, å verve ham. Så Voytek ble gitt et navn, rang og nummer i the 22nd Transport Company of the Polish Army Service Corps. De polske soldatene kunne derfor vise de britiske offiserene ved kaien i Alexandria de riktige papirene for Voytek, og britene trakk på skuldrene og viftet bjørnen ombord i transportskipene. Bjørnen var med de polske soldatene i invasjonen og tok også del i kampene i Italia. Bjørnen var med i kampene ved Monte Cassino i Italia i perioden 17. januar – 19. mai 1944. Under den mest kritiske fasen av slaget, da lommer med soldater ble avskåret fra sine kamerater på fjellsiden i desperat behov for forsyninger, kom Voytek, som hele tiden hadde sett på sine kamerater som desperat lastet tunge bokser med ammunisjon, over til lastebilene, reiste seg på bakbena foran offiseren og strakte labbene mot ham. Det var som om bjørnen sa, «Jeg kan gjøre dette. La meg hjelpe deg.» Den polske offiseren ga bjørnen en tung boks med ammunisjon, og så på i beundring da Voytek løftet den uten anstrengelser inn i lastebilen. Trass i det intense bombardementet og den konstante beskytningen, bar bjørnen vitale forsyninger av ammunisjon og mat til sine medsoldater som sloss på fjellsiden. Mange observatører som var vitne til denne bemerkelsesverdige hendelsen tvilte på virkeligheten av det de så, men historien var ingen legende. Baklengs og forlengs fortsatte han, om og om igjen, med å bære tunge granater, artilleri-bokser og matsekker fra lastebil til lastebil, fra en ventende soldat til en annen, uten anstrengelse. De tunge drønnene av eksplosjoner og skudd så ikke ut til å plage bjørnen. Voytek fortsatte med dette helt til klosteret var tatt. En av de polske soldatene tegnet et bilde av Voytek som bærer en stor artillerigranat i sine labber, og dette bildet ble senere symbolet for the 22nd artillery transport, båret stolt av enheten etterpå og på alle kjøretøyene i enheten. Etter kampene i Italia ble han flyttet, sammen med 3000 andre polske soldater, til leire i Berwickshire nær ved den skotske grensen. Bjørnen, som nå var berømt, fikk her merke sin kjendisstatus. I Glasgow stilte folk opp i tusenvis for å se den berømte Soldat-bjørnen som marsjerte sammen med sine polske kamerater. Voytek skal ha likt både å røyke og drikke øl. I følge en av de polske soldatene som sloss sammen med ham, Augustyn Karolewski, drakk Voytek øl som en voksen mann. Dyrepark. Da troppene ble demobilisert etter krigen, ble Voytek overført til Edinburgh Zoo. Voytek var en celebritet i dyreparken, men oppholdet var ikke særlig lykkelig for bjørnen, selv om noen av hans gamle venner kom på besøk og klatret over gjerdene for å bryte med den store bjørnen (til skremsel og overraskelse for andre gjester og ansatte i dyreparken). Men Voytek likte ikke fangenskapet noe særlig, og ettersom årene gikk, foretrakk han å være innendørs, og nektet å møte noen mennesker. Voytek endte sine dager i Edinburgh Zoo 15. november 1963. Da han døde var han den desidert mest kjente bjørnen i verden, besøkt av talløse kjendiser og tilbedt av den internasjonale pressen. Bøker og artikler ble skrevet om ham, og statuer og plaketter feiret hans handlinger under krigen. En kampanje er i senere tid blitt startet for å reise et minnesmerke for Soldat-bjørnen, da statuer er blitt reist til minne om Voytek i London og i Ottawa, Canada. Garry Paulin, en lærer ved Eyemouth High School i Berwickshire, har skrevet boken "Voytek – The Soldier Bear", som vil bli publisert i februar 2008. Bernt Kristian Børresen. Bernt Kristian Børresen (født 27. november 1951) er en norsk dramatiker og forfatter. Tidligere lærer. Tilleggsutdanning i drama. Dukkespiller på Oslo Nye Teater 1978-1979. Blant annet manus til diverse hørespill og TV-serier for NRK. Syv historiske spill oppført til nå (2010). Skriver også sanger til spillene. Diverse skuespill og revyer for amatører samt sketsjer, sanger og småserier for NRK radio. Han har fått utgitt fire bøker. Børresen er fra Larvik. Han vokste opp i Hospitalgata 16 på Torstrand og bodde der til 1970 samt i 1976/1977. Børresen er fetter av forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Kangaroogruppen. Kangaroogruppen er et uformelt forum for politikere, tjenestemenn og organisasjonsliv som jobber for å videreutvikle det indre marked i EU, særlig med vekt på fri bevegelse av personer. Gruppen ble stiftet på 1980-talllet. Gruppens navn ble valgt på grunn kenguruen, som er et fredelig dyr som kan ta store sprang uten å bry seg om grenser. I forhandlingene om Enhetsakten spilte Kangaroogruppen en viktig rolle med å argumentere for elimineringen av ikke-tariffære handelshindringer. Carlo Sforza. Carlo Sforza (født 1872 død 1952) italiensk greve, politiker, utenriksminister i Italia 1920 til 1921 og 1947 til 1951. Signerte Paris-traktaten og statuttene til Europaparlamentet for Italia. Sforza var en innflytelsesrik bidragsyter til den europeiske integrasjonsprosessen forut for annen verdenskrig gjennom flere skriftlige arbeider i mellomkrigstiden. Jevgenij Malkin. Jevgenij Vladimirovitsj Malkin (Russisk:Евгений Влади́мирович Малкин) født 31. juli 1986 i Magnitogorsk i Russland, er en russisk ishockeyspiller som spiller for Pittsburgh Penguins i NHL. Etter sesongen 2008-2009 ble han tildelt både Art Ross Trophy og Conn Smythe Trophy. Bjørndalen (Nærøy). Bjørndalen ligger i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Jordbruksbygda har mellom 30 og 40 innbyggere og 6 gårder. Her finner vi Løypmotjønna, som er den eneste plassen hvor det vokser røde nøkkeroser. Naturen består av høye fjell, skog og en rekke vann, blant annet Løypmotjønna, Rotvikvatnet, Lisitjønna og Storveavatnet. Bjørndal har flere lag og foreninger. De har noe som heter Bjørndal fellesbeitelag. Det er at de har et felles jordområde, som kalles beitefeltet, der bøndene deler jordstykkene mellom seg hvert år. De har også noe som heter Bjørndal Vassverk, som regulerer og styrer vannet i bygda. De har også et eget fotballag i bygda, som hvert år deltar på Olsok-cup i varøya. Johan Jæger Caroliussen. Johan Jæger Caroliussen (født 24. mai 1868 i Dverberg (nå Andøy), død 1950) var fisker, gårdbruker og politiker (V). Han begynte som fisker alt 13 år gammel, og kjøpte egen båt da han var 18 år. Fra 1895 var han også gårdbruker i Bjørnskinn. Caroliussen var stortingsrepresentant i åtte perioder. Han representerte Vesteraalen fra 1916 til 1921 og Nordland fra 1922 til 1945. Han satt i herredsstyret for Dverberg mellom 1898 og 1907 og mellom 1910 og 1928, og var også varaordfører i 9 år. Zjukovskij. Zjukovskij (russisk: Жуко́вский) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, rundt 35 km sørøst for Moskva sentrum. Innbyggertall: 101 328 (folketelling 2002). Historie. Ut av datsjabosetningen "Otdykh" (russisk: Отдых) oppsto i 1930 "Stakhanovo" (russisk: Стаханово), med status som bymessig bosetning. 1947 fikk Stakhanovo bystatus og sitt nåværende navn. Byen er oppkalt etter den russiske vitenskapsmannen Nikolaj Jegorovitsj Zjukovskij, som regnes som den russiske luftfartens far. Næringsliv. Zjukovskij er det viktigste senter for russisk luft- og romfart. Under Sovjettiden var byen, som militært støttepunkt, ikke tilgjengelig. I dag er den midtpunktet for den russiske flyforskning – med flere kontrollstasjoner og rullebaner, deriblant den største i Europa med en lengde på 5,4 km og en bredde på 120 m. Dessuten finner den internasjonale luft- og romfartsutstillingen MAKS sted her annet hvert år. Timo Klami. Timo Klami (født 3. mars 1981 i Kristiansand) er en norsk stuper. Han har 54 NM-titler i stup og flere ganger nordisk mester i stup. Han har også deltatt i EM 2006 i Budapest der han fikk en 5. plass i 3 meter sviktstup med 423,80 poeng og i EM 2008 i Eindhoven der han også fikk en 5. plass på 3 meter sviktstup med 432,70 poeng. I Grand Prix i Fort Lauderdale den 8. mai 2009 stupte Klami en ny norsk rekord på 3 meter sviktstup og oppnådde 438,95 poeng. I VM Roma juli 2009, stupte han til en 14. plass i 3 meter sviktstup. De nordlige korstog. De nordlige korstog eller Østersjøkorstogene var korstog som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen. Svenskene og tyskerne hadde også korstog mot de russisk-ortodokse kongedømmene i nord. Noen av disse korstogene ble kalt korstog i sin samtid, men de fleste, særlig de svenske fikk denne betegnelsen av nasjonal-romantiske historikere på 1800-tallet. Områdene i Baltikum ble etterhvert kolonisert av tyskere, svensker og dansker. Finnene, esterne, latvierne, litauerne og gammelprøysserne konverterte til kristendommen. Også norske styrker deltok, både konger og privatpersoner ble med på korstogene i Østersjøen. Tine Tollan. Tine Tollan Overton (født 16. september 1964 i Tønsberg) er en tidligere norsk stuper. Hun ble nr. 12 i 10 m tårnstup i OL 1984 i Los Angeles. I 1979 ble hun verdensmester for juniorer. Ut over dette var to nordiske mesterskapsgull i 1981 og en 6. plass i EM samme år hennes beste internasjonale plasseringer. Tollan hadde i alt 16 NM-titler; ti i sviktstup, fem i tårnstup og ett sammenlagt, og vant kongepokalen i 1982. Hun la opp etter OL-finalen i Los Angeles. Festning Holland. Festning Holland omfatter den delen av Nederland som ble ansett som et strategisk kjerneområde mellom 1922 og 1940. Ved et eventuelt angrep måtte dette området kunne holde stand mot fiendtlige angrep i lengre tid, og ble dermed betraktet som landets siste forsvarslinje. Området som ble beskyttet av festning Holland sammenfaller grovt sett med det som nå (2008) kalles Randstad. Innenfor dette området befinner store deler av provinsene Noord- og Zuid-Holland og Utrecht seg, og byene Amsterdam, Leiden, Den Haag, Rotterdam, Dordrecht og Utrecht. I forsvarslinjen var blant annet naturlige barriérer som elver og kanaler, Maas og Waal på sydflanken og Grebbelinjen i øst. I nord lå blant annet Stelling van Den Helder ved Den Oever og et anlegg ved Kornwerderzand. Mot slutten av den annen verdenskrig hadde engelske og kanadiske tropper avskåret rundt 150 000 tyske soldater som befant seg innenfor «festning Hollands» grenser fra kontakt med de øvrige tyske troppene. «Festningen». Begrepet «Festning Holland» ble brukt uformelt som et samlenavn for vest-Nederlands permanente forsvarsverker frem til 1922. Etter en reorganisering av landets forsvar ble da "commando Vesting Holland" opprettet, og begrepet også tatt i bruk offisielt. De eksisterende forsvarslinjene og stillingene, slik de ble bygget etter loven om festninger fra 1874, hadde under første verdenskrig vist seg å være så sårbare at de ikke ble ansett for å være egnet til å beskytte områdene som ble inundert (oversvømmet). Inundering var fremdeles en god forsvarsteknikk, men festningssystemet var taktisk sett foreldet. Landet skulle nå forsvares av en feltarmé (ned.: "Veldleger"), som var en mobil hær bestående av reservister. Denne skulle være basert i «Festning Holland», og ha denne som operativ base. I 1926 ble nesten alle festningsverk utenfor «Festning Holland» lagt ned, et av unntakene var "Stelling van Den Helder". De andre fortifikasjonene ble tatt i bruk som depoter eller kaserner. Arbeider-Foreningernes Blad. Litografisk portrett av Marcus Thrane. Arbeider-Foreningernes Blad var et norsk radikalt blad, eller snarere arbeideravis, etablert av Marcus Thrane, og knyttet til thranebevegelsen. Avisen kom ut med sin første utgave i Drammen 5. mai 1849. Innhold. "Arbeider-Foreningernes Blad" utkom ukentlig med fire sider, og hadde i hovedsak artikler som skulle fremme thranebevegelsens politiske grunnsyn. Redaksjonen ble på grunn av sine radikale standpunkter, og for sin agitasjon om nødvendigheten av at arbeiderne organiserte seg, utsatt for omfattende forfølgelser. Som ledd i virksomheten, og for å skape leselyst, ble avisen dessuten utstyrt med satiriske illustrasjoner i xylografisk gjengivelse ved Norges første xylograf Haakon Adelsten Lunde. Marcus Thrane var selv en dyktig tegner og synes å ha vært mester for det meste av bladets billedstoff. Et par tegninger er også trukket frem som mulige verk av Henrik Ibsen. 7. juli 1851 ble flere personer knyttet til bladets virksomhet arrestert. Bladet utkom nå i Drammen. Samtidig bidro politiske uenigheter i bevegelsen til å marginalisere bladet, og det var også nedlagt en periode i 1854. Året etter flyttet bladet til Kristiania. Redaktør fra januar 1851 var Theodor Abildgaard fram til han ble arrestert i juli. Bladet kom fremdeles ut med ulike redaksjoner og redaktører, men ble stadig utsatt for beslagleggelser fra politiets side. Hans Hanssen var redaktør fram til sin død i 1853, og ble erstattet av Bastian Paulsen. Bladet ble lagt ned av sentralstyret i bevegelsen i 1954 fordi Thrane vant en rettssak mot sentralstyret om eiendomsretten til bladet. Thranes støttespillere reetablerte bladet i Drammen med Paulsen som redaktør, men etter fire utgaver overlot han Thranes kone Josefine Thrane var redaktør fram til nedleggelsen ved utgangen av 1856. Opplaget lå på det meste på 21 000 eksemplarer. Etter nedleggelsen og reetableringen ble bladets utbredelse svekket. Erich Kästner (jurist). Erich Kästner (født 10. mars 1900 i Leipzig-Schönefeld, død 1. januar 2008 i Pulheim ved Köln) var en tysk jurist og den siste overlevende krigsveteranen fra første verdenskrig. Kästner ble innrullert i hæren i juli 1918. Han tjenestegjorde kort tid i bataljonen «Hauck». Bl.a. deltok han i en parade til ære for keiser-konge Vilhelm II. Etter krigen, under Weimarrepublikken, studerte han jus. I 1924 tok han doktorgraden med avhandlingen "Das landwirtschaftliche Pachtwesen und die Pachtschutzordnung unter besonderer Beleuchtung der Verhältnisse des früheren Großherzogtums Sachsen-Weimar-Eisenach". Senere arbeidet han i rettsvesenet i Niedersachsen. Han tjenestegjorde i annen verdenskrig. Han var dommer i Niedersachsens høyesterett frem til han gikk av med pensjon på 1960-tallet. For sine fortjenester mottok han "Niedersächsische Verdienstkreuz 1. Klasse". Etter Rudolf Christmanns død i 2007 var han den siste gjenlevende tyske veteran fra første verdenskrig. Da han døde var han også den nest eldste mann i Tyskland. Hans hustru gjennom 75 år døde i 2003. De hadde seks barn, fire sønner og to døtre. GBS Asset Management. GBS Asset Management er et investeringsselskap startet av studenter ved Handelshøyskolen BI. Selskapet skiftet i 2007 navn til Langsiktig Kapital AS. Forvaltningen ble nedlagt i 2008, etter 5 år med meget solid avkastning. Historien til investeringsselskapet strekker seg tilbake til 2003. Grunnleggerne av selskapet var alle medlemmer av Børsgruppen Aktie. Det hele begynte med aksjeklubben Goldstar BS Fonds. Kapitalen vokste raskt fra de opprinnelige 100.000 til nærmere 600 000 kroner, og det ble i 2004 besluttet å stifte et selskap med navnet GBS Asset Management. Forvaltningskapitalen passerte 1 million i 2005 og vokste så til over 3 millioner i 2006. Det var på dette tidspunktet omtrent 50 eiere i selskapet. Året etter ble mesteparten av kapitalen betalt ut til eierne, og forvaltningsaktiviteten ble trappet ned. Målsetningen til GBS Asset Management var å levere over 15% annualisert avkastning til eierne. Det investeres i aksjer hovedsakelig i Norge, men også globalt. Selskapets største investeringer har vært Berkshire Hathaway, Orkla, Petrobras, Swedish Match, Samsung, Aktiv Kapital, Expert og DOF. I 2007 passerte kapitalen forvaltet av GBS Asset Management 3 millioner kroner, og avkastningen siden oppstart var over 130%. Forvaltningen skapte siden oppstart i 2003 over 1 million kroner i gevinst til eierne – som alle var studenter ved Handelshøyskolen BI Sandvika. Daniel Boone. a> fra 1820 er det eneste portrettet av Daniel Boone som ble laget under hans liv. Boone, som på dette tidspunktet var 85 år gammel og bare måneder fra sin død, måtte bli støttet opp av sin venn mens portretteringen pågikk. Daniel Boone (født, død 26. september 1820) var en amerikansk pioneer og jeger hvis grensearbeid gjorde ham til en av de første folkeheltene i USA. Boone er mest kjent for sin utforsking og bosetting av det som i dag er den amerikanske staten Kentucky, som på den tiden var bortenfor de vestlige grensene til de tretten koloniene. På tross av motstand fra indianerne, som opprinnelig hadde Kentucky som sin jaktmark, stormet Boone i 1775 nedover Wilderness Road via passasjen Cumberland Gap og inn i Kentucky. Der grunnla han Boonesborough, en av de første engelskspråklige bosettingene vestenfor Appalachene. Ved slutten av 1800-tallet hadde mer enn 200 000 mennesker inntatt Kentucky ved å følge ruten som var brukt og oppmerket av Boone. Boone var militsoffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), som i Kentucky var hovedsakelig en kamp mellom nybyggere og britisk-allierte indianere. Boone ble tatt til fange av shawneene i 1778 og tilsluttet stammen, men klarte å rømme og fortsatte med sitt arbeid for å forsvare bosettingen i Kentucky. Han ble valgt til den første av sine tre perioder i Virginias lovgivende forsamling under krigen, og kjempet i slaget ved Blue Licks i 1782, en av de siste kampene i den amerikanske revolusjonen. Boone jobbet som landmåler og handelsmann etter krigen, men endte opp veldig gjeldstynget som følge av landspekulasjon. Han opplevde rettslige problemer knyttet til områdene han hadde gjort krav på, og en frustrert Boone slo seg til ro igjen i Missouri i 1799, hvor han bodde frem til sin død. Boone er fortsatt et ikon i amerikansk historie. Han var en legende på sin egen tid, spesielt etter at en beretning om hans eventyr ble utgitt i 1784, som gjorde ham kjent i Amerika og Europa. Etter sin død var han en gjenganger i røverhistorier og oppdiktninger. Hans eventyr—ekte såvel som legendariske—var viktige for dannelsen av bildet om den arketypiske Western-helten i amerikanske folkeminner. I amerikansk populærkultur huskes han som en av de fremste tidlige nybyggerne, selv om mytologien ofte overskygger de historiske detaljene om hans liv. Oppvekst. a>en med Daniel Boone var en jubileumsmynt i USA fra 1934 til 1938, til ære for tohundreårsjubileet etter hans fødsel. Boone ble født den 22. oktober 1734. Hans fødselsdato blir noen ganger oppgitt til å være 2. november 1734 — som er datoen ifølge den gregorianske kalender som ble innført under hans levetid — men Boone brukte oktoberdatoen. Han var den sjette av elleve barn i en familie av kvekere. Hans far, Squire Boone, Sr. (1696–1765), innvandret til Pennsylvania fra den lille byen Bradninch, Devon, England i 1713. Squire Boones foreldre, George og Mary Boone, fulgte etter sin sønn til Pennsylvania i 1717. Squire, som jobbet hovedsakelig som vever og smed, giftet seg med Sarah Morgan (1700–1777) i 1720, hvis familiemedlemmer var kvekere fra Wales. I 1731 bygde Boones familie en tømmerhytte i Oley Valley, nå Daniel Boone Homestead i Berks County, hvor Daniel ble født. Boone tilbrakte sine første år i det som den gang var det vestlige grenseområdet av Pennsylvania. Det fantes flere landsbyer med innfødte amerikanere i nærheten. De pasifistiske kvekerne fra Pennsylvania hadde generel et godt forhold til indianerne, men presset fra den stadig økende hvite befolkningen tvang mange indianere til å flytte vestover. Boone fikk sin første rifle i 1747 og lærte å jakte av lokale hvite og indianere, noe som markerte starten på hans livslange kjærlighet for jakt. Amerikanske folkeminner la ofte vekt på Boones jaktferdigheter. I én historie dro den unge Boone på jakt i skogen med noen andre gutter. Skriket fra en puma skremmer guttene vekk, med unntak av Boone, som rolig ladet pistolen sin og skjøt dyret i hjertet idet det passerer ham. Historien kan både være sann og usann, i likhet med mange andre historier om Boone, men den ble fortalt så ofte at den ble en del av folks populære tankebilde av ham. I Boones ungdom sto familien hans i sentrum av en kontrovers i kvekermiljøet. Hans foreldre ble i 1742 tvunget til å unnskylde seg offentlig etter at deres eldste barn, Sarah, giftet seg med en såkalt «worldling», eller ikke-kveker, mens hun var synlig gravid. Da Boones eldste bror, Israel, også giftet seg med en ikke-kveker i 1747, støttet Squire Boone sin sønn og ble derfor utstøtt av kvekerne. Hans kone fortsatte derimot å treffe sine barn jevnlig på månedlige møter. Som en mulig konsekvens av denne kontroversen, solgte Squire eiendommen sin i 1750 og tok med seg familien til Nord-Carolina. Daniel Boone gikk aldri i kirken igjen, selv om han anså seg for å være kristen og passet på å få døpt alle barna sine. Familien Boone slo seg omsider ned ved elven Yadkin, i det som er dagens Davie County, omtrent 3 km vest for Mocksville. Fordi han brukte så mye tid på jakt i sin ungdom, endte Boone opp med lite formell utdannelse. Ifølge et familiesagn skal en skolelærer en gang ha uttrykt sin bekymring over Boones utdannelse, men hans far var ubekymret og skal ha sagt «la jentene ta seg av stavingen, så vil Dan ta seg av skytingen…». Boone fikk noe opplæring fra sine familiemedlemmer, men hans rettskrivning forble uortodoks. Historikeren John Mack Faragher advarer derimot om at folkebildet av Boone som udugelig er misvisende, ved å påstå at Boone «oppnådde et nivå av lese- og skrivekyndighet som var likt de fleste menn på hans tid». Boone tok jevnlig med seg lesestoff på sine jaktturer — Bibelen og "Gullivers Reiser" var favorittene — og han var ofte den eneste lese- og skrivekyndige personen i gruppene med nybyggere. Boone underholdt iblant sine jaktkolleger ved å lese for dem rundt kveldsbålet. Jeger, ektemann og soldat. Som ung mann tjenestegjorde Boone i det britiske militæret under den franske og indianske krig (1754–1763), en kamp om kontrollen over landet vestenfor Appalachene. I 1755 kjørte han vogn i general Edward Braddocks forsøk på å drive franskmennene ut av Ohio Country, som endte med katastrofe i slaget om Monongahela. Boone vendte hjem etter nederlaget, og den 14. august 1755 giftet han seg med Rebecca Bryan, en nabo i Yadkin Valley. Paret bodde innledningsvis i en hytte på farens gård og fikk totalt ti barn sammen. I 1759 brøt det ut en konflikt mellom britiske kolonister og cherokeer, som var deres tidligere allierte i den franske og indianske krig. Etter at Yadkin Valley ble raidet av cherokeer, rømte mange familier, inkludert Boones, til Culpeper, Virginia. Boone tjenestegjorde i Nord-Carolinas milits under det såkalte cherokee-opprøret og var borte fra sin kone i omtrent to år. Ifølge én historie var Boone borte så lenge at Rebecca antok at han var død, og inngikk et forhold med hans bror Edward («Ned»), og fødte datteren Jemima i 1762. Historien forteller videre at Boone skal ha vært forståelsesfull og ikke blitt irritert på Rebecca da han kom tilbake. Det er ikke klart om historien er sann eller ei, men Boone oppdro Jemima som sitt eget barn. Boones tidlige biografer kjente til denne historien, men publiserte den aldri. Boones yrke førte også til lange opphold hjemmefra. Han støttet sin voksende familie ved å være en markedsjeger. Nesten hver høst dro Boone på «langjakt» i flere uker eller måneder. Han dro gjerne på de lange turene alene eller med en liten gruppe menn, hvor de fikk med seg hundrevis av hjorteskinn om høsten, mens de felte bever og oter om vinteren. Jegerne vendte hjem hver vår for å selge fangsten til kommersielle pelshandlere. Hjorteskinn (engelsk: «buckskin») ble kjent som «bucks», som er opphavet til det amerikanske slangordet for dollar. Nybyggere skar ofte inn meldinger på trær og skrev sine navn på grottevegger, og Boones navn eller initialer har blitt funnet flere steder. En av de mest kjente inskripsjonene ble skåret inn i et tre i dagens Washington County i Tennessee, som viser «D. Boon Cilled a. Bar [killed a bear] on [this] tree in the year 1760». En lignende har blitt bevart i museet til Filson Historical Society i Louisville, Kentucky, som viser «D. Boon Kilt a Bar, 1803». Med tanke på at navnet til Boone ble stavet uten en «e» til slutt, kan denne inskripsjonen være en forfalskning, noe som forekommer svært ofte blant uekte levninger om Boone. Ved midten av 1760-tallet, begynte Boone å se etter nye bosteder. Befolkningen vokste i Yadkin Valley da den franske og indianske krig var over, noe som unektelig hadde minket antallet ville dyr som var tilgjengelig for jakt. Dette førte til at Boone fikk problemer med å få endene til å møtes; han ble ofte tatt inn for retten på grunn av manglende nedbetaling av gjeld, og han solgte alle sine tomter for å betale sine långivere. Etter at hans far døde i 1765 reiste Boone med en gruppe menn til Florida, som var blitt britisk territorium etter krigen, for å se an muligheten for å slå seg ned der. Ifølge et familiesagn kjøpte Boone en tomt i Pensacola, men Rebecca nektet å flytte så langt fra venner og familie. Familien Boone flyttet istedet til et område nærmere Yadkin Valley, og Boone begynte å jakte vestover i Blue Ridge Mountains. Kentucky. «Capture of Boone and Stuart» fra "Life & Times of Col. Daniel Boone" av Cecil B. Hartley (1859) Boone kom først til Kentucky om høsten 1767 da han var ute på en langjakt sammen med sin bror Squire Boone, Jr. Under Braddock-ekspedisjonen noen år tidligere hadde Boone hørt om Kentuckys fruktbare land og rikelige viltbestand av sin vognkompanjong John Findley, som hadde vært i Kentucky for å handle med indianerne. I 1768 møttes Boone og Findley igjen, og Findley skrøt enda mer av Kentucky. På samme tid hadde nyheten om Fort Stanwix-avtalen kommet, hvor irokeserne hadde oppgitt sitt krav på Kentucky og overgitt området til britene. Dette, sammen med uroen i Nord-Carolina, var sannsynligvis hovedårsaken til at Boone utvidet det området han utforsket. I mai 1769 begynte Boone på en to års jaktekspedisjon i Kentucky. Den 22. desember 1769 ble han og en medjeger tatt til fange av shawneer, som konfiskerte alt skinnet deres og ba dem om å forlate området og aldri komme tilbake. Shawneene hadde ikke skrevet under på Fort Stanwix-avtalen, og siden de regnet Kentucky som sin egen jaktmark, anså de alle amerikanske jegere for å være tjuvjegere. Boone fortsatte imidlertid å jakte og utforske Kentucky frem til han vendte tilbake til Nord-Carolina i 1771, og dro tilbake dit for å jakte på høsten 1772. Den 25. september 1773 dro Boone med familien og en gruppe på 50 emigranter ut på det første forsøket av britiske kolonister på å etablere en bosetting i Kentucky. Boone var fortsatt en obskur jeger og feller på den tiden. Ekspedisjonens mest fremtredende medlem var William Russell, en velkjent virginianer og fremtidig svoger til Patrick Henry. Den 9. oktober ble Boones eldste sønn James og en liten gruppe menn og gutter, som hadde forlatt hovedgruppen for å hente forsyninger, angrepet av en gruppe delawarer, shawneer og cherokeer. I etterkant av Fort Stanwix-avtalen hadde indianerne i området holdt en debatt for å løse problemet med innstrømmingen av nybyggere. Denne gruppen hadde valgt, med historiker John Mack Faraghers ord, «å sende en beskjed om deres opposisjon mot bosettingen…». James Boone og William Russells sønn Henry ble tatt til fange og på grusomt vis torturert til døde. Drapets brutalitet sendte sjokkbølger i nybyggerområdene, og Boones gruppe avlyste umiddelbart ekspedisjonen. Denne massakren var en av de første hendelsene i det som senere ble kjent som Lord Dunmores krig, en strid mellom Virginia og hovedsakelig shawneer fra Ohio Country, om kontroll over det som er dagens Vest-Virginia og Kentucky. Sommeren 1774 dro Boone og en kamerat frivillig til Kentucky for å varsle landmålerne der om krigens utbrudd. De tilbakela totalt mer enn 1 300 km i løpet av to måneder for å varsle de som ennå ikke hadde kommet seg ut av området. Etter tilbakekomsten til Virginia hjalp Boone til med å forsvare kolonistenes bosettinger langs elven Clinch og ble forfremmet til kaptein i militsen og hyllet av sine medborgere. Etter den korte krigen, som endte like etter virginianernes seier i slaget ved Point Pleasant i oktober 1774, gav shawneene opp sine krav på Kentucky. Richard Henderson, en velkjent jurist og dommer fra Nord-Carolina, leide Boone i etterkant av Lord Dunmores krig for å reise til cherokeebyene i dagens Nord-Carolina og Tennessee for å informere dem om det forestående møtet. I traktaten fra 1775 kjøpte Henderson cherokeenes rett på Kentucky for å etablere kolonien kalt Transylvania. Senere leide han inn Boone for å storme det som senere ble Wilderness Road, som gikk gjennom Cumberland Gap og inn sentralt i Kentucky. Sammen med en gruppe på 30 arbeidsmenn blinket Boone ut en vei til elven Kentucky, hvor han etablerte Boonesborough. Andre bosettinger, derav Harrodsburg, ble også etablert på denne tiden. På tross av et par indianerangrep, returnerte Boone til Clinch Valley og tok med seg familien og andre nybyggere til Boonesborough den 8. september 1775. Amerikansk revolusjon. Volden i Kentucky økte da den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783) brøt ut. Innfødte amerikanere som var misfornøyde med tapet av Kentucky som følge av traktater, anså krigen som en mulighet for å drive ut kolonistene. Enkeltvise nybyggere og jegere ble deres vanlige angrepsmål, noe som førte til at mange valgte å forlate Kentucky. På senvåren 1776 var det færre enn 200 kolonister igjen i Kentucky; de oppholdt seg for det meste i godt beskyttede bosteder i Boonesborough, Harrodsburg og Logan's Station. Denne illustrasjonen fra 1877, med navnet "The rescue of Jemima Boone and Betsey and Fanny Callaway, kidnapped by Indians in July 1776", er én av mange skildringer av den berømte hendelsen. Den 14. juli 1776 ble Boones datter Jemima og to andre tenåringsjenter tatt til fange utenfor Boonesborough av indianere, som førte jentene nordover mot shawneenes byer i Ohio country. Boone og en gruppe menn fra Boonesborough fulgte etter. To dager senere tok de igjen indianerne og gjennomførte et bakholdsangrep på indianerne mens da de hadde stoppet for et måltid. Jentene ble reddet og indianerne jagd vekk. Dette ble den mest feirede hendelsen i Boones liv. James Fenimore Cooper skapte en fiktiv versjon av situasjonen i sin klassiske bok "Den siste mohikaner" (1826). I 1777 begynte Henry Hamilton, den britiske viseguvernøren av Canada, å rekruttere indianske krigere for å raide bosettingene i Kentucky. Den 24. april angrep shawneene Boonesborough under ledelse av høvding Blackfish. Boone ble skutt i ankelen utenfor sitt eget fort, men ble båret i sikkerhet innenfor palisadene av Simon Kenton, som nettopp var ankommet til Boonesborough, mens kulene haglet fra alle kanter. Kenton ble senere Boones nærmeste venn og en legendarisk nybygger. Shawneene fortsatte sine angrep utenfor Boonesborough og drepte kveg og ødela avlinger. Da nybyggernes matlagre begynte å gå tomme behovet for salt for å berge den gjenværende beholdningen av kjøtt bestemte Boone seg i januar 1778 for å ta med 30 mann for å hente salt i saltkildene ved elven Licking. Den 7. februar 1778 ble han overrasket og fanget av Blackfish sine krigere mens han jaktet etter kjøtt til ekspedisjonen. Boones gruppe var tallmessig kraftig underlegen, og han forsikret derfor sine menn om at det var lurere å overgi seg enn å kjempe imot. Blackfish ønsket å fortsette til Boonesborough for å erobre bosettingen siden det nå bare var en liten forsvarsstyrke der, men Boone overtalte ham til å tro at kvinnene og barna ikke var tøffe nok til å overleve en vintervandring. Istedet lovet Boone at Boonesborough skulle overgi seg til shawneene den kommende våren. Boone hadde imidlertid ikke mulighet til å fortelle sine menn om at han brukte bløff for å forhindre et umiddelbart angrep på Boonesborough. Han gjennomførte sin strategi så overbevisende at mange av hans egne menn konkluderte med at Boone hadde gått over til britenes side. Illustrasjon av shawneenes rituelle adopsjon av Boone, fra "Life & Times of Col. Daniel Boone" av Cecil B. Hartley (1859) Boone og hans menn ble tatt med til Blackfish sin by Chalahgawtha, hvor de ble tvunget til å gå spissrot. På sedvanlig måte adopterte shawneene noen av fangene inn i stammen for å erstatte falne krigere. De andre ble ført til Hamilton i Detroit. Boone ble adoptert inn i en shawneefamilie i Chillicothe, muligens i familien til Blackfish selv, og gitt navnet "Sheltowee" («Store Skilpadde»). Den 16. juni 1778, da han fikk nyss om at Blackfish skulle vende tilbake til Boonesborough med en stor styrke, klarte Boone å rømme og vendte hjem. Han red 260 km på hesteryggen, og etter at hesten hans måtte gi tapt fortsatte han til fots. Mens Boone var fraværende hadde hans kone og barn (med unntak av Jemima) dratt tilbake til Nord-Carolina fordi hun fryktet at han var død. Da han returnerte til Boonesborough var flere av hans egne menn i tvil om han virkelig var til å stole på, siden han tilsynelatende hadde levd i fred og fordragelighet sammen med shawneene i månedsvis etter at han var blitt tatt til fange. Boone svarte med å lede et forkjøpsangrep mot shawneene over elven Ohio, og deretter ved å hjelpe dem med å forsvare Boonesborough gjennom en ti dagers beleiring som Blackfish innledet 7. september 1778. Etter beleiringen fikk kaptein Benjamin Logan og oberst Richard Callaway — som begge hadde nevøer som fortsatt var i fangenskap hos Blackfish — reist tiltale mot Boone for hans nylige aktiviteter. I krigsretten som fulgte, ble Boone funnet «ikke skyldig» og ble i tillegg forfremmet etter rettens høring. På tross av frifinnelsen ble Boone ydmyket av krigsrettsdommeren, noe han sjelden snakket om i ettertid. Etter rettssaken dro Boone til Nord-Carolina for å ta med seg familien sin tilbake til Kentucky. Høsten 1779 startet ferden, sammen med en stor gruppe emigranter, inkludert bestefaren til Abraham Lincoln. Istedet for å bli i Boonesborough, grunnla Boone et nytt nybyggersted i et nærliggende område som ble kalt Boone's Station. Boone tjente på denne tiden gode penger på å finne brukbare landområder der andre nybyggere kunne slå seg ned. Etter at Virginia grunnla Kentucky County måtte nybyggere inngå avtaler med Virginia om nye landkrav. I 1780 fikk Boone omtrent $20 000 fra diverse nybyggere og reiste til Williamsburg for å kjøpe ordne skjøter på de eiendommene de gjorde krav på. Under et opphold på et vertshus på vei til Williamsburg ble imidlertid disse pengene stjålet fra rommet hans da han sov. Noen av nybyggerne tilgav Boone dette tapet, mens andre insisterte på at han skulle betale tilbake det stjålne beløpet, noe som tok ham flere år å gjennomføre. Nybrottsmennene hadde lite til overs for et «sivilisert» samfunn, og flyttet vekk fra steder som Boonesborough når de ble «for overbefolket». Boone derimot var en ledende borger i Kentucky på denne tiden. Da Kentucky ble delt inn i tre Virginia fylker i november 1780, ble Boone forfremmet til oberstløytnant i Fayette Countys milits. I april 1781 ble han valgt til representant i Virginias lovgivende forsamling, som ble holdt i Richmond. I 1782 ble han valgt til sheriff i Fayette County. I mellomtiden fortsatte den amerikanske uavhengighetskrigen. Boone sluttet seg til general George Rogers Clarks invasjon av Ohio Country i 1780. Han var med i slaget ved Piqua den 7. august. I oktober, mens Boone var ute på jakt med sin bror Ned, ble broren skutt og drept av shawneene. De trodde tilsynelatende at de hadde drept Daniel Boone og halshogget Ned før de tok med seg hodet hjem som et trofé. I 1781 reiste Boone til Richmond for å ta plass i den lovgivende forsamlingen, men britiske dragoner under Banastre Tarleton tok Boone og flere andre lovgivere til fange nær Charlottesville. Britene løslot Boone på prøve flere dager senere. Under Boones fangenskap overgav Cornwallis seg ved Yorktown i oktober 1781, men kampen fortsatte uavbrutt i Kentucky. Boone returnerte til Kentucky, og i august 1782 kjempet han i slaget ved Blue Licks, hvor sønnen Israel ble drept. I november 1782 tok Boone del i en annen ekspedisjon under Clark, inn i Ohio, som var krigens siste store felttog. Forretningsmann ved Ohio. Etter revolusjonen bosatte Boone seg i Limestone (som endret navn til Maysville i 1786) og deretter i det raskt voksende elveområdet Ohio. I 1787 ble han valgt til Virginias statlige forsamling som representant for Bourbon County. I Maysville eide han et vertshus og jobbet som landmåler, hestehandler og eiendomspekulant. I begynnelsen var han velstående med totalt syv slaver innen 1787, noe som var relativt mange i Kentucky på den tiden. Boone ble en slags celebritet mens han levde i Maysville: på Boones 50-årsdag i 1784 gav historikeren John Filson ut "The Discovery, Settlement And present State of Kentucke", en bok som inkluderte en krønike av Boones mange eventyr. Grensekrigen med indianerne nord for elven Ohio fortsatte selv etter at uavhengighetskrigen var over. I september 1786 var Boone med på en militær ekspedisjon inn i Ohio Country ledet av Benjamin Logan. Da han kom tilbake til Limestone, gav Boone husly og mat til shawneene som var blitt tatt til fange under raidet og hjalp til med å forhandle frem våpenhvile og utveksling av fanger. Selv om den nordvestlige indianerkrigen ble trappet opp og varte frem til amerikanerne seiret i slaget ved Fallen Timbers i 1794, var ekspedisjonen i 1786 Boones siste militære opptreden. Denne graveringen av Alonzo Chappel (ca. 1861) fremstiller en eldre Boone på jakt i Missouri. Boone fikk etterhvert økonomiske problemer mens han bodde i Maysville. Ifølge det senere folkebildet var løypeskaperen Boone for lite sofistikert for sivilisasjonen som fulgte ham, og som til slutt bedro ham for sitt land. Boone var derimot ikke en simpel nybygger: han tok del i landspekulasjon i stor skala, ved å kjøpe og selge rettigheter på titusenvis av acre. Landmarkedet ved Kentuckys grense var kaotisk, og Boone feilet til slutt på grunn av en dårlig investeringsstrategi og fordi ærefulle holdning gjorde ham motvillig til å tjene på andres bekostning. Ifølge Faragher «manglet Boone de hensynsløse instinktene som kreves ved spekulasjon». Boone flyttet i 1788 opp elven til Point Pleasant, Virginia (nå Vest-Virginia) som følge av sin frustrasjon over de rettslige stridene som fulgte med landspekulasjonen. Der ledet han en handelsplass og jobbet stundom som landmålerassistent. Da Virginia grunnla Kanawha County i 1789, ble Boone utpekt til oberstløytnant for fylkets milits. I 1791 ble han valgt inn i Virginias lovgivningsmakt for tredje gang. Han skrev under på å hjelpe Kanawhas milits med forsyninger, men hans gjeld forhindret ham i å kjøpe varer på kreditt, og han måtte derfor legge ned butikken og gå tilbake til jakting og felling. I 1795 flyttet han med Rebecca tilbake til Kentucky, hvor de bodde i dagens Nicholas County på sønnen Daniel Morgan Boones landområde. Året etter søkte Boone til Isaac Shelby, den første guvernøren i den nye staten Kentucky, om en kontrakt for å vide ut Wilderness Road til en rute for vogner, men guvernøren svarte ikke og kontrakten og tillatelse ble heller gitt til noen andre. I mellomtiden fortsatte søksmålene over landområdestrider å strømme inn til Kentuckys rettsvesen. Boones resterende landrettigheter ble solgt for å betale rettsutgifter og skatter. I 1798 ble det utstedt en arrestasjonsordre for Boones etter at han ignorerte en vitneinnkalling i en rettssak, men sheriffen fant ham aldri. Samme år gav Kentucky navn på Boone County til ære for ham. Missouri. I 1799 flyttet Boone ut av USA til Missouri, som på den tiden var en del av Spansk Louisiana. Spanjolene, som var ivrige på å starte nybyggerområder i dette tynt befolkede området, tilfredsstilte ikke de rettslige kravene om at alle immigranter måtte være katolikker. Boone ønsket en ny start, og utvandret derfor med sin storfamilie til nåtidens St. Charles County. Den spanske guvernøren utpekte Boone til «syndikus» (dommer og jury) og kommandant (militær leder) av Femme Osage-distriktet. De mange anekdotene om Boones stilling som syndikus antyder at han ønsket å gi rettferdige dommer istedet for å følge loven til punkt og prikke. Boone jobbet som syndikus og kommandant frem til 1804, da Missouri ble en del av USA som følge av Louisiana-kjøpet. Fordi landområdene Boone hadde fått fra de spanske myndighetene stort sett var basert på muntlige avtaler, mistet han nok en gang sine rettigheter. I 1809 klaget han saken inn for Kongressen for å gjenvinne sine krav på de spanske landområdene, og dette fikk han gjennomslag for i 1814. Boone solgte mesteparten av sine landområder for å betale tilbake gammel gjeld fra tiden i Kentucky. Da 1812-krigen kom til Missouri deltok begge Boones sønner, Daniel Morgan Boone og Nathan Boone, men på den tiden var Boone for gammel for militær tjeneste. Boone tilbrakte sine siste år i Missouri, og brukte mye tid på sine barn og barnebarn. Han jaktet og felte så ofte som hans nedsatte helse tillot. Ifølge en historie dro Boone i 1810 (eller senere) med en gruppe på langjakt langt mot vest til elven Yellowstone, noe som var en bemerkelsesverdig ekspedisjon for en mann på hans alder, dersom historien er sann. Andre historier om Boone på denne tiden skal ha det til at han foretok et siste besøk til Kentucky for å betale tilbake sine långivere, men noen eller alle av disse fortellingene kan være folkeminner. Den amerikanske maleren John James Audubon hevdet å ha jaktet med Boone i Kentuckys skoger omkring 1810. Flere år senere malte han et portrett av Boone, antakeligvis fra hukommelsen, men skeptikere har lagt merke til likheten med de velkjente portrettene til maleren Chester Harding. Boones familie insisterte på at han aldri kom tilbake til Kentucky etter 1799, selv om noen historikere tror at Boone besøkte sin bror Squire nær Kentucky i 1810 og dermed anser Audubons historie som sann. Boone døde den 26. september 1820, i Nathan Boones hjem i Femme Osage. Han ble gravlagt ved siden av Rebecca, som døde 18. mars 1813. Gravene var umerkede frem til midten av 1830-tallet, og lå like ved Jemima (Boone) Callaways hjem i Tuque, omtrent 3 km fra nåtidens Marthasville, Missouri. I 1845 ble Boones levninger gravd opp og gravlagt på en ny gravlund i Frankfort, Kentucky. Oppgravingen skapte store fornærmelser i Missouri i ettertid, og et sagn ble også til om at Boones rester aldri fotlot Missouri. Sagnet forteller videre at Boones gravstein i Missouri hadde blitt feilaktig plassert i en annen grav, men at ingen hadde rettet opp i feilen. Boones slektninger i Missouri var misfornøyde med at Kentucky-folket ønsket å grave opp Boone, og lot feilen passere i stillhet slik at de gravde opp feil lik. Det finnes ikke noe samtidsbevis for at dette faktisk skjedde, men en rettsantropolog studerte i 1983 en gipsavstøpning av Boones hodeskalle som ble laget før gravleggelsen i Kentucky, og uttalte at det kunne være skallen fra en afroamerikaner. Sorte slaver ble også gravlagt ved Tuque, så det er mulig at feil levninger kan ha blitt tatt fra den tettfylte gravlunden ved en feiltakelse. Både gravlunden i Frankfort i Kentucky og Old Bryan Farm kirkegård i Missouri hevder å være i besittelse av Boones levninger. Kulturarv. Daniel Boone forblir et ikon i amerikansk historie, selv om hans status som en tidlig amerikansk folkehelt og senere som en fiksjonsfigur har ført til uklarheter rundt de faktiske detaljene om hans liv. Allmennheten husker ham som en jeger, pioner og «indianerbekjemper», selv om de er usikre på når han levde eller nøyaktig hva han gjorde. Mange steder i USA er oppkalt etter ham, inkludert Daniel Boone nasjonalskog, Sheltowee Trace Trail og Boone County (Missouri). Hans navn har for mange vært synonymt med amerikansk friluftsliv i lang tid. For eksempel var Boone and Crockett Club en miljøvernorganisasjon dannet av Theodore Roosevelt i 1887, og Sons of Daniel Boone var forløperen til speiderbevegelsen Boy Scouts of America. Fremtreden som legende. Mye av årsaken til at Boone fikk status som legende var John Filsons "The Adventures of Colonel Daniel Boon", som var en del av hans bok "The Discovery, Settlement And present State of Kentucke". Boken ble først utgitt i 1784, senere oversatt til fransk og tysk, og gjorde Boone kjent i Amerika og Europa. Den var basert på intervjuer med Boone, og inneholdt en stort sett virkelig fremstilling av Boones eventyr fra utforskingen av Kentucky og frem til slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Likevel måtte Filson finne opp flotte filosofiske dialoger i denne «selvbiografien», siden Boone var en mann av få ord. Noen av avsnittene ble senere fjernet av redaktører og erstattet med noen av den mer plausible typen — selv om disse fortsatt var usanne &mdash. Filsons bok kom i stadig nye opplag og etablerte Boone som en av de første populære heltene i USA. Forfatteren Timothy Flint intervjuet også Boone, og hans bok "Biographical Memoir of Daniel Boone, the First Settler of Kentucky" (1833) ble en bestselgerbiografi på 1800-tallet. Flint forskjønnet Boones eventyr, og gjorde det samme for Boone som Parson Weems gjorde for George Washington. I Flints bok sloss Boone med bare nevene mot en bjørn, rømte fra indianere ved å bruke lianer (som Tarzan senere gjorde), og så videre. Selv om Boones familie mente at boken var absurd, var Flint med på å påvirke den nyere tids oppfatning av Boone, siden disse historiene gikk på rundgang i utallige seriehefter og bøker rettet mot yngre gutter. Symbol og stereotypi. Byrons dikt hyllet Boone som en person som har funnet lykken ved å vende ryggen til sivilisasjonen. Flere folkeeventyr fremstilte også Boone som en mann som flyktet til fjerntliggende områder når han fikk nok av menneskemasser. Ifølge en anekdote skal han ha blitt spurt om hvorfor han flyttet til Missouri og svart: «Jeg ønsker mer albuerom!». Boone nektet derimot selv for denne tolkningen av hans liv. «Ingenting forbitrer min høye alder,» sa han i sine siste år, «som sirkulasjonen av absurde historier om at jeg trekker meg tilbake når sivilisasjonen går fremover…». På samme tid eksisterte også en annen populær og paradoksal samfunnsoppfattelse av Boone — som sivilisasjonens banebryter. Boone ble hyllet som en representant for vestlig ekspansjon, en stifinner som temmet villmarken og banet vei for den amerikanske sivilisasjonens utfoldelse. I 1852 ble Boone utnevnt til «Skogens Columbus» av kritikeren Henry Tuckerman. Han sammenlignet Boones passasje gjennom Cumberland Gap med Christofer Columbus' reise til den nye verden. I folkemytologien ble Boone den første til å utforske og bosette Kentucky, noe som åpnet for etterfølgelse for utallige andre mennesker. Han var faktisk ikke den første amerikaneren til å utforske og bosette Kentucky, som historikere på 1900-tallet ofte påpekte, men Boone endte opp som et symbol for dem alle, noe som gjorde ham til det historikeren Michael Lofaro kalte for «den vestlige ekspansjons grunnlovsfar». Dette litografiet fra 1874 med tittelen «Daniel Boone protects his family» gir et representativt bilde av Boone som indianerbekjemper. På 1800-tallet, mens indianere ble fordrevet fra sine landområder og sperret inne i reservater, ble Boone ofte fremstilt som en stereotypi av en krakilsk, indianerhatende nybygger som på den tiden var populær. I John A. McClungs bok "Sketches of Western Adventure" (1832), for eksempel, ble Boone fremstilt som en mann som lengtet etter «villmannskrigens store spenning». Boone fikk rykte på seg for å forakte indianere og for å ha drept massevis av disse «villmennene». Den virkelige Boone mislikte derimot blodsutgytelse. Ifølge historikeren John Bakeless finnes det ikke noe bevis for at Boone skal ha drept indianere, i motsetning til andre nybyggere på den tiden. Boone fortalte en gang sin sønn Nathan at han var sikker på å ha drept bare én indianer, under slaget ved Blue Licks, selv om han antok at flere kunne ha dødd av hans kuler i andre slag. Selv om Boone hadde mistet to sønner i kriger mot indianere, var det gjensidig respekt mellom indianerne og ham selv. I Missouri dro Boone faktisk ofte på jakt med shawneene som hadde fanget og adoptert ham noen tiår tidligere. Et par forfattere fra 1800-tallet betraktet Boones sympati for indianerne som en karakterbrist, og forandret derfor hans uttalelser for å tilpasse dem til de eksisterende samtidige holdninger. Fiksjon. Boones eventyr, både de ekte og de mytiske, dannet grunnlaget for den arketypiske helten i det amerikanske Vesten som var populær i 1800-tallets romaner og 1900-tallets filmer. Hovedpersonen i James Fenimore Coopers romanserie om "Lærstrømpe", hvorav den første ble utgitt i 1823, hadde slående likhetstrekk med Boone; også navnet Nathaniel Bumppo hadde lik ordlyd som Daniel Boones navn. Som nevnt over inneholdt Coopers andre roman i "Lærstrømpe"-serien, "Den siste mohikaner" (1826), en versjon av Boones redningsdåd av sin datter. Flere andre forfattere har etter Cooper utviklet Western-helten, som begynte som en variasjon av Daniel Boone. På 1900-tallet var Boone en gjenganger i utallige tegneserier, radioprogrammer og filmer, hvor det normalt ble lagt mer vekt på spenning og melodrama enn på historisk nøyaktighet. Disse er ikke særlig kjent idag; filmen "Daniel Boone" fra 1936, med George O'Brien i hovedrollen, er sannsynligvis den mest kjente idag. En hel generasjon amerikanere vokste opp med TV-serien "Daniel Boone", som ble sendt fra 1964 til 1970. I seriens populære signaturmelodi, ble Boone beskrevet som en «stor mann» i en «vaskebjørnlue». Dette stemte ikke med den virkelige Daniel Boone, som hverken var noen stor mann eller bar noen vaskebjørnlue. Boone ble fremstilt på denne måten fordi den høye skuespilleren som spilte Boone, Fess Parker, spilte rollen hovedsakelig som sin tidligere rolle som Davy Crockett fra en tidligere TV-serie. Det faktum at Boone ble fremstilt som Crockett, en annen amerikansk nybygger med en veldig annerledes rollefigur, var et annet eksempel på hvordan bildet av Boone kunne forandre seg for å tilpasses mer moderne ønsker. Beryl Penrose. Beryl Penrose gift "Collier" (født 22. desember 1930 i Sydney, New South Wales) er en australsk kvinnelig tennisspiller. Penrose vant fire Grand Slam-turneringer i løpet av sin tenniskarriere. I perioden 1954–56 vant hun en single- to double og en mixedoubletittel i Det australske mesterskapet. Georg Jacob Bull. Georg Jacob Bull (født 1. august 1785 i Kristiania, død 12. desember 1854) var en norsk jurist, embetsmann og politiker. Han var høyesterettsjustitiarius mellom 1836 og 1854. Bull satt to perioder på Stortinget. Han representerte Bergen i perioden 1821-1823 og Laurvik og Sandefjord i perioden 1824-1826. Bull var byfogd i Bergen mellom 1810 og 1821, amtmann i Jarlsberg og Larvik amt (nå Vestfold fylke) fra 1821 til 1829 og amtmann i Søndre Bergenhus amt (nå Hordaland fylke) fra 1829 til 1834. Mellom 1834 og 1836 var han statssekretær. Georg Jacob Bull var sønn av landets første høyesterettsjustitiarius, Johan Randulf Bull, og far til embetsmannen og ministeren Anders Sandøe Ørsted Bull. Byparken (Bergen). Sæverudmonumentet ble avduket i 2000 Byparken er en park i Bergen sentrum som ligger ved Lille Lungegårdsvann og Festplassen på den ene siden, og Ole Bulls Plass på den andre. Den utgjør dermed kjernen i en sentral akse i byen, som går mellom Bergen Offentlige Bibliotek på den ene siden, og Den Nationale Scene på den andre siden. Parkens kortsider er avgrenset hovedfasadene på Vestlandske kunstindustrimuseum (1896) og Telegrafbygningen (1927). Bybanen i Bergen sin trasé starter opp ved Byparken Terminal. Bybrann og ny regulering. Byparken regnes som Bergens første offentlige park. Den 30. mai 1855 brant 182 hus mellom Torget, Vågsallmenningen, Hagerupgården, Lille Lungegårdsvann og Gråmuren. Etter brannen ble det laget en omfattende reguleringplan med rette gater og små kvartaler. «Den store park» ble regulert inn mellom de to nye avenyene, Christies gate og Olav Kyrres gate. Den store park. «Den store park» ble opparbeidet i 1865. Parken var opprinnelig symmetrisk anlagt i lengderetningen, omgitt av stakittgjerder og rette trerekker. Parken hadde på denne tiden en romantisk utforming med buktende grusganger og uregelmessige felter med plener, buskaser og blomsterbed. I 1888 ble Musikkpaviljongen gitt i gave til Bergen kommune av forretningsmann og konsul F. G. Gade (1830–1904). Musikkpaviljongen ble plassert midt i «Byens Park». På Nedre Ole Bulls plass, vis-à-vis Byparken, ble Stephan Sindings statue av komponist Ole Bull avduket i 1901. I forbindelse med Bergensutstillingen 1898 ble «Den permanente utstillingsbygning» oppført 1896. I 1902 ble bygningens fasade mot Byparken utstyrt med Ambrosia Tønnesens skulptur av kunstmaler I.C. Dahl. Parken omlegges. For å skape bedre forbindelse mellom gate og beplantning ble det i 1912 planlagt en omlegging av parken. Byparken ble omlagt i 1916 i nyformalistisk stil med rette grusganger og geometriske bed. I 1917 ble Ingebrigt Viks statue av komponist Edvard Grieg avduket. I år 2000 ble en skulptur til minne om komponist Harald Sæverud avduket i Byparken. «Sæverudmonumentet» er utformet av kunstneren Bernar Venet. Seiling under Sommer-OL 1932. Seiling under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert i fire klasser og regattaene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august. Joakim Hykkerud. Joakim Hykkerud (født 10. februar 1986) er en norsk håndballspiller som til daglig spiller for IFK Kristianstad i svensk eliteserie,Han spilte tidligere for den Danske seriemesteren Bjerringbro-Silkeborg. Hykkerud spiller strek, er 196 cm høy og veier 115 kilo. Han har 6 landslagskamper, 60 U-landskamper og 32 juniorkamper for Norge. Hykkerud er født og oppvokst på Notodden, og startet karrieren i Notodden Håndballag. Han har tidligere spilt syv sesonger i Drammen HK i norsk eliteserie. Joakim Hykkerud ble kåret til beste strekspiller i Norges gjeveste håndballdivisjon, Postenligaen i sesongen 2009/2010. Han spiller i Drammen HK som er regjerende mestere, og ble i sesongen 2009/2010 kåret til årets spiller i DHK. Tore Holm. Tore Holm (født 25. november 1896, død 15. november 1977) var en svensk seiler og OL-deltaker. Han tok medalje i fire OL; 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og i 1948 i London. I 1920 vant han gull med den svenske båten "Sif" i 40 m²-klassen. Åtte år senere fikk han bronse med båten "Sylvia" i 8-meterklassen. I OL 1932 i Los Angeles ble han olympisk mester for annen gang; denne gangen med båten "Bissbi" i 6-meterklassen. Under Sommer-OL 1936 i Berlin kom han på fjerde plass i 8-meterklassen. Sin fjerde og siste olympiske medalje vant han under Sommer-OL 1948 i London, da den svenske båten "Ali Baba II" kom på tredje plass. Vektløfting under Sommer-OL 1932. Vektløfting under Sommer-OL 1932. Det var sjette gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Los Angeles. Det ble konkurrert i fem ulike vektklasser alle kun for menn. Frankrike ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Beck – Den japanske shunga. "Beck – Den japanske shunga" er en svensk film fra 2007, i serien av Beckfilmer der Peter Haber og Mikael Persbrandt har hovedrollene som Martin Beck og Gunvald Larsson. Kjente skuespillere foruten de som tidigere har medvirket i serien er Jan Malmsjö, Philip Zandén, Hans V. Engström og Peder Lamm. Handlingen. Etter at en kvinne har kjøpt et japansk shungamaleri på en auksjon og seinere finnes myrdet på et hotell i Stockholm, dras politiet inn i en mordetterforskning der man møter kunstverdenens bakside med kunstforfalskninger og mord. Martin Beck får hjelp av Hans Sperling, en tysk, kunstinteressert politimann og venn av Beck. Om filmen. Filmen er nr 21 i rekken av filmer med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene. Filmen er skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind, regissert av Kjell Sundvall. Filmteamet har i denne film valgt å koste på innspillingsplassene litt ekstra. Blant annet har man spilt inn på Grand Hotel, Bukowskis, og på Häringe slott. Stor hagesnegl. Når det er tørt, trekker den seg inn i skallet og venter. Stor hagesnegl ("Cepaea nemoralis") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Utseende. Skallhøyde er 14-23 millimeter bredt og 15-20 millimeter og det har 5,5 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er gult, med en eller noen mørke midtlinjer midt langs hver vinding. Kroppen er grå og ikke særlig brun. Vanlig hagesnegl er mer brun og har skall med eller uten mørke lengdelinjer. Kanten rundt åpningen i skallet er mørk. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Levevis. Stor hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råttnende planter. Stor hagesnegl er i aktivitet fra våren og kan ses helt til høsten. Om vinteren ligger den i dvale. Stor hagesnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parrer seg om våren. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Eggene legges i en grop eller hule sneglen graver ut i jorden. Vanligvis legger hver snegl omtrent 20-30 egg. Snegler dør ofte ikke lenge etter parring og egglegging. Sykling under Sommer-OL 1932. Sykling under Sommer-OL 1932. Sykling var med for niende gang på det olympiske programmet 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Italia ble beste nasjon foran Frankrike. Vanlig hagesnegl. Snegler er mat for blant annet fugler. Fargevariant av vanlig hagesnegl med mørke striper på skallet Vanlig hagesnegl ("Cepaea hortensis") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig i sydlige Norge og forekommer langs kysten nor til Bodø. Utseende. Skallet er gult, med eller uten mørk lengdelinje. Kanten rundt åpningen i skallet er lys. Stor hagesnegl er mer grå og har skall med mørke lengdelinjer. Skallhøyde (åpningens høyde sett rett forfra) er 15-16 millimeter, bredden er 14-20 millimeter. 5 vridninger er synlige fra denne vinkelen. Kroppen er litt brunlig grå. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Levevis. Vanlig hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råttnende planter. Særlig kan hagesnegl sees på nyslått gress. Vanlig hagesnegl er i aktivitet fra tidlig om våren, så snart snøen forsvinner. Den kan også ses helt til temperaturen synker til nullgrader om høsten. Om vinteren ligger den i dvale. Vanlig hagesnegl ersom alle snegler tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Under parring presses kroppene mot hverandre, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Begge legger egg i etterkant av akten. Snegler dør ofte like etter parring og egglegging. Slaget om Tammerfors. Slaget om Tammerfors var det avgjørende slaget i den finske borgerkrigen, selve hovedslaget pågikk i dagene 3.-5. april 1918. Slaget er betraktet som vendepunktet i borgerkrigen og sikret at De hvite gikk seirende ut av denne. Men byen Tammerfors ble lagt i ruiner av de intense gatekampene. Carl Gustaf Mannerheim innledet hovedangrepet mot Tammerfors 3. april 1918 mot De røde styrkene, ledet av Hugo Salmela. Dette slaget ble det første i Norden som ble utkjempet i en industriby. Etter tre dager var slaget over og De hvite hadde seiret over De røde forsvarerne. Slaget hadde imidlertid krevet 2 000 døde og rundt 2 000 sårede på den røde siden, mens De hvites tap var på 700 døde og ytterligere 2 000 sårede. Rundt 11 000 røde soldater ble tatt som krigsfanger. Falne i slaget om Tammerfors Tammerfors Carrawburgh. Restene av Mithras-tempelet ved Carrawburgh.Carrawburgh er en engelsk landsby i Northumberland. Forlegningen. I romersk tid var det på stedet en liten festning for støttetroppene, "auxilia", på rundt 14 000 m² (3½ acre) i Hadrians mur ved navn "Brocolitia", "Procolita", eller "Brocolita". Navnet, eller variasjonene av navnet, er sannsynligvis basert på det keltiske navnet for stedet, og en mulig oversettelse er «grevlinghuller» (engelsk: "badger holes"). Festningen der var murens nordligste punkt, og akkurat over en og en halv km vest for det nærmeste milfestning, "Milecastle 30". Festningen i Carrawburgh brukte enten muren i seg selv som en nordlig festningsvoll, eller var bygd parallelt til muren, men frittstående. Den er med sikkerhet datert til etter at muren ble konstruert og dens "vallum" (som den var bygget på tvers over). Kun festningens festningsvoll er i dag synlig, muren på dette stedet og festningens nordlige voll har blitt revet ned for å bygge general George Wades militærvei tidlig på 1700-tallet (i dag B6318). Arkeologen John Clayton utførte i siste halvdel av 1800-tallet en delvis utgravning av stedet, og avdekket en militær badstue på utsiden av festningens vestlige port i 1873 og festningens sørvestlige hjørnetårn i 1876. Første kohort av frisævonene er også dokumentert ved Brocolitia på et tidspunkt ved en inskripsjon på en alterstein, som forteller at en Optio Maus hadde fornyet sin ed til gudinnen Coventina. Denne soldatgruppen er for øvrig også opptegnet som til stede ved Ardotalia. Om dette alteret var betaling for eden, er ikke kjent. Hellligsteder. Ved en liten bosetning, "vicus", på den lavtliggende, myrlendte grunnen på utsiden av festningens sørvestlige hjørne, fant man tre helligsteder, alle forbundet av en mindre bielv fra elven Meggie's Dene Burn som løper fem km fra Carrawburgh før den går sammen med elven South Tyne i nærheten av Newbroughs festning ved steinveien Stanegate. Nærmest festningen er det et tempel for Mithras-kulten fra 200-tallet, hvor restene fortsatt er bevart, mens en rekonstruksjon finnes på Universitet i Newcastles oldtidsmuseum. Det ble oppdaget i 1949. Bak det lå et tempel viet til nymfene. Dette ble oppdaget i 1957 og utgravd i 1960. Det tredje funnstedet var «Coventinas mur», et senter for dyrkelsen av den romersk-britiske gudinnen Coventina, funnet ved Claytons utgravninger i 1876, der en vannkilde hadde sitt utspring. Det finnes ingen synlige rester etter nymfenes helligdom eller Coventinas mur ved stedet i dag. Ceterum censeo Carthaginem esse delendam. Ceterum censeo Carthaginem esse delendam er et latinsk uttrykk som på norsk betyr "«Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges»". Ifølge historikeren Plutark ble setningen berømt fordi den romerske senatoren Cato den eldre pleide å avslutte alle sine taler i Senatet med disse ordene. Det var etter en reise til Karthago i år 157 f.Kr. i et forgjeves forsøk på å megle at Cato ble overveldet av byens velstand. Dette førte til at han ble overbevist om at Karthago var en direkte trussel mot Roma. Cato den eldre fikk gjennom sitt syn i den tredje punerkrig i år 146 f.Kr. da Karthago ble fullstendig tillintetgjort. Til setningens berømmelse har også det faktum bidratt, at den inneholder to karakteristiske størrelser innen latinsk grammatikk, nemlig formen gerundiv ("delendam") og konstruksjonen akkusativ med infinitiv ("Carthaginem esse"). På grunn av dette er sitatet blitt hyppig brukt som illustrasjon av latinlærere. Flekket krattsnegl. Landlungesnegler har to par tentakler. På spissen av det bakerste paret finnes øynene. Flekket krattsnegl ("Arianta arbostorum") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Ganske vanlig flere steder i Norge. Utseende. Skallhøyde er 12-23 millimeter, bredden er 15-24 millimeter og det har 5-6 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Den har lyst brunt skall med lyse tverr flekker og med et mørkt bånd langs (mellom) vindingene. En lett gjenkjennelig art. Kroppen er enten mørk eller litt mellom-grå, med runde lysere flekker. Levevis. Flekket krattsnegl lever på land, på fuktige steder. Langs vassdrag, kratt, urterike enger og åpen løvskog. Den lever bare av planter. Flekket krattsnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parrer seg om våren. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør ofte like etter parring og egglegging. João Guimarães Rosa. João Guimarães Rosa (født 27. juni 1908 i Cordisburgo i delstaten Minas Gerais i Brasil, død 19. november 1967 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk forfatter. Han blir regnet som en av det 20. århundrets viktigste brasilianske forfattere, og han er mest kjent for boken ' (på norsk: "Den store Sertão"), som kom ut første gang i 1956. Noen sammenligner denne boken med James Joyces mesterverk "Ulysses". Turn under Sommer-OL 1932. Turn under Sommer-OL 1932'". Turn var med på det olympiske programmet for niende gang under 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler, ti individuelle og en lagkonkurrane. I motsetning til forrige OL var alle turnøvelsene kun for menn. Det var påmeldt til sammen 51 turnere fra 7 nasjoner. Kun 46 av de 51 stilte til konkurransen. USA, Italia, Finland, Ungarn og Japan stilte lag i lagkonkurransen, mens Sveits og Mexico kun stilte med utøvere i den individuelle konkurransen. Dette var første gang i OL-sammenheng at det ble konkurrert i alle apparater, også tauklatring, tumbling og køller. Japan og Mexico deltok i turn under OL for første gang. Konkurransen ble arrangert utendørs, på Olympic Stadium, i perioden 8. – 12. august. De obligatoriske øvelsene ble gjennomgått av det internasjonale turnforbundet, funksjonærer og en turner fra hvert deltakerland en uke før konkurransen. Den mestvinnende utøveren ble italienske Romeo Neri, med 3 gull. Hans landsmann, Savino Guglielmetti, fikk 2 gull. Tauklatring. Hver utøver hadde tre forsøk, der beste tid telte. Nicolas Péter og Peter Boros fra Ungarn var de eneste som deltok utenom de tre fra USA. De kom på henholdsvis fjerde og femte plass med tidene 11,5 og 11,6 sekunder. Konkurranseform. I lagkonkurransen skulle hvert land stille med fem utøvere, hvorav de fire beste i hvert apparat telte. De utførte en obligatorisk øvelse og en selvvalgt øvelse i hvert apparat, bortsett fra i hopp (på langs), der hver utøver gjorde to obligatoriske og to selvvalgte øvelser. Utøverne fikk én karakter for den obligatoriske øvelsen og en for den individuelle øvelsen, og gjennomsnittet av disse to ble brukt i utregningen av samlet poengsum. I hopp gjorde de både to obligatoriske og to selvvalgte hopp, så her ble summen av de fire hoppene delt på fire før apparatene ble summert. Karakterene i bøylehest, skranke, svingstang, ringer og hopp utgjorde dermed i den enkelte utøvers poengsum i den individuelle mangekampen. I de individuelle konkurransene kunne hvert land stille inntil tre utøvere i hvert apparat. James Franco. James Edward Franco (født 19. april 1978 i Palo Alto i California) er en amerikansk skuespiller, regissør, filmprodusent og maler. På videregående skole (high school) i Palo Alto ble han kåret til det beste smilet. Mens han gikk på videregående skole begynte Franco også å studere kunst utenom skoletiden. Han fulgte et klassisk kunstprogram i to år. Franco arbeidet på en McDonalds-restaurant i Los Angeles da han startet sin karriere. Foreldrene nektet å forsørge ham etter at han sluttet på UCLA, hvor han begynte å studere etter at han reiste til Los Angeles atten år gammel. Franco dukket opp i TV-serien "Freaks and Geeks" og en del filmer. Han vant en Golden Globe Award og ble Emmy-nominert i 2002 etter å ha spilt tittelrollen i TV-filmen "James Dean". Franco har selv blitt karakterisert som «den nye James Dean». Franco er mest kjent i den brede publikumsmassen for rollen som Harry Osborne i "Spiderman"-filmene. Franco har et nært forhold til motehuset Armani og mottar klær fra det. Han er også Guccis nye ansikt for deres parfyme for menn. I juni 2008 fikk Franco en bachelorgrad i kreativ skriving ved UCLA i Los Angeles og startet samme år på en mastergrad i det samme på Columbia University og skal bli elev ved New York Universitys filmskole, Trish School of the Arts. Moren Betsy Franco er barnebokforfatter. Franco-navnet stammer fra Madeira. James Franco er fjerde generasjon, men bare kvart portugisisk. Faren har dessuten svenske aner og moren er russisk jøde. Siden 2006 har han vært i et forhold med skuespilleren Ahna O'Reilly. Franco har hatt en rekke utstillinger som maler. Blant de som har kjøpt hans maleri er Nicholas Cage, som regisserte ham i "Sonny", samt Sharon Stones søster. Han skjenker bort mange bilder som blir solgt til veldedige formål. James Franco er en såkalt metodeskuespiller. Han har finansiert og regissert tre filmer: "The Ape", "Fools Gold" og "Good Time Max". Han spilte selv i alle tre filmene. Til Oscar-utdelingen 2011 ble Franco nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Aron Ralston i filmen "127 timer". Han var også nominert til Golden Globe som beste hovedrolle i dramafilm for den samme rollen. Hestesport under Sommer-OL 1932. Hestesport under Sommer-OL 1932. Hestesport var med på det olympiske programmet for sjette gang under 1932 i Los Angeles. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om fem olympiske titler, tre individuelle og to i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 10. til 14. august. Frankrike ble beste nasjon foran USA. Frøya Fiskeindustri. Frøya Fiskeindustri ble etablert 17. mars 1947 under navnet "Frøya Fryseri" og for å drive fryseri og kjøleanlegg for foredling og lagring av agn og fiskeprodukter på Nesset i Frøya i Sør-Trøndelag. En sildoljefabrikk ble åpnet i 1953. I 1954 ble navnet endret til Frøya Fiskeindustri. Selskapet var blant annet initiativtaker til etableringen av det første oppdrettsselskapet på Frøya, Frøya Edelfisk AS i 1970. Bedriften vokste kraftig på 1980-tallet og 1990-tallet ved hjelp av produksjon og videreforedling av oppdrettslaks og ble regionens største eier av oppdrettskonsesjoner. Rundt 1990 preget skiftende eierforhold bedriften. Mot slutten av 1990-tallet kjøpte imidlertid Hydro Seafood AS selskapet men solgte det videre til det nederlandske selskapet Nutreco som etablerte Marine Harvest Norway AS. Marine Harvest Norway AS la fabrikken på Frøya ned 1. august 2003 og flyttet produksjonen til Polen. Fabrikkanlegget på Nesset ble overtatt av Frøya Næringspark. Amstrad CPC. Amstrad CPC var en serie 8-biters hjemmedatamaskiner produsert av Amstrad under 1980-tallet og tidlig 1990-tall. CPC sto for "Colour Personal Computer", selv om det var mulig å kjøpe CPC'en med en grønn skjerm (GT65/66) i tillegg til standard fargeskjerm (CTM640). Den første maskinen, CPC 464 ble introdusert i 1984. Den var laget for å være en direkte konkurrent til Commodore 64 og Sinclar ZX Spectrum systemene. CPC linjen var suksessrik, og over 3 millioner enheter ble solgt i maskinens levetid. De egenskapene som kjennetegnet Amstrad mest var det matte, sorte kabinettet med skarpe kanter og lang, rektulangær formfaktor (sistnevnte på grunn av innebygd kassettspiller ("CPC 464") eller diskettstasjon ("CPC 664" og "CPC 6128")), et tastatur med tydelige fargede spesialknapper (alle de ikke-skrivemaskin-standarde knappene på 464 og 664), og den unike kraftforsyningskoblingen med en ledning fra skjermen til datamaskinen (eller en RF-modulator) og, på diskbaserte maskiner, en ledning motsatt vei. Et fjernsyn kunne bli benyttet med en valgfri adapter, og en valgfri tuner var tilgjengelig for å bruke skjermen som et fjernsynsapparat. Amstrad CPC solgt som et «komplett system». right I starten ble CPC annonsert av Amstrad som en forbedring over de konkurrerende ZX Spectrum og C64 fordi det var et "komplett system" − alt som trengtes for å bruke maskinen var i én pakke. Sammenlignet med en C64 eller ZX Spectrum, ble Amstrad CPC solgt med egen skjerm, innebygd kassettspiller eller diskettstasjon, og en egen liten høyttaler. Denne markedsføringen ga Amstrad CPC en mer «profesjonell» appell, ved å gjøre det på samme måte som forretnings-orienterte systemer, istedet som spill- eller hjemmeorienterte systemer. Siden CPC-serien kom sent inn på det europeiske 8-bits markedet, nådde den aldri det totale salgsvolum til verken ZX Spectrum eller C64, men med de fordelene som et korrekt skrivemaskin-tastatur og integrert kassettspiller / diskettstasjon førte med seg, gjorde at den tok betydelige markedsandeler på slutten av 80-tallet. Den ble den mestselgende datamaskin i Frankrike på den tiden, og var også populær i Spania. Mange av de beste programvaretitlene for CPCen ble laget i Europa, men bare et fåtall ble sluppet kommersielt i Storbritannia. Firmwaren og programvaren ble laget av Locomotive Software og hardwaredesignet utført av MEJ Electronics, også kjent som Mark-Eric Jones. Amstrad CPC 464, 472, 664, 6128. En ekstern diskettsatasjon (DDI-1) var tilgjengelig for 464-modellen, DOSet ble innlemmet i en interface-enhet. En neste stasjon (FD-1) kunne bli koblet til både denne og 664/6128 maskiner. Kassettspillere kunne også bli koblet ti 664 og 6128. For det meste var de senere versjonene kompitable med tidligere maskiner, men det var noen kombatibilitetsproblemer når det kom til udokumenterte egenskaper. Tredjeparts programvare som Romantic Robots populære Multiface gjorde det mulige å ta «gjør-det-selv» sikkerhetskopier av det meste av programvare på tape til disk. De fleste spillene, særlig fra de tidligere årene, var ment for 64 KB RAMs 464 og 664 modellene. Men, et økende antall programvare og demoer utnyttet det større minnet til 6128 som tiden gikk, til det punkt at mye av programvaren fra 1990-tallet ikke vil kjøre på en u-utvidet 464/664. RAM-utvidelser var tilgjengelig, den mest populære produsert av dk'Tronics. Minnelayouten til systemet gjorde det mulig for CPCene å kjøre M 2.2 og CP/M programvare tilpasset spesielt for maskinenenes terminal emulering var ikke uvanlig. En Amstrad-spesifikk variant av CP/M 3.1 (også kalt CP/M Plus) fulgte med 6128. Vest-tyskland: Schneider CPC 464, 664 og 6128. Amstrads tyske partnerfirma "Schneider" produserte sine egne modeller av CPC 464, 664 og 6128. Disse maskinene hadde grå knapper i stedet for Amstrads fargede, og en industri-standard D-connector Centronics porter i stedet for pinnesokler. De var ellers identiske på hardwarenivå, med en kobling på kretskortet satt til å vise hallobeskjeden som Schneider i stedet for Amstrad. Dokumentasjon og merker var oversatt til tysk. Øst-tyskland: KC compact. Som de fleste datamaskiner på denne tiden, ble det laget en CPC-inspirert kopi i østblokken – "KC compact", laget i Øst-tyskland av sovjetiske og øst-tyske komponenter. Visuelt skilte maskinen seg fra CPC med en annerledes kabinett, ekstern kraftforsyning og valgfri ekstern 5.25" Robotron diskettstasjon. Den kunne i motsetning til Amstrad modellene bli brukt som fjernsynsskjerm uten ekstra adapter. Den kjørte BASIC 1.1 og en CP/M-klone, det tyskspråklige MicroDOS. Den var utstyrt med 64 KB RAM innebygd, og ekstra 64 KB RAM fulgte med i den eksterne diskettstasjonen / kassettspilleren. Z80 prosessoren var erstattet med en U 880 (som er 100% bug-kompatibel), og enkelte I/O merkechips erstatter med kopier basert på Z8536. Denne klonemaskinen var rundt 95% kompatibel med originalen. CPC 5512. «CPC 5512» var en aprilspøk påfunnet av den ukentlige franske databladet, Hebdogiciel. De hevdede spesifikasjonene lød på 512 KB RAM, en 5.25" diskettstasjon og Digital Researchs GEM på en CPC 6128-klone. Amstrad France bestemte seg til slutt for å ikke saksøke for tapt omsetning, men tvang bladet å betale erstatning pålydende kjøpsprisen til skuffede lesere. Plus modeller. GX4000 med to håndkontrollere og spillet Switchblade Amstrad introduserte i 1990 «Plus»-serien som modifiserte hardwaren på mange måter og la til en kassett-åpning i alle modeller. De fleste forbedringer ble gjort med grafikken som fikk en økning til 4096 farger og åpnet for muligheten for sprites. Oppdeling av skjermen i flere modi og pixelscrolling ble nå fullt ut støttet av hardwaren, selv om førstnevnte var enkelt, og sistnevnte mulig på ikke-«Plus»-maskinvare ved å benytte seg av finurlig programmering av den eksisterende Motorola 6485. Et automatisk DMA-overføringssystem for å mate lydchipen ble også lagt til, noe som muliggjorde spilling av høykvalitets sampler, med minimale prosessorkostnader. Selve lydbrikken forble derimot uforandret. BASIC kommandosettet for diskaksess ble i tillegg forbedret. En nedskåret versjon av CPC+ uten verken tastatur eller støtte for media som ikke var på kassetter ble sluppet samtidig som spillkonsollen "GX4000". Disse modellene gjorde det ikke markedsmessig bra, og klarte ikke å trekke til seg tredjeparts' støtte. 8-biters teknologien bak CPC begynte å bli gammeldags i 1990, og Amstrads markedsføring klarte ikke å fremme noen særlige fordeler over de konkurrerende Atari ST og Commodore Amiga systemene. Det finnes også anektdotiske antydninger om at brukere motsatte seg den vesentlige prisøkningen for kassettspill sammenlignet med deres tape- og diskmotparter. Dette ble i tillegg forverret av tendensen med å gjenutgi gamle CPC-spill på kassett uten å dra nytte av den forbedrede Plus-hardwaren. Hardware beskrivelse. Zilog Z80Alle CPC-modellene baserte seg på en Zilog Z80 prosessor klokket ved 4 Mhz. Siden RAMen er delt med videokretsene, kan Z80en bare lese minnet på hver fjerde syklus – noe som medfører at lengden på alle instruksjonssyklusene blir rundet av til det neste multiplum av fire. Hastigheten blir derfor omtrentlig tilsvarende til en 3,3 Mhz-maskin. Det fulgte med 64 KB eller 128 KB RAM avhenging av modellen (med mulighet for utvidelse til 512k innen adresseområdet standard for Amstrad). Maskinene hadde også en (nesten) standard Atari-type joystick kontakt; med mulighet for å koble til to joysticker via en splitter. Video (grafikk): modi, utmating. Amstrads fargeskjermEn Motorola 6845 adressegenerator sto for CPCens videosignal. Denne brikken var koblet til en pixelgenerator som hadde støtte for 4 bpp, 2 bpp og 1 bpp utmating. Denne adressegeneratoren var klokket med en konstant frekvens, på en slik måte at 4 bpp-modusen viste halvparten så mange piksler som 2 bpp-modusen og en fjerdedel så mange som 1-modusen. Tre innebygde displaymodi var tilgjengelige, men en økt skjermstørrelse kunne bli oppnådd ved å omprogrammere 6845-brikken. En fargepalett bestående av 27 farger var støttet, utledet fra RGB-fargene med hver komponent angitt som enten av, halvveis på eller på. De senere "Plus" modellene utvidet dette til 4096 farger, og i tillegg støtte for hardware sprites. Denne hardwaren tåler sammenligning med de andre 8-biters datamaskinene. CPCen har ikke fargeblandingene til ZX Spectrum, og dyktig programmering av 6845-brikken gjorde det mulig å fremskape overscan, forskjellige oppløsninger, og jevn pikselscrolling. Maskinen mangler både RF TV eller komposittvideo utgang og ble i stedet solgt med en proprietær 6-pinners DIN tilkobling som var ment brukt kun på den medfølgende Amstrad-skjermen. En ekstern adapter for RF TV kunne bli kjøpt separat. Den 6-pinners DIN-tilkoblingen er i stand til å drive et SCART-fjernsyn med riktige koblede ledninger. Videosignalet har en PAL-frekvens. Audio (lyd). CPCen brukte lydbrikken General Instrument AY-3-8912, som ga tre kanaler, hver kunne konfigureres til å generere firkantbølger, hvit støy eller begge deler. Tilgjengelig var også en liten tabell med hardware volum-modulasjonskurver. Lyden ble spilt på en liten (4 cm), mono, innebygd høyttaler med volumkontroll, drevet av den interne forsterkeren. Stereolyd var tilgjengelig ved å bruke høretelefoner. Det var mulig å spille av samples ved en oppløsning på rundt 5 bit ved å sende en strøm av verdier til lydbrikken. Dette trikset var veldig prosessorintensivt, og lot seg vanskelig kombinere med annen prosessering. En slik metode kan høres på tittelskjermen til spillet "RoboCop". 3" diskettstasjon. Disketten har et hardere ytre enn en 3½" diskett, metalluken åpnes ved å bruke en plastknott på høyre side. Den valgte diskettstasjonen (innebygd på senere modeller) var en enkelt-sidet 40-spors enhet som krevde brukeren fysisk tok disketten ut og snudde den for å lese på begge sider. Hver side hadde sin uavhengige skrivebeskyttelses-bryter. Sidene ble kalt «A» og «B», med hver enkelt vanligvis formatert til 180 kB (i AMSDOS-format, bestående av 2 kB register og 178 kB lagring), tilsammen 360 kB for hver diskett. Grensesnittet til stasjonene var en NEC 765 diskettstasjon kontroller, som også var brukt i IBMs XT, AT og 2-maskiner. Mange av dens muligheter sto ubrukte for å skjære ned på kostnadene. Eksempler er DMA-overføringer og støtte for enkelt lagringstetthetsdisker ("engelsk": single density), de ble formatert som dobbelt lagringstetthetsdisker ("engelsk": double density) ved hjelp av modifisert frekvensmodulasjon. Disketter kom vanligvis i et papirfutteral eller hardt plastikkfutteral som minnet om en CDers "jewel"-omslag. Innfatningen er tykkere og mer solid enn 3.5"-disketter. Et metalldeksel som beskytter mediaoverflaten er på innsiden og låst, i motsetning til Sonys enkle, eksterne skyvedeksel. Enkelte anmeldere fortalte at de kunne kjøre over dem uten problemer. Grunnet dette var de en god del dyrere enn 5.25"- og 3.5"-alternativene. Dette, kombinert med lav kapasitet og de essensielt var proprietær av natur, førte til at formatet ble avsluttet kort tid etter at CPCen selv gikk ut av produksjon. Ved siden av Amstrads andre 3"-maskiner (PCW og ZX Spectrum+3), var det kun få andre datamaskiner som brukte dem. Sega SF-7000 og for det meste obskure CP/M-systemer som Tatung Einsting og Osborne-maskiner benyttet seg av formatet. De ble også brukt i integrerte systemer. Shugart-standard grensesnittet gjorde det mulig for Amstrad CPC-maskinene å bruke standard 3", 3½" eller 5¼" stasjoner som sekundærstasjon. Programmer som ROMDOS og ParaDOS utvided det standarde AMSDOS systemet og tilbydde støtte for dobbelsidige, 80-spors format, noe som muligjorde lagring av opptil 800k på en enkelt disk. Seriellport adapter. Amstrad kom ut med to RS-232-C D25 seriellgrensesnitt, som var koblet til ekspansjonsporten på baksiden av maskinen, med en gjennom-tilkobling for CPC464 diskettstasjon eller annet tilbehør. Det originale grensesnittet kom med et «"Book of Spells"» ("Trolldomsbok") for å forenkle dataoverføring mellom andre systemer, ved å bruke en proprietær protokoll i enhetens egen ROM, i tillegg til å inneholde terminalprogramvare for å koble til British Telecoms Prestel-tjeneste. Program- og maskinvarebegrensninger i grensesnittet førte til at den ble erstattet med en versjon fra Pace, under Amstrad-merket. Andre seriellgrensesnitt var tilgjengelige fra tredjeparts forhandlere som KDS Electronics og Cirkit. Innebygd BASIC og operativsystem. Som de fleste hjemmedatamaskiner på sin tid, hadde CPC sitt eget operativsystem og BASIC tolk. Den brukte Locomotive BASIC – en forbedret versjon av Locomotive Softwares Z80 BASIC for koprosessor-kortet til datamaskinen BBC Microcomputer. Denne versjonen var raskere og kraftigere enn det generiske men vanlige Microsoft Basic brukt av Commodore 64 og MSX blant andre. Det var særlig kjent for å gi enkel tilgang til maskinens video- og lydressurser i motsetning til de mystiske POKE kommandoene som var krevd av Microsoft-implementasjonene. Andre språk. Selv om det var mulig å skaffe kompilatorere for Locomotive Basic, C og Pascal, ble det meste av CPCs programvare skrevet i Z80 assemblyspråk. Populære assemblere var Hisofts Devpac, Arnors Maxam og (i Frankrike) DAMS. Alle de diskbaserte CPC-maskinene (unntatt Plus) kom med en tolk for det pedagogiske språket LOGO. "Roland"-serien. Amsoft hadde et bibliotek på 50 spill ved lansering. Under Alan Sugars bud ble et antall av disse (i tillegg til flere kommende titler) merket med Roland-navnet, i et forsøk på å gi CPCen en gjenkjennelig maskot. Men, siden mange av spillene ikke hadde blitt designet rundt Roland-figuren og bare hadde tittelen lagt til senere, fantes det ingen konsensus på hvilke spill Roland skulle være med i, heller ikke hvordan han så ut. Rolands utseende varierte sterkt, fra en blond tenåring med pigghår ("Roland Goes Digging"), en mutert loppe ("Roland In The Caves"), en hvit terning med bein ("Roland Goes Square Bashing") til noe som kunne minne om Luigi fra Mario-spillene ("Roland On The Ropes"). Til slutt ble det bestemt at Roland skulle være en kort og tykk mann i blå hatt, rød genser og gule bukser. Figuren var oppkalt etter Roland Perry, en teknisk leder ved Amstrad. Tidsskrifter. Blad tilgjengelige med fokus på maskinen inkluderte "Amtix!", "Computing With The Amstrad", Amstrad Computer User" (Amstrads offisielle publikasjon), "Amstrad Action", "Amstradbladet" og "CPC Attack". Amstrad sammenlignet med sine konkurrenter. Siden Amstrad CPC spesielt var laget for å konkurrere med ZX Spectrum og C64, og kom ganske sent inn i markedet av 8-biters datamaskiner, var sammenligninger mellom disse datasystemene vanlige i både i fagblad og blant brukerne selv. Siden mange spill ble sluppet samtidig for de tre maskinene, var det enkelt og fristende å sammenligne kvalitet, tekniske egenskaper og plattformavhengige særtrekk. Amstrad kontra C64. Commodore 64 hadde bedre lyd- og skrollemuligheter enn sine konkurrenter, takket være til dedikert maskinvare. Særlig var mulighetene for lydgenerering overlegne, på grunn av SID-brikken. Imidlertid var diskettstasjonen til C64 notorisk treg, grunnet dårlig OS-programmering av Commodore. Dette ble løst ved å bruke såkalt "turbo-programvare" eller "turbo kassetter", noe som gjorde diskoperasjonene opp til 10 ganger raskere. C64en led også under fra en relativt primitiv innebygd BASIC-dialekt. (Dette kunne bli løst via programvare med såkalte BASIC utvidelsesprogram, som ble lastet inn fra disk, tape eller innstikkskassetter). Selv om man fra et objektivt ståsted kan se på C64 som den mest suksessrike 8-biters maskinen, kan man argumentere for at CPC hadde et mer respektabelt utvalg av programvare som ikke var spill. Amstrad kontra Spectrum. Spectrum-maskinen hadde den enkleste maskinen av de tre. Det resulterte i fargekonflikter, og i de tidlige versjonene av Spectrum, hadde den interne høyttaleren lav lydkvalitet sammenlignet med C64 og CPC – imidlertid brukte senere modeller den samme lydbrikken som CPC. Amstrad hadde bedre grafikk sammenlignet med Spectrum, men mange CPC-spill var direkte portet direkte fra Spectrum, noe som resulterte i flere konverteringer som ikke tok i bruk mulighetene som CPC hadde, og dermed skadet omdømmet til systemet. Selv når dette ikke var tilfellet, hadde storparten av CPC-titlene ikke jevn scrolling på grunn av programmeringsutfordringer. Bl.a. gjorde CPCens 80-kolonners skjermvisning maskinen til et mer overbevisende valg for arbeid ikke relatert til spill. Amstrad kontra BBC Micro. Enkelte ganger har CPC blitt beskrevet som en «forbedret Z80-implementasjon av den (tidligere) BBC Micro-maskinen» på grunn av likheter i firmware og maskinvare. Begge bruker Motorola 6845 som videoadressegenerator og de har veldig like lydbrikker; General Instrument AY-3-8912-brikken i CPC-systemet forsyner tre tonekanaler der det valgfritt kan legges til støy på hver, mens Texas Instruments SN76489-brikken i BBC har tre tonekanaler og en eksklusiv støykanal. BBC Micro bruker en Intel 8271 diskettstasjonkontroller. CPCen bruker en NEC µPD765A (Intel 8272), som er lik, men som inneholder i tillegg en modus for dobbelt tetthet. «Dobbel-markør»-redigeringssystmet for BASIC som man finner på Amstrad CPC, er lik den man finner i BBC BASIC, selv om denne er forbedret med at man kan fritt bevege den normale markøren. Begge systemene tilbyr full maskinvareabstraskjon gjennom kall til operativsystemet. Dette sparer programmer som ikke trenger tidskritisk maskinvaretilgang fra å måtte røre det underliggende systemet og gir en grad av maskinportabilitet for disse programmene. Innflytelse på andre Amstrad-maskiners. Amstrad fulgte opp sin suksess med CPC 464 ved å lansere sin tekstbehandlings linje, Amstrad PCW, enda en Z80-basert maskin med en 3" diskettstasjon og programvare fra Locomotive Software. PCW ble opprinnelig utviklet for å være kompatibel med en forbedret versjon av CPC («ANT», «Arnorld Number Two»).I stedet valgte Amstrad å fokusere på PCWen, som ble suksessrik på sin tid, og ANT-prosjektet kom aldri på markedet. Den 7. april 1986 annonserte Amstrad at den hadde kjøpt fra Sinclair Research "«...de verdensomspennende rettigheter til å selge å fremstille alle eksisterende og fremtidige Sinclair datamaskiner og datamaskinprodukter, sammen med Sinclairs merkenavn og de immateriell rettigheter som relaterer til datamaskiner og datamaskinrelaterte produkter.»", noe som inkluderte ZX Spectrum, for 5 millioner GBP. Dette omfattet også Sinclairs usolgte lager av Sinclair QL og Spectrum-maskiner. Amstrad tjente mer enn 5 millioner pund på salget av overskuddsmaskinene alene. Amstrad lanserte to nye varianter av systemet: ZX Spectrum +2, basert på ZX Spectrum 128, med en innebygd kassettstasjon (som CPC 464) og, i påfølgende år, ZX Spectrum +3, med en innebygd diskettstasjon, på samme måte som CPC 664 og 6128, og som brukte 3"-diskettene som mange Amstradmaskiner allerede brukte. Unity Mitford. Unity Mitford (født 8. august 1914, død 28. mai 1948), var en tilhenger og nær venn av Adolf Hitler og Eva Braun. Hun kom fra en britisk aristokratfamilie og ble introdusert for Hitler i 1935 da hun studerte kunst i München. Hun var fascist og antisemitt og drømte om gode relasjoner mellom Storbritannia og Tyskland. Da Storbritannia erklærte krig mot Tyskland 3. september 1939 skrev hun et avskjedsbrev til Hitler og skjøt seg selv i hodet. Hun lykkes ikke med selvmordsforsøket, men skuddet førte til alvorlige hjerneskader. Hun ble transportert hjem til Storbritannia og levde sammen med sin mor og far frem til hun døde av hjernehinnebetennelse i 1948. Corydoras haraldschultzi. "Corydoras haraldschultzi" er en malle som kommer fra Sør-Amerikas innland og finnes i Brasil og Bolivia. Den blir opptil 6 cm lang. Den lever i tropisk klima i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2 – 25 dGH, og en temperatur mellom 24 – 28 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon, og voksne fisk vokter ikke eggene. Arten har kommersiell betydning i akvariehandelen. Den forveksles noen ganger med "Corydoras sterbai", forskjellen er at "Corydoras haraldschultzi" har et mønster av svarte prikker på hvit bakgrunn på hodet, mens "Corydoras sterbai" har hvite prikker på svart bakgrunn. Ørkenagam. Ørkenagam er en agam som lever i ørkenene i Nord-Afrika. Den ble tidligere regnet til slekten "Agama", som "Agama mutabilis". I Sørvest-Asia lever den svært like "Trapelus pallidus", som kanskje er samme art. Corydoras melini. "Corydoras melini" er en tropisk ferskvannsfisk i gruppen pansermaller. Den kommer fra innlandsvann i Sør-Amerika, og finnes i øvre Rio Negro og Rio Meta i Brasil og Colombia. Den blir opptil 5 cm lang. Den lever i ferskvann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2 – 25 dGH, og en temperatur mellom 22 – 26 °C). Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantematerialer. Den legger egg i tett vegetasjon. De voksne fiskene vokter ikke eggene. Arten har kommersiell betydning i akvariehandelen. Potamotrygon motoro. "Potamotrygon motoro" er en art i gruppen elverokker. Det er en anadrom ferskvannsskate fra elvene Uruguay, Paraná, Orinoco og Amazonas. Den blir opptil en meter lang og 15 kg tung. Kroppen er temmelig rund i formen, og øynene står opp. Ryggen er beige eller brun, med flere lyse oransje flekker med mørke ringer. Disse flekkene varierer fra fisk til fisk. Arten holdes noen ganger i akvarium. Datasimulering. Datasimulering er en beregning eller måling som gjøres på en datamaskin. I en datasimulering brukes det dataprogrammer som kan regne og systematisere store mengder informasjon. I slike dataprogrammer er det meningen å legge inn alt det vi vet på forhånd, og på den måten kan datamaskinen regne ut det vi ikke vet. Slike simuleringer brukes i dag blant annet for å simulere eller etterligne for eksempel endringer i klimaet. På den måten er det mulig å finne ut hva slags endringer i klimaet som kan skje blant annet i Norge. Den fremtidige befolkningsveksten kan også simuleres i et dataprogram. Da er det nødvendig å legge inn det vi vet om befolkningsveksten i verden fram til i dag. Hvor mange som dør og blir født hvert år er viktig å ha med i en slik simulering. Hvis det flytter mange mennesker inn eller ut av et område er det nødvendig å ha med det i simuleringen. En simulering som foregår på datamaskinen er vanligvis svært nøyaktig og med få feil. Resultatene av en slik datasimulering er avhengig av hvor lett eller vanskelig det er å omsette et virkelig forsøk til teoretisk beregning. Stephen Furst. Stephen Furst (født Steven Nelson Feuerstein 8. mai 1954 i Norfolk i Virginia) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin hovedroller i science fiction-serien "Babylon 5", der han spiller rollefiguren «Vir Cotto», assistent til den centauriske ambassadøren på romstasjonen Babylon 5. Familie og utdanning. Furst gikk ut fra Virginia Commonwealth University med en grad i teater. Furst har to sønner, begge arbeider i underholdningsindustrien. Hans eldste sønn, Nathan Furst (f. 1978), er en suksessfull fjernsyns og film komponist, som har blitt nominert for flere priser. Hans yngste sønn Griff Furst (f. 1981), er en skuespiller, regissør og musiker. Hans kone Lorraine, er en advokat. Sykdom. I 1972 døde Fursts far fra komplikasjoner fra diabetes. Flere år senere fikk Furst diagnosen type II diabetes. En av hans søstre, Marsha, døde av en nyre-sykdom som et result av diabetes i voksen alder. Etter å nesten ha måttet amputert sin venstre fot på grunn av komplikasjoner ved diabetes i 1996, mistet Furst nesten 36 kg kropssvekt mellom den tredje og fjerde sesongen av "Babylon 5". Da filmingen startet på den fjerde sesongen, fant produsentene ut at alle kostymene da var for store for han. Hans vekttap var klart synlig i de senere sesongene av "Babylon 5". Dette vekttapet var ikke forklart innenfor "Vir Cotto"-rollen. Han skrev senere boken "Confessions of a Couch Potato" om sitt vekttap og diabetes, and var med på å skrive og regissere en video med navn "Diabetes for Guys", et forsøk på å utdanne om diabetes gjennom humor. Skuespillerkarriere. Furst har spilt i en rekke filmer og serier, deriblant "The Day After", "St. Elsewhere", "MacGyver", "Murder, She Wrote", "Melrose Place", "Chicago Hope" og "Scrubs". Babylon 5. I 1994 startet science fiction-serien "Babylon 5". I "Babylon 5" spilte Furst rollen som "Vir Cotto", den lett vimsete og beskjedne assistenten til den centauriske ambassadøren "Londo Mollari", spilt av Peter Jurasik. Serien gikk i fem sesonger, var en kjempesuksess og Furst var med i alle sesongene. Han har også spilt i en av spin-off filmene basert på "Babylon 5", '. Han har regissert tre episoder av "Babylon 5", og to episoder av spin-off serien "Crusade". Priser og nominasjoner. Directors Gold Award (Santa Clarita International Film Festival) Som skuespiller. "Listen under er ikke komplett, se " Som regissør. "Listen under er ikke komplett, se " Bryting under Sommer-OL 1936. Bryting var med på det olympiske programmet for niende gang 1936 i Berlin. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, sju i gresk-romersk stil og sju i fristil, kun for menn. Sverige ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Ungarn med tre. Liste over Lottos proffseire. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget som har gått under navnene Lotto-Domo (2003–2004), Davitamon-Lotto (2005–2006), Predictor Lotto (2007) og Silence-Lotto (2008–). Tornhaler. Tornhaler er en slekt av mellomstore til store agamer, som har en kort, tykk hale med kraftige pigger. De er utbredt i landene rundt Sahara, og på Afrikas horn og Den arabiske halvøy. Mot nord finnes de i Israel, Jordan, Syria, Irak, og i et lite område i Iran ved Persiabukta. Flere arter blir holdt i terrarier, blant annet "Uromastyx ornata", som har gule tverrstriper på ryggen. Alle arter av tornhaler er dagaktive, og er planteetere. De er avhengig både av sterk varme, og av skyggefulle skjulesteder. Tornhaler trives best i halvørken, men de finnes også i wadier og fjellpartier i det sentrale Sahara. I en taksonomisk studie publisert i 2009 ble slekten "Uromastyx" splittet, og de tre østligste artene flyttet til slekten "Saara". Statusen til flere underarter ble samtidig endret. Terje Moe Gustavsen. Terje Moe Gustavsen (født 20. oktober 1954 i Larvik) er siden 12. november 2007 vegdirektør og øverste leder for Statens vegvesen. Gustavsen er også tidligere Ap-politiker og var samferdselsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001. Gustavsen arbeidet i ulike stillinger i Postverket mellom 1970 og 1987. Fra 1981 til 1987 hadde han verv som sekretær, nestleder og leder i Oslo-avdelingen av Den norske Postorganisasjon. Fra 1987 til 1990 var han sekretær i Statstjenestemannskartellet og mellom 1990 og 1999 leder i LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet). Terje Moe Gustavsen var statssekretær ved Statsministerens kontor i seks måneder i 1997. Mellom 1999 og 2000 var han strategidirektør i Telenor Installasjon og Service. Fra 2002 til 2005 var han direktør i arbeidsgiverforeningen NAVO, og var personaldirektør i SAS Braathens fra 2005 til 2007. I 2007 ble han ansatt i Arbeidsgiverforeningen Spekter som spesialrådgiver. Beck – Advokaten. "Beck – Advokaten" er en svensk film fra 2007, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Kjell Sundvall. Handling. En kjent advokat blir brutalt myrdet i sitt hjem. Motivet for mordet ser fra begynnelsen ganske enkelt ut da advokaten var engasjert i et søksmål der et firma var tiltalt for å stå bak grov miljøkriminalitet. Når Beck og kollegaen Klingström går igjennom advokatens kontor finner man hurtig bevis som kaster nytt lys over saken – men hvem er det som dradd i trådene, og hvorfor? For å finne løsningen må man grave videre i advokatens fortid. Liste over Team Columbia-ryttere. Nedenfor følger lister over ryttere som har syklet for laget som har gått under navnene Team Deutsche Telekom, T-Mobile Team, Team High Road og Team Columbia. Sesongene 1990 og 1989 er også inkluderte og inneholder rytterne som syklet for Team Stuttgart, Telekoms forløper. Werner Gilles. Werner Gilles (født 29. august 1894 i "Rheydt"/Rheinland (i dag: Mönchengladbach), død 23. juni 1961 i Essen) var en tysk maler. Han fikk sin kunstneriske utdannelse dels ved akademiene i Kassel og Weimar, dels under Lyonel Feininger ved Bauhaus. Han tilbragte somrene etter 1921 i Istria, Italia. Han flyttet til Düsseldorf 1923, men mellom 1925 og 1930 pendlet han også til Berlin og Paris og bodde der i perioder. Naziregimet fikk ham erklært entartet fra 1930-årene, og han måtte holde seg i ro til etter annen krigen. Fra 1951 av bodde han i München om vinteren og Istria om sommeren. Han døde i Essen i 1961. Hårsnegl. Hårsnegl eller håret hagesnegl'", ("Trichia hispida") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er utbredt i Norge, nord til Nordland. Utseende. Skallhøyde er 4,5-5 millimeter, bredden er 7-9,5 millimeter og det har 6-7 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet har fine hår. Voksne individer har en hvit «leppe» rundt skallåpningen. Kroppen er lys beige grå. Skallet er brunlig og flatt. Levevis. Den lever på land ofte i parker, hager, på gress- og urteenger. Den finnes normalt på fuktige steder, men lever også der det er litt tørrere. I perioder med tørke lukker de skallet med en tynn hinne. De sitter de ofte på undersiden av blader eller steiner. Hårsnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Eggleggingen foregår hele sommeren. Hver snegl kan legge 30-40 egg. Eggene klekker etter omtrent en måned. Workington AFC. Workington AFC er et fotballag fra England. De spiller i Conference North 3. Treneren deres heter Darren Edmondson. I 1951 ble klubben valgt inn i Football League for å erstatte New Brighton. I 1977 ble de valgt ut igjen til fordel for Wimbledon. Mellom 1954 og 1955 ble laget trent av Bill Shankly, som senere gjorde suksess i Liverpool. Fritz Gottlieb Zapffe. Fritz Gottlieb Zapffe (født 9. oktober 1869 i Larvik, død 1956 i Tromsø) var en norsk polfarer. Han var sønn av malermester Carl Johan Zapffe og dennes hustru Caroline Wilhelmine Hansen. Apoteker i Tromsø. Gift med Gudrun Wessel (1870–1950) 19. august 1897. Zapffe deltok i Roald Amundsens Nordpolekspedisjon i 1925 som sanitetsmann og proviantforvalter. Han var faren til forfatteren, filosofen, fjellklatreren og friluftsmannen Peter Wessel Zapffe. Northern City-linjen. Northern City-linjen er en kort jernbanelinje i London, England. Den trafikkeres av First Capital Connect, og går mellom Moorgate i City of London og Finsbury Park i Islington, men de fleste togene på linjen fortsetter videre nordover mot Welvyn Garden City, Hertford North eller Letchworth Garden City. Linjen har tidligere vært en del av både Metropolitan– og Northern-linjene, men det har aldri eksistert noen fysisk forbindelse mellom undergrunnsbanen og Northern City-linjen. Rune Skarstein. Rune Skarstein (født 1940) er en norsk sosialøkonom. Han er førsteamanuensis i sosialøkonomi ved NTNU, Trondheim. Skarstein har et omfattende forfatterskap med samfunnskritisk sosialøkonomi som trekker sterke veksler på Karl Marx og John Maynard Keynes sine tanker. Han er også kjent for sitt samfunnsengasjement og sine mange bidrag i norsk presse, blant annet i tidsskriftet Vardøger. I Klassekampen den 23. februar 2008 ble det avdekket at Skarsteins søknad om kompetansebedømmelse hadde blitt avslått med den begrunnelse at han ikke arbeidet innenfor fagfeltets kjerneområde. Skarstein var enig i dette (dvs. konklusjonen var i henhold til komiteens egen definisjon av hva "økonomi" er), men mente at det viste den kritiske økonomien som vitenskap befant seg i samt lite takhøyde i det norske sosialøkonomiske fagmiljøet. Skarstein hadde også forutsagt og forklart finanskrisen som inntraff høsten 2008 i sin bok "Økonomi på en annerledes måte" (2007). Skarstein er gift med Ida Bull. Liste over Astanas proffseire. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget Astana Team. Rytterne. 1 Sparket fra laget – 2 Sagt opp Judy Gringer. Judy Gringer (født 23. januar 1941) er en dansk skuespiller. Hun har spilt i mer enn femti filmer, på Det Kongelige Teater og i revyer. Gringer begynte som barn ved balletten på Det kongelige Teater. I 1957 ble hun hyret inn som danser av Stig Lommer, og året etter ble hun skuespiller i ABC-revyen. Hun spilte så i en rekke teaterkomedier. På filmlerretet hadde hun for det meste biroller i komedier. Disse gjorde henne kjent og populær i Danmark. Hun spilte ofte sammen med Dirch Passer, og de to bodde i en periode sammen. Dette forholdet tok slutt i 1963, og hun ble senere sammen med regissøren Knud Leif Thomsen. I 1985 flyttet hun til New York, hvor hun levde av å ta småjobber inntil 1991. Rasmus Berthelsen. Rasmus Berthelsen (født 10. juli 1827 i Sisimiut, død 4. januar 1901) var en grønlandsk lærer, dikter, komponist og redaktør. Han ble utdannet som lærer ved "Godthaab Seminarium" i 1849, og debuterte som dikter i 1855. Han mest kjente dikt er «Guuterput qutsinnermiu» fra 1858. Gjennom 1800-tallet, da Grønland var en dansk koloni, var danskene splittet i synet på om grønlenderne skulle skjermes for dansk og europeisk innflytelse. Mange mente at de burde skjermes, for å kunne bevare sin identitet. Den danske administratoren Hinrich Rink var en av forkjemperne for dette synet. Berthelsen, som var født grønlender, jobbet mye sammen Rink, men ble et «offer» for dette synet; til tross for mange års ansettelse ved Godthaab Seminarium (i dag Ilinniarfissuaq) fikk han aldri noen annen tittel enn hjelpelærer. Berthelsen var også den første redaktøren av Grønlands første avis, Atuagagdliutit, som ble grunnlagt i 1861 av Hinrich Rink. Chaka Khan. Chaka Khan (født Yvette Marie Stevens, 23. mars 1953) er en amerikansk sanger kjent for sanger som «I'm Every Woman», «I Feel For You» og «Through the Fire». Khan ble først kjent som medlem av funk-bandet Rufus før hun begynte sin solokarriere. Selv om hun regnes som en R&B-sanger, har hun sunget i tallrike musikksjangere, inkludert gospel, funk, disco, jazz, ballader, hiphop, pop og blues. Nettkjølsnegl. Nettkjølsnegl ("Deroceras reticulatum"), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Nettkjølsnegl er en av de vanligste sneglene i Norge. Nettkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn. Det norske navnet åkersnegl brukes om flere av artene i slekten "Deroceras" som har flere nærstående arter, som åkerkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Utseende. Nettkjølsnegl har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget grå eller hvitaktig og mellom 30 og 40 millimeter Nettkjølsnegl har kraftigere fargeflekker og skiller seg fra åkerkjølsneglen ("Deroceras agreste"), som er mer diffust farget. Levevis. Nettkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Nettsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Skadedyr. Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster. Beck – Jenta i jordkjelleren. "Beck – Jenta i jordkjelleren" er en svensk tv-film fra 2006, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind, regissert av Harald Hamrell. Handlingen. En film om et samfunn der løgn og likegyldighet skjuler sannheten. En jente i femårsalderen ble funnet myrdet i en gammel jordkjeller. Det går ganske snart fram at hun har vært død en lengre tid. Men intet barn er meldt savnet og Martin Beck og hans kollegaer forsøker fortvilt å finne ut hvem jenten var. Hva som også forbløffer politiet er spor på funnplassen som tyder på at noen har vært der relativt nylig. Etter en tid og et par mystiske hendelser i nærområdet havner etterforskningen i Berlin med Beck i hælene for å finne den riktige morderen.. Om filmen. Filmen er nummer 18 i rekken av Beck-filmer med Haber og Persbrandt i hovedrollene og ble sluppet den 6. desember 2006 på dvd. Det ble oppdaget i oktober 2006 at filmen veldig tidlig var ”lekket” ut, og altså fantes for nedlastning på nettet lenge før dvd-premieren. I Tyskland sendes filmen på tv allerede den 12. november 2006. Filmregissøren Harald Hamrells datter Jenny gjør her sin filmdebut når hun spiller den døde jenten i filmens innledning. Franz Cumont. Franz-Valéry-Marie Cumont (3. januar 1863 – 25. august 1947) var en belgisk arkeolog og historiker, filolog og student av epigrafi, og som førte disse ofte isolerte spesialstudiene sammen i studiet av synkretiske mysteriereligioner fra senantikken, spesielt den romerske Mithras-kulten. Cumont tok sin akademiske grad ved Universitet i Gent i Nederland med PhD i 1887. Etter å mottatt et kongelig reisestipend begynte han med arkeologi i Syria, Pontos og Armenia og publiserte sine resultater i 1906. Han er best kjent for sine studier om østlige mysteriereligioners påvirkning, spesielt Mithras-kulten, på Romerriket. Cumonts internasjonale akkreditiver var utmerkede, men hans offentlig forsiktige var ikke nok. I 1910 avviste baron Edouard Descamps, den katolske minister for vitenskap og kunst ved Universitet i Gent, å godkjenne fakultets enstemmige anbefaling av Cumont for verv i romersk historie selv om Cumont hadde vært professor der siden 1906. Det kom igang en omfattende press og agitasjon fra studentorganisasjonene til fordel for Cumont ettersom avslaget ble sett på som åpenbar religiøs innblanding i universitets styring. Da en annen kandidat ble navngitt i 1912 sa Cumont opp sine posisjoner ved universitet og ved Det kongelige museum i Brussel, forlot Belgia og delte deretter sin tid mellom Paris og Roma. Cumont bidro til flere standardleksikon, publiserte omfattende og i 1922, under de pressede politiske forholdene, utførte arkeologiske utgravninger i Eufrat ved Dura-Europos, et tidligere ukjent sted. Han publiserte sin forskning herfra i 1926. Han var medlem av de fleste europeiske akademier. I 1936 ble han æret med prisen Prix Francqui for humanistiske studier. I 1947 donerte han sitt bibliotek og papirer til Academia Belgica i Rome hvor de er tilgjengelige for forskere. Etter hans død har kritikk av hans fortolkning av Mithras-kulten som etterkommer av den iranske guddommen Mithra blitt mer hørbar og kom til overflaten ved Den første internasjonale kongress for mithraiske studier i Manchester, England, i 1971. Moderne fortolkninger av Mithras-kulten som den astronomiske okseslakteren har siden bevegd seg videre fra Cumonts i sin tid innovative fortolkninger, men hans dokumentasjon er fortsatt bedømt som svært verdifulle. I 1997 feiret Det kongelige bibliotek i Brussel 50. årsdagen for Cumonts død med en konferanse om synkretismen i antikkens middelhavsverden. Fiber. Fiber er en materialtype som består av sammenhengende filamenter eller forlengede enhetlige stykker, på samme måte som homogene tråder. De er viktige bestanddeler i biologien for både planter og dyr, der de holder sammen det øvrige vevet. Menneskers bruksområder for fiber er høyst varierte, vi kan spinne fibrene til tråd, hyssing, snøre, garn og tau. Fiber kan inngå som en komponent i komposittmaterialer eller kan veves til matter som for eksempel papir eller filt. Fiber brukes ofte i produksjon av andre materialer, der råstoffene enten er fra naturen eller produseres syntetisk. Syntetiske fibre er billigere å produsere enn naturlige fibre, ettersom det er en tilnærmet uuttømmelig kilde for syntetiske fibre sammenlignet med tilgangen på naturlige fibre. Etterspørselen etter naturlige fibre er høyere enn for syntetiske fibre, ikke minst fordi naturlige fibre er som regel behageligere å ha på seg i form av klær enn syntetiske fibre. Naturlige fibre. Naturlige fibre inkluderer de som produseres av planter, dyr og geologiske prosesser. De kan klassifiseres etter opprinnelse. Syntetiske fibre. Kunstfiber eller syntetiske fiber er kunstig framstilte fiber. Åkerkjølsnegl. Åkerkjølsnegl ("Deroceras agreste"), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Åkerkjølsnegl er en av de vanlige sneglene i Norge. Åkerkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn. Det norske navnet åkerkjølsnegl brukes om flere av artene i slekten "Deroceras" som har flere nærstående arter, som nettkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Utseende. Åkerkjølsnegl har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget, grå eller hvitaktig. Den er mellom 30 og 40 millimeter, noen ganger helt oppe i 50 millimeter. Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge. Den har små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten. Åkerkjølsnegl er mer diffust farget og skiller seg fra Nettkjølsneglen ("Deroceras reticulatum"), som har kraftigere fargeflekker. Levevis. Åkerkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Åkerkjølsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den lever av planter. Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge nærmere 400 egg. Åkerkjølsnegl er ettårig og kan enkelte år opptre svært tallrikt. Skadedyr. Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster. Locomotive Software. Locomotive Software var et lite britisk programvarehus. Mesteparten av dets utvikling ble gjort for Amstrads hjemmedatamaskiner fra 1980-tallet. Amstrad. Amstrad er en elektronikkprodusent med hovedkontor i Brentwood i Essex, England; grunnlagt i 1968 av sir Alan Michael Sugar i Storbritannia. Navnet er en sammentrekning av Alan Michael Sugar Trading. Selskapet ble først oppført på London Stock Exchange i 1980. I løpet av slutten av 1980-tallet, hadde Amstrad omtrent 25% markedsandel i dataindustrien i Europa. Amstrads hovedgeskjeft er nå å produsere Sky Digital interaktive bokser. Multiface. Multiface var en maskinvareenhet produsert av Romantic Robot UK Ltd. for flere hjemmedatamaskiner på 1980-tallet. Hovedfunksjonen til enheten var å dumpe datamaskinens minne til ekstern lagrning. Siden de fleste spill fra denne tiden ikke hadde mulighet til å lagre, gjorde Multiface det mulig for spillerene å lagre deres fremgang eller posisjon i spillet. Dette gjorde det imidlertid også mulig for brukere å lage sikkerhetskopier eller piratkopier av programvare. Brudd på opphavsretten ble forhindret ved at det var påkrevd at en Multiface var tilstede når man lastet kopiene tilbake inn i minnet. Enheten hadde en ikonisk "rød knapp" som kunne brukes når som helst for å aktivere den. Chelsfield. Chelsfield er et sted i Bromley i London. Den opprinnelige landsbyen Chelsfield utgjør sentrum, mens området utenfor denne har blitt utviklet siden 1920-årene. Stedet er nevnt som Cillesfelle i "Domesday Book" (1086); navnet betyr «Cēols land». Chelsfield var tidligere et verdslig sogn i Kent. I 1894 ble det innlemmet i Bromley landdistrikt. Sognet ble oppløst i 1934, og området ble innlemmet i sognet Orpington og dermed i Orpington bydistrikt. I 1965 ble området overført til Stor-London. Chelsfield stasjon ligger en knapp kilometer vest for sentrum. Ingvald Haugen. Ingvald Haugen (født 16. oktober 1894 i Hadsel, død 20. juni 1958) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap). Han var formann i Norsk Sjømannsforbund fra 1936 til 1958, og var stortingsrepresentant fra Oslo i perioden 1945-1949. Haugen var fisker fra 1908 til 1914 og sjømann mellom 1914 og 1919. Han var sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet mellom 1936 og 1957. For sin innsats under andre verdenskrig ble Haugen tildelt den britiske King's Medal for Service in the Cause of Freedom. Dorothy Bundy. Dorothy «Dodo» May Bundy, gift "Cheney", (født 1. september 1916 i Los Angeles, California) er en amerikansk kvinnelig tennisspiller. Dorothy Bundy vant i 1938 Grand Slam-turneringen Australske mesterskapet som den første amerikanske kvinne. Hun beseiret australske Dorothy Stevenson med 6-3, 6-2 i finalen. Hun spilte ytterligere 4 GS-finaler hvorav 3 i mixeddouble (Amerikanske- i 1944 og Franskemesterskapet i 1946 samt Wimbledon i 1946) og en i double (Australske mesterskapet 1938). Bundy er datter av den amerikanske tennisspilleren May Sutton som tilhørte verdenseliten i begynnelsen av 1900-tallet. Hennes far var Tom Bundy som vant tre doubletitler i Amerikanske mesterskapet; 1912, 1913 og 1914. Dieburg. Dieburg er en tysk by i Hessen. Den var tidligere sete for distriktet Dieburg, men er i dag en del av distriktet Darmstadt-Dieburg. Historie. Byen Dieburgs eldste segl. To av disse eksisterer fortsatt i dag. De ble gjort i årene 1421 og 1538.Byen Dieburg ble første gang dokumentert navngitt i 1492 i skattebøkene til Hessen-Nassau erkebispedømme. Byens navn er avledet fra det middelhøytyske ordet "diot" i betydningen «folk» og «burg» i betydningen «byborg». Dieburg referer derfor til folkets borg eller festning som er lokalisert i byens sentrum. Dieburg Museum, som ligger staselig i Fechenbach, har utstillinger av arkeologiske funn. Av spesiell interesse er et relieff fra Mithras-kulten, og en utstilling av fargehåndverkers verksted. Byens våpenskjold viser Martin av Tours. Emily Hood Westacott. Emily Hood Westacott (født 6. mai 1910 død 9. oktober 1980) var en australsk kvinnelig tennisspiller. Westacott spilte sin første finale i en Grand Slam-turnering i 1937 da hun møtte sin landsmanninne Nancye Wynne Bolton i Australske mesterskapet. Westacott tapte finalen med 3-6, 7-5, 4-6. To år senere i 1939 spilte hun sin andre finale i single, denne gang mot Nell Hall Hopman som hun beseiret med 6-1, 6-2. Emily Hood Westacott vant doubletittelen i det australske mesterskapet tre ganger, 1930, 1933 og 1934, alle tre gangene sammen med Margaret Molesworth. Beck – Ekstrem tilstand. Beck – Ekstrem tilstand er en svensk film som hadde kinopremiere 28. juni 2006, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Harald Hamrell Handlingen. Etter at politiet tilkalles til et tilfelle av brutal kvinnemishandling finnes liket av en mann i et fraflyttet hus. Husets eier og hennes to sønner har tilsynelatende flyktet, men blodspor binder henne til stedet. Martin Beck og Gunvald Larsson gjør alt for å finne kvinnen og hennes barn, men får vite at de holder seg gjemt. Tydeligvis finnes det flere personer som vet hvorfor mishandlingen og mordet har skjedd og hva som i virkeligheten ligger bakom. Stor køllesnegl. Stor køllesnegl ("Cochlodina lamiata") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Utseende. Skallhøyde er 14-18 millimeter og det har 10-12 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er avlangt og har mange vridninger. Levevis. Stor køllesnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Hans Eidnes. Hans Eidnes (født 20. mars 1887 i Bjarkøy, død 5. juni 1962) var en norsk lærer og politiker (V). Han var stortingsrepresentant fra Troms i perioden 1945-1949. Eidnes var formann i Noregs Mållag mellom 1946 og 1949. Han var medlem av Trondenes kommunestyre mellom 1928 og 1934 (varaordfører 1931-1934). Eidnes ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1957. Cochlicopa lubrica. "Cochlicopa lubrica" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er utbredt i hele Norge. __TOC__ Utseende. Sneglehuset er relativt lite, kun 5 til 7,5 mm høyt og 2,4 til 2,9 mm bredt. Det er konisk, oppsvulmende i litt over den ene halvparten (lengden). Første raskt utvidet, deretter mer sakte utvidet. Overflaten er mørk, glinsende, i en gyllen rødbrun farge. Åpningen er nesten oval, med en klar lys indre leppe som ofte skinner igjennom skallet og kan sees utvendig som en lysere gulaktig eller rødlig ring. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er antall vridninger. Levevis. "Cochlicopa lubrica" lever på land, langs vassdrag, på fuktige enger og i skog. Den finnes også på noe mer tørre lokaliteter, men da oftest noe mer «kortvokst». Den kryper ofte litt opp på steiner og lignende. Trolig lever den som rovdyr på andre snegler. "Cochlicopa lubrica" er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utbredelse. "Cochlicopa lubrica" finnes i Europa og Nord-Amerika til Mexico. Den er også registrert på Island, Azorene og Madeira. Trolig har den med menneskelig hjelp blitt spredt til New Zealand, Australia, Sør-Afrika samt andre steder i verden. Generalsuperior. Generalsuperior er tittelen på lederen for flere katolske ordener. Generalsuperior brukes også som en generisk betegnelse for lederen av ordener, som i mange tilfeller kan ha andre titler. Mari Bjørgan. Mari Bjørgan (født 7. november 1950 i Stavern) er en norsk sanger, revyartist og skuespiller. Bjørgan debuterte på TV på 1980-tallet med Prima Vera og KLM. Hennes sceneoppgaver omfatter blant annet Paula i Norvald Tveits "Splint" på Sogn og Fjordane Teater og Josefa i "Sommer i Tyrol". Hun var fra slutten av 1970-tallet aktiv i revyer sammen med blant andre Dag Frøland (1983–89) og som ledende kraft i Fredrikastad-revyene siden 1989. Hun har hatt flere biroller på film. På 80-tallet var Mari Bjørgan sammen med skuespilleren Jon Eikemo. Norsk flaggtetra. Norsk flaggtetra er en art i gruppen karpelakser. Den kommer fra Sør-Amerika, og har fått det norske navnet på grunn av sine fargetegninger. Fisken har en metallisk farge, med røde tupper på finnene og et svart merke på ryggfinnen. Det er også en ekstremt stor tetra, opptil 7 cm lang. Det er en hardfør, rimelig og vakker fisk, og en populær akvariefisk. Den bør helst holdes i stim. Den er en notorisk finnenapper, og har en tendens til å ete akvarieplanter. Den bør ha en temperatur mellom 17 og 28 °C. Mørk hagesnegl. Mørk hagesnegl ("Arion hortensis") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Utseende. Mørk hagesnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Mørk hagesnegl ligner gulsålet skogsnegl og kan forveksles med denne. Den kan også ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Levevis. Mørk hagesnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Mørk hagesnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Mørk hagesnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Sovjetisk rubel. Rubel (russisk: рубль) var valutaen som ble benyttet i Sovjetunionen. En rubel ble delt opp i 100 kopek (russisk: копе́йка). Ullernrevyen. Ullernrevyen er en av Norges eldste skolerevyer, med sin første premiere i 1936. De siste årene har den hatt premiere i januar og spiller i ca. ti dager. Ullernrevyen vant Aftenpostens Revypris i 1999 med revyen "Kommunika... hva for noe". Revyen 2008 bar navnet "Et eventyr" og ble belønnet med terningkast 5 i Aftenposten. Ullernrevyen 2009 og 2011, "Maktesløs" og "Evangeliet" fikk terningkast 6 i Aftenposten, og trakk mye publikum. De siste årene har Ullernrevyen et snitt på terningkast 5,5 og Ullern har virkelig bygget seg opp som en av de største revyskolene. Det unike ved Ullernrevyen er at elevene bygger alt selv fra bunnen av, slik som amfier og scene. Drift av ullernrevyen. Ullernrevyen har 3-4 revysjefer som er ansvarlig for driften av revyen, samtidig som de står økonomisk ansvarlig. Disse velges av revysjefene året før, og valges tas på bakgrunn av innsats gjennom forrige revy, motivasjon og om de egner seg som revysjefer. Revysjefene begynner arbeidet allerede i mars-april året før premieren. Da lages budsjetter samtidig som det velges gruppesjefer. Gruppesjefer har ansvar for hver sin gruppe. Gruppene er laget for å koordinere det arbeidet som skal gjøres, og hver gruppe har sine arbeidsoppgaver. Gruppene ved Ullernrevyen er: kosegruppen – lager mat til skuespillere og elever, samt ansvarlig for salg i kafeteriaen under forestillinger, backstage – bygger amfi og scene og jobber "backstage" under forestillinger, Raid – skaffer materialer som trengs til revyen, Sminke og kostyme – syr kostymer og sminker skuespillere, Dekor og rekvisitt – lager rekvisitter og kulisser som brukes under forestillingen, PR og Sponsor – skaffer sponsorer, selger billetter, henger opp plakater og bannere, deler ut flyers og lager programblad, Feel good – den nyeste undergruppene i ullernrevyen, gruppen har som oppgave å lage god stemning og sørge for at humøret alltid er på topp. Blant annet er gruppen ansvarlig for å få på plass TV og Nintendo i revysalen som de hardarbeidene revysjelene kan leke seg med mellom slagene. Lyd og lys – styrer lyden og lyset under forestillingene og er ansvarlig for at anleggene rigges opp og ned. Elevene ved skolen kan melde seg inn i hvilken gruppe de vil, og velger sånn sett hvilket område av revyen de vil arbeide med. Likevel låser man seg ikke til å jobbe med kun ett område. All hjelp er nødvendig og alle er velkommne til å komme å hjelpe til med hva de vil. Mary Boyce. Mary Boyce, døpenavn "Norah Elisabeth Mary Boyce" (2. august 1920 – 4. april 2006) var en internasjonalt anerkjent forsker av zoroastrisme og iranologi. Tidlige år. Mary Boyce ble født i Darjeeling i India hvor hennes foreldre var på ferie for å unnslippe den verste indiske sommerheten. Hennes far, William H. Boyce, var en dommer ved høyesteretten i Calcutta, den gang en institusjon i Det britiske imperiet. Hennes mor Nora (født Gardiner) var sønnedatter av historikeren Samuel Rawson Gardiner. Hun fikk sin elementære utdannelse ved Wimbledon High School i sørvestlige London. Senere og inntil hun var 18 år gikk hun på Cheltenham Ladies College i Cotswolds. Ved University of Cambridge på Newnham College studerte hun engelsk arkeologi og antropologi. Akademisk karriere. I 1944 ble Mary Boyce medlem av fakultet Royal Holloway ved University of London hvor hun foreleste i angelsaksisk litteratur og arkeologi inntil 1946. Samtidig fortsatte hun sine studier, denne gangen i persiske språk under veiledning av Vladimir Minorsky på Skolen for orientalske og afrikanske studier (SOAS, også ved University of London) i årene 1945–1947. Her møtte hun også sin framtidige mentor, Walter Bruno Henning, og under hans formynderskap begynte hun å studere middeliranske språk. I 1948 ble Boyce utpekt som foreleser iranske studier ved SOAS, spesialisering i manikeisme, pahlavi, og partianske tekster. Fem år senere, i 1952, ble hun tildelt en doktorgrad i orientalske studier fra University of Cambridge. Ved SOAS ble hun forfremmet til "reader" (1958–1961) og påfølgende æret med University of Londons professorat i iranske studier etter Hennings overgang til University of California ved Berkeley. Boyce forble professor ved SOAS inntil hun gikk av i 1982, fortsatte som "professor emerita" og som "professor amanuensis" inntil hennes død i 2006. Mary Boyces forskning var høyt respektert og ga henne en internasjonal berømmelse og gjorde henne til medlem av flere akademiske samfunn og institusjoner. Hennes spesialitet forble religionene til talerne av øst-iranske språk, spesielt manikeisme og zoroastrisme. Utgivelser. I 1963–1964 tilbrakte Boyce et forskningsår blant ortodokse zoroastrister i 24 landsbyer i Yazd i Iran. Resultatet av hennes forskning der ble informativ for hennes forståelse av zoroastrismen og hun oppdaget at mye av tidligere etablert forskning på oldtidens tro var feilaktig. I 1975 presenterte Boyce resultatene av hennes forskning ved hennes «Ratanbai Katrak»-forelesningserie ved University of Oxford. Det samme året publiserte hun det første bindet av hennes "magnum opus", "The History of Zoroastrianism" ("Zoroastrismens historie"), som utkom på monografi-serien "Handbuch der Orientalistik" (Leiden: Brill). Hennes «Ratanbai Katrak»-forelesning ble utgitt i 1977 som "A Persian Stronghold of Zoroastrianism" ("En zoroastristisk skanse i Perisa"). I 1979 utga Boyce "Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices" ("Zoroastristene: Deres tro og ritualer") som ikke bare oppsummerte hennes tidligere utgivelser, spesielt første bind av overnevnte "Zoroastrismens historie", men også antologiserte zoroastrismens rolle i løpet av de følgende områdene. Dette ble fulgt av bind 2 av "Zoroastrismens historie" i 1982 (også en del av monografiserie) og bind 3 i 1991 som hun skrev sammen med Frantz Grenet. I 1992 publiserte hun "Zoroastrianism: Its Antiquity and Constant Vigour" ("Zoroastrisme: Dens oldtid og dens fortsatt livskraft") som en del av Columbia-forelesningene på iranske studier som hun hadde holdt der i 1985. Vektløfting under Sommer-OL 1936. Vektløfting under Sommer-OL 1936. Det var sjuende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Berlin. Det ble konkurrert i fem ulike vektklasser alle kun for menn. Motorola 6485. Motorola 6845 (ofte MC6845) er en videoadresse-generator. Den ble først introdusert av Motorola og brukt i MDA, CGA og EGA videoadaptere, Amstrad CPC og BBC Micro. Dens funksjonalitet ble duplisert og utvidet av egendefinerte kretser til VGA. Den er relatert til den senere 6545 produsert av MOS Technology (Commodore Semiconductor Group) og Rockwell (i to variasjoner) og ble kopiert som Hitachi 46505. Den er også kjent under 6845 CRTC eller CRTC6845, av betydningen "cathode ray tube" (katodestrålerør) kontroller. Selv om den er ment for systemer basert på Motorola 6800 CPU og gitt et relatert delenummer, har den blitt brukt sammen med forskjellige andre prosessorer. Olaf Strøm Løchen. Olaf Strøm Løchen (født 12. juni 1848 i Kristiania, død 30. juli 1920 i Trondheim) var jurist og var borgermester i Trondhjem fra 1900 til 1920, han var gift med sitt søskenbarn, Antonie Løchen. Løchen tok examen artium i 1867 og ble cand.jur. i 1873. Han startet som sakfører i Steinkjer, men flyttet tre år senere til Trondheim og drev sin praksis der frem til han ble ordfører i 1900. I 1890-årene var han medlem av bystyret og fattigstyret. I over 20 år var han medlem og suppleant for bestyrelsen av Norges Bank i Trondheim. Antonie Løchen. Antonie Løchen (født 1850, død 1933) var en venstrepolitiker og en kvinnesakskvinne i Trondheim. Hun var en av de første kvinnene som ble valgt inn i kommunestyret i Trondheim. I 1901 ble hun Venstre-representant sammen med Thora Storm. Hun giftet seg med sitt søskenbarn, Olaf Strøm Løchen. Antonie og Olaf Løchen fikk to barn, datteren Margit ble gift med arkitekten og maleren Gabriel Kielland. Trondhjems Kvindesagsforening. Antonie Løchen regnes som stifteren av Trondhjems Kvindesagsforening i 1885. I 1887 holdt Antonie Løchen et foredrag; "Om kvindelighed" i Trondheim, hvor hun bl.a. forteller: «I mine forældres ungdom, altsaa for snart 50 aar siden, var det aldrig tale om, at kvinder skulde lære at svømme, saa der var ingen anledning til debat om svømmings tilladelighed ligeoverfor kvindeligheden. Bade sig gjorde de dog, men – i yderste hemmelighed ! Kvinder maatte aldrig tale om at de badede sig, – fy, det vilde være frygtelig upassende ! Nei, man listede sig ned til søen eller badeanstalten, for at mændene ikke skulle se det, og mødte man saa en af dem, og man troede at han forstod, i hvilken uanstendig hensigt man var gaaet ud, da var man nær ved at synke i jorden af undseelse» Vanlig ravsnegl. Vanlig ravsnegl, storravsnegl eller bare ravsnegl'", ("Succinea putris") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er utbredt i hele Norge. Utseende. Skallhøyde er 17-24 millimeter og det har 4 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er blekt gult, med mørkere spiss. Det er uvanlig tynt og åpningen (munningen) er stor. Det er avlangt og har få vridninger. Kroppen er lys grå og ganske kort i forhold til skallet. Tentaklene er mørke, nesten svarte, og fra basis av hver tentakel fortsetter en mørk linje bakover kroppen. Levevis. Vanlig ravsnegl lever på land i nærheten av vassdrag og innsjøer. De finnes i vegetasjonen eller krypende på mudderbunn. Vanlig ravsnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parrer seg to ganger i året, i mai og i august. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Vanlig ravsnegl lever normalt i 3-4 år. Puppesnegler. Puppesnegler (slekten "Vertigo") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Flere av artene i slekten "Vertigo" finnes i Norge. Utseende. Skallhøyde er 1,5-2 millimeter og det har flere vridninger. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Åpningen eller skall-munningen har utvekster som tenner og folder, den kan være til venstre eller høyre, det vil si at skallet er enten venstre- eller høyrevridd. Hos norske arter av puppesnegler er det kun "Vertigo pusilla" og "V. angustior" som har venstrevridd skall, de andre har høyrevridd skall. Skallet hos puppesnegler er ovalt og innsnørt i hver vinging. Levevis. Puppesnegler lever på land i fuktig og vegetasjonsrik skog. De finnes ofte på undersiden av steiner, trestammer og blad. Puppesnegler er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Vallonia pulchella. "Vallonia pulchella" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlige i det meste av Norge. Utseende. Skallbredden er 2-2,5 millimeter. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Levevis. "Vallonia pulchella" lever på land, på fuktige enger, nederst på gress og blader. Men finnes også på steiner og trestammer. Den kan opptre i stort antall. De foretrekker høy luftfuktighet og er aktive hele natten, de holder seg skjult om dagen. "Vallonia pulchella" er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Pupilla muscorum. "Pupilla muscorum" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig utbredt i Norge. Utseende. Skallhøyde er 3-4 millimeter. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Levevis. "Pupilla muscorum" lever på land både på noe tørre og fuktige steder, som kratt, veikanter, enger og skog. Ofte sitter de på en stein eller mur ikke langt over jorden. De beveger seg langsomt og kan opptre i stort antall. "Pupilla muscorum" er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig, og ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. De legger bare mellom 2 til 6 egg. Den «føder» levende unger, egget klekker straks det er lagt, og ut kryper en liten snegl. De har til og med et små sneglehus. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Mozjajsk. Mozjajsks nye katedral ble bygget 1802–1814. Mozjajsk (russisk: Можа́йск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 110 km vest for Moskva, på den historiske veien som fører til Smolensk og videre til Polen. Innbyggertall: 31 459 (folketelling 2002). Byen ble først nevnt i 1231 som tilhørende Tsjernigov. Senere var den en viktig festning for Smolensk-dynastiet. Byen ble tatt av Storfyrstedømmet Moskva i 1303, men hadde i løpet av det neste århundret store problemer med å forsvare den mot Algirdas av Litauen. Fyrstedømmet ble vanligvis holdt av en yngre bror av den herskende Storhertugen av Moskva, til prasisen ble droppet i 1493. Mozjajsk forsvarte fortsatt de vestlige veiene inn mot Moskva under Napoleons invasjon av Russland og under andre verdenskrig. Det store Slaget ved Borodino i 1812 fant sted tolv kilometer fra byen. Den første steinkatedralen ble bygget i byens kreml tidlig på 1300-tallet. I 1849 ble den plukket fra hverandre stein for stein og deretter rekonstruert nøyaktig slik den tidligere var. En større blodrød katedral i nygotisk stil ble fullført i 1814. Kirken til St. Joakim og Anna har bevart elementer fra tidlig 1400-tall. Et annet viktig landemerke er Luzjetskijklosteret, grunnlagt i 1408 av St. Ferapont og gjenoppbygget i mustein på 1500-tallet. Klosterets katedral, bygget under Vasilij III's styre, var tidligere kjent for sine fresker, tilskrevet Dionisijs krets. Boakjølsnegl. Boakjølsnegl (på latin "Limax maximus"), på norsk også kalt Stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile, boakjølsnegl og boasnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler. Boakjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn. Boakjølsnegl er en innført art i Norge, som kom til landet på midten av 1900-tallet. Den finnes i Europa og er innført til Nord-Amerika. Utseende. Boakjølsnegl varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm lang. Som alle artene i denne familien har de en tydelig «kjøl» langs oversiden bakerst på ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappen. Levevis. Boakjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog. Boakjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren. Parring skjer på det stedet de møter hverandre. Parringsleken er særegen. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett overfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid, ofte timer, søker de opp i høyden, i et tre eller lignende og firer seg ned i en tykk slimtråd. Hengende i slimtråden vrenger den ene sneglen ut sin vagina-åpning og en pilsekk med en kalkpil, som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Etter akten faller de ned på bakken. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Hver snegl kan legge hundretalls egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, tar vanligvis minst to år. Boakjølsnegl er i større grad enn andre nakensnegler et rovdyr. Den lever av meitemark og andre nakensnegler og er aggressiv og territoriehevdende. Den er blant annet rapportert å angripe og spise Brunskogsnegl, noe som er gode nyheter for hageeiere. Skivesnegler. Skivesnegler eller posthornsnegler, (Planorbidae) er en gruppe snegler som lever i ferskvann. Skivesnegler er utbredt over størstedelen av Norge. Enkelte er ganske vanlige, mens andre er sjeldne og finnes bare noen få steder. Tilsammen finnes det minst 11 norske arter. Flere snegler i andre familiegrupper ligner på skivesnegler og har en «posthorn-fasong» på skallet. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Skallet er smalt og høyt, som en skive. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Lungeåpningen er på venstre side. De norske artene av skivesnegler er mellom 3 og 35 millimeter lange. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Skivesnegler finnes i ferskvann, og er ikke så følsomme i forhold til vannkvaliteten. Noen kan leve i litt hardt vann og andre overlever også i lett brakkvann. De legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne inndelingen omfatter stort sett bare de europeiske ned til artsnivå. Skivesnegler er en delgruppe av vannlungesnegler. Serpukhov. Serpukhov (russisk: Се́рпухов) er en gammel by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Oka og Nara, 99 km sør for Moskva. Innbyggertall: 131 097 (folketelling 2002) Historie. Byen Serpukhov ble etablert i 1339 for å beskytte de sørlige rutene inn mot Moskva. To år senere ble det gjort til sete for det mektige fyrstedømmet som ble styrt av Dmitrij Donskojs slektning og nære medarbeider, Vladimir av Serpukhov. Fyrstedømmet varte til 1456, da den siste prinsen flyktet til Litauen. Under den store konfrontasjonen ved Ugra ble byen gjort til et av tre støttepunkt for armeen til Storfyrstedømmet Moskva under Ivan III. Ettersom byen ofte var utsatt for angrep, ble det nødvendig å beskytte den med en steinfestning, eller kreml, et arbeid som ble fullført i 1556. Festningen ligger på en bratt ås, hvor den lille elva Serpejka munner ut i elva Nara. Deler av festningen ble imidlertid i løpet av 1800-tallet ødelagt av byens egne innbyggere, som brukte kalksteinen til sine private residenser. Faktisk er det store flertallet av kjellere i nærliggende hus bygget av dette materialet. Etter hvert som det russiske riket utvidet seg sørover utviklet byen seg til en handelsby og som et religiøst senter. På 1800-tallet gjorde tekstilindustrien sitt inntog, og under sovjettiden ble det bygget opp ytterligere industri i byen. Severdigheter. Inne i byens kreml er det viktigste monumentet Treenighetskatedralen, bygget i 1696 i Moskva-barokk stil. Vysotskijklosteret har en katedral og refektorium fra slutten av 1500-tallet. Et annet viktig kloster er Vladytsjnij, med Kallskatedralen og den teltlignende St. Georgskirken, begge bygget under Boris Godunovs styre. Det sistnevnte klosteret er oppkalt etter ærestittelen til russiske biskoper, ettersom det ble grunnlagt av metropolitt Aleksij i 1360. Økonomi. I nyere tid har Serpukhov blitt et lokalt industrielt senter, som i dag blant annet omfatter virksomheter innen maskinbygging, møbel- og klesproduksjon og papirindustri. Ved SeAZ-fabrikken har mikrobilen Lada Oka blitt produsert siden 1980-tallet. Byen har mange skoler og utdanningsinstitusjoner. Serpukhov ligger ved den russiske hovedveien M2 (som er en del av E105), som går fra Moskva til Kharkiv i Ukraina, og også ved den ringformede A 108, som går rundt Moskva-området. Byen ligger også ved toglinjen Moskva-Tula. Ufisk. Ufisk er et uttrykk brukt om fiskeslag som ikke ble regnet som god matfisk, f. eks. breiflabb (marulk), steinbit, hai og andre. Uttrykket blir fortsatt brukt, men det er blitt mindre vanlig å høre det i dag. Enkelte av de fiskeslagene som tidligere ikke ble spist, f. eks. steinbit, blir nå regnet som en delikatesse. Oppfattelsen av hva som er ufisk og hva som er god matfisk har forandret seg med tiden. Klimovsk. Klimovsk (russisk: Кли́мовск) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger rundt 55 km sør for Moskva. Innbyggertall: 55 400 (2005 est.), 55 644 (folketelling 2002), 56 720 (folketelling 1989). Klimovsk ble grunnlagt på første halvdel av 1800-tallet som landsbyen "Klimovka" (russisk: Кли́мовка). Den endret navn til "Klimovsk" i 1883 og fikk innvilget bystatus i 1940. Utviklingen av Klimovsk er nært knyttet til historien til byens maskinfabrikk. Jernbanen Moskva–Kursk passerte like ved landsbyen, og dette muliggjorde i 1882 etablering og bygging av en fabrikk for produksjon av reservedeler til veveri-maskinene som var nødvendige for bomullsfabrikkene i Russlands sentrale provinser. Henry Fuseli. Henry Fuseli på tysk Johann Heinrich Füssli (født 7. februar 1741, død 16. april 1825) var en britisk maler, håndverker og skribent om kunst, med en tysk-sveitsisk bakgrunn. I tillegg til sitt kunstneriske virke er Fuseli kjent for at han hadde et forhold til forfatteren Mary Wollstonecraft. Klin. Klin (russisk: Клин) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger 85 km nordvest for Moskva. Innbyggertall: 83 178 (folketelling 2002). Klin har vært kjent siden 1317. I 1482 ble den innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva sammen med resten av fyrstedømmet Tver. Blant byens mange kirker er den mest bemerkelsesverdige 1500-tallskirken i Maria Himmelfartsklosteret, og den barokke Gjenoppstandelseskatedralen fra 1712. Byen er best kjent som bostedet til komponisten Pjotr Tsjajkovskij. Hans bolig er i dag åpent for besøkende som et museum. Det var her han skapte sine berømte balletter "Tornerose" og "Nøtteknekkeren". Klin ble kortvarig tatt av tyske styrker under slaget om Moskva i 1941. Den russiske hovedveien M10, som går fra Moskva til St. Petersburg, og også jernbanen mellom de to byene, går gjennom Klin. Under den kalde krigen lå Klin flybase ved byen. Det ligger et stort bryggeri i byen, som produserer ølmerket "Klinskoje". Playboyjentene. "Playboyjentene", også kjent som "The Girls Next Door" og "The Girls of the Playboy Mansion", er en amerikansk reality-serie. Playboy-haren har vært et ikon for showet, og er bl.a. med i logoen. Serien ble skapt av Kevin Burns og Hugh Hefner, grunnlegger av "Playboy" magazine. Synopsis. Serien fokuserer på livet til Hefners tre kjærester som bor sammen med han i the Playboy Mansion: Holly Madison, Bridget Marquardt og Kendra Wilkinson. Hefner, forskjellige Playmates, og andre kjendiser gjør avogtil gjesteopptredener i serien. Serien viser ikke bare hendelser i Playboy Mansion (f.eks Fight Night, 4. juli-feiringer m.v.), men kaster også lys på andre "Playboy" relaterte hendelser som "Playboy Jazz Festival" i the Hollywood Bowl, Playmate testfotograferinger ved Playboy Studio West, "Operation Playmate", putekriger, fester, fødselsdagsfeiringer, familiebesøk med mere. For å feire suksessen med serien, publiserte "Playboy" en spesiell utgave med nakenbilder av Holly, Bridget og Kendra i November 2005-utgaven. De første åtte originale episodene ble utvidet til 15, med den første sesongen fra og med tidlig desember 2005. For å markere den andre sesongen, som startet 30. juli 2006, ble nok et utgave med nakenbilder publisert i september 2006. Den tredje sesongen av serien startet 4. mars 2007. Seriens sang er Nasty Taless remix av "Come on-a My House". Martin Chemnitz. Martin Chemnitz (født 9. november 1522 i Treuenbrietzen i Mark Brandenburg, død 8. april 1586 i Braunschweig) var en tysk luthersk prest, teolog, reformator og kirkemann. I den lutherske tradisjon er han kjent som "Alter Martinus", “Den andre Martin”: "Si Martinus non fuisset, Martinus vix stetisset" (”Hvis Martin (Chemnitz) ikke hadde kommet til, Martin (Luther) ville knapt ha overlevd.”) er et vanlig utsagn om ham. Studier. Etter å ha studert i Magdeburg og Frankfurt an der Oder kom han 1545 til Wittenberg, og hengav seg hovedsakelig til matematiske studier og ledes derfra inn på astrologiske spekulasjoner, og fikk gjennom det et vidtrekkende rykte og innflytelsesrike velgjørere. I 1550 ble han ansatt av hertug Albrecht av Preussen som bibliotekar for hoffet i Königsberg. Som gjengjeld for å ta seg av biblioteket og virke som privatlærer, fikk han tilgang til et av Europas fineste bibliotek. Det var i denne perioden at hans interesse skiftet fra astrologi, som han hadde studert i Magdeburg, til teologi. For første gang hengav Chemnitz seg fullstendig til teologiske studier. Han begynte sine studier med å arbeide seg grundig gjennom Bibelen på originalspråkene, og finne svar på spørsmål som hadde vært vanskelig for ham. Når han følte seg tilstrekkelig klar til å fortsette vente han oppmerksomheten mot oldkirkens teologer. Han leste dem sakte og omhyggelig. Så vente han seg mot tidens aktuelle teologiske virksomhet, og igjen leste ham sakte og omhyggelig mens han gjorde notater. Dette selvstudium var etter Melanchthons forslag. Han gjennomførte det teologiske selvstudiumet med slik iver og grundighet at han ble en av sin tids fremste teologer. Stillinger. St. Martinikirke i Braunsweig hvor Martin Chemnitz fungerte som prest og også ligger gravlagt. I januar 1554 ble han medlem av fakultetet ved Universitetet i Wittenberg. Han foreleste over Melanchthons "Loci Communes", og ut fra forelesningene samlet han sin egen "Loci Theologici", en systematisk teologi. Han ble ordinert til prest 25. november 1554 av Johannes Bugenhagen. Han ble så ansatt i Brauschweig som assistent for superintendent Joachim Mörlin og ble 1567 dennes etterfølger – et resultat av deres samarbeid er "corpus doctrinæ pretenicum", som innen den prøyssiske landskirken vant symbolsk anseelse. Han ble i Brauschweig, tross flere lokkende tilbud fra andre steder, helt til sin død, men hans virksomhet streker seg langt utenfor denne krets. Så ledet han 1568 og følgende år reformasjonens gjennomførelse i Brauschweig-Wolfenbüttel og var den fremste pådriveren for opprettelsen av Universitetet i Helmstädt (1576). Familie. Chemnitz giftet seg i 1555 med Anna, datter av juristen Hermann Jäger. Sammen fikk de 3 sønner og 7 døtre: Martin Chemnitz I († ung), Martin Chemnitz den yngre, Paul Chemnitz, Anna Chemnitz I († ung), Magaretha Chemnitz († ung), Hedwig Chemnitz († ung), Magdalena Chemnitz, Anna Chemnitz II, Eva Chemnitz og Julia Chemnitz. Forfatterskap. Tittelblad fra en tysk 1580-utgave av Konkordieboken Men fremfor alt er hans navn forbundet med ”enighetsverket”, som resulterte i Konkordieformelen (1577) og Konkordiebokens anerkjennelse som "bekjennelsesskrift" (1580) i de fleste tyske landskirker. I ti år hengav han seg, ved Jakob Andreæs side, under mange konflikter og misforståelser, det meste av sine krefter til dette arbeid, til hvilket den mellomstilling han inntok mellom Melanchthons skole og de strenge lutheranerene gjorde ham særskilt egnet. Likevel fremtrer de melanchthonske tradisjonene sterkere i Chemnitz forarbeid enn i den sluttlige redaksjonen. I hans rike teologiske produksjon er, i likhet med de fleste av den tids teologer, de polemiske arbeidene de viktigste. Mot kryptokalvinismen er hans skrift "Repetitio sanæ doctrinæ de vera præsentia corporis et sanguinis Domini in cæna" (1561) rettet. Derfra ledes han helt naturlig over til de kristologiske spørsmål, der han, mot Johann Brez og württembergerne, representerte et moderat standpunkt i "De duabus naturis in Christo" (1570). Fremfor alt var han foregangsmann i polemikken mot romersk-katolicismen. Mot jesuittenes angrep på protestantismen rettet han et motangrep i "Theologiæ jesuitarum præcipua capita" (1562). Og den strid, som blusset opp om dette lille skrift, gav anledning til hans største arbeid: "Examen concilii tridentini" (fire deler, 1565-73), "Undersøkelse av Konsilet i Trient", på hvilket han arbeidet i åtte år og som er den tids fremste polemiske verk. Ingen katolske teologer eller andre har i ettertid gitt et tilsvar til Chemnitz verk, og han ble respektert av jesuittene for sitt forsvar for lutherdommen. I positiv form fremla Chemnitz sine dogmatiske oppfatninger i sin "Loci Theologici" (utgitt etter hans død, 1591), fremvokst av forelesninger over Melanchthons 1543-utgave av Loci Communes, men av selvstendig betydning. Chemnitz er en av de viktigste mellomleddene mellom reformasjonens opprinnelige retning og den senere lutherske ortodoksi, representert ved bl.a. Johann Gerhard, og forener deler av begge disse retningene. Jakura. Jakura (雀羅) var en japansk rockegruppe, aktiv fra mars 1998 til 2003. Heinsberg. Heinsberg er en liten by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, like ved grensen til Nederland. Den ligger ved elven Wurm, ca. 20 km nordøst for Sittard og 30 km sørvest for Mönchengladbach. Xiaolan. Xiaolan (kinesisk: 小欖鎮, pinyin: "Xǐaolǎn") er en by og en storkommune nordøst i utkanten av byprefekturet Zhongshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Byen har anslagsvis 150.000 fast bosatte og 100.000 midlertidig bosatte. Nærlingsmessig er byen er kjent for låser, annen jernvareindustri og elektronisk akustisk utstyr. Det er også en stor blomsterdyrkning i området; Xiaolan er velkjent for sine krysantemumblomster. Høyhastighetsbanen Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit betjener byen. Alice Bailey. Alice Ann Bailey (født 16. juni 1880 i Manchester som "Alice LaTrobe Bateman", død 15. desember 1949, New York) var en engelsk-amerikansk teosof og nyreligiøs forfatter og lærer. Hun «regnes av mange innen New Age som en av de viktigste og mest innflytelsesrike tenkerne innen åndelig og okkult filosofi i det 20. århundre». Hun flyttet til USA i 1907. Hun var opprinnelig medlem av Teosofisk Samfunn, men brøt ut rundt 1922 og stiftet organisasjonen Lucis Trust og året etter "Arcane School", en brevskole i hennes teorier. Alice A. Bailey skrev mellom 1919 og 1949 24 bøker om esoterisme, teosofi, okkultisme, kristendom og annet som i dag kalles New Age. Hun regnes som opphav til begrepet "New Age", som hun brukte i "A treatise on white magic, or, The way of the disciple" (1934). I denne skildrer hun hvordan «en ny tidsalder snart ville bryte frem, en tidsalder frigjort fra materielle bånd, og hvor alle mennesker, etter en åndelig og psykisk oppvåkning, vil se at hele universet er gjennomstrømmet av energier». Flere av hennes bøker skal ha blitt telepatisk formidlet fra «tibetaneren», også omtalt til som «D.K.», senere bekjentgjort som «Djwal Kuhl». Skrifter. Flere bøker er utgitt på svensk og dansk. På norsk finnes bare et utdrag fra "En studie i hvit magi" i antologien "New Age", 2007. Lars Amble. Lars Anders Amble-Næss (født 10. august 1939 i Stockholm) er en svensk skuespiller og regissør. Amble ble født rett inn i teaterverden som sønn av den norskfødte skuespilleren Leif Amble-Næss og skuespillerinnen og revyprimadonnaen Maritta Marke. Han gjennomgikk Dramatens elevskola 1962–1965. Da hadde han allerede rukket å ha flere roller på Riksteatern. På Dramaten har han arbeidet i flere omganger siden 1965. Blant Dramaten-oppsetningene kan nevnes "Woyzeck", "Stormen", "Stiftelsen", "Markurells i Wadköping" og "En midsommernattsdrøm". Han var initiativtager til teatergruppen Unga Dramaten. I 1969-1974 var han engasjert som skuespiller og regissør ved privatteatere som Intiman, Folkan, Scalateatern, Oscars, Vasan og Chinateatern. Han har skrevet musikaler, bearbeidet og oversatt stykker, medvirket i kroshow og revyer. I 1984-1994 var han kunstnerlig leder og regissør for Maximteatern der han satte opp publikumsuksesser som "Arsenikk og gamle kniplinger", "Ulike par" och "Rakt ner i fickan". Fire ganger har han blitt belønnet med privatteaterprisen Guldmasken for beste regi. Han har også undervist ved sceneskolen i Stockholm. Amble har også vært ofte å se på TV og film, her kan nevnes "Raggare" 1959, "Någonstans i Sverige" 1973, "Den enfaldige mördaren" 1982, "Två killar och tjej" 1983 og Peter Dalles film "Skenbart – en film om tåg" 2003. På 1970-tallet opptrådte han sammen med Lasse Berghagen og Lasse Lönndahl i TV-underholdningsprogrammet "Triss med Lasse". Lars Amble fikk den kongelige medaljen "Litteris et Artibus" i 2003. Han var tidigere gift med Marie Göranzon og er far til dramatikeren Lolo Amble. Guineas herrelandslag i fotball. Guineas herrelandslag i fotball er landslaget til Guinea, og kontrollert av Fédération Guinéenne de Football. De har aldri kvalifisert seg for VM, og deres beste plassering i Afrikamesterskapet er en andreplass (1976). Gamle Greverud skole. Gamle Greverud skole ble bygget i 1910 og var i bruk frem til 1921. Det var folkeskole for barn i Greverud skolekrets i Oppegård sogn under Nesodden herred i Akershus. Bygningshistorie. Innbyggertallet i Oppegård var i denne perioden i kraftig vekst, og man så tidlig at skolen på Greverud ikke hadde kapasitet til å ta imot de store barnekullene man ventet i tiden fremover. Da Oppegård i 1915 ble utskilt som egen kommune fra Nesodden gikk det nye kommunestyret raskt i gang med å planlegge nye skoler. Allerede i 1921 var nye Greverud skole oppført. Herredsstyret vedtok den 17. juli 1922 å bygge om Gamle Greverud skole til lærerbolig. Den gamle skolen ble revet samme år, og av materialene ble Greverud lærerbolig oppført på omtrent samme sted i 1924. Marika Lindström. Marika Lindström (født 25. november 1946 i Skellefteå) er en svensk skuespillerinne. Lindström ble uteksaminert fra Teaterhögskolan i Stockholm i 1975. Hun tilhører Stockholms stadsteaters faste ensamble. Hun har opptrådt der siden 1975 og er gift med skuespilleren Ingvar Hirdwall. Helena Roerich. Helena Roerich (russisk Елена Ивановна Рерих - "Jelena Ivanovna Rerikh", født Sankt Petersburg, Russland-død 5. oktober 1955 Kalimpong, India) var en russisk forfatter. Hun var født Sjaposjnikova og giftet seg med maleren Nicholas Roerich den 28. oktober 1901. De flyttet de til New York i 1920. Helena Roerich oversatte H. P. Blavatskys bok «Den Hemmelige Lære» til russisk. Flere av bøkene hun skrev opplyses å ha blitt telepatisk formidlet fra mesteren Morya. Helena Roerich var en av stifterene bak organisasjonen Agni Yoga Society, som formidler hennes bøker. Bøkene er ikke oversatt til norsk. Jon Andrå. Jon Andrå (født 12. januar 1888 i Drøbak, død 15. oktober 1966) var en norsk politiker (Ap). Han ble valgt inn på Stortinget i 1931 fra kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø, Vardø), og satt i fire perioder: 1931-1933, 1934-1936, 1937-1945 og 1945-1949. Han var også vararepresentant i periodene 1925-1927 og 1928-1930. Andrå var riksrevisor mellom 1946 og 1950. Han var ordfører i Vardø fra 1925 til 1930. Dessuten var han redaktør i avisa Finnmarken i 1919–1920. Andrå ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1958. Aktiveringsenergi. a>en. Flammen vil fortsette å være blå etter at gnistene er slukket fordi den spontane forbrenningen med flamme nå er i en energisk gunstig tilstand. Aktiveringsenergi er den minimumsenergi som partiklene i en kjemisk reaksjon må ha til sammen for å kunne reagere når de støter sammen. Termen ble introdusert i 1889 av Svante Arrhenius. Aktiveringsenergien til en reaksjon kan senkes ved hjelp av en katalysator. Tomas Köhler. Tomas Köhler alternativt Thomas Köhler (født 2. oktober 1967 i Umeå i Västerbotten) er en svensk skuespiller. Han er utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö. Lena B. Eriksson. Lena Kristina Eriksson (født 18. september 1960 i Enskede) er en svensk skuespiller. Eriksson er utdannet ved ulike teaterskoler som Teaterstudion 1979-1982. Seinere har hun gjennomgått TV-produksjonsutdannelse ved Dramatiska institutet 1997. Hun var med og startet Teater Galeasen 1982. Hun har hatt gjestspill på andre scener som Orionteatern, Riksteatern, Radioteatern og Stockholms stadsteater. Krageagam. Krageagam er et av de mest kjente krypdyr i Australia. Den lever i den nordlige delen av landet, og i den sørlige delen av Ny-Guinea. Denne øglen er kjent for den store hudfolden rundt nakken. Hudfolden ligger vanligvis brettet ned, men når dyret blir skremt heves kragen, samtidig som den viser fram den gule munnen. Dette skal skremme bort angripere. Av og til reiser den seg og løper på bakbeina. Sjuende far i huset (band). Sjuende far i huset er et bygderockeband fra Verdal i Nord-Trøndelag som begynte i 2001 og har siden turnert turnert det store deler av landet. Bandet albumdebuterte først i 2008 med plata "Bestemor" som ble produsert av Hans Jørgen Støp og mikset av Mike Hartung. Albumet genererte singlene Gode Daga og Åpen himmel. Goda Daga lå flere uker på Norsktoppen, mens Åpen Himmel var A-lista hos NRK Trøndelag sammen med Småruta glas, Gode daga og tittelkuttet Bestemor. Åpen Himmel lå 2 måneder på B-lista hos P1. Flere av disse låtene spilles fortsatt til daglig på radio. Fra 2008 og i 2009 spilte bandet flere konserter flere steder i Norge og begynte med arbeidet med oppfølgeralbumet som ble utgitt 20. mai 2011; "Gravøl og Dans". Denne gangen produsert av Lars Lien. Albumet er i sin helhet innspilt og mikset i Larsville Studio i fjellbygda Stugudal i Tydal. Første singel fra denne plata var «Sol uten asfalt», som ble A-listet hos NRK Trøndelag og flere andre radiostasjoner. Sommeren 2011 hadde bandet en større turne og spilte blant annet på flere store festivaler. Nordre avlastningsvei (Trondheim). Skansenløpet under åpen dag desember 2007 Nordre avlastningsvei er en veiforbindelse mellom Ila i vest og Nidelv bru på Brattøra i øst i Trondheim, den følger Trondheim sentrums nordlige rand langs Trondheimsfjorden og ble bygd for å avlaste Ila og Sentrum for gjennomgangstrafikk. Veien er del av. Nordre avlastningsvei ble åpnet 27. mai 2010. Hele strekningen er bygd som 8,5 meter bred tofeltsvei beregnet for trafikk opptil 12 000 biler i døgnet. I ettertid av planleggingen viste det seg at veien ved åpningen i 2010 ville ha en årsdøgnstrafikk på ca 18 000 i Steinbergtunnelen og ca 17 000 i Skansenløpet og at veien burde blitt bygd som firefeltsvei. Nordre avlastningsvei er omtalt i Nasjonal Transportplan for 2002–2011 og har et totalt budsjett på 1 091 millioner norske kroner (per 2004-verdi), hvor 664 millioner kroner er betalt av staten og 346 millioner kroner er krevd inn ved bompenger, i tillegg til at Trondheim kommune forskutterer 170 millioner for forlengelsen av Steinbergtunnelen til Osloveien. Prosjektet inneholder også ny gang- og sykkelsti fra Ila til Brattøra. Gangbrua som var planlagt å henge på Skansenbrua er foreløpig utsatt da Riksantikvaren har fredet brua og derfor ikke godkjenner et påbygg. I Iladalen er opparbeiding av grøntområder og omlegging/åpning av Ilabekken en viktig del av prosjektet. Jari Kainulainen. Jari Kainulainen (født 29. april 1970) er en finsk bassist som spiller i power metal–bandet Symfonia. Han har tidligere spilt i Stratovarius og Evergrey. Jari Kainulainen bor nå i Norge. Han spiller på en seksstrenget Ibanez bass. Borovitsji. Borovitsji (russisk: Боровичи) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger i de nordligste utløperne av Valdajhøydene, 160 km øst-nordøst for Novgorod. Innbyggertall: 57 755 (folketelling 2002). Byen ligger ved elva Msta, og like oppstrøms fra Borovitsji ligger de kjente Msta-strykene, som er populære blant turister. Historie. Bosetningen ble først nevnt i 1495. Den fikk status som by i 1770 av Katarina II. Den viktigste leveveien til byens innbyggere var å lose skip gjennom strykene på elva Msta, som var en del av en viktig vannvei som knyttet det sentrale Russland til Østersjøen (derfor finnes et ror på byvåpenet som ble innvilget av Katarina II). Men ved midten av 1800-tallet hadde betydningen av Msta-elva som transportrute avtatt, etter åpningen av Volga-Østersjøkanalen og jernbanen Moskva–Sankt Petersburg. På 1800-tallet ble det i nærheten av Borovitsji funnet forekomster av en spesiell leire som egnet seg til ildfast teglstein, og den første fabrikken for produksjon av ildfast teglstein i området åpnet i 1855. I 1878 gjorde et sidespor til jernbanen Moskva–Sankt Petersburg ved Uglovka-stasjonen det mulig å etablere flere store fabrikker for slik produksjon i 1880. Også i dag er en stor del av byens befolkning ansatt i teglstein-industrien. Under andre verdenskrig var det en krigsfangeleir i Borovitsji, hvor det fra 1944 til 1947 befant seg flere tusen fanger. Et av disse omkom under oppholdet i leiren. Leiren ble oppløst i 1953. Eva Storsveen. Eva Storsveen (født 21. februar 1943) er en norsk illustratør og oversetter. Eva Storsveen mottok Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for bildene til Jan-Magnus Bruheims barnebok "På langferd med Mjo Monsemann" i 1970. I 1973 fikk Storsveen sammen med Bruheim også departementets billedbokpris for billedboka "Då dyra samlast til dyreting", en moderne dyrefabel der handlinga har likhetstrekk med den norske debatten om medlemskap i EEC i 1972. Storsveens illustrasjoner er i et enkelt og ekspressivt formspråk med stiliserte figurer i sterke farger. Eva Storsveen har også oversatt flere bøker, både aleine og i samarbeid med skuespilleren og oversetteren Kyrre Haugen Bakke som hun bor sammen med i Oslo. Torndjevel. Torndjevel er en australsk agam med et oppsiktsvekkende utseende. Det opptil 20 cm lange dyret er helt dekket av store tagger, og eter hovedsakelig maur. Likheten med de amerikanske paddeiguanene er et ofte brukt eksempel på konvergent evolusjon. Annika Hallin. Annika Hallin, egentlig "Annika Susanne Hallin" (født 16. februar 1968 i Hägersten, Stockholm), er en svensk skuespiller. Reaksjonsfart. Reaksjonsfart er et begrep som brukes innenfor kjemien og kjemiske reaksjoner. Reaksjonsfart er hvor mye stoff (g eller mol) som omsettes i en reaksjon per tidsenhet (s). Reaksjonsfarten kan oppgis som endring i konsentrasjon per tidsenhet eller som endring i masse. Farten øker med konsentrasjonen av stoffene som reagerer og med temperaturen. Farten til faste stoffer øker med overflaten av stoffene. Grethe Berger. Grethe Berger (født 1929) er en norsk illustratør fra Kongsberg. Grethe Berger har siden 1950-tallet illustrert flere skole- og barnebøker, deriblant sin egen billedbok "Hvor i alle dager?" fra 1961 og diktsamlingene "Ruske-Rasmus" og "Tørres Brillesterk og andre barnerim" av Arnljot Eggen fra 1962 og 1966. I 1966 mottok hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for tegningene til Ragnhild Knagenhjelms "Plukke, plukke barnevers". Tegnestilen til Berger er lett og dekorativ med humoristiske og barnevennlige figurer. Damsnegler. Damsnegler (Lymnaeidae) er en gruppe snegler, de er en delgruppe av vannlungesnegler (Basommatophora). Ti arter er funnet i Norge. Den største norske arten er "Lymnaea stagnalis" stor damsnegl, hvor skallet kan bli nærmere 6 centimeter høyt. Utseende. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallets fasong og farge kan variere en god del, men det er ofte grått eller brunt med striper. Det har litt av samme form som hos blæresnegler, men kan skilles fra disse på at damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller. Levevis. Damsnegler er utbredt over hele Norge, de lever i næringsrike tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. Damsnegler er hardføre og tåler tørke en kort tid. De mestrer også lett brakkvann. Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne inndelingen omfatter stort sett bare de europeiske ned til artsnivå. Damsnegler er en delgruppe av vannlungesnegler. Einar Løchen. Einar Løchen (født 2. november 1850, død 27. november 1908) var en norsk venstrepolitiker og jurist. Han satt i statsrådsavdelingen i Stockholm fram til 1899 da han ble justisminister i Johannes Steens andre regjering. Han var høyesterettsjustitiarius fra 1900 til 1908. Kirsten Schøyen. Kirsten Schøyen (født 23. januar 1946) er norsk kanalvert. Hun har vært ansatt i NRK fra 1965 til klokken 00.35 natt til 21. august 2010 med et opphold i perioden 1970–1980. Schøyen er fra Larvik, men er i dag bosatt i Sandvika. Siste dag i NRK. – Til slutt i vår jubileumssending takker jeg for meg med norsk komedie fra marinen. I filmen Operasjon sjøsprøyt møter vi mange kjente skuespillere som muntert mannskap fra 1964. Bjarne Støtvig. Bjarne Støtvig (født 24. juni 1898 i Botne, død 8. januar 1982) var en norsk politiker (Høyre). Han var sønn av gårdbruker Anders Støtvig (1854–1932) og dennes hustru Marie Halvordine Hanssen (1858–1954). Støtvig fikk sin utdanning ved Treiders handelsgymnas, Oslo, i 1920. Han drev egen klesforretning i Larvik 1930–1965. I periodene 1954–1955 og 1955–1957 var han medlem av Larvik formannskap. Han var ordinært bystyremedlem 1945–1963. Olav Bjørgum. Olav Bjørgum (født 1934 i Valle i Setesdal) er en norsk billedkunstner og illustratør. Han bor på Gvarv i Telemark. Bjørgum er bror til spelemannen og sølvsmeden Torleiv H. Bjørgum og er selv utdannet sølvsmed. Olav Bjørgum etablerte eget grafisk verksted i 1964. Han har illustrert omkring 35 bøker, hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag og deltatt på en mengde utstillinger. Olav Bjørgum mottok Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for to av barnebøkene til Ingeborg Refling Hagen, " Eventyr og historier fra Mostua, Del II" fra 1969 og "Eventyr og historier fra Mostua, Del IV" fra 1970. Bjørgum har en karakteristisk strek og baserer mye av sin kunst på inspirasjon fra bokverket "Gamalt or Sætesdal". Det gjelder blant annet juleheftet Jol i Setesdal, som han har levert illustrasjoner til siden starten. I tillegg til forsiden har han en rekke illustrasjoner inne i bladet, gjerne med en bildetekst hentet fra "Gamalt or Sætesdal". Johan H. Kippenbroeck. Johan Henrik F. Kippenbroeck (født 25. juli 1931) er en norsk billedkunstner, illustratør og kunstfagprofessor som er bosatt i Bergen. Kippenbroeck studerte ved "Grafisk høyskole" i Amsterdam i 1951, "Grafisk Institutt" i Stockholm fra 1966 til 1969 og som hospitant ved Bergens Kunsthåndverkskole i 1985. Han har hatt flere separatutstillinger og blitt innkjøpt av blant andre Bergen Billedgalleri, Grieghallen og Bergens Tidende. I 1973 mottok Kippenbroeck Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for tegningene til Jørgen Moes "I brønnen og i tjernet". Fra 1994 var han professor II ved den tidligere Statens høgskole for kunsthåndverk og design (SHKD) i Bergen. Bjørn Heimar. Bjørn Heimar (født 28. mars 1923 i Larvik, død 26. mars 1999) var en norsk journalist og redaktør. Han var tilknyttet Morgenbladet før han i 1950 ble ansatt i Aftenposten. Korrespondent i Bonn fra 1953, i Washington D.C. fra 1962. Utenriksredaktør 1969-1988. The Winans. The Winans er en amerikansk gospelkvartett fra Detroit, Michigan, som har vært aktiv siden 1980. Gruppen besto av brødrene Marvin, Carvin, Michael og Ronald Winans. Sistnevnte døde i 2005. Brødrene har også seks andre søsken, og er sammen med foreldrene kjent som "The Winans Family". Musikalsk karriere. Brødrene vokste opp i Detroit der de ble oppdaget av Andrae Crouch, som skaffet dem kontrakt hos Light Records. Deres første plate, "Introducing The Winans" ble produsert i 1981. Stilen deres ble lagt merke til utenfor gospel-miljøet, og de fikk sendetid på R&B-radio. Deres siste innspilling var i 1995, men de har senere vært med i forskjellige prosjekter med hele Winans-familien. Johann Gerhard. Johann Gerhard, 17. oktober 1582 – 10. august 1637, var en tysk luthersk teolog og en hovedkraft i utformingen av det dogmatiske system til 1600-tallets lutherske ortodoksi. I den lutherske tradisjonen sies det om ham at han var, etter Martin Luther og Martin Chemnitz, "den tredje etter hvem der ikke er noen fjerde". Oppvekst, utdannelse og virke. Gerhard ble født i Quedlinburg (i Stift Quedlinburg, i den nåværende delstaten Sachsen-Anhalt) i en fornem og velstående familie. Faren var Bartholomäus Gerhard og moren Margaretha (født Berndes). Den unge Johann Gerhard karakteriseres som høyt begavet, sensitiv og legemlig svak, men meget flittig og disiplinert i sitt arbeid. Under en alvorlig sykdom i fjortenårsalderen ble han personlig påvirket av sin sjelesørger Johann Arndt, forfatteren til "Das wahre Christenthum" (Den sanne kristendom), og besluttet seg deretter for å studere og bli en kirkens mann. Han begynte å studere filosofi ved universitetet i Wittenberg i 1599 og gikk samtidig til teologiske forelesninger; så skiftet han til studiet av medisin i to år. I 1603 fortsatte han de teologiske studier i Jena, og året etter fikk han en ny tilskyndelse fra Johannes Winckelmann (1551–1626) og Balthasar Mentzer (den eldre 1565-1627) i Marburg. Etter avgangseksamen i 1605 begynte han å undervise i Jena og i 1606 aksepterte han en innbydelse fra hertug Johann Casimir (Sachsen-Coburg) om å bli superintendent i Heldburg og rektor for gymnasiet. Kort etter ble han superintendent for hele hertugdømmet og i den egenskap var han opptatt av praktisk kirkelig arbeid inntil 1616 hvor han ble teologisk professor ved Universitetet i Jena. Her tilbrakte han resten av sitt liv. I Jena dannet han "Trias Johannea" – de tre Johann'er – sammen med kollegaene Johann Major og Johann Himmel. Skjønt Gerhard på dette tidspunkt stadig var ganske ung, ble han allerede betraktet som den største (da)levende teolog i det protestantiske Tyskland. I tidens "disputationer" var han alltid protagonist, i diskusjonens sentrum, og man søkte hans råd i alle mulige offentlige og private spørsmål vedrørende religion og moral. Han mottok gjentatte tilbud fra mange universiteter, for eksempel fra Giessen, Altdorf, Helmstedt, Jena og Wittenberg såvel som fra Uppsala i Sverige. Han døde i Jena. Familie. Johann Gerhard var gift to ganger. Første gang den 19. september 1608 med Barbara (død 30. mai 1611 i Jena), datter av Johann Georg Neumajer og hans frue Elisabeth (født Schröder). De fikk sønnen Johann Georg Gerhard (født 24. desember 1610; død 10. januar 1611). Andre gang han giftet seg var 30. mai 1614 med Maria, datter av Johann Mattenberg av Gotha. Sammen fikk de 10 barn: Georg Sigismund Gerhard, Magareta Gerhard, Elisabeth Gerhard, Johann Ernst Gerhard den eldre, Johannes Gerhard, Maria Gerhard, Polykarp Gerhard, Johann Friedrich Gerhard, Johann Andreas Gerhard og Anna Christina Gerhard. Fire av barna død som unge. Forfatterskap. Hans forfatterskap er omfattende så vel innen for eksegetisk, polemisk, dogmatisk som praktisk teologi. Til de eksegetiske skrifter hører "Commentarius in harmoniam historiae evangelicae de passione Christi" (1617), "Commentarius super priorem D. Petri epistolam" (1641), dertil også hans kommentarer til Genesis, Første Mosebok (1637) og til Deuteronomium, Femte Mosebok (1658). "Confessio Catholica" (1633–1637) er av en mer kontroversiell karakter; det prøver å vise den evangeliske og katolske, alminnelige karakter i Den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana) ut fra verker av katolske forfattere. "Schola pietatis" (1622/23) er en omfattende fromhetsteologisk håndbok. Hans hovedverk er Loci Theologici (1610–1622), ("Teologiske steder", sentrale teologiske emner) i hvilket lutheranisme er utlagt "nervose, solide et copiose", med stor energi, klarhet og en nøyaktighet i detaljen som ikke var sett før. Dette monumentalverket av en dogmatikk har kommet ut i fire hovedutgaver. Jena utgaven i 1610, Frankfurt/Hamburg utgaven i 1657 (redigert av Johann Ernst Gerhard, forfatterens sønn), Tübingen utgaven i 1762 (redigert av Johann Friedrich Cotta) og Berlin/Leipzig utgaven i 1863 (redigert av Edward Preuss). I moderne tid er Concordia Publishing House i gang med å gi ut en engelsk oversettelse (oversatt av Richard J. Dinda og redigert av Benjamin T. G. Mayes) "Meditationes sacrae" fra 1606 (norsk 'Hellige betraktninger') var beregnet til kristelig oppbyggelse og er ofte blitt gjenopptrykt på latin og oversatt til de fleste europeiske språk, også til gresk. Boken bygger på Makarios åndelige homilier som har hatt stor innflytelse i østkirken. "Vita Johannis Gerhardi" (Johann Gerhards liv) ble utgitt av Erdmann Rudolph Fischer i 1723, og "Das Leben Dr Johann Gerhards" i 1858 av Carl Julius Boettcher. Bergens Seilforening. Bergens Seilforening er en norsk seiforening, som holder til i Kvitturspollen på Hjellestad utenfor Bergen. Foreningen ble etablert i 1872 og er dermed en av Norges eldste seilforeninger. Foreningen har ca 2000 medlemmer. Bergens Seilforening er også Bergens eldste idrettslag. Da foreningen ble stiftet holdt den til i Dokken i Bergen, men ble flyttet til Hjellestad på 1960-tallet Samprodusent. Samprodusent i filmproduksjon tilsvarer den amerikanske benevnelsen Co-producer. En fornorsket variant av dette forekommer også, som co-produsent. Samprodusenten står som oftest ansvarlig for en viss andel av filmens kapital overfor filmens hovedprodusent. I norske filmer forveksler man ofte samprodusent med medprodusent som tilsvarer den amerikanske benevnelsen Associate Producer. Shanbei. Shanbei 陝 北 (pinyin: shǎnběi), også stavet Shaanbei er en region i den nordligere del av provinsen Shaanxi i Kina. Byen Yan'an ligger her. Regionen er blant annet kjent for sin distinkte folkesang. Ettersom området var det kommunistiske kjerneområde i annen den av 1930-årene og tidlig i 1940-årene, tiltrekker det seg nå (2007) en god del «Rød turisme». Colmar. Colmar er en by og hovedstad i det franske departement Haut-Rhin i Alsace. Da Colmar var del av Tyskland ble navnet stavet Kolmar. Colmar hadde 67 163 innbyggere i 2006. De sentrale delene av byen er bygd i bindverksstil og har en rekke kanaler. Historie. Colmar ble grunnlagt på 800-tallet. Det var her Karl den Fete holdt en riksdag i 884. Colmar fikk status som fri keiserby i Det hellige tysk-romerske riket i 1226. Under Trettiårskrigen ble byen tatt av den svenske hæren i 1632, som holdt byen i to år. Byen ble erobret av Frankrike under Louis XIV i 1697. Sammen med resten av Alsace ble Colmar gitt tilbake til Tyskland i 1871, som et resultat av den fransk-prøyssiske krig, men ble igjen fransk etter første verdenskrig. Tyskland annekterte igjen området i 1940, før Frankrike fikk kontroll igjen etter slaget ved «Colmar-lommen» i 1945. Valdajhøydene. Valdajhøydene eller Valdaj (russisk: Валда́йская возвы́шенность eller Валда́й, latvisk: "Valdaja augstiene") er et høydedrag, eller platå, nordvest i sentral-Russland. Det ligger omtrent midt mellom Pskov og Moskva, og strekker seg over Tver, Novgorod, Pskov og Smolensk oblast. Høydene er en del av Den østeuropeiske slette, og er nordlig forlengelse av Det sentralrussiske platå. De er dekket av deponerte glasiale materialer i form av endemorener og andre avsetninger. Valdajhøydenes når sitt høyeste punkt på 343 moh rundt 50 km sørvest for Vysjnij Volotsjok. Blant de mange elvene som har sine kilder i Valdaj er Volga, Dnepr og Daugava (Vestre Dvina). Området har tallrike innsjøer, blant annet Volgo, Vselug, Seliger, Brosno og Valdajsjøen. Valdajhøydene er et populært turistmål, spesielt for fiske. Byene Ostasjkov og Valdaj er også bemerkelsesverdige for sine historiske tilknytninger. Izabel Varosa. Izabel Varosa var en japansk rockegruppe, grunnlagt av de to gitaristene, KAZUI og Chihiro i 2004. I januar 2005 ble de en del av plateselskapet Applause Records, som styres av Versailles' vokalist, Kamijo. I august 2006, mindre enn to uker før deres første fulle album skulle utgis, forlot tre av medlemmene gruppa, noe som førte til at ugivelsen ble kansellert, og Izabel Varosa sluttet all aktivitet. Shugart. Shugart er en "de facto" standard for diskettstasjonsgrensesnitt laget av Shugart Associates. Lydbrikke. En lydbrikke er en integrert krets («brikke») laget for å fremstille lyd. Den kan gjøre det gjennom digital-, analog eller blandingselektronikk. Lydbrikker inneholder normalt ting som tonegeneratorer, modulasjonskontrollere, samplere, eleketroniske filtre og forsterkere. Den europeiske faglige samorganisasjon. Wanja Lundby-Wedin, leder av LO i Sverige ble valgt til President i DEFS på organisasjonens kongress i Sevilla 21. - 24. mai 2007 Den Europeiske faglige Samorganisasjon (DEFS) (engelsk: European Trade Union Confederation – ETUC) ble etablert i 1973 for å møte utfordringen med den europeiske integrasjon. Organisasjonen har 83 medlemsorganisasjoner fra 36 europeiske land og representerer interessene till 60 millioner fagorganiserte. I Norge er LO, Unio og YS medlemmer av DEFS. Historikk. Norsk LO var en av initiativtakerne til dannelsen av DEFS. Daværende LO-leder Tor Aspengren mente at det ikke var riktig å beholde to faglige sekretariater i Europa, et for EFTA-landenes og et for EF-landenes fagorganisasjoner. Også de kristne fagorganisasjonene fra Nederland, Belgia og Sveits, som ikke deltok i den globale organisasjonen (Frie Faglige Internasjonale – nå Internasjonal Faglig Solidaritet) ble medlemmer av DEFS. Etter Berlinmurens fall i 1989, er en rekke organisasjoner fra tidligere østeuropeiske land kommet med og DEFS er blitt en all europeisk faglig organisasjon uten konkur¬renter. I Norge har LO vært med siden starten. Akademikernes Fellesorganisasjon var med fra 1995 til den ble oppløst 1. juni 2001. YS ble medlem høsten 2002 og Unio ble medlem i 2006. Struktur. Kongressen møtes hvert fjerde år og velger presidenten, generalsekretæren, de to visegeneralsekretærene og fire politiske sekretærer. Styret møtes fire ganger i året Alle medlemsorganisasjonene er representert. Hvis det blir nødvendig, kan beslutninger tas med totredjedelsflertall. Det er styret som be¬stemmer mandater og sammensetningen av delegasjoner som forhandler med europeiske arbeidsgiverorganisasjoner. Det er også styret som vurderer resultatet av forhandlingene og stemmer over dette. Styringskomiteen består av et mer begrenset antall medlemmer fra styret møtes også vanligvis fire ganger årlig. Komiteen er ansvarlig for beslutninger mellom styremøtene. De nordiske organisasjoner har tre medlemmer, i nåværende periode kommer disse fra LO i Sverige og norsk LO, samt den finske funksjonærorganisasjonen STTK. Sekretariatet består av en generalsekretær, to visegeneralsekretærer og fire politiske sekretærer. Sekretariatet utfører de daglige aktivitetene til DEFS, og holder kontakten til de europeiske institusjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Generalsekretæren, Bernadette Ségol, er leder av organisasjonen og hovedtalsperson. Den valgte president, Wanja Lundby-Wedin, leder møtene i styringskomiteen og styremøtene. Europeisk integrasjon. DEFS arbeider for at det integrerte økonomiske området blir balansert av et tilsvarende sosialt- og arbeidsrettslig område, som garanterer at arbeidstalernes rettigheter blir ivaretatt. DEFS mål er å påvirke beslutningsprosedyrene i EU, både gjennom direkte representasjon i de forskjellige institusjoner (Kommisjonen, Parlamentet, Rådet), men også gjennom å delta i mangfoldige konsultative instanser. Fred, utvikling og sosial rettferdighet. DEFS jobber i hele Europa for å fremme fred, utvikling og sosial rettferdighet. For å nå disse målene samarbeider de med forskjellige europeiske og internasjonale organisasjoner. Tverrfaglig sosial dialog. DEFS arbeider for å etablere avtaleforbindelse med arbeidsgivere på europeisk nivå. Denne dialogen på landsorganisasjonsnivå er også kjent som "den europeiske sosiale dialog". Haku. Haku, tidligere kjent som 千尋 (Chihiro), er en japansk gitarist. Han har spilt i Izabel Varosa og ANUBIS, og har i dag sin egen solokarriere. I 2007 samarbeidet han med MOTOKI (tidligere kjent fra D'AIR) på hans prosjekt; Visui. Overscan. Overscan er et ekstra bildeområde rundt de fire kantene til et videobilde som normalt ikke vises for seeren. Dette eksisterer fordi måten bildet var innrammet av katodestrålerøret i fjernsynsapparater på 1930-tallet og til og med 1970-tallet, var høyst variabelt. Zilog Z80. En av de første Z80 mikroprosessorene som ble fabrikkert, datostemplet er fra juni 1976. Zilog Z80 er en 8-biters mikroprosessor utviklet og solgt av Zilog fra juli 1976 og utover. Den ble brukt i stort omfang i både bordmaskiner og integrerte datamaskiner, i tillegg til militære formål. Z80, dets avledninger og kopier utgjør en av de mest brukte CPU-familier gjennom tidene, og dominerte sammen med MOS Technology 6502-familien det meste av det 8-biters mikrodatamaskin-markedet fra sist på 1970-tallet til midten av 1980-tallet. Tore Sinding. Tore Sinding (født 1903 i Stavern, død 1969 i Solbukta, Frogn) var en norsk komponist og pianist. Hans far var maleren Sigmund Sinding, hans farfar maleren Otto Sinding (bror av komponisten Christian Sinding og billedhuggeren Stephan Sinding). Han studerte klaver med Mary Barratt Due og Nils Larsen samt orgel med Arild Sandvold. Sinding studerte dessuten i Wien, Berlin og Paris. Han debuterte som pianist i 1922, som organist i 1933 og som komponist i 1945. Sinding var komponist av nærmere 70 sanger, en rekke klaverstykker samt musikken til en helaftens ballett "Mot ballade" etter Hans E. Kincks novelle. Denne ble fremført på Det norske teater med Edith Roger i hovedrollen. Tore Sinding var en svært avholdt og engasjert klaverpedagog og spilte også til "fridans", bl.a. ved Barnevernsakademiet og Ballettskolen for barn. Han var formann i Unge Norske Tonekunstnere 1947-1948 og var musikkritiker i avisen Friheten 1947-1948. På 1950-tallet hadde Tore Sinding flere radiokonserter med sanger, fremført av Randi Heide Steen, Beate Asserson og Egil Nordsjø. I radioprogrammet "Ring inn musikken", hvor en av hans sanger ble spilt, karakteriserte programlederen Eyvind Solås Tore Sinding som "Norges svar på Hugo Wolf". Diskografi. Tore Sinding 1903-1969. Sanger og klaverstykker (Quatro QCD 2003, utgitt i 2003) Redaktørplakaten. Redaktørplakaten er en erklæring fra Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004. Redaktørplakaten beskriver redaktørens plikter og rettigheter, og skal sikre redaksjonell frihet. Redaktørens plikter og rettigheter. En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter. Kameleonagam. Kameleonagam er en australsk agam, som er utbredt i Vest-Australia, Nordterritoriet, og lengst nordvest i Queensland. Den klatrer i trær, og har gripehale for å kunne holde fast i greiner, men kan også treffes på bakken. Navnet skyldes at arten ligner litt på kameleonene. Dictionnaire d'archéologie chrétienne et de liturgie. "Dictionnaire d’archéologie chrétienne et de liturgie" er et oppslagsverk for områdene kristen arkeologi og liturgihistorie. Det ble initiert av det franske forlaget "Letouzey et Ané" i Paris innen rammene av en planlagt Encyclopédie des sciences ecclésiastiques, og utgitt av Fernand Cabrol (1855–1937) og Henri Leclercq (1869–1945). Leksikonet omfatter 15 bind som for det meste er bundet i 30 halvbind. De første bidragene kom i 1903 (det første bindet var ferdig i 1907), de siste som manuskripter som ble redigert av Leclercq selv (bindene 14,2 – 15,2) ble etter hans død fullført av Henri-Irénée Marrou (1904–1977) frem til året 1951. De fleste artiklene er forfattet av Henri Leclercq, som kompilerte stoffet på British Museum i London og Bibliothèque nationale de France i Paris. Mesteparten av arbeidet skjedde i lesesalen i British Museum. Bidragene er så overveldende og fyldige at de enn i dag (2008) gir forskere en solid start for sin forskning. Det er også endel stoff som er flyktig eller ensidig presentert, noe som betinger at forskeren dobbeltsjekker. En særegenhet er de ofte svært utførlige biografiske artikler om enkeltforskere, skjønt det er ofte her at en uhemmet partiskhet skinner igjennom. Litteratur. Theodor Klauser: "Henri Leclercq, 1869–1945. Vom Autodidakten zum Kompilator großen Stils". Münster, Aschendorff 1977, ISBN 3-402-07079-0 Arkeologi Thebaiden (Statius). Thebaiden ("Thébaïde") er et episk dikt på tolv bøker, skrevet av den romerske poeten Publius Papinius Statius (død 96 e.Kr.) på latin i den latinske litteraturens sølvalder, på siste halvdel av første århundre. Statius var en samtidig av Valerius Flaccus og Silius Italicus, som også skrev episke verk. Historie. "Vive, precor; nec tu divinam Aeneida tempta, "sed longe sequere et vestiga semper adora."' "Måtte du(Thebaiden)leve – ikke for å konkurrere med den guddommelige/opphøyde Aeneiden, men for å etterligne dens fortspor på avstand, med ærbødig respekt"." " Statius’ "Thebaiden" handler om de syv ledere og deres allierte i Argos’ angrep på byen Theben. Som forbildet Vergilius’ "Æneiden" diktet Statius tolv sanger (kapitler), og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. "Thebaiden" fokuserer mye på striden mellom brødrene Eteocles og Polynices, sønner av kong Ødipus. Brødrene kunne ikke styre Theben sammen og besluttet derfor å dele styringen og være konger av byen i vekslende år. Når det episke diktet begynner er det Eteocles som er konge over byen, men hans tid er i ferd med å løpe ut. Polynieces har i mellomtiden akkurat giftet seg med en av døtrene til Adrastus, konge av Argos, noe som også gjør ham til prins foruten å være konge, og han er ivrig etter å herske over to kongedømmer samtidig. Brødrestriden i Thebaiden. På mesterlig vis har Statius vevet temaet om brødrenes strid inn i "Thebaiden". Han slipper stadig tallrike hentydninger til mytologiske brødre og søstre inn i fortellingen og speiler mange sekundære figurers lignende feil og vanskelige forhold inn mellom fortellingens hovedfigurer. På denne måten får de positive og negative elementene av søskenforhold (kjærligheten, rivaliseringen, sjalusien og tilsvarende) deres andel av oppmerksomhet i fortellingen og kommentarer fra poeten. På samme måte som de fleste homeriske epikker før ham gjør Statius stor bruk av gudene som redskaper for handlingens forløp, og ettersom Theben er fruktbarhetsguden Bacchus’ by, Dionysos i gresk mytologi, gudens hjem foruten også sted for hans tempel, og ettersom Adrastus er guden Apollons prest, legger det ytterligere et lag av drama og konflikt som fremtrer ettersom disse to sentrale gudene går i krig med hverandre indirekte som de to motstående hærene møtes i slag. Statius' kanoniske rangering. "Thebaiden" ble populær i Statius' eget liv og i henhold til epikkens siste vers. Romerske skolebarn pugget passasjer fra diktet selv "før" det var blitt skrevet ferdig. Statius var en personlig favoritt av keiseren, og undervisningssystemets bruk av hans dikt kan bli sett på som en konsekvens av hans forhold til keiseren, men diktet forble et populært latinsk dikt i mange påfølgende århundrer, noe som viser at de ikke bare hadde ekte litterære kvaliteter, men også at det hadde en vedvarende interesse. Statius selv ble ofte betraktet som Romas tredje mest betydningsfulle episke poet kun med Virgilius foran seg, hvis dikt "Æneiden" er populær den dag i dag, og Lucanus etter seg som skrev en episk fortelling om borgerkrigen mellom Julius Cæsar og Pompeius. Noen ser i dag likhetstrekk mellom Lucanus fokus på borgerkrig, og Statius fokus på "broder-krig", og deres tidvis negative og mørke toner. Et annet likheltstrekk mellom disse to, er at deres verk mangler en klar hovedperson; handlingen kretser rundt flere karakterer. Som i andre gresk-romerske episke verk, spiller Gudenes inngripen en viktig rolle i Statius verk. Deres fremtoning er imidlertid forandret i forhold til hva vi finner hos f.eks Homer; det er som om Statius huler ut Gudenes tradisjoelle allmakt og gjør dem mindre "allmektige" i forhold til Skjebnen (det som må skje, skjer, Gudenes inngripen eller ei), samtidig som han lar allegorier og allegoriske skikkelser spille en mer fremtredende rolle. Påvirkning og betydning. På slutten av 1100-tallet ble en fransk romance på vers, "Le roman de Thèbes", "Thebenromanen", skrevet av en ukjent forfatter, sannsynligvis ved hoffet til kong Henrik II av England. Her er "Thebaiden" omformet til høvisk epikk. I henhold til Charles Stanley Ross, som har oversatt "Thebaiden" til engelsk i nyere tid, er "Thebenromanen" et diktverk av ringere kvalitet; det er dog svært ulikt da mange av figurene er presentert som ærefulle menn. Statius, som forfatteren av det greske diktverket, dannet det meste av dramaet og intrigene ved figurenes personlighetstrekk og feil, og likeledes trakk handlingens konflikter fra disse. I "Thebenromanen" er de fleste figurene selvopptatte, arrogante eller ugudelig, og deres død er gitt og bebudet fra deres svakheter. Giovanni Boccaccio, en italiensk poet og forfatter fra 1300-tallet, best kjent for sitt verk "Dekameronen", lånte også meget fra "Thebaiden" da han skrev sin "Teseida" (som igjen ble benyttet i stor grad av engelske Geoffrey Chaucer da hans skrev fortellingen "En ridders fortelling" i "Canterbury-fortellingene"). Av spesiell viktighet i "Teseida" er en scene hvor Hermes er sent til Mars' rike. Alle disse tre verkene, foruten også Edmund Spensers "Faerie Queene", har lange tekster om de allegoriske figurer som er en del av krigen og som representerer krigens og voldens ulike vesener. En av de viktigste grunnene til at Statius fortsatt huskes og leses i dag er på grunn av den store italienske poeten Dante Alighieri. På samme måte som Vergilius er en figur i den første seksjonen av Dantes "Guddommelige komedie" spiller også Statius en større rolle i samme verk. I "Guddommelige komedie" møter de litterære figurene «Vergilius» og «Dante» den avdøde «Statius» i skjærsilden på det nivå som er reservert for de griske og eiesyke og hvor hans ånd har fullført hans soning for hans jordiske synder. Statius følger de to øvrige poetene gjennom resten av skjærsilden til høyden mot det hellige fjell. Gjennom Dante som medium møter Statius sin store forgjenger Vergilius og kan ære ham i egen person. Dette møtet, selv om det skjer i fiktiv underverden i episk poesi, ville ha betydd mye for Statius som hadde benyttet de avsluttende linjene i "Thebaiden" til å prise Vergilius som en bedre poet og priset "Æneiden" som et bedre dikt. Frode Jacobsen. Frode Jacobsen (født 11. juni 1974) er en norsk musiker (bassgitar), låtskriver og plateprodusent fra Stokmarknes. På begynnelsen av 1990-tallet var han med å starte bandet Øx som senere skulle bli til Madrugada og hvor han sammen med Sivert Høyem var en av de to gjenværende medlemmer da bandet ble oppløst i 2008. Som låtskriver står han blant annet bak «Lift me» som ble en suksess med Madrugada og Ane Brun og ble kåret til årets hit under Spellemannprisen 2005. Sangen er imidlertid kreditert hele Madrugada på samme måte som de fleste sangene til bandet. Sammen med resten av besetningen har Jacobsen vært med å produsere flere av bandets album. Albumet Grit fra 2002 ble produsert av Jacobsen sammen med produsenten Head. Han har i tillegg vært med å produsere album som "Savoy " (2004) med bandet Savoy, "Win Love Win" (2007) med Charlotte & the Co-Stars, "Higher Class of Lush" (2007) med Howl og "Juliet's Wishes" (2008) med Ingrid Olava. Msta. Msta (russisk: Мста) er ei elv i Tver oblast og Novgorod oblast i Russland. Elva starter fra innsjøen Mstino i Valdajhøydene nord for byen Vysjnij Volotsjok, og munner ut i innsjøen Ilmen. Msta var lenge en del av en viktig vannvei for handelen mellom Østersjøen og det sentralrussiske innlandet. Men med byggingen av Volga-Østersjøkanalen og jernbanen mellom Moskva og St. Petersburg på 1800-tallet forsvant også handelstrafikken over Msta. Den største byen langs Msta er Borovitsji. Msta er berømt for strykene på en 30 km lang strekning mellom Opetsjenskij Posad og Borovitsji, og er en populær raftingrute. Da vannveien over Msta var i drift var losing av handelsbåter gjennom strykene en viktig inntektskilde for innbyggerne i Borovitsji. De viktigste sideelvene til Msta er Berezajka og Uver. Diderich von Cappelen. Diderich von Cappelen (1734–1794) (også kalt «Diderich Mæla») var en norsk trelasthandler, sagbrukseier og skipsreder i Skien. Næringsvirksomhet. Diderich von Cappelen fikk i 1760 innvilget borgerskap i Skien som kjøp- og handelsmann. Deretter videreutviklet han de virksomhetene som faren og farfaren hadde etablert med kjøpmannskap, trelasthandel, sagbruk og jord- og skogeiendommer. Diderich von Cappelen økte virksomhetene betydelig bl.a. ved drift av teglbrenneri og pottemakeri, eiendomskjøp bl.a. i Porsgrunn og Bragernes, kjøp av en rekke sagbruk og etablering av skipsrederi med mange skip. Seierstad skriver i «Skiens historie» (side 486-487) at Diderich von Cappelen i 1789 "var Norges største reder og sageier. I Skien dominerte han nå fullstendig. Aldri har en enkelt Skiensborger sittet med så stor økonomisk makt"... Men skriver Seierstad, hans "herredømme var bygd på gudsfrykt og respekt for den menige mann. Det gagnet byen, og brakte trygghet og gode økonomiske kår til mangt et fattig hjem." Seierstad siterer den tilreisende Andreas Eckstorm som skrev at "denne mann holder en orden som man måtte ønske mangen stat, og som man nok mangesteds forgjeves vil søke". En del av hans forretningskorrespondanse og personlige brev er bevart, til dels overført til Riksarkivet og til dels i slektens eie. Offentlige verv o.l.. Diderich von Cappelen var med i lignings- og brannutvalg, han var fattigforstander og borgerrepresentant. Han bidro til oppføring av Skien kirke (senere brent) og bevertet hele forsamlingen etter at kirken ble innviet i 1783. Personlig. Diderich von Cappelen er blitt kalt «Diderich Mæla» fordi han eide og hadde Mæla gård som sommerbolig. Gården overtok han og hans 1. ektefelle Petronelle («Pernille») Pedersdatter Juell (1737–1785), etter hennes far Peder Jacobsen Juell (død 1756). Diderich von Cappelen var religiøs og med i brødremenigheten (hernnhuterne) innenfor statskirken. Hans 2. ektefelle Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording) (1768–1833), var datter til kjøpmann Realf Bøyesen som ledet menigheten. Da de giftet seg i 1786 var hun 18 år og Diderich 52 år. Hun er ifølge R. Berge og E. Tandberg (side 67), blitt beskrevet av sin senere svigersønn Otto Ottesen, som "af en blid og rolig Gemyts beskaffenhed blev hun ei hildet av denne Verdens Ting". Det ble reist et stort jernmonument over Diderich von Cappelen etter at han døde i 1794, og det står i dag på Brekke museum, fylkesmuseet, Skien. Hans gulfargede stasvogn som har hans slektsvåpen på dørene, er idag i Norsk Folkemuseums samlinger, Bogstad gård. Det finnes silhuetter av ham på Borgestad gård og et malt portrett på Brekke museum. Familie. Han var sønn til kjøpmann, gårdeier, overformynder m.v. Dietrich von Cappelen (død 1768) og ektefelle Dorothea Michelsdatter Ringkjøbing (død 1761), Skien. Farfaren var Ulrich Friderich von Cappelen (død 1722) som er stamfar for «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen. Diderich von Cappelen var gift 1. gang med Petronelle og 2. gang med Christiane Elisabeth. Som enke ble Christiane Elisabeth i 1796 gift på nytt med enkemannen Jacob Aall (død 1826 og onkel til eidsvollsmannen med samme navn). Jacob Aall var 1. gang gift med Edel Margrethe Løvenskiold (død 1795) og eide Borgestad gård. Diderich von Cappelen hadde i første ekteskap ni barn og i annet ekteskap to barn, men flere av barna døde som små. Blant barna i 1. ekteskap var eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, Skien, Peder Juel von Cappelen, Drammen, Dorothea von Cappelen (død 1834) gift 1. med Simon Jørgensen (Wesseltoft) og 2. med Fredrik Chr. Rehbinder, Skien, Ulrich Fredrich von Cappelen, Porsgrunn, Cathrine von Cappelen (død 1837), gift med statsråd Carsten Tank, og Realf von Cappelen (død 1856) som kjøpte Borgestad gård fra broren Didrich von Cappelen som hadde kjøpt gården av Realfs stefar Jacob Aall. Diderich von Cappelen har et høyt antall etterkommere i vår tid, bosatt både i Norge og i flere andre land. Regjeringsdelegasjonen. Regjeringsdelegasjonen var en gruppe på fem statsråder som opptrådte på vegne av Johan Nygaardsvolds regjering fra 14. mai 1945. I statsråd 25. mai 1945 ble kronprins Olav bemyndighet til å forestå regjeringen i medhold av Grunnlovens § 41, inntil kong Haakon vendte tilbake til Norge. 12. mai 1945 ankom statsrådene Støstad og Hartmann Oslo, som delegasjonens første medlemmer. 14. mai ble Regjeringsdelegasjonen etablert med kronprinsen som midlertidig regent. 31. mai ankom resten av regjeringen, og 7. juni vendte kong Haakon 7. tilbake og overtok regentskapet. Strandsnegler. Overskriftstekst . a> på formen på åpningen i sneglehuset, det vil si leppenes vinkel i forhold til spiret. a>, men har en mindre vinkel mellom leppen og spiret. Strandsnegler er regnet som god mat. Strandsnegler ("Littorina") er en slekt med små marine snegler. Det norske navnet "strandsnegler" brukes også om hele familiegruppen strandsnegler. De lever i og like under tidevannssonen på berg og klipper. Noen vanlige norske arter. De «butte strandsneglene» utmerker seg ved at spiret (spissen) er butt, eller sammentrykt. Butt strandsnegl finnes helst der det vokser grisetang og blæretang. "L. mariae" lever noe dypere, vanligvis på sagtang. De kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset. Vanlig strandsnegl og spiss strandsnegl er ganske like, men kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset, det vil si leppenes vinkel i forhold til spiret. Spiss strandsnegl finnes helst i den øvrerste halvdelen av fjæra, mens vanlig strandsnegl foretrekker den nedre halvdelen. Arter. I Europa er det ni arter, hvorav fem er representert ved norskekysten. Tsjudovo. Tsjudovo (russisk: Чýдово) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Kerest (en venstre sideelv til Volkhov), 80 km nord for Velikij Novgorod og 100 km sør for St. Petersburg. Innbyggertall: 17 434 (folketelling 2002), 17 982 (folketelling 1989). Bosetningen "Tsjudovskij Jam" (russisk: Чудовский Ям) ble først nevnt i krøniker i 1539. Den fikk sitt nåværende navn i 1851, og fikk innvilget bystatus i 1937. Seiløgler. Seiløgler er en slekt av svært store agamer, som lever på øyene sørøst for Asia. Navnet kommer av den høye kammen på halen, som kan minne om et seil. Disse øglene lever i skog ved vann, og kan løpe på vannflata, på samme måte som de amerikanske iguanene i slekten "Basiliscus". Kjøpmann. Kjøpmann er en betegnelse på en person som er innehaver av en virksomhet som selger varer til forbrukere. Tidligere også brukt på en som selger til andre kjøpmenn for videresalg til forbrukere, og som til dels blir betegnet som grossist eller grosserer. En kjøpmanns næringsvirksomhet foregår vanligvis fra en eller flere butikker som har en selvstendig beliggenhet eller er en del av et kjøpesenter. En kjøpmann kan selge et mer eller mindre bredt utvalg av varer. Kolonialkjøpmann er en som selger mest matvarer, mens en landhandel gjerne har et bredere utvalg. I tidligere tider ble uttrykket krambod brukt om butikk med en varehandel som omtrent tilsvarer en landhandel. Kjøpmannens virksomhet kan være organisert i enkeltmannsforetak uten ansvarsbegrensning, som aksjeselskap eller på annen måte. Seiløgle. Seiløgle er den største agamen, og kan bli over én meter lang. Transnova. Transnova er det foreløpige navnet på et statlig program eller prosjekt som skal arbeide for mer miljøvennlige transportløsninger i Norge. Transnova skal ligge under Samferdselsdepartementet. Transnova holder til i Trondheim. Klimaforliket mellom AP, SV, Sp, V, H og KrF slår fast at det skal avsettes 50 millioner kr pr. år i minst tre år fra 2009 til prosjektet. Midlene skal ikke brukes på infrastrukturprosjekter, men eksempelvis til å øke bruken av alternative drivstoff. Trope (litteratur). Trope (fra gresk "tropos") i litterær betydning et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteraturen. "Tropologi" er bruken av troper i tale (retorikk) eller i skrift (litteratur). Et eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»). I bibelfortolkning er tropologi fortolkningen av skriftens overførte betydning, bokstavelige betydning eller Guds hensikt med betydningen av Bibelens ord, og kan enten være den overførte eller den direkte betydningen, hvor førstnevnte henviser til ordenes inspirerte betydning knyttet til personer, gjenstander eller handlinger i Det gamle testamentet. Shanwei. Shanwei (kinesisk: 汕尾; pinyin: "Shànwěi") er en by på prefekturnivå i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Shantou i øst, Meizhou og Heyuan i nord, Huizhou i vest, og mot sør ligger Sørkinahavet. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Administrasjon. Byprefekturet Shanwei har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Halvor Hagen. Halvor Reini Hagen (født 4. februar 1947 i Oslo) var en offensive lineman i amerikansk fotball i National Football League. Han spilte universitetsfotball ved Weber State University. Rådmann (1945). Ved den tyske kapitulasjonen i Norge 8. mai 1945 trådte Quislings tyskstøttede regjering ut av funksjon og dens ministre ble arrestert. Etter avtale mellom Hjemmefrontens Ledelse og regjeringen ble det utnevnt åtte rådmenn som skulle bestyre hvert sitt departement, frem til Regjeringsdelegasjonens ankomst fra London. Anna Pettersson. Anna Pettersson,egentlig "Anna Maja Elisabet Pettersson" (født 4. april 1969 i Västerleds församling, Stockholm), er en svensk skuespillerinne. Hun fikk Svenska Dagbladets Thaliapris i 1999. Alternative drivstoff. Alternative drivstoff er en fellesbetegnelse for drivstoff som er produsert av fornybare energikilder, og som dermed utgjør alternativ til drivstoff fra fossile kilder og er således en framtidsrettet del av det som kalles for grønn teknologi. I tillegg til ulike varianter av biodrivstoff regnes hydrogen framstilt av fornybare energikilder (vannkraft eller solenergi) som alternative drivstoff. Brenselceller kan utnytte alternative drivstoffer som hydrogen eller biogass svært effektivt. I Norge regnes også hydrogen og naturgass (LPG og CNG) som alternative drivstoff. Movimento per l'Autonomia. Movimento per l'Autonomia er et søritaliensk, autonomiorientert politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 30. april 2005 av søritalienske, særlig sicilianske, dissidenter på sentrum-høyre-siden, mange med utgangspunkt i Unione dei Democratici Cristiani e di Centro (UDC) og Nuovo Partito Socialista Italiano (NPSI). Partiets leder er Raffaele Lombardo. Frøyabanken. Frøyabanken er en fiskebanke som ligger vel 50 km vest for Frøya i Sør-Trøndelag. Området er fiskerikt og opptil 160 m dypt. Geologisk hører området til Trøndelagplattformen. I forhold til andre fiskebanker ligger Frøyabanken sørvest for Haltenbanken og nordøst for Storegga. Ny fornybar energi. Ny fornybar energi brukes i Norge om all fornybar energi utenom vasskraft, dvs. solenergi, vindkraft, bølgekraft og bioenergi. Hammamet. Hammamet (arabisk: الحمامات‎, Al-Ḥammāmāt) er en by i den nordlige delen av Tunisia. Den er et populært reisemål for ferieturister, på grunn av sine fine strender og muligheter for vannsport. Byen var Tunisias første turistdestinasjon. Antall innbyggere er noe usikkert. Det er rapportert mellom 20000 og 70000 innbyggere, og i turistsesongen er tallet mangedoblet. Byen er spesielt kjent for blomsten jasmin. Over hele byen finner man suvenirer laget av jasmin. Historie. Før år 1 fantes det en bosetting kalt Pupput. Det var en by som ble romersk koloni i det andre århundre. I 13. århundre ble det bygget murer rundt byen, og medinaen i Hammamet ble bygget i det 15. århundre. Deretter kom byen under spansk og tyrkisk styre. Under andre verdenskrig var den et av hovedkvarterene til general Erwin Rommel. Gaia Arkitekter. Gaia Arkitekter er en overbygning for fire selvstendige norske arkitektkontorer som har spesialisert seg på økologisk forsvarlige byggemetoder. De fire kontorene er "Gaia Lista", "Gaia Tjøme", "Gaia Oslo" og "Gaia Trondheim". Gaia Arkitekter samarbeider også med "Gaia Architects" i Skottland, og er en del av et europeisk nettverk av arkitekter innen økologisk planlegging og bygging – "Gaia International". Gaia har tegna boliger, hytter, barnehager, skoler og mindre næringsbygg, og har hatt oppdrag med rehabilitering av bygårder. Gaia har også vært engasjert i utvikling av regulerings- og bebyggelsesplaner, og som konsulenter ved områdeplanlegging i et miljøperspektiv. Medlemmer av Gaia Arkitekter har utgitt bøker om bygningsøkologi, og har deltatt i forskningsprosjekter på miljøvennlige bygg og byøkologi. Liste over CSCs proffseire. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget Team CSC. Liste over verdens raskeste skøytebaner. Liste over verdens raskeste skøytebaner er en liste som tar for seg banerekordene for de 20 raskeste skøytebanene i verden. For hver bane er det kalkulert en poengsum for både kvinner og menn. Banerekordene på hver distanse regnes om til sekunder og deles på antall 500-metere distansen består av. Den respektive skøytebanens rangering finnes ved å summere poengsummene til både kvinner og menn, og banen med lavest totalsum rangeres som rasket. Parlamentsvalget i Italia 2006. Parlamentsvalget i Italia 2006 ble avholdt den 9. og 10. april. Silvio Berlusconi, som hadde vært statsminister siden valget i 2001 og som ledet sentrum-høyre-alliansen Casa delle Libertà led et knapt nederlag ovenfor sentrum-venstre-alliansen l'Unione under ledelse av Romano Prodi. Casa delle Libertà. Casa delle Libertà var den regjerende koalisjonen, ledet av Silvio Berlusconi. Alliansen besto hovedsakelig av de samme grupperingene som ved det foregående valget L'Unione. Sentrum-venstre stilte foran 2006-valget under alliansenavnet L'Unione, ledet av tidligere statsminister Romano Prodi, som tidligere hadde slått Berlusconi ved parlamentsvalget i 1996. Valgordningen. Fra og med valget i 1994 til og med valget i 2001 hadde Italia en valgordning som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg. Tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg og en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. En ny valgordning. Et forslag om en valgordning kun basert på forholdstallsvalg ble lagt fram for deputertkammeret den 13. september 2005, kun sju måneder før 2006-valget. Denne reformen, som ble fremmet etter krav fra Unione dei Democratici Cristiani e di Centro, gikk inn for en sperregrense på fire prosent før et parti kunne få et mandat og en flertallsbonus på (minst) 340 mandater for den seirende koalisjonen. Det nye forslaget ble godtatt av parlamentet. Avgjørelsen fra folkeavstemningen i 1993, som førte til at man gikk bort fra forholdstallsvalg, ble dermed satt til side. Det ble i etterkant hevdet at den nye valgloven ville sikre Casa delle Libertà en seier, selv om de kun fikk 45 % av stemmene, da l'Unione inkluderte flere mindre partier med mindre enn fire prosent av stemmene. En slik seier kunne imidlertid unngås ved at de mindre partiene stilte en felles liste. Opposisjonen omtalte lovforslaget som et forsøk på "statskupp" og "totalt uaksptabelt". Berlusconi hadde tidligere vært en sterk tilhenger av ordningen med flertallsvalg, men etter at venstresiden vant valget i 1996, endret han mening. Til slutt ble en ny valglov, men nå med en sperregrense på 2 prosent, vedtatt. Referanser. 2006 Italia Bekkelaget skole. Bekkelaget skole er en av de eldste skolene i Oslo. Skolen ble bygget på tomt fradelt Bernhus gård i 1859, og fikk navnet Bernhus skole. I 1904 fikk skolen et nybygg, og endret navn til Bekkelaget skole. Andreas Galtung. Andreas Galtung (født 1958) er en norsk advokat, musiker og billedkunstner. Han arbeider særlig med telekommunikasjons-, IT- og medierett samt immaterialrett og kunstnerrettigheter, og har vært forsker ved Institutt for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet og redigert en rekke bøker. Han har også illustrert bøker, bl.a. barneboken "En flyveappelsin forteller", som han utgav sammen med sin far, Johan Galtung. Han gikk på Rudolf Steinerskolen i Oslo og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Andreas Galtung er sønn av to av stifterne av Institutt for fredsforskning (PRIO): Johan Galtung og Ingrid Eide. Einar Aarø. Einar Aarø (født 5. desember 1937 på Slagnes i Sunnmøre) er en norsk billedkunstner og jazz-musiker. Einar Aarø har utdannelse fra Bergens Kunsthåndverkskole og Statens Læreskole i Forming. På 1970-tallet startet Aarø sammen med tegneren Kari Barstad og andre i Ålesund kunstforening en kunstskole i Ålesund. I 1982 mottok han Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for bildene til Magnar Ryggs "Måsen som ikkje vil døy", ei barnebok om måkene i fuglefjellet i Ålesund da fjellet ble sprengt vekk. Dette er den eneste boka Aarø har illustrert, men han har ellers vært en aktiv grafiker med flere separatutstillinger. Arbeider av ham er også innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd og NRK. Einar Aarø har ved siden av billedkunsten også spilt banjo i Ytre Suløens Jass-ensemble, Norges fremste utøver av tradisjonell jazz. Aarø er i dag bosatt i Bærum. Trygve Løwe. Trygve Eivind Løwe (født 27. november 1938, også skrevet "Tryggve") er en norsk billedkunstner. Han er særlig kjent for sin grafikk. I 1965 mottok Trygve Løwe Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris for bildene til Hans Børre Ørbæks "Zakarias og sjørøver Røverø". Han arbeidet også en tid som lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Seiling under Sommer-OL 1936. Seiling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Det ble konkurrert i fire ulike klasser om fire olympiske titler og regattaene ble gjennomført utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august. Seil-klasser OL-1936. Olympiajolle, starbåt, 6- og 8-meter Long Street. Long Street er en liten landsby i sognet Hanslope i Milton Keynes. Den ligger ved veien mellom Hanslope og Northampton, og har navn etter denne. Dallas Cowboys. a>, verdens største innendørs arena, har 80 000 sitteplasser. Dallas Cowboys er et profesjonelt lag i amerikansk fotball som holder til i Dallas-forstaden Arlington, Texas hvor de spiller på Cowboys Stadium. De er i Eastern Divison av National Football Conference i NFL. De flyttet fra Texas Stadium i Irving før 2009/10-sesongen. Dallas Cowboys gikk inn i NFL som et utvidelseslag i 1960. Lagets nasjonale fanskare kan muligens best beskrives ved at laget holder en NFL-rekord for sammenhengende kamper på utsolgte arenaer. Cowboys hadde en rekke med 160 utsolgte vanlige og ettersesongskamper som startet i 1990. De hadde 79 totalt utsolgte kamper på rad hjemme i Texas Stadium samt 81 bortekamper også på rad som var solgt ut. En artikkel på "Forbes Magazine's" websted, publisert 13. september 2007 har en liste med verdens mest verdifulle lag. Dallas Cowboys ligger på toppen av denne listen med en verdi på ca USD 1,5 milliarder, foran Washington Redskins (USD 1,467 milliarder) og New England Patriots (USD 1,199 milliarder). Cowboys er også et av de rikeste lagene i NFL med en årlig inntekt på nesten USD 250 millioner. Cowboys er det mest suksessfulle laget i amerikansk fotballs nyere tid (etter 1960). De har vunnet Super Bowl fem ganger og kommet til Super Bowl hele åtte ganger. De har vunnet 40 ganger når deres kamp har blitt vist på ESPNs "Monday Night Football". Dette er flere seiere enn noe annet NFL lag; Miami Dolphins er på 2. plass med 39 seire og San Francisco 49ers på 3. plass med 38. Laget holder også en NFL-rekord med å ha vunnet flest sammenhengende sesonger (20 – fra 1966 til 1985) og med flest sesonger med minst ti seire (24). De har også gått videre til "ettersesongen" hele 28 ganger som også er en NFL-rekord. Dette har også ført til en rekord på 55 ettersesongkamper hvorav de har vunnet 32. Dallas Cowboys har deltatt flest ganger i NFC Championship Game (14). Åtte ganger har laget kommet til Super Bowl, det er to ganger mer enn noe annet NFL-lag. Cowboys spilte også i to NFL-championshipkamper før NFL slo seg sammen med AFL i 1970. Cowboys ble det første laget i NFLs historie som har vunnet tre Super Bowl kamper i løpet av fire år. Dette er en rekord som er tangert (av New England Patriots), men ikke slått av noen. Kun San Francisco 49ers og Pittsburgh Steelers har sammen med Cowboys klart å vinne Super Bowl fem ganger. Referanser. Cowboys Weston Underwood (Derbyshire). Weston Underwood er en landsby og et verdslig sogn i Amber Valley i Derbyshire. Den ligger omkring åtte km fra Derby. Stedet er nevnt i "Domesday Book" (1086). Democrazia Cristiana per le Autonomie. Democrazia Cristiana per le Autonomie (ofte kjent som Nuova DC, ‘’Nye DC) er et lite italiensk kristeligdemokratisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 25. oktober 2004 av Gianfranco Rotondi, tidligere parlamentariker for Unione dei Democratici Cristiani e di Centro. Navnet refererer til Democrazia Cristiana, partiet som dominerte italiensk politikk under den såkalte første republikk og som ble oppløst tidlig på 1990-tallet etter at den såkalte Mani pulite-etterforskningen avslørte omfattende korrupsjon. Det nye partiet har fra begynnelsen vært en del av Casa delle Libertà. Ved parlamentsvalget i 2006 stilte partiet fellesliste med høyresiden av Nuovo Partito Socialista Italiano (NPSI), et parti som på tilsvarende vis hevder å være etterfølgerparti til det gamle Partito Socialista Italiano (PSI). De to partiene, som altså begge gjør krav på kontinuitet fra den første republikk, dannet denne listen for å gjenopplive fortidens politiske kultur. Valdaj (by). Valdaj (russisk: Валда́й) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved Valdajsjøen, rundt 140 km sørøst for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 18 703 (folketelling 2002), 19 173 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble først nevnt i dokumenter i 1495, og ble innvilget status som by av Katarina II i 1770, da byens befolkning lå på rundt 2 000. Byen ble det ledende senter for fremstilling av klokker i Russland. Det berømte Iverskijklosteret (grunnlagt i 1653) og Uspenskijkatedralen (bygget i 1656) ligger på en av øyene i Valdajsjøen. Turisme. Valdaj er et populært turistmål, da den ligger midt i nasjonalparken i Valdajhøydene. De fleste besøkende kommer til innsjøen og byen om sommeren. Valdaj har mange hvilehjem og sanatorier. Mange campingplasser er tilgjengelige rundt innsjøen. Finn Hodt. Finn Einar Hodt (født 16. juni 1919) er en norsk skøyteløper som representerte Drammens Skøiteklub. Han satte junior-verdensrekord på 500 meter skøyter på Marienlyst i 1938. I 1950-årene var han Norges beste skøytesprinter. Han ble norgesmester på 500 meter fem ganger, senest i 1957. Tre ganger fikk han bronse sammenlagt i NM. I EM 1953 ble han nr. 2 på 500 meter etter Salonen og i EM 1954 nr. 3 etter Grisjin og Salonen. I VM 1954 ble han nr. 4 på 500 meter. Han deltok i vinter-OL i Cortina 1956 hvor han fikk en 13. plass på 500 meter. Etter at Hodt avsluttet sin aktive karriere i 1960 tok han trenerkurs og ble trener i Norges Skøyteforbund. I midten av 1960-årene var han trener for verdens beste klubbtrio: Maier, Grønvold og Tveter. Maier vant EM-, VM- og OL-gull i 1968. Hodt trente Drammen Skøyteklubs egen Sten Stensen til VM-tittel og OL-gull i 1976. Han gjorde comeback i 1988 i landslagets trenerteam og var med frem til 1994, en periode som blant annet ga to OL-gull i Albertville i 1992 og kulminerte med Koss' tre OL-gull i Vikingskipet i Hamar. Passivhus. Det første passivhuset i Darmstadt 1991. Termogram for et passivhus (t.h.) sammenlikna med et tradisjonelt hus (t.v.) Passivhus (tysk: "Passivhaus") er hus med en spesiell konstruksjon som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Konseptet er utviklet i Tyskland, der det også er utarbeidet kriterier for sertifisering av passivhus og passivhusutbyggere. Passivhus har et energibehov som er ca. 25% av normen for tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. I dag finnes det mer enn 40 000 passivhus rundt om i verden, hovedsakelig i Tyskland og Østerrike, men også Sverige har vært tidlig ute og har per i dag over 1 000 ferdige prosjekter. Konseptet omfatter både boliger, kontorbygg, skoler, barnehager, idrettshaller og sykehus. Innføring av krav vedrørende "passivhus" i Norge diskuteres både politisk og i byggenæringen. Det er uenighet om hvorvidt passivhusmodellen er en god måte å redusere energibruk i bygninger på. Tilhengere av "passivhus" ønsker å gjøre dette konseptet til lovpålagt standard. Under en konferanse i Oslo i juni 2011 ble ulike synspunkter og erfaringer presentert. Sintef Byggforsk i Norge mener passivhus-standard kan og bør innføres allerede i 2015. For å få til dette er det viktig å fjerne motforestillingene, i tillegg til å utvikle kompetanse, teknologi og produkter, ifølge forskningsdirektør Kim Robert Lisøe. Kriterier. Det er ikke innført en egen sertifiseringsordning for passivhus i Norge, men i 2011 kom en norsk standard for passivhus boliger; NS 3700 – kriterier for passivhus og lavenergihus – boligbygninger. NS 3700 inneholder kriterier for passivhus og lavenergihus. Standarder er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder. Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetap, oppvarmingsbehov og energiforsyning samt minstekrav til bygningskomponenter og lekkasjetall og videre krav til prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for boligbygninger som kan defineres som passivhus og lavenergihus i norsk klima. Standarden dekker bygninger for boligformål slik som eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og boligblokker. Kravene i standarden gjelder for hele bygninger, men kriteriene kan også benyttes til å prosjektere deler av bygninger, slik som en enkelt leilighet, del av en tomannsbolig eller en enkel Standarden gjelder både for nye boligbygninger og rehabilitering av eksisterende boligbygninger til lavenergi- eller passivhusstandard. – vurdere om bygningen tilfredsstiller kravene til passivhus og lavenergihus; – stille krav til produkter og bygningselementer som benyttes i passivhus og lavenergihus; – stille utførelseskrav til bygningstekniske arbeider for passivhus og lavenergihus. Standarden kan videre danne grunnlag for forskriftskrav og energi- og miljømerkeordninger. Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS 3031. - Kravene til passivhus er nedfelt i Norsk Standard 3700:2010. - Begrepet passivhus ble først tatt i bruk i Tyskland som en privat standard. - Der middeltemperaturen er høyere eller lik 6,3° C skal beregnet energibehov til oppvarming ikke overstige 15 W/m²/år. Der middeltemperaturen er lavere enn 6,3° C skal energibehovet ikke overstige 15W + 2,1 x (6,3 – årsmiddeltemperaturen) - Videre er det et krav at passivhus har et varmesystem som i vesentlig grad kan benytte andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Det er satt minstekrav til bygningsdeler og komponenter, samt lekkasjetall. - U-verdi for yttervegg: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) - U-verdi for tak: mindre eller lik 0,13 W/(m²K) - U-verdi for gulv: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) - U-verdi for vindu: mindre eller lik 0,80 W/(m²K) - Årsgjenomsnittet for temperaturgjenvinningsgrad for varmegjennvinner (større eller lik) 80 % - Lekkasjetall ved 50 Pa mindre eller lik 0,60 h-1 - De overordnete prinsippene for et passivhus En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av varmepumper som tar varme fra avtrekkslufta, og/eller termiske solfangere. Det lave, resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt generert fornybar energi (solceller på taket, vindmøller, biobrenselkjel eller lignende). Energiberegning og planlegging. Energi-simulering for et passivhus-prosjekt er gjort ved hjelp av PHPP, et verktøy utviklet av Passivhus Institut i Darmstadt, som evaluerer virkningen av alle bygningselementer, klimasammenheng, kuldebroer, sol, varme krav og energiforbruk av husholdningsapparater, blant andre i prosjektet. Fordeler ved passivhus. Redusert energibruk som følge av mer energieffektive bygg er det viktigste enkelttiltaket for å redusere det norske energiforbruket. Et passivhus har noe høyere byggekostnader enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1 100 kroner/m². Enova støtter passivhus-prosjekter med 450 NOK/m² for ny bolig og 700 NOK/m² for rehabilitering. Med dagens energipriser vil den ekstra kostnaden være innspart etter 4-11 år. I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort og god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med kvaliteten på inneklimaet og komfort. Ulemper ved passivhus. Samtidig som passivhus-standarden har blitt mere anerkjent, har også kritikken vokst. Arkitekgruppe Gaia, som i årevis har arbeidet med utvikling av klima- og miljøvennlige bygninger er ytterst skeptiske til å gjøre passivhuset til enerådende standard. De mener dette vil gi et stivbeint og autoritært regelverk på byggebransjens premisser, som sperrer for andre måter å tenke lavenergibygg på. De tviler dessuten på at den reelle ytelsen til passivhusene kan bli så god som forkjemperne hevder, og peker på at oppnåelse av maksimal effekt stiller urealistiske krav både til entreprenør og til brukerne av boligen – i hele dens livsløp. Debatten skjøt fart etter at det ble offentliggjort en svensk studie som konkluderer med at passivhus riktig nok kan ha et lavere energiforbruk enn tradisjonelle hus mens bygningen er i bruk, men at regnestykket blir helt annerledes i et livsløpsperspektiv, der produksjon og destruksjon av bygningsmaterialene er tatt med. I byggebransjen er nærmere halvparten av utslippene knyttet til framstilling og transport av byggematerialene og til selve byggeprosessen, mens bruken av den ferdige bygningen bare står for den andre halvdelen. Det er derfor betydelig rom for innsparing gjennom fornuftig valg av byggematerialer. Dette er ikke innregnet i passivhus-standarden som ensidig legger vekt på hvordan bygningen skal fungere etter at den er oppført. Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har spesialisert seg på innemiljø og helse. Han advarer mot risikoen for dårlig innemiljø i passivhus i en artikkel i Aftenposten Nettavisen ved å bruke eksempler fra eksisterende bygninger (ikke passivhus). En norsk arkitekt, ekspert i passivhus, hadde svart på artikkelen med argumenter knyttet til passivhuskonseptet. Eksempler på passivhus i Norge. I Norge er antallet passivhusprosjekter økende ettersom folk blir mer interessert i komfort og energisparing, og over 1 000 boliger med passivhusstandard er under planlegging. Nybygg. Det første sertifiserte norske passivhuset ble bygget i 2007 i Sørumsand ca. 30 km øst for Oslo, og består av 2 leiligheter, med et samlet areal på 322 m². Et prosjekt er Stoknes i Ladeveien i Oslo. Eneboligen er Oslos første passivhus. Det overordnede målet med prosjektet har vært å utvikle et helhetlig, energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre som byggemetode. Det har vært en utfordring å møte den nye standarden for passivhus, men prosjektet viser at dette er fullt mulig også for relativt små eneboliger. Et annet passivhusprosjekt er Løvåshagen Borettslag, 28 leiligheter i Fyllingsdalen, Bergen. Disse boligene er planlagt med 35–40 cm varmeisolasjon i yttervegger, 50 cm isolasjon i yttertak og 35 cm isolasjon i gulv på grunn. Foruten høyeffektiv varmegjenvinning fra ventilasjonslufta og svært god lufttetthet, planlegges boligene med vakumsolfangere på taket. Fjernvarme vil dekke den delen av oppvarmingen som ikke dekkes med solvarme. Nordens største passivhusutbygging foregår ved Jakobsli i Trondheim og heter Miljøbyen Granåsen. Her bygges det ca 300 boliger hvorav 17 eneboliger, 80 rekkehus og 210 leiligheter, totalt ca 28.000 m2. Rehabilitering. Det finnes bla et prosjekt i Myhrerenga borettslag i Skedsmo kommune. Der er det 7 boligblokker fra sent 1960-tall som rehabiliteres med bruk av passivhuskomponenter for å komme så nær passivhusstandard som mulig. Prosjektet er forventet ferdig mars-mai 2011. Wanja Lundby-Wedin. Wanja Lundby-Wedin, leder av LO i Sverige ble valgt til President i DEFS på organisasjonens kongress i Sevilla 21. - 24. mai 2007 Wanja Elisabeth Lundby-Wedin (født 19. oktober 1952 i Enskede i Stockholm) er leder for Landsorganisationen i Sverige (LO). Hun arbeidet tidligere som hjelpepleier på Danderyds sykehus, hvor hun også fikk sitt første verv i fagbevegelsen som hovedtillitsvalgt i 1972. I 1981 ble hun ansatt i Kommunals (det svenske kommuneforbundets) Stockholmsavdeling og i 1987 begynte hun på det sentrale forbundskontoret. I 1994 begynte hun i LO og ble valgt til første kvinnelige leder i LO i Sverige i år 2000. I 2007 ble hun valgt som President for Den europeiske faglige samorganisasjon på organisasjonens kongress i Sevilla. I slutten av mars 2009 ble hun hardt presset fordi hun som styremedlem av AMF Pension godkjente at tidligere administrerende direktør i selskapet, Christer Elmehagen, fikk en bonus på over 60 millioner svenske kroner, selv om hun tidligere har gjort seg bemerket som en motstander av bonuser og gode pensjonsavtaler. Hestesport under Sommer-OL 1936. Hestesport under Sommer-OL 1936. Hestesport var med på det olympiske programmet for sjuende gang under 1936 i Berlin. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 12. til 16. august og alle gullmedaljene ble vunnet av Tyskland. Morgan Alling. Sven Robert Morgan Alling (født "Persson" 8. juni 1968 i Mölndal,Västergötland) er en svensk skuespiller, manusforfatter og regissør. Alling studerte ved Statens scenskola i Malmö 1987-1990. Han har seinere arbeidet mye sammen med sin tidligere klassekamerat Lasse Beischer, blant annet i deres show, som var sommermorgenprogram i SVT 1997, og i Tippen, som også det gikk på sommeren i SVT 1993 og 1994. I dag bor Morgan Alling på Södermalm i Stockholm, der han skriver, regisserer og spiller i både komiske og seriøse teater-, film- og TV-oppsettinger. Eastern Connecticut State University. Eastern Connecticut State University er et delstatseid universitet i Willimantic, staten Connecticut i USA. Det ble grunnlagt i 1889. Ved "ECSU" var det i 2006 totalt immatrikulert 5 239 studenter, som betalte US$ 6 442 i skolepenger årlig dersom de var hjemmehørende i delstaten. Studiene gis opp til Mastergradsnivå. Fagtilbudet er det klassiske "liberal arts"fokuset på humanistiske, sosialvitenskaplige og teknologiske fag. Det undervises også i hydrologi, hydrogeologi og fornybare energiformer. Mange av studentene tar lærerutdanning. I 2001 ble "Institute of Sustainable Energy" grunnlagt ved ECSU, og står for fremragende forskning og undervisning innen ledelse, teknologi og politikk knyttet til nye energikilder. Dr Elsa Nuñez er rektor ved "ECSU". Eastern Illinois University. Eastern Illinois University er et delstatseid universitet i Charleston, Illinois i det midtre USA. Universitetet ble grunnlagt i 1895. "EIU" hadde ialt 12 349 studenter i 2006, og skolepengene dette året var US$ 7 069 for studenter som var folkeregistrert i Illinois. Studiene tilbys opp til mastergradsnivå. John Malkovich var student på "EIU", men tok ikke eksamen. Eastern Kentucky University. Eastern Kentucky University er et delstatseid universitet i Richmond i staten Kentucky, USA. Det ble grunnlagt i 1906. Ved "EKU" var ialt 15 763 studenter i 2006, og samme år var de årlige skolepengene på US$ 5 192 for studenter fra delstaten. Høyere grads kurser koster i 2007 US$ 3 070 for Kentucky-studenter og US$ 8 419 for utenomstatlige studenter. Fag. "EKU" har et eget planetarium på campus. Abdul Karim Ahmed. Abdul Karim Ahmed (født 5. februar 1980) er en ghanesisk fotballspiller som nå spiller i FK Tønsberg. Han har tidligere spilt for Real Sporting Club Accra, Kongsvinger IL Toppfotball (1998–2001) og Viking (2002). Gommerud skole. Gommerud skole er en barneskole beliggende innunder Eineåsen på den østre delen av boligfeltet Rykkinn i Bærum. Skolen sto klar til bruk sommeren 1972. I 2006 gikk skolen sammen med den nært beliggende Berger skole og dannet Rykkinn skole. Gommerud skole vant i 2006 Benjaminprisen. Anders Vassbotn. Anders Rasmusson Vassbotn født 16. mai 1868 i Volda død 30. august 1944 i Volda var en norsk gårdbruker og politiker fra Venstre. Stortingsrepresentant 1913–1930. Varamedlem Nobelkomiteen 1931 – 1942, medlem 1939 og dets fungerende medlem 1940 – 1943. Var ordfører i Volda kommune 1911–1913. Vassbotn skrev skuespill og dikt for ungdomslagsbevegelsen, mange av hans dikt finnes i skolesangbøker. Hans mest kjente sang er «Å leva det er å elska», som han skrev i 1892. VM-medaljører i kombinert. Dette er en oversikt over medaljevinnere i kombinert under Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener som er arrangert siden 1925. 4 x 5 km lagkonkurranse, normalbakke(3 x 10 km: 1982-93). 1)Ekstra Ski-VM i Rovaniemi, Finland ettersom lagkonkurransen ikke var på programmet i OL i Sarajevo. 4 x 5 km lagkonkurranse, stor bakke. Denne øvelsen sto første gang på programmet under Ski-VM 2011 i Oslo. 10 km fellesstart. Denne øvelsen sto første og eneste gang på programmet under Ski-VM 2009 i Liberec i Tsjekkia. Varmetapstall. Varmetapstall er et mål for bygningers varmetap til omgivelsene. Varemtapstallet viser varmetapet i W/m² oppvarma golvareal ved en temperaturforskjell på én grad mellom inne og ute. Varmetapstallet viser det samla varmetapet pga. varmetransmisjon gjennom yttervegg, ventilasjon og infiltrasjon i undergrunnen. Eastern Michigan University. Detalj fra Charles McKenny Hall. Brann i 1987 som ødela bl.a et teleskop fra 1903. Eastern Michigan University er et delstatseid universitet i Ypsilanti i delstaten Michigan, USA. Det ble grunnlagt i 1849 som den aller første høyskole "(Normal School)" utenfor de opprinnelige tretten koloniene. Ved "Eastern Michigan" var det i 2006 immatrikulert 22 821 studenter, og skolepengene det samme året var på US$ 6 935 årlig for delstatens egne studenter (90% av studentmassen). Av studentene går nesten 5 000 på høyere grads studier (Master, Ph.D). Det var studenter fra 74 land i 2007. Det høyeste undervisnings- og eksamensnivået strekker seg helt til doktorgrad. fagfokuset er på utpregede "liberal arts"-studier med bred samfunnsappell – lærerstudier, helserelaterte studier, språk, humaniora og tekniske fag. Doktorgrad tidleles i skoleledelse, teknologifag og psykologi. "Sherzer"-observatoriet er et astronomisk forskningssenter som ble herjet av brann i 1987, da det gamle Mellishteleskopet fra 1903 ble totalskadd. Det moderne "Bruce T. Halle University" har et automatisert, datastyrt boksøkerutstyr som har kapasitet til å finne inntil én million bøker. Den 7. juli 2008 ble Dr. Susan Martin innsatt som EMU's 22. president. Hun er den første kvinnelige president i EMU's historie. Overgangsvindu. Overgangsvindu er de periodene av året hvor det er tillatt for en fotballklubb å hente inn nye spillere fra andre klubber. Klubber kan inngå avtaler om overganger for spillere utenfor disse periodene, men spillere kan ikke bli spilleberettiget for en ny klubb utenfor overgangsvinduet. Systemet hadde blitt brukt i mange ligaer før det i 2002 ble gjort obligatorisk av FIFA. FIFA har bestemt at det skal være to overgangsvinduer, et lengre mellom sesongene (maks. 12 uker) og et etter halvspilt sesong (maks. 4 uker). Det er opp til fotballforbundet for hver liga å sette datoene for overgangsvinduene. Hvis den siste dagen av overgangsvinduet havner på en helgedag kan overgangsfristen bli forlenget til den påfølgende mandagen av forhandlingshensyn. Vikar Haraldsson. Vikar (norrønt "Víkarr"; latin "Wicarus") var en legendarisk norsk småkonge i Agder av mulig eller tvilsom historisk opphav (400-tallet), og en litterær skikkelse som er fortalt om i hovedsakelig fornaldersagaen "Gautreks saga". I henhold til "Gautreks saga" seilte Vikar til Hordaland da de fikk så sterk motvind at de ikke kom videre. De fant ut at det krevdes sterke virkemidler og at Odin krevde menneskeoffer. De trakk lodd og det ble kong Vikar selv som ble utvalgt. De trakk på nytt flere ganger, men hver gang falt loddet på Vikar. De besluttet å gjøre et minneblot, og den fremste blant dem, Starkad, en annen legendarisk skikkelse, forsøkte å lure skjebnen ved bruke en rørkjepp isteden for spyd. I henhold til "Gautreks saga": Det sto en furu og en høy stubbe nær denne. Nederst på furua sto en tynn kvist som rakk opp til greinene. En kalv ble slaktet og skåret opp. Starkad tok kalvetarmene og steg så opp på stubben, og bøyde tuppen på den tynne kvisten og bandt kalvetarmene fast på den. Vikar steg opp på stubben og Starkad la repet om kongens hals og løsnet furukvisten. Saxo Grammaticus i "Gesta Danorum" (bok 6) referer til en tilsvarende versjon om en magisk omforming, men foretrekker eller dikter opp en mer rasjonell redegjørelse om hvordan Starkad knyttet vidjen så tett at Vikar knapt kunne puste før han drepte ham med et sverd. Hendelsens betydning i begge fortellingene er å redegjøre for Starkads første av tre synder. Fra "Gesta Danorum". I Saxos latinske fortelling, hvor Vikar navngis som «Wicarus», er han ganske enkelt «konge av Norge» framfor en småkonge av Hordaland og Agder eller noen andre lokale norske områder. Saxos redegjørelse er kort, tilsynelatende kun et sammendrag. Saxo hevder at Odin hadde gitt Starkad tre ganger et menneskeliv for å kunne begå et antall synder. Deretter følger en diskusjon mellom Odin og Tor som avbryter fortellingen. Diskusjonen kan ha vært inspirert av den lengre redegjørelsen i "Gautreks saga" hvor Starkads skjebne blir avgjort ved en utveksling av velsignelser og forbannelser lagt på ham i av henholdsvis Odin og Tor, nærmest som en tvekamp mellom gudene. Fra "Gautreks saga". I henhold til "Gautreks saga" var Vikar sønn av en konge i Agder ved navn Harald Egdekonge ("Haraldr inn egðski", det vil si Harald Agderkonge) og dennes ætt blir ikke oppgitt. Etter at Starkads far Storvirk, som var av jotneætt, ble brent inne vokste Starkad opp hos Harald Egdekonge sammen med Vikar. Hertjof, kongen over Hordaland, kom senere om natten og drepte Harald og tok Vikar som gissel. Hertjof var sønn av Huntjof som igjen var sønn av Fritjof den djerve og Ingebjørg den fagre, som er hovedpersoner i "Fridtjof den frøknes saga" ("Friðþjófs saga hins frœkna"), eller bare kalt for "Fridtjofs saga". Etter noen år samlet Vikar noen krigere, også Starkad, og angrep og drepte Hertjof. Således ble han selv konge over Agder. Sagaen forteller videre at Vikar vant et slag ved innsjøen Vænir (dagens Vänern i Sverige) mot en kong Sisar fra Kænugard (norrønt for Kiev), deretter vant han mot Geirtjof fra Uppland, bror av avdøde Hertjof, og deretter mot Geirtjofs bror Frithjof ved hjelpe av Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke i Sverige). Frithjof ble enig om fred i bytte mot hans land ble overdratt til Vikar. I disse kampene var Starkad, som er sagaens egentlige hovedperson, Vikars største kriger. Etter alle disse seirene seilte Vikar nord fra Agder til Hordaland inntil de ble liggende stille grunnet for sterk motvind, og Vikar ble der ofret til Odin for at skjebnen ville det slik. Sønner av Víkar. Ifølge Gautreks saga hadde Víkar to sønner som het Harald og Neri. Mot slutten av hans regjeringstid, gjorde han Harald konge av Telemark og Neri jarl av Oppland. Når Vikar døde, ble brødrene enige om at Harald skulle bli konge av Agder og Hordaland og Neri ble jarl av Telemark og Oppland. Neri ble senere jarl over områder i Västergötland. "Sagaen om Halv og halvsrekkene Vikar Alreksson". I "Sagaen om Halv og halvsrekkene" ("Hálfs saga ok Hálfsrekka"), en legendarisk saga skrevet tidlig på 1300-tallet, blir det fortalt om en helt annen småkonge. Her er Vikar sønn av en kong Alrek fra Hordaland, og Harald fra Agder og Hertjof fra Hordaland blir ikke nevnt. Alreks ætt blir ikke oppgitt av denne sagaen, men i henhold til en mytologisk ættetavle i den legendariske sagaen "Hvordan Norge ble bygd" (norrønt "Hversu Noregr byggðist") var Alrek sønn av Eirik den veltalende og nedstammet fra Ynglingeætten. Alrek bodde ved Alrekstad (Alreksstaðr), antagelig navngitt etter ham, og var gift med Signe, datter av en ukjent konge fra Voss. Odin kommer til en kvinne ved navn Geirhild forkledd som en mann ved navn Hott (Hǫttr = hette) og kjøpslår med henne at han kan sørge for at hun blir Alreks hustru om hun rådfører seg med Hott i alle ting, noe hun aksepterer. Da Alrek så Geirhild tok han henne som sin andre hustru, men begge hustruene kranglet så mye at ektemannen besluttet gi opp den ene. Hvem som kunne få bli skulle bli avgjort i en tvekamp om hvem av kvinnene som brygget det beste ølet. Geirhild bad til Hott om hjelp og han kom til henne og spyttet i brygget. Deretter sa han at han ville komme tilbake og ta det i bytte som var mellom henne og ølet (= hennes barn). Da Alrek slå fast at Geirhilds øl var det beste ble hun værende som hustru, men Alrek hadde et drømmesyn hvor han så sønnen i Odins galge. Sagaen forteller deretter hvordan Alrek ble drep i et slag mot Josur fra Rogaland før Alreks sønn Vikar kom fram til valplassen. Mange år senere ble Josur og alle hans menn drept av Vikar, unntatt kvinnene, og av den grunn ble stedet senere kjent som Kvinnherad ("Kvennaherað") i betydningen «Kvinners hundre». Striden fortsatte mellom Vikar og Josurs sønns Hjor (Hjǫrr) inntil de ble enig om fred. Her mister sagaen interessen for Vikar, forteller ikke om hans død, og oppholder seg isteden om Hjor, dennes sønn Hjorleiv (Hjǫleifr), og deretter Hjorleivs sønn Halv (Hálfr) som er sagaens egentlige hovedperson. Likheter og ulikheter. Det er likheter mellom de ulike bakgrunnsfortellingene om Vikar funnet i "Gautreks saga" og "Halvs saga". I begge tilfeller blir Vikars far drept i et slag med en annen konge og i begge hevner Vikar sin fars død ved å drepe disse kongene senere. Disse sønnene søker deretter sine hevner, enten en yngre bror eller sønn, men disse stridene ender i enigheter om fred. I "Gautreks saga" som handler om tiden etter Vikars offerdød tar Starkad tilflukt i Sverige hos Alrek og Eirik. I "Ynglingesagaen" er Starkad nevnt i enkelreferanse ved hans tredje synd, drapet på Åle den frøkne (modige): «Åle var konge i Uppsala i tjue år, til Starkad Gamle drepte ham.». I henhold til Snorres "Ynglingesaga" blir både Starkad og Vikar plassert langt tilbake i historiens tåke av mytiske figurer, og redegjørelsen gir tre selvmotsigende synkroniseringer med ætten til Ynglingkongene. I "Halvs saga" kan man telle fire generasjoner bakover fra Vikar og kong Hjor til en samtidig med Harald Hårfagre som bosatte seg på Island. I slektstavlene i "Hvordan Norge ble bygd" blir det oppgitt at Vikar er far til Vatnar, far til Eirik, far til Gyda som blir Harald Hårfagres hustru, noe som indikerer kun tre generasjoner fra Vikars tid til Harald Hårfagres tid. Generasjoner er ingen nøyaktig kronologisk mål slik at forskjellen mellom fire og tre generasjoner bryter ikke en relative kronologi. Begge fortellinger plasserer Vikar som konge av Hordaland, men Gautreks saga knytter Vikar hovedsakelig til Agder.I Snorres "Harald Hårfagres saga" er Vikars sønnesønn Eirik småkonge av Hordaland, men andre fortellinger motsier dette. I begynnelsen av "Grettes saga" blir det slått fast at Hordaland blir styrt av Geirmund Hellskin. "Landnåmabok" (2.19) forteller Geirmund isteden hadde sitt rike i Rogaland, men er også enig med den senere Halvs saga at Geirmund var sønn av Hjor, sønn av Halv, sønn av Hjorleiv som var konge Hordaland. "Halvs saga" foreslår en forklaring ved at Alrek hans sønn Vikar styrte Hordaland, men at Hjorleivs etterkommere var konger av Rogaland. Etter fredsavtalen mellom Vikar og Hjor (og antagelig etter Vikars død) ble Hjors sønn Hjorleiv hersker av både Hordaland og Rogaland. Dette gir tilsynelatende to samtidige ætter i Hordaland, noe som kan være riktig eller en kunstig sammensmelting av ulike tradisjoner, tradisjoner som hersket over Hordaland ved forskjellige tider, om de hersket der i det hele tatt. Den tredje kronologien plasserer Vikar og Starkad i tiden mellom de to skissert over. De siste delene av "Gautreks saga" gjør Vikars sønn til en samtidig med Rolf Krake i Danmark som er kjent for sine samhandlinger med kong Adils i Sverige. Denne Adils er den sjette i "Ynglingesagaen" som nedstammer fra kong Alrek i Sverige, en samtidig med den Vikar i Starkad-seksjonen i "Gautreks saga". Denne sagaen inneholder således to klare selvmotsigelser i henhold til Ynglingeætten. Fysikalsk kjemi. Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk. Fysikalsk kjemi beskjeftiger seg især med kjemisk termodynamikk, kjemisk kinetikk, kvantekjemi, statistisk mekanikk og spektroskopi. Fysikalsk kjemi er også et viktig redskap innenfor materialvitenskap. Josiah Willard Gibbs kalles ofte den fysikalske kjemiens grunnlegger, ettersom mange viktige fysiokjemiske konsept som fri energi, kjemisk potensial og Gibbs faseregel ble utviklet i hans artikkel "On the Equilibrium of Heterogeneous Substances" fra 1876. Eastern Washington University. Eastern Washington University er et delstatseid universitet i Cheney, delstaten Washington i USA. Universitetet har også en campus i Spokane. Det ble opprettet i 1882. Ved "EWU" var det i 2006 ialt immatrikulert 11 161 studenter, som betalte US$ 4 565 i skolepenger dersom de var fra delstaten. Det tilbys kurs på åtte ulike steder i staten Washington, inklusive Seattle. Ialt er det tilbud om ca 100 fag, ti mastergradskurs og fire sertifiserte profesjonsutdanninger. Høyeste studienivå er doktorgradstudier (Ph.D) i fysioterapi. U-verdi. U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient er et mål som brukes i bygningsindustrien for å angi en bygningsdels varmeisolerende evne. Før 1986 ble k-verdi bruk istedet for U-verdi. Det var kun endring av betegnelsen fra k-verdi (liten k) til U-verdi (stor U). Betegnelsen i W/(m2K) forble uendret. Til og med byggeforskriftene av 1969 benevnet man i tillegg også k-verdien i kcal/(m2hK) med en omregningsfaktor på ca 1,16 i forhold til verdien i W/(m2K). Altså slik at en k-verdi på 1,0 kcal/(m2hK) tilsvarer 1,16 W/(m2K). Bakgrunnen for endring fra k-verdi til U-verdi var for å få bort betegnelsen kcal/(m2hK) en gang for alle. Kcal (kilokalorier) er nemlig ikke en SI-enhet. U-verdien måles i W/(m²K), og angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin (eller én grad celsius) mellom konstruksjonens to sider. U-verdien regnes ut ved å legge sammen varmemotstanden (R) i de ulike sjiktene i bygningsdelene samt varmemotstanden ved innvendig og utvendig overflate. U-verdien er da lik 1/R. Det vil si at høy varmemotstand i bygningsdelen gir lav U-verdi. Høye verdier angir stor varmeledning og dårlig isolerende evne. Byggekravene oppgir U-verdi kravene til den samlede bygningsdel, slik at det er den samlede varmeledning der beregnes. F.eks. vil isolasjonen imellom reisverket i en vegg ha en vesentlig lavere u-verdi enn selve reisverket, mens bygningskravet angir det totale varmetap inkl. reisverk og andre kuldebroer. En enkel vindusrute har en U-verdi på ca 5 W/(m²K), tolags-glass har typisk U-verdi på 1,1 W/(m²K) til 1,4 W/(m²K), mens et trelagsvindu fylt med edelgass og med isolert karm kan ha U-verdi rundt 0,7 W/(m²K). Trelagsvinduer brukes blant annet i passivhus. Krav i forskrifter. Kravene i byggeforskriftene spesifiserer det maksimale varmetap ulike deler av bygningen kan ha. Bygningen inndeles da i tak, gulv, yttervegger og vinduer og kravene har gjennom tidene blitt skjerpet. Merknader: De ulike standarder har flere ulike tilleggskrav der har endret seg gjennom tidene. F.eks. var landet soneinndelt i fire soner i byggeforskriften fra 1949. Fra 1969 ble det også satt krav til tetthet og med TEK 97 kom det krav til maksimalt netto energibehov. Siden har det også kommet krav til maksimale kuldebroverdier, minimum effektivitet til varmegjenvinning og maksimal vifteeffekt. Eksempel på energibesparelse. I følgende eksempel er det presentert hva som blir den omtrentlige reduksjonen i varmetap av å bytte ut et typisk 1970-talls 2-lags isolerglassvindu (U-verdi 2,4) med et moderne 3-lags vindu (U-verdi 1,2) samt et vindu med passivhusstandard. Eksempel: En vinterdag er det -8°C ute og 22°C inne. Det gir en temperaturforskjell på 30 kelvin (K) mellom ute- og innemiljøet. Det totale arealet for dette vinduet (glass og karm) er 1,7m². Tidsenhet i eksemplet er 1 time. Vindu etter byggeforskrift 1987: 30K x 1,7m² x 2,4 W/m²K = 122,4 W Vindu etter TEK 07 og 10: 30K x 1,7m² x 1,2 W/m²K = 61,2 W Forskjellen i varmetap mellom nytt og gammelt vindu blir ca. 60 W. Med andre ord vil en ved å bytte vindu spare den energimengde som en 60 W tradisjonell lyspære vil forbruke i samme tidsrom. Med en strømpris på ca. 1 kr per kWh vil en spare kr 1,44 per døgn på å bytte ut vinduet. I tillegg vil komfortnivået øke da kondens, kaldras og støygjennomgang vanligvis også reduseres. Eastern Oregon University. Eastern Oregon University er et delstatseid universitet i La Grande i Oregon, USA. Det ble opprettet i 1929. Studenttallet i 2006 var ialt 3 425, og studiene gis opp til Mastergradsnivå. Skolepengene i 2006 var på US$ 5 829 årlig for studenter som er hjemmehørende i delstaten. På Campus ligger staten Washingtons digitale arkiver, og et avansert kriminalteknisk laboratorium. Biblioteket "Pierce Library" har 153 000 titler, som er relativt lite for et amerikansk universitet. Josiah Willard Gibbs. Josiah Willard Gibbs (født 11. februar 1839, død 28. april 1903) var en fremragende amerikansk ingeniør, teoretisk fysiker og kjemiker som er kjent for sin publikasjon i 1876 av "On the Equilibrium of Heterogeneous Substances", en grafisk analyse av multi-fase kjemiske systemer, som la basis for en stor del av moderne vitenskap. Blant annet Gibbs fri energi og kjemisk potensial. Som en av de fremste amerikanske vitenskapsmenn, la han mye av det teoretiske grunnlaget for kjemisk termodynamikk og fysikalsk kjemi. Som matematiker var han inventor av vektoranalyse. Elon University. Elon University er et privat, kristent universitet i Elon i delstaten North Carolina, USA. Det ble grunnlagt i 1889. Ved "Isabella Cannon Centre for International Studies" forskes det innen internasjonal politikk. Ved "Elon" studerte ialt 5 230 studenter i 2006, opp til doktorgradsnivå. Skolepengene dette året var US$ 20 441. "Elon Academy" henvender seg spesielt til underrepresenterte og lite ressurssterke studentgrupper, mens det også er et eget "Honors Program" for spesielt talentfulle studenter. Jason Lamy-Chappuis. Jason Lamy-Chappuis (født 9. september 1986 i Missoula i delstaten Montana i USA) er en fransk kombinertløper som har konkurrert siden 2002. Han har vunnet VM-gull og OL-gull i kombinert, og har tre sammenlagtseire i verdenscupen. Han har tyve individuelle seire i verdenscupen (per mars 2012). Under OL i Torino ble han nummer fire på sprinten. Lamy-Chappius ble nummer sju på sprinten under VM i Sapporo og ledet etter hopprennet på den klassiske øvelsen, men endte på tiendeplass. Han ble olympisk mester i kombinert, 10 km – normalbakke under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Han tok VM-gull i stor bakke/10 km langrenn under Ski-VM 2011 i Oslo. Dynasty. "Dynasty" er det syvende studioalbumet fra det amerikanske hard rock-bandet Kiss. Albumet ble utgitt 23. mai 1979. Dette var det siste albumet som inkluderte bidrag fra hele originalbesetningen før "Psycho Circus" i 1998. Trommeslager Peter Criss, som av flere grunner mistet mye entusiasme for å spille i Kiss på slutten av 1970-tallet, medvirker kun på sangen «Dirty Livin'». I tillegg til å være preget av spenninger mellom medlemmene, var "Dynasty"-perioden også starten på en mer utforskende periode musikalsk sett for bandet, som stadig skiftet musikalsk retning fra album til album i årene etter. "Dynasty" og oppfølgeren "Unmasked" var delvis disco-orienterte i stilen, noe som kostet bandet en del fans. Likevel ble singelen «I Was Made for Lovin' You» en stor hit for bandet, og regnes som en av deres mest kjente sanger. Ace Frehley er mer medvirkende på platen enn på tidligere utgivelser, delvis på grunn av suksessen han opplevde med soloplaten han gav ut året før (hele bandet gav ut hvert sitt album). Økningen i Aces bidrag varte imidlertid ikke lenge. Tre år etter dette albumet forlot han Kiss. Emporia State University. Emporia State University er et delstatseid universitet i Kansas i USA. Det har hovedcampus i byen Emporia. Grunnleggelsen var i 1863. Det var i 2006 immatrikulert ialt 6 473 studenter ved "Emporia", opp til doktorgradsnivå. Skolepengene pr år var samtidig US$ 3 586 for studenter fra Kansas. Texas Stadium. Texas Stadium var hjemmearenaen til NFL-laget Dallas Cowboys fra 1971 til 2008-sesongen var avsluttet. Den ligger i Irving, Texas som er en av forstedene til Dallas. Den ble åpnet 24. oktober 1971. Byggekostnadene var USD 35 millioner. Arenaen har 65.675 seter. Konstruksjonen. Arenaen ble bygger som en erstatning for den aldrende Cotton Bowl som tidligere var hjemmebanen til Cowboys. Arenaen er konstruert med et unikt åpent takkonstruksjon som resulterte i at de aller fleste setene er under tak mens selve spilleunderlaget ikke har tak over seg. Denne uvanlige konstruksjonen i USA er mere vanlig blant fotballarenaer i Europa. Hullet i taket fikk Cowboys linebacker D. D. Lewis til å ytre at hullet var der "slik at Gud kunne se sitt favorittlag". Spilleunderlaget. Spillerunderlaget som ble installert i 1971 ble offisielt nevnt som Texas Turf, som var en form av AstroTurf/kunstgress. Det originale kunstgresset ble erstattet i 1981 av en ny generasjon av Texas Turf. Denne ble igjen erstattet i 1996 av et mye mørkere kunstgress. I midten av 2002 sesongen ble underlaget byttet igjen til et mykere materiale som kalles RealGrass. Cowboys forlater arenaen. Cowboys vil forlate Texas Stadium etter NFL-sesong i 2008 til en ennå ikke navngitt arena som vil åpne for 2009 NFL-sesongen, som delvis er betalt av skattebetalerne i Arlington, Texas. I november 2004 aksepterte velgerne i Arlington en 0,5% økning i merverdiavgiften for å finansiere USD 325 millioner av den totalt estimerte USD 650 millioner kostnaden av den nye arenaen, 55% mot 45%. Eieren av Dallas Cowboys, Jerry Jones, brukte USD 5 millioner på å støtte forslaget, men han aksepterte også å dekke alle økte kostnader. I 2006 var allerede kostnadsoverslaget kommet opp i USD 1 milliard. Hva som kommer til å skje med Texas Stadium er usikkert. Broadway Tower. Broadway Tower er et tårn i det engelske grevskapet Worcestershire, like utenfor landsbyen Broadway. Tårnet ligger på et platå 312 moh og ble bygd i 1797. Byprivilegiene fra 1425. «Vi Erik, med Guds nåde osv. forbyr på det strengeste alle, innlendinger så vel som utlendinger, borgere og kjøpstadsfolk, bønder og alle andre slags folk, å drive noe slags landkjøp i herreder, havner, fylker eller andre steder i Stavanger biskopdømme eller omkring Stavanger, uten etter lov og rett som fra alders tid har vært. Men den som vil drive kjøpmannskap eller slik virksomhet, skal gjøre det etter loven i selve Stavanger eller i de andre byer som i bispedømmet er av alders tid lovlig tilskikket, og ikke andre stader som ofte ulovlig har funnet sted. Og den som heretter våger å gjøre imot har forbrutt sitt kjøp og gjort det ugilt og ulovlig til begge sider, og bøter til ombudsmannen vår, både de som har solgt og kjøpt, og skal derhos svare 8 ørtuger og 13 mark i brevbrud til oss. Samtidig pålegger vi våre fogder og alle andre av våre ombudsmenn hver i sitt ombud å påse, at denne lov blir holdt, og ikke i noen måte blir brutt. Men finnes noen å gjøre imot dette, da vil vi at han kommer for lagmannen og rådmannen og vår ombudsmann som loven foreskriver. Så byder vi også våre lagmenn og rådmenn at de – under vår straff – gjør rett etter foreskrevne lov, nårsomhelst det er anledning til det, og at de sørger for at ombudsmennene våre blir tilsagt. Gitt i København (16 august) 1425» Liste over Quick Steps proffseiere. Nedenfor følger en liste over store proffseire av sykkellaget som har gått under navnene Mapei (1993–2002), Quick Step-Davitamon (2003–2004), Quick Step-Innergetic (2006–2007) og Quick Step (2005 og 2008-). Ronny Sommerro. Ronny Sommerro (født 1974) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Nesna kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Det var et rødgrønt samarbeid i kommunen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Nelly (rapper). Cornell Haynes Jr (født 2. november 1974), bedre kjent under artistnavnet Nelly, er en amerikansk hip hop-musiker og tidvis også skuespiller fra St. Louis. Han har spilt med rapgruppen St. Lunatics siden 1993 og signert kontrakt med plateselskapet Universal Records i 1999. Her begynte Nelly sin solokarriere i 2000 da han deputerte med albumet "Country Grammar" hvor tittellåten ble en topp-ti-hit. Albumet gikk inn på tredjeplass på listen "Billboard 200" og nådde deretter førsteplassen. Han er en av de mest solgte rapperne noensinne med over 40 millioner solgte album over hele verden. Nelly har hatt hele ni topp-ti singler på den amerikanske Billboard Hot 100, noe ingen andre rappere har klart. Nelly har også prøvd seg som skuespiller og var blant annet med i filmen "The Longest Yard" sammen med blant annet Adam Sandler og Chris Rock. Nelly har vært nominert til prisen Grammy Award hele 11 ganger, og har vunnet den tre ganger. Erich Heckel. Erich Heckel (født 31. juli 1883 i Döbeln (Sachsen), død 27. januar 1970 i Radolfzell am Bodensee) var en tysk ekspresjonistisk maler og grafiker. Han startet sine studier med arkitektur i Dresden, men var like mye interessert i litteratur. Han brøt av, og begynte som autodidakt kunstner med selvstudier innen malerkunst og grafiske teknikker. Han møtte Ernst Ludwig Kirchner, Karl Schmidt-Rottluff og Fritz Bleyl(som trakk seg ganske snart) i løpet av studietiden, og ble med på å stifte kunstnergruppen Die Brücke "(broen)" i 1905. Senere kom Max Pechstein, Emil Nolde og Otto Mueller med. Die Brücke hadde egen passiv støttemedlemsforening, som dels støttet ved kjøp, men også kontingent. De fikk en årlig Brücke-mappe med grafiske arbeider. Gruppen hadde problemer med å formulere hva de hadde felles, og gikk i oppløsning da kunstnerne etterhvert gikk sine egne veier. I perioder var han og Schmidt-Rottluff i Dangast på Nordsjøkysten og malte. Ellers hadde han atelierfellesskap med Kirchner ved behov. Slikt fellesskap ble oppfattet som en del av et ideellt og på mange vis utopisk kunstnerliv, med enhet i liv og arbeide. En videreføring var turer til bredden av "Moritzburger Teichen" ("Teich" betyr basseng, og er en kunstig innsjø, vanligvis laget som vannreserve i tilfelle av brann) nær Dresden. Temaet var akt i fri bevegelse og fri natur. Gruppestilen var tydelig. Ett av gruppens forbilder var Edvard Munch, og "broen" var ment å skape overgang mellom tysk neo-romantikk og moderne ekspresjonisme. Mange av bildene ble laget med henblikk på å kunne reproduseres, slik at folk skulle ha råd til å kjøpe god kunst. Nazistene erklærte hans arbeider for entartet i 1937 og nedla utstillingsforbud. Over 700 arbeider i offentlig eie ble inndradd, og i 1944 var alle trykkplater destruert. I tillegg ble både atelieret i Berlin og billedlageret truffet av allierte bomber i løpet av annen verdenskrig. Etter krigen bodde han i Hemmenhofen i nærheten av Bodensee og underviste ved akademiet i Karlsruhe til 1955. Heckel ble i 1967 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han fortsatte å male til han døde i Radolfzell i 1970. Det er utarbeidet en Catalogue raisonné over hans trykk. Den omfatter 465 tresnitt, 375 raderinger og 499 litografier. Av disse stammer over 200 fra hans siste syv leveår. Fra oktober 2004 til februar 2005, ble der avholdt en stor retrospektivutstilling i Brücke Museum i Berlin. Se også. Die Brücke Walter Pedersen. Walter Pedersen (født 2. april 1958) er en norsk politiker for Høyre. Han var ordfører i Gildeskål kommune i Nordland fra 2003 til 2011. Los Campesinos! Los Campesinos! er et indie pop-band fra Cardiff, Wales. «Los Campesinos» kan løst oversettes til «bøndene» fra spansk. Agri (elv). Agri er en 136 km lang elv sør i Italia. Den har sitt utspring ved Serra di Calvello i Appenninene 1 567 moh. Elven renner gjennom regionen Basilicata og munner ut i Det joniske havet nær Policoro. I antikken var navnet på elven "Aciris". Toppluesnegler. Toppluesnegler er en gruppe snegler som lever i ferskvann og er en del av vannlungesneglene. To arter er representert i Norge. De er mest utbredt på østlandet, men finnes også på vestlandet. Toppluesnegler ligner albusneglene som vi finner i fjæra (sjøvann). Skallet er ikke vridd. De har fått sitt navn på grunn av skallet som ligner en topplue. Toppluesneglene er små og har et delvis gjennomsiktig skall. Lengden er under 10 millimeter og høyden bare 3-4 millimeter. De finnes i bekker og innsjøer, på planter. Alle vannlungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Systematisk inndeling med noen arter. Toppluesneglene er ingen enhetlig gruppe, men fordelt på minst to familiegrupper. Toppluesnegler er en del av vannlungesnegler. Varmetransport. Termisk konduksjon eller "varmeledning" er varmetransport som skjer ved at varme blir overført fra molekyl til molekyl i materialet. Metaller og andre massive materialer har stor molekyltetthet og leder varme godt, mens luft og andre gasser leder varme dårligere på grunn av sin lave molekyltetthet. Ved konveksjon skjer varmetransport ved strømning i gasser eller væsker Varmetransport ved stråling er energioverføring gjennom elektromagnetiske stråler (infrarød stråling, synlig lys, ultrafiolett stråling). Varmetransport i byggkonstruksjoner. I oppvarmede bygg søker en å holde varmetransporten gjennom ytterkonstruksjonene og dermed varmetapet til omgivelsene så lav som mulig for å spare energi. Dette oppnås ved å velge byggematerialer med lav varmeledningsevne, unngå kuldebruer og fylle tomrom i yttervegger, tak og bjelkelag med varmeisolasjonsmaterialer. Det er også viktig å unngå at det dannes kondens i isolasjonsmaterialet fordi vann har en langt høgere varmeledningsevne enn luft, og dessuten sørge for at det ikke oppstår luftbevegelser i eller rundt isolasjonsmaterialet, slik at det skjer varmetransport ved konveksjon. Varmetransport per temperaturdifferanse og flate gjennom en bygningsdel angis ved U-verdien eller "varmegjennomgangskoeffisienten". Den tilsvarende verdien for varmeoverføring fra faststoff til væske eller gass (eller motsatt vei) kalles "varmeoverføringskoeffisienten". Stavangerrenessansen. Stavangerrenessansen er navnet på den kulturelle oppblomstringen i Stavanger første halvdel av 1600-tallet. Bakgrunnen for stavangerrenessansen var at man etter reformasjonen ikke hadde fått endret dekoren i kirkene fra den tidligere katolske innredningen. Men på begynnelsen av 1600-tallet var reformasjonen godt innført og man ville redekorere og bygge nye kirker i en mer "luthersk" stil. Den første representanten for stavangerrenessansen var den nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Andrew Smith, Thomas og Lauritz Snekker. Stavangerrenessansen representerer en unik periode i norsk kirkekunst. Irving (Texas). Irving er en by i den amerikanske delstaten Texas. Byen ligger i Dallas County. I følge folketellingne i 2000 var det 191 615 innbyggere. Irving ligger innenfor Dallas-Plano-Irving metropolområdet innenfor Dallas-Fort Work-Arlington metropolområdet som det defineres av U.S. Census Bureau som på folkemunne betegnes som Fort Worth Metroplex. Dallas Cowboys hjemmebane Texas Stadium ligger i Irving. Deler av Dallas-Fort Worth internasjonale lufthavn som er hovedflyplassen til Dallas og Fort Worth ligger innenfor byen Irvings grenser. Alf Kjetil Walgermo. Alf Kjetil Walgermo (født 1977) er en norsk forfatter, journalist og litteraturkritiker som arbeider i Vårt Land. Aljona Bondarenko. Aljona Volodymyrivna Bondarenko (Ukranisk: "Альона Володимирівна Бондаренко", født 13. august 1984 i Kryvyj Rih) er en ukrainsk kvinnelig profesjonell tennisspiller. I 2008 vant hun damedoubletittelen i Grand Slam-turneringen Australian Open sammen med sin søster Kateryna. I finale beseiret de Viktoryja Azarenka / Shahar Peer med 2-6, 6-1, 6-4. Thomas Snekker. Thomas Christoffersen best kjent som Thomas Snekker var en snekker som var sentral i Stavangerrenessansen. Han døde omkring 1640. Han tok borgerskap i Stavanger omkring 1602. Han jobbet ut fra Stavanger, men arbeidet langs hele Sør-Vestlandet. Thomas Snekker var en elev av den kjente kunstneren Gottfried Hendtzschel. Thomas og broren Lauritz fikk begge tilnavnet Snekker på grunn av sitt yrke som snekkere. De laget flere altertavler og annen kirkeutsmykning. I følge Robert Kloster har han laget de fleste av Rogalands eldste altertavler og prekestoler. Kjente verk; altertavlen i Røldal stavkirke og i Vikedal kirke i Ryfylke. Referanser. Lund Bernh.: Thomas Snekker har pyntet opp i mange av fylkets eldste kirker, Stavanger Aftenblad, 1. juni 1968. Kateryna Bondarenko. Kateryna Volodymyrivna Bondarenko ukrainsk Катерина Володимирівна Бондаренко (født 21. mars 1986 i Kryvyi Rih) er en ukrainsk kvinnelig profesjonell tennisspiller. I 2008 vant hun damedoubletittelen i Grand Slam-turneringen Australian Open sammen med sin søster Alona. I finale beseiret de Viktoryja Azarenka / Shahar Peer med 2-6, 6-1, 6-4. Lauritz Snekker. Lauritz Christoffersen best kjent som Lauritz Snekker var en håndverker som var sentral i Stavangerrenessansen. Han jobbet ut fra Stavanger, men arbeidet langs hele Sør-Vestlandet. Han var bror av Thomas og elev av den kjente kunstneren Gottfried Hendtzschel. Begge fikk tilnavnet "Snekker" på grunn av sitt yrke som snekkere. De laget flere altertavler og annen kirkeutsmykning. Lauritz laget blant annet altertavlen på Utstein kloster rundt 1620, og prekestolen i Årdal gamle kirke i Ryfylke som ble laget mellom 1631 og 1635. Begge disse ble malt av Gottfried Hendtzschel. Arlington (Texas). Arlington er en by i den amerikanske delstaten Texas. Byen ligger i Tarrant County og inngår i Fort Worth Metroplex. I henhold til U.S. Census Bureau var det 1. juli 2006 et estimert folkeantall på 367 197. Arlington er den syvende største byen i Texas og den 50. største byen i USA. Byen ligger 19 km fra sentrum av Fort Worth og 32 km vest for sentrum av Dallas. Arlington er hjem for baseball laget Texas Rangers som har sin hjemmebane i Rangers Ballpark. Det samme gjelder det amerikanske fotball laget Dallas Cowboys som siden 2009 har hatt Cowboys Stadium som sin hjemmebane. Arlington og Cowboys Stadium var verter for Super Bowl XLV. Six Flags Over Texas ligger også i Arlington. Dette var den første Six Flags temaparken. Fornøyelsesparken Hurricane Harbor ligger også i byen. Arlington grenser til byene Kennedale, Grand Prairie, Mansfield og Fort Worth og omringer de mindre stedene Dalworthington Gardens og Pantego. Peter Reimers. Peter Reimers (født om lag 1570 i Tyskland, død 1626-1628) tysk maler og første kunstneren som representerer stavangerrenessansen. Reimer var fra en av flere mulige Neustadt-byer i Tyskland. Henrik Grevenor nevner Neustadt utenfor Lübeck som den mest sannsynlige. Arbeider og motiv. Han reiste rundt og malte i kirker, særlig altertavler. Han utførte flere kunstverk sammen med Thomas og Lauritz Snekker. Hans første sikre arbeid i Norge er fra Kinsarvik og er datert 1607. Han kan etter dette følges år for år gjennom signerte malerier i kirkene på Agder, Jæren og Ryfylke. Maleriene har ofte tekster som er bevisst plassert og viser at han må ha samarbeidet med teologer. Reimers brukte kobberstikk og tresnitt fra 1500-årene som forlegg og i rammene om bildene finnes manierismens typiske rullverksmotiver. Reimers bruker få motiv. Ofte gjengir han de kristne dydene. Et annet mye brukt motiv er korsfestelsen. Han er også kjent for portretter blant annet av biskop Jørgen Erikson og Peder Claussøn Friis. Portrettet av Jørgen Erikson som henger i Hjelmeland kirke oppgis å være fra 1589, og regnes som Norges eldste bevarte portrettmaleri. På bildet er året 1589 påført og at Jørgen Eriksen da var 54 år gammel. Det kan være at Peter Reimers har malt det senere basert på et eldre bilde, eller så må han ha vært i Rogaland langt tidligere enn det vi ellers har kilder om. Det er også et portrettet av Jørgen Erikson i Stavanger Domkirke der Jørgens Eriksens dødsår 1604 er oppført. Bildet er da yngre enn 1604. I Stavanger. Reimers bosatte seg i Stavanger i regnskapsåret 1612-1613. Han omtales da som Peither Kontrafeier. Maleriene før 1612, må han ha laget mens han bodde et annet sted enn Stavanger. Stavanger Museum har en utstilling som viser hvordan man tror at Peter Reimers verksted så ut i 1620. Reimers bodde i Stavanger og døde som en aktet borger. Han etterlot seg mer enn 40 større og mindre kirkearbeider. Reimers opererte både som kunstmaler, dekorasjonsmaler og portrettmaler, det vil si at han utførte arbeider over alt i kirkerommet, han malte og dekorerte blant annet altertavler, prekestoler, døpefonter og veggflater. Han var i live i 1626, men var død før 12.6.1628. Peter Reimers hadde i 1629 ei enke som het Margrete. Han var trolig far til kontrafeireren Daniel Petersen Reimers og soknepresten Henrik Petersen Reimers, begge bosatt i Stavanger. Knivmaker. Knivmakeren har historiske røtter til steinalderens flintmaker, der en slo flintstein i stykker for å få fram en best mulig skjæreegg. Han ble avløst av bronsealderens sverd- og knivstøpere som i sin tur ble avløst av smeder som smidde av jern. Det å legge stål i eggen på kniver og andre skjære- og kutteredskaper var et fremskritt som førte til spesialisering, der mye er fanget opp av industrien. Håndverkssiden er likevel varetatt i enkelte bedrifter som legger arbeide i utforming av skjefte og slire. I tillegg finnes de som har knivmakeri som hobby. Noen lager også bladene selv, mens andre kjøper blader og lager skjefter og slirer. Noen av disse har gjort dette til en attåtnæring I Norge er Norsk knivforening interesseorganisasjonen for knivmakere. Denne ble stiftet i 1987 og har rundt medlemmer. Foreningen fører også oversikt over knivmakere og smeder i Norge. Renessansens litteratur. a> (1525), og karakteristisk har han en bok foran seg. Renessansens litteratur refererer til den tidsepoke i europeisk litteratur som begynte i Italia i løpet av 1400-tallet og spredte seg over hele Europa i løpet av 1500-tallet fram til begynnelsen av 1600-tallet. 1500-tallet var også humanismens tid i Europa, og den preget renessansens filosofi. Gjenoppdagelsen av antikken førte til en verdsliggjøring av mennesket og menneskeverdet. Renessansen var en dyptgående omstilling i Europas åndsliv som betydde slutten på middelalderen og begynnelsen på tidlig moderne tid. Epoken var preget av mange ulike bevegelser som foregikk samtidig over det meste av Europa, og som hadde ulike nedslagsfelt og betydninger. Europa var også preget av dype politiske og religiøse splittelser, først og fremst mellom nord og syd, splittet av reformasjonen. Tiden opplevde store geografisk og vitenskapelige oppdagelser. Med oppfinnelsen av trykkekunsten skjedde en spredning av litteratur og skrifter som aldri tidligere og førte til nye litterære sjangre. Noen av menneskehetens største kunstnere levde i denne epoken. En ny tid er i emning. Gjenoppdagelsen av antikken gjorde den klassiske litteratur tilgjengelig for Europa etter å ha vært tapt eller utilgjengelig i århundrer, noe som har gitt periodens navn, «renessanse» = "gjenfødelse". I år 1488 ble de homeriske epos igjen lest i Italia, og deretter oversatt til flere europeiske språk i løpet av 1500-tallet; fransk og tysk i 1530, italiensk i 1544, og engelsk i 1581. Tiden var preget av stor sosial uro og krig, og store politiske og religiøse motsetninger. Østromerriket gikk under for muslimenes erobring, og islam truet Øst-Europa. Epoken var også preget av kristenhetens reformasjon og motreformasjon. Epoken markerer også skillet mellom gammel tid, middelalderen, og tidlig moderne tid. Tiden fikk en teknologisk framgang med nye og ødeleggende våpen som krutt, geværer og kanoner. Nasjonalstaten og borgerstanden vokste fram som nye maktfaktorer. Løse skrifttyper var Gutenbergs oppdagelse som revolusjonerte spredningen av litteratur i Europa Christofer Columbus' oppdagelse av den nye verden, Amerika, i 1492 førte til at det gamle verdensbildet ble endret totalt. Johann Gutenbergs boktrykkerkunst, oppfinnelsen av en metode for å støpe løse typer og sette tekst med disse, førte til en eksplosjon i litterære utgivelser og spredning av litteratur, noe som også fremmet litteratur på morsmålet, og betydde at latin og gresk som litterære språk begynte å ebbe ut ("se latinsk litteratur"). Renessansen var humanismens tid, og de to begrepene skilles fra hverandre ved at man kan betrakte «renessansen» som den historiske epoken som slo bro mellom middelalder og nytid, og «humanismen» som den dannelsesbevegelse som vokste frem under denne epoken. Selve begrepet «renessanse» kom sent, først i 1855 ble det lansert av den franske historikeren Jules Michelet, som det samme året utga syvende bind av sin franske historie under tittelen "Renaissance". Begrepet ble popularisert og fikk gjennomslagskraft via den sveitsiske kunsthistorikeren Jacob Burckhardts "Die Kultur der Renaissance in Italien" i 1861 Spesielt Burckhardts noe ensidige syn har preget ettertiden, og det forenklet epoken. Renessansen var langt mer komplisert og mangfoldig. Renessansen var ikke en bevegelse, men mange bevegelser som foregikk på forskjellige steder og til forskjellig tid. Europeiske land som var overveiende katolske eller protestantiske erfarte renessansen annerledes enn land eller områder hvor den ortodokse kirke var dominerende, tilsvarende med områder dominert av islamsk styre. Frankrike var et kulturelt ledende sentrum innenfor filosofi og vitenskap med sterk innflytelse fra Italia. England og Flandern hadde overtatt de italienske bystatenes dominans innenfor handel. I England var fremveksten av statsadministrasjonen kommet lengst. De tyske fyrstedømmene var fortsatt preget av føydalismen og maktkamper. Spania og Portugal hadde fått et løft ved oppdagelsen av den nye verden utenfor Europa. De nordiske landene var preget av å ligge i Europas ytterkant og her kom renessansen senere og i mindre omfang. Boktrykkerkunsten og spredning av kunnskap. En gang på 1450-tallet skapte tyskeren Johann Gutenberg boktrykkerkunsten, først løse og deretter støpte bokstavtyper som kunne settes sammen til nye ord, og ved å sverte disse kunne ordene avsettes på papir. Etterhvert oppfant han også trykkpressen, som på få år revolusjonerte bokproduksjonen i Europa. Med denne oppfinnelsen fikk mangfoldiggjøringen av bøker et oppsving og en spredning som var enestående. Man kan vanskelig se for seg at den nyskapende renessanselitteraturen ville ha fått det oppsving den fikk, om ikke boktrykkerikunsten hadde gjort den mulig. Før Gutenberg ble bøker og manuskripter mangfoldiggjort ved avskriving, møysommelig ble bok etter bok kopiert for hånd, gjerne av munker. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri var Bibelen på latin (ca 1455) – kjent under navn som "Biblia Latina", «Gutenberg-bibelen». Opplaget var på 200 eksemplarer, lite i våre dager, men enormt i forhold til håndskrevne bøker som av den grunn var så verdifulle at de stundom ble lenket fast i lesesalen. Trykkerier oppsto i stort antall, særlig ved universiteter og ved katedralskoler, men også som verdslige trykkerier i de større byene. Oppblomstringen av universiteter og læresteder kom samtidig, spesielt i Italia og Frankrike, noe som brøt teologiens enerådende posisjon innenfor akademiske studier. Filosofi og antikkens litteratur ble studert og oversatt. Ved større spredning av bøker og litteratur ble den også i større grad tilgjengelig utover de tidligere skriftlærde, de som skrev og leste latin. Økt tilgjengelighet oppmuntret til litteratur på morsmålet. Marsilio Ficino fikk på midten av 1400-tallet oppdraget å oversette Platons dialoger fra gresk til latin, noe som ble begynnelsen til en storstilt gjenoppdagelse av antikkens litteratur. Interessen for gresk språk, og språk generelt, indirekte også for morsmålet, preget de tidlige humanister, en interesse som kan spores fram til de senere reformatorene som Jean Calvin, Erasmus av Rotterdam og Martin Luther, og som til slutt åpnet for lekfolks kjennskap til Bibelens lære. Reformasjonen og Bibelen på morsmålet. Martin Luther, tysk katolsk prest som startet prosessen vi i dag kjenner som reformasjonen I 1517 slo tyskeren Martin Luther opp sine nittifem teser på kirkedøra i Wittenberg og siden ble de trykt og spredt over hele Tyskland. Luther angrep avlatshandelen, men opprøret ble snart omfattende. Luthers egne anfektelser førte til grundig studium av Bibelen. Kirkens reaksjon ledet til at Luther gikk lengre og på teologisk grunnlag avviste han fem av de syv sakramentene. Også andre hadde tilsvarende religiøse anfektelser, blant annet Erasmus av Rotterdam og Luthers støttespiller Philipp Melanchthon. Det kom til en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Reformasjonen fikk en annen betydning enn den religiøse ved at et avgjørende ledd var at Bibelen skulle oversettes til morsmålet og gjort tilgjengelig for alle. Det fikk betydning for språket i oversettelsene. Det gjaldt Luthers egen tyske oversettelse, og tilsvarende skjedde i England, Nederland, Danmark og Sverige. Bare i Norge fikk oversettelsen en negativ effekt ved at dansk kom i veien for norsk morsmål, noe som forsinket den norske språkutviklingen til helt opp til slutten av 1800-tallet, og selv i dag er norsk sterkt påvirket av dansk. Reformasjonen som delte Europa kom som et lammende sjokk på den katolske kirken, og først i 1545 kom den sammen til et kirkemøte, konsilet i Trient i nærheten av Roma. Det trakk ut i 18 år med avbrytelser, men førte til endringer i kirken. Konsilet slo blant annet fast at den religiøse kunsten skulle "gripe" og "bergta" folket. Det førte til fremveksten av barokken, i billedkunsten den stilart som avløste renessansen, og kom til å påvirke arkitektur, musikk og litteratur. En grunn til at reformasjonen ikke slo igjennom i middelhavslandene kan blant annet forklares med hangen til religiøs mystikk, noe som kan visualiseres i billedkunstneren Michelangelos mektige "Dommedag" i det sixtinske kapell i Vatikanstaten. Hans samtid kalte kunstneren for «den guddommelige», men også «den forferdelige» – "il terribile". I katolske Spania var den kristne mystikken om enn mer utpreget, og som med Juan de la Cruz' kresne kirkepoesi og som med den barokke forfatteren Lope de Vegas omfattende produksjon, var uttrykket både intenst og innfløkt. I kontrast søkte protestantiske forfattere som Martin Luther en helt annen uttrykksform, preget av enkelhet og uten subtile omskrivninger og vanskelige bilder. Humanisme og renessansemennesket. Baldassare Castiglione, en italiensk hoffmann, diplomat og en prominent renessanseforfatter, begynte i 1508 på det verk han hovedsakelig huskes for, "Hoffmannens bok" ("Il libro del cortegiano"). Etter flere års arbeid ble den utgitt i 1528, kort tid før han døde. Castiglione beskrev de dannelsesidealer som en adelig person var forventet å ha; han måtte snakke flere språk, spille et musikkinstrument, skrive poesi og videre. Michel de Montaigne (1533–1592) var en fransk renessanseforfatter som oppfylte renessansens og humanismens ideal ved sitt mangfoldige liv som godseier, borgermester, politisk rådgiver, betrodd byråkrat, lærd humanist, skolert litterat og troende katolikk. I den humanistiske ånd søkte han antikkens røtter, og stolte på menneskets verdi og iboende egenskaper og på den rasjonelle tanke. Tidlig på 1900-tallet kom begrepet «renessansemenneske» i anvendelse som en betegnelse på en polyhistor (gresk «megetviter»), en lærd med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene. Et tilsvarende begrep er "Homo universalis", det universelle menneske, ved at en forsker eller en lærd på 1500-tallet var i stand til være innovativ og lære seg bortimot alt av et emne, noe som var mulig ved at kunnskapen var mer begrenset da enn senere. Begrepet blir brukt spesielt om en lærd som gjorde historiske eller varige bidrag til minst ett av de emner han var direkte involvert i. Renessansen frambrakte mange store navn som ved sin genialitet og mangfold kan karakteriseres som «renessansemennesker», men knapt noe navn synes å fylle betegnelsen mer enn italieneren Leonardo da Vinci (1452–1519). Han var vitenskapsmann, matematiker, ingeniør, oppfinner, anatomiker, maler, billedhugger, arkitekt, musiker og forfatter. Humanistiske lærde formet det intellektuelle landskapet i renessansen. De var overbevist om at de frie kunster, som grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi, foruten studiet av klassiske tekster, burde bli praktisert i all sin rikdom. De trodde også på jeget, menneskeverdet og den individuelle verdighet. Denne verdien er funnet i den humanistiske tro på at alt i livet hadde en bestemt natur, men at menneskets rett var å kunne velge sin egen natur. Framfor alt hevdet humanistene «menneskets geni… det unike og ekstraordinær dyktighet i den menneskelige forstand». Politiske tenkere som Niccolò Machiavelli og Thomas More blåste nytt liv i antikke tanker og benyttet dem for å kunne gi kritikk av samtiden, og teologer som Erasmus og Martin Luther utfordret det aristoteliske status quo, og introduserte nye, radikale ideer om rettferdighet og tro. I dette lå en latent konflikt med kirkens menneskesyn, likevel var de fleste humanister overbeviste troende som ikke ønsket å bryte med kirken. Renessansens humanisme revurderte eller erstattet Thomas Aquinas’ filosofi fra middelalderen, men samtidig ble det gjort forsøk på å skape en synkretisme ved å gi antikken kristne verdier, slik som hos Marsilio Ficino og Pico della Mirandola. Etikk ble lært uavhengig av teologi, og i stedet for kirkens autoritet ble rasjonell logikk benyttet, noe som satte humanistene i stadig fare for å bli stemplet som kjettere. Det nasjonal-heroiske epos. Den rasende Orlando (Roland) øvde store dåder, om enn ikke nødvendigvis realistiske… Det antikke eposet, et lengre, fortellende dikt, som oftest hadde et høyverdig emne om heroiske dåder og hendelser som var betydelige for nasjonen, slik som Homers "Odysseen" og "Iliaden", samt Vergils "Æneiden", ble fortsatt under renessansen. Med begeistring for antikken, paret med den gryende nasjonalismen, samt epokens interesse for spektakulære reiser og eventyr, var det selvsagt at renessansen så et behov for ikke bare å fortsette det antikke eposet som litterær sjanger, men helst overgå det. I flere europeiske land var det et intenst ønske om å skaffe seg sitt eget nasjonalepos, slik grekerne og romerne allerede hadde, slik at de kunne innskrives i den store tradisjonen. En annen inspirasjon var middelalderens to tradisjonsrike heroiske fortellingstyper, "Rolandsangen" og "chanson de geste" (fortellinger om heltegjerninger). Førstnevnte hadde emne fra invasjonstrusselen fra maurerne, som hadde blitt snudd til seier i Spania. Den andre varianten var fortsettelsen av Arthur-romansene, med tapre riddere som høvisk kjempet for kyske jomfruers dyd. Renessansens ridderepos fikk således et sterkt anakronistisk preg, der historisk tid, personer og hendelser ble salig blandet. Det eldste arbeidet innenfor denne litterære tradisjonen var Matteo Maria Boiardos (1441–1494) ufullførte "Orlando Innamorato" ("Den forelskede Orlando"), som først ble utgitt i 1495. Handlingen foregår i Paris ved Karl den stores hoff, hvor to riddere, Orlando og Rindaldo, blir grenseløst forelsket i en prinsesse fra Kina (!) samtidig som sarasenerne truer. Også trollmannen Merlino, trylledrikker og Amors upålitelige piler spiller sine respektive roller. Torquato Tassos og hans "Gerusalemme Liberata". Flere forfattere forsøkte å fullføre diktverket, og det var først med Ludovico Ariosto (1474–1533), en annen italiensk poet, at det lyktes, med hans storslåtte episke dikt "Orlando furioso" ("Den rasende Orlando"). Den tidligste versjonen kom i 1516, men ble ikke utgitt i sin fullstendige utgave før i 1532. Verkets innflytelse på litteraturen og kunsten i de neste 300 årene, fram til 1800-tallet, kan knapt overvurderes. Ariostos dikt er muntlig og direkte i sin form: Han «synger» det som om det framføres av en trubadur. Det er denne tekstformen som har blitt utviklet av over hundre operalibrettister. Der hvor Boiardos dikt slutter fortsetter Ariostos dikt med de samme hovedpersonene Orlando og Rindaldo, samt deres lengsel etter prinsessen, men nye personer og nye temaer flettes inn. Også her er den ytre handlingen kampen mellom sarasenerne og Karl den store, men Ariosto bryr seg lite om historiske og geografiske nøyaktighet. Diktet vandrer problemfritt fra Japan til Hebridene foruten en tur til månen. Fantastiske vesener og magiske elementer er en del av den populære fortellingen, som de mange bihistorier som fragmenterer hovedfortellingen. Motreformasjonens store dikter, Torquato Tasso (1544–1595) og hans epos "La Gerusalemme liberata" ("Det befridde Jerusalem") fra 1581 er like viktig i litteraturhistorisk sammenheng. Fortellingen er klarere, mer sammenhengende og strukturert enn de to nevnte epos om Orlando, fylt av både ironi og barokkens begynnende mørke toner, men selv om den har et visst historisk preg er handlingen fortsatt krydret med overnaturlige og fantastiske tildragelser. Også her spiller kjærligheten sitt forræderske spill, hvor helten slites mellom æren og følelsene i et trekantdrama mellom den kristne helten, en maurisk prinsesse og en maurisk kvinnelig kriger, som til slutt ender i tragedie. De nasjonale epos ble viktige i løpet av 1500-tallet i flere europeiske land. Den franske poeten Pierre de Ronsard (1524–1585) søkte å hedre kong Karl IX av Frankrike i "La Franciade" ("Frankiaden", 1572), og samtidig videreførte han de strenge gresk-romerske forbilder. Tilsvarende i Portugal skrev Luís de Camões (1524–1580) sitt store epos til nasjonen, "Os Lusíadas", som betyr «Lusiadere», det vil si «Portugiserne». Det kombinerte eventyrreisene i de antikke eposene med 1500-tallets oppdagelser, ved at diktet gjør Vasco da Gamas ferd til India til legendarisk materiale, komplett med hedenske guders innflytelse. Tilsvarende er et spansk epos fra årene mellom 1569 og 1589, "La Araucana" ("Araukanernes sang"), skrevet av Alonso de Ercilla (1533–1594). Her bygges og hylles imperiet ved erobringene i den nye verden Amerika. Også England krevde sitt nasjonale epos, og Edmund Spenser (1552–1599) skrev "The Faerie Queene" ("Alvedronningen"), først utgitt i tre bøker i 1590, og senere i seks bøker i 1596, skjønt inspirasjonen er ikke bundet til antikken, men til Arthurlegenden. Hyllesten rettet seg mot dronningen, Elisabeth I (i diktet billedlig som alvedronningen selv, «Gloriana») som har gitt navn til den engelske renessanseepoken, elisabethansk tid. Diktet er en fantastisk allegori over England, dronningen og Huset Tudor, samt en feiring av kristen moral og protestantisk nasjonalisme, hvor vantro og papister er skurker, kong Arthur helten og ekteskapets renhet den høyeste dyd. Diktet smeltet sammen middelalderens allegori med det italienske romantiske epos. Selv om Edmund Spenser er anerkjent som en av de fremste av tidligste engelske poeter, var det de to foregående poetene Thomas Wyatt (1503–1542) og Henry Howard (1517–1547) som åpnet døren for moderne engelsk poesi etter den store middelalderdikteren Geoffrey Chaucer (1343–1400): Wyatt innførte og tilpasset den språklig og metrisk krevende sonetten til engelsk, og Howard perfeksjonerte den og innførte blankverset, urimet femfotet jambe, som ble engelsk dramas viktigste virkemiddel. Høvisk-tragiske prosafortellinger. En av renessansens fremste kvinner var Marguerite av Navarra, som beskyttet humanister og var en betydelig forfatter selv. Under renessansen var den fortellende diktningen mest fremtredende, og innenfor eposet ble det også diktet i prosa. De fleste er epos om riddere og helter og var innholdsmessig like de som var på rim. Et var "Amadis de Gaula" eller "Amadis av Wales" som ble forfattet av flere forfattere over flere år. Verket og avartene var meget populære tidlig på 1500-tallet, og dannet grunnlaget for mange senere renessanse- og barokkdiktere. Berømmelsen i dag skyldes ikke så mye de litterære kvaliteter som at verket ble flittig referert og parodiert av den store spanske forfatteren Miguel de Cervantes (1547–1616) tidlig på 1600-tallet. Dennes helt Don Quijote idealiserte Amadís og sammenlignet ofte sin helts eventyr med sine egne. Det første kjente trykte utgaven av "Amadis de Gaula" ble utgitt i Zaragoza i 1508, men fortellinger eksisterte sannsynligvis allerede på 1300-tallet og kom fra Portugal, med opprinnelse i den sene sjangren om Arthur-legenden. I løpet av 1500-tallet ble den seriøse kortfortellingen utviklet videre, og det var Italia som ga formen sitt eget sjangerbegrep, "novella", det vil si «nyhet» eller «noe nytt», det som har blitt vårt begrep for novelle. Sjangeren ble først hevdet, i den grad bifortellinger var nyskapende, hos Boccaccios "Dekameronen" (påbegynt i 1350 og gjort ferdig i 1353) som i den ytre rammefortellingen lar de ulike hovedpersonene fortelle hver sin historie; ett hundre noveller fortalt av ti mennesker. Mange av disse og andre mindre fortellinger ble benyttet fritt som utgangspunkt for nye og større arbeider. Den forfatter av kortfortellinger som fikk størst innflytelse var Matteo Bandello (1485–1561), som ble et forbilde for franske, spanske og engelske etterfølgere. Han skrev rundt 214 noveller som ble samlet i fire bind, tre i 1554 og ett i 1573. Han ble oversatt og kjent over hele Europa, og William Shakespeare baserte flere av sine stykker på hans fortellinger, blant annet "Romeo og Julie" (1595–1596). Margrete av Navarra (1492–1549), dronningen til kong Henrik II av Navarra, var en stor beskytter av renessansens humanisme, men var også forfatter i egen rett. Hun skrev mange dikt, skuespill og øvde stor innflytelse på å utvikle novellen til den sjangeren vi kjenner i dag. I forlengelsen av Boccaccio utga hun novellesamlingen "Heptaméron" som ble trykt etter hennes død i 1559. Tittelen "Heptaméron" betyr bokstavelig «syv dager». Mening var at samlingen skulle romme 10 ganger 10 noveller, altså hundre til sammen, men hun rakk ikke å skrive mer enn 72 før hun døde. I bokens noveller vektla og forsvarte hun retten til kjærlighet, selv når kjærligheten brøt med lover og konvensjoner, og kanskje til tross for at hennes eget privatliv neppe inspirerte til det samme. Også Cervantes skrev mer enn drama og hyrderomaner, blant annet "Novelas ejemplares" ("Mønsternoveller", 1613). Samlet sett er de av ujevn kvalitet, men Cervantes hadde nok håpet at de skulle bli for spanjolene hva Boccaccios verk hadde vært for italienerne: noen er rene anekdoter, noen miniromanser, noen er alvorlige, og andre komiske, og alle er skrevet i en lett, muntlig stil, og en del er så lange at de i dag ville betraktes som kortromaner. Komisk-burleske fortellinger. Eposet er en høyverdig sjanger i motsetningen til den komisk-burleske prosa, som er i en folkelig, munter og sprelsk fortellerstil og som renessansen videreførte fra senmiddelalderen. Den komisk-burleske retningen vendte eposets foretrukne kvaliteter om på vrangen, og fremmet isteden det uskjønne og det vulgære i både handling og hos fortellingens figurer. I den komisk-burleske sjangeren finnes trekk fra fylleviser, bannskap og latterliggjøring, det vil si parodi, spesielt mot høyverdig litteratur. Oftest er det en persons livsløp som fortelles i et enkelt handlingsforløp, nærmest som løse episoder knyttet sammen. Et eksempel på det parodiske er italieneren Luigi Pulci (1432–1484) som skrev "Morgante maggiore" ("Den veldige Morgante", 1483), et høystemt, men bevisst parodisk epos om en kjempe som ble kristen og fulgte ridderen Orlando (Roland). Don Quixote og hans ledsager Sancho Panza. Franskmannen François Rabelais (1494–1553) var også tiltrukket av overdrivelsen og skrev tilsvarende om en kjempe: den store "Gargantua". Rabelais var en fransikanermunk, lege, og humanist og ikke minst en av de store renessanseforfattere, og er blitt sett på som en avantgardist innenfor fantastisk litteratur, satire, grotesk humor og lidderlige sanger. I det ene av sine to forord til "Gargantua" ba han sine lesere om ikke å bli støtt, at han skrev heller om latter enn gråt, «ti latter høres mennesket til», og henviser til at under (den groteske) overflaten finnes vakre ting. Den vennlige advarselen til tross, Rabelais’ komiske og sprelske fortelling på et frodig fransk morsmål om Gargantua og siden sønnen "Pantagruel" og disses reiser i en verden preget av grådighet, tåpelighet, vold og vittigheter, ofte konsentrert om figurenes maveinntak og erotiske utskeielser, falt tungt for brystet for den katolske kirke. Rabelais’ bøker ble bannlyste og senere plassert på boklisten "Index librorum prohibitorum" ("Indeks over forbudte bøker"). Hans bøker er ujevne, men det har også vært deres styrke, som en overstrømmende overflod av vittigheter, ordspill, forbudte gloser og med brå sprang i fortellingene. Sentralt i fortellingene sto uansett humanisten Rabelais’ klokkertro på det positive i mennesket og deres muligheter. Spania var preget av en underlig blanding av realisme og romantikk. Allerede rett før 1500 fikk "La Celestina", en dramatisk roman om hovedpersonenes idealistiske kjærlighet, stor europeisk utbredelse. Tilsvarende skjedde også med "Amadis de Gaula". Men på midten av århundret fikk ridderromantikken en motpol i den realistiske skjemteroman, den såkalte pikareske roman (fra spansk "picaresca" fra "picaro" = skøyer, kjeltring, vagabond), fremmet først i romanen "Lazarillo de Tormes" (1554). Denne ble skrevet av en ukjent forfatter og boken ble sjangerbestemmende. Det var dette litterære landskapet som Miguel de Cervantes (1547–1616) var preget av da han i 1605 sendte ut første del av "Don Quixote", ridder av den bedrøvelige skikkelse. Tidligere hadde Cervantes hatt liten suksess og til tross for omfattende forfatterskap hadde han stått i skyggen av den populære Lope de Vega. Med "Don Quixote", selve hovedverket innenfor komisk-burlesk litteratur, ble Cervantes berømt, men det økonomiske utbyttet var magert. Andre del kom i 1615, og siden har Cervantes’ omdømme bare steget og blitt for Spania hva Shakespeare er for England. Fortellingen er som et samtidsbibliotek med en tilhørighet til det ypperste innenfor sjangre som riddereposet, romansen, og ikke minst parodiene på disse, «med rike innganger også til de deler av den europeiske fortellerkunsten som ligger utenfor parodiens verden». Don Quixote er en rar, gammel mann som har forlest seg på samtidens ridderromaner, tror at han selv er en veldig ridder som må ut i verden og øve store, edle dåder. Som væpner har han med seg den lille, tykke Sancho Panza, like mye realist som Don Quixote er svermer og idealist. Det som gjør fortellingen stor er at begge er mer enn karikaturer ved at forfatteren gir dem begge menneskelighet og personlighet, om enn svakheter. Således gjør det fortellingen til noe langt mer enn bare et vrangbilde av ridderromansene; den frambrakte den første moderne, europeiske roman. Pastoralromansen. Romanen, den lange prosafortellingen, sto som litterær sjanger et stykke nede på renessansens litterære hierarki, men fikk likevel stor utbredelse som såkalte folkebøker. Hyrdediktningen, eller den pastorale romansen, var en antikk sjanger som fikk et nytt oppsving under renessansen, men istedenfor pastorale poeter som Theokrit og Vergil var det de antikke romanene til Longos, Heliodor og Akkillevs Tatios som først og fremst var inspirasjonen. I løpet av 1500-tallet ble det pastorale liv og stemning, det gode liv på landet utenfor det urbane støy og mas, et kunstnerisk om enn aristokratisk emne. Som sjanger krevde hyrdediktningen hyrder og hyrdinner, og landskapet var gjerne det fruktbare, rike jordbruksområdet Arkadia (først fremmet av Vergil) på Peloponnes i Hellas, men også tilsvarende steder i andre land. Den pastorale diktningen i renessansen var en lengsel tilbake til urtilstanden av fred og lykke, i fortellingene truet av farlige krigere, helst med en lykkelig slutt. Ettertiden har bedømt den populære renessansesjangeren nedlatende, som en romantisk virkelighetsflukt fjernt fra all realisme, og selv om den døde ut en gang på 1700-tallet har den som stemning funnet gjenklang i senere litteratur. Den italienske humanisten og poeten Jacopo Sannazaro (1458–1530) skrev "Arcadia" som ble utgitt 1483. Hans elegante fortellende ramme rundt lyriske utdrag fra Vergils ekloger ble inspirasjon for en rekke andre forfattere som videreførte konseptet, spesielt den spanskskrivende, portugisiske forfatteren Jorge de Montemayor (1520–1561) som skrev den pastorale romanen "Diana" (1559) om den høviske kjærlighet mellom hyrden Sireno og hyrdinnen Diana som passer på hver sin hjord. Istedenfor en gjenfortelling av antikkens hyrdeliv er det en allegori over samtidsadelens innfløkte kjærlighetsregler. Forfatteren selv ble drept etter en angivelig kjærlighetsaffære kort tid etter. I England skrev Philip Sidney "Arcadia" (1590), som også faktisk har handlingen plassert i Arkadia, i motsetningen til Sannazaro og Montemayor, men det er bare tilsynelatende for å beskrive det engelske samtidssamfunnet. I Frankrike skrev Honoré d'Urfé romanen "L’Astrée" ("Astreas historie", utgitt i årene 1607–1627), og som ble et omfattende verk, tolv bøker i fem bind. Her er handlingen lagt til et landskap utenfor Lyon der kjærlighetsparet må lide flere atskillelser, preget av Amors luner. Romanen er blitt betraktet som høydepunktet innenfor renessansens pastorale roman. Også Miguel de Cervantes bedrev hyrdediktning med "La Galatea" ("Galateas historie") fra 1585 med emne hentet fra nettopp Theokrit, men plassert ved Tajo, den lengste elva på den iberiske halvøy. I den kjente bokbålscenen i "Don Quijote", hvor han i stor grad parodierte hyrde- og ridderromaner, lar han smilende akkurat denne boken slippe unna flammenes rov. Essayet og den personlige refleksjon. Omslaget til Montaignes bok, "Les Essais". I den grad essayet var en ny sjanger, beslektet med dagboken, brevsamtalen og den personlige refleksjon, var det, fra fransk "essai", «forsøk», en nyskapende og karakteristisk humanistisk renessansesjanger, skjønt det kan historisk sett ses på som en videreutvikling av antikkens prosaepistler. Det ble fremmet først av franskmannen Michel de Montaigne (1533–1592) i hans massive bok "Les Essais", som utkom første gang i 1580 og siden revidert et antall ganger. Den består av to deler, første er en meditasjon over klassiske sitater, mens andre del diskuterer sakskomplekser, eksempelvis om vennskap og oppdragelsen av barn, men ikke minst handler tekstene om ham selv og hans psykologiske selvinnsikt. Essayet, som Montaigne populariserte, er «en kort avhandling i god sakprosa med språklig gjennomtenkte virkemidler av retorisk eller stilistisk vellykket karakter, om et for stort eller for lite emne, som verken behandles for lite eller systematisk, men uavsluttet og fragmentarisk i sprang og digresjoner, og likevel slik at et helt livssyn eller samfunnssyn blir tydelig…», for å bruke et utdrag av Georg Johannesens definisjon. Å avgrense en sjanger som essayet synes vanskelig, vag og individualistisk som den er, preget av et hvilket som helst emne. Karakteristisk for renessansen er at Montaigne er i tråd med tiden ved å vektlegge det enkelte menneskets individuelle syn, og det er etter ham sjangeren har fått sitt navn. Montaignes skrifter har blitt karakterisert som "det informale essay" i motsetning til "det formale essay" som engelskmannen Francis Bacon (1561–1626) sto for, mer preget av struktur og vitenskapelig syn som pekte framover mot opplysningstiden. Fra folketeater til elisabethansk teater. En figur fra italiensk commedia dell'arte.Religiøst teater Antagelig fortsatte det romerske komedieteateret i Italia og deler av Europa, og selv om dokumentasjonen er svak er det indikasjoner på at det i senmiddelalderen var sceneframførelser, "comedia erudita" ("lærd komedie"), ved katedralskoler og universiteter. Aristokrater inviterte omreisende trubadurer, gjøglere og skuespillere som oppførte forestillinger. I kirken fantes det dramatiseringer i kirkerommet, eller på plassen foran kirken eller i tilknytning til kirkelige prosesjoner som årvisse høytider og festivaler. Den første teaterforestilling vi kjenner til i Norge, foregikk på Domkirkeplassen i Bergen i 1562. I Spania var det fargerike teaterfremføringer ved Corpus Christi-festene på 1500-tallet. Disse ble snart folkelige ved at lauger tok hånd om oppsetningen og videreførte det religiøse innholdet i en mer folkelig utgave. Pasjonsspill, mysteriespill og mirakelspill ble populære utendørsforestillinger i senmiddelalderen. Helt mot slutten av 1500-tallet flyttet det religiøse teater tilbake til kirken i oratoriet, og besto av kristen resitasjon til musikk, som igjen ga impulser til operaen. På 1500-tallet flyttet den verdslige teaterscenen innendørs. Først ble stykkene framført på torv, deretter i vertshusgården, senere med sirkelrunde vegger rundt, lik antikkens amfiteater, av gresk "amfi" og "theatron", som betyr egentlig «teater på begge sider». Før 1576 var det ingen formelle teatre for folk flest i London, det første teateret i London ble bygd av James Burbage, deretter kom en rekke i rask rekkefølge: the Curtain, Rose, Swan, Hope, Fortune, og det viktigste, the Globe, som åpnet i 1599, med "Julius Caesar" som en av de første oppsetningene. Teaterhusene ble bygd som egne sirkelrunde eller sekskantede bygg med åpne tak. Det var sparsomt med kulisser, men selve det framskutte scenerommet var oppfinnsomt utnyttet. Deretter fikk teaterrommet tak, og ble senere snarere avlangt enn rundt. Når man under den engelske renessansen betegner «offentlig» teater menes det "utendørs" mens «privat» var "innendørs". Samtlige elisabethanske teaterstykker, inkludert Shakespeares, hadde menn eller gutter i kvinnerollene, ikke på grunn av en vedtatt lov, men på grunn av at kvinner ble betraktet som «utenkelige». De første kvinnelige skuespillere opptrådte i 1629, med en fransk teatergruppe, og kvinnene ble buet ned fra scenen. Et av de første rene innendørs teaterbygg i Europa er Teatro Olimpico i Venezia. I Italia oppsto et komisk drama på 1560-tallet, kalt "Commedia dell'arte", som ble høyt verdsatt av aristokratiet. Teaterets røtter er noe uklare, men det avvek fra konvensjonelt teater ved at det var hverken var profesjonelt eller åpent for allmennheten. Spillene besto ikke av ferdige skrevne stykker, men av et løst rammeverk som dannet situasjoner og komplikasjoner, og hvor skuespillerne improviserte det meste av dialogen. Spillene var gjerne basert rundt noen faste figurer, som elskere, herrer og tjenere. Nordmannen Ludvig Holberg trakk senere inspirasjon fra Commedia dell'artes faste handlingsskjema og gjennomgangsskikkelser i sine komedier. En side fra en komedie av Lope de Vega. I Spania hadde teateret sin gullalder i årene 1550 til 1700 hvor tre typer var populære: de religiøse enaktere, "autos sacramentales"; den verdslige komedie, "comedias nuevas"; og en form for musikal, "zarzuelas". Kvinner fikk i begynnelsen lov til å spille i religiøse spill og ble senere også deltagere i verdslige skuespill. Samtidens katolske kirke motsatte seg verdslige skuespill, spesielt kvinnelige skuespillere som kirken betraktet som prostituerte. De spanske myndighetene fremmet flere lover om kjønn og teater. I 1587 kom en lov som gjorde det lovlig for kvinner å spille teater og samtidig ulovlig for gutter å spille kvinner, men i 1596 ble kvinnelige skuespillere igjen forbudt og i 1598 ble teatrene stengt. Allerede året etter, 1599, ble teatrene igjen åpnet og kvinner tillatt på scenen. Den største spanske dramatikeren var Lope de Vega (1562–1635). Han skrev i de fleste sjangere, epos, romaner, sonetter (rundt 3 000), og han skal ha skrevet rundt 1800 komedier og rundt 400 "autos" (alvorlig drama), hvorav henholdsvis kun 426 og 42 har blitt bevart, mer eller mindre fullstendige. Antagelig var det store flertallet av hans stykker ikke originaler, men hastige omskrivninger i varierende kvalitet, noe han selv har hentydet i et ironisk skrift fra 1609, "El arte nuevo de hacer comedias en este tiempo" ("Vår tids nye måte å dreie komedier på"). Vega skilte ikke skarpt mellom sjangrene, og er nesten moderne i så måte ved å være en tidlig representant for tragikomedien: hans komedier var ikke nødvendigvis hverken morsomme eller hadde en lykkelig slutt. Likeledes priset han kongehuset opp og ned, samtidig som han også var folkets talsmann. I Italia fornyet Gian Giorgio Trissino (1478–1550) det europeiske tragedieidealet, og det ble videreført i Frankrike av Étienne Jodelle, (1532–1573) med "Cléopatre captive" ("Den fangede Kleopatra", 1552). I Spania forsøkte også Cervantes med "El cerco de Numancia" ("Numantias beleiring") på midten av 1580-tallet. De tyske statene var fortsatt preget av middelalderens tradisjoner. Hans Sachs (1494–1576) var den mest framtredende dramatikeren. Hans lavkomiske farser var populære, og han var den første som etter klassisk mønster innførte aktinndeling og benyttet betegnelsen "tragedie", men det han skrev var stort sett gjenfortellinger fra Bibelen og krøniker på rim av begrenset litterær verdi. Det latinske skoledramaet fikk derimot en betydning for mormålsdiktningen, og moralitetsdramaer, inspirert fra Nederland, som "Enhver" fikk stor utbredelse. Den øvrige dramatikken forble underkastet reformasjonens tjeneste. The Globe, åpent tak og med publikum rundt. Det elisabethanske Englands største bidrag til litteraturen var dramaet, og selv om det er likheter mellom dramaets utvikling i Spania og England, var ikke det engelske drama ensidig folkelig, men beholdt kontakten med den dannede klasse og renessansens former i en lykkelig allianse mellom høy og lav stil. De første dramatiske forestillinger var derimot preget av blodige sjokkeffekter, som den første kjente tragedien i England skrevet av Thomas Norton (1532–1584) og Thomas Sackville (1536–1608), "Gorboduc" fra 1562, med tema fra engelsk oldtidshistorie. Året etter kom "Den spanske tragedie" (1585) av Thomas Kyd (1558–1594), og selv om stykket var populært og betydde mye for utviklingen av det elisabethanske teater, ble dens melodramatiske handling med tallrike mord siden parodiert, blant annet av senere dramatikere. De to viktigste engelske renessanseforfatterne var uten sidestykke Christopher Marlowe (1564–1593) og William Shakespeare (1564–1616). Marlowe døde ung under uklare omstendigheter. Når det gjelder Shakespeare er hans liv og biografi i stor grad ukjent, til tross for hans store produksjon og status som verdens mest kjente dramatiker. En tredje engelsk dramatiker var Ben Jonson (1572–1637), som bekjente seg til Aristoteles' regler, men som likevel var en typisk elisabethansk dramatiker. Fra tittelsiden av Cristopher Marlowes "Doktor Faustus" (versjon B, 1616). Marlowe var en bråmoden opprører med solid klassisk utdannelse. Han bekjente en religionskritisk holdning, muligens også ateisme, foruten katolisisme, og på noen få år skrev han en rekke store tragedier, lyrikk og oversatte antikkens diktere før han døde, ennå ikke tredve år i en uklar slåsskamp på et vertshus. Allerede i hans første stykke (trykt 1590), "Tamburlaine den store", uttrykte han selvbevisst i prologen en forakt for hva samtiden fikk bydd på i teateret; enfoldige gjøglerier og apestreker. Marlowes eget språk, på klingende blankvers, var ikke bare dramatisk tekst, men også rytmisk ordmusikk. Hans mest kjente drama er "Den tragiske fortellingen om doktor Faustus", basert på en nylig utgitt tysk folkebok, og var den første dramatiske versjonen av Faustlegenden om en lærd manns pakt med djevelen. Stykket ble utgitt i 1604, 11 år etter Marlowes død, og minst 12 år etter den første oppsettelsen av stykket. Knapt noe navn i litteraturen skinner så klart som William Shakespeares, noe som bunner i at han behersket de fleste dramatiske sjangere, lyrikk, komedier og tragedier, og kanskje også i at han selv begynte som skuespiller slik at hans stykker er organisk og levende teater, selv i dag. De stykkene han skrev, rundt 33 og ytterligere noen hvor opphavet fortsatt diskuteres, ble meget populære, gjorde ham velholden og adlet i 1598. Shakespeare var dyktig til å balansere tidens smak med inspirasjon fra klassikerne og fra middelalderen. Det er dog ikke hans valg av motiver som er enestående, men hans evne til å skildre menneskets komplekse mangfoldighet; i ondskap og nød, i overmot og glede, i forfall, lidenskap og i dødsangst. Samtidig har hans figurer og stykker også balansert pathos, humor og sunn sans. Shakespeare skrev mektige dramaer over historiske emner som "Kong Richard II" (1595), "Kong Johan" (1594–1596), og "Richard IIIs liv og død" (1592–1593); storslåtte tragedier som "Romeo og Julie" (1595–1596), "Julius Cæsar" (1599), "Hamlet" (1601–1602), "Kong Lear" (1605), og "Macbeth" (1606); lystige komedier som "En midtsommernattsdrøm" (1595–1596), "Kjøpmannen i Venedig" (1596–1597), "Stor ståhei for ingenting" (1598–1599), og "Som dere vil ha det" (1599). Hans verker gjorde et evigvarende inntrykk på all senere teater og litteratur, spesielt utvidet han det dramatiske potensial i henhold til karakterisering, handlingsgang, språk og sjanger. Renessansens litteratur i Norden. Norden lå i utkanten av Europa og den begynnende humanismen ble fortrengt av reformasjonen. I Danmark og Sverige ble reformasjonen løftet frem fra folkedypet og virket inspirerende på litteraturen, såvel på morsmålet som i nylatinen. Annerledes var det i Norge, der reformasjonen ikke hadde noe støtte i folket og ble påtvunget ovenfra og utenfra. Mens Bibelen på svensk og dansk stimulerte morsmålene i begge nasjoner, fjernet reformasjonen den siste rest av politisk og språklig selvstendighet i Norge. Sverige. Olaus Petri (1493–1552) ble reformasjonens svenske leder, mens hans bror Laurentius Petri (1499–1573) ble den første protestantiske erkebiskop. Olaus Petri hadde et omfattende forfatterskap; prekener, kampskrifter, krøniker, salmer og drama, men viktigst var hans svenske oversettelse av Bibelen, som han gjorde sammen med sin bror. Han ble også en pioner innenfor dramatikken da han skrev "Tobie Comedia" (1550), det første virkelige drama i Sverige. Karakteristisk nok for reformasjonens forkjempere var handlingen didaktisk tatt fra Bibelen, men huskes i ettertid ikke som stor diktning. Danmark. Christiern Pedersen (1480–1554) hadde en omfattende virksomhet som utgiver bak seg, blant annet av Saxos verker, og skrev katolske oppbyggende skrifter, som Ludvig Holberg senere drev gjøn med, før Pedersen ble protestant og oversatte Bibelen til dansk. Den første danske salmebok ble utgitt i 1529 av Claus Mortensen Tøndebinder (1499–1575), men den store salmedikteren var Hans Christensen Sthen (1544–1610) som skrev sine salmer til melodi fra populære folkeviser. Drama besto stort sett av oversettelser fra Tyskland, spesielt skoledrama over bibelske emner, men med Hieronimus Justesen Ranch (1539–1607) fikk Danmark en egen dramatiker. Hans mest populære stykke var komedien "Karrig Niding". Den fineste latinske lyrikeren var kanskje likevel vitenskapsmannen Tycho Brahe (1546–1601). Norge. Den karrige situasjonen i Norge innbød ikke til forfatterskap, og en livsbetingelse for litteratur er et trykkeri, noe Norge først fikk i 1644. Likevel ble det forfattet litteratur. "Hamarkrøniken" fra midten av 1550-tallet, skrevet av en ukjent forfatter, har tidvis utsøkte kvaliteter. Norges viktigste sentrum var handelsbyen Bergen, der presten og humanisten Absalon Pedersson Beyer (1528–1575) lot oppføre teater på latinskolen. Han skrev selv to verker, "Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572" på latin (den kalles også noe misvisende for "Bergens Kapitelsbok") og "Om Norgis Rige", som ble lest over hele landet i avskrifter (først trykt i 1780). I det sistnevnte uttrykte han en sterk nasjonalfølelse, men også mismot: Norge «gaar paa krykker og stylter og vil snart falde omkuld», skjønt «udi folket er endnu noget af den gamle dyd, manddom og styrke». I Stavanger skrev presten og historikeren Peder Claussøn Friis (1545–1614) "Norriges Beskrivelse", foruten hans noe kraftfulle om enn frie oversettelse av "Snorres kongesagaer", som knyttet bånd tilbake til Norges uavhengighet. Nevnes kan også Hallvard Gunnarssøn (død 1608), som oversatte fra både Bibelen, sagaene om de norske kongene og fra latinske vers, foruten å ha forfattet det første norske hyrdediktet, "Akrostichis". Dikterpresten på Alstahaug, Petter Dass (1646–1707), har tradisjonelt blitt regnet som en barokkdikter, men i nyere tid har litteraturforskningen argumentert for at han stilistisk sett var en dikter innenfor senrenessansen, ved at han var en lærd europeer som stod midt i den europeiske litteraturen. Andrew Lawrenceson Smith. Andrew Lawrenceson Smith også kjent som Anders Lauritzen Smith (født i Braco om lag 1620, død om lag 1694) var en skotsk håndverker, treskulptør og maler som var sentral i stavangerrenessansen og utsmykningen av Stavanger Domkirke. Da Anders Smith kom til Norge, bosatte han seg først i Bergen. Han arbeidet der for billedskjæreren Peter Negelsen. De har trolig vært sammen om utsmykkingen av Borgund kirke. Han bodde i Bergen til omkring 1650, flyttet til Stavanger i 1658 og senere til Sola der han kjøpte gården Håland. Anders Smith var trolig gift første gang i Bergen, men navnet på kona er ukjent. Han ble gift andre gang med Maren Knutsdatter fra Sola. Han hadde fire barn. Anders Smith regnes som en av de aller største kunstnerne innen bruskbarokkstilen. Det kalles bruskbarokk fordi utskjæringene minner om buene i et øre. På 1650-tallet fikk han i oppdrag å lage en ny prekestol til Stavanger Domkirke av lensherren Henrik Below. Den praktfulle prekestolen kom på plass i 1658 – og er betegnet som et av de mest betydelige kunstverk i Norge fra barokktiden. I tillegg laget han de fem familieepitafiene som henger på veggene i våpenhuset og i sideskipene. Han har også laget flere altertavler og annen kirkekunst i Rogaland. Stavanger Museum har en samling av hans arbeider. Keegan og sjiraffen. "Keegan og sjiraffen" er en norsk barnebok skrevet av Alf Kjetil Walgermo og illustrert av Kim Lid, utgitt på Damm forlag 2007. Boken handler om den lille gutten Keegan og faren hans, som er lidenskapelig Liverpool-supporter. Keegan selv er imidlertid ikke så glad i fotball. Han er mer opptatt av sjiraffen som plutselig har dukket opp i hagen. Gottfried Hendtzschel. Gottfried Andersson Hendtzschel også kjent som Gottfried Hendtzschel Anderssøn var en tysk maler som var sentral i Stavangerrenessansen. Han var født i Breslau, dagens Wrocław i Schlesien. Hendtzschel kom til Stavanger omkring 1620. Han var gift med en datter av Johan og Barbra Torkildsdatter, men hennes navn kjenner vi ikke. Han ble borger i Stavanger i 1629. Han var elev av Peter Reimers som kan ha vært fra Neustadt in Holstein. Holstein var på denne tiden en del av Danmark-Norge. De fleste verkene hans er å finne på Sør-vestlandet og består av altertavler og annen kirkekunst, han brukte ofte italienske forbilder når han laget kunst. Hendtzschel står bak malerier på altertavler og prekestoler i Ogna kirke, Utstein klosterkirke og kirker i Ryfylke, som Talgje, Årdal og Strand. Overalt dominerer påsken motivet i hans mange altertavler. De følger temmelig nøyaktig stikk etter komposisjoner av Lucas van Leyden, Federigo Barocci, Abraham Bloemaert, Karel van Mander og Jacques de Gheyn, men med en særpreget koloritt. Av hans få bevarte portretter er de av sogneprest Daniel Jørgenssøn og Maren Nilsdatter i Hjelmeland kirke de ypperste. Henrik Grosvenor skriver at han døde omkring 1650. Robert Kloster meste at han malte en korsfestelsesgruppe til Sauda kirke i 1656, og at han samme sted skulle ha arbeidet med altertavlen i 1663. Han har en gate oppkalt etter seg i Stavanger. Liste over kjente siddiser. Siddis er et ord som brukes om personer fra Stavanger, men definisjonen av ordet kan variere. Denne listen inneholder personer født i Stavanger eller som levde store deler av livet i Stavanger, og listen er ordnet etter fødselsår. Det finnes også en, for personer "født" i Stavanger. WayBack. WayBack er en organisasjon som arbeider for å hjelpe fengselsinsatte til å klare overgangen til en rus- og kriminalitetsfri hverdag etter fengselsopphold. Navnet «WayBack» er engelsk, og referer til å komme tilbake til samfunnet. WayBack har en fadderordning bestående av tidligere fanger som har klart overgangen til et liv uten kriminalitet og rus. De jobber etter likemannsprinsippet og alle WayBacks faddere har selv bakgrunn fra soning i fengsel. I dette prinsippet ligger det at den innsatte sees på som en likemann, og ikke en klient. Fadderne har fokus på et lovlydig liv, og en fadder er en kamerat som besøker den innsatte under- og etter soning og er opptatt av å gi håp i en ellers håpløs situasjon. Fadderen har fokus på det enkelte mennesket, jobber sammen med den innsatte, er resultatorientert og setter klare rammer for samarbeidet. Ærlighet og redelighet i samarbeidet med WayBack er en forutsetning for at samarbeidet skal fungere. WayBack er en verdinøytral stiftelse og arbeider ut ifra et humanistisk menneskesyn. Jussgruppen WayBack. Jussgruppen WayBack gir gratis rådgivning til innsatte i Bergen fengsel, samt stiftelsen WayBack på regionalt og nasjonalt plan. De bidrar innen en rekke rettsfelt og offentlig forvaltning. Brorparten av hjelpen de gir er basert på å forklare innsatte deres rettigheter og plikter, samt navigeringshjelp i det offentlige. Jussgruppen er et rent rådgivende organ innad i WayBack da de anser «hjelp til selvhjelp» som et viktig moment for innsatte. Jussgruppen består av tolv jusstudenter fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Jussgruppen ble startet i mai 2009 og var i gang med pilotprosjektet i Bergen fengsel i oktober 2010. Emil Paul Tscherrig. Emil Paul Tscherrig ble født 3. februar 1947 i Unterems i Sveits. Han ble presteviet den 11. april 1974 og inkardinert i Sion. Han har vært en del av Vatikanets diplomatiske korps siden 1. april 1978. Han har en doktorgrad i kirkerett. Han har på lavere nivå vært stasjonert i Uganda, Korea, Bangladesh og i Vatikanets Statssekretariat. Den 4. mai 1996 ble han utnevnt til titularbiskop og til apostolisk nuntius i Burundi. Den 8. juli 2000 ble han forflyttet til Karibia som nuntius til en rekke land: Bahamas, Dominica, Jamaica, Grenada, Guyana, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Trinidad og Tobago, Antigua og Barbuda, Barbados, Surinam og Saint Kitts og Nevis. Den 22. mai 2004 ble han nuntius i Sør-Korea og Mongolia. Pave Benedikt XVI utnevnte ham 26. januar 2008 nuntius til de fem nordiske land. Carll Cneut. Carll Cneutt (født i Roeselare i Belgia 8. januar 1969) er en flamsk illustratør. Han er særlig kjent for illustrasjoner til flere bildebøker for barn og regnes blant verdens fremste utøvere innen sjangeren. Han har utgitt en mengde bøker siden 1996, da han begynte som illustratør, og mottatt flere utmerkelser for arbeidet sitt. Cneutts kollasjeaktige malerier er blant annet påvirket av tyskeren Wolf Erlbruchs velkomponerte, ofte surrealistiske barnebokillustrasjoner. I 2009 ble bildeboka "Eén miljoen vlinders" utgitt på norsk under tittelen "En million sommerfugler". Boka er skrevet av Edward van de Vendel og illustrert av Carll Cneut. Rettssosiologi. Rettssosiologi er et forskningsområde i krysningsfeltet mellom rettsvitenskap og samfunnsvitenskap, som vanligvis regnes enten som en tverrfaglig tilnærming innen rettsvitenskapen eller som en gren av sosiologien. Forskere innen rettssosiologi kan enten være jurister eller samfunnsvitere (vanligvis sosiologer). Rettssosiologiens fokus er retten, de rettslige institusjonene og rettslig adferd, som stor grad studeres med samfunnsvitenskapelige metoder. Rettssosiologien studerer rettssystemets funksjon i samfunnet, herunder rettssystemets innvirkning på samfunnsforholdene og omvendt; samfunnsforholdenes innvirkning på rettssystemet. Sentrale spørsmål i faget er f.eks. om lovgivningen virker etter sin hensikt. Lovgivningen kan også ha andre utilsiktede eller uønskede virkninger som ikke lovgiver var oppmerksom på eller ikke la tilstrekkelig vekt på da loven ble vedtatt. Også denne siden av lovgivningsvirksomheten er rettssosiologien opptatt av. Faget trekker veksler på sosiologi, og i mindre grad også på andre samfunnsvitenskaper som sosialantropologi, statsvitenskap, samfunnspolitikk, kriminologi, psykologi og samfunnsøkonomi, og i tillegg på andre tverrfaglige forskningsområder som rettsfilosofi (rettsteori) og rettshistorie. Det er lange tradisjoner for rettssosiologiske undersøkelser i Norge, blant annet Vilhelm Auberts forskning som inkluderer undersøkelser både om den samiske befolkningen i Nord-Norge, sosial ulikhet og straffens funksjon. Rettssosiologi inngår i det juridiske studiet i Norge og andre land, og blir i denne sammenhengen kalt et «perspektivfag», dvs. et fag som skal gi jurister et tverrfaglig perspektiv på eget fag. Organisatorisk er faget normalt lagt til juridiske fakulteter. Ved f.eks. Universitetet i Oslo finner man ansatte med rettssosiologi som forskningsområde ved flere institutter ved Det juridiske fakultet. Archie McPherson. Archie McPherson (født 10. februar 1910 i Alva i Clackmannanshire, død 1969) er en tidligere skotsk fotballspiller. McPerson startet sin karriere i "Alva Albion Rovers, Bathgate" og Rangers før han ble hentet til Liverpool av manager George Patterson i november 1929. Han begynte som reserve i sesongen 1929/1930, men etter noen kamper ble han fast på laget og begynte å spille med trøye nummer 10. I sesongen 1930/1931 var han sammen med Tommy Lucas de eneste som var involvert i samtlige av de 43 kampene Liverpool spilte. Han ble i Liverpool frem til desember 1934 da han signerte for Sheffield United. Han spilte også for Falkirk, East Fife og Dundee United før han la støvlene på hylla. Valkyrie plass stasjon. Valkyrie plass stasjon under bygging på 1920-tallet. Valkyrie plass stasjon (Valkyrien stasjon) var frem til 1985 en stasjon på undergrunnsbanen under Valkyrie plass på Majorstuen i Oslo. Stasjonen er i dag en del av T-banenettet i Oslo og brukes som nødutgang og reklameplass. Stasjonen var egentlig planlagt å ligge midt mellom Nationaltheatret og Majorstuen, men ble lagt på Valkyrien etter at et uhell 23. oktober 1912, under anlegget av undergrunnsbanen, forårsaket at 800 m² av gatelegemet raste ned i tunnelen. Den ble tatt i bruk 28. juni 1928. Stasjonen ble stengt i 1985 på grunn av kort avstand til Majorstuen og at det var både vanskelig og risikabelt å utvide den for T-banetog med flere enn to vogner. Stasjonen er oppført i nyklassisistisk stil, tegnet av Kristofer Andreas Lange. I forbindelse med planlegging av den nye Majorstuen stasjon er det vurdert om Valkyrie plass stasjon kan gjenåpnes som inngang til den nye stasjonen. Det er da viktig å unngå ødeleggelse av det gamle interiøret som nå er bevart i det eksisterende stasjonsområdet. Hovedscenen. Hovedscenen er en programpost på NRK2, som blir brukt til å sende opera, ballett, klassisk musikk og lignende programmer. Rolf Steffensen. Rolf Steffensen (født 31. august 1958) er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Han ble valgt til ordfører i Hamarøy kommune i 2007 og gjenvalgt i 2011 for perioden frem til til 2015. Han ble også valgt til leder i Salten Regionråd i slutten av 2011 for perioden frem til 2015. Steffensen er utdannet candidatus theologiæ og praktiserte som sokneprest i Hamarøy menighet frem til han fikk ordførerembetet. Han er forfatter av dåpsboken «"I Guds hånd"» og var medforfatter av «"Konfirmantbibelen - Veilederhefte"», «"Mitt fadderbarn"» og "«Hjemlængsel: vandringer i Knut Hamsuns rike»". Sola Brettseilerforening. Sola Brettseilerforening ble etablert i 1984 og er dermed Norges første og en av de største brettseilerforeningene i landet. På grunn av de ypperlige forholdene for brettseiling, blir NM arrangert på Solastranden nesten hvert år. I 1991 ble VM arrangert på Sola, et meget vellykket arrangement. SBF har et godt miljø der flere medlemmer seiler aktivt og er blant Norges beste. SBF har to hovedbaser, en på Solastranden og en på Liapynten ved Hafrsfjord, med eget brettskur begge steder. Sola Håndball. Sola Håndball (stiftet 1. januar 1995) er en håndballklubb fra Sola i Rogaland. Klubben var tidligere en håndballavdeling i Sola IL, som ble stiftet i 1946. Hjemmehallen er Åsenhallen med en kapasitet på 1200 tilskuere. Rekorden ble satt 6. november 1996 med 1200 tilskuere mot Bækkelagets SK. Styreleder er Rune Sørsdal. Sola Innebandyklubb. Sola Innebandyklubb (stiftet 10. november 1988) er en innebandyklubb fra Sola. Klubben var en av den første innebandyklubbene i Rogaland og 6. eldste i Norge. Foran sesongen 2005/2006 ble Grannes IBK og Åsenskogen IBK slått sammen til en klubb som fikk navnet Sola IBK. Hjemmearenaen er Åsenhallen og Solahallen i Sola kommune. Meritter for klubben er NM-sølv i 1993, og 6. plass i eliteserien 1994/1995-sesongen. Draktfargene er sort og hvitt, hjemme, og rødt og hvitt som reservedrakt. Antall aktive medlemmer: ca. 140 siste sesong. Sola Flystasjon Flyklubb. Sola Flystasjon Flyklubb ble stiftet i 1984 av Saab Safir-entusiaster ved Sola Flystasjon. Klubben opererer fly av type Saab Safir. Sola Flystasjon Flyklubb er medlem av Norsk Luftsportsforbund (NLF). Klubben har lokaler og hangar ved Sola Flystasjon som er den militære delen av Stavanger Lufthavn, Sola.Klubben tilbyr Safir- og akroutsjekk til en konkurransedyktig pris. Det er også mulig å få fløyet en akro introduksjonstur med en av klubbens erfarne flygere. Jernaldergården. Jernaldergården på Ullandhaug er et rekonstruert gårdsanlegg fra folkevandringstiden, ca 350 – 550 e.Kr. Gården ligger på toppen av Ullandhaug, cirka 3 kilometer fra Stavanger sentrum, med praktfull utsyn over Nord-Jæren og Hafrsfjord. Jernaldergården på Ullandhaug er, som den eneste i sitt slag i Norge, gjenreist på restene etter en bondegård fra folkevandringstiden. De tre husene er innredet med utstyr og husgeråd, og det brenner levende ild på de opprinnelige ildstedene. Jernaldergården som stiftelse er faglig og administrativt underlagt Arkeologisk museum i Stavanger. Gården brant ned og ble forlatt en gang midt på 500-tallet e.Kr. Den lå øde i over 1500 år til den ble undersøkt av Bjørn Myhre i 1967 og 1968. Allerede før utgravningene begynte var det en forutsetning at anlegget skulle restaureres på basis av funnene fra undersøkelsen. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975. Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt. På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. De fleste har sett ut som Jernaldergarden. Alle husene hadde jordgulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager. På det ene huset er det et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette minner veldig om tilsvare skuten vi finner på Jærhusene i senere tid. Vålandstårnet. Vålandstårnet i Stavanger finner vi på Vålandshaugen (84 moh.) som er bydelens høyeste punkt. Vålandstårnet er et utsiktstårn oppført i 1895, med vokterbolig for byens første trykkvannsbasseng. Før dagens Vålandstårn ble bygget, skal det ha stått et utsiktstårn på denne plassen. Dette ble oppført under napoleonskrigen fra 1807–1814. Dette ble kalt for "Vålandspibå", et navn som faktisk henger igjen som navn på dagens tårn. I ca. 1860 var det svært lite igjen av selve «pibå», og det ble oppført en sirkelformet varde. Denne varden ble malt rød samt påført med store bokstaver «Beskade mig ikke». En trapp førte opp til et platå, og der kunne folk nyte den gode utsikten utover de landlige omgivelser. Da vannbassengene ble bygd i 1893-1894, ønsket folk at det skulle gjøres alt mulig for å unngå riving av dette utsiktstårnet. Dagens tårnet ble oppført i år 1895. Dette tårnet ble reist i forbindelse med at det kommunale vannverk hadde bygd to basseng på Vålandshaugen. I dette tårnet ble det innredet plass til brannvakt samt restaurant. Tårnet på St. Hanshaugen i Oslo ble brukt som modell for oppføringen av Vålandstårnet, og mange kalte denne for "Vålandsborgen". I 1914 kondemnerte helserådet bygningen som bolig og tårnet ble pusset opp i 1917. Med okkupasjonen i 1940 ble bygget tatt over av tyskerne som brukte Vålandstårnet som observasjonspost. Rettsøkonomi. Rettsøkonomien er en tverrfaglig disiplin som forsøker å analysere og forklare rettsregler ved hjelp av samfunnsøkonomiske teorier og begreper. De økonomiske virkningene av rettsreglene vil alltid være av interesse for lovgiver og andre. Effekten av ulike skatte- og avgiftsregler er f eks et yndet diskusjonstema for de fleste. Bugge og damene. "Bugge og damene" var et norsk underholdningsprogram på 10 episoder som gikk på NRK2 vinteren 1997. Programmet ble ledet av Lill-Marit Bugge. I «Bugge og damene» møtte programledere ukjente kvinner som hun mente fortjener en plass i TV-ruta. Hun blandet humor og alvor i sitt forsøk på å portrettere de hverdagskvinnene som var gjester. Med seg i programmet hadde hun også sin mor, Tove Bugge, og tre Programmet var en del av NRK2s nye søndagssatsning i 1997. Fårschpil. "Fårschpil" var et norsk ungdomsprogram som gikk på NRK2 høsten 1996. Programleder var Håvard Sylte, mens Beate Hårstad Jensen var medintervjuer. Programkonseptet gikk her ut på at man plasserte programlederen på et diskotek fredag kveld med dansevillig publikum og noen intervjuobjekter. Programmet skulle også skape en del morsomme stunt, slik som da intervjuer Beate Hårstad Jensen i første program intervjuet rappestjerne Vegard «Short Cut» Olsen på herretoalettet mens han spiste pita. Programmet gikk direkte fra et utested i Tromsø og var inspirert av lignende program sett på musikkanalen som MTV. Babbis Friis-Baastad. Babbis Friis-Baastad (født "Ellinor Margrethe Blauenfeldt" i Bergen 21. august 1921, død 10. januar 1970 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter. Hun debuterte som så mange på den tiden i Barnetimen for de minste; i 1956 med "Tulutta og Makronelle", som kom i bokform i 1960. Hennes bokdebut kom med "Æresord", som hun vant Dammprisen med i 1959. Hun skrev i alt åtte bøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for fire av sine bøker, og det er også disse bøkene som representerer den røde tråden i forfatterskapet: den etiske bevisstheten, og solidariteten med og omsorgen for personer som står i fare for å støtes ut. I "Æresord" sliter hovedpersonen Tott med å holde sitt dyrebare løfte om å ikke forråde en venn. I "Kjersti" (1962), som hun også vant Dammprisen med, sliter hovedpersonen med den utstøtingen hun møter blant jevnaldrede på grunn av et vansiret ansikt. "Kjersti" er forfatterens største internasjonale suksess, men både Hagemann og Vold er enige om at den neste boken, "Ikke ta Bamse!" (1964), er hennes mesterverk, litterært sett. Jeg-fortelleren Mikkel på 13 bærer et tungt ansvar for den utviklingshemmede broren «Bamse» på 15; den «store lillebroren» som i vanvare har skadet en yngre gutt på fotballbanen. Bruken av jeg-forteller, den bevisste rytmen i skrivestilen, og bruken av et flukt/jakt-motiv er effektive virkemidler i boken. "Du må våkne, Tor" (1967) er en samling korte fortellinger fra den livsfjerne hovedpersonens dagdrømmer. Boken er et tidlig eksempel på tilrettelegging for lesesvake. Kholm. Kholm (russisk: Холм) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Lovat og Kunja, rundt 200 km sør for Novgorod. Innbyggertall: 4 325 (folketelling 2002). Bosetningen ble først nevnt i 1144 som Kholm pogost. Gjennom middelalderen motsto byen talløse beleiringer fra litauere, polakker og svensker. Under andre verdenskrig var byen okkupert av Wehrmacht fra 1941 til 21. februar 1944. Byen ble fullstendig ødelagt, og dens nåværende befolkning er bare en tredjedel av antallet før krigen. Cato Thau-Jensen. Cato Thau-Jensen (født 9. februar 1966 i Århus) er en dansk illustratør. Han er særlig kjent for ville, fargerike og lett surrealistiske malerier som illustrasjoner til flere bildebøker for barn. Thau-Jenssen er utdannet ved Grafisk Skole i Århus og illustrasjonslinja ved Designskolen i Kolding. Han debuterte som illustratør i 1995, og har siden mottatt flere litterære priser i Danmark. Hinrich Rink. Hinrich Johannes Rink (født 26. august 1819 i København, død 15. desember 1893 i Oslo) var en dansk geograf og geolog, og grunnla Grønlands første avis. Som geolog deltog Rink i korvetten "Galatheas" jordomseiling Galathea, 1845–1847. Han fulgte med korvetten til Calcutta; men siden det sammen med toktet var forbundet et kolonisseringsforsøk på Nikobarene hoppet han av der for å undersøke dem geografisk. Men etter 5 måneders opphold tvang en hard klimafeber ham til å vende hjem til Danmark. Hjemreisen gikk over Kairo og Malta, hvor han i oktober 1846 benyttet muligheten til å samle inn geologisk materiale. Våren 1848 reiste han til Grønland, med offentlig støtte, for å studere mineralene ved Upernavik og Umanak. Denne undersøkelsen fikk ingen større betydning, men resulterte i et 4-årig opphold på Grønland, der han studerte den grønlandske befolkningen. Han kartla dessuten den grønlandske kysten, og lagde det første geologiske kartet over denne. Tilsvarende studerte han innlandsisen, dens opprinnelse, bevegelse og sammensetning. Han vendte tilbake til Danmark i 1851, men fikk da plass i et råd som skulle vurdere monopolhandel på Grønland. Som en del av dette arbeidet dro han i 1852 til Syd-Grønland, og utga samme år «Om Monopolhandelen paa Grønland». De neste årene jobbet han på Grønland for Danmark, først som kolonibestyrer i Julianehaab og Godthaab (Nuuk), og fra 1858 som Kgl. Inspektør over Sydgrønland. I denne perioden skrev han det som regnes som hans geografiske hovedverk, «Grønland, geografisk og statistisk beskrevet». Rink fikk gjennom sine opphold på Grønland et godt forhold til grønlenderne, og ble opptatt av deres ve og vel. Han var utpreget human i sin administrative stilling der. Det var også han som stod bak «Forstanderskapene», i et forsøk på å sikre grønlendernes innflytelse på indre anliggender. I 1861 etablerte han et lite trykkeri i Godthåp. Samtidig etablerte han avisen Atuagagdliutit, som i starten ble utgitt månedlig, og på grønlandsk. Første redaktør for avisen var Rasmus Berthelsen. I 1868 flyttet han tilbake til Danmark av helsemessige årsaker. Han bosatte seg i København, og fikk tittelen Justisråd. I 1871 ble stillingen som Den Kongelige Grønlandske Handel ledig. Han søkte på denne, og fikk stillingen. Her bidro han bl.a. til at Forstanderskapene ble etablert, og det ble etablert såkalte «Grønlænderhjem» for unge eskimoer i København, slik at de kunne lære seg et håndverk, slik at de lettere skulle kunne skaffe seg arbeid. I 1883 flyttet han til Kristiania (Oslo) der deres eneste datter bodde, og hans kone Signe ble med. De bodde der til hans død. Signe var også en betydelig forfatter, som ga ut flere bøker om Grønland. Hun regnes som den første kvinne som skrev om grønlandsk kultur. Rink var en viktig person i forhold til Grønland, både i forhold til landets utvikling og kartlegging og dokumentasjon av deres språk, historie og kultur. Kirsten Thesen. Kirsten Thesen (født "Fleischer" 22. juni 1920) er en norsk ungdomsbokforfatter. Hun debuterte i 1948 med "Ingrid alle dage -", og har skrevet i alt åtte bøker. Hun har fått Kirke- og undervisningsdepartementets pris for to av bøkene: "En og to – følge slo" (1960) og "Bare du og jeg" (1962). "Det blåser fra Forsøy" (1959) skildrer en familie som splittes under andre verdenskrig, av at far og sønn velger hver sin side. Synsvinkelen ligger hos datteren/søsteren. Hennes hittil siste bok er "Samma det, bare tida går" (1966). Malaja Visjera. Malaja Visjera (russisk: Ма́лая Ви́шера) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Malaja Visjera, en bielv til Visjera, rundt 65 km nordøst for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 13 100 (2007 est.), 14 182 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1843, i forbindelse med byggingen av jernbanen Moskva–St. Petersburg. Bystatus ble innvilget i 1921. Jógvan. Jógvan (IPA:) er en færøysk form av mannsnavnet "Johan", som er en kortform av "Johannes" og har opprinnelse i hebraiske "Jochanan", «Gud er nådig». Utbredelse. "Jógvan" er et svært vanlig navn på Færøyene. Varianten "Jegvan" er mindre brukt. Den danske formen av "Jógvan" er "Jøgvan", men denne er svært lite brukt. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jógvan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Okulovka. Okulovka (russisk: Оку́ловка) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger i Valdajhøydene, ved elva Peretna (en sideelv til Msta), rundt 140 km øst for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 13 050 (2007 est.), 14 470 (folketelling 2002), 17 197 (folketelling 1989). Bosetningen ble først nevnt i 1495. Etter at jernbanen Moskva–St. Petersburg ble bygget gjennom byen på midten av 1800-tallet, har byens utvikling vært knyttet til jernbanen. Bystatus ble gitt i 1965. Benjamin Caunt. Benjamin "Ben" Caunt (født 22. mars 1815, død 10. september 1861) var en engelsk 1800-talls bokser kjent som "Torkard-giganten". Ben Caunt, gravering, ukjent opphavsmann Caunt var født i Hucknall Torkard i Nottinghamshire, England. Han var 190 cm høy og hadde en matchvekt på rundt 95 kg. Det ble sagt om ham at han var sterk, utholdende og ivrig, men også treg og klumsete. 11. mai 1841 ble Caunt engelsk tungvektsmester etter å ha slått Nick Ward. Han holdt denne tittelen til 9. september 1845, da han tapte for William Thompson. Etter dette tapet, hvor han i tillegg ble beskyldt for juks, annonserte han at han trakk seg tilbake fra boksing. Han gjorde et forsøk på comeback i 1857 mot Nat Langham, denne kampen ble erklært uavgjort etter 60 runder, da begge var for slitne til å fortsette. Caunt døde av lungebetennelse 10. september 1861 i St. Martins Lane i London. Han er gravlagt utenfor St. Maria Magdalena-kirken i Hucknall like ved sine to barn som begge omkom i en brann ti år tidligere. Klokka Big Ben i Westminster i London ble i følge legenden oppkalt etter ham. Liv Grinde. Liv Grinde (født 7. mars 1949 i Tysvær ved Haugesund) er en norsk lokalpolitiker. Fra 2007 er hun ordfører i Lardal kommune i Vestfold. Hun representerer Arbeiderpartiet. Grinde har jobbet mange år innen psykiatrien og i eldreomsorgen. Halvor Holte. Halvor Arnt Holte (født 23. september 1932) er en tidligere skiløper og skitrener fra Drangedal og Hokksund. Han er gift med Inger Marie Holte, De har sønnene Tor Håkon Holte og Geir Holte. Halvor Holte deltok i NM stafett for Hokksund Idrettslag med sine to sønner før Hokksund fikk Oddvin Bakkene med på laget. Halvor trente sønnene under oppveksten hjemme i Hokksund og brukte tid og energi på å leite opp treningssteder når det var snømangel. Hans trenerfilosofi for å få toppfart var å terpe teknikken. Bente Kleppe Bjerke. Bente Kleppe Bjerke (født 3. februar 1955) er en norsk lokalpolitiker. Fra 2007 til 2011 var hun ordfører i Tjøme kommune i Vestfold. Hun representerer Arbeiderpartiet og styrte i samarbeid med Tjømelista og Venstre, som alle tre var for boplikt på Tjøme. Bjerke har permisjon fra sin stilling i Luftforsvaret. Potte. Potte betegner et mindre, rundt kar som opprinnelig ble laget i brent leire, den er dypere enn en skål og ofte like bred overtil som nedentil. Håndverkeren som laget potter profesjonelt ble kalt pottemaker. Pott er samme ord som potte. En pott var et hulmål som tilsvarte et volum på 0,965 liter (i Norge fra 1875). Ordet finnes f.eks i sammensetningen "pottøl", som var et billig, lett øl som ble solgt pottevis. Sammensetningene "askepott" og "slikkepott" har annen opprinnelse. De har sammenheng med verbet "pote" som betyr å rote, grave og stikke. Bruk av potter. Potten ble laget til en rekke formål, men opprinnelig var den laget til oppbevaring av mat. Etter hvert fikk potten spesielle utforminger, ofte med håndtak eller hank, og også mer spesifikke bruksområder som "blomsterpotte", "limpotte", "pyntepotte", "glasspotte" eller "nattpotte". I moderne tid finner vi avledningen "lydpotte" eller "eksospotte" som betegner en lyddemper for motorkjøretøy. Potteskår er blant de sporene arkeologer ofte kan finne fra forgangne bosettinger og sivilisasjoner. Potteskårene kan gi viktig informasjon om levesett og bidra til å datere funnet. Pestovo. Pestovo (russisk: Пестово) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Mologa, rundt 270 km nordøst for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 15 990 (folketelling 2002). Landsbyen Pestovo ble første gang nevnt i 1495. En jernbane ble bygget gjennom byen i 1918, noe som ga grunnlaget for byens vekst. I 1965 fikk byen innvilget bystatus. Gravimetri. Gravimetri er måling av gravitasjon. Formålet med måling av gravitasjon kan være interesse for styrken til gravitasjonsfeltet i seg selv eller egenskaper til de stoffer som forårsaker anomalier. Termen gravimetri eller gravimetrisk brukes også i kjemi ved gravimetrisk analyse som angir nøyaktig vekt til prøvemateriale. Kellogg Company. Kellogg Company (ofte henvist til som Kellogg eller Kellogg's) er en amerikansk multinasjonal produsent av frokostblandinger, enkle mellommåltider og kjeks. Hovedkvarteret befinner seg i Battle Creek i Michigan, USA. Kellogg omsetter under tickeren. Resultatet i 2006 var nesten 11 milliarder dollar. Soltsy. Soltsy (russisk: Сольцы́) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Sjelon, 78 km sørvest for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 11 264 (folketelling 2002). Landsbyen Soltsy ble første gang nevnt allerede i 1390. Den var på den tid et viktig sted på handelsveien mellom Novgorod og Pskov. I 1471 fant Slaget ved Sjelon sted nær Soltsy. Slaget sto mellom styrkene fra Storfyrstedømmet Moskva, under ledelse av Ivan III, og armeen til Republikken Novgorod. Slaget ved Sjelon markerte slutten på Republikken Novgorods politiske uavhengighet. I 1914 fikk Soltsy innvilget bystatus. En viktig, strategisk flybase, Soltsy-2, ligger like nord for byen. Geoide. En geoide (av gresk: "geo", jord og "eides", lignende) er en ekvipotensiell overflate (overflaten som motsvarer en spesifikk verdi) som omtrent sammenfaller med havoverflatens gjennomsnittlige nivå. Den sies ofte å være en nær gjengivning eller fysisk modell av jordens ekte form, og ifølge Carl Friedrich Gauss er geoiden et "matematisk bilde av jorden" eller, egentlig, av dens gravitasjonsfelt. Geoidens overflate er mer uregelmessig enn den rotasjonsellipsoiden som ofte anvendes for omtrentlig å beskrive jordens fysiske form, men betydelig jevnere enn jordens fysiske overflate. Mens den sistnevnte har topper på over 8 000 meter (Mount Everest) og daler på under 11 000 meter (Marianergropen), varierer geoiden kun med omkring ±100 m fra en nøyaktig fastlagt rotasjonsellipsoide. En konsekvens av at geoiden er en ekvipotensiell flate er at tyngdekraften er vinkelrett mot geoiden i ethvert punkt. Dette gjør at havoverflaten skulle anta en form som sammenfaller med geoiden om havvannet fikk virke fritt, uavhengig av andre krefter og kontinentenes landmasser. Geodeter kan beregne høyden hos punkter på kontinentene ovenfor denne tenkte, men fysisk definerte overflaten gjennom en teknikk som kalles avveining. Katrin. Katrin er en kortform av kvinnenavnet "Katarina", som har opprinnelse i greske "Aikaterine". Navnet har mange skrivemåter: "Cathrin", "Cathryn", "Catrin", "Kathrin", "Kathryn", "Katrien", "Katrijn", "Katrín" og "Katryn". Utbredelse. Katrin er et svært vanlig navn på Færøyene og i Estland. Formen "Katrín" er vanlig på Island. Katrin og varianter av dette er også mye brukt i Tyskland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Maxwell Atoms. Maxwell Atoms (født Adam Burton) er en amerikansk animatør. Han er skaperen av Skumle eventyr med Billy og Randi også kalt Billy og Randis skumle eventyr. Maxwell har også skapt serien Slemme Con Carne. Da Maxwell skapte «Skumle eventyr med Billy og Randi» hadde serien navnet «Styggg og slem». «Stygg og slem» var en seire som hadde to serier i ett: «Slemme Con Carne» og «Skumle eventyr med Billy og Randi». Maxwells serier blir som oftest sendt på Cartoon Network. Eve. "Eve" er en utgivelse av Alan Parsons Project innenfor sjangeren progressiv rock og ble utgitt i 1979. Sammen med forgjengeren "Pyramid" er utgivelsen blitt sett på som gjennomsnittlig album fra gruppa mellom 1977 og "I Robot" til Alan Parsons Projects markante salgssuksesser utover 1980-tallet. Temaet i "Eve" er kvinnen og hennes effekt på det mannlige kjønn, og det er også annerledes fra forrige utgivelser på grunn av at det er det eneste med kvinnelige hovedvokalister i Clare Torry og Lesley Duncan, hvor førstnevnte er kjent fra arbeider med Alan Parsons og Pink Floyds arbeider på deres album "Dark Side of the Moon" fra 1973. Åpningsmelodien "«Lucifer»" og "«Damned If I Do»" fikk begge noe spilletid på radio. I Norge endte "Eve" opp som nummer seks på VG-lista etter ti uker. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Alan Parsons og Eric Woolfson. Margit. Margit er en opprinnelig tysk kortform av kvinnenavnet "Margarita" som er en latinsk form av det greske navnet "Margarites" som har opphav i det persiske ordet "margaron", «perle». Margit har navnedag 15. juli i Sverige og 20. juli i Norge, Finland og på Færøyene. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Margit i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gordon Gunson. Gordon Gunson (født 1. juli 1904 i Chester, død 1991) var en engelsk fotballspiller. Gunson spilte for "Brickfields" (amatør), "Nelson", Wrexham og Sunderland før han ble hentet til Liverpool av manager George Patterson i mars 1930. Gunson var vingspiller, og fikk sin debut for de røde 15. mars 1930 i bortekampen mot Bolton, i en kamp Liverpool vant 2-0. Hans første mål kom 10 dager senere, 25. mars i hjemmekampen mot Aston Villa på Anfield. Også denne kampen endte med 2-0 seier for de røde. I sesongen 1931/1932 var han sammen med Tom Bradshaw de eneste spillerne som var involvert i samtlige av de 46 kampene Liverpool spilte. Han ble værende i Liverpool frem til 1934, da han signerte for Swindon. Senere i karrieren spilte han for Wrexham for andre gang, og også for "Bangor City" før han la opp som spiller. Toyota Aygo. Aygo er en bybil laget av det japanske selskapet Toyota. Bilen kan fås 3 dørs eller 5 dørs. Aygo kom på markedet i 2005. Bilen er et samarbeide mellom Toyota og PSA Peugeot Citroën, og bygges på deres fellesforetak TPCA i Kolín i Tsjekkia. Den har fått 4 stjerner i Euro NCAPs kollisjonstester. Navnet kommer fra det engelske "i-go". I 2009 fikk Aygo en facelift, samtidig med dens søstermodeller Peugeot 107 og Citroën C1. Johanne. Johanne er en dansk og norsk form av kvinnenavnet Johanna. Utbredelse. Johanne var et populært navn i Norge på 1700- og 1800-tallet. "Johanne" var per 1998 det nest vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på kvinner i Norge. De vanligste kombinasjonene var: "Inger Johanne", "Marit Johanne", "Astrid Johanne", "Ingrid Johanne" og "Kari Johanne". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Innsatsgruppe. Innsatsgruppen (IG) i Sivilforsvaret er opprettet for å møte større hendelser under fred og krig. I fredstid har avdelingen utviklet seg til å bli en forsterkning og avlastingsstyrke for Fredsinnsatsgruppene (FIG) under lengre innsatser. Der oppdraget måtte kreve en større mannskapsstyrke enn FIG-ene, vil IG-ene likevel kunne bli satt direkte inn. Det er totalt 254 IG-er, hvorav 87 er opplært og øvet i fredstid. IG-en består av 70-80 personer, avhengig av lokale forhold og behov. Det medisinske personellet som inngår i avdelingen er tenkt fordelt på troppene under innsats. Grunnopplæring forøvrig er lik den mannskaper i FIG får, mens øvingsfrekvensen i hovedsak er to dager hvert annet år. Befalet får ytterligere grunnopplæring på to til fire uker. Legene og sykepleierne gjennomgår eget grunnkurs. Troppenes materielloppsett og personellets personlige utrustning er i hovedsak det samme som for FIG. Avdelingen vil kunne løse de samme oppdrag som FIG og settes i innsats ved anmodning til sivilforsvarsdistriktet. Responstiden for IG er én til seks timer. Mobil renseenhet. Mobil renseenhet (MRE) ble opprettet i 2002 som følge av hendelsene 11. september året før. MRE er tenkt benyttet til rensing av personell som er forurenset/antatt forurenset av radioaktive- og bakteriologiske kilder, kjemikalier, industri- og stridsgasser i randsonenen av aktuelle skadested. Det er utplassert 15 enheter i Sivilforsvaret. I tillegg kommer en øvingsenhet plassert på Starum. Mannskapene er opplært gjennom et ukes kurs, og de øves fire dager i året. Befal får ytterligere en ukes grunnopplæring. I tillegg til kompetanse innen rensing må mannskapene kunne håndtere instrumenter for deteksjon av radioaktivitet og kjemiske midler og kunne treffe tiltak for å beskytte seg selv mot forurensning. Forøvrig må mannskapene kunne elementær førstehjelp. Den mobile renseenheten aktiviseres på henvendelser fra nødetatene til sivilforsvarsdistriktet. Radiac-målepatrulje. Radiac-målepatruljetjenesten er Sivilforsvarets bidrag til atomulykkesberedskapen for å sikre riktige måle- og prøveresultater. Mannskapene har gjennomgått et ukes kurs ved et av Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre. De øves samlet én dag i året, samt at de utfører tre rutinemessige målinger. De er opplært og øvet i måling av radioaktivitet, beskyttelse mot forurensing, førstehjelp og samband. Radiacmålepatruljen aktiviseres på henvendelse fra Kriseutevalget for atomulykker eller ved anmodning fra nødetatene til sivilforsvarsdistriktet. Distriktsstab. Distriktsstab er en ledelsesgruppe innen sivilforsvaret. Antall befal og mannskaper varierer fra 34-66 personer avhengig av de tidligere kretsenes størrelse. Det utskrevne personellet har kun personlig utrustning. Det er gitt begrenset opplæring og øvelse av stabene. Avhengig av situasjonen kan det i tillegg knyttes et ubestemt antall rådgivere til staben. Full stab aktiviseres gjennom vedtak med basis i det sivile beredskapssystemet. Imidlertid vil stabspersonell og/eller stabselementer kunne aktiviseres under større fredstidshendelser for å bistå distriktskontorene. Luftvarslingstjenesten. Luftvarslingstjenesten i Sivilforsvaret er en spesialtjeneste som har til oppgave å varsle befolkningen i norske byer og tettsteder om mulige luftangrep. Varsel gis gjennom sirener i et landsdekkende radiostyrt nett av varslingsanlegg. Tjenesten er organisert i to varslingsgrupper. Varslingen utføres i nært samarbeid med Forsvaret. Varslingsgruppene er lokalisert til Luftforsvarets stasjoner på Mågerøy og i Sørreisa. Tjenesten aktiviseres i henhold til "sivilt beredskapssystem". Varslingstjenesten bemannes av både sivilt og militært personell, mens taktisk kontroll er det utelukkende de militære som tar seg av. Luftvarslingsgruppen er organisert i to skift på følgende måte: en skiftleder, to operatører og fire reserver. Vestfold og Troms sivilforsvarsdistrikt er ansvarlig for bemanning, operativ ledelse og øvelse av tjenesten ved de to stasjonene. Stasjonene varsler videre til 18 sivilforsvarsdistrikter gjennom definerte varslingsområder. Luftvarslingsgruppene er de eneste krigstidsoppsetningene som opplæres og øves i fredstid. Opplæringen gis av Sivilforsvaret og Luftforsvaret. Mannskapene har øvelser flere ganger i året. Lovat. Lovat (russisk: Ло́вать, hviterussisk: Ловаць) er ei elv i Pskov og Novgorod oblast i Russland og Vitebsk voblast i Hviterussland. Elva er 530 km lang, med et tilsigsfelt på 21 900 km². Den begynner i grensestrøkene mellom Russland og Hviterussland, og munner ut i innsjøen Ilmen. Elva Lovat starter fra innsjøen Lovatets, helt nord i Hviterussland. I sitt øvre løp renner den gjennom flere innsjøer (Zavesno, Zadratje, Mezja, Sosno, Tsjernjavskoje, Sesito, Tsastvo). Elva er her 10-15 meter bred, sterkt buktende og meanderende, det er mange myrlendte deler, og mange kroksjøer, særlig nedenfor Velikije Luki. Den løper nå sammen med Nasva (fra venstre), og renner inn i Novgorod oblast hvor den går gjennom en skogkledd dal, med høye og noen steder stupbratte bredder, og den danner flere strykpartier på denne strekningen. Elva er her under 50 meter bred, men ved Kholm møter den sideelva Kunja fra høyre side, og blir rundt 100 meter bred. I lavlandet sør for Ilmen blir elvebreddene lavere. Rundt 15 km før munningen kommer sideelvene Polist og Redja inn fra venstre. Lovat munner ut i innsjøen Ilmen, hvor den sammen med elva Pola danner et delta på rundt 400 km². De to elvene er forbundet via en kort elvegren rundt 20 km før munningen. Elva er farbar for båter på de nederste 70 km. På 900- og 1000-tallet var Lovat en vital del av væringenes handelsrute til Konstantinopel. De største byene langs elva er Velikije Luki og Kholm. Leiv Arne Grimstad. Leiv Arne Grimstad (født 27. juli 1951) er en journalist og barnebokforfatter. Pachypasa otus. "Pachypasa otus" er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Denne ensfarget gråbrune arten forekommer i Midtøsten og det østlige Sør-Europa. Med et vingespenn på opptil 90 mm er den det største europeiske medlemmet av gruppen egentlige spinnere. Utseende. En stor (vingespenn 70 – 90 mm) og kraftig, gråbrun spinner. Hannens antenner har en tydelig «knekk» nær spissen. Forvingen har to skrå, mørke, siksak-tverrbånd. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun. Larven er grå, med tufser av lange hår (flaskebørste-lignende). Den er ganske godt kamfulert mot barken på trærne den lever på. Levevis. Larvene lever på ulike arter av eik ("Quercus" spp.), unntatt om vinteren da man gjerne kan finne dem på einer ("Juniperus") og sypress ("Cupressus"). De lever selskapelig i små grupper. De er godt kamuflert og vanskelige og oppdaget, det kan se ut nærmest som om grenene har fått pels. Kunja. Kunja (russisk: Ку́нья) er ei elv i Pskov, Tver og Novgorod oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Lovat. Elva er 258 km lang, med et tilsigsfelt på 5143 km². Middelvannføringen er 44,8 m³/s. Den løper ut fra den lille innsjøen Vsteselovo, øst for Velikije Luki, renner derfra nordover og løper sammen med Lovat i byen Kholm. Seesen. Seesen er en by i distriktet ("Landkreis") Goslar i delstaten Niedersachsen i Tyskland. Byen ligger ved den nordre grensen tyil fjellområdet Harz mellon Göttingen og Hannover og har rundt 21 000 innbyggere. Byen nevnes første gang allerede i 974 og i 1428 fikk stedet byrettigheter. Av kjente personer fra byen kan nevnes komponisten Ludwig Spohr, tegneren og forfatteren Wilhelm Busch, samt pianomakeren Heinrich Engelhard Steinweg, grunnleggeren av pianomakerfirmaet Steinway & Sons Cox. En båt med fire roere og én cox. Cox styrer båten i roing. Coxens oppgave er også å motivere roerene. I dag bruker coxen «cox-box», dette er et slags høyttaleranlegg som er i båten slik at alle skal høre kommandoene. Stig Svendsen. Stig Jøran Svendsen (født 19. mars 1975) er norsk filmregissør og manusforfatter. Han har bakgrunn fra Joe Kubert School of Cartoon and Graphic Art i USA og Oslo Film og TV-akademi. Han debuterer som spillefilmregissør i 2007 med filmen "Radiopiratene". Tidligere produksjoner omfatter kortfilmer, både som regissør og manusforfatter. Michael Thwaite. Michael Thwaite (født 2. mai 1983 i Cairns) er en australsk fotballspiller som spiller for Gold Coast United FC, han har tidligere spilt for norske Brann. Karrieren. Thwaite begynte sin karriere i Sydney University. Han fortsatte så å spille for rumenske FC National Bucuresti i 2004/2005 sesongen. spilleren ble kjøpt av den polske toppklubben Wisła Kraków etter at han var Bosman-spiller for Bucuresti. Før han kom til Wisła Kraków hadde han fått kontraktstilbud fra en rekke andre klubber i Europa, bl.a. Nottingham Forest og Barnsley FC. Det var også interesse blant svenske, tyske og sveitsiske klubber, men spilleren valgte til slutt å spille for Wisła Kraków. Grunnet lite spilletid hos Wisła Kraków, ville australieren vekk fra klubben, og i 2008 trengte Brann en erstatter for den amerikanske midtstopperen Ramiro Corrales. Overgangssummen skal ha vært på 1 million kr og spilleren signerte en treårskontrakt. Thwaite ble lånt ut til Melbourne Victory FC etter et halvt år i Brann, når denne låneperioden utløp signerte han for Gold Coast. Sinclair Research Ltd. Sinclair Research Ltd er en forbrukselektronikk-selskap grunnlagt av Sir Clive Sinclair i Cambridge, England (opprinnelig som Sinclair Radionics i 1961) for å selge hi-fi utstyr, kalkulatorer, radioer og andre produkter. I ettertid er selskapet best kjent for datamaskinen ZX Spectrum Fjernsynsapparater. Sinclair utviklet i 1966 fjernsynsapparatet "Microvision", verdens første bærbare fjernsyn. Dette kom aldri i salg fordi kostnadene ble for store. I 1976 kom den fornyede utgaven "Microvision TV1A/MON1A" i produksjon men salget tok ikke av og rettighetene ble etterhvert solgt til Binatone etter at Microvision hadde blitt et tapsprosjekt for Sinclair. I 1984 lanserte Sinclair lommefjernsynet TV80. I motsetning til tidligere modeller fra Sinclair hadde dette en flat CRT skjerm med en strålekanon montert på siden. En fresnel-linse ble brukt til å forstørre bildet på skjermen. TV80 solgte bare i 15 000 eksemplarer og var også et tapsprosjekt for Sinclair. Skjermteknologien bak TV80 måtte også gi tapt for LCD skjermer til lommefjernsyn. Kalkulatorer. I 1972 markedsførte de verdens første lommekalkulator, Sinclair Executive som skulle vise seg som en suksess. Mange andre varianter av lommekalkulatorer fulgte etter, inkludert Sinclair Cambridge, Sinclair Scientific og Sinclair Oxford Datamaskiner. På 1980-tallet kom Sinclair research inn på markedet for hjemmedatamaskiner med sin ZX-80. Denne ble solgt for £99.95 og var da den billigste hjemmedatamaskinen i salg i Storbritannia. I 1982 kom Sinclair på markedet med ZX Spectrum som skulle bli Storbritannias bestselgende datamaskin og i skarp konkurranse med maskiner som Commodore og Amstrad. Polist. Polist (russisk: По́листь) er ei elv i Pskov og Novgorod oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Lovat. Elva er 176 km lang, med et tilsigsfelt på 3630 km². Elva begynner fra innsjøen Polisto i Pskov oblast. Den renner mot nordøst, og løper sammen med Lovat bare 15 km før Lovat munner ut i Ilmen. Den historiske byen Staraja Russa ligger ved Polist. Elva er farbar for båter nedenfor Staraja Russa. Michael Beschloss. Michael Beschloss (født 30. november 1955 i Chicago i USA) er en amerikansk historiker. Han er spesialist på amerikanske presidenter. Robotron. VEB Robotron var den største elektronikkprodusenten i Øst-Tyskland. Selskapet hadde hovedkontor i Dresden og hadde i 1988 67 110 medarbeidere. Selskapet produserte fjernsynsapparat, personlige datamaskiner og ESER stormaskiner. Forskjellige varemerker. Robotron-skrivere ble solgt i Vest-Tyskland som «Sömtron» eller «Präsident», og den vest-tyske grenen av Commodore brukte noen Robotron-deler til sine skrivere. I Øst-Tyskland ble Epson-skrivere solgt med Robotronmerket (men den tekniske beskrivelsen på baksiden var med «Epson»-logo). Rett før Tysklands gjenforening og 23. august 1990 ble Robotrons databaseprogramvare-selskap skilt ut. Henry Morgenthau. Henry Morgenthau (født 11. mai 1891 i New York i USA, død 6. februar 1967 i New York) var en amerikansk politiker fra Det demokratiske parti. Morgenthau var finansminister 1934-1945, og hadde i denne perioden også betydelig innflytelse på USAs utenrikspolitikk. Han ville att USA skulle se bort fra Geneve- og Haagkonvensjonene i det okkuperte Tyskland, til tross for at USA hadde vedtatt begge konvensjonene. Han er også kjent for Morgenthauplanen. Ingressiv. En ingressiv luftstrøm er (i fonetikken) navnet på en luftstøum som er inngående, jfr. egressiv. De aller fleste språklyder er egressive språklyder, men i visse språk er også ingressive lyder i bruk, som i den norske og svenske interjeksjonen "ju" «jo». Egressiv. En egressiv luftstrøm er (i fonetikken) navnet på en luftstrøm som er utgående, jf. ingressiv. De aller fleste språklyder er dermed egressive språklyder. Galveston (sang). «Galveston» er en sang skrevet av Jimmy Webb og framført av Glen Campbell. Teksten i sangen kan tolkes slik, uten at det sies rett ut, at den synges av en amerikansk soldat i Vietnam under Vietnamkrigen og han tenker nostalgisk tilbake til sin hjemby Galveston i Texas hvor han også har sin kjære ventende på ham. I sangen sier han at han, mens han pusser sitt gevær, er så redd for å dø før han kan få treffe kjæresten igjen. Dette gjorde sangen kontroversiell i enkelte kretser i USA da den ble oppfattet som en anti-krigssang og en protestsang. Dette understrekes også ved at Campbell på den originale promoveringsvideoen er kledd i militært antrekk. Sangen toppet hitlistene i USA i perioden 19. april – 3. mai 1969. Zhanshantempelet. Zhanshantempelet er et buddhisttempel i Qingdao i Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ble grundig renovert i 2004. Fjerde mai-plassen. Fjerde mai-plassen ("Wusi Guangchang") er en stor offentlig plass i den kinesiske storbyen Qingdaos sentrale forretningsområde. Den ligger mellom den nye byregjeringsbygningen og Fushanbukten, og består av Shizhengtingplassen, en stor plass i midten og av en park mot stranden. Parken er oppkalt etter Fjerde mai-bevegelsen fra 1919, som hadde sitt utspring i tysk kolonialisme i denne delen av Shandong og som hadde stor betydning i Republikken Kinas historie. En stor statue som skal forestille «maivinden» ("Wuyue Feng") står nær stranden. Erdenet. Erdenet (mongolsk: Эpдэнэт) er hovedstaden i provinsen Orkhon i Mongolia. Byen har 88 243 innbyggere (overslag, 2005) og er dermed landets nest største. Den ble bygget i 1975 for å kunne utvinne Asias største forekomst av kobber. Prosjektet er en felles russisk-mongolsk satsing og står for størstedelen av Mongolias inntekter i utenlandsk valuta. Kart frasovjettiden viste med vilje feil beliggenhet av militærstrategiske grunner. Atari ST. Atari ST er hjemmedatamaskin/personlig datamaskin som var kommersielt populær fra 1985 til tidlig på 1990-tallet. Den ble lansert av Atari Corp. i 1985. «ST» står offisielt for «Sixteen/Thirty-two», ("Seksten/Trettito") som refererte til Motorola 68000s 16-biters eksterne buss og 32-biter internt. Jimmy Webb. Jimmy Webb'", født 4. august 1946 i Elk City i Oklahoma, er en amerikansk musiker, sanger og komponist. Webb er mest kjent for å ha skrevet en rekke sanger for andre artister, men har også selv opptrådt med egne sanger. Jimmy Webb har også skrevet sangen "The moons a harsh mistress" som Radka Toneff spilte inn på sitt suksessalbum Fairyrales. Semtex. Semtex er en type plastisk sprengstoff. Det ble oppfunnet på 1950-tallet av Stanislav Brebera, som var en kjemiker ansatt ved firmaet VCHZ Synthesia i det gamle Tsjekkoslovakia. Semtex er oppkalt etter stedet der fabrikken ligger, nemlig forstaden Semtin ved byen Pardubice. Fabrikken heter nå Explosia a.s. Nesten all produksjonen på ca. 10 tonn pr. år gikk i år 2001 til bruk innenfor landets grenser, på grunn av den dårlige reklamen Semtex fikk som et terroristsprengstoff. Den største kunden var Libya, som i årene mellom 1975 og 1981 importerte ca. 700 tonn Semtex. Sammensetning. Det er tre typer Semtex: Semtex 1A og Semtex 2P er beregnet til vanlige sprengningsarbeider. Semtex H er beregnet til såkalt eksplosiv herding. Semtex 1A heter nå Semtex 10. Semtex inneholder blant annet styren-butadien som bindemiddel (ca.9%), og mononitrotoluen som markørstoff for at det skal kunne detekteres lettere. Tributyl-citrat og n-octyl-ftalat er tilsatt som mykningsmiddel (ca.8-9%). Tilsetting av markørstoffer begynte i 1991. Lagringstiden for Semtex oppgis nå til å være fem år, tidligere oppgitt til ti år. Semtex er formbart i temperaturområdet fra -40 til +60 grader C. Det er også vannbestandig. Sjelon. Sjelon (russisk: Шелонь) er ei elv i Pskov og Novgorod oblast i Russland. Elva har sine kilder øst i Pskov oblast, og den munner ut i innsjøen Ilmen i Novgorod oblast. Langs Sjelon ligger byene Porkhov og Soltsy. Slaget ved Sjelon (14. juli 1471) mellom Storfyrstedømmet Moskva og Republikken Novgorod ble utkjempet mellom byen Soltsy og Sjelons munning i Ilmen. Det sluttet med seier til moskovittenes arme, ledet av Hertug Kholmskij. Som en konsekvens av slaget ble Novgorod innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva i 1478. Direkte minnetilgang. Direkte minnetilgang (DMA) er en egenskap i moderne datamaskiner som tillater enkelte subsystemer i maskinvaren i datamaskinen å få tilgang til minnet for å lesing og/eller skriving "uavhengig" av CPU. Mange maskinvaresystemer bruker DMA, inkludert harddisk-kontrollere, grafikkort, nettverkskort og lydkort. Datamaskiner som har DMA-kanaler kan overføre data til og fra enheter med mye mindre CPU-kostnader, sammenlignet med datamaskiner uten. Mirosław Jabłoński. Mirosław Jabłoński (født 16. september, 1950 i Warszawa) er trener for den polske fotballklubben GKS Bogdanka. Han var med på og vinne den polskecuppen med Legia Warszawa i 1997. Han har også vært asistenten til tidl landslagstrener Paweł Janas i samme klub. Kinesiske triader. Kinesiske triader (forenklet kinesisk: 三合会; tradisjonell kinesisk: 三合會; pinyin: "Sānhéhuì") betegner en type forbrytersyndikater med bakgrunn i Kina. De er i dag aktive blant annet i Hongkong, Fastlandskina, Macao og i "Chinatowns" rundt om i verden. En av de mer kjente triadene fikk navnet "«de tre harmoniers forening»" – om harmonien mellom himmel, jord og menneske. Navnet triader ble utmyntet etter midten av 1800-tallet av britene under deres styre av Hongkong basert på nettopp «de tre harmoniers forening». Hovedsakelig beskjeftiger de seg med narkotikahandel, vasking av penger, kobleri og beskyttelsesvirksomhet. Men en del av deres inntekter kommer også fra piratkopiering av DVDer, CDer og andre produkter. Historie. Opprinnelsen til den første triade er historisk uklar, og det finnes i alle fall to versjoner. Ifølge den ene ble gruppen stiftet i 1674, altså i Kangxi-keiserens tolvte år, og ifølge den andre skjedde det seksti år senere, på Yongzheng-keiserens tid. Begge versjoner er ens om at målsetningen var hevn og motstand mot Qingdynastiet. Det hevdes at en gruppe kampmunker fra det sørlige Shaolinklosteret i Fujian hadde assistert Kangxi-keiseren i å slå ned et opprør i en tributtstat og at de først var blitt belønnet for det, men at senere to mandariner fremstilte munkene og deres disipler som en fare mot tronen. Resultatet var at deres kloster ble nedbrent; bare fem av beboerne klarte å redde seg i sikkerhet. Disse fem slo seg sammen med en mandarin ved navn Chen Qinnan (Ch'en Chin-nan) som var falt i unåde, og sammen organiserte de "Tiandihui" («Foreningen Himmel og Jord»), med målet å styrte Qing-dynastiet og gjeninnføre Ming-dynastiet. Mandarinen var en brennende tilhenger at en taoistisk okkultistisk retning, og i triadens ritualer ble det derfor innlemmet både taoistiske og buddhistiske elementer. Triaden kjempet for restene av Ming-dynastiet i Fujian, så lenge det varte. Noen historikere avviser at triadene går fullt så langt tilbake i tid, og mener at gruppen ble dannet først rundt år 1760. I det hele tatt settes det spørsmålstegn om det noensinne har eksistert noe sørlig Shaolinkloster. Flere opprør fulgte, og triadene engasjerte seg i flere: På Formosa i 1787 med den følge at triadene der ble nedkjempet av militærmandarinene, i Jiangxi i 1814, og i 1817 i Guangzhou, der det endte med mange henrettelser. I 1832 kom triadene nok en gang i søkelyset for sin støtte av yaostammene mot Beijing-styret. I 1850-årene gjorde de opprør i Guangxi og i Guangdong. De ble antatt – feilaktig – å ha slått seg sammen med taipingerne, men det medfører ikke riktighet. Taipingernes leder, Hong Xiuquan, var aldri noen triademann, selv om også han kledte seg i mingdrakt og minghatt. Han ville ikke oppta noen triademenn i sin bevegelse fordi ingen av dem ville bekjenne seg til kristendommen (taipingerners merkelige versjon av kristendommen). Triadene ble ikke desto mindre oppildnet av taipingernes suksesser, og fra 1850 til 1856 kjempet de sine egne kamper i provinsene Jiangxi og Fujian. En gruppe av triadene klarte til og med å gripe makten i Shanghai og holde den i femten måneder fra september 1853. Det var først da byens franskmenn valgte side mot dem at deres makt ble brutt. Da de til slutt trakk seg tilbake, sluttet mange av deres lokale tilhengere seg til taipingerne. Triadene var aldri anti-vestlige av inklinasjon. I takt med at Tiandihui vokste ble det opprettet forskjellige avgreninger. Senest på 1820-tallet og 1830-tallet hadde triadene også skaffet seg rotfester i Siam, Nederlandsk Ostindia og i India. Det var i India at britenes eksportopium ble produsert, og britene benyttet seg tildels av triadeforbindelser for opiumshandelen med Kina. Triadene klarte med letthet å omgå Qing-regjeringens forbud mot opiumsimport. Opiumssmuglingen skulle bli kanskje den viktigste basis for triadenes tiltagende rikdom. Blant utenlandskineserne organiserte de seg som kinesiske vennskapsforeninger, og kolonimaktene eller de lokale makthavere tolererte dem til å begynne med. Somstundes ble malayer og (i Macao) portugisere opptatt som medlemmer i triadene, men var da fritatt fra noen av de mest kinesiske kulturelle forpliktelser. De insisterte imidlertid etterhvert på at foreningene registrerte seg – det dreide seg jo om hemmelige selskaper. Men etter en tid begynte man å forfølge dem og forby dem, både i Siam, Australia og i California (i og med den store kinesiske arbeidsinnvandringen dit i forbindelse med jernbaneprosjektene, hadde triadene opparbeidet en betydelig styrke der). I 1845 ble triadene forbudt i Hongkong; medlemskap ble straffet med brennemerking på kinnet og tre års fengsel. Denne straffebestemmelsen ble imidlertid raskt en sovende paragraf; allerede i 1857 deltok en gruppe på 800 coolier, alle av dem triademedlemmer, lojalt i den britiske kamp mot mandsjuenes Kina. Men i 1887 forbød britene alle de kinesiske hemmelige selskaper, mest på grunn av de stadige kampene dem imellom. Dette førte imidlertid ikke til at de forsvant. I årtiene som fulgte var det særlig i Shanghai at triadene klarte å etablere seg med stor styrke. Det kom til konflikt mellom den røde bande og den grønne bande, men den sistnevnte gikk seirende ut og kunne i bunn og grunn trekke i trådene nærmest som de ville i byen i store deler av det tidlige 1900-tallet. Etter at kommunistpartiet tok over makten i Kina i 1949 flyttet triadene sine hovedbaser i Fastlandskina til Hongkong. I dag (2008) finnes det 57 triadegrupperinger i Hongkong, de minste har rundt 50 medlemmer og de største 30 000 medlemmer. De mest kjente er Sun Yee On, Wo Shing Wo og 14K. Sprite (datagrafikk). En sprite er i datagrafikk et to-dimensjonalt eller tre-dimensjonalt bilde eller animasjon som er integrert i en større scene. Stud. jur.. Stud. jur. (forkortelse for "studiosus juris" (hankjønn) eller "studiosa juris" (hunkjønn)) er en betegnelse for en person som studerer rettsvitenskap (jus) ved et universitet; student. Il Messaggero. Il Messaggero er en overregional italiensk dagsavis som redigeres og utgis i Roma. Den ble grunnlagt i 1878, og var pr. 2005 Italias femte største dagsavis med 1 251 000 lesere. Den utkommer ved siden av i en overregional utgave også i 13 regionalutgaver. Ekstern lenke. Messaggero Rettsantropologi. Rettsantropologi (fysisk antropologi) er et spesialområde innen anatomien som i praktisk rettsmedisinsk sammenheng særlig benyttes ved identifisering av skjelettrester. Ole Marius Hansen. Ole Marius Hansen (født 4. januar 1978) er en norsk fotballspiller som spiller til daglig i 3. divisjon for Ottestad Idrettslag. Han spilte tidligere for Nybergsund Trysil og Kongsvinger. I Trysil-klubben spilte han over 200 obligatoriske fotballkamper. Rettsmedisin. Rettsmedisin, også forensisk medisin, er medisinsk kunnskap anvendt i rettslig sammenheng. Denne delen av medisinen har ikke pasienten i fokus, men har som oppgave å bistå den sivile og strafferettslige rettspleien. Rettsmedisin er en fellesbetegnelse på flere ulike fagspesialiteter. Ulike typer rettsmedisinsk virksomhet. Med tradisjonell rettsmedisin regnes vanligvis rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Dette utføres av rettsmedisinere som er leger med bakgrunn i patologi, men med spesialkompetanse på vurdering av unaturlige dødsfall, skader og skademekanismer. Rettsmedisinere utfører blant annet sakkyndige likundersøkelser (rettsmedisinsk obduksjon), klinisk rettsmedisinske undersøkelser av voldsofre og gjerningspersoner, og bistår politiet ved åstedsundersøkelser i voldssaker. Rettsgenetikk (se genetikk) utøves av fagpersonell med medisinsk eller naturvitenskapelig bakgrunn. Disse sakkyndige brukes bla ved DNA-analyser av biologiske spor i straffesaker, og ved nedstammingsspørsmål i sivile saker f eks farskapssaker. Rettstoksikologi (se toksikologi) bedrives av fagpersoner fra det medisinske og naturvitenskapelige felt. De foretar analyser og undersøkelser særlig ved sakkyndige likundersøkelser, ved mistanke om bilkjøring i ruspåvirket tilstand, i narkotikasaker og ved kontroll i fengsler. Rettsantropologi (fysisk antropologi) er et spesialområde innen anatomien som i praktisk rettsmedisinsk sammenheng særlig benyttes ved identifisering av skjelettrester. Rettsodontologi en del av tannmedisin (odontologien) og har oppgaver ved identifisering av avdøde, undersøkelse av bittmerker med videre. Klinisk rettsmedisin er navnet på rettsmedisinske undersøkelser eller sakkyndiguttalelser som gjelder levende personer. I Norge ivaretas denne delen av rettsmedisinen av rettsmedisinere, men også av allmennpraktiserende leger, gynekologer, barneleger osv. Sakkyndig virksomhet i forbindelse med seksuelle overgrep og annen voldsutøvelse hører inn under denne del av rettsmedisinen. Rettspsykiatrien (se rettspsykiatri) er også en del av rettsmedisinen. Psykiaternes og psykologenes oppgaver er her å avdekke en persons psykiske tilstand når det har eller kan få rettslig betydning for vedkommende for eksempel om vedkommende er strafferettslig tilregnelig. Norge. Den rettsmedisinske kommisjon fører kontroll med den rettsmedisinske virksomhet i straffesaker. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning (tidligere Statens rettstoksikologiske institutt) har nasjonalt ansvar for bevissikring, analyse og fortolkning av rusmidler, medikamenter og gifter i prøver fra personer hvor analysesvaret kan få strafferettslige eller tilsvarende konsekvenser. Rettspsykiatri. Rettspsykiatri, også forensisk psykiatri, er en del av rettsmedisin og består av "strafferettspsykiatri" og "sivilrettslig psykiatri". Psykiatere og psykologer benyttes som sakkyndige i strafferettspleien blant annet for å avdekke om en person som er mistenkt for en straffbar handling var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på handlingstiden. Den som var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på handlingstiden for en straffbar handling kan ikke straffes. Det er derfor av største viktighet å få klarlagt den mistenktes psykiske tilstand. I den sivilrettslige delen av rettspsykiatrien benyttes også psykiatere, allmennpraktiserende leger og psykologer som sakkyndige for å avdekke en persons psykiske tilstand. I slike tilfeller kan det f. eks. være spørsmål om et testament eller en avtale kan være ugyldig pga. en persons psykiske tilstand eller om en person mot sin vilje skal behandles av det psykiatriske helsevesenet. Revisjon av rettspsykiatrien i Norge etter 22. juli 2011. I kjølvannet av Breivik-saken oppsto debatt om rettspsykiatrien i Norge. Usikkerhet omkring strafferettslig tilregnelighet og diagnose av Anders Behring Breivik viste at praksis måtte revideres. Se Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. Avantasia. Avantasia er et symfonisk power metal-prosjekt startet av Edguy-vokalist Tobias Sammet i 2000. Bandet er kjent for å ha kjente gjesteartister på musikkalbumene, som for eksempel Alice Cooper, eks Helloween-medlemmene Kai Hansen og Michael Kiske, Kiss-trommeslager Eric Singer og de norske vokalistene Roy Khan og Jørn Lande. Franz Ferdinand (album). "Franz Ferdinand" er debutalbumet til den skotske indie-kvartetten Franz Ferdinand utgitt i 2004. Jon Sjøen. Jon Rasmus Sjøen (født 25. februar 1972) er en norsk musiker fra Haugesund. Han er bassist. Jobber nå som frilanser kontrabass og el. bass alle stilarter. Han var bassist i Kaizers Orchestra fra 1999 til 2003. Øyvind Storesund tok over for han. Taraz. Taraz er med sine 327 000 innbyggere Kasakhstans femte største by. Byen ligger på grensen til Kirgisistan og er kjent for sin kjemiske industri, spesielt produksjon av fosfor og gjødsel, ved anlegg som drives av Eurochem og KazPhosphate Ltd, samt sin vodkaproduksjon. I byen finner man også et historisk museum som blant annet viser Taraz' historie som by langs silkeveien. På 1000-tallet var Taraz hovedstaden i den islamske staten Karakhan. Djenghis Khan erobret på 1200-tallet byen og la den i ruiner. 600 år senere gjenoppstod byen som et fort i Kokand Khanatet. Byen ble igjen erobret i 1864, denne gangen av russerne. Aina Willumsen. Aina Brit Kari Willumsen (født 20. januar 1946) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Træna kommune i Nordland fra 2003 til 2011. Arbeiderpartiet hadde rent flertall i kommunen med syv av 11 representanter. De resterende representantene i kommunen var fra en fellesliste mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Ashopton. Ashopton var en landsby i Derbyshire i England. Den var den andre landsbyen som gikk tapt da Ladybower Reservoir ble konstruert i 1930- og 1940-årene. Landsbyen lå nær stedet hvor Derwent Valley møter Snake Valley. Det eneste på stedet som minner om den er navnet på broen Ashopton Viaduct, som fører A57 over Derwent Valley. Mens den første landsbyen som forsvant, Derwent, til tider kan sees når vannstanden er lav, er Ashopton dekket av slam. En kjent bygning i landsbyen var metodistkirken, som ble reist i 1840. Den siste gudstjenesten ble holdt der den 25. september 1939, med «The Day's Dying in the West» som siste hymne. Kirken og de andre bygningene ble revet eller ødelagt av vannmasser i 1943. Enkelt lagringstetthet. Enkel lagringstetthet (engelsk "single density"), ofte forkortet SD, er en kapasitetsbetegnelse på magnetlager, vanligvis disketter. Den beskriver bruken av en koding (eller modulasjon) av informasjon ved å bruke FM. Tidligere disketter brukte denne metoden, men de er nå foreldet. Bamford. Bamford er en landsby i High Peak i Derbyshire. Den ligger ved elven Derwent, under klippene Bamford Edge i nasjonalparken Peak District. Bamford stasjon ligger på Hope Valley Line. Odd Inge Olsen. Odd Inge Olsen (født 28. desember 1969 på Hitra) er en tidligere fotballspiller som spilte to ganger for Norges herrelandslag i fotball i 1997, og jobbet for Molde Fotballklubb 1997-2001 og Rosenborg Ballklub 2001-04. Han spilte og scorte meget for Trondheimsklubber som Kolstad, Melhus, Strindheim og Nardo, før han i oktober 1995 gikk for 140 000 kroner til Molde FK, der trener Åge Hareide uttalte «Odd Inge blir årets komet i Tippeligaen. Han har enorm løpskapasitet - rene Leo-motoren - men har mye bedre teknikk enn Øyvind Leonhardsen. Her har vi gjort et varp». Med «Leo» mente han Leonhardsen, altså. Olsen spilte midtbane og forsvar, men scoret jevnt, blant annet tre mål (ekte hat-trick på 12 minutter), da Molde vant 4–0 på Brann Stadion den 3. august 1997. Uker etterpå ble han uttatt av Egil Olsen til landslaget, men ble ubenyttet reserve da Norge slo Finland 4-0 på Olympiastadion i Helsingfors. Debuten kom 4. september 1997 da han fikk 7 minutter mot Aserbadsjan som innhopper for Jostein Flo. Han fikk også andre omgang mot Colombia i oktober for Petter Rudi. Han ble i 1997 eliteseriens sjette-mest scorende med 13 mål. Året efter, i 1998, var han ønsket av Dick Advocaat i Glasgow Rangers såvel som George Graham i Leeds United, samt i troppen til Nils Johan Semb sin debutkamp mot Romania, men fikk ei lårhøne så Øyvind Leonhardsen erstattet ham. Til Latvia-kampen ble han forbigått av Daniel Berg Hestad. Han scoret 11 mål i eliteserien. Olsen var på boka til Semb til Israel-turneringen i januar 1999, men meldte forfall grunnet stresset rundt proffdiskusjonene. Høsten 1999 ga Champions League og prøvespill for Ipswich Town, men der røk korsbåndet i kamp mot Barnet FC. Han scoret tre da Molde i september 2000 slo Start 4-3 i Kristiansand i cupens kvartfinale. Den 16. mai 2001 taklet han stortalentet Tommy Øren fra Sogndal bakfra, Øren brakk foten og mistet hele sesongen. Etter en måneds psykisk knekk spilte Olsen igjen, men ble etter mer enn 200 kamper for MFK, i august solgt til Rosenborg for 2.5 millioner kroner og kontrakt på 3.5 år. Der fikk Olsen endel kamper, nok til å få motta fire gullmedaljer 2001-04 og gull fra Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2003. Etter å ha startet som høyre back ble han ving og indreløper og scoret endel. I seriefinalen mot Lyn var han matchvinner. Hans siste kamp var to minutter mot Arsenal i desember 2004. Han var med hos Stabæk i 2005. Magnetlager. Magnetlager (engelsk "magnetic storage") og magnetisk registrering eller magnetisk lagring er uttrykk fra ingeniørvitenskapen, som henviser til lagring av data på et magnetisert medium. Magnetlagring bruker forskjellige gjenkjennelige magnetiseringsmønstre i et magnetiserbart material for å lagre data, og er en form for ikke-flyktig lager. Informasjonen er aksessert ved å bruke en eller flere lese/skrive-hoder. Nå blir blir magnetlagre, primært harddisker, brukt for å lagre data, i tillegg til lyd- og bildesignaler. Historisk har en brukt vanlige lydkassetter (blant annet til Spectrum og Commodore 64, floppy-disc, Amstrad, datadisketter (standardutstyr for alle PCer), før det i dag (per 2012) har blitt vanlig med en eller flere ekstra harddisker ettersom prisen på harddisker har sunket kraftig og lagringskapasiteten har økt tilsvarende. Derwent (Derbyshire). Derwent er en elv i Derbyshire i England. Den er 106 kilometer lang, og er en sideelv til Trent, som den renner inn i sør for Derby. Navnet er keltisk, og betyr «dal med tett eikeskog». Elven har sitt utspring ved Bleaklow øst for Glossop i Peak District. Den renner gjennom Upper Derwent Valley, hvor man finner de tre vannreservoarene Howden Reservoir, Derwent Reservoir og Ladybower Reservoir. Den bidrar så indirekte med vann til Carsington Reservoir gjennom tunneler og akvedukter. Elven renner videre gjennom Bamford, Hathersage, Grindleford og Baslow. Ved Chatsworth House renner Wye inn i Derwent. Etter å ha rent gjennom Darley Dale når den så Matlock, før den renner videre forbi Cromford og gjennom Crich Chase naturreservat. Ved Derwent Mouth, halvannen km øst for Shardlow, renner den inn i Trent. Derwent har gitt kraft til mange bomullsfabrikker i dalen. En del av disse er bevart som verdensarvstedet Derwent Valley-møllene. Embry-Riddle Aeronautical University. Embry-Riddle Aeronautical University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Daytona Beach i Florida, USA. "ERAU" har også en campus i Prescott, Arizona. "ERAU" gir høyere studietilbud innen ledelse, teknologi, IT, business, logistikk, meteorologi og kommunikasjon knyttet til luftfart og romfart. Den første flygerskolen ble grunnlagt i 1926 i Cincinnati, Ohio, men flyttet under andre verdenskrig til Miami, Florida. Dagens hovedcampus i Daytona beach ble innviet i 1965, og "ERAU" fikk en global studentrekrutteringsenhet i 1970 – "Embry-Riddle Aeronautical University Worldwide" – som tilbyr kurs ved 130 kurssteder i USA og Europa, samt fjernundervisning. Prescott-campusen i Arizona ble åpnet i 1978. Alle studiestedene tilbyr kurs opp til Mastergradsnivå (MBA og MSc). Skolepengene for heltids campusundervisning i USA var i gjennomsnitt US$ 26 250 årlig i 2006, mens fjernundervisning kostet US$ 4 584 årlig i 2006. Kulimotor. A.B. Johnsonverket/AB Allmotor, Ørebro. Motoren var konstruert av svensken Gottfried Darck fra Stockholm i 1948. Motoren het i begynnelsen TFA. Den var egentlig tenkt som et byggesett, men dette ble ikke noen suksess. AB Allmotor begynte produksjonen i 1950. Motoren ble også solgt under navnet Rondo. Kuli ble også solgt som byggesett i Norge. Øglænd hadde godkjennelse for montering av en Kuli motor på sine sykler. Også solgt som Rondo fra 1953. Svensk. Dark Peak. Dark Peak er den høyereliggende, nordlige delen av nasjonalparken Peak District i England. Grunnen består av grov sandstein, noe som betyr at området for det meste er ubebodd myrlandskap. Det meste av befolkningen i Peak District holder til i den sørlige delen, White Peak. Dark Peak kan deles inn i de tre områdene Hope Valley med de høyeste toppene i nord, Western Moors rundt Buxton og Eastern Moors mot Matlock. Blant viktige topper i området er Kinder Scout, Bleaklow og Black Hill. Området kalles også High Peak, men dette unngås ofte for å slippe sammenblanding med distriktet High Peak i Derbyshire; distriktet omfatter deler av White Peak. En rekke militære fly har styrtet i Dark Peak, for det meste på grunn av svært vanskelige værforhold. Mange av vrakene er nesten urørt, fordi de ligger på øde steder. White Peak. White Peak er den lavereliggende, sørlige delen av Peak District i England. Det meste av bebyggelsen i Peak District finnes i dette området, som har en kalksteinsgrunn som gir gode beitemarker for småfe og storfe. Området dekker Staffordshire Peaks, Cheshire Peaks rundt Macclesfield og Derbyshire Peaks sør for Hope Valley. I den høyereliggende, nordlige delen av Peak District, Dark Peak, er det svært lite bebyggelse. De største byene i området ligger utenfor nasjonalparken. Disse inkluderer Matlock og Buxton. En rekke landsbyer, som Bakewell, ligger i parkområdet. Rundt Tideswell Flagg, Chelmorton og Youlgrave finner man lange, smale åkre, en inndeling som er bevart fra middelalderen. Det er en rekke turveier i området. The Wrecking Crew. The Wrecking Crew var et kallenavn på en gruppe studiomusikere Los Angeles i California som oppnådde en stor anerkjennelse i 1960-årene. De spilte for en rekke artister og er regnet blant de mest populære musikkgrupper i moderne tid. Medlemmene i The Wrecking Crew hadde hovedsakelig bakgrunn fra jazz eller klassisk musikk, men hadde en svært allsidig og ulik bakgrunn. Det var en gruppe av de første en hver arrangør ønsket å engasjere, nærmest uansett hvilken type innspilling det var snakk om, for fjernsyn, kjenningsmelodier, filmmusikk reklamejingler og en hver innspilling innen populærmusikk, alt fra The Monkees til Bing Crosby. Av de kjente aktørene som forbindes med The Wrecking Crew er produsenten Phil Spector som brukte denne gruppen til å skape sitt lydbilde «Wall of Sound» og Beach Boys leder Brian Wilson som brukte denne gruppens talenter på mange av sine innspillinger på midten av 1960-tallet, som «Good Vibrations» og «California Girls» og det høyt rosede albumet "Pet Sounds". The Wrecking Crew ble tatt opp i Musicians Hall of Fame 26. november 2007. Rekha Sharma. Rekha Shanti Sharma (født i Vancouver, British Columbia) er en canadisk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle i den canadiske tv-serien "Da Vinci's City Hall", samt en gjesterolle som "Tory Foster" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se ' I Don't Like Mondays. «I Don't Like Mondays» er en sang som ble skrevet av Bob Geldof i 1979. Den ble The Boomtown Rats' mest kjente sang, og er inkludert på albumet "The Fine Art of Surfacing". Sangen handler om den 16 år gamle jenta Brenda Ann Spencer som den 29. januar 1979 skjøt lærere og elever på en skole i USA. Hun brukte et gevær som hun fikk av faren sin i julegave julen 1978. Da politiet og FBI spurte hvorfor hun gjorde noe så grusomt svarte hun lett «I just did it for the fun of it. I don't like mondays, this livens up the day» (oversatt: "«Jeg gjorde det bare for moro skyld. Jeg liker ikke mandager, dette gjør at dagen blir litt livat»"). Arne Dolven. Arne Sigurd Dolven (født 26. januar 1939), er en norsk embetsmann, utdannet mag.art. i sosiologi og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1965. Dolven var byråsjef i Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet 1974-75 og 1975-79. Truls Glesne. Truls Glesne (født 8. april 1916, død 28. august 1971) var en norsk embetsmann, utdannet sosialøkonom ved Universitetet i Oslo i 1940. Glesne ble i 1948 ansatt i Handelsdepartementet som konsulent, og ble med over til Finansdepartementet etter tilbakeflyttingen av planleggingsapparatet – som byråsjef i Økonomiavdelingen fra 1952. Han ble ekspedisjonssjef samme sted i 1958. Fra 1960 til 1979 var Glesne ekspedisjonssjef i Finansavdelingen i Finansdepartementet, og arbeidet da med statsbudsjettet. Fjellinjen. Fjellinjen AS er et norsk aksjeselskap eiet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet ble etablert 13. februar 1986 med formål å fullfinansiere Festningstunnelen (motorveien E18 gjennom Oslo sentrum mellom Havnelageret og Hjortnes) gjennom innkreving av bompenger. 8. juni 1988 vedtok Stortinget å utvide selskapets ansvarsområde til å omfatte delfinansieringen av hovedveiutbyggingen i Oslo og Akershus, den såkalte «Oslopakke 1». Samtidig ble det vedtatt å bygge en bompengering som grunnlag for finansieringen. Fra 1. november 2001 fikk selskapet også i oppdrag å delfinansiere utbyggingen av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, gjerne kalt «Oslopakke 2». I forbindelse med finansieringen av Bjørvikatunnelen har Stortinget vedtatt at brukerfinansieringen av dette prosjektet skal dekkes gjennom en videreføring av den nåværende bompengeordningen fra 1. januar 2008 til senest 31. desember 2012. Bompengeinnkrevningen startet 1. februar 1990 og vil etter dette få en varighet på omkring 23 år. Fjellinjen er organisert i tre avdelinger: Teknisk/Drift, Økonomi/Administrasjon, og EDB/Elektronikk. Av selskapets totale driftskostnader utgjør kjøp av tjenester over 75 prosent. I dag (2011) er Fjellinjen det største bompengeselskapet i Norge Kate Vernon. Kate Vernon (født 1961) er en canadisk skuespiller. Tidlig liv og familie. Kate Vernon ble født i Canada, som datter av skuespiller John Vernon og tidligere skuespiller og modell Nancy West. Hennes søster er sangeren Nan Vernon, og hennes bror er Chris Vernon. Familien flyttet til California da Kate var en liten jente. Hun var interessert i å bli arkitekt da hun ble ferdig med high school, men hun følte at hun måtte «"låse seg selv i et galehus"» hvis hun ikke fikk uttrykke seg som skuespiller. Faren prøvde å skremme henne vekk fra yrket, men Kate var fast bestemt på å bli skuespiller. Hun og mannen Chuck Negron har datteren Annabelle Negron sammen. Skuespillerkarriere. Hun fikk en rolle like etter at hun fylte 20, og fikk flere roller i fjernsynsserier på 1980-tallet. Hun fikk etterhvert en lengre rolle i "Falcon Crest", der hun spilte rollen som "Lorraine Prescott". Senere fikk hun filmroller, bl.a "Pretty in Pink" (1986), der hun spilte blondinen "Benny", og senere i Spike Lees "Malcolm X" (1992), der hun bl.a. kysset Denzel Washington. Battlestar Galactica. I 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, og Vernon fikk rollen som "Ellen Tigh", konen til nestkommanderende på "Galactica", "Saul Tigh" spilt av Michael Hogan. Knut Eggum Johansen. Knut Eggum Johansen (født 25. september 1943) er sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han var direktør i Konkurransetilsynet (konkurransedirektør) i 12 år fra 1.4 1999 til 1.4 2011 da han tiltrådte som spesialrådgiver i Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet. Johansen ble uteksaminert som sosialøkonom (cand.oecon.) fra Universitetet i Oslo i 1970, men var allerede i 1968 vikarsekretær i Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet. I desember 1970 ble han førstekonsulent i samme avdeling, hvor han var fram til 1975 da han var ved University of Minnesota. Som underdirektør i Finansdepartementet var han 1981-82 ved Institutt for Anvendt Sosialvitenskapelig Forskning (INAS) i Oslo som ledd i et utvekslingsprogram med sentraladministrasjonen. Fram til 1986 var Johansen underdirektør i "Planleggingsavdelingen", under ledelse av Per Schreiner. Han var spesialråd ved Norges faste delegasjon til OECD i Paris 1986-88. Tilbake i Finansdepartemntet høsten 1988 ble Johansen leder for "Gruppe for tilbudsideøkonomi" i Økonomiavdelingen. Fra 1990 var Johansen ekspedisjonssjef i Toll- og avgiftsavdelingen i Finansdepartementet og ekspedisjonssjef og leder for Administrasjonsavdelingen i samme departement fra 1996. Som konkurransedirektør har Johansen hatt ansvar for flyttingen av tilsynet til Bergen, og for saker som bl.a opphevingen av bonuspoengordningen på innenriksfly. Dagfin Juel. Dagfin Juel (født 23. februar 1909, død 4. juni 1985 i Trondheim) var en norsk sosialøkonom og embetsmann, utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1932. Juel var byråsjef i Sosialdepartementet fra 1942, og ble konsulent i Handelsdepartementet sammen med Truls Glesne i 1948 – og som byråsjef året etter. Fra 1954 var Juel udnerdirektør i samme departement. Juel var sentral økonom i Arbeiderpartiet, og ble utnevnt som statssekretær ved Statsministerens kontor under Gerhardsenregjeringen 1965-68. Dette året tok han en gjestestilling som økonomisk planleggingssjef i Swaziland fram til 1969. Han ble deretter direktør i Kommunaldepartementet til 1979 – da han pensjonerte seg i en alder av 75 år. Dendritt. Nervecellen med dendritt skjematisk framstilt Dendritt er utløpere av nervecellene. En nervecelle kan ha opp til 20 dendritter, hver dendritt kan ha flere grener og hver gren kan ha flere synapser som sender signaler til andre nerveceller og mottar signaler tilbake. Kodek. En kodek er en algoritme som kan "kode" (transformere) informasjon om til en annen representasjon (transform) og/eller "dekode" (inverstransformere) transformen, det vil si utvinne den opprinnelige informasjonen. Den mest vanlige bruken av ordet er i forbindelse med datakompresjon, hvor formålet med transformen enten er å skille ut uviktig informasjon (kompresjon med tap), eller å øke den spesifikke entropien (tapsløs kompresjon). I en annen betydning kan en kodek være en maskinvareenhet som transformerer signaler mellom forskjellige "fysiske" representasjoner, eksempelvis mellom analog og digital lyd. Navn. Av engelsk: codec, som er en sammentrekning av coder/decoder Bjørn Larsen. Bjørn Larsen (født 3. april 1922, død 3. november 2007 i Oslo) var en norsk sosialøkonom og embetsmann, utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1947. Larsen startet etter endt eksamen som konsulent i Prisdirektoratet, hvor han arbeidet med prisreguleringen under pengesaneringen og gjenoppbyggingen etter krigen. I 1952 ble han byråsjef i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet. I Finansdepartementet avanserte Larsen i 1958 til stillingen som ekspedisjonssjef i Toll- og avgiftsavdelingen i 1958, og ble direktør i EFTA i 1961. Da Planleggingsavdelingen ble opprettet i Finansdepartementet for å innføre langtidsplanlegging og -budsjettering i januar 1963, ble Larsen avdelingens første sjef. Han var ekspedisjonssjef her til 1971, da Jan Madsen en kort tid fungerte i stillingen før Per Schreiner inntok lederstillingen i "PA". Fra 1971 ble Larsen departementsråd (forsvarsråd) i Forsvarsdepartementet, hvor motivet for «utplasseringen» var å innføre langtidstankegangen i budsjett- og kostnadsstyringen i Forsvaret. Larsen endte sin karriere som departementsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1972-1992. Jan Madsen. Jan Madsen (født 1925) var en norsk sosialøkonom og embetsmann, uteksaminert som Cand Oecon fra Universitetet i Oslo i 1949. Madsen ble konsulent i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet i 1952, dvs rett etter avdelingens tilbakeflytting fra handelsdepartementet. Da "Planlegginsavdelingen" i Finansdepartementet ble opprettet i januar 1963, ble Madsen dens første byråsjef for arbeidet med Statsbudsjettet. Han fungerte som ekspedisjonssjef i "PA" korte perioder i 1969 og 1971, dvs mellom lederperiodene til Bjørn Larsen og Per Schreiner. I 1971 ble Madsen utplassert som ekspedisjonssjef i Planleggingsavdelingen i Sosialdepartementet for å styrke langtidseperspektivet i sosialsektorens budsjett- og kostnadskontroll. Dette var i tråd med tidens filosofi i Finansdepartementet, hvor også Bjørn Larsen ble «utplassert» med samme formål – til Forsvarsdepartementet. Madsen avsluttet sin yrkeskarriære i Sosialdepartementet. Amund Utne. Amund Utne (født 25. juli 1940) er en norsk sosialøkonom og embetsmann, direktør for Avdeling for statsstøtte og konkurranse i EFTAs overvåkingsorgan ESA. Utne ble uteksaminert cand.oecon ved Universitetet i Oslo i 1969, og ble 1971 ansatt som førstekonsulent i "Planleggingsavdelingen" i Finansdepartementet – byråsjef fra 1973. Han tok deretter et års studieopphold ved Harvard University frem til mai 1975, da han gikk inn igjen i stillingen som byråsjef i Planleggingsavdelingen. I 1976 ble Utne overført til Utredningsseksjonen i handelsdepartementet som sjef der, med tittelen underdirektør fra 1977. Han hadde i løpet av 1970-tallet flere opphold som ekspert på økonomiske modeller i Portugal. Utne har siden slutten av 1990-årene vært tilknyttet ESA, hvor han leder arbeidet med å avdekke, granske og eventuelt begjære påtale i saker angående ulovlig statsstøtte eller konkurransevridning etter EØS-avtalen. Teater Liksom. Teater Liksom er et norsk teaterkompani som arbeider med improvisasjonsteater og er tilknyttet Teater Neuf ved Det Norske Studentersamfund. Teaterkompaniet spiller ukentlige forestillinger på Chateau Neuf. Kunstnerisk leder er Nils Petter Mørland, mens produsent er Simen Hovd. Tilknyttede improvisatører er blant annet Tony Totino, Mats Eldøen, Eirik Skarsbø og Veslemøy Mørkrid. Kompaniet har blant annet tatt i bruk masker, dukker og lyd i forestillingene, og tilbyr også undervisning for å utdanne nye improvisatører. Gel (kjemi). En gel er en type av materiale som består av et nettverk av et fast materiale omgitt av et flytende medium. I praktisk anvendte geler er det faste materialet oftest en polymer. Gelatin er et godt eksempel på en gel og består av tverrbundne kollagenfibrer. En viktig bruksområde for geler er i gelelektrofor. Pola. Pola (russisk: Пола́) er ei elv i Novgorod oblast i Russland. Den begynner nordvest i Valdajhøydene, og munner ut i innsjøen Ilmen, hvor den danner et 400 km² stort delta sammen med elva Lovat. De to elvene er forbundet med en kort elvegren 20 km fra munningen. Molekylgeometri. Molekylgeometri er den tredimensjonale ordningen av de atomer som utgjør en molekyl. Den bestemmer flere av dets viktige egenskaper, såvel kjemiske som fysikalske. Den molekylære geometrien kan bestemmes med spektroskopiske metoder, fremst gjennom røntgenkrystallografi, men kan også beregnes gjennom kvantemekaniske beregninger eller molekylmodellering. Et enkelt verktøy er den såkalte VSEPR-teorien. Bok og Bibliotek. Bok og Bibliotek er et fagblad for biblioteksektoren i Norge. Tidsskriftet ble etablert i 1933, som en videreføring av "For folke- og skoleboksamlinger", og tar opp temaer, trender og nyheter som angår bibliotek og bibliotekpolitikk, for eksempel nye arbeidsformer, teknologiske utfordringer, litteratur- og kulturformidling, bibliotekforskning, lokaler og prosjekter. Bladet skal stimulere til faglig refleksjon og debatt og også holde et fokus på de kulturpolitiske rammene som omgir biblioteksektoren. Bladet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten. Målgruppen er bibliotekansatte, kulturbyråkrater og media. Bladet utgis av ABM-media AS, med Høgskolen i Oslo og Akershus, Museumsforbundet og Landslaget for lokal- og privatarkiver som eiere. Bladet ble tidligere utgitt av Statens bibliotektilsyn og ABM-utvikling. Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på 1817 (2011). Kronologisk liste over norske TV-programmer. Kronologisk liste over norske TV-programmer går fra 1958 og frem til i dag (egen kolonne for Fjernsynsteater). Lista tar utgangspunkt i et TV-programs oppstartsår, slik at serier som har gått flere år, bare blir oppført det året det hadde sendestart. Ukjent sendestart. norske TV-programmer kronologisk kronologisk kronologisk tv-programmer på 1950-tallet tv-programmer på 1960-tallet tv-programmer på 1970-tallet tv-programmer på 1980-tallet tv-programmer på 1990-tallet tv-programmer på 2000-tallet Bjørn Iddberg. Bjørn Iddberg (f. 1953) er siden 2007 ordfører i Gjøvik kommune. Etter kommunevalget i 2007 overtok han ordførervervet fra sin partifelle Kåre Haugen. Iddberg representerer Arbeiderpartiet. Han har lang fartstid i lokalpolitikken, og har yrkesbakgrunn blant annet fra skoleverket. Før han tiltrådte ordførerstillingen, var han avdelingsleder ved Gjøvik videregående skole. Wallander – Fotografen. "Wallander – Fotografen" er en svensk film fra 2006. Handlingen. En amerikansk kvinne blir funnet drept i Ystad. Hun hadde vært på besøk med internasjonalt kjent fotograf som var bosatt der og kvinnens amerikanske kone mistenker at hun har vært utro. Kurt Wallander blir interessert i den bedratte ektemannen og den døde kvinnen og tror hele sannheten om fotografen ikke ennå er kommet fram i lyset. Sannheten viser seg å finnes langt fra Sverige. Om filmen. "Fotografen" er den åttende Wallanderfilmen i serien med Krister Henriksson i hovedrollen. DVD’en utkom 10. mai 2006. Jardel Pereira de Souza. Jardel Pereira de Souza eller bare Jardel (født 21. januar 1983 i Araguaína) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller midtbane, som regel i en defensiv rolle. Jardel har spilt for det brasilianske U-21-landslaget, og er U-21-verdensmester for 2003. Han spiller for øyeblikket for klubben Cruzeiro og har to år igjen på kontrakten, men under oppkjøringen til 2008-sesongen trente han med Strømsgodset på La Manga. Han spilte i to treningskamper for Strømsgodset, mot Rosenborg og Helsingborg. Jardel har spilt for det brasilianske U-21-landslaget, og er U-21-verdensmester for 2003. Samme året vant han også den brasilianske cupen. Henryk Lysiak. Henryk Arkadiusz Lysiak (født 12. januar 1950, død 2005) var en pianist av polsk opprinnelse bosatt i Norge. Han har spilt med en rekke norske artister og orkestre, hovedsakelig innen jazz, blant annet med Norwegian Big Band (Radiostorbandet) på albumet "Day in, night out" (1975), flere orkester og utgivelser med Frode Thingnæs og albumet "Beginnings and endings" (1988) med Jon Gordon. Han har også spilt på album som "Jan Eggum" (1975) med Jan Eggum, "På den ene siden – På den andre siden" (1976) med Odd Børretzen og album med Vazelina Bilopphøggers og Septimus. Han mottok Gammleng-prisen i klassen studio i 1983. Amadeus-parken. Gibbonen Amadeus er parkens hovedattraksjon Amadeus-parken, også kalt Amadeus dyrepark, er en norsk dyrepark som ligger ved E6 ca. 9 km sør for Stange. Dyreparken er er mest kjent for gibbonapen Amadeus, som hadde en egen TV-serie på Barne-TV og gav parken sitt navn. Andre kjennetegn for parken er at de fleste dyrene er tamme, og man får nær kontakt med dyrene. De fleste gjerder lar besøkende komme tett innpå for mating eller klapping av dyrene. Amadeus-parken lå tidligere i Klæbu, da under navnet Klæbu dyrepark. Fasiliteter. Parken legger opp til at gjester kan grille og spise medbrakt mat. Det er tilrettelagt med grillområder ved gibbonområdet, og et større område lenger inne i parken ved lekeplassen. Lekeplassen har blant annet egen hoppeborg. Her finnes også hytte og lavvo for gruppesamlinger, samt toaletter. Området har ikke godkjent drikkevann fra kraner, men har kiosk som tilbyr enkel mat, kaffe, div drikke, is, godteri og suvenirer Gudbrand Østbye. Gudbrand Østbye (født 2. oktober 1885 i Gjøvik, død 1972) var en norsk offiser (oberst). Etter noen års studier tok Østbye i 1906 offisersutdannelse. Han ble kaptein i 1917 og major i 1933. Fra 1929 var han sjef for Statsbanenes militærkontor. Fra 1937 var Østbye oberst og sjef for Fjordane infanteriregiment nr 10. 9. april 1940 var dette involvert i forsvaret av Bergen sentrum. Østbye ble beordret som sjef for "4. brigade", en enhet som ble mobilisert på Voss. Den deltok senere med heder i kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres, fram til kapitulasjonen 30. april. Østbye var formann i Oslo Venstre på 1930-tallet og satt samtidig i Oslo skolestyre. Bolotnoje. Bolotnoje (russisk: Боло́тное) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger rundt 126 km nordøst for Novosibirsk. Innbyggertall: 17 600 (2005 est.), 18 170 (folketelling 2002), 20 006 (folketelling 1989). Bolotnoje ble grunnlagt i 1805 som en bosetning ved den Sibirske rute (russisk: Сибирский тракт) og en av dens grener til Barnaul. Navnet på byen er avledet av det russiske ordet "boloto" (russisk: болото – "sump"). Den fikk bystatus i 1943. Russland Lierberget hoppsenter. Lierberget hoppsenter er et skihoppanlegg i Hamar kommune i Hedmark. Det ligger ved gården Lier i Vang, ca. 10 kilometer fra Hamar sentrum. Anlegget er i 2012 under ombygging, og skal stå ferdig til bruk i desember 2012 med fire hoppbakker på K70, K40, K25 og K15. I 2013 skal bakkene få plastdekke slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Hoppanlegget er eid av Vang Skiløperforening, Furnes Skiløperforening og Løten Ski. Tidligere besto hoppanlegget av to hoppbakker med størrelse K85 og K60. K85-bakken ble bygd som 70 metersbakke i 1968 og ombygd i 1985/86 og 1995. Bakken var arena for hoppkonkurransene under junior-VM på ski i 1989. Bakkerekorden var 90,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) og Stian Kvarstad (Norge) under mesterskapet, 17. mars 1989. K60-bakken ble bygd i 1987 og ombygd i 1995. Hoppanlegget sto ubrukt og til forfalls fra 1997, og i 2004 ble ovarennet i K85-bakken revet. Johanna Bugge Olsen. Johanna Bugge Olsen (født 10. mai 1900, død 1973) var en norsk avisredaktør og barnebokforfatter. Hun var datter av advokat "Ole Petter Olsen" (1858–1928) og "Petra Marie Jensen". Hun var redaktør av NKP-avisen Arbeidet fra 1938 til den ble stengt i 1940. Hun ble dømt i landssvikoppgjøret i 1945 for å ha trykt materiale i 1940 som ble ansett unasjonalt. Hun debuterte som forfatter med romanen "Tine" i 1961, og skrev deretter 10 barne- og ungdomsbøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den første av dem: "Løsgjengeren" (1963). Løsgjengeren er dramatisert for Lørdagsbarnetimen og oversatt til engelsk. I trilogien "Den hvite wampumen" (1967), "Præriekyllingen danser" (1968) og "Vesle-kari blir voksen" (1969) utnytter hun historiske stoff fra besteforeldrenes liv som emigranter til USA. Romanen "Tine" er oversatt til russisk og tysk. Dragon Ball GT. "Dragon Ball GT" (ドラゴンボールGT "Doragon Bōru GT") er en anime-serie basert på Akira Toriyamas kjente manga-serie "Dragon Ball". Serien fortsetter der Toriyamas manga og anime-serien "Dragon Ball Z" sluttet. "Dragon Ball" består av 64 episoder. Serien ble først vist på japansk TV fra 1996 til 1997, og har blitt oversatt til en rekke språk, blant annet spansk, fransk, tysk og engelsk. Introer. DAN DAN 心魅かれてく (DAN DAN kokoro hikareteku) Avslutninger. 錆びついたマシンガンで今を撃ち抜こう (Sabitsuita MASHINGAN de ima wo uchinukou Tsjerepanovo. Tsjerepanovo (russisk: Черепа́ново) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger rundt 109 km sørøst for Novosibirsk. Innbyggertall: 20 200 (2005 est.), 20 496 (folketelling 2002), 22 116 (folketelling 1989). Tsjerepanovo ble grunnlagt i 1912 på grunn av byggingen av en jernbane mellom Novonikolajevsk og Barnaul. Tsjerepanovo stasjon ble åpnet i 1915. Byen fikk bystatus i 1925. Susan Collins. Susan Margaret Collins, (født 7. desember 1952 i Caribou, Maine) er en amerikansk republikansk politiker. Hun har vært representant i USAs senat fra Maine siden 1997. Hun studerte ved St. Lawrence University og arbeidet I 12 år for senator William Cohen før hun selv ble representant i Senatet. Jan Fredrik Waage. Jan Fredrik Waage (født 24. januar 1930 i Oslo) var førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, samt rektor ved universitetets pedagogiske seminar. Waage ble cand.psychol. i 1954. Hans faglige virksomhet har blant annet omfattet studentrådgivning, opplæring i arbeidslivet, utvikling av studietilbud for rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole og studietilbud innen yrkespedagogikk. Han har skrevet flere artikler og bøker. Han skrev ungdomsboken "Oppbrudd i Savolaks" i 1965, og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den. Ola Rapace. Ola Rapace, egentlig "Pär Ola Norell", alternativt navn "Ola Rapace Norell" (født 3. desember 1971 i Stockholm), er en svensk skuespiller. Ola gikk på Teaterhögskolan i Göteborg 1995-99. Allerede under utdannelsen arbeidet han på Backateatern og Upsala Stadsteater. Sitt store gjennombrudd som filmskuespiller fikk han som "«Hoffa»" i serien "Tusenbröder". Han var tidigere med i bandet Sissy Prozac. Han er nå sanger i bandet La Nana (,) som ifølge dem selv spiller «elektromusikk med zigenarvibbar». Han var gift med skuespillerinnen Noomi Rapace og har en sønn, Lev, sammen med henne. Han har en datter fra før, Line sammen med skuespillerinnen Malin Morgan (fra Snapphanar og Tjenare kungen). Kargat. Kargat (russisk: Каргат) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Kargat. Innbyggertall: 11 000 (2005 est.), 11 184 (folketelling 2002), 12  600 (folketelling 1989) Kargat ble grunnlagt i 1750 og fikk bystatus i 1965. Oddmund Ljone. Oddmund Ljone (født 3. mai 1917 i Ulvik, død april 1985) var redaktør, journalist, sakprosaforfatter, barnebokforfatter og oversetter. Ljone vokste opp i Vestfold og studerte journalistikk i USA. Han begynte som ung i Tønsbergs Blad, var redaktør av Møre Dagblad, redaktør for Nordmannsforbundets tidsskrift, arbeidet for Bergens Tidendes Oslo-redaksjon og som redaktør for ukebladet Illustrert. I hans forfatterskap er det to røde tråder: Den ene gjelder dokumentardramaer fra krigen, sjøfart, redningstjeneste og det norske Amerika. Han debuterte med "Kaptein Toralf Andersen og hans menn" (1954), og titler som "Menn fra havet" (1956), "Kan flyet komme" (1957) og "Skøyta går ut " (1973) og "«Bergensfjord» – skipet som overlevde alt" (1982) er karakteristiske. Den andre tråden er barnelitteraturen. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for sin eneste ungdomsbok: "På villstrå" (1968). Både "På villstrå" og "Menn fra havet" ble dramatisert som Lørdagsbarnetimens hørespill, og han skrev også flere hørespillserier som ikke er utgitt i bokform: "Nybyggerne" (3 serier, 196?-68) og "Tuftekallen" (1967). Ljone var også en flittig brukt oversetter, både fra dansk og svensk. Flere av Ole Lund Kirkegaards bøker bøker er oversatt av ham, det samme gjelder Charlie og sjokoladefabrikken og bøkene om Hedenold-barna. Karl Hofer. Karl Hofers bilde «Das Boot» på tysk frimerke Karl Christian Ludwig Hofer (født 11. oktober 1878 i Karlsruhe; død 3. april 1955 i Berlin) var en tysk maler som klassifiseres som ekspresjonist eller ekspressiv realist. Han studerte kunst i Karlsruhe under Hans Thoma. Reiste både til Italia, og to turer til India. Ble lærer ved akademiet i Berlin i 1918 og til han ble erklært entartet i 1930-årene og fratatt stillingen i 1937. Flere av hans bilder ble hengt opp i den store entartet-utstillingen i München. I løpet av krigen ble atelieret hans ødelagt av allierte bomber. Han ble ikke medlem av noen bestemt gruppering, og malte vakre landskaper i 1920-årene. Deretter tok han opp trekk fra ekspresjonismen, med markerte flater og forenklede figurtegninger. Bildene hans skildret ofte mennesker med noe håpløst over seg. Dette sees i sammenheng med hans opplevelse av den første verdenskrigen. I 1930 og -31 eksperimenterte han med abstrakte bilder. Etter krigen ble han rehabilitert som en av de store kunstnerne fra mellomkrigstiden, og ble rektor ved det gjenreiste akademiet fra 1945. Hofer ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Marianne Mörck. Marianne Mörck, født Gunborg Marianne Johansson (9. april 1949 i Nödinge, Västergötland), er en svensk skuespillerinne, sangerinne og regissør. Marianne er utdannet ved scenskolan i Göteborg og ble deretter engasjert i koret til Stora Teatern. Hun sang i koret da Scandinavium i Göteborg ble innviet og Birgit Nilsson utmerket seg i "Turandot". 1977 kom Marianne Mörck till Malmö stadsteater som ble hennes arbeidsplass fram til 2003. Hun har medvirket i et førtitalls oppsetninger i Malmö, ofte i hovedroller, alt fra dramatiska taleroller til de riktig store operarollene. Musikaler, operetter, konserter og ikke bare på scenen, men også som regissør. Mange husker sikkert hennes bisarre, briskende påfugl i "Animalen" 1981 eller tittelrollen i "Carmen". Hun har spilt Eliza i "My Fair Lady", Maja Gräddnos i "Pelle Svanslös", Sally Bowles i "Cabaret", Madame Thénardier i "Les Misérables", Giovanna i "Rigoletto" og Maria i "Sound of Music", for å nevne noen av hennes mange roller. For sin taleroll i Molières komedi "Lärda fruntimmer" mottok hun Thaliastipendiet. For rollen som Fina-Kajsa i "Kristina från Duvemåla" fikk hun privatteaterpriset Guldmasken. Sin komiske talent fikk hun virkelig brukt i rollen som den hysteriske Agda Lindhagen i Eva Rydbergs fars "Hon jazzade en sommar" på Fredriksdalsteatern i Helsingborg 2002, samme år mottok hun Malmö bys kulturpris. Harriet Holter. Harriet Holter (født 11. april 1922 i København i Danmark som Harriet Hinsch, død 18. desember 1997 i Oslo) var en norsk sosialpsykolog og pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning. Hun var opprinnelig utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) i 1946 og var lenge tilknyttet Institutt for samfunnsforskning, før hun ble dosent i arbeidsspykologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun ble dr. philos. med avhandlingen "Sex, Roles and Social Structure" i 1970 og professor i sosialpsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1973. Selv om hun var utdannet økonom og ble professor i psykologi, er hun best kjent for sine faglige bidrag til sosiologien. Dette reflekteres gjennom at Harriet Holters hus på universitetets campus på Blindern, hvor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi holder til, er oppkalt etter henne. Hun var med i redaksjonsrådet til tidsskriftet "Kvinnen og Tiden". Familie. Harriet Hinsch var datter av Hermann H. Hinsch (f. 1896) og Elna Throne-Holst (f. 1897). Hennes morfar var industrilederen Johan Throne Holst, og hun var niese av industrilederne Henning Throne-Holst og Harald Throne-Holst samt grandniese av medisinprofessor Peter F. Holst og overlege Alexander Holst. Hun var gift tre ganger og var derfor på ulike tidspunkter i livet kjent som Harriet Hinsch, Harriet Bog, Harriet Gullvåg og Harriet Holter. Etter skilsmissen fra sin tredje ektemann var hun samboer med Hans Sundgaard. Fra sitt andre ekteskap har hun sønnen Øystein Gullvåg Holter, som har etternavnet fra morens tredje ektemann og mellomnavnet fra sin far. NRKs utenriksredaksjon. NRKs utenriksredaksjon er en av de tre fagredaksjonene i NRK Nyheter (de andre er politisk redaksjon og økonomiredaksjonen). Redaksjonen har til sammen ca. 30 medarbeidere, inkludert frilansere (2008). Av dem jobber ti i utlandet som korrespondenter. De andre journalistene jobber på Marienlyst. Utenriksmedarbeiderne som jobber på Marienlyst har ofte, men ikke alltid, selv bakgrunn som korrespondenter. Utenriksredaksjonen leverer stoff til Dagsnytt og Dagsrevyen, og står i tillegg bak utenriksmagasinene Urix på fjernsyn og Verden på lørdag på radio. Frem til 2008 laget utenriksredaksjonen også magasinet Verden i dag på ukedagene. Utenriksredaksjonen leverer nå stoff til Nyhetsmorgen i NRK P2 og Alltid Nyheter. Redaksjonen ledes av en utenriksredaktør. De journalistene som ikke er korrespondenter jobber enten som reportere eller utenriks jourhavende («ujour»), dvs. at de har ansvaret for utenriksstoffet i enten radio eller fjernsyn. Journalistene veksler på å ha disse oppgavene. Ved større begivenheter hender det at utenriksredaksjonen sender ut reportere, men vanligvis jobber reporterne med base på Marienlyst. Noen utenriksmedarbeidere reiser også på lengre reportasjereiser. Urix har en fast programleder, Sigrun Slapgard. Programleder for Verden i dag var frem til programmet ble nedlagt i 2008 den som var utenriks jourhavende i NRK radio om morgenen. Ansvaret for Verden på lørdag roterer mellom utenriksmedarbeiderne på Marienlyst. 1. serierunde i Tippeligaen 2008. 1. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 29. mars klokken 19:00 med Vålerenga mot Aalesund. Runden fortsatte med fem kamper søndag 30. mars, fire kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Runden avsluttet mandag 31. mars klokken 19:00 med Rosenborg mot Lyn. Fakta. *01 Hohaiuniversitetet. Hohaiuniversitetet (kinesisk: 河海大学, pinyin: "Héhǎi Dàxué") er et statlig universitet grunnlagt i 1915 i Nanjing i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2005 over 30 000 studenter og over 3 000 vitenskapelig ansatte. Universitetet har campus også utenbys, i Xinbei i byprefekturet Changzhou. Eksterne lenker. Kina Allen Welsh Dulles. Allen Welsh Dulles (født 23. april 1893 i Watertown i New York i USA, død 29. januar 1969 i Washington DC), var en amerikansk jurist og etterretningssjef. Mellom 1953 og 1961 var han sjef for CIA. I 1963 var han med i Warrenkommisjonen som hadde til oppdrag å utrede mordet på John F. Kennedy. Dulles, Allen Dulles, Allen Dulles, Allen Cuiheng. Cuiheng (kinesisk: 翠亨村, pinyin: "Cuìhéngcūn") er en liten by som administrativt ligger inn under storkommunen Nanlang 南郎镇, som i din tur er del av byprefekturet Zhongshan i Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina. Cuiheng fødestedet til Sun Yat-sen, som betraktes som Republikken Kinas landsfader. Cuiheng is 17,6 kilometer sørøst for storbyen Zhongshan, og bare 26 km nord for Macao. Landsbyen ble grunnlagt under Kangxi-keiserens regjeringstid av familiene Feng 馮 og Mai 麥. Senere tilkom familiene Yang 楊 og Lu 陸. Da Sun Yatsen ble født i 1860-årene var ti seksti det hushold fordelt på familienavn i byen. Cuiheng har et Sun Yatsen-museum (孫中山故居紀念館) som ble bygd i 1956. Byen har også et Polaristempel (北極殿) viet til Polaris-keiseren (北極帝君). Også Suns første hustru Lu Muzhen, og Lu Hao-tung (1868–1895), en tidlig revolusjonsmartyr, ble født her. Månekake. Månekake (forenklet kinesisk: 月饼; tradisjonell kinesisk: 月餅; pinyin: "Yuèbĭng") er et kompakt lite bakverk med fyll som kan være søtt eller salt, og som i Kina og i store deler av Østasia er tett knyttet til Månefesten som feires om høsten. Kaken har som regel et eller flere kinesiske tegn trykt på oppsiden som forteller hva slags fyll kaken har, eller bare signaliserer lykke i form av for eksempel tegnet for 'langt liv' eller nettopp 'lykke'. Kaken har sin form etter fullmånen, som i midten av høsten nær Månefesten feires anses å være uvanlig rund og stor. Men rundheten er også et symbol på den samlede familie. En populær fortelling gjør gjeldende at grunnleggeren av Ming-dynastiet, Zhu Yuanzhang, lot spre meddelelser som mante til kamp mot de mongolske herskere i utdelte månekaker. Månekaker er i dag et ofte dyrt bakverk som er vanlige som gave dagene før Månefesten. Den typiske månekake er rund, har et tversnitt på ca 10 cm og er ca 5 cm høy. Den er svært mettende og serveres gjerne med kinesisk te. Hver region har egne spesialiteter. På Taiwan er de salte månekakene fylt med eggeplomme og kjøtt, og de søte med søtpoteter. Det er også vanlig med fyll av bønner, sesamfrø og ananas. Zhongnanhai (sigaretter). Zhongnanhai er et kinesisk sigarettmerke som har en stor del av det kinesiske markedet. De er oppkalt etter regjerings- og kommunistpartihovedkvarteret sentralt i Beijing, rett ved Den forbudte by. Zhongnanhaisigaretter produseres i syv varianter: 1 mg, Menthol 1 mg, 3 mg, 5 mg, 8 mg, "Special" 8 mg, og 10 mg, etter tjæreinnholdet. Det produseres også en åttende variant, med 12 mg tjære, men den skal være vanskelig å oppdrive (2008) i Fastlandskina. Zhongnanhaisigaretter ble opprinnelig spesielt produsert for Formann Mao sent i 1960-årene. Han var bortimot kjederøyker. Carl Clauberg. Carl Clauberg (født 28. september 1898, død 9. august 1957) var lege i blokk 10 i Auschwitz. Han var utdannet gynekolog men også en god lege, men da 2. verdenskrig startet, ble han med Hitler og gikk fra en reddende engel til en dødsengel. Han forsket på en pille til S.S soldatene hvis de ønsket en rask og smertefri død hvis de for eksempel hadde blitt tatt til fange og ikke ville røpe noe. Selvfølgelig klarte han ikke dette med en gang men han prøvde alt på jødene. Dette førte til (for kvinnene) smerter i eggstokkene og i magesekken, disse ble da tatt ut og sendt til Berlin for nærmere undersøkelse (for menn var det testiklene) som ble fjernet disse som prøvde denne pillen døde en treg og smertefull død. Han lot også pasienter stå ved et røntgenstråleapparat i flere minutter i strekk med strålen mot kjønnsorganene. Disse ble gasset ned etter på pga. at stråleskadene hemmet arbeidskraften. C.C ble tatt da han sendte rapporten om pillen til Berlin. Blokk 10. Blokk 10 var en blokk i Auschwitz (konsentrasjonsleir) i Tyskland under andre verdenskrig. Den ble brukt til forskjellige medisinske eksperimenter av blant andre legen Carl Clauberg, som forsket på metoder til å sterilisere kvinner uten å foreta operative inngrep. Oleg Stefan. Oleg Stefan (født 7. september 1959 i Donetsk i Ukraina) er en filmskuespiller. Han har opptrådt i en rekke fjernsynsserier som "Frasier" og "JAG", og hadde en rolle i Robert De Niros "The Good Shepherd". Yang Zhongjian. Yang Zhongjian (kinesisk: 杨钟健, pinyin: "Yáng Zhōngjiàn"; født 1897 i Hua i Shaanxi i Kina, død 1979), også kjent som C.C. "(Chung Chien)" Young, var en av Kinas fremste paleontologer. Yang tok slutteksamen fra det geologiske fakultet ved Pekinguniversitetet i 1923, og doktorgraden i 1927 fra Universitetet i München i Tyskland. Han var professor ved den geologiske oppmåling ved Beijinguniversitetet og Xi'ans Nordvestuniversitet. Yangs vitenskapelige arbeid var viktig for opprettelsen av Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi i Beijing, som huser en av verdens viktigste samlinger innen disse områder. Han var direktør både der og ved Beijings naturhistoriske museum. Yang hadde oppsynet med innsamling av og forskning på dinosaurer i Kina fra 1933 til inn i 1970-årene. Han var involvert de noen av verdens viktigste fossilfunn, som av prosauropodene "lufengosaurus" og "yunnanosaurus", ornitopoden "tsintaosaurus", og den kjempestore sauropoden "mamenchisaurus", så vel som av Kinas første stegosaur "chialingosaurus". Litteratur. Dong Zhiming: "Dinosaurian Faunas of China", Beijing: China Ocean Press, 1992 ISBN 3-540-52084-8 Wanshan Qundao. Ladrones-øyene (Wanshan Qundao) på et kart fra 1878 Wanshan Qundao (tradisjonell kinesisk: 萬山群島; forenklet kinesisk: 万山群岛; pinyin: "Wànshān qúndǎo", som betyr "Ti tusen høyders øyer", på engelsk kalt "Myriad Islands Archipelago"), kjent som Ladrones Islands (tyvenes øyer) fra 1500-tallet til 1800-tallet, er en øygruppe på 104 øyer som er del av byprefekturet Zhuhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Øyene ligger sør og sørvest for Hongkong i Sørkinahavet. Den største av øyene, Dangan, har fjellpartier som minner om fjellene i Hongkong. Økonomi. Øyenes økonomi er hovedsakelig basert på fiske. Det er også en voksende turisme. Omkring 350.000 turister besøker øyene hvert år. Det spekuleres på om det kan være olje i havbunnen sør for øyene. Gordon C. Zahn. Gordon C. Zahn (født 1918 i Milwaukee i Wisconsin i USA, USA, død 9. desember 2007 i Wauwatosa i Wisconsin) var en amerikansk sosiolog. Gordon C. Zahn tok doktorgrad i sosiologi i 1952 ved Catholic University of America i USA, og var fra 1953 til 1967 professor for sosiologi ved Loyola University i Chicago. Fra 1967 til 1980 underviste han ved University of Massachusetts i Boston. I 1968 ble han president for "American Catholic Sociological Society". Han var en av grunnleggerne av Pax Christi i USA. Gordon C. Zahn er blant annet blitt kjent for en biografi om den østerrikske antinazisten og militærnekteren Franz Jägerstätter, som ble henrettet av nazistene. På grunnlag av denne boken ble det laget en spillefilm, Axel Cortis «Der Fall Jägerstätter». Jägerstetter ble saligkåret den 36. oktober 2007 i Linz i Østerrike, altså før Zahn, den mann som mer enn noen annen hadde gjort ham kjent, døde. Verker. "Die deutschen Katholiken und Hitlers Kriege". Styria, Graz u. a. 1965 " In Solitary Witness: The Life and Death of Franz Jägerstätter " / "Er folgte seinem Gewissen. Das einsame Zeugnis des Franz Jägerstätter". Styria, Graz, 1967 "Franz Jägerstätter. Märtyrer aus Gewissensgründen". Pax Christi Tirol, Innsbruck 1987 Om Gordon Zahn. "Let Us Now Praise Gordon Zahn", av Michael Gallagher, (pp. 11-14). , av Marie Rhode, Milwaukee Journal Sentinel, 9. desember 2007 Bakholdsangrepet på admiral Yamamoto. Bakholdsangrepet på admiral Yamamoto var et amerikansk flyangrep under annen verdenskrig den 18. april 1943 over Bougainville i det sørlige Stillehavet. Den japanske flåteadmiral Yamamoto Isoroku hadde planlagt og gjennomført det japanske angrepet på Pearl Harbor på Hawaii i 1941. Han var kommandør for hele den japanske flåte. Den 14. april 1943 snappet amerikansk militæretterretning opp japanske trafikk som etter dekoding gjorde dem kjent med admiral Yamamotos reiseplan under en inspeksjonstur, og det viste seg at det var en sjanse for å skyte ned flyet hans over Bougainville fire dager senere. Det var noe nølen om dette var klokt. Man kunne dermed røpe for japanerne at man var i stand til å dechiffrere de japanske kommunikasjonskodene, men mer interessant var det en innvending om at en rekke av Yamamotos disposisjoner hadde vist seg å være de reneste katastrofer for japanerne, og det ble argumentert med at man ikke ville være tjent med at Yamamoto ble erstattet med en dyktigere strateg. Angrepsordren kom fra Washington og ble ledet videre til admiral Marc A. Mitscher, luftkommandør for området Salomonøyene. Avstanden til nærmeste amerikanske base var så stor at kun «P38 Lightning» med ekstra droptanker hadde tilstrekkelig rekkevidde til å nå frem. Admiralen gav oppdraget til hærens flystyrker på Guadalcanal. Operasjonen fikk kodenavnet "Y-Mission" og ble nøye planlagt. Man skulle fly lavt og under radsiostillhet. De 16 flyene lyktes; de kom inn over Bougainville akkurat da to japanske G4M Betty middelstore bombefly og seks Mitsubishi A6M Reisen Zero jagerfly, admiralens eskorte, begynte innflyvningen mot Kahili-flyfeltet ved Buin sør på Bougainville. Begge bombeflyene og tre av Zeroene ble skutt ned, og Yamoto ble drept. Bo Xilai. Bo Xilai (kinesisk: 薄熙来, pinyin: "Bó Xīlái"; født i Dingxiang i Shanxi i juli 1949 i Kina) er en kinesisk tidligere politiker. Han ble i mars 2012 avsatt fra sitt embede som borgermester av Chongqing og i april samme år suspendert fra sine medlemskap i det 17. politbyrå og i Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite. I september 2012 ble han formelt avsatt fra sine embeder og ekskludert fra kommunistpartiet og det ble igangsatt etterforskning av ham for maktmisbruk, og måneden etter ble han fratatt sitt aller siste offentlige embede. Han var fra 1993 til 2000 ordfører i havnebyen Dalian. Han var guvernør i provinsen Liaoning årene 2001-2004. Han tjenestegjorde deretter handelsminister 2004-2007. Deretter ble han partisjef i Chongqing, og har gjort seg bemerket for sine tiltak mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Under sin periode i Chongqing skapte Bo også seg en profil som «nymaoist» blant annet ved å fremme en nostalgi for epoken før og under Kulturrevolusjonen. Han var antatt kandidat til ledelseskomiteen det politbyrå som ville bli fornyet høsten 2012, men hans politiske karriere ble avbrutt i mars 2012, etter at hans politisjef Wang Lijun oppsøkte det amerikanske generalkonsulat i Chengdu, muligens i det øyemed å hoppe av til USA. Han er sønn av Bo Yibo, som var medlem av Politbyrået i Det kinesiske kommunistparti. Han ble fengslet sammen med sin fra for et par år under Kulturrevolusjonen. Etter at han hadde arbeidet på en fabrikk i Beijing ble han opptatt på Pekinguniversitetet, der han tok en eksamen i historie i 1977. I 1982 fikk han også en magistereksamen i internasjonal journalistikk fra Kinas akademi for sosialvitenskaper. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1980. Unge år. Bo Xilais far, Bo Yibo, var finansminister i Folkerepublikken Kina, men falt i unåde i 1965 etter å ha gått tinn for åpen handel med Vesten. Da kulturrevolusjonen brøt ut i 1966 ble han brennemerket som «høyreavviker» og «kontrarevolusjonær» og utrensket fra kommunistpartiet. Han tilbragte de følgende tolv år i fengsel, og ble utsatt for tortur. Hans kone, Hu Ming, ble bortført av rødegardister i Guangzhou, og ble enten slått til døde eller drevet til selvmord. Bo Xilai var 17 år da kulturrevolusjonen brøt ut, og gikk da på en ledende skole - Høyskole nr. 4 i Beijing. Under Kkurrevolusjonens første år skal Bo ha vært aktivt medlem av rødegardistorganisasjonen "Liandong" og kan på et tidspunkt ha tatt avstand fra sin far. Senere under kulturrevolusjonen ble Bo og hans søsken enten fengslet eller sendt ut på landet for feltarbeid. Bo Xilai selv satt da fem år i fengsel. Etter Mao Zedongs død i 1976 ble Firerbanden offisielt gitt ansvaret for kaostiltandene under kulturrevolusjonen, og Bos familie ble løslatt. Bo Yibo ble politisk rehabilitert, og i 1979 ble han visestatsminister. Etter sin løslatelse arbeidet Bo Xilai ved en reparasjonsfabrikk i Beijing. Han ble etter opptakseksamen immatrikulert ved Pekinguniversitetet i 1977. Han tok sitt hovedfag der i Verdenshistorie. Han studerte også til mastergrad i internasjonal journalistikk ved Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper, og tok eksamen i 1982. Han ble medlem av Kommunistpartiet i oktober 1980. Tidlig politisk karriere. Under 1980s gjenvant Bo-familien sin politiske innflytelse i og med farens embede som visestatsminister. Bo Yibo begynte å bli gruppert som en av "De tre eldste" av kommunistpartiet, og var med på å implementere de kinesiske markedsreformene i 1980-årene. Skjønt han var tilhenger av en mer åpen økonomisk politikk var Bo Yibo samtidig ideologisk konservativ på andre områder. Han var tilhenger av den militære innsats mot demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989. Etterpå var Yibo med på å sikre at Jiang Zemins stilling ble styrket slik at han etterhvert etterfulgte Deng Xiaoping som kommunistpartiets leder. Han hjalp også Jiang med å konsolidere sin makt i 1990-årene. Bo Yibo forble en innflytelsesrik skikkelse i Partiet frem til sin død i 2007 og fremmet også aktivt sin sønns politiske karriere. Etter sin universitetsutdannelse ble Bo Xilai postert til Zhongnanhai – kommunistpartiets hovedkvarter – og der arbeidet han ved forskningskontoret til Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites sekreteriat og Sentralkomiteens generalbyrå. Etter kort tid bad han om en forflytning til provinsen, og i 1984 ble han utnevnt til vise generalsekretær i fylket Jin nær Dalian i provinsen Liaoning. I et intervju med "Renmin Ribao" mente Bo at hans slektstilhørighet innebar en karrierebrems for ham. Bo ble etterhvert visesekretær og så sekretær for partikomiteen for Dalians økonomiske og teknologiske sone og sekretær for Jinzhous partikomite. Han steg så atter i gradene i partiet, og ble medlem av Dalians øverste politisk besluttende organ, Kommunistpartiets stående komite for Dalians partikomite, og ble viseborgermester for Dalian i 1990. I 1993 ble Bo vise partisekretær og borgermester for Dalian. Borgermester av Dalian. Bo ble fungerende borgermester av Dalian i 1992 og overtok som full borgermester i 1993. Han forble i embedet til 2000. Bo var Dalians vise partisekretær fra 1995. Hsn ble promovert til partisjef i 1999 og var det til 2000. Bos tid i embedet i Dalian var ledsaget av byens fenomenale omstilling og vekst fra grå havneby til moderne metropolis, et bilde på Kinas raske økonomiske vekst. Tidlig i 1990-årene kunne Bo ta noe av æren for byggingen av motorveien fra Shenyang til Dalian, Kinas første moderne motorvei. Fra Bos tid har Dalian fått rykte på seg som en av Kinas reneste byer, og vant "UN Habitat Scroll of Honour Award" i 1999. Samtidig var Bo kjent for å fremme det fri arbeidsliv og småbedrifter, og tiltrakk med hell investeringer fra Sør-Korea, Japan og vestlige land. Den 15. partikongress. Under den femtende partikongress i 1997 satte Bo Xilais familie i gang en mislykket kampanje for å få inn ham som medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti. Faren hans, Bo Yibo, fremmet den tanke at revolusjonsveteranene burde «nominere» sine barn til de høyere partiembeder, og utpekte Bo Xilai som sin families «representant» fremfor storebroren Bo Xicheng, vel fordi Xilai skulle ha bedre utdannelsesbakgrunn blant annet fra Pekinguniversitetet og innehadde en mastergrad. For å sikre at Bo Xilai skulle bli plukket ut under partikongressen lanserte familien en landsomfattende kampanje for å gjøre kjent hva han hadde klart å utrette som borgermester av Dalian. De gav forfatteren Chen Zufeng i oppdrag å presentere ham, og han skrev en rapport som priste Bo som «statsmannsmessig som Henry Kissinger, miljøbevisst som Al Gore og folkekjær som Prinsesse Diana». Trass i dette klarte ikke Bo en gang å bli medlem av provinsen Liaonings delegasjon til partikongressen. Men til slutt klarte Bo Yibo å sikre en plass for sønnen i delegasjonen fra Shanxi. Men Bo Xilai klarte ikke å komme seg inn i Sentralkomiteen. Dessuten ble Bo bare den nest siste i stemmetall ved valget av medlemmer av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite. Ettersom han navnet blant de 5% med svakest oppslutning, kom han heller ikke inn der, noe som var pinlig for ham og familien. Bos nederlag tilskrives en almen motstand mot den grad av nepotisme som var forsøkt. Dessuten hadde Bo under sin tid i Dalian skapt seg motstandere på grunn av de «spesialtjenester» han hadde innkassert for sin by på bekostning av provinsen forøvrig. Hans partsinteresser, som de ble oppfattet, hadde også bragt familien i et motsetningsforhold til kretsen rundt en av Partiets sentrale lederskikkelser, Li Tieying. Dette kan også ha skadet hans avansementssjanser. Provinsguvernør. I 2001 rammet en korrupsjonsskandale Liaonings guvernør Zhang Guoguang, og dette åpnet for Bos avansement. Forut for den femtende partikongress hadde Bo Yibo og Bo Xilai assistert daværende president Jiang Zemin med forberedelsene til å tvinge politisk rival Qiao Shi til avgang. Bo-familien støttet også Jiangs «Tre vektlegginger»-kampanje ("San Jiang") i 1997, en kampanje som ikke fikk særlig vind i seilene. Slik lojal støtte til Jiang dkal ha veid i Bo Xilais favør da guvernørposten i Liaoning ble ledig. Bo ble fungerende guvernør i 2001 etters Zhang Guoguangs avgang og arrestasjon, og ble offentlig bekreftet som guvernør i 2003. I sin posisjon som guvernør, som han innehadde til 2004, fikk Bo medlemaskap i Sentralkomiteen for kommunistpartiet. Under tiden som Liaoning-guvernør spilte Bo en kritisk rolle for fremme av Nordøstområdets revitaliseringsplan. Den ble antatt av partimyndighetene i 2003 og tok sikte på å styrke den økonomiste utvikling i provinsene Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Bo Xilai var svært entusiastisk i sin støtte og mente at Nordøstkina burde kuynne bli «Kinas fjerde økonomiske maskin» (de andre tre skulle da være Perleflodens delta, Yangtzeflodens delta og den økonomiske region Bohai). Nordøstområdet var en gang betraktet som den kinesiske «industrialiseringens vugge». I 1980 var den industrielle produksjon bare i Liaoning det dobbelte av produksjonen i Guangdong. Men i 1980- og 1990-årene sakket Nordøst akterut mens blant annet Guangdong blomstret. De for det meste statseide bedriftene stagnerte og arbeidsløsheten steg. Revitaliseringsplanen skulle blåse nytt liv i regionenss tradisjonelle industri, styrke handelsforbindelser og tilltrekke seg investeringer fra Sør-Korea og Japan, og eksperimentere med frihandelssoner i utvalgte byer. I 2004 meldte offisielle medier at utenlandske direkte investeringer i Liaoning var nesten fordoblet siden revitaliseringsstrategien ble lansert i 2003. Selv om Bo fikk rykte på seg som en relativt ubesmittet politiker under sine perioder i Dalian og i Liaoning, ble han ikke spart for korrupsjonsbeskyldninger. Han var gjenstand for kritisk oppmerksomhet fra journalisten Jiang Weiping i Liaoning, som var "whistleblower" vedrørende "Mu og Ma"-korrupjonsskandalen der – en skandale som gagnet Bo politisk. Skjønte Bo ikke var direkte involvert i skandalen anklaget Jiang ham for å dekket for venner og slektninger. Jiang ble først dømt til åtte års fengsel på tvilsomt grunnlag, som Bo ble kritisert for, men ble løslatt etter fem år etter internasjonalt press. Videre ble Bo anklaget av Yang Rong, tidligere sjef for "Brilliance China Automotive" som flyktet til USA etter å ha kommer i klammerier med statseiendommyndighetene, for å ha blandet seg inn i hans rettsforhandlinger i Beijing. Dessuten kom det til offentlig strid mellom Bo og Wen Shizhen, som da var partisekretær i Liaoning og dermed kunne regnes som Bos overordnede. Wen skal ha kritisert Bo for å «utvikle Kinas byer som Europa og Kinas landsbygd som Afrika». Bo er også blitt anklaget for tortur overfor Falun Gong-folk og deres tilhengere, og noen partimedlemmer skal ha vært skuffet over hans iver i undertrykkelsen av gruppen mens han var guvernør i Liaoning. Den 16. partikongress. Til det kinesiske kommunistpartis 16. nasjonale kongress i 2002 kom Bo med en alder, regional karriere og personlige kontakter som gjorde at han passet inn i det skom skulle betegnes "den femte lederskapsgenerasjon", de politikere som kunne forberedes til å ta over som landets toppledere i 2012. Hans fremste «rivaler» ble ansett å være Xi Jinping, som da var partisjef i provinsen Zhejiang, og Li Keqiang, en populistisk "tuanpai"-kandidat som var guvernør i provinsen Henan. Slik som i forbindelse med den 15. partikongress fem år tidligere bedrev den eldre Bo en intens lobbyvirksomhet for sønnen. Bo-familien stod sterkt hos Jiang Zemin, som de hadde hjulpet med å konsolidere i toppvervet i 1990-årene. Men Bo Xilais entydige støtte til Jiang styrket tilbakeholdenheten mot ham hos mange politikere. Slik, selv om Bo forble kandidat for høye nasjonale embeder, ble det Xi Jinping og Li Keqiang som rykket opp i fremste rekke av de politiske arvtagere etter Hu Jintao en gang ville fratre som landets leder. Handelsminister. Da Hu Jintao etterfulgte Jiang Zemin som president sent i 2003, overtok Bo som handelsminister i statsminister Wen Jiabaos regjering etter Lü Fuyuan, som fratrådte av helsegrunner. Samtidig ble Bo medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Bos avansement fra regionalpolitikken til sentralregjeringen ble ledsaget av stor oppmerksomhet og han fremstod aom en masdsemedienes yndling. Han hadde en personlig karisma som ble oppfattet som et brudd med den konservative og trause fremtoning regjeringspolitikerne ellers var av. Bo presederte over en tid med fortsatt sterk vekst av utenlandske investeringer i Kina. Han mottok stadig utenlandske gjester og delegasjoner. I 2004 var han en av de få ministre som ledsaget Wen Jiabao på rn reise til fem europeiske land. Under sine samtaler med amerikanerne tok han opp diskusjonen om vanskelige emner, og undertegnet avtaler med USA om intellektuell eiendom, tjenesteytelsessektoren, jordbruksprodukter, matsikkerhet og konsumentbeskyttelse. Bo forestod også en omstrukturering av ministeriet, som var blitt til ved en sammenslåing av to tidligere regjeringsorganer. Den 17. partikongress. Ved Den 17. nasjonale kongress for Det kinesiske kommunistiske parti fikk Bo sete i det nye Politbyrå, som i praksis er den nest innerste av de nasjonale politiske ledelsessirkler. Det var en viden antakelse at han ved årets utgang ville avslutte sin embedsperiode som handelsminister for så å overta som partisjef i byprovinsen Chongqing, etter Wang Yang, som var blitt omplassert til Guangdong. På denne tid slet Chongqing hard under problemer som luft- og vannforurensning, arbeidsløshet, helseproblemer, og kjomplikasjoner på grunn av byggingen av De tre kløfters demning. Analytikere antar at Hu ville redde sin allierte Wang Yang ut av Chongqing før problemene ble for intense. Bo var først nølende til å dra til Chongqing av var utilpass med utnevnelsen – kan skal angivelig å forestilt seg å bli visestatsminister istedet, men statsminister Wen Jiabao skal ha argumentert imot Bo som visestatsminister på grunn av hans harde linje mot Falun Gong og negativ omtale om ham utenlands. Bo ankom Chongqing den 30. november, en god tid etter Wang Yangs avreise den 13. november. Mens noen så på utnevnelsen som en slags forvisning fra sentralregjeringen til fjernere egner for å få en angivelig alt for selvbevisst skikkelse ut av syne i hovedstaden, så andre det som en forfremmelse ettersom en partisjev i en av landets fire regjeringsumiddelbare byområder innebar et "ex officio" sete i Politbyrået. Organisert kriminalitet. Bos tid i Chongqing ble dominert av kampen mot organisert kriminalitet. Etter juni 2009 ble rundt 2.000 personer hektet i vidtrekkende aksjoner mot forbrytergrupper i byen. En markant forskjell fra mange andre slike aksjoner i Kina var at Bo også gikk til verks mot myndighetspersoner som gav politisk ryggdekning for forbryterne - ikke bare mot forbryterne selv. Noen av dem som ble arrestert var medlemmer av Bos egen byadministrasjon, andre var fra byens politistyrker. Wen Qiang (文强), en av de best kjente av som ble implisert, hadde fartstid i toppskiktet innen byregjeringen fra partisekretærene He Guoqiangs og Wang Yangs dager. Rapporter fra "The Jamestown Foundation" mente at en så omfattende aksjon hadde fått klarsignal fra sentralmyndighetene og president Hu Jintao, og at Bo var påpasselig med ikke å få tiltakene til å se ut som om Chongqing prøvde å fremstå som forbilde for hva resten av landet burde gjøre, for at det ikke skulle ramme hans egne ambisjoner til enda høyere politiske embeder. Bos tiltak ble kritisert av noen for å ta for lett på rettssikkerhetsprosedyrer og for angivelig tortur under forhør. Men Bos innsatsvilje mot kriminaliteten i en by som hadde fått et dårlig rykte på grunn av sine bander, ble godt likt i den alminnelige befolkning." Dette bidro til Bos popularitet. Advokater i Chongqing ble etterhvert redde for å forsvare de anklagede etter at én advokat, Li Zhuang, ble dømt til 18 måneders fengsel for mened etter at han hadde forsvart en bandeleder som i retten hadde hevdet at han var blitt torturert av politiet, Selv om Bos antiforbryterkamp kunne tolkes som en implisitt kritikk av hans forgjengere, fikk han fra 2010 til 2011 ros fra flere av medlemmene i Politbyråets stående komite, fra Wu Bangguo, Xi Jinping, Jia Qinglin, Li Changchun og Zhou Yongkang. For å reformere den lokale politistyrke, hvis politisjef var blitt arrestert for å ha hjulpet mafiaen, hentet Bo inn en politisjef som han hadde ansatt mens han var guvernør i, Wang Lijun. Rød kultur. I Chongqing satte Bo i gang flere maoistisk pregede kampanjer for å gjenopplive «rød kultur». Det skjedde ved fremme av Mao-sitater, «røde» sanger, revolusjonære fjernsynsprogrammer, og initiativer for å oppmuntre studenter til å ta seg arbeid på landsbygda, slik som under «Opp i fjellene og ned i landsbyene»-kampanjen under Kulturrevolusjonen. Forut for feiringen av Folkerepublikken 60-årsjubileum sendte Bo jevnlig ut «røde tekstbeskjeder», SMSer med maositater, til de 13 millioner mobiltelefoner som var innen Chongqings telenedslagsfelt. Ifølge "Xinhua" var Bos SMSer gjerne sitater fra Maos lille røde, og kunne lyde: «Jeg liker hvordan Formann Mao uttrykker det: Verden er vår, og vi må alle samarbeide,»" og «ansvar og alvor vil erobre verden, og det kinesiske kommunistioske parti står for disse kvaliteter.» Bo og hans byråd fikk satt opp nye statuer av Mao Zedong i byen, og sørget for «sosial sikkerhet-leiligheter» for byens fattigere skikt. I 2011 initierte Bo og byens mediadepartement en «røde sanger-kampanje» som krevde at hvert distrikt, styringsorgan, universitet og hver forretningsinstitusjon, skole, statsradio og fjernsynsstasjon skulle fremføre «røde sanger» til pris av kommunistpartiets bedrifter. Bo lovet å styrke byen med maoistiske idealer som minnet om Maos levetid. Blikk mot høyere verv. Bo ble karakterisert som en skaperen av «Chongqingmodellen», en politisk modell som var uttrykk for Kinas «nye venstre»-franksjon, eller nymaoistene. Bo sa at det er viktigere å dele opp kaken rettferdig enn å få kaken til å bli større. Bo holdt på ingen måte skjult at han gjerne ville ble medlem av den ni personer store Stående komite for det kinesiske kommunististpartis politbyrå som skulle sammensettes på nyrr under den 18. partikongress høsten 2012, da syv av de ni medlemmene, derav generalsekretær Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao, ble forventet å fratre. Fall fra makten. Den 8. februar 2012 kom det brått melding om at Wang Lijun, Bos assistent som hadde presedert over rettssakene mot forbryterbandene i Chongqing, var permittert «av helsegrunner». I virkligheten hadde Wang Lijun rett før oppsøkt det amerikanske konsulat i Chengdu, og det hadde han angivelig best om politisk asyl og hadde angivelig prøvd å overlevere bevismateriale som viste til Bos vanstyre som sjef i Chongqing. Dagen etter Wangs permittering offentliggjorde oversjøiske kinesiskspråklige nettsider et åpent brev angivelig forfattet av Wang, som skarpt kritiserte Bo som «hyklersk» og som «Kinas største gangster» og anklaget Bo for korrupsjon. Det angivelige forsøket på hoppe av var meget pinlig for de kinesiske myndigheter. BGos tilhengere ante ikke hva slags materiale Wang måtte ha hatt mot ham, og de var tilbakeholdne om kom ikke med store støtteerklæringer. Bo svarte med en uvanlig åpen pressekonferanse i forbindelse med vårens sesjon for Den nasjonale folkekongress. Der sar han at hans underordnede hadde vær «under utilstrekkelig tilsyn» og at han kan ha «satt sin lit til feil person». Den 15. mars ble Bo avsatt som partisjef i Chongqing og fra andre tilliggende embeder, men hans medlemsskap i Politbyrået ble foreløpig ikke rokket ved. Partiets ledere hadde tatt seg tid og søkt eksterne rår for å vurdere følgene dette ville få for partienheten. Til slutt ble det den 7. mars 2012 bestemt av Politbyråets stående komite at Bo skulle ut av Chongqing-embedene, mot én stemme (fra den tidligere minister for offentlig sikkerhet, Zhou Yongkang). Den 14. mars fikk Bo en reprimande av statsminister Wen Jiabao årlige pressekonferanse. Wen betegnet det som var oppnådd i Chongqing var betydelig, men at det swkyldtes «flerer administrasjoner», det vil si ikke bare Bo. Wen kom også med flere hentydninger til Kulturrevolusjonen, på en måte som bare kunne forstås som en indirekte avvisning av Bos kampanjer for «rød kultur». Bos fall gjorde stort og dypt inntrykk i den kinesiske offentlighet. Venstrevennlige nettsider som "Utopia", "Røde Kina", og "Maofaneng" var rasende over Bos avsettelse. Kort etter ble de nettsidene stengt «for vedlikehold». Venstrekommentatorer støttet Bo: Kong Qingdong kalte avsettelsen «en sammensvergelse fra statens fiender»; Sima Nan sa at det å sammenligne Bo med Kulturrevolusjonen var en «bekvaskelseskampanje». Sima's pro-Bo microblogs were censored. Mikrobloggere blant annet i Chongqing og Dalian uttrykte støtte til Bo. "Global Times" offentliggjorde en velvillig lederartikkel. Men andre medier var positive til avgjørelsen, og kalte Bos ledelsesstil personorientert, farlig og regressiv. Høyrekommentatorer sa at Bos fall innvarslet en korrekt orientering av Kinas fremtidige utvikling. Bos avsettelse utløste politiske sjokkbølger som ikke var blitt opplevd siden Piananmenprotestene i 1989. I ukene etter 15. mars fortsatte partisjefene sine interne drøftinger om Bos skjebne. Imens kokte det i mikrobloggsfæren, med voldsomme spekulasjoner og til og med noen som funderte over et kupp. Seks personer ble arrestert for «ryktespredning». Den 10. april ble Bo suspendert fra Sentralkomiteen og dets Politbyrå, i påvente av etterforskning av «alvorlige disiplinærbrudd». Bos hustru, Gu Kailai, var nå den hovedmistenkte i en granskning av den britiske forretningsmannen Neil Heywoods dødsfall i Chongqing i november 2011, et dødsfall som på den tid ikke synhes å ha blitt ble ansett som mistenkelig. Kunngjøringene den 10. april ble betraktet av kinakjennere som det reelle punktum på Bos karriere. Men det var først den 28. september 2012 at han ble formelt ekskludert fra sine partistillinger og overført til påtalemyndigheten for etterforskning og straffeforfølgelse. Den 26. oktober utviste Den nasjonale folkekongressens stående komite ham fra hans embede der. Dette var det siste embede Bo innehadde. Wudang. Wudang (kinesisk: 乌当区, pinyin: "Wūdāng Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 962,4 km² og teller ca. 305 200 innbyggere (2003). Our Lady of the Mississippi Abbey. Our Lady of the Mississippi Abbey er et nonnekloster nær Dubuque i Iowa. Søstrene der er medlemmer av cistercienserordenens striktere observans (trappister). Klosteret ligger ca 16 km sør for Dubuque. Om lag 30 nonner bor i klosteret (2007), og de delrer sitt daglige liv mellom korbønn og privat bønn, «lectio divina» og fysisk arbeid, alt i henhold til Benedikts regel. Abbediet livnærer seg for det meste av å lage søtsaker som for eksempel konfekt, men det drives også organisk landbruk på dets eiendommer i hellingene ned mot Mississippielven. Abbediet ble grunnlagt i 1964 da det ankom 13 søstre som var utsendt fra Mount St. Mary’s Abbey i Wrentham i Massachusetts. I 1999 opprettet abbediets søstre et datterkloster i Norge. Det skjedde på Tautra i Nord-Trøndelag. De første søstrene var fem søstre fra Mississippi Abbey og to norske søstre fra andre klostre. I mars 2006 ble Tautra Mariakloster et autonomt priorat. Paul Claudel. Paul Claudel (født 6. august 1868 i Villeneuve-sur-Fère i Aisne i Frankrike, død 23. februar 1955 i Paris) var fransk forfatter og diplomat. Han var bror til skulptøren Camille Claudel. Han debuterte 1882 med "L'endormie" ('Den sovende'). Under en vesper i Notre-Dame de Paris den 25. desember 1886 gjennomgikk han en religiøs omvendelse og ble en brennende katolikk. Han skrev dramaer og lyrikk preget av religiøs mystikk, og han var influert av symbolismen. Blant hans verk kan fremheves dramaene "L'Annonce faite à Marie" (1912) og "Le Soulier de Satin" (1929), som utspiller seg i 1500-tallets Spania, samt lyrikkverket "Cinq Grandes Odes" (1910). Singsongpiker. Singsongpiker, best kjent under den engelske betegnelsen Sing-song girls, er den vestlige terminologi for kurtisaner i Kina på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Uttrykket er særlig knyttet til Shanghai selv om det var et helt alment fenomen, og alternativt ble disse unge kvinnene også kalt Flower girls (blomsterpiker). Forut for Xinhairevolusjonen i 1911 var det mulig for en kinesisk allerede gift mann å finne seg en konkubine i den hensikt å få en sønn med henne. Noen familier hadde bare døtre, og en annen hustru var da påkrevet for å føre familienavnet videre. En mannlig arving var viktig også av den grunn at det innen konfucianismen var viktig at den eldste sønn foretok rituelle offer som et uttrykk for familiens barnlige pietet overfor foreldre og forfedre. Dette var en skikk som kunne holdes i hevd også uten den første hustrus samtykke. Ektemannens handling her var lovbeskyttet. Den ble ikke regnet som utroskap så lenge det var et tiltak for å føre familienavnet videre – noe som etter kinesisk skikk bare skjer gjennom den mannlige linje. Det vanlige var å forvente at hustru og annenhustru kom overens med hverandre i samme hushold. Det var stedvis nokså utbredt at mannen valgte seg konkubinen/annenhustruen blant syngende kurtisaner. Kurtisanen sang sanger for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet i den hensikt å bli utvalgt til annenhustruer. De vestlige besøkende som så disse syngende kvinner var usikre på hva de skulle kalle dem, ettersom det ikke ville være riktig å betrakte dem som prostituerte. Slik oppstod uttrykket "Sing-Song-Girls". Men det er også en annen versjon til navnets opphav. Ifølge en roman fra 1892 av Han Bangqing hang uttrykket sammen med at de unge kvinnene ble kalt "xi sang" 先生 på den stedlige wu-dialekten. Arne Anda. Arne Anda (født 1894 på Klepp, død 1984) var kinamisjonær tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband). Etter misjonsskole og et studieopphold i USA kom han til Kina som misjonær i 1920 (Zhenping), og så til Mandsjuria i 1932 (Qiqihar). Han var igjen i Kina 1946-49. Deretter var han forkynner i Norge. I 1933 grunnla han en misjonsstasjon i Zhalantun (Chalantun) i Mandsjuria, og to år senere ble stasjonshuset bygget. Den første dåpen i Mandsjuria ble holdt der 15. april 1934. I 1946 ble stasjonen evakuert. Generelt hadde katolske misjonærer større suksess enn protestantiske misjonærer i Zhalantun. Han var gift med læreren Randi Anda, født Friestad, (1898–1999) fra Egersund. Randi Anda var lærer og tjente i Kina sammen med mannen. Ekteparet Anda fikk to barn, en sønn og en datter. Randi Anda. Randi Anda, født Friestad (født 29. desember 1898 i Egersund, død 7. mai 1999), var kinamisjonær tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband). Hun var gift med kinamisjonæren Arne Anda, og virket som misjonær i Kina fra 1920 til 1938. Tilbake i Norge ble hun politisk engasjert i Kristelig Folkeparti, og ble vararepresentant for Rogaland til Stortinget i stortingsperiodene 1954–1957, 1958–1961, 1961–1965 og 1965–1969. Lapu Lapu-monumentet. Lapu Lapu-monumentet er en 20 meter høy minnestatue av bronse reist i Punta Engaño på øya Mactan i provinsen Cebu på Filippinene, til ære for datu Lapu-Lapu. som slo tilbake de angripende spanjoler og drepte den portugisiske oppdagelsesresende Ferdinand Magellan i 1521. Svenska Missionen i Kina. Svenska Missionen i Kina var et svensk luthersk misjonsselskap som ble opprettet i mai 1883. Før misjonsselskapet ble organisert, dro den svenske misjonær Erik Folke i januar 1887 ut til Kina for første gang. Noen måneder etter ble "Kommittén för Svenska Missionen i Kina" (SMK) opprettet. Erik Folke fikk i Shanghai ordnet med det store og koordinerende misjonsselskapet China Inland Mission at svensk misjon skulle få et felt sentert rundt byen Pingyang i provinsen Shanxi. I 1888 flyttet Folke noe sørover i provinsen og begynte misjon rundt Yuncheng. Opiumasylvirksomhet var en viktig del av arbeidet. Feltet ble etterhvert utvidet til å omfatte et større område på begge sider Den Gule Flod i hjørnet mellom sørvestre og sørlige Shanxi, det østlige Shaanxi og det vestligste Henan. Under bokseropprøret i Kina så misjonærene seg nødt til å rømme feltet. De kom snart tilbake etterpå, og i 1918 ordinerte de sin første kinesiske pastor. I 1945 forlot mange svenske misjonærer landet på grunn av den politiske situasjonen. I 1949 forsøkte de gjenværende å komme seg ut av Kina, og de siste var ute i løpet av 1951. East Haven. East Haven er en liten by i New Haven County i Connecticut i USA. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 hadde byen en befolkning på 28.189. Byen ligger bare tre minutter med bil fra sentrum av den meget større nabobyen New Haven. Hele det tettbygde New Haven-området, som består av 22 byer og småbyer, har en samlet befolkning på 571.310. Hakkaer. Hakkatalende kjerneområde i Guangdong, Jiangxi og Fujian Hakka er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe av han-kineserne, med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk. Det er også dem som anser hakkaene som mer distinkte fra han-kineserne. De stammer opprinnelig fra Nordkina, men havnet etter flere migrasjonsbølger i Sørkina. Etterhvert har det også vært nye utvandringsbølger som har ført dem til nye områder i Asia. Navnet "hakka" betyr «gjestefolk». Det finnes godt over tretti millioner med hakka som sitt morsmål i Kina og spredt rundt i hele verden. De er kjent blant annet for sine runde bygg (圆楼, "Yuánlóu", eller "Tulou" 土樓) slik man kan se dem i fylket Yongding i byprefekturet Longyan i provinsen Fujian. I 2008 ble flere av disse husene i ti landsbyer opopført på UNESCOs verdensarvliste under betegnelsen Fujian Tulou. Det finnes også tilsvarende boligkomplekser i kvadratisk form (方楼, "Fānglóu"). De ble bygd slik for å gi bedre vern mot fiendtlige angrep. Migrasjonsbølger. Man flyttet fra nord til sør i Kina, med utgangspunkt i steppene i det østlige Sentralkina og i en bue øst- og så sørover i omtrentlig retning mot det som nå er Hongkong. Hongkong-hakka er den dialekt av språket hakka som er mest utbredt blant hakkaene i New Territories i Hongkong. Hakkaer i Guangdong og Guangxi. De hakkaer som bor i den sørkinesiske provinsen Guangdong utgjør om lag 60 % av alle hakkaer. Dessuten stammer om lag 96 % av hakkaene i oversjøiske områder fra hakkautvandringene fra Guangdong, især fra byprefekturet Huizhou. Hakkaene i Guangdong bor for det meste i provinsens østlige deler, særlig i det såkalte XingMei-området (Xingning-Meixian). Nest største antall hakkaer i Kina har den autonome region Guangxi, vest for Guangdong. Hakkaer i Fujian. De hakkaer som slo seg ned i de fjellrike områdene sørvest i provinsen Fujian utviklet en særegen arketonisk bygningsform kalt "tu lou" (土樓). Ordet betyr «jordbygning», utformingen ble valgt for at man bedre skulle verge seg mot tyver og røverbander. En "tu lou" kan være rund, eller i noen tilfeller firkantet, og fungerer som en kombinert festning og fleretasjes boligkompleks. Den har vanligvis bare én inngangsport, og det er ingen vinduer mot utsiden i første etasje. Hver etasje har en egen funksjon. Nederst kommer buskapen, og der er også brønnen. Så følger lageretasjen, særlig for maten. De høyere etasjer har boliger. Hakkaer utenfor det kinesiske fastland. På Taiwan er 15 % av befolkningen hakkaer. Det havnet også mange hakkaer i Thailand, Indonesia, Malaysia og Singapore. Før den indonesiske invasjon 1975 var det svært mange hakkaer i Østtimor. Men mange av dem ble drept, eller flyktet til Australia, der de nå har tyngdepunkter i Darwin, Brisbane, Sydney og Melbourne. Også såpass fjerntliggende land som Panama og Surinam har en merkbar hakkabefolkning. Lucia di Lammermoor. "Lucia di Lammermoor" er en italiensk opera i tre akter av Gaetano Donizetti fra 1835 Den handler om en lord Henry, som er i unåde ved det skotske hoff og ser et giftemål mellom søsteren Lucia og lord Arthur Bucklaw som redningen. Men Lucia har forelsket seg i lord Henrys dødsfiende sir Edgar Ravenswood. Librettoen til operaen ble skrevet av Salvatore Cammarano etter Walter Scotts roman "The Bride of Lammermoor" fra 1819. Operaen ble uroppført på Teatro San Carlo i Napoli den 26. september 1835., Flere av operahistoriens største sopraner har gestaltet Lucia, blant annet Kristina Nilsson, Adelina Patti, Nellie Melba Amelita Galli-Curci, Toti dal Monte og Maria Callas. Rollen som Lucia regnes som en av de aller største og mest krevende for en koloratursopran, ikke minst på grunn av den 15 minutter lange galskapsscene som hun har rett før hun dør. Charles Waring Darwin. Charles Waring Darwin (født 6. desember 1856, død 28. juni 1858) var det siste av barna til Charles Darwin og Emma Darwin. Han var deres tiende barn og sjette gutt. Gutten skal ha blitt født «without the full share of intelligence». Charles Darwin fryktet allerede at det nære slektskap mellom hans og Emmas familier bidro til barnas svekkelse på forskjellige områder, og dette var en frykt som fant sitt uttrykk også i hans hovedverk «The Origin of Species» der Darwin raser mot de «onde» følger av innavl. Charles Waring Darwin var 18 måneder gammel da han døde av skarlagensfeber. Darwin, Charles Waring Darwin, Charles Waring Lutheran Churches of the Reformation. Lutheran Churches of the Reformation (LCR) er et luthersk trossamfunn i USA som ble stiftet i 1964 av grupper med røtter i Missourisynoden. LCR står for en konservativ, gammelluthersk kristendom med sterk betoning av lokalmenighetenes selvstendighet. Man benytter utelukkende King James bibeloversettelse. I 1979 brøt en gruppe med LCR og opprettet "Fellowship of Lutheran Congregation", som senere kom til å gå inn i kirkefellesskap med Concordia Lutheran Conference. Til forskjell fra dette senere samfunnet aksepterer LCR at prester har et sekulært arbeid ved siden av prestetjenesten. Under våren 2006 syntes det som om det banet seg frem et skisma innen LCR. Noen menigheter har forlatt samfunnet etter en strid som blant annet har berørt spørsmål om presteembedet. Móric Esterházy. Móric Grev Esterházy de Galantha (født 27. april 1881, død 28. juni 1960) var en ungarskaristokrat og politiker som var landets statsminister i noen få måneder under første verdenskrig, etter István Tiszas fall. Hans reformforsøk ble forpurret av Tiszas konservative styrker, og han søkte raskt om avskjed. Han ble erstattet av den svake regjeringen til Sándor Wekerle. Móric Esterházy var bestefar til forfatteren Péter Esterházy (1950-). Jinpingmei. "Jinpingmei" (kinesisk: 金瓶梅, pinyin: "Jīn Píng Méi", omtrent "Plommeblomstringen i den gyldne vase") er en kinesisk klassisk roman som ble til sent under Ming-dynastiet, muligens rundt år 1610, under Wanli-keiserens vanstyre. Den er kjent for sine erotiske og tildels pornografiske passasjer. Forfatteren benyttet et pseudonym, og er derfor kun kjent som "Lanling Xiaoxiao Sheng" 蘭陵笑笑生 (= «den smilende student fra Lanling»). Kanskje skyldes anonymiseringen av forfatteren at romanen kunne oppfattes som kritisk mot samfunnets mektige. Romanen ble lenge regnet med som én av Kinas fire store klassiske romaner. En rekke detaljer og henspillinger i romanen går til "Fortellinger fra myrlandet", en annen av de fire klassikere. Tittelen er også et ordspill med en seksuell komponent. Romanen kretser rundt Ximen Qing 西門慶, en korrupt sosial streber og vellystig kjøpmann som er rik nok til å holde seg med en rekke hustruer og konkubiner. En historiefaglig interessant side ved boken er dens eksakte og usminkede beskrivelse av livet under Ming-dynastiet. De fattiges kår beskrives med samme nøyaktighet som livet i de høyere samfunnslag og livet i det keiserlige hoff. Likeså gjengis alle språklige nivåer; teksten spenner fra det ekstremt vulgære, via enkel dagligtale og helt til de offisielle skrivelsers formelle språkstil. Forfatteren skildrer med stor sakforsand det daglige liv, klærne, matskikkene, de seksuelle praksiser, begravelsesskikkene, og meget annet. Jing Ping Mei betraktes som den viktigste sosialkulturelle kilde for det senere Ming-dynastiets tid. Romanen anses som pornografisk i Folkerepublikken Kina. Xu Xin-stiftelsen for jødiske studier. Xu Xin-stiftelsen for jødiske studier er et forskningsinstitutt stiftet 23. november 2007 og tilknyttet universitetet i Nanjing i Folkerepublikken Kina. Stiftelsen er oppkalt etter professor Xu Xin, leder for universitetets institutt for jødiske studier, og kjent for sin forskning om Kaifengjødene og kinesisk jødedom generelt. Stiftelsen gir utmerkelser og tilbyr stipender for studenter og unge fakultetsmedlemmer fra instituttet for jødiske studier for deres forskningsarbeid. Per Beskow. Per Beskow (født 23. desember 1926) er en svensk religions- og kirkehistoriker, dosent ved Lunds universitet 1974, høyskolelektor 1985-1992. Han er en profilert katolikk i svensk samfunnsdebatt og har publisert en rekke skrifter og artikler. Gunnel Vallquist. Gunnel Vallquist (født 19. juni 1918 i Stockholm) er en svensk forfatter og kritiker. Hun har vært medlem av Svenska Akademien siden 1982. Som katolikk har Vallquist framfor alt skevet essays om religiøse og kirkelige emner. Hennes største arbeide var en svensk oversettelse av Marcel Prousts "À la recherche du temps perdu", som utkom 1965-1982. Jacques Clément. Jacques Clément (født ca.1565–1567 i Serbonnes i Burgund i Frankrike, drept 1. august 1589 i Saint-Cloud) var en dominikanermunk som stakk i hjel kong Henrik III av Frankrike. Jacques Clément myrder kong Henrik III av Frankrike Clément var en brennende tilhenger av den katolske liga som hjalp ham med planleggingen av kongemordet. Den 31. juli 1589 forlot han Paris og reiste med noen brev til kongen som oppholdt seg i sitt hovedkvarter Saint-Cloud. Mens kongen leste brevene som Clément hadde overrakt ham, stakk Clément kniven i ham. De tilstyrtene vaktene drepte Clément på stedet; kong Henrik døde av sine sår den påfølgende dag. Cléments lik ble kvartert og brent. Referanser. Clement, Jacques Clement, Jacques Clement, Jacques Manuel L. Quezón. Manuel Luis Quezón y Molina (født 19. august 1878 i Baler på Filippinene, død 1. august 1944 i Saranac Lake i New York i USA) var en filippinsk politiker med spanske røtter. Quezon y Molina studerte ved Colegio de San Juan de Letran og deretter ved Santo Tomás-universitetet, begge i Manila. Han begynte som advokat i 1903. Etter to år ble han guvernør for provinsen Tayabas (idag kalt provinsen Quezon). I 1906 kom han med i landets første parlament. I 1935 ble han valgt til president for Filippinene, som da fortsatt var underlagt USA. I 1941 flyktet han på grunn av den japanske okkupasjon til USA, der han ledet eksilregjeringen. Byen Quezon City og provinsen Quezon er oppkalt etter ham. Fernando Poe jr.. Fernando Poe jr. (født 20. august 1939 i Manila på Filippinene, død 14. desember 2004 i Quezon City), formelt Ronald Allan Kelley-Poe og med tilnavnene "FPJ" og "Da King", var en filippinsk skuespiller og politiker. Med støtte fra den avsatte presidenten Joseph E. Estrada stilte han mot den regjerende presidenten Gloria M. Macapagal-Arroyo under de filippinske valgene i 2004, men tapte. Natur & Miljø. Natur & Miljø var betegnelsen på det første «grønne» partiet i Norge, stiftet i 1971. En av grunnleggerne var kunstmaleren, grafikeren og tegneren Adolph Denis Horn. Han skrev også partiprogrammet for valget i 1975. Beidaihe. Postkort fra Beidaihe i 1903 Beidaihe (kinesisk: 北戴河区, pinyin: "Běidàihé qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qinhuangdao øst i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Distriktet er på 70 km² og har ca 70 000 innbyggere. Den har ti kilometer lange badestrender. Baidaihe er et kjent badested, og mange medlemmer av politbyrået i Det kinesiske kommunistparti tilbringer sommerferien på strendene her. Noen av strendene av reservert for privilegerte partifolk og betalingssterke utenlandske turister. Beidaihes byområde minner mer om en vestlig badeby enn en kinesisk kystby. Dessuten er Beidaihe kjent blant ornitologer ettersom den er et landested for trekkfugler. Historie. Beidaihe fikk betydning som badeby da engelske ingeniører som bygget jernbanestrekningen Tianjin–Shanhaiguan begynte å komme dit for hvile. Utlendinger og rike kinesere bygde villaer her. Under Bokseropprøret ble de brent ned, men nye ble oppbygd senere. Etter 1949 ble Beidaihe feriested for arbeidere, og det ble bygget en rekke sanatorier. Også ledende funksjonærer som Jiang Qing kom dit. Samferdsel. Beidaihe er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun. Guizhouuniversitetet. Guizhouuniversitetet (forkortelse: Gui Da 贵州大学; pinyin: Guizhou Daxue) er et statlig universitet i Guiyang, hovedstaden i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Forgjengerinstitusjonen, "Guizhou Institute of Higher Learning", ble grunnlagt i 1902. Dette instituttet ble senere tredelt og ble til Guizhous provinsuniversitet, det statlige kollegium for landbruk og ingeniørvesten, og det statlige Guizhouuniversitet. I 1997 ble Guizhouuniversitetet konsolidert med landbrukshøyskolen, Guizhous kunsthøyshole og kaderskolen for landbruksopplæring. I 2004 ble dette universitetet på nytt sammensmeltet med en annen høyskole og dannet det nåværende Guizhou-universitetet. Mancheng. Mancheng (kinesisk: 满城县 pinyin: "Mànchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er administrativt del av byprefekturet Baoding, og har 374.320 innbyggere (1999). Mancheng er en forstad nordvest for Baoding. Kulturminner. Mancheng er særlig kjent for gravmælene til Liu Sheng og Dou Wan. De går under betegnelsen "Graven til prins Jing av Zhongshan (Liu Sheng)" ("Zhongshan Jing wang mu", 中山靖王墓). Her er også Zhang Rous grav (1189–1268) ("Zhang Rou mu" 张柔墓). De ble i 1988 henholdsvis 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. De draktene av jade som Liu Sheng og Dou Wan ble gravlagt i, er nå (2010) på museum i Xuzhou i provinsen Jiangsu. Qingyuan (Baoding). Qingyuan (kinesisk: 清苑县, pinyin: "Qīngyuàn Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er administrativt del av byprefekturet Baoding. Fylket har 607 335 innbyggere (1999). Joe Flynn. Joseph «Joe» Flynn (født 8. november 1924 i Youngstown i Ohio i USA, død 19. juli 1974 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller og komiker. Japanologi. Japanologi og japanstudier er uttrykk som benyttes om det historiske og kulturelle studium av Japan; noen steder regnes også det rene språkstudiet som en gren innen japanologien. I Europa kan faget tilbakeføres til Nederland, og har sine røtter i nederlendernes virksomhet på Dejima ved Nagasaki i Edoperioden. I 1872 ble Asiatic Society of Japan grunnlagt i Yokohama av folk som Ernest Satow og Frederick Victor Dickins, og dette var en viktig milepæl i utviklingen av forskningsdisiplinen internasjonalt. Bai Juyi. Bai Juyi (kinesisk: 白居易, pinyin: " Bái Jūyì", Wade-Giles: "Po Chü-I", født 772 i Xinzheng i Kina, død 846) var en dikter under Tang-dynastiets Kina, kjent for sine shi-dikt ("jintishi"). Hans dikt er ikke lystige, men kretser rundt hans ansvar for å ha omsorg for folket som guvernør i en rekke mindre provinser. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Hans diktning ble populær også i Japan, der han kalles Haku Rakuten. Levned. Bai Juyi kom fra en fattig mandarinfamilie. Som tiåring ble han sendt for utdannelse nær Chang'an. Han oppnådde "jinshi"graden i 800. Han ble så tidlig medlem av Hanlin-akademiet og venstre rådgiver fra 807 til 815, da han ble sendt i eksil for å fremføre motforestillinger for kraftfullt. Hans karriere fikk en ny begynnelse da han ble prefekt for Hangzhou (822-824) og deretter Suzhou (825-827). Hans gravmæle er på fjellet Xiangshan, på motsatt bredd av elven Yi sett fra Longmengrottene. Verk. Han forfattet over 2.800 dikt, som han kopierte og distribuerte for å sikre at de ble bevart for ettertiden. Hans dikt er lett tilgjengelige. Det sies at han omskrev de deler av diktene som han oppdaget at hans tjenere ikke kunne begripe. Han foretrakk enkelt språk og en rett frem tematikk. To av hans mest kjente dikt er lange og fortellende: "Sangen om evig sorg", som forteller om den skjønne keiserlige yndlingskonkubine Yang Guifei, og "Sangen om pipaspilleren". Likesom Du Fu følte han et sterkt sosialt ansvar. Han er og kjent for sine satiriske dikt, som "Den gamle kullselgeren". Bai Juyis tilgjengelige stil gjorde ham svært populær i samtiden både i Kina og Japan. Ames (Iowa). Høyballer på en gård nær Ames i Iowa Ames er en by i Story County i Iowa i USA med 50.731 innbyggere. Om lag halvparten er studenter (2000). Byen ble oppkalt etter kongressmannen Oakes Ames som hadde stor innflytelse under byggingen av den transkontinentale jernbanelinjen som går gjennom Ames. Ames ligger ca 48 km nord for Des Moines, delstatens hovedstad. Iowa State University of Science & Technology ligger i Ames, likeså det amerikanske landbruksdepartementets National Animal Disease Center. Peter Schickele. Peter Schickele (født 17. juli 1935 i Ames i Iowa i USA) er en amerikansk komponist og satiriker. Han skapte den fiktive skikkelsen P.D.Q. Bach, «en lenge nådig fortidd komponist». Stadig vekk har Peter Schickele «oppdaget» nye gamle verker av P.D.Q. Bach og utgitt dem og uroppført dem ved sine navngjetne julekonserter i Carnegie Hall. Schickele har også komponert under eget navn, da mer seriøse verker. Schickele, Peter Schickele, Peter Xinye. Xinye (kinesisk: 新野, pinyin: "Xīnyě Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Xinye ligger sørvest i Henan; sønnenfor følger Xiangfan, som ligger i provinsen Hubei. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Dengzhou. Dengzhou (kinesisk: 邓州; pinyin: "Dèngzhōu") er et byfylke i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Kina. I 2005 hadde den en befolkning på ca 119 036. Kulturminner. Baligang-funnstedet ("Baligang yizhi", 八里岗遗址) fra sen steinalder og pagoden ved Fusheng-tempelet ("Fusheng si ta", 福胜寺塔) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Zhalantun. Zhalantun eller Zalantun (kinesisk: 扎兰屯, pinyin: "Zhālántún ") er et byfylke med en befolkning på (1999) i Hulunbuir i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den nordøstlige utkant av Indre Mongolia, i et område som før ble regnet til det nordlige Mandsjuria. Byen var tidligere kalt Bùtèhā 布特哈, og ble et administrativt senter under Kangxi-tiden. I 1929 fikk den navnet Yalu fylke (雅鲁 "Yǎlǔxiàn") ettersom Yaluelven renner her, men i 1933 ble den Zhalantun banner (扎兰屯旗 "Zhālántún Qí"). I 1983 opphørte den som banner og ble byfylke og del av byprefekturet Hulunbuir. Zhalantuns økonomi er primært tuftet på jordbruk, husdyrhold, skogbruk og turisme (området har stor naturskjønnhet). Naturpark. Zhalantun nasjonalpark (扎兰屯风景名胜区) ligger her. Hexingten i parken er på UNESCOs Global Network of National Geoparks. Vei. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Norsk misjon. I 1933 grunnla misjonæren Arne Anda fra Det norske lutherske Kinamissionsforbund en misjonsstasjon i Zhalantun. Den ble evakuert av de norske misjonærene i 1946 på grunn av at det var umulig å fortsette arbeidet under det kommunistiske styret som ble innført med den sovjetiske invasjon i august 1945. Allerede under den tiden japanerne hadde hersket, ble det gradvis mer og mer vanskelig å drive misjonen. Woodbridge (Connecticut). Woodbridge er en by i New Haven County i Connecticut i USA med cirka 8983 innbyggere (2000). Den ligger nordvest for New Haven og tilhører tildels denne byens tettbygde område som har over 500.000 innbyggere. Sigrun Woodhouse. Sigrun Woodhouse født Omestad (født 1908 i Vestre Moland, død 1997 i Australia) var en kinamisjonær tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var utdannet sykepleier. Hun var misjonær i Kina (fastlandet) 1934-46 og 1949-51, Hongkong 1951-1952, og på Taiwan 1952-54. Hun kom som NLMs første misjonær til Taiwan for å arbeide i Mackay Hospital i Taipei, og evangelisere utenom sin arbeidstid der. Hun reiste til Australia i 1955 og startet pleiehjem, og ble i 1962 gift med Bertie Charles Woodhouse. Hun var Frelsesarmésoldat på Tasmania fra 1994. Red Wing. Bilde over Red Wing sentrum og "Mississippi River", med "Barn Bluff" til høyre. Red Wing er en by i Goodhue County i Minnesota i USA, ved elven Mississippi. Befolkningen var i 2000 på 16 116. Mange av nybyggerne som etablerte seg her var svensker og nordmenn, og den lutherske amerikanske misjonsorganisasjonen Hauge Synode Kinamissionsforbund etablerte et seminar for utdannelse av misjonærer her. Joe Buff. Joe Buff er en amerikansk forfatter som skriver spenningsromaner om den amerikanske marine. Hans romaner har handling som utspiller seg i årene 2011-2012. Sakai. Sakai 堺市 (Sakai-shi) er en by i prefekturet Osaka i Japan med over 800 000 innbyggere. Siden middelalderen har byen vært en av Japans viktigste og største havnebyer. Den er nå (2006) landets 14. mest folkerike by. Den nåværende by ble definert som by i 1889. Men den har fortidsminner fra 400-tallet, og gravhaugen Daisen Kofun, som antas å romme graven til keiser Nintoku, er verdens største i volum. Byen er nå kjent blant annet for sine kjøkkenkniver. I Muromachiperioden var Sakai en av Japans rikeste byer. Den ligger ved Osakabukten ved utløpet av Yamato-elven. Sakai ble styrt av sine kjøpmenn. Den berømte Zenbuddhistiske presten Ikkyu bodde her. I Sengoku-perioden ble byen besøkt av katolske prester, blant annet av Frans Xavier (1550). Etter europeernes komme ble Sakai et handelssenter for ildvåpen, og daimyoen Oda Nobunaga var en av de større kunder. Han forsøkte senere å ta makten i hele Japan, men blant annet Sakai motsatte seg det. Dermed brente han ned byen. Etter Nobunagas død kom en av hans menn, Toyotomi Hideyoshi, til makt. Sakai ble på nytt en velstående by i hans regjeringstid. Sen no Rikyu, kjent som den fremste mester innen den japanske te-seremonien, var opprinnelig kjøpmann i Sakai. Byen ble et av hovedsentrene for te-seremonien i Japan. Sakai forble et viktig handelssentrum i Edoperioden, men da var det bare innlandshandel som var tillatt av Tokugawaregjeringen (Bakufu (sakoku)- politikken). Da denne epoken tok slutt kom det igjen vestens folk til Sakai, men på grunn av kulturkollisjonen kom det til sammenstøt mellom borgere og franske sjøfolk fra skipet "Dupleix". Noen franskmenn ble drept, og de ansvarlige japanere ble dømt til å begå selvmord ved seppuku. Denne hendelsen er blitt kjent som 堺事件 – Sakai-jiken. Sakai ble sterkt skadet av bombing under annen verdenskrig. Wang Ming. Wang Ming (kinesisk: 王明, pinyin: "Wáng Míng", opprinnelig "Chen Shaoyu" 陈绍禹, født 23. mai 1904 i Jinzhai i Anhui i Kina, død 27. mars 1974 i Moskva i Sovjetunionen), var en ledende kommunistpolitiker i Kina. Han var det kinesiske kommunistpartiets fungerende generalsekretær 1931-1932 og dessuten leder for gruppen av de 28 bolsjeviker. Wang var i 1930-årene en av kommunistpartiets viktigste motstandere av Mao Zedong, fordi Mao hadde avveket fra direktivene fra Komintern og ortodoks marxisme-leninisme. Konkurransen mellom Wang og Mao reflektertere maktkampen mellom Sovjetunionen og Komintern på den ene side, og det kinesiske kommunistparti på den annen, om hvilken retning den kinesiske revolusjon skulle ta. Wang studerte ved Sun Yatsen-universitetet i Moskva og ledet fra 1931 det kinesiske kommunistpartis delegasjon ved Komintern, der han ble valgt til eksekutivkommissar, presidiumsmedlem og stedfortredende direktør. I 1937 fikk Wang gjennomdrevet, mot Maos vilje (som betraktet Chiang Kai-shek som kommunistenes hovedfiende), den annen enhetsfront med Kuomintang i kampen mot den japanske okkupasjon av Mandsjuria. I 1941 nektet han å foreta noen selvkritikk mot dette, og avlegge Mao lojalitetserklæring. Istedet fortsatte han å kritisere Maos politikk ovenfor Chiang Kai-Shek og Japan. Kort etter ble han alvorlig svekket av sykdom. I en senere bok hevdet Wang at Mao hadde forsøkt å forgifte ham. I 1956 dro Wang for medisinsk behandling i Sovjetunion, og vendte aldri tilbake til Kina. Han døde i 1974. Hani. Hani (eller "Akha"; egenbetegnelse: "Haqniq"; kinesisk: 哈尼族 pinyin: "Hānízú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 er det 1 439 673 av dem i Kina, for det meste i provinsene Yunnan og Guizhou. Det er også noen hanier i Vietnam (kalt "Hà Nhì", ca 17 500) og i Laos. Deres språk tilhører de tibetoburmanske språk. Dongping. Dongping (kinesisk: 东平; pinyin: "Dōngpíng") er et fylke i byprefekturet Tai'an i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Dongping er mest kjent for den oppdagelse som ble gjort i 2007 i et gravmæle fra Han-dynastiets tid, en serie av svært godt bevarte fresker. Oppdagelsen ble gjort under forberedelsen av bygging av et kjøpesenter. Freskene har blant annet noen av de aller eldste avbildninger av Konfucius som man kjenner til. Kulturminner. Steinskulpturen i Baifoshan-klippegrottene ("Baifoshan shiku zaoxiang", 白佛山石窟造像) og Hongdingshan-klippeinnskriftene ("Hongdingshan moya", 洪顶山摩崖) ble i 2001 og 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eielsen Synod. Eielsen Synod (opprinnelig formelt navn var Evangelical Lutheran Church in America) var et norsk (norsk-amerikansk) luthersk trossamfunn grunnlagt i 1846 i Jefferson Prairie i Wisconsin av en gruppe ledet av Elling Eielsen. Synoden ble oppløst i 1997. Synoden vektla bot, omvendelse og lekforkynnelse. Den var motstander av ritualisme, formell gudstjeneste, prestelige klær og prestelig myndighet. Det var mindre kirkesplittelser i 1848 og 1856, og en stor splittelse i 1876. I 1876 omfattet Eielsens trossamfunn 24 pastorer, 59 menigheter og 7.500 medlemmer. Det året brøt mange av pastorene og menighetene ut og dannet Hauge Synod. Elling Eielsen og hans tilhengere fortsatte synoden under konstitusjonene av 1846 i Jackson i Minnesota. Eielsen Synod hadde 1500 medlemmer i ti kirker i 1953. I 1971 hadde den 75 medlemmer spredt rundt i menigheter i French Lake i Minnesota, Jackson i Minnesota, Centerville i Sør-Dakota, Taylor i Wisconsin og Lodi i Wisconsin. I 1985 var de rundt 50 medlemmer i to kirker (Stall Norwegian Church i Jackson og Immanuel i French Lake).. Kirken i Jackson ble oppløst i 1997. Per 2007 gjenstår bare Immanuel som aktiv, men den er nå en selvstendig luthersk kirke. Georg Elser. Johann Georg Elser (født 4. januar 1903 i Hermaringen i Württemberg i Tyskland, henrettet 9. april 1945 i Dachau) var en tysk motstandmann mot nazismen som forsøkte å ta livet av Adolf Hitler i 1939. Håndverkeren Georg Elser skjulte en tidsinnstilt bombe i en søyle i Bürgerbräukeller i München, der Adolf Hitler skulle tale 8. november 1939. Bomben eksploderte som planlagt klokken 21.20, men attentatet var mislykket. Den aftenen var det for tåkete til å fly, så Hitler skulle nå nattoget til Berlin. Derfor begynte han sin tale kl. 20.30, en halv time før planlagt, og avkortet den dessuten. Det dårlige været ble Hitlers redning. Han forlot stedet kl. 21.07, bare 13 minutter før sprengningen. Ved en tilfeldighet var Elser blitt tatt av det tyske grensepolitiet allerede kl. 20.45 samme aften, da han forsøkte å krysse grensen til Sveits. Georg Elser ble 9. april 1945, få uker før avslutningen av annen verdenskrig i Europa, skutt i konsentrasjonsleiren Dachau. Jay Leno. James Douglas Muir Leno (fødy 28. april 1950 i New Rochelle i New York i USA) er en talkshowvert på amerikansk fjernsyn. Han vokste opp i Andover i Massachusetts). Han ble i 1992 programleder for "The Tonight Show" på NBC, etter Johnny Carson. Det ble i juli 2008 annonsert at han skal lede dette programmet for siste gang 29. mai 2009. 14. september 2009 startet han et nytt show på NBC – Jay Leno Show, men 1. mars 2010 var han tilbake som vert for "The Tonight Show". Noli de Castro jr.. Manuel «Noli» Leuterio De Castro jr. (født 6. juli 1949 i Pola i Oriental Mindoro på Filippinene) er en filippinsk politiker og tidligere radiojournalist. Han ble valgt til senator i 2001 og til visepresident i 2004. Conan O'Brien. Conan Christopher O'Brien (født 18. april 1963 i Brookline i Massachusetts i USA) er en amerikansk komiker og talkshowvert. Conan O'Brien, hvis foreldre begge stammer fra Irland, begynte som manusforfatter til humorprogrammene "Simpsons" og "Saturday Night Live". Hans innsats for sistnevnte gav ham en Emmy i 1989. I 1993 ble han programleder for et eget talkshow – "Late Night with Conan O'Brien", som var en videreføring av Late Night with David Letterman etter David Letterman gikk fra NBC til CBS. O'Brien fikk ofte en hjelpende hånd fra David Letterman i starten av sin karriere som talkshow-vert, blant annet ved at Letterman sendte publikum som ikke fikk plass hos ham til O'Brien. Letterman har både hatt O'Brien som gjest og har vært gjest hos O'Brien. O'Briens komediestil kan beskrives som selvironisk. I januar-februar 2006 ble Conan O´Brien kjent for sin støtte til Tarja Halonen i det finske presidentvalget. Det hele skyldes at O'Brien synes han er Halonens dobbeltgjenger. Fra 1. juni 2009 tar Conan O'Brien over som programleder for Jay Leno og The Tonight Show på NBC. Den amerikanske komikeren Jimmy Fallon tar da over Late Night 2. mars 2009 ifølge. Det spekuleres i om O'Brien slutter av sitt Late Night i midten i Februar for å forberede seg til å overta The Tonight Show. O'Brien blir den femte programlederen i The Tonight Shows historie. Ekstern lenk. O'Brien, Conan O'Brien, Conan Doonesbury. Doonesbury er en amerikansk tegneserie for dagspressen, skapt av Garry Trudeau i 1970. Hovedpersonen "Michael Doonesbury" var opprinnelig modellert etter serieskaperen selv. Serien er kjent for sine sosiale og politiske standpunkter til venstre i amerikansk politikk, og sin tørre og ironiske humor. Serien publiseres for tiden (2005) i cirka 1400 aviser i hele verden. Namaste. Begrepet Namaste (eller "Namasté"; hindi, नमस्ते, namaste; fra sanskrit: "nam" = bøye seg) kommer opprinnelig fra sanskrit, det gamle Indias språk for lærdom og litteratur, og betyr omtrent «Jeg bøyer meg for deg». I India og i enkelte andre asiatiske land er "namaste" den alle steds nærværende hilsningsgestus, og brukes både for gudebilder som tilbedelse, og for høflig hilsen mennesker imellom. Det er en tilbedelsesgestus opprinnelig forbeholdt den religiøse sfære som er blitt utvidet som æresbevisning også til disse andre sammenhenger. En mer formell variant er namaskar, brukt overfor eldre og øvrighetspersoner. Yamen. Yamen (forenklet kinesisk: 衙門, tradisjonell kinesisk: 衙門; pinyin: "yámén") er navnet på visse myndighetsseter i det keiserlige Kina. Blant de oppgaver som hørte inn under en lokal- eller prefektur-yamen var det lokale finansvesen, offentlige arbeider, sivil- og straffejustis og kunngjøring av keiserlige dekreter. På provinsnivå var det en større differensiering slik at embedspliktene ble fordelt på en rekke forskjellige kontorer. Bygningsmessig var en yamen som regel bestående av en inngangsportal, en åpen plass og en hall. I tilslutning lå kontorer, arrestceller og lagerrrom, Vanligvis bodde den stedlige embedsmann (mandarinen) inne på yamenområdet med sin familie. Særlig under Qing-dynastiet var dette gjennomført, da det gjaldt at mandarinen skulle skjermes fra de interessekonflikter som kunne oppstå dersom han bodde ute blant den øvrige lokale befolkning. De klassiske yamen bortfalt etter 12, særlig fordi de mange krigsherrer tilrev seg den egentlige myndighet. Under Sun Yat-sen ble det skapt nye forvaltningsstrukturer som i noen grad grep tilbake til yamenkonseptet. På folkemunne benyttes fremdeles uttrykket på kinesisk, generelt om offentlige kontorer, men det er tildels blitt negativt verdiladet, med konnotasjoner til arrogant og inkompetent byråkratvelde. Marcelo Fernan. Marcelo Briones Fernán (født 24. oktober 1927 i Cebu City på Filippinene, død 11. juli 1999 i Manila) var en filippinsk jurist og politiker. Han var den første og så langt (2008) eneste filippiner som har vært både justitiarius for Filippinenes Høyesterett og president for Det filippinske senat. I 1992 var han filippinsk presidentkandidat, men tapte for skuespilleren og senatoren Joseph Estrada. Fernan, Marcelo Fernan, Marcelo Fernan, Marcelo Fernan, Marcelo Iowa City. Tidligere parlamentsbygning i Iowa City Iowa City er en universitetsby i den amerikanske delstaten Iowa. Den ligger i Johnson County. Frem til 1857 var den delstatshovedstad for Iowa, til Des Moines fikk denne rangen. Byen ligger ved Iowa River og ved Interstate 80. Befolkningen er på ca 62 000 (2000). I Iowa City er hovedsetet til University of Iowa. Zhoukoudian. Zhoukoudian (kinesisk: 周口店, pinyin: "Zhōukǒudiàn", Wade-Giles: "Choukoutien") er et subsistrikt sørvest for Beijing i Kina. Et grottesystem i nærheten av byen har vært sted for mange arkeologiske oppdagelser, blant annet en av de eldste eksemplarer av homo erectus, kalt Pekingmennesket. Stedet er et av UNESCO-listede verdensarvsteder. Sprekker i kalksteinen som inneholder levninger fra midtre pleistocen-era har avslørt rester av omkring 40 individer såvel som dyrerester og steinfliser og hakkeverktøy. De eldste er ca. 500 000 år gamle. Under den eldre steinalder ble stedet bosatt av homo sapiens, mennesket. Deres verktøy av bein og stein er også oppdaget i den øvre grotten. Nyköpings län. Nyköpings län er et historisk svensk län og var ett av tre len i landskapet Södermanland. År 1683 ble de sammenført for å danne Södermanlands län. De øvrige to lenene som var med i sammenslutningen var Eskilstunahus län og Gripsholms län. Ulanqab. Ulanqab eller Ulaan Chab (Forenklet kinesisk: 乌兰察布; tradisjonell kinesisk: 烏蘭察布; pinyin: "Wūlánchábù"; mongolsk:; transkripsjon: "Ulaγančabu") er en by på prefekturnivå i Indre Mongolia i Kina. Det administrative sentrum er Jining, som tidligere var en by på fylkesnivå. Enheten ble gjort til byprefektur den 1. desember 2003. Ulanqab har et areal på 54,491 km². Det grenser til Hohhot i vest, Mongolia i nord, Xilin Gol i nordøst, Hebei i øst og Shanxi i sør. Ved utgangen av 2004 hadde Ulanqab 2,7 millioner innbyggere. Ulanqab har i Jining et katolsk bispesete, hvis nybygde domkirke, "Vår Frue av Rosenkransen" (innviet i oktober 2007), er en severdighet på grunn av sine mongolske "ger"-formede klokketårn. Misjonæren og mongologen pater Evariste Huc kalte Ulaan Chab for "Chaborte" i sine skrifter. Administrative enheter. Byprefekturet Ulanqab har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì"), 5 fylker (县 "xiàn") og 4 bannere (旗 "qí"). Bar-le-Duc. Bar-le-Duc er en kommune i departementet Meuse i regionen Lorraine øst i Frankrike. Den er "préfecture" (administrasjonssted) i departementet Meuse, og ligger ved elva Ornain. "Le Transi de René de Chalon". Historie. Bar-le-Duc var en gang sete for grevskapet, og senere hertugdømmet Bar. Selv om byen sannsynligvis ble grunnlagt i antikken, ble den ikke viktig før på 900-tallet da grevene bosatte seg der. Senere kom den inn under hertugene av Lorraine. "Voie Sacrée" som brakte forsyninger til de franske styrkene ved fronten under første verdenskrig, særlig under slaget ved Verdun, går gjennom byen. Geografi. Den nedre, mer moderne og travlere delen av byen strekker seg langs en smal dal omsluttet av skogkledde åser eller åser med vinranker. Elva Ornain renner gjennom denne dalen, og blir krysset av flere bruer. Byen er avgrenset i nordøst av Marne-Rhin-kanalen og i sørvest av en liten gren av Ornanin kalt "Canal des Usines". Galinha à Africana. Galinha à Africana («afrikansk kylling»), ofte kjent som Frango assado, er en rett fra det portugisiske kjøkken. Det er en barbeque-kylling penslet inn med skarp piri piri-saus. "Galinha à Africana" er også en viktig rett i tidligere portugisiske kolonier som for eksempel Macao. Gripsholms län. Gripsholms län er et historisk svensk län og var ett av tre len i landskapet Södermanland. År 1683 ble de sammenført for å danne Södermanlands län. Residensen var Gripsholms slott ved Mariefred. De øvrige to lenene som var med i sammenslutningen var Nyköpings län og Eskilstunahus län. Sverige Sverige Claes Nilsson Stiernsköld. Claes Nilsson Stiernsköld (født 10. april 1617 på Hällekis i Sverige, død 3. mai 1676 på Biby), var svensk friherre (1651), embetsmann, landshøvding, riksråd og offiser. Han var sønn av Nils Göransson Stiernsköld. Claes Nilsson Stiernsköld var landshövding i Västmanlands län 1643–1651 og samtidig assessor i Bergskollegium 1648-1651 samt tilforordnet landshövding i Värmland februar-juni 1651. Den 28. mai samme år ble han opphøyd på grunn av farens fortjenester til friherre. Han var generalkrigskommissær og sysselsatt med vervinger i Sverige 1657, og senere guvernør over Trondhjems län, Jämtland og Härjedalen 1658. Han overtok sin post i Trondheim samme år, der han da krigshandlingene ble gjenopptatt ble angrepet av danskenes styrker. Etter ti ukers forsvarskamp måtte han kapitulere 11. desember 1658 til Georg Reichwein. I 1660 ble han utnevnt av kong Karl X Gustav til riksråd, og i 1661 ble han admiral og amiralitetsråd og derved i presidenten Sten Bielkes fravær bemyndiget å føre direksjonen i Reduktionskollegiet juni 1666-mars 1667. Ved det mislykkede sjøfelttoget i 1675 førte han en eskader. Yanzhou. Yanzhou (kinesisk: 兖州; pinyin: "Yǎnzhōu") er et byfylke vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, byprefekturet Jining. Befolkningen var i 1999 på 598 258. Kulturminner. Det neolittiske funnstedet Wangyin (王因遗址, "Wangyin yizhi") ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Nationalist People's Coalition. Nationalist People's Coalition eller NPC er et politisk parti på Filippinene. Det ble grunnlagt i 1991 da noen medlemmer av Nacionalistapartiet brøt ut derfra. Partiet ble opprettet i 1991. I Representantenes hus har det 79 av 235 av de plassene. Zoucheng. Inngangspartiet til Menciustempelet i Zoucheng Zoucheng (kinesisk: 邹城; pinyin: "Zōuchéng") er en by vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den er en by på fylkesnivå administrativt understilt byprefekturet Jining. Bedolkningen var på innbyggere i 1999. Byen er ca 20 km sør for Qufu. Filosofen Mencius kom fra Zoucheng, som den gang var staten Zou. Kulturminner. Det er fire fremtredende minnesmerker knyttet til Mencius i stedet: Menciustempelet (孟庙, "Mèng Miào"), Menciusfamiliegården (孟府, "Mèng Fǔ"), Menciusskogen (孟林, "Mèng Lín"), og Mencius' mors skog (孟母林, "Mèng Mǔ Lín"). Menciustempelet dekker mer enn 4 hektar og ligger sør i byen. Det har fire tempelplasser og 64 haller og rom. Det ble bygd i 1037. Menciusgården, der hans etterkommere skal ha bodd, er ved siden av tempelet, og har 116 haller og rom. Ifølge Menciustempelets bestyrelse er det over 270 steinsteler og skulpturer på tempelområdet, og noen av dem går tilbake til Songdynastiets tid. Her er også noen steler fra Yuandynastiet med inskripsjoner med 'Phags-pa-skrift. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Kimmie Meissner. Kimmie Meissner (født 4. oktober 1989) er en amerikansk kunstløper. Hun er regjerende amerikansk mester og hun vant gull i damenes friprogram under VM 2006. Old Saybrook. Den selvstendige kolonien Saybrook før den ble solgt til og innlemmet i Connecticut. Old Saybrook er en by i Middlesex County i Connecticut i USA. Befolkningen var i 2000 på 10.367. Saybrookkolonien ble grunnlagt i 1635 ved munningen av Connecticutelven i det som i dag er Old Saybrook og omegn. Den 9. oktober 1701 ble "Collegiate School of Connecticut" registrert og opprettet i Old Saybrook. Den flyttet i 1716 til New Haven og fikk senere navnet Yale University. Filmskuespillerinnen Katharine Hepburn døde i Old Saybrook i 2003, i en alder av 96 år. Yuanjiang (elv). a> og elveløp til Yuanjiang (lysegul). Yuanjiang (kinesisk: 沅江; pinyin: "Yuánjiāng") eller "Yuanshui" (沅水; "Yuánshuǐ"), også kjent som "Yuan Jiang", er en av de fire største elver i provinsen Hunan i Kina. Den er en sideelv til Yangtzefloden. Elven er 864 km lang og springer ut i provinsen Guizhou i Miaofjellene nær Tu-yün, og er seilbar. Sideelva "Qingshui" fra sørvest starter sørøst i provinsen Guizhou, og renner østover inn i Hunan hvor den endrer navn til Yuanjiang omtrent ved provinsbyen Hongjiang der hvor sideelvene ved navn "Wu" begge gir tilsig, fra henholdsvis nordvest og sørøst. Mye lengre nede renner den venstre sideelva "You (Youshui)" over i Yuanjiang. Sistnevnte elv renner fra provinsen Chongqing og inn i Hunan. Elva er betydelig regulert og har nye utbygginger under prosjektering. Største reguleringsprosjekter er Lingjintang-demningen og Wuqiangxi-demningen. Qingshui-elva er regulert med den store Sanbanxi-demningen. Sideelva Youshui er regulert med Wanmipo-demningen, Lajitan-demningen og Youchou-demningen. Gaoyang (Baoding). Gaoyang (kinesisk: 高阳:县 pinyin: "Gāoyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er administrativt del av byprefekturet Baoding. Fylket er på 497 km² og befolkningen var i 1999 på 305.069 innbyggere. Kulturminner. Den gamle Forberedelsesskolen for Frankrikeopphold i landsbyen Buli, som var i funksjon fra 1917 til 1919 ("Buli liufa gongyi xuexiao jiuzhi", 布里留法工艺学校旧址), ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminnesmerker. Wyandoter. Wyandoter eller "wendat", eller huroner, er et indianerfolk i Nordamerika som opprinnelig bebodde territorier som ligger i det som i dag er Ontario og Québec i Canada. De første franske oppdagelsesreisende kalte medlemmene av wyandotføderasjonen for huroner; det er omstridt hva det navnet kommer av. Deres kjerneland ble kalt Wendake. Deres språk tilhørte den irokesiske språkfamilie, men er i dag utdødd. Det finnes ca. 8000 etterkommere spredt over Nordamerika. I Québec er det ca. 3000 som har fransk som førstespråk, mens ca. 4000 med engelsk som førstespråk lever i Kansas og Oklahoma. En liten gruppe lever stadig i det sørlige Ontario og Michigan. Før 1900. Allerede lenge før englendernes og franskmennenes ankomst hadde wyandotene vært i konflikt med irokeserne mot sør. Da de europeiske kolonimakter ble involvert ble denne konflikten intensivert. De franske handelsfolk allierte seg med wyandotene, mens engelske nybyggere gikk i forbund med irokeserne. Europeisk våpenteknologi gjorde kampene særdeles blodige, og omkring 1650 hadde irokeserne nesten utslettet wyandotene. Deretter flyktet den vestligste gruppen av dem mod vest, og gjenetablerte seg i Ohio og Michigan. Størstedelen av denne gruppen ble på 1800-tallet forflyttet til indianerreservater i Kansas og Oklahoma. Wyandotene var på 1500-tallet jordbrukere som bodde i befestede landsbyer som ble forlatt når jorden var utpint. De behersket lagerteknologier og ble derved relativt velhavende. Overskuddet ble brukt på handel med nabostammer, blant annet tobakk. På 1700-tallet allierte wyandotene sog først med britene og så med franskmennene i den lange rekke av kolonikriger som preget Nordamerika i denne perioden. Under den franske og indianske krig var wyandotene allierte med franskmennene og kom etterpå til å bli gitt ansvaret for massakren på de angloamerikanske krigsfanger etter slaget ved Fort William Henry. Albazino. a>-styrkers beleiring av Albazin i 1686 Albazino (russisk: "Албазино") er en landsby i Skovorodino-rajonen i Amur oblast i Russland. Her lå Albazin (russisk: "Албазин"), den første russiske bosetning ved elven Amur. Før russernes ankomst var småbyen kjent som Yagsi (på mandsjuisk: "Yaksa", på kinesisk: "雅克薩", på russisk: "Якса" = «Jaksa»), og var hovedsete for solonkhanatet (索伦汗国), et småkongedømme for de stedegne tungusene. Sent i 1640-årene kom en gruppe russiske kosakker under Jerofej Khabarov til område for å utforske Dauria. De var ivrige etter å skaffe seg et fotfeste nær Amurelven, og etter flere sammenstøt med daurene under fyrst Albaza eller Albaaši (阿尔巴西),) bygde de det russiske fortet Albazin i 1651. Kangxi-keiseren var bestyrtet over den russiske bosetningens raske vekst og sendte 5000 mann ned Sungarielven for å jevne fortet med jorden. Fortet ble tatt under beleiring den 12. juni 1685, og etter ti dager overgav de 400 kosakkene seg. De fikk tillatelse til å ta med seg sine eiendeler og familier og evakuere til Nertsjinsk og Jakutsk. Imidlertid ble 45 kosakker tatt med som gisler til Beijing, der deres etterfølgere, kjent som albazinerne, fremdeles bekjenner seg til russisk-ortodoks kristentro. Grensekonflikten endte med Nertsjinsk-traktaten, der russerne avstod fra sine territorielle krav samtidig som kineserne på sin side lovet ikke å opprette noen bosetninger der heller. Grenseavtalen ble senere justert i russisk favør. En amurkosakkisk landsby vokste frem på stedet tidlig på 1800-tallet. Et museum ligger i restene av det gamle fortet. «La Amistad». "La Amistad" var et spansk slaveskip. Det er blitt kjent fordi det i 1839 brøt ut en oppstand blant de afrikanske slaver om bord. De tok kontrollen med skipet og førte det mot USA der det ble oppbragt og bragt til havn av den amerikanske marine. Afrikanerne ble arrestert, og fikk rettshjelp. De etterfølgende rettsforhandlinger ble fulgt med stor interesse i USA og tildels også internasjonalt. Saken ble behandlet i filmen "Amistad" (1997), regissert av Steven Spielberg. I mars 2000 ble en replika av "La Amistad" sjøsatt fra Mystic i Connecticut under navnet Amistad. Skipet seiler langs den amerikanske østkysten og tjener som et slags «skoleskip» for undervisning om slaveri og rasediskriminering. Dets hjemmehavn i New Haven i Connecticut, der den første av Amistadprosessene fant sted. Chrestomati. En chrestomati (fra gresk "χρηστος" -chrestos, "«nyttig»", og "μανθανω" -manthano, aor. inf.: "μαθειν" mathein, " «lære»") er en sammenstilling av tekster eller tekstutdrag fra litterære verker. Til forskjell fra antologien er en chrestomati en tekstsamling der det for det meste ikke er noe tematisk aspekt men heller et didaktisk som står i forgrunnen. Begrepet stammer fra den klassiske antikken. Tekster ble av læreren markert med bokstaven "χ" (chi) for "«chrestos»" dersom de ble ansett som nyttige for elevene. Hele begrepet dukker opp på 400-tallet r.Kr. i to dokumenter man har fragmenter fra, begge av den greske filosofen Proclus: "Chrestomathia grammatica" og "chrestomathia poetica". Ofte tjener tekstsamlingene i en chrestomati til innlære et språk, ved at vanskelighetsgraden er tiltagende. Det finnes også chrestomatier innenfor fagområdene økonomi, pedagogikk og filosofi. American Board of Commissioners for Foreign Missions. American Board of Commissioners for Foreign Missions (ABCFM) var en amerikansk misjonsorganisasjon. Ideen til organisasjonen kom fra noen avgangsstudenter ved Williams College i USA i 1806. De tok den med seg til Andover Theological Seminary og stiftet organisasjonen formelt i 1810 i Boston i Massachusetts. I 1812 ble de første misjonærene sendt til India. I 1961 ble ABCFM slått sammen med andre kirkeorganisasjoner og ble til United Church Board for World Ministries. Organisasjonen var tidlig ute med misjonsvirksomhet i Sør-Afrika der de begynte i 1835 og drev misjon Zululand fra 1841 til 1843. Bibliografi. "Encyclopedia of Protestantism". Routledge (UK), 2003. ISBN 0415924723. Fra side 40. på Google Print. Elijah Coleman Bridgman. Elijah Coleman Bridgman (født 22. april 1801 i Belchertown i Massachusetts i USA, død 2. november 1861 i Shanghai i Kina var en av de første amerikanske protestantiske misjonær utsendt til Kina. Han var også en av dem som la grunnlaget for amerikansk sinologi. Han var utdannet ved Amherst College og Andover Theological Seminary. Som svar på den britiske misjonæren Robert Morrisons forespørsler og etter at amerikanske handelsmenn hadde tilbudt gratis skipsleilighet, ble Bridgman ordinert og utnevnt til tjeneste i Kina av American Board of Commissioners for Foreign Missions i 1829. Han ankom Kanton i 1830, der han ble tatt i mot av Morrison. Han studerte kinesisk og begynte snart med de litterære arbeider som han skulle vie det meste av sitt virke til. I 1834 ble han en av sekretærene for "The Society for the Diffusion of Useful Knowledge"; han var en av stifterne av "The Morrison Education Society" og dets president i mange år, og aktivt opptatt med å organisere "The Medical Missionary Society in China" (1838). Senere begynte han å redigere tidsskriftet for den nordkinesiske gren av "The Royal Asiatic Society". I 1832 startet Bridgman et misjonstrykkeri og begynte publikasjonen av "The Chinese Repository",som han redigerte til 1847. Det regnes som verdens første større sinologiske tidsskrift. Fra 1839 til 1841 arbeidet han i Macao, der han arbeidet med en kinesisk chrestomati til hjelp for språklæringen. Under forhandlingene for å sikre amerikanerne handelstilgang til Kina assisterte Bridgman som oversetter og rådgiver fra 1842 til 1844. Kort etter at han hadde døpt sin første konvertitt flyttet han til Shanghai i 1847, der han for det meste var opptatt med bibeloversettelsesarbeid. Hans versjon av Bibelen på kinesisk kom ut kort tid etter hans død. Howqua. Howqua var tilnavnet på den mest innflytelsesrike hongkjøpmannen i De tretten faktorier i Kanton i Kina under Qing-dynastiet. Navnet var et kallenavn som gikk i arv gjennom generasjonene. En av dem regnes for å blitt verdens rikeste mann under sin tid. Det var "Wu Bingjian" (1769-1843; 伍秉鉴), kjent bare som «den annen Howqua». Det var faren hans, "Wu Guorong", som hadde grunnlagt familiebedriften og var dermed den første "howqua". Wu Bingjuan hadde nære bånd til de engelske og amerikanske handelsmagnatene James Matheson, Matthew Jardine, William Jardine, Samuel Russell og Abiel Abbot Low. Tuyas bryllup. "Tuyas bryllup" (originaltittel på kinesisk: 圖雅的婚事, pinyin: " Túyǎ de Hūnshì", engelsk tittel: "Tuya's Marriage") er en kinesisk dramafilm fra 2006, regissert av Wang Quan'an. Filmen skildrer livet i en region av Indre Mongolia som plages av ørkenspredning, noe som gjør livet hardt for nomadiske gjeterfolk. Den forteller om Tuya som skiller seg fra sin handicappede ektemann i håp om å finne en annen mann som kan ta vare på henne, barna og hennes eksmann. Filmen vant Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 2007. De tretten faktorier. Maleri av faktoriene i 1780 med de danske, spanske, amerikanske, svenske, britiske og nederlandske faner. De tretten faktorier (kinesisk: 十三行) er det området i Kanton i Kina der utenlandske handelshus fikk etableres på 1700-tallet for første gang siden Hai jin-politikken som forbød utenlandshandel. De omtales også som " «De tretten hong»" eller "«Kantonfaktoriene»". Terminologi. Faktoriene var «utlendingekvarterer» utenfor Guangzhous bymur. De var handelsmarkeder, ikke fabrikker der varer ble produsert. Navnet kom fra det man kalte en utenlandsk forretningsagent, nemlig en "factor", og det var de som drev disse handelshusene eller "faktoriene". Kineserne kalte gjerne faktoriene for "barbariske hus". Historie. I 1684 tillot Kangxi-keiseren utlendinger å handle med Kina i fire byer. Én av dem var Kanton. I 1686 fikk de også anledning til å bo i faktoriområdet i Kanton, nær utløpet av Perlefloden. I 1757 bestemte Qianlong-keiseren at dette var det "eneste" stedet vestens folk kunne få bo. I 1793 forsøkte kong George III av Storbritannia å få åpnet noen havner lenger nord på kysten i tillegg. Han sendte av sted Lord George Macartney for å be keiseren om dette, men fånyttes: Qianlogkeiseren avviste forespørselen. De tretten faktoriene tapte gradvis sin betydning etter Første opiumskrig, som brøt ut etter at Kina forbød import av britisk opium. Qingstyret ble beseiret av Storbritannia og ble tvunget til å åpne fem havnebyer for utlendingene og til å avstå Hongkong til Storbritannia. De tretten faktorier var deretter ikke lenger det eneste sted der utlendinger kunne yrke handel med kineserne. Hongene i Hongkong ble fra tidlig i 1890-årene de viktigste handelshusene langs kysten. Faktoriene. De vestlige "faktorene" ble tillatt å ha bygninger på to til tre etasjer, hundre meter fra elvebredden. Hvert faktori hadde tre eller fire hus. Lagrene var i første etasje, og elegante leiligheter i annen og tredje etasje. Plassen rett foran bygningene var inngjerdet og reservert utlendingene. Gatene inntil faktoriene het "Thirteen Factory lane", "Old China lane" og "Hog lane". Her lå det kinesiske forretninger. De tretten. De følgende er de faktorier og gater som utgjorde området, i den rekkefølge de lå. Hong-kjøpmennenes navn var Howqua, Mowqua, Puankhequa, Goqua, Fatqua, Kingqua, Sunshing, Mingqua, Saoqua og Punboqua I 1835 åpnet legemisjonæren Peter Parker en øyenklinikk i 3 Hog Lane. Lam Qua, en kinesisk maler utdannet i Vesten, fikk i oppdrag av Palmer å male pre-operative pasienter som hadde store tumorer eller andre større misdannelser. Politikk. Keiseren utnevnte en embedsmann som ble kalt "hoppo"en som hadde ansvaret og som innkrevde salgsskatt. Han overvåket også at salgene gikk rett for seg. Hoppoen hadde på vegne av Qinghoffet ansvaret for relasjonene til handelsfolkene. Dette var en viktig stilling; handelsfolkene hadde ikke lov til å ha direkte kontakt med keiseren Utlendingene hadde forbud mot å lære seg kinesisk. Pyay. Pyay (tidligere "Prome") er en by i Burma. Den ligger i Bago Division. Ved folketellingen i 1983 hadde den 83 000 innbyggere; den er beregnet at den i 2005 hadde 135 000 innbyggere. Pyay ligger 290 km nord for Yangon ved elven Irrawaddy. I sentrum befinner Shwesandaw-pagoden seg. I dens stupa skal det være et par hårstrå fra Buddha. Åtte km utenfor Pyay ligger ruinene etter byen Sri Ksetra, som var hovedstaden i kongeriket Pyu. Hendrum. Hendrum er en by i Norman County i Minnesota i USA. Befolkningen var på 315 i år 2000. Stedet ligger i ved Red River of the North knapt to kilometer mot vest og Wild Rice River knapt en kilometer mot øst. Landskapet her er helt flatt, men jorda er svært fruktbar og området omtales som verdens kornkammer. Halstad er naboby. Innbyggerne er for det meste skandinaver, navnet kommer fra Hindrem i Leksvik og den eneste kirken i byen er Immanuel Lutheran Church. Før nybyggerne kom hit var det indianere av Dakota Sioux og Chippewa som bodde her, men de flyttet til andre områder. Nybyggerne måtte slåss mot gresshopper, uår, difteriepidemier, oversvømmelser og tornadoer, men bøndene klorte seg fast og dyrket hvete, sukkerroer, soyabønner og solsikke, som vokste rikelig og som fremdeles er det som dyrkes i området. Miner Searle Bates. Miner Searle Bates 貝德士, "Bei Deshi" (født 27. mai 1897 i Newark i Ohio i USA, død i oktober 1978 i New York City), var en amerikansk kinamisjonær og pastor i trossamfunnet Disciples of Christ. Han hadde utdannelse fra Hiram College, Oxford University og Yale University. Fra 1920 til 1950 underviste han historie som misjonær for "The United Christian Missionary Society (Disciples of Christ)" ved Nanjinguniversitetet. Han var med på å organisere Nanking International Safety Zone og var formann for "Nanking International Relief Committee" fra 1939 til 1941. Fra 1950 til 1965 var han professor i misjonskunnskap ved Union Theological Seminary i New York City. Jurij Modin. Jurij Ivanovitsj Modin (russisk: Юрий Иванович Модин; født 1922) var den føringsoffiser fra KGB for «"The Cambridge Five"» fra 1944 til 1955, da Donald MacLean skal ha overlevert atomhemmeligheter til Sovjetunionen. I 1951 arrangerte Modin avhoppingene av Maclean og Guy Burgess. Modins forløpere som føringsoffiserer for spionringen ble henrettet. I 1994 sa Modin om Kim Philby at Litteratur. Modin, Yuri, "My Five Cambridge Friends", ISBN 0-374-21698-3. Fenggang. Fenggang (kinesisk: 凤冈县, pinyin: "Fènggāng Xiàn ") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Matthew Perry. Med Matthew Perry kan det siktes til Matthew Calbraith Perry. Matthew Calbraith Perry (født 10. april 1794 i South Kingston i Rhode Island i USA, død 4. mars 1858 i New York) var en amerikansk sjøoffiser. Han deltok i krigen mot England 1812–1814, ble i 1837 kommandør og fikk i 1841 rangen flotiljeadmiral og førte under krigen mot Mexico (1846–1848) kommando over en liten eskadre i Mexicogulfen som i mars 1847 bombarderte Vera Cruz slik at invasjonsstyrker kunne landsettes der. Perry var leder for den amerikanske sjøoffisersutdannelse, og grunnla marineakademiet i Brooklyn. Til ham tilkommer det vesentligste av fortjenesten av at dampkraften ble innført i den amerikanske marine; han konstruerte dampfregatter med propeller, var en tid sjef for artilleriskolen ved Sandy Hook og senere verftssjef. Han gjennomførte betydelige forbedringer i fyrvesenet ved USAs kyster. Perrys huskes mest for sine ekspedisjoner til Japan i 1852–1853 og 1854, da han drev igjennom inngåelsen av den traktat mellom Japan og De forente stater (traktaten i Kanagawa, som i dag er en del av Yokohama, 31. mars 1854), som innebar at det japanske rike åpnet seg for Vesten. Perry anses, nest etter David Farragut, som den som har hatt den vesentligste andelen i å skape en kraftig amerikansk flåte. Litteratur. Ch. Morris:, "Heroes of the navy in America" (1907) E. Satow: "The Far East 1815–1871" (i "Cambridge modern history IX", 1909). Charles Jones Soong. Charles Jones Soong (kinesisk: 宋嘉樹 pinyin: "Sòng Jiāshù"; født i februar 1863 i Wenchang på Hainan i Kina i 1864 eller 1866, død 3. mai 1918), også kalt ved sitt stilnavn Yaoru (耀如, hvorav det alternative navnet Soong Yao-ju), var en hakkakineser som ble misjonær og prominent forretningsmann i Shanghai. Hans barn ble noen av de mest fremtredende personer i Republikken Kinas første periode. Til å begynne skrev han sitt familienavn som Soon. Soong, opprinnelig Han Jiaozhun (韓教準) og tredje sønn til Han Hongyi (韓鴻翼). Han ble sendt med familiens handelsbåter sør til det som nå er Indonesia, der en slektning av ham hjalp ham til å reise med en skonnert fra Australia til USA. Han arbeidet i Boston i USA som tiåring, og fikk snart hyre på en av tollvesenets båter, der en norsk utvandret skipper fra Stavanger, Eric Gabrielson, tok seg av ham. Det var denne skipperen, som var blitt metodist, som gav ham de kontakter som førte til hans konversjon til metodistkirken. Det var antagelig også han som ved en misforståelse av guttens navn for første gang noterte etternavnet hans som "Sun", som ble til "Soon", og langt senere til "Soong". Charlie Soong fratrådte sin misjonærstilling i en alder av 26 år og begynte med handel med sigaretter og bomull. Han var engelsktolk for Fou Foong Flour Company (福豐麵粉廠), en største kornmøllen i hele Asia grunnlagt av familien Sun fra Shouxian i Anhui. Han grunnla og eide trykkeriet Meihua Printing Press (美華印書館) som trykket kinesiske Bibler. Charlie Soong trykket også i hemmelighet revolusjonært anti-Qing-materiale samme sted. Etter å ha blitt venn med Sun Yat-sen og Lu Hao-tung sommeren 1894 i Shanghai donerte Soong over 20 000 dollar til Tongmenghuibrorskapet ledet av Sun. Hans datter Ch'ing-ling giftet seg senere med Sun. Mantou. Mantou (kinesisk: 馒头, pinyin: "Mántóu") er et ovnsbakt rundt brød fra Kina som har spredt seg derfra til mange land. Navnet, som skrives blant annet med et tegn som kan forstås som "barbarhode", knyttes til en populkær fortelling om trehundretalls Zhuge Liang, som skal ha fått sørkinesiske stammer til å erstatte bruk av menneskehoder i visse ritualer med disse ovnskokte brødene. Jasmin. Jasmin ("Jasminum"; arabisk, persisk og hebraisk: "Yasmin") er en buskvekst i oljetrefamilien (Oleaceae), med rundt 200 arter. Flesteparten av artene klatrer på andre planter eller på strukturer. Blomstene er oftest hvite, men hos noen arter er de gule. Blomstene har en sterk, men behagelig duft. Poecilocampinae. Poecilocampinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Gruppen omfatter forholdsvis små, tettbygde, mørke arter. Larvene er mer sparsomt hårete enn de fleste andre Lasiocampidae. I Norge forekommer to arter, høstspinner ("Poecilocampa populi") og hagtornspinner ("Trichiura crataegi"). Dongshangeit. Dongshangeit ("Dongshanyang") er en lokal geit og en matrett fra øyprovinsen Hainan i Kina. Det er en fjellgeit med sort ull som er blitt fødd opp på kameliaer og orkidéer, og som serveres i supper, stuinger, stekt eller kokt i kokosmelk. Retten er en av øyas «fire retter»; de andre tre er helekrabbe, jiajiand og wenchangkylling. Den er en del av det kantonesiske kjøkken. Fort Laramie. Fort Laramie er en «National Historic Site» i Goshen County i Wyoming i USA. Det var en viktig handelsstasjon på 1800-tallet og militær utpost for United States Army. Det ble anlagt i 1830-årene for pelshandelen og ovvertatt av hæren i 1849 og utviklet seg som en av de viktigste bosetningene i «det ville vesten» på sin tid. Mange av hærens kampanjer under indianerkrigene utgikk fra Fort Laramie, og to traktater med indianerstammer i området er knyttet til fortet: Fort Laramie-traktaten av 1851 og Fort Laramitraktaten av 1868. Fortet ble nedlagt i august 1889, og drives nå som et historisk minnesmerke av National Park Service. Fortet ligger ved Laramie River nær dens utløp i North Platte River, rett over elven fra den moderne byen Fort Laramie i Goshen County. Erik Lund-Isaksen. Erik Lund-Isaksen (født 26. februar 1951) er departementsråd i Forsvarsdepartementet, utnevnt i Statsråd 14. mars 2008. Han er utdannet jurist, og har primært arbeidet i lederstillinger i statlig virksomhet. Han ble direktør i Forbrukerrådet i 2003. Da kom han fra stilling som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, hvor han var etatsleder for kriminalomsorgen. Det kinesiske kjøkken. Det kinesiske kjøkken er et av verdens store matsystemer med en lang og omfangsrik historie. Fra Kina har det kinesiske kjøkken spredt seg over stor sett hele verden. Historikk. Det man i dag kjenner som det kinesiske kjøkken har vokst fram i løpet av en meget lang tid og er beriket med såvel importerte råvarer og matlagingsteknikker som egne oppfinnelser. I Kina nevnes ofte Pekingmannen og hans bruk av ild som det første «kjøkken» (for upp i mot 400 000 år siden), mens mer tilbakeholdende redegjørelser pleier å starte i kinesisk steinalder, da man fra arkeologiske funn kan belegge typiske elementer som risdyrking og nudler. Spisepinner som bestikk begynte man med senest under Zhou-dynastiet, mens rask steking med wok ble populært under Tang-dynastiet. De fleste berømte kinesiske matretter som man spiser i dag tillkom under Qing-dynastiet eller i begynnelsen av Republikken Kinas tid. Periodisering. For den historiske tid deler man som regel inn det kinesiske kjøkkens historie etter de vanlige dynastier, med egne rubrikker for ikke-herskende ikke-hanfolk. De store skoleretninger. Ut over disse kommer andre kategoriseringer som for eksempel palassretter, vegetariske retter (ofte med koblinger til buddhisme og daoisme) og de forskjellige kjøkken som er koblet til Kinas mange minoritetsfolk. Kinesisk mat har også siden lenge blitt spredt utenfor Kina og har i prosessen oftest tilpasset seg etter lokale forhold. Dette gjør inndelingen av kinesisk mat etter skoler etter hvor i verden den er blitt til, også relevant – selv om det nesten over alt hovedsakelig er bygd på matkultur fra Fujian eller Guangdong (Kanton). Kinesisk mat knyttes i Vesten i blant med hurtigmat, antagelig på grunn av wokteknikken. Grunnleggende inndelinger. En første inndeling er mellon føde som spises, og den som drikkes eller røkes. En matkategori litte på siden er melmat (麵食, mianshi), som ofte er en blanding av "fan" og "cai" men som regnes som en kategori for seg selv og vanligvis inntas i spesielle restauranter som ikke serverer annen mat. Hit hører fremfor alt nudler, jiaozi og baozi. Chajing. Den kinesiske bok "Chajing" (kinesisk: 茶经, pinyin: "Chájīng", "teboken", "teklassikeren") er en smal bok på ti korte kapitler om te. Den ble skrevet i 760 under Tang-dynastiet av Lu Yu 陸羽 (728-804). Den er den mest berømte bok om teen i alle dens aspekter i hele Østasia. Det var det første verket som noensinne ble viet utelukkende til temaet te, og behandler praktisk talt alle aspekter ved tedyrking og tekultur. Den er et viktig kildeverk for kinesisk mat- og drikkekultur. En moderne kommentert utgave med kinesisk oversettelse utkom i 1981 på det det kinesiske forlaget "Yunnan renmin chubanshe" i Kunming under tittelen "Teboken forklart lett forståelig", og ble skrevet av Zhang Fangci 张芳赐 og andre. Baozi. Baozi (kinesisk: 包子, pinyin: "Bāozi") er et dampkokt, rundt brød med fyll. Det har sin opprinnelse i det kinesiske kjøkken, men har inspirert varianter som finnes i mange andre land, med flere navn og med flere slags fyll. Arthur William Hummel jr.. Arthur William Hummel jr. (kinesisk: 恒安石; pinyin: "Héng Ānshí", født 1. juni 1920 i Fenzhou i Shanxi i Kina, død 6. februar 2001 i Chevy Chase i Maryland i USA) var en amerikansk karrierediplomat som var USAs ambassadør i Burma (1968–1971), Etiopia (1975–1976), Pakistan (1977–1981) og Folkerepublikken Kina (1981–1985). Han var sønn av kinamisjonærene Arthur W. Hummel sr. (1884–1975) og Ruth Bookwalter Hummel. Lingkanalen. Lingkanalen (forenklet kinesisk: 灵渠; tradisjonell kinesisk: 靈渠; pinyin: "Líng Qú") er en kanal på 32 kilometer som sammenknytter elvene Xiang He (som renner videre nordover til Yangzijiang) og Lijiang (som lenger nede forener seg med Perlefloden). Kanalen forbinder dermed to av Kinas tre store elvesystemer. Kanalen ble bygd mellom 219 og 214 f.Kr. under Qin-dynastiet, og betraktes som en det gamle Kinas tre store bragder innen ingeniørkunsten. De to andre er Den kinesiske mur og irrigasjonsanlegget ved elven Du i Sichuan. Kanalen er i fylket Xing'an ca 70 kilometer nord for Guilin, hovedstaden i den autonome region (provins) Guangxi. Jianfengling naturpark. Jianfengling naturpark er et verneområde for tropisk jungel opprettet i 1992 på øya Hainan helt sør i Folkerepublikken Kina. Den ligger i høylandet ca 115 kilomester vest for Sanya. Den skal være hjem til hundrevis av arter, blant annet 400 arter av sommerfugl. Opprinnelig var meget av Hainan dekket av tropisk skog, men svært meget av den er hugd ned. Wenchangkylling. Wenchangkylling ("Wénchang ji") er en matrett fra øyprovinsen Hainan i Kina. Det er en kyllingrett. Den stammer opprinnelig fra Wenchang ved kysten av øya; kyllingen er blitt fødd opp på ris og peanøtter. Retten er den mest berømte av «Hainans fire retter»; de andre tre er helekrabbe, jiajiand og dongshangeit. Den er en del av det kantonesiske kjøkken. Jiajiand. Jiajiand ("Jiaji ya") er en lokal matrett fra øyprovinsen Hainan i Kina. Det dreier seg om grillet and fra Jiaji nær Qionghai. Retten ble introdusert av hjemvendende utenlandskinesere som hadde bodd i Sørøstasia. Retten er en av øyas «fire retter»; de andre tre er helekrabbe, dongshangeit og wenchangkylling. Den er en del av det kantonesiske kjøkken. Helekrabbe. Helekrabbe ("Hélè xiè") er en saftig krabbe og matrett fra øyprovinsen Hainan i Kina. Den tilberedes enten ved damping eller ved steking, og er en spesialitet fra Hélè nær Wànníng. Den er best om høsten. Retten er en av øyas «fire retter»; de andre tre er dongshangeit, jiajiand og wenchangkylling. Den er en del av det kantonesiske kjøkken. Vesthavetempelet i Suzhou. Vesthavetempelet i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina er nå kjent mere for sin have enn sitt tempel. Den var opprinnelig en del av Linger In-parken, men ble avstykket til et buddhisttempel tidlig på 1600-tallet. Selve tempelet ble brent ned under Taipingopprøret, men gjenoppbygd senere på 1800-tallet. Lasiocampinae. Lasiocampinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Gruppen omfatter ca. 300 arter av middelsstore til ganske store, kraftig bygde sommerfugler. De er gjerne gul- eller brunaktige på farge. Det er vanligvis markert forskjell på kjønnene, hunnene er større, kraftigere og blekere på farge, de mindre og spinklere hannene har store, fjærformede antenner. Hos noen få slekter (blant andre "Gastropacha") er denne forskjellen mindre slående. Et karakteristisk trekk er at bakvingene er ganske korte, særlig hos hannene. De fleste arter har hos hannene et kamformet organ på frambeina som de bruker til å rense de store antennene med. Larvene er tett kledt med til dels lange hår, og lever ofte selskapelig på busker og trær, sjeldnere på urter. De voksne spinnerne har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg, men flyr bare for å parre seg og legge egg. De store hunnene sitter mest i ro og sender ut feromoner, som gjør at hannene med sine fjærformede antenner kan oppdage dem på lang avstand når de patruljerer over landskapet i rask men vinglete flukt. Hunnene flyr nesten utelukkende om natten, hannene derimot ofte i solskinn. Wenche Frølich. Wenche Frølich (født 6. desember 1946 i Oslo) er en norsk biokjemiker med doktorgrad i industriell ernæring og matvarekjemi. Frølich var fra 2006 til 2008 styreleder i Forbrukerrådet, og har siden 2001 vært professor i ernæring ved Universitetet i Stavanger (dengang Høgskolen i Stavanger). Hun har erfaring fra Norges Forskningsråd, Bioteknologinemnda, Statens ernæringsråd og flere EU-forskningsprosjekter. Hun har også ledererfaring fra næringslivet. Frølich er bosatt i Bærum. Linger In-parken. Linger In-parken i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina er en av de største parkene i denne byen. Den ble opprinnelig anlagt under Ming-dynastiet av en lege som ville gi sine pasienter et behagelig og harmonisk sted der de kunne komme seg etter sin sykdom. Parkens korridorer har innlagt kalligrafi fra gamle mestere i kunsten, deres vinduer og porter åpner seg mot bemerkelsesverdig utfomet steinanlegg, små dammer og bambushaver. Nordøst i hagen er det en kjempestor skulptur ut av en klippe fra Taisjøen. Dim sum. Dim sum (tradisjonell kinesisk: 點心, forenklet kinesisk: 点心, pinyin: "Diǎn xin", jyutping: "Dim2 sam1") er de forskjellige småretter som serveres ved det lettere kinesiske måltid kalt "yum cha". Typiske innslag er forskjellige kombinasjoner av surt og søtt, kjøtt, grønnsaker, sjømat og frukt, gjerne servert i små kurver, dampet eller fritert. Til maten hører vanligvis te. Det er vanlig med "dim sum" til formiddagsmat eller lunsj. Begrepet dim sum er en kantonesisk frase 點心 som bokstavlig kan oversettes med det som «rører ved hjertet» (dvs. bestill etter hjertens lyst). Når man i Vesten taler om "dim sum", er det vanligvis variantene som kjennes fra det kantonesiske kjøkken man har i tankene. Benevento. Benevento er en italiensk by og provinshovedstad for provinsen Benevento i regionen Campania. Byen har 62 958 innbyggere (2006) og ligger på 135 meters høyde. Byen ligger langs jernbaneforbindelsen tvers over den italienske halvøya mellom Napoli og Foggia. Benevento er en meget gammel by, opprinnelig grunnlagt av sannittene omkring år 400 f.Kr. og senere erobret av romerne. Benevento hadde i romertiden en viktig beliggenhet langs Via Appia, som førte fra Roma til Brindisi ved den sørlige adriaterhavskyst. Det er bevart flere monumenter fra romertiden. Arco di Traiano i Benevento Mest kjent er Arco di Traiano, eller Trajanbuen, som ble oppført mellom år 114 og 117 til ære for keiser Trajan. Den er 15,6 meter høy og 8,6 meter bred og rikt dekorert. Det er også bevart en bro fra romertiden, Ponte Leproso, som førte Via Appia over elven Sabato. Broen stammer opprinnelig fra den sannittiske periode, men ble grunnleggende renovert i år 202. Endelig har byen et godt bevart romersk amfiteater oppført under keiser Hadrian i år 126 og senere utvidet under keiser Caracalla mellom år 200 og 210. Amfiteatret kunne romme ca. 10 000 tilskuere. Fra middelalderen stammer borgen Rocca dei Rettori. Dens tårn stammer helt fra år 871, mens resten av borgen stammer fra 1320. Beneventos domkirke er fra 1280, og den ble nesten helt ødelagt under annen verdenskrig. Den er i etterkrigstiden blitt gjenoppbygd. Endelig bør nevnes kirken Santa Sofia med et gammelt kloster. Der er det innrettet et museum, blant annet med funn fra sannittisk tid. Pingtanmuseet i Suzhou. Pingtanmuseet er et museum i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Museet gir daglige forestillinger i "píngtán", som er en kunstform for sang og fortelling som synges i Suzhoudialekten. Kunquoperamuseet i Suzhou. Kunquoperamuseet er et museum i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er et anlegg med et gammelt operahus fra Mingdynastiet, med operascenen, gamle musikkinstrumenter, håndskrevne bøker, noter, drakter og fotoer av berømte operasangere. Det forteller om stilarten kunquopera som står sterkt i denne delen i Kina og som var en av de mest dominerende formene for kinesisk opera før beijingoperaen ble den rangen stridig på 1800-tallet. Teateret benyttes ofte for operaforestillinger, og i dets tehus er det oppvisninger daglig. Lille Nøtteaften. Lille nøtteaften er en times langt underholdningsprogram som ble sendt på TV 2 lille julaften 2006 og 2007. Programmet er et alternativ til Kvelden før kvelden på NRK men har også fungert som oppstarten på julens TV 2-nøtter. Kristian Ødegård er programleder, det er diverse nøtter som skal løses og gjestene har vært mange av de samme karakterene som opptrer i TV 2-nøttene. Produsert av Seefood TV. Chondrosteginae. Chondrosteginae er en artsfattig gruppe av sommerfugler som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). De fleste av artene lever i Afrika, men to forekommer i Sør-Europa. De er ganske små, tettbygde spinnere. I alle fall hos noen arter er hunnene vingeløse og sekkformede. Larvene, som lever blant annet på ulike slags gress, er tett kledt med lange hår. Yangzibroen i Nanjing. Yangzibroen i Nanjing (kinesisk: 南京长江大桥; pinyin: "Nánjīng Chàng Jiāng Dàquiáo") er en av Folkerepublikken Kinas lengste broer. Den krysser elven Chang Jiang ved Nanjing. Broen ble åpnet den 23. desember 1968. Den er i to etasjer med en 4500 lang firefelts veibane på toppen og jernbanelinje under. Ved brohodene er det noen dramatiske kommunistiske «sosialrealistiske» skulpturer. Broen var tegnet og bygd av kineserne etter at de russiske rådgivere og ingeniører ble trukket ut i 1960. Før broen var ferdig, var det ingen gjennomgående toglinje hele veien fra Nanjing til Beijing; man måtte ta togferge over elven til byen Pukou (nå en bydel i Nanjing), hvorfra sporene strakk seg nordover. Nå fører Jinghubanen (mellom Shanghai og Beijing) gjennom Nanjing og over broen. Rickshaw. To japanske kvinner i en rickshaw ca. 1860-1900. En rickshaw er en lett personvogn med to hjul som trekkes av en person til fots. Varianten «sykkelrickshaw», der føreren driver vognen med pedalkraft, er egentlig en passasjersykkel og kalles vanligvis sykkeltaxi eller pedicab. Både rickshawer og sykkelrickshawer har tradisjonelt vært særlig utbredt i Øst-Asia, der det har vært vanlig for kulier og andre å livnære seg av slik persontransport. I dag har rickshawer i stor grad blitt erstattet av biler og busser, og dermed ikke den samme betydningen for infrastrukturen som de hadde tidligere. I enkelete byer i Vesten blir rickshawer særlig brukt for å transportere turister. Selve ordet rickshaw stammer opprinnelig fra det japanske "jinrikisha," som er sammensatt av "jin" (menneske), "riki" (kraft) og "sha" (kjøretøy). Flertallsformen på norsk er "rickshawer". George Ashmore Fitch. George Ashmore Fitch (født i 1883 i Soochow i Kina, død 1979 i Claremont i California i USA) var en amerikansk protestantisk misjonær i Kina, YMCAs administrative direktør og medlem av The International Committee for Nanking Safety Zone. Han er bestefaren til politikeren George B. Fitch. Fitch ble født i Kina som sønn av de presbyterianske kinamisjonærene George F. og Mary (McLellan) Fitch. Han tok eksamen ved College of Wooster i Ohio i 1906, og fra Union Theological Seminary i New York i 1909. Han ble ordinert for den presbyterianske kirke i 1909 og dro til Kina for å arbeide med YMCA i Shanghai. Under Nanjingmassakren. Under Nanjingmassakren i 1937-1938 var Fitch leder av YMCA der. Han ble leder for The International Committee for the Nanking Safety Zone. Hans dagbok forteller om drap og grove overgrep forøvet av japanske tropper i, og de ble bragt til Shanghai av den første som var i stand til å reise trygt dit etter at ble okkupert i desember 1937. Senere skrfev Fitch i sin selvbiografi at "Min beretning skapte sensasjon i Shanghai, for den var det første nytt man mottom om hva som hendte i hovedstaden etter at den ble evakuert, og den ble kopiert og mimeografert og gitt bred spredning der." I 1938 reiste Fitch rundt i USA og holdt foredrag om Nanjingmassakren og viste filmer for å dokumentere det han sa. Han vendte tilbake til Kina i 1939 for å virke for YMCA, og senere med United Nations Relief and Rehabilitation Administration, til 1947. Han arbeidet deretter for YMCA i Korea og Taiwan frem til 1961, da han trakk seg tilbake i USA. Farah Pahlavi. Farah Pahlavi (født 14. oktober 1938 i Teheran i Iran som "Farah Diba", persisk: فرح دیبا "Faraḥ Dība") er tidligere dronning (1959–1967) og keiserinne (1967–1979) av Iran, og enke etter Mohammad Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran. Hun er Irans eneste keiserinne (shahbanu) i moderne tid. Hun ble født i en fornem embedsmannsfamilie som datter av en offiser og barnebarn av en tidligere persisk ambassadør til det russiske hoff. Faren døde imidlertid da hun var ni år, og familien kom i en vanskelig økonomisk situasjon og flyttet inn hos en onkel. Farah Diba studerte i Paris og ble venninne med sjahens datter, prinsesse Shahnaz, og ble på den måten kjent med sin blivende ektemann. Deres bryllup fant sted den 21. desember 1959. I 1967 ble hun kronet til keiserinne av Iran. I ekteskapet ble det født to sønner og to døtre. Datteren Leila døde 10. juni 2001 på et hotellrom i London. Hun hadde da i mange år lidd av anorexia og depresjon, og hadde blitt avhengig av sovemedisiner. Obduksjonen viste at hun hadde inntatt en fem ganger dødelig dose med sovemedisin, samt en ikke-dødelig dose med kokain. Under sin manns regjeringstid var Farah Pahlavi både et moteikon og regnet som selve innbegrepet av glamour også i mange vestlige land. Under den islamske revolusjonen i 1979 måtte Farah Diba og hennes mann flykte fra landet. Året etter døde sjahen av leukemi i Egypt. Farah Diba bor vekselvis i Potomac i Maryland, utenfor Washington D. C. og New York i USA, Paris i Frankrike, og Kairo i Egypt. Hennes ektemann Sjahen ligger begravet i Kairo og hennes datter i Paris. I eksil bruker hun tittelen Hennes Majestet Keiserinne Farah Pahlavi. Eksterne lenker. Pahlavi, Farah Bethesda. Bethesda er en større forstad til Washington DC, delvis med storskala høyhusbebyggelse, og en befolkning på 55 277 innbyggere i 2000. Forstaden, som ligger i Montgomery County i Maryland, er et ikke-inkorporert område, som blant annet innebærer at det ikke finnes noen definitiv bygrense. National Institute of Healths bygning nr 50 Bethesda tok sitt navn etter kirken "Bethesda Presbyterian Church", bygd 1820 og gjenoppbygd i 1850. Kirken tok i sin tur sitt navn etter de arameiske ordene "Beth Hesda" som betyr "armhjertighetens hus". National Institutes of Health har sitt hovedkontor i Bethesda. Bethesda er en velstående forstad med et høyt gjennomsnittlig inntekts- og utdannelsesnivå. Mange er høyere statstjenestefolk i Washington, D.C. Minnie Vautrin. Wilhelmina (Minnie) Vautrin (født i 27. september 1886 i Secor i Illinois i USA, død i 16. mai 1941 i Indianapolis) var en amerikansk misjonær som er kjent for å ha reddet livet til mange kvinner ved Ginling Girls College i Nanjing i Kina under Nanjingmassakren. Minnie Vautrin brukte mye av barndommen og tenåringsårene til å spare penger for å kunne gå på college. Da hun var 17 studerte hun ved Illinois State University i Normal i Illinois. Hun studerte deretter ferdig ved universitetes avdeling i Urbana-Champaign. Hun begynte så som lærer, først ved en high school i LeRoy i Illinois. I 1912 dro Vautrin til Kina som misjonær og lærer. De først årene var hun med på å opprette en pikeskole i Luchowfu. Etter sitt første hjemmeopphold var hun med på å bygge og grunnlegge Ginling Girls College i Nanjing, der hun etterhvert overtok som studiemester. Da japanerne invaderte i desember 1937 arbeidet hun og andre utlendinger i byen, blant annet John Rabe, med å beskytte de sivile som hadde søkt tilflukt i Nanjings sikkerhetssone. Ginling Girls College ble et fristed for flyktninger, og til tider var det rundt 10 000 kvinner der i et anlegg som var beregnet på å huse mellom 200 og 300. Med bare sin snarrådighet og et amerikansk flagg klarte Minnie Vautrin for det meste å avvise inntrengere til kollegiet som var ute etter kvinner de kunne ta med seg og voldta. Vanligvis ble de voldtatte drept etterpå, gjerne med bajonettsår i magen. There probably is no crime that has not been committed in this city today. Thirty girls were taken from language school last night, and today I have heard scores of heartbreaking stories of girls who were taken from their homes last night—one of the girls was but 12 years old. Food, bedding and money have been taken from people. … I suspect every house in the city has been opened, again and yet again, and robbed. Tonight a truck passed in which there were eight or ten girls, and as it passed they called out "Jiu ming! Jiu ming!"—save our lives. The occasional shots that we hear out on the hills, or on the street, make us realize the sad fate of some man—very probably not a soldier. I 1940 dro en utslitt Vautrin igjen til USA for et hjemmeopphold. Hun var da et nervevrak. Noen måneder etter brøt hun sammen; hun var hjemsøkt av minnene av det som var skjedd og full av skyldfølelse over at hun ikke hadde maktet å redde flere, og begikk selvmord ned å åpne gadssventilene på ovnen i sin lille leilighet i Indianapolis. Etter krigen ble Vautrin posthumt tildelt "Det blå jadeemblemet" av den kinesiske regjering for sin heroisme under massakren. Hoisinsaus. Hoisinsaus (eller "Haixian"saus, "Hǎixiānjiàng", også kalt "spegrissaus") er en tyktflytende mørk saus som benyttes i det kinesiske kjøkken, i utgangspunktet fra det kantonesiske kjøkken. Den har også spredt seg til Vietnam der den blir brukt i utstrakt grad. Sausen er kraftig og søtlig. Den benyttes særlig til kjøttretter, og som dypp til også andre retter. Den består for det meste av gjærede røde sojabønner, sukker, hvetemel, hvitløk, eddik og chilipepper. Dertil er det også salt og sesamolje. Den tradisjonelle Hoisinsausen har også søtpoteter blant ingrediensene. Ordet "hoisin" kommer fra hvordan man i Guangdong uttaler "海鮮". Oversatt betyr det – til tross for ingrediensene – "fisk" eller "sjømat". Oliver Sundberg. Oliver Sundberg (født 16. februar 1982) er en dansk skøyteløper, som har sin bakgrunn fra rulleskøyter. I likhet med Cathrine Grage startet han med trening på lengdeløpsskøyter i 2007, og slo raskt de 40 år gamle danske rekordene på 500 og 1500 meter. Sist gang det stilte en dansk løper i en stor internasjonal konkurranse var Kurt Stille i 1964. I 2008 deltok han i skøyte EM. Louis des Balbes de Berton de Crillon. Louis des Balbes de Berton de Crillon Louis des Balbes de Berton de Crillon (født ca. 1541 i Murs i Provence i Frankrike, død 2. desember 1615 i Avignon) var en fransk soldat, kalt «den fryktløse» og av Henrik IV «den tapre av de tapre». Han ble undervist i Avignon og senere under Guise av Lorraine, og ble offiser i 1557. Han utmerket seg ved sitt mot under beleiringen av Calais og erobringen av Guînes. Han undertrykte Amboisekonspirasjonen i 1560 og kjempet mot hugenottene og utmerket seg under slaget ved Dreux, slaget ved Saint-Denis, slaget ved Jarnac og slaget ved Moncontour. Etter freden i St. Germain (1570) kjempet han som malteserridder under Johannes av Østerrike mot tyrkerne og deltok under slaget ved Lepanto. Han fordømte blodbryllupet i Paris og kjempet under Beleiringen av La Rochelle. Henrik III, som han ledsaget til Polen, utnevnte ham til guvernør av Lyon. I krigen mot den katolske liga tvang han La Fère til å overgi seg og ble gjort til kaptein ved et garderegiment, medlem av det kongelige råd og generalløytnant i infantrer, og erobret Provence i 1586. Han talte mot Henrik IIIs plan om å snikmyrde Guise. Senere var han den svekkede Henrik IIIs eneste støtte, og ble venn og rådgiver for Henrik IV, under hvem han deltok under slaget ved Ivry og beleiringen av Paris. Krigen mot Spania utmerket han seg atter, og førte kommandoen over en hær i Savoia. Etter fredsslutningen trakk han seg tilbake til Avignon, der han døde. Landsbyen Crillon-le-Brave i Vaucluse i Provence er oppkalt etter ham. Crillon, Louis des Balbes de Berton de Crillon, Louis des Balbes de Berton de Crillon, Louis des Balbes de Berton de Diomedesøyene. Diomedesøyene er to øyer i Beringstredet. De ligger tre km fra hverandre midt i sundets smaleste stred. Den vestre og største øya tilhører Russland. Den østre tilhører USA og delstaten Alaska. Den internasjonale datolinjen løper mellom de to øyene. Øyene har lenge vært bebodd av inuitter. De ble oppdaget av europeere i 1728. I 1867 ble Alaska solgt av Russland til USA. Man lot grensen gå midt mellom øyene ettersom det da ble så lett å definere hvor grensen løp. Ettersom øyene er midt i stredet var det også praktisk å ta én hver. Etter andre verdenskrig ble befolkningen på den russiske øya sendt til fastlandet ettersom de pleiet kontakt med amerikanerne. Nå har enkelte inuitter vendt tilbake. En egen overenskomst gir inuittene i området permanent visum for grensepasseringer. Ofte fryser sundet mellom øyene til vinterstid, og det blir ikke bare mulig å spasere fra Russland til USA (eller omvendt), men på første nyttårsdag (i Russland) å «spasere tilbake til fjoråret» (i USA), en mulighet som ikke finnes noen andre steder enn her. Baiyun (Guiyang). Baiyun (kinesisk: 白云区, pinyin: "Báiyún Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 260 / 270,37 km² og teller ca. 172 500 innbyggere (2003). Huaxi. Huaxi (kinesisk: 花溪区, pinyin: "Huāxī Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Den er et naturskjønt område som tiltrekker seg mange besøkende, og er også et senter for kinesiske nasjonale minoriteter. Huaxi har et areal på 957,6 km² og en befolkning på 328 700 innbyggere (2006). Distriktet er oppkalt etter Huaxi-elven som bukter seg gjennom byen og er omgitt av høyder og innsjøer. To campuser av Guizhou-universitetet ligger her. Yunyan. Yunyan (kinesisk: 云岩区, pinyin: "Yúnyán Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 67,5 km² og teller ca. 549 500 innbyggere (2003). Nanming. Nanming 南明区 ("Nánmíng Qū") er et distrikt i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Julu. Julu (kinesisk: 巨鹿县; pinyin: "Jùlù Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Kina. Befolkningen er på 351.420 (1999). Før Sui-dynastiets til var Julu kjent som Nanyi fylke (南亦县). Navnet ble endret og ble til Julu. Ju ble skrevet enten som 巨 eller 钜. Først i 1980 ble navnet standardisert som 巨鹿. Masseproduksjon. Masseproduksjon (eller serieproduksjon) er tilvirkelse av store mengder standardiserte produkter, oftest på en fabrikk og gjerne på samlebånd. Masseproduksjon ble popularisert av Henry Ford på tidlig 1920-tall, særlig da med hans Ford Model T («T-ford»). Masseproduksjon involverer gjerne bruk av samlebånd for å bevege delvis sammensatte produkter til arbeidere, som gjennom repetitive oppgaver setter sammen store mengder produkter på relativt kort tid, og dermed til lavere kostnader enn ved annen type produksjon. Pingxiang (Xingtai). Pingxiang (kinesisk: 平乡县; pinyin: "Píngxiāng Xiàn") er et fylke i Xingtai-prefekturet i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 270.066 (1999). På Han-dynastiets tid var det kjent som Julu fylke (钜鹿县), fødested til Zhang Jiao, Zhang Bao og Zhang Liang. Guangzong. Guangzong (kinesisk: 广宗; pinyin: "Guǎngzōng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xingtai i Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 264 604 (1999). Qingzhen. Qingzhen kinesisk: (清镇市; pinyin: "Qīngzhèn Shì") er et by på fylkesnivå i byprefekturet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 (G320) går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 321 slår følge med G320 gjennom dette området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Liuzhi (Liupanshui). Liuzhi (kinesisk: 六枝特区, pinyin: "Liùzhī Tèqū") er et spesielt distrikt i byprefekturet Liupanshui i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Ragne Solås. Ragne Solås (psevdonym for Olga Gjeterud, født 10. oktober 1904, død 12. oktober 1997) var en norsk forfatter og lærer fra Grue i Solør. Hun debuterte i 1946 med "På dette skal du leve", og skrev i alt fem bøker. Tre romaner 1946-49, en ungdomsbok i 1973 og en roman "Skritt i trappa" (1994). Hennes bøker er i følge Willy Dahl «angrep på bedehuskristendommen og den hyklerske puritanisme i barneoppdragelsen». Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Om Jonna og Emil" (1973). Renhuai. Renhuai (kinesisk: 仁怀市, pinyin: "Rénhuái Shì") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Durralikøren Maotai stammer fra fylket, nærmere bestemt fra storkommunen av samme navn. Huichuan. Huichuan (kinesisk: 汇川区; pinyin: "Huìchuān Qū ") er et distrikt i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 709 km² og har (1999) en befolkning på 320 000 innbyggere. Honghuagang. Honghuagang (kinesisk: 红花岗区, pinyin: "Hónghuāgǎng Qū ") er et distrikt i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 595 km² og teller 500.000 innbyggere. Shuicheng. Shuicheng (kinesisk: 水城县; pinyin: " Shuǐchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Liupanshui. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. I fylket ligger Suicheng kullkraftverk. Referanser. Shuicheng Pan (Guizhou). Pan (kinesisk: 盘县, pinyin: "Pán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Liupangshui i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I fylket ligger Dadong-hulene (大洞遗址 – pinyin: "Dadong yizhi"), som i 1996 ble oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Næringslivets sikkerhetsråd. Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) ble etablert den 21. november 1977 som Industriens Sikkerhetsutvalg (ISU). Sikkerhetsutvalget skulle bestå av representanter for Norges Industriforbund, Norsk Arbeidsgiverforening og Industrivernet, med Industrivernet (senere endret til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon) som sekretariat. En representant for Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben skulle ved behov delta i utvalget på konsultativ basis. Administrerende direktør i Norges Industriforbund, Jan Didriksen, ble valgt som formann i det nyopprettede utvalget. Utvalget skulle begrense sin virksomhet til informasjon og veiledning overfor industribedrifter om beskyttelsestiltak mot industrispionasje. Opprettelsen av NHO førte til at Industriens Sikkerhetsutvalg endret navn til Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) i 1989. Inntil 2004 var NSR integrert i NSO hvoretter NSR ble en selvstendig medlemsforening stiftet av NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), Virke (tidl.HSH), FNH (Finansnæringens Hovedorganisasjon), Sparebankforeningen, Arbeidsgiverforeningen Spekter (tid. Arbeidsgiverforeningen NAVO), DNK (Den Norske Krigsforsikring for Skib), og Rederiforbundet. Året etter meldte Bedriftsforbundet seg som stifterorganisasjon. Fra 2010 representerer Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) FNH og Sparebankforeningen. NSRs motto er: Mot kriminalitet – for næringsliv og samfunn. Bladet "Kvartalsbrevet" kom i 1985, senere (1994) avløst av bladet "Sikkerhet" som i dag er et felles blad for NSR og NSO. Zhongshan (Liupanshui). Zhongshan (kinesisk: 钟山区, pinyin: "Zhōngshān Qū") er et distrikt i byprefekturet Liupanshui i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Mansaf. Mansaf (arab.,منسف) er Jordans nasjonalrett. De viktigste ingrediensene er lam, ris og et tørket yoghurtlignende produkt kalt jameed. Populære varianter har "karaki jameed" som ingrediens. Mansaf består av et tynt lag av brød kalt "shrak" eller markook som er underst på anretningsfatet. Risen er over brødet, og lammet ovenpå der igjen. Så helles yoghurtsausen i store mengder over det hele. Tradisjonelt skal lammehodet ligge øverst. Mansaf kan garneres med mandler og pinjenøtter. Man kan også ta med oppskåret løk eller vårløk. Tradisjonelt forsyner alle seg direkte fra det felles anretningsfatet, og man bruker høyre hånd – ikke bestikk av noe slag. Venstre hånd legges på ryggen. Nå fot tiden er det akseptabelt å spise med skje fra hver sin mindre tallerken. Arthur William Hummel sr.. Arthur W. Hummel sr., 1942 Arthur William Hummel sr. (født 6. mars 1884 i Warrenton i Missouri i USA, død 10. mars 1975) var en kristen misjonær i Kina, ledende sinolog og far til Arthur W. Hummel jr. (en karrierediplomat som ble USAs ambassadør i Kina). Senere arbeidet han fra 1928 til 1954 ved Library of Congress som første leder for dets "Orientalia"avdeling. Han ble utdannet ved Morgan Park Academy (eksamen 1905), og senere ved University of Chicago. Galinha à Portuguesa. Galinha à Portuguesa (kinesisk: 葡國雞, "Púguó Jī") er en rett som til tross for sitt navn ikke stammer fra Portugal; den stammer fra Macao. Retten fikk tilnavnet «portugisisk» for å øke dens status. "Galinha à Portuguesa" serveres som biter av kylling, poteter og somme tider med kokt ris, med en mild, kokosnøttbasert currylignende saus, bakt til den er gyllen og med en distinkt aroma. Longyao. Longyao (kinesisk: 隆尧县; pinyin: "Longyao Xian") er et fylke i byprefekturet Xingtai i Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Tang-mausoleet i Longyao ("Longyao Tang zu ling", 隆尧唐祖陵) ble i 2006 i Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Ren. Ren (kinesisk: 任县 pinyin: "Rén Xiàn") er et fylke omkring 40 km fra Xingtai i Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 295 909 (1999). Dvergpinscher. Dvergpinscher er en liten hunderase som er i slekt med mellompinscheren. Dvergpinscheren er en rottefanger fra Tyskland. Opprinnelse og alder. I pinscherkullene ble det i blant født dvergpinschere som i tidligere tider ble avlivet. I 1870 begynte man å avle på miniatyrene, først og fremst av konge og adel som selskapshund og vakthund, slik at de ble avlet frem i mindre størrelse. Rasen ble første gang omtalt her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en dvergpinscher fra England. Dvergpinscheren kommer opprinnelig fra Tyskland. Den er livlig, temperamentsfull, selvsikker og balansert. Dette gjør den til en trivelig familie- og selskapshund. Ved det forrige århundreskiftet fantes det svært mange dvergpinschere. Stamtavler fra 1925 inneholder opptil 1300 hunder. Av de mange fargevariasjonene avler man i likhet med mellompinscher de "ensfargede" i hjorterød, rødbrun til mørkebrun, og i "sort og tan" på lakksort med røde eller brune (tan) tegninger. Lynne, væremåte og utseende. Rasen er rask, aktiv og leken. Har man en matglad dvergpinscher sies det att man kan lære den hva som helst. Den elsker å arbeide og liker alle aktiviteter som lydighet, agility, spor og er en populær utstillingshund. Den tynne pelsen kan gjøre att den kan bli vanskelig å motivere på regnværsdager og kalde dager med hensyn til lydighet. En dvergpinscher kan bli en perfekt familiehund, om alle i familien bytter på og aktivere og gi den mat og så videre. Hvis ikke har den en tendens til å bli en enmannshund. Til tross for at den er så liten kan den bjeffe en del og bør trenes på å ikke vokte. Hunden/rasen krever kunnskap og tålmodighet og absolutt ikke harde oppdragelsesmetoder. Fokus på aktivitet må ikke glemmes, en dvergpinscher er ikke en sofahund. Med humor, tid og konsekvent innlæring kan man få en lærevillig og arbeidsvillig hund. Dvergpinscheren er en relativt frisk hund og lever lenge; 15 år er ikke uvanlig. Det anbefales at avlsdyr er uten anmerkninger med hensyn til øyne og patella. Den offisielle raseklubben for dvergpinscher er "Norsk Pinscherklubb" Dvergpinscheren skal være en forminsket avbildning av pinscheren uten å gi et dvergaktig inntrykk. Dens elegante, kvadratiske kroppsbygning synes tydelig under den korte, slette pelsen. Hodets totale lengde (fra nesetippen til nakken) skal tilsvare halvparten av ryggens lengde (fra manken til halefestet). Nangang (Harbin). Nangang (kinesisk: 南岗区, pinyin: "Nángàng Qū") er det største og folkerikeste distriktet i Harbin i Folkerepublikken Kina. Her er de viktigste regjeringsbyggene for provinsen Heilongjiang. Her er Harbins jernbanestasjon, den underjordiske handlegaten Guomao, Konfuciustempelet og Jile-tempelet. Et undergrunnsbanesystem er under utbygging. En rekke ledende læresteder er også her. Daoli. a>, nå et arkitekturmuseum, ligger i bydistriktet Daoli. a>, da kjent under det russisk-japanske navn "Kitaisukaia". Daoli (kinesisk: 道里区; pinyin: "Dàolǐ Qū") er et av de eldste distriktene i byprefekturet Harbin i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Der ligger ved elven Songhua. Dette distriktet var sterkt preget av harbinrusserne som lenge dominerte i Harbin. Daoli er også kjent for gaten Zhong Yang (også kjent ved sitt gamle russiske navn "Kitaiskaja"), som er en av Harbins viktigste forretningsgater. Denne gaten gjenspeiler den internasjonale handelsvirksomhet som har preget byen under 1900-tallet. Den 1,4 km lange gaten er et veritabelt museum for europeiske arkitektoniske stilarter: Fasader i barokk og bysantinsk stil, små russiske bakerier, franske motehus, amerikanske spisesteder og japanske restauranter. Her ligger også den tidligere russisk-ortodokse Sofiakatedralen. Kulturminner. Sofiakatedralen,bygd av russisk-ortodokse harbinrussere i 1907, ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Kirken er nå (2010) arkitekturmuseum. Kantonsystemet. Kantonsystemet (1760–1842) var den metodikk som Kina benyttet seg av for å kontrollere sin utenrikshandel ved handelshus på eget territorium. Ordningen var knyttet til havnebyen Kanton i Sørkina. Kineserne forsøkte å lokalisere handelen med europeere til Macao, men etterhvert este handelsforbindelsene ut til andrre områder av kinakysten. Kineserne merket også at handelen inngikk i særlig britisk imperiebygging, noe man ville ha seg frabedt. Kantonsystemet som ble etablert påla britiske handelsfolk om å holde seg til Kanton. Der var de dessuten forbudt direkte kontakt med vanlige kinesiske borgere. De måtte yrke all handel gjennom særlige lokale kinesiske handelsforetak kalt hong, etablert særlig for å være mellommenn i denne handelen. Etterhvert ble det utenlandske utvidet også til andre nasjonaliteter, og de ble geografisk henvist til et lite område som ble kalt for faktoriene i Kanton. Til å begynne med var porselen en ledende handelsvare, ved siden av den lukrative handelen med kinesisk te. Ettersom kineserne kun ville godta betaling i sølv (de vestlige handelsvarer interesserte dem lite), førte dette til en etterhvert stor ubalanse i handelen. Britene la imidlertid merke til at endel kinesere var glade i opium, og begynte å handle med denne varen som ble den eneste som kinesiske forretningsmenn fant å godta foruten sølvet. Storbritannia var ikke fornøyd med Kantonsystemet, men opplegget holdt seg til første opiumskrig. Da gjennomtvang landet ved Tianjintraktaten, og etter på en rekke andre land, at kineserne åpnet "traktatshavner". Kola (elv). Kola (russisk: Кола) er ei elv på Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den er 83 km lang, med et tilsigsfelt på 3850 km². Elva starter ved innsjøen Kolozero, den renner derfra nordover og munner ut i Kolabukta ved Barentshavet, rundt 10 km sør for Murmansk, hvor naboelva Tuloma også har sin munning en kilometer lengre vest. Middelvannføringen er på 40 m/s³, men med store variasjoner mellom årstidene. De største sideelvene er fra høyre: Kitsa og Orlovka, og fra venstre: Tukhta og Medvezja. Byer og bosetninger langs elva er Kola, Molotsjnyj, Vykhodnoj, Sjonguj, Magnetity, Kildinstroj, Loparskaja, Kitsa, Tajbola og Pulozero. Grønn te. Grønn te er en «ekte» te ("Camellia sinensis") som kun har vært utsatt for meget lite oksidasjon i forbindelse med fremstillingen. Grønn te er særlig populær i Kina og Japan og er også blitt populær i vesten, der man ellers tradisjonelt har holdt seg til sort te, som består av teblader som har vært utsatt for mer oksidasjon enn den grønne. Grønn te er lysere enn svart te. Finere typer av grønn te skal trekke ved temperaturer ned mot 60 grader (eventuelt i kaldt vann!) over lengre tid. Van Veeteren – Tilfellet G. "Tilfellet G" er en svensk kriminalfilm fra 2005. Handlingen. I tidligere førstebetjent Van Veeterens lange karriere finnes det én eneste uoppklart sak. Denne kommer til overflaten igjen når datteren til en privatdetektiv dukker opp på dørens hans. En voldelig konedrapsmann som gikk under jorden for mange år siden, har nå kommet tilbake med ny identitet og er innblandet i et nytt mord. Van Veeteren har både personlige og profesjonelle grunner til å slå kloen i ham denne gangen. Om filmen. Filmen er basert på Håkan Nessers kriminalroman "Tilfelle G" (Svensk tittel: "Fallet G"). Den ser ut til å bli den siste filmen om Van Veeteren med Sven Wollter i tittelrollen. Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner. Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner er spesielle økonomiske soner (经济特区 Pinyin: "Jīngjì Tèqǖ") i Fastlandskina. Regjeringen av Folkerepublikken Kina innrømmer disse sonene en egen økonomisk politikk og større fleksibilitet styringsmessig. Dermed kan sonene benytte seg av økonomiske styringstiltak som fremmer investeringer i større grad enn den politikk som kan føres annetsteds i resten av Fastlandskina. Historie. Siden sent i 1970-årene har det kinesiske kommunistparti arbeidet med nye økonomiske virkemidler. Utviklingen gikk gjennom flere stadier. Men tidlig i 1980-årene ble det opprettet spesielle økonomiske soner i flere kystområder. Fra 1988 kom nye områder til. Det året ble hele hele øyprovinsen Hainan en spesiell økonomisk sone, og de fire opprinnelige økonomiske sonene ble samtidig utvidet i størrelse. I juni 1990 åpnet Folkerepublikkens regjering «Pudong New Area» i Shanghai for oversjøiske investeringer, og inkluderte nye byer i Yangtses nedre løp med Pudong New Area som hele sonens «dragehode». Fra 1992 åpnet regjeringen også en rekke grensebyer og dessuten alle hovedstedene for alle provinser og autonome regioner. I tillegg ble 15 frihandelssoner, 32 økonomiske og teknologiske utviklingssoner på statsnivå og 53 nye og "high-tech" indristruelle utviklingssoner i store og mellomstore byer. Disse sonene har andre modeller for preferensielle økonomiske vilkår enn de øvrige. Økonomiske særvilkår i de spesielle økonomiske soner. De spesielle økonomiske soner er behandlet som separate enheter i nasjonale økonomisk og finansiell planlegging, og utøver provinsnivåmyndighet over sin økonomiske administrasjon. Sonenes lokale partikongresser og regjeringer har lovgivende myndighet. Taco. Taco er en tradisjonell meksikansk matrett som består av en rullet og foldet mais-tortilla fylt med spiselige substanser. Ifølge Real Academia Española betyr ordet "taco" en plugg (rullet papir brukt for å tette et hull). En taco er normalt servert på en flat tortilla som har blitt varmet opp på en såkalt "comalovn"; siden tortillaen fremdeles er myk, kan den foldes eller rulles for å gjøre det lettere å spise den. En annen tradisjonell variant er "taco dorado" (fritert taco), hvor en fylt tortilla blir rullet sammen og fritert til den er sprø. Samling av forskjellige sorter tacos Utenfor Mexico. a> som ikke spises i Mexico. Taco har blitt en populær matrett utenfor Mexico. En av de mest kjente variantene er i skjell, noe som er helt ukjent i Mexico. Sigurd Senje. Sigurd Senje (født "Sigurd Rasmussen" 15. september 1919 i Sørumsand, død oktober 1993 i Oslo) var lærer, lokalhistoriker og forfatter. Senje hadde bakgrunn fra jernbanen, som telegrafist i handelsflåten og i etterretningstjenesten under 2. verdenskrig. Han var cand. philol. og underviste i flere år ved Oslo sjømannsskole og Forsøksgymnaset før han i 1972 ble forfatter på fulltid. Han var gift med "Cathrine Senje", mangeårig styreleder i IBBY Norge, og faren til Siri Senje. Forfatterskap. Han debuterte i 1955 med romanen "Tabell tolv", og skrev i alt 29 bøker. Han skrev håndbøker for sjømenn, bind 2 av "Bygdebok for Eidsberg", romaner, dokumentarbøker, og lokal kultur- og naturhistorie i bøker som "Vi i Østensjøbyen " (1985), "Akerselva, en veiviser til Miljøparken" (1977, 1990) og "Østmarka" (1972, 1987). Boken "Ekko fra Skriktjern" (1982) ble filmatisert i 1987 som "Over grensen", i regi av Bente Erichsen. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for sin første ungdomsbok "Sleiven finner kursen" (1959). Av hans 29 bøker var det 8 barne- og ungdomsbøker. "Dum-dum-kuler" (1972) og "Quislings gutt" (1973) var av-heroiserende dokumentarromaner fra krigen, med collageaktige innslag av tekster fra denne tiden. Sunset Boulevard (film). "Sunset Boulevard" (også kjent som "Sunset Blvd.") er en amerikansk film noir fra 1950, som har elementer av drama, grøsser og svart komedie. Filmen, som er oppkalt etter den berømte Boulevard i Beverly Hills, er regissert av Billy Wilder. Hovedrollene spilles av William Holden som Joe Gillis, en ung manusforfatter på randen, og Gloria Swanson som Norma Desmond, en falmet stumfilmstjerne, som vever den intetanende Gillis inn i sitt spinn av drømmer om nye triumfer på det hvite lerret. Erich von Stroheim, Nancy Olson, Fred Clark, Lloyd Gough og Jack Webb medvirker i birollene. Filmregissøren Cecil B. DeMille og sensasjonsjournalisten Hedda Hopper spiller seg selv, og filmen har stumfilmstjernene Buster Keaton, H. B. Warner og Anna Q. Nilsson i cameoroller. Filmen ble vel mottatt av anmelderne, ble nominert til elleve Oscar og vant tre. Den anses idag for å være en klassiker og nevnes ofte som en av de beste amerikanske filmene i historien. Filmen var i 1989 blant den første gruppen filmer som ble ansett «kulturelt betydningsfulle» og ble utvalgt til bevaring i USAs National Film Registry. I 1998 ble den rangert som nummer 12 på det amerikanske filminstitutts liste over de 100 beste amerikanske filmer i det 20. århundre. Priser og nominasjoner. "Sunset Boulevards" 11 nominasjoner ble det året kun overgått av filmen "Alt om Eva" ("All About Eve"), som var nominert til 14 Oscar og vant 6, inklusiv Oscar for beste film og for beste regi. Filmen ble dessuten tildelt fire Golden Globe-priser for Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste regissør og Beste musikk. Wilder og Brackett vant en Writers Guild of America-pris for manuskriptet, og Director's Guild of America nominerte Wilder til en pris for sin regi. Det amerikanske National Board of Review tildelte filmen prisen for Beste film og Swanson for Beste kvinnelige hovedrolle. Wonton. thumb Wonton (Wan Tan eller Huntun, kantonesisk: "wɐn4tɐn1", pinyin: "húntun" 馄饨) er en deig av risnudler, formet som en pakke. Inne i deigen er det et fyll som for det meste består av svinekjøtt. Tilberedelsen avsluttes med dampkoking i små kurver. Det er vanlig å servere wonton i en suppe, kalt "wontonsuppe". Det hender også at wontonpakkene bakes i varm olje. I europeiske varianter av denne kinesiske retten serveres de da ofte med sursøt saus. Legende. Herskeren Hun Dun (på kantonesisk Won Ton) fikk en dag besøk av Sørhavets herre Shu og av Nordhavets herre Hu. Begge hadde planer om å styrte Hun Dun, og hadde pønsket ut en plan. De trådte for hans trone og sa: "«Alle mennesker har syv kroppsåpninger, for å se, høre, spise og puste, men den store Hun Dun har ikke en eneste åpning. Derfor vil vi gi ham noen.» Så boret de en ny åpning i ham hver dag, og på den syvende dag døde han. Da ble verden kastet ut i kaos. Dette kaoset symboliseres av suppen. Maotai. Maotai (kinesisk: 茅台酒, pinyin: "Maotai jiu"), eller Moutai, som produsenten transkriberer navnet, er trolig Kinas mest kjente spritsort. Drikken lages av durra i den sørvestkinesiske provinsen Guizhou. Maotai, klassifisert som «sausduftende» (酱香, "jiangxiang") kommer i dag i flere forskjellige styrker og versjoner fra den tradisjonelle med 53 % ned til en på bare 35 %. Historie. Maotai tar sitt navn efter det sted i fylket Renhuai i Guizhouprovinsen som den opprinnelig kom fra. Stedet har en lang historie med vindyrking, men spriten som den møter oss i dag kom til under Qing-dynastiet. Maotai vant første gang berømmelse utenfor Kina ved den internasjonale Panamautstillingen i 1915 har er siden da vunnet over hundre internasjonale anerkjennelser. Enda mer kjent er da Mao Zedong skålte med Maotai med Richard Nixon under ved hans historiske Kinabesøk i 1972. Maotai er nå en av Kinas offisielle statsbankettsviner og selskapet som produserer det sier selv at det er ett av verdens tre mest kjende spritsorter (sammen med skotsk whisky and fransk konjakk). I Kina var Maotai, som idag (2006) har en årsproduksjon på nærmere 4 000 tonn, lenge svært eksklusivt, og ble produsert i betydelig mindre kvantitet enn den store mengde uekte vare som fremdeles plager selskapet og de kinesiske konsumentene. Haifinnesuppe. Haifinnesuppe (鱼翅; kantonesisk (jyutping): "jyu4 ci3"; pinyin: "Yú Chì") er en opprinnelig kantonesisk regionalrett som etterhvert er blitt felleseie i det kinesiske kjøkken. Den skattes i Kina mindre for sin smak enn for sin gelatinaktige konsistens som får den til å minne om svaleredesuppe, og fordi den i folkemedisinen anses for å styrke livskraft og indre organer. Derimot er haifinnebruskens konsistens slik beskaffet at den meget lett tar opp i seg smaken fra andre ingredienser. Den er etterhvert så kostbar at den mest spises av prestisjegrunner, som ved festbanketter og bryllup. Grunnlaget for suppen er den egentlig temmelig smaksfattige bruskaktige substans som haiens finner er bygd opp av. Denne kokes i kyllingkraft til den oppløses i flise- og flakaktige bestanddeler, som kan minne om tynne glassnudler eller av mungobønnestivelse. Det er forøvrig etter langt billigere grunnlag som den uekte haifinnesuppen som regel lages av. Tørkede og blekede haifinnefliser kan kjøpes i kinesiske matvareforretninger, og regnes som én av «havets fire skatter», ved siden av abalone, sjøpølse og noen fiskearters svømmeblære. Haifinnefliser selges også på kinesiske apoteker, idet de inngår i kinesisk medisins vide repertoar. Finner fra visse haiarter et over århundrene blitt identifisert som særlig smakelige. Mange mener at de aller beste kommer fra fisker som strengt tatt ikke er haier, som hairokker og sagfisker. Et FAO-dokument fra 2009 identifiserer de følgende haiartene som de mest ettertraktede på markedet: Tigerhai, makrellhai, sandbankhai, oksehodehai, hammerhai, "Carcharhinus limbatus", håbrann, blåhai og "Alopias pelagicus". En stor del, ca 40 %, av Kinas egen produksjon av tørkede haifinner skjer i Dongping i kystfylket Yangdong i provinsen Guangdong. Selv om det er først og fremst er Sørkinahavet og andre deler av Stillehavet som forsyner det kinesiske marked med haifinner, er det også en import fra europeiske land. Det gjelder da først og fremst Spania, men også Norge eksporterer noe haifinne til Orienten. Kritikk. Enkelte miljøvernorganisasjoner kritiserer bruken av haifinner. Fangstmetodene er tildels slik at finnene skjæres av de fangede haifiskene, som så slippes ut i havet igjen, der de lider en langsom og kvalfylt død enten av blodtapet eller av kvelning idet haien må svømme for å kunne ta opp i seg og bearbeide oksygenholdig vann. Et annet aspekt er at haien, som er høyest i næringskjeden, akkumulerer særdeles store mengder av miljøgifter som kvikksølv. Acta Apostolicae Sedis. "Acta Apostolicae Sedis" (AAS) er den offisielle tidende for Den hellige stol og Vatikanstaten. Den utkommer med månedsnummer, selv om utgivelsene ikke utkommer med regulære intervaller. AAS inneholder viktige dokumenter gitt av paven og de forskjellige avdelinger innen den romerske kurie. Den oppfører også utnevnelser av forskjellig slag. Da tidsskriftet begynte i 1865, bar det navnet "Acta Sanctae Sedis". Dette ble endret til det nåværende navn under pave Pius X den 23. mai 1904, slik at årsnummereringen tar utgangspunkt i år 1904. Kjell Lejon. Kjell Lejon (født 1. februar 1958) er professor i religionsvitenskap med innretning mot historisk teologi ved Linköpings universitet, prest i Svenska kyrkan, og forfatter. Lejon var tidigere domkirkekapellan i "Uppsala domkyrkoförsamling" i Uppsala. Han var biskopskandidat for bispedømmet Göteborgs stift i 2003. Bibliografi (utvalg). Lejon, Kjell Lejon, Kjell Lejon, Kjell Lejon, Kjell Andy Lau. Andy Lau 劉德華 (født 27. september 1961 i Hongkong) er en kinesisk skuespiller og sanger innen sjangeren Cantopop. Hans kinesiske navn er Lau Tak Wah (på kantonesisk) eller Liú Dé Huá (på mandarin). Han har deltatt i minst hundre filmer og har sunget et betraktelig antall popmelodier. Han har også produsert filmer. Hepburn. Hepburn er et romaniseringssystem (ヘボン式ローマ字, Hebon-shiki Rōmaji oppkalt etter James Curtis Hepburn, som utviklet det for å gjengi lydene fra japansk i det latinske alfabet i den tredje utgave i hans japansk–engelske ordbok av 1887. Systemet ble opprinnelig anbefalt av The Society for the Romanization of the Japanese Alphabet (羅馬字会 "Rōmajikai") i 1885. Hepburnsystemet ble senere modifisert og kalt Shūsei Hebon-shiki Rōmaji (修正ヘボン式ローマ字). Denne versjonen ble tidligere omtalt som Hyōjun-shiki Rōmaji (標準式ローマ字) (standard stil). Den opprinnelige og de reviderte varianter av Hepburn er forblitt det aller mest brukte for transkripsjon av japansk. Det er basert på engelsk fonologi, og det betyr at noen med engelsktalende bakgrunn som er ukjent med japansk i regelen vil uttale ordene mer korrekt enn dersom transkripsjonen hadde vært foretatt med et av de konkurrerende romaniseringssystemet Kunrei-shiki Rōmaji eller Nihon-shiki Rōmaji. Også japanere som er kjent med det romerske alfabet etter å ha studert engelsk vil finne Hepburn lettere i en engelsk kontekst enn Kunrei. Den eneste nevneverdige ulempen med Hepburn er at den til tider kan virke lite grammatisk. Regelmessige verb kan bl.a. bli bøyd uregelmessig, og virker derfor litt forvirrende og ulogisk. Charles Nesbitt Wilson. Charles Nesbitt Wilson (født 1. juni 1933 i Trinity i Texas, død 10. februar 2010) var en amerikansk marineoffiser og kongressrepresentant for Det demokratiske parti. Han ble kjent for å ha fått Representantenes hus med på den store CIA-dekkoperasjonen som utstyrte afghanske mujahedin med våpen under Den afghansk-sovjetiske krig. Hans arbeid bak kulissene er filmatisert i filmen "Charlie Wilson's War" fra 2007. Freguesia de São Lourenço. thumb Freguesia de São Lourenço er en bydel i den sørøstlige delen av Macaohalvøya i Macao. Den er omgitt av vann på alle kanter unntatt mot nord, der den grenser til Freguesia da Sé. Penhahøyden (西望洋山) og Barrahøyden (媽閣山) er sør i bydelen. I dette området bodde den portugisiske guvernøren, i et område med herskapsvillaer. Maonan (folk). Maonan (kinesisk: 毛南族, foreldet og på grunn av en diskriminerende mulig sidetolkning erstattet med 毛难族, pinyin (for begge): "Máonánzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 107.166 av dem i Kina, for det meste i Guangxi. Over 80 prosent av alle i folkegruppen har slektsnavnet "Tan". Lisu. Lisu (布朗族, pinyin: "Bùlǎngzú") er en folkegruppe i Bakindia og Kina. De utgjør ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 634 912 av dem i Kina, for det meste i provinsene Yunnan og Sichuan. De finnes også i Burma, Thailand og i den indiske forbundsstaten Arunachal Pradesh. Protestantisk kristendom står sterkt blant lisuene. Protestantiske misjonærer begynte å virke blant lisufolket tidlig på 1900-tallet. Den første misjonæren som arbeidet blant lisuene i Yunnanprovinsen i Kina var den britiske CIM-misjonæren James O. Fraser, som også utviklet deres skriftspråk og Fraser-alfabetet, som med noen modifikasjoner i dag er offisielt anerkjent og brukt av de kinesiske myndigheter. Det er i dag (2007) om lag 300 000 protestanter blant lisuene i Kina og Burma (men nesten ingen blant Thailands lisuer). I et stort antall landsbyer favner kirkemedlemsskapet godt over halvparten av befolkningen. Lisukirken har både Bibelen og en salmebok på sitt språk. Li (folk). Lí (黎族, pinyin: "Lízú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 1 247 814 av dem i Kina, for det meste i øyprovinsen Hainan. EM på skøyter 1968, menn. EM på skøyter 1968, menn ble avholdt på Bislett Stadion i Oslo. Fred Anton Maier vant mesterskapet foranEduard Matusevitsj og Magne Thomassen. Derwent (Nordøst-England). thumb Derwent er en elv som renner mellom grevskapene Durham og Northumberland i England. Den er en bielv til Tyne, som den renner inn i nær MetroCentre. Vest for Consett danner elven Derwent Reservoir. Navnet er av keltisk opprinnelse, og betyr «dal med tett eikeskog». Rote Kapelle. Die "Rote Kapelle" ("Det røde orkester") var den betegnelsen som Gestapo gav til motstandsgrupper på tysk jord som man mente hadde en kommunistisk bakgrunn. Ettersom uttrykket ble til på et tidspunkt da man ikke hadde særlig oversikt over grupperingene man lette etter, favnet Gestapo i sin leting i virkeligheten også grupperinger som ikke var kommunistisk orientert. Men det var i virkeligheten uansett to viktige motstandsnett i Det tredje rike som hadde særlig affinitet til kommunismen. Etter annen verdenskrig ble "Rote Kapelle" også benyttet som selvidentifikasjon av overlevende fra en rekke store og små tyske motstandsgrupper. Gestapos bruk av ordet "Rote Kapelle" gjaldt til å begynne med en krets som man senere gjerne identifiserer nærmere som Schulze-Boysen / Harnack-gruppen, an anti-Hitlergruppe i Tyskland som hadde internasjonale forbindelser både til USA, Sovjetunionen og andre land. Gestapos uttrykk favnet også rent kommunistiske spiongrupper som sovjeternes GRU-kontrollerte "Trepper"gruppen. En annen gruppe i Berlin opererte uavhengig av noen interessenter i øst. Navnet Rote Kapelle hadde en sammenheng med at den tyske kontraspionasje pleide å kalle spionenes radiosender for "musikkbokser" og deres agenter for "musikanter". "Rød" stod for kommunismen. Gestapo opprettet en "Sonderkommission Rote Kapelle" som skulle sprenge de formentlig sovjetiske spionnettverkene. Treppergruppen ble sprengt i 1943, mens gruppen i Berlin var fremdeles operativ inntil 1944. Samuel Dyer. Samuel Dyer 戴尔 (født 20. januar 1804 i London i England, død 24. oktober 1843 i Macao i Kina) var en kongregasjonalistisk protestantisk misjonær som arbeidet blant kinesere for det meste i det som i dag er Malaysia. Han ankom Penang i 1827. Dyer, hans kone Maria og derres barn bodde i Malacca og så til slutt i Singapore. Han huskes særlig som for sine ferdigheter som typograf, han utviklet ståltyper for kinesiske tegn noe som gav trykking av kinesisk tekst et bedre og klarere resultat. Dyer ble til slutt i stand til å reise til Kina. Han kom til Hongkong den 7. august 1843 i forbindelse med en konferanse for London Missionary Society. Der ble det bestemt at han skulle virke i Fujianprovinsen. Men han fikk feber og døde i Macao før han kom på plass på misjonsfeltet. Zongli Yamen. Audiens i Zongli Yamen, 1896 Zongli Yamen (kinesisk: 总理衙门, pinyin: "Zǒnglǐ Yámen", Wade-Giles: Tsung-li Yamen), var det kinesiske «utenriksdepartement» under en del av den siste fasen av Qing-dynastiets senere år, fra 1860 til 1901. Det ble opprettet av prins Gong som en følge av Tianjintraktaten av 1858 og Pekingkonvensjonen av 1860, som forpliktet Kina til å etablere likeverdige diplomatiske forbindelser med andre stater. Tidligere var kontakten med fremmede stater som regel blitt administrert av det keiserlige Ritestyret, eller av hofforganet for kolonisaker. Prins Gong var også i lange tider Zongli Yamens leder. Zongli Yamen kan ikke egentlig betegnes som et regjeringsdepartement, idet det ikke hadde eget fast bemanning på høyere nivå, men dets besluttende medlemmer hadde andre hovedoppgaver og hovedarbeidsplasser annetsteds, i andre deler av det kinesiske regjeringsembedsverk, og bare hadde utenriksarbeide som en sidebeskjeftigelse. Zongli Yamens bygning lå noe øst i Keiserbyen (og utenfor Den forbudte by), det vil si også noen kvartaler nordøst for legasjonsområdet er de fleste utenlandske makter fikk sine diplomatiske representasjoner. "Zongli yamen" er den tradisjonelle forkortelse av det offisielle kinesiske navnet, som lød "Zongli geguo shiwu yamen" 總理各國事務衙門, «embedet for alle nasjoners anliggender». På mandsjuisk var navnet "Geren gurun i baita be uherileme icihiyara yamun." Begrepet yamen var overtatt fra et tradisjonelt kinesisk ord for keiserlige embedsstasjoner. Ettersom ordet "Zongli" senere har endret betydning, er det dem som misoppfatter "Zongli Yamen" som «statsministerens kontor». Opprettelsen av dette «utenriksdepartementet», som kun skjedde etter tvang fra fremmedmaktene, stred mot den fremherskende sinosentriske tenkning som anså at Kina var for enestående til å operere med representasjoner til andre stater etter likeverdighetsprinsippet. Særlig qing-aristokratiet var motstrebende. Dette betød også at Zongli Yamen i praksis ikke helt klarte å utføre sin rolle slik den var tiltenkt. Viktige mandariner i Qing-styret som Zeng Guofan og Li Hongzhang opererte dessuten ofte uten å underordne seg Zongli Yamen, som dermed kom i skyggen. I 1901 ble "Zongli Yamen" i henhold til Bokserprotokollen erstattet av Utenriksministeriet 外務部, "Wàiwùbù". Det nådde, i motsetning til Zongli Yamen, opp i samme rang som de øvrige ministerier ved Qing-dynastiets hoff. Joseph Wei Jingyi. Joseph Wei Jingyi (født i mai 1968 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Han er samtidig administrator av Harbin og av Jiamusi, begge i Heilongjiang, og av det apostoliske vikariat Hulun Buir i den tilgrensende autonome region Indre Mongolia. Han ble presteviet i Baoding i provinsen Hebei i juni 1985. Han var fengslet og sendt til arbeidsleirer fra 1987 til 1989, og igjen fra august 1990 til 1992. Han var generalsekretær for undergrunnskirkens bispekonferanse fra 1993 til 1995. Det vervet fikk han etter at forgjengeren, biskop Paul Liu Shuhe, døde i mai 1993. Fader Wei ble bispeviet i juni 1995 som koadjutor av Qiqihar. Han overtok som ordinarius da biskop Paul Guo Wenzhi lot seg pensjonere i 2000. Han var internert i arbeidsleir fra 1987 til 1989, og igjen fra 1990 til 1992. Senere er han flere ganger blitt arrestert og holdt i forvaring i kortere perioder, sist i 2002, 2004 og i 2006. I 2004 skjedde arrestasjonen i nærvær av franske kirkebesøkende.Vatikanet kom med en skarp protest. I juli 2002 besøkte biskop Wei Vatikanet og kunne da besøke pave Johannes Paul II. I 2005 inviterte pave Benedikt XVI ham – som den første «undergrunnsbiskop» noensinne invitert – og biskopene Anthony Li Du'an (Xi'an), Aloysius Jin Luxian (Shanghai) og Luke Li Jingfeng (Fengxiang i Shaanxi) til bispesynodens tre uker lange møte i Roma i oktober. Ingen av dem kunne reise dit. Tre år etter kom det ingen slike invitasjoner til den påfølgende synoden. Biskop Wei sa at det heller ikke var nødvendig, og at han håpet at han ikke ble invitert igjen: «Uansett hvem som inviteres vil ingen kunne reise likevel. Derimot kan invitasjonen medføre ubehag for dem». Det hadde gått slik for ham; ikke bare ble passøknaden avslått, men han ble så stadig passet opp, selv om han ikke hadde reist til Roma. Etter pave Benedikt XVIs brev til kinesiske katolikker sommeren 2007 svarte biskop Wei positivt og gikk inn for forsoning mellom Heilongjiangs åpne og undergrunns katolikker. Qiqihar hadde i 2007 ca 30 undergrunnsprester, og 40 000 undergrunnskirkekatolikker og 10 000 «åpen kirke»-katolikker. Hele Heilongjiang hadde minst 70 000 katolikker. Kolabukta. Kolabukta (russisk: Ко́льский зали́в – "Kolskij Zaliv", på norsk ofte kalt Kolafjorden eller Murmanskfjorden) er en smal fjord i Barentshavet på kysten av Kolahalvøya. Den er 57 km lang og opptil 7 km bred. Dybden ved innløpet er 200 – 300 m. Østbredden er svært bratt, mens vestbredden har en relativt slakk helling. Elvene Tuloma og Kola munner ut innerst i fjorden. Tidevannet kan bli opptil 4 meter. På østbredden av fjorden ligger Murmansk med sin isfrie havn, og Severomorsk hvor den russiske nordflåten er basert. På vestsiden ligger byen Poljarnyj. Chenghai. Chenghai eller Tenghai (kinesisk: 澄海; pinyin: "Chénghǎi", teochew: "Thěng Hài") er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er fødestedet til Qin Mu og til Hai-Hong. Sistnevnte var far til thaikongen Taksin. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Macaohalvøya. Macaohalvøya" er den eldste og mest folkerike delen av det tidligere portugisiske territoriet Macao, som nå er en spesiell administrativ region i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 8,5 km² (4 x 1.8 km) og henger geografisk sammen med Zhuhai i Fastlandskina i nordøst, i gjennom et eide som gjennom årene er blitt 200 meter bredt. Halvøya og Zhuhais bysentrum er på en større øy, dannet av Perleflodens deltaarmer. Grenseporten Portas do Cerco (關閘ble bygd på dette eidet. I sør har øya fått tre broforbindelser med lange broer over til øya Taipa. Halvøyas lengste akse (fire kilometer) strekker seg fra grenseporten til den sørvestlige tippen, Barra (媽閣嘴). Halvøya har en vestlig "Porto Interior" (indre havn, 內港), og en østlig "Porto Exterior" (ytre havn, 外港). Den 93 meter Guiahøyden (松山) er halvøyas høyeste punkt, men ellers er åskammene der i gjennomsnitt på mellom 50 til 75 meters høyde. Mange av områdene mot havet er reklamert land. Ci (lyrikk). Ci (kinesisk: 詞, eller 辭, pinyin: "cí") er en kinesisk form for lyrikk som utviklet seg under Liang-dynastiet etter inspirasjon fra "Shijing" og "Yuefu". Det dreide seg opprinnelig om folkelige uttrykk for lengselsfølelser slik en delvis fiktiv person skulle oppleve dem. Det oppstod ofte anonymt, ikke minst i de større byenes bordellområder. Stilen ble grepet fatt i av store kinesiske diktere som åpnet lyrikkstilen for et bredere tematisk spektrum. Ci-diktningen nådde et høydepunkt under Song-tiden, og både Taizong- og Renzong-keiserne bidro til dens popularitet. I formen var ci-diktene heller fri, og var ikke bundet av de mangfoldige begrensninger som lyrikkstiler som for eksempel "Gushi" eller særlig "Jintishi". De ble imidlertid sunget til bestemte fastlagte melodier som var å finne i rikholdige håndbøker. Særlig berømt er en håndbok med 875 melodier til utvalg ("Cilü") og en annen med 826 melodier med 2306 varianter ("Cipu"). Til de viktigste "ci"-diktere hører Wen Tingyun, Wei Zhuang, Li Houzhu, Su Dongpo, Liu Yong, Xin Qiji og Ouyang Xiu. Bodomsjøen. Bodomsjøen ("Bodominjärvi" på finsk, "Bodom träsk" på svensk) er en innsjø i Finland ved forstaden til byen Esbo i Finland, ikke langt fra Helsingfors. Innsjøen er omtrent 3 km lang og 1 km bred. Innsjøen er kjent for mordene som skjedde her 5. juni 1960, da fire tenåringer (to jenter og to gutter) på campingtur på mystisk vis ble angrepet i søvne. Tre av dem ble drept, mens en overlevde. Denne hendelsen blir ofte kalt Bodommorda. I juni 2005 ble den eneste overlevende, Nils Gustaffson siktet for å ha drept sine venner, men samme år ble han frikjent på alle punkt. Det finske metallbandet Children of Bodom, som ògså er fra Esbo, ble oppkalt etter innsjøen, mye på grunn av drapene. The Venetian. Hotel Venetian Resort, med kunstig himmel The Venetian, eller Venetian Resort Hotel, er et hotell i Las Vegas i USA som er anlagt etter inspirasjon fra den italienske byen Venezia. Til det 4.049 suiters hotellet hører 18 restauranter, en rekke forretninger og boutiques, et kasino, et Madame Tussauds voksfabinett, og et Guggenheimmuseum. I anlegget er det gjenskspt severdigheter fra Venezia som Rialtobroen, Markusplassen eller byens campanile, og venezianske kanaler komplett med syngende gondolieri. Nanjinguniversitetet. Nanjinguniversitetet (kinesisk: 南京大学 / 南京大學 "Nánjīng Dàxué", kort 南大 "Nándà") i Nanjing (Folkerepublikken Kina) er en av verdens eldste utdannelsesinstitusjoner. Det er to måter å se på universitetets historie. Det kan betraktes som en fortsettelse av et kinesisk akademi i Nanjing som spore sine røtter tilbake til år 258. Eller det kan betraktes som en arvtager av de første undervisningsinstitusjoner av vestlig modell som ble lagt til byen. I det siste tilfellet er forløperinstitusjonene "Nanking University" (1902), drevet av metodistkirken); "Nanking Christian College" (Disciples of Christ), og en presbyteriansk gutteskole kalt "Presbyterian Academy". I 1910 ble disse skolene lagt kombinert til det som da ble kalt "University of Nanking", og gjennom årene tilkom også andre protestantiske kirkelige institusjoner som beriket forskjellige aspekter ved universitetets virke. Nanjinguniversitetet gjelder som fødestedet for moderne vitenskap i Kina, og har spilt en ledende rolle på en rekke områder. Blant annet var der her man begynte med felles undervisning for kvinner og menn, og innførte studentsentrerte metoder i stedet for den tradisjonelle frontalundervisning. En rekke andre høyere utdannelsinstitusjoner ble slått sammen med universitetet etter kommunistenes seier over Kuomintang i 1949. Blant dem var et annet universitet som ofte også omtales som "Nanjinguniversitetet" – nemlig University of Nanjing, fra 1888. Alt etter hvilket perspektiv man anlegger kan man si at det er dette universitetet som er den eldste bestanddel av dagens universitet som et moderne universitet. Blant universitetes mest kjente elever er den tidligere kinesiske president Jiang Zemin. Nándà regnes som ett av Kinas toppuniversiteter. Tuscaroraene. a> med de respektive hjemområder til de seks stammer i irokeserføderasjonen, ca 1720 Tuscaroraene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Tuscaroraene var den sjette irokesiske indianerstammen som tilkom irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142. Tuscaroraene bodde nok i dette området opprinnelig, antagelig ved St. Lawrence-elven. Men så dro de sørover til det som nå er Nord-Carolina. Derfra vendte de fleste tilbake i 1722, etter tuscarorakrigen, og ble innlemmet i irokeserføderasjonen. De fikk et nytt hjemområde av oneidaene og cayugaene. Det er i dag (2007) om lag 1000 tuscaroraer. Mange bor på indianerreservatet "Six Nations Reserve" i Ontario i Canada, andre på "Tuscarora Indian Reservation" i Niagara County i New York. Atter andre bor i North Carolina, men er ikke anerkjente som indianerstamme av de føderale myndigheter. Dette skyldes delvis uheldige administrative grep som fungerer diskriminerende, og iveren etter å rette opp er ikke så stor ettersom mange «utvannede» grupper indianerstammer har vært snare til å utnytte lovgivningen til blant annet å opprette kasinoer på sine områder. Huang Wenhui. Huang Wenhui eller Wang Wenhui (født 1971 i Macao) er en kinesisk dikter i den tidligere portugisiske kolonien Macao, fra 1999 del av Folkerepublikken Kina. Sun Jiazheng. Sun Jiazheng (født i 1944 i Siyang i Jiangsu i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han er utdannet ved Nanjinguniversitetet. Han ble utnevnt til kulturminister for Folkerepublikken Kina i mars 1998. Fransiskanertertiarene av den hellige Teresa av Jesusbarnet. Fransiskanertertiarene av den hellige Teresa av Jesusbarnet eller (Wade-Giles:) Kiao-king-ti er en kinesisk katolsk kvinneorden som ble opprettet i 1926 og regnes som en bispedømmeorden i Laohekou i provinsen Hubei. Den formelle status fikk den i desember 1933 av biskop Alfonso M. Ferroni O.F.M. av Laohekou, etter tilretteleggelse fra fransiskanerne Roberto Guerra (1891 – martyrdrept 1955) og Paolo Barbieri (1901–1965). De italienske Fransiskanermisjonssøstrene av Egypt ble gitt oppdraget å organisere deres åndelige formasjon i oppstartsfasen. I 1940 hadde Fransiskanertertiarene 23 medlemmer i Det apostoliske vikariat Laohekou, i 1948 var de 40 medlemmer der. I det tilgrensende apostoliske prefekturet Xiangyang var de 40 søstre og syv noviser i 1940. I 2006 hadde ordensfellesskapet fremdeles arbeide i området, blant annet med en kommunitet i Laohekou i et kloster gjenopprettet i slutten av 1970-årene. Dag Malmberg. Dag Malmberg, egentlig "Dag Åke Sigvard Malmberg" (født 18. januar 1953 i Gävle), er en svensk skuespiller og regissør. EM på skøyter 1969, menn. EM på skøyter 1969, menn ble avholdt på Eisstadion Inzell i Inzell, Tyskland. Dag Fornæss vant mesterskapet foran Kees Verkerk og Göran Claeson. Nadja Weiss. Nadja Weiss, alternativt Nadja Palmstierna-Weiss (født 16. november 1972), er en svensk skuespillerinne. Weiss studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 1991-1994, etter praktikantperioden på Stockholms stadsteater ble hun engasjert ved Dramaten. Hun har også medvirket i flere oppsetninger ved Radioteatern. Hun filmdebuterte i 1984 som barnskuespillere i Ingmar Bergmans "Efter repetitionen". Klara Sund. Klara Johanne Sund, (født 1956, død 2004), norsk filmskaper med utdanning fra Sagene lærerhøgskole 1975–1992, regissør av kortfilmene "Ein sykkel på havsens botn", 1990 (med John Alfheim) og "Beat-poetane", 1994. Prosjektleder ved Statens studiesenter for film i 1999. Omtalt i boka "Tid for å leve – tid for å dø" av Unni Ranheim, 2006. Humentraktaten. Humentraktaten (虎门条约, "Hǔmén Tiáoyuē") ble inngått den 8. oktober 1843 mellom Qing-Kina og Storbritannia og var en tilleggsavtale til Nanjingtraktaten av 1842. Den fastla tolltariffene for forskjellige handelsvarer som te, silke, bomull, ullvarer, metaller, elfenben og alkoholholdige drikker. Dessuten inneholdt den en såkalt mestbegunstigesklausul som tilsa et enhver rettighet som Kina måtte innrømme en tredjepartsnasjon, automatisk også skulle gjelde for britene. Britiske borgere ble også unntatt fra det kinesiske rettsapparatets myndighetsområde. Avtalen ble inngått ved Humen ved Perleflodens utløp i provinsen Guangdong. På engelsk kalles den "Treaty of the Bogue"; Bogue er en forvanskning av portugisernes bruk av den latinske oversettelsen av stedsnavnet Humen, "Bocca Tigris", = «Tigerporten», «Tigermunnen». Stamford. Stamford er en by i den amerikanske delstaten Connecticut med et areal på 134,9 km² og en befolkning på ca 120 000 innbyggere (2003). Byen ligger ved Long Island-sundet sørvest i delstaten, ca 50 km nordvest for New York City. Darien (Connecticut). Darien er en by i Fairfield County i delstaten Connecticut i USA, med innbyggere i 2004. Den har et areal på 38,4 km². Den har to jernbanestasjoner ("Noroton Heights" og "Darien") og betjenes også av hovedveiene Interstate 95 og Merritt Parkway. Dong Biwu. Dong Biwu (kinesisk: 董必武, pinyin: "Dǒng Bìwǔ"; Wade–Giles: "Tung Pi-wu", født 1886 i Huanggang i Hubei i Kina, død 2. april 1975) var en kinesisk kommunistisk politisk leder under Mao Zedongs maktperiode i Folkerepublikken Kina. Han var leder av Den sentrale partiskole og senere president for det kommunistiske Kinas eksekutivkomite fra 1948 til 1949, leder for Kinas høyesterett fra 1954 til 1959, og fungerende president fra 1968 til 17. januar 1975, da Zhu De overtok. Han også visepresident for Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1975, sammen med Song Qingling. Dong var medlem av Politbyrået fra 1945 til 1975. Northern Arizona University. Northern Arizona University ble grunnlagt i 1899, og bar opprinnelig navnet "Northern Arizona Normal School". Det ligger i Flagstaff i den amerikanske delstaten Arizona. NAU har 20 5624 studenter og 1 492 vitenskapelig ansatte (2006), og er dermed den mest betydelige utdannelsesinstitusjon nord i delstaten. I 2006 var skolepengene US$ 4 546 for studenter folkeregistrert i Arizona. "NAU" har tilbudt "fjernundervisning" i mer enn 30 år, og har dessuten mindre læresteder i Arizona som tilbyr kveldskurs og lokale etterutdanningskurs. Universitetet er regionalt kjent for gode studiemuligheter for pedagogikk og for hotell- og restaurantfag ved School of Restaurant Management. Det undervises ellers i en bred portefølje av klassiske "liberal arts" fagtilbud og profesjonsfag. School of Forestry underviser i miljørettede skogbruksfag. W.A.Franke College of Business er universitetets egen business-skole. Ved NAU Center for High Altitude Training kan idrettsutøvere trene i 2 100 meters høyde. Rødseglskip. Et japansk rødseglskip. Skipene var vanligvis bevæpnet med seks til åtte kanoner. Tokyo Naval Science Museum. Rødseglskip (朱印船 "Shuinsen") var bevæpnede japanske handelsskip med anløpshavner i Sørøstasia. De var utstyrt med patenter med røde segl utstedt av det tidlige Tokugawa-shogunatet. Mellom 1600 og 1635 seilte mer enn 350 japanske skip under dette systemet i utenriksfart. De anløp Filippinene, Siam, Macao, Taiwan, India, Annam, Cochinkina, Kambodsja og Indonesia. Kirkesamfunn. Et kirkesamfunn eller et kristent trossamfunn er en religiøs størrelse som er identifiserbar ved sitt navn, sin struktur og/eller sin lære. Kristenheten er sammensatt av (men ikke avgrenset til) fem hovedgrener av kirkesamfunn: Katolske, ortodokse, orientalske, anglikanske og protestantiske. Innenfor hver og en av disse er det igjen undergrupperinger, selv om de kan være av forskjellig dybde. Innenfor katolisismen kan man for eksempel skjelne mellom 23 autonome delkirker – men de er likevel grunnleggende i enhet med hverandre. I motsatt ende av skalaen er de protestantiske, som kan deles i en rekke hovedstrømninger med klare læremessige forskjeller (som mellom luthersk og pentekostal kristendom), og disse hovedstrømningene er igjen atskilt i mindre enheter både etter teologiske, organisatoriske og nasjonale/regionale skillelinjer. Innenfor pinsebevegelsen i Norge oppfattes og organiseres hver egen lokalmenighet som eget kristent trossamfunn, der medlemskapet ikke er territorielt definert. Et begrep som kunne oversettes som "kirkesamfunn" fins ikke i Bibelen. Selv om det var oppstått en rekke skiller innen kristenheten forut for 1500-tallet, tok man ikke i bruk begrepet før omtrent et århundre etter reformasjonen som navn på de kirkeavdelingene som da var blitt sluttresultatet av reformasjonsårhundret. I de lutherske bekjennelsesskrifter, som oppstod før dette, finner man ikke noe ord for kirkesamfunn. Ordene kirkesamfunn og trossamfunn fungerer i Norge nå som et av de juridiske rammebegreper for religionsfrihetsbegrepet. Anna Chengs misjon. Anna Chengs misjon var et lite misjonsforetak innledet i 1899 knyttet til Anna Cheng (født Jakobsen) fra Christianssand) Hun hadde vært misjonær for "China Inland Mission" (CIM) med støtte også fra Den evangelisk lutherske frikirke i Norge. Hun kom som så mange andre misjonærer i Shanxiprovinsen under innflytelse fra det misjonsarbeid som ble drevet av Xi Shengmo. Etter at hun giftet seg med den kinesiske evangelist Cheng Xiuqi, ble hun utstøtt av CIM. De startet da en uavhengig misjon, som fortsatte i de samme traktene i provinsen Shanxi som de hadde virket i tidligere, i Zezhou 澤州 (ved Jincheng). Misjonen fikk finansiell støtte fra Norge, noe som vedvarte også etter hennes død. Ottumwa. Ottumwa er en by i Wapello County i Iowa i USA. Befolkningen var 24.998 under folketellingen i 2000. Byen er delt i to halvdeler av Des Moines River. Gaocheng. Gaocheng (kinesisk: 藁城, pinyin: "Gàochéng") er en by på fylkesnivå tilhørende Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Byen har et areal på 836 km² og en befolkning på 743 000. Kulturminner. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Taixi-funnstedet ("Taixi yizhi", 台西遗址) fra midlere og sen Shang-tid ble i 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Storkommunene Lianzhou (廉州镇)、Gangshang (岗上镇)、Nandong (南董镇)、Xing'an (兴安镇)、Nanmeng (南孟镇)、Meihua (梅花镇)、Chang'an (常安镇)、Zengcun (增村镇)、Xiguan (西关镇)、Zhangjiazhuang (张家庄镇)、Jiashizhuang (贾市庄镇)、Qiutou (丘头镇)、Nanying (南营镇) Kommunen Jiumen for huikineserne (九门回族乡) Jernbane. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Vei. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Sandra Ng. Sandra Ng Kwan Yue 吳君如 (født 2. august 1965 i Hongkong) er en filmskuespillerinne i Hongkong. Hun mottok i 2003 en skuespillerpris fra Golden Horse Film Festival i Taiwan for sin rolle som en prostituert i filmen "Golden Chicken". Khulna. Khulnā খুলনা er en by i Bangladesh. Den er hovedstad i administrasjonsenheten av samme navn. I 2004 hadde byen drøyt 1,3 millioner innbyggere, og var med det tredje største by i Bangladesh. Khulna ligger ved elvene Rupsha og Bhairob, som begge er sideelver som utgår fra elven Ganges i det store deltaet der elvene Ganges, Brahmaputra/Jamuna og Meghna tømmer seg i Bengalbukten. Den ligger omtrent midtveis mellom landets hovedstad Dhaka og den indiske storbyen Kolkata (Calcutta). Khulna er et viktig sentrum for handel og industri. Den betjenes av havnebyen Mongla. Tappan Zee Bridge. The Governor Malcolm Wilson Tappan Zee Bridge, nesten alltid omtalt som Tappan Zee Bridge eller rett og slett Tappan Zee, er en fritt frambygg-bro i New York over Hudsonelven på dets bredeste sted, Tappan Zee, oppkalt etter en indianerstamme fra området kalt "tappanerne" (mens "zee" er nederlandsk for «sjø»). Den knytter Nyack i Rockland County til Tarrytown i Westchester County. Byggingen av broen startet i mars 1952 og broen ble åpnet for trafikk 15. desember 1955. Broens totale lengde er på 4881 meter. Fritt frambygg-spennet er på 369 meter med en 42 meters klaring over vannet. I 1994 ble navnet Malcolm Wilson tilføyd til broens navn. Han var en tidligere guvernør for staten New York. Det nye navnet har ikke slått gjennom i dagligtale. Shubert Theatre. The Shubert Theatre i 2006. Fasaden mot 44th Street, 2007. Fasade mot Shubert Alley, 2007. The Shubert Theatre er et Broadwayteater med adresse 225 West 44th Street på midtre Manhattan i New York City i USA. Det ble oppkalt etter teatermannen Sam S. Shubert. Den deler en veneziansk fasade med det tilliggende Booth Theatre, som ble bygd samtidig, skjønt interiørene er helt forskjellige. Det åpnet 21. oktober 1913 med en serie Shakespeare-stykker, blant dem "Othello", "Hamlet" og "Kjøpmannen i Venedig". Teaterets lengstløpende stykke var musicalen "A Chorus Line", som varte i nesten femten år med 6137 forestillinger. Liuhepagoden. Liuhepagoden (kinesisk: 六和塔, pinyin: "Liùhé Tǎ"), egentlig Seksharmonipagoden, er en pagode sør i byen Hangzhou i Zhejiangprovinsen i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved foten av Yuelunhøyden mot Qiantangelven. Den ble bygd under Det nordlige Song-dynasti (960 – 1127), så ødelagt i 1121, og så fullstendig gjenoppbygd i 1165, under Det sørlige Song-dynasti (1127–1279). Gelao. Gelao (仡佬族 pinyin: "Gēlǎozú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 579.357 av dem i Kina, for det meste i provinsene Guangxi og Guizhou. Qinzhou. Qinzhou (kinesisk: 钦州, pinyin: " Qīnzhōu", eldre translitterasjon: "Yamchow" eller "Yen Chow") er en by på prefekturnivå ved Tonkinbukten i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Området tilhørte tidligere provinsen Guangdong. Qinzhou har en befolkning på 944.000. Administrative enheter. Byprefekturet Guigang har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og 2 fylker (县 "xiàn"). Luís Sequeira. Luís Sequeira (kinesisk: 吕硕基) er en portugisisk jesuitt og sinolog i Macao. Han var i 16 år leder for jesuittenes kommunitet i byen, og grunnla sammen med pater Yves Camus i 1999 Instituto Ricci de Macau, som han så ledet i åtte år som direktør. I 2007 ble han visedirektør for instituttet. Pater Sequeira er også direktør for "Colegio Matteu Ricci" i Macao, og viserektor for Inter-University Institute of Macau. Ulf Friberg. Ulf Sven Friberg (født 4. oktober 1962 i Nässjö, Jönköpings län), er en svensk skuespiller, manusforfatter og regissør. Friberg begynte å følge med en kamerat på kveldsteaterkurs og tok fri fra arbeidet ved elektrofirmaet han arbeidet ved for å studere ved teaterlinjen på en folkehøyskole. Han fortsatte studiene ved Teaterhögskolan i Malmö 1986-1989. Etter studiene ble han engasjert ved Stockholms Stadsteaters fasta ensemble. Han er også medlem i humorgruppen Clownen luktar bensin. 1995/96 fikk han Teaterförbundets Daniel Engdahl-stipend. Pjotr Kafarov. Pjotr Ivanovitsj Kafarov (Пётр Ива́нович Кафа́ров), også kjent ved sitt klosternavn Palladij ("Палла́дий"), (født i 1817, død 1878) var en tidlig russisk sinolog. Likesom sin lærer Ioakinf Bitsjurin var Palladij russisk-ortodoks munk. Under sitt syv år lange opphold i Kina oppdaterte og offentliggjorde han mange viktige manuskripter, som "Mongolenes hemmelige historie". Kafarov utviklet et system for kyrilliseringssystem for kinesisk språk («Palladijsystemet») som fremdeles er i bruk for formålet i Russland. Quinnipiac. Quinnipiac eller Quiripi er navnet på en algonkintalende indianerstamme som tidlig på 1600-tallet bodde i det som i dag er det vestlige Connecticut i egnen rundt New Haven Bay ved utløpet av en rekke elver der. De var en av en gruppe mindre stammer som sammen utgjorde mattabesicene. De var på tidlig tidspunkt fordrevet fra sitt område av engelske kolonister. Deres algonkinspråk ble kalt "Quiripi-Unquachog", og var ett av fem algonkinspråk i det sørlige New England. Navnet "Quinnipiac" betyr antagelig «folket fra den lange havarmen». Navnet ble blant engelskmennene gjengitt også som "Quillipeage", "Quillypieck", "Quinopiocke" og "Quinnypiock". Hollenderne skrev "Quiripi" eller "Quiripey". "Totoket", ved dagens Branford. Hongkongøya. Hongkongøya er en øy sør i Hongkong. Innbyggertallet var 1 268 112 og befolkningstettheten var 15 915/km² i 2006. Øya ble tatt av Storbritannia tidlig i 1840-årene, og byen Victoria ble etablert der. Den sentrale delen av øyas nordkyst er det historiske, politiske og økonomiske sentrum i Hongkong. Den nordlige kysten av øya danner den sørlige del av Victoria Harbour, som er hovedårsaken til Hongkongs utvikling. Dette er på grunn av det dype vannet, som passer godt for handelsskip. Øya er hjemsted for mange av de mest berømte attraksjoner i Hongkong, deriblant Victoria Peak, Ocean Park, mange historiske attraksjoner og forskjellige store innkjøpssenter. Øya er også berømt for sine fjellkjeder, som gir gode turmuligheter. Den nordlige delen av Hongkongøya utgjør sammen med Kowloon-kjernen av det urbane området av Hongkong. Deres samlede areal er om lag 88,3 km² og det samlede innbyggertallet (den nordlige del av øya og Kowloon) er på omkring 3 156 500, med en befolkningstetthet på 35 700/km². Einar Hoidale. Einar Hoidale (født 17. august 1870 i Tromsø, død 5. desember 1952 i St. Petersburg i Florida USA) var en norsk-amerikansk politiker. Kan kom til USA med sine foreldre som emigrant da han var syv år gammel, og ble uteksaminert fra University of Minnesotas "Law School" i 1898. Som jurist og forretningsmann ble han en fremstående borger av Minnesota. Han ble valgt til Representantenes hus og var kongressmedlem fra 1933 til 1935 for Demokratene. Han stilte deretter til valg som senator, men tapte. Takasaki. Takasaki" |高崎市 ("Takasaki-shi") er en by i det japanske prefekturet Gunma på øya Honshu, med 341.000 innbyggere (2007). Byen ble grunnlagt 1. april 1900. Takasaki er et traffikknutepunkt og et stoppested for Shinkansen-toget. Tidligere statsminister Yasuhiro Nakasone kom fra Takasaki. Housatonic River. Housatonic River er en 240 km lang elv i USA, og begynner som fire bekker vest i Massachusetts og renner gjennom vestre Connecticut. Den munner ut i Long Island Sound mellom byene Stratford og Milford. Navnet kommer fra mohikanerfrasen «usi-a-di-en-uk», som betyr "hinsides fjellstedet". Alexej von Jawlensky. Alexej von Jawlensky. "Abstrakt Hode", ca. 1928 Alexej von Jawlensky russisk: Алексей Георгиевич Явленский, "(Aleksej Georgijevitsj Javlenskij)"; (født i Torzjok (Russland); død 15. mars 1941 i Wiesbaden) var en russisk impresjonistisk maler som var aktiv i Tyskland. Han var sentral i kunstnergruppen Der Blaue Reiter. Han ble født som barn nummer fem i en aristokratfamilie i Tver, Russland. Familien flyttet til Moskva da han var ti år, der han senere tjenestegjorde i tsarens garde som offiser. Han ble interessert i kunst, og begynte å studere ved kunstakademiet i St. Petersburg som elev av Ilja Repin etter ca. 1880. Han flyttet til München i 1896 og ble student hos Anton Azbé, hvor han møtte Wassily Kandinsky. Han prøvde flere stilarter. Fra 1908 viste hans egen stil, som ekspresjonisme med fransk-inspirert (frisk) fargebruk. Denne varte ved til første verdenskrig, men beveget seg mot forenkling og åndelighet. I 1909 var han med på å stifte "München nye kunstnerforening", sammen med blant andre Wassily Kandinsky, Adolf Erbslöh, Gabriele Münter og Marianne von Werefkin. Denne var forløper til Blaue Reiter som han sto nært knyttet til. Han stilte malerier sammen med gruppen, bl. a. i 1912 i et München-galleri. På grunn av krigen, dro Javlensky ("AvJ") til Sveits i 1914 og ble i St. Prex ved Genfersjøen til han kom tilbake. Han hadde svake lunger, så han reiste til Ascona i 1918, og flyttet til Wiesbaden i 1921, hvor han ble boende til han døde i 1941. Under oppholdet i Sveits begynte han å arbeide i serier, med «"Variasjoner over et landskapelig tema"» som den første. I Wiesbaden ble han kjent med samleren og mesénen Heinrich Kirchhoff, som både kjøpte arbeider, og støttet ham økonomisk. AvJ, Wassily Kandinsky, Paul Klee og Lyonel Feininger stiftet kunstnergruppen "Die Blauen Vier" i 1924. De stilte ut sammen i Tyskland og – ikke minst i USA. I 1936 ble han medlem av det tyske Rikskulturkammeret – og i 1937 ble 72 av verkene hans i Tyskland erklært entartet. Maleforbudet som fulgte, berørte ham lite – han hadde pådradd seg en polyartritt, med så kraftig virkning at han var tilnærmet lammet det neste året. Mange av de beslaglagte verkene ble vist posthumt på documenta 1 i Kassel i 1955. Tommy Haas. Thomas «Tommy» Mario Haas (født 3. april 1978 i Hamburg, Tyskland) er en profesjonell tysk høyrehendt tennisspiller. ATP-rankingen hans er 27 i verden. Haifeng. Haifeng (kinesisk: 海豐, pinyin: "Hǎifēng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shanwei i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina, nordøst for Hongkong. De språkene som tales er teochew, hokkien og hakka. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I Haifeng ligger "Det røde palass" og "Den røde plass" ("Haifeng honggong", 海丰红宫; "Hongchang jiuzhi", 红场旧址) som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Tsjojbalsan. Tsjojbalsan (Чойбалсан) er den fjerde største byen i Mongolia. Den er hovedstad i provinsen Dornod. Den het tidligere Bajan Tumen (Баян Тумэн), men ble i 1941 oppkalt etter kommunistlederen Khorloogijn Tsjojbalsan. Qingdaouniversitetet. Qingdaouniversitetet er et universitet i Qingdao i Folkerepublikken Kina. Qingdaouniversitetet er et nytt universitet som ble til ved sammenslåing av fire andre høyere utdannelsesinstusjoner i 1993: Det tidligere "Qingdaouniversitetet", Shandong tekstilingeniørinstitutt, Qingdaos medisinske høyskole og Qingdao lærerhøyskole. Darkhan. Darkhan (Дархан) er hovedstaden i provinsen Darkhan-Uul i Mongolia. Byen, som ble bygd fra 1961 og fremover, er tredje største i landet og har totalt 65 791 innbyggere(2000). Tsingtaobryggeriet. Fra ølmuseet i Qindao, ulike typer flasker og bokser som ølet har blitt solgt i Tsingtaobryggeriet (kinesisk: 青岛啤酒厂; pinyin: "Qīngdǎo píjiǔchǎng") er Folkerepublikken Kinas største bryggeri. Det ble grunnlagt i 1903 av tyskere som hadde bosatt seg i Qingdao i Shandong provinsen. Qingdao var på denne tiden hovedstaden til det tyske protektoratet Jiaozhou. I (2007) hadde den en markedsandel på cirka 12 % i Kina. Ølmerket bruker på sine etiketter ikke den moderne kinesiske translitterasjon, men skriver "Tsingtao", som følger den gamle École française d'Extrême-Orient-translitterasjon. Ølets logo i dag viser Zhan Qiao, en berømt pir i Qingdao. Arvid Udbjørg. Arvid Udbjørg, (født 20. februar 1928 i Cartagena i Spania, død 27. august 2006 i Oslo, var en norsk grafiker. Han bodde i Bølerlia i Oslo fra 1950 til han døde. Utdannelse. Udbjørg var elev hos billedhugger Elen Elster Christensen i Oslo fra 1948 til 1949. Deretter tok han Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo fra 1951 til 1955 før han fra 1957 studerte i London, først et år ved Slade School of Fine Art, siden et år ved Central School of Art and Craft. Separatutstillinger, prosjekter (i utvalg). Akvatint-etsning (udatert prøvetrykk) utført av Arvid Udbjørg. Innkjøpt av. Kunstmuseet i København, Slade School of Fine Art, (som han var elev ved), Riksgalleriet, Utenriksdepartementet, Moss Faste Galleri, Statkraft, Oslo Kunstforening, Generalkonsulatet i Rio de Janeiro Brasil, Den Norske Ambassade Athen, Norges Bank, Oregon State University USA, Den Norske Ambassade Jiddah Saudi Arabia, Nordisk Artotek Island, Nasjonalgalleriet, Stavanger bibliotek, Bergen Billedgalleri, S, Museum of Fine Arts Boston USA, Norsk kulturråd, Kolding kommunes bibliotek. Honorær konsul. Honorær konsul eller valgkonsul er en konsul som er leder for et honorært konsulat. Slike konsulater opprettes gjerne dersom et land ikke har egne diplomater i en by med et visst samkvem med senderlandet. En honorær konsul er oftest statsborger i vertslandet. Hvis embetet er ulønnet, kan den honorære konsulen ta seg betalt for sine tjenester. Yves Raguin. Yves Raguin (født 1912, død 9. desember 1998 i Taipei på Taiwan) var en fransk sinolog og jesuitt. Han var en ledende autoritet på kinesisk religion og Østens og Vestens spiritualitet. Han ble jesuitt i 1930 og ble presteviet i 1942. Han kom deretter til Kina og var først ved "Harvard-Yenching Institute" 1946-1949 og så i Shanghai årene 1949-1953. Sammen med andre jesuitter grunnla han i 1966 Ricci-instituttet i Taiwans hovedstad Taipeh, og var dets direktør til november 1996. På hans tid ble arbeidet med den omfangsrike kinesisk-franske ordboken "Le Grand Ricci" avsluttet. Pater Raguin skrev over 20 bøker innen sitt fagfelt. Gustav Franz Wagner. Gustav Franz Wagner (født 18. juli 1911 i Wien i Østerrike, død 1980 i Brasil) var SS-offiser og nestkommanderende ved den tyske dødsleiren Sobibór i Polen, der mer enn 200.000 for det meste jøder ble gasset i hjel. Etter krigen ble han dødsdømt "in absentia" under Nürnbergprosessene. Han klarte å flykte sammen med Franz Stangl til Brasil. Der fikk Wagner fast oppholdstillatelse den 12. april 1950 og bodde der under prevdonymet "Günther Mendel" til han ble arrestert 30. mai 1978. Utleveringsbegjæringer fra Israel, Østerrike, Polen og Tyskland ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen. Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i oktober 1980. Han ble funnet med en kniv i brystkassen. Vrangeløya. Vrangeløya nord for Sibirs nordøstkyst Satellittbilde av Vrangeløyas omgivelser, 2001 Vrangeløya (Остров Врангеля, "Ostrov Vrangelja", er en øy i Nordishavet utenfor det sibirske fastlands nordøstlige kyst i Tsjukotka autonome distrikt i Russland. 180°-meridianen går tvers over øya. Datolinjen er forskjøvet mot øst for å unngå å krysse Vrangeløya og Tsjuktjsi-halvøya på fastlandet. Øya er 7.608 km² stor og 125 km lang på det bredeste. Høyeste punkt heter Sovjetskaya-fjellet, 1.096 moh.. På grunn av det rike dyrelivet og et endemisk plantesamfunn er øya plassert på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bosetting. Hovedbosettingen Ushakovskoye ligger midt på sørkysten. På 1960-tallet ble en ny bosetting kalt Zvëzdnij anlagt sammen med en ny flyplass for militær anvendelse. Flyplassen og bosettingen ble forlatt på 1970-tallet. Under Sovjet-tiden ble øya tildels benyttet som gulag. Det ble drevet krystaller fra en gruve ved Khrustalnyi rotsej («Krystallbekken») midt på øya. En militær radar ble anlagt på sydøstkysten ved Kapp Hawaii, men forlatt i 1992. Nåværende befolkning er antatt omkring 100 mennesker. Historie. Under siste istid hadde øya en mammutart som var mindre i størrelse enn den vanligste. Det er påvist at disse overlevde så sent som til 1700 f.Kr., 6000 år senere enn noen annen kjent mammutpopulasjon. Dette sammenfaller i tid med sporene etter den tidligste bosettingen, men det er ikke påvist jakt på mammut. Øya er oppkalt etter Ferdinand von Wrangel, som lette etter den i 1820-årene etter at han hadde fått høre om dem fra tsjuktsjerne. Han fant den ikke, men ble likevel kreditert av den amerikanske hvalfangstkapteinen Thomas Long som ga navnet i 1867. Den første moderne landstigning skjedde 12. august 1881, av en amerikansk ekspedisjon som erklærte USAs overherredømme. Naturhistorikeren John Muir deltok i ekspedisjonen, og publiserte den første naturbeskrivelsen. Den første russiske landstigningen fulgte i 1911, og i 1914 strandet de overlevende etter en kanadisk arktisk ekspedisjon under ledelse av Vilhjalmur Stefansson der, med et ufrivillig opphold på ni måneder. Stefansson ledet en ny ekspedisjon dit i 1921, og etterlot fem nybyggere i et forsøk på å forberede kanadisk overhøyhet. Den siste overlevende av nybyggerne, inuitten Ada Blackjack, ble reddet to år senere, og ble erstattet av en gruppe på tretten nybyggere. Sovjetiske myndigheter fjernet amerikanerne fra øya i 1924, og opprettet den nåværende bosettingen med 55 innbyggere. Tsar-Russland erklærte rikets suverenitet over øya i 1916, bekreftet av Sovjetunionens regjering i 1926. Fauna. Vrangeløya er preget av permafrost. Dyrelivet består av isbjørner, moskusfe, reinsdyr, hvalross, seler, lemen ("Dycrostonix groenlandicus" og "Lemmus portenkoi"), rev ("Alopex Lagopus"), jerv og ulv. Om sommeren utgjør Vrangeløya et viktig hekkeområde for mange fuglearter. Tamrein ble satt ut første gang i 1948. Reinbestanden er senere regulert til omkring 1000 dyr. Moskusfeet ble introdusert i 1975, og bestanden har vokst fra opprinnelig 20 individer til mer enn 200. Ulvebestanden ble utryddet på 1970-tallet for å beskytte den senere nedlagte reindriften, og igjen i 1983 til beskyttelse av moskusfeet, men ulv ble på nytt observert i 2002. Oneidaene. a> med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca 1650 Oneidaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Oneidaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142. Stammen var, og er fortsatt matriarkalsk organisert. Oneidaene var med på alle de hvites kriger i øvre New York. Først støttet de sammen med de andre irokeserstammene englenderne mot franskmennene. Under den amerikanske uavhengighetskrig var de fleste oneidaene på amerikanernes side, selv om noen få fortsatt var lojale overfor britene. Oneidaene har et eget indianerreservat i delstaten New York, og der driver de "Turning Stone Kasino", som har fire millioner besøkende årlig. Inntektene muliggjorde at stammen startet det første amerikanske indianske film- og fjernynsselskapet, Four Directions Entertainment. I 2004 opprettet de flyselskapet Four Directions Air. Den ledende personlighet blant oneidaene nå (2007) er Ray Halbritter. Torkell Tande. Torkell Tande (født 11. september 1901 i Nissedal, døde 8. februar 2001) var en politiker tilknyttet partiet Venstre. Han var samtidig sogneprest i Sannidal 1930-1970, og prost i Bamble prosti 1963-1970. Han ble valgt til Stortinget fra Telemark i 1958, og gjenvalgt to ganger. Før dette hadde han vært vararepresentant i periodene 1945–1949 og 1950–1953 and 1954–, men han rykket opp etter avdøde Neri Valen i januar 1954 og satt som fast reprsentant ut resten av den stortingsperioden. Tande var ordfører i Sannidal 1937–1941 og 1945. Hans etterfølger som ordfører der, Egil Liane fra Arbeiderpartiet, ble også stortingspolitiker. Jernpagoden. Jernpagoden (kinesisk: 鐵塔) knyttet til Youguotempelet 佑國寺 i Kaifeng i Henan i Kina er en buddhistisk kinesisk pagode bygd i 1049 under Song-dynastiet (960–1279). Navnet har med pagodens farge å gjøre, den er av murstein, og erstattet en annen pagode av tre på det sted som var brent ned i 1044. Den anses, sammen med Liuhe-, Lingxiao-, Liaodi og Beisipagoden som mesterverker innen Song-arkitekturen. Pakokku. Pakokku er en by i Magway Division i Myanmar. Den ligger ca 30 km nordøst for Bagan ved Ayeyarwadyelven. Byen har utdannelsesinstitusjonene Pakokku Education College og Pakokku University. Dorgon. Dorgon (kinesisk: 多爾袞, pinyin: "Duō'ěrgǔn", født 17. november 1612 i Yenden i Mandsjuria – nå Xinbin i provinsen Liaoning i 1Kina, død 31. desember 1650) var en mandsjuisk prins og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin, og regjerte i hans sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing. Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei). Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste. Cocteau Twins. Cocteau Twins var et skotsk band som var aktivt i perioden 1982-1997. Musikken var i utgangspunktet postpunk-inspirert, og hadde visse likhetstrekk med band som The Birthday Party og Siouxsie & the Banshees, men bandet utviklet etterhvert et eget, mer «drømmende» lydbilde som kom til å påvirke flere andre band gjennom 80- og 90-årene. Sentrale komponenter i musikken var vokalist Elizabeth Frasers særpregede klang, som for det meste bestod av ugjenkjennbare ord og påfunne lyder, og gitarist Robin Guthries prosesserte gitar. Bandet ble oppløst etter utgivelsen av sitt åttende studioalbum "Milk & Kisses". De ulikeverdige traktater. Fransk politisk karikatur fra 1890-årene viser Kina (CHINE) som en pai som stormaktene krangler om oppdelingen av. De såkalt ulikeverdige traktater (tradisjonell kinesisk: 不平等條約, forenklet kinesisk: 不平等条约, pinyin: "Bùpíngděngtiáoyuē") ble inngått mellom midten av 1800-tallet og den første verdenskrig mellom de vestlige «fremmedmaktene» (Storbritannia, Frankrike, USA, Russland og andre) og Japan på den ene side, og Kina, Japan og Korea på den andre. Uttrykket er benyttet av nasjonene som betrakter dem som påtvunget. Avtalene innskrenket på en rekke måter både kinesisk, koreansk og japansk territoriell integritet, forvaltning, politikk og rettspleie. Et særlig iøynefallende trekk ved de fleste traktatene er de traktatsbyer og privilegerte soner som fremmedmaktene derved skaffet seg utstrakt kontroll over. Det dreide seg om havnebyer, hvorav enkelte var elvehavner. Traktatene med Russland innebar imidlertid enorme territorielle endringer ved at den kontraktsfestede grense ble flyttet langt sørover. Disse grenseeendringene er dessuten blitt stående, mens de øvrige ulikeverdige traktater etterhvert er blitt opphevet eller blir irrelevante av andre grunner. Traktatene tvang også Kina og Korea til å åpne seg for handel og for utlendingers eiendomserverv, og åpnet for fremmedmaktenes rettigheter til å sende misjonærer inn i landets indre deler og deres eksempsjon fra kinesisk lov på alle vesentlige punkter. Bruken av begrepet. På offisielt nivå ble uttrykket "ulikeverdige traktater" ("Bùpíngděngtiáoyuē") første gang brukt av regjeringen i Beijing i 1926 da den kinesisk-belgiske traktat av 1865 ble opphevet. Først 17 år senere kunne Kina erklære at "de ulikeverdige traktaters era" var omme, da de undertegnet opphevelsesavtaler med USA og Storbritannia om blant annet eksterritorialitetsrettigheter. For Koreas del ble de ulikeverdige traktater i praksis verdiløse da Japan innledet sin okkupasjon av landet i 1910. Ismael. "Agar et Ismaël dans le désert", Hagar og Ismael i ørkenen, maleri ved François-Joseph Navez, 1820. Ismael (hebraisk: יִשְׁמָעֵאל; arabisk: إسماعيل; gresk: Ισμαήλ "Ismaēl"; latinsk: "Ismael"; er en figur i "Den hebraiske Bibelen" og "Koranen", og var i henhold til jødedommen, kristendommen og islam den første sønnen til patriarken Abraham som han fikk med sin kone Saras egyptiske slave eller tjenerinne Hagar. I henhold til "Første mosebok" døde han i en alder av 137 år. I følge islamsk overlevering hjalp Ismael Abraham ved byggingen av Ka'baen, og hvor han som "Ismail" regnes som en av islams profeter. Etymologi. Beslektet til hebraisk "Yishma'el" eksisterte i flere semittiske oldtidskulturer, inkludert tidlig babylonsk og mineisk. Det er bokstavelig oversatt som «Gud har lyttet», noe som antyder at «et barn har blitt navngitt således grunnet oppfylles av et guddommelig løfte». Ismaels fødsel. I henhold til Første mosebok 16 ble Ismaels fødsel planlagt av patriarken Abrahams første hustru, som på den tiden var kjent som Sarai. Hun og hennes ektemann Abram (Abraham) søkte en måte å få barn på for å oppfylle "Brit bein HaBetarim", pakten mellom partene, som ble etablert i Første mosebok 15, og hvor Gud lover Abram en sønn. Ettersom Sarai ennå ikke hadde født Abram et barn, var hennes ide å tilby hennes egyptiske tjenerinne Hagar til Abram slik at ekteparet kunne få et barn via henne. Abram samtykket i forslaget å ta Hagar som sin midlertidige andre hustru da selv var blitt 85 år gammel. Sikkene på den tid påviste at selv om Hagar var den fødende moren, ville ethvert barn som ble født tilhøre Sarai and Abram (Sarah and Abraham). Forvisningen av Hagar, maleri av Pieter Pietersz Lastman, 1612. Første mosebok 16:7 beskriver navngivningen av Ismael og Jahves løfte til Hagar angående Ismael og hans etterkommere. Dette skjedde ved brønnen til Beer-lahai-roi, lokalisert i ørkenregionen mellom Abrams bosetning og på vegen til Sjur. Hagar flyktet hit etter at Sarai hadde behandlet henne strengt for å vise manglende respekt for sin eierinne etter å ha blitt gravid. Ved vannkilden møtte Hagar en av Jahves engler som instruerte henne om å vende tilbake og underkaste seg Sarai slik at hun kunne føde sitt barn der. Den velsignelse som dette barnets far var blitt lovt av Gud, var at Abrams etterkommere ville bli like tallrike som jordens sandkorn. Løftet ville bli forlenget til barnet som ville bli kalt for Ismael. Engelen fortsatt med å si at «Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle; og alles hånd mot ham. Rett imot alle sine slektninger skal han slå seg ned.» Da Ismael ble født var Abram 86 år gammel. Arverett og første omskjæring. Da Ismael var 13 år gammel ble han omskåret på den samme tid som alle andre menn i Abrahams hus ble som en del av "Brit Mila", pakten. Dette skjedde ettersom hans far Abram ble innviet til navnet Abraham da han var 99 år gammel og deretter innviet til «paktstegnet» ved å få seg selv og hele sitt hus omskåret. På den samme tid som pakten informerte Gud Abraham at hans hustru Sara ville føde en sønn som han ble instruert til å kalle Isak. Gud fortalte Abraham at Han ville etablere sin pakt via Isak, og da Abraham spurte om hva som var Ismaels rolle i dette, svarte Gud at Ismael allerede var blitt velsignet og at «...jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.» Et år senere ble Ismaels halvbror Isak født ved Abrahams første hustru Sara. Hagar og Ismael i ørkenen," maleri ved Grigoriy Ugrumov (ca. 1785) Ved en dag med festing hvor Abraham feiret Isaks avvent fra å die, ble Isak hånet eller tøyset med av Ismael og Sara ba Abraham forvise Ismael og samtidig også moren hans, Hagar: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.» Dette tok Abraham svært tungt da han elsket sin førstefødte sønn, og han gikk først med på det da Gud fortalte ham det var mer enn nok at det var gjennom Isak at Abrahams avkom ville bli regnet som hans og uansett: «...slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.» Da Ismael var blitt 14 år ble han en fri mann sammen med sin mor. Under mesopotamisk lov kunne de oppnå frihet ved å frasi seg noe krav på arv til hva Abraham og Sara hadde. Guds pakt gjorde det også klart at Ismael ikke ville arve Abrahams hus og at kun Isak ville være paktens instrument. Ismaels far ga ham og hans mor en niste med brød og sendte dem vekk. Hagar strevde rundt i villmarken i Beer-sheba (i Negevørkenen) hvor de to slapp opp for vann. Da Hagar ikke ville være vitne til at hennes sønn døde, satt hun gutten fra seg et stykke unna og begynte å gråte. I henhold til "Første mosebok" 17: «Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.» Da Gud lot henne åpne øyene fikk hun se en brønn med vann. Siden voktet Gud likevel over gutten mens han vokste opp. Han ble boende i Paran-ørkenen (kanskje på Sinaihalvøya) og ble en bueskytter. Senere fant hans mor han en hustru fra sitt hjemland Egypt. Han fikk tolv sønner som hver av dem ble stammehøvdinger over hele regionen fra Havila til Sjur (fra Assyria til grensen av oldtidens Egypt). Otto Hjort Friis. Otto Kristian Hjort Friis (født 1824 i Christiania, død 1891 på Lillehammer) var en norsk arkitekt. Han var sønn av fogd Jens Mørk Friis og "Maren Pauline Hjort". Friis vokste opp på fogdegarden Breili i Østre Toten og skal ha studert byggfag i den sørtyske byen Baden-Baden. Friis var sannsynligvis den første arkitekten på Vestopplanda og tegna blant anna skrivergarden Underslaus på Kapp og landbruksskolen på Haug i Vardal. Friis beskrives i lokalhistorisk litteratur (Breilid 1939) som en opprørsk og etter hvert nokså tragisk person. Han gifta seg for det første borgerlig med husmannsdattera "Oline Johannesdatter" fra Vestre Toten. Begge meldte seg i tillegg ut av statskirka. Arkitekten og kona tok over garden Breili etter foreldrene hans, men drifta gikk dårlig, og i 1878 gikk de konkurs. Friis skal deretter ha flytta til Lillehammer. Macau Light Transit System. Macau Light Transit System (portugisisk: "Sistema do Metro Ligeiro de Macau", kinesisk: 澳門輕軌系統), er et planlagt massetransittsystem for den tidligere portugisiske koloni Macao (nå med spesialstatus del Folkerepublikken Kina). Når systemet er ferdig utbygd, vil det betjene passasjerer fra Macaohalvøya, Taipa, Cotaistripen og Macaos internasjonale flyplass. Planen for anlegget ble offentliggjort av Macaos byregjering i oktober 2006. Byggingen beregnes å pågå i åtte år, og anlegget vil ha 26 stasjoner. Den italienske konsesjon i Tianjin. Den italienske konsesjon i Tianjin var et konsesjonsområde i byen Tianjin i Kina som bestod fra 1902 til 1943. Qing-Kina avstod området til Italia den 7. september 1901, og den 7. juni 1902 tok italienerne det i besittelse. Det ble administrert av en italiensk konsul. Området hadde i 1935 en befolkning på 6.261, hvorav 536 var utlendinger. Selv om området hadde en italiensk garnison med rundt 600 soldater i 1943, ble konsesjonen den 10. september 1943 overlatt av Mussolinis italienske sosiale republikk ("Salò-republikken") til den japanskstøttede kinesiske nasjonale regjering (som verken var anerkjent av kongedømmet Italia eller av Republikken Kina). Den 10. februar 1947 avstod Italia området formelt til Republikken Kina. Italienske Italienske Tianjin Tianjin Tianjin Walter Lowrie. Walter Lowrie (født 10. desember 1784 i Butler County i Pennsylvania i USA, 14. desember 1868 i New York City) var en amerikansk lærer, bonde og politiker. Han satt i Pennsylvanias lovgivende forsamling og i både kongressen og senatet i Washington, DC. Etter sin tid som senator fortsatte Lowrie i som senatssekretær i elleve år. I 1836 flyttet han til New York City og begynte å arbeid for den amerikanske presbyterianske kirkes misjonsstyre. Zheng'an. Zheng'an 正安县 (" Zhèng'ān Xiàn ") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. De tre representasjonene. De tre representasjonene (kategori: 三个代表, pinyin: "San Ge Daibiao") var den kinesiske statsminister Jiang Zemins teoretiske bidrag til den kommunistiske ideologis utvikling i Kina. Den er i ettertid blitt innskrevet i Kinas grunnlov sammen med marxisme-leninisme, Mao Zedongs tenkning og Deng Xiaoping-teori. Augustanasynoden. Augustanasynoden var et svensk luthersk trossamfunn i USA. "Augustana" kommer fra "Confessio Augustana" = Den augsburgske trosbekjennelse, og en "synode" betyr i denne sammenheng en kirkelig sammenslutning. Samfunnet ble grunnlagt 1860 som en sammenslutning av svenske og norske lutherske menigheter i landet, men nordmennene trådte ut allerede i 1870. Organisasjonen så på seg selv som en "datterkirke" til Svenska Kyrkan og antok den svenske kirkebibelen av 1917, og benyttet lenge salmeboken fra 1819. I 1962 ble Augustanasynoden sammenslått med noen andre lutherske trossamfunn og ble til Lutheran Church in America (LCA). I 1988 inngikk LCA i sin tur i Evangelical Lutheran Church in America (ELCA). Alphonso Argento. Alphonso Argento (født 1873 på Sicilia i Italia, død 3. juli 1917 i Trondhjem i Norge) var en italiensk, protestantisk kinamisjonær for "China Inland Mission" som nær ble drept under bokseropprøret (1900), senere giftet seg med en norsk misjonær, og døde i Norge av senskader som han var blitt påført under opprøret. Argento forlot Sicilia høsten 1895 og ble gitt misjonærsforberedelse i London i ett år. Foruten italiensk, talte han engelsk, fransk og tysk, og så snart han ankom Kina i oktober 1896 begynte han å studere kinesisk. Etter tre år hadde han etablert en egen misjonsstasjon i fylket Guangshan langt sør i provinsen Henan. «Bokserne» angrep misjonsstasjonen 8. juli 1900. De forsøkte å ta livet av ham ved å helle brennbar væske over ham, tente på, slo ham bevisstløs og forlot ham, formodentlig fordi de antok at han var død. To dager etter ble han gjenoppdaget, men han lot som om han var død. Senere kom andre til, og utsatte ham for forferdelig mishandling. Han ble til sist gitt anledning til å komme seg unna, og ble bragt til sikrere landsdeler. Etter ett års pleie i Europa vendte han tilbake til Kina og til sin gamle misjonsstasjon og gjenopptok sitt arbeide der. Menigheten vokste, men Argento var svekket av sine skader. I 1905 giftet han seg med det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds misjonær Aasta Bjørgum fra Stjørdalen. Hun gikk over til "China Inland Mission". Alphonsos skader svekket ham ytterligere, og han måtte reise tilbake til Europa i 1908. Corinna Körting. Corinna Körting (født 1967 i Tyskland) er en tysk luthersk teolog som underviser ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Hun har undervist ved universitetene i Hamburg, Lüneburg, Kassel og Göttingen. Hun er dr.theol. fra Universitetet i Hamburg på avhandlingen «Der Schall des Schofar. Israels Feste im Herbst» (Walter de Gruyter 1999), og fikk sin habilitasjon ved Universitetet i Göttingen i 2005, på avhandlingen «Zion in den Psalmen» (Mohr Siebeck 2006). Hun ble ansatt som professor i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet den 15. desember 2006. The China Quarterly. "The China Quarterly" er et britisk sinologisk fagtidsskrift som utgis fra Universitetet i Cambridges "School of Oriental and African Studies". Det tar sikte på å dekke alle sider ved dagens Kina, inkludert Taiwan. Tatarsk. Tatarskaja stasjon på den transsibirske jernbanen Tatarsk (russisk: Тата́рск) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger rundt 450 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 26 200 (2005 est.), 26 051 (folketelling 2002). Tatarsk ble grunnlagt i 1911 ved en sammenslåing av bosetningene "Staraja Tatarka" og "Stantsionnij". Byen fikk bystatus i 1925. China Information. China Information er et nederlandsk sinologisk akademisk tidsskrift som utgis av SAGE Publications på vegne av Universitetet i Leidens sinologiske institutt. Det er skrevet for det meste på engelsk. Det tar sikte på å gi analyser av de viktigere utviklingstrekk i dagens Kina og i oversjøiske kinesiske miljøer på politikkens, økonomiens, rettsvesenets, økologiens, kulturens områder, ikke minst innen litteratur og kunst. Renlai. "Renlai" er et kinesisksspråklig sinologisk og alment opplysende tidsskrift som utgis av Taipei Ricci Institute i Taipei på Taiwan. Dette er et katolsk institutt under ledelse av jesuittordenen. "Renlai" betyr "Menneskehetens fløyte". Tidsskriftet utkom første gang i 2004. Det samarbeides tett med andre tidsskrifter utgitt av jesuittene i hele verden, særlig med det franske vitenskapelige fagtidsskriftet "Etudes". Asia Major. Asia Major er et nå taiwan-kinesisk sinologisk fagtidsskrift som utgis av "Institute of History and Philology" ved Academia Sinica på Taiwan. Det er en fortsettelse fra 1988 av "Asia Sinica – New Series" som ble publisert i England fra 1949 til 1975. Fagtidsskriftet tar sikte på å dekke alle perioder av kinesisk historie, kinesisk litteratur, tenkning og kultur generelt. Det er også opptatt av kinesisk interaksjon mellom andre sør- og østasiatiske folk. Fra 1988 og frem til 1998 var fagtidsskriftet tilknyttet Princeton University i USA. Forut for det engelske "New Series" ligger tidsskiftets opprinnelse. "Asia Major" ble grunnlagt i Tyskland i 1923 av vitenskapsmannen og forlagsmannen Bruno Schindler (1882–1964). Det bragte artikler på tysk, fransk og engelsk, og ble raskt det ledende tyske organ for østasiatiske studier. Ved fremveksten av nasjonalsosialismen i Tyskland så jødiske Schindler seg nødsaget til å forlate fedrelandet og reise til Storbritannia i 1933. Det ble den foreløpige slutten på fagtidsskriftet. Journal of Oriental Studies. Journal of Oriental Studies, grunnlagt i 1954, er et sinologisk fagtidsskrift som utgis i samarbeid mellom "Department of Chinese Studies" ved University of Hong Kong og "Center for Chinese Language and Cultural Studies" ved Stanford University i USA. Det er tospråklig. Tidsskriftet tar sikte på dekke Kina, Japan, Korea og Sørøstasia, emnene inkluderer tradisjonell historie og samtidshistorie, og likeså geografi, kunst, språk, litteratur, filosofi, jus, arkitektur, arkeologi, økonomi, politologi, sosiologi og antropologi. The China Review. " The China Review" er et kinesisk tidsskrift for det meste engelskspråklig sinologisk fagtidsskrift som utgis fra Chinese University in Hongkong. Det overtok etter et fagtidsskrift med nesten samme navn, "China Review", som først kom ut i 1990. Det tar sikte på å dekke en rekke felter vedrørende Kina og dets folk: Innenrikspolitikk, internasjonale relasjoner, samfunnsliv, business og økonomisk utvikling, moderne historie, kunst og kultur. The China Journal. " The China Journal" er et australsk sinologisk fagtidsskrift som utgis fra Australian National Universitys sinologiske institutt "Contemporary China Centre". Det er skrevet for det meste på engelsk. Det tar sikte på å gi informasjon og analyser vedrørende Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det er et av verdens ledende tidsskrifter innen sitt fagområde. Tongzi. Tongzi (kinesisk: 桐梓县, pinyin: " Tóngzǐ Xiàn ") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Her er det under utbygging et stort kraftverk – Tongzi kullkraftverk på 1 200 MW. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Chinese Cross Currents. Chinese Cross Currents eller Shenzhou Jiaoliu er en et tospråklig (engelsk-kinesisk) sinologisk fagtidsskrift som utgis i Macao av Instituto Ricci de Macau. Tidsskriftet ønsker å belyse hvordan forskjellige tankestrømninger kommer til uttrykk, påvirker og endrer det kinesiske samfunn. Zhifuøya. Zhifuøya 芝罘島 pinyin: Zhīfù dǎo eller "Nordøya" (北島 Běi dǎo) e en liten øy av stor historisk betydning i Shandong iKina. Navnet på øya, som britene nedtegnet som Chefoo, ble generalisert til å betegne hele Yantairegionen i eldre vestlig litteratur. Administrativt er "Zhifu" del av landsbyen Dàtuǎn (大疃村), Xingfu subdistrikt, Zhifu-distriktet, Yantai i Shandong. Dàtuǎn har en del på fastlandet der de fleste av innbyggerne bor. Øya ligger i havbukten Bohai i Nordkinahavet. Den var opprinnelig en riktig øy, men masse ført med havstrømmene har bygd opp en landfast forbindelse; nå er den en halvøy. Øya har et fjell ved navn 老爺山 Lǎoyé Shān, som er 294,1meter høyt. En klippe ved havet som skal ligne en gammel kvinne hetter "Gammel dame-steinen" (婆婆石, Pópó Shí), 43,49 moh. Sørenden av øya er skogdekt. Arkeologiske funn har avdekket over 200 gjenstander, blant dem steinøkser (錛: Bēn), potteskår, beinnåler og beinhårnåler som er blitt datert til neolittisk tid. Øya var et gravsted under Zhou-dynastiet. Qin Shi Huang besøkte øya flere ganger for å finne en legendarisk eliksir sfra "Udødelighetsfjellet" som skulle gi evig liv. Han etterlot seg inskripsjoner som er synlige enn i dag, som denne fra 218 f.Kr.: "Ankom Fu, risset i steinen" (登之罘，刻石), og denne fra 210 f.Kr.), "Kom til Fu, så enorm stein, skjøt en fisk" (至之罘，見巨石，射殺一魚). Ogaå senere keisere kom i samme ærend, alle uten å finne eliksiren. Episcopal Diocese of San Joaquin. Episcopal Diocese of San Joaquin er et bispedømme innen Episcopal Church in the United States of America (ECUSA). Det ligger i det sentrale California med hovedsete i Fresno. Den 8. desember 2007 vedtok bispedømmet å bryte ut fra ECUSA – særlig på grunn av saker som ekteskap mellom homofile og ordinasjon av homofile samboende. Utbryterne ønsket å kalle seg "Anglican Diocese of San Joaquin". Det var meningen å knytte an til de anglikanske kirker i det sørlige Sør-Amerika, i den region som omfatter Argentina, Bolivia, Chile, Paraguay, Peru og Uruguay. Jieyang. Jieyang (kinesisk: 揭阳; pinyin: "Jiēyáng") er en by på prefekturnivå i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Shantou i øst, Chaozhou i nordøst, Meizhou i nord og Shanwei i vest. I sør er Sørkinahavet. Administrasjon. Byprefekturet Jieyang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Økonomi. Risdyrking og tekstilindustri er er bærebjelker i prefekturet. Språk og kultur. Språket teochew dominerer i byprefekturet. Hakka benyttes i av mange i fylket Jiexi. Historie. I 1930-årene emigrerte mange kinesere fra Jieyang til Pontianak i Indonesia. Raoping. Raoping (kinesisk: 饶平县; pinyin: "Ràopíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Fylket ligger ved kysten mot Sørkinahavet og rett inn mot grensen til provinsen Fujian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve byen av samme navn, som er fylkets hovedsete, hadde i 1990 135.600 innbyggere. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Raoping er kjent for sin sjømat og sin frukt. Chaozhou Sanbaimen kullkraftverk ligger i fylket. Kulturminner. Daoyun-jordbygningen ("Daoyun lou" 道韵楼), en gammel festningslignende tulou bygd av hakkaene i åttekantet form (som i de åtte trigrammer – "bagua"), ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Shekou (Shenzhen). Shekou (kinesisk: 蛇口; pinyin: "Shékŏu") er et subdistrikt ytterst på Nantouhalvøya i Shenzhen i Guangdong i Folkerepublikken Kina, sør for Nantou og rett ovenfor Lau Fau Shan (Hongkong) på den andre siden av Deep Bay. Her var det tidligere tollstasjon for Bao'an fylke. Den 31. januar 1979 ble neset til Shekou Industrial Zone, og det ble utviklet av China Merchants av Hongkong. Dette var før dannelsen av Shenzhen Special Economic Zone. Området er et senter for utlendinger i Shenzhen; her både bor og arbeider mange av dem, og forretninger og restauranter har tilbud etter deres smak. Shekou har fergeforbindelse til Hongkong internasjonale lufthavn, og man trenger ikke da å gå igjennom Hongkongs passkontroll. EM på skøyter 1970, menn. EM på skøyter 1970, menn ble arrangert i Innsbruck i Østerrike. Ard Schenk ble europamester foran Dag Fornæss og Göran Claeson. Longgang (Shenzhen). Longgang (kinesisk: 龙岗区, pinyin: "Lónggǎng Qū") er et av de seks bydistrikter i den subprovinsielle byen Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er på 844,07 km², og har en befolkning på 961 800, hvorav 191 100 er registrerte som fast bosatte (2006). Longgang ble etablert som distrikt i 1993. Det ligger tett inntil Hongkong. En attraksjon i distriktet er Longgang Museum of Hakka culture. Dayabukta kjernekraftverk ligger på Dapenghalvøya øst i distriktet. Shanghai Metro. Gjeldende kart over Shanghai Metro Shanghai Metro (tradisjonell kinesisk: 上海地鐵, forenklet kinesisk: 上海地铁) er et omfattende undergrunnbanesystem i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Linjenettet er under hurtig utbygging, og består nå (2008) av fem linjer. Første linje ble åpnet i 1995, fulgt av annen linje fire år etter. Seks linjer er under utbygging, og ytterligere syv er på planleggingsstadiet. Nummereringssystemet på linjene anses ikke for å være helt godt, og det vil bli gjennomført endringer. Meitan. Meitan (kinesisk: 湄潭县, pinyin: "Méitán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhejianguniversitetets gamle campus i Meitan ("Meitan Zhejiang daxue jiuzhi", 湄潭浙江大学旧址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Yantian. Yantian (kinesisk: 盐田区, pinyin: "Yántián Qū") er et av de seks distrikter som utgjør Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den ligger inntil Shenzhen-elven i sør, og er ellers omgitt av Shenzhen-distriktene Luohu og Longgang. Nanshan (Shenzhen). Temaparken "Window of the World" Nanshan (kinesisk: 南山区; pinyin: "Nánshān Qū") er et av de seks bydistrikter i Shenzhen, en storby i Guangdongprovinsen i Folkerepublikken Kina. Det har en befolkning på 900 000, og et areal på 182 km². Mange utenlandske firmaer har sine ansatte og deres familier bosatt her, og det er en rekke internasjonale skoler her. I subdistriktet Shekou er det utenlandske preget særlig sterkt. Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Båt. Fra Shekou er det kort vei til fergeterminalen med 45 minutters reiseavstand med hurtigbåt til Hongkong sentrum, og en noe lengre overfart til Macao. Futian (Shenzhen). Futian (kinesisk: 福田区, pinyin: "Pútián Qū") er et av seks distrikter i Shenzhen i Guangdongprovinsen i Folkerepublikken Kina. Futian hadde et folketall på ca 885 000 i 2002. Luohu. Luohu (kinesisk: 罗湖区, pinyin: "Luóhú qū") er et av de seks distriktene i den kinesiske byen Shenzhen i Guangdong i Folkerepublikken Kina. Distriktet ligger mellom Hongkong og Shenzhendistriktene Futian, Bao'an, Longgang og Yantian. Den 25. oktober 1990 ble Fastlandskinas første McDonalds åpnet her. Den filippinske ambassade i Washington. Den filippinske ambassade i Washington er faktisk noe eldre enn Filippinenes uavhengighet, og er landets eldste utenriksstasjon. Den første legasjon med ambassades rang formelt er imidlertid Den filippinske ambassade i Tokyo. Den opprinnelige bygningen til ambassaden ble kjøpt av byrået for den filippinske «Resident Commissioner», og under annen verdenskrig var den fra mai 1942 regjeringssete for det filippinske samveldes eksilregjering. Dette vedvarte til samvelderegjeringen kunne vende tilbake til Filippinene i oktober 1944. Ambassaden ble formelt grunnlagt den 4. juli 1946. Den filippinske ambassadør fikk en egen residens i 1950-årene etter at president Quezons plan om å omgjøre den filippinske presidents midlertidlige offisielle residens i Shoreham Hotel ble oppgitt av president Osmeña. I 1991 begynte bygningen av en ny kansellibygning tvers over gaten fra den gamle bygningen. Bygningen ble ferdig i 1993, og grenser til gatene Massachusetts Avenue, 17th Street N, og Bataan Street. Den ligger gunstig til i nabolaget Embassy Row i Washington DC. Den gamle bygningens fremtid er fremdeles (2007) uviss. Leizhou. Leizhou (kinesisk: 雷州市; pinyin: "Léizhōu Shì"; ellers "Lei Chow") er en by på fylkesnivå i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den ligger inn under byprefekturet Zhanjiang. Leizhou ligger på Leizhouhalvøya. Minnanspråket leizhouhua tales i området. Kulturminner. Leizutempelet ("Leizu ci", 雷祖祠) (for Chen Wenyu) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke lenger sør på Leizhouhalvøya. Leizhouhalvøya. Leizhouhalvøya (kinesisk: 雷州半岛, pinyin: "Léizhōu Bàndǎo"), er en halvøy i den sørvestligste del av provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den har Tonkinbukten på sin vestside, det 30 km brede Qiongzhoustredet mot øya Hainan i sør, og det åpne Sørkinahavet i øst. Halvøya har enkelte inaktive vulkaner. Halvøya er i den tropiske delen av Sør-Kina. Zhanjiang, en havneby på østkysten, er den viktigste byen. Minnanspråket leizhouhua tales i området. Rød turisme. I Yan'an kan man besøke Maos soveværelse. Rød turisme er et uttrykk som brukes ikke bare uformelt, men også formelt av Kinas nasjonale turismeadministrasjon, og betegner turistattraksjoner i og turistreiser til steder i Folkerepublikken Kina der «den kinesiske kommunismes helter» ble født, levde og kjempet. De fleste av turistmålene er knyttet til tiden frem til 1949, da Folkerepublikken Kina ble proklamert. Kommunistpartiet hadde etter bruddet med Kuomintang særlige tyngdepunkter i noen relativt fattige provinser som Jiangxi (med "Jiangxisovjetet" 1931-1934) og det nordlige Shaanxi, og "rød turisme" der bidrar betydelig til den lokale økonomi. Dette er kanskje særlig påtakelig i byen Yan'an i Shaanxi, Mao Zedongs hovedstad i mange år etter «den lange marsjen» (1934–1935), der turismen har medført store infrastrukturforbedringer. I Yan'an kan man leie og la seg fotografere i drakter i gammel revolusjonær stil i historiske omgivelser. Turister i Yan'an kan la seg avfotografere i rød arme-uniformer og besøke revolusjonsmuseet som til og med har Maos hest utstilt utstoppet. Yan'an har i 2006 fått motorveiforbindelse til storbyen Xi'an, har direkte togforbindelse til Beijing og har en flyplass som tar imot 128-seters Boeing 737-fly. Anna Louise Strong. Anna Louise Strong (født 1885 i Friend i Nebraska i USA, død 1970 i Beijing i Folkerepublikken Kina) var en amerikansk kommunistvennlig journalist som ble kjent for sine reportasjer fra Sovjetunionen og Kina. Hun begynte sine reiser i kommunistiske land i 1921, da hun dro til Sovjetunionen. Senere i 1920-årene reiste hun til de kommunistiske områdene i Kina, og ble kjent med Song Qingling og Zhou Enlai, og senere Mao Zedong. Japanazalea. Japanazaleaer betegner en spesiell gruppe arter og hybrider innen slekten Rhododendron. Det er kompakte, relativt lave og mer og mindre vintergrønne busker med svært rik blomstring. I naturen finner en disse plantene i Japan, Kina, Korea, Taiwan, Filippinene og Vietnam. I den botaniske systematikken for Rhododendron hører alle japanazaleaer til underslekten "Tsutsusi" som igjen er delt i seksjonene "Brachycalyx" og "Tsutsusi". Det er totalt om lag 40 arter. De kalles også for eviggrønne azalea, vintergrønne azalea, Obtusum-azalea, stueazalea eller Indica-azalea. De azaleaplantene som selges som potteplanter rundt juletider, tilhører denne gruppen. De skal alle ha opphav i den kinesiske arten "Rhododendron simsii". I Japan har kultivering av vintergrønne azalea foregått i hundreder av år. Delvis har dette foregått ved at en har lett etter avvikende former i naturen, dels ved bevisst krysning av arter. På denne måten fikk de fram et stort antall hybrider og former som alle fikk egne navn. Dette hybridiseringsarbeidet har fortsatt rundt om i verden helt opp til vår tid, og det finnes i dag et så stort antall at bare eksperter har oversikt. Alle hybrider av japanazalea har blomster i skalaen hvit-rosa-rød-lyst violett. Noen har tofargete blomster, gjerne en rødfarge blandet med hvitt. Alle hybridisørers drøm er å få fram en gul japanazalea. Så langt har det ikke lykkes. Japanazalea har enorm kommersiell betydning, både som potteplanter og som hageplanter i varmere områder. Mange sted på kloden er dette de eneste Rhododendrontyper som kan dyrkes. Flere arter og hybrider av japanazalea kan dyrkes utendørs i Norge, men de krever vanligvis mer varme enn de vanlige hagetypene av Rhododendron. Ningde. Ningde (kinesisk: 宁德, pinyin: " Níngdé"), også kjent som Mindong (闽东, " Mǐndōng ") er en by på prefekturnivå ved Østkinahavet nord i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Fuzhou i sør, Wenzhou i provinsen Zhejiang i nord, og Nanping i vest. Språket mindong tales i byprefekturet. Administrasjon. Byprefekturet administrerer ett distrikt, to byer på fylkesnivå og seks fylker. Jernbane. Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom prefekturet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Mindong. Mindong eller Min dong, eller østlig min (kinesisk: 闽东语, pinyin: "Mǐndōngyǔ", er et språk innen den kinesiske språkgruppen min. Det tales i den nordøstlige del av provinsen Fujian, både i byprefekturet Ningde og i provinshovedstaden Fujian. "Mango", en dialekt av mindong, tales i fylket Cangnan nord for provinsgrensen, i Zhejiang. Det er Fuzhoudialekten som anses som standard for mindong. Fu'an. Fu'an (kinesisk: 福安市; pinyin: "Fú'ān Shì") er en by på fylkesnivå nordøst i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved elven Jiulong, og omkring 150 km provinshovedstaden Fuzhou. Fu'an ligger i byprefekturet Ningde. Befolkningen er på 597 000. Selve administrasjonssenteret, byen Fu'an, har 101 000 innbyggere. Fu'an fylke ble dannet i 1245 under Song-dynastiet. Kulturminner. Shifengtempelet ("Shifeng si" 狮峰寺) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Fuding. Fuding (kinesisk: 福鼎; pinyin: "Fúdǐng") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Landarealet er på 1,526 km², men når man regner med sjøen oppgis det totale arealet av myndighetene til 14 957,7 km². Fuding ble etablert som fylke under Qing-dynastiet i 1739, og fikk bystatus i 1995. Byfylket hadde i 1999 en befolkning på 553.651 innbyggere. Byfylket tiltrekker seg også endel turisme. Særlig er det Taimufjellene og øya Yushan som besøkes. Jernbane. Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Havn. Dypvannshavnen "Shacheng" i byfylket er viktig for områdets økonomi. Industri. Ningde kjernekraftverk er under bygging (2009) i byfylket. Gutian. Gutian (kinesisk: 古田县, pinyin: "Gǔtián Xiàn") er et fylke sørvest i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Fylket er på 2 377 km² og har 430 000 innbyggere (2007). Gutian ble grunnlagt under Tang-dynastiet i 741. Språket fuzhouhua tales i området. Den kjente kinesiske vismannen Zhu Xi bodde her; han underviste ved Xishanakademiet for klassisk lærdom (溪山书院). Pingnan (Ningde). Pingnan (kinesisk: 屏南县, pinyin: "Píng Nán Xiàn") er en fylke vest i byprefekturet i Ningde i Fujian i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er (2006) på 181 000 innbyggere. Språket fuzhouhua tales i området. Pingnan ble opprettet som fylke under Qing-dynastiet i 1735. Det dekker et areal på 1 485 km². Pingnan er kjent for sin sommersopp. Dets årlige produksjon av xiangu-sopp er mer enn 6 000 tonn. Shouning. Shouning (kinesisk: 寿宁县, pinyin: "Shòuníng Xiàn") er et lite fylke i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Fylket har mange overbygde broer, nesten 20 % av alle slike broer i hele Kina. Beiluopera (også kalt "Luantan"), en variant av Min-opera, er populær i Shouning fylke. Min-opera. Min-opera (kinesisk: 閩劇 eller 福州戲) er en type kinesisk opera som etter en utviklingshistorie på 300 år fant sin form på 1900-tallet. Det fremføres på Fuzhou-dialekt. Denne operaformen er meget populær i den østlige delen av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Zhenhai. Zhenhai (kinesisk: 镇海区; pinyin: "Zhènhǎi") er et distrikt i Folkerepublikken Kina, under Ningbo i provinsen Zhejiang, Det har en befolkning på 200 000 innbyggere. Zhenhais kystbatteri er åsted for en kinesisk seier (Slaget ved Zhenhai) under Den sino-franske krig. Guangzhou Metro. Guangzhou Metro (kinesisk: 广州地铁) er et metrosystem i byen Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Guangzhou ble den fjerde by i Fastlandskina som bygget et undergrunnsbanesystem, etter Beijing, Tianjin og Shanghai. Byggingen begynte i 1993 og første linje ble åpnet i 1997 (hele linjen i 1999). Nettverket har pr 2011 åtte i drift med 144 stasjoner. EM på skøyter 1971, menn. EM på skøyter 1971, menn ble arrangert i Heerenveen, Nederland. Dag Fornæss ble europamester foran Ard Schenk og Kees Verkerk. Storebror. "Storebror" (engelsk: "Big Brother") er den angivelige diktator i George Orwells roman 1984 om den fiktive totalitære staten Oceania, som har utviklet til det perfekte mekanismene for kontroll og undertrykkelse av borgerne. I det samfunn som beskrives av Orwell, er alle og enhver overvåket av myndighetene. «Storebror» er alle steds nærværende, og følger med til og med inn i livets mest intime sfærer. «Storebror» følger også med på enkeltmenneskets seksualliv. Befolkningen blir hele tiden påminnet om dette med slagordet «Storebror ser deg» ("Big Brother is watching you"). Kognitiv dissonans. Definisjon . Begrepet Kognitiv dissonans (erkjennelsesmessig uoverensstemmelse) ble presentert i 1957 av Leon Festinger. Kognitiv dissonans defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre. Kognitive elementer referer her til kunnskap en person har om seg selv, sin atferd og sine omgivelser. Festingers teori om kognitiv dissonans omhandler i hovedsak inkonsistens mellom atferd og holdninger. Menneskers behov for å være konsistente. Mennesker har et stort behov for å være konsistente. På denne måten vil menneskers holdninger, meninger og atferd som regel være i samsvar, men det finnes alltid unntak. For eksempel en person som vet at røyking ikke er bra for helsen sin men allikevel foresetter å røyke opplever inkonsistens eller dissonans mellom holdninger og atferd. Personen vil i imidlertid sjelden akseptere denne dissonansen, og vil gjøre forsøk på å rettferdiggjøre sin atferd. For eksempel kan personen si til seg selv at han er så glad i røyk at det er verdt det, eller minimalisere sjansene for at han selv kommer til å oppleve de helseskadelige konsekvensene røyking kan medføre. Men i noen tilfeller vil ikke rettferdiggjøringen være nok til å skape konsistens, og inkonsistens vil vedvare. Under slike forhold vil man oppleve psykologisk ubehag. Festingers hypoteser om kognitiv dissonans. 1. Dissonans skaper psykologisk ubehag som vil motivere personen til å redusere dissonansen og oppnå konsistens. 2. Når en person opplever dissonans vil han aktivt prøve å unngå situasjoner og informasjon som er sannsynlig til å øke dissonansen. Reduksjon av dissonans. Dissonans oppfører seg på samme måte som drifter. Tilstedeværelsen av dissonans skaper en spenningstilstand som motiverer atferd som kan redusere eller eliminere dissonansen. Motivasjonsintensiteten er imidlertid avhengig av størrelsen til dissonansen, jo større dissonansen er desto større vil motivasjonen være til å redusere den. Det finnes ulike måter en kan redusere dissonans på; en kan endre atferd, endre kognisjon eller utsette seg selv for ny informasjon og nye meninger. Festinger argumenterte imidlertid for at den vanligste måten dette skjer på er gjennom endring av holdninger. På denne måten kan kognitiv dissonans bidra til holdningsendring. Dette illustreres blant annet i det berømte eksperimentet utført av Leon Festinger og hans student J. Merrill Carlsmith i 1959. I dette eksperimentet ble forsøkspersonene bedt om å utføre to meningsløse og kjedelige oppgaver. Etter forsøkspersonene var ferdige med oppgavene ble de fortalt at studien dreide seg om hvordan forventninger påvirker prestasjoner. Deretter ble deltakerne spurt om de kunne fortelle de nye forsøkspersonene som stod utenfor (som egentlig var forskerens medarbeidere) at oppgavene de nå skulle gjøre var spennende. Videre ble deltakerne fortalt at de egentlig pleide å ha en assistent til å fortelle de nye deltakerne dette, men at han dessverre ikke kunne være der i dag. Som takk for at de deltok på eksperimentet fikk deltakerne penger. Halvparten av forsøkspersonene fikk 1$ og resten fikk 20$. I etterkant av studien ble deltakerne intervjuet om hva de synes om forsøket. 1$-gruppen fant eksperimentet mindre kjedelig enn 20$-gruppen. De som hadde fått dårlig betalt hadde endret deres holdninger slik at de stemte overens med deres handlinger. Årsaken til dette er at de ikke kunne rettferdige gjøre løgnen de hadde fortalt med at det hadde fått godt betalt, slik deltakerne som hadde fått 20$ kunne. Deltakerne med dårlig betalt ville derfor oppleve mer dissonans og dermed være mer motiverte til å redusere den ved å endre deres holdninger til eksperimentet. Unngåelse av dissonans. Mennesker viser sterke tendenser til å unngå en økning av eksisterende dissonans. De utsetter seg selv for kilder til informasjon som forventes å tillegge nye elementer som kan øke deres konsistens, men unngår kilder som kan øke deres dissonans. Selv om mennesker ikke opplever dissonans eksisterer det også en tendens til å unngå selve forekomsten av dissonans. Personer som ikke opplever dissonans, men frykter den, mangler blant annet motivasjon til å søke ny informasjon. For eksempel en person som kjøper en ny bil og er redd for å oppleve dissonans vil unngå å lese annonser om andre biler i etterkant av kjøpet. Huangyan. Huangyan (kinesisk: 黄岩区, pinyin: "Huángyán") er et distrikt i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang øst i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 988 km² og befolkningen på ca. 570.000. Appelsiner og mandariner. Distriktet er rikt på nedbør og har årlig gjennomsnitt på 1676 mm. Gjennomsnittstemperaturen er på 17 grader C., noe som har gjort området til Kinas appelsinby. Også mandarindyrking har lange tradisjoner i dette området, som nå er et viktig område for fruktdyrking i Kina og et område som eksporterer mye til hele verden. Plast. Huángyan er kjent for produksjon av støpte plastprodukter. I følge statistikk for 2006 ble 70% av støpte plastprodukter i Kina laget i Huángyan. Veksten i eksport av støpte plastprodukter fra området øker også stadig. Her produseres plastutstyr til biler, motorsykler, produkter innen audio og video, rør, medisinske apparater og hvitevarer. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Martin Clark. Martin Clark (født 27. oktober 1968) er en engelsk tidligere profesjonell snookerspiller. Clark kom til kvartfinale i rankingturneringer tilsammen ti ganger, men tapte samtlige. Tre ganger kom han til andre runde i verdensmesterskapet i snooker (1991, 1992 og 1993). Han avsluttet karrieren som profesjonell spiller relativt tidlig på grunn av nakkeproblemer og er i dag organisator for Grand Prix-turneringen. Han har også drevet vedlikehold på utstyr under VM. Pierre Bayard. Pierre Bayard (født 1954) er en fransk professor i litteratur ved Université de Paris VIII, praktiserende psykoanalytiker og forfatter av mange bøker. Bayards bok "Comment parler des livres que l'on n'a pas lus?" (på norsk: "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?") er en bestseller i Frankrike og har fått mye positiv omtale også i andre land. Zhuji. Utblikk over takene i landsbyen Miaoli i fylket Zhuji Zhuji (kinesisk: 诸暨, pinyin: " Zhūjì ") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Området har hatt bosetning helt siden neolittisk tid. Under Vår- og høstannalenes tid var den fødestedet til den legendariske skjønnheten Xi Shi. Etter at staten Yue ble med under Kinas samling gjorde keiser Qin Shi Huang formelt Zhuji til et fylke i 222 f.Kr. Denne status vedvarte til 1989, da regjeringen omklassifiserte Zhuji til byfylke. Kulturminner. De tradisjonelle husene til familien Si ("Sishi gu minju jianzhuqun" 斯氏古民居建筑群) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Kinas provisoriske regjering. Kinas provisoriske regjering (中華民國臨時政府; pinyin: "Zhōnghuá Mínguó Línshí Zhèngfǔ"; japansk: "Chūka Minkoku Rinji Seifu"), med sin hovedstad i Beijing, ble opprettet som en marionettregjering av Japan den 14. desember 1937, og styrte noen av de områder i det nordlige Kina som japanerne hadde erobret under den annen sino-japanske krig, det vil si Hebei, Shandong, Shanxi, Henan og Jiangsu. Regjeringens president var Wang Kemin (1879–1945). Han hadde tidligere vært finansminister i Kuomintangs regjering. Den ble offisielt inkorporert i den japanskvennlige nasjonalistregjeringen i Nanjing den 30. mars 1940, men forble "de facto" en egen enhet helt til krigens slutt i 1945. Den jevne kineser i det område regjeringen dekket hadde ikke tillit til dette styret. Det ble ikke mer troverdig ved at japanerne lot være å overføre noen reell myndighet til den provisoriske regjeringen. Dermed fungerte den i praksis bare som en japansk propagandastørrelse. Regjeringens sikkerhet ble først knyttet til en politistyrke på 5000 mann. En hærstyrke ble organisert fra mai 1938 av, knyttet til et japanskdrevet militærakademi i Tongzhou. I september 1939 var oppbyggingen fullført. Hæren bestod av 13.200 mann i åtte infanteriregimenter på 1.650 mann hver. Seks av regimentene var organisert i tre brigader med to regimenter hver og kommandert av en kinesisk generalmajor med en japansk rådgiver. Dessuten ble det dannet en livvaktstyrke på 400 mann for å beskytte regjeringsfolk etter at alle Wang Kemins japanske livvakter ble drept under sin tjeneste. Litteratur. Kina Pizhou. Pizhou (kinesisk: 邳州, pinyin: "Pīzhōu") er en by på fylkesnivå nordvest i provinsen Jiangsu i Kina. Den hadde i 2006 et folketall på 163 000. Administrativt ligger Pizhou under Xuzhou. Historie. Dette var før Pi (邳县) fylke, og enda tidligere Xiapi (下邳). Under Han-dynastiet var Pi en viktig by. Fra De tre kongedømmers periode er den kjent for slaget mellom Lü Bu og Cao Cao, for det var hit Lü Bu retirerte da han ble beleiret av Cao Cao ved Xiaopei. Først sendte han sin familie hit, og senere – etter råd fra Chen Gong, kom han og hans styrker etter. Og her ble han til sist beseiret. Under annen verdenskrig stor Slaget ved Taierzhuang i fylket, litt nord for byen. Under den kinesiske borgerkrig ble fylket berørt av Huaihaiekspedisjonen. Kulturminner. Det neolittiske Dadunzi-funnstedet ("Dadunzi yizhi", 大墩子遗址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Caritas Sverige. Caritas Sverige er en humanitær bistandsorganisasjon innen Stockholms katolska stift som bedriver utviklingsarbeid, utøver påvirkning i internasjonale rettferdighetsspørsmål og tar del i katastrofebistand. Caritas Sverige inngår i det internasjonale nettverket Caritas Internationalis. Wallander – Brødrene. "Wallander – Brødrene" er en svensk film fra 2005. Handling. Ekteparet Olof og Carolina Wrangel blir funnet myrdet på sitt storslagne gods. Etterforskningen viser at kvinnen ble torturert og voldtatt foran øynene på sin mann før de begge møtte døden. En død som må ha kommet som en befrielse med tanke på den utspekulerte tortur de begge måtte tåle. Til å hjelpe seg med saken har Kurt Wallander sin datter Linda og kriminaletterforsker Stefan Lindman, som begge nå får vise at de er minst like flinke etterforskere som Kurt. Sakte men sikkert peker alt mot at det iscenesatte massemordet handler om hevn, en hevn som skriver seg 20 år tilbake i tid. Karakter utvikling. Filmen begynner med at Linda og Stefan flytter sammen. Om filmen. "Brødrene" er den tredje wallanderfilmen i serien. DVDen kom ut den 7. september 2005. Caritas Hong Kong. Caritas Hong Kong 香港明愛 er en humanitær organisasjon opprettet av Hongkong katolske bispedømme i 1953. Organisasjonen tilhører gjennom det internasjonale katolske caritasnettverket gjennom Caritas Internationalis. Caritas Hong Kong sprang ut fra katolsk hjelpearbeid og rehabiliteringsprosjekter for fattige og trengende etter annen verdenskrig. Organisasjonen har ekspandert til sosialarbeid, utdanningsprosjekter, sykehustjeneste og meget annet. Caritas Hong Kong mottar støtte fra Hongkongs regjering. De tre teologale dyder. De teologale dyder i katolsk teologi. I katolsk teologi skjelnes det mellom disse dyder om kardinaldydene, ettersom de utelukkende kan mottas av mennesket ved hjelp av guddommelig nåde. De teologale dyder kalles teologale fordi objektet for disse dydene er guddommen "(theos)". Andre dyder har laster som vrengebilde. Men når det gjelder de teologale dyder er det ikke noen lastefulle vrengebilder som kan sies å svare til grenseløs tro, håp eller kjærlighet så lenge Gud er objektet for disse dyder. Verdensrankingen i snooker 1992/1993. Verdensrankingen i snooker 1992/1993 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1992/1993. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1990/1991 og 1991/1992. Von der Lippe. von der Lippe er en norsk slekt som innvandret fra Bremen, Tyskland, med Jacob von der Lippe (død 1702) som fikk borgerskap i Bergen i 1655. Slekten har ingen kjent forbindelse med de adelige og fyrstelige slektene von der Lippe i Tyskland, bl.a. Huset Lippe. Navnet til den norske slekten skal trolig bare betegne at en stamfar kom fra landområdet Lippe i Tyskland. I skandinaviske land har det vært flere personer med slektsnavn von der Lippe uten at slektslinjene er kjent mellom dem. I Bergen var slektsmedlemmer kjøpmenn og forretningsfolk. Senere har slekten hatt geistlige og andre embetsmenn, samt teaterfolk, styrkeløfter og diverse andre yrker. Slektsvåpen. Flere forskjellige våpenskjold har vært brukt i slekten. Mest vanlig fra 1700-tallet er et slektsvåpen som i skjoldet har deling i sølv og gull av en svart (heraldisk) venstreskråbjelke og i første (øverste) felt en rød rose. Som hjelmtegn er det en rød rose mellom to sølv vinger. For øvrig er det i sølv skjold en rød rose i landskapsvåpenet til området Lippe, og rose er brukt i flere tyske slekter von der Lippes våpener, bl.a. Huset Lippe. Biskop Jacob von der Lippe brukte et segl med en annen av de tyske slektene von der Lippes våpenskjold: i sølv skjold to røde turnerkrager og som hjelmtegn de to turnerkragene lagt på to vinger. Litteratur. Lippe, von der Windows Media DRM. Windows Media DRM er en DRM-teknologi utviklet av Microsoft for Windows Media-plattformen. Første versjon ble lansert i 1999. Systemet er designet for å sørge for sikker levering av lyd- og/eller videoinnhold over internett, på en slik måte at distributøren kan kontrollere måten innholdet brukes på. Israels riksvåpen. Israels riksvåpen viser et blått skjold med en menorá omgitt av en olivenkvist på hver side med underteksten «ישראל» (hebraisk for "Israel"). Mens emblemets bakgrunn alltid er blå, kan den syvarmede lysestaken og olivenkvistene enten være hvite eller gyldne. Den blå-hvite-versjonen forekommer mest i presidentbruk, mens gull-blå-versjonen forekommer oftest når emblemet vises individuelt. Staten Israel vedtok sitt riksvåpen etter en designkonkurranse avholdt i 1948. Utformingen er basert på brødrene Gabriel og Maxim Shamirs vinnerbidrag, med elementer tatt fra andre bidrag. Bildet ser ut til å ha blitt lånt fra Sakarjas bok (kapittel 4): «Profeten ser en gull-lysestake - et billede på menigheten - og ved dens sider to oljetrær - et billede på de to embeder, prestens og fyrstens, gjennem hvilke Herren lar sin Ånd utstrømme over den …». Riktignok er det uvisst om sammenhengen er gjort med overlegg, eller om det kun kan regnes som en tilfeldig sammentreff. Shamir-brødrene oppgav ikke profeten Sakarja som kilde til sitt bidrag, selv om de gav detaljerte beskrivelser av sitt arbeide i et intervju til den israelske nyhetsavisen Maariv (16. februar 1949). Menoráen har vært et symbol for Jødedommen i nesten 3000 år. Den ble brukt i det gamle tempelet i Jerusalem. Olivenkvistene symboliserer fred. Isreals riksvåpen er innprintet på omslaget til det israelske passet. Angela Kovács. Angela Anna Margareta Kovács, (født 23. mai 1964 i Vaksala, Uppsala ), er en svensk skuespillerinne med ungarsk far og svensk mor. Kovács studerte ved Teaterhögskolan i Göteborg 1987–1990. Etter studiene har hun vært engasjert ved Göteborgs Stadsteater, Helsingborgs Stadsteater og Kungliga Dramatiska Teatern. Hun har også lest inn lydbøker. Hun filmdebuterte 2001 i Daniel Linds "Hans och hennes". Mellom 2005 og 2007 spilte hun politietterforsker Kurt Wallanders (Krister Henriksson) kollega Ann-Britt. Liste over norske selskaper. Liste over norske selskaper inneholder de 500 største selskapene i Norge etter omsetning. Informasjon gis på omsetning, driftsresultat, årsresultat og antall ansatte. Informasjonen for hvert selskap omfatter datterselskaper. Listen tar også med datterselskaper til utenlandske selskaper. Listen er basert på regnskap for 2006. Referanse. Norske selskaper EM på skøyter 1972, menn. EM på skøyter 1970, menn ble arrangert i Davos i Sveits. Ard Schenk ble europamester foran Roar Grønvold og Jan Bols. Mats Bergman. Mats Bergman, (født 5. mai 1948 i Göteborg, svensk skuespiller. Han er sønnen til Ingmar Bergman og Ellen Bergman. Mats er bror til Anna (tvillingsøster), Eva og Jan Bergman. Han er halvbror till Ingmar jr, Daniel Bergman, Maria von Rosen og Linn Ullmann. Mats Bergman gikk ut fra Teaterhögskolan i Stockholm i 1971. Mange kjenner igjen ham fra rollen som "Bruno Anderhage" i Lasse Åbergs filmer. 2. serierunde i Tippeligaen 2008. 2. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 5. april klokken 19:00 med Aalesund mot Brann. Runden fortsatte med fem kamper søndag 6. april, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 7. april klokken 19:00 med Strømsgodset mot Rosenborg. Fakta. *02 CMA Contiki. CMA Contiki er en norsk leverandør av Enterprise Contract Management programvare. Selskapet har i mer enn 18 år levert programvare til både norske og internasjonale selskap. Selskapets hovedkontor er i Oslo og ledes av CEO Tom-Inge Aas. HFIF Fotball. HFIF Fotball er fotballavdelingen til Husøy og Foynland Idrettsforening nær Tønsberg. Idrettsforeningen ble stiftet 3. mai 1934. Klubben er både for Husøy og Føynland, som tilhører henholdsvis Tønsberg og Nøtterøy kommune, men blant annet klubbhuset og fotballbanen ligger på Husøy. Fotballbanen har kunstgress og ble bygd høsten 2007. EM på skøyter 1973, menn. EM på skøyter 1973, menn ble arrangert i Grenoble, Frankrike. Göran Claeson ble europamester foran Hans van Helden og Harm Kuipers. Mike Patton. Michael Allan Patton (født 27. januar 1968) er en amerikansk musiker, best kjent som vokalist og frontfigur i bandet Faith No More fra 1988 til 1998. Patton har også vært vokalist for Mr. Bungle, Tomahawk, Lovage, Fantômas, The Dillinger Escape Plan, og Peeping Tom. Patton har et bredt register av vokale uttrykk og teknikker. Han bruker også rytme som en drivkraft i mange av sine vokale prestasjoner. Patton behersker mange stiler, fra falsett til rapping. Han har også bidratt med stemmeprestasjoner på film, som i "I Am Legend", og i flere dataspill, f.eks. førstepersonsskytespillet "The Darkness" fra 2007, og som Anger Sphere i "Portal". Han kommer også til å være stemmen til hovedperson Nathan Spence i det kommende spillet "Bionic Commando". I et intervju har Patton uttrykt at folk overtolker sangtekstene hans, og at han er mer interessert i ordlyden enn i meningen av et gitt ord. Patton opprettet i 1999 sitt eget plateselskap, kalt Ipecac Recordings. Siden oppstarten har over 90 album blitt lansert gjennom plateselskapet. George Westinghouse. George Westinghouse, Jr (født 15. oktober 1846, død 12. mars 1914) var en amerikansk entreprenør, ingeniør og oppfinner, mest kjent som en pioner innenfor elektroteknikken og som oppfinner av luftbremser for jernbaner. Westinghouse var en av hovedkonkurrentene til Thomas Edison i den tidlige perioden av innføringen av elektrisitet i USA. Westinghouse samarbeidet med Nikola Tesla om et vekselstrømssystem som seiret over Edisons kamp for et system med likestrøm. Han fikk i 1911 Edisonmedaljen fra American Institute of Electrical Engineers for sitt arbeide med innføringen av elektrisitet. Otfried Preussler. Otfried Preussler (eller Otfried Preußler, født 20. oktober, 1923 i Liberec, Tsjekkoslovakia) er en sudettysk barnebokforfatter. Har er sønn av lærere og ble etter avsluttet skolegang i 1942 innrullet i Wehrmacht. Han ble tatt som russisk krigsfange i 1944 og tilbragte deretter 5 år i ulike fangeleire i republikken Tatarstan i Sovjetunionen. Han arbeidet som lærer 1953-70, siden som rektor. Preussler bor i Haidholzen ved Rosenheim. Til norsk er oversatt tre bøker om "Pannebrask", "Den vesle heksa" og enda fire bøker; alle utgitt mellom 1973 og 1989. Douglas Johansson. Sten Gunnar Douglas Johansson (født 31. januar 1960 i Solna, Stockholms län) er en svensk skuespiller. Han har følgende utdannelse: Calle Flygares teaterskola 1977-1979, Balettakademin 1978-1983, Herman Howells dansstudio 1979-1983 og Teaterhögskolan i Stockholm 1984-1987. Fredrik Gunnarsson. Fredrik Gunnarsson, egentlig "Hans Göte Fredrik Gunnarsson" (født 4. september 1965 i Oxelösund, Södermanlands län), er en svensk skuespiller. Lønsj (film). "Lønsj" er en norsk film fra 2008 i regi av Eva Sørhaug og med et manus skrevet Per Schreiner, kjent fra tidligere som manusforfatteren av Den brysomme mannen. Filmen ble produsert av 2 Film og distribuert av Nordisk Filmdistribusjon. Sjeffotograf John Andreas Andersen hadde tidligere jobbet på noen av norsk films største suksesser i moderne tid, som for eksempel Uno, Uro og Buddy. Etter "Lønsj" ble for øvrig Andersen nominert til Amanda for beste foto for sin jobb på Varg Veum – Falne engler. Handling. Filmen åpner med en bilulykke hvor Turid (Birgitte Victoria Svendsen) og Marius (Nicolai Cleve Broch) i beruset tilstand kjører ned og tilsynelatende dreper en fotgjenger. Marius sitter bak rattet, men tvinger Turid til å bytte plass med ham og påta seg skylden. Deretter fortsetter filmen i akter med tilhørende tittelkort. En morgen blir den unge, homofile vestkantgutten Christer (Aksel Hennie) nødt til å tyvlåne vaskekjelleren hos naboen fordi han ikke har penger til å betale, og kommer i fare for å slå av sikringen for hele bygningen – til stor frustrasjon for huseieren Kildahl (Bjørn Floberg). Som følge av dette faller en eldre mann og dør mens han sjekker sikringen mens strømmen skrus på, og den nybakte moren og troféhustruen Heidi (Pia Tjelta) som ikke ønsker noe annet enn å gjøre sin misfornøyde ektemann Odd (Kyrre Haugen Sydness) lykkelig, får ikke vasket ferdig klærne han behøver til jobben. Fra og med dette øyeblikket begynner karakterenes liv å flettes sammen. Leiligheten til den aldrende mannen som døde blir lagt ut for salg, men det viser seg at han gjennom en årrekke har hatt sin datter Leni (Ane Dahl Torp) boende hos seg i skjul. Hun har ingen forutsetninger for å klare seg utenfor leiligheten, men etter å ha bli kastet ut av den hensynsløse eiendomsmegleren – som viser seg å være Odd – får hun likevel en jobb på kafé samtidig som hun drømmer om å reise på badeferie til varmere strøk. Sjanger og kontekst. "Lønsj" er et ensembledrama med sterkt fokus på karakterene og hvordan deres handlinger ubevisst påvirker hverandre. En narrativ struktur av denne typen, hvor ulike menneskeskjebner veves sammen på bakgrunn av tilfeldigheter, har av filmanmelder Per Haddal i Aftenposten blitt kalt "flettverksfilm". Man kan trekke linjer til amerikanske Hollywood-filmer som Magnolia, Crash og Babel, men også norske flettverksdramaer som Hawaii-Oslo – muligens den første av sitt slag her til lands. Alle de tre hovedkarakterene i filmen er ensomme øyer som ikke klarer å finne sin plass i henhold til samfunnet rundt seg; Heidi er kun til stede for en utakknemlig ektemann og står i fare for å bli selvutslettende i sin streben etter å gjøre ham til lags, Christer har ubegrunnet høye tanker om seg selv og et naivt forhold til sine egne prestasjoner i og med at han er avhengig av andres medlidenhet for å få økonomien til å gå rundt, mens Leni er blitt skjermet fra omgivelsene med overlegg av en overbeskyttende far. Det er et grunnleggende tema i filmen hvordan disse skal klare seg både på egen hånd og i harmoni med andre. Birollene ser heller ikke ut til å være i stand til å forsone seg med sine egne livsvalg, og allerede fra første scene, hvor Marius får Turid til å påta seg skylden etter bilulykken, skildrer "Lønsj" en iskald ansvarsløshet for våre egne liv og mangel av hensyn for menneskene rundt oss. "Lønsj" kom i en svært produktiv periode for norsk filmindustri, hvor flere filmer ble bygget med inspirasjon fra den amerikanske sjangerfilmen. Etter omstruktureringen av norsk filmpolitikk i 2001 vokste det dessuten frem en ny generasjon filmskuespillere, og siden et knippe av de mest feirede talentene i nyere tid (Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Pia Tjelta og Nicolai Cleve Broch) var involvert i prosjektet, ble det knyttet store forventninger til nettopp "Lønsj". Eva Sørhaug var dessuten debutant som regissør av en helaftens spillefilm etter kun å ha syslet med kortfilmer og en og annen episode av fjernsynsserier som Hotel Cæsar tidligere, og samarbeidet mellom et uskrevet regissørblad og en kritikerrost manusforfatter ble sett frem til. Mottagelse. Filmen hadde premiere i Norge 1. februar 2008 og hadde et besøkstall på 75 102 da den gikk på kinoer her til lands. Den internasjonale debuten fant sted under filmfestivalen i Venezia, hvor den var en av åpningsfilmene. Under den 22. nordiske filmfestivalen i Rouen vant "Lønsj" juryens hovedpris fremfor filmer fra hele Norden, samt Belgia, deriblant det danske krigsdramaet Flammen & Citronen. Kritikken i norske medier var derimot blandet. VGs anmelder gav filmen terningkast tre og sa; ”Det rare er at filmen også har sine magiske øyeblikk. Ane Dahl Torp utvikler sin i utgangspunktet livsudugelige figur med finstemt fingerspissfølelse. Pia Tjeltas akt av total nedverdigelse er genuint grusom. Aksel Hennie viser glimt av resignert tomhet som gir frysninger. Men det blir med glimtene. Helheten blir en merklig og ujevn blanding av ambisiøs, kompromissløs vilje - og mangel på gode åpninger for en publikummer til å trenge inn i personenes liv og derigjennom identifisere seg med dem.” Dagbladet, derimot, hyllet skuespillerprestasjonene og mente at "Lønsj" ”[…] slenger ubarmhjertig filmens tema rett i trynet på oss fra første stund. Det handler om fullstendig mangel på empati, moral og ansvarsfølelse. Eller om du vil: Det handler om Norge i dag.” Episoder av Uti vår hage. Episoder av Uti vår hage. "Ridderreiser" (episode 1). Episoden inneholder to parallelle historier. Den ene er om tjenesten Homeopat-helikopteret, som tilbyr akutt Homøopatibehandling, og deres krig med mot skolemedisinerne og den skeptiske legen Dag Laure (Antonsen). Den andre historien er om VG-redaktør Hans (Johansen) som blir blind, og drar på tur med Ridderreiser, et reiseselskap som lurer blinde personer til å tro at de er på sydenferie. Vi møter også tre dansker og får høre om danskenes språkforvirring og kommunikasjonsproblemer. "Fanget i norsk film" (episode 2). For å amerikanisere samfunnet, finner man ut at norsk film må bli dårligere, og passer derfor på at skillet mellom norsk film og norsk virkelighet blir så stor som mulig. Forbindelsen mellom norsk film og norsk virkelighet er en magisk fjernkontroll, oppbevart av Pål Bang Hansen. Guttene Tord (Johansen) og Anders (Antonsen), får tak i fjernkontrollen, og ved et uhell ender de opp i "norsk film"-verdenen hvor de møter Lena (Eia) fra Døden på Oslo S. Vi møter også Homofile Historikere, som vil bevise at Kong Sverre var homofil og mobildetektiven (Johansen), som løser mordgåter ved hjelp av offerets mobiltelefon. På DVD-utgivelsen kalles episoden kun for "Norsk film". "Frelseren" (episode 3). I følge gamle profetier, skal det en gang bli født en frelser som skal frelse de med Downs syndrom. Myndighetene prøver å hindre fødselen av denne frelseren. Blant de som prøver å stoppe dette er den rødhårete politiagenten Einar (Johansen) som også er daglig leder for Rødt Hår og Fregner Museum og som har laget kortfilmen bollekinn og sigar med handling hentet fra en vits fra programmet Du skal høre mye. I episoden brukes skuespillere med Downs syndrom. "Statsministeren" (episode 4). En nyinnsatt statsminister er inspirert av den amerikanske TV-serien Presidenten og gjør alt for at sine omgivelser og medarbeidere skal være mest mulig som i serien. Vi får også et innblikk i hvordan Forebyggingssentralen jobber, et firma som formidler blant annet tidligere narkomane og kriminelle til forebyggende arbeid på ungdomsskoler. I tillegg legger Børge Ousland ut på fottur til Sydpolen med et team satt sammen av mennesker med usedvanlig ekstrem spisskompetanse. "Operasjon Rettferdighet" (episode 5). LO-leder Yngve Hågensen setter igang et prosjekt kalt «Operasjon Rettferdighet». Ved å tilsette et middel i drikkevannet til vanlige folk, får prosjektet folk til å tro de har en annen jobb enn de egentlig har. Dermed skal man få et rettferdig samfunn hvor alle deler likt på goder og plikter. For å teste ut dette i praksis velges et intetanende Åmodt som forsøkssted. Her viser det seg at operasjonen har en hake siden kompetansen som hører til jobben ikke blir overført mellom de som bytter jobb. Episoden viser også glimt fra prøvene til Orderud-musikalen som tar opp nye sider rundt Orderud-saken. "Hulter til bulter" (episode 6). Episoden handler om innehaveren av en innvandrerbutikk (Johansen) i Oslo og hans sønn (Antonsen). Sønnen har et stort plystretalent, men nektes å følge sin drøm av faren. Sønnen blir imidlertid oppdaget av Lars Ove (Eia) som driver et utested. Lars Ove har kronisk øresus men oppdager at plystringen har en harmonisk virkning på han og ønsker derfor at plystreren skal opptre på utestedet hans så mye som mulig. Episoden tar også opp problematikken rundt likheten mellom sjokoladetypene Mokkabønner og Kremtopper. Teorien som kommer frem er at Kremtopper, som kom noen år senere, ble så stor suksess at at Mokkabønner skiftet til en emballasje som er mistenkelig lik emballasjen til Kremtopper for å øke populariteten. Vi får også høre historien "Alt om min onkel" som handler om sportye Svein og hans alterego Truls Ove som er funksjonshemmet. Historien er en parodi på den norske dokumentaren "Alt om min far" "Söta bror, söta syster" (episode 1). Even (Antonsen) bryter ut av sitt trygge men rutinepregede forhold med Thomas (Johansen) og forelsker seg i en den svenske skuespillerinnen Maria (Eia). I det nye forholdet støter han imidlertid på problemer som kompliserte og for seg ukjente svenske tradisjoner og problemer med å forstå alle ordene i det svenske språket. I episoden møter vi også to muslimske fundamentalister (Johansen og Eia) bosatt i Norge og deres problemer i forbindelse med arrangering av terroraksjoner og tvangsekteskap. "Ikke i rute" (episode 2). Når en av innbyggerne (Eia) i en nordnorsk kommune mister dialektmelodien sin, blir skylden lagt på de sentrale myndigheter i Oslo. Ordfører (Antonsen) og rådmann (Johansen) drar til kommunalministeren i Oslo med en underskriftskampanje hvor de forlanger å få tilbake dialektmelodien. I Oslo møter de Oslolosen (Eia) som ikke liker folk utenbys fra og jobber med å føre forvillede kunstnere tilbake til stedet de kommer fra. "Noreg über alles" (episode 3). Nynorsk-andelen i Norge faller dramatisk og den militante lederen Trym (Eia) tar over styringen i Noregs Mållag. Med militante metoder inspirert fra Hitler-Tyskland skal han få alle innbyggerne i landet til å legge om til nynorsk i løpet av 10 dager. Deler av episoden parodierer den tyske filmen "Der Untergang". Referanser. Uti vår hage Ted Hughes. Ted Hughes (født 17. august 1930 i Mytholmroyd i West Yorkshire i England i Storbritannia, død 28. oktober 1998 i Devon) var en britisk dikter. Han ble utnevnt til britisk hoffskald ("poeta lauretus") i 1984. Blant hans verker kan nevnes "The Hawk in the Rain" (1957), "Lupercal" (1960), "Wodwo" (1967), "Cave Birds" (1978) og "River" (1983). Han skrev også barnebøker. Ted Hughes var gift med dikteren og forfatteren Sylvia Plath 1956-1963 frem til hennes død (selvmord). Også hans andre kone tok livet av seg. Hun tok samtidig livet av deres felles barn. Filmen "Sylvia" fra 2003 handler om deres liv sammen; i filmen er det Daniel Craig som spiller Ted Hughes. Etterlatte brev. Hughes, Ted Hughes, Ted Hughes, Ted Gary Cadogan. Gary Anthony Cadogan (født 8. oktober 1966 i London, England, død 19. januar 2008) var en britisk 400 meter hekk- og 400 meter-løper. Det var først i 1993 at han oppnådde suksess, etter at han kun konsentrerte seg om 400 meter hekk. Året etter oppnådde han karrierens høydepunkt med fjerde plass i Samveldelekene. I 1994 sprang han 400 meter hekk på 49.07 sekunder, som også var britisk årsbeste på distansen. I november 1998 testet han positivt på nandrolon, og ble utestengt i 2 år. Zhoushanøya. Zhoushanøya (kinesisk: 舟山岛, pinyin: "Zhōushāndǎo") er den største øya i øygruppen av samme navn (Zhoushanøyene) ytterst i Hangzhoubukten. Administrativt utgjør den storparten av byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Øya er den tredje største under Folkerepublikken Kinas styre, etter Hainan, og Chongming. Øya har en omkrets på 170,16 km, er 44 km lang og 18 km bred på sitt bredeste. Arealet er på 502,65 km². Nærmeste punkt på fastlandet er 9,1 kilometer mot sør. Høyeste topp er på 503,6 meter. Øya er kupert, med små daler og bekker. Det er flere hundre små havner rundt på øya. Befolkningen (2004) er på 440 000. Helene Schjerfbeck. Helene Schjerfbeck (født 10. juli 1862 i Helsingfors i Finland i Det russiske rike, død 28. januar 1946 i Saltsjöbaden, i Sverige) var en finlandssvensk kunstnerinne. Schjerfbeck forble ugift. Årene 1877-79 studerte Schjerfbeck for Adolf von Becker og i 1880-årene var hun elev på Académie Colarossi i Paris. Også 1890-årene var hun mye i Paris, der hun blant annet arbeidet i Albert Edelfelts atelier 1896–97. Sin første separatutstilling hadde Schjerfbeck i Helsingfors 1917 med hjelp av kunsthandler Gösta Stenman, som også ordnet med hennes første utstilling i Stockholm 1937. Fra tidlige historiske og realistiske malerier utviklet Schjerfbecks malerkunst seg i modernistisk retning. Hun malte senere primært stilleben og uttrykksfulle selvportrett i et mot alderdommen stadig mer redusert og koloristisk sparsomt maleri. Berømte malerier er blant annet "Konvalescenten" (1888) og "Självporträtt med svart bakgrund" (1915). Schjerfbeck var sykelig og bodde lenge i selvvalgt isolasjon i Hyvinge og senere i Ekenäs. Sine siste år tilbragte hun i Sverige, i Saltsjöbaden. I Hyvinge finnes fremdeles "Sininen talo" ("Blåa huset") der Schjerfbeck bodde. Huset er ikke blått idag (det er gult nå). Også en gate i Hyvinge bærer hennes navn, "Helenenkatu" ("Helenegatan") likesom en restaurant på denne gaten, "Ravintola Helene" (Restaurant Helene). Restauranten ligger der Schjerfbecks hjem en tid lå. En betydelig samling av Schjerfbecks verk finnes idag på Gyllenbergs konstmuseum i Helsingfors. Wang Jingweis regjering. Omtrentlig utstrekning inntil 1940, da Mengjiang formelt (men ikke reelt) tilkom og ble formelt inkorporert som en en region. Wang Jingweis regjering i Nanjing i Kina var en marionettregjering som Japan opprettet under den andre sino-japanske krig. Regjeringen bestod fra 1937 til 1945. Offisielt styrte den hele Kina, unntatt de nordlige marionettstatene Manchukuo og Mengjiang, men i praksis hadde regjeringen kun administrasjon av visse provinser av det østlige Kina som lå innenfor de japanske linjer: Jiangxi, Anhui, og de nordlige deler av Zhejiang. Statssjef var den avhoppede nasjonalistpolitikeren Wang Jingwei, som senere er blitt omtalt som «Kinas "Quisling"». Wang Jingweis regjering fremstilte seg selv som Kinas lovlige regjering, og benyttet det samme offisielle navn (Republikken Kina), samme flagg, emblem, og så videre, som Chiang Kai-sheks regjering (som noe før Nanjings fall vinteren 1937 hadde forflyttet seg til Hankou og så enda lengre inn i landet til Chongqing). Wangs Kina ble imidlertid bare anerkjent av aksemaktene og de japanske lydstatene i det nordlige Kina. Mengjiang. Mengjiang (蒙疆; pinyin: "Měngjiāng"; etter modell fra Manchukuo også – feilaktig – kalt "Mengkukuo"; offisielt navn (1939–1941) 蒙疆聯合自治政府, "Mengjiang lianhe zizhi zhengfu", Den mongolske grensens forente selvstyreregjering) var mellom 1936 og 1945 en japansk lydstat i det som i dag er de sentrale delene av Indre Mongolia i det nordlige Kina, ved grensen mot Mongolia. Hovedstad var Guihua, dagens Hohhot, og som regjeringsjef, «ordfører», fungerte fra 1941 prins Demchugdongrub. Mengjiang opphørte å eksistere da Den røde arme inntok området høsten 1945 under Operasjon Auguststorm. Ershaøya. Xinghai konserthall (midt i bildet) ligger på Ersha. Fotografiet er tatt fra en vinkel som gjør at elveløpet bak øyas andre bredd ikke er så lett synlig. Ersha (二沙头, pinyin: "Er Sha Dao") er en øy i Perlefloden i storbyen Guangzhou i Guangdongprovinsen i Folkerepublikken Kina. På øya ligger en rekke leilighetskomplekser, et badmintonanlegg, et bowlinganlegg og andre sportsanlegg. På Ersha ligger også Guangdongs kunstmuseum og Xinghai konserthall. "American International School of Guangzhou" ble flyttet til Ersha i 2002. Øya er vesentlig større enn den mer sentralt beliggende Shamianøya, som også har mer historie knyttet til seg. Dominostein. Dominostein er en søtsak som selges først og fremst i juletiden. De er populære særlig i Tyskland og i tilgrensende tyskspråklige land. De er «dobbeltfylte» kvadrater med bunn av lebkuchen og så et skikt av sur kirsebærgele eller aprikosgele, og så et marsipan eller persipan. Det finnes også «enkelfylte» dominosteiner; de er gjerne noe større, og mangler marsipan/persipanlaget. Alle typer dominosteine rer overtrukket av bitter sjokolade, hvit sjokolade eller melkesjokolade. Dominosteinene er en tysk oppfinnelse, utviklet i 1936 av sjokoladekonditoren Herbert Wendler (1912–1998) i Dresden. Den var et billigere og enklere produkter enn de sjokoladepraliner han kunne tilby. Under annen verdenskrig ble de meget populære; den gang var råvaresituasjonen slik at vanlige sjokolader ble meget dyre, og dominosteinen ble «nødsjokolade». Senere er dominosteiner forblitt populære særlig til jul. Turrón. Turrón (spansk), torró (katalansk) eller torrone (italiensk) er en søtsak som fremstilles av mandler, honning, sukker og eggehvite. Den utformes gjerne som vinkelrette plater eller lange rektangler. Andre ingredienser kan alt etter variant være sjokolade, kandiserte frukter eller peanøtter. Den stammer antagelig fra det arabiske kulturområde og ble i så fall bragt over til Spania med maurerne. Man kan påvise turrónproduksjon i Spania i alle fall siden 1500-tallet. Den mest kjente turrón kommer nå fra Alicante og Jijona i regionen Valencia. Nært beslektet med turrón er halva. Turrón fortæres særlig til jul i Spania. Det er to hovedvarianter av turrón, den harde ("Turrón Duro", eller "Turrón de Alicante") og den mykere ("Turrón Blando", eller "Turrón de Jijona"). Begge inneholder mandler, i første tilfelle gele og en hard sukkereggemasse, i andre tilfelle malte i en bløtere og lett fettet blanding. Ved siden av desse klassiske variantene finnes det utallige andre. De mest kjente er "Turrón de Yema", som fremstilles med eggeguler og ligner sterkt på marsipan, "Turrón de Chocolate" med sjokolade, og "Turrón de Fruta" med kandiserte frukter. Turrón har mange likhetstrekk med den hvite franske «Nougat tendre» (myk variant), og med «nougat dur» (hard variant), særlig når nougaten tilberedes – slik den vanligvis blir – med mandler. Heian-kyō. Heian-kyō 平安京, ordrett «ro og fred-hovedstaden», var et av flere av de tidligere navn for den by som i dag er kjent som Kyoto. Den var hovedstad i Japan i over tusen år, fra 794 til 1868. Keiser Kammu gjorde den til sin hovedstad i 794, da han flyttet det keiserlige hoff dit fra Nagaoka-kyō i samme område, etter anbefaling fra sin rådgiver Wake no Kiyomaro. Den ble modellert etter det kinesiske Tang-dynastiets hovedstad Chang'an (det moderne Xi'an), og forble landets viktigste senter frem til 1185, da samuraiklanen Minamoto tok makten og etablerte Kamakurashogunatet. Perioden 794–1185 kalles Heianperioden i japansk historie. Selv om den politiske makt fra da av for det meste var blant samuraiene, gjennom tre forskjellige shogunater, forble Heian sete for det keiserlige hoff og det som måtte være av keiserlig myndighet, og var dermed fremdeles hovedstaden. Ettersom ingen lovendring fulgte opp keisermaktens flytting til Tokyo i 1868, er det dem som mener at Kyoto i strikt lovmessig eller offisiell forstand er Japans hovedstad fremdeles. Lhoba. Lhoba eller Lhopa (珞巴族, pinyin: "Luòbāzú") er det minste av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 2 965 av dem i Kina, for det meste i Tibet. Det er langt flere av dem (ca. 120 000) i Indias delstat Arunachal Pradesh, der de går under stammenavn som Luòbā Aka, Adi, Abor, Arbor, Idu Mishmi, Midu, Miri, Nishi og Tangam. De finnes dessuten i Bhutan. Lahu. Lahu (拉祜族, pinyin: "Lāhùzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 453.705 av dem i Kina, for det meste i provinsen Yunnan. Endel utvandret sørover, og regnes blant montagnardene i Vietnam. Jino. Jino eller jinuo (kinesisk: 基诺族, pinyin: "Jīnuòzú") er ett av de mindre av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 20.899 av dem i Kina, for det meste, over 98 % av dem, i provinsen Yunnan. Huikinesere. Huikinesere, hui (回族, pinyin: "Huízú") er en befolkningsgruppe i Folkerepublikken Kina som primært skiller seg ut fra de dominerende hankinesere ved at de er muslimer, og ved de skikker og leveregler som de har utledet av det forhold. Tang og Song (618 - 907 og 960 -1200). Under Tang-dynastiet ankom de første muslimer til Kina som handelsfolk. Disse etablerte mer eller mindre permanente handelsstasjoner hvor de kom. Dette var persere som kom vestfra via Silkeveien og arabere som kom sydfra med handelsskip via Sørøst-Asia og Sørkinahavet. Etterhvert ble disse handelsfolk etablert i egne, delvis isolerte enklaver eller bosetninger, spesielt i områdene langs kysten i sørøst i Kina. I denne tiden frem mot slutten av Song-dynastiet var de isolerte eller lite integrerte i det omgivende kinesiske samfunn og de opprettholdt til en viss grad kontakt med hjemlandet og hjemlandets kultur. Yuan (1279 – 1368). Senere under det mongolske Yuan-dynastiet fra 1200-tallet fikk Kina en stor innvandring av muslimer fra Sentral-Asia, hvorav de aller fleste var persisk- eller tyrkisktalende. Mange ble ansatt i høyere stillinger i Yuan-administrasjonen som ingeniører, skatteoppkrevere, astronomer og matematikere. Muslimene fikk en høy posisjon i samfunnet; de ble en slags mellommenn og definert inni et hierarki og en sosial posisjon mellom mongolene og kineserne. De fikk derfor ofte en slags bufferfunksjon for de herskende mongolene, og muslimene ble derfor også ofte upopulære blant kinesere flest ettersom de fungerte som skatteoppkrevere og myndighetspersoner. Fra denne tiden begynte muslimer å bli etablert i Kina. En av grunnene var også at mange var tvangsforflyttet av Djenghis Khan og ikke hadde muligheter for kontakt eller å vende hjem igjen. Allikevel viser historiske kilder implisitt at muslimene ble ansett som definitivt utenlandske og ikke-kinesiske. De var på ingen måte ansett som innfødte, men var sett på som fremmede av den kinesiske majoritet. Ming (1368-1644). Etter mongoldynastiets fall i 1368 ble Kina preget av en viss nasjonalisme og isolasjonisme. Dette medførte bl.a. til at enkelte grupper, som f.eks. muslimene, skulle integreres bedre i den kinesiske kultur, derfor ble de bl.a. forbudt å gifte seg med hverandre, men ble tvunget til å velge kinesiske ektefeller. Isolasjonismen førte også til at kontakten til resten av den islamske verden via Silkeveien også ble redusert. Det er nettopp i denne perioden vi finner en konsolidering av muslimene som kinesisk minoritet og utvikling av en kinesisk islam. Muslimske intellektuelle arbeidet bevisst for at islam skulle gjøres forståelig og akseptabelt for kinesere, hovedsakelig ved å fortolke religionen i forhold til kinesiske klassikere (”Han Ketabu”). Vanlig oppfattelse blant hui og han-kinesere og i følge den offisielle hui-historien i Kina er det først fra Ming-dynastiet at man kan snakke om hui som gruppe. Qing (1644 – 1911) og frem til 1949. Det etterfølgende Qing-dynastiet fra 1644 utviklet seg etterhvert til en periode med opprør også blant kinesiske muslimer. Selv om myndighetene til tider var tolerante og beskyttende, så vokste problemer mellom han-kinesere og muslimer i flere deler av Kina, spesielt i sørvest (Yunnan) og i Vest-Kina. Dette førte til opprør, pogromer og forfølgelse hvor hundre tusener av muslimer ble drept. I Beijing, som var en strengt kontrollert hovedstad, slapp muslimene unna disse opprørene og forfølgelsene. Tvert imot økte tilflyttingen til byen med handelen langs keiserkanalen sørfra og tilflytting fra provinsene av muslimer som var med på store byggeprosjekter som f.eks. Sommerpalasset. Ellers hadde muslimene generelt blitt integrert i det kinesiske samfunn, de var språklig og kulturelt sett veldig like sine han-kinesiske naboer, og det er ingen tvil om at de i løpet av Qing fikk en forståelse av seg som kinesiske og ikke som utenlandske. Hui i dag. I dag utgjør hui Kinas andre eller tredje største minoritet med ca. ni millioner medlemmer. Hui har også sin egen autonome provins i Ningxia, som regnes som kjerneområdet. Ellers er de spredd over hele Kina. Allan Svensson. Allan Svensson, (født 16. februar 1951 i Värnamo, Jönköpings län), er en svensk skuespiller og regissør. Svensson utdannet seg på Teaterhögskolan i Göteborg på slutten av 1970-tallet og slo igjennom som den unge Erik i tv-serien "Hedebyborna". Han har inngått i det fasta ensemblet på Stockholms stadsteater hvor han både har spilt og regissert skuespill. På teater og på tv har rollene variert, han har spilt både "Cyrano" og det late postbudet "Gustav Svensson" i "Svensson, Svensson". Allan spiller rollen som R.F Simpson i den svenske oppsetningen av musikalen Singin' in the rain på Oscarsteatern. Han har også spilt farse i Växjö sommeren 2007 i "Kuta och Kör" der han hadde hovedrollen. I SVTs julekalender i 2007, "En riktig jul", spilte Allan Svensson julenissen. Hezhen. Hezhen eller Hezhe (kinesisk: 赫哲族, pinyin: "Hèzhézú"), i Russland Nanai (нанайцы) eller Goldi (гольды), er et folk i Russland og i Folkerepublikken Kina. De lever først og fremst langs grenseelvene Amur og Ussuri. De fleste – 12 160 – bor i Russland, 90 % i regionen Khabarovsk, og ellers i Primorje og på øya Sakhalin (2002). I Russland er det utviklet et eget skriftspråk for nanaiene. I Kina er de ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene, og det var i 2000 4 640 av dem i Kina, for det meste nordøst i i provinsen Heilongjiang. Li Youyuan. Li Youyuan (født 1903 i Shaanxi i Kina, død 1955) er gått inn i kinesisk kommunistisk historie som den fattige bonde som i 1942 skrev teksten til "«Østen er rød»", en hyldest til Mao Zedong og Det kinesiske kommunistparti. Melodien var etter sigende inspirert av en folkesang fra den nordlige delen av provnden Shaanxi. «Østen er rød» var særlig populær under Kulturrevolusjonen, da Kinas egentlige nasjonalsang ble fullstendig fortrengt. Bonan. Bonan (kinesisk: 保安族, pinyin: "Bǎo'ān zú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Man antar at det er mellom 9 000 og 12 000 av denne muslimske gruppen i provinsene Gansu og Qinghai. De er kanskje etterkommere av mongolske soldater som har giftet seg inn med andre stammefolk. Blang. Blang eller Bulang (布朗族, pinyin: "Bùlǎngzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 91.882 av dem i Kina, for det meste i provinsen Yunnan. Anders Piltz. Anders Piltz (født 1943 i Ödeborg i Dalsland i Sverige) er en svensk katolsk prest. Han er også professor emeritus i latin ved Lunds universitet, og forfatter og oversetter. Han studerte ved Uppsala universitet og senere også ved Det pavelige universitet San Tommaso d'Aquino (Angelicum) i Roma. Dai (folk). Dai 傣族; pinyin: "Dǎizú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Imidlertid dreier det seg i virkeligheten om mer enn bare ett folk. Som med endel andre av de 55 folkene som regnes med, er "dai" en paraplybetegnelse. Det er en rekke folk av thai-opphav som inngår i det. De fleste lever i provinsen Yunnan. Det eksisterer fire skriftsystemer blant daiene, og de har også en egen kalender for fastleggelse av festdager. Bouyei. Bouyei eller buyei (egenbetegnelse: "Buxqyaix"; 達斡爾族, pinyin: "Bùyīzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 2 971 460 av dem i Kina, de aller fleste (94 %) i provinsen Guizhou, og ellers i Yunnan, Guangdong, Zhejiang og Guangxi. De er kjent for at deres hus, også takene, er bygget av stein, i motsetning til tre som er mer vanlig blant stammefolkene i deres kjerneområde. Det er noe uenighet utenfor Kina om det er rett å skille dem ut som et eget minoritetsfolk. Det er bare dialektforskjeller som skiller dem fra minoritetsfolket zhuang, og den offisielle grensen mellom de to folkene følger knivskarpt de politiske grenser. Thomas W. Gabrielsson. Thomas W. Gabrielsson, (født 29. juni 1963 i Göteborg), er en svensk skuespiller som har arbeidet både i Sverige og Danmark. Daur. Daur (egenbetegnelse: "Daor"; 達斡爾族 pinyin: "Dáwò'ěrzú") er regnet med i Folkerepublikken Kina som en ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 132 394 av dem i Kina, for det meste i provinsene Indre Mongolia, Heilongjiang og Xinjiang. Historie. DNA-analyser har vist at daurene er etterkommere av khitanerne. Dette var noe som også Qianlong-keiseren i sin tid visste, eller antok. På 1600-tallet bebodde noen, eller alle, daurer områdene langs elvene Sjilka, øvre Amur, og Zeja. Dermed ble dette området gjerne kalt Dauria, tilsvarende Transbajkal (de russiske områder øst for Bajkalsjøen. Da russiske oppdagere og eventyrere trengte inn og tildels raidet i området tidlig i 1650-årene (ikke minst under Jerofej Khabarovs herjinger i 1651), så de av og til hvordan dauriske bønder nedbrant sine mindre landsbyer og tok tilflukt i større bosettinger. Da russerne prøvde å få dem til å underkaste seg tsaren og avkrevde dem "jasak" (tributt), nektet daurerne som oftest, og sa at de allerede betalte tributt til Shunzhi-keiseren (i russiske kilder ble dette navnet oppfattet som "Shamshakan"). Så gikk kosakkene til angrep, og de klarte som regel å innta de dauriske småbyer med bare små egne tap. For eksempel meldte Khabarov at han bare mistet fire mann da han i 1651 stormet den dauriske fyrsten Guigudars by (Гуйгударов городок) (dessuten ble 45 kosakker såret, men de kom seg alle sammen). Kosakkene meldte at de selv drepte 661 daurer, «store og små», hvorav 427 under selve angrepet, og at de tok til fange 243 kvinner og 118 barn, og kunne bemektige seg 237 hester og 113 storfe. Den erobrede dauriske byen Jaxa ble til den russiske byen Albazin. Stilkt ovenfor den russiske ekspansjon i Amur-bekkenet ble daurene mellom 1654 til 1656, under Shunzhi-keiserens styre, tvunget til å flytte sørover til breddene av elven Nonni. Derfra ble de stadig utskrevet av Qing-keiserne til tjeneste innen bannersystemet. Fuyang (Zhejiang). Fuyang (kinesisk: 富阳, pinyin: "Fùyáng") er en by på fylkesnivå under byprefekturet Hangzhou, provinshovedstaden for Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 2002 var befolkningen på ca 680 000. Arealet er på 1 808 kvadratkilometer. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Xiaoshan. Xiaoshan (kinesisk: 萧山区; pinyin: "Xiāoshān Qū"), er et distrikt i byprefekturet Hangzhou, i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Xiaoshan var tidligere klassifisert som en selvstendig by, men er blirt absorbert av sin betydelig større nabo Hangzhou. Området er preget av en kraftig ekspanderende byggevirksomhet (2012), og det tilgodesees også i stor grad Kinas nye overklasse og øvre middelklasse. Kulturminner. Kuahuqiao (跨湖桥遗址, "Kuahuqiao yizhi"), som er et funnsted fra tidlig neolittisk tid og navnegivende for Kuahuqiaokulturen ("Kuahuqiao Wenhua", 跨湖桥文化; Kuahuqiao Culture), ble oppdaget i 1990 i landsbyen Xianghu og utforsket under ledelse av arkeologen Yan Wenming (严文明). Stedet er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Flyplass. Hangzhous storflyplass, Hangzhou Xiaoshan internasjonale lufthavn, ligger her. Etter passasjertrafikk er den (2011) Kinas tiende største flypl,ass, og provinsen Zhejiangs største. Veier. Kinas riksvei 104 løper gjennom distriktet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Kinas riksvei 329 går gjennom området, fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Putuo på Zhoushanøyene. Shangyu. Krukke funnet under utgravninger i fylket Shangyu. Shangyu (kinesisk: 上虞; pinyin: " Shàngyú") er en by på fylkesnivå administrert av Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den hadde drøyt 100 000 innbyggere i 2002. Byen har maritim industri. Wu er talemålet i Shangyu. En elv løper nordover gjennom byfylket. Shangyus bysentrum, Baiguan, ligger der Cao E-elven (曹娥江) kommer ut fra høydene som utgjør halvparten av fylket og ut på det flate slettelandet mot Hangzhoubukten. Denne elven, og Cao E-tempelet (曹娥庙) ved dens bredd, er oppkalt etter en fjorten år gammel jente som ble landskjent i år 143 e.Kr. for sin barnlige hengivenhet. Hun døde i elven mens hun forsøkte å berge i land liket til hennes far (Cao Xu) som druknet mens han forestod en seremoni til ære for Wu Zixu som selv var vidgjeten for sin barnlige hengivenhet. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Kinas riksvei 329 går gjennom området, fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Putuo på Zhoushanøyene. Haizhu. Haizhu (kinesisk: 海珠区; pinyin: "Hǎizhū Qū") er et av de ti distrikter i storbyen Guangzhou i Folkerepublikken Kina. Den er for det meste på en stor øy som dannes av armene av elvene i deltaet som Guangzhou ligger ved. Etter at bygrensene ble utvidet var Haizhu et av de aller største bydistriktene sammen med distriktene Liwan og Yuexiu og det daværende distriktet Dongshan. Det var da også det eneste distriktene sør for Zhujiang (Perlefloden), og ble/blir dermed ofte kalt «Henan» (som betyr "sør for elven"), selv om Henan også er en kinesisk provins, som har fått sitt navn fordi den ligger for det meste sør for Guleelven. Haizhu er nå et av de mest kostbare områdene etter boligprisene. Navnet Haizhu betyr «havets perle». Hovedcampus til Sun Yat-sen-universitetet ligger i Haizhu. Kulturminner. Det tidligere sete for militærregjeringens generalissimo (孫中山大元帥府紀念館) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Yuyao. Yuyao (kinesisk: 余姚, pinyin: "Yúyáo") er et byfylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er administrativt underlagt Ningbo. Folketallet var på innbyggere i 1999. Historie. Den neolittiske Hemudukulturen oppstod i Yuyao ca 5 000 f.Kr. Yuyao har senere vært hjem for en rekke ledende filosofer og tenkere, som Yan Zi-Ling i Han-dynastiet, Yu Fan i De tre kongedømmers periode, Yu Xi i Jin-dynastiet, Yu Shinan i Sui-dynastiet og Tang-dynastiet, Wang Yangming (Wang Shouren), Zhu Shunshui og Huang Zongxi i Ming-dynastiet. Kulturminner. Det navnegivende funnstedet for Hemudukulturen ("Hemudu yizhi", 河姆渡遗址), Wang Shourens hjemsted og hans grav ("Wang Shouren guju he mu", 王守仁故居和墓) og det gamle militære baseområdet i det østlige Zhejiang i 1943 under den annen sino-japanske krig ("Zhedong Kang-Ri genjudi jiuzhi", 浙东抗日根据地旧址) i landsbyen Hengkantou (横坎头村) i storkommunen Liangnong (梁弄镇), er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Liyuanopera. Liyuanopera (kinesisk: 梨园戏, pinyin: "Líyuán xì") er en form for kinesisk opera som stammer fra provinsen Fujian i Kina. Onondagaene. a> med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca 1650 Onondagaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Onondagaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142. Stikk av en gammel onondagalandsby. Etter stadige kriger var de 1776 kun 1.200 medlemmer igjen. Onondagaene var geografisk den sentrale stammen i irokeserforbundet, og hadde symbolsk «rådsildens voktere» og vokterne av irokesernes wampum. Denne forrangsstillingen skyldtes ikke først og fremst geografien, men den nøkkelrolle deres overhøvding Atotarho spilte ved opprettelsen av irokeserføderasjonen. Neil Campbell. Neil Campbell (født 18. februar 1974) er en britisk banesyklist, og tidligere judoka, som var kvalifisert til OL i 2000 i Sydney. Han var påmeldt på sprint, men ble suspendert rett før lekene etter å ha testet positivt på hCG. Freguesia de São Lázaro. thumb Freguesia de São Lázaro er den østlige-sentrale del av Macaohalvøya, i den tidligere portugisiske kolonien Macao, i Folkerepublikken Kina. Den er det minste av distriktene. Freguesiaen er omgitt av Freguesia de Nossa Senhora de Fátima, Freguesia de Santo António og Freguesia da Sé. En tredjepart er dekkat av Guiahøyden ("Colina da Guia", 松山 eller 東望洋山). I sør har den forretningsdistrikter, i midten lavbebygd boligbebyggelse, og i nord og øst høyhus. Bare 3% av Macaos fabrikker er her. Sir Robert Ho Tung-biblioteket. Sir Robert Ho Tung-biblioteket (Biblioteca Sir Robert Ho Tung, 何東圖書館) er et offentlig bibliotek i Macao i Kina. Det ligger i en herrskapsbolig av stor historisk, kulturell og arkitektonisk verdi. Bygningen ble til før 1894 og var eid av "Dona Carolina Cunha". Senere kjøpte Hongkong-forretningsmannen Sir Robert Ho Tung huset (1918), og han bodde der mellom 1941 og 1945. Han døde i 1955, men hadde bestemt at huset skulle omgjøres til offentlig bibliotek i sitt testamente. Biblioteket ble åpnet i 1958. Det strekker seg inn i en vesentlig større bygning bak selve herskapsboligen og er Macaos største offentlige bibliotek. Zhejianguniversitetet. Zhejianguniversitetet (forenklet kinesisk: 浙江大学; tradisjonell kinesisk: 浙江大學, "Zhèjiāng Dàxué") er et av Folkerepublikken Kinas eldste og best kjente universiteter. Det går tilbake til Qiushiakademiet (求是书院, tradisjonell kinesisk: 求是書院, "Q­íushì Shūyuàn") som ble grunnlagt i 1897. Universitetet kalles ofte for Zheda eller ZJU. Det ligger i provinsen Zhejiangs hovedstad Hangzhou. Dadu He. Kart som viser Dadu Hes løp vest for elven Min Dadu He (大渡河, pinyin: "Dàdù hé") er en sideelv til Min. Den strømmer gjennom deler av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Elven er kjent fordi den krysses av Luding-broen, som i moderne kinesisk historieskrivning beskrives som et viktig åsted for et slag mellom kommunistiske og nasjonalistiske styrker under Den lange marsjen. Lengden er 1.155 km, tilsigsområdet 92.000 km² En av sangene i den kinesiske musicalen "Østen er rød" heter «Over Daduelven». Det finnes også en elv av samme navn på Taiwan. Wu Yuzhang. Wu Yuzhang (kinesisk: 吴玉章, pinyin: "Wú Yùzhāng", født 30. desember 1878 i Rong fylke i Sichuan, død 12. desember 1966) var en kinesisk politiker og skolemann. Han var rektor for Renminuniversitetet i Beijing fra det ble opprettet i 1950 til 1966. Wu Yuzhang ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1925. I 1940-årene, da han var i Yan'an, fikk han og Dong Biwu, Lin Boqu, Xu Teli og Xie Juezai tilnavnet "Yan'ans fem seniorer" 延安五老). Jinzhou (Shijiazhuang). Jinzhou (kinesisk: 晋州, pinyin: "Jìnzhōu") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei. Det var fylke frem til 1991. Jinzhou ligger sentralt i Hebei, 50 kilometer øst for Shijiazhuang. Den har et areal på 619 km² og en befolkning på ca 520 000 (2004). Historie. Jinzhou har eksistert i hvert fall siden 500 f.Kr.. Byen var hjemby for Wei Zheng (魏征), en ledende skikkelse under Tang-dynastiet. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Den fransk-kinesiske krig. Den fransk-kinesiske krig ble utkjempet mellom Frankrike og Qing-Kina mellom september 1884 og juni 1885. Frankrike ønsket seg kontroll over utløpet av Den røde flod som forbinder den rike kinesiske provinsen Yunnan med Hanoi og Sørkinahavet. Krigen førte til at de vietnamesisktalende regionene Annam og Tonkin ble annektert og lagt inn under Fransk Indokina. Opptakt. Selv om Saigontraktaten åpnet Den røde elv for navigasjon, ble franske handelsfolk hindret i sin ferd tidlig i 1880-årene av militsregimentet De svarte flaggs hær, organisert av Liu Yung-fu (en etnisk zhuang og tidligere taipingopprører. Dermed sendte den franske regjering avsted en liten ekspedisjonsstyrke under kaptein Henri Laurent Rivière for å rense Den røde flods omland for styrker fra De svarte flaggs hær. Qinghoffet betraktet dette franske militære nærvær i Tonkin som en trussel mot keiserrikets grenser, og begynte å forberede seg på krig. Krigen. De franske styrker under kaptein Rivière erobret citadellet i Hanoi den 25. april 1882. Hanoi var hovedstaden i Tonkin. Rivière ble selv drept under kampanjen mot De svarte flaggs hær i flodens deltaområde våren 1883. Dette utløste en krigersk stemning hjemme i Frankrike. Den 25. august 1883 ble Huétraktaten undertegnet: Med den avstod keiseren av Annam hele Tonkin til Frankrike. Kina avviste traktaten, og sendte militære styrker inn i Tonkin. Selv om verken Frankrike eller Kina erklærte hverandre krig, kom det til kamphandlinger høsten 1883. Franske styrker inntok citadellene i Bac Ninh, Son Tay og Tuyen Quang. Med traktatene den 11. mai og 9. juni 1884 i Tianjin aksepterte Kina Huétraktaten. Men senere i juni 1884 angrep kinesiske styrker ved landsbyen Bac Le en fransk styrke som var på vei for å okkupere landet i henhold til traktaten. Dette førte til at krigen ble utvidet. Selv om de militære kommandanter til lands og til vanns anbefalte et direkte angrep mot Qing-hovedstaden Beijing, avgrenset den franske statsminister Jules Ferry kamparenaene til Indokina og Sørkinahavet. Han fryktet at et angrep mot Beijing ville utløse respons fra andre europeiske makter, særlig fra Storbritannia og Russland. Den franske flåte under admiral Amédée Courbet blokkerte havnene Keelung og Tamsui på Taiwan og gjennomførte en amfibisk operasjon mot Qingstyrkene på øya. "Bayard", den franske flåtes flaggskip i Kina. I august 1884 fulgte Slaget ved Foochow (Fuzhou), der franske styrker fullstendig ødela den kinesiske flåte som lå ankret opp der. Denne flåten var i sin tid blitt bygd opp under franskmannen Prosper Giquels anvisninger. Slaget varte i mindre enn tretti minutter. Fra 1. oktober 1884 til juli 1885, okkuperte franskmennene Keelung (Jilong), og fra 29. mars 1885 dessuten Pescadoresøyene. I Tonkin forhindret imidlertid monsunen offensive franske operasjoner, og kineserne klarte å rykke frem til randen av Rødeelvens delta. Kineserne beleiret fortet Tuyen Quang. Fremmedlegionen førte det franske forsvaret av fortet, noe som minnes i Fremmedlegionens offisielle marsj. En fransk styrke bestående av to brigader marsjerte inn i Øvre Tonkin og erobret Lang Son i februar 1885. En brigade dro så for å unnsette Tuyen Quang, mens den andre ble igjen i Lang Son. Kommandanten for denne gjenværende brigaden gikk så på egen hånd til angrep mot de kinesiske styrker som var under gradvis oppbygging i traktene, og rykket over den kinesiske grense ved det som i dag er Vennskapsporten men den gang på kinesisk var Zhennanporten. Der ble franskmennene beseiret ved slaget ved Zhennanorten. Franskmannene kom seg tilbake til Lang Son, og klarte å slå tilbake et kinesisk motangrep ved Ky Lua. Imidlertid ble brigadekommandanten såret mot slutten av slaget, og han som overtok ble muligens grepet av panikk. I alle fall beordret han Lang Son oppgitt den 28. mars 1885. Brigaden trakk seg tilbake i forvirring mor elvedeltaet, slik at nesten alle de franske erobringer i 1885 gikk tapt og slik at den øverstkommanderende for ekspedisjonskorpset, Louis Briere de l'Isle, ble overbevist om at selve elvedeltaet var truet. Hans alarmerende meldinger hjem til Paris førte til regjeringen Ferrys fall. Etter noen få dager skjønte Briere de l'Isle at situasjonen likevel var så ille som det først hadde sett ut til. Men den nye departementsledelsen i Paris var oppsatt på å avslutte krigen. Nederlaget, som franskmennene kalte «Tonkinaffæren», var en større politisk skandale for forkjemperne av fransk kolonialistisk ekspansjonisme. Det var ikke før i begynnelsen av 1890-årene at de franske kolonialistiske krefter på nytt fikk politisk innflytelse i hjemlandet. Etterspill. Til tross for retretten fra Lang Son og den franske opplevelsen av at krigen hadde gått dårlig, var den generelle franske krigslykke både til lands og fremfor alt til sjøs så stor at den kinesiske mandarinen Li Hongzhang undertegnet en traktat som avsluttet krigen den 9. juni 1885, anerkjente Huétraktaten og avsluttet det kinesiske hegemoniet over Nguyen-dynastiet i Annam og Tonkin, og disse ble kort tid etter inkorporert i Fransk Indokina sammen med Cochinkina, Laos og Kambodsja som protektorater. Traktaten førte til hard kritikk i Kina mot Li Hongzhang og mot hele Qing-regjeringen, og oppvekket nasjonalistiske strømninger over hele Kina. Krigen ble et viktig skritt mot Qing-styrets nedgang og fall, særlig i og med det ydmykende tapet av Sørflåten. Krigen avdekket også alvorlige svakheter ved det trege Qings nasjonale forsvarssystem med uavhengige regionale hærer, ettersom de nordkinesiske styrker hadde nektet å være med på felttoget i sør. I Frankrike var krigens viktigste følge at Ferrys regjeringen måtte gå av. Teledifusão de Macau. Teledifusão de Macau (TDM) er en fjernsyns- og radiostasjon som betjener Macao i Folkerepublikken Kina. Den ble opprettet 1. januar 1982. TDM har 24-timers radiosendinger på portugisisk på 98.0 MHz FM og kantonesisk og mandarin på 100.7 MHz FM. Den har også fjernsynssendinger på de samme språk. Yujiang. Yujiang (kinesisk: 余江县; pinyin: "Yújiāng Xiàn") er en by på fylkesnivå i byprefekturet Yingtan øst i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Den er nå (2007) relativt liten, men var tidlig på 1900-tallet en av de viktigere byer i nordøstre Jiangxi. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Historie. Selve byen Yujiang ble ettertrykkelig ødelagt av japanerne under annen verdenskrig. Etter generalløytnant Jimmy Doolittles Tokyo-raid i 1942 ville japanerne ta hevn for den hjelp som var gitt til de flyverne som landet i Kina etterpå. De mest førlige av befolkningen klarte å flykte opp i fjellene. En av de katolske misjonærene der, fader Umberto Verdini, ble igjen med barn, gamle og syke. Etter at japanerne var ferdige der, kom byfolket tilbake. De fant bare brente og ødelagte bygninger, døde kropper og beinrester. Liknende herjinger fant sted også annetsteds. De var del av den japanske Zhejiang-Jiangxi-kampanjen som skulle skremme kinesere fra noensinne å hjelpe amerikanske flyvere. Japanerne drepte om lag 250.000 sivile mens de lette etter Doolittles flyvere. Fangchenggang. Fangchenggang (kinesisk: 防城港; pinyin: "Fángchénggǎng") er en by på prefekturnivå i Kinas Guangxi zhuang autonome region. Fangchenggang er en kystby i det sørlige Guangxi, ved grensen til Vietnam. Dets areal er på 6181 km², 120 km² av dette er bymessig. Ett fylke, Shangsi, har mer enn 200.000 innbyggere. Stedet ligger i Beipu Wan økonomisk sone, og er kjent for en stor importterminal for kull fra Sørøst-Asia, med det tilhørende Fangchenggang kullkraftverk. Administrasjon. Byprefekturet Fangchenggang har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og ett fylke (县 "xiàn"). Aloysius Jin Luxian. Aloysius Jin Luxian (født 1916 i en liten landsby i området Pudong nær Shanghai i Kina) er katolsk biskop av Shanghai. Han kommer fra en familie som har vært katolsk i ti generasjoner. I 1938 trådte han inn i jesuittordenen, og ble presteviet i 1945 i Shanghai. Da Mao kom til makten i 1949 var han i Roma der han arbeidet på en doktorgrad i teologi ved det pavelige universitet Gregoriana, men vendte snart etter tilbake til fedrelandet. Fra 1951 til sin arrestasjon var han rektor ved det katolske presteseminaret i Shanghai. Etter kommunistenes maktovertakelse har han tilbragt 18 år i fengsel og ni i omskoleringsleirer. Han ble arrestert første gang den 8. september 1955, i det samme raidet da det kommunistiske regimet arresterte katolikkenes åndelige leder i byen, biskop Ignatius Gong Pinmei, og 300 prester, nonner og legfolk. (Noen uker senere ble enda 800 katolikker arrestert). Den 27. januar 1985 ble han ordinert til regjeringsgodkjent biskop for Shanghai, det vil si med anerkjennelse fra den katolske kinesiske patriotiske forening men uten pavelig mandat. Under hans ledelse har bispedømmet Shanghai klart å vinne tilbake fra myndighetene et stort antall av de hundrevis av konfiskerte kirker, slik at bispedømmet poå 2008 hadde over 140 menigheter med egen kirke. Oppbyggingen av de katolske institusjoner ved Sheshan skyldes også i vesentlig grad biskop Jins arbeide. Biskop Jin bad senere om, og mottok, legitimering av sin utnevnelse av paven, om enn som koadjutor-biskop av Shanghai. Vatikanet anså undergrunnsbiskop Joseph Fan Zhongliang som den rettmessige ordinarius. Men ettersom han er blitt sterkt alderssvekket, er det likevel biskop Jin som utøver biskopelig myndighet (2008). Ved sin side har de to biskoper siden 2005 en pavelig approbert hjelpebiskop, Joseph Xing Wenzhi, som forventes å erstatte dem begge ved deres bortgang. Verdensrankingen i snooker 1991/1992. Verdensrankingen i snooker 1991/1992 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1991/1992. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1989/1990 og 1990/1991. SEB (band). SEB er et dansk band. De vant MGP i Danmark og MGP Nordic i 2006. Gruppen består av Magnus Kaiser, Sebastian Öberg Nielsen og Mathias Okholm. De har blant annet laget sangene; «Tro på oss to» (som de vant med i MGP) og «Hvor svært kan det være». United States Conference of Catholic Bishops. United States Conference of Catholic Bishops (USCCB), det vil si "Den amerikanske katolske bispekonferanse", er det offisielle ledende organ for Den katolske kirke i USA. Den ble grunnlagt i 1966, da som det kombinerte organet "National Conference of Catholic Bishops and United States Catholic Conference". Medlemmene er de katolske biskoper, erkebiskoper og kardinaler som utøver lederskap i USAs katolske bispedømmer. Det amerikanske Puerto Rico er ikke med; øya har en egen katolsk bispekonferanse. USCCB tok sitt nåværende navn i 2001. Organisasjonen har sitt tilhold i Washington, DC, rett ved siden av Catholic University of America. Bispekonferansen foretar beslutninger på en rekke områder innenfor den katolske kirkes virke i USA. Enkelte kategorier beslutninger må godkjennes av Vatikanet før de eventuelt kan tre i kraft. Pyramid. "Pyramid" er en utgivelse av Alan Parsons Project innenfor sjangeren progressiv rock og ble utgitt i 1978. Ved tidspunktet da albumet ble til, var interessen i pyramider og såkalte pyramidekrefter et markant fenomen. Det fantes en pyramide på baksiden av en dollarseddel, det var historier i avisene om pyramidekreftene og på forsiden av albumomslaget til Pink Floyds utgivelse "Dark Side of the Moon" fra 1973, hvor også Alan Parsons var lydtekniker. "Pyramid" inneholder derfor flere referanser til antikkens verden og pyramidene i Egypt. Dette er for øvrig mest synlig på låtene "«What Goes Up»" and "«Pyramania»". I Norge endte utgivelsen opp som nummer 13 på VG-lista etter seks uker. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Alan Parsons og Eric Woolfson. Håp (dyd). Håp er en av de tre teologale dyder i kristen tradisjon. Dette håp, som en kombinasjon av lengselen etter noe samtidig med forventningen om å en gang motta det, har som sitt mål den menneskelige forening med guddommen og dermed evig lykke. Som alle de kristne dyder har håpet sitt utgangspunkt i den menneskelige vilje, ikke i følelsene. Håpet står i motsetning både til fortvilelse og til anmassende presumpsjon. Håpets "negative bud" er å holde seg borte fra disse fallgrubene. Håpets "positive bud" gir seg uttrykk i bønn og i botferdighet. Variasjoner. Noen former for kvietisme har fornektet at mennesket er i stand til å hige etter noe overholdet, og i slik en grad at det overhodet, og har dermed fornektet at håp kunne være noen kristen dyd. I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er "håp i Kristus" og tro på Kristus så nært knyttet til hverandre at de glir over i hverandre. Elev- og lærlingombud. Elev- og lærlingombud (elevombud) er fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger i videregående opplæring. Ordningen ble opprettet for første gang i 1996, da Eirik Sivertsen tiltrådte stillingen i Nordland. Per januar 2012 finnes det elev- og lærlingombud i 17 fylker: Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark, Akershus, Vestfold, Oslo og Østfold. Troms fylkeskommune har også planer om å ansette et elev- og lærlingombud. Ombudenes arbeidsoppgaver varierer noe fra fylke til fylke, men felles for dem alle er at de gir opplæring og støtte til elevråd ved de videregående skolene, veileder elever og lærlinger som opplever rettighetsproblemer og rapporterer til fylkestinget eller (i Oslo) bystyret om sitt arbeid. Samarbeidsforumet Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) består av alle elev- og lærlingombudene, og møtes minst en gang hvert halvår. Det er opprettet en internettside for dette forumet, som inneholder lenker til de enkelte ombudene. Det finnes også elevombud i andre land. I Sverige har man et statlig «barn- och elevombud» opprettet av det svenske Skolverket etter at Elevorganisationen i Sverige fra 1995 til 2005 hadde hatt sin egen «Elevombudsmannen». I Washington, D.C., finnes det en «Ombudsman for public education», og flere andre byer i USA ser ut til å ha liknende ordninger. Freguesia de Santo António. Freguesia de Santo António er den vestlige del av Macaohalvøya, i den tidligere portugisiske kolonien Macao, nå i Folkerepublikken Kina. Den har Macaos høyeste befolkningstetthet (98.776 persons pr km²). En stor del av området er gjenvinnet fra havet. Den er nord for Freguesia da Sé, sør for Freguesia de Nossa Senhora de Fátima og vest for Freguesia de São Lázaro. I øst er den indre havn (Porto Interior). Sheldon Gary Adelson. Sheldon Gary Adelson (født 1. august 1933 i Boston i USA) er en amerikansk forretningsmann og milliardær. Han la grunnlaget for sin formue i eiendomsmarkedet i Las Vegas. Han eier Las Vegas Sands-gruppen, og da han solgte ti prosent av sine andeler av den på børsen i desember 2004 innebar det at hans anslåtte formue steg fra 1,4 til over 16 milliarder dollar. Adelson er en støttespiller av Newt Gingrich og har donert betydelige beløp til ham i hans kampanje for å bli president i USA i 2012. Presidentpalasset i Nanjing. Presidentpalasset i Nanjing (kinesisk: 总统府) er det anlegg i Nanjing i Kina som huset kontorene til presidenten i Republikken Kina inntil han flyktet til Taiwan i 1949. Det ble senere omgjort til "Museet for Kinas moderne historie". Under Ming-dynastiet var det etter hverandre to fyrstepalasser på stedet. Under Qing-dynastiet ble de kontoret for generalguvernæren for «de to "jiang"er» (两江总督), det vil si for det område som nå dekkes av provinsene Jiangsu, Anhui og Jiangxi. I 1853 ble palassene stort sett jevnet med jorden under Taipingopprøret, og taipingopprørerne bygget et nytt der. Etter Xinhairevolusjonen i 1911 ble Sun Yat-sen tatt i ed her som Republikken Kinas president. Men palasset kunne ikke tas i bruk av nasjonalistregjeringen før i 1927 da Kuomintangs styrker erobret under sin kamp mot krigsherrene. Chiang Kai-shek hadde sitt kontor i palasset. Da han flyktet med regjeringen til Chongqing under krigen mot Japan ble bygningene hovedkvarter for Wang Jingwei som samarbeidet med japanerne. Etter at Japan kapitulerte i 1945 flyttet Chiang Kai-sheks regjering inn igjen. Der var den helt til nasjonalistenes flukt til Taiwan etter at Mao Zedong opprettet Folkerepublikken Kina og flyttet hovedstaden til Beijing. Ulf Stark. Ulf Stark (født 12. juli 1944 i Stureby i Sverige) er en svensk forfatter. Han debuterte 19 år gammel med en diktsamling. Han skrev sin første barnebok i 1975, og er etterhvert særlig kjent for sine bøker for barn og unge, som er preget av melankolsk humor, og ofte henter inntrykk fra forfatterens egen barndom. Stark har også skrevet manus til flere filmer som blant annet bygger på bøkene hans. Barndomserindringene er særlig synlige i "Min vän Percys magiska gymnastikskor" (1991) og de to oppfølgerne "Min vän shejken i Stureby" og "Min vän Percy, Buffalo Bill och jag". Den første av bøkene ble til en tv-serie i Martin Asphaugs regi i 1995. Ulf Stark satt på stol nr 17 i Svenska barnboksakademien fra 1989 til 1998. Anna Höglund har illustrert flere av bøkene til Ulf Stark, blant annet bildeboka "Min syster är en ängel" som han fikk Augustpriset for i 1996. Bokutgivelser (utvalg). Lista viser svenske utgivelser. Flere av bøkene har blitt oversatt til norsk. Sublimus Dei. " Sublimus Dei " (også kalt Sublimus Deus eller Sublimis Deus) er en pavelig bulle gitt av pave Paul III den 29. mai 1537 som forbød bruken av indianere og andre mennesker som slaver i Amerika. Paven gjentok i bullen det han hadde uttrykt i sitt skriv "Veritas ipsa" av 2. mai 1537 til kardinal Juan de Tavera, erkebiskopen av Toledo i Spania. Paven erklærte at indianerne var fornuftsbegavede og besjelede, og avviste enhver påstand om det motsatte som djevelsk. Han fordømte deres fornedrelse til slaveri som ugyldig, og tilføyde at det samme resonnement gjaldt ethvert folkeslag enten det var oppdaget eller ikke. Han skrev at de hadde rett til frihet og eiendom, og avsluttet med en oppfordring om at de skulle evangeliseres. Bullen hadde en sterk innflytelse på Debatten i Valladolid, og de prinsipper den gav uttrykk for ble til slutt keiser Karl Vs standpunkt; han var også konge av Spania. Imidlertid ble bullen hyppig ignorert av kolonisatorene og konkvistadorene i Amerika. He Lingsheng. He Lingsheng pseudonym for Cheng Guowei (født 1981 i Macao) er en kinesisk dikter i den tidligere portugisiske kolonien Macao, fra 1999 del av Folkerepublikken Kina. Non abbiamo bisogno. Non abbiamo bisogno ("Vi har ikke behov for") er en pavelig encyklika av pave Pius XI datert 29. juni 1931. Den beskjeftiger seg med Den katolske aksjon, den italienske fascisme, og indirekte med den nasjonalsosialistiske bevegelse i Tyskland. Historisk bakgrunn. Etter inngåelsen av Lateranoverenskomstene den 11. februar 1929 viste det seg raskt at det roligere forhold mellom Pavestolen og Italias fascistiske regjering var svært skjørt. Da fascistene begynte å utøve en sterkere innflytelse på oppdragelsen av de unge, og Den katolske aksjon "(Azione Cattolica)" forsøkte å motvirke disse strømningene, kom det til en rekke sammenstøt mellom pave Pius XI og Benito Mussolini. Da disse konfliktene nådde et høydepunkt kom offentliggjørelsen av encyklikaen "Non abbiamo bisogno". Innholdsmessige tyngdepunkter. Encyklikaen uttrykker sterk takknemlighet og støtte til Den katolske aksjon. Det understrekes at Den katolske aksjon ikke er en politisk størrelse. Det advares så mot det fascistiske tankegods. Virkninger. Ingen av partene ønsket at striden skulle eskalere. Den katolske befolkning i Italia reagerte ikke meget på encyklikaen, men fascistene forstod at en eskalasjon kunne utløse en reaksjon som ville være skadelig for deres stilling i samfunnet. Etter en formell overenskomst ble de konkrete konfliktområdene regulert. Auguste Chapdelaine. Auguste Chapdelaine eller 马赖 "Ma Lai" (født 6. februar 1814 i La Rochelle-Normande i Frankrike, drept ca. 29. februar 1856) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende prestekongregasjonen Det parisiske ytremisjonsselskap. Han ble drept for sin tros skyld på misjonsmarken i Sør-Kina. Virke i Kina. Auguste Chapdelaine forlot Frankrike i 1852 for å virke i den katolske misjon i provinsen Guangxi i Kina. Etter et opphold i Guangzhou kom han til Guangxis hovedstad Guiyang ut på våren 1854. I desember dro han sammen med Lu Tingmei til landsbyen Yaoshan i Xilin fylke der han møtte den lokale menighet på rundt 300 katolikker. Han feiret messen den 8. desember der. Ti dager etter sin ankomst der ble han arrestert og satt i Xilins fylkesfengsel. Etter 16 eller 18 dager ble han løslatt. Fransk samtidig stikk av p Chapdelaines henrettelse Tidlig i 1855 forlot han Guizhou, men kom tilbake til provinsen i desember samme år. Der ble han angitt av en slektning av en fersk konvertitt den 22. februar 1856. De kristne tryglet Auguste om å flykte, men han svarte: «Hvis jeg drar, vil dere lide for det. For å redde dere fra større skade, må jeg bli hos dere». Han ble arrestert i Yaoshan, sammen med noen kinesiske kristne, på ordre av Zhang Mingfeng, stedets nye mandarin, den 25. februar 1856. Anklagene gikk ut på at han var pervers og rettferdiggjorde alle forbrytelser. Han ble utsatt for kraftig pryl og stengt inne i et lite jernbur som ble hengt opp ved fengslets port. Han var allerede død da han ble hentet ut og halshogd. Hans legeme ble kastet til dyrene. Politiske følger. Etter fransk, diplomatisk påtrykk ble den aktuelle mandarinen senere degradert. Men hendelsen kom til å bli anvendt som en foranledning for det franske engasjementet i annen opiumskrig (1856-1860). Artikkel 13 av Tianjintraktaten som ble undertegnet da krigen var over, tilkjente den kristnre misjon rett til å spre sin tro og etablere seg i innlandet av Kina, samt i å skaffe seg fast eiendom der. Helligkåring. August Chapdelaine ble saligkåret i 1900, og helligkåret av pave Johannes Paul II den 1. oktober 2000. Samtidig ble tilsammen 120 kinamartyrer helligkåret den dagen. Den 3. oktober 2000 reagerte det offisielle nyhetsbyrået Xinhua med en melding der det ble tegnet et svært negativt bilde av pater Chapdelaine. Mesanmast. Mesanmast betegner aktre mast på seilskip. Navnet mesanmast kommer fra gaffelseilet som står på denne masten som kalles mesan eller mesanseil. Uklar opprinnelse. Ordet kan ha sin opprinnelse i det spansk/italienske "mesane/mezzana" som betyr «det midterste», og i så fall betegnet mesanmast opprinnelig den midterste masten på tremastede skip. Andre kilder refererer til det arabiske ordet "mazzan" som kan ha kommet inn i vår terminologi via middelhavslandene. Mesanmast på forskjellige skipstyper. På en fullrigger har mesanmasten også råseil, og kan også betegnes jiggermast eller kryssmast. På andre seilskip har den akterste masten bare gaffelseil. Enkelte skipstyper som f.eks kutter og yawl har en liten mesanmast aktenfor rorstammen. Denne kalles da gjerne papegøyemast. Enkelte brigger, brigantinere og barker ble utstyrt med en ekstra mesanmast aktenom den egentlig mesanmasten. Denne masten (som konstruksjonsmessig kunne være en papegøyemast) ble kalt snaumast og båtene ble gjerne også kalt snau. Sammensetninger med "mesan". Mesan går igjen i en rekke sammensetninger som mesangaffel, mesanvant og mesanbom. I enkelte sammenhenger skrives og uttales sammensetninger med mesan som to ord, som f.eks i: mesan klofall og mesan toppseil. Forventning (psykologi). Forventning er innen psykologi subjektiv forestilling om fremtiden. Før en forandring er det en forventning om forandringen. Således er de sterkeste forventningene hos et menneske et markert trekk i personligheten og kanskje viktigste nøkkel til personlig utvikling. Forestillingen kan være positiv, håp, optimisme. Forestillingen kan være negativ, håpløshet, pessimisme. Sykelig forventning omfatter ønsketenkning, griskhet, overdreven lyst og besettelse, naivitet, falsk troskap eller fortrengning. Den norske Rhododendronforening. Den norske Rhododendronforening ble stiftet den 30. mai 1997 i Bergen. Foreningens formål er å øke interessen for og kunnskapen om Rhododendron. Dette skjer blant annet ved utgivelse av medlemsblad, møter, ulike kurs, for eksempel poding, foto og frøformering, hagebesøk, utstillinger, plantebytte, studieturer m.v, etablering av bok og billedsamling og samarbeide med grupper og foreninger med lignende formål. Foreningen har tyngdepunkt i og rundt Bergen, men har også to lokalforeninger, Rhododendron-Sør med sete i Arendal og Rhododendron-Øst med sete i Oslo. Den norske Rhododendronforenig har vokst jevnt og sikkert og har i dag ca. 330 medlemmer. De aller fleste fylker er representert i foreningen, men hovedtyngden av medlemsmassen befinner seg i Bergen og Hordaland. Rhododendronforeningen har siden starten hatt et meget godt og fruktbart samarbeide med Det norske arboret på Milde ved Bergen. Her finnes også den største offentlige Rhododendronsamlingen i Norden. Foreningen gir ut tidsskriftet Lapprosen tre ganger i året. Det arrangeres ofte turer utenlands, og medlemmene kan delta i en årlig import av planter fra Skottland. Det finnes Rhododendronforeninger i Danmark, Sverige, Finland og ellers i mange land rundt i verden. Tianjinmassakeren. Tianjinmassakeren den 21. juni 1870 anses som en av de mest arketypiske og viktigste "jiao'an" eller «misjonærhendelser» i den seneste fase av Qing-dynastiet i Kina. Hendelsen markerer slutten på den så langt relativt samarbeidsvillige ånd mellom fremmedmaktene og Tongzhi-keiserens hoff, og innvirket kraftig på den pågående reforhandling av Tianjintraktaten av 1858. Forhistorie og hendelsforløp. I juni 1870 spredte det seg rykter om kidnappinger i det sentrale og nordlige Kina, og man beskyldte som regel katolske misjonærer for å stå bak, Katolske nonner drev mange barnehjem og tok imot alle, uansett om de var syke eller faktisk nær døden. Ofte gikk de ut på gatene på leting etter småbarn som var blitt overlatt til seg selv; det var et nokså alminnelig fenomen at særlig jentebarn kunne få slik behandling av sine foreldre. Mange av de sykelige barne døde etter en kort tid på barnehjemmene. Det ble hevdet av antimisjonskrefter at barna ble avlivet av søstrene. Antikatolske mandariners forfatterskap spilte en viktig rolle for at slike rykter fikk grobunn. I lange tider hadde det kommet skrifter som understreket at kristendommen var uforenlig med kinesiske verdier. Mange hevdet at denne vestlige religion bare var en korrumpering av buddhismen, og ikke hadde noe av verdi å tilføre det konfucianske Kina. Denne polemikken fikk en skarpere brodd fra 1860, og landet ble oversvømmet av pamfletter som tok direkte sikte på å oppflamme følelsene. Én av de traktatene var "Bi xie ji shi" («Fakta som avverger heresi»). Her ble det spilt på at det kinesiske uttrykket for katolisisme, «Den himmelske herres religion», ligner lydlig på «grynt fra den himmelske gris», ved at Jesus ble fremstilt som en gris. Teksten forteller at Jesus ble korsfestet fordi han forførte Judeas lederes hustruer og døtre, og til og med kongens konkubiner. På korset utstøtte han høye rop, ble forvandlet til en gris og døde. Det fortelles at de utenlandske misjonærer fjerner fostre og morkate fra gravide kvinner, klemmer øynene ut av konvertittene og bruker dem i alkymi, og forfører kinesiske kvinner. Den 18. juni 1870 ble det arrestert en mann i Tianjin som hevdet at han hadde solgt barn til det lokale katolske barnehjems vaktmester. Dette oppflammet ryktene. Misjonærene var klare over at det var antivestlige krefter i embedsverket som pustet til ilden. Kinesiske myndigheter hadde så et møte med lokale franske myndigheter i Tianjin som etter andre opiumskrig hadde protektoratsrettigheter i forhold til den katolske misjon. Dette førte til å begynne med til at spenningen avtok noe. Men under et komplisert og ikke helt oppklart hendelsesforløp den 19. juni tiltvang den franske konsul Fontanier seg adgang til yamenet til den lokale kinesiske magistrat. En rasende mengde samlet seg utenfor, og det kan se ut til at konsulen lot sine folk åpne ild. Folkemengden ble ytterligere ansporet av dette, og tok livet av konsulen og hans rådgiver. Deretter gikk de løs på katolske institusjoner i byen og ødela dem, og drepte 20-40 kinesiske katolikker og 21 utlendinger. Drapene av de franske nonnene, tilhørende kongregasjonen vincentinerinnene, skjedde på grufullt vis. Det hele fant sted den 21. juni. Nonnene som ble anklaget for overgrepene mot barnehjemsbarn fikk klærne revet av seg, ble voldtatt, fikk brystene skåret av og øynene gravd ut før de til slutt ble brent levende. Etterspill. Franskmennene sendte da kanonbåter til Tianjin, og den franske regjering krevde reparasjoner og represalier. Den aldrende embedsmannen Zeng Guofan ledet forhandlingene fra kinesisk side. Det endte med at 18 kinesere ble henrettet; kanskje var det ikke dem som hadde begått udådene, bevisene var svake. 25 andre ble dømt til hardt straffearbeid ved grensen, og skadeserstatninger og reparasjoner på sammenlagt 492.500 tael. Kineserne sendte så en delegasjon med en formell beklagelse til Frankrike, der de fikk foretrede for den midlertidige franske statssjef Adolphe Thiers i november 1871. Donnelly Rhodes. Donnelly Rhodes (født 4. desember 1937 i Winnipeg, Manitoba) er en canadisk skuespiller. For det norske publikum er Rhodes best kjent for rollen som "Dutch Leitner " i TV-serien "Soap", men han har også spilt i science fiction-serien "Battlestar Galactica". Tidlig liv og familie. Han er sønn av den canadiske teaterskribenten Anne Henry, og er av skotsk-irsk avstamning. Han har spilt sammen med sin bror, Tim Henry, i "Famous Jury Trials" (1971) på den canadiske tv-kanalen CTV. Han ble født og vokste opp i Winnipeg, Canada, og gikk på skole for å bli en skogvokter i National Park Service i Manitoba, og vervet seg så i the Royal Canadian Air Force som mekaniker, før han begynte på sin lange og suksessfulle skuespillerkarriere. Skuespillerkarriere. Rhodes studerte ved the Manitoba Theatre Center og videre ved the National Theatre School in Canada. Etter å debutert profesjonelt på scene som "Stanley Kowalski" i Tennessee Williams-stykket "A Streetcar Named Desire" gikk Rhodes videre til å spille i en rekke tv-serier fra 1960-tallet og frem til 2008, blant de mest kjente er roller i canadiske serien "Da Vinci's Inquest", "Millennium", "X-Files" og "Soap". Battlestar Galactica. I 2003 ble tv-serien fra 1970-tallet, "Battlestar Galactica" brakt tilbake til live, selv om det i første omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien "Battlestar Galactica". "Battlestar Galactica" ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og varte i fire sesonger med Rhodes i en gjentagende rolle som «Dr. Cottle», "Galacticas skipslege. Rhodes var en av tre finalister for å spille rollen som «Col. Saul Tigh», men den birollen gikk til slutt til Michael Hogan. Produsentene av serien, som var imponert av Rhodes, tilbydde han så den gjentagende rollen som «Dr. Cottle» istedenfor. Radio Drama og komedie. Rhodes er stemmen til den amerikanske presidenten ved starten på hver episode av CBC Radio One space opera/komedie-serien "Canadia 2056. Andre priser. "Listen under er ikke komplett, se " Filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Elvegjellesnegler. Snegler er regnet som en delikatesse. Elvegjellesnegler (Viviparidae) er en gruppe snegler som lever i ferskvann, i sakterennende elver. Det er bare registrert to arter fra denne familien i Norge. Utseende. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Selve kroppen har ofte flekker i gult eller oransje. De nyfødte sneglene er omtrent 5-7 millimeter lange ved fødselen. De er fullt utviklet, med et lite skal og er miniatyrer av den voksne. Levevis. Elvegjellesnegler lever i ferskvann, bekker, elver og innsjøer. De kan også finnes i sumper med dårlig vann. De lever av råtnende planter, alger, plankton og åtsler. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne inndelingen omfatter stort sett bare de europeiske ned til artsnivå. Viviparidae er en delgruppe av Caenogastropoda. Kujbysjev (by). Kujbysjev, kalt Kainsk til 1935 (russisk: Куйбышев), er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Om (en sideelv til Irtysj), rundt 300 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 48 500 (2005 est.), 48 848 (folketelling 2002), 51 200 (folketelling 1989). Kujbysjev ble grunnlagt i 1722 som et militært fort kalt "Kainskij Pas" (russisk: Каинский Посад). I 1782 ble det gitt nytt navn, Kainsk (russisk: Каинск), og innvilget bystatus. I 1935 ble byen omdøpt til Kujbysjev, etter Valerian Kujbysjev, som ble sendt i eksil til Kainsk i 1907 og bodde her i to år. Claude Piron. Claude Piron (født 26. februar 1931, død 22. januar 2008), var en sveitsisk psykolog, lingvist, oversetter og forfatter. Han var født i Namur, Belgia. Fra 1956 til 1961 var han oversetter for FN. Han oversatte til fransk fra kinesisk, engelsk, russisk og spansk. Han var medlem av Akademio de Esperanto, æresmedlem av Universala Esperanto-Asocio (UEA) og medlem av Esperantlingva Verkista Asocio. Etter sitt arbeide for FN, jobbet han for Verdens helseorganisasjon. Han underviste også i esperanto ved det statlige universitet i San Francisco. Han var psykoterapist, og underviste ved det psykologiske fakultet ved Genèves universitet fra 1973 til 1994. Hans franskspråklige roman "Le Défi des langues – Du Gâchis au bon sens (1994)", er en slags psykoanalyse av internasjonal kommunikasjon. Han skrev mange verk på esperanto. Hans forfatterskap inkluderer lærebøker, romaner, noveller, poesi, faktabøker og artikler. Hans mest kjente verk er "Gerda Malaperis" og "La Bona Lingvo". Hans skrev også romaner under pseudonymet "Johán Valano". "Gerda Malaperis" er en lærebok i krimromanformat, som i første kapittel bruker basisk grammatikk og vokabular, og så blir hvert kapittel gradvis mer avansert. Når du er ferdig med boken, kan du Esperanto. I "La Bona Lingvo", skriver han om grunnleggende lingvistiske og sosiale aspekter ved esperanto. Han argumenterer for at man på esperanto kan uttrykke seg mer fritt enn på andre språk. Piron oversatte sanger fra flere språk, og noen ganger framførte han dem selv. I 1982 kom lydkassetten "Frandu Piron" ut. Togutsjin. Togutsjin (russisk: Тогучин) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Inja (ei sideelv til Ob), 125 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 22 179 (folketelling 2002), 23 189 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt som en landsby på 1600-tallet. Bystatus ble innvilget i 1945. Byens industrivirksomheter ligger hovedsakelig innen treforedling og næringsmidler. Finnmarkspors. Finnmarkspors er en av de to Rhododendron-artene som vokser vill i norsk natur. Den andre er lapprose ("Rhododendron lapponicum"). Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Ellers har arten en østlig utbredelse innover mot Russland, men den vokser også spredt sør til Tyskland. Den er nær beslektet med grønlandspors ("Rhododendron groenlandicum"). Planten har en litt sprikende vekst og kan bli opp til 1,2 meter, men er som regel langt lavere. Bladene er smale og læraktige med innrullet bladkant og rustfarget hårvekst på undersiden. Blomstene er hvite og kommer i tette klaser på grenspissene. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder. Finnmarkspors var tidligere skilt ut i en egen planteslekt sammen med noen få andre arter på Nordkalotten, men de ble etter inngående studier av Kron & Judd (1990) og Harry Harmaja (1991) innlemmet i Rhododendronslekten i seksjon "Ledum". Den kan gjerne dyrkes som hageplante, men bør klippes med noen års mellomrom for å få en kompakt vekst. Kupino. Kupino (russisk: Купино) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger rundt 580 km vest for Novosibirsk. Innbyggertall: 16 500 (2005 est.), 16 878 (folketelling 2002). Kupino ble grunnlagt i 1886 og fikk innvilget bystatus i 1944. FirstClass. FirstClass er et dataprogram som ble laget i Canada i 1989 til bruk i skoleverket der. I tillegg til skoleverket brukes også programmet i forretnings- og organisasjonsliv. Programmet installeres på en server. Brukere kan med et brukernavn og et passord koble seg på serveren ved hjelp av et klientprogram som kalles FirstClass klient. I løpet av 90-tallet ble det også mulig å koble seg på med vanlig nettleser, enten på datamaskin eller på mobiltelefon. All data og informasjon ligger på serveren. Ingen data blir liggende på brukerens maskin. Brukere på serveren kan deles i grupper og ha forskjellige tilganger til hverandres informasjon, data og tilstedeværelse. Kommunikasjon mellom bruker og server kan være åpen (http) eller kryptert med SSL (https) eller gjennom FirstClass sin egen krypteringsalgoritme eller den åpne CAST-128 krypteringsalgoritmen. Programmet brukes for samhandling. - Kalender (både personlige og evt felles kalendre) - Kontakter (både personlige og evt fellesadresser) - Filarkiv (både felles og private) - Dokumenter (har innebygget egen tekstbehandler) - Direktemelding (chat internt mellom de i sin gruppe på serveren) - Hjemmeside (alle brukere har egen hjemmeside med mulighet for blogg og podcast) - Læringsplattform / LMS (mulighet for klasserom, karakterlister og elektroniske prøver) Lamark Carter. LaMark Carter (født 23. august 1970 i Shreveport, Louisiana) er en tidligere amerikansk tresteghopper. Han har en personlig rekord på 17.44 meter, oppnådd i juni 1998 i New Orleans. I 2004 testet han positivt på salbutamol. Arnaud Casquette. Arnaud Casquette (født 16. april 1978) er en mauritisk lengdehopper. Han fikk 7. plass under Samveldelekene 2002. Han konkurrerte også i OL 1996 og OL 2000. Casquettes personlige rekord er på 8.13 meter, oppnådd i juli 2003 i Sestriere. Den mauritiske rekordholder er Jonathan Chimier med 8.28 meter. I 2005 testet han positivt på cannabis og ble suspendert mellom desember 2005 og juni 2006. Kjell Magne Johansen. Kjell Magne Johansen (født 3. desember 1946) er en norsk politiker og ordfører i Saltdal kommune for Arbeiderpartiet fra 1999 til 2011. Han ble etterfulgt av Finn Obert Bentsen fra samme parti. Johansen ledet en flertallskoalisjon bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Han har vært ordfører i kommunen siden 1999. Før dette var Johansen rektor ved Saltdal videregående skole. Stor ferskvannsgjellesnegl. Stor ferskvannsgjellesnegl ("Viviparus contectus" (Millet 1813)) er et bløtdyr og tilhører gruppen Caenogastropoda. Stor ferskvannsgjellesnegl har en nordlig utbredelse i Europa. Utseende. Skallhøyde er 40-50 millimeter og det har 5-6 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.Skallet er kjegleformet og har fin tverrstruktur på tvers av vindingene. har et «lokk» på bakkroppen som de kan bruke for å lukke eller åpne et hull i skallet. Levevis. Stor ferskvannsgjellesnegl lever i ferskvann, sjeldnere i sakterennende elver. Den føder levende unger som er omtrent 7 millimeter lange. Systematisk inndeling. Sneglene i denne gruppen var i eldre systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er i nyere systematikk utgått en regnes nå som en kunstig gruppe. Lars Evjenth. Lars Kristian Hansen Evjenth (født 10. oktober 1961) er en norsk politiker og har siden 2003 vært ordfører i Sørfold kommune for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har rent flertall i kommunen med 12 av 21 representanter etter kommunevalget 2007 hvor partiet oppnådde 55,6% av stemmene. Tveitanbakken. Tilløpet i K15-bakken og litt av unnarennet i K40, april 2011 Tveitanbakken er et skihoppanlegg i Heddal i Notodden kommune i Telemark. Anlegget har en hoppbakke med K-punkt 90 meter (bakkestørrelse 100 meter) og tre mindre bakker med størrelse K40, K15 og K8. Anlegget er eid av Heddal IL. Den første bakken i området ble bygd i 1946 og nedlagt rundt 1953. En ny bakke ble tatt i bruk i 1984 og offisielt åpnet året etter. Denne bakken ble ombygd i 1993 og 2002-2003. Tveitanbakken har vært arena for norgescuprenn, og for øvelsene i normalbakke under NM på ski i 2006. I desember 2007 og februar og desember 2009 ble det arrangert renn i kontinentalcupen for kvinner og FIS-cupen for menn i Tveitanbakken. Bakkerekord i den største bakken er 103 meter, satt av Rune Velta (Norge) 13. februar 2009 og av Jörg Ritzerfeld (Tyskland) 18. desember 2009, begge i FIS-cupen. K40- og K15-bakkene har bakkerekord på henholdsvis 43,5 meter (satt av Svein Gjørand Nordbø) og 16 meter (satt av Stig Kasin). Aberdeen (film). "Aberdeen" er en spillefilm fra 2000 regissert av Hans Petter Moland, med Stellan Skarsgård, Lena Headey og Charlotte Rampling i hovedrollene. Handlingen. Champagnen flyter og Kaisa (Lena Headey) er festen midtpunkt. Hun arbeider som advokat i London, firmaet har promotert henne, og hun elsker oppmerksomheten hun får. Neste morgen kommer nedturen når hun blir vekket av moren (Charlotte Rampling) som ringer – hun sier hun er alvorlig syk og ber Kaisa reise til Norge for å hente sin alkoholiserte far Tomas (Stellan Skargård) hjem til Aberdeen. Den motvillige Kaisa går med på dette, men oppdraget å hente faren blir alt annet enn lett… Trivia. Sangen Skarsgård nynner på igjennom filmen og som til slutt blir spilt i sluttscenen den svenske sangen "Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind" av Cornelis Vreeswijk. Ferskvannsgjellesnegl. Ferskvannsgjellesnegl ("Viviparus viviparus" (Linnaeus 1758)) er et bløtdyr og tilhører gruppen Caenogastropoda. Ferskvannsgjellesnegl har en nordlig utbredelse i Europa. Den har blitt satt ut i vann i det sentrale østlandsområdet. Utseende. Skallhøyde er 30-33 millimeter og det har 5-6 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er kjegleformet og har fin tverrstruktur på tvers av vindingene. Ferskvannsgjellesnegl har et «lokk» på bakkroppen som de kan bruke for å lukke eller åpne et hull i skallet. Levevis. Ferskvannsgjellesnegl lever i ferskvann, ofte i sakterennende elver. Den føder levende unger som er omtrent 5 millimeter lange. Systematisk inndeling. Sneglene i denne gruppen var i eldre systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er i nyere systematikk utgått en regnes nå som en kunstig gruppe. Lapprose. Lapprose ("Rhododendron lapponicum") er den mest kjente av de to Rhododendronartene som vokser i Norge. Den andre heter finnmarkspors ("Rhododendron tomentosum"). Forekomsten i de skandinaviske fjellene er svært isolert fra den øvrige utbredelsen. Arten finnes i Øst-Sibir, i Korea, i det nordlige Japan, i Alaska og Canada, på Grønland og i noen fjellområder i USA. I Norge har lapprosa en todelt utbredelse. Den vokser i små områder i Jotunheimen, i Gudbrandsdalen og i Romsdal. Det andre området er i Nord-Norge fra Saltdal til Porsanger og strekker også inn i Sverige og Finland. I Sør-Norge vokser den svært høyt til fjells, men i nord går den lavere ned. Mange tror at lapprosa kan ha overlevd istida på nunataklignende fjelltopper og siden spredt seg utover i større områder. Dette kan ha skjedd på flere kontinent. Den norske lapprosa regnes for umulig å dyrke i hager i lavlandet. Det blir rett og slett for varmt. Derimot kan varianter av "Rhododendron lapponicum" fra Japan, Sibir og Canada godt plantes i hagene. Disse er oftest en god del større enn den norske varianten, men blomstene er ganske like. "Rhododendron lapponicum" er godt kjent blant botanikere og andre planteinteresserte, men overraskende få har sett den i naturen. Dette skyldes både at den vokser på få steder og at den er så liten at de fleste overser den. Blomstringa kommer kort etter at snøen går og er over på 1-2 uker, altså før de fleste har begynt å gå i fjellet om sommeren. For mange plantearter er kalk en absolutt forutsetning for å trives, og de blir regnet som såkalte kalkindikatorer, planter som viser at fjellet er kalkholdig. For Lapprosa gjelder dette i stor grad. Ulikt andre rhododendron, som er typiske surjordsplanter, må den ha kalkholdig grunn for å kunne etablere seg og vokse. Den skal også ha full sol og helt åpent lende men samtidig fuktighet rundt røttene. Dette er en vanskelig kombinasjon som igjen begrenser utbredelsen. Thomas Thomassen. Thomas Christian Thomassen (født 19. november 1878 i Tønsberg, død 7. januar 1962) var en norsk skuespiller. Han var teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen 1925–1931 og A/S Det Nye Teater 1931–1932. 25. serierunde i Premier League 2007/08. 25. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 2. februar klokka 13:45 med Manchester City mot Arsenal. Senere på dagen ble det spilt det syv kamper. 3. februar ble det spilt det to kamper. Marikollen idrettspark. Marikollen idrettspark ligger ved Fjerdingby i Rælingen kommune i Akershus. Anlegget består av alpin- og hoppanlegget Marikollen skisenter samt fotballbaner (også kalt Rælingen stadion). Marikollen ungdomsskole ligger like ved idrettsparken. Området Marikollen idrettspark ligger på ble kjøpt av Rælingen kommune i 1948, og byggingen av anlegget startet året etter. Den første gressbanen ble sådd i 1955, og i det samme tidsrommet ble også hoppbakken bygd. Anlegget har i dag grusbane, gressbane, kunstgressbane og utendørs håndballbane. Fotballbanen er hjemmebane for Rælingen Fotballklubb. Marikollen skisenter ligger i nordøsthellingen av Marikollen. Det ble etablert i 1969, og består av hoppbakken, alpinanlegg (hovedbakken samt en mindre barnebakke), skilek- og akeområde, terrengpark, lysløyper og en liten skøytebane. Anlegget er eid av alpingruppa i Rælingen skiklubb. Skianlegget var tidligere mest kjent for hoppbakken. Den har K-punkt 88 meter (bakkestørrelse 95 meter), og bakkerekorden er 100 meter, satt av Fredrik Bjerkeengen under norgescupen 30. august 2009. Bakken fikk plastmatter i 1986, slik at den også kan brukes sommerstid. Marikollen har hatt renn i kontinentalcupen (sommer) for menn i 1999, 2000, 2001 og 2002. NM (vinter) har blitt arrangert i Marikollen seks ganger: 1961, 1963, 1971, 1975, 1981 og 1995. (Til og med 1964 ble NM bare arrangert i én bakke; de fire siste mesterskapene var normalbakke-NM.) Siden det første NM på plast i 2002 har alle normalbakke-NM på plast blitt arrangert i Marikollen. Hovedaktiviteten i skisenteret er i dag i alpinbakken, som er ca. 600 meter lang og har høydeforskjell 140 meter. Rælingen kommune ønsker å utvide og modernisere skisenteret, men Fylkesmannen i Akershus mener utvidelsen kan stride mot Markalovens formål. Marikollen (Rælingen). Marikollen er med sine 370 moh den 7. høyeste toppen i Østmarka. Den ligger helt nordøst i Østmarka, rett opp for Fjerdingby i Rælingen. På østsiden av kollen ligger Marikollen idrettspark med skianlegg og kunsgressbaner. Nukleotid. Nukleotider er mest kjent som byggesteiner i nukleinsyremolekyler (DNA og RNA), og består av en nitrogenbase koblet sammen med et sukkermolekyl (ribose i RNA og deoksyribose i DNA) og et fosfation. Nitrogenbasene heter adenin (A), cytosin (C), guanin (G), uracil (U) og tymin (T) – de tre første er felles for DNA og RNA, mens uracil (U) er spesifikk for RNA og tymin (T) for DNA. I tillegg til sin rolle i oppbygningen av nukleinsyrer spiller nukleotider ulike viktige roller i stoffskiftet: som energikilde (adenosintrifosfat (ATP) og guanosintrifosfat (GTP)), som signalmolekyler i cellene (syklisk AMP og syklisk GMP), og som viktige komponenter I kofaktorer of enzymatic reactions (koenzym A, FAD, flavin mononucleotide (FMN), NAD og NADP). Kjemisk struktur. Utgangspunktet for oppbygningen av et nukleotid er nukleosidene, som igjen består av en pentose (enten ribose eller 2'-deoxyribose) med en nitrogenbase, enten en purin- eller en pyrimidinbase knyttet til pentosens karbonatom nummer 1 via en glykosidbinding. Angående nummereringen av karbonatomer i et nukleosid (og et nukleotid) bruker man rene tall i purin/pyrimidindelen og tall med apostrof i sukkerdelen av molekylet. Nukleosidmonofosfater. Dette er det man oftest tenker på som ”vanlige” nukleotider, slike man finner lenket sammen i DNA og RNA. I disse er det knyttet én fosfatgruppe til sukkerdelen av et nukleosid. Strengt tatt kan en tenke seg 2’, 3’, og 5’-nukleotider etter hvor fosfatgruppa er koblet, men av de naturlig forekommende finner vi nesten utelukkende 5’-nukleotider. Best kjent er 5’-adenosinmonofosfat (AMP), se figuren ovenfor. Bortsett fra byggesteinene i DNA, som betegnes deoksyribonukleotider, inneholder nukleosidmonofosfat-molekylene ribose. Nukleosiddi- og trifosfater. Disse kan dannes ut fra de foregående ved at det knyttes henholdsvis én eller to ekstra fosfatgrupper til den eksisterende. Bindingen mellom to fosfatgrupper kalles en fosforsyreanhydridbinding, og er av en annen og mindre stabil type enn den mellom den første fosfatgruppa og ribose/deoksyribose. Det frigjøres energi ved hydrolyse av en fosforsyreanhydridbinding. dette er bakgrunnen for at ATP og andre nukleosiddi- og trifosfater kan fungere som energilagrere i cellene. Sykliske mononukleotider. Disse kan tenkes oppstått fra 5’-nukleotider (nukleosidmonofosfater] ved at fosfatgruppa også danner en esterbinding med hydroksylgruppa på karbonatom nummer 2’. Viktige i regulering av stoffskifteprosesser er: syklisk AMP og syklisk GMP. Nukleotidenes rolle i nukleinsyrene. Nukleotider bindes sammen ved hjelp av 3,5-fosfodiesterbindinger til lineære polymerer kalt nukleinsyrer, som er fellesbetegnelsen for DNA og RNA. Nukleinsyre består av et eller to polynukleotider som utgjør det enkelt- eller dobbelttrådete RNA og DNA. Sukkermolekylene danner sammen med fosfatgruppen den ytre grunnstrukturen i DNA/RNA-tråden, mens basene peker innover og er bundet til hverandre ved hjelp av hydrogenbindinger. Kun komplementære baser, det vil si en purin og en pyrimidin, passer sammen. A og T er komplementære baser, det samme er G og C. Rekkefølgen av de nitrogenholdige basene i DNA utgjør genetisk arv. Svalbard Science Forum. Svalbard Science Forum (SSF) er et forum for informasjon og koordinering av all forskning på Svalbard. Forumet har sete i Svalbard forskningspark i Longyearbyen og ble etablert 23. mars 1998. Styret består av representanter fra Norges Forskningsråd, Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Kings Bay, Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) (representert i styret med Kinas nasjonale polarforskningsinstitutt), og Longyearbyen Science and Education Forum (LySEF). I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, Den polske forskningsstajonen i Hornsund og Barentsburg forskningsbase observatørstatus. SSF deler ut "Arktisstipend" for feltarbeid på Svalbard til mastergradsstudenter, doktorgradstudenter og forskere fra norske utdanningsinstitusjoner. Sort enke. Sort enke ("Latrodectus mactans") er en giftig spindelvevedderkopp (Theridiidae) som taksonomisk hører hjemme blant de ekte edderkoppene (Araneomorphae). Den kalles også kamfotedderkopp og lever i Amerika, men tilnavnet "enke" eller "sort enke" blir i noen grad også brukt om andre medlemmer av slekten "Latrodectus". Beskrivelse. Den voksne hunnen er blank og sort med et rødt, timeglassformet merke på buken. Hannens merke, som også er timeglassformet, går fra gult til hvitt med en varierende skygge av orange og rødt. Den bærer også nær spinnekjertelen en liten prikk som kan variere i farge – vanligvis er den også rød, men adskilt fra timeglasset. For "L. variolus" er de to halvdelene av timeglasset gjerne formet som to separerte mønstre. En stor hunnedderkopp av denne underarten kan bli ca lang inkludert ben. Kroppen er da ca. mens hannen på det meste er halvparten så lang som hunnen. Sett i forhold til kroppsstørrelse har de lenger ben og mindre kropp, og hannen er brun og uten timeglass-merket. Som med de fleste giftige kryp, skal de kraftige fargene varsle andre rovdyr om fare. Å spise en sort enke vil vanligvis ikke drepe små rovdyr (fugler o.l.), men sykdommen som følger er ille nok for dyret til å huske at de skarpe, røde merkene betyr «ikke spis». Grunnen til at det røde merket er plassert på edderkoppens buk, er måten hunnedderkoppen henger og beveger seg opp/ned i nettet. Unge hunnedderkopper bruker store deler av tiden sin på å lete etter perfekte omgivelser. Så snart den har funnet et optimalt sted, tilbringer den ofte hele sitt voksne liv der uten å flytte videre. Ettersom de unge hunnedderkoppene først må finne et optimalt sted, har de kraftig markerte merker også på ryggen, slik at de kan bli sett av rovdyr også når de vandrer på bakken. Hannen bærer lignende merker, for å varsle når de er ute og leter etter make, men disse merkene er ikke så markante. Hannene, som er mindre giftige, er ikke en stor trussel for rovdyr, og forskjellig grad av merking hjelper jegerne å bedømme byttet: Mange store fugler spiser kun hanner, og skiller lett mellom hann- og hunndyr. Byttedyr. Den sorte enke har et variert matfat basert på en rekke insekter, ofte skrukketroll, tusenbein, enkeltfotinger og edderkoppdyr. Når byttet setter seg fast i edderkoppens nett, er "L. mactans" kjapp ut fra skjulestedet, pakker inn byttet i det sterke nettet, stikker inn brodden og dreper det med gift. Giften fungerer etter ti minutter, og byttet holdes godt fast av edderkoppen i mellomtiden. Når byttets rykninger opphører, sprøytes et enzym inn i såret, og enken frakter så byttet tilbake til skjulestedet før den fortærer det. Gift. På tross av at giften er kraftig (hele 15 ganger sterkere enn klapperslangens), er ikke disse edderkoppene store eller særlig farlige. Sammenlignet med andre edderkopper er innsprøytingen av giften verken stor i volum eller dødelig. Hunnedderkoppens giftbrodd stikker ca inn under huden. Dette er langt nok til å få injisert giften i et menneske, slik at det kan være skadelig. Hannedderkoppens gift er svakere, og hannen er ikke i stand til å injisere samme mengde som hunnen. Den faktiske mengden gift som sprøytes inn er generelt sett svært liten, både fra hannen og hunnen, og i svært få tilfeller farlig for friske mennesker med god helse. Bitt fører sjelden til døden, men selv små mengder kan føre til stort ubehag og innleggelse på sykehus. Forgiftning med døden til følge forekommer svært sjelden, sett i forhold til antall bitt per tusen mennesker. Kun 63 dødsfall ble rapportert i USA mellom 1950 og 1989. Edderkoppen har imidlertid stor geografisk utbredelse, noe som fører til at et stort antall mennesker blir eksponert for arten. Dette har gitt dyret et rykte om å være mer giftig enn hva det egentlig er. Fra Sverige har det kommet rapporter om sorte enker som er funnet i importerte biler. Det har blitt rapportert om funn også i Bergen i Norge. Gamle biler som står ubrukt er et ypperlig habitat for denne edderkoppen. Det er rapportert om ny utbredelse av arten rundt Middelhavet, som følge av klimaendringene. En søsterart av sort enke holder også til i dette området, men det hevdes altså at de mange nylig rapporterte tilfellene av bitt i 2007–2008 skyldes "Latrodectus mactans". Berdsk. Berdsk (russisk: Бердск) er en by i Novosibirsk oblast i Russland. Den ligger rundt 30 km sør for Novosibirsk. Innbyggertall: 90 700 (2005 est.), 88 445 (folketelling 2002), 79 252 (folketelling 1989). Byens opprinnelige territorium ble oversvømt av Novosibirsk-reservoaret (også kjent som "Obhavet") i 1957. Historie. Den første bosetningen ble nevnt i årene 1713–1718, da russerne bygde en festning ved samløpet mellom elvene Ob og Berd. Berdsk er dermed betydelig eldre enn den langt mer kjente nabobyen Novosibirsk. Berdsk fikk innvilget bystatus i 1944. På 1950-tallet ble byggingen av et stort vannkraftverk igangsatt ved Novosibirsk. Dette medførte at Berdsk, som lå under vannnivået på det nye reservoaret, måtte flyttes. Mellom 1954 og 1957 ble bygningene i byen flyttet til et nytt sted, og det er nå bare en liten del av den opprinnelige byen igjen på sin opprinnelige beliggenhet. Under sovjettiden ble Berdsk symbolisert av tre virksomheter: Radiofabrikken, den elektromekaniske fabrikken og den kjemiske fabrikken. De siste to har også overlevd tiden etter Sovjetunionens fall. I tillegg har det kommet til bedrifter innen næringsmiddelindustrien. Johan Munthe Cappelen. Johan Munthe Cappelen (1884–1962) var en norsk jurist og dommer. Han ble født i Oslo der han tok artium og ble cand. jur. i 1908. Han etablerte i 1916 egen sakførerforretning i Stavanger, ble høyesterettsadvokat i 1920 og var noen år kommuneadvokat i Stavanger. Fra 1939 var han byfogd i Drammen til han i 1945 flyttet til Bekkelaget i Oslo og ble lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett samt lagmann der. Han var dommer bl.a. i saker i forbindelse med landssvikoppgjøret etter den 2. verdenskrig. Han er kjent for i 1946 å ha vært den eneste som stemt mot å frikjenne politiinspektør Knut Rød for å ha deltatt aktivt i det nazistiske Statspolitiets aksjoner mot norske jøder. I 1946 ble Johan Munthe Cappelen den første sorenskriveren i Asker og Bærum der han var til han nådde aldersgrensen i 1954. Han fortsatte deretter i noen år å være konstituert lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. En usignert nekrolog over ham i Aftenposten den 31. oktober 1962 slutter med: "Han var en utpreget eksponent for det beste i norsk embedsmannskultur og hadde venner overalt." Johan Munthe Cappelen var sønn til Christen Johan Cappelen, (død 1915), og ektefellen Jessine Munthe, (død 1932). Han tilhørte den såkalte «Drammensgrenen» i den norske slekten Cappelen. Han var gift 1. med Borghild født Aanensen og 2. med Edith M. født Heiberg. I 1. ekteskap hadde han en datter, i 2. ekteskap to døtre og den ene, billedkunstneren Bodil Cappelen, var gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge. Alle Johan Munthe Cappelens døtre har etterkommere idag, med bl.a. slektsnavn Thiis, Strømsted og Endresen. Eutelsat. a> for en satellitt fra Eutelsat. Eutelsat S.A (tidligere European Telecommunications Satellite Organization) er et europeisk satellittkommunikasjonselskap. Eutelsat ble etablert i 1977, privatisert i 2001 og børsnotert på Parisbørsen 2. desember 2005. Eutelsat har hovedkontor i Paris og har 529 ansatte (2008). Eutelsat dekker over 150 land i Europa, Midtøsten, Afrika, India og store deler av Asia og Nord- og Sør-Amerika. Eutelsat er en av verdens tre største satellittkommunikasjonselskaper og har 24 satellitter, hvor 19 er selveide. Ståle Stiil. Ståle «Stiil» Gerhardsen (født 10. mars 1980) er en norsk rapper som debuterte som elleveåring med hiphop-plata "Yo!", og solgte til dobbel platina. EM på skøyter 1974, menn. EM på skøyter 1974, menn ble arrangert i Eskilstuna, Sverige. Europamester ble Göran Claeson, Amund Sjøbrend tok sølv og Hans van Helden vant bronse. Sergo Chakhoyan. Sergo Chakhoyan (født 9. desember 1969) er en tidligere armensk-født australsk vektløfter. Han har 2 VM-gull, i VM 1994 og VM i 2003, og han konkurrerte i 3 OL (1996, 2000, og 2004). Før OL 2004 i Athen, var han rangert som nummer en i verden, men etter at han ikke fikk et eneste godkjent løft i støt var han ute av konkurransen. Det siste forsøket på 207.5 kg, ville i tilfelle ha gitt Australias første gull i vektløfting siden 1984. I 2001 ble han tatt for bruk av stanozolol under Goodwill Games i Brisbane, og ble suspendert for to år. I April 2007 testet han positivt igjen, og ble utestengt på livstid. Víctor Castillo. Víctor Castillo (født 8. juni 1981 i San Joaquín, Carabobo) er en venezuelansk lengdehopper. Castillo sin personlige rekord er 8.34 meter, oppnådd i mai 2004 i Cochabamba. I 2007 ble han funnet skyldig i å ha brukt Furosemid, i en test utenfor konkurranse. Han var utestengt fra juni 2006 til juni 2008. EM på skøyter 1975, menn. EM på skøyter 1975, menn ble arrangert i Heerenveen, Nederland. Sten Stensen ble europamester, Harm Kuipers vant sølv og Piet Kleine tok bronse. 3. serierunde i Tippeligaen 2008. 3. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 12. april klokken 19:00 med Rosenborg mot Fredrikstad. Runden fortsatte med fem kamper søndag 13. april, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 14. april klokken 19:00 med Brann mot Strømsgodset. Fakta. *03 Kerstin Thorvall. Kerstin Thorvall (født 12. august 1925 i Eskilstuna, død 9. april 2010) var en svensk barnebokforfatter, illustratør og journalist. Thorvall utdannet seg til motedesigner på Beckmans 1945-1947, og debuterte som forfatter i 1959 med "Boken till dig". Hun har senere gitt ut dikt, romaner og barne- og ungdomsbøker. Med sine åpenhjertige skildringer av kvinnelige seksualitet, blant annet i boken "Det mest förbjudna", vekket hun «moralsk panikk» i hjemlandet, og ble en av Sveriges mest utskjelte (og derigjennom også mest leste) forfattere. Forfatterskapets omdømme bedret seg etter hvert, ikke minst på grunn av den delvis memoar-aktige romantrilogien "När man skjuter arbetare" (som gav henne Moa-prisen), "I skuggan av oron" og "Från Signe till Alberte" på 1990-tallet. Thorvall har illustrert blant annet "Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus" (1953) av Astrid Lindgren. Nordens Faglige Samorganisasjon. Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS) er et samarbeidsorgan for de faglige hovedorganisasjonene i Norden og ble etablert i 1972. NFS har 16 medlemsorganisasjoner bestående av Landsorganisasjonene, Tjenestemannsorganisasjonene og Akademikerorganisasjonene i de nordiske landene. Til sammen representerer NFS 9 millioner medlemmer. I Norge er LO, Unio og YS medlemmer av NFS. NFS' sekretariat ligger i Stockholm og består av 4 personer. Generalsekretær siden 16. november 2011 er Loa Brynjulfsdottir. EM på skøyter 1976, menn. EM på skøyter 1976, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo. Kay Arne Stenshjemmet ble europamester, Sten Stensen tok sølv mens Jan Egil Storholt vant bronse. Heerodden. Heerodden (tidligere "Kap Heer" og "Cap Heer") er en odde 3,8 km nord for Barentsburg på Spitsbergen. Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har en helikopterbase på Heerodden, som frakter personell til og fra Svalbard lufthavn, Longyear. Helikopterbasen er en av to helikopterbaser til ikke-allmenn bruk på Svalbard. Den andre helikopterbasen ligger på Finneset. 30. mars 2008 styrtet et russisk helikopter på Heerodden under landing. Heerodden har sitt navn etter den sveitsiske botanikeren Oswald Heer (1809–83). 37 og et halvt. "37 og et halvt" er en norsk spillefilmkomedie fra 2005, regissert av Vibeke Idsøe. Handlingen. Selma (Helén Vikstvedt) er journalist, 37 og et halvt år, aldringsprosessen er i full gang og hun er definitivt ikke der hun vil være i livet… men hun har en drøm, som riktig nok er justert ned fra å bli Norges kronprinsesse til å bli spaltist i Dagbladet. Da venneflokken iversetter en plan for å virkeliggjøre Selmas drøm, setter de i gang noe som absolutt ikke går slik de hadde tenkt seg… Sanamacha Chanu. Sanamacha Chanu (født 2. oktober 1978) er en indisk vektløfter som konkurrerte under OL 2004. Opprinnelig fikk hun 4. plass, men ble diskvalifisert etter en positiv dopingtest på et vanndrivende middel. 4. serierunde i Tippeligaen 2008. 4. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 19. april klokken 19:00 med Stabæk mot Brann. Runden fortsatte med fem kamper søndag 20. april, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 21. april klokken 19:00 med Fredrikstad mot Glimt. Fakta. *04 EM på skøyter 1977, menn. EM på skøyter 1977, menn ble arrangert 22. og 23. januar 1977 i Larvik, Norge. Jan Egil Storholt ble europamester, Kay Arne Stenshjemmet tok sølv og Amund Sjøbrend bronse. Vakuole. Vakuoler er membranavgrensede væskefylte rom som mange celler, deriblant planteceller, har. Saften i disse organellene inneholder en rekke oppløste stoffer som er med på å bestemme deres funksjon. Plantecelle, vakuolen representeres av den store blå organellen midt i cellen Valkuoler lagrer forskjellige kjemiske forbindelser, regulerer cellevolumet og regulerer vannbalansen i cellen. Zaum. Zaum (russisk: заумь eller заумный язык) er et ord som blir brukt om en språklig eksperimentering med lydpoesi, lydsymbolisme og kunstspråk utført de russiske futuristiske diktere, blant dem Velimir Khlebnikov og Aleksei Krutsjenykh. Begrepet ble lansert i 1913 av Kruchenykh, og er satt sammen av det russiske prefikset "за", «bortenfor, utenfor», og roten "ум", «sinnet, fornuften», altså «bortenfor fornuften». Et sentralt poeng er at språklyder har knyttet til seg gitte faktiske, fysiske bevegelser, noe som fører til at ord som betegner fysiske forhold med noen fom for felles kvalitet tendenserer til å inneholde de samme lydene, selv på forskjellige språk. Dette forholdet åpner også nye muligheter i diktningen, fordi ordene fratas sin mening, Man mente at et ord kunne males som et bilde, eller at et bilde kunne sammenfattes direkte i ord som beskrev formene i bildet gjennom lydene det består av. Lydene kommuniserer så tydelige ideer og følelser alene at man ikke har behov for en fornuft for å få mening. EM på skøyter 1978, menn. EM på skøyter 1978, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge. Sergej Martsjuk ble europamester, Sten Stensen vant sølv mens Jan Egil Storholt tok bronse. Carl Hagman. Carl Hagman (født 16. september 1872 i Larvik, død 6. desember 1940) var en norsk operasanger (tenor). Han startet sin sangkarriere i Larvik Sangforening. Hagman var en av våre bærende krefter rundt 1900. Han studerte blant annet for Fritz Arlberg og John Forsell i Stockholm og i Berlin for Schmidt-Keyser. Hagman debuterte i 1897 på Christiania Theater. 1900–1904 og 1908–1912 var han ved Nationaltheateret i Kristiania og ved Stockholmsoperaen fra 1908. Abdelatif Chemlal. Abdelatif Chemlal (født 11. januar 1982 i Khouribga) er en marokkansk langdistanseløper som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Han har en personlig rekord på 8:17.21 minutter, oppnådd 7. august 2007 i Stockholm. Hanne Kvist. Hanne Kvist (født 20. mai 1961 i Skjern i Danmark) er en dansk forfatter, grafisk designer og illustratør. Hun er særlig kjent for flere bøker for barn og unge, hvorav romanen "Drengen med sølvhjelmen" også er utgitt på nynorsk som "Guten med sølvhjelmen" i 1999. Hanne Kvist ble utdannet som grafisk designer ved den Grafiske Højskole i 1983. Hun har mottatt flere litterære priser i Danmark for arbeidet sitt, blant annet Danmarks Skolebibliotekarers Børnebogspris i 2005. Mercer Ellington. Mercer Kennedy Ellington (født 11. mars 1919, død 8. februar 1996) var en amerikansk jazz-trompetist, komponist og arrangør. Mercer Ellington ble født i Washington, DC og var sønn av den berømte komponisten, pianisten og orkesterlederen Duke Ellington. Da han var 18 hadde han skrevet hans første stykke som ble innspilt av faren («Pigeons and Peppers»). I 1939, 1946, 1949 og 1959 ledet han sine egne band, hvor mange av medlemmene etterhvert gikk over til å spille med faren eller å oppnå uavhengig berømmelse (særlig Dizzy Gillespie, Kenny Dorham, Idrees Sulieman, Chico Hamilton, Charles Mingus og Carmen McRae). Spesielt i løpet av 1940-årene skrev han stykker som ble standardlåter, iberegnet «Things Ain't What They Used To Be», «Jumpin' Punkins», «Moon Mist», «John Hardy's Wife» og «Blue Serge». Fra 1940 til 1941 komponerte han for faren, arbeidet som turnéleder for Cootie Williams' orkester (1941 til 1943 og en gang til i 1954) og returnerte for å jobbe for faren ved å spille althorn i 1950 og deretter jobbe som direktør og noteskriver fra 1955 til 1959. I 1960 ble han musikkinstruktør for Della Reese, fra 1962-1965 hadde han jobb som radio-DJ i New York. I 1965 returnerte han igjen til farens orkester, denne gang som trompetist og turnéleder. Da faren døde i 1974, tok Mercer over orkesteret og tok det med på turné til Europa i 1975 og 1977 (Mercers sønn, Edward Ellington, spilte i bandet sent på 1970-tallet, og hans andre sønn, Paul Ellington, tok over senere). Tidlig på 1980-tallet ble han den første dirigenten for en Broadway musical over farens musikk, "Sophisticated Ladies". Før han døde hadde "The Duke Ellington Orchestra" medlemmer som Barrie Lee Hall, Rocky White, Tommy James, Gregory Charles Royal, J.J. Wiggins, og Shelly Carrol blant mange andre. Fra sent på 1980-tallet flyttet han til Danmark og sluttet stort sett med å opptre og å skrive. Ellington døde av hjerteinfarkt en måned etter hans 70-årsdag. Merle Haggard. Merle Ronald Haggard (født 6. april 1937 i Bakersfield) er en amerikansk countrysanger, gitarist og låtskriver. Han var en av de sentrale tidlige bidragsyterne i utviklingen av "the Bakersfield sound" på 1960-tallet. Nærmest på egen hånd bragte han den elektriske gitaren inn i country. Han har gitt ut musikkalbum helt frem til 2000-tallet. 38 ganger har sangene hans toppet listene i USA og i 1994 ble han innvalgt i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Som 19 åring ble han dømt til 15 år i fengsel for biltyveri og bevæpnet ran. Han slapp med 3 år, som han satt i San Quentin State Prison. Blant hans kjente sanger er «Okie from Muskogee», «The Legend of Bonnie and Clyde» og «Hungry Eyes». Oidipus i Kolonos. Oidipus i Kolonos (også kjent som "Oedipus Coloneus", gresk "Οἰδίπους ἐπὶ Κολωνῷ") er en av de tre thebeniske tragediene av den greske dramatikeren Sofokles. Skuespillet ble skrevet før Sofokles' død i år 406 f.Kr. og produsert av hans barnebarn (ved samme navn) under Dionysus-festivalen i år 401 f.Kr. Kronologisk skjer hendelsene i "Oidipus i Kolonos" etter "Kong Oidipus" og før "Antigone". Skuespillet beskriver slutten av Oidipus' tragiske liv. Sagnene samstemmer ikke om hvor Oidipus døde, men Sofokles velger Kolonus, en landsby nær Athen og også Sofokles' eget fødested, hvor den blinde Oidipus har kommet med sine døtre Antigone og Ismene. Handling. Ledsaget av Antigone, kommer Oidipus til landsbyen Kolonus og setter seg på en stein. De blir møtt av en innbygger som krever at de forlater stedet fordi de er på hellig grunn. Oidipus gjenkjenner dette som et tegn fra profetiet om at han ville drepe sin far og gifte sin mor. Apollo avslørte også at han ved slutten av sitt liv ville dø på hellig grunn, og at han ville bli en velsignelse for området hvor han ble gravlagt. Et kor av eldre menn fra landsbyen kommer, og overtaler Oidipus til å forlate grunnen. De spør ham om hans identitet og blir sjokkert over å høre at han er Laios' sønn. Selv om de har lovet å ikke skade ham, ønsker de å utvise ham fra byen, av frykt for en eventuell forbannelse. Oidipus svarer ved å forklare at han ikke er moralsk ansvarlig for sine synder, siden han drepte sin far i selvforsvar. Han ber om å treffe deres konge, Theseus, og sier at "jeg kommer som en hellig, en som er fylt med fromhet og styrke, og bærer en stor gave til deres folk". Koret blir overrasket og overlater beslutningsansvaret til Theseus, kongen av Athen, som snart kommer. Ismene ankommer på hest og gjenforenes med sin far og søster. Hun bringer nyheter om at Eteokles har okkupert tronen i Theben fra sin eldre bror Polynikes, som på sin side samler støtte fra Argiverne for å angripe byen. Begge sønnene har hørt oraklets spådom om at utfallet av konflikten vil avhenge av hvor deres far begraves. Ismene forteller sin far at det er Kreons plan å komme og hente ham for begravelse ved Thebens grenser, uten en skikkelig seremoni. På den måten kan makten ved hans grav, slik oraklet har spådd, ikke tilfalle andre områder. Når han hører dette, sverter Oidipus begge sine sønner for ikke å behandle ham godt, i motsetning til sine døtre. Han vil ikke ta parti med noen av sine sønner, men med folket ved Kolonus, som til nå har behandlet ham godt, og ber dem om beskyttelse mot Kreon. Fordi Oidipus overskred hellig grunn, sier innbyggerne at han må utføre visse seremonihandlinger for å forsone seg med dem. Ismene tilbyr seg å utføre handlingene på hans vegne, og forlater Antigone og Oidipus. Imens ber koret om mer detaljer rundt hans incest og fadermord. Etter at han forteller sin sorgfulle historie, ankommer Theseus, og i motsetning til det nysgjerrige koret, sier han at "Jeg vet alt om deg, sønn av Laios". Han sympatiserer med Oidipus og tilbyr sin uforbeholdne støtte, noe som resulterer i at Oidipus hyller ham og tilbyr Theseus gaven som følger hans gravplass, noe som vil sikre seier i fremtidige konflikter med Theben. Theseus protesterer og sier at de to byene er venner, men Oidipus svarer med det kanskje mest kjente sitatet fra stykket. "Åh Theseus, kjære venn, kun gudene kan aldri eldes, gudene kan aldri dø. Alt annet i verden vil den allmektige tiden slette, knuse alt til intet...". Theseus gjør Oidipus til en borger av Athen, og forlater koret for å forsvare ham når han forlater stedet. Koret synger om Athens skjønnhet og prakt. Kreon, som er konge av Theben, kommer til Oidipus, viser medlidenhet overfor ham og hans barn, og sier at han bør komme tilbake til Theben. Oidipus er forferdet, og gjenforteller all skade Kreon har påført ham. Kreon blir sint og avslører at han allerede har fanget Ismene. Deretter beordrer han sine menn til også å ta Antigone til fange. Hans menn begynner å føre dem mot Theben, kanskje for å bruke dem som utpressingsmiddel for å få Oidipus til å følge med, enten gjennom et ønske om å returnere hjem, eller gjennom sinne. Koret prøver å stoppe Kreon, men han truer med å bruke makt for å bringe Oidipus tilbake til Theben. Koret kaller på Theseus, som kommer fra sin offerseremoni til Poseidon for å fordømme Kreon. Han sier "Du har kommet til en by som utøver rettferdighet, som ikke sanksjonerer utover lovverket". Kreon svarer ved å fordømme Oidipus, og sier "Jeg visste at [din by] ville besitte en person skyldig for fadermord...verre, en skapning så korrupt, avslørt som maken, den uhellige ektefellen til sin egen mor". Oidipus blir rasende og erklærer igjen at han ikke er moralsk ansvarlig for sine synder. Theseus leder Kreon vekk for å hente Oidipus' døtre. Athenerne overmanner Thebenerne og returnerer jentene til Oidipus. Oidipus vil kysse Theseus i takknemlighet, men avbryter handlingen i erkjennelsen av å fortsatt være uren. Theseus informerer så Oidipus om at en gjest har ankommet Poseidons tempel, og ønsker å snakke med ham. Det er Oidipus' sønn Polynikes, som har blitt forvist fra Theben av sin bror Eteokles. Oidipus vil ikke snakke med ham, og sier at han avskyr sønnens stemme, men Antigone overbeviser ham til å lytte ved å si at "mange andre menn har opprørske barn, høyt temperament også... Men de lytter til fornuft, de gir etter". Oidipus lar seg overbevise og Polynikes kommer inn, beklager seg over Oidipus' dårlige tilstand og ber sin far om å snakke med ham. Han forteller Oidipus om at han urettmessig er drevet ut av Theben av sin bror, og at han forbereder å angripe byen. Han vet at dette er resultatet av Oidipus ' forbannelse over sønnene, og ber faren om å gå tilbake på dette. Han går så langt som å si til sin far at "Vi deler samme skjebne". Oidipus forteller ham at han fortjener sin skjebne, og spår at sønnene vil dere hverandre i den kommende kampen. "Dø! Dø ved din egen brors hånd. Dø! Mens du dreper den samme mannen som drev deg ut! Jeg forbanner deg!". Antigone prøver å holde sin bror tilbake, og sier at han ikke må angripe Theben, så han kan unngå å bli drept av sin bror. Polynikes nekter å bli overtalt, og forlater dem. Et kraftig tordenvær følger samtalen, noe som Oidipus tolker som et tegn fra Zeus om hans nært forestående død. Han kaller på Theseus, og forteller at det er tid for å fullføre hans løfte om gaven han skulle gi til Athen. Fylt med styrke, reiser Oidipus seg og samler sine barn og Theseus for å følge med ham. En budbringer entrer og forteller koret at Oidipus er død. Han har ledet barna og Theseus vekk, badet og utført ritualer, mens døtrene sørget. Han fortalte dem at deres ansvarsbyrde nå var over, og ba Theseus om å love at han ikke ville svikte Oidipus' døtre. Så sendte han døtrene vekk, for kun Theseus kunne vite om hans dødssted, og overlevere kunnskapen til sin etterfølger. Når budbringeren kom tilbake til plassen der Oidipus sist stod, sa han at "Vi kunne ikke se mannen. Han var borte. ingensteds! Og kongen, alene, skjermet sine øyne med hendene som om et mirakel hadde åpenbart seg foran ham, og han ikke klarte å se". Theseus kommer inn med Antigone og Ismene, som gråter og sørger over sin far. Antigone ønsker å se sin fars grav, og ønsker å begraves sammen med ham, heller enn å leve uten ham. Døtrene ber Theseus om å føre dem til ham, men han minner dem på at stedet er hemmelig, og at ingen kan gå dit, for "han sa at hvis jeg holdt mitt løfte, ville jeg holde landet fritt for skade for alltid". Antigone er enig, og ber om å få følge tilbake til Theben hvor hun håper å stoppe De sju mot Theben. De drar mot Athen. Det er mindre handling i dette stykket, sammenliknet med "Kong Oidipus", og mer filosofisk diskusjon. Her diskuterer Oidipus sin skjebne, som fortalt av orakelet, og hevder at han ikke er fullt skyldig for sine draps- og incesthandlinger, og at disse ble utført i uvitenhet. Til tross for å ha blitt blind og utvist, og blitt møtt av vold fra Kreon og sine sønner, blir Oidipus til slutt akseptert og forent med Zeus. Heterogen longispira. "Heterogen longispira" er et bløtdyr og tilhører gruppen Caenogastropoda. Den er eneste art i slekten "Heterogen" og lever bare i Lake Biwa, Honshu, Japan. Utseende. "Heterogen longispira" er en ganske stor snegle. Skallhøyde er 20-50 millimeter og det har 4-5 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er kjegleformet og har fin tverrstruktur på tvers av vindingene. "Heterogen longispira" har et «lokk» på bakkroppen som de kan bruke for å lukke eller åpne et hull i skallet. Levevis. "Heterogen longispira" lever i ferskvann. Den føder levende unger. Systematisk inndeling. Sneglene i denne gruppen var i eldre systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er i nyere systematikk utgått en regnes nå som en kunstig gruppe. Ernst Wilhelm Nay. Ernst Wilhelm Nay (født 11. juni 1902 i Berlin, død 8. april 1968 i Köln) var en tysk klassisk modernistisk maler. Biografisk. Ernst Wilhelm Nay (til høyre) 1960 hjemme foran bildet "Gelbfeder in Rot" i samtale med en kunstsamler Etter humanioralinjen ved høyere skole (tilsvarende norsk gymnas) i Schulpforta, begynte han i bokhandlerlære i 1921. Etter ett år kuttet han ut, og fikk seg småjobber, mens han arbeidet med maleri på egen hånd. Han tok med seg tre bilder og viste til Karl Hofer i 1924, og ble hans elev som stipendiat ved malerklassen i Hochschule für bildende Künste i Berlin. Han fikk sitt mesterelevbrev i 1928. I årene som fulgte, reiste han mye, med opphold i Paris, Roma og Bornholm. Fra Vietzkerstrand, Pommern, laget han i 1935 og -36 en serie bilder kalt "Dünen- und Fischerbilder" (Sanddyne- og fiskerbildene). Året etter ble to av hans bilder hengt ut som «entartete kunst». Nay var en venn av Edvard Munch, og besøkte ham. Han var også to ganger i Lofoten og malte serien "Lofotenbilder". Tross entartetheten, ble han utkommandert til tjeneste i den andre verdenskrig, og ble karttegner ved den tyske vestfronten. I hemmelighet fortsatte han å male, tross vanskene med å få tak i kunstnermateriell. Etter krigen bodde han til 1951 i Hofheim, Taunus. Han flyttet deretter til Köln, hvor han døde av hjertesvikt 1968. Han er bisatt på Melaten-Friedhof. Verker og arbeider. Etter studietiden regnes han for å ha fulgt utviklingen til Edvard Munch et stykke på vei. Nays bilder ble med tiden mere og mere fjerne fra det figurative, og han arbeidet mot slutten utelukkende med fargefelter, der sammensetning, rytme og linjeføringer var hovedsak. Han blir derfor regnet som umulig å klassifisere, utover de vage begrepene modernisme og abstrakt kunst. Han arbeidet vanligvis i serier, der en til å begynne med kunne se spor av motivene, for å gjøre dem mere og mere abstrakte som variasjoner over et gitt tema. Fram til 1948, var det «"Hekate-bilder"», deretter «"die Fugalen Bilder"». I 1954 begynte han serien «"Skivebilder"». Hans «"Øyebilder"» ble begynt i 1963, fulgt av hans «"Senere bilder"» Han ga også ut en avhandling om kunstteori: "Vom Gestaltwert der Farbe" i 1955. Han var deltaker på de tre første documenta biennalene i Kassel. Han mottok flere priser, og ble æresmedlem av Akademie der Künste i Berlin i 1956. Det tyske postverket har gitt ut et minnefrimerke med hans motiv "Gelbfeder in Rot" på. Son House. Eddie James «Son» House jr. (født 21. mars 1902, død 19. oktober 1988) var en amerikansk bluessanger og -gitarist. Han var en viktig bidragsyter til deltabluesen. House gjorde innspillinger for Paramount Records i 1930 og for Alan Lomax til Kongressbiblioteket i 1941 og 1942, før han ble «glemt» og så gjenfunnet etter omfattende leting inspirert av den økte interessen for amerikansk folkemusikk og blues på 1960-tallet. Da spilte han blant annet inn gospelsangen «John the Revelator». I 1980 ble House posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Houses spillestil bygget på tydelige, gjentakende rytmiske figurer, ofte spilt med en bottleneck og sang inspirert av lenkegjengers arbeidssanger. Han opptrådte hovedsakelig med musikk tenkt for dans, så musikken måtte høres selv i bråkete lokaler. House var Muddy Waters' fremste inspirator og inspirerte også Robert Johnson, som bearbeidet flere av Houses sanger til egen bruk. Det var House som på 1960-tallet stadig beskrev hvordan Johnson hadde gitt sin sjel til Djevelen i bytte med musikalske evner Mer nylig har bandet The White Stripes dedikert albumet "De Stijl" til ham. House ligger gravlagt på Mt. Hazel Cemetery i Redford Township, Michigan nær Detroit. Luís de Camões. Luís de Camões (1524-1580), bemerk det blinde øyet. Luís de Camões grav, Jerónimosklostret i BelemLuís Vaz de Camões (ca 1524 – 10. juni 1580) var portugisisk forfatter og i slekt med Vasco da Gama. Han regnes som Portugals nasjonalforfatter og sammenlignes med Homer, Vergilius og Dante. Han skrev en anselig mengde lyrikk og drama, men er mest kjent for sitt epos "Os Lusíadas", som betyr «Lusus’ ætlinger» eller «Lusiadere» = «Portugiserne». 10. juni, hans dødsdag, er Portugals nasjonaldag, "Dia de Camões, de Portugal e das Comunidades Portuguesas". Hans filosofiske verk "Parnasum til Luís Vaz" er tapt, stjålet sammen med deler av "Os Lusíadas" av misunnelige fiender mens han oppholdt seg i Mosambik. Portrettet til høyre er et litografi etter et tenkt portrett. Fattig lavadel. Svært lite om Camões’ første år er kjent. Han var fra lavadelen, sønn av Simão Vaz de Camões og Anna de Sá e Macedo, og familien kom fra nordlige Portugal i regionen Chaves i nærheten av Galicia. I en tidlig alder forlot faren sin hustru og sønn for å gjøre seg rik i India, kun for å dø i Goa i de påfølgende år. Hans hustru giftet seg igjen. Luís Vaz de Camões synes å ha levd et delvis privileget liv og ble først utdannet av dominikanerne og jesuittene. Deretter studert han humanistiske fag ved Universitetet i Coimbra, skjønt ingen opptegnelser kan vise at han var registrert, hvor hans onkel Bento de Camões var prior ved det berømte klosteret Santa Cruz og universitetsrektor ved universitet. Han hadde tilgang til eksklusiv litteratur, blant annet klassiske greske, romerske og latinske verker, og leste selv latin og italiensk, og skrev på spansk foruten sitt morsmål. I 1542 flyttet de Camões til Lisboa og levde et utsvevende liv. Som hans kjærlighetspoesi kan attestere, var han en romantiker og en idealist. Det gikk rykter om at han ble forelsket i Catherine de Ataíde, en hoffdame hos dronningen, og dessuten i prinsesse Infanta Maria, søster av kong Johan III av Portugal. Det er også sannsynlig at en indiskret hentydning til kongen i hans skuespill "El-Rei Seleuco", foruten andre, tilsvarende hendelser var blant grunnene til at han flyktet fra Lisboa i 1548 og til provinsen Ribatejo hvor han bodde hos venner som ga ham kost og losji i seks måneder. I militæret. Monument til Luís de Camões i LisboaHan lot seg innrullere i de militære styrkene utenlands og reiste til Ceuta i Nord-Afrika i nærheten av Gibraltarstredet i løpet av våren 1549. I løpet av et slag mot maurere i Marokko mistet han et øye. I 1551 kom han tilbake til Lisboa som en endret mann, men fortsatt som en bohem. I 1552, i løpet av den religiøse festen Corpus Christi, i Largo do Rossio, stakk han en kniv i nakken på en viss Gonçalo Borges, en kongelig tjenestemann, og han ble satt i fengsel. Hans mor tryglet for hans løslatelse, besøkte kongelige ministre for å be om nåde, og han ble løslatt året etter på betingelsen å betale 4 000 réis og tjenestegjøre tre år i militæret i Asia. Han reiste i 1553 til Goa, hvor hans far hadde dødd før ham, ombord i seilskipet "São Bento" under kommando av Fernão Alves Cabral og var framme seks måneder senere. Vel i Goa ble de Camões satt i gjeldsfengsel for ubetalte skylder. Han fant Goa «en stemor for alle ærlige menn», men han studerte de lokale skikker og mestret den lokale geografi og historie, men tok snart verving i militærekspedisjonene til Rødehavet. På sin første ekspedisjon deltok han i et slag langs Malabarkysten på sørlige Indias vestside. Slaget ble fulgt av stridigheter langs handelsruten mellom Egypt og India. Flåten dro til slutt tilbake til Goa i november 1554. I løpet av sin tid på land fortsatte han skrive foruten å skrive brev for analfabetene ombord på flåten. På slutten av hans obligatoriske tjenestetid ble han forfremmet til øverste sikkerhetsoffiser i Macao. Han hadde ansvaret for bestyre eiendommene til avdøde og savnede soldater i Asia. I løpet av denne tiden arbeidet han med sitt episke dikt "Os Lusíadas" i en grotte. Han ble senere anklaget for misligheter og reiste til Goa for svare på anklagene ved en rettssak. I løpet av sjøreisen tilbake langs elven Mekong langs kysten av Kambodsja ble han skipbrudden. Han berget sitt manuskript, i henhold til senere bilder ved å holde det over hodet mens hans svømte, men hans kinesiske elskerinne druknet. Hans overlevelse er blitt forstørret i en legendarisk detalj i eposet hvor overlevde han ved å klynge seg til vrakdeler. Fattigdom i Lisboa. I 1570 kom han atter tilbake til Lisboa, og to år senere fikk han utgitt "Os Lusíadas". Som vedlag for sitt dikt, en hyllest til det portugisiske empiret, eller kanskje for sine tjenester i Asia ble han tildelt en liten pensjon av den unge og ulykkelige kong Sebastian I av Portugal (styrte 1557–1578). I 1578 hørt han om det forferdelige nederlaget i slaget ved Alcazarquivir hvor kong Sebastian ble drept og den portugisiske hæren utryddet. De spanske troppene nådde Lisboa da Camões skrev til kapteingeneralen av Lamego: «Alle vil se at det som var så kjært for meg, var mitt fedreland, som jeg var tilfreds med å dø for, ikke i det, men med det». Han levde de siste årene i stor fattigdom og døde i Lisboa i 1580 i en alder av 56. Begravelsen ble bekostet av veldedige midler. Omdømme. Portrett av Luís de Camões av Fernão Gomes (1548-1612), antagelig samtidig.Luís Vaz de Camões avbildes som regel i rustning og med laurbærkrans, tilsvarende de ord som Ofelia beskriver den unge prins Hamlet i William Shakespeares stykke av samme navn. Han eide, sier hun, «The courtier’s, soldier’s scholar’s eye, tongue, sword» — «Adelmannens, soldatens, den lærdes øye, tunge og sverd». Kun to veger sto åpen for Camões, å gå kirkens tjeneste eller i hæren, og han valgte det siste, men med klassisk utdannelse skrev han ved siden av. Camões betraktes som Portugals nasjonalskald på grunn av "Os Lusíadas" — "Lusiadere", men ikke utelukkende. Som lyriker regnes han blant de fremste. Han dyrket de ny italienske verseformene, men opprettholdt også de tradisjonelle, hjemlige verseformene. Han overgikk sine forgjengere med et enkelt og klart språk og en myk og utvungent rytme. Han var påvirket av Petrarca som de romerske klassikere, men kanskje mest av Dante. Temaet var oftest den pessimistiske kjærligheten hvor jordisk kjærlighet er en gjenklang av den himmelske skjønnhet. "Os Lusíadas" har fått tittelen etter den fiktive Lusus som i henhold til legenden kom til Portugal sammen med Odyssevs og grunnla nasjonen og som han kalte "Lusitania". Det poetiske navnet for portugisere er derfor "lusiadene" som tittelen henspiller på. Camões forteller om Vasco da Gama og de andre portugisere som seilet rundt Kapp det gode håp og dermed fant en ny sjøveg til India. "Os Lusíadas" er et humanistisk epos med hedenske innslag framstilt med kristen framtoning, med konfliktfylte følelser for krig og imperiet, kjærligheten til hjemlandet og dragningen etter mannlige, heroiske eventyr. Som i de klassiske epos, eksempelvis i forbildene Vergilius’ "Æneiden" og Homers "Odysseen", er gudene en viktig del av "Os Lusíadas". På mange måter spiller gudene en viktigere rolle enn menneskene i diktverket, selv om renessansedikteren Camões forklarer rasjonelt deres tilstedeværelse som fabelvesener uten annen hensikt enn å forskjønne en dikters verk. I "Os Lusíadas" har Venus rollen som de sjøreisendes spesielle beskytterinne, leder deres ferd og griper inn når situasjonen blir vanskelig som når Neptun sender en storm mot skipet. Hun er også vennlig nok til å heve en vidunderlig øy opp av havet med vakre og villige nymfer. Som hos Homer står guder mot guder, og Bacchus, som i følge gresk mytologi skal være av østerlandsk opprinnelse, akter å forsvare India mot de fremmede og legger ut tallrike feller for dem. Grunnen er at Bacchus frykter undergangen om Vasco da Gama kommer fram til sitt mål. Camões begynte å skrive eposet i 1550, men det ble ikke ferdig før i 1570, nær tyve år senere. Verket betegner høydepunktet i Portugals gullalder. Hans hensikt var å skrive et verk som kunne måle seg med andre lands nasjonalepos. Gjennom å strekke fortellingen gjennom flere århundre er det også et verk om overgangen fra middelalderen og til tidlig moderne tid. Verkets hovedperson er Portugal selv. Pamela Chepchumba. Pamela Chepchumba (født 8. mars 1979) er en friidrettsutøver fra Kenya. Hun har sine beste plasseringer i terrengløp. Under VM i terrengløp i Lausanne, Sveits i 2003, ble hun tatt for doping. Hun hadde fullført som 6. kvinne, men ble diskvalifisert. 7. serierunde i Tippeligaen 2008. 7. serierunde i Tippeligaen 2008 startet fredag 16. mai med fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 19. mai klokken 19:00 med HamKam mot Strømsgodset. Fakta. *07 Nordien. Nordien er et konstruert nordisk språk, og er reflekterer språk som tysk, engelsk, hollandsk, svensk, dansk, norsk og islandsk. Språket ble konstruert for å være enkelt, men uten å bryte med det tyske regelssettet. Joels bok. Joels bok er en del av den jødiske Tanákh, og også Det gamle testamente i den kristne Bibelen. Joel er en del av en gruppe med tolv profetiske bøker. Profeten. Joel holdt antakeligvis til i Kongeriket Juda, siden hans gjerning var med det folket. Han nevner flere ganger Juda og Jerusalem (1:14; 2:1, 15, 32; 3:1, 12, 17, 20, 21). Navnet Joel var vanlig i Israel, og menes ofte å bety "Yahweh er God" eller "Jehovah er Gud". Joel. Joel er navnet på flere personer i Bibelen. Ramblin' Jack Elliott. Ramblin' Jack Elliott (født Elliott Charles Adnopoz, 1. august 1931 i New York) er en amerikansk folkemusiker. Rømte hjemmefra som femtenåring og reiste noen måneder med en rodeo, før han etter en tid slo seg sammen med Woody Guthrie og reiste med ham som en slags læregutt. Elliot kjente etterhvert Guthries sanger svært godt, og lærte dem og Guthries teknikk videre både til Guthries sønn Arlo Guthrie og den unge Bob Dylan. Elliot formidlet og tolket gamle sanger til nye publikum i større grad enn han skrev selv; han fikk for vane å introdusere sanger av Bob Dylan med «her er en sang av min sønn, Bob Dylan», noe som førte til at Dylan skal ha figurert som Elliots sønn. Elliott var med på Dylans "Rolling Thunder Revue" og opptrer også i filmen "Renaldo and Clara", som «Longheno de Casra». Elliott spiller akustisk gitar i tradisjonell 'flatpick'-stil, og synger ofte humoristiske, men lakoniske sanger og spiller og munnspill. Han spiller amerikansk folkemusikk fra en rekke sjangre, deriblant country, blues, bluegrass og "folk". Tilnavnet «Ramblin'» skal ikke ha noen sammenheng med Elliots omflakkende livsstil, men snarere at han gjenga en lang rekke fortellinger og historier før han svarte på de enkleste spørsmål. Østen (CD-album). "Østen" er et musikkalbum med den norske hiphop-gruppen Pen Jakke utgitt i 2000. Albumet var debutplaten til gruppen som for alvor satte Fredrikstad-kvartetten på det norske hiphop-kartet. Vanlig strandsnegl. thumb Vanlig strandsnegl, stor strandsnegl eller kattsnegl, er et bløtdyr og tilhører sneglene i gruppen strandsnegler. Denne marine sneglen lever under tidevannssonen på berg og klipper og er vanlig langs hele norskekysten. Utseende. Vanlig strandsnegl er den største av strandsneglene i Norge og kan bli 4 cm lang. Larvestadier frittlevende (pelagisk) i vann og de ånder med gjeller. Vanlig strandsnegl og spiss strandsnegl er ganske like, men kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset, det vil si leppenes vinkel i forhold til spiret. Liten strandsnegl finnes helst i den øvrerste halvdelen av fjæra, mens vanlig strandsnegl foretrekker den nedre halvdelen. Levevis. Vanlig strandsnegl lever på 0-70 meters dyp, på steinbunn, vanligvis under tidevannsonen. Ikke på sandbunn. Den tåler ikke en lengre periode i luft, uten å tørke ut. Den har ikke utviklet lunge, slik som noen andre strandsnegler. Mat. Vanlig strandsnegl er regnet som snacks i flere land, blant annet i England og Frankrike. John Sykes. 200px John Sykes (født 29. juli 1959 i Reading, Berkshire), er en engelsk heavy metal/hard rock-gitarist som har spilt med Streetfighter, Tygers of Pan Tang, Badlands, Thin Lizzy, Whitesnake, Blue Murder, og som soloartist. Gitaristene Gary Moore og Michael Schenker var viktige inspirasjonkilder for unge Sykes, som i 1982 skulle bli oppdaget av Phil Lynott, for så å bli en del av soundet til den siste utgaven av Thin Lizzy. Det var Lynott som foreslo at unge Sykes skulle gjøre som han selv, nemlig bytte ut det originale plekterbrettet av plast på sin gitar til et av speil. Dette skulle bli et av Sykes kosmetiske varemerker. På begynnelsen av 1980-tallet spilte Sykes i bandet Badlands med sin kommende Whitesnake-kollega, bassisten Neil Murray (dette bandet må ikke blandes sammen med eks. Ozzy Osbourne gitarist Jake E. Lees Badlands). Sykes ble rekruttert til Whitesnake i 1984, da David Coverdale hadde fått råd av sin produsent og platebransje-guru, John Kaldoner om å sparke de daværende gitaristene Mickey Moody og Mel Galley, for så å skaffe seg en gitarist av mer virtuost kaliber. Valget falt på John Sykes. Sykes spilte på Whitesnakes mest sukksessrike album "Whitesnake" fra 1987, som inneholdt hitsinglene "Is This Love?" og "Here I Go Again", samt "Crying in the Rain" og "Still of the Night". På denne innspillingen benyttet Sykes seg av to Boogie Coliseum «heads» (gitar forsterkere) og sin favoritt Gibson Les Paul Custom gitar. Gjennom sitt bidrag på dette albumet rakk Sykes å bli en av de mest innflytelsesrike gitarister på 1980-tallet. Sykes rakk aldri å turnére med Whitesnake på 1987-turnéen, da han ikke kom overens med Coverdale, noe som endte med at Sykes forlot bandet. Han ga ut i 1989 albumet Blue Murder, sammen med Carmine Appice på slagverk og Tony Franklin på bassgitar, hvor Sykes også er vokalist. Soloartisten John Sykes' låt «Cautionary Warning» ble brukt i animasjonsserien Black Heaven i 1999. Sykes gjorde en eksklusiv opptreden med keyboardisten Derek Sherinians solo album fra 2004 "Mythology", der han spilte ved siden av Zakk Wylde på sporet «God of War». I 2006 fikk han sin egen signatur Gibson Les Paul Custom som var modellert etter hans favorittgitar. Denne gitaren brukte han på hele sin turné med Thin Lizzy i 2007. Turnéen var ment som en hyllest til hans gode venn og mentor, Phil Lynott (1949–1986). Diskografi. Tygers of Pan Tang Thin Lizzy Generasjon Hip Hop. "Generasjon Hip Hop" er en EP utgitt av hip hop-gruppen Pen Jakke i 2001. Pen Jakke ble oppløst samme høst, og dette ble deres siste utgivelse. Lydia Cheromei. Lydia Cheromei under Amsterdam maraton i 2008 Lydia Cheromei (født 15. mai 1977 i Kenya) er en kenyansk langdistanseløper. Cheromei vant bronsemedalje på 10 000 meter under junior-VM i friidrett i 1990, og junior-klassen i terrengløp under i VM i 1991. I 2006 testet hun positivt på Klomifen, og ble med det suspendert fra mai 2005 til mai 2007. Broren hennes Joseph Cheromei driver også med løping. Slim Harpo. Slim Harpo (født James Moore 11. januar 1924, død 11. januar 1970) var en amerikansk bluessanger og munnspillspiller.. På slutten av 1930-tallet og på 1940-tallet fremførte han country blues på lokale utesteder som Harmonica Slim. Han akkompagnerte senere sin svoger Lightnin' Slim både i studio og på konsert, før han i 1957 gjjorde sine første innspillinger. Han ga ut en serie RnB-singler som ble populære, blant dem «Rainin' In My Heart» fra 1961. Rolling Stones ga ut versjoner av Harpos sanger «I'm a King Bee» og «Shake Your Hips»; sistnevnte dannet grunnlag for ZZ Tops «La Grange». Harpo var aldri fulltids musiker og hadde en egen lastebilbedrift. Han døde av hjerteattakk. I 1985 ble Harpo posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Merkaba. Merkaba også stavet, Merkabah er det guddommelige lys som blir brukt av de oppstigende mestrene for å kontakte de som er "tunet inn" med de høyere verdener. "Mer" betyr lys. "ka" betyr spirit. "ba" betyr kropp. Mer-Ka-ba betyr ånd/kropp omringet av energifelt av lys. Det ligner energien som i menneskets DNA. Enkelte tror at det binder sammen ånd/kropp fra en dimensjon til en annen. I moderne esoteriske læretekster blir det fortalt at merkaba er en interdimesjonal vei, eller metode som består av likevektig størrelse, til tetrahedra av lys fra en felles kilde. Platon var inne på tanken da han selv er omtalt om disse geometriske figurene. Se mer info om Platon. Fortet ved Vechten. Fortet ved Vechten er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i den Utrechtse kommunen Bunnik og ligger mellom denne og byen Utrecht, like ved E35 (A12). Fortet ble bygget i 1867-70, nesten eksakt på samme stedet som romerne hadde lagt flåtebasen Castellum Fectio. Rundt 1885 var det beregnet for en bemanning på ca 620 og hadde en bestykning på ca. 80. Det er idag (2008) dels skjult av trær, noe som tidligere tjente til å kamuflere det. Dette fortet befinner seg på krysningspunktet mellom den nye hollandske vannlinjen og den nordøstlige grensen til det romerske riket. Sammen med blant annet fortene ved het Hemeltje, Hoofddijk og Rijnauwen var dette fortet en del av den fremskutte linjen som ble bygget på østsiden av byen Utrecht. Av fortene i den fremskutte linjen var Rijnauwen og Vechten de to største, og de hadde mer eller mindre samme oppgave: De skulle forsvare Houtense vlakte som takket være at det lå høyere enn omgivelsene, ikke kunne inunderes og jernbanelinjen mellom Utrecht og Arnhem i Gelderland. Fortets bygninger er fordelt over et område på 23 ha, hvorav 17 ha befinner seg innenfor vollgravene. Fra 1950 frem til 1996, da fortet ble overtatt av Staatsbosbeheer, var det forsvarets 150. depot der non-ferro og ferro-metaller samt gummislanger og -dekk ble lagret. Fortets deler. Dette fortet kan deles i tre: et innvendig fort, redutten og ytre fortifikasjoner. Inne på fortet ligger 16 større og mindre bygninger, totalt har disse en overflate på 7 000  m². Bygningene er dekket av jord, og bygget av 16 millioner mursten. Fortet har trekk fra to ulike systemer, det polygonale systemet og systemet der bastioner brukes. Fortene ved Vechten og Rijnauwen har flere fellestrekk, blant annet er redutten bygget som et lite fort innenfor det store. Dette var siste skanse når fortet ble angrepet. I reutten ligger fem kasematter, og stenene disse er murt opp med er spesiallaget. Taket går over i veggene, begge er buet, og murstenene i dem er laget slik at de passer nøyaktig sammen, noe som var meget arbeidsintensivt. I kasematten finnes en smijernstrapp som går opp til en kanonslede som kan brukes til å heise våpnene opp på taket av redutten. Rundt 1880 ble en kaserne føyd til mellom to flankebatterier. Den er bygget slik at bomber ikke skulle kunne destruere den. Den har en poterne på hver side, og i midten er fremdeles overgangen til flankebatteriets gamle poterne synlig. Tre av fortets kasematter er fra 1939 og utstyrt med kupler av smijern. De fleste kasemattene av denne typen ble sprengt av tyskerne, og jernet ble gjenbrukt innen våpenindustrien. Replika av et romersk vakttårn ved fortet Fortet idag. I 1996 overtok Staatsbosbeheer eiendomsretten til fortet. Etter eierskiftet brukes bygningene blant annet til camping, friluftsaktiviteter og konferansevirksomhet. En av dem er innredet til informasjonssentrum. Redouten er stengt for besøkende i vintermånedene, da overvintrer fem ulike flaggermusarter der: skjeggflaggermus ("Myotis mystacinus"), frynseflaggermus ("Myotis natteri"), dvergflaggermus ("Pipistrellus"), brunlangøre ("Plecotus auritus") og vannflaggermus ("Myotis daubentonii"). Områdets historie. Nær fortet har arkeologiske undersøkelser påvist rester etter et castellum fra Romerrikets tid. Dette hadde navnet Fectio, noe som vises på Peutingers kart. Til minne om dette castellum har man i senere tid plassert en minnesten ved en av veiene til fortet. Eksterne lenker. Vechten Fortet ved Vuren. Gangen imellom tårnfortet og kontreskarpgalleriet (som tjente som kaserne Fortet ved Vuren er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i kommunen Lingewaal i den nederlandske provinsen Gelderland, der det er plassert ved elven Waal mellom landbyen Vuren og byen Gorinchem. Fortet ble bygget på elven Waals nordlige dike, rett ovenfor Slott Loevestein. Det var omgitt av en vollgrav og på diket mot elven lå en enkel redutt av jord. Fortet hadde tre hovedoppgaver: sammen med Slott Loevestein skulle det stenge tilgangen til elven, videre beskytte slusene som befant seg foran og bak fortet og dessuten beskytte den gamle festningsbyen Gorinchem mot direkte angrep. I 1844 ble en redutt og en lunett føyet til, og i løpet av årene 1847 til 1849 ble fortet utvidet med et nytt, bombesikret tårn med kjeller og to etasjer og en diameter på 40 meter. Dette ble bygget i fortets redutt, og rundt dette ble en vollgrav med vindebro anlagt. De neste omfattende forandringene fant sted i 1873-'79 da tårnets øverste etasje ble revet fordi det på grunn av høyden kunne fungere som et enkelt mål. En dekningsvoll av jord med et Artilleribatteribatteri ble føyd til, redutten ble føyd sammen med lunetten og østsidens forsvar ble forbedret ved at et frittstående contrescarpgalleri ble bygget. Videre ble en bombesikret kaserne med remiser bygget nord i fortet. På denne tiden kunne opptil 500 soldater forlegges her. Fortet idag. Fortet ved Vuren eies av Staatsbosbeheer, mens stiftelsen "Wandel & FietsForten" driver et overnattingssted og kafé her. I den varme årstiden finner ulike arrangementer sted, som for eksempel sykkelturer og vandringer med basis i fortet, mens flaggermusene overtar fortet om vinteren og bruker det til vintersøvn. Blant fugleartene som finnes rundt fortet er kattugler og isfugler. Eksterne lenker. Vuren Damu Cherry. Damu Cherry (født 29. november 1977) er en amerikansk hekkeløper. Under VM innendørs i 2006 kom hun på syvende plass, og tok andre plass i IAAF World Athletics Final 2006. Cherry har en personlig rekord på 12,44 sekunder, fra juli 2006 i Lausanne. I 2003 testet hun positivt på 19-Norandrosteron,og ble utestengt i to år. Strandsnegler (familie). Strandsnegler (Littorinidae) er ei gruppe små marine snegler. De finnes i hele verden og i Europa er det ni arter, hvorav fire er representert ved Norskekysten. Disse små sneglene lever i og under tidevannssonen. Strandsnegler lever ofte i tette konsentrasjoner. Noen lever i mudder, sand eller blant tang. Andre på leire, stein eller berggrunn. Noen foretrekker treverk. Strandsnegler er motstandsdyktige mot tørke og klarer seg ganske lenge i luft. Skallet har plass til en del sjøvann noe som kan forklare at de kan overleve i luft ganske lang tid. Men de er avhengige av å bli oversvømmet av tidevannet. De tåler også godt temeratursvigninger og et høyt saltinnhold i vannet. Hunnen til spiss strandsnegl ("Littorina saxatilis") beskytter avkommet ved at de lever inne i hennes skall den første tiden. Christophe Cheval. Christophe Cheval (født 25. februar 1971 i Somain) er en tidligere fransk sprinter som spesialiserte seg på 200 meter. Hans personlige rekord er 20.41 sekunder, fra juli 1998 i Dijon. Under EM i 1998 i Budapest, Ungarn fikk han sjette plass på favorittdistansen 200 meter, og sølvmedalje på 4 x 100 meter sammen med lagkameratene Thierry Lubin, Frederic Krantz og Needy Guims. I OL i 2000 i Sydney, Australia, kom det franske stafettlaget (4x100 meter) på femte plass. Laget bestod denne gang av Frederic Krantz, Needy Guims, David Patros og Christophe Cheval. I 2001 ble Cheval dopingtatt for nandrolon. Prøven ble tatt under VM 2001 i Edmonton, Canada. Han ble utestengt fra januar 2002 til januar 2004. Liten strandsnegl. Liten strandsnegl ("Littorina neritoides") er et bløtdyr og tilhører sneglene i gruppen strandsnegler. Denne marine sneglen lever lavt nede i tidevannssonen på berg og klipper. Den kan tåle en lengre periode i luft uten å tørke ut. Larvestadiene er frittlevende (pelagisk) i vann. De har utviklet lunge og ånder med gjeller. Freguesia de Nossa Senhora de Fátima. thumb Freguesia de Nossa Senhora de Fátima er det nordligste og største av bydelene (egentlig "menighet"ene, "freguesias" på portugisisk) på Macaohalvøya i Macao. Den har et areal på 2,7 kvadratkilometer og en befolkning på 126,000, noe som utgjør 40.3% av halvøyas landmasse og rundt en tredjedel av befolkningen (2008). Frem til 1970-årene var meget av landet her jorbruksmarker, men nå er det tett bebyggelse. Nå er 41% av Macaos fabrikker her. Freguesiaen er nordøst for Freguesia de Santo António og Freguesia de São Lázaro. Wuchuan Gelao Miao. Wuchuan Gelaozu Miaozu 务川仡佬族 苗族自治县 ("Wùchuān Gēlǎozú Miáozú Zìzhìxiàn ") er et autonomt fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Laogai. Kart over laogaileirer i Kina. Basert på Harry Wu og Fang Lizhi; "Laogai--The Chinese Gulag", 1992 Laogai (kinesisk: 勞改, pinyin: "Láo găi", forkortelse av "Laodong Gai'"zao" 勞動改造), som betyr «reform gjennom arbeid», er et slagord innen det kinesiske strafferettssystem, og benyttes som en henvisning til Folkerepublikken Kinas tvangsarbeidsleirer for straffanger. Det blir til tider feilaktig sammenblandet med omskolering gjennom arbeid, som hører hjemme i Folkerepublikkens system for administrativ forvaring. Systemet ble introdusert i 1957 av Mao Zedong, for å ta seg av «høyreavvikere» og liberale intellektuelle. Det skulle da være mulig å holde dem i reformfangenskap i fire år. I 1960-årene holdt det kinesiske fengselsvesen et stort antall personer som ble ansett som å være for kritiske til regjeringen, eller «kontrarevolusjonære». Fengsler ble organisert som fabrikker. Mange av dem som var blitt arrestert av politiske eller religionsfiendtlige grunner ble imidlertid løslatt sent i 1970-årene ved begynnelsen av Deng Xiaopings reformer. I 2003 ble ordet «laogai» oppført i Oxford English Dictionary. Systemet består fremdeles. Høsten 2007 sendte en gruppe på 69 kinesiske akademikere et åpent brev til regjeringen og den nasjonmale folkekongress der de oppfordret til at "laogai"fengsling opphørte umiddelbart ettersom det var lovstridig. Blant undertegnerne var økonomiprofessoren Mao Yushi, som selv ble fordømt som «høyreorientert» i 1950-årene. Systemet utløste heftig debatt i september 2007, da det ble kjent at en bonde i Henan ble sendt til en "laogai" for to år selv om påtalemyndigheten hadde frafalt anklagene mot ham for vandalisme. Økonomiprofessor Hu Xingdou ved Beijings tekniske universitet, også en av undertegnerne, sa i et intervju at «der rettssamfunnet ikke fungerer, kan det ikke blomstre opp noen sosial stabilitet» eller oppnås noe «harmonisk samfunn». Positano. Positano er en liten by på Amalfikysten i provinsen Salerno i Campania i Italia, med 3.943 innbyggere (31. januar 2006). Byen er preget av turisme. Den har steile gater og mange trapper; forfatteren John Steinbeck kalte Positano «verdens eneste loddrette by». Walter Macon Lowrie. Walter Macon Lowrie (født 18. februar 1819 i Butler i Pennsylvania i USA, drept 19. august 1847 til sjøs i Hangzhoubukten i Kina) var en amerikansk protestantisk kinamisjonær som ble drept av sjørøvere. Han regnes av noen som den første protestantiske martyr i Kina, skjønt etter en vanligere forståelse av martyr gjør dette mer usikkert (det er ikke åpenbart at han ble drept fordi han var misjonær). Walter M. Lowrie var en av sønnene til den fremtredende skotskfødte amerikanske politiker Walter Lowrie. Han studerte ved "Princeton theological seminary" og ble ordinert i november 1841. Han bekersket både gresk og hebraisk. Den 19. januar 1842 seilte han ut med kurs for Kina for å slutte seg til presbyteranernes misjon der. Etter to års virke i Macao ble han stasjonert i Ningbo i 1845. I august 1847 deltok han på en misjonærkonferanse i Shanghai, og på veien tilbake til Ningbo ble den lille båten han seilte med angrepet av et piratskip. Piratene, bevæpnet med sverd og spyd, bordet og plyndret alt av verdi. Bekymret for at Lowrie skulle kunne vitne mot dem kastet de ham overbord. Verker (posthume). "The Land of Sinim, or an Exposition of Isaiah xlix, 12", Philadelphia, 1850 "Sermons Preached in China" New York, 1851 "Memoir of W. M. Lowrie", New York, 1849; Philadelphia, 1854-55 og 1880 Ponte de Sai Van. Ponte de Sai Van eller Sai Van-bruen 西灣大橋 er en bro i den tidligere portugisiske kolonien Macao, i Folkerepublikken Kina. Den er 2,2 km lang og der den tredje broen som knytter øya Taipa til Macaohalvøya. Den ble innviet 19. desember 2004. Bruen har to dekk, og det nederste er beregnet for bruk når byen rammes av sterk vind, som i taifun. Under slike forhold må de to øvrige bruene, Ponte Governador Nobre de Carvalho og Ponte de Amizade, stenges. Det er også avsatt plass til et togspor til bruk for det planlagte Macau Light Transit System. Spiss strandsnegl. Spiss strandsnegl eller steinsnegl ("Littorina saxatilis") er et bløtdyr og tilhører strandsneglene. Spiss strandsnegl finnes helst i den øvrerste halvdelen av fjæra, eller tidevannsonen, mens vanlig strandsnegl foretrekker den nedre halvdelen. Spiss strandsnegl lever av alger som den beiter på berget. Den kan tåle en lengre periode i luft uten å tørke ut og har utviklet en lunge. Vanlig strandsnegl og spiss strandsnegl er ganske like, men kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset, det vil si leppenes vinkel i forhold til spiret. Spiss strandsnegl føder levende unger. Hunnen beskytter avkommet ved at de lever inne i hennes skall den første tiden. Larvestadiene er frittlevende (pelagisk) i vann. Ponte de Amizade. Ponte de Amizade eller Vennskapsbroen (友誼大橋, også kjent som 新澳氹大橋) er en bro i den tidligere portugisiske kolonien Macao i Folkerepublikken Kina. Den har fire kjørebaner og sammenknytter Macaohalvøya med øya Taipa. Den var den annen bro som ble bygd over det brede sundet. Ponte de Amizade and the HK-Macau Ferry Terminal Byggingen begynte i juni 1990. og broen ble åpnet for trafikk i mars 1994. Den er den lengste av alle de tre broene over sundet, og er på 4700 meter, hvorav 800 m viadukt. Bredden er på 18 m. Den har to høye buktninger for å kunne slippe gjennom skipstrafikk. Det høyeste punktet er på 30 moh. Beijings universitet for kinesisk medisin. Beijings universitet for kinesisk medisin (kinesisk: 北京中医药大学, pinyin: "Běijīng Zhōngyī Yào Dàxué ", engelsk: "Beijing University of Chinese Medicine") er et universitet i bydistriktet Chaoyang i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1956. I september 2000 ble Beijings høyskole for akupunktur-moxibustsjon og ortopedikk-traumatologi slått sammen med Beijings universitet for kinesisk medisin. Det undervises både på kinesisk og på engelsk. Universitetet er del av prosjekt 211; det kinesiske undervisningsdepartements plan fra 1995 for utvikling av et hundretall av landets universiteter til særlig fremstående eliteinstitusjoner. Derav prosjektets navn: 21 for det 21. århundre, 1 som forkortelse for hundre universiteter. Daozhen Gelao Miao. Daozhen Gelaozu Miaozu 道真仡佬族 苗族自治县 (" Dàozhēn Gēlǎozú Miáozú Zìzhìxiàn ") er et autonomt fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Woodstock Theological Center. Woodstock Theological Center er et uavhengig teologisk forskningsinstitutt i Washington, D.C. i USA. Det ble grunnlagt i 1974, og er har sitt navn fra Woodstock College, et tidligere jesuittseminar i delstaten Maryland. Senteret er nå (2007) huset ved Georgetown University, men er ikke del av dette jesuittuniversitetet. Woodstock College. Woodstock College i USA var et presteseminar for jesuittene fra 1869 til 1974. Det lå opprinnelig ved Patapsco River i Woodstock i Maryland, vest for Baltimore. Sopm følge av tilbakegangen av prestekall til jrsuittordenen stengte colleget sin "campus" i Maryland i 1969 og flyttet til New York City der det samarbeidet med Union Theological Seminary og Jewish Theological School. Men antallet studenter dalte fortsatt, og colleget ble avviklet i 1974. Bluefields. Bluefields er hovedstad i den autonome regionen Atlántico Sur ved Nicaraguas kyst mot Atlanterhavet; regionen kalles også Miskitokysten etter indianerne som bor der. Bluefields går tilbake til sjørøverbosettningen som ble grunnlagt av den nederlandske fribytteren Abraham Blaauwveldt i 1601. Den 11. oktober 1903 fikk den bystatus under president José Santos Zelaya. Frem til 1986 var den hovedstad i provinsen Zelaya, da ble delt i de autonome regionene "Atlántico Sur" og "Atlántico Norte". Byen har 50 178 innbyggere (2005). Bare ca 3 % av dem er miskitoindianere. En stor andel av byens befolkning er har afrokaribisk bakgrunn, er protestanter og snakker engelsk. Noen gjennomgående veiforbindelse de 385 km fra hovedstaden Managua finnes ikke. Man må først ta buss til Rama og derfra fortsette med båt på Rio Escondido til Bluefields. Wladimir Ledóchowski. Grev Wladimir Ledóchowski S.J. (født 7. oktober 1866 i Loosdorf ved St. Pölten i Østerrike, død 13. desember 1942 i Roma) var en polsk adelsmann og jesuittordenens 26. generalsuperior. Ledóchowski stammet fra en gammel polsk adelsslekt. Han var broren til den saligkårede ordensgrunnleggeren grevinne Maria Teresia Ledóchowska og den hellige ordensgrunleggeren grevinne Ursula Ledóchowska, og slektning av kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski. Fra 1877 til 1884 var Ledóchowski elev ved Theresianum i Wien og var samtidig pasje ved det keiserlige hoff. Etter matura (eksamenm artium) studerte han jus i Wien 1884/1885|85. Så trådte han inn i presteseminaret i Tarnów. Mellom 1886 og 1889 studerte Ledóchowski filosofi ved Collegium Germanicum et Hungaricum i Roma, og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana. Studiene endte med graden "Dr. phil". I 1889 var han ved presteseminaret i Starawies ved Krakow og blre presteviet i 1894. I 1900 ble kan rektor ved jesuittkollegiet i Krakow. I 1901 avanserte han til viseprovinsial for de galisiske provinser, og året etter ble han provinsial for disse områder. Dette embede hadde han til 1906. Den 8. september 1906 kalte den nettopp valgte generalsuperior Franz Xaver Wernz til ordenssekretær i moderhuset i Roma. Etter at Wernz døde den 19. august 1914, ble Ledóchowski valgt til ordenens 26. generalsuperior. På grunn av Italias inntreden i første verdenskrig i 1915, la han for en periode ordensledelsen til Zizers ved Chur i Sveits. Da Vatikanet i 1918 satte i kraft en ny kirkerett, tilpasset Ledóchowski jesuittenes ordensrett til denne; prosessen med omleggingen var ferdig i 1923. Ernst Bergmann. Ernst Bergmann (født 7. august 1881 i Colditz i Sachsen i Tyskland, selvmord 16. april 1945 i Naumburg) var en tysk filosof og forkjemper for nasjonalsosialismen. Han studerte filosofi og tysk filologi ved Universitetet i Leipzig og fikk doktorgrad i 1905. Deretter fortsatte han med studier i Berlin. Senere vendte han tilbake til Leipzig der han ble privatdosent ved universitetet i 1911, og professor i 1916. Han utviklet en religiøs filosofi med mystiske aspekter. Senere sluttet han seg til nasjonalsosialismens tankegods og ble en av nazismens fremste akademiske forkjempere. Han arbeider "Die deutsche Nationalkirche" og "Die natürliche Geistlehre" ble satt på Vatikanets liste over forbudte bøker ("Index Librorum Prohibitorum") i hhv. in 1934 og 1937. I verket "Die 25 Thesen der Deutschreligion" anså han at Det gamle testamente og deler av Det nye testamente ikke var passende for Tyskland. Han hevdet at Jesus ikke var jøde, men snarere av nordisk bakgrunn. Han foreslo Adolf Hitler som den nye messias, og anså hakekorset som et egnet symbol som kunne erstatte det kristne kors. Han begikk selvmord i 1945 etter at de allierte inntok Leipzig. Wanghiatraktaten. Wanghiatraktaten, (kinesisk: 中美望厦条约, pinyin: "Zhōng-Měi Wàngxià tiáoyuē") er en av de traktater som blir kalt de ulikeverdige traktater som fremmede makter var i stand til å avtvinge Qing-dynastiets Kina etter Opiumskrigen. Den gjaldt USA og Kina og ble undertegnet den 3. juli 1844 i landsbyen Wanghia nord i den portugisiske kolonien Macao. Dette er nå Macaos bydel Mong Ha på Macaohalvøya. Undertegnerne var amerikanernes fullmektige Caleb Cushing og den kinesiske generalguvernør for Guangxi og Guangdong, Qiying. Innholdet er lik Nanjingtraktaten (1842), ved at de rettigheter som da ble innrømmet Storbritannia også ble gjort gjeldende for USA. Det betød at tidligere handelsinnskrenkelser ble opphevet fra kinesisk side. Wanghiatraktaten er imidlertid mer spesifikk enn sitt forbilde og innrømmer amerikanske borgere ytterligere rettigheter. Slik fikk amerikanerne i traktatens artikkel 17 tillatelse til å kjøpe fast eiendom for kirke- og syhehusbygg og for gravplasser. Med artikkel 18 opphevde den forbudet mot at utlendinger lærer seg kinesisk. Artikkel 21 unndro, på liknende måte som britene i Humentraktaten, amerikanere fra straffeforfølgelse fra det kinesiske rettsvesen. På ett punkt var amerikanerne imidlertid mer på kinesisk side enn britene hadde vært. Artikkel 33 forbød opiumshandel. Amerikanere som forbrøt seg mot dette, skulle overleveres til den kinesiske justis. Merritt Parkway. 120px100px Merritt Parkway, oppkalt etter kongressmannen Schuyler Merritt fra Connecticut, er en amerikansk motorvei med begrenset adgang (ikke for lastebiler eller busser) i Fairfield County i Connecticut. Den er en av de få motorveier i USA som er blitt designert som "National Scenic Byway". Den er en del av "Route 15" og løper fra grensen mot staten New York i Greenwich, der den viderefører Hutchinson River Parkway til Housatonic River i Stratford, der den avløses av Wilbur Cross Parkway. Merritt kan skjelnes fra Wilbur Cross fremfor alt ved at den er for det meste mer naturskjønt anlagt og ved at alle broer den passerer under ble arkitektutformet av en og samme arkitekt i "Art deco"-stil, men samtidig slik at alle broene var unike. Merritt Parkway er en av USAs eldste såkalte parkways. Strekningen fra Greenwich til Norwalk ble åpnet 29. juni 1938, og resten ble ferdig i 1940. Nikita Bitsjurin. Nikita Jakovlevitsj Bitsjurin (Никита Яковлевич Бичурин) (født 29. august 1777, død 11. mai 1853), bedre kjent under sitt munkenavn Iakinf (Иакинф), Iakinf Bitsjurin, var en viktig tidlig sinolog. Han kom fra en tsjuvasjisk prestefamilie og studerte ved det russisk-ortodokse presteseminaret i Kazan. I 1802 ble han tonsurert og så sendt til Beijing i Kina. Der tilbragte han de neste 14 år av sitt liv. Han interesserte seg sterkt for Kinas historie og kinesisk språk. Denne interessen var så altoppslukende at den religiøse iver kom i annen rekke. Det gikk ikke bedre enn at han til slutt ble anklaget for religiøs slapphet, fratatt sin abbedrang og fengslet i Valamoklosteret i Ladoga. Der oversatte han mane gamle kinesiske dokumenter som tidligere hadde vært ukjente for europeerne. Hans forfatterskap innen kinesisk og mongolsk historie ble etterhvert meget omfattende, og det gikk også inn på områdenes geografi, landbruk, religion og statistikk. I 1837 åpnet han den første språkskole for kinesisk i Den russiske rike. Hans bidrag til kinaforskningen var grunn til at han ble opptatt som medlem av de russiske, de prøyssiske og franske vitenskapsakademi. Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti (kinesisk: 中国共产党中央政治局 pinyin: "Zhōngguó Gòngchǎndǎng Zhōngyāng Zhèngzhìjú"), inntil 1927 kalt Sentralbyrået (中央局), er en gruppe på 19 til 25 personer som fører tilsyn med Det kinesiske kommunistparti. Til forskjell fra politbyråer i andre kommunistpartier er den politiske makten i politbyrået sentralisert i Polibyråets stående komité. Politbyrået utnevnes nominelt av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti, men i praksis har Politbyrået vært selvrekrutterende. Politbyråets makt har i høy grad sammenheng med at dets medlemmer samtidig innehar nøkkelstillingene i Folkerepublikken Kinas statsapparat og utøver personlig kontroll over de vesentlige stillingsbesettelser. Dessuten har noen politbyråmedlemmer betydelige maktbaser i regionene. Hvordan Politbyrået organiserer sitt arbeid internt er noe uklart, en det synes som om det fulle Politbyrå trer sammen månedlig og Politbyråets sående komité ukentlig. Dagsorden synes å være kontrollert av Partiets generalsekretær, og beslutningene fattes som konsensusvedtak og ikke ved avstemning. Politbyrået kom tidlig i 1980-årene noe i skyggen av Sekreteriatet for det kinesiske kommunistparti under Hu Yaobang, men har gjenvunnet sin status etter at Hu gikk av i 1987. Perleflodens delta. Perleflodens delta (珠江三角洲; "Zhusanjiao") i Folkerepublikken Kina er både en geografisk region og en politisk-økonomisk region. Den omfatter områdene der Perlefloden og dens bielver renner ut i Sørkinahavet. Geografisk og geologisk må den sies å omfatte de lavereliggende områder rundt elvearmene som renner ut i havet, og da er det et spørsmål om Hongkong og Shenzhen kan medregnes ettersom de ligger i fjellandskaper som ikke gjennomtrekkes av elver, og noe øst for elvemunningene. Økonomisk er det imidlertid vanlig å medregne disse to byene, slik at alle administrative enheter rundt viken der Perlefloden renner ut inngår. Den kinesiske formelle avgrensning av deltaet som politisk-økonomisk region medregner ni prefekturer i provinsen Guangdong, nemlig Guangzhou, Shenzhen, Zhuhai, Dongguan, Zhongshan, Foshan, Jiangmen, deler av Huizhou (Huizhou by, Huiyang, Huidong, Boluo), og deler av Zhaoqing (Zhaoqing by, Gaoyao og Sihui). Dessuten medregnes Hongkong og Macao. Den østlige delen av regionen (Shenzhen, Dongguan, Guangzhou, Hongkong) er generelt den mest økonomisk utviklede. Nye transportårer og planlagte mellom Hongkong, Macao og Zhuhai antas å akselerere den økonomiske vekst på vestsiden. Den foreslåtte 29 kilometer lange Hongkong-Zhuhai-Macao-broen inngår i dette. Nanjing pedagogiske universitet. Hovedbygningen på "campus" i Suiyuan. Nanjings pedagogiske universitet (kinesisk: 南京师范大学, pinyin: "Nánjīng Shīfàn Dàxué") er et pedagogisk universitet i Nanjing i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Minnesten på stedet for det gamle Ginling College Universitet ble grunnlagt på Jinling Colleges tidligere "campus" i 1952. Jinling (Ginling) College (金陵女子学院) ble på sin side gjenopprettet på dets opprinnelige standsted av Nanjings pedagogiske universitet og tidligere studenter ved Jinling kvinneuniversitet i 1987. Jinling ble opprettet i 1902. Deng Yingchao. Deng Yingchao (kinesisk: 鄧穎超, opprinnelig Deng Wenshu 鄧文淑, født 4. februar 1904 i Nanning i Guangxi i Kina, død 11. juli 1992 i Beijing) var forkvinne for Det kinesiske folks politiske konsultative komite fra 1983 to 1988 og medlem av Det kinesiske kommunistparti. Levned. Hun hadde slektsbakgrunn fra Guangshan fylke 光山縣 i Henan, skjønt ble født og vokste opp i Guangxi. Hun vokste opp i en fattig familie. Faren døde da hun var svært liten, og moren var alene med henne samtidig som hun studerte medisin og senere arbeidet som lege. Deng var aktiv som gruppeleder innen Fjerde mai-bevegelsen, og det var i den forbindelsen hun først møtte Zhou Enlai, som senere ble statsminister i Folkerepublikken Kina. De giftet seg 8. august 1925 i Tianjin. Deng og Zhou fikk ingen egne barn, men adopterte flere foreldreløse barn etter «revolusjonens martyrer». En av dem var Li Peng, som også ble statsminister i Kina. Deng Yingchao arbeidet stanse skikken med fotsnøring. Encyclopédie des sciences ecclésiastiques. "Encyclopédie des sciences ecclésiastiques" er et stort leksikalsk forehavende påbegynt i 1890-årene av forlaget "Letouzey et Ané" i Paris. Det tar sikte på å dekke hele det teologiske fagområde med omfattende oppslagsverker. Universitetet i Leiden. Universitetet i Leiden (nederlandsk: "Universiteit Leiden", latin: "Academia Lugduno Batava") er Nederlands eldste universitet. Det ligger i Leiden i provinsen Zuid-Holland, og har om lag 17 000 studenter. Universitetet i Leiden ble grunnlagt i 1575 av Vilhelm I av Oranien; Huset Oranien-Nassau og universitetet har fortsatt tette bånd. I dets tidlige historie ble fremstående forskere tilknyttet universitetet, og det fikk snart rykte på seg som et av de fremste lærestedene i Europa. Det var ved dette universitet som René Descartes' teorier fikk sitt første gjennombrudd, og det ble også et sentrum for filologi, botanikk og medisinsk vitenskap. Til forskjell fra universitetene i Frankrike og Italia, ble Leiden også et viktig sted for protestantismen; da Justus Lipsius konverterte til katolisismen i 1590 måtte han trolig oppgi sitt professorat ved universitetet. Dets første "campus" var ved St. Barbaraklosteret, men flyttet i 1581 til De hvite nonnenes kloster. Bygningen ble ødelagt i 1616, men universitetet eier fremdeles det stedet. Blant de mest berømte institusjonene ved universitetet er observatoriet fra 1633, det naturhistoriske museet med sitt anatomiske teater, det historiske museet ("Museum van Oudheden") samt Hortus Botanicus. Universitetsbiblioteket har mer enn 3,5 millioner bøker. Det er medlem av Coimbragruppen, Europaeum og League of European Research Universities. Cayugaene. a> med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca 1650 Cayugaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Cayugaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142. I 1776 var det kun 1.200 medlemmer av cayugaene. Ved utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrig allierte mange av cayugaene seg med britene og drto til Canada. De gjenværende ble opptatt som medlemmer av andre stammer i irokeserforbundet. Cayugane bor nå hovedsakelig på "Six Nations"-reservatet i Ontario i Canada. Poyangsjøen. Poyangsjøen (kinesisk: 鄱阳湖, pinyin: "Póyáng Hú"), som ligger i provinsen Jiangxi, er den største ferskvannsinnsjøen i Folkerepublikken Kina. Den har et overflateområde på 3585 km² og et volum på 25 km³. Avhengig av regntiden varierer arealet fra 1 000 km² til 4 400 km². Dimensjonene er 170 x 17 km, og gjennomsnittlig dybde er åtte meter. Sjøen gir habitat for en halv million trekkfugler, av 124 arter. Elvene Gan og Xiu renner inn i sjøen, som er knyttet til Chang Jiang (Yangtse) ved en kanal. Ialt 224 km² av habitatet har Ramsar-vern, og området har 45 pattedyr-arter og omlag 80 amfibier. I 1363 fant det sted et stort og avgjørende sjøslag på innsjøen. Det skulle få betydning for etableringen av Mingdynastiet i etterkant. Foshan University. Foshan University 佛山科学技术学院 er et universitet i Foshan i Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1995. Lærerindenes Missionsforbund. Lærerindenes Missionsforbund var et norsk luthersk misjonsforbund opprettet i 1902 og som støttet opp under Det norsk-lutherske Missionsforbunds arbeide. Lærerinnenes Misjonsforbund er et "støtteselskap" som støtter misjonsarbeid gjennom andre organisasjoner. De 2.200 medlemmer gir til sammen ca. 2,5 millioner hvert år til arbeid i mer enn 10 land gjennom en rekke ulike organisasjoner. Opp mot 20 misjonærer er støttet av Lærerinnenes Misjonsforbund. Gabriele Allegra. thumb Gabriele Allegra O.F.M. (født 26. desember 1907 i San Giovanni La Punta nær Catania i Italia, død 24. januar 1976 i Hongkong) var en katolsk kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han er kjent for sitt livsverk, sin oversettelse av Bibelen til kinesisk. Gabriele Allegra trådte i 1923 inn i fransiskanerordenen på Sicilia, ble presteviet i 1930, og dro i 1931 til Hunan i Kina som misjonær. Inspirasjonen til bibeloversettelsesarbeid hadde han fått i 1928 da han deltok i 600-årsfeiringene av Giovanni di Monte Corvino, som i sin tid også hadde forsøkt å oversette Bibelen til kinesisk. Han begynte på sin bibeloversettelse i 1935. De første ni årene arbeidet han alene, og kom seg gjennom hele Det gamle testamente. Etterhvert fikk han medarbeidere. I 1945 grunnla han i Beijing et senter for sosiologi og bibelstudium som fikk i oppdrag blant annet å granske oversettelsesarbeidet. GT ble trykket i 1954 (åtte bind), og Det nye testamente i 1961 (tre bind). Oka Mihoko. Oka Mihoko er en japansk historiker, japanolog og sinolog. Hun er tilknyttet Universitetet i Tokyo som amanuensis. Blant hennes tyngdepunkter dreier seg om de diplomatiske og kommersielle relasjoner mellom den portugisiske «Estado da Índia» og Japan. Nation of Islam. Nation of Islam er en religiøs, sosial og politisk organisasjon grunnlagt i USA i 1930 av Wallace Fard Muhammad og Elijah Muhammad. Organisasjonen er en av de største og eldste innenfor svart nasjonalisme, en idéhistorisk strømning som har som mål å gi afroamerikanere ny stolthet over sin egen opprinnelse. Ifølge NOI er Gud er svart mann, og organisasjonen har sin egen versjon av menneskehetens historie: det opprinnelige, Gud-skapte mennesket var svart, og bodde i Arabia og langs Nilen. Den hvite mann er menneskeskapt, og influert av djevelen, som i 6 000 år har lært hvite mennesker å undertrykke den svarte verden. Organisasjonen var fra starten av tilhenger av en streng moral med pietistisk-protestantiske trekk: avhold, troskap i ekteskapet, flid, nøysomhet og sømmelighet. I boken "Message to the Blackman in America" (1965) formulerte Elijah Muhammad, som var NOIs leder i 41 år fra 1934 til 1975, et program i 10 punkter for «Hva ønsker muslimene?»: frihet, rettferdighet, like muligheter, en egen stat for afroamerikanere, løslatelse av muslimer i amerikanske fengsler, slutt på politivold og gjengangrep mot negre, like arbeidsmuligheter, skattefrihet, lik rett til utdanning, forbud mot blandede ekteskap. Flere av kravene var begrunnet som kompensasjon for århundrers undertrykkelse. Trossamfunnet driver avisen "The Final Call", forlag, skoler, aldershjem, sykehus, radiostasjon og andre forretningsforetak, og omtales som «den mest potente økonomiske organisasjonen i det svarte USA.» Organisasjonen ledes i dag (2011) av Louis Farrakhan og har blant annet hatt Malcolm X og Muhammad Ali som medlemmer. Nation of Islam var medarrangør av "Millionmannmarsjen" som samlet over en million mennesker i Washington, DC i 1995. Jamaica (New York). Jamaica er et nabolag i Queens i New York City i USA. Det begynte som en engelsk småby i det som da var den nederlandske kolonien Ny-Nederland i 1656. Jamaica har overveiende afro-amerikansk befolkning og dessuten mange innvandrere fra Vest-India, Puerto Rico og arabere fra land i Midtøsten. Navnet "Jamaica" kommer "ikke" fra øystaten Jamaica, selv om det er mange derfra som bor i dette nabolaget. Engelskmennene gav byen navn etter en lokal indianerstamme ved navn «Jameco». Caroline Dhavernas. Caroline Dhavernas (født 15. mai 1978 i Montreal i Canada) er en kanadisk skuespillerinne. Hun er datter av de fransk-kanadiske skuespillerne Sébastien Dhavernas og Michèle Deslauriers. Hun begynte sin karriere som åtteåring å dubbe stemmer for tegneserier for fjernsyn. Som tolvåring spilte hun i filmen "Comme un Voleur" (1990). Dhavernas spilte svømmersken Marilyn Bell i fjernsynsfilmen "Heart: The Marilyn Bell Story" (1999). Hun har også hatt roller i filmene "Edge of Madness" (2002), "Out Cold" (2001), "Lost and Delirious" (2001), "Niagara Motel","These Girls", "Hollywoodland", "Breach" (2007) og "Surviving My Mother" (2007). John A. O'Shea. John A. O'Shea er født 7. oktober 1887 i Deep River i Connecticut i USA, død 10. oktober 1969, var en amerikansk katolsk biskop som virket i Kina, i et område som i 1930-årene var dominert av kommunistene og kalt Den kinesiske sovjetrepublikk. Han ble presteviet i 1914, og ble koadjutor for den apostoliske prefekt av Ganzhou i provinsen Jiangxi i 1927 og bispeviet neste år. Da forgjengeren avgikk i 1931, overtok O'Shea, og ble ordinær biskop da Ganzhou ble oppgradert til bispedømme i 1946. Etter den kommunistiske maktovertakelsen måtte han forlate Kina. Gonzaga College High School. Gonzaga College High School er en "high school" for gutter, under ledelse av jesuittene, og ligger i Washington, DC, i USA. Den er oppkalt etter den katolske helgen St. Aloysius Gonzaga. Gonzaga er den eldste utdannelsesinstitusjonen innen Washingtons opprinnelige bygrenser, og den eldste "high school" for gutter i dagens Washington. Gonzaga ble grunnlagt av pater Anthony Kohlmann S.J. i 1821, og ble opprinnelig kalt "Washington Seminary". Den opererte under charteret til Georgetown College (i dag Georgetown University). Boshinkrigen. Boshinkrigen (戊辰戦争, Boshin Sensō, «Krigen i Dragens År») var en japansk borgerkrig som ble utkjempet mellom 1868 og 1869. De stridende parter var det regjerende Tokugawa-shogunatet og de som ønsket at makten atter skulle tilfalle det keiserlige hoff. Grunnlaget for krigen var misnøyen blant de adelige og de unge samuraier over shogunatets håndtering av innvandrere etter at Japan ble åpnet for omverdenen. En allianse mellom samuraier fra det sørlige Japan og hoffets tjenestemenn sikret den unge keiser Meijis samarbeide. Keiseren erklærte avskaffelsen av shogunatet som hadde hatt makten i 200 år. De keiserlige styrkers militære trekk og partisaners voldshandlinger i Edo fikk Tokugawa Yoshinobu, den sittende shogun, til å sette i gang et felttog for å avsette det keiserlige hoff i Kyoto. Slagenes gang utviklet seg til den mindre, men relativt moderne keiserlige hærs fordel. Etter en rekke slag overgav Edo seg, og dermed også Yoshinobu seg personlig. De overlevende fra Tokugawa-slekten trakk seg tilbake til det nordlige Honshu og senere til Hokkaido der de grunnla Ezo-republikken. Da Tokugawa-shogunatet tapte slaget ved Hakodate, tapte de også dette siste tilfluktstedet. Keiseren regjerte nå over hele Japan. Dette fullbyrdet den militære fasen av Meiji-restaurasjonen. Godt 120 000 mann ble mobilisert under konflikten. Tapstallet var på cirka 3 500 mann. Den seirende keiserlige fraksjon endte med å oppgi sitt mål om at kaste innvandrerne ut av Japan. De utviklet i stedet en politikk om fortsatt modernisering for en dag å være i stand til å kunne gjenforhandle de meget ulikemessige traktater de hadde underskrevet med vestmaktene. Takket være fortsatt press fra Saigou Takamori, en ledende skikkelse i den keiserlige fraksjon, ble tokugawaenes tro undersåtter skånet. Mange forhenværende ledere under shogunatet ble tildelt ansvar under den nye regjering. Boshinkrigen vitner om hvor hurtig Japan ble industrialisert, knapt 14 år etter at landet ble åpnet for vesten. Den vitner også om de vestlige nasjoners (særlig Storbritannias og Frankrikes) innblanding i landets interne politikk og om den turbulente periode da den keiserlige makt atter ble innført. Krigen er blitt romantisert av japanere og andre som, på tross av de høye tapsstallene, kan synes å ha en forestilling om at Meiji-restaurasjonen var en revolusjon hvor det ikke ble utgydt blod. Krigen er blitt dramatisert mange ganger i Japan, og deler av konflikten ble inkorporert i filmen "Den siste samurai". Paul Provenza. Paul Provenza (født 31. juli 1957 i New York City i USA) er en skuespiller, komiker og filmregissør. Provenza vokste opp i nabolaget Pelham Parkway i the Bronx. Han tok høyere utdannelse i teaterfag ved University of Pennsylvania. Macaomuseet. Macaomuseet (portugisisk: "Museu de Macau") er et museum på høyden Fortaleza do Monte, som var et fort bygd i Macao på 1500-tallet. Museet presenterer byens og områdets fortid og samtid. Planleggingen av museet tok til i april 1995, byggingen i september 1996. Museet ble åpnet 18. april 1998. Museumsbygningen er i fortets indre, det er på 2800 m², hvorav 2100 m² er utstillingsareal. Butt strandsnegl. Butt strandsnegl, tangsnegl eller grisetangsnegl'", ("Littorina obtusata" (Linnaeus, 1758)) er et bløtdyr og tilhører strandsneglene. Navnet "butt strandsnegl" kommer av at skallets spir er butt, sammentrykt. Skallet er vanligvis gult og rundt, uten en spiss spiral. Det ligner blærene i blære-, grise-, og sagtang. Den har ikke utviklet lunge, slik som enkelte andre snegler i tidevannsonen. Og er derfor ikke så motstandsdyktig ovenfor lengre tids opphold i luft. Butt strandsnegl lever like under tidevannsonen på blære-, gris- og sagtang. 0-10 meters dyp. Butt strandsnegl legger egg på tang. Flying (sang). «Flying» er en instrumentalsang av The Beatles som først ble utgitt i 1967 på albumet "Magical Mystery Tour". I Europa som 2 EPer og i USA som en LP. Dette er en sjelden instrumental, den første siden «Cry for a Shadow» i 1961. Dette var den første sangen som er kreditert til alle fire medlemmene av bandet; McCartney/Harrison/Starkey. Den andre sangen som ble kreditert alle fire var «Dig It» fra albumet "Let It Be". «Flying» ble spilt inn 8. september 1967 med mellotron, gitar, bass, maraca, trommer og «tape loops overdubbing» ble utført 28. september. I Am the Walrus. «I Am the Walrus» er en sang av den britiske gruppen The Beatles. Den er kreditert duoen McCartney, men er i sin helhet komponert av John Lennon. «I Am the Walrus» ble brukt i Beatles' film og album "Magical Mystery Tour" fra 1967, og ble utgitt som B-side til sangen «Hello, Goodbye» som nådde førsteplass på de britiske hitlistene samme år. Sangen er kjent for å være en av Beatles' mest eksperimentelle låter fra den psykedeliske perioden, og dessuten for Lennons bruk av ordleker og litterære referanser i teksten. Lennon kombinerte sangen fra tre ulike sanger som han hadde jobbet med. I tillegg da fikk høre at en lærer ved hans barneskole hadde fått elevene til å analysere Beatles' sangtekster som lyrikk la han til et vers av spesiell meningsløse ord med den hensikt å forvirre lytterne. Hvalrossen, «the walrus», i sangen er en referanse til hvalrossen i Lewis Carrolls «Hvalrossen og tømmermannen» («The Walrus and the Carpenter») i boken "Alice i Speillandet" eller "Gjennom speilet" ("Through the Looking Glass"). Lennon uttrykte senere misnøye med å høre at hvalrossen var skurken i diktet. Det er påstått at Eric Burdon er den såkalte «Eggman» i denne sangen. Dette skyldes at han ble kalt «Eggs» av sine venner, noe som skal stamme fra at han knuste egg over nakne jenter. I sin biografi sier Burdon at en slik episode en gang skjedde mens John Lennon var til stede, og han hadde da ropt «Go on, go get it, Eggman...». Blue Jay Way. «Blue Jay Way» er en sang skrevet av George Harrison. Den ble først spilt inn og utgitt på The Beatles' "Magical Mystery Tour"-album og EP i 1967. I følge Harrison: «Derek Taylor ble forsinket. Han ringte for å si at han kom senere. Jeg fortalte ham på telefonen at huset var i Blue Jay Way, og han sa at han kunne finne det OK... Han kunne alltids spørre en politi. Så jeg ventet og ventet. Jeg var virkelig sliten fra flyturen, men jeg ville ikke sovne før han kom. Det var tåke og det ble senere og senere. For å holde meg våken, kun for moroskyld for å få tiden til å gå mens jeg ventet, skrev jeg en sang om ventingen på han i Blue Jay Way. Det fantes et lite Hammondorgel i hjørnet av huset som jeg ikke hadde oppdaget før da... så jeg rotet litt rundt på det og sangen ble til.» En studiomusiker spilte cello. Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques. "Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques" er en encyklopedi som utgis av forlaget "Letouzey et Ané" i Paris. Leksikonet ble grunnlagt i rammen av en planlagt "Encyclopédie des sciences ecclésiastiques", og er et omfattende oppslagsverk over kirkehistorien. Innholdsoversikten omfatter helgener, kirkelige embedsmenn, teologiske, filosofiske og historiske forfattere og lærere, ordenssamfunn, bispedømmer, klostre, valfartssteder, land og regioner i størst mulig bredde og utførlighet. Forlaget ba den daværende rektor ved Institut Catholique de Paris, den senere kardinal Alfred Baudrillart (1859–1942), stå for redigeringen av verket. Han knyttet til seg den sveitsiske bysantinisten Albert Vogt (1874–1942) og oratoriepateren Urbain Rouziès (1872–1956) som medarbeidere. Det første hefte (fasciculum) (fra stikkordet «Aachs») ble utgitt i 1912 og publisjonen har gått radig fra år til år. I 2008 kom encyklopedien til fasciculum 176 (med artikler fra «Langhe» til «Lashio»). Encyklopedien utgis også i bind. I 2007 bestod den av 29 bind og var kommet frem til oppslagsordet «Lambardi (Giacomo)». Historie Van Allen-beltene. Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden. Van Allen-beltene eller Jordens strålingsbelter er to torusformede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som er fanget av jordens magnetfelt. Det indre strålingsbeltet ble påvist 31. januar 1958 ved hjelp av geigertelleren ombord på den første amerikanske satellitten, Explorer I. Det består for det meste av protoner med energi opp mot 600 MeV, og befinner seg mellom 700 og 6 000 km over jordoverflaten. Protonene i det indre strålingsbeltet oppstår når kosmisk stråling kolliderer med med atomer i atmosfæren. Det ytre strålingsbeltet strekker seg fra omtrent 15 000 til 25 000 km over jordoverflaten. Det består hovedsakelig av elektroner, og varierer i intensitet etter solvindforholdene. Partiklene i det ytre beltet inkluderer også ioner, for det meste protoner, men også en liten prosentandel alfapartikler og oksygenioner. Van Allen-beltene er oppkalt etter den amerikanske fysikeren James Van Allen, som ledet utviklingen av de vitenskapelige instrumentene på satellittene Explorer I og Explorer III. Det er påvist tilsvarende strålingsbelter rundt andre planeter og himmellegemer som har magnetfelter sterke nok til å fange opp romplasma. Den søratlantiske anomali. Utstrekningen av den søratlantiske anomali (560 km høyde) Van Allen-beltene ligger symmetrisk med jordens magnetiske akse. Siden denne ikke er sammenfallende med rotasjonsaksen, er strålingen fra det indre strålingsbeltet sterkest i området rundt Sør-Atlanterhavet og svakest nord i Stillehavet. Dette innebærer blant annet at satellitter som går i en bane over «den søratlantiske anomali» er ekstra utsatt for stråling. Hubble-teleskopet var opprinnelig utstyrt med seks gyroskoper, hvorav bare fire var beregnet for bruk ved observasjoner og de to resterende var reserver. Bare ett år etter oppskytningen i 1990 var to av gyroskopene satt ut av spill, delvis på grunn av økt stråling over den søratlantiske anomali. Idag er bare to av gyroskopene i drift, og Hubble-teleskopet utfører på grunn av den økte risikoen for strålingsskader ikke observasjoner når det passerer dette området. Menneskeskapte strålingsbelter. 9. juli 1962 utførte USA den kjernefysiske prøvesprengningen Starfish Prime høyt oppe i atmosfæren. Prøvesprengingen fant sted 400 km over Johnston Island i Stillehavet, og frigjorde energi tilsvarende 1,4 megatonn TNT. Enkelte av betapartiklene som oppstod etter sprengingen kolliderte med andre partikler i atmosfæren, og skapte et glødende lys på himmelen. Andre elektroner med høy energi ble fanget opp av magnetfeltet, og dannet et svakt midlertidig strålingsbelte som førte til skader på omtrent en tredjedel av satellittene som befant seg i lav banehøyde. The Fool on the Hill. «The Fool on the Hill» er en sang av The Beatles og både skrevet og sunget av Paul McCartney. Den ble utgitt på albumet "Magical Mystery Tour" i 1967. Albumet ble utgitt som dobbelt-EP med 6 spor i Storbritannia. Cambridge Seven. Forberedelser i Storbritannia. De ble akseptert som misjonærer av Hudson Taylor og hans "China Inland Mission", og skulle reise ut til Kina tidlig i februar 1885. Før utreisen dro de på en avskjedsreise for å tenne misjonsiver for Kina over hele landet, og det var under denne rundreisen de fikk tilnavnet "The Cambridge Seven." De besøkte universiteter i England og Skottland og holdt møter for studentene. Dronning Victoria fikk tilsendt et hefte med deres vitnesbyrd. Deres avreise ble fastholdt i boken "The Evangelisation of the World: A Missionary Band", som ble en bestseller. Deres innflytelse gjorde seg også gjeldende i USA, der den førte til dannelsen av Robert Wilders Student Volunteer Movement. Alle syv var blitt gjenfødte vekkelseskristne og følte seg kalt til å spre det kristne budskap blant kineserne. De fleste av dem forble misjonærer eller tilknyttet misjonene for resten av livet. De var influert av Taylors bok "China's Spiritual Need and Claims". Selv om deres tid sammen var kort, hjalp de til med å katapultere China Inland Mission fra en nærmest ukjent størrelse til en nærmest beklemmende prominens, slik at CIM og andre misjonsselskaper fikk en kraftig tilstrømning av misjonærkandidater. I 1885, da de syv dro til Kina, hadde CIM 163 misjonærer; dette fordoblet seg til 1890 og rakk opp til rundt 800 i 1900 – noe som da representerte en tredjedel av alle protestantiske misjonærer. Whatever (En vogue). «Whatever» er den andre singelen fra musikkgruppen En Vogues tredje studioalbum, "EV3". Den har fått gull av RIAA for å ha levert over 500 000 enheter ut av landet. «Whatever» ble produsert av Babyface (han deltok på andre spor òg), da dette albumet avmerket første gangen En Vogue avvek fra deres vanlige Foster & McElroy-lyd. Videoversjonen var også den første til å vise kun tre av de originale En Vogue-medlemmene (Uten det nylig avgåtte Dawn Robinson). Innsats for å ta opp albumet på nyttt uten Robinson var alt annet enn en suksess da hun kan høres i bakgrunnen og som ledsanger igjennom "EV3". The originale lederverset i «Whatever» er fjerde («anything you do, I crave it baby …») og kan tydelig høres på remixen av sporet. Hun dominerer resten av sangen med hennes sterke sopranovokaler («what ey-y, eh-y, eh-y, eh-y EVER»). Terry Ellis erstattet Dawns fremfusende vokal i videoen og på studiealbumversjonen. Florinda da Rosa Silva Chan. Florinda da Rosa Silva Chan (født 1954 i Macao) er Macaos sekretær for administrasjon og rettsvesen. Dette er den nest høyeste stilling i Macaos styringsverk. Chan har utdannelse fra International Open University of Asia med en mastergrad i "business administration" og fra Beijing Languages and Cultural University i kinesisk og administrasjon. Hun har vært tilknyttet det macanesiske embedsverk siden 1983. Xian Xinghai. Xian Xinghai (kinesisk: 冼星海, pinyin: "Xiǎn Xīnghăi", født 1905 i Macao i Kina, død 1945 i Moskva i Sovjetunionen) var en kinesisk komponist. Han var sønn av en fisker og en vaskedame, og studerte musikk i Beijing, Shanghai og fra 1930 i Paris (under Vincent d'Indy og Paul Dukas). I 1935 vendte han tilbake til Kina for å kjempe mot de japanske okkupanter. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1939. Fra 1940 og til sin død bodde han i Moskva. Hans kantate "Den gule flod" fra 1939 (til dikt av Guang Weiran) hører til kinesisk moderne muisikks mest popoulære verker. Kantaten ble senere utgangspunkt for kollektivkomposisjonen "Klaverkonserten “Den gule flod”". Xian Xinghai prøvde, likesom de fleste kinesiske komponister på hans tid, å slå bro mellom klassisk europeisk musikk og kinesiske tradisjoner. Charles Ralph Boxer. Charles Ralph Boxer (født 8. mars 1904 i Sandown på Isle of Wight i England, død 27. april 2000 i St. Albans, Hertfordshire) var en britisk historiker som spesialiserte seg innen utforskningen av tidlig europeisk oversjøisk ekspansjon og imperiebygging i Asia og Brasil. Hans grunnforskning og hans akademiske produksjon reflekteres i mer enn 350 titler på verker av større eller mindre omfang. Mest ruvende er hans verker om det nederlandske og om det portugisiske oversjøiske velde. Boxer ble utdannet ved Wellington College og Sandhurst, hvor hans interesse for japansk språk og kultur ble vakt. I 1923 begynte en karriere i den britiske hær, som blant annet bragte ham til Japan (på grunn av hans språkkunnskaper). Han var som språkoffiser flytende i japansk, nederlandsk, fransk, tysk og portugisisk. Fra 1936 var han tilknyttet den britiske militære etterretning i ledende stilling i Hongkong, og da Japan invaderte kronkolonien ble han såret og tatt til fange. Før dette hadde han vært involvert i en utenomekteskapelig kjærlighetsaffære som senere ble «foreviget» ved det at hans elskerinne, amerikanske Emily Hahn, beskrev den inngående i boken «China and Me» i 1944 i USA. Han skilte seg, og Emily Hahn og han giftet seg i 1945. Boxer forlot den britiske hær med majors rang i 1947. Samme år ble han" Camoens"-professor for portugalstudier ved King's Collegeved London University, et professorat opprettet og delfinansiert fra Lisboa. Han var den eneste med en slik lærestol i den engelskspråklige akademiske verden. Selv hadde han aldri tatt noen universitetsgrad. Han hadde denne lærestolen frem til sin pensjon i 1967 (med unntak av to år i 1950-årene da han var var professor for Det fjerne Østens historie). Ved en anledning ble han erklært "persona non grata" i Portugal. Det skjedde etter at han modifiserte landets diktator Antonio Salazars påstand om at det ikke var noen rasisme å spore i portugisernes kolonistyre. Ridley Hall. Ridley Hall er et teologisk college i Cambridge i Storbritannia som utdanner geistlige for Church of England og andre kirker. Selv om det ikke er del av University of Cambridge har Ridley Hall tette bånd med universitetet, og mange av dets studenter tar også utdannelse derfra. Glacis. a>er. Glacis er her markert med tallene 7 (snitt) og 19 (grunnriss). Glacis () er et fransk lånord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skrånende terrenget foran en festningsvoll. Glaciet stiger slakt og jevnt opp mot festningsverkene eller fortet, mens siden mot fortet eller contrescarpen, med et brystvern øverst, skråner steilt ned til en dekket vei og en festningsgrav. Slik kunne forsvarerne møte angrep med våpenild mens de var dekket bak brystvernet helt til siste øyeblikk, mens angriperne ikke fant dekning på det skrånende glaciet, som kunne bestrykes både fra festningsgraven og fra selve festningsverket. Soldater som brukte den dekkede veien kunne bare rammes av våpen hvis kuler beskrev en krum bane, som bombekastere og haubitser. Spor i navn. I Fredrikstads bydel Cicignon ligger Glacisgaten. Det er en kort gate, anlagt på det tidligere Cicignon forts glacis. Dette fortet lå tvers over for Gamlebyen og var sammen med denne en del av Fredrikstads fortifikasjoner. Samme navn finnes i Oslo, hvor Glacisgata ble opparbeidet i 1840-årene på Akershus festnings gamle glacis etter at festningens ytre voller ble nedlagt. Franz Xaver Wernz. Franz Xaver Wernz S.J. (født 4. desember 1842 i Rottweil i Tyskland, død 19. august 1914 i Roma) var generalsuperior for jesuittordenen. Wernz ble novise hos jesuittene i en alder av 14 år, i 1857, i kollegiet i Gorheim ved Sigmaringen. Etter abitur studerte Wernz filosofi fra 1861 til 1864 i Aachen og i Maria Laach. Så var han lærer fra 1864 til 1868 ved jesuittgymnasiet i Feldkirch i Vorarlberg. Årene 1868 til 1872 studerte han teologi ved Maria Laach. Det ble et avbrudd under den fransk-prøyssiske krig da han var utkommandert som sykepleier. Wernz ble presteviet i 1871. Deretter virket han atter som lærer i Feldkirch. I 1875 ble han kalt til professor i kirkerett ved ordenskollegiene Ditton Hall (England) og St. Benno (Wales). Fra 1882 var han professor i kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, til 1906. De siste to årene var han også universitetets rektor. I 1906 ble han utvalgt til å være med i den pavelige kommisjon for kodifiseringen av kirkeloven, og han ble dermed med på å utvikle lovboken Codex Iuris Canonici. Etter at jesuittenes generalsuperior pater Louis Martín døde ble Franz Xaver Wernz valgt til dette embedet den 8. september 1906. Samtidig fikk han pater Wladimir Ledóchowski som ordenssekretær. Elektromagnetisk puls. En elektromagnetisk puls, forkortet EMP (engelsk: "electromagnetic pulse"), er en kortvarig intensiv elektromagnetisk utladning som i noen tilfeller kan forårsake skader på elektroniske komponenter. Man skiller vanligvis mellom elektromagnetiske pulser forårsaket av kjernefysiske våpen (NEMP) eller konvensjonelle våpen, og elektromagnetiske pulser forårsaket av naturskapte fenomener som for eksempel lynutladninger (LEMP). En elektromagnetisk bombe er enten en konvensjonell bombe eller en atombombe som er spesielt konstruert for å omdanne mye av energien til en elektromagnetisk puls. (Artikkelen om elektromagnetisk bombe er betydelig lenger enn denne artikkelen.) Clement Chukwu. Clement Chukwu (født 7. juli 1973) er en tidligere nigeriansk friidrettsutøver som spesialiserte seg på 200 meter og 400 meter. Han var suspendert fra 1992-1996 etter en positiv dopingtest I 1998 vant han gullmedalje under afrikamesterskapet. Han kronet karrieren med sølvmedalje på 4 x 400 meter i OL i 2000 i Sydney, Australia. Littorina mariae. "Littorina mariae", ofte omtalt som butt strandsnegl, er et bløtdyr og tilhører sneglene i gruppen strandsnegler. Denne arten kalles ofte "butt strandsnegl", og kan være lett å forveksle med butt strandsnegl. De to har fått navnet sitt fordi skallets spir er sammentrykt (butt). De to butte strandsneglene kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset. "Littorina mariae" lever like under tidevannsonen vanligvis på sagtang, på 0-15 meters dyp. "L. obtusata", den andre norske arten av «butte strandsnegler», finnes høyere opp i tidevannssonen, helst der det vokser grisetang og blæretang. Albert Vogt. François Charles Albert Vogt (født 5. august 1874 i Genève, død 4. oktober 1942 samme sted) var en sveitsisk historiker og bysantinist. Han ble presteviet som katolsk prest i 1899, og studerte så bysantinistikk i Paris under Charles Diehl. I 1908 tok han doktorgraden ("docteur ès lettres") ved Sorbonne. Han var dosent i alminnelig historie, senere i nyere historie, ved det filosofiske fakultet ved universitetet i Fribourg i Sveits fra 1910 til 1921. Fra 1919 til 1928 var han erkeprest og sogneprest ved Notre-Dame-kirken i Genève. Senere viet han seg igjen til bysantinistiske studier. Han utgav bl.a. en kommentert gresk-fransk utgave av første del av keiser Konstantinos Porphyrogennetos' seremonibok. Han utgav også arbeider om bysantinsk teater og Konstantinopels topografi. I 1908 ble Vogt knyttet til arbeidet med "Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques", sammen med Alfred Baudrillart (1859–1942) og oratoriepateren Urbain Rouziès (1872–1956). I 1910 grunnla han tidsskriftet "Analecta Gallicana, Revue d'Histoire de l'Église de France". Urbain Rouziès. Urbain Rouziès (født 5. oktober 1872 i Morlhon (Aveyron), død 9. januar 1956 i Paris) var leder for biblioteket ved Institut catholique de Paris og en av grunnleggerne av "Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques". I 1894 trådte han inn i den katolske Oratoriekongregasjonen og ble presteviet i 1896. Han ble i 1908 knyttet til arbeidet med "Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques", sammen med Alfred Baudrillart (1859–1942) og Albert Vogt (1874–1942). Han var medutgiver av de tre første bindene. Fra 1919 til 1944 var han bibliotekar ved Institut catholique de Paris. Institut Catholique de Paris. Institut Catholique de Paris (ICP), uformelt omtalt som la Catho, er et katolsk universitet i Paris. Det ble grunnlagt i 1875 og omfatter seks fakulteter: Teologi, litteratur, filosofi, sosialvitenskaper, pedagogikk og kanonisk rett. Fakultetene er videre inndelt i 16 institutter, og universiteter omfatter også seks høyskoler og et presteseminar. Svartkjølsnegl. Svartkjølsnegl ("Limax cinereoniger" (Wolf, 1803)) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler. Utseende. Svartkjølsnegl kan bli opptil 15 cm lang. Mørke eksemplarer av svartkjølsnegl kan være lik svartskogsnegl (Arion ater), men kan skilles fra denne på den tydelige kjølen. Som hos alle artene i familiegruppen kjølsnegler, har de en tydelig kjøl langs oversiden, bakerst på ryggen. Åndehullet er plassert bak midten av kappen. a>, men kjennes på kjølen bakerst på kroppen og åndehullets plassering. Levevis. Svartkjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog. Svartkjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren. Parring skjer på det stedet de møter hverandre. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, kan ta flere år. 5. serierunde i Tippeligaen 2008. 5. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 26. april klokken 19:00 med Rosenborg mot Tromsø. Runden fortsatte med fem kamper søndag 27. april, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 28. april klokken 19:00 med Viking mot Vålerenga. Fakta. *05 6. serierunde i Tippeligaen 2008. 6. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 3. mai klokken 19:00 med Tromsø mot Brann. Runden fortsatte med fem kamper søndag 4. mai, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 5. mai klokken 19:00 med Viking mot Lillestrøm. Fakta. *06 Den internasjonale komité for Sikkerhetssonen i Nanjing. Den internasjonale komité for Sikkerhetssonen i Nanjing ble opprettet høsten 1939 for å beskytte og lede Sikkerhetssonen i Nanjing. John Rabe, en tysk forretningsmann og medlem av Nazistpartiet var grunnleggeren. Han og andre utlendinger forsøkte å beskytte kinesiske sivile mot å bli drept av japanerne som inntok byen i desember 1937. Inspirasjon til opprettelsen av sonen hadde de fra Shanghai, der den franske jesuitten Robert Jacquinot de Besange noen måneder tidligere hadde oppnådd opprettelsen av en slik sone som gjennomgående ble respektert av japanerne. Japanere respekterte ikke sikkerhetssonen fullt ut og foretok hyppige raid, men de fleste som tok tilflukt der, overlevde. Japanerne trengte stadig vekk inn, og tok med seg kvinner som de voldtok og drepte, og menn som var i militær alder som de henrettet. Man regner med at minst 200.000, kanskje 250.000, klarte seg gjennom de omfattende massakrene i Nanjing ved å oppholde seg innen sikkerhetssonen. Bodil Engen. Bodil Engen (født 31. mars 1950 på Gjøvik) er en norsk oversetter. Hun er utdannet cand.mag. med fagene nederlandsk, engelsk og tysk fra Universitetet i Oslo 1976, og har vært oversetter på heltid siden da. Hennes første oversettelse var "Medisinsk leksikon" i fem bind, Tiden forlag 1979. Hun har (pr. 2007) oversatt ca. 230 bøker, fra engelsk, nederlandsk, svensk, dansk og tysk. Engen har mottatt Kulturdepartementets oversetterpremie 1998 for "Med bare hendene" av Bart Moeyaert og "Rosen og svinet" av Anne Provoost. Hun fikk "IBBY Certificate of Honour for Translation" 2000 for "Rosen og svinet" av Anne Provoost. Hun mottok Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris for 2008. Hun har også mottatt stipend fra Norsk Oversetterforening og Norsk kulturråd. Noen andre oversettelser: "Livlegens besøk", "Lewis reise" og "Blanche og Marie" av Per Olov Enquist, "Historien om Pi" av Yann Martel, "Cold Mountain" av Charles Frazier og "Kaptein Corellis mandolin" og "Fugler uten vinger" av Louis de Bernières. Morten Hansen. Morten Hansen (født 25. september 1972 i Drammen) er en norsk oversetter. Han er utdannet i engelsk, litteraturvitenskap, lingvistikk og oversettelse ved Universitetet i Oslo. Han oversatte sin første bok ("Profetiens utvalgte" av David Eddings) i 1995 og har pr. 2010 oversatt nærmere 60 bøker. Han oversetter fra engelsk, primært skjønnlitteratur, men også en del sakprosa. Morten Hansen fikk Kulturdepartementets oversetterpris 2004 for "Ønskelisten" av Eoin Colfer. Morten Hansen er medlem av Norsk oversetterforening, hvor han har hatt flere verv, og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han er også redaktør for Oversetterbloggen. Linn Øverås. Linn Øverås (født 14. desember 1962 i Paris) er en norsk oversetter. Hun har hovedfag i engelsk 1996 fra Universitetet i Oslo med oppgaven "In Search of the Third Code: An Investigation of Norms in Literary Translation". Hun fikk Kulturdepartementets oversetterpris for sin første oversettelse i 1995: "Den utvalgte" av Lois Lowry. Hun oversetter i dag på fulltid, og har pr 2008 begått 25 oversettelser, alle fra engelsk. Representative oversettelser er "V." av Thomas Pynchon, "Å lese i mørket" av Seamus Deane, "Puste under vann" av Julie Orringer, "Et godt menneske" og "Fritt fall" av Nick Hornby, "Sjelesøstre", "Renkesmed" og "Nattevakten" av Sarah Waters og "Kneleren" av André Brink. Hun har mottatt flere utdannings-, prosjekt- og kunstnerstipendier. Lars S. Vikør. Lars S. Vikør (født 30. april 1946 i Oslo) er professor nordisk språkvitenskap, særlig nynorsk, dessuten ordboksredaktør og oversetter. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Leiden (Nederland), med hovedfag i indonesisk fra 1977. Han er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og hovedredaktør for Norsk Ordbok. Vikør har skrevet bøker og artikler om språkplanlegging, språkpolitikk, språknormering, leksikografi og moderne språkhistorie. Han har også engasjert seg for samnorsken gjennom Landslaget for språklig samling. Vikør har vært representant i Norsk språkråd. Vikørs første skjønnlitterære oversettelse var "Men Marte då!" av Veronica Hazelhoff (1986). Han har pr. 2007 oversatt seks skjønnlitterære bøker, fra nederlandsk. Han fikk Bastianprisen for barne- og ungdomsbøker 1994 for "Kvifor sa vi ingenting?" av Jan de Zanger (1993), og Kulturdepartementets oversetterpris 2001 for "Bror" av Ted van Lieshout (2001). Andre representative oversettelser er "Om så med vald" av Jan de Zanger (1990), "Evolusjonsteorien og ost" av Bas Haring (2003) og "Bryllaup ved havet" av Abdelkader Benali (2005). Gry Brenna. Gry Brenna (født 9. februar 1951) er en norsk oversetter og barnebokforfatter. Hun er utdannet ved Norges Landbrukshøyskole (1979) og har grunnfag i pedagogikk (1989) og russisk (1991). Hun begynte som oversetter i 1995 og har oversatt 40 bøker pr. 2007. Hun oversetter fra engelsk, svensk og dansk. Gry Brenna fikk Kulturdepartementets oversetterpris for 1996 for oversettelsen av boka "Råte" av Trudy Krisher. Brenna skrev barneboka "Spenn" i 2001. Olaf Rynning-Tønnesen. Olaf Rynning-Tønnesen (født i Flekkefjord 22. desember 1901, død 3. mai 1982) var sjømann, handelsmann, barnebokforfatter og kinosjef. Han tok artium i 1921, Krigsskolens nederste avdeling i 1922, han reiste til sjøs i 1924, bodde på Cuba og studerte ved Columbia University i New York. I 1933 kom han tilbake til Flekkefjord, hvor han drev sitt eget firma fra 1934 og var kinosjef fra 1946. Han hadde Deltagermedaljen for sin innsats under kampene i 1940, og satt i krigsfangenskap i Polen 1943-45. Han debuterte som forfatter i 1935 med "Cuba i brand, guttefortelling", og skrev i alt 15 guttebøker, mange med handling fra sjøen (skoleskip, sjøspeidere) og fra krigstiden. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Sjøspeidernes hytte" (1954) og "Løp, Jan – løp!" (1955). Rynning-Tønnesen skrev også et hørespill for Radioteatret, revyviser, og artikler og noveller for ukepressen. Flere av bøkene er oversatt til svensk, dansk, tysk og engelsk. Thomas Müller (kombinertløper). Thomas Müller (født 5. mars 1961 i Aschaffenburg) er en tysk tidligere kombinertløper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han oppnådde sine største triumfer i lagkonkurranser. Under VM 1987 i Oberstdorf tok han gull i lagøvelsen sammen med Hans-Peter Pohl og Hermann Weinbuch. Året etter, under OL 1988 i Calgary ble det ny gullmedalje i lagøvelsen, denne gangen sammen med Pohl og Hubert Schwarz. Hans-Peter Pohl. Hans-Peter Pohl (født 30. januar 1965 i Triberg i Schwarzwald) er en tidligere tysk kombinertløper. Hans-Peter Pohl er ekspertkommentator når TV-kanalen ARD sender kombinert. Pohls største idrettslige meritter er VM-tittelen i lagøvelsen sammen med Hermann Weinbuch og Thomas Müller i Oberstdorf i 1987, samt OL-gullet i samme øvelse fra 1988 i Calgary (sammen med Thomas Müller og Hubert Schwarz). Carry On. "Carry On" er det andre studioalbumet til Chris Cornell. Det ble gitt ut i 2007. Albumet fikk ganske dårlig kritikk forhold til hans debutalbum, "Euphoria Morning". Sangen «You Know My Name» var lagd til den nye James Bond-filmen, "Casino Royale", i 2006. Ebba Lind. Ebba Lind (født 27. mai 1928) er en norsk barnebokforfatter. Hun debuterte som så mange på den tiden i Barnetimen for de minste; med fortellinger om Per-Pål-Espen som kom i bokform i 1959 og 1960: "Per-Pål-Espen på Sommerøya" og "Per-Pål-Espen i Agategate". Begge er oversatt til dansk. Hennes senere bøker om Belle ("Belle om våren", 1981; "Sommer med Belle", 1982 og "Høst er en trøst, sier Belle", 1983) er memoaraktige bøker fra en tid som ligner forfatterens egen barndom. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den andre boka om Per-Pål-Espen. Tonje Strøm fikk illustratørprisen for begge bøkene. Marit Kalstad. Marit Kalstad (født 30. september 1931) er en norsk barnebokforfatter, bosatt på Lillehammer. Hun debuterte i 1961 med "Vikar søkes", og har skrevet åtte bøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Drømmeringen" (1964), om det å få en lillesøster med Downs syndrom. Hennes siste bok "Week-end blues" (1973) er en besk skildring av pendlertilværelsens virkning på en familie. Hun vant Dammprisen for den. Thor Erdahl. Thor Erdahl (født 22. mai 1951) er en norsk maler og grafiker, som bor i Kabelvåg. Sammen med Inger Anne Nyaas eier han Galleri lille Kabelvåg. Han er utdannet fra SHKS 1969-72 og Kunstakademiet 1972-78. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedbokpris for "Storm over Utvær" (1980), som han laget sammen med Kjell Sandvik. Thor Erdahl har også blant annet utsmykket Kabelvåg torg, Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø og hurtigruteskipene Fram, Trollfjord og Kong Harald. I 2003 var Thor Erdahl festspillutstiller under Festspillene i Nord-Norge. Uttrykket i bildene til Thor Erdahl preges av landskapet i Lofoten. Frie Faglige Internasjonale. Frie Faglige Internasjonale (FFI) (engelsk: "International Confederation of Free Trade Unions") ble stiftet i London 9. desember 1949. Landsorganisasjonen i Norge var blant organisasjonene som deltok på stiftelsesmøtet. Etter andre verdenskrig etablerte den vesteuropeiske og den russiske fagbevegelse den nye organisasjonen World Federation of Trade Unions (WFTU) som en samling av nasjonale fagbevegelser. De russiske delegatene kom etter hvert i flertatt i WFTUs organer. Den amerikanske fagbevegelsen (CIO) og de vesteuropeiske fagorganisasjonene mente WFTU ble et talerør for russisk utenrikspolitikk. I januar 1949 meldte britiske TUC og amerikanske CIO seg ut av WFTU og noe som ble fulgt opp av mange av organisasjonens medlemmer. Landsorganisasjonen i Norge meldte seg ut av WFTU på organisasjonens kongress i mai 1949. Etter Sovjetunionens fall fikk FFI også østeruopeiske medlemmer. FFI hadde i 2006 157 millioner medlemmer i 225 ulike organisasjoner i 148 ulike land og territorier. 1. november 2006 etablerte FFI og World Confederation of Labor (WCL) den nye organisasjonen International Trade Union Confederation (ITUC). Kim Fupz Aakeson. Kim Fupz Aakeson (født 12. september 1958 i København i Danmark) er en dansk forfatter og illustratør. Fupz Aakeson har en stor produksjon innenfor et vidt spekter av litterære sjangre, og han har vært en toneangivende forfatter av danske barnebøker og filmer på 1990- og 2000-tallet. Kim Fupz Aakeson debuterte som tegneserietegner med albumet "Gå løs på livet" i 1982. I 1984 kom hans første bok, barneboka "Hvem vover at vække guderne", og han har siden skrevet både noveller og romaner. Han var også en tid frilans illustratør for en rekke aviser i Danmark. Han har dessuten arbeidet som dramatiker og levert stykker til bl.a. Ålborg Teater og det danske Radioteatret. Etter at Fupz Aakeson fullførte manuslinja ved Filmskolen i København i 1996, har han manuskripter til både novelle- og spillefilmer. Vasco Núñez de Balboa. Vasco Nunez de Balboa (født i 1475, død 15. januar 1519) var en spansk oppdagelsesreisende. Han var den første europeeren som nådde fram til Stillehavet fra øst, og erklærte det for spansk område. Balboas første tid i Den Nye Verden. Balboa deltok i Rodrigo de Bastidas´ ekspedisjon til Den Nye Verden 1499-1500. Etter ekspedisjonen gikk han i land i Santo Domingo og etablerte seg som encomendor. Dette gikk dårlig, han endte med stor gjeld, og han fikk dom med forbud mot å forlate øya før gjelden var betalt. Da kaptiein Ojeda dukket opp i Santo Domingo tidlig i 1509 med en flåte for å kolonisere landet på sørkysten av Karibia, fikk han tilbud om å delta, men var forhindret av reiseforbudet. Balboa i Santa Marta. Da Ojedas suppleringsflåte under Fernandez de Enciso dukket opp i Santo Domingo noen måneder senere, hadde Balboa planene klare for å komme seg unna. Han lot seg smugle ombord i Encisos skip i en tønne (inkludert hans hund!). Da flåten var i rom sjø trådte han fram og ba om nåde. Enciso var rasende, og ville sette Balboa iland straks de kom til Tierra Firme. Men underveis ble de to gode venner, og Enciso innså at Balboa var en nyttig person å ha med videre, med hans erfaring fra hans tidligere reise 1499-1500 langs de kyster de nå var på vei mot. Han ble derfor med videre som en innflytelsesrik kjentmann. Encisos flåte ankom snart kolonien Santa Marta, som Ojeda hadde grunnlagt, men som allerede var forlatt. På veien hadde flåten møtt de gjenlevende av kolonistene på et skip som var på vei tilbake til Santo Domingo, men som nå fikk ordre om å følge Encisos flåte tilbake. Kolonien ble gjenoppbygget, men livet var like miserabelt som før. Balboa hevdet at han visste at det både var et bedre klima og større rikdommer å finne på Darién-kysten på vestsiden av Urabá-bukta, og kolonistene lyktes til slutt med å overtale Enciso til å oppgi den ulykksalige kolonien Santa Marta enda en gang og seile vestover. Balboa tar makten i den nye kolonien Santa Maria. Ekspedisjonen krysset Urabá-bukta, og kom raskt i voldsom kamp med indianere på Darién-kysten. Spanjolene seiret, og plyndret indianernes landsbyer, som inneholdt store verdier av gull, slik Balboa hadde forutsagt. En ny koloni under navnet Santa Maria la Antigua de Darién ble etablert, og herfra fortsatte spanjolene sine erobrings- og plyndringstokter med hell. Enciso ønsket å følge en mer diplomatisk linje overfor indianerstammene i nabolaget, mens flertallet av hans menn, med Balboa i spissen, overkjørte ham med en krigersk linje. Encisos forsøk på å ta kontrollen ved å straffe overivrige undersåtter førte til opprør. Balboa påpekte at de nå var utenfor Ojedas og Encisos domene, ettersom de nå var på Darién-kysten, der Nicuesa var rettighetshaver. Enciso hadde derfor ingen rettmessig myndighet i kolonien Santa Maria, og han ble arrestert og satt i fengsel. Balboa ble valgt til koloniens borgermester. Ikke lenge etter ankom en flåte med spanjoler kolonien. Det var suppleringsflåten til Rodrigo Enrique de Colmenares, kompanjongen til Nicuesa,som hadde organisert seg på samme måte som Ojeda. Colmenares var på vei vestover for å slutte seg til Nicuesa, som hadde reist i forveien til sitt domene Veragua og befant seg på et ukjent sted lenger vest. Colmenares fikk vite om hva som hadde hendt i kolonien, og anbefalte Balboa å sende to mann med Colmenares for å erklære koloniens lojalitet overfor Nicuesa. Colmenares fant til slutt Nicuesa og hans flåte i en elendig forfatning i kolonien Nombre de Dios i Mosquito-bukta, og reddet dem fra en sannsynlig undergang ved sin ankomst. Representantene fra Santa Maria framførte sitt budskap, men ble overrasket av Nicuesas uventede respons. Nicuesa var rasende over at kolonistene hadde tatt seg til rette i Darién, og erklærte at alle skattene de hadde samlet seg straks ville bli beslaglagt og kolonistene straffet når han ankom Santa Maria. Med hjelp fra menn som var lei av Nicuesas harde styre,lyktes det utsendingene fra Santa Maria å nå kolonien før Nicuesa for å varsle om det uhellsvangre resultatet av møtet med Dariéns guvernør. Balboa gjorde straks forberedelser, og ved Nicuesas ankomst ble hans flåte nektet innseiling i koloniens havn. Nicuesas flåte var igjen kommet i trøbbel, forsyningene Colmenares hadde reddet Nicuesa med var snart brukt opp, og flåten var avhengig av å få hjelp i Santa Maria. Nicuesa skjønte han ikke hadde annet å gjøre enn å vise ydmykhet og be Balboa om å få slippe inn under de betingelser han måtte kreve. Balboa lot flåten finne nødhavn i Santa Maria mot at Nicuesa ble værende ombord, og mannskapet fikk slippe iland så lenge de var ubevæpnet. Balboa møtte dem med tilbudet om å bli værende i kolonien og erklære Balboa lojalitet, mens de som valgte å følge Nicuesa måtte forlate kolonien med det samme. De aller fleste, også Colmenares, valgte å bli i kolonien, mens Nicuesa og hans lojale menn ble plassert i et dårlig skip og sendt til havs, med Balboas hånlige ønske om lykke på reisen tilbake til Santo Domingo. Skipet kom aldri frem, og ingen vet hvor Nicuesa og hans menn ble av. Enciso, som var tiltenkt som "bytte" til Nicuesa dersom han hadde handlet annerledes og tatt imot kolonistenes lojalitets-tilbud, hadde nå ikke noen verdi. Han ble også satt ombord i et skip med sine støttespillere og sendt tilbake til havs. I motsetning til Nicuesa nådde hans skip Santo Domingo, og derfra reiste Enciso ved første skipsleilighet tilbake til Spania for å formidle sin versjon av hendelsene i Tierra Firme, med krav om at opprørerne måtte straffes. Med de store avstandene og den administrative treghet skulle det ennå gå lang tid før det skjedde noe. Balboa fryktet nettopp at Enciso og Nicuesa ville sette igang en prosess mot ham dersom de nådde hjem til Spania,og sendte et eget skip til Santo Domingo med kongens 5.del av de erobrede rikdommene og utsendinger for derfra å reise videre til Spania og tale hans sak og presentere opprørernes versjon av hendelsene. Dette skipet nådde heller ikke frem. Det gikk på grunn på revene utenfor Jamaica etter å ha drevet for langt vest på vei til Santo Domingo. Mannskapet hadde kommet seg ombord i redningsbåter, men var drevet med den sterke strømmen mot vest og havnet på Yucatan-halvøya, der spanjolene ble tatt til fange og straks ofret til gudene på toppen av templene. Bare to spanjoler, Guerrero og Aguilar, lyktes i å rømme, og levde blant mayaene i mange år. Aguilar skulle 8 år senere bli reddet av Hernán Cortés og få betydning som tolk under erobringen av Aztekerriket. Balboa oppdager Sydhavet. Under Balboas ledelse fortsatte utforskingen av Darién, og innsamlingen av verdier. Der spanjolene møtte motstand, ble den slått ned med hard hånd, mens indianerhøvdinger som møtte dem med vennlighet ble det inngått vennskapsallianser med. Flere ganger deltok spanjolene i lokale feider mellom indianerstammer, der spanjolene hjalp sine allierte mot deres fiender. Slik sikret Balboa økt innflytelse, makt og tilgang på gull. Etter en slik vennetjeneste overfor en høvding ved navn Comagre fikk en gang Balboa og hans menn overbragt gaver i form av smykker og andre gjenstander av gull. Spanjolene begynte å krangle om fordelingen av gullet. Høvdingens sønn trådte fram og kritiserte dem for deres gulltørst, og påpekte at dersom de var så ivrige etter gull, fikk de heller dra til Gull-landet som lå ved det store havet på andre siden av fjellene. Denne meldingen vakte straks interesse, og de fikk vite mer om landet hvor alt skulle være dekket av gull. Balboa begynte straks å planlegge en ekspedisjon for å finne havet som kunne føre dem videre til Eldorado. Etter nøye planlegging, og med hjelp fra sine allierte, satte Balboa avsted over fjellene 1.september 1513 fra sin allierte høvding Caretas landsby endel mil nordvest for Santa Maria. Etter flere kamper med fiendtlige indianerstammer på veien nådde ekspedisjonen en fjelltopp 25. september, hvorfra de kunne se havet for første gang. De så havet syd for seg, og Balboa kalte det derfor "Sydhavet". 29. september nådde de kysten av det nyoppdagede havet. Balboa vasset ut i havet, plantet kongens flagg i sandbunnen og erklærte på vegne av kongen hele havet for spansk. Sydhavet er det vi i dag kaller Stillehavet. Balboa anskaffet kanoer fra nabolandsbyer og utforsket kysten de var kommet til. De oppdaget at de var i en stor bukt, og Balboa døpte bukta San Miguel-bukta, ettersom de hadde ankommet bukta på San Miguel-dagen 29. september. Balboa plyndret de lokale landsbyene for verdier, og tok mange fanger, som han brukte som bærere, nedlastet med gull, på veien tilbake over fjellene til Santa Maria. En av oppdagelsene i San Miguel-bukta var at lokalbefolkningen var eksperter i å dykke etter perler. Dette hadde Balboa utnyttet i stort monn, og vendte tilbake til kolonien med store mengder perler. 19. januar 1514 var Balboa tilbake, og han sendte straks et skip fylt med kongens femtedel av rikdommen og med meldingen av oppdagelsen av "Sydhavet", tatt i besittelse på vegne av den spanske krone. Balboas skjebne. I juli 1514 ankom en stor flåte med 17 skip og 1500 mann under ledelse av admiral Pedro Arias de Avila, som var blitt utnevnt til guvernør av Castilla de Oro, navnet kongen hadde gitt landområdene mellom Cabo de Vela og Nombre de dios på Tierra Firme, fastlandet på sørkysten av Karibien. Han var sendt ut av kongen som et resultat av vitnemålet til Enciso, og landet skulle nå erobres og disiplineres under kongelig kontroll. Balboa og kolonistene tok ydmykt imot den kongelige flåte og underkastet seg den nye guvernøren. Den raske underkastelsen gjorde at Balboa på tross av sitt tidligere opprør likevel fikk beholde sin frihet. Men da det ble avslørt at Balboa på et hemmelig sted utenfor kolonien noe senere tok imot et skip med forsterkninger fra Cuba som et ledd i en plan om å organisere en ny ekspedisjon til Sydhavet, ble Balboa arrestert for oppvigleri. Skipet med forsterkninger ble returnert til Cuba, mens Balboa havnet i kasjotten i påvente av en dom. Men noen straffeforfølgelse ble det ikke noe av. Før så skjedde ankom et skip med kongelig brev om at kongen hadde mottatt meldingen om oppdagelsen av Sydhavet og store verdier i gull og perler fra Balboa. Balboa ble gitt tittelen adelantado av sydhavet og Avila ble beordret til å behandle ham med respekt og rådføre seg med ham i erobringen av landet. Balboa ble satt fri, og Avila innså at det lønte seg for ham å følge opp kongens ordre på alle måter. Han inngikk en allianse med Balboa gjennom et formelt ekteskap mellom Balboa og en av Avilas døtre, som befant seg i Spania, og fikk dermed en svigersønn-svigerfar-relasjon som ble behørig pleiet. Balboa ønsket å ta opp igjen utforskingen av Sydhavet, men guvernøren var svært skeptisk til å slippe sin svigersønn avsted. Han ble fortsatt betraktet som en rival, da han var populær og respektert blant kolonistene. Etter en rekke utsettelser fikk Balboa likevel tillatelse i 1518, og han satte igang med grundige forberedelser og utstyrte en stor ekspedisjon. I San Miguel-bukta etablerte han en egen koloni, bygget flere skuter, og seilte ut til bl.a. Perleøyene,der innbyggerne var mestere i å dykke etter perler. Balboa skaffet seg store rikdommer, mens guvernøren ble mer og mer mistenksom. Balboa ble bedt om å vende tilbake til Santa Maria for å konferere med guvernøren. På veien ble han møtt av en tropp med soldater, ledet av Francisco Pizarro, som hadde ordre om å arrestere ham. Balboa ble ført som fange til Santa Maria, og ble dømt av Enciso for oppvigleri og forsøk på å løsrive seg fra Avila og etablere eget styre på Sydhavskysten, noe Balboa nektet for at han hadde gjort. Balboa ble ført tilbake til hans egen koloni ved Sydhavet, der han ble halshogd i januar 1519, til skrekk og advarsel overfor Balboas følgesvenner. Diokletians termer. Diokletians termer var et stort romersk badeanlegg i Roma fra omtrent 300 e.Kr. Deler av stedet – hallen for bad med lunkent vann, "tepidarium" – ble bygget om til kirken "Santa Maria degli Angeli e dei Martiri" (= englenes og martyrenes Jomfru Maria) rundt 1560. De resterende delene av Diokletians termer inngår i "Museo Nazionale Romano", og inneholder mye antikk skulptur. Ombyggingen til kirke. I 1516 under restaureringen av en kirke i Palermo som var viet til karmelittmunken og martyren San Angelo, ble det avdekket en freske som viste de syv erkeenglene ved Guds trone. San Angelo måtte vike plassen for dyrkelsen av de syv: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Jehudiel, Barakiel (av "barak" = lyn) og Sealthiel. Ifølge overleveringen skulle en fransiskanermunk ha mottatt denne navnelisten i en åpenbaring. De fire første navnene var velkjente, men de tre siste stammet fra jødisk apokalyptikk og tilhørte ikke kristen tradisjon. Kirkens prest, Antonio del Duca, viet sitt liv til å spre dyrkelsen av erkeenglene, og dro til Roma for å overtale pave Paul 3. til å bygge en kirke til deres ære. Duca så allerede for seg at ruinene av Diokletians termer var velegnet til dette. Paven var ikke like overbevist, og først i 1560, da Pius 4. var pave, ble planen iverksatt. Den aldrende Michelangelo fikk i oppdrag å omdanne ruinene av et badeanlegg til en kirke, men rakk bare å tegne utkastene, som senere arkitekter gjorde om på. Dette ble den første av en rekke Englenes Maria-kirker som ble reist i Italia. Brisantgranat. Brisantgranaten er en artillerigranat som består av en relativt tynn kapsel, med stor sprengladning. Den ble utviklet på 1800-tallet, og ble brukt med forskjellige tennhoder etter hva som var målet. Innholdet kunne være rent eksploderende, eller tilsatt brennende stoff. Uttrykket "brisant" (eksploderende) brukes for å skille typen fra kaldgranaten, som bare består av metall, og trenger gjennom eller knuser det den treffer. Cheikh Anta Diop. Cheikh Anta Diop (født 1923, død 1986) var en senegalisk historiker, som kom med en teori om et felles egyptisk-negroid afrikansk kultursamfunn. Kultursamfunnet skulle ha sitt opphav i øvre Nilen, og var noe tilsvarende det indoeuropeiske fellesskapet. Verdensrankingen i snooker 1990/1991. Verdensrankingen i snooker 1990/1991 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1990/1991. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1988/1989 og 1989/1990. Svend Otto S.. Svend Otto S., egentlig Svend Otto Sørensen (født 1916 i København, død 1996) var en dansk tegner, illustratør og forfatter. Han ble særlig kjent for sine lette tegninger i tradisjonell akvarellstil til en lang rekke bildebøker for barn. Svend Otto S. studerte flere år i København på 1930-tallet og siden ved St. Martins School of Arts and Craft i London i 1938. Han tegnet bokomslag og ukebladsillustrasjoner før han på 1950-tallet begynte å illustrere barnebøker. Svend Otto S. hadde en stor produksjon av bokillustrasjoner, deriblant flere til eventyr av H.C. Andersen og Brødrene Grimm. Han mottok den prestisjetunge H.C. Andersen-medaljen i 1978 for sitt omfattende arbeid. Bergen Kunsthall. «5.veggen» Graffiti på Landmark, Bergen Kunsthall i 2003 - 2004 Bergen Kunsthall er et offentlig støttet kunstgalleri i Bergen. Kunsthallen ligger langs Lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum, mellom bygningene til Stenersens samlinger og Rasmus Meyers samlinger. Kunsthallen var tidligere kjent som, og eies fortsatt av Bergen Kunstforening, og galleriet ble omdefinert til kunsthall i 2001. Den nåværende funksjonalistiske bygningen er tegnet av arkitekt Ole Landmark, og ble innviet i 1935 som Bergen Kunstforenings nybygg. Bruk. Bergen Kunsthall er et kjent visningssted for samtidskunst i Norge, med mål om å være en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst. Kunsthallen er delt inn i tre avdelinger: "Kunsthall", "NO5" og "Landmark". Kunsthallen og Landmark mottok våren 2009 Kritikerlagets nyinnstiftede pris for sin virksomhet for og med samtidskunst. Kunsthallen består av fire utstillingssaler hvor institusjonen presenterer sine hovedprosjekter. Her vises hovedsakelig egenproduserte utstillinger. Virksomheten. Virksomheten er i hovedsak konsentrert om produksjon av utstillinger og prosjekter, formidling, presentasjon og salg av samtidskunst. I tillegg er utvikling av et lokalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk, samt konsulentbistand til offentlige og private bedrifter og omvisninger for skole, offentlige instanser og private bedrifter, viktige deler av Kunsthallens aktiviteter. Festspillutstillingen i tilknytning til Festspillene i Bergen vises hver vår i Bergen Kunsthall. Snatch. "Snatch" er en britisk film fra 2000, skrevet og regissert av Guy Ritchie. Handlingen er lagt til Londons kriminelle underverden, med Brad Pitt, Benicio del Toro, Vinnie Jones og Jason Statham i hovedrollene. Sjeherasad. Dronning "Scheherazade" forteller sine historier til kong "Shahryar". Sjeherasad (persisk: ‏شهرزاد‎ "šahrzād", betyr «av høy byrd») er den kvinnelige hovedpersonen og eventyrfortelleren i rammefortellingen i den arabiske / persiske eventyrsamlingen Tusen og én natt. I denne samlingen fortellinger møter vi en persisk konge som gifter seg med en ny jomfru hver kveld, og som halshogger den nye konen når morgenen kommer. En kveld ber den onde kongen om å få en av tjenestemennenes døtre, Sjeherasad. Hun kommer inn i kongens kammer og begynner og fortelle en historie. Kongen ligger lys våken og lytter, og når historien er ferdig, vil han ha en til. Men Sjeherasad sier nei, det gryr av dag og de har ikke mer tid. Hun lover å fortelle en ny historie natten etter, enda bedre enn den første. På denne måten overlever Sjeherasad, natt etter natt, mens kongen i spenning venter på neste fortelling. 1001 netter senere har ikke kongen bare blitt underholdt, men fortellingene har også gitt ham visdom og bedre moral. Ved å fortelle historier redder Sjeherasad ikke bare sitt eget liv, men også livet til mange andre som spares for kongens vrede. Guy Ritchie. Guy Stuart Ritchie (født 10. september 1968, Hatfield, Hertfordshire) er en engelsk filmregissør og manusforfatter. 22. desember 2000 giftet han seg med Madonna. De fikk en sønn sammen, før de skilte seg i 2008. Revolver (andre betydninger). En revolver er et håndvåpen. Wallander – Før frosten. "Før frosten", er en svensk langfilm fra 2005. Handlingen. Linda Wallander tar eksamen på politiskolen og begynner hos ordenspolitiet i Ystad. En forsvunnet kvinne blir funnet død i skogen og en religiøs gruppe sprer trusler. Linda har vanskelig med å komme overens med sin far og flytter inn hos sin beste venn Anna. Men Anna oppfører seg underlig og det virker som det finnes en forbindelse mellom alt det merkelige som har skjedd. Dessuten begynner den nye fyren, Stefan Lindman, på stasjonen. Om filmen. "Før frosten" er basert på en roman fra 2002 av Henning Mankell. Filmen hadde skandinavisk kinopremiere 14. januar 2005. Filmen er den første i serien på 13 filmer om Kurt Wallander, Linda Wallander og Stefan Lindman m.fl. Mary Hegge. Mary Braa Hegge (født 20. januar 1908 på Byneset, død 2. desember 2001 i Inderøy) var en norsk lærer og barnebokforfatter. Hun var utdannet ved Levanger lærerskole i 1930, og arbeidet i skolen fra 1931 til 1964, først et år ved Garten skole i Ørland, deretter ved Vinge skole på Skatval og fra 1941 i Inderøy, hvor hun bodde resten av livet. Mary Hegge begynte å skrive for damebladet Urd i 1941, under psevdonymet "Mari Bru". Hun skrev noveller i Nynorsk vekeblad og i julehefter som "Inntrønderungdommen" og "Jul i Trøndelag" fram til 1986. Hun bokdebuterte i 1951 med "Beritungen", og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den. Oppfølgeren "Beritungen får nye vener" kom i 1952. Begge bøkene er skrevet på trøndernært nynorsk og baserer seg i stor grad på forfatterens barndomserfaringer om liv og oppvekst på en gård i tiden rundt 1920. Lokalt var Hegge en populær kåsør og prologdikter. Hun var gift med kollega Ole Hegge. Ekteparet fikk to barn, datteren Sigrun og pressemannen Per Egil Hegge. Bergen Kunstforening. Bergen Kunstforening ble stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl, som Norges andre kunstforening (etter Oslo Kunstforening). Foreningen arbeider for å legge forholdene til rette for visning og produksjon av nasjonale og internasjonale kunstprosjekter. Bergen Kunstforening er en medlemsorganisasjon, og eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall. Takyon. Et takyon (fra Gresk, "takhyónion", fra, "takhýs", dvs. hurtig, er en hypotetisk partikkel som beveger seg raskere enn lyset. Takyonfelt har medvirket i flere teorier i fysikk, så som bosonsk strengteori. Utfra relativitetsteorien kan takyonet defineres som en partikkel med rom-likt firermoment og imaginær egen-tid. Takyonet kan ikke senke farten til under lyshastigheten. Ifølge Feinberg, en av pionerene innen takyon-studier, vil takyonene ikke bryte regelen om kausalitet i spesiell relativitetsteori og vil ikke la informasjon overføres raskere enn lyshastigheten. I dagens kvantefeltteori forstås takyoner som et tegn på en ustabilitet i systemet som beskrives matematisk og løses med såkalt takyonkondensering som viser at takyoner ikke vil kunne eksistere som "stabile" partikler. Man sier derfor at takyonene er for ustabile til å regnes med blant partikler som 'eksisterer' selv om de kan beskrives som løsninger av likningene i en fysisk teori. Fysikken stenger dermed dørene for takyonene ved både å vise at de ikke kan eksistere og at de ikke kunne ha sendt informasjon raskere enn lyset uansett. Likevel er debatten rundt takyoner ikke lagt død. Lock, Stock and Two Smoking Barrels. "Lock, Stock and Two Smoking Barrels" er en britisk kriminalfilm fra 1998, skrevet og regissert av Guy Ritchie. Filmen er Guy Ritchies debut som regissør. Handling. Fire menn skylder en gangster en halv million pund etter en mislykket runde med three card brag (et kortspill ganske likt poker). De får vite at en annen gjeng skal rane et hus fylt av marihuana og bestemmer seg for å ta deres bytte. Torben Weinreich. Torben Weinreich (født 1946) er en dansk lærer, litteraturviter og professor emeritus. Torben Weinreich ble utdannet lærer i 1968. Han tok filosofisk doktorgrad (ph.d.) i 1992 med avhandlinga "Askepots sko – om børnelitteratur og litteraturpædagogik". Han ble Danmarks første professor i barnelitteratur i 1998, samtidig som han ble ansatt som leder av det nyopprettede Center for Børnelitteratur ved Danmarks Pædagogiske Universitet i København, der han var til 2005. Weinreich har også utgitt flere bøker om barnelitteratur, deriblant "Leksikon for børnelitteratur" sammen med kona Kari Sønsthagen i 2003. Som forsker og foredragsholder har han bidratt aktiv til den faglige og offentlige debatten om barnebøker i Norden, og det var han som i 2004 startet den danske kanon-debatten. Samme år utgav han boka "Kanon – litteratur i folkeskolen". Mike Hallett. Mike Halett (født 2. juli 1959) er en engelsk profesjonell snookerspiller og kommentator på TV. Hallett var en jevnt over god snookerspiller, men kom aldri opp i det øvre toppsjiktet. Han vant det nasjonale engelske mesterskapet for ungdom under 16 år i 1975. Han nådde sin beste plassering på verdensrangeringen i 1990 med en sjetteplass. Plasseringen skyldtes dels hans eneste seier i en rankingturnering i karrieren under Hong Kong Open hvor han slo Dene O'Kane 9–8. I 1991 kom han til finalen i Masters hvor han gikk opp i en 7–0 ledelse over Stephen Hendry. På stillingen 8–2 manglet han bare den rosa og sorte kulen for å sikre seier i turneringen, men bommet. Hendry kjempet seg tilbake og vant tilslutt kampen 9–8. Dagen ble verre for Hallett da han kom hjem, bare for å oppdage at det hadde vært innbrudd hjemme hos han. Hallet kom to ganger til kvartfinale i verdensmesterskapet i snooker, men tapte begge gangene. Hans siste sesong på main touren var 2004/2005 og spiller for tiden i en lavere tour. Ved siden av snookeren er han i dag kommentator for Sky Sports og Eurosport. Mers. «Moderne» mers på fullriggeren Clyde fra 1878.Over ser en her undermasten forsette til øvre billedkant mens mersestangen starter fra merset. Mers betegner en horisontal, halvsirkelformet plattform plassert noe nedenfor toppen av undermasten på større seilskip. På «nyere» fartøyer fra 17-1800 tallet består som oftest masten av tre deler. Her inngår merset bare som en del av den første skjøten. På eldre fartøyer var mastene lavere og merset utformet som en rund plattform i mastetoppen. På orlogsskip var merset bygget for å kunne fungere som plattform/oppholdssted for soldater og skyttere i strid, men kunne også tjene som observasjonsplattform for navigasjon. Navnet og stridsfunksjonen har fulgt med orlogsfartøyene frem til slutten av annen verdenskrig. Da «Blücher» stevnet inn Oslofjorden var 1. artillerioffiser på plass i "Vormars", øverst i «Blücher»s stridsmast. Mers er brukt som prefiks for en rekke riggdetaljer, for eksempel: merserå, merseseil, mersefall, mersekanon, undre- og øvre mers (seil). Historie. Merset var opprinnelig en plattform plassert i toppen av mastene. Disse hadde primært et militært formål ammen med de øvrige skipskastellene: på bakken og poopen. Fra Merset kunne en visuelt oppdage fienden og holde oversikt over stridssituasjonen. Under strid ble merset bemannet med soldater som under nærkamp og entring kunne kaste stein, spyd og skyte piler. Senere kom også musketter og gevær i bruk, endog kanoner. I tillegg til den militære funksjonen kunne skipsfører sende opp en utkikk som lettere kunne oppdage grunner og få oversikt over urent farvann nær kysten og på den måten lette navigasjonen. Disse kontruksjonene på 13-1400 tallet hadde liten eller ingen skipsmessig funksjon, de var rene plattformer som var montert i masten. I det 18. århundre ble merset også omtalt som "soldatplattform". Et berømt eksempel på betydningen av et slik «mastekastell» har en fra Slaget ved Trafalgar. En fransk soldat i et av mersene på det franske linjeskipet «Redoubtable» å gi den engelske sjefen, Lord Nelson et drepende sår. På denne tid hadde fartøyene blitt større og riggen høyere. Merset, eller "fighting top" på engelsk, hadde imidlertid beholdt sin høyde over dekket. Merset ble integrert i den laveste salingen som støtter mersestangen. På orlogsfartøyene beholdt de en seilteknisk unødvendig størrelse som en ser det på Lord Nelsons flaggskip «Victory». Her er mersene på toppen av undermastene omfangsrike mens salingene høyere opp er nesten usynlige. Konstruksjonshistorie. Eksempler på mers fra det 15. århundre. her gjengitt som en bokillustrasjon i "Chroniques" av den franske historikeren Jean Froissart (ca 1337–ca 1405) Fra det 13. til 16. århundre var merset utformet som en rund plattform med en høy brystning som på tysk og engelsk fikk tilnavnet «kråkerede». Disse plattformene hadde ofte fargerikt dekorert balustrader som kunne være utforet som et ruteformet flettverk. Det hele kronet med et ringformet gelender på toppen. Etterhvert forsvant den rike dekoreringen, høyden på balustraden ble redusert utover i det 16. århundre og ved slutten av det 17. århundre var det knapt spor igjen. Selve plattformen i disse mersene besto vanligvis av to lag, krysslagte, kraftige bord. I denne var det en åpning som ga tilgang til plattformen nedenfra for soldater og mannskap. Vinklingen på platformen varierte over tid. I middelalderen var den parallell med skipets vannlinje. i tidsrommet 1510 til 1640 var det mer vanlig at den var parallell til fartøyets spring. Fra 1640 ble det igjen mer vanlig at plattformen ble parallell med vannlinjen. Den franske "La Couronne" (1636) var utrustet med plattformer på alle salinger I tillegg hadde enkelte eldre fartøyer en mast på baugsprydet med plattform. Denne masten forsvant ca 1720 og i løpet av siste halvdel av det 17. århundre forsvant alle plattformer med unntak av merset. Fra begynnelsen av det 18. århundre endret også formen på merset seg. Den runde formen ble erstattet, først ved at merset fikk en rett avslutning i akterkant. Sidekantene ble også rettet ut og på mange fartøyer var det bare forkanten som beholdt den runde formen. Fra midten av det 19. århundre mistet seilfartøyen sin betydning ved innføringen av dampmaskiner til fremdrift. Dette var i særlig grad tilfelle innen orlogsfåten. Dette førte til at merset som element i masten på seilfartøyer ikke lenger ble videreutviklet. Behovet for utkikksplattformer plassert høyt på fartøyet var imidlertid fortsatt tilstede og krigsskip som «Blücher», utviklet i mellomkrigstiden hadde et «Vormars» på toppen av stridsmasten. Dette var stridsposisjon for ledelsen av sjøartilleriet som fremdeles var avhengig av å kunne oppdage fienden på lang avstand og ha visuell kontakt. Konstruksjon ca 1850. Utformingen av merset har over tid endret seg og blitt justert slik at det fungerer dels som en del av mastekonstruksjonen, dels som en hvile og arbeidsplattform for skipsmannskapet. Her skal vi se på på merset slik det var utformet på sivile skip fra midten av 1800-tallet, da seil gradvis gikk av bruk og utviklingen av mersesalingen stagnerte. Frem mot annen verdenskrig. Stridsmers på USS "West Virginia", USS "Tennessee", og USS "Arizona" under angrepet på Pearl Harbour 1941 Merset beholdt sin posisjon som observasjonsplattform for navigasjon og sjøartilleriet frem til annen verdenskrig. Med krigen kom en sterk utvikling av radar både til navigasjon og til ildledning. Merset er dermed omformet til høyt plasserte antenner uten bemanning. Hong Kong Open. Hong Kong Open var en snookerturnering for profesjonelle som bare ble arrangert en gang, i 1989. Turneringen ble noe overraskende vunnet av Mike Hallett, og var hans eneste seier i karrieren. Turneringen skulle egentlig arrangeres i Australia under navnet «Australia Open», men ble flyttet like før den skulle arrangeres. Det var den første rankingturneringen som ble arrangert i Asia. Konkordieformelen. Konkordieformelen (latin "Formula concordiae", "felles-hjerte", enighet) fra 1577 er den siste lutherske bekjennelse og ble til på foranledning av kurfyrst August av Sachsen (1553–1586), som var gift med en datter av Christian III, Anna. Skriftet avslutter de lutherske lærestridigheter etter Martin Luthers død i 1546 og innleder ortodoksiens periode: den såkalte "lutherske ortodoksi", som for alvor skulle komme fra begynnelsen av 1600-tallet og varte inntil et mer personlig og inderlig fromhetsideal ble dominerende med pietismen i slutten av århundret. Den omfatter 12 artikler og forsøker å få i stand et kompromiss mellom de som især hadde fulgt Philipp Melanchthons mer humanistiske linje – kalt "filippistene" etter Melanchthons fornavn – og tilhengerne av den "sanne" lutherdom, de såkalte "gnesio-lutheranere", som hadde en strengere biblicisme, støttet av en bestemt utformet lære om skriftens verbalinspirasjon. Konkordieformelen er "ikke" en del av Den norske kirkes bekjennelsesgrunnlag. I Danmark-Norge ville man ikke rokke ved tradisjonen fra Christian IIIs tid, men opprettholde "den rene lære og enighet". Kongen, Fredrik II, var blitt så urolig over den store diskusjonen om den rette arv fra Luther, at han helt forbød noen i landet å ha et eksemplar av boken, "Konkordieboken", som Konkordieformelen kom til å inngå i fra 1580. For å fremstå som et godt forbilde kastet kongen sitt eget vakre bind i peisen. Konkordieformelen fra 1577. Det originale dokument var på tysk og en versjon på latin ble fremskaffet til Konkordieboken fra 1580. Hovedforfatterne til konkordieformelen var Jakob Andreæ (1528–1590) og Martin Chemnitz (1522–1586), og den ble som "Den Bergske Bok" (Das Bergische Buch) sendt til godkjennelse og underskrevet av 3 kurfyrster, 20 fyrster, 24 grever, 35 byer, og henimot 800 teologer. Disse underskrifter representerte cirka 2/3 av den lutherske verden. ("Molland 1976, s. 224" – "Formula of Concord angir dog som også andre steder ti ganger så mange, nemlig 8000 teologer)" Den ble forkastet i Hessen, Zweibrücken, Anhalt, Pommern (Land), Holsten, Danmark-Norge, Sverige, Nürnberg, Strassburg, Magdeburg. "()" Sonja Edvardsen. Sonja Edvardsen (født 6. oktober 1960) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Eid kommune i Sogn og Fjordane fra 2005 til 2011. Ved Stortingsvalget 2009 var Edvardsen tredjekandidaten for Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane. Sonja Edvardsen er utdannet sykepleier. Spirochæter. Spirochæter er bakterier som utgjør ordenen av bakterier som forårsaker blant annet syfilis, frambøsi og weils sykdom. Bakteriene er skrueformede. Dean Reynolds. Dean Reynolds (født 11. januar 1963) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Før han ble profesjonell ble Reynolds den første vinneren av junior utgaven av Pot Black etter at han slo Dene O'Kane. Reynolds spilte seg to ganger frem til finale i en rankingturnering, men tapte begge gangene. I 1989 tapte han British Open mot Tony Meo og samme år tapte han finalen i Grand Prix mot Steve Davis. Hans beste plassering i verdensmesterskapet i snooker er en kvartfinale i 1989. De gode resultatene denne sesongen gjorde at han for 1991 nådde sin beste ranking med en åttendeplass. Reynolds er en av få spillere som har senket seksten rød i konkurransesammenheng etter at han har fått tildelt free ball, med et break på 143. Atlungstad. Atlungstad er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 119). Eiendommen består (1997) av 143 mål dyrka mark, 30 mål beite og 223 mål skau, samt 21 mål anna areal. Garden ligger ved riksvei 33, ca. 8 kilometer sør for Gjøvik. Atlungstad har lang strandlinje mot Mjøsa. Bebyggelsen på garden er i hovedsak fra tidlig på 1900-tallet, med unntak av et svært gammalt stabbur (ifølge tradisjonen fra 1600-tallet). Ifølge Rygh kommer gardsnavnet av norrønt "Aslaugarstaðir, af Kvindenavnet Aslaug", som Atlungstad i Stange. Suzhouelven. thumb Suzhouelven (tradisjonell kinesisk: 蘇州河, forenklet kinesisk: 苏州河, pinyin: "Sūzhōu Hé", på engelsk kalt "Suzhou Creek", også kalt Wusong) er en elv i Kina som renner gjennom sentrum av Shanghai. Den er oppkalt etter Sūzhōu, en by ikke så langt unna i provinsen Jiangsu, og som tidligere var en langt viktigere by før Shanghai begynte å vokse på 1800-tallet. Suzhouelven er et av de viktigste avløpene fra Taisjøen, og har en lengde på 125 km, hvorav 54 km er innen byprovinsen Shanghai og 24 km innenfor byens tettbebyggelse. Den renner ut i Huangpu-elven i nordenden av the Bund i Huangpu-distriktet. Etter Nanjingtraktaten som tvang Kina til å åpne seg i 1842 og Shanghai ble en internasjonal handelshavn, dannet elven grensen mellom den britiske konsesjon (søndre bredd) og den amerikanske bosettingen (nordre bredd) inntil begge konsesjoner ble slått sammen til den internasjonale bosetting i 1863. Da japanerne invaderte Shanghai i 1937 ble elven grensen mellom den internasjonale bosetting (sør) og en japanske konsesjon (nord). Med Shanghais vekst ble Suzhouelven en viktig handelsvei for transport av varer innover i landet. Mange lagerhus og fabrikker ble anlagt ved elven. Forurensingen av elven var stor. Senere har fabrikkene blitt flyttet ut til forstedene. Fra 1992 har det pågått en storstilt rehabilitering av elveområdet. Den er blitt så ren at det gjennomføres kapproing på elven. Elven krysses av et stort antall broer, ofte europeiske av stil. En særlig kjent bro er Waibaidu-broen. I 2007 var det 30 broer over Suzhouelven. Moan. Moan er et norsk etternavn. Navnet er dialektisk bestemt form flertall av substantivet mo ("moene"), et flatt område, eller slette, gjerne en tørr og sandet slette. Nordmenn med etternavnet Moan. I 2007 hadde 454 nordmenn etternavnet Moan. Hellige Nikolai ortodokse kirke. Hellige Nikolai menighet er en landsdekkende menighet tilhørende Den ortodokse kirke i Norge. Kirken er viet den hellige Nikolai av Myra. Den ble grunnlagt i 1931 som den første ortodokse menighet i Norge i moderne tid. Menigheten følger russisk liturgisk tradisjon og er detfor underordnet erkebiskopen for russiske menigheter i Vest-Europa med sentrum i Paris, som igjen er en del av det Økumeniske Patriarkat i Konstantinopel. Fra 1952 og frem til slutten av 70-tallet ble menigheten ledet av arkimandritt fader Therapon Hümmerich. Fra denne perioden og frem til i dag har arkimandritten fader Johannes Johansen vært forstander for menigheten. I brorparten av sin historie har menigheten primært benyttet krypten i Majorstuen kirke som gudstjenestelokale. I 2003 flyttet man til et eget kirkebygg i Tvetenveien 13 ved Helsfyr/Bryn i Oslo. Kirkeforeninger med tilknytning til menigheten finnes i Bergen, Tromsø, Bodø, Stavanger og Neiden. Aktiviteten i Neiden er skoltesamisk og knyttet til Georgskapellet der. Hellige Nikolai menighet består av ortodokse troende fra de fleste ortodokse land; en relativt stor andel av de aktive medlemmene er nordmenn. Hver søndag feires liturgi på kirkeslavisk og norsk. Den første søndagen i måneden forrettes liturgien på norsk. Neobatrachia. Neobatrachia er en av delgruppene til springfrosk. Det er den nyeste delgruppen, noe som framgår av forstavelsen "neo". Den er også den største, med over 5000 arter, noe som gjør at den omfatter 96% av alle frosker og padder. Skjelningen mellom de ulike gruppene (Archaeobatrachia, Mesobatrachia, og Neobatrachia) er vanskelig. Den er vesentlig basert på ulikheter i anatomi, særlig flere ulikheter i skjelettets struktur. Pierre Teilhard de Chardin. Pierre Teilhard de Chardin (født 1. mai 1881 i Orcines på slottet Sarcenat i Puy-de-Dôme i Frankrike, død 10. april 1955 i New York City i USA) var fransk aristokrat, katolsk prest tilhørende jesuittordenen, naturfilosof, paleontolog og teolog. Han var en fjern slektning av Voltaire. Studier og prestvigsel. I 1899 ble Teilhard de Chardin novise hos jesuittene i Aix-en-Provence. Under sin studietid leste han blant annet Henri Bergsons verk "L'évolution créatrice", som gjorde et dypt inntrykk på ham. Ved jesuittenes kolleg i Kairo underviste han i fysikk og kjemi fra 1905 til 1908, og foretok geologiske ekskursjoner. Fra 1908 til 1912 studerte han blant annet i Ore Place ved Hastings (Sussex). Han ble presteviet 24. august 1911, da han var så godt som ferdig med sine teologistudier, på Jersey i Den engelske kanal (det foregikk på britisk jord ettersom den franske stat i samband med sin laïcitépolitikk hadde konfiskert alle kirkelige bygninger og institusjoner i 1905, under innflytese av en sterk antiklerikal bevegelse). Teilhard de Chardin hadde utdannet seg til paleontolog, et relativt nytt emne på den tiden, og begynte året etter sin prestevielse å arbeide for det naturhistoriske museum i Paris. Der samarbeidet han med Marcellin Boule, som var den første som hadde undersøkt et fullstendig skjelett av en neandertaler. Ved Instituttet for menneskelig paleontologi ble han kjent med Henri Breuil, og var sammen med ham i 1913 på en ekskursjon til de prehistoriske hulemaleriene i det nordvestlige Spania (Castillogrotten). Krig og første skisser av hans tenkning. Da første verdenskrig brøt ut ble den unge presten mobilisert i et kompani som ellers bestod utelukkende av marokkanske muslimer. Han utmerket seg ved mot og beredvillighet og ble tildelt både Médaille militaire og Æreslegionen. Det var også under krigen at han fikk noen av sine grunnleggende intuisjoner og skrev tekster som skulle gjenspeiles i hele hans etterfølgende verk. Han førte en dagbok og hadde en intensiv korrespondanse med sin kusine Marguerite Teilhard-Chambon, der man kan se de første trekk av hans syntetiske tenkning. Første Kinareise. I 1916 publiserte Teilhard de Chardin sitt første essay, "La Vie Cosmique", og tre år etter "Puissance Spirituelle de la Matière". Innimellom fortsatte han sine studier. Mellon 1922 og 1926 ble han lisensiat i naturvitenskap tre ganger – i geologi, botanikk og zoologi – og forsvarte sin doktoravhandling ("Mammifères de l'Eocènes inférieur français et leurs gisements"). Det naturhistoriske museum i Paris sendte ham til Kina i 1923, etter at hans kollega pater Emile Licent, som hadde drevet paleontologiske undersøkelser i nærgheten av Beijing, hadde invitert ham i brev fra 1919. Det var i Ordosørkenen at han skrev "Messen for verden", en av hans mest berømte tekster, der han befinner seg uten brød og vin og uten menighet (alle de andre medlemmene i ekspedisjonen var buddhister) og derfor utvikler en lang meditasjon om Guds nærvær i materien. Mistenksomhet fra Vatikanets side. Da han kom tilbake til Paris begynte han å undervise på Institut Catholique de Paris. En tekst han hadde skrevet, der han reflekterte rundt arvesynden, skapte imidlertid problemer for ham. Teksten var blitt sendt til andre teologer som han var i dialog med, blant annet til en kjenning som i sin tur (uten forfatterens viten) sendte den til Roma, der den vakte mishag innen noen teologiske kretser. Man kunne ikke se hvordan den hypotesen han dvelte mest ved kunne la seg forene med tanker kirken hadde holdt seg til siden den hellige Augustin behandlet denne teologiske saksområde. Som følge av dette bad jesuittordenen ham om å slutte i lærertjenesten og vende tilbake til den geologiske forskningen i Kina. Det var tydelig underforstått at Vatikanet foretrakk at han forble i Asia. Vitenskapelig karriere og reiser. Teilhard de Chardin kom til å tilbringe en stor del av sitt meget aktive liv utenfor Europa. I Kina var han med og oppdaget og utforsket levningene etter "homo sinanthropus" (Pekingmennesket) i hulene i Zhoukoudian nær Beijing i 1926. Han dro rundt i hele Kina, ofte under primitive eller eventyrlige omstendigheter. Fram til 1951, da han bosatte seg i New York, hadde Teilhard de Chardin en bemerkelsesverdig vitenskapelig karriere. Han foretok mange forskningsreiser, til Etiopia 1928, USA 1930, India 1935, Java 1936, Burma 1937 og Sørafrika 1951 og 1953. I 1950 ble han innvalgt i Det franske vitenskapsakademiet. Sine siste år tilbragte han som «Research Associate» ved "Wenner Gren Foundation for Anthropological Research" i New York i USA. Publiseringsforbud og litterær virksomhet. Under den da rådende kirkelige ordning kunne ikke en katolikk, og særlig ikke en ordensprest, publisere noe som berørte tro eller moral uten kirkens offentlige tillatelse. Dette var vanligvis en formalitet som ble ordnet av en biskop. På grunn av myndighetenes mistenksomhet mot Teilhard de Chardins fremstilling av den kristne tro ble imidlertid ikke et eneste av hans verker utgitt under hans livstid. Hans tenkning ble kjent fremst gjennom foredrag og stensilerte tekster som ble spredt blant hans venner og beundrere. Teilhard de Chardin holdt seg til jesuittordenens prinsipp om å være lydig «som et kadaver», men forsøkte gang på gang å mildne Vatikanets innstilling og omskrev ofte tekster og bøker flere ganger. Forbudet ble aldri opphevet, men han ble ikke hindret i det øvrige i sin virksomhet. Etter hans død egnet Jeanne Mortier (hans litterære «arving») seg til å utgi hans verk (med unntak av de rent vitenskapelige tekstene). Tilsammen utgjør de tretten bind. Kristen utviklingslære. Teilhard de Chardins bestående betydning ligger innen den åndelige og metafysiske refleksjon av svært originalt slag som han utviklet med hensyn til utviklingslæren og materiens relasjon til ånden. Charles Darwins utviklingslære, Vernadskijs geologi og den kristne teodicé ble forent av ham i en holistisk visjon av «fenomenet menneske». Dette oppfatter han som en utviklingsetappe som leder til «noossfæren» (fra det greske «noos», bevissthet eller sans). Denne «sfære» forbereder i sin tur ankomsten av en gestalt som han kaller «den kosmiske Kristus». Den ytterste spiss for all evolusjon er «omegapunktet». Den kosmiske Kristus vil fremtre i en tid da all bevissthet samles i følge prinsippet om «midtpunktenes sammenvoksning». Hvert midtpunkt, hver personlig bevissthet, ledes nemlig til et stadig mer intensivt samarbied med de andre bevisshetssentre som står i kommunikasjon med hverandre. Det er dette som gir opphav til noossfæren. Når det enkelte stadig mer blir ett med alt, utan å for den skyld å tape sin individualitet, tiltar bevisstheten. Her fungerer «Omega» som en slags attraksjonskraft, både på individuelt og kollektivt nivå. Mangfoldet av sentra som gjenspeiler helheten av harmoniserte sentra bidrar til den åndelige oppstandelse eller den kosmiske Kristi åpenbaring. Teilhard de Chardin forestilte seg noossfæren som et «bevissthetslag» som omgir jorden. Mange har senere bemerket den forbløffende likhet mellom denne visjon og internettet, som kom til førti år etter den franske tenkerens død. Selv globaliseringen kan sies å ha vært innebygget i Teilhard de Chardins fremtidsvisjon. Moralsk utvikling. Teilhard de Chardin fremsatte også hypotesen at en moralsk utvikling følger den biologiske utvikling. Man finner ingen omsorg overfor avkommet blant reptilene, men derimot blant pattedyrene, som kom senere. Selv om menneskeligheten stadig kjenner utbrudd av vold og grusomhet, anstrenger den seg for å opprette forskjellige former av solidaritet (Det røde kors og lignende institusjoner). Den fysiske evolusjon som fører til menneskelighet («hominisasjon») kan altså sies å følge av en annen og mindre kjent evolusjon som leder til menneskeliggjøring («humanisasjon»). I følge Teilhard de Chardin er det den stadig større kompleksiteten i nervestrukturene som gir opphav till dette – pattedyr har mer kompliserte hjerner enn reptiler og så videre. Åndens kraft. I den visjon han utvikler finnes det en slags "kraft" som leder fra ett nivå til det neste. Hvordan kommer det seg for eksempel at livet en gang oppstod på jorden? Hva var det som tillot dette sprang fra materie til liv? Den stora kraften ble forflyttet ved dette fra materien til alle livsformer – jorden skulle ikke kunne «omgjøre» dette enorme sprang dersom livet ble utryddet fra jordens overflate. I mylderet av alt levende samlet kraften seg langsomt i det som utviklet seg til mennesket. Det er altså mennesket som utgjør utviklingens spydspiss nå. Det er også i mennesket at alt forberedes for et nytt, avgjørende sprang som leder til en høyere bevissthet. Det ytterste møte. Teilhard de Chardins tenkning oppviser en overflatisk likhet med Friedrich Nietzsche, en illusjon som imidlertid raskt forsvinner ved en noe mer inngående granskning. Teilhard de Chardin anså at Nietzsches tanker om overmennesket hadde sin opprinnelse i et forenklet syn på fortiden. Som paleontolog var Teilhard de Chardin seg vel bevisst om fortidens kompleksitet. Ankomsten til punktet Omega er snarere en utenomhistorisk, mystisk visjon, der skapelsen åpenbarer seg som Guds fysiske ytre gestalt i møtet med Gud, opphavet, det opphavelige Ordet med jordens samlede og harmoniserte bevissthet. Resepsjon og betydning i vitenskap og teologi. Teilhard de Chardin var en betydelig vitenskapsmann på sin tid, men det meste av det han skrev og fremstilte innen det rent vitenskapelige område er nå (2008) uten større relevanse. Allerede i hans levetid forekom det en kontrovers angående det såkalte Piltdownmennesket, som var blitt funnet under en ekspedisjon i England som Teilhard de Chardin hadde deltatt på. Det viste seg senere være lurendreieri, og har aldri blitt forklart på tilfredsstillende vis. Teilhard de Chardins rolle under ekspedisjonen hadde imidlertid vært ubetydelig og anklagene mot ham, drevet frem særlig av Stephen Jay Gould, anses nå for å være ganske utilbørlige. Teilhard de Chardins bemerkelsesverdige syntese mellom utviklingslære og den kristne tro fikk stort gjennomslag i visse kretser innen særlig den katolske kirke etter Annet Vatikankonsil. Ikke lenge etter sin død var han blitt i en viss utstrekning rehabilitert av pave Johannes XXIII. Teilhards tanker ble også lagt merke til innen anglikanismen og også i skandinaviske kretser. Den vitenskapelige verden har for det meste tatt imot hans teorier med kjølighet. Vatikanet rehabiliterte ham ytterligere i 1990-årene, men har ikke i særlig grad villet stille seg bak visse av hans konklusjoner. At han har hatt en stor indirekte innflytelse innen moderne kristen tenkning er likevel ikke å fornekte. Man har også fremhevet likheten mellom hans tankemåter og tidlig, førchalkedonsk kristen teologi. Hans tanker har også funnet gjenklang i New Age-miljøer; «mange av New Age-bevegelsens fremste representanter bekjenner sin gjeld til hans spiritualistiske filosofi». Panatagrevene. Panatag eller Panatagrevene (kinesisk språk: 黃岩島; pinyin "Huangyan dao", på engelsk ofte "Scarborough Shoal") er en øygruppe i Sørkinahavet. Geografi. Øyene er en gruppe ubebodde små øyer og korallatoller på et rev og ligger ca. 220 km vest for øya Luzon og ca 345 km nordøst for Spratlyøyene. Området er triangelformet med et areal på ca 150 km² der revet har en omkrets på ca 55 km og omslutter en lagune på ca 130 km². Havet omkring øyene er rike fiskebanker, og det formodes også å skjule store forekomster av olje og naturgass. Historie. Øyene har vært kjent blant kinesiske sjøfarere i lang tid, og ble omtalt allerede under Yuan-dynastiet på kart fra 1279. Området kontrolleres idag 2007 av Filippinene med henvisning til den geografiske nærhet, men såvel Folkerepublikken Kina som Republikken Kina gjør krav på området. Øyene ligger innenfor Kinas kravlinje, «Den nistiplede linje». Hubert Schwarz. Hubert Schwarz (født 13. september 1960) er en tidligere vesttysk kombinertløper. Han hadde sin styrke i hoppbakken, og ledet ofte kombinertkonkurransene etter hopprennet. Han oppnådde sin største triumf under OL 1988 i Calgary, der han tok gull i lagkonkurransen, sammen med Hans-Peter Pohl og Thomas Müller. Alo Bärengrub. Alo Bärengrub (født 12. februar 1984 i Kehtna, Estland) er en estisk landslagsspiller i fotball. Bärengrub spiller midtstopper for det estiske laget JK Nõmme Kalju. Den 29. januar 2008 skrev Alo Bärengrub under en 4-årskontrakt med Glimt etter prøveopphold. Hans første kamp i Tippeligaen var den 30. mars 2008, og han har spilt åtte Europacup-kamper for Flora Tallinn. Monn-Iversen. Monn-Iversen er et norsk etternavn som er sammensatt av de to etternavnene Monn og Iversen. Der Monn stammer fra Lom i Gudbrandsdalen, og Iversen fra Aremark i Østfold. Navnet brukes kun av én slekt i Norge, og Statistisk sentralbyrå har per 23. november 2011 kun registrert 18 personer med etternavnet i Norge. Kjente personer med navnet. Sølvi Wang (1929–2011) var en periode folkeregistrert som "Sølvi Wang Monn-Iversen", men valgte å gå tilbake til å være folkeregistrert med sitt etablerte artistnavn. Amathea. Amathea er en norsk stiftelse som tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort. Stiftelsen Amathea er en helsetjeneste som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide. I Norge er stiftelsen alene om å ha slik veiledning som hovedoppgave. I tillegg til veiledning driver Stiftelsen Amathea forebyggende helsearbeid i et folkehelseperspektiv. I 2009 og 2010 deltok den som arrangør av "Aksjonsdag mot kjønnslemlestelse" i Oslo. Amatheas direktør er (pr 2007) Hildegunn Bomnes. Organisasjonen arbeider i alle helseregioner i Norge, med kontorer i hvert fylke. Chang'an. Chang'an (tradisjonell kinesisk: 長安, forenklet kinesisk: 长安, pinyin: "Cháng'ān") var hovedstaden for mer enn ti dynastier gjennom Kinas historie. Chang'an betyr "evig fred" på klassisk kinesisk. Under det korte Xin-dynastiet fikk byen det nye navnet «varig fred» (常安, uttalt på samme vis på mandarin, men etter dynastiets fall i år 23 fikk den tilbake sitt opprinnelige navn. Da Ming-dynastiet opprant hadde det igjen et nytt navn, denne gang til Xi'an, som betyr «vestlig fred». Det er hva byen heter i dag. Fra steinalderen til Tang-dynastiet. Chang'an var bebodd allerede i neolittisk tid. Yangshaokulturen var da på plass i Banpo, i den senere byens forsteder. Den geskjeftige hersker Qin Shi Huang av Qin-dynastiet holdt hoff noe mot nordøst, og det var her han bygde sitt massive mausoleum med terracottahæren. Under Han-dynastiets første del var Chang'an keiserens hovedstad. Byen lå i det som nå er nordvest i den moderne storbyen Xi'an. Under Han-keiseren Gaozu hadde den rundt 400.000 innbyggere. Til sammenligning hadde Vestens største byer, Seleucia-Ctesiphon og Alexandria, samtidig henholdsvis 200.000 og 300.000 innbyggere. Under Tang-dynastiet var omfattet Chang'an det område som senere lå helt innenfor Ming-murene, og dessuten noen mindre områder østenfor og vestenfor, og en stor del av den senere Ming-byens sørlige forsteder. Slik var "Tang"-Chang'an faktisk åtte ganger større enn "Ming"-Xi'an, som ble gjenoppbygd over de delene som var de keiserlige deler av byen under Sui- og Tang-byen. Her lå også det store Weiyangpalasset, et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca 200 f.Kr.). Da byen var på sitt største, var Chang'an en av verdens største både i utstrekning og innbyggertall. Omkring år 750 ble Chang'an omtalt som «en million menneskers by» i kinesiske nedtegnelser, og moderne estimater regner med at befolkningen nnen bymurene var på mellom 800.000 og 1 000 000 innbyggere. I følge en folketelling i år 742, nedtegnet i "Den nye bok av Tang", ble det talt 362.921 familier med 1 960 188 personer i Jingzhao Fu (京兆府), hele det bymessige området og dessuten medregnet noen småbyer i området. a>, bygd i 652, i sørøstre kvadrant av Chang'an. Uansett var byen i minst samme størrelsesorden som Konstantinopel og Bagdad. Dens grunnriss ble forbilde for de japanske hovedstedene (Fujiwara-kyō, Heijō-kyō, Heian-kyō) og Gyeongju i Silla (Korea). Ximing-tempelelet i Chang'an tiltrakk pilegrimer fra alle himmelretninger. Her oversatte indiske pilegrimer sine sutraer til kinesisk. Den japanske buddhisten Kūkai oppholdt seg her rundt år 805 og studerte sanskrit. På 800-tallet begynte forfallstider i Tang-dynastiet; rundt år 900 hadde Chang'an bare 500.000 innbyggere. Etter Tang-dynastiet forfalt Chang'an ned i betydningsløsheten. Beniamino Gigli. Beniamino Gigli (født 20. mars 1890 i Recanati i Italia, død 30. november 1957) var en italiensk operasanger (tenor). Han begynte å synge som sjuåring. Han fikk stipendium for sangstudier i Roma, og i 1914 vant han en tevling i Parma og kunne debutere i "La Gioconda" samme år. Han sang i blant annet Italia, Spania og Søramerika, og hadde engasjementårene 1920–1932 på Metropolitan i New York City. Han ga også konserter i andre land. Gigli ble betraktet som Enrico Carusos etterfølger og sin tids fremste tenor. Hans repertoar bestod særlig av italienske og franske operapartier. Han utgav en selvbiografi. Han var aktiv som konsertsangere frem til 1955. I 1918 gjorde Gigli sin innspillingsdebut og Naxos har gitt ut en nesten fullstendig utgave med 14 volumer av Giglis komplette utgitte innspillinger 1918-51 + avskjedskonsertene i New York i 1955. Han medvirket dessuten i rundt tyve filmer. "Non ti scordar di me" er en sang som ble skreddersydd til Giglis første film i 1935. Nå er den sangen en av de størsta italienske sangene og er blitt innspilt også av blant annet Pavarotti. Filmografi. 1927 – Lucia di Lammermoor, "Lucia perdona – Sulla tomba", 12 min. Kortfilmer produserte mellom 1926 og 1930 av Varner Bros. Dongshaøyene. Dongshaøyene sett fra verdensrommet, 2006 Dongshaøyene (kinesisk: 東沙群島, pinyin: "Dōngshā Qúndǎo"), også kalt Pratasøyene, er en øygruppe i Sørkinahavet. Øyene er uten annen bosetning enn 200 marinesoldater fra Republikken Kina (Taiwan). Øyene ligger 340 km sørøst for Hongkong og 400 km sørvest fra Taiwan. Øyene var kontrollert av Japan fra 1907 til 1909 og fra 1939 til 1945. De administreres politisk som del av distriktet Cijin (旗津, "Qíjīn") i fylket Kaohsiung. Folkerepublikken Kina anser at øyene hører inn under Huizhou i provinsen Guangdong. Sterling Seagrave. Sterling Seagrave (født 15. april 1937 i Columbus i Ohio i USA) er en amerikansk forfatter som er best kjent for biografien "The Soong Dynasty". Seagrave vokste opp i grensetraktene mellom Kina og Burma, sønn i en amerikansk slekt som hadde tilbrakt nesten to århundrer i Orienten. Hans var Dr. Gordon Seagrave, forfatter av "Burma Surgeon". Sterling Seagrave ble gravende journalist i Asia, og skrev for mange ledende aviser og tidsskrifter. Han og hans kone og samarbeidspartner, Peggy Sawyer Seagrave, bor i Europa. Louis Martín. Louis Martín S.J. (født 19. august 1846 i Melgar de Fernamental ved Burgos i Spania, død 18. april 1906 i Roma) var generalsuperior for jesuittordenen. Martín trådte inn i jesuittordenen i 1864. I 1868 ble han fordrevet fra Spania men kunne vende tilbake i 1874. I Bilbao var han leder for tidsskriftet «Det hellige hjerte». Kort etter ble han rektor for Universitetet i Salamanca. I 1885 ble han provinsial for jesuittene i Kastilla og 1891 generalvikar i Roma. Der ble Martín i 1892 valgt til ny ordensgeneral. Plesetsk. Plesetsk (russisk: Плесе́цк) er en bymessig bosetning i Arkhangelsk oblast i Russland. Den ligger rundt 200 km sør for Arkhangelsk. Innbyggertall: 11 300 (folketelling 2002), 14 027 (folketelling 1989). Plesetsk kosmodrom ligger i byen Mirnyj like ved. Tom Mix. Thomas Edwin «Tom» Mix (født Thomas Hezikiah Mix; 6. januar 1880 i Mix Run i Pennsylvania, død 12. oktober 1940 i Florence i Arizona) var en amerikansk skuespiller. Han var en legendarisk cowboystjerne i mer enn 330 westernfilmer, både stumfilmer og lydfilmer. I filmene brukte han sjelden stuntmenn, noe som førte til at han ofte pådro seg skader. Han sluttet som skuespiller i 1934 og omkom i en bilulykke i 1940. Hannelore Måseide. Hannelore Måseide (født 21. desember 1942) er en norsk politiker. Hun var ordfører i Ulstein i Møre og Romsdal til 2011. Hun ble valgt som ordfører ved kommunevalget i 2003, og representerte da Arbeiderpartiet. Ved kommunevalget i 2007 ble hun gjenvalgt. Hun var varaordfører i kommunen fra 1999 til 2003. 28. januar 2008 meldte hun seg ut av Arbeiderpartiet. Jan Berset. Jan Gerhard Berset (født 27. mai 1944) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Ulstein kommune i Møre og Romsdal fra 2011. Han har også tidligere vært ordfører i kommunen, fra 1995 til 2003. Mette Stensholt Schau. Mette Stensholt Schau (født 25. mars 1962) er en norsk NRK-journalist. Hun er virksom som redaksjonssjef i NRK Vestfold, men har tidligere vært i Radio Larvik, TV Larvik og Larvik Morgenavis For TV-seerne er hun kanskje aller mest kjent som programleder for hageserien "Grønn glede". Som odelsjente fra Lardal kan hun mye om hagearbeid, og sin egen hage lager hun etter innfallsmetoden. Østlands-Posten offentliggjorde 5. april 2008 at hun var en én av søkerne som kulturhussjef i Larvik, men stillingen gikk til Morten Hagevik istedet. Samme år holdt Stensholt Schau 17. mai-tale i Bøkeskogen. Hun er bosatt i Larvik. Arne Sørensen (fotballspiller). Arne Sørensen (født 27. november 1917, død 1. mai 1977) var en dansk fotballspiller og -trener. Han spilte 30 A-landskamper for og scoret fire mål. Han var dansk landslagstrener fra 1956 til 1961 og var trener for laget som vant sølvmedaljer under OL i Roma i 1960. Plesetsk kosmodrom. Tsyklon-3 rakett under oppskyting av en Meteor-satellitt (Plesetsk, 15. august 1991) Plesetsk kosmodrom (russisk: "Плесецк космодром") er en russisk rakettoppskytingsbase. Den ligger i Arkhangelsk oblast, rundt 800 km nord for Moskva og 200 km sør for Arkhangelsk. Den ble opprinnelig utbygd av Sovjetunionen som et utskytningssted for interkontinentale ballistiske missiler. Byggingen startet i 1957, og basen var operasjonell for R-7 raketter i desember 1959. Bosetningen Plesetsk i Arkhangelsk oblast hadde en jernbanestasjon, noe som var nødvendig for transporten av missilkomponenter. En ny by som ble bygget for å betjene anlegget ble kalt Mirnyj, russisk for «fredelig». Innen 1997 var det gjennomført mer enn 1500 utskytninger til verdensrommet fra basen, mer enn for noe annet rakettoppskytingssted. Bruken har imidlertid avtatt sterkt siden Sovjetunionens fall. Plesetsk kosmodroms eksistens ble til å begynne med holdt hemmelig, men den ble oppdaget av den engelske fysikklæreren Geoffrey Perry og hans studenter, som omhyggelig analyserte banen til satellitten Kosmos 112 i 1966, og utledet at den ikke var skutt opp fra Baikonur kosmodrom. Etter slutten på den kalde krigen ble det kjent at CIA hadde begynt å mistenke eksistensen av et ICBM-utskytningssted ved Plesetsk på slutten av 1950-tallet. Sovjetunionen innrømte ikke offisielt Plesetsk kosmodroms eksistens før i 1983. Plesetsk brukes spesielt for militære satellitter som plasseres i baner med høy inklinasjonsvinkel og polare baner, ettersom området for eventuelle fallende gjenstander er klart mot nord, som stort sett er ubebodd arktisk og polart terreng. Den ligger i en region med taiga, et flatt terreng med store barskoger. Plesetsk kan sammenlignes med U.S. Air Force's Vandenberg Air Force Base i California. Bruken av kosmodromen vil sannsynligvis øke i fremtiden, ettersom det er bekymringer vedrørende sikkerheten ved å drive Baikonur kosmodrom i det nå uavhengige Kasakhstan, som også forlanger en betydelig leie for dens fortsatte bruk. Plesetsk er ikke ideell for baner med lav inklinasjon eller geostasjonære baner ettersom den ligger på en så høy breddegrad, sammenlignet med Kennedy Space Center på 28°N eller ESA-anlegget ved Kourou i Fransk Guiana, som ligger på 5°N. På grunn av dette har ESA vedtatt å finansiere bygging av en utskytingsrampe for rakettfamilien Sojuz 2 i Kourou, og 7. november 2003 ble den russiske og franske regjeringen formelt enige om å bringe Sojuz til Kourou. Imidlertid er den nye helrussiske Angara-raketten konstruert for primært å skulle skytes opp fra Plesetsk når den kommer i drift. For nåværende blir Sojuz, Kosmos-3M, Rockot og Tsyklon skutt ut fra Plesetsk kosmodrom. De tunge rakettene Proton og Zenit kan bare skytes ut fra Baikonur. I mai 2007 ble en ny ICBM, kalt RS-24, testet og skutt ut fra Plesetsk, og den ses på som en erstatning for de aldrende RS-18 og RS-20 som utgjør ryggraden i Russlands missilstyrker. Dette er missilene som i vest er kjent som SS-19 Stilett og SS-18 Satan. Plesetsk kosmodrom er dessverre beryktet for sine høye utskytningskostnader, og kommer dårlig ut i sammenligning med ekvatoriale romsentra som kan skyte ut dobbelt så tunge nyttelaster. Plestsy lufthavn ligger 25 km sør for Plesetsk kosmodrom. Spekulum. To varianter av spekulumer fra det 19. århundre. Et spekulum (latinsk: "speil") er et medisinsk verktøy for å undersøke kroppsåpninger, med en utforming som avhenger av hvilken kroppsåpning som skal undersøkes. I eldre tekster kan spekulumet ble referrert til som et diopter eller dioptra. Vaginale spekula ble brukt av romerne, og spekulumartefakter har blitt funnet i Pompeii. En vaginal spekulum, utviklet av J. Marion Sims, består av en hul sylinder, med en avrundet ende som er delt i to hengslete deler, på samme måte som nebbet til en and. Spekulumet blir ført inn i vagina for å utvide den, for å lettere kunne undersøke vagina og livmorhals. Det finnes også egne spekulum for anal-, øre-, og neseåpninger. Ekstremværet Tuva. Ekstremværet Tuva var et ekstremvær som rammet sørlige Norge og Götaland i Sverige den 31. januar 2008. Ekstremværet kom i form av storm, store nedbørsmengder og høy vannstand. Ekstremvarslet for stormen Tuva ble det andre som ble utstedt i 2008, og det andre på mindre enn en uke. Årsaken til stormen var at to lavtrykk møttes, det ene fra Island og det andre fra lenger sør i Atlanterhavet. Lavtrykket beveget seg over Skandinavia fra Nordsjøen, over sørlige deler av Norge, midten av Sverige og over til Østersjøen. Før og etter stormen blåste det kraftig. Forløp. Meteorologisk institutt sendte 30. januar 2008 ut varsel om ekstremværet Tuva. De meldte at det 31. januar, var ventet ekstremvær med storm, store nedbørsmengder og høy vannstand i Agder-fylkene, Telemark, Østfold og Vestfold, også vestlandsfylkene ville få føling med "Tuva", da områder i Rogaland og sør i Hordaland. Ifølge Meteorologisk institutt ville det bli opp til full storm, dvs 25 m/s. Om kvelden 31. januar ville det minken til sørvestlig sterk kuling, 20 m/s. Ved Torungen fyr i Arendal blåste det en middelvind på 26,1 m/s, og med kast opp til orkan med 33,6 m/s. Meteorologisk institutt i Sverige meldte om vind i 35 m/s, eller orkan styrke i Bohuslän. Stormen ble dannet av at to lavtrykk møtes, det ene kom fra Island, møtte et annet fra lengre sør i Atlanterhavet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte også ut sitt eget flomvarsel for lavereliggende områder i Agder og Østfold, det ble varslet mellom 15 og 20 millimeter regn på tre til seks timer på Sørlandet Skader og konsekvenser. Deler av taket på Gimle aldershjem i Kristiansand løsnet og blåste vekk, i Horten mistet et næringsbygg sitt tak på grunn av de sterke vindkastene, og mange trær blåste ned over veier og jernbanestrekninger i Vestfold, bl.a. stoppet Sørlandsbanen helt opp på grunn av storm-nedfall mellom Sandefjord og Larvik. I Larvik ble fergeområdet stengt helt av under stormen, da store deler av bølgeblikktaket på gangbrua til fergen blåste vekk. I Fredrikstad måtte politiet sperre av et boligområde etter at taket på et industribygg løsnet. Representanter for forsikringsbransjen estimerte at ekstremværet hadde gjort skader for over 25 millioner kr. Det ble meldt om at 3000 strømkunder i Skien, Bamble, Larvik, Sandefjord og Tønsberg ble uten strøm Omtrent 150 personer fra oljeinstallasjonene Veslefrikk, Visund og Huldra, ble plassert på land eller andre oljeplattformer, som en følge av stormen. Danmark fikk også føling med stormen, bl.a ble Storebæltsbroen stengt. I Sverige mistet over 25 000 mennesker strømmen og mange veistrekninger ble stengt i nabolandet. Større deler av Færøyene ble uten strøm. Befolkningen ble frarådet fra å kjøre, og mange fiskebåter sank i havnene (spesielt i Skálavík, hvor bare to båter var intakte etter stormen), mange av dem ble også knust til pinneved. 31. januar meldte man vind på 13 m/s for Færøyene neste dag på Dagur og vika. Uværstoppen var torsdag 29. januar, da det ble meldt en vindstyrke på 22 m/s. De første vrakene etter de sunkene fiskebåtene i Skálavík ble først hevet 7. februar. BokkeReidars Bluesband. BokkeReidars Bluesband er et åttemanns-band med blåserekke som spiller soul, rhythm and blues og blues på norsk. BokkeReidars ble startet i Volda i 1983, og er et av de lengstlevende bluesband i Norge. Bandet er kjent for å ha energiske og humørfylte konsertar, med vokalist Gunnar Solheim som naturlig midtpunkt. Bandet har tre plater bak seg, der de to første var på engelsk. 2004 var et vendepunkt for bandet, da det kom med sin første norske plate. Siden har soul og blues på sunnmørsdialekt fått bandet til å stå litt ut fra andre band innen denne genren. I tillegg til studiojobbing er BokkeReidars ofte å høre på musikkfestivalene her i landet. Moldejazz, Vossajazz, Dølajazz, Lillehammer Bluesfestival og Olavsfestdagene i Trondheim er noen av festivalene som har fått besøk av bandet. Mohair. Mohair er ull fra angorageiten. Geiten lever i Nord-Amerika, Sør-Afrika, Tyrkia og i det vestlige Asia på 1000 meters høyde. Dyret klippes to ganger i året og leverer ved hver klipping mellom 1,5 til 2,5 kilo mohairull. Ullfibrene er 100 til 300 millimeter lange, er nesten rette, de er veldig elastiske og har en hvitgul farge. Mohair brukes blant annet i mer eksklusive kles- og møbeltekstiler. Yngvil Armand. Yngvil Armand (født 21. april 1945 i Høyanger) er en norsk førskolelærer og barnebokforfatter, bosatt på Nesodden. Hun er født i Høyanger, og oppvokst i Bergen som datter av skuespilleren Eilif Armand. Armand har laget seks billedbøker, i samarbeid med ulike billedkunstnere. Blant bøkene finnes skildrringer av barndommen til Edvard Grieg og Amalie Skram. Hun har også bidratt til bøkene "Fattigboka" og "De bodde der", og vært medlem av redaksjonsrådet i "Pedagogisk Forum". Norgesmesterskapet på ski 2008. Norgesmesterskapet på ski 2008 ble arrangert i Granåsen i Trondheim, og på Støren/ i Selbu (del 2). Mesterskapet gikk fra 30. januar til 3. februar (del 1), og 28. til 30. mars (del 2). 50 km for menn og 30 km for damer ble arrangert i forbindelse med Rensfjellrennet i Selbu. Sør-Trøndelag skikrets stod som arrangør av arrangementet, og det var første gang en skikrets var tildelt ski-NM. 3 x 5 km stafett. Dato:3. februar 3 x 10 km stafett. Dato:3. februar Eksterne lenker. Ski Joel Madden. Joel Madden (født 11. mars 1979) er en amerikansk musiker og forsanger i bandet Good Charlotte. Han bor i Waldorf, Maryland og er tvillingbror til den fem minutter eldre Benji Madden. Bandet hat laget flere store hits, mest kjent er nok «I Just Wanna Live». Han er gift med realitystjernen Nicole Richie, og de har to barn sammen. Kornsjø. Kornsjø er et tettsted i Enningdalen i Halden kommune, på grensen til Sverige. Stedet ligger ved Nordre Kornsjø, 141 moh. I november 2001 bodde det 250 personer på Kornsjø. På Kornsjø finner man Kornsjø Landhandleri, Dampbåten Prøven, Østfold gipsmakeri og Kornsjø stasjon samt i tillegg flere mindre hobbyvirksomheter. Våren 2012 vant Kornsjø God morgen Norge sin uhøyttidelige kåring som dreide seg om Østfolds perler. De ble også utpekt til å bli besøkt av TV2 sitt TV-team hvor en reportasje om tettstedet skulle bli laget. Excelsior College. Excelsior College (tidligere "Regent's College") er et privat, ikke-kommersielt universitet for fjernundervisning og privatisteksaminering i Albany i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1970 og inngår som et college under systemet University of the State of New York, og ble privatisert i 1998. Ved «Excelsior» (2006) studerer i alt 30 680 studenter gjennom fjernundervisning og godkjenning av studiepoeng fra andre læresteder, opptil Mastergradsnivå. Det er skolepenger på US$ 275 per time. Antall vitenskapelig ansatte i 2006 var 232. Petrofysikk. Petrofysikk beskriver bergarters fysiske egenskaper, som porøsitet og permeabilitet (gjennomtrengbarhet). Petrofysikk er brukt i forbindelse med boring etter petroleum, både for å kartlegge bergartsegenskapene og for å beskrive fordeling av olje, vann og gass i reservoaret. Fashion Institute of Technology. Fashion Institute of Technology er et statlig-kommunalt college underlagt State University of New York (SUNY) i New York i USA. Det ble grunnlagt i 1944. I 2006 var det i alt 10 101 studenter og 908 vitenskapelig ansatte ved "FIT", og skolepengene dette året var på US$ 4 770 årlig for studenter som er hjemmehørende i delstaten New York. Studiene tilbys opp til Mastergradsnivå. Fagkretsen omfatter design, illustrasjon og grafikk, smykkekunst, mote og andre håndverks- og industrifag. Evangel University. Evangel University er et privat, kristent universitet i Springfield i delstaten Missouri, USA. Det ble grunnlagt i 1955 og har siden starten vært tilknyttet pinsebevegelsen (Assemblies of God). I 2006 var det i alt 1 721 studenter og 156 vitenskapelig ansatte ved "Evangel", og skolepengene dette året var på US$ 14 300. Studiene tilbys opp til mastergradsnivå. Fagfokuset er det klassiske "liberal'arts"-programmet med lærerutdanning, musikk, språk, humaniora, sosialvitenskaplige fag og teknologi. I tillegg gir universitetet teologisk utdanning innen rammen av pinsebevegelsens troslære. Farleigh Dickinson University. Farleigh Dickinson University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Teaneck i delstaten New Jersey, USA, med campus også i Madison (Florham), NJ. Universitetet har også en campus i Wroxton Abbey, Storbritannia og tilbyr eksamener i Vancouver, Canada. Universitetet ble grunnlagt med utbygging av begge campuser i 1942, og er det største private universitetet i delstaten. I 2006 var det i alt 12 053 studenter og 929 vitenskapelig ansatte ved "Farleigh", og skolepengene dette året var på US$ 24 644 i Teaneck og US$ 26 518 i Madison. Studiene tilbys opp til Mastergradsnivå i Madison og doktorgradsnivå i Teaneck. Fairmont State University. Fairmont State University er et delstatseid «liberal arts»-universitet i Fairmont i delstaten West Virginia, USA. Det ble grunnlagt i 1865 som lærerskole "(Normal School)", og har beholdt fokuset på regional lærerutdanning. I 2006 var det i alt 7 417 studenter og 666 vitenskapelig ansatte ved "FSU", og skolepengene dette året var på US$ 4 538 for studenter hjemhørende i West Virginia. Studiene tilbys opp til mastergradsnivå. Faulkner University. Faulkner University er et ikke-kommersielt, kristent universitet i Madison i delstaten Alabama, USA. Det ble grunnlagt i 1942 som "Montgomery Bible School" – senere "Alabama Christian College" – og er knyttet til den amerikanske menigheten Church of Christ (Kristi Forsamling). I 2006 var det i alt 2.625 studenter og 147 vitenskapelig ansatte ved "Faulkner", og skolepengene dette året var på US$ 11.565 per år. Studiene tilbys opp til Mastergradsnivå samt høyere profesjonsstudier "(First Professional)". Til undervisningssentrene hører "Harris College of Business" og "Thomas Goode Jones School of Law". Fayetteville State University. Fayetteville State University er et delstatseid "liberal arts"-universitet i Fayetteville i delstaten North Carolina, USA. Det ble grunnlagt i 1867 av seks afro-amerikanske menn, og tok i starten spesielt inn svarte studenter. Det er et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA, og er idag en del av systemet University of North Carolina. I 2006 var det i alt 6 301 studenter og 331 vitenskapelig ansatte ved "Fayetteville", og skolepengene dette året var på US$ 3 382 for studenter hjemhørende i North Carolina. Studiene tilbys opp til doktorgrad (i faget skoleledelse). Ferris State University. Ferris State University er et delstatseid "liberal arts"-universitet i Big Rapids i delstaten Michigan, USA. Det ble grunnlagt i 1884 og tok inn kvinnelige studenter fra første stund. I 2006 var det i alt 12 575 studenter og 864 vitenskapelig ansatte ved "Ferris", og skolepengene dette året var på US$ 7 342 for studenter hjemhørende i Michigan. Studiene tilbys opp til Mastergradsnivå samt høyere profesjonsstudier "(First Professional)", samt doktorgrad i optometri og farmasi. Universitetet er også lokasjonen for "Jim Crow Museum of Racist Memorabilia", et universitet med antropologiske utstillinger over hverdagsrasismen i USA under raseskillet fra sent 1800-tall og framover. Florida Agricultural and Mechanical University. Florida Agricultural and Mechanical University er et delstatseid universitet i Tallahassee i delstaten Florida, USA. Det ble grunnlagt i 1887 som høyere lærested for svarte, og er et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. Det er idag et av de mest populære utdanningssteder for utdanningssøkende afro-amerikanere. I 2006 var det i alt 13 064 studenter og 621 vitenskapelig ansatte ved "FAMU", og skolepengene dette året var på US$ 3 274 for studenter hjemmehørende i Florida. Fagkretsen har fokus på "liberal arts"fagene innen humaniora, språk, samfunnsfag og naturvitenskap, foruten business, jus, moderne teknologi- og miljøfag og ulik ingeniørutdanning. Studiene tilbys opp til doktorgradsnivå. Florida Atlantic University. Florida Atlantic University er et delstatseid universitet i Boca Raton i delstaten Florida, USA. Det ble grunnlagt i 1961 og har seks underlagte campuser, inkludert "Harbour Branch Oceanographic Institution". I 2006 var det i alt 25 385 studenter og 1 260 vitenskapelig ansatte ved "FAU", og skolepengene dette året var på US$ 3 730 for studenter hjemhørende i Florida. Lærer-tettheten er relativt lav i amerikansk målestokk. Studentene kom i 2007 fra 138 ulike land. Studiene tilbys opp til doktorgradsnivå. Universitetet er forskningsbasert og tilbyr hovedsakelig høyere grads kurs. Tony Knowles (snookerspiller). Anthony Knowles (kjent som Tony Knowles (født 13. juni 1955 i Bolton, Stor-Manchester) er en profesjonell, engelsk snookerspiller Knowles startet å spille snooker i en alder av ni år i en klubb som faren drev. Han ble juniormester i Storbritannia i 1973 og ble profesjonell i 1980. Knowles ble for alvor kjent da han i 1982 slo regjerende verdensmester, Steve Davis, 10–1 i første runde av verdensmesterskapet i snooker. Hans første seier i en rankingturnering kom i Jameson International i 1982, ett år etter vant han Professional Players Tournament og kom til kvartfinalen i verdensmesterskapet. Som et resultat av dette klatret han til fjerde plass på verdensrankingen for 1984. Han holdt seg i topp seksten inntil 1990, med en andreplass som beste ranking, kun slått av Steve Davis. På 1990-tallet oppnådde ikke Knowles like gode resultater, men han spiller fremdeles profesjonelt. Mokka. Maleri av Mokka datert 1692 Den store moské i Mokka Mokka (arabisk: المخا "al-Mukhā") er en havneby på Rødehavskysten til Jemen. Inntil det 1800-tallet var den hovedhavnen til Sanaá som er den politiske hovedstaden i Jemen. På 1800-tallet overtok byene Aden og Hodeida som havnebyer på Mokkas bekostning. Det er sannsynlig at Mokka er identisk med antikkens havn "Muza", kjent for sin røkelseshandel. Mokka er berømt for at byen var hovedmarkedsplass for kaffe fra 1400-tallet til 1600-tallet, skjønt eksporten av kaffe startet lenge før, fra tiden da handelstrafikken fra røkelseveien ebbet ut. Ifølge den portugisiske jesuittpresten Jeronimo Lobo, som reiste langs Rødehavet i 1625, fikk byen sin sentrale betydning etter at området kom inn under tyrkernes herrevelde. Lobo forteller at tyrkerne krevde at alle skip på vei inn i Rødehavet måtte ta inn til Mokka for å betale toll på sine varer der. Det skal ha vært en annen jesuitt, spanjolen Pedro Páez, som i 1595 var den første til å smake på og beskrive den kaffen som kunne kjøpes i Mokka. Wenche Krossøy. Wenche Krossøy (født 25. oktober 1943 på Andørja i Troms, død 12. mars 2010 i Bergen), var en norsk forfatter. Hun var store deler av livet bosatt i Salhus,og flyttet til Danmarksplass i Bergen rundt 2004. Krossøy har skrevet både for voksne og barn. Wenche Krossøy vokste opp på Andørja i Troms. Familien drev med jordbruk og hadde hest, sauer og kyr, og faren dro også på Lofotfiske. Barndomsminnene fra Nord-Norge ble brukt i Wenche Krossøy sine første barnebøker. Hun var utdannet fra folkehøgskole, med del-artium, Nansenskolen og studier i mediekunnskap fra Volda distriktshøgskole. Hun arbeidet på kontor, og hadde kunstnerstipend. Wenche Krossøy debuterte i 1974 med "Mens pappa er på Lofoten", og har gitt ut 11 barne- og ungdomsbøker. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Magdalena" (1977). Hennes første bøker skildrer utkantmiljø i Nord-Norge med understreking av de positive verdiene i bygdemiljøet. Wenche Krossøy skrev også dikt og noveller for voksne. Novellen «Tørst» kom ut i 1977 og har vært brukt i lærebøker i videregående skoler. Novellen handler om en sliten vaskekone som tar antidepressive medikamenter for å døyve smerten hun kjenner ved å føle seg underlegen og ensom. "Magdalena" ble i 1980 oppført som norsk bidrag til IBBY Honour List 1980. Mont Cenis. Mont Cenis (italiensk: "Moncenisio") er et fjell og en fjellovergang i Savoie i Frankrike, som danner grensen mellom De cottiske og De graiiske Alpene. Fjellet har en høyde på 2 081 meter over havet. Napoleon bygde en vei over fjellet mellom 1803 og 1810, og en jernbane ble åpnet ved siden av veien i 1868. Jernbanelinjen ble ødelagt i 1871 da Mont Cenis-tunnelen åpnet. Ved fjellene ligger Mont Cenis-demningen som skaper reservoaret Lac du Mont Cenis. Adriano Celentano. Adriano Celentano (født 6. januar 1938) er en italiensk sanger, låtskriver, komiker, skuespiller, filmregissør og TV-vert. Biography. Celentano ble født i Milano. Foreldrene hans var fra Puglia, og hadde flyttet nordover for å få arbeid. Celentano er sterkt influert av Elvis Presley og 1950-tallets rock. I løpet av de siste 40 årene har Celentano solgt flere millioner plater i hjemlandet Italia. Celentano har også opptrådt som skuespiller, i mange TV-show, og som komiker, med en karakteristisk gange og ansiktsuttrykk. Filmene hans har for det meste vært kommersielle suksesser. "Serafino" (1968), regissert av Pietro Germi, regnes som hans beste film. Som regissør harCelentano ofte Ornella Muti, Eleonora Giorgi og sin kone Claudia Mori på skuespillerlisten. Han og Claudia Mori er foreldre til Rosita, Rosalinda Celentano, som er mest kjent for å ha spilt karakteren "Satan" i Mel Gibsons "The Passion of the Christ", og Giacomo Celentano. Celentano har gitt ut 40 album: 29 studioalbum, 3 live-album og 8 samlealbum. Jeremy Beadle. Jeremy James Anthony Gibson Beadle (født 12. april 1948, død 30. januar 2008) var en engelsk programleder, skribent og produsent. Han var "Member of the Order of the British Empire". Han er antagelig mest kjent for programmet "Beadle's About" og "You've Been Framed", hvor publikum ble utsatt for narrestreker. Tidlig liv. Hans far forlot hans mor, da de fant ut at hun var gravid, og Beadle ble født i Hackney, East London, 12. april 1948. Han nektet senere alltid å møte sin far, da han mente det ville være en hån mot sin mor, som brakte han opp alene. Før han ble to år gammel, var han ofte på sykehus, og ble operert for Poland syndrom, en sjelden genetisk sykdom som hindret veksten av hans høyre arm. Hans mor arbeidet som en sekretær under hans oppvekst, og Beadle trivdes lite på skolen, havnet ofte i trøbbel og ble tilslutt utvist fra skolen Orpington County Secondary Boys' School. Etter utvisningen, hadde han en hendelsesrik ungdom med å reise og arbeide seg gjennom Europa. Blant annet, arbeidet han som fotograf av toppløse modeller, som en turguide, og fra 1974, som promotor for Bickershaw festival. Det var under denne perioden at hans talent for practical jokes ble klart, selv om dette noen ganger slo tilbake på ham selv, slik som når kollegene hans forlot ham naken foran 400 vinner som ankom til deres skift. Han begynte også å skrive for radio og fjernsyn i denne perioden, bl.a med å skrive for stjerner som Terry Wogan, Noel Edmonds og Kenny Everett.. Radio og fjernsyn. Han begynte med å sørge for rare fakta og spørsmål til radio og fjernsynsprogrammer, som "Celebrity Squares". Som en radiovert, begynte han på BBC Radio 3 og senere på BBC Radio 4. Han var leder av "Animal, Vegetable, Mineral?" og hadde også sitt eget program på BBC Radio 2 med tittelen "Nightline". På et annet sent program på LBC i London sent på 1970-tallet (der han presenterte seg som Jeremy James Anthony Gibson-Beadlebum og sin produsent som 'Butch' Bavin Cook) utviklet han en kult og en fangruppe. På radiokanalen Capital Radio, hadde han programmet "Beadle's Odditarium", en program som tok for seg rare, bisarre og sjeldne opptak fra arkivet til produsenten Phil Swern. Han ble også beryktet for sine sprell utenfor studio, samt sine intellektuelle spørrekonkurranser. Han skrev, utviklet og presenterte mangepilotprogrammer for fjernsyn for selskapet Action Time. Han skrev og ble presentatør i programmet "The Deceivers", en tv-serie på BBC Two som tok for seg historien til svindlere og bedragere. Denne suksessen førte til det samme formaet for tv-serien "Eureka!" som fortalte bakgrunnshistorien til dagligdagse oppfinnelser. Han fortsatte så videre og ble berømt som en av programlederene av LWT's "Game for a Laugh" (sammen med Matthew Kelly, Henry Kelly og Sarah Kennedy), det ble det første tv-programmet der kanalen ITV oppnådde høyeste seertall på lørdagskvelden. Dette ble fulgt av et "skjult-kamera"-program, "Beadle's About" (1987–1996) som ble verdens lengstvarende "skjult-kamera"-program. Fra 1990 skrev han og presenterte "You've Been Framed!", et familieshow som viste morsomme opptak som "folk flest" hadde tatt opp. Totalt var Beadle-programmer nr 1 i Storbritannia hele fire ganger. I "1995", der han så tilbake på sine dager ved LBC, presenterte han en svært populær serie på Talk Radio UK. Samtidig med sine mange fjernsynsprogrammer som forfatter, presentør og produsent, dukket han opp i talløse pantomine-show. Han arbeidet også som konsulent for mange fjernsynsselskaper, skrev bøker og presenterte spørrekonkurranser både kommersielt og for veldedighet. Forfatterskap. Beadle hadde et ønske om å bli den britiske Robert L. Ripley. En kjærlighet til trivia førte til at han skrev "Today's the Day", (publisert i Storbritannia av WH Allen i 1979 og i USA av Signet to år senere), en bok der tilbrakte lange dager på bibliotek og leste gjennom mere enn 25 000 bøker. Denne boken oppsummerer på hver enkelt dag i året, kjente fødselsdager, dødsfall og andre hendelser. Beadle gjorde noe tilsvarende for fjernsynsprogrammet "TV-am", der tv-seerne ble informert hver morgen om viktige hendelser på den datoen. I mer enn to år forfattet han den daglige tegneserien "Today's the Day" for avisen "Daily Express". Han jobbet sammen med Irving Wallace og sønn David Wallechinsky og datter Amy Wallace som en av de største bidragsyterne til boken "The Book of Lists" og var redaktør før London-utgaven "The People's Almanac 2". Boken "The Intimate Sex Lives of the Famous" (Hutchinson, 1981) ble skrevet delvis i Beadles personlige bibliotek, som inneholdt et stort utvalg av erotisk literatur. Høsten 2007 kom tre nye bøker fra Beadle: "Firsts, Lasts & Onlys Crime", "Firsts, Lasts & Onlys Military" (skrevet sammen med Ian Harrison) og "Beadle's Miscellany", 1000 tøffe spørsmål fra hans ukentlige spørrekonkurranse i "The Independent". Generell kunnskap. Beadle var berømt for sin svært store generelle kunnskap, var han programleder for "Win Beadle's Money", og han tapte bare 8 ganger på 52 programmer. Han skrev og presenterte vanskelige quiz-konkurranser ved Londons The Atlantic Grill restaurant, vanligvis besøkt av kjendiser og medlemmer av media. Han skrev også en quiz for avisen The Independent hver lørdag. Veledighetsarbeid. I 2001 ble han utnevnt til medlem av Order of the British Empire for sitt arbeide med veldedighet. Beadle var en sterk støttespiller av organisasjonen «Children With Leukaemia», en sykdom som han selv fikk i 2005. Han brukte mye av sin tid på å skaffe til veie donasjoner til mange ulike formål, gjennom «Plastermind», hans «outrageous quiz for those who don't like quizzes.» Beadle var en støttespiller for «The Philip Green Memorial Trust», og han holdt årlig en spørrekonkurranse for å skaffe penger for barn med problemer. Beadle støttet også «Reach», en organisasjon som sørget for støtte og råd til barn i Storbritannia med handikap forbundet med hånd eller arm, og deres pårørende. Han var også en aktiv frimurer, selv om han ikke ble med i organisasjonen før etter sine mest aktive fjernsynsdager var over, ble han raskt involvert i alle aspekter med den britiske Frimurerlosjen, og spesielt veldedighetsarbeidet, der han ofte brukte sin kjendis-status, for å skaffe donasjoner. Det er estimerte at han bidro til å samle inn så masse som £100 million. Helse og handikap. Beadle hadde Poland syndrom og var bemerket for å være en av de første på tv som hadde et synlig handikap, manifestert med en høyre hand som var svært liten. I 2004 oppdaget Jeremy Beadle at han hadde utviklet nyrekreft, og fikk en suksessfull operasjon for å fjerne dette. Men i april 2005 viste en blodprøve at han hadde fått leukemi. Da sykdommen var i en tidlgi fase, ble Beadle suksessfullt behandlet for dette, selv om to alvorlige sykdommer på så kort tid var alvorlig for hans generelle helsetilstand. 25. januar 2008 ble det meldt at Beadle var innlagt på en akuttavdeling på et sykehus på grunn av alvorlig lungebetennelse. Han døde 30. januar 2008, 59 år gammel. Familie. Beadle var gift med kona Sue, og de hadde barna Cassie and Bonnie sammen, og to stebarn Leo og Claire. Den som frykter ulven. "Den som frykter ulven" er en norsk spillefilm fra 2004 basert på en roman av Karin Fossum. Handling. Raneren hadde lagt en minutiøs plan. Men han hadde ikke regnet med at det skulle være en annen kunde i banken. Denne kunden som viste seg å være mentalt syk og etterlyst for mord, måtte raneren ta som gissel. Den mentalt syke mannen Errki ble anklaget for mordet på den gamle damen Haldis Horn, men det viste seg å være en 12 år gammel gutt som heter Kannick som hadde gjort det og etterpå sett Errki på åstedet og meldt han til politiet. Nuovo Partito Socialista Italiano. Nuovo Partito Socialista Italiano (NPSI) er et lite italiensk politisk parti som anser seg for å være etterfølgeren til det gamle Partito Socialista Italiano som ble oppløst etter korrupsjonsskandalene i kjølvannet av Mani pulite-etterforskningen. Partiets medlemmer er i stor grad personer som hadde en nær tilknytning til Bettino Craxi, som de ofte anser som et offer for politisk forfølgelse. Partiets leder er Stefano Caldoro. Historie. Partiet ble dannet i 2001 ved en sammenslåing av Gianni De Michelis Partito Socialista, Lega Socialista med Claudio Martelli og Bobo Craxi (sønn av Bettino), som hadde vært medlemmer av Socialisti Democratici Italiani siden 1998, samt tidligere medlemmer av Partito Socialista Democratico Italiano. Parlamentsvalget i 2001. Tross at partiet hevdet å være sosialdemokratisk, ble det raskt avgjort at partiet skulle slutte seg til sentrum-høyre-alliansen Casa delle Libertà, ledet av Silvio Berlusconi, som hadde hatt nære bånd med Bettino Craxi. Casa delle Libertà vant valget og Silvio Berlusconi dannet en ny regjering. Partiet fikk tre deputerte og en senator. Splittelse mellom De Michelis og Craxi. Den 21.-23. oktober 2005 ble det holdt et landsmøte i Roma. Landsmøtet ble dominert av diskusjon om partiet skulle forlate Casa delle Libertà og slutte seg til l'Unione. Bobo Craxi ønsket at partiet umiddelbart skulle trekke seg fra Berlusconis regjering og slutte seg til l'Unione utfordet partiets leder Gianni De Michelis, som på sin side ba landsmøtet om å utsette avgjørelsen. Partiledelsen gikk av med seieren og fraksjonen rundt Bobo Craxi sluttet seg til l'Unione og organiserte seg i I Socialisti Italiani. Parlamentsvalget i 2006. NPSI dannet nå en allianse med Democrazia Cristiana per le Autonomie. De to partiene, som begge gjør krav på kontinuitet fra den første republikk, dannet denne listen for å gjenopplive fortidens politiske kultur. Denne felleslisten fikk fire deputert ved parlamentsvalget i 2006. Splittelse mellom Caldoro og De Michelis. I juni 2007 ble partiet igjen splittet, denne gangen mellom de som ønsket å delta i dannelsen av Partito Socialista sammen med Enrico Bosellis Socialisti Democratici Italiani, Bobo Craxis I Socialisti Italiani og Lanfranco Turcis Associazione per la Rosa nel Pugno på den ene siden, og på den andre de som ønsket å fortsette i alliansen Casa delle Libertà. Den første gruppen ble ledet av Gianni De Michelis, den andre av Stefano Caldoro. Hydrofil. Hydrofil refererer til egenskapen noen molekyler har til å danne hydrogenbindinger med vann (H20). Disse molekylene er vanligvis polare ettersom en elektrisk ladning behøves for å danne hydrogenbindinger. Hydrofile stoffer er som regel løselige i vann, og hydrofile regioner i større molekyl prøver å vende seg ut mot vannmolekylene. Denne egenskapen blir flittig utnyttet i naturen, og er med på å gi proteiner sin form og cellemembranen sin struktur. Dronning Sonjas skolepris. Dronning Sonjas skolepris er en norsk pris, som går til skoler som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte. Premien er 150 000 kroner og en litografi av kunstneren Eli Hovdenak. Bildet heter «Inn i varmen» og er utviklet spesielt for prisen. Juryen. Juryen er ledet av professor dr. philos. Edvard Befring. Johnny Brudvik. Johnny Brudvik (født 7. august 1931 i Horten) er en norsk sanger og låtskriver. Han debuterte som plateartist på den nystartede Philips-etiketten i 1953. Brudvik vikarierte for Per Asplin i The Monn Keys, da han pådro seg en nakkeskade. Han er far til sangeren Janne Brudvik og er nå bosatt i Drøbak. Antti Niemi. Antti Mikko Niemi (født 31. mars 1972 i Uleåborg i Finland) er en finsk fotballspiller som er klubbløs. Karriere. Niemi startet karrieren sin i finske HJK i 1991. Han har også vært i FC København, Rangers FC, Charlton Athletic, Southampton FC og nå Fulham FC. Landslagskarriere. Niemi debuterte på landslaget i 1994 og la opp på landslaget i 2004. Nå er Boltons Jussi Jääskeläinen førstekeeper på landslaget. Sedvanerett. Sedvanerett er et juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende for rettssubjektene. For at en sedvane skal anses rettslig bindene kreves det normalt at den har blitt fulgt konsekvent i lang tid og at rettssubjektene på dette feltet har ansett den som bindende. Et annet sentralt moment er om andre rettskilder taler mot at sedvanen er gjeldende rett. Sedvanerett er særlig vanlig i land som har et dårlig utviklet rettssystem, men har fremdeles stor betydning også i bedre utviklede rettssystemer. I norsk rett spiller fremdeles sedvanerett en stor rolle særlig innenfor kontraktsretten, forvaltningsretten og i statsretten, sistnevnte i form av konstitusjonell sedvanerett. I internasjonal rett er sedvanerett en faktor i internasjonal privatrett og i folkeretten (folkerettslig sedvanerett). En form for sedvanerett er hevd, som reguleres av hevdsloven. Sedvane. Sedvane, seder eller skikker er betegnelser på handlemåter som er vanlige uten at dette er bestemt i skriftlige regler. Sedvane er viktig i jusen (se sedvanerett). Mange former for høflighetsregler og andre sosiale koder bygger på sedvane. Seder av dette slaget kan være svært forskjellige fra land til land, sted til sted og mellom sosiale grupper Monte Albán. Monte Albán er et stort arkeologisk område i den mexicanske delstaten Oaxaca. Navnet "Monte Albán" er spansk for «Hvitfjell»; det zapotetiske navnet var Danipaguache, som betyr «hellig fjell». Aztekerne kalte det Ocelotepec på nahuatl, eller «Oselotfjellet». Denne hellige mesoamerikanske by er en kunstigt jevnet fjelltopp som ligger cirka 400 meter over byen Oaxaca. Historie. Monte Albán ble oppført over en periode på 2 000 år, påbegynt omkring år 900 f. Kr. av det zapotetiske folk. Tidlig kunst påviser olmeker-påvirkning. Den mest imponerende bygningsperioden var den mesoamerikanske klassiske periode, fra omkring 550 til 1000. Omkring år 1300 ble zapotekerne fordrevet fra stedet og området i nærheten, da det blev erobret av mixteker-folket. Mixtekerne byggede videre på Monte Albán inntil spanske conquistadorer erobret området i 1521, etter det ble Monte Albán forlatt. Ingeniøren Guillermo Dupaix undersøkte området i det tidlige 19. århundre. J. M. García gav ut en beretning om området i 1859. A. F. Bandelier besøkte området og gav ut ytterligere beskrivelser i 1890-årene. Det første omfattede arkeologiske prosjektet i området fant sted i 1902 under Leopoldo Batres' ledelse. I 1931 begynte 18 års mer omfattende utgraving under ledelse av Alfonso Caso. På tross av det omfattende arkeologiske arbeidet er mye av det store område ennå ikke blitt utgravd. Bygninger. Monte Albán har mange trinnpyramider, templer, gravsteder for herskerne og baner hvor det mesoamerikanske ballspill ble spilt. Der er også frittstående uthuggede steler, samt store utskårne basrelieff-paneler i noen av bygningene. Området er en populær turistattraksjon for besøkende i Oaxaca. Det er også et lite museum der. Henry Miller. Henry Valentine Miller (født 26. desember 1891, død 7. juni 1980), var en amerikansk forfatter og maler. Han er anerkjent for å bryte med de eksisterende litterære formene og fremme en ny slags 'roman' som var en blanding av roman, selvbiografi, sosialkritikk, filosofisk refleksjon, surrealistisk fri assosiasjon og mystisisme. Miller tilbrakte mange år i Paris, noe som gav han inspirasjon til de selvbiografiske bøkene "Tropic of Cancer" ("Krepsens vendekrets") (1934) og "Tropic of Capricorn" ("Stenbukkens vendekrets") ("1938"). Bøkene ble ansett til å være svært frigjorte og pornografiske og ble derfor forbudt i en rekke land. Tropic of Cancer var forbudt i England frem til 1963 og Tropic of Capricorn kom ikke ut i USA før 1961. Birgitte Einarsen. Birigitte Einarsen (født 2. august 1975 i Helgeroa, Larvik) er en norsk musikalartist og sanger. Etter å ha gått på Romerike Folkehøgskole begynte hun på Ballettakademin i Göteborg. Hun har blant annet gjort show som «My First, My Last, My Everything» og «Fame» på Sentrum Scene i Oslo, «Little Shop of Horrors» på Chat Noir og Norgesturne med Grease. Hun deltok i den norske finalen i Melodi Grand Prix i 2003 med låten "Good Evening, Europe!", som kom på 3. plass i superfinalen. I 2006 deltok hun i den norske finalen i Melodi Grand Prix med låten "Saturday". Brucellose. Brucellose ("febris undulans" på latin) er en bakteriesykdom som skyldes bakterier i slekten Brucella. Denne sykdommen kan smitte mellom dyr og mennesker og er derfor en zoonose. Sykdommen er sjelden i Norge. Sykdommen er også kjent som Maltafeber fordi den før i tiden var veldig vanlig på Malta. Forekomst hos mennesker. Brucellose har aldri vært særlig utbredt i Norge. I perioden fra 1983 til 2005 ble 14 tilfeller registrert, kun to var ikke smittet i utlandet. På verdensbasis er sykdommen i hovedsak utbredt i utviklingsland, men den forekommer også i Europa. Forekomst hos dyr i Norge. Etter en kampanje som varte fra 1935 til 1953 ble storfebrucellose erklært utryddet i Norge. Dette ble bekreftet i en undersøkelse som varte fra 2000 til 2004. Det ble der utført utstrakt testing av storfe, uten at brucellose ble funnet. Hos sau, geit og gris i Norge har brucellose per 2007 ikke blitt påvist. Symptom. Symptomene er varierte, mennesker får oftest feber mens sterilitet og abort er mer vanlig hos dyr. Årsak. Bakterien skilles blant annet ut via melk, derfor er melkeprodukter av upasteurisert melk den vanligste smitteveien Behandling. Antibiotika som tetracyclin, rifampicin and aminoglycosidene streptomycin og gentamicin er effektive mot Brucella. Bakterien tilbringer en inkubasjonstid inne i vertens celler, noe som gjør at flere antibiotikaer over et tidsrom på flere uker er nødvendig. Standard behandling for voksne mennesker er en daglig intramuskulær injeksjon av streptomycin 1 g i 14 dager og oral doxycycline 100 mg to ganger daglig i 45 dager. En behandling med Gentamicin er et akseptabelt andrevalg. En annen behandling som har fordelen med å kun vere oral, er doxycycline og rifampin to ganger daglig i seks uker. En trippelcocktail av doxycycline, rifampin og cotrimoxazole har blitt brukt med hell mot varianten neurobrucellosis. Midlene cotrimoxyzol og rifampin har vist seg som trygge i behandling av gravide med brucellosis. Forebygging. Hygieniske tiltak eller pasteurisering i melk- og melkeprodukt-produksjon er et viktig tiltak. Claudio Chiappucci. Claudio Chiappucci (født 28. februar 1963 i Uboldo, Italia) er en tidligere profesjonell syklist fra Italia. Han var tre ganger på podiet sammenlagt i Tour de France – andreplass i 1990, tredjeplass i 1991 og andreplass i 1992. Han har vunnet klatretrøya to ganger både i Tour de France og Giro d'Italia. I Giro d'Italia har han også tatt poengtrøya. Chiappucci ble utestengt fra Giro d'Italia i 1997 etter for høye blodverdier Todo Cambió. Todo Cambió er den meksikanske gruppa Camilas tredje single. Sangen er fra albumet med samme navn og i 2007 ble det også laget en musikkvideo til sangen. Sangen lå hele ti uker på førsteplass på den meksikanske hitlista og er dermed gruppas til nå mest suksessrike sang. Fatehpur Sikri. Fatehpur Sikri (urdu فتحپور سیکری, hindi फतेहपूर सिकरी) er en by med omkring 30 000 innbyggere (1. januar 2004) i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Byen ligger ca 40 km fra Agra. Den var den politiske hovedstaden i det indiske Mogulriket under Akbar den store fra 1571 til 1585. De historiske bygningene fra den tiden står på UNESCOs liste over verdensarven. Historie. Akbar bestemte seg i 1571 for å bygge byen på stedet hvor Shaikh Salim Chisti (1480–1572) hadde varslet fødselen av Akbars sønn, Jahnagir. Mogulen ledet selv arbeidet som varte til 1573. I 1585 forlot han Fatehpur Sikri og valgte Lahore som ny hovedstad mens han sloss mot stammene i Afghanistan. Byen fungerte som hovedstad igjen i 3 måneder i 1619. Jahangir søkte da tilflukt der fra pesten som herjet i Agra. Den gamle hovedstaden. Diwan-i-Khas - den utskårne søylen De kongelige bygningskompleksene og moskéen er bygget på en høyde. Rød sandsten er det dominerende byggematerialet. Den er hentet fra stenbrudd på stedet. Det er en 6 kilometer lang bymur som avgrenser byen på 3 av sidene. Bymuren har tårn og 7 byporter. Den største av byportene er Agraporten. Bygningskomplekset er oppdelt i tre deler, en del er den offentlige delen av palasset, en del er for men og den siste delen er for kvinnene. Buland Darwaza - inngangsport til den store moskéen Jama Masjid Fouad Chouki. Fouad Chouki (født 15. oktober 1978 i Strasbourg) er en fransk 1500 meter spesialist. I 2002 fikk han fjerde plass på 1500 meter under EM i München. I 2003 nådde han finalen under VM i Paris, men ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på EPO, og utestengt i to år. Choukis påstand om at "stoffet ble injisert i kroppen hans av en ukjent person", førte til at det franske friidrettsforbundet reduserte straffen med seks måneder, men denne avgjørelsen ble tilsidesatt av Den internasjonale voldgiftsretten for sport. Han har en personlig rekord på 3:30.83 minutter, oppnådd i august 2003 i Zürich. Geniale griser. Geniale Griser er et norskspråklig punk-skranglerock-band med medlemmer fra Oslo og omegn. Geniale Griser ble dannet i 1995 og debuterte på Bærum Rockfestival samme år. Antall medlemmer var på dette tidspunkt 7. Bandet bestemte seg i 2002 for å satse hardere og endte opp med 5 faste medlemmer med Ilker Dursun som vokalist. I denne perioden var det generelt sterkt fokus på norsk og spesielt norskspråklig rock, og bandet kom på en liten bølge. Gjennom de neste tre årene spilte de mange konserter i Oslo og rundt på Østlandet, samt ga ut debutalbumet "Til ungdommen" i 2004. I 2005 sluttet vokalist Ilker og ble erstattet med Halvard Djupvik. De spilte inn en coverlåt av Jokke & Valentinerne «Eller var det en drøm» til hyllestalbumet for Joachim Nilsen, "Det beste til meg og mine venner". Låta «Fredag» fra "Til Ungdommen" kom med på den svenske punk-samlealbumet "Äggröran 7". Halvard sluttet i 2006, og i 2007 fikk bandet ny kvinnelig vokalist ved navn Sunniva Lind Høverstad. Traian Cihărean. Traian Ioachim Cihărean (født 13. juli 1969) er en tidligere vektløfter fra Romania som i OL 1992 i Barcelona fikk bronsemedalje i 52 kilos klassen, samme resultat fikk han i VM i 1989. I 1991 vant han EM i Władysławowo, Polen. I tillegg til disse prestasjonene har han en rekke sølv- og bronsemedaljer fra ulike europamesterskap. Under OL i 2000 i Sydney testet han positivt på nandrolon. Fritt brukervalg. Fritt brukervalg innebærer at den enkelte brukeren selv bestemmer om kommunen eller en privat tilbyder skal gi hjemmehjelp. I Oslo er det også innført forsøk med fritt brukervalg på hjemmesykepleie. Kommunen bestemmer fortsatt hvem som har behov for praktisk hjelp i hjemmet og setter prislapp på tjenesten. De ulike private aktørene som er valgt ut får deretter betalt denne faste satsen av kommunen. Egenandelen for brukeren forblir den samme. De private leverandørene tilbyr gjerne også tilleggstjenester som brukerne må betale selv. Pussing av sølvtøy, stryking, vindusvask etc er eksempeler på slike tjenester. Fritt brukervalg av hjemmehjelpsleverandør er innført i flere kommuner, deriblant Oslo, Bergen, Drammen, Tønsberg, Stavanger, Asker og Bærum m. fl. Fritt brukervalg er også innført på hjemmesykepleie i Oslo og Bergen. Fritt brukervalg er blant de fremste valgkampsakene til de borgerlige partiene i mange kommuner i Norge. Lene Conradi. Lene Øistesø Winger Conradi (født 5. mai 1970) er en norsk politiker (Høyre) og har vært ordfører i Asker kommune siden 2007. Hun er Askers første kvinnelige ordfører. Conradi er utdannet jurist og var før hun ble ordfører politisk rådgiver for Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Hun ble valgt inn i Asker kommunestyre i 1995 og var gruppeleder for Høyre i perioden 2003-2007. Conradi har som ordfører lagt stor vekt på modernisering av kommunens rolle, og nye kommunikasjonsformer med innbyggerne i Asker. Hun har innført månedlige åpne møter med befolkningen "(Lene-timen)", chat-basert kontakt med kommunen, og "Askerdialogen". I 2012 vant Asker Entreprenørskapsprisen for sin integrasjon av entreprenørskap i undervisningen. Kommunen har foretatt en strategisk satsing på bredbånd og digitale tjenester, som i 2012 brakte Asker til topps i en nordisk rangering av byers IKT-politikk i Norge, Sverige og Danmark. Aksel Midtkandal. Aksel O. Midtkandal (født 31. august 1910 i Breim, død 2. mai 1940 i Valdres) var utdannet underoffiser og tenestegjorde som løytnant i 1940 ved Fjordane Infanteriregiment nr. 10. Under kampene ved Islandsmoen ledet han, som troppssjef, et forsøk på ildoverfall med mitraljøser fra overhøyde mot de tyske forlegningene sør for Islandsmoen, men støtte sammen med tyske styrker ovenfor "Bjørneskardet". Midtkandal ble hardt såret under kampene i Åbergsbygda i Valdres den 29. april 1940, og døde tre dager senere. Det er reist en minnestein for han på gravlunden ved Breim kirke, sammen med soldat Odd Støyva. Vysjnij Volotsjok. Vysjnij Volotsjok (russisk: Вы́шний Волочёк) er en by i Tver oblast i Russland. Byen ligger rundt 120 km nordvest for Tver. Innbyggertall: 56 405 (folketelling 2002). Historie. Bosetningen har vært kjent siden 1471. Vysjnij Volotsjok ligger i Valdajhøydene, mellom elvene Tvertsa og Tsna, på vannskillet mellom Volgas og Østersjøens nedslagsfelt. Herav kommer byens navn, som oversatt fra russisk betyr «Det øvre stedet hvor båter dras mellom elver». I 1703-1722 fikk Peter den store bygd en kanal som knyttet disse to elvene sammen (se Mariinskkanal-systemet). Senere ble Vysjnij Volotsjok et betydelig sentrum for tekstilproduksjon. Næringsliv. Byen har i dag et mangfoldig næringsliv, som omfatter tekstilindustri, trevarer, papirindustri og næringsmiddelindustri, i tillegg til enkelte utdanningsinstitusjoner. Både hovedveien og jernbanen mellom Moskva og Sankt Petersburg går gjennom byen. Fyrstedømmet Mirandola. Fra byen Mirandola i dag Fyrstedømmet Mirandola eller også Hertugdømmet Mirandola utgjorde et område i dagens Emilia-Romagna (region i Italia), med byen Mirandola som senter. Historie. Alessandro Pico ble den første hertugen i 1619, byen hadde imidlertid vært i Pico-familiens eie i århundrer. Den mest kjente representanten for familien er humanisten Giovanni Pico della Mirandola. Byen ble beleiret i 1510 og i 1551. I 1711 ble Mirandola en del av hertugdømmet Modena, og byens borg ble ødelagt i 1714. Etter dette mistet byen sin strategiske betydning. I dag ligger byen Mirandola (lokal dialekt: "La Miràndla") om lag 31 kilometer nord for byen Modena. I 2007 hadde byen et innbyggertall på 23 512. Herskere. Mirandola ble regjert av Pico-familien (Pico della Mirandola) fra 1300-tallet frem til innlemmelsen under hertugdømmet Modena. Eksterne lenker. Mirandola Jan Mærli. Jan Arild Mærli (født 8. september 1945) er en norsk lokalpolitiker (Ap). Fra 2007 er han ordfører i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Han ble gjenvalgt som ordfører ved kommunevalget i 2011. Før han ble ordfører var han produktsjef i bedriften Cipax på Bjørkelangen, som produserer plastbeholdere. Kari Mikkelrud fra Fremskrittspartiet er varaordfører. Brettesnes. Brettesnes er et fiskevær som ligger helt sør på øya Store Molla i Vågan kommune i Lofoten. Beliggenhet. I innløpet til Raftsundet ligger Store-Molla, som er den nordligste av øygruppen som også består av Lille-Molla og Skrova. Dette området har dype fjorder og sund og ville og særegne fjellformasjoner. Mot øst går Vestfjorden over i Ofotfjorden som skjærer seg nesten helt inn mot svenskegrensen. Mot vest strekker Lofoten seg ut mot havet med sin takkete kontur. Mot nord skiller det smale og unike Raftsundet Lofoten fra Hinnøya. Like nord for Store-Molla finner vi Trollfjorden som er en sidefjord til Raftsundet. På sørsiden av Store-Molla ligger Brettesnes, så å si rett i hurtigruteleia. Bosettinger. Bosettingen på Brettesnes og de nærmeste områdene synes å være gammel. Blant annet er det funnet flere gravhauger og steinalderredskaper som stammer fra vikingtiden. Den gode havnen som ender i en stor sandstrand, samt en praktisk beliggenhet for adkomst til fiskefeltene gjør det naturlig å anta at Brettesnes tidlig ble tatt i bruk som boplass. Opprinnelsen til navnet er ikke helt klar, men man antar at det har forbindelse med fjellet Bretten som reiser seg like bak bebyggelsen på Brettesnes. Sikre historiske opplysninger om utviklingen på Brettesnes har man først fra 1800-tallet. Det er imidlertid fastslått at den første jekteskipper var bosatt på Brettesnes rundt 1600-tallet, og at det i 1770 ble drevet gjestgiveri på stedet. Fra midten av 1800-tallet var Brettesnes et stort gårdsbruk. Borkvika, Fremnesvika og Gullvika var husmannsplasser knyttet til dette og hadde arbeidsplikt på gådsbruket. Rundt den sørvendte havna ligger bebyggelsen spredt og omtrent i hesteskoform. Brettesnes har i dag ca. 12-15 fastboende, og tidligere var det blant annet sildoljefabrikk på stedet. Sildoljefabrikken ble lagt ned først på 1990-tallet. Fabrikken på Brettesnes. Det som imidlertid har betydd mest for stedet helt frem til i dag, og som en ikke kan unngå å nevne når man snakker om Brettesnes, er etableringen av en guanofabrikk i 1872. Fabrikken ble planlagt og bygget av engelskmenn, og selskapet ble kalt «The Allright Guano Co Limited». Den første fabrikken brant i 1877, men ble gjenreist i 1878 i stein fraktet helt fra England. Den første fabrikken i Norge for produksjon av sildemel og sildolje ble startet på Brettesnes i 1884. Det ble til å begynne med satset på sildolje og sildemel, men virksomheten ble etter hvert utvidet til å omfatte foredling av torskelever til tran. Oljen ble til å begynne med brukt til lys og brensel, men fra 1890-årene ble det også produsert sildemel. Omkring første verdenskrig var Nordland det ledende fylket med nesten halvparten av fabrikkene i landet. Nordland hadde 12 fabrikker, Troms og Finnmark seks fabrikker og de øvrige fylkene 17 fabrikker. Mot slutten av 1900-tallet begynte fabrikken for alvor å få problemer, og i 1990 var det slutt. Man skjønner at fabrikken har betydd mye for stedet. Brettesnes har også hatt betydning som fiskevær. Gode havneforhold og kort vei til fiskefeltene gjorde at særlig små båter har brukt Brettesnes som base under Lofotfiske. Transportmuligheter. Tidligere gikk det ferge mellom Svolvær og Våtvika ved Brettesnes. Men siden veien ble bygd rundt det meste av øya, har ferga gått mellom Finnvika nord på øya og Digermulen på Hinnøya. Hurtigruta passerer Store Molla på vei mellom Svolvær og Raftsundet. For å komme til Brettesnes kjører man til Digermulen og der tar man bilferge over til Finnvik. Deretter kjører man 1,2 mil sørover. Hurtigbåten som går mellom Bodø og Svolvær kan bestilles til Brettesnes fredag og søndag. Si vis pacem, para bellum. Si vis pacem, para bellum er et latinsk uttrykk som betyr «Hvis du ønsker fred, da vær rustet til krig». Miniatyr. Miniatyr kommer av et latinsk ord for rødfarge, var opprinnelig navn på illuminerte bokstaver i gamle håndskrifter. Brukes i dag om en del små ting som i alt og ett er likt med det samme i vanligere format. Det er nå vel så vanlig å bruke kortformen "mini" om små størrelser. (Rekkefølgen mini – midi – maxi er velkjent i moteverdenen). Richard Scarry. Richard Scarry (født 5. juni 1919 i Boston, død 30. april 1994) var en amerikansk forfatter og illustratør som utgav over 300 barnebøker, medregnet tidligere titler i reviderte utgaver. Scarry er særlig kjent for sine bildebøker om dyr som oppfører seg og er kledt som mennesker, blant annet som familiene Katt og Gris i småbyen "Busytown" (i norske oversettelser "Travelby"). Ikke sjelden er det myldrebøker, og også enkelte illustrerte ordbøker, med tydelige detaljer og mye å se på. Miljøene og handlinga i Busytown-bøkene var amerikanske inntil Scarry flyttet til Gstaad i Sveits i 1972, da bygninger og natur i tegningene hans ble mer sentraleuopeiske. Bøkene har kommet i store opplag på mange språk, også norsk, og vært svært populære. Scarrys internasjonale mainstreamstil har likevel tidvis blitt kritisert for å være for idylliserende, upersonlig og uinteressant. I Norge illustrerer Kari Grossmann i samme lett tilgjengelige og barnevennlige bildetradisjon som Richard Scarry. Sønnen Richard Scarry Jr. har i noen grad fortsatt produksjonen av bøker og tegninger i farens stil. På 1990-tallet lagde CINAR Animation "The Busy World of Richard Scarry", en tegnefilmserie beregnet for TV som bygger på Scarrys mange figurer. Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas. Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas «Selv om kreftene mangler, må man berømme fliden». Sitat fra Epistulae ex Ponto (III, 4, 79.) av dikteren Ovid Ut desint viri, tamen est laudanda voluptas. – «Selv om mennene mangler, må man berømme lysten». Häverö landskommun. Häverö landskommun var en kommune (sokn) i Uppland, som fra gammelt av inngikk i Väddö och Häverö skeppslag. Ved kommunereformen i 1952 ble Edebo kommune, Singö kommune og Ununge kommune slått sammen med Häverö till "Häverö landskommun". Fra 1971 inngår Häverö i Norrtälje kommune. FK Terek Groznyj. FK Terek Groznyj (russisk: Футбольный клуб Терек) er et russisk fotballag fra Groznyj som spiller i Russisk Premier League. Klubben ble stiftet i 1946, som "Dynamo", men skiftet i 1948 navn til "Neftjanik" og i 1958 til "Terek". På 1990-tallet var laget lagt død i noen år på grunn av krigen i Tsjetsjenia. Fra 1990-tallet til og med 2007 hadde klubben derfor base i nabobyen Pjatigorsk, Stavropol kraj. Terek debuterte i den øverste ligaen i 2005 etter at de vant 1. divisjon i 2004, men rykket ned etter en sesong. I 2007 rykket de opp igjen etter å ha endt på andre plass. Terek har vunnet den russiske cupen en gang, i 2004, og kvalifiserte seg dermed til UEFA-cupen. De vant første runden, men i andre runden røk de ut mot Basel. Før sesongstart sesongen 2008 gikk Russlands fotballforbund inn og garanterte for at klubben skulle få spille sine hjemmekamper i Groznyj. I 2011 ble Ruud Gullit klubbens trener, men etter noen dårlige resultater fikk han sparken og ble erstattet av Stanislav Cherchesov. Terek spilte fra 2007 til 2011 sine hjemmekamper på Imeni Bilimkhanova, med en kapasitet på 10 000 tilskuere. Etter 2011-sesongen flytter klubben til et nytt stadion, Ahmad Arena, med en tilskuerkapasitet på 30 000. Eksterne lenker. Terek Dipolantenne. En enkel dipolantenne, her med 75ohm karakteristisk impedans. Dipolantennen ble utviklet av Heinrich Rudolf Hertz ca i 1886. Dette er en sentermatet antenne for sending eller mottak av elektromagnetisk energi i radiofrekvens spekteret. Dette er en meget enkel, men ganske effektiv konstruksjon. Minigolf. Minigolf er en sport som utøves ved hjelp av en golfkølle (ofte en putter) og en ball på en ferdiglaget bane der hindringene er faste og tildels vanskelige å passere samtidig som ballen skal i hullet. Hensikten med spillet er å slå ballen fra utslagsstedet til hullet i banen på færrest mulig slag. I konkurranser spilles det med ulike baller utfra hvilke hinder man spiller mot. Ballene velges utfra hardhet, vekt og sprett. Ballenes diameter skal være mellom 37 mm og 43 mm. Det spilles normalt på filt, eternitt eller betongbaner. Baner med eternittdekke benevnes Europabaner. En minigolfbane kan bestå av fra 9 til 18 småbaner som er lagt ut enten på flatt underlag, eller i småkupert terreng. Banene skal være minst 80 cm brede og minst 5,5 m lange. Regler. Ballen legges på ett avmerket utslagssted og slås med køllen mot hullet. Det maksimale antall slag på en bane er 7. Dersom ballen hopper ut av banen legges den tilbake i banen der den gikk ut. Det tilkommer ikke ekstraslag for baller som går ut. Banene har en rødfarget grenselinje som ballen må krysse for at man skal slippe å legge ballen tilbake på utslagsstedet. Når ballen er slått forbi den grenselinjen kan ballen slås videre mot hullet fra det stedet den stoppet. Dersom ballen bli liggende nær vantet kan den legges ut i spillbart område på banen. Det spillbare området er markert med svart stiplet linje. Det er ikke tillatt å gå eller stå i selve banen. Idrett. Minigolf er både en fritidsaktivitet og en konkurranseidrett. Det avvikles både nasjonale og internasjonale mesterskap. I Norge organiseres minigolfspill av Norges Minigolfforbund. Seher. Seher.no er et norsk underholdningsnettsted under Aller-paraplyen. Siden ble lansert som det norske nettstedet for "Se og Hør" 19. mai 2006, men publiseres i dag av Aller Internett. Seher.no skriver hovedsakelig om norske og internasjonale kjendiser og kongelige, men har også TV-guide, reisesider, spill, konkurranser og egen video-seksjon. Antall unike brukere er omtrent pr uke (2010). Antall sidevisninger er ca. (september 2007). Ansvarlig redaktør er Harald Haave (mai 2012) mens utgavesjef er Arve Vassbotten (mai 2012). Minimal art. Minimal Art var en kunstretning som gjenoppstod i 1950-årene i USA som en variant av minimalisme. Utøverne var opptatt av å rense billedflater for alt unntatt det rene uttrykk. som oftest besto av et lerret med ren farge uten synlige penselstrøk. Det samme gjaldt for detaljer i skulptur. Minimal kunst oppsto, slik vi kjenner den i dag, gjennom suprematismen i Russland i årene etter første verdenskrig. Kasimir Malevitsj regnes som den første til å gjøre dette med verker som eksempelvis 'Svart firkant' fra 1913. Dino Buzzati. Dino Buzzati (16. oktober 1906 i San Pellegrino di Belluno, død 28. januar 1972 i Milano) var en italiensk forfatter og dikter. Buzzati bodde det meste av sitt liv i Milano, der han studerte lov ved " Università degli Studi di Milano" hvor faren (juristprofessor) tidligere hadde undervist. Buzzati ble fra 1928 journalist i den milanesiske avisen Corriere della Sera. Mens han fulgte den italienske marinen som journalist i Afrika under den andre verdenskrig, ga han i hjemlandet ut "Il deserto dei Tartari". Den handlet om menneskets tendens til å gro fast, og ble hans mest kjente roman, filmatisert i 1976 og oppsatt på X-Total i 2005. Hans tilsynelatende enkle beskrivelser av folks liv, har vært karakterisert som fantasifulle og surrealistiske. Buzzati skrev ellers noveller, dikt og teaterstykker. Han skrev teksten til fire operaer og var en habil tegner som i 1969 utga en illustrert novelle. Tartarenes ørken. "Tartarenes ørken" (orig. "Il deserto dei Tartari"), skrevet i 1940, var et av hovedverkene til den italienske forfatteren Dino Buzzati. I 1976 ble boken filmatisert av italieneren Valerio Zurlini under samme tittel. Blant andre Jacques Perrin og Max von Sydow spilte i filmen. Mixtum compositum. Mixtum compositum er latin og betyr "blandet sammensetning". Det betyr ofte det samme som «hummer og kanari», det vil si "likt og ulikt" uten at en nødvendigvis har vurdert om disse hører sammen. Alizée. Alizèe Jacotey (født 21. august 1984) i Ajaccio, Corsica, Frankrike. Hun ble først oppdaget etter å ha vunnet første prisen i talentshowet, "Graines de star" i 1999, av Mylène Farmer (Frankrikes svar på Madonna). I samarbeid med Mylène Farmer og Laurent Boutonnat, ga Alizèe ut sine to første album som ble store hits i og utenfor Frankrike. Alizèe ankom musikkverdenen i 2000, med albumet "Gourmandises", komponert av Laurent Boutonnat og skrevet av Mylène Farmer. Albumet var en stor suksess i Frankrike, og etter albumet hadde sitt internasjonale utslipp i 2001, var Alizèe den mest selgende franske sangerinnen i 2001. Fra 2000 har hun gitt ut fire album. I 2003 ga hun ut sitt andre album, "Mes Courants Électriques". Alizèe giftet seg med den franske artisten Jèrèmy Chatelain på slutten av 2003 i Las Vegas, USA. Sammen har de datteren, Annie-Lee (29. april 2005). Da hun giftet seg tok hun en pause fra syngingen, men kom med album nummer tre, "Psychèdèlices" i 2007. Her byttet hun image, låtskriver og team. Låtskriveren ble hennes ektemann. Album nummer fire, "Une Enfant Du Siècle" ble utgitt i 2010. Album nummer fem er under produksjon. Det vil mest sannsynlig bli utgitt september 2012. Hazel Clark. Hazel Clark (født 3. oktober 1977 i Livingston, New Jersey) er en amerikansk friidrettsutøver, spesialist på 800 meter. I det amerikanske mesterskapet på 800 meter i år 2000 vant hun foran svigerinnen Jearl Miles-Clark og søsteren Joetta Clark-Diggs. I OL 2000 endte hun på 7. plass. Den beste plasseringen fra et VM er en åttende plass fra Helsingfors i 2005. Alessandro Manzoni. Alessandro Francesco Tommaso Manzoni (født 7. mars 1785 i Milano, død 22. mai 1873 samme sted) var en italiensk forfatter. Hans mest kjente verk er den historiske romanen "I promessi sposi" fra 1825. Denne boken er også utgitt på norsk (nynorsk), under tittelen "Dei trulovade". Øyvind Rafto. Thor Øyvind Rafto (født 1978 i Bergen) er en norsk komiker som er mest kjent som et av de tre medlemmene i Raske menn. Han er bosatt i Bergen. Rafto er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 2003, og var svært aktiv i Svæveru’-koret og UKEN mens han studerte. I 2003 startet Rafto humorkompaniet Raske Menn sammen med barndomsvennen Calle Hellevang-Larsen og studievennen Anders Hoff. Puls-bredde modulasjon. Fig. 1. Et pulstog hvor hver aktiv puls har varighet D.T og periodetiden er T. Nivåene er formula_1 og formula_2. Puls-bredde modulasjon (PBM eller engelsk Pulse-Width Modulation, PWM) er styring av et firkantpulstog på en slik måte at de aktive pulslengdene endres, mens periodetiden (og derfor grunnfrekvensen) er konstant. Forholdet mellom den aktive tiden (D.T i illustrasjonen) og periodetiden T blir D.T/T og kalles pulstogets "duty cycle" (på engelsk) og har nok ikke fått en norsk betegnelse. "Arbeidssyklus" er en direkte oversettelse. Den aktive pulslengden D.T kan ligge mellom 0 og 100 % av periodetiden, altså mellom 0 og T. Ved integrering av pulstoget oppstår en spenning som er lik pulslengdens prosentandel av den aktive spenningen formula_1 – formula_2. Dette kan måles som effektiv-verdien av spenningen, som er et resultat av pulsbredden. Det er oftest hovedformålet med prosessen å styre en spenning slik. For overføring av styrespenningen, nyttesignalet, kan en bruke en kanal som ikke kan overføre så lave frekvenser, for eksempel DC. Puls-bredde modulasjon brukes i stor grad til å regulere hastighet på DC-motorer, lys-styring og til andre reguleringsformål. Fordelene med denne type regulering er at det oppstår veldig lite tap i systemet, sammenlignet med for eksempel serie-regulator systemer. I modulasjons-terminologi styrer "nyttesignalet" pulsbredden, og "bæresignalet" er en likespenning (lik formula_1 – formula_2). Demodulasjon gjøres ved hjelp av integrering, som her gjøres ved lavpassfiltrering. Se pol. Den demodulerte spenningen kan ikke inneholde frekvenser som er høyere enn halve signalfrekvensen 1/T, noe som følger av samplingsteoremet. Matematisk utledning av demodulasjonen. Det modulerte signalet kan generelt uttrykkes som formula_7 formula_8 Spenningsverdiene av formula_9 er formula_1 for tiden formula_11 og formula_14 Dette uttrykket kan forenkles der formula_15 og vi får formula_16. Av dette ser en at middelvedien av utsignalet (formula_17) er proporsjonal med duty cycle D.T. Fig. 2. Puls-breddemodulasjon ved hjelp av sagtannsignal og komparator. En enkel måte å generere et PBM signal på er ved hjelp av en sagtanngenerator og en komparator. Når nyttesignalet, her gitt ved den grønne sinuskurven, er større enn sagtannsignalet (blå) settes utgangssignalet (magenta) «høyt», ellers settes det «lavt», se figur 2. En annen og kanskje den mest brukte metoden idag er ved hjelp av mikroprosessorer som kan være spesialdesignet til dette formålet. Anders Hoff. Anders Hoff (født 1976 i Oslo) danner sammen med Øyvind Rafto og Calle Hellevang-Larsen humortrioen Raske Menn. __TOC__ Hoff er utannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og var svært aktiv i Direksjonsmusikken og UKEN mens han studerte. Han har også arbeidet to år som trainee hos PriceWaterhouseCoopers i Oslo. I 2003 startet Hoff Raske Menn sammen med studievennen Øyvind Rafto og hans barndomsvenn Calle Hellevang-Larsen. Ujar. Ujar (russisk: Уяр) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Ujarka (ei sideelv til Kan i Jenisejs nedslagsfelt), rundt 130 km øst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 13 807 (folketelling 2002). Bosetningen har vært kjent siden 1760. Bystatus ble innvilget i 1944. Uzjur. Uzjur (russisk: Ужу́р) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Innbyggertall: 17 252 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1760. Bystatus ble innvilget i 1953. Kontakt Radio. Kontakt Radio er den eldste nærradioen i Sandefjord. Den hadde sin første sending 15. februar 1985. Kontakt Radio eies av Pinsemenigheten Salem. Den har sendinger fredager, lørdager, søndager og mandager. Kontakt Radio sendes på FM 98,6 MHZ eller på kabel 92,0 MHZ. Den deler der sendetid med Misjonsradioen og Radio Sandefjord. Kontakt Radio har 45 medarbeidere. Alle jobber på dugnad og ønsker å være med på å oppfylle slagordet: "Radioen som gir deg no' mer"! Kontakt Radios økonomi baserer seg i stor grad på pengegaver fra lytterne. Radioen fokusere på dette 7 ganger i løpet av året med en gavebrevaksjon som går over en uke, og som avsluttes påfølgende søndag formiddag. Alle som har ringt inn og tegnet gavebrev, er med i en trekning om en kontaktkake. Denne trekningen foretas ca. kl. 11.00 de søndagene hvor aksjonen avsluttes. Kontakt Radio er beredskapsradio for Sandefjord kommune. Det vil si at om det skulle være behov av å nå innbyggerne i kommunen, så vil Kontakt Radio fungere som meldingsbærer. Venolyn Clarke. Venolyn Clarke er en tidligere canadisk sprinter født på Jamaica. I 2001 under VM i Edmonton, Canada, ble hun tatt for bruk av stanozolol, og utestengt fra mesterskapet. I juni 2001 ble hun for første gang canadisk mester på 100 meter. En måned senere satte hun personlig rekord med tiden 11.29 sekunder. Malabarkysten. Kysten ved festningen Bekal i Kerala. Malabarkysten (eller "Malankara") er den sørvestlige kystlinje i India. Landskapet består av den lange og smale kystsletten til delstatene Karnataka og Kerala mellom de vestlige fjellkjedene og Arabiahavet. Kysten strekker seg fra sør for Goa (eller, avhengig av definisjonen, fra Konkan) til Kanyakumari (kapp Comorin) på Indias sørlige ende. Klimatisk består den av den våteste regionen i sørlige India, ettersom de vestlige fjellkjedene fanger opp monsunregnet. Malabarkysten har en rekke historiske havnebyer, mest kjente er Kozhikode (Calicut), i dag den tredje største byen i delstaten Kerala, og Oddeway Torre-bosetningen som var en del av dansk besittelse i årene 1696–1722 (se Det danske Ostindiske kompani); Kochi og Kollam som tjente som sentre for handel i Indiahavet i århundrer. På grunn av deres retning mot sjøen og skipshandel har byene på Malabarkysten et utpreget kosmopolitisk preg og har vært tilholdssted for de første grupper av kristne (se tomaskristne), jøder (se cochin-jøder) og muslimer i India. Oddeway Torre. Oddeway Torre var et område ved Malabarkysten i India som i perioden 1696–1722 var i dansk besittelse, og ble sortert under kolonien Dansk Indien. Den ble styrt fra Trankebar av Det danske Ostindiske kompani, den gang under ledelse av Claus Vogdt. Oddeway Torre ble Danmarks tredje besittelse i India, etter Trankebar og Balasore. Siden fikk Danmark skaffet seg flere besittelser, blant annet Serampore og Frederiksøerne. Nye Radio Larvik. Nye Radio Larvik var navnet på en tidligere nærradiostasjon. Den fikk konsesjon 12. november 1998 og startet sine sendinger 21. november 1998 med sendinger på Hovland gård etter å ha vært en egen gruppe innenfor Radio Sentrum med eget styre og gavebrev siden 1997. I løpet av perioden frem til sommeren 2005 sendte man fra denne låven. Fra 30. juni 2005 til nedleggelsen sendte Nye Radio Larvik fra Karlsrogate 1 i Larvik sentrum. Radiokameratenes Forening eide Nye Radio Larvik, og styret i Radiokameratenes Forening var også økonomisk ansvarlig for driften av Nye Radio Larvik. Medlemmer av Radiokameratenes forening var blant annet radioens lyttere. Radioen hadde sendinger hver ukedag med unntak av fredag og søndag. Frekvensene var 107,1HZ og 104,7 MHZ. Primære inntektskilder var gavenbrev og bingo. Redaktører i Nye Radio Larvik har gjennom ti år vært Tor Arne Nyquist, Thor Ludvigsen, Andrew Gramstad, Erik Lundh, Morten Aksnes, Jan Einar Jonsmyr, Tony André Korstvedt Olsen, Ann Kristin Hansen og Karin Wik. Den siste ansvarlige redaktør var Rolv Hansen fra 1. april 2008. Den siste styreleder var Mohammed Iqbal. Fredag 13. februar 2009 ble det på en ekstraordinær generalforsamling bestemt at radiostasjonen skulle nedlegges. Helge Eriksen. Helge Eriksen (født 1950 i Harstad) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Harstad kommune fra 2007 til 2011, da han ble valgt til vervet ved direkte ordførervalg. Eriksen er født og oppvokst i Harstad, og arbeidet nærmere 20 år som journalist i "Harstad Tidende". Sanel Gabela. Sanel Gabela (født 1980) er den første basketballspilleren i BLNO som har fått en såkalt retired jersey – pensjonert drakt. Gabela spilte for Harstad Vikings fra ligaens start høsten 2000 til han trappet ned høsten 2007. Gabelas draktnummer 4 skal aldri mer brukes av noen spiller i Harstad Vikings. Han var kaptein på Harstad Vikings da laget ble norgesmester sesongen 2005/06, og var en sentral spiller da Vikings spilte fem finaler på rad i ligaen. Gabela gjør comeback for Harstad Vikings høsten 2008. Radio Sentrum (Larvik). Pinsemenigheten Betanias lokaler, som Radio Sentrum sender fra Radio Sentrum er navnet på en nærradiostasjon i Larvik. Den ble stiftet i 1988 og eies av Pinsemenigheten Betania, som har sendinger under navnet BeLa Radio. Under navnet Radio Sentrum er det også almene sendinger fra lokalene i Dr. Holms vei 7. Frekvensene er 107,1 MHZ og 104,7 MHZ. Ansvarlig redaktør og daglig leder var til 2010 Thore Olsen. Morten Lindhjem overtok 1. juli 2010. Vietnamesere i Kina. Vietnameserne i Kina utgjør ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Fastlandskina. På kinesisk omtales de som Jīng (京族; pinyin: "Jīngzú"); i offentlige oversikter staves navnet også romanisert som Gin. Med dette minoritetsfolket dreier det seg om vietnamesere som har bodd i Sørkina tildels i hundrevis av år, og ikke om den moderne tids studenter og handelsfolk som måtte være i Kina. De taler vietnamesisk ispedd kantonesisk, og de fleste av de minst 22.517 bor på tre øyer i Tonkinbukten som utgjør del av Guangxi. Arild Kjerpeseth. Arild Robert Kjerpeseth (født 9. september 1955) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Meløy kommune i Nordland fra 2003 til 2011. Tiberøya. Tiberøya (italiensk "Isola Tiberina", latin: "Insula Tiberina") i Roma i Italia er den eneste øya i elva Tiberen. I den sørlige svingen av Tiberen er det en båtformet øy som er om lag 270 meter lang og 67 meter bred på det bredeste. Øya har alltid vært assosiert med medisin. I antikken lå tempelet for Asklepios, den greske guden for medisin og helbredelse, på øya. Fremdeles ligger det et sykehus her. Ettersom øya har vært knyttet til resten av Roma via to bruer siden antikken har den til tider vært kalt "Insula Inter-Duos-Pontes" («øya mellom to bruer»). Ponte Fabricio, den eneste brua i Roma som går tilbake til antikken, går til øya fra nordøst til Campus Martius i bydelen Sant'Angelo. Brua Ponte Cestio, der bare enkelte deler av den opprinnelige brua er igjen, går fra øya til Trastevere på sørsiden. Opphav. I følge et sagn skal liket av den hatede tyrannen Tarquinius Superbus (510 f.Kr.) ha blittt kastet i Tiberen av sinte romere. Han ble liggende på bunnen, der skitt og slam samle seg opp rundt han og skapte øya. En anna utgave av sagnet vil at folket samlet sammen alt av tyrannens korn og kastet det i Tiberer, der det til slutt dannet øya. På grunn det dystre opphavet regnet romerne øya som et for dårlige varsel. Fram til tempelet ble bygd gikk ingen i land på øya og bare de verste kriminelle og folk med smittsomme sykdommer ble livsvarig forvist til øya. Asklepiostempelet. a>stein gir øya sin karakteristiske form. Et sagn forteller at det i 293 f.Kr. var en stor pest i Roma. Etter å ha rådspurt sibyllen ble det romerske senat bedt om å bygge et tempel til Asklepios, den greske legeguden. De sendte en delegasjon til Epidauros for å få en statue til helligdommen. Romerne fikk tak i en slange i tempelet, som krøllet seg rundt masten på skipet. Dette ble sett på som et godt tegn. Da de kom tilbake fór slangen av båten og svømte i land på Tiberøya. Dette ble sett på som gudens eget valg av hvor tempelet skulle stå. Tempelet ble bygd her og pesten tok slutt. Historie. Øya ble så knyttet opp til tempelet og sagnet at romerne etterhvert benyttet travertinstein til å forme øya som et skip, og en obelisk ble reist på midten for å symbolisere masten. Det ble bygd murar rundt øya og til slutt lignet den på et romersk skip. Inngangen til sykehuset Fatebenefratelli ("Ospedale Fatebenefratelli") Etter kristendommen kom til Roma ble obelisken erstattet av en søyle med et kors på toppen. Etter at søylen ble øydelagd i 1867 fikk pave Pius IX bygd en ædikula, kalt «Spiret», på stedet. Dette monumentet, utformet av Ignazio Giacometti, er dekorert med statuer av de fire helgener som er forbundet med øya: Den hellige Bartolomeus, hl. Paulinus av Nola, hl. Frans av Assisi og hl. Johannes av Gud. Deler av obelisken er i dag på museum i Napoli. I 998 fikk keiser Otto III av Det tysk-romerske rike bygd en ny basilika kalla San Bartolomeo all'Isola over ruinene av Asklepiostempelet. Denne ble tilegnet hans venn, martyren Adalbert av Praha og navnet Bartolomeus vart lagt til senere. Hugo Bjørnstad. Hugo Bjørnstad (født 11. oktober 1953) er en norsk politiker og var ordfører i Vågan fra 1999 til 2011 for Arbeiderpartiet. I kommunevalget i 2011 fikk Arbeiderpartiet og de styrende partiene omtrent samme støtte som i valget i 2007. Etter valget skiftet imidlertid Rødt side og inngikk samarbeid med Høyre, og ga dermed ordførerpassen til Høyres Eivind Holst. Richard Henry Stevens. Richard Henry Stevens (født 9. april 1893, død 12. februar 1967) var major i den britiske hær, og fra 1939 leder for Passport Control Office (PCO) i den britiske Secret Intelligence Service (SIS) i Nederland. Han er kjent på grunn av Venloepisoden i 1939. PCO var en del av SIS. Avdelingen i Den Haag var den nest største på det europeiske kontinet, etter avdelingen i Paris. Fordelen PCO-spionene i Den Haag hadde ved sin diplomatiske immunitet hadde som bakside at deres nærvær i Nieuwe Parklaan 57 var alment kjent, noe som vesentlig reduserte deres effektivitet. I 1939 kom Stevens fra India, der han var etterretningsoffiser. Han talte utmerket tysk, fransk og russisk, og gresk var hans annet morsmål. Han kunne dessuten arabisk, hindi og malay. For europeiske forhold hadde han ingen spesialutdannelse eller erfaring. I november 1939 skjedde Venloepisoden, da han sammen med kaptein Sigismund Payne Best ble grepet i den nederlandske byen Venlo og bortført til Tyskland. Der røpet han vitale hemmeligheter om SIS i Vest- og Sentraleuropa. Den tyske nazipropaganda fremstilte Best og Stevens som angivelige bakmenn for Georg Elsers Bürgerbräuattentat mot Hitler. Etter over fem års fangenskap i KZ Sachsenhausen og KZ Dachau ble Stevens og Best befridd i april 1945. Stevens forlot den britiske hær som oberstløytnant, som han var blitt forfremmet til mens han satt i fangenskap. Han arbeidet som oversetter, blant annet mellom 1951 og 1952 for NATO i Paris og London. Dongxiang (folk). Dongxiang (东乡族 (pinyin: "Dōngxiāngzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 er det 513.805 av dem i Kina, for det meste i provinsene Gansu og Xinjiang. De er mongolske muslimer. John H. Danielsen. John Harald Danielsen (født 19. november 1959) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Øksnes kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Danielsen ledet en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Olav Terje Hoff. Olav Terje Hoff (født 19. juli 1956) er en norsk politiker og ordfører i Rødøy kommune for Senterpartiet. Bjørnar O. Pettersen. Bjørnar Osvald Pettersen (født 5. desember 1953) er en norsk politiker og ordfører i Tjeldsund kommune for Høyre. Bjørn Ivar Lamo. Bjørn Ivar Lamo (født 3. juli 1964) er en norsk politiker og ordfører i Grane kommune for Arbeiderpartiet. Stein Iversen. Stein-Kristian Iversen (født 8. juni 1957) er en norsk politiker og ordfører i Flakstad kommune for den lokale lista Flakstad distriktsliste. Geir Wulff-Nilsen. Geir Wulff-Nilsen (født 8. oktober 1949) er en norsk politiker og ordfører i Moskenes kommune for Senterpartiet, Wilff-Nilsen er valgt inn på Moskenes Fellesliste. Pseudoefedrin. Pseudoefedrin er et stimulerende middel, som finnes i lave doser i en del medikamenter f.eks. forkjølelsesmedisin og astma/allergimedisin. Pseudoefedrin inngår i en del legemidler i utlandet, men ikke i Norge. Pseudoefedrin er kun forbudt i konkurranser, og står på antidoping Norge sin overvåkingsliste. John Helland. John Helland (født 4. september 1971) er en norsk politiker for Høyre. Han var ordfører i Kvænangen kommune i Troms fra 2007 til 2011. Helland ble valgt på en fellesliste mellom Høyre og Kristelig Folkeparti som totalt fikk fem av 15 representanter, sammen med Kystpartiet (2) og Fremskrittspartiet oppnådde flertall i kommunen. Arild Hausberg. Arild HausbergArild Hausberg (født 19. juli 1955) er en norsk politiker og tidligere ordfører i Tromsø kommune for Arbeiderpartiet. Hausberg ledet fra 2007 til 2011 en koalisjon som bestod av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre. Stansefabrikken. Stansefabrikken Lillesand AS ble etablert i 1985 med utgangspunkt i Den Norske Stansefabrik AS som ble grunnlagt i Oslo i 1932 og flyttet til Lillesand i 1947. Opp gjennom årene har det vært produsert en rekke forskjellige produkter, alt fra masseproduksjon av stansekomponenter, mekaniske regnemaskiner og papirsorterings- maskiner m.m., til dagens virksomhet som ren underleverandør innenfor alle former for tynnplatebearbeiding og sammenstilling av komplette løsninger. Selskapet som totalt har ca. 25 ansatte med en årlig omsetning på ca 60 mill kroner, er heleid datterselskap av Stafa Industrier AS. Produksjon. Selskapet disponerer til sammen 6 000 kvm produksjonsareal der coilstanselinjer fra små hurtigmaskiner for de store kvanta, til store maskiner med bordstørrelse på inntil 2400 mm er kjerneområdet. Produksjonen inkluderer også robotiserte sveiseoperasjoner og automatiserte avgradningsprosesser. I tillegg pulverlakkeres det med høy finish på de fleste ståltyper og metaller. Bedriften har solid kompetanse innenfor tynnplatebearbeiding av høylegert stål, og innenfor sveising og viderebearbeiding av aluminium og rustfritt. Med bredde i produksjonskapasitet og kompetanse fremstår selskapet som en totalleverandør. Bedriften er kvalitets- og miljøsertifisert i hht: ISO 9001: 2000 og ISO 14001:2004. I mai 2009 ble det meldt via norske medier at fabrikken skal nedlegges pga underskudd. Megingjord. Megingjord (Megingjörð) var i norrøn mytologi et belte som ga bæreren styrke og kraft. Det ble brukt av Tor, og ga ham kraft til å løfte Mjølner. Det ble sagt at jo mer beltet ble strammet, jo mer styrke ga det bæreren. Secessio plebis. "Secessio plebis" var en uformell maktutøvelse av plebeierne i den romerske republikk, lik dagens form for streik. Under en "secessio plebis" ville plebeierne ganske enkelt forlate byen i stort kvantum og overalte all drift til patrisierne (adelen). Av den grunn betydde en secessio at alle butikker og virksomheter ble stengt, og bydriften opphørte. Dette var et svært viktig våpen under stenderkampene, der plebeierne kjempet om å få de samme politiske rettighetene som patrisierne. Siden plebeierne utgjorde majoriteten av bybefolkningen og sto for all produksjon, måtte patrisierne gi etter. Man er usikker på hvor mange secessio det var. Cary & Scullard hevder det var fem mellom 494 og 287 f.Kr. Andreas Grünenfelder. Andreas «Andi» Grünenfelder (født 17. september 1960) er en tidligere sveitsisk langrennsløper som konkurrerte internasjonalt fra 1982 til 1988. Hans største prestasjonen er bronsemedaljen på femmila under OL 1988 i Calgary. Europeisk film. Den europeiske filmen har, sammenliknet med den dominerende amerikanske, rykte på seg for å væra mer liberal hva nakenhet og seksualitet angår, men også mindre liberal når det gjelder vold. En annen forskjell er at europeisk film oftest får finansiell støtte fra staten. Noen viktige europeiske filmbevegelser er tysk ekspresjonisme, italiensk neorealisme, den nye franske bølge, den polske filmskolen, ny tyske film, dogmefilm og den tsjekkoslovakiske nye bølgen. Den europeiske filmen har sin egen pris, European Film Awards. Locarno internasjonale filmfestival. Den internasjonale filmfestivalen i Locarno (italiensk: "Festival internazionale del film Locarno") er en internasjonal filmfestival som avholdes hvert år i byen Locarno i Sveits. Festivalen ble startet i 1946 og arrangeres i august hvert år. Filmfestivalen foregår utendørs på "Piazza Grande" (sentraltorget), med plass til 8 000 tilskuere. Festivalens høyeste pris er «Golden Leopard» ("Pardo d'oro") som tildeles den beste filmen i det forrige år. Andre priser som deles ut er «Silver Leopard» (andre plass) og «Bronz Leopard» (for beste mannlige og kvinnelige skuespiller). Vodla. Vodla (russisk: Водла, finsk: "Vodlajoki") er ei elv sørøst i republikken Karelia i Russland. Elva løper ut fra innsjøen Vodlozero, og munner ut i Onega. Den er 149 km lang, med et tilsigsfelt på 13 700 km². Byen Pudozj ligger ved Vodla. Børskrakk. Børskrakk er en betegnelse som brukes når børsen faller uvanlig mye, som regel på grunn av få kunder slik at selgeren må senke prisene for å få kjøper interessert og dermed få omsatt varen. Dersom det er flere selgere enn kjøpere vil normalt prisen gå ned, og tilsvarende vil prisen stige hvis kjøperne er i flertall. For å omsette en vare på en børs, er en avhengig av å ha både kjøpere og selgere. Når kjøper og selger er enige om en pris blir varen omsatt. Hvor stort fall et marked skal ha før det kan kalles et krakk, vil variere. For eksempel, ved krakket på New York-børsen 29. oktober 1929 falt markedet elleve prosent. I juli 1932 nådde markedet bunnen. Da hadde markedet falt 89 prosent fra toppnoteringen før krakket i 1929. Mindre børskrakk kan oppstå ved at bestemte varesorter faller drastisk i verdi. Et klassisk eksempel er «Tulipankrakket», der prisene for tulipaner var grovt overvurdert. Som en bivirkning, fikk Nederlandene en større børskrise, fordi spekulantene forsvant og de som hadde penger ble forsiktigere, som det tok tiår å jobbe seg ut av. Lisbet Lofthus Gabrielsen. Lisbet Lofthus Gabrielsen (født 1953, død 25. oktober 2011) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun ble i 2003 den første kvinnelige ordføreren i Fet kommune i Akershus. Hun styrte med støtte fra SV, KrF og Sp og med Jon Røine fra Senterpartiet som varaordfører. Ellen Mattsson. Ellen Marianne Mattsson Jelinek (født 5. desember 1973 i Sollentuna, Stockholms län), er en svensk skuespillerinne. Mattsson studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 2000-2004. Hun har vært engasjert ved Teater Västmanland, Göta Lejon og Dramaten. Hun filmdebuterte i Kjell-Åke Anderssons "Før frosten" i 2005. Dykkerklokken og sommerfuglen. "Dykkerklokken og sommerfuglen" (fransk: "Le Scaphandre et le Papillon") er en fransk film fra 2007 i regi av Julian Schnabel. Den er basert på memoarene til Jean-Dominique Bauby i den franske boken "Le Scaphandre et le Papillon". Filmens premiere fant sted under Cannes filmfestival 22. mai 2007. Handling. Filmen beskriver Baubys liv etter at han bli rammet av kraftig slag i en alder av 43 år, og får diagnosen Locked-in-syndrom. Tilstanden paralyserte ham; hans eneste gjenværende kommunikasjonsform var å blunke med det venstre øyelokket. Filmen viser ofte hva Bauby ser. For eksempel blunkingen vises ved at bildet blir sort øyeblikksvis. Mye av filmen viser innblikk i Baubys sinn, tanker og forestillinger. Produksjon. Schnabel motsto press fra filmselskapet som ville ha ham til å lage filmen på engelsk, i tro på at det rike språket i boken ikke ville fungere like bra på engelsk. Han gikk derfor så langt som å lære seg fransk for å lage filmen. Skuespiller Johnny Depp var opprinnelig ment for hovedrollen som Jean-Dominique Bauby, men han måtte fratre fra prosjektet på grunn av kollisjon med opptakene til '. Mottakelse. Filmen mottok meget gode kritikker. 12. januar 2008 kunngjorde filmnettstedet Rotten Tomatoes at 94 % av kritikerne gav filmen positive anmeldelser, basert på 102 anmeldelser. Marinus Barletius. "Historia de vita et gestis Scanderbegi Epirotarum principis" Marinus Barletius (italiensk: "Marino Barlezio"; albansk: "Marin Barleti"; født ca 1450 i Shkodër i Albania, død 1513, formodentlig i Roma i Italia) var en historiker, forfatter, humanist og katolsk prest. Han var i sin hjemby Shkodër da osmanerne beleiret området for andre gang i 1478. Antagelig deltok han i krigen mot osmanerne for å beskytte byen. Barleti kom til Italia 1479 og begynte å studere historie. Årene 1504–1505 publiserte han i Venezia "De obsidione Scodrensi" («Shkodras beleiring»). Mellom årene 1506 og 1510 publiserte Barleti i Roma "Historia de vita et gestis Scanderbegi Epirotarum principis" (Historien om Skanderbegs liv og død, prinsen av Epirus). Det ble hans mest kjente verk, biografien om Skanderbeg, som omgående ble oversatt til flera språk, stort sett till alle europeiske språk. Enn i dag er boken den viktigste kilde for studier om Skanderbeg. Boken etablerte hyllingen av Skanderbeg og spilte en viktig rolle for dannelsen av albanernes nasjonalbevissthet. Britisk engelsk. Britisk engelsk (BrE, BE, en-GB) er det omfattende uttrykket benyttet for å skille engelsk brukt i Storbritannia fra former for engelsk som er brukt andre steder i den engelsktalende verden. Britisk engelsk omfatter alle variasjonene av engelsk som er i bruk i Storbritannia, inkludert England, Skottland, Nord-Irland, Wales, og til en viss grad det som ble snakket under det gamle britiske imperiet. Noen bruker også uttrykket videre, og inkluderer dermed andre former, slik som Hiberno-engelsk (Tales i Irland). De fleste briter – brorparten av de som snakker engelsk enten som første- eller andrespråk – mener at de kun snakker «engelsk», og ikke «Britisk engelsk», Uttrykket «Britisk engelsk» brukes kun av ikke-britiske personer når det er nødvendig for å skille den formen fra andre former for engelsk. Briter, spesielt de engelske, ville normalt ha laget et skille ved å navngi landet (f.eks. «kanadier») eller regionen (f.eks. «amerikaner») etter versjonen av engelsk. Det er mindre regionale variasjoner i formelt skrevet engelsk i Storbritannia (For eksempel, selv om ordene "we" og "little" er innbyrdes like i noen sammenhenger så er det mer sannsynlig at du ser "wee" skrevet av en skotte eller nord-irsk enn av en fra sør i England eller Wales). Likevel er det en betydelig grad av enhet i "skriftlig" engelsk innad i Storbritannia, og dette kan beskrives som "britisk engelsk". Formene for "muntlig" engelsk derimot, varierer betydelig mer enn andre steder i verden der engelsk snakkes, og et enhetlig konsept av "britisk engelsk" er derfor vanskeligere å finne i det muntlige språket. Ifølge Tom McArthur i "Oxford Guide to World English" (s. 45), så deler frasen "britisk engelsk" «alle tvetydighetene og spenningene som er i ordet "britisk", og som et resultat så kan frasen tolkes på to måter, videre eller smalere, fra uskarphet til tvetydighet.» Historie. Den brede bruken av engelsk på verdensbasis kan i stor grad tilskrives kraften til det tidligere britiske imperiet, og gjenspeiles i den fortsatte bruken av språket både i dets oppfølger (Samveldet av nasjoner) og i mange andre land. I tiden før radio og TV så var nesten all kommunikasjon på tvers av den engelsktalende verden skriftlig. Denne hjalp for å bevare en grad av global enhet i det skriftlige språket. Likevel, på grunn av de utbredte separasjonsavstandene som var involvert, så begynte variasjoner i det muntlige språket å komme. Denne utviklingen ble også støttet av emigrantene som kom til imperiet som tok over andre, ikke-britiske kulturer. I noen tilfeller så har variasjonene i det muntlige språket ført til at disse forskjellene har blitt synlig i mindre forskjeller i den skriftlige språkbruken, grammatikken og stavingsnormer i andre land. Dialekter. Dialekter og aksenter varierer ikke bare blant de britiske nasjonene, men også innad i landene. Det er også forskjellige engelske sosiolekter snakket i de forskjellige sosi-økonomiske gruppene innenfor enhver spesifikk region. De store klassene klassifiseres vanligvis som engelsk engelsk (eller engelsk talt i England, som setter sammen sør-engelske, midtlands-engelske og nord-engelske dialekter), walisisk engelsk, skotsk engelsk og de dialektene som er nær relaterte til skotsk. De forskjellige britiske dialektene er også forskjellige når det kommer til hvilke ord de har lånt fra andre språk. De skotske og nord-engelske dialektene inneholder ofte ord som originalt er lånt fra norrøne språk og noen få lånt fra gælisk. Etter den siste store undersøkelsen av engelske dialekter (1950–1961), så satte Universitetet i Leeds igang et nytt prosjekt. I mai 2007 så ble "Arts and Humanities Research Council" gitt en pris som ga dem et lag ledet av Sally Johnson, professor innen lingvistikk og fonetikk ved Leeds Universitetet, for å studere britiske regionale dialekter. Aksenter. Den mest vanlige formen for engelsk brukt av den britiske overklassen er den engelsken som stammer fra sørøst-engelsk (området rundt hovedstaden, London), og de gammelengelske universitetsbyene Oxford og Cambridge. Denne språkformen er kjent som den «mottatte standarden», og dens aksent er fortsatt kalt "Received Pronunciation" (RP), som ukorrekt er ansett av mange mennesker utenfor Storbritannia som «den britiske aksenten». Tidligere var den ansett som bedre enn andre aksenter, og referert til som "King's" (eller "Queen's") engelsk, eller til og med «BBC-engelsk». Dette var originalt den formen for engelsk som var brukt på radio eller TV. Uansett er det nå mye større toleranse overfor variasjonen enn det var før; for mange århundrer så har andre aksenter blitt akseptert og hørt titt og ofte, selv om stereotyper hos BCC holder igjen. Engelsk talt med en mild skotsk aksent har rykte for seg å være spesielt enkelt å forstå. Kun omtrent to prosent av britene snakker RP, og det har utviklet seg ganske tydelig over de siste 40 årene. Selv i sør-øst er det betydelig forskjellige aksenter; den lokale indre London-øst-aksenten kalt cockney er klart annerledes enn RP og kan være vanskelig for folk utenfra å forstå. Det er en ny form for aksent som kalles estuary engelsk (elvemunningsengelsk) som har blitt mer fremstående de siste århundrende: den har særpreg av "Received Pronunciation" og noen særpreg av cokney. I London selv så er den brede, lokale dialekten stadig i endring, til dels påvirket av karibisk tale. En londoner snakker en blanding av disse aksentene, avhengig av klasse, alder, oppvekst og så videre. Siden masseinnvandringen til Northamptonshire i 1940-årene og dens nære aksentsgrenser, så har det blitt en kilde til forskjellige aksentsutviklinger. Der, i disse dager, finner man en aksent lokalt kjent som kettering-dialekten, som er en blanding av mange forskjellige lokale aksenter, inkludert Øst-Midlands, East Anglia, skotsk engelsk og cokney. Denne aksenten er funnet så langt nord som Melton Mowbray, og så langt sør som Bedford. I tillegg til dette er den funnet i byen Corby, åtte kilometer nord, kan man finne Corbyite, som ulikt fra Kettering-aksenten, er for det meste basert på skotsk. Dette er på grunn av innflytelsen fra skotske stålarbeidere, som er hovedindustrien i byen. Selv om noen av de sterke, regionale aksentene noenganger kan være vanskelig å forstå for noen engelsktalende fra utenfor Storbritannia, så er nesten all "britisk engelske"-aksenter innbyrdes forståelige blant britene selv, med kun noen få tilfeldige vanskeligheter ved veldig forskjellige aksenter. Uansett så har moderne kommunikasjon og massemedia redusert disse forskjellene betraktelig. I tillegg så kan de fleste britene til en viss grad endre aksenten sin (og spesielt ordbruken) slik at den når en mer nøytral form for «standard»-engelsk, hvis de vil, for å redusere vanskelighetene der hvor veldig forskjellige dialekter er involvert, eller når de snakker med utlendinger. Dette fenomenet er kjent innen lingvistikken som kodeskifting. Standardisering. Som med engelsk rundt om i verden så er engelsk som er brukt i Storbritannia og Republikken Irland styrt av konvensjoner istedenfor formelle koder: Det er ikke tilsvarende Académie française eller Real Academia Española, og de autoriative ordbøkene (for eksempel, "Oxford English Dictionary" "Longman Dictionary of Contemporary English", "Chambers Dictionary", "Collins Dictionary") beskriver heller bruken enn å foreskrive bruken. I tillegg så forandres ordforrådet og bruken seg med tiden: ord er fritt lånt fra andre språk og andre former for engelsk, og neologisme er vanlig. Av historiske grunner som kan tidfestes til etableringen av London i det niende århundre, har språkformen som ble snakket i London og Øst-Midlands blitt standard engelsk i retten, og ble omsider basisen for generelt akseptert bruk i loven, staten, litteraturen og utdannelse i Storbritannia. For det meste så ble britisk stavemåte standardisert i Samuel Johnsons "A Dictionary of the English Language" (1755), selv om også tidligere forfattere har spilt en betydelig rolle i dette, og mye har endret seg siden 1755. Skottland, som gjennomgikk parlamentær union med England kun i 1707, har fortsatt selvstendige aspekter av standardisering, spesielt innen dets selvstyrte lovsystem. Den engelske formen som det blir undervist i over hele Europa er hovedsakelig den som blir brukt i England, og faget er rett og slett kalt «engelsk». Europakommisjonen spesifiserer ikke noen spesifikk engelsk i sin liste over offisielle språk, men engelsken benyttet i medlemsstaten Storbritannia er hva som er ansett og brukt. Kjell-Åke Andersson. Kjell-Åke Gunnar Andersson, (født 7. juni 1949 i Malmö), er en svensk regissør, manusforfatter og filmfotograf. Bago. Bago er den fjerde største by i Myanmar (Burma) og hovedstad i forvaltningsdistriktet av samme navn. Før militærregjeringen endret navnet i 1989 var det kjent under den malayiske navneformen Pegu. Bago ligger ca. 80 km nord for Yangon, sør i Bago Division, ved elven Bago som renner ut i Det indiske hav. Folketallet ble 1. januar 2005 anslått til 245 000. Historie. Bago var en gang hovedstad for Peguriket, som ble grunnlagt av Monfolket allerede på 800-tallet. Byen Bago tidfestes til 825. Byen ble fullstendig ødelagt av burmanerne under kong Alaungpaya i 1757. Dan hadde da ca. 150 000 innbyggere. Gjennoppbyggingen tok til i 1790. I 1891 hadde byen mer enn 10 000 innbyggere. De mange krigene mellom burmanerne og monfolket, såvel som mellom burmanerne og thaifolket, førte til nye omfattende ødeleggelser. Også de mange jordskjelv krevde sitt; særlig ødeleggende var jordskjelv i 1912, 1917 og 1930. Hanne Bakke von Clemm. Hanne Bakke von Hohenberg Clemm (født 1946) er en norsk politiker (Høyre) og var ordfører i Gjerdrum kommune fra 2007 til 2011. Hun var Gjerdrums andre kvinnelige ordfører. Ponte Governador Nobre de Carvalho. Ponte Governador Nobre de Carvalho eller "Governador Nobre de Carvalho-broen" 嘉樂庇將軍大橋, 嘉樂庇總督大橋 eller 嘉樂庇大橋, eller Macao-Taipa-broen 澳氹大橋, er en bro med to kjørefelter som knytter sammen øya Taipa med Macaohalvøya i den tidligere portugisiske kolonien Macao i Folkerepublikken Kina. Dette var den første broen som ble bygget over det brede sundet. Den ble ferdig i 1974. Lokalt omtales den som "Gamlebroen" 舊大橋. Broen er 2.569,8 meter lsang og er 9,2 meter bred. Den var en kort periode verdens lengste innen sin broklassifisering. Den er oppkalt etter José Manuel de Sousa e Faria Nobre de Carvalho, som var guvernør av Macao fra 25. november 1966 til 10. november 1974. Broen var ment å kunne minne om en drage, sammen med Casino Lisboa som dragens hode og Taipa-monumentet på "Taipa Pequena" som halen. Liste over ordførere i Gjerdrum. Gjerdrum EFEO-transkripsjon av kinesisk. Med EFEO-transkripsjon av kinesisk menes det system for romanisering av det kinesiske språk mandarin som ble utviklet av "École française d'Extrême-Orient" (EFEO) i Paris. Dette var det mest utbredte systemet for fonetisk transkripsjon som ble benyttet i en franskspråklige verden frem til midten av 1900-tallet. Det ble skapt av jesuittpresten Séraphin Couvreur for nevnte institutt i 1902. Det er senere blitt fortrengt av Hanyu Pinyin. Bakgrunn. Transkrisjonen utviklet ved EFEO tok ikke som sitt eneste utgangspunkt fonetikken benyttet i det nasjonale offisielle mandarin (普通话, "Pǔtōnghuà"), men var en uavhengig syntese av de kinesiske hoveddialekrer. Den gjengir et lydbilde som kan minne om eldre utgaver av Latinxua Sinwenz og Wade-Giles. Sol Invictus. a>, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre). Sol Invictus («den ubeseirede sol»), eller, Deus Sol Invictus («Guden den ubeseirede sol») var solguden i den senromerske statsreligion. Kulten ble forordnet av keiser Aurelian i 274, og fortsatte til hedendom ble avskaffet under keiser Theodosius I. Tittelen Sol invictus ble også applisert på et antall andre guddommer før og på denne tid. På 1900-tallet har en hypotese blitt popularisert om at en romersk festdag for "Sol invictus" var avgjørende for kirkens valg av minnedag for Jesu fødsel. Pave Benedict XVI (blant andre teologer), har utfordret denne teorien. De hevder at 25. desember ble valgt, ved å beregne ni måneder utover 25. mars, ansett som dagen for Jesu unnfangelse (festen for "Herrens bebudelse"). Bruken av uttrykket. Sol Invictus var en religiøs tittel som ble applisert på i det minste tre guder under Romerrikets senere år: El Gabal, Mithras og Sol. Til forskjell fra den tidligere agrarkulten til Sol Indiges (kanskje «den innfødte sol» eller «den påkalte sol» – etymologien til og meningen med ordet "indiges" er omstridt) ble tittelen "Deus Sol Invictus" dannet ved en analogi til den keiserlige titulatur "pius felix invictus" («pliktoppfyllende – heldig – ubeseiret'»). Romerne avholdt en festival den 25. desember med navnet "Dies Natalis Solis Invicti", «fødselsdagen til den ubeseirede sol». Bruken av tittelen "Sol Invictus" muliggjorde at man feiret flere solguddommer samme dagen, som for eksempel også den syriske solguden Elah-Gabal, Sol - keiser Aurelians (270-274) verneguddom, og Mithras-kulten. Keiser Elagabalus (218-222) introduserte feiringen, og den nådde høydepunktet av sin popularitet under keiser Aurelian, som fremmet den som en fridag over hele det romerske rike. Den 25. desember var også ansett som dagen for vintersolverv, en merkedag romerne kalte "bruma." Og det var dette som gjorde at man kunne tillate seg å kalle solen "ubeseiret" til tross for at dagene frem til da var blitt kortere og kortere – for nå snudde det. Da Julius Caesar introduserte den julianske kalender i år 45 f.Kr. stemte det godt at solvervet var på den 25. desember. Det er bare over århundrene at dette har endret seg noe. Sol Invictus-festen og Jul. Senere kristne forskere finner imidlertid indikasjoner på at fastleggelsen i vestkirkelig miljø av Jesu fødselsdag til 25. desember fant sted innen Sol Invictus-festen oppstod på den dato. Keiser Aurelian, som var sterkt antikristen, så det som tjenlig å skape et hedensk alternativ til en dato som allerede hadde fått en viss interesse blant kristne i Roma. De kristne på den tid var ennå ikke så opptatt av Jesu fødselsdag at en fødselsfest ble instituert, men datoen 25. desember ble kjent som en konsekvens av at spekulasjonene om Kristi unnfangelse hadde begynt å samle seg om 25. mars. I hvert fall var dette hva de kristne i Vest antok. Da ble det bare å legge til ni måneder. Selv om kirken offisielt ennå ikke hadde gjort Kristi fødselsfest til noen liturgisk fest, var Jesu fødselsdag allerede plassert i romerske kristnes sinn og sosiale liv. Når den romerske kirke på et vesentlig senere tidspunkt valgte 25. desember som sin liturgiske fest for Kristi Fødsel, kan det meget vel ha vært for å markere det kristne alternativ til hedendommen – med "Sol invictus". Den romerske kirke kunne også ha valgt å feire den 6. januar; den utregning som var blitt vanlig i Østkirken hadde kommet frem til denne datoen, og dette var kjent i Vest. Istedet ble den 6. januar i Vest festdag for en annen hendelse knyttet til Jesu fødsel, nemlig De hellige tre kongers besøk. Elagabalus. Tittelen fikk prominens første gang under keiser Elagabalus, som uten fremgang prøvde å pålegge tilbedelsen av El Gabal, solguden man tilbad i hans fødeby Emesa i Syria. Ikke før var keiseren død (222) falt det hele sammen – selv om keiserne fortsatt ble avbildet på mynter med en strålende solkrone i nesten et hundreår til. Mithras. Dessuten ble tittelen "invictus" applisert på Mithras i privatkulten rettet mot denne guden. Den dukker også opp i forbindelse med guden Mars. Septimius Severus. Typen Sol Invictus, skjønt ikke den samme, dukker opp på keiserlig mynt fra keiser Septimius Severus tid og fremover. Aurelian. Den romerske "gens" Aurelia ble knyttet til dyrkelsen av "Sol". Etter sine seire i Østen introduserte keiser Aurelian den offisielle kult av Sol Invictus. Det innebar at solguden ble den fremste guddom i det romerske keiserrike, og keiseren bar selv hans strålende krone. Han grunnla pontiffkollegiet og dediserte et tempel til Sol Invictus i 274. Det er mulig at han også innstiftet festivalen kalt "dies natalis Solis Invicti", "den ubeseirede sols fødselsdag", men første nedtegnelse i en kalender som man er kommet over, er fra året 354. I alle fall, selve kulten var i alle fall fast etablert på 300-tallet. Konstantin. a>, med Sol Invictus SOLI INVICTO COMITI, circa 315. Keiserne frem til Konstantin I lot Sol Invictus prege på deres offisielle mynt, med forklaringen SOLI INVICTO COMITI, slik at det skulle fremgå at keiseren stod den ubeseirede sol nær. Konstantins mynt hadde dette preg helt til år 323. Konstantin bestemte den 7. mars 321 at "dies Solis" – solens dag – skulle være den romerske hviledag. Sol Invictus-religionen holdt seg helt til keiser Theodosius I formelt avviklet den 27. februar 390. Thomas J. Reese. Thomas J. Reese S.J., er en amerikansk jesuitt og katolsk prest som er kjent som forfatter og tidligere redaktør av det katolske ukemagasinet «America». Han fratrådte etter sju år som redaktør for «America» etter press fra Kongregasjonen for troslæren i Vatikanet, som hadde innsigelser mot en rekke redaksjonelle beslutninger Reese hadde tatt vedrørende saker som sølibatet og prestevielse av kvinner. Etter et sabbatsår ved Santa Clara University ble han tilknyttet det katolske Woodstock Theological Center i Washington, D.C. Referanser. Roberts, Tom and John L. Allen, Jr., "Editor of Jesuits' America magazine forced to resign under Vatican pressure", "National Catholic Reporter", May 6, 2005.. Sist besøkt 5. november 2005 North China Herald. North China Herald var en avis i Kina fra 1850 til 1941. Den ble grunnlagt av engelskmannen Henry Shearman. Første nummer utkom 1. august 1850 og var den første engelskspråklige avis utgitt i Shanghai. Etter at dagsavisen North China Daily News begynte i juli 1864, ble "North China Herald" dens ukentlige bilag, med kunngjøringer, sirkulærer, meldinger fra konsulatene og fra Shanghais bystyre, forretningsnyheter og meldinger om shipping, post og telekommunikasjon. Utgivelsen stanset da annen verdenskrig nådde Shanghai. Shanghaibiblioteket har arkivert sine eksemplarer av "North China Daily News" og "North China Herald" i Zikawei-biblioteket i subdistriktet Xujiahui, og de er der tilgjengelige for innsyn. Taimushan. Taimushan (Taimufjellet) eller Tailaoshan (kinesisk: 太姥山, oldemorfjellet) er et fjell i fylket Fuding i den kinesiske by på prefekturnivå Ningde i provinsen Fujian. Det dekker et område på 60 km² og er omgitt av havet på to sider. Fjellene har 54 fjelltopper. Høyeste topp, Moxiao, er 1.081 meter høy. Etter legenden går navnet på fjellet tilbake til en gammel kvinne som dyrket orkideer her under urkeiseren Yaos tid. Hun ble udødelig og fór til slutt opp til himmelen. På fjellet er Yuhuhallen og Xuanjihulen, dit filosofen Zhu Xi trakk seg tilbake. En annen grotte er Sanfuyao Dong, som har så trang inngang at man må bøye seg i tre for å komme inn. Runar Bålsrud. Runar Bålsrud (født 24. august 1962) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre og har vært ordfører i Hurdal kommune i Akershus siden 2007. Han ble Hurdals første direktevalgte ordfører. Aase Cathrine Myrtveit. Aase Cathrine Myrtveit (født 5. november 1965) er en norsk journalist og programleder. Hun har i flere år, med noen opphold, arbeidet i NRK P2, blant annet med radioprogrammene "Sånn er livet" og "Verdibørsen". Hun var også prinsesse i Irma 1000. Anne Ragni Arntzen. Anne-Ragni Arntzen (født Anne-Ragni Amundsen Arntzen 9. januar 1960) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun ble i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Nannestad kommune i Akershus. Johan Andreas Olsen Gotteberg. Johan Andreas Olsen Gotteberg (født 1872 i Selje, død 1955) var en norsk luthersk kinamisjonær. Han hadde 2 års opphold på misjonærskole i England og ble cand.theol. etter studier ved Luther Seminary i USA og reiste så ut som misjonær for Det norsk-lutherske Missionsforbund i 1896. Under bokseropprøret ble han og de andre misjonærene trukket ut av Kina. Hjemme i Norge ble han ordinert av biskop Erichsen i Bergen i 1902, og reiste ut igjen for Det Norske Misjonsselskap og virket i Hunanprovinsen som tilsynsmann i mange år til han kom hjem for godt i 1928. Han ble gift med Ragnhild Gotteberg. Ragnhild Gotteberg. Ragnhild Gotteberg, født Botner (født 25. mai 1868 i Strømsneset Nordmøre, død 1955) var en norsk luthersk kinamisjonær. Hun var utdannet lege ved Womens Medical College i New York, og studerte ved Oslo universitet 1901 og 1911. Hun reiste ut som misjonær for Det norsk-lutherske Missionsforbund i 1898. Under bokseropprøret ble hun og de andre misjonærene trukket ut av Kina. Hun reiste ut igjen for NMS og kom hjem for godt i 1928. Hun ble gift med Johan Andreas Olsen Gotteberg. Social Gospel. Social Gospel er betegnelsen på en bevegelse innen protestantisk kristen intelligentsia i USA og – gjerne under andre navn – i andre land som Storbritannia, og som var særlig fremtredende sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Den hadde også paralleller under andre betegnelser innen Den katolske kirke. Bevegelsen appliserte kristne prinsipper på sosiale problemer som fattigdom, diskriminering, alkoholmisbruk, kriminalitet, rasemotsetninger, slum, dårlig hygiene og krigsfare. Teologisk var "Social Gospel"-lederne gjennomgående post-millennialister. Det var fordi de trodde at Jesu annet komme ikke ville kunne finne stede innen menneskeheten overvant de sosiale onder av egen kraft. For det meste avviste de de amerikanske Sørstatenes fremherskende premillennialistiske teologi, som anså som Jesu annet komme som nært forestående og at de kristne derfor skulle konsentrere sine krefter om å forberede seg på den fremfor å beskjeftige seg om kampen mot sosiale onder. "Social Gospel"-ledere var for det meste liberale både politisk og teologisk. Liste over ordførere i Nannestad. Nannestad Anton Eliassen. Anton Eliassen (født 16. november 1945 i Oslo) er en norsk meteorolog og embetsmann. Han er direktør for Meteorologisk institutt og sønn av meteorologen Arnt Eliassen (1915–2000). Eliassen har utdannelse fra Universitetet i Oslo (cand.real. 1970), og har vært professor II i meteorologi samme sted. Det viktigste forskningsfeltet hans har vært grenseoverskridende luftforurensing, og på dette har han vært blant de fremste i verden. På 1970- og 1980-tallet stod han sentralt når det gjaldt å utvikle metoder for å beregne forholdet mellom ulike typer utslipp av forurensing (sur nedbør, overgjødsling, fotokjemiske oksidanter, tungmetaller) og hvilke økosystemer som seinere mottar disse. Ut fra dette lar det seg gjøre å fastslå hvor mye land A bidrar til forurensinga i land B («skyldmatriser»). Dette har vært og er viktig i arbeidet med å framforhandle internasjonale miljøavtaler. Fra 1972 var Eliassen forsker ved Norsk institutt for luftforskning. Han har imidlertid hoveddelen av sin yrkeskarriere fra Meteorologisk institutt, der han begynte i 1978. Han var da leder for et delprosjekt under FNs EMEP-prosjekt (European Monitoring and Evaluation Programme), som igjen er en del av Konvensjonen om langtransporterte, grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP). På dette fagfeltet har Eliassen stått sentralt internasjonalt, først som forsker, og seinere i sitt administrative virke. I tillegg til de faktiske beregningene har han deltatt i arbeidet med å fastsette praktiske miljømål og utvikle metoder for å finne kostnadseffektive tiltak for å nå disse måla. De seinere åra har en gått over fra et system der alle land kutter prosentvis like mye, til et mer kost-nytte-basert system. Dette har krevd ytterligere utvikling av skyldmatrise-beregningene. Eliassen har vært en sterk brubygger mellom forskning og miljøpolitikk. Han har vært mye engasjert i internasjonalt samarbeid, særlig med faglige og politiske myndigheter i Sovjetunionen/Russland. Han har vært faglig rådgiver i internasjonale miljøpolitiske forhandlinger i flere tiår. Da Langtransportkonvensjonen fylte 25 år i 2004, blei det gjennomført ei større evaluering av det internasjonale arbeidet med luftforurensinger. Evalueringa blei leda av Eliassen. Han har også leda tilsvarende vurderinger i USA og Canada. I 1989 ble Eliassen innvalgt i Global 500 Award Roll, en anerkjennelse under FNs miljøprogram (UNEP). Han er en av to norske på denne lista. Ved Meteorologisk institutt har Eliassen innehatt flere sentrale stillinger: forskningssjef, meteorologidirektør, assisterende direktør og fra april 2000 direktør. Fra 1998 var han president for Verdens meteorologiorganisasjons kommisjon for atmosfæreforskning, et verv han hadde ut 2006. Fra 2003 er han president for European Centre for Medium Range Weather Forecasts (ECMWF), en mellomstatlig organisasjon som arbeider med å utvikle modeller for mellomlange værvarsler (3-10 døgn). Fra 2003 er han også president for ECOMET, som representerer de offentlige meteorologiske instituttene i Europa overfor den kommersielle værbransjen. Eliassen har i dette vervet gått inn for å gjøre meteorologiske grunndata lettere tilgjengelig (både praktisk og økonomisk) for alle interesserte. Meteorologisk institutt er nå ledende i å gjennomføre en slik politikk, og fra 1. september 2007 ble alle norske værdata fra instituttet gjort gratis. I 2006 blei Eliassen utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Oddmar Blekkerud. Oddmar Blekkerud (født 25. januar 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han ble våren 2007 valgt til ny ordfører i Nes kommune i Akershus etter at ordfører gjennom 13 år Ole Midtlien døde. Ved valget høsten 2007 fikk Blekkerud fornyet tillit av velgerne. Tunghai-universitetet. Tunghai-universitetet (東海大學, "Tang-hái-täi-hãk", Tongyong Pinyin: "Dōnghǎi Dàsyué"; hanyu pinyin: "Dōnghǎi Dàxué"; Zhuyin: "ㄉㄨㄥ ㄏㄞˇ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ") er et universitet på Taiwan som ble grunnlagt av protestantiske misjonærer i 1955. Det ligger vest for byen Taichung. Chung Chi College. Chung Chi College 崇基學院 er et av de tre konstituerende lærestedene som gikk sammen om å danne The Chinese University of Hong Kong (CUHK) i 1963. Det ble grunnlagt i 1951 av representanter for de protestantiske kirker i Hongkong, og ble registrert formelt ved "Chung Chi College Incorporation Ordinance" i 1955. CUHK består nå av fire kollegier (de andre er New Asia College, The United College og Shaw College), og Chung Chi er det eneste med religiøs bakgrunn. Tidlig i 1950-årene ble de kristne universiteter på det kinesiske fastland stengt av kommunistene som var kommet til makten og hadde proklamert Folkerepublikken Kina. Mange av studentene fant veien til Hongkong og ønsket å fortsette sin utdannelse der. Men det ble vanskelig ettersom det da bare var ett universitet i kronkolonien, The University of Hong Kong. Chung Chi College ble da grunnlagt for å ivareta behovet. Etter å ha flyttet litt rundt havnet det i 1956 på sin nåværende "campus" i Ma Liu Shui. Ågot. Ågot og Aagot er norske former av kvinnenavnet "Agate", som kommer av det greske ordet "agathós", «god» eller «ærbar». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ågot i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Formen "Aagot" var populær som navn på jentebarn i Norge på 1890-tallet. Formen "Ågot" ble mest brukt på 1910-tallet, men var ikke blant de mest populære navnene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Morten Angelil. Morten Angelil er en norsk forretningsmann. Han var konsernsjef i selskapet Eltek fra høsten 2000 til april 2008. Bakgrunn. Hans far, Alain Angelil, forlot Egypt som 12-åring, fordi daværende president Nasser hadde nasjonalisert næringslivet og beslagslagt familiens eiendommer og fabrikker der. De slo seg ned i Norge, Alain Angelil grunnla Eltek og Morten Angelil ble senere født av moren Wenche. Morten Angelil har søsteren Alexandra Angelil. Utdannelse. Angelil har en Bachelor of Science in Electrical Engineering (Power Electronics) fra North-Eastern University, Boston, USA med tilleggsutdanning i Electrical Engineering, Boston University, USA. Arbeid. Han begynte å arbeide i Eltek i 1991, og ble konsernsjef i selskapet høsten 2000, da han overtok stillingen etter sin far. Da selskapene Nera og Eltek fusjonerte i 2006, ble Angelil utnevnt som ny konsernsjef. Gjennom et felles selskap, Mola AS, eide Angelil og Lars Jervan aksjer for mer enn 13 millioner kroner. Et aksjekjøp tidlig i 2007, som skjedde rett før en stor handel i Eltek ble kjent, utløste spekulasjoner om innsidehandel. Angelil selv avviste at han skulle ha gjort noe ulovlig, og nektet for at han eller hans familie skulle ha økt sin aksjebeholdning i Eltek like før nyheten ble kjent. Angelil ble sammen med administrerende direktør Lars Jervan i Nera Networks 31. januar 2008 siktet for innsidehandel. Det gjaldt ett tilfelle da Angelil 30. april 2003 solgte 25 000 aksjer til familiens investeringsselskap Eltek Holding. Angelil valgte så å trekke seg midlertidig fra stillingen. Angelil og Jervan ble varetektsfengslet 1. februar, siktet for innsidehandel, som de første i norsk rettshistorie. Samtidig tok kemneren i Drammen i arrest 81,2 millioner kroner fra hans foreldre Alain Angelil og Wenche Angelil. Angelil innrømmet skattesvik i fengslingsmøtet, mens Jervan nektet straffeskyld. Siktelsen ble i februar utvidet til også å gjelde kjøp og salg av Nera-aksjer i forkant av fusjonen mellom Eltek og Nera fra 2006, samt hvitvasking av penger. Angelil erkjente at han har lurt unna penger fra beskatning. 22. april 2008 ble det meldt at Morten Angelil trakk seg som konsernsjef i Eltek. Angelil er pr. juni 2010 ikke dømt for forholdene. Griffith John. Griffith John (født 14. desember 1831 i Swansea i Wales, død 25. juli 1912) var en walisisk protestantisk kinamisjonær fra kongregasjonalistene. Han var en pioner for London Missionary Society (LMS), forfatter og ledende bibeloversetter til kinesisk. Etter utdannelse fra Brecon College i Wales og Bedford Academy i England ble Griffith John ordinert i 1855. Samme år giftet han seg første gang, med misjonærdatteren Jane Griffith (død 1873). Han ville selv misjonere på Madagaskar, men lot seg overbevise av LMS til å reise til Kina. Det nygifte paret ankom Shanghai i september 1855. Griffith John virket i Kina i 55 år. Han ble kjent for sine omfattende reiser innover i landet, og var blant de første som bedrev protestantisk misjon i provinsene Hubei, Hunan og Sichuan. Han etablerte skoler og sykehus og etablerte seg med permanent base i Hankou. Som bibeloversetter omsatte han til flere kinesiske språk. Speiljern. Speiljern er en form for råjern som inneholder mellom 6 og 30 vektprosent mangan. Speiljernet har store, blanke krystallblad av manganholdig cementitt (kjemisk formel Fe3C). Rosseland Ballklubb. Rosseland Ballklubb (stiftet 25. oktober 1979) er en fotballklubb i Time kommune i Rogaland. Klubben har fokus på breddefotball på Bryne, i hovedsakelighet på og rundt bydelen Rosseland/Bryne Øst. Historikk. Klubben ble stiftet av ildsjeler og tidligere aktive i Bryne Fotballklubb den 25. oktober 1979, og deltok for første gang i det norske seriesystemet i 1980-sesongen. De siste 20 årene har klubben spilt i 3.- og 4. divisjon i Rogaland Fotballkrets. Til klubbens 31-årsjubileum i 2010 skrev Ørjan Johansen boken "Blod, svette og tåskudd". Tom Berre. Tom Berre (født 18. desember 1946) er en norsk scenograf og billedkunstner. Berre var leder for Det Norske Teaters malersal fra 1970 til 1977 (med scenografioppgaver fra 1971). Var fra 1978 frilans. Viktige oppgaver i karrieren har blant annet vært scenografien til Jean Anouilhs "Antigone" (1973) og Aristofanes "Lysistrata" på Nationaltheatret i 1981. Han var i perioden 1979-86 tilknyttet friteatergruppen Musidra Teater som scenograf, dukke- og maskemaker. Svarta Bjørn-monumentet står i Jernbaneparken i Narvik. Statuen er laget av Tom Berre og ble avduket 16. mars 1986 av Wenche Thon, den første som ble kåret til Svarta Bjørn under vinterfestuka. Rallarklubben i Narvik tok initiativet og samlet inn penger til å få reist monumentet. Øyvin Berven. Øyvin Bang Berven (født 18. juli 1957) er en norsk skuespiller som er kjent både fra scenen og på film. Han har vært ansatt i en årrekke ved Det Norske Teatret. __TOC__ Berven ble ferdigutdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1982 og var ved Nationaltheatret fra 1982-83, senere ved Rogaland Teater (1983-84, og 1986, Den Nationale Scene (1986–87) – og etter det ansatt ved Det Norske Teatret. Blant hans mest betydningsfulle roller på ved Nationalteatret kan en nevne Jacob i "Erasmus Montanus" og en større rolle i Wlilliam Mastrossimones "Shivaree". Hans største oppgave på Rogaland teater var David i Lars Noréns "Natten er dagens mor", samt en større rolle i Tom Stoppards "ut på livet". Ved Den Nationale Scene spilte han blant annet rollen som Laertes i Terje Mærlis oppsetning av "Hamlet". På 1990-tallet (ved Det Norske Teater) kan en nevne hans medvirkning i Staffan Göthes "Ein utstoppa hund" (1991), div. roller i "Cyrano de Bergerac" (1993), og i "Caligula" (1998). Han har på 2000-tallet medvirket i stykker som "Historier frå Wienersk" (2001), "Hedda Gabler" (2002), "Richard II" (2005) og "Richard II" (2007). Han er i 2008 aktuell i rollen som Jarlen av Warwick i "Henrik IV". Berven filmdebuterte i 1985 i Wam & Vennerøds dramafilm "Adjø Solidaritet". Han hadde en av hovedrollene i "Drømmeslottet" (1986), i "Hotel St. Pauli" (1988), samt i "Lakki" (1992) – alle lagd av samme regi-duo. Han var i 1992-93 programleder i TV-programmet "Huset med det rare i, NRK. Wam & Vennerød. Wam & Vennerød er benevnelsen på en kjent norsk film-duo som produserte og regisserte en rekke norske filmer mellom 1975 og 1995. Duoen består av Petter Vennerød og Svend Wam. Blant deres mest kjente filmer kan en nevne "Lasse & Geir" (1975), "Adjø solidaritet" (1985), "Drømmeslottet" (1986) og "Bryllupsfesten" (1989) De fleste av deres filmer hadde et mørkt dramapreg, men også noen komedier føyer seg inn i rekken. Betegnelsen "Wam & Vennerød" var ofte ensbetydende med filmer som befattet seg med sosialrealisme og hadde en dyster tone og dramatisk slutt. Page up- og page down-tastene. Page up- og page down-tastene blant andre taster Page up- og page down-tastene er to taster som ofte finnes på datamaskin-tastatur. De to tastene blir hovedsakelig brukt til å navigere seg opp og ned i dokumenter, men scrolledistansen varier fra applikasjon til applikasjon. Hvis dokumentet er kortere enn påkrevd, gir de to tastene ingen respons. Piltastene og scrollehjulet på musen kan også brukes for å navigere seg i et dokument, men de med mindre distanser. I de fleste operativsystemer vil all redigerbar tekst bli merket hvis du holder ned shift-tasten samtidig som enten page up eller page down-tasten. Jambol. Gammel tyrkisk arkitektur i Jambol sentrum Jambol (bulgarsk "Ямбол") er en by og kommune sydøst i Bulgaria, i det historiske landskapet Trakia. Byen dekker et areal på 91 km² på begge sider av elven Tundzja, og har om lag 85 000 innbyggere. Jambol er hovedstaden i fylket (oblast) med samme navn, Jambol oblast. Historie. Området rundt Jambol har hatt bosetting siden neolittisk tid. Dagens Jambol ble først grunnlagt som romersk by i år 293 av den romerske keiseren Diokletian, under navnet "Diospolis". Med den bulgarske ekspansjonen på slutten av 500-tallet og opprettelsen av det første bulgarske riket i 681, ble Jambol, sammen med hele område syd for Balkanfjellene (det antikke Hemus), en del av Bulgaria på begynnelsen av 700-tallet. I 1373 ble Jambol erobret av tyrkere og underlagt det osmanske riket, hvor byen vokste til et viktig regionalt senter. Byen ble befridd av russiske styrker i 1878, hvorpå den ble en del av det autonome Øst-Rumelia, som deretter i 1886 ble forent med resten av Bulgaria (dagens bulgarske stat). Severdigheter. Byen huser flere historiske severdigheter fra det osmanske riket, blant annet en moské og en tyrkisk basar fra begynnelsen av 1500-tallet. Området rundt byen er også blant de rikeste i Bulgaria på arkeologiske utgravningssteder. Dorte. Dorte og Dorthe er norske og danske kortformer av kvinnenavnet "Dorotea", som er dannet av de greske ordene "doros", «gave», og "theos", «gud». Utbredelse. Navnet "Dorthe" var vanlig i Norge på 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Suna. Suna (russisk: Суна, finsk: "Suunujoki") er ei elv i republikken Karelia i Russland. Den er 280 km lang, med et tilsigsfelt på 7670 km² Elva løper ut fra innsjøen Kivi-Jarvi og munner ut i Kondopogabukta i Onega. 27 km fra munningen ligger den kjente, 11 meter høye Kivatsjfossen. Dortea. Dortea og Dorthea er norske, danske og færøyske kortformer av kvinnenavnet "Dorotea", som er dannet av de greske ordene "doros", «gave», og "theos", «gud». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet "Dortea" og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Navnet "Dorthea" var populært i Norge på første halvdel av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vytegra (elv). Vytegra (russisk: Вытегра) er ei elv i Vologda oblast i Russland. Den er 64 km lang, med et nedslagsfelt på 1670km². Vytegra løper ut fra Matkozero og munner ut i Onega. Elva er en del av Volga-Østersjøkanalen. Andoma. Andoma (russisk: Андома) er ei elv nordvest i Vologda oblast i Russland. Den er 156 km lang, med et nedslagsfelt på 2 570 km². Andoma starter fra Groptozero og munner ut i Onega. Jenny (navn). Jenny er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Jane", som er en kortform av "Johanna". Navnet brukes også som en kortform av av "Jennifer". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jenny i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Jenny" var blant de mest populære navnene gitt jentebarn i Norge fra ca 1885 til ca 1920. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Engøy. Engøy er ei øy i bydelen Hundvåg i Stavanger kommune. Øya er landtilknyttet i syd til Stavanger via Engøybrua og Stavanger bybru. I nord er øya knyttet til Buøy via Pyntesundbrua Øyen er bebodd, men har noe næringsvirksomhet. Engøyholmen Kystkultursenter holder til på Engøyholmen nær Engøy Sølyst. Sølyst er en øy i Stavanger kommune, i bydelen Hundvåg. Øya er knyttet til fastlandet i sør via Stavanger bybru og til Engøy i nord via Engøybrua. Sølyst er også knyttet til Grasholmen via bro. Stavanger Seilforening holder til på Sølyst, og har et bryggeanlegg her. Bryggeanleggene i havnen på Sølyst har kapasitet på ca. 200 båter. Det Stavangerske Dampskibsselskap hadde fra 1. verdenskrig, opp til slutten på dampskipsperioden, eget kullager på nordsiden av øya. Sjuja (elv). Sjuja (russisk: Шуя, finsk: "Suojoki" eller "Suoju") er ei elv i republikken Karelia i Russland. Den er 194 km lang, med et nedbørfelt på 10 100 km². Elva løper ut fra innsjøen Suojarvi, og munner ut i Onega. Arketype. Arketype (av gresk "arhkétypos", forbillede, mønster, ideal) er et filosofisk og psykologisk begrep som spesielt knyttes til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Forestillingen om arketyper i det menneskelige sinn finnes bl. a. i Platons huleboerlignelse, om at ideene er der hele tiden forut for mennesket. Arketypene tenkes å være allmenmenneskelige og evig gyldige. Arketypiske motiver og skikkelser finnes i de fleste eventyr og sagn. Arketypen er i seg selv (tysk "an sich") et tomt element, en form eller matrise, som inneholder muligheter. Innenfor analytisk psykologi bruker Carl Gustav Jung begrepet om enkelte nedarvede og felles mønstre og billeder i det ubevisste sjelsliv. Visse former og enkelte sosiale roller vekker gjerne en gjenkjennende følelse i oss. Enkelte zoologer finner at visse typer adferd er så lik mellom spesielt primater, at de åpner spørsmål om noe av dette er genetisk betinget mere enn tillært (kulturelt). Arketypiske drømmebilder kan dreie seg om solen, slanger/orm, konge, sirkel, gull, korsformer, vismenn m. fl. Elektrisk innretning. Elektrisk innretning brukes i analyse av strømkretser. Ethvert elektriske nettverk kan modelleres ved å dekomponere det til multiple, sammenkoblede elektriske elementer i et koblingsdiagram eller kretsdiagram. Hvert elektriske element påvirker spenningen i nettverket eller strømstyrken gjennom nettverket på en spesiell måte. Ved å analysere måten som nettverket påvirkes ved sine individuelle elementer, er det mulig å estimere hvordan et reelt nettverk vil bli i makroskala. Tsjads regioner. Tsjad er for tiden inndelt i 18 regioner. Fra landet ble uavhengig i 1960 fram til 1999 var det inndelt i 14 prefektur. Disse ble i 1999 erstattet av 28 departement. Landet ble så i 2002 reorganisert til dagens inndeling på 18 regioner. Hver av regionene er inndelt i to til fire departement, bortsett fra N'Djamena, som er inndelt i 10 "arrondissementer". Amerikansk engelsk. Engelske språkets utbredelse i USA. Dess mørkere blåfarge jo høyere prosent engelsktalende med engelsk som morsmål i staten. Amerikansk engelsk (AmE, AE, AmEng, USEng, en-US), også kjent som "United states-engelsk" eller "U.S.-engelsk", er et sett med engelske dialekter som for det meste brukes i Amerikas forente stater. Omtrent to tredjedeler av de med engelsk som morsmål bor i USA. Bruken av engelsk i USA kom ved den britiske koloniseringen på 1580-tallet ved opprettelsen av Kolonien Virginia. Den første bølgen av engelsktalende nybyggere ankom i Nord-Amerika i det 17. århundre. På den tiden var det også hollandsk-, fransk-, tysk-, norsk-, spansk-, svensk, skotsk-, walisisk-, irsk-, skotsk-gælisk- og finsk-talende samt en rekke indianerspråk i Nord-Amerika. Fonologi. Noen særpregede aksenter kan bli funnet på østkysten (for eksempel i Øst-New England og New York City), delvis fordi disse områdene var i kontakt med England og dermed imiterte prestisjefylte variasjoner av engelsk engelsk i en tid hvor disse variasjonene gjennomgikk forandringer. I tillegg til dette så har mange språksamfunn på østkysten eksistert på sin nåværende plass lengre enn andre. De indre delene av USA ble derimot bebodd av folk fra alle regioner av det eksisterende USA og utviklet derfor et langt mer genergisk lingvistisk mønster. De fleste nord-amerikanske talemåtene er rhotisk, som engelsk var de fleste steder i det 17. århundre. Rhotisiteten ble videre støttet av Hiberno-engelsk, skotsk engelsk og west country-engelsk. I de fleste variasjonene av nord-amerikansk engelsk så er lyden som korresponderer til bokstaven "r" retrofleks eller alveolar approximant heller enn en vibrasjon ellet et lett slag. Utelatelse av stavingsrim "r" skjer noen ganger i rhotic-dialekter hvis "r" er lokalisert i stavelser eller ord uten trykk og den neste stavelsen eller det neste ordet begynner på en konsonant. I England så ble ofte den tapte "r"-en endret til en (Sjevá), som gir starten til en ny klasse med falne diftonger. Videre så er "er"-lyden i "fur' eller "butt'"er" forstått i AmE som en monoftong r-farget vokal (med trykk eller uten trykk som representert i det internasjonale fonetiske alfabetet). Dette skjer ikke i ikke-rhotiske variasjoner av nord-amerikansk tale. Ordforråd. Nord-Amerika har gitt engelsk ordforråd mange tusen ord, meninger og fraser. Mange tusen er nå brukt i engelsk internasjonalt; andre derimot døde kun få år etter deres opprinnelse. Opprinnelsen til et amerikansk ordforråd. Prosessen med å sette sammen nye deler av vokabularet startet så fort kolonistene begynte å låne navn for ukjent planteliv, dyreliv og topografi fra indianerspråkene. Eksempler på slike navn er "oppossum", "raccoon", "squash" og "moose" (fra algonkinsk). Andre låneord fra indianerspråkene, slik som "wigwam" eller "moccasin", beskriver kunstige ting som er vanlig i bruk hos de innfødte i Nord-Amerika. Språkene fra andre koloniserte nasjoner har også bidratt til det amerikanske vokabularet; for eksempel "cookie", "cruller" og "pit" (av en frukt) fra hollandsk; "levee", "portage" («bære båter eller annen gods») og (mest sannsynlig) "gopher" fra fransk; "barbecue", "stevedore" fra spansk. Blant de tidligste og mest notable vanlige «engelske» tilføyelsene til det amerikanske vokabularet, datert tilbake til tidlig kolonitid tidlig på 1800-tallet, er termer som beskriver særpreg i det nord-amerikanske landskapet; for eksempel, "run", "branch", "fork", "snag", "bluff", "gulch", "neck" (på trær), "barrens", "bottomland", "notch", "knob", "riggfle", "rapids", "watergap", "cutoff", "trail", "timberline" og "divide". Allerede eksisterende ord, slik som "creek", "slough", "sleet" og (i senere bruk) "watershed" fikk nye betydninger som var ukjent i England. Kjell Edlund. Kjell Edlund (født 6. april 1929) var en norsk programleder i NRK radio. Han var fra Sandefjord. Edlund startet sin journalistkarriere i Vestfold Arbeiderblad. For de fleste lytterne var han nok mest kjent som en av stemmene i Nitimen. På 1970-tallet var han også programleder for "Hvem der?!" – en gjettelek med kjentfolk, yrker og plater. Barons Court undergrunnsstasjon. Barons Court undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den er siste stasjon før tunnelen gjennom det sentrale London for østgående tog på Piccadilly-linjen. Den betjener også tog på District-linjen. Tjøme Idrettslag. Tjøme Idrettslag er en liten idrettsklubb fra Tjøme og som ble stiftet i 1960. Klubben har håndballgruppe og fotballgruppe, og medlemmene er likt fordelt på gruppene. Tidligere har klubben også vært aktiv innen andre idretter, bl.a. ski. Klubbens fotballag spiller i 8. divisjon sesongen 2008. Tsjads departement. Wadi Fira. Merk at N'Djamena ikke består av departement, men av 10 "arrondissementer" Se også. Tsjads regioner Maren. Maren er en opprinnelig dansk kortform av kvinnenavnet "Marina", som har flere mulige opphav. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Maren i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Maren var et populært navn på jentebarn i Norge på 1700- og 1800-tallet. Det hadde igjen en popularitetstopp på 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Marianne Elstad Olsen. Marianne Elstad Olsen (Artistnavn: Ann Tayler) (født 23. april 1967 i Lofoten, oppvokst og bosatt i Stavern) er en norsk sanger. Platesalget hennes foregår hovedsakelig på bensinstasjoner, og i meget liten grad i landets plateforretninger. Olsen ble oppdaget av Arne Bendiksen i 1984 og utga promotionsingelen «Jeg gir meg aldri»/«Fuel to the Flame» (AB Records AB 007) samme år. I 1995 kom hun på 10. plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Kan ikke du?». Olsen kom på 5. plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1997 med sangen «Min egen Superstar». Hun ble kjent etter å deltatt i den første runden av Reality-TV-serien "Farmen" på TV 2 i 2001. Samme år utga hun platen "Come on", hvor hun fremstod som en representant for en fengende og fartsfylt countrypop. Den hadde klare referanser til amerikanske artister som Shania Twain og Dixie Chicks. Uten å få særskilt presseomtale solgte den til gull, og endte med 22 000 eksemplarer solgte. Olsens oppfølger var "Home to Louisiana" i 2003, og i desember samme år ble "On the Road Again" utgitt – den første i en rekke hvor Olsen tolket kjente countrylåter. Hun sang duett med Rune Rudberg på hans album "Gone Country" i 2004. Hun skriver mye av musikken sin selv, og har også skrevet sanger til andre artister som Lasse Stefanz, Bo Göran Svenson, Rune Rudberg og The Boots Band. I September 2008 utga hun sitt fjerde album, "Let Your Momma Go" hvor hun har skrevet 12 av i alt 13 låter. Kompet er spilt inn i Omnisound Studios i Nashville. Elstad Olsen selger en god del i Belgia, Frankrike og Canada. Srđan Urošević. Srđan Urošević (født 30. april 1984 i Beograd) er en serbisk fotballspiller som spiller for den slovakiske klubben MSK Zilina. Han debuterte for Obilić i 2001 før han gikk videre til FK Bežanija i 2005 og FK Zemun i 2007. Urošević har også tidligere spilt for Hamarkameratene. Hamarkameratene. Urošević var regnet som en av de mest lovende talentene i Serbia og ble hentet til Hamarklubben av sportssjef Lars Tjærnås fra den iranske klubben Esteghlal foran 2008–sesongen. Han regnes for å være en duellspiller med en utpreget fysisk spillestil, men i HamKam slet han med å få spilletid av trener Arne Erlandsen. Srđan Urošević og hans daværende albanske lagkamerat Sebino Plaku fikk for øvrig kritikk av talentspeider Tor-Kristian Karlsen i september 2008, hvor de samtidig ble stemplet som verstingsigneringer i Tippeligaen 2008. Urošević ble løslatt fra kontrakten sammen med flere andre spiller etter at klubben rykket ned til andredivisjon høsten 2009. Xiao Gong. Keiserinne Gong Ren, 孝恭仁皇后烏雅氏; "Hiyoošungga Gungnecuke Gosin Hūwanghu" (født 1660 i Kina, død 1723) var Kangxi-keiserens fjerde hustru/keiserinne og datter av oberstløytnant Wei-wu 威武. Hun er best kjent som Xiao Gong. Kinas kvinneuniversitet. Kinas kvinneuniversitet, (中华女子学院, Zhōnghuá Nǚzǐ Xuéyuàn, China Women's University) er et universitet for kvinner. Det ligger i Chaoyang-distriktet i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1949 som en skole for kadre fra Den allkinesiske kvinneføderasjon. Det nåværende navn ble tatt i bruk i 1995, og året etter ble utdannelsesinstitusjonen gjort til universitet. Det har (2007) omkring 160 lærere of 3.300 studenter. Universitetet har også en avdeling i Jinan i provinsen Shandong. Shandonguniversitetet. Shandonguniversitetet (kinesisk: 山东大学, pinyin: "Shāndōng Dàxué") er et statlig universitet grunnlagt i 1901. Det har hovedsete i Jinan, hovedstaden i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Shandonguniversitetet hadde i 2005 rundt 95 000 studenter (hvorav rundt 41 000 fulltidsstudenter). Giacomo Antonio Morigia. Giacomo Antonio Morigia, B. (født 23. februar 1633 i Milano i Italia, død 8. oktober 1708 i Pavia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av San Miniato fra 1681, deretter erkebiskop av Firenze fra 1683 Han ble kreert til kardinal "in pectore" i desember 1695 av pave Innocens XII, utnevnelsen publisert i desember 1698. Han hadde flere verv i den romerske kurie, ble løst fra sitt erkebispedømme Firenze og i 1701 overført til Pavia med personlig tittel som erkebiskop. Han deltok ved konklavet 1700 som valgte pave Klemens XII. Sebastiano Antonio Tanara. Sebastiano Antonio Tanara (født 10. april 1650 i Roma i Italia, død 8. oktober 1708 i Pavia) var en av den katolske kirkes kardinaler, tilknyttet det pavelige diplomati. Han ble kalt til kurien av sin onkel, kardinal Gaspare Carpegna, og tjenestegjorde i Frankrike som internuntius og ble sendt på hemmelig oppdrag til kong Jakob II av England, som hadde konvertert til katolisismen. Han ble utnevnt til titularerkebiskop i 1687 uten å være ordinert, og gjort til nuntius i Köln, og senere Portugal og Østerrike. Han ble kreert til kardinal i desember 1695 av pave Innocens XII, Han hadde flere verv i den romerske kurie, og ble kardinalbiskop. Han deltok ved konklavet 1700 som valgte pave Klemens XII, senere i 1721 og i første fase av konklavet i april 1724, som han måte forlate den 15. april av helsegrunner. Zhidan. Zhidan (kinesisk: 志丹县; pinyin: "Zhìdān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det er historisk bedre kjent som Bao'an (宝安, Wade-Giles: "Pao An"). Fylket er i den landlige nordlige sentralvestlige region. Fra juli 1936 til januar 1937 var dette hovedstad for det kommunistisk-kontrollerte Kina under den kinesiske borgerkrig, hvorpå hovedkvarteret ble flyttet til Yan'an, som var ny hovedstad til 1947. Bao'an fylke fikk senere navnet Zhidan fylke, etter den ledende kommunistiske general Liu Zhidan, som falt i kamp i 1935. Zhidan fylke hadde i 1999 innbyggere. Kulturminner. Revolusjonsminnesmerket i Bao'an ("Bao'an geming jiuzhi", 保安革命旧址) fra 1936 og 1937 ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Evenker. Evenker er en befolkningsgruppe i Sibir i Russland, og i Kina og Mongolia. De består av totalt 56 etniske grupper, og det kan være rundt 70 000 av dem. De ble lenge kalt tunguser, særlig av russerne, men det navnet var egentlig fra det jakutiske "tongus", som de benyttet om «tatarene». I Russland var det ved en folketelling i 2002 registrert 35 527 evenker. De er imidlertid i dag tynt spredt ut over et meget stort område som spenner helt fra Tjumenoblastet i Vestsibir til øya Sakhalin nord for Japan. Det største innslaget finner man i Sakha, og dernest i det selvstyrte distriktet Evenkia. Ifølge folketellingen i 2000 er det 30 505 av dem i Kina, for det meste i Hulunbuir i Indre Mongolia (89 % av dem), der de har et eget forvaltningsdistrikt Evenkia autonome banner. Det bor også evenker i naboprovinsen Heilongjiang. De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet. I 1763, flyttet Qing-regjeringen 500 solon-evenkiske familier (sammen med 500 dauriske familier) til områdene Tacheng og Kuldja i Xinjiang, for å styrke rikets vestgrenser. Året etter fulgte 1020 xibefamilier (ca. 4000 personer). Siden da er imidlertid solonevenkene i Xinjiang blitt så assimilerte at myndighetene ikke identifiserer dem som evenker lenger. Xichang satellittutskytningssenter. Xichang satellittutskytningssenter (kinesisk: 西昌卫星发射中心, pinyin: "Xīchāng wèixīng fāshè zhōngxìn"), også kjent som "Base 27" (27基地), ligger i Folkerepublikken Kina, ca 64 km nordvest for sentrum av bydistriktet Xichang i prefekturet Liangshan i provinsen Sichuan. Den stod ferdig i 1984, og benyttes særlig for utskytning av kommunikasjonssatellitter. Fra 1984 ble flere eksemplarer av raketten "Den lange marsjen skutt ut i verdensrommet. I 1996 fant det sted en alvorlig ulykke på stedet da en rakett med satellitten Intelsat 708 styrtet. Hongkong-Zhuhai-Macao-broen. Hongkong-Zhuhai-Macao-broen (tradisjonell kinesisk: 港珠澳大橋, forenklet kinesisk: 港珠澳大桥, pinyin: "Gǎngzhūào Dàqiáo") er et foreslått gigantprosjekt av broer og tunneler som skal knytte sammen Hongkong med Macao og nabobyen Zhuhai vest i Perleflodens delta. Den 29 km lange broen som er foreslått i prosjektet vil bli en av verdens lengste. Byggingen ble offisielt påbegynt 15. desember 2009. Broforbindelsen skal stå ferdig i 2016. Prosjektet ble først presentert i 1983 av forretningsmannen Gordon Ying Sheung Wu i Hongkong, i 2002 tilkjennegav Folkerepublikken Kinas statsminister Zhu Rongji støtte for prosjektet, og året etter ble det satt i gang en koordineringsgruppe for planleggingen. TurboJET (selskap). TurboJET 噴射飛航 er varemerke for Hongkong-rederiet Shun Tak-China Travel Ship Management Limited 信德中旅船務管理有限公司, som driver fergetrafikk med hurtigbåter i Sør-Kina. TurboJET har rutetrafikk mellom Hongkong, Macao og Shenzhen. Ruten mellom Hongkong og Macao er travlest, og drives døgnet rundt, av og til med bare fem minutters intervaller. Det tar rundt 60 minutter for de raske båtene å tilbakelegge strekningen på 60 km. TurboJET er verdens største bruker av Boeings Jetfoils. Hongkong-Macao-fergepiren i Hongkong. Hongkong-Macao-ferjepiren i Hongkong (Hong Kong-Macau Ferry Terminal eller Hong Kong-Macau Ferry Pier 港澳碼頭) ligger i Sheung Wan på Hongkongøya i Hongkong. Sammen med Hong Kong China Ferry Terminal tilbyr den ferjeruter til Macao og andre byer sør i Kina. Piren består av to terminalblokker som står ved siden av hverandre i vannet med en bru inn til Shun Tak Centre på stranden. Anlegget har dessuten en heliport. Baimaguan. Baimaguan er et fort i byen Fanzipai nord for Beijing og nær Den kinesiske mur. Den ble bygd under Yongle-keiseren (1402–1424) på Ming-dynastiets tid. Fortet med sine utsynstårn hadde en garnison på 500 mann og utgjorde sammen med Qiangzilu og Gubeikou militære befestelser på Kinas nordflanke. Sisi Chen. Sisi Chen (kinesisk: 陈思思; pinyin: "Chén Sīsī", neé "Chen Limei" 陈丽梅, født ca 1938 i Shanghai i Kina, død 7. oktober 2007 samme sted) var en kinesisk film- og teaterskuespillerinne. Hun er best kjent for sin rolle som Qiu Xiang i "San Xiao" («Tre smil»), en komedie fra 1964. Tusen Buddha-fjellet. Tusen Buddha-fjellet (千佛山, pinyin: Qiān Fó Shān) er en høyde 2,5 km sørøst for sentrum i Jinan, hovedstaden i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den er kjent for sine mange figurer av Buddha som er blitt hugd ut av den lille høydens steinflater eller satt opp som frittstående. De eldste går helt tilbake til Sui-dynastiets tid og dets Xingguochan-tempel. Macao bispedømme. Macao bispedømme er et katolsk bispedømme som ble opprettet 23. januar 1576 av pave Gregor XIII. Det dekket opprinnelig Kina (med Korea, Mongolia og Taiwan), Japan, Indokina, Thailand og Øst-Timor (totalt ca. 13 000 000 km²). Det dekker nå bare byen Macao og "de jure" noen områder utenfor Den spesielle administrative sone Macao inne i Folkerepublikken Kinas «fastland» (totalt 19 km²). Sistnevnte områder betjenes imidlertid "de facto" fra bispeseter som ligger på fastlandet. Historie. Macao bispedømme tilhørte opprinnelig det portugisiske patronatssystemet. Det var suffraganbispedømme under Goa erkebispedømme i India, og ble skilt ut fra Malakka bispedømme i 1576. Macaos ansvarsområde var hele Øst-Asia samt Øst-Timor. De neste territorielle endringene skjedde i 1841, da det apostoliske prefekturet Hongkong ble opprettet, og i 1848, da det apostoliske vikariatet Guangdong-Guangxi ble skilt ut, som omfattet dagens provinser/regioner Guangdong, Guangxi og Hainan. Øst-Timor var en del av Macao bispedømme helt frem til 1940, da Dili bispedømme ble opprettet. Etter å ha vært Goas suffraganbispedømme i 400 år, ble Macao bispedømme eksemptert i 1975, dvs. løst fra sin forhenværende metropolitt og direkte underlagt paven. Alle erkebiskoper av Macao frem til 1988 var europeere (nesten utelukkende portugisere). Bare de to siste biskopene, Domingos Lam Ka-tseung (1988–2003) og José Lai Hung-seng (2003–d.d.), var født i Øst-Asia. Yunnanost. Yunnanost er en melkebasert ost fra provinsen Yunnan i Kina. Den har en rekke navn lokalt, blant annet det generelle ordet for ost på kinesisk, "rulao" (乳酪, "rǔlào"). Den produseres ved å blande melk fra vannbøffel med eddik fra ris. Den serveres som regel stekt, og ofte dyppet i krydder, vanligvis i sort pepper. Bogotol. Bogotol (russisk: Богото́л) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Bogotol, rundt 250 km vest for Krasnojarsk. Innbyggertall: 23 200 (2005 est.), 24 369 (folketelling 2002). Bogotol ble grunnlagt i 1893 i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen. Bynavnet er avledet av de ketiske ordene "bogotu" (en av ket-stammene i området) og "ul" (elv). Bogotol fikk innvilget bystatus i 1911. Agustín Magaldi. Agustín Magaldi (født 1. desember 1898 i Casilda nær Rosario i Argentina, død 8. september 1938 i Buenos Aires) var en tango- og milongasanger. Han fikk tilnavnet "Buenods Aires' sentimentale stemme". Magaldi stod bare tilbake for tangosangeren Carlos Gardel i popularitet. Agustín Magaldi skildres i musicalen "Evita" av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice. Ifølge musicalen bragte Magaldi Eva Duarte, den senere Eva Peron, til Buenos Aires, og omtales derfor som «the first man to be of use to Eva Duarte». Imidlertid er det uenighet om denne historien overhodet er sann. I biografien "Evita: The Real Life of Eva Perón" av forfatterne Marysa Navarro og Nicholas Fraser hevdes det at det ikke finnes noe belegg for at Magaldi opptrådte i Evas hjemby Junín det aktuelle året. Drømmen om det røde kammeret. Illustrasjon av en scene fra verket, malt av Xu Baozhuan (født 1810). "Drømmen om det røde kammeret" (kinesisk: 红楼梦; pinyin: "Hóng Lóu Mèng", Wade–Giles: "Hung Lou Meng") er en klassisk kinesisk roman fra Qing-dynastiet. Den kalles også «"Steinens historie"» (石头记, "Shítóu Jì"). Den skal være delvis selvbiografisk og skildrer forfatteren Cao Xueqins egen slekts vekst og fall. Romanen består av 120 kapitler. Det anses at kun de 80 første ble forfattet av Cao Xueqin, mens de siste 40 ble skrevet av Gao E. Romanen har et persongalleri på over 350 skikkelser – noen av dem svært detaljert derskrevne – og man får et skarpt innblikk en kinesisk aristokratisk families vekst og fall. Sentralt står den bortskjemte og ferdensfjerne adelssønnen Jia Boayu (賈寶玉 / 贾宝玉), som ytre sett lever et sorgløst og dekadent liv, selv når han i virkeligheten er deprimert, og som til syvende og sist trekker seg tilbake fra denne verden og blir munk. Hovedhandlingen grupperer seg om protagonisten og hans to nieser Lin Daiyu(林黛玉 "Blå juvel") og Xue Baochai (薛寶釵 / 薛宝钗). Drømmen om det røde kammeret regnes som en av de fire store klassiske romaner. Verket gjenspeiler de fortredelser som rammet forfatteren Cao Xueqins egen familie. Som forfatteren går inn på i første kapittel skal verket være til ihukommelse av de kvinner han kjente i sin ungdom: Venner, slektninger og tjenerinner. Romanen er bemerkelsesverdig ikke bare for sin store personkrets og brede psykologiske spennvidde, men også for sin presise og detaljerte skildring av levned og sosiale strukturer typisk for 1700-tallets kinesiske aristokrati. Noen sinologer antar at Gao E har tilpasset slutten av romanen noe for å unnslippe den keiserlige sensurs inngripen, og at dermed en del av den sosialkritiske bakgrunnen er gått tapt. Av noen overleverte originalhåndskrifter fremgår det at allerede Cao Xueqin ønsket å skjerme enkelte eksisterende personer. Romanen er oversatt til mange språk. Mong Há. Mong Há er en bydel i Macao. Her ble det bygd et fort på 1800-tallet, på en høyde med utsyn over store deler av den nordlige del av Macaohalvøya og over Macaoeidet der den portugisiske kolonien hadde sin eneste passeringspost til Kina. Det er nå (2007) et hotell, "Mong Há Pousada" og huser også mye av byens "Institutt for turismestudier." I 1844 ble "Wanghiatraktaten" («Mong Ha-traktaten») inngått her mellom Qing-dynastiet og Amerikas forente stater. Lao She. Lao She (kinesisk: 老舍, pinyin: "Lǎo Shě"; født 2. februar 1899 i Beijing i Kina, død 24. august 1966 samme sted) var en av de fremste diktere i Kina på 1900-tallet. Han var sønn av en fattig mandsjuisk bannermann som tilhørte keisergarden og som ble drept i 1900 under bokseropprøret da bokserne beleiret de utenlandske legasjoner i Beijing. Lao She ble senere kinesisklærer ved Londonuniversitetets skole for orientalske og afrikanske studier, og utviklet sitt forfatterskap. Som forfatter var han særlig knyttet til Beijing. Hans mest kjente verk, "Luo tou xiang zi", oversatt til "Rickshaw Boy") kom ut i 1936, og er om en rickshawløper i byen som gradvis blir utslitt og ender i fattigdommen. Av andre kjente verker kan nevnes "Cha Guan" (茶馆, «Tehuset»), 月芽儿 ("Yuè Yár", «Månesigden»), 四世同堂 ("Si Shi Tong Tang", «Fire generasjoner under samme tak»), (猫城记, «Kattelandet») og "Lao Zhang de Zhexue" (老张的哲学, «Gamle Zhangs filosofi»). Flere av hans arbeider har selvbiografiske trekk og skildrer livet i det gamle Beijing i fascinerende detaljer. Han hadde flere høye stillinger innen kultursektoren. Under kulturrevolusjonen ble han tvunget til å delta på «studiemøter» påført dumrianhatt. Kort etter ble han funnet død i en innsjø. Hans hus i Beijing, i "Fengfu hutong 19", er åpent for publikum (2007). Katarina Vilioni. Katarina Vilioni var en italiensk kvinne fra en kjøpmannsfamilie i Yangzhou i Kina på 1300-tallet. Hun er kjent på grunn av en gravstein som ble funnet blant Yangzhous befestninger i 1951 av Folkets Frigjøringshær. Gravsteinen har en latinsk inskripsjon i gotisk skrift og forteller at hun døde i 1342, og var datter av Domenico Vilioni. Gravsteinen har også et bilde av Den hellige Katarina. Gravsteinen vitner om at det var et blomstrende italiensk handelsnærvær i byen, dit også Marco Polo hadde vært noen år tidligere. Det kan tenkes at de var tilknyttet handelen med silke. «I Herrens navn, amen. Her ligger Katerina datter av avdøde herr Domenico de Vilioni, død 1342, i juni måned.» Middelalderhistorikeren Robert Lopez mener at faren må være den samme som en viss «Dominico Ilioni» hvis navn dukker opp i en nedtegnelse fra 1348 i byen Genovas register i forbindelse med en handelsnavn ved navn Jacopo de Oliverio, som ifølge dokumentet hadde bodd i «Kongedømmet Cathay» der hen femdoblet sin formue. En annen mindre plakett ble oppdaget i Yangzhou noen år etter, sammen med en kristen satuett og en kort inskripsjon som nevner dødsfallet til en annen av den samme Dominicos sønner, ved navn Antonio, i november 1344. Dette italienske fellesskapet hadde etter alt å dømme kirkelig betjening. I 1322 besøkte fransiskaneren Odoric de Pordenone Yangzhou, og skrev at han bodde blant fransiskanerne der, og at det også var tre nestorianske kirker i byen. Borodino (Krasnojarsk kraj). Borodino (russisk: Бородино́) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger rundt 180 km nordøst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 19 181 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1949 som en bosetning ved en kullgruve. Bystatus ble innvilget i 1981. Xin Qiji. Xin Qiji (kinesisk: 辛棄疾; pinyin: "Xīn Qìjí") født 1140 i Licheng nær Jinan i Shandong i Kina, død 1207) var en fremstående ci-lyriker under det senere (sørlige) Song-dynastiet. Han var også mandarin og patriotisk motstander av Jin. Jinene invaderte fra nord mens Song-styret lot være å stå imot. Xin Qiji ble forvist for sine memorialer til keiseren som kritiserte den svakhet som ble vist mot invasjonsstyrkene. Nyon. Nyon er en by i Sveits som ligger ved Genèvesjøen ca 25 kilometer nord for Genève. Jernbanen som forbinder Genève med det øvrige Sveits går forbi Nyon. Motorveien E25 går også forbi Nyon. Det europeiske fotballforbundet UEFA har sitt hovedkvarter i Nyon. Casa Garden. Casa Garden er en neoklassisk herrskapsbolig sentralt i Macao som i lange tider huset Det britiske Ostindiakompani, som leide huset som hovedkvarter for sin kinahandel. I dag (2007) tilhører huset "«Fundação Oriente»", som har kunstgalleri der. Huset ble opprinnelig bygget på 1700-tallet som en villa for jesuittene, rett nord for det som ble kalt «den kristne by» i Macao. Men det har gjennomgått mange ombygginger siden da. Rett ved siden av ligger Macaos gamle protestantiske kirkegård, på eiendom som Ostindiakompaniet erhvervet slik at ikke-katolske briter og senere protestanter fra andre land kunne begraves i byen. På den andre siden ligger parkanlegget Camõeshaven. Suiyang (Zunyi). Suiyang 绥阳县 ("Suíyáng Xiàn ") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Shanghai zoologiske hage. Shanghai zoologiske hage ble anlagt på en tidligere golfbane i 1954, og er med sine 80 hektar en av de kinesiske zoologiske hager som gir dyrene mest tumleplass. Blant dyrene finner man kjempepandaer, røde pandaer, aper, traner, tigre, asiatiske elefanter og kinesiske alligatorer. Det ligger i bydistriktet Changning, vest i Shanghais bykjerne. Fortaleza do Monte. Haven på Fortaleza do Monte Fortaleza do Monte (portugisisk for "Fjellborgen", også kalt Monte Forte, offisielt fullt navn Fortaleza de Nossa Senhora do Monte de São Paulo 大炮台) er det historiske militære sentrum i den tidligere portugisiske kolonien Macao, i Folkerepublikken Kina. Den er del av Verdensarven. Borgen ble opprinnelig bygget på 1500-tallet for å beskytte jesuittenes eiendommer i Macao. Senere ble den overtatt av guvernøren og utbygd med tanke på hele byens beskyttelse. Macaomuseet ble bygget inn i høyen og borgen i 1990-årene. Toppen av borgen har et godt utsyn over Macaohalvøya og deler av Zhuhai. Yuqing. Yuqing 余庆县 ("Yúqìng Xiàn ") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. John Edward Taylor. John Edward Taylor O.M.I. (født 15. november 1914 i East Saint Louis i Illinois i USA, død 9. september 1976) var katolsk biskop av Stockholm fra 1962 til sin avgang i 1976, kort tid før han døde. Macaos Grand Prix. Inngangen til Lisboa-svingen i Macao Macaos Grand Prix er et motorsportsarrangement som hvert år i november foregår på gatebanen Guia Circuit i Macao sør i Kina. Det mest kjente av løpene er "Macaos Formel 3 Grand Prix", som regnes som Formel 3-sesongens høydepunkt, med mange nasjonale F3-mestere blant deltagerne. I tillegg er det løp for standardbiler og motorsykler. Det er det eneste gateløpet som omfatter klasser for både biler og motorsykler. Den 6,2 kilometer lange banen som løpene kjøres på er svært krevende, og består av raske rettstrekninger, hvor Formel 3-bilene kan oppnå topphastigheter på, trange svinger og nådeløse krasjbarrierer. Mange nåværende og tidligere Formel 1-førere har deltatt i løpet tidlig i sine karrierer, og noen av dem har også vunnet. Blant de mest kjente vinnerne er Riccardo Patrese, Ayrton Senna, Michael Schumacher, David Coulthard, Ralf Schumacher og Takuma Sato. Yueqin. Yueqin. Instrumentet finnes i forskjellige størrelser. Yueqin (kinesisk: 月琴, pinyin: "yuèqín"), også kalt "månegitar", "månesitar", gekkin eller laqin, er et tradisjonelt kinesisk strengeinstrument. Den er en lutt med rund og hul resonansekasse av en form som har gitt den tilnavnet "månegitar". Den har kort hals og fire strenger i par på to (hvert par er stemt likt). Det hender også at en yueqin er utformet oktagonalt En japansk kvinne med "gekkin", ca. 1890 Legenden vil at instrumentet ble til i Kina under Qin-dynastiet. Det er et viktig instrument for beijingoperaens orkester, og overtar ofte melodistemmen fra strykeinstrumentene. Et lignende japansk instrument ved navn "gekkin" var tidligere mye i bruk i Japan. Et annet svært likt instrument, kalt "đàn đoản" eller "đàn tứ", brukes av og til i Vietnam. Divnogorsk. Divnogorsk (russisk: Дивного́рск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Jenisej, 40 km sørøst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 30 137 (folketelling 2002), 29 963 (folketelling 1989). Ved Divnogorsk ligger Krasnojarsk vannkraftverk i Jenisej. Bystatus ble innvilget i 1963. Ilanskij. Ilanskij (russisk: Ила́нский) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved den transsibirske jernbanen, rundt 200 km øst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 17 073 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1645 som landsbyen "Ilanskaja" (russisk: Ила́нская). Bystatus ble innvilget i 1939. Anton Dahl. Anton Leier Dahl (født 1. oktober 1949) er en norsk lokalpolitiker (V) og internasjonal skihoppdommer. Han var ordfører i Kautokeino mellom 1994 og 1999, og har også vært varaordfører i kommunen. Dahl er dommer i verdenscupen i skihopping, og var leder i Norges Skidommerlaug mellom 2004 og 2006. Han er lærer av yrke. Sibutramin. Sibutramin er et sentralt virkende legemiddel mot overvekt. Det virker i sentralnervesystemet hvor det hemmer reopptak av serotonin og noradrenalin. I Januar 2010 anbefalte De Europeiske Legemiddelmyndigheter (EMA) at alle legemidler som inneholder virkestoffet sibutramin ikke lenger bør utskrives eller utleveres i EUs medlemsland, samt Norge og Island. Bakgrunn for tilbaketrekkelsen. Legemidlet som fungerer sentralt i hjernen hvor kroppens signaler på sult oppstår, gjennomgikk kliniske prøver i 2009, og det var resultatene av denne SCOUT (Sibutramin Cardiovascular Outcome Trial) prøven som er årsaken til at sibutramin ble trukket fra markedet. Funnet i disse testene viste at risikoen for hjertesykdom anses å være større enn nytten. Thomas Chippendale. Thomas Chippendale (født 1718, død 1779) var en av Englands mest kjente møbelkunstnere. Han hadde verksted og butikk i London på 1750–60-tallet Hans arbeid var preget av kinesisk, gotisk og moderne kunst, og hans møbler finnes i dag på en rekke engelske slott og museer. Alf Halvor Kalmoe. Alf Halvor Kalmoe (født 9. april 1905 i Sande i Vestfold, død 27. juni 1974) var en norsk populærforfatter. Etter latinartium og en kort karriere som skogs- og gårdsarbeider flyttet han i 1924 til Oslo. Her arbeidet han som frilansjournalist og var på 1930-tallet en skattet reporter og leder av ungdomsprogrammene i radioen (NRK). Sin første novelle fikk Kalmoe på trykk i Norsk Ukeblad i 1935: "Knock out". For dette ukebladet oversatte han også 91 Stomperud, da denne svenske tegneserien ble lansert i Norge. Detektiv-magasinet var det første av Bladkompaniets publikasjoner som Kalmoe skrev for. Hans første Knut Gribb-fortelling, "Mannen fra Amerika", ble trykt i nr. 257 (oktober 1939) under psevdonymet Steinar Wang. Allerede i nr. 263 fulgte neste Stein Wang-fortelling: "Stern er kommet!". Der introduserte han den sjelskalde, internasjonale storforbryteren Stern, som skulle dukke opp igjen i svært mange historier som fulgte. Snart dukket også Jon Berg opp, en ung døgenikt og levemann som assisterte Gribb i mange historier. Som forfatter av Knut Gribb-historiene brukte Kalmoe psevdonymene Stein Wang, Birger Birch og Bent Bruse. I november 1940 ble den første fortellingen av A. H. Moe trykt i Romantikk "De blåeste øynene i verden". "Han" hadde taket på kjærlighetshistoriene, og skulle i over 30 år komme til å bidra med drøye 120 hovedfortellinger under psevdonymene A. H. Moe, Bjørn Fjell, Kalle Wang og Per Vangen, og en under sitt virkelige navn, Alf Halvor Kalmoe. Hans historier var muntre, uskyldige i tonen, romantiske og ofte med en syltynn intrige. Kalmoe boltret seg i replikker, som var svært naturlige. Hans stil var i det hele tatt meget muntlig, lettlest og underholdende. Kalmoe kan i produktivitet og allsidighet uten tvil føyes til rekken av Bladkompaniets store folkeskribenter – Muus/Gran/Vegenor/Gundelach. Han laget cirka 120 hovedfortellinger i Romantikk, 92 Knut Gribb-historier, massevis av artikler og intervjuer i "Luftens helter" og "Vi flyr", et stort antall eventyr og fortellinger i "Nissens jul", flere hundre noveller i "Western", småstoff til "Tyrihans" og teksten til tegneserien Jon Varg (tegnet av Bjarne K.). Han skrev også guttebøkene "Her kommer vi" (1943) og "Siste runde" (1947). Kilde. Nils Nordberg: "Døden i kiosken", Bladkompaniet, 2000 (s. 217-219) Christian Hintze Holm. Christian Hintze Holm (født 8. desember 1964) er en norsk politiker fra Sosialistisk Venstreparti. Han var fra 2003 til 2011 ordfører i Nesodden kommune i Akershus. Han hadde da fire perioder i kommunestyret bak seg, og hadde vært medlem av formannskapet fra 1999. Han møtte i perioden 2001-2005 på Stortinget for Rolf Reikvam og Siri Hall Arnøy som 1. vararepresentant. Ved valget i 2007 ble det gjennomført direktevalg av ordfører i Nesodden kommune. Hintze Holm var fra 2007 en av landets ni ordførere fra SV, i samarbeid med Høyre som hadde varaordføreren. Ved valget i 2011 ble det parallelt avholdt en rådgivende folkeavstemning om fortsatt direkte ordførervalg. Christian Hintze Holm var igjen den av kandidatene som fikk flest personlige stemmer, men flere andre partier gikk sammen om å tilsidesette dette ønsket fra befolkningen. Ny ordfører ble istedet Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet. Ny varaordfører ble Kjell G. Gudmundsen fra Høyre. Hintze Holm er historiker og arbeidet som førstekonservator ved Follo museum før han ble heltidspolitiker. Han har skrevet bind 2 av Nesoddens historie og bind 3 og 4 av Frogns historie. Jenisejsk. Jenisejsk (russisk: Енисе́йск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Jenisej. Innbyggertall: 20 394 (folketelling 2002), 22 891 (folketelling 1989). Jenisejsk ble grunnlagt i 1619 palisadert by. Det var den første grunnlagte byen ved elva Jenisej. Den spilte en viktig rolle i den russiske koloniseringen av Øst-Sibir på 1600- og 1700-tallet. Dens gamle bydel er av den russiske regjeringen inkludert på landets foreløpige verdensarvliste. Jenisejsk lufthavn ligger 4 km nordvest for byen. Pudsja. Pudsja er et hinduistisk ritual som hinduene utfører i hjemmene sine. Det er en slags ofring som vanligvis gjennomføres tidlig om morgenen. Mange hus har et eget rom eller et hjørne i et rom som brukes spesielt under pudsja, og der er det gudestatuer eller gudebilder. Når pudsja skal utføres, må kvinnen først dusje og ta på seg rene klær. Familiemedlemmene vasker seg og tar av seg skoene. De ber sittende mot et gudebilde, som smøres inn med olje. Gudenene tar på en måte del i ritualet som gjester og bor i gudebildene. Derfor gir de gudebildene offergaver i form av blant annet blomster og røkelse. Denne hinduistiske skikken er mest utpreget i India. Mette Tønder. Mette Tønder (født 3. november 1969) er en norsk lokalpolitiker (H). Hun var ordfører i Nittedal kommune i Akershus fra 2007 til 2011. Hun hadde sittet i kommunestyret fra 1999 og vært medlem av formannskapet fra 2003. Før hun ble heltidspolitiker var hun politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe. Liste over ordførere i Nittedal. Kilde. Nittedal Widzew Łódź. Widzew Łódź er en polsk fotballklubb fra byen Łódź i Polen. Klubben ble stiftet i 1910 og spiller for øyeblikket i Ekstraklasa. De har vunnet den polske ligaen 4 ganger (1981, 1982, 1996 and 1997). Klubbens offisielle farger er "rød-hvit-rød". Rivalen deres er selvfølgelig det andre Łódź-laget, ŁKS Łódź som også spiller i Polsk Ekstraklasa. Klubbens hovedsponsorer er: Harnaś, Lukullus og bwin.com Det har spilt mange talentfulle spillere hos Widzew Łódź, men Zbigniew Boniek, et av Polens største fotballtalenter noensinne, spilte på Europas All-star-lag i fotball. Ragnarok (utgivelser i 1935). Ragnarok var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934–1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000, hvilket må sies å være betydelig tatt i betraktning tidsskriftets skarpe redaksjonelle profil. Her er innholdsfortegnelse for utgivelser i 1935. 8. hefte. "NB! Ragnarok trykket artikler og dikt uten å alltid innhente forfatterens tillatelse. Personene som er gjengitt i innholdsfortegnelsen trenger derfor ikke å ha noen tilknytning til et nasjonalistisk miljø." Eksterne lenker. Utgivelser i 1935 Per og Else. Per og Else er en forhenværende norsk tegneserie i Bladkompaniets publikasjoner i 1920-årene. Den var beregnet på mindre barn, og berettet om en liten gutt og en pike som kom ut for spennende opplevelser både hjemme i Norge og i Afrika. Det var den unge tegneren Rolf Kluge (født 1892, død 1930) som var seriens idéskaper, og han stod for både tekst og tegninger. Redaktørene kunne av og til forandre eller omarbeide tekstene når de mente det var nødvendig. Bandy-VM 1985. Bandy-VM 1985 ble arrangert i Norge mellom 3. og 10. februar. Det var det fjortende verdensmesterskapet i bandy. Fem lag deltok, USA var med for første gang. Først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Nummer en og to i gruppespillet til finale og nummer tre og fire til bronsefinale. Kampene ble spilt i Drammen, Mjøndalen, Røa, Stabekk, Ullern og Oslo. Sovjetunionen ble verdensmester ved å beseire Sverige i finalen. Norefedrin. Fenylpropanolamin (Norefedrin) er et reseptbelagt legemiddel med preparatnavnet Rinexin. Det blir brukt som et slimhinneavsvellende middel ved luftveisinfeksjoner og ved allergiske tilstander. I tillegg kan det brukes ved behandling av urininkontinens hos kvinner. Universiaden. Universiaden er en internasjonal multi-sportsbegivenhet der deltakerne er universitetsstudenter. Universiaden arrangeres av "Fédération Internationale du Sport Universitaire" (FISU, norsk: Det internasjonale forbundet for sport ved universiteter). Navnet er en kombinasjon av ordene «universitet» og «olympiade». Det blir arrangert universiade annethvert år, første gang i 1959. Det arrangeres separate sommer- og vinteruniversiader. Rolf Kluge. Rolf Kluge (født 1892, død 1930) var en norsk tegner og tegneserietegner. Sammen med Jan Lunde og løytnant Altree, en britisk krigsfange, startet han han vittighetsbladet "Strips" på slutten av første verdenskrig. Kluge og Altree trakk seg snart ut. Kluge var, sammen med Bjarne Restan, Sverre Knudsen og Jan Lunde, de dominerende tegneserieskapere i Norge på 1920-tallet. Kluge skapte, tegnet og forfattet tegneserien Per og Else, som utkom i Bladkompaniets publikasjoner rundt 1922. Den var beregnet på mindre barn, og fortalte om en liten gutt og en pike som kom ut for fantastiske og spennende opplevelser både hjemme i Norge og i Afrika. Jan Lunde gav i 1926 Kluge ansvaret for tegneserien Bekk og tvillingene (utgitt av Bladkompaniet). Han tegnet denne serien til 1929. Den var egentlig tenkt som en parodi på de to tegneseriene i Hjemmet: Fiinbeck og Fia og Knoll og Tott. Bekk skulle være Fiinbeck, tvillingene Knoll og Tott. Kristoffer Aamot var forfatter. Serien ble ganske populær. Rolf Kluge sto også bak serien "Skibsreder Jobbenheim og Sølvmine" (1927, i Det Blå Magasin). Kluge har hatt mange vitsetegninger og illustrerte bidrag i vittighetsbladene "Vikingen", "Tyrihans", "Strips" og "Det blå Magasin", samt en god del illustrasjoner til utgivelser av Bladkompaniet. Han var også avistegner i "Socialdemokraten". Kluge blir beskrevet som en relativt habil tegner. Finn Arnesen har omtalt Rolf Kluge i 75-års jubileumsboken til Bladkompaniet. Rolf Kluge var meget musikalsk og komponerte og skrev tekster. John Karlsen. John Roald Karlsen (født 5. februar 1954 i Lyngen) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet. Han var ordfører i Nordreisa kommune i Troms fra 2003 til 2011. Karlsen gikk fra stillingen som lensmann i Nordreisa og Kvænangen da han i 2003 ble ordfører, og han er bror av ordføreren i Lyngen, Hans Karlsen (FrP). Bekk og tvillingene. Bekk og tvillingene er en tidligere norsk tegneserie, utgitt av Bladkompaniet fra 1919. Den ble laget som en parodi på de to tegneseriene som ble publisert i Hjemmet, Fiinbeck og Knoll og Tott. Bekk skulle parodisere Fiinbeck, tvillingene var basert på Knoll og Tott. Jan Lunde var tegner og Kristoffer Aamot var forfatter. I 1926 overlot Lunde "Bekk og tvillingene" til tegneren Rolf Kluge, som tegnet serien frem til 1929. I 1930 ble det utgitt to samleutgivelser av serien. Den usynlige og hans hund. Den usynlige og hans hund var en forhenværende norsk tegneserie, utgitt av Bladkompaniet i Det blå magasin fra 1924. Serien om "Den usynlige (Professor Skjeel) og hans hund" var fullstendig Jan Lundes produkt. Det var et tidlig science fiction-produkt som mange voksne moret seg over. Det var ikke mye akademisk alvor over den gode professors utnyttelse av sin geniale oppfinnelse. En smørelse som gjorde ham (og hans hund) usynlig. Han benyttet den bestandig til «practical jokes» – ikke alt like sympatisk. Dimpen og Dumpen. Dimpen og Dumpen var navnet på en tidligere norsk tegneserie, utgitt av Bladkompaniet i Det blå magasin fra 1929. Dimpen og Dumpen var to piker i 12, 13-årsalderen. De var eneggede tvillinger som utnyttet sin likhet til siste trevl og på alle vis. Noen ganger var det til en uskyldig spøk, andre ganger for å fuske på skolen, lure seg til gratis juletre, komme gratis inn på kino og lignende betenkelige foretak. Jan Lunde (1889–?) var mannen bak serien, tydelig inspirert av Knoll og Tott. N-Acetylglutamat. thumb N-Acetylglutamat eller N-Acetylglutamsyre (forkortet NAcGlu) er biosyntetisert fra glutamsyre og acetyl-CoA av enzymet N-acetylglutamatsyntase. Arginin er aktivatoren for denne reaksjonen. Den reverse reaksjonen, hydrolyse av acetylgruppen, er katalysert av en spesifikk hydrolase. NAcGlu aktiverer karbamylfosfatsyntase i ureasyklusen. Abu Laith al Libi. Abu Laith al Libi og kalt for Abu Laith al Liby (antatt død 29. januar 2008) var en høytstående libysk-født leder i Al-Qaida bevegelsen i Afghanistan som dukket opp i flere Al-Qaida videoer. Noen kilder rangerer ham som en av de fem viktigste lederne i terrororganisasjonen. En tror at han var spesielt aktiv i stammeregionen Waziristan. Afghansk mujahedin. Abu Laith Al-Libi ble med i den afghanske mujahedin på 1980-tallet for å slåss mot den sovjetiske okkupasjonsmakten. Han ble kjent for sin ekspertise i å lage bomber og gerilja-krigføring. Kamp mot Gaddafi. Etter kampene mot Sovjetunionen, returnerte Al-Libi til Libya i 1994, for å delta i «Libyan Islamic Fighting Group», en gruppe som slåss for å kaste Gaddafi. Plottet mislyktes, og han flyktet fra landet til Saudi-Arabia. Saudi-Arabia. Al-Libi ble arrestert der i etterspillet av terrorangrepet i 1996 mot Khobar Towers, der 19 amerikanske soldater ble drept. Han ble fengslet i Riyadh, men rømte eller ble sluppet fri. Han ble også torturert under sitt fengselsopphold. Taliban og Al-Qaida. Al-Libi ble med i Taliban i 1999 og dukket opp i en video i 2002, der han snakket på vegne av Taliban. Han dukket også opp i en video i 2004, men det er først de siste årene at han har tatt ledelsen over internett-produksjonene til Al-Qaida Abu Laith al Libi var mål for et angrep gjennomført av amerikanske spesialstyrker i 2007, der flere sivile, inklusive barn, ble drept, men Abu Laith al Libi unnslapp. Abu Laith al Libi er utpekt av amerikansk etterretning som hovedpersonen bak selvmordsaksjonen som tok livet av 22 mennesker rett utenfor USAs hovedbase i Afghanistan, i forbindelse med at visepresident Dick Cheney besøkte landet i februar 2007. I januar 2008 ble det meldt at han var blitt drept, etter at en melding om det dukket opp på et islamittisk nettsted, men offisielle myndigheter har ikke villet avsløre detaljer rundt dødsfallet. Det ble antatt at han ble drept i forbindelse med et amerikansk rakettangrep mot en væpnet gruppe vest i Pakistan. Terry Bozzio. Terry John Bozzio (27. desember, 1950) er en amerikansk trommeslager. Biografi. Bozzio ble født i California av italiensk-amerikanske foreldre. Han gikk på Sir Francis Drake High School i San Anselmo, California, hvor han også fikk et stipend innen musikk i 1969. I 1975 ble Bozzios talent berømt, da han ble en del av bandet til Frank Zappa. Bozzio ble særlig kjent for å framføre "The Black Page" på konserter, et stykke Zappa skrev for solo-trommer. The Black Page besto av et noteark med så mange noter at det fremsto som helt svart. På europaturnéen til Fantômas sommeren 2005 ble Dave Lombardo midlertidig erstattet av Bozzio. Bozzio har i den siste tiden også fremført låter som en del av Zappa plays Zappa-bandet til Dweezil Zappa, og hardrock-bandet Korn. Den 17. januar 2006 ble Bozzio innlemmet som en del av Guitar Centers RockWalk i Hollywood, sammen med andre rock'n'roll-legender som Ronnie James Dio og Slash. Musikalsk innovasjon. Bozzio er kjent for å spille orkestrale komposisjoner på trommesettet, ved å spille både rytme og melodi på trommesettet på en gang. Han er også kjent for å spille på verdens største trommesett. settet har hele 6 basstrommer. Sommerfuglagamer. Sommerfuglagamer er en slekt av agamer som lever i Sørøst-Asia. De lever på åpne, solrike steder, men har huler som de gjemmer seg i om natta, eller om en fiende nærmer seg. De kan trykke sammen kroppen så den blir ganske flat. Stripene i sterke farger på siden av kroppen vises da godt, og minner om sommerfuglvinger. Tre av artene i slekta er partenogenetiske, og består altså bare av hunner. Kansk. Kansk (russisk: Канск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Kan. Innbyggertall: 103 000 (folketelling 2002), 109 607 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1640 som et russisk fort. Den er et senter for Kansk-Atsjinsks lignittbekken, som på begynnelsen av 1980-tallet ble utviklet til et av de største kullgruveområdene i Sovjetunionen. Byen har også virksomheter innen bomullsindustri, tømmerhydrolyse og næringsmiddelindustri. Kansk flybase ligger 8 km sør for byen. Den transsibirske jernbanen passerer gjennom Kansk. Klomifen. Klomifen (Clomid) tilhører en gruppe legemidler som kalles antiøstrogener. Som navnet sier hemmer klomifen virkningen av de kvinnelige kjønnshormonene, som med et felles navn kalles østrogener. Den antiøstrogene virkningen skyldes at klomifen binder seg til reseptorer (hormon-mottakere) i de cellene som østrogenene normalt påvirker. På den måten hemmer klomifen de normale virkningene av østrogenene. Medisinsk brukes Clomid hovedsakelig for å stimulere eggløsning hos kvinner som har problemer med å bli gravide. Innen doping blir Clomid også brukt for å forebygge gynekomasti og andre østrogen relaterte bivirkninger. Noen typer anabole steroider, Inkludert testosteron kan omdannes til østrogener i kroppen ved en prosess som kalles aromatase. I noen vev kan enzymet aromatase omdanne testosteron til østrogen. Dette kan føre til utvikling av kvinnelige bryster hos menn. Kodinsk. Kodinsk (russisk: Кодинск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Angara, 500 km nordøst for Krasnojarsk. Innbyggertall: 14 746 (folketelling 2002), 14 050 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1977 som bosetningen "Kodinskoje" (russisk: Кодинское) under byggingen av vannkraftverket Bogutsjanskaja. Den fikk status som bymessig bosetning i 1978 og fikk innvilget bystatus i 1989. Azadiraktin. Azadiraktin er en kjemisk forbindelse som tilhører limonoidene. Den er en sekundær metabolitt til stede i frø til Neem-treet. Molekylformel er C35H44O16. Azadiraktin er en sterkt oksidert tetranortriterpenoid som utskyter en mengde av oksygenfunksjonalitet, som inneholder en enoleter-, acetal-, hemiacetal- og tetra-substituert oksiran i tillegg til flere karboksylestere. Det er klassifisert blant plant-sekundær metabolitt. Azadiraktin har kompleks molekylstruktur, og derfor ble ikke første syntese publisert før over 22 år etter forbindelsens oppdagelse. Første totalsyntese ble fullført av Steven Ley i 2007. Både sekundære og tertiære hydroksylgrupper og tetrahydrofuran eter er tilstede og molekylstruktur avslører 16 stereogene sentre, hvorav syv er tetrasubstituerte. Disse karakteristikkene forklarer vanskelighetene forbundet med å forsøke å produsere det syntetisk. Johan von Cappelen. Johan von Cappelen (født 3. september 1627 i byen Wildeshausen, Niedersachsen, Tyskland, død 22. juli 1688 på Bragernes) var en norsk innvandrer, forretningsmann og fogd. Læretid, forretningsvirksomhet og yrke. Han gikk på regne- og skriveskole i fødebyen, deretter i Bremen hvor han så var i kjøpmannslære i 7 år hos Cort Koch. Johan von Cappelen kom i 1653 til jernverksforvalter Johan Krefting på Eidsvoll der han ble i 3 år. I 1657 fikk Johan von Cappelen selv stilling som forvalter ved Vik jernverk i Tangen (Stange), senere «malmskriver ved Skiens malmberg», forvalter av Hamar gods og så forvalter ved Bærums verk til 1665. Han flyttet i 1665 til Bragernes og ble i 1666 forvalter for alle eiendommene i Buskerud og ellers i Sør-Norge, som tilhørte den mektige forretningsmannen Gabriel Marselis, bl.a. Fossesholm. Johan von Cappelen ble i 1667 utnevnt av stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve til fogd i Lier. Johan von Cappelen kjøpte en rekke eiendommer og eiendomsparter, både på Bragernes og i Lier, bl.a. Sjåstad gård. Han drev også handelsvirksomhet mens han var fogd og lå i strid med borgerne på Bragernes som mente dette var brudd på deres handelsprivilegier. Selv påberopte han seg at hans «ringe Handel» i hovedsak bare var en følge av at han måtte motta skatter i naturalia som han så måtte avhende. Han fikk kongens tillatelse til å fortsette med handelen mot å betale vanlig skatt av inntekten. Hans dødsbos verdier utgjorde netto 5742 riksdaler, mens årslønnen som fogd var 140 riksdaler. Personlig. Informasjonene om Johan von Cappelen i tiden før han kom til Norge, er fra en håndskrevet beretning som skal stamme fra ham selv. Hans forbindelse med Wildeshausen er for tiden ikke kjent fra andre kilder, men farens stilling, foreldrenes navn og slekten i Wildeshausen er godt dokumentert. Johan von Cappelen mistet i 1632 faren, borgermester Dietrich von Cappelen i Wildeshausen. Faren døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper under tredveårskrigen. Moren, Margaretha Poppe, mistet han som 7 år gammel. Han hadde imidlertid en del familie i Wildeshausen og en søster gift i Bremen. Det er ukjent om han selv tok initiativet til å komme til Norge, eller om han ble oppfordret av Johan Krefting som selv hadde slektninger i Bremen. Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (også skrevet: Boel) Ottesdatter (død 1693). Navnene til hennes foreldre er ukjente, men trolig var de norske. Johan og Bodil hadde 6 sønner og 1 datter, men bare 4 sønner overlevde faren: fogden Johan von Cappelen den yngre (1658–1698), Lier, Otto von Cappelen (1659–1742), Bragernes, Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722) Hamburg og deretter i Skien, og Gabriel von Cappelen (1674–1758), Fossesholm. Johan, Ulrich Friderich og Gabriel er stamfedre for hver sin gren av den norske slekten Cappelen. Segl og våpen. a>. Johan von Cappelen den eldre tok først i bruk et segl med bare et skjold. I skjoldet er det tre roser med stilker og blad som vokser fra jorden eller en trestamme. Fra 1682 brukte han et segl med et fullt våpenskjold. I våpenet er skjoldet vannrett delt i to; i øvre felt en pelikan som hakker seg til blods for ungene i redet, og i nedre felt tre naturlige roser som vokser på en jordhaug. Som hjelmtegn er det den symbolske kvinnefiguren Fortuna. Johan von Cappelen har ikke etterlatt noen forklaring på hvorfor han valgte disse våpenfigurene. Pelikanen symboliserte ofte oppofrenhet for andre mennesker, mens Fortuna var et symbol for bl.a. handel. Familie. Johan von Cappelens familie i Wildeshausen besto av håndverkere som var borgermestere, rådmenn, satt i byrådet og er kjent tilbake til 1400-tallet. Slekten antas å stamme fra det lille stedet Cappeln (i middelalderen også skrevet Cappelen) ca 30 km fra Wildeshausen. Slekten finnes etter ca år 1800 ikke lenger i Wildeshausen. I norsk slektslitteratur er det nevnt at andre steder Cappeln i Tyskland var slektens hjemsted, men det er ikke grunn til å anta at slekten kommer fra disse stedene. I tysktalende områder finnes flere slekter med lignende navn, men de har andre våpenskjold. Eventuelle forbindelser til disse slektene er ukjent, bl.a. til den kjente borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, den utdødde middelalderslekten von Cappelen på «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland, og den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie. Johan von Cappelen har en lang rekke etterkommere i vår tid, bosatt i Norge og flere andre land. Lesosibirsk. Lesosibirsk (russisk: Лесосиби́рск) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Jenisej, rundt 250 km nord for Krasnojarsk. Innbyggertall: 65 374 (folketelling 2002) Ellen Jacobsdatter Hætta. Ellen Jacobsdatter Hætta (født 20. oktober 1836, død 6. juli 1860) var ei av de som i ble dømt etter det samiske «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble dømt til 12 års straffarbeid, men døde av lungetæring på Tukthuset i Trondheim bare 23 år gammel. Hun var søster til Aslak Jacobsen Hætta som ble henrettet ved halshugging i 1854. Tora (navn). Tora er et kvinnenavn som sannsynligvis er dannet som en kortform av andre kvinnenavn på Tor-. Navneleddet Tor- er avledet av det norrøne gudenavnet "Þórr" (se Tor), med opprinnelse i ordet "þunrar", «torden». "Þóra" er den norrøne formen av navnet. "Thora" er en gammelsvensk form, mens både "Thora" og "Thura" er gammeldanske former. Utbredelse. "Þōra" er det aller mest brukte kvinnenavnet i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis blant de vanligste kvinnenavnene i Norden i vikingtiden. Navnet ble skrevet både "þora" og "þura". Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tora i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Thora" var et vanlig navn i Norge på slutten av 1800-tallet. Formen "Tora" var mindre utbredt. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aron fra Kangeq. Aron fra Kangeq (født 9. april 1822 i Kangeq, død 12. mars 1869) var en grønlandsk fangstmann, folkeminnesamler, forteller og billedkunstner. Han var opprinnelig fangstmann, men et angrep av tuberkulose tvang ham til å begynne med tegning og skriving rundt 1850. Han er kjent for sine skildringer av Grønland og grønlandske folk og kultur, bl.a. møtet mellom inuitter og nordboere. Han både skrev om og malte bilder og bokillustrasjoner som viser gamle grønlandske sagn. Han malte særlig akvareller, og 89 av de over 400 bildene hans er utstilt på Etnografisk museum i Oslo. Denne delen av samlingen ble sensurert bort fra den større samlingen i Nuuk, og mange av hans bilder er både av religiøs, politisk og seksuell art, og kan være sterke i sin bildebruk. En sentral del av grønlandske sagn og fortellertradisjon er "å gå Qivittoq". Qivittoq betyr «fjellganger», og det man i følge gamle sagn blir dersom man av skam, sinne eller sjalusi forlater det samfunnet man bor i, og oppsøker fjellene. Etter noe tid blir man da overmannet av overnaturlige krefter, og blir en stor fare for samfunnet man forlot og folk som måtte befinne seg i de samme fjellområdene. Qivittoqene var tidligere veldig fryktede vesener. Både qivittoq og blodhevn er to områder han hans fortellertradisjon advarer imot. Den danske administratoren på Grønland, humanisten Hinrich Rink, som var kjent for sin humane håndtering av rollen sin og sin store interesse for Grønland og grønlendere, har sammen sin kone Signe Rink fått mye av æren for at Arons bilder ble til. De arbeidet for at grønlandske legender og sagn skulle dokumenteres, og utstyrte Aron med utstyr for å male. Rink brukte også Aron som en kilde til informasjon i sitt arbeide, og brukte ham også som illustratør i sine bøker. Sylvi Graham. Sylvi Graham (født 17. desember 1951 i Oslo) er en norsk politiker (H). Hun ble valgt inn på Stortinget fra Akershus i 2009. Hun har førskolelærerutdannelse, og drev musikkundervisning i egen barnehage 1972–1974. Videre var hun avdelingsleder i Husmødrenes Barnehager 1975–1977, barnehagestyrer i Oppegård kommune 1977–1991, leder for barne- og ungdomsavdelingen i Norges Blindeforbund 1991–1993 og konsulent i Norges Røde Kors 1993–1995. Graham var medlem av Oppegård kommunestyre 1980–1991 og 1995–2009, herunder leder i hovedutvalget for kultur 1984–1991, medlem av formannskapet 1988–1991 og ordfører 1995–2004 og 2005–2009. Hun var også leder i Oppegård Høyre 1991–1995 og statssekretær i Utenriksdepartementet 2004–2005. Andre verv inkluderer styreleder i Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner 1996–2001, leder i Kommunal Landspensjonskasses representantskap 2002–2004, medlem av Kommunalbankens representantskap i 2004 og styremedlem i Aker universitetssykehus HF 2006–2008, styreleder i KS i Akershus 2007–2009 og leder i Follorådet 2008–2009. Graham ble innvalgt på Stortinget fra Akershus i 2009 og 1. nestleder i Akershus Høyre i 2012. Kangeq. Kangeq er en nedlagt bygd i Nuuk kommune. Bygda ligger på Nordlandet (Akia), ytterst i Godthåbsfjorden. Kangeq ble tvangsfraflyttet av kommunen på 1960-tallet, fordi man manglet arbeidskraft på fabrikkene i Nuuk. Det arrangeres i dag helikopterturer hit fra Nuuk, med omvisning, som særlig omhandler billedkunstneren og folkeminnesamleren Aron fra Kangeq, som var født her, og lagde mange av sine bilder her. Kangeq har gode fangstforhold, og brukes fortsatt som jaktområde om sommeren. Steven Ley. Steven V. Ley er professor i organisk kjemi ved University of Cambridge, og er Fellow ved Trinity College, Cambridge. Han var president for Royal Society of Chemistry (2000–2002) og ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire i januar 2002. Hans forskningsfelter er total syntese av biomolekyler med bl. a. indanamycin, routiennocin, avermectin B1a, okadainsyre, spongistatin, tapsigargin, epotilon A og rapamycin og utviklingen av nye katalysatorer, protecting grupper og reagenser. Hans totalsyntese av azadiraktin, fullført i 2007, er anerkjent som et av de viktigste landemerker i totalsyntese. Han fant opp det syntetiske stoffet TPAP, et vanlig brukt oksidasjonsmiddel. Han er også foregangsmann med bruk av immobilized reagenser og flow-teknikker i multi-step organisk syntese. Bandy-VM 1987. Bandy-VM 1987 ble arrangert i Sverige mellom 31. januar og 8. februar. Det var det femtende verdensmesterskapet i bandy. Fem lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Nummer en og to i gruppespillet til finale og nummer tre og fire til bronsefinale. Kampene ble spilt i Vänersborg, Göteborg, Lidköping, Skövde, Kungälv, Trollhättan, Örebro, Motala, Köping, Katrineholm og Stockholm. Sverige ble verdensmester for tredje gang ved å beseire Finland i finalen. Praktøgler. Praktøgler er en slekt av agamer som lever i Sør- og Sørøst-Asia. De har sterke farger, og lever oppe i trær. Slekten omfattet tidligere mange flere arter, men i 1980 ble det påvist at slekten var parafyletisk. Mange av artene ble derfor overført til de nye slektene "Bronchocela", "Dendragama" og "Pseudocalotes". Liste over ordførere i Oppegård. Liste over ordførere i Oppegård kommune i Akershus. Oppegård ble skilt ut som egen kommune fra Nesodden i 1915. Oppegård Millenniumdomen. Millenniumdomen (engelsk: "The Millenium Dome") er en arena i Greenwich i London. Den ble åpnet 31. desember 1999 og var deretter åpen for publikum i hele 2000. Til sammen kom det over 6,5 millioner besøkende det året hallen var åpen. Ideen med hallen var at man skulle profilere britisk næringsliv spesielt og Storbritannia generelt. Domen har verdens største sammenhengende tak, taket holdes blant annet oppe av tolv støttetårn som representerer de tolv månedene. Diameteren er 365 meter og symboliserer årets dager. Høyden på Millennium Dome er 50 meter, om man regner med støttetårnene er den 100 meter. Etter millenniumskiftet har Domen blitt avviklet og flere ulike forslag på alternativer har blitt diskutert. Den 31. mai 2005 åpnet fornøyelsessentret The O2 på plassen, Millennium Dome skal være en del av dette anlegget. Signe Rink. Signe Rink (født 24. januar 1836 i Paamiut, død 19. april 1909 i Oslo) var en grønlandsk forfatter og etnolog. Hun var født "Nathalie Sophie Nielsine Caroline Møller". Hun var gift med humanisten og danske administratoren på Grønland, Hinrich Rink. Hennes far var kolonibestyrer i Paamiut, Jørgen Nielsen Møller. Signe Rink var født og oppvokst på Grønland, men ble i 1850 sendt på skole i Danmark. Under dette oppholdet møtte hun Hinrich Rink, som da var mest kjent som geograf. De giftet seg 28. april 1853, da hun var bare 17 år gammel. Hinrich var da 33 år gammel. Hinrich og Signe var sterkt delaktige i at Grønlands første avis, Atuagagdliutit ble etablert i 1861. De måtte imidlertid flytte fra Grønland i 1868 på grunn av Hinrich' sviktende helse. De flyttet først til Danmark, senere (1883) til Oslo, der deres datter bodde. Det var fra da av Signe fikk skrevet om sine opplevelser på Grønland, og hun utga flere bøker om Grønland og grønlenderne. Hun regnes som den første kvinne som skrev om Grønlandsk kultur. Etter Hinrich' død kjempet hun for å sikre de grønlandske kunstnerne Aron fra Kangeq og Jens Kreutzmanns bilder for ettertiden. Hun oversatte bøkene deres til dansk, engelsk og fransk, og bildene hun samlet ble i 1905 kjøpt opp av Nationalmuseet i København, men ble tilbakeført til Grønland i 1982. Bandy-VM 1989. Bandy-VM 1989 ble arrangert i Sovjetunionen mellom 29. januar og 3. februar. Det var det sekstende verdensmesterskapet i bandy. Fem lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Nummer en og to i gruppespillet til finale og nummer tre og fire til bronsefinale. Kampene ble spilt i Krasnogorsk og i Olympiahallen i Moskva. Det var første gangen VM-kamper ble spilt innendørs. Sovjetunionen ble verdensmester for trettende gang ved å beseire Finland i finalen. Berit Hansdatter Gaup. Berit Hansdatter Gaup (født 25. juni 1836, død 25. mars 1890) var ei av de som i ble dømt etter det samiske «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble dømt til 12 års straffarbeid, men ble benådet i 1864. Hun giftet seg 29. mars 1868 med Lars Jacobsen Hætta. Hans Stølan. Hans Stølan (født 23. januar 1968) er Ap-politiker og var ordfører i Frøya kommune i perioden 2007-2011. Laszlo Moholy-Nagy. László Moholy-Nagy (IPA:) (født 20. juli 1895 i Bácsborsód, Ungarn; - død 24. november 1946 i Chicago) var en maler, designer og fotograf. Fra 1923 til 1928 var han lærer ved Bauhaus. Lars Jacobsen Hætta. Lars Jacobsen Hætta (født 5. januar 1834, død 17. februar 1896) var en reindriftssame fra Kautokeino. Han deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble opprinnelig dømt til døden for sin medvirkning i opprøret, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Dommen sonte han på Akerhus. Han giftet seg i 1868 med Berit Hansdatter Gaup som også ble dømt for medvirkning i «Kautokeinoopprøret». Etter benådningen virket han som lærer og kirketjener i hjembygda. Lars Jacobsen Hætta var sentral i arbeidet med oversettingen av Bibelen til nordsamisk sammen med J.A. Friis. Antrakinon. Antrakinon (9,10-dioksoantracen) er en aromatisk hydrokarbon organisk forbindelse. Det er et derivat av antracen. Det ser ut som gul eller lys grå til grå-grønn fast krystallint pulver. Andre navn er 9,10-antracenedion, antradion, 9,10-antrakinon, antracen-9,10-kinon, 9,10-dihydro-9,10-dioksoantracen og handelsnavnene Hoelite, Morkit, Corbit med flere. Antraquinoner er plantealkaloider som brukes som avføringsmiddel. Sennosider (type A-D) fra senna-planten er mest kjent. "Cascara sagrada", helligbark/frangulabark, fra "Frangula purshiana" i trollheggfamilien, inneholder antraquinonene barbaloin og chrysaloin. Barbaloin finnes også i aloe. Rabarbra inneholder antraquinoner. Sofie Petersen. Biskop Sofie Petersen på Grønland 2006 Sofie Petersen (født 23. november 1955 i Maniitsoq) er en grønlandsk prest, senere biskop i Nuuk. Hun er den første kvinnelige biskopen på Grønland. Hun er utdannet teolog (1986), og var prest fram til hun ble utnevnt til biskop i 1995. Hun er samtidig Det danske Riksfellesskaps andre kvinnelige biskop; Lise-Lotte Rebel var den første, utnevnt ca en måned før henne. Hun er også Grønlands andre biskop etter at Grønland ble eget bispedømme i 1993; Kristian Mørch var den første. Hun var tidligere gift med presten Christian Tidemand, og har to barn. I 1996 ble hun utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Alf Kvasbø. Alf Kvasbø (født 7. november 1928 i Vadsø), er en norsk lærer og barnebokforfatter, bosatt i Kongsvinger. Han debuterte som så mange i tiden fra 1930-1970 i Magasinet for Alle; i 1962 kom han med sin første ungdomsbok "Vi ror i natt". Etter voksenromanen "Måsen" (1963) kom han tilbake med ungdomsboka "En flaske i snøen" (1966), og har skrevet i alt 26 bøker. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "En flaske i snøen", som ble hans gjennombrudd. Fra og med denne mottok han prisen i alt sju ganger, for alle sine bøker mellom 1966 og 1975. Karakteristisk for Kvasbøs bøker er fortettet psykologisk spenning, enten i den enkeltes identitetssøken eller i relasjoner, bygget inn i en ytre spenningshistorie. Flere av bøkene tematiserer også erfaringer fra krigstiden. Kvasbø har også skrevet lettlest-bøker, og mottatt utmerkelsen Ordknappen for dét. Eratosthenes' sil. Eratosthenes' sil brukt for å finne primtall under 120. Eratosthenes' sil er i matematikk en enkel, eldgammel algoritme for å finne alle primtall opp til et spesifikt naturlig tall. Metoden var forgjengeren til den noe nyere Atkins sil, som er raskere, men mye mer kompleks. Metoden ble utviklet av Eratosthenes, en gresk matematiker som levde et par hundre år før Kristus. Kretsfaktorisering er ofte brukt på listen over tallene der primtallene skal lukes ut før Eratosthenes sil er brukt, for at det skal gå raskere. Algoritme. Et primtall er et naturlig tall som bare kan deles på 1 og seg selv uten å gi rest. Ellen Aslaksdatter Skum. Ellen Aslaksdatter Skum (født 26. mai 1827, død 10. februar 1895) var ei av de som ble dømt for medvirkning i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun var gift med Mathis Jacobsen Hætta. 14. februar 1854 ble hun sammen med fire andre opprørere, dømt til døden av Høyesterett for deltakelsen i opprøret. Senere ble straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, og hun sonet på Tukthuset i Trondheim. Hun ble benådet i 1867 og slapp ut etter 13 år. Etter løslatelsen flyttet hun hjem til ektemannen i Kautokeino. Fra 1875 bodde paret på en statlig rydningsplass i Soattefielbma i Kautokeino. Hun døde som enke 10. februar 1895. Michelle Collins. Michelle Collins (født 12. februar 1971 i Panama) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte på 200 meter og 400 meter. Opprinnelig vant hun 200 meter i VM innendørs i 2003 på med tiden 22.18 sekunder, men etter å ha blitt linket til BALCO-laboratoriet, ble hun diskvalifisert, og mistet gullet til Muriel Hurtis. Høydepunktet i karrieren er gullmedaljen på 4 x 400 meter i VM i 1993 i Stuttgart. Forbruker-rapporten. Forbruker-rapporten var et reklamefritt forbrukertidsskrift utgitt av Forbrukerrådet. Tidsskriftet bragte fakta om varer og tjenester herunder varetester (forbrukerelektronikk, hvitevarer m.m.). Ansvarlig redaktør var Jarle Oppedal. Bladet utkom første gang i 1958. Det var medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet ble lagt ned vinteren 2010. Tone Birkeland. Tone Birkeland (født 8. mai 1947) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Bergen, og forsker i barnelitteratur. Hun er cand.philol. i fra Universitetet i Bergen 1972 på avhandlingen "«So ro godt barn». En studie av tradisjonelle og litterære bånsuller", og har arbeidet ved høgskolen siden 1974. Morten Eilifsen. Morten Eilifsen (født 6. januar 1984) er en norsk tidligere langrennsløper som representerer Henning Skilag. Han gikk sine første internasjonale FIS-renn i desember 2002. Prestasjonene ble merkbart bedre etter 2005, og i desember samme år vant han sitt første FIS-renn i Östersund. I mars debuterte han i verdenscupen ved å bli nr. 52 på femmila i Holmenkollen. Den neste verdenscupdeltakelsen kom i 08, der han gikk 15 km fri på Beitostølen. Han kom på niendeplass og tok dermed sine første verdenscuppoeng. Dette ble hans beste individuelle verdenscupplassering i løpet av karrieren. Han har vært med på å vinne én verdenscupstafett – i Falun i februar 2008, og han har to andreplasser i verdenscupstafett. Under NM i 2008 ble han overraskende norgesmester både på 15 kilometer friteknikk og 30 km jaktstart, og vant Kongepokalen. Han la opp som langrennsløper på toppnivå i 2012. Adolf Frantzen. Adolf Frantzen (født 13. oktober 1919, død 5. april 1945) var en norsk soldat som tjenestegjorde både i Norge og i Storbritannia under andre verdenskrig. Han vokste opp i Ytre Arna litt utenfor Bergen og jobbet på tekstilfabrikken fra han var ung gutt, til dagen krigen startet. Adolf Frantzen var blant de første som møtte opp på Voss etter mobiliseringen og fallet av Bergen by. Fra Voss ble han sendt til Hallingdal, og senere Valdres hvor han som troppfører kjempet mot de overlegne tyske troppene. Noen uker etter at kampene hadde rast for fullt ble han tatt til fange og satt i en fangeleir på Voss. Etter en stund i fangenskap greide han ved hjelp fra medfanger å rømme fra leiren, og satte kursen mot hjembygden. Herfra gikk turen til Tælavåg vest for Bergen hvor han ble fraktet over til Storbritannia ombord på fiskeskøyten MK «Blia». Herfra dro han til den norske leiren Little Norway i Canada, og fikk opplæring som radiotelegrafist og skytter. I løpet av perioden 1941 til 1945 deltok kvartermester Adolf Frantzen på flere tokt i 330 skvadron som radiotelegrafist og skytter i Short Sunderland sjøfly beregnet for ubåt-krigføring. Under patruljering mellom Island og Færøyene fikk Sunderland-flyet motortrøbbel, styrtet i havet og eksploderte. Adolf Frantzen døde 5. april 1945, knapt en måned før krigen tok slutt. Det er reist et minnesmerke i Ytre Arna sentrum til minne om Adolf Frantzen. Angara. Angara (russisk: Ангара́) er ei 1779 km lang elv Irkutsk oblast og Krasnojarsk kraj i Russland. Den løper ut fra Bajkalsjøen, og er den største sideelva til Jenisej. Vannkraft. Bratsk vannkraftverk er et av de største i verden (ca. 4500 MW), og det tilhørende Bratsk-reservoaret er verdens største kunstige innsjø. Dammen i reservoaret er 127 meter høy. Irkutsk vannkraftverk har en ytelse på 660 MW. Praktøgle. Praktøgle er en agam som er vanlig i store deler av Asia. Unge dyr lever skjult blant planterester på marka, mens de voksne klatrer på trestammer. Hannene sitter ofte godt synlig på gjerder og lignende. Arten er svært tilpasningsdyktig, og trives i omgivelser som er påvirket av mennesker, som parker og hager. Utbredelsen omfatter Sørøst-Iran, Afghanistan, Pakistan, Nepal, Bhutan, India (inkludert Andamanene), Maldivene, Sri Lanka, Burma, Thailand, Malaysia, Vietnam, Sør-Kina, og Indonesia (Sumatra). Den er innført av mennesker til Oman, Singapore, Maskarenene, Seychellene, og USA (Florida). Lillian Hessen. Lillian Hessen (født 19. juli 1940) er en norsk politiker for Venstre. Hun var ordfører i Kvæfjord kommune i Troms fra 2007 til 2011. Hessen er den eneste ordføreren fra Venstre i Troms fylke. Ellen Francke. Ellen Francke (født 5. desember 1943 i Oslo, død 3. november 1990) var en norsk ungdomsbokforfatter, dramatiker og lyriker. Hun debuterte i 1978 med diktsamlingen "Ingen har bruk for oss", og skrev i alt 4 ungdomsbøker, 2 hørespill, en diktsamling og en roman ("Glass", 1990). Diktsamlingen "Det dobbelte kyss" (1985), med bilder av Tonje Strøm, skildrer følelser og erfaringer etter at et bryst er fjernet. "Glass", som skildrer en kvinnes reise mot sin egen ventede død, regnes for å være delvis selvbiografisk. Romanen er dramatisert av Bentein Baardson og Bodil Kvamme, og oppført på den Nationale scene, 2000. Francke døde av brystkreft. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Blendingsgardiner og blå turnsko" (1983), som både er en oppvekstskildring fra Oslo anno 1955, og et kammerspill om forholdet mellom mor og datter. Boken er oversatt til svensk og dansk. Minusinsk. Minusinsk (russisk: Минуси́нск) er en historisk by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger rundt 275 km sørvest for Krasnojarsk. Innbyggertall: 72 561 (folketelling 2002). Minusinsk ligger midt i Minusinsksenkningen, som sannsynligvis er det viktigste arkeologiske området nord for Pazyryk. Det er assosiert med Afanasjevokulturen, Okunevkulturen, Tasjtykkulturen og Tagarkulturen – alle oppkalt etter bosetninger i nærheten av Minusinsk. Den russiske bosetningen "Minjusinskoje" (russisk: Минюсинское) ble grunnlagt i 1739, på stedet hvor elva Minusa løper sammen med Jenisej. Stavingen ble endret til "Minusinskoje" (russisk: Минусинское) i 1810. Innen 1822 hadde bosetningen blitt et regionalt senter for jordbruk og transitthandel og fikk byrettigheter, men nytt navn: Minusinsk. Under 1800-tallet var det et nav for kulturelle aktiviteter for et svært stort område. Martjanov Naturhistoriske Museum ble åpnet i byen i 1877. Byen var også et sted for politisk eksil. Vladimir Lenin besøkte Minusinsk ved flere anledninger da han var i eksil i den nærliggende landsbyen Sjusjenskoje mellom 1897 og 1900. Under den russiske borgerkrigen, var Minusinsk åstedet for Minusinskopprøret i 1918. Bandy-VM 1991. Bandy-VM 1991 ble arrangert i Finland mellom 17. og 24. mars. Det var det 17. verdensmesterskapet i bandy. Åtte lag deltok, Ungarn, Canada og Nederland deltok for første gang. Først var det gruppespill, i gruppe A, der de beste lagene spilte, ble de tre første lagene kvalifisert til semifinale og det fjerde laget fikk spille mot vinneren av gruppe B om siste semifinaleplassen. Kampene ble spilt i Borgå og Helsingfors. Sovjetunionen ble verdensmester for fjortende gang ved å beseire Sverige i finalen. Knut H. Olsen. Knut Harald Olsen (født 10. oktober 1946) er en norsk politiker for Høyre. Han var ordfører i Sørreisa kommune i Troms fra 2007 til 2011. Bengt af Klintberg. Bengt Knut Erik af Klintberg (født 25. desember 1938 i Stockholm) er en svensk folklorist og skjønnlitterær forfatter. Han skal være den eneste av fluxus-bevegelsens svenske kunstnere som har oppnådd å få professortittel, en æresbevisning han ble tildelt i 2006. I Sverige er Bengt af Klintberg spesielt kjent for sine bøker om moderne vandringssagn; "Råttan i pizzan" (1986), "Den stulna njuren. Sägner och rykten i vår tid" (1994) og "Glitterspray & 99 andra klintbergare" (2005). Disse utgivelsene har i hjemlandet gitt opphav til begrepet «klintbergare», som brukes synonymt med moderne sagn. Den førstnevnte utgivelsen er også blitt oversatt til norsk; "Den stjålne svigermor" (1987). Han har dessuten markert seg som programleder for de populære radioprogrammene «Folkloristisk brevlåda», som gikk på lufta i fem år (1984–89), og det senere «Folkminnen». Liste over ordførere i Storfjord. Storfjord ble en selvstendig kommune etter kongelig resolusjon i 1929 med virkning fra 1930. Kilde. Storfjord Henrik Aslaksen Skum. Henrik Aslaksen Skum (født 3. oktober 1832, død 14. august 1858) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømte av Høyesterett til døden, men fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, han døde i fengslet. Katalytisk reforming. Katalytisk reforming er en kjemisk prosess brukt for å omdanne oljeraffineri nafta, typisk lavt oktantall, til høyoktan flytende produkter kallt reformater som er komponenter av høyoktan bensin. Prosessen rearrangerer eller restrukturerer hydrokarbon molekylene i nafta utgangsstoffer i tillegg til å bryte ned enkelte av molekylene til mindre molekyler. Totaleffekten er at produktreformatet inneholder hydrokarboner med mer kompleks molekylstruktur med høyere oktanverdier enn hydrokarbonene i naftautgangsstoffet. Dermed separeres hydrogen atomer fra hydrokarbonmolekyl i prosessen og produserer betydelige mengder av biproduktet hydrogengass for bruk i et stort antall av de andre prosessene som er involvert i et moderne oljeraffineri. Andre biprodukter er små mengder av metan, etan, propan og butan. Denne prosessen er forskjellig fra og må ikke forveksles med katalytisk dampreforming prosess brukt industrielt for å produsere ulike produkter som hydrogen, ammoniakk og metanol fra naturgass, nafta eller andre petroleumderiverte utgangsstoffer. Denne prosessen må heller ikke bli forvekslet med ulike andre katalytiske reformingprosesser som bruker metanol eller biomasse utgangsstoffer for å produsere hydrogen for brenselcelle eller annet bruk. Historie. Universal Oil Products (UOP) er et multinasjonalt selskap som utvikler og leverer teknologi til oljeraffinering, naturgass fremstilling, petrokjemisk produksjon og andre prosessindustrier. På 1940-tallet utviklet den eminente kjemiforskeren Vladimir Haensel En katalytisk reformingprosess med platinakatalysator. Haensel's prosess ble kommersialisert av hans arbeidsgiver UOP i 1949 for å produsere en høyoktan bensin fra lavoktan nafta, og UOP prosessen er blitt kjent som Platformingprosessen. Den første Platformingenheten ble bygget i 1949 ved raffineriet til Old Dutch Refining Company i Muskegon, Michigan. I årene siden har mange andre versjoner av prosessen blitt utviklet av enkelte av de store oljeselskapene og andre organisasjoner. I dag kommer hoveddelen av verdens bensinproduksjon fra den katalytiske reformingprosessen. Kjemi. Før reaksjonskjemien til de katalytiske reformingprosessene som blir brukt i petroleumraffinerier blir diskutert, vil typisk nafta brukt som utgangsstoff for katalytisk reforming bli diskutert. Typiske nafta utgangsstoffer. Et oljeraffineri omfatter mange operasjoner og prosesser. Den første operasjonen i et raffineri er destillasjon av råoljen som blir raffinert. Det flytende destillatet er kallt nafta og vil bli en viktig komponent av raffineriets bensinprodukter etter at det er videre prosessert i en katalytisk hydrodesvoveler for å fjerne svovel-holdige hydrokarboner og en katalytisk reformer for å reformere dets hydrokarbonmolekyl til mer komplekse molekyler med et høyere oktantall. Nafta er en blanding av svært mange ulike hydrokarbonforbindelser. Bestanddelene har kokepunkter mellom 35 °C og 200 °C, og det inneholder parafin, naften (sykliske parafiner) og aromatiske hydrokarboner fra disse som inneholder 4 karbon atomer til de som inneholder 10 eller 11 karbonatomer. Nafta fra råoljedestillasjon blir ofte videre destillert for å produsere en "lett" nafta som inneholder mest (men ikke bare) hydrokarboner med 6 eller færre karbonatomer og en "tung" nafta som inneholder mest (men ikke bare) hydrokarboner med mer enn 6 karbonatomer. Tungnafta har et start kokepunkt på 140 til 150 °C og slutt kokepunkt på 190 til 205 °C. Nafta fra destillering av råolje er referert til som "straight-run" nafta. Det er straight-run tung nafta som vanligvis prosesseres i en katalytisk reformer fordi lett nafta har molekyl med 6 eller færre karbonatomer som, når reformed, tendens til å crack til butan og lavere molekylvekt hydrokarboner som ikke er brukbare as høyoktan bensin blending komponenter. Also, molekylet med 6 karbonatomer har tendens til å danne aromater som er uønsket because offentlige miljøbestemmelser i mange land begrenser mengden av aromater (spesielt benzen) som bensin kan inneholde. Det må bemerkes at det er mange typer av petroleum felter og hver råolje har unik sammensetning eller "assay". Dessuten prosesserer ikke alle raffinerier samme råolje og hvert raffineri produserer sin egen straight-run nafta med sin egen unike start og slutt kokepunkt. Nafta er en generisk term heller enn en spesifikk term. Noen raffinerinaftaer omfatter olefiner, som naftaer fra Cracking og coking prosesser brukt i mange raffinerier. Noen raffinerier kan også desvovle og katalytisk reforme disse naftaer. Men for det meste, katalytisk reforming er hovedsakelig brukt på straight-run tung nafta, som disse i tabellen over, fra destillering av råolje. Reaksjonskjemi. Det er ganske mange kjemiske reaksjoner som foregår i den katalytiske reformingprosessen, og alle med bruk av katalysator og høyt partialtrykk av hydrogen. Avhengig av type eller versjon av katalytisk reforming og ønsket reaksjonskompleksitet, varierer reaksjonsforholdene fra temperaturer på 495 til 525 °C og fra trykk på 5 til 45 atm. Vanlig brukt katalytisk reforming katalysatorer inneholder edle metaller som platina og/eller rhenium, som er svært sårbare for katalysatorforgiftning av svovel og nitrogen forbindelser. Derfor blir alltid nafta utgangsstoff pre-prosessert i en hydrodesvovling enhet som fjerner både svovel og nitrogenforbindelser. Hydrocracking av parafiner er bare en av de overnevnte fire vanligste reforming reaksjoner som forbruker hydrogen. Isomerisering av normalparafiner verken forbruker eller produserer hydrogen. Men både dehydrogenering av naftener og dehydrosyklisering av parafiner produserer hydrogen. Netto produksjon av hydrogen i katalytisk reforming av petroleum nafta varierer fra 50 til 200 kubikkmeter hydrogengass (0 °C og 1 atm) per kubikkmeter flytende nafta utgangsstoff. I mange petroleumraffinerier forsyner netto hydrogen produsert i katalytisk reforming en betydelig andel av hydrogen brukt andre steder i raffineriet (for eksempel i hydrodesvoveliseringsprosesser). Prosessbeskrivelse. Den hyppigst brukte type katalytisk reforming enhet har tre reaktorer, hver med permanent lag av katalysator, og all katalysator blir regenerert "in situ" ved rutine katalysator regenerering nedstegning hver 6. til 24. måned. En slik enhet kalles semi-regenerativ katalytisk reformer (SRR). Enkelte katalytisk reforming enheter har en ekstra "reserve" eller "sving" reaktor og hver reaktor kan bli individuelt isolert slik at enhver reaktor kan undergå regenerering på stedet mens de andre reaktorene er i operasjon. Når den ene reaktor er regenerert, erstatter den en annen reaktor som, i sin tur, blir isolert slik at den kan bli regenerert. Slike enheter, kallt "syklisk" katalytisk reformere, er ikke vanlige. Den mest moderne type av katalytiske reformere er kallt continuous catalyst regeneration reformers (CCR). Slike enheter er karakterisert ved kontinuerlig in-situ regenerering av noe av katalysatoren i en spesiell regenerator, og ved kontinuerlig tilførsel av regenerert katalysator til de aktive reaktorene. Per 2006 var to CCR versjoner tilgjengelig: UOP's CCR Platformer prosess og Axen's Octanizing prosess. Installasjon og bruk of CCR units er raskt økende. Mange of de tidligste katalytisk reforming enheter (på 1950- og 1960-tallet) var non-regenerative ved at de ikke hadde in situ katalysator regenerering. Svært få, hvis noen, katalytiske reformere i drift i dag er non-regenerative. Prosessdiagram under viser en typisk semi-regenerative katalytisk reforming enhet. Schematic diagram of a typical semi-regenerative katalytisk reformer unit in a oljeraffineri Flytende påfyll (nede til venstre i diagrammet) blir pumpet opp til reaksjonstrykk (5 til 45 atm) og går sammen med en strøm av hydrogen-rik resyklert gass. Den flytende-gass blandingen blir forvarmet ved å føres gjennom en varmeveksler. Den forvarmede blandingen blir så totalt fordampet og varmet til reaksjonstemperatur (495 til 520 °C) før de fordampede reaktantene går inn i første reaktor. I det reaktantene strømmer gjennom et lag av katalysator i reaktoren, er hovedreaksjonen dehydrogenering av naftener til aromater (som beskrevet over) som er endoterm og resulterer i stor temperatursenkning mellom inntak og utløp of reaktoren. For å opprettholde nødvendig reaksjonstemperatur og reaksjonshastighet, blir den fordampede strømmen igjen oppvarmet i andre fired heater før det strømmer gjennom andre reaktor. Temperaturen avtar igjen i andre reaktor og fordampet strøm må igjen oppvarmes i tredje fired heater før det strømmer gjennom tredje reaktor. As vaporized strøm fortsetter gjennom tredje reaktor, avtar reaksjonshastigheten og reaktorene blir derfor større. Samtidig blir mengden av nødvendig oppvarming mellom reaktorene mindre. Vanligvis er tre reaktorer alt som er nødvendig for å oppnå ønsket ytelse for katalytisk reforming enheten. Noen installasjoner bruker tre separate fired heaters som vist i skjematisk diagram og some installasjoner use a single fired heater med tre separate heating coils. De varme reaksjonsproduktene fra tredje reaktor blir delvis avkjølt ved strømning gjennom varmeveksleren hvor råstoff til første reaktor er forvarmet og så strømmer gjennom en vannavkjølt varmeveksler før den strømmer gjennom trykkontroll (PC) til gasseparator. Mesteparten av den hydrogenrike gassen fra gass separator vessel returns til suction of the recycle hydrogen gasskompressor og netto produksjon av hydrogenrik gass fra reforming reaksjonene blir eksportert for bruk i andre raffineriprosesser som forbruker hydrogen (som hydrodesulfurization enheter og/eller en hydrocracker enhet). Flytende fra gasseparator vessel blir ført til en fractionating column kallt en "stabilizer". Overhead avgassprodukt fra stabilizer inneholder biproduktene metan, etan, propan og butan gass produsert by hydrocracking reaksjonene as explained i above discussion of reaksjon kjemi til en katalytisk reformer, og det kan også inneholde hydrogen. Avgassen is routed to the raffineriets sentral gassprosesseringsanlegg for fjerning og gjenvinning av propan og butan. Restgass etter slik prosessering blir del av raffineriets brenselgass system. Sluttprodukt fra stabilizer er høyoktan flytende reformat som vil bli en komponent av raffineriets produkter av bensin. Katalysatorer og mekanismer. De fleste katalytisk reformingkatalysatorer inneholder platina eller rhenium på en silika eller silika-alumina supportbase, og noe inneholder både platina og rhenium. Frisk katalysator blir klorert før bruk. Edelmetallene (platina og rhenium) er regnet for å være katalytiske sites for dehydrogeneringsreaksjonene, og klorerte alumina gir syre sites som er nødvendig for isomerisering, syklering og hydrocrackingsreaksjonene. Aktiviteten til katalysatoren i en semi-regenerativ katalytisk reformer blir redusert over tid ved drift av karbon koks avleiring og kloridtap. Aktiviteten til katalysatoren kan regenereres periodisk eller gjenvunnet ved in situ høy temperatur oksidasjon av koksen etterfulgt av klorinering. Som nevnt over blir semi-regenerative katalytiske reformere regenerert omtrent en gang per 6 til 24 måneder. Normalt kan katalysatoren regenereres kanskje 3 eller 4 ganger før den må returneres til produsent for gjenvinning av det kostbare platina og/eller rheniuminnholdet. Hanne Braathen. Hanne Braathen (født 1955) er en norsk politiker for Senterpartiet. Hun var ordfører i Storfjord kommune i Troms fra 2003 til 2011. Marit Aslaksdatter Sara. Marit Aslaksdatter Sara (født 1792, død 26. februar 1870) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømte av Høyesterett til 2 års straffarbeid. Ellen Andersdatter Utsi. Ellen Andersdatter Utsi (født 1835, død ukjent) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til 6 års straffarbeid. Hun sonet hele dommen og flyttet i 1882 til Karesuando i Sverige. Fluxus. Fluxus er betegnelsen på en internasjonal kunstbevegelse som først gjorde seg gjeldende i 1962. Ideen var å samle avantgardeartistene i Europa. Bevegelsen spredde seg raskt til USA. Fluxus hadde ingen samlende profil, men bevegelsen som sådan dyrket blant annet dadaismen. Til kretsen av de mest kjente fluxartistene hører John Cage, Joseph Beuys, Wolf Vostell, Nam June Paik, og Yoko Ono, men bevegelsen vokste til å omfatte langt flere, var tverrkulturell og diffus, og uten noe formelt medlemskapsregister. Innflytelsen på samtidskunsten og spesielt konseptkunsten, var formidabel. Ordet fluxus er hentet fra latin og betyr «å flyte». Den svenske folkloristen Bengt af Klintberg skrev i 2006 en liten håndbok på 127 sider om "Svensk fluxus". Se også. Ono, Yoko: "Grapefruit". (Tokyo 1964, New York & London 1970). Fred Flakstad. Fred Flakstad (født 29. mai 1965) er en norsk politiker (Ap) og ordfører i Torsken kommune i Troms fylke. Peder Olsen Kautokeino. Peder Olsen Kautokeino (født 1817, død 23. mai 1859) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til 12 års straffarbeid. Han døde i fengselet. Ishockey-VM 2005 (kvinner). Ishockey-VM 2007 for kvinner ble arrangert for niende gang. Sverige var vertsnasjon og kampene ble spilt i Linköping og Norrköping i perioden 2. – 9. april. USA tok sitt første verdensmesterskap de beseiret Canada, som hadde vunnet de åtte tidligere VM-turneringene, med 1-0 i finalen. Aslak Pedersen Rist. Aslak Pedersen Rist (født 1822, død 11. mars 1860) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Han døde i fengselet. Thomas Andersen Eira. Thomas Andersen Eira (født 20. oktober 1836) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Han ble benådet i 1865. Doris Jørns. Doris Lillian Jørns (født 9. februar 1915 i Tønsberg) er en norsk populærforfatter. Hun flyttet til Selbak. Jørns har tegneskole med fargelære samt utdannelse i kunststopping. I mange år levde hun av det. Hun uttalte selv om det: «Skrive har jeg visst gjort bestandig» og «Å skrive er som å ha et håndarbeide». I Romantikk nr. 845 for 1961 forfattet Jørns hovedhistorien: "Hun var hans ønskedrøm". I 1990 hadde hun skrevet 183 hovedfortellinger i Romantikk, drøye 30 føljetonger, leilighetssanger og en del artikler. Flere av hennes føljetonger fra Romantikk er sendt ut som pocketbøker i "Stjerneserien". Doris Jørns' manuskripter ble i starten skrevet med hånd, i stilbøker, og trengte nok å bearbeides innen de kunne trykkes. Hun hadde imidlertid en stil og en tone som passet svært godt i Romantikk, og var meget populær blant leserne. Aslak Olsen Somby. Aslak Olsen Somby (født 1793, død 15. februar 1868) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Han ble benådet i 1863. Anders Pedersen Bær. Anders Pedersen Bær (født 16. juli 1826, død 12. november 1882) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Han ble benådet i 1863. Elen Andersdatter Spein. Elen Andersdatter Spein (født 1802, død 2. juni 1871 i Skjervøy) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Hun ble benådet i 1864. Hun var gift med Mathis Jacobsen Hætta. Kirsten Andersdatter Spein. Kirsten Andersdatter Spein (født 11. januar 1815, død 29. august 1899) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Hun ble benådet i 1864. Lukas Moodysson. Karl Frederik Lukas Moodysson (født 17. januar 1969 i Lund) er en svensk filmregissør, manusforfatter og forfatter. Han er gift med Coco Moodysson. Lukas er utdannet ved Dramatiska institutets regiutdannelse. Lukas Moodysson anses av visse å være Sveriges fremste filmregissør på 1990- og 2000-tallet. Sammen med Peter Birro har han også skrevet manus til Geir Hansteen Jörgensens film "Det nya landet" fra 2000. Han har også skrevet en del bøker; han fikk sin første diktsamling publisert 17 år gammel. Som ung var Moodysson medlem i den litterære grupperingen Malmöligan. Moodyssons neste film, kommer til å bli engelskspråklig og utspilles i New York, den spilles inn i New York, Thailand, Filippinene og Trollhättan. Anne Henriksdatter Sara. Anne Henriksdatter Sara (født 1797, død 16. desember 1870) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Hun ble benådet i 1864. Hun var gift med Aslak Mortensen Skum. Marit Jonsdatter Sara. Marit Jonsdatter Sara (født 1830, død 10. april 1901) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til livsvarig straffarbeid. Hun ble benådet i 1864. Wilderness Road. Wilderness Road var nybyggernes vanlige rute til Kentucky i over 50 år. I 1775 laget Daniel Boone en løype for Transylvania-kompaniet fra Fort Chiswell i Virginia, gjennom Cumberland Gap og inn i det sentrale Kentucky. Den ble senere forlenget med indianernes løyper, slik at den strakte seg helt til Falls of the Ohio i Louisville. Wilderness Road var steil og tøff, og kunne bare benyttes til fots eller på hest. På tross av de ugunstige forholdene ble den benyttet av tusenvis av mennesker. I 1792 bevilget den nye lovgivningsmakten i Kentucky penger til oppgradering av veien. I 1796 ble det åpnet en forbedret allværsvei for vogner og forsendelser. Veien ble nedlagt omkring 1840, men moderne motorveier følger idag mye av dens opprinnelige rute. Cumberland Gap. Cumberland Gap (også kjent som Cumberland Water Gap) er en passasje gjennom Cumberland Mountains, som er en del av Appalachene. Den har en viktig posisjon i amerikansk historie for sin rolle som hovedpassasje gjennom de sentrale Appalachene; det var en viktig del av Wilderness Road. Passasjen ble lenge brukt av indianerne, men ble gjort mer tilgjengelig for pionerer da Daniel Boone brukte 35 øksemenn til å gjøre den videre. Dette førte til at pionerer kunne bruke vogner på sine reiser til vestgrensene av Kentucky og Tennessee. Geografi. Cumberland Gap er lokalisert like nord for punktet hvor dagens delstater Kentucky, Tennessee og Virginia møtes. Den nærliggende byen Cumberland Gap har tatt sitt navn fra passasjen. Passasjen ble opprinnelig formet av en urgammel bekk som strømmet sørover. Den banet vei gjennom terrenget som ble presset opp og formet fjellene. Etterhvert som terrenget steg, endret bekken retning og begynte å strømme inn i Cumberland River i nord. Passasjen ble brukt av indianerne og vandrende dyreflokker. Carl Johan Ruth. Carl Johan Ruth (død 8. november 1852) var en svensk handelsmann som etablerte seg i Kautokeino, han var en av de to som ble drept av opprørerne under «Kautokeinoopprøret» 8. november 1852. Carl Johan Ruth fikk i 1844 tillatelse til å drive gjestgiveri og landhandel i Kautokeino, dette var første bevilling til sådant i Kautokeino. Ruth var gift med Hansine Ruth (f. Holmboe), de hadde to barn. Hansine var gravid under opptøyene, og barn nummer tre ble født i sommeren 1853. Rasmus Rasmussen Spein. Rasmus Rasmussen Spein (død 1853) var en same som ble dømt til 2 års straffarbeid etter et opprør under en konfirmasjonsgudstjeneste i Skjervøy i 1851. Denne hendelsen var en forløper til «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hans kone, Inger Andersdatter Spein ble dømt for medvirkning i «Kautokeinoopprøret». Rasmus Rasmussen Spein satt fengslet i Kristiania og døde der i 1853. Waldemar Sommerfelt. Sommerfelt døde bare 34 år gammel under spanskesyken. Inger Andersdatter Spein. Inger Andersdatter Spein (født 1830, død 28. februar 1883) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble 14. februar 1854 dømt av Høyesterett til åtte måneders straffarbeid. 26. februar 1851 hadde hun giftet seg med Rasmus Rasmussen Spein som ble fengslet noen måneder senere. Lu Dingyi. Lu Dingyi (kinesisk: 陆定一; pinyin: "Lù Dìngyī"; født 9. juni 1906 i Wuxi i Jiangsu i Kina, død 9. mai 1996) var en kinesisk kommunistisk politiker og karismatisk lederskikkelse. Levned. Han ble utdannet ved Jiaotong-universitetet i Shanghai. Lu Dingyi var medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti fra 1956 til 1969, og også stedfortredende statsminister, ble arrestert i 1968 under Kulturrevolusjonen og utrensket. Resten av Maos liv måtte han tilbringe i fengsel. Senere ble han rehabilitert ved å bli gitt nye ledende poster i Partiet fra 1978. Lu Dingyis tanker offentliggjort "post mortem". Over i april 2007 ti år etter hans død frigav kommunistpartiets ledere pro-demokratiske refleksjoner som Lu Dingyi hadde gjort seg mot slutten av sitt liv. Refleksjonene var blitt nedtegnet av hans sønn Lu De i 1990-årene, og ble offentliggjort i partitidsskriftet "Yanhuang Chunqiu". Lu Dingyi mente ifølge nedtegnelsene at Partiet burde gå inn for frihet og demokrati fordi intellektuelle var tilhengere av slike tanker, og Partiet trenger de intellektuelles oppslutning. Han mente at kunstnere og forskere burde innrømmes betydelig rom til å uttrykke seg selv som de selv ville, så lenge de ikke utfordret kommunistpartiets lederrolle. Han mente også at Partiet måtte bevege seg i retning av en form for åpne valg. "«Hvis vi skal ha demokrati, er valg det viktigste»." Han mente også at Partiet ikke kunne opptre «både som aktør og dommer» når det gjaldt korrupsjon. Den dømmende oppgaven tilkommer offentligheten, dette er «et grunnleggende trekk ved demokratiet». Yen Chia-kan. Yen Chia-kan (tradisjonell kinesisk: 嚴家淦, forenklet kinesisk: 严家淦, pinyin: "Yán Jiāgàn", eller "Yen Chia-jin", født 23. oktober 1905 i Suzhou i Jiangsu i Kina, død 24. desember 1993 i Taipei), bedre kjent som C. K. Yen, etterfulgte Chiang Kai-shek som president for Republikken Kina etter Chiangs død 5. april 1975. Han satt ut det som var igjen av Chiangs periode til 20. mai 1978. Han ble utdannet kjemiker ved St. John's University i Shanghai. Yen var tidligere også finansminister og guvernør for provinsen Taiwan. Han ble statsminister i 1963, og visepresident i 1966 (med gjenvalg 1972). Han overtok som president i 1975, og ble i 1978 etterfulgt av sin forgjengers sønn. Etters sin presidentsperiode var Yen formann for Rådet for kinesisk kulturell renessanse og formann for styret for Det nasjonale palassmuseum til 1991. Li Tsung-jen. Li Tsung-jen (tradisjonell skrift: 李宗仁, pinyin: "Lǐ Zōngrén", Wade-Giles: "Li Tsung-jen", født 13. august 1890 i landsbyen Xixiang ved Guilin i provinsen Guangxi i Kina, død 13. januar 1969 i Beijing), også kalt Delin (德鄰), var en fremtredende krigsherre i Guangxi og militær kommandør i Kuomintang (KMT) under den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Han var visepresident og i en kortere periode fungerende president for Republikken Kina under 1947-konstitusjonen. Li ble kommunistsympatisør og flyttet fra Taiwan til Beijing med Zhou Enlais støtte den 20. juli 1965. Tokyoprosessen. Tokyoprosessen var en krigsforbrytelsesrettssak etter andre verdenskrig mot 28 ledende japanske politikere og militære fra den 3. mai 1946 til den 12. november 1948. Anklagene lød på fredsbrudd, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeligheten i en spesialdomstol opprettet av de allierte, ved navn "Det internasjonale militærtribunalet for Det fjerne Østen". Blant sakene man gransket, var Nanjingmassakren. Samtlige tiltalte ble funnet skyldige, og syv av dem ble dømt til døden ved hengning, deriblant Hideki Tojo. At ikke flere, som for eksempel keiser Hirohito, ble tiltalt, hang sammen med de alliertes, og framfor alt USAs, ambisjon om å raskt normalisere livet i Japan uten å skape for stor motstand mot okkupasjonsmakten. Lingnanuniversitetet. Lingnanuniversitetet (kinesisk: 嶺南大學= i Kanton (Guangzhou) i Kina var et privat universitet grunnlagt av en gruppe amerikanske protestantiske misjonærer i 1888. Det hadde opprinnelig navnet Canton Christian College (格致書院). I 1903 ble det kinesiske navnet endret til 嶺南學堂 i Macao. I 1916 ble det kinesiske navnet endret igjen, til 嶺南大學, som colleget utviklet seg til fullt universitet. I 1927 gikk ledelsen over på kinesiske hender, og det engelske navnet ble endret til Lingnan University, en oversettelse av det kinesiske navnet. I løpet av 1930-årene fikk Lingnan internasjonalt ry. En gren for jordbruksstudier ble opprettet på øya Hainan i 1933. Universitetet flyttet rundt flere ganger. Det flyttet til Macao i 1900 for å unnslippe repressive tiltak iscenesatt av Qing-regjeringen. Det var tilbake i Guangzhou i 1904. Under krigen mot Japan måtte det flytte på seg flere ganger i 1930- og 1940-årene. I 1937 var det havnet i Hongkong ettersom japanerne okkuperte Guangzhou, og i 1942 til Shaoguan i det nordlige Guangdong, de japanerne okkuperte Hongkong. Etter annen verdenskrig kunne det endelig vende tilbake til Guangzhou. I 1953 ble Lingnan inkorporert i Sun Yat-sen-universitetet. Folk fra universitetet som flyktet unna kommunistene, grunnla "Lingnan College" i Hongkong i 1967. Dette ble oppgradert til universitet i 1999: Lingnan University (Hongkong). Jilinuniversitetet. Jilinuniversitetet (JLU – kinesisk: 吉林大学, pinyin: "Jílín Dàxué") er et statlig universitet grunnlagt i 1946 i Harbin i Kina. Det har skiftet navn flere ganger, og dets hovedcampus er også blitt flyttet. Universitetet har nå sitt tilhold i byen Changchun, hovedstad for provinsen Jilin. Universitetet hadde i 2005 over 60 000 studenter og over 15 000 vitenskapelig ansatte. Bao'an (Shenzhen). Bao'an (kinesisk: 宝安区 pinyin: "Bǎo'ān Qū") er et av seks distrikter i Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er ett av de to sistriktene som ligger utenfor "Shenzhen Special Economic Zone". Det andre er Longgang. Med 5 millioner innbyggere er Bao'an Shenzhens største distrikt. Administrative enheter. thumb Lufthavn. I dette distriktet ligger Shenzhen Bao'an International Airport (深圳宝安国际机场). Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Shaxi. Shaxi (kinesisk: 沙溪镇) er en by og en storkommune i byprefekturet Zhongshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den dekker et areal på 55 kvkm og har en befolkning (2006) på 162 000, hvorav 100 000 er arbeidere tilflyttet fra landets indre. Det er beregnet at ca 70 000 utenlandskinesere kan spore sine røtter tilbake til Shaxi. Byen er et av de ledende produksjonssentra for fritidsklær i verden, med stor produksjon av "blue jeans" og skjorter av forskjellig slag. En av verdens største handelsmesser for "casual wear" arrangeres her årlig, "Chinese International Casual Wear Trade Show" (中国休闲服装博览会). Arbeidsforholdene ved fabrikkene her ble utsatt for kritisk granskning i dokumentarfilmen "China Blue" i 2006. Derung. Derung (哈尼族 pinyin: "Hānízú") er ett av de aller minste av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 er det 7.426 av dem i Kina, for det meste i det autonome fylke Gongshan for derung- og nu-folkene og i det autonome prefektur Nujiang Lisu, begge nordvest i provinsen Yunnan. Li Yuan-zu. Li Yuan-zu (født 24. september 1923 i Pingjiang i Hunan i Kina) er en taiwankinesisk politiker tilhørende Kuomintang. Han var visepresident for Republikken Kina fra 1988 til 1996. Inge Eberg Johansen. Inge Eberg Johansen (født 5. august 1936 på Nøss i Andøy, bosatt i Hadsel) er en norsk forfatter. Hans debutroman het "Krig i kalosjar". Han har óg publisert en lang rekke mindre artikler med lokalhistorisk innhold, i første rekke selvopplevd. Simatai. Simatai (kinesisk: 司马台, pinyin: " Sīmǎtái ") er en seksjon av Den store kinesiske mur. Den er 120 km nordøst for Beijing, nord i fylket Miyun, som utgjør en del av byprovinsen Beijing. Denne delen av muren er blant de få der man fortsatt kan se opprinnelige deler av muren som den fremsto under Ming-dynastiet. Simatai-partiet av den kinesiske mur er 5,4 km lang og har 35 tårn. UNESCO har gjort Simatai-delen av muren til del av Verdensarven. Monumenta Serica. "Monumenta Serica" er et vitenskapelig sinologisk fagtidsskrift grunnlagt i 1934 ved det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing av pater Franz X. Biallas S.V.D. (1878–1936). Det måtte etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i 1949 redigeres og utgis annensteds fra, og har nå sitt tilholdssted i Sankt Augustin i Tyskland. Det befatter seg med alle aspekter og faser ved Kina materielle og åndelige kultur, og – som dets kinesiske navn antyder (Huayi xuezhi – vitenskapelig tidsskrift om Kina og tilgrensende land), også med andre asiatiske kulturer særlig med den mongolske og den tibetanske. Tidsskriftet utkommer årlig, og språkene som benyttes er engelsk, tysk, fransk og kinesisk. Joseph Gan Junqiu. Joseph Gan Junqiu (kinesisk: 甘俊邱, pinyin: "Gān Jùnqiū", født 4. april 1964 i Guangdong i Folkerepublikken Kina) er katolsk erkebiskop av Guangzhou i Kina. Gan Junqiu fikk sin presteutdannelse ved Det sentrale og sørlige Kinas teologisk-filosofiske seminar i Wuhan i provinsen Hubei, og ble presteviet i 1991. Han underviste og var studierektor og rektor for almene anliggender ved presteseminaret i Wuhan frem til 2000. Da vendte han tilbake til Guangzhou hvor han ble kansellist og direktør for komiteen for kirkelig eiendom i kurien. Han er den første biskop i den sørkinesiske metropolen Guangzhou på mange år som er anerkjent både statlig av Folkerepublikken Kinas religionsmyndigheter og kirkelig av Paven. Godkjennelsene var i orden i slutten av 2006, seks år etter forgjengeren, den kinautnevnte biskop James Lin Bingliang, døde. Men ordinasjon og innsettelse ble forsinket på grunn av komplikasjoner rundt spørsmålet om hvem som skulle være de ordinerende biskoper og dermed manglende vigselsgodkjenning fra det regjeringsdirigerte katolske patriotiske forening. Ordinasjonstillelsen ble ikke gitt før 21. november 2007. Ordinasjon og embedsinnsettelse fulgte 4. desember 2007 i Guangzhous katolske domkirke, hovedkonsekrator var den pavelig approberte og regjeringsanerkjente biskop John Fang Xingyao av Linyi. Biskop Gan har engasjert seg for å få tilbakeført eller erstattet konfiskert katolsk eiendom; i selve storbyområdet Guangdong var det ved hans tiltreden kun en stor kirke (katedralen), én svært liten kirke og et enda mindre kapell. Jean Lefeure. Jean Lefeuvre (født 1922 i distriktet Sarthe i Frankrike) er en fransk jesuitt og sinolog. Han trådte inn i jesuittordenen i 1940, og spesialiserte seg innen sinologi. Han ankom Beijing i 1947, og ble året etter den første jesuitt som fikk studere ved Pekinguniversitetet. Jean Lefeuvre fikk oppleve den kommunistiske seier i byen, og opparbeidet gode relasjoner med de nye makthavere. Men han ble utvist fra Folkerepublikken i 1952. Han har virket i Frankrike, Beijing, Shanghai og Taiwan, og spesialiserte seg på formidling av kinesisk åndelig intuisjon innen kinesisk språk, kunst, politikk og religion. Halvor Roll. Halvor Roll (født 30. mars 1929 i Trondheim, død 30. mars 2008) er en norsk lyriker, bosatt i Son. Han debuterte i 1967 med romanen "Barnekrigen", og har skrevet i alt 18 diktsamlinger, hvorav noen gjendiktninger: av Adonis, Pablo Neruda og Aimé Cesaire. Hans samlede dikt utkom i 1999. Reidar Brodtkorb. Reidar Brodtkorb (født 30. juni 1909 i Vardø, død 1981 i Kragerø) var en norsk barnebokforfatter. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Rokkesteinen" (1967), og for ytterligere seks bøker til og med 1974. Han var også keramiker. Brodtkorbs eiendom "Stabbestad" ved Kragerø var en særegen plass, hvor han holdt både ørner og ulver, og hadde en egen kirke på eiendommen. Gerd Dahlberg. Gerd Dahlberg (født 11. mai 1926,død 23. oktober 1983 i Bodø) er en norsk forfatter og spesialpedagog fra Borge på Vestvågøy. Hun debuterte i 1959 med "Gro Lofotjente", og skrev i alt seks bøker på Gyldendal forlag. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Gråt da vel" (1977). Trilogien om "Glad-Marit" (1979–81) ble skrevet i opposisjon til 70-tallets problematiserende barnelitteratur. Chionopsychinae. Chionopsychinae er en artsfattig gruppe av sommerfugler som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Det er bare kjent to arter fra Afrika, som er regnet som kanskje de mest primitive medlemmene av familien Lasiocampidae. Utseende. Hannen av "Chionopsyche montana" er en hvit spinner med korte, runde vinger. Antennene er ganske smalt fjærformede. Fasettøynene er forholdsvis store. Den har en brun tverrstripe på oversiden av forvingene, ellers er den helt hvit. Levevis. "Chionopsyche montana" lever i ganske stor høyde i fjellene i Øst-Afrika. Arten ble beskrevet fra Kilimanjaro i Tanzania. Karin Lorentzen. Karin Lorentzen (født 21. mai 1939) er en norsk barnebokforfatter. Hun debuterte i 1975 med "Mette midtimellom", og har skrevet i alt åtte bøker. Kamp mot sykdom og mestring av sorg er et sentralt tema i de tidligste bøkene. Trilogien om Silje og hesten hennes ("Den hvite hesten", "Zorbas sønn" og "Min venn Zorba", 1987-92) skildrer en ung jentes modning og utvikling. Hennes eneste roman for voksne, "Det hendte meg et barn " (1983) skildrer morsfølelser knyttet til en etterlengtet datter, etter å ha mistet to barn. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for "Stine Stankelben" (1976). Hennes bøker er oversatt til finsk, svensk, dansk, tysk, nederlandsk og fransk. Aka Høegh. Aka Høegh (født 16. desember 1947 i Qullissat) er en grønlandsk billedhugger. Hun regnes som en av de mest betydningsfulle nålevende grønlandske kunstnerne. Hennes fulle navn var Nukardleq Najâraq Eva Høegh. Aka vokste opp i Qaqortoq, sammen med åtte søstre. Hun hadde allerede fra barndommen interesse for kunst. Moren kom fra Kangaamiut ved Maniitsoq (Sukkertoppen), som lenge har hatt et kunstnermiljø, og faren bygde et verksted til henne. Hun hadde tidlig kontakt med framstående grønlandske kunstnere. Jens Rosing oppmuntret henne og ga henne tegneutstyr, og Hans Lynge var hennes læremester. Gjennom sine studier ved kunstakademiet i København jobbet hun også tett sammen billedhuggeren Robert Jacobsen. Hun har også selv undervist ved Kunstskolen i Nuuk. Også den danske maleren Bodil Kaalund har vært mentor for henne. I starten jobbet hun mest med koldnålsraderinger, men tok også i bruk andre teknikker, og har særlig tatt i bruk naturmaterialer. Hun har hatt en rekke dekorasjonsdoppdrag i kirker. Hun har bl.a. lagd korset og døpefontenen i Maniitsoq kirke, og alteret, døpefontenen og loftet i Ammassalik kirke. I Jakobskirken i Roskilde har hun utført frisene i sideskipet. Et av hennes mest iøynefallende verk er «Sten og menneske», en serie med (i dag) ca. 50 skulpturer rundt omkring i byen Qaqortoq. I 1993–94 ble prosjektet startet av 18 nordiske kunstnere, men det er senere lagd flere. Skulpturarbeidene har som mål å få fram menneskeansikter i stein, og nesten hvert år kommer ulike kunstnere fra Grønland, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland for å lage nye skulpturer. I tillegg har hun har flere andre oppdrag, som design av frimerker og illustrasjon av bøker. Hun har mottatt mange utmerkelser og legater; Jens Rosing. Jens Christian Rosing (født 28. juli 1925 i Jakobshavn, død 24. mai 2008), var en grønlandsk forfatter og illustratør. Han har bl.a. tegnet Grønlands riksvåpen i 1985: en stående isbjørn; og flere andre grønlandske frimerker. Han var sønn av den grønlandske forfatteren, presten og maleren Otto Rosing. Han mottok i 1979 Dansk forfatterforenings Faglitterære pris, og i 1985 Grønlands hjemmestyres kulturpris. Han har utgitt en lang rekke bøker om og fra Grønland. Noen av hans tekster er utgitt på norsk i antologien "Inuit, myter og sagn fra Grønland", 2006 Per Chr. Øiestad. Per Christian Øiestad (født 8. mars 1936) er en norsk lærer og skolebokforlegger. Øiestad var i mange år sjef for Gyldendals skolebokavdeling. Han har også skrevet flere lettlest-bøker, og teksten til noen billedbøker. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedpris for "Min første bibelbok" (1964), med tegninger av Reidar Johan Berle. Macromphalinae. Macromphalinae er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Disse spinnerne forekommer bare i den Nye verden, men det er tallrike arter i Sør-Amerika. De er gjerne hvite eller grå på farge og kan kjennes på at beina er kledt med lang, tett «pels» og virker dermed meget kraftige. Noen arter i slektene "Euglyphis" og "Tolype" har larver som er kledt med neslehår som kan gi utslett eller hudskader om man kommer i kontakt med dem. Det er kjent ca. 15 ulike slekter. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 24 – 60 mm), tettbygde, hvite, grå eller brunlige spinnere, kroppen er kledt med tette, lange, pelsaktige hår. Særlig er beina påfallende hårete, gjerne i hvitt. Som hos andre Lasiocampidae er munndelene redusert. Hannen har nokså korte, fjærformede antenner. Vingene er forholdsvis små og avrundede. Der er kledt med temmelig løstsittende skjell, og det er vanskelig å håndtere dem uten at mange av skjellene faller av. Levevis. Larvene lever på forskjellige busker og trær, også bartrær. De er vanligvis såpass fåtallige at de ikke blir regnet som skadedyr, men kan i enkelte tilfeller gjøre litt skade på frukttrær og prydbusker. De voksne spinnerne flyr om natten, i tempererte strøk ofte langt utpå høsten. De kommer gjerne til lys og blir da sittende stille rundt lyset hele dagen. De er da svært passive og man kan plukke dem opp tilsynelatende uten at de reagerer i det hele tatt, men siden noen arter har irriterende neslehår bør man være forsiktig med å gjøre dette. Som de fleste andre spinnere tar de ikke næring til seg som voksne, men fly bare for å parre seg og legge egg. Amy Bruckner. Amy Ellen Bruckner (født 28. mars 1991 i Conifer i Colorado) er en amerikansk skuespiller og sanger som er mest kjent for rollen som Pim Diffy i Phil fra fremtiden. Hun har også stemmen til Haley Long i tegneserien Den amerikanske drage Jake Long, og har spilt i en del filmer. Personlig liv. Amy Bruckner ble født i Conifer i Colorado. Hennes far er tysk-amerikansk og hennes mor er amerikansk. Hun har en eldre søster ved navn Annye. Bruckner og hennes familie flyttet til California. Amy går på Athens Academy i Athens i Georgia. Jöns Jakob Berzelius. Jöns Jacob Berzelius (født 20. august 1779, død 7. august 1848) var en svensk kjemiker. Han oppdaget opptil flere grunnstoffer og lagde en atomvekttabell. Monroedoktrinen. Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner utviklet av James Monroe, som 2. desember 1823 proklamerte for Kongressen at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville De forente stater anse slike handlinger som fiendtlige. President James Monroe slo fast doktrinen som offisiell amerikansk politikk under sin syvende årlige "State of the Union Address" («Tale om unionens tilstand») til Kongressen, et skjellsettende øyeblikk i amerikansk historie i forhold til omverdenen og amerikansk utenrikspolitikk. Doktrinen ble innført som beskyttelse av flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase. Karl Lärka. Karl Lärka (født 24. juli 1892 på Sollerön, død 2. juni 1981) var en av Sveriges mest betydningsfulle dokumentarfotografer på 1900-tallet. Karl Lärkas store engasjement lå i å dokumentere for ettertiden den kulturen han så var i ferd med å forsvinne, Siljanbygdens bondekultur med jordbruk og skogsbruk, mennesker og historier. Han fotograferte mest i årene 1916-34, og kombinerte dette med foredragsturneer om Siljansbygden. Han dokumenterte også mange eldre mennesker historier, og var meget aktiv i bevegelsen for bevaring av kulturbygdene, som oppstod i Sverige på 1920-tallet, "hembygdsrörelsen". Drøyt 4 200 av Lärkas glassplater er i dag arkivert i Mora bygdearkiv. Karl Lärka som fotograf. Karl Lärkas bilder er preget av hans sterke engasjement for å dokumentere en kultur som var i ferd med å forsvinne. Han skildrer mennesker i arbeid, som bruker jorden eller skogen, bygger hus, vasker, lager mat eller poserer med arbeidshester. Han skildrer bryllup, husbygging og interiører med en sterk følelse for bildekomposisjon og kvalitet. Lärkas portretter har tydelig dokumentariske trekk. Menneskene avbildes i sin hverdag, ofte i positurer og med tilbehør de selv har valgt. De avviker markant mot den tidens studioportretter, som ofte var tilrettelagte portretter der folk kledde seg opp og skulle stå på en bestemt måte. Karl Lärka er med sin tilknytning til til arbeiderbevegelsen kjent som en "demokratisk fotograf". Han lot personene selv bestemme hvordan de skulle fremstå på bildet, om de skulle smile og hvordan de skulle være kledd. Lärkas dokumentariske arbeidsmetoder er også tydelige i hans nedtegnelser av eldre menneskers historier, en metode han kombinert med fotograferingen. I løpet av Karl Lärkas tid som fotograf gjennomgikk den fotografiske teknikken en rivende utvikling. På begynnelsen av 1900-tallet var den fotografiske filmen ikke oppfunnet, og som negativmateriale brukte man plater av glass, "glassplater", dekket med lysfølsom emulsjon. Bildene ble deretter kopiert over på lysfølsomt papir ved kontaktkopiering, der glassplaten ble lagt oppå papiret og belyst. Karl Lärka anskaffet sitt første kamera da han gikk på folkehøyskole. Senere gikk han over til et amerikansk kamera for større formater, som han kjøpte av en handelsmann som hadde tenkt å bruke det selv til å fotografere tyver i sin forretning på Sollerön. Han eksperimenterte tidlig med egne blandinger av magnesium og kaliumpermanganat for blitzfotografering og gjorde "omvendte" forstørrelser før forstørrelsesapparatene kom, ved å belyse fotopapiret gjennom kameralinsen. Når han senere fikk tilgang til forstørrelsesapparat, kopierte Lärka over bilder til finkornet spesialfilm for å kunne vise bilder i sitt skioptikonapparat (en forgjenger til lysbildefremviseren) på sina foredrag. Kameraene han arbeidet med, var et amerikansk storformatkamera for glassplater av formatet 13x18 tommer (33x46 cm) (Thornton-Pickard Snap-Shot, 1-1/80 sek), objektiv Aplanat B no 4 fra E Suter, Basel og separat hullblander (1:4 eller 1:8). Han brukte også tre mindre belgkameraer for formatet 10x15 cm. På sine eldre dager, da han hadde sluttet å fotografere profesjonelt, skaffet han et småbildekamera og tok både fargebilder og svart/hvitt-bilder. Barndom og oppvekst. Karl Lärka ble født i 1892 i Gruddbo på Sollerön. 13 år gammel fikk han undervisning av Uno Stadius som hadde folkehøyskole på Sollerön. Han innprentet betydningen av å dokumentere det han iakttok av kultur og historie. Familien hadde økonomiske bekymringer, noe som førte til at Karls far tok livet av seg i 1906. Denne hendelsen rammet Karl påtakelig, da han måtte påta seg en del av forsørgeransvaret gjennom skogsarbeid og arbeid på gården. Dermed var det først etter avtjent verneplikt han kunne begynne å legge egne planer for framtiden. Han tenkte på å bli byggmester og var en dyktig tegner, men hadde ikke økonomi til å gå i gang med slike studier. I 1915 begynte han i stedet sin utdannelse ved Bachmanska slöjdskolan i Hedemora. Der ble Karl Lärka kjent med rådmann Lars Trotzig, som oppfattet Lärkas begavelse og forsøkte å hjelpe ham til å få friplass på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Via kontaktene med Trotzig og senere Anders Zorn kom Lärka til å arbeide med restaurering av flere bygg. Han dokumenterte flere av dem, bl.a. restaureringen av Zorns Gammelgård. Lärkas på selv å utdanne seg til byggmester, mislyktes. Trotzig greide ikke å skaffe ham friplass. I stedet gikk Karl Lärka vinterkurs på Brunnsviks folkhögskola 1915-1917, der han ble god venn med kurskollegaen Dan Andersson. Inspirert av en annen kurskamerat, Johan Öhman, begynte Karl Lärka sammen med Öhman å fotografere bondekulturen på Sollerön. Ved å ta betalt for portrettbilder av studiekolleger, kunne Lärka etter hvert kjøpe sitt første eget kamera, et Agfa av enkel modell. Oppdragsarbeider og foredragsturneer. Etter kursene på Brunnsvik tok Lärka oppdrag som fotograf i ulike dokumentarsammenhenger. I 1919 fikk han i oppdrag av Dalarnas hembygdsförbund å dokumentere personer i Finngruvans by i Venjan. Selve prosjektet inngikk i en rasebiologisk undersøkelse. Lärkas egne synspunkter på rasebiologi er det ikke skrevet mye om. Det man vet, er at han ikke var så interessert i kategoriseringen av "dalfolket" i lang- og kortskaller, men heller lyttet til mennenes historier. Han var også kjent for sin respektløshet overfor overordnede, og tok et velkjent bilde av vennen Dan Andersson der han driver gjøn med de stockholmske etnologene i prosjektet. Karl Lärka forsøkte selv å få Nordiska museet til å foreta en inventering av Sollerö socken og forsøkte å få midler til å sammenstille sine egne nedtegnelser og fotografier. Han lyktes imidlertid ikke med noe av dette. Karl Lärka ble anerkjent som en dyktig fotograf, men det skulle ta mye lengre tid før hans sterke engasjement for å bevare og dokumentere Siljansbygdens bondekultur, fikk sin anerkjennelse. Lärka begynte nå også sine foredragsturneer. De begynte som visninger for venner og bekjente i bygdene omkring Siljan, ved hjelp av et såkalt skioptikon. For mange besøkende var det første gang de fikk se "kino". Etter hvert vokste virksomheten, og Lärkas forelesninger inngikk etter hvert i foredragsturnéer som ble organisert fra Stockholm med en mengde forskjellige foredragsholdere. Karl Lärka reiste på 1920-tallet over hele landet, iblant sammen med spelemannen Axel Myrman. Samtidig dokumenterte Lärka stadig både i skrift og med bilder, hjembygden på eget initiativ. I 1924 bistod han Gustaf Ancarkrona med å fotografere malerkunst fra Dalarna i forbindelse med en kommende utstilling og en planlagt bok. Ancarkrona ble syk under arbeidet, og kom seg aldri helt, slik at det ikke ble noe av boken. Materialet ble først utgitt med en doktoravhandling av Svante Svärdström, med Lärkas fargefotografier. Ekteskap og gravfeltet på Sollerön. Fram til 1926 bodde Karl Lärka på Lärkagården på Sollerön. I 1925 giftet han seg med Svea Romson og flyttet året etter inn i Rombogården i Östnor, som var eid av Sveas far, Erik Romson. Lärka fortsatte sin foredragsvirksomhet, noe ikke alle så på med blide øyne, da de mente at en gift mann burde være hjemme og arbeide på gården. På 1930-tallet gikk Lärkas kamera i stykker, og han hadde ikke råd til å anskaffe et nytt. Dermed sluttet han å dokumentere i det omfanget han tidligere hadde gjort. I forbindelse med oppdagelsen av det store vikinggravfeltet på Sollerön i 1928 ble Karl Lärka engasjert i å utforske og bevare det for ettertiden. Gravfeltet lå bare et steinkast fra huset som Karl og Svea hadde bygd seg på Klikten på Sollerön. Lärka brukte mye tid på å forsøke å beskytte området fra de forstyrrelsene som åkerbruk og steinrydding innebar. Arbeidet med landbruket, engasjementet for gravfeltet og den dårlige innteknte førte til at verken økonomien eller tiden strak til for ytterligere fotografering for Lärka. Han beholdt imidlertid sitt mørkerom i alle år. Karl Lärkas svigerforeldre gikk bort i 1930-årene, og sammen med kona fikk han fullt ansvar for Rombogården, en etter forholdene stor gård med mange melkekyr, hester, griser og geiter. Paret fikk aldri egne barn, og søskenbarna fra Hofors ble dermed velkomne gjester i sommermånedene. De fulgte også med til de setrene som fremdeles ble brukt til dyrene på gården. En av disse var nettopp stugan på Klikten. I 1940-, 1950- og 1960-årene drev Karl og kona gården selv, i senere år uten hjelp og ofte med knappe ressurser. Det kunne bli både tungt og slitsomt, og Lärkas oppfinnerevner var formodentlig til god hjelp. Han hadde tidligere bygd mye av fotoutstyret selv, og utviklet tekniske løsninger for ulike typer problemer. Disse erfaringene brukte han også i gårdsarbeidet. Anerkjennelse. Karl Lärkas store anerkjennelse som dokumentarfotograf og folkelivsskildrer kom i 1964, da Zornmuseet stilte ut bildene hans. Deretter fulgte en utstilling i Stockholm 1958, fulgt av flere utstillinger på 1970-tallet, blant annet en i Oslo. Mens han fremdeles levde utkom i 1974 boken "Karl Lärkas Dalarna" med en del av hans fotografier, men Karl var selv skuffet over kvaliteten på fotografiene. Karl Lärka døde i 1981, 89 år gammel. De senere år er det utgitt bøker om Lärkas gjerning og person, "Karl Lärka berättar" og "Karl Lärka - Odalman, fotograf, hembygdsvårdare". Tidsskriftet Foto utnevnte i år 2000 Karl Lärka til en av 1900-tallets fremste fotografer. I 2004 ble det arrangert en utstilling i Stockholm med flere tidligere ikke viste portrettbilder fra Lärkas mest produktive år. I forbindelse med denne utstillingen utkom boken "Kråk Ulof i Bäck å ana rikti fok. Fotografier av Karl Lärka 1916-1934." Gaveøkonomi. En gaveøkonomi er et sosialt system for utveksling av goder, som eksisterer og opprettholdes pga. andre insentiver enn (økonomisk) profitt. Fenomenet gaveøkonomi ble først beskrevet av sosiologen Marcel Mauss i essayet "Gaven" fra 1925. I essayet diskuterte Mauss praksisen med å gi gaver i arkaiske stammesamfunn. I stammesamfunnene som Mauss beskrev medførte det å motta en gave en alvorlig forpliktelse ovenfor giveren, enhver gave eller tjeneste måtte møtes med en gjenytelse. Hvis gjenytelsen ikke kunne gis umiddelbart, ble mottakeren satt i gjeld til giveren – en gjeld som måtte innfris før eller siden. Gavegivingen var ritualisert ved overgangsriter og ekteskap, men gaver ble også utvekslet blant venner, ektefeller og besøkende (ankomst- og avskjedsgaver). Gavegivingen berørte både økonomiske, juridiske, private, politiske, estetiske og religiøse aspekter i stammesamfunnene. Aggregert sett førte gavegivingen med seg et bindende system av sosiale relasjoner som gjorde at samfunnene kunne eksistere gjennom generasjoner. Et gavesystem kan beskrives ut fra minst tre nøkkelelementer, nemlig (1) dets sosiale distinksjon, (2) dets normer for resiprositet, og (3) dets ritualer og symbolikk. Gavesystemets "sosiale distinksjon" består av enhver praksis som blir vedlikeholdt og forsterket av å gi, og som skiller systemet fra andre sosiale system. Mauss sammenlignet gaveøkonomiene hos stammesamfunnene med samtidige teorier om utilitaristisk, vare- og pengebasert økonomi, og forsto gaveøkonomiene som et mer solidarisk alternativ. Det andre nøkkelelementet, "normer for resiprositet", utgjør føringer rundt hvordan gavene skulle håndteres eller gjengjeldes. På et samfunn på Trobriandøyene, var folk forpliktet til å gi bort mottatte gaver med en gang de ble mottatt – ingenting skulle beholdes av mottager såfremt det var mulig å gi gaven videre. Slik ble gavegivingen en svært dominerende aktivitet i øysamfunnet. Det tredje nøkkelementet, "ritualer og symbolikk", kjennetegnes av regelstyrte aktiviteter og symbolske uttrykk som ivaretar gavesystemet på et kollektivt plan. Et eksempel her er Potlatch-ritualet blant nordamerikanske indianere, hvor høvdingene blant annet ga bort store deler av sin egen rikdom til sin egen stamme. Dette styrket både grupperelasjonene i stammen, samtidig som høvdingen styrket sin posisjon gjennom å demonstrere rikdom og gavmildhet. Mauss' teorier om gaveøkonomier har blitt brukt av teoretikere helt fram til vår tid, spesielt innen forbrukerforskning. Alexandra Dahlström. Alexandra Dahlström,egentlig "Lena Marina Alexandra Dahlström" (født 12. februar 1984 i Gävle, Gävleborgs län (Gästrikland)), er en svensk skuespillerinne. Hun ble belønnet med en guldbagge for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som "Elin" i "Fucking Åmål" (sammen med Rebecka Liljeberg). Høsten 2004 medvirket Dahlström som "DJ" i "Sen kväll med Luuk". Alexandra Dahlström studerer for å bli tolk og har spesialisert seg på russisk og italiensk. Bjørn Rønningen. Bjørn Rønningen (født 31. desember 1936) er en norsk barnebokforfatter, journalist og manusforfatter. Han er kjent som mannen bak seriene Klabb og Babb, Fru Pigalopp og Jul i Skomakergata. Han har også skrevet sangen «Vi tenner våre lykter», kjent fra sistnevnte serie. Han debuterte i 1971 med "Titten, Bastian og Lotus Lampetjener", og har skrevet i alt 45 barnebøker, hvorav 11 om Fru Pigalopp på ett år (1978). Han har fått Prøysenprisen, og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedbokpris for "Lange herr Streng og strenge herr Lang" (1981), sammen med Vivian Zahl Olsen. Han samarbeidet også med Vivian Zahl Olsen om fru Pigalopp. Ten Pound Poms. Ten Pound Poms er en vanlig betegnelse i Australia på briter som emigrerte til Australia etter andre verdenskrig under et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter mellom 1945 og 1972 og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. Billettprisen var sterkt subsidiert og kostet bare 10 britiske pund, emigrantene måtte imidlertid forplikte seg til å være i Australia i 2 år, ellers måtte de betale reisens faktiske kostnad. Femundløpet. Femundløpet er et langdistanse hundeløp som arrangeres midtvinters hvert år. Løpet har start og målgang på Røros, og det konkurreres i to klasser/distanser, F400 med maks 8 hunder og F600 med maks 12 hunder. Historie. Idéen til løpet kom i 1989, og i 1990 ble det første løpet med 41 startende arrangert. Dette løpet måtte avbrytes midtveis p.g.a. ekstremt mildvær og overvann. De første årene var det Røros Hundeklubb som stod som arrangør. Fra 2001 til 2011 var Femundløpets Venner arrangør, og fra 2012 er det Femundløpet AS som er offisiell arrangør. Lenge gikk løpet i Røros- og Femundstraktene, oftest i forholdsvis øde områder med lite tilgang for publikum. Fra 2006 ble traséen lagt om slik at den i større grad gikk innom befolkningssentrene i Nord-Østerdalen. I tillegg til de mer avsidesliggende stedene, er det nå sjekkpunkter i Tufsingdalen i Os, Tynset, Grimsbu i Folldal og på Tolga, som alle er lett tilgjengelige for publikum. Femundløpet 2011 var VM i hundekjøring, langdistansene for 8- og 12-spann. Traséen. Dette gir en total løpslengde på 647 km for F600 og 397 km for F400. Tidligere vinnere. Robert Sørlie er den store kjøreren i Femundløpets historie, med i alt 9 seire. Han vant det første året, han vant i 1993 den første kongepokalen som noen gang var satt opp i et langdistanse sledehundløp og den siste seieren kom i 2009. Steyr AUG. AUG er et bullpup automatgevær i kaliber 5,56 mm fra østerrikske Steyr Mannlicher GmbH & Co KG (tidligere Steyr-Daimler-Puch). Det ble tatt fram på 70-tallet og er i bruk i flere land. Historie og utvikling. AUG står for "Armee Universal Gewehr" («universelt hærgevær») og ble tatt i bruk av den østerrikske hæren som StG 77 i 1977. Den erstattet da den gamle 7,62 mm StG 58, en lisensprodusert FN FAL. AUG har vært i produksjon siden 1978, og er standard gevær i den østerrikske hæren og forskjellige politiavdelinger. I 1985 ble AUG tatt i tjeneste i det australske forsvaret, og blir produsert på lisens av Australian Defence Industries i Litgow. Denne modellen brukes også av New Zealands forsvar. AUG er eller har også vært i bruk i Argentina, Bolivia, Ecuador, Irland, Luxembourg, Saudi-Arabia, Tunisia og Pakistan. I USA har tollvesenet tatt det i bruk. Varianter. Steyr AUG A1 med 407 mm løp Steyr AUG A2 med 407 mm løp Raviv Ullman. Raviv Ullman (hHebraisk: רביב אולמן), kjent som Ricky Ullman på scenen, (født 24. januar 1986 i Eilat i Israel), er en israelskfødt amerikansk skuespiller. Ricky Ullman spiller i TV-serien "Phil fra fremtiden" som går på Disney Channel. André Sehmisch. André Sehmisch (født 27. september 1964) er en tysk tidligere skiskytter. Under VM 1986 og 1987 tok han tre individuelle medaljer. I 1987 og VM 1989 ble han verdensmester på stafett for DDR. I 1985 gikk han til topps sammenlagt i verdenscupen. Sehmisch la opp som skiskytter i 1993, og startet sin egen skiskole. Thamshavn. Thamshavn (også Thamshamn og Tamshamn) er et sted i Orkdal, nord for Orkanger. Orkangers havn ligger her, og også bedriften Elkem Thamshavn, som fra 1908 til 1974 var endestasjon på Thamshavnbanen. Stedet ligger ved E39. Historikk. Stedet oppsto i 1867 da bonden Wilhelm Thams opprettet et sagbruk på det området som nå er oppkalt etter ham. Sønnen Marentius Thams kjøpte sammen med sin sønn Christian Thams gruvene ved Løkken Verk i 1904, og besluttet å bygge en jernbane fra gruven til Thamshavn for å eksportere pyritt til Mellomeuropa med skip. Samtidig begynte dampskipet S «Orkla» å gå i fast rute mellom Thamshavn og Trondheim. I 1931 opprettet Orkla gruveselskap smelteverket Orkla Metall (idag Elkem Thamshavn) for å fremstille svovel og kobber av pyritten. I andre verdenskrig var Thamshavn ett av målene for sabotasjeaksjoner. Idag er gruven nedlagt, jernbanelinjen er museumsjernbane, men havn og smelteverk er fremdeles i drift. Anneliese van der Pol. Anneliese Louise van der Pol (født 23. september 1984 i Amsterdam i Nederland) er en nederlandsk-amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som Chelsea Daniels i komedieserien That's so Raven. Der spiller hun sammen med Raven-Symoné, Kyle Massey, Orlando Brown, Rondell Sheridan og flere. Hun har videre hatt en rolle i «Bratz The Movie», og dessuten opptrådt i flere teaterstykker som for eksempel «Beauty and the Beast» i 2007 der hun hadde rollen som Belle. Franco Marini. Franco Marini (født 9. april 1933 i San Pio delle Camere i Abruzzo i Italia) er en italiensk politiker og framtredende medlem av Partito Democratico. Han var senatspresident mellom 2006 og 2008. Den 30. januar 2008, i kjølvannet av regjeringskrisa der Romano Prodis regjering måtte gå av, ba Italias president, Giorgio Napolitano, Marini om å forsøke å danne en overgangsregjering. Dette forsøket mislyktes imidlertid, noe som førte til at det blei utlyst nyvalg, et valg som blei vunnet av opposisjonen, under ledelse av Silvio Berlusconi. Sparebank1 Nord-Norges kulturpris. Sparebank1 Nord-Norges kulturpris er et årlig stipend som deles ut fra SpareBank 1 Nord-Norges kulturfond til unge kunstnere eller kulturarbeidere i Nord-Norge. Fondet har en grunnkapital på 1 000 000 kroner, og stipendiet skal gå til et talent som ikke er over 25 år i stipendåret. Søkere må dokumentere kvalitet og vilje til å satse profesjonelt innenfor et område knyttet til kunst eller kulturhåndverk. Øivind Sand. Øivind Sand (født 12. januar 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Fra 2007 er han ordfører i Rælingen kommune i Akershus. Ved valget fikk han hele 1179 personstemmer, og var med det kommunens desidert mest populære politiker. Ludvik Olsen Breilid. Ludvik Olsen Breilid (f. 1869 på Gjøvik, død 1950 i Østre Toten) var gardbruker og kommunepolitiker i Østre Toten. Breilid satt i herredsstyret i Østre Toten i periodene 1902-04, 1904-07, 1907-10 og 1916-19, innvalgt på "Næringspartiets" liste (1907–10) og sist (1916–19) på "Jordbruksinteressertes liste". Han var også medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, som ble bygd på tomt fra garden hans, Breili. Breilid var født og oppvokst på Gjøvik, som sønn av sparebankkasserer "Petter Olsen" og fru "Laura". I 1879 kjøpte Petter Olsen garden Breili i Nordlia, nord i Østre Toten. Det ble Ludvik som skulle ta over og drive garden, men i forbindelse med landbruksutdanning på Haug i Vardal måtte han amputere beinet, noe som sjølsagt vanskeliggjorde gardsarbeidet. Men med en del innleid arbeidshjelp klarte han lenge å drive Breili sjøl. Breilid var gift med "Anna Haug", datter av en annen kommunepolitiker, Ole Christian Haug. Disse hadde ingen barn. Ludvik Olsen Breilid var svært opptatt av lokalhistorie. Han skreiv oppvekstskildringer fra Gjøvik i lokalavisene, han bidro til Totens bygdebok og var i tillegg forfatter av flere gardshistorier. Darren Morgan. Darren Morgan (født 3. mai 1966) er en walisisk tidligere profesjonell snookerspiller. Han vant verdensmesterskapet for amatører i 1987 og spilte som profesjonell mellom 1988 og 2005. De beste prestasjonene han hadde som profesjonell var seier 9–8 over Steve Davis i Irish Masters i 1996 og semifinale i verdensmesterskapet i snooker i 1994. Han var også tapende finalist i Welsh Open i 1992 og i Asian Open i 1993. Norsk Bokmannslag. Norsk Bokmannslag er en forening for nynorskforfattere. Foreningen ble stiftet 11. mars 1910 med formål å fremme litteratur på landsmål. Første formann var Idar Handagard. Foreningen hadde ved stiftelsen 41 medlemmer, og Sven Moren ble «skrivar». Yrkesmållag. Allerede i 1899 hadde det vært diskutert om man skulle opprette et mållag for lærere. Men dette ble avvist, man mente det var bedre om lærerne arbeidet for saken uten å skape egne organisasjoner. Men i 1910 så forfattere som skrev på nynorsk behovet for å stå sammen for å fremme sine interesser. Dette inspirerte folk i andre yrker til å gjøre det samme. Bladmannalaget var det neste som ble etablert, det skjedde på årsstevnet for Noregs Ungdomslag i Skien i 1913. I 1916 ble et lærermållag dannet, og siden kom mållag på løpende bånd for ulike yrkesgrupper: Telegrafmållaget, Lensmanssmållaget, Norsk Prestemållag, mållag for ansatte i departement, postvesen og jernbane, samt mellom ordførere, ingeniører, apotekere, leger og jurister. Medlemskap i Forfatterforeningen. Etter en strid mellom Norsk bokmannslag og Den norske forfatterforening utnevnte regjeringa tre menn fra Norsk bokmannslag til å være med i Forfatterforeningens litterære råd. En av disse var Sven Moren, som satt i rådet fra 1915 til 1928. Etter dette ble lagets medlemmer også medlemmer i Den norske Forfatterforening. Harald Espelund. Harald Espelund (født 10. desember 1948) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Han er fra 2003 ordfører i Ullensaker kommune i Akershus. Han var vararepresent til Stortinget i perioden 2001-2005. Espelund er bonde og driver økologisk. Rebecka Liljeberg. Rebecka Månstråle Liljeberg, (født 13. mai 1981 i Nykvarn, Stockholms län), er en svensk skuespiller. Hun vant sammen med Alexandra Dahlström en Guldbagge i 1999 for beste kvinnelige hovedrolle i filmen "Fucking Åmål". Rebecka Liljeberg har forlatt skuespillerkarrieren og studerer til lege ved Karolinska Institutet i Stockholm. Hun har to barn med sin mann, musikeren Alexander Skepp, og bor i Stockholm. Den grå dame i Larvik. Den grå dame i Larvik er i folketroen et gjenferd som går igjen på Herregården i Larvik. Sagnet sier at den grå damen er avbildet på et maleri som henger i spisesalen (riddersalen); det skal være det eneste portrettet som ikke er identifisert. Når man beveger seg omkring i rommet, påstås det at maleriet følger en med øynene. Hun tillegges også poltergeistvirksomhet, som å flytte rundt på tunge stoler. Fredrikstad Cup. DNB Fredrikstad Cup er en skandinavisk håndballturnering for barn, ungdom, og voksne, både gutter og jenter som avholdes iFredrikstad. Den har blitt avholdt årlig siden 1982. Fredrikstad Cup arrangeres hvert år i Pinsen, og er Norges største håndballcup. I 2012 ventes det 520 lag etter en historisk påmeldingsrekord på 600 lag fra 150 klubber. Totalt vil det avholdes ca 1600 kamper i løpet av 3 dager. Østsiden IL Fredrikstad er hovedarrangør med Sven Helge Hagen som daglig leder, Steinar Rene Graarud som turneringsleder, og Stian Torp som logistikkleder. Underholdning. DNB Fredrikstad Cup har fokus på cupopplevelse og samhold – og er den håndballcupen i Norge med det mest opplevelsesrike programmet. Hvert år kommer store navn til Fredrikstad for å underholde 7000 deltagere, og noen av de som tidligere har underholdt er blant annet: Karpe Diem, Erik&Kriss, Cir.Cuz, Katastrofe, JokR, Robin&Bugge, Kesera, WigWam. Astrakan. Astrakan er et treslag. Fruktene som som treet bærer er epler. Astrakan er et kraftig og relativt stort epletre. Treet er bredt, gjerne bredere enn det er høyt. De største trærne kan bli ca. 8 meter høye. Blomstringen finner sted meget tidlig. Samtidig med løvspretten utvikler treet blomster med store hvite kronblader. Astrakan er en hardfør tresort som kan dyrkes i nær hele Norden. Treslaget har relativt lang levetid. Det finnes 150 år gamle trær som fortsatt blomstrer. Astrakan kan ompodes og innpodes i andre sorter. Frukt. For trær i Norden modner frukten i september måned. Frukten er større på yngre trær enn på eldre. På unge trær er frukten gjerne 5,5 cm høy og 6,5 cm bred. Eplenes hud er middelstykk og overflaten er vokset. Kjøttet er hvitt, nesten luktfritt og relativt tørt men med en fyldig krydret smak og god syrlighet. Historie og utbredelse. Av navnet antar en at treet stammer fra distriktet Astrakhan nord for Det kaspiske hav. Treslaget nevnes første gang av den svenske botanikeren Peter Jonas Bergius i en bevart tale fra 1780. Treslaget fikk utbredelse først i Sverige, Norge og England, men er nå dyrket over hele Europa. Av utbredelseshistorien og genetikken indikeres at treslaget er svensk og ikke russisk. Ragnfrid Stokke. Ragnfrid Stokke (født 8. oktober 1944 i Washington DC, USA) er en norsk oversetter. Hun er cand. philol. med russisk hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1971. Ved siden av oversettervirksomheten har hun tidligere arbeidet med billedkunstområdet i Norsk kulturråd. Hun oversatte sin første bok i 1972: Aleksander Solsjenitsyns "August 1914" (sammen med Ingvild Broch og Bjørn Valderhaug), og har pr 2007 oversatt 28 bøker. Hun oversetter fra engelsk, russisk, svensk og dansk. Ragnfrid Stokke har mottatt Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur 2007, for oversettelsen av "Griseparadis" av Kitty Fitzgerald. Andre representative oversettelser er "Guden for små ting" av Arundhati Roy, "Jane Eyre" av Charlotte Brontë og "Stormfulle høyder" av Emily Brontë. Hun har også mottatt stipend fra Norsk Oversetterforening. Mungiki. Mungiki er en politisk-religiøs gruppe og forbudt kriminell organisasjon i Kenya. Navnet betyr «Et forent folk» på Kikuyu. Religionen, som stammer fra sent på 1980-tallet, er hemmelig og bærer visse likhetstrekk til mysterie-religionene. Detaljer om opprinnelig og doktriner er uklare. Det som er klart, er at organisasjonen arbeider for en retur til innfødte afrikanske tradisjoner og forkaster alle vestlig påvirkning og alt som stammer fra kolonisme-tiden. Dette inkluderer kristendom, og praktisering av tvunget omskjæring av kvinner i organisasjonen. Gruppens ideologi er karakterisert av revolusjonær retorikk, og Kikuyu-tradisjoner med skeptisk og avvisning av det moderne Kenya, som moralsk korrupsjon. Historie. I følge en av Mungikis grunnleggere, begynte gruppen sent på 1980-tallet, som en lokal milits i høylandet, for å beskytte Kikuyu-bønder i krangler med Masai-folket og styrker lojale til regjeringen, som ble dominert av Kalenjin-stammen på den tiden. Grunnleggerne modellerte gruppen etter Mau Mau-soldatene som sloss mot det britiske kolonistyret. Under 1990-tallet, migrerte gruppen inn til Nairobi under aksept fra regjeringen under Daniel arap Moi og begynte å dominere "matatu" (private minibuss-taxier) industrien. Med flyttingen til hovedstaden, kom utviklingen av en celle-struktur i organisasjonen. Hver celle bestod av ca 50 medlemmer, og hver celle er delt inn i 5 lag. Ved å bruke matatu-industrien som et springbrett, bevegde gruppen seg inn i andre kommersielle områder, som søppelinnsamling, byggevirksomhet og tilogmed «beskyttelse». Tilslutt førte gruppens handlinger den til involvering med politikere som var ivrige etter å samle seg støtte. I 2002 støttet Mungiki tapende kandidater ved valget, og fikk føle vreden til regjeringen. Gruppens aktiviteter ble mindre synlig, selv om de fremdeles fikk inntekter fra beskyttelse, «skatt» på strøm og vann. Gruppen har også gjort seg bemerket for etnisk vold og motstand mot den kenyanske regjeringen. Utpressing og etnisk vold. Mungiki opererer mest i Mathare, en av de største slummene i Nairobi, der fattigdom og kriminalitet er høy. En nylig artikkel i "Inter Press Service" beskrev operasjonene til Mungiki i slummen som essensielt en «gatebande» som bidrar til, etter lever av et miljø preget av en kontinuerlig sikkerhetskrise. Hver beboer i slummen må betale en varierende sum penger til organisasjonen, i bytte for beskyttelse mot tyveri og skade på eiendom. I tillegg bemanner gjengen offentlige toaletter, og krever en avgift for bruk av slike fasiliteter. Slike hendelser, sammen med den generelle mangelen på lovmyndigheter, har opphisset beboere i Mathare. Panafrican News rapporterte 9. desember 2000 at Mungiki-medlemmer hadde brent ned 11 hus i slummen i Thika. I 2001 var de også involvert i en rekke blodige slag med politiet, samt gruppen var involvert i konflikter i Nairobi der minst 12 mennesker ble drept. Søndag 3.mars 2002 ble 20 mennesker drept og 31 mennesker hardt skadet da 2-300 Mungiki-medlemmer gikk til angrep i bydelen Kariobangi i Nairobi. Flere av de drepte ble halshugget. Senere på året, forteller East African Standard og The Nation, at minst 5 mennesker ble hakket til døde med macheter, også de angivelig av Mungiki-medlemmer. Mer enn 50 mennesker døde i 2002 i sammenstøt mellom sekten og eierne av "matatus" bare i Nairobi. I 2002 ble sekten forbudt, og i februar 2003, kom organisasjonen igjen i media, etter to dager med sammenstøt med politi i Nairobi, der minst to politifolk ble drept,utryddet av myndighetene i slutten av april 2003. En påstand som både de og myndighetene senere trakk tilbake. The Nation rapporterte at i løpet av det første halvåret av 2004 ble 14 avhoppere fra sekten enten drept eller blitt kidnappet og var forsvunnet. Av predikanten Simon Ndbai Kamore fant man bare hodet. I juni 2007 begynte Mungiki en morderisk kampanje der gruppen spredte frykt ved å kappe hodene av "matatu"-sjåfører, konduktører og avhoppere fra sekten, noe som resulterte i en væpnet aksjon fra kenyanske sikkerhetsstyrker, som stormet Mathare-området. Omtrent 100 mennesker døde i den operasjonen. Mungiki har blitt koblet til mordet på en familie i USA der Mrs Jane Kurua, 47 og hennes to dødtre ble drept, saken er fremdeles under etterforsking av FBI. 12. juli 2007 rapporterte kenyanske myndigheter at Mungiki-gruppen hadde kappet hodet og andre kroppsdeler av en to år gammel gutt, angivelig som del av et rituale. I november 2007, meldte en menneskerettighetsgruppe ved navn Oscar Foundation Free Legal Aid Clinic-Kenya at i fem år før august 2007, hadde kenyanske politi drept mere enn 8000 mennesker i sammenstøt og jakt på Mungiki-sekten, med en 4000 mennesker også meldt savnet. Disse påstandene ble basert på intervjuer, obduksjoner og politi-rapporter. I mellomtiden, koblet Kenya National Commission on Human Rights politiet i landet til henrettelsen av 500 Mungiki-medlemmer de siste fem månedene, en påstand politiet beskriver som "påfunn". Opptøyene i Kenya. Etter at opptøyene i Kenya tok til, mente flere at Mungiki var involvert i mye av voldshandlingene som foregikk. Det ble hevdet at Mungiki vervet folk, slik at disse kunne beskyttelse mot vold. Organisasjonen ble også beskyldt for å ta betaling fra rikfolk, for beskyttelse av eiendommene deres. 10. april 2008 ble konen til lederen av gruppen funnet halshogd, noe som utløste flere voldelige opptøyer fra Mungiki-grupper. Trafikken i byen Naivasha og hovedstaden Nairobi ble blokkert, og så mange som syv mennesker skal ha blitt drept i ulike sammenstøt. 28. april ble det kjent at lederen for gruppen, Charles Ndungu, ble skutt og drept i bilen sin, mens han var på vei til byen Naivasha. Jiuzhou havn. Jiuzhou havn er fergehavnen til Zhuhai i Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den har høyhastighets fergetrafikk til Hongkong og Shenzhen. Derfra går det også busser til forskjellige steder vest for Perleflodens delta, som Jiangmen og Shunde. Den 10. juli 2007 ble det også satt i gang fergetrafikk mellom Jiuzhou og Hongkong internasjonale lufthavn. Yiwu. Yiwu (kinesisk: 义乌, pinyin: "Yìwū") er et byfylke i byprefekturet Jinhua i Zhejiangprovinsen i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yiwu ligger 100 km sør for Hangzhou. Nærmeste by er Dongyang. Området omkring Yiwu er fjellrikt. Historie. Området omkring Yiwu var befolket allerede på neolittisk tid. Selve byen ble grunnlagt under under Qin-dynastiet, cirka 220 f.Kr., og fikk navnet Yiwu i år 624. Yiwu var hjemsted til en rekke ledende skikkelser innen kunst, litteratur, utdannelse og teknikk. Blant annet kan nevnes Chen Wangdao, som var den første som oversatte Det kommunistiske manifest til kinesisk. En annen er historikeren og politikeren Wu Han. Samferdsel. Yiwu lufthavn ligger i fylket Yiwu. Grepa. Grepa er et tidligere, norskeid varemerke for komfyrer. Komfyrene ble produsert ved komfyrfabrikken i Ørsta i Møre og Romsdal. 1. oktober 2007 ble Grepa solgt til italienske Candy Group og merkenavnet byttet til Hoover Grepa. Komfyren. Grepa laget elektriske komfyrer og var i senere tid særlig kjent for sin «tette stekeovn». En silikonlist tettet mellom selve stekeovnen og glasset på stekeovsdøren, slik at fuktighetstapet ble redusert. Hos andre produsenter var det tidligere vanlig at listen rundt stekeovnen ikke gikk helt rundt og ga en tett løsning. Grepas løsning ga også raskere oppvarming og redusert energibehov, fordi det ble mulig å steke ved en noe lavere temperatur som følge av den «tette løsningen». Grepa var i mange år alene om å ha «tett stekeovn», men i dag har de fleste komfyrmerker en lignende løsning for sine beste produkter. Fabrikken. Grepa har sin opprinnelse fra gamle Mjelva og Grepa fabrikker (1907–1988), men er nå solgt til det italienske storkonsernet Candy Group, som nå markedsfører komfyrene fra fabrikken under varemerket "Hoover Grepa". Utenlandske eiere har imidlertid Grepa hatt siden 1988, da fabrikken ble kjøpt av det finske selskapet Forste OY, som tilhørte Helkama konsernet. Den norske delen av virksomheten gikk da i noen år under navnet "Grepa Forste AS", men komfyrene ble markedsført under navnet Grepa. Siden ble firmanavnet byttet til "Helkama Grepa AS", som høsten 2007 ble solgt til Candy Group. Grepafabrikken i Ørsta var den siste, store komfyrprodusenten som faktisk produserte alle sine modeller i Norge, selv om BEHA fortsatt produserte noen komfyrmodeller for innbyggning her i landet. Grepa-fabrikken i Ørsta hadde produksjon av Grepa komfyrer fram til utgangen av juni 2008. Shamian. Shamian (kinesisk: 沙面岛岛, "Shamian Dao") er en øy i Perlefloden i bydistriktet Liwan i Guangzhou i Folkerepublikken Kina. På 1700-tallet tillot Qing-dynastiet europeere og amerikanere å opprette handelsposter på øya, og til og med noen militære anlegg. Shamian areal er ca. 0,3 km². I 1856 ble øya delt i to konsesjoner, en britisk og en fransk (hvorav 4/5 tilhørtebritene og 1/5 franskmennene). Øya var knyttet til fastlandet med to broer, som ble stengt kl 22.00. Den engelske broen mot nord ble bevoktet av sikhstyrker fra India, den franske av annamitter. Øya har alleer, kirker, historiske bygninger og små parkanlegg som gjør den til et av de mest attraktive stedene i Guangzhou. Shamian er populær blant både kinesiske og utenlandske turister. Den franske katolske kirken, "Vår Frue av Lourdes" (露德圣母堂), er restaurert og ligger inntil den midtre boulevaren langs øya. Den er i den franske enden av øya og stod ferdig i 1892. Den britiske protestantiske kirken, "Christ Church Shamian" (沙面堂, pinyin: "Shamian Tang"), ble bygd i 1865. China Hotel. China Hotel er et hotell i Guangzhou i Guangdong i Kina. Det ble bygd i 1979 av det Hongkongregistrerte konglomeratet Hopewell Holdings Ltd (kontrollert av Sir Gordon Wu) under en ny kontraktsform som er blitt kjent som "Build-Operate-Transfer". Dette innebærer at en utenlandsk partner bygger for egen regning og får drive virksomheten lenge nok til å ha fått en pen avkastning, for deretter å overdra det kostnadsfritt til en lokal partner. Det femstjernes hotellet med 1 200 rom var da det stod ferdig det største og mest moderne i Fastlandskina. Det ligger i Guangzhous forretningsdistrikt. Wang Xiaoning. Wáng Xiǎoníng 王小宁 er en kinesisk ingeniør fra Shenyang i Liaoning som ble arrestert og dømt til ti års fengsel i Folkerepublikken Kina for å ha offentliggjort kontroversielt materiale "online". I 2000 og 2001 skal Wang ha lagt inn meldinger på en Yahoo!-gruppe som gikk inn for demokrati og slutt på ettpartistyre i Kina. Han ble arrestert i september 2002 etter at Yahoo hjalp kinesiske myndigheter med å finne den andsressen materialet ble lagt inn fra. I september 2003 ble Wang funnet skyldig i «anstiftelse til undergravelse av statsmakten» og dømt til ti års fengsel. Tilman Aretz. Tilman Aretz (født 1965 i Düsseldorf i Tyskland) er en tysk sinolog som er basert i Taipei på Taiwan. He vokste opp i Meerbusch, og studerte kinesisk litteratur, historie og østasiatisk politikk i Köln, Freiburg, Taipei og Bochum. Han bosatte seg så i Taipei med sin taiwanske hustru i september 1994. Han er redaktør/forfatter av "Greater China Factbook", utgitt høsten 2007 i Taipei (ISBN: 978-986-7762-97-9). Verket dekker befolkning, etniske minoriteter, språk, religion, geografi, klima, politikk, økonomi, historie, de kinesiske stjernetegn og den kinesiske kalender, vekt og mål, mennekerettighetsbrudd, og mye mer. Nanhai. Nanhai (forenklet kinesisk: 南海区, tradisjonell kinesisk: 南海區, pinyin: "Nánhǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Før 8. desember 2002 var Nanhai en by på fylkesnivå, med noe støtte territorium. Nanhai har 1 113 000 innbyggere (2002), og er en av de rikeste administrative enheter i Guangdong. Et stort selskap med hovedkontor i Nanhai er Aston Bathroom Appliances som produserer over 150 forskjellige modeller av badekar, håndfat, toaletter og dusjkabinetter. Grunnleggelse. Byen Nanhai ble grunnlagt i 1271 av to brødre som hadde flyktet fra Nordkina og hadde med seg sin avdøde fars ben. De var på flukt fra mongolene på en bambusflåte ned elven da de kom ut i uvær og flåten ble knust. Brødrene slo seg ned på stedet, og bygde en helligdom til minne om hendelsen. Yingtan. Yingtan (鹰潭; pinyin: " Yīngtán") er en liten by på prefekturnivå i østlige del av provinsen Jiangxi i Kina. Den er et viktig jernbaneknutepunkt. Nær byen ligger rekreasjonsområdet Lónghǔ Shān 龙虎山 som av mange regnes som der daoismen (道教) oppstod. Området har mange interessante templer, huler, fjell og landsbyer. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Kinas riksvei 320 går også gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Den store Qi-muren. Den store Qi-muren (长城, pinyin: "Qí Chángchéng") er den eldste grensemur i Kina. Byggingen av muren begynte i 685 f.Kr. og skulle beskytte staten Qi mot angrep fra staten Chu. Muren strekker seg mellom de nåværende byene Jinan (ved elven Huang He) og Qingdao (ved havet). Rester av muren finnes en rekke steder i provinsen Shandong. De deler som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner befinner seg i de følgende administrative jurisdiksjoner: Jinan, byfylket Zhangqiu, byfylket Feicheng, byprefekturet Tai'an, byprefekturet Laiwu, byprefekturet Zibo, fylket Yiyuan, fylket Linqu, byfylket Anqiu, bydistriktet Zhucheng, fylket Yishui, fylket Ju, fylket Wulian, byfylket Jiaonan og Qingdao. Shandong pedagogiske universitet. Shandongs pedagogiske universitet, også kjent som Shandongs læreruniversitet ("Shandong Normal University") er et universitet i Jinan i provinsen Shandong i Kina. Det ble opprettet i 1950, og var kjent som Shandongs pedagogiske høyskole (Shandongs lærerhøyskole) til 1981. Haug landbruksskole. Haug landbruksskole lå i Vardal i Oppland. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896. Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Da skolen ble flytta til Storhove i 1896, var det mot stemmene til ordførerne på Vestopplanda. Også i 1850-åra, da amtsformannskapet diskuterte kjøp av landbruksskolegard, var det ei klar geografisk deling mellom Gudbrandsdalen på den ene sida og Vestopplanda og Valdres på den andre. Landbruksskoledebattene er således tidlige eksempler på de politiske kløyvingstendensene i Oppland fylke. Nyamko Sabuni. Nyamko Ana Sabuni (født 31. mars 1969 i Bujumbura i Burundi) er en svensk politiker fra Folkpartiet liberalerna som siden 2006 har vært integrasjons-, ungdoms- og likestillingsminister i Sverige. Hun ble innvalgt i Riksdagen i 2002, og har vært med i partiledelsen for sitt parti siden 2004. Hennes far er politisk flyktning fra Kongo-Kinshasa, og Nyamko Sabuni fødtes i eksil i Burundi. Hun kom til Sverige i 1981, tolv år gammel og vokste opp i Kungsängen. Hun studerte jus, migrasjonspolitikk, og informasjon og kommunikasjon. Hun ble ansatt i kommunikasjonsfirmaet Geelmuyden.Kiese, og har også vært selvstendig næringsdrivende. Bocca Tigris. Bocca Tigris er markert på dette kartet over Perleflodens delta Bocca Tigris ("«Tigerkjeften»", kinesisk: 虎门, pinyin: "Hǔmén", «Tigerporten», engelsk: The Bogue) er munnen av hovedgrenen av de mange elvegrenene i Perleflodens delta, der hvor Perlefloden tømmer seg i Sørkinahavet. Dette var et strategisk sted ved innseglingen til Kanton, og stredet var tungt befestet av kinesiske styrker. For vestlige handelsfolk var Bocca Tigris nærmest betrakte som innfarten til selve Kina, frem til andre byer enn Kanton på misten av 1800-tallet ble åpnet for handel. Selve elvemunningen hadde befestninger på hver side, som det fremdeles er godt bevarte historiske minner av. På hver sin side av elvemunningen er det to små fjell, Store tigerfjell og Lille tigerfjell. Flere av slagene under Den første opiumskrig ble utkjempet her. På landsiden på østsiden ligger den historisk viktige byen Humen. Her ble noen store partier opium innsmuglet av briter og amerikanere brent i 1839, og det var denne episoden som gav britene foranledningen til å gå til krig. En av de traktater som britene ble istand til å gjennomtvinge ble inngått her i 1843. På engelsk kalles den for "Boguetraktaten", men den kalles også for Humentraktaten. Med den sikret britene sine borgere eksempt rettsstatus fra kinesisk jurisdiksjon i sine konsesjonsenklaver. Pasjonsdrap. a>)." Sjalusi er en sterk drivkraft for en "crime passionel". Et pasjonsdrap (fransk "crime passionel") er en forbrytelse mot, som regel mord av, ektefelle/kjæreste og/eller hennes elskerinne, begått i sterk følelsesmessig affekt som regel ut av sjalusi. Konstellasjonen utroskap/drap ble i eldre fransk rettspleie ofte betraktet som en formildende og dermed straffereduserende faktor. Det gjaldt da en forbrytelse som var fri for forsett, men begått ut av den sterke affekt som forøveren ble fanget inn av idet han oppdaget utroskapen. I Frankrike kunne det på 1800-tallet til og med ende med frifinnelse i endel slike tilfeller. Fransk lovgivnings eksplisitte særbestemmelser om " crime passionel" bortfalt ikke før i 1970. Denne type forbrytelse, og den kulturelle og tidvis rettslige toleranse overfor dem, hører eller hørte gjerne til samfunn der æresbegrepet holdes høyt i hevd. Det egentlige pasjonsdrapet er forskjellig fra "æresdrap" ved det at forbrytelsen utføre i øyeblikks affekt. Begrepet æresdrap kan derimot benyttes både om forbrytelse i øyeblikkets affekt og om grundig planlagte forbrytelser, og æresdrap kan utøves også av en person som ikke selv er den svekne part i et romantisk forhold. Albert Bitter. Albert Bitter (født 15. august 1848 i Melle i Tyskland, død 19. desember 1926) var katolsk apostolisk vikar for den katolske kirke i Sverige fra 1886 til 1922, med biskops rang fra 1893. Haqn kom til Sverige i 1874 og virket i Stockholm og Göteborg til 1885, da han kom tilbake til Tyskland og ble sogneprest der. Men etter bare åtte måneder ble han utnevnt til apostolisk vikar. Han ledet den katolske kirke i 30 år. Antallet katolikker vokste i løpet av denne perioden fra 1 100 til nesten 4 000, og de var spredt over hele landet. Biskopen var derfor ofte på reisefot. Under hans embedstid ble den katolske domkirke St. Erik bygd på Söder i Stockholm. Under første verdenskrig, da mange barn i Tyskland led av sult, sørget han for at flere tusen fikk komme for opphold til Sverige for å komme seg. Dessuten var han med på å organisere utveksling av tyske og østerrikske krigsfanger. Etter sin avgang ble han elevert til titularbiskop for sine fortjenesters skyld. Liste over kjente larvikinger. Larvikinger Sydney Greenstreet. Sydney Greenstreet (født 27. desember 1879, Sandwich, Kent, England, død 18. januar 1954) var en engelsk skuespiller. Han var ett av åtte barn til en lærgrossist. Som attenåring reiste han til Ceylon (Sri Lanka) for å skape seg en fortjeneste som teplantasjeeier men foretaket gikk konkurs på grunn av tørken. Han vendte da hjem til England, der han blant annet ledet et bryggeri og på fritiden studerte ved en skuespillerskole. I 1902 scenedebuterte han i rollen som morder i en oppsetning av "Sherlock Holmes". To år senere dro han på turné til USA, der han gjorde debut på Broadway. Han turnerte siden rundt i USA med ulike teaterselskap, der han medvirket i alt fra Shakespeare til musikalkomedier, uten å nå noen større framgang. I 1941, ved 61-årsalder, gjorde han så filmdebut i rollen som Kasper Gutman i "Malteserfalken". Som en storvoksen mann (han veide nesten 140 kilo) ble han etterhvert en av Hollywoods mest ettertraktede skuespillere, oftest i roller som mystiske, skumle og ondskapsfulle menn. Greenstreet trakk seg tilbake fra skuespillerlivet i 1950, og døde fire år senere i en alder av 74, av diabetes og Brights sykdom (glomerulonefrit). La trahison des images. "La trahison des images" (bildenes forræderi) er et maleri av den belgiske surrealist-maleren René Magritte, berømt for sin undertekst "Ceci n'est pas une pipe", fransk for "dette er ikke en pipe". Det henger for tiden i "Los Angeles County Museum of Art" (LACMA) i Los Angeles, California, og hang tidligere i Chicago, i museet "Art Institute of Chicago". Bildet viser en pipe som ser ut som om det er hentet fra en reklame for en tobakksforretning. Magritte skrev så under pipen: "Ceci n'est pas une pipe" (Dette er ikke en pipe)", som høres ut som en selvmotsigelse, men som faktisk er sant. Maleriet er ikke en pipe, men snarere et "bilde" av en pipe. Magritte sa selv: "Bare prøv å stappe pipen med tobakk! Hvis jeg skulle skrevet 'Dette er en pipe' på bildet ville jeg ha løyet." Magritte utforsket videre den samme effekten og stilen med bildet "La Clef des songes" (1930). Sandwich (Kent). Sandwich er en historisk by og et verdslig sogn ved elven Stour i distriktet Dover innenfor det seremonielle grevskapet Kent sørøst i England. Det har en befolkning på 6 840 mennesker per 2010. Sandwich var en av Cinque Ports (de fem havnebyer) og har fortsatt mange originale middelalderbygninger, inkludert flere bygningsvernede puber og porter i den gamle bymuren, kirker, fattighus, og den hvite mølle som ble bygd i 1760. Mens byen tidligere var en betydelig havn, ligger den i dag rundt 3 km fra havet, men dets historiske senter er bevart. Sandwich Bay, som er ei lang bukt mellom Ramsgate og Deal, er et kystområde som består av sandflater, marskland og sanddyner. Her ligger et naturreservat og to kjente golfbaner, Royal St George's og Prince's. Byen har også flere kulturelle hendelser i løpet av året. Etymologi. St. Thomas-hospital i Sandwich, bygning fra 1400-tallet Opprinnelsen til navnet Sandwich er av angelsaksisk opprinnelse, "sand" + "wic", hvor «sand» har samme betydning som i dag, men «wic(h)» har betydningen sted, landsby og et særskilt sted for handel hvor skip losset. Den første nedtegnede dokumentasjon på byen er fra rundt 640. Navnet Sandwich har siden fått større spredning som betegnelse på et smørbrød på grunn av John Montagu, 4. jarl av Sandwich (1718–1792). Lokalstyre. Byens og sognets råd har ansvar for lokale saker, blant annet for å fastsette en årlig forskrift for å dekke rådets utgifter og framskaffe et årlig regnskap for offentligheten. Sognets råd evaluerer lokale søknader og arbeidet til det lokale politiet og nabovakt i henhold til kriminalitet, sikkerhet og trafikk. Rådets rolle omfatter også prosjekter for vedlikehold av fasiliteter i sognet, foruten å konsultere med distriktrådet angående vedlikehold, reparasjoner og forbedringer av veganlegg, drenering, gangveger, offentlig transport og rydding av veger. Bevaring av trær, fredete bygninger og miljøspørsmål er også innenfor rådets ansvarsområde. Byen ligger i Dovers kommunedistrikt. Distriktsrådet er ansvarlig for lokal planlegging og byggekontroll, lokale veger, Guildhouse (rådhuset), miljø og helse, markeder, søppel og gjenvinning, kirkegårder og krematorier, parkanlegg, og turisme. Kent County Council, grevskapet Kents administrative råd, er ansvarlig for de største og mest kostbare lokale tjenestene som utdannelse, sosiale tjenester, biblioteker, hovedveger, offentlig transport, politi og brannvesen, handelstandarder, avfallsdeponering, og strategisk planlegging. Det var også en del av valgkretsen for Underhuset til Storbritannias parlament, men ved valget i 2010 ble det en del av valgkretsen South Thanet. Geografi. Båter på elven Stour ved Sandwich I Sandwich Bay finnes Monk's Wall naturreservat og et fugleobservatorium som huser villender og annet dyreliv i et våtmarkshabitat. Naturreservatet ble åpnet av den kjente fuglekikkeren Bill Oddie i mai 2000. Fugleobservatoriets legat har foreslått formgivningen av markene og en forvaltning som omfatter endringer på jordvoller og grøfter, og kontroll av vannstanden for å skape økologiske forhold som vil tiltrekke seg våtmarksarter av planter, dyr og fugler. Historisk har landet blitt oppdemmet fra elven og havet av munkene ved Sandwich, og de nordlige grensene er fortsatt den gamle munkemuren, "Monks' wall", fra 1200-tallet. Under oversvømmelsen i 1953 dekket havet hele området rundt Sandwich og etter at disse markene ble drenert ble det konstruert en ny elvebredde og landet ploget med tung bruk av kunstgjødsel. Det er også 15 acre eller 6,1 hektar av et lokalt naturreservat kjent som Gazen Salts. Sandwich ligger ved sørenden av bukten Pegwell Bay som omfattes av et stort naturreservat, kjent for sine vadefugler og andre fuglearter, med et habitat bestående av omfattende gjørmestrand og marskland. Tidligste historie. Levningene av den romerske festningen ved Richborough Den første dokumenterte omtalen av Sandwich er fra rundt 664, da Wilfrid, biskop av Northumbria, gikk i land her. Det var antagelig en bosetning her også før 400 og i romersk tid ettersom Sandwich ligger ikke langt fra den romerske festningen Rutupiæ i Richborough. Navnet på byen er, som nevnt over, angelsaksisk, men ingen angelsaksiske bygninger gjenstår grunnet mange senere angrep fra kontinentet. Strand Street har sitt navn fra angelsaksiske «Stronde», og det angelsaksiske mønsteret av veger fra Strand Street kan fortsatt bli sett da de er 3 meter brede, noe som var bredt nok til at oksekjerrer fra kaien kunne trekkes til tørrere land mot Deal Road. Sandwichs betydning som en av de viktigste havnene i England, og en marinebase begynte i romersk tid og fortsatte i angelsaksisk tid da stedet var i sørenden av Wantsumkanalen som gikk mellom Kent og øya Isle of Thanet (i dag er kanalen tørrlagt og fylt opp av silt). Dette sundet var i flere århundrer en snarveg for skip som gikk mellom Themsen og kontinentet. Den gang var elven Stour stor nok til at tungt lastede handelsskip og krigsskip kunne seile til og fra havnen i Sandwich. På mange måter var Sandwich porten til England, og i romersk tid ble det reflektert i en stor, symbolsk buegang som ble bygget i nærheten av Sandwich ved den romerske festningen Rutupiæ i Richborough. Før Sandwich ble medlem av Cinque Ports var den gamle angelsaksiske byen Stonar allerede godt etablert, lokalisert ved bredden av Wantsumkanalen, men på motsatt side av munningen til elven Stour. Den forble et sted av betydning fram til den ble forlatt og forsvant nærmest uten et spor på 1300-tallet. a> og det engelske fastlandet, fortsatt eksisterte. Straks romerne evakuerte området på begynnelsen av 400-tallet ble Sandwich en betydelig marinebase for de angelsaksiske kongene. Under Æthelred Unræds kamp om herredømme over England, demonstrerte den danske kong Knut den mektige i 1014 ved å sette sine engelske gisler i land på Sandwich, Englands fremste marinebase, uten deres ører, neser og hender som en dobbel fornærmelse. Etter at Knut vant makten i England benyttet han selv Sandwich som hovedbase. Knut skjenket i 1028 et charter til munkene i Christ Church ved Canterbury for å drifte en ferge over elven og for å kunne kreve toll. Edvard Bekjenneren kom årlig til Sandwich fra 1043 til 1047 for personlig å lede flåten som forsvar mot en mulig dansk eller norsk invasjon. Det var også ved Sandwich at han samlet en flåte for å stå imot opprøret til sin angelsaksiske rival, den mektige jarl Godwin av Wessex i 1052. En allianse kjent som Cinque Ports (uttalt som «sink ports», de fem havner) ble opprettet mellom Sandwich og fire andre havner som lå nær ved sørøstkysten av England: Hastings, New Romney, Hythe og Dover. Fiskeflåtene fra disse byene ble hyppig innkalt til frakt til og fra kontinentet, og for å delta i sjøslag. De utgjorde den første engelske marine, og som vederlag fikk de egne vederlag av de engelske kongene, blant annet kong Edvard I som fratok munkene i Christchurch retten over Sandwich i 1290, og ga byen uavhengighet og spesielle privilegier, inkludert retten til å bringe inn varer uten å betale toll. Til gjengjeld skulle Sandwich og de andre byene forsyne Kronen med skip og mannskaper i krigstid. De siste kongelige charter ble gitt av kong Karl II av England i 1668 og henger i Guildhall i Sandwich. Sandwich opprettholder fortsatt tradisjonen med å samle «skipspenger» fra sine tilknyttede byer og seremonien blir årlig holdt i det gamle rettssalen i Guildhall i Sandwich. Edvards etterfølger, Harald Godwinson, benyttet også Sandwich som marinebase, men etter hans nederlag ved Hastings i 1066, ble Sandwichs status som en betydelig havn ikke endret. Under normannerne ble Sandwich et av godsene til Vilhelms halvbror, biskop Odo av Bayeux, men i 1082 ble han fratatt all ære og landområder. I "Domesday Book" ble det nedtegnet at Sandwich igjen ble eid av munkene i Christchurch ved Canterbury. Denne opptegnelsen slo også fast at Sandwich etter både størrelse og betydning var rangert på fjerde plass etter London, Norwich, og Ipswich. Havnen, kalt Sandwich Haven, var en naturlig trygg havn for skip som seilte mellom kontinentet og London, og på 1000- til 1200-tallet var den blitt en av de viktigste i England. Byens rikdom førte til at byen ble et mål for gjentatte angrep fra dansker og franskmenn opp gjennom århundrene. Byen beskyttet seg selv ved å reise forsvarsmurer rundt byen i 1380 og en stor sperring over elven for å kontrollere skipstrafikken. Historiske enkelthendelser. Elefanten i Sandwich, illustrasjon i "Chronica maiora", del II, Parker Library, MS 16, fol. 151v "The Fisher Gate", fiskeporten. Sammen med "The Barbican", er disse de eneste gjenværende portene i den gamle bymuren. Fishergate hadde gjennomgang til kaianlegget, en gang en travel handelskai ved elven Stour. Sandwichs havn har hatt flere spesielle eller merkelige i enkelthendelser i engelsk historie. Prins Ludvig av Frankrike gikk i land i Sandwich den 21. mai 1216 for å gi sin støtte til baronenes krig mot kong Johan av England. Det var her i 1255 at den første fangetagne elefant ble ført i land i England, i henhold til Matthew Paris i hans "Chronica Majora". Det store dyret kom til Sandwichs kaiområde som en gave fra den franske konge Ludvig IX til Henrik III av England. Den ble fraktet til kongens zoologiske hage ved Tower of London. Thomas Becket rømte fra Henrik II av England via Sandwich, og da han i 1170 kom tilbake gikk han i land i Sandwich og reiste deretter til Canterbury. Da Rikard Løvehjerte i 1194 kom tilbake fra korstogene og sitt fangenskap i Østerrike satte han foten på engelsk jord først i Sandwich. Sandwich ble angrepet av franskmennene i 1216 og på nytt i 1217, uten at de lyktes i å innta byen. Kong Edvard III av England og Edward, den svarte prinsen seilte ut fra Sandwich med kurs for Frankrike med 400 skip som fraktet med seg 4000 soldater og 10 000 bueskyttere. Etter seks uker med dårlig vær i den engelske kanal, ble de drevet tilbake til England. I 1356 tok den svarte prinsen kong Johan II av Frankrike til fange etter slaget ved Poitiers. Han ble fraktet til Bordeaux og deretter seilt til Sandwich før han ble plassert i Tower of London. I 1416 oppholdt Henrik V seg hos de hvite munkene, karmelittordenen, i Sandwich på sin veg til Calais. I 1457, etter fire år med urolig fred i England, ble byen angrepet av 4 000 franskmenn, hovedsakelig fra Honfleur, under ledelse av marskalk Pierre de Brézé (i engelske redegjørelser kalt Peter Brassey). Ordføreren av Sandwich, John Drury, var blant de mange borgerne som drept. Til minne om denne hendelsen bærer ordføreren av Sandwich fortsatt en svart kappe. All historie tilgir og i dag er Honfleur en av Sandwichs vennskapsbyer. På 1500-tallet var elven Stour i særlig grad begynt å silte oppd, noe som minsket betydningen av Sandwichs havn og byens inntekter. Det hadde begynt fra og med den store stormen i februar 1247. Stormen førte til at sandbankene gjorde havnen smalere og fra denne tiden begynte elven gradvis å silte opp. I 1531 besøkte Henrik VIII byen og ga bevilgninger for å restaurere havnen. Elisabeth I av England besøkte Sandwich i 1573. Byens borgere grep da anledningen til å overtale dronningen til å gi hjelp til å restaurere havnen. På 1600-tallet begynte utvandringen til Amerika. I 1634 gikk folk om bord i «Good ship Hercules of Sandwich» med kurs for New England. En rekke steder i Amerika fikk navn etter byen, blant annet Sandwich i Massachusetts, i Illinois, og i Ontario. I 1651 var protektor Oliver Cromwell i Sandwich og i 1660 gikk Karl II av England i land i Sandwich da monarkiet ble gjeninnført. Redning for flyktninger. Sandwich dro nytte av kunnskapen til "the flemings", det vil si fra religiøse og politiske flyktninger fra Flandern og nederlandske områder. Dronning Elisabeth tok posisjonen i 1536 som beskytter av den reformerte kirke i Europa i opposisjon til den katolske kirke. Hun ga hjelp og beskyttelse til forfulgte franske hugenotter og nederlandske protestanter. Mange nederlendere fikk tillatelse av dronning Elisabeth til å bosette seg i Sandwich i 1560. Av de 420 husholdningene var 291 engelske og 129 europeiske flyktninger i årene 1560 til 1565. De nyankomne brakte med seg teknikker for å drive gartneri, og de var ansvarlig for innføringen av de første engelske selleri. Hugenottiske flyktninger brakte også med seg nederlandske arkitektoniske teknikker som i dag er en del av Kent, eksempelvis med boliger med stråtekket tak. I tillegg til silkeframstilling som stor grad forbedret tekstilindustrien i Kent. Senere historiske hendelser. Hageanlegget med «Lake Patricia» til herskapsboligen The Salutation. Tittelen som jarl av Sandwich ble opprettet i 1660 for den framstående marinekommandanten admiral Edward Montagu. Hans etterkommer, John Montagu, 4. jarl av Sandwich, var den som kom til gjøre navnet Sandwich kjent som betegnelse på et smørbrød. I 1759 hadde Thomas Paine, den intellektuelle, revolusjonære skribenten sitt hjem og sin butikk i et hus ved 20 New Street i Sandwich. Huset er i dag merket med en plakett og er bevart som en verneverdig bygning. I 1912 hadde arkitekten Edwin Lutyens bygget herskapsboligen "The Salutation" i dronning Anne-stil. Hageanlegget ble formet av Gertrude Jekyll. I 1980 ble Jean Barker, et konservativt medlem av overhuset, gjort til baroness Trumpington av Sandwich. Økonomi. Den lokale økonomien har dratt fordeler av betydelige investeringer fra Pfizer UK, det britiske datterselskapet av det multinasjonale farmasøytiske selskapet Pfizer som har bygget et forsknings- og utviklingssenter i nærheten av Sandwich som sysselsetter over 3000 mennesker. Laboratorieeksperimenter ved stedet har fått negative kommentarer fra dyrevernaktivister. Den 18. juni 2007 annonserte Pfizer at selskapet ville flytte sin divisjon Sandwich Animal Health Research (VMRD) til Kalamazoo i den amerikanske delstaten Michigan. Flere viktige legemidler, blant annet Viagra, Pfizers behandling for erektile dysfunksjoner, og Maraviroc, et legemiddel for behandling av HIV, ble oppdaget her. Den 1. februar 2011 annonserte Pfizer at hele forskning- og utviklingsavdelingen ved Sandwich ville bli stengt innen 18 til 24 måneder, hvilket innebar et tap på rundt 2 400 arbeidsplasser. Universitet i Kent vurderer å benytte seg stedet grunnet dets campuslignende opplegg. Landemerker. "Guildhall", gildehuset eller i dette tilfellet, rådhuset, ble bygd i 1579. Det ble i 1812 innbygd i gul murstein, men disse ble fjernet hundre år senere i 1912 da det også ble lagt til sørvestving. Ytterligere endringer ble gjort senere på 1900-tallet. Bygningen inneholder gammelt panelverk og malerier, særskilt på rådsrommet. Bygningen er verneverdig av type gradert II. Den inneholder et glassmaleri som viser dronning Elisabeth I av England som kommer til Sandown Gate i 1573. Det ble lagt til i 1906. "Admiral Owen" er en pub i en toetasjes hus fra 1400-tallet med bindingsverk i tømmer. Det fikk ny fasade på 1700-tallet, men dette bevarte overhenget til dens annenetasje på det som kalles for en "bressummer" eller "breastsummer", hvilket er en bjelke (som kalles for "summer") på den utvendige delen av bygningen, og har massive hjørneposter med 3 klammer. Puben og spisestedet "Crispin Inn", som ligger rett ved, ble opprinnelig kalt for "Crispin and Crispianus". Den har en tilsvarende tømmerrammer og ble bygd på 1500-tallet. Tvers over vegen på kaien er "Bell Hotel" som gjennomgikk betydelige ombygninger på 1700- og 1800-tallet. Det har vært et Bell Inn på kaien siden 1300-tallet. Det er tre puber som ligger klynget sammen rundt porten "The Barbican" i den gamle bymuren som ble bygget på slutten av 1300-tallet. Den består av to runde tårn med rutet mønster av flintstein og annen stein. En smal veg går mellom tårnene med et delvis sirkulært tønnetak av tømmer over det. Et lite toetasjers hus fra 1900-tallet ble bygget på nordsiden av det nordvestlige tårnet og benyttet som tollstasjon for broen. Selve broen ble bygget i 1773 av Portlandstein med en senkbar tømmerplattform av hollandsk type som ble erstattet i 1892 med svingbro av jern. Vindmøller. Sandwich har hatt minst åtte vindmøller i århundrenes løp. Den tidligste referanse til mølle er datert til 1608. To vindmøller ble markert av Edward Hasted ved New Cut ved utløpet av Stour. De var antagelig pumpemøller knyttet til saltverkene der på slutten av 1700-tallet. "White Mill", eller den hvite mølle, er den eneste av møllene som har overlevd. Den ble bygd i 1760 og var i virksomhet helt fram til 1929 med vind som drivkraft. Deretter ble en motor benyttet fram til 1957. I dag er den restaurert og er et folkemuseum for fortidsarv. "Black Mill", den svarte mølle, var en type hollandsk mølle som brant ned en gang rundt 1910. Det var også en stubbmølle som sto i nærheten av Black Mill og som arbeidet i samsvar med denne. En hollandsk mølle ved Millwall var kjent som "Town Mill", men brant ned. En annen mølle av ukjent type er kjent for å ha stått ved Millwall. En sjette vindmølle sto nordvest for Sandwich, og vest for jernbanen. Den dannet en gruppe på tre møller sammen med Black Mill og dennes nabo. Transport. Jernbanen fra Southeastern stopper ved Sandwichs jernbanestasjon. Byen hadde tidligere også en jernbanestasjon for East Kent Light Railway. Motorvegen A256, som går nord-sør gjennom østlige Kent, passerer Sandwich og som knytter byene i distriktet Thanet med Dover. Fra Sandwich kan man også nå Canterbury ved vegen A257 som går sammen med A256 ved Sandwich. Religiøse steder. Kapellet St Bartholomews Chapel ble restaurert og utvidet av arkitekten George Gilbert Scott på 1800-tallet. Nært ved er det to religiøse fattighus; St. Barts Hospital er datert tilbake til 1190 og St. Thomas's Hospital, som ble bygd på 1300-tallet, er oppkalt i ære av sankt Thomas Becket. Peterskirken i Sandwich har en del spor etter tidlig normannisk arbeid, men den ble bygd på begynnelsen av 1200-tallet. I 1661 kollapset toppen av det sentrale tårnet og ødela det sørlige midtgangen. Den anglikanske sognekirken er St. Clement som har et tårn som går tilbake til siste halvdel av 1100-tallet, men resten av kirken er fra tiden mellom 1200- og 1300-tallet. Kirken St Mary's har også normanniske trekk og ble bygget på stedet for et nonnekloster som ble grunnlagt av Domne Eafe, kusine av Ecgberht av Kent, på 600-tallet. Kirken ble ødelagt av den danske invasjonen, men gjenoppbygd av dronning Emma, hustru av kong Knut. Ingenting gjenstår fra denne tiden, unntatt deler av veggen under dagens gulv. Smørbrødet Sandwich. Byens forbindelse med smørbrødet med samme navn er via John Montagu, 4. jarl av Sandwich, og som etter sigende skal ha oppfunnet det. Han skal ha beordret sin kammertjener å skaffe seg noe kjøttpålegg pakket mellom to brødskiver, og således ble dette smørbrødet navngitt. Den første nedtegnelsen av ordet «sandwich» i betydningen smørbrød med kaldt kjøtt(pålegg) var ved historikeren Edward Gibbon i hans dagbok for den 24. november 1762: "«...supping at little tables... upon a bit of cold meat, or a Sandwich.»" Festivaler. Den årlige festivalperioden i Sandwich er mot slutten av august hvor en rekke hendelser blir satt i gang. Tidligere har det vært europeiske markedet, motorsykkelmøter, dekorerte båtparade ved kaianleggene, låvedans i gatene, ulike konserter av både klassisk som populærmusikk, sjakktureringer og veteranbilshow. Festivalen varer vanligvis i 8 dager. Detaljer om året eller kommende års festivalopplegg kan finnes på festivalens nettsted. Tuva (kvinnenavn). Tuva er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Tófa" som var en kortform av navn som begynte med Tor- og hadde sluttledd på f- eller v-. Eksempler er Torve som betyr «torden» og «hellig» og "Þórfríðr" (Torfrid) som betyr «torden» og «vakker». Navnet er en variant av Tove. Utbredelse. I 2002 var Tuva det 12. mest brukte navnet på nyfødte jenter i Norge, navnet er også mye brukt i Sverige. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tuva i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Lillestrøm Sportsklubb i 2008. Sesongen 2008 er Lillestrøm sin 18. strake sesong i Tippeligaen og den 33. strake sesongen i øverste divisjon. NM SAS Braathens Cup 2008. Kamper til NM 2008 kommer senere Uefa Cup 2008. Kamper for UEFA Cup 2008-09 kommer senere Ut. 08 Arthur Edeson. Arthur Edeson, A.S.C. (født 24. oktober 1891, New York City, død 14. februar 1970) var en amerikansk filmfotograf. Han ble nominert til tre Oscar i løpet av sin filmkarriere. Edeson var blant annet sjeffotograf for Frankenstein (1931), Den usynlige mann (1933) og Malteserfalken (1942). Amersham stasjon. Amersham stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i distriktet Chiltern i Buckinghamshire. Den er endestasjon for London-undergrunnens Metropolitan-linje, og betjener også tog mellom Aylesbury og London Marylebone. Jernbane- og undergrunnsbane har samme trase fra stasjonen og østover mot Harrow-on-the-Hill. Stasjonen ligger 38,1 kilometer nordvest for Charing Cross og er med den den undergrunnsstasjonen som ligger lengst fra London sentrum. Epping undergrunnsstasjon. Epping undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er østlig endestasjon for Central-linjen, og også den stasjonen på hele undergrunnsnettet som ligger lengst øst. Frem til 30. september 1994 drev undergrunnsbanen en skyttelrute videre til Ongar. Denne banen drives i dag som veteranjernbane av en privat stiftelse. Candy Group. Candy eller Candy Group (grunnlagt av Eden Fumagalli i 1945) er et privateiet italiensk industriselskap, som i sin helhet kontrolleres av familien Fumagalli. Candy Group driver primært med "hvitevarer" og er blant de største produsentene i Europa. Gruppen eier en rekke kjente varemerker, som for eksempel Candy, Hoover, Rosières og Zerowatt med flere. Gruppen eier fabrikker i land som Tsjekkia, Frankrike, Italia, Russland, Spania og Storbritannia med flere. Mot slutten av 2007 kjøpte Candy Group opp den 100 år gamle norske komfyrprodusenten Grepa, gjennom sitt oppkjøp av det finskkontrollerte selskapet Helkama Grepa AS. Grepa skal fortsette å produsere komfyrer (under merkenavnet "Hoover Grepa") ved fabrikken i Ørsta ut juni 2008. Hainault undergrunnsstasjon. Hainault undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på en gren av Central-linjen kjent som "The Hainault Loop". Bruskbarokk. Bruskbarokk er en type ornamentikk med bruskaktige, vridde og sammenfiltrede former. Vanlig i Nord-Europa på 1600-tallet, i Norge mest kjent fra kirkeinteriører. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Denne varianten regnes som en overgangsstil mellom manierisme og barokk, men de to begrepene dekker ofte det samme. Senere i barokken ble de bruskliknende ornamentene erstattet av akantus-blader. Andrew Smith‎s praktverk i ørebruskstil er prekestolen i Stavanger domkirke. Lucas van Leyden. Lucas van Leyden eller Lucas Huyghenszoon (1489–1533) var en nederlandsk kunstner, sønn og elev av maleren Huigh Jacobsz, senere elev av Cornelis Engelbrechtsen. Han er en av Nederlands første store malere, og utførte i tillegg viktige arbeider innen tresnitt og særlig kobberstikk i første halvdel av 1500-tallet. Leyden ble syk knapt 30 år gammel og lenket til sengen for resten av sitt liv. Han viste seg imidlertid alt 14 år gammel som en dyktig kobberstikker, og innen denne sjangeren skulle han senere yte sin største innsats. Sjangeraktig skildring av folkelivet ble hans spesialitet. Påvirkning fra Albrecht Dürer, som han traff 1521, røpes i hans Pasjonssuite og i portrettet av keiser Maximilian. I 1528 kom han under italiensk påvirkning, særlig av Marcantonio Raimondi, og hans siste arbeider er helt manieristiske. Blant hans arbeider kan nevnes Dommedagsalteret i Peterskirken i Leiden (1526–27). Abraham Bloemaert. Abraham Bloemaert (født 25. desember 1564, død 27. januar 1651) var en nederlandsk maler og grafiker med spesialisering i gravering og kobberstikk, virksom i Utrecht. Han tilhørte den nordiske mannerismen fra omkring 1585, men senere tilpasset han seg til mer å passe de nye barokke strømningene. Han malte historiske-, mytologiske-, og bibelske motiver, landskap og andre motiver. Bloemaert var født i Gorinchem som sønn av arkitekt og billedhugger Cornelis Bloemaert, som flyttet med sin familie til Utrecht i 1575, hvor Bloemaert ble opplært av sin far, såvel som Gerrit Splinter (som selv hadde fått undervisning av Frans Floris) og Joos de Beer. Ifølge Karel van Mander lærte han ikke noe særlig av dem. I årene 1581–1583 oppholdt han seg tre år i Paris hvor han studerte under en "Jehan Bassot", muligens er dette Jean Cousin den yngre og senere under en "Maistre Herry". Mens han oppholdt seg i Fontainebleau mottok han ytterligere opplæring fra landsmannen Hieronymus Francken. Han vendte tilbake til Utrecht i 1583 umiddelbart før den franske Hugenottkrigen hvor store deler av Fontainebleau slott ble ødelagt. Da faren ble utnevnt til statsbyggmester i 1591 fulgte Abraham ham og etter farens død i 1593 vendte han igjen tilbake til Utrecht, hvor han grunnla et verksted og ble medlem av det lokale Utrecht Sint-Lucasgildet i 1594. Mange av Bloemaerts malerier ble bestilt av Utrechts katolske schuilkerk Bloemaert drev tydeligvis med suksess, for i 1671 hadde han midler til å kjøpe et stort hus i Mariakerkhof, sentrum for det katolske samfunnet i Utrecht. Men i motsetning til den protestantiske Paulus Moreelse og på tross av sin velstand, involverte Bloemaert seg aldri i politikk. Han involverte seg derimot i det intellektuelle livet i Utrecht og hadde flere venner herfra, deriblant antikvaren Aernout van Buchel. I 1626 fikk verkstedet hans besøk av Elisabeth av Bøhmen, tidligere dronning av Bøhmen og året etter av Peter Paul Rubens. Han var en begavet lærer. Blant hans mange elever var hans fire sønner Hendrick, Frederik, Cornelis og Adriaan som alle oppnådde et betydeligt renommé som kunstnere i tillegg til Jan van Bijlert, Andries Both, Gerard van Honthorst, Leonaert Bramer, Bartholomeus Breenbergh, Hendrick ter Brugghen, Jacob Gerritsz. Cuyp, Willem van Drielenburg, Wybrand de Geest, Nikolaus Knüpfer, Cornelius van Poelenburgh, Henrik Schook, Matthias Stom, Herman van Swanevelt, Dirck Voorst og Jan Weenix. Bloemaert var gift to ganger, første gang i 1592 med Judith van Schonenburch fra Utrecht; hun døde barnløs i 1599. I 1600 giftet han seg igjen, denne gang med Gerarda de Roij, som fødte ham minst åtte barn, hvorav minst fire sønner ble kunstnere. Abraham Bloemaert døde i Utrecht og ligger begravet i St.-Katharinen-Kathedralen i byen. Kopier utført i Bloemaerts levetid etter stikk av hans bilde «Lasarus oppvekkelse» finnes i Norge i Mariakirken i Bergen. Rødfrynset båtspinner. Rødfrynset båspinner ("Pseudoips prasinanus") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne vakkert grønne arten finnes i Norge langs kysten til Sogn og Fjordane, men er ikke vanlig. Utseende. En middelsstor (vingsepenn 31 – 40 mm), grønn spinner. Den ligner på stor båtspinner ("Bena bicolorana"), men kan skilles fra denne på at grønnfargen er noe blekere, at den har tre, ikke to, lyse skråstriper i forvingene, og at hårfrynsene langs vingekanten er rødlige i alle fall hos hannen. Hodet, brystet, forvingene og bakkroppen hos hannen er grønne. Hunnens bakkropp og bakvinger er hvitaktige, hannens bakvinger blekt grønngule. Antennene og de små labialpalpene er brunrøde, antennene trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Larven er gulgrønn med to mørkere ryggstriper, gul sidestripe og gule prikker ellers på kroppen. Den er kort og kraftig, tykkest nær hodet, avsmalnende bakover. Hodet er stort og glinsende grønt. Levevis. Rødfrynset båtspinner finnes i løv- og blandingsskog, skogkanter og parker. Den er mer hardfør enn slektningen stor båtspinner. De voksne spinnerne flyr fra solnedgang og et par timer framover, fra slutten av mai til begynnelsen av juli. De kommer gjerne til lys. Disse spinnerne kan lage klikkende lyder, både noen som er hørbare for mennesker og ultralyd. Trolig hjelper disse lydene kjønnene til å finne hverandre. Larven utvikler seg på ulike løvtrær, bøk synes å være særlig foretrukket. Utbredelse. Rødfrynset båtspinner finnes over det meste av Europa unntatt den nordligste delen, vidare østover til Japan, Korea og øst-Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig på Øst- og Sørlandet, mer spredt nordover til Sogn og Fjordane. Stor båtspinner. Stor båtspinner ("Bena bicolorana") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne vakkert grønne arten finnes i Norge langs kysten til Vest-Agder, men er ikke vanlig. Utseende. En middelsstor (vingespenn 39 – 47 mm), grønn spinner, ligner på en stor vikler. Hodet, brystet og forvingene er klart grønne, bakkroppen og bakvingene silkeaktig hvite. Antennene er trådformede, rødlige ved roten og omtrent halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er røde og litt fremstrakte. Forvingene er trekantede med to parallelle, skrå, lyse tverrstriper. Begge vingepar har ganske korte, tette, hvite hårfrynser langs ytterkanten. Larven er gulgrønn med mørkere ryggstripe og gul sidestripe, mellom disse lyse skråstriper på hvert ledd. Den er tykkest på det andre kroppsleddet, som har en vorteaktig, gulkantet knøl, tilsmalnende bakover. Den har sparsomme, korte hår, hodet er grønt. Levevis. Stor båtspinner finnes i varme edelløvskoger, hager og parker. Det bør helst være grove eiketrær, og denne arten holder seg mest i kronene av disse. Bestanden svinger kraftig fra år til år. De voksne spinnerne flyr om natten, mest frem til midnatt, fra slutten av juni til august. De kommer gjerne til lys. Larven lever bare på eik ("Quercus" spp.). Utbredelse. Stor båtspinner finnes i Europa unntatt de nordligste delene, videre østover til Uralfjellene og Iran. I Norge finnes den langs Østlands- og Sørklandskysten vestover til Vest-Agder. Max Steiner. Max Steiner (født Maximilian Raoul Walter Steiner 10. mai 1888, Wien, Østerrike-Ungarn, død 28. desember 1971, Hollywood, Los Angeles, USA) var en Oscar-belønnet østerriksk-amerikansk komponist av musikk for teateroppsetninger og filmer. Han er kanskje mest kjent for filmmusikken til klassikeren "Tatt av vinden". Max Steiner mottok 26 Oscar-nominasjoner for sitt bidrag til filmmusikken gjennom karrieren og vant tre av disse, for "The Informer" (1935), "Now, Voyager" (1942) og "Since You Went Away" (1944). Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, på 1551 Vine Street. Emmanuel David. Emmanuel David (født 3. februar 1984) er en liberisk fotballspiller som spiller for Alta IF, der han var i to sesonger. I sesongen 2007 scoret han ni mål og spilte 13 kamper. Han var noe skadet gjennom sesongen. Tippekommisjonærenes Landsforening. Tippekommisjonærenes Landsforening (stiftet i 1948, samtidig som Norsk Tipping) er en norsk interesseorganisasjon. Foreningen ivaretar interessene til de næringsdrivende som er kommisjonærer for de to norske spilleselskapene, Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Foreningen er helt frittstående og er ikke forbundet med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon eller Næringslivets Hovedorganisasjon, og er upolitisk. Arbeidsområder. Kommisjonærenes betingelser reguleres av en kommisjonæravtale mellom forretningsdrivende parter, men forholdet ligner veldig et ansettelsesforhold der kommisjonæren er den ansatte. Foreningen fungerer som kommisjonærenes «fagforening» og fremforhandler betingelsene i kommisjonæravtalen. Foreningen intervenerer i enkeltsaker der det blir uoverensstemmelser mellom et spilleselskap og en kommisjonær. Kontroverser. Da det i 2007 ble kjent at Norsk Tippings direktør var innblandet i økonomiske uregelmessigheter, krevet foreningen direktørens avgang. Ved samme anledning krevet foreningen at styret i Norsk Tipping måtte gå fordi styret hadde akseptert direktørenes økonomiske uregelmessigheter. Foreningen anla i januar 2008 historiens antatt første norske gruppesøksmål (class action), mot Norsk Tipping. Stor gaffelstjert. Stor gaffelstjert ("Cerura vinula") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den store, hvite og grå spinneren er et vakkert insekt, men det er den merkelige larven som oftest vekker oppsikt. Utseende. Den voksne sommerfuglen er en ganske stor (vingespenn 50 – 73 mm) og kraftig spinner som ikke kan forveksles med noen annen norsk sommerfugl, men den nære og lignende slektningen "Cerura erminea" forekommer lenger sør i Europa. Kroppen er kort og tykk, tett men ikke spesielt langt hårete. Hodet er middels stort, tett kledt med ullaktige hår. Antennene er fjærformede hos begge kjønn, men mye bredere hos hannen, omtrent halvparten så lange som forvingen hos hannen og rundt en tredjedel så lange hos hunnen. Brystet er tett kledt med hvitgrå hår, i tillegg med omtrent ti små, svarte flekker som kan danne forskjellige mønstre. Den korte og tykke bakkroppen er hvitgrå med brede, grå tverrbånd på hvert kroppsledd. Forvingen er avlang, avrundet trekantet, med jevn kant uten noen innbuktninger eller tenner. Grunnfargen er skittenhvit, med ganske sterkt varierende, grå tegninger. Som oftest har den et bredt, lysegrått tverrbånd i den indre delen og noen mørkere flekker langs fremkanten. I vingens ytre del er det ofte V-formede, grå tegninger i hvert mellomrom mellom vingeårene, men disse kan også mangle helt, særlig hos hannene. Bakvingen er ensfarget, hvit til lysgrå, med en, ofte utydelig, grå tverrflekk nær fremkanten i indre halvdel. Spektakulær larve. Larven er ganske oppsiktsvekkende. Den korte og trinne kroppen er lyst grønn, på ryggen grønnlig grå med en hvit stripe mellom de to fargene. Åndehullene (spiraklene) står fram som en rekke hvite flekker langs kroppssiden. Hodet er litt intrukket i den tykke forkroppen, og er omgitt av en svart, rød og hvit ring. Øverst oppe sitter det to runde, svarte flekker, som virker som falske øyne. På det tredje kroppsleddet har den en spiss, rødlig pukkel. På bakkroppsspissen har den et langt, todelt, hult vedheng som har gitt arten navn. Det to grenene er kledt med korte pigger og virker knudrete. Fra hvert rør kan det skytes ut en lang, bøyelig, rød pisk. Når larven blir forstyrret, løfter den forkroppen og bakkroppsspissen fra bakken, trekker forkroppen sammen slik at den blir tykkere og mønsteret rundt hodet kommer tydelig fram, og skyter de lange, piskeformede vedhengene ut fra bakkropps-gaffelen. Disse svinger frem og tilbake samtidig som larven gjerne spruter ut en illeluktende væske fra undersiden av første kroppsledd. Alt i alt har dette en slående effekt som sannsynligvis er tilstrekkelig til å skremme de fleste rovdyr. Levevis. Stor gaffelstjert forekommer i mange ulike miljøer der næringsplantene finnes, for eksempel løvskog, hager og parker og heier. Larvene lever på ulike busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), for eksempel osp ("Populus tremula"), selje ("Salix caprea"), grønnvier ("Salix phylicifolia") og istervier ("Salix pentandra"). De voksne sommerfuglene er på vingene mellom mai og juli og flyr om natten. Som vanlig for tannspinnere kommer hannene, men ikke hunnene, gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 200 – 300 egg, vanligvis to – tre sammen, på oversiden av vertsplantens blader. Som unge lever larvene gjerne parvis, senere hver for seg. Larven sitter ofte ganske åpent og soler seg, trolig er det skremmende utseendet nok til at den får være i fred fra rovdyr. Når larven er utvokst i august – september, skifter den farge til brunt, kryper ned på bakken og kan ofte flytte seg en ganske lang strekning på leting etter en passende plass for å forpuppe seg. Når den har funnet et slikt sted, gjerne ved en trestamme, spinner den seg inn i en svært hard, brunlig kokong og forvandeler seg til en puppe. Denne overvintrer, gjerne flere ganger, noen kan ligge over opptil fem år før de klekkes. Før klekkingen skiller puppen ut et stoff som mykner den harde kokongen. Utbredelse. Stor gaffelstjert finnes fra Pyreneene, gjennom Mellom- og Nord-Europa østover gjennom Russland, Tyrkia og Irak til Sajanfjellene i Sibir. Lenger øst blir den erstattet av den nærtbeslektede arten "Cerura felina." Den mangler i Middelhavsområdet, bortsett fra på Balkan. I Norge finnes den over det meste av landet nord til det sørlige Nordland, men den er sjelden tallrik. Erica Carlson. Erica Carlson,(født 4. august 1981 i Trollhättan), er en svensk skuespiller. Carlson studerte ved Magnus Åbergsgymnasiets teaterlinje i Trollhättan og på Kulturamas teaterlinje. Uxbridge undergrunnsstasjon. Uxbridge undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er vestre endestasjon for "Uxbridge-grenen" av Metropolitan- og Piccadilly-linjene. Oksehodespinner. Oksehodespinner ("Phalera bucephala") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den voksne sommerfuglen ligner sterkt på en avbrukket kvist når den sitter stille. De hårete larvene lever selskapelig på løvtrær. Utseende. En nokså stor (vingespenn 48 – 62 mm), kraftig bygd spinner. De store, okergule flekkene i forvingespissene er karakteristiske og gjør at denne arten neppe kan forveksles med noen annen i vår fauna. Hodet er nokså lite, antennene er litt under halvparten så lange som forvingen og trådformede hos begge kjønn, hos hannen med markerte, oppstående hår. Kroppen er tykk og sylindrisk. Brystet er gulbrunt til rødbrunt i midten og foran, mer eller mindre grått på sidene og bak. Sammen med flekkene på forvingespissene gjør dette at sommerfuglen når den sitter i ro med sammenfoldede vinger ser ut som den har en "bruddflate" både foran og bak, og gir den en påfallende likhet med en avbrukket kvist. Noen ganger er brystet trefarget, den brune flekken foran er da gjerne rammet inn av et mørkere brunt område. Bakkroppen er kledt med korte, brungule hår. Forvingen er avrundet trekantet, med krum, litt bølgete ytterkant, men uten en tann ved vingens bakkant. Der er grå med flere tynne, uregelmessige, mørke tverrlinjer (mønsteret ligner på barken på en trestamme), ytterst i spissen med en stor, okergul flekk som er kantet med rødbrunt og svart på innsiden. Bakvingen er skittenhvit til brunlig uten noen markerte mønstre. Larven er gul og svart, hele kroppen er kledt med spredte, lange, gråaktige hår. Levevis. Oksehodespinneren finnes på mange ulike biotoper der det vokser løvtrær, for eksempel løvskoger, blandingsskoger, hager og parker. Larven kan finnes på mange ulike slags busker og løvtrær, også på innførte prydbusker. Larvene lever selskapelig i grupper på opptil 150 larver, som flytter seg rundt i treet og spiser sammen. Disse kan snauete store deler av et tre, og dersom det er mange slike grupper kan det bli noe skade på skogen. Når larvene begynner å nærme seg utvokste, brytes gruppene opp og man kan finne dem enkeltvis. Det selskapelige leveviset gir trolig et visst vern mot rovdyr, som er skeptiske til å angripe en masse av hårete larver. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Lengst i sør kan det forekomme to generasjoner hver sommer. Når larvene er utvokste i august – september, skiller de lag, kryper ned på bakken og gir seg til å lete etter en egnet plass for å grave seg ned. Noen ganger kan de krype ganske langt avgårde før de finner et slikt sted. De graver seg noen centimeter ned i bakken og graver ut et hulrom som de forsterker med noen silketråder, men de lager ikke noen egentlig kokong. De forvandler seg så til en brunsvart puppe som overvintrer, enkelte ganger to ganger, før den klekkes. Utbredelse. Oksehodespinneren forekommer i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Hedmark og Sogn og Fjordane. Man finner gjerne de oppsiktsvekkende larveflokkene oftere enn de voksne sommerfuglene. Liten gaffelstjert. Liten gaffelstjert ("Furcula furcula") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne ganske lille, gråhvite arten har larver på selje og finnes i Norge nord til Nordland. Utseende. En forholdsvis liten (vingespenn 28 – 35 mm) spinner, ganske sterkt varierende i fargen. Den vanligste varianten er hvit med et grått tverrbånd i vingen, men det forekommer også ganske ensfarget grå individer. Hodet er middels stort, antennene er snaut halvparten så lange som forvingene og fjærformede hos begge kjønn, smalere hos hunnene enn hos hannene. Kroppen er kort og tykk, tett ullaktig hårete. Brystet er vanligvis hvitt med en stor, mørkebrun og gulaktig, flekk i midten, sjeldnere helt mørkt. Bakkroppen er hvit til brunlig. Forvingen er vanligvis hvit med et bredt, grått tverrbånd i den innerste halvdelen og en mindre, grå flekk ved fremkanten nær spissen. Mellom disse er det flere tynne, mørke, siksak-formede tverrstriper. Det grå tverrbåndet er kantet med svart, og noen gule flekker. Hos noen individer er vingenes grunnfarge like mørk som tverrbåndet, og tegningene kan også være nesten helt visket ut. Bakvingen er skittenhvit til grå, litt mørkere langs ytterkanten. Larven er gulgrønn på buken og på sidene, rødbrun på ryggen. Den har en spiss pukkel på tredje kroppsledd og to lange, piggete, rørformede vedheng på bakkroppsspissen. Hodet kan trekkes inn i den tykke forkroppen. Fra bakkroppsvedhengene kan det skytes ut tynne, piskeaktige, røde utvekster. Levevis. Liten gaffelstjert finnes i og ved løvskog, den kan også dukke opp et stykke fra der det finnes egnede biotoper og vandrer trolig en del. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), bjørkefamilien (Betulaceae) og bøkefamilien (Fagaceae), i Norden særlig osp ("Populus tremula"), selje ("Salix caprea"), vier-arter ("Salix" spp.) og bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni, i varme somre kan det forekomme en andre generasjon i august – september. Begge kjønn kommer gjerne til lys, men hannene i større utstrekning enn hunnene. Etter parringen legger hunnen 80 – 120 egg, enkeltvis eller to – tre sammen, på oversiden av bladene til egnede vertsplanter. Eggene klekkes etter seks – ti dager. Larvene lever enkeltvis. Man kan se at de sitter og soler seg. Dersom larven blir forstyrret, løfter den forkroppen og bakkroppsspissen, trekker hodet inn i forkroppen og skyter ut de røde piskene fra bakkroppsvedhengene. Denne atferden er trolig nok til å skremme de fleste rovdyr. Når larven er utvokst på ettersommeren, skifter den farge til mørk brunlig, og spinner seg inn i en hard kokong festet til trestammen eller en grein. Den forvandler seg til en puppe som overvintrer, av og til to ganger, før den klekkes. Puppen skiller ut en væske som mykner opp den harde kokongen før den klekkes. Utbredelse. Liten gaffelstjert finnes fra Mellom-Europa, østover gjennom Russland, til Kina, Japan og Korea, og også i Nord-Amerika. Den mangler i Middelhavsområdet. Arten er delt opp i ti ulike underarter. I Norge finnes den spredt nordover til de sørlige delene av Nordland. Seljetannspinner. Seljetannspinner ("Pheosia tremula") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den har larver som lever på selje og osp og er nokså vanlig i Norge nord til Nordland. Den ligner sterkt på den beslektede arten bjørketannspinner ("Pheosia gnoma"). Utseende. En middelsstor (vingespenn 39 – 56 mm), ganske slank spinner. Den kan bare forveksles med slektningen bjørketannspinner ("Pheosia gnoma"), men kan skilles fra denne på at forvingen mangler et tydelig, kileformet, hvitt merke ved bakhjørnet, og på at bakvingene er nesten rent hvite. Antennene er litt korte enn halve forvingens lengde, fjærformede hos hannen og kamformede (med korte tenner) hos hunnen. Kroppen er sylindrisk. Brystet er kledt med lange, grå hår, med en. ofte noe utydelig, klokkeformet, mørk tegning. Bakkroppen er kledt med ganske korte, brunlige hår. Forvingen er avland, avrundet trekantet, gråhvit i midten, mørk ved for-, bak- og ytterkanten. Den har et okergult område bakerst ved roten. Den har lyse streker langs vingeårene i det mørke feltet langs vingens ytterkant, men ingen store, hvite, kileformede flekker. Litt innenfor midten av vingens bakkant sitter det en liten "tann" av hårlignende skjell. Bakvingen er hvit, med en uregelmessig, mørk flekk ved bakhjørnet. Larven er brun, slank og sylindrisk uten synlige hår. Den har en spiss pukkel på det nest bakerste bakkroppsleddet. Det finnes også en grønn fargevariant. Levevis. Arten lever i løvskog med innslag av osp eller selje, som er larvenes viktigste næringsplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. I Sør-Skandinavia har arten to generasjoner, en i juni og en i august, mens lenger nord har den bare én generasjon hver sommer, som flyr i juli – august. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Om dagen sitter de med vingene tett sammenkrøllet på kvister nær bakken, og er da ganske vanskelige å oppdage. Etter parringen legger hunnne 175 – 250 egg i små grupper på undersiden av blader eller på kvister. Larvene, som klekker etter åtte – ti dager, lever i begynnelsen selskapelig, men går over til å leve hver for seg når de blir litt større. De snaugnager bladene slik at bare midtnerven står igjen. Larvene er utvokst i august – september, den kryper da ned på bakken og spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. I sør der arten har to generasjonen, forpupper larvene etter vårgenerasjonen seg gjerne oppe i trærne. Disse klekkes etter to – tre uker. Utbredelse. Seljetannspinneren finnes over det meste av Europa, videre østover til Altaifjellene i det vestlige Sibir. I Norge er den vanlig i hele Sør-Norge, bortsett fra i fjellet. Boonesborough. Boonesborough er et kommunefritt samfunn i Madison County, Kentucky, USA. Det ligger sentralt i delstaten, langs Kentucky River. Det ble grunnlagt av den legendariske nybyggeren Daniel Boone mens han jobbet for Richard Henderson i Transylvania Company. Boone ledet en gruppe med nybyggere gjennom fjellene fra Fort Watauga (nåtidens Elizabethton), skar ut veien Wilderness Road via Cumberland Gap og skapte Fort Boonesborough. Boone levde der fra 1775 til 1779. Boonesborough var den første chartrede byen i Kentucky, og en av de første engelskspråklige samfunnene som ble etablert vest for Appalachene. Boone ledet sine nybyggere til suksess under beleiringen av Boonesborough i 1778. Derimot ble angrepene fra indianerne for mye for dem, og nybyggerne forlot omsider fortet. I Boonesborough finner man blant annet Fort Boonesborough State Park, som inkluderer Kentucky River Museum. Det har blitt renovert til å se ut som et fungerende fort fra Boones dager. Det tilbys idag muligheter for helgeopphold med historieinnslag, som sponses hele året gjennom. Rolls-Royce Camargue. Rolls-Royce Camargue er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce. Camargue var et todørs karosseri tegnet av Sergio Pininfarina og bygget på samme base som Rolls-Royce Silver Shadow. Camargue ble produsert i 526 eksemplarer mellom 1975 og 1986, hvorav ett eksemplar var utført som søstermerket Bentley. Ved introduksjonen var den verdens dyreste bil med pris GBP 29.250,-. Selv om mekanikken var identisk med søstermodellen Silver Shadow II, var motoren i Camargue trimmet og hadde en noe høyere ytelse enn standardmotoren. Navnet har bilen fra landområdet Camargue sør i Frankrike. (Bilen er ikke oppkalt etter hesterasen Camargue, som selv er oppkalt etter landområdet.) Stor eiketannspinner. Stor eiketannspinner ("Peridea anceps") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne gankse store arter kan kjennes på ganske lange og smale forvinger med en gulaktig grå farge og en "tann" ved bakkanten. I Norge finnes den spredt i det området der det forekommer eikeskog. Utseende. En ganske stor (vingespenn 50 – 69 mm), grå spinner med avlange, slanke forvinger. Hodet er ganske lite, antennene er snaut halvparten så lange som forvingen, smalt fjærformede hos hannen og trådformede hos hunnen. Kroppen er sylindrisk, kledt med mørkt brunlige hår. Brystet kan ha litt ulike tegninger, midtpartiet er gjern litt mørkere og varmere brunt enn resten. Forvingen er avlang og smal, nærmest oval, med en bred "tann" av bakoverrettede hår omtrent midt på bakkanten. Den er gulaktig grå med fire mer eller mindre tydelige, smale tverrbånd, der de to innerste er mørke og de to ytterste lyse. Bakvingen er gulhvit, mørkere ved fremkanten og ved roten. Larven er naken uten noen kroppsutvekster, grønn med korte, lyse skråstriper på siden av hvert kroppsledd og noen, delvis oppbrutte, lyse lengdestriper langs ryggen. Hodekapselen er grønn med fire lyse striper. Levevis. Stor eiketannspinner er knyttet til eik ("Quercus" spp.), det ser ut til at den i Norden bare bruker sommereik ("Quercus robur") som næringsplante. Den forekommer i varme eikeskoger. De voksne sommerfuglene flyr rundt tiden da eikens blader springer ut i mai – juni. De flyr fra kveldingen fram til midnatt, og begge kjønn, men særlig hannene, kommer til lys. Etter parringen legger hunnen 150 – 250 egg i grupper på 10-30 på eikestammer eller på undersiden av kvister. Larvene lever først selskapelig, etter hvert skiller de lag og lever enslige. Om larven blir forstyrret, bøyer den forkroppen og bakenden oppover, forkroppen bakover over rydden, og spriker med beina samtidig som den rister framkroppen. Denne overraskedne atferden kan være nok til å skremme rovdyr. I sørøst-Europa kan larvene bli så tallrike at de gjør skade på eikeskog, men ikke i Norden. Larven er fullvokst i august, den blir da noe oljeaktig på huden, kryper ned fra treet og graver seg ned i bakken, der den lager en løs kokong og forvandler seg til en puppe. Denne overvintrer, noen ganger to ganger, før den klekkes. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, Sør- og Mellom-Europa, østover til Kaukasus. I Norge følger den grovt sett eikens utbredelse langs kysten nord til Bergen, og kan lokalt være ganske vanlig på steder med mye eikeskog. Solstorm (film). Solstorm er en svensk film basert på Åsa Larssons debutroman Solstorm. Den spiltes inn i Kiruna med fra midten av mars 2007. Datoen for kinopremieren var andre november 2007. Bjørketannspinner. Bjørketannspinner ("Pheosia gnoma") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra Troms og Finnmark, og ligner sterkt på den beslektede arten seljetannspinner ("Pheosia tremula"). Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 52 mm), nokså slank spinner med avlange vinger. Den ligner sterkt på den nære slektningen seljetannspinner ("Pheosia tremula"), men kan skilles fra denne på at forvingene har en markert, kileformet, hvit flekk ved bakhjørnet, at bakvingene ikke er rent hvite og på at fargen generelt er noe mørkere. Hodet er middels stort, antennene er fjærformede og nesten halvparten så lange som forvingen hos hannen, meget smalt fjærformede (virker nesten trådformede) og rundt en tredjedel av forvingens lengde hos hunnen. Brystets lange hårkledning varierer i farge fra lyst grå til mørkt svartbrun, og er ofte brunlig. Den er vanligvis mørkere enn hos seljetannspinneren. Det finnes vanligvis noen mørkere streker som avgrenser et rektangulært område i midten, men disse kan være utydelige, særlig om grunnfargen er mørk. Bakkroppen er sylindrisk og kledt med ganske korte hår, den varierer i farge fra hvitaktig til mørkebrun. Forvingen er lang og ganske smal, avrundet trekantet. I midten er den skittenhvit til lysbrun, med en avlang, brunsvart flekk langs fremkanten i ytre halvdel og en svartbrun strek langs bakkanten. Ytterkanten og en bred sone foran den svarte bakkanten er okerbrune, det lyse området i vingen er mindre enn hos seljetannspinneren. Ved bakhjørnet har den en markert, kileformet, hvit flekk, dette er det beste kjennetgnet på denne arten. Begge vingepar er ytterst kantet med ganske lange, gråaktige hårfrynser. Bakvingen er mer eller mindre skittenhvit til lysbrun. Den har en diffus, mørk flekk ved bakhjørnet. Larven er lang og slank, naken, med en spiss pukkel på det nestsiste kroppsleddet. Ryggen er vanligvis brunfiolett, men kan også være grønn. Langs siden har den en bred, gul stripe. Levevis. Bjørketannspinneren kan finnes nesten over alt der det vokser bjørk, som er larvenes næringsplante. Den finnes opp i bjørkebeltet like til tregrensen. I Norden kan voksne sommerfugler finnes hele tiden fra mai til oktober. Lengst i sør har de to eller endogtil tre generasjoner hver sommer, lenger nord er det bare én generasjon som flyr i juli – august. De flyr om natten, og hannene, men i mindre grad hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg i små grupper på undersiden av bjørkeblader aller ytterst på kvister. Larvene lever selskapelig når de er nyklekte, senere hver for seg. De utvokste larvene kryper ned på bakken om det er høst, mens vår- og sommergenerasjonens larver ser ut til å forpuppe seg i barksprekker eller greinvinkler oppe i trærne. De spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som klekkes etter to – tre uker for sommergenerasjonen eller overvintrer for høstgenerasjonen. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa, man mangler i Middelhavsområdet. Mot øst finnes den til Amur. I Norge forekommer den over hele landet, kanskje bortsett fra ytre strøk i Troms og Finnmark. Nebbspinner. Nebbspinner ("Pterostoma palpina") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne lyst gråspraglete arten kjennes lett på at labialpalpene (munnfølerne) er forlenget og stikker fram som et nebb. Den er vanlig i Sør-Norge og kommer ofte til lys. Utseende. En middelsstor (vingespenn 39 – 54 mm) spinner med ganske store vinger, beige-farget med mørkere årer, lett kjennelig på de lange labialpalpene som stikker frem som et nebb. Hodet er middels stort, labialpalpene er omtrent tre ganger så lange som resten av hodet sett ovenfra. Antennene er litt kortere enn halve forvingen, hos hannen fjærformede, hos hunnen smalt fjærformede. Brystet er kledt med ganske lange, beige-brune hår, oftest med en kile- eller timeglassformet flekk av mørkere hår i midten. Bakkroppen er sylindrisk og forholdsvis lang, kledt med ganske korte hår. Hos hannen har den en to-delt dusk bakerst. Forvingen er avrundet trekantet med en kurvet, tannet ytterkant. Den er beige med mørkere vingeårer. Bakhjørnet er helt avrundet. I indre halvdel av bakkanten er det en bakoverstikkende kam av lange, hårlignende skjell som stikker opp på ryggsiden når sommerfuglen hviler. Bakvingen er hos norske eksemplarer av samme farge som forvingen, men årene har samme farge som resten av vingen. I de nordlige delene av Sverige og Finland forekommer underarten "lapponicum", som har snøhvite bakvinger. Larven er naken uten noen form for kroppsutvekster, grønn med en smal sidestripe som er vekselvis svart, hvit, rosa og gul. Levevis. Nebbspinneren forekommer i mange forskjellige slags løv- og blandingsskoger. Larvene lever på osp ("Populus tremula"), selje ("Salix caprea") og ulike vier-arter ("Salix" spp.), helst på trær som står lysåpnet til, for eksempel i skogbryn, på hogstfelt eller langs skogsbilveier. Sommerfuglene flyr om natten, og som vanlig for tannspinnere kommer hannene, men ikke hunnene, gjerne til lys. I sør har arten to generasjoner, den første fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni, den andre fra slutten av juni til august. Lenger nord har den bare én generasjon som flyr i juni – juli. Etter parringen legger hunnen 75 – 150 egg på undersiden av vertstreets balder, enkeltvis eller to – tre sammen. Larvene snaugnager bladene de lever på slik at bare midtnerven står igjen. Den utvokste larven kryper ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe. Vårgenerasjonens pupper klekkes samme sommer, høstgenerasjonens (og den ene generasjonens lenger nord) overvintrer, ofte to ganger. Utbredelse. Nebbspinneren finnes gjennom det meste av Europa, videre østover like til Stillehavet i Øst-Sibir og det nordlige Kina. I Norge er den vanlig i Sør-Norge, med spredte funn nord til Nord-Trøndelag. Lovforarbeider. Lovforarbeider eller lovmotiver er arbeider som er gjort i forkant av Stortingets vedtak av en endelige lovtekst som et ledd i forberedelsene av lovvedtaket. Lovforarbeider omfatter blant annet materiale som NOU-er, høringsuttalelser, stortingsproposisjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen, samt forhandlingene på Stortinget. Forarbeidene er en rettskildefaktor, og kan normalt bli tillagt vekt ved lovtolkningen. Hovedårsaken til dette er at forarbeidene kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med lovteksten, i de tilfeller der lovteksten krever tolkning. Lojalitet til lovgiver kan da bety at en bestemmelse tolkes av domstolen i samsvar med forarbeidene. Av lovgivertekniske grunner er lovtekster som oftest kortfattet, og da kan det finnes presiseringer i forarbeidene. Betydningen av lovforarbeidene kan avhenge av rettsområde og av lovens alder. Noen lover kan ha grundigere forarbeider, og etter hvert som en lov blir eldre vil man få rettspraksis som over tid normalt vil overta mye for lovforarbeidene som tolkningsfaktor. Siksaktannspinner. Siksaktannspinner ("Notodonta ziczac") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne brunlige arten med karakteristiske vingetegninger finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 46 mm), kraftig, lysbrun spinner med avlange vinger. Den kjennes lett på den kommaformede tegningen på forvingene. Kroppen er tykk og sylindrisk, hodet middels stort. Antennene er fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingen hos hannen, trådformede og vel en tredjedel så lange som forvingen hos hunnen. Behåringen på brystet er gjerne tydelig trefarget: ganske mørk sjokoladebrun på de fremre og bakre delene, lyst gulbrun i midten og grå på sidene. Forvingen er lyst gulgrå i den fremre halvdelen, lys okerbrun i den bakre. I vingens fremre halvdel er det et, ofte utydelig, mørkt tverrbånd ca. en tredjedel ut i vingen og en markert, mørk, kommaformet tegning rundt midten. Langs ytterkanten går det en mer eller mindre tydelig, lys bord. Forvingen har en bred og mørk "tann" av skjell litt innenfor midten av bakkanten. Begge vingepar er kantet med ganske tette, grå hårfrynser. Bakvingen er hvitgrå med en diffus, mørkere flekk ved bakhjørnet. Larven er naken, brun med en lys sidestripe, unntatt de to bakerste kroppsleddene som er brunoransje. Den har spisse pukler på det femte, sjette, sjuende og nestsiste kroppsleddet, og som andre "Notodonta-"arter holder den gjerne kroppen i S-form. Fullt utvokst er den 35 – 45 mm lang. Levevis. Siksaktannspinneren forekommer i mange ulike habitater der det finnes osp eller vier-("Salix") arter. Det skal helst være forholdsvis lysåpen skog, den finnes også gjerne i hager og parker. Den er utbredt men sjelden tallrik. Larven lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), hyppigst på selje, men også på vier-arter og osp. I sør flyr arten i to årlige generasjoner, i mai – juni og i juli – august, lenger nord er det bare én generasjon som er på vingene i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten og hannene kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 200 – 250 egg, enkeltvis eller to-tre sammen, på undersiden av vertsplantenes blader. Nyklekte larver gjemmer seg på undersiden av bladene, senere sitter de gjerne på kanten av bladet de er i ferd med å fortære. Man finner ofte denne artens larver sammen med larvene til andre tannspinnere, særlig stjertspinnere ("Clostera" spp.) og gaffelstjerter (Dicranurini). De utvokste larvene kryper ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som enten klekkes etter et par uker (vårgenerasjonens avkom) eller overvintrer (høstgenerasjonens avkom). Utbredelse. Arten forekommer fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa, østover gjennom Tyrkia og Russland til Jakutia i Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig i Sør-Norge opp til bjørkebeltet, med spredte funn nord til Rana i Nordland. Dromedartannspinner. Dromedartannspinner ("Notodonta dromedarius") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne mørke arten forekommer over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 48 mm), mørk spinner med avlange vinger. Kroppen er tykk og mer eller mindre sylindrisk. Antennene er fjærformede hos hannen, nesten trådformede hos hunnen. Kroppen er grå, med en klokkeformet, mørk tegning på brystet. Forvingen er nærmest oval, uten klart avsatte hjørner. Den er mørkt brungrå, med en lys flekk ved roten og to smale, bølgete, lyse tverstriper, mellom disse en lys flekk med en rødlig strek i midten. Vingene har også en del rustrøde skjell spredt utover. Ved forvingens bakkant litt innenfor midten er det en «tann» av avlange skjell som stikker opp på ryggsiden når spinneren sitter i hvilestilling. Bakvingen er grå, gjerne litt mørkere ved bakkanten. Larven er naken, gulgrønn til rødbrun med en brun ryggstripe og brun buk. Den har markerte pukler på ryggen av fjerde, femte, sjette, sjuende og nestsiste kroppsledd. Den sitter gjerne i en S-formet stilling med fram- og bakenden og de midterste leddene løftet fra underlaget – dette er typisk for slekten "Notodonta." Levevis. Dromedartannspinneren finnes i mange forskjellige habitater, både i skog og mer åpne områder. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae) og bjørkefamilien (Betulaceae), i Norge sørlig på bjørk ("Betula" spp.), or ("Alnus" spp.), vier ("Salix" spp.) og osp ("Populus tremula"). De voksne spinnerne flyr om natten og kan gjerne finnes gjennom det meste av sommeren. Lengst i sør i Skandinavia kan denne arten trolig ha tre generasjoner per år, mer vanlig to, lengst i nord bare én generasjon per år som flyr i juni – juli. Hunnen legger 150 – 250 egg enkeltvis på undersiden av bladene til vertsplantene. Larvene spiser bladene fra roten utover og etterlater seg bare midtnerven. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og videre østover til området rundt Baikalsjøen. I Norge forekommer den over praktisk talt hele landet, unntatt i høyfjellet, men forkomsten i Nord-Norge synest å være spredt og lokal. Exense Consulting. Exense Consulting er et børsnotert norsk allmennaksjeselskap som er underlagt norsk rett. Selskapet ble stiftet 1. februar 1997 og er registrert i Foretaksregisteret. Exense Consulting er et IT-konsulentselskap som tilbyr tjenester innen rådgivning, prosjektledelse, systemutvikling, systemimplementering og applikasjonsforvaltning. Selskapet er notert på Oslo Axess under Tickeren «EXECON» Ekorntannspinner. Ekorntannspinner ("Stauropus fagi") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). I Norge finnes den bare langs Sørlandskysten. Den har en bisarr larve. Utseende. Den voksne ekorntannspinneren er en middelsstor (vingespenn 48 – 70 mm), gulaktig gråspraglete spinner. Hodet er middels stort, antennene er omtrent en tredjedel av forvingens lengde. Hos hannen er de fjærformede i de innerste tre fjerdedelene, men trådformede ytterst. Dette er karakteristisk for de fleste artene i underfamilien Heterocampinae, som ekorntannspinneren er eneste norske representant for. Hunnens antenner er trådformede. Kroppen er litt kjegleformet, nokså tett kledt med gulgrå hår. Forvingen er avlang, avrundet trekantet og grå. Rundt midten er det et bredt tverrbånd som er litt mørkere enn resten, dette er kantet med lyse linjer på begge sider. Ofte er den innerste delen noe lysere, gulaktig. Langs ytterkanten er det en tverr-rad av fem små, mørke flekker. Bakvingen er samme farge som forvingen, ensfarget bortsett fra noen diffuse, lyse tegninger nær fremkanten. Merkelig larve. Larven er meget karakteristisk. Som ung er den mørkegrå til brunlig, ganske slank, med veldig lange bein. Skillet mellom de ulike kroppsleddene er ganske tydelig slik at larven virker perlekjede-formet. Det fjerde, femte og sjette leddet har spisse pukler på ryggsiden. Det bakerste paret med vorteføtter er utviklet til et par lange, klubbeformede vedheng. Bakkroppen holdes løftet og larven har da en slående likhet med en eitermaur (slekten "Myrmica"), der larvens bakende ligner maurens hode. Den utvokste larven er enda mer bisarr, men det er ikke helt åpenbart hva den ligner – på sørligere breddegrader kan de muligens forveksles med knelere. Kanskje er den totalt uventede formen i seg selv et vern – larven ligner ikke på noe en fugl oppfatter som spiselig. Larven er gulbrun på farge, forholdsvis slank. Hodet er avsnørt fra kroppen med en markert hals og uvanlig bevegelig. De tre parene med bein er uvanlig lange og holdes gjerne sammenbøyd. Alle leddene på mellomkroppen har tilspissede pukler på ryggsiden. De bakerste leddene er forstørret og holdes bøyd frem over ryggen, slik at den knudrete undersiden vender opp. De to utvekstene på det bakerste bakkroppsleddet stikker nå opp som et par horn. Når larven sitter i skremmestilling kan den minne om et ekorn, derav det norske navnet. Andre har sett en likhet med en hummer, og arten heter "lobster moth" på engelsk. Levevis. Ekorntannspinneren er knyttet til varme, forholdsvis rike løvskoger. Larvene kan finnes på mange ulike løvtrær, blant andre hengebjørk ("Betula pendula"), bøk ("Fagus sylvatica"), sommereik ("Quercus robur") og lind ("Tilia cordata"). De voksne flyr om natten i juni – juli. Om dagen hviler de på trestammer og er da utmerket kamuflert, som det fremgår av illustrasjonen over. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 150 – 275 egg, enkeltvis eller to og to, trolig for det meste oppe i trekronene. Larvene spiser nesten hele tiden. De kan strekke kroppen ut som en trekkspillbelg for å nå nye blader uten å måtte flytte seg. Om larven blir forstyrret, løfter den overkroppen og strekker ut de lange beina, om de fortsatt blir forstyrret begynner de å svinge overkroppen fram og tilbake og riste på de utstrakte beina. Larven er utvokst på ettersommeren og kryper da ned på bakken. Den skifter farge og blir oljeaktig, og kan, dersom den blir forstyrret, skille ut en blanding av kjemikalier som lukter av eddik eller maursyre. Den spinner seg inn i en tynnvegget men ganske seig, hvitaktig kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. Utbredelse. Ekorntannspinneren finnes i det meste av Europa bortsett fra de nordligste delene, videre østover til Volga. Den finnes også ved Stillehavet i Øst-Sibir, Korea, Kina og Japan, men synes å mangle i et stort område imellom disse to områdene. I Norge finnes den bare i sørøst, nord til Oslo og vestover til Vest-Agder. Kameltannspinner. Kameltannspinner ("Ptilodon capucina") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne rødbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 45 mm), rødbrun til brun spinner som kan kjennes på forvingenes krumme og tannete ytterkant og på en kraftig «tann» midt på forvingenes bakkant. Hodet er ganske lite, antennene er smalt kamformede hos hannen, trådformede hios hunnen, og rundt 1/3 så lange som forvingen. Kroppen er middels kraftig og sylindrisk. Brystet er kledt med lange, oppstående, rødbrune hår, bakkroppen har en dusk av hår ytterst, mest markert hos hannen. Forvingen er rødbrun til brun, med markerte forhjørner og en buet, tannete ytterkant. Den har et mer eller mindre tydelig, mer eller mindre siksak-formet, skrått tverrbånd i den ytterste halvdelen. Rundt midten av bakkanten sitter det en markert «tann» av bakoverrettede, avlange skjell som stikker opp på ryggsiden når sommerfuglen hviler. Bakvingen er skittenhvit til lyst gulbrun, med en diffus, mørk flekk ved bakhjørnet. Larven er grønn eller rødbrun, med spredte, korte, mørke børster og en gulaktig stripe langs siden. Den har et par kjegleformede, røde utvekster på ryggsiden av den bakerste ledet, og beina er røde. Levevis. Kameltannspinneren finnes i løv- og blandingsskog, hager og parker, og er ofte ganske tallrik. De voksne spinneren kan man finne mellom mai og august, i sør-Skandinavia har de to generasjoner hver sommer, lenger nord bare en. De flyr om natten, og hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Larven lever på mange forskjellige arter av busker og løvtrær i pilefamilien (Salicaceae), bjørkefamilien (Betulaceae) og bøkefamilien (Fagaceae). Etter parringen legger hunnen 250 – 350 egg, enkeltvis eller i små grupper, på undersiden av bladene. Larvene lever ofte selskapelig som unge men senere holder de seg hver for seg. Store larver er stort sett aktive om natten- Om de forstyrres, inntar de en karakteristisk stilling, med forkroppen bøyd tilbake over ryggen og bakenden bøyd opp. De røde beina og vortene på siste bakkroppsledd er da meget påfallende og tjener kanskje til å skremme vekk predatorer. Larven er fullvoksen på høsten, og kryper da ned på bakken hvor den spinner seg inn i en tynn kokong, hvor den forvandler seg til en puppe som overvintrer. Utbredelse. Kameltannspinneren finnes fra det nordlige Spania gjennom Mellom-Europa østover like til Japan. I Middelhavsområdet forekommer den bare flekkvis. I Norge finnes den nord til Lofoten, og er ganske vanlig i Sør-Norge. Norgesmesterskapet på ski 2007. Tilskuere ved målområdet i Grova, Meråker NM på ski 2007 ble arrangert på Meråker fra 18. til 21. januar og i Nybygda fra 30. mars til 1. april. Hoppøvelsene ble arrangert den 30. mars i Skarbakken og 14. oktober i Lysgårdsbakken. Rennet i Lysgårdsbakken erstattet det avlyste rennet i Holmenkollen. Normalbakke. 31. mars 2007 – Skarbakken Normalbakke. 31. mars 2007 – Skarbakken Storbakke. 14. oktober 2007 – Lysgårdsbakken 10 km fristil. 18. januar 2007 Sprint klassisk. 19. januar 2007 – 2 x 7,5 km dobbel jaktstart. 20. januar 2007 3 x 5 km stafett. Dato: 21. januar Lagsprint fristil. 30. mars 2007 – 30 km klassisk. 31. mars 2007 15 km fristil. 18. januar 2007 Sprint klassisk. 19. januar 2007 – 3 x 10 km stafett. Dato: 21. januar Lagsprint fristil. 30. mars 2007 – 50 km klassisk. 31. mars 2007 Kilder. Ski Hsieh Tung-min. Hsieh Tung-min 謝東閔 (født 25. januar 1908 i Kina, død 8. april 2001) var den niende guvernør av provinsen Taiwan (1972–1978), og den sjette – og første lokale – taiwanske visepresident for Republikken Kina (1978–1984), under president Chiang Ching-kuo. Hsieh kom fra en bondefamilie. Han fikk sin grunnutdannelse i Taichung, og gikk senere på Sun Yat-sen-universitetet der han ble uteksaminert i 1928. Etterpå arbeidet han i pressen i Hongkong og Guangzhou. I 1942 ble Hsieh engasjert for å bygge opp Kuomintang (KMT) på Taiwan. Fra 1943 til 1945 var han med i den antijapanske motstandbevegelsen i Guangdong. I 1945, etter over 20 år på det kinesiske fastland, dro han hjem til Taiwan som KMT-politiker. Han ble førstemagistrat i Kaohsiung i 1948, senere visedirektør for utdannelse i provinsen Taiwan, kansellist for National Taiwan Normal University og fikk også en rekke andre embeder. I 1958 etablerte Hsieh det første private universitet, Shih Chien University i Kaohsiung. Hsieh ble guvernør for Taiwan i 1972. I 1966 hadde han fått ødelagt begge hender av en brevbombe fra en pro-selvstendsighetsterrorist ved navn Wang Sing-nan. Det endte med at venstre hånd måttte amputeres, og han fikk en protese. Wang Sing-nan ble senere senator for det demokratiske parti. Hsieh ble visepresident 20. mai 1978. Etterpå ble han seniorsekretær ved presidentens kontor inntil sin død i 2001. Robert O. Wilson. Robert O. Wilson (født 5. oktober 1906 i Nanjing i Kina, død 16. november 1967) var en amerikansk lege født av de amerikanske kinamisjonærene William F. Wilson og Mary Wilson. Wilson studerte ved Princeton University og tok senere legeutdannelse ved Harvard Medical School med slutteksamen i in 1929. Han vendte tilbake til i 1936, der han begynte ved legestaben i Nanjings hospital. Under kaoset og blodsutgydelsene forut for japanernes okkupasjon av Nanjing ble Wilson en av de få utenlandske leger som ikke reiste eller lot seg evakuere høsten 1937. Under Nanjingmassakren var han den eneste kirurgen for de ofre som ble bragt til behandling. Sammen med John Rabe, Minnie Vautrin og andre bar han med på å organisere Sikkerhetssonen i Nanjing, som ga vern til mellom 200.000 og 250.000 kinesere innenfor et område på 2 x2 kvadratkilometer. Under disse ukene reddet Dr. Wilson og hans medarbeidere mange liv som ellers ville ha blitt utslukket av japanske soldater som var ute på ville voldtekts- og drapstokter. "The slaughter of civilians is appalling. I could go on for pages telling of cases of rape and brutality almost beyond belief. Two bayoneted corpses are the only survivors of seven street cleaners who were sitting in their headquarters when Japanese soldiers came in without warning or reason and killed five of their number and wounded the two that found their way to the hospital." "Let me recount some instances occuring in the last two days. Last night the house of one of the Chinese staff members of the university was broken into and two of the women, his relatives, were raped. Two girls, about 16, were raped to death in one of the refugee camps. In the University Middle School where there are 8,000 people the Japs came in ten times last night, over the wall, stole food, clothing, and raped until they were satisfied. They bayoneted one little boy of eight who have [sic] five bayonet wounds including one that penetrated his stomach, a portion of omentum was outside the abdomen. I think he will live." Johann Evangelist Müller. Johann Evangelist Müller (født 14. november 1877 i Gründholm i Tyskland, død 5. april 1965) var katolsk biskop og apostolisk vikar for den katolske kirke i Sverige fra 1922 til 1957. Wang Li. Med Wang Li kan det siktes til Anna Leonowens. Anna Harriette Edwards Leonowens født Edwards (født 5. november 1831 i India, eventuelt i 1834, død 19. januar 1915 i Montreal i Canada) var en angloindisk lærerinne og forfatterinne. Anna Leonowens ble kjent ved sine bøker og fortellinger om sitt fem å lange opphold i Siam dit hun ble tilkalt i 1862 for å undervise de rundt 50 barna til kongen av Siam, kong Mongkut (Rama IV), i engelsk språk, vestlig dannelse og kultur. Etter oppholdet i Siam reiste hun til USA, der hun skrev sine bøker. Senere flyttet hun til Canada, der hun bodde blant annet i Halifax i Nova Scotia og grunnla "Victoria School of Art", som fremdeles består men under navnet "Novia Scotia College of Art and Design". Tidlig liv og familiebakgrunn. Anna Leonowens ble født under navnet Anna Harriette Edwards i Ahmadnagar, India 26. november 1831. Hun var andre datter av Sergeant Thomas Edwards i Sappers and Miners og hans angloindiske kone, Mary Anne Glasscott, datter av en løytnant i Bombay Army. I senere år hadde ikke Leonowens særlig kontakt med sin familie og søkte å skjule sin bakgrunn ved å hevde at hun var født som en Crawford i Caernarfon og ved å oppgi sin fars grad som kaptein. Ved å gjøre dette beskyttet hun ikke bare seg selv men også sine barn som ville ha større sjanse til å lykkes sosialt om deres angloindiske bakgrunn, som ble ansett som «raseblanding», forble ukjent. Det finnes ikke noen dåpsattest i Caernarfon på henne, noe som kom som et sjokk på byen som lenge hadde sett på henne som en av områdets mest berømte. Leonwens far døde før hun ble født og hennes mor giftet seg med en irsk soldat ved navn Patrick Donohoe i Royal Engineers. Han fikk senere Victoriakorset for tapperhet i Bombay under det indiske opprøret. I 1845 giftet hennes femten år gamle søster, Eliza Julia Edwards, seg med Edward John Pratt, en 38 år gammel britisk embetsmann som hadde tjenestegjort i den indiske marinen. Eliza og Edward hadde en sønn, Edward John Pratt jr, som i 1887 sammen med sin kone, Eliza Sarah Millard, fikk en sønn ved navn William Henry Pratt, bedre kjent som filmstjernen Boris Karloff. Fordi Pratt sr. også var angloindisk godkjente aldri Leonowens sin søsters ekteskap, og hennes adskillelse fra familien var så total at tiår senere, da et medlem av Pratt-familien kontaktet henne, truet hun med selvmord om han ikke lot henne være. Kontrovers. Historikere mener å kunne påvise at Anna Leonowens overdrev sin egen betydning i Siam i sine bøker, likeså at hun fortegnet kongen som hun i virkeligheten ikke på nære hadde så tett kontakt med som hun selv ville ha det til. Men boken med sin oppsiktsvekkende historie har gitt opphav til fire filmer. De best kjente er musikalen "«The King and I»" fra 1956, og filmen "«Anna and the King»" fra 1999. Begge filmer ble forbudt i Thailand med basis i en lov fra 1930 som forbyr å fremstille det thailandske monarki på respektløst vis. Litteratur. Margaret Landon: "Anna and the King of Siam", 1944 Rama IV. Kong Mongkut, best kjent som Rama IV (født 18. oktober 1804 i Bangkok i Siam, død 18. oktober 1868 samme sted) var konge av Siam fra 1851 til 1868. Han gav seg selv navnet Phra Chomklao Chaoyuhua (พระบาทสมเด็จ พระจอมเกล้าเจ้าอยู่หัว). Rama IV innførte et moderne undervisningsvesen, og elevene skulle lære engelsk. Hans egne barn ble undervist av den engelske guvenanten Anna Leonowens. I 1855 grunnla han landets første trykkeri i Dusit-palasset. Han fikk inngått en rekke handelsavtaler (med Storbritannia, USA, Danmark og Frankrike), og hans diplomati klarte å sikre landets uavhengighet på en tid da kolonimaktene hadde få hemninger hva gjaldt å ta seg til rette. Kongen skrev selv bøker, særlig om landets historie og skikker. Han var også en dyktig astronom. Hans død i relativt ung alder kom av at han ble bitt av malariamygg under en observasjon av en solformørkelse. Lotusbroen. Lotusbroen er den i bakgrunnen, merk den spiralformede oppkjøringsrampen på fastlandssiden. Lotusbroen er en bro som knytter Cotai i Macao til Zhuhai i Fastlandskina. Den ligger drøyt ett minutt med bil fra Macao internasjonale lufthavn. Broen har tre kjørefelter i hver retning, og på fastlandssiden er det et uvanlig filsystem som skal tilrettelegge for overgangen av kjøremønster. I Macao er det venstrekjøring, men ikke i Fastlandskina. Nazarovo. Nasarovo (russisk: Назарово) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Tsjulym (en sideelv til Ob), rundt 240 km vest for Krasnojarsk. Innbyggertall: 54 393 (2007 est.), 56 539 (folketelling 2002), 64 400 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt i 1700 av Nasari Patjukov, nær stedet hvor elva Adadymka munner ut i Tsjulym. I 1786 ble landsbyen nevnt som "Nasarovskij", oppkalt etter grunnleggeren, og bosatt av 15 familier. Byen tjente også som eksilby, som for eksempel for dekabristen Anton Arbusov, som døde her. I 1888 ble det oppdaget forekomster av brunkull i området. Etter andre verdenskrig begynte brunkullutvinningen i stor stil, med utbyggingen av det første dagbruddet mellom 1947-1953. Deretter fulgte bygging av et varmekraftverk. I 1946 fikk landsbyen status som bymessig bosetning, og i 1961 fikk Nasarovo innvilget bystatus. Næringsliv. Foruten kullutvinning og energiforsyning (varmekraftverket Nasarovskaja GRES) finnes det i byen virksomheter innen maskinbygging, bygningsindustri (stål- og betongkonstruksjoner, isolasjonsmaterialer) og møbelindustri. Nasarovo ligger ved en jernbane som forbinder Atsjinsk ved den transsibirske jernbanen med Abakan ved den sørsibirske jernbanen. Byggingen av denne jernbanestrekningen begynte i årene før første verdenskrig, men ble ikke fullført før i 1925. Dragedans. thumb Dragedans (kinesisk: 舞龙, pinyin: "Wǔ Lóng") er en kinesisk tradisjonell fremvisningsdans. Likesom løvedansen ser man den fortrinnsvis under festiviteter. Han-kinesere kaller seg gjerne "Dragens etterkommere" (龍的傳人 eller 龙的传人, "Lóng De Chuán Rén") for å identifisere seg som folk. Under dansen bærer folk dragen — som skal forestille den kinesiske drage — på pæler. De fremre danserne løfter, senker, støter og svinger på hodet, som kan ha bevegelige deler som kontrolleres av danserne. Den kan ha montert mekanismer som gjør at den spyr ut røyk eller gnister. Danserne får dragekroppen til å bølge og svinge. Dragedansen er særlig vanlig til kinesisk nyttår, og kan også sees i de fleste Chinatowns verden rundt. Drager går i kinesisk kultur for å innvarsle hell og lykke, og det kan være slikt som makt, verdighet, fruktbarhet og visdom. Selv om dragen kan virke skremmende, er den velvillig innstilt, og dette var grunnen til at den kom til å symbolisere keisermakten. Universitetet i Jinan. Universitetet i Jinan 济南大学 pinyin: Jǐnán Dàxué ("University of Jinan") er et universitet i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Otto Austad. Otto Austad (født 6. februar 1926) er en norsk skihopper. Medlem av Siljan IL. Austad vant spesialhopprennet i Holmenkollen i 1953. Arven (2003). "Arven" er en dansk/svensk/norsk film fra 2003, regissert av Per Fly. "Arven" er andre del i en trilogi, hvor "Benken" var første del og "Drapet" er siste del. Handlingen. Christoffer sin familie har drevet et stålverk i fire generasjoner. Han bryter tradisjonen og driver i stedet en kro. Faren begår selvmord og Christoffer som tar over firmaet innser snart at det er på konkursen rand, det tvinger ham å ta beslutninger som gjør ham til uvenn med familien. Hans kone Maria, som er skuespillerinne ved Dramaten i Stockholm, pendler mellom Danmark og Sverige. Men hun finner snart ut at hennes mann er veldig forandret. Om filmen. Filmen mottok to Bodil-statuetter: beste mannlige hovedrolle (Ulrich Thomsen) og beste mannlige birolle (Peter Steen) og seks Robertstatuetter: beste regissør (Per Fly), beste film (Ib Tardini), beste mannlige hovedrolle (Ulrich Thomsen), beste mannlige birolle (Peter Steen), beste kvinnelige birolle (Ghita Nørby) og beste musikk (Halfdan E). Filmen ble sett av 373.823 på kino i Danmark. Frederick Townsend Ward. Frederick Townsend Ward i 1861 Frederick Townsend Ward (født 29. november 1831 i Salem i Massachusetts i USA, død 1862) var en amerikansk eventyrer og offiser i handelsflåten som kjempet som leiesoldat i flere deler av verden. Han kjempet både i Mexico og på Krimhalvøya. Han er særlig kjent for sin viktige rolle som ledende offiser i den kinesiske hærs kamp mot taipingopprørerne i Kina (1851 – 1864). Han fikk høye posisjoner innen den kinesiske hær, der han organiserte en elitestyrke kalt Den alltid seierrike hær. Han døde som følgene av krigsskader. Litteratur. Ward, Frederick Townsend Ward, Frederick Townsend Ward, Frederick Townsend Ward, Frederick Townsend Familierett. Familieretten omhandler reglene om inngåelse (ektevigsel) og oppløsning (separasjon og skilsmisse) av ekteskap. Den omhandler videre reglene om ektefellenes formuesforhold under ekteskapet herunder ektefellenes gjensidige underholdsplikt, inngåelse av ektepakter, og hvordan formuen skal deles ved ekteskapets oppløsning. Tradisjonelt regnes også barneretten som en del av familieretten. Barneretten har regler om forholdet mellom foreldre og barn, bl.a. om farskapet, foreldreansvaret, vergemål m.m. Ikon (data). Et ikon er et lite symbol som representerer et program eller en fil i en datamaskin. Ved å klikke på ikonet kan brukeren utføre forskjelllige operasjoner, som å åpne, flytte eller slette programmet eller filen som ikonet representerer. Dataikoner kan også være plassert i en verktøylinje der brukeren kan aktivere en funksjon i programmet ved å klikke på ikonet. Eksempler på ikoner. 42px 42px Sze Yup. Sze Yup, Sze Yap, Seiyap eller Siyi (kinesisk: 四邑; pinyin: "Sì Yì"; kantonesisk: "Sei3 yap1") er et områdenavn som dekker de fire fylkene Xinhui, Taishan, Kaiping og Enping ved Perleflodens utløp. Disse fylkene er fire av de fem fylker i byprefekturet Jiangmen. Området har sine egne kantonesiske dialekter, Sze Yup-dialektene (四邑話). Selv om Sze Yup og standard kantonesisk begge er dialekter av kantonesisk, er de gjensidig uforståelige. Dermed har emigranter fra området klart å holde på sin identitet utenlands, også blant andre kantonesiske utenlandskinesere. På 1800-tallet dro mange folk fra Sze Yup til Hongkong, Sørøstasia, Australasia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Punti-Hakka-klankrigene raste i opprinnelsesområdet på samme tid. Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. De fleste ligger i Kaiping. George Chinnery. "George Chinnery", George Chinnery, ca 1840 George Chinnery (kinesisk: 錢納利, født 5. januar 1774 i London i England, død 30. mai 1852 i Macao i Kina) var en engelsk maler som tilbragte det meste av sitt liv i Asia, særlig i India og Kina. Etter opplæring i England ble Chinnery en populær portrettmaler i Irland. Han giftet seg med sin kone Marianne den 19. april 1799 i Dublin. Hans far eide flere handelsskip og hans eldre bror, William Chinnery, eide det som nå er Gilwell Park. Chinnery forgjeldet seg og reiste til India i 1802 på skuta "Gilwell". Der bygde han seg opp igjen som maler, men gjeld tvang ham til å flytte nok en gang i 1825, da til det sørlige Kina. Der var han mentor for Lam Qua, som senere skulle bli en ledende portrettmaler. Han reiste omkring rundt Perleflodens munning, mellom Macao og Kanton. "An Indian Herdsman On A Bank, Cattle Watering In A River Below", Date unknown, Private collection. Han var i Hongkong etter at britene hadde sikret seg byen, og ble snart etterpå syk. Han døde i Macao og er begravet på den protestantiske kirkegården der. Verker. Hans malerier har foruten den rent kunstneriske verdi også en betydelig historisk interesse. Han var den eneste vestlige maler i Sør-Kina på sin tid. Bildene hans viste dagligliv og landskapene rundt Perlefloden, og han etterlot seg også skisser av det som han hadde tenkt å utvikle til malerier senere. Hydroformylering. Hydroformylering, oksosyntese, er en viktig kjemisk prosessindustri for produksjon av aldehyder fra alkener. Denne kjemisk reaksjon innebærer addisjon av en formylgruppe (CHO) og et hydrogen atom til en karbon-karbon dobbelbinding. Denne prosessen har hatt kontinuerlig vekst siden oppdagelse i 1930-årene: Produksjonskapasiteten nådde 6.6×106 tonn i 1995. Prosessen er viktig fordi de produserte aldehyder konverteres lett til mange sekundærprodukter. For eksempel, i Shell higher olefin process (SHOP) hydrogeneres produsert aldehyd til alkoholer, som konverteres til vaskemiddel. Hydroformylering brukes også i spesialkjemikalier, relevant for organisk syntese av parfyme og naturprodukter. Utviklingen av hydroformylering, som har sin opprinnelse innen den tyske kullindustrien, er regnet for ett av de fremste fremskritt i det 20. århundre innen industriell kjemi. Prosessen foregår ved behandling av alken under høyt trykk (10 til 100 atmosfærer) av karbonmonoksid og hydrogen ved temperaturer mellom 40 og 300 °C. Overgangsmetall katalysatorer er nødvendig. Kombinert med hydrolyse dannes karboksylsyre i Koch-reaksjonen. Sjarypovo. Sjarypovo (russisk: Шарыпово) er en by i Krasnojarsk kraj i Russland. Den ligger rundt 250 km vest-sørvest for Krasnojarsk. Innbyggertall: 39 400 (2005 est.), 41 500 (folketelling 2002). Bosetningen Sjarypovo ble grunnlagt i 1760. Bystatus ble innvilget i 1981. Ved byen ligger det store Berjosov kullkraftverk. Arnfinn Strømmevold. Arnfinn Strømmevold er låtskriver, vokalist og gitarist i bandet Bergstaden Old Stars og en av to manusforfattere og komponister av musikkspillet Elden. Nerskogen Idrettslag. Nerskogn IL (stiftet 15. oktober 1992) er et idrettslag fra Alta i Finnmark. Laget spiller i Finnmarkshallen. Lufeng (Shanwei). utsyn over Huanchenggaten i Lufeng by Lufeng (kinesisk: 陸豐; pinyin: "Lùfēng") er en by på fylkesnivå i Shanwei i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. De språkene som benyttes er teochew (en dialekt av minnan) og hakka. Kulturminner. Yuanshantempelet ("Yuanshan si", 元山寺) fra Songdynastiets tid ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Markus Simonsen. Markus Simonsen er tittelkarakter og hovedpersonen i en serie barnebøker skrevet av Klaus Hagerup. Den 13-14 år gamle gutten Markus Simonsen er liten for alderen, og er redd for det aller meste. Hans bestevenn Sigmund Bastiansen Vik er den totale motsetningen til Markus. Han er høy, pen og redd for nesten ingenting. Markus bor sammen med faren sin, Mons Simonsen, som bor alene sammen med Markus. Det er fordi Markus' mor døde da Markus var liten. Markus blir mobbet på skolen, og der blir han kalt «Marken». På jobben blir Mons kalt «Muldvarpen». Markus og Mons har mye til felles; De har lik hårfarge, like briller og lik holdning. Den eneste forskjellen er at Markus er tynn, og Mons er tykk. Mons Simonsen. Mons Simonsen er faren til Markus Simonsen i Markus-serien. Mons og Markus er svært like. De har likt hår, like briller, lik gange, like dystre holdning. Den eneste merkbare forskjellen er at Mons er tykk, mens Markus er tynn. Det eneste vi får vite om alderen til Mons er at han blir 50 år i den siste hittil utkomne Markus-boka, Markus og Karaokekongen. Mons' kone (og for øvrig Markus' mor) døde da Markus var liten. Hennes navn var Siren Simonsen. Sigmund Bastiansen Vik. Sigmund Bastiansen Vik er Markus Simonsens beste venn. Sigmund er den totale motsetnigen av Markus; høy, pen, smart og populær. Sigmund kommer ofte med vanvittige ideer for å hjelpe Markus når han blir forelsket. Sammen med Markus, Ellen Christine og Mona skaper han klubben Firkløveret. Alle medlemmene sverger å hjelpe hverandre i nød. I løpet av bokserien har Sigmund hatt to kjærester: Ellen Christine og Mona. Han har også vært ordentlig forelsket tre ganger, i Mona, i rapperen Bente Iversen og i Wenche Broch-johannessen.Sigmund er basert på den norske skuespilleren Sigmund Sæverud, en nær venn av Hagerup. Hauke-patruljen. Haukepatruljen var navnet på en tidligere norsk tegneserie. Den er en av de lengstlevende norske tegneseriene. "Haukepatruljen" begynte i Ukemagasinet i 1930, og fortalte om en flokk speidergutter og deres mange opplevelser innen- og utenlands. Det var Alf Fossums forslag om å lage denne serien, og den ble meget populær blant gutter. Fossum fortsatte med å skrive i alle de årene serien ble laget. Jens R. Nilssen var tegner. Da Jens R. døde i 1959 overtok Jan Lunde tegnearbeidet, og serien gikk i bortimot tredve år. Hver jul i mange år ble årets serier samlet i ett julehefte, og det første av dem kom allerede i 1930. Det ble en stor suksess, og det ble trykket i to opplag, hvert på 10 000 eksemplarer. Susan King (misjonær). Susan King var en av de første protestantiske kvinnelige kinamisjonærer. Hun virket i Hongkong rundt 1840. Susan King (1956). Susan King (født 25. desember 1956 i Guildford i Surrey i England) er en britisk fjernsynspersonlighet. Hun var vertinne for undervisningsserien "Horses Galore" som ble vist fra 1977 til 1980. Før det hadde hun presentert serien "Country Search". Hun arbeider nå (2007) for HTV. Rosa nel Pugno. Rosa nel Pugno («Rosen i knyttneven», RnP) var en føderasjon av italienske politiske partier grunnlagt i 2005. Bevegelsen baserte sin ideologi på en blanding av liberalisme, sosialdemokrati, sekularisme og sentrumsradikalisme og var blant de viktigste forkjemperne homofiles rettigheter, abort og aktiv dødshjelp i Italia. RnP stilte som de av sentrum-venstre-koalisjonen l'Unione ved parlamentsvalget i 2006. Føderasjonen ble oppløst etter at deler av den bestemte seg for å slutte seg til Partito Socialista. Føderasjonens medlemmer var Socialisti Democratici Italiani (ledet av Enrico Boselli og Roberto Villetti), Radicali Italiani (ledet av Marco Pannella og Emma Bonino), samt enkelte uavhengige medlemmer, som samlet seg i Associazione per la Rosa nel Pugno. Prosessindustri. Prosessindustri er en av de største og mest globale industrigrener, med produksjon og konkurranseflate over hele verden. Etter den andre verdenskrig har spesielt petrokjemisk industri hatt en sterk vekst. Typer av prosessindustri. Prosessindustrien omfatter blant annet bedrifter innen metall-, miljøteknologi-, papir- og farmasøytisk industri. Prosessindustrien foredler vann, skog, mineraler, olje og gass. En kjemisk prosess er en kjemisk reaksjon i industriell skala. Prosessindustri i Norge. Prosessindustrien står for halvparten av eksporten fra fastlands-Norge. Etter funn av olje og gass i Nordsjøen har petrokjemisk industri fått en kraftig vekst. Qivittoq. Qivittoq er en grønlandsk sagnfigur, som nevnes i mange gamle sagn og fortellinger. Ordet betyr «fjellganger», og i følge sagnene kan man bli qivittoq dersom man av skam, sinne eller sjalusi forlater det samfunnet man bor i, og går opp i fjellene for å greie seg der alene. Etter en tid kan man da bli overmannet av de overnaturlige kreftene som råder i fjellet, og bli en stor fare for samfunnet man forlot. Folk som måtte befinne seg i de samme fjellområdene må da også passe seg for qivittoqen. Qivittoqene var tidligere veldig fryktede vesener, også i grønlendernes hverdag. Dersom man velger å forlate samfunnet sitt for å leve i fjellene på denne måten, kalles det "«å gå qivittoq»". I den muntlige fortellertradisjonen vektla man at for å unngå qivittoqer bør man ikke legge så stort press på noen andre at de velger å gå qivittoq. Det er dermed ikke bare en skikk eller skikkelse som beskrives, men den hadde også en sterk normativ rolle i samfunnet. Jesu ord på korset. Jesu ord på korset er en tradisjonell samling av syv korte fraser ytret av Jesus under korsfestelsen, like før han døde, samlet fra de fire evangeliene. Frasene inngår i en form for kristen meditasjon som særlig brukes i fastetiden, den stille uke og på langfredag. Man kan ikke finne alle de syv utsagnene i alle fire evangelier. Det tredje, femte og sjette finnes kun hos Johannes, Lukas har med det første, andre og syvende, mens Matteus og Markus kun har med det fjerde. Tallet syv har en symbolsk verdi i kristendommen, særlig som referanse til skapelsen som ifølge Første mosebok tok syv dager, og dette kan ha en betydning for at man lagde denne sammensetningen fra evangeliene. Fylkesvei 242 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 242 (Fv242) i Sogn og Fjordane går mellom Aurlandsvangen og Skjerdal i Aurland kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 242 Angakkoq. En sjaman blant alaska-eskimoer; foto fra ca 1890 Angakkoq eller Angakkuq (også "Angatkuq", "Angakok", eller "Ilisitsok") er en sjamanperson i inuittenes mytologi og i inuittkulturen. Både inuittene på Grønland og de andre eskimokulturene yupik og inupiat har tilsvarende sjamanfigurer. Ved å hensette seg i transe og med bistand fra hjelpende ånder ("toornat"), kan angakkoqen bistå sitt folk mot onde makter. Han kan helbrede sykdom, gjenopprette balansen etter tabubrudd, se skjulte ting, og kommunisere med maktene som Havkvinnen og Månemannen. Dersom disse tre ikke følges kan det hende at Angakkuqen må gripe inn overfor den som «skyldige», for å unngå skadelige konsekvenser for ham eller gruppen han tilhører. Belinskij. Belinskij (russisk: Белинский) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger 110 km vest for Penza. Innbyggertall: 8 800 (2005 est), 8 837 (folketelling 2002). Stedet ble grunnlagt i 1713. Bosetningen fikk i 1784 bystatus og navnet "Tsjembar". I 1948 fikk byen navnet Belinskij etter Vissarion Belinskij, som vokste opp i byen. Florida Institute of Technology. Florida Institute of Technologys skilt på Babcock Street. Homer R. Denius Student Building. Florida Institute of Technology er et privat, ikke-kommersielt universitet i Melbourne i delstaten Florida i USA. Det ble grunnlagt i 1958 som "Brevard Engineering College". Lokalene til "University of Melbourne" ble kjøpt i 1961, og i 1966 fikk "FITech" sitt nåværende navn – Florida Institute of Technology. Den siste konsoliderte campusen ble flyttet fra Jensen Beach til dagens hovedcampus i 1986 – med opprettelsen av "Department of Marine and Environmental Sciences(DMES)". Ved "FITech" var det i 2006 ialt 4 741 studenter fra 100 ulike land, opp til doktorgradsnivå (Ph.D), og skolepengene dette året var US$ 27 540. Over halvparten av studentene studerer ingeniørfag eller teoretiske realfag. Private donasjoner og gaver til forskningen ved "FITech" ligger betydelig under nivået for "Virginia Tech", Stevens Tech", G"Georgia Tech" og "MIT", antakelig på grunn av Florida Tech's korte historie. Det er sentralt i universitetets strategi å øke de private donasjonene til forskning. Biblioteket "The Evans Library" ligger også på hovedcampus i Melbourne. Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab. Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab (også "Salvesen & Thams", "Comms. AS" eller "S&T") er et norsk selskap på Løkken Verk i Meldal som ble stiftet i 1898 for å sørge for produksjon av elektrisitet og jernbanedrift for Løkken grube som ble drevet av Orkla Grube- Aktiebolag. Etter at gruven ble nedlagt i 1987 fikk selskapet i oppgave å forvalte historien til Orkla og skape ny virksomhet i Orkladalføret. Salvesen & Thams har i dag egen drift innenfor kraftproduksjon, eiendom og reiseliv. I tillegg driver selskapet næringsutvikling gjennom aktivt eierskap i flere Midt-Norske bedrifter. Tekstkritisk bibelforskning. Tekstkritisk bibelforskning er å anvende tekstkritikk på Bibelens tekster, akkurat som en hvilken som helst antikk tekst. Tekstkritikk bibelforskning bedrives både av kristne såvel som som ikke-kristne. Formålet med metoden. Tekstkritikk som metode innebærer at man ikke tar stilling til om innholdet er sant eller ikke. Hensikten er ikke å avgjøre graden av sannhet i teksten, men å komme så nær den opprinnelige tekst ("autografen") som mulig. Metoden forutsetter vi at en slik opprinnelig tekst har eksistert og at vi er i stand til å arbeide oss så nær den som mulig ved hjelp av de tekstvitnene som er tilgjengelig. Ulike tekstvitner. I likhet med mange andre antikke tekster finnes de bibelske tekstene i mange ulike håndskrifter i form av avskrifter, og noen originaltekst finnes ikke bevart. Mange avskrifter inneholder i tillegg feilskrivninger og feiloversettelser. Det legges derfor ned mye krefter i å finne en så «opprinnelig» tekst som resten bibelforskningen kan benytte. Til det nye testamente er det laget en eklektisk tekstutgave av Det nye testamente, "Novum Testamentum Graece" (Nestle/Aland), slik at bibelforskere i svært liten grad behøver å bedrive tekstkritikk. Til Det gamle testamente stiller det seg noe annerledes ettersom den hebraiske tekstutgaven som benyttes, "Biblia Hebraica Stuttgartensia", baserer seg på den masoretiske teksten i ett manuskript, "Codex Leningradensis". Tekstkritisk metode. 1. "Alternativer": Registrering av ulike lesemåtene og oversettelse av hver enkelt 2. "Ytre kritikk" (de ulike tekstvitner) Gorodisjtsje. Gorodisjtsje (russisk: Городище) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger ved elva Julovka, (en sideelv til Sura), rundt 50 km øst for Penza. Innbyggertall: 8 281 (folketelling 2002), 7 926 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1681 som en festning. Bystatus ble innvilget i 1780. Jan Lunde. Jan Lunde (født 18. januar 1889, død på Lørenskog 30. august 1963) var en norsk tegner og tegneserietegner. Han var Bladkompaniets faste illustratør i en liten menneskealder. Lunde utdannet seg som tegner på egenhånd og hos Oscar Arnold Wergeland. Han var Norges første tegneserieskaper. Lunde var en av de mest allsidige kunstnerne innenfor sin generasjon. Han begynte å tegne for Tyrihans allerede i 1914. Lunde skapte og tegnet det som blir regnet for å være første norske utgitte tegneserie; Pappa og Pjokken, som opptrådte i stripene til forlaget Bladkompaniet fra 1917. På slutten av første verdenskrig startet han vittighetsbladet Strips sammen med Rolf Kluge og løytnant Altree, en britisk krigsfange. De to andre trakk seg imidlertid snart ut av foretaket. Fra mars 1922 var Lunde i flere tiår ansatt som fast tegner i Tyrihans, Tidsfordriv og Norske hjem. De tegneseriene Lunde tegnet for Bladkompaniet var Bekk og tvillingene (fra 1919), Norske Folkeeventyr/Eventyr i billeder (fra 1922 til 1925), Den usynlige og hans hund (fra 1924) samt Dimpen og Dompen (fra 1929). Disse seriene laget han samtidig og gjennom flere år. Enkelte av seriene ble trykt om igjen i bladene opp gjennom 1920- og 1930-tallet – Den usynlige og hans hund så sent som i 1937 i Vår tid, og en del av Norske Folkeeventyr i Nissens jul helt opp til 1960-tallet. Lunde overlot Bekk og tvillingene til tegneren Rolf Kluge i 1926. I Ukemagasinet nr. 13-26 i 1937 tegnet han serien Hansen, med tekst av Sverre Vegenor. Lunde utførte også så godt som alle omslagene til Detektiv-magasinet i de åtte årene det ble forlagt av Johansen & Nielsen. Hans Lynge. Hans Louis Abel Lynge (født 6. september 1906, død 2. juli 1988) var en grønlandsk dikter, maler og billedhugger. Han var tidligere også kateket og politiker. Han ble utdannet lærer ved seminariet i Godthåb i 1927. Sin litterære debut hadde han i 1934 med dramaet "«TigorKârâ pissarâ»". Som politiker ønsket han at Grønland skulle bli selvstendig, og hans bøker og kunst var gjerne provoserende. Det er også skrevet flere bøker om ham. Han etablerte Grønlands første kunstskole, og ledet denne i en årrekke. Blair Waldorf. Blair Cornelia Waldorf er en figur fra tv- og bokserien Gossip Girl. Blair spilles i tv-serien av Leighton Meester. Bakgrunn. Blair er født i New York på Upper East Side. Hun er datter av Harold Waldorf og Eleanor Waldorf Rose. Hun er født inn i en rik familie og går på privatskole. Blair er som moren, opptatt av mote og går alltid i de kulest klærne. Bestevenninnen og rivalen Serena Celia van der Woodsen er en person Blair er mye sammen med og de har kjent hverandre siden barndommen. De er alltid med på de kuleste festene og er svært populære. Nathaniel Fritzwiliam Archibald er ex-kjæresten hennes og hun har hatt et av-og-på forhold med han siden barneskolen. Men i siste episode av sesong 2, blir hun sammen med Charles Bartemolomew Bass, som hun også har kjent hele livet. Hun er kjent for og være en egoistisk person, selvopptatt og snobbete. Famile. Hun er datter av Harold Waldorf og Eleanor Waldorf Rose. Harold er en suksessrik advokat. Han forlot moren for en mann med navn Giles og flyttet til en vingård i Frankrike og bor der med Giles og de to adopterte tvillingene deres Ping og Pong Waldorf. Moren er klesdesigner, hun designer klær for Victoria's Secret og har giftet seg på nytt med Cyrus Rose. Sammen har de fått datteren Yale Rose. Yale Waldorf Rose er halvsøsteren til Blair og hun har også en stebror med navn Aaron Rose. Hun har også en bror, Tyler Waldorf Rose (han byttet etternavn når moren giftet seg på nytt). Blair fikk velge navnet Yale og håper det bringer lykke. Hun er veldig glad i faren og moren, men hun er litt mer skeptisk på stefaren. Hun og stebroren kommer godt overens. Skole. Blair går på privatskolen «Constance Billard School for Girls». Hun er populær på skolen, men må dele rampelyste med bestevenninnen, Serena. Senere i livet ønsker hun og begynne på Yale, slik som hennes far gjorde. Blair er skoleflink, og har et høyt karakternivå. Hun går i 12. klasse og er "senior", hun er også leder i faddergruppene de har. Gossip Girl - Sesong 1. I sesong 1 er Blair introdusert som New York Upper East Sides "It Girl". Serena kommer tilbake, og vil at alt skal bli som før, etter at hun og Nate hadde gått bak ryggen til Blair. Blair vet det ikke noe om det før den natten hun og Nate skal gjøre det for første gang, når Nate sier det til henne. Hun blir sint på både ham og Serena. Siden moren til Blair er klesdesigner stiller Blair noen gang som modell til fotograferinger, men en gang lurer moren Serena til å stå modell, istedet for Blair. Blair fikk ikke vite at Serena var blitt lurt og det førte til enda en krangel i det turbulentfylte forholdet dem imellom. Etter at hun har fått høre om Nate og farens stoffproblemer, gjør hun det slutt med Nate. Hun treffer Nates bestevenn, Charles Bass (Chuck) på en klubb, og etter noen dansetrinn mister hun sin møydom til han. Etter runden med Chuck prøver hun å fokusere på Nate og å få ham tilbake. Hun ber også Chuck holde tett om det som skjedde mellom dem. I Blairs bursdagsfest kommer ikke Nate engang. Chuck forteller henne hva han egentlig føler for henne og gir henne bursdagspresangen hun hadde ønsket seg hos Nate. Chuck lyver til Nate om at Carter Beizen, Nates største fiende, dater Blair i all hemmelighet. Nate og Carter havner i en slåsskamp på Blairs fest. Derav lærer Blair at Chuck ikke er til å stole på. Blair sier at forholdet til Chuck er over, men Chuck nekter, det er han og Blair som skal være sammen og forteller Nate om den fuktige kvelden. Blair og Nate slår opp og blir sammen gang på gang. Etterhvert kommer det frem i Gossip Girl at Blair har hatt sex med to menn samtidig, noe som bare er løgn. Nate slår opp og ender vennskapet med Chuck. Blair skal reise til Frankrike, men like før avreise dukker Serena opp, hun vil starte på nytt igjen, og glemme alt som var. Blair bestemmer seg for og ikke dra. Askese. "Askese" (fra gresk ἄσκησις, «øvelse») betyr å øve seg i noe, for eksempel å øve seg i en levemåte eller et levevis. En asket er en som utfører askese. På gresk betyr ofte ordet asket det samme som eremitt, som er en person som flytter ut i ødemarken for å leve et liv i ensomhet. Asketer er personer som frivillig avholder seg fra mat, søvn, nytelsesmidler og liknende, og de piner ofte seg selv for å styrke eller frigjøre det åndelige livet. Askese er oftest en religiøs handling. Også fakir oppfattes ofte, spesielt i India, som synonymt med asket. Denne betegnelsen blir som oftest brukt i den hinduistiske religionen. Buddha var også en "asket". Luciana Carro. Luciana Carro (født 23. mars 1981 i Toronto) er en canadisk skuespillerinne av italiensk avstamning. Tidlig liv og familie. Da hun var en ganske beskjeden jente, oppfordret hennes foreldre henne til å begynne med skuespill, da hun gjorde det. Karriere. Hun flyttet til Vancouver i 2000 for å bli en profesjonell skuespillerinne, og fikk roller i tv-serier som "The Chris Isaak Show", "Smallville" og "The L Word". Disse rollene førte til at hun fikk en rolle i den nye utgaven av science fiction-serien "Battlestar Galactica" som "Louanne "Kat" Katraine, en elev på seriens Viper-fly, som raskt vokste til en flyveress, og ble en fast karakter i serien. Hennes rolle på "Battlestar Galactica" ble observert av filmprodusenter, og hun fikk en rolle i filmen "Two for the Money" (sammen med Al Pacino) og i "Dr. Dolittle 3". Hun fikk også en rolle som "Stephanie Meyer" i den kritiker-roste serien "Everwood". Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Audi S4. Audi S4 er en bilmodell fra Audi som ble lansert 1991 og som fortsatt produseres. Audi produserer også en ekstremversjon av S4, Audi RS4. Type C4. Fra starten av var Audi S4 toppmodellen av Audis storbil Audi 100 C4 som ble lansert 1990. Motoren var den samme som i den mindre sportmodellen S2, det vil si en 2,2 liters fem-sylindret rekkemotor med doble overliggende kamaksler, 20 ventiler, turbo og en maksimal effekt på ca 230 hk/350 nm. Senere kom det også et større motoralternativ med en 4,2-liters V8-motor med 32 ventiler og 280 hk. Modellen hadde Audis permanente firehjulsdrift Quattro som standard. Den fantes som 4-dørs sedan og som avant. Audi 100-baserte S4 ble produsert frem til 1994 da den fikk gi plass til en ansiktsløftet versjon ved navn Audi S6 som ble basert på samme karosseri. Navnebyttet var til for at man planla en mindre S4 basert på den kommende Audi A4 som erstatter til S2. Type B5. Den andre generasjonen Audi S4 var som tidigere nevnt en toppmodell av Audi A4 og ble presentert i 1996 som erstatter til Audi S2. Den hadde en 30-ventilers 2,7-liters V6 med dobbel turbo og utviklet 265 hestekrefter. Kraftoverføringen bestod av enten en 5-stegs automat eller en 6-girs manuell girkasse og Audis permanente firehjulsdrift Quattro som standard på denne modellen. I 1999 ble det presentert enda en variant kalt Audi RS4 som var tenkt som en erstatter til Audi/Porsche RS2. Denne modellen utviklet Audi selv, i motsetning til forgjengeren som ble utviklet i samarbeid med Porsche. Motoren var den samme som i Audi S4, det vil si en 30v V6-motor med dobbel turbo. Denne motoren hadde blitt trimmet ytterligere av Cosworth og ga nå hele 380 hk. Akkurat som hos forgjengeren RS2 fantes også denne modellen bare som kombi og noen få sedaner. Denne modellen ble produsert frem til 2001 stort sett uforandret. Type B6. I 2003 var det på tide med en ny S4 basert på Audi A4 B6 som ble lansert to år tidligere. Denne modellen hadde en ny V8-motor på 4,2 liter som utviklet 344 hk. Som vanlig for å følge tradisjonene fantes denne modellen også med permanent firehjulsdrift, Quattro. I 2005 fikk Audi A4 B6 en ansiktsløftning og ble da kalt Audi A4 B7, dette år presenterte Audi den nye RS4. Den hadde en 4,2-liters FSi V8-motor som utviklet hele 420 hk. Denne modellen produseres fortsatt og finnes som sedan, kombi og cabriolet. Oppfølgeren til denne forventes å komme 2008 i form av den nye Audi A5-baserte RS5. Kuznetsk. Kuznetsk (russisk: Кузне́цк) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger rundt 110 km øst for Penza. Innbyggertall: 92 050 (folketelling 2002), 98 588 (folketelling 1989). Historie. Kuznetsk er nest etter Penza den eldste byen i Penza oblast. Allerede på 1600-tallet eksisterte det en bosetning på dette stedet ved navn "Narysjkino" (russisk: Нарышкино). I 1780 fikk bosetningen byrettigheter og sitt nåværende navn, Kuznetsk. På denne tid var byen senter for distriktet Kusnetsk i Saratov gubernija. Næringsliv. Viktige områder i byens næringsliv er elektroteknikk, lysindustri og skoproduksjon. Det finnes også kjemiske bedrifter og næringsmiddelkombinater i byen. Ole Aslaksen Somby. Ole Aslaksen Somby (født 1827, død 1852) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Han døde etter skadene i opptøyene noen dager etter han ankom til arresten i Alta. Rick Worthy. Richard «Rick» Worthy (født 12. mars 1967 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespiller. Han er kjent for sine mange roller, blant annet som cylonen «Simon» i science fiction-serien "Battlestar Galactica", og flere roller i tre ulike Star Trek-serier. Bakgrunn. Worthy vokste opp i Detroit-området, og gikk ut fra Southfield Senior High School i 1985, og gikk deretter på University of Michigan frem til 1990, der han studerte film og drama. Skuespillerkarriere. Rick begynte som skuespiller på scene i Detroit, før han flyttet til Chicago der han spilte ved flere fremstående teatre, inklusive The Goodman Theatre og Victory Gardens Theater. Han flyttet så til Los Angeles for å fokusere på fjernsyn og filmarbeide. Worthy har hatt en rekke rolle i flere TV-serier, blant annet har han hatt roller i tre ulike Star Trek-serier: "Enterprise", ' og ', en film fra samme «univers»; '. Han bidro også med stemmen sin på dataspillet "Star Trek: Klingon". Han har også hatt roller i andre science fiction-serier som "Stargate SG-1" i rollen som den egyptiske guden «Imhotep», samt i nyinnspillingen av "Battlestar Galactica". Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se." Kloroform. Kloroform eller triklormetan, CHCl3, består av klor og "formyl" (maursyrens radikal). Det er et upolart løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. Kloroform kan nedbrytes til diklorkarbon ved bruk av sterkt basiske reagens. Kloroform er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan fosgen dannes. Kloroform, triklormetan, organisk forbindelse kjent for sin bedøvende virkning. En fargeløs, tung væske (densitet 1,5 g/cm3) med kokepunkt 61 °C og kjemisk formel CHCl3. Karakteristisk lukt og brennende, søtlig smak. Kloroform er tungt løselig i vann, men blander seg lett med eter og alkohol. Ved innvirkning av lys og luft dannes lett saltsyre og det meget giftige fosgen. Spassk. Spassk (russisk: Спасск, tidligere (1925–2005) kalt Bednodemjanovsk (russisk: Беднодемьяновск)) er en by i Penza oblast i Russland, og administrativt senter for Bednodemjanovsk rajon. Innbyggertall: 7 300 (2005 est), 7 628 (folketelling 2002). Historie. I 1648 ble et udyrket jordstykke oppdaget i Sjatsk uezd, og det ble gitt til et kloster i nærheten, oppkalt etter Frelseren ("Spas" på russisk). I 1663 ble en landsby etablert på stedet, kalt "Bogdanovo". I 1779 ble byens navn endret til "Spassk". Den fikk samtidig byrettigheter, og ble gjort til senter i en uezd etter dekret fra Katarina den store. Det ble imidlertid snart klart at dette ville medføre forvirring, ettersom det fantes flere byer i Russland med samme navn, hvorav den mest kjente var Spassk-Rjazanskij. Byens offisielle navn ble derfor endret til "Spassk na Studentse" (russisk: Спасск на Студенце). I 1925 vedtok en uezd-partikonferanse at byen skulle omdøpes til "Bednodemjanovsk" til ære for dikteren Demjan Bednyj. Bednyj selv besøkte aldri byen, men hadde etter sigende en livlig korrespondanse med innbyggerne. I 2005 fikk byen igjen navnet Spassk, etter dekret fra president Vladimir Putin. Florida International University. FIU College of Business Administration. Florida International University er et delstatseid forskningsbasert universitet i Miami, Florida. Det ble grunnlagt 1965, og rangeres relativt høyt på ulike universitetsrangeringer i USA – spesielt innen business-studiene. "FIU" har også to campuser i Italia og en i Tianjin, Kina (siden 2006). "FIU" har 26 skoler og colleges, og ialt 205 ulike akademiske studieprogrammer med over 280 grader. Ved "FIU" var det ialt 37 997 studenter i 2006, og skolepengene dette året var på US$ 3 130 årlig for studenter hjemhørende i delstaten Florida. Det gis undervisning og eksaminering opp til doktorgradsnivå ved "FIU". Rektor siden 1986 er Modesto Maidique. Forskning. "Green Library" er den største bygningen på campus og det største biblioteket i det sørøstre USA. Antall titler på det totale biblioteksystemet ved "FIU" er nesten 2 000 000. Samuel Witwer. Samuel Stewart «Sam» Witwer (født 20. oktober 1977) er en amerikansk skuespiller og musiker. Bakgrunn. Witwer vokste opp i Glenview, Illinois, like utenfor Chicago. Han gikk på Glenbrook South High School, der han ble involvert i drama og teaterklasser, samtidig som han var sangeren på et high school band. Han gikk så Juilliard School of Drama. Skuespillerkarriere. Nylig har Witwer spilt rollen som en soldat i filmen "The Mist", og som "Crashdown" i science fiction-serien "Battlestar Galactica". I 2008 vil han være med som Darth Vaders hemmelige elev i dataspillet både med stemme og likhet til karakteren som er hovedpersonen i spillet. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trondheimsveien (Orkdal). Trondheimsveien er en forbindelsesvei til i Orkanger i Orkdal. Veiens lengde er 0,5 km. Andestek. Andestek er en tradisjonell middagsrett til feiring av høytidene mortensaften og julaften spesielt i Danmark. Grunnen til at det spises ande- eller gåsestek til mortensaften er at Sankt Morten ifølge legenden ble avslørt i en gåsesti av skreppende gjess, hvoretter man gjorde ham til biskop. Steken serveres sammen med andelever, og den fylles med stuffing. Serdobsk. Serdobsk (russisk: Сердобск) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger ved elva Serdoba (i Dons nedslagsfelt), 110 km sørøst for Penza. Innbyggertall: 37 738 (folketelling 2002), 43 518 (folketelling 1989). Bosetningen er først nevnt i 1699 som "Serdobinskaja sloboda" (russisk: Сердобинская слобода). Fra midten av 1700-tallet var den kjent som "Bolsjaja Serdoba" (russisk: Больша́я Сердоба). Den fikk innvilget bystatus i 1780, og fikk samtidig nytt navn, "Serdob" (russisk: Сердоб). Dette navnet ble senere endret til Serdobsk. Georg Stub. Georg Stub (født 3. april 1948) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Ski kommune i Akershus fra 1995 til 2003 og fra 2007 til 2011. Han har tidligere arbeidet i Medietilsynet som lærer i grunnskolen. Nizjnij Lomov. Nizjnij Lomov (russisk: Ни́жний Ло́мов) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger ved elva Lomov (i Okas nedslagsfelt), 100 km vest-nordvest for Penza. Innbyggertall: 24 249 (folketelling 2002), 26 648 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt som en utpost i 1636. Den var kjent som "Lomovskaja sloboda", "Lomovskij posad", og som landsbyen "Nizjnij Lomov". Nizjnij Lomov har hatt bystatus siden 1780. Liste over ordførere i Ski. Liste over ordførere i Ski viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Ski kommune. Ski Elkhovo. Elkhovo (bulgarsk: Елхово) er en by og administrasjonssenteret i Elkhovo kommune med samme navn i fylket Jambol oblast ved elven Tundzja i Bulgaria. Byen har cirka 13 000 innbyggere. Florida Metro University. Florida Metro University eller Everest University er et privat, kommersielt universitetssystem i delstaten Florida, med to campuser i Orlando, og campuser i Clearwater, Pompano Beach, og Tampa. Universitetene i Clearwater og Tampa ble grunnlagt i 1890. Skolene eies av Corinthian Colleges International. Fagfokuset er profesjonsutdanninger, business administration og juridisk laveregrads utdanning for politiyrket. Hvert lærested er relativt lite, samlet studenttall ved fem campuser i 2006 var på 7.430 studenter. Det undervises opp til Mastergradnivå ved samtlige læresteder. Skolepengene (2006) er på US$ 9 900 – 15 120, med unntak av "FMU Pompano Beach" hvor de årlige skolepengene er på US$ 28 884. Upminster stasjon. Upminster stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den er østlig endestasjon på District-linjen, og betjener også tog til Tilbury, Southend, London Fenchurch Street og Romford. Disse togene kjøres for tiden av c2c og National Express East Anglia. Finn Duchesne de Vauvert. Finn Duchesne de Vauvert (født 1895 i Siebenburgen (nå Transilvania), død i 1965) var en norsk populærforfatter, journalist, ingeniør og flyver. Han skrev også under pseudonymene Sverre T. Børresen, Bernt Bastow, Ulf Uller og Reidun Starum. Vauvert var utdannet ingeniør. I yngre dager var han flyger, men ga opp dette yrket etter en nedstyrtning. Så ble han journalist – han anslo selv at han hadde levert bidrag til 600 tidssskrifter i inn- og utland. Han reiste en god del utenlands, og benyttet sine opplevelser utenlands som grunnlag for det han skrev. I 1919 etablerte Vauvert byrået Foreign Press Service («London – New York – Paris»). På sine eldre dager skrev han vesentlig artikler i dagspressen. Han arbeidet som ingeniør ved flere bedrifter, blant annet Borregaard. Sammen med oberstløytnant Halfdan Hanevold Hansen tok Vauvert i 1947 initiativet til det som ble Stay Behind-gruppene. Fra 1940 skrev Vauvert i Detektiv-magasinet under pseudonymene Sverre T. Børresen, Bernt Bastow og en enkelt signert Ulf Uller. Vauvert skrev i alt 42 Knut Gribb-fortellinger og en hovedfortelling i Romantikk (under pseudonymet Reidun Starum). Som Sverre T. Børresen skapte Vauvert forbryterlegen dr. Geyser, en skruppelløs lovbryter som hadde spesialisert seg på plastisk kirurgi – fortrinnsvis benyttet han sine evner til å lage nye ansikter på ettersøkte personer. Den norsk-amerikanske gangsteren John Gerston og hans venninne Hildegunn Ferber – "Rubinpiken" – gikk også igjen i mange Børresen-historier. I likhet med Alf Halvor Kalmoe innførte han en mer moderne stil i bladet, mildt hardkokt kan man kalle den. Vauvert skrev også bøkene "Dødsperlen" (1945, i "Stjerne"-serien, under psevdonymet Bernt Bastow) og "Det kinesiske sverd" (1946, som Sverre T. Børresen). Kilde. Nils Nordberg: "Døden i kiosken", Bladkompaniet, 2000 (s. 220-221, 283-284) Nikolsk (Penza oblast). Nikolsk (russisk: Нико́льск) er en by i Penza oblast i Russland. Den ligger ved elva Vyrgan, rundt 90 km nordøst for Penza. Innbyggertall: 24 061 (folketelling 2002), 26 871 (folketelling 1989). Bosetningen ble etablert på stedet til landsbyene "Nikolskoje" (russisk: Нико́льское), kjent siden 1668, og "Pestrovka" (russisk: Пестровка), kjent siden 1680. Den ble kalt "Nikolo-Pestrovka" (russisk: Нико́ло-Пестровка) i 1761. Den fikk status som bymessig bosetning i 1928, og bystatus ble innvilget i 1954. Bulgarias oblaster. Historie. Under Todor Zhivkovs kommunistiske administrasjon fra 1987 til 1999 ble okrugene slått sammen til ni større oblaster. Senere ble den gamle inndeling gjenopprettet, men navnet "oblast" ble beholdt. Florida State University. Florida State University er et delstatseid universitet i Tallahassee i delstaten Florida, USA. Det ble grunnlagt i 1851 som "West Florida Seminary", og har foruten hovedcampsuen i Tallahassee også en campus 160 km unna, i Panama City (Florida). I 2006 var studenttallet ved "FSU" hele 39 973, og skolepengene dette året var årlig US$ 3 307 for studenter hjemhørende i delstaten Florida. Det undervises helt opp til doktorgradsnivå. Rasmus Lerdorf. Rasmus Lerdorf under OSCMS-konferansen 2007. Rasmus Lerdorf (født 22. november 1968 i Qeqertarsuaq) er en Dansk-grønlandak programmerer, og er skaperen av PHP-programmeringsspråket. Han skrev de to første versjonene av php. Han har også vært med på utviklingen av senere versjoner, sammen en gruppe andre programmere, som Andi Gutmans og Zeev Suraski, som senere stiftet Zend Technologies. Siden 2002 har han jobbet for Yahoo!. Ivar Egeberg. Ivar Egeberg (født 11. mars 1950) er en norsk politiker (Sp) og idrettsleder. Han var partiets generalsekretær fra 2006 til 2009. Han har også vært statssekretær, ordfører i Sørum kommune og generalsekretær i Norges idrettsforbund. I forbindelse med stillingene som generalsekretær i Norges idrettsforbund og senere også for Senterpartiet ble Egeberg involvert i økonomisk rot og rettssaker. Fra 1997 til 1998 var han statssekretær i Kulturdepartementet under Anne Enger Lahnstein. Økonomisk rot og rettssaker. I 2004 måtte Egeberg forlate Norges idrettsforbund etter økonomisk rot som medførte at flere hundre ansatte mistet sine jobber. Det var i etterkant en rettssak som behandlet Egebergs avskjedigelse, der Egeberg ble tilkjent utestående lønn og saksomkostninger Februar 2011 ble han idømt bot på 50 000 kroner i den såkalte partistøttesaken, der Senterpartiet under hans administrative ledelse mottok 500 000 kroner i urettmessig partistøtte fra Eidsiva Energi og 200 000 fra Troms Kraft. Partistøtten fra offentlig kontrollerte selskaper ble regnet som brudd på partifinansieringsloven. Egeberg vedtok boten Hans Marius Johnsen. Hans Marius Johnsen (født 11. juli 1948) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han ble i 1999 valgt til ordfører i Sørum kommune i Akershus. I 2003 var han den første sittende ordfører som ble gjenvalgt i Sørum siden 1971, og i 2007 gikk han inn i sin tredje periode som ordfører. Johnsen leder en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Orkdalsveien (Orkdal). Orkdalsveien er den lokale hovedveien mellom Fannrem og Orkanger i Orkdal. Veiens lengde er 5,4 km. Mellom og Gryttingvegen er veien del av fylkesvei 470, resten er kommunal vei. Vidar Nogva. Vidar Nogva hos Alta IF. Vidar Nogva (født 29. mars 1985) er en norsk fotballmålmvakt. Han har spilt i Aalesund FK, Hødd og HaNo FK. Han var i A-stallen til Aalesund FK fra 2002 til 2004. Fra 2006 til og med 2009 var han i Alta IF, og da de rykket opp fra 2. divisjon i 2007 var Nogva svært delaktig. Han var også med da Alta IF spilte mot gamleklubben Aalesund FK i andre runde av cupen. Louise Kathrine Dedichen. Louise Kathrine Dedichen (tidl. Bastviken) (født 30. april 1964) er en norsk kontreadmiral, utnevnt i Statsråd 1. februar 2008. Dedichen er første kvinne i Norge som er utnevnt til offiser på admirals-/generalsnivå, og er dermed den kvinnelige offiseren i Forsvaret med høyest grad. Samtidig med utnevnelsen, ble hun beordret som sjef for Forsvarets skolesenter. Dedichen har bakgrunn fra intendaturlinjen på Sjøkrigsskolen. I spillefilmen "Lange flate ballær II" spilte Dedichen en norsk offiser. Utmerkelser. Dedichen er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen, Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner og gjort til offiser av den franske nasjonale fortjenstorden. Marit Aslaksdatter Somby. Marit Aslaksdatter Somby (født 21. mars 1822, død 3. juni 1853) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Sjukehusveien (Orkdal). Sjukehusveien går mellom Orkdalsveien og Orkdal Sjukehus i Orkdal. Guillermo Coria. Guillermo Sebastián Coria (født 13. januar, 1982 i Rufino, Argentina), er en spansk, profesjonell tennisspiller fra Argentina. Han ble oppkalt etter tennislegenden Guillermo Vilas. Boljarovo. Kart over oblast Jambol. Boljarovo kommune som nr. 1 Boljarovo (bulgarsk: Болярово), er en by sydøst i Bulgaria. Den er administrasjonssenteret i Boljarovo kommune i Jambol oblast, og ligger nær grensen til Tyrkia. Byen har om lag 1 400 innbyggere. Lemma. Et lemma (flertall lemma eller lemmata) er i lingvistikk et leksems kanoniske form. Dette betyr at det er lemmaet som er et ords oppslagsform i ordbøker. I morfologien viser et leksem til alle former som har samme betydning, mens lemmaet er den formen som er valgt for å representere alle disse formene. Jo mer omfattende system et språk har for ordbøying, jo viktigere blir lemmaet ettersom det da oppsummerer et stort antall former. I språk som har liten eller ingen bøyning av ord vil lemma og leksem ofte være sammenfallende. Forskjellige språk kan velge forskjellige former som lemma. For eksempel bruker språk som norsk og engelsk infinitivsformen som lemma for verb, mens man i latin og gresk bruker presens første person entall. I arabisk er tredje person entall fortidsform den formen som er nærmest leksemets rot, og man har derfor valgt den formen som standard i nyere ordbøker. Prosessen man benytter for å finne et ords lemma kalles lemmatisering. I leksikografi brukes lemma om oppslagsordene i en ordbok. Det kan også brukes om oppslagsordene i en encyklopedi, men dette er i forhold til den lingvistiske definisjonen upresist ettersom et slikt verk også vil ha navn og andre former av leksemet som oppslagsord. Inger Monsdatter Siri. Inger Monsdatter Siri (født 1792) deltok i «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Hun ble tiltalt, men frifunnet i alle rettsinstanser. Inger var gift med Aslak Olsen Somby. Målselv fjellandsby. Målselv fjellandsby er et alpinanlegg som ligger i Målselv kommune i Troms. Alpinanlegget vil i løpet av 2008 ha 13 km med nedfarter klar til bruk, fordelt over 14 ulike traseer. Gullrekka. Gullrekka er en betegnelse for fire TV-programmer som sendes på NRK1 fredag kveld fra 19.30 og utover (fra januar 2010 19.40 og utover), men NRK bruker tidvis også betegnelsen på hele deres kveldsprogram i helgene. Gullrekka åpner som regel med "Norge Rundt", og deretter "Beat for Beat", men dette varierer. Våren 2008 ble "Showbiz" sendt istedet, og senere samme år ble "Michael Palins nye Europa" sendt. Våren 2009 ble først "Mesternes Mester" sendt, før den andre sesongen av Showbiz ble sendt. Deretter følger "Nytt på nytt", som er et av Norges mest sette TV-programmer. Etter Nytt på nytt ble talkshowet "Først & sist" sendt frem til høsten 2007. I perioden høsten 2007-våren 2009 ble talkshowet "Grosvold" sendt etter Nytt på nytt. Høsten 2009 startet NRK å sende det norsk-svenske talkshowet "Skavlan" etter Nytt på nytt. Etter disse programmene sender NRK1 oftest en krim-/spenningsserie, i programposten Detektimen. De fleste programmene i gullrekka ble startet på slutten av 1990-tallet, mens media startet å bruke selve begrepet i 2003. Gullstikka 2007. Gullstikka 2007, den sjette Gullstikka-utdelingen, ble arrangert på Sentrum Scene den 6. mars 2008. Det var også mulig å følge utdelingen direkte på NRK Nett-TV og vil bli sendt på NRK3 8. mars 2008. Vinnere og nominerte. Gullstikka-vinnerene står i uthevet skrift. Showbiz (TV-program). "Showbiz" er et norsk TV-program som ble sendt første gang 1. februar 2008. Programmet ble første sesong ledet av programlederne Christine Koht og Klaus Sonstad. 6. mars 2009 startet programmets andre sesong. Denne sesongen ga Koht seg som programleder og Jonna Støme overtok. Programlederne drar rundt på norske arbeidsplasser for å finne skjulte sangtalenter blant de ansatte. For hvert program drar de to programlederne til hver sin arbeidsplass og plukker ut et lag på fem personer, som i løpet av to dager skal lære seg en sang og fremføre den foran publikum med mygg-mikrofoner på seg på Sentrum Scene i Oslo. Det laget som vinner går da til den store finalen. Hvilket lag som vinner, blir bestemt av en fagjury. I den første sesongen ble de produsert åtte programmer i serien, mens det i den andre ble det produsert ni programmer. Lemmaseleksjon. Lemmaseleksjon betegner i leksikografi prosessen man bruker når man velger ut oppslagsord til en ordbok. Ordet viser til lemma, som er et leksems kanoniske form. Utvelgelse av oppslagsord til encyklopedier og andre oppslagsverk kan også omtales som lemmaseleksjon, av mangel på et mer presist ord, selv om en encyklopedi ikke bare har lemmata men også navn og andre former av leksemer som oppslagsord. Gjennom prosessen velger man ut hvilke ord som skal være med i oppslagsverket. Dette er en viktig del av arbeidet med verket, ettersom utvalget er definerende for verket. Dette er lettest å se i ordbøker over fagtermer, som har en streng utvelgelsesprosess slik at flest mulig ord knyttet til faget kommer med mens det som ikke er direkte relevant utelates. Også allmennordbøker må gå gjennom en omfattende prosess. Et verk som Bokmålsordboka er definerende for språknormen, og det å utelate ord som burde vært med eller inkludere ord som er fremmede kan få uheldige konsekvenser. I encyklopedier ligger det også enkelte føringer for seleksjonen. For eksempel vil brukerne av en nasjonalencyklopedi forvente å finne en uforholdmessig bred dekning av stoff om landet verket er fra. Forlag som har en spesiell politisk profil vil gjerne ha en seleksjon som er preget av dette. I en nyere form for encyklopedier, som Wikipedia, er ikke seleksjonen en klart definert prosess, men et arbeid som foregår "ad hoc". Ace Combat. "Ace Combat" er en dataspillserie som lages av japanske Namco. Spilleren styrer forskjellige flytyper i en alternativ verden løst basert på Jorden, gjennom konflikter løselig basert på virkeligheten. Spillet legger vekt på handling, ikke realistisk simulering av flyenes egenskaper. Serien har "Air Combat". Det første spillet i serien kom i 1995 til Playstation under navnet "Air Combat" i USA og Europa. Senere etterfølgere brukte det japanske navnet "Ace Combat". "Ace Combat 2". "Ace Combat 2" kom i 1997 til Playstation, og introduserte kontinentet "Usea", en gjenganger i resten av serien. "Ace Combat 3: Electrosphere". "Ace Combat 3: Electrosphere" kom i 1999 til Playstation, og er det eneste spillet i serien med science fiction-elementer. "Ace Combat 4: Shattered Skies". "Ace Combat 4: Shattered Skies" kom i 2001 til Playstation 2, og het "Ace Combat 4: Distant Thunder" i Europa. "Ace Combat 5: The Unsung War". "Ace Combat 5: The Unsung War" kom i 2004 til Playstation 2, og het "Ace Combat: Squadron Leader" i Europa. "Ace Combat Zero: The Belkan War". "Ace Combat Zero: The Belkan War" kom i 2006 til Playstation 2, og beskriver forhistorien til spillserien. "Ace Combat 6: Fires of Liberation". "Ace Combat 6: Fires of Liberation" er det nyeste spillet i "Ace Combat"-serien. Spillet kom i 2007 til Xbox 360. Straldzja. Kart over oblast Jambol. Straldzja kommune som nr. 3 Straldzja (bulgarsk: Стралджа) er en by og administrasjonssenteret i Straldzja kommune i fylket Jambol oblast (Bulgaria), med cirka 6 600 innbyggere. Mühlenkopfschanze. Mühlenkopfschanze (norsk: "Mühlenkopfbakken") er en hoppbakke i Willingen i Tyskland. Bakken ligger på nordøstsiden av fjellet Mühlenkopf, i dalen ca. 700 meter sør for sentrum i landsbyen Stryck. Bakken har K-punkt 130 m (bakkestørrelse 145 m), og er verdens største homologerte (sertifiserte) hoppbakke utenom skiflygingsbakkene. Den er eid av Ski-Club Willingen. Bakken har årlig renn i verdenscupen, og har tidligere også hatt renn i kontinentalcupen. Historie. På begynnelsen av 1920-tallet ble det hoppet ved Willingen i småbakker av snø. I en slik bakke ved Schmiddes Löcheken hoppet Heinrich Figge 15 meter i 1920, mens nordmannen Thom Hesselberg-Berntzen hoppet 24 meter i en bakke ved fjellet Ettelsberg i 1924. Året etter ble den første permanente hoppbakken ved Willingen bygd, ved fjellet Mühlenkopf. Den første bakkerekorden, satt i åpningsrennet vinteren 1926, var på 35 meter. Navnet på hopperen er i dag ikke kjent. Erich Recknagel forbedret bakkerekorden til 47 meter i 1931. I 1950 ble bakken ombygd og utvidet til storbakke, og fikk et tårn av tre. I det første internasjonale hopprennet i Mühlenkopfschanze i 1951 satte Sepp Weiler bakkerekord med 101 meter, en rekord som ble stående i nesten 20 år. Under et renn i 1954 døde Max Höfer etter et fall i bakken. Et nytt tårn av tre ble bygd i 1964, og ved siden av storbakken ble det bygd en normalbakke. I årene 1972-1976 kunne det ikke arrangeres renn i bakken på grunn av snømangel, og også andre ganger har snømangel gitt arrangørene i Willingen store problemer. Ved den siste ombyggingen av bakken ble det imidlertid installert snøkanoner i anlegget. Europacupen, i dag kontinentalcupen, startet opp i 1981/82, med Willingen på rennprogrammet. Verdenscuprenn ble først arrangert i Mühlenkopfschanze i 1995, og er blitt holdt årlig siden 1999. I 2000, da de to bakkene i anlegget hadde størrelse K89 og K120, ble de to tretårnene revet og erstattet av et nytt tårn i betong. På toppen av det 107 meter lange ovarennet ble det bygd et utsiktstårn, det såkalte «Ørneredet» ("Adlerhorst"). Etter ombyggingen satte Adam Małysz (Polen) bakkerekord med 151,5 meter. I 2003, etter at Sven Hannawald hadde vunnet og satt poengrekord med 328,2 poeng, ble K-punktet endret fra 120 til 130 meter, uten videre ombygging. Verdenscuprennene i Willingen inngår i FIS Team Tour, som første gang ble arrangert i 2009. Hoppanlegget har en tilskuerkapasitet på 38 000, og brukes også til friluftskonserter i sommerhalvåret. Hoppbakken er åpen for turister året rundt, men for skihopping kan bakken kun brukes om vinteren, siden den ikke er utstyrt med plastmatter. En 300 meter lang kabelbane går fra sletta og opp til hoppet. En restaurant ble åpnet ved sletta i bakken i 2005. I tilknytning til Mühlenkopfschanze har SC Willingen et skiskytteranlegg, der det blant annet har blitt arrangert sommerrenn i skiskyting og sprintrenn i langrenn. Bakkerekorden. Den anerkjente bakkerekorden i Mühlenkopfschanze er 152 meter, satt av Janne Ahonen (Finland) i verdenscupen 9. januar 2005. Lengden ble først oppgitt til 155,5 meter, men deretter korrigert til 152 meter. Den elektroniske lengdemålingen i bakken var ikke satt opp til å måle lengre enn 152 meter, og det ble den offisielle lengden, selv om blant annet Ernst Marpe, sjef for lengdemålerne i bakken, mente at hoppet i virkeligheten var lengre. Internasjonale renn 1951-1981. Alle renn ble holdt i storbakken, med unntak av rennene merket normalbakke. Lough Ramor. Lough Ramor er en innsjø (på engelsk "lough") i County Cavan i Republikken Irland. Landsbyen Virginia ligger ved innsjøen. Området har hatt bosetting i minst 4000 år, og man har funnet spor etter tidlige kristne kirkebygg blant annet på en liten øy i innsjøen. Flygeagamer. Flygeagamer er en slekt av agamer som lever fra India til Sør-Kina, Filippinene, Molukkene og Timor. De har en hudfold på begge sider av kroppen, som er festet til forlengede ribbein, og som gjør det mulig for dem å glidefly mellom trær. Hannene har en hakelapp som vises fram når de kjemper om territorier. Flygeagamer finnes i mange typer skog, som tropisk regnskog, tørrere skoger, og til og med i parker i storbyer. Slekten er rikest utviklet på Sundaøyene, der minst seks arter kan leve i samme område. Flygeagamer finnes på begge sider av Wallacelinjen. Fargen på hakelappen og flygehuden er viktig for artsbestemmelsen. Dette gjorde at de europeiske herpetologene som arbeidet med flygeagamer på 1800-tallet, undervurderte mangfoldet, ettersom de ikke hadde anledning til å observere levende eksemplarer. Arter. Følgende liste omfatter alle sikre arter, og bygger på McGuire & Alcala, McGuire & Kiew, og McGuire & al. Franz Fischer. Franz Joseph Emil Fischer (født 19. mars 1877 i Freiburg i Breisgau; død 1. desember 1947 i München) var en tysk kjemiker. Med Hans Tropsch oppdaget han Fischer-Tropsch prosessen. Han arbeidet sammen med både Wilhelm Ostwald og Emil Fischer. I 1913 ble han direktør for Kaiser Wilhelm Institute for kullforskning. Nasjonalencyklopedi. En nasjonalencyklopedi eller et nasjonalleksikon er et allmennoppslagsverk skrevet for innbyggerne i en nasjon på deres språk av nasjonens egne fagfolk. En rolle som nasjonalleksikon kan ha utspring i at verket er initiert eller finansiert av myndighetene, eller ved av et leksikon "de facto" har et allment omdømme som definerende autoritet. Nasjonalencyklopedier har hatt en viktig betydning for mange land, fordi de oppfattes som synlige tegn på at nasjonen har en høyt utviklet kultur. Det finnes flere eksempler på at nasjoner som har vært dominert av andre nasjoner har satt produksjon av en nasjonalencyklopedi høyt på dagsorden så snart denne dominansen er brutt. Dette skjedde blant annet i Estland og Romania etter at Sovjetunionens dominans falt bort. Ad hoc. Ad hoc er uttrykk hentet fra latin, og betyr ordrett «til dette», og underforstått «til dette formål». Uttrykket benyttes for å beskrive noe som ikke skjer på prinsipielt eller generelt grunnlag. Tundzja (kommune). Elven Tundzja som renner gjennom kommunen og har gitt den sitt navn. Tundzja kommune (bulgarsk: Община Тунджа) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Tundzha ble opprettet som egen kommune i 1986. Kommunen er en landkommune og omfatter 44 små og mellomstore landbyer i området rundt elven Tundzja, noe som har gitt kommunen dens navn. Kommunen dekker et område på 1 218,86 km², noe som i areal gjør den til en av de største kommunen i Bulgaria. Tundzja har 27 008 innbyggere (per 16. juni 2008). Administrasjonssenteret ligger ikke i kommunen, men i fylkeshovedstaden Jambol som er en egen bykommune som er omgitt av Tundzja. Kommunen grenser mot 3 provinser (oblast); Sliven, Stara Zagora og Haskovo i nord og vest. Den grenser dessuten til 3 kommuner i samme provins; Elkhovo og Straldzja i syd og øst, samt Jambol som en enklave midt i kommunen. Sollerön. Sollerön er den største øya i innsjøen Siljan i Mora kommune. Den er 7,7 km lang og 4 km bred, og arealet er 20,5 km². Øyas høyeste punkt er 204 moh., eller 43 meter over Siljans middelnivå. Sollerön har 1215 innbyggere (2003). Den er for det meste dekket av skog, men de sentrale delene er bebygd eller oppdyrket. Den lokala dialekten, soldmål, skiller seg en hel del fra rikssvensk. "Sold" er et eldre navn på øya. Treskilt med dialektnavnene er satt opp langs veiene, parallelt med de offisielle navnene. Midt på øya ligger det tidligere rådhuset med bibliotek, skole, kirke, turistkontor, restaurant og vikingmuseum og holdeplass for busslinjen til Mora. På sørsiden av øya er det en golfbane, campingplass med hytteutleie, restaurant og båtutleie, samt en badestrand. Bandy-VM 2007 (kvinner). Bandy-VM 2007 for kvinner ble arrangert i Budapest i Ungarn mellom 11. og 17. februar. Det var det tredje verdensmesterskapet i bandy for kvinner. Sju lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De fire beste lagene gikk videre til semifinale og de som kom på femte og sjette plass spilte kamp om femteplassen. Sverige ble verdensmestere for tredje gang, sølv til Russland og Norge tok bronse. Hans Tropsch. Hans Tropsch (født 7. oktober 1889, død 8. oktober 1935) var en tsjekkisk kjemiker som sammen med Franz Fischer var ansvarlig for utviklingen av Fischer-Tropsch-prosessen. Han arbeidet sammen med både Franz Fischer og Otto Roelen ved Kaiser Wilhelm Institute for kullforskning. Kaliumpermanganat. Kaliumpermanganat (KMnO4) er et salt som blant annet brukes til behandling av hissig og væskende eksem. Kaliumpermanganat er ganske tungt oppløselig i vann, men bare ett gram kan farge en liter vann kraftig lilla. Det er sterkt oksiderende, og sammen med et metall som magnesium brenner blandingen med en lys og varm flamme. Blandet med sukker og litt vann dannes varme til vannet har fordampet, og sammen med glyserin er blandingen selvantennende. Blandet med rødt Fosfor er det meget eksplosivt. Saltet virker uttørrende på huden og har ingen spesiell lukt. Bruk. I laboratorier brukes kaliumpermanganat som et oksiderende stoff i visse kjemiske reaksjoner. Det brukes også i desinfisering av vann i avløp. Når kaliumpermanganat blandes med svovelsyre kan det dannes litt ozon. Det dannes også Mn2O7 (mangan(VII)oksid), som er en svært ustabil oksiderende væske. En meget utspedd oppløsning med saltet kan brukes som munnskyllemiddel for å drepe bakterier i munnen. Når man varmer opp kaliumpermangant dannes oksygen (O2). Farer. Kaliumpermanganat er oksiderende og må ikke oppbevares sammen med brennbare stoffer. Saltet er skadelig for miljøet, spesielt for vannlevende organismer, og irriterer hud og øyne. Ved kontakt med saltsyre dannes det giftig klorgass, og ved kontakt med konsentrert svovelsyre dannes det sterkt oksiderende stoffer som ozon og Mn2O7. Ved hudkontakt skal huden skylles med vann. Flekken som oppstår, forsvinner etter omtrent to døgn. Ved kontakt med klær dannes det en flekk bestående av brunsvart mangandioksid (MnO2) som kan fjernes med eddiksyre. Bandy-VM 2008 (kvinner). Bandy-VM 2008 for kvinner ble arrangert i Sverige mellom 13. og 16. februar. Det var det fjerde verdensmesterskapet i bandy for kvinner. Sverige vant finalen over Russland med 5-2 og ble verdesmestere i bandy for fjerde gang. Finland vant bronsefinalen med 5-3 over Norge. Ildar Fatkullin. Ildar Rajiljevitsj Fatkullin (russisk: Ильдар Райильевич Фаткуллин, født 16. oktober 1982) er en russisk skihopper. Han er av tatarisk opprinnelse. I verdenscupen har han en 8. plass som beste prestasjon. Den plasseringen greidde han i Oberstdorf 2001. Under Ski-VM 2001 kom han på 11. plass i normalbakken, og 46. plass i stor bakke. Han deltok også i Ski-VM i 2005, men greidde ikke å kvalifisere seg til finaleomgangene. Bandy-VM 1993. Bandy-VM 1993 ble arrangert i Norge mellom 2. og 7. februar. Det var det attende verdensmesterskapet i bandy. Åtte lag deltok, først var det gruppespill, i gruppe A, der de beste lagene spilte, ble de tre første lagene kvalifisert til semifinale og det fjerde laget fikk spille mot vinneren av gruppe B om siste semifinaleplassen. Kampene ble spilt i Vikingskipet i Hamar. Sverige ble verdensmester for fjerde gang ved å beseire Russland med hele 8-0 i finalen. Norge tok overraskende bronsen etter å ha slått Finland 5-3 i bronsefinalen. Crystal Cox. Crystal Cox (født 28. mars 1979 i Norfolk, Virginia, USA) er en amerikansk friidrettsutøver som har spesialisert seg på 200 meter og 400 meter. I 2002 fikk hun en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på efedrin. Arne Sletsjøe (1916). Arne Sletsjøe (født 12. januar 1916 i Larvik, død 1999) var en norsk bratsjist. Fra 1945 var han bratsjist, senere solobratsjist i Filharmonisk Selskaps Orkester (Oslo-Filharmonien). Han spilte i orkestret til 1981 da han gikk av med pensjon etter 36 tjenesteår. Sletsjøe var medlem av Johnsrudkvartetten (1948–1953) og Den Norske Strykekvartett (1954–1965). I førstnevnte var konsertmester Henry Johnsrud primarius mens Kåre Fuglesang ledet Den Norske Strykekvartett. I denne kvartetten spilte også fiolinisten Aage Wallin og cellisten Arne Novang. Plateinnspillinger som kammermusiker.. Sletsjøe spilte ikke inn plater som soloartist, men var med på flere innspillinger som kammermusiker. Diskografi over innspilling i kammerensemble. Øvrige artister: Erna Skaug (sopran) – Henrik Lindemann (kontrabass) – Per Erik Thorsen & Johan Svendsen (slagverk) – Sverre Bruland (dirigent) Barnas kulturlørdag. Barnas kulturlørdag ble opprettet som en scene for barnekultur på Sagene Samfunnshus i Oslo. Programmet presenterer forestillinger for barn, hovedsakelig under skolealder. Chaoyang (Shantou). Chaoyang (kinesisk: 潮陽; pinyin: " Cháoyáng") er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er fødested til Fastlandskinas rikeste mann (2008), Huang Guangyu. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Industri. Storkommunen Guiyu i Chaoyang har (2006) Kinas største recyclingsanlegg for elektronikkavfall. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Housesteads. Undervarmet gulv i kornmagasin ved den romerske festningen Vercovicium, dagens Housesteads.Housesteads er en tidligere gård i den sivile kommunen Bardon Mill i det engelske fylket Northumberland. Det som imidlertid gjør stedet betydningsfylt er at ruinene fra den romerske festningen Vercovicium. Grensebander. Grensebander, såkalte «border reivers», var krigerbander som herjet på begge sider av den engelsk-skotske grensen i løpet av noen århundrer. I løpet av elizabethanske tid og stuart-tiden var Housesteads hjemstedet til den beryktede Armstrong-familien. De var en velkjent bande av kveg- og hestetyver som brukte den gamle romerske festningen som kveginnhegning for de stjal. De reiste så langt nord som til Aberdeen, men også langt sør i England. Ved en tid ble det sagt at alle de mannlige medlemmene var forbrytere og gjort lovløse av de engelske eller skotske myndighetene. Det siste familieoverhodet ble hengt på slutten av 1600-tallet, og hans brødre flyktet til Amerika. Armstrongene levde i et typisk 1500-talls defensive «bastle house», et karakteristisk hus for grenseområdene hvor det var behov for å kunne forsvare seg. Det besto av to etasjer; første var for buskap og i andre etasje bodde folk. Ruinene av Armstrong-huset ble bygget opp mot sørenden av den romerske festningen og viser tydelig at plasseringen ble gjort i forsvarshensikt med ytre steintrapper og smale vindusglugger. En korntørkeovn ble satt inn i det romerske vaktkammeret en gang på 1600-tallet. Senere historie. I 1698 ble gården solgt til Thomas Gibson som gjorde landområdet rundt festningen til jordbruksarealer og pløyde således opp tallrike romerske oldtidsgjenstander. Interessen for den gamle festningen økte på 1800-tallet, spesielt etter at gården ble overtatt av historikeren John Clayton i 1838. Dennes etterkommer, John Maurice Clayton, overførte festningen til Storbritannias nasjonale stiftelse for fortidsminnevern i 1930 mens gården ble senere eid av familien Trevelyan som ga landområdene til stedets museum. Samkommune. Samkommune er et forpliktende samarbeid inngått mellom to eller flere kommuner. Samkommune er tillatt etter forsøksloven (maks 6 år). Fra 2010 finnes det to samkommuner i Norge, begge i Nord-Trøndelag. Innherred samkommune er et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom kommunene Levanger og Verdal. For tiden er ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, også ordfører i samkommunen, og rådmann i Levanger, Ola Stene, er administrasjonssjef i samkommunen. Midtre Namdal samkommune består på samme måte av kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla. Norman Bethune. Dr. Henry Norman Bethune (født 3. mars 1890 i Gravenhurst i Ontario i Canada, død 12. november 1939 i Huangshikou i Hebei-provinsen i Kina) var en kanadisk lege og internasjonalist som var førende i den operative behandling av tuberkulose, og som virket som kirurg under den spanske borgerkrig (1936–1937) og etterpå i Republikken Kina (1938–1939) i de kommunistkontrollerte områder. Hans kinesiske navn var 白求恩 (pinyin: "Bái Qiúēn"). Han døde av blodforgiftning under den andre japansk-kinesiske krig. Levned. Etter mange års virke i fedrelandet som lungekirurg bestemte Bethune seg for å gi sin støtte til den annen spanske republikks kamp mot generalissimo Francos kuppregime. Lege i Spania. I Spania satte han i gang oppbyggingen av er blodoverføringstjeneste for frontområdet. Slikt utstyr i de frontnære områder var noe nytt for militær sanitetstjeneste. Lignende sanitetsgrupper ble senere vanlige, særlig etter Koreakrigen (og som amerikanerne frem til 1997 kalte Mobile Army Surgical Hospital, "M.A.S.H." Bethunes arbeid førte til lignende innovasjoner på blodtransportens område. Den 6. juni 1937 forlot Bethune Spania, og ankom den 18. juni Montreal i Canada. De følgende syv månedene var han med på en solidaritetskampanje for den spanske annen republikk og reiste rundt i Canada og USA. Uroet av nyhetene om Japans intensiverte angrep på kinesisk territorium bestemte han seg for å bistå kinesiske, kommunistiske stridskrefter, reiste av sted og kom frem til dem mot slutten av februar 1938. Lege i Kina. Den kinesiske sanitetstjeneste var i enda dårligere forfatning enn den spanske hadde vært i. Det manglet utstyr og fagfolk; de sårede fikk ikke behandling, men måtte ofte fraktes i dagevis bak fronten før de fikk legehjelp. Bethune begynte med reorganiseringen av saniteten. Etter hvert fikk han i stand mobile kirurgiske feltlasaretter. Det var ytterst vanskelig å få til et system for blodtransport, noe som blant annet skyldtes blokader. Under en operasjon pådro han seg en snittskade og ble blodforgiftet. Som følge av den døde han den 12. november 1939 i Huangshikou (黄石口乡) i kommunen Tang (唐县) i prefekturet Baoding i provinsen Hebei. Ettermæle. Hans arbeid og utrettelige innsats i Kina gjorde dypt inntrykk også på Mao Zedong, som senere skrev essayet "Til minne om Norman Bethune" (紀念白求恩, "Jinian Bai Qiu'en"), som handlet om Bethunes tid i Kina. Mao skrev innledningsvis: «Som uselvisk internasjonalist er Doktor Bethune et forbilde for alle mennesker». Pu Songling. Pu Songling (kinesisk: 蒲松齡, pinyin "Pú Sōnglíng", W.-G.: "P'u Sung-ling"; født 5. juni 1640 i Zichuan i Zibo i Shandong i Kina, død 25. februar 1715) var en kinesisk forfatter av mongolsk avstamning. Pu Songling var mandarin med "xiucai"-eksamen. Forsøk på å ta høyere mandarineksamener slo feil. Han var sekretær for en lokal magistrat, og dessuten sekretær for en venn som var pensjonert magistrat. Han er best kjent for sin novellesamling "Laozhai zhiyi". Den er en blanding av historier og legender. De fleste har en basis i sannheten, selv om alver blandes med mennesker, mange av dem historiske. En fullstendig oversettelse til engelsk kom i 1908 ("Strange Stories from a Chinese Studio" oversatt av Herbert Giles), og en delvis oversettelse i 1979 ("The Death of Woman Wong") ser. Hans hjem er blitt gjort til et museum. Det ligger i utkanten av Zibo, bevart i den stil som var vanlig i området under Qing-dynastiets tidlige år. Nanjing Lu. Nanjing Lu (kinesisk: 南京路; pinyin: "Nánjīng lù", shanghainesisk: [nø²³ʨin⁵³lu²³]) er Shanghais mest prominente handlegate og en av verdens travleste. Gaten fikk tidlig sitt preg som handlegate; her lå berømte varemagasiner som Sincere Department Store og Wing On (fra 1918, nasjonalisert i 1949). Nanjinggaten ("«lu»" = gate) løper i vest-øst-retning i den østlige delen av Puxi i Shanghai. Gatens østlige del (tradisjonell kinesisk: 南京東路, forenklet kinesisk: 南京东路, pinyin: "Nánjīng dōng lù", opprinnelig kalt "Park Lane" og deretter "Nanking Road") ligger i Huangpu-distriktet og går fra The Bund vestover til Folkets plass. Gatens vestlige del (kinesisk: 南京西路, pinyin: "Nánjīng xī lù", tidligere engelsk navn: "Bubbling Well Road") fortsetter fra Folkets plass og går inn i Jing'an-distriktet, en bydel kjent for sine høye tetthet av forretninger og kjøpesentra for luksus- og merkevarer i absolutt øverste prisklasse, og de fleste av disse ligger langs Nanjinggaten. Nanjinggaten er verdens lengste handlegate med rundt seks kilometers lengde, og besøkes av over én million kunder hver dag (2007). Gatens østlige del er i dag fotgjengersone etter ombygging og har etter dette utviklet et visst preg av turistfelle og har tatt over fra The Bund som arnested for lommetyver og svindlere av ymse kategorier. Embassy Row. Embassy Row er et nabolag i Washington DC med et høyt antall av byens ambassader. Washingtons Embassy Row ligger langs Massachusetts Avenue og dens sidegater mellom Thomas Circle og Ward Circle, skjønt det fleste av ambassadene ligger i sektoren mellom Scott Circle og Wisconsin Avenue. Også Den norske ambassade i Washington ligger i Embassy Row ved Massachusetts Avenue, ved siden av Pavestolens apostoliske nuntiatur og tvers ovenfor adkomstveien til United States Naval Observatory med den amerikanske visepresidentens residens. Området ble Washingtons fremste ambassadeområde allerede før 1900. Området var allerede preget av sine mange herskapshus der byens sosiale og politiske elite bodde. Segmentet mellom Scott Circle og Sheridan Circle fikk tilnavnet "Millionaires' Row". Den første ambassaden i Embassy Row var den britiske ambassade, rett nedenfor United States Naval Observatory. Massachusetts Avenue begynte å miste sin eliteglans i 1920-årene, og under depresjonen foralt noen av nabolagene øst for Scott Circle. Mange lokale rikfolk solgte da unna for å flytte til de nye toppområdet for eliten, 6th Street NW. Men mange av de storslagne ambassadene i området ble bygget etter annen verdenskrig; det ble ansett som nasjonal prestisje å ha en staselig ambassade til supermakten USA. De relativt billige store herregårdene i området var ofte svært egnede, og noen land nøyde seg med slike bygg, eventuelt med et påbygg bakenfor. Stater representert på Embassy Row (2008). Alle de nevnte lands ambassader ligger til Massachusetts Avenue, unntatt der en sidegate er oppgitt. Mange andre ambassader ligger i to tilgrensende nabolag. Mange ligger særlig langs eller tett ved New Hampshire Avenue NW (nord for of Dupont Circle) Her er ambassadene for Argentina, Botswana, Eritrea, Grenada, Hviterussland, Jamaica, Den demokratiske republikk Kongo, Namibia, Nicaragua, Rwanda, Slovenia og Zimbabwe; ambassadene til Saudi-Arabia og Qatar er også ved New Hampshire, men legger sør, ved Watergatekomplekset. International Drive NW, nord for Observatory Hill i Cleveland Park, er den andre tilgrensende diplomatenklaven med legasjonene for Antigua og Barbuda, Bangladesh, Bahrain, Brunei Darussalam, Egypt, Etiopia, Ghana, Israel, Jordan, Malaysia, Nigeria, Singapore, Slovakia, Swaziland og Østerrike. Folkerepublikken Kina bygger (2007) sin nye ambassader i dette området. I tillegg er det mange ambassader to til tre kvartaler fra Massachusetts Avenue i tverrgatene. Ambassader er dessuten i andre deler av Washington, ofte tett ved hverandre. Ny kultur-bevegelsen. Ny Kultur-bevegelsen (tradisjonell skrift: 新文化運動 forenklet skrift: 新文化运动, Xīn Wén Huà Yùn Dòng) knytter seg til perioden fra 1917 til 1923 i Kina, en periode preget av intellektuell gjæring og studentprotester mot krigsherrenes styre. Den kulminerte med Fjerde mai-bevegelsen av 1919. Historie. Ny Kultur-bevegelsen ble innvarslet av stiftelsen av tidsskriftet "Ny Ungdom" i 1915 av professor Chen Duxiu på Pekinguniversitetet. Som følge av Qing-dynastiets sammenbrudd og svakhetene i den nye republikanske regjering kom Ny Kultur-bevegelsen, som var overbevist om at grunnen til landets misére var å finne i problemer ved den nasjonale kulturelle arv. Dette skulle også bli et grunnlag for den mer utbredte og politisk orienterte Fjerde Mai-bevegelsen. Senecaene. a> med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca 1650 Senecaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Senecaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142. Senecaene var de vestligste i føderasjonen. De kalte seg selv Onodowohgah, «åskammens folk». Katolsk- og franskorienterte deler av senecaene brøt etterhvert ut, trakk vestover og inn i den nåværende delstaten Ohio, og ble, sammen med andre stammegrupper, kjent under navnet mingoer, skjønt dem med sterkest seneca-identitet gjerne ble kalt "ohiosenecaer". Seneca Nation of Indians hadde per 1. mars 2008 7526 medlemmer. Det fullstendige antallet seneca-indianere er om lag tolv tusen, de fleste på indianerreservater vest i delstaten New York. Andre bor i Oklahoma eller i nærheten av Brantford i Ontario. Om lag femti personer taler seneca flytende. Liste over ordførere i Sørum. Dette er en liste over ordførerene til det som enhver tid har hetende Sørum kommune. For Aurskog og Blaker, se bunnen av listen. De med spørsmålstegn er det knyttet usikerhet til partitilhørigheten. Kilde. Sørum Sue Grafton. Sue Taylor Grafton (født 24. april 1940 i Louisville, Kentucky, USA) er en amerikansk krimforfatter. Grafton skrev manus for TV og dramatiserte to Agatha Christie-bøker før hun begynte å gi ut sine egne kriminalromaner. Hennes bestselgende «alfabetserie» med Kinsey Millhone i hovedrollen er utgitt på 26 språk, i 28 land. Bøkenes handling er lagt til den oppdiktede byen Santa Teresa, basert på forfatterens bosted Santa Barbara. Navnet ble opprinnelig skapt av, og er av Grafton valgt som en tributt til, krimforfatteren Ross Macdonald (1915–1983) – også bosatt i Santa Barbara. I 2008 ble Sue Grafton hedret med britiske Crime Writers' Associations høyeste utmerkelse, The Cartier Diamond Dagger for et livslangt forfatterskap av særlig høy kvalitet. I 2009 mottok hun Mystery Writers of Americas høyeste utmerkelse for viktige bidrag til sjangeren over lengre tid samt en stor produksjon av vedvarende høy kvalitet, The Grand Master Award. Fort Hays State University. Fort Hays State University er et delstatseid universitet i Hays i delstaten Kansas i USA. Det ble grunnlagt 1902 som den vestlige campusen av dagens Emporia State University. Skolen tjente behovene for profesjons- og lærerutdanning for de tidlige settlerne vest i Kansas. Ved "Hays" var det 7 403 studenter i 2006, og skolepengene dette året var US$ 3 129 for studenter hjemmehørende i delstaten. Det undervises opp til Mastergradsnivå. Ved "Docking Institute of Public Affairs" gis det undervisning og foretas forskning innen profesjonsrelaterte besklutningsstudier som ledelse, offentlig forvaltning, statistikk, meningsmålinger, osv. "Forsyth Library" har mye litteratur om det amerikanske vesten, mens "Sternberg Museum of Natural History" har enorme samlinger med dinosaurer og andre paleontologiske og geologiske samlinger. 12. mai 1997 fullførte Nola Ochs en gradseksamen i historie, som den eldste eksamenskandidaten i verden – 95 år gammel. Franklin University. Franklin University er et privat universitet i Columbus, delstaten Ohio i USA. Det ble grunnlagt i 1902 som "School of Commerce", under YMCA. Før 1920 hadde ingeniørfag blitt lagt til fagkretsen, og lærestedet fikk statlig eksamensrett i 1921. Tilknytningen til YMCA ble opphevet i 1964. Filosofien er å gi livslang læring til full- og deltidsstudenter med fokus på praktisk og nyttig profesjonsutdanning. Spesialiteten er kveldsutdanning av yrkesaktive voksne. Ved "Franklin" var det i 2006 totalt 6 823 studenter, og 599 vitenskapelig ansatte. Skolepengene dette året var US$ 7 620. Studiene strekker seg opp til Mastergradsnivå. David Decker har vært rektor siden 2007. Franci Petek. Franci Petek (født 15. juni 1971 i Lesce) er en tidligere slovensk skihopper som representerte Jugoslavia. Han er den foreløpig siste jugoslaviske verdensmester i hopp, da han vant storbakkerennet under VM 1991 i Val di Fiemme. Thomas Klauser. Thomas Klauser (født 9. juni 1964 i Reit im Winkl) er en tidligere skihopper som først representerte Vest-Tyskland og senere Tyskland. Klauser ble tysk mester seks ganger – i 1988 vant han i normalbakken, mens han ble storbakkemester i 1980, 1981, 1985, 1986 og 1988. Under OL 1988 i Calgary kom han på fjerdeplass i storbakkerennet. I lagkonkurransen, som stod på det olympiske programmet for første gang, kom det tyske laget på sjette plass. Klausers beste VM-resultat var en femteplass i storbakken i 1987 i Oberstdorf. Fra VM i skiflyging har han som beste en sjetteplass fra 1986 i Kulm. Klauser oppnådde fem pallplasseringer i verdenscupen i løpet av karrieren. Wimbledon stasjon. Wimbledon stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den er en av de vestlige endestasjonene på District-linjen, og betjener også lokal- og regiontog til sør-London og det sørlige og sørvestlige England. I tillegg er den endeholdeplass for trikkenettet Tramlink. Stian Parkstad Johansen. Stian Parkstad Johansen (født 14. mars 1989) er en fotballspiller som spiller for Pors Grenland. Han har tidligere vært i A-stallen til Odd Grenland og Notodden. Textus Receptus. Textus Receptus (latinsk for «Den mottatte tekst») er en greskspråklig grunntekst til Det nye testamente som ble satt sammen av Erasmus av Rotterdam på 1500-tallet. Teksten dannet deretter grunnlaget for Martin Luthers første oversettelse av Bibelen til tysk, for oversettelsen av Det nye testamente til engelsk av William Tyndale (King James-versjonen) samt for de fleste andre oversettelser i områder der reformasjonen hadde funnet sted i Europa. Erasmus av Rotterdams tekst hadde sin opprinnelse i den første trykte greske utgave av Det nye testamente, et arbeid som ble gjort av Erasmus av Rotterdam i Basel i Sveits i 1516 på grunnlag av seks manuskripter som dog ikke var fullstendige. Teksten var hovedsakelig basert på de tekstfunn som fantes tilgjengelig den gang, de fleste av bysantinsk bakgrunn fra 800-tallet, og Erasmus’ oversettelse var ulik fra den klassiske formen av denne. Ettersom den bygger på majoriteten av den bysantinske ble oversettelsen kalt for "Majoritetsteksten", eller "den (av Gud) mottatte teksten", "Textus Receptus". Senere har det blitt gjort flere funn av gamle dokument med nytestamentlige tekster, ikke minst "Codex Sinaiticus" og "Codex Vaticanus". I disse er flere tekstsammendrag betydelige kortere eller med færre ord. Textus Receptus’ historie. Erasmus av Rotterdams første utgave av den greske teksten ble forberedt i all hast ettersom hans utgiver Johann Froben ønsket å komme før utgivelsen av en gresk utgave av Det nye testamente som var under forberedelse i Spania som en del av det store komplutensiske polyglott-prosjektet av Bibelen. Typografiske feil grunnet hastverket for å fullføre utgivelsen vrimlet i den trykte utgaven. Erasmus manglet også en fullstendig utgave av "Åpenbaringen" og ble tvunget til å oversette de siste seks versene tilbake til gresk fra den latinske Vulgata-utgaven for å kunne fullføre sine utgave. Erasmus tilpasset teksten flere steder for at den skulle samsvare med lesningen i Vulgata, eller som sitert av kirkefedrene. Som en konsekvens, selv om Textus Receptus er klassifisert av forskerne som en senbysantinsk tekst, avviker den i bortimot totusen lesninger fra standardformen av denne teksttype, slik den er representert i Majoritetsteksten til Hodges og Farstad. Den trykte utgaven var uansett en salgsmessig suksess og trykt på nytt i 1519 med de fleste, om enn ikke alle, typografiske feil korrigert. Erasmus hadde studert greske manuskripter av Det nye testamente i mange år i Nederlandene, Frankrike, England og Sveits, merket seg de mange varianter, men han hadde kun seks greske manuskripter direkte tilgjengelig i Basel. De daterte alle fra 1100-tallet eller senere, og kun ett kom utenfor hovedstrømning i den bysantinske tradisjonen. Følgelig har de fleste moderne forskere betraktet hans tekst for å være av tvilsom kvalitet. Med den tredje utgaven av Erasmus’ greske tekst i 1522 ble Comma Johanneum inkludert ettersom et enkeltstående gresk manuskript fra 1500-tallet hadde blitt funnet med denne i, skjønt Erasmus hadde uttrykt tvil om dens autentisitet i hans Kommentatorer. Den store etterspørselen etter greske bibelutgaver førte til en røre av andre autoriserte og ikke-autoriserte utgaver tidlig på 1500-tallet; bortimot alle av disse var basert på Erasmus’ verk og inkorporerte hans særegne lesning, skjønt tidvis hadde disse også et antall mindre egne endringer. Tekstkritikk og Textus Receptus. Selv om begrepet «Textus Receptus» har blitt benyttet om alle greske bibelutgaver som er avledet fra Erasmus har det også en spesiell referanse i tekstkritikken av Det nye testamentet, betegnet for den ene av to særegne utgaver Det nye testamente, den ene ble produsert av Robertus Stephanus fra Paris i 1550, og den andre produsert av brødrene Elzevir i Amsterdam i 1624 (gjenutgitt i 1633). Navnet i seg selv er avledet fra en frase i utgiverens forord til 1633-utgaven av brødrene Elzevirs’ tekst, "textum ergo habes, nunc ab omnibus receptum", oversatt til «så du holder teksten, nå mottatt for alle». De to ordene, «textum» og «receptum», ble modifisert fra akkusativ til nominativ for gi "textus receptus". Hvor de greske manuskripter av Det nye testamentet er samlet for gjengi deres avvikende lesning, er den ene av disse to trykte teksten som generelt har blitt benyttet som det standard referanseverket. De fleste av de tekstkritiske forskerne har siden slutten av 1800-tallet adoptert en eklektisk tilnærming til det greske Nytestamentet hvor det meste av vekten er blitt lagt på de tidligste bevarte teksten avledet fra Textus Receptus i rundt 6 000 lesninger. En betydelig mindretall av de tekstkritiske forskerne har imidlertid gitt prioritet til den bysantinske teksttype, og følgelig foretrukket Majoritetsteksten. Ingen skole innenfor tekstkritisk forskning har i dag fortsatt å forsvare autoriteten i Textus Receptus, skjønt denne posisjonen har fortsatt sine tilhengere blant en bevegelse som sverger til King James-utgaven og andre protestantiske grupper som er fiendtlig innstilt til enhver for tekstkritisk tilnærming og mistenkelig for ethvert avvik fra de reformistiske tradisjoner. Etter Erasmus har blitt gjort flere funn av eldre dokumenter med nytestamentlige tekster, ikke minst "Codex Sinaiticus" og "Codex Vaticanus". Westcott og Hort har derfor redigert fram med en annen metode en gresk grunntekst til Det nye testamentet. En del forskere hevder at selv om Textus Receptus har flere bevarte dokument til grunn har teksten til Westcott og Hort en eldre og mer autentisk bakgrunn. Ettersom de fleste tekstkritiske forskere foretrekker Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, utgår de nesten alle bibeloversettelser i dag fra teksten til Westcott og Hort. Noen, ikke minst i USA, men også i Europa, fastholder på Textus Receptus, den gamle og anerkjente grunnteksten. Selv i dag blir det fortsatt mange bibler trykt som bygger på Textus Receptus, som King James og New King James i den engelskspråklige verden. Eksempelvis er det i Sverige "Karl XIIs Bibel" og "Reformasjonsbibelens" oversettelse av Det nye testamente som bygger på Textus Receptus. Frederick Nolan, en forsker i gresk og latin på 1800-tallet, tilbrakte 28 år i forsøket på å spore Textus Receptus tilbake til de apostoliske opprinnelser. Han var en lidenskapelig forsvarer av Textus Receptus’ autoritet over alle andre utgaver av det greske nytestamentet, og argumenterte at de første redaktørene av den trykte utgaven bevisst valgte tekster slik de gjorde på grunn av deres overlegenhet og avviste andre tekster som representerte andre teksttyper på grunn av deres underlegenhet (dårligere kvalitet). Rettskildeprinsipper. Hvordan man resonnerer (tenker) når man skal ta stilling til et juridisk spørsmål, blir styrt av visse rettskildeprinsipper som er et sett retningslinjer som sier noe om hvilke rettskildefaktorer det er tillatt å bruke (relevansspørsmålet), hvordan en rettskildefaktor skal forstås og tolkes (slutningsspørsmålet) og hvilken betydning eller vekt en rettskildefaktoren kan tillegges (vektspørsmålet). De ulike rettskildefaktorene har ulik vekt i seg selv og i forhold til hverandre. Dette innbyrdes vektforholdet varierer bl.a. ut fra hvilket rettsområde det dreier seg om. F. eks. er det av avgjørende betydning om det finnes en lovbestemmelse når det er spørsmål om straff, fordi ingen kan straffes uten hjemmel i lov. Jonathan Frakes. Jonathan Scott Frakes (født 19. august 1952) er en amerikansk skuespiller og fjersynsprodusent, best kjent for sin rolle som Commander William T. Riker i science fiction-serien '. Tidlig liv og familie. Frakes ble født i Bellefonte i det sentrale Pennsylvania av Doris J. Yingling og James R. Frakes, Ph.D. Han vokste opp i Bethlehem i Pennsylvania. Han gikk ut i 1970 fra Bethlehem's Liberty High School, der han drev med friidrett og spilte i det kjente Liberty High School Grenadier Band. Frakes fikk graden Bachelors of Fine Arts in Theater Arts ved Pennsylvania State University tidlig på 1970-tallet. Han fortsatte studiene sine ved Harvard og brukte flere sesonger på å spille teater ved Loeb Drama Center. For en tid på 1970-tallet arbeidet Frakes for Marvel Comics, og dukket opp på konvesjoner utkledd som superhelten Captain America. Hans far, James R. Frakes, var en velkjent bok-kritikere for "New York Times Book Review", bok-editor, og professor i engelsk litteratur ved Lehigh University fra 1958–2001, der han var the Edmund W. Fairchild Professor i amerikanske studier. Han døde i 2002. Frakes hadde en yngre bror, Daniel, som døde i 1997 av bukspyttkjertelkreft. Han er fortsatt i nær kontakt med sin niese og gud-datter Julia Frakes, Daniels datter. Hans mor, Doris, bor fortsatt i Bethlehem området. Frakes giftet seg med skuespillerinnen Genie Francis 28. mai 1988, samtlige av hans medskuespillere fra ' deltok sammen med skaperen av "Star Trek" Gene Roddenberry . Paret bor i Maine med deres sønn, Jameson Ivor, født i 1994, og datteren Elizabeth Francis, født i 1997. Frakes arbeider med The Workshops, The Waterfall Arts Center og The Saltwater Film Society, alle lokalisert i Maine, hvor han også har klasser om regi og produksjon av film. Han er deleier av en innredningsbutikk sammen med sin kone i Belfast, Maine med navnet "The Cherished Home".. Tidlig karriere. Den 193 cm høye Frakes flyttet til New York City og ble et medlem av "The Impossible Ragtime Theater." I det selskapet, gjorde Frakes sin første off-Broadway skuespill i Eugene O'Neills stykke "The Hairy Ape". Hans første Broadway-stykke var musikalen "Shenandoah". På samme tid, fikk han en rolle i tv-serien "The Doctors". Da hans rollefigur ble fjernet fra serien, flyttet Frakes til Los Angeles, California og spilte flere gjesteroller i mange av de ledende tv-seriene på den tiden, inklusive "The Waltons", "The Dukes of Hazzard", "Matlock", og Steven Bochcos "Hill Street Blues". Han spilte rollen som "Charles Lindbergh" i en episode av "Voyagers!" med tittelen "An Arrow Pointing East". I 1983, hadde han en rolle i den kortlivede serien "Bare Essence" (der hans fremtidige kone Genie Francis også var med). Han hadde også en gjentatt rolle i "Falcon Crest" og i miniserien "North and South" før han fikk rollen som "Riker" i '. Star Trek: The Next Generation. Da han forberedte seg for audtion til rollen som "Commander William T. Riker", måtte han se videofilmer fra den opprinnelige serien, fordi han ikke visste noe som helst om Star Trek. Han ble intervjuet og ansatt av Gene Roddenberry, som fortalte Frakes at han så et autoritativt glimt i øyene hans, som minte han om seg selv da han (Roddenberry) arbeidet i LAPD og US Air Force. Serien ble en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger, med Frakes i en av hovedrollene i alle sesongene, i alt 176 episoder. Frakes er en av bare to "Star Trek"-gjengangere som har vært med i fire ulike "Star Trek"-serier: ', ', ' og "Enterprise"). Den eneste som kan konkurrere med Frakes, er Majel Barrett-Roddenberry som har vært med i alle seks seriene. Fra 1994 spilte han også "Riker" i flere filmer basert på serien: "Star Trek Generations" (1994), ' (1996), ' (1998), og "Star Trek Nemesis" (2002). Frakes har også regissert episoder i tre av seriene ("TNG", "DS9" and "VOY") og var en populær og innovativ regissør på Star Trek settet, som ofte fant helt nye måter å filme de vanlige scenene på. Han fortsatte med å regissere flere av filmene, og fikk tilnavnet "Two-Takes Frakes," for sin effektive filmstil på settet til filmen '. Priser og nominasjoner. Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Nakajima Ki-27. Nakajima Ki-27 var et japansk en-motors jagerfly. Ki-27 var ved utbruddet av stillehavskrigen det mest tallrike jagerfly i den japanske hærs flyvåpen. Og selv om flytypen skulle bli redelegert til trening og erstattet av mer moderne jagerfly, var den fremdeles i bruk ved frontlinjene helt frem til slutten av den andre verdenskrig Ki-27 var et lavvinget monoplan, bygget i metall, utstyrt med en luftavkjølt Nakajima Kotobuki Ha-1b stjernemotor med en ytelse på 710 hk. Bestykningen besto av to 7,7 mm mitraljøser. Flytypen ble produsert i tre hovedvarianter, Ki-27-Ko, -Otsu og -KAI, med bare små forskjeller i seg i mellom. Brede Halvorsen. Brede Halvorsen (født 10. februar 1958) er en norsk fotballtrener. I september 2007 ble han ansatt som ny trener i Pors Grenland, etter at forgjengeren Lars Borgar Waage ble avsatt på grunn av manglende resultater. Halvorsen hadde da fungert som assistentrener i Pors fra 2005. Fra 2010 skal Brede Halvorsen trene Notodden FK. Halvorsen spilte mange år fotball og bandy for Pors, og fikk en rekke ungdomslandskamper i bandy. Verdenscupen på skøyter 2007-08/Verdenscup 7. Det sjuende stevne i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2007-08 ble avholdt på Ice Rink Pinè i Baselga di Pinè i Italia 2.-3. februar 2008. Jonatan Tollås. Jonatan Tollås Nation (født 1. juli 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Aalesunds FK. Han ble tatt opp fra Aafks juniorstall 1. juli 2007 på sin 17-årsdag. I 2007 spilte han tolv landskamper for Norge hvorav elleve av disse for G17. Han debuterte forøvrig for G19 på La Manga i februar 2007. Han spiller midtstopper. Splitting the DNA. "Splitting the DNA" er en CD som ble gitt ut i 2006, men den er helt umulig å få tak i CD-en i butikkene, men det går an og kjøpe den på Internet. Albumet ble lagd av Linkin Park-fans og i CD 2 er det sanger Chester Bennington lagde da han var medlem av bandet Grey Daze. Sportforum Hohenschönhausen. Sportforum Hohenschönhausen er et idrettsanlegg i Alt-Hohenschönhausen i bydelen Lichtenberg i Berlin. Sportforum har anlegg for et stort antall sommer- og vinteridretter; det er Europas største sports- og treningssentrum, dekker et område på i alt 550 dekar, og huser ca. 30 ulike sportsklubber. De første anleggene ble åpnet i 1954. I tillegg til de ulike arenaer og idrettsanlegg holder idrettsstudiene under Humboldt-universitetet til på området, med ca. 500 studenter. Anlegget. Sportforum består i dag av en rekke konkurransearenaer og treningsanlegg. En oversikt er gitt nedenfor. I tillegg til disse areneaene finnes det en rekke mindre treningsrom for bl.a. vekttrennig. Skøytebanen. I 1962 ble Øst-Tysklands første kunstfrosne 400-metersbane åpna på Sportforum. Fram til 1975 ble alle øst-tyske mesterskap arrangert på banen. De siste stevnene på denne banen ble avholdt i 1984; etter at det var gjort vedtak om å erstatte den med en skøytehall som skulle gjøre øst-tyske løpere forberedt foran OL i 1988, som skulle gå innendørs i Calgary. I løpet av 1985 og 1986 kom taket på plass, og det ble arrangert noen testløp den sesongen. I løpet av 1987 ble det også satt opp vegger rundt banen, og i november samme år ble den nye banen åpnet som den første innendørs 400-metersbane i verden – én dag før Thialf i Heerenveen. På grunn av manglende klimaanlegg, ble ikke Sportforum noen verdensrekordbane i samme grad som i Heerenveen og Calgary. I 1997 ble det installert et nytt klimaanlegg, som umiddelbart resulterte i bedre forhold. Under verdenscupløpene i november 1997 ble den første verdensrekorden satt på Sportforum, da nederlenderen Ids Postma gikk 1500 m på 1.49,81. Foran VM enkeltdistanser i 2003 ble tribunekapasiteten kraftig utvidet. I dag har hallen 3700 tilskuerplasser, hvorav 2000 er sitteplasser. I tillegg til 400-metersbanen er det i hallen også en short-track-bane på indre bane. Fotballstadion. Sportforum Hohenschönhausen er hjemmebane for BFC Dynamo. Arenaen har 2000 sitteplasser og 10 000 ståplasser. Stadion ble renovert i 2005/06 for å møte sikkerhetskrav for bruk i de øverste divisjonene. Richard Schallert. Richard Schallert (født 21. april 1964) er en tidligere østerriksk skihopper. I 1983 ble han nummer fem i VM i skiflyging i Harrachov. Og i 1987 vant bronse med det østerrikske laget som bestod av blant annet Ernst Vettori, Franz Neuländtner og Andreas Felder. Siden 2006 har han vært trener for det tsjekkiske hopplandslaget. Norsk boxerklubb. Norsk Boxerklubb (NBK) ble dannet i 1934 og har som hovedoppgave å forvalte rasen Boxer i Norge. Klubben har som formål å fremme et ansvarlig hundehold i samfunnet, fremme mulighetene for aktivitet med hund, fremme utvikling av rasen, bidra til å ivareta utviklingen av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt vel tilpassede individer, arbeide for å bevare rasen ut fra rasestandard og bruksegenskaper, bidra til å fremme utviklingen av fysisk og psykisk sunne og sosialt tilpassede individer og ivareta medlemmenes kynologiske interesser. Norsk Boxerklubb er medlem av Norsk Kennel Klub (NKK). Norsk Boxerklubb ledes av et styre med leder, nestleder, 3 styremedlemmer og 2 vararepresentanter som alle velges av årsmøtet. Årsmøte avholdes en gang i året innen utgangen av mars. Klubben har flere lokalavdelinger som er organer for geografisk bestemte områder. Lokalavdelingene styres etter eget regelverk bygget over NBKs lover. Klubbens medlemmer er, ut fra bostedsadressen, tilsluttet den lokale avdeling av klubben, dersom slik finnes i området. Per i dag er det etablert lokalavdelinger i Rogaland, Trøndelag, Østfold og Oslo/Akershus. I tillegg har klubben syv kontaktområder, Nordland/Troms, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre, Hordaland, Vestfold og Agder. Medlemmer av andre avdelinger har adgang til alle avdelingsmøter, dog uten stemmerett. Madredeus. Madredeus (utt.) er et portugisisk band. Musikken kombinerer er påvirket av fado og den moderne folkemusikken.. Medlemmene som startet bandet var Pedro Ayres Magalhães (gitar), Rodrigo Leão (keyboard), Francisco Ribeiro (cello), Gabriel Gomes (trekkspill) og Teresa Salgueiro (vokalist). Magalhães og Leão dannet gruppa i 1985, mens Ribeiro og Gomes ble med i 1986. De lette etter en kvinnelig vokalist og fant Teresa Salgueiro i en av Lisboas nattklubber. Teresa likte musikken og besluttet å bli med. I 1987 spilte Madredeus inn sitt første album: "Os dias da Madredeus". I 1993 forlot Pedro Ayres Magalhães bandet midlertidig og ble erstattet av José Peixoto (guitar) på konserter. Magalhães sluttet seg til gruppen igjen senere, slik at det ble en sekstett med to gitarister. I 1994 spurte filmregissøren Wim Wenders om de ville spille i filmen hans, "Lisbon Story". Det gjorde de, og ble berømte internasjonalt. Samme år forlot Rodrigo Leão bandet for å starte en solokarriere. Han ble erstattet av Carlos Maria Trindade (keyboard). I 1997 forlot Francisco Ribeiro og Gabriel Gomes bandet fordi musikkstilen begynte å forlate fado-røttene med utgivelsen av "O Paraíso". Fernando Júdice (akustisk bassgitar) ble med. I november 2007 forlot Teresa Salgueiro bandet. Madredeus har solgt over tre millioner album. Allar Levandi. Allar Levandi (født 28. desember 1965) er en tidligere kombinertløper som først representerte Sovjetunionen og senere Estland. Han oppnådde sine fremste resultater på slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene, mens han fremdeles representerte Sovjetunionen. Han deltok tre ganger i OL, i 1988 for Sovjetunionen, og deretter for Estland i 1992 og 1994. Under OL 1988 i Calgary tok han bronse individuelt, karrierens høydepunkt. Året før hadde han sammen med Sergej Tsjervjakov og Andrej Dundukov tatt bronse i lagkonkurransen for Sovjetunionen under VM 1987 i Oberstdorf. Han gikk for det estiske laget som endte på fjerdeplass under OL på Lillehammer i 1994. I verdenscupen ble Levandi nummer to sammenlagt i sesongen 1989/90. Allar Levandi er gift med den tidligere sovjetiske kunstløperen Anna Kondrasjova. Lalli Knutsen. Alfhild Hermana "Lalli" Knutsen (født 19. juni 1906 i Grimstad, død 1980) var en norsk populærforfatter. Hun begynte i kontorjobb etter å ha gått på Oslo Handelsgymnasium. Sin første novelle fikk hun trykt i 1924. Knutsen arbeidet senere som kriminalreporter i fem år, og var sjefskonsulent og forlagssekretær i Nasjonalforlaget. Hennes første bok var "Men en dag går veien videre" (1937). I de neste par årene skrev hun flere romaner som handlet om den vanskelige situasjonen skilte kvinner ofte kom i mellomkrigstiden, særlig om de hadde vært husmødre i mange år og ikke hadde noen utdannelse. Mest anerkjennelse har Knutsen høstet for "Ann Kristine til Mære" (1953). Året etter skrev hun "Farlig blod", i 1955 "Villandsbrødrene" og i 1957 "Min elsker og min herre". Flere av disse bøkene er oversatt til nederlandsk, tysk og fransk. De mest populære av Lalli Knutsens bøker var nok likevel de åtte kriminalromanene hun skrev sammen med sin mann kriminalreporteren Fridtjof Knutsen. Deres helt, førstebetjent Nils Nygaard, slo svært godt an på 1940-tallet. Hennes mer seriøse forfatterskap kom etter hvert i skyggen av krim-bøkene. I 1951 skrev også Lalli Knutsen sine første Knut Gribb-fortellinger som Peter Pan – et navn hun tidligere hadde brukt i Mystikk og Forlagshusets kriminalbok-serier. Fra 1952 ble hun også en uhyre flittig skribent i Romantikk, der hun kom til å lage cirka 100 hovedfortellinger. Drøye halvparten av dem ble skrevet under psevdonymene Ranja og Laila Evans – men Lalli Knutsen utviste nesten en like stor fantasi som Kristen Gundelach når det gjaldt variasjon i forfatternavn: Rosemary Cluney, Gunvor Bry, Irene Doole, Hank Harvey, Sandra Grey, Terje Lang, Hank Hawk, Stella Stark, Piet van Hejn og Arne Teige. Sannsynligvis er vel også en del av Knut Gribb-fortellingene et samarbeid mellom Lalli og Fridtjof Knutsen – muligens skrev han noen av dem alene. Sammen med sin mann oversatte hun også flere bøker, blant annet de kristne romanene The Robe og The Great Fisherman av amerikaneren Lloyd C. Douglas. På norsk fikk de titlene ...men jeg så ham dø og Jeg kjenner ham ikke. Gaza (by). Stranden ved Gaza by (2006) Gaza (arabisk: غزة "Ġazzah"; hebraisk: עזה "Azzah") er den største byen på Gazastripen og den største byen i De palestinske selvstyreområdene. Det er rundt 400 000 innbyggere i selve byen, som utgjør kjernen i et byområde med i alt 1,4 millioner innbyggere. Gaza er en havneby ved Middelhavet, strategisk plassert ved den historiske handelsruten mellom Egypt og Syria. Byen har vært bebodd siden 3000 før Kristus. Den var fra 1200-tallet før Kristus en av filisternes viktigste byer og er nevnt i Bibelen. Byens senere historie er stort sett sammenfallende med det øvrige Palestinas fram til 1948, da den ble okkupert av Egypt under Den første israelsk-arabiske krigen og ble en del av Gazastripen. Demografi. Majoriteten av befolkningen i Gaza i dag er muslimer. Et lite mindretall av befolkningen, ca 3500 mennesker, er kristne, hvorav de fleste tilhører den gresk-ortodokse kirken. Ifølge en folketelling i 1997 av det palestinske statistiske sentralbyrået (PCBS), hadde Gaza by og tilstøtende al-Shati-leiren en befolkning på 353 115 innbyggere, hvorav 50,9% var menn og 49,1% kvinner. Gaza har en svært ung befolkning, med over halvparten av dem under 14 år (50,3%) og 25,7% var mellom 15 og 29 år. Ca 13,6% var i alderen 30 til 44, 7,7% fra alderen 45 til 65 og 3,9% var over fylte 64. En massiv tilførsel av palestinske flyktninger økte Gazas befolkning etter den arabisk-israelske krigen i 1948. Innen 1967 hadde befolkningen hadde økt til om lag seks ganger sitt antall i 1948. I 1997 var 51,8% av Gazas innbyggere flyktninger eller deres etterkommere. Byens befolkning har fortsatt å øke siden den gang, til 409.680 i 2006, og er den største byen i de palestinske territoriene. Fødselsraten er ekstremt høy og det store flertallet der lever i fattigdom, og må stole på mat fra FN for å overleve. Jon Varg. Jon Varg var navnet på en tidligere norsk tegneserie. For Detektiv-magasinet laget tegneren Bjarne Kristoffersen (Bjarne K.) serien Jon Varg i samarbeid med tekstforfatteren Alf Halvor Kalmoe. Den startet i 1950, og gikk i lang tid i magasinet. Varg er ikke bare bygd på Knut Gribb, han "er" Knut Gribb. Han er fullmektig ved Oslo kriminalpoliti. Lex posterior. Ved motstrid mellom rettsregler av samme rang fører lex posterior-prinsippet til at yngre regler går foran eldre regler. Rolf Randall. Rolf Randall (født 1905, død 1974) var en norsk filmregissør, fotograf, forfatter og oversetter. Han oppholdt seg i årene 1926–1932 i Hollywood. Her arbeidet han med film, såvel bak som foran kameraet. Ifølge eget utsagn hadde han en liten rolle i den kjente filmen Intet nytt fra Vestfronten (1930) og var teknisk regissør for en del vinter- og skifilmer som ble produsert til college-bruk. Sammen med filmregissøren Olav Dalgard skrev han på Grini under krigen manuskriptet til den norske filmen Vi vil leve, som ble laget i 1946. Filmen ble regissert av Randall og Dalgard i fellesskap. I 1953 laget Randall manuskript til og regisserte Den evige Eva. Senere ble han oversetter (blant annet av Raymond Chandlers "The Long Goodbye") og filmtekster. I 1951 ble Rolf Randalls første fortellinger trykt i Romantikk under pseudonymet Johan Barre og i Detektiv-magasinet under hans eget navn og Barre. I alt skulle han komme til å skrive 32 hovedfortellinger i Romantikk og 15 Knut Gribb-historier. Arne Hestenes karakteriserte i 1966 Randall som "en kafé-bordets alvorsfullt disiplinerte muntre gjøk". Lex specialis. Lex specialis-prinsippet kommer til anvendelse ved motstrid mellom rettsregler av samme rang og fører til at spesielle regler går foran mer generelle regler. Linkin Park Underground. Linkin Park Underground eller også kalt LPU er Linkin Parks offisielle fanklubb. Som medlem av denne får man forskjellige nyheter om kommende prosjekt og deres nye album. Andre ting man kan få er for eksempel T-skjorter, CD-er, bøker som "From the Inside" eller DVD-er. Fanklubben ble startet i 2001 av Linkin Park og Jessica Bardas som hjalp til, den første CD-en som ble gitt ut var Hybrid Theory EP som de lanserte på nytt. I 2005 startet en lik fanklubb, Fort Minor Militia, som ble startet av Mike Shinoda til sitt sideprosjekt Fort Minor. De første 100 medlemmene fikk DVD-er og Fort Minors debutalbum, The Rising Tied. Underground v1.0. I 2001 Hybrid Theory EP-en gitt ut på nytt gratis til alle de nye medlemmene i Linkin Parks fanklubb. Hybrid Theory EP er det første Linkin Park-albumet der Chester Bennington deltar. Når Hybrid Theory EP-en ble gitt ut het Linkin Park Hybrid Theory. Det ble laget over 1000 kopier av EP-en slik at de første medlemmene av LPU kunne få den gratis. Denne EP-en kan nå bare kjøpes via for eksempel eBay. Underground v2.0. "Undergound v2.0" er en EP av Linkin Park, gitt i gave til medlemmene i fanklubben. Sangene A.06, Pts.OF.Athrty (Crystal Method Remix) og Dedicated har aldri blitt utgitt på noen andre CD-er enn denne. Sporliste. Enkelte av sporene er ikke tilgjengelig på andre utgivelser av Linkin Park. Underground v3.0. "Linkin Park Underground v3.0" var en CD som bare gitt til medlemmene av Linkin Parks fanklubb, kalt Linkin Park Underground (LPU). Albumet består av sanger fra "Live in Texas". CD-en var kun tilgjengelig for medlemmer av LPU og var følgelig ikke for salg i butikker. Underground v4.0. Underground v4.0 har mange sanger som ikke finnes på noen andre Linkin Park sanger som for eksempel «Sold My Soul to Yo Mama» som er en remix av sangen Papercut, «Standing in the Middle» er en hip hopsang som aldri har blitt gitt ut på en annen CD av Linkin Park og sangen «Wish» som egentlig er laget av Nine Inch Nails. Underground v5.0. Linkin Park Underground v5.0 er et album av Linkin Park. Mange av sangene kommer fra albumene Collision Course, Meteora og Hybrid Theory. Disse CD-ene blir gitt til medlemmene for deres støtte til Linkin Park. Public Service Announcement kommer fra Jay-Z The Black Album som Linkin Park noen ganger bruker. Underground v6.0. Underground v6.0 inneholder en ny sang fra Linkin Park som heter QWERTY, det var rykter at denne sangen skulle komme i Minutes to Midnight men det gjorde den ikke. Dette er den første underground CD-en som har blitt produsert av Rick Rubin Underground v7.0. Underground 7.0 ble gitt ut i 2007, albumet inneholder ingen nye sanger, men det er mange konsertspor som aldri har blitt gitt ut på noen andre Linkin Park-album. Villejuif. Villejuif er en kommune i de sydlige forstedene til Paris i Frankrike. Den ligger 7 km fra Paris sentrum, men har egen bystatus og rundt 50 000 innbyggere. Navn. Navnet Villejuif ble først nevnt på en pavelig bulle fra 1119 som "Villa Judea". Betydningen av dette er fremdeles diskutert. Enkelte mener at dette rett og slett betyr «området til jødene», kanskje som følge av noen romerske ruiner der, som folk i middelalderen så på som sataniske – der sarasenere og jøder gikk igjen. Det moderne navnet kan tyde på en slik tolkning, ettersom «ville» betyr «by» og «juif» «jødisk»; et problem med en slik tolkning er at «ville» er hunnkjønn, og det grammatisk korrekte ville vært «ville "juive"» for «jødisk by». Moderne historikere mener derimot at "Villa Judea" sannsynligvis betyr «eiendommen til Juvius eller Juveus», en gallo-romersk landeier. Lise Granden Berg. Lise Granden Berg, født 15. juli 1981, er en norsk sopran. Hun kommer fra Dombås og har studert ved Kunsthøgskolen i Oslo, tidligere Statens Operahøgskole, med Mirjana Dancuo som lærer og hos Anne-Lise Berntsen ved Institutt for musikk, Musikkonservatoriet i Trondheim, NTNU. Hennes repertoar spenner fra barokkmusikk til samtidsmusikk. Lise Granden Berg har sunget sopranpartiene i kirkemusikalske verker av Bach, Mozart, Mendelssohn, Brahms, Fauré og Pärt, og har vært på scenen i flere oppsetninger, blant annet Staatstheater av Mauricio Kagel, The Wandering Scholar av Gustav Holst (Alison) og La Finta Giardiniera av Wolfgang Amadeus Mozart (Serpetta). Hun har også arbeidet som sangpedagog og dirigent i kulturskole og videregående skole, i tillegg til å ha holdt stemmebruksseminarer for en rekke kor. Johan Waage. Johan Waage (født 14. april 1912, død våren 1975) var navnet på en norsk populærforfatter fra Bergen. Den flittigste skribenten i bladet Luftens helter i de første årene (etter 1955) ble Waage. Under psevdonymene Ken Brennan, John Bay og Jeff Parker skrev han en lang rekke hovedfortellinger. Han hadde skrevet artikler og oversatt for Vår tid – ja, tilmed bidratt med helsides vitsetegninger! Da det fra 1954 ble trykt western-historier i Detektiv-magasinet skrev Waage mange av dem. Senere ble han en flittig medarbeider i magasinet Western, der han skrev både hovedfortellinger og korte, autentiske artikler. Waage arbeidet i mange år i reiselivsbransjen før han slo seg på journalistikken og forfatterskapet. Han skrev i 1955 pocketboken "Robin Hood" for Bladkompaniet og laget senere kriminalromanen "Satans horn", krigsbøkene "Kampene om Narvik" og "Den høyeste heder" samt "Fra brigg til bulk". Waage var i en periode redaktør av Alle Menns Blad. Bandy-VM 1995. Bandy-VM 1995 ble arrangert i Minnesota i USA mellom 30. januar og 5. februar. Det var det nittende verdensmesterskapet i bandy og det første som ble arrangert i Nordamerika. Åtte lag deltok, først var det gruppespill, i gruppe A, der de beste lagene spilte, ble de to første lagene kvalifisert til semifinale og det tredje og fjerde laget fikk spille mot vinneren og nummer to i gruppe B i om de siste semifinaleplassene. Kampene ble spilt på "John Rose Minnesota Oval" i Roseville. Sverige ble verdensmester for femte gang ved å beseire Russland i finalen. Grunnvev. Grunnvevet er en av de tre hovedtypene vev som finnes hos planter. Det finnes tre typer grunnvev: Parenkym, kollenkym og sklerenkym. Kollenkymet gir støtte til å holde plantene oppe. Veksten av kollenkymcellene er henger i stor grad sammen med mekanisk påvirkning av planten. Planter som opplever mye bevegelse fra f.eks. vind har store kolenkymceller. Mark Noble. Mark James Noble (født 8. mai 1987 i Canning Town, London) er en profesjonell fotballspiller som spiller for West Ham United. Han blir ofte kalt «Prince Noble». Karriere. Noble begynte å spille for West Ham United som skolegutt, og han ble den yngste personen noen gang til å debutere på reservelaget. Han er et stort talent og har allerede laget viktige mål i Premier League. 30. januar 2008 skåret han det viktige straffemålet på overtid som gjorde at West Ham slo Liverpool FC i Premier League. Noble blir ofte sammenlignet med Paul Scholes og er ventet å ha en lang landslagskarriere foran seg. Etter 2011/12 sesongen ble Noble kåret til Hammer Of The Year (årets West Ham spiller), og ble kåret til årets spiller av Scandinavian Hammers. Rzjev. Rzjev før den russiske revolusjon i 1917 Rzjev (russisk: Ржев) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, rundt 120 km sørvest for Tver. Innbyggertall: 63 729 (folketelling 2002). Historie. Rzjev er først nevnt i Republikken Novgorods lover så tidlig som i 1019, og den ble første gang nevnt i en krønike under året 1216, da byen lå under Mstislav den modige, fyrsten av Toropets. Rzhev var i middelalderen omstridt mellom tre regionale makter: Republikken Novgorod, Fyrstedømmet Smolensk, og Storfyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Etter den mongolske invasjonen havnet Rzjev under en gren av Smolensk-dynastiet, som gjorde byen til sin hovedstad. Senere ble byen delt mellom to av prinsene, og de kalles fremdeles henholdsvis Prins Dmitrijs side og Prins Teodors side. På midten av 1300-tallet, var de under stadige angrep fra Algirdas av Litauen og storfyrsten av Tver, som kjøpte opp alle landsbyene rundt byen. Til slutt forlot prinsene byen og dro til Moskva, og Rzjev ble en kort tid okkupert av Tver, Polen-Litauen, og til slutt av Storfyrstedømmet Moskva. På 1700-tallet brakte lokale handelsmenn betydelig velstand til byen. Under andre verdenskrig ble byen praktisk talt utslettet under de blodige slagene ved Rzjev i 1942. Over en sjettedel av befolkningen ble sendt til tvangsarbeid i Tyskland under nazi-okkupasjonen, og rundt 9000 innbyggere ble skutt, sultet eller torturet i hjel i en konsentrasjonsleir som ble etablert midt inne i byen. Nesten ingen gammel arkitektur overlevde ødeleggelsene under krigen. Under den kalde krigen var flybasene Rzjev og Bakhmutovo basert ved byen. Næringsliv. Rzjevs viktigste industri er maskinbygging, spesielt produksjon av bygningskraner. Byen har også en betydelig bygningsindustri. Transport. Rzjev ligger ved hovedveien og jernbanen mellom Moskva og Riga. Skiptrafikk går over Tver med dens store elvehavn ved Volga. Ved Tver ligger også Migalovo lufthavn, som også betjener Rzjev-området. Georgia Institute of Technology. Georgia Institute of Technology er et delstatseid, primært teknisk-naturvitenskapelig universitet i Atlanta, Georgia. Det ble grunnlagt i 1885, men ideen ble skapt under gjenreisingen etter borgerkrigen hvor to sørstatsoffiserer skapte ideen om å bygge et teknisk-vitenskapelig universitet for å styrke Georgia i industrikonkurransen med statene lenger nord. Universitetet tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. I 1948 tok Georgia School of Technology navnet Georgia Institute of Technology for å understreke forskningsfokuset. Alle fag ble ikke åpnet for kvinner før 1968. i 2006 var det immatrikulert ialt 17 936 studenter ved GT, og skolepengene var US$ 4 926 årlig for studenter hjemmehørende i delstaten Georgia. Studiene går opp til doktorgradsnivå. Ialt 860 vitenskapelig ansatte var tilsatt ved "GIA" i 2006. Under OL 1996 fungerte skolen som deltakerlandsby. Blake Lively. Blake Lively (født 25. august 1987) er en amerikansk skuespillerinne. Blake er født i California, USA. Hun er 1,79 m høy. Hun er kanskje mest kjent for sine roller i "The Sisterhood of the Traveling Pants" og Serena van der Woodsen i "Gossip Girl". Begge er basert på bøker. Hun er også med i "Accepted". Blake har også fire eldre søsken. Blant annet var søsteren hennes med i filmen kalt "Teen Witch" Privatliv. Lively har vært sammen med en rekke celebrity kjendiser, deriblant Penn Bagdley og Leonardo DeCaprio Forholdet med DeCaprio tok slutt for litt over ett år siden. Bare knapt en måned senere da Lively spilte mot Ryan Reynolds i filmen Green Lantern ble den en romanse mellom disse to, de har nå vært sammen i knapt 1 år men er allerede lykkelige. I september 2012 giftet de to seg. Reynolds har vært gift én gang før med Scarlett Johansson, mens Lively har aldri vært gift. Det er fortsatt ukjent om Lively blir hetende Reynolds eller om hun beholder Lively. Prejudikat. Uttrykket prejudikat kommer av latin, og betyr tidligere (pre) dom (judikat). Prejudikat brukes om en rettsavgjørelse som ansees å ha generell betydning for tolking av rettstilstanden. Det brukes om en dom som får betydning for flere saker enn den saken som ble avgjort. I Norge kan enkelte høyesterettsdommer kalles prejudikater når de får betydning for andre saker enn den saken som ble avgjort. Underrettsdommer blir sjelden kalt prejudikater. Domstolene treffer bare uttrykkelige avgjørelse om de individuelle tilfeller som er forelagt dem, men det kan forekomme generelle uttalelser i en dom eller en dom kan gjelde generelle forhold. Prejudikater danner presedens. Den norske bruken av prejudikat må ikke forveksles med prejudikat eller presedens i engelsk-amerikansk rett. Norsk prejudikatslære. Domstolene treffer ikke formelle vedtak om hvilke regler som skal gjelde i fremtiden slik lovgiver gjør. Det at domstolene skal likebehandle borgerne og være forutberegnelige gir dem en plikt til å se hen til sine tidligere avgjørelser. Dette skaper grunnlag for at enkelte avgjørelser blir viktigere enn andre og oftere enn andre ses hen til av domstolene i nye saker som ligner. Dommer som sier noe nytt om rettstilstanden og som får konsekvenser for mange senere saker kalles ofte prejudikater. Dette skaper en prejudikatslære. Prejudikatlæren bygger på den forutsetning at en dom kan avgjøre noe om generelle rettsspørsmål. Norge har ingen fast prejudikatslære. I Norge er ingen dom bindende for fremtidige rettstvister. Høyesterett har imidlertid stor autoritet og det de skriver i sine dommer blir tillagt stor vekt når lover og regler skal tolkes. Høyesterett vil normalt også tillegge sine egne dommer stor vekt. Høyesterett har imidlertid ikke noen plikt til å gjenta sine egne avgjørelser. Det er imidlertid ikke vanlig at Høyesterett fraviker egen praksis. Når praksis fravikes vil det ha sammenheng med faktorer i lovgivningen og samfunnet som fører til at rettstilstanden har blitt en annen en den var. Når Høyesterett har avsagt en dom som åpenbart har betydning for tolkingen av rettstilstanden og som får konsekvenser for flere saker enn den som ble avgjort kalles den i Norge et prejudikat. Domstolloven om saker av særlig viktighet. Domstolloven bruker ikke termen prejudikat, men anerkjenner at enkelte avgjørelser kan ha prejudikatslignende virkning som beskrevet ovenfor. Domstolloven §5 og § 6 kalles plenumsloven og har bestemmelser om hvordan Høyesterett vanligvis skal settes sammen og hvordan Høyesterett skal settes sammen i saker "av særlig viktighet". Domstolloven § 5 4 ledd lyder: "«I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.»" Presedens og prejudikat. Prejudikat betyr det samme som presedens. I norsk rett brukes presedens primært om den offentlige forvaltnings avgjørelser. Forvaltningen er forpliktet til å behandle like tilfelle likt og skal derfor ha oversikt over egen praksis. Avgjørelser som danner forbilder for senere avgjørelser kalles presedenser. I Norge kan vi også snakke om presedens i domstolenes praksis. Prejudikat brukes aldri om forvaltningens avgjørelser. Engelsk-amerikansk prejudikatslære (common law).. Den norske bruken av prejudikat må ikke forveksles med prejudikat eller presedens i engelsk-amerikansk rett. Prejudikatslære har en annen betydning i engelsk-amerikansk rett og kalles common law. Common law bygger på at loven blir utviklet av dommere gjennom rettslige beslutninger i enkeltsaker, i motsetning til slik norsk rett er utviklet i en lovgivende prosess. Det er et system hvor alle rettslige beslutninger binder fremtidige beslutninger. Et prejudikat i et slikt system er en rettsavgjørelse som binder ikke bare lavere domstoler, men også den domstol som har avsagt dommen. I et slikt rettssystem er domstolene bundet til lå følge sin egen praksis. Domstolenes praksis danner presedens for senere avgjørelser. Forskjellen mellom norske og engelske prejudikater har blant annet sammenheng med at Storbritannia ikke har noen grunnlov og retten har utviklet seg på en annen måte enn i Norge. Prejudikat som poesi og Peter Wessel Zapffe. – stort mere man kan ikke sige derom. Og Høiesteret er al ære værd, den er trygg og forstandig i al sin færd. den skulde ha virkning til evighet. Og da var jo saken grei, men nei, så enkel er den desværre ei. med menneskers tanke, og mennskers mund. det passer på dem som på mennesker flest."» Sitatet er innledningen i besvarelsen. Hele besvarelsen finnes her:. Peter Wessel Zapffe bestod eksamen. Kilder:. Boe, Erik Magnus: Innføring i Juss, Juridisk tenkning og rettskildelære, 3. utgave 2010, Universitetsforlaget, ISBN 978-82-15-01634-4 Eckhoff, Torstein: Rettskildelære, 3. utgave 1993, TANO, ISBN 82-518-3116-4, og senere utgaver. Andenæs, Mads Henry: Rettskildelære, 2. utgave 2009, ISBN 978-82-997439-2-1 Andenæs, Johs., Innføring i rettsstudiet, 6. utgave 2002, ISBN 978-82-02-21838-6 Michalsen, Dag: Rett. En internasjonal historie, 2011, Pax Forlag A/S, ISBN 978-82-530-3453-9. Skjeggagamer. Skjeggagamer er en slekt av australske agamer. De er lette å holde i fangenskap, og er populære terrariedyr i mange land. Rettspraksis. Rettspraksis er en samlebetegnelsen på tidligere avgjørelser i de ulike domstolene og utgjør en av de sentrale rettskildefaktorene. Bakgrunnen for at rettspraksis har betydning i rettsanveldelsen er først og fremst tanken om at like tilfeller skal behandles likt, den tidligere avgjørelsen blir da ansett som et prejudikat. I rettssystemer som er basert på "civil law" har rettspraksis normalt mindre betydning i forhold til rettssystemer som er basert på common law, hvor tidligere rettsavgjørelser vanligvis utgjør de sentrale grunnlaget for avgjørelsene. I "cicil law" vil rettspraksis normalt brukes som et tolkningsmoment i tolkningen av en lovtekst, hvor man ser hvordan loven eller en lignende lov har blitt tolket tidligere. Norge. Norsk Retstidende og Rettens Gang er domssamlinger i Norge som inneholder et stort utvalg av tidligere rettsavgjørelser fra norske domstoler. Det er først og fremst avgjørelsene fra Høyesterett som tillegges størst vekt i rettsanvendelsen. Olaf Jensen. Olaf Jensen (Psevdonym: Fred Halden) (født 31. januar 1926 i Idd, Halden) er en norsk populærforfatter. Forfatternavnet dukket opp i Detektiv-magasinet nr. 740 i 1955. Denne Knut Gribb-fortellingen, "Mordet i Hong Kong Bar", var Jensens skjønnlitterære debut. En av de senere, "Knut Gribb og atomhemmeligheten" (Detektiv-magasinet nr. 1045 i 1961), ble dramatisert av Arild Feldborg og oppført i hans radioserie "Knut Gribb 100 år" (sendt i NRK radio 23. januar 1965). Frem til 1964 skrev han i alt 34 Knut Gribb-historier. Etter et langt liv som journalist ble Jensen i 1965 redaksjonssekretær i Halden Arbeiderblad og senere redaktør. Han uttalte selv om det: "Ellers har jeg skrevet en del hel- og halvkriminelle noveller i Magasinet for alle, Hjemmet, Vi Menn og A-magasinet. Noen bok er det ikke blitt. Derimot har jeg oversatt et stort antall bøker. Av artikler har jeg skrevet en hel del både i aviser og ukeblader, men jeg har ikke fjerneste anelse om antallet". Kilde. Nils Nordberg: "Døden i kiosken", Bladkompaniet, 2000 (s. 225) Fotballmuseet. Fotballmuseet har avdelinger på Ullevaal Stadion og Fredrikstad Stadion. Da museet åpnet i 2002 ble det kåret til Oslos kuleste museum av Aftenposten; «En sann opplevelseshappening også for de ikke fotballfrelste». Fotballmuseets avdeling i Fredrikstad åpnet høsten 2007. Fotballmuseet er en populær og annerledes museumsattraksjon, hvor man også får sett Ullevaal Stadion fra innsiden (kongetribunen, landslagsgarderoben etc.) Blant museumsgjenstandene finner man blant annet «pælane» til Drillo, Bronselagets medaljer fra 1936, kvinnelandslagets EM-, VM- og OL-medaljer og den sagnomsuste dragedrakten. I august 2008 åpnet Fotballmuseet utstillingen «Drømmen om Premier league». Utstillingen forteller historien om norske spilleres fotballkarrierer i det engelske ligasystemet. Det er utstilt drakter, sko, medaljer etc. fra tidligere norske Englandsproffer. Fotballmuseet er tilrettelagt for barn og unge og arrangerer både bursdager, avslutninger, kick-offs etc. Fotballmuseet avdeling Fredrikstad ble åpnet av NFFs generalsekretær Karen Espelund 27. august 2007. Denne avdelingen blir styrt av Fredrikstad Museum, som ved en avtale med Norges Fotballforbund har fått ansvaret for å registrere og samle inn fotballhistoriske gjenstander fra hele Norge. De besøkende inviteres inn i utstillingen "Ballen går", som gir et innblikk i fotballsportens kulturhistorie. Utstillingen viser mange ulike gjenstander knyttet til norsk fotballhistorie. I tillegg er museet i Fredrikstad tilrettelagt for barn med interaktive lyder og en "straffeautomat" der man kan måle hvor hardt man skyter. Fotballmuseet har en venneforening, Fotballmuseets Venner, som ledes av Per Ravn Omdal. Eksterne lenker. Interiør fra Fotballmuseet avd. Fredrikstad LeVar Burton. Levardis Robert Martyn Burton Jr. (født 16. februar 1957 i Landstuhl i Vest-Tyskland), mest kjent som LeVar Burton, er en amerikansk Emmy-nominert skuespiller, regissør og forfatter, som først ble berømt gjennom rollen sin som «Kunta Kinte» i den prisvinnende miniserien "Røtter" fra 1977, basert på boken av Alex Haley. Han er også kjent for rollen som «Geordi La Forge» i '. Tidlig liv og familie. Burton ble født inn i en amerikansk militærfamilie, og ble født i Vest-Tyskland på en amerikansk base ved Landstuhl mens hans far var stasjonert der. Da han var 13 år gammel, påbegynte han studier for å bli prest. Han har tatt eksamen ved University of Southern California's School of Theatre. Burton møtte sine kone Stephanie Cozart Burton i 1988 da han filmet "Roots: The Gift" og de giftet seg i oktober 1992. Paret fikk en datter, Michaela, født i 1992. Burton har også en sønn, Eian, født i 1980. Burton fikk delt foreldreansvar for sin sønn etter et barnefordelingssak.Familien bor i Sherman Oaks, California, og han og hans kone arbeider for å øke offentlighetens oppmerksomhet rundt behandling for barnløshet. Tidlig karriere. Etter sin Emmy-nominerte rolle i "Røtter" var Burton så godt kjent at han opptrådte omtrent bare som seg selv på flere tv-show som ansatte «kjente»" skuespillere i gjesteroller. Han deltok som en gjest i "Fantasy Island", deltok i "Battle of the Network Stars", var gjestestjerne på "Muppet Show premiere fest for "The Muppet Movie", og var også en jevnlig gjest på flere populære show på den tiden. Under de tidligste dagene til MTV, dukket han også opp i en video med tittelen «Word Up!» av R&B bandet Cameo. På 1980-tallet begynte han så å lede og produsere programmet "Reading Rainbow" for PBS. Star Trek: The Next Generation. Serien ble en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger, med Burton i en av hovedrollene. Han har også spilt i serien '. Fra 1994 spilte Burton også «Geordi La Forge» i flere filmer basert på serien: "Star Trek Generations" (1994), ' (1996), ' (1998), og "Star Trek Nemesis" (2002). Han har også regissert flere episoder i seriene "Enterprise", ' og '. Andre priser. "Listen under er ikke komplett, se " Best of the Fest (Chicago International Children's Film Festival) Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. LeVar Burton er en jevnlig poker-spiller, og deltar i World Poker Tour. Han bor i 2008 i Sherman Oaks i California og sammen med sin kone jobber han med å øke oppmerksomheten rundt behandling for barnløshet. Benny Hill. Alfred Hawthorn Hill (født 21. januar 1924 i Southampton, Hampshire – trolig død 18. april 1992, i Teddington, Greater London) var en verdensberømt engelsk komiker, skuespiller og sanger, bedre kjent som Benny Hill – en av 70-tallets mest populære komikere. Fjernsynsprogrammet "The Benny Hill Show" mottok flere utmerkelser og hadde i en årrekke store seertall over hele verden. Biografi. Hills komikerkarriere begynte med skuespill innen vaudeville, men den scenenervøse Hill følte seg aldri komfortabel med live-opptredener og foretrakk etterhvert å jobbe som radioartist. Det var først da han på slutten av 60-tallet begynte med tv-opptredener, at det store gjennombruddet kom. Hills levende ansiktsmimikk og karismatiske personlighet kom nå til sin rett. Etter å ha startet i BBC ble hans overgang til Thames Television med "The Benny Hill Show" en stor internasjonal suksess på 70-tallet. Programmets hyppige innslag med lettkledte kvinner ble av en del kritikere imidlertid ansett som kjønnssjåvinistisk og politisk ukorrekt. Dalende kvalitet og fallende seertall på 80-tallet innvarslet slutten for produksjonen av showet og Hills siste innspilling skjedde i 1990. Den stadige publikumsinteressen og en uventet etterspørsel særlig fra det amerikanske markedet, gjorde at Hill og produksjonsselskapet fortsatte å tjene gode penger på nyredigeringer av tidligere innspillinger. At Thames Television la ned showet gikk hardt inn på Hill og helsen svekket seg alvorlig de siste to årene han levde. Tross hjerteproblemer avslo han å la seg operere. Privat var Hill tilbakeholden og levde svært nøysomt. I ferier unnet han seg likevel feriereiser til kontinentet og snakket fransk, tysk og italiensk. Han likte seg spesielt godt i det sørlige Frankrike. Hill bodde alene, hadde liten kontakt med slektninger, giftet seg aldri og hadde ingen barn. Han døde alene i sin spartanske utrustede leieleilighet som lå bare et steinkast fra Thames Televisions bygninger. Humor. Benny Hill ble særlig kjent for sin slapstick-humor som var tydelig inspirert av Charlie Chaplin. Et fast avslutningsinnslag i showene var en løpende Hill som i rask kino ble forfulgt av unge, pene kvinner. Hills tekster og parodier er en studie i bruk av underfundig, dobbeltbunnet ironi. Monologene og sketsjene (som han i stor grad skrev selv) er fylt med allegorier og tvetydige henvisninger, humoren er alltid understøttet av hans særegne ansiktsmimikk. Vinkelagamer. Vinkelagamer er en slekt av agamer, som har en markert vinkel mellom panna og toppen av hodet. Utbredelsen omfatter Malakkahalvøya, Sumatra, Borneo, Java og Filippinene. Tidligere omfattet slekten 29 arter på begge sider av Wallacelinjen. Moody viste i 1980 at artene fra Australia, Ny-Guinea og Salomonøyene ikke var nær beslektet med de andre, og flyttet dem til slekten "Hypsilurus". Moody brukte morfologiske data i sin undersøkelse, men senere genetiske undersøkelser bekrefter resultatet. Det har i tillegg vist seg at "Gonocephalus" i snever betydning også har stor genetisk variasjon. Blackcurrent and other Berries. "Blackcurrent and other Berries" er debutalbumet til Sigrun and the Kitchen Band. Albumet inneholder elleve låter skrevet av Sigrun Loe Sparboe. Det er mixet av Ole Henrik Antonsen i New Clear Sound Studio og mastret i Cutting Room i Stockholm. Lydbildet er enkelt, og hovedsakelig bygget opp av akustisk gitar, rhodes og kontrabass, ved siden av stemmen til Sigrun Loe Sparboe. Summoning. "Summoning" er et symfonisk/atmosfærisk black metal band fra Østerrike. Tekstene baserer seg på J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Bandet ble grunnlagt rundt 1993 av Silenius (Michael Gregor), Protector (Richard Lederer) og Trifixion (Alexander Trondl). Tuva Novotny. Tuva Moa Matilda Karolina Novotny Hedström (født 21. desember 1979 i Stockholm) er en svensk skuespillerinne og sanger. Hun debuterte i den svenske såpeoperaen "Skilda Världar". I 1997 debuterte hun på film i filmen "Tic Tac". I 2003 medvirket hun i den danske filmen Midsommer, og har siden det medvirket i flere danske filmer. I 2004 ble hun utnevnt av prins Joachim av Danmark til H.C. Andersen-ambassadør for å feire forfatterens 200-årsdag i 2005. Sommeren 2006 var hun med på radioprogrammet Sommar på Sveriges Radios P1. Hun ble kåret til beste kvinnelige skuespiller under Gullruten 2011 for rollen som Eva Holstad i den norske TV-serien "Dag". Novotny har tsjekkisk opprinnelse, med far fra Praha, og hun kan snakke tsjekkisk. José dos Santos Ferreira. José dos Santos Ferreira, bedre kjent som "Adé" (født 28. juli 1919 i Macao, død 24. mars 1993 i Hongkong) var den siste fremstående forfatter som benyttet macaopatois som sin uttrykksform. Han var sønn av en portugisiskfødt far og makanesisk mor. Adé bodde hele sitt liv i Macao og etterlot seg et omfattende forfatteskap med 18 bind poesi, prosa, skuespill, operetter og radioshows. Adé skrev, regisserte og spilte i ine egne produksjoner. Aleksandr Semjonovitsj Feklisov. Aleksandr Semjonovitsj Feklisov (født 9. mars 1914, død 26. oktober 2007) var den KGBs føringsoffiser som rekrutterte blant andre Julius Rosenberg og Klaus Fuchs som spioner for Sovjetunionen. Etter eget utsagn førte han så meget som 17 spioner i løpet av sitt liv. Feklisov var KGB-mann ved det sovjetiske konsulatet i New York City fra 1940 til 1946. Hands overordnede var Anatolij Jatskov (alias Jakovlev). Blant Feklisovs plikter inngikk rekruttering av av potensielle spionasjeagenter fra rekkene til Det amerikanske kommunistparti (CPUSA= «Communist Party of the United States of America») og deres hemmelige støtteapparater. Rosenberg var blant de rekrutterte. I perioden 1943 til 1946 rapporterte Feklisov fra minst 50 møter med Julius Rosenberg. Han opplyste senere at Julius Rosenberg frembragte viktig topphemmelig informasjon om elektronikk og bidro til å organisere en industrispionasjering for Moskva, men «ikke begrep noen ting om atombomben». Feklisov sa at Ethel Rosenberg, som var «på prøve», ikke hadde noen direkte møte med sin sovjetiske føringsoffiser, og at hun «ikke hadde noe å gjøre» med mannens spionasje og var «fullstendig uskyldig». Feklisov var også føringsoffiser for Joel Barr og Alfred Sarant, to andre medlemmer av den sovjetiske atomspionasjeringen. I august 1946 dro Feklisov tilbake til Sovjetunionen Sent i 1940-årene ble han overført til "rezidentura"en i London. Senere ble han overført tilbake til USA og ble «rezident» i Washington DC, dvs KGBs stasjonssjef, fra 1960 til 1964. Hans dekknavn den gang var Aleksandr Fomin'". Som KGB-"rezident" var det Feklisov (Fomin) som foreslo det som ble grunnlaget for løsningen av Cubakrisen, nemlig at amerikanerne fjernet rakettene sine fra Cuba mot at USA lovde aldri å invadere landet. Tian Han. Tian Han (tradisjonell skrift: 田漢, forenklet skrift: 田汉, pinyin: "Tián Hàn", født 12. mars 1898 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 10. desember 1968 i fengsel) var en kinesisk dramatiker som er mest kjent som forfatteren av teksten til "De frivilliges marsj", som er Folkerepublikken Kinas nasjonalsang. Han studerte i Japan og arbeidet for venstreorienterte kulturbevegelser. Han opererte med en rekke pennenavn, som Shòuchāng (寿昌), Onkel Store Villgås (伯鸿 pinyin: Bó Hóng), Chen Yu, Shùrén (漱人), og Den Hankinesiske Udødelige (汉仙, pinyin: Hànxiān). Han ble utrensket under Kulturrevolusjonen. Han ble kastet i fengsel og døde der etter kort tid. Han ble rehabilitert posthumt etter Mao Zedongs død. Lin Yutang. Lin Yutang (kinesisk: 林語堂, eller forenklet 林语堂, pinyin: "Lín Yǔtāng", født 10. oktober 1895 i Banzai i fylket Pinghe i Fujianprovinsen i Kina, død 26. mars 1976 i Taipei) var en kinesisk forfatter hvis egne verker og hvis oversettelser av kinesiske verker til engelsk ble meget populære i Vesten. Levned. Han ble født i Banzai, en by i fjellene ikke langt fra Xiamen. Faren hans var en protestantisk predikant. Etter bakkalaureatsstudier ved Saint John's University i Shanghai fortsatte han doktoratsstudier ved Harvard University i USA. Der ble han ikke lenge; han flyttet til Frankrike og deretter til Tyskland, der han oppfylte doktorgradskravene i kinesisk ved Universitetet i Leipzig. Fra 1923 til 1926 underviste han i engelsk litteratur ved Universitetet i Peiping. Så dro han tilbake til USA i 1931, der han en kort stund ble holdt tilbake for inspeksjon på Ellis Island. Han bodde så i USA det meste av resten av sitt liv. Dr. Lin var veldig opptatt av å popularisere den kinesiske klassiske litteratur for det vestlige publikum, og ville også gjøre kinesisk levemåte kjent i Vesten. Han arbeidet for å utvikle en ny måte å romanisere det kinesiske språk på, og skapte et indekseringssystem for kinesiske tegn. Han var interessert i mekanikk og oppfant og patenterte en kinesisk skrivemaskin. Han oppfant også en tannbørste med innebygget tilførsel av tannpasta. Han ble gjentatte ganger nominert til Nobelprisen i litteratur. Hans første to bøker, "My Country and My People" (吾國吾民) (1935) og "The Importance of Living" (生活的藝術) (1937), forfattet på engelsk, var skrevet i en sjarmerende og vitig stil som gav ham internasjonalt ry. Av viktige bøker han nevnes "Between Tears and Laughter" (啼笑皆非) (1943), "The Importance of Understanding" (1960), "The Chinese Theory of Art" (1967), og romanene "Moment in Peking" (京華煙雲) (1939) og "The Vermillion Gate" (朱門) (1953). Han forfattet også "Chinese-English Dictionary of Modern Usage" (當代漢英辭典) (1973). Hans kone, Lin Tsui-feng (også kjent som Mrs. Lin Yutang) skrev kokebøker som gjorde mye for å popularisere kinesisk kokekunst i USA. Hans eldste datter, Lin Hsiang Ju (林相如), skrev også kinesiske kokebøker, og deres andre datter, Lin Tai-Yi (林太乙) var hovedredaktør for den kinesiske versjonen av Reader's Digest fra 1965 til hun ble pensjonist i 1988. Verker av Lin Yutang. (1973) "Chinese-English Dictionary of Modern Usage", Hong Kong Chinese University Enping. Enping (kinesisk: 恩平; kantonesisk: Yun Ping, pinyin: "Ēnpīng", jyutping: "Jan1 Ping4") er en by på fylkesnivå i provinsen Guangdong i Kina, og er del av firefylkersområdet Si Yi som administreres fra Jiangmen. I 2005 hadde Enping 460 000 innbyggere. Historie. Enping ble grunnlagt i år 219 som Enzhou (恩周), og fikk sitt nåværende navn rundt år 750. I 1994 ble Enping elevert fra fylke til byfylke. Noen av de første kinesiske utvandrere til USA kom fra Enping. Det anslås at 420 000 utenlandskinesere med røtter i Enping bor i over 50 land. Bare i Venezuela kan det dreie seg om 200 000 etterkommere av enpingnesere – de fleste venezolanske kinesere har røtter i Enping. Severdigheter. Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Enping er også kjent for sine mange varme kilder på landsbygden. Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Le Grand Ricci. "Le Grand Ricci" er en kinesisk-fransk ordbok. Fullt navn er Le Grand Dictionnaire Ricci de la langue chinoise (= Lishi Han-Fa cidian, 利氏漢法辭典). Verket er på syv bind (8 900 sider), og er med rundt 13 500 forskjellige kinesiske tegn og 300 000 sammensatte ord og vendinger i dag (2007) verdens største ordbok mellom kinesisk og noe annet språk. Verket favner både om klassisk og moderne kinesisk, gir tegnanvisninger også i orakelbenskrift og gir meget omfattende etymologiske forklaringer, langt ut over hva som ellers er vanlig i tospråklige ordbøker. Uttalen angis ifølge Wade-Giles-transkripsjon. Ordboken er oppkalt etter den italienske jesuitten Matteo Ricci, som virket i Kina i nesten 30 år til sin død i 1610. "Le Grand Ricci" er etterfølgerutgaven til "Petit Ricci" fra 1979, med 6 000 skrifttegn og 50 000 ord. "Le Grand Ricci" ble offentliggjort 2001 av Ricci-instituttene i Paris og Taipei. Daniel H. Bays. Daniel H. Bays er en amerikansk historiker og sinolog. Han tok sin doktorgrad i historie ved University of Michigan i 1972. Deretter ble han tilknyttet historiefakultetet ved University of Kansas, der han ble full professor i 1985. Han spesialiserte seg innen Østasiastudier. Blant hans interesseområder er protestantismen i Kina i den nyere tid. Verker i utvalg. «The Growth of Independent Christianity in China, 1900-1937», i Daniel L. Bays (red.):"Christianity in China, the Eighteenth Century to the Present", Stanford: Stanford University Press, 1996 «Missions and Christians in Modern China, 1850-1950», Paper presented at the "Symposium on American Missionaries and Social Change in China: Collision and Confluences", Linfield College, Oregon, 1994 Jinjiang (Quanzhou). Jinjiang (kinesisk: 晋江市; pinyin: "Jìnjiāng") er en by på fylkesnivå understilt Quanzhou i provinsen Fujian i Kina. Den ligger ved elven Jin, rett overfor Quanzhous bydel Fengze. Jinjiang fylke ligger også mot Taiwanstredet i Østkinahavet. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i selve byen Jinjiang innbyggere. Kulturminner. Anpingbroen ligger delvis i dette byfylket. Den er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Denne historiske broen krysser bukten mellom Anhai (i Jinjiang) og Shuitou (i Nan'an). Baoshan. Med Baoshan kan det siktes til Radio Vilaverde Lda. Radio Vilaverde Lda 綠邨738台 er en radiostasjon i Macao som høres i Macao og nærliggende byer i Kina som Hongkong, og Zhuhai og Shenzhen i Guangdong. Den holder til ved Hipódromo da Taipa, Ilhas, og sender på AM 738. Den overfører direkte hunde- og hesteveddeløp som arrangeres i Macao. Linqing. Linqing (kinesisk: 临清市; pinyin: "Línqīng Shì") er en by og et byfylke i den østkinesiske provinsen Shandong. Den har 720 000 innbyggere (2003) og fylket er på 950 km² og er understilt byprefekturet Liaocheng. Linqing ligger der elven Wei He og Keiserkanalen møtes. Historie. Linqing spiller en viktig rolle i Kinas historie. Her var for eksempel landets første teglsteinsfabrikk, og den leverte teglstein til den forbudte by i Beijing. I 1813 ble det her at De åtte trigrammers opprør ble slått ned. Denne religiøs-sosiale opprørssekten hadde inntatt byen, og anså seg uovervinnelige på grunn av magiske egenskaper. Qing-styrkene fratok dem deres overbevisning om egen styrke ved å utvikle sine egne magiske mottiltak: De forurenset forsvarernes stillinger med å beskyte dem med hundemøkk og urin fra prostituerte. Den gamle bymuren er i relativt god stand. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Nina Li Chi. Nina Li Chi (kinesisk: 利智, pinyin: "Lì Zhì", født 31. desember 1961 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere skuespillerinne. Hun er gift med den kinesiske actionskuespilleren Jet Li. Filmografi. "The Seventh Curse" (1986) – Jente som drikker champagne Jean-Baptiste Janssens. Jean-Baptiste Janssens S.J. (født 22. desember 1889 i Mechelen i Belgia, død 5. oktober 1964 i Roma) var jesuittordenens 27. generalsuperior, fra 1946 til 1963. Han fikk videreutdannelse i katolsk kirkerett, og underviste i dette fag ved "Collegium Maximum" i Leuven fra 1923 til 1929. Han ble kollegiets rektor i 1929. Han ble provinsial for jesuittenes nordbelgiske provins i 1938. I 1939 foretok han en offisiell visitasjon av jesuittmisjonene i Belgisk Kongo. Med unntak av dette besøket og av to studieår i Roma tilbragte han inntil sitt valg til general for ordenen det meste av sitt liv i hjemlandet, i jesuittenes ordenshus i Leuven, Drongen, Antwerpen og Brussel. I 1945 skjulte han en store gruppe jødiske barn i sin residens som provinsial i Brussel. Han ble valgt til generalsuperior for jesuittene etter at den 26. ordensgeneraleralen, fgrev Wladimir Ledóchowski døde den 13. desember 1942. På grunn av annen verdenskrig var det ikke mulig å sammenkalle til generalforsamling før i 1946, slik at ordenen var uten generalsuperior i flere mellomliggende år. Under hans tid var jesuittordenen meget stor, med 36 000 medlemmer på det meste. I hans "Instruksjon om det sosiale apostolat" (1949) formante han den meget akademisk pregede jesuittordenen om å gjøre sitt beste for å unngå at de og deres studenter fremstod som en «kaste» som allierte seg med de rike og med kapitalistene. De måtte i særlig grad vie seg til «proletarene». Under de siste årene av sin embedsperiode var pater Janssens opptatt av å forsøke å håndtere dissenterende teologer innen ordenen. Ettersom dette var et fenomen som gjorde seg gjeldende i store deler av Den katolske kirke den gang, ikke bare jesuittene, var det ikke mulig for ham å moderere det i særlig grad. Thierry Meynard. Thierry Meynard (født 1963 i Bordeaux i Frankrike) er en fransk jesuitt og sinolog. Meynard ble ingeniørutdannet i Lille, og studerte filosofi og teologi ved Centre Sèvres i Paris, og deretter kinesisk i Taiwan ved Furen-universitetet. Han ble tilknyttet Taipei Ricci Institute. Pater Meynard har doktorgrad i kinesisk filosofi fra Pekinguniversitetet fra 2003 og har undervist ved Fordham University i New York City (2004–2006). Deretter underviste han i filosofi ved Sun Yatsen-universitetet i Guangzhou. Han avla sine siste løfter i jesuittordenen i 2006. Verker i utvalg. "Paris-Shanghai-Pekin, Jean Lefeuvre, Sinologist and Jesuit" (på kinesisk), Taipei: Guangqi Press, 2001 «The view on Christianity by Liang Shu-ming», i "Philosophy and Culture Monthly Review" (på kinesisk), Taibei, No 325, juni 2001, p. 565-574 «The religious internal-criticism as the basis of interreligious dialogue, The example of Buddhist-Christian dialogue», i "Theological Review" (på kinesisk), No 127, Taibei, September 2001 Bandy-VM 1997. Bandy-VM 1997 ble arrangert i Sverige mellom 1. og 9. februar. Det var det 20. verdensmesterskapet i bandy og ni lag deltok. Turneringen ble innviet av Sveriges konge Carl XVI Gustav. Først var det gruppespill, i gruppe A, der de beste lagene spilte, ble de to første lagene kvalifisert til semifinale og de tre siste lagene fikk spille mot vinneren i gruppe B om de siste semifinaleplassene. Kampene ble spilt på flere steder, Vänersborg, Otterbäcken, Slottsbron, Trollhättan, Sandviken, Grängesberg, Skövde, Västerås, Fagersta, Köping, Katrineholm og Stockholm. De 25 VM-kampene hadde totalt 53 075 tilskuere og Sverige ble verdensmester for sjette gang ved å beseire Russland i finalen. Kinesisk drage. En kinesisk drage (kinesisk: 龍, pinyin: "lóng") er et mytologisk vesen som ligner en slange med løvehode. De kinesiske drager har sine motstykker – identiske til nær identiske – i japansk, koreansk, vietnamesisk og bhutanesisk folketro, og i noen grad i tyrkisk. I yin og yang-terminologi er dragen "yang" og komplementerer en "yin" fenghuang (kinesisk føniks). Det er også andre fabelvesener i kinesisk folketro som muligens kunne oversettes som drager. Slik sett er en "long"drage (龍) å innordne som den mektigste typen. Videre forestiller man seg havsdragene ("li") – som ikke har horn – og den svakeste av «dragene», sumpdragene ("jiao"). Beskrivelse. Drager på det vietnamesiske keiserrikes våpenskjold Drager går i kinesisk kultur for å innvarsle hell og lykke, og det kan være slikt som makt, verdighet, fruktbarhet og visdom. Selv om dragen kan virke skremmende, er den grunnleggende velvillig innstilt, og dette var grunnen til at den kom til å symbolisere keisermakten. Kineserne har alltid forbundet dragen med edelmot, legemlig styrke og lykke. Den kan imidlertid også volde skade, dersom den krenkes av mennesker. Kongelige verdighetstegn viser især under Mandsju-dynastiet (1644-1912) ofte dragebilder. I utsmykninger hadde keiserens drage fem klør, prinsenes hadde fire, og adelsmennenes bare tre. Det tok imidlertid lang tid før denne utsmykningstradisjonen fant sin form. Den første kjente forekomsten av dragemotivet i kinesisk kunst var sammen med Fenghuang (en fønix-lignende fugl) og stammer fra De stridende rikers tid (480-221 f.Kr.). Drage og fenghuang var opprinnelig symbol for det mytologiske keiserparet for himmel og jord. Etter at mongolene erobret Kina ble symbolet overtatt av dem og fikk tilført elementer som hjemmehørte i Vestasia. De bragte med seg dragemotivet på sine erobringstokter vestover, og slik finner man fra 1200-tallet motivet i Nordsyria og som stiliserte drager og fønikser på persiske tepper. Tradisjonelt var de kinesiske drager også forbundet med vårens fruktbare regn. Således kom dragen til å symbolisere regn og oversvømmelse, og man mente at den levde i dype sjøer og elver. Av dragens 117 skjell er 81 av yang-essens (positiv) mens 36 er av yin-essens (negativ). Det er de sistnevnte som gjør at dragen tross alt også kan opptre aggressivt og destruktivt – som ved å forårsake flom, tidevannsbølger og stormer. Noen av Kinas verste oversvømmelser antas i folketroen å ha blitt forårsaket av at mennesker har krenket en drage. Den kinesiske drage ligger langt fra det ildsprutende uhyre som er de vestlige legenders drage. Tvert i mot er den kinesiske drage ett av de fire menneskekjære åndelige dyr (de andre er enhjørningen, fugl fønix og skilpadden), og kineserne betrakter dette edle og stolte dyr som deres viktigste symbol på lykke og hell. Arter. Det finnes også ni dragebarn: Bixi, Chiwen, Pulao, Bian, Taotie, Baxia, Yazi, Suanni og Jiaotu. De er ofte avbildet på bygninger og monumenter. Men man finner i folketroen i virkeligheten langt flere enn ni dragekategorier. Sinologen Michael Carr har identifisert over hundre navn på drager, og de fleste av dem tilsvarer fabelvesener med distinkte kombinasjoner av utseende og egenskaper. Den gule dragen med fem klør. Den kinesiske drage var et symbol for den keiserlige makt. Den ble fremstilt som gul eller gullfarget med fem klør på hver fot. Ettersom tallet ni var et lykketall hadde keiseren ni drager avbildet på sin drakt. Det var belagt med dødsstraff for en vanlig person å ha klær med drager. Keiseren belønnet folk med å gi tillatelse til å bære drageklær. Men de dragene skilte seg fra de keiserlige; de måtte ikke være gule, og de hasde, som det stora flertallet drager, bare fire klør. Stockholms stadshus. Stockholms stadshus er rådhuset i Sveriges hovedstad, Stockholm. Det ligger til Hantverkargatan på øya Kungsholmen i Mälaren. Stadshuset er tegna av arkitekt Ragnar Östberg. Det blei innvidd 23. juni 1923. Prosjektet. Det var i 1907 det blei vedtatt å bygge nytt rådhus i Stockholm. Det skulle ligge på plassen der Eldkvarn, ei dampdrevet kvern som brant ned 31. oktober 1878, hadde ligget. Etter en arkitektkonkurranse fikk Ragnar Östberg i oppdrag å tegne Stadshuset. Det tok tolv år, fra 1911 til 1923, å bygge huset. Det gikk med nærmere en million handslåtte og sju millioner maskinslåtte teglstein, samt 18 600 000 biter forgylt mosaikk. Den mørkerøde teglsteinen (munktegel) kommer fra Lina tegelbruk utenfor Södertälje. Portene er lagd av svarteik fra "Riksäpplet", et krigsskip som sank i 1676. De norske arkitektene Georg Eliassen og Andreas Bjercke, som med sitt felles arkitektfirma satte et sterkt preg på norsk arkitektur i mellomkrigstida, var begge assistenter for Östberg på stadshusprosjektet. Stockholm stadshus blei innvia midtsommerkvelden 23. juni 1923, på dagen 400 år etter at Gustav Vasa gjorde sitt inntog i Stockholm. Innvielsesstalene blei holdt av Verner von Heidenstam og Hjalmar Branting. Dette prosjektet er blitt sammenlikna med bygginga av middelalderens katedraler, der de fremste blant landets håndverkere arbeidde med tradisjonell byggemetoder, side om side med kunstnere – og med arkitekt som en dirigent midt i det hele. Saler og aktiviteter. Stadshuset regnes som et av Sveriges fremste byggverk i nasjonalromantisk stil. Huset inneholder både kontorer, møtelokaler og festsaler. Inspirert av italienske renessansepalass anla Östberg stadshuset rundt to «piazzaer», Borgargården og Blå hallen. "Blå hallen" er faktisk ikke blå. Opprinnelig mente Östberg å belegge veggene med blå puss, men da han så den vakre røde teglen, ombestemte han seg. Hallen er mest kjent som åsted for middagen i forbindelse med de årlige utdelingene av nobelprisene. Orgelet i Blå Hallen har 10 271 piper fordelt på 138 stemmer. Det er Skandinavias største orgel. I etasjen over ligger "Gyllene Salen", som fått navn etter de drøyt 18 millioner gullmosaikkbitene som dekorerer veggene. Mosaikken har motiv fra Sveriges historie med blant annet Mälardrottningen, symbolet på Stockholm. I "Rådsalen" møtes kommunestyret (kommunfullmäktige) i Stockholm hver tredje mandag. Møblene i denne salen er formgitt av Carl Malmsten. Tårnet og de tre kronene. Toppen av stadshuset voldte Östberg store vansker. Så seint som i 1919 var det usikkert hvordan tårnet skulle avsluttes. Lenge var det planen å sette opp en statue i toppen, men det var vanskelig å få den på plass. Den skulle heises opp gjennom en sjakt som løper fra bakken gjennom heile tårnet. Et forsøk blei gjort med en statue i full skala, men av lettere materiale, men konklusjonen var at prosjektet var ugjennomførbart. Til slutt endte en opp med et gyllent tårnspir med tre kroner, det gamle symbolet på Sverige. Dermed skulle det vises at Stadshuset ikke bare var et Stockholms-anliggende, men at dette er ei bygning for heile riket. Tårnet er 106 meter høyt. Det går heis til femte etasje, men en kan også gå 365 trappetrinn. Vel oppe har en ei strålende utsikt over hovedstaden. Kula som bærer de tre kronene, har en diameter på fira meter. Kronene sitter ca åtte meter fra hverandre og er 2,2 meter breie. Stadshusparken. Fröding, Josephson, Strindberg Statuen «Sangen» Stadshuset ligger ved bredden av Mälaren. Mellom huset og sjøen ligger en liten park, Stadshusparken eller Stadshusträdgården, som er rikt utsmykka med skulpturer. Her finner vi blant annet Carl Eldhs tre marmorstatuer "Dikteren", "Poeten" og "Maleren". Disse viser hhv. August Strindberg, Gustaf Fröding og Ernst Josephson. Statuene, som kom på plass i 1923, vakte i samtida noe anstøt fordi figurene er nakne. Andre Carl Eldh-verk i parken er bronseskulpturene "Sangen" og "Dansen". Christian Eriksson har modellert et relieff av Carl Larsson. Han har også lag den ca 20 meter høye søylen med Engelbrekt Engelbrektsson. Trollfjord Kraft. Trollfjord Kraft AS er et kraftselskap i Hadsel i Nordland. Kraftselskapet er eid av Hadsel kommune, og har hovedkontor på Stokmarknes. Selskapet ble stiftet 2. desember 1937 som Hadsel Kommunale Kraftverk. Det ble omdannet til aksjeselskap i 1993, og skiftet navn til Hadsel Energiverk AS. I 2003 skiftet selskapet navn igjen, til Trollfjord Kraft AS. Trollfjord Kraft eier kraftstasjoner i Fiskfjorden og i Trollfjorden, og egenproduserer med det ca. 15 % av energien selskapet leverer i Hadsel kommune. Selskapet har datterselskapene Trollfjord Bredbånd AS, Hadsel Elektro AS, Trollfjord Eiendom AS og Andenes kabel-TV AS Private småkraftverk og strid med Sortland. Kraftselskapet har sin opprinnelse i fire små, privateide vannkraftverk på Hadseløya. A/S Melbo Elektricitetsverk ble stiftet i 1907, og bygde og drev fra 1909 et lite kraftverk på Melbu. Det var det andre kraftverket i Vesterålen, etter at fiskeværet Bleik på Andøya hadde fått kraftverk i oktober 1904. A/S Lekang Elektricitetsverk kom til i desember 1911. Det tredje kraftverket i Hadsel, A/S Stokmarknes/Teigan Elektricitetsverk, var det største av de små kraftverkene i kommunen. Det ble stiftet i 1914 og ble utvidet i 1923. Dette kraftverket leverte den første strømmen til Stokmarknes. Kraftlinja mellom Teigan og Stokmarknes gikk gjennom stedet Breivika vest for Stokmarknes, men ingen i Breivika fikk strøm fra denne linja. Derfor ble det fjerde privateide kraftverket på Hadseløya bygd i Breivika i 1934. I tillegg til disse kraftverkene fantes det også flere andre små kraftverk i kommunen, med kapasitet til å gi elektrisk lys til noen få hus hver. I 1918 inngikk Hadsel og Sortland kommuner en avtale om at de i fellesskap skulle bygge kraftverk i Djupfjorden i Sortland. Men det ble strid om en tilleggsavtale, samarbeidet sprakk i 1920, og det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i Høyesterett i 1934. Utbygging i Fiskfjorden og Trollfjorden. Samtidig med avtalen om å bygge ut Djupfjordvassdraget, vurderte Hadsel kommune planer om å bygge ut Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland kommuner. Men det ble ansett at en utbygging i Fiskfjorden ville bli kostbar, derfor ble dette prosjektet lagt på is en tid. Etter noe diskusjon bestemte kommunestyret i Hadsel i desember 1935 at Fiskfjordvassdraget skulle utbygges i regi av et kommunalt kraftselskap. Hadsel Kommunale Kraftverk ble stiftet 2. desember 1937, og to dager senere ble Fiskefjord kraftverk satt i drift. Kraftstasjonen i Fiskfjorden leverte i første omgang strøm til Hadseløya og den sørlige delen av Hadsels del av Langøya, senere også til resten av kommunen. Hadsel Kommunale Kraftverk overtok de fire små kraftverkene på Hadseløya. Kraftverkene på Melbu og Lekang ble lagt ned da det kommunale selskapet overtok, mens kraftverkene på Teigan og i Breivika var i drift til 1954. Kommunene Sortland, Bø, Øksnes og Langenes etablerte i 1939 A/S Vesterålens Kraftlag (nå Vesterålskraft). Men med etableringen av Hadsels eget kraftselskap, valgte Hadsel kommune å stå utenfor dette samarbeidet. I desember 1952 ble den første kraftstasjonen satt i drift i Trollfjorden, og i desember 1956 ble den andre kraftstasjonen samme sted tatt i bruk. Før utbygginga i Trollfjorden hadde det en periode vært mangel på strøm i kommunen, noe som førte til dårlig spenning på nettet og utkoblinger både nattestid og også periodevis på dagtid. En diesel hjelpemotor med generator fra det senkede tyske krigsskipet «Tirpitz» ble i 1946 kjøpt til filetfabrikken på Melbu, som trengte mye elektrisk kraft. Filetfabrikken solgte strøm til det kommunale kraftverket, som supplement til kraftverkets egen strømproduksjon. «Tirpitz»-motoren var i drift i tre år fram til 1949. Niingen Kraftlag og Samkjøringen. Som et tilskudd til de andre kraftkildene i nordre Nordland og Sør-Troms, gikk kraftselskapene i området sammen om å bygge et kraftverk ved Bogen i Ofoten. Niingen Kraftlag A/S ble stiftet i 1948, og var eid av Andøy Kraftlag, Vesterålens Kraftlag, Hadsel Kommunale Kraftverk, Ofoten Kraftlag, Vågsfjord Kraftlag, Vågan Kommunale Kraftlag og Svolvær Elektricitetsverk. Byggingen av kraftverket startet i 1950, og kraftverket ble satt i drift i august 1954. Dagens Trollfjord Kraft er fremdeles blant eierne i Niingen Kraftlag. I 1960 kom Hadsel Kommunale Kraftverk med i Samkjøringen Nord-Norge, som i 1970 ble avløst av Samkjøringen Norge. Samkjøringen ble i 1991 avløst av statsforetaket Statnett. Strømmen fra Innset kraftverk i Troms var viktig for kommunene i nordre Nordland og Sør-Troms da det store kraftverket ble satt i drift i 1960. Krafttilførselen til Hadsel kommune (i tillegg til kommunens egne kraftstasjoner i Fiskfjorden og Trollfjorden) går i to grener, via Kanstadbotn i Lødingen og Sortland, og fra Kanstadbotn via Raftsundet og Austvågøya til Hadseløya. Denne ringforbindelsen ble satt i drift i 1977. Trollfjord Krafts hovedtransformatorstasjon ligger på Husby ved Melbu. Selskapet har også en transformatorstasjon på Stokmarknes. Kraftstasjonen i Fiskfjorden ble oppgradert i 1979. Det gamle maskineriet fra kraftstasjonen ble i 1996 pusset opp av pensjonister ved kraftlaget, og står i dag utsilt i foajeen i Trollfjord Krafts administrasjonsbygning på Stokmarknes. Trollfjord I kraftstasjon ble oppgradert i 2002. Alle kraftstasjonene (Fiskfjord, Trollfjord I og Trollfjord II) er i dag fjernstyrt fra Stokmarknes. Jossie Pollard. Josefa Othilie Pollard (født 23. juli 1921 i Sandefjord, død 3. september 2000 i Solna) var en norsk sanger og skuespiller. Hennes mor var norsk, mens hennes far var fra Britisk Guyana. Begge foreldrene døde innen hun fylte tolv år. Hennes norske slektninger tok imidlertid vare på henne. På 1930-tallet opptrådte hun sammen med Pete Brown med steppedans under navnet «Chocolate Kids» før kinoforestillinger. Jossie Pollards fremtid så lys ut trass i foreldrenes altfor tidlige død. Kort tid etter utbrøt den andre verdenskrig ut, og fordi hun hadde mørk hudfarge ble tilværelsen usikker da tyskerne invaderte Norge. Pollard innså at hun var tvunget til å forlate landet og takket være norske motstandsmenn kunne hun gjennomføre en dramatisk flukt til Sverige. Etter krigen startet Pollard å turnere i Europa, blant annet på samme scener som Zarah Leander. I Sverige var hun flittig engasjert på ulike scener, blant annet «Ambassadør» i Stockholm og «Henriksberg» i Göteborg. Pollard kjørte til og med selv sine musikere på turneene i Sveriges folkeparker. Hun var en strålende sceneartist og sa at samtlige trodde at hun sang soulmusikk grunnet hudfargen sin, men slik var det ikke. Etter hvert begynte Pollard å ta livet mere med ro og hun ble ansatt som logoped, men hjalp også til med å få artister til å opptre på forskjellige sykehus i Stockholm. Hun var også medlem av Teaterforbundets styre i en rekke år. Pollards venner i selskapet Stålfåglarna beskriver henne som et fantastisk menneske med et stort engasjement. I 1955 platedebuterte hun på Polydor-etiketten med "Mitt Paris/"Vår karleks melodi". De humani corporis fabrica. Tittelsiden på "Fabrica". Den fullstendige tittelen er "Andreae Vesalii Bruxellensis, scholae medicorum Patauinae professoris, de Humani corporis fabrica Libri septem" (Andreas Vesalius av Brussel, professor på medisinskolen i Padua, om oppbyggingen av det menneskelige legeme i syv bøker) "De humani corporis fabrica libri septem" ("Om oppbyggingen av det menneskelige legeme i syv bøker") er en lærebok om den menneskelige anatomi som ble skrevet av Andreas Vesalius (1514–1564) i 1543. Boken var et mesterverk på 712 sider som omhandlet og viste bilder på alt fra menneskets skjelett og de indre organene til dets sirkulasjonssystem og musklenes oppbygging. Boken er basert på Vesalius' forelesninger ved Universitetet i Padova hvor han avvek fra den vanlige praksis ved å dissekere et lik for illustrere hva han analyserte. Boken presenterte en omsorgsfull undersøkelse av organene og den menneskelige kropps komplette struktur. Dette ville ikke ha vært mulig uten de mange framganger som hadde skjedd i løpet av renessansen, inkludert både de kunstneriske framganger og trykkekunstens tekniske utvikling. På grunn av dette var han i stand til å fremstille illustrasjoner som var overlegent bedre enn noe som tidligere hadde vært produsert på dette området. "Fabrica" korrigerte noen av den greske legen og anatomen fra antikken, Claudius Galenus’ verste feil, blant annet antagelsen at store blodårene hadde sin opprinnelse i leveren. Selv med store forbedringer opprettholdt Vesalius flere av Galenus’ feilslutninger som eksempelvis ideen om at det var en annen type blod som fløt gjennom venene enn gjennom arteriene. Det var ikke før William Harveys arbeid på blodsirkulasjonen at denne misforståelsen av Galenus’ ville bli korrigert i Europa. "Fabrica" er kjent for sine meget detaljerte illustrasjoner av menneskelig disseksjoner, ofte i allegoriske positurer.Vesalius fikk verket utgitt da han var kun 28 år gammel, og han tok på seg store anstrengelser for å sikre verkets kvalitet. Mange av illustrasjonene ble gjort av kunstnere og håndverkere på bestilling, tegningene i de to første bøkene ble gjort av Johannes Stephanus av Kalkar, en ansatt og elev av den store venetsiansk kunstneren Tizian, og var overlegent bedre enn tilsvarende anatomiske atlas i samtiden som ofte ble gjort av anatomilærerne selv. Tresnittene ble fraktet til Basel i Sveits ettersom Vesalius at verket skulle bli utgitt av en av de mest dyktige trykkere i sin tid, Joannis Oporini. Suksessen med "Fabrica" sikret Vesalius' økonomi og med tiden gjorde den ham også berømt. Han ble utpekt som lege for keiser Karl V av Det tysk-romerske rike; Vesalius hadde dedikert verket til herskeren og presentert for ham den første trykte utgaven, innbundet i silke i den keiserlige farge purpur og med spesielt håndmalte illustrasjoner som ikke ble gjort i noen annen kopi. "Fabrica" ble gitt ut på nytt i 1555. En kopi av boken kledd i menneskeskinn ble donert til det amerikanske universitet Browns bibliotek John Hay Library av en tidligere student av det samme universitet. Bokens omslag er «polert til pusset til gyllent brunt» og, i henhold til de som har sett boken, ser den ut som fint lær. Å dekke bøker med menneskeskinn var ikke en uvanlig praksis for noen århundrer siden, det vil si å bruke huden til henrettede domfelte og fattigfolk som døde uten at noen gjorde krav på den avdøde. Av farmakologisk interesse, "Fabrica" omtaler planten digitalis (en form for revebjelle) som fortsatt er en viktig inotropisk middel for å behandle hjertesvikt. Baselga di Pinè. Baselga di Pinè er en kommune i provinsen Trento i regionen Trentino-Alto Adige i Nord-Italia. Kommunen har et folketall på 4742 (2006) og et areal på 40 km². Kommunesenteret ligger på om lag 1000 meters høyde 12 km nordøst for byen Trento. Baselga di Pinè er et kjent vintersportssted. Her ligger bl.a. skøytebanen Ice Rink Pinè, der det arrangeres internasjonale stevner. Leata Cabalero. Leata Cabalero er en bilmodell produsert av det amerikanske selskapet Stinebaugh Manufacturing Co. i 1976 og 1977. Modellen er bygget på chassiset fra Chevrolet Chevette, som ble kjøpt direkte fra General Motors og sendt til Stinebaugh i Idaho, USA hvor et eget karosseri ble påmontert. Det antas at antallet produserte ligger godt under 100 eksemplarer, og det er ikke kjent hvor mange av disse som fortsatt eksisterer. Kronprinsens gate (Oslo). Kronprinsens gate (1-19) ligger på Ruseløkka og er en liten gate som går mellom Henrik Ibsens gate (tidligere del av Drammensveien) og Arbins gate. Gaten ligger på skillet mellom bydelene Frogner og Sentrum. 1-17 hører til i Frogner, mens 19 ligger i St. Hanshaugen. Gaten var opprinnelig øverste del av Ruseløkkveien og het i perioden 1864–1885 Algier og var bebygget med slumbebyggelse. Det meste av dagens bebyggelse som etter sanering og nybygg etter 1885. Magnus Andersen (fotballspiller). Magnus Andersen (født 28. mai 1986 i Øksfjord, Finnmark). Er en norsk idrettsutøver som fra 2011-sesongen spiller fotball for Tromsø IL, som midtbanespiller Han signerte for Tromsø i november 2010 og gikk da fra Alta. I 2011 fikk han 26 kamper, 5 mål og 1 gult kort for Tromsø IL Han slo lagkamerat Remi Johansen I kampen om Høyrekant posisjonen dene seongen. Han fikk sin første kamp mot FK Haugesund Den 20.3.2011 men ble byttet ut etter 55 minuter av Steffen Nystrøm Har han spilt 11 kamper, han har i tilleg fått seg 5 mål på 11 kamper for Tromsø IL Dene sesongen fikk han sitt første mål for Tromsø IL mot Stabæk den 9.4.2012 men ble byttet ut etter 55 minuter, han ble erstatet av Ole Martin Årst Krigsskadetrygden for bygninger. Krigsskadetrygden for bygninger var en trygdeordning som skulle yte erstatning for krigsskade bygninger. Krigsskadetrygden for bygninger ble opprettet 14.mai 1940 av Administrasjonsrådet etter at Krigsskadekomiteen av 1939 la fram sin innstilling til lov om Norges Krigsskadetrygd 29. desember 1939. Krigsskadetrygden ytet erstatning for materielle ødeleggelser eller skade som var forårsaket av handlinger med krigsformål. I tillegg ble det ytet erstatning for skader som var forårsaket av brann, sprengning, nedstyrtning, beskyting og oversvømmelse. Bruer, kaier, bolverk, dambygninger, utvendige rør- og kraftledninger, kraner og lignende ble også regnet som bygninger. For å ha rett til krigsskadetrygd måtte man ha betalt inn tilleggspremie på brannforsikringen. Krigsskadetrygden for bygninger ble i 1947 slått sammen med Krigsskadetrygden for løsøre og ble til Krigsskadetrygdene for bygninger og løsøre. Krigsskadetrygden for løsøre. Krigsskadetrygden for løsøre var en trygdeordning som skulle yte erstatning for krigsskade på løsøre. Krigsskadetrygden for løsøre ble opprettet 24. mai 1940 av Administrasjonsrådet. Krigsskadetrygden ytet erstatning for krigsskade på personlig løsøre og yrkesløsøre. Beslaglagte våpen og radioapparater ble imidlertid ikke erstattet av Krigsskadetrygden. Løsøre som ikke ble dekket av Krigsskadetrygden var varelagre, kontanter, verdipapirer og andre dokumenter, samt båter, biler og motorsykler. For å ha rett til krigsskadetrygd måtte man ha betalt inn tilleggspremie på brannforsikringen. Krigsskadetrygden for løsøre ble i 1947 slått sammen med Krigsskadetrygden for bygninger og ble til Krigsskadetrygdene for bygninger og løsøre. Kontoret hadde adresse Klingenberggaten 7. Da jødiske Sara Caplan som overlevde krigen, søkte om erstatning for beslagleggelsen av familiens forretning i Narvik, ble hun forelagt et skjema der hun måtte svare på om hun hadde vært medlem av Nasjonal Samling. 26.november 1946, på dagen fire år etter at hun var blitt arrestert fordi hun var jødinne, ble Sara Caplan konfrontert med følgende tekst: «"Jeg/vi erklærer herved at jeg/vi ikke har søkt medlemskap i eller vært medlem av Nasjonal Samling siden 9.april 1940, og at det ikke har vært reist sak mot meg/oss for mitt/vårt forhold under krigen."» Direktør Alf Rødskog og kontorets andre ansatte kjente godt til hennes historie, for skjemaene hun hadde fylt ut, var påtegnet «jødeskade» med blyant – men alle norske jøder som overlevde krigen, og søkte erstatning fra Krigsskadetrygden, måtte skrive under på dette skjemaet, som om det på noe tidspunkt hadde vært aktuelt for jøder å søke medlemskap i NS. Sara Caplan skrev under og mottok et forskudd på 3.500 kroner, som ikke var nok til å redde forretningen i Narvik. Regelverket som ble fulgt for å tilbakeføre verdier, tok ikke hensyn til at jødene hadde vært i en spesiell situasjon med et særegent dødsfallsmønster, som gjorde at dødsbo kunne arve andre dødsbo, slik at dødsboet inngikk i en ny bobehandling. I hvilken rekkefølge bo skal arves, avhenger av når de forskjellige avgår ved døden. Men når medlemmene i en jødisk familie ble utryddet i en tysk leir, måtte arverekkefølgen ofte fastslås ved rent skjønn. Byråkratiet forholdt seg ikke til dette, enda urimeligheten kunne dokumenteres. Således mottok byfogden i Haugesund i august 1945 et brev fra en person som har mistet sine nærmeste i Auschwitz: «Jeg har tenkt over problemet dobbeltbo og dobbeltavgifter, og ber Dem vennligst, herr byfogd, å prøve å spare NN for avgifter, da hun på grunn av sin bortgang ikke hadde noen som helst nytte av boet, men døde før det kom til en løsning.» Men heller enn å fravike et urimelig regelverk, ble avgiftene innkrevd. Krigsskadetrygdene for bygninger og løsøre. Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre ble opprettet i 1947 etter en sammenslåing av Krigsskadetrygden for bygninger og Krigsskadetrygden for løsøre. Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre ble avviklet i 30. juni 1959 og gjenstående arbeidsoppgaver ble overført til Kommunaldepartementets nyopprettede avdeling Krigsskadetrygdkontoret i Arbeidsavdelingen. Erstatningsoppgjøret for løsøre etter andre verdenskrig omfattet i alt ca. 105 000 skadesaker, hvorav 22 000 gjaldt Finnmark og Nord-Troms. Løsøreoppgjøret ble avsluttet i januar 1966. Erstatningsoppgjøret for bygninger ble avsluttet et par år senere og omfattet nesten 50 000 saker, hvorav ca 15 000 gjaldt eiendommer i Finnmark og Nord-Troms. Ice Rink Pinè. Ice Rink Pinè eller Circolo Pattinatori Pinè er en skøytebane i det italienske vintersportsstedet Baselga di Pinè i de italienske alpene. Banen har kunstis, ligger på 1000 meters høyde, og er en av de raskere utendørsbanene i Europa. Siden banen ble åpna i 1985 har det jevnlig vært arrangert verdenscupstevner på her. I 1995 ble VM for herrer arrangert i Baselga di Pinè, og i 2001 EM. Eksterne lenker. Pinè Margaret Truman Daniel. Margaret Truman Daniel, kjent som Margaret Truman gjennom stor del av livet, født Mary Margaret Truman (født 17. februar 1924, død 29. januar 2008) var en amerikansk sanger som ble en fremgangsrik forfatter. Hun var president Harry S. Truman og hans kone Bess Truman eneste barn. Hun ble født i Independence, Missouri og døpt Mary Margaret Truman. Hun er oppkalt etter sin tante Mary Jane Truman og hennes mormor Margaret Gates Wallace). Hun ble kalt Margaret fra tidlig barnsben. Bandy-VM 1999. Bandy-VM 1999 ble arrangert i Russland mellom 30. januar og 7. februar. Det var det 21. verdensmesterskapet i bandy. Seks lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De fire første lagene gikk til semifinale og nummer fem og seks til spill om femteplassen. Kampene ble spilt i Arkhangelsk og kampen mellom Sverige og Russland i grunnserien ble spilt i 4x15 minutter på grunn av sterk kulde. Russland ble verdensmester ved å beseire Finland med 5-0 i finalen. Christian Brando. Christian Brando (født 11. mai 1958, død 26. januar 2008) var det eldste barnet til Marlon Brando. Han ble dømt for drapet på kjæresten til sin halvsøster Cheyenne etter at han 16. mai 1990 skjøt og drepte Dag Drollet i Marlon Brandos bolig på Mulholland Drive i Los Angeles. Han slapp ut av fengselet i 1996. Ljosland. Ljosland er ei bygd med ca 20 innbyggere i Åseral kommune i Vest-Agder. Før lå Ljosland avstengt til fra resten av Åseral. Forbindelsen var med robåt over Ljoslandsvannet og Brelandsvannet, alternativet en kløvvei ned gjennom dalen. Om vinteren kunne man bruke ski eller kjøre med hest og slede over vannet. Kom det da vinter med store snøfall og tynn is, kunne det gå flere uker som det ikke var mulig å komme til kirken med hesteskyss. Det var lang tid når det skulle ha likferd de 22 km ned til Kyrkjebygda. Derfor søkte ljoslendingene om å få egen kirkegård, og det fikk de. Den ligger på et jorde nede ved vannet. Den første døde ble gravlagt der i 1892. Ljosland kapell kom i 1959. Kjøreveien ble anlagt i Vesterdalen. I 1915 var den kommmet til Breland og i 1923 til Røyrkilen. Først i 1936 kom det kjørevei helt frem til Ljosland. Det førte til en stor omveltning. I den første tiden ble det bare kjørt buss en gang i uken, bortsett fra i turistsesongen. I dag tibys tilbringertjeneste med bil/buss for enkelte avganger. Etter flere års opprustning, ble hele Ljoslandsveien ferdig i løpet av 2001. Ljosland ble trolig bosatt i jernalderen. I tiden etter Svartedauen var det lenge bare et bruk. Men omkring 1625 ble det delt mellom fire brødre som fikk en gård hver. Det var Tjarands bruk, Olavs bruk, Eiriks bruk og Jons bruk. Senere økte antallet, slik at det til slutt ble 12 bruk som var i drift. Av disse 12 hører 7 til Nedregården og 5 til Øvregården. Folketallet i 1801 var 73, i 1865 hadde det økt til 89 og i 1900 var det redusert til 75. Skolen som var der, hadde en gang 17 elever, men den er nedlagt. Elektrisitet ble ført frem til Ljosland i 1948. Da holdt ljoslendingene en stor fest for Åseral heradsstyre. Aasmund Fiskland siterte festtalen som Olav Ljosland holdt, slik: "Vi slet som noen dyr til sine tider av året og levde avstengt som en flokk hedninger". Det gikk på helsa løs når lege skulle hentes til en som var i livsfare i illrider om vinteren. Det hendte også at lik lå lenger enn de burde, fordi det ikke var fremkommelig til Kyrkjebygda, før vi fikk kirkegård på Ljosland. Når vinterveien var god, måtte vi passe på å få hjem varer til husholdet og da kjøpte gjerne hver mann det han trengte gjennom året, så sant han hadde råd til det. Det er som en drøm at vi nå har vei, telefon og elektrisk lys. Etter hvert kunne Ljosland levere elektrisk kraft til andre. Langt ute med Øre ligger Skjerka kraftverk. Det første kraftanlegget ble satt i drift i 1923, og er siden utvidet flere ganger. Ved den siste utvidelsen ble Langevatn demt opp fra det natulige vannmålet som var på 667,2 m til 683 m, og Kvernevann ble demt opp fra det naturlige vannmål på 745,2m til 771m. Det går en tunnel på 13,3 km fra de to bassengene og frem til Nåvassbassenget som Skjerka kraftanlegg hadde fra før. Nåvassbassenget utgjøres av de tidligere vannene Åsdølsvatnet/ Svartevatnet/Sandvatnet/Nåvatn. Derfra føres vannet i rør, tunneler og ledes sammen med vannet fra Hagedalsvannet/Skjerkavannet til kraftstasjonen. Denne kraftstasjonen står ved Øret ved veien til Eikerapen. Tunneloverføringen fra Langevann og Kvernevann og dammene ble anlagt i tiden 1950-53. Før den tid lå Ljosland mellom to skumhvite og lyse elver: Monnsåna og Ljosåna. Det var dette som gav gården navnet Ljosland. Stanmore undergrunnsstasjon. Stanmore undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er vestlig endestasjon for Jubilee-linjen. Fredrik Ludvig Konow. Fredrik Ludvig Konow (født 23. juni 1864 i Bergen, død 14. august 1954) var en norsk kjøpmann, skipsreder og politiker (FV). Konow satt først i Bergen bystyre i årene 1898–1901 og på Stortinget i periodene 1910–1912 og 1919–1921, innvalgt fra Nordnes krets i Bergen og representerte Frisinnede Venstre. Konow var finansminister i årene 1912–1913 i Jens Bratlies regjering, samt i årene 1924–1926 i Ivar Lykkes regjering. Som finansminister i Lykkes regjering arbeidet med å forhindre at den norske kronen steg for raskt, dog uten at dette arbeidet ble noen suksess. Han var en sentral aktør i Bergens nærings- og organisasjonsliv. Konow var blant annet belgisk konsul 1886–1912, direktør i Bergens mekaniske verksteder (1898–1910), satt i styret for United Sardines Factories fra starten rundt 1910 til 1935 og startet Bergens Kringkastingselskab i 1925. Konow ble tildelt den belgiske Leopoldsordenen og Borgerdådsmedaljen, kommandørkorset av St. Olavs Orden, storkors av den portugisiske Kristusordenen med flere. Han var sønn av konsul Wollert Konow (1829–1885) og Wilhelmine Marie Bredal (1828–1908). Han var gift to ganger: første gang med Birgit Helene Schjøtt (1877–1901), andre gang med Karen Doris Elisabeth Rieck (1878–?). Han fikk fire barn i første ekteskap og ett i det andre. Storm (band). Storm var et norsk folk black metal-band dannet i 1993 i Oslo av Fenriz fra Darkthrone og Satyr fra Satyricon. Senere fikk de med sangerinnen Kari Rueslåtten. Mens gruppen eksisterte laget de ett studioalbum kalt "Nordavind". Bufoniceps laungwalaensis. Bufoniceps laungwalaensis er en agam som lever i Tharørkenen i den indiske delstaten Rajasthan. Den minner om paddehodeagamene ("Phrynocephalus"), men skiller seg ut ved å ha synlig ytre øreåpning, og en kort hale, som aldri blir hevet, eller krøllet sammen. Ring Idrettslag. Ring Idrettslag er et idrettslag på Ring utenfor Moelv. De har en lysløype som ligger på Ring. Og en fotballplass som heter Purksvea. Fotballaget har gule & svarte drakter. Per Fly. Per Fly, egentlig "Per Fly Plejdrup" (født 14. januar 1960 i Skive), er en dansk filmregissør. Han er utdannet fra Den Danske Filmskole i 1993, sammen med bl.a. Thomas Vinterberg og Ole Christian Madsen. Hans debutfilm, "Benken", er første del i hans Danmark-trilogi, som beskriver de forskjellige samfunnslag i Danmark. Den ble rost både av anmelderne og mottatt positivt av tilskuerne. Den mottok en rekke priser. Andre del, "Arven", om overklassen var enda en suksess. Filmen fikk seks Robertstatuetter blant annet for beste film og beste instruktør. Tredje del, "Drapet", om middelklassen avslutter hans trilogi. I både "Benken" og "Drapet" spiller Jesper Christensen hovedrollen, og han har en birolle i "Arven". Per Fly har med sine filmer gjenopplivet sosialrealismen i dansk film, som hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Privat er han gift med skuespilleren Charlotte Fich. Nordavind (album). "Nordavind" er et studioalbum av det norske folk metal-bandet Storm i 1995. Albumet inneholdt metal-versjoner av kjente Norske folkemusikksanger, også med egne tekster. Etter albumets utgivelse sa Kari Rueslåtten til det norske musikkmagasinet Puls, at hun på forhånd hadde spurt om det var noen ekstreme tekster til sangene, og at hun følte seg forrådt av gruppens øvrige medlemmer, da sangen «Oppi fjellet» nettopp inneholdt det. Istorsk. Istorsk ("Arctogadus glacialis") er en fiskeart i gruppen torskefamilien. Den er en viktig del av næringskjeden i de arktiske havområdene som føde for sel, narhval og andre fiskearter. I fiskerisammenheng har arten liten betydning. Beskrivelse. Istorsken kan bli inntil 41 cm lang, men blir normalt ikke lenger enn 30 cm. Den ligner på polartorsk, men mangler skjeggtråd og har en rett sidelinje. Istorsken har tre ryggfinner. Den første har 10-13 bløtstråler, den andre 16-21 bløtstråler og den tredje har 20-25 bløtstråler. Første gattfinne har 19-24 bløtstråler og andre gattfinne har 19-26 bløtstråler. Adferd. Istorsken lever stort sett i stimer. Den er stertk knyttet til isen i arktiske områder. Finnes ned til 1000 meters dyp. Føden består hovedsakelig av pelagiske krepsdyr og småfisk. Banská Bystrica. Banská Bystrica (tysk "Neusohl", ungarsk "Besztercebánya") er en by 210 kilometer fra Bratislava i Slovakia ved elva Hron. Byen ligger helt sentral i landet, og er den sjette største byen i Slovakia med 81 281 innbyggere (2005). Nisje (økologisk). Nisje innen økologi er et uttrykk for hvilken rolle en art spiller i et økosystem, det vil si hvordan den lever, hvilke krav den stiller til forholdene på levestedet, og hvilke ressurser den bruker. Samtidig som uttrykket beskriver hvor en art befinner seg i et næringsnett, beskriver det også noe av denne artens nisje. For eksempel vil det at rødreven lever av hare og smågnagere, men selv blir mat for gaupe og kongeørn, fortelle at reven er en andreforbruker og at den ikke står øverst på næringskjeden i et økosystem. Hvis en art mister sin nisje og ikke greier å tilpasse seg en ny, vil arten dø ut. Žilina. Žilina (tysk "Sillein", ungarsk "Zsolna", polsk "Żylina") er en by 200 kilometer fra Bratislava i Slovakia ved elva Váh. Byen ligger helt nordvest i landet og er den femte største byen i Slovakia med 85 425 innbyggere (2005). Calypsobyen. Calypsobyen er en nedlagt gruveby på Calypsostranda, nordvest for Recherchefjorden i Bellsund på Svalbard. Calypsobyen ble bygd i perioden 1918-19 og var eid av Northern Exploration Company (NEC). Calypsobyen var selskapets hovedanlegg. I dag er stedet en del av Sør-Spitsbergen nasjonalpark og området er eid av den norske stat. Kullet kommer ut i dagen i strandkanten, men kullforekomstene var små og lagene var ikke mektig. Calypsobyen ligger dessuten meget værhardt til. Sjøen står ofte rett på den nordvendte rullesteinsstranda og det er lite eller ingenting som tar av for vind og sjø. Å komme i land er vanskelig og å få kullet transportert ut nesten umulig. Kulleventyret ble derfor kortvarig og driften ble nedlagt allerede i 1920 På terrassen over stranda oppførte de blant annet en telegrafbygning som aldri kom i drift. Stranda og stedet har sitt navn etter det britiske marinefartøyet HMS «Calypso». Fartøyet tilhørte den britiske marinens Training Squadron som drev oppmåling i området i 1895. I dag er Calypsobyen et av de største anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger. Anlegget bestod totalt av åtte bygninger med ulik alder og funksjon, hvorav seks er bevart. Inne i bygningene står fremdeles en del opprinnelige møbler. I tillegg er det blant annet rester av flere mindre båter, skinnegang, gruvevogn, en sammenrast gruvegang og radiomast. Den eldste bygningen er fra 1901 og ble brukt av Christian Michelsens bergverksekspedisjon. Polske forskere fra Maria Curie-Skłodowska-universitetet i Lublin har disponert bygningene hver sommer siden 1986. Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesteretts kjæremålsutvalg var en domstol som eksisterte frem til innføringen av tvisteloven 1. januar 2008. Selv om det var en egen domstol utgjorde det ingen egen instans; "enten" ble en sak avgjort av Kjæremålsutvalget "eller" så ble den avgjort av Høyesterett. Kjæremålsutvalget var skiftevis besatt av tre høyesterettsdommere utnevnt av høyesterettsjustitiarius. De viktigste avgjørelser i Kjæremålsutvalgets ble publisert i Norsk Retstidende. I straffesaker som var anket fra lagmannsretten og i sivilrettslige saker hvor anken gjaldt en formuesverdi under kr. 100 000 krevdes kjæremålsutvalgets samtykke for at saken kunne behandles i Høyesterett. Ellers hadde kjæremålsutvalget adgang til å avvise anker blant annet dersom det fant det åpenbart at anken ikke vil føre frem. Kjæremålsutvalget var også siste instans ved avgjørelsen av kjæremål. Etter tvistelovens ikrafttredelse 1. januar 2008 endret Høyesteretts kjæremålsutvalg navn til Høyesteretts ankeutvalg, ettersom begrepet kjæremål ved den nye loven bortfaller til fordel for begrepet anke. Xenagama. Xenagama er en slekt av agamer som lever i fjellstrøk på Afrikas horn. De har en bred, kort hale som minner om en beverhale. Den største arten, "X. batillifera", lever i de etiopiske fjellene i en høyde fra 2000 til 3000 m over havet. En mindre art, "X. taylori", finnes i lavere fjell i Etiopia og Somalia i en høyde fra 1500 til 2000 m over havet. Lisa Werlinder. Lisa Helena Werlinder, (født i Uppsala), er en svensk skuespiller, jazzsanger og musiker (saxofonist). Werlinder er utdannet ved Teaterhögskolan i Luleå 1996-2000 og ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hun synger jazz og spiller altsaxofon. I 2003 oppnet hun Stockholm Jazz Festival. Foruten arbeidet med film og TV har hun vært engasjert ved Dramaten der hun blant annet spilt "Cordelia" i Shakespeares "Kung Lear" og Eleonora i Påske av August Strindberg. Etter scenskolan fikk hun jobbe med Ingmar Bergman, Bille August og Colin Nutley. Internasjonalt har hun spilt den kvinnelige hovedrollen i danske Per Flys "Arven" og en mindre roll i "Münich" av Steven Spielberg. Maysan. Maysan (arabisk: ميسان) er en irakisk provins som ligger i det sørøstlige Irak. provins har et areal på  km² med en befolkning på innbyggere. Hovedbyen er Amarah som ligger nær Tigris. Før 1976 var guvernementet kjent som "Amara". Adam Müller. Adam August Müller, Adam Müller, (født 16. august 1811 i København, død 15. mars 1844 samme sted), var en dansk kunstmaler. Han var sønn av biskop Peter Erasmus Müller og ektefellen Augusta Lovisa Stub. Studier og karriere. Müller startet sine studier ved Kunstakademiet i København i 1821. Etter endte studier begynte han å tegne hos C.W. Eckersberg i 1825. Senere også malerelev av Eckersberg. Müller fulgte i tillegg J.L. Lunds undervisning. Müller var på utenlandsreise til Italia og ble påvirket av Rafael. Tilbake i Danmark malte han altertavler. Da Kunstforeningen utlyste en konkurranse i forbindelse med 300-årsjubileet for innføringen av reformasjonen i Danmark, sendte han inn to skisser. Det ene ble antatt og bestilt. «Luther paa Rigsdagen i Worms» ble ferdig i 1839 og kan sees i Helligåndskirken i København. Müller rakk aldri å fullføre sitt medlemsarbeide til Akademiet, «Synderinden for Jesu fødder». Han døde av tuberkulose bare 32 år gammel. Salah ad Din. Salah ad Din (arabisk: صلاح الدين) er en irakisk provins som ligger like nord for Bagdad. Provinsen har et samlet areal på &nbps;km² med et innbyggertall på i 2003. Provinshovedstaden er Tikrit som også er den største by i provinsen. I tillegg ligger en annen betydningsfull by, Samarra i provinsen. Før 1976 var provinsen en del av Bagdad. Den er oppkalt etter den muslimske helten Saladin, skrevet på den moderne arabiske formen "Salah ad Din". Springbukk. Springbukk ("Antidorcas marsupialis") er en liten brun og hvit antilope som er 75 cm høy. Hannene kan veie opptil 50 kg og hunnene 37 kg. De kan oppnå en fart på 95 km i timen. Springbukken lever i tørre savanner i sørlige og sørvestlige deler av Afrika. John Stewart. John Stewart (født 5. september 1939, død 19. januar 2008) var en amerikansk låtskriver og sanger. Han er mest kjent for hans bidrag til amerikansk folkemusikk tidlig og i midten av 1960-tallet, da han var medlem av folkemusikkgruppa The Kingston Trio (1961–1967). 1 eurocent. a> av eurocent utgitt i 2002. Motivet er felles 1¢ eller 1 eurocent er den minste euromynt i omløp og tilsvarer 0,01 € (euro). Som alle andre euromynter har den et nasjonalt motiv på den ene siden og et felles motiv på den andre. Mynten har en diameter på 16,25 mm, er 1,67 mm tykk og veier 2,30 gram. Myntens kant er glatt. Den består av kobberbelagt stål. Nåværende nasjonale sider. Landene som deltar i eurosamarbeidet har sitt eget nasjonale preg på baksiden av alle euromynter. Rusmin Dedič. Rusmin Dedič (født 11. september 1982) er en fotballspiller fra Slovenia som til daglig spiller for Gorica. I 2003 ble han utestengt i 6 måneder etter å ha blitt tatt med for høye testosteronverdier. Som et resultat av dette, ble klubben hans FC Vorskla Poltava fratatt 3 poeng. Fylkesvei 848 (Rogaland). Fylkesvei 848 (Fv848) i Rogaland går mellom Velde og Hinderaker i Karmøy kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 848 René Bøe. Rene Hornskov Bøe (født 2. mai 1983) er en ishockeyspiller fra Sarpsborg. Han er en forward på IHK Sparta Sarpsborg («Sparta Warriors») som holder til i bydelen Brevik i Sarpsborg. Asino. Asino (russisk: А́сино) er en by i Tomsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsjulym (ei sideelv til Ob), rundt 90 km nordøst for Tomsk. Innbyggertall: 28 068 (folketelling: 2002). Historie. Byen ble grunnlagt i 1896 som bosetningen "Ksenijevka" eller "Ksenijevskij", oppkalt etter søsteren til den siste russiske tsar, Nikolai II, storfyrstinne Ksenija (Xenia) Aleksandrovna. I 1930 begynte byggingen av jernbanen Tomsk–Ksenijevskoje. Byen skiftet navn til Asino i 1933, etter jernbanestasjonen. Navnet Asino er avledet av Asja, et russisk diminutiv av Ksenija. Bystatus ble innvilget i 1952. Økonomi. Asino er et sentrum for tømmerrettede virksomheter som hogst, treforedling og storskala utskipning av tømmer. I tillegg har området kjøtt- og melkkombinater og en linfabrikk. Jordbruket i Asinoregionen er preget av rug, hvete og lin, samt oppdrett av kveg og svin. Forekomster av torv, sand og leire finnes også i området. Byen har elvehavn ved elva Tsjulym og en jernbanestasjon. Otto Rosing. Otto Pavia Jørgen Rosing (født 6. april 1896 i Nuuk, død 24. desember 1965 i Egedesminde) var en grønlandsk forfatter, prest og maler. Han var sønn av Kristian Rosing og bror til Peter Rosing, og var gift med Sara Bertrud Vilhelmine Birgitte Siegstad. Sammen fikk de sønnen Jens Rosing. Han bodde i Danmark i 1933–34. Liste over byer i Slovakia. Dette er en liste over byer i Slovakia. Z. Slovakia Karina Skands. Karina Skands, (født 2. august 1966) er en dansk skuespillerinne. Karina Skands er utdannet på Statens Teaterskole, København i årene 1990-1994 og var deretter tilknyttet teatret Mungo Park, hvor hun blant annet medvirket i "Egoisten" av Lars Kaalund i 1994, "Privatliv i 1995 og "Naboerne" i 1998. Hun filmdebuterte i Morten Arnfreds filmatisering av Kirsten Thorups roman "Himmel og helvede" fra 1989. En rolle som hun forøvrig fikk både en "Bodil" og en "Robert" for. På TV har hun bl.a. spilt med i Ole Christian Madsens "Stormfulde hjerter" (1994) og som frustrert brud i DR-drama serien "Taxa" (1997–1999). Dessuten har hun opptrådt på Husets teater, Cafeteatret og Sceneriet. Karina Skands har dessuten lagt stemme til en rekke tegnefilmer. Sundbåten Syver. Sundbåten Syver startet som et barnebokprosjekt i Kristiansund. Handlingen er hentet fra en småby med likhetstrekk til Kristiansund. Hovedpersonen i bøkene er Syver, og han er en sundbåt med menneskelige trekk. Sammen med blant andre vennen "Stormvarsel", som er basert på stormvarselet i Kristiansund, løser han problemer i den lille byen. Det har blitt plassert ut Syver-båter ved barnehagene i Kristiansund kommune. Bak prosjektet finner vi Elin Kanck Lorentzen og Sidsel Sæterøy i firmaet Undine. Forfatter for bøkene er Kanck Lorentzen. Illustratør til de tre første bøkene var Ingun Mickelson, mens boken "Syver og Beatrice" er illustrert av Björk Bjarkadóttir. Teater. Det har blitt laget teaterforestilling med utgangspunkt i boken "Sundbåten Syver og leketyvene". Manuset til forestillingen ble skrevet av Stig Nilsson. Foruten Syver, Stormvarsel og tyvene ble vi presentert for mange måser, mye av handlingen foregikk med måsene som hovedpersoner. Temaet i forestillingen er viktigheten av lek, men også vennskap og forelskelse. Dramaet i forestillingen sentreres rundt spørsmålet om hva som skjer dersom onde krefter stjeler alle lekene til barna, slik at de mister evnen til å leke, fantasere og drømme. Forestillingen har blitt vist under Tahitifestivalen på Innlandet i 2005, 2006 og 2007. Grunnet omfanget og økonomien i prosjektet ble det ikke noen forestilling i 2008 og 2009. I 2009 ble Operaen i Kristiansund involvert. Det ble satt opp nye forestillinger i juni 2010, og nær 3 000 publikumere så de fem forestillingene. I slutten av mai 2011 produserer Operaen i Kristiansund, med Marit Grytnes Dullaert som instruktør, femte teatersesong med "Sundbåten Syver og Leketyvene". Etter 2011-sesongen vil mer enn 10 000 barn og voksne ha sett teaterversjonen av Syver. CD-en "Absolute Syver". Det har blitt utgitt en CD som inneholder sanger hentet fra forestillingen "Syver og leketyvene". Flere kjente artister har bidratt til platen, og sangen «Det boble som rødbrus i magan» som ble sunget av Frode Alnæs og Tone Søyset Døving fikk topplassering på norsktoppen. Sporliste. CD-en ble spilt inn i Frog Studio, mixet i SunKing studios. IBM DB2. DB2 er et av IBMs databaseserver systemer innen systemserien Information Management Software. DB2 finnes i mange utgaver og versjoner som kan kjøres på alt fra håndholdte enhenter opp til stormaskiner. DB2 finnes i to hovedversjoner; DB2 for OS og DB2 for LUW (Linux, Unix, Windows). En versjon av DB2 er også integrert inn i OS. I 2001 kjøpte IBM Informix og deler av dennes spesielle teknologi bygges nå inn i DB2. Med versjonene 9 og 9.5 av DB2 for LUW introduserte iBM også en gratisversjon DB2 Express-C (C står for Community Edition). Dette er en fullverdig versjon av DB2 som kun er begrenset på noen få områder. Den kan maks utnytte 2GB RAM og maks 2 CPU kjerner vil bli benyttet. Replikering og klustering er heller ikke mulig. Ved å tegne en serviceavtale vil minne og CPU-kjerne tilgangen økes til det dobbelte og man får mulighet for replikering og klustering. Fylkesvei 188 (Hordaland). Fylkesvei 188 (Fv188) i Hordaland går mellom Nattland og Sandbrekke i Bergen kommune. Eksterne lenker. 188 John Bradshaw. John Bradshaw (1602 i Stockport – 31. oktober 1659 i London) var en engelsk jurist og politiker. Han var blant de dommerne som dømte den engelske kongen Karl 1 til døden. Henrettelsen fant sted den 29. januar 1649. Bradshaw opprettet sin egen advokatvirksomhet og ble i 1640-årene medlem av parlamentspartiet. John Bradshaw døde i 1659 og ble begravet ved Westminster Abbey. Gem Archer. Colin Murray Archer (født 7. desember 1966, County Durham), kjent som Gem (uttalt med en hard «G», som i engelsk «guitar», etter den skotske fotballspilleren Archie Gemmill er en engelsk musiker, gitarist og låtskriver i bandet Beady Eye. Archer er best kjent for samarbeidet med Heavy Stereo og Oasis. Han var medlem i Oasis som rytmegitarspiller fra november 1999 til bandet ble oppløst i 2009. Archer er vegetarianer. Whirlpool. Archer begynte sin musikkarriére i Whirlpool i midten av 1980-årene. Ironisk nok snublet han over Alan White, som da bare var 15 år gammel, i forbindelse med at Whirpool søkte etter en trommeslager. White imponerte alle på audisjonen, men ble ikke med fordi de andre i bandet synes han var for ung. Tolv år senere ble White medlem i Oasis. Heavy Stereo. Da Whirlpool ble splittet i begynnelsen av 90-årene ble Archer med i "the Contenders" før han dannet Heavy Stereo, et glamrock-band. Deres eneste album, "Déjà Voodoo" (1996) fikk dårlig kritikk og solgte dårlig. Derimot fikk bandet mye oppmerksomhet gjennom et kritikerrost bidrag til The Jams tributealbum "Fire and Skill – Songs Of The Jam". Heavy Stereo turnerte senere med Paul Weller. Oasis. Mens han var hjemme i Newcastle for å ta seg av den syke moren sin, hørte Archer at Bonehead hadde forlatt Oasis etter en stor krangel med Noel Gallagher. Archer var sikker på at Oasis kom til å splittes, uten å være klar over at Noel Gallagher hadde ringt hjem til Archers hjem i London, hvor sønnen Joel hadde bursdag. Gallagher inviterte ham til Olympic Studios, der Oasis spilte inn "Standing on the Shoulder of Giants". Etter dette valgte han å forlate Heavy Stereos til fordel for Oasis, der han ble ansatt som rytmegitarist. Ettersom Archer ikke spilte på "Standing on the Shoulder of Giants", fikk han ikke noe honorar for dette. I begynnelsen ble han betalt med vanlig lønn for studiomusikerere, ca. £85 pr. spillejobb. Hans første offisielle opptreden var i videoen "Go Let It Out", der han spilte gitar. Han spilte sin første konsert i et opptak for en alternativ radio i Philadelphia. Selv om Archer ble referert til som Oasis' rytmegitarist, spilte han en mye større rolle enn bare det. På opptredener skiftet han og Noel ofte mellom å være solo- og rytmegitarist og både Noel og Liam har rost Archer for hans bidrag i studio. Archer har også skrevet en del av sangene bandet spiller. Hans første bidrag som sangforfatter etter at han ble med i Oasis var «Hung in a Bad Place», som ble med på Oasis femte album, "Heathen Chemistry". Sangen ble senere brukt i et reklameinnslag for Victoria's Secret i USA. Archer bidro også på Oasis' sjette album, "Don't Believe the Truth", med «A Bell Will Ring» og «Love Like a Bomb» (den siste i samarbeid med Liam Gallagher). På det syvende albumet «Dig Out Your Soul» sto han bak «To Be Where There's Life». Andy Bell trakk frem Archers betydning for Oasis ved å si Andre jobber. I midten av 2004 var Gem med på å lage "With Teeth", som en del av filmmusikken til Nine Inch Nails, før han startet på "Don't Believe the Truth i oktober 2004. Han assisterte også Noel Gallagher i produseringen til det første Proud Mary-albumet. Fylkesvei 201 (Telemark). Fylkesvei 201 (Fv201) i Telemark går mellom Sundby og Ris i Bamble kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 201 Trenčín. Trenčín (latin "Trentsinium" eller "Laugaricio", tysk "Trentschin", ungarsk "Trencsén") er en by, 120 kilometer fra Bratislava i Slovakia, ved elva Váh. Byen ligger helt nordvest i landet og har 56 750 innbyggere (2005). Hind Dehiba. Hind Dehiba (født 17. mars 1979) er en marokkansk-fransk friidrettsutøver, som har spesialisert seg på 1500 meter. I januar 2007 ble Dehiba arrestert på Charles de Gaulle International Airport sammen med treneren og mannen Fodil, etter funn av veksthormoner i bagasjen hennes. Begge ble løslat, men Dehiba ble etterforsket for smugling av dopingpreparat. I 2006 ble Dehiba dømt for bruk av EPO, og utestengt i 2 år. Fylkesvei 281 (Finnmark). Fylkesvei 281 (Fv281) i Finnmark går mellom Ruostefielbmá og Tanagård i Tana kommune. Veien er 8,6 km lang. Eksterne lenker. 281 Gerlachovský štít. Gerlachovský štít (tysk "Gerlsdorfer Spitze") er det høyeste fjellet i Tatrafjellene, en del av Karpatene. Med en høyde på 2 655 meter over havet er det også det høyeste punktet i Slovakia. Fylkesvei 178 (Troms). Fylkesvei 178 (Fv178) i Troms går mellom Bardufoss og Nytrøa i Målselv kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 178 Dale sykehus. Dale sykehus var et psykiatrisk sykehus på Dale i Sandnes kommune. I 1911 ble gården Dale kjøpt og i 1913 sto "Dale asyl" ferdig. Asylet ble bygget som felles sinnssykeasyl for Rogaland fylke og Stavanger by og hadde en kapasitet på 196 pasienter. Stedet var bygget opp som en isolert liten by på østsiden av Gandsfjorden om lag 8 km fra Sandnes sentrum. Anlegget var i stor grad et selvstendig og selvforsynt samfunn med egen kraftstasjon, forsamlingslokale og boliger for ansatte. Eiendommen er på 4500 dekar, og opprinnelig ble det på sykehuset drevet gård hvor pasientene deltok i arbeidet som ledd i terapien. Historikk. Den monumentale hovedbygningen, senere kalt mannsavdelingen, ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde i jugendstil og bygget har en dominerende front vendt mot fjorden. "Dale sindssygehus" fikk i 1920 en egen skole for barna til de ansatte og i 1925 en egen kvinneavdeling med plass til 112 pasienter. På 1930-tallet tas sjokkbehandling i bruk og fra 1942 brukte man elektrosjokk i terapien. Den første pasient ble lobotomert i 1953, to år etter begynte man å ta i bruk beroligende medikamenter. I 1965 skiftet Dale sykehus navn til "Rogaland psykiatriske sjukehus". Samtidig gjør miljøterapien sin entre og sosionomene og ergoterapeutene inntar Dale. I 1973 hadde sykehuset sitt høyeste antall pasienter, 583 personer var da innlagt. I 1975 fikk sykehuset velferdsbygg med gymnastikksal, svømmebasseng og kafeteria. På 1980-tallet ankommer psykologene og stedet skulle ikke lenger være en oppbevaringsanstalt, men en institusjon som arbeidet for å få pasientene så friske at de kunne skrives ut fra sykehuset. Etter reformen i psykiatrien ble stedet bygget ned. Fylkestingets vedtaket om nedleggelse ble gjort i 1980, men først i 2001 ble det stengt som psykiatrisk sykehus. Fram til 2004 hadde Sentralsjukehuset i Rogaland fremdeles avdeling for rusrelatert psykiatri på Dale. Fra 1993 ble det tatt i bruk til asylmottak med over 300 beboere. Det har i ettertid vært diskutert om den monumentale hovedbygningen skal restaureres og bevares, eller om den skal rives. The Substitutes. The substitutes er et undergrunnsband fra Stavanger. De ble etablert i 1990 og har flere plateutgivelser bak seg. Sigurd Smebye. Sigurd Jahr Smebye (født 1922, død 1985) var en norsk meteorolog. Som statsmeteorolog opptrådte han også som værmelder i NRK, både i radioen og etterhvert i fjernsynet. I 1960 var han den første mottageren av Lytterprisen for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmålet i værmeldingene. Etter stengningen av Universitetet i Oslo under andre verdenskrig dro Smebye til Sverige og siden Storbritannia, hvor han var meteorolog i Luftforsvaret. Smebye var statsmeteorolog ved Den norske værtjenesten fra 1945 til 1970, da han gikk over i forskerstilling ved Meteorologisk institutt. Han var i to perioder, i tilsammen tre år, knyttet til det meteorologiske forskningssenter i Chicago. Smebye var blant stifterne av Norsk meteorologforening og var foreningens formann i flere år. NRK-saken. I 1962 ble Smebye fjernet fra funksjonen som værmelder i NRK av Kirke- og undervisningsdepartementet fordi han insisterte på å lese værmeldingene på riksmål istedenfor læreboknormal-bokmål, og si «sne» istedenfor «snø», «fjellene» istedenfor «fjella» og «øst» istedenfor «aust». I brevet Smebye fikk fra ledelsen het det: «Herved meddeles at Kirke- og undervisningsdepartementet i brev av 30. februar 1962 har gitt pålegg om at De skal fritas for opplesning av værmeldinger i kringkastingen. Grunnen til dette er at De ikke er villig til å bruke den offisielle målform. På deres vakter vil opplesninger heretter bli overlatt til en meteorologfullmektig eller assistent.» Brevet inneholdt også detaljerte bestemmelser om hvordan assistenter eller fullmektiger skulle lese opp værmeldingene Smebye laget. Imidlertid reagerte assistentene med å nekte å lese værmeldingene i stedet for Smebye, slik at NRK måtte lese opp meldingene selv fordi ingen på Meteorologisk institutt var villig til å gjøre det. Saken førte til sterke reaksjoner på riksmålshold og omfattende debatt i pressen. Smebye var på det tidspunktet formann i meteorologforeningen og prisbelønnet for sin språkbruk. På folkemunne ble Smebye kjent som «Snemannen». En gallupundersøkelse viste at 71 prosent av 2000 spurte støttet Smebye, mens 22 prosent støttet departementet. Det ble også samlet inn 53 000 underskrifter til støtte for Smebye av riksmålsbevegelsen. Smebye gikk til sak mot Kirke- og undervisningsdepartementet, og vant denne saken i Oslo byrett i 1963, da han fikk rett til å lese værmeldingene i NRK på riksmål. 1. januar 1964 var han tilbake som værmelder i NRK, «til glede for riksmålstilhengere og til vrede for statsnorsktilhengere». Som følge av at han gikk over i forskerstilling i 1970 sluttet han å opptre som værmelder. Fylkesvei 302 (Oppland). Fylkesvei 302 (Fv302) i Oppland går mellom Vangsnes og Hensåsen i Vang kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 302 Park Avenue. Park Avenue er en bred aveny som ligger i New York City, USA. Park Avenue starter fra 8th Street til 14th Street og fører trafikken nordover og sørover. Historie. Park Avenue ble også kalt «Fourth Avenue». På 1830-tallet gikk New York og Harlem togrute langs Park Av, tog ruten var delvis dekket med vei og gress i midten akkurat som vi ser den i dag. Lars Brygmann. Lars Brygmann (født 17. februar 1957 i København) er en dansk skuespiller. Han har hatt flere store roller i tv-serier og film. Familieforhold. Lars Brygmann er bror til Martin Brygmann og Jens Brygmann og gift med tv-verten Katrine Salomon. Karriere. Lars Brygmann ble ferdig utdannet som skuespiller i 1987 og har siden vært tilknyttet teatrene Får 302, Dr. Dante, Mungo Park og Østre Gasværk Teater. Hans debut på film og tv fant sted i 1995, hvor han raskt fikk sitt gjennombrudd. Fylkesvei 19 (Buskerud). Fylkesvei 19 (Fv19) i Buskerud går mellom Granum og Brevik i Lier kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 019 Kedrovyj. Kedrovyj (russisk: Кедровый) er en by i Tomsk oblast i Russland. Den ligger i dalen til elva Tsjusik (i Obs nedslagsfelt), rundt 350 km vest-nordvest for Tomsk. Innbyggertall: 3 052 (folketelling: 2002). Historie. Kedrovyj ble grunnlagt i 1982 som en bosetning for oljearbeidere. I 1987 fikk den bystatus. Forventningene til utviklingen av oljeforekomstene i området har så langt ikke slått til, hovedsakelig på grunn av områdets ugunstige infrastruktur. På grunn av dette har befolkningsutviklingen i byen stagnert, i motsetning til mange andre byer på det vestsibirske slettelandet. Næringsliv. Kedrovyj er senter for olje- og gassområdet Pudino, som er utbygd av selskapet "Luginezneft" (eid av Rosneft). I tillegg forgår det skogsdrift i regionen. Kolpasjevo. Kolpasjevo (russisk: Колпа́шево) er en by i Tomsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Ob, rundt 250 km nordvest for Tomsk. Innbyggertall: 28 441 (folketelling: 2002). Kolpasjevo har eksistert siden 1600-tallet som en landsby. Bystatus ble innvilget i 1938. Kolpasjevo lufthavn ligger praktisk talt midt inne i byen. Fylkesvei 17 (Oppland). Fylkesvei 17 (Fv17) i Oppland går mellom Lunner stasjon og Volla i Lunner kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 017 017 Fylkesvei 332 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 332 (Fv332) i Sogn og Fjordane går mellom Fortun og Bjørk i Luster kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 332 The Center. The Center er den fjerde høyeste skyskraperen i Hongkong med en høyde på 346 meter og 73 etasjer. Skyskraperen er en av de få skyskraperne i Hongkong som kun er lagd av stål. Marokkos Grand Prix. Marokkos Grand Prix var et Formel 1-løp som ble arrangert på Ain Diab-banen i 1958, første og eneste gang. Løpet ble vunnet av britiske Stirling Moss. Fylkesvei 661 (Østfold). Fylkesvei 661 (Fv661) i Østfold går mellom Tjærnes og Dalen i Rakkestad kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 661 Trnava. Trnava (; tysk "Tyrnau", ungarsk "Nagyszombat") er en by 50 kilometer fra Bratislava i Slovakia. Byen ligger helt vest i landet og har 68 292 innbyggere (2005). Nitra. Nitra (tysk "Neutra", ungarsk "Nyitra") er en by 95 kilometer fra Bratislava i Slovakia ved elva Nitra. Byen ligger helt vest i landet og har 82 661 innbyggere (1.1. 2010). Fylkesvei 29 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 29 (Fv29) i Nord-Trøndelag går mellom Hofstad og Rømo i Stjørdal kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 029 Luxembourgs Grand Prix. Luxembourgs Grand Prix er et Formel 1-løp som ble arrangert på Nürburgring i og. Strezjevoj. Strezjevoj (russisk: Стрежево́й) er en by i Tomsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Ob, rundt 650 km nordvest for Tomsk. Innbyggertall: 43 815 (folketelling: 2002). Strezjevoj ble grunnlagt i 1966 som en bosetning nær landsbyen "Strezjevaja". Den fikk innvilget bystatus i 1978. OAO Tomskneft, et Tomsk-basert oljeselskap kontrollert av Rosneft, er lokalisert i Strezjevoj, og byen vokste opp rundt selskapets økende behov. Mesteparten av byens boliger og alle dens viktigste offentlige tilbud – skoler, sykehus, lufthavn, hotell – ble bygget opp rundt selskapets behov på 1960- og 1970-tallet. Strezjevoj lufthavn ligger like øst for byen. Prešov. Prešov (tysk "Preschau / Eperies", ungarsk "Eperjes", rusinsk "Пряшів") er en by 35 kilometer fra Košice i Slovakia ved elva Torysa. Byen ligger helt nordøst i landet og har 91 621 innbyggere (2005). John Hancock Center. John Hancock Center er en skyskraper i Michigan Avenue i Chicago i Illinois. Bygningen har 100 etasjer og er 344 meter høy, og ble tegnet av Fazlur Khan. I 1969 stod bygningen ferdig og var på den tid det høyeste man kunne finne utenfor New York. Idag er bygningen rangert som nummer 5 på listen over det høyeste bygningene i USA. 1 euro. 1 euro-mynten er laget av to legeringer: Den innerste delen av kobbernikkel, den ytterste del av nikkelmessing. Den har en diameter på 23,25 mm, en tykkelse på 2,33 mm og veier 7,5 gram. Myntens rand består av vekslende segmenter, tre glatte og tre fint rillede. Alle myntene har en felles side og en nasjonal side. Mynter før tilføyelse. Ifølge en ny lov skal alle eurolandene skrive deres navn eller forkortelsen av deres navn på alle deres euromynters nasjonale sider. Men landene bestemmer selv, hvor og når de vil starte denne endringen. Finland var første land til å gjøre dette med å starte med emblemet (FI) på sine mynter. Fylkesvei 467 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 467 (Fv467) i Nord-Trøndelag går mellom Skomsvoll og Fosslandsosen i Namsos kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 467 Fylkesvei 239 (Oppland). Fylkesvei 239 (Fv239) i Oppland går mellom Lundmo og Flatøygarden i Etnedal kommune. Veien er 7,5 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 251. Eksterne lenker. 239 239 Portugals Grand Prix. Portugals Grand Prix er et Formel 1-løp som i perioden 1984-1996 ble arrangert på Autódromo do Estoril. I 1958 og 1960 ble det arrangert på Circuito da Boavista, og i 1959 var det på Monsanto Park. Fylkesvei 262 (Oppland). Fylkesvei 262 (Fv262) i Oppland går mellom Mønin og Vesterbø i Nord-Aurdal kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 262 262 Fjernsynsnettverk. Et fjernsynsnettverk er et distribusjonsnettverk for fjernsynsprogrammer, der en sentral enhet formidler programinnhold videre til opptil flere fjernsynskanaler. Begrepet "fjernsynsnettverk" forveksles ofte med nettopp "fjersynskanal", da det i de fleste europeiske tilfeller ikke er mulig å skjelne forskjellen. USA. I USA er derimot forskjellen mer synlig. Et amerikansk fjernsynsnettverk (eksempelvis ABC, CBS, FOX og NBC) videreformidler programmateriale til et gitt antall lokale fjernsynskanaler. De lokale kanalene kan i mange tilfeller velge sendetid for programmene selv, men da programmene ofte består av nyheter, er det som oftest ikke store forskjeller i sendetid fra by til by. Nettverkene eier sjelden kanalene selv, disse er i stedet eid av regionale medieforetak e.l. Ved siden av nettverksprogrammene sendes lokale nyheter eller materiale innkjøpt uavhengig av nettverkene (såkalt "syndikering"). Nettverkssendingene består hovedsakelig av morgenprogrammer, dramaserier (dagtid og kveldstid) og nyhetssendinger av mer nasjonal og internasjonal interesse. Den lokale fjernsynskanalen står derimot fritt til å gripe inn med egne nyhetsbulletiner e.l. Fylkesvei 166 (Buskerud). Fylkesvei 166 (Fv166) i Buskerud (også kjent som "Knestanggata") går mellom Viul og Loeshagen i Ringerike kommune. Veien er 2,5 km lang. Veistreikningen er beryktet for sine bratte bakker. Eksterne lenker. 166 Alapajevsk. Alapajevsk (russisk: Алапа́евск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved samløpet av elvene Nejva og Alapaikha. Innbyggertall: 44 263 (folketelling 2002), 50 060 (folketelling 1989). Alapajevsk er et av de eldste sentrene for jernbasert metallurgi i Ural, med den første fabrikken bygget i 1704. Selve byen ble grunnlagt i 1781. Den er kjent for gruvene i området rundt byen, og sine mange fabrikker. Den siste metallurgiske fabrikken ble dog nesten nedlagt på begynnelsen av 1990-tallet. Pjotr Tsjajkovskij tilbrakte deler av sin barndom i byen. Fylkesvei 2 (Oppland). Fylkesvei 2 (Fv2) i Oppland går mellom Klinkenberg og Olarud i Jevnaker kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 002 002 Kirovgrad. Kirovgrad (russisk: Кировград) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er oppkalt etter Sergej Kirov, en prominent bolsjevik. Innbyggertall: 23 197 (folketelling 2002), 22 462 (folketelling 1989). Måltid (album). "Måltid" er Samla Mammas Mannas andre album og ble utgitt på Silence Records i 1973. Denne plata innebar en videreutvikling i forhold til den noe mer primitive og enkle debutalbumet deres, mye på grunn av bedre låtmateriale og mer komplekse arrangementer. Dette var også gitarist Coste Apetreas debut med bandet. Etter 30 år står "Måltid" fortsatt som en milepæl innen den mer eksperimentelle formen for progressiv rock (også kalt «RIO» eller «avant-prog»). Jesper Christensen. Jesper Christensen (født 16. mai 1948 i København) er en dansk skuespiller. Biografi. Jesper Christensen debuterte på Studenterscenen i "Træningslejren" i 1968. Han var deretter arbeidsmann på Grønland og studerte pedagogikk på Frøbel Seminariet. I 1971 ble han tilknyttet Fiolteatret, som elev, skuespiller, billettselger og rengjøringsassistent. Siden har han blant annet spillet på Det Danske Teater, Rialto Teatret, Aveny Teatret, Det kgl. Teater, Betty Nansen Teatret og Edison. Han er en av dansk films dyktigste skuespillere, og hans arbeid er fire ganger blitt belønnet med Bodilprisen. Han har dessuten vunnet en Robert og 3 Robertpriser for årets mannlige birollebeste birolle. I mange danskers bevissthet vil han allikevel stadig være best kjent som Nanas far i serien "Nana", som gikk på de danske tv-skjermer i 1987. I 2006 spilte han kasinoeieren Mr. White i James Bond-filmen "Casino Royale". Han takket i 2006 nei til at motta et ridderkors fra kongehuset, grundet: «selve ideen om at have et kongehus er en slags forbrydelse mod medlemmerne af samme og aldeles ude af trit med et moderne menneskesyn». Rock In Opposition. Rock In Opposition (populært forkortet «RIO») var et musikalsk begrep aktivt på slutten av 70-tallet. Begrepet ble populerisert av bandet Henry Cow, som også arrangerte en RIO festival i 1978. Bandene som ble med på festivalen inkluderte Henry Cow, og Univers Zero, Stormy Six, Samla Mammas Manna og Etron Fou Leloublan. RIO har mye til felles med avantgarde musikk, gjerne med influenser fra klassisk musikk og komplekse taktarter og melodier. Musikken er som oftest vanskelig og sær men fortsatt godt strukturert med usedvanelig god framføring fra musikerne. I dag er begrepet RIO erstattet med Avant-Prog, med band som Mr. Bungle, Miriodor, Thinking Plague, Sleepytime Gorilla Museum, Estradasphere og Ahvak, samt Jono El Grande og Panzerpappa i Norge. Aramil. Aramil (russisk: Арами́ль) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Iset (i Obs nedslagsfelt), rundt 25 km sørøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 15 076 (folketelling 2002), 13 584 (folketelling 1989). Byen ble etablert i 1675 som en sloboda. Bystatus ble innvilget i 1966. Kologriv. Kologriv (russisk: Кологри́в) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger ved venstre bredd av elva Unzja, rundt 230 km øst-nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 3 500 (2005 est), 3 700 (folketelling 2002), 4 306 (folketelling 1989). Bosetningen er nevnt i krøniker fra begynnelsen av 1500-tallet. Den fikk innvilget bystatus i 1778. Nordiska museet. Nordiska museet ligger på Djurgården i Stockholm og er ansvarlig for kulturhistorie i Sverige. Dette innebærer at museet skal bevare og levendegjøre minner av liv og arbeid fra 1500-tallet frem til våre dager. Museet ble grunnlagt i 1872 av Artur Hazelius, som også grunnla Stiftelsen Skansen. Til å begynne med lå museet i Drottninggatan 71 i Stockholm, under navnet "Skandinavisk-Etnografiska samlingen". Museet fikk navnet "Nordiska museet" i 1880, og samtidig ble museet en selveiende stiftelse. Den nåværende bygningen ble innviet i 1907. Den er tenkt som et nordisk renessanseslott, og formspråket avslører at arkitekten Isak Gustaf Clason har latt seg inspirere av nordeuropeisk 1600-tallsrenessanse. Den store, gjennomgående hallen er over 125 meter lang, med en takhøyde på 24 meter. I hallen møtes man av Gustav Vasa i storformat. Statuen er laget av Carl Milles og stod ferdig i 1925. Den er lagd i eik, malt og forgyllet. I pannen finnes det en bit av et eiketre som Gustav Vasa selv skal ha plantet. Volgoretsjensk. Volgoretsjensk (russisk: Волгоре́ченск) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger ved høyre bredd av elva Volga, rundt 40 km sør for Kostroma. Innbyggertall: 18 164 (folketelling 2002), 15 966 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1964 som en bosetning for arbeidere ved Kostroma Statlige Distriktskraftverk. Bystatus ble innvilget i 1994. Wu (region). Wu (kinesisk: 吳), som omtrent dekker seg med det som er blitt hetende Jiangnan, er en særpreget kulturregion sør for Yangtzefloden, rundt Suzhou i provinsen Jiangsu, og såvidt innen i Zhejiang-provinsen i Kina. De to største byene i Wu-regionen i dag er Shanghai og Hangzhou. De fleste innbyggere taler Wu-språket, et kinesisk språk. Den første staten Wu ble opprettet under siste del av Zhou-dynastiet. Det ble ansett av kineserne i staten Xhou som et fremmed rike. Det ble et meget viktig rike mot slutten av Vår- og høstannalenes periode. Etter dette var det flere ganger egne Wu-riker. Byen Suzhou (også kalt Wu) har har tradisjonelt vært Wu-rikenes hovedstad. Dialekten i Suzhou betraktes vanligvis som standardformen for wu-språket. Go-on (呉音), som er en av de japanske uttalene av kanji (sammen med kan-on, tō-on og kan'yō-on), kommer fra Wu-regionen, derav navnet. Sun Yat-sen-universitetet. Sun-Yat-sen-universitetet (forenklet kinesisk: 中山大学, tradisjonell kinesisk: 中山大學, pinyin: "Zhōngshān Dàxué") er et universitet i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Dets hovedcampus er i Haizhu, en sørlig bydel i Guangzhou. Det har også undervisningssteder to andre steder i Guangzhou. Det har også en campus i Zhuhai, byprefekturet som ligger opp imot Macao. Universitetet går for være ett av Sørkinas aller beste, og rangeres blant de ti beste i Fastlandskina. Over 36 000 studenter er innskrevet ved universitetet. Historie. Sun-Yat-sen-universitetet ble grunnlagt i 1924 av Sun Yat-sen, men het da "Det nasjonale Guangdong-universitetet" (国立广东大学). Etter Suns død (1925) ble navnet endret til det nåværende i 1926.Dets første campus lå i bydelen Shipai (石牌) øst i Guangzhou. I begynnelsen av 1950-årene ble universitetet slått sammen med Lingnanuniversitetet. Sørcampus. Etter fusjonen med Lingnanuniversitetet ble Sun-Yat-sen-universitetet flyttet til dets campus i "Kangle Yuan" (康乐园). Det kalles nå universitetets sørcampus. Det ligger i bydistriktet Haizhu. Zhuhai-campus. I 2000 ble det startet en campus i Tangjia i byen Zhuhai. Dette er blitt universitetets største campus, og dekker et stort område på 3,48 km² (vel over det dobbelte av sørcampus i Guangzhou). Det har faktisk bare ett eneste undervisningsbygg, men det er til gjengjeld 500 meter langt. Byen Zhuhai stilte det store området gratis til disposisjon for å få universitetsavdelingen dit. Nordcampus. I 2001 fusjonerte Sun-Yat-sen-universitetet for medisin med Sun-Yat-sen-universitetet. Dermed oppstds nordcampus i Guangzhou. Østcampus. I 2004 ble østcampus i Daxuecheng (大学城; «universitetsbyen») grunnlagt. Det ligger i bydelen Panyu. Likesom universitets bibliotek i Zhuhai er biblioteket i østcampus arkitektonisk formet som en oppslått bok. Freguesia da Sé. thumb Freguesia da Sé er en region sørøst på Macaohalvøya i den tidligere portugisiske kolonien Macao, nå en spesiell administrativ region i Folkerepublikken Kina. Den er det nest største distriktet på halvøya (etter Freguesia de Nossa Senhora de Fátima). Dens vestlige del er Macaos tradisjonelle finansdistrikt. Praia Grande sentrale forretningsdistrikt (南灣中心商業區) ligger i den sørlig-sentrale del av fregesiaen. Alle Macaos banker, over 20, har avdelinger her. Området har restauranter og fire- og femstjernes hoteller. I østdelen, som er bygd på land gjenvunnet fra havet, er det høyhus; helt i øst er Hongkong-Macao fergeterminal. Badaling. Den kinesiske mur ved Badaling Badaling (kinesisk: 八达岭, pinyin: "Bādálǐng"), en storkommune i fylket Yanqing i Beijing, er stedet for den strekningen av Den kinesiske mur som er den mest besøkte av turister. Det ligger ca 70 km nordvest for sentrum av Beijing, men fremdeles innenfor grensene til byprovinsen. Den delen av muren som ligger i Badaling ble først bygd under Ming-dynastiet, og er blitt omfattende restaurert og stedvis nesten fullstendig gjenoppbygd etter 1957. Dette var den første del av muren som ble tilgjengelig for turister etter at Folkerepublikken Kina ble proklamert. Det var hit den amerikanske president Richard Nixon med kone ble bragt av visestatsminister Lǐ Xiānniàn den 24. februar 1972, under det besøk som innvarslet store forandringer av relasjonene mellom Beijing og Washington. Acta Pekinensia. "Acta Pekinensia" er en stor samling rapporter på 1.400 sider om hendelsene mellom 1705 og 1712 i Kina, særlig med vekt på keiserhoffet i Beijing. De ble sammenstilte av den tyske jesuitten Kilian Stumpf (1655–1720) som bodde i Beijing fra 1695 til sin død i 1720, og som blant annet var apostolisk notar med ansvar for den årlige rapport fra jesuittmisjonene i Kina til ordenens generalsuperior. Aktene kaster i særlig grad lys over ritestriden i Kina og den apostoliske visitas til Kina som utført av den pavelige legat Charles-Thomas Maillard de Tournon i årene 1705-1710. Det enorme manuskriptet bygger både på pater Stumpfs egne observasjoner, brev og rapporter fra andre jesuitter i Kina, øyenvitneskildringer fra andre, materiale fra jesuittarkivene i Beijing, og kinesisk og mandsjuisk materiale fra palassarkivene som pater Stumpf hadde tilgang til. Jesuittene hadde som plan å trykke og utgi " Acta Pekinensia", men lyktes ikke i det. Prosjektet er nå gjenopplivet (2007), med et budsjett på ca 100.000 amerikanske dollar. Et internasjonalt team er sammensatt for å ta seg av oppgaven. Den originale tekst blir transkribert fra de stort sett latinske dokumenter; dette oversettes til engelsk, og til slutt blir en tospråklig (original + engelsk) og kommentert versjon utgitt. Instituto Ricci de Macau har ansvaret for oversettelsen til engelsk, med Paul A. Rule som redaktør for arbeidet. Na Tcha-tempelet. Bilde fra Na Tcha-tempelet mot baksiden av fasaden av St. Paulsruinen. Na Tcha-tempelet er et lite kinesisk tempel bygd i 1888 i Macao, rett ved siden av ruinene av St. Paulskirken. Dette lille tradisjonelle tempelet er viet til dyrkelsen av guden Na Tcha. Kai-to. En kai-to i fergetrafikk i Hongkongs skjærgård a> Kai-to piren i Nim Shue Wan. Kai-to 街渡 er en type mindre motoriserte ferjer som som trafikkerer småsteder i Hongkongs skjærgård. I 2007 ble det trafikkert 78 faste kai-to-ruter, for det meste mellom eller ut til øyer som Lantau, Peng Chau, Cheung Chau, Lamma og til isolerte småsteder langs østkysten av New Territories, som Tolo Harbour, Double Haven, Port Shelter. Det er også noen få ruter inne i hovedhavnen som betjenes av kai-to, som ruten mellom Sai Wan Ho og Kwun Tong. Li Hongzhi. Li Hongzhi (kinesisk: 李洪痔, pinyin: "Lǐ Hóngzhì", født 7. juli 1952 eller 13. mai 1951 i Gongzhuling i Jilin i Folkerepublikken Kina) er grunnleggeren av qigongbevegelsen Falun Gong. Canidromen i Macao. Canidromen i Macao (kinesisk: 跑狗場, pinyin: "Yì Yuán Sài Gǒu Chǎng") er den eneste greyhoundbanen i Asia. Over 300 hunder deltar i hunderacene som avvikles hver dag. Anlegget ligger nord i Macao; det har to store tribuner, en rekke private bokser og en VIP-lounge. Shenzhen Metro. Shenzhen Metro 深圳地铁, Shēnzhèn dìtiě er undergrunnsbanen i den sydkinesiske byen Shenzhen i provinsen Guangdong. Den ble åpnet 28. desember 2004, og dermed ble Shenzhen den sjette byen i Folkerepublikken Kina med undergrunnsbane (etter Beijing, Hongkong, Tianjin, Shanghai og Guangzhou). I sin første fase har systemet to linjer (linje 1 og linje 4) på i alt 21,5 km lengde og 20 stasjoner. Viktigere stasjoner er "Luo Hu" ved hovedjernbanegården og grenseovergangen til Hongkong og stasjonen ved "Window of the World" (世界之窗), som er en stor fornøyelsespark. Kai Tak lufthavn. Kai Tak-flyplassen i Hongkong (tradisjonell kinesisk: 啟德機場; jyutping: "Kai2 dak1 gei1 coeng4") var fra 1925 til 1998 Hongkongs hovedflyplass. Den ble oppkalt etter eiendomsutviklerne Kai Ho og Au Tak. Den var inntil den ble stengt en av verdens vanskeligste moderne storflyplasser å lande på, og piloter som førte fly til Hongkong måtte ha en særskilt lisens for å lande der. Glidebanen førte ikke til landebanens begynnelse, men mot en liten høyde som var utstyrt med et rødt-hvitt sjakkbrettmønster. Glidebanen var 43 ° skjev i forhold til landeretningen. Piloten måtte altså foreta sin nedstigning mot "Checkerboard"-punktet, og når flyet nådde hovedinnflyvningstegnet (MM) på kartet måtte det foreta en krapp sving på 43° mot høyre for å komme rett mot landebanen. Dette var såpass nær flyplassen at flyveren bare hadde noen få sekunder etter svingmanøvren til å finjustere og til å bringe flyet i rett stilling med begge vinger på samme høyde. I tillegg var landebanen svært kort, og de fremherskende vindene var også en stor utfordring. En landing på Kai Tak ble regnet som en av de mest spektakulære normallandinger internasjonal luftfart kunne by på.. I tillegg til de nevnte problemer kom at flyplassens kapasitet ikke strakk til, slik at landingene kom stadig tettere. Før Hongkong ble overdratt til Folkerepublikken Kina i 1997 ble det besluttet av de britiske koloniherrer å begynne byggingen av en ny flyplass. Den nye flyplassen, Chek Lap Kok, ble tatt i bruk i 1998. Kai Tak International Airport ble stengt 6. juli 1998. Jiaozhou. Jiaozhou (eller "Kiaochow", "Kiauchau", "Kiao-Chau", "Kiautschou", "Jiaozhoubukta"; kinesisk: 胶州湾) er en havbukt vest for byen Qingdao på Shandonghalvøyas sydøstside på Kinas østkyst. Ved bukten ligger også den historiske hovedbyen Jiaozhou, som er en forstad til Qingdao og har 188 192 innbyggere (1999). Denne omtales som Kiaochow, Kiauchau eller Kiao-Chau på engelsk og Kiautschou på tysk. Et 552 km² stort område rundt bukten var mellom 1898 og 1914 en tysk koloni (en tysk misjonsstation var blitt grunnlagt der allerede 1. november 1897), hvis administrative hovedstad var Qingdong. I 1912 hadde kolonien ca. 200 000 innbyggere, der rundt 400 var tyskere. Området ble besatt av japanerne under første verdenskrig og ble ved Versaillesfreden gitt til Japan. Geografi. Jiaozhoubukta ligger på sørkysten av Shandonghalvøya i Øst-Kina. Den skiller Huangdao fra Qingdao by og grenser opp til Jiaozhou og Jiaonan. Bukta er 32 km lang og 27 km bred med et vannareal på 362 km², noe som er ca. 2/3 av hva det var for 100 år siden. Ifølge offisielle data, er vannområdet forminsket fra 560 km² i 1928 til 362 km² i 2003 på grunn av vedvarende oppdemning i de senere tiårene. Dyrelivet i bukta har falt med 2/3 i løpet av de siste 50 årene på grunn av by- og industriell utvikling i de tilgrensende områdene. Jiaozhoubukta er en naturlig innskjæring i kysten med 10-15 meters vanndybde eller mer. Det er gravet mudrede kanaler til de tre store havnene omkring bukten; Qingdao, Huangdao og Hongdao, som alle er isfrie om vinteren. Historie. Jiaozhoubukta ble tidligere kalt Jiao'Ao. Området ble godt kjent av europeere etter at det ble inngått en leieavtale for 99 år mellom det tyske keiserriket og Qing-dynastiet i Kina. Republikken Kina erklærte krig mot det tyske keiserriket den 23. august 1914, samtidig med Japan, etter at et ultimatum om betingelsesløs tysk evakuering av Kiautschou hadde utløpt. Dermed avsluttet Kina den tyske leieavtalen for Jiaozhou. Området ble etterfølgende besatt av japanske og britiske styrker etter beleiringen av Tsingtao. Som alliert med de seirende maktene forventet Kina en formell tilbakelevering av området ved slutten av første verdenskrig, men Versaillestraktaten imøtekom japanske krav og landet fikk overdra alle tyske territorier nord for ekvator, herunder Jiaozhoubukta. Dette førte til protester i hele Kina, som ble kjent som "4. mai-bevegelsen", noe som allment anses for å ha vært en viktig begivenhet i moderne kinesisk historie. På grunn av press fra alle kinesiske regioner avslo regjeringen i Beiyang å underskrive Versaillestraktaten. Forbindelsesprojektet. Jiaozhoubukta ligger i sin helhet innenfor Qingdao-prefekturet. Mot klokka er de omkringliggende områdene: Shinan-distriktet, Shibei-distriktet, Sifang-distriktet, Licang-distriktet, Chengyang-distriktet, Jiaozhou byfylke, Jiaonan byfylke og Huangdao-distriktet. Innseilingen til bukta er 6,17 km bred. I 1993 besluttet Qingdao by å bygge en trafikkorridor i Jiaozhou-området som omfatter en tunnel under innløpet og en bro over Jiaozhoubukta. I desember 2006 begynte byggingen. Jiaozhoubuktbroen. Broen over Jiaozhoubukta er 35,4 km lang, noe som er lengre enn Donghaibroen, men kortere enn den lengste, Hangzhoubuktbroen. Den kostet 10 milliarder yuan (ca. 7,5 milliarder kr (okt. 2009)). Broen reduserer reisetiden fra Qingdao til den omkringliggende regionen med over 50 % og letter presset på den eksisterende Jiaozhoubukt-motorveien. Qing-Huang-tunnelen. Tunnelen forbinder Qingdao med Huangdao og har en lengde på over 7 km, og den kostet 3 milliarder yuan. Etter ferdiggjørelsen tar det ca. 10 minutter å komme fra Qingdao til Huangdao-distriktet i bil. Samferdsel. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Jin Renqing. Jin Renqing (kinesisk: 金人庆, pinyin: "Jīn Rénqìng", født i juli 1944 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er et medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti i Folkerepublikken Kina, og for tiden stedfortedende leder for senteret for utviklingsforskning tilknyttet den kinesiske regjering. Biografi. Jin har tidligere hatt stillenger som kommisjonær for Statens skatteadministrasjon, viseguvernør for provinsen Yunnan, stedfortredende generalsekretær for Statsrådet, og eksekutiv viseborgermester av Beijing. Han var finansminister fra 2003 til han bad om avskjed i en alder av 63 år i august 2007 av personlige grunner. Hongkong-mediene har spekulert rundt en sex-skandale. Under hans periode nøt Kina en sterk økonomisk vekst og en oppbygning av reservene i utenlandsk valuta, men også en økning av underskuddet i handelsbalansen med USA. Den 8. september 2007 meldte «Ming Pao» at Jin var i forvaring og assisterte sikkerhetsmyndighetene i deres undersøkelser. Knud Ansgar Nelson. Knud Ansgar Nelson O.S.B. (født 1. oktober 1906 i Fredriksværk i Danmark, død 31. mars 1990) var katolsk biskop av Stockholm fra 1953 til 1962. Han hadde tidligere vært koadjutor for den katolske biskop i Sverige siden 1947. Sverre Holth. Sverre Holth (født 1902 i Kristiania, død 1993) var en norsk misjonær i Kina. Han var først tilknyttet Det norske misjonsselskap. Sverre Holth kom til Kina i 1925, og virket først i Kelan i det nordvestlige Shanxi. I 1927 giftet han seg med Anne Elise Ødegaard (født 1899), også hun misjonær utsendt av Det norske misjonsselskap. I 1927 måtte de evakuere til kysten på grunn av krigsfaren i området under Nordekspedisjonens fremrykning, men kom med stor møye tilbake senere på året. Hans kone var blitt alvorlig syk under strapasene, og måtte fraktes stil sykehus i Taiyuan der hun var til behandling i fire måneder. I 1929 flyttet de til Xingxian ikke langt unna og virket der i mange år, bare avbrutt av en kortvarig evakuering i 1929 da det var sammenstøt i området mellom Kuomintangstyrker og kommunistisk gerilja under Liu Zhidan i 1929, og kanskje av et mulig Norgesbesøk i 1930/31. I løpet av 1930-årene i Kina ble hans teologiske studier kronet med den teologiske doktorgrad. Under årene i Xingxian traff han fra 1937 av den ledende kommunistiske generalen He Long flere ganger, og de to ble gode venner. Deres felles interesse for hester bidro til det. Der traff han også den kanadiske Dr. Bethune som en kort tid var der for å foreta kirurgiske operasjoner på sårede kommunistiske styrker. Også de kom godt ut av det med hverandre, skjønt Holth beklaget at denne misjonærsønnen hadde tilegnet seg så meget av kommunistisk tankegods. I desember 1940 rykket japanerne frem i området, og herjet og plyndret. Da Holth ville forhindre en massaker på folk som hadde tatt tilflukt på hans misjonsstasjon, ble han stygt forslått. Det kunne ha gått verre, ettersom japanerne mistenkte Holth for å være en sabotør for He Long i Xingxian-området. Tidlig i 1941 måtte han i sterkt svekket tilstand flykte vestover over Den gule flod til Shenmu i Shaanxiprovinsen, der han opprettet en ny misjonsstasjon. Etter noen måneder måtte han imidlertid derfra, først til Yilin der han ble et halvt år, og så via Yan'an (der han ikke traff Mao, som lå syk og lot en sekretær hilse følget med et måltid) og så sørover til Xi'an. Der tilbagte han tre år. Etter ytterligere to år i Chengdu i Sichuan reiste han hjem til Norge for en pause. Snart etter var han tilbake i Chengdu i Kina, og ble den siste norske misjonær som måtte forlate landet etter den kommunistiske seier. Han ble i landet til januar 1952. Sverre Holth, som var blitt ordinert til anglikansk prest i 1941, tjenestegjorde så som prest i England i ett års tid. Så underviste han i Malaysia og Singapore fra 1953 til 1964. Han var professor i systematisk teologi ved "Trinity Theological College" i Singapore, og kannik ved den anglikanske St. Andrew’s Cathedral fra 1957. Han var også gjesteprofessor ved Harvard Divinity School. Fra 1967 til 1970 var han leder for Kristen misjon til buddhister med sete i Hongkong, og underviste jevnlig ved deres institutt Tao Fong Shan. Deretter vendte han hjem til Oslo, der han blant annet virket som prest og underviste i kinesisk ved Universitetet i Oslo og oversatte buddhistiske og daoistiske tekster. Roquefort. Roquefort er en blåmuggost oppkalt etter Roquefort-sur-Soulzon i det sørlige Frankrike. Osten ble først skildret av Plinus den eldre i år 79, og først nevnt under namnet Roquefort i 1060. Den ble ofte kalt ostenes konge, men må slåss om tronen med Brie de Meaux fra Paris. Osten er vernet etter opphavssted, slik at bare ostar fra hulene ved Roquefort-sur-Soulzon kan kalles roquefortoster. Osten er smuldrete, noe fuktig, og hvit i farge med blå streker av mugg. Den har sterk lukt og smak med et særskilt preg av smørsyre og en ekstra spiss fra muggen. Den har ingen skorpe. Et typisk ostehjul veier mellom 2,5 og 3 kilo. For hvert kilo ost trenger man om lag 4,5 liter melk, og roquefort inneholder derfor mye fett, protein og mineral. Muggtypen som gir osten den særegne smaken heter "Penicillium roqueforti" og finnes i jorden i de naturlige grottene rundt Roquefort-sur-Soulzon. Ostemakere høstet tradisjonelt muggen ved å legge brød i grottene slik at de ble dekket av mugg. Man tilsatte så muggen i ostemassen etter at den hadde stivnet noe. Man kan nå dyrke muggen i laboratorium, og roquefortost blir i dag laget i hele regionen. Etter fransk lov kan likevel bare ost som er lagret i de naturlige grottene rundt Roquefort benytte navnet. Man må også bruke en spesiell sauemelk for å lage ekte roquefort, nemlig melk fra lacaune-søyer fra de omliggende distriktene Aveyron, Lozère, Gard, Hérault og Tarn. Sagn om roqueforten. En fortelling vil at det var en gjetergutt som oppdaget osten. Han satt og spiste fersk ost da han fikk øye på en pen jente. Han gjemte osten i en hule og sprang etter jenta. Han fikk ikke tak i henne, og da han kom tilbake hadde osten begynt å mugne. Gjeteren spiste den likevel, og fant ut at verden ikke bare var ute for å skuffe ham. W.G. Sebald. Winfried Georg Maximilian Sebald, kjent som W. G. Sebald, (født 18. mai 1944 i Wertach i Allgäu, død 14. desember 2001 i Norfolk i England) var en tysk forfatter og litteraturviter. Sebald tilhørte en glassblåserfamilie fra Bayerischer Wald. Faren var offiser, og ble pensjonert som oberstløytnant i 1971. Han studerte litteratur ved universitetene i Freiburg i Tyskland, Fribourg i Sveits og Manchester i England. I 1966 ble han hjelpelærer ved universitetet i Manchester og i 1969 ble han ansatt som universitetslektor. Etter et år som lærer ved en privatskole i sveitsiske St. Gallen slo han seg ned i England for godt i 1970, da han fikk en stilling ved University of East Anglia. Han tok doktorgraden i 1973 med en avhandling om Alfred Döblin. I 1987 ble han professor i tysk litteratur ved University of East Anglia. I 1989 ble han den første direktøren for British Centre for Literary Translation. Sebald ble av mange litteraturkritikere regnet som en mulig fremtidig nobelprisvinner i litteratur. I et intervju i 2007 slo Svenska Akademiens sekretær Horace Engdahl fast at Sebald var en av tre nylig avdøde forfattere som kunne fått prisen. Han døde i en bilulykke i 2001. Hans datter Anna, fra ekteskapet med en østerriksk kvinne (1967), overlevde ulykken. TSV Schwieberdingen. TSV Schwieberdingen er et tysk fotballag som spiller i Oberliga Baden-Württemberg. Laget ble grunnlagt i 1906. Eksterne lenker. Schwieberdingen Schwieberdingen Desmostylia. Desmostylia er en utdødd orden av sjølevende pattedyr. Dyrene ble først beskrevet av Othniel Marsh i 1888. I begynnelsen ble de klassifisert som sjøkuer. Mange fossiler er funnet ved østkysten av Nord-Amerika. Dyrene hadde i motsetninger til sjøkuer tydelige ben. Man tror at dyrene var planteetere. Ellers er det fortsatt lite man vet om dem. Dyregruppen blir delt inn i to familier, Desmostylidae og Paleoparadoxiidae. Familiene omfatter to slekter hver. Gonzalo Higuaín. Gonzalo Gerardo Higuain (født 10. desember 1987) er en argentinsk-fransk fotballspiller som spiller for Real Madrid. Higuain er opprinnelig fra Argentina, men har fransk statsborgerskap. River Plate. Higuain debuterte mot Boca Juniors og etter kampen spådde treneren Daniel Passarella at han fikk en stor framtid innen fotball og at han kunne bli en av de beste spissene i verden. Mange trodde han kom til og havne i en storklubb med det samme. Mange store klubber viste interesse med det samme. Klubbene som viste interesse var AC Milan, Lazio, Manchester United og Chelsea FC, men etter at Real Madrid kom på banen var det bare ett alternativ. Real Madrid. Real Madrid betalte 13 millioner euro for Higuain. Han sa han var glad for å ha sjansen til å spille for en så stor klubb som Real Madrid. Higuain debuterte mot Real Zaragoza på hjemmebane. Higuain skapte store sjanser og Real Madrid vant kampen 1-0. Higuains første mål for Real Madrid kom mot Atletico Madrid den 27. februar 2007 etter 62 minutter. Han scoret sitt første mål på Santiago Bernabéu kom mot Espanyol 24. mars 2007. Og kampen endte 4-3. Landslagspill. Siden Higuain er både argentinsk og fransk kan han bestemme hvilket landslag han vil spille på. Han brukte lang tid på og bestemme seg om hvilket landslag han ville spille på. Samme situasjon var David Trézéguet i for noen år siden. Faren var fra Argentina og moren var fra Frankrike. Til slutt valgte han og debuterte mot den 15. november 2006. Han fikk nummer 20 på landslaget. Men nå spiller han for Argentina ! Statistikk. Oppdatert: 22. november 2007. Oddmund Ljosland. Oddmund Ljosland (født 4. desember 1956) er ordfører i Åseral kommune fra 2007. Han representerer Senterpartiet, han styrer med støtte fra flere andre partier, og har med seg Arna Berg fra Høyre som varaordfører. Ingunn Foss. Ingunn Foss (født 7. februar 1960) er ordfører i Lyngdal kommune fra 2007. Foss kom inn i kommunestyret i 2003 og var varaordfører i fram til hun tok over som ordfører etter valget 2007. Ingunn Foss har også møtt som vararepresentant for Peter Skovholt Gitmark i Stortinget. Hun representerer Høyre og styrer kommunen sammen med Venstre og Fremskrittspartiet, som har varaordføreren ved Sigmund Abusland. Foss har jobbet i Kvinesdal kommune i 27 år, og er tobarnsmor. Suzanne Reuter. Suzanne Reuter, egentlig "Suzanne Alexandra Maria Reuter", (født 14. juni 1952 i Stockholm), er en svensk skuespiller. Datter av skuespillerinnen Bojan Westin. Biografi. Reuter søkte om studieplass ved teaterskolen allerede som 17-åring, men kom ikke inn. En periode arbeidet hun med utviklingshemmede, som hjemmehjelp og restauranthjelper. Da hun var 24 år tok hun en nytt opptaksprøve til teaterskolen og hun inn. Etter en treårig utdannelse ved Scenskolan i Göteborg 1976–1979 kom hun til Östgötateatern i Norrköping før hun ble engasjert ved TV-teaterensemblet. Hun debuterte i komedieserien "Skyll inte på mig" i 1978 med blant annet Magnus Härenstam og Brasse Brännström. Hennes komiske begavelse ble oppdaget allerede i begynnelsen av 1980-tallet da hun opptrådte med sketsjer i TV-program som "Razzel", "Nöjesmassakern" og senere "Nöjeskompaniet". Hennes første større filmrolle var i Kjell Sundvalls debutfilm "Lyckans ost" fra 1983. For det brede svenske publikummet ble Suzanne velkjent gjennom humorserien "Lorry" 1992 og 1995. Rollen som rederdatteren Renate Dahlén i den populære såpeserien "Rederiet" hjalp til å etablere Suzanne Reuter enda mer hos det svenske folket. Riktig folkekjær ble hun gjennom TV-serien "Svensson Svensson" 1994 og 1996. Nyinnspilte episoder av denne serien ble vist i 2007. Reuter har også hatt suksesser på teaterscenen. Hun har arbeidet både på Dramaten og på Stockholms ulike private teaterscener. Hun har hatt fremtredende roller i flere farser med blant annet Robert Gustafsson: her kan nevnes kassasuksesser som "Hotelliggaren" på Chinateatern, "Maken till fruar" på Oscars og musikalen "Rivierans guldgossar" på Cirkus. Hun ble belønnet med Guldmasken for sin rolleprestasjon i sceneversjonen av "Svensson Svensson" 1999 og fikk Svenska Dagbladets Poppepris 2000 for sin følelse for humor og timing ved avlevering av replikker. Reuter giftet seg i 1987 med Tomas Pontén, som hun skiltes fra i 2000. I 2004 gikk Reuter ut offentlig med att hun er tørrlagt alkoholiker. Rettssak. Rettssak er et formelt møte mellom to motstående parter, ledet av en dommer som etter å ha hørt partenes forklaringer avsier en dom. En skiller mellom to typer rettssaker; sivile saker og straffesaker. Retten kan være satt med en eller flere juridiske fagdommere og lekdommere og eventuelt en jury – avhengig av hvilken domstol som behandler saken. Når retten er satt med mer enn én dommer, har man en meddomsrett. Det kan innkalles vitner for å få saken best mulig belyst, og retten kan også benytte seg av sakkyndige med spesialkompetanse på områder som saken berører. Avgjørelsen kan ankes av hver av partene til en høyere rettsinstans. Sivile saker. Sivile saker eller tvistemål er saker mellom to private parter, eller mellom en privat part og et offentlig organ. Saken har til hensikt å avgjøre hvilken av partene som har mest rett. Saken kan også ende med et forlik – et såkalt rettsforlik. Reglene for hvordan sivile saker formelt gjennomføres er fastsatt i tvisteloven. Ved norske domstoler representeres partene ofte ved hver sin advokat eller prosessfullmektig, men det er ingen plikt til å la seg representere. Straffesaker. Straffesaker er saker som føres av det offentlige mot en tiltalt person eller rettssubjekt for å få avgjort om det foreligger et brudd på landets lover, og i så fall utmåle en høvelig straff. Påtalemakten representeres av en aktor, og den tiltalte stiller med en forsvarer. I rettsstater er det et ufravikelig prinsipp at den tiltalte er uskyldig inntil det er hevet over enhver rimelig tvil at han er skyldig. Reglene for hvordan straffesaker formelt gjennomføres er fastsatt i straffeprosesslovgivningen. Chesham undergrunnsstasjon. Chesham undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i distriktet Chiltern i Buckinghamshire, og er endestasjon for den korte "Chesham-grenen" av Metropolitan-linjen. De fleste togene kjører i skytteltrafikk til neste stasjon; Chalfont & Latimer, kun et fåtall av avgangene fortsetter til det sentrale London. John Fidjeland. John Fidjeland (født 25. februar 1946) var ordfører i Hægebostad kommune for Kristelig Folkeparti fra 2007 til 2011. KrF samarbeidet da med Samarbeidslista, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og Olav Arnar Orthe fra Samarbeidslista var varaordfører. Fidjeland kom inn i formannskapet i 1976 og har flere perioder som ordfører bak seg. US Grosseto FC. US Grosseto FC er en italiensk fotballklubb fra Grosseto i Toscana i Italia. Klubben ble grunnlagt i 1912 og spiller i Serie B. Georgia Southern University. Georgia Southern University er et delstatseid universitet i Statesboro i delstaten Georgia i USA. Det ble grunnlagt i 1906 som landbruksskole, og er i dag en del av "University System of Georgia". Ved "Georgia Southern" var det 16 425 studenter fra nesten 90 land i 2006, og dette året var de årlige skolepengene på US$ 4 082 for studenter folkeregistrert i Georgia. Universitetet ligger i toppsjiktet i USA hva angår antall grader tildelt afro-amerikanere hvert år. College of Business Administration driver den eneste skolen innen økonomisk utvikling (utviklingsstudier) i sørøstre USA. Reidar Gausdal. Reidar Arvid Gausdal (født 15. juni 1949) var ordfører i Flekkefjord kommune for Venstre i perioden 2007-2011. Han ble valgt til ordfører ved direktevalg i 2007. Gausdal var varaordfører i forrige periode, og i et halvt år hadde han ordførervervet da Sigmund Kroslid var vikar for Jon Lilletun på Stortinget. Kåre Mathiassen fra Høyre ble varaordfører etter at Venstre, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble enige om et samarbeid. Før han ble heltidspolitiker jobbet Gausdal som postbud, og bortsett fra tiden han gikk på postskole i Stavanger og Bergen, har han bodd i Flekkefjord hele livet. Han kom inn i politikken i 1991 fordi tidligere ordfører Petter J. Peersen ville ha noen som kunne tale fotballens sak i kommunestyret, og Reidar Gausdal, som hadde vært spiss på Flekkefjord Fotballklubb, ble ansett for å kunne gjøre det. Fra 16. plass på Venstres liste i 1991 fikk han fast plass i kommunestyret. Terrorangrepene i Bagdad 1. februar 2008. Terrorangrepene i Bagdad 1. februar 2008 skjedde 1. februar 2008, da to selvmordsbombere ble sprengt i Bagdad, hovedstaden i Irak. Angrepet. En kvinnelige selvmordsbomber eksploderte omtrent klokken 10:20 (lokal tid, 0720GMT) ved al-Ghazl kjæledyrsmarkedet i sentrum av den irakiske hovedstaden. En annen bombe eksploderte så 20 minutter senere ved et fuglemarkef i al-Jadida-distriktet i det sørøstlige Bagdad. Skader. 99 mennesker ble drept og omtrent 208 såret av de to eksplosjonenen. Mange unge tenåringsgutter var blant de drepte. Gjerningsmennene. En militær irakisk talsmann uttalte etter hendelsen at ekplosjonene ble utført av to kvinner med Downs Syndrom, som hadde blitt utstyrt med selvmordsbelter med 15 kg eksplosiver, og at de sannsynligvis ikke visste hva de ble bedt om å gjøre. I henhold til talsmannen ble begge bombene fjernutløst. Den ene av kvinnene som skal ha blitt utnyttet til å sprenge seg selv i luften, var kjent for mange i området der bomben gikk av, og ble bare under navnet «"den gale kvinnen"». I følge et øyevitne som uttalte seg etter hendelsen, var kvinnen som ble brukt en tigger, og ble ikke sjekket, fordi hun var kvinner og fordi det var vanlig at tiggere bevegde seg på markedene. Ansvar. Irakiske myndigheter hevdet at Al-Qaida stod bak terroraksjonen. Reaksjoner. Iraks statsminister Nouri Maliki sa at bruken av tilbakestående understreker «"terroristenes moralske degenerasjon og deres hat overfor menneskeheten"». Han fortsatte med å si: «"Jeg sverger på blodet til ofrene at vi skal nå alle våre mål om å sikre og stabilisere Irak"». Lederen av de amerikanske styrkene i Bagdad, Jeffery Hammond, sa at bruken av mentalt tilbakestående viste at militante grupper kunne være i ferd med å endre taktikk for å unngå sikkerhetsinnretninger i Irak, han sa også at: «"Det later til at selvmordsbomberne ikke var frivillige martyrer. Disse kvinnene ble sannsynligvis brukt fordi de ikke forsto hva som foregikk og fordi det var mindre sjanse for at de ville bli undersøkt av soldater og politi"». USAs utenriksminister Condoleezza Rice kommenterte terroraksjonen med å si:«"Al-Qaida er den mest brutale og korrupte bevegelsen i verden"» Den amerikanske ambassadøren i Irak, Ryan Crocker, mente at Al-Qaida hadde funnet et «"ny og dødelig teknikk"» og sa videre: «"Det er ingenting de ikke vil gjøre, hvis de tror at det vil skape kaos og den politiske virkningen som kommer fra det"». Etterforskning. 11. februar ble den fungerende sykehusdirektøren ved Bagdads mentalsykehus al-Rashad arrestert av amerikanske og irakiske militærstyrker. Han er under mistanke for å ha rekruttert de to kvinnene til å utføre selvmordsangrepene. En kilde uttalte: «"De arresterte den fungerende direktøren og anklaget ham for å samarbeide med al-Qaida ved å rekruttere mentalt syke kvinner til å utføre selvmordsangrep"». Eksterne lenker. Bagdad-2008-02-01 Bagdad-2008-02-01 Fylkesvei 991 (Vestfold). Fylkesvei 991 (Fv991) i Vestfold går mellom Berger og Berger brygge i Svelvik kommune. Veien er 721 meter lang. Eksterne lenker. 991 Shimao International Plaza. Shimao International Plaza er en 333 meter høy skyskraper i Huangpu-distriktet i Shanghai. Bygningen har 60 etasjer og brukes til kontor. Den stod ferdig i 2005. Alle etasjene i bygningen brukes til kontorer, unntatt de fem øverste. Der ligger hotellet Le Royal Méridien Shanghai, som er et fem stjerners luksushotell. Se også. Liste over skyskrapere Georgia State University. Georgia State University er et delstatseid universitet i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble grunnlagt i 1913. Ved "GSU" var det 26 134 studenter i 2006, og skolepengene det samme året var US$ 4 746 årlig for studenter fra delstaten Georgia. Undervisningen tilbys helt opp til doktorgradsnivå. Roar Sollied. Roar Sollied (født 12. juni 1953) er en norsk politiker (V). Han var leder for Troms Venstre fra 2004 til 2012. Sollied var medlem av kommunestyret i Målselv fra 1991 til 2007, i formannskapet fra 1991 til 1999. Siden 1999 har han også vært fylkestingsrepresentant i Troms. Sollied har vært medlem av Venstres sentralstyre siden 2008. Han er utdannet med mastergrad ved Universitetet i Tromsø. Han arbeider til daglig ved Forsvarets høgskoles avdeling for etter- og videreutdanning (Fokus). Alf G. Møll. Alf Gottfred Møll (født 11. september 1950) er ordfører i Mandal kommune for Fremskrittspartiet. Han har vært med i kommunepolitikken siden 1987. Temple of the Dog (album). "Temple of the Dog" er det første og det siste albumet som Temple of the Dog lagde og det ble gitt ut i 1991. Det ble gitt ut tre singler «Say Hello 2 Heaven», «Hunger Strike» og «Pushing Forward Back» som fikk bra kritikk. Fylkesvei 974 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 974 (Fv974) i Sør-Trøndelag går mellom Kyllo og Moslett i Selbu kommune. Veien er 736 meter lang. Eksterne lenker. 974 Arne Paasche Aasen. Arne Paasche Aasen (født 18. juni 1901, død 1. november 1978) var forfatter og lyriker. Han var gjennom flere år aktiv i Oslo Arbeidersamfunn og Arbeiderpartiet, og var sammen med komponisten Jolly Kramer-Johansen opphavsmann til flere kjente arbeidersanger. Han var sønn av Augusta Aasen (født Paasche) og Edolf Aasen. Fra sin 70-årsdag i 1971 mottok Paasche Aasen æresgasje av Arbeiderpartiet, LO og Tiden Norsk Forlag. Han har skrevet teksten til flere kjente arbeidersanger, som «Frihetens forpost» og «Vi bygger landet». Hans kanskje mest kjente dikt er «De nære ting», som er blitt tonesatt og framført som vise av Kurt Foss og Reidar Bøe. En annen kjent tekst er «Blåveispiken» («Jeg går og rusler på Ringerike»), som også er tonesatt, og som Kurt Foss og Reidar hadde en stor slager med. Han skrev også de norske tekstene til «White Christmas» («Min barndoms jul»), «Edelweiss» og «My Favorite Things» («Sånt liker jeg best»). Paasche Aasen er også kjent under sitt pseudonym Dorian Red, og han publiserte flere dikt under dette navnet i "Arbeiderbladet" i årene før og etter andre verdenskrig. Disse diktene var små rimkåserier med skrå sideblikk til dagens begivenheter. Mange av diktene er små perler, men mange av dem illustrerer også faren for en lyriker «å skrive fort og flinkt på fast ansettelse», som det heter i Norsk Litteraturhistorie. Dave Krusen. Dave Krusen (født 10. mars 1966) er en amerikansk musiker og den opprinnelige trommeslageren i Pearl Jam. Han er blant annet kjent for sitt arbeid i albumet "Ten" i 1991. Fylkesvei 975 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 975 (Fv975) i Sør-Trøndelag går mellom Kyllo og Evjen i Selbu kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 975 Mountain View. Mountain View er en by i Santa Clara County i California, USA. I 2000 hadde byen ca 70 000 innbyggere. Mountain View er kjent for at mange bedrifter holder til der. Fylkesvei 976 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 976 (Fv976) i Sør-Trøndelag går mellom Tuset og Drivvoll i Selbu kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 976 Andreas Bauer. Andreas Bauer (født 21. januar 1964) er en tidligere skihopper som først representerte Vest-Tyskland og senere Tyskland. Han deltok i fire verdensmesterskap, og den beste individuelle plasseringen oppnådde han i normalbakken i Oberstdorf 1987, der han ble nummer 11. En ellevteplass er også hans beste OL-plassering, den skriver seg fra normalbakkerennet i Sarajevo 1984. I verdenscupen i skihopping|verdenscupen oppnådde han totalt seks pallplasseringer, hvorav én seier. Denne kom under nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1987. Etter at han la opp som aktiv skihopper, satset han på en trenerkarriere. Han var blant annet assistent til den tyske forbundstreneren Reinhard Heß. I dag representerer han SC 1906 Oberstdorf, og er ansatt som forbundstrener for kombinertlandslaget, med ansvaret for skihoppingen. Peter Rohwein. Peter Rohwein (født 26. juni 1962 i Isny) er en tidligere tysk skihopper som representerte Vest-Tyskland. Siden 8. oktober 2004 har han vært forbundstrener for det tyske hopplandslaget. Som aktiv utøver begynte han kombinert, men gikk etter hvert over til spesialhopprenn. I 1981 ble han tysk ungdomsmester, og i 1984 ble han tysk mester i 90-metersbakken i Ruhpolding. Som hopper deltok han i flere internasjonale mesterskap. Han var med på det tyske laget som kom på sjetteplass i laghoppingen under VM 1987 i Oberstdorf, en plassering de kopierte under OL 1988 i Calgary, Fra 1980 til 1988 deltok han i hoppuka. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var to sjetteplasser i Chamonix (1985) og Engelberg (1982). Han la opp sin aktive karriere etter Vinter-OL 1988, og samme år ble han en del av det tyske trenerteamet. Fra 2000 til 2004 var han hopptrener for Tysklands kombinertlandslag, før han i 2004 avløste Wolfgang Steiert som forbundstrener for hopplandslaget. Fylkesvei 990 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 990 (Fv990) i Sør-Trøndelag går mellom Ås og Østby i Tydal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 990 Primož Ulaga. Primož Ulaga (født 20. juli 1962) er en tidligere skihopper som først representerte Jugoslavia og senere Slovenia. Under OL 1988 i Calgary deltok han på det jugoslaviske laget som tok sølvmedaljene i laghopping. I sesongen 1987/88 kom han på tredjeplass sammenlagt i verdenscupen, på plassen bak Matti Nykänen og Pavel Ploc. Han tok sølvmedalje i VM i skiflyging 1988 i Oberstdorf, kun slått av Ole Gunnar Fidjestøl. Han vant totalt 9 verdenscuprenn og var på pallen 25 ganger. Aleksej Borovitin. Aleksej Aleksejevitsj Borovitin (russisk: "Алексей Алексеевич Боровитин"; født 14. februar 1954 i Kirov) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han representerte Dynamo Kirov. Under VM 1974 i Falun tok Borovitin bronse i hopprennet i normalbakken og fjerdeplass i storbakken. Fire år senere, under verdensmesterskapet i Lahtis, tok han en ny bronsemedalje i normalbakken, og ble nummer 9 i storbakken. Borovitin vant hopprennet i Holmenkollrennene i 1977, og samme år kom han på fjerdeplass under VM i skiflyging i Vikersund. Han deltok også i VM i skiflyging i 1979. Han vant hopprenn i Lahtisspelen i 1974 og 1977, begge i storbakken. Borovitin deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1974-1981. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 11. plass i 1975/76, med beste plassering i enkeltrenn 5. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1976. I verdenscupens to første sesonger, 1979/80 og 1980/81, ble han nummer 75 og 70 sammenlagt. Aleksej Borovitin ble sju ganger sovjetisk mester og flere ganger russisk mester i skihopping. Ida Drangsholt. Ida Drangsholt (1892–1965) var en norsk forfatter. Hun vokste opp på Nordre Valen gård i Valen, Sunnhordland. Drangsholt skrev en rekke noveller i Vor Tid på 1930-tallet, men er mest kjent for romanene "Trollfuruen" og "Lykkeridderen". Guri Hetland. Guri Knotten Hetland (født 20. juli 1974) er en norsk idrettsleder, langrennstrener og tidligere landslagsløper i langrenn. Hetland bor i Sveits der hun er sportssjef for det sveitsiske langrennslandslaget. Hun er trener for det private langrennslaget Engadin Skimarathon Team. I jobben inngår det å promotere langløpet Engadin Skimarathon i Skandinavia. Hun arbeider også for FIS som teknisk delegert, og hun er sponsoransvarlig for Marit Bjørgen. Hun er gift med Tor Arne Hetland. Knotten Hetland gikk førsteetappen da Varden IL vant 3 x 5 km stafett under NM 2008 i Bymarka i Trondheim. Hennes beste prestasjoner i verdenscupsammenheng er en åttendeplass i sprint fristil i Engelberg i desember 1998 og en sjuendeplass i klassisk sprint samme sted året etter. Fylkesvei 939 (Rogaland). Fylkesvei 939 (Fv939) i Rogaland går mellom Flotmyr og Hurtigbåtterminalen i Haugesund. Veien er 806 meter lang. Eksterne lenker. 939 Arkaden i Oslo. Arkaden er et kjøpesenter som ligger midt i Oslo Sentrum. Peter Steen. Peter Steen (født 22. januar 1936 i Randers) er en dansk skuespiller. __TOC__ Biografi. Han tok artium i 1954 og studerte medisin et par år, men fullføret ikke studiet. I 1960 ble han opptatt på Det kongelige Teaters elevskole og etter endt utdannelse ble han i 1963 ansatt på teatret. I 1974 ble han frilanser. Peter Steen fikk siden en lang rekke teaterroller og opptrådte blant annet på Rialto Teatret, Folketeatret og Odense Teater. Siden slutten av 1970-tallet har han dessuten vært iscenesetter av en rekke teaterstykker. Han har vært gift fire ganger, blant annet med veversken Kim Naver og med skuespillerinnen Lisbet Lundquist. Gunerius. Gunerius er et kjøpesenter som ligger rett bak (eller foran, litt avhengig av observatøren) Oslo City i Oslo. Pierre Ryckmans. Pierre Ryckmans (født 28. september 1935 i Brussel i Belgia), bedre kjent under pseudonymet Simon Leys, er en forfatter, sinolog og litteraturkritiker. Han studerte jus ved Katholieke Universiteit Leuven (Louvain) og kinesisk språk, litteratur og kunst i Taiwan. Så dro han til Hongkong, men slo seg til sist ned i Australia i 1970. Han underviste i kinesisk litteratur ved Australian National University, der han blant annet var sensor for den senere australske statsminister Kevin Rudd. Senere var han professor for kinastudier ved University of Sydney fra 1987 til 1993. Pierre Ryckmans har skrevet at han ble bedt om å ta et pseudonym før publikasjonen av "Les habits neufs du président Mao" i 1971. Hav valgte "Leys" etter hovedpersonen i Victor Segalens roman "René Leys" (utgitt i 1922). I 2004 ble han tildelt Prix mondial Cino Del Duca. Verker. Ryckmans skrev en rekke viktige verker om den kinesiske Kulturrevolusjonen. Han har også oversatt noen av de kinesiske klassikere, som Konfucius' "Samtaler" og "Traktaten om malerkunsten" av Shi Tao. Han skriver på fransk og engelsk. Filmer. 2001-filmen "The Emperor's New Clothes", regissert av Alan Taylor, bygde på Leys' roman "The Death of Napoleon". Fylkesvei 554 (Akershus). Fylkesvei 554 (Fv554) i Akershus går mellom Tisjøen og Torget i Hurdal kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 554 Window of the World. Window of the World 世界之窗 (eller 小人国), Shìjiè zhī Chuāng er en fornøyelsespark vest i byen Shenzhen i Folkerepublikken Kina. Den har ca. 130 reproduksjoner av noen av verdens mest kjente turistattraksjoner klemt inn på 480 000 kvadratmeter. Det 108 meter høye Eiffeltårnet dominerer inntrykket, og ligger nær ved Pyramidene og Taj Mahal. Det er også mange internasjonale restauranter. Ankomsten er enkel etter at Shenzhens undergrunnsbane åpnet i 2004. Man kan stå på ski og ake i et innendørsanlegg. Jinanuniversitetet. Jinanuniversitetet eller Jinan University ((pinyin: "Jìnán Dàxué", kinesisk: 暨南大学) er et av Folkerepublikken Kinas ledende forskningsuniversiteter. Det ble grunnlagt som Chi Nan School i 1906, på tampen av Qingtiden. Det holder til i provinsen Guangdong, med "campus" to steder i Guangzhou, og dessuten i Zhuhai og Shenzhen. Pr 2007 hadde Jinanuniversitetet 20 "colleges" og 89 forskningsinstitutter. Det var i 2007 22 174 fulltidsstudenter ved universitetet, hvorav studenter fra utlandet eller fra Hongkong, Macao og Taiwan, utgjorde et knapt flertall på 12 108. Opprinnelig var Jinanuniversitetet i Nanjing og Shanghai. Etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i 1949 ble det opphevet ved at dets avdelinger ble tildelt andre universiteter som for eksempel Fudanuniversitetet. Men i 1958 ble Jinanuniversitetet gjenopprettet i Guangzhou. Fylkesvei 513 (Akershus). Fylkesvei 513 (Fv513) i Akershus går mellom Byrudstua og Tisjøen i Eidsvoll kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 513 Tatra 603. Tatra 603 er en bilmodell fra bilprodusenten Tatra i det tidligere Tsjekkoslovakia. Modellen er en stor sedan med hekkmotor som erstattet modellen T600 i 1956. Modellen ble produsert i tre ulike utgaver fra 1956 til 1975. Tatra 603 ble kun tildelt viktige personer innen politikk og industri. Et lite antall ble eksportert til sentraleuropeiske land samt Cuba, men bilene var ikke tilgjengelige for privatpersoner. Til tross for dette havnet enkelte eksemplarer i privat eie, blant annet i Øst-Tyskland. I løpet av modellens levetid ble totalt 20 422 eksemplarer bygget, for det meste for hånd. Vest for Jernteppet var bilen relativt ukjent, selv om Tsjekkoslovakiske ambassader i vestlige hovedsteder benyttet bilen. T603 ble erstattet av T613 i 1974. Slaget ved Yamen. Minnesmerke over slaget i fylket Xinhui Slaget ved Yamen (kinesisk: 崖门战役, også kjent som Flåteslaget ved Yafjellet 崖山海战) fant sted den 19. mars 1279, og betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag. Slagstedet er ved Yamen i dagens Xinhui fylke i Guangdong-provinsen i Kina. Dette var et av de største sjøslagene i verdenshistorien. Bakgrunn. I 1276 oppgav Song-hoffet hovedstaden Lin'an og flyktet unna de mongolske angripere til Fuzhou. De tok ikke med seg keiser Gong, slik at han ble tatt til fange. Nå kretset motstandskampen om to unge prinser, keiser Gongs brødre. Den eldre av dem, Zhao Shi, som var ni år gammel, ble utropt til ny keiser. I 1277 inntok mongolene også Fuzhou, og nå flyktet dynastiet til Quanzhou, der Song-generalen Zhang Shijie håpet på å få lånt båter for å kunne fortsette kampen. Men den muslimske kjøpmennen Fu Shougeng nektet. Dermed konfiskerte Zhang Fus eiendommer, og stakk av sted med de stjålne båtene med Song-hoffet. I raseri slaktet Fu ned det som var igjen av keiserklanen og endel av dens mandariner i Quanzhou, og overgav seg til Yuan. Slik styrket han mongolenes flåtemakt. Song-hoffet dro fra Quanzhou til Guangdong. Men Zhao Shis hvelvet under en storm på vei inn til Leizhou. Han overlevde, men var blitt syk av medfarten. Keiserhoffet kom seg til Mui Wo på øya Lantau, og der døde keiser Zhao Shi etter en tid. Han ble etterfulgt av sin lillebror Zhao Bing, som var syv år gammel. Zhang Shijie tok med den nye keiser Bing til Yamen, og forberedte forsvaret mot Yuan-styrkene der. I 1278 ble Wen Tianxiang, som hadde kjempet mot Yuan-styrkene i Guangdong og Jiangxi,tatt til fange av Wang Weiyi i Haifeng fylke. Dermed var alle Song-styrkene på landsiden i området sjaltet ut. Slaget. I 1279 angrep Yuan-styrkenes Zhang Hongfan Song-flåten ved i bukta ved Yamen. Li Heng, som tidligere hadde erobret Guangzhou, forsterket Zhang Hongfan. Noen blant Song-styrkene mente at flåten først skulle sikre seg innløpet til bukta, så de hadde sikret sin retrett mot øst. Men Zhang Shijie gikk ikke med på det; han fryktet at noen av hans egne styrker ville stikke av den veien da. Av samme årsak beordret han at man skulle brenne ned alle palasser, hus og fort på land. Zhang beordret om lag tusen skip kjedet sammen inne i bukta, og bragte keiser Bings båt til midt i sin flåte. Yuanstyrkene sendte brannskip inn i songformasjonen, men songskipene var forberedt på det: De var alle innsmurt i flammeresistent gjørme. Da blokkerte yuanstyrkene bukta, mens yuanhæren avskar songflåtens vann- og treforsyninger til lands. Songsoldatene måtte spise tørr mat og mange drakk sjøvann, og dette førte til utstrakt sykdom og oppkast. Zhang Hongfan kidnappet Zhang Shijies nevø og bad Zhang Shijie tre ganger om å overgi seg – forgjeves. Om ettermidagen den 18. mars forbedte Zhang Hongfan et massivt angrep. De bestmte seg for ikke å benytte kanoner, for det ville alt for lett føre til at lenkene mellom songskipene ble brutt slik at de enkeltvis kunne slippe unna alt for lett. Neste dag delte Zhang Hongfan sine flåtestyrker i fire: en del på hver side av songstyrkens østlige, nordlige og sørlige sider, mens Hongfan ledet den siste gruppen omkring en li fra songstyrkene. Først angrep nordflanken, men den ble slått tilbake. Yuan-styrken begynte da å spille festmusikk i det hensyn at Song-styrkene skulle tro at det pågikk en bankett, og derfor ikke passet så nøye på. Ved middagstider angrep Zhang Hongfan frontalt, med ange soldater holdt i skul under store presenninger. Da Zhang Hongfans båter nådde frem mot Songflåten lød stridshornet, og de skjulte soldatene strømmet frem. Song-flåten ble overrumplet og tapte straks syv skip. Zhang Shijie skjønte at slaget var tapt, plukket ut de beste av sine soldater og forsøkte å komme seg unna med keiseren med om lag et dusin skip som forlot formasjonen. Yuanstyrkene avanserte mot keiser Bing. Der innså venstreminister Lu Xiufu at man ikke ville lykkes i å komme seg unna, så han hoppet i havet med gutten. Begge druknet. Mange mandariner og konkubiner fulgte etter. Følger. "Songs historie" forteller at hundretusener av lik fløt opp til overflaten syv dager etter slaget. Det ble sagt at guttekeiserens lik ble funnet nær dagens Shekou i Shenzhen, men hans grav er ennå ikke blitt funnet. Zhang Shijie kom seg levende fra slaget, og håpet at enkekeiserinne Yang nå ville utpeke en ny Song-keiser. Men etter at hun hørte om keiser Bings død begikk enkekeiserinne Yang også selvmord til sjøs. Zhang Shijie begravde henne på tranden. Det antas at Zhang Shijie og hans gjenlevende soldater druknet til sjøs under den taifunen som raste kort etterpå. Ettersom keiser Bing var den siste songkeiseren, gikk Song-dynastiet under med ham. Yuan-dynastiet under Kublai Khan kontrollerte nå hele Kina. Mange templer ble reist senere i området til minne om de tapre songsoldatene; særlig minnet ble Wen Tianxiang, Lu Xiufu og Zhang Shijie. I 1980-årene ble det bygd en «minnegrav» til ære for guttekeiseren. Litteratur. Yamen Yamen Yamen Pierre-Jean-Georges Cabanis. Pierre-Jean-Georges Cabanis (født 5. juni 1757 i Cosnac i département Corrèze i Frankrike, død 5. mai 1808 i Meulan) var en fransk medisiner, fysiolog og filosof. Levned. Cabanis studerte humaniora i Paris og dro i 1773 til Warszawa, der han arbeidet som sekretær. Fra 1775 virket han som lege i Auteuil. Under Skrekkveldet levde han tilbaketrukket og ble i 1794 professor ved den medisinske skole i Paris og medlem i "Conseil des Cinq-Cents". Fra 1803 til sin død var han medlem av Académie française. Under de siste to år av Honoré Mirabeaus liv var Cabanis nært knyttet til ham. Som filosof var Cabanis en elev av Étienne Bonnot de Condillac og fornektet som denne sjelens selvstendige eksistens. I de siste år av sitt liv vek imidlertid han i noen grad tilbake fra denne materialistiske oppfatning. Den hvite lotus' opprør. Den hvite lotus' opprør var et kinesisk opprør mot mandsjuenes styre over landet (Qing-dynastiet. Det brøt ut i 1796 blant utfattige nybyggere i fjellområdene mellom Sichuan på den ene side og Hubei- og Shaanxi-provinsene på den annen. Den synes å ha begynt med en skatteprotest anført av det hemmelige selskap Den hvite lotus. Dette selskapet hadde spådd Buddha Maitreyas snarlige komme til jorden, gått inn for gjeninsettelsen av det gamle og kinesiske Ming-dynastiet, og tilsagt personlig frelse til alle sine tilhengere. Til å begynne med sendte Qingstyret, på den tid kontrollert av Heshen, helt utilstrekkelige keiserlige styrker for å nedkjempe de dårlig organiserte opprørerne. Opprørerne hadde ingen større problemer med å beseire de annenrangs keiserlige styrker som var avsatt til formålet. Det viste seg også at Heshen hadde beriket seg av de midler som egentlig skulle gått til den militære kampanjen, og da Jiaqing-keiseren i 1799 kom til reell makt, avsatte han Heshen. Nå ble oppdraget gitt til mer effektive mandsjukommandanter. Nedkjempelsen av Den hvite roses opprør tok flere år. Store deler av befolkningen ble flyttet til hundreder av nye befestede landsbyer, og organisert i militser. Mot slutten av kampanjen kombinerte Qing-styret sin jakt og nedkjempelse til siste mann av geriljagrupper med løfter om amnesti for desertører. Opprøret var knekt i 1804. Daoguang-keiseren innrømmet i et senere dekret at opprøret i stor grad skyldtes lokale embedsmenns griskhet og utpining av befolkningen. Beilun. Glimt fra Ningbos havn i Beilun Beilun (kinesisk: 北仑区, pinyin: "Běilún") er et distrikt i Ningbo og en internasjonal havn i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina, sørøst ved Hangzhou-bukten. Den betjener byen Ningbo med omland. Stedet var lenge en liten fiskerlandsby, men ble bygd ut til en hovedhavn på grunn av sitt dype havnebasseng på 17 meter og sin beskyttede beliggenhet i le for de fjellrike Zhoushanøyene. Når Hangzhou Bay Bridge står ferdig i 2008 kommer skipstrafikken til å øke, ettersom havnen da kan avlaste havnen i Shanghai som ikke lenger har tilstrekkelig kapasitet. I distriktet ligger Kinas og verdens største varmekraftverk – Guodian Beilun kullkraftverk – med en installert effekt på hele 5.000 MW. Det eies av selskapet China Guodian Corporation, som også driver andre kraftprosjekter i dette området. Archibald John Little. Archibald John Little (født 1838 i London i Storbritannia, død 1908) er mest kjent som forfatteren av flere reiseskildringer, fra Yangtsefloden og fra Yunnan i Kina. Han ankom Kina i 1859 som tesmaker for et tysk firma, og tilbragte de neste 50 år i Kina. Han ble flytende i kinesisk og satte seg grundig inn i kinesisk kultur. I 1901 utgav Royal Geographical Society reiseskildringen hans "The Crux of the Upper Yangtse". I 1904 reiste Little fra Suifu ved elven Yangtse sørover – han lot seg frakte i bærestol – til provinshovedstaden som da ble kalt Yunnanfu. Veien gikk videre gjennom fjellene til det franske Tonkin (Nordvietnam). Dette ble det også bok av. Archbald Little var gift med Alicia Little, kjent for banebrytende kamp mot den kinesiske fotsnøring av småjenters føtter. Anders Ljungstedt. Anders Ljungstedt (født 23. mars 1759 i Linköping i Sverige, død 10. november 1835 i Macao i Kina) var en svensk forfatter. Han kom som ansatt i Det svenske Ostindiske kompani til Macao i 1816, og ble utnevnt til Sveriges generalkonsul i Kina. Posthumt samme år som han døde ble hans verk "An Historical Sketch of the Portuguese Settlements in China, and of the Roman Catholic Church and Mission in China" utgitt i Boston. Det er bemerkelsesverdig fordi det er det første utenlandske (ikke-portugisiske, ikke-kinesiske) arbeid utgitt om Macaos historie. Hans verk hadde tildels grunnlag i dokumenter som senere er gått tapt. Blant kildene er også de såkalte "Manuscriptos do Bispo Saraiva", bøker av José Baptista de Miranda e Silva og de rikholdige arkiver ved det kongelige senat i byen. En tidlig versjon av boken ble utgitt i 1832 i Macao. Hans grav er å finne på Macaos gamle protestantiske kirkegård. De fire store klassiske romaner. De fire store klassiske romaner (kinesisk: 四大名著, pinyin: "Sì dà míng zhù") innen kinesisk litteratur er et konsept som var på plass allerede under Ming/Qing-overgangen. Dikteren Feng Menglong (1574–1645) og forfatteren Li Yu 李渔 (1610–1680) var antagelig de som best etablerte hvilke disse romanene var. Det har siden den gang vært én forandring, ved at et senere verk har erstattet et eldre. Fylkesvei 424 (Hordaland). Fylkesvei 424 (Fv424) i Hordaland går mellom Sævrøy og Baløy i Austrheim kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 424 10 eurocent. 10 eurocent er i sirkulasjon i land som bruker valutaen euro. Beskrivelse. 10 eurocent-myntene består av en sammensetning med en legering av nordisk gull. De har en diameter på 19,75 mm, en tykkelse på 1,93 mm og veier 4,10 g. Kanten på mynten er raglete striper. Sider. Som alle euromynter har 10 eurocent en felles side og en nasjonal side. Nåværende nasjonale sider. For øyeblikket (2008) utsteder 18 land euromynter. Tidligere nasjonale sider. Det var ikke meningen at de nasjonale sidene skulle utstedes før år 2008. Nye regler. Ifølge en ny lov skal alle eurolandene skrive deres navn eller forkortelsen av deres navn på alle euromynters nasjonale sider. Men landene bestemmer selv, hvor og når de vil gjøre denne endringen. Finland var det første landet som gjorde dette gjennom å skrive (FI) på myntene. Her er noen bilder av myntene før endringen. Fremtidige nasjonale sider. Ettersom Latvia og Litauen skal ta i bruk euro som valuta, har de laget noen utkast til hvordan de vil at de skal se ut. Designene kan forandre seg før de får euro som nasjonal valuta. Kuben Hønefoss. Kuben Hønefoss (tidligere Hønefoss Senteret) er Ringerikes største kjøpesenter, med en omsetning på 273 millioner i 2007. Sentret ligger sentralt på Sørsiden i Hønefoss, et steinkast fra Søndre torv og gamle Hønefoss hjelpefengsel. I løpet av 2008 er ca. 25 nye butikker representert i senteret, som i perioden 2006-2008 har gjennomgått en større utbygging. Senteret er nå på ca. 24 000 km² og rommer ca. 65 butikker når det står ferdig, mot ca. 7 000 km² og 40 butikker tidligere. Samtidig blir antallet parkeringsplasser økt fra ca. 200 til ca. 420. I tillegg vil det bli et antall selveierleiligheter i senteret. Eierskap. Kuben Hønefoss eies av Sektor Eiendomsutvikling AS, som er utviklere og forvaltere av store og mellomstore kjøpesentereiendommer i Norge. Selskapet er heleid av Sektor-gruppen, som eies av brødrene Schage. Eksisterende aktører. Aktørene nedenfor er per november 2008. Fylkesvei 421 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 421 (Fv421) i Møre og Romsdal går mellom Rutebilstasjonen og Dalabrekka vei i Kristiansund. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 421 Fylkesvei 422 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 422 (Fv422) i Møre og Romsdal går mellom Bjørnahaugen og Nordmørsveien i Kristiansund. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 422 Kostroma. Oppstandelseskirken (1652) er et fremragende eksempel på russisk 1600-tallskunst (Bilde fra 1910) Kostroma (russisk: Кострома́) er en historisk by i det sentrale Russland, administrativt senter for Kostroma oblast. Den ligger ved samløpet av elvene Volga og Kostroma, 65 km øst for Jaroslavl. Innbyggertall: 278 750 (folketelling 2002), 278 414 (folketelling 1989). Under Rurikidene. Byen blir første gang nevnt i krønikene for året 1213, men historikerne tror den kan ha blitt grunnlagt av Jurij Dolgorukij mer enn et halvt århundre tidligere. I likhet med andre byer i Vladimir-Suzdal ble Kostroma plyndret av mongolene i 1238. Den var da et lite fyrstedømme under ledelse av fyrst Vasilij av Kostroma, en yngre bror av den berømte Aleksander Nevskij. Vasilij arvet storhertugtittelen i 1271, men han forlot ikke byen for Vladimir, og hans etterkommere styrte Kostroma i ennå et halvt århundre, til byen ble kjøpt av Ivan I av Moskva. Ettersom Kostroma var en av de nordligste byene i Storfyrstedømmet Moskva, fungerte den ofte som et retrettsted for storhertugene når fiender beleiret Moskva, så som i 1382, 1408 og 1433. I 1375 ble byen plyndret av pirater fra Novgorod («usjkujniki»). Byens spektakulære vekst på 1500-tallet kan tilskrives etablering av handelsforbindelser med engelske og nederlandske handelsmenn (Det moskovittiske kompani) gjennom havnebyen Arkhangelsk ved Kvitsjøen. Det var på denne tid at Boris Godunov gjenoppbygde Ipatiev- og Åpenbaringsklostrene i stein. Byggearbeidene ble avsluttet like før byen ble vitne til noen av de mest dramatiske hendelsene under Russlands urolige tider. Kostroma ble to ganger herjet av polakkene, og det måtte en seks måneder lang beleiring til for å få fjernet dem fra Ipatievklosteret. Den heltemodige bonden Ivan Susanin ble et symbol på byens motstand mot fremmede inntrengere, og flere monumenter over han kan ses i Kostroma i dag. Den fremtidige tsaren Mikael Romanov bodde også i klosteret. Det var her at en utsending fra Moskva tilbød han Russlands krone i 1612. Romanov-tiden. Det er forståelig at Romanov-tsarene betraktet Kostroma som sitt spesielle protektorat. Ipatievklosteret ble besøkt av mange av dem, inkludert Nikolai II, den siste russiske tsar. Klosteret ble grunnlagt tidlig på 1300-tallet av en tatarfyrste, en av Godunov-familiens aner. Romanov-tsarene bygde om den storslåtte Treenighetskatedralen i 1652, og dens fresker og ikonostaser er særdeles vakre. Et trehus av Mikael Romanov er fremdeles bevart i klosteret. Flere gamle trebygninger er også blitt transportert til klosteret fra fjerne distrikter i Kostroma oblast. I 1773 ble Kostroma ødelagt av en stor brann. Etter brannen ble byen gjenoppbygd etter en ny byplan, hvor gatene strålte ut fra et sentralt sted ved elva. Det sies at byplanen ble til ved at keiserinne Katarina slapp viften sin ned på bykartet, og ba arkitektene følge hennes design. Kostroma er et av de best bevarte eksemplene på 1700-tallets byplanlegging, og i byen finnes fortsatt elegante bygninger i en «provinsiell nyklassisistisk» stil. Blant disse guvernørpalasset, et brannvakttårn, en rotunde ved Volga, og et sentralt marked overbygd med bueganger, med en kirke for handelsmenn i midten. Severdigheter og landemerker. Den femkuplede Åpenbaringskatedralen, bygget i 1559-65, var den første steinbygningen i byen. Dens middelalderfresker er senere blitt ødelagt i en brann. Katedralen huser byens mest dyrebare relikvie, et bysantinsk ikon fra 900-tallet kalt Vår Frue av St. Theodor (russisk: Федоровская Богоматерь – "Fedorovskaja Bogomater"). Det var med dette ikonet at Mikael Romanov ble velsignet av sin mor før han dro til Moskva for å kreve den russiske tronen. Det sies at like før den russiske revolusjon i 1917 ble ikonet så svart at bildet knapt var synlig. Dette ble tolket som et dårlig tegn for Romanovdynastiet. Ipatievklosteret har overlevd stort sett intakt til i dag, med sine murer og tårn fra 1500-tallet, klokketårn, og katedralen fra 1600-tallet. Bortsett fra klostrene ble de fleste av byens kirker enten ombygd eller revet under sovjettiden. Næringsliv. Byens hovedvirksomheter er tekstilindustri, lysindustri, bildeler, treforedling og jordbruksrettet virksomhet, som baserer seg på de lite industrielt utviklede landdistriktene i oblasten. En av Russlands viktigste mineralvannskilder ligger i Kostroma oblast. I Krasnoje-na-Volga, rundt 70 km unna, ligger et juvelerkombinat. I 1983 begynte byggingen av et kjernekraftverk av RBMK-typen. Etter Tsjernobyl-katastrofen ble byggearbeidet stanset. Kostroma lufthavn ligger rundt 6 km nordøst for byen. Fylkesvei 423 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 423 (Fv423) i Møre og Romsdal går mellom Melkvika og Dale i Kristiansund kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 423 Erling Drangsholt. Erling Drangsholt (født 29. oktober 1885 i Oddernes, død 20. november 1950) var en norsk skuespiller. Ringerike Stormarked. a>(Tidl. Edw. Lloyd Limited, bygget anno 1909) Ringerike Stormarked var det først reelle kjøpesenteret i Ringerike kommune. Det åpnet dørene den 24. mars i 1971. Senteret ble etablert i den gamle bygningsmassen etter Norpapp Industri (nå kjent som Smurfit Kappa Norpapp), for det meste bygget ut av Edward Lloyd Limited som kjøpte opp Hønefoss Træsliberi (nå bedre kjent som Hønefoss Brug) i 1893 og utvidet denne bedriften betydelig på begynnelsen av 1900-tallet. Lokalene ligger praktfullt til langs Hønefossen, på Sørsiden i Hønefoss. Aktører i senteret. Aktørene nedenfor er per Juli 2012. I Robot (album). "I Robot" er en utgivelse av Alan Parsons Project innenfor sjangeren progressiv rock og ble utgitt for første gang i 1977 på selskapet Arista Records. Utgivelsen ble gitt ut på nytt i 1984 på CD og igjen i 2007. Utgivelsen var i utgangspunktet basert på novellesamlingen I, Robot av forfatter Isaac Asimov, men bandet klarte ikke å få rettigheter til dette, slik at tittelen ble endret ved å fjerne kommaet mens innholdet med tekster og tema ble skrevet om for å kunne gi et generelt uttrykk om roboter. På innsiden av plateomslaget står følgende tekst: "«I Robot... The story of the rise of the machine and the decline of man, which paradoxically coincided with his discovery of the wheel... and a warning that his brief dominance of this planet will probably end, because he tried to create robot in his own image.»" Diana Axelsen. Diana Axelsen, (født 6. april 1966), er en dansk skuespiller. Diana Axelsen er utdannet ved Statens Teaterskole, København i 1992. Hun var tilknyttet Det Kongelige Teater, hvor hun blant annet spilte med i "2 x Holberg" og "Bilimil" i årene 1995/96. Le Zèbre. Le Zèbre var et fransk bilmerke. Bilen ble bygget mellom 1909 og 1931 i Puteaux, Seine. Selskapet ble grunnlagt av Jules Salomon sammen med Georges Richard og Jacques Bizet, sønn av komponisten Georges Bizet. Ingen opplysninger om produksjonen er kjent. Et unikt og kjørbart eksemplar finnes i Norge. Det ble i sin tid, i 1913, kjøpt av skuespilleren Erling Drangsholt og er fremdeles i familiens eie Drangsholts Le Zèbre Type C del 1913 med registreringnummer A-549 Windows Server 2008. Windows Server 2008 (tidligere kjent som Windows Server Codename "Longhorn") er et server-operativsystem fra Microsoft som ble lansert 27. februar 2008. Operativsystemet er etterfølgeren til Windows Server 2003 og regnes som server-versjonen av Windows Vista. Windows Server 2008 har versjonsnummer NT 6.0 og byggnummer 6001, likt som Service Pack 1 til Vista. Einar Skaatan. Einar Skaatan (født 17. januar 1907 i Hedrum, død i 1990) var en norsk dikter. I 1935 skrev læreren Skaatan versene 2-4 til den kristne sangen «Jeg råde vil alle» til en folketone fra Romsdal. Første vers er vanligvis tilskrevet lærer Mads Ingebrigtsen Rø (1827–1858), men dette kan ikke stemme siden strofen finnes i et skillingstrykk fra Lillehammer 1839. 1847. Skaatan har blant annet skrevet følgende dikt/vers/viser: "Haverskul i løkkjæ" (1970–1971), "Di veit ikkje a no, sa besta" (1972–1973), "En vise fra Hedrum" (1980–1981) og "Til gitaren" (1982–1983). Tusenfryd (plante). Tusenfryd ("Bellis perennis") er en tøff og hardfør plante. Vi kjenner den best fra tørre områder på plenen, der den med sine liggende blader og korte blomsterstengel lurer gressklipperen. De senere årene har nye, fylte, storblomstrede sorter dukket opp på markedet. Erfaringer tyder på at også blomsten tåler mye kulde. Plant den ut på en solrik plass etter at den har gjort jobben i vårkrukka. Edgar B. Schieldrops veg. Edgar B. Schieldrops vei er en vei på Nardo i Trondheim. Den strekker seg fra Steindalsveien og bukter seg sørover og ender like før Steinanveien. Langs veien finnes Hoeggen skole (ungdomsskole), Vestlia borettslag og Steinan studentby. Veien er oppkalt etter Edgar B. Schieldrop, kjent som første formann i Studentersamfundet i Trondhjem. Fylkesvei 212 (Østfold). Fylkesvei 212 (Fv212) i Østfold går mellom Hagen i Hobøl og fylkesgrensen mot Akershus ved Kattås. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 212 Traun. Traun er en by i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Minsheng Bank Building. Minsheng Bank Building er en 331 meter høy skyskraper i Wuhan, Kina. Byggingen av skyskraperen startet i 2001. Den stod ferdig i 2007 med 68 etasjer. Det er toppen av spiret som rager 331 meter, mens taket ligger på en 290 meters høyde. Toppetasjen ligger 237 meter over bakken. Oskar. Oskar er et mannsnavn som blir brukt i flere europeiske kulturer. Navnet kan stamme fra norrørne Ásgeirr («gud» + «spyd»), og utviklet seg videre gjennom eposet Ossians sanger, der Oskar er en av heltene, med de keltiske navneleddene "os", «hjort» og "cara", «venn». Navnet spredde seg utover Europa da Ossians sanger ble svært populære fra slutten av 1700-tallet. Den vestfrankiske formen for navnet er Ansgar. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnene Oskar og Oscar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Det var i 2007 2 646 som hadde Oskar og 1 643 menn som hadde Oscar som første fornavn i Norge (SSB). Navnet er også mye brukt som andre del i navnesamansettninger (som "Karl Oskar"). Skrivemåten med c var vanlig på slutten av 1800-talet, men gikk ned fram mot 1900, da formen med k ble mer utbredt. Rundt 1900 fikk opptil 1,3 % av de nyfødte navnet Oskar. Begge navneformene økte i bruk fra slutten av 1990-åra. I Sverige har det foregått en lignende navneutvikling. Dette kan ha sammenheng med de norsk-svenske kongene Oscar I (regjerte 1844–1859) og Oscar II (regjerte 1872–1905/07). Navnet Oscar ble opprinnelig tatt med i den svenske almanakken i 1812, for å hedre Oscar (I) Bernadotte. Krems. Krems (an der Donau) er en by i delstaten (Bundesland) Niederösterreich, i Østerrike – om lag 70 km vest for Wien. I følge, var befolkningen per 1.1.2007 på 23 860 innbyggere, noe som gjør byen til den 20. største i Østerrike. Q1 (skyskraper). På bildet ser du den enorme Q1 Q1 er en skyskraper i Surfers Paradise, Australia. Q1 brukes til leiligheter og er med sine 322 meter verdens høyeste leilighetskyskraper. Den har 80 etasjer. Operasjon Sizilien. Operasjon Sizilien også kjent som Operasjon Zitronella var et tysk angrep mot allierte mål på Svalbard. Hele Svalbards befolkning ble evakuert august 1941, og en garnison på 152 menn fra Norge, Canada og Storbritannia ble stasjonert i Barentsburg. Garnisonen ble opprettet i forbindelse med Operasjon Gauntlet, som hadde til mål å bygge en værstasjon og ødelegge viktige installasjoner og gruver. Hensikten var å gjøre Svalbard mindre attraktiv for en eventuell tysk okkupasjon. I mars 1943 kom «Tirpitz», «Scharnhorst» og «Lützow» og en mengde mindre skip til Altafjorden, og «Tirpitz» ble fortøyd i Kåfjord ved Strømsnes. Tyskerne bestemte seg til slutt for å gjøre noe med den allierte tilstedeværelsen på Svalbard. En skvadron bestående av «Scharnhorst», «Tirpitz», ni jagere og en bataljon soldater fra Pionerregiment IR 349 i Talvik gikk ut gjennom Stjernsundet for å angripe garnisonen i Barentsburg på Svalbard 6. september 1943. Jagerne var «Erich Steinbrink», «Karl Galster», «Hans Lody», «Theodor Riedel» og fem jagere i Narvikklassen: Z-27, Z-29, Z-30, Z-31 og Z-33. Kommandør for skvadronen var admiral Friedrich Hüffmeier. Om natten 8. september ble den tyske marinestyrken oppdaget på vei inn Isfjorden av vaktposten på Heerodden utenfor Barentsburg. Melding ble sendt til Reykjavik på Island og videreformidlet til Hjemmeflåten. «Tirpitz» åpent ild mot anleggene ved Barentsburg med sine 380 mm kanoner. Litt før kl. 04:00 gikk Z-29 med 27 knops fart inn Grønfjorden til frontalangrep mot Barentsburg. To granater fra de allierte styrkene slo gjennom skipssiden på Z-29 og tre mann ble drept og mange såret. Z-29 kom til slutt til kai og landsatte sine tropper. Z-33 kom like etter og ble også truffet og to menn omkom og flere ble skadd. Jagerne og de landsatte styrkene fikk støtte av Arado Ar 196-flyene fra «Scharnhorst» som slapp bomber og beskjøt de allierte stillingene. Kun to små kanoner stod til de alliertes rådighet og selv om de forsvarte seg innbitt var det hele over ved 11-tiden om morgenen. Seks allierte soldater ble drept og 41 tatt til fange, resten av garnisonen trakk seg tilbake og skjulte seg i gruvene eller oppe på fjellet. Mens angrepet på Barentsburg var i gang, dro «Scharnhorst» og flere av jagerne til Adventfjorden, hvor også Longyearbyen ble skutt i brann. Gruve 2 brant frem til 1962. Den tyske styrken returnerte til Altafjorden hvor de ankret opp på ettermiddagen 9. september. Den eneste gangen Tirpitz avfyrte sine kanoner mot landmål var under operasjon Sizilien. Eksterne lenker. Sizilien Fylkesvei 243 (Hordaland). Fylkesvei 243 (Fv243) i Hordaland går mellom Salhus og Tellevik i Bergen kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 243 Eksitasjon. Eksitasjon i kjemi er å heve et eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand. Dette gjør elektronet mindre stabilt og det vil ofte falle raskt tilbake til "grunntilstanden", som er den mest stabile og laveste energitilstanden i et system. Men elektronet kan også bli tatt opp av en akseptor (Ofte et protein)Dette skjer i både fotosystem I og fotosystem II i fotosyntesen. Elektroner kan eksiteres for eksempel ved hjelp av UV-lys, men er avhengig av at strålingen som treffer elektronet har nøyaktig riktig bølgelengde for at det skal kunne eksiteres til en utenforliggende orbital. Dette skyldes at orbitalene befinner seg i bestemte avstander fra hverandre (målt i energi). Denne prosessen gir opphav til et atoms linjespektrum. Det er eksiteringen som gir opphav til Polarlysets (det vil si Nordlys og Sørlys) eksistens. Fylkesvei 1 (Akershus). Fylkesvei 1 (Fv1) i Akershus går mellom fylkesgrensen ved Rødkind og Tegnebyholtet i Vestby kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 001 Gobiinae. Gobiinae er en stor gruppe kutlinger med omtrent 1950 arter. Det finnes over hele verden, men har størst utbredelse i tropiske og subtropiske områder. Beskrivelse. De fleste artene er ganske små, vanligvis under 10 cm lange, men enkelte arter som "Glossogobius giuris" kan bli opptil 50 cm. Noen av verdens minste fiskearter hører til delgruppen "Trimmatom". Hos mange arter er bukfinnene vokst sammen til en sugeskål som de kan bruke til å holde seg fast med. Første ryggfinne, hvis den fins, består kun av piggstråler, mens den andre har både piggstråler og bløtstråler. Arter som finnes i Norge. De 12 artene av kutlinger som finnes i Norge hører alle til gruppen Gobiinae. Burnout Paradise. "Burnout Paradise" (tidligere kjent som "Burnout 5") av Criterion Games er det 7. spillet i "Burnout"-serien. Det ble utgitt i januar 2008 for PlayStation 3 og Xbox 360 og 5. februar 2009 for Microsoft Windows. Spillet ble også utgitt i PlayStation Store i september 2008, finnes også i Xbox Live Marketplace. Det har en åpen verden satt til den fiktive byen Paradise City med få lastepauser og vanlige spillmenyer. Sangen «Paradise City» av Guns N' Roses er spillets kjenningsgmelodi. Gruve 4. Gruve 4 var en kullgruve i Longyearbyen, Svalbard. Gruve 4 ligger innerst i Longyeardalen under Longyearbreen. Oppfaringen startet i 1954 og varte frem til midten på 1960-tallet. Kullet som ble tatt ut gjennom stollsystemet i Gruve 2. Effektiviteten i Gruve 4 var lav i hele produksjonsperioden og ble innstilt våren 1970, etter kun to års drift. Totalt 85 184 tonn ble tatt ut. Skjermskraping. Skjermskraping, av engelsk "screen scraping", vil si å kopiere tekst og medieelementer fra eksterne kilder for å ekstrahere nyttig informasjon. Vanligste form er skraping av nettsider. Skjermskraping benyttes ofte for å koble ulike informasjon fra ulikenettsteder og skal bøte på at nettstedene som kobles ikke har lagt ut informasjonen i strukturerte tekstformater som gjør kobling enkelt. Fylkesvei 36 (Aust-Agder). Fylkesvei 36 (Fv36) i Aust-Agder går mellom Skiftenes i Grimstad og Langemyr i Froland. Veien er er 17,8 km lang. Eksterne lenker. 036 Fylkesvei 65 (Buskerud). Fylkesvei 65 (Fv65) i Buskerud går mellom Skarud og Hakavik i Øvre Eiker kommune. Veien er 10,4 km lang. Eksterne lenker. 065 Spenst. Spenst er et begrep som beskriver den fysiologiske egenskapen som kreves for å hoppe høyt ellet langt. Kroppens eksplosive styrke, som også kan forklares som musklenes evne til å trekke seg sammen hurtig og med høy kraftutvikling, er avgjørende for spensten. Dette omtales også som plyometrisk muskelarbeid, som betegnes av at muskelen strekkes i en kort, eksentrisk dynamisk (bremsende) fase, og går direkte over i en sammentrekning, eller det som kan kalles en konsentrisk dynamisk (motorisk) fase. Begrepsbruk. Spenst kan være en nyttig egenskap i hverdagen, spesielt for den litt aktive person. Hoppe for å nå noe som er plassert høyt, hoppe over hindringer, eller hopp fra stein til stein ved turer i skog og mark er eksempler. I denne forbindelse kan man si at en person har «et spenstig steg», i en lignende betydning av begrepet «å være lett på foten». Spenst i idrett. God spenst handler dermed om å skape stor akselerasjon i en bestemt retning. Dette krever god styrke i forhold til egen kroppsvekt, siden spenst vanligvis omhandler å hoppe høyt eller langt. Dette forholdet mellom kroppsvekt og styrke kalles relativ styrke. Utvikling, eller trening av denne egenskapen bør dermed basere seg på å utvikle styrke og hurtighet i musklene i beina uten at kroppsvekten øker. Innen idrett vil spenst være viktig for prestasjonsevnen i både individuelle idretter og i lagidretter. Idretter der spenst er avgjørende for prestasjonen er eksempelvis basketball, høydehopp, lengdehopp, tresteg og volleyball. Spenst er også sentralt i fotball, blant annet i forbindelse med hodedueller eller en målvakts feltarbeid på dødballer. Faktorer som er viktige for spenst. Flere faktorer påvirker en utøvers spenst. Utøverens evne til å hurtig utvikle stor kraft, er anhengig av stor maksimal styrke i forhold til kroppsvekt, altså høy relativ muskelstyrke i de beinas aktive muskler. Disse går gjerne under fellesbetegnelsen kroppens strekkapparat. Genetisk vil en utøver være disponert forskjellig i forhold til sammensetning av muskelfibertyper. I forbindelse med spenst vil en muskulatur som har stor andel type II-fibrer, de raske muskelfibrene. Videre vil god teknikk være en viktig faktor, med evne til å koordinere et eventuelt tilløp, armbevegelser og bevegelsene i strekkapparatet på en egnet og effektiv måte. I tillegg kommer det psykiske aspektet, med gode konsentrasjonsevner, motivasjon og vilje. Trening av spenst. Trening av spenst blir kalt spensttrening. Treningens formål vil være å utvikle beinmusklenes evne til å utvikle stor kraft på kort tid. Denne evnen kan også kalles eksplosiv styrke, og dermed kan begrepet eksplosiv styrketrening også nyttes. Forskjellen på spensttrening og eksplosiv styrketrening ligger i at spensttrening vanligvis bare nytter kroppen som motstand, mens bruk av en ytre motstand, gjerne i form av en vekt, eller vektstang knyttes til begrepet eksplosiv styrketrening. Spensttrening deles gjerne i vertikal eller horisontal spenst. I vertikal spenst nyttes gjerne hopp over hekker, hopp i trapper eller hopp opp på kasser. En metode går ut på å la seg falle ned fra en bestemt høyde, for så å hoppe opp på en kasse, eller over en hekk. Denne metoden kalles "fallhopp". Varianter av vertikal spenst kan utføres som hink, dersom det er gunstig for idretten det trenes for. Horisontal spenst kan hoppes med sats og landing på begge bein, som i lengde uten tilløp, eller med flere slike hopp etter hverandre (ofte kalt harehopp). I flerstegshopp vil utøveren hoppe i en løpende bevegelse, der målet er å nå lengst mulig i hvert steg, og dermed lengst mulig på et visst antall steg. Tresteg uten tilløp er et eksempel på flerstegshopp. Øvelsen kan utvides til femsteg eller tisteg, eller trenes med tilløp, avhengig av relevans til den idretten det trenes for. En variant strekkes over en lenger distanse på vanligvis 20 til 60 meter der utøveren utfører en hoppende løping, som på norsk har fått det tyske navnet "sprunglauf" i treningskretser. Horisontal spenst kan også utføres som hink. En utfordrende metode er en koordinativ kombinasjon av ulike hink, steg og hopp. En slik metode kan tilpasses, utvikles og varieres med kreativitet i retningsendringer og rytmeendringer. Spensttrening for barn. I spensttrening for barn bør leken være sentral. Hoppestrikk, hoppetau, paradishopping, eller hinderløyper med ulike krav til spenst er gode metoder for å utvikle egenskapen hos barn. Den rene spensttreningen som er forklart over, krever et visst treningsgrunnlag og kan gi stor belastning på kroppens ledd og muskler i bein og rygg. De hardeste spenstøvelsene bør ikke nyttes i trening av barn, og barn skal tillates spensttrening med lavere intensitet en det som forventes av eldre utøvere og voksne. Spensttreningens virkning på kroppen. Spensttrening og eksplosiv styrketrening bedrer kroppens evne til å utvikle stor kraft med høy hastighet. Treningen påvirker kroppens nevromuskulære forhold, altså samspillet mellom kroppens nervesystem og kroppens muskelsystem. I dette ligger det at impulsfrekvensen i de motoriske nervene øker, flere motoriske enheter stimuleres, antall aktiviserte muskelfibrer øker og musklene får en økt kontraksjonshastighet og bedret kraftutvikling. Videre vil dette legge grunnlaget for bedre koordinasjon av bevegelsene, og en utvikling av teknikken. Representantforslag. Representantforslag (frem til 1. oktober 2006: Privat forslag, ofte omtalt som Dokument 8-forslag) betegner stortingsrepresentantenes rett til å fremme private saker i Stortinget. Forslagene kan fremmes av en representant alene eller sammen med flere. Representantforslagene fremmes for Stortinget på lik linje med proposisjoner og meldinger fra regjeringen, og behandles i stortingskomiteen som har fagansvar for saken. Etter innstilling fra komiteen behandles forslaget i plenum i Stortinget. Komiteen kan foreslå at representantforslaget bifalles, eller at det oversendes til regjeringen for utredning og uttalelse, eller at det avvises. I tilknytning til representantforslag er det regjeringens plikt til å rapportere framdrift og behandling av representantforslag som er vedtatt av Stortinget. Ordningen med representantforslag var i utgangspunktet en mulighet for odelstingsrepresentantene til å fremme private forslag for Odelstinget, men ble fra 1977 utvidet til også å gjelde generelle private forslag fremmet for Stortinget. Stortingsrepresentantenes adgang til å fremme private forslag er regulert i Stortingets forretningsorden §§ 28, 29, 31 og 50. Representantforslagene publiseres i en dokumentserie kalt "Dokument nr. 8", derav kallenavnet "Dokument 8-forslag". Watford undergrunnsstasjon. Watford undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger ved friluftsområdet Cassiobury Park i grevskapet Buckinghamshire. I motsetning til hva stasjonsnavnet kan gi inntrykk av, er selve "byen" Watford et stykke unna stasjonen. Jernbanestasjonene Watford High Street og Watford Junction ligger nærmere Watfords sentrum. Friedrich (slektsnavn). Friedrich er et germansk navn. Det kommer fra gammelhøytysk "frid" («fred») og "rîhhi" («mektig»). Brukt som slektsnavn er det et patronym for fornavnet Friedrich, se Fredrik. Fylkesvei 152 (Hedmark). Fylkesvei 152 (Fv152) i Hedmark går mellom Skramstad og Stensby i Løten kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 152 152 Croxley undergrunnsstasjon. Croxley undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i grevskapet Hertfordshire, på Watford-grenen av Metropolitan-linjen. Denise Crosby. Denise Crosby (født 24. november 1957 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespillerinne. Crosby er best kjent for sin rolle som «Security Chief Tasha Yar» i ' Tidlig liv og familie. Crosby ble født i Hollywood i California, som datter av Marilyn Scott og skuespiller Dennis Crosby. Hennes valg av karriere var klar allerede ved ung alder, og ble påvirket av andre familiemedlemmer som arbeidet i "showbiz." Hennes bestefar var skuespiller/sanger/komiker Bing Crosby og hennes eks-svigerfar var den kjente regissøren Blake Edwards. Crosby ble gift med Geoffrey Edwards 21. mai 1983, og frem til 1990 da de ble skilt. Hun var med i et par av hans fars filmer, bl.a "Skin Deep", "Trail of the Pink Panther", og "Curse of the Pink Panther". Crosby er nå gift med Ken Sylk og de har en sønn sammen, August William Sylk. Star Trek: The Next Generation. I 1987 fikk Crosby rollen som "Tasha Yar" i science fiction-serien '. Hun skulle opprinnelig spille "Deanna Troi", men Gene Roddenberry byttet henne og Marina Sirtis. Hun var innledningsvis en av de mest markante rollefigurene, men etterhvert ble hennes rollefigur mindre og mindre viktig, da andre karakterer fikk større fokus i serien. Det ble skrevet at Crosby ble desillusjonert av rollen, på grunn av hennes "Uhura-lignende" status på sin rolle: Tasha var alltid til stedet, men hennes rollefigur ble ikke utviklet. Tilslutt bestemte Crosby seg for å forlate serien. Hennes rollefigur ble drept av et romvesen, da hun hadde spilt i 22 episoder. Serien ble imidlertid en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger. Noe senere, angret Crosby på at hun hadde forlatt serien, og tok kontakt med produsentene om å få spille som "Tasha Yar" igjen. Det skjedde så i sesong tre, der et alternativt univers blir skapt, etter at Entreprise beveger seg 22 år frem i tid. Crosby hadde også senere gjesteroller, men da som den romulanske kommandøren "Sela", halvt-menneske, halvt romulaner, som datteren av "Tasha Yar" som ble tatt til fange etter sin tidsreise. Crosby spilte også denne rollen i dataspillet "Star Trek: Armada". Andre roller. Hennes første kjente rolle var som "Lisa Davis" i såpe-operaen "Days of Our Lives". En av hennes første filmroller var i Eddie Murphys film "48 Hours". Etter "Star Trek", arbeidet Crosby non-stop i fjernsyn, som "Dr. Gretchen Kelly" i "Lois & Clark", og i store filmer som "Deep Impact". Tidlig på 1990-tallet, spilte hun i det kortvarige serien "Key West". Crosby har også vært med i Stephen Kings "Pet Sematary" og Quentin Tarantinos "Jackie Brown". Hun har også vært med i tv-serien "Red Shoe Diaries", der hun spilte forskjellige roller fra hver episode, der de ofte innebar nakenscener. Hun var med i to episoder av "The X-Files", samt "The Flash". I 2006 spilte hun i skrekkfilmen "Mortuary". Playboy-bilder. Etter sin rolle i "Star Trek: The Next Generation", kom tidligere nakenbilder fra en Playboy-utgave i mars 1979 opp igjen, og ble vist på nytt i mai 1988-utgaven av "Playboy" magazine. I den opprinnelige utgaven, ble Crosby fremstilt som en new-wave modell. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Moor Park undergrunnsstasjon. Moor Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i grevskapet Hertfordshire, på undergrunnsbanens Metropolitan-linje. Vest for stasjonen deles Metropolitan-linjen i to grener; en mot Amersham/Chesham, og en mot Watford. Tog fra Amersham-grenen mot det sentrale London kjører som regel uten stopp frem til Harrow-on-the-Hill, mens tog fra Watford stopper ved alle stasjoner. Fylkesvei 159 (Hordaland). Fylkesvei 159 (Fv159) i Hordaland går mellom Grindavoll og Hjorthaug i Os kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 159 Formel 1-sesongen 2006. a> – Gjentok bragden fra fjoråret og ble dobbelt verdensmester i Formel 1 Formel 1-VM 2006 var det 57. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 12. mars og ble avsluttet 22. oktober, totalt ble det kjørt 18 formel 1-løp. Resultat. Renault og Fernando Alonso vant sitt andre Verdensmesterskap. Fylkesvei 177 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 177 (Fv177) i Møre og Romsdal går mellom Henbrua og Moa i Rauma kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 177 Fylkesvei 192 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 192 (Fv192) i Nord-Trøndelag går mellom Grande og Sliper i Mosvik kommune. Veien er 12,2 km lang. Eksterne lenker. 192 Blåtunge. Blåtunge eller Bluetongue disease er en ikke smittsom, insektbåren virussykdom som rammer drøvtyggere, hovedsakelig sauer og iblant storfe, geiter, bøffel, hjort, dromedar og antilope. Årsak. Sykdommen skyldes blåtungeviruset, som er i slekten "Orbivirus", og hovedsakelig overføres av arter i slekten Culicoides i sviknottfamilien. Man kjenner til 24 serotyper av viruset, men alle er ikke alltid representert i et gitt område. For eksempel er bare fem av serotypene observert i USA. Blåtungeviruset spres ved at en infisert sviknott stikker nye dyr. Blåtungeviruset er ikke smittsomt. Konsentrasjonen av viruset er lavt i avføring og kroppsvæsker, noe som gjør kontakt- og dråpesmitte lite sannsynlig. Imidlertid kan sæd fra infiserte okser smitte kyr, også ved kunstig inseminering. Man har også, via blodprøver, funnet at store rovdyr i Afrika har blitt infisert, muligens ved å spise infiserte innvoller. Nyere forskning tyder på at viruset kan smitte fra mordyr til foster, noe som vil la viruset overvintre i besetningen. Forekomst. Sykdommen ble først beskrevet på slutten av syttenhundretallet og har i dag stor utbredning på verdensbasis. Den er observert i Australia, USA, Afrika, Midtøsten og Europa. Utbredelsen følger utbredelsen av Culicoides-sviknott som er de eneste nevneverdige vektorer for sykdommen og sykdommen blomstrer gjerne opp når det er høysesong for sviknott, typisk sensommeren og høsten. Av mer enn 1400 Culicoides-arter er færre enn 20 spredere av blåtungeviruset. Sykdommens opprinnelige vektor var "C. imicola", som har sitt leveområde begrenset til Nord-Afrika og middelhavsområdet. Imidlertid har artene "C. obsoletus", "C. pulicaris" og "C. dewulfi" også vist seg å kunne spre smitten. (2006 utbruddet i Nord-Europa) Overgangen til disse nye smittevektorene har gitt en mye bråere spredning nordover enn om global oppvarming bare flyttet C. imicola sine leveområder nordover. Innsamlinger av insekter utført i Nederland høsten 2007 indikerer at også arten "C. chiopterus" kan opptre som smittevektor. I sviknott vil viruset formere seg i tarmen i 6-8 dager før det går over i spyttkjertlene og spres derfra til dyr som knotten suger blod fra. Hos C. imicola antar man at viruset trenger en temperatur på over 15°C for å formere seg. Hos C. obsoletus, pulicaris og dewulfi vet man lite om virusets oppførsel. Blåtunge som sykdom rammer i første rekke sau. Storfe viser mindre symptomer, men er likevel det viktigste reservoaret for smitte. Dette skyldes at Culicoides viser en forkjærlighet for å stikke storfe samtidig som storfe bærer viruset lenge, i opptil ni uker. Den vanligste årsaken til smitte til nye områder er transport av dyr med smitten i blodet, men transport av sviknott med vinden kan også bidra. Man anslår at sviknott kan spre sykdommen gjennomsnittlig 15-30 kilometer i uken, men dette avhenger naturlig nok mye av vindforholdene. På det meste tror man at sviknott kan transporteres flere hundre kilometer i ett strekk, spesielt når ruten går over vann. Europa. I middelhavslandene er sykdommen sesongbetont, da frost og kulde dreper de voksne sviknottene som sprer sykdommen. Fra slutten av 90-tallet har man sett omfattende utbrudd i det sørlige Europa. Virusene har vært av serotype 2 og 4. Berørte land har vært Hellas, Italia, Spania, Portugal, Korsika (Frankrike), Bulgaria, Kroatia, Makedonia, Kosovo og det tidligere Jugoslavia. Det antas at utbruddene skyldtes smitte fra Tyrkia og Nord-Afrika. I de senere år har blåtunge spredd seg nordover, muligens som en følge av at global oppvarming gir mildere vintre som lettere lar viruset og smittevektoren, sviknotten, overleve. I august 2006 ble blåtunge rapportert fra Nederland. Det viste seg da at mange besetninger også i Belgia, Tyskland, Luxembourg og Frankrike var rammet. Dette ble fulgt av Storbritannias første mistenkte tilfelle hos storfe i september 2007 med videre spredning til sau. Laboratorieundersøkelser viste at man her hadde å gjøre med en type blåtungevirus som tidligere bare var påvist i Afrika sør for Sahara, India og Sør-Amerika den såkalte serotype 8. Utbruddene i det sørlige Europa var derfor overraskende nok ikke smittekilden. Det synes også lite sannsynlig at sviknott hadde blitt ført med vinden, mer sannsynlig er det at smitten kom med import av levende dyr, sæd eller forurensede vaksiner. Man antar at kjønnsmodne sviknott med smitte må kunne overvintre i et område for at viruset skal etablere seg permanent. I 2007 ble det meldt om smitte hos storfe i Tyskland, noe som kan bety at viruset hadde en vellykket overvintring i sviknott. Overvintring i storfe kan heller ikke utelukkes. (Se avsnittet om forskning.) Symptomene i 2007 sesongen syntes mer alvorlige enn i 2006. I Belgia eksempelvis, ble det rapportert om høy dødelighet både hos sau og storfe. Per september 2007 var mer enn ti tusen besetninger i nord-Europa rammet. Skandinavia. Blåtunge er rapportert i både Norge, Sverige og Danmark. I oktober 2007 fant man blåtunge hos sau på øyen Lolland i Danmark. I begynnelsen av september 2008 ble dyresykdommen for første gang oppdaget i Sverige på en gård i Halland i landsdelen Götaland. Det ble fastslått av Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA) i Sverige. I februar 2009 kom beskjeden om at blåtunge for første gang var funnet i Norge. Funnet ble gjort i to storfebesetninger i Vest-Agder, en på Lista og en i Sør-Audnedal. Den 27. februar ble det klart at en besetning i Grimstad i Aust-Agder også hadde sykdommen. To av sviknottartene som var involvert i utbruddene i det nordlige Europa, C. obsoletus og C. pulicaris, finnes også i Norge. Det er derfor mulig at Norge kan få et utbrudd av blåtunge når smitten først er kommet til landet. Utbruddet i Norge er av serotype 8, altså den samme stammen av virus som ellers i Europa. Smitten ble oppdaget gjennom testing av melk som var kommet inn til meieriene, senere ble smitten bekreftet av blodprøver fra dyr på de aktuelle gårdene. Smitten kom trolig til landet høsten 2008 via sviknott som kom med vinden fra Sverige eller Danmark. I henhold til EUs reglement opprettes det sperre og observasjonssoner (Se Forebygging) En fjerdedel av norges sauebestand befinner seg innenfor observasjonssonen, i tillegg til at vinden ofte blåser fra dette området til Jæren og resten av Rogaland. Blåtunge har derfor potensial til å bli en svært omfattende sykdom i Norge. Mattilsynet hadde, før sykdommen ble endelig bekreftet, allerede bestilt inn 300 000 vaksiner mot blåtunge. Det ble besluttet å ikke iverksette massevaksinasjon i Norge, men slakte ned smittede dyr og ellers overvåke spredning av sykdommen. Veterinærinstituttet konkluderte i februar 2010 med at dette ble en vellykket strategi da smitten ikke spredde seg videre. Imidlertid dro Norge nytte av at Sverige og Danmark massevaksinerte. Det ga en «vaksinasjonsskygge», altså at Norge ikke fikk mer smittet mygg inn med vind fra nabolandene. Nord-Amerika. I USA er C. variipennis sonorensis hovedansvarlig for smitte, dette begrenser blåtungeviruset til landets sørlige og vestlige del. Australia. Hovedvektor i Australia er C. brevitarsis og viruset er utbredt i den nordlige delen av landet. Symptom. De kliniske symptomene er sterkest hos sau. Etter en inkubasjonsperiode på 4-6 dager utvikler sauen en feber på 40,5–42 °C. Sauen får røde og hovne slimhinner i munn og nese, hevelser i nese, øyelokk, øre og noen ganger på hele hodet. Dette følges av sår rundt nese, munn og klauvrand. Klauvranden vil være tydelig rød-lilla. Sårheten i munnen fører til dårlig matlyst og halthet. Man kan noen ganger observere at sauen holder maten i munnen for å prøve å bløtgjøre den før tygging. Andre symptomer er sikling og neseflod. Hos noen sauer sveller tungen opp, blir blålig og står ut av munnen, derav sykdommens navn. Senere i sykdomsforløpet kan muskelskader gjøre seg gjeldende. En unormal ullvekst er også vanlig på grunn av hevelsene eller utslett. Dødeligheten er oftest lav. Den kan variere fra 2–30 % med høyest dødelighet for lam. Noen ganger er dødeligheten så høy som 70 %. I de akutte tilfellene dør sauen etter 7–9 dager, oftest på grunn av kvelning. I de kroniske tilfellene av sykdommen kan døden inntreffe etter 3–5 uker, da på grunn av utmattelse og bakterielle sekundærinfeksjoner, spesielt pasteurellose. Hos både drektig storfe og sau kan infeksjon føre til abort eller misdannelser hos avkommet, da blindhet eller manglende motoriske evner. Hos prærieantilope og hvithalehjort kan blåtunge føre til store blødninger og brå død. Symptomene hos blåtunge kan forveksles med munn- og klovsyke og munnskurv Behandling. Det finnes ikke behandling for selve sykdommen, selv om symptombehandling og behandling av sekundærinfeksjoner er mulig. Forebygging. Forebygging konsentrerer seg om vaksinering av utsatte dyr og å kontrollere bestanden av sviknott. Å holde husdyrene innendørs kveldstid, når de er mest utsatt for knottbitt, minsker smitterisikoen. Kontroll av dyr og restriksjoner på transport av dyr er også virkemiddel. EU pålegger medlemsland å opprette risikosoner på 100 km i radius rundt infiserte dyrehold og observasjonssoner i nye 50 km utenfor risikosonen. Det er forbudt å flytte drøvtyggere ut av risikosonen. Tre vaksiner er spesielt utbredt der hver vaksine består av fem blåtunge serotyper, disse vaksinene blir mye brukt for å begrense utbrudd i det sørlige Afrika og andre steder der blåtunge har etablert seg. Vaksiner med levende virus må ikke brukes når det er sesong for sviknott, da det er fare for at sviknotten kan ta opp i seg det svekkede viruset og spre det videre til uvaksinerte drøvtyggere. Dette kan igjen føre til blanding av arvematerial og utvikling av nye blåtungevirustyper. Vaksinering med levende virus medfører også en viss fare for abort eller misdannelser hos fosteret, både hos sau og storfe. I de deler av verden der blåtunge ikke har etablert seg vil utbrudd håndteres annerledes. Man vil typisk bare vaksinere mot den virusserotypen man vet forårsaket utbruddet, da vaksinering med andre serotyper vil gi liten eller ingen immunitet. Det er også en viss fare for at svekkede virus i vaksiner kan gi levedyktige virus, en vaksinering med flere serotyper kunne derfor tenkes å spre nye serotyper til området. Ikke-infiserbare vaksiner er under utvikling men er ennå ikke kommersielt tilgjengelige. (per 2006) Forskning. Man antar at serotype 8, som har spredd seg i Europa, overlever i overvintrende sviknott. Imidlertid har forskere ved britiske Institute for Animal Health framsatt en alternativ hypotese. Det er mulig at kyr overfører viruset til fosteret slik at kalven fødes på våren med viruset i blodet. Selv om moren ikke lenger bærer viruset vil kalven kunne spre viruset via sviknott og starte en ny sesong med smitte. Et indisium på dette var tre kyr som ble eksportert fra Nederland til Nord Irland i januar 2008. En måned senere fødte disse kalver som var bærere av viruset. Tidligere trodde man at passasje gjennom morkaken bare var mulig med spesielle laboratorievarianter av blåtungeviruset. Eksperimenter på sau på 1970-tallet, viste at infiserte fostre ble misdannede, svake eller aborterte, noe som også synes å gjøre seg gjeldende for serotype 8. Instituttet anbefaler på grunnlag av dette et ekstra fokus på nyfødte dyr. Fylkesvei 311 (Oppland). Fylkesvei 311 (Fv311) i Oppland går mellom Lillehammer postkontor og Nordsæter i Lillehammer kommune. Veien er 13,9 km lang. Eksterne lenker. 311 311 Fylkesvei 322 (Rogaland). Fylkesvei 322 (Fv322) i Rogaland går mellom Stangeland og Todnheim i Sandnes kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 322 Willy Spillebeen. Willy Spillebeen (født 30. desember 1932 i Rôzebeke i Vest-Flandern) er en belgisk forfatter. I 2006 mottok han Thea Beckman-prisen for barneboken "Serge/Samuel". Jonathan Knowles. Jonathan Lewis Knowles (født i 1967) er professor i filosofi ved NTNU. Han kommer opprinnelig fra England og er utdannet med doktorgrad fra University of London. Han har særlig jobbet med teoretisk filosofi, spesielt: språk og spåklig kompetanse, forklaring og reduksjonisme i psykologi/'cognitive science', forholdet mellom hverdagslig og vitenskapelig psykologi, normer i kunnskapsteori, forholdet mellom vitenskap og filosofi, naturalisme og realisme. Knowles er for tiden instituttstyrer ved Filosofisk institutt. Herjangen (fjord). Utsikt fra Fagernesfjellet. Bjerkvik i høyre kant. Herjangen (nordsamisk: "Hearjjak"), noen steder Herjangsfjorden, er navnet på den indre del av Ofotfjorden i Nordland. Fjorddelen strekker seg omtrent ti kilometer i nordøstlig retning fra Veggfjellet i Evenes og Øyjord i Narvik til tettstedet Bjerkvik omtrent fem km sør for fylkesgrensa til Troms. Befolkning. Sørvest for Bjerkvik ligger bygden Herjangen, hvor det blant annet er et helleristningsfelt med bergkunst fra veidekultur, mens den lille grenden Veggen i Evenes ligger ytterligere ti km sørvest. På østsiden er det spredt bebyggelse langs E6 til stedet Øyjord. Bjerkvik er en av Kystverkets nødhavner. Tysk invasjon. Om morgenen 9. april 1940 var fjorden åsted for tysk invasjon. Tyske styrker ville besette våpenlageret på Elvegårdsmoen og ilandsette styrker som skulle forsøke å besette Bardufoss lufthavn. I de to sjøslagene i Ofotfjordene ble jageren «Hermann Künne» senket i Herjangen. Pinseaften, 13. mai 1940, ble Bjerkvik bombardert av britiske skip i fjorden og invadert av styrker fra Fremmedlegionen. Miran Tepeš. Miran Tepeš (født 25. april 1961 i Ljubljana) er en tidligere skihopper for tidligere Jugoslavia. Miran Tepeš var med på jugoslaviske laget som vant sølv i lagkonkurransen i OL i Calgary 1988 sammen med Primož Ulaga, Matjaž Zupan og Matjaž Debelak. Tepeš vant aldri et renn i verdenscupen, men har åtte pallplasseringer. I dag er Tepeš assistent for FIS-sjefen for skihopping, Walter Hofer. Tepeš har sin hovedoppgave med å kjøre lyset. Miran Tepeš er far til de slovenske skihopperne Jurij og Anja Tepeš. Mathias Storch. Michael Mathias Johannes Storch (født 21. april 1883 i Manermiut, død 21. november 1957) var en grønlandsk prest og forfatter. Sammen med Knud Rasmussen er han en av de mest kjente personene fra Ilulissat kommune. Familie. Hans far var fangstmannen David Storch, og hans mor var Ane Sofie Storch. Han var gift to ganger; først med Ane Jensine Emilie Berthelsen som døde i 1913, og på nytt med Emilie Justine Margrethe Johanne Frederiksen i 1915. Utdanning. Storch ble utdannet kateket ved Godthåb Seminarium i 1906 og ble ordinert i 1910. Til tross for at han kun hadde gått på bygdeskolen før han tok sin utdanning gikk han ut fra seminariet som en av de meste elevene, med karakteren UG. Han ble derfor valgt ut til å få videreutdanning i Danmark. Jobb. I 1909 ble Storch utnevnt til overkateket i Ilulissat, og i 1911 førsteprest. Som første grønlender fikk han i 1928 tittelen viseprost. 6 år senere ble han prost for Nordgrønland. For sitt virke har han fått både Ridderkorset og Dannebrogsmændenes Hæderstegn. Han var en dominerende skikkelse i Grønlands kirke- og utdanningsinstitusjoner. Han styrte kirke- og skolevesenet i hele Nordgrønland, og besørget både utplasseringen av lærer og prester, og utdanningen av disse. Han stod også bak den landsomfattende vekkelsesbevegelsen "peqatigiinniat". Storch var aktivt med i samfunnsdebatten, og kjempet for grønlendernes rettigheter og likeverd med danskene. I 1921 ble han medlem av Grønlandskommisjonen, og fra 1927 til 1933 satt han også i Nordgrønlands Landsråd. Som forfatter debuterte han i 1914 med romanen "Sinnattugaq" (SingnagtugaK), som året etter ble utgitt på dansk med tittelen «En grønlænders drøm». Dette var den første romanen som ble utgitt på grønlandsk. Lagtingsvalget på Færøyene 2004. Lagtingsvalget på Færøyene 2004 ble avholdt 20. januar 2004. Hin stuttligi flokkurin stilte til valg for første og siste gang. Eksterne lenker. 2004 Rombaken. Rombaken (nordsamisk: "Rouppat") er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Øyjordneset i nord og Narvik by i sør og strekker seg omtrent 20 kilometer i øst-sørøstlig retning inn til fjordbunnen hvor avstanden til den svenske riksgrensa er kun ca. 8,2 km. De indre ni kilometer av fjorden kalles Rombaksbotn. Skillet går ved Straumen hvor det går en morenerygg fra siste istid inn i fjorden nordfra og danner en ca. 360 meter bred passasje mellom den videre ytre delen og den smalere indre delen av fjorden. Fjorden ligger mellom fjellene Dalstind i nord og Rombakstøtta i sør. Videre langs Rombaksbotnen ligger Haugfjell på nordsiden mens Langryggen og Sildviktinden ligger på sørsiden. Rombakselva har utløp i fjordbunnen. Bosetning. Bosetningen langs Rombaken ligger som et belte langs Europaveien med Øyjord på nordsiden og Straumsnes på sørsiden som de største stedene. Omtrent midt mellom Narvik by og Straumsnes ligger industriområdet Djupvik. De mindre grendene Leirvik, Trældal, Nygård og Hergot ligger mellom Øyjord og Rombaksbrua. Det er i dag ingen bosetning av betydning langs Rombaksbotn. Golden Gate University. Inngangen til Golden Gate University Golden Gate University er et privat universitet i San Francisco i delstaten California i USA. Det er en hovedcampus i San Francisco, og kurssteder i Los Angeles, Monterrey Bay, Walnut Creek, Roseville, San Jose og Seattle (Washington). Universitetet ble grunnlagt 1901 av YMCA. Ved "GGU" var det 3.891 studenter i 2006 og skolepengene var US$ 11.520 årlig. Det tildeles grader helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Studiet i miljørett er særlig høyt rangert. Gonzaga University. Universitetsbiblioteket tilhørende Gonzaga University i Spokane Gonzaga University er et privat katolsk jesuittisk universitet i Spokane i delstaten Washington i USA. Det ble grunnlagt 1887. Ved "Gonzaga" var det 6.610 studenter i 2006 og skolepengene var US$ 25.012 årlig. Budsjettet er på om lag 130 mill US£ 2007-08. Det tildeles grader helt opp til mastergradsnivå. Rektor er jesuittpresten Robert J. Spitzer. Governors State University. Governors State University er et delstatlig universitet i University Park i delstaten Illinois i USA. Det ble grunnlagt 1969. Ved "Governors" var det 5 405 studenter i 2006 og skolepengene var US$ 4 492 årlig for studenter folkeregistrert i Illinois. Det tildeles grader opp til Mastergradsnivå. Gåsos. Gåsos 1146 meter over havet er en innsjø som ligger i Tinn kommune i Telemark. Insjøen Langesjå renner ut i Gåsos som så renner ut i elva Hondle, som munner ut i Møsvatnet. Systemet tilhører Skiensvassdraget. Gåsos ligger på eiendommen til gården Hardingroe. Fylkesvei 333 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 333 (Fv333) i Sogn og Fjordane går mellom Høge bru og Mørkrid i Luster kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 333 Grambling State University. Grambling State University er et delstatlig universitet i Grambling i delstaten Louisiana i USA. Det ble grunnlagt av svarte farmere i 1901 og er et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA, som allerede fra starten satset spesielt på å gi afro-amerikanske studenter høyere utdanning. Booker T. Washington ved Alabamas Tuskagee Institute ble en viktig støttespiller i den praktiske opprettelsen av skolen. Den ble akkreditert i 1949 og fikk universitetsstatus i 1974. Ved "Grambling " var det 5 065 studenter i 2006 og skolepengene var US$ 3 606 årlig for studenter folkeregistrert i Louisiana. Det tildeles grader opp til doktorgradsnivå. Fylkesvei 673 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 673 (Fv673) i Sør-Trøndelag går mellom Sørtømme og Dalaberget i Melhus kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 673 Raudfittjørni. Raudfittjørni (1207 moh) er et lite vann som ligger i Tinn kommune i Telemark. Vannet renner ut i elva Hondle, som munner ut i Møsvatnet. Systemet tilhører Skiensvassdraget. Vannet ligger nedenfor Bågåfjellet (1413 moh) Raudfittjørni har sitt utløp fra Grunnostjørni Grand Canyon University. Grand Canyon University er et privat, kristent universitet i Phoenix, Arizona i USA. Grunnleggelsen fant sted i 1949. Ved universitetet var det 10 297 studenter i 2006, og dette året var skolepengene US$ 14 420. Høyeste gradsnivå ved "GCU" er Mastergrad. Grunnostjørni. Grunnostjørni (1210 moh) er et lite vann som ligger i Tinn kommune i Telemark. Vannet renner ut i elva Hondle, som munner ut i Møsvatnet. Systemet tilhører Skiensvassdraget. Vannet ligger nedenfor Bågåfjellet (1413 moh) Grunnostjørni er det øverst vannet i denne delen av vassdraget. Grantham University. Grantham University er et kommunalt universitet i Kansas City, Missouri i USA. Grunnleggelsen fant sted i 1951. Ved universitetet var det 9 500 studenter i 2006, og dette året var skolepengene US$ 6 360. Høyeste gradsnivå ved "Grantham" er mastergrad. Hamline University. Hamline University er et privat, kristent universitet i St. Paul i delstaten Minnesota, USA. Det ble grunnlagt 1854 av metodister, og de to første kandidatene var kvinner. Ved "Hamline" var det 4 575 studenter i 2006, og dette året var skolepengene US$ 25 040. Høyeste eksamensgrad er doktorgrad (Ph.D). Fagkombinasjonen er tradisjonell, med et jusstudium i tillegg. E nomine. E Nomine er et tysk musikkprosjekt, som ble laget i 1999 av produsentene Christian Weller og Friedrich «Fritz» Graner. Musikken deres, som de kaller monumental dance, er en uvanlig kombinasjon av trance/techno og vokal som minner om gregoriansk, både sang og koring. Hampden-Sydney College. Jonathan P. Cushing, en av de tidlige presidentene på Hampden-Sydney College. Hampden-Sydney College er et privat, kristent college for mannlige studenter i småbyen Hampden-Sydney åtte delstaten Virginia i USA. Det ble grunnlagt av aktivister med tilknytning til Princeton University i 1775, det vil si før uavhengighetskrigens begynnelse i USA – og er landets tiende eldtse lærested. Det er ett av bare tre colleges som fortsatt er forbeholdt menn i USA. Ved "Hampden-Sydney" ble det i 2006 gitt undervisning opp til bachelorgrad til 1 106 studenter, med US$ 27 732 i skolepenger. Antall vitenskapelig ansatte dette året var 112. Fylkesvei 1 (Telemark). Fylkesvei 1 (Fv1) i Telemark går mellom Langangen og Bjørbekk i Porsgrunn kommune. Veien er 21,1 km lang. Eksterne lenker. 001 Hampshire College. Hampshire College er et ikke-kommersielt, privat 3-årig universitet i Amherst i delstaten Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt 1965. Ved "Hampshire" var det 1 448 studenter i 2006, og dette året var skolepengene hele US$ 34 605 årlig, som er høyere enn ved Harvard University. Høyeste eksamensgrad er Bachelor. Fensfeltet. Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark. Høyeste konsentrasjon av thorium i rosa. Detaljkart av fensfeltet med bergarter. Fensfeltet er en mineralforekomst omkring 5 km i diameter som ligger ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. De drivverdige og økonomiske interessante gruveforekomstene rundt Ulefoss skriver seg fra Fenvulkanen, noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan av 580 millioner års alder, som størknet gradvis med aktivitet fram til 540 millioner år siden. Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Feltet strekker seg tilnærmet sylindrisk nedover og krystalliseringen fant sted ca. 2-3 kilometer under overflaten. Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter) ble gammel gneis i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området. Ialt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter. Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt. Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Feltet inneholder bl.a dyp- og gangbergarter som karbonatitter, silikat-karbonatitter og nefelin-pyroksener. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer. I perioden fra omkring 1650 til 1927 ble det utvunnet jernholdig dolomitt til Ulefos Jernværk. I en periode fra 1953 til 1963 ble det brutt søvitt og dolomitt i Søve gruver for produksjon av niob ved Norsk Hydro på Herøya. I de senere årene har særlig Norges største forekomst av thorium (Th) blitt viktig som fisjonsbrensel i en mulig, framtidig type atomkraftverk. Rettighetene til drift av thorium er leiet av Scatec datterselskapet Thor Mining for utnyttelse i Thor Energys planer om thoriumbasert atomkraftverk ved Rafnes i Telemark. Forekomsten av thorium er anslått til 180 000 tonn og gjør feltet til en av de største forekomstene i verden, og avhengig av kilde har Norge verdens 3 til 7 største forekomst av thorium. Energiinnholdet er potensielt 100 ganger det totale innholdet i olje og gassressursene på sokkelen. Men konsentrasjonen av thoriumoksyd når maksimalt 0,2% (usikker), og gir tvil om drivverdighet i forhold til forekomster andre steder (f.eks. Brasil, India og Australia) Fylkesvei 103 (Vest-Agder). Fylkesvei 103 (Fv103) i Vest-Agder går mellom Skinsnes og Hønemyr i Songdalen kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 103 Lagtingsvalget på Færøyene 2002. Lagtingsvalget på Færøyene 2002 ble avholdt 30. april 2002. Eksterne lenker. 2002 Huset (forsamlingshus). "Huset" kan sees ytterst til venstre i bakgrunnen. "Huset" kan sees ytterst til høyre lengst oppe i Longyeardalen. Huset er en restaurant, kafé og nattklubb i Longyearbyen på Svalbard. Restauranten på Huset holder et meget høyt nivå, og kan måle seg blant Norges beste. Vinkjelleren, som er en av Nord-Europas største, inneholder over 20 000 flasker og ble bygget opp over 20 år av Husets tidligere eier Hroar Holm. Huset mottok i august 2006 utnevnelsen "Best of Award of Excellence" fra Wine Spectator for sitt vinkart. Best of Award of Excellence er Wine Spectators nest høyeste utmerkelse. 13 restauranter i Norge innehar denne utmerkelsen, blant annet Bagatelle, Statholdergaarden og Le Canard i Oslo. Menyen i restauranten skifter med de ulike årstidene, og er preget av lokale råvarer som haneskjell, reinsdyr, rype, svalbardgås, sel og arktisk røye. Også isbjørnkjøtt står av og til på menyen. Bygningen som huser restauranten Huset, ble i 1951 reist for å være forsamlingshus. På grunn av klasseskillet i Longyearbyen, måtte forsamlingshuset ligge på såkalt nøytral grunn. Derfor ligger restauranten ensom utenfor bykjernen. Gjennom tidene har det også vært posthus, sykehus, skole, kino og konsertsal i huset. Rune Berger. Rune Berger (født Rune Johansen den 1. april 1978) er en tidligere norsk fotballspiller som nå er sportsjef for Alta IF. I løpet av karrieren spilte han forsvar, midtbane og spiss. Det var tidlig klart at Rune Johansen (nå Berger) var et stort talent. Han spilte spiss på juniorlaget til Tromsø IL, og scoret bøttevis med mål, han debuterte for A-laget i 1996. Han ble lånt ut til Alta IF i 1999 og ble toppscorer i 2. divisjon med 28 mål. Hans beste periode i Tromsø IL-trøya kom i 2000, da han skåret syv mål på en kort periode etter at Rune Lange hadde blitt solgt til Trabzonspor. Om vinteren samme år var han på utlån til Bristol Rovers, som da spilte i det som tilsvarer tredjedivisjon (nå kjent som Football League One). Den påfølgende sesongen var en nedtur med skader og Mononukleose, på folkemunne kjent som «kyssesyken», noe som satte han svært tilbake fysisk. Særlig så dette ut til å gå ut over hans tempostyrke og skuddfarlighet fra avstand. Berger var en svært allsidig spiller og har spilt følgende posisjoner: spiss, høyre kant, venstre kant, sentral midtbane (offensiv og defensiv), høyre back, venstre back og midtstopper. Han la opp i 2007 og i 2009-sesongen er han sportssjef i Alta IF. Den 21. mai 2009 ble han byttet inn som spiss for Alta i bortekampen mot Nybergsund IL, to år etter at han la opp som aktiv fotballspiller. Berger måtte spille grunnet skader og ble macthvinner ved å skåre 1-2 målet for Alta. Forrige kamp han spilte var en cupkamp mot Aalesunds FK i juni 2007. Berger har spilt for klubbene Tromsø IL, Bristol Rovers, Aalesunds FK og Alta IF. Han har spilt i Football League One i England. Smaragdpansermalle. Smaragdpansermalle er en art i gruppen "Brochis". Det er en tropisk ferskvannsfisk. Arten ble opprinnelig beskrevet som "Callichthys splendens". Den finnes øverst i Amazonas, også i Ucayali-elven til Pucallpa, Ambiyacu-elven og området rundt Iquitos i Brasil, Colombia, Ecuador og Peru. Avhengig av lysets vinkel reflekterer fiskens kropp en metallisk grønn, blågrønn eller blå farge. Buken er gulaktig med gulaktige buk-, bryst- og gattfinner, og brunaktig rygg- og fettfinne. Hunnen er noe større og kraftigere enn hannen, og har en mer rosa buk, mens hannenes er mer gulaktig. Denne pansermaller lever i saktestrømmende vann med tett vegetasjon langs breddene. Den finnes i grunt, grumsete vann og blir opptil 7,5 cm lang. Den lever i tropisk klima, i vann med en pH mellom 5,8 og 8,0, en hardhet på 2–30 dGH og en temperatur mellom 22 og 28 °C. Den lever av makk, krepsdyr og insektlarver. Den legger egg i tett vegetasjon. De voksne fiskene vokter ikke eggene. Kvinnene i folkeforsamlingen. "Kvinnene i folkeforsamlingen" (gresk: Ἐκκλησιάζουσαι, "Ekklesiázusai") er en klassisk gresk komedie av dikteren Aristofanes, skrevet rundt 392 f.Kr.. Komedien har en tematikk som ligner på komedien "Lysistrata", der kvinnene overtar makten etter å ha inntatt folkeforsamlingen, forkledd som sine egne ektemenn. Fylkesvei 105 (Vestfold). Fylkesvei 105 (Fv105) i Vestfold går mellom Kongegata og Storgata i Larvik. Veien er 340 meter lang. Eksterne lenker. 105 Fylkesvei 265 (Østfold). Fylkesvei 265 (Fv265) i Østfold går mellom Karlsrud og Ladim i Skiptvet kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 265 Corydoras semiaquilus. "Corydoras semiaquilus" er en art i gruppen pansermaller. Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i vestre deler av elva Amazonas i Brasil og Peru. Den blir opptil 6 cm lang. Den lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 22 og 26 °C). Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger egg i tett vegetasjon; de voksne fiskene vokter ikke eggene. Hardin-Simmons University. Hardin-Simmons University er et privat, baptistisk universitet i Abilene i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1891. I 2006 var det i alt 2 372 studenter og 184 vitenskapelig ansatte ved "Hardin-Simmons ", og skolepengene dette året var på US$ 16 946. Studiene tilbys opp til doktorgradsnivå. Kjennelse. Kjennelse (nynorsk orskurd) er betegnelsen på en rettslig avgjørelse som ikke tar stilling til realiteten i saken, men som avgjør andre deler av den. Motstykket er realitetsavgjørelsen som kalles dom. Både tvisteloven og straffeprosessloven og andre prosesslover bruker begrepet, men de definerer det noe ulikt. Straffeprosessloven § 30 definerer først dommer og uttaler deretter i annet ledd at «Andre beslutninger er kjennelser når loven kaller dem så, eller når de avslutter saken eller en selvstendig del av den.» Etter tvisteloven § 19-1 (2) er kjennelser avgjørelser En kjennelse skal grunngis og den kan som hovedregel ankes til høyere rettsinstans. Tidligere het rettsmidlet mot kjennelser kjæremål, mens anke var betegnelsen når dommer ble angrepet. Tvisteloven fra 2005 innførte imidlertid betegnelsen anke også når en kjennelse ble angrepet og denne terminologien ble også innført i straffeprosessloven og andre prosesslover. Jan Egil Brekke. Jan Egil Brekke (født 14. juni 1974) er en tidligere norsk fotballspiller som sist spilte for Alta IF. Han spilte midtbane eller spis. Brekke ble i 2006 toppscorer for Alta med 16 mål. Han har spilt i I.L Nordlys, Glimt, Stålkameratene, Tromsdalen, Tromsø IL. Harding University. Harding University er et privat, kristent universitet i Searcy i delstaten Arkansas, USA. Det ble grunnlagt i 1924, og er tilknyttet Church of Christ (Kristi Forsamling). I 2006 var det i alt 6 085 studenter og 391 vitenskapelig ansatte ved "Harding ", og skolepengene dette året var på US$ 11 650. Fagfokuset er alle de klassiske "liberal arts"-fagene, samt sykepleie og programmer opp til doktorgradsnivå innen kristent menighetsarbeid (Ministry). Hampton University. Kvinneklasse i matematisk geografi, 1899. Hampton University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Hampton i delstaten Virginia, USA. Det ble grunnlagt i 1868 av Nordstatsgeneralen Samuel C. Armstrong, som et overveiende universitet for svarte (afro-amerikanere). Allerede i 1861 ble det undervist svarte nær dagens campus – i strid med datidens forbud mot å gi svarte eller mulatter undervisning. Hampton ble dermed et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. I 2006 var det i alt 6 152 studenter og 447 vitenskapelig ansatte ved "Hampton ", og skolepengene dette året var på US$ 14 818. Studiene tilbys opp til doktorgradsnivå. Sinnattugaq. "Sinnattugaq" («Drømmen»), noen ganger skrevet "SingnagtugaK", er den første boken som ble utgitt på grønlandsk (kalaallisut). Boken er en roman, som ble utgitt av Mathias Storch i 1914. Dette var hans debutroman. Det er en sterkt samfunnskritisk roman, som kritiserer Grønlands opplysnings- og utdanningsnivå. Tittelen gjenspeiler det som boken ender opp i, som er en framtidsvisjon av hvordan Grønland kan bli i år 2105. Visjonen inkluderer velutdannede innbyggere, gode internasjonale forbindelser og politisk demokrati. Romanen ble senere utgitt på dansk med tittelen "En grønlænders drøm" i 1915, av Knud Rasmussen. Handling. Bokens hovedperson, "Pavia", og hans sjelevenn "Silas" lover hverandre at de skal gjøre alt som står i deres makt for å stoppe den andre, dersom en av dem noen gang vurderer å gå qivittoq. Silas er stesønn i familien sin, og når hans stemor bestemmer at den piken han elsker skal gifte seg med en av hennes biologiske sønner, bestemmer han seg for å gå qivittoq. Dette gjør han etter at bryllupsseremonien er gjennomført. Silas rekker å sende brev til Pavia om sin beslutning om å gå qivittoq, men Pavia går skole i Godthåb, og kan ikke stoppe Silas. Han faller i søvn over dagdoken sin, og i sin drøm ser han denne framtidsvisjonen av hvordan Grønland kan være i 2015. Her er grønlenderne velutdannede, tospråklige, og innehar sentrale stillinger i grønlandsk næringsliv, politikk, kirke og utdanning. I drømmen ser han også sitt eget navn, og han omtales som en av de grønlenderne som har gjort mest for at grønlenderne har oppnådd det de har (i framtidsvisjonen). Inspirert av denne drømmen gikk han inn for å kjempe for nettopp dette da han våknet. Fylkesvei 305 (Aust-Agder). Fylkesvei 305 (Fv305) i Aust-Agder går mellom Gullsmedmoen i Evje og Hornnes og Byglandsfjord i Bygland. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 305 Et forsvar for kvinnens rettigheter. Et forsvar for kvinnens rettigheter, originaltittel "A Vindication of the Rights of Woman: with Strictures on Political and Moral Subjects" (1792), skrevet av Mary Wollstonecraft er en av de tidligste bøker med en feministisk filosofi. I boken argumenterer Wollstonecraft mot de pedagogiske og politiske teoretikerne som mente utdanning var lite passende for kvinner. Hun argumenterte at kvinner burde ha en utdanning passende til deres stilling i samfunnet, en stilling hun mente var sentral for nasjonen. Kvinner utdannet barn og kvinner kunne være menns «kamerater», mer enn bare hustruer. I stedet for å se på kvinner som pynt eller eiendom som kunne byttes bort ved giftemål hevdet Wollstonecraft at kvinner er mennesker med de samme grunnleggende rettigheter som menn. Wollstonecraft ble påvirket til å skrive boken etter Charles-Maurice de Talleyrand i 1791 la frem en rapport om kvinners utdannelse for den franske nasjonalforsamlingen. I rapporten hevdet han at kvinner bare burde få opplæring i hushold. Wollstonecraft brukte sine kommentarer på denne spesielle hendelsen til å reise et generelt angrep på ulike krav og muligheter for de to kjønn, og kritiserte menn for å oppmuntre kvinner til å fordype seg i sitt følelsesliv. "Et forsvar for kvinnens rettigheter" ble skrevet i en hast for å påvirke en offentlig debatt, Wollstonecrafts plan var å skrive en mer utdypende andre del, men hun døde før hun nådde å fullføre det. Selv om Wollstonecraft støtter lik behandling av kjønnene på bestemte områder i samfunnslivet, så sier hun ikke klart at kvinner og menn er likestilt. Hennes tvetydige uttalelser vedrørende kjønnenes stilling har siden gjort det vanskelig å klassifisere henne som en feminist i dagens betydning av begrepet. Selv om det er en vanlig oppfatning idag at "Et forsvar for kvinnens rettigheter" ble negativt mottatt av Wollstonecrafts samtidige, er det feil, det bygger på hennes ettermæle. Da hennes mann publiserte biografien "Memoirs of the Author of A Vindication of the Rights of Woman" i 1798 ga det samtiden et svært negativt inntrykk av Wollstonecraft. "Et forsvar for kvinnens rettigheter" ble derimot vel mottatt da den ble publisert i 1792. Corydoras elegans. "Corydoras elegans" er en art i gruppen pansermaller. Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes øverst i Amazonas i Brasil, Colombia og Peru. Den blir opptil 5 cm lang. Den lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon; voksne fisk vokter ikke eggene. Kittie. Kittie er et kanadisk metal-band fra Ontario. Bandet ble stiftet i 1996, men slo først igjennom i 1999 med "Brackish" fra deres debutalbum Spit. 1996–2004. Kittie oppstod i 1996, da Mercedes Lander og Fallon Bowman møtes på gymnaset. Hovedvokalisten, Morgan Lander, er Mercedes' søster. Bandets opprinnelige bassist var Tanya Candler, som forlot bandet vinteren 1999 for å fullføre høyskole. Hun ble byttet ut med Talena Atfield. I 2001 forlot Fallon Bowman bantdet, uten å gi noen grunn og startet så ett nytt prosjekt ved navn Amphibious Assault. Fallon ble senere byttet ut med Jeff Phillips som jobbet som Kitties gitar-tekniker. Fallon ble senere med i bandet Thine Eyes Bleed. I 2002 forlot Telena Atfield bandet og ble byttet ut med Jennifer Arroyo. I 2004 satte de inn et fjerde medlem, andre-gitarist Lisa Marx, og Jeff Phillips begynte å jobbe full-tid i Thine Eyes Bleed. I 2004 ga Kittie ut albumet "Until the End". 2005–nåtid. Frem til mars 2005 hadde Kittie skrevet under med Artemis Records, men brøt pga «budsjettet til fjerde album». Problemer inne i gruppen og med plateselskapet hadde pågått lenge. I mars 2005, Artemis og Kittie brøt pga. ubetalt gjeld og 11 overskredelser på kontrakten på Artemis' halvdel. I 2005 tilføyde Kittie to nye medlemmer: Tara McLeod, på gitar, og Trish Doan, på bass. I 2005 kom også Morgan og Mercedes' "Clothing-line" og "Poisoned Black Clothing". 7. februar 2006, ga Kittie ut "Never Again EP" gjennom Rock Ridge Music. Også i 2006, var Morgan Lander med på Kataklysms sang «It turns to Rust», fra albumet "In the Arms of Devastation". Kittie startet 2007 med «Funeral for Yesterday Tour» som begynte i februar til slutten av mars. I november 2007 reiste de sørover for å spille i Mellom- og Sør-Amerika. Album. 2009 In The Black Fritzners gate (Oslo). Fritzners gate (1-22) er en gate på Gimle i Oslo som ligger ved Frogner kirke. Gaten går fra Sophus Lies gate til Bygdøy allé, og er en av de dyreste gatene i Oslo. To ambassader og en kirke har adresse til gaten: Den indonesiske ambassaden i nummer 12 og den tsjekkiske i nummer 14. American Lutheran Church i nr. 15. Fylkesvei 1 (Buskerud). Fylkesvei 1 (Fv1) i Buskerud går mellom Kana og Holm i Hurum kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 001 Blåforskyvning. Blåforskyvning, vanligvis brukt i fysikk og astronomi, er en forkortelse av bølgelengden og/eller frekvensen til elektromagnetiske bølger som blir sendt ut fra et objekt. Navnet kommer av at bølger med kort bølgelengde er i den blå (eller fiolette) delen av det elektromagnetiske spekteret når det blir sammenlignet med synlig lys i bølgelengde. Ettersom bølger med lang bølgelengde i spekteret til synlig lys er røde, er den motsatte effekten (forlengig av et signals bølgelengde) rødforskyvning. Disse uttrykkene («blå» = komprimerer, «rød» = strekker) er også brukt når det refereres til bølger utenom spekteret til synlig lys (for eksempel når det gjelder radiobølger, røntgenstråling og gammastråling). Blåforskyvning er vanligvis assosiert med fenomenet oppstår på grunn av dopplereffekten, der blåforskyvning betegner det som skjer fordi det som sender ut signalet og den som observerer det beveger seg mot hverandre. Uttrykket er også brukt uformelt til å referere til klorhydrateffekten innen fotokjemi. Frits Helmuth. Frits Helmuth (født 3. juli 1931 – 12. desember 2004 i København) var en dansk skuespiller som spilte i mange av de mest kjente danske filmene. Frits Helmuth var sønn av revykunstneren Osvald Helmuth. Frits Helmuth ble student i 1950 og var elev på Det kongelige Teater 1950-1952. Han debuterte på Allé-Scenen i 1952 og var skuespiller ved Det kongelige Teater 1953–1959 og igjen fra 1962. Han var også direktør for Allé-Scenen 1959-1962. Frits Helmuth har igjennom sin karriere fått en Bodilpris for beste mannlige birolle, tre Bodilpriser for beste mannlige hovedrolle og to Robertpriser for beste mannlige hovedrolle. Han er begravet på Ordrup Kirkegård. Tsjukhloma. Tsjukhloma (russisk: Чухлома́) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger ved bredden av Tsjukhlomasjøen, rundt 150 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 5 400 (2005 est), 5 464 (folketelling 2002), 5 597 (folketelling 1989). Byen ble første gang nevnt i krøniker i 1381, og ble ødelagt under Russlands urolige tider. Bosetningen fikk offisiell bystatus i 1778. I nærheten av byen ligger et historisk familiegods som har tilhørt Lermontov-familien. Tomi Putaansuu. Tomi Putaansuu (født 15. februar 1974 i Rovaniemi, Finland) eller Mr. Lordi som han også kaller seg er vokalist i det finske heavy metallbandet Lordi. Han er vokalist, låtskriver og kostymedesigner for bandet. Mens han studerte filmproduksjon i Torino, laget de deres første musikkvideo for sangen: Hardrock hallelujah. De vant Eurovision Song Contest i 2006 med samme sang. Biografi. Tomi Putaansuu ble født og oppvokst i Rovaniemi. I ganske ung alder ble han interessert i spesialeffekter og monster. I barndommen var har stor fan av The Muppets Show og ET. Da han ble åtte år fikk han vite om heavy metall av vennen Risto Niemi. Noen av favoritt bandene til Tomi var Kiss, Alice Cooper og Twisted Sister. Han laget mange fantasiband med venner. Der kom de fram til albumlogo på alle bandene. Tomi var ikke så god på skolen (utenom musikk og tegning) startet han med å lage skrekkfilmer. Som regissør og effektdesigner ble han kjen med Pete Riski (som ble produsenten på musikkvideoen), Petri Kangas og Kimmo Valtanen. Julie Sødring. Julie Sødring (født 19. juli 1823, død 27. april 1894) var en dansk skuespiller. Hun var datter av Christian Niemann Rosenkilde. Hennes "Erindringer", 1894-1895, ble utgitt i 1951. Julie Sødring ble begravet på Gentofte Kirkegård. Wolfgang Steiert. Wolfgang Steiert (født 19. april 1963 i Hinterzarten) er en tidligere tysk skihopper og hopptrener. Siden 2004 har han vært trener for det russiske landslaget. Fra 1981 til 1988/89 var Steiert fast medlem av den tyske A-stallen. Han debuterte i verdenscupen ved å bli nr. 10 i Cortina d'Ampezzo. Han la opp allerede da han var 25 år. I 1991 ble han trener for det tyske B-landslaget. I 1993 ble han hjelpetrener for A-landslaget. Sammen med Reinhard Heß oppnådde han gode resultater, de fikk blant annet frem topputøvere som Sven Hannawald og Martin Schmitt. I 2003 overtok han forbundstrenerjobben fra Heß. Resultatene uteble imidlertid, og allerede i oktober 2004 ble han avløst av Peter Rohwein. Steiert overtok deretter den ledige stilling som russisk landslagstrener. Han har hatt suksess som landslagstrener, og har vært med på å få hoppere som Dmitrij Vasiljev, Denis Kornilov, Dmitrij Ipatov og Ilja Rosljakov frem i verdenseliten. Tsjukhlomasjøen. Tsjukhlomasjøen er en innsjø i Kostroma oblast i Russland. Den ligger 148 meter over havet, og har et areal på 48,7 km², og en dybde på 4,5 meter. Sjøen har en nesten sirkelrund form, med en diameter på 6-7 kilometer. Breddene er flate og myrlendte. Bunnen består av mudder og silt. Sjøen er frosset over fra slutten av oktober til slutten av april. Inn i Tsjukhlomasjøen renner flere mindre elver. Sjøen har et utløp mot nordvest, som renner mot elva Kostroma. Ved sjøens sørøstre bredd ligger byen Tsjukhloma. Ved nordbredden, i landsbyen Nozjkino, ligger klosteret Avraamijevo-Gorodetskij, grunnlagt på 1600-tallet. Tasmin Little. Tasmin Little (født 13. mai 1965 i London) er en engelsk fiolinist. Hun spiller på en Guadagnini-fiolin fra 1757 og har en Stradivarius («Regent» fra 1708) på lån fra Royal Academy of Music. Hun studerte på Yehudi Menuhins musikkskole og senere på Guildhall School of Music. Hun debuterte som profesjonell solist med Hallé-orkesteret i 1988. I 2012 ble Little utnevnt til offiser (OBE) av Den britiske imperieordenen for sin musikalske innsats. Karrière. Hun har spilt inn 23 plater med et repertoar som varierer fra Max Bruch og Brahms til Mieczysław Karlowicz og Arvo Pärt. Rugiere. Rugier (latin "rugii"), var opprinnelig en germansk stamme som forbindes med sørvest-Norge (Rogaland). Omkring år 500 e. Kr. hersket rugierkongen Roduulf over denne folkegruppen. Utvandrede rugier er videre kjent som en østgermansk stamme som før folkevandringstiden levde i området mellom Oder og Wisła (tyske Weichsel). Deretter skal de en periode ha levd i Pommern og har trolig gitt navn til den nordtyske øya Rügen. Omkring år 200 e.Kr. hadde de flyttet til sydlige Wisła. Ved inngangen til 300-tallet ble de fordrevet av goterne sørover og kom til øvre Tisza i nåværende Ungarn. De deltok i hunnernes felttog, men brøt etter en tid ut og slo seg i stedet ned i Pannonia der de grunnla ett rike. Omkring år 480 e.Kr. invaderte de nordlige Italia, men ble beseiret av Odovakar med hele dennes romersk-germanske hær. Odovakar antas imidlertid bare å ha oppløst rugiernes hær taktisk sett, og dermed kunne mennene vende tilbake til Pannonia. Denne artikkelen inneholder stoff fra Nordisk familjebok, et klassisk svensk oppslagsverk publisert mellom 1904–1926 nå i Offentlig eiendom. Den lokale gruppen. Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av 30–40 galakser og med en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår. Gruppen domineres av de tre spiralgalaksene Andromedagalaksen, Melkeveien og den noe mindre M33 i stjernebildet Triangelet. Alle øvrige medlemmer av den lokale gruppa er dverggalakser, som f.eks. Andromedagalaksens satellittgalakser M32 og M110 samt Melkeveiens satellitter, De magellanske skyer. Ingen av disse dverggalaksene har masse på mer enn en hundredel av Melkeveiens. Den lokale gruppe regnes for være permanent i den forstand at gruppen holdes sammen av medlemmernes gjensidige gravitasjonskraft. Den lokale gruppe er en del av den lokale superhopen, som også kalles Virgo-superhopen. Kart. Kart over Den lokale galaksegruppe Kilder. "Denne artikkelen er oversatt fra Dansk Wikipedia, som oppga disse kildene:" High Barnet undergrunnsstasjon. High Barnet undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er endestasjon på Northern-linjens "High Barnet-gren", som går nordøstover fra det sentrale London. Affektive lidelser. Affektive lidelser er stemningslidelser som finnes i alle grader: fra de letteste depresjoner som kan være vanskelig å skille fra vanlig tristhet, til alvorlige forstemninger med sterke selvmordstanker og vrangforestillinger. Noen er også plaget av forskjellige grader av oppstemthet i perioder. Edgware undergrunnsstasjon. Edgware undergrunnsstasjon (ikke å forveksle med "Edgware Road undergrunnsstasjon" i det sentrale London) er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er endestasjon på Northern-linjens "Edgware-gren", som går nordvestover fra det sentrale London. Fylkesvei 16 (Hedmark). Fylkesvei 16 (Fv16) i Hedmark går mellom Vea og Lundehagen i Ringsaker kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 016 016 Mill Hill East undergrunnsstasjon. Mill Hill East undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er endestasjon på en grenlinje av Northern-linjen som går fra Finchley Central. Denne grenlinjen består kun av disse to stasjonene, og tog fra Mill Hill East fortsetter sjelden videre mot det sentrale London. Tanglus. øvre side av Isopod i baltisk rav undersiden av Isopod i baltisk rav a>". Den lever i havet. Antenner, bein og gjellene på bakkroppen er lett synlig. a> kan rulle seg sammen til en kule. Tanglus (Isopoda) er krepsdyr, vanligvis små i størrelsen. De fleste artene finnes i havet, langs havstrender, men noen er tilpasset et liv i ferskvann eller på land. Gruppen omfatter blant annet skrukketroll. Navnet "Isopoda" kommer fra latinsk og betyr "like føtter". Utseende. Tanglus er krepsdyr som hører til blant leddyrene. De har ikke et indre skjelett, men hudplater eller et ytre skjelett. Vekst skjer ved hudskifte. Tanglus er vanligvis små krepsdyr 1-3 cm lange. Men gruppen har stor variasjon i størrelsen, fra 0,3 til 500 millimeter. De er noe flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson). Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt. På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene. Tanglus har to par antenner. Antennene består av sju ledd totalt. De to ytterste er tynnere enn de innenfor og kalles flagellum. Leddet helt nært hodet er svært lite. De landlevende artene er det andre antenne paret redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner. Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har to delte bein, såkalte "birame" bein, dvs. de har to (= bi) grener. Skrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. De har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakkroppen brukes de til svømming eller å beskytte gjellekammeret. Hos hanner er de bakerste beina omdannet til forplantningsorgan. På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakkroppbeins hofteledd som fungerer gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen. De ligger beskyttet i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking. Levevis. De fleste artene lever i havet (saltvann). Noen har tilpasset seg et liv i brakkvann, mens andre arter finnes i ferskvann.Men noen lever også på havstrender (i fjæra). De er amfibiske og finnes like gjerne i vann som på land. En gruppe av tanglus, skrukketrollene (Oniscoidea), lever helt land. De utgjør en stor gruppe på mer enn 3 500 arter. Enkelte arter finnes bare i fjæra, men noen lever helt på land slik som de to vanlige kjellerskrukketroll og murskrukketroll. De fleste tanglus lever av alger, tang, tare og døde dyr åtsler. Noen av de artene som lever i havet er parasitter på andre dyr og kan være plagsomme. De fleste landlevende og ferskvannslevende artene lever av planter eller råttnende planter. De gjør sjelden eller aldri skade på levende planter, men viktige i naturen som nedbrytere. Formering. Tanglus har indre befruktning, og spermiene overføring gjennom parring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer, under i hunnen. I dette rugekammeret både klekkes eggene og larven gjennom går noen hudskift i rugekammeret. De landlevende skrukketrollene føder levende unger. Like etter fødselen har skrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født. Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere. Selv etter at de er blitt kjønnsmodne fortsetter de å skifte hud og vokse. Derfor finnes det noen større og noen mindre dyr i en koloni. Fylkesvei 35 (Hordaland). Fylkesvei 35 (Fv35) i Hordaland går mellom Håfoss og Enge bru i Etne kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 035 Oddvar Bjørnsen. Oddvar Bjørnsen (født 15. mai 1950) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Han var ordfører i Bardu kommune i Troms fra 2003 til 2011. Han er far til håndballspilleren Lars Erik Bjørnsen. Fausts fordømmelse. "Fausts fordømmelse" – "La damnation de Faust" er et verk for orkester, stemmer og kor av den franske komponisten Hector Berlioz. Berlioz selv kalte stykket en «dramatisk legende» ("légende dramatique"). Stykket hadde sin uroppførelse i Paris i 1846. Berlioz utarbeidde selv librettoen sammen med Almire Gandonnière etter Gérard de Nervals franske oversettelse av Goethes "Faust". Mens hele verket kan ses oppført som opera, blir ofte de tre partiene «Marche Hongroisse», «Ballet des sylphes» og «Menuet des feux follets» framført som et orkesterverk under konserter. Del I. Faust befinner seg i et ungarsk fjell-landskap – scenen finnes ikke hos Goethe og er ellers ukjent i mytene om Faust. Han hører gjetere synge og danse, men kan ikke glede seg med dem. I det fjerne høres soldater marsjere til «Marche Hongroise», som har et motiv basert på en sigøynermelodi. Del II. Faust sitter i sitt studerkammer, dypt deprimert. Han vil ta sitt eget liv, men idet han fører giftbegeret til munnen, hører han kirkeklokker ringe og toner av en påskehymne. Dette gir han livsviljen tilbake. Brått høres Mefisto komme i form av tromboner og treblåsere. Han tilbyr seg å ta Faust med på en reise, og Faust slår til. Sammen kommer de inn på ølkjelleren Auerbachs Keller i Leipzig. Brander, en av svirebrødrene på ølstua, synger «Sangen om rotta». Gjestene improviserer en ironisk koral-liknende fuge basert på ordene «"Requiescat in pace, Amen"», hvoretter Mefisto synger «Sangen om loppa». Faust får avsmak for det hele, og spør om det ikke er noe annet Mefisto kan vise han. Mefisto tar han med ut på landet, fordreier synet hans og viser han den vakre jenta Marguerite, som Faust straks blir forelska i. Han faller i søvn, drømmer om jenta, og våkner av at han roper navnet hennes. Mefisto tilbyr seg å finne henne for han, og de kommer seg inn i byen der hun bor ved å skjule seg blant en tropp marsjerende soldater og studenter. Del III. Faust og Mefisto sniker seg inn i huset til Marguerite. Vi hører Marguerite nærme seg mens hun synger sangen «Kongen av Thule». Mefisto trekker seg tilbake, og tilkaller ånder som danser rundt huset i «Menuet des feux follets». Når Faust gir seg til kjenne, røper Marguerite at hun har drømt om han. De synger en kjærlighetsduett. Så kommer Mefisto tilbake og sier at de må flykte fordi mora til Marguerite har fått med seg folk fra byen som kommer for å ta dem. Faust må ta avskjed med Marguerite. Del IV. Marguerite synger «Spinnesangen» mens hun venter på at Faust skal komme tilbake. Soldatene og studentene marsjerer igjen forbi, men Faust er ikke blant dem. Scenen skifter til en skog med en grotte, der Faust synger sin «Påkalling av naturen». Mefisto forteller Faust at Marguerite i sin fortvilelse har gitt mora for mye sovemedisin og tatt livet av henne. Hun er nå i fengsel og skal henges neste dag. Mefisto sier han kan redde livet hennes hvis bare Faust overdrar han sjelen sin, og den desperate Faust skriver under. Her opphører resitativet brått og slagverket spiller én note – et varsel om fordømmelsen. Mefisto skaffer hester, og de rir av sted («Rittet mot avgrunnen»). Faust tror at de skal redde Marguerite, men blir skremt når han begynner å se uhyggelige syner. Han hører klokker, tror at henrettelsen er nær, og øker farten. Landskapet blir mer og mer fryktelig og grotesk, med blodregn fra himmelen og skjeletter langs vegen. Så anroper Mefisto sine djevelske horder, og stuper sammen med Faust ned i helvetes avgrunn. Mørkets fyrster spør om Faust frivillig avsto sjela si, noe Mefisto kan bekrefte. Et kor av djevler danser rundt Mefisto i triumf mens de synger på helvetes eget språk. Også her avviker Berlioz fra Goethe, der Faust blir frelst til slutt. Epilog. Et fortellerkor synger om helvetes redsler og skrekkens mysterium. Deretter blir Marguerite, som er blitt benådet ved Fausts underskrift, tatt opp til himmelen av et kor av himmelske ånder. Tor Isedal. Tor Isedal, egentlig "Tor Carlsson", (født 20. juli 1924 i Norrköping, död 18. februar 1990 i Nynäshamn), var en svensk skuespiller. Han var gift flere ganger, med: Marie Isedal, Marie Hedeholm og Eva Kars. Han er far til Per Isedal, Ola Isedal, Pernilla Isedal og Peter Isedal. Leaves' Eyes. Leaves' Eyes er et band som spiller symfonisk metal med elementer fra gothic metal og folk metal. Bandet kommer fra Tyskland og Norge og ble dannet i 2003, rett før vokalisten, Liv Kristine fikk sparken fra sitt tidligere band Theatre of Tragedy. Leaves' Eyes ble startet av Liv Kristines ektemann, Alexander Krull og medlemmene av hans band Atrocity. Leaves' Eyes har gitt ut to album, samt to EP-er og en single. Alle sangtekstene blir skrevet av Liv Kristine. Lagtingsvalget på Færøyene 1998. Lagtingsvalget på Færøyene 1998 ble avholdt 30. april 1998. Valget var Tjóðveldisflokkurins beste noensinne, som største parti og en oppgang på over 10 prosentpoeng (og hele fire mandater). Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin gikk begge frem med to mandater. Til gjengjeld mistet Sambandsflokkurin to mandater, mens Kristiligi Fólkaflokkurin (Framburðsflokkurin) og Verkamannafylkingin ble knust så ettertrykkelig at ingen av dem noen gang stilte til valg igjen. Valget banet vei for Anfinn Kallsbergs første regjering bestående av Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Eksterne lenker. 1998 Fylkesvei 117 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 117 (Fv117) i Nord-Trøndelag går mellom Skjerve og Sundlo i Levanger kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 117 Fylkesvei 150 (Oppland). Fylkesvei 150 (Fv150) i Oppland går mellom Dybdalsbakken og Åndalen i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 150 150 Anne-Marie av Hellas. Dronning Anne-Marie av Hellas (født 30. august 1946 som "Prinsesse Anne-Marie Dagmar Ingrid av Danmark") er yngste datter av Kong Frederik IX av Danmark og Dronning Ingrid av Danmark. Hun er søster av dronning Margrethe II av Danmark og prinsesse Benedikte av Danmark. Hun er gift med kong Konstantin II av Hellas, som ble avsatt etter en folkeavstemninger i 1973 og 1974. Hennes tittel «hellenernes dronning» er ikke lenger anerkjent i Hellas, som følge av den republikanske greske konstitusjonen. I utlandet tiltales hun gjerne fremdeles som dronning av Hellas. Hun er ridder av Elefantordenen og er tildelt Dannebrogordenen. Fylkesvei 157 (Rogaland). Fylkesvei 157 (Fv157) i Rogaland går mellom Nærbø sør og Kvia i Hå kommune. Veien er 576 meter lang. En arm på Kvia er 81 meter lang. Eksterne lenker. 157 Brandbu skolekorps. Brandbu skolekorps er et skolekorps i Brandbu. Korpset fylte 60 år i 2008. Historie. Den 20. oktober 1948 overlot Røykenvik Hornmusikkforening sine instrumenter til 11 yngre gutter. De ble lært noter og noen melodier. De kalte seg da for Røykenvik guttemusikkorps. I 1952 var det 35 gutter i korpset, og de hadde sin første sommertur som omfattet blant annet besøk på et flytende hvalkokeri, besøk på Verdens Ende og en tur innom Fornebu flyplass, samt et guttemusikkstevne på Holmestrand. De første årene ble øvelsene holdt på brenneriet, men ble flyttet til Veierød snekkerverksted i Brua. Da skiftet korpset navn til Brandbu guttemusikkorps.Senere fikk jenter også lov å være med i korpset, og navnet ble for en stund Brandbu skolemusikkorps.Fra midt på 60-tallet har det hett Brandbu skolekorps. Dette er det nest eldste skolekorpset i kretsen. Det eldste ble startet i 1947, ett år før. Sommeren 1976 stod korpset som arrangør av et kretsstevne som samlet omtrent 1000 musikere. Samme år dro korpset på sin første utenlandstur, til Ålborg i Danmark. Ny Danmarkstur ble det også i 1979. På slutten av 70-tallet var det svært god rekruttering, og totalt hadde korpset ca. 80 medlemmer. I 1979 ble første helgeseminar avholdt med instruktører fra musikkhøyskolen. Korpset hadde da ca. 80 medlemmer. I 1982 deltok korpset for første gang i NM for skolekorps, der de fikk en andreplass i 3. divisjon. Etterpå dro de til musikkfestival i Scarborough i England. I 1988 var de enda en gang i England, sammen med Jaren Hornmusikkforening og Gran jente- og guttekorps. Senere har det vært turer til både Tyskland, Finland og England. Ruch Chorzów. Ruch Chorzów er en polsk fotballklubb fra byen Chorzów i Polen. Klubben ble stiftet i 1920 og spiller for øyeblikket i Polsk ekstraklasa. De rykket opp i 06/07-sesongen og lenge før det hadde de vært en av de mest suksessfulle lagene i Polsk Ekstraklasa noen sinne. De har vunnet den polske ligaen 14 ganger. Rivalene deres er Górnik Zabrze i ekstraklasa og GKS Katowice som spiller i Polsk 2.divisjon. Laget 2007/2008. "Stadion Ruchu ". Hjemmebanen til Ruch Chorzów. Andrew Simmons. Andrew Simmons er en britisk journalist og utenrikskorrespondent. Som krigskorrespondent har han dekket Tsjetsjenia, Bosnia-konflikten og Golfkrigen. Han arbeidet i nærmere 15 år for Independent Television News, bl.a. fire år som korrespondent i Irland og med opphold i Midtøsten, Moskva og kontinental-Europa. I 2000 ble han utenrikskorrespondent for Sky News, og i 2001 ble han ansatt i BBC, der han jobbet som programleder for BBC News 24 og sjef for BBCs kontor i Vest-Afrika (i Dakar) fra 2004. Han ble ansatt som sjef for Al Jazeera English' kontor i Afrika i 2006. Fylkesvei 184 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 184 (Fv184) i Sogn og Fjordane går mellom Stokkebrua og Øyri i Vik kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 184 Pilleskrukketroll. a>" ruller seg sammen ved fare. Finnes i Norge. Pilleskrukketroll (Armadillidiidae) er krepsdyr som lever på land, og er en delgruppe av skrukketrollene. Et pilleskrukketroll kan rulle seg sammen til en kule når det føler seg truet. De kan forveksles med kuletusenbein som lager en helt lukket kule. Pilleskrukketroll ruller seg sammen til en kule, men den er vanligvis ikke helt lukket. Pilleskrukketroll har sju par bein hvorav det bare er ett par på hvert kroppsledd. Kuletusenbein har to par bein på hvert kroppsledd og langt flere enn bare sju par tilsammen. I Norden finnes 6 arter. Alle er varmekrevende. Utseende. Pilleskrukketroll er krepsdyr som hører til blant leddyrene. De har ikke et indre skjelett, men hudplater eller et ytre skjelett. Vekst skjer ved hudskifte. Pilleskrukketroll er fra 5 til 25 millimeter lange. Kroppen har en typisk avlang rund form og kan minne om et skjold, den er flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Fargen er gjerne mørk, nesten svart, blågrå eller brungrå. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson). På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene. Pilleskrukketroll har to par antenner. Antennene består av fem ledd. Ytterst finnes noen tynnere ledd, enn de som er innenfor, disse kalles flagellum og kan bestå av mange ledd. Leddet helt nært hodet er svært lite. Hos pilleskrukketrollene er det andre antenne paret redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner. Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har to delte bein, spalteføtter, eller såkalte "birame" bein, dvs. de har to (= bi) grener. Pilleskrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. Hver gangbein har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakkroppen brukes de til svømming eller å beskytte gjellekammeret. Hos hanner er de bakerste beina omdannet til forplantningsorgan. På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakkroppbeins hofteledd som fungerer gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen. De ligger beskyttet i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking. Levevis. Pilleskrukketroll lever av planter eller råtnende planter. De gjør sjelden eller aldri skade på levende planter, men viktige i naturen som nedbrytere. Pilleskrukketroll har indre befruktning, og spermiene overføring gjennom parring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer, under i hunnen. I dette rugekammeret både klekkes eggene og larven gjennom går noen hudskift i rugekammeret. De føder levende unger. Like etter fødselen har pilleskrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født. Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere. Voltsjansk. Voltsjansk (russisk: Волчанск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Voltsjanka (en høyre sideelv til Sosva i Obs nedbørfelt), 350 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 11 043 (folketelling 2002), 14 814 (folketelling 1989). Byen fikk bystatus i 1956. Overgrep. Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter. Overgrep kan ramme begge kjønn i alle aldre. Dette er situasjoner og opplevelser som skaper frykt, sorg, sinne og frustrasjon. James Burbage. James Burbage, eller Burbadge (født 1531, død 1597) var en engelsk skuespiller, teater impresario, og den første som bygde teaterhus i London for engelske renessanseteater. Burbage bygget teateret The Theatre, et bygg som er historisk ved å være det første permanente og dedikerte teater som ble bygget i England siden romertiden. Burbage synes også å ha vært opptatt av oppføringen av Curtain Theatre og senere også av Blackfriars Theatre som ble bygget i 1596 i nærheten av det gamle dominikanske klosteret. Han var opplært som en «joiner» ("sammenføyer", en form for trearbeider), men begynte som skuespiller og ble et medlem av teatertroppen Leicester's Men i 1572. Han synes å ha vært leder av troppen i 1574. To år senere slo han seg sammen med sin svoger, John Brayne (han var gift med Braynes søster Ellen) for å reise The Theatre. Brayne hadde også vært ansvarlig for et tidligere forsøk på å bygge et fast teaterbygg, The Red Lion i Mile End i 1567, men dette forsøket varte øyensynlig ikke det første året. Antagelsen at Burbages erfaring både som skuespiller og som trearbeider bidro til å gjøre det andre forsøket en suksess hvor det første feilet. Burbage og hans familie bosatte seg i sognet St. Leonard i Shoreditch i 1576 med bolig i Halliwell Street eller Holywell Lane. Kirkeopptegnelser viser dåpen av en datter Alice i 1576 og gravleggelsen av en annen datter Joan i 1582. En tredje datter Helen ble gravlagt ved St. Anne's i Blackfriars i 1595. James Burbages sønn Richard Burbage ble en av de mest feirede skuespillere i sin tid. Cuthbert Burbage, Richards eldre bror, fulgte i sin fars fotspor og ble teaterleder. Han var også med på å bygge det berømte The Globe. James Burbage ble gravlagt i Shoreditch den 2. februar 1597. Hans enke Ellen ble også gravlagt der den 8. mai 1613. Jevgenij Lalenkov. Jevgenij Aleksejevitsj Lalenkov (russisk Евгений Алексеевич Лаленков), født 16. februar 1981 i Angarsk) er en russisk skøyteløper. Jevgenij Lalenkov er en god mellomdistanseløper. Han debuterte i verdenscupen i november 2000 i Heerenveen. Per 1. februar 2008 har han vunnet fire enkeltrenn i verdenscupen – alle på 1500 meter. Sesongen 2002/03 vant han verdenscupen sammenlagt på 1500 meter, og sesongen etter endte han på tredjeplass. Under VM i enkeltdistanser 2003 i Berlin ble han nummer fire på denne distansen. Under OL 2006 i Torino innfridde han ikke på favorittdistansen og endte på en skuffende 23. plass. Noe bedre gikk det på 1000 meter, der han ble nummer 7. Pneumokokk. Pneumokokk ("Streptococcus pneumoniae") er en viktig gruppe sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker. De er Gram-positive kokker som hovedsakelig opptrer i par (diplokokker), og tilhører gruppen streptokokkene. De vokser med alfa-hemolyse (grønn) på blodagar og veksten hemmes av optochin. Bakterien er den viktigste årsaken til lungebetennelse (pneumoni), men gir også en rekke andre infeksjoner hos mennesket bl.a. bihulebetennelse (akutt sinusitt), mellomørebetennelse (otitis media), halsinfeksjoner, hjernehinnebetennelse (meningitt), benmargsbetennelse (osteomyelitt), bakteriell leddbetennelse (septisk artritt), endokarditt (betennelse i hjerteklaffene), bukhinnebetennelse (peritonitt), cellulitt (betennelse i hud/underhud) og abscess i hjernen. De aller fleste pneumokokker er i Norge følsomme for vanlig penicillin (fenoksymetylpenicillin og benzylpenicillin), men resistens mot penicillin har begynt å bli et problem internasjonalt. I Norge har det i mange år vært vanlig å vaksinere pasienter som har fjernet milten og pasienter med redusert immunforsvar mot pneumokokker, samt pasienter med kronisk lungesykdom. De siste årene har en liknende vaksine kommet inn i det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet som gis til småbarn på helsestasjonen. Bakterier som er «kokker» sees som små runde figurer under mikroskopet når de er farget. Streptokokkene sees som kjeder av bakterier. Ved en spesiell kjemisk fargeprosess, Gramfarging, sees de Gram-positive bakteriene som mørk blå til svarte celler. Alvorlige infeksjoner med pneumokokker er meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Norge. Tømmerhus. Et tømmerhus er et hus som normalt bygges av tømmer som ikke har blitt oppsaget i planker eller annet oppstykket treverk. Det er teknisk sett det samme som en tømmerhytte. Tømmerhytte. En tømmerhytte er et lite hus som normalt bygges av tømmer som ikke har blitt oppsaget i planker eller annet oppstykket treverk. Det er som regel en nokså forenklet versjon av et tømmerhus. Amintore Fanfani. Amintore Fanfani (født 6. februar 1908 i Pieve Santo Stefano i Toscana, død 20. november 1999 i Roma) var en italiensk politiker for Det kristeligdemokratiske partiet. Han var statsminister en rekke ganger og blant de mest kjente politikerne i etterkrigstidas Italia. Bakgrunn. Fanfani tok eksamen i økonomi i 1930 ved Università Cattolica del Sacro Cuore i Milano. Han var professor i økonomi, først i Milano, seinere i Roma. Politisk karriere. Ved valget 2. juni 1946 blei Fanfani innvalgt i den grunnlovgivende forsamlinga i Italia. Samme dag var det ei folkeavstemming, som beslutta å avvikle monarkiet. Den nye grunnloven måtte dermed være republikansk, og Fanfani blei medlem i kommisjonen som skulle lage et tekstutkast. Dette fikk som innledning: «Italia er en demokratisk republikk, basert på arbeid.» Fanfani var også president i Senatet i tre perioder: 1968–73, 1976–82 og 1985–87. I kraft av dette embetet fungerte han som republikkens president om lag tre uker sommeren 1978, etter at Giovanni Leone måtte gå av på grunn av bestikkelser i samband med Lockheedskandalen. Fanfani blei utnevnt til senator på livstid i mars 1972. Så seint som i 1994–96 hadde han det prestisjefylte vervet som leder for utenrikskomiteen i Senatet. Fanfani var president for FNs generalforsamling i 1965–66. I 1987 var han vert (og dermed leder) for det årlige toppmøtet for G8-landa. Han var sekretær i Det kristeligdemokratiske partiet i to omganger: 1954–59 og 1973–75. Politikk. I mellomkrigstida var Fanfani medlem av det italienske fascistpartiet og støtta sterkt dets korporative politikk. Han så for seg et europeisk fellesskap under ledelse av Italia og Tyskland, styrt av autoritære regjeringer og med grunnlover basert på fascistiske prinsipper. Han skreiv i det antijødiske og kvasi-rasevitenskapelige tidsskriftet "La difesa della razza" («Til forsvar for rasen»), og han var i 1938 en av 330 underskrivere på et antisemittisk opprop, "Manifesto della razza". Synspunktene i dette dokumentet blei kort tid etter gjort til lov, noe som gjorde at jøder i stor grad blei fratatt statsborgerlige retter. I løpet av krigen blei Fanfani mer orientert mot den politiske retninga som i 1943 skulle etablere seg som Det kristeligdemokratiske partiet. Her blei han sentral i en fløy som var sterkt katolsk i verdispørsmål, men reformistisk i økonomisk politikk. De siste krigsåra var han i eksil i Sveits, men da han vendte tilbake blei han raskt valgt til visesekretær i partiet. Fanfani mente at det private økonomiske initiativ var gunstig bare om det var underlagt fellesskapets beste. Han holdt fast på sin korporativistiske grunnholdning, og i arbeidet med Italias nye grunnlov ønska han primært et tokammersystem, et kammer valgt ved allmenn stemmerett og et med representanter for profesjoner og yrkesgrupper. Slik blei det ikke – opplegget minte for mye om fascismen. Partiet forstod imidlertid behovet for å sikre seg en viss støtte i arbeiderklassen. Fanfani fikk dermed sin første regjeringsposisjon i 1947 som arbeidsminister. Omtrent samtidig krevde den kalde krigens politikk at statsminister Alcide De Gasperi avvikla regjeringssamarbeidet med kommunistene og sosialistene. Dette førte samtidig til ei høyredreining i politikken. Mens hans partifelle Giuseppe Dossetti, som sia krigen hadde vært sammen med Fanfani om å utvikle partiet i sosialliberal retning, nå valgte å forlate politikken, var Fanfani mer pragmatisk anlagt, og da De Gaspari døde i 1954, var han den som blei valgt til ny partileder (med tittel partisekretær). Kort tid etter blei han statsminister. De neste tiåra var han en av landets mest sentrale politikere. Han reformerte Kristeligdemokratene. Partiet hadde hatt sin velgerbase på landsbygda med lokalavdelinger og soknekirker nært knytta sammen. Fanfani innså imidlertid at det var nødvendig å styrke partiet i byene, og at det måtte bygges som en sjølstendig organisasjon. Også nå var det den korporative grunnholdninga som blei hans basis. Han benytta den offentlige sektoren, som var blitt sterkt utbygd av Mussolini i 30-åra, og også det statlige oljeselskapet ENI, til å skape sysselsetting i dårlige tider – og også til å skaffe gode jobber både for venner og tidligere motstandere. Dette blei en modell som lenge gav partiet hegemoni i italiensk politikk, men som også førte til stor korrupsjon. Belyj (Tver oblast). Belyj (russisk: Бе́лый) er en by i Tver oblast i Russland. Byen ligger ved elva Obsja, rundt 220 km sørvest for Tver. Innbyggertall: 4 350 (folketelling 2002). Belyj er det russiske ordet for «hvit», men det er ukjent hvorfor denne betegnelsen kom til å bli brukt på denne byen. Den er første gang nevnt i 1359 som et fort i fyrstedømmet Smolensk, og som havnet under Litauen ved slutten av århundret. På 1400-tallet ble den et sete for Belskij-grenen av det herskende Gediminide-dynastiet. Byen ble erobret av Storfyrstedømmet Moskva i 1503. Tre år senere bygget de en formidabel borg, som litauerne beleiret i 1508. Byen havnet igjen under Polen-Litauen mellom 1618 og 1654. David Foster (journalist). David Foster er en britisk journalist. Han er nyhetsanker i Al Jazeera English. Før han begynte i Al Jazeera i 2006, var han nyhetsanker og økonomijournalist i Sky News. Han også også lang erfaring som utenrikskorrespondent. Tvertsa. Tvertsa (russisk: Тверца) er ei elv i Tver oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga. Tvertsas startpunkt anses å være den 2,9 km lange Starotveretskijkanalen, som forbinder elva med Visjnevolotskoje-reservoaret. Reservoaret henter opp til 80% av sitt vann fra elva Tsna over til Tvertsa. Tvertsa fryser over mellom november og tidlig i januar, og forblir under isen til månedsskiftet mars/april. Byene Torzjok og Vysjnij Volotsjok ligger ved Tvertsa. Byen Tver ligger ved samløpet med Volga. Gunda Johansen. Gunda Pauline Johansen (født 2. mai 1952) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Balsfjord kommune i Troms fra 2003 til 2011. Johansen er utdannet sykepleier og jobbet i den kommunale omsorgstjenesten før hun ble ordfører. Jan Harald Jansen. Jan Harald Jansen (født 23. mars 1963) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Berg kommune i Troms fra 2007 til 2011. Jansen styrte med et flertall basert på Arbeiderpartiet og en lokal liste. León (Nicaragua). León, opprinnelig Santiago de los Caballeros de León, er en provinshovedstad for provinsen León. Sammen med Granada er den Nicaraguas eldste by. Selv om byen har færre innbyggere enn hovedstaden Managua, regnes den som landets intellektuelle hovedstad. Revolusjonære veggmalerier preger sentrum av LeónHer ligger landets eldste universitet fra 1813. León er også et viktig sentrum for industri og handel i Nicaragua. Inntil Managua som en kompromissløsning ble erklært som landets hovedstad, rivaliserte León med Granada om denne statusen. Historie. Byen León ble grunnlagt i 1524 av Francisco Hernández de Córdoba, conquistadoren som erobret Nicaragua, omtrent 30 km fra stedet der byen ligger nå, ved sjøen Xolotlán (Managuasjøen), under vulkanen Momotombo. I 1610 ble imidlertid byen flyttet etter et jordskjelv og et vulkanutbrudd som i stor grad ødela gamle León. Byen ble flyttet til (eller inntil) en av urinnvånernes landsbyer, Subtiava. I dag er ruinene av det første León kjent som "León Viejo", gamle Leon. Fire kors i asfalten markerer stedet hvor fire studenter ble drept av Somozas styrker León var provinshovedstad i "Intendencia de León de Nicaragua", etablert i 1878, og i Provincia de Nicaragua y Costa Rica, som eksisterte fra 1812 til 1814, og igjen fra 1820 til 1821. I 1821 ble uavhengighetsakten for Nicaragua og Costa Rica fra Spania erklært 11. oktober 1821. León ble så hovedstad i delstaten Nicaragua, som inngikk i Den sentralamerikanske føderasjonen. I 1838 trakk så Nicaragua seg ut av føderasjonen, og León ble hovedstad. I noen år vekslet León og Granada på å ha hovedstadsstatusen, alt etter hvem som satt ved makten, de liberale (León) eller de konservative (Granada). Dette ble løst da Managua ble erklært som hovedstad i 1858. Kunstmuseum i fin, gammel bygård Under det sandinistiske opprøret mot Somoza-styret i 1979 var León åstedet for omfattende kamphandlinger, hvor mange mennesker mistet livet og hvor en del av byens historiske arv gikk tapt. Universitetet. Inntil 1980 var León et viktig jordbrukssentrum, noe som kunne understøtte et stort universitet. Universitetet var det siste som ble grunnlagt i Amerika av den spanske kolonimakten. I 1947 ble universitetet erklært som nasjonaluniversitet av diktatoren Anastastio Somoza García, Katedralen (2007)og i 1958 erklærte hans sønn universitetet som UNAN, Universidad Nacional Autónoma de Nicaragua, Nicaraguas nasjonale selvstendige universitet. I 1982, under sandinist-regjeringen, ble universitetet delt, slik at de delene av universitetet som var i Managua, ble en egen institusjon, UNAN-Managua, og resten ble UNAN-León. Ettersom andre universiteter og institusjoner for høyere utdanning har blitt grunnlagt fra åttitallet og utover, har León mistet sin enerett på høyere utdanning. Atlantene på taket som bærer kirkeklokkene Kulturarven. Barokkfasade på kirken San José Vakker dør til eldre bygård Mausoleo de los Héroes y Mártires, heltenes og martyrenes mausoleum Festdager. Kokte bønner til salgs; de fleste i León spiser ris og bønner tre ganger om dagen Det finnes også flere mindre markeringer av helgendager, hvor en helgen bæres rundt i bygatene. Jan Tommy Haugli. Jan Tommy Haugli (født 14. november 1984) er en norsk fotballspiller som ut 2009-sesongen spilte for Alta IF, som midtbanespiller. Haugli spilte tolv kamper for Alta sesongen 2007 og scoret to mål. I 2006 scoret han også to mål. Han har tidligere spilt på IL Nordlys og BUL. Etter 2009-sesongen ønsket Haugli å ta en pause fra fotballen. Martin Norbye. Martin Norbye (født 7. april 1981 i Karasjok) er en norsk fotballspiller som spiller i angrepet til Alta. Frem til 2011-sesongen spilte han i ni sesonger Alta IF, før det spilte han for Nordlys IL. Etter 2010-sesongen signerte han en treårskontrakt med Bryne. Etter et år i Bryne dro Norby imidlertid tilbake til Alta. Per Arne Østgård. Per Arne «Pekka» Østgård (født 12. november 1985 i Porsanger) er en norsk fotballspiller som spiller for Bossekop. Han spilte tidligere forsvar for Alta IFog skåret seks mål sesongen 2007. Tidligere har han spilt for Porsanger IL. Andreas Pettersen. Andreas Pettersen (født 1985) er en norsk fotballspiller som tidligere spilte forsvar for Alta IF. Han scoret ett mål i sesongen 2007. Han har tidligere spilt på Porsanger IL og BUL. Pettersen spilte tilsammen ti kamper for Alta. Erlend Olsen. Erlend Olsen (født 1974) er en norsk fotballspiller som spilte for Alta IF. Olsen var i klubben lenge. Han har også spilt for IL Morild. Han spilte forsvar. Ole Mathis Hætta. Ole Mathis Vetserheim Hætta (født 17. oktober 1983) er en norsk-samisk fotballspiller som spilte for Alta IF. Etter 2009-sesongen gav Hætta seg i Alta. Said Andre Nordnes. Said Andre Nordnes (født 9. mai 1988) er en norsk fotballmålvakt som spiltefor Alta IF. Han spilte to kamper sesongen 2007. Meet Dave. "Meet Dave" (tidligere "Starship Dave") er en filmkomedie skrevet av Bill Corbett og Rob Greenberg. Filmen handler om en gjeng små menneskelignende romvesner som søker en måte å redde sin fordømte verden på. Eddie Murphy skal spille mennesket romvesnene bruker som romskip (romskipet Dave), samt skipets kaptein. Innspillingen begynte i mars 2007. Jernbanestasjon Frankfurt-lufthavn. Jernbanestasjon Frankfurt-lufthavn ("tysk:Frankfurt (Main) Flughafen Fernbahnhof") er en av Frankfurt lufthavns to stasjoner. Tog klassifisert som fjerntog (ICE, IC, EC og nattog) stopper ved stasjonen. Stasjonen ble åpnet i 1999 og er sammen med Limburg Süd en av de to tyske stasjonene som utelukkende blir betjent av fjerntog. Eksterne lenker. Frankfurt-lufthavn Roque Santa Cruz. Roque Luis Santa Cruz (født 16. august, 1981) er en fotballspiller fra Paraguay. Han spiller for tiden for den spanske klubben Málaga CF på utlån fra Manchester City FC. Han kom til Manchester City fra Blackburn Rovers FC, hvor han også var på lån våren 2011. Før han kom til Blackburn i 2007 spilte han over 150 kamper for Bayern Munchen. I fem sesonger på rad, scoret han nøyaktig fem mål for Bayern Munchen. Han scoret aldri mer enn fem på noen av hans ni sesonger i Tyskland. I hans første sesong i England, scoret han 19. Han brukte kun tre berøringer for å score sitt første mål for Blackburn da han kom inn som innbytter for Benni McCarthy. Dette var i 2-1 seieren borte mot Middlesborough i serieåpningen 11. august 2007. Han spiller også for landslaget til Paraguay. Rigmor. Rigmor er et kvinnenavn med opprinnelse i de gammelhøytyske ordene "rihhi", «rik», og "muot", «mot». Navnedag: 7. februar Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rigmor i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Riborg. Riborg er et kvinnenavn dannet av de gammelhøytyske ordene "rihhi", «rik», og "burg", «hjelp». Utbredelse. Riborg er et svært sjeldent navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Riborg i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Austin Gipsy. Gipsy var en bilmodell med firehjulstrekk fra den britiske bilprodusenten Austin. Den var tenkt som en konkurrent til Land Rover, men hadde noen forskjellige løsninger fra denne. Blant annet var karosseriet av stål i stedet for Land Rovers aluminium, og man hadde valgt en løsning med uavhengig hjuloppheng i stedet for Land Rovers stive aksler. Først var den tilgjengelig med 90 tommer (2286 mm) akselavstand, men fra Series II kom en versjon med 111 tommer (2819 mm) akselavstand i tillegg. Da BMC (hvor Austin inngikk) ble slått sammen med Leyland Motors for å danne British Leyland satt det nye konsernet med to like modeller, Gipsy og Land Rover. Produksjonen av Gipsy ble stoppet etter at rundt 20 tusen kjøretøyer hadde blitt solgt. Howard Koch. Howard Koch (født 2. desember 1902, New York City, død 17. august 1995) var en amerikansk manusforfatter som ble svartelistet av filmstudiosjefene i Hollywood på 1950-tallet. Hans første godkjente manus ble filmatisert i 1940. Koch ble svartelistet på grunn av sitt engasjement i pro-Sovjet propagandafilmer som "Mission to Moscow" (1943), som han skrev manus for. Siden han ble svartelistet, flyttet han til Storbritannia sammen med andre svartelistede manusforfattere hvor han skrev under psevdonymet «Peter Howard». Hans arbeider inkluderer Orson Welless hørespill "Klodenes krig" (1938), "Shining Victory" (1941) og "Letter from an Unknown Woman" (1948). Han medvriket også til manuskriptet til "Casablanca" (1942) som han mottok en Oscar for beste filmatisering for. Kochs stykke "Invasion from Mars", som handlet om effektene av radiodramaet "The War of the Worlds" hadde på noen av dets lyttere, ble filmatisert til en TV-film i 1975, "The Night That Panicked America". Howard Koch døde i 1995 i Woodstock, New York. Han ble uteksaminert ved Columbia Law School. Jagiellonia Białystok. Jagiellonia Białystok SSA er et polsk fotballlag som ble stiftet i 1920. Klubben har egentlig ikke hatt noe storhetstid, fordi laget en gang var et militært fotballag, men dets beste tid var på 1980-tallet. Julius J. Epstein. Julius J. Epstein (født 22. august 1909, New York, død 30. desember 2000, Los Angeles, California) var en amerikansk manusforfatter som hadde en lang karriere, mest kjent for tilpasningen – i samarbeid med sin tvillingbror Philip og flere – av stykket "Everybody Comes to Rick's" til manuskriptet til den kjente filmen "Casablanca" (1942). Denne vant de en Oscar for beste filmatisering for. Etter hans brors død i 1952, fortsatte han å skrive filmmanus. Noe som gav han to Oscar-nominasjoner til. Hans filmografi inkluderer manuskriptet til "Four Daughters" (1938), "The Bride Came C.O.D." (1941), "The Man Who Came to Dinner" (1942), "Mr. Skeffington" (1944), "The Tender Trap" (1955), "Light in the Piazza" (1962), "Send Me No Flowers" (1964), "Pete 'n' Tillie" (1972), og "Reuben, Reuben" (1983). Ivan Đurđević. Ivan Đurđević er en serbisk fotballspiller og spille for øyeblikket i polske Lech Poznań Einar Sverre Pedersen. Einar Sverre Pedersen (født 29. januar 1919 i Trondheim, død 16. januar 2008) var sjefnavigatør i SAS. Pedersen ble utdannet som navigatør i Little Norway under krigen. Var senere navigatør på Stockholmsruten som var forbindelsesleddet mellom regjeringen i London og Sverige før han ble overført til 330 skvadron på Shetland. Han var med i den besetningen som fløy det første flyet til Norge den 8. mai 1945 med den britiske forhandlingsdelegasjonen. Pedersen ble ansatt i daværende DNL i 1946 for å drive navigatørkurs for selskapets flynavigatører. Han utviklet en metode for navigasjon i Arktis og over Nordpolen, noe som førte til at SAS ble det første flyselskap med ruteflyvning fra Europa til Asia over Nordpolen. Sammen med sin bror startet han i 1958 selskapet Norsk Polarnavigasjon AS, hvis formål var å utforske mulighetene for oljeboring på Svalbard og i Alaska. Sammen med sin ektefelle, Ingrid startet han i 1963 flyselskapet Svalbardfly for intern transport på Svalbard. Som pensjonist bosatte Pedersen seg i Anchorage i Alaska og for sin pionerinnsats i polarnavigasjon ble kreert til æresdoktor ved University of Alaska. Einar Sverre Pedersen utga i 1969 boken "Polarbasillen – tredve år rundt arktis" (Cappelen forlag), hvor han forteller om sine mange år i Arktis. Boken er dedikert hans kone Ingrid og har et forord av den kjente forsker og oppdager Helge Ingstad. Lara Gut. Lara Gut (født 27. april 1991) er en sveitsisk kvinnelig alpinist. Hun er spesialisert på utfor og super-G og er en del av sveitsiske A-kader. Hun kommer fra Comano i den sveitsiske kantonen (fylke) Tessin. Lara Gut ble tidlig ansett for å være et av Sveits' største alpintalenter noensinne, og i 2008 fikk hun sitt definitive gjennombrudd i verdenstoppen. Allerede 15 år gammel deltok hun i sine første FIS-renn. I 2007 ble hun sveitsisk mester i Super-G som den nest yngste alpinisten noensinne. 28. desember 2007 debuterte hun i verdenscupen ved storslalåmrennet i Lienz. I Januar 2008 vant hun fire europacuprenn i løpet av fire dager (2 utfor, 2 super-G). 2. februar 2008 i St. Moritz kjørte hun inn sin første pallplassering i sitt første utforrenn i verdenscupen (tredjeplass). Bare en dag etterpå ble hun femte i verdenscup-super-G i St. Moritz. 20. desember 2008 vant hun sitt første verdenscuprenn, da hun gikk til topps i Super-G-rennet i St. Moritz foran lagvenninnen Fabienne Suter. Nesefløyte. Jente fra Fiji som spiller nesefløyte. Nesefløyten er et populært musikkinstrument i Polynesia og i landene i og omkring Stillehavet. Andre versjoner finnes i Afrika, Kina, og India. Hawaii. "Ohe hano ihu" betyr på hawaiisk «bambus, pust, nese». Den lages av bambus med ett hull til å blåse i og tre hull på oversiden for å regulere tonehøyden. Den ble ofte brukt i tilknytning til sang og seremoniell messing. Hawaiierne trodde at nesen er ren og uskyldig, i motsetning til munnen som kan si stygge ting. Derfor var luften som passerte "ohe hano ihu" renere enn den som kommer fra munnen. I tidligere tider ville en mann spille kjærlighetssanger for sin elskede med nesefløyten for å vinne hennes hjerte og kjærlighet. Afrika. I Den demokratiske republikken Kongo, spilles nesefløyten av åtte forskjellige etniske grupper, i følge "Grove's Dictionary of Musical Instruments", 1984 utgaven. Filippinene. På Filippinene heter nesefløyten "pitungilong" på Tagalog, og "kaleleng" på språket som snakkes av Bontoc befolkningen i Mountain Province i nord. Denne versjonen av instrumentet spilles med kun fremre kant av det ene neseboret. Fordi en "kaleleng" er lang og har en smal indre diameter, er det lett å spille forskjellige overtoner ved å puste kraftigere – selv med den ganske lave luststrømmen gjennom nesen. Fingerhull på siden av røret endrer den effektive lengden, og tillater forskjellige skalaer. Noen musikere bruker et sigarettfilter for å tette for luftstrømmen fra det neseboret som ikke brukes, for derigjennom å øke luftstrømmen gjennom fløyten. Alternativt tetter man for det ubrukte neseboret med tommelen. New Zealand. På New Zealand the hadde maoriene ikke naturlig forekommende bambus, slik at deres nesefløyter ble skåret av en myk steinart som likner kleberstein. Den kunne også fremstilles av et tørket fruktskall. I så fall ble det laget en liten åpning på toppen til nesen, og fingerhull på sidene for å variere tonehøyden. Humanatone. Humanatone-nesefløyten er en musikalsk nyskapning. Et plastskjold som holdes under nesen dirigerer musikerens pust gjennom en fløytespalte over musikerens munn. Munnen gir resonans, og musikeren kan variere tonene ved å endre formen på munnhulen, på tilsvarende måte som ved spilling av munnharpe. Kathleen Robertson. Kathleen Robertson (født 8. juli 1973) er en canadisk skuespillerinne. Robertson ble født i Hamilton i Ontario. Hun begynte som skuespiller da hun var 10 år gammel, da hun spilte både i TV-serier og filmer i Canada. Hennes første store rolle i en TV-serie var i den canadiske serien "Maniac Mansion", der hun hadde rollen som Tina Edison fra 1990 til 1993. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle som Clare Arnold i "Beverly Hills 90210, der hun var med fram til 1997. Dooley Wilson. Arthur «Dooley» Wilson (født 3. april 1886, død 30. mai 1953) var en afroamerikansk skuespiller og sanger. Han ble født i Tyler i Texas, og er mest kjent for rolle som Sam i filmen "Casablanca" fra 1942. Joy Page. Joy Page (født Joy Cerrette Paige 9. november 1924, død 18. april 2008) var en amerikansk skuespiller best kjent for rollen som den bulgarske bruden Annina Brandel i filmen "Casablanca" fra 1942. Page giftet seg med skuespilleren William T. Orr som ble en administrerende direktør for Warner Bros., noe som ledet til beskyldninger om nepotisme. Hun trakk seg tilbake fra skuespilleryrket etter å ha opptrådt i den første sesongen av Disney-serien "The Swamp Fox" i 1959. Page og Orr skilte seg i 1970. Deres sønn Gregory Orr er manusforfatter og produsent. Christopher Veijeany Samba. Christopher Veijeany Samba (født 28. mars 1984 i Créteil, Val-de-Marne) er en fransk-kongolesisk fotballspiller som for tiden spiller for Anzhi Makhachkala. Sedan. Samba started sin karriere i FC Rouen før han gikk til CS Sedan. Han spilte 26 kamper for reservelaget og fire kamper for førstelaget. Hertha Berlin. Samba spilte bare 20 kamper under sitt opphold i Tyskland, og ønsket å flytte på seg. Da han slet med å komme seg inn på førstelaget til Hertha Berlin ble han invitert på et femdagers prøvespill av Mark Hughes, daværende manager i Blackburn. Blackburn Rovers. Samba fullførte overgangen fra Hertha Berlin til Blackburn Rovers ved å signere en tre og et halvt års-kontrakt 25. januar 2007. Han kostet Blackburn 400,000 pund. Han debuterte for Rovers mot Luton Town i FA Cupens fjerde runde, som innbytter for Ryan Nelsen i det 69. minutt. Premier League debuten kom seks dager senere, den 31. januar mot Chelsea FC. Hans første kamp fra start for klubben kom i hjemmemøtet med Sheffield United 3. februar 2007, en kamp Rovers vant 2-1 etter et frispark fra Morten Gamst Pedersen på overtid. Selv om han allerede hadde representert Hertha Berlin i UEFA Cupen fikk han tillatelse til å spille for Blackburn i Europacupen. Samba scoret sitt første mål på Ewood Park mot West Ham 17. mars 2007. Etter godt spill i debutsesongen, etablerte han seg som et førstevalg for Blackburn i 2007-08 sesongen. 22 oktober, 2007, annonserte Blackburn at Samba hadde signert en ny langtids-kontrakt som bandt han til klubben frem til sommeren 2012. Selv om han er en forsvarer spilte han flere kamper som spiss i den avsluttende fasen av 2008–09 sesongen, som følge av skader på førstelagsangripere og hans ruvende figur. På grunn av dette fikk han den prestisjetunge tittelen, "Nødspiss". 4. april, med Blackburn liggende under 0-1 mot Tottenham startet Samba 2. omgang på topp. Blackburn endte opp med en 2-1 seier, og manager Sam Allardyce hevdet Sambas innsats var "nøkkelen til seieren". 11. april 2009, under neste ligakamp mot Liverpool startet Samba som ensom spiss, med Benni McCarthy på benken. Han fortsatte å spille spiss den neste kampen mot Wigan i en 2-0 seier for Blackburn og etter kampen ble han hyllet av sin spissmakker Benni McCarthy for sine prestasjoner og hvor godt han hadde tilpasset seg sin nye rolle Landslagskarriere. Til tross for å være født i Frankrike representerer Samba det kongolesiske landslaget i fotball. Ruby Elzy. Ruby Elzy (født 20. februar 1908 i Pontotoc i Mississippi, død 26. juni 1943 i Detroit) var en afrikansk-amerikansk operasanger (sopran). Hun var den første som sang rollen som Serena i George Gershwins opera "Porgy and Bess" (premiere 1935). Denne rollen, der den viktigste arien er "My Man's Gone Now", spilte hun mer enn 800 ganger. På plate finnes hennes framføring fra en minnekonsert etter Gershwins død i 1937. Elzy hadde biroller og sang med Paul Robeson i filmen "The Emperor Jones" og med Bing Crosby og Mary Martin i "Birth of the Blues". Hun opptrådte ved Apollo Theater i Harlem, på Broadway og i Hollywood Bowl. I desember 1937 underholdt hun i Det hvite hus på en tilstelning arrangert av Eleanor Roosevelt. Elzy var utdanna ved Rust College, Ohio State University og Juilliard School. Hun blei en av de mest anerkjente sangerne i sin generasjon. Dessverre varte karrieren hennes bare et drøyt tiår. Hun døde 35 år gammel, like før hun skulle få oppfylt sin største drøm, å synge tittelrollen i Giuseppe Verdis opera "Aïda". Bruno Berner. Bruno Berner (født 21. november 1977 i Zürich) er en sveitsisk tidligere fotballspiller. Han spilte sist forsvar for Leicester City FC, før han bestemte seg for å legge opp som aktiv spiller den 1. mars 2012. Han har tidligere spilt for Grasshopper-Club Zürich, SC Freiburg, FC Basel og Blackburn Rovers. Han gikk fra FC Basel til Blackburn 30. januar 2007. Han har også 16 landskamper for. Scandic Hotels. Scandic Hotels er en hotellkjede med rundt 140 hotell. Kjeden er representert i Belgia, Danmark, Estland, Finland, Litauen, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Sverige er det landet med flest hotell i Scandic-kjeden, i Norge er det 15 hotell tilhørende denne kjeden. Kortikobasal degenerasjon. Kortikobasal degenerasjon (engelsk: Corticobasal degeneration, CBD) er en sjelden nevrologisk sykdom med degenerasjon av hjernevev (hjernebarken og basalgangliene). Symptomene ligner på symptomene ved Parkinsons sykdom. Kortikobasal degenerasjon er ofte feildiagnostisert som Parkinsons sykdom. Diagnosen stilles klinisk. Epidemiologi. Sykdommen er sjelden. Forekomsten av sykdommen usikker, bl.a. fordi det er en høy grad av feildiagnostisering. Togasaki et al. (1) anslår hyppigheten av sykdommen til 4-6% av pasienter med parkinsonsyndrom. I befolkningen tilsvarer dette en hyppighet på 5-7 tilfeller per 100 000 personer. Disse tallene er svært usikre fordi de baserer seg på pasienttilfanget i en spesialklinikk og ikke en kontrollert studie. Gjennomsnittlig overlevelse fra symptomdebut er 7,9 år. Sykdommen debuterer oft i 60-80 års alderen. Det er ikke påvist noen kjønnsforskjell. Patologi. Ved obduksjon av hjernen finner patologen asymmetrisk kortikal atrofi (vevssvinn) i fremre del av parietallappen, bare del av frontallappen og i substantia nigra. Øvrige deler av storehjernen og temporallappen ser normale ut. Ved mikroskopi (histologi) kan man med en spesiell fargeteknikk eller ved hjelp av anti-tau-protein-antistoffer påvise neurofibriller. Kortikobasale Degenerasjon tilhører en gruppe sykdommer som kalles tauopatier, som bl.a. innbefatter Alzheimers sykdom. Disse neurodegenerative sykdommene kjennetegnes av avsetning av tau-protein i nerve- og gliaceller. Symptomer. Sykdommen debuterer ofte med stivhet (rigor), redusert finmotorikk og bevegelseshemming (akinese) i en arm, sjeldnere et bein. Sykdommen utvikler seg gjennom 2-7 år med gradvis større behindring og evt. involvering av andre lemmer (primært bein på samme side, med tiden også arm og bein på motsatt side). Ofte vil hånden få en feilstilling pga. av uvilkårlig muskelsammentrekning i håndleddet(dystonisk feilstilling). Et vanlig problem er en økt falltendens og problemer med fortauskanter eller trapper. Etterhvert får pasienten store problemer med gange. Sykdommen kan også debutere med demens. Senere i sykdomsforløpet, kan fenomenet "Alien limb" opptre. Det er en følelse hos pasienten av at en arm eller et bein ikke tilhører dem. Undersøkelse. Kortikobasal degenerasjon presenterer seg ofte med halvsidig parkinsonsyndrom (ekstrapyramidalt syndrom) av akinetik-rigid type (bevegelseshemmet og stiv). Pasienter som har beinaffeksjon står ustøtt og mister fort balansen dersom han/hun får en dytt. Pasienten har ingen mulighet til å hente seg inn igjen og faller til gulvet dersom ingen hjelper ham/henne(postural instabilitet). Skjelving på hendene er vanlig hos pasienten når han/hun skal bruke hendene sine (aksjonstremor), men er ikke et del av sykdomsbildet når hendene får hvile i ro. Myskelsenerefleksene kan være økt og myokloni (muskelrykninger) forekommer. Diagnose. Diagnosen stilles klinisk. Differensialdiagnoser inkluderer bl.a. Parkinsons sykdom, Progressiv supranukleær parese (PSP), Multisystematrofi (MSA), samt diverse avleiringssykdommer, hjerneslag, hjernekreft og traumatiske skader. Behandling. Det finnes ingen medisin som hindrer eller demper sykdomsutviklingen. Levodopa, som er svært virksomt hos pasienter med Parkinsons sykdom, har ingen effekt på Kortikobasal degenerasjon. Behandlingen vil være symptomatisk og understøttende, f.eks. ved infeksjoner o.l. Logopedi, fysioterapi og ergoterapi bidrar til å øke livskvaliteten. Pasienten vil gradvis trenge større grad av tilrettelegging bl.a. i form av hjelpemidler. Det finnes selvhjelpegrupper i hele landet. Tony Kane. Anthony Michael «Tony» Kane (født 29. august 1987) er en fotballspiller fra Belfast, Nord-Irland. Han spiller back for Carlisle United. Han har tidligere spilt for Blackburn Rovers og har vært på utlånt til Cercle Brugge og Stockport County. Emilian Dolha. Emilian Dolha (født 3. november 1979 i Turda) er en rumensk fotballkeeper som for øyeblikket spiller for polske Lech Poznań. "Dolha" har spilt i Rapid București, Olimpia Satu Mare, Gloria Bistrița. Og siste klubb han var i før han gikk til Lech Poznań var Wisła Kraków som også spiller i Ekstraklasa. Dolha har også 2 kamper for. Åsne. Åsne er et norsk kvinnenavn dannet av de norrøne ordene "áss" eller "oss", «gud», og "ný", «ny». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Åsne i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Israel. Israel (hebraisk: "Yisra'el"; arabisk: "Isrā'īl"), offisielt Staten Israel (hebraisk:, "Medinat Yisra'el"; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, "Dawlat Isrā'īl"), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige Middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritanere i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men ingen land anerkjenner dette og har heller ambassadene sine i Tel Aviv. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende uavhengighetskrigen førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for alvorlige brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser ovenfor palestinerne. Israel er et representativt demokrati med et parlamentarisk system og universell stemmerett, (gjelder ikke for de okkuperte territoriene). Statsministeren fungerer som regjeringssjef og Knesset fungerer som Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle bruttonasjonalproduktet, er nasjonens økonomi estimert til å være den 39. største i verden, og Israel rangeres høyt blant landene i Midtøsten hva HDI-indeksen, trykkefrihet og økonomi angår. Etymologi. Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både Israels land og hele den jødiske nasjonen, både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i Bibelen (Første mosebok 32,28) hvor Jakob får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler. Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet "śarar" («å herske, bli sterk, ha autoritet over»), og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer». Andre mulige betydninger er «Guds prins» (fra King James Version) eller «El (Gud) kjemper/strider». Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «israelitter». Ordet «Israel» ble første gang brukt i "Merneptah Stele" etter oldtidens Egypt (datert tilbake til det 13. århundre f.Kr.), selv om forskere er uenig om det her refereres til et folk eller et hjemland. Nåtidens landområde ble gitt navnet "Medinat Yisrael" (Staten Israel) etter at andre foreslåtte navn, inkludert "Eretz Israel" («Israels land»), Sion og Judea hadde blitt forkastet. I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «israelere» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av utenriksministeren Moshe Sharett. Tidlige røtter. Israels land, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som "Eretz Yisrael", har vært hellig for det jødiske folket fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr. Ifølge Toraen ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland, og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke jødiske kongeriker og stater etablert for å styre regionen. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet. I tiden mellom de jødiske kongerikene og de islamske erobringene på 700-tallet kom Israel under assyrisk, babylonisk, persisk, gresk, romersk, sasanideisk og østromersk herredømme. Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede Bar Kokhba-opprøret mot Romerriket i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i Palestina, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra Judea til Galilea. Misjná og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden. Israels land ble skilt fra Østromerriket rundt år 636 f.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne de neste seks århundrene, før det falt i hendene på mamelukkene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre. Sionisme og det britiske mandatet. Jøder som bodde i diasporaen hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og Israels lovede land. Håpet og lengselen kom tydelig frem i Bibelen og er et sentralt tema i den jødiske bønneboken. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492. I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i de fire hellige byene, og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele hasidiske samfunn fra Øst-Europa seg i det hellige landet. a> var en pioner i arbeidet for å få etablert en jødisk stat. Den første store bølgen av moderne immigrasjon, kjent som første aliyah (hebraisk:), begynte i 1881, da jødene flyktet fra pogromer i Øst-Europa. Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men Theodor Herzl har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske sionismen, en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i Israels land ved å løfte jødespørsmålet til et internasjonalt nivå. I 1896 publiserte Herzl "Der Judenstaat" ("Den jødiske staten"), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen. Den andre aliyah (1904–1914) begynte etter Kishinev-pogromen. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina. Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig ortodokse jøder, mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte Kibbutz-bevegelsen. I 1917, under første verdenskrig utstedte Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour det som ble kjent som Balfourerklæringen, som «... ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket...» Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til Palestinaopprøret i 1920 og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som Haganah, hvorfra Irgun og Stern-gjengen sprang ut. I 1922 innvilget Folkeforbundet Storbritannia Palestinamandatet. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem». Den jødiske innvandringen fortsatte med den tredje (1919–1923) og fjerde aliyah (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina. I kjølvannet av Jaffa-opptøyene, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i Transjordan. Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den femte aliyah, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med Hvitboka av 1939. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra holocaust, ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina. Ved slutten av andre verdenskrig stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922. Selvstendighet og de første årene. I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra Palestinamandatet og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene. Det nylig etablerte FN vedtok FNs delingsplan (FNs sikkerhetsråds resolusjon 181) den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. Jerusalem ble utpekt som en internasjonal by – en "corpus separatum" – administrert av FN for å unngå konflikter om byens status. Det jødiske samfunnet godtok planen, men den arabiske ligaen og Den høyere arabiske komité avslo. Til tross for dette ble staten Israel erklært selvstendig den 14. mai, 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina. Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av Den arabiske liga – Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak – til angrep på Israel, og startet den såkalte selvstendighetskrigen. Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som grønne linje. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som Vestbredden og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over Gazastripen. Israel ble anerkjent som medlem av de Forente nasjoner den 11. mai, 1949. Under fiendtlighetene flyktet 711 000 arabere fra Israel, ifølge FN. Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten. I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister David Ben-Gurion. Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel. Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958. De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som "ma'abaroter". I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeerstatning med Vest-Tyskland som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland. På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske fedayeen, først og fremst fra den Egypt-okkuperte Gazastripen. I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med Storbritannia og Frankrike hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne Suezkanalen, som egypterne hadde nasjonalisert (se Suezkrisen). Til tross for at de erobret Sinaihalvøya høsten 1956, ble Israel tvunget til retrett utpå våren 1957 på grunn av press fra Amerikas forente stater og Sovjetunionen som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i Rødehavet og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai. I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel Adolf Eichmann, en av de som implementerte Den endelige løsning og senere holdt seg skjult i Argentina, og stilte ham for retten. Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol. 1967–2009. I 1967 samlet Egypt, Jordan og Syria sine tropper ved de israelske grensene, utviste FNs fredsstyrker og blokkerte Israels adgang til Rødehavet. Israel anså disse handlingene som en "casus belli" for et forkjøpsangrep og innledet seksdagerskrigen, en krig hvor de tok kontroll over Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøyden. Grensene fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og Øst-Jerusalem ble innlemmet i Israel. Med Jerusalem-loven, som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status. Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert en massakre av israelske atleter under Sommer-OL 1972. Israel svarte med Operasjon Guds vrede, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept. Den 6. oktober 1973, på jom kippúr, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et overraskende angrep mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap. En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister Golda Meir til å gå av. Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da Menachem Begins parti, Likud, tok kontrollen fra Arbeiderpartiet. Senere samme år besøkte Egypts president, Anwar Sadat, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i Knesset. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel. I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på Camp David-avtalen og fredstraktaten mellom Israel og Egypt. Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt. I 1982 grep Israel inn i den libanesiske borgerkrigen for å tilintetgjøre baser Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den første Libanon-krigen. Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at den multinasjonale styrken i Libanon ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, som skjedde gradvis i perioden 1983-85. Krigen bidrog indirekte til at Syrias innflytelse i Libanon ble økt langsiktig, og at Hizbollah-militsen ble opprettet. Den første intifada, et palestinsk opprør mot israelske regler, brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold. Under Gulfkrigen angrep Saddam Hussein Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene. I 1992 ble Yitzhak Rabin statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer. Året etter signerte Shimon Peres og Mahmoud Abbas, på vegne av Israel og PLO, Oslo-avtalen, som ga den palestinske selvstyremyndigheten rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen. I 1994 ble fredsavtalen mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel. Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra Hebron, under Benjamin Netanyahus styre, og signerte Wye-avtalen som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll. Ehud Barak, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, Yasir Arafat og USAs daværende president Bill Clinton under Camp David-forhandlingene i 2000. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat, men Yasir Arafat avslo. Etter at forhandlingene brøt sammen, innledet palestinerne den andre intifada. Under en særskilt avstemning i 2001 ble Ariel Sharon ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av Israels barriere på Vestbredden. I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til Ehud Olmert. Israelske soldater ble kidnappet av Hamas og Hizbollah og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en fem uker lang krig, kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon mens Hizbollah trakk seg ut av området. Israels statsoverhode, Dan Halutz, fratrådte etter krigen. Den 27. november, 2007, ble den israelske statsministeren Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten Bashar al-Assad en Qatar-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med Tyrkia som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008. I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Hamas sa at det var fordi Israel ikke hadde opphevet en blokade mot Gaza-stripen, mens Israel sa det var fordi Hamas avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza. Israel svarte med å iverksette «Operasjon Støpt Bly» med en rekke luftangrep. Den 3. januar 2009 gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv. Krigen førte til store skader på enklavens infrastruktur, og et stort antall sivile ble drept. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza. Hamas ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold. Lørdag 17. januar annonserte Israel en ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene. Hamas annonserte senere deres egen våpenhvile. Denne inneholdt deres egne betingelser om de israelske styrkers tilbaketrekning innen minst én uke og åpningen av grenseovergangene. Angrep fra begge parter har fortsatt etter våpenhvilen. 31. mars 2009 ble det avholdt valg, der Israel fikk dannet en ny regjering med Benjamin Netanyahu som statsminister. 54 % av landets befolkning er utilfreds med den nye regjering. Geografi. a>, preget av fjelllandskap og delvis urbanisert Israel ligger i Sørvest-Asia, på østkysten av Middelhavet, og grenser til Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest. Israels suverene område, utenom områdene som ble erobret under Seksdagerskrigen i 1967, er 20 770 km², hvorav 2 % er vann. Arealet som er under israelsk styre, inkludert Jerusalem og Golanhøyden, er 22 000 km². Det totale arealet under israelsk kontroll, inkludert Palestinaområdet på Vestbredden, som er under militær kontroll og som delvis er selvstyrt, er 27 799 km². Klima. Selv om Israel er et forholdsvis lite land, er klimatiske forhold ganske varierte, spesielt om vinteren. Landet har temperert klima, og er solrikt med en regnperiode fra november til april. Kystområdene i nord, herunder også kystbyene som Tel Aviv og Haifa, har typisk middelhavsklima med nedbør om vinteren, med 500-1500 mm. De sørlige områdene er betydelig tørrere; ved grensen til Egypt ligger årsnedbøren på 200 mm i året, mens kysten av Akababukten helt sør i Israel får nesten aldri nedbør (Eilat som ligger her har en normal årsnedbør på 29 mm), og dette er også det varmeste området i Israel. Fra mai til september er det svært lite nedbør i Israel. På grunn av de begrensede vannressursene har Israel utviklet forskjellige vannsparende teknologier, deriblant dryppvanning. Israel benytter seg også av mulighetene for solenergi, og er det landet i verden som bruker mest solenergi per innbygger. De vidt forskjellige klimatiske forholdene fører til at kystområdene har varme, fuktige somre og regnfylte vintre, mens fjellområdene har tørre, varme somre og moderate vintre med regn, begge deler preget av vind og lav temperatur. Til tider kan det også falle snø her; toppen av Hermon er dekket av snø store deler av året og Jerusalem får vanligvis minst ett snøfall i året. I den sørlige delen av landet hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Av og til, særlig sent på våren eller tidlig på høsten, kan temperaturene ved østavind være opp mot 40 ºC over hele landet. Kysten av Dødehavet, verdens mest lavtliggende område, er som regel mye varmere enn de omliggende områdene. Vinteren er mild og solrik, men om sommeren kan temperaturene her bli svært høye, og de fuktige sommernettene kan være trykkende. Landskap. I forhold til landets begrensede landområdet, er Israels fysiske geografi meget variert. Landområdet blir oppdelt i fire regioner: Kystsletten ved Middelhavet, innlandsområdene med fjell og åser, Jordandalen og Negevørkenen. Kystslettene ved Middelhavet består av en tynn landstripe like ved kysten, fra grensen til Libanon i nord til Gaza i sør. Området har behagelig middelhavsklima og fruktbare jordområder, velegnet for jordbruk, og er kjent for sine sitronfrukthager og vinkultur. Omtrent 70 % av befolkningen er bosatt her. Området har en utstrekningen på 187 km, og blir krysset av flere mindre elver, men kun to er permanente: Yarkonelven, som går fra Petah Tiqwa til Middelhavet, og Kishonelven, som flyter ut i Akkabukten nord for Haifa. Øst for kystslettene ligger høylandsområdene, med en gjennomsnittshøyde på 610 moh. Nord i dette området ligger Galileafjellene, hvor høyden for det meste er rundt 500 og 700 moh., med fjellet Har Meron på 1 208 som høyeste punkt. Dersom en ikke regner Golanhøyden som israelsk territorium, er dette Israels høyeste punkt. Litt lenger øst ligger Golanhøyden, hvis nasjonalitet er diskutert, med Hermonfjellet som høyeste punkt. Dersom en regner Golanhøyden som israelsk territorium, er Hermonfjellet også Israels høyeste fjell, med høyde på 2 814 moh. Sør for Galileafjellene ligger Samaria, med talløse små, fruktbare daler. Enda lenger sør ligger de stort sett ufruktbare Judeafjellene, med Hebron-fjellet som høyeste punkt. Øst for høylandene ligger Jordandalen, som er en del av den 6 500 km lange Riftdalen. Området er dominert av Jordanelva, Galileasjøen og Dødehavet. Jordanelva er Israels lengste elv, 322 km lang, får sine vannmasser fra tre mindre små elver – Danelva, Hasbanielven og Banyaselven – og er den viktigste ferskvannskilden i områdene den flyter igjennom. Den har sitt utspring i Dødehavet, det laveste punkt på jorda. Fra Dødehavet fortsetter dalen til Arabahkløften, hvor det ikke er noen permanent elv, 170 km ned til Akababukten. Negevørkenen utgjør 13 000 km², eller 66 % av Israel, mer enn halvparten av Israels totale landområde. Geografisk er den en del av Sinaihalvøya, formet som et triangel mellom Beersheba, Dødehavet og de sørligste Judeafjellene. Dens høydepunkt ligger i Eilat. Unikt for dette området er kraterformede maktesher, hvor de største er Ramon-krateret, Gadol-krateret og Katan-krateret. Ramon-krateret er også verdens største, med areal på førti ganger åtte kilometer. Stat og styring. Israel er et demokratisk land med allmenn stemmerett og parlamentarisk system. Israels president er statssjef, men presidentens oppgaver er hovedsakelig seremonielle. Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir statsminister, vanligvis formannen i det største partiet. Statsministeren er statssjef og kabinettbestyrer. Israel styres av Knesset, et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene. Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et mistillitsvotum. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men Israels grunnleggende lover fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene. Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er magistratrettene, som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som ankedomstoler og rettssaksdomstoler og de finnes i fem av Israels seks distrikter. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er høyesterett, som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser. Israel er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press. Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og jødisk rett. Det er basert på "Stare decisis"-prinsipper (presedens) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer. Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, muslimsk, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske advokatforeningen velger dommere. 140px Den israelske, grunnleggende loven: Menneskelig verdighet og frihet, forsøker å forsvare menneskerettigheter og -friheter. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av Freedom House, basert på nivået for borgerrettigheter og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri» Samtidig rangerte Reportere uten grenser Israel som 50. av 168 land når det kommer til trykkefrihet og dermed høyest av alle land i Midtøsten. Likevel har grupper som Amnesty International og Human Rights Watch ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som B'Tselem, en israelsk menneskerettsorganisasjon. På The Economists rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: "fullt demokrati, feil demokrati, hybridregime" og "autoritært regime". Israel ble i rangeringen for 2010 karakterisert som et "feil demokrati" og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. Den palestinske selvstyremyndigheten ble satt på 93. plass som et "hybridregime", og var tredje best i Midtøsten etter Israel og Libanon. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et feil demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av Hamas. Israel er en velferdsstat der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995. Administrative distrikter. Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som "mechozot" (; entall: "machoz") – Sentraldistriktet, Haifa-distriktet, Jerusalem-distriktet, Norddistriktet, Sørdistriktet og Tel Aviv-distriktet. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som "nafot" (; entall: "nafa"), som så er delt inn i 50 naturlige regioner. Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: Tel Aviv og Gush Dan (befolkning 3 150 000), Haifa (befolkning 996 000), og Beersheba (befolkning 531 600). Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal, er Jerusalem med 732 100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og Rishon LeZion er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384 600, 267 000 og 222 300. Okkuperte områder. De Israel-okkuperte områdene – Vestbredden, Øst-Jerusalem og Golanhøyden – er områdene Israel erobret fra Egypt, Jordan og Syria under av seksdagerskrigen. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne sivile lover for Golanhøyden og Øst-Jerusalem. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242, som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater. Befolkningen på Vestbredden er primært arabiske palestinere, inkludert historiske bosetninger i områdene og flyktningene fra Israels uavhengighetskrig. Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister Yitzhak Rabin og Palestinas frigjøringsorganisasjons formann Yasir Arafat, datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under den palestinske selvstyremyndighetens embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine tropper og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av andre intifada startet Israels regjering byggingen av Israels barriere på Vestbredden, som i følge Israels motstandere for det meste er bygd innenfor Vestbredden. I 2005 flyttet Israel alle innbyggerne og styrkene fra Gazastripen, samt fire bosetninger på Vestbredden som en del av en plan for å flytte den israelske befolkningen fra Gazastripen til det nordlige Vestbredden. Militærvesen. Israels forsvar består av den israelske hæren, det israelske flyvåpenet og den israelske marinen. Forsvaret ble bygd opp under Israels uavhengighetskrig på grunnlag av paramilitære organisasjoner – hovedsakelig Haganah – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel. Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, Aman, som samarbeider med Mossad og Shin Bet. Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden. De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år. Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. Israelske arabere og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år. Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er "Sherut Leumi", som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner. Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168 000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408 000 reservesoldater. Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. Amerikas forente stater er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Det er forventet at USA kommer til å bidra med 30 milliarder USD i militærbistand mellom 2008 og 2017. Den Israel- og USA-utformede Arrow-missilen er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem. Siden Yom Kippur-krigen har Israel utviklet et nettverk av rekognoseringssatellitter. Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter. Landet har utviklet sin egen stridsvogn, merkavaen. Israel har investert en betydelig del av sitt bruttonasjonalprodukt i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24 % av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3 %. Etter Gulfkrigen i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske scud-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en "mamad"; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser. Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er Ometz LeSarev (Hebraisk: אומץ לסרב‎, "Mot til å nekte") som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967. Atomvåpen. Israel har ikke underskrevet ikkespredningsavtalen og har en politikk med forsettlig tvetydighet i forhold til landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av atomvåpen. Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu i 1986 lot seg intervjue av London-avisen The Sunday Times. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til The Los Angeles Times at israelerne hadde modifisert krysser-raketter slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning. Den israelske historikeren Michael Bar-Zohar hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-tallet. Han hevdet videre at franske politikere og generaler på 1950-tallet følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et væpnet opprør i Algerie, som da var en del av Frankrike. Utenrikspolitikk. Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 ambassader rundt om i verden. Bare tre medlemmer av den arabiske liga har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis 1979 og 1994, og Mauritania valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999. To andre medlemmer av den arabiske liga, Marokko og Tunisia, hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppga disse i starten av det andre intifada i 2000. Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet. I henhold til israelsk lov er Libanon, Syria, Saudi-Arabia, Irak og Jemen fiendtlige stater og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet. Israel har siden 1995 vært med i Middelhavsdialogen, som arbeider for samarbeid mellom syv land i Middelhavsområdet og medlemmer av NATO. Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av Sovjetunionen. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier. Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991, har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel. Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust. De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser. India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser. Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. største markedet. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, Tony Blair, arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av Palestinamandatet. Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under Pahlavi-dynastiet, men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under Den iranske revolusjonen. Relasjoner mellom Norge og Israel. Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i 1947, og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon med den påfølgende Oslo-avtalen i 1993. Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter andre verdenskrig og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk, med Arbeiderpartiet, som hadde regjeringsmakten, i spissen. Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av Halvard Lange. Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En flyulykke på Hurum, hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær, Haakon Lie. Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av Suez-kanalen, og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i Norges Rederiforbund. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte Suezkrisen. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger. Fra slutten av 50-tallet/begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk i befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. Knut Frydenlund, tidligere utenriksminister, var blant de som tok opp palestinernes problemer. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med Yasir Arafat, og i 1989 hadde Thorvald Stoltenberg et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav. I 1993 ble den såkalte Oslo-avtalen kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av Terje Rød-Larsen og Johan Jørgen Holst med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «Oslo II-avtalen» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på Vestbredden. Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder. Næringsliv. Israel er ansett som et av de mest utviklede landene i Midtøsten innen økonomi og industri. Landet er rangert på toppen i regionen på verdensbankens Ease of Doing Business-indeks så vel som i Verdens økonomiske forums globale konkurransedyktighetsrapport. Landet har det nest største antallet oppstartsfirmaer i verden (etter Amerikas forente stater) og det høyeste antallet NASDAQ-listede firmaer utenfor Nord-Amerika. a> er I 2007 hadde Israel det 44. høyeste bruttonasjonalprodukt og 22. høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger (ved kjøpekraftsparitet) med henholdsvis 232,7 milliarder USD og 33.299 USD. I 2007 ble Israel invitert til å delta i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som fremmer samarbeid mellom land som holder fast ved demokratiske prinsipper og som har en fri markedsøkonomi. Til tross for begrensede naturressurser, har intensiv utvikling av landbruks- og industrisektoren det siste tiåret gjort Israel til, stort sett, selvforsynt innen matproduksjon, bortsett fra korn og storfekjøtt. Andre større importvarer til Israel – som utgjorde 47,8 milliarder USD i 2006 – inkluderer fossilt brensel, råvarer og militært utstyr. Israels største eksportvarer er frukt, grønnsaker, medisinske preparater, programvare, kjemikalier, militær teknologi og diamanter; i 2006 ga israelsk eksport en inntekt på 42,86 milliarder USD. Israel er internasjonalt ledende innen vannvern og geotermisk energi, og landets utvikling av ny teknologi innen programvare, kommunikasjon og biovitenskap har ført til at det blir sammenlignet med Silicon Valley. Intel og Microsoft bygde deres første oversjøiske forsknings- og utviklingssenter i Israel, og andre høyteknologiske, multinasjonale konsert, som IBM, Cisco Systems og Motorola, har åpnet utviklings- og fabrikkanlegg i landet. I juli 2007 kjøpte den amerikanske milliardæren Warren Buffetts Berkshire Hathaway det israelske selskapet Iscar, deres første ikke-amerikanske ervervelse, for fire milliarder USD. Fra 1970-tallet har Israel mottatt økonomisk støtte fra Amerikas forente stater, som også låner Israel penger til betaling av utenlandsgjeld. I 2007 vedtok USA å gi 30 milliarder dollar i bistand til Israel over de neste ti årene. Turisme, spesielt religiøs turisme, er en annen viktig industri i Israel, med landets tempererte klima, strender, arkeologiske og historiske steder, og unik geografi, som også trekker turister. Israels sikkerhetsproblemer har gjort turisme vanskeligere, men antallet turister er på vei opp igjen. Bankvesen. Israels bankvesen har sine røtter i sionistbevegelsen på begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av staten Israel i 1948. World Zionist Organization etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene, Bank Hapoalim og Bank Leumi, kontrollerer over 60 % av markedet, og de fem største over 90 % av bankaktiviteten. Bank of Israel fører tilsyn med all bankaktivitet. Demografi. I 2007 var Israels befolkning 7,22 millioner. Av disse har 75,79 % av disse jødisk opphav, 19,86 % er israelske arabere og 4,35 % utilsluttet, hvorav de fleste komme fra tidligere Sovjet, men også fra Libanon (2 500) og kristne fra Romania, Bulgaria og Etiopia. Omtrent 68 % av de etniske jødene er født i Israel, 22 % er immigranter fra Europa og Amerika og ti prosent er immigranter fra Asia og Afrika (inkludert Den arabiske verden). Folketallet på 7,22 millioner inkluderer de over 260 000 israelske statsborgere på Vestbredden, i israelske byer som Ma'ale Adumim og Ariel, og i samfunn som eksisterte før grunnleggelsen av staten, men ble gjenoppført etter seksdagerskrigen, slik som Hebron og Gush Etzion. I tillegg bor det 18 000 etniske jøder på Golanhøyden og 250 000 i Øst-Jerusalem (2006). Det totale antallet jødiske bosettere er over 500 000 (6,5 % av den israelske befolkningen). Omtrent 7 800 levde i bosetninger på Gazastripen inntil de ble evakuert av staten som en del av frigjøringsplanen. Israels to offisielle språk er hebraisk og arabisk. Hebraisk er hovedsakelig statens språk og tales av flertallet av befolkningen. Arabisk snakkes av den arabiske minoriteten og jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land. De fleste israelere kan kommunisere godt på engelsk siden mange TV-program er på engelsk, og engelskundervisningen starter tidlig på mange skoler. Ettersom det er et land fullt av innvandrere kan dusinvis av språk høres på gatene i Israel. En stor tilstrømning av mennesker fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia har gjort det vanlig å høre russisk og amharisk i Israel. Mellom 1990 og 1994 økte Israels befolkning med tolv prosent på grunn av immigrasjon fra det tidligere Sovjet. Utdanning og forskning. a>en ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen Japan nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter Sør-Korea). Israel har på også den høyeste lesekyndigheten i MidtØsten, ifølge De forente nasjoner. "The State Education Law", som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk. I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år. Opplæringen er delt inn i tre nivåer – Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) – som toppes med "Bagrut"-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet. I arabiske, kristne og drusiske skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i islam, kristendom og drusisk arv. I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen. Israel har åtte offentlige universiteter. Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner. I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60. og 119. i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, Universitetet i Tel Aviv, Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20 % av befolkningen). På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere Sovjet (40 % hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor. Fire vitenskapsmenn som har vunnet Nobelprisen kommer fra Israel, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger. Ilan Ramon ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på STS-107, i det som ble tragedien med romfergen Columbia. Israel har satset stort på solenergi, og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden. De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden. Over 90 % av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden. Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner fat olje i året på grunn av solenergi. Massemedier. Massemedia i Israel har eksistert siden 1863, da avisene "Halevanon" og "Havatselet" ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på moderne hebraisk i Israel. Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av osmanske myndigheter, men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag. Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: "Hatsofeh", "Hamodia" og "Yated Ne'eman". De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i Tel Aviv, som dominerer det israelske mediabildet. Israel gikk også ned fra 37. til 67. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsrangering i 2005. Sammen med International Press Institute fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den israelske hæren, spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig», og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier. Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på arabisk, jiddisch, russisk, tysk, ungarsk, polsk og rumensk. I tillegg utgis den engelskspråklige "The Jerusalem Post", grunnlagt i 1932. Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på fransk i Vest-Europa. Kriminalitet. Vanlige former for kriminalitet i Israel er narkotikahandel, hvitvasking, områdebestemte innbrudd, utpressing, leiemord, bedrageri, biltyveri, menneskehandel, korrupsjon og svartebørshandel. Blant disse er kokain- og heroinmisbruk er stadig økende i Israel. Narkotika kommer inn i landet fra Libanon og Jordan. Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484 688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5 % i forhold til året før. På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika. Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder USD med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene. Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat. Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert». Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt. Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før. Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer. Mange av våpnene stammer også fra Israels forsvar. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen. Organisasjonsliv. Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut – etablert i desember 1920 i Haifa – som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel. Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under Palestinamandatet og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650 000 medlemmer. Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige. Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot abort blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400 000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner; Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en haredisk kommunal organisasjon i dagens Jerusalem. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som kasjrut, mikveer og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være antisionistiske, og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom. De to største idrettene i Israel er fotball og basketball, som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av FIFA siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30 000 registrerte spillere. Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen. Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene. Samferdsel. Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til befolkningsveksten, politiske faktorer, Israels forsvar, turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17 446 km, hvorav 144 km er motorvei. Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med Egged som det største busselskapet (nest størst i verden). Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. et dusin ruter og sistnevnte opptil hundre ruter. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. Israels jernbane består av 949 km spor (2008). Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Jernbanen er statseid. Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én lastebåt, én kjemikalietanker og 16 containerskip. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly (47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt). Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er Ben Gurion internasjonale lufthavn (TLV) som ligger like ved Tel Aviv, destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, Ovda lufthavn, ligger lenger sør, i nærheten av Eilat. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er El Al som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til Nord-Amerika, Europa, Det fjerne østen og naboland i Midtøsten. Kultur. Israels varierte kultur kommer av den mangfoldig sammensatte befolkningen. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger. Israel er det eneste landet i verden hvor den hebraiske kalenderen er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den jødiske sabbaten. Israels store arabiske minoritet har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur, musikk og kokekunst. Religion. Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets tilbakevendingslov gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap. Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten – 76,1 % – av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «harediske jøder» og 20 % anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55 %, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som ortodokse jøder. Muslimer utgjør 16,2 % av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. Israelske arabere, som utgjør 19,8 % av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6 %) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % kristne og 8,4 % drusere. Medlemmer av andre religiøse grupper, som buddhister og hinduister, er også representert i Israel, dog i et lite antall. Kristne utgjør totalt (pr. desember 2006) 2,1 % av den totale befolkningen i Israel, og består av både arabiske kristne og messaniske jøder. Byen Jerusalem er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som Vestmuren, Tempelberget, Al-Aqsa-moskéen og Den hellige gravs kirke. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, Betlehem, og patriarkenes hule i Hebron. Det administrative sentrum for Bahai og Bábs gravmæle er lokalisert i Bahá'ís verdenssenter i Haifa, og troslederen er begravet i Akko. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilgrimsdestinasjon. Kunst og museer. Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner og huser Dødehavsrullene, sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst. Israels nasjonale holocaustmuseum, Yad Vashem, huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon. På området til universitetet i Tel Aviv ligger Beth Hatefutsoth (Diaspora-museet), et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden. Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og kibbutzer. Israelsk litteratur. Hebraisk bokuke 2005 i Jerusalem Israelsk litteratur er hovedsakelig poesi og prosa skrevet på hebraisk, som en del av den hebraiske renessansen som et talt språk fra midten av det 19. århundre. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media. I 2006 var 85 % av de 8 000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk. Den hebraiske bokuka avholdes i juni hvert år og har blant annet bokbasarer, offentlig høytlesning og besøk av en rekke forfattere fra hele landet. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, Sapir-prisen, utdelt. I 1966 ble nobelprisen i litteratur tildelt Samuel Josef Agnon og den tysk-jødiske forfatteren Nelly Sachs. Musikk. Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, jazz og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet. Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet. Blant Israels verdenskjente orkestre er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig. Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i Eurovision Song Contest nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger. Eilat har vært vertskap for sin egen internasjonale musikkfestival, Red Sea Jazz Festival ("Rødehavsjazz-festivalen"), hver sommer siden 1987. Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918. Idrett. Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i antikkens Hellas, men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra hellenismen. Maimonides, som både var rabbiner og lege, understrekte derimot viktigheten av fysisk aktivitet og å holde kroppen i form. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. århundre i Max Nordaus kampanje for fysisk aktivitet, og i det 20. århundre da palestinernes sjefsrabbi, Abraham Isaac Kook, erklærte at «kroppen tjener sjelen og kun en frisk kropp kan sikre en frisk sjel». Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er fotball og basketball. Ligat ha'Al er landets øverste fotballdivisjon, og Ligat Winner er den største basketballigaen. Maccabi Tel Aviv B.C. har vunnet europamesterskapet i basketball fem ganger. Beersheba har blitt et nasjonalt sjakksenter og hjem for mange sjakkmestere fra tidligere Sovjetunionen. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager. To år senere, i 2007, endte israeleren Boris Gelfand på delt andreplass i verdensmesterskapet i sjakk. Per dags dato har Israel vunnet seks olympiske medaljer, inkludert gullmedalje i brettseiling under Sommer-OL i 2004. Henry Quinteros. Henry Edson Quinteros Sánchez (født 19. oktober, 1977 i Lima) er en midtbanespiller fra Peru, som debuterte for 16. februar 2000. Han ble kalt "El Pato" i "Sporting Cristal" og har senere i Polen blitt kalt for "Kaczor", siden det er det polske ordet for «and». Han blir også kalt for "Kwinto". Han spiller sentral midtbane for Lech Poznań. Alexia Bohwim. Alexia M. K. Bohwim Jahr (født 13. mars 1969) er en norsk student og forfatter, som debuterte i 2008 med romanen "Frognerfitter". Hun var den av debutantene i 2008 som solgte suverent best. Boken var i januar 2009 gitt ut i 28 000 eksemplarer. Alexia Bohwim er datter av filmregissøren Knut Bohwim. Hun er vokst opp på Frogner, men var i 2009 bosatt på Madserud i Oslo. Morden undergrunnsstasjon. Morden undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er sørlig endestasjon på Northern-linjen, og ironisk nok den sørligst beliggende stasjonen på hele undergrunnsnettet. Omtrent 700 meter fra stasjonen ligger Vest-Europas største moskékompleks, Baitul Futuh. Cockfosters undergrunnsstasjon. Cockfosters undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er nordøstlig endestasjon på Piccadilly-linjen. Stasjonen betjener området Cockfosters som ligger i distriktet Barnet, men selve stasjonen ligger på andre siden av bydelsgrensen til Enfield. Stasjonen ligger omkring 14,5 km fra det sentrale London. Drømmevandrere. Drømmevandrere er et navn på personer som kan stige inn og ut av Tel'Aran'Rhiod, som eksisterer i Robert Jordans fantasiserie Tidshjulet Rosie the Riveter. Propagandaplakat fra 1942 for å få kvinner til industrien, utgitt av War Production Co-ordinating Committee Rosie the Riveter var en populær betegnelse i USA på de seks millioner kvinner som arbeidet i rustningsindustrien under andre verdenskrig. Kvinnene fylte plassene til de mennene som var sendt til tjeneste ved fronten i Europa og Asia. Rosie the Riveter er nå et feministikon i USA og blir sett som et tidlig varsel om kvinners voksende betydning i samfunnslivet. Slagordet ble brukt i tidsskrift, plakater og propagandafilmer. Zbigniew Zakrzewski. Zbigniew Zakrzewski, (født 26. januar 1981 i Poznań i Polen) er en polsk fotballspiller som for øyeblikket spiller som angriper for den sveitsiske klubben FC Thun. Zakrzewski gjorde sin debut som proff i polske Lech Poznań, da de spilte i den nest høyeste divisjonen i polsk fotball, under sesongene 2000/2001 og 2001/2002. Neste sesong byttet Zakrzewski klubb til Obra Kościan der han spilte fram til våren 2002. Siden spilte han for Warta Poznań og etter det i Aluminium Konin under 2002/2003. I 2003 vendte han hjem til Lech Poznań og i 2004 vant de den polske cupen og polske supercupen. Zakrzewski spilte tilsammen 96 matcher for Lech Poznań og scoret 27 mål i Orange Ekstraklasa. Han skulle så til den sveitsiske Ligaen og i juni 2007 skrev han under for FC Sion, men han ble lånt bort til FC Thun rett etter årsskiftet. Krokeidesenteret. Krokeide videregående skole eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og ligger utenfor Bergen, ved fergeleiet til Austevoll. Det er Norges største attføringsskole, landsdekkende og drives av Krokeidesenteret AS som også tilbyr internatboliger. Skolen driver non-profit og er unik på landsbasis på grunn av sitt helhetlige fokus på elevenes helse og læring. Historie. Krokeide videregående skole har sin opprinnelse i folkesykdommen turberkulose. For å gi yrkesopplæring til de tuberkuløse, ble skolen åpnet i 1946 av landsforeningen som den gang het Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon. I Fana hadde sentralkommandoplassen for det tyske kystartilleriet ligget, og i naturskjønne omgivelser bød området nå på mange muligheter. Stor dugnadsinnsats, bl.a. fra de tidligere tuberkuløse selv, gjorde at skolen kunne åpne dørene 10. november 1946. Det sies at mange engasjerte seg slik i arbeidet at det førte til tilbakefall og nytt opphold på sanatorium. Skolen startet med opplæring innen treskjæring, lettere snekkerarbeid, dekorasjon, rosemaling, tredreining og radio. Gjennom tidene har skolen endret tilbudet i takt med endringene i samfunnet. I dag er det en moderne skole med yrkesrettet opplæring innen elektrofag, salg/service og IKT. Diagnosene har også endret seg, og med et tverrfaglig støtteapparat innen medisin, trening, spesialpedagogikk og en attføringsavdeling, kan de hjelpe et mangfold tilbake til arbeidslivet. Det er et attraktivt attføringstilbud over hele landet. Latsja. Latsja (eller Latsje, russisk: Ла́ча, Ла́че) er en innsjø i den sørvestre delen av Arkhangelsk oblast i Russland. Navnet betyr «Melkesjøen», men årsaken til dette er ukjent. Innsjøen er har en avlang form, i retning nord-sør. Den er 33 km lang og opptil 14 km bred, med et areal på 356 km². Den har en gjennomsnittlig dybde på bare 1,6 meter, og maksimal dybde er 5 meter. Innsjøen ligger 118 moh. Flere elver renner inn i sjøen fra sør, hvorav den største er Svid som kommer fra innsjøen Vozje i Vologda oblast. Latsja har avløp mot nord gjennom elva Onega. Fem kilometer nedstrøms fra utløpet ligger den gamle byen Kargopol. Wels. Wels er en by i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Wiener Neustadt. Wiener Neustadt er en by i distriktet (Bezirk) Wiener Neustadt-Land, i delstaten (Bundesland) Niederösterreich, i Østerrike. I følge, var befolkningen per 1.1.2007 på 39 940 innbyggere, noe som gjør byen til den 11. største i Østerrike. Byen ble grunnlagt i 1194. Byen er knyttet til Wiens historie da den i 1522 var sete for den såkalte "Blutgericht von Wiener Neustadt" («Blodretten i Wiener Neustadt») da byen Wiens politiske struktur ødelagt da en rekke tidligere medlemmer av byens opposisjon mot Ferdinand I henrettet. Wien kom deretter under direkte keiserlig kontroll. Ashdod. Ashdod (hebraisk: אַשְׁדּוֹד, "Isdud") er en by i Israel. Byen ligger ved Middelhavskysten 32 km sør for Tel Aviv og 20 km nord for Ashkelon og 53 km vest for Jerusalem. Ashdod, som tilhører Sørdistriktet, er Israels 6. største by med ca. 204 400 innbyggere (2009), og innbyggertallet vokser stadig. Ashdod er en viktig regionalt industrielt senter. Havnen i Ashdod er den største i Israel hvor rundt 60 prosent av landets importerte varer ankommer. Ashdod er i dag en moderne og travel industriby med Israels største og viktigste havn. Med byggingen av et stort kraftverk, atskillige fabrikker og åpningen av havnen i 1965 har byen vokst kraftig. I Ashdod finnes det også elektronikkfabrikker, olje- og tekstilindustri samt annen tungindustri. Den første dokumenterte bosetningen i Ashdod daterer tilbake til den kanaanittiske kulturen på 1600-tallet f.Kr., noe som gjør byen til en av de eldste i verden. Ashdod er nevnt 13 ganger i "Bibelen". Ashdod har vært åsted for blodige slag siden bibelsk tid og i løpet av dens historie har byen var bosatt av filistere, israelitter, grekere, bysantinere, korsfarere, og arabere. Under uavhengighetskrigen i 1948 beskyttet egypterne det den gang arabiske området, inntil de ble slått tilbake og de opprinnelige innbyggere dro til Gazastripen. Det historiske Ashdod, "Tell Ashdod", ligger sørøst for dagens moderne by som ble etablert i 1956 på sanddynene ikke langt fra den historiske bosetningen. Ashdod ble inkorporert som by i 1968 med et landområde på rundt 60 km. Preget av moderne byplanlegging fulgte byens ekspansjon en utviklingsplan som lettet trafikkflyten og forhindret luftforurensning fra boområdene til tross for en voldsom befolkningsvekst. Moderne byplanlegging. Kart som viser Ashdods plassering i dagens Israel. Dagens moderne by ble bygget utenfor den gamle historiske bosetningsområdet. Nybyggingen fulgte en hovedplan. hvor byen ble inndelt i 17 nabolag for ti til femten tusen mennesker. Brede gater mellom nabolagene gjorde det mulig å føre trafikken relativt fritt innenfor byen. Hvert nabolag har tilgang til sitt eget kommersielle senter, parkanlegg og infrastruktur for helse og skole. Det opprinnelige planleggingen fremmet også et eget sentrum med forretnings- og administrasjonsbygg, men det kom først på plass på midten av 1990-tallet da byens befolkning vokste raskt, og mer enn doblet seg i løpet av ti år. Tre industriområder ble plassert i tilknytning til havnen i den nordlige delen av byen, ved å dra nytte av at de mest vanlige sørlige vindene ville dra luftforurensningen vekk fra byen. Planleggingen var dog ikke uten problemer, blant annet den asymmetriske veksten av fattigere nabolag og den lange tiden før et sentralt forretnings- og administrasjonssenter kom på plass. Byen ble planlagt for et maksimalt antall på rundt 250 000 innbyggere, og ytterligere områder ble reservert i sør for byen for framtidig utvikling og behov. Byens sørlige grense ble proklamert som et nasjonalt naturreservat, Ashdod Nitzanim sanddynepark. Klima. Ashdod har et typisk middelhavsklima med varme somre, behagelig om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer å være høy året rundt, og regn skjer hovedsakelig fra november til mars. Om vinteren går temperaturen sjelden nedenfor 5 °C og det er mer sannsynlig å være rundt 10–15 °C. Om sommeren er gjennomsnittet 27 °C. Det årlige gjennomsnittet med nedbør er 510 millimeter. Demografi. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå har Ashdod en befolkningsmengde på rundt 204 400 mennesker i 2009 (totalt 207 800), noe som gjør den til den sjette største byen i Israel. Den årlige befolkningsvekstene er på 2,6 prosent og andelen kvinner i forhold til men er 1046 til 1000. Spredningen i alder er anslått som 19,7 prosent for de under 10 år, 15,7 prosent for alderen 10 til 19, 14,9 prosent fra 20 til 29, 19,1 prosent for de mellom 30 til 44, 19,1 prosent mellom 45 til 64, og 11,3 prosent var 65 år eller eldre. Befolkningen i Ashdod er generelt yngre enn det israelske gjennomsnittet på grunn av antallet unge par som bor i byen. Byens gjennomsnittlige inntekt per person i 2000 var 4821 shekel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 6835. Ashdod, som mange andre byer i Israel, skylder mye av sin vekst til tilstrømning av innvandrere. De første større gruppene som kom til byen var jøder fra Marokko og jøder med forfedre i Egypt. På 1960-tallet kom det et stort antall immigranter fra Romania, fulgt av et større antall fra Georgia på 1970-tallet. Mer enn 60 000 jøder har innvandret til Ashdod fra det tidligere Sovjetunionen tidlig på 1990-tallet. Nyere demografiske tall antyder at rundt 32 prosent av byens befolkning er nye innvandrere, 85 prosent av disse er fra tidligere Sovjetunionen. I løpet av 1990-tallet ble et stort antall jøder av etiopisk avstamning blitt en del av byen og senere har det også kommet en rekke innvandrere fra Frankrike og Argentina. Mange av de indiske jødene som snakker marathi, Bene Israeli fra Maharashtra i India, har også bosatt seg her. Det har også kommet en rekke mennesker fra andre deler av Israel, særlig fra regionen Gush Dan. Religion. Over 95 prosent av Ashdods befolkning er jødiske, og over 30 prosent av disse er meget religiøse. Til tross for det er byen generelt sekulær, skjønt det meste av byens ikke-jødiske befolkning er et resultat av blandete ekteskap. Det store haredisk samfunnet, eller såkalte ultraortodoks jøder, finnes hovedsakelig i nabolag 7 (Rova Zayin) som er særskilt dedikert til deres behov med talmud tora-skoler, cheder (tradisjonell grunnskole basert på jødiske verdier), mikvé (jødisk bad) og andre religiøse institusjoner. Rundt hundre familier er tilknyttet Pittsburgs harediske gruppe som ble etablert her i 1969 av storrabbiner Avraham Abba Leifer og fortsettes i dag av hans sønn, storrabbiner Mordechai Yissachar Ber Leifer. Ashdod har mange synagoger som tjener ulike grupperinger innenfor jødedommen. Byen er også hjem for verdens største karaittsamfunn, rundt 5000 mennesker. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke, etablerte av pastor Per Faye-Hansen, som er gitt ærestildelingen Righteous Among the Nations («Rettferdige blant nasjonene»), for de som har hjulpet forfulgte jøder i krigsårene. Industri. Ashdod er et av de viktigste industrielle sentrene i Israel. All industriell aktivitet i byen er lokalisert på nordsiden ved havneområdet, den nordlige industrielle sone og ved elven Lachish. Ashdods havn er den største i Israel og håndterer rundt 60 prosent av Israels havnefrakt. Den har blitt oppgradert på 2000-tallet og vil være stand til å tilby havneplass for på de aller største skipene (Panamax). Ulike kontorer for shippingselskaper er også lokalisert i havnen som i tillegg er lokaliseringen for kraftverket Eshkol A og en kullterminal. Den nordlige industrielle sone er lokalisert ved Hovedveg 41 og omfatter ulike typer industri, blant annet et oljeraffineri (som er det ene av kun to i landet). Tungindustrisonen ligger sør for elven Lachish og var tidligere hovedindustrisenteret i Ashdod. I den siste tiden har fritidsanlegg for underholdning og lignende kommet til dette området. Det er fortsatt tradisjonell industri her, som blant annet et anlegg til Teva farmasøytisk industri, Ashtrom som produserer konstruksjonskomponenter, og Solbar som produserer olje fra soyabønner. Elta, en del av Israels luftkraftindustri, ligger i Ashdod, og produserer og utvikler radarutstyr, systemer for elektronisk krigføring, og signaletterretning. Shopping. Historisk har hvert nabolag i Ashdod hatt sitt eget kommersielle senter. I 1990 da også kjøpesenter begynte utvikle seg i Israel ble den fremste kommersielle aktiviteten i Ashdod flyttet til disse. Det første kjøpesenteret som ble åpnet i Ashdod var Forum Center i den industrielle sonen. Restauranter, barer og nattklubber ble åpnet i området. I dag er dette senteret hovedsakelig benyttet for kontorer. Kjøpesenteret Lev Ashdod Mall, som åpnet i 1993, har blitt utvidet og oppgradert. Kjøpesenteret Ashdod Mall, markedsført i sin tid som byens største, har også blitt omdesignet siden åpningen i 1995. City Mall i Ashdod ble åpnet i 1996 i en bygning som også var kombinert som busstasjon, og fulgte således opplegget til Tel Avivs sentrale busstasjon og Jerusalems sentrale busstasjon. Sea Mall, en tre etasjes høy kjøpesenter i nærheten av myndighetenes kontorer, har fritidssysler som klatrevegg og kino. Veger. Ashdod ligger ved den historiske handelsvegen "Via Maris". Hovedveg 4 ble utviklet langs denne ruten som går langs den sørlige kysten av Israel og fungerer som hovedforbindelsen nordover og mot Tel Avivs storbyområde, og til sør mot Ashkelon. Vegkrysset Ad Halom ble planlagt som hovedinngangen til Ashdod fra øst, men var dårlig planlagt og bygget, inkludert et jernbanespor som krysser mindre enn 100 meter fra skjæringspunktet til Hovedveg 4 og et farlig vegkryss med tilgangen til jernbanestasjonen, og har vært plaget av stor trafikkbelastning som heller ikke har lettet situasjonen. Et nytt vegkryss ble åpnet i 2009, og hadde til hensikt å fortsette motorvegseksjonen av Hovedveg 4 ytterligere sør ved å fjerne lett trafikk fra denne forbindelsen, og dessuten fungere som gradvis adskillelse fra jernbanen. Den andre hovedvegen i området er Motorveg 41 som har tjent byen fra begynnelsen av dens moderne historie. Denne vegen går fra vest til øst mot Gedera og er hovedtransportforbindelsen til havnen i Ashdod og de industrielle sonene, og knyttes til Hovedveg 4 med et innkjøringsanlegg. Tog. Forbindelsen med passasjertog til Ashdod åpnet i 1992 etter istandsettingen av den historiske jernbanen til Egypt. Jernbanestasjonen i Ashdod er ved Israels jernbanes linje Binyamina/Netanya – Tel Aviv – Ashkelon og står i nærheten av vegkrysset Ad Halom. Stasjonen ble oppgradert i 2003 da en ny terminalbygning ble bygget. Stasjonen er moderne, men skikkelig vegtilgang kom først til den 23. september 2008 da en ny veg til stasjonen ble åpnet. Det er også tungtrafikk i området. Havnen i Ashdod har sin egen jernbanelinje som har en egen terminal for frakt av pottaske (kaliumkarbonat) som kommer fra området Sodoma og blir eksportert utenlands. Styre. Ashdod fikk bystatus i 1968. Byrådet har 24 valgte medlemmer, og en av dem er ordfører. Borgermesteren er valgt for fem år og utpeker seks underordnede. Den nåværende borgermesteren, Yehiel Lasri, ble valgt i 2008 og overtok etter Zvi Zilker som hadde sittet i stolen siden 1989. Innenfor byrådet er det flere fraksjoner som representerer de ulike befolkningsgruppene. Hovedkvarteret til Ashdods bykommune og borgermesterens kontor er rådhuset, som har fått en ny bygning lokalisert i byens fremste kultur- og forretningsområde. Kultur og kunst. Det andalusiske orkester i Israel, "Israeli Andalusian Orchestra", som framfører musikk fra spanske Andalusia, en blanding av vestlig og arabisk musikk, er lokalisert i Ashdod. Orkesteret fikk Israel-prisen i 2006. Musikkonservatoriet ACADMA er også basert i Ashdod. Opprettet i 1966 under overoppsyn av Utdannelseministeriet, er det rundt 600 musikkstudenter i ulike emner som får profesjonell musikkutdannelse. MonArt er et kunst- og kultursenter som har kunstskoler, verksteder, framføringer og hendelser. Teater og konserter blir framført ved flere kulturelle hendelser; de viktigste blir satt opp ved konsertlokalet Yad LaBanim. Et nytt konserthus med 2000 seter i kultursenteret er snart ferdigstilt. Korin Maman Museum har en fast arkeologisk utstilling kalt for «Den filistiske verden» foruten også stadig nye kunstutstillinger av forskjellig art. ligger i MonArt-senteret og 13 utstillingshaller. I et arkitektonisk ekko av franske Louvre går inngangen til museet gjennom en pyramide av glass. Sport. Ashdods fotballag er FC Ashdod og representerer byen i Ligat ha'Al, det øverste nivået i israelsk fotball. Laget er resultatet av en sammenslåing av de to tidligere bylagene Hapoel Ashdod og maccabi Ironi Ashdod. I sesongen 2005-2006 kvalifiserte laget seg for UEFA-cupen. Hjemmestadion er Yod-Alef Stadium som rommer 7420 tilskuere. Byens fremste basketlag er Maccabi Ashdod hvor mennene spiller i første nivå mens kvinnene spiller i sin øverste divisjon. Ashdod har vært vert for mange nasjonale og internasjonale storturneringer, blant annet den årlige Ashdods internasjonale sjakkfestival. Byen har også et cricketlag, en sjeldenhet i Israel. Det blir spilt og organisert av mange innbyggere av indisk herkomst. Ashdods strender er et møtested for ulike former for vannsport, blant annet brettseiling og undervannsdykking. Ashdod Marina har mange tilbud i seilsport. Oldtiden. Stedet Ashdod i bronsealderen og jernalderen var en "tell" (hebraisk for høyde, arkeologisk betegnelse for høyde med bosetning) rett sør for dagens moderne by. Den ble utforsket av arkeologer i ni sesonger i tiden 1962 og 1972. Arbeidet de første få årene ble ledet av David Noel Freedman fra Pittsburghs teologiske presteseminar og Moshe Dothan. De gjenværende sesongene ble drevet av Dothan og Israels myndigheter for fortidsminner. Menneskelig bosetning i Ashdod går tilbake til tidlig steinalder, paleolitikum. Ashdod er nevnt i ugarittiske dokumenter, språket til oldtidens kanaanitter. Mot slutten av 1200-tallet f.Kr. erobret og ødela havfolkene byen. Ved slutten av 1100-tallet styrte filistere, kanskje etterkommere av havfolkene, byen. I løpet av deres styre blomstret byen og var et medlem av filistiske "pentapolis", fem byer. De andre var Ashkelon, Ekron, Gat, og Gaza. I 950 f.Kr. ble Ashdod under farao Siamuns erobring av regionen. Byen ble ikke oppbygd igjen før til minst 815 f.Kr. Rundt hundre år senere, rundt 715 f.Kr., ble den erobret på nytt av kong Sargon II av Assyria. som ødela byen og forviste innbyggerne. De jødiske beboerne ble tvunget til bosatte seg i Media etter at de hadde feilet i å gjøre opprør mot de assyriske undertrykkerne. Nedtegnelser indikerer at 27 290 jøder ble tvunget til bosette seg i Ecbatana (Hamadan) og i Susa i sørvestlige Persia (i dagens Iran). En figur ved navn Asdûdu ledet et opprør bestående av filistere, judanere, edomittere, og moabittere mot Assyria etter forvisningen av kong Akhimeti som Sargon II hadde installert istedenfor hans bror Azuri. Gat (Gimtu) tilhørte kongedømmet Ashdod på denne tiden. En assyrisk general Tartan fikk kontroll over Ashdod i år 711, og tvang ‘tronraneren’ Yamani på flukt. Mitinti var konge på samme tid som den assyriske kongen Sankerib, og Akhimilki under styret til Asarhaddon av Assyria. Farao Psamtik I av Egypt er rapportert for å ha beleiret den store byen Azotus (enten Gaza eller Ashdod) i hele 29 år, i henhold til Herodot; den bibelske referansen til levningen av Ashdod (Jeremia; jf. Sefanja) er tolket som en hentydning til denne hendelsen. Byen ble absorbert av et annet nederlag i 605 f.Kr. da Nebukadnesar II erobret den. I 539 f.Kr. ble byen gjenoppbygd av perserne, men ble erobret i krigene til Aleksander den store. I henhold til "Nehemjas bok" synes det som om innbyggerne av Ashdod representerte hele nasjonen til filisterne på 500-tallet f.Kr., språket til de Ashdod (som den yngre generasjonen av jøder er beskrevet å ha tilpasset seg) kan ganske enkelt ha vært en filistisk dialekt. Hugo Winckler forklarer dette utifra det faktum at Ashdod var den av de filistiske byene som lå nærmest Jerusalem. Bibelske referanser. I henhold til "Det gamle testamente" ble Ashdod i løpet av 900-tallet, sammen med alle kongedømmene i Filistia, et underherredømme av kongedømmet Israel under kontrollen av kong David. Judeas krav på Ashdod er nevnt i "Josvas bok". I "Første Samuelsbok" er Ashdod nevnt blant de fremste filistiske byene. Etter filisternes erobringen av Paktens ark fra israelittene, ble den tatt til Ashdod hvor den ble plassert i et tempel for Dagan. Den nesten morgen ble Dagon funnet ødelagt foran den, og etter at han var blitt satt tilbake på sin plass, ble han den nesten morgenen igjen funnet veltet og ødelagt. Folket i Ashdod ble smittet av byllepest, og en horde av mus ble sendt over landet. I "Nehemjas bok" er det sagt at en del beboere i Jerusalem skal ha giftet seg med kvinner fra Ashdod, og halvparten av barna fra disse ekteskapene skal etter sigende ikke ha forstått hebraisk; isteden snakket de «språket til Ashdod». I "Jesajaboken" ble en assyrisk general ved Tartan sent av Sargon og fikk kontroll over Ashdod i år 711. Erobringen av byen av kong Ussia av Juda kort tid etter 815 f.Kr. er nevnt innenfor teksten til "Andre Krønikebok" og i "Sakarjas bok" som snakker om falske jøder. "Apostlenes gjerninger" i "Det nye testamente" referer til Azotus (det hellenistiske navnet på Ashdod) som stedet hvor Evangelisten Filip gikk rundt etter konverteringen av en etiopisk evnukk. Den hellenistiske perioden. Byen hadde en blomstringsperiode under det greske navnet Αzotus (Άζωτος) under hellenistisk tid som varte fram til det Makkabeeropprøret 167–160 f.Kr. I løpet av opprøret kom Judas makkabeeren til byens porter, men erobret ikke byen. Isteden etterlot han oppgaven til sin bror Jonathan Apphus som erobret den i år 147 f.Kr. og som da ødela Dagans tempel. I henhold til den jødiske historikeren Josefus hadde Alexander Jannaios av Judea herredømme over byen. Den romerske hærføreren Pompeius ga byen tilbake dens uavhengighet og fikk gjenoppbygd dens murer, men den var underlagt styret til Herodes den store og Salome. Keiser Vespasian måtte senere ta byen tilbake med makt. Til tross for Ashdod lå rundt 6 km fra kysten har både geografen Klaudios Ptolemaios og Josefus beskrevet den som en maritim by. Denne underlige beskrivelsen kan ha sin årsak til at Ashdods kontrollerte en adskilt havneby ved kysten kalt for "Azotus Paraliyus", eller Ashdod-Sea («Ashdod-ved-sjøen»). Byens prominens fortsatte inn på 600-tallet da en festning ble bygget i Azotus Paraliyus som forsvar mot den bysantinske marinen. I vest på skogkledd høyde som byen sto på er det spor av oldtidens havn "Kal'at Al Mina". Den ble bygget av Fatimid-kalifatet under den arabiske tiden (640-1099). Den har fire tårn, et i hvert hjørne. Den arabiske tiden. Gårdsplassen til et hus i Isdud, ca 1945 Byen kom under muslimsk styre på siste halvdel av 600-tallet, og ble da kalt for "Isdud". Geografen Ibn Khordadbeh refererte til den som "Azdud" og beskrev den som en poststasjon mellom al-Ramla og Gaza. Fatimidene etablerte en kystfestning og en landsby på Telt Ashdod. Osmansk styre. Landsbyen lå ved Via Maris, oldtidens handelsvegen, og det fremmet byens viktighet under osmansk (tyrisk) styre. I 1596 ble den adminstrert av Gazas "nahiya" («underdistrikt») under en "liwa" (distrikt) av Gaza. Befolkningen utgjorde da rundt 413 mennesker. Landsbybeboerne betalte skatt på hvete, bygg, sesam og frukt, foruten også av geiter og bikuber. På 1800-tallet ble Isdud beskrevet som en landsby som strakte seg utover den østlige delen av en lav høyde, dekket med hager. En "khan" eller karavaneserai (vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn) i ruiner sto sørvest for landsbyen. Dets hus var på en etasje høy med murer bygget i soltørket murstein. Det var to hovedkilder til vann: en dam og en murt brønn. Begge var omgitt av lunder med daddelpalmer og fikentrær. På begynnelsen av 1900-tallet var landsbyen kjent som Esdūd og befolkningen hadde da vokst til rundt 5000 mennesker som arbeidet med jordbruk og handel. Under det britiske mandatet. I løpet av det britiske mandatet for Palestina i mellomkrigstiden og under den andre verdenskrig hadde Isdud to grunnskoler, en for kun gutter som ble åpnet i 1922, og en for piker som ble åpnet så sent som 1942. På slutten av krigen hadde gutteskolen 371 elever mens pikeskolen hadde kun 74 elever. Isdud hadde en arabisk befolkning på rundt 4910 mennesker i samme tidsrom. Selvstendighetskrigen og opprettelsen av staten Israel. Landsbyen Isdud ble okkupert av den egyptiske hæren den 29. mai 1948 og ble Egypts nordligste posisjon i løpet av den arabisk-israelske krig 1948. Mens israelerne feilet å erobre territorier og hadde store tap, endret Egypt sin militære strategi fra offensiv til defensiv, og stoppet således opp deres framgang nordover. Egyptiske og israelske styrker hadde sammenstøtt i områdene rundt landsbyen, men egypterne klarte ikke å holde på Ad Halom-broen over elven Lachish. Israelske styrker omringet byen under «operasjon Pleshet» og bombet den fra luften. I frykt for å bli helt omringet trakk egypterne seg tilbake den 28. oktober 1948 og mesteparten av innbyggerne i byen flyktet. De som ble igjen ble drevet sørover av de israelske forsvarsstyrkene. I 1949 etablerte en moshav, israelsk samfunn, Bnei Darom, seg nord for Isdud, og to til kom i 1950, Sde Uziyahu og Shtulim, og i 1953 ble Gan HaDarom etablert. I 1953 kom overlevende og planleggere til de øde sanddynene nær munningen av elven Lakhish for å velge et sted til å bygge en ny kraftstasjon sør i Israel, noe som ble Eshkol A. Arbeidere bodde da i de regionale bosetningene Rehovot og Gedera. Den moderne byen Ashdod ble grunnlagt i 1956. Den 1. mai 1956 godkjente den daværende finansministeren Levi Eshkol etableringen av byen Ashdod. "Ashdod Company Ltd.", et datterselskap av City-Builders Company Ltd., ble opprettet for denne hensikten av Oved Ben-Ami og Philipp Klutznick. De første bosetterne var 22 familier som hadde utvandret fra Marokko i november 1956, og en annen gruppe med jødiske flyktninger fra Egypt kom også til. I juli 1957 bevilget myndighetene en konsesjon bestående av 24 km, rundt 32 km fra Tel Aviv, til Ashdod Company Ltd., for å bygge den moderne byen Ashdod. Byggingen av den nevnte kraftstasjonen ble fullført i 1958 og omfattet 3 enheter: 2 enheter på 50 megawatt og en enhet på 45 megawatt og med anlegg for destillering av sjøvann. Det første lokalråd ble oppnevnt i oktober 1959. Dov Gur ble utpekt som den første lederen av lokalrådet på vegne av innenriksministeriet. En domstol i byen ble opprettet i 1963. Byggingen av byens havn begynte i april 1961 og åpnet i november 1963, men kom først i virksomhet i november 1965 med det svenske skipet «Wiengelgad». Byens store befolkningsvekst begynte i 1991 med en stor innvandring av immigranter fra Sovjetunionen (senere Russland) og Etiopia, og en likeledes storstilt utvikling av byens infrastruktur. Fra 1990 til 2001 mottok byen mer enn 100 000 nye innbyggere, en vekst på enestående 150 prosent. Baden bei Wien. Baden bei Wien ("Baden ved Wien") er en by i delstaten (Bundesland) Niederösterreich, i Østerrike. I følge, var befolkningen per 1. januar 2007 på 25 284 innbyggere, noe som gjør byen til den 16. største i Østerrike. Baden bei Wien fikk byrettigheter i 1480. Leoben. Leoben er en by i delstaten (Bundesland) Steiermark, i Østerrike. I følge, var befolkningen per 1.1.2007 på 25 227 innbyggere, noe som gjør byen til den 17. største i Østerrike. Leoben har en historie som går minst tilbake til 904. Svid. Svid (russisk: Свидь) er ei elv i Arkhangelsk oblast i Russland. Den er 61 km lang. Den starter fra innsjøen Vozje på grensen til Vologda oblast, og renner derfra nordover og munner ut i innsjøen Latsja. Svids løp går gjennom et meget tynt befolket landskap. I sitt øvre løp er elva fra 40 til 120 meter bred, og den renner her mellom myrlendte og skogkledte bredder. I de midtre delene blir breddene mere steinete, og elva danner mange mindre stryk. På denne strekningen smalner elva inn til 10-15 meter, den renner hurtigere og breddene er høyere og brattere. På den nederste delen saktner elva igjen, og breddene blir lave og sumpete. Den munner ut i sørenden av innsjøen Latsja, som igjen har avløp via elva Onega til Kvitsjøen. Israels distrikter. Befolkningstetthet ved geografiske regioner, subbdistrikter og distrikter I Israel er et distrikt et administrativt hovedområde. Landet har totalt seks hovedadministrerende distrikter, kjent på hebraisk som "mehozot" (מחוזות; entall: "mahoz") og femten subbdistrikter kjent som "nafot" (נפות; entall: "nafa"). Hvert subbdistrikt er videre delt inn i naturlige regioner som det er 50 av. Golan-subbdistriktet, som inneholder fire naturlige regioner, er medregnet i dette antallet, selv om området ikke er anerkjent av FN som israelsk territorium. Judea- og Samaria-området er derimot ikke inkludert siden Israel ikke har jurisdiksjon der. Jerusalem-distriktet. Jerusalem-distriktet ("Mehoz Yerushalayim"). befolkning: 868 500 Norddistriktet. Norddistriktet ("Mehoz HaTzafon"). Befolkning: 1 202 600 Haifa-distriktet. Haifa-distriktet ("Mehoz Heifa"). Befolkning: 865 200 Sentraldistriktet. Sentraldistriktet ("Mehoz HaMerkaz"). Befolkning: 1 689 600 Tel Aviv-distriktet. Tel Aviv-distriktet ("Mehoz Tel Aviv"). Befolkning: 1 204 400 Distriktshovedstad: Tel Aviv Sørdistriktet. Sørdistriktet ("Mehoz HaDarom"). Befolkning: 1 201 200 Judea- og Samaria-området. Judea- og Samaria-området ("Ezor Yehuda VeShomron"). Største israelske by: Modi'in Illit Dette området er den geografiske klassifiseringen av israelsk bosettelse på Vestbredden heller enn Øst-Jerusalem og tidligere israelske/jordanske ingenmannslandsområde i nærheten av Latrun. Området har vært under israelsk kontroll siden seksdagerskrigen i 1967, men er ikke tillagt Israel. Mange israelitter anser det som en del av Det lovede land, men det er ikke ansett som en del av staten Israel av noen nasjon eller av FN. Se Den palestinske selvstyremyndigheten for den palestinske administrasjonen. Legally Blonde. "Legally Blonde" er en komedie fra 2001, med blant annet Reese Witherspoon. Filmen er produsert av Marc E. Platt for Metro-Goldwyn-Mayer studios og regissert av Robert Luketic. Filmen er basert på en roman fra 2001 skrevet av Amanda Brown. Liten båtspinner. Liten båtspinner ("Earias clorana") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne lille arten med skarpt grønne forvinger og hvite bakvinger er ganske sjelden i Norge, og er funnet et titalls ganger langs kysten vestover til Vest-Agder. Utseende. En liten (vingespenn 19 – 23 mm), gressgrønn og hvit spinner. Hodet, den fremste delen av brystet, forvingenes fremkant, bakkroppen og mesteparten av bakvingene er silkeaktig hvite. Mesteparten av brystet, forvingene og bakvingenes ytterkant er gressgrønne. Larvene varierer mye i farge, kan være gråhvite, grønnaktige eller rødbrune, med et bred, lys ryggstripe som er svart langs midtlinjen. Hodet er stort og lysgrønt, kroppen kledt med sparsomme, korte hår. Levevis. Larvene leverpå ulike arter av vier, selje og pil (slekten "Salix"), spesielt kurvpil ("Salix viminalis"), selje ("Salix caprea"), gråselje ("Salix cinerea"), skjørpil ("Salix fragilis"), lappvier ("Salix lapponum") og ørevier ("Salix aurita"). Man finner sjelden disse sommerfuglene langt fra vertsplantene. I Sverige ser arten ut til å være vanligst der pile-arter blir dyrket for produksjon av biodiesel. Voksne sommmerfugler kan finnes mellom mai og august, det er trolig at det i alle fall noen ganger forekommer to generasjoner på en sommer. De flyr fra skumringen og et par timer framover og kommer av og til til lys, de kan også lokkes til sukkeråte. Utbredelse. Liten båtspinner forekommer i det meste av Europa, videre østover til Uralfjellene og den vestlige Sibir. I Norge er den bare funnet et fåtall ganger langs Østlands- og Sørlandskysten vestover til Vest-Agder. Tåspissko. Tåspissko er betegnelse for en type ballettsko, mye brukt av klassiske ballettdansere, for å kunne stå på oppe på selve tåspissene. Skoene er spesielt utformet med en forsterkning rundt tærne for å gi støtte til den krevende posisjonen. Selve tuppen på skoene er svært harde, og innsiden kles med et beskyttende materiale som silikon, ull eller noe annet mykt. Skoene brukes mest av kvinner, men i enkelte roller bruker også mannlige dansere slike sko. Både Kjetil Gudim og Frederik Rütter har brukt tåspissko i sine rolletolkninger. Tåspissko kan tas i bruk i 10-12 års-alderen, men det er viktig at en har danset ballett i flere år før man begynner med tåspiss for å ikke skade føttene. Eikeduskspinner. Eikeduskspinner ("Meganola strigula") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne uanselige, gråspraglete arten forekommer i Norge bare langs kysten vestover til Vest-Agder, men kan noen ganger være ganske vanlig i eikeskog. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 22 mm), gråhvit spinner, kan minne om et mott. Hodet er forholdsvis stort og bredt med små fasettøne, antennene er smalt fjærformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Kroppen er forholdsvis slank, sylindrisk og gråhvit, brystet men noen brune flekker. Forvingene er avrundet trekantede, gråhvite med tre mer eller mindre tydelige, bølgete, mørkebrune til svarte tverrbånd, dessuten noen mørkere flekker og korte, mørke lengdestreker nær ytterkanten. Bakvingene er lysgrå. Begge vingepar har middels lange, grå hårfrynser langs ytterkantene. Levevis. Eikeduskspinneren lever først og fremst i eikeskoger, og larvene lever på eik, kanskje av og til på bøk, lind og plommetrær. Den foretrekker varme og tørre områder. De voksne sommerfuglene flyr mellom kronene på eiketrær fra skumringen til midnatt i juni – juli. Særlig hannene kan lokkes til lys, begge kjønn kommer også til sukkeråte. Hunnen legger ca. 50 egg på undersiden av eikeblader, larvene klekkes i juli – august og begynner å spise. De overvintrer som halvvoksne og fullfører utviklingen neste vår. Larven spiser på bladene fra midten og utover, slik at bare hovednervene står igjen. Den utvokste larven spinner seg inn i en hard, båtformet, brun kokong som er festet til en kvist, der den forvandler seg til en puppe. Den voksne sommerfuglen klekkes etter tre til fire uker. Utbredelse. Eikeduskspinneren finnes over det meste av Europa utenom de nordligste delene, helt øst til Uralfjellene. I Norge finnes det ved kysten av Østlandet og Sørlandet. Båndduskspinner. Båndduskspinner ("Nola cucullatella") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne grå, spinkle arten kan kjennes på at den har et mørkere felt, kantet med svart, ved roten av forvingen. I Norge forekommer den langs kysten vestover til Kristiansand. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 21 mm), grå spinner. Kroppen er sylindrisk og forholdsvis slank. hodet nokså stort og bredt med små fasettøyne. Hannens antenner er smalt fjærformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Forvingen er avrundet trekantet, lys grå, roten er noe mørkere grå, dette feltet er kantet med svart. I den ytre vingehalvdelen er det to smale, ofte utydelige, uregelmessige, mørke tverrlinjer. Bakvingen er ensfarget lysgrå (som forvingens grunnfarge). Larve'"n er kort og kraftig, brokete brun- eller gråaktig. Det har en hvit ryggstripe og flere lyse flekker, dessuten en del gulbrune til oransje vorter son bærer ganske lange, gråaktige hår. Puppen er gulaktig, med store, markerte beinslirer (der beina utvikler seg). Den ligger i en båtformet kokong som er trekantet sett fra siden. Levevis. Båndduskspinneren lever i varme løvskoger, hager, parker og på steder med mange busker av vertsplantene. Larven lever på busker og trær i rosefamilien (Rosaceae), blant andre slåpetorn ("Prunus spinosa"), hegg ("Prunus padus"), hagtorn ("Crataegus" spp.), rogn ("Sorbus aucuparia") og epletrær ("Malus domestica"). De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til august, fra skumringen til midnatt. Hannene kommer ofte til lys, hunnene ikke så ofte. Bestandene av denne arten svinger mye fra år til år. Mannen fra drømmene. "Mannen fra drømmene" er tittelen på et hørespill av Gunnar Reiss-Andersen. Det ble første gang sendt på NRK radio 11. mars 1939. Instruktør var Gunnar Neels-Hansson. Handling. Det handler om en kvinne som lever mellom virkelighet og drøm, drevet av en sterk dødslengsel. For første gang finnes det på rollelisten er anonym stemme som ikke representerer en reell person, men en ren allegfori (for døden), spilt av Georg Løkkeberg. Jarle Nyheim. Jarle Nyheim (født 30. november 1972) er en norsk skuespiller og sanger fra Larvik. Han spilte den lille rollen som "Kåre", Gjertrud Krogstads elsker og trommeslager i Svein Krogstads band i Hotel Cæsar i 2006. På 1980-tallet var Nyheim vokalist og trommeslager i popbandet Daylight. Han er nå vokalist i Bad Budget Band, som vesentlig spiller musikk fra 1970- og 1980-tallet, med hovedvekt på funky soul og disco. Nyheim har også sunget med Larvik Storband. Darren Ferguson. Darren Ferguson (født 9. februar 1972 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller. Han spilte blant annet en sesong i Manchester United, i tillegg til en lang karriere hos Wolverhampton og Wrexham. Han er sønn av Alex Ferguson, som er manager i Manchester United. Darren Ferguson var manager i Preston North End, som spiller i Football League Championship. Vozje. Vozje (russisk: Воже) er en innsjø nord i Vologda oblast i Russland, med et areal på 422 km². Grensen til Arkhangelsk oblast går langs nordbredden av innsjøen. Innsjøen har en avlang form, med en lengde nord-sør på 64 km, og en bredde fra 7 til 16 km. Tross sin betydelige størrelse er sjøen grunn, med en gjennomsnittsdybde på mellom en og to meter, og en maksimal dybde på 5 meter. Innsjøen har utløp mot nord gjennom elva Svid, som munner ut i innsjøen Latsja, hvor elva Onega har sitt utløp fra. Breddene av Vozje er flate og svært myrlendte, og er dekket av siv rundt nesten hele omkretsen av sjøen. Korte seksjoner med sand- og steinbredder finnes bare i vest. Det ligger flere landsbyer rundt sjøen, men ingen større bebodde områder. Midt ute i sjøen ligger øya Spasskij, med ruiner av et kloster fra 1600-tallet. Innsjøen er rik på fisk, og det drives fiske etter blant annet abbor, vederbuk, gjedde, mort og brasme. Beatrice K.F. Leung. Beatrice K.F. Leung er en kinesisk sinolog og katolsk ordenssøster. Hun tilhører søsterkongregasjonen "Søstrene av Det kostbare Blod" i Hongkong. Hun har vært professor i politologi og internasjonale relasjoner ved "Taiwan Ursuline College" og har også undervist ved University of Hong Kong og Hong Kong Lingnan University. Hun har publisert meget blant annet om sino-vatikanske forbindelser. Shatoujiao. Shatoujiao (kinesisk: 沙頭角) er et subdistrikt i Yantian Qu (distrikt) i Shenzhen i Kina. Det ligger på grensen mellom Fastlandskina og Hongkong. Shatoujiao er egentlig delt i to av grensen. Den delen som ligger i Shenzhen er større og vokser raskere enn Sha Tau Kok i Hongkong. Befolkningen er for det meste kinesere tilvandre fra Kinas indre provinser. Det er også noen russere der. Shatoujiao har cargohavn, og har gode forbindelser innover i Kina. Blant byens attraksjoner var inntil 2006/2007 det sovjetiske hangarskipet Minsk, som var hovedattraksjonen i en fornøyelsespark som gikk konkurs. Minsk er nå til salgs, men ligger inntil vider eu bukten (2007) som før. Museet for mausoleet for kongen av Nanyue fra det vestlige Han-dynastiets tid. Museet for mausoleet for kongen av Nanyue fra det vestlige Han-dynastiets tid (kinesisk: 西汉南越王博物馆, pinyin: "Xi Han Nanyue Wang Bowuguan", eller "Museum of the Western Han Dynasty Mausoleum of the Nanyue King") er et museum i Guangzhou (Kanton) i Folkerepublikken Kina. Her er utstilt funnene fra graven til Nanyue-herskeren Zhao Mo og fra en rekke andre arkeologiske utgravninger. Yue Kong Pao. Sir Yue-Kong Pao 包玉剛 (født 1918 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, ofte kalt "Sir Y.K. Pao" eller bare "Y.K.", var grunnlegger av Hongkongs World-Wide Shipping Group. I løpet av tyve år, fra det i 1955 anskaffet sitt første skip, ble det verdens suverent største shippingkompani med over 20 millioner DWT (dødvekttonn). Ved å forutse shippingkrisen i slutten av 1970-årene klarte han å kvitte seg av overkapasitet og selge unna den gjeld som knyttet seg til skipene han solgte, og spredte sine interesser, særlig ved å kjøpe seg opp til en kontrollerende aksjesandel i The Hongkong and Kowloon Wharf and Godown Company Limited, nå kjent som Wharf (Holdings) og senere Wheelock Marden. Han fikk store interesser i eiendomsmarkedet i Hongkong, byens shippingterminaler, varesalg, ferjer og trikker. Han hadde utmerkede forbindelser til politiske ledere, og ble viseformann for den komite som begynte å forberede Hongkongs nye lovgivning for perioden etter 1997. Gand videregående skole. Gand videregående skole er en offentlig videregående skole i Sandnes sentrum. Skolen har 1100 elevplasser fordelt på Hovedskolen i Hoveveien, Avdeling Vågen og Gravarsveien 32 i Vågen. Utdanningsprogram. Skolen har også et program for individuell opplæring for elever som ikke følger vanlig opplæring. Idrettsfag. Gand videregående skole samarbeider med fotballklubben Sandnes Ulf om et toppfotballtilbud som kombinerer et godt skoletilbud med spillerutvikling. Fra 2007 fikk skolen også et tilbud for sykkel som toppidrett, etter en samarbeidsavtale med BMX-klubber i regionen, Sandnes sykleklubb og prosjektet Sykkelbyen Sandnes (Sandnes kommune). Barnas førjulskalender 1970. "Barnas førjulskalender 1970" var tittelen på en serie på NRK Barne-TV i 24 episoder fra 1. desember–24. desember 1970. «Barnas førjulskalender 1970» ble utgitt av Norges Røde Kors og NRK i fellesskap. I tiden 1. november til 12. desember ble det lagt ut postgiroinnbetalingskort på samtlige poststeder i Norge. Disse gjaldt som bestillingskort for kalenderen. Inntekten av salget gikk til Røde Kors Barnehjelp og Fritidssenter for blinde. Maximum Ride. Den fjerde boken, "The Final Warning", er ventet den 18. mars 2008 i USA og 17. mars i Storbritannia. Wang Lun. Wang Lun (døde 1. november 1774) var leder av sekten "De åtte trigrammer", en variant av Den hvite lotus, i Shandongprovinsen i Kina i 1770-årene. Han forkynte at Buddha Maitreyas komme til jorden var umiddelbart forestående, og ledet de tre trigrammers opprør, et lokalt opprør mot Qing-styret. Han var en mester i kampsporter og selvlært lege og underviste sine tilhengere i yoga, meditasjon og i evnen til å faste over svært lange perioder ved bare å drikke renset vann. Dermed ble hans gruppering kjent som «det rene vanns sekt», og i 1774 hadde den flere tusen medlemmer. Han fortalte så sektmedlemmene at han selv var reinkarnasjonen av Maitreya og at han var bestemt til å bli Kinas keiser, og fikk dem med dem på et angrep på byen Shouzhang den 3. oktober 1774. Ved hjelp av forbundsfeller innenfor murene kom de seg inn byportene, tok kontroll over byen og plyndret dens skattkammer og kornlager. Etter å ha holdt byen noen få dager forlot de den, og gikk til angrep på byen Yangku. Yangku inntok de med letthet, ettersom byens garnison hadde marsjert avsted for å komme Shouzhang til unnsetning – i den tro at den fremdeles var på Wangs hender. Etter Yangku fortsatte erobringstoktet til byene Tangyi og Liulin, og så marsjerte de til den store og strategisk viktige byen Linqing. Før de kom frem, nedkjempet de med letthet de styrker som Qing-dynastiet sendte imot dem, og det bredte seg en overbevisning om at Wang Luns opprørere behersket magiske krefter. Mange av Linqings mandariner flyktet i redsel for «Den hvite lotus» allerede før opprørerne stod ved byens porter den 11. oktober. De neste ukene beleiret Wang Luns styrker byen, men Qing-forsvaret under Qin Zhenjun var for sterkt. Det ene angrepet etter det andre ble slått tilbake. Opprørerne kjempet innbitt lenge etter at slaget var tapt og tiden egentlig var inne for kapitulasjon eller flukt. Wang Luns unge konkubine Wu Sannian skal ha holdt Qing-soldatene stangen alene i timevis til hun til slutt ble overveldet og drept. Den 31. oktober var Wang omringet. Fast bestemt på ikke å bli tatt levende satte han fyr på tårnet han befant seg i. Hans brente kropp måtte identifiseres ved hans sverd og armbånd. Baoshan (Yunnan). Baoshan (kinesisk: 保山; pinyin: "Bǎoshān") er en by på prefekturnivå i vestre del av Yunnan i Folkerepublikken Kina, og ligger på hovedveien til Ruiji (grenseby mot Burma) og Kunming. Administrative enheter. Byprefekturet Baoshan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 4 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Maccabi Tel Aviv. Maccabi Tel Aviv (hebraisk:מכבי תל אביב, ofte kun referert til som Maccabi) er en sportsklubb i Israel og en del av Maccabi-assosiasjonen. Den driver mange sportsklubber og -lag i Tel Aviv, som konkurrerer i flere forskjellige idretter, slik som fotball, basketball, judo, svømming, håndball og annet. Alberto Estima de Oliveira. Alberto Estima de Oliveira (født 1. juli 1934 i Lisboa, død 1. mai 2008) var en portugisisk dikter. Han begynte å skrive poesi som 18-åring. I mars 1957 dro han til Angola, der han bodde i Benguela og i Lobito. Med samfunnsomveltningene i 1975 kom han tilbake til Lisboa, men to år senere reiste han ut igjen, nå til Guinea-Bissau. Etter tre år i denne nylig uavhengige staten havnet han i 1982 i Macao, der han bodde inntil 2002 som leder av "Companhia de Seguros de Macau". Yongle Dadian. Side fra den gjenutgitte utgaven av Yongle Dadian "Yongle Dadian" eller Yongle-encyklopedien (tradisjonell kinesisk: 永樂大典, forenklet kinesisk: 永乐大典, pinyin: "Yǒnglè Dàdiǎn") var et enestående verk som den kinesiske Ming-keiser Yongle (keiser 1402–24) besluttet å iverksette i 1403. Den ble ikke bare en av de tidligste kjente almene encyklopedier, men den var samtidig langt den største. Mer enn 2 000 forfattere og forskere arbeidet med den kjempeoppgaven som keiser Yongle hadde satt i gang. Det var målet at alt som fantes av tilgjengelig viten skulle innarbeides. I alt 8 000 verker som var utarbeidet siden oldtiden ble gjennomgått og erfaringer og viden herfra tatt inn i encyklopedien. Disse verkene dekket et bredt spektrum av fagområder, inklusive landbruk, filosofi, kunst, astronomi, teater, drama, geologi, geografi, historie, litteratur og medisin, diverse naturvitenskaper, religion og teknologisk viten. Alt dette ble gjennomgått, systematisert og inntatt i encyklopedien. Da encyklopedien endelig ble ferdiggjort og godkjent av Yongle-keiseren i 1407–08 omfattet den 22 877 eller 22 937 håndskrevne skriftruller eller kapitler i 11 095 volumes (bind el. enheter). Den samlede encyklopedi fylte 40 kubikkmeter (svarer til et 2 meter høyt og 1 meter dypt skap som er 20 meter langt, hvori skriftrullene ble opbevart, eller omkring 400-500 meter hylleplass til bokutgaven). Opprinnelig var det Yongle-keiserens plan å utgi verket i bokform, men det ville ha krevd en nærmest uoverskuelig arbeidsoppgave å skjære ut trykkformer til de nesten 1 million sider som det samlede verket bestod av. De krigene som Yongle-keiseren var involvert i hadde samtidig tømt statskassen, så denne del av planene ble midlertidig skrinlangt. På grunn av verkets helt særegne karakter ble det således i første omgang kun fremstilt én original (formentlig som skriftruller) og noe senere én kopi (formentlig som innbundne men håndskrevne bøker). Etter at encyklopedien bare ved av et tilfelle ble reddet fra at bli ødelagt under en brann i 1557 i keiserpalasset ("Den Forbudte By") beordret den da fungerende Jiajing-keiseren (1507-1567) at det skulle fremstilles enda en kopi. Deretter er det uklart hva som ble av den originale utgaven. Den tilsynelatende forsvant samtidig med at keiser Jiajing døde i 1567. Det har fått en del forskere til at helle til den oppfatning (eller drøm) at Jiajing tok dem med seg i graven, det ennå ikke fullt utforskede Yongling-mausoleet nord i Liaoning, en av Qing-dynastiets mausoleer. På grunn av klimaet i området tror forskerne på at encyklopedien – på tross av de mange år – fortsatt kan være vel bevart. Yongle omfatter et meget stort område oppbygd fra omkring 1536 og med store byggerier såvel over som under jorden, hvorav en masse ennå ikke er utforsket. Det store komplekset ved Yongling er likesom resten av Ming-gravene på UNESCOs liste over Verdens kulturarv. Den neste store katastrofe fant sted under bokseropprøret i år 1900, da den anti-imperialistiske Yihetuanbevegelsen (eller "bokserne") rykket inn i Beijing. Det fulgte drap, beleiringer og ødeleggelser. Størsteparten av encyklopedien gikk tapt i forbindelse med en brann i Hanlin-akademiet, som lå rett inntil den beleirede britiske legasjon i legasjonsområdet i Beijing, men endel er bevart fordi diplomater og andre utlendinger som kom til, plyndret biblioteket. Etter at fremmedmaktene (England, USA, Tyskland, Frankrike, med flere) sendte militære styrker, forsvant det meste av de resterende bind til utlandet som bytte for griske skattejegere. En del av disse er senere endt på museer og i private samlinger over store deler av verden. Kun omkring 400 bind – det vil si mindre enn 5 % av den samlede encyklopedi – antas å ha overlevd til vår tid, alle fra den senest fremstilte kopi (det vil si den som ble fremstilt etter 1557). Av disse er 128 bind fortsatt i Kina. Den mest fullstendige restversjon oppbevares i Det kinesiske nasjonalbibliotek. I 1962 ble 100 av disse bindene opptrykt og gjenutgitt, dvs. at nesten 550 år etter at Yongle-keiseren iverksatte første del av sin plan om å utgi en kjempeencyklopedi lyktes det endelig å få den utgitt i trykt form. Det er planer om å utgi flest mulig av de bevarte bind, som er enestående historiske dokumenter om datidens viten, verdensoppfatning, filosofi, samfunnsforhold, med mere. De'ang. De'ang er navnet på en folkegruppe som for det meste holder til i Burma, men også tildels i Folkerepublikken Kina og i Thailand. Det er omkring 557.000 av dem. I Burma er de anerkjent som en minoritet innen folkegruppen Shan. I Kina ble de lenge kalt "Benglang", men i 1985 endret myndighetene navnet til De'ang, etter deres eget ønske. De er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 17.935 av dem i provinsen Yunnan. Wuyishan. Wuyishan (kinesisk: 武夷山 pinyin: "Wǔyí Shān"), eller Wuyifjellene, er et fjellparti på grensen mellom Fujian-provinsen og Jiangxi-provinsen i Kina. Det dekker et område på 60 km². I 1999 ble Wuyishan oppført på UNESCOs liste over Verdensarven. Geologi. De fleste av fjelltoppene og høydene er av rød sandstein. Mange av dem er svært bratte, men samtidig flate på toppen. Elven Jiuqu Xi, 60 km lang, bukter seg ned i en dyp kløft mellom høydene. Med 2100 moh. er Wuyishan det høyeste området i Fujian. Biologisk mangfold og naturmiljø. Wuyishan er det største og mest representative eksempel på biologisk mangfold i subtropisk skog i Kina og sydkinesisk regnskog. Økologien er intakt fra tiden før istiden for omkring 3 millioner år siden. Området er relativt fritt for forurensing. Den kinesiske regjering satte den 31. januar 2005 her opp sin første stasjon for å måle luftkvalitet. Historie. Wuyishan var sentrum for det gamle kongedømmet Minyue. På 600-tallet ble Wuyipalasset benyttet for de keiserlige offerhandlinger. Fjellene var et viktig sted for taoismen og på 900-tallet. Området er også neo-konfucianismens vugge, en strømning som influerte det kinesiske samfunn fra 1000-tallet av. Dong (folk). a>, dongbro i Chenyang i Guangxi Dong (侗族, pinyin: "Dòngzú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 er det 2,5 millioner av dem i Kina, for det meste i Guangxi og Guizhou. Er er kjent for sine særegne broer; overbygde «vind-og-regn-broer» og sin kunstferdige flerstemte sang. De innvandret for tusen år f.Kr. Fra det som i dag er Thailand og til Kina. Etterhvert som han-kineserne ekspanderte ble de senere trengt sørover igjen. Lin Fong-tempelet. Lin Fong-tempelet (kinesisk: 蓮峰廟) er et buddhisttempel i Macao. Det ble bygd i 1592, og er kjent ikke bare for sin fine arkitektur men også som et gjestehus for mandariner som besøkte Macao og omegn. Den mest kjente av dem var kommissær Lin Zexu, som ble utnevnt av keiseren av Kina for å sette en stopper for opiumshandelen på midten av 1800-tallet. Hans besøk i Macao minnes i et museum ved siden av tempelet. Tempelet er et lotustempel "(lin fong)", typisk for sørkinesiske buddhisttempler ved at de er brede øst-vest-bygninger arrangert i rekker slik at det er tre parallelle nord-sør-akser – mye kortere enn nord-sør-aksene i de nordkinesiske buddhisttemplene). Byggestilen gir tre lange og brede øst-vest-bygninger med åpne hager i gårdsrommene imellom. Liu Fong-tempelet er et typisk kantonesisk tempel med meget til felles med Chen-familiens tempel i Guangdong. Li Fong-tempelets fasade er storslagen meg rikt dekorert av glaserte fliser. A-Ma presiderer over hovedhallen. Bakenfor til høyre er en tempelhave med noen bonsaitrær, og nær det vegetarianske tempelkjøkkenet er det et alter for familiebruk. Slike altre dekoreres med papirblomster og fotografier av de avdøde og oppstilles 49 dager etter vedkommendes død. Tempelet har også en samling av bronseklokker fra 1600-tallet. Sias. Sias (russisk: "Сясь", finsk: "Säsjoki" eller "Sääsjoki") er ei elv i Novgorod og Leningrad oblast i Russland. Elva begynner i myrområdene nordvest for Valdajhøydene og renner derfra mot nord og munner ut i innsjøen Ladoga, rundt 11 km øst for elva Volkhov. Byen Siasstroj ligger ved munningen. Den største sideelva er Tikhvinka. Sias fryser over i november (noen ganger senere) og blir under isen til i april. Middelvannføringen er 53 m³/s målt 27 km før munningen. I slutten av vendeltiden og i tidlig vikingtid var Sias mye brukt som en alternativ rute i stedet for Volkhov for trafikk fra Østersjøen til Volga. En festning kalt Alaborg ble bygget av væringene for å forsvare tilgangen til Sias-strykene. Bruken av ruten hadde minsket på 900-tallet. Reisen mot Vest. " Reisen mot Vest " (kinesisk: 西游记; pinyin: "Xīyóujì"; Wade-Giles: "Hsiyu-chi") er en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur. Den ble opprinnelig utgitt anonymt i 1590-årene under Ming-dynastiet, og selv om det er ikke er noen direkte beviser for hvem som skrev den, tilskriver man tradisjonelt Wu Cheng'en forfatterskapet. Romanen er en fiktiv og mytologisk beretning om den buddhistiske munk Xuanzangs pilegrimsferd til India under Tang-dynastiet for å hente de buddhistiske religiøse tekster med navnet Sutra. Bodhisattvaen Guan Yin gir, etter ønske fra Buddha Amitabha, denne oppgaven til munken og hans tre disipler og beskyttere: apen (Sūn Wùkōng), grisen (Zhū Bājiè) og sandmonsteret Shā Wùjìng. Romanen regnes som en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur. Inndeling. Romanen er på 100 kapitler. Teksten skifter mellom vers og prosa, hvor versene særlig brukes for beskrivelse av omgivelser, personer og kamper. Religiøs bakgrunn. Som bakgrunn for romanen ligger den tradisjonelle kinesiske folketro. Buddhisme, taoisme og konfucianisme blir sammenblandet. Reisen har et buddhistisk formål, og det skjer at uhyrer har forkledt seg som taoister, men som Sun Wukong sier til en konge i kapitel 47: «Jeg håper du vil ære de tre religioners enhet: hedre buddhistmunkene, også hedre taoistene, og sørge for å understøtte de talentfulle.» En lang rekke guder og mytiske personer optrer i romanen, og hjelper ofte Sun Wukong med å beseire uhyrene. Guan Yin, Lao-tse og Jadekeiseren med hele hans hoff opptrer hyppig, og landskapets lokale guddommer kommer når Sun Wukong kaller. Svensk oversettelse. I Sverige er hele verket blitt utgitt i fem bind 1995-1996 i en oversettelse av Göran Malmqvist. Lu Muzhen. Sun Yat Sen Memorial House i Macao. Dette var en gang huset til Dr. Sun Yat-sens første kone. Lú Mùzhēn (tradisjonell skriving: 盧慕貞, forenklet: 卢慕贞) (født 30. juli 1867 i Cuiheng i Guangdong i Kina, død 1952) var første kone til den kinesiske revolusjonsleder og første president, Sun Yat-sen. Hun var fra samme landsby som Sun. De giftet seg da han var 19, og de fikk sønnen Sun Fo og de to døtrene Sun Yan og Sun Wan. På grunn av hennes bundne føtter kunne hun bare sjelden være med ham på hans revolusjonære rundreiser. Hun flyttet til Macao etter at Sun forlot henne i 1915 for å gifte seg med Song Qingling. Eksterne lenker. Lu Muzhen Lu Muzhen Zhong Acheng. Zhong Acheng (forenklet kinesisk: 钟阿城; tradisjonell kinesisk: 鍾阿城; pinyin: "Zhōng Āchéng"; født i 1949 i Beijing i Kina), best kjent under pseudonymet A Cheng / Ah Cheng, er en kinesisk forfatter. Han begynte sin forfatterløpebane i 1979 som medhjelper til sin far Zhong Dianfei, med å skrive boken "Teaterets estetikk". I 1984 debuterte han med romanen "Sjakkmesteren" (Qi wang). Den vakte stor oppsikt og fikk mye ros i Kina. Siden da har hans ry og karriere som forfatter skutt fart. Den skulle inngå i en serie på tre – "Qiwang – shuwang – haiziwang". Flere av hans verker er blitt oversatt til vestlige språk, noen ganger oversatt flere ganger til samme språk. Macau University of Science and Technology. Macau University of Science and Technology (MUST) eller Universidade de Ciência e Tecnologia de Macau; 澳門科技大學 / 澳门科技大学 er et vitenskapelig-teknologisk universitet i Macao. Det ligger på Cotai ovenfor The Venetian Macao ved øya Taipa, og rett ved Macao internasjonale flyplass. Universitetet er en privat institusjon, og det første høyere lærested grunnlagt i Macao etter Portugals overlevering av Macao til Folkerepublikken Kina i 1999. I 2006 åpnet universitetet et sykehus, kjent lokalt som "MUST-hospitalet." Det benytter seg både av vestlig medisin og kinesisk tradisjonell medisin. Sigismund Payne-Best. Kaptein Sigismund Payne-Best (født 1885 i Cheltenham i Storbritannia, død 1978) var en britisk Secret Intelligence Service (SIS, nå bedre kjent som MI6)- agent under første verdenskrig og annen verdenskrig. Han var leder for sen topphemmelige "Section Z" ble Best tatt til fange av Gestapo den 9. november 1939 i Venloepisoden, og bortført fra Venlo til Tyskland. Bests operasjoner i Nederland hadde på ordre fra London men imot spionasjens grunnregler kombinert sitt ikkeoffisielle "cover" med det til major Richard Stevens, en ikke fullt så erfaren operativ som var leder for det heller fiktive "Passport Control Office". PCO (som likesom sektion Z opererte i hele Europa) var kompromittert som spionasjerelatert allerede innen dets operasjoner ble kombinert med seksjon Z, og dermed var det lett for tysk etterretning å holde øye med deres britiske agenter rundt om på kontinentet. En ung advokat som var blitt nazist, Walter Schellenberg, hadde tilsluttet seg Gestapo i august 1939, og denme ærgjerrige Sturmbannführer ble raskt leder for kontraspionsjen under Reichssicherheitshauptamt. I denne egenskap foreslo han en manøver rettet mot Best og Stevens. Best ble kontaktet av eb dr. Fischer, en dobbeltagent som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst, som lot som om han representerte en misfornøyd gruppering innen det høyere tyske offiserskorps.. Best, Stevens og den nederlandske løytnant Dirk Klop (som av nøytralitetsgrunner lot som om han var britisk borger) innledet en rekke møter med Fischer, til tross for at Best følte seg usikker på Fischer og hans venner. Dette førte til en slags avtale om hvordan man – etter å ha vingestekket Hitler – skulle etablere en tysk-britisk fromt mot Sovjetunionen. I en periode skulle Hitler beholdes som en gallionsfigur, inntil man hadde restaurert det tyske demokrati og jødenes borgerrettigheter. I London var statsminister Neville Chamberlain, som hadde opplevd hvordan Hilter brøt Münchenavtalen ved å gå inn i hele Tsjekkoslovakia, var mer en beredt til å nøre opp om et tysk kupp. Bests mistanker om at det kunne dreie seg om tyske dobbeltagenter var blitt rapportert oppover tjenestevei, og britene ble advart mot å holde seg langt unna den nederlandske grense mot Tyskland. I Storbritannia var det dessuten mange som uansett var motstandere av nye pakter med tyskere, og som så på dem som nye münchenforlik. Blant dem var admiralitetets leder Winston Churchill. Uansett kom den kompliserte tyske operasjon til en brå slutt da Hitler bestemte seg – mot Schellenbergs innvendinger – for å prøve å ta Stevens og Best til fange. En grunn til dette var Hitlers personlige overbevisning om at britene stod bak Georg Elsers attentat mot ham i Bürgerbräukeller i München. I en dristig operasjon ble Best og Stevens kidnappet fra Café Backus i Venlo — Klop ble dødelig såret under skuddveksling med Gestapos agenter — og ført til Berlin. Under forhør røpet Best og Stevens meget om britisk spionasje. Stevens hadde til og med hatt med seg en ukodet liste over SIS-agenter i Europa. Fengsling. Best og Stevens ble holdt fengslet i konsentrasjonsleirene KZ Sachsenhausen og senere KZ Dachau. Under denne tiden kom Best i kontakt med en rekke personligheter som Elser og teologen Dietrich Bonhoeffer. Yinzhou (Ningbo). Yinzhou (kinesisk: 鄞州, pinyin: " Yínzhōu ") er et distrikt i Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Historie. I 220 f.Kr. opprettet Qin-dynastiets første keiser, Qin Shi Huang, tre fylker ved navn Yin (鄞), Mao (鄮) og Juzhang (句章). De ble slått sammen til Juzhang fylke under Sui-dynastiet, som fikk navnet Mao fylke under Tang-dynastiet. Det hadde så fått sitt nåværende navn Yin senest under De fem dynastiers og ti kongedømmers periode. Byen Ningbo ble administrert av Yin fylke til etter at Folkerepublikken Kina. Da ble Yin fylke et fylke understilt Ningbo. Den 19. april 2002 ble navnet justert til Yinzhou, og ble til et distrikt. Det er et av svært få fylker som har beholdt det samme navn som det hadde før den kristne tidsregning. Industri. Økonomien består for det meste av seks sektorer: Lette tekstiler, tøyer, maskiner, elektronikk, bildeler og mat. Martin Lönnebo. Martin Lönnebo på den norske kirkes kirkemøte i 2007 Martin Lönnebo (født 27. februar 1930 i Storkågeträsk i Västerbottens län i Sverige) var luthersk biskop i Linköping, og er kjent for et stort forfatterskap. Lönnebo disputerte i 1964 med doktorsavhandlingen "Albert Schweitzers etisk-religiösa ideal". I 1980 ble Lönnebo biskop av Linköpings stift. Han gikk i pensjon i 1995. Huanghuagangoppstanden. Huanghuagangoppstanden i 1911 (tradisjonell kinesisk: 黃花崗起義, forenklet kinesisk: 黄花岗起义, pinyin: "Huánghuāgǎng Qǐyì"), også kjent som "3.29-Guangzhouoppstanden", ble ledet av Huang Xing, og var den siste mislykkede revolusjonære oppstanden mot Qing-dynastiet før dette dynastiet falt som følge av Wuchangoppstanden senere samme år. Planleggingen. Den 13. november 1910 møttes Sun Yat-sen og andre ledende skikkelser fra Tongmenghuibevegelsen som Zhao Shen, Huang Xing, Hu Hanmin og Deng Zeru i Malaya der de plala å innlede et avgjørende slag mot Qing-regjeringen i Guangzhou (Kanton). I januar 1911 opprettet Huang Xing, Zhao Shen og Hu Hanming hovedkvarter for opprøret i Hongkong. Planen var å sette i gang den 13. april, men dette måtte utsettes noe på grunn av noen planleggingsproblemer. Oppstanden. Den 27. april startet oppstanden nær guvernør Zhang Minqis kontorer i Kanton. Han var guvernør for "de to Guang", det vil si de to provinsene Guangdong og Guangxi. De revolusjonærene prøvde å ta ham til fange, men Zhang klatret over en mur og kom seg unna. De revolusjonære ble fort omringet av en overveldende styrke fra Qing-hæren, og kjempet desperat mot dem i gatene. Opprøret endte i katastrofe for de revolusjonære. Etterpå. Etter oppstanden samlet medlemmer av Tongmenghui 72 døde og gravla dem sammen i Honghuagang ved Xianlie-gaten nord i byen. Mange år etter oppstanden, i 1918, gjorde man om stedet til et nasjonalt minnesmerke og endret navnet fra Honghuagang til Huanghuagang. I 1932 ble tallet på døde revolusjonære under oppstanden justert opp til 86. Men da hadde allerede uttrykket "«De 72 Huanghuagang-martyrene»" 黄花崗七十二烈士 ("Huánghuāgǎng Qishíer Lìeshì") festnet seg, og ble også i fortsetningen brukt på folkemunne. Aum Shinrikyō. Aum Shinrikyō オウム真理教　("Aum, sannhetens lære"), fra år 2000 kalt Aleph, er en japansk religiøs gruppe som blant annet betjener seg av utvalgte buddhistiske elementer i sitt læreapparat, og ellers har dommedagspreg. Den ble verdenskjent etter saringassattentatet i Tokyos undergrunnsbane den 20. mars 1995. Tolv personer ble drept og rundt 1.300 skadet. Grunnleggeren og lederen av sekten er Shoko Asahara. Idag er flere ledende medlemmer, inklusive lederen, dømt til døden. Av EU er gruppen klassifisert som en terroristorganisasjon. I 2000 byttet organisasjonen navn tll Aleph og har dempet sin profil. Den japanske regjering gav klartegn til den første eksekvering av dødsstraff ti år etter angrepet i undergrunnsbanen. Det gjaldt da Aum Shinrikyo-medlemmet Kazuaki Okazaki. Okazaki, som var blitt dømt for minst fire mord i undergrunnsbanen, er blitt buddhist og har også bedt om unnskyldning for angrepet. I de utredningene som fulgte gassangrepet i Tokyos undergrunn viste det seg at Aum Shinrikyo disponerte over så meget råvarer at de kunne ha produsert nok sarin til å drepe fire millioner mennesker. Shi Zhengrong. Shi Zhengrong (kinesisk: 施正荣, født c. 1963 i Yangzhong i Zhenjiang i Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er grunnlegger, formann og "chief executive officer" for Suntech Power. Ifølge Forbes Magazine er han den rikeste person som bor i Folkerepublikken Kina, med en personlig nettoverdi på 2,2 milliarder US dollar pr mars 2006. Han har australsk statsborgerskap. Dr Shi Zhengrong er kristen. Han er utdannet ved University of NSWs School of Photovoltaic and Renewable Energy Engineering. Han har donert forskningspenger til fornybar energi ford han mente at den ikke fikk tilstrekkelig offentlig støtte.. Cao Xueqin. Cao Xuuqin (kinesisk: 曹雪芹, pinyin: "Cáo Xuěqín", født i 1724 i Nanjing i Kina, død 1763) var en kinesisk forfatter. Han skrev den berømte romanen Drømmen om det røde kammeret. Levned. Cao stammer fra en han-kinesisk familie som var blitt assimilert i den mandsjuiske kultur. Cao Xueqins bestefar Cao Yin var en av Kangxi-keiserens rådgivere, noe som innebar stor velstand for familien. Lykken vendte seg først da Kangxis etterfølger Yongzheng-keiseren kom til makt. I forbindelse med politiske utrenskninger konfiskerte han i 1728 familien Caos eiendom og tvang dem til å forlate Beijing. Xueqin var da bare 9 år gammel. Så meget om hans senere liv er ikke kjent. Det meste av livet tilbragte han i stor armod vest i Beijing, der han holdt hodet over vann ved å selge bilder han laget. Tidvis var han også lærer ved den keiserlige skole for mandsjuiske adelige og bannerfolk. Verk. Cao er blitt kjent på grunn at ett eneste verk, men det er til gjengjeld gått inn i verdenslitteraturen: Romanen Drømmen om det røde kammeret. Han skal ha skrevet på verket i over ti år, antagelig i tiden rett før århundremidten. Da Cao døde i 1763 var åtti av de hundre planlagte kapitlene ferdig. Manuskriptet ble fullført av Gao E og i 1791 utkom en versjon på 120 kapitler. Museum. Et museum viet til Cao Xueqin ("Cao Xueqin jinianguan") ligger i Beijing botaniske hage. The Kreeger Museum. The Kreeger Museum er et privat kunstmuseum i Washington D.C.. Det er i David og Carmen Kreegers tidligere hjem, og ble åpnet i 1994. Kunstssamlingen består av malerier og skulpturer fra 1800-tallet og 1900-tallet, med arbeider av internasjonale kunstnere som Boudin, Cézanne, Epstein, Kandinsky, Monet, Moore, Munch, Picasso, Rodin, Stella og van Gogh, såvel som lokale Washingtonkunstnere som Sam Gilliam. Det er også tradisjonell afrikansk kunst der, fra Vest- og Sentralafrika. Eksterne lenker. Kreeger Kreeger Shi Tao. Shi Tao (kinesisk: 师涛, pinyin: " Shī Tāo ", født 25. juli 1968 i Yanchi fylke i Wuzhong i Ningxia Hui i Kina) er en kinesisk journalist og dikter som ble dømt til ti års fengsel den 27. april 2005 for å ha «røpet statshemmeligheter». Shi Tao studerte ved Østkinas pedagogiske universitet i Shanghai. Han ble uteksaminert i 1991 og giftet seg i 1994. Han arbeidet for avisen "Dangdai Shangbao" i Changsha i provinsen Hunan. Forut for 15-årsminnet for Tiananmen-massakren ble journalistene gitt direktiver om hva man forventet av dem. Shi Tao sendte en sammenfatning av direktivet pr. e-post til "Asia Democracy Foundation", som offentliggjorde saken. Saken gjaldt et dokument kalt Nr. 11 – "Notifikasjon vedrørende arbeidet med å opprettholde stabilitet" (关于当前稳定工作的通知). Offentliggjøringen ble lagt merke til av kinesiske myndigheter, og med hjelp fra Yahoo-Hongkong fikk de tak i senderens IP-adresse. Dermed ble Shi Tao arrestert den 14. desember 2004. Direktivet som han lekket ble beskrevet som topphemmelig, og Shi Tao ble dømt til ti års fengsel. De røde turbaners opprør. De røde turbaners opprør (kinesisk: 紅巾之亂, pinyin: "Hóngjīnzhīluàn", 1351-1368) var en serie sosialreligiøse opprør i Kina anført av det kinesiske hemmelige selskap Den hvite lotus og som var rettet mot det regjerende Yuan-dynastiet. Bakgrunn. I 1333 var det mongolske Yuan-dynastiet i store vanskeligheter. Den gule flod gikk til stadighet over sine bredder og skapet ødeleggende oversvømmelser, og andre naturkatastrofer fant også sted. Samtidig hadde Yuan-dynastiet store kostnader knyttet til forsvaret av det store keiserdømmet. Dette løste man ved økt skattetrykk, og hovedbyrden falt på vanlige han-kinesere. De røde turbaners hær. De røde turbaners hær som ble satt inn mot Yuan-styrkene ble organisert av tilhengerne av Den hvite lotus og av manikeismen. Navnet «røde turbaner» skyldtes at de hadde røde bannere og bar røde turbaner. Opprørene begynte litt her og der. Først brøt de ut ved kysten i provinsen Zhejiang, der han-kineseren Fang Guozhen og hans menn angrep en gruppe Yuan-embedsmenn. Etter det ble opprør under ledelse av «hvite lotus»-anføreren Han Shantong i området nord for Den gule flod senteret for den antimongolske bevegelse.. I 1351 planla Den hvite lotus et regelrett opprør, men planene ble røpet. Han Shantong ble arrestert og henrettet av Yuan-regjeringen. Etter hans død overtok andre lederskapet; Liu Futong sammen med Han Liner (sønn av Han Shantong). Snart etter bredte opprøret seg til området sør for Yangtsefloden. Der kalte de seg «de sørlige røde turbaner». Blant deres ledere kan fremheves Xu Shouhui og Chen Youliang. Avslutning. En av de viktigere lederne for De røde turbaner var Zhu Yuanzhang. Først fulgte han Guo Zixing; han giftet seg senere med Guos datter. Etter Guos død ble Zhu lederen for Guos opprørsstyrker. Mellom 1356 og 1367 ledet Zhu en rekke kampanjer for å underkue sine motstandere i De røde turbaners bevegelse. Med å spille konkurrentene mot hverandre sjaltet han dem ut den ene etter den andre, først Chen Youliang så Zhang Shicheng og så Fang Guozhen. Til slutt druknet han Han Liner. Han blåste så til et kinesisk nasjonalt opprør, og vant stor folkelig stltte. I 1368 utropte Zhu Yuanzhang seg selv til keiser i Yintian (Nanjing). Han er gått inn i historien som Hongwu-keiseren av Ming-dynastiet. Det følgende år erobret Ming-styrkene Dadu (Beijing), og dermed var Yuan-dynastiet uigjenkallelig over. Ricci-institutter. Ricci-institutter er en rekke innbyrdes uavhengige men ofte samarbeidende sinologiske institutter oppkalt etter den katolske kinamisjonæren og jesuitten Matteo Ricci. De er forsknings- og publikasjonssentra rettet mot gammel og moderne kinesisk kultur og historie, og pleier interkulturell dialog mellom den kinesiske verden og andre åndstradisjoner i verden. De er direkte arvtakere etter det «Bureau d’études sinologiques» som var et pionerinstitutt for moderne sinologisk forskning, en organisasjon skapt av franske jesuitter mot slutten av 1800-tallet i Shanghai. Disse institutene er juridisk uavhengige og fremmer forsknings- og publikasjonsprogrammer av forskjellige profiler, men samarbeider som et nettverk. Selv om Ricci-instituttene er ledet av jesuittene, der deres ledere og ansatte ofte lekfolk, kinesiske eller utenlandske sinologer. Wen Zhengming. thumb Wen Zhengming (tradisjonell kinesisk: 文徵明, forenklet kinesisk: 文征明, pinyin: " Wén Zhēngmíng ", født 1470 i Suzhou i Jiangnan i Kina, død 1559) var en ledende maler, kalligraf og mandarin på Ming-tiden. Etter eget utsagn nedstammet han fra Song-statsministeren og patrioten Wen Tianxiang. Wens familie var opprinnelig fra Hengyang, der slekten hadde slått seg ned kort etter 900-tallet. Ikke før på Wens oldefar Wen Huis tid flyttet familien til Suzhou-området. Wen valgte ofte meget enkle motiver, som ett enkelt tre eller en klippe. Hans arbeide gir en følelse av styrke ved isolasjon, noe som også kunne spores i hans misnøye med embetsmannstilværelsen. Mange av hans arbeider er hyllester til den sosiale elite som de var ment for. Han samarbeidet i utformingen av Den ydmyke administrators have, som gjerne regnes som en av Kinas fire fremste haver. Mikhail Borodin. Mikhail Markovitsj Borodin (Михаи́л Ма́ркович Бороди́н) (født 9. juli 1884 i Janovitsj i det som i dag er Hviterussland men da Russland, død 29. mai 1951 et sted i Sibir) var "alias"navnet til Mikhail Gruzenberg. Han var en agent for Komintern. Borodin gikk inn i Bolsjevikpartiet i Russland i 1903. I 1907 ble han arrestert, og i 1908 valgte han å dra til USA. Mens han var der gikk han på Valparaiso University. Etter Oktoberrevolusjonen vendte han tilbake til fedrelandet i 1918, og fikk arbeid i utenriksdepartementet. Fra 1919 til 1922 virket han i Mexico, USA og Storbritannia som agent for Komintern. Mellom 1923 og 1927 var Borodin representant for Komintern og Sovjetunionen til Kuomintangs regjering i Kanton i Kina. Han var en ledende rådgiver til dr. Sun Yat Sen på den tiden. På hans forslag åpnet Kuomintang seg for leninistisk tankegods, kommunister fikk lov til å melde seg inn i partiet, og Militærakademiet i Whampoa ble opprettet. Etter Sun Yat Sens død i 1925 fortsatte han som rådgiver for Kuomintangregjeringen til 1927, da Chiang Kai-Shek utrenset kommunistene og så forsøkte å få Borodin arrestert. Borodin vendte tilbake til Sovjetunionen i 1928 og var for en kort stund redaktør for den engelskspråklige "Moscow News". I 1949 ble han anklaget for å være en fiende av Sovjetunionen og sendt til en gulag i Sibir, der han døde to år etter. Hoklo. Hoklo er en betegnelse som benyttes fortrinnsvis om den befolkningsgruppe på Taiwan som stammer fra den sørlige delen av provinsen Fujian i Kina. Det finnes også store grupper med samme opphav i andre områder utenfor dette historiske kjerneområde, men der går de under navn. Dette gjelder særlig Malaysia, Guangdong, Hongkong, Filippinene, Singapore, Burma, Thailand, Myanmar og Indonesia. Disse stedene kalles de for det meste hokkien, et ord som rett og slett betyr Fujian på språket Min Nan. Hokkien er da et ord som er mer presist enn et man kan høre brukt i Hongkong, "Fukinese" (fukingnesere) – det uttrykket favner alle minnan-talende fra Fujian, uansett hvorfra i provinsen de stammer. I Taiwan er hokloene den største av de etniske gruppene der. De fleste hokloer der nedstammer fra innvandrere som krysset Taiwanstredet på 1600-tallet og 1700-tallet. Ettersom ca 70% av befolkningen på Taiwan er hokloer, benyttes synonymt – og feilaktig – av og til ordet "taiwanesere" om dem. Hokkien. Ni språk av min-gruppen, "hokkien" i mørkegrønt. Hokkien (tradisjonell kinesisk: 福建話, forenklet kinesisk: 福建话, også kalt chuanchew–changchew (泉漳片 / 泉漳片) er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales i provinsen Fujian i Kina, på Taiwan og i mange utenlandskinesiske miljøer i Sørøstasia. Hokkien er beslektet med teochew, men gjensidig språkforståelse er vanskelig. En fjernere slekning er hainanesisk, med enda større forståelsesproblemer. Geografisk fordeling. Hokkien kommer opprinnelig fra den sørlige del av provinsen Fujian, og har utbredt seg med den kinesiske utvandring i den grad at det stør svært sterkt i kinesiske miljøer langs Sørkinahavets kyster. Den kinesiske folkegruppen som benytter hokkien kalles gjerne hoklo utenfor sør-Fujian. Man finner dem i Guangdong, på Taiwan, i Malaysia, Singapore, Indonesia, Burma, Thailand, i Hongkong og på Filippinene. I Singapore utgjør hokkientalende ca 70 % av befolkningen. M24. M24 SWS (Sniper Weapon System) er militær og politiversjonen av skarpskyttergeværet Remington 700. I 1988 var M24 standard skarpskyttergevær i den amerikanske hær. Den blir også brukt av det israelske forsvar (IDF). M24 regnes som et våpensystem fordi det er ikke bare en rifle, men du kan også ha på flere typer sikter og en mengde annet utstyr. Se også. Liste over skarpskyttergeværer Halsbåndparakitter. Halsbåndparakitten hører til gruppen parakitter (Psittacidae). Alle artene innenfor denne slekten, lever et matriarkisk samfunn. Dette vises spesielt i hekkesesongen, da hunnene kan bli særlig aggressive mot hannene. Det karakteristiske ved halsbåndparakittene er hovedsakelig deres lange og sterke hale. Den gjør dem til utpregete flyvere og gode manøvrerere. Hannene har et markert bånd rundt halsen som kan variere i farge. Et annet kjennetegn er deres brede og kraftige nebb som står i kontrast mot en lang og slank kropp. Grekerne i det gamle Hellas verdsatte halsbåndsparakitter svært høyt. Første dokumentasjon på dette går så langt tilbake som 350 år f. Kr. og var skrevet ned av legen Ktesias, i det han beskrev en fugl som kunne snakke det indiske språket. Fuglen bar en blågrønn fjærdrakt og et lilla ansikt med svart skjegg."...of the parrot about as large as a hawk, which has a human tongue and voice, a dark-red beak, a black, beard, and blue feathers up to the neck, which is red like cinnabar.5 It speaks Indian like a native, and if taught Greek, speaks Greek." - Photius Bibliotheca or Myriobiblon "History of India". På den tiden skilte de ikke papegøyer fra parakitter, derfor brukes også betegnelsen "parrot". I nyere tider har det blitt påvist at det er en halsbåndparakitt, men det er usikkert hvilken av artene som er beskrevet. Ifølge noen kilder kan det ha vært "P.cyanocephala" eller "P.roseata ". Det var gjerne rike kvinner som kjøpte snakkende halsbåndsparakitter til prisen av en slave. De hadde dem i store bur laget av elfenben, skilpaddeskall og sølv. Solberg gård. Solberg gård i Bærum har vært bebodd fra eldre jernalder. I middelalderen var gården et kirkegods, og ved reformasjonen i 1537 ble gården krongods. Fra midten av 1600-tallet har gården vært i privat eie. Bebyggelsen er fra 2. halvdel av 1800-tallet til institusjonsbygninger fra 1990-tallet. Restene av det gamle gårdsanlegget består av drengestue, bryggerhus og stabbur. Drengestuen og bryggerhuset er bevart med sin opprinnelige plassering på tomta, mens stabburet er flyttet til en ny plassering. Resten av sykehusanlegget er oppført i perioden fra 1948 og fram til 1994, samtlige tegnet av arkitektene Eliassen & Lambertz-Nilssen. På gården ligger også Solbergbakken som var i bruk frem til 1990. Helseforetak på Solberg gård. I 1911 ble gården solgt til "Det norske pleiehjem for epileptiske", som senere ble overtatt av staten og drevet under navnet "Statens senter for epilepsi" – nå Spesialsykehuset for epilepsi – som var ett av 4 somatiske sykehus eid av staten. Fra 2002 ble senteret del av Helse Sør og fra 1. juli 2005 del av Nevroklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Sykehuset har omtrent 200 ansatte og 90 senger. Vannplante. Vassplanter eller vannplanter er planter som er tilpassa til å vokse i vatn. Dette krever flere spesielle tilpasninger, og fører til at få vassplanter kan vokse utenfor vatn eller permanent fuktige omgivelser. Karplanter som vokser i vatn kan omfatte både karsporeplanter og dekkfrøede planter. Tang og tare er ikke karplanter, men flercella makroalger; noe som gjør at tang og tare ikke regnes som vassplanter. Til forskjell fra landplanter har vassplanter få problem med å ta opp vatn, noe som naturlig kommer av vassmengdene i miljøet de vokser i. Dette betyr at plantene har mindre behov til å regulere vassopptaket sitt, det ville kosta mer energi enn det de ville tjene på det. Vekstformer i ferskvatn. a> "Nymphaea alba" er en flytebladsplante. Helofytter eller sumpplanter vokser innerst i strandsona. Dette er planter som har rota i blaut jord eller i botnen i grunt vatn, som har stengel med blad og blomster eller sporer over vassflata. Eksempel på dette kan være takrør, sumpmaure, sløke og mjødurt. Mange helofytter vokser også andre steder enn bare i tilknytning med sjører, for eksempel kan de også vokse på myrer eller på fuktig skogbotn. Isoetider eller kortskuddsplanter vokser på botnen av en sjø og her sjelden noe særlig til stengel. Blada vokser ofte i rosetter. Et norsk eksempel på dette er botnegras ("Lobelia dortmanna"). Elodeider eller langskuddsplanter har lange stengler under vatn, men mangler flyteblad. Noen av de flyter fritt, andre har rotfeste i botn. Vanlige arter innenfor denne kategorien er vasspest, elvesnelle, sjøsivaks og flaskestarr. Nymfeider eller flytebladsplanter vokser med rota på botnen av innsjøen, og har flytende blad på overflata. I Norge er gul og kvit nøkkerose de meste kjente, men tjønnaksartene er også vanlige. Lemnider er planter som flyter fritt i vasskorpa uten å ha kontakt med botnen. Disse er oftest ganske små planter, og fins helst i næringsrike vatn. Eksempel på dette er andemat. Bruk. a>, "Microsorium pteropus", ei vanlig akvarieplante Mange vassplanter blir brukt eller har vært brukt som ei kilde til mat for menneske og husdyr. Ett mye brukt eksempel er ris, som riktignok opphavelig ikke vokste i vatn. Planter som vasskastanjer, taro og til en viss grad vasspest er spisende, og blir brukt mye som mat. I akvarium blir vassplanter brukt både til pynt og til å produsere oksygen. Et godt beplanta akvarium trenger mindre stell enn ett med få planter. Svein Berg. Svein Berg (født 16. august 1943) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Skånland kommune i Troms fra 2002 til 2011. Berg ble i direktevalgt under kommunevalget 2007 med 41 flere stemmer enn Håkon Brox fra Høyre. Kommunen arrangerte direktevalg også i 2003, men da ble det likt med 559 stemmer hver mellom Brox og Berg. SV og Arbeiderpartiets flertall i kommunestyret avgjorde da valget i Bergs favør. Odd Arne Andreassen. Odd Arne Andreassen (født 12. november 1950) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Tranøy kommune for Arbeiderpartiet. Mats Tormod. Mats Tormod (født i 1946) er en svensk forfatter. Tormod er utdannet og har arbeidet som arkitekt. På 2000-tallet forlot han arkitekt-karrieren for å ta doktorgraden i litteratur og skrive. I 1985 fikk han Svenska Deckarakademins debutant-diplom for kriminalromanen "Movie". Turnaround. En turnaround («snu rundt») er i jazz- og bluesmusikk en frase eller passasje til slutt i én seksjon og leder til den neste seksjonen. Den neste seksjonen er ofte en gjentagelse av den forrige seksjonen eller hele stykket. En turnaround minner om en kadens i det at den ofte utløser spenning ved å vende tilbake til tonika, eller bygger opp spenning som så utløses når neste seksjon begynner. Dette kan skje enten harmonisk, melodisk eller som en akkordrekke. Blues kjennetegnes av en turnaround som ender i dominanten. Den arabisk-israelske krig 1948. Den arabisk-israelske krig 1948 (arabisk: النكبة, «al-Nakba»),(hebraisk: מלחמת השחרור, kalt "selvstendighetskrigen" eller "frihetskrigen") er betegnelsen for den første av en serie væpnede konflikter mellom Israel, palestinerne og de arabiske nabolandene. Av palestinerne blir krigen betegnet som "katastrofen", al-Nakba. Den var den første av en lang rekke konflikter og kriger mellom arabere og jøder i det som senere er kjent som Midtøsten-konflikten. FN foreslo 14. mai 1948 å dele det britiske Palestinamandatet i to områder, et jødisk og et arabisk. De arabiske landene avviste planen. Samme dag erklærte David Ben-Gurion Israel for en jødisk uavhengig og selvstendig stat. Dette ble ikke anerkjent av nabolandene Syria, Egypt, Transjordan, Libanon og Irak, som angrep den nylig etablerte staten. Kampene foregikk i hovedsak på landområdet til det tidligere britiske territoriet som var blitt til staten Israel, og senere i krigen til en viss grad på Sinaihalvøya. Krigen sluttet med våpenhvilen i 1949, men dette innebar ikke slutten på den arabisk-israelske konflikten. Bakgrunn. Bakgrunnen for krigen var den økende jødiske immigrasjonen til Palestina på grunn av stadig økende antisemittisme både i øst- og vest-Europa. Allerede på slutten av det 19. århundret viste Dreyfus-saken i Frankrike omfattende anti-jødiske holdninger, noe som førte til at Theodor Herzl, som dekket Dreyfus-saken som journalist, skrev og ga ut boka Der Judenstaat, hvor han tok til orde for en egen jødisk stat med eget språk, hebraisk. I 1897 tok han initiativet og opprettet World Zionist Organization, og han ble således grunnleggeren av sionismen. Også fra Russland hadde det vært utflytting av jøder helt fra 1880-årene, de fleste til USA, men også en lang rekke til Palestina eller "Eretz Israel", som landet ble kalt. Eliezer Ben-Yehuda, grunnleggeren av det moderne hebraiske språket, hørte til denne gruppen fra øst-Europa. Konfrontasjonene akselererte da palestina-araberne på 1930-tallet i økende grad ble klar over at mange av de nyankomne jødene hadde planer om å opprette en jødisk stat i området. Britenes dobbeltrolle i Midtøsten under den første verdenskrig bidro også til de økende motsetningene, som etter hvert ledet til krigen. Den arabiske oppstanden fra 1936 til 1939 førte til økt friksjon mellom jøder og arabere. Araberne mente at jødene ville ta landet fra dem og økte antallet voldshandlinger. Haganah mente at hevn ikke var veien å gå og denne ikkevolds holdningen ledet til at mer ytterliggående jøder dannet nok et forsvarsforbund, Irgun Zvei Leumi, som hadde til oppgave å forsvare de enkelte jødiske bosettinger mot angrep fra arabere og som hevnet arabiske angrep mot jødiske bosetninger. I 1941 ble Palmach dannet, det første jødiske militære eliteforband, eller Haganahs spydspiss om man vil. Disse jødiske styrkene arbeidet noen ganger sammen med britene, andre ganger på egen hånd, alt avhengig av hva de på lang sikt mente ville tjene en fremtidig sionistisk statsdannelse best. Også britenes løfter fra en konferanse i London i 1939 gjorde det klart at Palestina ikke ville bli en jødisk stat. Jødene var under konferansen representert ved Jewish Agency, mens araberne hadde delegasjoner fra Egypt, Irak, Saudi-Arabia, Jemen og Transjordan, som snart skulle bli et selvstendig Jordan. Under konferansen ble britene konfrontert med sine løfter fra 1918, som nå var litt kjent gjennom boka "The Arab Awakening" av historikeren Georg Antonius. Britene måtte innrømme at Storbritannia ikke hadde lovet jødene en egen stat og at påstandene i "The Arab Awakening" var korrekte. Men verden og britene fikk like etter annet å tenke på da den andre verdenskrig brøt ut. Verdenskrigen førte i Europa til masseutryddelse av europeiske jøder, holocaust, og etter 1945 økte derfor behovet for en egen jødisk nasjonalstat som ivaretok sionistiske verdier og som kunne forsvare jødene mot nye forfølgelser. Men britene hadde bundet seg til en politikk som var i strid med de jødiske ønskene om å etablere en jødisk stat. Britene begrenset den jødiske innvandringen til Palestina til 1 500 mennesker i måneden og forhindret jødisk oppkjøp av landområder. De innvandrende jødene var avhengige av å danne kibbutzer for å produsere mat og ha et forsvar mot fiendtlige arabiske naboer. De britiske styresmaktene befant seg således på kollisjonskurs med jødene i Palestina. 18. februar 1947 erklærte derfor den britiske utenriksministeren Ernest Bevin at britene ville trekke seg ut av Palestina og tilbakelevere ansvaret for mandatområdet til De forente nasjoner. Under andre verdenskrig stilte den jødiske befolkningen i Palestina seg på britisk side, og det ble dannet jødiske avdelinger. Irgun Haganah (Forsvarsorganisasjonen) som var blitt dannet på 1920 tallet for å forsvare jødiske kibbutzer mot angrep fra araberne ble trent av britene. De deltok i felttoget mot de franske Vichy-styrkene i Libanon i juni 1941, og fra 1944 deltok en ren jødisk brigadegruppe på alliert side i kampene mot tyskerne i Italia. I alt deltok 30 000 jøder på britisk side under andre verdenskrig. Jødene skaffet seg på denne måten en militært godt utdannet styrke og et militært ledelsesapparat som var vant med å lede større militære enheter, noe som var av stor verdi da de senere sto mot de samlede arabiske styrkene. I midten av 1947 begynte David Ben-Gurion å forberede Haganah på det forventede oppgjøret med araberne. Han dannet forsvarsområder og la planer for forsvaret gjennom å fordele territorielt ansvar til de enkelte avdelingene i Haganah. Samtidig hardnet konflikten mellom briter, arabere og jøder til. Avraham Stern hadde allerede i 1940 dannet Lohamey Heruth Israel (Soldater for Israels frihet), kjent som Lehi, en gruppe som av britene ble kalt for Stern-gjengen og som ble betegnet som terrorister, da de tok i bruk svært voldelige metoder for å nå sine mål. Gruppen besto bare av noen få hundre medlemmer, men de sprengte politistasjoner, jernbanespor og restauranter. De drepte arabere, briter og jøder, dersom de trodde det ville tjene saken. De kidnappet britiske soldater, mishandlet dem og sprengte hoteller og britiske tilholdssteder. Den 6. november 1944 drepte de Lord Moyne i Kairo. Han var britenes øverste representant i regionen. Drapsmennene, Eliahu Hakim og Eliahu Bet-Zouri ble arrestert og henrettet av britene 23. mars 1945 i Kairo. Saken hadde store negative konsekvenser for jødene, da den britiske regjeringen under Winston Churchill gikk fra å være positiv til å bli sterkt negativ til opprettelsen av en egen jødisk stat. Etter at Avraham Stern ble drept av britisk politi i 1941, overtok Yitzhak Shamir ledelsen av Stern-gjengen. En annen ytterliggående gruppe var Irgun Zvai Leumi, som 22. juli 1946 sprengte hotellet King David, det britiske hovedkvarteret i Jerusalem, og drepte 91 mennesker og såret 46, derav flere jøder. Britene svarte med å innføre dødsstraff for oppbevaring av ulovlige våpen, og medlemmer av den jødiske undergrunnsbevegelsen ble hengt på grunn av dette. Irgun svarte med å kidnappe og henge to britiske sersjanter. Irgun ble fra 1942 ledet av Menachem Begin. Det er grunn til å merke seg at lederne for Lehi og Irgun, Shamir og Begin, begge senere ble statsministre i Israel. I august 1947 forskrekket britene en hel verden da de nektet et illegalt emigrantskip, "S Exodus", adgang til Palestina med jødiske flyktninger fra et krigsherjet Tyskland. Som en følge av de stadig mer tilspissede forhold nedsatte Generalforsamlingen i De forente nasjoner en kommisjon som skulle se på situasjonen. Denne anbefalte en deling av landområdet i en arabisk og en jødisk del. Avslaget fra arabisk side og at dette ville føre til krig, var forutsett og ventet av den jødiske ledelsen, og forberedelser var gjort. Ze'ev Jabotinsky var "øverste leder" av Irgun og formulerte gruppens ideologi. Kamphandlingene starter. Kampene startet som en serie opptøyer og voldshandlinger, som resulterte i døde og sårede, både militære og sivile, på begge sider. Araberne gjorde forsøk på å kutte kommunikasjonslinjene mellom de forskjellige jødiske bosetningene og områdene. Militær logikk ville tilsi at jødene flyttet fra de mest fjerntliggende bosetningene, men Haganahs oppfatning var at det ville være fysisk tilstedeværelse i et område som til sist ville avgjøre om området skulle bli arabisk eller jødisk. Til tross for harde arabiske angrep, også fra regulære arabiske styrker, forlot ikke jødene en eneste av sine bosetninger under hele krigen. Det første alvorlige sammenstøtet mellom arabiske og jødiske styrker kom i januar 1948, da Den arabiske frigjøringshær angrep Kfar Szold, en landsby i den østlige delen av Galilea, noen hundre meter fra den syriske grensen. Samme måned angrep Abd el Kader el Husseini Kfar Etzion, en gruppe landsbyer rett syd for Jerusalem. Området ble avskåret, og det var ikke mulig å få forsyninger inn til landsbyene. De jødiske styrkene motsto angrepet, men en avdeling av Palmach, den operative delen av Haganah, som ble sendt til unnsetning, gikk i et bakhold ved byen Hebron og ble utslettet. Det alvorligste problemet for Haganah var at de jødiske bosetningene i Jerusalem var omringet, og at de ikke var i stand til å bringe inn livsnødvendige og militære forsyninger. Hovedhensikten med angrepene på de jødiske kommunikasjonslinjene var i mars 1948 å avskjære de jødiske bosetningene i Jerusalem og Negev. I midten av mars ble bosetningene i Negev fullstendig avskåret, og jødene ble tvunget til å kjøre i konvoier med hjemmelagde pansrede kjøretøyer til Jerusalem. Kontakten med bosetningene i Negev ble opprettholdt med to Piper Cub-fly. I slutten av mars 1948 var således Negev, Jerusalem og den vestlige delen av Galilea fullstendig avskåret fra de øvrige jødiske bosetningene i Palestina. Kampene om veien til Jerusalem. Pansret israelsk kjøretøy fra 1948 Hagganahs problem var nå det faktum at den jødiske bosetningen i Jerusalem var avskåret og at det ikke lenger gikk å etterforsyne dem med pansrede konvoier. Etter at et arabisk forsøk på å avskjære Haifa med et angrep mot kystveien var slått tilbake ble den hittil største operasjonen fra Haganah iverksatt. Situasjonen i Jerusalem var blitt desperat. Ben-Gurion innså at i en desperat situasjon går man til desperate handlinger og beordret et angrep av brigade størrelse for å bryte beleiringen av Jerusalem. Hagganah iverksatte operasjon Nachshon. Denne operasjonen gikk ut på å åpne en korridor mellom Tel Aviv og Jerusalem. Korridoren skulle være ca 9 km bred på slettene ved kysten og ca 3 km bred i fjellpassene opp mot Jerusalem. 3 bataljoner ble dannet og oppdraget var å ta og holde høyt lende og arabiske landsbyer i tilknytning til forsyningsruten. En bataljon var ansvarlig for området Hulda og Latrun på kystsletta, en annen fra Latrun til Kiryat Anavim, omtrent 10 km fra Jerusalem. En tredje bataljon ble holdt i reserve. Sjef for Givati-brigaden, Shimon Avidan ble satt til å lede operasjonen. To viktige hendelser gikk forut for starten av operasjon Nachshon. Den første var at en Hagganah kommando-avdeling lykkes i å sprenge hovedkvarteret til Den arabiske frigjøringshær i Ramle. Flere ledende arabere ble drept i angrepet som gjorde det vanskelig for de arabiske styrkene å koordinere og hindre jødene i å gjennomføre sine planer. Det andre var at en arabisk landsby Kastel, mellom Kiryat Anavim og Jerusalem ble tatt av Haganah. Operasjon Nachshon begynte den 5. april ved at jødiske styrker angrep og blokkerte veiene fra de arabiske landsbyene Ramle og Latrun. Samtidig angrep de jødiske elitestyrkene Palmach, Beit Machsir, en arabisk landsby som behersket inngangen til fjellpasset som fører til Jerusalem. Ved midnatt forlot så en konvoi på 60 kjøretøyer fullastet med forsyninger Hulda og kom etter 10 timers kjøring frem til Jerusalem. De arabiske styrkene gikk til motangrep 7 og 8. april og angrep Kastel. Etter seks dagers harde kamper hvor byen skiftet hender flere ganger var de jødiske styrkene i ferd med å tape striden. Men Abd el Kader el-Husseini ble drept da han gikk mot en stilling han trodde var tatt av egne arabiske styrker. Demoralisert på grunn av harde kamper og tap av sin leder trakk araberne seg tilbake og en Palmach styrke satt sammen for å gjenerobre Kastel fant byen forlatt. Flere forsyningskonvoier ble de neste dagene sendt inn til Jerusalem. Operasjon Nachshon var viktig. Først og fremst fordi den hadde gitt mulighet til å etterforsyne Jerusalem slik at byen holdt ut i ytterligere to måneder. Men også fordi den viste at Haganah var istand til å gjennomføre omfattende og kompliserte operasjoner med store styrker. Slik hadde operasjonen en positiv psykologisk effekt på de jødiske styrkene og en tilsvarende negativ effekt på de arabiske. Men først og fremst var Nachshon viktig fordi den banet vei for Plan D Plan D. Den arabiske strategien gikk i april og begynnelsen av mai måned ut på å holde seg unna avgjørende kamphandlinger og avvente den britiske tilbaketrekningen da regulære arabiske styrker sto klare og ville ville rykke inn i Palestina så snart britene hadde trukket seg ut. Haganah på sin side benyttet mulighetene ved den britiske tilbaketrekningen til å besette så mye land som mulig og forbedre sin stilling i henhold til sitt syn om at den part som sto på området ved krigens slutt ville avgjøre hvem området tilhørte. Plan D gikk i korthet ut på at de jødiske styrkene skulle besette og holde alle områder som i FNs delingsplan var forutsatt å skulle tilfalle jødene, i tillegg holde jødiske bosetninger som falt utenom området som i henhold til planen skulle tilfalle araberne, besatt. Områder som ville hindre eller vanskeliggjøre en arabisk innmarsj var svært viktige og Haganah kom mer og mer over i en offensiv rolle. På denne måten ble fler og fler områder rent jødiske, som området mellom Petach Tikvah og Tel Aviv eller rent arabiske som Hebron og Nablus på Vestbredden. I midten av april erobret så deler av Golani-brigaden byen Tiberias i Gallilea. En operasjon som avskar den arabiske befolkningen i området og var årsak til en av de største menneskeforflytningene i krigen da de arabiske innbyggerne flyktet fra sine hjem til flyktningleire i Jordan. En annen hendelse var Irguns angrep på landsbyen Deir Yassin i de vestre delene av Jerusalem hvor mer enn 200 sivile arabere ble drept under angrepet.Medlemmer av Irgun hevder de ble angrepet og at dette utløste massakren. Ikke mindre hevdes det fra israelsk hold at Haganah tok sterk avstand fra handlingen. Andre kilder hevder det var 107 drepte, at aksjonen var beordret av Haganah, men at Irgun og Stein gruppen gjorde den skitne jobben og at det var folkemord og en krigsforbrytelse. Gjennom siste halvdel av april kjempet Haganah om forskjellige posisjoner spesielt i Gallilea og i Haifa hvor de skaffet seg sterke stillinger. Etterhvert kontrollerte de Carmelområdet og store deler av Galliea. I Tel Aviv området var Jaffa ment å skulle være en del av det arabiske landområdet. Arabiske snikskyttere plaget jødiske styrker og beboere i Tel Aviv og den 25. april samlet Irgun 600 mann og angrep langs strandlinjen fra Tel Aviv sydover mot Jaffa. Sterk arabisk motstand tvang tilslutt Irgun ledelsen til å kontakte Haganah og be om støtte. Haganah satte som vilkår at Irgun styrkene stilte seg under kommando av Haganah ledelsen i området. De måtte også love ikke å iverksette nye operasjoner uten i samråd med Haganah. Med støtte fra Haganah fornyet så Irgun sitt angrep, men britiske styrker grep inn og stanset kampene. Haganah styrker og britiske styrker sto så opp mot hverandre i de to ukene som det britiske mandatet hadde igjen i Palestina. Etter at britene hadde trukket ut, renset Haganah styrker området og bare noen få arabiske innbyggere ble tilbake i Jaffa.Da krigen var over bodde det ca 150 000 arabere igjen i Israel og som i 1982 hadde økt til 550 000 israelske borgere. Ca 750 000 hadde flyktet fra sine hjem. Kampene om Jerusalem. Operasjon Nachshon sørget for at Haganah fikk inn forsyninger og forsterkninger til Jerusalem. Blant annet deres nye brigade Harel – brigaden under ledelse av Yitzhak Rabin. De jødiske områdene lå i nord, vest og sør-vest for byen, mens de arabiske var i nord-øst og øst, blant annet i bydelen Sheik Jarrach som var viktig for britene fordi evakueringsveien til flyplassen i Jerusalem gikk gjennom området, den var viktig for araberne som hadde bodde der i uminnelige tider og for jødene som ønsket full kontroll over Jerusalem. Tre dager etter katastrofen i Deir Yassin angrep araberne en jødisk kolonne med syke og sårede som forsøkte å ta seg fram til Hadassah sykehuset som lå i Sheik Jarrach. Britene nektet å gripe inn og de hindret også Haganah i å gripe inn og kampene fortsatte derfor i 7 timer før jødene klarte å rive seg løs i ly av mørket med mange døde og sårede. I resten av perioden frem til de britiske styrkene trakk seg ut fra Palestina, pågikk det harde kamper mellom Haganah, Irgun og Lehi på den ene siden og arabiske styrker på den andre. Britene var i slutten av april og begynnelsen av mai generelt ute av stand til å opprettholde ro og orden. De var opptatt av å trekke seg ut av sine operasjonsområder til oppsamlingsområdet i Haifa, hvor de holdt havneområdet besatt til tilbaketrekningen var fullført. Etterhvert som de britiske styrkene trakk seg ut, etterlot de seg et vakuum da de ikke var i stand til å overlate autoritet til noen av partene og det kom derfor til økende kamphandlinger om kontroll med de forlatte territoriene. Den 14. mai kl 16.37 uttalte Ben-Grion i en radiotale fra Tel Aviv ordene: «Herved proklameres at den jødiske staten i Palestina skal hete Medinat Jisrael[...] og den skal bli kjent under navnet Israel.»(sic) Staten Israel var formelt erklært dannet. Natten mellom 14 og 15. mai 1948 krysset de arabiske hærstyrkene grensene til det tidligere britiske mandatområdet og angrep den nyetablerte staten Israel. Israels styrker. Mangelen på våpen, spesielt tunge støttevåpen var påtagelig. Britene åpnet også de jødiske flyktningleirer på Kypros, hvor det jødiske forsvarsforbundet Haganah, frem til uavhengigheten hadde trent mange hundre menn og kvinner til soldater, og disse ble nå raskt overført til slagmarkene i Israel. Ytterligere 5 000 – 6 000 frivillige Machal fra hele verden meldte seg i de følgende måneder til soldattjeneste på israelsk side. Arabiske styrker. I april 1949 ble kong Abdullah av Transjordan utnevnt til øverstkommanderende for de samlede arabiske styrkene. Utnevnelsen skapte sterke mistanker blant araberne om at kong Abdullah ville benytte sin militære styrke til å skape et større Jordan, gjennom å forene øst- og vestbredden i Jordandalen. I det hele tatt var den arabiske ledelsen sterkt preget av mistenksomhet overfor hverandre, uenighet og diskusjoner. Styrken hadde en begrenset mengde fly til disposisjon. Forløp 15. mai til 11. juni 1948. Angrepene mellom 14. mai og 11. juni 1948 Syriske styrker angrep i nord Gallilea, med hensikt å bryte gjennom de israelske forsvarslinjene, nå fram til de arabiske landsbyene i områdene rundt byen Nasaret, for derfra å angripe Haifa som hadde moderne havnefasiliteter og var endepunkt for oljeledningen fra Irak. Mellom 15 og 21. mai 1948 var det harde kamper spesielt i området like syd for Genesaretsjøen. Syriske styrker presset hardt for å åpne inngangen til Jordandalen, men israelerne klarte å få nyanskaffet artilleri i stilling og den 23. mai 1948 trakk de syriske styrkene seg tilbake og forsøkte senere ikke å angripe området rett sør for Genesaretsjøen. Den senere legendariske general og forsvarsminister Moshe Dayan, hadde fått og utført ordren: «Hold Jordan-dalen». Irakiske tropper krysset Jordanelven den 15. mai, og samme dag sørget israelske ingeniørsoldater for at broene oppe på den libanesiske grensen ble sprengt, slik at libanesiske stridsvogner ble forhindret i å rykke sydover. På sørfronten rykket de egyptiske styrkene mot Tel Aviv, men et overraskende israelsk luftangrep, som forøvrig var en teknisk fiasko, hadde en psykologisk innvirkning på de egyptiske styrkene som gjorde at offensiven ble stanset. Samtidig ble et irakisk forsøk på å dele landet i to slått tilbake på samme måte som den egyptiske offensiven mot Tel Aviv, ettersom ingen hadde forventet å se israelske fly. Etterhvert ble også de jordanske styrkene slått på grensen til det Vestbredden, og frontlinjen ble presset dypere inn i landet, men Israel lyktes aldri i å erobre Gamlebyen i Jerusalem. I nord ble libanesiske styrker slått tilbake ved landsbyen Al-Malkiyya, og Israel okkuperte deler av Sør-Libanon. Etter de arabiske tilbakeslagene endret krigen karakter, og intensiteten sank. Den 11. juni 1948 signerte alle araberlandene, med unntak av Irak, våpenhvile med Israel. Den første våpenhvilen. Altalena på stranden i Tel Aviv Våpenstillstanden som ble signert den 11. juni 1948 var kjærkommen for Israels utslitte styrker.Den ga mulighet for å etterforsyne den hardt pressede israelske kolonien i Jerusalem, som på dette tidspunkt bare hadde tre dagers forsyninger igjen. De ga også evne til å ta imot forsyninger av våpen, spesielt fra Tsjekkoslovakia som kom inn i landet sjøveien. IDF fikk tilført artilleri og en ny pansret avdeling, den 8. panserbrigade ble etablert med panserkjøreøyer av forskjellig art fra de fleste hjørner av verden En tragisk episode forekom. Ben-Gurion var redd for at enkelte grupperinger ville prøve å danne private hærer. Dette var bakgrunnen for dannelsen av IDF den 28. mai 1948. Våpenmakten skulle under kontroll. Irgun hadde samlet 900 frivillige og en mengde våpen i Europa som nå seilte mot Israel i et skip ved navn Altalena. Skipsnavnet var dekknavnet til Ze'ev Jabotinsky, som hadde dannet Irgun og som la Irguns ideologi. Ben-Gurion krevde at våpnene skulle overleveres IDF og at mennene skulle stille seg under IDF kommando. Irgun nektet og skipet gikk tilsist på grunn på stranden i sentrale Tel Aviv. Det brøt ut kamper mellom styrker fra IDF og Irgun og 15 mennesker ble drept. Altalena ble tilsist senket av artilleriild. Den 28. juni 1948 ble alle Israels væpnede styrker avkrevd en lydighetsed til Israel og Irgun opphørte å eksistere. De forenede nasjoner hadde utnevnt den svenske greven Folke Bernadotte, kjent fra innsatsen for å frigjøre norske og danske fanger i operasjonen med De hvite bussene fra tyske konsentrasjonsleire i 1945, som megler i konflikten. Bernadotte presenterte en plan hvor hele Gallilea ble israelsk, mens hele Negev ble arabisk. Jerusalem skulle forbli under beskyttelse av De forenede nasjoner, og den arabiske delen av Palestina skulle administreres av Jordan. Forslaget ble blankt avvist av begge parter som fortsatte å forberede seg på neste sammenstøt som de visste ville komme ved opphør av våpenhvileavtalen den 9. juli 1948. Nye krigshandlinger - Nordfronten. Den arabiske frigjøringshæren lå i stillinger i sentrale Galilea. Syriske styrker okkuperte den østlige bredden av Jordanelva, mens libanesiske styrker lå langs dagens grense fra Rosh Hanikra på Middelhavskysten og østover til Bint Jbeil. Hovedmålet for IDF var nå å få kontroll på Gallilea og nordre delen av Israel. De hadde brukt våpenhvilen til å forsterke stillingene sine og Alexandroni-, Golani-, Carmeli-, Oded- og den 7. brigade var tilført Galilea. Den israelske planen var å rette et angrep mot Den arabiske frigjøringshær, som de anså som den svakeste arabiske avdelingen for deretter å kaste syrerne ut av østbredden av Jordanelven. Angrepet startet om kvelden 9. juli. IDF mislykkes i sitt forsøk på å avskjære de syriske styrkene og syrerne angrep om morgenen 10. juli. Ingen av partene gjorde nevneverdig fremgang og da den andre våpenstilstanden ble innført etter harde kamper var stillingene omtrent som da de begynte 9 dager tidligere. Lenger vest angrep IDF med den hensikt å ta områdene rundt byen Nasaret som var holdt av Den arabiske frigjøringshær. Så snart som det ble klart at libaneserne ikke hadde til hensikt å blande seg inn i kampene, frigjorde IDF alle sine styrker i et konsentrert angrep og den 16. juli overgav byen Nasaret seg til IDF styrker. Den arabiske frigjøringshær trakk seg tilbake i nord-østlig retning og da den andre våpenhvilen kom istand var kun en liten enklave med ryggen mot den libanesiske grensen besatt av arabiske styrker i Galilea. Nye krigshandlinger - Sentrale Israel og Jerusalem. Israelernes største problem i sentrale Israel var Den arabiske legion, som var den antatt beste arabiske militære avdelingen. Den sto under ledelse av et britisk offiserskorps og beleiret Jerusalem. Fra byene Ramle og Lod som de holdt utgjorde de også en direkte trussel mot Tel Aviv, det største israelske befolkningssentret. I tillegg befant den eneste internasjonale flyplassen i området samt det største jernbaneknutepunktet i Israel seg i Lod. IDF hadde som hensikt å angripe i to faser. Fase en gikk ut på å ta og holde Lod og Ramle på den sentrale kystsletta. Fase to gikk ut på å erobre Latrun og Ramallah for slik å heve beleiringen av Jerusalem. 9. juli startet angrepet hvor IDF for første gang satte inn stridsvogner. Etter mye problemer fordi IDF var uvant med å benytte pansrede kjøretøyer og etter en usedvanlig dristig aksjon fra Moshe Dayans bataljon, lykkes Yiftach brigaden i å besette Ramle og Lod, og den arabiske befolkningen flyktet «en masse».På grunn av IDFs suksess falt sjefen for Den arabiske Legion John Bagot Glubb ut med kong Abdulla og flere arabiske ledere, som så på tapet av Lod og Ramle som forræderi fra Glubbs side. Glubb valgte å holde Latrun og hadde ikke styrker nok til å hindre at Lod og Ramle falt. Da det ble klart for israelerne at De forenede nasjoner ganske snart ville tvinge gjennom nok en våpenhvile, la de planen om angrep på Ramallah på hylla og konsentrerte seg om Latrun. Angrepet startet natten mellom 15 og 16. juli og fortsatte til den nye våpenhvilen kom i kraft. Kampene om Latrun ble noen av de hardest under hele krigen og IDF klare ikke å ta Latrun. Byen forble på arabisk hender i enda 19 år og ble først erobret av israelske styrker i seksdagerskrigen i 1967. Nye krigshandlinger Sørfronten. De egyptiske styrkene besto av fire brigader som holdt en linje fra Asdod via Hebron til Betlehem og derfra til Jerusalem. Natten mellom 9 og 10. juli angrep IDF med hensikt å bryte gjennom de egyptiske linjene og heve blokaden av de israelske bosetningene i Negev. Etter harde kamper lykkes det israelerne og da neste våpenhvile satte inn den 18. juli hadde IDF åpnet en smal korridor til Negev og således brutt vest-øst kontakten og frontlinjen til egypterne. Den andre våpenhvilen - Drapet på grev Folke Bernadotte. Israelerne benyttet tiden godt og fikk inn nye og bedre våpen, blant disse tidligere tyske Messerschmitt jagerfly og tre B-17 bombefly hjulpet av Tsjekkoslovakia. Med bombeflyene bombet israelerne både Cairo og Damaskus. Gradvis lærte også IDF seg hvordan de nye våpnene som artilleri, bombekastere og stridsvogner skulle brukes og samvirke mellom infanteri og de nye støttevåpnene. Grev Bernadotte presset samtidig på med sin plan som ville gitt arabisk kontroll over Negev og Ramle.- Lod området og latt Israel få Galilea. Flyplassen i Lod skulle under kontroll av De forenede nasjoner. For den unge israelske regjeringen var dette en umulighet å gå med på. Den 17. september 1948, etter at en ny rapport var sendt De forenede nasjoner, kjørte grev Bernadotte gjennom Jerusalem mot Governmental House sammen med FN-observatøren André Serot. Bilen ble stanset av fire menn og Bernadotte og Serot ble myrdet. Årsaken var at den ytterliggående gruppa Lehi ville forhindre Bernadottes plan som blant annet ga de arabiske flyktningenes rett til å returnere til sine hjem. Drapene ble ledet av Yehoshua Zetler og utført av en gruppe på fire menn ledet av Meshulam Markover. Yehoshua Cohen avfyrte skuddene. Lehi-lederne Nathan Yellin-Mor og Matitiahu Schmulevitz ble arrestert to måneder etter drapet. Alle mistenkte fikk imidlertid amnesti etter krigen, av Israel i 1949. Drapet sjokkerte en hel verden og ga David Ben-Gurion anledning til å tvinge Irgun inn under kontroll av IDF og å legge ned Lehi, slik at israelerne fikk kontroll med gruppa. Israelske styresmakter arresterte omlag 200 medlemmer av Lehi. Reaksjonen på drapet var internasjonalt meget sterk og plasserte Israel i en vanskelig politisk situasjon. Bernadottes forslag, som var avvist av både israelere og arabere var ikke lenger bare et forslag, det var blitt et politisk testament over den nye statens umedgjørlighet. Egypterne innså imidlertid ikke hvor delikat situasjonen var blitt for Israel. En del av våpenhvileavtalen gikk ut på at israelske styrker skulle ha rett til å etterforsyne bosetningene i Negev. Dette punktet motsatte egypterne seg og det ga Israel påskudd til å heve våpenhvilen og angripe på nytt. Avgjørelsen. På nordfronten i Galilea var den arabiske frigjøringshær trengt opp mot den libanesiske grensen. Styrken var redusert til omlag 3 -4 000 mann. IDF hadde til hensikt å ødelegge styrken en gang for alle og satte inn Oded- Golani-,Carmeli-brigaden samt 7. brigade. Kampene startet 28. oktober 1948 og de arabiske styrkene ble angrepet fra flere kanter samtidig og senere i de etterfølgende dagene. Den 31. oktober stilnet kamphandlingene av i Galilea. IDF fortsatte over grensen til Libanon og besatte landområdet i syd-Libanon frem til elven Litani. Dette landområdet ble så brukt aktivt i våpenhvileforhandlingene som fulgte i 1949. De syriske styrkene holdt sitt brohode på Golanhøydene og IDF fikk ikke syrerne bort derfra før i seksdagerskrigen i 1967. Hele Galilea var på israelske hender. Stillingene i desember 1948 og januar 1949 på sørfronten På sørfronten startet en forvirrende rad av kamper. IDFs intensjon var å angripe og skape korridorer i de egyptiske frontlinjene for å avskjære egypterne. De israelske angrepene var dårlig koordinerte og førte flere ganger bare til store tap for israelerne. Bare gjensidig mistillit og fullstendig mangel på samarbeide mellom de arabiske styrkene og mellom den arabiske ledelsen hindret israelerne i å få et større tap. Først 20. oktober, etter at Givati brigaden var flyttet fra Galilea og til Negev klarte IDF å få noen bevegelse i striden og den 21. oktober inntok IDF Beersheba, den største byen i Negev. De egyptiske styrkene lykkes i all hovedsak å trekke seg inn i områdene rundt Gaza og Faluja. Skulle Israel sikre seg at Negev ble israelsk måtte de derfor sikre seg området og slå de egyptiske styrkene. Grev Bernadottes plan hvor Negev skulle tilhøre araberne var fortsatt levende blant medlemmer av De forenede nasjoner. IDF samlet derfor alle tilgjengelige styrker, 8. pansrede brigade, Negev-, Golani-, Harel-, og Alexandroni-brigaden. Planen var at IDF skulle bryte forbindelsene mellom de egyptiske styrkene i Gaza i vest og styrkene i øst som var innesluttet i Faluja. Deretter skulle de israelske styrkene angripe inn i Sinai, svinge nordover mot kystbyen El-Arish på egyptisk side av grensen og på den måten sperre de egyptiske styrkene inne i Gaza. Operasjonen startet 22. desember 1948 og pågikk til 8. januar 1949. Målene ble nådd, men 1. januar 1949 kom en overraskelse. USAs ambassadør til Israel leverte en note fra den Britiske regjering som stilte som ultimatum at dersom IDF ikke trakk seg ut av Sinai, ville britene være forpliktet til å overholde den egyptisk-britiske pakten av 1936 og komme Egypt til unnsetning. Av forsiktighetsgrunner beordret derfor Ben-Gurion IDF til å utsette det avgjørende angrepet på El-Arish og trekke se ut av Sinai 2. januar 1949. IDF fortsatte så angrepet mot egypterne fra Negev, på egen side av grensen. De angrep Rafah på grensen mellom Egypt og Gaza som de tok, og tvang slik den egyptiske ledelsen til å innse at det bare var kort tid før de egyptiske styrkene ville være nedkjempet. Egypt anmodet derfor om å starte våpenhvileforhandlinger. Det internasjonal presset mot Israel var økende. Britene sendte jagerfly til Sinai for å påse at alle israelske soldater var trukket ut av egyptisk område og det kom til kamper mellom israelske Messeschmitt og britiske Spitfire jagerfly. Disse kampene resulterte i at 5 britiske fly ble skutt ned. Fire i luftkamper og ett av luftvernartilleri. Senere samme dag kom et Mosquito med eskorte av to Hawker Tempest jagerfly for å søke etter de nedskutte britiske flyene. Det endte med at et av Tempest flyene ble skutt ned. Britene var rasende og stilt overfor konkrete trusler gikk israelerne med på våpenhvile med effekt fra 7. januar 1949. Israelerne hadde ikke full kontroll over Negev. Jordan kontrollerte de aller sydligste områdene. Israel anså det gunstigste tidspunktet for å sikre kontroll å være tidspunktet rett etter at våpenhvile avtalen med Egypt var underskrevet, men før forhandlingene med Jordan tok til. I en operasjon som pågikk fra 6 til 10. mars 1949 tok Israel derved full kontroll over Negev. Da krigen sluttet i juni 1949 i en endelig våpenhvile, hadde Israel tatt nye områder, slik at de hadde et sammenhengende land. Nabolandet Transjordan hadde besatt Vestbredden og halvdelen av Jerusalem, og Egypt holdt Gazastripen. En meget stor del av araberne flyktet som følge av krigen. I en bok av historikeren Benny Morris hevdes det at dette var dirigert av den israelske hæren, ovenfra. Benny Morris har senere antatt at rundt 5 % av araberne flyktet etter oppfordring fra sine egne arabiske ledere. Krigsslutt. Våpenstillstand med Egypt ble underskrevet på Rhodos 24. februar 1949. Grensene mellom Egypt og Israel gikk langs frontlinjene og Gaza kom derfor under egyptisk kontroll. De omringede egyptiske styrkene ved Faluja marsjerte hjem og krysset grensen til full militær honnør fra IDF. Israel hadde kontroll over Negev. Så fulgte våpenhvileavtale med Libanon den 23. mars 1949 og IDF trakk seg ut av de okkuperte områdene i Sør-Libanon. Transjordan og Israel skrev våpenhvileavtale 3. april 1949 og Syria skrev tilslutt under 20. juli 1949. Den første midtøsten-krigen var over. Ampelografi. Ampelografi er læren om vinplanter og druesorter. Navnet kommer av de greske ordene ampelos som betyr vinplante og graphe som betyr skrift. Hobbart & Hobbart. Hobbart & Hobbart er et norsk agentbyrå som ble etablert i 1998 og drives av Martin Braathen. Selskapet har i dag avdelinger i Oslo og London. Agentbyrået leverer løsning med hjelp innenfor juss, mediahåndtering, coaching, sponsing og forsikring. Det forestår kontraktforhandlinger, og ivaretar rettigheter. Det hjelper til med pressefilter, merkevarebygging, krisehåndtering og personlig veiledning. Det formidler også bransjerelaterte investerings- og advokattjenester. Hobbart & Hobbart administrerer også nettsiden rettighetsregisteret.no, hvor kreative mennesker kan registrere sine ideer og sitt verk. Hobbart & Hobbart representerer et bredt utvalg av norske skuespillere: Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Anders Danielsen Lie, Anneke von der Lippe, Christian Rubeck, Emil Johnsen, Gitte Witt, Hege Schøyen, Stig Eldred, Kathrine Fagerland, Kjersti Holmen, Thomas Berg, Lars Arentz-Hansen, Mads Ousdal, Marian Saastad Ottesen, Mikkel Gaup, Morten Faldaas, Nicolai Cleve Broch, Petronella Barker, Pia Tjelta, Stig Henrik Hoff, Knut Joner, Mats Eldøen, Trond Fausa Aurvåg og Nils Jørgen Kaalstad. Quechuafolket. Quechuafolket lever i Andesfjellene i Sør-Amerika, i Perú, Bolivia, Ecuador, Chile og Argentina, og utgjør en befolkning på mellom 10 og 13 millioner. Quechuaene blir definert ved språket sitt, quechua, det samme som deres antatte forfedre, inkafolket, snakket. "Quechuaer" kan derfor referere til flere forskjellige etniske grupper. Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift. Det er i dette området poteten har sitt opphav. Lama og alpakka blir holdt som husdyr og gir både transport, ull og kjøtt. Quechuafolket lever tradisjonelt i pakt med naturen. Det vil si at de ikke bruker mer av den enn at den kan gi det samme hvert eneste år i generasjoner. I hele Latin-Amerika er en i ferd med å ødelegge naturgrunnlaget gjennom plantasjedrift, ødeleggelse av regnskogen og rovdrift på fiskeressursene i havet. Livsgrunnlaget for den fattige urbefolkningen er under sterkt press. Historie. På 1400- og starten på 1500-tallet erobret inkafolket nabofolkene og innlemmet dem i sitt eget rike. Inkafolket utgjorde cirka 6 millioner mennesker da spanjolene kom til området deres tidlig på 1500-tallet. På den tida var det borgerkrig i inkariket, og innbyggerne ble et lett bytte for de spanske erobrerne. På bare 30 år hadde cirka 5 million indianere dødd på ulike måter. Inkakulturen ble så godt som utryddet, men språket overlevde sammen med nabofolkenes levemåte og tradisjoner. Inkafolket stod over nesten alle andre folk i verden i kunsten å bygge i stein. Festningsbyen Macchu Picchu, som ligger 2800 meter over havet i det som nå er Peru, var bygd så utilgjengelig at spanjolene ikke fant den. Først i 1911 ble denne vakre byen oppdaget av en nordamerikaner. Ellers vet vi at vevekunst, metallsmedkunst og keramikk hadde et høyt nivå i dette området. Solbergbakken. Solbergbakken er en hoppbakke som ligger på Valler i Bærum. Den er eiet av Bærums Skiklub og var i bruk frem til 1990. Den hadde K-punkt på 59 meter. Fire verdensrekorder i skihopping har blitt satt i Solbergbakken. Asbjørn Nilssen og Morten Hanssen hoppet 32,5 meter i 1899, mens Olaf Tandberg hoppet 35,5 meter året etter. I 1910 satte Hilda Stang verdensrekord for kvinner med 22 meter. Bodil Jørgensen. Bodil Jørgensen (født 3. juni 1961) er en dansk skuespiller). Hun har hovedsakelig jobbet på forskjellige teatre, blant annet Jomfru Ane Teatret og siden 1996 på Det Kongelige Teater, men hun har også hatt markante roller på film, blant annet store roller i Lars von Triers "Idiotene" og "Fruen på Hamre". Hun medvirkede i 2005 i Jul i Valhal. Bodil Jørgensen har vært gift med regissøren Henrik Sartou. Osloposten. Osloposten var en gratisavis som ble utgitt av det danske aviskonsernet Søndagsavisen as i Oslo, via sitt norske datterselskap Norsk Avisdrift as. Den ble etablert i 1997 og ble distribuert i 234 000 eksemplarer før nedleggelsen i 2002. Avisa klarte ikke å hamle opp med konkurrenten Avis 1 som ble etablert av Schibsted, for å forsvare Schibsteds andel av Oslos annonsemarked. Avis 1 ble lagt ned ved årsskiftet 2005/2006. Tigoda. Tigoda (russisk: Тигода) er ei elv i Novgorod og Leningrad oblast i Russland. Den er 143 km lang, og er ei venstre sideelv til Volkhov. Elva har sine kilder i myrområdene (på 55 moh) nordvest for Velikij Novgorod, og løper sammen med Volkhov rundt 12 km sørvest for byen Kirisji, på 17 moh. Byen Ljuban ligger ved Tigoda. Største sideelver er Ravan, Tsjagoda og Kusinka. Skjær (redskapsdel). Et skjær er den skjærende del på et verktøy eller redskap. G. F. Henriksens vei (Bærum). G. F. Henriksens vei på Valler i Bærum er en kommunal vei som går fra "Solbergveien" til "Solbergbekken". Jens Albinus. Jens Albinus (født den 3. januar 1965 i Bogense) er en dansk skuespiller. Biografi. Jens Albinus er utdannet på Skuespillerskolen ved Aarhus Teater 1985-89. Han var ansatt på teatret inntil 1994. Han huskes for sin rolle som Stoffer i "Idiotene". Han gjorde seg også bemerket som den småpsykopatiske Kim, som leier ut værelse til den enslige moren Liv i "Benken". Han har blant annet hatt oppgaver i "Hvide nætter", soloforestilling på Århus Teater i 1991 og hatt roller som Ferdinand von Walther i "Kabale og kærlighed" på Jomfru Ane Teatret i 1991 og som D'Artagnan i "De 3 musketerer" på Århus Teater i 1993. Jens Albinus er samboer med skuespillerinnen Marina Bouras. Rune Hagestrand. Rune Hagestrand (født 4. april 1964) var ordfører i Gjerstad kommune i Aust-Agder fra 2007 til 2011. Han representerer Høyre, som sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet utgjorde flertallskonstellasjonen i kommunestyret, med 14 representanter mot 7 fra Arbeiderpartiet. Kjell Trygve Grunnsvoll (SP) var varaordfører. Rune Hagestrand driver den lokale nettavisen www.gjerstad.org med fokus på nyheter fra Gjerstad kommune. Hagestrand er gjennom sitt firma No Limit Events AS drivkraften bak de årlige Brokelandsheia-dagene (www.brokelandsheia.no) den første helgen i september hvert år. Ca. 25.000 mennesker besøker arrangementet, som dermed er Sørlandets største handelsmesse. Over 200 utstillere deltar. Skjær (redskap). Et skjær er et redskap eller en viktig del av et større redskap. Luis Delís. Luis Mariano Delís (født 6. desember, 1957 på Guantánamo) er en tidligere cubansk friidrettsutøver som konkurrerte i diskoskast og kulestøt. Han gjorde det best i diskos og han vant bronsemedalje under OL 1980, samt to medaljer i de to første verdensmesterskapene i historien. Etter at han la opp, trente han Martiza Martén, OL-vinner i diskos i 1992. Studentersamfunnet Bislet. Studentersamfunnet Bislet, mest kjent som bare Samfunnet ligger i kjelleren på Høgskolen i Oslo, og er HiO-studentenes utested. «Samfunnet» er kjent for sine torsdagskroer. På onsdager arrangeres det quiz. Studentersamfunnet Bislet drives av studenter på frivillig basis. Våren 2008 ble Eirik Busch Iversen valgt som leder av styret som har den daglige driften av Samfunnet. Thomas Hansen er nestleder. Våren 2009 ble Thomas Brustad valgt til leder og Klaus Olav Løvholen til nestleder. Bjørgulv S. Lund. Bjørgulv Sverdrup Lund (født 12. februar 1967) er en norsk politiker (H) Han har avgangeksamen fra Arendal gymnas, og er sivilingeniør fra bygninglinjen ved NTH fra 1991 med vekt på samferdsel, regional økonomi og veibygging. Han vokste opp i Arendal, og jobbet hos Asplan Viak Sør AS der før han flyttet til Valle i 1994 og begynte som ingeniør hos Nomelands Anleggsmaskiner AS. Lund var medlem av Valle kommunestyre 2003–2011, herav medlem av planutvalget 2003–2007 og ordfører 2007–2011. Fra 2011 er han fylkesordfører i Aust-Agder. Lund var forøvrig leder i Valle Høgre 2010–2011 og 2. nestleder i Aust-Agder Høyre 2010–2012. Catalinaaffæren. En svensk Douglas C-47A, (DC-3, svensk betegnelse Tp 79), tilsvarende det flyet som ble skutt ned i 1952 av Sovjet Et svensk Consolidated PBY-5A Catalina (svensk betegnelse Tp 47) tilsvarende det som ble skutt ned av sovjetisk jagerfly under søk etter den savnede C-47 Catalinaaffæren er betegnelsen på den diplomatiske krisen som ble utløst i juni 1952 da et svensk militært fly av typen Tp 79 (Douglas C-47) forsvant sporløst under et signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Bakgrunnen for flygningene var et hemmelig svensk-amerikansk etterretningssamarbeid som brøt med Sveriges offisielle nøytralitetslinje. Under søk etter det savnede flyet ble et sjøredningsfly av typen Tp 47 (Consolidated PBY Catalina) angrepet av et sovjetisk MiG-15 jagerfly og ble så skadet at det måtte nødlande. Alle de fem besetningsmedlemmene ble reddet av et vest-tysk lastefartøy. De pårørende til de 8 (tre besetning og fem etterretningsspesialister) ombord i signaletterretningsflyet levde lenge i uvisshet om hva som hadde skjedd. Selv om den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov bekreftet overfor den svenske statsministeren Tage Erlander i 1956 at flyet var skutt ned av Sovjet ble det i mange år hemmeligholdt av den svenske staten. Etter den kalde krigens slutt vedgikk Russland i 1991 at flyet var skutt ned. I 2003 ble vrakene funnet av svenske dykkerfartøy i internasjonalt farvann og de ble berget året etter. Haskell Indian Nations University. thumb thumb Haskell Indian Nations University er et føderalt universitet for indianske urinnvånere, lokalisert like sørøst for småbyen Lawrence i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1884 som "United States Indian Industrial Training School" – en landbruksskole, og målet var å assimilere indianerne inn i den rådende, hvite kulturen. Studentene bar uniformer og "marsjerte" til klasserom og undervisning. I 1927 begynte "Haskell" å tilby fag på collegenivå, og det ble i mellomkrigstiden satt i gang regulær lærerutdanning. Fra 1970 var "Haskell" et rent college som tilbød høyere utdanning. Siden 1993 fikk colleget status og tittel som universitet, og tilbyr i dag indianske studier, arkivstudier, lærerutdanning, business administration, og miljøstudier. Ved "Haskell" var det 1 028 studenter fra 150 stammer og fra alle delstater i 2006. Skolepengene var samme året på US$ 420 per år. Studiene tilbys til Bachelornivå. Billy Mills, student ved "Haskell" og verdens første indianske OL-vinner (10 000 meter, Tokyo 1964). "Haskell Cultural center" har indiansk forskning, arkiver og samlinger. På campus ligger også "American Indian Athletic Hall of Fame", som blant annet fremhever skolens to tidligere studenter som har tatt OL-gull – Jim Thorpe og Billy Mills. Buepansermalle. Buepansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en nattaktiv tropisk bunnfisk som lever i ferskvann med en temperatur mellom 21 og 26 °C, en hardhet på 2-18 dGH og en pH mellom 6,5 og 7,5. Den blir opptil 5,5 cm lang, og opptil åtte år gammel. Den finnes i Brasil, Ecuador og Peru. Buepansermalle er en populær akvariefisk som kan forveksles med "Corydoras narcissus"; lengden på snuten er hovedforskjellen. I tillegg er vanligvis stipen hos "Corydoras narcissus" lengre. Parker i Bærum. Parker i Bærum er en liste over parker i Bærum. Esben Selvig. Esben Ullbæk Bundgaard-Jørgensen Selvig (født 1978 i København) er en norsk-dansk forfatter, skribent, programleder, tekstforfatter, manusforfatter og vokalist. Han er kjent under artistnavnene The Dane og Dansken. Han var frontfigur i den norske hiphopgruppa Klovner i kamp. Nå er han frontfigur og vokalist i rockebandet Yoga Fire. Selvig er opprinnelig dansk, men flyttet til Norge en gang på 80-tallet og har nå statsborgerskap i begge land. Han er utdannet Kaospilot fra utdannelsen Kaospilotene i Århus i Danmark. I 2008 debuterte han som forfatter med boken IKON Tupac som ble gitt ut på Gyldendal. Han har også sittet i redaksjonen for TV-programmet Torsdagsklubben på TV2. I 2005 oversatte han det danske manuset til filmen Terkel i knipe til norsk. En dansk animasjonsfilm som har fått kultstatus både i Danmark og Norge. Aksel Hennie hadde alle stemmene i den norske versjonen. Selvig har skrevet artikler for bl.a Dagbladet, Elle, Mann og Det Nye. Under et intervju med Quentin Tarantino i Los Angeles viste han traileren til Kill Buljo som Tarantino ikke hadde hørt om. Tarantino kommenterte at han elsket å høre at hans filmer ble parodiert i Norge. Dette sitatet ble slått stort opp i Dagbladet og havnet senere på DVD-coveret til Kill Buljo. Selvig og Aslak Hartberg fikk i 2002 Edvard-prisen i klassen tekst til musikk for Klovner i Kamp-sangen «Nattens sønner». Gruppas tekster er å finne i et halvt dusin norskbøker, samt diktsamlinger og antologier. I 2006 ble Klovner i Kamp oppløst. I 2011 var han en av to frontfigurer sammen med Thomas Gullestad i det norske Jackass-lignende TV programmet Dansken & Fingern på Viasat 4. Hans Antonsen. Hans Antonsen (født 26. august 1965) er ordfører i Grimstad siden 2007. Han representerer Venstre, som sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre har flertall i kommunestyret. Varaordfører er Per-Egil Mangor Pedersen (KrF) Antonsen har tidligere vært generalsekretær i Venstre og redaktør av partiavisa Liberalt Perspektiv. Antonsen startet PR-byrået Ordkraft i 2005, men sluttet som daglig leder da han ble ordfører i Grimstad i 2007. Hawaii Pacific University. Hawaii Pacific University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Honolulu og Kane'ohe i delstaten Hawaii, USA. Det ble grunnlagt 1965, og slått sammen med "Honolulu Christian College" i 1966 og "Hawaii Loa College" i 1992. Siden 2003 er "HPU" tilknyttet Oceanic Institute. Foruten klassiske "liberal arts"-program tilbys det studier i sykepleie, journalistikk, oseanografi og business. Ved "HPU" var det 8 080 studenter og 618 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var US$ 13 080 per år. Det tilbys studier opp til Mastergrad. Det tilbys 50 bachelorprogrammer og elleve masterprogrammer. Noen av studenter studerer via fjernundervisning på Internett. Brand New Heavies. Brand New Heavies er en acid jazz og funk gruppe som ble dannet i 1985 i Ealing utenfor London, Storbritannia. Israels land. Kart over «Israels land» fra "Haggada" i 1695 Amsterdam av Abraham Bar-Jacob Israels land (hebraisk:, "Eretz Yisrael", også Det lovede land og Stor-Israel'") er et landområde som hevdes å ha blitt gitt israelittene. Begrepet stammer fra Oldtiden og har sitt utgangspunkt fra enkelte steder i Det Gamle testamentet. Begrepet nevnes imidlertid ikke i Det nye testamentet. Det hersker en viss usikkerhet om hvorvidt begrepet skal forståes utelukkende som et geografisk område. Etymologi og bibelske røtter. Uttrykket «Israels lovede land» er en direkte oversettelse av den hebraiske frasen «ארץ ישראל» ("Eretz Yisrael"), som er funnet i den hebraiske bibelen. Anita Shapira sier at uttrykket «Eretz Israel» var et hellig uttrykk, litt vagt når det gjelder de eksakte grensene for territoriet, men klar når det gjelder eierskap. Navnet «Israel» referer til det jødiske folk som etterkommere av den bibelske patriarken Jakob, som senere ble kjent som "Israel", som bokstavelig betyr «kjempet med Gud/han kjemper med Gud». Ifølge det som skrives i første mosebok så brøt Jakob med en engel ved en elvebank og vant ved utholdenhet. Gud endret da Jakobs navn til "Israel", og ga dermed til kjenne at han hadde lykkes igjennom både menneskelige og guddommelige prøvelser. Jakobs etterkommere ble kjent som «Israels barn» (ofte oversatt som «Israelitter») og landet som de vant fra kanaanittene ble til slutt kjent som "Israels lovede land". Den moderne staten Israel («מדינת ישראל», "Medinat Yisrael") benytter også dette historiske navnet. Uttrykket «Israels lovede land» nevnes ikke i det Nye testamentet. Kanaans land vs. Israels lovede land. Navnet "Kanaans land" blir ofte brukt i Bibelen for den regionen, og synes å være innbyrdes forståelig med "Israels lovede land", som for eksempel i første mosebok 17,8. Det klassiske jødiske synet, som forklart av Schewid, er at "Kanaan" er det geografiske navnet, og at "Israel" er det åndelige navnet for sammen land: «Det unike med Israels land er at det er «geoteologisk» og ikke kun klimatisk. Dette er landet som møter inngangen til den åndelige verden, sfæren av eksistens som ligger bak den fysiske verden kjent for oss gjennom våre sanser. Dette er nøkkelen til landets unike status når det gjelder profetisering og bønn, og også når det gjelder lovene». Derfor markerer omdøpelsen av dette landet en endring i religiøs status, opprinnelsen til konseptet "Det hellige land". Dimensjoner ifølge Bibelen. Den hebraiske bibelen inneholder flere beskrivelser av grensene til landet. De tre klassiske skriftstedene er første mosebok 15,18–21, fjerde mosebok 34,1-15 og Esekiel 47,13-20. Første mosebok 15. Første mosebok 15,18–21 beskriver det som er referert til i jødiske tradisjoner som 'Gevulot Ha-aretz" («Landets grenser») som det fulle og hele lovede land lovt til Abraham. Fjerde mosebok 34. Fjerde mosebok 34,1–15 beskriver landet lokalisert som israelittenes stammer etter andre mosebok. Stammene etter Ruben, Gad og halve av Manasseh fikk land øst for Jordan slik som forklart i fjerde mosebok 34, 14–15. Fjerde mosebok 34,1–13 gir en detaljert beskrivelse av grensene til landet lokalisert til de gjenværende stammene. Regionen kalt «Kanaans land» ("Eretz Kna'an") i fjerde mosebok 34,2 og grensene er kjent i jødisk tradisjon som «grensene for de som kommer ut av Egypt». Det norske uttrykket "Lovede land" kan betegne enten det lovede land til Abraham i første mosebok eller Kanaans land, selv om den sistnevnte forklaringen er mest vanlig. Esekiel 47. Esekiel 47,13–20 gir en ettereksilsk definisjon av grensene. Definisjonen i Esekiel beskriver Israels lovede land, som, ifølge Esekiels profeti, er en gjentagelse av det lovede land med stammelokasjoner for Israel å returnere til etter deres fangenskap (Esekiel var under det babylonske fangenskapet etter Jerusalems fall i 597 og 586 f.Kr. ved Nebukadnesar II). Definisjonen er en påminnelse om at Guds løfte og ønske for Israel ikke var fullstendig kansellert ved situasjonen som førte til fangenskap. Grensene til landet, slik som de er beskrevet i Esekiel, inkluderer den nordre grensen til det moderne Libanon, østover (veien mot Hethlon) til Zedad og Hazar-enan i det moderne Syria; sør ved sørvest til Busra ved den syriske grensen (Hauran-området i Esekiel); følger Jordanelven mellom Vestbredden og Gileads land til Tamar (Ein gedi) på vestbredden til Dødehavet; Fra Tamar til Meribah Kadesh (Kadesh Barnea), så langs Egyptelven (se ordskifte nedenfor) til Middelhavet. Derfor definerer fjerde mosebok 34 og Esekiel 47 forskjellige men like grenser som inkluderer hele nåtids Libanon, både Vestbredden og Gazastripen og Israel, bortsett fra Sør-Negev og Eilat. Små deler av Syria er også inkludert. Andre oppføringer. Kortere beskrivelser av Israels lovede land finnes også i andre mosebok 23,31, femte mosebok 1,6–8, femte mosebok 11,24 og Josvas bok 1,4. Fra Dan til Beersheba. Den vanlige bibelske frasen brukt for å referere til territoriene som faktisk er bosatt av iseralitter er «fra Dan til Beersheba» (eller varianten «fra Beersheba til Dan»), som dukker opp i de bibelske versene Dommerne 20,1, 1. Samuel 3,10, 2. Samuel 17,11, 2. Samuel 24,2, 2. Samuel 24,15, 1. Kongebok 4,25, 1. Krønikerne 21,2 og 2. Krønikerne 30,5. Anne Louise Hassing. Anne Louise Hassing, (født 17. september 1967 i Horsens), er en dansk skuespiller, utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark i 1997. Hun filmdebuterte i Nils Malmros' "Kærlighedens smerte" i (1992), som hun vant både en Robert og en Bodil for beste kvinnelige hovedrolle. Hun fikk igjen en Bodil i 1999 – denne gang for sin neste filmprestasjon i Lars von Triers "Idiotene". Hun har dessuten medvirket i filmatiseringene av Jane Aamunds romaner "Klinkevals" og "Juliane". Hun har også medvirket i tv-seriene "Strisser på Samsø" og "De pokkers forældre". 2004-2007 fikk hun stor suksess for sin rolle som Ida i DR-dramaserien "Krøniken". Den innbrakte henne prisen som årets kvinnelige tv-skuespiller i både 2004, 2005 og 2006. Anne Louise Hassing er buddhist og tilknyttet den buddhistiske retning Soka Gakkai. Privat er hun gift med musikeren Peter Hellemann. Henderson State University. Henderson State University er et delstatseid universitet i Arkadelphia, ikke langt fra Hot Springs i delstaten Arkansas i USA. Grunnleggelsen var i 1890, den gang som et metodistisk fireårig college. Det var 3.664 studenter ved "Henderson" i 2006, og 229 vitenskapelig ansatte. Skolepengene samme år var US$ 4.230 for studenter hjemmehørende i delstaten. Studiene gis opp til Mastergrad. Chalfont & Latimer stasjon. Chalfont & Latimer stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i distriktet Chiltern i Buckinghamshire. Den ligger på jernbanelinjen mellom Aylesbury og London Marylebone, og på undergrunnsbanens Metropolitan-linje. Disse to linjene deler spor på store deler av strekningen. Hofstra University. Hofstra University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Hempstead i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1935 som et college under New York University, men ble selvstendig i 1937. I 2006 hadde "Hofstra" 12 550 studenter og 1 206 vitenskapelig ansatte, og skolepengene var US$ 24 830 samme år. Studiene gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Fagtilbudet omfatter klassiske "liberal arts"-fag, businessfag og jus. Blant tidligere studenter finner vi Christopher Walken og Francis Ford Coppola. Under presidentvalgkampen mellom Barack Obama og John McCain i 2008, ble valgkampens siste presidentdebatt mellom de to av holdt på Hofstra University den 15. oktober. Cicerone Forlag. Cicerone Forlag er et norsk forlag, som ble stiftet i 1982. Forlaget gir ut blant annet Legathåndboken. Stig Bergling. Stig Svante Eugén Bergling (født 1. mars 1937) er en svensk forhenværende politimann og spion for Sovjetunionen. Bergling vokste opp på Östermalm i Stockholm. I 1969 ble han ansatt i det svenske sikkerhetspolitiet Säpo og arbeidet i Byrå II, spaningsavdelingen. Samme år ble han sikkerhetssjef for FNs fredsbevarende styrker på Kypros der han var stasjonert i ett år. I løpet av tjenesten besøkte han ofte Beirut og det var der han ble vervet av GRU. Bergling var reserveoffiser i kystartilleriet og i en kortere periode var han utlånt til den svenske forsvarsstabens sikkerhetsavdeling. I denne perioden stjal han hemmelige dokumenter over svenske forsvarsanlegg. Under et FN-oppdrag i Libanon i 1973 solgte han de hemmelige dokumentene til GRU. Etter å ha vendt tilbake til Sverige, fortsatte han sin spionasjevirksomhet ved å utlevere informasjon om Säpos virksomhet i Sverige. I Säpo fant man etterhvert ut at tjenesten hadde en muldvarp. Bergling søkte på ny FN-tjeneste og ble sendt til Suez. Han ble imidlertid beordret til Kypros da mistankene begynte å bli sterkere. Bergling ble pågrepet 20. mars 1979 i Israel av den israelske etterretningstjenesten Mossad. Säpo hadde blitt informert av et par forsmådde elskerinner som Bergling hadde betrodd seg til. FN hadde imidlertid holdt inne med sine mistanker til han. Den 7. desember 1979 ble Bergling dømt til livsvarig fengsel for grov spionasje. I løpet av fengselstiden byttet Bergling navn til Eugén Sandberg i forbindelse med at han giftet seg med Elisabeth Sandberg, en venninne fra ungdomstiden. Under en permisjon fra Norrköpingsanstalten lyktes Bergling den 6. oktober 1987, sammen med sin daværende hustru Elisabeth, med å gjennomføre en flukt til sin tidligere oppdragsgiver Sovjetunionen, via Åland og Finland. Paret levde en tid i Moskva, og senere i Ungarn, under navnene Ivar og Elisabeth Straus. I 1990 flyttet de til Libanon. I august 1994 vendte paret frivillig tilbake til Sverige. Bergling tilbrakte ytterligere tre år i fengsel før han ble løslatt i juli 1997. Jirga. Jirga er et stammeråd som holdes innenfor de pashtunske stammene i Afghanistan og Pakistan, men også hos andre stammer i dette området. Rådet fatter beslutning ved konsensus. Det er de eldste i stammen som deltar i et jirga. Funksjon. Jirga kalles sammen når noen har en sak gående. De vender seg da til en person som nyter stor tillit, for eksempel en mullah, en tillitsperson eller en offentlig oppnevnt megler. Han hører saken fra begge sider og setter deretter sammen et råd av mennesker fra begge sider i konflikten. Jirgaen diskuterer saken og kommer til en konklusjon som de involverte må rette seg etter. Dette kan også innebære dødsstraff, steining eller utstøtelse av klanen. Før var jirga brukt som domstol, men det er nå etablert faste domstoler mange steder. Hvor man praktiserer sharia vil et system med jirga fremdeles være i bruk på små steder. I Pakistan har jirga vært forbudt siden 2004, men det er ikke noen som bryr seg om forbudet i de områder som har brukt systemet. Kraftuttak. Kraftuttaket på en traktor er en sylindrisk, ståltapp med griperifler (splines) i lengderetningen. Det vil si at kraftoverføringsakselen er en aksel som overfører mekanisk kraft fra et drivverk til et redskap. Kraftuttakets rotasjon kan slås på og av etter behov. Det benyttes til å drive funksjoner på traktorredskap ved hjelp av en kraftoverføringsaksel. Kraftuttaket er normalt plassert bak på traktoren over trekkroken, men traktorer kan også utstyres med frontmontert kraftuttak. Dersom redskapen skal beveges i forhold til traktoren, må akslingen være bevegelig både opp og ned, til siden og i lengderetningene. Bevegelighet i lengderetningene oppnår vi når akslingen er teleskopisk, det vil si at den består av to deler som er stukket inn i hverandre. Her må vi passe på at profilrørene er passelig lange, slik at de ikke går fra hverandre eller butter imot når akslingen blir kortere. Det kan føre til skader i opplagringa av kraftuttakstappen på traktoren. Det samme kan skje hvis profilrørene ikke er godt nok smurt. Da vil teleskopbevegelsen gå tregt. De forskjellige delen på akslingen er: Kryss, smørenippel, låseskive, låsepinne, muffe, akslingens "hanndel" (profilrør) og akslingens "hunndel" (profilrør). Enkelte gamle traktorer hadde et kraftuttak i form av et flatrem-hjul på siden av motoren. Dermed kunne trakoren drive stasjonære redskaper, så som en sag, på samme måte som en lokomobil. Robertprisen for årets mannlige birolle. Robertprisen for årets mannlige birolle er en filmpris som deles ut av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfest. Fylkesvei 243 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 243 (Fv243) i Sør-Trøndelag går mellom Grande og Djupdal i Ørland kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 243 Acenaftylen. er en polysyklisk aromatisk hydrokarbon som består av naftalen med en olefin bru som forbinder karbonatom nummer 1 og 8. Det er en bestanddel av tjære. Reduksjon av olefinet gir den beslektede forbindelsen acenaften. Ahaggar. Ahaggar, eller Hoggar, er et fjellområde i Sahara, og ligger lengst sør i Algerie. Den høyeste toppen er Tahat på 3 003 m. Her ligger byen Tamanrasset. Viggo Fossum. Viggo Fossum (født 4. desember 1949) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Målselv kommune i Troms fra 2003 til 2011. Fossum ble direktevalgt både ved valget i kommunevalget 2003 og 2007. I 2007 ble han gjenvalgt med hele 72,7% av stemmene, noe som var det største seieren blant de 50 kommunene som var med i prosjektet det året. Fylkesvei 312 (Østfold). Fylkesvei 312 (Fv312) i Østfold går mellom Gimle og Skallerød i Moss kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 312 Kåre Preben Hegland. Kåre Preben Hegland (født 10. juli 1961) er en norsk lokalpolitiker som fra 2007 er ordfører i Kragerø i Telemark. Hegland representerer Høyre. Solfrid Rui Slettebakken fra Venstre er varaordfører. Gardshistorie. Gårdshistorie, vanligvis i kombinasjon med slektshistorie, er en delsjanger av den norske bygdeboksjangeren. Gårdshistorien drøfter vanligvis historien til hvert gårdsbruk, eventuelt hierarkisk i form av egne avsnitt om navne- eller matrikkelgården og så avsnitt om det enkelte gårdsbruket. Tibesti. Tibesti er en fjellkjede i Sahara, som består av sovende vulkaner. Det meste av kjeden ligger nord i Tsjad, men deler av nordskråningen går inn i Libya. Den høyeste toppen er Emi Koussi på 3415 m. Sommer (TV-serie). "Sommer" er en dansk dramaserie som sendes på DR1. Serien ble sendt første gang 1. januar 2008, mens andre sesong hadde premiere samme dato ett år senere. Senere i 2009 ble serien «konvertert» til radiodrama, og 10 nye episoder ble sendt på DR P2 fra 8. mars. Seriens to første sesonger ble i Norge sendt på NRK1. Serien er skrevet av Jesper W. Nielsen og Karina Dam. Hovedrollene ble spilt av Jesper Langberg, Lisbet Dahl, Michael Birkkjær, Lars Ranthe, Marie Louise Wille og Cecilie Bøcker Rosling. Kort tid inne i filmingen måtte flere scener tas om igjen, da man kastet ut skuespilleren Jacob Kuscu fra serien etter en dom for voldtektsforsøk. Hans Karlsen. Hans Kristian Karlsen (født 3. mai 1952) er en norsk lokalpolitiker for Fremskrittspartiet. Han var ordfører i Lyngen kommune i Troms fra 2007 til 2011. Karlsen vant en knepen seier som direktevalgt ordfører over sittende ordfører Werner Kiil ved kommunevalget 2007 og ble først ordfører etter at andrestemmene i preferansevalget var telt opp. Han var den første FrP-ordføreren i kommunen, og bror til John Karlsen (FrP), ordføreren i Nordreisa. Johann Gjønnes' vei (Orkdal). Johann Gjønnes' vei går mellom Orkdalsveien og Fannremsmoen i Orkdal. Veiens lengde er 430 m. Gustav av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Prins Gustav Frederik Philip Richard av Sayn-Wittgenstein-Berleburg (født 12. januar 1969 i Frankfurt-am-Main, Tyskland) er eldste barn av prinsesse Benedikte av Danmark og prins Richard av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Kungliga Tekniska högskolan. Kungliga Tekniska högskolan(KTH) er et statlig universitet i Stockholm med fokus på teknikk og naturvitenskap. KTH er den største og eldste tekniske høyskolen i Sverige, har en omfattende virksomhet med utdanning av sivilingeniører og har en stor forskningsvirksomhet. KTH utdanner også arkitekter, ved Skolan för arkitektur och samhällsbyggnad. Dette er den største av de fire arkitektskolene i Sverige. De andre tre er tilknyttet Lunds universitet, Chalmers i Göteborg og Umeå universitet. Alexandra av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Alexandra Rosemarie Ingrid Benedikte av Sayn-Wittgenstein-Berleburg, Grevinne av Pfeil og Klein-Ellguth (født 20. november 1970 i København, Danmark) er nest eldste barn av prinsesse Benedikte av Danmark og prins Richard av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Hun giftet seg 6. juni 1998 på Gråsten slott i Danmark med Grev Jefferson av Pfeil og Klein-Ellguth (født 12. juli 1967). Marsaxlokk FC. Marsaxlokk Football Club er en maltesisk fotballklubb fra byen Marsaxlokk. De spiller for øyeblikket i maltesisk 1. divisjon i fotball. Klubben ble grunnlagt i 1949 og har siden den gang vært blant de ledende fotballklubber på Malta. Hjemmearenaen er Ta'Qali Stadium som har en kapasitet på rundt 17 000. Hovedtrener er Anton Cremona. Marsaxlokk har ett seriemesterskap, som ble vunnet i 2006/2007-sesongen. Møbelringen. Møbelringen er en landsdekkende kjede med møbelfaghandlere. Medlemskapet i kjeden er frivillig, og de fleste butikkene er eid av lokale interesser. Kjeden ble startet av et titalls butikker i 1985 som ønsket en felles markedsføring og mulighet for gunstigere innkjøp ved å stå samlet, kjeden utviklet seg til å dekke både by og land og har nå 78 butikker (pr mai 2012) fra Kristiansand i sør til Honningsvåg i nord. Kjeden har i flere år vært sponsor for Norges kvinnelandslag i håndball. Servicekontor og administrasjon. Kjedens Servicekontor og administrasjon ligger i Drammen. Innkjøp, produktutvalg, IT-løsninger og markedsføring er noen av hovedkontorets arbeidsområder. Leverandører. Møbelringen fokuserer på norske møbelprodusenter som Stordal Møbler, Ekornes, Wonderland, Formfin, Sitwell og Brunstad, men leverer også varer fra utenlandske produsenter grunnet høye kostnader på de norskproduserte varene. Martin Ness. Martin Kornelius Ness (født 4. august 1954) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Lenvik kommune i Troms fra 2007 til 2011. Ness ble direktevalgt og fikk 42% av stemmene ved kommunevalget 2007. Valentinus. Valentinus (ca 100-160) er en av tidlige gnostikerne vi kjenner til, og han er også den mest kjente i denne perioden. Valentinus var en kristen gnostiker og grunnla en skole i Roma. Ifølge en av oldtidens mest betydningsfulle teologer, Tertullianus, var Valentinus kandidat som biskop i Roma, men da valget falt på en annen skal han ha dratt til Aleksandria og fortsatt sitt virke der. Valentinus fikk mange tilhengere av sin fortolkning av den tidlige kristendommen. Senere religionshistorikere og kirkefedre begynte å omtale hans lære som valentianisme. Valentinerne fikk særlig oppmerksomhet i de kristne tekstene som argumenterte mot gnostisismen, slik som Irenæus av Lyons «Mot Kjetteriet», trolig både fordi det var en tallrik retning, og fordi det var den av de gnostiske tradisjonene som sto nærmest den fremvoksende ortodokse kirkens egen lære. Valentinus og de senere valentinerene regnet seg derimot som en del av kirken og deltok derfor i det alminnelige kirkelige fellesskapet. Samtidig mente de at modenheten til den enkelte avgjorde hvilken evne denne hadde til å ta del i Jesu lære og deres egen fortolkning av denne. De holdt derfor også egne gudstjenester, åpne for dem som ønsket å delta. Her ble det forventet av prestene og diakonene at de skulle gå den enkeltes åndelige modenhet i møte og utlede mysteriene på en måte som kom denne i møte. På disse samlingene deltok menn og kvinner likestillt og kunne forrette både som diakon, prest og biskop. Dette, foruten den gnostiske læren, er en av Irenæus' hovedanklager om hvorfor valentinerne var kjetterske og i opposisjon til ortodoksiens patriarkat. Valentinus forfattet hovedsaklig hymner som utledet hans lære. Kun en av disse har overlevd, men hans kristn-gnostiske fortolkning som disse gav uttrykk for ble kilden til det som i dag regnes som øst- og vestvalentinisme, slik den ble videreutledet av hans elever Herakleon og Basilides. Valentinus var mest sannsynlig forfatteren av "Sannhetens evangelium". Valentinus' lære nådde stor utbredelse frem til 400-tallet, da den etterhvert ble systematisk forfulgt og utryddet av den ortodokse kirke. I dag finnes det flere gnostiske samfunn, også apostoliske kirker som regners seg som valentinske, og etterstreber en gnostisk restaurasjon av denne formen for urkristendom. Decapitated. Decapitated er et technical death metal-band som ble dannet i 1996 i Polen. Den 29. oktober 2007, på vei til en konsert i Homel, Hviterussland, kolliderte bandets turnébuss med en lastebil. Vokalist Adrian «Covan» Kowanek ble hardt skadet i ulykken, mens trommeslager Witold «Vitek» Kiełtyka døde 2. november 2007 av skadene han pådro seg. Diskografi. Witold «Vitek» Kiełtyka i 2006 Kriminalitetsforebyggende tiltak. Kriminalitetsforrebyggende tiltak har som hensikt å fjerne noen av årsakene til at det blir begått kriminelle handlinger. Det kan for eksempel gjelde ulike typer organiserte fritidstilbud til ungdom i belastede miljøer. Et politi som er til stede og er synlig i miljøer og på steder der det ofte begås kriminelle handlinger, hører også med i dette bildet. Vi kan også trekke fram «natteravnene» som et eksempel på frivillig organisert kriminalitetsforebyggende arbeid. Valg på Færøyene. Det gjennomføres tre ulike valg på Færøyene; kommunevalg, lagtingsvalg og folketingsvalg. Felles for alle disse valgene er at ulike partier eller grupperinger stiller lister med kandidater til valg, men at man ikke stemmer på en liste, men på en valgt enkeltperson. Plasseringen på en partiliste er derfor ubetydelig. Partilister stiller under valgbokstaver ved alle valg, med samme bokstaver for lagtings- og folketingsvalg. Lister i kommunevalg er oftest basert på lokale saker og har sjelden tilknytning til noe nasjonalt parti. Kommunevalg. Færøyene er delt inn i 30 kommuner, fordelt på 6 sysler (tilsvarer de norske fylkene). Kommunevalg holdes hvert fjerde år, mens syslene er uten admininistrativ eller politisk betydning. Kandidater stiller som oftest på valglister (som i lagtingsvalg), men disse listenes valgbokstaver (A–Z) er oftest uten tilknytning til et eventuelt nasjonalt parti med samme bokstav. Det er heller ikke noen sammenheng mellom lister med samme bokstav i forskjellige kommuner. Unntaket er store kommuner som Tórshavn og Klaksvík hvor de nasjonale partiene ofte stiller lister lokalt (med samme bokstav). Tendensen viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene, som Fugloy, Húsavík og Hov. Lagtingsvalg. Siden 1906 har Færøyene holdt valg til sitt eget parlament, Lagtinget ("Løgtingið" på færøysk), i Tórshavn. I begynnelsen ble lagtingsvalgene holdt hvert andre år, men fra og med valget i 1924 er de som oftest blitt holdt hvert fjerde år (valgene kan ikke utskrives sjeldnere enn dette ifølge nåværende valglov), men med enkelte variasjoner da valg er blitt utskrevet tidligere. Fra 1908 til 1916 var det valg fra vekselsvis nordre og søndre del av øyene, annenhvert år, slik at representantene ble valgt for fire år av gangen. Det er avholdt 33 lagtingsvalg på Færøyene, senest i 2008. Lagtinget har fra 2008 tilsammen 33 seter. Disse er inneværende periode fordelt på seks partier. Det største antall partier som har stilt til valg er 10, i 1994. De største partiene i dag har røtter tilbake til 1950-tallet og tidligere, mens andre partier har vært utbrytergrupper som ikke har satt særlig varige spor etter seg (og ofte ikke stilt mange ganger til valg eller fått representasjon). Regionen Streymoy var derimot oppdelt i valgkretsene Norðurstreymoy og Suðurstreymoy siden dette er den største øya. Totalt ble 10 av de 33 mandatene valgt fra Streymoy, hvor også hovedstaden Tórshavn ligger. Siden lagtingsvalget i 2008 stiller alle partier samme liste over hele landet. "Personstemmer" er avgjørende for å bli valgt inn. Folketingsvalg. Folketingsvalg holdes gjennom Riksfellesskapet med Danmark og Grønland. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav to velges gjennom direkte valg på Færøyene for en fire-årsperiode. I 2007 ble Høgni Hoydal og Kaj Leo Johannesen valgt. Se også Den Nordatlantiske Gruppe. American Museum of Natural History. Entrén till American Museum of Natural History American Museum of Natural History er et verdensberømt museum på Manhattan i New York. Museumskomplekset rekker over fire kvartaler Upper West Side ved Central Parks venstre side. Museet ble grunnlagt i 1869 og inneholder 30 millioner ulike antikviteter. American Museum of Natural History Bogomilene. Bogomilene (bulgarsk: Богомилство) var en sekt med et dualistisk verdensbilde og en asketisk morallære. De hadde sitt utspring i Bulgaria i middelalderen, og hadde en lære som minnet om det katarene hadde. Niamh Kavanagh. Niamh Kavanagh på Telenor Arena, 29.mai 2010. Niamh Kavanagh (født 13. februar 1968) er en irsk sangerinne som ble kjent i Europa i 1993 da hun vant Eurovision Song Contest med sangen «In Your Eyes», skrevet og komponert av Jimmy Walsh. Dette var Irlands femte seier i Eurovision Song Contest, og «In Your Eyes» ble den mestselgende sangen i Irland det året. Den oppnådde også en 24. plass på de britiske hitlåtene. Tidligere hadde hun opptrådt som vokalist og korist på lydsporet til filmen The Commitments med sanger som «Destination Anywhere» og «Do Right Woman, Do Right Man». Kavanagh deltok også på det irske talkshowet "The Late Late Show" sin Eurovision-spesial sammen med Linda Martin og andre tidligere irske deltakere i konkurransen. Hun annonserte også de irske stemmene under Eurovision Song Contest 2008. I 2010 representerte Kavanagh igjen Irland i Eurovision Song Contest, denne gang med sangen «It’s for You». Denne kom på 23. plass. Kavanagh er bosatt i Carrickfergus i County Antrim. Eva Ottesen. Eva Helene Ottesen (født 6. august 1965) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Gratangen kommune i Troms fra 2003 til 2011. Ottesen ble valgt til varaordfører etter kommunevalget 2003, men etter bare to måneder måtte daværende ordfører Håkon Kristiansen trekke seg grunnet sykdom og Ottesen ble valgt til ny ordfører. Dette på tross av at dette var hennes første periode som kommunestyremedlem. Lagtingsvalget på Færøyene 1994. Lagtingsvalget på Færøyene 1994 ble avholdt 7. juli 1994. Flere nye partier stilte liste for første gang; Frælsisfylkingin, Hin Føroyski Flokkurin, Miðflokkurin og Verkamannafylkingin. Totalt var det ti valglister, som fortsatt er rekord i et færøysk lagtingsvalg. De fleste etablerte partiene gikk kraftig tilbake, da Færøyene var rammet av en dyp økonomisk krise, som igjen også var grobunn for stiftelsen av eksempelvis Verkamannafylkingin. En bankavtale med Danmark gjorde at unionistiske Sambandsflokkurin fikk fremgang, mens regjeringspartiet Javnaðarflokkurin ble halvert. Eksterne lenker. 1994 Bofors 40 mm automatkanon. Bofors 40 mm antiluftskytskanon, utstillet på "Manege Militær Museum" i Suomenlinna fortet, Helsingfors Bofors 40 mm automatkanon er en berømt automatisk luftvernkanon, utviklet av det svenske firmaet Bofors. Under andre verdenskrig var det ett av de mest populære middelstunge antiluftskyts, mye brukt av de allierte og kjent bare som Boforskanonen. Kongsberg Våpenfabrikk har også produsert denne kanontypen. I Norge ble modellene L60 og L70 brukt av LVA-bataljonene ved noen flystasjoner. L70 ble fra 1966 brukt sammen med RSS-40 radarsentralsikte. Rolf Espenes. Rolf Espenes (født 12. februar 1952) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Dyrøy kommune i Troms fra 1995 til 2011. Bjørn Inge Mo. Bjørn Inge Mo (født 16. mars 1968) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Kåfjord kommune for Arbeiderpartiet. Ved Stortingsvalget 2009 er Moe partiets femtekandidat i Troms. Mo er også leder av Troms Arbeiderparti, og sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Han er også styreleder i Kåfjord Vekst AS. Mo er ellers bonde med storfedrift og melkeproduksjon. Katnosa gård. Katnosa gård er et tidligere gårdsbruk som ligger ved østbredden av vannet Katnosa i Nordmarka, i Lunner kommune. Gården eies av Løvenskiold-familien. Det er ingen fastboende på gården mer, bygningene leies ut til ferierende. De siste fastboende flyttet fra stedet i 1990. Fred Robsahm. Fred Otto Robsahm (født 29. juni 1943) er en norsk skuespiller. Han medvirket i flere italienske spaghetti-westerns på 60- og 70-tallet og blir ofte forvekslet med en annen italiensk western-skuespiller som går under navnet «Vittoriano Gazzara». Han var gift med den italienske filmdivaen Agostina Belli i 15 år. Historien om Robsahms liv ble fortalt av Even Benestad i dokumentaren «Natural Born Star», som hadde kino-premiere i 2007. Hans søster er modellen, skuespilleren og filmregissøren Margarete Robsahm. Robsahm ble hiv-smittet på slutten av 1980-tallet. No Talent. No Talent er et rockeband fra Oslo som startet i et grendehus på Ellingsrud på høsten 1999. Bandet har blant annet deltatt i landsfinalen i UKM i Trondheim som eneste band fra Oslo. De har også spilt inn flere EP-er og hatt mange konserter i og utenfor Oslo. No Talent har også spilt i NRK-programmet «Etter Skoletid». Idaho State University. thumb Idaho State University (forkortet ISU) er et delstatseid universitet i Pocatello i delstaten Idaho, USA. Det tilbys også studier i Boise og to mindre steder i Idaho. "ISU" ble grunnlagt i 1901 som "Academy of Idaho", og fra 1915 kalt "Idaho Technical Institute". Fra 1963 bærer universitetet dagens navn – som det andre fire-årige universitetet i staten Idaho. I 2006 hadde universitetet ialt 12 679 studenter og 908 vitenskapelig ansatte. Skolepengene dette året var US$ 4 190 årlig for de studentene som var folkeregistrert i delstaten Idaho. "ISU" tilbyr utdanning innen klassiske "liberal arts"-fag, lærerutdanning, helsefag, og businessfag. Utdanningen innen farmasi rangerer høyt i USA og tilbyr doktorgrad. Mer enn 2 000 studenter tar høyere studier på master- eller doktorgradsnivå. Doktorgrad tilbys innen farmasi, fysioterapi, rådgivning, ingeniørfag, kjernefysikk, undergrunnsfysikk, skoleledelse, psykologi, statsvitenskap, matematikk og engelsk. Til universitetet hører "Idaho Health Sciences Library", "Eli M. Oboler Library", og "Arthur P. Oliver Law Library". Modern Times (album). "Modern Times" er Bob Dylans 32. studioalbum. Det ble utgitt 29. august 2006. Det var første gang siden 1976 at Dylan toppet listene i USA, med "Desire"; 65 år gammel var han den eldste som noengang har toppet Billboard. Som de to foregående albumene ("Time Out of Mind" og "Love and Theft") fikk "Modern Times" en svært god mottagelse. Musikken er blues, rockabilly og ballader i før-rock-stil. Albumet skapte en viss debatt om hvor langt man kan gå i å låne musikalske fraser og arrangementer uten å oppgi en opphavsmann, og det ble og påvist flere likheter mellom tekstene på albumet og diktningen til den franske 1900-tallsdikteren Henry Timrod og den klassiske dikteren Ovid. På omslaget kan man se bildet «Taxi, New York at Night» (1947) av Ted Croner. Rafał Murawski. Rafał Murawski (født 9. oktober 1981 i Malbork i Pommerske voivodskap) er en polsk midtbanespiller som for øyeblikket spiller for Lech Poznań og det. Hans debut på landslaget var i en kamp mot i Brussel, 15. november 2006. Han scoret sitt første mål for Polen iløpet av kvalifiseringen til EM 2008, mot den 21. november, 2007. Illinois Institute of Technology. Illinois Institute of Technology er et privat, ikke-kommersielt universitet i Chicago, Illinois. Det ble grunnlagt i 1890 som "Armour Institute of Technology", men "Chicago-Kent School of Law" er fra 1888 og ble slått sammen med "IIT" først i 1969. Universitetets "Institute of Design" ble grunnlagt i 1937 av Bauhaus-læreren László Moholy-Nagy. "Stuart School of Business" kom til på 1960-tallet. Ved "IIT" var det 6 795 studenter og 631 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene høsten dette året var US$ 24 113. Det tilbys fag opp til doktorgradsnivå og studiene rangerer høyt, spesielt innen businessfag og jus. Bolinder-Munktell. Bolinder-Munktell BM 35, produsert 1952-1959 AB Bolinder-Munktell (ofte forkortet "BM") er en tidligere svensk traktor- og maskinprodusent som ble grunnlagt i 1932 i Eskilstuna ved en sammenslåing av J & C G Bolinders Mekaniska Verkstads AB og Munktells Mekaniska Verkstads AB. I 1950 ble Bolinder-Munktell kjøpt av Volvo. Volvo endret merkenavnet til "BM-Volvo" mot slutten av 1950-tallet og "Volvo BM" i 1972. Firmanavnet ble endret til Volvo BM AB i 1973, VME Group i 1985 og Volvo Construction Equipment i 1995. Traktorer. Volvo BM 700 fra 1970-tallet Bolinder-Munktell er best kjent for traktorene sine, som helt først på 50-tallet hadde tosylindret glødehodemotorer (semidieselmotorer) som gikk på råolje. Dette var totaktsmotorer, med en noe spesiell lyd. Disse motorene kunne starte i feil rotasjonsretning om de ble kvelt i en motbakke, noe som ikke var helt ufarlig. Under andre verdenskrig ble det produsert traktorer som gikk på knott, ved hjelp av en vedgassgenerator. I begynnelsen fantes det ikke teknologi for å kjøre glødehodemotorer på vedgassgenerator, så i perioden 1941-1942 ble en firesylindret forgassermotor fra Volvo brukt. BM utvikla så et ombyggningssett for råoljemotorene sine, slik at de kunne bli kjørt på vedgass. Vedgassgeneratorene blei levert av Hesselman. Under krigen innledet BM et samarbeid om traktorproduksjon med Volvo i Göteborg. Begge firmaene leverte traktorer, som med unntak av motorene var så godt som like. BM produserte sine egne traktorer, med sine egne råoljemotorer. I tillegg leverte de traktorer uten motorer til Volvo, som satt inn sine egne bensin-/parafin-motorer. De to firmaene hadde separate salgsorganisjasjoner; traktorene til BM var grønne og de til Volvo var røde. Kundene valgte i virkeligheten mellom råolje- og bensin-/parafin-drift. Tidlig på 50-tallet var det klart at glødehodemotorene hadde spilt sin rolle. Bolinder-Muntell utviklet derfor en serie moderne direkteinnsprøyta dieselmotorer, som de brukte i både traktorer og andre maskiner. Motorene hadde samme sylinderdiameter og slaglengde, men ulikt antall sylindere. Den første traktoren med dieselmotor, BM 35/36, kom i 1952. BM 35/36 hadde en tresylindret dieselmotor på 40 hk. I 1953 blei den etterfulgt av en BM 55, med en firesylindret dieselmotor på 52 hk og i 1955 kom BM 230 Viktor, med en tosylindret dieselmotor på 31 hk. I 1959 kom Bolinder-Munktell med BM 350 Boxer, som var en svært moderne traktor på denne tiden. I tillegg til landbruksversjonen ble BM 350 også brukt som basis for Bolinder-Munktell sine skogs- og anleggsmaskiner. BM 350 Boxer var derfor med på å legge grunnlaget for den senere suksessen med de gule anleggsmaskinene. Anleggsmaskiner. Den klassiske baklasteren Volvo BM LM 621, 1976-modell Marcin Kikut. Marcin Kikut (født 25. juni 1983) er en polsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller for den polske klubben Ruch Chorzów. Hand tidligere klubb var Lech Poznań. Kikut spilte tidligere også på U21-landslaget til Polen. Danebu. Kongsgården Danebu var egentlig en folkegave fra Norge til Danmark som takk for hjelpen etter krigen. Initiativtaker var Aftenpostens daværende redaktør P. Chr. Andersen, som fremsatte tanken om en pengeinnsamling til dette formål rett etter andre verdenskrig. Skiforeningen tok ideen videre ved sin formann Lauritz Schmidts initiativ og startet en landsomfattende innsamlingsaksjon på Danmark sin grunnlovsdag. Denne ble en fantastisk suksess med tusenvis av små og store bidrag. Allerede i august 1945 kunne Skiforeningen overrekke gavebrevet på den såkalte "Danskehytten" til Dansk Idræts-Forbund. Det var arkitekt H. Astrup som sammen med oberst Bloch-Hansen fant en praktfull utsiktstomt på toppen av Aurdalsåsen i Valdres. Etter en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Esben Poulsson ble Danebu oppført i årene 1947-50. Etter givernes bestemmelse sto ikke Danebu bare åpen for dansk idrettsungdom, men for ”enhver der føler sig ung nok til at glæde sig over naturen i det norske fjeld”. Og de besøkende ble mange, allerede de første 10 årene hadde tusenvis av dansker og nordmenn vært gjester her. I gjesteboken for 1951 finnes blant annet Hans kongelige høyhet Kronprins Olav og i 1974 Hennes kongelige høyhet Kronprinsesse Sonja. Danebu har likevel først og fremst vært kjent for å huse både kjente og mindre kjente idrettsfolk fra Norge og utlandet, som har benyttet stedet for sine treningssamlinger. Navnet Danebu brukes i dag også som betegnelse for området rundt kongsgården på Danebu, ved toppen av Valdres Alpinsenter på ca 1000 moh. i Nord-Aurdal kommune. Turi Tarjem. Turi Tarjem (født 29. april 1956) er en norsk skuespiller og tidligere programleder på NRK fjernsynet. Hun er fra Sandefjord. Sammen med Rita Westvik og Tore Johannessen var Tarjem programleder for Lørdagssirkuset i 1984. Som skuespiller har hun vært tilknyttet Nationaltheatrets amfiscene, Hålogaland Teater, Teatret vårt (blant annet som fru Linde i "Et dukkehjem") og er nå tilknyttet Brageteatret. Tosna. Tosna (russisk: То́сна) er ei elv i Leningrad oblast i Russland. Den er 121 km lang, og er en sørlig (venstre) sideelv til Neva. Den har sine kilder i skog- myrområdene sørøst for St. Petersburg, og munner ut i Neva ved byen Otradnoje. Andre byer ved Tosna er Tosno og Nikolskoje. Stor skivesnegl. Stor skivesnegl ("Planorbarius corneus") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora) og er en av skivesneglene. Den er utbredt over størstedelen av Norge. Stor skivesnegl utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Kroppen (foten) er opptil 35 millimeter lang. Skallet er stort og mørkt, grå brunt, smalt og høyt, som en skive. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Skallhøyde er 10-14 millimeter og det har 5-5,5 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Lungeåpningen er på venstre side. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. De legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Indiana State University. thumb Indiana State University er et delstatseid universitet i Terre Haute i delstaten Indiana, USA. Det ble grunnlagt i 1865 som "Indiana State Normal School", og fra 1929 kalt "Indiana State Teachers College". Samme år begynte lærestedet å tildele mastergrader. Ved "Indiana State" var det 10 568 studenter og 641 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene høsten dette året var US$ 6 436 for studenter hjemhørende i Indiana. Remskivesnegl. Remskivesnegl eller Remsnegl'", ("Bathyomphalus contortus") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen skivesnegler og er en av vannlungesneglene (Basommatophora). Den er en av de vanligste norske sneglene i ferskvann. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Lungeåpningen er på venstre side. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Remskivesnegl finnes i ferskvann og legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Juyongguan. Juyongguan eller Juyonguanpasset (kinesisk: 居庸關, pinyin: "Jūyóng Guān") ligger i en 18 kilometer lang dal kalt «Guangou», og ligger i Changping fylke mer enn 50 kilometer fra Beijing. Det er ett av de tre viktigste passene gjennom Den store kinesiske mur. De to andre passene er Jiayuguanpasset og Shanhaipasset. Det har hatt mange forskjellige navn opp gjennom kinesisk historie, men navnet "Juyongguanpasset" er blitt brukt under mer enn tre dynastier. Det ble først benyttet under Qin-dynastiet da keiser Qinshihuang satte i gang byggingen av Den store kinesiske mur. Juyongguanpasset har egentlig to pass; ett åpner seg mot sør, og det andre mot nord. Det sørlige kalles "Nanpasset" og det sørlige Badaling. Shen Kuo. Shen Kuo eller Shen Gua (kinesisk: 沈括, pinyin: "Shěn Kuò"; Wade-Giles: "Shen K'uo", stilnavn "Cunzhong" (存中) og psevdonym "Mengqi Weng" / "Menxi Weng" 夢溪翁; født 1031 i Qiantang i Kina, død 1095 i Runzhou/Zhenjiang) var en kinesisk mandarin og medlem av Hanlin-akademiet under Song-dynastiet. Han var en polyhistor som utmerket seg som naturvitenskapsmann, matematiker, geolog, feltherre, diplomat og oppfinner av kompasset. Han gjelder for å være Song-tidens fremste vitenskapsmann. Liv og virke. Shen ble oppdratt klassisk og bestod de kinesiske embedseksamener og nådde doktorgraden "jinshi". Han ble leder for det keiserlige akademis skrivere og skattmester. Det tillå hans embedsplikter å holde orden på kanal- og dikearbeidene ved elvene Shuhe og Bianhe. Senere dro han til Runzhou (i Zhenjiang) i provinsen Jiangsu, der han foretok vitenskapelige studier i Mengxi-haven. I et verk på 30 bind, kalt "Meng Xi Bi Tan" (drømmeessayene) befattet han seg med matematikk, astronomi, geografi, geologi, mineralogi, kjemi, fysikk, metallurgi, meteorologi, vannvesen, medisin, arkitektur, biologi og jordbruk. Han oppdaget at kompassnålen ikke pekte mot den geografiske nordpol, men mot den magnetiske nordpol, og at man ved korrekturtabell kunne benytte kompasset bedre i skipsfarten. På geologiens område utviklet han en hypotese om jordformasjonenes tilblivelse og sedimentering, på grunnlag av funn av fossiliserte sjøsnegler mange hundre kilometer fra havet. Han beskjeftiget seg med buddhistmunken Yi Xing (672-717) fra Tang-dynastiets tid. Han hadde utviklet et desimalfritt tallsystem som fungerte også i meget store beregninger. Ribbesnegl. Ribbesnegl eller Tornskivesnegl'", ("Gyraulus crista") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av skivesneglene og blant de vanligste norske vannssneglene i ferskvann. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Lungeåpningen er på venstre side. Skallet er bare 3 millimeter bredt. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Ribbesnegl er den aller minste norske skivesneglen. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. De legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Pelagianisme. Pelagianisme er en kristendomsoppfatning som er oppkalt etter munken Pelagius som var enten irsk eller britisk. Han var predikant på 400-tallet i Roma, og gikk i mot læresetningen om arvesynd. Han hevdet at arvesynd ikke eksisterte, og understreket viljens frihet. Han møtte sterk motstand fra Augustin. Pelagius' oppfatning ble dømt som kjettersk under et kirkemøte i Karthago, 418 og ratifisert under kirkemøtet i Efesos i 431. Kjølskivesnegl. Kjølskivesnegl ("Planorbis carinatus") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen skivesnegler. Den lever i ferskvann og er en av vannlungesneglene (Basommatophora) i Norge. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Skallbredde er 9-15 millimeter. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Lungeåpningen er på venstre side. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet hos kjølskivesnegl har en opphøyning eller kjøl. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Kjølskivesnegl finnes i ferskvann og legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Vanlig skivesnegl. Vanlig skivesnegl ("Gyralus acronicus") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av skivesneglene og blant de vanligste norske ferskvannssneglene. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Lungeåpningen er på venstre side. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Vanlig skivesnegl finnes i ferskvann og legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Flatskivesnegl. Flatskivesnegl ("Hippeutis complanatus") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av skivesneglene. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Flatskivesnegl er utbredt i nordlige Europa. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Lungeåpningen er på venstre side. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er lyst, brunlig. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Flatskivesnegl finnes i ferskvann og legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Lys skivesnegl. Lys skivesnegl ("Gyraulus albus") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av skivesneglene. Skivesnegler utgjør en viktig matkilde for fisk. Utseende. Skivesneglene gjenkjennes lett på skallet som er skiveformet, det vil si at spiralene (vridningene) ligger «inne i hverandre», flatt, og gjør skallet flatt. Det er ikke kjegleformet som en kremtopp. Skallet er smalt og høyt, som en skive. Det er snodd mot venstre i motsetning til de fleste andre snegler som har høyrevridd skall. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Lungeåpningen er på venstre side. De fleste skal er høyrevridde, men noen (skivesnegler og blæresnegler) er venstrevridde. Skallhøyde er 1,3-1,8 millimeter og det har 4-4,5 vridninger. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er lyst, hvitt på farge. Alle skivesnegler har hemoglobin i blodet og har derfor en mer eller mindre gjenkjennelig rød farge. Levevis. Lys skivesnegl finnes i ferskvann og legger gjennomsiktige egg innkapslet i faste, geleaktige klaser på planter, steiner og andre objekter. Fortet ved Steurgat. Fortet ved Steurgat også kjent som Fort Steurgat er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg sørvest i Werkendam kommune i den nederlandske provinsen Noord-Brabant nær punktet der elven Boven-Merwede nå deles i to, Nieuwe Merwede og Beneden-Merwede. Fortet ble bygget i 1881-82 på enden av Merwedebandiket og hadde som oppgave å stenge av elven og diket langs elven. I 1960-årene lå et beskyttet kommunikasjonssentrum her som ved spesielle omstendigheter kunne sørge for kommunikasjon med nederlandske skip. Dengang fortet ble anlagt var "het Steurgat" havnen i det som kunne ansees å være hovedveien mellom Werkendam og Biesbosch, og siden en stor del av Werkendams innbyggere var ukependlere vannveien til Biesbosch, var det stor trafikk her på lørdagskveld og mandagsmorgen. Fortets deler. Fort Steurgat består av en bombesikker kaserne, en remise med to undergrunns kruttmagasiner på forsiden som er forbundet med kasernen via en poterne. Fortet var omgitt av en vollgrav, men ble ikke beskyttet av inunderingsverk selv om flere planer for slik beskyttelse eksisterte. Fortets kanoner ble anbragt slik at de kunne beskytte både fortets vollgrav og mål lengre unna. Fortet idag. I 1999 begynte ombyggingen av fortet til boliger, denne prosessen ble avsluttet i 2001 da den siste av boligenhetene ble ferdigstilt. I dag (2008) befinner det seg tre villaer, tre penthouses og fem leiligheter i de militære bygningene. Under denne prosessen gjenreiste man broen over vollgraven og fjernet demningen som hadde tjent som bro. Eksterne lenker. Steurgat 8. serierunde i Tippeligaen 2008. 8. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 24. mai klokken 19:00 med Molde mot Rosenborg. Runden fortsatte med fem kamper søndag 25. mai, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 26. mai klokken 19:00 med Stabæk mot Aalesund. Fakta. *08 Tsna (Tver oblast). Tsna (russisk er ei elv i Tver oblast i Russland. Den er 160 km lang, med et nedslagsfelt på 4390 km². Middelvannføringen 38 km fra munningen er 12,3 m³/s. Elva begynner i myrområdene i Tsinskhøydene (en utløper av Valdajhøydene). Elva løper gjennom Vysjnevolotskoje-reservoaret, og mellom reservoaret og munningen i Mstino-sjøen (en strekning på 7 km) går elva nesten i sin helhet innen byen Vysjnij Volotsjok. Mstino-sjøen drenerer via Msta, Volkhov og Neva til Finskebukta. Tsna var en tidligere en viktig del av vannveien over fra Volga til Novgorod, og senere til St. Petersburg. Lennon/McCartney. John Lennon og Paul McCartney i 1964 Komponistpartnerskapet til John Lennon og Paul McCartney, refereres ofte til som Lennon/McCartney (og i noen tilfeller McCartney/Lennon), er et av de mest fremgangsrike musikalske samarbeider gjennom tidene. I en overenskomst tidlig i deres samarbeid ble John og Paul enige i kreditere alle sanger de skrev sammen eller hver for seg for The Beatles som Lennon/McCartney. Marit Johansen. Marit Johanne Johansen (født 1. august 1948) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Ibestad kommune i Troms fra 2007 til 2011. Johansen ble direktevalgt som ordfører på en fellesliste bestående av Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet. Tezeta Dengersa. Tezeta Dengersa (født 8. april 1980) er en tyrkisk friidrettsutøver som opprinnelig vant sølvmedalje på 3000 meter under innendørs-EM i Madrid i 2005, men ble senere diskvalifisert. Hun ble tatt for bruk av metenolon (anabole steroider). Dengersa ble klokket inn på tiden 8:46.65, som hadde vært ny tyrkisk rekord, og en personlig forbedring på om lag 14 sekunder, men resultatet ble underkjent som følge av den positive dopingprøven. Karrierens høydepunkt er til nå seieren på 5000 meter under junior-EM i 1999. Bent Gabrielsen. Bent Gabrielsen (født 5. oktober 1972) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Karlsøy kommune i Troms fra 2007 til 2011. Viktor Andberg. Viktor Andberg (født 8. oktober 1951) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Lavangen kommune i Troms fra 2007 til 2011. Eddmar Osvoll. Eddmar Osvoll (født 18. august 1964) er en norsk lokalpolitiker for den lokale Bjarkøylista. Han var ordfører i Bjarkøy kommune i Troms fra 2007 til 2011. Bjarkøylista var en av bare to lister i kommunen og hadde syv av 13 kommunestyrerepresentanter. Jesper Asholt. Jesper Asholt (født 11. mai 1960 i Silkeborg) er en dansk skuespiller. Han er utdannet ved Aarhus Teater i 1991 og har på dette teateret medvirket i "Richard 3". Han har også blant annet opptrådt på Nørrebros Teater. På TV har han vært med i blant annet følgende serier: "Bryggeren", "Taxa", "Edderkoppen", "Mit liv som Bent" og "Nikolaj og Julie". Han har også kunnet oppleves i tv-julekalenderen "Jul på Kronborg". Han har mottatt Robertprisen for årets mannlige birolle i 2000 for "Mifunes sidste sang" og i 2008 for "Kunsten å gråte i kor". Verkhoturje. Verkhoturje (russisk: Верхоту́рье) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Tura, rundt 306 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 7 600 (2005 est), 7 815 (folketelling 2002), 10 900 (1967). Verkhoturje ble grunnlagt i 1598 og fikk innvilget bystatus i 1947. Verkhnjaja Tura. Verkhnjaja Tura (russisk: Ве́рхняя Тура) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger i elva Turas øvre løp, 187 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 11 097 (folketelling 2002), 13 573 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1737. Bystatus ble innvilget i 1941. Artjomovskij. Artjomovskij (russisk: Артёмовский) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Bobrovka (ei sideelv til Irbit, i Obs nedbørfelt), 120 km nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 34 980 (folketelling 2002), 41 247 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1665 som landsbyen "Jegorsjino" (russisk: Его́ршино). En kullforekomst ble oppdaget i nærheten av landsbyen i 1871. Under sovjettiden ble bosetningen "Imeni Artjoma" (russisk: и́мени Артёма) etablert nær kullforekomsten. I 1938 ble Jegorsjino og Imeni Artjoma slått sammen til byen Artjomovskij. João Derly. João Derly de Oliveira Nunes Júnior (født 2. juni 1981 i Porto Alegre, Brasil) er en judoka fra Brasil, den eneste brasilianer som er to ganger verdensmester i judo, med seier både i 2005 og 2007, I 2000 vant han junior-VM, i 2007 de panamerikanske leker. I tillegg har Derly fem gullmedaljer, to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra verdenscupen i judo. Mesterskapsmedaljer. I 2002 testet han positivt på et diuretikum. Gates McFadden. Cheryl Gates McFadden (født 2. mars 1949 i Cuyahoga Falls i Ohio) er en amerikansk skuespillerinne og koreograf, best kjent under navnet Gates McFadden. McFadden er best kjent for sin rolle som dr «Beverly Crusher» i '. Bakgrunn. McFadden gikk på Brandeis University og fikk en «B.A Cum Laude in Theater Arts». Etter eksamen fra Brandeis, flyttet hun til Paris og studerte teater med skuespilleren Jacques LeCoq. Personlig liv. McFadden pendler nå mellom Los Angeles og Languedoc, i det sørlige Frankrike, hvor hun og hennes mann, John Talbot, restaurerer et gammelt teater. De har en sønn sammen, James Cleveland McFadden-Talbot, født i juni 1991, som hun kaller Jack. Brent Spiner er gudfar til sønnen hennes. Tidlig karriere. Før ', var McFadden mest kjent som en koreograf, og arbeidet ofte sammen med Jim Henson på produksjoner inklusive filmene "The Dark Crystal", "Labyrinth", og "The Muppets Take Manhattan". For å skille skuespillerkarrieren fra sin koreograf-karriere, er hun som oftest kreditert som "Gates McFadden" som skuespillerinne og som «Cheryl McFadden» som koreograf. McFadden var også med i Woody Allens film "Stardust Memories", og i "Jakten på Rød Oktober" som "Caroline Ryan", selv om de fleste av hennes scener ble kuttet før den endelige filmversjonen. McFadden spilte også i filmen "Crowned and Dangerous" med Yasmine Bleeth i 1997. Star Trek: The Next Generation. a> Comic Con, 2006."Foto av Corey Bond." I 1987 fikk McFadden rollen som «Dr. Beverly Crusher» i '. Crusher-rollen skulle egentlig være kjæresten til «Captain Jean-Luc Picard», og dette aspektet var det som lokket McFadden til rollen. Et annet viktig aspekt i rollen var at hun var enke, som balanserte det å være mor og karriere som lege. McFadden sluttet serien etter den første sesongen, hovedsakelig fordi Gene Roddenberry ikke var så entusiastisk over å gi rollen til McFadden. Han ville gi rollen til Diana Muldaur, som han hadde arbeidet med, på den opprinnelige "Star Trek"-serien og mange andre anledninger. Muldaurs rollefigur, "Dr. Katherine Pulaski", ble veldig upopulær hos fansen, og forlot serien etter den andre sesongen. McFadden ble spurt om å returnere til den tredje sesongen, hun tvilte, men etter en telefon fra medspiller Patrick Stewart, ble McFadden overtalt til å komme tilbake. Fra og med den tredje sesongen, var «Crusher» fremdeles lite brukt i serien. McFadden uttalte ofte at hun var skuffet over å bli lite benyttet, spesielt i "TNG"-filmer. McFadden regisserte også en "TNG" episode «Genesis» og koreograferte en dansescene i «Data's Day». I intervjuer, uttrykte hun misnøye over ikke å få regissere flere episoder, trass i hennes ønsker om dette. Eggehvite. Eggehvite som omgir en eggeplomme Eggehviten er den klare væsken i egget. Hovedformålet til eggehviten er å beskytte eggeplommen og å gi næring til kyllingfosteret. Omtrent 66 prosent av innholdet i et egg er eggehvite. Den består av 88 prosent vann, en del protein og vitaminer i B-gruppen. Den inneholder også litt karbohydrater (ca. 1%), salter (0,5-1%) og en ørliten mengde fett. Stordalen Skisenter. Stordalen Skisenter er et alpinanlegg i Masfjorden og Nordhordland. I januar 2008 åpnet anlegget med nytt «tallerkentrekk» på 550 m og med 140 m stigning. I barneområdet er det et 80 m langt skitau. Reisetid er 20 min fra Matre (E39), og 1 time fra Knarvik. Stordalen er et mye brukt utfartsområde med hytter og Stordalen Fjellstove som ligger på andre siden av Stordalsvatnet. Daglig leder er Arne Berg, mens driftsleder er Jan Olav Fosse. Arne Berg og Jan Olav Fosse er «gründerene» av Stordalen Skisenter, og jobbet med dette prosjektet i flere år før det endelig ble sving på sakene i 2006, da dugnadsarbeidet ble satt i gang. Anlegget er flombelyst og har nedfarter på begge sider av «Perstovatrekket», både lette og vanskelige. Perstova ligger nordvendt og er snøfast, ofte er det stille i bakken, mens det blåser på toppene. Skisenteret eies av Stordalen Skisenter AS som er et samarbeid mellom Masfjorden kommune og Idrettslaget Bjørn West. Drifta er dugnadsbasert og organiseres av idrettslaget. Senteret har en skiskole, drevet av Berg Fritid, og overnatting og bespisning er tilgjengelig på Stordalen Fjellstove eller Brekkestranda Fjordhotell. Stordalen Fjellstove. Stordalen Fjellstove ligger ved Stordalsvatnet 500 moh i Masfjorden. Avstand fra Matre og E39 er 20 min. Stordalen er den vestlige innfallsporten til Stølsheimen, har flott turtereng både sommer og vinter med gode muligheter for jakt og fiske. Fjellstova og alle hyttene i området har fått et nytt tilbud med alpinanlegget Stordalen Skisenter som ligger i Perstova, ca 3 km fra fjellstova, på vestiden av Stordalsvatnet. Matre (Masfjorden). Matre er ei bygd i Masfjorden i Hordaland med ca. 100 innbyggere. Bygden ligg innerst i Matresfjorden langs E39 omtrent 1 times kjøretid nord for Bergen. På Matre har Havforskningsinstituttet en forskningsstasjon og BKK har Matre kraftverk. Her ligger også Bjørn West-museet som viser motstandskampen under 2. verdenskrig. I sentrum nede ved kaien ligger Gamle Matre Hotel. En av tre skoler i Masfjorden, Matre skole, ligger på Matre. De andre bygdene i Indre Masfjorden: Haugsvær, Solheim og Haugsdalen sokner også til denne skolen. IL Bjørn West har mange aktiviteter og organiserer blant annet drifta av Matre Svømmebasseng og Stordalen Skisenter som ligger like ved.. Dušan Radolský. Dušan Radolský (født 13. november 1950 i Trnava) er en slovakisk fotballtrener og tidligere U-21 Landslagstrener. Dušan Trener for øyeblikket det polske laget Ruch Chorzów. Norlandia. Norlandia Hotels & Resorts er en hotellkjede som består av 37 anlegg spredt rundt i Skandinavia. Av disse ligger 25 i Norge, 9 i Sverige og 3 i Danmark. Høsten 2008, ble det besluttet at en skulle satse på flere merkenavn i kjeden. Norlandia som kjede opphørte våren 2009, men fremdeles har en rekke av hotellene Norlandia i navnet. Andre hoteller er blitt Best Western hoteller, og flere benytter ikke noe kjedenavn, kun hotellnavn. Driften av hotellene har fremdeles Norlandia ansvaret for gjennom selskapene Norlandia Hotel Group, Norlandia Eiendom AS og Norlandia Fastigheter AB. Historie. Kjeden ble etablert i 1995 da brødrene Kristian og Roger Adolfsen samlet hotellene de eide under et felles navn. Rundt millenniumskiftet var det på det meste 63 hoteller i kjeden. Aleksander Solli. Aleksander Solli (født 16. mars 1990) er en norsk fotballspiller og midtstopper som spiller for Vålerenga Fotball. Før spill i Vålerenga hadde han tre sesonger bak seg i Løv-Ham Fotball. Før han gikk til Løv-Ham hadde han spilt hele livet for Vadmyra Idrettslag, med unntak av et lån til Fyllingen Fotball høstsesongen 2007. Han debuterte for Løv-Ham i første runde i cupen mot FK Voss, i serien debuterte han da han ble byttet inn mot FK Haugesund i ellevte serierunde. I 2009-sesongen fikk han bare tre kamper for Løv-Ham på grunn av skadeproblemer, men var i 2010 fullt ut restituert og skadefri og tilbake på banen. På slutten av 2010-sesongen spilte Solli en treningskamp for Brann. Før han skrev under for Løv-Ham var han blant annet i søkelyset hos Brann og Lyn. Solli har ni landskamper på G17-nivå, to på G-18 og to på G19 (pr 22. februar 2009). (www.fotball.no). I 2008 ble han også invitert på prøvespill hos Newcastle United FC i England hvor han høstet gode lovord fra vertene. Solli ble presentert som ny midtstopper i Vålerenga Fotball den 6. januar 2011. Lone (navn). Lone er et opprinnelig dansk kvinnenavn dannet som en kortform av "Magdalone", en variant av "Magdalena", som er en gresk form av et hebraisk tilnavn som betyr «fra Magdala». Magdala var et sted i Palestina. Navnet kan også være en kortform av "Abelone", den danske formen av "Apollonia" som er et latinsk navn som betyr «dedikert til Apollon». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lone i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rafał Ulatowski. Rafał Ulatowski (født 26. januar 1973 i Łódź) – var en polsk fotballspiller men er nå fotballtrener for Zagłębie Lubin. Faren hans er Zdzisław Ulatowski. Han ble ferdig med å studere det Fysiske Akadamiet i Gdansk. Og fikk Trener lisens UEFA Pro A (2005) Rafał begynte sin fotballkarriere i ŁKS Łódź, og senere dro han til Island for i spille i Islandsk serie. Han var Junior Trener hos ŁKS Łódź og var med laget til Liege cup i 1997 og vant den i Belgia. Etter det ansatte 3. divisonslaget Piotrcovia-Ptak han som ny hovedtrener. Så snart han var ferdig med Trener Studiet, Skulle han være trener hos Chelsea, Rangers, Lech Poznan og Tottenham. Og siden 2006 har han trent Zagłębie Lubin. Fjernstyrt våpenstasjon. En fjernstyrt våpenstasjon er en plattform for våpen av lett og middels tung kaliber samt automatiske granatkastere som kan monteres på et kjøretøy eller andre plattformer. Slikt utstyr gjør det mulig for skytter å sitte beskyttet inne i kjøretøyet og observere trusler/mål via dag- og nattkameraer. Våpenstasjoner monteres på nye og eksisterende kjøretøy Anders Engeset. Anders Scharffscher Engeset (født 4. juni 1987) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Fana hvor han har spilt siden han ble junior, før dette spilte han alle årene i naboklubben Smørås IL. Fra 2006 til begynnelsen av 2009 spilte han for Løv-Ham Fotball, før han gikk tilbake igjen til Fana. Bjørn Fredrik Nome. Bjørn Fredrik Nome (født 28. desember 1971) var ordfører i Fyresdal kommune fra 2007 til 2011. Han representerte Senterpartiet og overtok styringen i kommunen etter valget i 2007. Etter valget i 2011 overtok Erik Skjervagen (Ap) ordførervervet. Før han ble heltidspolitiker var Nome sogneprest i Fyresdal. KLP Eiendom. En av KLP Eiendoms større eiendommer i Oslo er Akersgaten 55, også kjent som «VG-bygget» KLP Eiendom AS er et av Norges største eiendomsselskaper. Selskapet forvalter ca. 1 600 000 kvm fordelt på kontor-/næringslokaler, kjøpesentre, hoteller, boliger og festetomter, og har en aksjekapital på 4 milliarder kroner. KLP Eiendom er et heleid datterselskap av Kommunal Landspensjonskasse. KLPs satsing på eiendomsmarkedet er en del av den langsiktige kapitalforvaltningen. Vadmyra Idrettslag. Vadmyra Idrettslag (stiftet i 1972) er et idrettslag som har utgangspunkt i boligområdet Vadmyra i Loddefjord i Bergen. Klubben ble opprettet i forbindelse med drabantbyutbyggelsen i Bergen Vest i 1972. Den driver i dag med fotball, håndball og turn, og har om lag 800 medlemmer. Vadmyra IL ble stiftet 10 oktober 1972 Fotball. A-laget i fotball for menn spiller i 4. divisjon. Ole Kristian Holtan. Ole Kristian Holtan (født 13. januar 1959, død 29. januar 2011) var ordfører i Siljan kommune. Han representerte Arbeiderpartiet og var ordfører i kommunen fra 2007. Gunn Berit Rygg Holmelid (Ap) var varaordfører under ham, og etterfulgte ham etter hans død. Solveig Sundbø Abrahamsen. Solveig Sundbø Abrahamsen (født 13. september 1963) er en norsk lokalpolitiker som fra 2007 er ordfører i Seljord i Telemark. Sundbø Abrahamsen representerer Høyre, er lærerutdannet, og er Seljords første kvinnelige ordfører. Leikny. Leikny er et norsk kvinnenavn med opphav i de norrøne ordene "leikr", «lek», og "nýr", «ny» eller «ung». "Leikný" var den norrøne formen av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Leikny i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. VSB-avtalen. VSB-avtalen, Vänskaps-, samarbets- och biståndsavtalet, på finsk Ystävyys-, yhteistyö- ja avunantosopimus (YYA-sopimus) var en avtale mellom Finland og Sovjetunionen som dannet rammen for forholdet mellom landene fra avtalens undertegnelse i 1948 inntil den ble sagt opp av Finland i 1992. VSB-avtalen la klare begrensninger på Finland som selvstendig nasjon, begrensninger landet ikke kunne unnslippe før den kalde krigen var over og Sovjetunionen var oppløst. Allerede ved andre verdenskrigs avslutning i 1945 hadde Finlands president Mannerheim begynt å tenke på muligheten for en forsvarsavtale mellom Finland og Sovjetunionen. Statsminister Paasikivi støttet ideen, men Sovjet hadde avtalt med de andre allierte å ikke inngå noen avtaler med beseirede land før fredsavtalene var undertegnet. Når fredsavtalene hadde blitt undertegnet ventet man i Moskva på et finsk initiativ, men da var Paasikivi ikke lenger interessert da Finland hadde begynt å motta økonomisk støtte fra USA. I et brev av 22. februar 1948 foreslo imidlertid den sovjetiske lederen Stalin for Paasikivi at de to landene skulle inngå en avtale om vennskap, samarbeide og gjensidig bistand. Paasikivi hevdet overfor omverdenen at Sovjet kun hadde defensive ambisjoner og at Finlands selvstendighet best kunne sikres ved å komme Sovjet i møte med hensyn til den foreslåtte traktaten. Den 6. april 1948 undertegnet Finland og Sovjet avtalen, med en ramme på ti år. Essensielt i avtalen var at om noe land forsøkte å angripe Sovjet over finsk territorium skulle Finland kunne be Sovjet om militær bistand. På tross av navnet var det ikke tale om gjensidig bistand, Finland forbeholdt seg retten til å være nøytral ved en eventuell konflikt mellom Sovjet og tredjeland. I forbindelse med forhandlingene om avtalen støttet Sverige opp om Finlands posisjon ved å erklære overfor Sovjetunionen at dersom Finland ble presset for hardt kunne Sverige se seg tvunget til å omvurdere sin nøytralitetspolitikk. Grunnet avhengighetsforholdet til Sovjet så Finland seg heller ikke i stand til å ta imot videre hjelp fra USA under Marshallplanen, på linje med andre Sovjet-dominerte land i østeuropa. VSB-avtalen var en hjørnesten under Paasikivi-Mannerheims utenrikspolitikk. Avtalen ble også sentral under president Kekkonen (1956–81), som betegnet sin utenrikspolitikk som Paasikivi-Kekkonen linjen. Samtidig som avtalen bidro til å beholde et liberalt vestlig demokrati i Finland bidro den til at Sovjet hadde stor innflytelse over landet, en innflytelse en i vestlige land ofte omtalte som «finlandisering». Jacek Zieliński (1961). Jacek Zieliński (født 22. mars 1961 i Tarnobrzeg) er en tidligere polsk fotballspiller, i dag trener for Ruch Chorzów. Jacek begynte karrieren i Siarki Tarnobrzeg, og ble tatt ut som kaptein i 1977-sesongen. Jacek har i senere tid tatt over trenerroller i flere store polske klubber som Korona Kielce, GKS Bełchatów,Górnika Łęczna, Groclin Dyskobolia og Lech Poznań Det finnes to trenere med navnet "Jacek Zieliński" i Orange Ekstraklasa. Kjell Eriksson. Kjell Eriksson (født i 1953 i Uppsala, Sverige) er en svensk forfatter, gartner og politiker. Erikson har arbeidet som gartner siden 1970-tallet. Han har vært aktiv i svensk fagorganisasjon, og blant annet hatt flere verv i Lantarbetarförbundet. Eriksson debuterte som 40 år gammel med romanen "Knäppgöken". Som forfatter er han mest kjent for sin serie kriminalromaner med kriminalkommissarie "Ann Lindell" i hovedrollen. Hans første kriminalroman, "Den upplysta stigen" (1999), ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom. For "Prinsessan av Burundi" (2002) fikk han Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman. Bøkene er oversatt til norsk, dansk, finsk, fransk, nederlandsk, tysk, italiensk og engelsk (USA). Toxicity. "Toxicity" er det andre studioalbumet til System of a Down og ble lansert i 2001. Det er gruppens mest solgte album, og sangen «Chop Suey!» ble som gruppens første, nominert til en Grammy. Albumet har solgt 6,5 millioner over hele verden og er også det eneste albumet fra System of a Down som ikke er "Parental Advisory"- merket, (selv om det er litt profanitet i tekstene). Sporliste. Alle sanger av Serj Tankian og Daron Malakian, unntatt hvor annet er notert. Stadion GKS. Stadion GKS Bełchatów er GKS Bełchatóws hjemmebane og ligger i Bełchatów, Polen. Stadionet tar 6870 tilskuere, derav 2700 ståplasser. System of a Down (album). "System of a Down" er debutalbumet til System of a Down. Det fikk bra kritikk, men ble ingen storselger før etter utgivelsen av "Toxicity". Den ble etterhvert sertifisert til platina av RIAA. Musikkstilen på albumet er ganske forskjellig fra System of a Downs andre album, med mer utpregede heavy metal-riff. Mange av sangene har politiske tekster. Steve Locher. Steve Locher (født 19. september 1967 i Salins) er en tidligere sveitsisk alpinist. Anleggsmaskin. Anleggsmaskiner er maskiner som brukes til å flytte jord- og steinmasser og utføre annet tungt arbeid på anlegg og byggeplasser. Lura Idrettslag. Lura Idrettslag (stiftet i 1963) er et idrettslag fra bydelen Lura i Sandnes. Idrettslagets hovedaktivitet er fotball, men det spilles også innebandy, basketball og håndball. A-laget til innebandy spiller i 1. divisjon. A-laget i fotball spiller i 4. divisjon. Fotballklubben har fostret fotballtalenter som Bernard Nyheim og Trond Erik Bertelsen. Klubben har også et samarbeid med Sandnes Ulf, som gjelder spillerutvikling i fotball. Stafylokokker. Stafylokokker eller "Staphylococcus" (fra gresk σταφυλή, staphylē, drueklase og κόκκος, kókkos, "liten partikkel") er gram-positive bakterier. I mikroskop ser bakteriene runde ut og opptrer i drueklaseaktige ansamlinger. Det finnes 32 arter av stafylokokker og åtte underarter. Stafylokokker opptrer i normal flora på huden og på slimhinnene våre. Selv om bakterien stort sett er harmløs, kan den også forårsake alvorlige, potensielt livstruende infeksjoner. Sykdom og smitte. Stafylokokkene kan forårsake en rekke ulike sykdommer hos mennesket og andre dyr. De angriper mennesket enten gjennom giftstoffproduksjon (toxiner) eller direkte invasjon. Stafylokokktoxiner er en vanlig årsak til matforgiftning og stammer fra mat som ikke er oppbevart forsvarlig. Selv om bakteriene dør gjennom matlagingen er toxinene motstandsdyktig mot slik varmebehandling. Invasjon kan potensielt skje til alle kroppens organer og skape betennelse. Det vanligste er infeksjoner i huden. Stafylokokken smitter gjerne direkte fra person til person, f.eks. hånd til hånd, eller ved dråpesmitte. Både syke og friske bærere kan være smittsomme. Biokjemisk identifisering. Gule stafylokokker er beta-hemolytiske. Hvite stafylokokker er ikke hemolytiske. Begge er katalaseproduserende. Friluftsklubben. Friluftsklubben i Oslo (i Enhetsregisteret) er en forening som har til formål å fremme friluftsliv. Klubben arrangerer turer som er åpne for alle. De fleste turene er dagsturer i skogene rundt hovedstaden. Det arrangeres også lengre turer i andre områder som Skrimfjell, Sunnmørsalpene, Rondane og Jotunheimen. Turer går hele året og nær hver helg. Friluftsklubben har omfattende hyttedrift. Friluftsklubben er en helt upolitisk og selvstendig organisasjon og er ikke tilsluttet Skiforeningen eller Den Norske Turistforening. Klubben utgir bladet "Friluft". Foreningen mottar ingen offentlig støtte. I motsetning til Den Norske Turistforening og Skiforeningen drives Friluftsklubben på dugnad. Alt arbeid for klubben er "pro bono" det vil si at ingen får lønn eller honorar for noe de bidrar med i klubben. Medlemsmøter. Til klubbens medlemsmøter inviteres ofte spennende foredragsholdere som foredrar om ulike aspekter ved friluftsliv, også utover nordmarka. En har hatt foredrag om bestiging av Kilimanjaro, Arne Hjeltnes har holdt foredrag om Gutta på tur og Ragnar «prikken» Lien har fortalt om skitur til nordpolen. Hytter. I tillegg driver Friluftsklubben vaffelservering på Smedmyrkoia 11–16 hver søndag i skisesongen (i 2008 fra 27. januar til 9. mars). Fra Skansebakken i Sørkedalen er det til Smedmyrkoia. Smedmyrkoia er derfor et yndet mål for småbarnsfamilier på søndager. Historie. Friluftsklubben har sitt utspring i Ungdomsgruppa i Oslo og omegn turistforening (OOT). Ungdomsgruppa hadde en øvre aldersgrense og medlemmer som passerte denne grensen etablerte den eksklusive foreningen U+ som var en moderat suksess. U+ ble lagt ned og Friluftsklubben ble stiftet 5. juni 2000. Friluftsklubben er blitt en suksess. Thure Lindhardt. Thure Lindhardt, egentlig "Thure Frank Lindhardt" (født 24. desember 1974 i København), er en dansk skuespiller. Biografi. Thure Lindhardt vokste opp i Roskilde, som barn av Mogens Lindhardt, rektor for Pastoralseminariet i København og Anne Lindhardt. Han viste fra en tidlig alder, at han gjerne ville bli profesjonell skuespiller, så han gikk på en audition 12 år gammel, til en rolle i Bille Augusts "Pelle Erobreren," som han vant. Kort tid etter fikk han også en liten rolle i familiefilmen "Negerkys og labre larver." Seinere mot slutten av grunnskolen, skrev han sammen med sin, på det tidspunkt, gode venn, skuespilleren René Hansen, et barneteaterstykke basert på Michael Endes bok, "Den uendelige historie," der han spilte hovedrollen. Etter artium ved Det frie Gymnasium besluttet han seg for at utdanne seg som skuespiller på Skuespillerskolen ved Odense Teater. Han avsluttet utdannelsen i 1998 og debutert profesjonelt i "Shopping and fucking" på Café Teateret samme år. Han fikk sitt gjennombrudd i sin debuthovedrolle som en autistisk dreng i "Her i nærheden" (2000), hvor han spilte sammen med blant andre Ghita Nørby. For sin rolle ble han nominert til både en Bodil som en Robert for beste mannlige hovedrolle. Ingfrid. Ingfrid er en variant av kvinnenavnet "Ingrid", som er dannet av de norrøne ordene "ingwia", «dedikert til Ing», og "friðr", «skjønnhet». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ingfrid i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nizjnij Tagil. Nizjnij Tagil (russisk: Ни́жний Таги́л)) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tagil, rundt 130 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 390 498 (folketelling 2002), 439 521 (folketelling 1989). Historie. Nizjnij Tagils historie begynner med åpningen av Visokogorski jernmalmgruve i 1696. Forekomstene var usedvanlig rike, og inkluderte årer av rent magnetisk jern. Det omkringliggende landskapet hadde alt som trengtes for en produktiv og effektiv gruve- og smelteveirksomhet, elver til transport, skoger til brensel, og et passende klima. Selve byen ble grunnlagt i oktober 1722, blant bosetninger opprettet i tilknytning til byggingen av Vijskij kobbersmelteverk, eid av Nikolaj Demidov. I løpet av de neste tiårene utviklet byen seg til å ble et av de tidlige sentrene for russisk industrialisering, og den var en betydelig produsent av støpejern og stål. Det første russiske damplokomotivet ble bygget her i 1833. Geografi. Nizjnij Tagil strekker seg ut 22 km fra nord til sør, og 21 km fra øst til vest. Byen er bygget rundt den utdødde vulkanen Lisja, og dette fjellet med et vakttårn på toppen er et symbol for byen. Den geologiske strukturen i området er svært kompleks, og bidrar til byens usedvanlige rikdom på metaller og mineraler. Det er funnet forekomster av i alt 63 elementer på den periodiske tabell. En stor del av landområdet innen bygrensene domineres av de mange forskjellige fabrikkene i denne industribyen. Elver og vann utgjør en tredjedel av byens areal. Byens klima er temperert kontinentalt. Næringsliv og transport. Veier og jernbaner knytter byen til andre i alle retninger, med Jekaterinburg i sør, Serov i nord, Perm i vest, og Alapajevsk og Verkhnjaja Salda i øst. Salka lufthavn ligger 17 km nordøst for byen. Den var en militærbase til 1994, men er nå omgjort til sivil lufthavn. Rettighetsregisteret. Rettighetsregisteret.no er et nettsted som lar folk å registrere sine ideer, synopsis, grafisk design, musikk-klipp, mens de er under utvikling. Nettstedet drives av Hobbart & Hobbart. En gutt som Jan. En gutt som Jan er navnet på et hørespill i to deler av Steffen Johanssen, som ble sendt i lørdagsteatret i Barnetimen 8. februar og 15. februar 1975. Tonen var frisk og realistisk i En gutt som Jan. Handlingen er hentet rett ut av hverdagen, og flere vil nok kjenne seg igjen i 13-åringen Jan. Han er ikke like "tøff" som de andre i klassen, liker ikke fotball, ønsker heller å heller lese, gå en tur, eller stelle med frimerker. Han synes de andre er sjofle når de plager lærerne eller erter de svakere i klassen. Men det er lettere å holde kjeft enn å si imot, for da slipper man trøbbel. Men en dag gjør Jan et nytt bekjentskap. Et annet poeng ved hørespillet er at det var forfattet og ble spilt på Vestfold-dialekt. Forfatteren Steffen Johanssen var oppvokst i Larvik, og barna i stykket var samtlige fra den byen. De ble plukket ut blant 60 gutter som meldte seg til uttaksprøvene. Enkelte av dem hadde vært borti amatørteater, men ingen hadde spilt i radio tidligere. Johanssen, dengang til daglig juridisk konsulent i kringkastingen, hadde tidligere forfattet grøssere til Nattata, men "En gutt som Jan" var hans første lengre hørespill. Instruktøren Yngvil Kiran (dengang Svarva) debuterte også. Hun produserte ellers hørespill for Barne- og ungdomsavdelingen. Huseiernes Landsforbund. Huseiernes Landsforbund (Forkortet: HL eller Huseierne) er en partipolitisk uavhengig landsomfattende interesseorganisasjon, for eiere av boliger, boliggårder, eiendomsselskaper og sameier/borettslag. Forbundet hadde 183 594 medlemmer i mars 2012. Administrerende direktør er Peter Batta, som har vært forbundets daglige leder siden 1987. I tillegg til arbeidet som interesseorganisasjon i forhold til myndigheter og beslutningstagere, yter forbundet sine medlemmer hjelp og bistand i bolig- og eiendomsspørsmål av juridisk, teknisk og økonomisk art. Forbundet har sitt hovedkontor og administrasjon i Oslo, men er representert over hele landet via 24 distriktsavdelinger. Huseiernes Landsforbund gir ut magasinet Hus & Bolig, som kommer ut med seks nummer i året. De første årene. Forløperen til dagens forbund ble startet i 1894 under navnet Gårdeierforeningen av 1894. Foreningen hadde 33 medlemmer og årskontingenten var på kr 2. I 1898 ble navnet endret til Kristiania gårdeierforening. Foreningen opprettet et «assistancekontor», hvor gårdeierne kunne henvende seg for råd og hjelp til drift og forvaltning av sine utleiebygg. Foreningen startet egen bankvirksomhet, da bankene trakk sine lån til gårdeierne i årene etter krakket i 1899. Den første formålsbestemmelsen vedrørende interessepolitikk i forhold til kommunen og andre offentlige myndigheter kom i 1903. Fra da av skulle foreningen «Have oppmerksomheten henvendt på alle kommunale foranstaltninger der vedrører gård og grunneiernes interesser». Kristiania Gaardeierforening tok i 1912 initiativ til å stifte en landsdekkende organisasjon: Norges huseieres Landsforbund, som året etter ble kalt Norges Huseierforbund. Frem til første verdenskrig var det særlig skattespørsmål og offentlige reguleringer som opptok forbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig ble det innført husleieregulering i 1915.Dette ble en sak forbundet kjempet mot i alle år frem til den ble vedtatt avviklet i 1999. I mellomkrigstiden engasjerte foreningen seg også i flere miljø- og sanitetsspørsmål. For eksempel problemer med rotter, veggdyr, hussopp, og avfallshåndtering. Forbundet iverksatte også mer estetiske kampanjer, som skulle gjøre byen vakrere. Etter andre verdenskrig. Årene etter andre verdenskrig var preget av gjenoppbygging og streng regulering fra myndighetene. Foreningen bidro til gjenoppbyggelsesprosessen gjennom deltakelse i ulke nemnder, utvalg og komiteer (som det var mange av på denne tiden). Samtidig fortsatte foreningen arbeidet mot husleieregulering, eiendomsskatt og strengere reguleringer på bolig- og eiendomsmarkedet. Foreningen fremsatte krav om at kommunale avgifter måtte samsvare med det tilbudet kommunen ga. Fra midten av åttitallet. I 1987 meldte Oslo-foreningen seg ut av Norges Huseierforbund, og tok to år senere initiativ til å starte et nytt forbund som ble kalt Huseiernes Landsforbund. Det nye forbundet ble organisert med distriktsforeninger over hele landet, og hadde sitt hovedkontor i Oslo. I årene som fulgte hadde forbundet en stor medlemsvekst. Blant annet som følge av at HL profilerte sine saker tydeligere i media, og samarbeidsavtaler som ga medlemmene rabatter på ulike produkter knyttet til bolig og eiendom. Medlemsmassen består i stadig større grad av private boligeiere. På midten av 1980-tallet ble det dannet en egen avdeling for eiendomsselskaper i Huseiernes Landsforbund. Huseiernes Landsforbund i dag. Forbundet er fremdeles engasjert i bolig- og eiendomseieres rettigheter. Det kanskje største engasjementet er kampen mot eiendomsskatt. På midten av 1990-tallet arbeidet HL aktivt for at eiendomsskatten i Oslo skulle bli fjernet, og at den nye husleieloven fra 2000 skulle fjerne husleiereguleringene, og gi en tilnærmet fri avtalerett i næringsleieforhold. I lokalvalgene 2007 var forbundet igjen aktive over hele landet i arbeidet mot eiendomsskatten. Blant annet markerte HL seg med store plakater, som på alle trikker og T-baner i Oslo advarte mot eiendomskatt. I den senere tid er miljø- og energispørsmål igjen blitt en stadig større del av Huseiernes dagsorden. Forbundet har blant annet stiftet et eget miljøutvalg. Gjesdal ungdomsskole. Gjesdal ungdomsskole er en skole som ligger på Ålgård i Gjesdal kommune. Skolen er offentlig og ble bygd i 1970. Den ble utbygget i 2004 og har trinnene 8, 9 og 10. 10. trinn har seks parallelle klasser, mens 8. og 9. trinn har 5. Søren Pilmark. Søren Pilmark (født 16. oktober 1955) er en dansk skuespiller og filmregissør. Han er utdannet ved Skuespillerskolen ved Århus Teater i 1977. Søren Pilmark er blant annet kjent fra sine komiske dager sammen med Per Pallesen. I de siste par årene og frem til nå har Søren Pilmark vært med i en komikergruppe som kaller seg Ørkenens Sønner. Henrik Kofoed, Niels Olsen og Asger Reher er de tre andre deltagerne. Mange kjenner Pilmark fra DSB's reklamer, hvor han opptrer i scener sammen med dukken Harry. Han var også med i Det Internationale Melodi Grand Prix i Parken i 2001 sammen med Natasja Crone. Søren Pilmark debuterte i 2006 som filmregissør med kortfilmen "Helmer & Søn", som ble nominert til en Oscar for beste kortfilm. Uten at Pilmarks visste det meldte produsenten Kim Magnusson filmen på i kappløpet om verdens mest prestisjefylte filmpris, og Pilmark oppdaget det først da nomineringene ble offentliggjort. Han har fått Robertprisen for årets mannlige birolle i 2005 for "Kongekabale". I 1994 ble Pilmark utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Søren Pilmark er gift med fotomodellen Susanne Pilmark, og sammen har de tre barn. De bor i København NV. Vårduskspinner. Vårduskspinner ("Nola confusalis") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne lille, gråbrune arten forekommer langs kysten av Sør- og Østlandet. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 20 mm), gråspraglete spinner. Den minner av utseende sterkt om gressmott (Crambidae) av underfamilien Scopariinae, men er ikke i slekt med disse. Kroppen er ganske slank, hodet forholdsvis stort og bredt med små fasettøyne. Antennene er trådformede, kledt med fine, utstående hår, omtrent halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Forvingen er grå med tre mer eller mindre tydelige, buede, mørke tverrlinjer. Begge vingepar har nokså lange, grå hårfrynser langs ytterkanten. Bakvingen er lyst grå, en tynn stripe langs ytterkanten gråhvit. Larven er brun med sparsomme, men lange hår som sitter samlet på vorter rundt på kroppen. Levevis. Vårduskspinneren finnes først og fremst i edelløvskoger og bøkeskoger, men kan også forekomme i parker og krattskog. Larven utvikler seg på ulike løvtrær, særlig eik, bøk og or. Denne arten flyr i mai – juni, tidligere enn de andre båtspinnerne. Den flyr fra solnedgang og et par timer framover, og hannene kommer gjerne til lys, hunnene ikke så ofte. Utbredelse. Vårduskspinneren finnes gjennom det meste av Europa, utenom de nordligste delene, og videre østover til Japan og Øst-Sibir. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Farsund i Vest-Agder, og kan lokalt være ganske vanlig. Den er også funnet noen få steder inne i landet. Bårdshaug stasjon. Bårdshaug stasjon er en av de opprinnelige stasjonene som ble satt i drift da Thamshavnbanen ble åpnet i 1908. Stasjonen ligger på Bårdshaug, sør for tettstedet Orkanger. Stasjonen ble nedlagt 30. april 1963 da all jernbanetrafikk ble nedlagt bortsett fra kistransporten. Stasjonsbygningen ble senere sammen med den fra Solbu flyttet til Bårdshaug herregård hotell, de blir der brukt som hotellrom. Stasjonenen ble tatt i bruk igjen i 2001 som stasjon på museumsjernbanen og er idag endestasjon i nord. Under den andre verdenskrig ble omformeren på Bårdshaug stasjon sprengt i en sabotasjeaksjon. En kopi av den gamle stasjonen ble åpnet den 1. juni 2008 i forbindelse med Thamshavnbanens 100-års jubileum. Ragnar Lien. Ragnar Lien (født 1947) er en norsk eventyrer. Han har i 2000 besteget Aconcagua i Argentina (6963 m), gått Grønland på tvers i 2001 og i 2005 gått på ski til Nordpolen. Lien er optiker og har i alle år brukt et slagord som har gitt ham tilnavnet "prikken". Lien gjorde i 2006 et mislykket forsøk på å bestige verdens sjette høyeste fjell, Cho Oyu. Ailo Mikkelsen Gaup. Ailo (Mikkelsen) Gaup (født 22. januar 1979 i Tromsø) er en norsk freestyle motocross-kjører. Oppvekst og skolegang. Ailo Gaup er født i Tromsø og vokste opp der, i Máze (Masi) i Kautokeino kommune og i Alta. Ailo er sønn av forfatteren Laila Stien. Som 10-åring solgte han fisk og malte hus for å få råd til en 80ccm motocross sykkel. Som sekstenåring flyttet han til Oslo for å gå på motocrosslinjen ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bærum. Idrettskarriere. I dag er «Ice man», som han blir kalt, bosatt i Kongsberg, hvor han har bodd siden 2000. Han begynte med freestyle motocross to år tidligere, vant norgesmesterskapet, og siden 2001 deltok han i internasjonale konkurranser. Ailo kjørte for produsenten Honda med en Honda CR 250. Han har sin egen bane på Lampeland i Flesberg kommune, hvor han også har bygget seg sitt eget skumgummibasseng. I Norge er det kun to slike bassenger, og begge er private. Ailo Gaup har vunnet alle norgesmesterskap i grenen FMX og vant også NM i motocross-speedcross i 2004, flere år etter at han sluttet med tradisjonell motocross. Han var en av de første i verden til å utføre en baklengs salto med motorsykkel i 2003. og den den første europeiske føreren som utførte en backflip. Han var også den første som utvidet distansen på backflipen fra superkicker til lange distanser. I 2004 oppfant Gaup trickset Underflip. Fortsatt er det et av de vanskeligste tricksene i FMX. Underflip gjøres nå også i BMX og trickset fins i en rekke TV-spill. Gaup har vunnet samtlige norske mesterskap som har vært arrangert i FMX, og han vant World Cup i 2003 og i 2004 samt verdensmesterskapet i FMX i 2004, og i 2007. Siste del av VM-serien 2007 kjørte han med åpent brudd i hånden og en skulder som hele tiden gikk ut av ledd. Bruddet satte Gaup selv på plass, etter først å ha dratt leddet på plass rett etter en krasj i skumbassenget. 17. november 2007 vant han den nest siste VM-runden i Mannheim i Tyskland, og dermed kunne ingen ta han igjen i VM-sammendraget: Ailo Gaup var verdensmester og han kjørte og vant med åpent brudd i hånden og andre skader Skadelisten hans er lang, og han har tilsammen brukket 35 bein, komprimert ryggen og nakken, brukket tenner. Vært døden nær med indre blødninger fra punktert lunge, skadet nyre og milt. Han er forøvrig den eneste nordmannen(André Villa I Nyere tider) som noen gang har konkurrert i freestyle motocross i X-games i USA. Ailo var på midten av 2000-tallet med å dominere Dew-Tour USA, verdens på den tiden største extremsportturnering, sammen med Kenny Bartram, Travis Pastrana, Jeremy Stenberg og Nate Adams. Under X-Games i 2006 skadet Ailo seg etter at en virvelvind tok tak i sykkelen mens han var opp-ned. Etter en hasteoperasjon av Nikes ankelspesialister ble det konstatert så store skader at det var fare for at beinet måtte amputeres. 8 måneder senere tok Gaup fatt på VM sesongen og vant VM-gullet høsten 2007. 2008-sesongen ble litt spolert i starten på grunn av en skulderoperasjon Gaup fikk utført i januar. De første VM-rundene i FMX gikk uten Ailo tilstede. Han satset på å være tilbake i form i sitt eget arrangement Ailo Invitational på Bislett Stadion 14. juni 2008. Høsten 2009 erklærte Gaup FMX-karrieren for avsluttet. Han begrunnet dette med at han "må ta vare på en skrøpelig kropp", med klar referanse til de mange skadene han har pådratt seg som FMX-utøver i den absolutte verdenseliten. Priser. Ailo Gaup ble kåret til årets nordlending og årets nordnorske idrettsnavn i desember 2007 av Nordlys' lesere. Han vant åpen klasse på Idrettsgallaen 2008, og han ble nesten vinner av årets navn, kun slått av Odd-Bjørn Hjelmeset. Vinneren av årets navn er den utøveren eller laget som stemmes frem av folket selv, basert på nomineringen fra hovedjuryen. Han var nominert til prisen i åpen klasse på Idrettsgallaen 2004, men vant ikke den. I 2007 ble Gaup også kåret til årets motorsportsutøver av Norges Motorsportforbund. 9. februar 2008 ble han kåret til årets samiske forbilde på den samiske idrettsgallaen av Samisk idrettsforbund, Norge. Under FMX Awards i mai 2008 ble han kåret til «Best International FMX rider» og «Best European FMX rider» for 2007 Nordic X Elements. Under Nordic X Elements-arrangementet på Bislett Stadion i Oslo 14. juni 2008, arrangerte Gaup sin egen FMX-komkuranse: "Ailo Invitational". Gaup inviterte sju FMX-kjørere fra USA og Europa. De som deltok var; Ailo Gaup, Ronnie Faisst, Kenny Bartram, Derek Burlew, Massimo Bianconcini, Gabriel Villegas, Øystein Kjørstad og Fredrik Johansson. Ailo gaup stakk overraskende nok av med seieren i sin egen konkurranse. Det var kun fire og en halv måned siden den omfattende skulderoperasjonen som han hadde i januar 2008. I tillegg foregikk det også Vert- og streetskating. Et slikt idrettsshow har aldri blitt arrangert i Norge før Filmskuespiller. I forbindelse med Ibsenåret 2006 ble det spilt inn flere filmer til Henrik Ibsens mange teaterstykker. Serien ble kalt Ekko av Ibsen. Ailo spilte i "Dobbel salto" som bygger på Ibsens Byggmester Solness hvor han var trapesartisten Ryszard. I år, 2008, spiller han i en ny norsk film; Jernanger, av den prisbelønte regissøren Pål Jackman, som har premiere vinteren 2009. OL-amassadør. Ailo Gaup ble utnevnt som ambassadør for det en gang eventuelle Vinter-OL-arrangementet i Tromsø 2018. I forbindelse med dette deltok han på noen arrangementer som fronter Tromsø-2018. Sosialt engasjement. I 2009 ble Gaup ambassadør for Hvitt Bånd Norge, en kampanje som engasjerer menn mot vold mot kvinner. TV-programmer. I 2011 deltok Gaup i underholdningsprogrammet "Mesternes Mester" på NRK, der han konkurrerte mot ti andre tidligere toppidrettsutøvere i heller uhøytidelige grener. Han kom til finalen sammen med alpinist Finn Christian Jagge og håndballspiller Trine Haltvik. Neste konkurranse besto av en klatreøvelse, som han vant, etterfulgt av en jaktstart bestående av løping, stabling av stener i et tårn, etterfulgt av løping før utøverne skulle roe ned i en stol inntil pulsen var nådd et visst lavt nivå. Gaup vant klatringen med klar margin, men ble slått av begge de andre på tårbyggingen, og røk dermed ut av konkurransen. Han vant fem av totalt ni delprogram, hvorav de fire siste på rad. Ronja. Ronja er et kvinnenavn som ofte er ansett å være oppfunnet av Astrid Lindgren til barneboken "Ronja Røverdatter" fra 1981. Det er mange teorier om hvor Lindgren kan ha fått ideen til navnet. Det kan være fra sjøen Juronjaure i Norrbotten eller fra hyttenavnet Anironiarekåtan. Det kan også være som en feminin form av mannsnavnet "Ronald". Navnet Ronja er kjent fra før Lindgrens roman. Det er brukt som en russisk kortform av "Veronika", og Ronia er et hebraisk navn som betyr «min glede». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ronja i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Marina Sirtis. Marina Sirtis (født 29. mars 1955 i London i England) er en engelsk skuespillerinne. Sirtis er best kjent for sin rolle som «Deanna Troi» i '. Bakgrunn. Sirtis ble født i London i England, og er en naturalisert amerikansk statsborger med gresk avstamning. Hun har vært gift med Michael Lamper siden 21. juni 1992. Hennes yngre bror, Steve, spiller fotball i Hellas. og spilte for Columbia University tidlig på 1980-tallet. Hun gikk på prøver for drama skole imot sine foreldres ønkser, og ble tilslutt tatt opp ved Guildhall School of Music & Drama. Tidlig karriere. Før Sirtis fikk rollen i "Star Trek", spilte Sirtis provokative, seksual-tematiske roller i flere filmer. I Faye Dunaway filmen "The Wicked Lady", var hun involvert i en toppløs slåsskamp med Ms. Dunaway. I Charles Bronson filmen "Death Wish 3", ble Sirtis sin rollefigur brutalt voldtatt av en gategjeng. I filmen "Blind Date", er hun en prostituert som blir myrdet av en gal mann. Sirtis opptrer naken helt eller delvis i alle tre filmene. Som et resultat av dette, når hun senere ble berømt gjennom "Star Trek: The Next Generation", ble hennes tidlige filmer svært populære blant den yngre mannlige fanbasen. Hun var også med som statist i filmen "Caligula" (1979) som deltager i en orgie-scene. Sirtis hadde en etablert CV med arbeide i britisk fjernsyn, og var med i "Minder", "A. J. Raffles" og "The Adventures of Sherlock Holmes" sammen med flere andre ting. Hun spilte også flyvertinne i en berømt Cinzano Bianco-reklame, sammen med Leonard Rossiter og Joan Collins, der Collins ble dynket med drinken. Star Trek: The Next Generation. Gene Roddenberry ble inspirert til å spørre den eksotiske Sirtis om å prøve seg på en rolle i serien etter å ha sett filmen "Aliens" sammen med Bob Justman, som hadde den latinske rollefiguren "Vasquez", spilt av Jenette Goldstein. Sirtis og Denise Crosby prøvde seg opprinnelig for andre roller, enn de som de endte opp med på "The Next Generation". Sirtis sin rollefigur var opprinnelig kalt for "Lt. Macha Hernandez, the Security Chief". Gene Roddenberry bestemte seg for å endre på dette, og "Macha Hernandez" ble "Natasha Yar". Sirtis husker at hun den dagen hun fikk en telefon som tilbydde henne rollen som "Deanna Troi", drev hun og pakket for å returnere til England, da hennes seks måneder gamle Visa hadde gått ut. Sirtis var med i alle syv sesongene av ', og hennes rollefigur ble utviklet fra en passiv terapist til en tøffere Starfleet offiser, noe som Sirtis likte. Heldigivs forble «Troi» en sterk kvinnelig rollefigur gjennom hele serien. Sirtis rollefigur skapte en stor fan base, som fortsatte, selv lenge etter serien tok slutt. Under hennes tid i serien, ble hun nære venner med flere av sine medskuespillere, som Jonathan Frakes (hennes delvis kjæreste og elsker «Commander Riker»), Michael Dorn og Brent Spiner. Spiner og Dorn var brudesvenner ved hennes bryllup. Sirtis har gjentatt sin rollefigur «Deanna Troi» i ', og i samtlige av filmene basert på "Next Generation", samt i de siste episodene av serien "Enterprise". Hun er en av seks skuespillere som har spilt den samme figuren i tre ulike Star Trek serier. Sirtis har også flere action figurer laget etter seg og hennes figur, «Deanna Troi», fra "Star Trek: The Next Generation". Sirtis brukte vanligvis parykker for sin rolle som «Deanna Troi" i '. Sirtis ekte hår var littegranne kortere, og selv om det var krøllete, langt fra slik som rollefiguren sin. Men Sirtis ekte hår ble brukt i piloten av serien, samt i de seks første episodene av sesong seks, der Troi fremviste en mere naturlige hårstil. Hun brukte også en aksent (som en blanding av øst-europeisk og jødisk) for sin figur, selv om hennes naturlige aksent er britisk. Annet arbeide. På Dragon Con, September 2005."Foto av Patcave." Etter slutten på ' i 1994, fortsatte Sirtis med sin skuespillerarbeide. Hun deltok med stemmen sin i den animerte tv-serien "Gargoyles". Hun deltok også i andre serier, som "Stargate SG-1" der hun spilte den russiske doktoren «Dr. Svetlana Markov». Hun var også med i "Earth: Final Conflict", filmen "Paradise Lost", "Diagnosis: Murder" og sykehus-serien "Casualty" i 2001. Sirtis har også utvidet sin karriere, ved å være produsent på "The Deep Below". Sirtis fortsetter med sitt arbeide, og har vært med i flere serier og filmer, som en kontroversiell rolle i "The Closer", en gjentagende rolle i "Girlfriends", og en gjesterolle i "Without a Trace" som «Alexa Soros». I 2004 hadde Sirtis en mindre rolle i den Oscar-vinnende filmen "Crash" som konen til en iransk handelsmann. For denne rollen, trengte hun ikke å prøvespille, men fikk den direkte. I 2007 spilte hun rollen som «The Queen» i filmen "Grendel". Hun har også (pr. januar 2008) flere filmer under produksjon, som "Oranges" og "Trade Routes". Priser og nominasjoner. Science Fiction Genre Award (Modesto ShockerFest) Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Beersheba. Beersheba (hebraisk: בְּאֵר שֶׁבַע, Be'er Sheva, arabisk: بئر السبع, Bir' as-Sabi) er den største byen i Negev-ørkenen i Sør-Israel, og blir ofte referert til som «Hovedstaden i Negev». I 2005, da befolkningsmassen nådde 185 000, ble Beersheba den sjette største byen i Israel. Beersheba er lokalisert i Sørdistriktet av landet, og fungerer som dets administrative senter. Byen huser "Ben-Gurion University of the Negev", Soroka medisinske senter og Israel Sinfonietta Beersheba. Beersheba har vokst betraktelig siden etableringen av staten i 1948. En stor andel av befolkningen er jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land etter 1948, og nykommere fra Etiopia og tidligere Sovjet. Beersheba er omringet av en rekke satellittbyer inkludert de dominerende jødiske, Omer, Lehavim og Metar, og beduinerbyene Rahat, Tel Sheva og Lakiya. I 1917 var byen åsted for Slaget ved Beersheba. Gush Dan. thumb Gush Dan (hebraisk: גּוּשׁ דָּן) er et område som inkluderer Tel Aviv-Jaffa og flere omkringliggende kommuner sentralt langs Israels middelhavskyst. Området har en befolkning på omtrent tre millioner mennesker og omfatter hele Sentraldistriktet samt tilliggende kommuner, og strekker seg sørover helt til Ashdod i Sørdistriktet. Porkalaområdet. Porkalaområdet finsk Porkkalan vuokra-alue er en halvøy på 380 kvadratkilometer beliggende 30 kilometer vest-sydvest av Helsingfors. Ved våpenhvileavtalen mellom Finland og Sovjetunionen den 19. september 1944 ble området utlånt til Sovjet for 50 år. Området omfattet store deler av Kyrkslätt kommune og hele Degerby kommune, som nå er en del av Ingå kommune. Dessuten inngikk deler av Esbo, Sjundeå og Ingå kommuner. Befolkningen på vel personer (hvorav over 90 % var finlandssvensker) måtte i henhold til avtalen rømme området ti dager etter undertegnelsen. I 1947 fikk Finland lov til å benytte jernbanelinjen mellom Åbo og Helsingfors for transitt så fremt vinduene i togvognene var dekket. I september 1955 meddelte Sovjetunionen overraskende at området ville bli tilbakelevert til Finland. Finland fikk igjen kontroll over området den 26. januar 1956, området hadde da mistet en del av sin strategiske betydning og ble tilbakelevert som en del av den allmenne avspenningen mellom de to landene. Chorleywood stasjon. Chorleywood stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i distriktet Three Rivers i Hertfordshire. Den ligger på London-undergrunnens Metropolitan-linje, og betjener også tog mellom Aylesbury og London Marylebone. Rickmansworth stasjon. Rickmansworth stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i distriktet Three Rivers i Hertfordshire. Den ligger på London-undergrunnens Metropolitan-linje, og betjener også tog mellom Aylesbury og London Marylebone. Tribal Wars. Tribal Wars er et gratis, nettleserbasert MMOG laget i PHP. Spillet spilles direkte over internett gjennom en nettleser, og ingen nedlastinger eller installasjoner er nødvendige. Mot ekstra kostnad kan en få en del fordeler. Spillet er utviklet av det tyske firmaet InnoGames. Konsept. Tribal Wars er et sanntids-strategispill. Tiden er satt til middelalderen. Hver spiller starter spillet med sin egen by, som det er om å gjøre å bygge så fort som mulig, for så å rekruttere et militære (infanteri, kavaleri og artilleri, samt adelsmenn som man bruker til å ta over flere byer). Målet med spillet er litt individuelt fra server til server (pga. server innstillingene). Offisielt sett rangerer man spillere etter poeng, men blant mer erfarne spillere ser man ofte på OD-poeng (Opponents Defeated as attacker/Opponents Defeated as defender), og antall tropper og forholdet mellom hvilke type styrker man har rekruttert. Koordinasjon og samarbeid med andre er en livsviktig faktor i spillet. En "stamme" (tribe) består av et hierarki med lederstillinger og vanlige spillere. Stammene har mulighet til å inngå allianser, ikke-angrepsavtaler, og gå til krig mot hverandre. I kriger er det flere ting som avgjør; Organisering, evnen til samarbeid og koordinasjon mellom medlemmer, antall tropper (ikke minst kunnskap om oppsett av tropper). Tid er essensielt for å vite hva man skal gjøre ved angrep, og for å la angrep falle i riktig rekkefølge. Hver enkelt stamme har et eget forum som er implementert i spillets brukergrensesnitt. I spillet er det viktig å skaffe seg ressurser for å utvikle sin by. I Tribal Wars er det tre ressurstyper: leire, tre og jern. I byen kan en bygge og oppgradere forskjellige bygninger, som f.eks stall, brakker og markedsplass. De forskjellige bygningene lar spilleren ruste opp en hær, eller bestemmer hvor mye ressurser en kan lagre. Fritiof Enbom. Johan Fritiof Enbom (født 7. september 1918, død 11. september 1974) var en svensk journalist, jernbanemann og kommunist som ble dømt for spionasje for Sovjetunionen. Våren 1952 ble den forhenværende journalisten Fritiof Enbom arrestert for spionasje. Enbom var ansatt i Statens Järnvägar og hadde tidligere vært journalist i den kommunistiske avisen Norrskensflamman i Luleå. Enbom hadde på eget initiativ begynt å fortelle om sin spionasjevirksomhet til hun han leide rom av, hun tok så kontakt med Säpo. I tillegg til Enbom ble ytterligere 6 personer pågrepet. Enbom hadde i følge politiet samlet inn materiale om blant annet forsvarsstillinger i nord-sverige, som Bodens fästning. Informasjonen hadde han så gitt videre til Sovjet. Det har senere vist seg at det meste av Enboms materiale var offentlig tilgjengelig og Enbom var med stor sannsynlighet såkalt mytoman. Enbom og Hugo Gjersvold ble dømt til livsvarig fengsel mens de fire andre fikk fengselsstraffer av varierende lengde. Wyllerløypa. Wyllerløypa er en slalåmbakke i Sørkedalen i Oslo. Bakken er med sine 1300 meter den lengste av Tryvann Vinterparks 14 nedfarter. Bakkens fallhøyde er på 290 meter og løypa er klassifisert som vanskelig ("sort"). Løypa er oppkalt etter alpinisten Andreas Wyller som anla bakken i starten av 1930-tallet. Første renn i Wyllerløypa ble holdt i 1956, men mellom 1965 og 76 var bakken nedlagt. Da den ble gjenåpnet hadde den både stolheis og skålheis, men stolheisen ble fjernet i starten av 2000-årene. Tryvann Vinterpark har planer om å utvide bakken til det såkalte Wyller MultiArena som skal medføre blant annet ny seksseters stolheis, to nye nedfarter og nytt snøsystem. Utvidelsen planlegges å være ferdig i sesongen 2009/2010. The Arctic Challenge ble arrangert i Wyllerløypa i 2010 og 2011. PA-bok. PA-bok er en vanlig betegnelse på en prosjektadministrativ håndbok. PA-bok brukes mye i større bygge- og anleggsprosjekter i Norge gjennom iallfall de siste 20 år. Innholdet i en PA-bok er i hovedsak opplysninger om praktiske forhold, bl.a. adresser, tlf, e mail o.l. til dem som er med i prosjektet («aktørene»). Videre kan PA-boken inneholde sted for byggemøter, hvor og hvordan regninger («fakturaer»), meldinger, varsler o.l. skal bli sendt fra og til de enkelte aktørene, ofte på spesielt utformede skjemaer. PA-boken kan også ha med andre framgangsmåter («rutiner» og «prosedyrer») som ledd i styringen og gjennomføringen av prosjektet. Det kan også være tatt med opplegg for kvalitetskontroll for det arbeidet som utføres, samt for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid («HMS»). PA-boken er normalt utarbeidet av rådgivere (arkitekt, ingeniør eller annen konsulent) på bestillerens, byggherrens og oppdragsgiverens side. Det kan være at en PA-bok får et mer kostnadskrevende innhold enn det leverandørene måtte regne med da avtalen ble inngått. Dette kan f.eks. være spesielt tyngende og kompliserte prosedyrer for varsler om krav eller endringer, og har ført til juridiske og økonomiske tvister. I konkurransegrunnlag og kontraktsdokumenter er det ofte omtalt at det skal bli brukt en PA-bok i prosjektet, men uten at PA-boken følger med. Dersom PA-boken kommer etter avtaleinngåelsen, og inneholder mer tyngende og upåregnelige opplegg, kan det bli spørsmål om slike opplegg i PA-boken er rettslig bindende avtalt eller vedtatt. Büsum-Wesselburens amt. Büsum-Wesselburens amt (tysk: "Amt Büsum-Wesselburen") er et amt i kretsen Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet ble dannet den 25. mai 2008, som et resultat av sammenslåingen mellom Büsums amt, Wesselburens amt og Wesselburen by. Amtets administrasjon ligger i Büsum. 31. desember 2008 hadde amtet 12 879 innbyggere. Administrativ inndeling. Büsum-Wesselburens amt er delt inn i 18 kommuner, hvorav 1 har bystatus. Undénplanen. Undénplanen er en FN-resolusjon som innebærer at stater som ikke selv har atomvåpen forplikter seg til selv å ikke lage eller lagre slike på sitt territorium. Planen fikk sitt navn etter den svenske utenriksministeren Östen Undén. I 1958 hadde Sovjetunionen, USA og Storbritannia blitt enige om en stans i prøvesprengninger med atomvåpen, men sommeren 1961 gjenopptok Sovjetunionen sine prøvesprengninger. Undén la frem sitt forslag for FNs hovedforsamling den 26. oktober 1961. Forslaget innebar at stater uten kjernevåpen gjennom avtalen skulle forplikte seg til å ikke produsere eller lagre slike våpen. Dette anså Undén ville sette en stopp for spredningen av atomvåpen og legge et press på atommaktene for å slutte med sine prøvesprengninger. FN:s resolusjon 1664 ble vedtatt av generalforsamlingen den 4. desember 1961 med 58 stemmer for (Skandinavia, Østeuropa og tredje verden), 10 stemmer mot (NATO-land) samt 23 blanke stemmer (Latin-Amerika samt forhenværende franske kolonier i Afrika). Fvntv. fvntv er en kommersiell tv-kanal som har vært i drift siden 1997 under navnet TV Sør og som eies av selskapet TV Sør AS som igjen er eid av mediehuset Fædrelandsvennen i Kristiansand. Den 8. oktober 2007 skiftet kanalen navn til fvntv. Kanalen er en del av Fædrelandsvennens Multimedieavdeling og er samlokalisert med avisredaksjonen på Fiskåtangen i Vågsbygd. Kanalen og avisen samarbeider tett både journalistisk og markedsmessig. fvntv har en halv times nyhetssendinger tre ganger daglig på ukedagene. Totalt har kanalen 20–25 000 seere daglig. fvntv har 15 ansatte. Sjefredaktøren i Fædrelandsvennen er også ansvarlig redaktør for TV-kanalen. Spiss blæresnegl. Spiss blæresnegl ("Aplexa hypnorum") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora) i familiegruppen blæresnegler. Skallhøyde er 8-12 millimeter og det har 6-7 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er avlangt. Kroppen (foten) er svart. Levevis. Spiss blæresnegl lever i ferskvann. Eggene er gjennomsiktige og innkapslet i faste, geleaktige klaser og legges på planter, steiner og andre objekter. Den skarpeste kniven. "Den Skarpeste Kniven" er den andre boken av Philip Pullmans bokserie, "Den mørke materien". Boka litterære sjanger er innenfor såkalt fantastisk litteratur. Handling. I "Den skarpeste kniven" reiser Will Parry, en gutt fra vår verden, umotivert inn i et annet univers, gjennom et vindu han oppdager i løse luften. Vinduet leder ham til Cittàgazze, en by fullstendig forlatt av voksne mennesker. Her møter han Lyra, og de avdekker at fraværet av voksne skyldes enorme mengder "geister" ("spectres" på engelsk) som svermer i byen. Geistene er usynlige og ufarlige for barn, men tar livet av voksne. Will, som er på jakt etter sin lenge savnede far, blir bæreren av Kniven, hvilken tillater ham å skjære seg gjennom til andre universer. Lyra og Will legger dermed ut på en eventyrlig reise med hvert sitt mål. Will finner sin far, skjønt han blir drept kort tid senere. Lyra, som har hjulpet en kvinnelig forsker ved navn dr. Malone med hennes forskning på Støv, blir kidnappet av sin mor, mrs. Coulter. Samtidig blir Will instruert av to engler til å overlevere Kniven til lord Asriel som befinner seg på Svalbard. Fylkesvei 327 (Akershus). Fylkesvei 327 (Fv327) i Akershus går mellom Burstad og Enebakk i Enebakk kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 327 Dårskapens pris. Erasmus av RotterdamDårskapens pris (gresk tittel: "Morias Enkomion" (Μωρίας Εγκώμιον, latin: "Stultitiae Laus", engelsk: "In Praise of Folly", nederlandsk: "Lof der Zotheid") er et essay skrevet i 1509 av Erasmus av Rotterdam og første gang trykket i 1511. Erasmus reviderte og utvidet verket, som opprinnelig skrev i løpet av en uke mens han oppholdt seg på besøk hos sin engelsk venn Thomas More på dennes eiendom i Bucklersbury. "Dårskapens pris" er betraktet som et av de mest innflytelsesrike verker i den vestlige sivilisasjon og en katalyse for den protestantiske reformasjon. Hans Holbeins vittige margtegninger til "Dårskapens pris" (1515), fra den første utgaven, en kopi som var eid av Erasmus selv (Kupferstichkabinett, Basel)Den begynner med en satirisk, lærd lovprisning i mønster av den greske satiriker Lukian av Samosata, som Erasmus og Thomas More hadde nylig oversatt til latin, et stykke med mesterlige narrestreker; det får deretter en mørkere tone i en rekke av taler hvor den allegoriske figuren Dårskapen priser selvbedrag og galskap, og beveger seg over til en satirisk undersøkelse av fromheten, som overtroiske misligheter i den katolske doktrine og korrupte praksis i deler av Den romersk-katolske kirke, som Erasmus alltid forble trofast til, og dårskapen til tilhengerne (inkludert Erasmus selv). Erasmus hadde nylig kommet skuffet tilbake fra Roma hvor han hadde avslått tilbud om forfremmelse innenfor den romerske kurie, og Dårskapen får tiltagende Erasmus egen enkle stemme. Essayet avsluttes med et endefram og rørende redegjørelse om de sanne kristne idealer. Erasmus var en god venn av Thomas More, en annen trofast katolikk og en heftig motstander av Martin Luther. Med More delte Erasmus en smak for tørr humor og andre intellektuelle sysler. Tittelen «Moriae Encomium» kan også bli lest som «Mores pris». Den doble eller trefoldige meningene er gjennomgående i teksten. Esseyet er fylt med klassiske allusjoner avlevert i en stil typisk for lærde humanister i renessansen. Dårskapen paraderer som en av gudene, avkom av Pluto og Friskhet, oppdratt av Beruselse og Uvitenhet hvis trofaste følge inkluderte Philautia (egenkjærlighet), Kolakia (smiger), Lethe (forglemmelse), Misoponia (latskap), Hedone (nytelse), Anoia (galskap), Tryphe (tøylesløshet), Komos (drikkfeldighet) and Eegretos Hypnos (dødssøvn). "Dårskapens pris" eller "Moriae Encomium" ble meget populært til Erasmus’ egen forbauselse og noen ganger også til hans misbehag. Pave Leo X fant verket morsomt. Før Erasmus døde hadde det allerede kommet i utallige utgaver og blitt oversatt til fransk og tysk. En engelsk utgave fulgte kort tid etter. Den påvirket læringen av retorikk i løpet av 1500-tallet og kunsten i adoxografi, lovprisningen av verdiløse emner som ble en populær øvelse i elizabethanske latinskoler. En utgave trykt i Basel i 1511 ble illustrert med tresnitt av Hans Holbein den yngre som har siden forblitt de mest berømte illustrasjoner for "Dårskapens pris". Fylkesvei 335 (Aust-Agder). Fylkesvei 335 (Fv335) i Aust-Agder går i Homme i Valle kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 335 Fylkesvei 178 (Hordaland). Fylkesvei 178 (Fv178) i Hordaland går mellom Dolvik og Grimstad i Bergen kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 178 Physella acuta. "Physella acuta" er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora) i familiegruppen blæresnegler. Skallhøyde er 20 millimeter. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er avlangt. Levevis. "Physella acuta" lever i ferskvann. Eggene er gjennomsiktige og innkapslet i faste, geleaktige klaser og legges på planter, steiner og andre objekter. Systematisk inndeling. "Physella heterostropha" og "Physella acuta" er svært lik hverandre, og det er uklart hvorvidt det dreier seg om to arter eller den samme arten. "Physella acuta" var tidligere plassert i slekten "Costatella", det er også en rekke synonymer. Fylkesvei 180 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 180 (Fv180) i Møre og Romsdal går mellom Torvika og Klungnes i Rauma kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 180 Like a Rolling Stone. «Like a Rolling Stone» (6:10) er en sang fra 1965 av den amerikanske sangeren og låtskriveren Bob Dylan som ble utgitt som singel og ble åpningssporet på albumet "Highway 61 Revisited". Sangen er produsert av Tom Wilson, mens alle de andre sangene på albumet er produsert av Bob Johnston. Rocketidsskriftet "Rolling Stone" har kåret sangen til den beste av alle tider. Dens konfronterende sangtekst hadde sin opprinnelse i et utvidet stykke poesi som Dylan skrev i juni 1965 da han kom utmattet tilbake fra en krevende turne i England. Etter at poesien var blitt omfattende omarbeidet ble «Like a Rolling Stone» innspilt som en sang noen få uker senere som en del av sesjonene for det kommende albumet "Highway 61 Revisited". I løpet av en vanskelig to dagers forproduksjon kjempet Dylan med å finne essensen i sangen etter at det første forsøket ikke fikk større suksess som en vals. Et gjennombrudd kom da sangen ble forsøkt som en rockesang hvor den begynnende studiomusiker Al Kooper improviserte riff på et orgel, noe som siden har blitt kjennetegnet for sangen. Imidlertid var plateselskapet Columbia Records lite tilfreds med både sangens lengde på over seks minutter og dens tunge elektriske sound, og var avventende med å utgi den. Det var kun etter en måneds tid da en kopi av sangen lekket ut til en ny populær musikk-klubb og ble hørt av innflytelsesrike DJer at sangen likevel ble sluppet som singel. Selv om radiostasjonene var avventende med å spille en sang av denne lengden, nådde «Like a Rolling Stone» andreplass på de amerikanske hitlistene og ble deretter en hit verden over. Sangen har blitt beskrevet som revolusjonær i sin kombinasjon av ulike musikalske elementer, dens ungdommelige, kyniske lyden av Dylans stemme, og likefremheten i spørsmålet i refrenget «How does it feel?» («Hvordan føles det?»). Sangen «Like a Rolling Stone» omformet Dylans karriere og er i dag betraktet som en av de mest innflytelsesrike komposisjoner i etterkrigstidens musikk og har siden dens utgivelse både i musikkindustrien og en milepæl i populærindustrien mens det hevet Bob Dylans bilde og omdømme opp til ikonisk status. Sangen har blitt spilt av en rekke andre musikere uten at disse har nådd originalens friskhet og ekthet, blant annet av Jimi Hendrix, The Rolling Stones, The Wailers og Green Day. Fylkesvei 313 (Oppland). Fylkesvei 313 (Fv313) i Oppland går mellom Børkje og Saksum i Lillehammer kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 313 313 Ashley Judd. Ashley Judd (født Ashley Tyler Ciminella 19. april 1968 i Granada Hills i California) er en amerikansk Emmy- og Golden Globe-nominert skuespillerinne. Judd er best kjent for sin roller i filmer som "Kiss the Girls", "Double Jeopardy" og "High Crimes", men debuterte i science fiction-serien '. Tidlig liv og familie. Judd ble født Ashley Tyler Ciminella i Granada Hills i California, som datter av Naomi Judd, en kjent country-sangerinne og Michael Ciminella, Jr., en markedsanalytiker for hesteveddeløp. Judds far stammer opprinnelig fra Italia. Judd har en halvsøster, Wynonna Judd, som også er en country-sangerinne. Da hun ble født, arbeidet hennes mor som sykepleier, og ble ikke kjent som sanger sammen med sin datter før tidlig på 1980-tallet. Judds foreldre skilte lag i 1972, og i 1974 tok hennes mor henne tilbake til Kentucky, der Judd vokste opp. Utdannelse. Judd gikk på 12 ulike skoler før hun begynte på Paul G. Blazer High School. Hun prøvde seg som modell en liten periode i Japan under skoleferier. Hun studerte ved University of Kentucky, med hovedfag fransk og delfagene antropologi, kunsthistorie, teater, og kvinne studier. Hun var et semester i Frankrike som del av sitt siste studieum. 9. mai 2007, ble det annonsert at Judd var ferdig med sin bachelor’s degree i fransk fra the University of Kentucky. Da hun var på The Ellen Degeneres Show i mai 2007, fortalte Judd at hun hadde egentlig blitt ferdig i 1990, men hadde glemt å fylle ut et papir for å ta eksamen. Ellen overrasket henne så med å gi henne diplomet, som Degeneres hadde skaffet fra universitetet. Personlig liv. På 1990-tallet, var Judd kjæreste med baseball-spilleren Brady Anderson, sangerene Lyle Lovett og Michael Bolton, skuespillerene Matthew McConaughey og Robert De Niro. Hun forlovet seg med IndyCar sjåføren, Dario Franchitti, i desember 1999, og de to giftet seg ved Skibo Castle, nær Dornoch, Skottland, 12. desember 2001. Hun og hennes mann deler sin tid mellom et hjem i Skottland og farmen sin utenfor Franklin, Tennessee. Judd kan lett oppdages i Indianapolis Motor Speedway med sin hvite hatt, og deltok som tilskuer i 2007 da hennes mann vant. Skuespillerkarriere. Judd begynte sin karriere på fjernsyn, ved å spille rollen som «Ensign Robin Lefler», en offiser i Starfleet, i to episoder i 1991 av ', der hun bl.a spilte kjæresten til «Wesley Crusher», spilt av Wil Wheaton. Fra 1991 til 1994 hadde hun en gjentagende rolle som «Reed», datteren til «Alex» (Swoosie Kurtz), i NBC-dramaet "Sisters". Hun debuterte på film i 1992 med "Kuffs", og spilte hovedrollen i filmen "Ruby in Paradise", og hadde også en rolle i Oliver Stones film "Natural Born Killers", men hennes scener ble alle kuttet i den endelige kino-versjonen. Hun gikk videre og fikk gode kritikker i rollene i filmene "Smoke" og "Heat". Hun spilte også rollen som «Callie» i Philip Ridleys mørke eventyr-aktige "The Passion of Darkly Noon". Mot slutten av 1990-tallet, hadde Judd klart å oppnå kjendis-status og suksess som skuespillerinne, etter å ha hatt flere hovedroller i filmer som gjorde det bra, slike som "Kiss the Girls" i 1997 og "Double Jeopardy" i 1999. Flere av hennes filmer tidlig på 2000-tallet, som "Someone Like You" og "High Crimes", fikk bare blandete kritikker og relativt lave inntekter, selv om Judd selv fikk positiv kritikk for sitt skuespill. Judd sine nakenscener i "Norma Jean & Marilyn", fikk kritkk fra hennes sin sørlige, konservative familie. Hennes mor har også gått offentlig ut og kritisert hennes filmer for sex, nakenhet eller vold. Annen karriere. Judd er for tiden «ansiktet» til American Beauty, et Estee Lauder kosmetikk merke, som selges eksklusivt i Kohl's butikker, og H. Stern juvelbutikker. I juni 2007, annonserte den amerikanske kleskjeden Goody's, at de skulle slippe tre kles-typer med Judd til høsten. Samlingen av klær ville få navnet: AJ(TM), Love Ashley(TM) og Ashley Judd(TM). Judd uttalte: «"I'm thrilled to be involved in a clothing line that provides simple, lovely solutions for women’s wardrobes"» og «"I've always loved items that you can throw on easily and know that you’ll feel and look good. This line does just that, while keeping with the best of current styles and trends."» Andre priser. "Listen under er ikke komplett, se ' Lone Star Film & Television Awards Offentlig engasjement. Judd er aktiv i humanitære og politiske saker. Hun ble utnevnt til Global Ambassadør for YouthAIDS, en internasjonal organisasjon for arbeider for forebyggelse av AIDS og behandling, og snakker ved og demonstrerer for pro-abort-tilstelninger. 29. oktober 2006 deltok Judd på et "«Women for Ford»"-evenement for den demokratiske Senator-kandidaten Harold Ford Jr. i Tennessee. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Judd har en langvarig feide gående med Indy race car sjåføren Milka Duno gjennom hele 2007-sesongen. Etter det siste racet av sesongen, uttalte Judd seg til media og sa: «"I know this is not very sportsmanlike, but they've got to get the 23 car (Duno) off the track. It's very dangerous. I'm tired of holding my tongue. She shouldn't be out there. When a car is 10 miles (an hour) off the pace, it's not appropriate to be racing. People's lives are at stake."» Butt blæresnegl. Butt blæresnegl ("Physa fontinalis") er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora) i familiegruppen blæresnegler. Skallhøyde er 13 millimeter. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er avlangt. Levevis. Butt blæresnegl lever i ferskvann. Eggene er gjennomsiktige og innkapslet i faste, geleaktige klaser og legges på planter, steiner og andre objekter. Systematisk inndeling. Butt blæresnegl var tidligere plassert i slekten "Bulla", det er også en rekke synonymer. Siciliansk. Siciliansk er et romansk språk som snakkes på Sicilia. Siciliansk har ikke status som offisielt språk i noe land, ikke engang i Italia. Språket har sterk påvirkning fra gresk, italiensk, latin, arabisk, fransk, og flere andre språk. Pirjo Hassinen. Pirjo Hassinen (født 14. november 1957 i Kuopio) er en finsk forfatter. "Jordbær i november" ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. John Skinner Wilson. John Skinner Wilson (født 20. mai 1888 i Skottland, død 19. desember 1969) (tilnavn "Belge") var en britisk polititjenestemann, nestleder (Senior Deputy Commissioner) for politiet i Calcutta, Camp Chief i Gilwell Park og senere leder for World Organization of the Scout Movement. Under andre verdenskrig var Wilson oberst og sjef for Special Operations Executive, Scandinavian Section. Politikarriere og speiderbevegelsen. Wilson ble allerede mens han var i 20-årene Senior Deputy Commissioner of Police i Calcutta. Han var samtidig en ivrig tilhenger av speiderbevegelsen og byens District Scout Commissioner. I 1921 møtte han Robert Baden-Powell mens han besøkte India. Baden-Powell var britisk offiser og grunnlegger av speiderbevegelsen. Wilson ble i 1923 Camp Chief i Gilwell Park hvor ledertreningen for voksne ledere (Gilwell-treningen), ble startet i 1919. Senere ble Wilson leder av speiderbevegelsens Boy Scouts International Bureau, senere kjent som The World Bureau of the World Organization of the Scout Movement. Wilson og Baden-Powell ble senere nære venner. Etter å ha vært leder for International Bureau i 15 år var han, i ytterlige fire år, ærespresident for The Boy Scouts International Committee. Wilson var allerede i 1932 på Norges Speidergutt Forbunds landsleir i Mandal hvor han var leder for den engelske kontingenten. Flere av de som var med i det som senere ble Kompani Linge var tidligere speidere, blant disse Knut Magne "Primus" Haugland. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble Wilson i januar 1942 sjef for Special Operations Executive (SOE) Scandinavian Section, og dermed også direkte overordnet for det norske kompaniet Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1), som senere ble kjent som Kompani Linge. Wilson spilte en sentral rolle i Anglo-Norwegian Collaboration Committee, som fra 1942 koordinerte det tidligere noe haltende samarbeidet mellom SOE og den norske Forsvarets Overkommando. Wilson opparbeidet seg stor tillit hos sine norske underordnende. Han er blitt omtalt som en mann med stor personlig autoritet og en «norgesvenn». Wilson besøkte Rjukan i 1945 i sin militære rolle og hadde da også flere møter med speiderledere i Norge. Et bilde fra besøket på Rjukan er utstilt i bygget på toppen av Krossobanen på Rjukan. Etter krigen. I 1949 var han tilstede under speiderarrangementet Rover Moot i Skjåk. Knut M. Haugland var da hans, etter eget utsagn, "adjutant" og transporterte Wilson i bil til Skjåk. Etter krigen reiste Wilson i seks år for å besøke speiderorganisasjoner verden rundt. Hans notater ble samlet i boken "Scouting Round the World", utgitt i 1957. Han besøkte Norge flere ganger og pleiet kontakten med sine mange norske venner i årene etter krigen. Han var tilstede på NSF sin landsleir i Bodø i 1964. Blant John Skinner Wilsons ordener var også kommandør av St. Olavs Orden. Roskosmos. Den føderale russiske romorganisasjonen (russisk: Федеральное космическое агентство России), mest kjent som Roskosmos eller RKA, er den nasjonale romorganisasjonen i Russland. Roskosmos er en videreføring av en etat som ble opprettet i 1992 etter oppløsningen av Sovjetunionen. Hovedkontoret ligger i Moskva, men hoveddelen av aktivitetene til Roskosmos finner sted i Stjernebyen like ved. Roskosmos er en av bidragsyterne til den internasjonale romstasjonen (ISS), og har så langt skutt opp Zarja, den første modulen av romstasjonen, og Zvezda. Zarja ble bygget og skutt opp av Russland, men er finansiert og eiet av USA. Roskosmos bidrar forøvrig med forsyninger og transport av kosmonauter og astronauter med romfartøyene Soyuz-TMA og Progress. Sammen med den europeiske romfartsorganisasjon arbeider Roskosmos med prosjektet Mars-500, som er en simulering av en romferd til Mars. Humayuns grav. Humayuns grav er en samling av bygninger i Delhi, India. Mausoleet over stormogulen Humayun ble reist av hans enke i 1569–70. Både selve gravmonumentet og havene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig mogularkitektur. Samlingen er satt på UNESCOs liste over verdensarven. Hamida Banu Begum, Humayuns enke, fikk bygget mausoleet 14 år etter hans død. Arkitekten Mirak Mirza Ghiyath tegnet det. Mausoleet har etter den tid blit brukt som gravsted for mange medlemmer av den herskende familien. Det er 150 graver der. Mausoleet ligger omgitt av en stor have. Arkitektur. Humanyuns gravmonument; den ytre arkaden med nisjer i to nivåer. a>ene som omgir den hvite marmorkuppelen i midten. Humayuns gravmonument; innsiden av kuppelen Den muslimske erobringen av det indiske subkontinentet førte også til at islamsk arkitektur ble introdusert på det indiske subkontinentet, og i Dehli, som var hovedstaden i Sultanatet Dehli, begynte det å dukke opp monumenter i den nye stilen. De første herskerne som bygget etter islamsk byggeskikk var Mamelukk-dynastiet, som bygget Qutb Minar i år 1192 etter vestlig tidsregning samt nabobygningen Quwwat-ul-Islam-moskeen i 1193. I de kommende århundrene ble det nordlige India styrt av stadig nye, utenlandske dynastier, og dette ga utspring til den såkalte indo-islamske arkitekturen. Tidligere hadde man i denne delen av verden konstruert bygninger ved hjelp av arkitraver, men de islamske arkitektene førte med seg buekonstruksjonen, som skulle komme til å kjennetegne de byggverkene som ble reist under mogulenes herredømme. Samtidig ble elementer fra den tradisjonelle indiske arkitekturen, særlig fra Rajastan-området, videreført. Eksempler på slike opprinnelig indiske elementer er dekorative braketter, balkonger, utsmykkede pendentiver (det vil si triangulære, bærende elementer som muliggjør konstruksjonen av en rund kuppel på firkantet bygningskropp), og ikke minst chhatrier, som er en type hevede paviljonger toppet med runde kupler, og som er typiske for Rajastan. Alt dette dannet en distinkt mogulsk arkitektur som skulle bli et varig minnesmerke over de fire århundrene som det mogulske styret varte. Kombinasjonen av rød sandsten og hvit marmor hadde også vært i bruk i gravmonumenter og moskeer under Sultanatet i Dehli, det fremste eksempelet er den rikt utsmykkede Alai Darwaza-bygningen i Qutb-komplekset i Mehrauli, som ble bygget i år 1311 under Khilji-dynastiet. Også Taj Mahal er et eksempel på typisk mogulsk arkitektur. Gravmonumentet er 47 meter høyt og er i bredden. Dette er det første indiske byggverket konstruert med en typisk persisk dobbeltkuppel som hviler på en høy sylinderformet bygningskropp. På toppen av kuppelen er det et seks meter høyt messingspir med en halvmåne på toppen, noe som var vanlig utsmykning av gravmonumenter reist under Timurid-dynastiet. Den ytre kuppelkonstruksjonen gir støtte til det hvite marmoreksteriøret, mens den indre kuppelen former et hule-lignende interiør. Som kontrast til den helhvite ytre kuppelen er eksteriøret for øvrig i rød sandstein, med detaljer i hvit og sort marmor og i gul sandstein, slik at helhetsinntrykket ikke blir monotont. Monumentet er symmetrisk og enkelt utvendig. Men dette står i skarp kontrast til den komplekse innvendige grunnplanen. a> står i ensom majestet i mausoleets hovedrom; den egentlige graven befinner seg i kjelleren under. I hovedrommet finnes det også et spesielt, symbolsk element, en "mihrab" over det sentrale marmor-kniplingsverket eller "jaali-en" som vender mot vest og mot Mekka. I stedet for den tradisjonelle inskripsjonen av Koranens "sure 24", er mihrab-en her kun et omriss som lar lyset slippe direkte inn i gravkammeret fra qibla, det vil si fra den retningen Mekka befinner seg i. Dette grepet tjener til å fremheve keiserens status som høyere enn sine rivaler og derfor nærmere den guddommelige herskeren. Det høyloftede gravkammeret der Humayuns kenotaf er plassert, er omgitt av fire oktagonale kammere i to etasjer. Disse kamrene har er sammenbundet av buehvelvede passasjer med mindre kamre imellom, og dette tyder på at bygningen opprinnelig var ment som et dynastisk mausoleum. Konstruksjonen med i alt åtte sidekamre gjør det mulig å bevege seg i krets rundt hoved-kenotafen, noe som er vanlig praksis i sufismen og dessuten kan sees i mange keiserlige mogulske mausoleer. Men denne konstruksjonen gjenspeiler også forståelsen av Paradiset i den islamske verdensoppfattelsen. Hvert av hovedkamrene er i sin tur omgitt av åtte mindre kamre, og følgen er at den symmetriske grunnplanen over byggverket består av i alt 124 hvelvede kamre. Det står kenotafer i en rekke av de mindre kamrene, til minne om andre medlemmer av den mogulske kongefamilien eller mogulhoffet. Blant annet finner vi kenotafen til Humayuns enke Hamida Begum her. Hele komplekset inneholder i alt over 100 graver. Physella heterostropha. "Physella heterostropha" er et bløtdyr og tilhører gruppen vannlungesnegler (Basommatophora) i familiegruppen blæresnegler. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er avlangt. Levevis. "Physella heterostropha" lever i ferskvann. Eggene er gjennomsiktige og innkapslet i faste, geleaktige klaser og legges på planter, steiner og andre objekter. Systematisk inndeling. "Physella heterostropha" og "Physella acuta" er svært lik hverandre, og det er uklart hvorvidt det dreier seg om to arter eller den samme arten. "Physella heterostropha" var tidligere plassert i slekten "Costatella", det er også en rekke synonymer. Fylkesvei 336 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 336 (Fv336) i Sogn og Fjordane går mellom Marifjøra og Eikum i Luster kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 336 Fylkesvei 354 (Østfold). Fylkesvei 354 (Fv354) i Østfold går mellom Tomb og Skråtorp i Råde kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 354 Fylkesvei 127 (Aust-Agder). Fylkesvei 127 (Fv127) i Aust-Agder går mellom Vatnebu og Kilsund i Arendal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 127 Vettastraumen bru. Vettastraumen bru er ei bru som forbinder øyene Dolmøya og Hitra i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Brua er en del av riksvei 714 og ble åpnet i 1961 som en del av utbyggingen av riksveien. Brua består av ett kjørefelt og er lysregulert. Opprinnelig var planen at brua skulle erstattes av ei ny Dolmsundet bru som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya, men lokal uenighet om trasevalg har utsatt byggingen. Pljussa. Pljussa (russisk: Плю́сса) er ei elv i Pskov oblast og Leningrad oblast i Russland. Den er ei østlig (høyre) sideelv til Narva. Elva er 281 km lang, med et nedslagsfelt på 6550 km². Elva har sine kilder i de nordøstligste delene av Pskov oblast. Den renner først hovedsakelig vestover, før den snur mot nord. Den munner ut i Narvareservoaret nord for byen Slantsy. Middelvannføringen ved Slantsy er 50 m³/s. Nikolaj Lie Kaas. Nikolaj Lie Kaas (født 22. mai 1973), er en dansk skuespiller. Han er en av de mest brukte skuespillere i Danmark i slutten av 1990-tallet og starten av det 21. århundre. Nikolai er sønn av skuespilleren Preben Kaas. Han debuterte i Søren Kragh-Jacobsens 2. verdenskrigs-film" Drengene fra Sankt Petri" (1991), somr han både fikk en Bodil for og en Robert for beste mannlige birolle for. Han har hatt roller i dogmefilmene "Idiotene", "Et virkelig menneske" og "Elsker deg for evig". Ávvir. "Ávvir" er en samisk dagsavis som ble utgitt første gang 6. februar 2008. Avisa er et resultat av en sammenslåing av de tidligere samiske avisene Min Áigi (Karasjok) og Áššu (Kautokeino). Navnet "ávvir" betyr «oppmerksomhet» eller «omtanke». Navnet ble foreslått av Láilá Susanne Vars fra Kautokeino kommune. Utgiversted er Karasjok og Kautokeino, men det finnes også avdelinger i Tromsø og Tana. Den kommer ut tirsdag til og med lørdag og trykkes hos Finnmark Dagblad i Hammerfest. Ávvir eies med en tredel av Nordavis AS som igjen eies av Altaposten, en tredel Finnmark Dagblad og en tredel øvrige eiere, som blant annet består av Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap. Stor damsnegl. Stor damsnegl ("Lymnaea stagnalis") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Stor damsnegl er den største norske arten blant damsneglene. Den lever i vegetasjonsrike ferskvann på østlandet. Utseende. Skallhøyde er 45-60 millimeter og det har 7-7,5 vridninger. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er brunlig og avlangt. Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler, men kan skilles fra disse på vridningen i skallet. Blæresnegler har venstrevridd skall, mens damsnegler har høyrevridd skall. Stor damsnegl har flate og brede tentakler, hos blæresnegler er de tynne og runde. Kroppen (foten) er mørk grå. Antennene er særlig utpreget. Levevis. Stor damsnegl lever i næringsrike tjern og dammer. Den finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. Stor damsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Robertprisen for årets mannlige hovedrolle. Robertprisen for årets mannlige hovedrolle er en filmpris som deles ut av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfest. Troels Lyby. Troels Lyby (født 15. oktober 1966) er en dansk skuespiller. Han fikk sitt gjennombrudd i Hella Joofs film "En kort en lang", men hadde tidligere spilt i "Let's Get Lost" av Jonas Elmer og Lars von Triers "Idiotene". Siden har han vært med i "Okay" og "Jul i Valhall". Troels Lyby var også med i den danske sit-com "Hvor svært kan det være". Han har samtidig spilt mange roller på forskjellige teatre, blant annet i Gasolin' teaterkoncert. Troels Lyby har vunnet Robertprisen for årets mannlige birolle i 2002 i filmen "En kort en lang" og Robertprisen for årets mannlige hovedrolle i 2006 i filmen "Anklaget". Mitsuoka Orochi. Mitsuoka Orochi (Japansk 大蛇) er en bilmodell fra den japanske bilprodusenten Mitsuoka Motors. Modellen ble først bygget i 2001, fikk ansiktsløftninger i 2003 og 2005 og ble satt i produksjon i 2007. Orochi er en såkalt superbil, og er oppkalt etter Orochi, en åttehodet slange fra japansk mytologi. Historie. Orochi ble første gang presentert som konseptbil i 2001, bygget på chassiset fra Honda NSX og vist på bilutstillingen i Tokyo samme år. Mitsuoka fortsatte å videreutvikle modellen, og presenterte en ny modell i 2005, Orochi Nude-Top Roadster. I oktober 2006 lanserte Mitsuoka produksjonsutgaven av modellen, utstyrt med en 3,3 liters Toyota MZ-V6-motor på 230 hestekrefter. Produksjonen er begrenset til 400 eksemplarer over fire år, til en pris på 89 000 amerikanske dollar (omkring 500 000 norske kroner). Den 30. januar 2008 annonserte Mitsuoka Motors at de skal bygge 20 eksemplarer av en spesialmodell kalt Orochi Zero. Denne skal kun være tilgjengelig gjennom forhåndsbestillinger, vil leveres til kunder i juni og er kun tilgjengelig i én farge. Augo Lynge. Augo Lynge (født 16. oktober 1899, død 30. januar 1959) var en grønlandsk politiker, dikter, lærer og forfatter. Hans fulle navn var Augustinus Telev Nis Lynge. Han var Grønlands første medlem av det danske Folketinget. Familie. Augo var sønn av Pavia og Bendthea Lynge. Han var gift med Ketura, sammen fikk de 7 barn; Lise, Martha, John, Marie, Astrid, Lars og Kunuk. Han hadde til sammen fem søsken; Rosa, Vilhelm, Agnete, Marie og Magdaline. Utdanning. I 1921 gikk han ferdig sin kateket- og lærereksamen i Godthåb. Han tok senere flere kurser; ved Jelling Seminarium 1923-24, København 1923-24 og Danmarks Lærerhøjskole 1933-34. Yrkeskarriere. Augo Lynge startet sin yrkeskarriere som lærer på Grønland i 1924. Fra 1930 underviste han på Godthåb seminarium. Etterhvert startet også han politiske karriere. Hans første politiske verv var i Godthåb kommuneråd 1930-42. Fra 1939 av satt han i Grønlandsutvalget i Riksdagen i flere perioder. Fra 1951 til 1955 satt han i Grønlands Landsråd. Sammen med Fredrik Lynge var Augo de første grønlandske representantene i det danske Folketinget. Denne merkedagen var 6. oktober 1953, da det nyvalgte Folketinget holdt sitt åpningsmøte. I 1941 stiftet han ungdomsforeningen «Nuvavta qitornai». Skipsforliset og hans død. Danmarks stolthet, grønlandsskipet S «Hans Hedtoft», startet sin jumfrutur fra København 7. januar 1959. Båten anløp først Julianehåb, deretter Godthåb, Holsteinsborg og Sukkertoppen, før den skulle returnere til København fra Julianehåb. Hjemturen startet 19. januar klokka 21:15. Augo Lynge var en av de 95 ombord. Omlag 20 sjømil syd for Kapp Farvel støtte båten på et isfjell. I likhet med Titanic skulle ikke MS Hans Hedtoft kunne synke. Dette viste seg imidlertid ikke å holde stikk, og båten sank 30. januar. Alle ombord omkom: 55 passasjerer og en besetning på 40. Utgivelser. I tillegg har han gitt ut flere lærebøker i zoologi, geografi og grønlandsk. Mitsuoka. 2005 Mitsuoka Orochi Nude-Top Roadster. Mitsuoka Motors er en liten, japansk bilprodusent som har spesialisert seg på produksjon av moderne, japanske biler bygget for å minne om klassiske britiske bilmodeller fra 1950- og 1960-tallet. Selskapet arbeider som regel som karosseribygger, hvor de tar bilmodeller fra andre merker (som for eksempel Nissan Micra) og erstatter karosseriet med et nytt av eget design. I tillegg produserer selskapet superbilen Orochi. Fortet ved de Klop. Fortet ved de Klop, også kjent som Fort aan de Klop er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg ved elven Vecht i den nederlandske kommunen Utrecht. Fortets hovedoppgave var å forsvare og stenge noen av hovedveiene inn til byen Utrecht via Klopdijk, Vechtdijk og Eerste Polderweg. Videre skulle det beskytte inunderingsslusene og fort de Gagels flanke. Fortet ble bygget i 1819-21, utrustet med seks kanoner og bemannet av maksimalt 83 soldater. Dette fortet befinner seg i bydelen Overvecht, nordvest i Utrecht, der Klopdijk, Vechtdijk og Eerste Polderweg krysser hverandre. Fortet er det tredje anlegget på samme sted opp igjennom årene. I 1629 ble et anlegg med jordvoller anlagt her til forsvar mot spanjolenes herjinger, og i 1787 ble en skanse bygget for å forhindre at den franske hæren skulle få adgang til diket langs Vecht. Krysningspunktet mellom de tre dikene var tidligere et viktig punkt for transport med små elvebåter over vannveiene Vecht og Westbroekervaart. Fortet har fått navn etter "de Clophaemer", herberget som dengang lå her. Fortets deler. Da fortet ble anlagt i 1819-21 var området det var bygget på omtrent 25% av dagens. Det hadde vanngrav, jordvoller og en redutt. I 1848 ble det utvidet, og i 1850 fikk det et bombesikkert vakthus med vollgrav og vindebro. Tredve år senere, i 1830, ble kanonene fjernet og fortet omgjort til depot da fremskutte fortifikasjoner overtok dets rolle. Fortets bombesikre vakthus ble bygget rundt, som et tårnfort. På vakthusets tak var utkikkspunkt, semafor og mulighet for geværskyttersposter. Slike finnes også blant annet ved fortene Vuren, Nieuwersluis og Everdingen. I vakthuset befant seg videre fire kanonrom for morterer, slik at fortet kunne gi ildstøtte til soldater på slagmarken. På fort med tårnfort ble ofte en rund kontreskarp som kasernen ble bygget inn i oppført, det var også planlagt for dette fortet. Siden Fortet ved de Klop ikke lengre befant seg i første linje ble dette utsatt til en eventuell mobilisering fant sted. Disse planene ble aldri satt ut i livet, og fortet ved de Klop er et godt eksempel (og det eneste) på den midtre fasen i utviklingen av den nye hollandske vannlinjen. I 1882 ble fortvokterhuset revet og et nytt bygget utenfor vollgraven. Det er nå fortets eldste trebygning. Et artillerilager i tre ble i 1898 bygget på tomten til det gamle fortvoktershuset. Tre dynamittlagre ble bygget på fortet i 1883, og siden dette ble regnet som et sikkert sted, bygget man med henblikk på sikkerhet i forhold til eksplosjonsfare – ikke tyveri. Fortet ved Jutphaas var det eneste andre fortet ved den nye hollandske vannlinjen som hadde et tilsvarende stort dynamittmagasin. Et spesielt bygg er lagerbygningen av jern som i 1905 ble flyttet hit fra Fort Lunet I for å benyttes til lager. Rundt 1913 ble en sovebrakke av tre føyd til fortet, også denne finnes fremdeles. Sammen med denne bygningen fikk fortet dessuten en latrine av sten. Dette var uvanlig, siden det i loven kalt Kringenwet var fastlagt at ingen bygninger nær eller på fortenes område kunne bygges i sten, med unntak for kaserner og vakthus. Det er dermed ikke umulig at latrinen opprinnelig var en trebygning, som etter 1945 ble byttet ut med en i sten. Om det ikke var nok sengeplasser, ble telt brukt til overnatting. I 1939, mens mobiliseringen pågikk, ble byggingen av fire bunkere (type P, pyramideformede) for lag (10-12 mann) på fortet påbegynt. Som flere andre slike bygninger i og rundt Utrecht ble heller ikke disse ferdigstilt på grunn av tidsmangel. Etter den annen verdenskrig ble fortet brukt til lagring av ammunisjon og militære kjøretøy under den kalde krigen. Fra denne perioden finnes fremdeles kjøretøyhallen som ble oppført på 1950-tallet. Fortet i nyere tid. På fortet har Utrecht kommune sammen med Stiftelsen Fort aan de Klop satt opp en liten campingplass, et herberg og et tehus. Fra 2004 fikk stiftelsen støtte til å restaurere det historiske vakthuset og tre lagerbygninger i tre fra det europeiske subsidieringsprosjektet Crossing the Lines, som er et prosjekt i samarbeide med kommunen Mortsel i Belgia og County Council of Essex i England. Fortet ble åpnet for besøkende i juli 2007. Vannlinjeruten passerer forbi dette fortet. Eksterne lenker. Klop Klop Vanguard 1. Kunstnerisk fremstilling av Vanguard 1 Vanguard 1, også kjent som Vanguard TV4, var den fjerde kunstige satellitten som ble skutt opp fra jorden, og den andre satellitten som ble skutt opp av USA. Satellitten ble skutt opp fra Cape Canaveral den 17. mars 1958. Hovedmålet med oppdraget var å undersøke hvordan instrumentene ombord taklet påkjenningene fra det krevende miljøet i verdensrommet. Satellitten var utstyrt med to sendere som løpende sendte informasjon om satellittens ferd rundt jorden og data om jordens overflate og observerte endringer i gravitasjonsfeltet. Den batteridrevne senderen sluttet å fungere i juni 1958, og de siste signalene fra den soldrevne senderen ble mottatt i Quito, Ecuador i mai 1964. Vanguard 1 går fortsatt i bane rundt jorden, og er dermed det eldste menneskeskapte objektet i verdensrommet. Svalbardrype. Svalbardrype ("Lagopus muta hyperborea") er en er en stedegen underart av fjellrype ("Lagopus muta"). Svalbardrypas utbredelse er begrenset til Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land. Svalbardrypa er den eneste landlevende fuglen på Svalbard som oppholder seg på øygruppa hele året og den eneste som bare spiser planter og frø. Hunnen er hvit om vinteren og blir brun om sommeren. Hannen er hvit hele året. Svalbardrypene har få naturlige fiender. fjellreven er den eneste som forsyner seg av Svalbardrypa, mens Tjuvjo og Polarmåke tar egg og kyllinger. Svalbardrypa er lite sky for mennesker. Svalbardrypa er vanlig over hele øygruppa, men man vet lite om antallet og det foreligger ingen bestandsestimater. Det har vært drevet utstrakt jakt på Svalbardrypa i flere hundre år, og det drives fremdeles jakt på rypa i en begrenset jakttid. Det felles årlig ca 1 700 ryper på sentrale deler av Spitsbergen. Tilreisende har tillatelse til å skyte fem ryper per sesong, mens for fastboende eksisterer det ingen øvre grense per sesong. Beskrivelse. Svalbardrypa er større og tyngre enn både fjellrypa og lirypa på fastlands-Norge. Svalbardrypa er 30–35 cm lang, mens kroppsvekten varierer mye gjennom året som følge av stor evne til å lagre fett om høsten. Vekten varierer fra 500-550 gram ved inngangen til sommerhalvåret til 900-1200 gram på senhøsten. Bortsett fra de sorte halefjærene er begge kjønn helt hvite i vinterdrakt. Hannen (steggen) har i tillegg en sort strek som går fra nebbroten og bak til øyet. I hekketiden utvikler steggen en stor og kjøttfull rød kam over øyet. Hunnen (høna) har en mindre synlig rød kam. I perioden fra april til mai skifter høna til sommerdrakt. Fargen er mer rødbrun enn hos fjellrypene i Skandinavia og kan ligne mer på lirype. Utbredelse. Svalbardrypas utbredelse er begrenset til Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land. Svalbardrypa er den eneste landlevende fuglen som oppholder seg på øygruppen hele året, og den hekker over det meste av Svalbard bortsett fra i de nordøstligste delene, Hopen og Bjørnøya. Svalbardrypa skifter habitat fra sommer til vinter og forlater hekkeområdene i september–oktober. Svalbardrypenes vinterområder og eventuelle migrasjonsruter er ikke kjent, men man antar at de søker til relativt snøfrie områder under fuglefjell eller andre områder med rik vegetasjon. Forplanting og atferd. Steggene ankommer hekkeområdene i midten av mars, mens hønene kommer tidlig i april og søker steggene med de beste territoriene. Steggene kommer tilbake og forsvarer de samme territoriene år etter år, som varierer fra 3,5 til 50 hektar. De beste habitatene ligger i sørvendte skråninger hvor snøen smelter tidlig. Hønene velger forskjellige territorier og stegger fra år til år, men returnerer til de samme generelle hekkeområdene. Reiret plasseres i øvre del av territoriet på tørr mark og består av en 1–2 cm fordypning dekket med plantedeler. Paringen skjer sent i mai og eggleggingen starter i første halvdel av juni. Det legges som regel 8-11 egg, avhengig av hønas alder. Eldre høner legger flere egg. Dersom paret mister eggene kan de legge nye egg, men antallet er da lavere. Steggene kan ha flere høner i territoriet sitt, men høne nummer to legger eggene senere og får færre kyllinger. Eggene er gulbrune med brunsvarte flekker og skjolder. Rugetiden er ca 21 dager og de nyklekede kyllingene veier ca 16 gram. Høna forlater reiret sammen med kyllingene etter 1–2 dager og etter 10–12 dager er kyllingene flyvedyktige, men de holder seg sammen med mora i 10–12 uker før de blir selvstendige. Rypene blir kjønnsmodne etter ca. 10 måneder. Lenz' lov. Lenz' lov sier at en indusert strøm har en slik retning at de kreftene som oppstår vil motvirke inngrepet som induserer strømmen. Lenz' lov er helt sentral innenfor elektromagnetisk induksjon, og gir opphavet til minusfortegnet i Faradays lov. Lenz' lov ble formulert av fysikeren Emil Lenz i 1834. Matthew Gubler. Matthew Gray Gubler (født 9. mars 1980 i Las Vegas i Nevada) er en amerikansk skuespiller. Han ble kjent i filmen "The Life Aquatic", og senere i TV-serien "Criminal Minds". Kirsten Vangsness. Kirsten Simone Vangsness (født 7. juli 1972) er en amerikansk skuespiller. Hun ble først kjent i TV-serien Criminal Minds som TA Penelope Garcia. Vangsness er av norsk opphav. Hun er også en habil skribent og hennes arbeid har vært publisert i Los Angeles Times Magazine. Canada Water stasjon. Canada Water undergrunnsstasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnens Jubilee-linje, mellom Bermondsey og Canary Wharf, og på jernbanens East London-linje. Thomas Fosen. Thomas Fosen (født 20. november 1957) er en norsk politiker. Han har vært ordfører i Flesberg siden 2007. Han representerer Høyre, som samarbeider med Arbeiderpartiet for å få flertall i kommunestyret. Jon Olav Berget fra Ap er varaordfører. Fosen har vært politisk aktiv i Flesberg kommune siden 1995. Han har vært leder i Forliksrådet(1995-1999, nestleder i Næring og Ressurs(1995-1999), leder av Oppvekst og Kultur (1999-2003)og sittet i Formannskapet siden 2003 og siden 2007 som ordfører. Fosen er også leder av kongsbergregionen.no hvor han ble valgt i 2011. Han er på 10. plass på Buskerud Høyres Stortingsvalgliste for 2013-2017. Fylkesvei 147 (Buskerud). Fylkesvei 147 (Fv147) i Buskerud går mellom Korketrekkeren og Åmot stasjon i Modum kommune. Veien er 300 meter lang. Eksterne lenker. 147 Svartryggpansermalle. Svartryggpansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i Rio Meta i Colombia. Den blir opptil 4,8 cm lang, og lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 22 og 26 °C). Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantematerialer. Den legger egg i tett vegetasjon; de voksne fiskene vokter ikke eggene. Hunnen holder 2-4 egg mellom bukfinnene, hvor hannen befrukter dem i løpet av ca. 30 sekunder. Deretter svømmer hunnen til et høvelig sted hvor hun klistrer eggene fast. Paret gjentar dette inntil rundt 100 egg har blitt befruktet og festet. Elly Therese Thoresen. Elly Therese Thoresen (født 14. mars 1957) er en norsk politiker. Hun var ordfører i Nedre Eiker fra 2007 til 2011, og representerer Høyre. Thoresen ble historisk som den første kvinnelige ordfører i Nedre Eiker, og den første ordfører på 100 år fra et annet parti enn Arbeiderpartiet. Knut Gjerde fra Fremskrittspartiet var varaordfører. Nettpansermalle. Nettpansermalle er en art i gruppen "Corydoras". Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i elva Amazonas i Brasil. Den blir opptil 6 cm lang. Den lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantematerialer. Den legger egg i tett vegetasjon; de voksne fiskene vokter ikke eggene. Hunnen holder 2-4 egg mellom bukfinnene, hvor hannen befrukter dem i løpet av ca. 30 sekunder. Deretter svømmer hunnen til et høvelig sted hvor hun klistrer eggene fast. Paret gjentar dette inntil rundt 100 egg har blitt befruktet og festet. Fylkesvei 1 (Finnmark). Fylkesvei 1 (Fv1) i Finnmark går mellom Suolodievvá og Hirsaluokká i Kautokeino kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 001 Sjakkbrettpansermalle. Sjakkbrettpansermalle er en art i gruppen "Scleromystax". Det er en ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika fra Rio de Janeiro til Santa Catarina i Brasil. Den blir opptil 10 cm lang. Det er lett å se forskjell på kjønnene. Rygg- og brystfinnene til hannene når helt eller nesten til haleroten, og voksne hanner har velutviklede odontoder på et stort område på siden av snuten. Sjakkbrettpansermallen lever i vann med en pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 dGH og en temperatur rundt 28 °C). Den lever av makk, krepsdyr, insekter og plantematerialer. Den legger egg i tett vegetasjon; de voksne fiskene vokter ikke eggene. Dragan Džajić. Dragan Džajić (født 30. mai 1946 i Ub, Serbia) er en tidligere serbisk fotballspiller. Hans karriere begynte i 1961 og han la opp i 1978 etter å ha spilt for Røde Stjerne Beograd og SC Bastia. Han spilte 85 landskamper (flest av alle) og scoret 23 mål for landslaget i fotball for. Han ble senere visepresident i det serbiske fotballforbundet, og også president i sin tidligere klubb Røde Stjerne. 5. februar 2008 ble han arrestert for å ha utnyttet sin stilling i fotballforbundet i favør av Røde Stjerne. Fylkesvei 77 (Hordaland). Fylkesvei 77 (Fv77) i Hordaland går mellom Skogstad og Malkenes kai i Tysnes kommune. Veien er 745 meter lang. Eksterne lenker. 077 Kristofie Hafnor. Kristofie Hafnor (født 22. april 1932) ble i 2003 hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt misjonsarbeid gjennom barneforeningen Solgløtt. Foreningen begynte sine møter i hennes egen stue. Barneforeningen Solgløtt er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap og holder nå til i Ullerål kirke. Den drives fortsatt (våren 2008) av Kristofie Hafnor, i samarbeid med to andre. Bred dina vida vingar. Bred dina vida vingar er en populær kveldssalme av Lina Sandell som hun skrev i 1860 og bearbeidet i 1865. Den ble skrevet til en gammel dansk eller svensk folkemelodi. I følge Koralbok för Nya psalmer, 1921 er opprinnelsen eventuelt en dansk melodi fra 1569, (utgitt i 1697) og den samme som til salmen «Min vilotimma ljuder» (1819 nr 444). Den synges helst på svensk også i Norge. I Skåne kalles den iblant «Hönsapsalmen» på grunn av det uvanlige billedspråket. Innledningslinjene spiller tydelig på Jesu ord om hvordan han ville samle folket som en høne samler kyllingene under sina vinger. Vanguard TV3. Vanguard TV3 eksploderer kort tid etter oppskytningen 6. desember 1957 Vanguard TV3 var det første amerikanske forsøket på å skyte opp en kunstig satellitt i begynnelsen av romkappløpet. Forsøket fant sted 6. desember 1957, kort tid etter at Sovjetunionen hadde lykkes med å sette de to første satellittene, Sputnik 1 og Sputnik 2, i bane rundt jorden. Omtrent to sekunder etter oppskytningen, bare 1,2 meter over bakken, begynte raketten å falle ned mot bakken igjen. I sammenstøtet med oppskytningsrampen tok drivstofftankene på bæreraketten fyr og eksploderte. Satellitten ble revet løs fra raketten, og landet på bakken et stykke bortenfor rampen. Satellitten. Vanguard TV3 var en liten satellitt (1,36 kg) som skulle sendes opp for å undersøke om konstruksjonen og instrumentene ombord ville takle påkjenningene fra miljøet i verdensrommet. Den var utstyrt med to sendere (én batteridrevet, den andre drevet av seks solceller) og to termistorer som skulle måle effektiviteten av varmebeskyttelsen. Scleromystax. "Scleromystax" er en gruppe fisk, nærmere bestemt pansermaller, som har blitt skilt ut fra søstergruppen "Corydoras". Gruppen er bare delvis beskrevet. De fleste artene har stor forskjell mellom kjønnene; hannene har odontoder foran og ved gjellelokkene, og rygg- og brystfinnene er to-tre ganger lengre enn hos hannene. "Scleromystax salmacis" er et unntak, da kjønnsforskjellene er mindre hos denne arten. Artene har i likhet med "Corydoras" en viss utbredelse i akvariehandelen. Jon Anders Halvorsen. Jon Anders Halvorsen (født 9. november 1968) er norsk folkesanger og lege. Han er oppvokst i Lunde i Telemark. Halvorsen er utdannet ved Ole Bull Akademiet på Voss (1998–2000) og har flere førstepremier fra Landskappleiken i vokal folkemusikk, en klasse som han vant i 2002. Halvorsen er en kjenner av kvedartradisjonen i Telemark. Han har markert seg mest i duosamarbeidet med gitaristen Tore Bruvoll og i rollen som prins Sveinung (Tamino) i Tryllefløyta, Rikskonsertenes folkemusikkoppsetning av Mozart´s opera (2005–2006). Halvorsen vant i 2007 Folkelarmpris i klassa nyskapende/eksperimentell. Halvorsen er utdannet cand. med. fra Universitetet i Oslo (1996) har har arbeidet som lege på Telemark Sentralsjukehus, Lenvik Kommune, Oslo Legevakt, Ullevål Universitetssykehus, St. Mary`s Hospital (London) og Rikshospitalet. Han er spesialist i hudsykdommer. Halvorsen er bosatt i Oslo, St. Hanshaugen bydel. Magnetosfære. Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden). Jordens magnetosfære, ofte bare omtalt som magnetosfæren, strekker seg fra det øverste laget av ionosfæren og noe utover eksosfæren. De andre planetene i solsystemet som har en magnetosfære er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun og Merkur. Det er også påvist magnetfelt på Mars og jupitermånen Ganymede, men disse er for svake eller vekslende til å påvirke bevegelsen til plasma i nevneverdig grad. Av de nevnte planetene har Jupiter den desidert største magnetosfæren. Horn (anatomi). a> der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke. a>et er harde hudplater som støtter og beskytter de indre bløte organene. Horn er bentapper som vokser ut på hodeskallen til enkelte, særlig plantetende pattedyr; kuer, sauer og geiter. Vanligvis forekommer horn parvis på hver side av skallen, men neshorn kan ha enkelthorn. Den største forskjellen på gevir og horn er at hornene sitter på livet ut og vokser i takt med dyret, mens gevir utvikles og felles årlig. Horn brukes i kamp om revir og til beskyttelse mot rovdyr, og er bygd opp av keratin, det samme stoffet som negler og hår er oppbygd av, samt andre proteiner. Horn brukes også til å rote opp jord med, og til å rive bark av trær. Argalisauen har verdens største horn. De kan bli 1,9 m lange og har bueform. Mennesker har siden de eldste tider brukt dyrehorn til å lage bruks- og kunstgjenstander, alt fra drikkehorn og blåseinstrumenter til fiskekroker og knapper. Naturhistorisk museum (UiO). a>" – et 47 millioner år gammelt fossil av en ape. Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen i Oslo er en del av Universitetet i Oslo og huser universitetets naturhistoriske samlinger og botanisk hage. Historie. thumb Kong Frederik VI skjenket Tøyen hovedgård til det nystartede "Kongelige Frederiks Universitet" (Universitetet i Oslo) i 1812, med den hensikt å benytte området rundt gården som en botanisk hage. Hagen ble opprettet i 1814, og er Norges eldste botaniske hage. Den eldste delen av hagen, den formelle «Barokkhagen» på sørsiden av Hovedgården, ligger i dag slik den så ut ved grunnleggingen. Universitetets naturaliasamling ble flyttet dit vel 100 år senere og organisert som zoologisk, geologisk, paleontologisk og botanisk museum. Fra 1999 ble alle enhetene på Tøyen slått sammen til én institusjon – Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM). Museet er i dag organisert i en sentral administrativ enhet og fire seksjoner. Museet har Norges største naturhistoriske samling med ca 60% av alle landets vitenskapelige naturhistoriske objekter. Foruten utstillingene drives det utstrakt forskningsvirksomhet. Den geologiske utstillingen. Den geologiske utstillingen vises i Geologisk museum. Utstillingen i 1. etasje viser Norges geologiske historie, kreftene som formet landskapet og bergarter fra hele landet, noen opp til 2 milliarder år gamle. Her står også avstøpningen av skjelettet til "Tyrannosaurus rex", en av verdens største rovdinosaurer. 2. etasje huser museets mineralustilling. Geologisk museum har en av verdens flotteste mineralsamlinger. Her finnes glitrende edelsteiner, edle metaller, meteoritter og en bit av Månen. Innenfor mineralsalen ligger den paleontologiske utstillingen med bl.a. en 400 millioner år gammel sjøskorpion fra Ringerike som blir regnet som det fineste fossilet funnet i Norge, et dinosaurreir, hodeskalle av sabeltanntiger, gevir av irsk kjempehjort og hodeskaller fra fortidsmennesker. Museet har også en variert utstilling av avstøpninger av skjeletter av forskjellige dinosaurer, blant annet nevnte "Tyrannosaurus" og "Iguanodon". Den zoologiske utstillingen. Utstoppet pungulv på Naturhistorisk museum, et av en håndfull utstoppede eksemplarer i verden. Zoologisk museum har dyr fra hele verden. "Norske sal" viser Norges dyreliv fra kyst til høyfjell i dioramaer med norsk natur. Her kan man bl.a. se rovdyr som bjørn, gaupe, ulv og jerv på nært hold. I 2. etasje finnes "Dyregeografisk sal" med dyreliv fra hele verden og "Systematisk sal" med systematisk oversikt over Norges dyreliv. Utstillingene viser også enestående eksemplarer av to utdødde arter, geirfuglen og den australske pungulven. Botanisk hage. Botanisk hage er en vitenskapelig samling av levende planter. Samlingene omfatter over 8 500 plantearter fra ulike deler av verden, og brukes i undervisning, formidling og forskning. Noen av plantene dyrkes i veksthus, andre i ulike avdelinger på friland. Planter som er truet eller sårbare i norsk natur tas vare på i Botanisk hage. Botanisk hage er også et viktig rekreasjonsområde for Oslos befolkning. Den vakre "Fjellhagen" med en klukkende bekk og små fosser viser 1700 plantearter fra mange land. En egen "Urtehage" er tilegnet tradisjonelle medisin- og krydderplanter, og "Oldemors hage" viser tradisjonelle hageplanter fra hele østlandsområdet. Midt i hagen ligger den gamle Tøyen hovedgård. Bygningene er fra 1600-tallet og har en formell barokkhage på sørsiden. Husene ble pusset opp i 2007-2008. Gården huser en kafe som er åpen for publikum. Veksthusene. Veksthusene inneholder planter fra varme strøk, kjent for sine vakre farger og nytteverdi. I Victoriahuset danner kjempevannliljen ’’"Victoria cruziana"’’ midtpunktet omgitt av orkideer, eksotiske krydderplanter og andre tropiske nytteplanter. I Palmehuset kan man følge plantenes utviklingshistorie på nært hold og se ørkenplantenes fantastiske tilpasninger til tørke. Museene. Botanisk museum er ikke åpent for publikum. Vuoksa. Imatrafallene (Tegning av Severin Falkmann, 1882) Vuoksa (russisk: Вуокса, finsk: "Vuoksi", svensk: "Vuoksen") er ei elv som går fra innsjøen Saimen i Södra Karelen i Finland til Ladoga i Leningrad oblast i Russland. Geografi. Elva munner ut i Ladoga gjennom tre grener. Den eldre hovedgrenen ved Priozersk, en mindre gren noen kilometer lengre nord, og fra 1857 en ny sørlig gren som munner ut i Ladoga femti kilometer lengre sør under navnet Burnaja, og som har blitt den største grenen regnet i vannføring. Etter 1857 drenerer de nordlige utløpene bare de nederste delene av Vuoksas nedbørfelt, som ikke får vann fra Saimen. De nordlige og sørlige utløpene tilhører i praksis to separate elvesystemer, som i tørre perioder blir helt isolert fra hverandre. Fallet fra Saimen til Ladoga er på 69 meter. Elva er 162 kilometer lang via Priozerskgrenen og 150 kilometer via Burnajagrenen. Over mesteparten av løpet vider elva seg ut til en rekke innsjøer knyttet sammen med korte, elvelignende forbindelser. Vuoksa knytter Ladoga sammen med det sentrale Finland, og den var en gang en viktig handels- og kommunikasjonsvei. En vestlig gren, som nå er gjenvokst, var en alternativ rute fra Karelen til Finskebukta når elva Neva var blokkert av fiender. Saimaakanalen går forbi Vuoksa langs dette gamle utløpet, og munner ut i Finskebukta ved middelalderbyen Vyborg. Landskapet rundt elva, herunder festningen Korela (finsk: "Käkisalmi"), er et populært fritidsmål for innbyggerne i Sankt Petersburg. Elva er berømt for sine store stryk, for eksempel ved Imatra og ved landsbyen Losevo i Leningrad oblast. Strykene er et populært sted for konkurranser med kajakk, kano og katamaran. Det er fire vannkraftverk langs elva, to på finsk side og to på russisk side. Historie. Rundt 5000 f.kr. trengte vannet i Saimen gjennom Salpausselkä og den nye elva munnet ut i det nordvestre hjørnet av Ladoga. Dette hevet vannstanden i Ladoga med 1-2 m, og både lavtliggende innsjøer og Vuoksas løp ble oversvømt, og elva fikk utløp til Finskebukta ved Heinjoki, øst for dagens Vyborg. Ladogas vannstand sank da elva Neva ble dannet rundt 3100-2400 f.kr, men Vuoksi hadde fremdeles et betydelig direkte utløp i Viborgbukta, muligens så sent som 1500- og 1600-tallet. Utløpet forsvant som følge av pågående landhevning. I 1818 ble det gravd en kanal for å drenere flomvann fra Suvantosjøen (nå Sukhodolskojesjøen, en 40 km lang, smal innsjø lengst øst på det Karelske neset, til Viisijoki (Vjun-elva) og Ladoga. Kanalen eroderte uventet og ble til elva "Taipaleenjoki" (nå Burnaja). Taipaleenjoki begynte å tømme Suvantosjøen og senket innsjøens vannstand med 7 meter. Opprinnelig rant vannet fra Suvantosjøen inn i Vuoksi gjennom en vannvei ved Kiviniemi (nå Losevo), men som følge av endringene etter erosjonen av kanalen tørket denne vannveien ut. I 1857 ble det gravd en kanal der, men vannet skiftet retning, dannet stryk, og gjorde all båttrafikk umulig ved Kiviniemi. Etter 1857 har Suvantosjøen og Taipaleenjoki utgjort det sørlige utløpet av elva Vuoksi. Dette har senket vannstanden i den opprinnelige nordlige utløpet ved Kexholm (nå Priozersk) med 4 meter, og det sørlige løpet er nå blitt elvas hovedløp. Under både Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen utgjorde elva en viktig finsk forsvarslinje mot sovjetisk fremrykning. På slutten av 1800-tallet gjorde kraften fra fossestrykene i Vuoksi at regionen ble Finlands industrielle senter. Etter vinterkrigen i 1940 tilhører området Russland, og bare 13 kilometer av elva er nå på finsk territorium. De største kraftverkene i Tainionkoski og Imatra befinner seg imidlertid på finsk område, i byen Imatra. Indiana University. Indiana University er et delstatseid universitet i delstaten Indiana i USA. "IU" har campuser i Bloomington, Richmond, Kokomo, Gary, South Bend, New Albany, Fort Wayne og Indianapolis i delstaten Indiana, samt en campus i byen Indiana, Pennsylvania. "Indiana University" ble grunnlagt i 1820 i Bloomington. Det opprinnelige lærestedet i denne byen tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. I 2006 var skolepengene i høstsemesteret på US$ 5 040 – 7 460 per år for studenter hjemhørende i Indiana, avhengig av studiested. Studiene gis opp til doktorgrad ved Bloomington, Indiana (PA), og Indianapolis. Inter American University of Puerto Rico. Inter American University of Puerto Rico (spansk. "Universidad Interamericana de Puerto Rico (UIPR)") er et privat, ikke-kommersielt universitet med ni campuser i Puerto Rico. Det ble grunnlagt i 1912. I 2006 var skolepengene ved "IAUPR" på US$ 3.784 – 4.770. Det gis undervisning opp til doktorgradsnivå ved San Juan og San German campuser, blant annet i jus og optometri. Sistnevnte utdanning er det eneste tilbudet i sitt slag i Latin-Amerika. Det gis også studier i avionikk. Verkhnjaja Salda. Verkhnjaja Salda (russisk: Ве́рхняя Салда) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Salda (en høyre sideelv til elva Tagil), 195 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 51 195 (folketelling 2002), 55 246 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1778, og bystatus ble innvilget i 1938. Verkhnjaja Salda er kjent som hjembyen til det metallurgiske selskapet VSMPO-AVISMA, verdens største produsent av titan. Mykonos-attentatet. Mykonos-attentatet var et attentat i en gresk restaurant i Berlin, i "Prager Straße" i bydelen Wilmersdorf. 17. september 1992 ble fire kurdiske eksilpolitikere drept på oppdrag fra de iranske hemmelige tjenestene. Restauranteieren og en annen gjest ble sterkt skadet. De drepte var generealsekretæren for Kurdistans demokratiske parti, Sadegh Sharafkandi, partiets representant i Frankrike, Fattah Abdoli, partiets representant i Tyskland, Homayoun Ardalan, og tolken Nouri Dehkordi. De deltok på en kongress arrangert av Den sosialistiske internasjonale i Berlin. Attentatet ble planlagt av Kazem Darabi, en iraner som hadde bodd i Tyskland siden 1980-tallet og samlet informasjon om motstandere av regjeringen i Iran. Alta Kristne Grunnskole. Alta Kristne Grunnskole Ba er en kristen grunnskole som ligger på Aronnes i Alta. Den er den eneste skole i sitt slag i Finnmark fylke. Alta Kristne Grunnskole startet i august 2003 med 100 elever. Den er godkjent for 135 elever. Skolen har i skoleåret 2010/2011 28 ansatte og 126 elever på klassetrinnene 1-10. Arbeidet med å etablere skolen tok lang tid, allerede i 1997 søkte man første gang om å få starte, med negativt svar. Men etter regjeringsskiftet, da Bondevik 2-regjeringen overtok, kom skolen i gang. Det er særlig foreldre fra den læstadianske menighet i Alta som står bak skolen, de satset 20 millioner kroner på prosjektet. Skolen ledes av rektor Magne Medlie. Zaretsjnyj (Sverdlovsk oblast). Zaretsjnyj (russisk: Заре́чный) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pysjma, rundt 45 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 27 914 (folketelling 2002), 27 675 (folketelling 1989). Stedet fikk status som bymessig bosetning i 1957, og bystatus ble innvilget i 1992. Belojesjøen. Belojesjøen (russisk: Белое) er en innsjø i Vologda oblast i Russland. Innsjøen er sirkelformet, med en diameter på omtrent 46 km. Maksimal dybde er 33 meter. Største tilløpselver er Kovzja, Kema og Megra. Sjøen har avløp mot Rybinskreservoaret i Volgas nedbørfelt via elva Sjeksna. Innsjøen inngår i Volga-Østersjøkanalen. Belozersk, en av Russlands eldste byer, ligger ved Belojesjøens bredder. Wil Wheaton. Richard William «Wil» Wheaton III (født 29. juli 1972 i Burbank i California) er en amerikansk skuespiller og forfatter. Wheaton er best kjent for sin rolle som «Wesley Crusher» i '. Tidlig liv og familie. Wheaton ble født i Burbank i California, sønn av Debbie O’Connor og Richard William Wheaton, Jr. Han har en bror og en søster. Personlig liv. Wheaton giftet seg med Anne Prince i 1999. Han bor med sin kone og to stesønner i Pasadena i California. Star Trek: The Next Generation. Selv om Wils karakter ble hatet av en liten gruppe fans (se Usenet gruppe alt.ensign.wesley.die.die.die eller alt.wesley.crusher.die.die.die) under TNGs første sesong, har Wheaton selv sagt at han som en skuespiller, måtte han si den teksten som var skrevet av andre i scriptet, og han mislikte sin rollefigur i "Star Trek". Han likte derimot å arbeide i serien, og lovpriser de andre skuespillerne for sine talenter, spesielt Patrick Stewart. «Wesley Crusher» ble skrevet ut av serien. I følge Wil Wheatons eget nettsted, ønsket han å forlate serien, fordi han ble frustrert med å tilpasse andre roller til sitt skjema i Star Trek, trass i det minskende omfanget av sin rollefigur. «Wesley Crusher» dukker allikevel opp i flere senere episoder, blant annet i en der han blir kjæreste med en rollefigur, spilt av Ashley Judd. Serien ble imidlertid en enorm suksess, med 18 ulike Emmy-priser, og 40 nominasjoner, og serien gikk videre i syv sesonger, selv om Wheaton kun var med i omtrent halvparten av episodene. Etter Star Trek. Som mange skuespiller, som var populære for deres arbeide i "Star Trek"-universet, ble mye av Wheatons karriere begrenset til "Trek"-orienterte hendelser. Under sin ungdom, var han ofte gjest på "Star Trek"-konvensjoner og var svært populær i magasiner for tenåringer. Etter at han sluttet i "Star Trek", sluttet Wheaton med skuespill også. Han flyttet til Topeka i Kansas, for å arbeide som programmerer for Newtek, der han hjalp til med å utvikle Video Toaster 4000. På grunn av sin kjendisstatus, gjorde han senere reklame for produktet. Sent på 1990-tallet, tok Wheaton opp igjen skuespill, men i uavhengige filmer, der han fikk flere roller. Mange av disse filmene vant priser: "The Good Things", der Wheaton spiller en frustrert arbeider i en tollbod. Han fikk også the Best Actor award ved 2002 Melbourne Underground Film Festival for sin rolletolkning i '. Han deltok på en "Star Trek"-tematisk konkurranse av "The Weakest Link", og gjør improvisasjon og komedie ved ACME Comedy Theater i Hollywood. Han har en reisende gruppe ved navn "EarnestBorg9" som opptrer Sci-Fi og geek-relatert komedie ved konvensjoner. 18. september 2007 annonserte Wheaton via at han skal bidra med stemme til en kommende episode av tegneserien "Family Guy". Forfatterkarriere. Våren 2003 startet Wheaton det uavhengige forlaget Monolith Press og slapp en memoar, med tittelen "Dancing Barefoot". Monolith Press ble «"founded on the idea that publication should not be limited by opportunity."» Mesteparten av innholdet i boken, er utvidede versjoner av hans blog-skriverier. Wheaton solgte ut tre opplag på fire måneder, og vinteren 2003, fanget bokens suksess oppmerksomheten til publisisten Tim O'Reilly, som signerte Wheaton på en tre-boks kontrakt. O'Reilly skaffet seg "Dancing Barefoot", og publiserte Wheatons utvidede memoarer, "Just A Geek", sommeren 2004. Bokens salg ble relativt skuffende, og Wheaton har senere skrevet om han var bitter på hvordan boken ble markedsført som en "Star Trek"-bok da han hadde ment at den skulle være en mere personlig memoar. Offentlig engasjement. Selv om han ikke styrer unna politikk (han beskriver seg som en libertarianer), klargjorde han i september 2006 veldig klart sin anti-Bush syn i en blog-posting om debatten i Kongressen rundt tillatelse av tortur, der han sa: «"Shame on President Bush. Shame on his Republican party allies in congress"». Wheaton uttalte seg i en offentlig debatt om vold i dataspill som raste mellom Jack Thompson og Hal Halpin, presidenten i Entertainment Consumers Association (ECA). Mye av Wheatons uttalelse fokuserte på volden i debatten, noe som ga han masse ros for å komme med sitt syn. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Feilaktig koblet til Wil Wheaton. Mange kilder oppgir feilaktig, eller har tidligere feilaktig oppgitt, som Internet Movie Database at Wil Wheaton har stemmen i den animerte Disney-filmen "Min bror bjørnen". Skuespilleren som stemmen kommer fra, er "Willie Wheaton", som ikke er samme person som Wil Wheaton. Wheaton blir ofte også blandet sammen med Will Wheaton Jr., en jazz-musiker som bidro med musikken til filmen "Mystery Men". Trivia. En av Wheatons første arbeider var i en reklame sammen med Bill Cosby. Han regnes også som en av de aller første bloggerene. Torstein. Torstein er et mannsnavn med opphav i de norrøne ordene "Þórr", «guden Tor», og "steinn", «stein». "Þorsteinn" var den norrøne formen av navnet, mens "Thorsten" var den gammeldanske og gammelsvenske formen. Utbredelse. "Þórstæinn" er det tredje vanligste mannsnavnet funnet i nordiske runeinskripsjoner fra vikingtiden, og navnet var derfor sannsynligvis svært vanlig i Norden i vikingtiden. De vanligste skrivemåtene for navnet var "þurstin", "þorstain" og "þurstain". "Torstein" var blant de ti vanligste navnene i Norge på 1300-tallet. Navnet er i nyere tid mest vanlig i Tyskland i formen "Thorsten" og "Torsten" og på Island i formen "Þorsteinn". Den norske formen "Torstein" har ikke vært blant de mest brukte navnene i Norge de siste tre hundre årene, men formen "Tosten" var mye brukt på 1700-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Torstein i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ukiut 300-ngornerat. "Ukiut 300-ngornerat" («300 år senere», eller «300-årsjubileet») var den andre boken som kom ut på grønlandsk. Boken ble skrevet av Augo Lynge, og ble utgitt i 1931. Den er en kriminalroman som er lagt til framtiden, der grønlendere styrer sitt eget land, som en del av Danmark. Mange av de hendelsene og endringene han skriver om, har også funnet sted. Heiduskspinner. Heiduskspinner ("Nola aerugula") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). I Norge er denne arten bare funnet én gang, i Eidskog i Hedmark, men det er sannsynlig at den kan finnes her og der på Østlandet. Utseende. En liten (vingespenn 15 – 20 mm), grå – eller brunaktig sommerfugl. Fargen er svært variabel. Den kan være nesten hvit, ensfarget rødbrun eller lys med mørkere tverrbånd. Kroppen er sylindrisk, hodet nokså stort og bredt med små fasettøyne. Antennene er trådformede med fine, oppstående hår, omtrent halvparten så lange som forvingene. Forvingen er avrundet trekantet, ganske bred. Begge vingeparene har temmelig lange, grå- eller brunaktige hårfrynser langs ytterkantene. Bakvingen er ensfarget grå- eller brunaktig. Levevis. Heiduskspinneren finnes helst på små, åpne torvmyrer, men kan også forekomme på sandete områder ved kysten. Man vet lite om hvilke planter larvene til denne arten lever på, men i fangenskap kan de leve av blant andre bjørk, molte og blåbær, og også på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Hannene begynner å fly rett før solnedgang, og kan enkelte ganger sees nokså tallrikt når de svermer et par desimeter over bakken på leting etter hunner som etter hvert kryper opp på stråene og begynner å lokke på hannene. Artens bestander svinger mye fra år til år, men enkelte år kan den være ganske tallrik der den finnes. Utbredelse. Arten finnes over store deler av Europa og videre østover til Japan. I Norden finnes den i Vestjylland, i det sørøstlige Sverige og det sørlige Finland. I Norge er den bare funnet én gang, i Eidskog, Hedmark i 1974. Myrduskspinner. Myrduskspinner ("Nola karelica") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Den er en sjelden, østlig art som i Norge bare er kjent fra de aller østligste delene: Sør-Varanger i Finnmark og Østfold. Det er bare kjent ca. ti eksemplarer fra Norge totalt. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 22 mm), hvit- og brunmønstret, spinkel spinner. Kroppen er brunhvit, slank og sylindrisk, hodet har små fasettøyne. Antennene er hvite, trådformede, hos hannen med oppstående hår, snaut halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er hvite, ganske lange og stikker fram som et «nebb» foran hodet. Forvingene er nokså brede, avrundede hos hannen, mer trekantede hos hunnen. De er mønstret i hvitt og lysbrunt, et bredt, lysbrunt tverrbånd er vanligvis tydelig rundt midten av vingen. Dette har en mer eller mindre tydelig, mørk flekk nær fremkanten. Bakvingene er grå. Begge vingepar har nokså lange, grå hårfrynser langs ytterkantene. Levevis. Denne arten lever på myrer og andre fuktige steder. Larvene bruker to år på utviklingen. Hunnene legger egg på kvitlyng ("Andromeda polifolia") og krekling ("Empetrum" spp.), og de små larvene spiser trolig på disse før de overvintrer som ganske små larver. Den andre sommeren lever larvene mest på molte ("Rubus chaemamorus"), før de overvintrer som utvokste eller nesten utvokste larver. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, gjerne bare i omtrent en uke på en gitt lokalitet. Hannene flyr i langsom flukt lavt over myrene på leting etter hunner. De flyr bare et par timer på tidlig kveld (gjerne ca. kl. 19 – 21). Denne arten kan variere sterkt i antall fra år til år og siden den også er svært lokal er den ganske vanskelig å finne. I Norge er det totalt funnet omtrent ti eksemplarer. Utbredelse. Myrduskspinneren er en nordlig art som finnes fra Skandinavia østover gjennom Baltikum og Russland til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge ble den oppdaget i Sør-Varanger i 1878 og da beskrevet som en ny art av entomologen Wilhelm Maribo Schøyen, som ga den navnet "Nola arctica". De viste seg imidlertid at den noen år før var beskrevet under navnet "Nola karelica" fra Karelen i Finland. Arten ble gjenfunnet i Norge i Østfold i 2002, og har åpenbart en utpreget østlig utbredelse her i landet. P7 Kristen Riksradio. P7 Kristen Riksradio, eller bare P7 som den også kalles, er en riksdekkende radiostasjon som har hatt sendinger i Norge siden 10. mars 1997. Stasjonens formål var å bygge opp et radioalternativ med kristne verdier. Tradisjonelt har radiostasjonen hatt egne sendinger via satellittradio, men siden oktober 2005 har kanalen kun sendt over ett nettverk av lokalradiostasjoner rundt om i landet. P7 Kristen Riksradio har sendinger 24 timer i døgnet og samarbeider med Evangeliesenteret, Familie & Medier, Frelsesarméen, IBRA, Indremisjonsforbundet, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte og Kristen muslimmisjon. Kanalen har 3 ansatte og kontoradresse i Straume. Se også. Johnn R. Hardang. Anders B. Werp. Anders Bjørnsen Werp (født 16. desember 1961) er en norsk politiker (H). Han har sittet på Stortinget for Buskerud siden 2009. Han var kommmunestyremedlem i Øvre Eiker 1995–2009, og ordfører 1999–2009. Medlem av Buskerud fylkesting 1999–2007. Han var dessuten vararepresentant til Stortinget 1997–2005. Werp har tidligere jobbet som økonomikonsulent og næringspolitisk rådgiver i Norges Skogeierforbund 1989–1999. Han har også bakgrunn fra gårds- og skogsarbeid. Werp var leder i Buskerud Høyre 1998–2008, og satt dermed også i Høyres sentralstyre. David Dunn. David John Ian Dunn (født 27. desember 1979 i Great Harwood, Lancashire) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Blackburn Rovers i Premier League, der han spiller midtbane. Han er en teknisk begavet fotballspiller som har fått store deler av karrieren ødelagt av skader. Blackburn Rovers. Som barn gikk Dunn på Blackburnkamper med sin bestefar, og 26. september 1998 fikk han drømmen sin oppfylt da han debuterte for sin favorittklubb i et målløst oppgjør mot Everton F.C.. Han kom inn som innbytter etter 70 minutter, men ble tatt av igjen etter 81 minutter da en lagkamerat fikk rødt kort. Nøyaktig fem måneder senere scoret han sitt første ligamål, i en 3-1 seier over Aston Villa. Debutsesongen til Dunn endte med nedrykk. Etter en skuffende 11. plass i serien påfølgende sesong, rykket Blackburn Rovers opp igjen året etter, mye takket være Dunn som noterte seg for tolv ligamål fra sin midtbaneposisjon. Samme sesong scoret han også hattrick fra straffemerket i en cupkamp mot Rochdale. Ett år etter opprykket vant Dunn ligacupen med Blackburn. Tottenham Hotspur ble slått 2-1. Birmingham City. Sommeren 2003 ble Dunn solgt til Birmingham F.C. etter å ha kommet på kant med daværende manager Graeme Souness. På tre og en halv sesong spilte Dunn 58 kamper i Midlands-klubben, før ryktene begynte å svirre om en retur til gamleklubben. Han holdt på å havne i Bolton, etter å ha gjennomført en medisinsk test der i januar 2007. Men Blackburn snappet ham opp i tolvte time. Blackburn Rovers. Sesongen 2009/2010 ble en stor opptur for Dunn. Nok en gang gikk han skadet noen måneder. Men til tross for det scoret han ni mål, det samme antall som de seks foregående sesongene til sammen. Og han beviste viktigheten av sin tilstedeværelse på Blackburns midtbane, med sin kreativitet og pasningsevne. Internasjonalt. Han står bokført med én landskamp for. Det var i en treningskamp mot Portugal i 2002. Flere har hevdet at Dunn ville hatt mange flere landskamper om han ikke hadde vært så skadeutsatt. Paul Ince uttalte en gang at han trodde Dunn skulle bli den nye Paul Gascoigne. Kari Kolbræk Ask. Kari Kolbræk Ask (født 2. mai 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun ble av et enstemmig kommunestyre i Sigdal valgt til kommunens første kvinnelige ordfører i 2007 og gjenvalgt i 2011. Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre er varaordfører. Kari Kolbræk Ask er lærer og var rektor på skolen på Modum Bad før hun ble ordfører. Millvina Dean. Elizabeth Gladys Millvina Dean (2. februar 1912 – 31. mai 2009) var en britisk kvinne kjent som den siste overlevende fra RMS «Titanic». Hun var den yngste passasjeren ombord, og hadde ingen minner fra Titanic. Tidlig liv. Millvina ble født i London 2. februar 1912. Foreldrene var Bertram Frank Dean og Georgette Eva Light. Hun hadde en eldre bror, Bertram Vere Dean som ble født i mai 1910. Hun giftet seg aldri, og fikk ingen barn. Titanic. Millvinas foreldre bestemte seg for å forlate England og emigrere til Wichita, Kansas hvor hennes far skulle åpne en tobakksbutikk. Familien Dean skulle egentlig ikke ha vært med på Titanic, men pga en kullstreik ble de overflyttet til Titanic som tredjeklassepassasjerer i Southampthon. Millvina var nesten fylt to måneder da de gikk ombord på skipet. Millvinas far følte kollisjonen med isfjellet natt til 15. april 1912, og etter nærmere undersøkelser returnerte han til lugaren, for å beordre kona og barna sine om å kle på seg og gå opp på dekk. Millvina, hennes mor og bror ble alle plassert i livbåt nr.10, og overlevde. Hennes far omkom, og om han ble funnet, ble han aldri identifisert. Senere liv. Millvina slet med høye regninger på pleiehjemmet hvor hun bodde på sine eldre dager. For å kunne nedbetale noen av disse solgte hun derfor deler av Titanic-samlingen sin. Hun døde 31. mai 2009, 97 år gammel. Dave Allen. David Tynan O'Mahoney (født 6. juli 1936, død 10. mars 2005), bedre kjent som Dave Allen, var en irsk komiker. Mellom 60- og 80-tallet var han populær i Skandinavia, Storbritannia og Australia. Allen hadde en meget avslappet stil mens han opptrådte, og satt gjerne på en barkrakk med et glass whisky. Han manglet en finger på den ene hånden, og selv sa han at den hadde etset bort fordi han pleide å ha fingertuppen i glasset. Allen kalte seg selv "praktiserende ateist", og spøket mye med religion. Dave Allen har hatt en varig innflytelse på sine etterfølgere i bransjen. Steinar Berthelsen. Steinar Berthelsen (født 11. november 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Rollag fra 2003 til 2011. Berthelsen er far til skihopperen Sigurd Pettersen. Anne Hilde Rese. Anne Hilde Rese (født 30. september 1957) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Hurum kommune i Buskerud fra 2007 til 2011. Arbeiderpartiet i Hurum inngikk et unikt politisk samarbeid med Fremskrittspartiet og Trond Røed fra FrP var varaordfører. Det norske seriesystemet i fotball for kvinner. Det norske seriesystemet i fotball for kvinner består av en nasjonal del, administrert av Norges Fotballforbund og en lokal del administrert av de forskjellige fotballkretsene. NFF har organisert en nasjonal øverste divisjon siden 1987. Den nøyaktige utformingen av den lokale delen, som strekker seg fra 3. divisjon og nedover, varierer fra krets til krets. 2. divisjon er en slags mellomting, da det er fotballforbundet som bestemmer antall avdelinger og lag, mens det er kretsene som tar seg av det administrative rundt kampoppsett, utnevnelse av dommere og så videre. Divisjonsoppsett. I 1987 ble det innført en nasjonal 1. divisjon (nå "toppserien") med 10 lag. De fire regionale avdelingene ble videreført som 2. divisjon, med et sluttspill om opprykk til 1. divisjon. I 1994 delte man avdelingen på Vestlandet i to, med en innledende kvalifiseringskamp mellom mestrene; året etter ble sluttspillet utvidet til seks lag, og man delte dermed Østlandsavdelingen opp ved Oslofjorden, og Vestlandet ved Hardangerfjorden. Året etter ble 1. divisjon omdøpt til "Eliteserien", og alle divisjonene under fikk sitt nummer redusert med én. I 2005 slo man sammen avdeling 3 og 4 og avdeling 5 og avdeling 6, og man var dermed nede i sju avdelinger, et system som fortsatt benyttes. De gamle numrene brukes imidlertid fortsatt, slik at avdeling 3 og 5 ikke finnes lenger. Fra 2006 til 2010 har man gradvis utvidet de tre øverste divisjonene fra 10 til 12 lag, med unntak av Nord-Norge, hvor avdelingene fortsatt er små grunnet liten deltakelse og lang reiseavstand, og avdeling 2. Michael Madsen. Michael Soren Madsen (født 25. september 1957) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje best kjent for sine roller som Budd i "Kill Bill" og Mr. Blonde i "De hensynsløse". Terje Bråthen. Terje Bråthen (født 22. mai 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Modum fra 2007. Han overtok etter partifellen Odd Flattum som hadde vært ordfører i 16 år. Ingunn Dalaker Øderud fra Senterpartiet er varaordfører. Gerd Eli Berge. Gerd Eli Berge (født 3. april 1954) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun var ordfører i Nes i Buskerud fra 2007 til 2011, og ble valgt av et enstemmig kommunestyre. Geir Olav Brøto fra Bygdelista var varaordfører. Berge var dyrlege i kommunen før hun ble heltidspolitiker. Kirsten Gjestemoen Hovda. Kirsten Gjestemoen Hovda (født 20. september 1951) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Nore og Uvdal i Buskerud fra 2007 til 2011, og ble ordfører etter et valgteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre. Termistor. En termistor er en temperatursensor inne i enkelte el-motorer. Frekvensomformere kan kobles til motorens termistorutgang for å overvåke temperaturen og eventuelt kutte strømtilførselen til motoren. Frank Fielding. Frank Fielding (født 4. april 1988 i Blackburn) er en engelsk fotballspiller som spiller for Derby County. Han er målvakt og har flere landskamper for aldersbestemte landslag i England. 10. august 2010 ble han tatt ut som 3.keeper på A-landslaget, i en tid hvor han var 4.valg i Blackburn Rovers. Fielding startet sin seniorkarriere hos Blackburn Rovers i 2007 etter å ha spilt juniorfotball i samme klubb siden 2004. Har i ettertid vært lånt ut til klubbene Wycombe Wanderers, Northampton Town, Rochdale, Leeds United, og Derby County. Han ble kjøpt permanent av Derby County på forsommeren 2011. Oddvar Grøthe. Oddvar Grøthe (født 13. juli 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Hemsedal i Buskerud fra 2003. Han har også vært ordfører en gang tidligere. Olav Støyten fra KrF er varaordfører. Gunnar Nielsen (fotballspiller). Gunnar Nielsen (født 7. oktober 1986 i Tórshavn) er en fotballspiller fra Færøyene som spiller målvakt for Tranmere Rovers på utlån fra Manchester City. Hos City er han er tredjevalget bak Shay Given og Stuart Taylor. Han har spilt for aldersbestemte landslag for Færøyene og debuterte for i en kamp mot den 22. mars 2010. Han er første spiller fra Færøyene som har spilt i Premier League. Han ble frigitt av Manchester City juli 2012. Nielsen har også spilt for Blackburn, Wrexham og Motherwell. De to siste på utlån fra Manchester City. Martin Olsson. Martin Olsson (født 17. mai 1988 i Gävle, Sverige) er en svensk fotballspiller som spiller for Blackburn Rovers i Premier League. Han har flere aldersbestemte landskamper for Sverige, og kom fra Högaborgs BK i 2006. Hans tvillingbror, Marcus, spiller for Halmstads BK i Allsvenskan. Högaborgs BK. Olsson arbeidet seg opp gjennom systemet i klubben fra Helsingborg. Hans prestasjoner på banen førte til at flere store fotballklubber i Europa var interessert i ham. I januar 2006 signerte han for Blackburn Rovers, og ble en del av ungdomsakademiet i klubben. Blackburn. Han fikk sin debut for Blackburn i en kvalifiseringskamp til UEFA-cupen i 2007–08-sesongen, da han erstattet Stephen Warnock. 20. desember 2007 fikk han også sin Premier League-debut i en kamp mot Derby County, da han kom inn etter 84 spilte minutter som erstatter Morten Gamst Pedersen. Han ble kåret til Blackburns "Young Player of the Year" sesongen 2007-08. I mai 2008 signerte Olsson en ny fire-års avtale, som holder ham i Blackburn fram til sommeren 2012. Hans første mål for klubben kom den 24. september 2008, da han scoret vinnermålet i en Ligacup-kamp mot Everton. Olaug Grønseth Granli. Olaug Grønseth Granli (født 6. mars 1958, død 11. mars 2012) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Gol i Buskerud fra 2007 til sin bortgang. Hun satt i kommunestyret i to perioder før hun ble ordfører og har også vært medlem av formannskapet. Granli var hjelpepleier av utdannelse. Dean Winnard. Dean Winnard (født 20. august 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller midtstopper for Accrington Stanley. Han har tidligere spilt for Blackburn Rovers og har flere kamper for aldersbestemte landslag for England. Sergio Peter. Sergio Peter (født 12. oktober 1986) er en tysk fotballspiller som spiller for amatørlaget SpVgg Neckarelz. Han spilte i årene 2005-2009 midtbane for Blackburn Rovers. Han gikk gradene i ungdomsakademiet i Blackburn og fikk sin debut for førstelaget 7. januar 2006 i en kamp mot QPR. Jan Aunvik. Jan Albert Aunvik (født 1948 Orkanger) var en norsk grafiker, tegner og maler.. Aunvik bodde i Oslo de siste årene. Han forsvant i en båtulykke utenfor Måløy i Sogn og Fjordane søndag 9. september 2001 og er antatt død. Debut på Statens Høstutstilling 1973. Han har ellers deltatt på bl.a.: Østlandsutstillingen, Trøndelagutstillingen, Tegneforbundet, Norske Grafikeres utstillinger, UKS, samt i Danmark og Frankrike. Separatutstillinger mange steder i Sør-Norge. Aunvik mottok flere reise- og arbeidsstipend, og er innkjøpt av bl.a.: Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunes samlinger, Landslaget Kunst i Skolen, Trøndelag fylke og flere andre. Keith Treacy. Keith Patrick Treacy (født 13. september 1988) er en irsk fotballspiller som spiller midtbane for Burnley FC. Han har landskamper for. Treacy har tidligere spilt for Blackburn Rovers FC, Stockport County FC, Sheffield United FC og Preston North End FC Hilda. Hilda er en variant av kvinnenavnet "Hild", som har opphav i det norrøne ordet "hildr" eller det gammelhøytyske "hiltja" som begge betyr «kamp». Utbredelse. Hilda var et populært navn på jentebarn i Norge på slutten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Åsmundrud (Østre Toten). Åsmundrud er en nedlagt gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 126). I 1840 ble garden gjennom ekteskap lagt under naboeiendommen Anekstad, og har etterpå vært drevet som et underbruk. I folketellinga i 1865 ble det registrert en innerstfamilie på Åsmundrud, men seinere tellinger nevner ikke bosatte på garden. Ingen av de gamle husa på Åsmundrud er bevart, men en utlåve ble satt opp tidlig på 1900-tallet ("Åsmundrudlåven"). Rett øst for denne låven oppretta Nordli barnehage en friluftsavdeling i 2007. Rygh tolker gardsnavnet som norrønt "Ásmundarruð", av mannsnavnet "Ásmundr". Samenes nasjonaldag. Samenes nasjonaldag er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Bruken av begrepet nasjonaldag. Samekonferansens vedtak fra 1992 var på samisk og inneholdt begrepet «sámi álbmotbeaivi», som oversatt til korrekt norsk blir samisk/samenes nasjonaldag, eller det noen kaller «samefolkets dag» fordi sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag. I den svenske oversettelsen ble begrepet «samernas nationaldag» brukt. Begrepene «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har etablert seg som følge av upresise oversettelser og som et resultat av at begrepet «nasjonaldag» av enkelte har vært oppfattet som kontroversielt. Enkelte har hevdet at bruk av begrepet «nasjonaldag» forutsetter en samisk stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag». Offisiell flaggdag. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv. Landsmøtet i 1917. Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner. Feiring av nasjonaldagen. 6. februar markeres i hele det samiske bosettingsområdet Sápmi på ulikt vis. I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme. I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla». I Oslo er det tradisjon for at ordføreren inviterer samer i Oslo og Østlandsområdet til frokost på nasjonaldagen. Feiringen foregår ved at ordfører og gjester samles på Rådhustrappen kl. 09.00 6. februar, mens «Sámi soga lávlla» spilles fra Rådhusets klokkespill og det samiske flagget heises foran rådhuset. Deretter er det bespisning, sosial sammenkomst og høytidelig feiring av dagen i bankettsalen i Oslo rådhus. Tradisjonell samisk mat er en svært viktig del av feiringen de fleste steder, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Ulike måltider basert på reinkjøtt er vanlig mange steder, mens andre steder vil tradisjonsmat basert på fisk eller annet kjøtt være like vanlig. Olaf B. Bjørnstad. Olaf Bjørn Bjørnstad (født 10. januar 1931) er en tidligere norsk skihopper. Han vant den andre utgaven av den tysk-østerrikske hoppuka sesongen 1953/54. Han vant hoppukas tre første renn, og kom på tredjeplass i det siste rennet i Bischofshofen. Cecil Aagaards diskografi. Cecil Aagaard & His Zwingsters. De to øvrige platene var med Svend Asmussens trio/sekstett. Pervouralsk. Pervouralsk (russisk: Первоура́льск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tsjusovaja (ei sideelv til Kama), rundt 40 km vest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 132 277 (folketelling 2002). Historie. Pervouralsks historie begynner i 1730, da Vasilij Demidov startet byggingen av et jernverk på stedet. Rundt fabrikken ble det i 1732 grunnlagt en bosetning, kalt "Vasiljevsko-Sjajtanskij" (russisk: Васильевско-Шайтанский). I 1933 fikk bosetningen bystatus, og fikk samtidig nytt navn, Pervouralsk, som betyr «den første i Ural».. Næringsliv. Pervouralsk har nest etter Jekaterinburg den raskest voksende økonomien i Sverdlovsk oblast, med en årlig vekst i industriproduksjonen på 25-30%, og en årlig omsetningsvekst i detaljhandelen på 20%. Som følge av dette er arbeidsløsheten i byen svært lav, rundt 1 %, og antallet ledige stillinger har vært høyere enn antallet arbeidsledige. Byens største arbeidsgiver er rørprodusenten "Pervouralskij Novotrubnyj Works". Mørk viklerspinner. Mørk viklerspinner ("Nycteola revayana") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne arten, som varierer sterkt i fargen, ligner mye på enkelte viklere (Tortricidae), men er ikke i slekt med disse. Den er knyttet til eik, som er larvenes næringsplante, og ser ut til å forekomme der vi finner eikeskog i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 21 – 25 mm), middels kraftig sommerfugl. Den kan minne sterkt om en vikler av slekten "Acleris," men skiller seg fra disse på de lange, fremstrakte labialpalpene som stikker fram foran hodet. På farge er den sterkt variabel. Forvingene er alltid forholdsvis mørke, men de kan være grå, gråbrune, brunoransje eller nesten svarte, med mer eller mindre tydelige svarte tegninger. Brystet er omtrent samme farge som forvingene. For sikker artsbestemmelse kan det være nødvendig å dissekere ut hannens kjønnsorganer. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er lange og tynne, og stikker fram under hodet lengre enn hodets lengde. De er klart skilte, og ligger ikke inntil hverandre som et nebb. Forvingen er nesten rektangulær, med fire nokså markerte hjørner. Bakvingen er ganske bred og tynn, silkeaktig hvit ved roten, noe mørkere i den ytterste delen. Begge vingepar har ganske lange hårfrynser langs ytterkanten. Levevis. Mørk viklerspinner er knyttet til eik, der larvene utvikler seg. Man finner den i eller ved skoger med innslag av eik, men den kan også fly et stykke og trolig i noen grad migrere. Trolig holder de voksne sommerfuglene seg stort sett oppe i trekronene, der de kryper omkring på kvistene. Denne sommerfuglen overvintrer som voksen, og er derfor uvanlig langlivet. Sommerfuglene klekkes i midten av august og kan være i aktivitet frem til november, da de går i vinterdvale. Etter overintring kan de leve fram til juni – juli, og kan dermed ha en voksen-levetid på 10 – 11 måneder. Sommerfuglene besøker gjerne blomster, men de drikker også av honningdugg og overmodne bær (f.eks. bjørnebær). Larvene lever på sommereik ("Quercus robur"), i begynnelsen i små grupper på undersiden av bladene, men etter hvert spinner de seg enkeltvis inn i en rull av sammenrullede blader, der de lever resten av larvetiden. Utbredelse. Arten forekommer fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa østover til Afghanistan. I Norge er den nokså vanlig langs kysten på Sør- og Østlandet, med spredte funn i innlandet (Telemark og Aust-Agder) og langs vestlandskysten nord til Hordaland. Den følger slik nokså nøye utbredelsen av eikeskog. Ukens Nytt. "Ukens Nytt" var Aftenpostens landsutgave. Den ble etablert i 1889, under navnet "Aftenpostens ugeudgave". Fra 1904 fortsatte den som "Ukens nytt". Før nedleggingen i 1989 kom den i tre ukentlige utgaver i tabloidformat. Den var beregnet på abonnenter utenfor Oslo og i utlandet. Vanlig viklerspinner. Vanlig viklerspinner ("Nycteola degenerana") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne spraglete, lille sommerfuglen som ligner sterkt på enkelte viklere (Tortricidae), finnes langs kysten i det sørligste Norge. Utseende. En liten (vingespenn 23 – 28 mm), kraftig sommerfugl med ganske sterkt varierende farge. Som de andre artene i slekten viklerspinnere ("Nycteola") ligner den sterkt på viklere i slekten "Acleris," men kan skilles fra disse på de lange labialpalpene som stikker fram foran hodet. Fordi viklerspinnerne er så variable i fargen, kan det være nødvendig å dissekere ut hannens kjønnsorganer for å bestemme arten med sikkerhet. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene, labialpalpene lange (lengre enn resten av hodet) og tynne. De firkantede forvingene varierer sterkt i fargen, men har nesten alltid et bredt, siksakformet tverrbånd i midten som er rødbrunt i alle fall midt i vingen. Bakvingene er mer eller mindre silkehvite, mørkere ved ytterkanten. Levevis. Larvene lever på selje ("Salix caprea") og andre arter i vierslekten ("Salix" spp.). Arten finnes der det vokser selje eller vier, mest på fuktige steder, men også av og til på tørrere steder som skogkanter og hamnehager. Den foretrekker relativt varme lokaliteter. Bestanden kan variere mye fra år til år. Som andre viklerspinnere overvintrer denne arten som voksen. Den klekkes gjerne i slutten av juli, men er lite aktiv fram til den begynner overvintringen i september. Den sitter mye stille på en kvist, kryper litt rundt, men flyr sjelden. Etter overvintring flyr den fram til juni og legger egg. Den kan slik leve nesten et år som voksen, noe som er uvanlig lenge for en sommerfugl. Den flyr om natten og besøker gjerne planter som er infisert av bladlus for å drikke honningdogg. Derimot kommer den sjelden til lys. Hunnen legger ca. 100 egg enkeltvis på kvister av vertsplantene. De unge larvene lever på undersiden av bladene og etterlater seg vindusaktige gnag, men etter en stund spinner de seg inn i et hylster av sammenspunne blader, der de lever resten av larvetiden. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en hard og seig, båtformet, hvitaktig kokong som har et utdratt horn i ene enden. Den voksne spinneren klekkes etter to eller tre uker. Utbredelse. Vanlig viklerspinner forekommer spredt og lokalt i Europa, videre østover gjennom Russland til Japan. Den er den vanligste og mest utbredte av viklerspinnerne i Norden, i Norge finnes den mest langs kysten, men også av og til i innlandet, nord til Hedmark og Rogaland. Trygve. Trygve er et opprinnelig dansk og norsk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Tryggvi", dannet av "tryggr", «trygg». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Trygve i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dobbeltlinjet viklerspinner. Dobbeltlinjet viklerspinner ("Nycteola siculana") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne viklerlignende arten, som kan kjennes på at den har et bredt, brunt tverrbånd i forvingene, forekommer i Norden bare på Asmaløy i Østfold, der den ser ut til å forekomme på én lokalitet. Det finnes noen få eldre funn fra andre lokaliteter på Østlandet og Sørlandet. Utseende. En liten (vingespenn 23 – 28 mm), nokså slank spinner. Den ligner på vanlig viklerspinner ("Nycteola degenerana") men kan skilles fra denne på at forvingens brune tverrbånd er omgitt av doble, svarte kanter på begge sider. Kroppen er sylindrisk og gråbrun, antennene er trådformede, grå og noe over halvparten så lange som forvingene. Labialpalpene er lange, fremstrakte, nær dobbelt så lange som resten av hodet sett ovenfra. Brystet har to små, mørke ringer i midten. De firkantede forvingene er lysgrå med et litt grønnlig skjær, med varierende, diffuse, mørkere flekker. I midten har de et som oftest tydelig, bredt, brunt tverrbånd, dette er avgrenset på begge sider av doble, uregelmessige, mørke striper. Bakvingene er silkeaktig gråhvite, mørkere langs ytterkanten. Levevis. Dobbeltlinjet viklerspinner har larver som lever på ulike vierarter ("Salix" spp.). I likhet med andre viklerspinnere overvintrer den som voksen, men den er lite aktiv før overvintringen. På Asmaløy finnes arten på tørre, sandete områder med innslag av skjellsand, der det vokser flere forskjellige vierarter. Her finnes også flere andre sjeldne, varmekjære sommerfuglarter. Larvens utvikling er sannsynligvis ganske like den hos vanlig viklerspinner ("Nycteola degenerana"). Utbredelse. Arten finnes fra Nord-Afrika, gjennom det sørlige Europa østover til det østlige Tyrkia. I Mellom-Europa finnes den spredt og lokalt, og bestanden på Asmaløy ser ut til å være den eneste gjenlevende i Nord-Europa. Tidligere fantes den på flere steder på Østlandet og i det sørlige Sverige, men den ser nå ut til å være utdødd der. Østlig viklerspinner. Østlig viklerspinner ("Nycteola asiatica") er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne viklerlignende arten hører hjemme i Sør- og Sørøst-Europa, men den kan vandre en god del og noen få eksemplarer er funnet innfløyne til Norge. Det er ikke noe som tyder på at arten danner faste bestander her. Utseende. En liten (vingspenn 22 – 26 mm), slank, grå spinner. Kroppen er slank, brystet grått med to mørkere lengdestriper. Antennene er trådformede, grå og litt over halvparten så lange som forvingene. De fremoverrettede labialpalpene er omtrent så lange som resten av hodet sett ovenfra (dermed noe kortere enn hos andre viklerspinnere). Den ligner på dobbeltlinjet viklerspinner ("Nycteola siculana") og vanlig viklerspinner ("Nycteola degenerana"), men kan skilles fra disse på at forvingenes grunnfarge er temmlig homogen, uten mørkere flekker. Noen ganger må man likevel undersøke hannens kjønnsorganer for å være sikker på artsbestemmelsen. De firkantede forvingene er lyst til mørkt grå, nesten uten flekker. Rundt midten av vingen har de et bredt, brunt tverrbånd som ofte er ganske utydelig. Dette er i alle fall på innersiden avgrenset av doble, mørke tverrstriper, avgrensningen på yttersiden er ofte utydelig. Bakvingene er silkekatig gråhvite, mørkere ved spissen. Levevis. Østlig viklerspinner lever på åpne marker med poppel eller osp, for eksempel langs elvebredder og alléer. I Øst- og Sørøst-Europa kan den forekomme meget tallrikt og den har enkelte ganger gjort skade på nyplantinger av næringsplantene. Det er ingenting som tyder på at arten formerer seg i Norden, men den har en tendens til å vandre over lange avstander og dukker opp ganske regelmessig om høsten i Danmark, Sverige og Finland. I Norge er den foreløpig bare funnet to ganger, i Østfold og Oslo, men dette kan ha sammenheng med mindre innsamlingsaktivitet enn i våre naboland. Utbredelse. Arten finnes i Sør-Europa, videre østover gjennom Asia til Kina, Japan, Korea og Øst-Sibir. De nordligste reproduserende bestandene i Europa er i Ungarn og det østlige Østerrike, nord for Alpene forekommer den bare som migrant. Talitsa. Talitsa (russisk: Талица) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved høyre bredd av elva Pysjma (i Obs nedslagsfelt), rundt 220 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 18 860 (folketelling 2002), 19 888 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1732. I 1885 ble en jernbanestasjon på Jekaterinburg–Tjumen-strekningen av den transsibirske jernbanen åpnet like ved byen. Bystatus ble innvilget i 1942. Byen er i dag kjent for sin farmasøytiske industri. Petah Tiqwa. Petah Tiqwa (Petah-Tikva, Petach Tikvah, hebraisk: פתח תקווה), som betyr «håpets port», er i dag en forstad til Tel Aviv i Israel beliggende øst for Bnei Brak. Petah Tiqwa ble grunnlagt i 1878 som Israels eldste landbrukskoloni. Etter den 1. verdenskrig begynte kolonien å vokse og fikk i 1973 status som by. I dag er Petah Tiqwa blant de nest største byer i Israel med blant annet en stor industrisone og mange museer. Petah Tiqwa har om lag 179 000 innbyggere. Shemar Moore. Shemar Franklin Moore (født 20. april 1970 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller. Han har rollen som Derek Morgan i krimserien Criminal Minds. Thomas Gibson. Thomas Gibson (født 3. juli 1962 i Charleston i South Carolina) er en amerikansk skuespiller. Thomas Gibson har siden 1993 vært gift med Christina Gibson, og sammen har de fått tre barn; James Parker (1999), Travis Carter (2002) og Agatha Marie (2004). Familien bor sammen i San Antonio i Texas. Se også. Criminal Minds Bnei Brak. Bnei Brak (eller Bene Beraq, hebraisk:, ') er en by i Israel, beliggende sentralt på landets kyststripe, like øst for Tel Aviv, i Gush Dan-region, Tel Aviv-distriktet. Den er den eneste store byen i Israel hvor befolkningen domineres av harediske jøder. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå september 2006, var byens befolkning på 147 100 innbyggere, og hadde en årlig vekst på 2,0 %. Byens lille fysiske størrelse og store antall innbyggere gjør den til Israels tettest befolkede by. Demografi. Byen har en befolkning på 147 100 innbyggere (pr. september 2006), hvor majoriteten er harediske jøder. Den har også større befolkningstetthet enn noen annen israelsk by, med 20 076 innbyggere pr. kvadratkilometer. I valget i 2006 valgte 89 % av innbyggerne harediske partier, samt at 7 % stemte på andre religiøse partier. Mandy Patinkin. Mandel Bruce «Mandy» Patinkin (født 30. november 1952 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller og tenor. Etter enkelte opptredener i TV-reklame og radio, blant annet i CBS Radio Mystery Theater i 1974, hadde Patinkin sin første suksess på Broadway i 1979 som han vant en Tony Award for Beste ytelse av en hovedrolle i en musikal for. Patinkin begynte deretter med film før han i 1984 vendte tilbake til Broadway med den Pulitzer Prize-vinnende musikalen "Sunday in the Park with George", som han fikk en Tony Award-nominasjon for Beste mannlige skuespiller i en musikal for. På Broadway, over det neste tiåret, dukket han opp i musikalen The Secret Garden. Han ga også ut to solo-album, med tittelen Mandy Patinkin (1989) og Dress Casual (1990). I 1994 tok Patinkin rollen som Dr. Jeffrey Geiger i dramaserien Chicago Hope som han ble tildelt en Emmy Award for. Han forlot denne serien i løpet av den andre sesongen fordi han ikke ville tilbringe så mye tid borte fra sin kone. I 1995 var han gjeste-skuespiller i The Simpsons i episoden "Lisas Wedding" som Lisa Simpsons fremtidige brudgomm. I 1999 vendte han tilbake til serien i begynnelsen av den 6. sesongen, men denne ble kansellert i 2000. Etter Chicago Hope, har Patinkin dukket opp i en rekke filmer. For det meste har han opptrådt som sanger og gitt ut 3 album. Patinkin returnerte til Broadway i 2000. I september 2005 debuterte Patinkin i rollen som Jason Gideon, en erfaren profiler i TV-serien Criminal Minds. I løpet av 2007-2008 sesongen, ble hans karakter Jason Gideon skrevet ut av serien, og erstattet med spesialagent David Rossi (spilt av Joe Mantegna). 14. oktober 2009, ble det annonsert at Patinkin skulle være gjesteskuespiller i en episode av Three Rivers, som ble sendt 15. november 2009, der han spilte en pasient med Lou Gehrigs sykdom som var skadet i en bilulykke og som ber legene på sykehuset om å ikke la ham leve. Patinkin giftet seg med skuespiller og forfatter Kathryn Grody i 1980, og paret har to sønner sammen. Patinkin led av en degenerativ øyesykdom, på midten av 1990-tallet. Han ble diagnostisert med og behandlet for prostatakreft i 2004. Lola Glaudini. Lola Glaudini (født 24. november 1971 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Hun jobbet en periode i Los Angeles, men vantrivdes og flyttet tilbake til New York. Glaudini er gift med juveleren Stuart England. ISO 14000. ISO 14000 er en serie standarder som er etablert for å hjelpe virksomheter med å minimere negativ påvirkning av miljøet (med tanke på forurensing til luft, vann eller land), ved å akseptere lover og reguleringer. I mange land fungerer disse standardene også som teknisk grunnlag for miljølovgivning. Materiellet inkludert i ISO 14000-standardene er svært omfattende. Se liste lenger ned for de største. ISO 14000 er noe lik ISO 9000 fordi begge omhandler produksjonsprosesser og ikke produktet i seg selv. Idéen er å etablere en organisert innfallsvinkel for å redusere de negative miljøaspektene en virksomhet kan ha kontroll over systematisk. Effektive verktøy for å analysere hensynsmessige miljøaspekter for en virksomhet og utvikling av forbedringer er ivaretatt av konseptet (Engelsk Wiki). Når det gjelder ISO 9000, blir sertifisering gjennomført av tredjepartsorganisasjoner istedenfor av ISO direkte. Revisjonen ISO 19011 gjelder når både 9000 og 14000 er oppfylt samtidig. Ragna. Ragna er et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "regin" eller "rǫgn", gotiske "ragin" eller germanske "*ragina", som alle betyr «råd». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ragna i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jernspat. Jernspat (FeCO3) er en mineral av jernkarbonat. Forvitrer lett til jernoksid. Dens farge er gulaktig til brunt, dels gjennomskinnelig. Rollefigurer i Smallville. Rollefigurer i Smallville er en liste med rollefigurer fra den amerikanske serien Smallville. Jacob Brager. Jacob Brager (født 1826 i Søndre Land, død 1898 i Kristiania) var ordfører i Østre Toten fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i Hadeland og Land sorenskriveri. Han hadde seinere egen sakførerpraksis. Brager var gift med "Anna Askheim" (Askjum) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard Askjum. De fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte flytte fra Askjum til Kristiania. Brager skal ha vært en "formfullendt" møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av Peder Jensen Fauchalds bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i Nordliens arbeiderforening var han kjent for sin "veltalenhed". Olga Romasko. Olga Vladimirovna Romasko (russisk: Ольга Владимировна Ромасько; født 18. april 1968 i Borodino) var en russisk skiskytter. Hun startet med skiskyting i 1993. I 1996 og 1997 vant hun 7,5 km sprint i VM. I 1997 fikk hun også sølv på jaktstarten og stafetten i VM. I OL i 1998 i Nagano fikk hun sølv med det russiske stafettlaget. Tor Egil Buøen. Tor Egil Buøen (født 14. juli 1965) er en norsk lokalpolitiker som representerer "Flå Bygdeliste". Han er ordfører i Flå i Buskerud fra 2007. Karsten Ekeren fra Fremskrittspartiet er varaordfører. Buøen har tidligere jobbet som skogbruksleder i Viken Skog BA. United Nations Relief and Rehabilitation Administration. a> sitter på stigbrettet på en av UNRRAs lastebiler, kort etter frigjøringen i april 1945 United Nations Relief and Rehabilitation Administration forkortet UNRRA var FNs hjelpe- og gjenoppbyggingsorganisasjon etter andre verdenskrig. Den ble grunnlagt i 1943 med det formål å hjelpe områder som ble befridd fra aksemaktene. UNRRA hjalp i den forbindelse omkring 8 millioner flyktninger. Organisasjonen innstilte sine oppgaver i Europa i 1947 og i Asia i 1949, hvorpå den ble nedlagt. Dens oppgaver ble deretter overført til flere forskjellige FN-organer, blant annet IRO, den internasjonale flyktningorganisasjon, som igjen ble nedlagt til fordel for UNHCR. Young Americans. "Young Americans" er et album av David Bowie fra 1975. Albumet er produsert av Tony Visconti og Harry Maslin i tillegg til Bowie selv. Albumet inneholder blant annet en coverlåt av Beatles, «Across the Universe», i tillegg til låta «Fame» som nådde helt opp til første plass på de amerikanske listene. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie, borsett fra der annet er angitt. Andre utgivelser. Albumet har blitt utgitt fire ganger på CD. Meganola. "Meganola" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen duskspinnere (Nolinae) i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Slekten omfatter rundt 160 arter av små, hvit- eller gråaktige, slanke spinnere. De ligner på slekten "Nola", men skiller seg fra denne ved detaljer i vingenes årenett og i hannenes kjønnsorganer. Dessuten har hannene hos "Meganola" ofte tydelig kamtannede (eller smalt fjærformede) antenner, mens hos "Nola" er de trådformede (men ofte med oppstående hår). I likhet med "Nola" har de dusker av oppreiste skjell på vingene. Det finnes én art i Norge, eikeduskspinner ("Meganola strigula"), og fem i Europa. Kjersti Alver. Kjersti Alver (født 1950) er en norsk regissør og filmprodusent. Koldbrann. Koldbrann ("gangren", fra «kold» (kald) og «brann», "«kald brann»") er vevdød som følge av en infeksjon eller lokal sirkulasjonsforstyrrelse. Dette kan skyldes forfrysning, lokal skade av pulsåren eller blodpropp. Diabetes og røyking over tid knyttes ofte til dette. Koldbrann kan føre til amputasjon, der føttene er mest utsatt. Koldbrann kan medføre død dersom den ikke stoppes i tide. Tørr koldbrann. Tørr koldbrann oppstår først på de ytterste delene av lemmet grunnet forstyrrelse av blodsirkulasjonen og skjer ofte hos eldre pasienter på grunn av arteriosklerose. Tørr koldbrann spres sakte helt til det er ved punktet hvor blodtilførselen er forstyrret. På utsiden er det utsatte området tørt, innskrukket og svart. Svartfargen oppstår på grunn av frigjørt hemoglobin fra nedbrutte røde blodceller blandet med hydrogensulfid (H2S) produsert av bakteriene i området med koldbrann, som resulterer i at svart jernsulfid dannes og blir igjen i vevet. Dersom skillet mellom dødt og friskt vev blir komplett fører det vanligvis til at det døde vevet faller av om det ikke fjernes kirurgisk. Om blodtilførselen forstyrres av en annen grunn enn alvorlig bakterieinfeksjon er resultatet tørr koldbrann. Folk med svekket blodtilførsel, blant annet diabetikere, har en høyere risiko for å utvikle koldbrann enn folk med frisk tilførel. Tidlige tegn på tørr koldbrann er svak smerte, følelsen av kulde i det utsatte området og med blekhet i kjøttet. Om det er oppdaget tidlig kan prosessen noen ganger bli reversert med kirurgiske inngrep i blodårene. Men, om nekrose oppstår, er det rammede vevet nødt til å bli fjernet på samme måte som med våt koldbrann. Våt koldbrann. Alvorlig infeksjon hos en diabetiker med våt koldbrann og tap av tær. Våt koldbrann oppstår i naturlig fuktig vev og i organer som munn, tarmer, lunger, livmorshals og kjønnslepper. Liggesår som oppstår på kroppen på områder som hoftene, rumpeballene og hælene er også kategorisert som våte koldbrannsinfeksjoner, selv om de ikke nødvendigvis har oppsått i fuktig vev. I våt koldbrann er vevet infisert av døende mikroorganismer eller mikroorganismer som fremkaller forråtnelse, som videre forårsaker en os av illeluktende lukter. Våt koldbrann utvikler seg ofte hurtig på grunn av blokerte vener og/eller arterier. Det rammede området blir fylt med usirkulert blod, noe som fører til rask formering av bakteria. Giftene produsert av bakteriene blir tatt opp av kroppen og fører til blodforgiftning, og til slutt død. På utsiden er det rammede området væskefylt, bløtt, råttent og mørkt. Mørketen i våt koldbrann oppstår av samme grunner som det gjør i tørr koldbrann. Gasskoldbrann. Alvorlig tilfelle av gasskoldbrann på høyre ben. Området er hovent og misfarget. Pasienten døde mindre enn åtte timer etter en amputasjon av hoften. Gasskoldbrann er en bakterieinfeksjon som produserer gass i det utsatte vevet. Det er en dødelig form for koldbrann vanligvis fremkalt av clostridium perfringens-bakteria. Infeksjonen sprer seg raskt ettersom gassen produsert av bakteriene brer seg og kommer i kontakt med nærliggende friskt vev. På grunn av dets evne til å hurtig spre seg til nærliggende vev, bør gasskoldbrann behandles med akutt legehjelp. Gasskoldbrann er forårsaket av eksotoksinproduserende arter av clostridium, hovedsakelig funnet i jord og andre steder uten tilgang til luft. Bakteriene kan infisere en muskel gjennom et sår, og videre formere seg i nekrotisk vev og produsere svært farlige gifter. Disse giftene ødelegger nærliggende vev og genererer gass. Gasskoldbrann kan føre til nekrose, gassproduksjon og sepsis. Utvikling til bakteriemi og septisk sjokk skjer ofte veldig hurtig. Behandling. Antibiotika, acetonitril og enzymer kan brukes i behandlingen av koldbrann. Fluelarveterapi er også noen ganger brukt som en effektiv behandling i tilfeller som innebærer kronisk nekrose av vev. Nåtildags er det imidlertid mest vanlig med kirurgiske inngrep, ofte i form av amputasjon. Antibiotika alene er ikke effektivt nok siden det ikke gir en bærekraftig behandling av iskemi i området. Nola. Nola er en gammel by i Provinsen Napoli i Campania. Nola var trolig en av de eldste byene i Campania. På de eldste myntene kalles byen "Nuvlana". Augustus' far Gaius Octavius døde i Nola i 59 f.Kr. Han hadde et palass der. Augustus oppholdt seg i dette palasset da han døde i 14 e.Kr. Evangelisten Markus. Markus i Tjølling kirke ANNO 1598 Evangelisten Markus (מרקוס, gresk: Μάρκος, levde i 1. århundre e.Kr.) antas å være forfatteren av Evangeliet etter Markus og en følgesvenn av Apostelen Peter. Han fulgte Apostelen Paulus og Barnabas på Pauli første reise. Etter en kraftig disputt skilte Paulus og Barnabas lag, og Markus ble med sin slektning Barnabas til Kypros (Apg. 15, 36-40). Dette var medvirkende til at Markus skrev sitt evangelium. Paulus kalte ham senere til seg, og kaller ham for sin medarbeider. Hans symbol som evangelist er en løve. Den koptiske ortodokse kirke regner ham som den første pave av Alexandria, og dermed grunnlegger av kirken i Afrika. Friends International Support Group. Friends International Support Group, også kalt Forum for kroniske smerter (forkortet: Friends), er et internettforum hvor medlemmer som lever med kroniske smerter gjensidig støtter hverandre, og som benytter yuku-forumsystemprogramvaren. Friends International er en støttegruppe basert på pilarene for selvhjelp, på norsk ofte kalt Hjelp til selvhjelp eller likemannsarbeid. Forumet har mer enn 1 800 000 besøk, rundt 200 000 innlegg siden starten i 2001, og gjennomsnittlig 800 nye innlegg pr uke. Forumet knytter sammen personer som lever i forskjellige land med ulike typer funksjonshemning forårsaket av kroniske smerter. Gruppen er mest kjent for arbeidet med å fremme informasjon og forståelse for bl.a. sittehemning på verdensbasis. Begrepene «sittehemning» og «sittehemmede», samt det engelske begrepet «sitting disability», var tidligere nærmest ukjente begrep. Dette til tross for at sittehemning er den mest alminnelige funksjonshemningen for personer med rygglidelser. Historie. Friends International ble grunnlagt 18. april 2001 av Mosken Bergh og Linda Jones. Det var et prosjekt basert på frivillig arbeid startet av en amerikansk og en norsk kvinne som ble kjent gjennom Internett. Begge kvinner levde med nedsatt funksjonsevne som følge av kroniske smerter. Forumet drives i dag av tre norske kvinner i samarbeid med amerikanske og norske moderatorer. Medlemmene er fra forskjellige land i verden. 18. april 2007 ble Friends International offisielt flyttet fra til. I mars 2012 ble forumet flyttet fra Yuku for å ta i bruk phpBB programvare. 19. mai 2008 ble Friends International registrert i Brønnøysundregistrene som en ideell organisasjon med organisasjonsnr. 992 598 271. Hjelp til selvhjelp. Forumets formål er å bidra til økt informasjon om kronisk smerte og nedsatt funksjonsevne som følge av kroniske smerter, samt å være en gjensidig støttegruppe for medlemmene. Støttegruppen er basert på «Pilarene for selvhjelp», på norsk ofte kalt «hjelp til selvhjelp» Selvhjelpsgrupper er normalt sett organisert og styrt av medlemmene som vanligvis er frivillige og ikke profesjonelle. Friends International er også drevet av frivillige. Gruppen er imidlertid organisert og moderert av erfarne administratorer. Humor og positiv tenkning har blitt en viktig del av gruppens filosofi og holdning. Nye medlemmer oppmuntres til å lære mest mulig om sin egen helsesituasjon og til å ta aktivt del i arbeidet med sine egne helseproblemer. Forumet er oppdelt i en engelsk- og en norskspråklig avdeling. Begge avdelinger er igjen oppdelt i en småprat- og en mestringsdel. Dataverktøy for funksjonshemmede. Initiativtakerne til forumet forstod tidlig at Internett og dataverktøy var et egnet medium for personer med helseproblemer som ofte har et begrenset sosialt nettverk. Friends International utviklet seg til en møteplass på nettet som knytter sammen mennesker med funksjonshemninger. Flere av medlemmene bruker dataverktøy, som bl.a. hodesett, talegjenkjenningsprogram i stedet for ordinært tastatur og PC-mus. Noen må ha datamaskinen i et spesiallaget stativ over sengen. Andre har datamaskinen koblet til en stor TV-skjerm på veggen. Sammen arbeider medlemmene for å forbedre sin livskvalitet og å fremme kunnskap om bl.a. kroniske smerter og sittehemning. Forumet ble de første fem årene bygget opp og drevet ved kommunikasjon via hodesett mellom Jones i USA og Bergh i Norge. Bergh som er den formelle eieren av forumet, er selv sengeliggende og driver forumet ved hjelp av bl.a. talegjenkjenningsprogram. De mest vanlige diskusjonstemaer på forumet gjelder medisinsk informasjon, mestringsstrategier og personlige erfaringer relatert til sykdom, kronisk smerte og nedsatt funksjonsevne. Medlemmene støtter hverandre i dagliglivet med de utfordringer de møter med sine helseproblemer. Anerkjennelse i media. Friends International har vært nevnt av media en rekke ganger. Gruppen ble fremhevet på CNN TV i USA som hadde en serie som ble sendt daglig i én uke om hvordan Internett hadde forandret menneskers liv. Centennial lufthavn. Centennial lufthavn egentlig Arapahoe County Airport er en innenrikslufthavn i det sydlige Denver i Colorado USA. Flyplassen ble åpnet 12. mai 1967 som Arapahoe County Airport og stiftet 13. juli 1984 til sitt nåværende navn. Flyplassen brukes ofte av reisende som skal til Aspen på ski eller fjellvandring og har to rullebaner. Viklerspinnere. Viklerspinnere ("Nycteola") er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Chloephorinae i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse små, brunlige sommerfuglene har nesten rektangulære forvinger og ligner på viklere av slekten "Acleris", men er ikke i slekt med disse. De kan skilles fra viklerne på at de har lange labialpalper som stikker fram som et nebb, noe viklerne ikke har. Av de omtrent 40 artene finnes seks i Europa, og fire er funnet i Norge. Et uvanlig trekk ved disse artene er at de overvintrer som voksne og har lange aktivitetsperioder både før og etter overvintringen. De kan dermed leve 10 – 11 måneder som voksne, noe som er sjeldent lenge for sommerfugler. Fylkesvei 167 (Rogaland). Fylkesvei 167 (Fv167) i Rogaland går mellom Njølstad i Hå og Haugland i Time. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 167 Megan Griffin. Megan Griffin (forkortet til Meg) er Peter og Lois Griffins eldste barn i den amerikanske animerte TV-serien "Family Guy". Hun har to yngre brødre, Chris og Stewie. I seriens første sesong ga Lacey Chabert stemme til henne, mens Mila Kunis gjorde det i de etterfølgende sesongene. Meg bærer nær alltid en rosa lue av ull og briller. Hun er noe kortere enn hennes bror Chris. Hun er selvbevisst, om enn feilaktig, om sin framtoning; «Jeg er så feit og stygg», og blir kalt for overvektig i ulike episoder, blant annet en situasjon hvor en tivoliansatt tipper at vekten hennes er «mye». En gjentagende spøk i serien er at hennes utseende får andre folk til bli voldsomt syke. Meg forsøker desperat å bli en del av skolegjengen, men blir utstøtt i kulden. Ivrig etter godkjennelse blir hun i to episoder uforvarende rekruttert av en religiøs kult, og aksepterer ved en feil en invitasjon til å bli medlem av skolens «Lesbiske forbund». Bena (sommerfugler). "Bena" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Chloephorinae i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse sommerfuglene er vakkert grønne, og ble tidligere regnet til familien nattfly (Noctuidae). Det er bare kjent to arter: "Bena africana" i Nord-Afrika og stor båtspinner "(Bena bicolorana)" i Europa. Den sistnevnte arten finnes også på Sør- og Østlandet i Norge. Fylkesvei 402 (Østfold). Fylkesvei 402 (Fv402) i Østfold går mellom Manstad og Kjærre i Fredrikstad kommune. Veien er 850 meter lang. Eksterne lenker. 402 Informasjonsasymmetri. Informasjonsasymmetri (eller tilstanden asymmetrisk informasjon) er i økonomi og kontraktteori til stede når en transaksjonsaktør har mer eller bedre informasjon enn den andre aktøren. Det studeres normalt i sammenheng med prinsipal-agent-problemer. S-bus. S-busser er en type hurtige og direkte busser i Storkøbenhavn med få stopp. De ble innført av HT i oktober 1990 og drives i dag av trafikkselskapet Movia. S-busserne kan kjennes igjen på sine blå hjørner. S-bussnettet fra 22. oktober 2006. Om kvelden avløses linje 400S av linje 400 med samme linjeføring men med stopp ved alle stoppesteder. Bernt Håvard Bruheim. Bernt Håvard Bruheim (født 27. juli 1968) er en norsk fotballdommer som representerer Sprint-Jeløy. Han dømte sin første kamp i første divisjon den 30. september 2007 mellom Skeid og Løv-Ham og han dømte også kampen mellom Notodden og Ham-Kam den 4. november 2007. Kypriotiske euromynter. De kypriotiske euromyntene er euromynter som kan brukes i alle EU-land, men som er preget med kypriotiske motiver. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De kypriotiske euromyntene er preget i tre ulike design. De laveste valøren, 1-, 2- og 5-centmynten, har bilder av to mouflonsauer. 10-, 20- og 50-centmynten viser Kyreniaskipet, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, har en avbildning av Pomosikonet. Hvert motiv representerer dessuten noe kypriotisk; Pomosfiguren kulturen, Kyreniaskipet havet og mouflonsauen naturen. På alle kypriotiske euromynter står det "Kypros" på både gresk (ΚΥΠΡΟΣ) og tyrkisk (KIBRIS), samt det årstallet da mynten ble preget. Kypros' gamla valuta, det kypriotiske pundet, kan veksles inn hos landets sentralbank fram til 31. desember 2009 for mynt og 31. desember 2017 for sedler. Kypros har preget én serie mynter. Eksterne lenker. Euromynter Pseudoips. "Pseudoips" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Chloephorinae i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse sommerfuglene er vakkert grønne, og ble tidligere regnet til familien nattfly (Noctuidae). Bortsett fra en art på Taiwan lever alle i Palearktis. I Europa, også i Norge, forekommer rødfrynset båtspinner ("Pseudoips prasinanus"). Nielsine Nielsen. Nielsine Nielsen (10. juni 1850–1916) var Danmarks første kvinnelige akademiker. Startet i 1889 en legepraksis i København. Amentio. Amentio AS (etablert i 2003) var en norsk nettbutikk som var eid av Amentio Holding AS og senere IT Distribusjon Norge AS. Amentio AS solgte datautstyr og -tilbehør. I en pristest utført av Hardware.no sommeren 2009, ble Amentio kåret til Norges billigste nettbutikk. I 2008 ble www.amentio.no kåret til årets Gaselle, Sør-Trøndelag. Amentio Holding AS overtok i juli 2009 eierskapet av Datakjeden AS fra blant annet Komplett. Amentio Datakjeden AS meldte oppbud 26. april 2011, etter at selskapet hadde blitt begjært konkurs av kemneren i Trondheim og ansatte. Etter konkursen ble varelager, butikker og driftstilbehør kjøpt opp av det nyopprettede selskapet IT Distribusjon Norge AS, som videreførte driften. IT Distribusjon Norge AS gikk deretter selv konkurs 2. mai 2012. Cæcilia Holbek Trier. Cæcilia Holbek Trier (16. april 1953) er en dansk skuespiller og filmregissør. Hun var gift med Lars von Trier frem til 1996. De har to døtre sammen. Hun er bror til Joachim Holbek og Ursula Holbek. Hennes mor var skuespilleren Hanne Holbek som giftet seg med Aksel Sandemose i 1962 og Odd Hjorth-Sørensen i 1969. Fylkesvei 429 (Akershus). Fylkesvei 429 (Fv429) i Akershus går mellom Korsmo og Meieriet i Gjerdrum kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 429 Douglas B-66 Destroyer. B-66 «Destroyer» var et bombefly underlagt "Tactical Air Command", basert på US Navys, A-3 Skywarrior. «Destroyer» skulle overta for den aldrende Douglas A-26 Invader. Fylkesvei 333 (Aust-Agder). Fylkesvei 333 (Fv333) i Aust-Agder går mellom Hovet og Krokan i Valle kommune. Veien er 916 meter lang. Eksterne lenker. 333 Lagtingsvalget på Færøyene 1906. Lagtingsvalget på Færøyene 1906 ble avholdt 18. juli 1906. Man praktiserte enda personvalg, men Færøyenes to eldste partier, Sambandsflokkurin (Sambandspartiet) og Sjálvstýrisflokkurin (Selvstyrepartiet), ble stiftet senere samme år. Etter partistiftelsene valgte samtlige av Lagtingets medlemmer å tilslutte seg et av disse, slik at man fikk et topartisystem. Disse partiene var i første rekke uenige om tilknytningen til Danmark, noe som fremdeles er den viktigste skillelinjen i færøysk politikk. Lagtinget hadde 20 mandater i 1906. Eksterne lenker. 1906 Fylkesvei 20 (Buskerud). Fylkesvei 20 (Fv20) i Buskerud går mellom Sylling og Delekant i Lier kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 020 Uetersen. Uetersen er en kommune i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Kommunen dekker 11,43 km² og har 17 800 innbyggere (2006). Den ligger i det utgjør kretsen Pinneberg. Uetersen er en del av Metropolregion Hamburg. Borgermester er Andrea Hansen. Kommunens historie går tilbake til 1234. Fylkesvei 192 (Hordaland). Fylkesvei 192 (Fv192) i Hordaland går mellom Nygård og Gravdal i Bergen kommune. Veien er 780 meter lang. Eksterne lenker. 192 John Pilger. John Richard Pilger (født 9. oktober 1939) er en australsk journalist og dokumentarfilmskaper fra Sydney. Han bor hovedsakelig i London i England. Pilgers journalistiske karriere startet i 1958, og han har bygget sitt omdømme både gjennom sin journalistikk og de forskjellige bøkene og dokumentarfilmene han har skrevet og produsert. Han har vært krigskorrespondent i konflikter i Vietnam, Kambodsja, Egypt, India, Bangladesh og Biafra. Fra siste del av 1990–tallet har Pilger hovedsakelig fungert som uavhengig dokumentar- og filmskaper, og har gjort en rekke hemmelige og risikable reportasjereiser, blant annet i land som Burma, og det da okkuperte Øst-Timor. Pilger har vært kjent for å knytte sine beskrivelser av forholdene i land i den tredje verden til beslutningsprosesser i den vestlige verden. Gjennom intervjuer med beslutningstakere og påvisning av offentlige dokumenter har han i en rekke tilfeller vist hvordan regimer i den tredje verden direkte har blitt skapt og opprettholdt med støtte fra vestlige politikere. Han har gjennom dette blitt kjent som en prominent og glødende kritiker av vestlig utenrikspolitikk. Han har mottatt en rekke priser og æresbevisninger for sitt arbeide, og er blant annet en av bare to som to ganger har mottatt den britiske prisen "Journalist of the year". John Pilger har en sønn født i 1973, og en datter født i 1984. Tidsskrifter. Han har også blant annet blitt publisert i forskjellige franske, italienske, skandinaviske, kanadiske og japanske tidsskrifter, og han har gjort oppdrag for BBCs nyhetsavdeling. Sagt om Pilger. Han har vært gjenstand for mye ros; Harold Pinter, britisk forfatter og mottaker av nobelprisen i litteratur, sier om hans arbeide: «John Pilger er fryktløs. Med stålkontroll på fakta avdekker han den skitne sannheten og sier det som det er... jeg salutterer ham.» Han har også fått kritikk; den konservative humoristen Auberon Waugh lanserte i Storbritannia en neologisme, "to pilgerize" («å pilgere»); "å legge frem informasjon på en sensasjonalistisk måte for å nå en selvsagt slutning". Noam Chomsky har imøtegått kritikken. Han hevder begrepet ble «oppfunnet av journalister i raseri over hans (Pilgers) undersøkende og modige journalistikk, og med forståelse for at de ikke evner å gi annen respons enn latterliggjøring.» Lysstrøm. Lysstrøm ble brukt før i tiden i Norge til belysning. 110 eller 120 volt likestrøm. Lysstrøm kan også være et mål for mengden av utsendt lys fra en lyskilde ("lysflux"). Lysflux måles i lumen. Ecuadors sentralbank. Ecuadors sentralbank (Banco Central del Ecuador) er Ecuadors sentralbank. Sentralbanken ble etablert 10. august 1927. Deres målsetting er både økonomisk og menneskelig vinklet; de skal sørge for økonomisk utvikling og finansiell stabilitet, men også forbedre levestandarden for innbyggerne i Ecuador, med en rettferdig og sosial utøvelse av politikken. Bakgrunnen for etableringen er det økonomiske uføret Ecuador befant seg i før og etter statskuppet 9. juli 1925. De liberale hadde styrt landet siden 1895, med et forsøk på å modernisere landets økonomi, men baserte seg i stor grad på handel med kakao. Handelen sank, og med effekten av 1. verdenskrig var landet tynget av gjeld, og militære krefter gjorde statskupp. Som president i den provisoriske regjeringen som tok over fra 10. juli satt Luis Enrique Napoleón Dillon, Dillon startet prosessen som endte med etableringen av sentralbanken. Den amerikanske økonomen Edwin W. Kemmerer bisto i denne prosessen, etter at han nylig hadde hjulpet Chile i etableringen av Chiles sentralbank. Fram til dette var det private banker som stod for utstedelsen av valuta. Sentralbankens første sentralbanksjef var Neptalí Bonifaz Ascázubi. Pr desember 2011 er Pedro Delgado Campaña sentralbanksjef. Evisu. Evisu eller Evisu Genes (grunnlagt i 1988) er en japansk klesprodusent som spesialiserer seg på høykvalitets deminklær gjennom tradisjonelle og arbeidsintensive arbeidsmetoder. Evisu-bukser er nå blitt mer og mer kjent mellom tenåringer i visse hip-hop miljøer. Betalingsvillighet. Betalingsvillighet er generelt sett den maksimale verdien som en person er villig til å betale, ofre eller bytte for å anskaffe seg et gode.Varen eller godet kan være et som omsettes i et marked, eller det kan være et gode der det ikke finnes noe marked, slik som en offentlig strand eller et naturvernområde. For å finne verdien av slike goder finnes det ulike teknikker; bl.a. spørreundersøkelsesmetoden, reisekosnadsmetoden og skadekostnadsmetoden. En fjerde metode er den såkalte flermåls nytteanalysen.En regner at verdien av slike goder har tre viktige komponenter: bruksverdi, opsjonsverdi og eksistensverdi. I Norge har særlig Arne Carlsen, Ståle Navrud, og Fred Wenstøp arbeidet teoretisk og praktisk med å utvikle metoder for å finne betalingsvilligheter for goder der det ikke finnes noe marked Spørreundersøkelser. Med denne metoden lages en spørreundersøkelse der godet beskrives som om det kunne omsettes i et marked (på engelsk Contingent valuation). De som skal svare på undersøkelsen får ofte alternative svar, f.eks 100 kr, 200 kr, 400 kr, osv. En anne måte å spørre på er å stille spørsmålet som om det var et referendum: "Er du villig til å betale x kr som en engangsbetaling for å bevare Rondane nasjonalpark?". Beløpet x får da ulike verdier i ulike spørreskjema. I tillegg til spørsmålene om kronebeløp er det vanlig å ha et "vet-ikke" alternativ. Betalingsvilligheten beregnes deretter ut fra de svarene som foreligger, for eksempel som en gjennomsnittsverdi. Det finnes ulike måter å forbehandle svarene på, som fjerning av ekstremt høye verdier og måter å behandle "vet-ikke" svarene på. Spørreundersøkelser har blitt kritisert på flere måter. Én er at personene som svarer oppfatter godet som noe de gjerne støtter, og krysser av det beløpet de gjerne bruker til et slikt formål, uten at det reflekterer verdien av godet. Et annet argument er at mange personer vil svare strategisk dersom de ønsker å beholde godet, siden de vet at de ikke kommer til å betale beløpet i virkeligheten. Spørreundersøkelsen vil i alminnelighet fange hele betalingsvilligheten. Reisekostnadsmetoden. Med denne metoden stiller en spørsmål til dem som faktisk har kommet for å besøke et gode (f. eks. en nasjonalpark) om hvor langt de har reist og hvor lang tid de har brukt på reisen. Disse opplysningene gir grunnlag for å beregne hvor mye godet faktisk er verd for de som besøker det. Betalingsvilligheten en da finner er bare en del av den totale betalingsvilligheten, en vet ikke hvor mye de som ikke besøker godet er villig til å betale (eksistensverdi, opsjonsverdi) Skadeberegningsmetoden. Verdien av et gode kan også beregnes som kostnadene ved å gjenskape godet dersom det blir ødelagt. For eksempel, dersom en strand blir tilsølet med olje, vil verdien av stranden svare til kostnadene ved å rengjøre stranden. Flermåls nytteanalyse. Denne metoden skiller seg noe fra de øvrige. Her vil verdien av et gode fremkomme indirekte ved at verdien av godet stilles opp mot en rekke andre mål som involverer godet. Et eksempel er tiltak for å begrense oljesøl. Dersom beslutning om hvilke tiltak som skal utføres både involverer verdien av en strand som må renses og verdien av tiltakene (i kroner) vil betalingsvilligheten for stranden kunne finnes indirekte. Flermåls nytteanalyse ble introdusert som et praktisk redskap av Keeney and Raiffa Fylkesvei 327 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 327 (Fv327) i Møre og Romsdal går mellom Sylte og Ørabrua i Surnadal kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 327 Budsjettbetingelse. En budsjettbetingelse (ofte kalt isokost innen produksjonsteori) betegner kombinasjonen av goder eller innsatsfaktorer som en konsument eller bedrift kan kjøpe, gitt at godenes pris er faste og at konsumentens inntekt/bedriftens kostnadsramme er fast. Innen konsumentteori og produksjonsteori brukes konseptene om budsjettbetingelse og preferanseordning for å analysere konsumenters optimale valg av goder eller produsentenes optimale valg av innsatsfaktorer. Europas Grand Prix. Europas Grand Prix er et Formel 1-løp som første gang ble arrangert på Brands Hatch-banen i 1983. Siden den gang har det blitt arragert på en rekke forskjellige baner, i en rekke forskjellige land i Europa. Siden 2008 har Europas Grand Prix vært kjørt på gatebanen i Valencia i Spania. Fylkesvei 466 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 466 (Fv466) i Nord-Trøndelag går mellom Skomsvoll og Hamnes i Namsos kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 466 Produktbunting. Produktbunting eller bundling er en markedsføringsstrategi som involverer tilbud av flere produkter til salg som et kombinert produkt (en produktbunt). Denne strategien er meget vanlig i dataprogrambedrifter (for eksempel: bunting av en tekstbehandler, et regneark og en database til ett enkelt kontorsystem). En slik bunt blir ofte omtalt som pakkeløsning, samling eller en antologi. Fylkesvei 515 (Nordland). Fylkesvei 515 (Fv515) i Nordland går mellom Kvalnes og Skipmannvik i Saltdal kommune. Veien er 13,7 km lang. Eksterne lenker. 515 Kubjelleslekta. Kubjeller ("Pulsatilla") er ei slekt i soleiefamilien. Slekta omfatter ca 30 arter som alle vokser på den nordlige halvkula. Slekta har to representanter i Norge, mogop og kubjelle. Mogop er fylkesblomst i Oppland. Riksmålsordlisten. Riksmålsordlisten ("Riksmålsforbundets ordliste") er en ordliste som utgis av Riksmålsforbundet. Redaktør for ordlisten er Tor Guttu. Listen opplyser om stavemåte og bøyning på riksmål for ca. 40 000 oppslagsord, og for noen ord oppgis betydning og bruk. Listen er godkjent av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og følger deres justeringer foretatt i 2002, og den er samstemt med Norsk ordbok. Professor Finn-Erik Vinje sier følgende om ordlisten i forbindelse med utgivelsen av 7. utgave i 2007 og han påpeker at denne kunne dannet grunnlag for å få etablert en ny normsituasjon noenlunde i samsvar med våre naboland. Historikk. Riksmålsordlisten ble utgitt første gang i 1952 og het da "Riksmålsordliste til daglig bruk" og populært kalt "Øverlands blå". Den ble raskt normgivende for språket det store flertallet brukte og virket som en effektiv motnorm til de offisielle rettskrivningsregler. Aftenposten som i en periode brukte offisielle samnorskformer, erklærte 10. mai 1952 på lederplass at det heretter skulle det bare hete "frem", "efter", "nu", "sne", "sprog". Surströmming. Surströmming er en tradisjonell svensk rett. Det er sild som konserveres gjennom fermentering, altså en rakfisk. Ledelsen ved Arlanda la i 2006 ned forbud mot flyfrakt av surströmming, det skyldes faren for at gjæringsprosessen skal få boksene til å eksplodere. Ceteris paribus. (uttales «tse:teri:s pa:ribos», forkortet "cet. par.") er et latinsk uttrykk som betyr «under ellers like forhold» eller «alt annet like». Det brukes i beskrivelser av årsakssammenhenger, juridiske eller moralske normer osv. for å tilkjennegi at andre påvirkninger enn den omtalte ikke kan utelukkes. Et eksempel er at bedre utdanning "ceteris paribus" fører til høyere lønn. Det er imidlertid ikke noe perfekt samsvar mellom utdanning og lønn, siden lønn også påvirkes av utallige andre faktorer (yrkesvalg, arbeidsledighet, bosted, personlige egenskaper osv.). Men antar man at alle disse andre faktorene holdes konstant, er sammenhengen tydelig. I naturvitenskapene kan man delvis skape eksperimentelle betingelser der andre faktorer virkelig holdes konstante. I samfunnsvitenskapene er dette vanligvis ikke mulig, men effekten av enkelte faktorer "ceteris paribus" kan likevel bestemmes statistisk. I de ovennevnte "ceteris paribus"-sammenhengene er m.a.o. A en betingelse for B, men verken en nødvendig eller en tilstrekkelig sådan. Mens effekten av A på B er reell, kan B også påvirkes av andre faktorer, slik at utfallet i "et konkret tilfelle" kan avvike fra den "generelle regelen", nettopp fordi forholdene ellers ikke var like. H.K.H. Kronprinsens gullmedalje. H. K. H. Kronprinsens gullmedalje (1851 – 1905) var en medalje som ble utdelt av Universitetet i Kristiania til trengende studenter som hadde utført fremragende akademiske prestasjoner. Medaljen i rent gull ble innstiftet av kronprins Carl i 1849, da han etablerte et legat på 150 speciedaler. Den ble delt ut i varierende antall etter som det var verdige kandidater. Utdelingen tok slutt ved unionsoppløsningen i 1905 og vi ikke lenger hadde svensk kronprins, så istedet lot Kong Haakon VII medaljen fortsette som H.M. Kongens gullmedalje fra 1907. Den første medaljen ble laget av svensken Pehr Henrik Lundgren (1824–1855) og har innskriften «Juveni Optimae Spei» (håpefull ungdom) og viser en krans med nøkleblomster (latinsk "primula", «den første»). Medaljer til unge håpefulle, altså. Samme symbolikken fortsetter på de to tyske medaljene som Et vakkert sinn (film). "Et vakkert sinn" (originaltittel: "A Beautiful Mind") er en amerikansk biografisk film om John Forbes Nash, Nobel-prisvinnende (økonomi) matematiker fra 2001. Filmen ble regissert av Ron Howard og skrevet av Akiva Goldsman. Den var inspirert av en Pulitzer Prize-nominert bok med samme navn av Sylvia Nasar. Hovedrollene i filmen spilles av Russell Crowe, Jennifer Connelly, Ed Harris og Paul Bettany. Historien begynner med de tidlige år i Nash's liv ved Princeton University da han utvikler sin "originale ide" som vil revolusjonere verden innen matematikk. Senere utvikler Nash schizofreni og opplever paranoide og desillusjonelle episoder. Filmen ble lansert på kinoer i USA den 21. desember 2001. Den ble godt mottatt av kritikere, og den vant fire Oscar: Oscar for beste film, Oscar for beste regi, Oscar for beste filmatisering og Oscar for beste kvinnelige birolle. Den ble også nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle, Oscar for beste filmklipp, Oscar for beste sminke og Oscar for beste originalmusikk. Filmen er kritisert for unøyaktig portrett av enkelte sider ved Nash's liv. RAF Cranwell. RAF Cranwell (IATA: N/A, ICAO: EGYD) er en av Royal Air Force' flystasjoner. Den ligger ved landsbyen Cranwell utenfor Sleaford i Lincolnshire. Admiralitetet kjøpte i november 1915 et område på 10 km² av jarlen av Bristol. Den 1. april 1916 ble basen åpnet som et treningssenter, med commodore Godfrey M. Paine som første kommandant. Flyvåpenet var på det tidspunkt en del av Royal Navy, og basen fikk navnet RNAS Training Establishment. Da Royal Air Force ble en egen våpengren i 1918 fikk basen navnet RAF Cranwell. Alle som ønsket å bli permanente offiserer i RAF måtte innom Cranwell, og det var en svært streng utvelgelsesprosess. Det ble opprinnelig holdt kurs på to år, men i 1950-årene ble det utvidet til tre år. Selve utdanningen foregår ved RAF College Cranwell. Cranwell Robert (filmpris). Robert er en dansk filmpris som blir utgitt av Danmarks Film Akademi. Robertprisen ble første gang utgitt i 1984 og er oppkalt etter statuettens skaper, Robert Jacobsen. Fortet ved Jutphaas. Fortet ved Jutphaas eller Fort Jutphaas er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i kommunen Nieuwegein i den nederlandske provinsen Utrecht, der det er plassert øst i Nieuwegein på sørsiden av byen Utrecht. Fortet skulle forhindre angrep på Utrecht via Overeindseweg og forsvare et smalt område mellom Jutphaas og Houten som ikke kunne inunderes. Fortet ved Jutphaas var opprinnelig en skanse med bastioner omgitt av en vollgrav. Det er avlangt, med en innsnevring slik at det har form som et timeglass. Dagens fort er den andre fortifikasjonen på dette stedet, i sin regjeringstid lot Frederik Hendrik av Orange-Nassau to jordvoller bli bygget her slik at Overeindseweg kunne forsvares når området ble satt under vann. Det andre forsvarsverket ble bygget ca. 1820 og utvidet med blant annet et forsterket, halvrundt vakthus i 1846-48. Senere ble batteriene ved Overeindseweg bygget lengre øst, og dette førte til at fortet ikke ble opprustet i 1880. Under den andre verdenskrig var fortet det viktigste radiokommunikasjonssenteret på nederlandsk grunn for den tyske Kriegsmarine under ubåtkrigen. I 2008 har fortet to eiere, Nieuwegein kommune og vinhandel Trouvaille, vinhandelen holder til i redutten mens en speidergruppe bruker resten av fortet. Fortets deler. Fortet ved Jutphaas er avlangt og plassert tvers over tilgangsveien det skulle bevokte. Det har form som en skanse met bastioner. Det forsterkede vakthuset ble anlagt på landsiden, på stedet der fortet er på sitt smaleste. Vakthuset er bygget slik at skyttere kunne forsvare fortets smaleste del. Eksterne lenker. Jutphaas Jutphaas Ragnar Vigdal. Ragnar Vigdal (19. november 1913 – 15. februar 1991) kom fra Vigdalen i Luster. Han var en kjent folkemusiker og tusenkunstner. Vigdal samlet og komponerte norsk folkemusikk, og ble nasjonalt kjent for å gi melodiene en spesiell og myk tone. Hans første innspilling ble gjort i 1950 for The Norwegian Broadcasting Company, NRK. Flere innspillinger fulgte utover 1970-tallet. Vigdal lagde for øvrig sine egne feler av furutrær fra myr. Sondre Bratland har uttalt at Ragnar Vigdal kanskje er det mest internasjonale man har. Da snakkes det om bidragsyter i folkemusikalsk forbindelse. I 1980 var Ragnar Vigdal den første som fikk tildelt den nyopprettede fylkeskulturprisen i Sogn og Fjordane. Gruppen Tonereise tar vare på arven etter Ragnar Vigdal. Pa-Modou Kah. Pa-Modou Kah (født 30. juli 1980 i Banjul) er en norsk fotballspiller av gambisk opphav, som spiller for klubben Al Khor i Qatar. Kah er forsvarsspiller, men kan også spille på midtbanen. Han har også spilt for Skeid, Vålerenga og svenske AIK. Han har spilt ti landskamper og skåret ett mål for det norske landslaget. Vålerenga. Pa-Modou Kah kom til Vålerenga fra Sagene som 18-åring i 1998. Han etablerte seg etterhvert som en A-lagsspiller og fikk også sin landslagsdebut i 2001. AIK. Etter fem år i Vålerenga ble Kah solgt til den svenske toppserieklubben AIK. Han forventet å komme til en svensk toppklubb som skulle kjempe om gull i ligaen, men hans opphold i Sverige skulle vise seg å bli langt tøffere. AIK rykket ned fra Allsvenskan og Kah bestemte seg for å ikke bli med ned i Superettan. Roda JC. Etter nedrykket med AIK ble Pa-Modou Kah solgt til den nederlandske toppserie-klubben Roda JC. Her har han etablert seg som fast midtstopper på A-laget og har spilt bort i mot alle kampene de siste sesongene. Fylkesvei 13 (Oppland). Fylkesvei 13 (Fv13) i Oppland går mellom Gruakollen og Kalvsjø i Lunner kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 013 013 Paul Nipkow. Paul Julius Gottlieb Nipkow (født 22. august 1860, død 24. august 1940) var en tysk tekniker og oppfinner fra Vest-Preussen (Polen). Ferrofluid. Ferrofluid er en magnetisk væske som brukes blant annet i høytalere. Fylkesvei 34 (Rogaland). Fylkesvei 34 (Fv34) i Rogaland går mellom Holmen og Bu i Sokndal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 034 Fylkesvei 302 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 302 (Fv302) i Sogn og Fjordane går mellom Midtun og Åbøle i Årdal kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 302 Mona B. Nicolaysen. Mona Brattetaule Nicolaysen (født 1959) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun var direktevalgt ordfører i Gausdal fra 2007 til 2011. Både "Bygdelista" og Arbeiderpartiet har flere representanter enn Sp i kommunestyret. Jens Høistad fra Arbeiderpartiet var varaordfører. NRKs styre. NRKs styre er styret i Norsk rikskringkasting AS. Selskapet eies av staten, og styret utpekes dermed av regjeringen. Bengt Fasteraune. Bengt Fasteraune (født 3. juni 1964) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ny ordfører i Dovre kommune i Oppland fra 2007. Han har vært medlem av formannskapet de siste fire år. Før han ble heltidspolitiker var han oberstløytnant ved Heimevernets skole og kompetansesenter på Dombås. Trdat. Trdat (ca. 950-1020) (armensk: Տրդատ ճարտարապետ), kjent på latin som Tiridates, var det armenske Bagratuni-dynastiets sjefarkitekt. Etter at store Hagia Sofia ble ødelagt i et jordskjelv i 989 ble Trdat sendt til Østromerriket for å organisere renoveringsprosjektet. Hagia Sophia var ferdig renovert i 994. Anne Carine Tanum. Anne Carine Tanum (født 27. november 1954 i Oslo) er tidligere eier og administrerende direktør i bokhandlerkjeden Tanum AS. 18. juni 2008 ble hun valgt til styreleder i DNB ASA etter å ha vært styremedlem siden 1999. Hun er også styreleder i DNB Bank ASA og Stiftelsen Litteraturhuset og styremeldem i Helse Sør-Øst RHF, Cappelen Damm AS, Try AS og Henie Onstad Kunstsenter. I 2011 ble hun kåret til Årets Styreleder - Chair of the Year av Styreinfo.no for styrelederarbeidet i DnB NOR asa. Anne Carine Tanum var administrerende direktør i Tanum fra 1991 til 1994, og eier av Tanum fra 1991 til 2006. Hun var også styreleder i Den norske Bokhandlerforening fra 1994 til 1996 og styreleder i NRK fra 2001 til 2004. I tillegg har hun vært nestleder i styret i Den Norske Opera & Ballett og styremeldem blant annet i DnB Holding, Den norske Bank, Vital Forsikring. Hun jobbet i Miljøverndepartementet fra 1982 til 1990. Tanum er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1982. Privatliv. Anne Carine Tanum er barnebarn av Johan Grundt Tanum. Coases teorem. Coases teorem beskriver den økonomiske effektiviteten for en økonomisk allokering eller utfall under tilstedeværelsen av eksternaliteter. Det ble utledet av Ronald Coase. Teoremet viser at når handel i en eksternalitet er mulig og det ikke foreligger noen transaksjonskostnader, vil pruting føre til et effektivt utfall uavhengig av den opprinnelige allokeringen av eiendomsretten. I praksis kan prutehindere eller svakt definerte eiendomsrettigheter forhindre Coase-pruting. Plommehodeparakitt. Plommehodeparakitt ("Psittacula cyanocephala") tilhører slekten "Psittacula". Beskrivelse. Plommehodeparakitten er den minste arten i sin slekt, og har en gjennomsnittlig lengde på 33 cm. Stjerten utgjør så mye som 15-23 cm av denne lengden. Fjærdrakten er hovedsakelig grønn, med turkist gjennkinn på enkelte steder av rygg, hale og vinger. En marineblå farge går fra overgumpen og utover, mens det ytterste partiet av halefjærene er hvite. Fra brystet og buken til undre stjertdekker har fjærene en gulgrønn farge. Dette gjelder også øvre del av framryggen. Kjønnene har enkelte forskjeller som gjør det lett å skille dem fra hverandre. Hannen har en dyp rødlilla hodefarge, og et svart bånd rundt nakken, som forsåvid også er karakteristisk for alle hannkjønn i slekten "Psittacula". Skulderfjærene er prydet med et lite parti med røde flekker. Nebbet har også en mer intens og fyldig orange farge, mens hunnens nebb, derimot er gulblekt. Begge kjønnene har svart skjegg over hake og strupeparti, hvit ring rundt øynene, og rødbleke tarser. Hannen begynner ikke å få sin karakteristiske rødlilla farge før etter første fjærfelling. Deretter tar det enda 1-2 år for rødfargen å få sin naturlige intensitet. Hodet til hunnen har ikke den samme rødlilla fargen som hannen. Istedenfor er det en matt gråblå tone som står i stil med det gulbleke nebbet. Normalvekten ligger på ca 66-80 gram. Gjennomsnittlig levealder er 25 år. Utbredelse. Ifølge Birdlife har de en utbredelse som strekker seg så mye som 1 000 000-10 000 000 km². Dette inkluderer Sri Lanka, vest Pakistan, Nepal, Sierra Leone og Rameswaram øyene. De har også et godt vingefeste i India. Men forekommer sjeldent i den nordøstlige delen av landet. IUCN nevner også Kina og Bangladesh. Habitat. Plommehodeparakittene har et nokså varierende habitat. Men de foretrekker generelt terreng som ligger under 500 moh. Den hender iblant at noen blir observert 1 500 moh. Ellers trives fuglene på tørr savanne såvel som i fuktige jungelområder. De holder også til i utkanten av bebodde områder hvor det er åpen skog. Til tider kan de sverme i større flokker over fruktplantasjer og kornåkrer. Registreres sjeldenere i parker og byer. Føde. Menyen deres består hovedsakelig av forskjellige frø, nøtter, blomster fra Butea og Bassia, nektar og korn som durra og mais. Fiken, aprikos, og rød pepper. Det er også kjent at de samler seg i Bandhavgrh National Park for å spise bambusfrø. Hekking. Hekkingen foregår til forskjellige tidspunkt avhengig av den geografiske plasseringen. I India starter hekketiden i januar og varer frem til april, mens det på Sri Lanka begynner en måned senere. Det hender også at de hekker fra august til september i enkelte områder. En av fordelene med deres sterke nebb kommer frem i hekkesesongen. Da biter de ut hulrom i trærne som skal kunne romme den nye familien. Vanligvis bruker de hull som allerede er bitt ut av andre fugler, eller drar tilbake til fjorårets redeplass hvis redet skulle vise seg å være ubebodd. Flere plommehodeparakitter kan ha rede i samme tre uten at dette byr på problemer. Men selv om plommehodeparakittene forekommer som en sosial art, kan hunnene bli aggressive. Dette går over så snart hekkesesongen er over. Når redet er gjort klart, ruger hunnen på mellom 4-6 hvite egg. Størrelsen på eggene er på ca 25x20 mm. Rugingen varer fra 19-24 dager. Etter at ungene har forlatt redet, tar det to uker før de er uavhengige av sine foreldre. Torger Reve. Torger Reve (født 31. mars 1949) er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, der han var rektor fra 1997 til 2005, der han blant annet ledet skolens samlokalisering og flytting til Nydalen. Han var professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1984-1997, og administrerende direktør ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) fra 1995 – 1997. Han var styreleder i NRK fra 2000-2001. Ragnarok (utgivelser i 1936). "Ragnarok" var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934—1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000, hvilket må sies å være betydelig tatt i betraktning tidsskriftets skarpe redaksjonelle profil. Her er innholdsfortegnelse for utgivelser i 1936. Kilder. NB! Ragnarok trykket artikler og dikt uten å alltid innhente forfatterens tillatelse. Personene som er gjengitt i innholdsfortegnelsen trenger derfor ikke å ha noen tilknytning til et nasjonalistisk miljø. Utgivelser i 1936 Tait-Bryan rotasjoner. Tait-Bryan rotasjoner har sitt navn etter Peter Guthrie Tait og George Bryan. Det beskriver rotasjon om hver av hovedaksene til en kropp. Et objekt som beveger seg fremover i positiv "x" retning, vil ha sin positive "y" retning til høyre og en positiv "z" retning vertikalt ned. Bevegelser rundt disse aksene kalles innen flyvning roll, pitch and yaw, eller i marinespråk: slingring, stamping og giring. ZFS. ZFS er et filsystem som er utviklet av Sun Microsystems for operativsystemet Solaris. ZFS er utgitt under en åpen kildekodelisens. Det var lenge spekulert i om Apples operativsystem Mac OS X versjon 10.5 «Leopard» ville kunne benytte ZFS. Apple besluttet til slutt å ikke ha ZFS som valgmulighet for "skriving", selv etter å ha hatt det med på utviklerstadiet. Likevel kan Mac OS X versjon 10.5 Leopard "lese" ZFS. Knud Rasmussen. Knud Johan Victor Rasmussen (født 7. juni 1879, død 21. desember 1933) var en dansk-grønlandsk polarforsker som utforsket Grønland på mange ekspedisjoner. Bakgrunn. Knud Rasmussen ble født i Ilulissat (Jakobshavn) på Grønland. Faren var misjonæren Christian Rasmussen, som bodde og fungerte som prest i byen i over 20 år, og som giftet seg med Lovise Fleischer, en kvinne fra lokalbefolkningen. Knud Rasmussen vokste opp med en sterk inuittisk påvirkning og lærte som grønlandsk gutt å håndtere både jaktvåpen, kajakk og hundeslede. Hans første skoleår tok han i Ilulisat, men i 1891 kom han som 12-åring til Danmark fordi faren fikk permisjon. Han fortsatte derfor sin utdannelse i København. Kontrasten mellom Ilulissat og København var stor, og han trivdes ikke godt i Danmark. Han ble student og slapp såvidt inn på universitetet, men ambisjonene og lysten til videre studier manglet. Hans liv tok en ny vending da han i 1900 fikk jobb som journalist på "Kristeligt Dagblad", der han skulle dekke en Islands-ekspedisjon. Her møtte han forfatteren og polarforskeren Ludvig Mylius-Erichsen, som delte Rasmussens interesse for Grønland. Grønland. Rasmussen og Mylius-Erichsen slo seg sammen med kunstneren Grev Harald Moltke, samt læreren Jørgen Brønlund, og sammen gjennomførte de fire i årene 1902–04 "Den litterære Grønlandsekspedisjonen". Ekspedisjonen gikk langs nordvestkysten fra Upernavik til Kap York i nærheten av Thule, og ble en vanskelig tur, ikke minst fordi Moltke ble syk underveis. Senere vendte Rasmussen tilbake til Thule, og opprettet i 1910 Thule-stasjonen. Denne fungerte som misjonsstasjon og handelsplass, og ble utgangspunktet for 7 Thuleekspedisjoner. Bygningen ble i 1986 flyttet til Qaanaaq, hvor den i dag fungerer som Qaanaaq museum. Knud Rasmussen fikk en mageinfeksjon under den siste ekspedisjonen, og ble først bragt til Julianehåb og derfra til Danmark for innleggelse på Gentofte Hospital. Han kom seg aldri etter sykdommen og døde etter noen måneder, etter at han også fikk lungebetennelse. Ettermæle. De mange ekspedisjonene har gitt en enorm videnskapelig avkastning. Ikke bare fra Rasmussen selv, i de beretningene og gjenstandene han samlet inn, men også fra mange andre videnskapelige deltagere som var med. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet etter den femte Thuleekspedisjonen. Også i befolkningen hadde han stor betydning, og ble etterhvert nærmest en folkehelt. Samtidig ble Danmark, gjennom Rasmussen, sterkt etablert som polarforskernasjon. Hans innsats regnes av noen som en del av årsaken til at Østgrønland tilfalt Danmark og ikke Norge ved Den internasjonale domstolen i Haag i 1933. "Knud Rasmussens hus" i Hundested ble oppført i 1917 for å fungere som hans arbeidslokaler. Det er nå museum. Våpenkonvensjonen. Våpenkonvensjonen – Convention on Certain Conventional Weapons (CCW) – er FNs konvensjon for forbud mot eller begrensning av visse konvensjonelle våpentyper med særlig stor skadevirkning. Protokollen ble sluttført i Genève 10. oktober 1980 og trådte i kraft i desember 1983, som et tillegg til Genèvekonvensjonen av 12. august 1949. Til nå har noe over 100 stater tiltrådt konvensjonen. Protokoller. Konvensjonen består av fem protokoller som hver omhandler en bestemt våpentype. David Dencik. David Dencik, egentlig "Karl David Sebastian Dencik" (født 31. oktober 1974), er en svensk skuespiller. Dencik bodde i København 1974-1999, og har ellers bodd flere år i Stockholm, hvor han avsluttet sin skuespillerutdannelse ved Teaterhögskolan i Stockholm i 2003. Både under og etter utdannelsen sin var han tilknyttet teatret Dramaten (også Stockholm), hvor han var med på en rekke forestillinger. Han er i Danmark mest er kjent for sin rolle som den transseksuelle Veronica i filmen "En Soap" fra 2006, som han vant en Robert (beste mannlige hovedrolle). Bohemanneset. Bohemanneset (også omtalt som Kapp Boheman) er et nes i Isfjorden på Svalbard ved inngangen til Nordfjorden. Starten på den industrielle utnyttelsen av kullet på Svalbard anses å ha startet på Bohemanneset i 1899 da ishavsskipper Søren Zachariassen brøt et parti på 600 hl. Året etter kom han tilbake og okkuperte Bohemanneset på vegne av det nystiftede selskapet Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen og satte opp et hus i juli 1900. Driften kom ikke i normal drift før i 1920 da Nederlandsche Spitsbergen Compagnie overtok Bohemanneset. Kulldriften på Bohemanneset ble kortvarig og i 1922 ble husene flyttet til Barentsburg. I dag står det tre bygninger på Bohemanneset, hvor Zachariassens hus fra 1900 er en av dem. Området er i dag eid av det russiske selskapet Trust Arktikugol som også eier Barentsburg. Bohemanneset har sitt navn etter den svenske entomologen Carl Henrik Boheman (1796–1868) som var professor ved Naturhistoriske Riksmuseet i Stockholm og som jobbet med innsamlet materiale fra svenske Spitsbergenekspedisjoner. Karl XIIIs orden. a>, rundt halsen bærer han Carl XIIIs orden i rødt Karl XIIIs orden (svensk: "Carl XIII:s orden") er en kongelig svensk ridderorden, innstiftet av kong Karl XIII i 1811. Sveriges konge er ordenens stormester. Antallet utenlandske riddere er begrenset til 7. Opptagelse av nye riddere skjer 28. januar på Karladagen. Ridderne bærer i et rødt bånd om halsen et rødt, kronet frimurerkors (St. Georgs-korset) med initialene XCIII på baksiden og B på forsiden, samt et rødt brystkors. Karl XIIIs orden er den eneste av de kongelige svenske ordenene der ordensdrakten fremdeles er i bruk. Frimurerne bruker sine ordensprydelser fra 11 grad, også kalt 10/2 graden. Ordenen ble stiftet 27. mai 1811 av daværende kong Karl XIII av Sverige. Han utnevnte seg selv som Salomos-vikar eller stormester. Fra 1811 og frem til i dag er det bare de svenske kongene som har blitt utnevnt til stormestere. Kong Carl XVI Gustav av Sverige er i dag stormester og øverste beskytter av ordenen. Da Sveriges ordensvesen ble omorganisert tidlig på 1970-tallet, ble det bestemt at ordenen ikke skulle være en offisiell utmerkelse. Den er deretter en orden innen det svenske frimureriet og skiller seg dermed fra andre kongelige ordener i Sverige. Karl XIIIs orden er ikke lenger en del av. Liv Kristine Espenæs Krull. Liv KristineLiv Kristine Espenæs Krull (født 14. februar 1976 i Stavanger), bedre kjent som bare Liv Kristine, er tidligere vokalist for bandet Theatre of Tragedy og nåværende vokalist og låtskriver for Leaves' Eyes. Liv Kristine har vært musikalsk helt siden hun var ung. Først som vokalist for Theatre of Tragedy. 3. juli 2003 giftet hun seg med Alexander Krull, som da var vokalist for det tyske bandet Atrocity. I desember samme år fikk de sønnen Leon Alexander. Hun ble bedt om å slutte i Theatre of Tragedy da hun sammen med Atrocity dannet bandet Leaves' Eyes. Hun har også gitt ut soloplater. Hennes lillesøster, Carmen Elise Espenæs, er vokalist i bandet Midnattsol. Som gjestevokalist. Liv Kristine har vært gjestevokalist for en rekke band: Atrocity, Cradle of Filth, Das Ich, Delain, Genius, Heavenwood, Hortus Animae, Immortal Rites, Umbra et Imago og WeltenBrand. Lagtingsvalget på Færøyene 1908. Lagtingsvalget på Færøyene 1908 ble avholdt 2. februar 1908. Eksterne lenker. 1908 Verkhnjaja Pysjma. Verkhnjaja Pysjma (russisk: Ве́рхняя Пы́шма) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger 10 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 58 016 (folketelling 2002) Bosetningen ble grunnlagt i 1660 som landsbyen "Pysjminskoje" (etter elva Pysjma). En kobbergruve ble åpnet her i 1856. Bystatus ble innvilget i 1946. Polevskoj. Polevskoj (russisk: Полевской) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger rundt 50 km sørvest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 66 761 (folketelling 2002) Historie. Byen ble grunnlagt på første halvdel av 1700-tallet som en bosetning ved kobbergruver. Den første gruven ble etablert i 1702, og den kommersielle utbyggingen begynte i 1718. I 1724–1727 ble det bygget en fabrikk for å behandle kobberet. Dagens by omfatter territoriene til de tidligere bosetningene Gumesjki, Polevskoj og Severskij. Hyrdediktning. a>s "Frühlingsabend" ("Pastoral", 1844.Hyrdediktning, også kalt "pastoral diktning" eller "bukolisk diktning", er en betegnelse for litterære sjangre i bunden eller ubunden form, det være seg poesi, epikk eller drama, som har som felles tema hyrdelivet, det idylliske landlivet, fred og gleder, gjete sauer i henhold til sesongene, enkle menneskers idealiserte gjøremål i landlige omgivelser. Etymologi. Hyrdediktningen blir betegnet med flere synonyme begreper: bukolisk eller pastoral, fra henholdsvis det greske og den latinske ordet for hyrde, "bukolos" og "pastor". Pastoral kommer fra latinske "pāstōrālis", igjen avledet fra greske "pāstor" = hyrde. Ordet går igjen i den kristne betegnelsen pastor som er den som gjeter menigheten, og således også synonymt med den eldste eller prest. At hyrdedikt også blir kalt for ekloger, som betyr «utvalgte dikt», har sin bakgrunn i at Vergils hyrdedikt gikk under dette navnet. Tilsvarende ble Theokrits dikt kalt for idyller, fra gresk "eidyllion", «lite bilde», det vil si sjangerbilder. Med det siste var den opprinnelige meningen et lite dikt og ikke et dikt om idyllisk liv, skjønt i moderne tid har den sist meningen blitt gjeldende. Pastoral litteratur. Christopher Marlowe, maleri, idag i Cambridge, Corpus Christi College. Pastorale gjetere og gjeterpiker har vanligvis greske navn som "Corydon" eller "Philomela", noe som er en refleksjon av sjangerens opprinnelse. Pastorale dikt er plassert i vakre, stemningsfulle landskap, det litterære begrepet er «locus amoenus», latin for «vakkert sted», som Arkadia, et landskap i Hellas, midt på Peloponnes, og som er hjemstedet for guden Pan. Poetene beskrev Arkadia som et form for paradis. Hensikten med sauer og andre landsens aktiviteter er at det er lite krevende og etterlatt i bakgrunn. Å hengi seg til hyrdinnene og gjeterjentene og deres beilere er en tilstand av det perfekte tidsfordriv. Det gjør dem tilgjengelig for å formgi en vedvarende erotisk fantasi. Gjeterne tilbringer sin tid med å jage vakre piker, og stundom, som i den greske og romerske versjonen, også vakre gutter. Erotikken i Vergils andre eklog, «Formosum pastor Corydon ardebat Alexin» («Gjeteren Corydon brant av lidenskap for den vakre Alexis») er åpenbart ikke heterofil. Felles emner innenfor hyrdediktningen er kjærlighet og forførelse, poesiens verdi, død og sorg, byens elendighet i motsetningen til landets «renhet». Et poetisk tema i hyrdediktningen er eklog (dialog mellom to gjetere), eksempelvis mellom en hyrde og en hyrdinne som han elsker eller forsøker å forføre; en «sangkonkurranse» for å avgjøre hvilken hyrde som er den beste poeten; eller en sofistikert disputt mellom to hyrder om en kvinne, deres flokk, eller samtidig hendelse, en sørgesang for en død venn (elegi), eller lovprisning av en høytstående person. Viktig var den pastorale sørgesang som uttrykte tapet av en tapt venn og hvor gjerne musen ble påkalt, uttrykk for poetens sorg, lovprisning av den døde, forbannelse av døden, og til slutt poetens erkjennelse av dødens uunngåelighet. De pastorale sørgesanger eller elegier ble fortsatt praktisert på 1800-tallet av romantiske og viktorianske poeter, eksempelvis Percy Bysshe Shelleys "Adonais" (1821) som ble skrevet ved John Keats' død. Antikk opprinnelse. Theodulus, "Ecloga", trykket av Konrad Kachelofen i Leipzig 1492 Allerede i antikken ble sjangeren dyrket, da kalt for bukolisk diktning, fra greske βουκóλος i betydningen gjeter, noe som reflekterer den greske opprinnelsen til den pastorale diktningen. Diktningen begynte med poesien til den hellenistiske Theokrit (Theokritos), en greskskrivende poet fra Sirakusa (Syrakus) på 200-tallet f.Kr., og som han skrev om landskapet på østkysten av Sicilia for den urbane befolkningen i Alexandria. Flere av hans "Idyller" er plassert på landet, kanskje for også å reflektere landskapet på øya Kos i Egeerhavet hvor han også levde. Diktenes innhold handlet om dialogene til gjeterne. Pastoralt blir ofte definert som romantisk i motsetning til realistisk, men Theokrits diktning var ektefølt og konkret, og ikke preget av den kunstige overflatiskhet som senere hyrdediktning har vært preget av. Hyrdene er ekte gjetere og språket er stundom saftig, og antagelig kan Theokrit ha vært inspirert og trukket materiale fra autentiske folketradisjoner blant de sicilianske gjeterne. Han skrev på en dorisk dialekt, men versemålet han valgte var daktylisk heksameter assosiert med den mest prestisjetunge form for gresk poesi, epikken. Denne blandingen av enkelhet og raffinement ville komme til å spille en betydelig rolle i den senere hyrdediktningen. Theokrit ble etterlignet av de greske poetene Bion fra Smyrna og Moskhus. Den romerske poeten Vergil tilpasset sjangeren til latin med hans meget innflytelsesrike "Buolica" eller "Ecolage", som består av ti hyrdedikt. Vergil presenterte en mer idealisert visjon av landets liv enn Theokrit og var den første å plassere sine dikt til Arkadia, og som siden ble et favorittsted for senere pastoral diktning. Han inkluderte også elementer av politisk allegori. Ludwig Richter, "Auf Bergeshöhe", tegning ca 1840 I prosa er "Dafnis og Chloë", skrevet av Longos, antagelig på 200-tallet e.Kr, et utmerket eksempel på en tidlig hyrderoman. Det er også det eneste kjente verk som etterlatt etter Longos, som har handling fra øya Lesbos som man antar også var dikterens hjem. Stilen er både retorisk som pastoralsk, dens hyrder og hyrderinner er konvensjonelle, men forfatteren bibringer menneskelig interesse til den idealiserte verden. "Dafnis og Chloë" er mer lik en moderne roman enn samtidens øvrige erotiske romanseverker. Italienske poeter gjenopplivet den pastorale diktningen på 1300-tallet og framover, først på latin, blant annet av Petrarca, Jovianus Pontanus og Baptista Mantuanus, og deretter på italiensk ved blant annet Matteo Maria Boiardo. Moten med hyrdediktningen spredde seg gjennom hele renessansens Europa. I Spania var Garcilaso de la Vega en viktig foregangsdikter. Ledende franske pastorale diktere var blant annet Clément Marot og Pierre de Ronsard. De første engelske pastoraler var "Eclogues" (ca 1515) av Alexander Barclay, som var tungt påvirket av poeten Baptista Mantuanus. En milepæl i engelsk hyrdediktning var Edmund Spensers "Shepheardes Calender" ("Hyrdens kalender"), først utgitt i 1579. Spensers verk består av tolv ekloger, en for hver måned i året, og skrevet på dialekt. Den består av elegier, fabler og en diskusjon om poesiens rolle i samtidens England. Spenser og hans venner framsto under ulike dekknavn, Spenser selv er «Colin Clout»/"«Kalle Klut»". Spensers eksempel ble etterlignet av andre poeter som Michael Drayton ("Idea", "The Shepherd's Garland") og William Browne ("Britannia's Pastorals"). Det mest berømte pastorale elegi på engelsk er John Miltons "Lycidas" (1637), skrevet ved Edward Kings død, en medstudent ved University of Cambridge. Milton brukte diktformen både til å utforske sin egen profesjon som dikter og til å angripe det han så på som kirkens misligheter. Det formelle engelske, pastorale dikt døde ut på 1700-tallet, ett av de siste kjente eksempler er Alexander Popes "Pastorals" (1709). Formen ble deretter parodiert av forfattere som John Gay (i hans "Shepherd's Week"), kritisert for dens kunstferdighet ved Samuel Johnson og angrepet for dens manglende realisme av George Crabbe, som selv forsøkte å gi et sannferdig bilde av livet på landet i sitt dikt "The Village" ("Landsbyen", 1783). Hyrdediktningen overlevde uansett mer som en stemning enn som en sjanger, noe som kan bli sett i verker som Matthew Arnolds "Thyrsis" (1867), en sørgesang over dødsfallet til hans medpoet Arthur Hugh Clough. Pastorale romanser. William-Adolphe Bouguereau, "Pastourelle" ("Hyrdinnen"), oljemaleri, 1889Italienske forfattere oppfant en helt ny sjangre, "den pastorale romanse" som blandet hyrdediktet med en fiktiv fortelling i prosa. Selv om det ikke eksisterte en klassisk forløper til formen trakk den en del inspirasjon fra antikkens greske romaner hvor handlingen var plassert på landet, eksempelvis som ved Longos’ "Dafnis og Chloë". Den mest innflytelsesrike italienske eksempelet var Jacopo Sannazaros "Arcadia" (1504). Den pastorale romansen spredte seg over hele Europa og skapte viktige verker som Jorge de Montemayors "Diana" (1559) i Spania, Philip Sidneys "Arcadia" (1590) i England, og Honoré d'Urfés "L'Astrée" (Astreas historie, utgitt i årene 1607–1627) i Frankrike. Pastorale skuespill. Det pastorale drama vokste også fra i løpet av renessansens Italia. Igjen var de få klassiske forløpere, med det mulige unntak i de greske satyrspill. Angelo Polizianos "Orfeo" (1480) viste begynnelsen på den nye formen, men den nådde sitt høydepunkt på slutten av 1500-tallet med Torquato Tassos "Aminta" (1573) og Giovanni Battista Guarinis "Il pastor fido" (1590). John Lylys "Endimion" (1579) brakte den italiensk-inspirerte pastorale stilen til England. John Fletchers "The Faithful Shepherdess" ("Den trofaste hyrdinne") og Ben Jonsons "The Sad Shepherd" ("Den sørgmodige hyrde") er sene eksempler. Noen av William Shakespeares skuespill inneholdt pastorale elementer, mest merkbart i "Som dere vil ha det", 1599 ("As You Like It"), hvor handlingen var tatt fra Thomas Lodges pastorale romanse "Rosalynde", og "Vintereventyret", 1611 (The Winter's Tale) hvor Akt 4, Scene 4 er en lengre pastoral digresjon. Hyrdediktning i norsk litteratur. Den som har fått æren for det første norske hyrdediktet er Hallvard Gunnarssøn (død 1608) som skrev "Akrostichis" på latin. Edvard Storm, som ble født i Vågå i Gudbrandsdalen i 1749, og døde i København i 1794, er heller ikke blant de mest sentrale norske forfattere, men mye av det han skrev representerte interessante brytninger i samtiden, mellom norsk og dansk identitet, mellom hjemlige og fremmelige impulser. Kristian Elster mente at da Storm skrev sine Gudbrandsdalsdikt på lokal norsk dialekt, vågåmål, da ble hans lyriske beskrivelser sanne og realistiske, og hadde han gjort det samme på dansk, noe han oftest gjorde, «skulde det ha blit hyrdepoesi av dem». Storm var belest i antikkens poeter, spesielt Horats som han gjorde flere frie gjendiktninger av i "Samlede Digte". Pastorale stemninger finnes også i Maurits Hansens noveller. Det samme hos Bjørnstjerne Bjørnson, kanskje spesielt i hans tidligste bondefortellinger, men mest i stemningen, ikke nødvendigvis som et bevisst sjangretrekk. Grunnen til at man ikke finner sjangeren mer dyrket i Norge kan være at den kulturelle eliten var lenge orientert mot Danmark og kontinentet, og når de først begynte å se på det norske samfunnet ble de mer opptatt av å gi en mer realistisk fremstilling av det norske bondesamfunnet. Pastoraldiktning ligger likevel i en form for romantisering av bondelivet, skjønt ofte med realismens skjær over det hele selv i romantikkens storhetstid. Rainer Schmidt. Rainer Schmidt (født 1. august 1948) er en tidligere tysk skihopper som tilhørte verdenseliten i første halvdel av 1970-årene. Sesongen 1972/73 vant han den tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt, etter å ha vunnet rennene i Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen. Under OL 1972 i Sapporo tok han bronsemedalje i normalbakken, og i 1975 kom han på andreplass i VM i skiflyging i Kulm, slått av Tsjekkoslovakias Karel Kodejška. Tavda (by). Tavda (russisk: Тавда́) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tavda, hvor det også er en elvehavn. Innbyggertall: 40 238 (2005 est), 40 686 (folketelling 2002), 45 735 (folketelling 1989). Lars Simonsen. Lars Simonsen (født 19. september 1963) er en dansk skuespiller. Han er utdannet fra Aarhus Teater i 1990. Utover roller på dette teater, har han også opptrådt på blant annet Odense Teater, Rialto Teatret, Gladsaxe Teater, Husets Teater og Betty Nansen Teatret. Blant de forestillinger han har medvirket i kan nevnes "Snart kommer tiden", "Den gerrige", "Hagbard og Signe", "Maskerade", "Pinocchios aske", "Helligtrekongers aften" og "Primadonnaer på prøve". Lars Simonsen har mottatt Robertprisen for beste mannlige hovedrolle i 1985 og 1998 for henholdsvis filmene "Tro, håb og kærlighed" og "Barbara". Fra TV huskes han nok spesielt fra serien "Landsbyen", men han har også hatt en rolle i "Mordkommisjonen". Bobby Vee. Bobby Vee (født 30. april 1943 i Fargo i Nord-Dakota) er en amerikansk popsanger. Singelen «Take Good Care of My Baby» fra 1961 toppet Billboardlistene i hjemlandet. Han hadde dessuten en rekke andre internasjonale hits på 1960-tallet, bl.a. Rubber Ball. Vee er fremdeles aktiv. Robertprisen for årets kvinnelige birolle. Robertprisen for årets kvinnelige birolle er en filmpris som deles ut av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfest. Alex Gordon. Alex Gordon (født 8. september 1922, død 24. juni 2003) var en amerikansk manuskript-forfatter og filmprodusent. Han produserte 18 filmer, deriblant "Day the World Ended", og skrev manuskriptet til tre filmer, to sammen med Edward D. Wood Jr.: "Jail Bait" og "Bride of the Monster". Robertprisen for årets kvinnelige hovedrolle. Robertprisen for årets kvinnelige hovedrolle er en filmpris som deles ut av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfest. Eva Fjellerup. Eva Fjellerup (født 30. april 1962) er en dansk moderne femkamputøver. I løpet av karrieren vant hun fem danske mesterskap og fire VM-titler. Friholmen. Friholmen er en av de syv holmene byen Arendal er bygd på. Friholmen ligger i dag innenfor Pollen, midt i Arendal sentrum, og var inntil den siste bybrannen på 1860-tallet rent fysisk en holme, med kanaler på to sider, og havneområdene Kittelsbukt på den ene side og Pollen på den andre. På denne tiden var Arendal torv en indre havn med navnet "Indre Poll". Friholmen og Tyholmen var også atskilt ved en kanal, og denne kanalen eksisterte fortsatt på begynnelsen av 1900-tallet. All bebyggelse på Friholmen er murhus, alle oppført omkring 1870, etter den siste store bybrannen. Thommesengården er den meste kjente av kjøpmannsgårdene på Friholmen. Kirkegaten er en av de mest markante gatene på Friholmen, og en annen av gatene på Friholmen heter, naturlig nok, Friholmsgaten. Elsbeth Wessel. Elsbeth Wessel (født i 1941) er professor i tyskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun jobber spesielt med Østerrike som fagområde. Hun tok doktorgrad i 1979 på den østerrikske dikteren Hugo von Hofmannsthal. Wessel har blant annet skrevet boken "Wien", som av utgiver omtales som en «vandring gjennom Wiens kulturhistorie». Boken ble godt mottatt av pressen og Wessel fikk for den i 1999 en formidlingspris av universitetet. Verkhnij Tagil. Verkhnij Tagil (russisk: Ве́рхний Таги́л) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tagil (i Tobols nedslagsfelt), rundt 75 km nordvest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 12 571 (folketelling 2002), 13 127 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1716, og fikk innvilget bystatus i 1966. Systellommatophora. Systellommatophora er en delgruppe av primitive lungesnegler (Pulmonata). Lungesnegler har utviklet en lunge. Noen lever på land og noen i tilknytning til saltvann. Noen har skall eller et anlegg til skall. Flere arter omtales som «nakensnegler» fordi de ikke har skall, men disse har rudimentært (lite utviklet) skall som kan være helt overvokst av kappen. Systematisk inndeling. Slektskapet mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Denne inndelingen følger Ponder & Lindberg, 1997. Turinsk. Turinsk (russisk: Туринск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Tura, rundt 230 km nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 19 313 (folketelling 2002), 23 189 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1600 som en ostrog på stedet til den gamle byen Jepantsjin, som ble ødelagt av Jermak Timofejevitsj i 1581. Berg (Oslo). Berg er et strøk i Bydel Nordre Aker i Oslo, og grenser til strøkene Nordberg i nord, Tåsen i øst og Ullevål Hageby i sørvest. Berg er gitt navn etter Berg gård som ligger på et høydedrag ut mot Ullevaal Stadion. Berg er i hovedsak et villaområde, og ellers finner man her Berg videregående skole, Tåsenhjemmet, samt Berg stasjon på Sognsvannsbanen. I området mellom Berg gård og Berg videregående skole finnes en liten bøkeskog. Større deler av villaområdet på Berg ble bygget i årene rundt 1930, og bærer preg av en til dels funksjonalistisk stil, men også av en slags nybarokk eller jugendaktig panelarkitektur med saltak. Strøket ble utbygget etter at S Akersbanene sammen med Aker kommune i årene rundt 1920 hadde foretatt store tomtekjøp på Sogn, men også i nærområdene Tåsen, Nordberg og Haugerud, i forbindelse med planlegging og utvikling av det man kalte for Sogn haveby. Noen år senere utparsellerte og solgte A/S Akersbanene tomtene til finansiering av Sognsvannsbanen. Referanser. Berg Kamahl Santamaria. Kamahl Santamaria er nyhetsanker i Al Jazeera English. Han er programleder for nyhetssendingene fra Doha. Santamaria er født og oppvokst i Auckland på New Zealand, og begynte sin journalistiske karrière i 1998 som nyhets- og sportsreporter i TV3 på New Zealand. I 2001 dekket han Atlantic Rowing Race. På vei til Barbados, der arrangementet ble avsluttet, strandet han på New Yorks JKF Airport etter at American Airlines Flight 587 kræsjet i Queens. Han var den eneste reporteren fra New Zealand eller Australia som rapporterte hjem om denne hendelsen. Fra slutten av 2001 arbeidet Santamaria for Sky News Australia. Han var reporter, programleder og produsent for "Sky Business Report with David Koch" før han flyttet til New York og London. I 2006 ble han nyhetsanker i Doha for Al Jazeera English. Kjell Harald Sæther. Kjell Harald Sæther (født 11. august 1948) i Karasjok er en norsk lokalpolitiker. Sæther ble valgt som ordfører i 1987 for Arbeiderpartiet, og ble gjenvalgt fem ganger. Til sammen satt Sæther som ordfører i 24 år, den lengstsittende ordfører i Karasjoks historie. Han ble erstattet i oktober 2011 av Anne Toril Eriksen Balto som representerer Senterpartiet. Eva D. Husby. Eva Danielsen Husby (født 21. juli 1956) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Hasvik kommune for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har rent flertall i kommunen med åtte representanter og har dermed også varaordføreren med Gunnar Mauseth. I opposisjon sitter Senterpartiet med seks representanter og Høyre med en representant. Jane Dutton. Jane Dutton er nyhetsanker i Al Jazeera English. Hun er programleder for nyhetssendingene fra Doha. Dutton har tidligere vært nyhetsanker i BBC World. Hun har også arbeidet som programleder i CNN. Marius Nilsen. Marius Nilsen (født 24. desember 1963) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Gamvik kommune i Finnmark fra 2007 til 2011. Arbeiderpartiet hadde rent flertall med 66,8% av stemmene ved kommunevalget 2007. Torsten Nilsson. Harald Torsten Leonard Nilsson (født 1. april 1905, død 14. desember 1997) svensk sosialdemokratisk politiker og svensk utenriksminister. Torsten Nilsson var sønn av murer Lars Nilsson og Hilda, f. Persson. Han tok realeksamen og gikk deretter yrkesskole. Han gikk på folkehøyskole i Tyskland, hvorpå han arbeidet som murer fra 1922-29. I 1927 ble han utnevnt til sekretær i Skånes sosialdemokratiske ungdomsforbund og var leder for Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund i perioden 1934-40. Nilsson var deretter partisekretær for Sosialdemokratene fra 1940-45, kommunikasjonsminister 1945-51, forsvarsminister 1951-57 og utenriksminister 1962-71. Nilsson var medlem av riksdagen fra 1941-76. Frank Bakke-Jensen. Frank Bakke-Jensen (født 8. mars 1965 i Båtsfjord) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Båtsfjord 2007–2009 og er innvalgt på Stortinget fra Finnmark fra 2009. Jensen er utdannet innen skipselektronikk fra Hammerfest og Tromsø, og har bakgrunn fra skoleverket og som selvstendig næringsdrivende ekspeditør for Båtsfjord lufthavn. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Båtsfjord i 1965 som sønn av vaktmester og fisker Leif Jensen (1937–2006) og regnskapskonsulent og fiskeindustriarbeider Randi Bakke Jensen (1944–). Han var elev ved Båtsfjord skole 1972–1981, tok elektro grunnkurs ved Hammerfest videregående skole 1981–1982 og serviceelektronikk for skipsflåten ved Breivika videregående skole i Tromsø 1982–1984. Senere har han studert kristendom livssyn ved Høgskolen i Finnmark 1993–1994, prosjektledelse ved Universitetet i Tromsø 2002–2003 og markedsføring for reiselivet ved Høgskolen i Finnmark 2005–2006. Bakke-Jensen var tekniker innen skipselektronikk ved Maritim Elektronikk 1984–1986 og ved Radioservice AS 1986–1987. Han var videre tekniker ved Marin El AS 1987–1989 før han tjenestegjorde i FNs fredsbevarende styrker i Libanon, UNIFIL, 1990–1991. Tilbake i Norge var han lærer ved Båtsfjord skole 1991–1995. I 1995 begynte han som ekspeditør i Båtsfjord Reiseservice AS ved Båtsfjord lufthavn, hvor han fra 1999 er eier og daglig leder (daglig inntil 2009). Politisk arbeid. Bakke-Jensen var medlem av Båtsfjord kommunestyre 1999–2009 og medlem av Finnmark fylkesting 2007–2009. Han ble valgt til ordfører i 2007, på tross av at Arbeiderpartiet fikk 54,7 % av stemmene og 9 av 15 representanter i kommunestyret. Etter nominasjonsvalget hadde flere av Arbeiderpartiets nominerte trukket seg fra listen, og når valget var gjennomført, var to av utbryterne innvalgt. En av utbryterne møtte ikke på det konstituerende møtet, men det viste seg at også det første varamedlemmet brøt ut. Bakke-Jensen ble dermed valgt med Høyres fire, Fremskrittspartiets to representanter i tillegg til de to møtende utbryterne fra Arbeiderpartiet. Som ordfører ivret Jensen blant annet for at Båtsfjord skulle få egen videregående skole, Båtsfjord videregående skole, driftet av kommunen selv. Han var for øvrig styremedlem i Båtsfjord Høyre 1989–1990. I Finnmark Høyre var han 2. nestleder 2008–2009 og 1. nestleder 2010–2012, og er leder i foreningen fra 2012. I 2009 ble han innvalgt på Stortinget fra Finnmark og er medlem av Stortingets næringskomité. Janne Andreassen. Janne Beathe Andreassen (født 4. februar 1965) er en norsk lokalpolitiker og var valgt til ordfører i Berlevåg kommune for Arbeiderpartiet fra 2007–2011. Arbeiderpartiet hadde i hennes ordførerperiode rent flertall i kommunen med åtte av 13 representanter. P3tv live. "P3tv live" er et norsk TV-sendt interaktivt musikkprogram for ungdom som har gått på NRK3 siden januar 2008. Programleder er Benedicte Bendiksen. Programmet har, utover å presantere forskjellige popartister, som formål å bringe seerne tettere på artistene og musikkverden enn i tidligere musikkprogram. Ved siden av tv-sendingen, kringkastes «Topp 20» – i tillegg til albumlista «Topp 40». Programmet sendes på torsdager kl. 20:00 på NRK3. Programmet sendes i reprise på NRK1 på samme dag like etter midnatt – og igjen på lørdagskvelden på NRK3. Programmet etterfulgte "VG-lista", som ble avsluttet senhøsten 2007. Earias. "Earias" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Earidinae i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse små, grønne, røde eller gule sommerfuglene forekommer over hele den Gamle verden. Larvene lever gjerne på busker og trær, der de ofte spinner sammen blad, blomster eller frøkapsler og lever inne mellom disse. I tropene kan noen arter, blant andre "Earias biplaga" og "E. insulana" i Afrika og "E. vittella" og "E. perhuegeli" i Asia/Australia, gjøre skade på avlinger, for eksempel bomull. Av de vel 40 kjente artene forekommer fem i Europa, én art, liten båtspinner ("Earias clorana"), er funnet i Norge, men den er sjelden. Christopher Nolan. Christopher Nolan (født 30. juli 1970) er en Oscar-nominert filmregissør, manusforfatter og produsent. Som sønn av en engelsk far og amerikansk mor, har Nolan statsborgerskap både i Storbritannia og USA. Han er gift med Emma Thomas, som lenge har vært hans produsent. De har tre barn sammen og lever i Los Angeles. Nolan er best kjent for å ha regissert den psykologiske thrilleren "Memento" og for å ha gjenskapt Batman-serien på lerretet med den kritikerroste "Batman Begins". I 2008 var han aktuell med enda en Batman-film som fikk navnet "The Dark Knight". Han er også Oscarnominert for regisseringen av "Inception" (2010). Sisu Auto. Sisu Auto er en finsk kjøretøysprodusent med en fabrik i Raseborg i Finland. Selskapet produserer lastebiler, hovedsakelig for det finske markedet, og pansrede kjøretøyer som også eksporteres. Den militære delen av selskapet inngår for tiden i Patria. Selskapet ble opprettet i 1931 Årsproduksjonen ligger på rundt 500 kjøretøyer, og man har i senere år startet eksport til Russland og Baltikum. Sjef (P3). "Sjef" er et radiokonsept som sendes på NRK P3 i programmene P3 Fredag (kl. 15-21), P3 Lørdag (kl. 16-20) og P3 Søndag (kl. 14-22). Sendingene ledes av programlederne Stian Eliassen, Øystein Røe Larsen, Hanne Fleicher og Philip Aas. Til konseptet skal man sende inn en liste over tre sanger man ønsker å høre på P3. Dette gjør man på nettsiden http://p3.no/sjef. Programlederen velger ut to lister i timen, og leser opp navnet på den som sendte inn lista, samt begrunnelsen innsendere brukte for at lista skulle velges ut. Man kan velge musikk fra hele NRKs arkiv – altså nesten all musikk. Men musikk i NRK P3s format spilles oftest. Sisu Nasu. Nasu er en beltevogn fra finske Sisu Auto. Den benyttes i flere versjoner som for eksempel bombekaster, sambandsbærer eller ambulanse. Vogna består av to separate deler, og er rammestyrt ved at hydrauliske stag virker på leddet mellom vognene. Det er drift på alle fire beltene, som er av gummi. Den ekstra girkassa er utstyrt med lavserie. Personellversjonen med to vogner flyter, og kan ta seg over åpent vann. STYRK live. "STYRK live" var et norsk direktesendt livssynsprogram/talkshow som gikk på NRK1 og NRK2 i 2002 og 2003. Programmet ble ledet av Styrk Fjærtoft Trondsen. Høsten 2003 ble chattedelen ledet av Yasmin Syed. Om programmet. "Styrk" var et livssynsprogram som var lagt opp som et direktesendt talkshow med publikum og inviterte gjester som i hver episode fortalte om sine spesielle opplevelse og meninger knyttet opp til episodens tema. Hovedprogrammet ("Styrk live") varte en halv time og gikk høstsesongen 2002 hver søndag på NRK1 kl 17:30. På NRK2 hadde de i tillegg en halvtimes sending som het "Styrk live vorspiel" og som gikk like før hovedprogrammet, samt en halvtimes sending som het "Styrk live nachspiel" og som gikk like etter hovedsendinga på NRK2. Disse to sendingene var mer rendyrket chatteprogram og langt mindre formell i stilen en hovedprogrammet. Publikum kunne under sendingene sende inn spørsmål via SMS. Våren 2003 sendte NRK en spesialversjon kalt "Styrk mobil", og som besto av seks livssynsportretter der programlederen reise og besøkte en del av de som tiltdligere hadde vært gjester i programmet. Den tredje sosongen var "Styrk live" tilbake med tilegssendinga "Styrk live nachspiel", men denne gang uten "Styrk live vorspiel". Programmet ble sendt fra Myrens Verksted på Grünerløkka i Oslo. Tema som ble tatt opp i løpet av programmets levetid var blant annet døden, liv etter døden, Bedre liv med plastikk-kirurgi?, Gjør det godt å dømme andre?, Satan mer enn kraftuttrykk?, Engler - mer enn glansbilder?, Finnes det noe som ikke skal tilgis?, selvmord, spiritisme og rus. STYRK. STYRK, med store bokstaver kan på norsk referere til Samisk jernalder. Samisk jernalder regnes som perioden fra år 0 til ca. år 1500 etter Kristus. Årsaken er trolig at jernet kom senere i bruk blant samene enn resten av befolkningen i Skandinavia. Ny arkeologisk forskning dokumenterer at samene har røtter 1500 år tilbake i tid i Sør-Norge, så det foreligger altså ingen grunn til å anta at samisk jernalder gjaldt i et begrenset område på Nordkalotten eller i det nordlige Skandinavia. Jan Arild Berg. Jan Arild Berg (født 19. juli 1954) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Etnedal kommune i Oppland fra 1999. Før han ble heltidspolitiker, var han næringskonsulent i kommunen. Liste over ordførere i Etnedal. Liste over ordførere i Etnedal kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Etnedal Peer Gynt-parken. Verdensborgeren Peer Gynt av Nina Sundbye Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en samling skulpturer som lar deg følge forfatteren Henrik Ibsens drama Peer Gynt akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i Løren-området. Selvaag har siden 1950-tallet utplassert skulpturer i sine bomiljøer, totalt over 500 skulpturer. Peer Gynt-parken er spesiell ved at kjente billedhuggere nasjonalt og internasjonalt har tolket hver sin del av et skuespill. Skulptursamlingen består både av bestillingsverk, og av vinnerverk fra en internasjonal skulpturkonkurranse. Henrik Ibsen er internasjonalt kjent, og hans skuespill fremføres verden over den dag i dag, men det finnes få monumentale fremstillinger av hans verker. Peer Gynt er et av Henrik Ibsens mest kjente verker. Det ble først utgitt som dikt i 1867. I 1876 ble det første gang oppført som skuespill, med musikk av Edvard Grieg. Dramaet om Peer Gynt kan følges akt for akt i skulpturparken på Løren, en park anlagt for å hedre Ibsen. Konkurransen. Skulpturene i Peer Gynt-parken inkluderer tre bestillingsverk, mens resten av skulpturene er skaffet til veie gjennom en åpen, internasjonal konkurranse om utarbeidelse av de beste figurative skulpturene knyttet til scener fra Henrik Ibsens Peer Gynt. Innbyder er Selvaag Gruppen, som er morselskap for en rekke virksomheter. Formålet med konkurransen er å få frem de beste utkastene til figurative skulpturer egnet til utplassering i boligområder, basert på scener fra Peer Gynt. Konkurransens jury består av: Teatersjef Ellen Horn ved Riksteateret, billedhugger Kirsten Kokkin, professor Vigdis Ystad ved Senter for Ibsen-studier, Kim Brandstrup fra Galleri Brandstrup, Peder Lund fra Lund Fine Art, billedhugger Kristian Blystad, samt Ole Gunnar Selvaag, en av eierne i Selvaag Gruppen og initiativtakeren bak konkurransen. Skulpturene. Ni av skulpturene er plassert i den rektangulære Lørenparken midt i det nye boligområdet. Revda (Sverdlovsk oblast). Revda (russisk: Ревда́) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den ligger 40 km vest for Jekaterinburg, og bare 10 km sør for Pervouralsk. Innbyggertall: 62 667 (folketelling 2002), 65 757 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen Revda oppsto i 1731 i forbindelse med etableringen av et jernverk. Som offisielt grunnleggelsesår regnes 1734, da verket startet opp produksjonen. Byen fikk innvilget bystatus i 1935. Næringsliv. I Revda ligger Urals største kobberverk. Det har vært i drift siden 1940 og bearbeider malm fra Degtjarsk, 15 km sørøst for Revda. I tillegg finnes det virksomheter innen metallbearbeiding og kjemisk industri, samt innen bygnings- og treindustri. Pocoyo. Pocoyo er en animert tv-serie for småbarn, laget i Spania av Zinkia Entertainment. Hver episode varer i 7 minutter. I Norge sendes serien på kanalen Playhouse Disney og NRK Super med norske stemmer. Det er produsert to serier bestående av 52 episoder hver. Det er noe usikkerhet rundt produksjonen av en tredje serie. Den første serien ble produsert i 2005 og den andre i 2007. Handling. Serien handler om Pocoyo, en liten gutt som er veldig nysgjerrig. Han har alltid blå klær. Sammen med den gule anden Pato, den rosa elefanten Elly, den oransje hunden Lulu og den blågrønne fuglen Sovefugl, løser han oppgaver, leker og utforsker. Seerne blir oppfordret til å gjenkjenne situasjonene Pocoyo kommer opp i, og til å svare på enkle spørsmål. I enkelte episoder møter Pocoyo og vennen hans også andre karakterer. De fleste episodene har kun en hvit bakgrunn, med fargerike gjenstander i forgrunnen. Ronny Warholm. Ronny Warholm (født 28. juni 1980) er en norsk fotballspiller som spiller for Kopervik Idrettslag. Han kom til klubben fra FK Haugesund sommeren 2006. Han spiller hovedsakelig sentralt i forsvar. Foruten adeccoligaerfaring fra FK Haugesund har han også tidligere spilt i småklubbene Ferkingstad og Åkra Idrettslag. Karpinsk. Karpinsk (russisk: Карпинск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Turja (i Obs nedslagsfelt), rundt 330 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 31 216 (folketelling 2002), 36 968 (folketelling 1989). Bosetningen "Bogoslovsk" (russisk: Богосло́вск) i enten 1759 eller 1769. Den var et av de største sentrene for kobberproduksjon i Ural helt til 1917. I 1911 begynte utvinning av kull i området. I 1941 ble bosetningen, nå kalt "Bogoslovskij" (russisk: Богосло́вский), slått sammen med den nærliggende bosetningen "Ugolnyj" (russisk: У́гольный) for å danne byen "Karpinsk". Tidsskriftet Fri Fagbevegelse. "Fri Fagbevegelse" var navnet på LOs illegale medlemsblad under den tyske okkupasjonen av Norge i årene 1940-45. Tross gjentatte opprullinger og arrestasjonsbølger lyktes det å holde avisa gående fra starten, sommeren 1941, til krigens slutt. Men prisen var høy; minst 122 medarbeidere ble arrestert. 19 mistet livet. Etter krigen ble "Fri Fagbevegelse" beholdt som navn på LOs organ fram til 1985 da bladet endret navn til "LO-avisa Fri Fagbevegelse" og senere "LO-Aktuelt". 1. juni 1998 ble stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO Media etablert. I 2001 ble nettportalen FriFagbevegelse.no etablert. Mustad (bil). Bilen Mustad ble produsert i ett eksemplar i Norge i 1917 og hadde seks hjul. Det ble laget enda en bil med navnet Mustad i 1935. Denne var så smal at bare én person fikk plass i den av gangen, og ble kalt "Egoisten". Begge bilene befinner seg på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer Novaja Ljalja. Novaja Ljalja (russisk: Но́вая Ля́ля) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Ljalja, rundt 250 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 14 584 (folketelling 2002), 15 681 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1723 som en bosetning rundt et smelteverk for kobber (som ble lagt ned i 1744). Bystatus ble innvilget i 1938. I dag er byens næringsliv hovedsakelig sentrert rundt treforedling, papir- og celluloseindustri. Trine Dyrholm. Trine Dyrholm (født 15. april 1972 i Odense) er en dansk skuespiller og sanger. Tidlige liv. Trine Dyrholm begynte i en alder av 8 år, at opptre sammen med Odense Byorkester, som førte henne til opptredener på Odense Teater og i sommerspillene i Den Fynske Landsby. Hun kom allikevel først i medienes søkelys, da hun som 14-årig i 1987 deltok i Dansk Melodi Grand Prix med sangen "Danse i måneskin", hvor hun sang med sitt band Trine & The Moonlighters. Etter Grand Prix-hiten, spilte hun inn en LP, som inneholdt flere av hennes egne melodier og tekster. Filmkarriere. Hun deputerte med spillefilm som 17-årig i 1990 med hovedrollen i Eddie Thomas Petersens film "Springflod". Hun ble godt mottatt av publikum for sin prestasjon, og det førte til roller i spillefilmer som "Casanova" av Morten Lorentzen i 1990, "Cecilie" (oppføringen på TV av "Hosekræmmeren") i 1991 og "De største helte" av Thomas Vinterberg i 1996, som hun to år etter i 1998, også laget filmen "Festen" sammen med. Hennes rolle i "Festen" førte for alvor til at hennes navn ble kjent i den danske offentligheten. Teaterkarriere. Hun ble utdannet ved Statens Teaterskole, København i 1995 og opptrådte i mange teateroppsetninger som "Skærsommer-natsdrøm" på Grønnegårds Teatret i 1995, det meget omtalte stykket "I en kælder" på Dr. Dantes Aveny i 1995, "Kunst" på Dr. Dante i 1996, "Paradis" på Dr. Dante i 1997, i rollen som Julie i "Romeo og Julie" på Østre Gasværk Teater i 1999, som den «dumme blondine» i suksessen "Donna Juanna" på Østre Gasværk Teater i 1999 og med Dejan Cukic i stykket "Himmelstormerne" – også på Østre Gasværk. Hun debuterte på Det Kongelige Teater i 2005 i stykket "Hotel Strindberg". Privatliv. Da hun spilte forestillinger på Østre Gasværk Teater, var hun kjæreste med teatersjefen Lars Kaalund (1998). Kulturkanonen. Dyrholm fremførte sangen «Danse i måneskin» under Dansk Melodi Grand Prix i 1987. Sangen er tatt opp i Danmarks kulturkanon under populærmusikk. Anne Lise Ryel. Anne Lise Ryel (født 7. juni 1958 i Tromsø) er en norsk jurist som er mest kjent for å ha vært likestillingsombud. Av utdanning er Ryel cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1987. I perioden 1984–85 var hun vitenskapelig assistent ved juridisk fakultet, deretter førstekonsulent ved Det kriminalitetsforebyggende råd i perioden 1986–87. Deretter var hun advokatfullmektig frem til hun i 1992 ble konsernadvokat i Statnett SF. Hun fikk advokatbevilling i 1990. I 1994 ble Ryel i statsråd utnevnt som likestillingsombud, en jobb hun hadde frem til 2000 da hun ble statssekretær i Justisdepartementet. I 2002 ble hun ansatt som generalsekretær i Kreftforeningen. Styreverv. Ryel har også en rekke helserelaterte styreverv, blant annet i Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Nordic Cancer Union og Center for Advanced Study ved Vitenskapsakademiet. Videre er hun medlem av råd for Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning på Rikshospitalet og WHO Cancer Technical Group. Hun er også medlem av hovedstyret og sentralstyret i HSH, nestleder i Oslo Arbeiderparti og medlem av Oslo Arbeiderpartis representantskap. I tillegg er hun medlem av styret for Universitetet i Bergen. Kubena. Kubena (russisk: Кубена) er ei elv i Arkhangelsk og Vologda oblast i Russland. Den har sine kilder på Konosjahøydene lengst sør i Arkhangelsk oblast, ikke langt fra bosetningen Konosja, og munner ut i Kubenasjøen, hvor den danner et stort delta. Elva er 368 km lang, med et nedbørfelt på 11 000 km². Byen Kharovsk ligger på elvas venstre bredd. Kleen Cut. Kleen Cut alias Joachim Alte (også kjent som "J. Letter", "Kjartan Kutt", "Cutty Ranks", "MC Ren Klipp" eller "Kleen Eastwood") er en norsk hip hop-artist, oppvokst i Lillestrøm. Han har blant annet gitt ut albumene "Rookie of the Year" og "The Aviator. Mologa. Mologa (russisk: Молога) er ei elv i Tver, Novgorod og Vologda oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga. Den har sine kilder på Valdajhøydene, og munner ut i Rybinsk-reservoaret. Elva fryser over rundt november og forblir under isen til april eller tidlig i mai. Byene Bezjetsk, Pestovo og Ustjuzjna ligger langs Mologa. Den historiske byen Mologa lå tidligere ved samløpet med Volga, men da Rybinsk-reservoaret ble fylt i 1947 ble byen oversvømt. Aasmund Ljønes. Aasmund Daniel Liseth Ljønes (født 1931, død 2008 i Spania/Østre Toten) var skolemann, teolog og kommunepolitiker i Østre Toten. Han representerte Arbeiderpartiet i Østre Toten kommunestyre i to perioder, fra 1967 til 1975. Han var også formann i Østre Toten skolestyre og byggekomiteen for nye Nordli skole. Ljønes var skolemann og blant annet rektor på Lena videregående skole. Han tok teologisk embetseksamen få år før pensjonsalderen, ble sokneprest i Vestre Slidre og hadde som pensjonist tallrike vikariater som prest flere steder i Vestoppland. Ljønes var bosatt i Askjumvillaen i Nordlia. Han var frimurer og aktiv som taler i høygradene. Liste over ordførere i Dovre. Liste over ordførere i Dovre kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Dovre Nissa Nyberget. Nils Otto «Nissa» Nyberget (født 12. juni 1954) er en norsk frilans musiker, låtskriver, artist, produsent, programleder og regissør. Nissa Nyberget har studert ved Universitetet i Oslo, der han tok mellomfag i musikk. Han spiller, synger, komponerer og arrangerer – og instruerer, skriver og produserer revyer og andre typer teateroppsetninger. Han har også ledet mange «jamsessions», der musikere treffes og improviserer sammen, og vært orkesterleder på teater, i radio og TV. Han har også komponert musikk for film. Siden 1999 har han sammen med sangeren og skuespilleren Elisabeth Lindland vært spillende programleder for over hundre direktesendte barne-TV-programmer i serien "Julemorgen" på NRK1. Nyberget og Lindland har han gitt ut fire CD'er basert på stoff barn har sendt inn til programmene. Nyberget har skrevet kjenningsmelodien til radio- og tv-programmet "20 spørsmål", og han var også programmets kapellmester en stund. Han startet i 1980 opp med det som har blitt Josefine Vetshus sin faste tirdagsjam. Samme år gjorde han arrangementet og hadde producer ansvar for Mjøen og Lystad sin LP "Apekalypso Nå" og utover 80-talled medvirket han på flere andre LPer. I 1982 skrev han melodien og Lars Mjøen teksten, til "Lady Di" som ble fremført av Inger Lise Rypdal. I 1983 deltok han i den Norske Melodi Grand Prix med ". Samme året var han også formann i FOT (Foreningen for Ord og Toner) og skrev arrangementet og var ansvarlig for plateinnspillingen av Dizzie Tunes sin Oslo-sang. I 1996 var han med i TVserien "Kamp i klaveret". Nyttårsaften 2006/2007 åpnet Nissa Nyberget musikkbaren "Baan Chang" («Elefanthuset») i badebyen Cha-am i Thailand sammen med sin thailandske kjæreste. På "Baan Chang" dukker ofte norske musikere opp og Nissa spiller og synger gjerne også i Hua Hin og på Den Norsk Sjømannskirken i Pattaya. Krystallin. Krystallin er et vannløselig protein som finnes i øyets linse og gjør linsen transparent. Det er også funnet i andre kroppsdeler, som i hjertet og i aggressive brystkreftsvulster. Det har vært påvist at skade på linsen kan fremme regenerering av nerver, og krystallin har blitt gjenstand for nevrologisk forskning. Så langt har det blitt demonstrert at krystallin β b2 (crybb2) kan være en nevritt-fremmende faktor. Hovedfunksjonen til krystallin i øyets linse er trolig å øke brytningsindeksen uten å hindre lyset. Dette er imidlertid ikke dets eneste funksjon. Krystallin kan ha flere metabolske og regulerende funksjoner, både i linsen og i andre kroppsdeler. Krystallin kan også analyseres med karbon-14-datering for å fastslå en avdøds persons omtrentlige fødselsår. Dette kommer av at atomprøvesprengninger som ble gjort i atmosfæren mellom 1945 og 1960 doblet atmosfærens innhold av karbon-14. Etter 1960 har nivået sunket. Når et menneske er ca. to år gammelt, er linsen i øyet ferdig utviklet, og avtrykket av C-14-nivået i atmosfæren på dette tidspunktet blir dermed sittende i krystallinet i personens øye livet ut. Gillian Rubinstein. Gillian Rubinstein (født 29. august 1942 i Berkhamsted i England) er en britisk-australsk forfatter og dramatiker. Hun skriver også under pseudonymet Lian Hearn. Rubinsteins far døde i 1950. Da moren giftet seg på nytt noen år senere, flyttet hun med sin nye familie til Nigeria. Hun returnerte senere til England for å studere moderne språk ved Oxford University. Etter studiene arbeidet hun som filmkritiker og redaktør i London, før hun med sin ektemann bosatte seg i Oxford og etablerte seg som dramatiker. I 1973 flyttet familien til Australia. I 1986 debuterte Rubinstein som barnebokforfatter med "Space Demons". Hennes barnebøker er blitt belønnet med en lang rekke priser og utmerkelser. Rubinstein har hatt en livslang interesse for Japan og japansk litteratur, hun har besøkt landet mange ganger og studert japansk. I 1999 hadde hun et lengre opphold i landet for å arbeide med et prosjekt som senere ble til "Tales of the Otori", en fem-binds bestselgende fantasy-serie lagt til et fiktivt øyland inspirert av føydaltidens Japan. Første bind "Across the Nightingale Floor", ble utgitt i 2001. Hun valgte å utgi serien under pseudonymet Lian Hearn for å holde den separat fra sine barnebøker. Liste over Wikipediaer. Fil:Www.wikipedia.org screenshot.png|thumb|Skjermbilde av Wikipedias portal ( __TOC__ Liste. Dette er en liste over de mange forskjellige språkutgavene av Wikipedia: (informasjon er ikke oppdatert) Bjelovar-Bilogora. Bjelovar-Bilogora (Bjelovarsko-bilogorska županija) er et fylke i sentral Kroatia. Hovedstaden er Bjelovar andre byer er Daruvar, Garešnica, Čazma og Grubišno Polje. Administrativ inndeling. Bjelovar-Bilogora fylke er inndelt i 5 byer og 18 kommuner. John Otto. John Otto (født 22. mars 1977) er en amerikansk trommeslager som spiller i Limp Bizkit. Han var med og starte bandet. Birthe Neumann. Birthe Neumann (født 30. april 1947 i Vanløse, København) er en dansk skuespillerinne. Hun er utdannet fra Statens Teaterskole i 1972 og har medvirket i flere skuespill på Det Kongelige Teater. Hun har også medvirket i en rekke danske filmer. Neumann ble i 1998 utnevnt til ridder av 1. grad av Dannebrogordenen. Hun har siden 1974 været gift med skuespilleren Paul Hüttel. DJ Lethal. Leor Dimant kjent som DJ Lethal (født 18. desember 1972) er en latvisk musiker. Han er medlem av metallbandet Limp Bizkit og Hiphop-gruppen House of Pain. Miljøinformasjonsloven. Miljøinformasjonsloven skal gi alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. Loven skulle gi forbrukere tilgang til miljøinformasjon om produkter i alle slags kategorier. Og loven skulle gi krav om innsyn i miljøsaker hos forvaltningen – der hvor offentlighetsloven ikke gir unntar innsyn. I 2005 kalte Forbrukerrådet miljøinformasjonsloven for årets hemmeligste lov. Miljøinformasjonsloven (§ 12) gir, sammen med produktkontrolloven (§ 10), allmennheten rett til informasjon fra produsent, improtør og forhandler om innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i produkter. Pedrito. Pedro Rodríguez Ledesma (født 28. juli 1987 i Santa Cruz de Tenerife, Spania) kjent som Pedro og Pedrito, er en spansk fotballspiller som spiller for FC Barcelona. Han er midtbanespiller, og opererer som oftest på venstrekanten. Han bærer draktnummer 17 i Barcelona. Pedro spilte i en lengre periode for Barcelonas B-lag, men debuterte for A-laget den 12. januar 2008. 28. august 2009 kom han inn som innbytter for Zlatan Ibrahimovic i UEFA Super Cup-finalen mot Shaktar Donetsk og scoret vinnermålet etter 115 minutter i 1-0 triumfen. Pedro scoret også det avgjørende målet som sikret ekstraomganger i finalen i VM for klubblag mot Estudiantes. På overtid sendte han Barcelona til himmels med et hodestøt. Det katalanske storklubben vant til slutt den påfølgende straffesparkkonkurransen, noe Pedro skal ha mye av æren for. Pedro er forøvrig den eneste spilleren i 2009/10 som scoret i alle seks turneringer som Barcelona har vært delaktig i 2009. Landslaget. Pedros gode prestasjoner for Barcelona i sesongen 2009/2010 vakte oppmerksomhet også utenfor den katalanske hovedstaden. s landslagstrener Vicente del Bosque fikk øynene opp for Pedro, og dette resulterte i at han ble tatt ut i troppen til VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. Pedro debuterte for det spanske landslaget i en treningskamp mot i oppkjøringen til VM 2010. Han gjorde mye ut av seg, og var et stadig uromoment på høyrekanten til Spania. I siste treningskamp før VM 2010 startet, mot den 3. juni 2010, entret Pedro banen som innbytter i andre omgang. Han med på det spanske laget som vant EM i fotball 2012. Årets italienske spiller i Serie A. Årets italienske spiller i serie A er en pris som deles ut av Associazione Italiana Calciatori til den beste italienske fotballspilleren i serie A. Megalechis. "Megalechis" er en gruppe pansermaller med to arter. I 2005 ble gruppens taksonomi endret. Denne endringen kan medføre en del forvirring, ettersom artsnavnet "Megalechis thoracata" fortsatt er gyldig, men nå gjelder arten tidligere kjent som "Megalechis personata", som nå er et juniorsynonym for "Megalechis thoracata". Arten tidligere kjent som "Megalechis thoracata" heter nå "Megalechis picta". Begge artene finnes øst for Andes, nord i Sør-Amerika, blant annet i Amazonas og Orinoco. "Megalechis picta" finnes i Amazonaselva, Orinoco, øvre Essequibo og kystelver i det nordlige Brasil. Arten har blitt innført i øvre deler av Paraná. "Megalechis thoracata" kan skjelnes fra "Megalechis picta" ved at den har en kortere ryggfinnepigg. Gattfinnen har seks (sjeldent fem) forgrenede stråler istedenfor fem (sjeldent fire) forgrenede stråler. Halfeinnen er prikkete eller mørk, ofte med et klarere bånd ved roten av strålene, i motsetning til en halefinne med et mørkt bånd. "Megalechis"-artene blir omtrent 12–15 cm lange. Kjønnsmodne hanner har svært kraftige pigger i brystfinnene, i likhet med "Hoplosternum littorale". Hos "Megalechis thoracata" er også hannene større enn hunnene. Det har blitt observert at "Megalechis thoracata" lager lyder når den er aggressiv, spesielt gjelder dette hanner som forsvarer territoriet, og særlig under lek. Hannene hos denne arten forsvarer territoriet sitt aggressivt mot inntrengere. Høyland ungdomsskole. Høyland ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger på Austrått i Sandnes. Skolen har rundt 500 elever, og ca 60 ansatte. Elever på skolen kommer blant annet fra Austrått, Figgjo og Ganddal. Elevene er fordelt på tre trinn 8, 9 og 10. OPPUSSING: I årene 1999-2000 gjennomgikk skolen en omfattende modernisering og rehabilitering. Undervisningen på Høyland startet i 1966, og var den første rene ungdomsskolen i Sandnes kommune. Bless Its Pointed Little Head. "Bless Its Pointed Little Head" er et konsertalbum av det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane. Albumet ble spilt inn på Fillmore East og Fillmore West i oktober og november 1968 og utgitt i februar 1969. Volunteers. "Volunteers" er et album av det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane. Det er spilt inn i april 1969 og utgitt i november 1969. Sammenlignet med bandets tidligere produksjoner er dette albumet et steg mot en hardere rockemusikk. Massoud Barzani. thumbMassoud Barzani (kurdisk: "Mesûd Barzanî"; født 16. august 1946) er den 1. president i Kurdistan Regional Government i Irak og leder av Kurdistans Demokratiske Parti i Irak. Barzani ble født i Mahabad, Iran. Han har fem sønner og tre døtre. KDP. Massoud Barzani etterfulgte sin far, den tidligere kurdiske nasjonalistlederen Mustafa Barzani som leder av KDP i 1979. Barzani ledet i 1992 KDP ved etablering av en regjering i Kurdistan (Irak) sammen med det andre store kurdiske partiet i Nordirak, PUK, ledet av nåværende president i Irak, Jalal Talabani. Uenigheter mellom disse partiene førte til at den kurdiske regionen ble delt opp i to separate områder. I 1996 ba Barzani om hjelp fra Iraks president Saddam Hussein til å erobre byen Arbil fra PUK. PUK fikk støtte fra Iran i disse kampene som etterlot seg flere tusen døde. I 1998 ble det under amerikansk press inngått en fredsavtale mellom partiene til Barzani og Talabani, og de to partiene opprettet sammen med flere mindre partier en allianse, Kurdistan Front, som fortsatt består. Etter invasjonen i Irak i 2003 ble Barzani medlem av regjeringsrådet i landet og var president for dette i april 2004. I juni 2005 ble han valgt til president for den autonome kurdiske regionen av det regionale parlamentet i Arbil. 25. juli 2009 ble Barzani gjenvalgt som kurdisk president gjennom demokratisk valg, og fikk nesten 70% av stemmene. Internasjonale observatører rapporterte forøvrig i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, og også ved senere valg ble PUK og KDP anklaget for valgfusk. Korrupsjon. Familien Barzani blir hyppig beskyldt for korrupsjon, og antas å ha en formue på rundt $3 milliarder dollar. Fylkesvei 2 (Akershus). Fylkesvei 2 (Fv2) i Akershus går mellom Vestby kirke og Alisenborg i Vestby kommune. Veien er 10,9 km lang. Eksterne lenker. 002 Qazi Muhammed. Qazi Muhammad (på kurdisk قاضی محمد eller Qazî Mihemmed; persisk:قاضی محمد) (født 1893, død 30. mars, 1947) var en kurdisk nasjonalist og religiøs leder. Han var president i Republikken Kurdistan, (Mahabadrepublikken), den andre kurdiske stat i moderne tid i Midtøsten (etter Araratrepublikken). Han snakket persisk, arabisk, tyrkisk, fransk, engelsk, russisk og kurdisk flytende. Operasjon Aspen. Operasjon Aspen var et initiativ av det svenske Utenriksdepartementet knyttet til Vietnamkrigen, for å få istand forhandlinger mellom FNL og USA. En alvorlig anstøtssten for initiativet var spørsmålet om en stopp i amerikansk bombing av FNL-mål og hva FNL måtte godta for dette. Det svenske initiativet ledet aldri til fredsforhandlinger. Kontakter med FNL. Sommeren 1965 ble det holdt et møte i det svenske Utenriksdepartementet mellom utenriksminister Torsten Nilsson, kabinettsekretær Leif Belfrage, sjefen for UDs politiske avdeling Dick Hichens-Bergström samt kansellisekretær Jean-Christophe Öberg. Öberg hadde tjenestegjort ved de svenske ambassadene i Saigon og Bangkok og kunne fortelle at det fra ulike hold hadde kommet forslag om at Sverige skulle ta initiativ for å få igang forhandlinger mellom partene i krigen; FNL og USA. Etter forslag fra Öberg bestemte utenriksministeren at man skulle ta kontakt med FNL og forhøre seg om FNL var klar for, uten forhandlinger, å innstille krigshandlingene. Oppdraget å kontakte FNL gikk til den svenske ambassadøren i Alger, Bengt Rabaeus som den 7. september 1965 kontaktet FNLs representant Huynh van Tam. Vel en måned senere fikk Rabaeus svar; tiden var ikke inne for kontakter med USA da landet forlangte vilkårsløs kapitulasjon og øket sin krigsinnsats. FNL var dog interessert i å fortsette kontakten med Sverige. Kontakt med FNL fortsatte på ulike steder i verden. Spesielt viktig var kontakten med Nord-Vietnams ambassade i Warszawa der Belfrage og Hichens-Bergström regelmessig traff Nord-Vietnams ambassadør. Sovjetunionen var kjent med det svenske initiativet, men i Moskva hadde man ingen spesielle forventninger til at det skulle lykkes. Høsten 1966 traff Sveriges ambassadør i Peking, Lennart Petri, den Nord-Vietnamesiske ambassadøren i Warszawa og forklarte at Sverige var klar for å medvirke til en avtale så kampene kunne opphøre. Kontakter med USA. Den 11. november 1966 besøkte den svenske utenriksminister Torsten Nilsson Washington DC og hadde møte med USAs visepresident Hubert Humphrey. Overfor visepresidenten la Nilsson frem de krav som Nord-Vietnams ambassadør i Warszawa hadde stilt for at FNL skulle delta i forhandlinger. Amerikansk bombestopp, ingen militære aksjoner i den demilitariserte sonen samt erkjenne FNL som en «berettiget forhandlingspart». Nilsson kunne også legge frem de krav som Nord-Vietnams Nguyen Duy Trinh hadde for å skape et forhandlingsklima; amerikansk bombestopp over Nord-Vietnam og anerkjennelse av FNL som den fremste av flere grupper som representerte befolkningen i Sør-Vietnam. Samme dag fikk utenriksminister Nilsson møte USAs utenriksminister Dean Rusk. Rusk ville vite hvilke innrømmelser FNL kunne gjøre om USA gikk med på bombestopp. Rusk sa at USA kunne vurdere å gå med på å anerkjenne Nord-Vietnam, fredelig gjenforening og at Sør-Vietnams indre anliggende skulle løses av vietnameserne. USA var derimot ikke villig til å gå med på en vilkårsløs amerikansk tilbaketrekning. To uker etter utdypet USA hvilke innrømmelser man forventet at Nord-Vietnam skulle gå med på for bombestopp; minsket infiltrasjon i Sør-Vietnam fra nord og gjennom Laos, minsket militær aktivitet i Sør-Vietnam og en stopp i kidnappingen av statstjenestemenn i Sør-Vietnam. Gjennom 1967 fortsatte de svenske kontaktene med FNL for å avklare spørsmålet om hvilke innrømmelser FNL skulle gå med på til gjengjeld for en amerikansk bombestopp. Den 23. november 1967 etterlyste Dean Rusk svar på hvordan FNL skulle utnytte et bombestopp. Ville FNL for eksempel beskyte amerikanske posisjoner med artilleri i forvissning om at de ikke selv ble bombet av fly? Öberg traff Nord-Vietnamesiske diplomater i Warszawa før juli 1967. Fra nordvietnamesisk side krevde man ikke at bombestoppet skulle vare evig. Hva gjaldt den konkrete militære utformingen var det avhengig av hvilke offensive operasjoner de amerikanske styrkene utførte. Initiativet mislykkes. Det nordvietnamesiske svaret ble sendt videre til Rusk, men når det ankom, den 2. februar 1968, hadde FNL startet Tết-offensiven og en bombestans var ikke lenger i USAs interesse. Den 21. februar 1968 deltok utdanningsminister Olof Palme i en demonstrasjon mot Vietnamkrigen sammen med Nord-Vietnams ambassadør i Moskva. USA reagerte på dette ved to uker senere kalle sin ambassadør i Stockholm tilbake. Våren 1967 hadde avisen "Dagens Nyheter" fått vite at det fantes et svensk initiativ for å få en slutt på Vietnamkrigen. Sjefen for svensk UDs politiske avdeling, Dick Hichens-Bergström, avtalte da med avisen at den ikke skulle skrive om saken. Til gjengjeld skulle "Dagens Nyheter" straks få beskjed om noen anen avis kontaktet UD i samme ærend. Våren 1968 fikk svensk UD vite at "Aftonbladet" var på vei til å skrive om saken, UD kontaktet da "Dagens Nyheter" som i en artikkel den 23. mars avslørte det svenske fredsinitiativet. Etter at det hele var offentliggjort var det ikke lenger mulig for Sverige å spille en meglerrolle for partene. Lagtingsvalget på Færøyene 1984. Lagtingsvalget på Færøyene 1984 var et riksvalg på Færøyene, hvor man valgte medlemmer av Lagtinget for perioden 1984–1988. Valget fant sted 8. november 1984, etter at statsminister Pauli Ellefsen utskrev lagtingsvalg til den siste mulige dato, nøyaktig fire år etter lagtingsvalget 1980. Valgresultatet innebar at den borgerlige Pauli Ellefsens regjering (Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin) måtte gå av til fordel for sentrum-venstrekoalisjonen Atli Dams fjerde regjering (Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin). Regjeringsskiftet skjedde den 10. januar 1985. Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin gikk dermed ut i opposisjon. Partier og lister. Partiene Javnaðarflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin stilte liste i alle seks valgkretser. Alle partiene var representert på Lagtinget i perioden 1980–1984, og alle fikk også representasjon i perioden 1984–1988. Valgkampen. Lagtingsvalget 1980 hadde vært et temmelig ideologisk valg mellom høyre og venstre, der venstresiden tapte etter at partiene fra Atli Dams tredje regjering hadde kommet til uenighet. Pauli Ellefsens regjering var derfor den første rene, borgerlige regjeringen siden 1959. Blant regjeringens storsaker var å starte SEVs vannkraftutbygging ved Eiði, noe som også ble gjennomført. Fra 1983 var Færøyene inne i en høykonjunktur, med omfattende skattelettelser til privatpersoner og næringsliv fra regjeringen, men også kraftig importvekst og enorme investeringer innenfor både hav- og kystfiskeri og oppdrettsnæring. Hovedkritikken mot Pauli Ellefsens regjering var tredoblingen av Færøyenes utenlandsgjeld i den perioden den styrte. Eksterne lenker. 1984 Zofies verden. Zofies verden er en norsk tegneserie som lages av Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven. Illustrasjonene lages ved å bruke gamle tegneserier som utgangspunkt. Bilder fra disse tegneseriene klippes ut, retusjeres, fargelegges og ny tekst legges på akkurat slik som den amerikanske serieskaperen John Lustig har gjort det med tegneserien Last Kiss siden 2003. Tegneserieforfatterene samarbeider om prosjektet og det var ment som et «to måneders moroprosjekt, men som er blitt fulltidsjobb.» I 2006 ble «Zofies verden» gjestestripe i papirutgaven av Dagbladet. I januar 2008 startet Dagbladet å publisere stripen på nettavisutgaven i samme selskap som Pondus, Nemi, Rocky og Rutetid. «Zofies verden» kan også leses i ukebladet Kamille, i tegneseriebladet Pondus og det publiseres stiper i Nettavisen hver søndag. Tegneserien har også gått på prøve i Bergens Tidende, der kulturredaktøren hevdet at enkelte striper nok burde vært utelatt på grunn av for mye sexprat. Tegneserieskaperne sier i et intervju med Dagbladet at de er inspirert av popkunst og kunstneren Roy Lichtenstein. Et nettmøte i forbindelse med samme intervju, som så fortelles det at jentene bruker gamle tegneserier som utgangspunkt, samt at «tusj, diverse papir, Mac og printer» er utstyret de bruker i produksjonen. En tegneserieleser hevder at en stripe er laget med utgangspunkt i Cobra (tegneserie) som ble gitt ut i bladet Agent X9 i 1992. I en anmeldelse på Serienett hevder anmelderen at tegneserier som Helgenen, Rip Kirby og Cat Claw som brukt i Zofies verden. Han trekker også frem at Nestor og Schjerven bruker tegneseriehefter som James Bond (tegneserie), Agent X9, Magnum og Supermann. I et annet intervju i forbindelse med utstillingen på Tronsmo, forteller jentene at også tegneserier fra Romantikk, Hjerterevyen og Diabolik er blant det som brukes som basis for «Zofies verden» Tegneseriens uttrykksform. Det er ingen lett gjenkjennelige hovedpersoner i seriens persongalleri slik som i andre kjente tegneserier. Personene vi møter er tilsynelatende tilfeldige, selv om Zofie ved jevne mellomrom blir tilsnakket eller presentert i tekstene. Stripene har ofte illustrasjoner fra hverdagslige hendelser, hvor samtalen ikke henger direkte sammen med det som er avbildet i illustrasjonene. Akkurat dette er viktig for presentasjonen av innholdet i tegneseriestripene, og er en del av uttrykksformen som tegneserien har som kjennemerke. Videre, så inneholder mange av stripene enten nakenhet eller en seksuell undertone i dialogene, men det er ikke gitt at nakenheten og seksualiteten er relevant for den enkelte stripens hovedpoeng. Eveline Widmer-Schlumpf. Eveline Widmer-Schlumpf (født 16. mars 1956) er en sveitsisk politiker. I 2012 er hun forbundspresident i Sveits. Hun har siden 2008 sittet i Forbundsrådet, og presenterer Det borgerlig-demokratiske parti. Hun representerte tidligere Schweizerische Volkspartei. Widmer-Schlumpf er datter av tidligere forbundsrådsmedlem Leon Schlumpf. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Zürich. Atli Dam. Atli Pætursson Dam (født 12. september 1932 i Tvøroyri, død 7. februar 2005 i Tórshavn) var en færøysk politiker (JF). Han regnes som en av øyrikets fremte politiske skikkelser gjennom tidene, og er dets lengstsittende statsminister. Dam var statsminister i periodene 1970–1981, 1985–1989 og 1991–1993. Han var kjent for sine gode forhandlingsevner. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Atli Dam ble født i Tvøroyri på Suðuroy i 1932, som sønn av politikeren Peter Mohr Dam og Sigrid Ragnhild (født Strøm). Atli Dam var utdannet maskiningeniør fra 1964 og ble deretter ansatt i det danske selskapet Haldor Topsøe A/S frem til hans politiske karrière skjøt fart i 1970. Han var visedirektør i Færøernes Realkreditinstitut 1981–1985 og igjen fra 1989 til sin død. Politisk arbeid. Han kom tidlig inn i det politiske miljøet på Javnaðarflokkurin-bastionen Suðuroy, og med faren som tidligere statsminister for partiet, ble partivalget naturlig for ham. Han ble samferdsels- og fiskeriminister den 9. mars 1970 i Kristian Djurhuus' tredje regjering, som var blitt utpekt etter Peter Mohr Dams død. Dam tok forøvrig over som minister etter Villi Sørensen som hadde dødd nyttårsdagen 1970. Atli Dam ble valgt inn på Lagtinget i 1970, men kunne allerede 11. desember samme år danne sin første regjering, en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Denne ble videre erstattet av hans andre regjering, hvor Javnaðarflokkurin hadde Tjóðveldisflokkurin og Fólkaflokkurin med på laget. Dam ble sentral i fiskeriforhandlinger med andre land, som Norge, Island og Sovjetunionen. Det var under hans regjeringstid at Færøyene utvidet sin fiskerigrense til 200 sjømil, og han var også sentral i forbindelse med forhandlingene mellom Færøyene og Sovjetunionen om et tett fiskerisamarbeid. Dam var også med til å forhandle frem avtalen med Danmark som fortsatt sikrer at mulige olje- og gassinntekter på færøysk sokkel kun skal gå til den færøyske statskassen, og ikke deles med Danmark. Den nevnte avtalen var startskuddet til forberedelsene til oljeletingen på færøysk sokkel. De sittende regjeringspartiene partiene dannet Atli Dams tredje regjering i 1979, men måtte gå av til fordel for Pauli Ellefsens regjering, en ren borgerlig regjering, i 1981. Dam ble da visedirektør i Færøernes Realkreditinstitut, en stilling han beholdt til han kunne danne ny sin fjerde regjering i 1985, men som han på nytt trådde inn i fra januar 1989, da Jógvan Sundstein ble statsminister. I mellomtiden, inntil han kunne danne sin sjette regjering i 1991, representerte han også Færøyene i Nordisk Råd 1989–1991, ble gjenvalgt til Lagtinget i 1990 (denne gang fra Suðurstreymoy), og var innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1990–1994. Under den færøyske bankkrisen gikk Dam av, og Marita Petersen ble ny statsminister den 18. februar 1993. Hun tok også over som partiformann etter Dam, som til da hadde sittet i begge vervene i henholdsvis 16 og 21 år. I 1994 ble han regelrett kastet ut av både Folketinget og Lagtinget av de færøyske velgerne, og avsluttet med dette sin politiske karriere. Hafslundsøy barneskole. Hafslundsøy barneskole er en offentlig barneskole på Hafslundsøy i Sarpsborg kommune, Østfold. Skolen har ca 150 elever i 1. til 7. trinn og egen SFO-ordning. Skolen ligger ca 4.5 km fra Sarpsborg sentrum. Skolens rektor er ikke lenger Berit Lindberg.(2008) Doris Leuthard. Doris Leuthard (født 10. april 1963) er en sveitsisk politiker (CVP). I 2010 ble hun valgt til forbundspresident, landets statsoverhode. Hun har vært medlem av Forbundsrådet siden 2006. Fra 1999 til 2006 var Leuthard medlem av Nasjonalrådet, og fra 2004 til 2006 var hun leder for Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz. Fylkesvei 3 (Aust-Agder). Fylkesvei 3 (Fv3) i Aust-Agder går mellom Akland i Risør og Songe i Tvedestrand. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 003 Dobbeltvedtaket. Sovjetisk SS-20 rakett, dette missilet var konfliktens kjerne Dobbeltbeslutningen er betegnelsen på det vedtak som ble fattet på NATOs medlemsmøte i Brussel den 12. desember 1979 som et motsvar til utplasseringen av sovjetiske RT-21M-raketter (Nato-betegnelse SS-20) i Øst-Europa fra 1976. NATO foreslo overfor Warszawapakten at det skulle innføres en begrensning på mellomdistanseraketter. Dersom ikke Sovjet og Warszawa-pakten gikk med på dette og trakk sine SS-20 raketter tilbake, ville USA og NATO utplassere tilsvarende raketter i Vest-Europa, Pershing II ballistiske mellomdistanseraketter og Tomahawk kryssermissiler. Ved INF-avtalen som USA og Sovjetunionen inngikk i 1987, ble det blant annet enighet om å eliminere den klassen missiler som SS-20, Pershing II og Tomahawk tilhørte. Liste over ordførere i Gausdal. Liste over ordførere i Gausdal kommune i Oppland. Listene for Østre og Vestre Gausdal går fra 1945 til kommunene ble slått sammen til den nåværende Gausdal kommune i 1962. Kilde. Gausdal Utgard. Utgard eller Utgård (norrønt "Útgarðar") var i norrøn mytologi det sted hvor jotnene holdt til. Tidvis ble Utgard framstilt som en borg som lå i Jotunheimen, men det er også vanlig å oppfatte det som en verden utenfor Midgård. Den norrøne verden i tidlig middelalder hadde en vag forestilling om jotunheimene som lå et sted hinsides folk. Navnet Jotunheimen som et spesifikt område i den norske fjellheimen er av nyere opprinnelse og kan føres tilbake til 1860-årene og Aasmund Olavsson Vinje, og i en tidligere form også til "Jotunfjeldene" som ble brukt av Christian Peder Bianco Boeck og Baltazar Mathias Keilhau på området i 1820. I en versjon av mytologien er Utgard antatt å være den siste av tre verdener som er forbundet til Yggdrasil. De andre to var Åsgård (gudenes bolig) og Midgård (menneskenes bolig). Om Åsgård ligger innerst, ligger Midgård utenfor Åsgård, og ytterst ligger fjell og ødemark, vann og sjøer og til sist ishavet hvor det rår kulde og mørke – og her ligger Utgard. Dette området er farlig for æsene (gudene) og her bor mektige og rike krefter; jotner, gygrer, riser og andre arter som ble til i urtiden og som truer orden i kosmos. Jotnene er farlige for æsene, skjønt de er ikke onde i seg selv, men er farlige ved at når de går utover sine grenser truer de maktbalansen. Å reise til Utgard var like farlig for æsene som det var for jotnene å reise til Åsgård. I "Gylfaginning" gjenfortalte Snorre Sturlason om et av eventyrene til Tor og Loke da de besøkte Utgard-Loke i borgen Utgard. Tidvis rådet det øyensynlig fred mellom de ulike kreftene og da kunne jotner og æser samles til drikkelag. Snøskjær. a> lastebil med frontmontert snøskjær og saltspreder Et snøskjær er et snøryddingsredskap. Det kan frontmonteres på en rekke kjøretøyer inkl. lastebil, traktor og lokomotiv, bakmonteres på traktor eller trekkes av hest. Normalt har hele snøskjæret samme høyde. Moderne snøskjær kan ofte dreies slik at det kan endre vinkel i forhold til kjøretøyet. Noen snøskjær er hengslet på midten slik at de bedre kan fange opp snøen ved skyving med spissen nærmest kjøretøyet, eller fungere som tovinget snøplog med spissen lengst unna kjøretøyet. Snøskjær er nært beslektet med snøplog, men er bedre egnet ved lave hastigheter og når man har behov for å skyve snøen i motsetning til å kaste den. Tømmersaks. Nord-Odals kommunevåpenTømmersaks er et redskap for løfting av tømmerstokker med to klør som låser seg om stokken når man løfter i håndtaket og blir brukt til løfting og lunning av tømmer i skogbruket og vedproduksjon. Før 1920 tallet var det tømmerøks som ble brukt, men i midten av 1920 årene hadde Treschow-Fritzøe en konkurranse om hvem som kunne lage den beste og mest brukervennlige tømmersaksen. Nell Gravlie (1897–1980) fra Sand i Nord-Odal leverte sin saks, som han hadde funnet opp allerede i 1909, bare 12 år gammel. Gravlie vant konkurransen, og det er hans tømmersaks som er mønsterbeskyttet. I senere tid er det laget mange små og store versjoner av saksa, og den blir flittig brukt i hele verden. Nord-Odal kommune har Gravlisaksa som kommunevåpen. Adopsjonsforum. Adopsjonsforum er en norsk humanitær forening for utenlandsadopsjon. Foreningen ble stiftet i 1970 under navnet Adopsjonsinformasjon, og ble startet av enkeltpersoner som ønsket å drive opplysningsarbeid om internasjonal adopsjon. Foreningen startet etter kort tid med adopsjonsformidling med statlig bevilling. Siden 1986 har den vært den største av de tre adopsjonsforeningene i Norge. Adopsjonsforum har 17 lokalavdelinger over hele landet. Adopsjonsforum driver også bistandsarbeid i en rekke av sine samarbeidsland gjennom avdelingen Bistand for Barn. De andre godkjente adopsjonsforeningene i Norge er Verdens Barn og InorAdopt. Adopsjonsland. Antall samarbeidsland variere over tid avhengig av godkjenninger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og lokale myndigheter i samarbeidslandet. Adopsjonsforum formidler per juni 2012 adopsjoner fra landene Bolivia, Chile, Colombia, Etiopia, Filippinene, India, Kina, Madagaskar, Mali, Peru og Sri Lanka. Tidligere samarbeidsland er Brasil, Ecuador, Guatemala, Latvia, Mexico, Nepal, Polen, Russland, Uruguay, og Vietnam. Av ulike grunner er samarbeidet med disse landene avsluttet. Snøplog. En snøplog er et snøryddingsredskap. Det kan frontmonteres på en rekke kjøretøyer inkl. lastebil, traktor og lokomotiv eller trekkes av hest. Snøploger har en eller to vinger. Envingede snøploger er lavest i enden nærmest midten av veien (venstre plogside i Norge) og høyest i enden nærmest veikanten. Tovingede snøploger er normalt lavest på midten og høyest på hver side. Vingen(e) er skråstilt i forhold til kjøretøy og kjøreretning og laveste punkt er fremskutt. Snøen kastes langt ut av veibanen når kjørehastigheten er tilstrekkelig høy. Snøplogen virker best ved relativt høy hastighet. Den er nært beslektet med snøskjæret, men er bedre egnet ved høye hastigheter som er typisk for rydding av veier og når man har behov for å kaste snøen langt ut av veien. Snøskjæret er bedre egnet når man har behov for å skyve snøen. Allelopati. Allelopati betyr at en plante skader en annen med spesifikke biomolekyler. Noen ganger regnes det som det motsatte av symbiose men det er også en komponent i symbiose. Allelopatisk forskning er et relativt nytt felt, men det finnes overbevisende indikasjoner på at allelopatiske interaksjoner mellom planter spiller en viktig rolle i både naturlige og manipulerte økosystemer. Disse interaksjonene er utvilsomt en viktig faktor i bestemmelsen av artsdistribusjon og -mengde i noen plantesamfunn. Allelopatiske interaksjoner spiller trolig også en rolle i utbredelsen av visse ugress. Heliodor. Heliodor (gresk "Heliodorus") fra Emesa (Homs) i Syria var en fønikisk forfatter som vanligvis blir datert til 200-tallet e.Kr. og er kjent som forfatteren av en gresk romanse eller roman ved tittelen "Aithiopika" ("Den etiopiske fortelling") eller noen ganger også for "Theagenes og Chariklea". Verket har viktighet i litteraturhistorien som en tidlig roman. I henhold til eget utsagn er "Aithiopika" «forfattet av en føniker fra Emesa, av Helios' ætt Theodosios’ sønn Heliodor». Han skal ha tilhørt en familie bestående av soldyrkende prester, men i henhold til den eklektiske historikeren Socrates Scholasticus var forfatteren av Aithiopika en Heliodorus, biskop av Tricca i Thessalia (Hellas). Denne tilskrivelsen er neppe sikker, og det nå generell enighet om den reelle forfatteren var en sofist fra 200-tallet e.Kr. som vi ellers vet lite eller ingenting om. "Aithiopika" fikk ny oppmerksomhet i løpet av renessansen, etter å ha vært glemt i århundrer. Det ble funnet i et manuskript i biblioteket til Matthias Corvinus i 1526, siden trykket i Basel i 1534. Siden har andre manuskripter blitt gjenoppdaget. Verket omfatter 10 bøker eller deler, tilsvarende 250 moderne tekstsider. Fortellingen har handling fra Egypt hvor en ung kvinne som til tross for sin lyse hud er etiopisk prinsesse ved navn Kharikleia. Ragnarok (utgivelser i 1937). "Ragnarok" var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934–1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000. 9–10. hefte. "NB! Ragnarok trykket artikler og dikt uten å alltid innhente forfatterens tillatelse. Personene som er gjengitt i innholdsfortegnelsen trenger derfor ikke å ha noen tilknytning til et nasjonalistisk miljø." Kilder. Utgivelser i 1937 Nell Gravlie. Nell Gravlie (født 1897, død 1980) fra Sand i Nord-Odal var en smed, tømmerhogger og musiker. Tømmersaksa som blir brukt i skogbruket, er funnet opp av Nell Gravlie. Nord-Odal kommune har Gravlisaksa som kommunevåpen. Nordisk Kor. Nordisk Kor er et kor som ble startet av dirigent Joar Rørmark i 1982. I 2012 er koret et vanlig blandet kor med ca. 20 aktive medlemmer i alle aldre, som synger både nordiske sanger og sanger fra andre deler av verden. Stilarter er alt fra viser, popsanger og folketoner til klassisk og jazz. Koret øver på Marienlyst skole i Oslo, nær NRK. Siden høsten 2005 har Kari Raff Reinemo vært dirigent. Argus Motoren Gesellschaft. Argus Motoren Gesellschaft m.b.H. var et tysk utviklings- og produksjonsfirma for kjøretøyer og motorer til kjøretøy, båter og fly. Firmaet ble etablert i 1901 av Henri Jeannin som "Internationale Automobil-Zentrale Jeannin & Co.", et firma som utelukkende drev med handel av kjøretøy. I 1904 omdøpt til "Argus Motoren-Gesellschaft Jeannin & Co." og videre i 1906-11-04 til "Argus Motoren-Gesellschaft m.b.H." i samarbeid med Frank Rahtjens som daglig leder. Liste over ordførere i Gjøvik. Liste over ordførere i Gjøvik kommune i Oppland fra 1861. Historie. Gjøvik bykommune ble skilt ut fra Vardal i 1861. I 1964 ble de gamle landkommunene Vardal, Biri og Snertingdal slått sammen med bykommunen Gjøvik til den nåværende Gjøvik kommune. Kilde. Gjøvik Nizjnjaja Salda. Nizjnjaja Salda (russisk: Ни́жняя Салда) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Salda (ei sideelv til Tagil i Obs nedslagsfelt), rundt 140 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 18 067 (folketelling 2002), 20 932 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1760. Bystatus ble innvilget i 1938. Byens næringsliv domineres av et stål- og valseverk. Visten. Visten er en fjord og område i Vevelstad kommune i Nordland. Vistenfjorden er en terskelfjord og holdt for å være Norges reineste fjord. I dette fjordområdet bodde det mye folk i eldre dager, men det er i dag stort sett avfolket. Den 29. mai 2009 opprettet miljøvernminister Erik Solheim og Regjeringen Lomsdal-Visten nasjonalpark som omslutter Visten-fjorden, og innerst i fjorden har et botndalføre fått enda sterkere vern gjennom Strauman landskapsvernområde (32 km²). Nizjnjaja Tura. Nizjnjaja Tura (russisk: Ни́жняя Тура) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tura (i Obs nedbørfelt), rundt 210 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 24 247 (folketelling 2002), 26 268 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1754. Bystatus ble innvilget i 1949. Inger Staxrud. Inger Staxrud (født 9. oktober 1947) er en norsk lokalpolitiker, som fra 2007 til 2011 var ordfører i Gran kommune i Oppland. Hun representerer "Gran Bygdeliste", og ble den første ordføreren fra et annet parti enn Arbeiderpartiet på 60 år. Staxrud er lærer og jobbet ved Hadeland videregående skole før hun ble heltidspolitiker. Øresnegl. Øresnegl ("Radix auricularia") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Utseende. Skallhøyde er 23-35 millimeter og det har 4-5 vridninger. Skallet er stort og dekker sneglens kropp, brunlig, men fasong og farge kan variere en del. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Skallet er høyrevridd. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Kroppen er lysere grågrønn. Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller. Levevis. Øresnegl lever i næringsrike tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. I Norge i Borrevatn ved Horten og i Passvik i Finnmark. Øresnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Liste over ordførere i Gran. Liste over ordførere i Gran kommune i Oppland fra 1945. Brandbu ble slått sammen med Gran til den nåværende Gran kommune 1. januar 1962. Kilde. Gran Leveriktesnegl. Leveriktesnegl ("Galba truncatula") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av de vanligste norske sneglene i ferskvann. Leveriktesnegl er mellomvert for stor leverikte. Utseende. Skallhøyde er 8-12 millimeter og det har 5-6 vridninger. Skallet er høyrevridd. Skallet er brungrått og avlangt. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Kroppen er liten, lys og grå. Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller. Levevis. Den lever i ferskvann, i tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. Leveriktesnegl er mellomvert for stor leverikte. Leveriktesnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Ganglion. Ganglion er innen anatomien en samling med vev. I nevrologiske sammenhenger består det hovedsakelig av soma og dendritt-strukturer som ofte er forbundet med andre ganglier og danner et komplekst system kalt plexus. Katsjkanar. Katsjkanar (russisk: Качканар) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vyja (ei sideelv til Tura, rundt 210 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 44 664 (folketelling 2002), 48 251 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1957 som en bosetning ved en gruve, og fikk status som bymessig bosetning i 1959. Bystatus ble innvilget i 1968. Kreativt Forum Trondheim. Kreativt Forum Trondheim er en interesseorganisasjon for reklamebransjen og tilknyttede fag. Den har fokus på den kreative delen av kommunikasjonsfaget, og ønsker å være et forum for alle som arbeider med kreativ kommersiell kommunikasjon. Kreativt Forum Trondheim arrangerer Sterk Reklame som er Norges nest største reklamekonkurranse, som er for byråer og reklameutøvere med adresse i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge. Pil. En pil er et spisst prosjektil som vanligvis skytes med bue eller armbrøst. Den ligner ellers på et lite spyd. Kastepiler finnes også, og brukes f.eks. i dart. Piler har vært brukt i jakt og krig siden førhistorisk tid, men brukes i moderne tid stort sett til konkurranseskyting. Pilen består vanligvis av en pilspiss foran, et skaft, og styrefjær bak. Jan Aksel Angeltvedt. Jan Aksel Angeltvedt (født 1967) er en norsk filmprodusent. Han fikk sitt gjennombrudd som produsent med spillefilmen "Villmark" (2003) Angeltvedt driver Bergens-selskapet Alligator Film AS. Vanlig damsnegl. Vanlig damsnegl ("Radix peregra") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av de vanligste norske sneglene i ferskvann. Utseende. Skallet er høyrevridd. Skallhøyde er 20-25 millimeter og det har 5 vridninger. Skallet er lyst med mørkere flekker, men fasong og farge kan variere en del. Åpningen i skallet er vid (stor), noe som gjør at skallet dekker nesten hele sneglen. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller. Levevis. Den lever i ferskvann og er relativt tolerant for surt og kalkfattig vann. Den finnes i tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. Det er ikke uvanlig at den kryper litt ut av vannet og opp i vegetasjonen eller på mudderet langs vannkanten. Men den er aldri å finne langt fra vannet og alltid på steder med fuktighet. Vanlig damsnegl er nyttig da den bidrar til å holde vannet rent. Den lever av alger og plantemateriale. Vanlig damsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter. Kamysjlov. Kamysjlov (russisk: Камы́шлов) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved venstre bredd av elva Pysjma (i Obs nedslagsfelt), rundt 130 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 28 914 (folketelling 2002), 33 462 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1668 som "Kamysjevskij ostrog". Fra 1687 ble den kalt "Kamysjlovskaja sloboda". Bystatus ble innvilget i 1781. Ngungunhane. Kong Ngungunhane (bilde av Francisco Pastor, 1895).Ngungunhane, desember 1895. Ngungunhane, Mdungazwe Ngungunyane Nxumalo, N'gungunhana, Gungunhana eller Reinaldo Frederico Gungunhana (født ca. 1850 i Gaza i Mosambik, død 23. desember 1906 i byen Angra do Heroísmo på Asorene) var den fremste kongen i Gaza-riket, i den sørlige delen av dagens Mosambik, og den siste monarken i dette dynastiet. Ngungunhane ble kalt Gazas løve. Han regjerte over et 90 000 km² stort landområde med mer enn 1,5 million innbyggere. Da han ble innsatt som konge 34 år gammel i 1884, sammenfalt dette med et skjebnesvangert tidspunkt i Afrikas historie: Berlin-konferansen (15. november 1884 — 26. november 1885), der kolonimaktene bl.a. trakk opp grensene for koloniene og delte disse seg imellom – og gjennomførte denne koloniseringen omkring 1890-1900. Ngungunhanes regjeringsperiode varte fram til 28. desember 1895, da han etter lengre tids motstand mot å underkaste seg den portugisiske kolonimakten ble tatt til fange av portugisiske militære styrker. Portugiserne deporterte Ngungunhane til Asorene, der han døde 11 år senere. 10 år etter Mosambiks frigjøring fra kolonimakten Portugal, ble det i 1985 foretatt en overføring av levningene til Ngungunhane tilbake til Mosambik. Disse var nærmest umulig å identifisere med en rimelig grad av sikkerhet, slik at handlingen må ansees som symbolsk. Lars Gudmestad. Lars Håkon Gudmestad (født 5. mars 1969 i Horten) er en norsk manusforfatter for film og TV. Gudmestad vokste opp i Holmestrand. Han ble kjent for norsk offentlighet som programleder for "Filmredaksjonen" på NRK2. I 2004 ble Gudmestad nominert til Amanda-pris i klassen: "Beste filmmanus" for filmen "Buddy", men prisen gikk til Elsa Kvamme for "Fia og klovnene". Filmen ("Buddy") vant forøvrig Amanda-prisene for "Årets film" og "Beste mannlige hovedrolle" (Anders Baasmo Christiansen). Tidligere jobbet han som journalist, programleder i TV og dokumentarfilmskaper. Han er medeier i produksjonsselskapet Medieoperatørene. Gudmestad har en fortid som bassist i gruppa Stålmenn som var aktive i perioden 1994–1998. Deres mest kjente sang er «Sommerfugler i magen» som kom ut på deres debutalbum «Ingen spøk» fra 1995. Gudmestad er gift med komiker, skuespiller og programleder Kristin Skogheim. Kamensk-Uralskij. Kamensk-Uralskij (russisk: Ка́менск-Ура́льский) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Iset (i Obs nedbørfelt), 130 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 186 153 (folketelling 2002), 208 400 (folketelling 1989). Historie. "Kamensky Zavod" ble grunnlagt på slutten av 1600-tallet som en bosetning ved en støpejernsfabrikk. I to århundre var fabrikken kjent for sine fremragende kanoner. Kamensk fikk bystatus i 1935, og endret navn til Kamensk-Uralskij i 1940. Næringsliv. Den mest utviklede industrien i Kamensk-Uralskij er metallurgisk produksjon, som opptar 69% av byens totale industriproduksjon. Sjokoladeboller. Sjokoladeboller er boller som kan spises som dessert. Blodsbånd (2007). "Blodsbånd" er en norsk dramafilm fra 2007 i regi av Marius Holst. Filmen hadde premiere i Norge 2. mars 2007. Handling. Filmen Blodsbånd handler om en ung gutt som drar til Norge for å finne faren sin. Gutten (Mirush) kommer fra Kosovo og bor der sammen med sin mor og storebror (Armend). Armend hadde spart penger til å dra til Norge som flyktning, men han døde etter at han ble påkjørt av en bil. Mirush oppdager pengene og et kart av Norge i en boks som Armend hadde gjemt i skapet sitt. Dermed tar Mirush pengene og drar til Norge alene, uten å fortelle det til sin mor. Faren til Mirush eier en restaurant i Norge. Armend hadde et bilde av restauranten til faren sin, som han skulle bruke for å finne frem hvor det lå. Mirush bruker bildet, og finner frem hvor den restauranten er. Han rydder litt i bakgården, før han legger seg for å sove over noen kasser. Dagen etter får han seg jobb som ryddegutt i restauranten som faren hans eier. Mirush forteller ikke at han er sønnen hans. Faren til Mirush vet ikke at det er Mirush som har kommet til Norge. Mirush er en flink basketballspiller. Han spiller veldig mye basketball i Kosovo. Der han satser penger, og vinner. Han gjør det samme når han kommer til Norge. Før han får øye på en gullklokke som tilhører en Albansk mafia. Mirush stjeler klokka, og satser den når han skal spille basketkamp mot andre gutter. Mirush vinner alt sammen, og har en god del penger som han kan bruke. Han velger å ikke legge fra seg klokka tilbake der han fant den. Servitøren (Frode) som jobber i restauranten oppdager at Mirush har stjålet den klokka og ber Mirush levere den tilbake. Han nekter, og det ender med at den albanske mafiaen oppdager at klokka hans er borte. Han legger skylda på Frode, og ender med at han brekker fingrene hans. Rally Sverige 2008. Petter Solberg ledet etter første dag Rally Sverige er den andre delkonkuransen i Rally-VM 2008 og det 57. Rally Sverige i rekken. Det foregikk fra 7 til 10. februar i skogene nord for Karlstad. Jari-Matti Latvala tok ledelsen etter 2. fartsprøve og beholdt ledelsen hele veien. Han er dermed den yngste rallkjører som har vunnet et WRC rally. Henning Solberg vant alle søndagens fartsprøver, men kom ikke på poenglisten da han hadde et uhell på en av lørdagens etapper. Se også. Sverige Eredivisie 2006–2007. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Nordlysobservatoriet. Nordlysobservatoriet, Tromsø geofysiske observatorium, er en forskningsinstitusjon under Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Det ble opprettet i 1928 og slått sammen med Universitetet da det ble grunnlagt i 1972. Nordlysobservatoriet er lokalisert nær Prestvannet i Tromsø og har seks ansatte. Nordlysobservatoriets første bygning ble reist i 1927/28 og åpnet i 1930, etter at Rockefeller foundation hadde bevilget 75 000 dollar til opprettelsen. Leiv Harang ble den første lederen for observatoriet. Liste over komposisjoner av Frédéric Chopin. Portrettmaleri av Frédéric Chopin (1838) Dette er en liste over komposisjoner av Frédéric Chopin. Listen er sortert etter genre, og deretter opusnummer eller katalognummer. Opus 1–65 ble utgitt mens Chopin levde. Opus posth. 66–73 ble utgitt i 1855, seks år etter hans død. Verker oppdaget senere er oppført unummerert eller med katalognummer av Krystyna Kobylańska (KK), Josef Michal Chominski (A, D, C, P, E) og Maurice J. E. Brown (B'"). Komposisjoner etter genre. Utdrag av ballade op. 23 i g-moll. Etyder. Første side av Chopins manuskript for etyde op. 10 nr. 2. Utdrag av etyde op. 10 nr. 3 i e-dur, «Tristesse». Poloneser. a>, og er et av Frédéric Chopins mest kjente verk. Preludier. De fire første taktene i Preludium op. 28 nr. 1, i A-dur. Sonater. a>en "Marche funèbre", ble også spilt ved gravstedet. Maria Tryti Vennerød. Maria Tryti Vennerød (født 17. januar 1978 i Oslo, vokst opp i Sogndal og Førde) er norsk dramatiker. Hun debuterte i 2002 og har siden skrevet en rekke tekster for teater. Vennerød vant i 2003 den norsk-svenske dramakonkurransen arrangert i forbindelse med markeringen av Unionsoppløsningen 2005, med «Frank». Hun fikk Ibsenprisen i 2005 for «Dama i Luka». Hun hadde to av vinnerbidragene i konkurransen 100 og NÅ i 2006 (Testen og Neverland). Overbuljongterningpakkmesterassistent. "Overbuljongterningpakkmesterassistent" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1986. Åpningssporet på plata har det samme navnet. Jonas Fjeld Band stod for mye av akkompagnementet på plata. Povl Simonsen. Povl Simonsen (Født Sørø på Sjælland 7. februar 1922, død 5. mars 2003) var en dansk arkeolog. Han ble første professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø, og dessuten direktør for Tromsø Museum. Han flyttet til Norge i 1951 og ble konservator i arkeologi ved Tromsø Museum. Simonsen la ned et utrettelig innsats i innsamlingen av arkeologisk materiale på Nordkalotten. Spesielt forsket han på steinalderen i Finnmark, hvor han deltok i utgravninger i Pasvik, sørsiden av Varangerfjorden og Sørøya på 50/60-tallet. Han ble kjent som «"han Dansken ved Tromsø Museum"». Han var en av initiativtakerne til etableringen av det populærvitenskaplige tidsskriftet Ottar. 1998 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Sædfuck. Sædfuck og Bowie kniv (2010) Brua med graffiti under (2010) Sædfuck er en graffiti malt under en betongbro som fører Utmarkveien over General Ruges vei ved Bøler T-banestasjon i Oslo. Sædfuck har lenge hatt kultstatus i Oslo, og har gitt navn til et punkband og er blitt trykt på T-skjorter. Sædfuck ble opprinnelig malt i svart, men er nå rød. Sædfuck ble første gang malt av Paul Vidar Sævarang og Ole Kristian Stavnsborg sensommeren eller høsten 1986. De to ble først kjent som Sædfucks opphavsmenn gjennom presseoppslag i februar 2008. Oppslagene kom i forbindelse med at 600 brukere sto tilsluttet en Facebook-gruppe til støtte for bevaring av Sædfuck. Sævarang og Stavnsborg forklarer Sædfuck med at de gjorde et forsøk på å «finne på det styggeste ordet de kunne». At denne hensikten er åpenbar for alle norskspråklige som ser graffitien på tross av at «sædfuck» ikke er et faktisk ord på noe språk, antas å ha bidratt til Sædfucks etter måten brede anerkjennelse. Etter at Sædfuck hadde fått stå urørt siden 1986, ble den overmalt i 1991. Senere samme år ble Sædfuck for første gang restaurert av grafittiartistene Reach og Trade. Etter at sædfuck første gang ble restaurert, har flere ukjente personer en rekke ganger restaurert "landemerket" etter at det har blitt forsøkt vasket vekk. Sædfuck har med dette hatt et usedvanlig langt liv til graffiti å være. I umiddelbar nærhet av Sædfuck er dog en graffitiframstilling av navnet David Bowie, som Jarle Ring og Bent Høitomt stod frem som opphavsmenn til i Norstrand blad 3. februar 2011. De tagget denne i 1981. I henhold til lokal muntlig tradisjon antas Bowie-tagen å ha blitt malt første gang allerede i 1970-årene. Sævarang og Stavnsborg tilføyde ved samme anledning ordet «kniv» under «Bowie», en referanse til kniven Jim Bowie regnes som opphavsmannen til. David Bowie kniv-graffitien har også blitt vedlikeholdt av ukjente personer. Hallvard Bræin. Hallvard Bræin (født 8. oktober 1965) er en norsk filmfotograf og filmregissør. Nizjnije Sergi. Nizjnije Sergi (russisk: Ни́жние Се́рги) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Serga, rundt 120 km vest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 12 100 (2005 est.), 12 567 (folketelling 2002), 14 938 (folketelling 1989). Den lokale økonomien er fokusert rundt ferrolegeringer og tømmerindustrier. Området har også mineralbad og aktiviteter innen skiport. Byen ble grunnlagt i 1743, og den fikk innvilget byrettigheter i 1943. Gatas Gynt. "Gatas Gynt" (2008) er en norsk novellefilm basert på femte akt av Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Alle rollene spilles av nåværende eller tidligere rusmisbrukere. Regien var ved Hallvard Bræin, Christopher Grøndahl gjorde manusarbeidet. Produsert av Gaute Lid Larsen, Cylinder. Frelsesarmeen har vært ansvarlig for oppfølgingen av skuespillerne. Filmen består både av dokumentariske og dramatiske deler. Harald Larssen. Harald Larssen (født 12. november 1965) er en norsk lokalpolitiker og tidligere ordfører i Lebesby kommune for Arbeiderpartiet. Han gav seg som ordfører i kommunen den 1. januar 2010, Stine Akselsen overtok vervet. Larssen har også eid 14 ambulanser, og han opprettet Ambulansestasjonen i Kjøllefjord. I tillegg til dette jobber han også i det store firmaet Veolia. Arbeiderpartiet har rent flertall med 11 av 17 representanter i kommunestyret. Rally Monte Carlo 2008. a> er arena for Rally Monte Carlo Rally Monte Carlo 2008, offisielt 76ème Rallye Automobile de Monte-Carlo, var den første delkonkuransen i Rally-VM 2008 og det 76. Rally Monte-Carlo i rekken. Rallyet foregikk fra 24 til 27. januar 2008. Se også. Monte Carlo Ivdel (by). Ivdel (russisk: Ивдель) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Ivdel, nær dens samløp med elva Lozva (i Obs nedbørfelt), rundt 430 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 19 324 (folketelling 2002), 19 014 (folketelling 1989). "Lozvinskij gorodok" (russisk: Лозьвинский городок), den første russiske trefestningen øst for Uralfjellene, ble bygget ved elva Ivdel i 1589. Stedet var fra 1831 kjent som gullgruvebosetningen "Nikito-Ivdel" (russisk: Никито-Ивдель), og senere Ivdel. Gulag-leiren "Ivdellag" ble opprettet her i 1937. Bystatus ble innvilget i 1943. Prix Europa. Prix Europa er en årlig festival for europeisk radio- og fjernsynsbransje. Festivalen arrangeres i det gamle Funkhaus i Berlin og blir støttet av EU-parlamentet samt Europarådet. Det deles ut priser til beste produksjoner innenfor en rekke sjangre. Blant norske kringkastere har særlig NRK markert seg innenfor radiosjangeren, med priser for hørespill og radiodokumentarer. I Prix Europa 2008 var det åtte norske nominasjoner. Det 25. Prix Europa ble avholdt i Berlin 22. oktober–29. oktober 2011. Kristina Hansen. Kristina Sigursdottir Hansen (født 6. oktober 1963) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Nordkapp kommune for Arbeiderpartiet. Paprika Steen. Paprika Steen (født 3. november 1964 i København), er en dansk skuespillerinne og filmregissør. Hun er datter av musiker Niels Jørgen Steen og skuespiller Avi Sagild og søster til skuespiller og musiker Nikolaj Steen. Hun begynte i dansk film med å spille forskjellige mindre roller, men har de senere år hatt store roller i filmene "Okay" og "Elsker dig for evigt". Hun vant en Bodil for beste kvinnelige birolle for "Den eneste ene" i 2000. Den helt store triumf opplevde hun i 2003 hvor hun fikk både Robert og Bodil som både beste hoved- og birolle for filmene "Okay" og "Elsker dig for evigt". Paprika Steen startet som den gøyale kvinnen i Lex & Klatten sammen med vennene Martin Brygmann og Peter Frödin, som seinere ble til Det Brune Punktum med Hella Joof. Hun var også kvinnen, som gjorde filmreplikken “Bare ærgerligt, Sonny-boy” fra Susanne Biers film "Den eneste ene" til en sann landeplage. Paprika Steen fikk i 2004 sin regidebut med filmen "Lad de små børn...". Carl Ferdinand Wilhelm Walther. Carl Ferdinand Wilhelm Walther (født 25. oktober 1811 i Langenchursdorf, Sachsen – død 7. mai 1887 i St. Louis, Missouri) var den første presidenten i Missourisynoden og en innflytelsesrik evangelisk-luthersk teolog. C. F. W. Walther vokste opp i Sachsen, i dagens Tyskland. Han studerte teologi ved Universitetet i Leipzig fra 1829, men måtte ta et halvt års avbrudd fra studiene på grunn av sykdom. I denne tiden studerte han Luthers skrifter, og han fant at Luthers teologi var Skriftens lære. Han kjempet mot den tyske rasjonalisme og bibelkritikk. Året 1839 emigrerte han fra Tyskland til USA. Da Missourisynoden ble opprettet i 1847, ble han dens første president, og fra 1850 til sin død var han professor ved Concordia Seminary i St. Louis. Han har etterlatt seg en omfattende teologisk produksjon. Kinzang Dorji. Lyonpo Kinzang Dorji (født 1951 i Chhali i Mongar) er en tidligere statsminister i Bhutan. Han var statsminister fra 3. august 2007 til 9. april 2008. Etter valget i mars 2008 overtok Jigme Thinley statsministerposten. Han har tidligere også vært regjeringssjef 2002–03, og har vært president for nasjonalforsamlingen Tshogdu 1997–1998, jordbruksminister 1998–2003, og minister for arbeid og bosetting siden 2003. Navneleddet "Lyonpo" er en embetstittel for ministre. Fontene. Noen fontener er designet for å brukes Fontene (fransk "fontaine" fra latin "fons", «kilde»), også kalt springvann, vannkunst, er et anlegg, spesielt mer monumentalt utførte sådanne, hvor vann i ulike former og gjennom ulike bevegelser utnyttes i kunstnerisk og dekorativt hensikt. Vannstrålen skytes enten opp eller løper nedover installasjonen. Ideen om rennende vann eller vann i dammer, eller speilende vann knyttet til byer, bygninger og bosteder er svært gammel, og ble dyrket i mange kulturer. Fra Asia kan nevnes zen-inspirerte miniatyrhager, der vann er ett element. Taj Mahal speiler seg i et bassenganlegg. Arabisk kultur, slik en finner den i Alhambra, har flere bassenger og vannløp, noe som var vanlig der en hadde nok vann til det. Først da det ble vanlig å legge vannforsyningen i lukkede og trykksterke rør, lot det seg gjøre å lage effektive springvann med vannsprut i søyler. Dette er nå forsterket ved pumpeanlegg og kontrollerte ventiler som starter og stopper vann slik at en kan ha søyler som blir høyere og lavere, og eventuelt dukker opp andre steder. Nattestid er det vanlig at en har undervannsbelysning, som gjerne lyser opp vannsøylen innenfra. I 1950-årene utviklet tyskerne et «vannorgel», med flere sprutrekker som kunne styres hver for seg. Disse ble kombinert med fargede lys, slik at en illuderte et slag «vannsøylebalett» med musikk til. Et slikt fantes i parken "Pflanzen und Blumen" i Hamburg. Kirker og andre store bygg fra barokken var gjerne utstyrt med forvridde figurer (gargoyler) som ble plassert sittende like under takskjegget på hjørner og utspring. Disse ble koplet sammen med takrennene slik at de fungerte som vannspyere når det regnet. I praksis sparte de bygningen fra å bli skjemt av nedløpsrør, samtidig som de holdt mye av regnvannet vekk fra å lage bekkeløp ned veggene. De holdt visstnok også onde ånder på avstand. I Norge har kunstneren Bård Breivik laget en del installasjoner med rennende vann. Her kan nevnes det kunstige bekkeløpet i atriet i Lillehammer Kunstmuseum og granittrennene ved Torgallmenningen i Bergen. Annet. Drikkevannsfontener var en tid ganske vanlige. Spruten ble enten stående permanent, eller utløst ved hjelp av en trykknapp. Noen slike er utstyrt med kjøling, slik at vannet skal smake friskere. Å drikke vann fra en frittstående vannsøyle er mere hygienisk, ressurs- og oppvaskbesparende enn å drikke fra vannkran eller glass. En del fontener, kilder og brønner sies å ha magisk kraft. De kan oppfylle ønsker. Dette gjelder blant andre "Fontana di Trevi", der en må kaste ned en mynt for å sannsynliggjøre at en kommer igjen en annen gang. Teaterhuset Avant Garden. Teaterhuset Avant Garden (TAG) er et programmerende teater i Trondheim. TAG presenterer lokale, nasjonale og internasjonale kompanier. TAG holder til med administrasjon, scene og kafé i Olav Trygvassonsgate 5 i sentrum av Trondheim. TAG presenterer også forestillinger på andre scener i byen, som Verkstedshallen og Trøndelag Teater. EM i fotball 2016. Europamesterskapet i fotball 2016 vil bli avholdt sommeren 2016 i Frankrike. Det blir en utvidelse fra 16 til 24 lag i dette mesterskapet, noe som gjør at også arrangørkravene har blitt strengere. Søknadsprosessen. Fire søkere leverte bud om å arrangere mesterskapet før tidsfristen 9. mars 2009. Disse var Frankrike, Italia, Tyrkia og Sverige-Norge. 9. desember 2009 ble imidlertid søknaden til Sverige-Norge skrinlagt, ettersom regjeringene i Norge og Sverige ikke ville gi statsgaranti. Frankrike ble offentliggjort som arrangørland 28. mai 2010. I selve avstemningen ble Italia utslått i første avstemningsrunde, mens Frankrike slo Tyrkia med 7 mot 6 stemmer i den avgjørende avstemningen. Frankrikes konsept. Mesterskapet skal spilles på ni stadioner, valgt ut fra en liste av 12: Bordeaux, Lens, Lille, Lyon, Marseille, Nancy, Nice, Paris (både Parc des Princes og Stade de France), Saint-Etienne, Strasbourg og Toulouse. Det planlegges nye stadioner i Nice, Bordeaux, Lyon og Lille. Resten skal rustes kraftig opp foran mesterskapet. Nasjonalanlegget Stade de France i Paris er eneste stadion som regnes helt klart for arrangementet. Det første offisielle EM i fotball ble arrangert i Frankrike i 1960. Frankrike har noenlunde jevnt og trutt arrangert store fotballturneringer i siden de var vertskap for VM i fotball 1938. Senere ble det også EM 1984, VM 1998 som de begge gangene vant. Kvalifisering. Frankrike er automatisk kvalifisert som vertsland, så det er 23 ledige plasser å kjempe om. Man vil fortsette med den tradisjonelle kvalifiseringsstrukturen med grupper bestående av seks og fem lag, gjerne over ni grupper som nå (dog dette ikke er endelig bestemt). Alle enerne og toerne i hver gruppe, samt de 5 beste (av 9) treerne vil i så fall være kvalifisert for mesterskapet. Dette vil føre til at det blir mye lettere for middelrangerte land å komme seg til EM. Turneringformat. Med 24 lag vil man i stor grad følge samme format som for Fotball-VM fra 1986 til 1994, men som vanlig i EM-sammenheng uten bronsefinalen. Det vil dermed bli gruppespill med 6 grupper a 4 lag, deretter 8-delsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og finalen, totalt 51 kamper. Både eneren og toeren fra hver gruppe, samt de 4 beste (av 6) treerne går dermed videre fra gruppespillet til cupspillet. Falcon. Falcon er en stol designet av den norske møbeldesigneren Sigurd Resell. Stolen ble opprinnelig produsert av Vatne Lenestolfabrikk. Falcon ble i 2011 relansert av Rybo. Falcon ble tegnet i 1970/1971. Først i stål, så i tre i 1974. De første produksjonsårene solgte Vatne Lenestolfabrikk stoler i året. Duskspinnere. Duskspinnere (Nolinae) er en gruppe av sommerfugler som hører til familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en undergruppe av nattfly (Noctuidae)). Disse små (vingespenn 15 – 25 mm), hvit-, grå- eller brunaktige artene kan minne sterkt om enkelte gressmott (Crambidae), men er ikke i slekt med disse. Et godt kjennetegn er at forvingene har noen markerte dusker av oppstående skjell. Larvene lever på busker og trær, og når de er utvokste spinner de seg inn i en kokong som har en kjøl langs ryggsiden og ligner en hvelvet båt. Disse sommerfuglene flyr om kvelden og kommer gjerne til lys. Det finnes minst 200 arter, trolig vesentlig flere, de fleste i tropene. I Europa forekommer rundt 20 arter fordelt på de tre slektene "Antennola", "Meganola" og "Nola", i Norge er det registrert fem arter. Bielski-partisanene. Bielski-partisanene var en gruppe jødiske motstandskjempere i Hviterussland under andre verdenskrig. Etter angrepet på Sovjetunionen begynte tyske styrker å drepe kommunister og jøder i de okkuperte delene av landet. Av den jødiske Bielski-familien i Novogrudok i Hviterussland ble far, mor og to sønner drept i ghettoen der i desember 1941. Men fire sønner rømte inn i skogene sammen med 13 venner fra ghettoen, og de ble kjernet i en partisan-gruppe. Den naturlige lederen for gruppa var Tuvia Bielski, som var veteran fra den polske hæren. Han sendte melding til jødene i ghettoene i området om å sende folk ut i skogen til ham. Til å begynne med var det bare få som kom, men de neste to årene vokste gruppa til over et tusen menn, kvinner og barn. De væpnet seg med våpen som sovjetiske styrker med vilje hadde satt igjen til partisanvirksomhet. Bielski-partisanene avviste ingen, selv om de ikke var i stand til å delta i væpnede aksjoner, fordi dette også måtte være en familie-leir for at flest mulig jøder fra området skulle overleve. Alle slags virksomheter ble satt igang i leiren, blant annet en skole, ei sykestue og verksteder. Håndverkere som laget og reparerte ting, og fungerte som en logistikk-base for sovjetiske partisangrupper i området også. Bielski-partisanene spredde skrekk blant tyske kollaboratører i området, både det hviterussiske frivillige hjelpepolitiet og lokale innbyggere som hadde sveket eller drept jøder. Samtidig drev de sabotasje mot okkupasjonsmakten. Tyskerne utlovet en stor dusør til den som klarte å fange Tuvia Bielski, og gjennomførte store opprenskningsaksjoner mot alle partisangruppene i området i 1943. Noen av disse gruppene led store tap, men Bielski-partisanene kom seg unna til et mer fjerntliggende område i skogene, der de fortsatt ga vern til alle som kom. Bielski-partisanene var allierte med sovjetiske partisaner i nærheten, under general Platon (Vasilij Yehimovitsj Tsjernysjev), men ønsket likevel å holde på selvstendigheten sin på grunn av den særegne dobbeltfunksjonen de hadde – både vern av jødiske liv og kamp mot fienden. Sommeren 1944, da den store sovjetiske sommeroffensiven tok til i Hviterussland og området ble frigjort, kom «Kalinin»-gruppen inkludert Bielski-partisanene med 1230 menn, kvinner og barn ut fra skogen og marsjerte inn i Novogrudok i triumf. De hadde overlevd på grunn av Bielski-partisanene og deres insistering på både å redde folk og å gjøre motstand samtidig. Asael Bielski meldte seg til tjeneste i Den røde armé og falt i slaget ved Königsberg senere same året. Tuvia Bielski reiste etter krigen tilbake til Polen, og utvandret deretter til Palestina i 1945. De overlevende Bielski-brødrene slo seg til slutt ned i USA. Det må nevnes at Bielski-partisanene fra polsk side har blitt beskyldt for krigsregelbrudd som væpnet ran og deltaking i en massakre i den polske landsbyen Naliboki. Gustav. Gustav er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være en moderne form av det norrøne navnet "Gautstafr" (blant annet brukt som navn på en hest), dannet av "gautr", «fra Gotland», og "stafr", «stav». Formen "Gustaf" kan være en svensk form av det slaviske navnet "Gostislav". dannet av "gosti", «gjest», og "slav", «glans». "Göstaff", "Göstav" og "Götstaf" var gammelsvenske former av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gustav i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Valle Hovin Kunstgress. Valle Hovin Kunstgress er et fotballstadion i Oslo på Valle. Stadionet er hjemmebane for Vålerenga 2 og treningsbane for Vålerengas A-lag. Valle Hovin Kunstgress ligger ved Vallhall Arena. Valle Hovin Kunstgress har nesten ingen sitteplasser, fordi det opprinnelig var en treningsbane, men det er snakk om å bygge en ny bane, slik at Vålerenga 2 slipper å spille på treningsbanen til Vålerenga Fotball. Svein Grøndalen. Svein Grøndalen (født 8. februar 1955 i Halden) er en tidligere norsk fotballspiller. Grøndalen spilte venstreback eller midtstopper, og var kjent for sin fysiske spillestil. Han har fått mye omtale for sin brutale takling av Ralf Edström i en landskamp mellom Norge og Sverige i 1977, hvor Edström ble hardt skadet. På klubbnivå spilte Grøndalen for Raufoss, Rosenborg og Moss. Han spilte totalt 77 for Norge. Grøndalen, Svein Charly Lownoise & Mental Theo. Charly Lownoise & Mental Theo er en DJ-duo fra Nederland. De er mest kjente for sine happy hardcore sanger «Wonderful Days» og «Live in London». Til sammen solgte de over 3 millioner plater (singler og album). Duoen ble oppløst i 2001. Dueoen bestod av Charly Lownoise (født Ramon Roelofs 16. juni 1968 Haag, Nederland. Mental Theo (født Theo Nabuurs 14. februar 1965 's-Hertogenbosch). Iver. Iver er en variant av mannsnavnet "Ivar" som har opprinnelse i det norrøne navnet "Ívarr", dannet av det norrøne ordene "ýr", «barlind», og "harjaR", «kriger». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Iver i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Roy Carroll. Roy Carroll (født 30. september 1977 i Enniskillen, Fermanagh, Nord-Irland) er en nordirsk landslagspiller i fotball som har spilt for fem engelske og en skotsk klubb. Han er målvakt, og spiller nå for OB i SAS Ligaen. Carroll har spilt 19 landskamper for. Klubblag. Roy Carroll startet sin profesjonelle fotballkarriere i Hull City den 7. september 1995, og han spilte 23 ligakamper for Hull i 1995/96-sesongen. I den påfølgende sesongen spilte han også 23 ligakamper for "the Tigers" før han ble solgt for £350 000 til Wigan Athletic den 16. april 1997. Han debuterte for Wigan i en ligacupkamp mot Chesterfield den 26. august 1997, mens han fikk sin ligadebut for "the Latics" den 30. august 1997 da Wigan tapte 3-0 for Bristol City. Totalt spilte Caroll 29 ligakamper og 5 cupkamper i 1997/98-sesongen, mens han i 1998/99-sesongen fikk bokført 43 ligakamper og 13 cupkamper for Wigan. I de to påfølgende sesongene ble det først 34 ligakamper og 7 cupkamper i 1999/00-sesongen, og deretter 29 ligakamper og 4 cupkamper i 2000/01-sesongen for klubben fra Stor-Manchester. Den 27. juli 2001 ble Roy Carroll solgt til Manchester United for £2 500 000, og han debuterte for United, og i Premier League, den 26. august 2001 i en kamp mot Aston Villa. I sin første sesong for "the Red Devils" spilte han 7 ligakamper og 3 cupkamper, mens han i 2002/03-sesongen endte på 10 ligakamper og 6 cupkamper. Deretter ble det 6 ligakamper og 6 cupkamper i 2003/04-sesongen, mens han i 2004/05-sesongen fikk bokført 26 ligakamper og 8 cupkamper for klubben fra Manchester. I denne sesongen, i en kamp mot Tottenham Hotspur den 4. januar 2005, slapp han et enkelt skudd, vippet det over seg selv og inn i målet. Han kastet seg etter og fikk slått ballen ut igjen. Siden dommeren ikke kunne se hvorvidt ballen var inne, og Carrolls egen kropp ødela linjemannens synsvinkel, ble det ikke dømt mål. Senere kunne foto vise at ballen hadde vært vel en meter inne i målet. Selv om han greide å «redde» målet, førte tabben til at han ble satt ut av laget for en periode. I mai 2005 gikk Carrolls kontrakt med United ut, og 15. juni 2005 signerte han for West Ham United. Han debuterte for West Ham 13. august 2005 da de slo Blackburn Rovers 3-1 i en ligakamp, og totalt spilte han 19 ligakamper for "the Hammers" i 2005/06-sesongen. I den neste sesongen ble det 12 ligakamper og 4 cupkamper for klubben fra London før han den 7. juli 2007 skrev under en 1-års kontrakt med den skotske klubben Rangers. Carroll debuterte for "the Gers" 26. september 2007 i en ligacupkamp mot East Fife, men det ble ikke flere kamper i Rangers på Carroll, og 31. januar 2008signerte han en korttidskontrakt med Derby County. Han debuterte for Derby 2. februar 2008 i en ligakamp mot Birmingham City. Dune (musikkgruppe). Dune er en tysk rave/techno gruppe som hadde flere hits på nittitallet bla. «Hardcore Vibes», «Are you ready to fly», «Can’t stop raving», og en remix av Queens «Who Wants to Live Forever». Det har vært forskjellige medlemmer av gruppen; Oliver Froning (1995–), Jens Oettrich (1995–), Bernd Burhoff (1995–), Verena von Strenge (1995-1997, 1999-2000), Vanessa Hörster (1997–1998), og Tina Lacebal (1998). Orkanger stasjon. Orkanger stasjon (opprinnelig Orkedalsøren) er en av de opprinnelige stasjonene som ble satt i drift da Thamshavnbanen ble åpnet i 1908. Stasjonen ligger på tettstedet Orkanger. Stasjonen ble nedlagt 30. april 1963 da all jernbanetrafikk ble nedlagt bortsett fra kistransporten. Stasjonsbygningen er en toetasjes trebygning i nasjonalromantisk stil. Den ble fredet i 1997, men bygget står ubrukt, og hærverk og begynnende forfall preger nå bygningen eksteriørmessig. Liste over Luxembourgs storhertuger. Storhertugen av Luxembourg er statsoverhodet i den europeiske staten Luxembourg. Staten er verdens eneste fungerende suverene storhertugdømme. Viul Kraft. Viul Kraft AS er et aksjeselskap som eies av Ringeriks-Kraft AS og Hadeland Kraftproduksjon AS med 50 prosent hver. Selskpet eier og driver tre vannkraftverk i Drammensvassdraget;langs Randselva og i Hønefossen nederst i Ådalselva. Viul Kraft AS er også eneier i AS Randsfjord Tremasse & Papirfabrikk (RTP), som eier Bergerfoss II kraftverk og Kistefoss I og II kraftverk. Kraftverkene. Kraftverkene har en samlet årsproduksjon på ca. 270 GWh. Bergen Open Research Archive. Bergen Open Research Archive er et fritt tilgjengelig, digitalt arkiv over forskningsmateriell drevet av Universitetet i Bergen. Aljean Harmetz. Aljean Harmetz er en amerikansk Hollywood-journalist og filmhistoriker. Hun har jobbet som filmkorrespondent for New York Times siden 1981. Hennes bøker om film inkluderer: "The Making of the Wizard of Oz", en detaljert bok om "Trollmannen fra Oz". "Round Up the Usual Suspects: The Making of Casablanca--Bogart, Bergman, and World War II" (NY: Hyperion, 1992). "On the Road to Tara: the Making of Gone with the Wind". Hun har også forfattet boken "Off the Face of the Earth", en historie om en gutt som blir kidnappet og arbeidet med å befri ham. Jari-Matti Latvala. Jari-Matti Latvala (født 3. april 1985) er en finsk rallykjører som konkurrerer i VM i rally. Jari-Matti vant sin først VM runde i Sverige i 2008. I sesongen 2008 kjører han for Ford. Kristi blodsdråpe (album). "Kristi blodsdråpe" er et musikkalbum med religiøse folketoner av Åsne Sunniva Søreide (sang) og Roar Engelberg (panfløyter). Albumet ble gitt ut av Grappa i 1997 (GRCD 4131). Albumet er dekorert med bilder fra en altertavle fra 1510 som stod i Uggdal kyrkje, Tysnes i Sunnhordland, men som nå er på Bergen Museum. Linnea (navn). Linnea er et kvinnenavn dannet av navnet på dvergbusken "Linnea" (latinske navn "Linnaea borealis"), som har fått navn etter den svenske botanikeren Carl von Linné (1707–1778). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Linnea i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Therese-saken. Therese-saken var en forsvinnings- og drapssak i Norge i 1988. Offeret, "Therese Johannessen" (født 1979), forsvant sporløst 3. juli 1988 fra Fjell i Drammen. På slutten av 1990-tallet tilsto den svenske antatte seriemorderen Thomas Quick at det var han som bortførte og drepte Therese. Han ble også dømt for drapet på henne, i Hedemora tingsrätt 2. juni 1998. I seks andre rettssaker ble han dømt for syv andre drap. Det er ikke funnet noen bevis for at Quick drepte Therese Johannessen, og han trakk tilbake tilståelsene sine i forbindelse med innspillingen av et TV-program. 29. mars 2011 ble tiltalen mot Quick frafalt av svensk påtalemyndighet. Arsenjev. Arsenjev (russisk: Арсе́ньев) er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Arsenjevka (ei sideelv til Ussuri), rundt 160 km nordøst for Vladivostok (veiavstand: 242 km). Innbyggertall: 62 896 (folketelling 2002), 70 032 (folketelling 1989). Geografi. Byen ligger i en dal omgitt av nesten uberørt Ussuri-taiga. Den økologiske situasjonen i Arsenjev er betydelig bedre enn for andre byer i Primorskij kraj, da det ikke finnes forurensende virksomheter i byen og dens nærhet. På grunn av beliggenheten har Arsenjev et mere utpreget innlandsklima enn Vladivostok-området, med gjennomsnittstemperatur i juli på 21 °C, og i januar på −18 °C. Historie. Arsenjevs historie begynner i 1895, da bosetningen "Semjonovka" ble grunnlagt. De første bosetterne var russiske gammeltroende. I 1901 bosatte leilendinger fra Poltava oblast i Ukraina seg her. I 1937 ble bosetningen knyttet til den transsibirske jernbanen med et sidespor. I 1940 ble den første flyfabrikken (den nåværende "Progress") i Russlands fjerne østen bygget her. I 1952 fikk bosetningen Semjonovka innvilget bystatus, og fikk nytt navn, Arsenjev, etter Vladimir Arsenjev, en utforsker av det fjerne østen, vitenskapsmann, oppdagelsesreisende og forfatter, som besøkte Semjonovka i 1912. Næringsliv og økonomi. Byens største arbeidsgivere er "Askold" og "Progress", som hovedsakelig produserer forsvarsrelaterte produkter. På grunn av mindre etterspørsel etter militære produkter har produksjonen blitt redusert, noe som forsøkes kompensert ved eksport, blant annet av helikoptere fra "Progress". På grunn av fjellene i området og gode snøforhold om vinteren er Arsenjev også blitt et senter for alpin skisport, og det bygges ut infrastruktur i området med henblikk på dette. Blokk 12, Oppgang C. "Blokk 12, Oppgang C" var en norsk barneserie på seks episoder som gikk på NRK-TV i 1973. Serien handlet om det godt voksne søskenparet Marta og Torkel og de andre som bodde i et borettslag kalt «Knatten». Manglende fritidstilbud på stedet gjør at Marta og Torkel forsøker å engasjere ungene og får dem med på å lage «et sted å være», der ungene selv bestemmer, styrer, bygger og innreder. Hovedrollene ble spilt av Siri Rom (Marta) og Rolf Sand (Torkel). Serien ble sendt på lørdager og var i sort-hvitt. Om serien. Serien ble produsert av NRK Barne og ungdomsavdelingen og satte søkelyset på blokkmiljøet for barn i de store drabantbyene som den gang var i ferde med å gro opp, særlig i Oslo-området. Dette var en periode hvor man ikke hadde rukket å bygge inn nye tiltak som klubber og servicesentre - det sosiale liv manglet. Programskaperne ville gripe det typiske for blokktilværelsen den gang: Kontaktløshet mellom voksne, barna som ble dyttet unna og uten å ha noe de kunne bruke fantasien til, og de mange forbudene. Serien ønsket med andre ord å gjøre sitt til at barn skulle bli høyere prioritert av by- og boligplanleggerne, og generelt sett minne de voksne på barnas behov. Serien ble meget godt mottatt da den kom i 1973. Den ble sendt i reprise i 1980. Bakgrunn for temaet. Kritikk av blokktilværelsen var ikke noe nytt i den norske kulturdebatten. På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet vokste drabantbyene opp som paddehatter rundt de største byene. Hovedpoenget med disse var at de skulle isoleres mest mulig fra bykjernens trafikk. støy og industri- og forretningsvirksomhet. Boligblokkene skulle ligge på store grøntarealer med småhusbebyggelse rundt omkring. Til å begynne med, mens mange enda husket de mørke og umoderne bygårdene, var et tilfredshet med denne boligformen. Men etterhvert spredte misnøyen seg. Det ble blant annet påpekt at det aldri foregikk noe i drabantbyene. Det ble noe livløst og stillestående, bent fram trøstesløst ved det hele. Den lovpriste isolasjonen fra industri og storbyliv virket mot sin hensikt, ble det sagt. Det virket ikke livgivende men tvertimot drepende - særlig om formiddagen etter at ektemennene og de utearbeidende hadde reist til byen. Mikko Hirvonen. Mikko Hirvonen under Rally Australia i 2006 Mikko Hirvonen (født 31. juli 1980) er en finsk rallykjører som konkurrerer i Verdensmesterskapet i rally. Han kjører for Ford. Han vant sin første seier i 2006 under Rally Australia. I 2007 vant han Rally Norge, Rally Japan og Rally Storbritannia. Sammenlagt i VM i 2007 ble han nummer 3. Kofferten. "Kofferten" var tittelen på en «komihumormusikal» med Cliff Richard i hovedrollen. Den ble sendt på NRK fjernsynet 1. januar 1973. Dette var et samarbeid mellom Sveriges Radio, BBC, YLE og NRK. Programmets produsenter var Hans Lagerkvist og Michael Hurll. Handling. Når han er på vei til flyplassen for å fare hjem hopper like godt den verdensvante sangeren inn i gal bil, som akkurat hadde vært med på et bankran. Richard får med seg en koffert med en million finske mark, og så er pengejakten i full gang over hele Skandinavia, med politi, bankrøvere og Dizzie Tunes i hælene. Det er en lensmann på Vestlandet som sammen med Elisabeth Granneman stanser den ville jakten og pengene kommer tilbake til Finland. Cliff Richard fremførte sangen "Sing a Song of Freedom". Lea. Lea og Leah er kvinnenavn med hebraisk opprinnelse. Lea er også et vanlig norsk etternavn. Pr. 1. januar 2008 var det 730 personer som har dette etternavnet, i følge SSB. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Leah i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Høgstad. Høgstad er en gård i Vesterålen, og ligger under Storhaugen på Meløya ved Alsvåg i Øksnes kommune. Stedet var opprinnelig et småbruk i kombinasjon med fiske. På Høgstad bor forfatter og forfatter Lynghild Martinussen. Stedet eies i dag av Dag Roar Høgstad, sønn av Lynghild og Ottar Martinussen. Mathilde. Mathilde er en opprinnelig dansk, tysk og fransk form av kvinnenavnet "Mathilda" som er en latinsk form av det tyske navnet "Mechthild", dannet av de gammelhøytyske ordene "macht", «makt», og "hildr", «kamp». Matilde er en spansk form av "Matilda" og en skandinavisk variant av "Mathilde". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mathilde og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Chloephorinae. Chloephorinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Før var det vanlig å regne Chloephorinae til familien nattfly (Noctuidae), og noen nyere resultater tyder på at dette kan være korrekt. En karakter som holder dem sammen med de andre båtspinnerne er at de utvokste larvene spinner en båtformet kokong, mens nattfly vanligvis ikke lager kokonger. Chloephorinae er små til middelsstore, forholdsvis kraftige sommerfugler. Noen er brune eller grå og ligner sterkt på viklere (Tortricidae), andre er ganske fargerike: klart grønne, gule eller rødaktige, noen endog blå. Det er kjent over 500 arter fordelt på over 70 slekter, de fleste i tropene i den gamle verden. I Norge forekommer seks arter, som alle tilhører undergruppen Sarrothripini. OU812. "OU812" er hardrockbandet Van Halens åttende studioalbum, utgitt i 1988. På engelsk uttales albumtittelen "Oh, you ate one too", noe som ble påstått å være et «svar» på bandets tidligere vokalist David Lee Roths album "Eat 'Em and Smile", utgitt i 1986. Sporliste. Alle spor av bandmedlemmene, med unntak av «A Apolitical Blues» (Lowell George). Eariadinae. Eariadinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Den omfatter små, tettbygde, ofte fargesterke sommerfugler som ligner små nattfly (Noctuidae). Det er beskrevet vel 100 arter, de fleste tropiske. Bare én art, liten båtspinner ("Earias clorana") er funnet i Norge. Flere av artene kan foreta lange vandringer og kan dermed tenkes å dukke opp også i Norge. Noen tropiske arter kan gjøre skade på bomull og andre nytteplanter. Rally Japan. Petter Solberg ble den første vinner av en VM runde i Rally Japan Rally Japan startet i 2001 som et internasjonalt rally i skogene i Tokachi regionen på øyen Hokkaidō. I årene 2002 og 2003 ble arrangert under navnet Rally Hokkaido som en del av Asia mesterskapet i Rally. I 2004 fikk Rally Japan status som en offisiell VM runde i WRC. Den første VM runden ble vunnet av Petter Solberg i en Subaru. Løpet i 2005 ble vunnet av Marcus Grönholm i en Peugeot 307. Sébastien Loeb vant i2006 og Mikko Hirvonen vant I 2007. Løpet i 2008 vil bli flyttet til Sapporo som er den største byen Hokkaidō. Oda. Oda er et kvinnenavn med opprinnelse som kortform av tyske navn på "Od"-, "Odal"-, eller "Ot"-. Disse navneleddene kan komme av gammelhøytyske "ôt" og gammelsaksiske "ôd", som begge betyr «eiendom» eller «rikdom», eller av urgermanske "*ôþela", «farsarv». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Oda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Einar Hermanrud. Einar Hermanrud (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Oppvekst og utdanning. Hermanrud vokste opp i stua "Hammerseng" i Totenvika, som sønn av "Ole Hermansen Hermanrud" (1854–1928) og "Helene Sandodden" (1862–1962). Faren arbeidde som snekker. Etter endt folkeskole på Fredsvoll gikk Hermanrud på fylkesskolen på Toten (1907). Og med kausjonisthjelp fra sin gamle folkeskolelærer og to gardbrukere begynte han på lærerskolen på Hamar. Der studerte Hermanrud fra 1911 til 1914. Lærer og aktiv samfunnsborger. Som ferdig utdanna lærer ble Hermanrud i 1915 ansatt ved Nordli skole. Ved denne skolen ble han til 1925. I tida i Nordlia levde Hermanrud et aktivt liv, med sterkt engasjement innafor organisasjonssektoren, idretten og politikken. Einar Hermanrud hadde tillitsverv i avholdslosjen Nordliens Haap, samtidig som han var aktiv fotballspiller for Kapp IF og så smått begynte sin politiske karriere. Hermanrud ble med i den sosialistiske Nordliens arbeiderforening, som ble stifta rundt 1916. Neste stopp var herredsstyret, der han ble innvalgt første gang i 1919, bare 26 år gammal. Dette ble starten på ei svært lang politisk karriere; han var medlem av samtlige herredsstyrer fram til 1967 (med unntak av krigsåra). Totalt satt han ca. 45 år i herredsstyret, noe som er rekord i Østre Toten. Lærerkarrieren ble derimot kortere; etter ti år i Nordlia ble han i 1925 overført til Kihle skole. Der ble han i bare to år før han ble tilkjent "invalidepensjon". Hermanrud kjøpte da småbruket Orderholt i Soplimroa, mellom Nordlia og Kapp. Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT) ble etablert i Bergen 2006, og er organisert som en forskningsenhet i Uni helse. Senteret driver forskning knyttet opp mot fagmiljøene ved musikkterapistudiet ved Griegakademiet – Institutt for musikk, Universitetet i Bergen og samarbeider med helsefaglige, psykologiske, pedagogiske og samfunnsfaglige miljø. Senterets forskningsområde er musikkterapi og forholdet mellom musikk og helse og utvikling i videre forstand. GAMUT gir ut to internasjonale tidsskrift, Nordic Journal of Music Therapy (ISSN 0809-8131) og Voices: A World Forum for Music Therapy (ISSN 1504-1611). Ida Hjort Kraby. Ida Hjort Kraby (født 20. september 1960) er en norsk jurist med juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1988 og eksamen fra Harvard Law School. Vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo fra 1986 til 1987. Konsulent og lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling fra 1988 til 1992, med permisjon fra 1990. Dommerfullmektig ved Lofoten sorenskriverembete fra 1990 til 1993. Hun har vært advokat hos Regjeringsadvokaten siden september 1993. Kraby ble den 8. februar 2008 beskikket av Kongen i statsråd til nytt barneombud i Norge og skulle ha tiltrådt i april, men valgte allerede 14. februar å trekke seg fra stillingen. Det skjedde etter at det ble klart at barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen, som hadde ansatt henne, etter sterkt press valgte å trekke seg fra regjeringen på grunn av omstendigheter rundt denne ansettelsen (se Barneombudsaken). Hun er datter av Pål Kraby og har selv en datter med sin tidligere ektemann Anders Christian Stray Ryssdal. Bleninae. Bleninae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Gruppen omfatter bare en slekt, "Blenina," med vel 30 arter. De fleste lever i Sørøst-Asia men de forekommer også på Madagaskar. De er kraftige, tettbygde sommerfugler som ligner nattfly. Forvingene er grå- eller brunspraglete, kamuflasjefargede, bakvingene er lyse, ofte gulaktige, med mørk ytterkant. Olweus-gruppen mot mobbing. Olweus-gruppen mot mobbing er et forskningsmiljø ved HEMIL-senteret. Hemil-senteret er en forskningsenhet tilknyttet Uni helse og Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Olweus-gruppen mot mobbing fokuserer i sin forskning på mobbing blant barn og ungdom. Forskergruppen står bak Olweus-programmet mot mobbing, et anti-mobbe program til bruk i grunnskolen for å redusere mobbing og antisosial atferd. Programmet er utviklet av Dan Olweus, forsker ved HEMIL-senteret og er anbefalt av norske skolemyndigheter. HP-Source.net. HP-Source.net er et internasjonalt nettverk som består av forskere, praktikere og beslutningstakere som jobber for å forbedre helsefremmende tiltak. Nettverket arbeider for å utvikle av en felles strukturell løsning for innsamling av informasjon om infrastruktur og retningslinjer for helsefremmende tiltak og om gjennomføring av tiltak. Sentrale oppgaver er utvikling og drift av databaser med innsamlet informasjon og videre forskning på innsamlet informasjon for å dokumentere effektiviteten av helsefremende tiltak. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Elisabeth Fosse og professor Maurice Mittelmark ved HEMIL-senteret, i samarbeid med professor Spencer Hagard ved the London School of Hygiene and Tropical Medicine. HEMIL-senteret. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL-senteret) er organisert under Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Eksternt finansierte forskningsprosjekter knyttet til senteret administreres av Uni helse. Beskrivelse. HEMIL-senteret ble etablert i 1988, og utgjør i dag et nasjonalt og internasjonalt anerkjent, flerdisiplinært fagmiljø, med psykologer, sosiologer, statsvitere, medisinere, sykepleiere og pedagoger. Senterets oppgave er å initiere, koordinere og gjennomføre forskning, undervisning og annen aktivitet innen feltet forebyggende og helsefremmende arbeid, med særlig vekt på helsefremmende intervensjonstiltak, helserelatert utdanning og livsstil. HEMIL-senteret er knyttet til Verdens Helseorganisasjon WHO som Collaborating Centre for Health Promotion and Education. Senteret deltar også i The International Union for Health Promotion and Education. Westermanniinae. Westermanniinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Disse sommerfuglene finnes i de tropiske områdene av den gamle verden, særlig er det mange arter i Indonesia. Det er beskrevet noe over 100 arter fordelt på åtte slekter. Underfamilien er karakterisert av visse trekk ved hannens kjønnsorganer, og ligner på nattfly (Noctuidae), en gruppe nyere resultater kan tyde på at de bør regnes til. De mangler oppstående skjell på vingene, og mange arter har en silkeaktig glans. På farge er de gjerne hvite eller brunlige. Elisabeth Leifsen. Elisabeth Leifsen (Psevdonym: Lis Nystrøm) (født 10. januar 1944 i Larvik) er en norsk populærforfatter. Hun skrev fra slutten av 1970-tallet en god del noveller under psevdonymet Lis Nystrøm. Etter handelsgymnasiet ble Leifsen AFS-student på Vassar College i USA. Hun gikk senere på sosialhøyskolen i Agder. Leifsen har vært miljøarbeider i USA og Tyskland samt sosialkurator. Det første hun fikk på trykk var på barnesidene i Norsk Ukeblad på midten av 1950-tallet. Leifsen har skrevet noveller i Kvinner og klær, Norsk Ukeblad, Hjemmet, Allers og Love samt intervjuer og artikler i dagspressen og fagtidsskrifter. Risobinae. Risobinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). De er middelsstore, grå- eller brunaktige, kraftige sommerfugler. Den afrikanske slekten "Gigantoceras" utmerker seg med uvanlig lange antenner, omtrent så lange som forvingene. Ellers ligner de nattfly (Noctuidae). I tillegg til "Gigantoceras" finnes slekten "Baileya" i Mellom- og Nord-Amerika og "Risoba" i Sørøst-Asia. Randi Lian. Randi Margrete Lian (født Sjue den 12. mai 1938 i Hof) er en norsk populærforfatter. I tyve år hadde hun sin egen frisørsalong. Senere utdannet hun seg i Telemark som rosemaler og har undervist i dette i Vestfold. I 1961 dukket nok et forfatternavn opp i Romantikk. Det var Rolf Lian, som hadde sin debut med hovedfortellingen "Måneskinnsnatt". Det var et psevdonym som Randi Lian brukte. Under psevdonymene Rolf Lian, Randi M. Bakke, Maiken Sogn og Bjørn Våge har hun blitt en av magasinets flittigste bidragsytere. I 1990 hadde hun forfattet 245 hovedfortellinger. Dessuten har Lian skrevet flere føljetonger i Romantikk, og fire av dem ble også publisert i bokform på Bladkompaniet. Hun har forfattet noveller i Familien og Hjemmet samt skrevet tekster til viser og revyer. Hun var gift med Reidar Lian (f. 1929, d. 2002) til 1988. Abyss. Abyss teller penger etter en autografrunde i 2007 Chris J. Parks (født 4. oktober 1973) bedre kjent som Abyss er en profesjonell wrestler i Total Nonstop Action Wrestling. Karriere. Abyss startet egentlig karrieren sin som proff wrestler i 2002, men begynte å bli kjent for alvor i 2005. 2002-2003. Før Chris J. Parks ble kjent som Abyss debuterte han i TNA sitt show i 2002 som "Justice". I 2003 kom han igjen som the monster Abyss og angrep Jeff Hardy. 2005. I 2005 skrev Abyss en ny kontrakt med TNA og angrep på nytt Jeff Hardy. Dette ledet vei for en Full Metal Mayhem match, og vinneren kom til å bli the top contender to the NWA World heavyweight champion. Abyss vant kampen. Kontorsjef Tangen. Kontorsjef Tangen var navnet på en komiserie på fem episoder som ble sendt på NRK fjernsynet i 1966. Gojko Ivković. Gojko Ivković (født 20. mai 1990) er en serbisk fotballspiller som spiller for Førde Fotball. Gojko Ivković gikk fra Åsane til Viking i februar 2008. Han debuterte i treningskamp mot Bryne FK allerede samme dag som han signerte for Viking. Den 20-årige midtstopperen var fornøyd med innsatsen i 1-0 tapet for Bryne. Han gikk på utlån til Bryne i august 2009. Etter to uker ble Ivkovic hentet tilbake til Viking, på grunn av manglende spilletid. Han hadde også fått tilbud som stopper hos Røde Stjerne, men på grunn av Viking FKs umulige krav ble han værende i Viking. Etter at kontrakten med Viking FK utløp, gikk han til Åsane og videre til Førde IL Fotball. Serov. Serov (russisk: Серо́в) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland, og administrativt senter for Serovskij rajon. Innbyggertall: 99 804 (folketelling 2002), 104 158 (folketelling 1989). Byen ligger på østsiden av Uralfjellene, på venstre bredd av elva Kakva (en sideelv til Sosva), noe over 300 km nord for Jekaterinburg. Næringsliv og økonomi. Serov er et betydelig senter for ferrolegeringer, som utgjør 80 % av byens økonomi. De to største selskapene er "A.K. Serov Metallurgiske fabrikk" (russisk: Металлургический завод им. А. К. Серова – "Metallurgitsjeskij zavod im. A. K. Serova") og "Serov Ferrolegeringsfabrikk" (russisk: Серовский завод ферросплавов – "Serovskij zavod ferrosplavov"). Det sistnevnte produserer rundt 5 % av verdens ferrokrom. Øvrige industrier er maskinbygging, tømmer og næringsmidler. Serov kraftverk (Serovskaja GRES) forsyner området med elektrisitet. Byen er senter for et stort gruveområde, med utvinning av lignitt, jern, bauxitt og gull. Historie. I den første tiden av den russiske koloniseringen av Sibir var det bare noen få mindre landsbyer i området. Situasjonen endret seg i 1893, da lederen for Bogoslovsk Gruvedistrikt, Aleksander Auerbakh, foreslo å bygge en fabrikk for produksjon av støpejern og jernbaneskinner ved elva Kakva, nær enden av en eksisterende jernbane. Byggingen av en bosetning for arbeiderne begynte samme år. Den ble kalt "Nadezjdinsk" etter Nadezjda Mikhajlovna Polovtsova, eieren av Bogoslovsk Gruvedistrikt. Det første stål og skinner fra Nadezjdinsk ble produsert i 1896, og en stor del av skinnene til den transsibirske jernbanen kom herfra. Dmitrij Mendelejev, som besøkte Nadezjdinsk, var gledelig overrasket av den progressive teknologien som ble brukt ved fabrikken. Den første skolen i Nadezjdinsk åpnet i desember 1895, og det første kraftverket (415 kW) i 1907. Nadezjdinsk berørt av den russiske revolusjonen i 1905, med uro som fortsatte til og med 1908. Ved starten på første verdenskrig ble industrien i Nadezjdinsk lagt om for å passe militære behov. Brødrene Kleins maskinbyggingsfabrikk ble flyttet til Nadezjdinsk fra Riga i 1917. Den økende etterspørselen etter arbeidskraft ble løst ved å ansette arbeidere fra Kina og Korea, i tillegg til krigsfanger. I 1917 var det 1266 kinesere og koreanere, og 3329 krigsfanger i Nadezjdinsk. 27. oktober 1917, to dager etter Oktoberrevolusjonen i St. Petersburg, ble makten i byen overført til Arbeidernes sovjet uten kamp. 18. desember 1917 ble Bogoslovsk Gruvedistrikt, inkludert fabrikkene i Nadezjdinsk, nasjonalisert. I oktober 1918 ble Nadezjdinsk okkupert av hæren til Den midlertidige regjeringen i Sibir, som var motstandere av sovjetene under Den russiske borgerkrigen. 20. november 1918, to dager etter at admiral Aleksandr Koltsjak ble leder for De hvite i Sibir, henrettet "de hvite" i Nadezjdinsk 23 av sine «røde» motstandere. 19. juli 1919 ble byen tatt tilbake av røde partisaner, som støttet sovjetene. Byen var ødelagt etter borgerkrigen, ingen fabrikker var i fungerende stand, og mange ingeniører hadde forlatt området. Den Sovjetiske regjeringen la ned mye anstrenger i å gjenopprette byen og dens økonomi, og ved slutten av 1925 gikk fabrikkene i Nadezjdinsk igjen på full kapasitet. I 1926 fikk Nadezjdinsk innvilget bystatus. På 1930-tallet ble produksjonen av ferrolegeringer i Nadezjdinsk utvidet og diversifisert. I 1934 ble byens navn endret til "Kabakovsk", etter I. D. Kabakov, lederen av bolsjevikpartiet i Sverdlovsk oblast. I 1937 ble Kabakov avsatt som følge av Stalins utrenskninger, og byen fikk tilbake sitt gamle navn Nadezjdinsk. I 1939 fikk byen igjen et nytt navn, Serov, etter flypiloten A.K. Serov, en tidligere arbeider ved Nadezjdinsk-fabrikken, og krigshelt fra Den spanske borgerkrigen, som dødd tidligere samme år. Serov var et viktig senter for stålproduksjon under andre verdenskrig. På grunn av mangelen på menn, som var utskrevet til aktiv krigstjeneste, var de fleste stålarbeiderne kvinner. Mange organisasjoner ble evakuert til Serov fra de sovjetiske territoriene som var okkupert av tyskerne, blant annet sykehus fra Polotsk og Smolensk, og et teater fra St. Petersburg. Etter krigen økte etterspørselen etter stål ytterligere, på grunn av gjenoppbyggingen. Serov ble et hovedknutepunkt for den elektrifiserte jernbanen, og et nytt kraftverk ble bygget. I 1958 ble det produsert ferrosilisium i Serov for første gang. På 1970-tallet ble det bygget et treforedlingsanlegg og en gassrørledning. Tidlig på 1990-tallet brakte de feilslåtte reformene til Gorbatsjov byens økonomi ned til et rekordlavt nivå. Byen opplevde betydelig økt arbeidsledighet og fattigdom, i likhet med mange små byer over hele Russland. Samtidig ble mange statlige selskaper privatisert eller ble lagt under kommunal kontroll. 14. juli 1993 brast en dam ved Kiseljovskoje-reservoaret, og 1373 familier mistet sine hjem. Etter årtusenskiftet har imidlertid utviklingen i byens økonomi igjen vært positiv, levestandarden har økt, og byen ser stadig bedre ut. Kontekst (tidsskrift). Kontekst er et Trondheimsbasert studentblad med innhold som fokuserer på Samfunn, politikk og kultur. Bladet har en verdikonservativ grunn og kommer ut opptil fire ganger i året med ett opplag på 5000 eksemplarer som distribueres fritt, hovedsakelig på utdanningsinstitusjonene i Trondheim. Bladet utgis av Høyres studenterforening i Trondheim (tidligere Trondhjems Konservative Studentforening, TKSF) Nåværende redaktør (2007–2008) er Petter Aspdal Hansen. Kontekst ble startet opp i 1980 av TKSF som også eide en radiokanal kalt, Konrad. Imidlertid falt aktiviteten i TKSF og bladet ble ikke gitt ut gjennom 90 tallet. I 2001 startet TKSF opp som HSFT (Høyres StudenterForening i Trondheim) og bladet ble igjen gitt ut to ganger i året. Shrivenham. Shrivenham er en stor landsby i fylket Oxfordshire i England. Landsbyen ligger like ved grensen til Wiltshire, og lå frem til endringene av fylkesgrenser i 1974 i Berkshire. Landsbyen ligger i den sydvestre delen av Oxfordshire som kalles Vale of White Horse, ved landeveien A420 mellom Swindon (12 km unna) og Faringdon. Videre mot nordøst ligger Oxford (24 km unna). Shrivenham har 2.352 innbyggere (2001) og består hovedsakelig av typisk engelsk landsbybebyggelse. Det britiske forsvaret. Mellom Shrivenham og nabolandsbyen i nord, Watchfield, ligger den store militærbasen som huser det britiske Forsvarsakademiet (Defence Academy of the United Kingdom). Den militære aktiviteten startet med et amerikansk militæruniversitet under annen verdenskrig, mens det britiske forsvaret overtok stedet i 1946. De største avdelingene i forsvarsakademiet er den felles stabsskolen (Joint Services Command and Staff College, JSCSC) og Defence College of Management and Technolog (DCMT). Sistnevnte har røtter tilbake til 1772 og drives siden 1984 i samarbeid med Cranfield University. Beckett gods. Shriveham har tradisjonelt huset Beckett gods, som var sete for Barrington-familien. Hovedbygningen ved godset, Beckett Hall, er nå sete for lederutdannelse ved Forsvarsakademiet. Neptun (gud). Neptun var havguden i romersk mytologi. Han var motstykket til den greske guden Poseidon. Inntrengeren. "Inntrengeren" var tittelen på en forstadshistorie av Ole Paus. Den ble sendt i TV-serien "Et lite grøss?" 19. januar 1974. Bearbeidelse og regi: Henning Mankell og Bernt Chr. Middelthon Medvirkende: Ane Hoel og Rolf Arly Lund Faunus. Faunus Fônˈəs (i.e. "vennlig", fra Lat. favere, eller "taleren" fra fari) Faunus var skogens gud i romersk mytologi. Han var motstykket til den greske guden Pan. Faunus vernet om skoger, marker og gjetere. I romertiden ble det hvert år holdt to fester til hans ære. Han var barnebarn av Saturn, og far til Latinus. Faunus. Eldre litteratur skiller ikke alltid Faunus, Pan og Silvanus fra hverandre. I latinsk litteratur er Faunus kjent som gud over skog og sletter, eller en tidligere konge av Roma. Utenom dette er det lite som kan bli sagt om hans religiøse karakter. Til tross for at navnet hans er nevnt oftere enn Silvanus, forblir han en mystisk og ukjent gud som selv forfedrene kan ha misforstått. Vergil anså Faunus for å være faren til Latinus, sønnen av Picus og barnebarnet av Saturn, men siden hakkespetten (picus) var hellige for Mars og symboliserte denne guden, er det ikke sikkert at Vergil og Dionysius beregninger var så nøyaktige. Det er også forvirring over Faunus involvering i Lupercalia. Akademikere stilte sjeldent spørsmål om sammenligningen av Silvanus og Faunus. G. Wissowa så de to gudene eller gudesektene som ensbetydige. Silvanus var en uoffisiell gud som manglet tempel og festivaldato i den religiøse kalender, men hadde en populær sekt som representerte hundrevis av medlemmer. Faunus derimot var en kjent gud med eget tempel og egne festdager, men var ikke tilbedt i den private sektoren. Ifølge Wissowa var derfor Silvanus den private motparten til guden Faunus. Faunus og Lupercalia. Ifølge Ovid ble Faunus introdusert til Roma I 196 f.kr. Det ble bygget et tempel til ære for ham på øyen Tibur (Tivoli). Fattige bønder ble presset til å betale for tempelets kostnader, og et nytt ry ble lagt på myten om ham. Både prester og krønikere fikk tak i karakteren Faunus, og gjorde sitt ytterste for å robbe hans sanne natur som gud over skog, kveg og gjetere. Han ble til "Rex Aborginium" og den tredje på listen over mytiske konger av Latium. Men prestene fikk problemer med å temme Faunus. Han ble nemlig ikke gjenkjent blant det romerske folket i Lupercalia, slik prestene hadde planlagt. Det gav heller ingen politisk effekt å skape legender rundt hans vesen. Cincius Alimenus var mannen som skapte legender om Kong Evander og Lupercalia i forbindelse med Faunus. Senere var Ovid den eneste kilden til å assosiere dem med hverandre. Faunus sammenlignes til tider også med Inuus (Fructifier). Slekt. ”"A classical manual"” står det at Faunus var den tredje kongen over aborginerne i Italia, og barnebarn av Saturn og sønnen til "Picus" og Venilia. (Andre teorier påpeker at han kan ha vært sønn av Mars eller Mercury og Night (Marcury ble ofte kalt Faunus av Latinerne) Han var også far til Kong Latinus, gjeteren Acis, Tarquitus,Dryas og Maia. Som konge var han mild, og gjorde en god jobb innenfor landbruk, derfor fikk han en egen plass blant gudene etter sin død. Sammen med sin kone Fauna, ble han hedret som profetienes gud. Det egentlige tempelet som var viet ham da han levde, lå på fjellet Cælius. Faunus reiste i tillegg et tempel til ære for Pan ved foten av Palatine fjellet. I myter eller historiske kilder hvor han blir tilbedt som sønnen til Mercury og Night, blir Faunus representert som en Satyr. Festivaler. Hovedfestivalen Faunalia Rustica foregikk den 5 desember. Faunus hadde også en mindre kjent festival den 5. februar. Probus skrev engang at, akkurat som Kalends i hver måned var viet Juno, og alle Ides var viet Jupiter, så tilhørte Nones Faunus. Så hele perioden fra Nones Februalis til Lupercalia kan en gang i tiden ha vært viet Faunus. Festen som foregikk 15. februar hvert år, sies også å være viet Faunus, men her er kildene svært usikre, og flere navn forveksles med hverandre. Vesentlig er det også å bemerke seg at tempelet som ble bygget til Faunus i år 196 f.kr på Tiberøya, også ble bygget til ære for Iupiter (Veiovis). Roque Júnior. José Vítor Roque Júnior (født 31. august 1976 i Santa Rita do Sapucaí) er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Han var med på laget da vant Fotball-VM i 2002 i Sør-Korea. Han har blant annet spilt for São José, Palmeiras, AC Milan, Leeds United, AC Siena, Bayer Leverkusen og MSV Duisburg. Fylkesvei 10 (Hordaland). Fylkesvei 10 (Fv10) i Hordaland går mellom Kåso og Vestvik i Bømlo kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 010 Fylkesvei 39 (Aust-Agder). Fylkesvei 39 (Fv39) i Aust-Agder går mellom Brattåsen (Homborsund) og Bufjord i Grimstad kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 039 Grønlands Landsråd. Grønlands Landsråd var navnet på de øverste politiske organene på Grønland fra 1908 til 1979, fram til Grønlands Landsting ble etablert som en del av Hjemmestyreordningen. De to landsrådene, Syd- og Nordgrønlands Landsråd, ble dannet ved reformene i 1908. Reformene opprettet samtidig de 63 kommunerådene, samt at bl.a. skolevesenet ble endret. Landsrådene overtok etter de tidligere forstanderskapene, og ble i 1951 slått sammen til et felles Grønlands Landsråd. Landsrådene, sammen to «landsfogder» utgjorde da den sentrale administrasjonen i Grønland. Før Landsrådene. Danmark fikk Grønland fra Norge i 1814. Fra 1814 til 1953 var Grønland en dansk koloni, men endret i 1953 status til amt. Fra 1860 etablerte Danmark Forstanderskap i alle koloniområder. Dette ga Grønland medbestemmelsesrett i samfunnsutviklingen. Disse var en slags «fattigkasse», som hjalp de fattigste, og de som hadde kommet opp i økonomiske problemer. De hadde også en begrenset politimyndighet. Dette var det første skrittet i økt medbestemmelse. Danmarks administrative tilknytning. I begynnelsen ble handelen med grønland, og styringen med handelsstedene styrt av «Rentekammerets Kontor for Islandske, Færøske og Grønlandske Sager», mens det grønlandske kirke- og skolevesenet ble administrert av «Det Kongelige Missionskollegium». Missionskollegiet lå da under det Danske Kancelli. I 1848 reformerte danskene sine ministerier. Fra 1848 til 1908 ble administrasjonen av Grønland lagt til Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH), som lå under Indenrigsministeriet. Selve kirke- og skolevesenet lå under Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Landsrådenes rolle. Landsrådene fikk større både formell og reell makt enn forstanderskapene hadde tidligere, når det gjelder innflytelse på den overordnede utviklingen på Grønland, selv om hovedtyngden av beslutningene fortsatt ble gjort i København. Landsrådene var primært rådgivende organer overfor danske myndigheter, og behandlet selv enkeltsaker som ble oversendt dem fra Danmark. Landsrådene hadde også myndighet til å foreslå nye lover for landsdelen de representerte. Reformene i skolevesenet betød bl.a. at man innførte en obligatorisk 7-årig grunnskole (Folkeskolen), selv om dette ikke var gjennomførbart i alle bygder, siden befolkningen bor såpass spredt som de gjør. Det ble mer danskundervisning, og de fleste lærere var da også danske. Landsrådene støttet denne økningen av danskspråklig innflytelse, fordi de mente at tospråklighet ville gi større jobbmuligheter, større muligheter for videreutdanning, og som en konsekvens av dette høyere lønn og større politisk innflytelse. De to landsrådene bler i 1951 slått sammen til ett, under navnet Grønlands Landråd. Det første fellesmøtet var 26. september 1951 i Nuuk, med P. H. Lundsteen som formann. Samtidig ble de to landsfogdene lagt ned, og deres oppgaver ble overført til Landsrådets leder, som fikk tittelen "landshøvding". Innføringen av hjemmestyre - slutten på Landsrådet. Da hjemmestyreordningen ble innført i 1979 tok Grønlands Landsting over for Landsrådet. Samtidig ble tittelen Landshøvding erstattet av en riksombudsmann. Torben Hede Pedersen var den første riksombudsmannen, han satt i 13 år, fram til 1992. Torben Hede Pedersen. Torben Hede Pedersen (født 1937, død 6. april 2000) var en dansk embedsmann. Han var den første riksombudsmannen på Grønland, da Grønlands Landsting tok over for Grønlands Landsråd. Han hadde denne stillingen fra 1. mai 1979 til 13. juli 1992. Pedersen var utdannet cand. jur. (1962), og jobbet med Grønlandske anliggender det meste av sitt liv. Han arbeidet først som politi i Nakskov i tre år, før han i 1966 begynte å jobbe i det danske "Ministeriet for Grønland". Året etter ble han fullmektig ved Landshøvdingen, som var Landsrådets leder. Han jobbet for både Grønlandsministeriet og De Grønlandske Kommuners Landsforening (KANUKOKA), før han ble riksombudsmann. Han kjempet for Grønlands selvstendighet, og ble tildelt Nersornaat, Grønlands Hjemmestyres fortjenstmedalje. Riksombudet i Grønland. Riksombudsmannen i Grønland (dansk: Rigsombudsmanden i Grønland) er en institusjon under Statsministeriet, som er den danske statsministerens sekretariat. Riksombudsmannen er Danmarks øverste representant på Grønland, og er bindeleddet mellom Hjemmestyret og de danske myndighetene. Sammensatt tekst. En sammensatt eller multimodal tekst er en tekst der flere modaliteter benyttes for å få frem et budskap. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon av bilde og verbaltekst til kombinasjoner av verbaltekst, film og lyd. Alle disse kalles modaliteter, dermed er teksten multimodal, den inneholder altså flere modaliteter. Slike tekster er et gammelt fenomen. Illuminerte manuskripter der bildene utdyper teksten er tidlige eksempler på sammensatte tekster. Senere kom aviser som gjorde sammensatte tekster til et dagligdags fenomen. I nyere tid har publikasjon på Internett gjort det mulig å lage langt mer avanserte og kompliserte tekster, med animasjoner, video og lyd integrert som en del av teksten. Gigi Galli. Gigi Galli (Gianluigi Galli) (født 13. januar 1973) er en italiensk rallykjører som konkurrerer i Verdensmesterskapet i rally. Han debuterte i 1998 i gruppe N. Han debuterte i WRC-klassen i 2004. I 2005 kjørte han for Mitsubishi og kom på en 11. plass totalt. I 2006 kjørte han for Peugeot og oppnådde sin første pallplass. Det gjorde han da han ble nr. 3 i Rally Argentina. I 2007 kjørte han for Citroën og fikk sin beste plassering i Rally Norge med en sjetteplass. I 2008 kjørte Galli for Ford. Kompetansemål. Et kompetansemål er i norsk grunnskole et definert mål for elevenes læring. I læreplanen Kunnskapsløftet er målsettingene for grunnskoleutdanningen definert gjennom slike kompetansemål i alle fag. Over kompetansemålene står grunnleggende ferdigheter, som er mindre konkrete og ofte mer tverrfaglig orientert. I den praktiske undervisningen konkretiseres kompetansemålene i kunnskapselementer. For eksempel angir Kunnskapsløftet at elever skal lære om sentrale konflikter i det 20. århundre, og kunnskapselementene for målet kan da angi at elevene skal lære om første og andre verdenskrig. Fylkesvei 42 (Hedmark). Fylkesvei 42 (Fv42) i Hedmark går mellom Kvernvollen og Gårum i Ringsaker kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 042 042 H.M. Kongens Erindringsmedalje. H.M. Kongens erindringsmedalje er en norsk medalje som ble innstiftet i 1906 av kong Haakon VII. Tildeling. Den deles ut som belønning til personell som har vist særlig fortjenstfullt virke i kongens tjeneste. Medaljen tildeles også ved statsbesøk og i forbindelse med kongens øvrige reiser i utlandet. Tjenestegjørende ved norske utenriksstasjoner kan også tildeles medaljen. Medaljen deles ut i to valører, sølv og gull. Medalje til livvaktene i frigjøringsdagene 1945. En særlig utgave av H.M. Kongens erindringsmedalje ble tildelt personell fra Kompani Linge, som tjenestegjorde som kongefamiliens livvakter i frigjøringsdagene og ved kong Haakons hjemkomst i 1945. De atten personene dette gjaldt fikk erindringsmedaljen utstyrt med en båndspenne med innskriften «1940–1945». Medaljen ble overrakt under en seremoni på Slottet 19. august 1946. De atten som ble dekorert var, etter rang: Kaptein Gunnar Sønsteby, løytnant Martin Olsen, løytnant Arthur Pevik, løytnant William Houlder, løytnant Henrik Henriksen, løytnant Max Manus, fenrik Andreas Aubert, fenrik Birger Rasmussen, fenrik Birger Fjeldstad, fenrik Norman Gabrielsen, fenrik Christian Fredrik Wiborg, fenrik Viggo Axelsen, sersjant Kolbein Lauring, soldat Per Møland, soldat Jacob Jacobsen og soldat Willy Gram. Senere tildelinger. Medaljen utdeles svært sparsomt. I 2009 er medaljen i gull tildelt en sentralbordbetjent, mens medaljen i sølv er tildelt tre politibetjenter. De siste årene har det funnet sted tre tildelinger i 2008, én i 2006 og fem i 2005. Det ble ikke tildelt medaljer øvrige år tilbake til 2002. I forbindelse med statsbesøk fra Nederland i juni 2010 ble det utdelt 19 medaljer, tre av dem i gull. Rangering. H.M. Kongens erindringsmedalje i gull rangerer som nummer 28 i rekken av offisielle norske utmerkelser. I sølv rangerer den som nummer 38. Utforming. H.M. Kongens erindringsmedalje produseres i sølv og forgylt sølv. Den bærer på forsiden regjerende monarks portrett og har dennes navn og tittel som omskrift. Under kong Harald V består omskriften i tillegg også av kongens valgspråk, slik at omskriften i sin helhet lyder: «HARALD V NORGES KONGE • ALT FOR NORGE •». Medaljongen har en kongekrone på toppen. Medaljen ble opprinnelig utformet med kong Haakon VIIs portrett gravert av myntgravør Ivar Throndsen. Medaljen som bærer kong Olav Vs portrett ble utformet av myntgravør Øivind Hansen i 1958. Baksiden bærer kongens monogram med krone. Medaljen er opphengt i et rødt medaljebånd. Medaljene er produsert ved Den kongelige mynt. Statutter for tildeling. § 1 H.M. Kongens erindringsmedalje er stiftet av Kong Haakon VII i 1906. § 2 H.M. Kongens erindringsmedalje i sølv tildeles som belønning til personell som har vist særlig fortjenstfullt virke i H.M. Kongens tjeneste (10 års tjeneste) og personell tjenestegjørende ved Norges utenriksstasjoner (10 års tjeneste). Medaljen kan også utdeles til utlendinger i forbindelse med statsbesøk og H.M. Kongens reiser i utlandet. Erindringsmedaljen kan også, i tillegg til ovennevnte, i særskilte tilfeller tildeles annet personell i utlandet som har gjort en spesiell innsats som bør påskjønnes. § 3 H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull tildeles som belønning for særlig fortjenstfullt virke i H.M. Kongens tjeneste (25 års tjeneste) og personell tjenestegjørende ved Norges utenriksstasjoner (25 års tjeneste). H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull kan også utdeles til utlendinger i forbindelse med statsbesøk og H.M. Kongens reiser i utlandet. H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull kan også, i tillegg til ovennevnte, i særskilte tilfeller tildeles annet personell i utlandet som har gjort en spesiell innsats som bør påskjønnes. § 4 H.M. Kongens Erindringsmedalje utdeles ikke Post Mortem. § 5 Medaljen (22 mm) er preget i sølv eller forgylt sølv (gull) forsynt med kongekrone og rikseple påsatt kors. Medaljen bæres i vatret bånd i riksbannerets røde farge. Medaljen har på adversen den regjerende monarks bilde med navn og valgspråk og på reversen kongens monogram. § 6 Med medaljen følger diplom undertegnet av Hoffsjefen. § 7 Medaljen forblir mottakerens eiendom og skal ikke returneres. § 8 Medaljen bæres på venstre side av brystet i henhold til den offisielle listen over Norske dekorasjoner og deres innbyrdes plassering. Medaljen kan bæres til uniform etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Fylkesvei 46 (Nordland). Fylkesvei 46 (Fv46) i Nordland går mellom Hommelstø og Naustviksjøen i Brønnøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 046 Longos. Longos eller "Longus", (gresk: Λόγγος), var en gresk forfatter som er kjent for den første hyrdediktningen på prosa, romanen "Dafnis og Chloë", men ellers er svært lite kjent om hans liv. Det er antatt at han levde på øya Lesbos, hvor også handlingen til "Dafnis og Chloë" foregår, en gang på 200-tallet e.Kr. Hans bok har betydning som en tidlig roman i litteraturhistorien, og ble også emne for en ballett med musikk av Maurice Ravel. Olymposfjellet på Lesbos, 966 moh.Det har blitt foreslått at navnet Longos er kun en feiltolkning av det siste ordet i "Dafnis og Chloës" tittel Λεσβιακῶν ἐρωτικῶν λόγοι δ i et florentinsk manuskript. Det har også blitt observert at det best bevarte manuskriptet begynner og avsluttes med λόγου (ikke λόγγου) ποιμενικῶν. Om navnet virkelig var Longos var han sannsynligvis en frigitt slave til en romersk familie som bar navnet som tilnavn. Longos’ stil er retorisk, og hans hyrder og hyrdinner er konvensjonelle, men han makter å representere menneskelige følelser, og som sådan står hans "Dafnis og Chloë" nærmere den moderne roman innenfor litteraturhistorien enn dens nær samtidige pastorale diktning som "Aithiopika" av Heliodor som framviser mange tilsvarende handlingstrekk. Dafnis og Chloë handler om hittebarn, Dafnis ammet av ei geit, og Chloë ammet av en sau, og når han er 15 år og 13 år blir de sendt avgårde for å gjete en flokk sammen, og uten at de forstår det blir de forelsket i hverandre, en beskrivelse som inneholder mye stille humor: «Chloë ønsket ikke å vente lenger, men delvis ettersom hun var smigret av komplementet og delvis ettersom hun hadde lenge ønsket å kysse Dafnis hoppet hun opp og kysset ham. Det var et troskyldig og uerfaren kyss, men ett som var i stand til å sette et hjerte i brann...» Fylkesvei 48 (Oppland). Fylkesvei 48 (Fv48) i Oppland går mellom Krokfoss bru og Storgrunnvika i Gran kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 048 048 Fylkesvei 51 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 51 (Fv51) i Sør-Trøndelag går mellom Mørre og Vorpbukt i Åfjord kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 051 Den Norske Automobilfabrikk. Den Norske Automobilfabrikk, R. Hesselberg-Mayer AS ble stiftet i 1936, i lokaler til den tidligere Norsk Automobilfabrikk på Kambo utenfor Moss. Bedriften produserte ikke egne biler, men importerte Plymouth fra USA, som ble montert på Kambo. Produksjonen tok til i 1937. I 1938 ble det startet med lisensproduksjon av Adler. Under 2. verdenskrig tok den tyske okkupasjonmakten over lokalene og benyttet de til å reparere Junkers-fly. Etter krigen var det ikke lenger aktuelt å produsere de tyske Adler-bilene og produksjonen ble begrenset til montering av lastebiler i liten skala. I etterkrigstiden ble det òg montert andre (vesentlig amerikanske) bilmerker i lokalene, men virksomheten gikk etter hvert over til å importere ferdige biler. Fylkesvei 59 (Vestfold). Fylkesvei 59 (Fv59) i Vestfold går mellom Tronsrød og Brunla i Larvik kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 059 Fylkesvei 67 (Buskerud). Fylkesvei 67 (Fv67) i Buskerud går mellom Langebru og Smørgrav i Øvre Eiker kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 067 Erlend Haaskjold. Erlend Haaskjold (født 1. desember 1972) norsk jurist, født i Oslo. Juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo 1996. LL.M. fra University of London og B.C.L. fra University of Oxford. Dommerfullmektig hos sorenskriveren i Stjør- og Verdal 1997-1998. Advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1999 til 2009, og advokat i advokatfirmaet Thommessen fra 2009 til 2012. Fra august 2012 er han Partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Møterett for Høyesterett i 2003. Han har prosedert en lang rekke sivile saker for norske domstoler og har ved flere anledninger representert Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Fylkesvei 70 (Hedmark). Fylkesvei 70 (Fv70) i Hedmark går mellom Smeby og Benterud i Hamar kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 070 070 Ivar Throndsen. Ivar Throndsen (født 1853, død 1932) var en norsk myntgravør. Ivar Throndsen gikk i lære hos juveler J. Tostrup i Christiania fra 1870, samtidig som han studerte ved Den Kgl. Tegneskole under billedhuggeren Julius Middelthun. Han ble ansatt som myntgravør ved Den Kongelige Mynt i Kongsberg i 1879, etter ferdige studier startet han der i 1880. Hans produksjon av medaljer, jetonger og merker ble nesten 500 arbeider. Ragnar Støren og Hans Holst katalogiserte hans arbeid i 1937. Avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for ansatte i bedrifter som er medlemmer og betaler til AFP-ordningen. Det var i 1988 at LO krevde en slik ordning. LO og NHO ble under tariffrevisjonen enige om en ordning der de ansatte kunne ta ut pensjon fra fylte 66 år, mens folketrygden utbetaler pensjon fra 67 år. Senere har LO og NHO forhandlet seg frem til en lavere pensjonsalder. Den er i dag på 62 år. Åtti prosent av dagens 62-åringer har rett til AFP. I starten var ordningen ment for de som hadde arbeidet lenge i tungt arbeid i industrien, men etter hvert ble flere grupper omfattet da andre arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner også ble med i ordningen. Staten har etter hvert også blitt med i ordningen. I ny folketrygd kan pensjon bli tatt ut fra 62 år. AFP blir da et tillegg til alderspensjonen. Tillegget øker med senere uttak, blir gitt livet ut og kan fritt kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden. (gjelder kun for de som inntrer i ny AFP ordning som starter 1. jan 2011.) Steen Spore. Steen Spore (født 27. april 1938) er en dansk embedsmann. Han var den andre riksombudsmannen på Grønland, og hadde stillingen fra 1. august 1992 til 1. juli 1995. Kieran Gibbs. Kieran James Ricardo Gibbs (født 26. september 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Arsenal FC. North American FJ-2 Fury. North American FJ-2 Fury var et amerikansk jagerfly. FJ-2 Fury, som hadde lite til felles med den tidligere FJ-1 Fury utover betegnelse og navn, var i utgangspunktet en F-86E Sabre tilpasset bruk av den amerikanske marine. FJ-2 ble utstyrt med foldbare vinger, forsterket understell med forlenget nesehjul og utstyrt for bruk fra katapult. 200 FJ-2 Fury ble produsert, de fleste ble levert til United States Marine Corps. Flytypen ble videreutviklet i form av FJ-3 og FJ-4. Gunnar Martens. Gunnar Martens (født 1940) er en dansk emdedsmann. Han var den tredje riksombudsmannen på Grønland, og hadde denne stillingen fra 1. juli 1995 til 31. mars 2002. Fylkesvei 72 (Hordaland). Fylkesvei 72 (Fv72) i Hordaland går mellom Petterteig i Stord og Sælevik i Fitjar. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 072 Peter Lauritzen. Peter Lauritzen (født 8. desember 1959 i Århus) er en dansk embedsmann. Han var den fjerde riksombudsmannen på Grønland, og hadde denne stillingen fra 1. april 2002 til 31. mars 2005. Fra 1. januar 2007 har han vært direktør for Roskilde Universitetscenter, etter at han tok over for Lars Kirdan. Han er utdannet cand. scient. pol. og cand. mag i samfunnsfag, og har tidligere bl.a. vært ministersekretær for statsminister Anders Fogh Rasmussen, samt undervisningsassistent og ekstern lektor Københavns Universitet. Tollekniv. Tollekniv (av norrønt "talguknifr" til "talga" 'telgje'), er ein tradisjonell slirekniv til telgjing (forming, spikking). Bladet ble formet i jern, med innlagt plate av stål til eggen. Dermed fikk en en smidig montasje som kunne ta og holde på en skarp egg og innkapslet slik at stålet ikke så lett brakk. Skjeftet/skaftet var vanligvis i tre, men kunne få forsterkninger i horn eller bein. Noen distrikter hadde knivsmeder som eksperimenterte med utforming av skaftet etter håndens form, mens andre holdt på en oval eller rørformet fasong. Tradisjonelle, norske kniver har ei beskyttende slire eller holk, som gjerne er i lær, ofte med innpregede eller innbrente dekorasjoner. Slike kniver hørte alltid til det vanlige mannsutstyret. Til finstasen hørte vanligvis en ekstra forseggjort kniv og slire med besetninger av sølv eller nysølv. Knivsmiing var oftest en bistilling for bygdesmeden. Gode knivsmeder ble ofte velkjente nok til at de var tilnærmet heltidssysselsatt bare med dette. Andre land. Sørover i Europa, sees mest av tveeggede kniver, som daggert, stilett og dolk (Navnene blir ofte brukt omenannen, alt etter hvilken språkgruppe kniven kommer fra). Solingen i Tyskland leverte knivblader, men knivene derfra var ofte upraktiske i daglig bruk, og ble helst brukt som jaktkniver eller ren pynt. Både finnene og svenskene er kjent for å lage gode kniver. Best kjent er de svenske knivene fra Mora. Dette hadde sammenheng med at man hadde god jernmalm, og god styring på fremstillingsprosessen. Masseproduserte morakniver var før utstyrt med rødt treskaft, men kommer nå med blått formstøpt plastskjefte. Sliren var før i kraftig impregnert fibermateriale, men er i dag i plast. Våpen og verktøy. Fra gammelt ble kniven brukt som universalredskap. Den kunne kutte, forme, slakte, sløye fisk, skjære til og stikke huller. I verste fall kunne den brukes som våpen. Tvekamper med kniv er blant annet beskrevet i ættesoger og andre skrifter fra vikingetiden. Diktet Fanitullen beskriver et kjent hendelsesforløp fra bygdenorge fram mot 1800-tallet. Speiderbevegelsen hadde slirekniv som en del av uniformen. Kniven var utstyrt med sklistopp mellom skaft og blad for at en ikke så lett skulle skjære seg. Småkutt i fingrene var likevel ikke helt til å unngå, mens en lærte seg å håndtere kniv. I Norge er det i dag forbud mot å bære kniv, dersom en ikke har skjellig grunn for det, så som yrkesbehov eller som del av bunad / uniform. Enkelte syntes dette forbudet var tull, og bl.a. Thomas Breivik gikk daglig med sin tollekniv i åpen protest. Commonwealth CA-27 Sabre. Commonwealth CA-27 Sabre var et australskbygd jagerfly basert på det amerikanske jagerflyet F-86F Sabre. CA-27 skilte seg fra F-86F ved at flytypen ble tilpasset bruk av en Rolls-Royce Avon, som var betydelig kraftigere enn General Electric J47 brukt av de amerikanske flyene, men som på grunn av større diameter og større forbruk av luft førte til betydelige endringer av flyskroget som blant annet ble gjort dypere for å gi plass til et større luftinntak. Spesifikasjoner. Cockpiten i en CA-27 Sabre En Avon 26 av typen brukt i CA-27 sabre Kult (rollespill). Kult er et skrekk-rollespill (bord-rollespill, RPG, eller pen-og-papir-rollespill) satt til nåtid, utviklet av Gunilla Jonsson og Michael Petersén. Det ble først utgitt på svensk av Target Games i 1991, har blitt oversatt til en rekke språk selv om det nå bare utgis på italiensk og til viss grad fransk. Kult er verdt å merke seg på grunn av sin filosofiske og kosmologiske dybde samtidig som det har hatt en viss kontrovers. Setting. Kult er satt til nåtid, ofte i store, virkelighetsbaserte byer og storbyer. I spillet er verdenen som vi ser den en illusjon som rollefigurene (spillerne) kan se gå istykker for å avsløre en enda mørkere bakgrunn som i spillet kalles Virkeligheten. Illusjonen ble skapt av Demiurgen for å holde menneskeheten fanget og for å unnvike at menneskeheten skal gjenkreve eller gjenoppnå guddommelighet som vi tidligere hadde. Mennesker som gjenoppnår guddommelighet i spillet gjennom et konsept som kalles oppvåkning, der rollefigurene har en ekstremt høy eller lav mental balanse og ikke lenger er bundet av reglene i Illusjonen. Se mer om dette under Mentalbalanse nedenfor. Skapninger. Den kosmologiske bakgrunnen i Kult er i stor grad basert på Livets Tre fra Kabbalah og Sephirot. Den er balansert med Demiurgen og hans arkonter på en side og Astaroth og hans dødsengler på den andre siden. I spillet defineres ikke den ene siden som 'god' og den andre som 'ond' ettersom så godt som alle partier er imot menneskehetens utvikling av guddommelige egenskaper. Hver arkont eller dødsengel representerer en verdi, gruppe eller handling (eksempelvis barnemishandling, mafia, apati, korrupte rettssystemer, hjelpeorganisasjoner og så videre) som de utøver stor påvirkningsgrad over. Det finnes blant annet mange såkalte liktorer og andre skapninger som fungerer som våre fangevoktere og bidrar til å opprettholde Illusjonen. Disse skapningene fremtrer i en annen form i vår Illusjon enn i Virkeligheten om de velger å inkarnere eller fremtre i det hele tatt. Mange av eventyrene spillerne kan spille handler om hvordan disse skapningenes konflikter påvirker spillernes rollefigurer og verdenen rundt dem. Demiurgens Forsvinning. En av de mer sentrale elementene i spillet er at Demiurgen forsvant ved slutten av 1800-tallet. Siden da har Astaroth, arkontene og dødsenglene vært i strid om makten etter Demiurgens plass. Mange arkonter og dødsengler har forsvunnet i stridighetene, og Illusjonen har blitt svekket. Spillet lar det være mye opp til spillelederen av Kult å gjøre opp meninger om Demiurgens forsvinning såvel som den tidligere nevnte svekkelsen av menneskehetens gudekraft. Virkeligheter. "Metropolis" er den originale byen som kobler sammen alle store byer, og dessuten er hjem for arkontene, "Inferno" og dets purgatorier der mennesker holdes fanget og blir pint etter deres død og, "Gaia" som kobler naturen og naturens ødeleggende krefter. Regler. Regelsystemet i Kult er ferdighet-basert og benytter en 20-sidet terning (t20) (det er derimot ikke basert på det bedre kjente d20-systemet fra Wizards of the Coast). Rollefigurene er poengbaserte, og i spillet er en naturlig 1 (dvs. verdien 1 på terningen) en stor suksess med bonuser, mens en naturlig 20 (dvs. 20 på terningen) innebærer en alvorlig feil som kan ende med død. Visse symboler og skapninger i Kult dukker også opp i andre svenske rollespill som skaperne av Kult også har vært med på å utvikle. Eksempelvis har Mutant og Mutant Rymd skapninger som razider og nefariter. Mentalbalanse. Sentralt i spillsystemet er mentalbalanse som er et slags måleverktøy for å se hvor mentalt frisk en person er på en skala fra -500 til +500. Jo nærmere midtpunktet 0 en person er, jo lettere er det for en person å havne i sjokk og vanskeligere for personen å se gjennom Illusjonen. En rollefigur i Kult kan ha positiv eller negativ mental balanse ut ifra påvirkning av hendelser, eller at man har fordeler eller ulemper som påvirker rollefiguren. Typiske fordeler og ulemper i spillet er trekk som bidrar til eller hindrer rollefigurens utvikling og vel. Eksempelvis kan man være dyrevenn, ha kunstneriske evner, være kroppsbevisst eller ha sinnslidelser, være gjeldsoffer, ha forvekslet identitet og så videre. Strid. Det finnes to forskjellige stridsregler i offisielle Kult-utgivelser. Den andre og tredje engelske utgaven benytter seg av noe som refereres til som Damage Effect Factors (DEF). Magi. Kults magisystem er i hovedgrad ekstrapolert fra den virkelige verdens okkulte trossystem samt noen moderne heksekunstssamfunn. Magien kan bare benyttes av et fåtall spillefigurer ettersom spillefiguren må ha fordelen Magisk Intuisjon for å begripe magi. Ritual og besvergelser i Kult tar ofte lang tid (timer, dager eller uker) og fungerer dermed ikke i strid. Historie. Kult ble først utgitt i Sverige av Target Games i 1991 og har senere blitt oversatt til tysk, engelsk, italiensk, spansk og fransk. Nåværende Utgivere. Varemerket Kult eies nå av Paradox Entertainment og utgis på engelsk og fransk av det franske forlaget 7th Circle (også kjent som le 7eme Cercle SARL) og på italiensk av Raven Distribution. Den tredje engelske utgaven av Kult, med undertittelen "Beyond The Veil" er for tiden ikke i trykk, og indikasjoner viser mot at den engelske produksjonlinjen er i ferd med å gå over til et rent elektronisk format, PDF. Den nåværende statusen til den Franske produksjonen er også vag, grunnet dårlige salg av supplementer (eventyr, kildebøker). Kontrovers. Lokalavisen "Tønsbergs Blad" i Tønsberg bandt Kult opp i relasjon med forsvinningen av en gutt ved navn Andreas Hammer 1. juli, 1994. Det ble påstått at Andreas Hammer spilte Kult i uken før hans forsvinning. Han er fortsatt savnet. I Sverige har Kult fått oppmerksomhet i den generelle pressen flere ganger, og i 1997 ble hovedreglene til Kult sitert i en mosjon i Sveriges parlament. Mosjonen går ut på å ta bord subsider til ungdomsgrupper som er aktive rollespillsgrupper. Den refererer til et mord i en liten by i sør-Sverige som heter Bjuv, hvor en 15 år gammel gutt ble drept av en 16- og en 17-åring som, ifølge mosjonen, var påvirket av Kult. Rollespillskritikere har også knyttet Kult til selvmord med hagle i november 1996. David O. Selznick. David O. Selznick (født 10. mai 1902, død 22. juni 1965) var en av de største Hollywood-filmprodusentene fra de gylne tider. Han er mest kjent for å ha produsert den episke suksessen "Tatt av vinden" (1939) som han fikk Oscar for beste film for. Ikke bare tjente "Tatt av vinden" inn mest penger noen gang (justert etter inflasjon), men den vant i tillegg syv Oscar samt to spesialpriser. Selznic vant også The Irving G. Thalberg Memorial Award samme året. Han gjorde historie ved å vinne Beste film andre år på rad med "Rebecca" (1940). Gunhild Halle Haugen. Gunhild Halle Haugen (født 1. juni 1972 i Sandefjord) er en tidligere norsk friidrettsutøver som spesialiserte seg på langdistanseløp. Hun representerte IL Runar. Hun ble norsk mester på 5 000 meter i 1996, 1997, 1999, 2000, 2001 og i 2002. Einar Kristian Tveitå. Einar Kristian Tveitå (født 22. februar 1973) er en tidligere norsk diskoskaster (IL i BUL). Søren Hald Møller. Søren Hald Møller (født 25. januar 1960 i København) er en dansk embetsmann. Han er utdannet cand. philol. i samfunnsfag fra Aalborg Universitet i 1984, og er i dag bosatt i Nuuk. Han er gift med en grønlender, Tukummeq Qaavigaq. Sissel Grottenberg. Sissel Sofie Grottenberg (født 17. august 1956 i Sarpsborg) er en tidligere norsk langdistanseløper. Fra 1989 til 1992 ble hun fire ganger på rad norsk mester i halvmaraton. I 1978 vant hun sitt første maratonløp i Drammen. I 1979 satte hun ny norsk rekord på maraton med tiden 2.39.37. Denne rekorden ble imidlertid ikke notert, siden det ennå ikke var kjent at løypa i New York Marathon der Grete Waitz hadde vunnet i årene fra 1978 til 1980, var for kort. Samme år ble Grottenberg nummer tre i Tokyo maraton. I 1984 ble hun nummer tre i Boston Marathon. Den samme plasseringen oppnådde hun da hun satte bestenotering med tiden 2.32.57 i Berlin maraton. Under VM i friidrett 1991 i Tokyo kom hun på sjetteplass i maratonløpet. I OL i 1988 i Seoul løp Sissel en sterk maraton, hvor hun var eneste av de norske damene som fullførte løpet. I tillegg har hun sanket inn tilsammen 10 NM gull og flere gode plasseringer i bl.a. EM. Hun har i tillegg blitt flere ganger kåret til en av de ti beste i verden. Hun avsluttet sin karriere ved å vinne Frankfurt maraton i 1993 og Wien maraton i 1994. Atle Douglas. Atle Thorold Lancelot Douglas (født 9. juni 1968 i Oxford, England) er en tidligere norsk friidrettsutøver som spesialiserte seg på distansen 800 meter. Han representerte BFG Fana, SK Vidar, Bergen FIK, IL Gular og IL Norna-Salhus i løpet av tiden som aktiv. Han er eldre bror av Quincy Douglas. Han kom på åttende plass i finalen under EM 1994. Han deltok også i to OL (Barcelona 1992 og Atlanta 1996) og to verdensmesterskap Stuttgart 1993 og Göteborg 1995 uten å nå finalene. Han ble norgesmester på 800 meter i årene 1987-1990, 1993, 1995 og 1998. For seieren i 1993 mottok han kongepokalen. I 1992 satte Douglas ny norsk rekord på 800 meter med tiden 1.45,15 og slo dermed Audun Boysens rekord fra 1955. Douglas' personlige rekord er på 1.43,69, og ble satt i Rieti i september 1995. Per mars 2009 har han bare OL-vinneren Vebjørn Rodal foran seg på statistikken. Norges Eksportråd. Norges Eksportråd ble opprettet 1. november 1945 med formål: Praktiske tiltak til fremme av eksportvirksomhet. De overtok den kommersielle etterretningstjeneste i utlandet i samarbeid med Utenriksdepartementet. De var dessuten rådgivende organ for departementet i spørsmål av handels- og eksportpolitisk natur. Innovasjon Norge tok over Norges Eksportråd 1. januar 2004. Tidsskriftet "Norges Utenrikshandel" og eksportpublikasjonen Norway Exports ble tidligere utgitt av Eksportrådet. Uwe Hohn. Uwe Hohn (født 16. juli 1962 i Rheinsberg, Brandenburg) er en tidligere spydkaster som representerte DDR. Hohn var den første spydkasteren som kastet over 100 meter, med et kast på 104,80 m under et stevne på Friedrich Ludwig Jahn Stadion i Øst-Berlin 20. juli 1984. Etter rekordkastet følte IAAF (det internasjonale friidrettsforbundet) seg tvunget til å endre regelverket, fordi friidrettsarenaene ikke var store nok til så lange kast. I 1986 ble det lansert et nytt spyd der tyngdepunktet var flyttet fremover. Dette førte til kortere kast og økte samtidig sjansen for at spydet landet med spissen i bakken. Hohn oppnådde bare suksess i et internasjonalt mesterskap, og det var gullmedaljen fra EM 1982. I likhet med andre østtyske idrettsrekorder fra 1970- og 80-årene har også Hohns 100-meterskast vært gjenstand for spekulasjoner om bruk av doping. Severouralsk. Severouralsk (russisk: Североура́льск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vagran, ei høyre sideelv til Sosva, (i Obs tilsigsfelt), rundt 400 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 33 000 (2006 est.), 34 673 (folketelling 2002), 36 131 (folketelling 1989). Severouralsk ble grunnlagt i 1758 i forbindelse med byggingen av et støpejerns- og kobber-smelteverk. I 1931 ble det oppdaget en stor forekomst av bauxitt i området, etterfugt av oppdagelsen av andre forekomster. Severouralsk fikk bystatus i 1944, etter at den var blitt slått sammen med flere omkringliggende bosetninger. Sigurd Njerve. Sigurd Njerve (Nilsen) (født 12. september 1971 i Bergen) er en tidligere norsk tresteghopper som representerte IL Norna-Salhus. Han ble norgesmester i 1995, 1996 og 2000, og deltok under sommer-OL for Norge i 1996 i Atlanta i tresteg. Han var første nordmann over 17 meter, og har en personlig rekord på 17,01 m, satt i Helsingfors 1996. Njerve deltok også i lengde, hvor han har en personlig rekord på 7,78 m. Arendals Bryggeri. Arendals Bryggeri AS er Norges nest eldste bryggeri og ble grunnlagt i 1839. Historie. Bryggeriet ble grunnlagt i Arendal sentrum i et tidligere brennevinsbrenneri, under navnet «Kittilsbugts Bryggeri» av ølbrygger Gregers Salvesen. Det ble laget og solgt flaskeøl og skibsøl. I 1846 ble det laget undergjæret bayersk øl, i 1849 bayersk øl, søtt øl, dobbelt øl i flasker, husholdningsøl og skibsøl priset pr pott (0,96 l). Dobbelt bayerøl (bokkøl) ble produsert ifra 1853. Nytt bygg. Da bryggeriet ble for lite og gammeldags ble det revet i 1870 for å gi plass til nytt bryggeri. Det nye bryggeriet var først ferdig i 1876, og nytt navn var nå Arendals Bryggeri. Det brygget bayersk øl, pilsnerøl, bokkøl og pottøl. Noen år ble det også produsert dobbeltøl og vørterøl. Konkurs. Våren 1909 gikk bryggeriet konkurs etter sviktende lønnsomhet. Det ble så solgt i juni 1909 til bryggerimester Wilhelm Christiansen. Lørdag 31. juli 1909 ble «A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik» stiftet, og selskapet kjøpte bryggeriet den 7. august 1909. Samme år ble produksjonen startet igjen. I løpet av kort tid kom bayersk øl, bokkøl, pilsenerøl og «Extra Maltøl» i handelen. Flytting. På 1960-tallet var det en sterk lønnsvekst som gjorde at folks konsum av øl og brus også økte. I 1960 solgte bryggeriet 850 000 liter øl og 800 000 liter brus. I 1970 var det økt til 1 875 000 liter og 2 690 000 liter. Bedriften engasjerte i 1967 konsulentfirmaet Asbjørn Habberstad til å foreta salganalyser og -prognoser for den kommende 10-års periode. Resultatet ble at det på ekstraordinær generalforsamling 8. februar 1971 ble besluttet å vedta planene om å bygge et nytt bryggeri på det nyetablerte industriområdet Stoa i daværende Øyestad kommune. I januar 1973 sto det nye bryggeriet ferdig. Nye eiere. Bedriften gikk i 1980 inn i Nora Industrier. I 1988 reorganiserte konsernet seg og bryggeriet ble registrert som «Ringnes Arendals Bryggeri AS» Trusler om nedleggelser og nytt eierskifte. Bryggeriet har flere ganger vært truet av nedleggelse. I 1999 pga eksplosivt salg av øl og mineralvann på boks som skyldes kutt i boksavgiften. Både massiv støtte fra lokalmiljø, Arendals Pilsens Venner og forhandlere, bidro til å reddet bryggeriet. 16 000 underskrifter og boikottrusler var noen av virkemidlene. I 2003 var det igjen muligheter for nedleggelse, det sto mellom 3 bryggerier, men Arendals Bryggeri trakk igjen det lengste strået etter dialog med konsernet. I 2005 ble grunnavgiften på 91 øre per plastflaske fjernet, og bryggeriet sto igjen i fare for å bli nedlagt, men overlevde atter en gang. I 2009 sto mellom 60 og 80 ansatte i fare om å miste jobben pga økning på 60 prosent i produksjonsavgiften og den vedvarende finanskrisen. Løsningen ble at Arendal kommune i 2009 kjøpte tomten og bryggerianlegget på Stoa for 26,3 millioner kroner, og selve bryggeridriften ble solgt fra Ringnes AS til det nye selskapet Arendals Bryggeri AS, eid av ansatte ved bryggeriet, Arendal kommune og Arendals Næringsråd, som overtok driften. Ringnes AS har 20 % eierandeler i det nye selskapet. Råvarer. Hovedråvaren i mineralvann og øl er vann, og vannet til bryggeriet tas fra fra den kommunale vannforsyningen som igjen får sitt vann fra Rore i Grimstad. Bryggeriet har eget renseanlegg, som renser vannet ytterligere i tillegg til rensingen til vannverket. Både malt og humle importeres fra Tyskland. Arendals Pilsner. thumb Bryggeriets viktigste produkt er Arendals Pilsner, og i 1996 fikk den bronsemedalje i verdens mest prestisjefylte ølkonkurranse – Brewing Industry International Awards. Utmerkelsen ble oppnådd i klassen «International Lager Competition – Bottles and Cans» med 122 konkurrenter fra hele verden. Arendals Pilsner kom også svært godt ut i Radioresepsjonens øltest på radiokanalen P3, og fikk hele 88 RR'er (88%), noe som per 6. desember 2009 er første plass i denne testen som går over flere uker. Arendals Pilsen har en egen forening, Arendals Pilsens Venner, stiftet i 1995. I tillegg fins det studentforeninger i Trondheim og Bergen under samme navn. Det var APV i Trondheim som var først ute (stiftet 1969), mens Bergensavdelingen ble reetablert i 2009. Venneforeningen har også en avdeling i Oslo, som møtes siste onsdag i måneden på Paddy's pub (ved Nationaltheatret). Fylkesvei 73 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 73 (Fv73) i Møre og Romsdal går mellom Aure og Løset i Sykkylven kommune. Veien er 14,7 km lang. Eksterne lenker. 073 Hilde Brørby Fivelsdal. Hilde Brørby Fivelsdal (født 20. juni 1969) er en norsk lokalpolitiker som fra 2003 er ordfører i Jevnaker kommune i Oppland. Hun representerer Arbeiderpartiet, som har et valgteknisk samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. John Gough. John Gough er en britisk forretningsmann fra Wolverhampton som sitter i styret i fotballklubben Wolverhampton Wanderers FC. Gough er styreformann i anleggsfirmaet "William Gough and Son", samt "Gough Holdings Group Ltd". Kevin Threlfall. Kevin Threlfall er en britisk forretningsmann som siden juli 2006 har sittet i styret i fotballklubben Wolverhampton Wanderers FC. Threlfall var med å bygde opp en butikkjede, T&S som ble solgt til Tesco for flere millioner pund i 2003. Kevin er også styreformann i "Alvechurch Boats", et kanalbåtfirma og har tidligere vært formann i "Staffordshire Building Society". Fylkesvei 76 (Oppland). Fylkesvei 76 (Fv76) i Oppland går mellom Håjen og Narum bru i Østre Toten kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 076 076 Las Palmas de Gran Canaria. Las Palmas sentrum sett fra nordvest Santa Ana-katedralen i Las Palmas Las Palmas de Gran Canaria er den største byen på Kanariøyene og Gran Canaria og provinshovedstad i provinsen Las Palmas. Sammen med Santa Cruz på Tenerife er den også hovedstad i den autonome regionen Kanariøyene. Historie. Byen ble grunnlagt etter at spanjolene hadde beseiret urbefolkningen, guanchene i 1487. Byen brant i 1599. På 1600-tallet hadde byen en sterk økonomisk utvikling, særlig basert på eksport av sukkerrør til Europa og Amerika. Velstanden førte også til at byen helt inn på 1700-tallet var svært utsatt for angrep fra sjørøvere. Byen fikk etter hvert stor betydning som viktig sjøfartsby. Havnen er god, den har vært og er et viktig støttepunkt for mange foran krysningen av Atlanterhavet. I 1927 fikk byen status som provinshovedstad. Siden 1960-tallet har turismen gjort seg stadig mer gjeldende som vekstnæring. Fortsatt er også sjøfarten en betydelig næring her. Attraksjoner. I "gamlebyen" i Las Palmas finnes mange historiske bygninger og flere museer. "Museo Canario" har Kanariøyenes største samling gjenstander knyttet til guanchenes historie og kultur helt tilbake til før byen ble grunnlagt. Andre museer er "Columbusmuseet, Casa Museum Colon" og kunstmuseet for moderne kunst, "Centro Atlantico de Arte Moderno". "Santa Ana – katedralen" fra 1497, er vakker og verd et besøk. Byfestivalen "Fiestas de san Juan" i slutten av juni måned hvert år er til minne om byens grunnleggelse. Karnevalet i februar og filmfestivalen er også begivenheter som pleier samle mye folk. Byen har flere godt besøkte strender. Den mest kjente av dem er Playa de Las Canteras. Las Palmas har et livlig natteliv og det finnes et stort antall barer, nattklubber og diskoteker. Kollektivtransport. Fra bussterminalen ved "Parque San Telmo" går det gule og blå busser til steder rundt på hele øya. Det er også en god bybussdekning. Havnen i Las Palmas danner utgangspunkt for fergeforbindelse til flere av de andre Kanariøyene. Liste over ordførere i Jevnaker. Liste over ordførere i Jevnaker kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Jevnaker NORWACO. NORWACO er en norsk organisasjon, etablert 17. november 1983, som ivaretar medlemsorganisasjonenes opphavsrettslige interesser, og forvalter avtaler der organisasjonene har sammenfallende interesser. Liste over ordførere i Lesja. Liste over ordførere i Lesja kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Lesja Liste over ordførere i Lillehammer. Liste over ordførere i Lillehammer kommune i Oppland. Kilde. Lillehammer Fylkesvei 95 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 95 (Fv95) i Møre og Romsdal går mellom Uribrua og Holsbrua i Norddal kommune. Veien er 6,8 km lang og går gjennom grendene Heggen, Hjelme, Bjørstad og Døving. Eksterne lenker. 095 Berjozovskij (Sverdlovsk oblast). Berjozovskij (russisk: Берёзовский) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Berjozovka (en sideelv til Pysjma), 14 km nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 46 744 (folketelling 2002), 47 944 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1752 som en bosetning ved en gullgruve. Bystatus ble innvilget i 1938. Bogdanovitsj. Bogdanovitsj (russisk: Богданович) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Kunara (ei høyre sideelv til Pysjma), rundt 90 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 32 856 (folketelling 2002), 35 983 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt mellom 1883–1885 som en bosetning ved jernbanestasjonen Bogdanovitsj, som åpnet i 1885. Bystatus ble innvilget i 1947. Frank Ingilæ. Frank Martin Ingilæ (født 12. desember 1967) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Tana kommune for Arbeiderpartiet. Lagtingsvalget på Færøyene 1990. Lagtingsvalget på Færøyene 1990 ble avholdt 17. november 1990. Eksterne lenker. 1990 Krasnouralsk. Krasnouralsk (russisk: Красноура́льск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Den ligger rundt 180 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 28 961 (folketelling 2002), 35 300 (folketelling 1989). Lagtingsvalget på Færøyene 1988. Lagtingsvalget på Færøyene 1988 ble avholdt 8. november 1988. Framsóknarflokkurin stiller liste for første gang. Eksterne lenker. 1988 Ante. "Ante" er en norsk spillefilm og familieserie på seks episoder som ble vist på NRK fjernsynet første gang vinteren 1975. Det ble også produsert en egen filmversjon av de sammen materialene. Produsent var Centralfilm AS og NRKs barne og ungdomsavdeling. Serien handler som samegutten Ante og hans problemer med å passe inn på en norsk skole i Kautokeino. Den tar opp minoritetsgruppers problemer på en måte som passer barn og unge og kan tolkes som en samfunnsmessig kritikk av fornorskning av samer. Vi møter Ante igjen ved kysten sammen med den lille reinsdyrflokken hans. Den er nå på sommerbeite. Ante er på dette tidspunkt den eneste i familien som har reinsdyr. Faren har solgt dyra sine og har tatt arbeid i ei gruve. Ante ble en kunstnerisk suksess på 1970-tallet. Serien ble solgt til hele 23 land. Men for produsenten Centralfilm AS ble likevel ikke dette noen økonomisk suksess. Repriser: Romjula 1977, vinteren 1982, høsten 1987 Bakgrunnen for produksjonen. Produsenten hadde i forkant av produksjonen inngått avtale med NRK, og produsent Knut-Jørgen Erichsen besøkte internasjonale film- og fjernsynsmesser og undersøkte vilkårene for hvordan man selger og kjøper TV-program og filmer, og til hvilke priser. Den gang var ikke dette vanlig praksis i Norge. Det ble tatt kontakter med TV-selskaper i flere land, bl.a. hele Norden og BBC, og det ble gjort grundige kalkyler. Kalkylen viste at om man klarte å selge til 20 land ville en slik serie gi inntjening. Derved startet de opp. Det ble produsert både film og serien, og serien ble så presentert for utenlandske selskap. BBC var en av 23 som kjøpte serien, til 10 prosent av salgskalkylen. 1970-årene var tøffe økonomisk for filmprodusenter. Centralfilm AS sto bak to dristige prosjekt i dette tiåret. Det var Ante og Ragnarock. Sistnevnte ble en dundrende økonomisk nedtur for Centralfilm AS. Begge prosjektene tappet selskapet for ressurser, og bidro til at de ikke satset særlig aktivt på denne type film igjen. De gikk tilbake til reklamefilmproduksjon. I følge manusforfatter Dahl var intensjonen å lage en skildring innenfra den samiske kulturen. Han mente at tidligere filmer og produksjoner om samene har vært sett utenfra og laget av utenforstående. Dahl mente at i "Ante" stod samene selv i sentrum og at den norske kulturen opptrer i en bi-rolle. Han fortalte videre at serien ble lagd i samarbide med ham selv og samene. Senhøsten 1973 viste Centralfilm en trailer av filmen på en salgs- og innkjøpsmesse i Milano. Responsen ble meget god og så mange som 14 land bestile førtste episode av serien. Innspillingen av serien hadde på det tidspunkt bare såvidt begynt. Allerede i april 1974 (mens den var under innspilling) ble seriens hovedperson fremstilt som en verdensstjerne av VG. Innspillingene startet senhøsten 1973 og ble avsluttet i oktober 1974. Deler av serien/filmen ble tatt opp i Berlevåg med lokale innbyggere som statister. Produksjonsstab. Serien ble laget etter et manuskript av Tor Edvin Dahl. Personinstruktør: Nils Utsi jr. Musikk: Kjell Karlsen Regi: Arvid Skauge Konsulent: Rolf Riktor Restaurert i 2009. Nå kan man få gjensyn med både Ante og Ragnarock. Nasjonalbiblioteket har nå restaurert begge filmene. Første visning av Ante skjedde i Tromsø under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Arvid Skauge var helt sentral i å berge filmarkivet til Centralfilm AS og også en pådriver for å sørge for restaureringen av Ante ved Nasjonalbiblioteket. Linda Beate Randal. Linda Beate Randal (født 4. februar 1966) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Sør-Varanger kommune i Finnmark fra 2007 til 2011. Sosialistisk Venstreparti hadde varaordføreren med Ole Gabrielsen. A CKY X-Mas. "A CKY X-Mas" er en EP av det amerikanske rockebandet CKY. EP-en ble distribuert under CKYs juleturné i 2000. Den er i dag sjelden og vanskelig å få tak i. Kusjva. Kusjva (russisk: Кушва) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland, Byen ligger i Uralfjellene, rundt 170 km nord-nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 34 300 (2005 est.), 35 555 (folketelling 2002). Stedet ble opprinnelig grunnlagt i 1735 som en bosetning ved en gruve ved Blagodat-fjellet, for å utforske forekomstene av jernmalm i området. Bystatus ble innvilget i 1926, og byen fikk samtidig endret navn fra "Kusjvinskij Zavod" (oversatt: «Kusjvafabrikken») til Kusjva. Byen er for tiden i stagnasjon og befolkningen minker, etter at de fleste gruvene er blitt lagt ned. Lagtingsvalget på Færøyene 1980. Lagtingsvalget på Færøyene 1980 ble avholdt 8. november 1980. 23 273 stemmer ble talt opp. Eksterne lenker. 1980 Rolf Einar Mortensen. Rolf Einar Mortensen (født 27. mai 1948) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Vardø kommune fra 2002 til 2011. Lagtingsvalget på Færøyene 1978. Lagtingsvalget på Færøyene 1978 ble avholdt 7. november 1978. Antallet representanter i Lagtinget ble økt fra 26 til 32. Dette var det første lagtingsvalget hvor kvinner ble valgt inn på eget mandat, nemlig Karin Kjølbro (TF) og Jona Henriksen (JF), begge fra Suðurstreymoy. Eksterne lenker. 1978 Disengage the Simulator. "Disengage the Simulator" er en EP av det amerikanske rockebandet CKY. Tittellåten er fra bandets første album, "Volume 1". EP-en ble trykket i bare 2 000 eksemplarer og er dermed nokså sjelden, men alle sporene er tilgjengelige på albumet "Volume 2". Casey Robinson. Casey Robinson (født Kenneth Casey Robinson 17. oktober 1903, død 6. desember 1979) var en amerikansk filmprodusent og regissør av for det meste B-filmer, og manuskriptansvarlig for noen av Bette Davis' mest ærede filmer. Filmkritikeren Richard Corliss beskrev han en gang som «Mesteren over kunsten – eller dyktigheten – av tilpasning». Biografi. Kenneth Casey Robinson ble født 17. oktober 1903 i Logan i Utah, og var sønn av en musikk- og dramainstruktør hos Brigham Young University. Han tok eksamen ved Cornell University i en alder av 19 og lærte såvidt engelsk før han begynte med journalistikk. Han begynte sin Hollywood-karriere i 1927 hvor han skrev titlene for stumfilmer. Han tok eksamen for å regissere tidlig på 1930-tallet, men etter seks filmer forlot han feltet for å konsentrere seg på skriving. Hans arbeid for David er "It's Love I'm After", "Dark Victory", "The Old Maid", "All This, and Heaven Too", "Now, Voyager" og "The Corn is Green". Robinsons produksjoner er "Days of Glory", "Under My Skin" og "Two Flags West". Han skrev alle selv. I 1935 var Robinson kandidat for det man på den tiden kalte Oscar for beste skriving, manuskript for sitt arbeid med "Captain Blood". Etter å ha brukt brorparten av 1930-tallet og tidlige 1940-tallet med å slite for Warner Bros. så flyttet Robinson til MGM midt på 40-tallet, og så til 20th Century Fox på 1950-tallet. Han pensjonerte seg i 1962 og emmigrerte til Sydney i Australia, hvor han skrev og produserte sitt siste prosjekt, "Scobie Malone", i 1975. Han døde i Sydney. Robinsons tredje kone var den ledende ballerinadanseren Tamara Toumanova. Hellview Vinyl. "Hellview" er en vinyl av det amerikanske rockebandet CKY. Den ble utgitt på 7" vinyl i 2003 på plateselskapet Island Records. "Hellview" ble opprinnelig utgitt i et opplag på 2 200 eksemplarer. A-sida inneholder CKY-sangen 96 Quite Bitter Beings fra debuttalbumet Volume 1. B-sida inneholder CKY-sangen Escape From Hellview fra CKYs andre studioalbum Infiltrate•Destroy•Rebuild. Finstadjordet. Finstadjordet er et tettbebygd sted i Lørenskog kommune, beliggende lengst øst i kommunen mot Østmarka. Grenser mot stedene: Løkenåsen, Skårer, Sørli, Hammer og Losby. Finstadjordet er inndelt i områdene Finstad, Løken og Nesåsen. Bebyggelsen er blandet og består av rekkehus, blokker, terrasseblokker og eneboliger. I utkanten av tettstedet er det også noen gårdsbruk. Kjente personer fra Finstadjordet: John Carew, Elisabeth Carew Maccabi Tel Aviv FC. Maccabi Tel Aviv FC er et Israelsk fotballklubb, grunnlagt i 1906 og er en del av Maccabi Tel Aviv sports club. Maccabi Tel Aviv er en av de eldste klubbene i israelsk fotball. Det er en av de mestvinnende fotballklubbene i israelsk fotballhistorie med 19 mesterskap, 22 nasjonale cuper, to asiamesterskapscuper og to totocup. Maccabi har vunnet mesterskapet og cupen samme sesong (referert til som å vinne «the double») syv ganger. Maccabi Tel Aviv er det eneste laget i Israel som aldri har spilt i en lavere divisjon, da de alltid har spilt i øverste divisjon. Maccabi Tel Aviv er ett av de to israelske lag som har spilt i gruppespillet til Mesterligaen. Ny israelsk shekel. Ny israelsk shekel (hebraisk:שקל חדש "shekel chadash", forkortet: NIS; symbol: ₪; også stavet "sheqel"; flertall: "shqalim" eller "shkalim" - שקלים) er valutaen i Israel. Den erstattet den gamle shekelen i 1985 med en sats på 1 000 shekels = én ny shekel. ISO 4217-koden er "ILS". Den nye shekelen er delt inn i 100 "agorot" (אגורות) (entall "agora", hebraisk: אגורה) På hebraisk så blir den nye shekelen oftest forkortet til ש"ח (uttalt "shach"). Symbolet for den nye shekelen, ₪, er en kombinasjon av de første hebraiske bokstavene i ordet "sheqel" (ש) og "chadash" (ח). Dette symbolet viste seg å være upopulært, og tobokstaversforkortelsen er langt mer vanlig i reklamer og på prislapper. Israel har ikke noen egen myntfabrikk eller seddeltrykkeri, kontantene må derfor produseres i utlandet, for tiden i Sør-Korea. Rally Sverige 2007. Marcus Grönholm vant Rally Sverige Rally Sverige 2007 som var det 56. i rekken ble arrangert mellom den 9. og 11. februar i 2007. Det ble vunnet av Marcus Grönholm med Sebastien Loeb på 2. plass. Norske Henning Solberg kom på 4.plass. Det var 58 lag som stilte til start, 46 lag fullførte rallyet. Ma'ale Adumim. Ma'ale Adumim (hebraisk:מעלה אדומים) er en israelsk bosetning og by lokalisert øst for Jerusalem på Vestbredden ved enden av Judea-ørkenen. Den er lokalisert innenfor grensene Gush Etzion regionale råd, men har hatt sin egen borgermester og selvstendige styre fra rådets rettsvesen siden de oppnådde bystatus i 1991. Akkillevs Tatios. Akkillevs Tatios (gresk Ἀχιλλεὺς Τάτιος, latin "Achilles Tatius") fra Alexandria var en gresk forfatter som levde i romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr., og han er kjent for sitt eneste bevarte verk, den erotiske romansen "Fortellingen om Leukippe og Kleitophon" (gresk τα κατα Λευκιππην και Kλειτoφωντα, "Ta kata Leukippen kai Kleitophonta"). Boken er betydningsfull i litteraturhistorien ved å være en av de første romaner. Den er preget av et mild, parodisk vesen og den deler flere likheter med Longos’ roman "Dafnis og Chloë", som også tilhørte hyrdediktningen. Forfatteren. Svært lite er kjent om forfatteren, og den sparsommelige informasjon som er gitt i kildene representert ved patriarken av Konstantinopel på 800-tallet, Photios, som sammenstilte en ensyklopedi, og 900-tallets "Suda", en massiv bysantinsk–gresk historisk encyklopedi (som referer til ham med et romersk navn). Begge er stort sett villedende. Moderne forskere mener på grunnlag av papyrusfunn at forfatteren må ha levd i eller før slutten av 100-tallet. Det er generelt antatt at han levde og skrev tidligere enn den greske forfatteren Longos. Manuskripttradisjonen tilskriver ham til Alexandria, kanskje korrekt, men kanskje også på grunnlag av de detaljerte beskrivelsene av byen som står i romanen. Påstanden i "Suda" om at han konverterte til kristendommen, ble biskop er neppe riktig og sannsynligvis en fiktiv tilskrivelse. Andre mulige verk. "Suda" også tilskriver Akkillevs Tatios som forfatter av et verk om sfæren (gresk περι σφαιρας), et fragment som hevder å være en introduksjon til "Phänomena" ("faino/mena" = "Framtoningene") som ble skrevet poeten Aratos. Dette fragmentet kan være bevart (på gresk Eισαγoγη εις τα Aρατoυ φαινoμενα) og blir referert til av Julius Firmicus Maternus som en gang i år 336 taler om en "prudentissimus Achilles" i hans "Matheseos libri" (Math. iv. 10). Fragmentet ble første gang utgitt i 1567, deretter i "Uranologion" (Uranometri = himmelkart) av den jesuittiske lærde Dionysius Petavius med en latinsk oversettelse i 1630. Den samme kilden nevner også et verk av Akkillevs Tatios om etymologi, og ytterligere et med tittelen "Ulike fortellinger". 100%NL. 100%NL eller Honderd procent NL er en kommersiell, riksdekkende, nederlandsk radiokanal som startet sine sendinger natten mellom 7. juli og 8. juli 2006. Kanalen er eid av finske Mediasales Oy. De har slagordet "De lekkerste muziek van eigen bodem" (Den beste musikken fra egen jord) og sender mye nederlandsk musikk. Musikksjangeren er hovedsakelig urban, men de sender også andre sjangre slik som pop, rock og dance. Steffen Lilleng. Steffen Lilleng (født 18. juli 1986) er en norsk fotballspiller som startet i Moss FK. Lilleng gikk til Fotballklubben Sparta Sarpsborg foran 2007 sesongen. Halve 2007 var han på utlån til FK Arendal. Lilleng returnerte til Sarpsborg i 2008, men fikk ikke forlenget kontrakt. Lilleng trente med Moss FK føst halvdel av 2008-sesongen og spilte endel kamper for Moss 2. Nåværende klubb er Fyllingen. Steffen Lilleng's kjennetegn er at han er bare 167cm og veldig rask. Mikhajlovsk (Sverdlovsk oblast). Mikhajlovsk (russisk: Миха́йловск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Serga, like før den munner ut i Ufa 100 km sørvest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 10 538 (folketelling 2002), 12 943 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1805 som "Mikhajlovskij Zavod" (russisk: Миха́йловский Заво́д). Bystatus ble innvilget i 1961, og byen fikk samtidig nytt navn, Mikhajlovsk. Ladislav Smatana. Ladislav Smatana (født 5. mars 1981) er en slovakisk fotballspiller som spiller for Manglerud Star. Han kom til Sarpsborg 08 fra FC Slovaka og signerte 8. februar 2008 en kontrakt med Sarpsborg som varte ut 2009-sesongen. 28. august 2009 gikk Smatana gratis til 2. divisjonsklubben Manglerud Star. Degtjarsk. Degtjarsk (russisk: Дегтя́рск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vjazovka (en høyre sideelv til Tsjusovaja), rundt 65 km vest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 15 869 (folketelling 2002), 18 394 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt på 1700-tallet, og fikk bystatus i 1954. Langevann (Lørenskog). Langevann (også kalt Langvann eller Langtjernet) er en liten innsjø i Lørenskog kommune i Akershus. Vannet ligger like nord for motorveien mellom Oslo og Lillestrøm, og 500 meter sørvest for Hanaborg holdeplass, og er rundt 1,3 km langt og fra 30 til 180 meter bredt. Det ligger 153 meter over havet, og har avløp via Fjellhammarelva (Sagelva) til Øyeren. Det største tilløpet er Ellingsrudelva, som er grenseelv mellom Oslo og Lørenskog kommune. Innsjøen ligger midt i et tettbygd område og er derfor utsatt for forurensing, blant annet fra industriområdet Visperud vis-à-vis Karihaugen. Utslipp av vaskevann fra et bilvaskefirma har sannsynligvis bidratt til algeoppblomstring i sjøen Forurensingen er dog ikke verre enn at det fremdeles kan bades i Langvannet, og det er opparbeidede badeplasser i begge ender av vannet. Samisk Nærings- og Utredningssenter. Samisk Nærings- og Utredningssenter (SEG) (nordsamisk: Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš) er en bedrift med hovedvisjon om å styrke næringsutvikling og samfunnsliv først og fremst i de samiske kjerneområdene. SEG er lokalisert i Tana kommune i Finnmark fylke, og omfatter også "Tana Samiske Språksenter". Språksenteret er en selvstendig enhet organisert under SEG og er et av åtte samiske språksentre i Norge. Davvi Girji. Davvi Girji er et samisk forlag og mediabedrift lokalisert i Karasjok i Finnmark. Forlaget har hatt over 300 utgivelser siden 1979, med en bred språkvariasjon som nordsamisk, sørsamisk, kildinsamisk, lulesamisk, norsk, svensk, tysk, finsk og engelsk. Davva Girji er det største samiske forlaget, og har spesialisert seg på skjønnlitteratur og lærebøker. Davvi Girji publiserer også de store samisk-norske ordbøkene, og står bak teksting av samiske nyheter i NRK. Davvi Girji har også engasjert seg i arbeidet med samiske dataløsninger. Sodankylä. Sodankylä (nordsamisk: Soađegilli) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. I Sodankylä bor det rundt mennesker, flatearealet er  km². Den nordlige del av Sodankylä hører til samenes bosetningsområde. Nordsamisk er offisielt språk ved siden av finsk i dette området. Antall samisktalende i Sodankylä var i 2009 bare 116 personer. Hedmarken Digitale Fotoklubb. Hedmarken Digitale Fotoklubb (HDF) skal dekke kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange som ligger i Hedmark fylke. Klubben disponerer eget fotostudio, nettbasert salg av bilder og egen nettside. Målet er å heve den generelle kompetansen for medlemmer av klubben gjennom kurs og workshops. There Will Be Blood. "There Will Be Blood" er en amerikansk spillefilm fra 2007 regissert av Paul Thomas Anderson med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Filmen fikk to Oscar-priser i 2008, for beste mannlige hovedrolle til Day-Lewis og beste foto. Handling. "There Will Be Blood" forteller historien om familie, skjebne, makt og olje, og har sin handling under oljeboomen i California på starten av 1900-tallet. Daniel Plainview, spilt av Daniel Day-Lewis, er den hovedpersonen som går fra å være en røff gruvearbeider og aleneforsørger for sin sønn til å bli en svært hovmodig oljebaron. Når "Plainview" får et tips om at en liten by på vestkysten skal ha underjordisk hav av olje, pakker han sammen, tar han med seg sønnen H.W. (Dillon Freasier) og prøver lykken. I byen fins en kirke under ledelse av den karismatiske predikanten Eli Sunday (Paul Dano), og det blir snart klart at Eli Sunday blir Plainviews største motstander i letingen etter olje og rikdom. Priser og nominasjoner. "Listen under er ikke komplett, se " Oscar. I tillegg til fem andre Oscar-nominasjoner Andre priser. BAFTA Awards I tillegg til åtte andre BAFTA-nominasjoner Groß Kreutz. Godset hvor familiene Hjort og Seip bodde under sin internering i Gross Kreutz. Stedet bærer idag, juli 2009, preg av forfall Groß Kreutz er en landsby i distriktet Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Stedet ligger omtrent 20 km vest for Potsdam, halvveis til Brandenburg an der Havel, langs Bundesstrasse B1. Landsbyen har rundt 8 500 innbyggere. I Norge er stedet mest kjent for at høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip med familier ble internert her under andre verdenskrig. Stedet de fikk til rådighet tilhørte J.B. Hjorts fetter Bodo von Marwitz som overlot dette til familien i 1942 da den ble sivilinternert i Tyskland. Didrik Arup Seip, flyttet etter å ha vært fange i Sachsenhausen, med sin kone ut til Gross Kreutz i 1943. Stud. med Bjørn Heger, også han tidligere fange i Sachsenhausen sluttet seg senere til. Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, men med en viss bevegelsesfrihet, lyktes det miljøet i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek over nordmenn som satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire. Sentralt i arbeidet sto Wanda Hjort, men Gross Kreutz-gruppen fikk også hjelp i arbeidet fra sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin, og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Dokumentasjonen som ble samlet, var av avgjørende betydning da de norske og danske fangene skulle finnes og transporteres ut av leirene før Tysklands sammenbrudd våren 1945. Litteratur. Heger, Wanda og Hjelnes, Guri: "Hver fredag foran porten" Gyldendal Norsk Forlag 2005, ISBN 978-82-05-34093-0 Il-O-Van. Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S startet produksjon av aluminium kjøkkentøy i Moss i 1922. De tok over lokalene etter et eldre firma Saturn A/S (1911–1920) som produserte produkter i støpt aluminium. Il-O-Van aluminiumvarefabrikk A/S ble startet av den østerrikske innvandreren Ernst Emmeric Josef Poleszynski (1868–1929), gift med Dagmar Margrete Andersen (1879–1961). Han hadde startet produksjonen av aluminium kjøkkentøy i Kristiania Kunst & Metalstøperi A/S i Oslo i 1912, men flyttet denne til Moss i 1922. Hans sønn Gotfred Ernø (1902–92) overtok fabrikken i 1925. Fabrikken ble drevet på vegne av arvingene av Gotfred Ernø og Josef Poleszynski (1899–1991) inntil Nordisk Aluminiumindustri A/S i Holmestrand kjøpte fabrikken i 1968. Nordisk Aluminiumindustri A/S var en del av ÅSV konsernet (Årdal og Sunndal Verk). De fortsatte produksjonen ved fabrikken og flyttet sin egen produksjon av kjøkkentøy til Moss. I 1971 flyttet Il-O-Van A/S til en helt ny fabrikk i Rygge der man også startet produksjon av produkter belagt med Teflon og emalje. Man kjøpte Polaris Fabrikker A/S i Sandnes i 1974 og fabrikken endret navn til Høyang-Polaris A/S året etter. Da ÅSV ble fusjonert med Norsk Hydro i 1986, ble fabrikken en del av Hydro Aluminium A/S frem til 1989. Da ble fabrikken solgt til det finske konsernet Hackman. Hackman drev fabrikken videre, men skiftet navn flere ganger: Hackman Designor a.s, Designor A.s og Iittala as. Man beholdt Høyang-Polaris som varemerke. I 2000 besluttet man å legge ned produksjonen ved fabrikken i Sandnes, og i 2007 ble fabrikken i Rygge lagt ned. De siste norskproduserte kasseroller og stekepanner forlot produksjonslinjen den 17. desember 2007. Liste over ordførere i Lom. Liste over ordførere i Lom kommune i Oppland Kilde. Lom Anders Larmerud. Anders Larmerud (født 2. august 1948) er en norsk lokalpolitiker som fra 2007 til 2011 var ordfører i Lunner kommune i Oppland. Han representerer Høyre. Larmerud er rørleggermester, og var daglig leder i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening avd. Oslo og Akershus før han ble heltidspolitiker. Liste over ordførere i Lunner. Liste over ordførere i Lunner kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Lunner Mari Botterud. Mari Botterud (født 26. mars 1949) er en norsk lokalpolitiker som fra 2007 er ordfører i Øyer kommune i Oppland. Hun representerer Høyre. Marie Skavnes, Senterpartiet, er varaordfører fra 2011. I perioden 2007–2011 samarbeidet Høyre med Arbeiderpartiet. Da var Ole Hageløkken varaordfører. Liste over ordførere i Øyer. Liste over ordførere i Øyer kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Øyer Zhuhai-Sanzao lufthavn. Zhuhai Sanzao lufthavn (kinesisk: 珠海三灶机场, pinyin: "Zhūhǎi Sānzào Jīchǎng" er en lufthavn i Zhuhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den ble åpnet i juni 1995. Bløgging. Bløgging betyr å kutte over blodårene som fører fra hjerte på en fisk med kniv. Etter at blodårene er kuttet over legges fisken i kaldt vann, og muskelkrampene hjelper til å drive ut blodet. Bløgging er viktig dersom man ikke har tid til å sløye fisken umiddelbart etter å ha fanget den. Bløgging er unødvendig dersom fisken går direkte til sløyemaskinen. Utblødning foregår like effektivt ved at fisken sløyes straks etter fangst og så over i beholdere med vann. Effektiv bløgging er avhengig av at blodet ikke har fått tid til å koagulere etter at den er død. derfor må fisken ligge i kaldt vann under utblødningen. Effektiv og riktig utført bløgging gir hvite fine fiskefileter av hvit fisk. I Norge er det lovfestet bløgging av all fisk med noen få unntak. Unntaket gjelder småfisk som sild og makrell, men også uer, pigghå og såkalt industrifisk som skal gå til oppmaling. Eric Johnson (skuespiller). Eric Johann Johnson (født 7. august 1979 i Edmonton i Canada) er en amerikansk skuespiller. Han har spilt Whitney Fordman i TV-serien Smallville. I Flash Gordon spiller han Flash Gordon. Han har vært gjest i serier som Criminal Minds, The Dead Zone, Ghost Whisperer og The Unit. Liste over ordførere i Vågå. Liste over ordførere i Vågå kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Vågå Liste over ordførere i Vestre Toten. Liste over ordførere i Vestre Toten viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Vestre Toten kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Vestre Toten Assemblage. a> i Tyskland er delvis en assemblage Assemblage er en type tredimensjonal collage, det vil si en moderne skulptur som er satt sammen av ulike materialer eller gjenstander. Slike kunstverk kan for eksempel være laget av sammenføyde maskindeler eller bestå av lerret, gips, bølgepapp og lim i en flate med relieffvirkning. Ordet "assemblage" uttales "assambla:sj", er fransk og betyr egentlig «sammenføyning». Det ble skapt som kunstbegrep tidlig på 1950-tallet da Jean Dubuffet laget en serie collager av sommerfuglvinger som han kalte "assemblages d'empreintes" («sammensatte trykk»). Likevel hadde både Marcel Duchamp og Pablo Picasso flere år tidligere arbeidet med gjenstander som de hadde funnet og satt sammen til skulpturer og kunstverk, blant annet såkalte ready-mades, det vil si hverdagsting som bles tilt ut som kunst. En kjent assemblage er skulpturen "Oksehode" av Picasso fra 1943. Det er en bronseavstøpning av et sykkelstyre og et sykkelsete som er satt sammen slik at delene danner et dyrehode med horn. Gro Lundby. Gro Lundby (født 16. august 1954) er en norsk lærer og politiker (Ap). Hun er fylkesordfører i Oppland fylke fra 2011. Hun var ordfører i Øystre Slidre kommune i Oppland i åtte år, fra 2003 til 2011. Hun ble da den første kvinnelige ordfører i Øystre Slidre og Valdres. Lundby var Oppland Arbeiderpartis fylkesordførerkandidat ved fylkestingsvalget 2011, og ble også første kvinnelige fylkesordfører i Oppland. Liste over ordførere i Øystre Slidre. Liste over ordførere i Øystre Slidre kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Øystre Slidre Fylkesvei 102 (Telemark). Fylkesvei 102 (Fv102) i Telemark går mellom Vrangfoss og Østerå bru i Nome kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 102 Save the Last Dance. "Save the Last Dance" er en amerikansk film produsert av MTV Films og utgitt av Paramount Pictures. Filmen er regissert av Thomas Carter og manuset ble skrevet av Duane Adler. Filmen handler om de unge tenåringene Sara Johnson (Julia Stiles) og Derek Reyonolds (Sean Patrick Thomas) som samarbeider om å gjøre Stiles klar til en danseaudition. Filmen ble utgitt 12. januar 2004, og en oppfølger Save the Last Dance 2 kom ut i 2006. Fylkesvei 107 (Vest-Agder). Fylkesvei 107 (Fv107) i Vest-Agder går mellom Vehus i Vennesla og Stokkeland i Songdalen. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 107 Stephen N. Frick. Stephen Nathaniel Frick (født 30. september 1964 i Pittsburgh, Pennsylvania, USA) er en amerikansk astronaut som var pilot på romferden STS-110 i 2002, og er nå kommandør for STS-122 til den internasjonale romstasjonen. Frick har ingeniørutdannelse fra United States Naval Academy i 1986, og tjenestegjorde som jagerpilot i den amerikanske marinen ombord på hangarskipet USS «Saratoga» under Gulfkrigen. Han tok en mastergrad som flyingeniør ved Naval Postgraduate School i 1994, og ble tatt ut som astronautkandidat i 1996. Frick var pilot under romfergeoppdraget STS-110 i 2002. I 2006 ble han utnevnt til kommandør på STS-122, som ble skutt opp fra Kennedy Space Center den 8. februar 2008. Målet med den elleve dager lange ferden STS-122 er å bringe bringe den europeiske laboratoriemodulen Columbus til den internasjonale romstasjonen, samt hente ned besetningsmedlemmet Daniel M. Tani. Sport i Israel. Fotball og basketball er ansett som de mest populære sportene i Israel. Nasjonen har oppnådd mye i mange andre sporter, slik som håndball og friidrett, i tillegg til en variasjon av andre atletiske aktiviteter. Når det gjelder sport i Israel har hovedvekten ligget på deltakelse istedenfor produksjon av eliteatleter. Noe av grunnen til dette er behovet for vernepliktige, en plikt nesten alle israelere utfører etter at de har blitt 18 år. En annen grunn kan ligge i den jødiske sedvanen eller psyken som tradisjonelt anser atletisk jagen for en slags konkurranse. Dette kan sees i makkabernes historie (og Hanukka) og deres avvising av oldtidens olympiske idealer. Likevel følger mange moderne israelere med på fotball- og basketballag nesten like lidenskapelig som andre europeere gjør. i de Olympiske leker har Israel vunnet seks medaljer i judo, fekting, kanoroing og brettseiling. Fra en deltagers perspektiv så liker mange israelere ikke-konkurrerende aktiviteter slik som svømming, gå på tiyul (gåturer) og å spille matkot på stranden. En sport som er spesielt populær på juniornivå er en form for dødball kalt ga-ga. Fotball. Den viktigste sporten i Israel er fotball, som spilles blant Israels lag, både jødiske og arabiske. Fotball ble spilt i Israel selv før staten Israel ble etablert, tilbake til da britene styrte området. Israelsk fotball styres av Det israelske fotballforbundet. De mest populære og tilskuertrekkende kampene spilles i Israels øverste divisjon – Ligat ha'Al. Fotball i Israel spilles av menn og kvinner, selv om kvinnenes fotballiga langt ifra er så populær blant israelske fotballfans. Israelsk fotballs historie. Etter som Israel utviklet seg politisk har fotballag forbundet seg med politiske partier, slik som Hapoel, Maccabi Tel Aviv, Betar og andre. Disse blir fortsatt ofte støttet av deres respektive politiske partiers ledelse. For eksempel er det sannsynlig å se partiledere fra partiet Likud på Beitar Jerusalem-fotballkamper. Men det politiske aspektet har blitt mindre prominent i de siste årene. Amerikansk fotball i Israel er basert på Kraft Family-stadium i Jerusalem. For tiden er det fire ligaer som spiller amerikansk flaggfotball. Den største ligaen i 2007 var "men's contact" og den har 57 lag som konkurrerer for det årlige Holyland Bowl-mesterskapet. Kvinnenes liga heter WAFI og har 13 lag. Yoseg Goodman High School-ligaen har tolv lag, og Tuesday Night co-ed-ligaen har fem lag. Omtrent 1 000 spillere er involvert i ukentlige fotballaktiviteter. Basketball. Basketball er ansett som den nest mest populære sporten i Israel, etter fotball. Det israelske basketballaget av Maccabi Tel Aviv er blant de beste i Europa, og har vunnet Euroleague fem ganger, i 1977, 1981, 2001, 2004 og 2005. Tennis. Tennis er en sport som øker i popularitet med profesjonelle spillere som rangerer høyere og høyere på profesjonelle rangeringer. Høyt rangerte spillere er for eksempel Amos Mansdorf, Anna Smashnova, Shahar Peer (rangert som nr. 15 av WTA (Kvinnenes tennisforbund) den 29. januar, 2007) og dobbeltlaget av Andy Ram og Jonathan Erlich (verdens syvende beste lag i 2006) – alle har trent ved "Israel Tennis Centers. Per 2008 så hadde både mennenes og kvinnenes lag kvalifisert seg for toppgruppene i verden – mennene er i Davis Cup-verdensgruppen og kvinnenes lag er i Fed Cuppen-verdensgruppe I. Ishockey. Ishockey startet i Israel i 1986 når første skøytebane åpnet i Qiryat Motzkin. Israel har over 1 000 ishockeyspillere. Israel ble i 2007 degradert til ishockeydivisjon II verdensmesterskap. For tiden er israelsk ishockey på vei opp, med seks lag som deltar i 2008: Metulla, Haifa, Maalot, Rehovot, Rishon Lezion og Bat Yam. Rulleskøytehockey er også stort i Israel med over ti baner fordelt rundt om i landet. Håndball. Håndball er også i ferd med å bli populært i Israel. Israels herrelandslag deltok i Håndball-EM for menn i 2002 i Sverige. Hapoel Rishon Lezion kvalifiserte seg til kvartfinalen i EHF Champions League i 2000. Baseball. Det er omtrent 1 000 baseball-spillere i Israel, og sommeren 2007 ble Israel baseballiga, styrt av Larry Baras, startet. Den var den første profesjonelle baseballigaen i Midtøsten. For tiden er det seks lag som spiller på tre stadioner. Det første mesterskapet var Bet Shemesh Blue Sox styrt av Ron Blomberg. Friidrett. Friidrettsutøvere i Israel fokuserer seg mest på Maccabiha-lekene og det de internasjonale olympiske leker, hvor Israel har oppnådd betydelig suksess igjennom sin korte historie. Flere av utøverne er innvandere, hovedsakelig fra Ukraina, Russland og USA. Blant de bedre utøverne er høydehopperen Konstantin Matusevich, nummer 5 under Sommer-OL 2000 i Sydney. Maccabiah-lekene. Maccabiah-lekene er et internasjonalt jødiske atletsstevne, lik de olympiske lekene, som holdes hvert fjerde år i Israel. De første leken ble holdt i 1932. Olympiske leker. Selv om Israel har vunnet flere medaljer gjennom årene er Israel mest vanlig husket for ulykken under Sommer-OL 1972 i München i Bayern (Tyskland), hvor arabiske terrorister stormet det israelske lagets tilholdssted, tok elleve gisler og myrdet alle senere. Gal Fridman vant Israels første olympiske gullmedalje i Sommer-OL 2004 i Athen (Hellas) Sportsmedia i Israel. Sport har vært en stor del av den israelske kringkastinga siden starten av organisert sport i landet. Massemedias påvirkning på israelsk sport har økt betraktelig de siste årene, noe som er mest synlig i fotball og basketball, hvor lagbudsjettene i stor grad bygger på betalinger fra TV-nettverk som kjøper retten til å kringkaste sportsarrangementer. TV, radio, aviser og nyhetsnettsteder er hovedkanalene hvor israelsk sport blir analysert, kringkastet og diskutert. Generelt så er det fotball som tiltrekker seg den store oppmerksomheten fra israelsk media, noe som sees i alle underkanaler. Israelske arabere i sport. Til tross for landets politiske problemer deltar flere og flere arabiske sportsmenn på israelske fotballag, og bidrar til Israels suksess på internasjonale arenaer. Abbas Suan, en av Israels beste fotballspillere, er en israelsk araber. Fylkesvei 109 (Vestfold). Fylkesvei 109 (Fv109) i Vestfold går mellom Frostvedtveien og Hoffs gate i Larvik. Veien er 350 meter lang. Eksterne lenker. 109 Arne Hannevik. Arne Georg Hannevik (født 15. desember 1924, død mars 2001). Professor i allmenn litteraturvitenskap ved det daværende Historisk-Filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo, i perioden 1978–1988. Disputerte på en doktoravhandling om Sigbjørn Obstfelder: "Obstfelder og mystikken" i 1960. Forfatter av den faghistoriske innføringsboken "Fra litteraturhistorie til litteraturvitenskap" som utkom posthumt i 2001. Heinkel He 49. Heinkel He 49 var et tysk jagerfly. I alt tre prototyper ble bygget. Den første fløy første gang i november 1932 under betegnelsen He 49a. Den andre prototypen He 49b hadde fått skroget forlenget med 40 cm og ble senere også utstyrt med flottører som He 49bW. Den tredje prototypen He 49c ble utstyrt med en BMW VI ZU glykolavkjølt motor. He 49 ble ikke satt i produksjon, men en fjerde prototype ble videreutviklet til Heinkel He 51. Hønefoss bru. Hønefoss bru, som lokalt gjerne kalles «Hønefossbrua» og «Bybrua», er både ei veibru med tre kjørefelt, samt fortau i begge retninger, og ei gate med egen husnummerering. Brua, som er en av tre bruer i Hønefoss, løper over Hønefossen, som kan være mektig den dag i dag. Brua inngår i riksvei 35. Gata starter ved Fossveien og strekker seg over brua til Nordre torv, men gateløpet er i dag stengt for all trafikk ved krysset Arnemannsveien/Kongens gate. Dagens bru. Hønefoss bru sto ferdig til byens 100-års jubileum i 1952. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i 1949 tok til å bygge ei ny bru over elva. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen fra 1909 og benyttet restene som fundament for den nye brua. Den kjente billedhuggeren Ståle Kyllingstad laget de to iøynefallende bjørnene som står på hver sin side av bruhodet ved Nordre torv. Disse ble montert der den 15. mai 1952. Historien bak bruene. Det har stått mange bruer over Hønefossen før den som står der nå ble bygd. På 1600-tallet lå sagbrukene tett i tett langsmed fossen og på de små øyene uti den. Disse sakbrukene var forbundet med hverandre og elvebredden gjennom en intrikat system av småbruer på kryss og tvers. En gang på 1600-tallet (trolig mot slutten) ble den første ordentlige brua over fossen bygd, men også denne var nok oppdelt. Brua ble imidlertid tatt av storflommen i 1701. "Søren Hansen Lemmich" fikk i oppdraget å bygge ei ny bru over fossen, og han fikk hjelp av både bygdefolk og bybeboere, fortelles det. En ny storflom i 1754 ødela imidlertid også denne brua, og "Søren Moss" fikk i oppdrag å bygge ei ny. Den sto ferdig i 1757 og fikk tilnavnet «Mossebrua», men alt i 1788 tok flommen den nye brua over fossen. Moss satte sa opp ei ny bru, som sto ferdig i 1793. Den ble imidlertid sterkt skadd av storflommen i 1804, men var fortsatt farbar. Den ble utbedret til stadighet i tidsrommet 1804-1860, men da tok flommen også denne brua. Flommen i 1860 var usedvanlig stor, fortelles det. "Iver Sætrang", lokalt kalt «Bru-Iver» fordi han bygget flere bruer, fikk i oppdrag å bygge ei ny bru, som sto ferdig i 1862. I 1898 kom det gangbru på hver side av brua, som sto helt til nybrua kom i 1952. Fylkesvei 112 (Aust-Agder). Fylkesvei 112 (Fv112) i Aust-Agder går mellom Fiane og Lillegård i Tvedestrand kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 112 Overmannsund bru. Overmannsund bru, som lokalt også kalles «Hvitbrua» og «Vesterntangbrua», er ei veibru på Nordsiden i Hønefoss med to kjørefelt, samt fortau på begge sider. Den første brua over Randselva ble trolig bygd alt på 1700-tallet, men denne gikk tapt i en av de mange flommene. Ny bru ble bygget av «Bru-Iver» Sætrang i 1833. Denne var gjort av tre, men den var så lav at flommen tok den under storflommen i 1860. Ei ny bru ble satt opp i 1861. Brua gikk ut fra Brubakken i Ullerålsgate, der det fortsatt skal finnes spor etter den. Den nye brua var også ei trebru, og den skal på sine eldre dager ha vært så skral at det bare var lov å kjøre i skitt (med hest og vogn) over den. Denne brua endte sine dager i 1903, da ei ny stålbru med steinkar sto klar over det opprinnelige sundstedet. Brua, som er ei av tre veibruer i Hønefoss, løper over Randselva like ved Hønefoss skole og danner forbindelse på fylkesvei 163, mellom Hønengaten ved Sankthanshaugen (Hønefoss) og Vesterntangen. Før den første brua kom var det sundsted (ferje) der. Torbjørn Rundmo. Torbjørn Rundmo (født 1955) er en norsk professor og psykolog. Rundmo er dr. philos og professor i samfunnspsykologi ved NTNU. Han har særlig utført studier av risiko og sikkerhet i arbeidsliv og trafikk. Professor Rundmo er videre æresdoktor (Fil.dr.h.c.) ved Handelshøyskolen i Stockholm. Rundmo er autorisert klinisk psykolog med embetseksamen (cand.psychol.) fra universitetet i Bergen og cand.mag. med fagene sosiologi, offentlig administrasjonskunnskap og samfunnskunnskap fra samme universitet. De siste årene har professor Rundmo primært rettet sin forskningsaktivitet mot forskning innenfor for risiko og sikkerhet i transportsektoren. I tillegg har Rundmo gjennomført studier av transportsikkerhet i en rekke utviklingsland. Han har også hatt ansvar for oppbygningen av et mastergradsprogram i samfunnspsykologi ved Birzeit universitet. Han veileder studenter på alle nivåer og har vært nominert til undervisningsprisen ved NTNU. Eklog. Eklog, fra latin "ecloga", gresk "ekloge", betyr «utvalg», og i litterær mening betyr det et mindre utvalg av dikt, og brukes spesielt i forbindelse med Vergils ti hyrdedikt, og denne pastorale assosiasjonen har siden blitt hengende med ordet. I teologien er eklog det å velge ut, det utvalgte, abstrakt eller konkret, gjerne Guds forutbestemmelse angående de som er utvalgte for nåde og forberedt for himmelen. I det bysantinske lovverket ble eklog benyttet om loven som ble utstedt i 726 av keiser Leo III av Isauria på gresk framfor latin. Denne ble kalt for «Ecloga», og hvor navnet refererte til både den borgerlige som kriminelle lov og var en korrigering av den tidligere lov. Kunjarani Devi. Nameirakpam Kunjarani Devi (født 1. mars, 1968) er en indisk vektløfter. Så langt i karrieren har hun skaffet seg mer enn 50 internasjonale medaljer, med gullmedalje i Samveldelekene i Melbourne, 2006 som et høydepunkt. I dette mesterskapet satte hun sammenlagtrekord i 48 kilos klassen med 166 kg, fordelt på 72 kg i støt og 94 kg i rykk. I 2001 ble Devi utestengt i 6 måneder etter å ha testet positivt på anabole steroider. Fylkesvei 120 (Hedmark). Fylkesvei 120 (Fv120) i Hedmark går mellom Lovisenberg og Helstadbakken i Hamar kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 120 120 Bjarte Samuelsen. Bjarte Samuelsen (født 5. juni 1978 i Bergen) Norsk forfatter som har publisert romanene "Tilsynekomst" på Aschehoug forlag i 2007 og "Tang" på Samlaget forlag i 2009. Skrev også i 2006 masteroppgaven "Ei undersøking av skrivaromgrepet" ved Nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Er bosatt i Haugesund og arbeider som bibliotekar. Stine Stengade. Stine Stengade (født 1. juni 1972 i København) er en dansk skuespiller, som ble utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark i 1998. Hun har blant annet medvirket i tv-seriene "Edderkoppen", "Mordkommisjonen" og "Langt fra Las Vegas" og har hatt roller i filmene "Den attende" (1996), "En kærlighedshistorie" (2001) og "Nynnes dagbok" (2005). Strømmens Værksted. Strømmens Værksted, etablert i 1873 var et mekanisk verksted med jernstøperi. Det ble grunnlagt av ingeniør W. Ihlen. Opprinnelig ble det bygget jernbanevogner og mindre støpegods, (lysarmaturer mv.). Den første jernbanevogn ble levert i 1874. Historie. Verkstedet var i lange tider under under familien Ihlens eierskap og ledelse. I 1883 overtok Nils Claus Ihlen ledelsen. Han ledet bedriften til 1908 da sønnene Joakim og Alf Ihlen overtok ledelsen og omgjorde Strømmen til et aksjeselskap. Jernstøperiet ble bygget om til stålverk og i 1902 ble de første helstøpte gjenstander levert. Strømmen ble etterhvert istand til å levere helstøpt gods, først og fremst skipspropeller på opptil fire tonn. I 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser. I 1929 ble den første bussen bygget. Den var bygget i aluminium med selvbærende karosseri og utstyrt med en Leyland motor. Bussene ble kalt «Strømmen-buss». Viktigste kunde var Oslo Sporveier. Under krigen ble bussene bygget som Trolleybusser. Strømmen har bygget de fleste jernbanevogner til NSB, togsettene til NSBs lokaltrafikk og de første T-banevognene til Oslo Sporveier (1000-/1100- og 1300-serien). I årene før krigen monterte Strømmen Dodge-personbiler for Norske Drosjeeieres Felleskjøp av importerte deler. Under krigen produserte Strømmen Knottgeneratorer. Knottgenerator var en viktig faktor som erstatning som drivstoff da bensinimporten opphørte. I 1970 ble Strømmens Værksted delt i to selvstendige bedrifter. Strømmens Verksted A/S med vognfabrikken og Strømmen Stål A/S Strømmen/Raufoss med stålstøperiet. Strømmen Stål ble nedlagt på 1970-tallet, og noen år seinere kjøpte den kjente finansmannen Olav Thon bygningene og omgjorde de gamle fabrikklokalene til Strømmen Storsenter, som er blitt det største kjøpesentret i Norge. Verkstedet er fremdeles i drift, men eies i dag av det kanadiske selskapet Bombardier Transportation. Avdelingen på Strømmen driver hovedsakelig med vedlikehold og modernisering av vognmateriell for NSB. Den nye kongevognen er en av de siste jernbanevogner som ble bygget ved Strømmen. Sothøna. "Sothøna" er medlemsblad for interesseforeningen Østensjøvannets Venner. Bladet ble stiftet i 1990, og utkommer med to billedrike nummer for året. Første nummer forelå i juni 1990, og ved utgangen av 2007 var det således utkommet i alt 34 numre. Artiklene dreier seg i hovedsak om vern av natur- og fuglereservatet knyttet til Østensjøvannet, beskrivelser og registreringer av stedets fuglearter, dyr og planter, men også intervjuer med folk som bor i området, kjente mennesker som har eller har hatt tilknytning til stedet (i serien «Mitt Østensjøvann»), og en mengde lokalhistoriske artikler. Det har også gjennom artikkelstoffet fremkommet, eldre fotografier av stor kulturhistorisk verdi. Fylkesvei 122 (Hordaland). Fylkesvei 122 (Fv122) i Hordaland går mellom Fusa og Strandvik i Fusa kommune. Veien er 11,9 km lang. Eksterne lenker. 122 Albert Johansen. Albert Johansen (født 1871 i Sem, død 1933) var en norsk populærforfatter, typograf, boktrykker og forlagsmann. Han skrev også under psevdonymene Aadne Jansson, Ådne Jansson og Aadne Janson. Johansen flyttet som ung mann til Kristiania og ble typograflærling hos Brødrene Hanche. Han tok svennebrev i 1890 og ble ansatt i Norske Intelligenssedler. Han var sosialist på sin hals og ivrig forkjemper for målsaken (selv om han skrev på bokmål). I 1901 startet han så Johansen & Nielsens boktrykkeri sammen med Rudolf Nielsen (Nielsen gikk ut av kompaniskapet i 1917, men navnet ble beholdt). Fra en meget beskjeden start skulle denne bedriften bli bygd opp til et av landets største trykkerier, som i en periode beskjeftiget 90 personer og hadde 13 trykkpresser i drift. Johansen var i mange år med i styret for typograflaget og redigerte en tid Typografiske meddelelser. I 1915 startet Johansen & Nielsens trykkeri sitt eget ukeblad, Tidsfordriv. Den 2. september 1915 stiftet Johansen sammen med Rudolf Nielsen og bokhandler Jon Aas forlaget Bladkompaniet A/S. Johansen skrev i alt seks Knut Gribb-fortellinger i Tidsfordriv i 1915 og ytterligere fire i årene 1916–1918. To av dem ble utgitt på nytt i Detektiv-magasinet i 1928. Kilde. Nils Nordberg: "Døden i kiosken", Bladkompaniet, 2000 (s. 137-138) In My Mind 1997–2007 – Best of Bertine Zetlitz. "My Mind 1997 – 2007 – Best of Bertine Zetlitz" er en CD med de beste sangene av Bertine Zetlitz. Albumet er en feiring av 10 års jubileet for karrieren hennes som startet i 1997 og fortsatt holder på. Geir Halnes. Geir Halnes (født 21. april 1976). Norsk poet som debuterte med diktsamlingen "Hils hvis du ser meg" på Oktober forlag i 2007. Av utdannelse har han en doktorgrad i matematisk biologi. Bosatt i Oslo. Stig Hareide. Stig Hareide (født 1950). Førsteamanuensis i Filosofi ved Universitetet i Oslo. Disputerte til doktorgraden over avhandlingen "Der Erfahrungsbegriff Kants. Seine Begründung der Wissenschaftsphilosophie" i 2006. Medredaktør på Samlagets "Lærebok i filosofihistorie" som utkom 1996. Tel Aviv-distriktet. Tel Aviv-distriktet er en av seks administrative distrikter i Israel med en befolkning på 1 204 000 innbyggere. Distriktet er 99 % jødisk og 1 % arabisk (0,7 % muslimer, 0,3 % kristne). Distriktshovedstaden er Tel Aviv. Byområdet som er skapt ved Tel Aviv-distriktet og dets nærliggende byer kalles Gush Dan. Jerusalem-distriktet. Jerusalemdistriktet er et av de seks administrative distriktene i Israel. Distriktets areal er 652 km² (inludert Øst-Jerusalem, som har blitt administrert av Israel siden 1967). 68,4 % av befolkingen er jøder og 29,8 % arabere (av den ikke-jødiske delen av befolkningen er 28,3 % muslimer, 1,8 % kristne og 1,4 % ikke religionklassifisert). Distriktets hovedstad er Jerusalem. Fylkesvei 131 (Troms). Fylkesvei 131 (Fv131) i Troms går mellom Hamnvik og Nordrollnes i Ibestad kommune. Veien er 13,1 km lang Eksterne lenker. 131 Sørdistriktet. Sørdistriktet (hebraisk:, "Mekhoz haDarom") er en av Israels seks administrative distrikter, og er det største når det kommer til landområde men samtidig minst befolkede. Distriktet dekker brorparten av Negev-regionen så vel som Arava. Sørdistriktets befolkning er på 1 002 400. Distriktet er 86 % jødisk og 14 % arabisk (for det meste muslimsk). Distriktets hovedstad er Beersheba. Distriktets største by er Ashdod. De mest velstående områdene er Omer, Metar og Lehavim. Sderot, Netivot og Ofakim er lengre ned på den sosioøkonomiske skalaen. Lokale styrer. thumb ZzzPhone. zzzPhone er en amerikansk produsent av mobiltelefoner. De skiller seg fra andre mobiltelefonprodusenter ved at kjøperen selv velger hvilke spesifikasjoner mobiltelefonen skal ha, istedet for å ha ulike modeller man velger mellom. De sammenligner seg dermed med Dell, som slo gjennom med samme strategi i PC-markedet. Selve telefonene produseres i Shenzhen i Kina. De tre z-ene står for de tre kinesiske ordene; Disse tre ordene skal gjenspeile zzzPhone som selskap og deres produkter. Nordsiden (Hønefoss). Nordsiden er en naturlig bydel i Hønefoss, nord for Hønefossen. Det var i dette området at byen voks fram, etter at den ble innvilget byprivilegier i 1852. Nordsiden som begrep stammer imidlertid fra tiden etter at Hønefoss kirke ble bygget i 1862, på sørsiden av elva. Områdebeskrivelse. I dag refererer "Nordsiden" til områdene som ligger innenfor den tidligere bygrensen, nord for Begnaelva. Dette inkluderte opprinnelig landmassen mellom Hønefoss bru i sør og Grensegata i nord, samt Roa-Hønefosslinjen i vest og Randselva i øst. Byen inbefattet Holtangen, men ikke Vesterntangen. Vestentangen og områdene på begge sider av Hønengata, opp til Roa-Hønefosslinjen, ble inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1943, stadfestet ved kgl. res.26. april 1946. Nordsidens utvikling. Bybebyggelsen utviklet seg først rundt Nordre torv og langs Hammerbrogate, Torvgata og Strandgata. Da Hønefoss ble by voks bybebyggelsen fram rundt Nordre torv og i de tilstøtende gatene nord for elva og fossen. Byen blomstret opp, men da Hønefoss kirke ble vedtatt bygget sør for elva, ble det stadig større interesse for også å bygge ut byen i dette området. To store bybranner i den tette trehusbebyggelsen i gatene rundt Nordre torv påskyndet valget, og fra slutten av 1870-tallet ble Sørsiden den viktigste bydelen. Begrepene "Nordsiden" og "Sørsiden", som i dag er de to mest betydningsfulle områdedefinisjonene i Hønefoss, stammer altså fra denne perioden. I dag preges Nordsiden av gammel trehusbebyggelse og eldre, lave murbygg. De fleste av husene er bygget etter bybrannene på 1800-tallet. Langs elvebredden nord for Hønefossen ligger Nordre park. Der sto trehusbebyggelsen tett før bybrannene la husene i aske. Parkområdet gikk derfor lenge under tilnavnet "Branntomta". Nordre park ble anlagt som byens første parkanlegg. På Nordsiden ligger også byens eneste byskole, Hønefoss skole som ble tatt i bruk i 1891. Likeledes finner man Riddergården, en gammel og godt bevart løkkegård (en bondegård med separate hus bygget rundt et tun) fra 1700-tallet (nå museumsgård med adresse Hønengata 1). Tidligere fantes også Glatvedts Hotel i dette området, men det ærverdige hotellet i sveitserstil ble lagt i aske under andre verdenskrig. Hønefoss skole, som ligger på Bilthuggertangen like ved der hotellet sto, fikk siden rettighetene til odden (der Randselva og Begnaelva renner sammen og danner Storelva) der hotellet lå. Området er i dag leke- og idrettsplass for elevene på skolen. I skoleferien brukes også området som kommunalt festområde, der det blant annet arrangeres utendørs teater og holdes konserter med mer. Langs nordbredden av Begna, like nedenfor området, ligger i dag Glatved Brygge. Og Storelva er atter gjort farbar for lystbåter fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen og det nye bryggeanlegget. Bybrannene. Byen har hatt eget brannvesen siden 1855. Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsiden i 15-tiden den 23. mai i 1854. Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var forsikret. I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann på Nordsiden. Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken. Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt i aske. Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene "Nordsiden" og "Sørsiden" kan derfor sies å stamme fra denne tiden. Fylkesvei 136 (Aust-Agder). Fylkesvei 136 (Fv136) i Aust-Agder går mellom Bråvik og Kalvesund i Arendal kommune. Veien er 752 meter lang. Eksterne lenker. 136 Id Software. id Software er en amerikansk produsent av data- og videospill, med hovedkontor Mesquite, Texas. Selskapet ble etablert av fire ansatte fra dataselskapet Softdisk programmereren John Carmack og John Romero, spill designer Tom Hall, og artist Adrian Carmack (ikke i slekt med John Carmack). Selskapet er nå regnet som den mest innflytelsesrike spillutvikleren i Dallas, kjent som Dallas Gaming Mafia. Filmproduksjon. Id Software var involvert i filminnspillingen til filmen Doom, som er basert på et av spillene deres. I august 2007 uttalte Todd Hollenshead på Quakecon 2007 at filmen Return to Castle Wolfenstein er i produksjon. Linux. Id Softwares Linux-spill er de mest populære på denne plattformen. Noen id-titler er overført til Linux; Doom (det første overførte spillet), Quake, Quake II, Return to Castle Wolfenstein, Doom 3, Quake 4, og. Siden id Software ga ut kildekoden til noen de eldre spillene, som Wolfenstein 3D, Heretic, og HeXen, kan de nå brukes på Linux ved hjelp av kildekodeportering. Firmanavn. Merk at "id" står med liten skrift, som er den riktige skrivemåten. Dette har skapt mange diskusjoner. Den offisielle uttalen av firmanavnet er "id" som i engelsk "did" eller "kid". Dette refererer til Sigmund Freuds definisjon av id (Id, ego, og super-ego) – ens indre drifter; det grunnleggende mentale. Metar. Metar eller METAR kan vise til Fylkesvei 151 (Telemark). Fylkesvei 151 (Fv151) i Telemark går mellom Mannebru i Bø og Hørte i Sauherad. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 151 Heinkel He 46. Heinkel He 46 var et tysk rekognoseringsfly og forbindelsesfly brukt under den andre verdenskrig. He 46 ble utviklet for å imøtekomme det tyske flyvåpenets behov for et rekognoserings-/forbindelsesfly, og den første prototypen He 46a fløy første gang i 1931 som et biplan. Den nederste vingen ble funnet å være til hinder for observatørens sikt, så en ny prototype fløy under betegnelsen He 46b i 1932 som et parasollvinget monoplan. He 46b ble senere også utstyrt med den ni-sylinderede stjernemotoren SAM 22B (senere kjent som Bramo 322B) som skulle bli benyttet av den tredje prototypen He 46c og de serieproduserte variantene som He 46c ble utgangspunkt for. He 46C-1 ble som den første serieproduserte varianten bygget fra 1933. 20 fly av denne typen ble også overført til nasjonalistene i Spania i september 1938, og med noen små endringer produsert for Bulgaria. Denne ble fulgt av en preproduksjonsserie på seks fly under betegnelsen He 46D-0, som innførte enkelte forbedringer, og den serieproduserte varianten He 46E-1. Sistnevnte ble også brukt av Ungarn. Den siste serien besto av 14 ubevæpnede treningsfly for observatører utstyrt med en Armstrong Siddeley Panther motor men en ytelse på 560 hk. Disse ble produsertunder betegnelsene He 46F-1 og He 46F-2. He 46 begynte å bli erstattet som rekognoseringsfly av Henschel Hs 126 fra 1938, men var fremdeles i bruk i denne rollen ved utbruddet av den andre verdenskrig og deltok i angrepet på Polen, men var stort sett trukket tilbake fra frontlinjen under felttogene i mai 1940. Ungarske He 46 ble også brukt som rekognoseringsfly ved begynnelsen av krigen på østfronten. Fra våren 1943 fikk He 46 en ny rolle som nattangrepsfly på østfronten. Spesifikasjoner. Heinkel He 046 Alfred Graf von Waldersee. Alfred Heinrich Karl Ludwig Graf von Waldersee (født 8. april 1832 i Potsdam, død 5. mars 1904 i Hannover) var en tysk offiser og prøyssisk generalfeltmarskalk. Han var blant annet i årene 1888–1891 sjef som den prøyssiske generalstaben og var i 1900 øverstkommanderende for den internasjonale styrken som hadde en vesentlig rolle i å slå ned Bokseropprøret i Kina. Bakgrunn. Grev Waldersee var av en gammel prøyssisk adelsfamilie, hvor både faren Franz Graf von Waldersee og onkelen Friedrich Graf von Waldersee var generaler og onkelen var prøyssisk krigsminister i perioden 1854–6. november 1858. Militær karriere. Grev Waldersee gikk inn den det prøyssiske artilleriet i 1850, og fikk, kanskje som nevø av krigsministeren, stor tillit hos sine overordnede. Under Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 tjenestegjorde han som adjutant for den øverstkommanderende for artilleriet, prins Fredrik Karl av Preussen, blant annet i Slaget ved Königgrätz. I løpet av denne krigen ble Waldersee forfremmet til major og plassert i generalstaben, og etter fredsslutningen deltok han i etableringen av det 10. armékorps på grunnlag av det erobrede kongedømmet Hannover. I januar 1870 ble han militærattaché i Paris og adjutant til keiser Wilhelm I. Under Den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som oberstløytnant og deltok blant annet i kampene ved Metz og hans bistand til øverstkommanderende i Loire-området, Friedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin var avgjørende for at de seiret. Ved avslutningen av den fransk-prøyssiske krig mottok grev Waldersee Jernkorset av første klasse for sine fortjenester i felt. På grunn av sine gode diplomatiske evner vendte han tilbake til den nå krevende stillingen som militærattaché hos den slagne, tidligere fienden. Senere samme år overtok han kommandoen over 13. Ułan i Hannover og to år senere ble han stabssjef for Hannovers armékorps, som han tidligere hadde vært med å å opprette. Generalstaben. I 1881 ble han Helmuth von Moltkes viktigste medarbeider ved generalstaben i Berlin i i de neste syv årene arbeidet han tett med den store generalfeltmarskalken, og da Moltke ble pensjonert i 1888, stod Waldersee nærmest til å bli utpekt til hans etterfølger. På denne tiden fulgte han den kommende keiser Wilhelm II på dennes utenlandsturer når han representerte sin bestefar keiseren, og Waldersee og den unge prinsen ble godt kjent. Waldersee hadde også et godt forhold til Bismarck og kom slik i klemme i striden mellom keiseren og Bismarck fram til sistnevnte måtte søke avskjed i 1890. Waldersees nære forbindelse med Bismarck førte til at også han måtte søke avskjed året etter. Waldersees etterfølger som sjef for generalstaben ble Alfred Graf von Schlieffen. Bokseropprøret. Da det skulle settes inn europeiske militære styrker i Bokseropprøret i Kina i 1900, ble det bestemt at disse skulle ledes av grev Waldersee. Han ankom Kina for sent til å være med på kampene om Peking, men ledet de avsluttende kampene. Da han kom tilbake til Tyskland og i Hannover gjenopptok han de oppgavene han hadde hatt før han reiste til Kina, nemlig som generalinspektør for styrkene i Hannover. Ettermæle. Waldersee hadde blant annet betydning ved han videreutviklet Moltkes militære strategiske tenkning videre, og dette la grunnlaget for etterfølgerens plan for angrep i vest, nemlig Schlieffenplanen. Denne dannet grunnlaget for det tyske angrepet vestover under første verdenskrig. Heinkel He 50. Heinkel He 50 var et tysk rekognoseringsfly og lett bombefly. Den første prototypen fløy første gang under betegnelsen He 50aW, utstyrt med flottører som sjøfly. Denne ble fulgt av en landvariant under betegnelsen He 50aL, som ble evaluert av det tyske flyvåpenet. Denne ble satt i produksjon som He 50A og tatt i bruk først som treningsfly fra 1933 og fra 1935 som stupbombefly, men kunne også brukes som et to-seters rekognoseringsfly. Som stupbombefly ble He 50 erstattet av Junkers Ju 87 og Henschel Hs 123 etterhvert som disse ble tilgjengelige, men fikk en ny rolle våren 1943 som nattangrepsfly på østfronten fram til flytypen ble faset ut i september 1944. He 50 ble også eksportert til Japan, under betegnelsen He 66, og til Kina som He 66aCh og He 66bCh. Spesifikasjoner. Heinkel He 050 Sørsiden (Hønefoss). Sørsiden er en naturlig bydel i Hønefoss. Den er lokalisert på sørsiden av Hønefossen. Området kan best defineres som den tangen som dannes av elva (meander) mellom Kvernbergsund bru i sør og Hønefoss bru i nord. I dag er Sørsiden også synonym med sentrum av byen, selv om dette ikke kan hevdes å dekke mer en vel tredjeparten av nevnte område. De to andre tredjepartene består av Løkka og Schjong. Schjong ble imidlertid først inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1938. Sørsiden vokser fram. Etter at Hønefoss kirke sto ferdig på sørsiden av elva i 1862 og flere bybranner hadde herjet i den opprinnelige trehusbebyggelsen på Nordsiden av byen, skjøt utbyggingen fart sør for Hønefossen (Begnaelva) fra 1870-åra og framover. I dag er Sørsiden langt den viktigste og største av de to områdene, som forbindes via Hønefoss bru. Sentrum. Det naturlige sentrumet på Sørsiden er Søndre torv. I dag er dette området preget av murbygninger bygget i tidsrommet rundt år 1900, men det finnes fortsatt rester etter den gammel trehusbebyggelsen rundt torvet og i St. Olavs gate. De fleste trehusene har blitt restaurerte og er godt bevarte. I dag er Søndre torv endel av gågatesystemet i byen, som inkluderer torvet og den første delen av gatene som går ut fra dette. Tidligere fantes det en rundkjøring midt på torvet, men denne forsvant da gågatesystemet ble innført. Rundkjøringen ble imidlertid mye benyttet i kjøreopplæringen av såvel ringerikinger, som drammmensere og osloborgere. Den var nemlig unik på Østlandet i sin tid. Rundt torvet finner man små butikker og caféer, samt en rekke banker. Et steinkast fra Søndre torv finnes byens største kjøpesenter, Kuben Hønefoss (det tidligere "Hønefoss Senteret"), som i løpet av 2008 vil ha omkring 65 butikker, etter en større utbygging. I sørenden av bybrua finnes dessuten Ringerike Stormarked, som var byens første virkelige kjøpesenter. Også rutebilstasjonen og taxisentralen er lokaliseert til dette området, som dessuten har et par hoteller og flere restauranter og puber. Også gamle ærverdig Hønefoss hjelpefengsel, som ble fredet i 2002 og nå brukes til langt hyggeligere begivenheter, befinner seg på sørsiden av byen, ikke langt fra Ringerike videregående skole. På sørsiden finnes dessuten byens største parkanlegg; Søndre park. Bybrannene. Byen har hatt eget brannvesen siden 1855. Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsiden i 15-tiden den 23. mai i 1854. Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var forsikret. I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann på Nordsiden. Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken. Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt i aske. Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene "Nordsiden" og "Sørsiden" kan derfor sies å stamme fra denne tiden. Østensjøvannets Venner. Østensjøvannet med høyblokkene på Bøler i bakgrunnen øverst på åsryggen. Østensjøvannets Venner er en interesseorganisasjon (i Enhetsregisteret) som arbeider for å trygge natur- og fuglereservatet i og rundt Østensjøvannet og våtmarksområdene ved Bogerudmyra og for å redde de bevaringsverdige gårdene Abildsø og Østensjø. Historie. Da det høsten 1988 kom et nytt byggeforslag innenfor skjøtselplanen, førte det til sterke protester fra folk i drabantbyene rundt. Byrådet hadde bedt et stort entreprenørfirma om å fremme et reguleringsforslag for Abildsø gårds jorder, og forslaget lød på 400 leiligheter, vesentlig blokkbebyggelse. Ulike aktivister samlet seg i en diskusjonsgruppe, som igjen besluttet seg for å danne en venneforening. Det ble nedsatt et interimstyre og mobilisert mot byggeplanene. Lokalavisen Oslo 6 ble tatt med på flere av møtene, og omtrent parallelt med byggesaken kom Fylkesmannens forslag til «Verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus». Sommeren 1990 startet Østensjøvannets Venner utgivelsen av et medlemsblad, "Sothøna". Bilthuggertangen. Bilthuggertangen er av mange ringerikinger (også) kjent som Glatved, fordi her lå det fram til andre verdenskrig et ærverdig trehotell i sveitserstil, kalt Glatveds Hotel. Hotellet var fra 1700-tallet, men dessverre brant det til grunnen under krigen. Tangen ligger på Nordsiden i Hønefoss, der Randselva renner sammen med Begnaelva og danner Storelva. Navnet "Bilthuggertangen" har trolig sammenheng med at det en gang i tiden bodde en billedhugger der. Det er imidlertid uvisst om dette var Christopher Ridder (f. 1704), som bosatte seg på denne odden omkring år 1730 og i 1732 startet byggingen av Riddergården, eller en tidligere person. Riddergården er en godt bevart løkkegård fra 1700-tallet, som i dag fungerer som museum og eies av Ringerike kommune. På tangen finnes også Hønefoss skole fra 1891. Skolen har i dag råderett over tomten der hotellet sto og bruker dette som leke- og idrettsplass for elevene. I skoleferiene brukes området til andre aktiviteter, som utendørskonserter og teater med videre. Rett på nedsiden av tomten, langs elvebredden nedenfor Hønefossen, bygges det nå (2008) et bryggeanlegg (Glatved Brygge), samtidig som Storelva er gjort farbar og er blitt skikkelig merket for lystbåttrafikk fra Tyrifjorden og opp til fossen. Wergeland og religionene. Wergeland og religionene dreier seg om Henrik Wergelands forhold til ulike religioner, særlig Islam og kristendommen. Trosfrihet. Henrik Wergeland mente at hvert menneske har rett til trosfrihet, «Man friest være maa i Tro», som det står i "Normandens Katechisme" (1845). Dette synet var en viktig bakgrunn for at han fremmet forslag om å endre paragraf 2 i Grunnloven av 1814 som forbød jøder adgang til Norge. Under arbeidet med denne saken korresponderte han med betydelige jøder utenfor Norges grenser og fikk venner og støttespillere som skaffet ham informasjon om jødenes situasjon i ulike land. Blant jøder har Wergeland en høy posisjon til denne dag. Debatt om Wergeland og Islam. Dikterens forhold til Islam har vært gjenstand for debatt i senere år. Debatten ble utløst av et intervju med Yngvar Ustvedt i Dagbladet i mai 1997 der det ble framstilt som om Wergeland konverterte til Islam på dødsleiet. I en kronikk noen dager senere tok Dagne Groven Myhren til gjenmæle Hun viste også til bakgrunnen for at en slik forestilling kunne oppstå; blant annet skrev Wergeland i brev til sin far 17. mai 1845: «"Jeg døer som Deist, som en Allahs oppriktige og Dyrker»". Allah betyr Gud på arabisk, og jøder og kristne med arabisk språk, kaller også Gud for Allah. Uttrykket "deist" peker ikke mot islam, men mot opplysningstiden i Europa. og Når det er noen som likevel hevder at Wergeland døde som muslim, skyldes det noen notater som Wilhelm Lassen har etterlatt seg, og som refererer til samtaler Lassen hadde med Henrik Wergeland på dødsleiet. Replikkene som er lagt dikteren i munnen, er for det første ikke primærkilder, og sier dessuten ikke et ord om at dikteren hadde i sinne å konvertere til islam. Derimot er det overveldende mye dokumentasjon i dikterens egne skrifter som viser at Wergeland døde i den forståelse av kristendommen som var hans. Denne kan utledes av hans dikt og prekener, blant annet av hans verdensforklaring, som er å finne i de to utfotminger av hans kosmologiske dikt, "Skabelsen, Mennesket og Messias" (1830) og "Mennesket (dikt)" (1845). Siden Dagbladet i sitt opprinnelige oppslag brukte Yngvar Ustvedt som sannhetsvitne, må det tilføyes at Ustvedt selv i ettertid har gitt uttrykk for at han ble misforstått/misbrukt av avisen. Han hadde aldri ment å si at Wergeland konverterte til islam. Dagne Groven Myhren utdypet sine synspunkter i en ny kronikk da Wergeland igjen var blitt trukket inn i en debatt om islam: «Henrik Wergeland – en religiøs visjonær for vår tid», som sto på trykk i "Aftenposten" Lørdag 7. februar 2004. Det meste av pressedebatten, som også spredte seg til "Vårt Land", er samlet i heftet "Ble Wergeland muslim?" utgitt av Human-Etisk Forbund i 2007. Red. Ronnie Johanson og Kjartan Selnes. Der er også Yngvar Ustvedt representert med artikkelen: «Wergeland ble aldri muslim». Religionsdialog. For Wergeland var Gud en og den samme, uansett hvilket navn man måtte gi ham. "Det er å håpe at teologer vil oppdage at Wergeland kan være til inspirasjon også for dem, ja at de vil innse at han var en nyskapende teolog med dype røtter i fortid og samtid. Noe av det kanskje aller viktigste i vår tid er at han med sin diktning og den teologi som kan utledes av den, har åpnet en dør mot fremmede religioner..." Kritikk av religiøs praksis. Diktet viser at de kristne har «forherdet seg og glemt sitt kristenløfte. Dette løftet må ifølge teksten bety at de en gang må ha oppfattet hvordan Gud «favned Dybet og det Høje» og til og med det navnløse insektet innen «samme Armes Spand». Da er det nødvendig for dikteren å vekke hjertets erindring for på den måten å forløse nestekjærligheten». Av «Følg Kaldet» ("Jødinden")framgår at dikteren finner det meningsløst at Europa er delt i «Sekter / af forbitret Meningshad». «Jesu aandige Opstandelse». I den omarbeidede versjonen av "Skabelsen, Mennesket og Messias" som Wergeland kalte "Mennesket (dikt)" og som ble til dødsleiet, er fremdeles Jesusskikkelsen verkets sentralfigur, som den var det i ungdomsutformingen av diktet. "Mennesket" avsluttes med en nydiktet epilog, «Jesu aandige OpstandelseI». Epilogen åpner med dikterens fortvilelse over tilstanden i verden. Men i en visjon får han en bekreftelse på at kristendomslyset er en så sterk erkjennelsesbringende og fredsskapende kraft at den vil komme til å vinne fram i verden på lang sikt, uten vold. Han ser videre fram til at kristendommen bl.a. skal befris fra brutale utvekster («Menneskeopdigt»), og at alle kristne skal kunne ta del ved det samme «Herrens Bord», som i den aller første tid. Etter at "Mennesket" kom ut i januar 1845, fullførte Wergeland en samling prekener han kalte "Fattigmands-Postil". Den har stor interesse i denne sammenheng. Venner blant katolikker. Wergeland kom tidlig i kontakt med de første katolske geistlige som kom til Christiania for å etablere menighet her. Han uttrykte ved flere anledninger glede over nivået på katolske prekener her til lands. Det sies til og med at han hjalp til med norsken i flere av dem, og han var ghostwriter for to Olavsbønner som ble til i 1843 og som fremdeles er i bruk i Den katolske kirke i Norge. Han ble venn med den kongelige huskapellan og senere biskop Laurentius J. Studach (prinsesse og senere dronning Josefine var katolikk, og hadde ham med på sine Norgesbesøk), men den stedlige sognepresten for Sct. Olafs menighet i hovedstaden, pastor Gottfried Ignatius Montz, ble en kanskje like kjær venn av den norske nasjonaldikteren. Wergeland lot også Montz tilkalle til sitt dødsleie. Montz forfattet en kort biografi om Wergeland. Montz er spesielt nevnt i Wergelands testamente som en av de personer han ønsker skal delta i hans gravfølge. Wergeland og jødesaken. Wergeland og jødesaken dreier seg om Henrik Wergelands målrettede arbeid med å gi jødene adgang til Norge. "Indlæg i Jødesagen" ble dermed gitt ut i 1841, og "Jødesagen i det norske Storthing" i 1842. Dertil kom det to diktsamlinger, "Jøden" i 1842 og "Jødinden" i 1844, og en lang rekke avisartikler og offentlige innlegg. Han appellerte til nestekjærligheten, og mente at jødene godt kunne være både edlere og bedre enn kristne i handling og medmenneskelighet. Presset fra Wergeland gjorde at saken ble tatt opp i Stortinget i 1842. Wergeland hadde lagt et eksemplar av "Indlæg i Jødesagen", og et eksemplar av "Jøden" på hver stortingspult. Dessuten var Wergeland ute med løpesedler som kunne leses fra galleriet. Disse var beregnet på bøndene, som sto hardest imot jødenes adgang. Det ble stortingsflertall for endring i 1842, men ikke stort nok til grunnlovsendring som krever 2/3 flertall. Men simpelt flertall lovet godt. Han kunne derfor notere at dagen var «merkelig i Nationens Historie». Saken var oppe tre ganger. I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død. (Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til landet.) De to diktsamlingene som er skrevet i anledning jødesaken inneholder noen av Wergelands mest kjente dikt, blant annet «Sandhedens Armée», som åpner "Jøden" (1842) og det folkekjære «Juleaftenen». Samlingen Jødinden (1844) inneholder bl.a. «Følg Kaldet» og «Røst i Ørkenen». Flatøsters. Flatøsters er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge og den er veldig ettertraktet i Europa. Fram til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele den norske kysten, og store mengder østers ble tatt opp av havet. Senere trakk østersen seg tilbake, og den er blitt mye sjeldnere enn den var. Asbest (by). Asbest (russisk: Асбе́ст) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger på østsiden av Uralfjellene, ved elva Bolsjoj Reft (en høyre sideelv til Pysjma), 60 km nordøst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 76 328 (folketelling 2002), 84 470 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1889 under navnet "Kudelka" (russisk: Куделька). Den fikk bystatus i 1933, og navnet ble samtidig endret til det nåværende "Asbest", etter asbest-industrien i byen. Dagens Asbest er et stort industrielt senter, hvor det i tillegg til asbest produseres blant annet teglstein, porselen, møbler og metallkonstruksjoner. Den største industrielle virksomheten er "Uralasbest". Blant de øvrige fabrikkene i byen er "UralATI", "Zaretsjnyj" og "Asbostroj". Jez Moxey. Jez Moxey (født i april 1963 i Hemel Hempstead, England) er CEO i fotballklubben Wolverhampton Wanderers FC. Han er gift med amerikansk fødte Babette og har fire barn. Moxey kom til Wolves i 2000 fra Stoke, der han også hadde jobbet som CEO, samme rolle siden 1995. Han var ansvarlig for byggingen av det nye stadionet til Stoke, Britannia Stadium, i 1997, og han ledet klubbens da et islandsk konsortium kjøpte opp eierandeler og tok kontroll over klubben. Moxey har tidligere jobbet i Rangers og Partick Thistle, og har hatt et eget profileringsfirma som representerte fotballspillere, basketballspillere og andre idrettspersonligheter. Fylkesvei 153 (Troms). Fylkesvei 153 (Fv153) i Troms går mellom Fagertun i Salangen og Kistefoss i Bardu. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 153 Fylkesvei 159 (Aust-Agder). Fylkesvei 159 (Fv159) i Aust-Agder går mellom Østre Dale og Løvjomås i Froland kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 159 Sredneuralsk. Sredneuralsk (russisk: Среднеура́льск, direkte oversatt: "Sentrale Ural"), er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved bredden av Isetsjøen, 20 km nordvest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 19 555 (folketelling 2002), 18 786 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1931. Bystatus ble innvilget 17. februar 1966. Fylkesvei 160 (Buskerud). Fylkesvei 160 (Fv160) i Buskerud går mellom Svendsrud og Leine i Hole kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 160 Nevjansk. Nevjansk (russisk: Невьянск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger på østsiden av Uralfjellene, ved elva Nejva (i Obs nedbørfelt), rundt 80 km nord for Jekaterinburg. Innbyggertall: 26 644 (folketelling 2002), 29 800 (folketelling 1989). Nevjansk posad ble grunnlagt i 1700 i forbindelse med byggingen av et jernverk og støperi. Bystatus ble innvilget i 1919. På 1700-tallet ble Nevjansk hovedsakelig bosatt av gammeltroende, som fra lokale kunstnere bestilte noen skimrende, stilfulle ikoner som anses som den siste fasen av russisk ikonmaling. Foruten jernvirksomheten ble det utvunnet gull fra fjellene i området, og bosetningen ble meget viktig for Demidov-familiens velferd. Demidovene bestilte det 60 meter høye Skjeve tårn i Nevjansk, som ble bygget en gang mellom 1725 og 1740, og som fremdeles er byens viktigste landemerke. Heinkel He 51. Heinkel He 51 var et tysk jagerfly. Som en videreutvikling av Heinkel He 49 fløy prototypen He 51a første gang sommeren 1933. Denne ble fulgt av en preproduksjonsserie på ni fly under betegnelsen He 51A-0 for evaluering av det tyske flyvåpenet, og i mai 1934 begynte de flyene av den første serieproduserte varianten He 51A-1 å bli ferdige. Etter 150 He 51A-1 gikk man over til å produsere neste variant under betegnelsen He 51B-1 som i tillegg til noen små forbedringer kunne utstyres med eksterne drivstofftanker. 450 fly av denne varianten ble produsert, av disse 46 fly utstyrt med flottører under betegnelsen He 51B-2. Den siste produksjonsvarianten He 51C-1 ble utstyrt med festemekanismer for seks bomber på 10 kg hver for å kunne brukes til nærstøtte, hovedsakelig med tanke for eksport men noen få tilsvarende fly ble levert det tyske flyvåpenet under betegnelsen He 51C-2. I alt 100 He 51C-1 og He 51C-2 ble bygget. 79 He 51C-1 ble sendt til fronten under den spanske borgerkrigen, 51 for det spanske flyvåpenet og resten ble brukt av Legion Condor. Som jagerfly ble He 51 pensjonert av det tyske flyvåpenet i 1938. Men flytypen fortsatte å gjøre tjeneste som treningsfly, også under den andre verdenskrig. Gunnar Håland. Gunnar Håland (født 8. februar 1938 i Randaberg) er en norsk professor i sosialantropologi. Håland ble i 1966 magister artium i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen der han studerte under Fredrik Barth. Han var deretter tilknyttet Institutt for sosialantropologi samme sted som amanuensis fram til 1988 da han ble forsker ved Chr. Michelsens Institutt. I 1988 tiltrådte Håland professorat ved Universitetet i Bergen. Han er siden 2007 professor emeritus. I sin sosialantropologiske forskning har Håland særlig beskjeftiget seg med utviklingsspørsmål, humanøkologi, økonomisk antropologi, etnisitet, kulturhistorie, symboler og globalisering. Hålands akademiske virke kjennetegnes av omfattende internasjonale nettverk. Han har omfattende feltarbeid og erfaring fra afrikanske og asiatiske land, med særlig fokus på Sudan, Etiopia, Nepal, Bangladesh og Kina. I 1972–1973 var han foreleser ved Universitetet i Khartoum og i årene 1976–1977 leder for Human Science Team ved International Livestock Centre for Africa. Videre har han i 2002 vært gjesteprofessor ved Inner Mongolian Agricultural University og i 2004 æresprofessor ved Anhui University, begge i Kina. Han har i tillegg vært seniorekspert for FAO, arbeidet med internasjonale organisasjoner som ILO, UNHCR og Verdensbanken, samt bistandsorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Danida og Danmarks Røde Kors. Håland ble 17. desember 2007 tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for langvarig samfunnsganglig virke som vitenskapsmann. Fylkesvei 162 (Finnmark). Fylkesvei 162 (Fv162) i Finnmark går mellom Sørkjosen og Snefjord molo i Måsøy kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 162 Grünerløkka skole. Grünerløkka skole er en barneskole på Grünerløkka i Oslo. Den første skolen på Grünerløkka leiet lokaler i Øvre gate 2B i en bygning oppført 1857/58. Skolen holdt til her til elevene ble overført til Sagene skole i 1861. Planleggingen av Grünerløkka skole (1-7), Toftes gate 44, startet i 1893. Arkitekt var Henrik Nissen og skolen, og til en pris av ca kr 40 000 sto skolen ferdig 1. april 1895. I alt 1.555 elever og lærer var med på innvielsen 25. oktober. Skolen ligger med front mot Birkelunden og tilhører det området rundt parken som ble fredet i 2006. Den fire etasjes murbygningen med hjørnetårn ble bygget rundt en kvadratisk asfaltert gårdsplass. Skolen hadde sangværelse, to sløydsaler, naturfagrom foruten 28 klasserom mm. Fem år senere hadde elevantallet økt til 2.488. I denne perioden foregikk undervisningen i to skift. Gymsalen ble pusset opp 1920, da hadde elevtallet sunket til 853. Anna Rogstad, ansatt på Grünerløkka skole, fikk sammen med to andre kvinnelige lærere opprettet frivillige kveldsklasser for jenter på skolen i 1900. Tiltaket var populært og andre skoler måtte tas i bruk. Kommunen overtok kveldsskolen i 1909 under navnet Oslo kommunale forsettelsesskole for jenter, senere endret til Oslo framhaldskole. Grünerløkka skole var den eneste i byen som drev egen feriekoloni, Trudvang på Østre Toten fra 1. mai 1914. Målet var å gi barn fra Paulus menighet mulighet for å komme på landet. Fra begynnelsen av 1950-årene ble Trudvang brukt som leirskole. Grünerløkka skoles guttekorps startet i 1905 og skolens jentekor ble etablert i 1953. I 2008 har skolen 340 elever i 1.-7. klasse og 38 ansatte. William Stern. William Lewis Stern (født 29. april 1871 i Berlin, Tyskland, død 27. mars 1938 på Duke University, Durham, North Carolina, USA) var en tysk psykolog og filosof, grunnlegger av intelligenskvotient-testen. William Stern er mest berømt for sine personlighetspsykologiske studier, og for at han i 1912 fant en måte å beregne intelligenskvotient. Som filosof representerte han personalismen. Han var far til filosofen Günther Anders. Stern,William Stern,William Stern Stern Bjørn Simensen. Bjørn Erik Simensen (født 28. juni 1947 på Lillehammer) er en norsk journalist og kulturarbeider. Bjørn Simensen har vært sjef for Den norske opera i årene 1984–1990 og igjen fra 1997 til 2009. Han har journalistisk utdannelse fra Skjeberg Folkehøyskole, journalistlinjen, og Rendsburg Volkhochschule. I tillegg har han musikkutdannelse fra Østlandets Musikkonservatorium med hovedfag sang 1972-1973. Simensen arbeidet først i sin karriere som journalist, først i Fredriksstad Blad og deretter i Sunnmørsposten fra 1966–1972. Fra 1973 til 1980 var Simensen kultursjef i Sandefjord kommune. Han var sjef for konserthuset i Göteborg 1980–1984 og deretter sjef for Göteborg Symfonikerne før han i 1984 ble sjef for Den norske opera. Fra 1990 til 1995 var Simensen sjefredaktør i Dagbladet. Etter at han på nytt ble operasjef i 1997 har han blant annet ledet arbeidet med nytt operahus i Oslo. Bjørn Simensen ble 3. desember 2007 utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsats for norsk opera, og den 27. september 2008 ble han "Årets Oslo-ambassadør 2008". Fylkesvei 164 (Hordaland). Fylkesvei 164 (Fv164) i Hordaland går mellom Kalandseid og Haugsdal i Bergen kommune. Veien er 10,1 km lang. Eksterne lenker. 164 Harstad Historielag. Harstad Historielag ble stiftet 1986 etter initiativ fra Sigurd Stenersen og Thor Thorsen. Laget ble stiftet som et forum for kulturvern- og historieinteresserte i Harstad og omegn. Det fungerer som et kontaktledd overfor myndighetene, og arbeider for at kommunen skal styrke sin innsats for kulturvern. Laget støtter også virksomheten ved de lokale museene, og medvirker til å bevare og presentere historisk materiale fra lokalsamfunnet. I oktober hvert år utgir laget Årbok for Harstad med artikler av lokalhistorisk interesse. Fylkesvei 165 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 165 (Fv165) i Møre og Romsdal går mellom Skeidsvoll og Sørsylte i Vestnes kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 165 Johan Midttun. Johan Midttun (født 10. juli 1891 i Gulen, død 4. desember 1941) var en norsk motstandsmann under 2. verdenskrig. Midttun var en av lederne i Askgruppa og ble arrestert av Gestapo 15. mars 1941 for illegalt arbeid. Han ble dømt til døden 13. september 1941 og dommen ble fullbyrdet på Akershus festning 4. desember samme år. Fylkesvei 167 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 167 (Fv167) i Nord-Trøndelag går mellom Verdal ungdomsskole og Minsås i Verdal kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 167 Anastasia Nikolajevna av Russland. Storfyrstinne Anastasia Nikolajevna av Russland Hennes Keiserlige Høyhet Storfyrstinne Anastasia Nikolajevna av Russland (Anastasija Nikolajevna Romanova), (på russisk: Великая Княжна Анастасия Николаевна Романова), (født, død 17. juli 1918), var yngste datter av tsar Nikolaj II av Russland, den siste hersker i keiserriket Russland, og hans kone Aleksandra Fjodorovna. Anastasia var den yngre søster av storfyrstinnene Olga, Tatjana og Maria, og var den eldre søsteren til Aleksej, kronprins av Russland. Hun ble henrettet sammen med sin familie den 17. juli 1918, skutt av styrker fra det bolsjevikiske hemmelige politi. Siden har en rekke påstander om at hun skal ha overlevd vært fremholdt, men de fleste regner dem som usannsynlige. DNA-analyser av de skjelettrestene som er funnet av tsarfamilien har slått fast at ingen av dem overlevde. Flere personer har hevdet at de var den overlevende Anastasia. Mest kjent er Anna Anderson, en kvinne i Tyskland. Andre omfatter Nadezjda Vasilijeva, Eugenia Smith, Eleonora Kruger og Natalia Bilikhodze. Sidse Babett Knudsen. Sidse Babett Knudsen (født 22. november 1968 i København) er en dansk skuespiller. Hun debuterte med filmen "Let's Get Lost". Sidse Babett Knudsen er utdannet skuespiller i Frankrike på Theatre De L'Ombre i Paris 1990. Foruten "Let's Get Lost" har hun også medvirket i en annen Jonas Elmer-film, nemlig "Monas verden" fra 2001. I 2006 deltok hun i Søren Østergaards Tivoli Varieté. I 1999 fødte hun sønnen Louis. De to bor på Østerbro i København. Sidse Babett Knudsen har medvirket i flere filmer som har vært vist både på kino og på fjernsyn i Norge. Blant disse kan nevnes dogmefilmen "Mifunes siste sang" av Søren Kragh-Jacobsen, "Den eneste ene" av Susanne Bier og "Etter bryllupet", også den av Susanne Bier. I den sistnevnte filmen spilte hun den ene hovedrollen, mot Mads Mikkelsen i den andre. Høsten 2010 viste NRK første sesong av den danske tv-serien "Borgen" fra samme år. I denne serien spiller Sidse Babett Knudsen hovedrollen som Danmarks første kvinnelige statsminister. Serien handler om hennes hverdag som topp-politiker, og om hvilken innvirkning karrieren får på privatlivet hennes. T1000-serien. «1000-serien» T1-T4 (også kalt østvogner) var en type t-banetog som ble brukt på T-banen i Oslo. 1000-seriens 1001-1105 (T1-2, T1-1 og T2) var de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106-1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136-1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne følgelig ikke brukes på linjer med luftledning. Etter at leveransen av MX3000 er samtlige vogner utrangert, sett bort i fra 8 vogner som skal tas vare på. 6 av disse skal bevares som et kjørbart tog, den sjuende (1089) er stilt ut i Sporveismuseet. Ytterligere en vogn, tidligere nr 1155, skal bevares som ombygget til 1300-vogn, nr 1335. 19. juni 2009 var siste dag med vogner fra T1000-serien i vanlig rutetrafikk. 25 august ble den siste vogna hentet for opphugging. Fylkesvei 170 (Oppland). Fylkesvei 170 (Fv170) i Oppland går mellom Hellerud og Åsroa i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 170 170 T1300-serien. «1300-serien» T5-T8 var en type forstadsbanevogner som ble brukt på T-banen i Oslo. 1300-seriens 1301-1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra T1000-seriens 1147-1162 (T4) til 1334-1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skilte seg fra 1000-serien blant annet ved at de var utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kunne dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skilte også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene hadde for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Da antall slike vogner var begrenset, ble de brukt nesten utelukkende på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 i motsetning til T1000 hadde automatiske skiltkasser som gjorde det enkelt å skifte skiltingen mellom linje 4 og 6). T1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene. Den siste vognen ble sendt til Gjøvik for å bli hugget opp den 22. april 2010. I alt 3 1300-vogner planlegges bevart, vognene 1306, 1320 og 1335. I tillegg er vogn 1328 bevart av Oppland metall, firmaet som hugget resten av t-banevognene. Fylkesvei 172 (Rogaland). Fylkesvei 172 (Fv172) i Rogaland går mellom Høyland og Søyland i Hå kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 172 Hårtap. Hårtap ("alopecia androgenitica") er vanligvis forårsaket av gentiske forutsetninger og kalles "androgenetisk alopeci", på norsk "mannlig hårtap". Oversettelsen er svært mangelfull ettersom slikt hårtap rammer både kvinner og menn. Svært mange menn får hårtap av denne typen og det kan variere når prosessen starter. Det sies at hårtapet starter allerede før 20 års alder hos 5% av den mannlige befolkningen. Androgenetisk alopeci skyldes en genetisk bestemt følsomhet overfor androgener. Denne forårsaker danning av økte mengder dihydrotestosteron fra testosteron lokalt i hårfolliklene. Hårfollikler i områder som er utsatt for hårtap, har flere androgenreseptorer, og er dermed mer følsomme. I andre områder vil hårfolliklene være mer motstandsdyktige. Mannlig hårtap er så vanlig at det ikke er definert som sykdom, selv om opplevelsen av hårtap kan være svært tung for den enkelte. Mange er sterkt motivert for behandling av hårtapet. Mannlig skallethet har vært marked for kvakksalveri, også i våre dager. Behandling med dokumentert effekt har tidligere vært fraværende, men det finnes i dag en rekke alternative behandlingsformer. Andre former for alopecia. Hårtap finnes i flere former. Alopecia areata betegner "flekkvis håravfall", alopecia totalis betyr at all hårvekst på hodet stopper opp og alopecia universalis innebærer hårtap over hele kroppen. Barthold Heinrich von Lützow. Barthold Heinrich von Lützow (født 1654 i Mecklenburg – død 8. februar 1729) var en tysk adelsmann. Lützow kom til Danmark 23 år gammel med tysk militærakademi som utdannelse. I likhet med flere andre tyskere ble han av Kristian V tatt inn i den dansk-norske hæren, som ble bygget opp for å ruste seg mot ytre fiender og som førte til sammensmeltning av befolkningen i Danmark og Norge. Lützow gjorde tjeneste i flere regiment og steg i gradene til oberst. I 1689 ble han sendt til Irland sammen med 6000 andre soldater og 1000 kavalerister, han sammen med mange norske soldater var med på å slå ned opprøret i 1690. Lützow kom til Norge i 1699 og giftet seg da med Margrete Chatrine, datter til Margrete Huitfeldt og Hans Ernst Tritzchler. Gjennom dette ble han etterhvert eier av Tomb Herregård i Råde i Østfold og etter en lang tjeneste fikk han i 1719 anledning til å oppholde seg på Tomb. I forbindelse med det store kirkesalget i 1723 kjøpte Lützow Råde kirke, der han senere bygde på et eget gravkammer på den gamle middelalderkirken. Her ble han gravlagt da han døde 8. februar 1729. Kirken ble ombygd i 1960 og det ble bygd et nytt gravkammer ved Tomb kirke i 1984 hvor sarkofagen er plassert i dag. Fylkesvei 181 (Aust-Agder). Fylkesvei 181 (Fv181) i Aust-Agder går på Lindtveit i Arendal kommune. Veien er 982 meter lang. Eksterne lenker. 181 Indie Recordings. Indie Recordings er et norsk plateselskap som har spesialisert seg på metal av alle typer. Selskapet ble grunnlagt av Espen Solheim Røhne og Erik Solheim Røhne, som også sto bak plateselskapet TABU Recordings. Indie Recordings ble startet i 2006 sammen med Scream Magazines redaktør Frode Øien. Kirsten Rolffes. Kirsten Rolffes (født 20. september 1928 i København, død 10. april 2000) var en dansk skuespillerinne. Hun har medvirket i mange danske filmer, blant annet "Gummi-Tarzan", "Otto er et næsehorn", "Busters verden", "Den store badedag" og "Dansen med Regitze", og medvirket i et enkelt avsnitt av "Matador", men er nok best kjent fra sin rolle som Fru Drusse i Lars von Triers tv-serier "Riket" og "Riket 2". Hun medvirket dessuten i tv-seriene Een stor familie og Landsbyen. Declan Galbraith. Declan Johnethan Galbraith (født 19. desember 1991 i Kent) er en engelsk vokalist med irsk og skotsk bakgrunn. Han bodde i Hoo, et lite sted ikke så langt fra Rochester i Kent. Han er blant annet kjent for sangene «Tell Me Why», «Nights in White Satin», "Angels" og «An Angel». Kari Wærness. Kari Wærness (født 1939 i Leknes) er en norsk professor i sosiologi. Wærness ble i 1963 cand. mag. med realfag fra Universitetet i Bergen. Etter å ha arbeidet ved gymnaset i Mosjøen i årene 1963–1969 fortsatte hun sin utdannelse og tok i 1972 hovedfag i sosiologi med oppgaven "Verdikonflikter ved realisering av sosiale hjelpetiltak for enslige mødre". I 1977 ble Wærness amanuensis ved sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. I årene 1981–1982 var Wærness tilknyttet Arbetslivscentrum i Stockholm. Wærness ble i 1987 professor ved Universitetet i Bergen. Hun var i 1988 tilknyttet University of Lancaster. Wærness har vært medlem av en rekke styrer og råd. Fra 1986 til 1988 var hun prodekana ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, og fra 1988 til 1990 bestyrer for sosiologisk institutt ved samme universitet. I sin forskning har Wærness særlig beskjeftiget seg med studier av familien, omsorgsspørsmål og aldring, kvinnesosiologi og sosialpolitikk. Hun har vært leder for flere store forskningsprosjekter innen denne tematikken, både i Norge og utenlands. Fra 1989 til 1994 ledet Wærness Forskningsrådets programutvalg for kvinnestudier i samfunnsvitenskapene og fra 1999 til 2005 var hun forskningsleder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. Hennes internasjonale engasjement har blant annet vist seg i prosjektet "Globalisation and Changes in the Cultures of Survival and Care: the Case of Ghana" der Wærness fra er norsk koordinator. Wærness var medlem av Verdikommisjonen (1998–2001). Wærness ble i 2004 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet. I 2008 ble Wærness tildelt Norsk sosiologforenings hederspris for sentrale bidrag til norsk sosiologi og for oppbygging av et miljø for kvinneforskningen i Bergen. King of Trolls. King of Trolls er et norsk rockeband med utgangspunkt i Lillestrøm. Gruppen deltok i Melodi Grand Prix 2008, der de kom til finalen (og videre til Gullfinalen). Gruppens hovedvokalist og frontfigur er Frode Anderssen. I bandet spiller: Jo Fahlstrøm, gitar; Thor Rogn, gitar; Alex B. Quinn, trommer; Sondre "Gandalv" Sandhaug, bass; Asmund Torgersbråten, keyboards; og Frode Anderssen, vokal og troll Sepiida. Sepiida (engelsk: "cuttlefish") er en gruppe blekkspruter. Studier indikerer at Sepiida-arter er blant de mest intelligente bløtdyrene. De har et indre skall, store W-formede øyne, åtte armer og to tentakler med sugekopper. I kappen sitter et sterkt redusert skall, såkalt hvalsprø. De eter små bløtdyr, krabber, reker, fisk og andre Sepiida. Sepiida har en bemerkelsesverdig evne til å endre farge og tekstur på huden, blant annet for å kamuflere seg og for å signalisere til artsfrender. Den eneste arten i gruppen Sepiida som man vet er giftig, er Metasepia pfefferi. Som i himmelen. «Som i himmelen» er en norsk dansebandlåt av dansebandet Ole Ivars skrevet av bandets bassist og låtskriver William Kristoffersen. Ole Ivars deltok med sangen under Melodi Grand Prix og framførte den under finalen i Oslo Spektrum 9. februar 2008. Hanne Sophie Greve. Hanne Sophie Greve (født 14. april 1952 i Tønsberg) er en norsk jurist. Hun er lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen. I 1998 ble Greve utnevnt til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, en stilling hun innehadde til 2004. Hun avla i 1988 juridisk doktorgrad ved Universitetet i Bergen på en avhandling om kambodsjanske flyktninger ("Kampuchean refugees "between the tiger and the crocodile". International law and the overall scope of one refugee situation"). Greve har særlig utmerket seg ved sitt arbeid med menneskerettighetsspørsmål, i særdeleshet i konfliktsituasjoner og i sentrale posisjoner i folkerettsdomstoler. Hun arbeidet i 1985 i Etiopia med barns rettigheter i krigssituasjoner. I 1987 var hun i Namibia for Det Lutherske Verdensforbund med spørsmål knyttet til menneskerettighetsovergrep i flyktningleire. Hun har videre hatt oppdrag for Utenriksdepartementet og arbeidet i 1990 i Kambodsja med norsk humanitær bistand til krigsområder og i 1995 i Botswana med utvikling av landsbyområder etter borgerkrig. Greve er norsk medlem i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Greve ble i 1997 tildelt Norske kirkeakademiers Brobyggerpris og ble i 2003 tildelt prisen Fangenes Testamente for sitt arbeid for menneskerettighetene. Hun var leder av styringsgruppen til Verdikommisjonen frem til 1. november 1998. Lick It Up. "Lick It Up" er det ellevte studioalbumet fra hard rock-bandet KISS, utgitt i 1983. Albumet er det første som ble gitt ut av bandet etter at de sluttet å bruke sminke og kostymer. Det er også den siste platen Vinnie Vincent medvirker på. Vinnie Vincents bidrag er imidlertid store, ettersom han var med på å skrive åtte av albumets ti låter. Hans låtskrivertalent var det som hadde gitt ham jobben som gitarist etter Ace Frehley i utgangspunktet. Men personligheten hans passet ikke særlig godt sammen med Paul Stanley og Gene Simmons, noe som skapte problemer, etter det forrige albumet, "Creatures of the Night", og etter "Lick It Up"-turneen. Han har imidlertid medvirket i låtskrivingsprosessen på noen sanger på albumet "Revenge", som kom ut i 1992. "Lick It Up" markerte starten på en ny popularitetsbølge for Kiss som ville fortsette til tidlig på 1990-tallet, og senere bli avløst av en retro-bølge, og noen meget suksessfulle gjenforeningsturneer med originalbesetningen. Ola Dybwad-Olsen. Ola Dybwad Olsen (født 4. august 1946) er en norsk tidligere fotballspiller. Som aktiv spilte han for Lyn og Stabæk. Han debuterte for Lyn mot Larvik Turn i 1964, bare 18 år gammel. Med årene skulle han bli spilleren med flest kamper og flest mål for Lyn gjennom tidene, og endte opp med 175 scoringer på 285 kamper. Han ble senere æresmedlem i klubben. Han har 24 kamper og 10 mål for. Han er sønn av idrettsekteparet Stella Dybwad og Martin Olsen, og sangerinnen Johanne Dybwad er hans oldemor. Ola Dybwad-Olsens sønn Ola Dybwad Olsen jr. fikk også kamper på toppnivå for Lyn. Taken by Force. "Taken by Force" er det femte studioalbumet til det tyske hardrock-bandet Scorpions. Albumet ble utgitt i 1977 på RCA Records. Dette er det siste studioalbumet fra Scorpions der Uli Jon Roth medvirker, og det første med Herman Rarebell som trommeslager. Jimmy Tamandi. Jimmy Tamandi (født 12. mai 1980 i Malmö, Sverige) er en svensk fotballspiller som spiller for GAIS. Han startet karrieren for Nydala IF før han gikk til Malmö FF i 1992. Han fikk sin profesjonelle debut i 1999, i en periode Malmö leverte skuffende resultater. I 2002 byttet han klubb til AIK, der han hadde vekslende suksess. Tamandi byttet klubb til Italia og Salerntina. Da Salerntina byttet manager, var ikke Tamandi inkludert i klubbens fremtidsplaner. Han begynte å spille for Serie C-laget Potenza. Sommeren 2005 returnerte han til AIK og var en viktig brikke for laget. Den tidligere U-21-spillere hadde en god sesong og var nær en overgang til en sveitsisk klubb, men det ble ikke noe av fordi AIK ville ha høyere betaling enn sveitserne var villige til å betale. Vinteren mellom 2007-2008 gikk Tamandi til Lyn fordi AIK hadde økonomiske problemer. Dessverre fikk han en dårlig start da han ble skadet i sesongoppkjøringen. Han var ute hele 2008-sesongen og debuterte først 16. august 2009 i bortekampen mot Sandefjord. På grunn av skaden fikk han kun fem kamper for Lyn i 2009, men stiller skadefri foran 2010-sesongen. Etter at FK Lyn gikk konkurs sommeren 2010 ble Tamandi klubbløs som alle andre Lyn-spillerne, og han var blant annet på prøvespill for tippeligaklubben Kongsvinger IL Toppfotball. Han signerte senere for GAIS. Vallø slott. Vallø er et gammelt slott som man for første gang hørte om allerede i 1256. Slottet ligger i Valløby Sogn, Bjæverskov Herred, Region Sjælland, i Stevns kommune. Historie. Hovedbygningen man ser i dag ble oppført på slutten av 1500-tallet, men har blitt bygget på og endret flere ganger senere. J.C. Krieger sto bak en endring i 1721 og i tidsrommet 1735–1738 var det Laurids de Thurah som var arkitekten. Av senere endringer kan nevnes i 1765 ved G. D. Anthon og Theodor Zeltner i 1863–1866. I 1893 skjedde et uhell med et stearinlys noe som medførte at slottet brant nesten ned til grunnen. Murene sto igjen og slottet ble bygget opp ved arkitekt Hans Jørgen Holm i 1894–1904 Slottet har i flere perioder vært i kongehusets eie. I 1708 kjøpte Frederik IV det til sin elskerinne Anna Sophie Reventlow. Vallø kom til å bli et av hennes yndlingsslott og hun var der ofte, også etter at hun var blitt kronet til dronning. Etter kongens død ble hun fratatt alle sine eiendommer inkludert Vallø. På et senere tidspunkt overdro Frederik V det til sin mor, den pietistiske Sophie Magdalene. Hun gjorde det om til et adelig jomfrukloster i 1737. Slottet er i dag åpent med adgang for publikum. Reflexive Entertainment. Reflexive Entertainment er en spillutvikler som utvikler spill til PC. Reflexive Entertainment ble grunnlagt i 1997 av Lars Brubaker, Ion Hardie, Chad Max, Ernie Ramirez og James C. Smith. Spillene deres må lastes ned fra. Ricochet Lost Worlds. Ricochet Lost Worlds er det andre spillet i Ricochet seriene fra Reflexive Entertainment. Spillet har mottatt en pris for beste Arkade/Action spill i 2004 fra Real Networks. Kirkeporten. Kirkeporten er en fjellformasjon som ligger nord på øya Magerøya i Finnmark. Kirkeporten kan besøkes ved å starte ved Skarsvåg. Puk Scharbau. Puk Scharbau (født 6. mai 1969 i Søborg), er en dansk skuespillerinne. Biografi. Puk Scharbau ble utdannet ved skuespillerskolen på Odense Teater i 1993. Somrene 1991-93 studerte hun Suzuki-metoden hos den japanske instruktør Tadashi Suzuki. Scharbau debuterte i 1993 i "The Medium" i Japan og seinere i USA og fikk sin danske debut som Vulva i "Efter orgiet" på Odense Teater. Siden har hun hatt teaterroller på bl.a. Husets Teater, Café Teatret, Edison Teater og Betty Nansen Teatret, hvor hun i 1998 hadde tittelrollen i "O's historie". På TV har hun medvirket i "Majoren", i "Taxa" og som Katrine i episode 20 av " Mordkommisjonen". Puk Scharbau innledet sin filmkarriere med å spille en prisbelønnet hovedrolle i "Kun en pige" basert på Lise Nørgaards erindringer. Dessuten har hun lagt stemme på flere tegnefilmer og spillefilmer og dessuten til en tegnet TV-serie. Wouter Olde Heuvel. Wouter Olde Heuvel (født 18. august 1986) er en nederlandsk skøyteløper. Han er spesialist på allround. Olde Heuvel ble nummer to i verdensmesterskapet for junior (liten firkamp) i 2005, etter Sven Kramer. I 2006 ble han nummer to etter Håvard Bøkko. Under EM på skøyter 2008 ble han nummer 4. Han var med på Nederlands lag som ble verdensmester i lagtempo i 2008 og 2009. Han ligger pr. 9. februar 2008 på 16. plass på adelskalenderen. AC Cesena. Associazione Calcio Cesena er en italiensk fotballklubb fra Cesena i Emilia-Romagna. Klubben ble grunnlagt i 1940. Eksterne lenker. Cesena Cesena Tujon. Tujon (C10H16O) er et kjemisk stoff. Det er en fargeløs væske med distinkt duft av mentol. Det er et keton og et monoterpen som forekommer i to stereoisomeriske former: (+)-3-tujon eller α-tujon og (-)-3-tujon eller β-tujon. Tujon brukes som aromstoff i enkelte matvarer. Tujon koker ved 201 °C og er uløselig i vann, men lettløselig i etanol eller dietyleter. Tujon finnes i flere planter, blant andre tuja, nutkasypress, enkelte sorter av einer, burot, salvie, reinfann (25-77 % i essensiell olje) og malurt, vanligvis som en blanding av isomerene i forholdet 1:2. Tujon er mest kjent som et stoff i absint, men det forekommer naturlig i olje fra malurt. I ren form kan det forårsake kramper og føre til døden, og det ble ansett for å forårsake den skadelige kroniske effekten av absint (såkalt absintisme), noe som dog alltid har vært omtvistet. Nylig gjennomførte analyser av årgangsabsint (produsert før 1915), moderne absint produsert etter gamle originaloppskrifter og moderne absint etter nye oppskrifter viser svært lave tujoninnhold (de fleste under 10 mg/kg). Glatveds Hotel. Glatveds Hotel var et fasjonabelt og ærverdig hotell i tre bygget i sveitserstil. Hotellet lå på Bilthuggertangen i Hønefoss og hadde 60 rom, tre spisesaler og flere salonger, men det brant til grunnen den natten til 3. desember i 1941 og ble ikke bygget opp igjen etter brannen. Glatveds Hotel lå på odden der Randselva og Begnaelva møtes, like nedenfor Hønefossen på Nordsiden. I sin tid var hotellet berømt for sin vakre og romantiske beliggenhet, og det trakk til seg mange turister og notabiliteter. Blant disse var de to amerikanske presidentene Ulysses Grant og Woodrow Wilson, Baron Rotschild, Keiser Napoleon III, Kong Oscar II, Keiser Wilhelm, Ole Bull og Fridtjof Nansen med flere. Selve hotellbygningen går tilbake til 1776, da sagfogd Lars Ridder bygde et stort hus med mansardtak på Bilthuggertangen. "Nils Christian Glatved" kjøpte stedet for å drive landhandleri i 1796. Sønnen "Lars Malsten Glatved" fikk i 1838 bevilling for å drive med gjestgiveri der, men det var først etter hans død i 1848 at hotellet ble berømt. Da var det enken, Maren Asledatter født Semmen (1809–1885), som drev stedet. Lokalt gikk hun under tilnavnet «Madame Glatved». Etter en ombygning i 1872 framstod hotellet som en av Norges flotteste bygninger i sveitserstil. I hotellets biljardsalong var det en rekke flotte veggmalerier med motiver fra Hønefoss. Disse ble malt av Peder Aadnes i 1781. Rundt hotellet var det en 10 dekar stor og meget velstelt hage, som gikk like ned mot elvekanten. Axel Glatved overtok hotellet etter sin mor, på hennes eldre dager. Han solgte det i 1888 til Hagbart Thisted. I 1890-årene ble Glatvedts Hotel regnet som et av de to beste hotellene i Norge, sammen med Hotel Victoria i Oslo. Begge hadde tre stjerner i den kjente Baedeker-guiden. Thisted solgde imidlertid hotellet videre i 1900, og fram til det brant ned i 1941 hadde hotellet flere eiere. Brannen startet etter en fest for tyske offiserer. Irbit. Irbit (russisk: Ирби́т) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Nitsa, rundt 175 km nordøst for Jekaterinburg (avstand med tog 203 km, og med bil 250 km). Innbyggertall: 42 578 (2005 est.), 43 318 (folketelling 2002), 51 708 (folketelling 1989). Historie. Irbit ble grunnlagt i 1631 som "Irbejevskаja Sloboda" (russisk: Ирбе́евская слобода́), og navnet ble i 1662 endret til Irbit. Den fikk offisielle byrettigheter av Katarina den store i 1775 for byens lojalitet til keiserinnen under Pugatsjevopprøret i 1773–1774. På 1800-tallet var Irbitmarkedet en viktig hendelse for handelen med Sibirsk pelsverk og kinesisk te. Næringsliv og økonomi. Under andre verdenskrig ble en motorsykkelfabrikk flyttet hit fra Moskva. I mer enn femti år er over tre millioner IMZ-Ural motorsykler produsert her. Fabrikken produserer nå bare to tusen motorsykler i året, de fleste for eksport. I sovjettiden ble det imidlertid produsert hundretusenvis av motorsykler her. I dag produseres forskjellige typer motorsykler og reservedeler for dem, med spesialisering innen tunge motorsykler med sidevogner. Eksterne lenker. Russland Kirsten Lehfeldt. Kirsten Lehfeldt (født 19. desember 1952) er en dansk skuespiller, særlig kjent for sitt mangeårige samarbeid med Søs Egelind og sin Robert-belønnede hovedrolleprestasjon i filmen "Flamberede hjerter". Hun er utdannet fra Aarhus Teater i 1976. Hun har siden opptrådt på både Aalborg Teater og Nørrebros Teater, blant annet i rollen som Edith Piaf. Hun har også vært tilknyttet Betty Nansen Teatret, Privatteatret, Hippodromen og Bellevue Teatret. Både på teatret og i TV huskes hun for sitt samarbeid med Søs Egelind, hvor de blant annet har parodiert en lang rekke mannetyper. Hun har dessuten blant annet medvirket i TV-seriene "Landsbyen", "Flemming og Berit", "Gøngehøvdingen" og "Kaos i opgangen". Man har også kunnet se henne i TV-julekalenderne "Nissebanden" og "Jul i den gamle trædemølle". Lehfeldt kan stadig seesi rollen som Philip (sjefredaktøren) sammen med Peter Frödin i Tuborg reklamefilmene. Før det, opptrådte hun i noen reklamefilmer sammen med Niels Olsen og Søs Egelind. Hun har siden 1975 vært samboer med skuespillerkollegaen Stig Hoffmeyer og er mor til Mille Lehfeldt, som også har utdannet seg til skuespiller. Tore Holden. Tore Holden (født 27. mai 1946) er fra Sandefjord og var en kort periode programleder for Bingolotto på norsk TV 2. Programmet ble etter kort tid tatt av p.g.a. manglende seeroppslutning. Holden er i dag tilknyttet det lokale firma Allegro Film A/S og leder "Sandefjord Fotballmagasin" på VF 24. Hildegunn Moltubakk. Hildegunn Moltubakk (spilt av Fredrik Steen) er en fiktiv trebarnsmor fra Ulsteinvik på Sunnmøre. Hun dukket første gang opp i Norgesglasset på P1 i 1997, med innslag opptil tre ganger i uken der hun fortalte om hverdagslivets små og store utfordringer. Sammen med sin svoger Leif-Per (spilt av Ørjan Liavåg) spilte hun en rekke forestillinger over hele landet, som til sammen solgte 130 000 billetter. Etter en lengre pause var de tilbake i 2007 med forestillingen "Hildegunn og Leif-Per – midtveis i livets swissrull". I 2011 spilte hun også inn en reklamefilm for Hjellegjerde. Stanley G. Love. Stanley Glen Love (født 8. juni 1965 i San Diego, California) er en amerikansk astronaut, og deltar nå som ferdspesialist på sin første romferd STS-122. Han skal foreta to eller tre romvandringer sammen med Rex J. Walheim for å installere den europeiske laboratoriemodulen Columbus. Han har en bachelorgrad i fysikk (1987), mastergrad i astronomi (1989), og en doktorgrad fra University of Washington. Før han ble tatt ut som mannskap på STS-122 jobbet han blant annet som kommunikator ved romfartssenteret under STS-104, STS-108 og STS-112. Wang Fei (skøyteløper). Wang Fei (kinesisk: 王霏, pinyin: "Wáng Fēi", født 20. februar 1982 i Harbin) er en kinesisk skøyteløper. Hun tok en 11. plass i VM på skøyter 2007 i Heerenveen. Fylkesvei 184 (Finnmark). Fylkesvei 184 (Fv184) i Finnmark går mellom Smørstad og Holmen i Porsanger kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 184 Ada Bojana. a> med den trekantede øyen Ada Bojana Ada Bojana (norsk: Bojanaøyen) er en øy i kommunen Ulcinj i Montenegro. Øyen ligger i elvedeltaet til elven Bojana (eller Buna), som danner grensen mellom Albania og Montenegro. Øyen er en kunstig øy som oppstod da et skip sank ved munningen til Bojana og avleiringer fra elven samlet seg rundt skipet. Øyen har en trekantet form og grenser til Bojana på to sider og til Adriaterhavet i sørvest. Arealet er på 4,9 km². Øyen er en populær turistdestinasjon med en 3 km lang sandstrand og mange fiskerestauranter. Fylkesvei 204 (Østfold). Fylkesvei 204 (Fv204) i Østfold går mellom Tomter kapell og Myra i Hobøl kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 204 Alingsås Tidning. Alingsås Weckoblad - første nummeret Alingsås Tidning (AT) er en svensk morgenavis og nettavis. Morgonavisen utgis i Alingsås kommune, Herrljunga kommune og Vårgårda kommune tre dager i uken (mandag, onsdag og fredag). Avisen når 80% av innbyggene i de tre kommunene og opplagen er cirka 13 000, ifølge AT's nettavis (oktober 2007). Avisen har siden begynnelsen blitt utgitt av familien Michelsen. Avisen inngår i aviskonsernet William Michelsen Boktryckeri. Avisen betegner seg politisk som uavhengig liberal. Krasnoufimsk. Krasnoufimsk (russisk: Красноуфи́мск) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Ufa, 180 km vest for Jekaterinburg. Innbyggertall: 43 595 (folketelling 2002), 45 618 (folketelling 1989). Historie. Krasnoufimsk ble grunnlagt i 1736 som festningen "Krasnoufimskaja", bygget for å forsvare fabrikkene i Ural mot nærliggende stammer. Den fikk byrettigheter i 1781. Zeppelinfeltet. Zeppelinfeltet (på tysk "Zeppelinfeld" eller "Zeppelinwiese") er en stor arena, parkslette og paradeplass i den sørøstlige delen av den tyske byen Nürnberg. Anlegget ble brukt som hovedarena for det tyske nazipartiet NSDAPs rikspartidager, store årlige partikongresser, fra 1933 til 1938. Zeppelinfeltet lå øst for "Grosse Strasse", som var planlagt som den sentrale aksen i arrangementskomplekset. Det består i dag av et stort felt, en hovedtribune og et tribuneanlegg. Zeppelinfeltet måler 312 x 285 meter og er større enn tolv fotballbaner. Det hadde plass til 200 000 tilskuere. I vår tid holdes det blant annet konserter her. Historikk. Zeppelinfeltet var plassen for de store paradene under rikspartidagene. Både halvmilitære partienheter som SA ("Sturmabteilung"), SS ("Schutzstaffel"), RAD ("Reichsarbeitsdienst") såvel som de væpende styrker i Wehrmacht og de politiske lederne benyttet området i sine teatralske masseopptog og hyllester av «føreren» Adolf Hitler, partileder og rikskansler i det nazistiske Tyskland. Zeppelinfeltet fikk navnet i 1909 etter en landing av et av grev Zeppelins luftskip samme året. I 1920 etablerte Nürnberg kommune en sports- og fritidspark her. I 1933 og 1934 gjennomførte nazistene sine store partiarrangementer med tre midlertidige tre tribuner her. I 1935 og 1936 var imidlertid den tyske arkitekten og nazisten Albert Speers stenbygninger klare. Etter andre verdenskrig ble feltet brukt for paradeplass for den amerikanske hæren og til motorsportarrangementer. "Nurnberg American High School" brukte dessuten området som fotballbane. I dag brukes stedet til pop- og rockekonserter. Hovedtribunen er også en del av anlegget rundt i Norisring racerbane. Sukhoj Log. Sukhoj Log (russisk: Сухой Лог) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pysjma (en høyre sideelv til Tura i Obs nedslagsfelt), rundt 110 km øst for Jekaterinburg. Innbyggertall: 35 430 (2006 est.), 36 407 (folketelling 2002), 36 600 (folketelling 1989). Historie. Landsbyen "Sukhoj Log" oppsto på 1700-tallet. I 1847 ble det oppdaget forekomster av steinkull i nærheten, og utvinningen av disse begynte på 1860-tallet. I 1879 kom det til en papirfabrikk, og i 1913 ble et stort sementverk opprettet, som imidlertid først kom i produksjon i 1930. I februar 1943 fikk Sukhoj Log byrettigheter. Næringsliv. Ved siden av sementverket, som er byens viktigste virksomhet, så finnes det en fabrikk for ildfaste materialer, et buntmetall-smelteverk, en papirfabrikk og tømmerrettet virksomhet. Heinkel HD 23. Heinkel HD 23 var et tysk jagerfly utviklet mot en kontrakt fra den japanske marinen. Heinkel bygde to prototyper, den første fløy første gang i 1925, som i 1927 ble sendt til Japan. Samme år bygde Aichi ytterligere to HD 23 med betegnelsen Aichi type H. Alle fire fly ble evaluert av den japanske marinen som fant flyene overvektige og lite manøvrerbare, og flytypen ble ikke satt i produksjon. Heinkel HD 26. Heinkel HD 26 var et tysk jagerfly og rekognoseringsfly utviklet mot en kontrakt fra den japanske marinen for et fly som kunne opereres fra tårn ombord på krigsskip. En HD 26 ble bygget av Heinkel og sendt til Japan hvor Aichi bygde et fly til. Flytypen var utstyrt med flottører og det tyskbygde flyet hadde en Hispano-Suiza HS-8 vannavkjølt V8 med en ytelse på 300 hk, mens den japanskbygde brukte en Bristol Jupiter VI ni-sylindret stjernemotor med en ytelse på 480 hk. Begge flyene ble brukt av marinen på henholdsvis slagskipet «Nagato» og krysseren «Furutaka». Slusegård-båtene. Slusegård-båtene har blitt brukt som gravgjemme for velstående døde ved et tidlig tidspunkt i jernalderen før den nordiske tradisjonen for båtgrav ble alminnelig. Det er tilsammen funnet cirka 45 båtgraver i en av de største gravfeltene i Danmark, en liten andel av over 1400 graver. Slusegård. En meget stor gravplass var lenge kjent før det ble satt i gang arkeologiske undersøkelser og utgravninger i årene 1958 til 1964 ved Slusegård på Bornholm. Gravfeltet ligger ved elven Øleåens munning ut i Østersjøen litt vest for Dueodde på den sydlige enden av Bornholm. Gravfeltet er delt av en oldtidsvei opp i landet. Arkeologen Ole Klindt-Jensen ledet utgravningene på vegne av Nationalmuseet og over 1400 graver fra en periode på 500 år mellom 100 f.Kr og 400 e.Kr. ble funnet. Gravfeltet var så stort at det tok sammenlagt 41 måneder å undersøke et område på 6000 m². Prinsesse Margrethe som var student på Århus Universitet deltok i undersøkelsene på Slusegård i 1962 og 1964. Mange av gravene rommet våpen og andre gjenstander. Disse funnene tyder på et voldelig liv omkring et rikt handelssted ved Slusegård. Stedet var et velegnet sted for overnatting på Bornholm i overfart mellom Skandinavia og den sydlige østersjøkysten i jernalderen. Gravfeltet er svært interessant fordi man kan spore endringene i gravskikkene gjennom et halvt tusen år med en rekke ulike varianter av branngraver til båtgraver. Som en særlig nordisk skikk hadde båtgravene vært vanlige i siste del av jernalderen og i vikingtiden. Det er imidlertid funnet rundt 45 båter fra minst 500 år tidligere (fra ca. 100 til 250 e.kr.) De døde ble lagt ombord i båten eller under den hvelvete båten. Båtene må ha hatt stor betydning for de gravlagte i perioden fra 100 e.Kr til 200-250 e.Kr i forbindelse med handelsforbindelser i Østersjøen og seilas utenfor Bornholm. En slik båtgrav er ofte omkranset av stein eller dekket med en jordhaug, noen ganger er båten lagt oppå gravkammeret. Slusegård-båtene. Alle båtgravene som ble undersøkt, hadde synlige avtegninger av hele eller halve båter som hadde råtnet helt bort i sanden, men det ble mulig å bestemme båtenes størrelse og karakter som et resultat av undersøkelsene. De var "utspente stokkebåter" laget i et stykke av en trestamme. Båtene hadde opprinnelig vært av tre forskjellige størrelser, den minste på ca. 3 m, den mellomste på 5 m og den største på minst 10 m lengde. De minste Slusegård-båtene på rundt 3 meters lengde kom formodentlig fra korte og tykkere trestammer i frisk eik som er lett å bearbeide gjennom bruk av "utspenningsteknikk". De større båtene på 5 og 10 meters lengde er slankere og kom fra høyere trær fra tett skog. Ingen av de største båtene var begravet i full lengde, men delt i to eller forkortet ved å kutte av stevnene. På de mindre båtene ble stevnene avtegnet i sanden og flere ulike stevnformer er derfor kjent. Noen var utformet med et bredt «stevnskjegg» andre med «spisst nebb». Det ble også funnet alminnelige stevnformer som U- eller V-formet. De fleste båtene funnet i Slusegård var «spissgattet» med spiss stevn for og akter. Noen hadde buttere forstavn som for eksempel den 2,8 meter lange båten i grav nr. 1131, mens andre (som den 5 meter lange båten i grav nr. 1072) hadde en slankere akterstevn. Båtene var beregnet til bruk langs kysten utenfor Bornholm. De mindre båtene på 3 og 5 meter lengde ble trolig benyttet lokalt til fiskeri og transport over korte strekninger, mens de store båtene kunne brukes på lengre reiser langs Bornholms kyst og over havet i rolig vær til andre kyster. Båten fra grav nr. 1072 er rekonstruert og hadde trolig et fribord på 15 centimeter med 4 mann eller en last på 150 kg om bord. Det er funnet innfestningspunkter ("klamper") på innsiden for å feste spant som spente båten ut og holdt den sammen i et stykke. Det er ikke gjort funn av utstyr eller spor etter bruk av seil. Ege. Alle stokkebåtene som hittil er funnet ved Slusegård, var tilvirket av eik. På dansk kalles dette treet "ege". De større fiskerbåtene som ble brukt gjennom århundrene i det gamle bornholmske fiskeriet og som forsvant rundt 1872, ble kalt "æja", som er avledet av det danske ordet "ege". Betegnelsen på den nyere båttypen fra før 1850 kan ha sin bakgrunn i stokkebåtene som er funnet i gravfeltet ved Slusegård. Volsk. Volsk (russisk: Вольск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 140 km nordøst for Saratov, på høyre bredd av elva Volga, vis-à-vis munningen av sideelva Bolsjoj Irgiz. Innbyggertall: 71 124 (folketelling 2002) Byen ble grunnlagt i 1690 som slobodaen "Malykovka". Den fikk byrettigheter i 1780, og fikk samtidig et nytt navn, "Volgsk" (russisk: Волгск). I løpet av 1800-tallet endret navnet seg gradvis til «Volsk». Etter den russiske revolusjonen ble Volsk et stort senter for produksjon av sement. Michael Lyons. Sir Michael Lyons (født 1949) er en tidligere britisk sosialdemokratisk politiker. Han har hatt en rekke verv i lokalpolitikken, og er særlig kjent som medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg. 1. mai 2007 ble han utnevnt til formann for BBC Trust. Lyons ble slått til ridder i januar 2000 for sine fortjenester i lokalpolitikken. Albusnegler. Albusnegler ofte kalt albuskjell, eller hatteskjell (Patellidae) er forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. De lever på havsterender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, med flere arter langs kysten nord til Hammerfest. Utseende. Albusnegler omtales vanligvis som et skjell det vil si en musling. Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret. Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd. Albusnegler ligner skilpaddesnegler og toppluesnegler. Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket. Levevis. Albusnegler lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Men de kan også finnes på sandbunn. Albuesnegler finnes fra strandsonen og ned til nærmere 100 meters dyp. Mange av artene kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. Hos vanlig albuesnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer vanlig albusnegl opp til enmeter fra utgangspunktet men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft. Den største arten er nok en albusnegle fra Mexico, "Patella (Ancistromesus) mexicana", som kan bli 20 cm bred. Denne arten er truet og kan bli utryddet på grunn av for hard beskattning. Den er god som mat, samtidig som skallet er populært blant samlere. Greg Dyke. Gregory Dyke (født 20. mai 1947) er en britisk journalist. Han var generaldirektør i BBC fra januar 2000 til januar 2004. Han gikk av etter at BBC fikk sterk kritikk for dekningen av granskningen av dødsfallet til våpeneksperten David Kelly (Hutton-granskningen). Dyke er nå kansler ved University of York. Karrière. Dyke studerte statsvitenskap ved University of York. Han jobbet samtidig en tid som journalist i "Hillingdon Mirror" og var aktiv i studentpolitikken. Etter studiene jobbet han innen fjernsynsproduksjon, først for London Weekend Television (LWT) og senere i TV-am. Han ble deretter programdirektør i TVS, før han gikk tilbake til LWT. Senere jobbet han også i Pearson PLC og five. Under sin tid som generaldirektør reduserte han administrasjonskostnadene i BBC betydelig, fra 24 til 15 %. Han ble beskrevet som en populær generaldirektør. Patellogastropoda. Patellogastropoda er forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. De lever på havsterender (saltvann), i tidevannsonen ned til omtrent 100 meters dyp. De finnes i Norge, med flere arter langs kysten. Utseende. Mange av Patellogastropoda artene omtales ofte som et skjell, det vil si en musling. Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret. Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd. Det dekker det helt kroppen og er gjerne overgrodd av alger. Skallet er opptil 80 millimeter bredt hos de største artene. Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Patellogastropoda mangler dette lokket. Levevis. Disse sneglene lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. De finnes fra strandsonen og ned til nærmere 100 meters dyp. Den lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. John Birt. John Birt, baron Birt (født 10. desember 1944) var generaldirektør i BBC fra 1992 til 2000. Før han ble generaldirektør var han han stedfortreder for generaldirektøren fra 1987 til 1992. Som generaldirektør innførte han bl.a. et omstridt «internt marked» i BBC, som innebar at enhetene måtte kjøpe tjenester av hverandre og til dels begynte å konkurrere mot hverandre. Birt ble upopulær blant de ansatte, og flere av hans reformer ble reversert av etterfølgerne Greg Dyke og Mark Thompson. Han ble utnevnt til "baron Birt" i 1999 og tok sete i Overhuset i mars 2000 som "Crossbencher", dvs. partipolitisk uavhengig. Birt, John Birt, John Mark Thompson. Mark Thompson (født 31. juli 1957 i London) har vært generaldirektør i BBC siden 2004. Thompson studerte engelsk ved bl.a. universitetet i Oxford, og begynte som praktikant i BBC i 1979. Han har siden hatt en rekke stillinger i BBC. Han ble direktør for nasjonal og regional kringkasting i 1999 og fjernsynsdirektør i BBC i april 2000. Fra mars 2002 til han ble BBCs generaldirektør var han sjef for Channel 4. Som generaldirektør etterfulgte han Greg Dyke, som gikk av etter Hutton-granskningen. Vanlig albusnegl. Vanlig albusnegl, albusnegl eller hatteskjell'", ("Patella vulgata") er et bløtdyr og tilhører albusneglene som har et lavt, kjegleformet skall. De lever på havstrender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, langs kysten nord til Hammerfest. Slektsnavnet "Patella" kommer fra greske gryte, panne, mens artsnavnet "vulgata" er hentet fra vanlig, velkjent. Utseende. Vanlig albusnegl omtales vanligvis som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret. Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 4 cm og inntil 6 cm bredt. Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket. Levevis. Vanlig albusnegl lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Vanlig albusnegl finnes i strandsonen. Den kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten. Vanlig albusnegl er tvekjønnet. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. Hos vanlig albusnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer vanlig albusnegl opp til énmeter fra utgangspunktet, men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft. Den forflytter seg og spiser om natten. Sneglen lager et slimspor som den benytter til å finne tilbake til bostedet. Der har den tilpasset skallet slik at det tetter godt ned mot underlaget. På den måten kan den tåle å stå over vannflaten i perioder uten å tørke ut. Sneglen kan bli opp til 15 år gammel, og formerer seg ved at egg og spermier slippes ut i vannet slik at eggene kan befruktes. Eggene klekkes til larver som driver fritt i vannet i en periode før de fester seg til underlaget. Det meste av sneglematen består av en kraftig muskel som sneglen bruker som en slags sugeskål til å holde seg fast på underlaget. Liste over generaldirektører i BBC. Generaldirektøren er administrerende direktør og (siden 1944) ansvarlig redaktør i BBC. Tidligere ble generaldirektøren utnevnt av BBCs "Board of Governors". Fra 1. januar 2007 vil generaldirektører bli utnevnt av BBC Trust. Generaldirektører siden 1927. BBC generaldirektører Axel Eric Gyllenstierna. Axel Erik Gyllenstierna (født 30. januar 1747, død 1823) var landshøvding i Hallands län i Sverige mellom 12. januar 1793 og 1810, og medlem av Sveriges høyesterett fra 1793. Han ble tildelt Karl XIIIs orden da den ble innstiftet i 27. mai 1811. Gyllenstierna, Axel Erik Gyllenstierna, Axel Erik Gyllenstierna, Axel Erik Vadim Devjatovskij. Vadim Devjatovskij (hviterussisk Вадзім Дзевятоўскі – "Vadzim Dzievjatowski", født 20. mars, 1977 i Novopolotsk) er en hviterussisk sleggekaster. Karrierens høydepunkt er sølvmedaljene fra hhv. OL i 2008 i Beijing, og VM i 2005 i Helsingfors. 21. juli 2005 kastet han 84.90 meter, som er personlig rekord. Fra september 2000 til september 2002 var han utestengt på grunn av doping. Historien om de tre små fisk. "Historien om de tre små fisk", også kalt "De tre små fisk", er den norske versjonen av "Three Little Fishies", en populær amerikansk swinglåt fra 1939. Sangen regnes i dag vanligvis som en barnesang, både i Norge og utlandet. Bakgrunn. "Historien om de tre små fisk" ble opprinnelig skrevet i 1939 som "Three Little Fishies", seinere også kalt "Itty Bitty Pool". Låtskriverne var to unge studenter ved University of Tennessee i USA, Josephine Judson Carringer og Betty Lynn Kirk, som skal ha solgt sangen videre for 200 dollar. Saxie Dowell, amerikansk swingkomponist og storbandleder, utvidet teksten og melodien, og sangen ble en stor slager med topplassering på salgslistene samme år i en versjon sunget av radiokjendisen Kay Kyser. Den humørfylte swinglåten har kommet i et uttall versjoner og innspillinger siden, deriblant sunget av den amerikanske storbandsjarmøren Harry Babbitt og den australske sangduoen The Barry Sisters i 1961. "Three Little Fishies" er også blitt utgitt med norsk tekst av Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Sangen ble innspilt som "Swingdilla" allerede i februar 1940 av revyartisten og komikeren Leif Juster med Willy Johansens orkester. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2703. Justers versjon inneholder en annen og lengre variant av den seinere norske teksten om de tre små fiskene. Han parodierer blant annet scat-sang, en lydlek som var særlig populær innen swingjazz på 1930- og 1940-tallet, og hans humoristiske "Swingdilla" ble en stor slager. "Tre små fisk" med den nåværende norske teksten har seinere blitt utgitt på flere barneplater, blant annet på Ingebrikt Daviks "Hit eit steg" i 1989, en innspilling som opprinnelig kom tidlig på 1970-tallet, og på Wenche Myhres "Du og jeg og vi to" fra 2001. Sangen er derfor i dag først og fremst kjent som en barnesang i Norge og mye brukt i barnehager og småskoleklasser der den også synges som en sanglek. Den blir også brukt i TV-reklamene for Stabburets makrell i tomat. Mathias Rosenblad. Mathias Rosenblad (født 23. juni 1758 i Lund, død 4. september 1847 på Stavsund) var en svensk statsmann. Han var greve, en af rikets herrar, ridder av Serafimerordenen, ridder av Nordstjerneordenen, frimurer og ridder av Karl XIIIs orden, og justisminister ("justitiestatsminister") fra 1829-1840. Blåstripet albusnegl. Blåstripet albusnegl eller blåsnegl'", ("Patella pellucida") er et bløtdyr og tilhører albusneglene. Den finnes i Norge. Den er funnet øst i Atlanterhavet, fra Portugal i sør til Island. Merkelig nok mangler den i Nederland, Danmark og i Østersjøen. Utseende. Skallet er lite, lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 15 millimeter bredt. Den er vanskelig å forveksle med andre arter. Skallet har blå linjer eller flekker. Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket. Blåstripet albusnegl er et av albusneglene og omtales noen ganger som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret. Levevis. Blåstripet albusnegl lever på steiner og berg eller sand (materiale)|sandbunn. Blåstripet albusnegl finnes i strandsonen på 2-30 meters dyp. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten. Blåstripet albusnegl er tvekjønnet. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. Patella pellucida. Halvard 9. okt 2010 kl. 23:47 (CEST) Kjempeoter. Kjempeoter (Pteronura brasiliensis) er et søramerikansk kjøttetende pattedyr. Det er det lengste medlemmet av Mustelidae, og er en vellykket gruppe av rovpattedyr. Kjempeoteren er en sosial art, med familiegrupper som vanligvis er på tre til åtte medlemmer. Selv om det generelt er en fredelig art, er arten territoriell og aggresjon er observert mellom gruppene. Kjempeoteren er dagaktiv. Kjempeoteren finnes i hele det nordlige sentrale Sør-Amerika. Ole Paus Ibsen. Ole Paus Ibsen (født 19. desember 1835 i Skien, død 1917 i Stavern) var sønn av Knud Ibsen og Marichen Altenburg, og bror av Henrik Ibsen. Han ble oppkalt etter Ibsen-barnas ikke-kjødelige bestefar, Knud Ibsens stefar, skipsreder Ole Paus på Rising i Gjerpen. Ibsen dro til sjøs, ble senere skipper, landhandler, gårdbruker og endelig fyrvokter på Kvitsøy. Han drev en forretning i Skien, frem til han i 1884 overdro den til sin søstersønn Carl Stousland. Fra 1904 bodde Ibsen i Stavern. Han var gift i første ekteskap med Anne Marthe Boyesen og i andre ekteskap med Jenny Myhre. Referanser. Ibsen, Ole Ibsen, Ole Ibsen, Ole Beachhåndball. Sonja Kuebelbeck med et skudd på mål i Tyskland i 2006 Beachhåndball er en sport der man spiller håndball i sand. Regler. En kamp består av to omganger og hver av dem i syv minutter. Mellom omgangene skal det være en pause på tre minutter. En beachhåndballbane skal være 27 meter lang og 12 meter bred. Det skal ligge et dekke på minst 40 cm sand. Et mål teller ett poeng, men det skal utdeles to poeng for ekstra flotte scoringer, dersom keeperen scorer eller dersom det scores på straffekast. Også spesielle spillere kan få to poeng. Dommeren avgjør når det skal idømmes to poeng for mål. Dersom lagene vinner en omgang hver skal kampen avgjøres på såkalt "solo mot målvakt". Man utfører da "solo mot målvakt" helt til et lag har vunnet. Eivind Brenna. Eivind Brenna på Venstres Landsmøte i Stavanger 2009 Eivind Snorre Brenna (født 24. oktober 1955) er en norsk lokalpolitiker, som fra 1999 til 2011 var ordfører i Vestre Slidre kommune i Valdres i Oppland. Brenna er Venstrepolitiker, men i kommunestyret var Venstre med i en felles bygdeliste. Brenna var sentralstyremedlem i Venstre i 2002-2004, Venstres førstekandidat til fylkestinget i Oppland i 2007. Han driver leirskole på Vaset. Liste over ordførere i Vestre Slidre. Liste over ordførere i Vestre Slidre kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Vestre Slidre Triton (gresk mytologi). Triton (gresk: Τρίτων) var i gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite. Triton var halvt menneske og halvt fisk; mannlig overkropp med en eller to fiskehaler. Triton. Som sin far bar Triton en trident. I tillegg hadde han et avlangt sneglehus. Ved å blåse i dette kunne han regulere og styre bølgene. Lyden var øredøvende og kunne skremme kjemper på flukt. I følge Hesiod bodde Triton sammen med sine foreldre i et gyllent palass på bunnen av havet. Historia om argonautene lar dette hjemmet være utafor kysten av Libya. Triton var far til Pallas og fosterfar til gudinna Athene. Pallas blei drept av Athene i en kamp mellom de to gudinnene. Triton hadde en bror ved navn Armanius, Poseidons favorittsønn. Triton sies også noen steder å være far til Scylla av Lamia. Triton opptrer også i romersk mytologi. I Aineiden utfordrer Misenus, hornblåseren til Aineias Triton til en konkurranse i hornblåsing. Guden kasta ham på havet som straff for hovmotet. Etter hvert blei Tritons navn og utseende også knytta til en rekke skikkelser som utgjorde havgudenes følge. Disse tritonene kunne være både av han- og hunkjønn, og det finnes en detaljert beskrivelse av dem i reiseskildringene til geografen Pausanias. Også en kentaur-variant av Triton (med hestens forbein og fiskehale) er beskrevet. Triton-fontener og -skulpturer. Da romerne tok til å anlegge fontener i hageanlegga sine, blei Triton-figurer et naturlig innslag. Berninis "Fontana del Tritone" (1642–43) på Piazza Barberini i Roma er kanskje den mest kjente i dag. En annen kjent Triton-fontene står ved hovedbussterminalen i Maltas hovedstad Valletta. I Oslo vokter Triton hovedinngangen på Den Norske Amerikalinjes tidligere kontorbygg på Jernbanetorget. Triton i ettertid. Den største månen til planeten Neptun har fått navnet Triton. Dette skyldes at Neptun er den romerske betegnelsen på havguden, Tritons far. I Disney-filmen om Den lille havfruen er Triton navnet på faren til hovedpersonen, som er basert på havfruen i Hans Christian Andersens eventyr med samme navn. I moderne industri forbindes Triton med kraftige maskiner, som Fords Triton Engines og Mitsubishis Triton pickup-biler. Fylkesvei 206 (Akershus). Fylkesvei 206 (Fv206) i Akershus går mellom Blakstad og Sikta i Asker kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 206 Kjell Petter Opheim. Kjell Petter Opheim (født 9. april 1982) er en målvakt på Stryn Fotball. Han veier 98 kg og er 203 cm høy. Han har tidligere spilt for Oslo Øst/Manglerud Star, Lyn og Moss. Fylkesvei 213 (Hordaland). Fylkesvei 213 (Fv213) i Hordaland går mellom Lindhaugen og Marikoven i Askøy kommune. Veien er 2,2 km lang. Veinavn på strekningen er Marikovvegen. Eksterne lenker. 213 Riss Dansekompani. Riss Dansekompani ble etablert som en frigruppe i Bergen høsten 1982. Initiativtakerne var Merete Blinkenberg og Mona Økland. Med fra begynnelsen var også Elizabeth Guino-o, Erik Joung, Anners Lerdal og Tone Tjemsland. Kompaniets første forestilling "Fra gate til scene" ble vist på Bryggens Museum i mars 1983. Samme år ble også Bjørn A. Willberg Andersen med i Riss. Willberg Andersen, Joung, Lerdal og Tjemsland forlot Riss etter 1-2 år, og i flere år besto kjernen av Blinkenberg, Økland, Guino-o, Liv Basberg som kom med fra 1984 og Benedicte Meyer Amundsen noen år senere. Frem til ca. 1992 besto produksjonen av forestillinger i en danseteatertradisjon koreografert hovedsakelig av Mona Økland og barne-/ungdomsforestillinger koreografert av Merete Blinkenberg. I en rekke av forestillingene samarbeidet Økland med Peter A. Cripps som både komponerte musikk, skrev tekster og utformet scenografi og kostymer. En annen av Riss dansekompanis samarbeidspartnere var billedkunstner Inger Haugen som var scenograf og kostymeansvarlig på flere av både barne- og voksenforestillingene. Linda Krogsæther var danser og fast medlem av kompaniet 1988-1989. Fra 1990 var Jarle Aadna en av Riss’ faste utøvere og Borghild Vardøy og Guttorm Andersen var også utøvere i flere prosjekt. I 1991 markerte uteprosjektet "Resten" starten på en ny periode i Riss. Idé og koreografi var ved Benedicte Meyer Amundsen som allerede i flere år hadde vært danser i gruppen. "Resten" foregikk på restene av en betongbrygge rett utenfor Bergen sentrum og fikk, til å være en i utgangspunktet stedsspesifikk forestilling, en spesiell utvikling ved at den ble flyttet til en rekke nye steder i årene 1991-1996: Solstrand hotell i Os, supermarkedet i Radøy, havnen i Strømnes, Orknøyene, kirketrappen på St. Magnus Cathedral i Kirkwall, Orknøyene, fra kai til kai i Bergens havneområde, på taket av fiskehallen i Stavanger sentrum. Riss innledet i 1993 et samarbeid med den finske koreografen og dansekunstneren Reijo Kela som jobber særlig med stedsspesifikke prosjekt. Forestillingen "Smålongeren" ble innlemmet i Kelas prosjekt "Kaunit je Rohkeat" i Suomussalmi i Finland sommeren 1994. Elizabeth Guino-o var også koreograf for et uteprosjekt, "Ankle deep" i 1996. Dette foregikk på USF Verftet og var et samarbeid med Nattjazz og billedkunstnerne Erik Joung og Jørgen Blitzner. Her ble det rigget en undervannsscene i sjøen utenfor kaikanten som etter å ha blitt timet med flo- og fjæretidene, var tilpasset nøyaktig slik at danserne på forestillingstidspunktet danset med vannet nettopp ”ankle deep”. Etter Merete Blinkenbergs død i 1996 drev Basberg og Meyer Amundsen kompaniet videre og endret navnet til Gruppe ab. Basberg og Meyer Amundsen la ned gruppen i 1999. Fylkesvei 217 (Nordland). Fylkesvei 217 (Fv217) i Nordland går mellom Leirosen og Vatne i Leirfjord kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 217 Canary Wharf stasjon. Canary Wharf er navnet på to stasjoner på Isle of Dogs i Øst-London; en på undergrunnsbanens Jubilee-linje, og en på Docklands Light Railway. Undergrunnsstasjon. Canary Wharf undergrunnsstasjon ble åpnet som en del av forlengelsen av Jubilee-linjen fra Green Park til Stratford den 17. september 1999. Stasjonen ble bygget med spesielt god plass, da London Underground forutså en markant vekst i passasjertall i tråd med strøkets økende popularitet som finanssenter i London. I dag er den en av de mest trafikkerte stasjonene på undergrunnsnettet. DLR-stasjon. DLR-stasjonen ligger et stykke bortenfor undergrunnsstasjonen. De to stasjonene er forbundet via et kjøpesenter. Stasjonen ligger på lettbanens Lewisham-gren. Akrylmaling. Akrylmaling er maling der bindemiddelet er en akrylvariant som holder seg oppløst i vann. Pigmentene kan være kjemisk fremstilt. Malingen kan være tilsatt soppdrepende og andre kjemikalier. Malingtypen er luktsvak og regnes for mindre farlig for malere enn oljebaserte malinger med løsemidler av terpentin/white spirit-typen. Også amatører kan få godt resultat. Malingtypen er i dag nesten enerådende til innendørs bruk. Malingen er tilgjengelig i alle ønskede fargevarianter og fra blank til matt, hvorav de mest vanlige varientene er 15 matt, 40 halvblank og 80 blank. Til kunstnerbruk kalles de gjerne for akrylfarger. Arne Victor Larssen. Arne Victor Larssen (født 8. februar 1938) er en norsk lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han fikk sin utdannelse ved universitetet i Freiburg im Breisgau, universitetet i Bergen og er MPH fra Harvard. Han var fylkeslege i Møre og Romsdal og ble deretter stadsfysikus i Oslo. Han har også vært assisterende helsedirektør. I 1987 startet han forlaget Helped, som gir ut litteratur innen medisin, medisinsk historie, administrasjon eller tilgrensende fagområder. Gjennom foretaket driver han også undervisning og konsulenttjenester for helsevesenet. I 1995 flyttet han tilbake til Molde der han i noen år arbeidet som assisterende fylkeslege frem til han ble pensjonert i 2004. Larssen fikk i 2003 Kongens fortjenstmedalje i gull. Kveis. Kveis er larver anisakinose av den parasittiske rundormen "anisakis" som særlig kan sees i fisk. Kveis betegner oppkveilede larver av rundormer som kan sees i innvollene eller muskulaturen hos fisk. Mennesker som spiser kveis-infisert fisk kan bli syke av parasitten. Denne tilstanden kalles anisakidose. Begrepet kveis brukes om minst fire forskjellige arter av parasittiske rundormer. De to som er vanligst i norske farvann, er "Anisakis simplex" og torskekveis ("Pseudoterranova decipiens"). Utbredelse. Kveis finnes i alle verdenshav og lever i tarmen til fisk, sjøpattedyr som seler og hval, og hos fugler som spiser fisk. Ormen kan forårsake en sykdom, "anisakiasis", som har symptomer som minner om blindtarmbetennelse. I 2012 ble det for første gang oppdaget kveis i norsk oppdrettslaks. Kongeriket Kroatia og Slavonia. Kroatia-Slavonia i Østerrike-Ungarn (nr. 17) Kongeriket Kroatia og Slavonia (kroatisk: "Kraljevina Hrvatska i Slavonija", ungarsk: "Horvát-Szlavónia Királyság", tysk: "Königreich Kroatien und Slawonien") var et autonomt kongerike innenfor det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet. Det hørte til den ungarske delen av monarkiet («Transleithania») og omfattet deler av dagens Kroatia og Vojvodina. Kongeriket Kroatia og Slavonia oppstod gjennom foreningen av de to kongerikene Kroatia og Slavonia i 1868. Det nye kongeriket eksisterte til 1918, da det sammen med Kongeriket Serbia ble en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere. Kongeriket var inndelt i åtte forvaltningsregioner, kalt komitater. Folketellingen i 1910 viste at kongeriket hadde 2 621 954 innbyggere. 1 638 354 (62,5 % av befolkningen) oppgav kroatisk som morsmål, 644 955 (24,5 %) oppgav serbisk, 133 418 oppgav tysk, 105 047 oppgav ungarsk og 20 884 oppgav slovakisk. Fylkesvei 219 (Rogaland). Fylkesvei 219 (Fv219) i Rogaland går mellom Kverneland og Fjermestad i Time kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 219 Fylkesvei 223 (Troms). Fylkesvei 223 (Fv223) i Troms går mellom Stonglandseidet og Lekangen i Tranøy kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 223 Luitpold-arenaen. a> i Nürnberg på 1930-tallet (Plankart fra 1940). a>, ble bygd i 1929 og ble siden en del av Luitpold-arenaen. Hallen står fortsatt. Luitpold-arenaen (på tysk "Luitpoldarena") er en tidligere arena og paradeplass sørøst i den tyske byen Nürnberg. Arenaen var en del av det enorme arrangementskomplekset der det tyske nazistpartiet NSDAP gjennomførte sine årlige rikspartidager (partikongresser) fra 1933 til 1938. Arenaen kunne romme inntil 150 000 mennesker. Anlegget var før nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, en park som ble kalt Luitpoldparken (på tysk "Luitpoldhain"). Etter andre verdenskrig har den igjen fått dette navnet og inngår i et større folkeparkområde som kalles "Volkspark Dutzendteich". Luitpold-arenaen. Luitpold-arenaen ble etablert som park i 1906 og fikk sitt navn etter den bayerske prinsregenten Luitpold (1821–1912). Nasjonalsosialistene holdt sine første Rikspartidager her i 1927 og 1929, før den ble omgjort til arena. I 1929 ble det bygd en militær æreshall til minne om de som falt under første verdenskrig. I 1933 ble ble parken omgjort til arena tilpasset nazistenes behov. Det var Hitlers arkitekt Albert Speer som fikk oppdraget. Det ble bygd tribuner rundt området og en hovedtribune på motsatt side av æreshallen. Hovedtribunen inneholdt en stor ørn laget av skulptøren Kurt Schmid-Ehmen og tre høye hakekorsflagg. I tillegg ble det laget en «fører-vei» ("Straße des Führers") mellom hovedtribunen og æreshallen. Luitpold-arenaen var plassen hvor partiets halvmilitære eliteavdelinger SS ("Schutzstffel") og SA ("Sturmabteilung") holdt sine store massemønstringer. Det var også på denne arenaen at nazistene gjennomførte sine nærmest religiøse ritualer hvor nye flagg ble tatt i ed sammen med «blodfanen», en fane som skal ha hatt blod fra noen av de som døde under det mislykkede Ølkjellerkuppet i 1923. Luitpold-hallen. Luitpold-hallen, tidligere kalt Maskinhallen, ble bygd i parken i 1906 i anledning en bayersk jubileumsutstilling. Inngangspartiet til hallen ble redesignet av nazistene i 1935. Det var i denne bygningen at partikongressene ble gjennomført fra 1934. Hallen hadde et areal på 180 ganger 50 meter og rommet 16 000 mennesker. Luitpold-parken i dag. Luitpold-hallen og arenaen ble bombet i 1942. Restene av tribunen ble fjernet etter krigen. I 1958/1959 ble arenaen omgjort til en folkepark igjen. Det som gjenstår fra det tredje riket er trappene opp til hovedtribunen og trappene frem til Luitpold-hallen. Æreshallen fra 1929 er fortsatt intakt. Luitpold-parken har siden år 2000 blitt brukt til klassiske festivaler. Fylkesvei 227 (Akershus). Fylkesvei 227 (Fv227) i Akershus går mellom Solum i Aurskog-Høland og fylkesgrensa mot Østfold ved Grorud. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 227 No More Shall We Part. "No More Shall We Part" er det ellevte studioalbumet av Nick Cave & The Bad Seeds, utgitt i september 2001. Henry's Dream. "Henry's Dream" er det sjuende studioalbumet fra Nick Cave & The Bad Seeds, utgitt i 1992. Vibeke Mohn Herberg. Vibeke Mohn Herberg (født 2. juni 1987 i Oslo) er en tidligere leder av Elevorganisasjonen (2007–2008). Vibeke Mohn Herberg etterfulgte Jan Christian Vestre, og begynte som leder 1. juli 2007. Hun er fra Oslo og var fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo 2005–2006. Hun var politisk nestleder i ett år 2006–2007 før hun overtok som leder for hele organisasjonen. Mohn Herberg mottok også Kommunikasjonsprisen for 2007 fra Norsk Kommunikasjonsforening for sin måte å presentere elevenes interesser på i media. Denne prisen delte hun med Jørn Holme fra Politiets sikkerhetstjeneste. Hun har jobbet som rådgiver for Burston-Marsteller før hun i 2011 ble Politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti sin stortingsgruppe. Live Seeds. "Live Seeds" er det første konsertalbumet fra Nick Cave and the Bad Seeds, utgitt i 1993. Albumet ble spilt inn i Europa i 1992, samt i Australia i 1993 under turnén for albumet "Henry's Dream". Hønefoss Karosserifabrikk. Hønefoss Karosserifabrikk var en karosserifabrikk i Hønefoss, etablert i 1936, nedlagt i 1969. Hønefoss Karosserifabrikkk er kanskje mest kjent for byggingen av de såkalte HØ-KA-vognene til Oslo Sporveier som det ble bygget 30 stykker av i tidsrommet 1952-1958. Fabrikken har ellers bygget busser og jernbanemateriell, vesentlig skiftelokomotiver til NSB. Videre ble det bygget busser og Trolleybusser til bl.a. «Trikken» i Drammen. Hønefoss Karosserifabrikk har også bygget vogner for Fløibanen i Bergen. Vognsettet som var i bruk mellom 1954 og 1974 ble bygget på Hønefoss. I de vel tretti år som fabrikken var i virksomhet ble bygget 217 enheter. Lydarlått. Lydarslått er en slått folk skal sitte stille og konsentrert og lytte til, i motsetning til de ulike, rytmiske danseslåttene. Nocturama. "Nocturama" er det tolvte studioalbumet til Nick Cave and the Bad Seeds, utgitt i 2003. Heinkel HD 37. Heinkel HD 37 var et tysk jagerfly. Prototypen fløy første gang i 1928 under betegnelsen HD 37a. Denne var utstyrt med en BmW VI 7,3Z motor med en ytelsen på 750 hk og to 7,7 mm mitraljøser. Heinkel lyktes ikke å få solgt flytypen i Tyskland, men Sovjetunionen kjøpte lisens for produksjon og 134 fly ble bygget av Sukhoj under betegnelsen I-7. Jagst. Jagst er en elv i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Elven har sitt utspring nær Walxheim i Schwabisk Alb og flyter inn i elven Neckar i Bad Friedrichshall etter 189 kilometer. Jagst renner nesten parallelt til Kocher, derfor er de ofte nevnt som «søskenelver», og det er også grunnen til at begge elver ikke fører mye vann i forhold til deres lengde. Jagst konkurrerer delvis også med Tauber, som renner nord mot Main. De viktigste byene langs elven er Ellwangen, Crailsheim, Möckmühl, hvor møter Jagst sitt største sideelv, Seckach, og Bad Friedrichshall. Jagsts dal har bratte heng og er delvis beregnet til vindyrking. Men det allermeste av vingårder er nedlagt og nå finnes det verdifulle habitater for sjeldene dyr- og plantearter. Langs elven finnes det isfugler og storker på noen steder, ofte også gråhegrer. Klosterkirken i Schöntal er kanskje den viktigste kulturelle severdigheten i Jagstdalen. Jagsthausen var hjemmestedet til Götz von Berlichingen, en kjent stridbar schwabisk ridder og embetsman samt et symbol til motstand mot øvrigheten. Glatved Brygge. Glatved Brygge er både en stiftelse og et prosjekt for å gjøre Storelva på Ringerike farbar for motoriserte småbåter, fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen i Hønefoss, der det er bygd et bryggeanlegg langs elvekanten ved Bilthuggertangen, like på nedsiden av Riddergården og plassen der tidligere Glatvedts Hotel lå på Nordsiden. Grunnarbeidene med å bygge et bryggeanlegg tok til sommeren 2007. I planene til stiftelsen skal Storelva mudres og merkes, slik at den får en båtled med en minstedybde på 1,5 m. Elvestrekningen er ca. 16 km lang og har en fallhøyde på ca. 4 meter. Ved Busund bru er største høyde 3,5-4 m, avhengig av vannstanden i elva. Disse arbeidene ble ferdigstilt i 2007. Børres Kork. Børres Kork var et punkband fra Hadeland. I Boken "Tre grep og sannheten" fremlegger nyere forskning at Børres Kork gav ut norges første punksingel i midten av mai 1979. Børres Kork sin singel kom ut på plateselskapet City Records og er uhyre sjelden. Heinkel HD 38. Heinkel HD 38 var et tysk jagerfly. HD 38 ble utviklet med mulighet for bruk både med hjul og flottører, og ble tilbudt som jagerfly til bruk fra hangarskip under betegnelsen HD 38a. Utstyrt som sjøfly til bruk fra katapulter som HD 38aW. Som landbasert jagerfly fikk det betegnelsen HD 38b. Som treningsfly utstyrt med flottører og en Junkers L-5 motor med en ytelse på 310 hk var betegnelsen HD 38bW. HD 38a ble evaluert av Reichswehr, og 12 fly ble i 1934 tatt i bruk av en jagerskvadron i den tyske marine. Men samme år ble flyene overført til en flyskole. Brede Bøe. Brede Bøe (født 28. mars 1969 i Tønsberg) er en norsk revyartist, skuespiller, programleder og lokalpolitiker for Høyre. Han har vært en sentral revyskuespiller de siste 20 årene. Han vant Komiprisen 2010 i klassen beste mannlige artist, revy og komedie for sin innsats i forestillingen "Valgets kval" på Parkteatret. I tillegg ble nummeret «Kommunikasjonsriver'n» fra forestillingen kåret til årets nummer. Politikk. Brede Bøe har tidligere vært bystyrerepresentant for Høyre i Moss 1988–1995 og 1999–2003, og bystyrerepresentant i perioden 2007-2009 i Fredrikstad. Han har tidligere vært leder i Østfold Høyre 2000–2001 og styremedlem i Fredrikstad Høyre. Han trakk seg fra sistnevnte verv i november 2008, i protest mot at lokallaget hadde fattet vedtak om eksklusjon av medpartimedlem Georg Apenes. For øvrig er han 2. vararepresentant til Stortinget fra Østfold i perioden 2009–2013. Fylkesvei 228 (Aust-Agder). Fylkesvei 228 (Fv228) i Aust-Agder går mellom Holteveien og Kjøpmannsvik i Lillesand kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 228 Stine Bierlich. Stine Bierlich, egentlig Christine Bierlich, (født 14. februar 1967 i København, død 20. februar 2007) var en dansk skuespiller. Hennes første opptreden var i den halvdokumentariske "Livet i Danmark", laget av hennes stedfar Jørgen Leth. I sine seinere år arbeidet hun på en selvbiografisk dokumentarfilm regissert av Linda Wendel, som hun tidligere hadde hatt et nært samarbeid med i forbindelse med "Ballerup Boulevard" og "Lykken er en underlig fisk", som begge er regissert av Wendel. Bierlich medvirket også i Wendels avgangsfilm fra filmskolen i 1984. Hun forlot skuespillermiljøet etter sin siste rolle i Susanne Biers novellefilm "Brev til Jonas" fra 1992. Bare 40 år gammel døde hun. Fylkesvei 232 (Hedmark). Fylkesvei 232 (Fv232) i Hedmark går mellom Kolostuen og Sørli virkesterminal i Stange kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 232 232 Hawker Hotspur. Hawker Hotspur var et britisk to-seters jagerfly. Hotspur ble utviklet mot samme kontrakt og hadde samme konfigurasjon som konkurrenten Boulton Paul Defiant, med hele bestykningen plassert i et tårn bak cockpiten. Hotspur skulle benytte samme Boulton Paul tårn som Defiant. Siden Hawker var opptatt med produksjon av jageflyet Hurricane ble utviklingen av Hotspur stoppet opp og kansellert, og kontrakten gikk til Boulton Paul Defiant. Fylkesvei 236 (Hordaland). Fylkesvei 236 (Fv236) i Hordaland går mellom Espeland og Unneland i Bergen kommune. Veien er 2,6 km lang Eksterne lenker. 236 Tobol. Tobol (russisk: Тобол, kasakhisk: Тобыл – "Tobyl") er ei elv i Kasakhstan og Russland. Den er ei venstre sideelv til Irtysj, med en lengde på 1591 km, og et nedslagsfelt på 426 000 km². Elveløp. Elva har sine kilder i grenseområdene mellom Kasakhstan og Orenburg oblast i Russland, i de østligste utløpene av Uralfjellene. Elva danner her over en strekning på 50 km grensen mellom de to landene. Den renner så mot nordøst over Turgajplatået. Etter å ha passert sju demninger og rundt 320 km når Tobol det Vestsibirske lavland nær byen Rudnyj. Den renner gjennom den kasakhiske Kostanaj oblast, og inn i Russland etter igjen å ha dannet en 50 km grensestrekning mellom landene. På sin vei gjennom de russiske oblastene Kurgan og Tjumen mottar Tobol flere store sideelver fra Uralfjellene i nordvest. Ved Tobolsk munner den ut i Irtysj-floden. De nedre delene av elva fryser over rundt månedsskiftet oktober/november, mens de øvre og sørligere delene fryser i løpet av november. Elva er frosset over til slutten av april eller tidlig i mai. Tobol er farbar for båter på de nederste 437 km fra munningen. Historie. Tobol var en av de fire viktige elvene i Sibir-khanatet. I 1428 ble khanen drept i kamp mot styrkene til Abu'l-Khayr Khan i Slaget ved Tobol. SVT World. SVT World er en svensk TV-kanal for svensker bosatt ute i verden, eid av Sveriges Television (SVT). Kanalen sendes i hele Europa, Nord-Afrika, deler av Midtøsten, Asia og Australia. Kanalen sender svenske programmer (ikke innkjøpte programmer grunnet rettigheter) som går på SVT 1 og SVT 2, og fra Utbildningsradion. Hvis det bare sendes innkjøpte program på SVT 1 og SVT 2, sendes programmer fra SVT 24 og Kunskapskanalen. Historie. Kanalen startet sine sendinger i Sør-Finland i 1988, da under navnet TV4. Senere ble navnet endret til SVT4. 10. desember 1997 startet kanalen sendinger over satellitt til hele Europa, og da fikk kanalen navnet SVT Europa. Siden 2007 har kanalen sendt i det digitale bakkenettet i Finland. Etter å ha sendt utenfor Europa i flere år endret kanalen våren 2009 navn til SVT World. SVT har planer om å utvide sendeområdet til å også omfatte Nord-Amerika allerede i løpet av 2009, og senere også Sør-Amerika. Fylkesvei 237 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 237 (Fv237) i Møre og Romsdal går mellom Gule og Harøysundet i Fræna kommune. Veien er 970 meter lang. Eksterne lenker. 237 Fylkesvei 242 (Rogaland). Fylkesvei 242 (Fv242) i Rogaland går mellom Skjæveland i Sandnes og Voll i Klepp. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 242 Hawker Tornado. Hawker Tornado var et britisk jagerfly. Tornado ble utviklet parallelt med Hawker Typhoon som den stort sett var identisk med, med unntak av forskjellige motorer. Tornado benyttet en Rolls-Royce Vulture mens Typhoon benyttet en Napier Sabre. Tre prototyper ble bygget, en utstyrt med en Bristol Centaurus luftavkjølt stjernemotor, og en av 201 bestilte serieproduserte fly rakk å bli ferdig før Tornado ble kansellert på grunn av store problemer med Vulture-motoren. Nordre park (Hønefoss). Nordre park (også kalt «Nordsideparken») er en liten «grønn lunge» ved elva, midt i Hønefoss. Parken ligger direkte i tilknytning med Hønefoss bru, Nordre torv og Hønefossen, i bydelen Nordsiden. Parken ble anlagt der etter at den siste bybrannen hadde herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen på stedet den 12. august 1878. Nordre park strekker seg ned langs Hønefossens nordbredd og er en oase av grønt og blomster om sommeren. Sentralt i parken finnes en bauta over falne fra andre verdenskrig. Langs elvebredden, like nedenunder fossen, finnes også en minnestein over ringeriksdikteren Elling M. Solheim. Tidligere var det både drikkefontene og offentlig toalett i parkens vestende, men disse publikumstilbudene er for lengst fjernet. I vestenden av parken kan man imidlertid fortsatt se den gamle grunnmuren etter Brennerigården, som ble revet i 1934. Grunnmuren av stein fungerer i dag nærmest som en terrasse ut mot Storfossen. Langs elvekanten og fossen er det i dag anlagt en asfaltert gang- og sykkelsti, som begynner ved Hønefoss kraftstasjon II og ender opp ved Overmannsund bru over Randselva. Stien går under bybrua og passerer på nedsiden av Riddergården, Bilthuggertangen og Hønefoss skole, i det området hvor Glatved Brygge er under bygging. Parken står altså i direkte forbindele med alle disse stedene. Ege (båt). Ege er en gamle betegning på en lokal båttype i den danske øya Bornholm ute på Østersjøen som forsvant ved 1872, erstattet av nyere og mer sjødyktige fiskebåter. Den var Danmarks siste båttype for sjøgående fiskeri ute på havet med råseil. Egerne. Den bornholmske "æja", «egen», tilhørte en gammel båttradisjon i sørlige Sverige og på Bornholm som nesten har forsvunnet siden midten av 1800-tallet, den siste gjenværende som er dokumentert og bevart i detaljer, er den sørsvenske blekingsekan. Den bornholmske egen og blekingsekan har den samme grunnleggende konstruksjon, men det er ulike størrelser og varianter utformet av de lokale båtbyggerne. Egen er et åpent fartøy, en stor båt som brukes til sildefiskeri med en stormast og to mindre master som kunne tars ned ved behov. Det firkantede råseilet er heist opp på stormasten midt på egen, men litt lengre tilbake og dels på skrå som sett på tegningene og modeller av denne båttypen. De tidligste tegninger er fra begynnelsen av 1700-tallet. En mindre fokkemast ble satt opp i forstevnen, litt på skrå fremover og en mesanmast av samme størrelse ble også satt opp i akterstevnen ved styreposisjonen med rorpinnen. Råseilet på stormasten var nesten 20 fot høyt, holdt fast ved hjelp av en sprydstage og «tovrakke» til masten. Der mesanmasten ble satt opp, er et svært tømmerstykke kalt «kammaravrång» lagt ned bakest i båten. Som de fleste sjøgående fartøyer av type eka eller ege var de dypgående, speilgattet med et akterspeil og drektig for deres størrelse på ca. 6,3 m og 6,6- 7,5 m lengde samt 7 bord på hver side av kjølen. Større varianter opptil 30 fot i lengde og 10 fot i bredde var også sett, de ble betegnet som «stor-æja», de mer vanlige som «hel-æja» og de mindre som «hal-æja». Egerne i bruk. Som et klinkbygde fiskefartøy var egen en gammel båt som hadde eksistert i århundrene før den forsvant i årene etter 1850, den siste var sett i forkanten av en stormflodskatastrofe i Gudhjem havn i 1872. Disse store båtene fantes på Bornholms nordkyst og østkyst, fra Hasle i vest, rundt om Hammeren og til Årsdale sør for Svaneke. Det beste fiskeriet fantes ved denne kyststrekningen med klipper. Med en besetning på 4 til 8 mann ble egerne brukt til drivgarnsfiskeri opptil 3 mil fra land, årene ble bare tatt i bruk under manøvrer når garnet skulle i vannet eller tars opp. På en åpen og liten båt var en stor besetning nødvendig med den gamle riggingen, det store råseilet var vanskelig å manøvrere med under krysning. Ved en opptelling av båter på Bornholm i 1803 var det bare 23 eger og 2 halveger mot 360 mindre båter som også var speilgattede, kalt spejlbåd. Den ble erstattet av spissgattede båter med nyere rigging som «den tvestævnede type» og de norskinspirerte bornholmerbåter, kalt «den rundstævnede type» i den siste halvdel av 1800-tallet. De nyere båttyper krevde ikke en så stor besetning og ble en suksess. Disse dels var kalt eger også, men bare fordi trevirket til disse nyere båter kom fra eiktrær på Bornholm. Den bornholmske egen tilhørte en båttradisjon på sørlige Sverige som sagt, men også på den svenske skjærgårdskysten nordøstover opp til Stockholm der speilgattede båter i ulike varianter var kjent under uttrykket "öka" fra storöka til lillöka, noen ganger var de spissgattede i senere tid. Fylkesvei 244 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 244 (Fv244) i Sogn og Fjordane går mellom Steine bru og Bjelde i Aurland kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 244 Ferromagnetisme. Ferromagnetisme er en magnetisk egenskap som kjennetegner bestemte materialer (liknende magnetiske egenskaper er ferrimagnetisme og antiferromagnetisme). De fleste tilfeller av magnetisme i hverdagen stammer fra ferro- eller ferrimagnetiske stoffer, såkalte permanentmagneter. "Ferromagnetiske materialer" lar seg magnetisere av et ytre magnetfelt og magnetiseringen vil ikke forsvinne etter at feltet er fjernet. Magnetiseringen til en ferromagnet som er magnetisert og senere fjernet fra feltet kalles den remanente magnetiseringen Mr. Det ytre feltet som kreves for å snu magnetiseringen kalles det koersive feltet Hc. Fylkesvei 252 (Akershus). Fylkesvei 252 (Fv252) i Akershus går mellom Huseby og Staurhaugen i Sørum kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 252 Hofs Brug. Hofs Brug var en fabrikk lokalisert til østsiden av øvre fall i Hofsfossen i tidligere Norderhov kommune, like utenfor Hønefoss. Fabrikken ble etablert i 1884 og startet som et sliperi med to apparater som produserte 2500 tonn. Etter hvert ble sliperiet utvidet slik at det i alt var fire apparater. Transporten til/fra Hofs Bruk gikk via en taubane til lagerbygg på Begnamoen, hvor kull og råstoff kom inn, og papir gikk ut. Fabrikken hadde i alt 80 mann og 30 kvinner i arbeid. Ved Ing. O. Grundt Røsholms død i 1942, skiftet bedriften navn fra Hofs Bruk til O. Grundt Røsholm. Overtakelse. I 1950 ble Røsholm overtatt av Follum som på nytt ga den navnet Hofs Bruk, produksjonen var da 3000 tonn papir. Ny bro mellom Follum og Hofs Bruk ble bygget i 1950, og sliperiet på Hofs Bruk ble nedlagt i 1953. Kraftstasjonen ble bygget i 1955, og ble lagt ned i 1978, og friskvannsanlegget ble montert i samme lokaler Maskiner. I 1891 kom den første papirmaskinen på Hofs Bruk og dermed den første ved Bægna. Denne papirmaskinen, PM 1, produserte uglittet brunt træpapir (innpakningspapir). Fabrikken fortsatte med rask utvikling, og i 1893 kom PM 2. Denne ble bygd for produksjon av glatt brunt træpapir. Neste maskin, PM 3, kom i 1903 kvalitet: glatt tynt papir med bestemmelsessted Kina. Utviklingen fortsatte og PM 1 som i 1908 hadde gått i 17 år ble erstattet av en ny. I 1909 ble PM 2 ombygget for produksjon av glatt hvitt silkepapir for India og Kina. Alle tre maskiner var lokalisert i underetasjen syd i gamle Hofs Brug bygg. i 1950 ble papirmaskinene døpt om til PM 3, PM 4 og PM 5. PM VI ble bygget i 1958, den produserte pappomslag, byggepapp og hylsepapp. Maskinen brukte returpapir som råstoff. Returpapiret PM VI brukte var blant annet ukeblader som enda ikke var kommet ut, og diverse lettere lektyre. Det kunne derfor være en viss rift om maskinens råstoff. Byggepappen ble konvertert i nøstemaskiner til småruller med navnet Håkonpapp. Maskinen ble lagt ned i 1985. PM V ble flyttet til Follumsiden i 1962 (dagens hylsekapp). Hovedproduktet var diphenypapir – et papir påført striper med dipheny. Hensikten med kjemikaliepåføringen var å motvirke forråtnelse av sitrusfrukter. Hovedmarkedet var Israel. Maskinen ble lagt ned i 1987. Maskinen ble revet og solgt til Pakistan. PM III og PM IV produserte silkepapir på hasp, d.v.s. at man skar papiret på langs i riktig bredde ved opprulling på PM – kuttet det over i lange papirremser, og la det i en skjærekniv og kuttet det i riktige format. Papiret ble deretter sortert og pakket på «jentesalen». Dagens rondellmaskin er plassert på gamle sortersalen. PM III ble nedlagt i 1986 og PM IV i 1965. Tor Braun. Tor Braun (født 7. mars 1926 i Holmestrand) er en norsk jazzgitarist og jazzorganist. Han var medlem av Arne Klettes orkester på Tjøme sommeren 1945, eget orkester på Hvalstrand sommeren 1950 og Strand sommeren 1952 samt fast medlem av Arnstein Johansens kvartett det størstedelen av 1950-årene (en rekke plateinnspillinger 1950–1957, turne i Sovjetunionen 1956). Braun var med Peter Wollnick i Studentkroa 1952–1953, lange perioder med Terje Kjærs orkester fra 1954, med Inger Jacobsens sommerparade 1955, flere strøjobber med Rowland Greenberg, Pete Brown og andre, organist på Regnbuen, plateinnspillinger med Per Elvis Granberg 1958, samme år i Rocke-Pelles band på Jordal Amfi og Kjell Karlsens orkester på Grand 1958. Braun var aktiv som dyktig swiggitarist frem til 1990-årene. Nordre torv (Hønefoss). Nordre torv er Hønefoss bys eldste torv. Det ligger på Nordsiden, i direkte tilknytning til Hønefoss bru og Nordre park. Torvet omkranses av mur- og trehusbebyggelse, der første etasje gjerne er forbeholdt næringsvirksomhet. I dag består torvet av parkeringsplasser for biler på den ene siden og (i sommersessongen) uteservering på den andre siden. På parkeringsplassen settes det opp et stort juletre hvert år i forbindelse med feiring av Julen. Nordre torv er det opprinnelige bytorvet i Hønefoss. I tidligere tider var det trehusbebyggelse rundt torvet og langs tilstøtende gater, men flere bybranner på siste halvdel av 1800-tallet førte til at at trehusene forsvant. Tidligere fantes det også et vanningsanlegg for hester midt på torvet, men dette er for lengst fjernet. Ut fra Nordre torv går Hønefoss bru mot Sørsiden og gatene Hammerbrogate (langs Nordre park til Lagesens gate), Strandgata (mot Riddergården i Hønengata) og Torvgata nordover mot Hønefoss skole. Strandgata og Torvgata er enveiskjørte. Strandgata ut fra torvet og Torvgata inn mot torvet. Papirmaskin. En eldre papirmaskin, for laboratoriebruk En papirmaskin er en maskin som anvendes for å fremstille papir fra papirmasse. Prinsippene i en moderne papirmaskin er de samme som i Fourdrinier-maskinen og ble utviklet ca 1800. Papirmassen går igjennom flere prosessteg før den ender som ferdig papir. Tilsats av kjemikalier, fyllmidler, mekanisk bearbeiding og eventuell bestrykning blir gjort for at papiret skal få de ønskede egenskapene. En moderne papirmaskin er et stort anlegg og kan være rundt ti meter bred og flere hundre meter lang. Det finnes maskiner som produserer hundretalls tonn papir i året. De fleste papirmaskiner kjøres døgnkontinuerlig og styres av operatører som jobber på skift. Historie. Selv om andre maskiner ble tatt i bruk tidligere, så ble det Fourdrinier-maskinen som ble grunnlaget for det meste av moderne papirfremstilling. Oppfinnelsen ble patentert i Frankrike i 1799 og i 1801 i England. Videreutviklingen foregikk i England på begynnelsen av 1800-tallet. Papirmaskin. Skjematisk fremstilling av en papirmaskin (tysk) En papirmaskin har i prinsipp fire partier: Våtende (maling og vireparti), pressparti, tørkeparti og kalandrering. Før papirmassen kommer inn på selve papirmaskinen må den slås opp og males for at papiret skal bli sterkere. Tilslutt rulles papiret normalt opp på store ruller (tamburer). Oppslagning / Maling. Et papirbruk får inn papirmasse som tørkede ark i baler eller pumpmasse (suspensjon av papirmasse i vann) direkte fra et massebruk. Den tørkede papirmassen må slås opp og lages til en massesuspensjon får den kan anvendes videre. En "oppslager" kalles ofte for "pulper". Massesuspensjonen (pumpmassen) går så til maling som er en "raffinør" (kvern) som forsiktig maler fibrene slik at de ikke går i stykker, men blir frynsete. Disse frynsene blir kalt "fibriller". Dette gjør at papiret blir sterkere fordi papirfibrene får større overflate og bedre kan binde seg til hverandre. Vire. Etter maling blir en rekke kjemikalier tilsatt. Både additiver som fyllstoff og våtstyrkemidler, og prosesskjemikalier som retensjonsmidler og skumdemper. Deretter går massesuspensjonen videre til en innøpskasse. Innløpskassen fordeler massesuspensjonen jevnt utover en vire, som er en endeløs kontinuerlig duk spent opp av diverse valser. Moderne virer er vevd av plasttråder, tidligere kunne de være vevd av bronse eller andre metaller. I en avispapirmaskin kan hastigheten på viren komme opp i over 100 km/t. Der hvor massen blir lagt på viren kalles "formingsbordet" fordi hastigheten som massen legges på av innløpskassen relativt til viren bestemmer hvordan fibrene orienterer seg i det ferdige papiret. Foillisterer som ligger under duken vil lage vibrasjoner i massesuspenjonen for å hindre at papirfibrene klumper seg sammen. Her begynner også den første avvanningen fordi de samme foilene danner vakuum på undersiden av vireduken som suger vannet ut av massesuspensjonen. Etterhvert legger man på mer vakuum med "sugekasser" og perforerte valser for å få ut mer og mer vann. Når nok vann er sugd ut har man en våt kontinuerlig papirbane liggende på viren. Ved "guskvalsen" løftes så papirbanen over i presspartiet. Man kan legge flere sjikt med forskjellige papirmasser oppå hverandre med å ha flere innløpskasser, som f. eks. flerlags kartong. En papirmaskin kan også ha to virer, en på undersiden og en på oversiden. Det gjør at papiret blir likest mulig på begge sider. Pressing. I presspartiet blir papirbanen avvannes ytterligere ved at det presses mellom valser. Presset mellom to valser kalles "nyp". Presspartiet kan bestå av mange sett med valser. Noen av valsene kan være utstyrt med "pressfilt" for å gi større avvanningseffekt. En pressfilt var opprinnelig lagd av bomull, men er idag 100 % syntetisk. De er duker lagd av polyester påfestet vatt optimalisert for oppsuging av vann. Pressfilter går normalt i en bane hvor de tørkes før de går tilbake til pressvalsen. For å forlenge nippet kan "skopresse" anvendes. En skopresse gjør at det presses over et større areal enn hvis to valser presses mot hverandre. Tørking. Papirbanen går videre fra presspartiet over i tørkepartiet. Tørkepartiet består av oppvarmede "tørkesylindre" som papirbanen må passere. En tørkesylinder er en stor hul valse hvor hulrommet fylles med damp for å varme den opp. Det ferdige tørkede papiret har normalt tørrstoff på 6 %. Noen tørkepartier har en ekstra stor tørkesylinder som kalles "yankeesylinder". Hvis man ønsker kreppet papir anvendes ofte en yankeesylinder hvor papiret skrapes av med en list og gir kreppingen. Dette gjøres f. eks med mange typer toalettpapir. Kalandrering. Fra tørkingen kan papiroverflaten være ganske ru. En "kalander" er en serie glatte stålvalser som papirbanen går gjennom for å "glatte" papiroverflaten. Tykkelsen på papiret blir også jevnere i dette prosessteget. Trykket som legges på bestemmer hvor glatt papiret blir. Hvis papiret skal lages veldig glatt kalles det "superkalandrering". Opprulling. Til slutt rulles det ferdige papiret opp på et "tamburjern" og en slik rull kalles en "tambur". Når papirrullen har rett størrelse løftes den ut av papirmaskinen. Deretter skjæres den opp i bredder og lengder som kundene har bestilt. Lockheed XP-49. Lockheed XP-49 var et amerikansk jagerfly videreutviklet fra P-38 Lightning. XP-49 delte to tredjedeler av skrog og vinger med P-38 men ble utstyrt med trykk-kabin og skulle opprinnelig utstyres med to 24-sylindrede Pratt & Whitney X-1800 motorer. Man valgte i stedet å benytte to Continental V-1430 motorer, og det var disse prototypen fløy med. Ytelsene var imidlertid ikke gode nok for videre utvikling. Fylkesvei 253 (Aust-Agder). Fylkesvei 253 (Fv253) i Aust-Agder går mellom Fisketjønn i Birkenes og fylkesgrensa mot Vest-Agder ved Grua. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 253 Fylkesvei 257 (Hordaland). Fylkesvei 257 (Fv257) i Hordaland går mellom Foreningsgaten og Engen i Bergen. Veien er 340 meter lang. Eksterne lenker. 257 Ian Trethowan. Ian Trethowan (født 20. oktober 1922, død 12. desember 1990) var en britisk journalist. Han var generaldirektør i BBC fra 1. oktober 1977 til 31. juli 1982. På 1950- og 1960-tallet var han programleder i Independent Television News, før han begynte i BBC i 1963. Han var administrerende direktør for BBC Network Radio fra 1970 til 1976. Han ble i 1980 slått til ridder som Knight Bachelor og kunne deretter føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Rituell taushet. Rituell taushet er et påbud om å være helt stille under utøvelsen av religiøse seremonier. Rituell taushet forekommer også i forbindelse med utøvelsen av magi eller dersom en er blitt utsatt for supranormale hendelser. I det siste tilfellet heter det at en skal vente med å meddele noe om det opplevde til andre og heller legge seg til å sove på saken til neste dag. Ellers er det kjent at det nettopp i den mediale situasjon, i grenselandet mellom søvn og våken tilstand, at en er mest disponibel for å komme i dialog med det "hinsidige", enten det er det demoniske eller det guddommelige. (Se begrepene våkenatt og kveldsvart.) Ved ulike former for religiøs kontemplasjon. Ved meditasjon utøves det også en form for rituell taushet. Meditasjonen arter seg nemlig som en konsentrasjon om tomhet (buddhismen), der en bruker et personlig mantra for å oppnå spesielle sinnstillstander. Noen klosterordener innenfor flere religioner har påbud om total taushet. Liksom det er faste samtaletider, finnes det også «stilletider». De antiautoritære Kvekerne starter ofte sine møter i fullstendig taushet, og uten at noen leder tar ordet. Dette skjer i påvente av at noen (egentlig hvem som helst), har noe vektig å si. Hvis så ikke skjer innen en gitt tidsramme, kan forsamlingen bryte opp og gå hver til sitt uten at det har vært vekslet et eneste ord under hele møtet. Ved funn av nedgravde skatter. I skattegraversagn (ML 8010 f) er det også om å gjøre ikke å la seg distrahere til å bryte taleforbudet. Dersom en om natta graver frem eller ser en skatt, skal en forholde seg helt taus inntil dagslyset bryter forbindelsen med det overnaturlige. Skatten er som oftest voktet av en hane, av underjordsfolk eller av djevelen selv, og disse forsøker etter beste evne å avlede oppmerksomheten. Det heter at alt som ligger dypere nede enn tre fot under bakken hører djevelen til, og at alle deponiskatter som på den siste dag ennå ikke er gravd opp forblir i djevelens eie. Blir finneren fristet til å snakke eller se vekk så han/hun mister skatten av syne så forsvinner den. Et råd er å fokusere på skatten gjennom å ligge og sikte på den med børsa til sola rinner. Dette skal jeg fra dig mane med Dagens Ljus, med Nattens Formørkelse, med ti Guds Finger, med 12 Guds Engle; jeg skal mane dig hen i det Fjeld, som ikke er gaaendes, og i det Vand, som ikke er rindendes. Ja, Jomfru Maria skal male dig saa smaa som «Soel gnisell». In nomini patris et filli et Spiritus et sancti. Amen. Kvikksølv, bevergjell og dåpsvann skulle virke demonavvergende, og de velsignede solstrålene, som ble påstått å kunne forsteine troll, likeså. Guds fingre og de 12 englene, mener Ronald Grambo derimot er sekundære motiv som må ha kommet inn i materialet via blodstemmingsformlene. Guds fingre og de tolv englene forekommer forøvrig også i bønner, f.eks. i den såkalt papistiske Englebønnen. Forvisningsstedet er forøvrig også litt originalt ettersom demonen vanligvis manes under en jordfast stein, og for sikkerhets skyld til det vann hvor ingen ror. Lockheed XP-58. Lockheed XP-58 var et amerikansk to-seters jagerfly. XP-58 ble utviklet som en langtrekkende avskjæringsjager basert på P-38 Lightning, men var mye større enn denne. Bestykningen var planlagt å være fire 37 mm kanoner i nesen og fire 12,7 mm mitraljøser montert på to fjernstyrte barbetter, en under skroget og en over. Alternativt kunne bestykningen i nesen byttes ut med en 75 mm kanon og to 12,7 mm mitraljøser. XP-58 skulle også benytte trykk-kabin, selv om denne aldri ble installert. Vanskeligheter med mekaniske feil og vedlikehold gjorde at flytypen ble kansellert. Fylkesvei 259 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 259 (Fv259) i Møre og Romsdal går mellom Futsetra og Sveggen i Averøy kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 259 Nils Retterstøl. Nils Adolf Retterstøl (født 3. oktober 1924, død 9. februar 2008) var en høyt anerkjent norsk professor i psykiatri. Han var utdannet lege i 1950, og tok sin doktorgrad i 1966 om paranoide psykoser. Retterstøl ble ofte omtalt som norsk psykiatris «grand old man». Han var særlig kjent for sitt arbeid med selvmordsproblematikk og psykiske lidelser med vrangforestillinger. Han var professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Gaustad sykehus fra 1973 til 1994. I årene 1973 til 1981 var han også sykehusets direktør. Han ble professor emeritus i 1994. Han mottok også kommandørkorset av St. Olavs Orden i løpet av sin karriere, og var medlem av tallrike kommisjoner og utvalg, blant annet Den rettsmedisinske kommisjons psykiatriske gruppe. Retterstøl skrev flere populærvitenskapelige bøker og bidro til åpenhet rundt psykiske lidelser. Nils Retterstøl hadde en anseelig bokproduksjon bak seg da han døde. foruten mange vitenskapelige og andre artikler, skrev han totalt 50 bøker. I sin selvbiografi, "I grenseland", skrevet sammen med Jørn-Kr. Jørgensen, forteller han om en psykiaters hverdag, og går bl.a. gjennom sin doktorgrad om de paranoide psykoser. Fylkesvei 271 (Troms). Fylkesvei 271 (Fv271) i Troms går mellom Lysnes og Vangshamn i Lenvik kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 271 Fylkesvei 276 (Aust-Agder). Fylkesvei 276 (Fv276) i Aust-Agder går mellom Øy i Åmli og fylkesgrensen mot Telemark ved Nobbesund. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 276 Sviland. Sviland er en bydel og et tettsted øst i Sandnes i Rogaland. Bydelssenteret Sviland ligger omtrent 6 kilometer fra sentrum og har 343 av bydelens 964 innbyggere (2007). Fra bydelssenteret går dalførene Noredalen og Søredalen østover. Tettstedet Sviland har innbyggere per 1. januar. Terrenget på Sviland er delvis kupert med fjell som Vedafjell, Hagafjell og Sygno som de mest utpregede orienteringspunktene. Næring. Bydelen har jordbruk som fremste næringsvei, og har også noe betongvareindustri og masseuttak. Lastebilnæringen er betydelig på Sviland, med selskapet Sviland Transport som den viktigste aktøren. Sviland kraftverk ligger ved foten av fjellet Sygnå. Elva Sviå, eller Svilandsånå, er regulert ved Svihusvatnet og Skjelbreidtjødnå. Utbygging av vindkraftverk vurderes i området mellom Noredalen og Søredalen. Friluft. Sviland har store friluftsområder, blant annet Rogaland Arboret som ble åpnet i 1972. Høyeste punkt i bydelen er Nuten på Nordland i Søredalen, 462 moh. Badeplasser i bydelen er blant annet Svilandsfossen, Neshølen, Svihusvatnet og Seldalsvatnet. Tusenårsskogen ligger nær Sviland sentrum. I nærheten finnes også idrettsplass og BMX-bane med 250 publikumsplasser. Anlegget ble oppført i 1986, og BMX-banen utvides stort i 2011 med planlagt ferdigstillelse i 2012. BMX-klubben har i dag rundt 100 medlemmer. I Melsheia er det lysløype. Skole, barnehage og kirke. Sviland har egen barneskole, og har hatt det siden 1913. Elever fra Sviland går på Øygard ungdomsskole i Hana bydel. Sviland barnehage ble startet i 2010. Bydelens kirke er Sviland kapell, som ble oppført i 1913. Det ble bygget på dugnad og finansiert hovedsakelig av gaver fra blant annet tidligere bygdefolk som Christian Bjelland, kjent for sildefabrikker i Stavanger Infrastruktur og byutvikling. Fra bygdesentrumet leder fv. 315 via fv. 316 til fv. 332 til Sandnes sentrum. Fylkesvei 333 leder til E39 ved Bråstein i Figgjo. Fylkesvei 316, gjennom Noredalen, er alternativ og anbefalt trasé for riksvei 13-traseen mellom Hana og Høle. Svilands eneste butikk ble nedlagt i 1971. Nærmeste handelssentrum er Sandnes. I følge Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren skal Sviland få en betydelig del av byutviklingen i Sandnes øst og i den forbindelse få bybaneforbindelse til Sandnes sentrum. En utbygging av omtrent 160 boenheter ble godkjent av kommunestyret i 2008. Kathrine Skretting. Kathrine Skretting (født 1953) er professor i medievitenskap ved NTNU. Hun ble cand. philol. i 1981 og dr. art. i 1990. Hun er dekan ved HF-fakultetet ved samme institusjon og har tidligere bl. annet vært prorektor samme sted. Hun er leder for Globaliseringsprogrammet og var medlem av Stjernø-utvalget. Bergen amt. Bergen amt var et tidligere amt som ble skilt ut fra Søndre Bergenhus amt i 1831, og endret navn til Bergen fylke 1. januar 1919. Amtet omfattet det som til enhver tid var innenfor Bergens bygrense. Amtmennene i Bergen amt var samtidig stiftamtmenn for Bergen stiftamt. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men bestod som to amter. Søndre Bergenhus amt fikk navnet Hordaland fylke i 1919. I 1972 ble Bergen fylke innlemmet i Hordaland fylke. Kristiania amt. Kristiania amt eller Christiania amt var et tidligere navn på det administrative området som i dag kalles Oslo fylke. Amtet ble skilt ut fra Akershus amt i 1842. Navnet på amtet ble opprinnelig skrevet Christiania amt, men fra 1897 ble skrivemåten med K tatt i bruk, men uten noe formelt vedtak. Private kunne skrive navnet slik de ville. Navnet ble endret til Kristiania fylke 1. januar 1919, i forbindelse med at betegnelsen amt ble avskaffet. I 1925 ble navnet på byen, såvel som fylket, endret til Oslo. Oslo ble kalt "Christiania" fra 1624. I 1877 ble skrivemåten endret til Kristiania i matrikkel (eiendomsfortegnelsen) og statskalenderen. Fra 1897 ble formen "Kristiania" også tatt i bruk av de kommunale etatene i byen. Andreas Håtveit. Andreas Håtveit (født 9. juli 1986 i Hallingdal) er en norsk profesjonell jibber. Han sponses av Nike ACG, Giro, Atomic. Håtveit slo gjennom som jibber da han kom på ellevteplass på halfpipe i US open i 2005. Siden har han steget på poenglisten, og han vant første gang i Whistler, Canada i 2006 i halfpipe og big hit. Under Winter X-Games 2008 vant han slopestyle. Sesongen 2009/2010 tok Håtveit førsteplass i King of Style i Stockholm, førsteplass i Dew Tour Slopestyle og andreplass i X-Games Slopestyle. I mars 2008 deltok Håtveit i danseforestillingen "MOT HIMLALEITE! Sauda tour en l’air". Forestillingen ble satt opp i Saudafjellene i forbindelse med kulturhovedstadsåret Stavanger2008. Filmer. Håtveit har spilt i mange skifilmer: Reasons, Rastafaride 7, Yeah Dude, Rough Cut, Mind The Gap, Ski Porn, War, Strike, 4:th Street, Independence, Second Attempt, Everyday Is A Saturday og Revolver. Steinar Stjernø. Steinar Stjernø (født 10. januar 1945) er professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han ble magister i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, Universitetet i Bergen (1971). Stjernø har bekledd en rekke stillinger innenfor forskning og undervisning, og var rektor ved Høgskolen i Oslo i perioden 1995–2000. Han var også leder for det såkalte Stjernø-utvalget som i 2008 presenterte NOU 2008:3 «Sett under ett». Utvalget argumenterte for sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, og at profesjonsutdanningen må styrkes. Hans faglige interesser omfatter komparativ velferdspolitikk, fattigdom, politisk ideologi og politisk idéhistorie. Han har skrevet bøkene "Work, oil and welfare" (2008) og "Solidarity in Europe. The history of an idea" (2005). Han var nestleder i Sosialistisk Venstreparti fra 1975 til 1977. Junkers K 47. Junkers K 47 var et tysk to-seters jagerfly bygget i Sverige av Flygindustri AB som var et datterselskap av Junkers Flugzeug und Motorenwerke. En sivil versjon ble utviklet under navnet Junkers A 48. Av de 12 serieproduserte flyene ble seks solgt til Kina i juni 1931, fire gikk til Sovjetunionen og de siste to til Tyskland. Tamna. Tamna var et kongedømme på øya Jeju inntil det ble innlemmet i Korea under Kongedømmet Joseon i 1404. Kongedømmet blir også referert til som Takra (탁라), Seomna (섭나) og Tammora (탐모라). Alle navnene betyr «øynasjonen». Det eksisterer ingen historiske kilder som refererer til etableringen av eller den tidligste historien til Tamna. Ifølge myten (Samseonghyeol) var Jeju ikke befolket før tre regigiøse menn (Ko (고), Yang (양) og Bu (부)) dukket opp fra hull i bakken ved Moheunghyeol, nå lokalisert ved Hallafjellets nordlige fot. Arkeologiske bevis indikerer at Tamnas befolkning drev handel med Han-dynastiet i Kina og Yayoi i Japan, så vel som med fastlands-Korea like etter år 0. Den første historiske referansen til kongedømmet kommer på 200-tallet, i en tekst fra den kinesiske De tre rikers tid, kalt for "Sanguozhi". "Sanguozhi" forteller om merkelige mennesker som lever på en øy nær Korea, som kalles for "Juho" (州胡, direkte oversatt «øybarbarer»). Disse menneskene med eget språk og kultur engasjerte seg i handel med Mahan på fastlandet. Det er imidlertid ikke klart om Juho og Tamna er det samme, og spørsmålet er omdiskutert og kritisert av blant annet nordkoreanske Yi Jirin (이지린), som mener Joho var en liten øy i Gulehavet. Tamna ville blitt stavet Danluo (Klassisk kinesisk: 耽羅國; forenklet kinesisk: 耽罗国; Pīnyīn: Danluoguo; Wade-Giles: Tanluokuo) på kinesisk. I "Samguk Sagi" heter det at Tamna etablerte en forbindelse med kongedømmet Baekje som på dette tidspunkt kontrollerte den sørvestlige delen av Koreahalvøya, trolig fra 476. Tamna opprettholdt ikke denne forbindelsen, men gikk heller til kongedommet Silla mellom 661 og 881. På et eller annet tidspunkt, trolig mot slutten av perioden De tre kongedømmer aksepterte Tamna å bli styrt av Silla. Silla gav så Tamnas tre prinser titler som de skulle beholde resten av kongedømmets historie; Seongju (성주, 星主), Wangja (왕자, 王子) og Donae (도내, 都內). Noen kilder indikerer at dette skjedde under kong Munmu av Silla mot slutten av 600-tallet. Tamna fikk en kort selvstendig periode igjen etter kongedømmet Sillas fall i 935, men ble underlagt Kongedømmet Goryeo i 938 og offisielt annektert i 1105. Kongedømmet beholdt imidlertid en viss selvstendighet fram til 1404 da Taejong av Joseon la Tamna under sentral kontroll og avsluttet kongedømmet Tamnas historie for godt. En episode mot slutten av Tamnas historie var Sambyeolcho-opprøret som endte blodig på Jeju i 1274. Edvard Schønberg. Edvard Schønberg (født 30. desember 1831 i Arendal, død 14. juni 1905 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin. Han ble i 1875 professor i professor i medisin og i 1900 ordfører i den rettsmedisinske kommisjonen. Han skrev en "Lærebog i den operative fødselshjælp" (1899), ga en oversikt over 1800-tallets norske medisinske litteratur i Henrik Jægers "Illustreret norsk literaturhistorie", og utga i 1903 en "Medicinens historie". Mitsubishi A7M Reppu. Mitsubishi A7M Reppu var et japansk jagerfly utviklet for å erstatte A6M Rei-sen. De første to prototypene fløy under betegnelsen A7M1 med en Nakajima NK9K motor med en ytelse på 2 000 hk. En tredje prototype ble utstyrt med en Mitsubishi MK9A med en ytelse på 2 200 hk og fikk betegnelsen A7M2. Ytterligere seks A7M2 prototyper og ett produksjonseksemplar rakk å bli bygget før slutten på den andre verdenskrig satte en stopper for videre utvikling og produksjon. Early One Morning (album). "Early One Morning…" er det eneste studioalbumet av den irske gruppen Mushroom. Albumet ble utgitt i 1973. Frode Anderssen. Frode Anderssen (født 25. mars 1968) er hovedvokalist og frontfigur i King of Trolls, som deltok i Melodi Grand Prix 2008. De endte på en 3. plass. Frode Anderssen har også skrevet barnebøkene om Alvin og Trollet, og kostymene og figurene til MGP kom derfra. Fylkesvei 284 (Rogaland). Fylkesvei 284 (Fv284) i Rogaland går mellom Byrkjedal og Øvre Maudal i Gjesdal kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 284 Rolls-Royce Corniche. Rolls-Royce Corniche er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce. Corniche var et todørs karosseri tegnet av John Blatchley og bygget på samme base som Rolls-Royce Silver Shadow. Corniche ble produsert over et langt tidsrom og i flere varianter. Fra 1965 til 1971 ble bilen kalt Silver Shadow – two door coupe, enten FHC for fixed head coupe eller DHC for drop head coupe. Fra 1971 ble begge modellene kalt Corniche. Corniche ble solgt også under søstermerket Bentley, både som Bentley Corniche og Bentley Continental. Selv om mekanikken var identisk med søstermodellen Silver Shadow I/II og senere Silver Spirit, var motoren i Corniche trimmet og hadde en noe høyere ytelse enn standardmotoren. Produksjonen opphørte i 1995 med 25 turboladede modeller. Navnet har bilen fra en type vei som gjerne er bygget på en hylle i fjell, eller hvor terrenget faller på den ene siden av veien og stiger på den andre, slik at en har flott utsikt fra veien. Ordet er fransk og franskmennene satte ordet på den vei romerne bygget langs middelhavet fra Nord-Italia og inn i Provence. Volkswagen benyttet navnet Corniche på en todørs og toppløs versjon av Silver Seraph i 2000. Denne modellen ble kalt Corniche V. Hardanger amt. Hardanger amt var en administrativ enhet (amt) som omfattet tidligere Hardanger len, opprettet i 1642 under Bergenhus stiftamt. Amtet blir i 1664 omgjort til Hardanger fogderi og legges direkte under Bergenhus stiftamt. Mushroom (band). Mushroom var en irsk gruppe som så dagens lys på begynnelsen av 1970-tallet. Fylkesvei 288 (Troms). Fylkesvei 288 (Fv288) i Troms går mellom Nordbyvatnet og Sand i Balsfjord kommune. Veien er 15,2 km lang. Beskrivelse. Veien tar av fra Riksvei 858 i myrområdene øst for Nordbyvatnet. Den går derfra vestover mot «Fjellbygda» vest for Malangen. Ved Sætermoen går en kommunal vei nedover langs Skutvikelva til gården Skutvika ved fjorden, mens fylkesveien fortsetter mot nordøst, og passerer øst for Skutvikvatnet og inn i selve «Fjellbygda». Nord for Skutvikvatnet tar en kommunal vei av mot vest og møter fylkesveien igjen rundt en kilometer før veienden ved Sand. Fylkesveien fortsetter mot nordøst til Sandsvatnet, som den passerer rundt nordenden av og fortsetter mot sørvest nedover vestsida av Sandselva til bygda Sand ved østsida av Malangen, hvor veien slutter ved krysset med. Eksterne lenker. 288 Freden i Basel. Freden i Basel den 22. september 1499 var en avtale mellom på den ene siden den tysk-romerske kongen (senere keiser) Maximilian I, i egenskap av hersker av Vorderösterreich og Tirol, og på den andre siden, sammen med biskop Heinrich i Chur, de 10 kantonene i den daværende (gamle) sveitsiske føderasjonen. Avtalen gjorde slutt på den schwabiske krig, som pågikk fra januar til september i 1499. Etter det schwabiske forbundets avgjørende nederlag i slaget ved Dornach 22. juli, kom fredsforhandlingene mellom Maximilian og sveitserne i gang igjen, etter å ha ligget i dødvanne siden mars. Forsøkene på å komme til enighet strandet på nytt i Schaffhausen i begynnelsen av august da Maximilian fastholdt kravet om at det sveitsiske edsforbundet måtte innrette seg etter vedtakene på riksdagen i Worms i 1495. 15. august 1499 ble forhandlingene gjenopptatt i Basel, som selv ennå var «fri riksstad», men hadde begynt å orientere seg mot det sveitsiske edsforbundet i løpet av krigen. Mekler under forhandlingene var Galeazzo Visconti, en utsending fra hertugen av Milano, Ludovico Sforza. Hertugen var interessert i en hurtig avslutning på krigen, fordi han på grunn av sin egen konflikt med Frankrike hadde et presserende behov for å verve sveitsiske leiesoldater. Fredsavtalens virkninger. I eldre historieskrivning ble freden i Basel sett som et avgjørende skritt i retning av det sveitsiske edsforbundets uavhengighet fra det tyske riket. Dette synet anses i dag for å være gjendrevet, ettersom det ikke foreligger noen indikasjoner på at sveitserne ønsket å distansere seg fra riket. Det var først ved freden i Westfalen i 1648 at Sveits både formelt og reelt oppnådde full uavhengighet fra den tyske keiseren. En konkret virkning av fredsavtalen var at de to byene Basel og Schaffhausen i 1501 sluttet seg til det sveitsiske edsforbundet som kanton nummer 11 og 12. Opptaket av Appenzell i 1513 innledet så en epoke i den sveitsiske føderasjonen som går under betegnelsen «Det gamle edsforbundet», også kalt "De 13 gamle stedene (kantonene)". Dette stadiet av føderasjonen vedvarte fram til dannelsen av Den helvetiske republikk i 1798. Se også. Sveits' historie, Burgunderkrigene Lagtingsvalget på Færøyene 1910. Lagtingsvalget på Færøyene 1910 ble avholdt 12. februar 1910. Eksterne lenker. 1910 Fylkesvei 294 (Aust-Agder). Fylkesvei 294 (Fv294) i Aust-Agder går mellom Fosstveit og Eretveit i Iveland kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 294 Melsom. Melsom er et sted i Stokke kommune, som ligger mellom Tønsberg og Sandefjord i Vestfold fylke. Navnet Melsom er et gammelt gårdsnavn. Denne gården har også gitt navn til tettstedet Melsomvik i Stokke. I dag er navnet brukt blant annet i navnet til barneskolen (Melsom barneskole) og Melsom videregående skole. Melsom videregående skole (Tidligere Melsom landbruksskole) ble åpnet i 1956. Her ligger også Norsk Senter for Seniorutvikling, tidligere Norsk pensjonistskole. Nordlandenes len. Nordlandenes len var en administrativ enhet (len) som i lenstiden hadde vært oppdelt i mange smålen underlagt Bergenhus hovedlen. Under Christian IV i 1604 ble det foretatt en samling av disse lenene og man fikk da det store Nordlandenes len som omfattet fogderiene Helgeland, Salten, Lofoten/Vesterålen, Senja og Tromsø. 1. februar 1662 ble len avløst av amt, både i Norge og i Danmark, og fikk da navnet Nordlandenes amt under Bergenhus stiftamt. Det blir i 1680 slått sammen med Vardøhus amt til Nordlands amt, men Vardøhus amt skilles ut igjen i 1685 under navnet Finmarkens amt. Senja og Tromsø fogderier overføres fra Nordlands til Finmarkens amt i 1789, og skilles ut til eget amt under navnet Tromsø amt i 1866. Nordlands amt blir i 1918 omdøpt til Nordland fylke. Fylkesvei 296 (Hedmark). Fylkesvei 296 (Fv296) i Hedmark går mellom Sundby i Sør-Odal og Øyset i Kongsvinger. Veien er 9,1 km lang. Eksterne lenker. 296 Lagtingsvalget på Færøyene 1912. Lagtingsvalget på Færøyene 1912 ble avholdt 2. februar 1912. Eksterne lenker. 1912 Xantusia. "Xantusia" er en slekt av nattøgler som lever i det sørvestlige USA, og det nordvestlige Mexico. Slekten er oppkalt etter den ungarske zoologen John Xantus de Vesey. I likhet med andre nattøgler er de knyttet til små økologiske nisjer, mikrohabitater. Det ser ut til at slekten opprinnelig levde blant planterester, for eksempel under råtne "Yucca"-stammer, men de fleste artene lever nå i fjellsprekker. De strenge kravene til habitat, sammen med at de er lite mobile, fører til en flekkvis utbredelse, og liten utveksling av gener mellom populasjonene. De morfologiske egenskapene i denne gruppen endrer seg svært sakte, så to populasjoner som er ganske like av utseende, kan ha vært adskilt i lang tid, og stå langt fra hverandre genetisk. Arter. Tabellen er hovedsakelig basert på Sinclair et al. Utbredelsen til de californiske artene er hentet fra. Leavitt et al. identifiserer ytterligere to populasjoner, som kan regnes som kryptiske arter, fra henholdsvis Yucca Valley og San Jacinto i Sør-California. Leavitt regner likevel "X. sierrae" som en underart av "X. vigils". Lagtingsvalget på Færøyene 1914. Lagtingsvalget på Færøyene 1914 ble avholdt 2. februar 1914. Eksterne lenker. 1914 Lagtingsvalget på Færøyene 1916. Lagtingsvalget på Færøyene 1916 ble avholdt 28. februar 1916. Resultater. Merk valgordningen som kunne (slik som i 1916-valget) gi mandatfordeling noe i utakt med oppslutning. Eksterne lenker. 1916 MS «Polarlys». MS «Polarlys» (kallesignal LHYG) er et hurtigruteskip eid Hurtigruten ASA. Skipet ble overlevert rederiet Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i mars 1996. Skipet var byggnummer 223 ved Ulstein Verft i Ulsteinvik, Møre og Romsdal, og kostet 511 millioner kroner. MS «Polarlys» har gått i fast rotasjon i hurtigruten siden april 1996. Dagens skip er det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Forløperne var DS «Polarlys» (1912) og MS «Polarlys» (1952). Historie. Bygget på erfaringer fra rederiets to Stralsund-skip MS «Kong Harald» og MS «Nordlys», ønsket Troms Fylkes Dampskibsselskap at det tredje nybygget skulle være mer fleksibelt og ha større inntjeningspotensiale. Byggekontrakten ble tegnet med Ulstein verft i Ulsteinvik 14. juli 1994, og verftet fikk i oppgave å skape et nytt flaggskip for rederiet. Sammenlignet med Stralsund-skipene ble lasterommet gjort 30% større, kurs- og konferansefasiliteter ble økt i størrelse og fleksibilitet, og framdriftssystemet ble gjort mer fleksibelt og drivstofføkonomisk. Kjølstrekkingen fant sted 1. februar 1995, og 4. november 1995 ble skroget sjøsatt. 23. mars 1996 ble skipet døpt av sysselmannen på Svalbard Ann-Kristin Olsen i en dobbeldåpsseremoni i Ulsteinvik; Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskabs MS «Nordkapp» ble døpt av Dronning Sonja ved Kværner Kleven verft samme dag. MS «Polarlys» la deretter ut på en rundtur på Vestlandet etterfulgt av et cruise til Shetland og Orknøyene. 17. april 1996 startet hun på sin første rundtur i hurtigruten og erstattet MS «Nordstjernen». I mars 2006 fusjonerte Troms Fylkes Dampskibsselskab med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. MS «Polarlys» fikk nytt skorsteinsmerke, men beholdt hjemmehavnen og navnet. Høsten 2008 meldte Hurtigruten ASA om store underskudd. MS «Polarlys» ble sammen med MS «Nordkapp» og MS «Nordnorge» lagt ut for salg, men rederiet understreker at bare ett av skipene skal selges. Per mars 2009 er ingen av skipene solgt. Skipet. MS «Polarlys»' tonnasje er 11 341 bruttoregistertonn, 4 335 nettoregistertonn, og lasteevnen er på 1 150 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en lasteport på babord side. Hovedfremdriftssystemet består av fire 9-sylindrede Ulstein Bergen 4-takts dieselmotorer som er seriekoblet parvis på hver sin propellaksling, en BRM 9 foran, og en KRG 9 bakerst. Motorene kan kjøres i forskjellige kombinasjoner avhengig av behovet, noe som gir bedre drivstofføkonomi. Oppgitt ytelse totalt er 7 940 kW. Akter har skipet en nedsenkbar 1 200 hestekrefters elektrisk Ulstein kompassthruster (azimuth-thruster) for manøvrering, og som alene kan gi en fart på 7 knop i nødsfall. I baugen står det to 1 075 hestekrefters Ulstein sidepropeller. Elektrisk kraft blir produsert av 4 akselgeneratorer med ytelse 2 000 kVA hver, samt en 330 kVA nødgenerator drevet av en dieselmotor. MS «Polarlys» er sertifisert for 737 passasjerer i kystfart, og har 479 køyeplasser fordelt på 225 lugarer. Fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk. Interiør og innredning er utformet av arkitekt Finn Falkum-Hansen. Største høyde er 29,6 meter. Lagtingsvalget på Færøyene 1918. Lagtingsvalget på Færøyene 1918 ble avholdt 24. april 1918. Stemmerett for kvinner ble innført på Færøyene i 1916, og lagtingsvalget i 1918 var første gang de kunne bruke denne. Resultater. "Merk valgordningen som kunne (slik som i 1918-valget) gi mandatfordeling noe i utakt med endringene i oppslutningen." Eksterne lenker. 1918 Fylkesvei 301 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 301 (Fv301) i Nord-Trøndelag går mellom Holtetrøa og Vanebo i Steinkjer kommune. Veien er 612 meter lang. Eksterne lenker. 301 John H. Hammond. John Henry Hammond II (født 15. desember 1910, død 10. juli 1987) var en amerikansk plateprodusent, musiker og musikkritiker aktiv fra 1930-tallet frem til begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom sitt arbeid som talentspeider har han markert seg som en av de sentrale personene i det 20. århundres popmusikk. I 2008 ble Hammond posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Uten nødvendigvis å stå for selve «oppdagelsen», bidro han til å få i gang en lang rekke musikalske karrierer, blant andre hjalp han Benny Goodman, Charlie Christian, Billie Holiday, Count Basie, Teddy Wilson, Big Joe Turner, Pete Seeger, Babatunde Olatunji, Aretha Franklin, George Benson, Bob Dylan, Freddie Green, Leonard Cohen, Bruce Springsteen og Stevie Ray Vaughan. Han studerte for å bli fiolinist ved Yale fra 1928, men sluttet snart på universitetet for å forfølge en karrierere i musikkindustrien og ble den første korrespondenten i USA for "Melody Maker". Hammonds første produksjon var med pianisten Garland Wilson i 1931, som skulle bli den første av en lang rekke vellykkede produksjoner. Han flyttet til Greenwich Village, og arrangerte der noen av de første faste jazzarrangementene, og engasjerte seg mot rasisme. Han bidro til å organisere Benny Goodmans band, og overtalte ham til å leie afroamerikanske musikere som Charlie Christian, Teddy Wilson og Lionel Hampton. I 1933 hørte Hammond den 17 år gamle Billie Holiday opptre, og arrangerte snart etter hennes første innspillinger. I 1937 fikk han Count Basies orkester og overtalte dem til å komme fra Nashville til New York, der de snart slo igjennom og gjorde nasjonal suksess. I 1938 arrangerte han den første «From Spirituals to Swing»-konserten i Carnegie Hall, der det ble presentert omfattende program med blues, jazz og gospel og en lang rekke kjente navn: Ida Cox, Big Joe Turner, Albert Ammons, Meade «Lux» Lewis, Sister Rosetta Tharpe, Count Basies orkester, Sidney Bechet, Sonny Terry og James P. Johnson. Big Bill Broonzy fylte plassen til Robert Johnson, som var blitt drept tidligere samme år. Mot slutten av 1950-tallet ble Hammond ansatt av Columbia Records. Der produserte han Pete Seeger og Babatunde Olatunji, og oppdaget Aretha Franklin. I 1961 hørte han folkmusikeren Bob Dylan spille munnspill for Carolyn Hester og ga ham en kontrakt med Columbia og sørget for at Dylan forble hos Columbia til tross for protester fra sjefene. Hammond produserte Dylans «Blowin' In the Wind» og «A Hard Rain's a-Gonna Fall». Hammond sørget også for at Robert Johnsons innspillinger ble gitt ut på nytt, en utgivelse som fikk stor påvirkning på senere musikere, og skrev kontrakter med Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Hammond pensjonerte seg fra Columbia i 1975, men fortsatte som talentspeider. I 1983 produserte ham debutalbumet til Stevie Ray Vaughan. Hammond døde etter flere slag i 1987. Han er far til bluesmusikeren John P. Hammond (også kjent som John Hammond Jr.). Zlatan. Zlatan er et mannsnavn som stammer fra ordet "zlato" i søreuropeiske- og sentraleuropeiske språk og har betydningen «gull» eller «gylden». Utbredelse. "Zlatan" er brukt i Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Republikken Makedonia og Serbia. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Zlatan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gravity Probe B. Gravity Probe B (GP-B) refererer til en satellitt som ble skutt opp i 2004 og prosjektet den er del av. Målet er å teste Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Analyse av måledataene pågår fremdeles per februar 2008. Rally-VM 2008. Rally-VM 2008 er arrangert av FIA. Det starter 24. januar og blir avsluttet 30. november. Totalt blir det kjørt 15 løp fordelt på alle verdensdelene unntatt Afrika. Årets forhåndsfavoritt er franske Sébastien Loeb som har vunnet mesterskapet de fire siste årene. Konstruktører og førere. †† Khalid Al Qassimi skal konkurrere 10 runder for BP Ford Abu Dhabi World Rally Team. † Stobart Ford planlegger å kjøre Duval, H. Solberg og Wilson på alle rallyene, og nominere to av dem til konkstruktørpoeng for hvert rally. ‡ Munchi's Ford planlegger å konkurrere i bare 10 av 15 rally. ¥ Henning Solberg vil trolig score poeng for Munchi's Ford team i 7 runder. Bodil Udsen. Bodil Udsen, (født 12. januar 1925 i København, død 26. februar 2008), var en dansk skuespiller, som har medvirket i en mengde filmer. En av hennes mest kjente roller er vertinnen på vertshuset "Rottehullet" i TV-serien Huset på Christianshavn. Biografi. Hun tok artium ved Rysensteen Gymnasium i 1944, men fikk aldri noen riktig teaterutdannelse. Da hun var ferdig med gymnasiet, søkte hun seg inn på Det kongelige Teaters elevskole i en alder av bare 19 år, men ble kastet ut etter et år uten noen egentlig grunn. Derfor begynte hun innenfor kontorfaget og i slutten av 1940-tallet var hun med i Studenterrevyen. I 1950 kom hun til ABC Teatret, hvor hun fikk en del roller i revyene. Siden gikk det slag i slag, og hun fikk blant annet en Robert for hovedrollen i "Min Farmors Hus". Tre gange har Udsen været gift. Først med Kaj Marius Bruun, senere 10 år med Ole Holger Krøyer og sist med Jens Therkildsen, som døde i 1999. Hun er også ridder av Dannebrogordenen. Teatret. Bodil Udsen var også kjent på teatret, hvor hun har medvirket i en lang rekke revyer, men også i mere "seriøse" roller, blant annet tittelrollen i "Medea" og Alice i Strindbergs "Dødedansen". Hennes største teaterprestasjon var nok i monologen "Gertrude Stein" både på Aalborg Teater i 1981 og seinere på Betty Nansen Teatret. Her spilte hun en jødisk-amerikansk forfatter i Paris, som kjempet mot alle odds. Bodil Udsen må betraktes som en av de største kvinnelige personligheter innenfor dansk teater og film på 1900-tallet. Blekingseka. Modell av en Blekingseka i monter Blekingseka er en klinkbygde, speilgattet og åpen bruksbåt med seil som var meget vanlig i Blekinge og østlige Skåne fram til begynnelsen av 1900-tallet. Som et allsidig fartøy i ulike varianter og størrelse fra ca. 4,5 meter til over 9 meter lengde og 2,5 meter bredde ble denne båttypen benyttet til fiskeri og transport. Blekingseka. Denne usedvanlige båttypen er den siste av den gamle båttradisjonen siden 1600-tallet i Bornholm, sørlige Sverige og den svenske skjærgårdskysten helt opp til Stockholm. Et stort antall ulike varianter av denne båttypen under ulike betegnelser hadde eksisterte inn i 1900-tallet som den bornholmske egen og "öka" i skjærgårdskysten mot nordøst. I Sverige betyr betegnelsen «eka» en flatbunnet båt av enkel konstruksjon, men kjølbåtene som tilhørte båttypen blekingseka ble også kalt «eka». Båtene i Blekinge ble bygde av trevirke fra eike. Den grunnleggende konstruksjonen er en drektig båt med utfallende sider over vannet, sterkt fallende stevner med høy og tynn forstevn, bred og lav akterspeil med en skarp akterstevn med et stort ror og et spring i relingen. Den korte kjølen stakk dypt ned i vannet med største dybde ved akterstevnen. Som en lettrodde, åpen båt har den stor lasteevne og stor sjødyktighet med den skarpe forstevnen som skar seg gjennom bølgene og akterstevnen som stakk dypere i vannet, sørget for stabil ferd ved sterk bakvind som slo inn i akterspeilet. Ved midten av 1800-tallet hadde den vanlige blekingsekan en mast med et asymmetriske råseil, men dette ble erstattet med spriseil med stagfokk. Fordi det var vanskelige å vende under krysning, måtte årene brukes ved manøvreringen og råseilet krevde en stor besetning. Med spriseilet ble det lettere, men som en åpen båt var det grenser for dens sjødyktighet i hardt vær. De mindre blekingsekerne er bygget med fem bordganger på hver side med plass for en til to roere, de større opp til 10 bordganger med plass for opptil åtte roere. De større varianter fikk uttrykket vrakeka som den havgående fiskebåten til drivgarnsfiske etter sild eller frakteka på 33-45 fot lengde som en fraktskute for tungtransport. Blekingsekerne ble lengre benyttet etter nyere båttyper som de danskebygde "sundbåtene" kom til sørlige Sverige i 1890-tallet. Først ble vrakekan erstattet, deretter de andre at bare de mindre variantene fremdeles var i bruk fram til etter den annen verdenskrigens slutt. I dag er blekingsekan ikke lenge en alminnelig bruksbåt, de siste var bygde med innenbordsmotor. Den vanlige blekingsekan inndeles i tre varianter etter geografiske beliggenhet, den vestlige, den mellomste og den østlige. Den vestlige varianten. Den vestlige varianten er kjennpreget av sin kraftige konstruksjon med en krum forstevn og et klart markant spring, spantene var satt meget tett på hverandre. Denne typen dominerte på Listerlandet og i Hällaryds skjærgård mot vest, trolige var varianten påvirket av de skånske "rundgattingene". For med den krumme forstevnen som gjør kjølen lengre og "spunning", en overgangsform mellom skroget og stevnene, er ikke denne lokale båttypen en typiske blekingseka. Den mellomste varianten. Det er ikke mye om denne varianten som var utspredt fra Ronneby i vest til Karlskrona i øst, det vil si hele Listerby og vestlige del av Torhamns skjærgård. Den østlige varianten. Den østlige varianten er trolige den eldste og meste opprinnelige formen av blekingsekan som kan regnes som den meste erketypiske representanten av denne båttypen. Denne varianten er ikke så utspredt, bare i den åpne østlige kysten og skjærgården sør for Torhamn. Fylkesvei 321 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 321 (Fv321) i Møre og Romsdal går mellom Kvanne og Brøskjahagen i Surnadal kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 321 Carl Egede. Carl Egede (født 5. oktober 1924 i Nanortalik, død 30. januar 1959 da S «Hans Hedtoft» sank i Labradorstredet) var en grønlandsk fisker, politiker og organisasjonsmann. Han vokste opp sammen 5 andre søsken, og faren var førstepresten Gerhardt Egede. Gerhardt var også politiker – som medlem av Grønlandskommisjonen og Grønlands Landsråd. Carl vokste opp i Frederikshåb, og tok utdanning (efterskole) i Julianehåb. Han startet også kateketstudier, og gikk på Godthåb seminarium 1940–43. Han avbrøt imidlertid studiene for å begynne å arbeide; først i kryolittgruvene i Ivittuut, senere som fisker. På grunn av sin sterke vilje og temperament fikk han mange tillitsverv. Fra 1953 var han nestformann i de sammenslåtte fangst- og fiskeforeningene på Grønland. I 1955 fikk han tre verv; han ble medlem av Landsrådet, kommunestyret i Narsaq kommune og styret i Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH). Han var tospråklig, og snakket både grønlandsk og dansk flytende. Rikspartidagene i 1927. De 3. rikspartidagene for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) ble gjennomført i Nürnberg 19. – 21. august 1927. Det var det første året partidagene ble gjennomført i Nürnberg, som fra 1933 fikk status som offisiell by for Rikspartidagene. Møtet startet fredag 19. august hvor deltakerne ankom Nürnberg og ble tatt imot av den lokale lederen av NSDAP i Franken, Julius Streicher. Fra den offisielle boken fra arrangementet fremgår det at deltakerne kom fra alle deler av ”Stor-Tyskland”, dvs. at man også hadde deltakelse fra de områder og land som nazistene mente var ”stjålet” fra Tyskland etter 1. verdenskrig og som senere skulle bli okkupert av den tyske hær under Nazi-regimet. Fredag kl. 16.00 ble det avholdt en rekke møter i Kulturforeningshuset (Kulturvereinshaus) som var senteret for rikspartidagene i 1927. En rekke av Gauleiterne og partiets medlemmer av Riksdagen holdt taler. Lørdags ettermiddag var det fakkeltog i Nürnberg sentrum. 15 – 20 000 deltok i toget i følge den offisielle boken fra arrangementet. Søndag morgen samlet man seg på Luitpold-arenaen. Her ble 12 nye bannere tatt i ed av Adolf Hitler. 40 000 mennesker skal ha deltatt. Deretter marsjerte man tilbake til Nürnberg sentrum Avslutningssermoniell ble holdt sent søndag ettermiddag. Følgende talte: Riksdagsmedlemmene Dr. Frick og Dr. Buttmann og Bystyremedlem rapporterte om partiets parlamentariske virksomhet. Partimedlemmene Grev Ernst Reventlow, Gottfried Feder, Dr. Dinter og Joseph Goebbels diskuterte tysk utenrikspolitikk, den generelle korrupsjonen innen politikk og næringsliv, rasespørsmål og nasjonalsosialistisk propaganda. Alfred Rosenberg talte om den internasjonale verdensorden. Adolf Hitler avsluttet kongressen og snakket i sin tale om Tysklands behov for å utvide sine grenser og tysklands rolle i verden etter den første verdenskrig. Lørdag 20. august. Gammel prøyssisk tattoo fra SA Berlin (150 tambur og korps) Fylkesvei 322 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 322 (Fv322) i Nord-Trøndelag går mellom Brede og Steinkjer i Snåsa kommune. Veien er 14,3 km lang Eksterne lenker. 322 Fylkesvei 323 (Nordland). Fylkesvei 323 (Fv323) i Nordland går mellom Bollermoen og Innerdalen i Hemnes kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 323 Line Arlien-Søborg. Line Arlien-Søborg, (født 25. juli 1966), er en dansk skuespiller, regissør og manusforfatter. Line Arlien-Søborg dukket første gang opp i filmen "Kundskabens træ", hvor hun spilte den intrigante Anne-Mette. To år seinere spilte hun den ene hovedrollen i filmen "Skønheden og udyret" fra 1983. En rolle som regissøren Nils Malmros hadde skrevet spesielt til henne. Line sluttet foran kameraet, da hun hadde medvirket i filmen "Århus by night", men fortsatte en tid bak kameraet – som script. Hun ble i begynnelsen av 1990-tallet ansatt på Danmarks Radio, hvor hun blant annet laget en rekke sendinger i serien "TV-Derude". Oldenborrer. Oldenborrer er biller som har larver som eter planterøtter. Det er velkjente skadedyr i hele jorden. De seneste årene har oldenborrer blitt et økende problem grunnet økende grøntarealer. Larvene lever i to år, og lever av røtter fra gress (hvilket får plenen til å gulne) og furu, samt hageplanter. Størst skade forårsaker imidlertid fugler, som graver opp plenen for å spise larvene. Grevlinger er glad i oldenborrelarver og kommer om natten og eter dem. Voksne biller klekker i mai og lever av blader på løvtrær. Eggene legges i flere omganger i jorden. Larvene overvintrer ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til biller. Når skaden er oppdaget, er plenen ødelagt. Hageeiere kan bli rammet i fire år. Det forekommer tre arter som kan gjøre skade i Norge: kastanejoldenborre, sankthansoldenborre samt hageoldenborre (sistnevnte hører imidlertid ikke til gruppen Melolonthinae). Den siste kan bli bekjempet med nyttenematoder. Det er små rundormer som lever naturlig i jorden. De tar livet av larvene etter kort tid. De to øvrige artene kan ikke bekjempes på denne måten. Siden 1999 har det blitt registrert flere angrep enn normalt i Norge, især på Sørlandet og Østlandet. Systematisk inndeling. Sericini og Hopliini blir ofte regnet som egne underfamilier. Metasepia pfefferi. "Metasepia pfefferi" er en liten blekksprut som lever i tropiske hav. Når den føler seg truet, viser den kraftige varselfarger. Det er den eneste arten i gruppen Sepiida som man vet er giftig, og man vet bare om to andre giftige grupper av blekksprut. Giften er heller ikke kjent fra andre organismer, og er omtrent like sterk som hos blåringede blekkspruter. Den skiller seg også ut ved å gå på bunnen i stedet for å svømme. Den blir opptil 8 cm lang (kappelengde). Eksterne lenker. "Metasepia pfefferi" som viser varselfarger Pemba Tamang. Pemba Tamang er en indisk skytter. Han vant gullmedalje i 25 m silhuettpistol (par) sammen med Vijay Kumar og sølvmedalje i 25 m silhuettpistol i Samveldelekene 2006. Alfred Gough. Alfred Fabian Gough III (født 22. august 1967) er en amerikansk manusforfatter og produsent. Gough ble født i Leonardtown i Maryland. Han tok eksamen fra St. Mary's Ryken High School i 1985 og The Catholic University of America i 1989. Han to eksamen fra USC School of Cinematic Arts under Peter Stark Producing Program. Blant his andre filmer var han med på å forfatte manusene til Spider-Man 2 og. Sammen med Miles Millar laget han serien Smallville og han er en av programmets eksekutiv produsenter. Han skrev flere av episodene i de tre første sesongene. Gough og Millar har også laget TV-piloten Aquaman. Leonid Nazarenko. Leonid Vasiljevitsj Nazarenko (russisk Леонид Васильевич Назаренко, født 21. mars 1955 i Krasnodar kraj) er en russisk fotballspiller og trener. Som fotballspiller var han med på det sovjetiske laget som vant bronse i Sommer-OL 1976. Han er hovedtrener for det russiske fotballaget FC Lutsj-Energija Vladivostok. Han har vært trener i forskjellige klubber, vært trener i Kyban FC, Torpedo FC, CNKA Moskva, Dinamo (Mahashkala), og i 2008 FC Terek. Vrakeka. Vrakeka er den nest største av båttypene i sørlige Sverige med bakgrunn i den allsidige blekingsekan med en lengde som varieres mellom 20 og 30 fot, de største med to master. Denne klinkbygde båttypen er forsvunnet, men det er foretatt oppmålinger for ettertiden. Båttypen. Som en større variant av blekingsekan ble denne benyttet ved fiskeri langt til sjøs, hovedsakelig til drivgarnsfiske etter sild og torsk. Blekingeboernes fiske foregikk langs den sørsvenske kysten fra Øresund til Öland, men mest i området mellom Bornholm og Hanöbukten. Navnet på denne båttypen kom av at fiskebåten driver sammen med garnene gjennom natten, derav begrepet «drive som ett vrak» eller «vrake» som det het før. Lengden på en "vrakeka" kunne være på mellom 20 og 30 fot, i god vind var den en god seilbåt som kunne ha en fart på åtte knop og var tross størrelsen lett å ro med en besetning på fire til seks mann. Den er en slank, åpen båt med samme konstruksjon som den bornholmske egen og blekingsekan med tynn og høy forstevn, utfallende sider over vannet, et vakkert spring langs relingen og kort kjøl samt et stort ror på det brede og dype akterspeilet. Som de andre variantene av blekingsekan er akterstevnen sterkt fallende ned mot kjølen. I begynnelsen hadde den en enslig mast med et stort asymmetriske råseil, men dette ble skiftet ut med ny rigging på en stormast og en mesanmast med spriseil i løpet av 1800-tallet. Det har vært større vrakekere med tre master, stormasten med råseil, for- og aktermast med spriseil. Vrakeka i dag. Ingen vrakeka bygget i eldre tid har blitt bevart, men oppmålingene av flere båter er bevart for rekonstruksjon i nyere tid som ved Blekinge läns museum i Karlskrona og «vrakekan» bygget og sjøsatt i 1985 basert på en modell i Kiviks museum fra 1918. Juuso Pykälistö. Juuso Pykälistö (født 21. mai 1975 i Padasjoki) er en finsk rallyfører. Han har deltatt i World Rally Championship med Citroën og Peugeot. Pykälistö har vunnet Arctic Rally i Finland to ganger. Bodilprisen. En Bodil-statuett er en av Danmarks eldste filmpriser. Den deles ut av Filmmedarbejderforeningen, somr er en forening for de københavnske dagbladenes filmanmeldere og filmskribenter. Prisen er oppkalt etter de to store danske skuespillerinner Bodil Ipsen og Bodil Kjer og ble delt ut første gang den 29. april 1948. Dessuten deles det ut en fotografpris og en sær-Bodil for en av årets vesentligste innsatser eller en æres-Bodil til en person, som gjennom årene har markert seg på en betydningsfull måte. Bodilstatuetten i porselen ble skapt av tegneren Ebbe Sadolin og billedhuggeren Svend Jespersen hos Bing og Grøndahl. Vulkanøya Jeju og lavatunneler. Vulkanøya Jeju og lavatunneler ble inkludert på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 2007. Jeju er en vulkansk øy, 130 km sørvest for Koreahalvøya. Øya er Koreas største, men landets minste provins. Den er 1.846 km² stor. Sentralt på Jeju er fjellet Hallafjellet, landets høyeste fjell som er en hvilende vulkan 1950 moh. 360 mindre vulkaner er en del av hovedvulkanen. Vulkanaktiviteten på Jeju startet i kritt-perioden og varte til tidlig i perioden Tertiær. Den siste kjente vulkanske aktiviteten skjedde for vel 800 år siden. Øya er dekket med vulkansk stein og jord. Krateret og innsjøen i krateret på toppen av fjellet kalles "Baengnokdam", og ble formet for 25 000 år siden. Jeju er vitenskapelig verdifull på grunn av øyas tette nettverk av vulkanske tunneler. Disse er restene av lavastrømmer på vei ned fjellet på vei ut i havet. Ikke bare vitenskapen setter pris på tunnelene, de er også blitt en viktig turistattraksjon. Øya har en stor variasjon i plante og dyreliv. Halvparten av de særegne koreanske plantene vokser vilt på øya, mens 200 andre plantetyper er importert. Imidlertid er halvparten av øyas plantetyper i ferd med å bli utryddet. Hallafjellet ligger midt på øya og siden 1966 har fjellet over 800 moh blitt avsatt til nasjonalpark, bestående av urørt natur. Floraen i Hallafjellet nasjonalpark er unik med 1.565 ulike planter hvorav 33 er ulike for øya. Oppover fjellsiden finner en tydelige skiller mellom de ulike klimasonene; subtropisk, tempererte og kaldere soner. 17 pattedyrarter, 198 fuglearter, 8 amfibier, 8 reptiler og 947 ulike insektarter er katalogisert i nasjonalparken. Øya var sist i forbindelse med fastlandet for over 10 000 år siden, noe som også har satt sine spor på øyas plante- og dyreliv. En viktig del av nasjonalparken er Pillemot-hula, som daterer seg tilbake til Paleolitikum-perioden. Hallafjellet. Hallafjellet (koreansk: "Hallasan"; 한라산) er en skjoldvulkan på Jejuøya i Sør-Korea. Hallafjellet er med sin høyde på 1950 moh landets høyeste fjell. Området rundt fjellet er vernet som Hallafjellet nasjonalpark. Hallafjellet er ett av de tre viktigste fjellene i Sør-Korea, de to andre er Jirifjellet og Seorakfjellet. Léopold Eyharts. Léopold Eyharts (født 28. april 1957 i Biarritz) er en fransk astronaut og besetningsmedlem på den internasjonale romstasjonen siden 8. februar 2008. Han er brigadegeneral i det franske luftforsvaret og har ingeniørutdannelse fra École de l'Air (1979). Namdaemun. Namdaemun (eller Sungnyemun) er et landemerke i Sør-Koreas hovedstad Seoul. Navnet betyr direkte oversatt «Den store sørlige porten», og navnet kommer av at dette var en port i bymuren rundt Seoul, bygd av Kongedømmet Joseon. Muren ble brukt for å beskytte byen mot sibirtigre. Offisielt blir porten kalt for "Sungnyemun" eller «Gate of Exalted Ceremonies». Namdaemun er nå en port for Namdaemun-markedet, som selv har en århundrelang historie, og som i dag er åpent døgnet rundt. I dataspillet World of Warcraft, er byporten til Darnassus basert på Namdaemun. Historie. Namdaemun er det eldste trebygget som er igjen i Seoul. Konstruksjonen av porten begynte i 1395 under Kong Taejo av Joseon og ble ferdigsstilt i 1398. Den gjenværende strukturen gjennomgikk restaureringsarbeider under Kong Sejong den store (1447) og igjen under Kong Seongjong av Joseon (1479). Under den japanske okkupasjonen av Korea ble bymuren ødelagt av den japanske regjeringen, angivelig for å lette trafikken i området. Porten ligger halvveis mellom Seoul stasjon (Seoul-yeok) og Seoul City Plaza. Namdaemun ble skadet under Koreakrigen og fikk sin siste større reparasjon i 1962, da det fikk status som «nasjonalskatt nummer en», den 20. desember 1962. Brann. Namdaemun ble delvis ødelagt i en brann som startet rundt halv ni om kvelden 10. februar 2008. Brannen ødela det meste av trekonstruksjonen på toppen av den gamle byporten. Over tre hundre mannskaper fra brannvesenet forsøkte å få kontroll med brannen. Ingen skader på mennesker er rapportert. Det ble først antatt at brannen var en ulykke, men flere vitner observerte en mistenkelig person i området like før brannen startet. To lightere ble funnet ved brannstedet. Seouls politi har arrestert en 69 år gammel mann, som var siktet for å sette fyr på Changgyeongpalasset i Seoul i 2006. Mannen tilstod dagen etter at han hadde tent på kulturskatten, fordi han var i en krangel om eiendomsrett til noe landområder. Sør-Koreas kulturminnemyndighet mener at det vil ta tre år og koste 21 millioner USD å gjenreise minnesmerket. Restaureringsarbeidet startet 10. februar 2010. Planen er å åpne det restarerte byggverket mot slutten av 2012. Den Kongelige Grønlandske Handel. Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH) var et handelsselskap, som i 1774 ble opprettet av Danmark for å drive handel med kolonien Grønland. Fra 1721 av hadde dette blitt ivaretatt av private handelskompanier. KGH hadde fra starten av monopol på all handel med Grønland. Fra 1782 innførte Danmark til og med en lov som sa at kontakt mellom grønlendere og europeere var forbudt. Kun danske embedsmenn hadde lov til å komme til Grønland. Dette skulle være til grønlendernes eget beste, men bidro i stor grad til å låse dem i sitt daværende levesett, som fangstmenn. Lovgivningen var økonomisk gunstig for Danmark, som både effektivt holdt andre handelsfolk borte fra øya, og sikret seg kontroll på påvirkninger på grønlenderne utenifra, som alkohol og sykdommer. Fram til 1950 beholdt KGH sitt monopol. De solgte kun de aller nødvendigste varene på Grønland, og var basert på bytteøkonomi, ikke bruk av penger. KGH tok imot dyrepelser, spekk og andre varer fra fangsmennene, som fikk våpen, trevirke, bomull og andre stoffer tilbake. Trevirke var de avhengige av å få importert, da det nesten ikke finnes trær på Grønland. Selv om monopolet opphørte fortsatte KGH som handelsselslap, og drev fortsatt med både handel og produksjonsanlegg på Grønland. Eksportdelen av KGH, som ble skilt ut under navnet Proeks AS, skiftet i 1990 navn til Royal Greenland AS. Grønlands Hjemmestyre overtok KGH i 1986, som videreførte selskapet under navnet KNI. Fylkesvei 333 (Østfold). Fylkesvei 333 (Fv333) i Østfold går mellom Balke og Noatun i Rygge kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 333 Tavda (elv). Tavda (russisk: Тавда) er ei elv i Sverdlovsk og Tjumen oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tobol. Den dannes ved samløpet av elvene Lozva og Sosva, og er 719 km lang. Elvas tilsigsfelt er på 88 100 km². Ved byen Tavda, 237 km oppstrøms fra munningen, er middelvannføringen 440 m³/s (minimum i mars med 65 m³/s, maksimum i juni med 1200 m³/s). I det nedre løpet er elva rundt 270 m bred, 4 m dyp og strømhastigheten er 0,4 m/s. Tavda fryser over tidlig i november og er frosset til slutten av april. Den største sideelva er Pelym (russisk: Пелым). Tavda er farbar for båter, og blir benyttet til tømmerfløting. Fylkesvei 333 (Rogaland). Fylkesvei 333 i Rogaland går mellom Bråstein og Sviland i Sandnes. Veien er 4,1 kilometer lang. Eksterne lenker. 333 Lagtingsvalget på Færøyene 1920. Lagtingsvalget på Færøyene 1920 ble avholdt 10. november 1920. Eksterne lenker. 1920 Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle. Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle deles ut av Filmmedarbejderforeningen i Danmark og ble innstiftet i 1948. Komitéen, som står for tildelingene, kan velge å ikke dele ut prisen, hvis den ikke finner noen verdige kandidater. Lagtingsvalget på Færøyene 1924. Lagtingsvalget på Færøyene 1920 ble avholdt 22. januar 1920. Antallet representanter i Lagtinget ble økt fra 20 til 23 fra valget i 1924. Eksterne lenker. 1924 Paulien van Deutekom. Paulien Ilse Maria van Deutekom (født 4. februar 1981 i Gouda) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på mellomdistanser. Under EM på skøyter i 2008 vant hun sølv sammenlagt bare slått av sin lagvenninne Ireen Wüst. Under VM på skøyter i 2008 ble hun verdensmester sammenlagt foran sin lagvenninne Ireen Wüst. Women's Tennis Association. Women's Tennis Association (WTA), organiserer kvinnenes profesjonelle tennisturneringer WTA-touren (Sony Ericsson WTA Tour). WTA ble stiftet i 1973. WTA utgir ukentlig rankinger, både singel og double. Det utgis både ranking for de siste 12 månedene og for sesongen. Rankingene baserer seg på poeng som skaffes fra WTA-touren og ITF Women's Curcuit. Paulo da Gama. Paulo da Gama var broren til Vasco da Gama, og kaptein på det ene av de fire skipene som fullførte den første sjøreisen til India. Han døde i 1498, på vei hjem fra den berømte reisen. Lagtingsvalget på Færøyene 1928. Lagtingsvalget på Færøyene 1928 ble avholdt 23. januar 1928. Javnaðarflokkurin stilte til valg for første gang. Eksterne lenker. 1928 Bergenhus len. Bergenhus len var en administrativ enhet (len) i Norge som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. Hovedlenet omfattet de resterende delene av dagens Hordaland og Sogn og Fjordane. Trondheim hovedlen var også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjelske Norge. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjelske Norge. I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til Bergenhus stiftamt. Frakteka. Frakteka (Storeka) er den største båttypen med bakgrunn i den allsidige blekingsekan på sørlige Sverige med en lengde som varieres fra 33 til 45 fot. Frakteka som et transportfartøy for tungtransport var benyttet fram til 1970-tallet for diverse oppdrag langs den sørsvenske kysten mellom tettsteder og mindre byer. Fraktekta. Som en større variant av den vanlige blekingsekan hadde den også den samme grunnleggende konstruksjon med sterkt fallende forstevn og akterstevn, et kort kjøl med størst dybde ved akterstevnen med et stort ror på akterspeilet. Forstevnen er tynn og høy, med et spring langs relingen, deretter utfallende sider over vannet forsterket med et antall spanter som lå tett langs innsiden av skroget. Den har dekk forut og akterover som en "halvdekker" med et åpen lasterom midtskips. Som en fraktskute ment for transport av stein, grus og byggingsmateriale har fraktekta en kraftig konstruksjon. Øverst langs relingen er en ekstra bordgang som "skansebekledning" satt opp med fribord ved stevnene. Fraktekan hadde bare en eneste mast med spriseil langt forut på fartøyet ved lasterommets forreste skott. Ved århundreskiftet fram til 1910-årene ble riggingen endret om til gaffelseil på masten som kan tars ned om man skulle under en bro. I 1930-årene og 1940-årene fikk fraktekerne innenbordsmotor montert i kahytten under akterdekket. I de siste tiårene mot 1970-tallet var fraktekerne motoriserte lasteskuter uten rigg eller seil for lokal tungtransport i den sørsvenske skjærgården. Dens rolle som et transportfartøy som ikke stakk så dypt som dampfartøyer og havgående lastefartøyer, var viktig for oppbyggingen av tettstedene, byene og infrastrukturen langs kysten der det også var stenhuggerier flere steder. Den normale lasteevnen på en frakteka er på mellom 18 og 25 tonn. Ingen av fraktekerne har blitt bevart for ettertiden, den siste som var oppmålte, er en frakteka fra Senoren i Karlskrona skjærgård, trolig bygget i 1940-årene. Den var 12,5 meter i lengde, 4,2 meter i bredde og 1,3 meter i dybde. Timo Glock. Timo Glock (født 18. mars 1982 i Lindenfels, Tyskland) er en tysk Formel 1-fører som kjører for det russiske teamet Marussia F1. Karriere. Under Canadas Grand Prix 2004, hvor han var stand-in for Giorgio Pantano som hadde en kontraktuenighet med Jordan Grand Prix-laget, ble Timo ført inn i rekken av førere som har scoret et Verdensmesterskaps-poeng på deres første Formel 1-løp. Han ble også verdensmester i GP2 i 2007. Tidlig karriere. Han startet sin motorsportkarriere i 1998 i en alder av 15. Han vant flere gokart mesterskap samt BMW ADAC Formel Junior Cup i 2000 og Formel BMW ADAC mesterskapet i 2001. i hans første Tyske F3 mesterskap sesong i 2002, hvor han fullførte på tredje sammenlagt og ble "Rookie of the year". I 2003 konkurrerte han i Formel 3 Euroseries, hvor han vant tre løp og tre andre pallplasser, som var nok til og komme på femteplass i mesterskapet. Debut i Formel 1: Jordan (2004). Glock signerte som testfører for Jordan Grand Prix for Formel 1-sesongen 2004 og fikk sin Formel 1 debut i Canadas Grand Prix som Giorgio Pantanos erstatning for et løp – hvor han fullført på 11.plass, men fikk syvende etter at begge Williams og Toyota bilene ble diskvalifisert. Han fikk også kjøre de tre siste løpene for Jordan Grand Prix, istedenfor Pantano. Glocks sponsoravtale med Deutsche Post hjalp med å få tilbake fargene av DHL til Jordan. Champ Car (2005). I 2005 gikk Glock til USA for å kjøre Champ Car World Series med Paul Gentilozzis team, Rocketsports. Hans beste plassering for året var en andre plass på Circuit Gilles Villeneuve i Montreal den 28. august, hvor han ble slått av Oriol Servia. I de avsluttende rundene av løpet klarte Glock to ganger å beholde ledelsen foran Servia ved å kutte banens siste sjikane. Reglene krever at fører som har vunnet eller beholdt en plassering ved å kjøre av banedekke, må gi slipp på plasseringen. Timo ble oppfordret av Champ Car funksjonærene til å gi fra seg ledelsen til Servia. Timo overga ledelsen etter halve runden var kjørt, noe som ga ham tid til å prøve å ta ledelsen tilbake, men til ingen nytte. Glock fullførte på en åttendeplass sammenlagt samtidig som han vant æren som Champ Car World Series Rookie of the Year. GP2 (2006-2007). I 2006 kjørte Glock GP2. Han startet med BCN Competicion, som var et middels bra team, og fikk gjennomsnittlige resultater. Han gikk så til iSport teamet midt i sesongen, og klarte å få en fjerdeplass sammenlagt i førermesterskapet. I testet han en Formel 1 bil igjen for BMW Sauber, noe som førte til at han signerte en kontrakt som testfører i Hen signerte også en ny kontrakt med iSport for GP2-sesongen 2007. Glock viste god form gjennom sesongen selv med noen dårlige møter, han vant et hovedløp og fire sprintløp på sin vei til seier sammenlagt i mesterskapet. Etter Robert Kubicas store krasj i Canada, ble det spekulert i at Glock skulle ta over for ham, men teamet valgte Sebastian Vettel som var teamets erstating. Vettels løp som erstatning for Kubica hjalp han til å bli fulltidsfører med Toro Rosso resten av sesongen, fra og med Ungarns Grand Prix 2007, og Glock ble forfremmet til hoved test- og reservefører for BMW. Tilbake til Formel 1: Toyota (2008-2009). Etter å ha vunnet GP2 i 2007, ble Glock kontaktet av flere Formel 1 team. Dette resulterte i at han signerte en kontrakt med Toyota F1 samtidig som han hadde kontrakt med BMW som testfører, som ble stilt for Contract Recognition Board. Den 16. november ble det klart at Glock kunne kjøre for Toyota i og den 19. november 2007, etter å bli garantert å kunne slutte i BMW som testfører, signerte Timo Glock en treårskontrakt som bekreftet ham som erstatning for Ralf Schumacher i Toyota. Han kjører med Jarno Trulli i 2008-sesongen. I sesongens første løp, i Melbourne, var han på 10. plass da han ble involvert i en bisarr krasj da det var omkring 15 runder igjen av løpet. Han kom langt ut på en sjikane, og inn mot en servicevei. Da bilen traff kanten av serviceveien fløy den opp i luften, og hjulene ble revet av, noe som hindret ham i å ta poeng. En rekke svake resultater fulgte i de første løpene av sesongen. Han viste at han har god fart i kvalifiseringene, selv om han bare kvalifiserte seg bedre en Trulli en gang, og kom seg til siste del i en rekke anledninger. Han fikk sine første poeng i 2008 i Canadas Grand Prix 2008, med en fjerdeplass foran Felipe Massa i Ferrari. Glock kvalifiserte seg bra til Ungarns Grand Prix, hvor han fikk en femte plass på startgriden og fortsatte sin suksess i kvalifiseringen til løpet, hvor han tilslutt endte på en andreplass etter å ha stått i mot Kimi Räikkönen. Virgin Racing (2010). Før 2010-sesongen gikk Glock over til Virgin Racing etter at Toyota Racing trakk seg i slutten av 2009. Hans nye lagkamerat ble debutanten Lucas di Grassi John Blatchley. John Blatchley ble erstattet av østerrikeren Fritz Feller. Konkurransegrunnlag. Konkurransegrunnlag (juridisk) er dokumenter utarbeidet for å få aktuelle leverandører til å inngi et tilbud eller anbud i en konkurranse for å vinne ved å bli tildelt en kontrakt om å levere. Det finnes bestemmelser om innhold og utforming av konkurransegrunnlag i både forskrifter om offentlige anskaffelser og i Norsk Standard for konkurranser med og uten forhandlinger. Lagtingsvalget på Færøyene 1932. Lagtingsvalget på Færøyene 1932 ble avholdt 19. januar 1932. Antallet representanter i Lagtinget ble reduseres fra 23 til 21 ved valget i 1932. Loysingarflokkurin stiller til valg for første gang. Eksterne lenker. 1932 Rolls-Royce Silver Cloud. Rolls-Royce Silver Cloud er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce. Silver Cloud var et firedørs karosseri tegnet av John Blatchley og erstattet Silver Dawn i 1955 og ble bygget frem til 1966 da den ble avløst av Rolls-Royce Silver Shadow. Silver Cloud ble produsert i to varianter, standard og lang versjon. Begge modeller ble tilbudt med "standard steel"- karosseri eller et vell av spesialbygde karosserier fra ulike karosserimakere. Lagtingsvalget på Færøyene 1936. Lagtingsvalget på Færøyene 1936 ble avholdt 28. januar 1936. Antallet representanter i Lagtinget ble økt fra 21 til 24 ved valget i 1936. Vinnuflokkurin stilte til valg for første og eneste gang. Eksterne lenker. 1936 Hitler-Jugend Stadion. Hitler-Jugend stadion (på tysk "Der Stadion des Hitler-Jugend") er et tidligere navn på et stadion og en arena i Nürnberg som var en del av arrangementskomplekset hvor det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP holdt sine rikspartidager på 1930-tallet. Anlegget heter i dag Frankenstadion og er hjemmebanen til bundesligaklubben FC Nürnberg. Stadionet ble bygget i perioden fra 1926 til 1928 etter design av Otto Ernst Schweizer og hadde en kapasitet på 50 000 tilskuere. Fra 1933 til 1938 ble stadion benyttet som oppmarsjsted for Hitler-ungdommen ("Hitler-Jugend"), nazistenes ungdomsbevegelse. Som en følge av dette ble stadion endret, inngangspartiet ble utvidet og det ble bygget en «fører-plattform» til partilederen og rikskansleren Adolf Hitler og andre talere. Etter 1945 har stadion blitt ombygget flere ganger. I 1963 ble den ombygget for å møte standarden til Bundesligaen og banen ble tatt i bruk av FC Nürnberg fra 1966. På begynnelsen av 90-tallet skjedde det utbedringer og stadionet ble modernisert i forkant av VM i Tyskland i 2006. Krokeka. Krokekan'", er en åpen båt i Blekinge, Sverige med to master med spriseil og forseil som en variant av den kjente båttypen blekingsekan. Den har mange lokale betegnelser som indisierte båtenes funksjon som «"krokabåt"», «"torskabåt"», «"ryktebåt"» og «"kvassen"». Krokeka. Den var en vanlig fiskebåt for blekingeboerne som benyttet den til drogefiske med kroker etter torsk, laks og ål i skjærgården og utenfor den sørsvenske kysten. Krokekan vanligvis er på mellom 20 og 23 fot i lengde med en dam eller "sump" på svensk for forvaring av levende fisk etter fangsten. I 1900-tallet fikk denne båttypen innenbordsmotor i en slags «brønn» foran styreposisjonen med rorpinnen mot akterspeilet. Som en typisk variant av blekingsekan har den en lik konstruksjon med tynn, høy forstevn, sterkt fallende stevner for og akter ned til en kort kjøl med størst dybde ved akterstevnen, utfallende sider over vannet. Den har samme rigging som de «moderne» tomastede vrakekerne, men avhengigheten av vind ble mindre med innføringen av innenbordsmotoren. Som fiskebåt er krokeka nå forsvunnet fra alminnelig bruk på Blekinge. Akershus len. Akershus len var en administrativ enhet (len) i Norge, med Oslo som administrasjonsby. I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. Hovedlenet omfattet de resterende deler av Østlandet. Stattholderembetet opprettet i 1572 ble kombinert med Akershus len inntil eneveldets gjennombrudd i 1660. I 1662 falt lensordningen bort og Akershus hovedlen ble avløst av Akershus stiftamt. Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle. Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle deles ut av Filmmedarbejderforeningen i Danmark og ble innstiftet i 1948. Komitéen, som foretar tildelinger, kan velge å ikke dele ut prisen, hvis den ikke finner noen verdige kandidater. Arne Lie Christensen. Arne Lie Christensen (født 1943) er en norsk etnolog og sakprosaforfatter som har arbeidet mye med forskning på temaene kulturlandskap, byggeskikk og kulturminnevern. Han har magistergrad i etnologi (kulturhistorie) med nordisk arkeologi og sosiologi som støttefag. Christensen er førsteamanuensisemeritus ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UIO der han ble ansatt i 1992 og gikk av med pensjon i 2011. Han har tidligere arbeidet ved NAVF-prosjektet Lindåsprosjektet, han har arbeidet for Riksantikvaren/Miljøverndepartementet i perioden 1978 -84, og ved Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo 1984-86, og ved Akershus fylkesmuseum (1986–92). Han er kjent som en engasjert foreleser. Og hans fokus er å formidle dagliglivets historie i Norge, til et bredt publikum på en folkelig og nær måte. Han er dessuten også aktiv i Fortidsminneforeningen, og er redaktør av bladet "Fremtid for fortiden". Tura. Tura (russisk: Тура́), også kjent som "Dolgaja" ("Lang elv"), russisk: Долгая) er ei elv i Sverdlovsk oblast og Tjumen oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tobol. Elva er 1030 km lang, med et tilsigsfelt på 80 400 km². Tura er farbar for båter 753 km fra munningen. Den fryser over i slutten av oktober, og blir under isen til april/mai. De største sideelvene er Salda, Tagil, Nitsa og Pysjma. Byer som ligger ved Tura er Verkhnjaja Tura, Nizjnjaja Tura, Verkhoturje, Turinsk og Tjumen. Fylkesvei 337 (Hedmark). Fylkesvei 337 (Fv337) i Hedmark går mellom Magnor Glassverk og Svensrud i Eidskog kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 337 Engelsk fotballs Hall of Fame. Engelsk fotballs Hall of Fame holder til i The National Football Museum i Preston, England. Æresgalleriets formål er å hedre Engelske fotballspillere og fotballspillere fra andre nasjonaliteter som har spilt i England. Medlemmene i æresgalleriet blir bestemt av et panel bestående av noen av de største navnene innen engelsk fotball, eksempelvis Sir Alex Ferguson, Sir Bobby Charlton og Mark Lawrenson. For å være en kandidat til galleriet må man være over 30 år gammel og ha spilt fotball i England i minimum 5 år. Det eneste unntaket fra denne regelen er Duncan Edwards, som døde 21 år gammel i München-ulykken, og som hadde spilt 5 år for Manchester United. Det blir utnevnt nye vinnere hvert år og det avholdes en seremoni i oktober som blir beskrevet som Engelsk fotballs svar på Oscar-utdelingen. Mange av medlemmene har permanent utstilling i National Football Museum. Det ble også utgitt en bok i Oktober 2005 av Robson Books, "Hall of Fame, Football’s Greatest Heroes: The National Football Museum Hall Of Fame". 2008 spesialutdelinger - European Hall of Fame. I 2008 ble museumet invitert til å holde en utdelingmiddag i Liverpool i forbindelse med byens feiring som europeisk kulturhovedstad. Denne gangen skulle panelet velge de største spillerne og trenerne i engelsk fotball etter kriterier av deres prestasjoner for engelske klubber i europeiske turneringer, og/eller deres suksessfulle perioder med klubber på kontinentet. I tillegg til dette var det en minnehøytidelighet av de to klubbenes store ansvarlighet, sett fra et engelsk perspektiv, for å skape legenden rundt Europacupen. Eksterne lenker. Hall of Fame Trondhjems stiftamt. Trondhjems stiftamt var en administrativ enhet (stiftamt), opprettet i 1662 og formelt avskaffet i 1918. Stiftamtet omfattet det tidligere Trondheim hovedlen som tilsvarer dagens Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag samt Nordmøre og Romsdal i dagens Møre og Romsdal. Administrasjonen lå i Trondheim og var hovedamt også for Vardøhus amt. I 1804 ble Trondhjems amt delt i to, Søndre og Nordre Trondhjems amt. Begge disse amtene samt Nordmørs og Romsdals fogderier under Romsdals amt lå stadig under Trondhjems stiftsamt. I 1918 ble Søndre og Nordre Trondhjems amt omdøpt til Sør-Trøndelag fylke og Nord-Trøndelag fylke. Knudtzondalen. Knudtzondalen er en gård og en sentrumsnær bydel på Gomalandet i Kristiansund kommune, området kalles også for Atlanten. Mot nord er det utsikt over havet mot Grip og Smøla. I denne delen av byen ligger Atlanten stadion, svømmehallen med navnet Atlanterhavsbadet, Atlanten videregående skole, Atlanten ungdomsskole og Nordmøre Museums friluftsmuseum med bl.a. ei røykovnsstue, stabbur og kvernhus. De ubebygde delene av området kalles for Folkeparken. Iset. Iset (russisk: Исеть) er ei elv i Sverdlovsk, Kurgan og Tjumen oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tobol. Iset er 606 km lang, med et tilsigsfelt på 58 900 km². Elva fryser over i november og blir under isen til april. De største sideelvene er Miass, Tetsja og Sinara. Byene Jekaterinburg, Kamensk-Uralskij, Katajsk, Dalmatovo og Sjadrinsk ligger langs Iset. Peter, Paul and Mary. Trioen Peter, Paul and Mary (ofte PP&M) var en amerikansk musikkgruppe som var en av de mest populære folk-gruppene på 1960-tallet. Trioen bestod av Peter Yarrow, Noel «Paul» Stookey og Mary Travers. Gruppa ble satt sammen av Albert Grossman, som og fungerte som agent for dem. Han ville lage en «supergruppe», og de opptrådte for første gang i 1961 i Greenwich Village i New York. De er kjent for blant andre sangene «Puff, the Magic Dragon», «If I Had a Hammer» og Bob Dylans «Blowin In the Wind». Fylkesvei 348 (Troms). Fylkesvei 348 (Fv348) i Troms går mellom Langfjordbotn og Akkarvik i Skjervøy kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 348 Bodilprisen for beste mannlige birolle. Bodilprisen for beste mannlige birolle deles ut av Filmmedarbejderforeningen i Danmark og ble innstiftet i 1948. Komitéen, som deler ut prisen, kan velge å ikke dele ut prisen, hvis den ikke finner noen verdige kandidater. Ørkennattøgle. Ørkennattøgle er en nattøgle som lever i det sørvestre USA. Den finnes i det sørøstre California, sørlige Nevada, sørvestre Utah, og lengst vest i Arizona. Her lever den i Mojaveørkenen og tilstøtende fjellkjeder på steder der det er tilstrekkelig med vegetasjon til at den kan skjule seg blant planterester. En del populasjoner som tradisjonelt har blitt regnet til ørkennattøgle, blir nå ofte betraktet som egne arter. Dette gjelder i hvert fall den sørlige "X. wigginsi", som har en utbredelse som strekker seg inn i Mexico. Mer usikker er "X. sierrae" fra Sierra Nevada, og to navnløse populasjoner fra henholdsvis Yucca Valley og San Jacinto. Uj. Uj (russisk: Уй) er ei elv i Tsjeljabinsk oblast i Russland med de øverste kildene i Basjkiria. På lange strekninger danner den grensen mellom Kasakhstan og de russiske oblastene Tsjeljabinsk og Kurgan. Uj er ei venstre sideelv til Tobol. Den er 462 km lang, med et tilsigsfelt på 34 400 km². Elva fryser over i november og er under isen til i april. Byen Troitsk ligger ved Uj. Bodilprisen for beste kvinnelige birolle. Bodilprisen for beste kvinnelige birolle deles ut av filmmedarbejderforening i Danamrk og ble innstiftet i 1948. Komitéen, som deler ut prisen, kan velge å ikke dele ut prisen, hvis den ikke finner noen verdige kandidater. Øynattøgle. Øynattøgle er en nattøgle som lever på Channel Islands utenfor kysten av den amerikanske delstaten California. Nominatunderarten "X. r. riversiana" er begrenset til San Nicolas, mens underarten "X. r. reticulata" finnes på Santa Barbara og San Clemente. Denne arten kan påtreffes i alle miljøer på øyene, så lenge den finner skjul og skygge. Den kan gjemme seg i fjellsprekker, eller under vissen vegetasjon og drivved. Øynattøgle eter insekter, edderkopper, skorpioner og tanglus, men også en del planter. Hos øgler er det vanlig at arter som lever på øyer blir større enn slektninger på fastlandet. Øynattøglen følger denne regelen, og er den største arten i slekten "Xantusia " med en kroppslengde på over 10 cm. Den ble en stund regnet til den monotypiske slekten "Klauberina", men er nå tilbake i "Xantusia". Opus82. Opus 82 (opr: Vestre Bærum Ungdomskorps) er et janitsjarkorps i Bærum. Korpset ble stiftet i 1982 derav navnet Opus 82. Besetningen teller ca. 50 medlemmer fra Asker, Bærum og Oslo. Korpset er rent konserterende og deltar i 1. divisjon i NM. Opus 82 har øverlse hver tirsdag fra kl 1830 til 2200 på Sandvika videregående skole. Marrit Leenstra. Marrit Leenstra (født 10. mai 1989 i Wijckel, Gaasterland-Sloten) er en nederlandsk skøyteløper som debuterte i verdenscupen i 2007 i Moskva. Under verdenscupen i 2008 sesongen satte hun juniorverdensrekord på 1500 meter i Salt Lake City. Hun deltok under VM på skøyter 2008 i Berlin, der ble hun nr. 12 sammenlagt. Arzamas. Arzamas (russisk: Арзама́с) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tjosja (ei sideelv til Oka), 100 km sør for Nizjnij Novgorod, og rundt 400 km fra Moskva. Innbyggertall: 109 432 (folketelling 2002), 108 951 (folketelling 1989). I tillegg til fremstillingen av næringsmidler og maskiner brukt til jordbruk har byen et forskningssenter for fysikk. I Arzamas ble den sovjetiske hydrogenbomben utviklet, og atombomber ble tidligere konstruert her. Historie. Arzamas ble grunnlagt i 1578 av Ivan den grusomme på landområder som på den tid var befolket av mordvinske folk. I 1737 bodde over 7 000 mennesker i Arzamas, og byen var et viktig transitsted på veien fra Moskva til Russlands østre deler. Byen var kjent for sine tamgjess og løker, og også sitt lærhåndverk. Katarina den store ga Arzamas offisielle byrettigheter i 1781, og et byvåpen basert på fargene til Arzamasregimentet. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Arzamas over tjue kirker og katedraler, hvorav den fremste var Oppstandelseskatedralen. Den ble bygget i empirestil til minne om den russiske seieren over Napoleon i 1812. I Arzamas lå også Alexander Stupins kunstskole mellom 1802 og 1862, og mange berømte russiske kunstnere studerte der, blant annet Vasilij Perov. Mellom 1954-1957 var Arzamas senter for Arzamas oblast. Aschim. Aschim er et norsk etternavn. 185 personer i Norge bærer Aschim som etternavn. Historie. Rundt 1904 reiste en nordmann med dette navnet til USA og var der rundt seks år før han reiste tilbake til Norge igjen i 1910. Et år senere i 1911 reiste han til Canada og bosatt seg der. Av den grunn finnes navnet også i Nord-Amerika. Navnet stammer fra Hadeland i Norge rundt middelalderen som hjemmet til Ask-folket, kjent som «Askheimar». Askheimar er nevnt i Snorres Kongesagaer, en bok skrevet i vikingetiden om gjerningene til vikingene og deres konger. På eldre kart er Aschim noen ganger fortsatt stavet «Askjum». Navnene på dette området ble ofte stavet feil fordi den eneste kyndig menneskene rundt i middelalderen var prester og andre kirke folk, som hadde alle fått sin utdannelse i Danmark, derav "Aschim" stavemåten. I dag, flere gårder i området bærer navnet Aschim. Ilmārs Bricis. Ilmārs Bricis (født 9. juli 1970 i Riga) er en latvisk skiskytter. Han fikk sin første pallplassering i verdenscupen på sprinten i Pokljuka i 1997/98 sesongen. Hans datter Anete Brice er langrennsløper. De fire hellige byene. 19. århundres kart over jødedommens fire hellige byer, helt ute av proporsjoner, med Jerusalem som okkuperer den øvre kvartdelen til høyre, Hebron er under, jordanelven renner fra topp til bunn, sikret i kvardelen øverst til venstre, og Tiberias er under den. Hver av de fire byene innehar representasjoner av de hellige skrinene, så vel som gravene til hellige rabbier og hellige menn. De fire hellige byene er den kollektive betegnelsen i den jødiske tradisjonen for byene Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed: «Siden sekstende århundre så har helligheten til Palestina, spesielt gravferden, nær sagt blitt helt overført til fire byer – Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed». Av de fire hellige byene for jødedommen så er to hellige byer for andre abrahamittisk religioner også. Islam og kristendommen anser begge Jerusalem som hellig, og Islam akter også Hebron som gravstedet for Abraham. Stavanger len. Stavanger len var et len i Norge som ble opprettet ved fradeling av Rygjafylket fra Bergenhus. Lenet omfattet de 32 skipreider som utgjorde det såkalte Rygjafylket fra Magnus Lagabøters tid. Henrik Brockenhuus ble utnevnt til den første lensherren i 1568. Lensherrer i Stavanger. I 1662 falt lensordningen bort og Stavanger len ble til Stavanger amt. Se også. Stavanger amt Hamar len. Hamar len var en administrativ enhet (len) i Norge omkring 1560 som omfattet midtre og nordre deler av dagens Hedmark. Lå under Akershus hovedlen. Nydalen videregående skole. Nydalen videregående skole er en videregående skole i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo, etablert 22. august 2011. Den tok over tilbudene fra Grefsen videregående skole og Sandaker videregående skole, da disse skolene skal ombygges til grunnskoler. Skolen har adresse Nydalsveien 30C. Skolens første rektor er tidligere landslagsmålvakt i håndball, Linn Siri Jensen, som var fungerende rektor ved Grefsen videregående skole fra 2007 til 2009. Om skolen. Skolen har utdanningsprogram for studiespesialisering, helse- og sosialfag og service og samferdsel, og tar over Sandakers rolle som knutepunktskole for døve. Elevtallet blir ca 850, tilsvarende summen av de to skolene som samles. I tilknytning til skolen er det under bakken bygget en idrettshall med full håndballbane, samt et styrkerom på 163 m2. Skolen har bydelsbibliotek og skolebibliotek i 1. etasje. I samme etasje ligger også kantinen. I 2. etasje er helse- og sosialfag sammen med en gruppe for tilrettelagt opplæring. Det er i denne etasjen administrasjon, ledelse og rådgivere holdet til. I 3. etasje er elever på studiespesialiserende og i 4. etasje er avdeling for service og samferdselsfag. De deler etasjen med det pedagogiske personalet. Skolen har små uteområder, men i tilknytning til 4. etasje er det en stor utvendig terrasse som elever og lærere kan benytte. Historie. Skolen ble først skissert i "høringsutkastet til skolebehovsplanen for 2007–2016", men ble vedtatt av Oslo bystyre 4. mars 2009. Avantor hadde byggherreansvar for bygget på 14 175 kvm fordelt på seks etasjer. Arkitekt var arkitektfirmaet Link Arkitektur. Michael Checkland. Sir Michael Checkland (født 13. mars 1936) var generaldirektør i BBC fra 1987 til 1992. Michael Checkland studerte ved King Edward VI Five Ways og Wadham College, Oxford. Han begynte i BBC i 1964 som regnskapsfører. I de neste årene hadde han lederstillinger innen finans og regnskap i BBC, og ble ressursdirektør i 1982. Han ble utnevnt til stedfortreder for generaldirektøren i 1985. Samme år ble han også president i Royal Television Society, et verv han hadde til 1994. I 1986 ble han formann for BBC Enterprises. Han ble utnevnt til generaldirektør i BBC etter at Alasdair Milne måtte gå av i 1987. Hans tid som generaldirektør ble preget av mer forsiktighet overfor Thatcher-regjeringen enn under forgjengeren Alasdair Milne. Alasdair Milne. Alasdair David Gordon Milne (født 8. oktober 1930) var generaldirektør i BBC fra juli 1982 til januar 1987. Milne ble kontroversiell som generaldirektør, og Thatcherregjeringen var spesielt kritisk til ham. Han ble presset til å gå av av BBCs styre, og ble etterfulgt av sin stedfortreder Michael Checkland. Charles Curran. Sir Charles John Curran (født 13. oktober 1921 i Dublin, død 9. januar 1980) var generaldirektør i BBC fra 1. april 1969 til 30. september 1977. Som generaldirektør i BBC var han også president i Den europeiske kringkastingsunionen i tre perioder. Curran studerte historie ved Magdalene College i Cambridge, og tjenestegjorde i den indiske hæren fra 1942-1945. I 1945 begynte han i BBC. Han sluttet etter en uoverensstemmelse for å bli redaktør for "Canadian Fishing News", men vendte tilbake til BBC i 1951. Senere ble han bl.a. sekretær og direktør for ekstern kringkasting. Etter sin periode som generaldirektør ble han administrerende direktør for nyhetsbyrået Visnews. Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (lat. "Galileia", hebraisk: הגליל "ha-Galil", arabisk: الجليل "al-Jaleel") er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea, nedre Galilea og vestre Galilea, og regionen utgjør en tredjedel av Israel, utbredt fra bibelske Dan til nord, ved foten av Hermonfjellet, langs med Libanonfjellet til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over viddene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Geografi. Mesteparten av Galilea består av fjellterreng, med høyder på mellom 500 – 700 meter. Det er flere høye fjell, som blant annet Mount Tabor og Mount Meron i regionen som har ganske lave temperaturer og høye regnfall. Collomeninae. Collomeninae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). De rundt 75 artene lever i Sør-Amerika, Australia og Sørøst-Asia. De er middels kraftige til kraftige, hvite, grå eller brunlige sommerfugler som ligner på nattfly (Noctuidae). Plasseringen av noen av slektene i Nolidae er litt usikker. Daihatsu Rocky. Daihatsu Rocky var en terrengbil fra den japanske bilprodusenten Daihatsu, produsert fra 1984 til 2002. Rocky ble solgt under navnet Daihatsu Rugger i USA og Daihatsu Fourtrak i Storbritannia. Første generasjon (1984–1993). Første generasjon var i salg fra 1984 til 1993, og erstattet Daihatsu Taft. Modellen var tilgjengelig med kort akselavstand og avtagbart tak, eller med lang akselavstand og metalltak. Den lange varianten, kalt Rocky Wagon, kunne frakte inntil åtte personer. Tre ulike motorer var tilgjengelig; en 2,0 liters bensinmotor med overliggende kamaksel, enkel forgasser og 88 hestekrefter, samt to ulike dieselmotorer, begge på 2,8 liter, enten med eller uten turbolader. Uten turbo leverte motoren 73 hestekrefter, mens det med turbo montert kunne hentes ut 88 hestekrefter. Firehjulstrekk var standard på alle modeller, og en mer luksuriøs variant av modellen ble solgt i Japan under navnet Toyota Blizzard. Andre generasjon (1993-2002). Andre generasjon ble introdusert i 1993, og var tilgjengelig for eksport det påfølgende året. Bladfjærene fra den tidligere modellen var erstattet med uavhengig hjuloppheng på alle hjul, og mens bensinmotoren var økt til 2,2 liter og 91 hestekrefter forble dieselmotorene med sylindervolumet på 2,8 liter. Turbovarianten fikk ladeluftkjøler montert, og leverte dermed en effekt på 102 hestekrefter. Italiensk utgave. En italiensk variant, kalt Bertone Freeclimber, med mekaniske komponenter fra Daihatsu, en BMW 2,5 l turbodiesel eller en av to bensinmotorer (2,0 liter eller 2,7 liter), og et Bertone-designet karosseri, var tilgjengelig fra 1989 til 1992. Lange flate ballær II. "Lange flate ballær II" er en norsk filmkomedie fra 2008. Filmen er en oppfølger av "Lange flate ballær" fra 2006, og regisseres av Harald Zwart. I tillegg til de seks hovedrolleinnehaverne fra den første filmen medvirker også Don Johnson i rollen som amerikansk admiral. Handling. Da Norge trues av en katastrofe må de seks verkstedarbeiderne fra "Lange flate ballær" trå til igjen. De må inn til sin årlige repetisjonsøvelse i heimevernet, og møter et trusselbilde fullt av ødeleggelse og krig. De ender plutselig opp midt i en diger NATO-øvelse, der de møter en amerikansk admiral som trekker dem med seg inn i tidenes dekkoperasjon i Norge. Filmen hadde et besøkstall på 293 057 da den gikk på norske kinoer. Attentatet mot Ramos-Horta februar 2008. Et attentat mot Ramos-Horta fant sted 11. februar 2008 da opprørere under ledelse av Alfredo Reinado angrep Øst-Timors president José Ramos-Horta og statsminister Xanana Gusmao. Angrepet. Like før klokken 04:00 (lokal tid) (2200 GMT), skjøt opprørere, under ledelse av Alfredo Reinado mot boligen til Øst-Timors president José Ramos-Horta. Ramos-Horta skal ha trent på utsiden av hjemmet sitt da angrepet begynte. Angriperne ankom stedene i flere kjøretøyer. Opprørslederen Reinado ble drept da sikkerhetsvakter ved boligen til Ramos-Horta besvarte ilden. En time senere ble også bilkortesjen til statsminister Xanana Gusmao angrepet av bevæpnede menn. Opprørssoldatene som angrep, hadde en kort stund kontroll over huset til statsministeren, men ble slått tilbake av sikkerhetsvakter og andre soldater. Skader. Ramos-Horta ble truffet av to skudd bakfra, der det ene traff han i magen, ifølge de tidligste meldingene. Ramos-Horta ble fraktet til et australsk militærsykehus i Dili og operert der for skadene. Han ble så fraktet videre til Darwin i Australia for videre behandling. Reuters meldte senere at presidenten var i respirator, og ble holdt i kunstig koma. Det medisisnke teamet som opererte presidenten i Darwin fant fragmenter av en kule i en av Ramos-Hortas lunger, mens deler av den andre kulen er fortsatt i kroppen hans. En sikkerhetsvakt og to av opprørerne ble drept. Sjåføren til til statsminister Xanana Gusmao ble såret. Ramos-Horta returnerte først tilbake til Øst-Timor 17. april. Gjerningsmennene. Øst-Timorske myndigheter la raskt skylden for attentatene på en opprørsbevegelse under ledelse av Alfredo Reinado. Reinado ble også meldt drept i angrepet, og en journalist fra Reuters bekreftet dette noe senere da han ble vist liket av opprørslederen. Reinado var på flukt og etterlyst, siktet for drap i forbindelse med flere voldelige hendelser under et soldatopprør han ledet i april og mai 2006. 37 mennesker ble drept og 155 000 mennesker ble sendt på flukt, før opprøret ble slått ned ved hjelp av utenlandske styrker fra bl.a. Australia. I november 2007 kom Reinado med trusler om å bruke vold mot Øst-Timors myndigheter om de ikke innfridde en rekke krav fra opprørerne. Statsminister Xanana Gusmao kalte angrepet et «kuppforsøk» og oppfordret til ro. Australske tropper i landet startet en jakt på flere involverte i attentatet. Det var angitt totalt 18 ettersøkte. Troppene i pansrede kjøretøyer, støttet av helikoptre og FN-politi, søkte gjennom utkantene av Dili og deler av jungelen rundt på jakt etter gjerningsmennene. En av de mistenkte gjerningsmennene, Amaro da Costa, overga seg 1. mars uten kamp. Han uttalte at han hadde «"deltatt, men ikke skutt Ramos-Horta"», og at han nå overga seg fordi han ville at landet skulle «"leve i ro"». Sikkerhetsstyrkene fortsatte å lete etter Gastao Salsinha, som overtok Alfredo Reinados rolle som opprørsleder etter at han ble drept under angrepet mot Ramos-Horta. Gastao Salsinha og 11 andre opprørere overga seg 29. april, mens fire andre ble utlevert til Øst-Timor fra Indonesia den 5. mai. Reaksjoner. Monument på stedet av angrepet Regjeringen i Øst-Timor ved statsminister Gusmao, innførte en 48 timers unntakstilstand etter attentatet. Vicente Guterres trådte inn som fungerende president. Kevin Rudd, statsminister i Australia, sa at han hadde akseptert en forespørsel fra Øst-Timors regjering om å sende flere australske soldater og politimenn til landet som en følge av attentatet. Australia sendte også et krigsskip. Rudd uttrykte også «"dyp bekymring"» over attentatet New Zealand satte soldater i beredskap for mulig overføring til Øst-Timor, mens Indonesia trappet opp grensekontrollen mellom landene for å hindre opprørere i å flykte. Norges statsminister Jens Stoltenberg fordømte angrepene og uttrykte solidaritet med Øst-Timor. Det samme gjorde EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. Kritikk. Et medlem av Øst-Timors regjering sa 11. februar at FN-styrker i landet nektet å assistere da presidenten ble angrepet og skutt. Utenriksdepartementet sa i en uttalelse at FN-politi skal ha stoppet opp 300 meter unna attentatstedet. Ramos-Hortas svigersønn João Carrascalão fulgte opp dette med å beskylde FN-styrkene for å ha latt Ramos-Horta ligge og blø i nærmere en time mens de bare satte opp sperringer rundt presidentboligen, før de tillot portugisisk politi å hente ham og bringe ham til sykehuset for behandling. Det ble også rettet kritikk mot at det var mulig for attentatmennene å ta seg gjennom Dili i biler og med våpen, uten at noen av FN-styrkene oppdaget og stoppet dette. Øksefisker. Øksefisker er en gruppe karpelaksfisker som lever i Amerika. Flere av artene er populære i akvariehandelen. De holder seg stort sett i de øvre vannlagene, ofte rett under vannflaten. Den mest åpenbare egenskapen til øksefiskene er det svært forstørrede brystet. I tillegg har de store brystfinner tilknyttet kraftige muskler. Dette gjør dem til den eneste gruppen fisk som er fysisk utstyrt til å fly (og ikke bare glidefly som flygefisker). Hvor mye denne mekanismen faktisk brukes er imidlertid ikke kjent. De er i stand til å hoppe ut av vannet og slå hurtig med brystfinnene. På denne måten kan de hoppe/«fly» noen få meter i en rett linje. De gjør også mindre hopp for å fange insekter. Når de holdes i akvarium, bør de på grunn av denne tendensen til å forlate vannet, holdes under et tett dekkglass. Yngve. Yngve er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "ing". "Yngvi" var en norrøn form av navnet. Yngve er en sideform av navnet Inge, som er et annet navn på guden Frøy. Utbredelse. "Yngve" brukes mest i Sverige og Norge, men er ikke blant de mest brukte navnene i noen av disse landene. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Yngve i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Don Siegel. Donald Siegel (født 26. oktober 1912, død 20. april 1991) var en innflytelsesrik amerikansk filmregissør og produsent. På rulleteksten til hans filmer sto navnet hans oppført både med Don Siegel og Donald Siegel. Biografi. Født i Chicago, uteksaminerte han seg ved Jesus College i Cambridge og tok seg deretter jobb i Warner Brothers' filmbibliotek, og ble etterhvert avdelingsleder i montasjeavdelingen, hvor han regisserte tusenvis av montasjeklipp. I 1945 vant to av hans kortfilmer, "Hitler Lives?" og "A Star in the Night" Oscar. Noe som virkelig satte fart på hans karriere som filmregissør. Han regisserte hvilket som helst materiale som kom i hans vei. Blant annet regisserte han to episoder av "The Twilight Zone", «The Self-Improvement of Salvadore Ross» og «Uncle Simon». Han jobbet med Steve McQueen i "Seierens pris" og Lee Marvin i den innflytelsesrike "Drapsmenn" (1964) før en serie filmer med Clint Eastwood som ble kritikerroste kommersielle suksesser. Disse inkluderer "Med alle midler" og "Dirty Harry", den Budd Boetticher-skrevne westernfilmen "Sierra Torrida", det kyniske borgerkrigs-melodramaet "The Beguiled" og fangeutbryterfilmen "Flukten fra Alcatraz". Han har hatt en betydelig innflytelse på Eastwoods egen karriere som regissør, og Eastwoods film "Nådeløse menn" er dedisert til Siegel og Sergio Leone. Rolleopptredener. Han har en cameo-rolle som bartender i Eastwoods "Misty – mørkets melodi". Etter å ha selv regissert den originale "Invasion of the Body Snatchers", dukker han opp som taxisjåfør i Philip Kaufmans remake. Fra 1948 til 1953, var han gift med skuespilleren Viveca Lindfors. De fikk sønnen Kristoffer Tabori sammen. Siegel døde av kreft i Los Angeles i en alder av 78 år. Botsbenk. En botsbenk er bønnestedet i et Frelsesarmelokale. På engelsk heter det "Mercy seat", av og til oversatt til norsk med "nådestol". Denne oversettelsen er imidlertid ikke vanlig i bruk i Frelsesarmeen. Det var Frelsesarmeens grunnlegger William Booth som begynte å bruke botsbenken. Han hadde møtekampanjer og ønsket at folk skulle få komme med sine bønner på en spesiell måte. Han brukte mange forskjellige metoder, men mest vanlig ble etterhvert botsbenken. Etterhvert ble det bygget botsbenker i alle Frelsesarmeens lokaler og dette er idag et vanlig element i gudstjenesterommet. I et typisk møte i Frelsesarmeen vil det etter bibeltalen bli invitert til at mennesker som føler seg spesielt berørt av bibeltalen kan komme frem og knele ned ved botsbenken. Så vil noen komme og be sammen med dette mennesket – om denne ønsker det. Botsbenken blir også brukt under soldatinnvielser, vielser og andre seremonier som inneholder forbønn. Synyster Gates. Brian Elwin Haner Jr. (født 7. juli 1981), bedre kjent som Synyster Gates, er sologitaristen i Avenged Sevenfold. Synyster Gates ble med i Avenged Sevenfold (A7X) på slutten av 2000, etter innspillingen av bandets første album, Sounding the Seventh Trumpet. Han var med i deres singel, Warmness on the Soul, og på etterfølgeren deres, med bare en sang, "To End The Rapture." Han spiller også piano for bandet i sanger som "Beast And The Harlot" og "Sidewinder". Hans far, Brian Haner Sr. er også musiker og er ofte kalt Avenged Sevenfold's offisielle akustisk guitar spiller for hans opptreden i deres album, der han spiller akustisk gitar i sangen "Sidewinder". Synyster gikk på Ocean View High School i Huntington Beach, California som ungdom, og the Musicians Institute i Hollywood som del av GIT programmet, og studerte jazzgitar. Django Reinhardt, Adam Aparicio og Roddy er satt som hans største helter og folk mener han har sin innflytelse i fra de. Synyster har vunnet utallige priser, ink. "Young Shredder" of the year under Metal Hammer awards i 2006 og "Guitarist of the Year" i Total Guitar Magazine samme året. I DVD'en "All Excess," forklares det hvordan han kom på sitt artistnavn, der Synyster mente at hans navn var fra en fylletur i parken med The Rev. Hans eksakte ord var, "I am Synyster Gates, and I am awesome". Synyster var også medlem av side-prosjektet Pinkly Smooth, et side project med The Rev (Avenged Sevenfold's trommeslager). Nå for tiden er Synyster Gates i et forhold med Michelle DiBenedetto, tvillingsøsteren til Valary DiBenedetto som er forlovet med Avenged Sevenfold's vokalist M.Shadows. Synyster Gates sa i et intervju med Kerrang; "I've been with my girlfriend for three years now. She's the twin sister of Matt's girlfriend. We'd all be hanging out, we'd talk about her bad boy stories and my bad girl stories, and then one day I realised that this girl was my best friend. And I decided that I wasn't going to do any more fucking aroung because this girl is fucking rad." Ingve. Ingve er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "ing", og germanske "ingwaz", «forfar». "Yngvi" var en norrøn form av navnet. Utbredelse. "Ingve" brukes mest Norge, men er ikke blant de mest brukte navnene i landet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ingve i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Randulf. Randulf er et mannsnavn med opprinnelse i de norrøne ordene "rọnd", «rand», og "ulfr", «ulv». De norrøne formene av navnet var "Randolfr" og "Rǫndolfr". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Randulf og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Frelsesarmeens krone. Frelsesarmeens krone, bildet er fra Frelsesarmeen Bryne The Salvation Army Crest er den internasjonale betegnelsen på våpenskjoldet som vi i Norge gjerne kaller kronen. Den ble opprinnelig designet av kaptein William Ebdon i 1878. Frelsesarmeens krone var sammen med skjoldet begge symboler som ble brukt i Frelsesarmeens grafiske kommunikasjon. Siden 1997 har sistnevnte vært den offisielle logoen Frelsesarmeens skjold. Frelsesarmeens skjold er den offisielle logoen til Frelsesarmeen. Historien til det røde skjoldet går tilbake til 1896, men det var først under første verdenskrig at det kom i vanlig bruk. Den er første gang omtalt i Frelsesarmé-magasinet "All the World" i juni 1917 med ordene «Skjoldet forteller om en åndelig kamp som varer så lenge som livet selv, og om at Gud gjennom Jesus er et skjold som frelser og bevarer oss gjennom alt.» I løpet av de siste årene har skjoldet blitt etablert som Frelsesarmeens grafiske ansikt utad i stadig flere land. I Norge, Island og Færøyene ble det Frelsesarmeens offisielle logo i 1997. Frelsesarmeens flagg. Frelsesarmeens flagg. Tegnet av Catherine Booth Det første flagget ble presentert av Catherine Booth i Coventry i 1878. Hun forklarte at den blodrøde fargen sto for Jesu blod som kjøpte oss fri; at det blå var Guds utvalgte symbol på renhet; og at solen representerer lys, varme og menneskenes liv. Mottoet «Blod og ild» («Blood and Fire») peker på Lammets blod og Den hellige ånds ild. Fire år senere ble solen endret til en stjerne, antakelig på oppfordring fra svigersønnen Frederick Booth-Tucker som arbeidet i India hvor solen var et viktig ikke-kristent symbol. Idag brukes flagget mest i forbindelse med seremonier slik som barnevelsignelse, soldatinnvielse og begravelse. Frelsesarmeen bryter også vanlige flaggskikker ved at deres flagg ikke skal tas ned om natten. "Frelsesfanen vaier". Det blir sagt at Frelsesfanen er det eneste flagget som vaier rundt hele kloden. I ett hvert frelsesarmeelokale skal det være ett flagg. I de steder der Frelsesarmeen ikke har egne lokaler og må leie eller ha møte ute, så er flagget alltid tilstede for å symbolisere at nå er det Frelsesarmeen som har møte. Frelsesarmeens flagg er ikke den offisielle logoen det er det skjoldet som er. Svanhild. Svanhild er et kvinnenavn med opphav i de norrøne ordene "svanr", «svane», og "hildr", «kamp». "Svanhildr" var den norrøne formen av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Svanhild i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Avioniker. Avionikerelev i arbeid på en Piper Cheyenne Avioniker kommer av ordet Avionikk fra engelsk. På norsk er «avioniker» et nyord og spesialuttrykk for en som arbeider med luftfartselektronikk, men ordet er ennå ikke anerkjent i bokmålsordboka. Utdanning. En avioniker er utdannet innen flyelektronikk med fagbrev som sluttkompetanse. Dette er et fem-årig løp, hvor tre år er i den videregående skole og to år i lære. Utdanningsprogrammet er: Videregående trinn 1 Elektrofag, VG2 Flyfag og VG3 Avionikerfaget. Etter disse tre årene er det to år i lære, enten i et sivilt flyselskap eller i Luftforsvaret. I løpet av læretiden taes fagprøven, som gjerne er delt opp i flere perioder. Ved bestått fagprøve vil du få et Avioniker-fagbrev. Arbeidsdagen til en avioniker er reparasjon, inspeksjon, modifikasjon samt feilsøking, direkte på et luftfartøy, eller i spesialverksteder. Internasjonal godkjent utdannelse. For å opprettholde og ivareta flysikkerheten i Europa, har EU etablert et byrå, EASA. Norge ble medlem av EASA, "European Aviation Safety Agency", den 1. juni 2005. I Norge finnes det tre godkjente EASA-skoler innen avionikk. Dette innebærer at de tilfredsstiller EASA sine Part-147 og Part-66 krav. Parallelt med fagbrevutdannelsen, tilbyr de tre EASA-godkjente Part-147-skolene en internasjonal godkjent utdannelse. Godkjennelsen er gitt av Luftfartstilsynet og innebærer en grundig gjennomgåelse av skolen og kvalitetssikring av denne. Man må da ha karakteren 75% = bestått, eller bedre på samtlige eksamener fra videregående skole (i alt 12). Alle eksamen er av flervalgstypen, der et av tre alternativer er rett. Antall spørsmål til eksamen varierer fra 20 til 130, alt etter hvilket fag det er. Arbeidsoppgaver. Avionikerens arbeidsoppgaver består i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere service, vedlikehold og testing av elektriske, elektroniske og digitale komponenter utmontert av luftfartøyet, og elektriske og elektroniske systemer i luftfartøyet. Arbeidssted. Som avioniker kan du få arbeid både innenfor sivil og militær luftfart. De vanligste flyselskaper som ansetter avionikere er: SAS Norge, Widerøe, Norsk Helikopter, HeliOne, CHC Helikopter Service og Lufttransport. Militært er det jobbmuligheter i Luftforsvaret. Oljebransjen er også oppmerksom på denne type utdannelse. Ellers er alle bransjer innenfor elektronikk, aktuelle arbeidsteder. Flytekniker B2. Etter å ha bestått typekursets eksamener og gjennomført jobbtrening, vil den aktulle kandidaten være autorisert flytekniker B2 i henhold til det europeiske luftfartsorganet EASA. Dette medfører at man får CRS ("Certificate of Release To Service") på aktuell flytype. Det er med denne autorisasjonen man signerer i luftfartøyets loggbok når en jobb er utført, og erklærer luftfartøyet for flygedyktig. Den gir deg også rett til å godkjenne og signere under på en avionikers arbeid. Hvis man har bestått typekurs, og innehar CRS på en Boeing 737, så vil ikke det gjør deg til flytekniker på for eksempel en Boeing 757. Det kreves typekurs for hver flytype. Rabba. Rabba er et område på Nordsiden i Ringerike kommune som strekker seg langs et høydedrag fra Rundtom til Begna bru og Roa–Hønefosslinjen, langs østsiden av Begnaelva ovenfor Hønefossen. Området nærmest elva kalles øverst Mollvall og nederst Mossejordet og Hengsle. På østsiden av høydedraget ligger Haldenjordet (som ikke regnes med til Rabba) øverst og Storløkka (som regnes med) nederst, skilt av et høydedrag som kalles Lageshallen. Området tilhørte opprinnelig tidligere Norderhov kommune. Rabba preges mest av villabebyggelse, men har noe blokkbebyggelse i Hengsleområdet, og ligger i gåavstand til sentrum av Hønefoss. Barn i området sogner til Ullerål skole på barnetrinnet og Hov ungdomsskole på ungdomsskoletrinnet. Svanaug. Svanaug er en variant av kvinnenavnet "Svanlaug", som har opphav i de norrøne ordene "svanr", «svane», og "laugr", «lovnad». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Svanaug i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Holtangen. Holtangen er et villaområde på Nordsiden i Hønefoss. Tangen ligger på vestsiden av en meander som dannes nært utløpet av Randselva. På motsatt side dannes Vesterntangen. Området preges av eldre villahusbebyggelse. Ytterst på Holtangen, som ligger i gangavstand fra Hønefoss sentrum, finnes en bra badeplass. Barn fra området tilhører Hønefoss skole på barnetrinnet og Hov ungdomsskole på ungdomstrinnet, til tross for at tangen ligger innenfor (sør for) den gamle bygrensen (Grensegata). Den primære ferdselsåra over tangen er Gullagata. i 1888 var denne og Holtgata de to eneste gatene som fantes på bykartet. Andreapol. Andreapol (russisk: Андреа́поль) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger i Valdajhøydene, ved elva Vestre Dvinas øvre løp, 220 km vest for Tver. Innbyggertall: 9 317 (folketelling 2002), 9 610 (folketelling 1989). Historie. Landsbyen Dubna like ved Andreapol ble først nevnt i krøniker i 1489. Byen selv går tilbake til 1907, da en jernbanelinje ble bygget til området, og en jernbanestasjon åpnet. Under andre verdenskrig ble distriktet og stasjonen okkupert av tyske styrker (høsten 1941 — vinteren 1942). Andreapol fikk innvilget bystatus i 1967. Økonomi og næringsliv. Andreapol ligger i et område med mye skog. Tømmerindustrien er følgelig dominerende i byen, med blant annet et stort sagbruk. Byen har også en betydelig jordbruksrettet virksomhet, samt produksjon av porselen. Tre kilometer øst for byen ligger Andreapol flybase, en viktig jagerflybase for forsvaret av Moskva. Charles Fernley Fawcett. Charles Fernley Fawcett (født 2. desember 1915 i Waleska i Georgia, død 3. februar 2008 i London i England) var en amerikansk bryter, motstandsmann, flyver, filmskuespiller og medstifter av International Medical Corps. Fawcett ble først i Waleska i Georgia, men vokste opp i Greenville i South Carolina. Han hadde to søstre og en bror. Moren døde da han var fem år gammel, og faren to år etter. Etter "high school" dro Fawcett til Washington og brøt som levebrød. I 1937 bordet han et skip i Montreal på vei til Frankrike, hvor han jobbet som kunstmodell og bryter. Etter utbruddet av andre verdenskrig forsøkte Fawcett å få tjeneste i amerikansk etterretning, men ble avvist. Han jobbet så med det franske ambulansekorpset en kort tid, og var på vei til Nordafrika for å slå seg sammen med de frie franske styrker, da han hørte om Varian Fry, som senere kom til å redde over 2 000 jøder fra Vichy-Frankrike ved hjelp av en håndfull mennesker, blant dem Fawcett. Blant de mest kjente personene de reddet var Franz Werfel, Marc Chagall, Heinrich Mann og Hannah Arendt. Gjennom en rekke papirekteskap hjalp Fawcett et antall jødiske jenter å slippe unna nazistene. Til slutt måtte han flykte fra Frankrike på kort varsel etter at han hadde fått et tips om at Gestapo var på vei for å arrestere ham. Etter han forlot Frankrike var han en periode med i britiske Royal Air Force under luftslaget om Storbritannia, og slåss senere med den franske Fremmedlegionen. Etter krigen kombinerte Fawcett en filmkarriere med å smugle flyktninger ut av konfliktområder, organisere hjelpepersonell for jordskjelvrammede områder, han kjempet i flere kriger og var med og stiftet International Medical Corps. Charles Fawcett døde 3. februar 2008 i London Drakes ligning. Drakes ligning ble fremsatt i 1961 av den amerikanske astronomen og kosmologen Frank D. Drake. Ligningen beregner ut fra en rekke nøkkelfaktorer, hvor mange observerbare sivilisasjoner det finnes i en galakse. Ligningen. (N) Er nummeret for sivilisasjoner i verdensrommet som vi kan kommunisere med. (R) Er hastigheten, hvormed nye stjerner dannes i galaksen. (fp) Andelen dannede stjerner, som har et planetsystem rundt seg. (ne) Andelen planeter som kan inneholde gro/Innholde. (fl) Andelen planeter hvor det rent utvikles livsformer. (fi) Andelen planeter med liv, som kan regnes som intelligente. (fc) Andelen planeter med intelligente liv, som kan kommunisere interstellart (Fra et solsystem til et annet). (L) Er tiden en sivilisasjon bruker på å sende slike signaler. All That Jazz. All that jazz er en musical regissert av Bob Fosse. Den er en semi-selvbiografisk historie basert på aspekter ved Fosses liv. Manus er av Robert Alan Aurthur og Bob Fosse. Filmmusikken er komponert av Ralph Burns. Hovedrollen som den Bob Fosse-lignende hovedpersonen Joe Gideon spilles av Roy Scheider. Filmen var inspirert av Fosses maniske arbeid med å få klippet ferdig filmen Lenny samtidig som han satte opp Broadway-musicalen Chicago. Filmens tittel er hentet fra en sang fra denne oppsetningen, lagtet av Kander og Ebb. Handling. Filmens hovedperson Joe Gideon er ansvarlig for koreografi og casting for et nytt Broadway-show. Samtidig er han opptatt med å klippe ferdig en film om en standup-komiker. Filmens budsjett er overskredet og den er forsinket. Joe Gideon kjederøyker, er arbeidsnarkoman og har stadig one-night-stands-forhold til danserne sine. Uten Vivaldi, Visine, Alka-Seltzer, Dexedrine og sex ville han ikke hatt energi til å opprettholde sitt viktigste show; livet sitt. Kjæresten hans, Katie Jagger, eks-konen Audrey Paris og datteren Michelle forsøker å dra ham inn i et mer sunt liv, men det er for sent for hans utslitte kropp og stress-herjete hjerte. Tiår med overarbeid og konstant stress tærer på ham. I sin fantasi flørter Joe Gideon med dødsengelen Angelique. Gideons tilstand blir verre etter en særlig stressende gjennomgang av manus. Han har brystsmerter og blir bragt til sykehus der han blir lagt inn med angina. Han prøver å late som ingenting og går rett tilbake til øvingene, men blir beordret til 3-4 ukers hvile. Showet utsettes men Gideon fortsetter med sin usunne livsstil også på sykehuset Det flommer av champagne, han er omgitt av kvinner og sigaretter tennes ustanselig. Kardiogrammene viser ingen forbedring, Gideon flørter med døden. Når de lunkne kritikkene av hans film kommer har han et massivt hjerteatakk og må opereres. Produsentene av Broadway-showet må bestemme seg for om de skal gi opp eller erstatte Gideon. Deres pragmatiske penge-orientere forhandlinger med forsikringsselskapene sidestilles med scener fra Gideons hjertekirurgi. Produsentene forstår at det beste strengt tatt ville være om Gideon dør, dette ville bringe inn en profitt på 500 000 dollar. Imens ligger Gideon i sykehussengen og fantaserer og ser sitt liv som en lang sekvens av dansenummere og Broadway-show inspirerte set ups. Han forstår at hans død er nært forestående og har et nytt hjerteinfarkt. Med glittrende musikknumre, går han gjennom fem faser i forhold til døden- sinne, fornekting, forhandling, depresjon og aksept. Når døden til slutt nærmer seg, blir fantasiepisodene volsommere og ekstravagante. Den siste scenen er satt opp som et voldsomt og monumentalt varieteshow der alle fra Gideons fortid er tilstede. Gideon selv står i sentrum for hele showet før han til slutt dør. Ryszard Warsinski. Ryszard (Richard) Warsinski (født 7. mai 1937 i Gdynia, død 21. desember 1996) var en polsk-norsk billedkunstner (maler, grafiker, tegner) som var påvirket av sentraleuropeisk surrealisme. Utdannelse og familie. Han studerte ved det lokale kunstgymnasiet i Gdynia (1952–57) og kunstakademiet i Warszawa under Artur Nacht (1958–64), hvorpå han bosatte seg i Norge. Han var magister i kunsthistorie. Han giftet seg med billedkunstneren Brit Fuglevaag i 1964. Datteren deres er Maria Fuglevaag Warsinski, filmskaper. Virke som billedkunstner. Hans surrealistiske og ofte ikon-orienterte figurative stil brøt med den tids herskende abstrakt kunst. Warsinski mottok Statens arbeidsstipend (1975) og foretok studiereiser til Paris (1967, 1976–77). Galleri Haaken (1975), Kunstnernes Hus (1978), Galleri F 15 (2001) og Henie Onstad Kunstsenter (posthumt2003). Museet for Samtidskunst, Norsk Kulturråd, Universitetet i Oslo, Oslo kommunes kunstsamlinger, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Kunst på Arbeidsplassen. Pedagogisk virke. Den første av Ryszard Warsinskis to elever var Jon Larsen, fra og med 1977. Hans tid sammen med Warsinski er viet et eget kapittel i boken om Jon Larsens bilder, Maler i solnedgang, utgitt på kunstbokforlaget Den Gyldne Banan, 2009. Iain Dowie. Iain Dowie (født 9. januar 1965 i Hertford, Hertfordshire i England) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. I sin karriere spilte han 59 kamper og laget 12 mål for. Karriere. Iain Dowie var trener for Crystal Palace FC fra 2003 og 2006 og klarte da nesten å holde klubben i Premier League. Han fikk samme tidspunkt en pris for månedens manager. I 2006 fikk han jobben som trener for Charlton FC, men fikk sparken allerede i november etter en elendig sesongstart. I 2007 signerte han som manager for Coventry FC, men fikk 11. november 2007, sparken i klubben. 17. mars 2010 tok han over Hull City etter at Phil Brown fikk sparken. Bezjetsk. Bezjetsk (russisk: Бежецк) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Mologa, 120 km nordøst for Tver. Innbyggertall: 28 643 (folketelling 2002). Bezjetsk ble først nevnt på 1100-tallet som "Bezjitsji", og den lå da under Novgorod. Tidlig på 1400-tallet ble distriktet Bezjetskij Verkh annektert av Storfyrstedømmet Moskva. Syv kilometer sørvest for byen ligger den store flybasen Dorokhovo. Anekstad. Anekstad (Annexstad) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 715 mål, hvorav rundt 250 er dyrka. Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i Høyesterett. Offiseren og politikeren Alf Mjøen fra Gjøvik hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt år etter solgte han den til hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested. Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet. Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt "Arngeirsstaðir", av mannsnavnet "Arngeirr", som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. Bologoje. Bologoje (russisk: Болого́е) er en by og et jernbaneknutepunkt i Tver oblast i Russland. Den ligger 160 km nordvest for Tver. Innbyggertall: 25 800 (2005 est.), 26 612 (folketelling 2002), 35 926 (folketelling 1989). Bologojes grunnleggelse regnes til 1495, da byen første gang nevnes i historiske dokumenter. Navnet «Bologoye» har sin opprinnelse fra Bologojesjøen like ved byen. I 1851 ble Bologoje en stasjon på jernbanen Moskva-St. Petersburg. Noe senere på 1800-tallet ble jernbanen Rybinsk – Pskov – Vindava lagt gjennom Bologoje, som dermed ble et viktig jernbaneknutepunkt. Jernbanerelaterte industrier har bidratt betydelig til byens vekst siden da. Bologoje fikk offisiell bystatus i 1926. Hjørdis. Hjørdis er et kvinnenavn dannet av de norrøne ordene "hjorr", «sverd», og "dís", «kvinne». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Hjørdis i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. The Meters. The Meters var et funk-band fra New Orleans. De blir sett på som et av de viktigste bandene innen sjangeren funk. Bandet besto av organisten Art Neville, trommeslagerer Joseph "Zigaboo" Modeliste, bassisten George Porter Jr. og gitaristen Leo Nocentelli. Bandet ble dannet i 1965 og karrieren var på sitt høyeste i de tidligere årene. Blant sangene var «Cissy Strut» fra debutalbumet "The Meters" den største hiten. Miles Millar. Miles Millar (født 1970) er en amerikansk film- og TV-produsent. Hans er mest kjent for å ha skapt TV-serien "Smallville" sammen med Alfred Gough. Millar har også vært manusforfatter på en rekke filmer, blant annet var han med på å forfatte manusene til Spider-Man 2 og. 1. divisjon fotball for damer 1981. Damefotball 1981. Den femte sesongen med damefotball i Norge ble spilt regionalt med kretsserier under. Det ble gitt to poeng for seier og ett poeng for uavgjort. Kretsserie Buskerud. Vårsesongen fungerte som kvalifisering til høstsesongens puljer A og B. Kretsserie Sunnmøre. S: Spilte kamper, V: Vunnet, U: Uavgjort, T: Tap, +: Scorede mål, -: Innslupne mål Lagtingsvalget på Færøyene 1940. Lagtingsvalget på Færøyene 1940 ble avholdt 30. januar 1940. Fólkaflokkurin stilte til valg for første gang. Eksterne lenker. 1940 Jardar. Jardar er et norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Den norrøne formen av navnet var "Jarðarr", og var dannet av norrøne "jörð", «jord», og sluttleddet "-ar" som kan komme av ett av de urnordiske ordene "*hariaR", «kriger», eller "*wariaR", «forsvarer». Utbredelse. "Jardar" er sjeldent navn i Norge og svært lite brukt i andre land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jardar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Curt Bois. Curt Bois (født 5. april 1901, død 25. desember 1991) var en tysk skuespiller. Bois ble født i Berlin. Han begynte som skuespiller allerede i 1907, og ble dermed en av filmverdenens første barneskuespillere, med en rolle i stumfilmen "Bauernhaus und Grafenschloß". Bois' skuespillerkarriere strakk seg over 80 år, noe som svært få skuespillere har forbigått. Hans siste opptreden var i "Der Himmel über Berlin" i 1987. Bois utmerket seg som en meget fleksibel skuespiller. Han opptrådte på teater, kabareter, musikaler, stumfilmer og siden «talefilmer» i løpet av sin karriere. I 1934 flyttet Bois til USA, hvor han blant annet opptrådte på Broadway. Innen 1937 hadde han funnet veien til Hollywood, og begynte å spille i amerikanske filmer, hvor klassikeren "Casablanca" (1942) er den mest kjente av disse. Når andre verdenskrig var over, mente Bois det var trygt å vende tilbake til hjemlandet sitt, og flytter derfor tilbake til Tyskland i 1950. Han avsluttet sin karriere og sitt liv i Tyskland, først i øst og etterhvert i vest. Bois døde i Berlin, hvor han også ble født, i en alder av 90 år. Irakli Zurab Kakabadze. Irakli Zurab Kakabadze (født 1969 i Georgia i daværende Sovjetunionen), er en georgisk forfatter og journalist. Han begynte å skrive allerede som 12 åring. Som 19-åring ble han politisk interessert og begynte å arbeide i den Nasjonale Frigjøringsbevegelsen. Han begynte der å skrive om sosiale og politiske forhold i hjemlandet. I 1990 fikk han prisen Best Literary Creation for romanen "Allegro or the Chronicle of one year" fra det Georgiske tidsskriftet Tsiskari. Fra 1991–2001 oppholdt han seg i USA hvor han blant annet virket som journalist i The Tbilisi newspaper i New York og som FN korrespondent for Voice of America. Under hans tid i USA studerte han til Master i konfliktanalyse og konfliktløsning ved George Mason University. I 2001 dro han tilbake til Georgia, for å jobbe som redaktør i bladet Peace Times i Tbilisi. Irakli er en multikunstner som har samarbeidet med en rekke forfattere og artister for å etablere prosjekt som Polyphonic blues band og teatergruppen Theater for Change. 29. juni 2006 ble flere medlemmer av det "Egalitarian Institute" arrestert på ordre fra Tbilisi appeldomstol mens de demonstrerte utenfor domstolen. Han ble arrestert flere ganger for å kritisere myndighetene, og vennen og kollegaen Irakli Charkianai døde under mystiske omstendigheter. Irakli Kakabadze er hedret med "International Helman Award" i USA for skuespillet "Candidate Jakola" og per 2008 lever fortsatt i eksil i New York. Kristin Berglund. Kristin Berglund på Notodden bluesfestival 2004 Anne Kristin Berglund Tilley, kjent som Kristin Berglund (født 9. september 1953, død 13. august 2006) var en norsk bluesvokalist, gitarist og komponist. Hun var kjent fra en rekke innspillinger i eget navn. Hun ble oppdaget av visemiljøets Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen, og tok del i visefestivalen i Haugesund (1971). Etter medvirkning på et par plater, platedebuterte hun med et visealbum der hun tonesatte tekster av Jan Schwarzott (1976). På 1980-tallet spilte hun meget med Knut Reiersrud og Carsten Loly, hun var i Four Roosters. For Rikskonsertene turnerte hun med tre oppsetninger "Kjerringrock", "Kjærleik gjer klok" og "Bluesens tøffe damer" (1991–2005). Hun mottok Notodden Bluesfestivals utmerkelse «Blues Award» (2000), og etablerte sitt eget Kristin Berglund Band (2000–). Hun døde av brannskader etter noe som enten kan ha vært en ulykke eller en personlig tragedie. Mark Anthony Awere. Mark Anthony Awere (født 16. juli 1971) er en ghanesisk lengdehopper. Han vant bronse under Afrikamesterskapet i friidrett i 1998 og under De afrikanske leker i 1999. Aware deltok også i OL 2000. Han har en personlig rekord på 8,04 meter, oppnådd i juni 1999 i Bad Langensalza. 1. divisjon fotball for damer 1983. Damefotball 1983. Den syvende sesongen med damefotball i Norge. Det ble gitt to poeng for seier og ett poeng for uavgjort. 3. divisjon avd. B. S: Spilte kamper, V: Vunnet, U: Uavgjort, T: Tap, +: Scorede mål, -: Innslupne mål Afridinae. Afridinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Gruppen, som bare omfatter slekten "Afrida", ble navngitt i 1999. De seks "Afrida"-artene ble tidligere regnet til gruppen lavspinnere (Lithosiinae) i familien bjørnespinnere (Arctiidae). De er små, grålige sommerfugler som ligner på viklere (Tortricidae). Denne gruppen finnes bare i Amerika, fra det sørlige USA til Brasil. Salem Zenia. Salem Zenia (født 26. september 1962 i Frèha, Tizi-Ouzou i Algerie) er en kabylsk poet og romanforfatter. Han lever for tiden i eksil i Barcelona, der han er skribent og journalist. Der har han bodd siden han ble nødt til å forlate hjemlandet Algerie etter økende uroligheter og forfølgelse. Zenia har i mange år arbeidet for å fremme berbisk litteratur og språk. Karriere. Salem Zenia har i flere år jobbet som journalist og har fulgt utviklingen i kampen for berbiske rettigheter. I 1998 startet han sitt eget tidsskrift, Racines/Iz'uran som er tospråklig, fransk/tamazigh. Hovedsaken er å fremme berbisk litteratur. I 1993 ble den tospråklige diktsamlingen Les rêves de Ydir/Tirga n Ydir (Ydirs Drømmer) utgitt og i 1995 ble (L'alba) utgitt. Romanen er selvbiografisk og beskriver 80-tallet Cabilia. Romanen Lyil d wefru (Mellom regimet og sverdet) ble utgitt i 2003. Den handler om en tragisk historie som utspiller seg i et Algerie ødelagt av en krig uten navn hvor ulike ideologier konfronteres. Diktsamlingen Tifeswin/Primavere (Vår) er en hyllest til alle vårer som har erklært en era for frihet og kjærlighet og ble skrevet i de mørke årene, Farget røde av blod: 90-tallet og speiler en ulevd ungdom, voldelig og frustrert og deres forsøk på kjærlighet og frihet ble utgitt i 2004. I 2005 mottok han en ærespris for sine samlede verker fra den Tamazighiske forening i Paris, et organ som forsvarer og promoterer det berbiske språk og kultur. Mark Dickel. Mark Dickel (født 21. desember, 1976 i Dunedin, New Zealand, er en basketballspiller som for øyeblikket spiller for Selcuk Universitetet i Tyrkia, samt det newzealandske landslaget. I August 2006 testet Dickel positivt på cannabis og ble utestengt i 2 kamper. FIBA tilføyde 10 dager suspensjon til straffen. Som et resultat av dopingdommen mistet han kontrakten med Lokomotiv Rostov, og han signerte med den polske klubben Anwil Włocławek. 1. divisjon fotball for kvinner 1987. 1. divisjon fotball for kvinner 1987 ble vunnet av Klepp. Dette var første sesong med en landsdekkende serie for kvinner. Det ble gitt tre poeng for seier og ett poeng for uavgjort. Seier på straffekonkurranse ga ett ekstra poeng. Troll og Grand Bodø rykket ned. Odd Erik Stende. Odd Erik Stende (født 1970 i Nordlia i Østre Toten) er en norsk politiker (Arbeiderpartiet). Han ble i 2009 utnevnt til assisterende partisekretær. Stende ble i 1991 valgt inn i Østre Toten kommunestyre, der han satt én periode. I tidsrommet 1994-96 var han også leder for Oppland AUF. Under det dramatisk årsmøtet i 1996 ble det kampvotering om ledervervet mellom Stende og Gry Larsen. Med 17 av 31 avgitte stemmer gikk Larsen seirende ut av avstemningen. I perioden 1995-99 hadde Odd Erik Stende fast plass på fylkestinget i Oppland. Seinere har Stende vært fylkessekretær i Oppland AP, politisk rådgiver for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og leder for Arbeiderpartiets valgkamp (2005). Han var fra 2005 til 2009 sekretariatsleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Stende er utdanna cand.mag. fra Høgskolen i Lillehammer med samfunnsfag i fagkretsen. Han er gift med statssekretær Ragnhild Mathisen. Odd Erik Stende er barnebarn av "Nils Stende", som på 1970-tallet satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Østre Toten. North Greenwich undergrunnsstasjon. North Greenwich er en undergrunnsstasjon på Jubilee-linjen i London. Stasjonen ligger like ved O2-senteret, tidligere kjent som Millennium Dome. Part-147. Part-147 er en EASA-godkjenning av organisasjoner som blant annet utdanner flyteknisk personell som flymekanikere og avionikere. I Norge blir en Part-147 godkjennelse foretatt av Luftfartstilsynet og det er i Norge per 2008 fire skoler som innehar denne godkjennelsen, samt Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Rødflekket stjertspinner. Rødflekket stjertspinner ("Clostera curtula") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne arten, som kan kjennes på de rødbrune vingespissene, finnes over det meste av Sør-Norge unntatt i fjellet. Gruppen stjertspinnere (Pygaerinae) kan kjennes på at bakkroppspissen har en dusk av lange hår, som hos hannen er todelt. Denne stikker opp mellom vingene når sommerfuglen hviler. Utseende. En middelsstor (vingespenn 29 – 38 mm), brungrå spinner. Forvingens spiss er rødbrun. Antennene er markert kamformede hos hannen, hos hunnen er "tennene" i kammen ganske korte. Brystet og bakkroppen er lyst brungrå, brystet med en mer eller mindre kileformet, sjokoladebrun flekk i midten. Bakkroppsspissen har en dusk av lange hår som er todelt hos hannen. Når sommerfuglen hviler, peker denne oppover mellom de sammenlagte vingene. Forvingen er avrundet trekantet, brungrå, den ytterste tredjedelen rødbrun. Innenfor denne har den 3-4 smale, lyse tverrbånd. Bakvingen er ensfarget, lyst brungrå. Larven er spraglete i brunt, gult og svart, med en markert, svart og hvit lengdestripe langs ryggen unntatt på de tre fremste leddene. Spredt over hele kroppen er vorter som bærer dusker av lange, grå hår. På ryggen av det tredje kroppsleddet har den en påfallende dusk av svarte hår. Levevis. Rødflekket stjertspinner finnes i løv- og blandingsskoger med osp ("Populus tremula") og vierarter ("Salix" spp.), der larvene lever. Den kan også finnes i hager og parker der vertstrærne forekommer. De voksne spinnerne flyr om natten og søker gjerne til lys. Om dagen hviler de på trestammer, kvister eller under blad. De ligner da på avbrukne kvister. Lengst sør i Skandinavia har den to årlige generasjoner, den første fra april til begynnelsen av juni, den andre i juli – august. Lenger nord har den en generasjon som er på vingene i mai – juli, i varme somre kan også noen individer forekomme i august – september. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg på vertsplantene, enkeltvis eller i små grupper. Larvene spinner sammen blader eller skudd med silke, og oppholder seg inne i dette spinnet, men vandrer også ofte ut for å spise. De utvikler seg ganske raskt. De fleste artene i ospeslekten ("Populus") og vierslekten ("Salix") kan utnyttes av denne arten. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland til Stillehavet i Russland og det nordlige Kina. I Norge er den relativt vanlig nord til Oppland og Møre og Romsdal. Palais des Nations. Inngangspartiet på "Palais des Nations". Palais des Nations («Nasjonspalasset») er bygget som var hovedkvarteret til Folkeforbundet i mellomkrigstiden. Bygningen er i Genève i Sveits, og ble bygget mellom 1929 og 1938. Siden 1950-tallet har bygget huset FNs kontorer i Genève, på tross av at Sveits ikke ble medlem før i 2002. En jury av arkitekter ledet arbeidet med å velge vinnerbidraget blant 377 forslag til hvordan "Palais des Nations" skulle bygges. Siden juryen ikke kom frem til enighet bestemte man seg for å la arkitektene bak de fem beste forslagene samarbeide om bygget. Dette gjaldt Carlo Broggi fra Italia, Julien Flegenheimer fra Sveits, Camille Lefèvre og Henri-Paul Nénot fra Frankrike og József Vágó fra Ungarn. Interiøret i "Palais des Nations" ble donert av medlemslandene. Etter at bygget ble overtatt av FN ble det utvidet i to omganger. På 1950-tallet ble det blant annet bygget en ny fløy som midlertidig hovedkvarter til Verdens helseorganisasjon. I 1973 stod også nye konferanselokaler klare. Med disse utvidelsene er nå "Palais des Nations" 600 meter langt med 2800 kontorer. Mullah Bakht Mohammed. Mullah Bakht Mohammed også kalt for Mansoor Dadullah, er Mullah Dadullahs yngre bror som etterfulgte han som militær leder av Taliban. Lokale folk kaller han Mullah Mansoor Dadullah'". Han dukket opp i en video som viste en "eksames-seremoni" for en selvmordsbomber. I juni 2007 sa Mullah Bakht Mohammed: «"Sheikh Osama Bin Laden is alive and active. He’s carrying out his duties. The latest proof that he is alive is that he sent me a letter of condolences after the martyrdom of my brother. He advised me to follow my brother’s path".» 29. desember 2007 ble Mullah Bakht Mohammed fjernet fra sin stilling som militær leder av Mullah Omar på grunn av at han visstnok hadde nektet å følge ordre. Media meldte 11. februar 2008 at han var blitt alvorlig skadet og fanget av pakistanske sikkerhetsstyrker i angrep mot talibanske styrker i Gawal Ismailzai området. Mørk eiketannspinner. Mørk eiketannspinner ("Drymonia dodonaea") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne mørkegrå arten finnes i Norge bare langs kysten fra Porsgrunn til Kristiansand. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 42 mm), kraftig, grå spinner. Den ligner sterkt på den beslektede arten lys eiketannspinner ("Drymonia ruficornis"), men den mørke eiketannspinnerens vinger er litt mørkere og tverrbåndene er mindre tydelige. Hodet er middels stort, antennene er nesten halvparten så lange som forvingene. De er fjærformede hos hannen og trådformede med korte hår hos hunnen. Brystet er kledt med tette, lange, grå hår. Hos hannen er det markert tegnet, med et bredt, gråhvitt tverrbånd som er kantet med svart foran og bak, og en brun flekk i midten bakerst, hos hunnen er det mer ensfarget, men med en M-formet, lysere tegning. Bakkroppen er ensfarget lyst gråbrun. Forvingen er avlang, avrundet trekantet og grå. Begge kjønn har et lyst tverrbånd like utenfor midten, dette er bredest og tydeligst hos hannen. Hannen har også en lys flekk ved roten nær fremkanten og en kommaformet, lys flekk litt lenger ute i vingen. Begge vingepar er kantet med frynser av ganske lange hår som er vekselvis lyse og mørkere. Bakvingen er lyst grå med antydning til et lysere tverrbånd rundt midten. Larven er naken uten noen påfallende utvekster. Den er gulgrønn på ryggen, har en rødkantet, gul stripe langs siden og er blågrønn under denne stripen. Levevis. Mørk eiketannspinner er knyttet til eikeskoger, og larvene lever på eik ("Quercus" spp.), av og til også på bøk. Denne arten er litt mer varmekrevende enn lys eiketannspinner. De voksne spinnerne flyr om natten fra slutten av mai til juli. Hannen, men ikke hunnen, kommer gjerne til lys. Hunnene finner man i det hele tatt sjelden, trolig fordi de holder seg oppe i trekronene. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg i små grupper på undersiden av eikeblader, som klekkes etter åtte til ti dager. De nyklekte larvene lever vanligvis i små grupper, mer utvokste larver lever en og en. De spiser bladene fra spissen innover slik at bare midtnerven står igjen. Når larven er utvokst i august – september, kryper den ned på bakken, spinner seg inn i en oval, jordfarget kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. Noen ganger kan puppen overvintre to ganger før den klekkes. Utbredelse. Denne arten finnes i det meste av Sør- og Mellom-Europa, men er mindre vanlig mot nord. Østover finnes den til Kaukasus. I Norden forekommer den bare lengst i sør, i Norge langs kysten fra Porsgrunn til Kristiansand, der den kan være ganske vanlig enkelte steder i eikeskog, totalt sett er den likevel en sjelden art. Lys eiketannspinner. Lys eiketannspinner ("Drymonia ruficornis") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne lyst grå arten forekommer i Norge i eikeskog nord til Bergen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 44 mm), kraftig, grå spinner. Den ligner på slektningen mørk eiketannspinner ("Drymonia dodonaea"), men kan skilles fra denne på at vingenes grunnfarge er litt lysere og tverrbåndene tydeligere. Hodet er middels stort, antennene er omtrent så lange som halve forvingen. De er fjærformede hos hannen, trådformede tilsynelatende uten hår hos hunnen. Brystet er tett kledt med lange hår, grått, med en mer eller mindre tydelig, svart- mer eller mindre M-formet tegning. Bakkroppen er nokså korthåret og brun. Forvingen er avland, avrundet trekantet og lyst grå. Den har to markerte, bølgete tverrbånd som er mørke på den siden som vender mot midten av vingen og hvite på den siden som vender mot roten eller spissen. I feltet mellom de to tverrbåndene er det en mørk, kommaformet tegning nær fremkanten. Begge vingepar er kantet med frynser av ganske lange hår som er vekselvis lyse og mørke. Bakvingen er nesten hvit hos hannen, hos hunnen lyst grå med et smalt, hvitt tverrbånd. Larven er naken uten noen slags kroppsutvekster, grønn med en gul stripe langs siden. Levevis. Lys eiketannspinner finnes i lysåpne, varme løvskoger med innslag av eldre eiketrær. I Norge finnes den bare på de mest klimatisk gunstige stedene. Larven lever bare på eik, i Norden på sommereik ("Quercus robur"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i april – juni, mest i mai. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Hunnene holder seg trolig mest oppe i trekronene og dessuten flyr de gjerne før det blir helt mørkt. Etter parringen legger hunnen 200 – 300 egg i små rekker (3 – 20 egg) på kvister, stammer eller knopper (denne arten flyr gjerne før eikebladene springer ut). Larvene lever på de nyutsprungne bladene når de klekkes. Larvene snauspiser gjerne de bladene de lever på slik at bare midtnerven står igjen. Lenger sør i Europa kan arten forekomme i slike mengder at den gjør noe skade på skogen, men ikke i Norden. Larven er utvokst i juli, kryper ned på bakken og spinner seg inn i en kokong. Den forvandler seg så til en puppe, som overvintrer, ofte to eller tre ganger før den klekkes. Utbredelse. Arten forekommer fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa, østover til Tyrkia og Kaukasus. I Norge er den funnet spredt langs kysten nord til Bergen, det vil si over det meste av det området vi finner eikeskog. Canning Town stasjon. Canning Town er en undergrunns– og DLR–stasjon i London. Stasjonen ligger på undergrunnsbanens Jubilee-linje, og på Beckton– og King George V-grenene av Docklands Light Railway. Tidligere gikk også jernbanenettets North London-linje gjennom stasjonen, men denne ruten har blitt overtatt av Docklands Light Railway. 31. august 2011 ble en ny direkte forbindelse til den nye internasjonale jernbanestasjonen Stratford International åpnet på denne strekningen. 1. divisjon fotball for kvinner 1988. 1. divisjon fotball for kvinner 1988 ble vunnet av Asker. Heimdal og BUL rykket ned. Christian Rasmussen. Christian Vilhelm Rasmussen (født 25. november 1846 i Skrodsbjørg ved Køge, død 1918) var en dansk-grønlandsk filolog, prest og språkforsker, i byen Ilulissat (Jakobshavn). I 1873 flyttet han som ordinert misjonær til Ilulissat i Nord-Grønland, etter at han året før tok teologisk embedseksamen i Herlufsholm. Hans første kone døde etter kun et år på Grønland, samtidig døde deres barn, som var kun et spedbarn. Han ble også selv alvorlig syk, og måtte tilbringe vinteren hjemme i Danmark. Da han kom tilbake til Grønland for å fortsette sitt virke møtte han sin andre kone, som var grønlandsfødt, Sofie Lovise Rasmussen, født Fleischer. Hun var datter av kolonialbestyrer Knud Fleischer. Sammen med Sofie fikk han sønnen Knud Rasmussen, som ble polarforsker og utforsket Grønland på mange ekspedisjoner. Knud samlet mye informasjon om grønlenderne. Christian hadde også selv grønlandske gener; hans bestemor (Susanne) var grønlandsk, og var gift med kolonibestyrer Johannes Winding. Rett ved Zionskirken i Ilulissat ligger det som i dag er Jakobshavns Museum. Denne bygningen ble oppført i 1847 for å være Nordgrønlands Seminarium, men dette ble nedlagt i 1875 på grunn av mangel på elever. Da ble bygningen gjort om til prestebolig, og her bodde Christian Rasmussen. Han flyttet hjem til Danmark i 1895, og ble året etter sokneprest for menighetene Lynge og Uggeløse, på Nord-Sjælland. Grå gaffelstjert. Grå gaffelstjert ("Furcula bifida") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den er forholdsvuis vanlig i det sørligste Norge, og det finnes eldre funn nord til Nord-Trøndelag. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 43 mm), kraftig spinner, den dominerende fargen er lysegrå. Hodet er middels stort, antennene er snaut halvparten så lange som forvingen og fjærformede hos begge kjønn, ganske smale hos hunnen. Kroppen er kort, tykk og sylindrisk. Brystet er kledt med lange hår. Det er gråhvitt foran og på sidene, i midten er det en noe varierende tegning i svart og gult. Bakkroppen er tett kledt med ganske korte, hvitlige hår. Forvingen er avlang, noe avrundet, grålig hvit med et bredt, svartkantet, lysgrått tverrbånd litt innenfor midten. Dette tverrbåndet er jevnbredt, i motsetning til tilsvarende bånd hos liten gaffelstjert og hvit gaffelstjert. Vingen har også noen små, svarte flekker ved roten og svarte flekker langs ytterkanten, i hvert mellomrom mellom vingeårene. Bakvingen er skittenhvit, noen ganger litt mørkere i den ytre delen, med svarte flekker langs ytterkanten. Larven er gulgrønn på undersiden, rødbrun på ryggen. Hodekapselen er lysbrun med mørke flekker. På det bakerste kroppsleddet sitter to lange, rørformete, knudrete vedheng. Ut fra disse kan det skytes tynne, piskeaktige, røde tråder. Levevis. Grå gaffelstjert lever i løv- og blandingsskoger med innslag av osp eller vierarter. Det skal helst være litt lysåpent og solrikt. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), i noen grad også bjørkefamilien (Betulaceae). De viktigste næringsplantene i Norden er osp ("Populus tremula") og selje ("Salix caprea"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 80 – 120 egg på oversiden av næringsplantens blader. Som unge lever larvene ofte i små grupper, senere hver for seg. Som hos andre gaffelstjerter inntar larven en karakteristisk skremmestilling om den blir forstyrret. Larven er utvokst i august – september, de forandrer da farge og blir mye mørkere. Den spinner seg inn i en hard, brunlig kokong laget av silke og opptygd ved, som er festet til trestammen eller en grein. Inne i kokongen forvandler larven seg til en puppe, som overvintrer, av og til to ganger, før den klekkes. Rett før klekkingen skiller puppen ut en væske som mykner den harde kokongen, slik at den kan komme seg ut. Utbredelse. Grå gaffelstjert finnes fra Mellom-Europa, videre østover gjennom Russland til Mongolia. En nært beslektet art, "Furcula interspersa," finnes i Nord-Afrika. I Norge forekommer den forholdsvis vanlig i lavlandet på Sør- og Østlandet. Det finnes eldre funn fra Hordaland og Nord-Trøndelag, mens noen publiserte funn av denne arten fra Nordland har vist seg å være feilbestemminger av liten gaffelstjert ("Furcula furcula"). 1. divisjon fotball for kvinner 1989. 1. divisjon fotball for kvinner 1989 ble vunnet av Asker. Sandviken og Vard rykket ned. Minato Namikaze. Naruto Uzumaki (søn), Kushina Uzumaki (kone) Team Minato: (Minato Namikaze, Obito Uchiha, Kakashi Hatake og Rin) Minato Namikaze (Namikaze Minato) er en fiktiv karakter i manga-serien Naruto. Han var den fjerde hokagen, mannen til Kushina Uzumaki og faren til Naruto Uzumaki Han kalles også Yondaime Namikaze eller Yondaime Minato, mens hans ekte navn er Namikaze Minato. Yondaime betyr "fjerde ildskygge", altså fjerde hokage, hans tittel. Han var veldig lik som Naruto, og ønsket å bli Hokage like sterkt som sin sønn. Han ville ikke dø før han hadde fått det til. I tillegg var også han som laget jutsuen som Naruto bruker, Rasengaen, men klarte ikke å få til og smelte sitt element (Minato var en vind-ninja) sammen med jutsuen, noe hans sønn, Naruto, klarte. Han ble også bundet til en stolpe, slik hans sønn ble, og ble like knust i tillegg. Men han klarte selvfølgelig testen, og gikk videre. Utseende. Han liknet mye på Naruto, bortsett fra at han hadde mørkere og litt lengre hår, og han var selvfølgelig høyere i voksen alder enn det Naruto er i del én. Minato gikk som regel rundt i en hvit stor kappe med flammer nederst, ettersom han nektet og gå i uniformen som Hokagen skulle gå i. Under kappen hadde han liknende klær til de som Kakashi og de fleste andre jouniner går i. Tidlige liv. Ifølge de som kjente ham, var Minato en veldig talentfull ninja. Han var sett på som et geni som kom en gang per generasjon. Minato var ferdig på Akademiet når han var kun 10 år, og han ble lært opp av Jiraiya. Det var under hans oppfølgning at han lærte å utvikle sine egenskaper. Imponert av Minatos stahet til å klare det han ville, tok Jiraiya det på seg selv å lære ham sine egenskaper, inkludert "Toad Summoning Technique". Minato behersket denne teknikken fort, og var den eneste som hadde full kontroll over Gamabunta, noe verken senseien hans eller sønnen kunne gjøre (så langt). Hans egenskaper kom til å vokse seg enda mer med utviklingen av sin egen jutsu, inkludert Rasengan, selv om den aldri ble fullført etter hans intensjoner, og "Flying Thunder God Technique". Etter å ha blitt oppgardert til Jonin, fikk Minato sitt eget team som bestod av Kakashi Hatake, Rin og Obito Uchiha. Samtidig med Kakashi, hadde Minatos rykte økt kraftig under den Tredje Store Shinobi krigen, hvor hans krefter ga man kallenavnet "Konoha's gule lyn" Som en gave for Kakashi's oppgardering til Jonin, gav Minato ham en unik kunai merket med en av "the Flying Thunder God" transporterings merker. Kort tid etterpå informerte han laget om oppdraget sitt: å ødelegge en bro som gjorde at forsyninger kom fram til fienden, ninja fra Iwagakure. For oppdraget tok Kakashi Minatos plass som kommandør av laget, mens Minato selv dro til en annen kamparena. Der klarte han å overvinne et stort antall av Iwagakure ninjaer alene. Laget hans, dermot, hadde ikke klart å fulføre sitt oppdrag. Forskjeller mellom Obito og Kakashi førte til at laget ble lurt i en felle. Obito overlevde ikke oppdraget. Istedet hjalp han Kakashi til å hjelpe Rin ved å gi Kakashi Sharingan øyet sitt før han ble fullstendig knust av steiner. Han sier da "Dette er min sharigan. Ta det, og så skal vi fra nå av se fremtiden sammen". Når Rin brukte Kakashi's kunai, dukket Minato opp og overvant enkelt Iwagakure ninjaene. Uheldigvis var Obito allerede død da han kom, men han klarte i alle fall å redde Kakashi og Rin. De fortsatte senere oppdraget sitt, og hjalp til å stoppe invasjonen. Fjerde Hokage. I de månedene som kom, ble Minato valgt av Hiruzen Sarutobi, den Tredje Hokagen, til å lede som den Fjerde Hokagen. Som resultat av dette valget, valgte den maktsyke Orochimaru å reise fra Konoha. Minato's hengivenhet til Konoha og hans kjærlighet til sine venner inspirerte alle rundt ham, og på grunn av det, ble han vel likt av landsbyens beboere. I løpet av hans tid og forhold til Kushina Uzumaki viste Jiraiya Minato en av sine utviklende bøker, som inneholdt en fiktionel figur ved navn Naruto. Minato satte pris på navnet og sa at ville kalle barnet sitt etter figuren. Jiraiya, dermot, mante ikke at navnet var verdt det. Kushina godkjente navnet, så Jiraiya hadde ikke noe valg når begge godtatt det. Imidlertid, kun noen øyeblikk etter at Naruto ble født, angrep den nihalede demonreven Konoha. Minato hastet seg til landsbyen, der han og Gamabunta stod imot beistet. Mot sluttena av kampen gjorde Minato det ultimate offeret.; ved å bruke Dead Demon Consuming Seal, frseglet han demonreven inni sin nyfødte sønn, i bytte mot sitt eget liv. Hans siste ønske var at Naruto skulle bli sett på som en helt, og ikke som en beholder av demonreven. Et ønske ikke mange av landsbyens beboere fulgte. De få som fulgte dette ønsket Hiruzen, Iruka Umino og noen få andre ninjaer som hadde kjempet i den Tredje Store Shinobi Krigen. Arv. Siden Minato fikk aldri tid til å velge sin etterkommer, måtte Hiruzen, den tredje Hokagen, gjennoppta sin rolle som Hokage. Kort tid etter forseglingen av demonreven bestemte Hiruzen at det om at Naruto var en demonbeholder aldri skulle bli omtalt. Dette ble gjort i håp om at hvis ikke barna på Naruto's alder ikke viste hva han egentlig var, ville de ikke holde ham i forakt, slik som deres foreldre gjorde. Allikevel, så trekk de seg unna ham på grunn av deres foreldres holdning til ham. Av denne grunn ble Naruto islolert og gjorde ugang. Etterlot. Når han forseglet demonreven, tok Minato og delte demonens chakra i to halve deler. Han forseglet revens Yin chakra med Dead Demon Consuming Seal, noe som gjorde den delen av chakran utilgjengelig for Naruto. Yang chakran forseglet han med Eight Trigrams Sealing Style og Four Symbols Seal, som gjorde det mulig for Naruto å få tilgang på den chakran. Pa denne måten kunne Naruto bruke demonrevens chakra uten å bli fulstendig kontrollert av den. Selv om Naruto Jinchuriki form ser ut å forhindre denne effekten. Jiraiya erklærer at Minato ville Naruto skulle ha forseglingsnøkkelen som hørte til Naruto's Trigram Seal for å hjelpe med å fullføre en hittill ukjent teknikk. Personlighet. Jiraiya og Tsunade påpeker at selv om Naruto fysisk bærer en stor likhet til Minato, så er persnligheten og Ninjutsu stilen hans nesten identisk med sin mors. Dette, og et tidligere utsagn fra Jiraiya under et oppdrag til å hente tilbake Tsunade kan bety at Naruto og Minato hadde en nogenlunde forskjellig personlighet. Dette var åpenbart tidligere, under Kakashi Gaiden serien, hvor Minato oppførte seg på en rolig og behersket, men snill og glad måte, mens han ga visdomlige tips og lydga militær viten flere år hinsides sin alder når nødvendig. Når møt med en fiende kunne han drepe i kalt blod, og så ut til å være vel vitende om terroren hans rykte inspirerte i sine fiender. Han syntes være respektfull til dem rundt seg, og han var bebreidende for å snakke fritt om andres fortid, ikke urolig i det hele tatt om å plassere sin tro til Jiraiya når det kom til sønnens oppfostring, and det ble sagt at han var en veldig hyggelig person. Jiraiya har sagt at Minato var en intelligent person og var ikke typen til å gjøre noe uten grunn. Alt i alt var Minato kjent for en uslåelig besluttsomhet og et utrolig pågangsmot som hans sønn arvet. Jiraiya merket seg at, selv om Minato var litt av et geni, så var hans største attribut hans vilje til å klare det han ville, en stor hjelp til hans suksess i hard arbeid. Nok et karaktertrekk som Naruto arvet. St. John's Wood undergrunnsstasjon. St. John's Wood undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen, mellom Swiss Cottage og Baker Street. Supergirl (film). "Supergirl" er en britisk science-fiction-eventyr-film fra 1984 som er regissert av Jeannot Szwarc. Hovedrollene spilles av Helen Slater, Faye Dunaway og Peter O'Toole. Handling. Supergirl (Slater) er kusinen til Supermann. Hun kommer til jorda for å hente tilbake en kraft kalt «Pmegahedron» som unnslapp Argo City ved et uhell. Kraften, som gir dens eier herredømme over universet, har kommet i hendene til den onde Selena (Dunaway) og det kommer derfor til kamp mellom Supergirl og Selena. Om filmen. Filmen fikk dårlige kritiker og ble også en publikumfiasko da den gikk på kino. Helen Slater ble imidlertid nominert for en Saturn Award for sin innsats som Supergirl. O'Toole og Dunaway ble imidlertid nominert til den tvilsomme Razzie Awards for verste mannlige og kvinnelige skuespiller på film i 1984. 1. divisjon fotball for kvinner 1990. 1. divisjon fotball for kvinner 1990 ble vunnet av Sprint-Jeløy. Fløya og Jardar rykket ned. Harald Moltke. Grev Harald Moltke (født 14. desember 1871, død 24. juni 1960) var en dansk maler og forfatter. Han hadde sin utdanning fra Kunstakademiet 1889-93. Moltke, sammen med Knud Rasmussen, læreren Jørgen Brønlund og polarforskeren Ludvig Mylius-Erichsen, gjennomførte i årene 1902–04 "Den litterære Grønlandsekspedisjonen". Ekspedisjonen gikk langs nordvestkysten fra Upernavik til Kap York i nærheten av Thule. Blant hans viktigste verk er 30 portretter han gjorde av inuitter, som ble utgitt i 1903. Han skrev også boken «Grønland» (sammen med Mylius-Erichsen) i 1906 og memoarene «Livsreisen» i 1936. I tillegg har han illustrert en rekke andre bøker. Stavanger korps. Frelsesarmeen i StavangerFrelsesarmeen Stavanger ble startet den 12.04 1890. Før det hadde Jeanna Corneliussen hatt møter der fra den 25 oktober 1887. Hun og kaptein Ludvig Dybing kom igjen i februar 1888 og forsøkte å starte opp ett korps da, men måtte gi dette opp. Da adjutant Peter Andersen høsten 1889 får ansvar for Frelsesarmeens arbeid på Vestlandet så gjør han mange forgjeves forsøk på å få leie ett lokale i Stavanger. Teateret var gått konkurs, men han fikk ikke leie dette. Etter en stund fikk han høre at politimesteren i Stavanger hadde en utmerket tomt tilsalgs gjennom en agent. Politimesteren spurte ikke hvem kjøperen var og fikk ikke vite det før kjøpet var i orden. Da han fikk høre at det var Frelsesarmeen syntes han dette var aldeles forferdelig og utbrøt "Jeg toer mine hender!" Helt fra starten av hadde Frelsesarmeen mange tilhengere i Stavanger. Imidlertid så var politiet redd for at det skulle bli for mange mennesker på møtene så på armeens bekostning ble det postert politikonstabeler på møtene. Dette var en stor utgift for armeen, men de så stort på dette for det hendte at politikonstabelene som sto vakt ble frelst på møtene. Så fikk justisdepartementet høre om dette og gjorde en slutt på denne praksisen. Imidlertid så kom pålegget om at alle møter skulle være slutt kl. 22.00, noe som var nesten umulig å holde i vekkelsestider. "Her skal det være slutt kl. 22" sa politimesteren. "Men se herr politimester, botsbenken er full av bedende menneser, vi kan ike slutte før vi har hjulpet dem" sa kapteinen. "Dere får fortsette å frelse mennesker når dere kommer til himmelen" sa politimesteren. "Nei, da er det for sent herr politimester" svarte kapten Magnhild Dulin-Olsen Noen år senere ble kaptein Reinert Gundersen ilagt bot pga at møtene varte til over kl. 22.00. Det var siste gang paragrafen fra 1701 ble brukt i Norge. Stavanger slumstasjon ble åpnet 8 november 1893 ved løytnantene Inga Ingebretsen og Karoline Jørgensen. 20 juli 1907 starter Frelsesarmeen ett barneherberge i Stavanger Idag ligger Frelsesarmeen i Kongsgaten 50. Frelsesarmeen blir ledet av major Thormod Langeland. Frelsesarmeen i Stavanger har ett godt hornorkester og driver ett eget velferdssenter for rusmissbrukere, invandrer og andre. Jet d'eau. Jet d'eau er en 140 meter høy fontene på "Quai du Général-Guisan" i Genève i Sveits. Den er ett av byens viktigste landemerker, og ligger der Genfersjøen går ut i Rhône. Fontenen ble opprinnelig satt opp i 1886, og ble flyttet til sin nåværende plassering i 1891 i forbindelse med Sveits' 600-års-jubileum. "Jet d'eau" slynger ut 500 liter vann i sekundet med en hastighet på 200 kilometer i timen. Gudmund Sandvik. Gudmund Sandvik (født 1925 i Høyland i Rogaland, død 2. februar 2008 i Oslo) var professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo fra 1975. Sandvik ble cand.philol i 1954 med hovedfag i historie og bifag i norsk og fransk. Han var lærer ved Lycée Pierre Corneille i Frankrike, lektor ved Sorbonne-universitetet i Paris og ved landsgymnaset på Vinstra før han kom til Historisk institutt ved Universitet i Oslo. I 1965 tok han doktorgraden med en avhandling om eiendomsretten til de norske prestegårdene. Sandvik var leder av det offentlige utvalget som i 1983 la fram forslag om ny stedsnavnlov. Som medlem av Samerettsutvalget og Rettsgruppen som utredet retten til land og vann i Finnmark gjorde han grundige studier av nordnorsk og samisk historie. Han hadde i dette utvalget blant annet ansvaret for å utarbeide den historiske begrunnelsen for den nye paragrafen i Grunnloven om samenes rettsstilling. Sandvik gikk av i 1995, men holdt kontakt med sitt fagmiljø også etter at han var blitt pensjonist. Jon Erik Solberg. Jon Erik Solberg (født 1971) er flere ganger norgesmester i motorsag, og har representert Norge både i Nordisk- og VM. Her konkurreres det i ulike øvelser med motorsag, som krever både hurtighet og presisjon. Han er også blitt brukt mye som instruktør og medspiller i ulike TV-produksjoner, presseoppdrag og events, der motorsag og skogbruk har spilt en sentral rolle. Solberg kommer fra Hillestad i Holmestrand kommune. 1. divisjon fotball for kvinner 1991. 1. divisjon fotball for kvinner 1991 ble vunnet av Asker. BUL og Skedsmo rykket ned. Dziecinów. Dziecinów er en by i Polen i det masoviske voivodskap. Gunnar Hvarnes. Gunnar Hvarnes (født 5. mai 1977, Hvarnes i Larvik) er en norsk kokk. Han ble kåret Årets kokk 2009, og dermed representerte Norge i Bocuse d'Or Europa i 2010 og Bocuse d'Or 2011, en av de mere prestisjefylte kokkekonkurransene, der han fikk bronsemedalje. Hvarnes har vært kaptein på Det norske kokkelandslaget fra 2004-2008. I 2008 ble det norske kokkelandslaget olympisk mester, og i 2006 verdensmester. Hvarnes har også en rekke NM-plasseringer i kokkekunst. I 2007 og 2006 vant han gullmedalje og i 2004 sølvmedalje. "Det var egentlig ikke noe tvil blant dommerne. Gunnar overbeviste på veldig gode teknikker og et meget høyt nivå på smak", sa Sven Erik Renaa, manager på det norske kokkelandslaget og en av dommerne i fjorårets konkurranse til Stavanger Aftenblad. Jørgen Brønlund. Jørgen Brønlund (født 14. desember 1877 i Jakobshavn, død november eller desember 1907) var en grønlandsk lærer, sledefører og polarforsker. Brønlund var en av de grønlenderne som deltok i Ludvig Mylius-Erichsens "Danmarkekspedisjonen" i 1906–08. Han hadde tidligere vært med bl.a. Knud Rasmussen på ekspedisjoner, bl.a. "Den litterære Grønlandsekspedisjonen". Jørgen Brønlund var en dyktig sledefører og tolk, og han ble valgt til å ta med Mylius-Erichsen og Peter Høegh Hagen til Nordøstgrønland i 1907. Han skulle føre denne ekspedisjonens dagbok. Både ekspedisjones leder, Mylius-Erichsen, Høeg Hagen og Brønlund omkom på denne ekspedisjonen, av sult og forfrysninger. Jørgen Brønlund var den siste som døde, og ved siden av hans lik fant man ekspedisjonsdagboken. De to andres lik er aldri blitt funnet. 1. divisjon fotball for kvinner 1992. 1. divisjon fotball for kvinner 1992 ble vunnet av Asker. Bøler og Spjelkavik rykket ned. 1. divisjon fotball for kvinner 1993. 1. divisjon fotball for kvinner 1993 ble vunnet av Sprint-Jeløy. Grand Bodø og Jardar rykket ned. Ludvig Mylius-Erichsen. Ludvig Mylius-Erichsen (født 15. januar 1872 i Ringkøbing, død 25. november 1907) var en dansk forfatter, polarforsker og eventyrer. Han ledet "Den litterære Grønlandsekspedisjonen", sammen med polarforskeren Knud Rasmussen, maleren Harald Moltke og læreren Jørgen Brønlund, i perioden 1902–04. På denne ekspedisjonen samlet de mye informasjon om grønlandsk språk og muntlige fortellertradisjoner. Senere, i 1906–07 ledet han en ny ekspedisjon, den såkalte "Danmarkekspedisjonen", til Nordøst-Grønland. Avreisen fra Danmark var 24. juni 1906, med skipet SS «Danmark». Han reiste sammen bl.a. Jørgen Brønlund og løytnant N. P. Høeg-Hagen, men alle disse tre omkom av sult og forfrysninger på en sledetur høsten 1907. Resten av ekspedisjonen returnerte til København i august 1908. 1. divisjon fotball for kvinner 1994. 1. divisjon fotball for kvinner 1994 ble vunnet av Trondheims-Ørn. Fløya og Molde rykket ned. 1. divisjon fotball for kvinner 1995. 1. divisjon fotball for kvinner 1995 ble vunnet av Trondheims-Ørn. Donn og Grand Bodø rykket ned. Svart søndag. "Svart søndag" (originaltittel: "Black Sunday"), også kjent i Norge som Svart september, er en amerikansk thriller-film fra 1977 regissert av John Frankenheimer. Hovedrollene spilles av Bruce Dern, Robert Shaw og Marthe Keller. Filmen er basert på en 1975-bok med samme tittel skrevet av Thomas Harris. Handling. En palestinsk kvinne, som er medlem av terrororganisasjonen Svart September, lokker med seg en desillusjonert og hevngjerrig vietnamveteran for å gjennomføre en storstilt terroraksjon i USA mot tilskuerne på superbowlfinalen ved hjelp av en blimp (en type luftskip). Hensikten er å skape en opinion for å få hjelp i sin frigjøringskamp. Både amerikanske og israelske etterretningsagenter involveres snart i jakten på terroristene og deres plan. Om filmen. Historien var inspirert av Münchenmassakren. Mimi Kihle. Mimi Kihle (født 9. juli 1899 i Horten, død 4. juli 1993 i Oslo) var en norsk skuespiller. Sammen med Odd Frogg fremførte hun sangen "Hvorfor så alene?" i filmen "Lalla vinner !" (1932). Den var komponert av Dan Folke og Kai Normann Andersen. Sangen ble også utgitt på plate for His Master's Voice Eliteserien i fotball for kvinner 1996. Eliteserien fotball for kvinner 1996 ble vunnet av Trondheims-Ørn. Haugar og Gjelleråsen rykket ned. Eliteserien i fotball for kvinner 1997. Eliteserien i fotball for kvinner 1997 ble vunnet av Trondheims-Ørn. Bøler og Verdal rykket ned. Eliteserien i fotball for kvinner 1998. Eliteserien i fotball for kvinner 1998 ble vunnet av Asker. Fløya og Byåsen rykket ned. Per Paust. Per Paust (født 1944, død 6. mai 1999) var en norsk diplomat. Han var utdannet magister i statsvitenskap, og arbeidet først i NORAD. I 1974 begynte han i utenrikstjenesten. Han var pressetalsmann i Utenriksdepartementet fra november 1984 til februar 1988, da han ble utnevnt til ambassaderåd ved ambassaden i Washington. Han var stasjonert i Washington i to omganger. Paust var også stasjonert i Jakarta i tre år. I 1998 var han generalkonsul i New York. I tiden før vinter-OL på Lillehammer i 1994 ledet han et prosjekt for profilering av Norge i utlandet i samarbeid med NORTRA og Norges Eksportråd. Han døde i 1999. Paust var gift med Anne Orderud Paust, personlig sekretær for forsvarsministeren. Hun ble drept tre uker etter hans død, i det som ble kjent som Orderudsaken. Blimp. Blimp er en type luftskip som ligner på en zepperliner, men som samtidig skiller seg fra den ved at den ikke har noe metallskjelett. "Blimp" omtales i USA også som "non-rigid airship". (En zeppeliner blir ofte omtalt som et "rigid airship"). Ballongen fylles med en lett gass (vanligvis helium). Blimps kan spores tilbake til 1915, da fartøyet ble tatt i bruk av britene under første verdenskrig, blant annet for å eskortere konvoier og å speide etter tyske ubåter. Eliteserien i fotball for kvinner 1999. Eliteserien i fotball for kvinner 1999 ble vunnet av Asker. Sandviken og Kaupanger rykket ned. Toppserien 2000. Toppserien 2000 var den første sesongen i den nyetablerte Toppserien, men den fjortende sesongen av den øverste divisjonen i fotball for kvinner. Regjerende mester var Asker, mens regjerende cupmester var Trondheims-Ørn. Lagene som hadde rykket opp fra forrige sesong var Larvik og Byåsen. Sesongen startet 29. april og sluttet 21. oktober. Serien ble vunnet av Trondheims-Ørn. Seieren ble formelt avgjort i siste runde, men i tredje runde før slutt møttes Trondheims-Ørn og Asker på Askers hjemmebane Føyka. Trondhems-Ørn vant 3-0 og tok over serieledelsen med ett poeng. De kontrollerte mer eller mindre inn de to siste kampene. Asker kom på andreplass, ett poeng bak Trondheims-Ørn og 12 poeng bak Kolbotn på tredje. I motsatt ende av tabellen lå Byåsen lenge an til soleklart nedrykk, men takket være en opphenting mot slutten, kom de forbi både Høland, Larvik og Grand Bodø. De to sistnevnte rykket ned, Grand Bodø ett poeng bak Setskog/Høland, men med bedre målforskjell. Ben Shepherd. Ben Shepherd født i 1968 er en amerikansk musiker og er mest kjent som bassgitarist i Soundgarden fra 1990–1997. Han ble interessert i musikk da han arbeidet som roadie for Nirvana og spilte sammen med Chad Channing. Han har vært med å lage mange forskjellige sanger sammen med Soundgarden, slik som f.eks "Head Down" og "Half". Half var den første sangen der Ben sang solo sammen med Soundgarden. Biografi. Shepherd ble født på en amerikansk militærbase i Okinawa, Japan. Senere flyttet familien til Texas, og til Bainbridge Island, Washington. I barndommen var han med i flere punkband. Etter ungdomsskolen begynte Ben å jobbe sammen med Nirvana. Dette inspirerte ham til å bli musiker. Soundgarden (1990–1997). Ben Shepherd ble medlem av Soundgarden i 1990 da Jason Everman sluttet i bandet. Ben ble etter hvert veldig viktig for bandet på deres nye album Badmotorfinger der han hjalp til på sangene "Somewhere" og "Jesus Christ Pose". I 1994, på deres mest populære album Superunknown, sang han solo i sangen "Half" som var en veldig eksperimentell sang. I 1996 ble Soundgardens siste studioalbum Down on the Upside gitt ut, hvor han bl.a hjalp til med å skrive sangene «Zero Chance», «Dusty», «Ty Cobb», «Never Named», «Switch Opens», og «An Unkind». «Ty Cobb» er den eneste sangen sammen med Jesus Christ Pose som ble utgitt som singel fra det albumet. I 1997 ble Soundgarden oppløst. Hater (1993-Nåtid). I 1993 startet Ben og Matt et sideprosjekt som ble kalt Hater, sammen med John McBain fra Monster Magnet. Det var det første albumet der Ben sang solo. Senere begynte han å jobbe på Haters' andre studioalbum "The 2nd". Albumet ble gitt ut i 2005. Wellwater Conspiracy (1997–1998). Wellwater Conspiracy ble startet i 1997 av Matt Cameron, Ben Shepherd og John McBain. Ben var vokalisten på det første studioalbumet, men i 1998 sluttet han i bandet og Matt overtok som vokalist. Toppserien 2001. Toppserien 2001 var den andre sesongen av Toppserien og den femtende sesongen i den øverste landsdekkende divisjonen for kvinner. Regjerende mester var Trondheims-Ørn. Lagene som rykket opp fra 1. divisjon var Røa og Liungen. Serien ble vunnet av Trondheims-Ørn. Serien ble avgjort etter 16. serierunde, da Trondheims-Ørn fikk en ugjentakelig 7 poengs ledelse med to kamper igjen. Nedryksstriden ble avgjort først i siste runde. Da vant Røa over Liungen. Med uavgjort mellom de to hadde Athene Moss greid seg med seier over Arna-Bjørnar. Imidlertid tapte de, og dermed var 15 sesonger med toppfotball over for storlaget. Liungen slo dermed følge med Athene Moss. Som resultat av nedrykket ble Athene Moss' seniorsatsing oppløst. Tabelltips. "Kilde: Aftenposten, lørdag 21. april 2001, side 22." Tar man forhåndstipset til inntekt, må Athene Moss og Asker sees på som de store skuffelsene, mens Røa var den positive overraskelsen. Tabell. Kampen Kolbotn – Røa endte 1-1, men på grunn av at Røa brukte en ikke-godkjent spiller, ble resultatet satt til 0-0 og Kolbotn gitt tre poeng. Toppserien 2002. Toppserien 2002 var den 16. nasjonale øverste serien i fotball for kvinner. Trondheims-Ørn var regjerende mester i serie og cup. Sandviken og Larvik rykket opp før seriestart. Serien ble vunnet av Kolbotn. Dette var Kolbotns første seier i Toppserien. Det var også første gang siden 1993-sesongen og fjerde gangen i Toppseriens historie at verken Asker eller Trondheims-Ørn vant serien. Kolbotn ledet samtlige runder etter den første, men det var først i den 17 runde at laget avgjorde helt. I motsatt ende rykket Sandviken og Byåsen ned. For Byåsens del ble nedrykket i teorien avgjort etter den 14. runde, da laget hadde 12 poeng til sikker plass, men en altfor svak målforskjell. Runden etter var nedrykket offisielt. Sandvikens nedrykksplass ble klart i siste runde, da de tapte samtidig som Larvik spilte uavgjort. Tabelltips. "Kilde: Aftenposten, lørdag 20. april 2002" Som i 2001 var det Røa som overrasket mest positivt, og også Klepp gjorde bedre enn forventet. Larvik skuffet mest, men det var ellers få variasjoner fra tipset. Tabell. Lag som rykket opp foran sesongstart står med (O). Fjorårets seriemester står med (S). Cupmester er ikke oppført; cupen ble vunnet av Trondheims-Ørn både i 2001 og 2002 Toppserien 2003. Toppserien 2003 besto av 10 lag. Det var den fjerde sesongen av Toppserien og den syttende sesongen i den øverste landsdekkende divisjonen for kvinner. Kolbotn var regjerende mester og Liungen og Fløya rykket opp før sesongen. Serien i 2003 ble vunnet av Trondheims-Ørn, som foreløpig avsluttet sin vinnerrekke på syv seire i den øverste divisjonen, om enn de var nære i 2004- og 2006-sesongen. Laget vant med komfortable åtte poeng på tittelforsvarer Kolbotn og Asker. I motsatt ende av tabellen endte Larvik klart sist, mens Liungen endte bare 2 minusmål bak Klepp, og rykket dermed ned for andre gang. Med unntak av de tre øverste og det siste laget var det svært jevnt, bare 10 poeng skilte Røa på fjerde og Liungen på 11. plass. Tabelltips. "Kilde: Aftenposten, lørdag 26. april 2003", Dagbladet, torsdag 24. april. Der Klepp gjorde det bedre enn tabelltipset til Aftenposten i 2002, var de sammen med Asker og Arna-Bjørnar en skuffelse i 2003. Trondheims-Ørn og Fløya var imidlertid positive overraskelser i forhold til tipset. Dette gjaldt i enda større grad Dagbladet, som bommet kraftig på Fløya, men ellers hadde et relativt ryddig tips. Syv mordere i bakhold. "Syv mordere i bakhold" (originaltittel: "The Last Run") er en amerikansk action-drama-thriller regissert av Richard Fleischer. Hovedrollen spilles av George C. Scott. Handling. En tidligere gangster (Scott) fra Chicago med bolig i Portugal påtar seg en jobb etter ni års fravær fra bransjen: Han skal frakte en rømling fra Portugal til Frankrike. På turen oppstår det imidlertid et trekantdrama mellom sjåføren, rømlingen og dennes venninne. Toppserien 2004. Toppserien 2004 besto av 10 lag. Det var den femte sesongen av Toppserien og den nittende sesongen i den øverste landsdekkende divisjonen for kvinner. Trondheims-Ørn var regjerende mester og Medkila og Sandviken rykket opp før sesongen. Toppserien 2004 ble vunnet av Røa foran Trondheims-Ørn. Røa vant serien i sin fjerde sesong i Toppserien, som er den korteste tiden et lag har brukt fra opprykk til seier. Det var også første gang et Oslo-lag vant serien. I den motsatte enden av tabellen rykket Arna-Bjørnar og Medkila rykket ned. Det ble første gang siden 1998-sesongen at Sandviken var Bergens beste lag. Tabelltips. "Kilde: Aftenposten, lørdag 17. april 2004" Som i 2003 var Fløya den store positive overraskelsen, og også Røa og Sandviken gjorde det bedre enn forventet. Kolbotn og Team Strømmen ble årets skuffelse i forhold til tabelltipset. Der Aftenposten hadde tre plasseringer rett i 2003, hadde de ingen i 2004. Toppserien 2008. Mens kampen om gullet aldri ble helt spennende, ble kampen om de andre medaljeplassene langt jevnere. Kolbotn og Asker så ut til å kontrollere plassene, men gikk på noen overraskende tap mot slutten, og slapp Team Strømmen forbi. Team Strømmen tok dermed sitt tredje sølv i serien. Farts dårlige poenghøst gjorde det åpenbart at de kom til å rykke ned relativt tidlig. Kampen mellom Larvik og Kattem om å sikre plassen ble avgjort i stor grad av at Kattem lyktes å slå Klepp og spille uavgjort mot Kolbotn hjemme. Sesongen 2008 var siste sesong for profiler som Gunhild Følstad, Ane Stangeland Horpestad og Kristin Blystad Bjerke. Flere spillere var skadet mesteparten av sesongen, inkludert Askers Anna Bettina Langlo Jevne, Røas Lise Meistad og Arna-Bjørnars Madeleine Giske. Breer på Island. Isbreene på Island dekker om lag 11% av landarealet på øya og har hatt stor innvirkning på landskapet i landet. Mange islandske isbreer ligger over vulkanene, slik som Grímsvötn og Bárðarbunga, som ligger under den største isbreen, Vatnajökull. Kalderaen til Grímsvötn er 100 km² stor og den til Bárðarbunga er 60 km². Når det oppstår vulkansk aktivitet under en isbre, kan dette føre til smelting av mye is og videre at smeltevannet brått strømmer ut fra breen i en katastrofeflom, på islandsk kalt jökulhlaup. Kimry. Kimry (russisk: Кимры) er en by sør i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, ved samløpet med Kimrka, rundt 130 km øst for Tver. Innbyggertall: 50 500 (2006 est.), 53 650 (folketelling 2002). Historie. Kimry ble første gang nevnt i dokumenter i 1546, som en travel skomaker- og handelslandsby på Volgas venstre bredd. Den delen av Kimry som ligger på høyre bredd, kjent som Savjolovo begynte først å vokse i 1901, da en jernbane knyttet den til Moskva. Kimry fikk innvilget bystatus i 1917. Mange gamle trebygninger og kirker finnes fremdeles i Kimry. Motorisk enhet. En motorisk enhet består av en motorisk nervecelle i ryggmargens forhorn, nervecellens nervefiber, eller utløper, og de muskelfibrene nervecellen forsyner med impulser. Antall muskelfibrer i en motorisk enhet kan variere fra et fåtall til et tusentalls. Cicciolina. Cicciolina, egentlig Anna Ilona Staller (født 26. november 1951 i Budapest) er en ungarsk-italiensk pornoskuespiller. Hun startet sin showbiz-karriere på 1970-tallet som vert i et italiensk radioprogram, Radio Luna, og medvirket i en rekke mainstream filmer før hun debuterte som pornostjerne i filmen "Il telefono rosso" (1983), instruert av hennes mangeårige kjæreste Riccardo Schicchi. Cicciolina er politisk aktiv og ble i 1987 valgt inn i det italienske parlamentet. I 1991 giftet hun seg med den amerikanske kunstneren Jeff Koons og har stått modell for en rekke av hans skulpturer. Eksterne lenker. Cicciolina Basic Instinct. "Basic Instinct" er en amerikansk erotisk-thriller fra 1992 regissert av Paul Verhoeven. Hovedrollene spilles av Michael Douglas og Sharon Stone. Filmen vakte mye oppsikt da den hadde premiere og ble en av de mest sette filmene i 1992. Mye på grunn av dens kontroversielle tema. Handling. Etterforskeren Nick Curran (Michael Douglas) har nettopp fått en vanskelig sak å løse. En mann er funnet drept med en ishakke, og alt ved mordet virker å være inspirert fra den seneste boken til den suksessfulle og forføreriske forfatteren Catherine Tramell (Sharon Stone). Dette gjør henne til hovedmistenkt, men samtidig som etterforskningen pågår oppstår det en voldsom seksuell spenning mellom Nick og Catherine. Deres forhold blir satt på prøve da enda flere bevis dukker opp som tyder på at Catherine er skyldig. Nick havner etterhvert i et dilemma hvor han lar seg manipulere og forføre om hverandre. Om filmen. "Basic Instinct" vakte mye oppstyr og oppmerksomhet da den kom i 1992. Oppsiktsvekkende for de relativt direkte seksuelle scenene i filmen, samt volden. Filmen vakte også protester fra lesbiske og homofile organisasjoner fordi de mente at lesbiske ble fremstilt som psykopatiske mordere i filmen. Filmen ble en stor publikumsuksess. Den kostet ca $49 millioner å spille inn, men tjente inn over $117 på kino bare i USA, og over $352 millioner på verdensbasis. I Norge spilte filmen inn nesten 17 millioner kr på kino. Scenen der Stone under avhør krysser bena og ikke har noe undertøy på, er i dag blitt til en av de meste kjente scener i filmhistorien. I Norge fikk filmen 18 års aldersgrense «pga. brutalt mord med ispigg og kombinasjon med vold og sex». Aya Nielsen. Aya Nielsen (født 1980) er en dansk stripper og nakenmodell, som også har medvirket i en rekke svenske hardcore-sexfilmer. Dina Jewel. Dina Jewel (egentlig Nanna Grønnevik'") født 1. februar 1978, er en norsk tidligere pornofilmskuespiller. Hun presenteres i noen videoer som dansk, kledd i bikini med det danske flagg. På slutten av 1999 forlot hun pornoindustrien. I juni 2005 var hun involvert i en mindre skandale ved et svensk legemiddelfirma. Sjefen for firmaet ble fratatt stillingen da det ble kjent at Dina Jewel var blitt leiet inn som konsulent for å intervjue narkomane. Referanser. Jewel, Dina Fylkesvei 351 (Østfold). Fylkesvei 351 (Fv351) i Østfold går mellom Heia og Oven i Råde kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 351 Alf Petter Høgberg. Alf Petter Høgberg (født 1. oktober 1971) er professor ved Institutt for offentlig rett ved det Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans forskning spenner over disiplinene avtalerett, kontraktsrett, strafferett og allmenn rettsteori. Høgberg var tilknyttet advokatkontoret Wikborg Rein i perioden 1999–2005. Høgberg var formann i Norsk forening for rettsfilosofi i perioden 2001–2009 og nordisk hovedredaktør av det rettsvitenskapelige tidsskriftet Retfærd i perioden 2007–2009. Barstadvik. Barstadvik er en bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke i Norge. Grunnkretsen Barstadvik hadde 305 innbyggere pr 1. januar 2012. Barstadvik er en u-dal med godt jordbruksland i dalbunnen og høye fjell på hver side av dalen. Barstaddalen løper nord-syd mot Storfjorden i nord. På vestsiden av dalen ligger fjellet Klovekinn 920 med den karakteristiske Masdalkloven 977. På dalens østside ligger Romestrandshornet 911 og Ramoen 1419 (også kalt Jønshorn). En sidedal til Barstad-dalen er Molladalen, en hel dalbotn omranset av høyalpint landskap med pigger og tagger og et eldorado for fjellklatrere. Barstadvik har barneskole og samvirkelag med bensinpumpe. Næringsveier var tradisjonelt landbruk med gressproduksjon, storfe og sauehold samt fiske. Turisme er en økende næringsvei. Barstadvik har noe fiskeindustri. Bygda ligger ellers nær Ålesund slik at en kan pendle frem og tilbake. Alpelue. a>en. Størrelse, farger og materialer kan variere, og luene kan være med eller uten stilk eller dusk. Alpelue, også kalt baskerlue, er en myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem. Betegnelsene "alpelue" og "baskerlue" brukes om hverandre i Norge, men alpeluene var opprinnelig litt videre enn baskerluene. Barett. a>s fargerike uniform har beholdt mange trekk fra 1400-tallsmoten, blant annet myk barett. a>s teaterplakat fra 1892 viser den franske kabaretartisten Aristide Bruant med skjerf og barett. Barett er en rund eller mangekantet, myk lue eller hatt med flat pull. Baretter i forskjellige varianter var vanlige i Europa på 1500-tallet, men er fortsatt i bruk i form av alpeluer og militære bereter. Etymologi. Ordet "barett" er lånt via tysk "barett" (også i formen "birret") fra det franske "barette" eller "béret" og italienske "baretta" og "berretto", et ord som er avledet av det latinske "birrus, «en type kappe med hette». I Danmark bruker en betegnelsen "baret", i Finland "barett" og i Sverige "baskermössa" for den militærlua en i Norge og på engelsk kaller "beret". Barett har på engelsk og norsk også blitt kalt "bonnet". Molladalen. I dalbunnen ligger flere vann. Det største, Storevatnet, ligger 774 m. o. h. Molladalen er et yndet mål for fjellklatrere. Det er utgitt en klatrefører for området. Fra Melbøsætra i Barstadvik er det merket sti til Molladalen. Stien går først i bjørkeskog, så i fjellmyr og har en luftig passasje over et sva ved inngangen til Molladalen. Mister en fotfestet her, vil en fort ramle ned svaet og ut i Molladalselva som fosser i et hjel om lag 20 høydemeter under stien. Her er det hengt opp en stålwire som en kan holde seg fast i. En bør regne minst 2 timers gange før en har nådd inn i dalen fra Barstadsætra. Molladalen kan også nås fra Ytre Standal over Molladalsskaret på 990 moh. Molladalen har av bønder i Barstadvik vært brukt til sauebeite. I 1864 ble 76 sauer drept da de ble jagd ut for et stup av en bjørn. Ludwig Meidner. Ludwig Meidner (født 18. april 1884 i Bernstadt i Schlesien, død 14. mai 1966 i Darmstadt) var en tysk – jødisk ekspresjonistisk maler og grafiker. Hans kunststudier var i Breslau før han flyttet til Berlin i 1905. 1906 til 1907 var han i Paris, der han gikk på Académie Julian, og blant andre ble kjent med Amedeo Modigliani. Tilbake i Berlin malte han og laget grafikk. Hans hovedarbeider fra denne tiden var ganske apokalyptiske skildringer av byer og mennesker. Villskapen og streken/penselføringen ga assosiasjoner til van Gogh og Edvard Munch, men manglet den satiriske avstand som en så i arbeidene til George Grosz. Mye av engasjementet ble borte fra bildene etter at han kom tilbake fra to års tjeneste som tolk i en krigsfangeleir (1916 - 1918) i den første verdenskrig. Han mistet en av sine beste venner tidlig i krigen, noe som ga støtet til en billedserie fra 1914 som skildret krigens gru, mens folket fortsatt var oppglødd av at en skulle vinne over franskmennene. Han konsentrerte seg mest om lærergjerningen, inntil hans avstamning og kunst gjorde at han ble erklært entartet i 1937, med yrkesforbud allerede fra 1931 -32. Han levde i eksil i London fra 1939 til 1953. Scuderia Toro Rosso. Scuderia Toro Rosso (Italiensk for "Red Bull Stall") er et Formel 1-lag eid av Red Bull. Det hadde sin debut i 2006-sesongen etter at Paul Stoddart solgte Minardi i slutten av 2005. Toro Rosso er søsterlaget til Red Bull Racing. Laget brukes for å utvikle førere som kan kjøre for seniorlaget. Laget debuterte i 2006 med en modifisert versjon av 2005-bilen til Red Bull og nedtrimmede V10-motorer fra Cosworth, som også ble brukt av Red Bull året før. Siden 2007-sesongen har laget kjørt med V8-motorer lever av Ferrari, en kontrakt de arvet fra søsterlaget da de gikk over til Renault-motorer. Franz Tost, tidligere ansatt i BMW's motorsportavdeling, har ledet laget siden de debuterte. Frem til 2009-sesongen hadde både Red Bull og Toro Rosso nesten identiske biler som følge av at de begge kjøpte bilene fra samme konstruktør. Dette ble det endret på før 2010, hvor regler sier at alle konstruktører må konstruere bilene sine selv, uten samarbeid med andre lag. I 2008 sikret laget sin første pole position og seier på hjemmebane i Italia med den tidligere BMW Sauber-testføreren Sebastian Vettel. Dette sørget for at juniorteamet til Red Bull tok sin første seier før seniorlaget. Erik Krogstad. Erik Johs. Krogstad (født 20. mai 1949 i Trondheim) er en norsk oversetter. Han er utdannet cand. philol. fra Universitetet i Oslo 1980. Hans første oversatte bok var Michael Endes "Den uendelige historie" i 1984. Han har pr 2008 oversatt over 40 skjønnlitterære titler: romaner, noveller, gjendiktninger fra engelsk, tysk, svensk og dansk. Krogstad har vunnet to oversetterpriser: Kulturdepartementets oversetterpris 1984 for Michael Endes "Den uendelige historie"; og Bastianprisen 1997 for Cecilie Ekens "Kongebarnet". Representative oversettelser er: Michael Endes "Momo" 1986; Khalil Gibrans "Mesterens stemme" 1996; Mikael Niemis "Populærmusikk fra Vittula" 2001; Jette Kaarsbøls "Den lukkede bok" 2004; James Meeks "Kjærlighetens utposter" 2007 og Kjell Westös "Der vi engang gikk" 2007. Han ble medlem av Norsk Oversetterforening i 1988, og var leder av Faglig råd og Stipendkomitéen i Norsk Oversetterforening 2002-2007. Han har spilt 578 fotballkamper som spiss for Sportsklubben Oslo-Ørn 1976 – 2007. Cullinandiamanten. De ni største delene før slipning, foto fra 1908 Kopier av Cullinandiamanten og noen av dens slipte deler. Cullinan var verdens største diamant som er delt opp i flere biter. Den ble funnet i Sør-Afrika 26. januar 1905, og veide 3.106,75 karat (621,35 g). Den ble funnet av Frederick Wells, som var ansatt hos "Premier Diamond Mining Company" i Cullinan, Gauteng. Gruvens eier, Sir Thomas Cullinan, gav edelstenen sitt navn. Cullinan mistet sin tittel som verdens største diamant etter at diamanten Golden Jubilee ble funnet, i den samme gruven Cullinan hadde blitt funnet, i 1985. Den største delen heter Great Star of Africa eller Cullinan I som med 530,2 carat (106,04 g) var den største slipte edelstenen til 1985. Denne edelstenen er montert i spiret til de britiske kronjuvelene. Den nest største delen av Cullinan heter Lesser Star of Africa («Afrikas mindre stjerne») eller Cullinan II (317,4 carat – 63,48 g) og finnes også blant de britiske kronjuvelene og fremvises på Tower of London. Se også. Liste over berømte diamanter Matthew Sanders. Matthew Charles Sanders (født 31. juli 1981) kjent som M. Shadows er vokalist i Metalcore-gruppa Avenged Sevenfold. Han er oppvokst i Huntington Beach i California, men bor nå i Orange County. Som yngre var han med i noen få andre punkband med Zacky Vengeance. Han hadde klargjort for A7X sin produser, Murdock, at albumet de hadde jobbet med etter City of Evil at Waking the Fallen; der ville det bli halvveis synging, halvveis med skriking og at albumet etter det ville bli bare synging. Noen av de største innflytelsene på hans syngemåte er Guns N' Roses, Iron Maiden, Metallica, Megadeth, og Pantera. Philip Anselmo av Pantera er hans skrike inspirasjon. Han var tidligere medlem av et punkband, kalt Successful Failure. Under den tiden laget han en sang som het Streets som senere ble innspilt etter at Avenged Sevenfold ble dannet, og utgitt på deres første album, Sounding the Seventh Trumpet. M.Shadows skrev også en sang som er tildelt hans venner og for USA som er i krig. M.I.A er den sangen han skrev til ære for de, og mange trodde at den sangen ble laget fordi gruppa var politisk engasjert, men Shadows har senere gått til pressen og avkreftet de påstandene om at bandet er et politisk band pga den sangen. På All Excess DVD'en deres fortalte han også, som resten av medlemmene om hvordan de fikk navnet sitt, og M.Shadows sa at hans navn ble dannet pga den tiden da han gikk på High School, så var han en skummel gutt (derav skygge) og at M. ble satt dit pga at han heter Matthew og at han ikke kunne fordra Matt så derfor ble det bare M. Alberto Paloschi. Alberto Paloschi (født 4. januar 1990, i Chiari, Italia) er en italiensk fotballspiller som spiller for AC ChievoVerona på utlån fra AC Milan. Karriere. Paloschi debuterte for Milan i Coppa Italia oppgjøret mot Catania, 20. desember 2007. Han skårte ett mål i begge oppgjørene mot Catania. Serie A debuten kom 10. februar 2008, mot AC Siena. Etter nesten 70 minutter kom han inn for Serginho, og etter bare 18 sekunder på banen, ble han spilt igjennom og skårte. Kampen endte 1-0 til Milan. 19. mars skårte han milans mål i 2-1 tapet mot Sampdoria. Den 27. august 2008 ble det klart at Paloschi skulle spille for Parma i Serie B, etter at Parma hentet ham på deleierskap. Bodil Joensen. Bodil Joensen (født 25. september 1944 i Hundige, død 3. januar 1985 i København) var en dansk pornoskuespiller, også kjent som «Ornepigen Bodil», og er mest kjent for å ha deltatt i dyresex-filmer og være den første dyresexfimstjernen. Biografi. Joensen vokste opp på en gård utenfor København med en konservativ og religiøse mor. Som 12-åring i 1956 ble hun voldtatt av en ukjent mann på vei hjem fra skolen på en jernbanestasjon. Da hun fortalte dette til moren da hun kom hjem fikk hun mer juling en hun noen gang hadde fått før. Moren forbød all kontakt med gutter, og dette var en av grunnene til at hun begynte å eksperimentere med dyresex. Hun rømte hjemmesifra som 15-åring, og bodde i en periode hos grisefarmeren Gunnar Nielsen. Ettervert startet hun opp sitt eget selskap, Udsherreds Cædsentral, og fikk sin egen grisefarm. Men forretningene gikk dårlig da fruene til bøndene likte dårlig at en vakker ung pike kom stadig på besøk. Etter mye rykter gikk forretningene så dårlig at hun startet i pornofilmindustrien for å tjene nok penger til å holde gården sin i drift. Mellom 1969 og 1972 deltok hun i 40 filmer hvor hun hadde sex med dyr. Det ble også laget flere dokumentarer med henne, blant andre "A Summerday" ("Bodil Joensen – en sommerdag juli 1970") av Shinkichi Tajiri. Filmen fikk førsteprisen på Wet Film Festival 1970 i Amsterdam. En annen dokumentar er Eberhardt & Phyllis Kronhausens "Hvorfor gør de det?" (1971). Filmene gjorde at hun raskt fikk kjendisstatus, og fikk besøkende sex-turister til gården hennes, hvor hun lot dem filme henne for penger mens hun hadde dyresex, samt flere TV-selskap som kom for å undersøke hennes historie. Etter at det ikke var marked for flere dyresexfilmer begynte hun med liveshows med dyr i København da hun var i midten av 30-årene. Sterkt alkoholisert og pillemisbrukene klarte hun ikke å ta vare på dyrene på gården sin, og hun ble fratatt alle dyrene i 1981. Hun ble dømt for forsømmelse av sine dyr til 30 dagers fengsel. Etter dette begynte hun også som prostituert. Hun døde som 40-åring i 1985 av leversvikt. Hun etterlot seg en datter. Filmen "Animal Farm" var en av Joensens filmer fra tidlig 1970-tallet. Den ble smuglet inn til Storbritannia i 1981 på VHS, og revolusjonerte sex-filmindustrien med det mest sjokkerende som var blitt utgitt der. Eksterne lenker. __NOTOC__ Molukk-viftereke. Molukk-viftereke ("Atyopsis moluccensis") er en av de vanligste rekene innen akvariestikken. Den blir ofte kalt skunkreke pga. den hvite stripen på ryggen (som på en skunk). Den har en sær evne til å skifte farge. Som de fleste krepsdyr, skifter den skall regelmessig ettersom den vokser. Den lever av smådyr og plankton som den fanger opp med de små viftene (derav navnet) som erstatter klørne. Hunnene blir ikke mer enn 6cm lange, mens hannene kan bli rundt 8cm til max 10cm lange. I akvarium. Den er middels vanskelig å holde. Man kan ikke sette dem i et nyinnredet akvarium. De foretrekker strømmende vann, og må ha ett akvarium på minst 40 liter. Man kan ha flere sammen, men må ha tilstrekkelig med skulesteder. Temperatur i vannet bør ligge rundt 24-25 varmegrader. De er fredelige mot akvariets andre innbyggere, men hadde ikke gjort særlig skade uansett pga. viftene. De er territorielle men ikke aggressive. De er gjerne i nærheten av pumpen siden da er det lettere å fange mat. Man har hittil ikke klart å oppdrette denne arten i akvarium. De er morsomme å se på, men er f. eks. fiskeyngelen lite nok, kan den betraktes som mat. Sør-Koreas kulturminnemyndighet. Sør-Koreas kulturminnemyndighet (eller Cultural Heritage Administration/CHA, tidligere Cultural Properties Administration) er et sørkoreansk myndighetsorgan som har som hovedjobb å bevare den Sør-Koreas kulturarv. Hovedkvarteret ligger i Daejeon og organet var inntil 1999 en del av Ministry of Culture and Tourism. CHA er best kjent for sine lister med oversikt over personer og ting med spesiell status. CHA ble etablert i november 1961, men kan finne røtter til en tidligere myndighet tilbake til tidligere "Royal Properties administration", som ble etablert i november 1945 i starten av USAs okkupasjon etter andre verdenskrig. Swiss Cottage undergrunnsstasjon. Swiss Cottage undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen, og er oppkalt etter en pub i nærheten, bygget i 1804. Stasjonen ligger ikke langt unna South Hampstead jernbanestasjon. Gianni Rivera. Giovanni "«Gianni»" Rivera ble født den 18. august 1943 i Alessandria, og er en tidligere italiensk fotballspiller. Han er nå politiker. Han ble kalt "gullgutten" i Italia, og fikk sin debut i Serie A for Alessandria mot Inter som femtenåring. Han spilte 26 kamper og scoret 6 mål for klubben. Etter ett år i Alessandria ble den talentfulle unggutten hentet til Milan. Som attenåring spilte han sin første kamp for Italia, mot Vest-Tyskland, i fotball-VM i Chile. Klubb. - Milan: 1966/67, 1971/72, 1972/73, 1976/77 - Milan: 1961/62, 1967/68, 1978/79 - Milan: 1962/63, 1968/69 - Milan: 1967/68, 1972/73 - Milan: 1969 Finchley Road undergrunnsstasjon. Finchley Road undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee- og Metropolitan-linjene. Danmarkekspedisjonen. Deltakerne på ekspedisjonsskipet fotografert i Frederikshavn 27. juni 1906 Danmarkekspedisjonen var en dansk vitenskapelig ekspedisjon til Nordøst-Grønland, som ble gjennomført 1906–08. Ekspedisjonen ble ledet av journalisten og forfatteren Ludvig Mylius-Erichsen. Det var til sammen 28 deltakere på ekspedisjonen, og de forlot Danmark med SS «Danmark» 24. juni 1906. De fikk kartlagt 1 500 km av Grønlands østkyst, og fastslo samtidig Danmarks suverenitet. Deltakerne, som hadde ulik faglig bakgrunn, gjorde også mange vitenskapelige undersøkelser. På en hundesledetur senhøstes 1907 døde 3 av deltakerne; Mylius-Erichsen selv, Jørgen Brønlund og Peter Høegh Hagen av sult og forfrysninger. Gruppen på 3 ble søkt etter av to av de andre deltagerne. J.P. Koch – premierløjtnant og kartograf, en mann med erfaring fra Island og Grønland reiste ut sammen med grønlenderen Tobias Gabrielsen. De fant ett av depotene og liket av Jørgen Brønlund i en grotte like ved. Ved siden av liket fant man ekspedisjonsdagboken. Denne viste at Jørgen Brønlund var den siste som døde. Han forlot sine to kamerater etter at disse var totalt utmattet på isen over Danmarksfjorden. Likene av to Mylius-Erichsen Høegh Hagen er aldri blitt funnet. Dette har gitt opphav til mange gjetninger og myter om hvordan de omkom. Koch fikk også kritikk for ikke å ha forsøkt å finne dem. Han mente imidlertid at det ville umulig å finne dem ute på et gigantisk havområde som i tillegg på denne tiden bare var delvis islagt. I nyere tid er det funnet et notat inni en bok i samlingen hos etterkommerne etter J.P. Koch som nærmest løser gåten rundt hva som skjedde med Mylius-Erichsen og Høegh Hagen. Notatet viste noen utydelige tegn som ved gjennomlysning hos det danske forsvar viste klart at Koch faktisk "hadde" lett og funnet de to. Han skriver at leiren de to lå i var «i så slæt forfatning» at han lot den ligge. Formodentlig betyr dette at likene enten var delvis fortært av dyr eller endog at den siste gjenlevende hadde spist av den andre. Koch har aldri villet snakke om dette, men man kan anta at han bedømte at den kommende sommeren ville få leiren til å havne i åpent hav og at det var best at de to aldri ble funnet. Senere er flere andre ekspedisjoner utgått fra Danmark for å finne restene av leiren, papirer eller annet som kunne kaste lys over ekspedisjonen. Den mest kjente er Alabamaekspedisjonen, oppkalt etter skuta som ble kjøpt i Norge og brukt under søket. SS «Danmark» returnerte for øvrig til Danmark med den resterende besetningen og ankom København i august 1908. West Hampstead stasjon. West Hampstead er navnet på to stasjoner i London; en på undergrunnsbanens Jubilee-linje, og en på London Overgrounds North London-linje. Det er ca. 200 meter mellom de to stasjonene. Undergrunnsstasjon. West Hampstead undergrunnsstasjon ligger mellom Kilburn og Finchley Road stasjoner på Jubilee-linjen. Metropolitan-linjen og jernbanens Chiltern Main Line passerer stasjonen, men ingen av disse har plattformer her. Jernbanestasjon. West Hampstead jernbanestasjon ligger mellom Brondesbury og Finchley Road & Frognal stasjoner på North London-linjen. Togene på denne linjen kjøres som en del av London Overground-nettverket. Namdaemun-markedet. Namdaemun-markedet (koreansk: Namdaemun-sijang) (marked på koreansk er "si-jang") er et stort marked i Seoul i Sør-Korea. Markedet ligger nær den gamle bymurens sørport, Namdaemun. Plasseringen er sentral, og ligger bare ti minutters gange fra Seoul station og metro. Namdaemun-markedet er et av de eldste markedene som fremdelss eksisterer i Sør-Korea, og er Seouls største marked. Markedet er ikke tilgjengelig med bil, så motorsykler er den vanligste transportmetoden inn og ut av markedet. Det meste av markedet ligger utendørs, men flere butikker har egne lokaler inne i bygningene på stedet. Mange detaljister benytter markedet til storinnkjøp til sine egne butikker. Markedet er blitt en ettertraktet turistattraksjon, selv om de fleste kundene enda er koreanere. Den øverste delen av den 600 år gamle byporten Namdaemun, som var av treverk, ble brannherjet om kvelden den 10. februar 2008. Niels Peter Høegh Hagen. Niels Peter Høegh Hagen (født 15. oktober 1877, død ca. 15. november 1907) var en dansk løytnant og kartograf. Høeg Hagen deltok sammen med Ludvig Mylius-Erichsen og Jørgen Brønlund i den skjebnesvangre Danmarkekspedisjonen i 1906–08, der de tre omkom i november 1907 under en lengre sledetur; først Høegh Hagen, to uker senere Mylius-Erichsen, og i desember Brøndlund. Taushetens lov. "Taushetens lov" (originaltittel: "Code of silence") er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1985 med Chuck Norris i hovedrollen. Regi er ved Andrew Davis. Handling. To narkobander i Chicago kommer i krig med hverandre. Politiet involveres, men av interne årsaker blir det kun detektiven og karateeksperten Eddie Cusack (Norris) som må rydde opp i situasjonen, og det hele utvikler seg til en en-mannskrig der han må kjempe mot begge gruppene. Samtidig med dette møter han motstand fra sine egne da han ønsker å avsløre en korrupt politimann. «Code of Silence» er et uttrykk som henspiller på situasjoner hvor en politimann dekker over for en annen når han har gjort en tabbe eller er korrupt. Om filmen. "Taushetens lov" innbrakte $20 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 44-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den god omtale og skrev blant annet at: «"Code of Silence" is a thriller so professional that it has the confidence to go for drama and humor as well as thrills. It may be the movie that moves Norris out of the ranks of dependable action heroes and makes him a major star."». Den har fått 40% på Rotten Tomatoes. Kilburn undergrunnsstasjon. Kilburn undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen mellom Willesden Green og West Hampstead. Tog på Metropolitan-linjen passerer stasjonen uten stopp Willesden Green undergrunnsstasjon. Willesden Green undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen mellom Dollis Hill og Kilburn. Tog på Metropolitan-linjen passerer stasjonen, men stopper vanligvis ikke der. Den tyske stadion. Rester av modellen som ble bygget i den østre delen av Nürnberg Den tyske stadion var planlagt som en del av arrangementskomplekset i Nürnberg, hvor det nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP) holdt sine årlige Rikspartidager på 30-tallet. Stadionanlegget var en del av Hitlers planer om "Welthauptstadt Germania" (verdenshovedstaden Germania). Albert Speer designet det som skulle ble verdens største stadion med plass til 400 000 deltakere. Hjørnesteinen ble lagt ned den 9. september 1937 under Rikspartidagene. Ved Oberklausen i den østlige delen av Nürnberg ble det laget en modell av deler av tribuneanlegget i størrelsesforholdet 1:1. Utover nedleggelsen av hjørnestein og bygging av modeller, ble aldri byggingen av den nye stadion påbegynt. Inntil 2001 kunne man se grunnsteinen i nærheten av «Das Grosse Strasse». Denne ble imidlertid fjernet i 2001 for å bygge parkeringplasser. Noen av grunnpilarene i Oberklausen er fremdeles synlige. Fylkesvei 356 (Akershus). Fylkesvei 356 (Fv356) i Akershus går mellom Lørenskog videregående skole og Nordheim i Lørenskog kommune. Veien er 821 meter lang. Eksterne lenker. 356 Brandi Carlile. Brandi Carlile (født 1. juni 1981) er en amerikansk sanger og låtskriver. Her i Norge ble hun kjent med sangen "The Story", i forbindelse med en promo for Grey's Anatomy på TV 2. Det var også denne sangen som i hovedsak gjorde henne kjent utenfor USA. Hun har besøkt Norge én gang, hvor hun spilte en konsert på Logen Teater i Bergen 28. april, i forbindelse med Bergen Music Festival. 29. april spilte hun også på John Dee i Oslo. Brandi Carlile skulle spille på John DEE igjen i mai 2010. Denne konserten ble utsatt til 3. november 2010 på grunn av transportproblemer grunnet utbruddet til vulkanen Eyjafjallajökull på Island som førte aske over store deler av Europa som igjen førte til at luftrommet måtte stenges. Karel Niestrath. Karel Niestrath, født 1896 i Bad Salzaflen, død 1971 i Hagen, Westfalen) var en tysk billedhogger som ble erklært entartet i 1938 og nesten glemt til han fikk et stort oppdrag for byen Dortmund i 1954. Han startet i billedhoggerlære etter folkeskolen. Fra der gikk veien til Werkkunstschule (kunsthåndverksskolen i) Bielefeldt og Dresden-akademiet. Han regnes for å være inspirert av sine samtidige lærere og medelever, som telte bl.a. Otto Dix, Meunier, Hoetger, Käthe Kollwitz og Barlach. Den første verdenskrig skaffet ham en ødelagt fot. Denne var ikke til hinder for at han kunne fortsette som skulptør. Han deltok med arbeider på 8 utstillinger, ble innkjøpt og var i ferd med å bli anerkjent, da nazistene begynte å motarbeide ham fra 1933. I 1937 ble 42 av verkene i offentlig eie inndradd, og 32 ble vist på utstillingen «Entartete Kunst». Etter krigen var han med på å få i gang en skole for bildende kunst i Dortmund (1946) sammen med Hans Tombrock. Denne ble han styrer for i 1949. I 1956 fikk han og arkitekten Will Schwarz i oppdrag av byen Dortmund å lage et minnesmerke over de som ble henrettet der påsken 1945. Monumentet sto ferdig og ble innviet i 1960. (illustrasjonen) Dradukke. Dradukke eller dragedukke, også kalt "dradokk"e og "dragedokke", er en personlig hjelpeånd ("spiritus familiaris"). Den har form som et menneske og har fått liv gjennom at eieren har dryppet noen dråper av sitt eget blod på den. Navnet dradukke peker på forestillingen knyttet til slike dukkeliknende figurer, at de stjeler og drar rikdommer med seg fra fjern og nær til sin eier. Tilvirkning av dradukker. Man finder sig endel Bjørkenæver og danner deraf en Dukke; denne lægger man under en Elvebro og lader den ligge der urørt i 7 Aar. Hver Gang, man i denne Tid gaar til Alters, maa man tage med sig et Stykke af Brødet og nogle Draaber af Vinen og lade Dukken faa samme. Blir dette gjort, er hun dermed hans Tjenerinde. Naar Eieren af en Dragedukke ønsker sig Penge, beder han hende fare enten paa Havsens Bund eller til Kiste-Bunden efter dem. Skal hun paa Kiste-Bunden efter dem, saa ler hun; skal hun derimod paa Havsens Bund, da græder hun. Ettersom Jesus selv foreskrev nattverden ved å hevde at brødet og vinen var av hans eget kjøtt og blod ble således også hostien sett på som et virksomt remedium for å gi dukken liv. Sendes hun til kistebunnen er det for å stjele fra naboene, men skal rikdommene hentes fra havets dyp settes hun til en vanskeligere jobb – å finne skjulte skatter. (Se mer om dette under Rituell taushet og Skattegraversagn.) Dradukka som hjelpeånd. Forestillingskomplekset knyttet til dradukker er delvis av samme slag som de trollkyndiges trollkatter og noaidenes gandfluer ved at de er sin herres eller «matmors» lydige tjenere. Det var i senmiddelalderen at tanken utviklet seg, at trollfolk og alkymister holdt seg med hjelpeånder som opptrådte som deres assistenter. En tenkte seg dradukka som en personliggjøring av den lykken de økonomisk velstående var blitt belemret med når det gjaldt å tiltrekke seg rikdommer og verdifulle gjenstander. Slik sett har dradukkene også en viss sammenheng med Fortuna-skikkelsen i gresk mytologi. Sagn om dradukker. En type sagn forteller om noen som finner ei dradukke og tar den med seg hjem til barna uten å vite hva det egentlig er for et magisk vesen. Eventuelt synes de den er for fin til å lekes med, slik at den settes på en hylle, legges ned i en kiste eller plasseres inne i et skap. Da de plutselig begynner å finne sølvmynter og andre verdisaker i huset, forstår de at det er noe galt fatt, og søker profesjonell hjelp hos en prest eller en trollkyndig. De får det råd å legge dradukka tilbake på nøyaktig den samme plassen som de fant den. Dermed blir de endelig kvitt den igjen. Dradukker i operaen. Den norske komponisten Geirr Tveitt skrev en opera ved navn "Dragaredokko", hans opus nr. 104. Operaen er i fem satser, og finnes i dag kun i klaveruttog, og et gammelt lydopptak, etter at originalpartituret gikk med i den tragiske brannen på komponistens gård i 1970. Dongdaemun. Dongdaemun (eller Heunginjimun) er et landemerke i det sentrale Seoul i Sør-Korea. På koreansk betyr Dongdaemun «Den store østre porten», og den fikk navnet fordi dette var den østre porten i Seouls gamle bymur, reist under Kongedømmet Joseon. Porten ligger i Jongno 6-ga i Jongno Gu. Den første bygningen ble satt opp under kong Taejo i 1396. Porten ble restaurert i 1453, og dagens struktur har stått siden 1869. Området rundt porten omfatter døgnåpne handelssentre både over og under bakken. Minardi. Minardi er et italiensk bilracingteam, som ble stiftet i 1979 av Giancarlo Minardi. Det har konkurrert i formel 1-verdensmesterskapet siden 1985, men med liten suksess. Til tross for dette har laget en liten, men lojal supportergruppe. Siden det begynte å konkurrere i F1 har laget tatt 45 mesterskapspoeng (men regnet etter det moderne systemet ville Minardi hatt nesten fire ganger så mye). Litt over halvparten av disse poengene ble tatt av lagets aller første fører, Pierluigi Martini. Martini innehar også lagets eneste start fra første rad (de to beste startposisjonene) og ledet en runde i Portugals Grand Prix i 1989. Men til tross for dette, har laget aldri hatt en podiumplass i hele dets historie; det beste er tre fjerdeplasser: Martini klarte det to ganger i 1991 og Christian Fittipaldi i 1993. Til tross for sitt rykte som et lag som kun var bakerst i feltet, har mer enn en håndfull av framtidige stjerner kjørt for dem i de siste årene. Løpsvinnere som Giancarlo Fisichella, Jarno Trulli, Mark Webber, og til og med den dobbelte verdensmesteren Fernando Alonso har alle kjørt for laget i løpet av de ti siste årene. Paul Stoddart-epoken. Nær kollaps ble laget kjøpt av den australske forretningsmannen Paul Stoddart tidlig i 2001. Siden da har Minardi laget vært nesten like berømt for sin politikk som dets kjøring og prestasjoner. Stoddart har blitt beskrevet som formel 1-lagenes uoffisielle kjøpmann. Siden han tok over som lagsjef, har Stoddart hatt kampanjer for å få redusert kostnadene i sporten. Han har appellert til bilfabrikantene for å få på plass en avtale hvor de uavhengige (og, sett under ett, de som har minst støtte) lagene i formel 1 ville få avtaler om billigere motorer enn i dag. I gjengjeld skulle lagsjefene som ville tjene på dette støtte leverandørlagene når det kom til å hindre FIA i å innføre nye regler, slik som det foreslåtte forbudet mot traction control. Men så langt har Stoddart ikke klart å få i stand en slik avtale. Før starten på 2004-sesongen truet han med å trekke hans støtte til leverandørlagene vedrørende saken om traction controll, men senere så trakk han denne trusselen. I forkant av Det Australske Grand Prix i 2005 truet Stoddart til å begynne med å trekke laget fra løpet hvis det måtte følge de reviderte reglene for 2005. Stoddart hevdet at Minardi ikke hadde råd til å følge de reviderte reglene. Nok en gang endte Stoddart med å trekke tilbake hans trussel. Stoddart har også gjentatte ganger krevd at presidenten i FIA, Max Mosley, burde trekke seg tilbake. Særlig i tiden etter USA Grand Prix 2005, som er blitt kjent som ett særlig kaotisk affære. En av Minardis mest berømte løp i de siste år kom ved det Australske løpet i 2002. Det var den australske føreren Mark Webber første løp i Formel 1. På hans og lagsjefens hjemmebane klarte han å komme i mål på en 5. plass, noe som gav laget to mesterskapspoeng — en sjelden hendelse for Minardi. Minardi var representert i 2004 av de to nykommerne som var henholdsvis Italienske Gianmaria Bruni og Ungarske Zsolt Baumgartner. Iløpet av dette året feiret laget sitt 20-årsjubileum i Formel 1. Baumgartner fikk Minardis første poeng på mer enn to år i løpet i USA, ved å fullføre på 8. plass. (bare åtte biler fullførte USGP 2004). Baumgartner var også den første ungarer til å få poeng i ett F1-løp. I 2005 var lagets førere Christijan Albers og Patrick Friesacher. De skaffet laget den relativt astronomiske summen av 7 poeng iløpet av kaos som preget Løpet i USA i 2005, hvor de fullføret på henholdsvis 5.og 6. plass (av seks fullførte biler totalt). Etter at Patrick Friesacher sponsorer sluttet og støtte han etter Tysklands Grand Prix i 2005, ble han erstattet av den nederlandske testføreren for Jordan; Robert Doornbos, dette resulterte i den første lagoppstillingen i F1s historie hvor det kun var nederlandske førere. Red Bulls oppkjøp. Paul Stoddart har sagt at han ville selge laget hvis han fant den rette kjøperen. Stoddart sa han hadde 41 interesserte. Hans krav til eventuelle kjøpere var at de hadde evnen og middlene til og føre Minardi opp i feltet og at de lot laget være i Faenza, hvor det hadde sitt hovedsete. Sportsdrikkprodusenten Red Bull, som allerede eide ett annet F1 lag, nemlig Red Bull Racing, hadde ønsker om og starte opp ett lag til for å promotere amerikanske førere som hadde vist potensial under Red Bulls program for unge førere. Spesielt med tanke på den amerikanske GP2 føreren Scott Speed, selv om han opprinnelig var lovet tredjefører-rollen i Red Bull Racing, så fikk han en førerrolle i «Red Bull Junior» laget i 2006-sesongen. Den 10. september endte valget på Red Bull etter flere uker med spekulasjoner om oppkjøp da de annonserte at de ville ta kontroll over Minardi i november og bruke det som «nybegynnerlag» fra 2006. Det viktige for F1 er at etter at den nåværende Concordeavtalen utløper, så sikrer Dietrich Mateschitz sitt oppkjøp av Minardi fortsatt opprettholdelse av den nåværende serien. Minardi fans overalt på kloden startet øyeblikkelig en kampanje for å bevare Minardi-navnet og den arven laget etterlater seg i F1 etter 20 år i sporten; umiddelbart etter at dette ble kjent. Tove Maës. Tove Maës (født 30. april 1921 i København, død 31. desember 2010) var en dansk skuespillerinne. Hun startet karrieren i 1942 på Odense Teater, men er seinere mest kjent for to roller på film: Hennes debut i "Ditte Menneskebarn" fra 1946 og rollen som Bente i "De røde heste" fra 1950. Maës spilte den kvinnelige hovedrollen i mange av Morten Korch-filmene. Hun har på TV spilt med i noen avsnitt av TV-serien "Matador" som fru byrådssekretær Lilly Lund og rollen som Fru Zakariassen i "Riget". Isilkul. Isilkul (russisk: Исильку́ль) er en by i Omsk oblast i Russland. Den ligger 130 km vest for Omsk. Innbyggertall: 26 549 (folketelling 2002). Navnet «Isilkul» kommer fra kasakhisk, og mulige oversettelser er «forhekset sjø» eller «forråtnet sjø» Historie. Isilkul ble grunnlagt i 1895, og fikk innvilget byrettigheter i 1945. I området rundt Isilkul finnes tallrike bosetninger av russiske mennonitter, som på begynnelsen av 1900-tallet utvandret hit fra dagens Ukraina. Deres daglige språk er «plautdietsch», en nederprøyssisk dialekt som er bevart til i dag. Økonomi og næringsliv. Byens økonomi og næringsliv baserer seg i hovedsak på næringsmiddelindustri. Isilkul er et transferpunkt på den sørlige grenen av den transsibirske jernbanen mellom den vest-Sibirske jernbanen og Sverdlovskbanen. Telefon (film). "Telefon" er en amerikansk spion-thriller fra 1977 med Charles Bronson, Lee Remick og Donald Pleasence i hovedrollene. Regi er ved Don Siegel. Filmen er basert på en 1975-roman med samme navn skrevet av Walter Wager. Handling. En KGB-agent (Bronson) blir sendt til USA for å forhindre at en avhopper aktiviserer flere agenter som er plassert i USA for 20 år siden. Agentene som en etter en setter i verk angrepene er i utgangspunktet helt vanlige amerikanske borgere som ikke vet at de er sovjetiske agenter fordi de for flere år siden, under dyp narkose, ble hypnotiserte til å tro at de er vanlige borgere. Det hemmelige programmet hadde navnet TELEFON. Kun ved hjelp av et kodeord via telefon blir de aktivisert til å gjennomføre sitt mål – tilsynelatende helt fjernstyrt og uten omtanke for familie og omgivelser. Stalinisten Dalchimsky (Pleasence) er nå i USA og har ved hjelp av en hemmelig adressebok og hemmelige koder satt i gang med å aktiviserte agentene. KGB-agenten Grigori Borzov (Bronson) blir av den øverste ledelse i KGB sendt avgårde for å stoppe ham. Med seg på jakten har han den kvinnelige agenten Barbara (Remick), som på toppen av det hele har som oppdrag å drepe Borzov etter at han har drept Dalchimsky. Om filmen. "Telefon" er en type spion-thriller som er lagd i samme stil som "The Manchurian Candidate". La oss se på saken. "La oss se på saken" er en popularisering av rettsreferater fra noen av de store kriminalsakene som Axel Kielland selv hadde referert. Boka kom ut i 1958. Vi kan ikke forlate emnet uten å ta et plask i vår egen juridiske andedam Så tar han for seg det han kaller "Prosessen mot Arnulf Øverland". Kielland har en sylskarp penn – og det siste kapittelet er så absolutt det mest lesverdige. I korte trekk dreier det seg om at Øverland – mektig provosert av professor Ole Hallesby – skriver en artikkel i Dagbladet: "Kristendommen – den tiende landeplage" (basert på et foredrag i Oslo studentersamfunn)- Amerikaneren Marc Connelly skrev et teaterstykke som het "Guds grønne enger", og som beskrev den litt enkle og naive gudsforestillingen som mange amerikanske, gudfryktige negre hadde. Stykket ble satt opp på Nationalteateret i 1933. Det ble tatt av plakaten etter en forestilling – og Hallesby meldte dette til politiet. Øverland ble så til de grader provosert av professor Hallesbys handling at han skrev sitt herostratisk berømte foredrag. Dette ble da følgelig også anmeldt til politiet – og det er selve rettssaken som Kielland beskriver. Med advokat Emil Stang d.y. som forsvarer får leseren her oppleve en fantastisk rettssak. Shine a Light. "Shine a Light" er en dokumentarfilm av Martin Scorsese om The Rolling Stones. Filmen åpnet Filmfestivalen i Berlin 2008. Det er den første dokumentaren som åpner en større internasjonal filmfestival. Filmen ble lansert på amerikansk kino 4. april 2008 og kom til Norge 11. april samme år. Filmen ble tatt opp i Beacon Theater i New York under to konserter 29. oktober og 1. november 2006. Disse opptakene er satt sammen med annet stoff som dokumenterer bandets liv. I filmen finnes klipp fra backstage, fra historiske opptak og opptak gjort med bandet for denne filmen. Selv om president Bill Clinton og andre kjente personer var til stede på konserten i 2006, er ikke noen av dem sentrale i filmen. Scorsese har laget flere musikkfilmer, blant annet om blues og om avskjedskonserten til Bob Dylans The Band, ("The Last Waltz"). Han har også brukt stoff av The Rolling Stones i filmen "Den rasende oksen". Aftenpostens filmanmelder Per Haddal ga filmen 6 etter visningen i Berlin. Geomyte. Geomyte er en fortelling knyttet til konstruksjonen av ulike fantasilandskap, eller hvor en har søkt å forklare merkverdige former og merker i naturen med menneskelig, magisk eller trolsk aktivitet. Av disse finnes flere grupper. Sagn om troll og jøtner som blir til stein kan også rubriseres under begrepet geomyte. I Norge er det spesielt mange spor knyttet til sagn om St. Olavs kristningsferd og fluktruter. (Se også Krystalliseringsfigur.) Tallrike sagn forteller om fjelltraséer og sund som åpnet seg for å slippe Hellig Olav frem hvor det før var stengt. Geomytene står dessuten i nær forbindelse med folks oppfattelse av omgivelsene, deres kognitive kart. Straumsfjorden (Hitra). Straumsfjorden er en fjord nordvest på Hitra i Sør-Trøndelag. Fjorden starter ved gården Straum og fortsetter i nord-vestlig retning mot øya Helgebostad. Der deler fjorden seg, og skifter samtidig navn. Nord for Helgebustad heter farvannet "Hestnessundet" og sør for Helgebostad heter fjorden "Håvikstraumen". Helgebostad. Helgebostad er ei øy som ligger nordvest for Hitra i Sør-Trøndelag. Øya deler Straumsfjorden som blir hetende "Hestnessundet" nord for øya og "Håvikstraumen" sør for øya. Lenge så øya ut til å bli fraflyttet selv om det bare skilte noen få meter til fast-Hitra ved sørenden av øya. Et gammelt krantårn ble kjøpt fra det nedlagte Kullkompaniet i Trondheim og benyttet som bru. Vegforbindelse til Hitra ble åpnet i 1983. Like øst for brupåslaget på øya ligger Helgebostadøya naturreservat med en unik furuskog. Et gammelt sagn forteller at etter svartedauen var det røyk bare fra to hus på Hitra. Den ene plassen var Smågesjø og den andre Helgebostad. Fra 1891 til 1913 jaktet tyskeren Ernst Leverkusen (1851–1936) hjort på Helgebostad hvor han i 1900 kjøpte en jakthytte som etter hvert ble utbygd til noe som minner om et lite jaktslott. Bygningen kan vel også betraktes som en slags miniatyr av hans store jaktslott i Eifel i Tyskland som sto ferdig i 1904. Til tross for noe ombygging eksisterer hovedbygningen fortsatt på samme sted den dag i dag. Bygningene forøvrig (brygge, stabbur, to hytter for jaktloser m.m.) ble solgt og revet i 1939. Til stedet hører også med en kai ved Straumsfjorden bygd av stein som fortsatt står nærmest intakt. Canons Park undergrunnsstasjon. Canons Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen, og var først kjent som "Canons Park (Edgware)". Dagens navn ble tatt i bruk allerede i 1933. Dag Mejdell. Dag Mejdell (født 28. juni 1957) er en norsk bedriftleder. Han er konsernsjef i Posten Norge, og har vært det siden 16. januar 2006. Han har tidligere vært konsernsjef i Dyno Industrier (1997–2000) og Dyno Nobel ASA (2000–2005). Mejdell sitter også i bedriftforsamlingen til Orkla ASA, i styret til SAS, og i styret til Handelsbanken Norge. Mejdell er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Blom. "Blom som navn på norske slekter, se Blom (slekt)" Blom Group ASA er et norsk, børsnotert softwareselskap med kontorer i tolv land i Europa. Blom leverer programvareverktøy for design av navigasjons-programvare ved hjelp av Bloms "Pictometry" luftfoto som gjør det mulig å navigere under kjøring eller transport på en mer naturtro måte. Bloms "Fidelio"-plattform lar brukeren laste ned bilder på bynivå med 3D-egenskaper. Blom har mer enn 1 000 ansatte i hele Europa, inkludert Norden, Storbritannia og Spania. Hertug av Westminster. a>, som også hadde titlene Jarl Grosvenor og Marki av Westminster Tittelen hertug av Westminster ble opprettet av dronning Victoria av Storbritannia i 1874, og ble skjenket til Richard Grosvenor, den tredje markien av Westminster. Tittelen kommer av Westminster, og er opptegnet i det forente kongerikes adelskalender. Historie. Sir Richard Grosvenor, den 7. baronetten, ble Baron Grosvenor i 1761. I 1784 ble han både vicomte Belgrave og Jarl Grosvenor under Georg III. Tittelen Marki av Westminster ble tildelt Robert Grosvenor, 2. jarl Grosvenor ved kroningen av Vilhelm IV i 1831. Underordnede titler: Marki av Westminster (opprettet i 1831), jarl Grosvenor (1784), vicomte Belgrave (1784), og baron Grosvenor (1761). Markitittelen er i det forente kongerikes adelskalender; resten er i Storbritannias adelskalender. Tittelen til eldste sønn og arving er "jarl Grosvenor". Grunnleggeren av den engelske Grosvenor-familien kom til England med Vilhelm Erobreren. Han het egentlig William "Gros Veneur". Han var villjaktsmesteren til Vilhelm Erobreren, og som takk for tjenesten fikk han eiendommer i nordvest-England. Hertuger av Westminster (1874). Arving: Hertugens sønn, Hugh Richard Louis Grosvenor, jarl Grosvenor (født 29. januar 1991) Queensbury undergrunnsstasjon. Queensbury undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen. Navnet "Queensbury" refererer ikke til noe strøk i nærheten; navnet ble valgt som en kontrast til Kingsbury, som er neste stasjon på vei mot det sentrale London. I dag finnes derimot et område kjent som Queensbury (beliggende rett over bydelsgrensen i distriktet Harrow); dette er oppkalt etter stasjonen snarere enn det motsatte. Kingsbury undergrunnsstasjon. Kingsbury undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen. Kalatsjinsk. Kalatsjinsk (russisk: Кала́чинск) er en by i Omsk oblast i Russland. Den ligger 90 km øst for Omsk. Innbyggertall: 23 200 (2004 est.), 24 247 (folketelling 2002), 25 014 (folketelling 1989). Byen ligger ved elva Om, ved den travleste strekningen på den transsibirske jernbanen, etter at dens sørlige og nordlige gren møtes i Omsk. Wembley Park undergrunnsstasjon. Wembley Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den er nærmeste stasjon til Wembley Stadium, og ligger på Jubilee- og Metropolitan-linjene. Jubilee-linjen benytter to av sporene ved stasjonen, mens Metropolitan-linjen benytter fire; to for stoppende tog, og to for ekspresstog. Neasden undergrunnsstasjon. Neasden undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen, men tog på Metropolitan-linjen passerer også stasjonen, og stopper i visse tilfeller. Nazyvajevsk. Nazyvajevsk (russisk: Называ́евск) er en by i Omsk oblast i Russland. Den ligger 140 km nordvest for Omsk. Innbyggertall: 13 012 (folketelling 2002). Dollis Hill undergrunnsstasjon. Dollis Hill undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen, mens tog på Metropolitan-linjen passerer stasjonen uten stopp. Rock Band. Rock Band er et musikk-basert spill i samme sjanger som Guitar Hero-spillene. I Rock Band kan spilleren(e) velge et instrument, gitar, bass, trommer eller vokal. Spillet går ut på å treffe "noter" som ruller nedover skjermen. Bispøyan. Bispøyan er en gruppe øyer som ligger nord for Kvenvær i Hitra i Sør-Trøndelag. De største øyene er "Burøya", "Olderøya", "Monsøya" og "Henriksøya". Øyene er i dag fraflyttet, men husene bebos i stor grad om sommeren. "Bispøyan Hytteierlag AL" har vel 70 medlemmer, og det er pliktig medlemskap for boliger som tilhører "Bispøyan Strandplan". Litteratur. Svein Olderø: «Der vester mellom skjær og bå …», om slekt og hendelser i Bispøyan og omegn. Elektronisk nedlasting kan skje fra Kystmuseet i Sør-Trøndelags. Tjukalinsk. Tjukalinsk (russisk: Тюка́линск) er en by i Omsk oblast i Russland. Den ligger 120 km vest for Omsk. Innbyggertall: 12 007 (folketelling 2002). I 1759 lå poststasjonen "Tjukalinskij Stanets" (russisk: Тюкалинский станец) på stedet hvor dagens Tjukalinsk ligger. Den utviklet seg til slobodaen "Tjukalinskaja" (russisk: Тюкалинская) i 1763. I 1823 fikk den innvilget bystatus, som ble trukket tilbake i 1838, og gjeninnsatt i 1878. Tjukalinsk mistet sin kommersielle betydning på linje med den Sibirske rute etter byggingen av den transsibirske jernbanen. Mosjøen skolekorps. __TOC__ Historikk. Mosjøen skolekorps ble dannet den 10. mars 1948, men selve ideen ble unnfanget på slutten av 30-årene. Da foreslo daværende skolestyrer Jørgen Grannes å opprette et hornorkester ved Mosjøen folkeskole. Men tida var ennå ikke moden. Først i 1946, året etter frigjøringen, ble tanken om et skolekorps på nytt hentet frem, denne gang fra hornmusikken Fram sin side. Det konstituerende møtet den 10. mars 1948 foregikk i det gamle lærerrommet ved daværende Mosjøen folkeskole (der hvor Mosjøen VGS ligger i dag). Tilstede var 14 foreldre til mulige korpsmedlemmer, to lærere samt en utsending hver fra hornmusikken Fram og Mosjøen Hornmusikk. Møtelederen, skolestyrer Aune, henledet innledningsvis oppmerksomheten på navnet. Enkelte ivret for å kalle det «guttemusikk-korps» etter som det besto av bare gutter. Dette ble frarådd av andre. Fra disse ble det pekt på at man i likhet med andre skolekorps på den tida burde legge forholdene til rette for at også jenter kunne bli med dersom interessen skulle oppstå ved et senere tidspunkt. Navnet «Mosjøen Skolekorps» ble så foreslått og enstemmig vedtatt. I følge formålsparagrafen har Mosjøen Skolekorps «til oppgave å fremme musikklivet i byen. Det skal være med på å skape interesse for musikk mellom barn og ungdom og fest og glede for eldre og yngre». De to første musikkinstrumentene, et althorn og en pistong, ble bestilt rett etterpå og etter anmodning fra styret tok lærer Leiv Nes på seg jobben som korpsets første dirigent. Da dirigenten for første gang begynte øvingstimene besto korpset av tolv gutter. Disse var Hans Tverå, Erik Stokkland, Tor Jacobsen, Willy Berg Nilsen, Bjørn Batt, Finn Arne Olsen, Inge Mørkved, Sverre Jensen, Lars Tverå, Kjell Moe Jacobsen, Torstein Karlsen og Gunnar Helland. Noen sluttet mens andre kom til i løpet av det første året og etter hvert som korpset anskaffet flere instrumenter. Om den første tida hadde Nes følgende bemerkning: «orkesteret synte stadig framgang og det var en rik opplevelse å arbeide sammen med de unge guttene». Tradisjonsarrangementer. Korpset har en del arrangementer og faste innslag som gjentas år etter år. "Den store korpskonserten" er en felleskonsert hver høst for alle korpsene i Vefsn. Mosjøen Skolekorps er vert og arrangør. Luciakonserten arrangeres i aulaen på Mosjøen VGS en søndag midt i desember. Konserten er et samarbeid med Musikkverkstedet til Vefsn kommunes Kulturskole. Korpset spiller i Dolstad kirke på julaften. "Ungdom på scenen" arrangeres i kulturhuset i mars. Her inviterer korpset andre utøvere til samspill og konsert. 17 mai kl 0800 spilles "Ja vi elsker" i paviljongen i byparken før det marsjeres i bygatene, seinere er det spilling i barnetog og borgertog. Dirigenter. Korpset har hatt 17 dirigenter siden oppstarten i 1948. Den som har lengst fartstid er Henrik Moe Jakobsen som var dirigent fra og med høsten 1952 ut vårsesongen 1970, dvs i 18 år (36 semester). Dagens dirgent som heter Ragni Einmo startet opp som dirigent 17 mai 2000 og har ved utgangen av 2011 fullført 23 semester. Meritter. Mosjøen skolekorps har aldri hatt spesiell fokus på å delta og hevde seg i konkurranser, men satser heller på trivsel og moro med musikk, drill og fellesskap. Derfor er det ikke spesielt mange pokaler å finne i premieskapet – med ett unntak. I forbindelse med 60-års jubileet i 2008 dro korpset til Scarborough i Storbritiannia og vant Scarborough Music Festival band competition i konkurranse med mange andre svært dyktige skolekorps fra Norge. Det ble også arrangert et korpsstevne i Mosjøen til 60-årsjubileet. Siden oppstarten i 1948 korpset har hatt både med- og motgang. I dag, etter mer enn 60 år, fremstår det som et vitalt og ikke minst musikalsk dyktig tilskudd til Mosjøens kulturliv. The Matrix Reloaded. "The Matrix Reloaded" er den andre filmen i The Matrix-trilogien. Filmen er skrevet og regissert av Wachowski-brødrene. Den hadde premiere 7. mai 2003, i Los Angeles i California. Handling. Sist gang vi forlot den verdenen som Neo valgte fremfor det vi ser på som den virkelige verdenen. Nå viser det seg at Neos oppgave er langt større enn noen kunne ha forestilt seg. Det er ikke lenge til maskinene tar over og tilintetgjør menneskeheten, men er det én mann som kan sette en stopper for den mørke fremtiden, er det Neo. Men det er ikke noen lett oppgave, for det viser seg at hans evige fiende Agent Smith (Hugo Weaving) ser ut til å finne nye veier for å stoppe Neos fremdrift. Engelsk renessanseteater. The Globe, åpent tak og med publikum rundt i tre etasjer Engelsk renessanseteater eller "elisabethansk teater" er den dramatikk som ble skrevet og framført i England mellom reformasjonen og stengningen av teatrene i 1642. Denne perioden blir også kalt "tidlig moderne engelsk teater" og inkluderer dramatikk av Christopher Marlowe, William Shakespeare, Ben Jonson og andre. Begrepet «elisabethansk teater» dekker i snever forstand "kun" det teater som ble skrevet og framført i England under styret til dronning Elizabeth I, det vil si i tidsrommet 1558–1603. Som sådan er elisabethansk teater atskilt fra jakobinsk teater, assosiert med styret til kong Jakob I, 1603–1625, og det karolinske teater, assosiert med kong Karl I, 1625 og fram til stengningen av teatrene i 1642. «Engelsk renessanseteater» inkluderer derimot alle de nevnte underkategoriene. Bakgrunn. Engelsk renessanseteater oppsto ut av flere teatertradisjoner i middelalderen, slik som mysteriespillene, framført som en del av religiøse festivaler i England og andre deler av Europa. Mysteriespillene var komplekse gjenfortellinger av legender basert på bibelske tema, opprinnelig framført i selve kirkerommet, men som senere ble knyttet til de verdslige feiringene som vokste opp rundt religiøse festivaler. Andre kilder til engelsk renessanseteater var blant annet moralspill som vokste ut av mysteriespillene, og skoledramaet som forsøkte å gjenskape den greske tragedie. Den italienske tradisjonen med Commedia dell'arte og de omstendelige maskeradene som ble holdt ved hoffene kan også ha hatt en betydning i formingen av det offentlige teateret. Interiør av et teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596. Skuespillere knyttet til husholdningen til ledende adelsmann hadde sesongbetonte fremføringer av stykker på ulike steder allerede før Elizabeth I. Disse skuespillerne ble rekruttert inn som de profesjonelle skuespillerne som spilte på den elisabethanske scenen. Disse skuespillerne reiste på turné og dette erstattet gradvis fremføringen av mysteriespill og moralspill med lokale skuespillere. De siste teaterselskapene som manglet en formell beskyttelse fra en adelsmann ble fjerne ved en lov i 1572 ved at disse ble erklært som løsgjengere. Også ved hoffet erstattet profesjonelle selskaper med adelig støtte de tidligere maskerader som hadde vært vanlig i de første årene av Elizabeth Is styre. Disse hadde blitt framført av hoffmenn og andre amatører. De profesjonelle selskapene vokste i antall og kvalitet i løpet av dronningens styre. Myndighetene i London var stort sett fiendtlig innstilt til offentlige framføringer, men dette ble motvirket av dronningens glede over skuespill og støtten fra det kongelige råd. Det vokste fram flere teatre i Londons utkant, spesielt i Southwark, på sørsiden av elven Thames, overfor av City of London, hvor byborgerne lett kunne bli rodd over og således var utenfor bymyndighetenes autoritet. Teaterselskapene benyttet påskuddet at deres offentlige framføringer kun var hyppige øvelser før forestillingen skulle fremføres for dronningen. Selv om opptreden for dronningen ga prestisje, var det kun offentlige framføringer for folk flest som ga de inntektene som profesjonelle skuespillere trengte for å leve. Sammen med profesjonens økonomi endret også dramaets karakter seg på slutten av perioden. Under Elizabeth I var dramaet et felles og klasseløst kunstnerisk uttrykk: hoffet så på de samme skuespill som vanlige folk. Med utviklingen av private teatre ble dramaet mer orientert mot smaken og verdiene til overklassen. I den siste del av styret til kong Karl I ble svært få nye skuespill skrevet for offentlige teatre, som dog fortsatte ved hjelp av de verkene som hadde blitt skrevet i tidligere tiår. Teatrene. The Globe, den restaurerte bygningen En avgjørende faktor i utviklingen og suksessen for det engelske renessanseteater var etableringen av store og økonomisk drivverdige offentlige teatre. Etterhvert som disse kom i gang, ble dramatiseringer mer institusjonalisert og permanent i stedet for å være et forbigående fenomen. Denne utviklingen ble særlig innledet med byggingen av det teaterbygget som rett og slett ble kalt The Theatre av James Burbage i Shoreditch i 1576. The Theatre ble hurtig etterfulgt av de nærliggende The Curtain Theatre (1577), The Rose (1587), The Swan (1595), The Globe (1599), The Fortune (1600), og The Red Bull (1604). Arkeologiske utgravninger av fundamentet for The Rose og The Globe på slutten av 1900-tallet viste at alle teatrene i London hadde individuelle ulikheter, men den felles funksjonen medførte allikevel en ensartet planløsning. Offentlige teaterbygg var tre etasjer høye, og bygd rundt en åpen plass i midten. Vanligvis var denne mangekantet i tversnittet for å gi en generell rund effekt, skjønt både Red Bull og det første Fortune var kvadratiske, de tre nivåene med gallerier med utsikt innover så utover en åpen midtdel der scenen stakk ut, hovedsakelig en plattform omgitt på tre kanter av publikum, kun bakenden ble forbeholdt for ankomst og utgang for skuespillerne og sittestoler for musikerne. De øvre nivåene bak scenen kunne bli brukt som en balkong, slik det ble gjort i stykkene "Romeo og Julie" og "Antonius og Kleopatra", eller som et sted hvor en skuespiller kunne holde en tale til mengden, slik som i "Julius Cæsar". De tidligste teatre var sårbare for brann, da de var bygget i tømmer, forskalingsbord og mørtel og med stråtak. Når det var nødvendig, ble de forsterket med sterkere strukturer. Da Globe brant ned i juni 1613 ble det gjenoppbygd med tak av tegl. Da Fortune brant ned i desember 1621 ble det gjenoppbygd i murstein (og da heller ikke lenger kvadratisk). En annerledes modell ble utviklet ved The Blackfriars Theatre, som kom kontinuerlig i bruk fra 1599. Blackfriars var lite sammenlignet med tidligere teatre og hadde tak framfor den vanlige åpne himmelen, og lignet således på et moderne teater sammenlignet med de samtidige teatrene. Andre mindre, innendørsteater fulgte, som The Whitefriars (1608) og The Cockpit (1617). Med byggingen av Salisbury Court Theatre i 1629 i nærheten av stedet for det nedlagte Whitefriars hadde London-publikumet seks teatre å velge mellom: tre utendørs «offentlige» teatre, The Globe, The Fortune, og The Red Bull, og tre mindre innendørsteatre, såkalte «private» teaterhus, The Blackfriars, The Cockpit, og Salisbury Court Theatre. Publikum på 1630-tallet hadde fordel av et halvt århundres heftig dramatisk utvikling, med skuespill av Marlowe og Shakespeare og deres samtidige som fortsatt ble fremført på regulær basis, de fleste i offentlige teatre. Nyere verk av samtidige skuespillforfattere var det også rikelig av, som regel framført i private teatre. En gang rundt 1580, da både The Theatre og The Curtain var stappfulle av publikum på sommeren, var den totale teaterkapasiteten i London på omtrent 5 000 plasser. Med byggingen av nye teaterbygg og dannelsen av nye teaterselskap, var hovedstadens totale teaterkapasitet overgått 10 000 etter år 1610. I 1580 kunne den fattigste borger kjøpe billett til The Curtain eller The Theatre for en penny; i 1640 kunne de skaffe seg adgang til The Globe, The Cockpit eller The Red Bull for omtrent denne samme prisen. Billettprisene for de private teatrene var rundt fem til seks ganger høyere. Forestillinger. Skuespillerselskaper arbeidet innenfor et repertoarsystem; i motsetning til moderne oppsetninger som kan gå i månedsvis eller år med den samme forestillingen, spilte teaterensemblene i denne perioden sjelden det samme stykket to dager på rad. Thomas Middletons "A Game at Chess" ("Et slag sjakk") gikk i ni forestillinger etter hverandre i august 1624, og det var et unikt, uovertruffent og ikke gjentatt fenomen. 1592-sesongen til teaterselskapet Lord Strange's Men ved Rose Theatre var langt mer representativt: mellom 19. februar og 23. juni framførte det 23 forskjellige stykker, noen ganger kun én eneste forestilling, og dets mest populære stykke i løpet av sesongen var "The First Part of Hieronimo" (basert på Thomas Kyds "Den spanske tragedie"), som ble spilt 15 ganger. Det framførte aldri det samme stykket to dager på rad, og sjelden det samme stykket to ganger i løpet av samme uke. Arbeidsmengden til skuespillerne må ha vært voldsom, særlig de hovedrollene som Edward Alleyn tok. Et karakteristisk trekk ved teaterselskapene var at de besto av utelukkende mannlige skuespillere. Inntil styret til Karl II ble alle kvinnelige roller spilt av tenåringsgutter i kvinneklær. I motsetningen til i Spania, hvor det tidvis var nedfelt i lovverket, var det ingen engelsk lov som uttrykkelig forbød kvinnelige skuespillere, det var bare «utenkelig». Det var først i 1629 at det for første gang var en kvinnelig skuespiller på en engelsk scene. Nyvinningen ble innført av en fransk gjestende skuespillergruppe, men kvinnene ble buet og mobbet ned av scenen. Dette var et nytt teater som hadde akkurat åpnet i Salisbury Court. Tre uker senere ble det gjort et nytt forsøk, men heller ikke denne gangen ville publikum tolerere dette. Forfattere. Londons voksende befolkning og den økende velstanden, sammen med folks interesse for det spektakulære, førte til produksjon av en dramatisk litteratur med bemerkelsesverdig variasjon, kvalitet og omfang. Selv om de fleste skuespill som ble skrevet for den elisabethanske scenen har gått tapt, er det likevel bevart over 600 stykker. Dramatikerne, ingen kvinner var profesjonelle dramatikere i denne epoken, var stort sett fra beskjedne kår og hadde kjempet seg fram ved hjelp av egne midler. Noen få hadde utdannelse fra enten Oxford eller Cambridge, men det var ikke mange. Selv om William Shakespeare og Ben Jonson var skuespillere, synes det ikke som om det var vanlig, og ingen betydelig forfatter som var aktiv etter år 1600 er kjent for å ha kombinert dette med å arbeide som skuespiller. Ikke alle dramatikerne passer til det moderne bildet av en poet eller en intellektuell. Christopher Marlowe ble drept i det som tilsynelatende var et slagsmål på et vertshus, mens Ben Jonson drepte en skuespiller i en duell. Flere andre var sannsynligvis soldater. Dramatikere ble vanligvis betalt en fast sum i løpet av skriveprosessen, og om deres skuespill ble akseptert kunne de også få betaling for hver daglige forestilling. De hadde derimot ikke noen eierskap til de skuespill de skrev. Straks et skuespill ble solgt til et teaterselskap eide selskapet det, og forfatteren hadde ingen kontroll over rollebesetning, framførelse, endringer og revisjoner av teksten, eller utgivelse av stykket. Dramatikernes profesjon var utfordrende og langt fra lukrativ. Nedtegnelser i Philip Henslowes "Diary" ("Dagbok") viser at i årene rundt 1600 ble han betalt så lite som £6 eller £7 for hvert stykke. Dette var sannsynligvis nederst på lønnskalaen, skjønt selv de beste forfatterne kunne ikke kreve stort mer. En forfatter som arbeidet alene kunne vanligvis skrive to skuespill i løpet av et år. På 1630-tallet signerte Richard Brome en kontrakt med Salisbury Court Theatre om å produsere tre skuespill i året, men han klarte ikke arbeidsbyrden. Shakespeare produserte færre enn 40 stykker i en karriere som strakte seg over mer enn to tiår; han var finansielt suksessfull ettersom han også var skuespiller, og enda viktigere det faktum at han også eide andeler i selskapet som han spilte for og i de teaterhus de brukte. Ben Jonson fikk suksess som leverandør av hoffmaskerader og var talentfull i å skaffe seg økonomisk beskyttelse fra adelen, noe som var en viktig del av det sosiale og økonomiske livet i denne epoken. De forfattere som kun skrev uten annen inntekt hadde det langt trangere. Biografiene om de tidligste forfatterne, som George Peele og Robert Green, og senere Philip Massinger, er preget av økonomisk usikkerhet, kamp for tilværelsen og fattigdom. Dramatikere forholdt seg til sine naturlige begrensninger i produktiviteten ved å slå seg sammen i grupper på to, tre, fire og til og med fem forfattere, for å skrive teksten til et skuespill. Hovedmengden av de stykker som ble skrevet i denne epoken var et resultat av samarbeid mellom flere, og de som skrev alene og unngikk samarbeid, som Jonson og Shakespeare, var unntaket fra denne regelen. Ved å dele på arbeidsmengden ble også inntekten delt, men ordningen synes å ha fungert godt nok til at den var verd å gjennomføre. Av de mer enn 70 skuespill som er tilskrevet Thomas Dekker, er bortimot 50 av dem gjort i samarbeid med andre. I et enkelt år, 1598, skrev Dekker på 16 skuespill i samarbeid med andre for impresario Philip Henslowe, noe sa ga ham en inntekt på £30, eller litt mindre enn 12 shillings i uka, løst regnet det dobbelte av det en gjennomsnittlig forfatter tjente. Ved slutten av sin karriere hadde Thomas Heywood i et kjent sitat hevdet å ha hatt «en hel hånd, eller i det minste en langfinger» i forfatterskapet til rundt 220 skuespill. En forfatter som skrev alene ville vanligvis ha trengt måneder på å skrive ett skuespill, skjønt det ble sagt at Jonson brukte fire uker på å skrive "Volpone". Henslowes "Diary" tyder på at det var behov for en gruppe på fire eller fem forfattere for å skrive et stykke på under to uker. Riktignok viser "Diary" at forfattergruppen til Henslowe, Anthony Munday, Robert Wilson, Richard Hathwaye, Henry Chettle og andre, også den unge John Webster, at selv om de begynte på et prosjekt og aksepterte forskudd for det, klarte de likevel ikke å produsere et resultat. Moderne forståelse av samarbeid i denne epoken er tendensiøs fordi fiaskoer har vanligvis forsvunnet uten et spor, med ett større unntak fra regelen, det uferdige teaterstykket "Sir Thomas More". Sjangre. Detalj fra et kart over City of London som viser The Globe, av Nicholas Visscher, 1616 Sjangre i denne perioden inkluderer historiske drama som fortolket engelsk eller europeisk historie. Shakespeares skuespill om livene til kongene, som "Richard III" og "Henry V", tilhører denne kategorien, noe Christopher Marlowes "Edward II" og George Peeles "Famous Chronicle of King Edward the First" også gjør. Det var også endel historiske drama som behandlet nyere hendelser, blant annet det lite kjente "A Larum for London", som dramatiserte herjingen av Antwerpen i 1576. Tragedier var en populær sjanger og den aller første engelske tragedie er antagelig "Gorboduc (skuespill)", som ble fremført for dronning Elisabeth den 18. januar 1562. Marlows tragedier var spesielt populære, slik som "Doktor Faustus" og "Jøden fra Malta". Publikum likte særlig hevndramaer som Thomas Kyds "Den spanske tragedie". John Websters "Hertuginne av Malfi" framviste en parade av blodige grusomheter. Et tilsvarende drama var Shakespeares "MacBeth". Komedier var også vanlige. En undersjanger som ble utviklet på denne tiden var bykomedier, som satirisk tok for seg livet i London etter inspirasjon fra den romerske nye komedien. Eksempler er Thomas Dekkers "The Shoemaker's Holiday" ("Skomakerens ferie") og Thomas Middletons "A Chaste Maid in Cheapside" ("En kysk pike i Billigby"). Om enn marginalisert kunne eldre sjangrer, slik som pastoraler som "The Faithful Shepherdess" ("Den trofaste hyrdinne", 1608) og selv moralspill som "Four Plays in One" ("Fire skuespill i ett", ca 1608–1613) utøve innflytelse. En gang etter 1610 fikk en ny hybridsjanger, tragikomedien, nyte en viss blomstring, noe også maskeraden fikk via periodene til de to første Stuart-kongene, Jakob I og Karl I. Trykte tekster. Fra tittelsiden av Christopher Marlowes "Doktor Faustus" (versjon B) 1616 Kun et fåtall av skuespillene fra det engelske renessanseteateret ble trykket. Av Heywoods 220 skuespill som nevnt over ble kun rundt 20 utgitt i en bok. Litt over 600 skuespill ble utgitt i perioden som helhet, vanligvis i individuelle bøker i kvartformat. Store samleutgaver, som de med Shakespeares, Ben Jonsons, Beaumonts og Fletchers dramaer, var en sen og begrenset utvikling. I nyere tid har det vært tenkt at skuespillutgivelser var populær lesning for renessansepublikumet, som ga frisk kapital for de som trykte og solgte dem, men nyere forskning har argumentert for at utgivelser av skuespill var en risikabel og marginal forretning, skjønt dette emnet er fortsatt debattert blant forskere. Noen av de mest suksessfulle utgivere under den engelske renessansen, som William Ponsonby eller Edward Blount, utga svært sjeldent skuespill. Et svært lite antall skuespill fra denne epoken har blitt bevart, ikke som trykt tekst, men som manuskript. Slutten. Den framvoksende protestantiske puritanistbevegelsen i England var fiendtlig innstilt til teatrene, som de av flere grunner betraktet som synd. Den vanligst refererte grunnen var at unge menn kledde seg i kvinneklær for å spille kvinneroller. Teatrene lå i de samme strøkene av byene som bordellene og der hvor andre former for kriminalitet florerte. Da den puritanske fraksjonen av parlamentet fikk kontroll over London på begynnelsen av den engelske borgerkrigen, ble det gitt ordre den 2. september 1642 om at alle teatre skulle stenges, men dette skyldtes også at teatrene ble benyttet til å fremme opposisjonelle, politiske syn. Etter at monarkiet ble gjenreist i 1660 ble teatrene på nytt åpnet. Den engelske kongen og mange av forfatterne hadde tilbrakt år i Frankrike og var da blitt påvirket av det blomstrende franske teateret under kong Ludvig XIV, spesielt tragedier. Imidlertid hadde det engelske publikumet liten entusiasme for de strukturerte, likeframme og velformede komediene til for eksempel Molière, men forlangte i stedet livlige, overlessete handlingsdrama med fasettert handlingsgang og en hesblesende komisk fart, samt den elisabethanske karakteren med tallrike scener og mangfoldige figurer. Således levde sjangerblandingen videre i gjenreisningskomedien. Klassikerne fra renessansen ble stadig oppført under det nye monarkiet, men mange av tragediene ble tilpasset den nye smaken. Fjellvær. Fjellvær er et sted helt øst på Fjellværøy i Hitra i Sør-Trøndelag. Navnet kommer fra gården "Fjellvær". Denne gården nevnes første gang i Olav Engelbrebrektssons jordebok over eiendommer tilhørende domkirken i Nidaros på 1500-tallet. Etter reformasjonen ble Fjellvær krongods og utlagt til embetsgård. I 1690-årene tilhørte gården fogd Laurits Brøndlund. Hovedbruket ble senere delt i to, "Fjellvær" og "Nordbotn". I dag er gården ytterligere oppdelt. Fjellvær har kai med hurtigbåtforbindelse til Trondheim. Tara (Russland). Tara (russisk: Та́ра) er en by i Omsk oblast i Russland. Den ligger rundt 220 km nord-nordøst for Omsk, ved elva Irtysj. Innbyggertall: 26 888 (folketelling 2002), 26 152 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt som et fort i 1594, under Jermaks raid inn i Sibir, og den er en av de eldste byene i regionen. Byen ligger ved på stedet hvor elva Tara løper sammen med den større floden Irtysj. Tara fikk innvilget byrettigheter i 1782. Tara er både eldre enn mange og var også opphav til enkelte sibirske byer. Blant disse er Omsk selv, hvor ekspedisjoner for å grunnlegge byen ble iverksatt etter forespørsel fra Taras "vojevodaer" (militære ledere) så tidlig som på 1600-tallet. Men store og viktige utbygginger, som Sibirveien på 1700-tallet, og den transsibirske jernbanen på slutten av 1800-tallet, ble lagt utenom Tara. Tara har enkelte historiske kirker som har overlevd til i dag. Byen var engang andre by i eparkiet til erkebiskopen av Tobolsk og Tara, som hadde autoritet over de enorme sibirske områdene. Den var også administrativt senter for Tarskij ujezd i Tobolsk gubernija på 1700- 1800-tallet, med jurisdiksjon også over Omsk en kort periode. På 1930-tallet var byen senter i Tarskij okrug, en del av det daværende Omsk oblast, som strakte seg fra steppene til Arktis. Etter 1943 har Tara vært administrativt senter for Tarskij rajon i Omsk oblast. Byen nevnes fremdeles i tittelen til erkebiskopen av Omsk og Tara, men nå med autoritet innskrenket til kun Omsk oblast. Tara har også falt nedover på listen over de mest folkerike byene i regionen, og er nå etter Isilkul, Kalatsjinsk og Nazyvajevsk, alle byer langs den transsibirske jernbanen. Etter 2000 har dog Tara fått noen økonomiske oppturer. Byggingen av en permanent bru over Irtysj fullførte hovedveien Tomsk–Tara–Tobolsk, en nordlig parallell til jernbanen. Utforskningen og utvinningen av oljefeltet Krapivinskoje lengst nord i Omsk oblast har ført til økt tankbåttrafikk til Omsk, og også bygging av et mindre lokalt raffineri. Japans kolonisering av Korea. a> kart fra 1929 over det da okkuperte Korea, komplett med japanske navn på koreanske byer og steder. Pyongyang under japansk styre. Til høyre sees et japanskspråklig butikkskilt på hva som ser ut til å være en fargeforretning. Japans kolonisering av Korea (koreansk: 일제 강점기, "Ilje gangjeomgi", engelsk: "Japanese Occupation Period" eller 일제시대, "Ilje sidae", engelsk: "Japanese Imperial Period", eller 왜정/倭政, "Wae jeong", engelsk: "Japanese administration", japansk: 日本統治時代の朝鮮, "Nippon Tōchi-jidai no Chōsen", engelsk: "Joseon of the Japanese-Governed Period") henviser til en periode i Koreas historie som varte fra 22. august 1910 til 15. august 1945, der Korea ble annektert og styrt som en del av Keiserriket Japan. Det japanske styret under kolonitiden har til den dag i dag kastet en skygge over de koreansk-japanske forholdene i etterkrigstiden, særlig som en følge av de påtvugne traktatene som tvang Korea til å åpne landet for handel, samt utenlandsk politisk og kulturell påvirkning. Selv om den japanske kolonimakten bygde fabrikker, veier og jernbane var livet for den jevne koreaner under okkupasjonen hard. Koreanere ble blant annet tvunget til å bruke japansk språk, og ta japanske navn. Ganghwatraktaten (1876). Japans engasjement i Korea startet allerede i 1876 med Ganghwatraktaten under Kongedømmet Joseon. Denne traktaten gjorde det slutt på Joseons status som skattland for Qing-dynastiet, i det minste i øynene til Joseon og Japan, og åpnet tre havner for japansk handel. Avtalen sikret Japan mange av de fordelene i Korea som vestlige handelsmenn hadde hatt i Japan, så som ekstraterritoriell status (japanere i Korea ble straffeforfulgt etter japansk lov og ikke koreansk lov.). Taft-Katsuraavtalen (1905). Den hemmelige Taft-Katsuraavtalen som inngått den 29. juli 1905 mellom USA og Japan slo fast at USA anerkjente at Korea er en del av Japans interessesfære, mens Japan i bytte erkjenner at Filippinene er en del av USAs interessesfære. Avtalen ble først kjent i 1924 og var ikke en normal bilateral avtale, men mate et møtememorandum, ment for å lette de japansk-amerikanske forholdene. Eulsatraktaten (1905). Det japanske attentatet på Keiserinne Myeongseong i 1895 økte innflytelsen ytterligere. Det hele kulminerte med Eulsatraktaten i 1905 som kom til som en direkte følge av den japanske seieren over Russland etter den russisk-japanske krig. Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige Taft-Katsuraavtalen der USA aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over Koreahalvøya. Ifølge avtalen overtok Japan det fulle ansvar for Koreas utenrikspolitikk og all handel fra koreanske havner ble satt under japansk kontroll. Traktaten ble ratifisert ved signaturen til fem koreanske ministre. Disse er senere gjort kjent av koreanske historikere som "de fem Eulsa-svikerne". Den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907. Den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907, ble signert 24. juli etter at den koreanske keiser Gojong i hemmelighet hadde sendt tre diplomater til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen; Korea hadde i Esulatraktaten gitt Japan rettighetene til å representere Korea diplomatisk overfor andre land. Japans hevn var at Gojong måtte abdisere til fordel for sin sønn Sunjong, samt den nye traktaten som utvidet Esulatraktaten ved å gi Japan rett til å ansette og sparke høyere offiserer og at alle høyere tjenestemenn i den koreanske regjeringen måtte være japanske, noe som effektivt gav Japan all kontroll over Korea. Den japansk-koreanske annekteringstraktaten (1910). Den japansk-koreanske annekteringstraktaten ble signert 22. august 1910 av representanter fra Korea og Japan og gjort gjeldende fra 29. august samme år og offentliggjort samme dag. Traktaten ble starten på den japanske okkupasjonen av Korea som varte til slutten av den andre verdenskrig. Traktaten hadde åtte paragrafer, der nummer en lød: «Hans Majestet Keiseren av Korea gjør denne fullstendige og permanente overlatelse til Hans Majestet, Keiseren av Japan, av alle suverene rettigheter over hele Korea». Hvorvidt traktaten er legal eller ikke diskuteres fremdeles, men fra koreansk side er trakaten avvist siden som et lovlig dokument. Det gjorde også de allierte under andre verdenskrig. Årsaken ligger i at den koreanske keiser, Yung-hui nektet å signere traktaten som avtalt. Traktaten bærer nasjonens segl, men ikke keiserens signatur, noe som kreves etter daværende koreansk lov. Traktaten ble istedet signert av den koreanske statsminister Lee Wan-Yong og den japanske generalguvernør Grev Terauchi Masatake. I sitt testamente skriver keiser Yung-hui i 1926 at traktaten ble tvunget igjennom av ministre som dels ble truet, dels var bestukket av japanerne. Avslutning (1945). Japans okkupasjon av Korea sluttet med den andre verdenskrigens slutt. De allierte hadde under Kairokonferansen i 1943 bestemt at Korea skulle gjenoppstå som en fri og uavhengig nasjon. Etter Japans kapitulasjon 1945 ble Korea delt i to midlertidige okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige. Demarkasjonslinjen mellom okkupasjonssonene ble trukket langs den 38. breddegrad, der japanske styrker overga seg til de allierte styrkene fra USA i sør, og til sovjetiske styrker i nord. Dette ble samtidig starten på Delingen av Korea. Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea (1965). "det bekreftes at alle traktater eller avtaler inngått mellom keiserdømmet Japan og keiserdømmet Korea på eller før 22. august 1910 allerede er ugyldige". Beklagelse. Den 10. august 2010 kom den japanske statsminister Naoto Kan med en beklagelse overfor Sør-Korea, der han slår fast at den japanske koloniseringen frarøvet koreanerne deres nasjon og kultur. Det er i tillegg avtalt at en rekke gjenstander som japanske myndigheter tok med seg til Japan under kolonitiden, nå skal returneres til Sør-Korea. Valkyrien Allstars (album). "Valkyrien Allstars" er debutalbumet til hardingfeletrioen Valkyrien Allstars. Gitt ut 1. oktober 2007 på plateselskapet Heilo. For albumet ble gruppen nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen årets nykommer. Liste over store norske datatreff. Liste over store norske datatreff er en liste over markante datatreff i Norge. Samlingene i listen har gjerne en markant størrelse eller en historisk interesse. Listen er sortert alfabetisk. Det gylne kompasset. "Det gylne kompasset" er den første boken av Philip Pullmans trilogi, Den mørke materien. I "Det gylne kompasset" lærer trilogiens heltinne, Lyra Belacqua, og hennes daimon Pantalaimon, om Støv, en merkelig elementærpartikkel som Kirken tror er beviset på arvesynd. Partiklene tiltrekker seg alle mennesker som har nådd eller kommet over puberteten. Fenomenets merkverdige natur har ledet Kirkens forskere til å utføre ondartede eksperimenter med barn. Barna blir kidnappet, blant dem Lyras nære venn Roger. Lyra og hennes daimon reiser derfor nordover til Svalbard, hvor eksperimentene trolig foregår, for å befri Roger og andre kidnappede barn. De lykkes gjennom samarbeid med hekser og "panserbjørner" (især Jorek, som blir en nær venn av Lyra). Roger blir senere drept av lord Asriel, angivelig Lyras onkel (som senere blir avslørt som hennes far), i et forsøk på å skape en bro til et annet univers. Han lykkes, og far og datter reiser hver for seg inn i det nye universet, begge på jakt etter kilden til Støv. Boken ble i 2007 filmatisert under tittelen Det gylne kompasset En kikkert av rav. "En kikkert av rav" er den tredje boken av Philip Pullmans trilogi, Den mørke materien. I "En kikkert av rav" ignorerer Will englene og bestemmer seg i stedet for å redde Lyra, en oppgave han lykkes i ved hjelp av lord Asriels "gallivespere" lady Salmakia og Chevalier Tialys. Sammen reiser de inn i de dødes land for å befri Roger og andre døde sjeler fra Autoritetens fangenskap. Dr. Mary Malone besøker og bestemmer seg for å bli i en merkelig verden bebodd av "mulefaer", intelligente skapninger som trues av utryddelse. Hos dem lærer hun om den sanne naturen til Støv, og om hvorfor mulefaenes og alt annet livs eksistens står i fare. Lord Asriel og en omvendt mrs. Coulter danner lag for å gjøre ende på Autoritetens regent, Metatron, noe de lykkes i, med deres egne liv som følge. Autoriteten selv dør i et enormt slag mellom opprørere og hans egne tjenere. Will finner ut at også han har en daimon, og Will og Lyras daimoner finner sine faste former når paret forelsker seg. Likevel, for alle universenes og alt livs skyld, blir de tvunget til å vende tilbake til sine egne verdener og forsegle alle vinduer universene i mellom for evig og alltid. John Reith, 1. baron Reith. John Charles Walsham Reith, 1. baron Reith (født 20. juli 1889, død 16. juni 1971) var en skotsk politiker og kringkastingsmann. Han studerte ved Gresham's School i Norfolk. Han var fra 1922 til 1938 den første sjefen for BBC, og etablerte den uavhengige allmennkringkastingen i Storbritannia. Hans idé om kringkasting som en måte å utdanne massene på ble en bærebjelke både for BBC og for kringkastingsselskaper i andre land. Reith var først administrerende direktør for det kommersielle monopolet "British Broadcasting Company Ltd." I 1927 ble han generaldirektør i "British Broadcasting Corporation". Han ble slått til ridder samme år. Reith ble i 1940 utnevnt til informasjonsminister i Neville Chamberlains regjering, og ble samme år innvalgt i parlamentet. Da Chamberlain måtte gå av ble Reith transportminister. Han hadde forskjellige funksjoner i regjeringen frem til 1942. I 1940 ble han også overført til Overhuset gjennom å bli adlet til "baron Reith av Stonehaven". Reith var "Knight Grand Cross" av Order of the British Empire og "Companion " av Order of the Bath. Eligminae. Eligminae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Gruppen omfatter bare slekten "Eligma," men enkelte klassifikasjoner inkluderer også de orientalske artene av Collomeninae i denne grupperingen. Det er kejnt ni arter, fra Afrika og Sørøst-Asia. Eligminae er forholdsvis store båtspinnere som kan ligne på bjørnespinnere i underfamilien lavspinnere (Lithosiinae). Utseende. (Beskrivelse av "Eligma narcissus"). En middelsstor spinner (vingespenn ca. 75 mm) ved middels slank kropp. Hodet er forholdsvis lite, antennene trådformede og korte (bare ca. 1/4 av forvingelengden). Brystet er lysgrått hårete, bakkroppen gul med svarte flekker langs ryggen. Forvingen er avlang og oval, uten noen markerte hjørner. Den fremre delen er ensfarget mørkgrå, langs midten går det en hvit lengdestripe. Den bakre delen er lysere grå med en tynn, svart bord langs ytterkanten, en smal svart tverrstripe midt på og noen små, svarte flekker ved roten. Forvingens underside er ensfarget mørkgrå med ett lite, hvitt, kommaformet merke midt i. Bakvingen er gul i de innerste to tredjedelene, svart i den ytterste fjerdedelen. Sigfred. Sigfred er et norsk mannsnavn dannet av norrøne "sigr" eller gammelhøytyske "sigu", som begge betyr «seier», og norrøne "friðr", «kjærlighet, fred» eller «beskyttelse», eller gammelhøytyske "fridu", «fred». "Sigfrøðr" og varianten "Sigrøðr" var norrøne former av navnet. "Sighrødh" var en gammelsvensk form av navnet. Formen "Sigfrid" brukes mest som kvinnenavn i Norge, men er også brukt som mannsnavn, blant annet på svensk og tysk. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sigfred i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pico Turquino. Pico Turquino eller Pico Real del Turquino er Cubas høyeste fjell. Det befinner seg på den sørøstre delen av øya, i fjellkjeden Sierra Maestra i provinsen Santiago de Cuba. I slutten av 1950-årene brukte Fidel Castro og medlemmer av 26. juli-bevegelsen området som base gjennom den kubanske revolusjon. Navnet kan oversettes med "turkis topp". En byste av José Martí, laget av Jilma Madera, ble plassert på toppen for å minnes hans hundreårsjubileum. Turquino nasjonalpark er etablert i et 229.38km² stort område rundt toppen. Kriteriumsmotiv. Kriteriumsmotiv er et fortellergrep som tjener til å bekrefte sannhetsgehalten i en historie. Slike hjelpemotiv kan være at en peker på samtidige historiske begivenheter, personlige hendelser og tidsbestemmelser, eller gjør bruk av visse attributter som tjener til å verifisere selve tolkningen. 1) Har en sett snurten av halen til huldra er det ingen tvil om at vedkommende må ha møtt en av huldrefolkets underfulle døtre. 2)Dersom en påstår å ha funnet et belte eller fyrtøy og kniv under skinnet av en flådd ulv eller bjørn, så godtgjør rekvisittene at en har drept en hamløper, dvs. en varulv eller mannbjørn. 3) At det på stedet ikke vokser grønt, eller et blodmerke som ikke lar seg vaske vekk, er det tegn på at en person enten er uskyldig henrettet eller at det har skjedd et uoppklart drap på stedet. Et berømt kriteriumsmotiv er en flekk på veggpanelen i Martin Luthers arbeidsværelse i Wartburg. Det hevdes å være en blekkflekk, og står som et håndfast bevis på at reformatoren en gang i sinne kastet blekkhuset sitt etter den onde som forsøkte å forstyrre og friste ham. Krystalliseringsfigur. Krystalliseringsfigur er en kjent historisk eller mytisk person som tiltrekker seg sagn, anekdoter og andre former for folkelig fortellertradisjon, uten opprinnelig å være knyttet til ham eller henne. Per eller Peer Gynt. Hos Peter Christen Asbjørnsen finner vi flere slike personer, men den mest kjente er trolig Peer Gynt, som gjennom Henrik Ibsens drama har blitt en internasjonal prototyp på en lurendreier. Ibsen har fattet poenget med en slik krystalliseringsfigur, og har som litterær konstruksjon dratt inn enda flere sagnfortellinger enn det som ligger i Asbjørnsens forlegg. Utgangspunktet var 16 år gamle Engebret Hougen, som sommeren 1842 ble sendt opp til Laurgård for å fortelle sagn for Asbjørnsen. Han fortalte da om reinskytteren Peer Gynt, men valgte å legge inn sagnene om Kjetta på Dovre og Vallabudeiene slik de ble bundet sammen som om de tilhørte samme sagnsyklus. Ettersom Asbjørnsen alt kjente disse sagnene som frittstående fortellinger fikk han den idé å la Peer selv være den som fortalte seg inn i slikt som folk visste hadde skjedd andre. Ibsen tok poenget og la til historien om Gudbrand Glesnes bukkeritt, som han lar mor Aase avsløre. Når hun først har fått tenkt seg om husker hun nemlig at hun har hørt historien før. En annen er historien om Fanden i nøtta, som Peer Gynt plasserer seg selv og motstanderen Aslak Smed inn i. Historien ender da med at Aslak, etter å ha knust nøtta med slegga, får djevelen til å rive med seg halve smia og selv stå igjen med svidde hender. Olav den hellige. Kristningskongen Sankt Olav kom allerede få år etter sin død til å tiltrekke seg både personlighet og muntlig tradisjon fra andre konger, og kanskje spesielt fra Olav Tryggvason. Egentlig var St. Olav en liten, rund og rødhøret mann, men tok raskt form av Olav Tryggvasons kontrafei, som en høyvokst, muskuløs herre. Fortellinger om severdige merker i naturen, som opprinnelig hadde ulike personer og hendelser knyttet til seg, skled over på Sankt Olav; spor etter hoven til St. Olavs hest, Olavsklemma i Lærdal, ulike Olavskilder hvor det var oppkomme av vann, eller ormeliknende avtrykk i fjellet ved Valldal oppfor Norddalsfjorden på Sunnmøre, som ble lagt ut som et resultat av helligkongens kamp med sjøormen, osv. Mange merkverdigheter i naturen som er blitt tilskrevet St. Olav forekommer på slike steder hvor en positivt vet at St. Olav aldri har vært. Nært beslektet med slike fenomen er begrepet interessedominant. Interessedominant. Interessedominant eller intern dominant er et fenomen som står i fokus og tiltrekker seg folks oppmerksomhet. I fortellertradisjonen er det snakk om elementer som står så sentralt i bevisstheten at det farger opplevelseshorisonten. Hva som blir interessedominant i miljøet er kulturelt betinget. I et fiskersamfunn vil for eksempel historier om uvær på havet, fiskelykke og sjøvetter være hyppigere, og ha større plass i bevisstheten, enn de har i utpregede jordbruksmiljøer. Uforklarlige opplevelser vil lett bli tolket inn i rammen for stedets dominerende folketro. I sjødistriktene fra Mørekysten og nordover er sagn om marmæle, havmann, draug, og så videre vanlig. Interessedominanter kan også være individuelle. Ved spontan varseltaking kan det samme stimuli oppfattes og tolkes ut ifra interessedominans. Den samme hendelsen kan oppfattes som et giftemålsvarsel for en giftesyk person, men som et dødsvarsel for en gammel og syk person. Ulike værmerker og syn tolkes i tråd med det tradisjonsdominante, nemlig at redselen for storm og ulykker på havet er så pregnant at fiskersamfunnet straks ser det som et varsel om at det er best å holde seg hjemme. Dersom en trosser signalene og likevel legger ut på havet, kan det gå riktig galt. I det minste har en gjerne et arsenal av sagn om slike tilfeller som til dels tjener didaktiske formål. I fall en trosset advarselen, og det skjedde forlis og drukningsulykker, ville det styrke tradisjonen. Slike sagn kan også legges til i etterhånd og dermed tjene til forklaring på hvorfor det måtte gå galt. Et utsagn som at de neppe hadde brydd seg om det dersom de så marmæla sitte i båten da de la ut på fiske. Nært beslektet med dette fenomen er begrepet krystalliseringsfigur. Frederick Ogilvie. Sir Frederick Wolff Ogilvie (født 7. februar 1893, død 10. juni 1949) var generaldirektør i BBC fra 19. juli 1938 til 26. januar 1942, da han ble etterfulgt av Cecil Graves og Robert W. Foot som likestilte generaldirektører. Han ble slått til ridder 10. juni 1942. Før han ble BBCs generaldirektør var han professor i politisk økonomi og visekansler ved Queen's University of Belfast. Han ble leder for Jesus College i Oxford i 1946. Ogilvie tjenestegjorde i første verdenskrig, der han mistet venstre arm. Mazo de la Roche. Mazo de la Roche (født "Mazo Louise Roche" i Newmarket, Ontario 15. januar 1879 – død 12. juli 1961 i) var en kanadisk forfatter, mest kjent for den populære Jalna-serien, som utkom fra 1927 til 1958 i 16 bind. Mazo de la Roche var eneste barn av selgeren William Roche og Alberta (Lundy) Roche. Hun hadde en ensom oppvekst og familien flyttet ofte. Hun fant tilfukt i bøkene, og utviklet sin egen fantasiverden kalt «The Play», som hun utviklet med personer og hendelser. Hun var bare ni da hun skrev sin første novelle. Da hun var syv år gammel adopterte foreldrene hennes yngre kusine Caroline Clement, som hadde mistet foreldrene. Hun lot seg trekke inn i Mazos fantasiverdenen, og ble etterhvert hennes livspartner. Paret levde et tilbaketrukket liv. I 1931 adopterte Roche/Clement to barn. Et søskenpar som hadde blitt foreldreløse, barnas foreldre hadde vært enner av Roche og Clement. En av familiens bosteder i Mazos barndom var i nærheten av en større gård, drevet som hobbybruk av en rikmann. Det var utfra dette stedet at hun begynte å utvikle historiene som ble til Jalna-serien. Herregården "Benares Historic House" i Clarkson, Ontario regnes for å være dette stedet, og stedet forvaltes nå av Ontario Museum Association. En park i nærheten har fått navnet "Whiteoaks", hentet fra serien. de la Roches hjem i "3590 Bayview Avenue" i Toronto ble i 1975 kjøpt av "The Zoroastrian Society of Ontario", som bruker huset som forsamlingshus. Et tilbakevendende spørsmål er uttalen av navnet. Det skal uttales "may'zo" og "rosh". Forfatterskap. Hennes første fortelling ble publisert i "Munsey's Magazine" i 1902, men skriving som karriere begynte hun med første etter farens død. Hennes to første romaner "Possession" (1923) og "Delight" (1926), var romantiske fortellinger som gjorde lite inntrykk på kritikerne og bokkjøperne. Den tredje romanen hun skrev, var "Jalna". Den sendte hun inn til tidsskriftet "Atlantic Monthly" i USA, hvor hun vant en pris på $10 000 for den. Seieren i romankonkurransen og den påfølgende utgivelsen gav forfatteren – som da var 48 år gammel – både ære, berømmelse og inntekter. Serien ble en suksess, og hun skrev etterhvert 16 bøker i "Jalna-serien", eller "Whiteoak-krønikene". Serien skildrer Whiteoak-familiens liv gjennom 100 år, fra 1854 til 1954. Romanene ble ikke skrevet i kronologisk orden, og hver av dem kan leses som en selvstendig fortelling. Enkelte kritikere har påpekt likheter mellom Roches egen familiehistorie, og Whiteoak-familiens opp- og nedgang. Det antydes også at "Finch" i "Finch's Fortune" har flere likhetstrekk med forfatteren. Serien har solgt i mer enn 11 millioner eksemplarer gjennom utgaver på en lang rekke språk. Serien er filmatisert 2 ganger. Jalnaserien. Serien er oversatt til norsk av Liv Malling, og er utgitt flere ganger: 1934-60, 1962, 1974, 1976, 1980, 1987. For en liste over hennes øvrige forfatterskap, som har fått mindre utbredelse, se den engelske artikkelen. Kurt Westergaard. Kurt Westergaard (født 13. juli 1935) er karikaturtegner for den danske avisen "Jyllands-Posten." Han er særdeles kjent for å ha tegnet den islamske profeten Muhammed med en bombe i turbanen i forbindelse med "Jyllands-Postens" artikkel om Muhammed-tegningene, som hadde sitt utspring fra en barnebok av Kåre Bluitgen. Westergaard, Kurt Kriseforliket. Kriseforliket referer til en samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som ble inngått i 1935 og la grunnlaget for Johan Nygaardsvolds regjering som ble innsatt 20. mars 1935. Det var den økonomiske og sosiale krisen på 1930-tallet som i realiteten førte til "Kriseforliket". I bakgrunnen hadde en depresjonen som startet med Børskrakket i 1929 i USA. Konsekvensene ble globale og Norge merket effektene særlig fra 1931, noe som blant annet gav sterk vekst i arbeidsledigheten. Det ble fremmet krav om nye krisetiltak, men de sittende borgerlige regjeringene gjorde det motsatte, og fra 1931 til 1934 ble statsutgiftene holdt på det laveste nivået siden første verdenskrig. Det var budsjettoverskudd hvert år under krisen. Det var bedringene på eksportmarkedene ute som ga en vending i Norge, og ikke stimulerende budsjetter. Men i Arbeiderpartiet vokste kravet om krisetiltak og underskuddsbudsjettering. Roosevelts kriseprogram New Deal i USA, og den veksten Sovjetunionen opplevde i mellomkrigstiden, ga sterk inspirasjon til venstresidens økonomer. Ole Colbjørnsen var en ivrig talsmann for treårsplaner, skatteøkninger og statlige investeringer i 1930-årene. Mer praktisk var professor Ragnar Frisch ved Universitetet i Oslo, som sent på 1930-tallet ledet et større forskningsarbeid om sammenhengene mellom økonomisk politikk, nasjonalregnskap og økonomisk næringsstruktur. Han identifiserte også konjunkturbølger som kunne dempes med aktiv statlig innsats gjennom pengepolitikken og økt offentlig etterspørsel over statsbudsjettet, enten gjennom skatteletter eller budsjettunderskudd. Colbjørnsen og Frisch utarbeidet sammen Arbeiderpartiets kriseprogram i 1934, som tok til orde for å øke statsutgiftene med 135 millioner kroner, hvorav 80 millioner kroner gjennom låneopptak. Forliket sikret Arbeiderpartiet regjeringsmakt, mens Bondepartiet fikk gjennomslag for økonomiske virkemidler for økt lønnsomhet i landbruket. Blant kravene til Bondepartiet var økte priser på smør og kjøtt, innføring av korntrygd som er en ordning der staten skulle forplikte seg til å kjøpe norskprodusert korn fra norske bønder før eventuell import av billig korn fra utlandet. Canadisk korn kostet en tredel av den norske, og mange bønder var kritiske til konkurransen fra utlandet. Arbeiderpartiet fikk også politiske gjennomslag hos Bondepartiet, og fikk blant annet støtte for etablering av ny industri, innføring av en prosent omsetningsavgift («fattigmannsskatten»), som er forløperen til dagens merverdiavgift. Krisetiltakene virket neppe noe særlig, fordi de ble finansiert ved å øke skattene gjennom innføring av en generell omsetningsavgift som virket i motsatt retning. Men tanken om en aktiv krisepolitikk med underskuddsbudsjettering vant frem. Arbeiderpartiets økonomer ville regulere økonomien gjennom pengepolitikken og finanspolitikken i en samlet plan, som krevde en type økonomisk oversikt som bare kunne oppnås i et nasjonalbudsjett. Forliket mellom de to partiene bygde trolig ikke på et bredt meningsfellesskap, men på Bondepartiets ønske om at markedet måtte leggest under en viss statlig regulering, og noe bedre vilkår for Bygde-Norge. Slagordet til Arbeiderpartiet ved valget i 1933 var «By og land, hand i hand», som har blitt ett av de mest populære politiske slagordene i norsk historie, og markerte grunnlaget for forliket. Kriseforliket hadde også for første gang brakt sammen de to klassepartiene i Norge. Men fordi Arbeiderpartiet økte oppslutningen i kommende stortingsvalg måtte Bondepartiet trekke mot høyresiden for å prøve å få gjennomslag for opposisjonspolitikken sin. De to partiene fant ikke sammen til et politisk samarbeid igjen før i 2005, ved etableringen av Jens Stoltenbergs andre regjering. Tjumen. Tjumen (russisk: Тюме́нь) er en by i Russland, og administrativt senter for Tjumen oblast. Byen ligger ved elva Tura, på det vestsibirske lavland, rundt 2000 km øst for Moskva. Innbyggertall: 510 719 (folketelling 2002), 476 869 (folketelling 1989). Historie. Tjumen var den første russiske byen i Sibir, grunnlagt i 1586 av Fjodor I av Russland på stedet hvor tatarbyen Tsjimgi-Tura lå. Tjumenområdet av Sibirkhanatet ble annektert til Russland av kosakken Jermak Timofejevitsj i 1585, og året etter ble byen Tjumen grunnlagt som et russisk fort. Til å begynne med utgjorde streltsere og kosakker brorparten av befolkningen i Tjumen. På 1600- og 1700-tallet ble Tjumen et viktig handelsenter, og en viktig by for produksjon av lærvarer og håndverk. I 1763 bodde rundt 7000 mennesker i Tjumen. I 1836 ble Sibirs første dampbåt bygget i Tjumen, og i 1885 ble byen knyttet til den transsibirske jernbanen. Under den russiske borgerkrigen ble Tjumen først kontrollert av admiral Aleksander Koltsjak og hans sibirske hvite arme, men i januar 1918 ble byen tatt av den røde arme. På 1930-tallet ble Tjumen en av Sovjetunionens store sibirske industribyer. Blant produktene som ble laget i byen var dampbåter, frakteskip, møbler, pelsverk og lærbekledning. Under andre verdenskrig ble Lenins balsamerte kropp flyttet fra Moskva til et skjult gravkammer i det som nå er Tjumens jordbruksinstitutt. Mange fabrikker ble også flyttet fra den europeiske delen av Sovjetunionen til Tjumen. Mange slags militærutstyr ble produsert i byen. 14. august 1944 ble byen hovedstad i det vidstrakte Tjumen oblast. I 1948 ble det oppdaget olje i Tjumenområdet, og på 1960- og 1970-tallet ble oljeindustrien en sentral del av byens økonomi. Økonomi og næringsliv. Tjumen er i dag et viktig senter for olje og gassindustrien i Russland. Levestandarden til Tjumens innbyggere er med unntak av Moskva den høyeste i landet. Selskaper som Gazprom, LUKoil og Yukos har basert store deler av sine aktiviteter i Tjumen. Ellers er de viktigste industriene skips- og maskinbygging, i tillegg til produksjon av kjøttprodukter og kjemisk industri. Tjumen ligger ved hovedstrekningen på den transsibirske jernbanen, og har en elvehavn og en internasjonal lufthavn, hvor flyselskapet UTair har sitt hovedkvarter. Geografi og klima. Bysenteret består av en kombinasjon av nyere bygninger og sjarmerende gamle tømmerhus. Lengre ut består byen av en blanding av slitte boligblokker fra sovjettiden, nyere høyhus og gamle tømmerbygninger. Tjumen har kontinentalt klima, med varme somre og kalde vintre. Om vinteren bygger lokalbefolkningen flere isparker med skulpturer av snø og is og lekeområder for barna. Isjim (by). Isjim (russisk: Иши́м) er en by i Tjumen oblast i Russland. Den ligger ved elva Isjim, rundt 270 km sørøst for Tjumen. Innbyggertall: 67 757 (folketelling 2002). Isjim er det østlige endepunktet for Europavei 22. Terror bak rattet. "Terror bak rattet" (originaltittel: "Duel") er en amerikansk thriller-film fra 1971 produsert for TV. Filmen er regissert av Steven Spielberg og hovedrollen spilles av Dennis Weaver. Manuset er basert på en novelle skrevet av Richard Matheson. "Terror bak rattet" er det første TV-filmen som Spielberg regisserte, og regnes også av enkelte som hans første spillefilm på grunn av at den ble satt opp på kino flere steder utenfor USA (blant annet i Norge). Handling. David Mann (Dennis Weaver) er på langtur i sin bil i øde strøk i Midt-Vesten da han oppdager at han blir forfulgt av en trailer. Etterhvert blir han overbevist om at traileren prøver å drepe ham og det hele utvikler seg til en kamp på liv og død der David må kjempe mot en tilsynelatende usynlig fiende. Om filmen. Filmen ble innspilt på 13 dager og på ett sted. Seerne får aldri se lastebilsjåføren eller vite noe sikkert om hans motiv bak forfølgelsen. "Duel" er en av ytterst få TV-filmer som har blitt husket i ettertiden. Filmen var en av de første produksjonene til Spielberg hvor hans talent ble lagt merke til. Like etter fulgte TV-filmene "Something Evil" (1972) og "Savage" (1973). Kongens utsikt. Kongens utsikt er et utfartssted i Hole kommune på Ringerike. Det ligger vest for Kleivstua på et fjellplatå ca 400 meter over Tyrifjorden/Steinsfjorden. Stedet er kjent for sin utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Det har fått sitt navn etter kong Karl Johan som besøkte stedet i 1832. Plattformen her ble bygd i tre noen år etter (1816), men ble revet og bygd i stein, med rekkverk og benker, i 1880. Liste over ordførere i Tynset. Liste over ordførere i Tynset kommune i Hedmark fra formannskapslovene ble innført i 1837. Kilde. Tynset Dubland. Dubland (1886: Dobland) er et gards-, steds- og familienavn som stammer fra Varhaug i Hå kommune i Rogaland. Gården Dubland hadde materikkelnummer, gnr 42 bnr 15-24, og et areal ca 56 da. Garden ble utskilt fra garden Sør-Varhaug og fikk eget bruksnummer på 1850-tallet av Ole Olsen Bratland (f. 5. november 1825) som bureiste på Dubland og gav garden navn. Ola tok også navnet Dubland som etternavn og er dermed første person i historien med dette etternavnet. Ola overlot garden til sin sønn Ommund (f. 12. mai 1863) som igjen overlot den til sin sønn Jon (f. 26. oktober 1902). Jon var siste bruker og garden ble solgt til kommunen i 1967/68 for utbygging av boliger. Dette var den første boligfeltutbyggingen på Varhaug. Mye av stasjonsområdet (sentrumsområdet) ligger på jord som ble videresolgt fra Dubland. Jærbanen ekspropierte også fra garden da banen ble anlagt. Mørke krefter. "Mørke krefter" (engelsk tittel: "The Dead Zone") er en kanadisk-amerikansk thriller-, mystery- og skrekkfilm fra 1983 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av Christopher Walken, Brooke Adams, Tom Skerritt og Martin Sheen. Filmen er basert på en 1979-bok med samme tittel skrevet av Stephen King. Filmen hadde tittelen "Mørke krefter" da den gikk på kino i Norge, men ble lansert på video under originaltittelen. Handling. Den am. læreren John Smith (Christopher Walken) blir utsatt for en bilulykke og blir liggende i koma i fem år. Da han våkner, oppdager han at han har fått telepatiske evner: Når han rører ved et menneske, kan han se vedkommendes framtid og dermed forhindre at fryktelige hendelser skjer. Etter en rekke fryktelige, voldsomme og sterke hendelser hvor Smith har vært direkte innblander pga. sin synskhet, trekker han seg tilbake fra omverdenen. Han prøver å leve isolert fra resten av verden. Hans handlekraft settes imidlertid på en ny og mye større prøve da han under et valgmøte i byen tilfeldigvis trykker en presidentkandidat (Martin Sheen) i hånden – og i et syn får se den fremadstormende politikerens fryktingytende planer for fremtiden. Om filmen. "The dead zone" vant en Saturn Award for beste skrekkfilm i 1984. Den har også vunner flere mindre filmpriser. TV-serien "The Dead Zone (TV)" er basert på samme bok som filmen. Isjim (elv). Isjim (russisk: Ишим, kasakhisk: Есил – Esil) er ei elv i Russland og Kasakhstan. Den er en venstre sideelv til Irtysj, og er 2450 km lang, med et tilsigsfelt på 177 000 km². Elva har sitt utspring i Nijazfjellene på det kasakhiske høyland, hvor den renner mot vest og nordvest, for det meste i en smal dal mellom steinete bredder. Nedenfor Astana, Kasakhstans hovedstad, vider dalen seg ut, og elva blir bredere og mere forgrenet. Den går vestover i en stor bue, først mot nordvest, senere mot sørvest. Ved byen Derzjavinsk snur Isjim brått mot nord og deretter nordøst, og løper ut på den vestsibirske slette. Den renner over de flate Isjimsteppene i grenseomådene mellom Kasakhstan og Russland, med brede elvesletter med meandere og tallrike kroksjøer. Lenger inn i Russland, nord for byen Isjim, går elva gjennom et myr- og sumplandskap, før den munner ut i Irtysj ved Ust-Isjim. Nedbøren i Isjims tilsigsfelt kommer i all hovedsak om vinteren, som snø. Elva fryser til i begynnelsen av november, og blir under isen til april–mai. Vårflommen har sitt maksimum i mai–juni. I elvas nedre løp kan den bli opp til 15 km bred under flomtoppen. Middelvannføringen 215 km fra munningen er 56,3 m³/s, maksimum 686 m³/s. Elva er farbar for båter fra Petropavlovsk og 270 km sørover, og fra Vikulovo 100 km nord til munningen. Isjim brukes til vannforsyning og irrigasjon. I elva finnes de mindre reservoarene Vjatsjeslavskoje og Sergejevskoje. Helene Olafsen. Helene Olafsen (født 21. februar 1990 i Oslo) er en norsk snøbrettkjører. Hun er fra Oppegård og kjører for Kolbotn IL. Hun er tidligere elev ved Wang Toppidrett i Oslo. I 2007, 16 år gammel, tok hun VM-bronse i snøbrettcross. Jalutorovsk. Jalutorovsk (russisk: Ялуторовск) er en by i Tjumen oblast i Russland. Den ligger ved elva Tobol, rundt 75 km sørøst for Tjumen. Innbyggertall: 36 400 (2005 est.), 36 088 (folketelling 2002). Jalutorovsk ble grunnlagt i 1639 som bosetningen "Jalutorovskij" (russisk: Ялуторовский). Byrettigheter ble innvilget i 1782. Zavodoukovsk. Zavodoukovsk (russisk: Заводоуко́вск) er en by i Tjumen oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Uk (en sideelv til Tobol), rundt 100 km sørøst for Tjumen. Innbyggertall: 25 200 (2005 est.), 25 674 (folketelling 2002). Zavodoukovsk ble grunnlagt i 1729 som landsbyen "Ukovskaja" (russisk: Уко́вская). I 1787 fikk den nytt navn, "Zavodoukovskoje" (russisk: Заводоуко́вское). Den fikk innvilget bystatus i 1960. Rikssamlingen. Rikssamlingen betegner samlingen av Norge til ett rike. Samlingen begynte med Harald Hårfagre som ville samle Norge til ett rike. Han allierte seg med Ladeætten for å slå småkongene på Vestlandet. Dette klarte han ved Slaget i Hafrsfjord i 872. Selv om det regnes som at dette var en samling av hele Norge, var det i realiteten første gang større del av det som er idag Norge blir samlet. Ladeætten gjorde opprør flere ganger og det var kamper på 900- og 1000-tallet. Smaragdskogen. "Smaragdskogen" (originaltittel: "The Emerald Forest") er en britisk eventyr- og dramafilm fra 1985 regissert av John Boorman. Hovedrollene spilles av Powers Boothe, Charley Boorman og Meg Foster. Filmen er basert på en sann historie. Handling. Amerikaneren Bill Markham (Powers Boothe) er sjefsingeniør for et stort demningsprosjekt rundt Amazonas, ett prosjekt som dessverre medfører at store deler av regnskogen blir hugget ned. Bill er i Brasil med kone og to barn, og en dag ute i skogen blir hans sønn, Tommy, bortført av en indianerstamme som mener at det er galt å skulle la ham vokse opp blant et folk som ødelegger regnskogen med sine enorme konstruksjoner. En leteaksjon er nytteløs, men Bill nekter å gi opp jakten på å finne sin sønn. Ti år etter er han fortsatt på leting etter sin sønn når han har tid og mulighet. Etter å ha blitt lurt av en kannibalstamme, flykter Bill gjennom skogen med livet som innsats. Her møter han på sin sønn, som nå har blitt en ung kriger hos «Det Usynlige Folket», fiendene til kannibalene. Om filmen. "Smaragdskogen" er basert på en sann hendelse i 1972 hvor en peruansk ingeniør i Brasil fikk sin sønn kidnappet og møtte han igjen mange år senere, da som høvdingen for en indianerstamme. Filmen har et klart økologisk budskap. Omtale i DVDarkivet'": «"John Boorman har tydeligvis et stort horn i siden til disse folkene, for filmen er nokså politisk i sin gjerning. Uten å røpe for mye kan jeg vel si at vi får se nydelige naturbilder fra denne flotte skogen (vet riktignok ikke om det faktisk er fra Amazonas) og et heidundranes sabotasjeforsøk for å ødelegge arbeidet med nedhuggingen. Rent bortsett fra den politiske agendaen som ikke gjorde annet enn å gjøre publikum oppmerksomme på problemet en staket stund byr filmen på en meget god og spennende historie som i bunn og grunn handler om gjenforeningen mellom far og sønn, som slett ikke blir slik pappa hadde trodd. På ingen måte noe rørende gjensyn for Tomme, som har levd sammen med stammefolket det meste av sitt unge liv, og er i pakt med naturen."». The Shard. The Shard i mai 2012 The Shard, også kalt London Bridge Tower, eller Shard of Glass, er en skyskraper i London, England og er med sine 309,60 meters høyde den høyeste bygningen i Europa. Den ble ferdigstilt 30. mars 2012 og offisielt åpnet 5. juli samme år. Tårnet vil bli åpnet for publikum i 2013. Bygningens arkitekt er Renzo Piano. Bygget har 72 bruksetasjer (tilsammen 95 med tekniske arealer) og vil inneholde et kjøpesenter, kontorer, et hotell, boliger og et større areal for publikum. De to øverste etasjene vil romme et galleri og en bar. Den erstattet den 100 meter høye Southwark Towers, som ble bygget i 1976. Selv om den er en av Europas høyeste bygninger, foran Commerzbank Tower med sine 259 meter, ligger den langt bak i listene over verdens høyeste skyskrapere. Historie. London Bridge Tower ble først foreslått som en 390 meter høy bygning, men etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 ble byggets design og konstruksjon omgjort og vurdert på nytt. Bystyret godkjente denne til videre utvikling, og i november 2003 falt bystyrets siste avgjørelse. Den ble da godkjent med flertall. Man planla til å begynne med å ta fatt på byggingen i 2005, slik at skyskraperen ville stå ferdig i 2009, men disse planene ble endret da de nåværende eierne av det huset som står på stedet i dag ikke kunne flytte ut så tidlig som først tenkt. Nærsøkjen huldrejente. Nærsøkjen huldrejente er et vandresagn som er kjent i Norge og Sverige. Sagnet er spesielt knyttet til skogsområder eller områder med seterdrift. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog har dette sagnet nr. ML 5095. Sagnet forteller at ensomme menn, kullbrennere, skogsarbeidere eller noen som har ærend på setra om vinteren, blir oppsøkt av en innpåsliten huldrejente. Mannen oppdager etter hvert at det ikke er ei vanlig jente – han ser kanskje kurompa hennes, og klarer å bli kvitt henne ved å kaste stål over henne, nevne Guds navn, ved å jage henne ut, slå kokende vann over henne eller til og med skyte henne. I enkelte sagn hevner hun seg. "Gamle Ola Helldal låg og brende mile ein gong på Ostebakkje nedanfor Åsebru. Da kom huldra til han i skikkelsen av kona hans. «Men kjære vene, korleis ber det til at du kjem her da?» sa han. «Eg ville berre sjå om deg,» svara ho. Ho låg med han om natta, men da ho reiste seg om morgonen fekk han sjå rompa på henne. Han fortalte sjølv at ho kyssa han om natta au, og med det same sleikte ho han over haka. Der voks det aldri skjegg meir." Gjenfortalt etter Moltke Moes Folkeminne frå Bøherad. Oslo 1924: Norsk folkeminnelag IX Landsknekt. a> iført paradeuniformer i 1500-tallsstil. Styrken består i dag av 100 sveitsiske menn som får opplæring i bruk av moderne våpen, sverd og hellebard. En landsknekt (på tysk "Landsknecht") var en type leiesoldat som kjempet til fots i Europa fra slutten av 1400- til inn på 1600-tallet. Landsknektene hadde ofte tysk opphav. De ble ansett som dyktige krigere, men er ellers kjent for sine spesielle, fargerike klær som påvirket klesmoten på 1500-tallet. The Goonies. "The Goonies" er en amerikansk eventyr-film for barn fra 1985, regissert av Richard Donner. Filmen er basert på en historie skrevet av Steven Spielberg (han var også med på produksjonssiden). Handling. Goonies er kallenavn på en gjeng gutter og jenter som henger sammen og finner på sprø ting. Alt er langt ifra lykken hos gjengen, for foreldrene til Mikey og Brand trues med å bli fratatt huset sitt dersom de ikke kan betale forfalt gjeld. En dag snubler gjengen over et gammelt skattekart oppå loftet hos Mikey og Brand. Kartet viser veien til den legendariske One Eyed Willys bortgjemte skatt. Mikey klarer å overtale de andre til å hive seg med i skattejakten som fører dem til en gammel, nedlagt restaurant hvor familien Fratelli, ettersøkte mordere, har sitt skjulested. Komplikasjoner oppstår når den forbryterske familien også er på jakt etter skatten. Om filmen. Filmen er omtalt som spennende, men noe masete for voksne. Sigbjørn. Sigbjørn er et mannsnavn dannet av de norrøne ordene "sigr", «seier», og "bjǫrn", «bjørn». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Sigbjørn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kone av huldreætt. Kone av huldreætt er et vandresagn som finnes i Norge og Sverige. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog har sagnet nr. ML 50 90. Sagnet han sees som en parallell til Huldrebryllup, men med omvendte kjønnsroller. I sagnene blir kvinner som innlater seg med huldremenn fortapt som mennesker, mens menn som gifter seg med huldrejenter bringer huldra inn i menneskeverdenen. "En mann kommer ut for hulder på setra og en av huldrejentene er svært vakker. Han kaster stål over henne eller fanger henne på annet vis. Da viser det seg at hun slett ikke er så vakker, men huldrene krever at han må gifte seg med henne. Han tar henne med ned til bygda, og når de står foran alteret i kirken, mister hun kurompa. Han er stadig misfornøyd med dette ekteskapet og er slett ikke snill med henne. En dag roper hun ham inn til mat mens han står ute i smia. Han svarer tvert at han ikke kommer før han har fått bøyd hesteskoen riktig. Da kommer hun ut i smia til ham, tar det gloende jernet med hendene og bøyer til hesteskoen. «Slik kunne jeg gjort med deg også, hadde jeg ikke vært så glad i deg!» sier hun. Etter det er han snill med henne." Enkelte familier har dette sagnet som mytisk opphavssagn. Grunnleggerens orden. Grunnleggerens orden (engelsk: "Order of the Founder") er en orden som deles ut av Frelsesarmeen. Denne blir gitt til offiserer eller soldater i Frelsesarmeen som har gjort en stor innsats utover hva som kan forventes av dem. Saint-Martin-de-l'Arçon. Saint-Martin-de-l'Arçon er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Opphavssagn. Opphavssagn er en kategori av sagn. Fra den tidligste sagnforskningen har det vært vanlig å dele sagnene i tre grupper: Naturmytiske sagn som handler om det overnaturlige, historiske sagn som forteller om historiske personer eller hendelser, og opphavssagn som som forteller om hvordan noe har blitt til. Men denne inndelingen er slett ikke selvfølgelig. Opphavssagn inneholder ofte overnaturlige elementer, det samme kan historiske sagn. Eksempler på opphavssagn er De syv søstre, Jutulhogget, «Kast etter kyrkja» Eikeprosesjonsspinner. Eikeprosesjonssspinner ("Thaumatopoea processionea") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne arten er kjent for at larvene, som lever selskapelig på eik, kan vandre på en rekke i lange "prosesjoner". Larvene har dusker av lange, løse hår på ryggen. Disse brekker lett av og kan forårsake kraftig irritasjon på hud og øyne om man kommer i kontakt med dem. Eikeprosesjonsspinneren er en europeisk art som ikke danner bestander i Norden, men man har funnet en del innfløyne eksemplarer i Danmark og Sverige, til nå ikke i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 35 mm, hunnen større enn hannen), kraftig, grå spinner. Kroppen er kledt med ganske lange hår og virker lurvete. Hodet er ganske stort og bredt, antennene er kamformede hos begge kjønn, litt lengre hos hannen enn hos hunnen. Bakkroppsspissen har en dusk av lange hår, hunnen feller disse når hun legger egg og bruker dem til å dekke eggklyngen med. Forvingen er avrundet trekantet, grå, med et eller to mer eller mindre tydelige, mørke tverrbånd. Bakvingen er gråhvit, med en diffus, mørk flekk ved bakhjørnet og et mer eller mindre tydelig, mørkt tverrbånd. Larven er grågul med en mørkere ryggstripe og enkelte oransje vorter. Ryggstripen er litt nedsenket i forhold til sidene. Her sitter gifthårene festet, opptil 700 000 hos en utvokst larve. Levevis. Larvene lever selskapelig på eik ("Quercus" spp.). Denne spinneren trives best i åpne, solrike, varme skoger. Bestandene svinger kraftig over tid, når arten har masseforekomster kan den være meget tallrik. Et kjent trekk ved disse larvene er at de kan foreta vandringer for å finne et nytt vertstre. De vandrer då på en rekke og danner en lang prosesjon eller "orm" der hver larve følger etter den foran. Man har gjort forsøk med at føye denne "ormen" sammen til en ring, dette førte til at larvene gikk i ring til de døde av utmattelse etter flere døgn. De voksne spinnerne fly om natten i juli – september, vanligvis med en topp i august. De kommer gjerne til lys, og kan fly ganske lange avstander, slik har også en del individer fra mellomeuropeiske bestander dukket opp i Norden. Etter at hun har parret seg, legger hunnen 150 -300 egg i en eller to klynger på greiner eller kvister av eik. Eggene blir dekket av en væske som størkner i kontakt med luften, og hår fra hunnens bakkroppsspiss. Gruppe av larver på eikestamme Giftige hår. Utvokste larver av eikeprosesjonsspinneren er kledt med spesielle gifthår, som lett brekker av. Man trenger ikke komme i direkte kontakt med larvene for å få føling med disse hårene. Larvene holder til i store silkespinn, og store mengder avkastede larvehuder med gifthår legger seg på bunnen av disse. Når larvehudene tørker ut, brekker hårene lett av og kan føres med vinden. Hårene er hule og inneholder blærer med maursyre og giftstoffet thaumatopoein. Hårene kan gi brannsår ved hudkontakt og øyeskader, og denne arten utgjør dermed et betydelig helseproblem der hvor den er vanlig. I utsatte områder settes det ut advarselsskilt når det forekommer slike larver, og man har satt i verk ulike tilrtak for å forsøke å bekjempe larvene. De giftige hårene hindrer likevel ikke enkelte fugler i å spise store mengder av larvene, særlig er gjøk og hærfugl effektive predatorer. Disse kan fjerne gifthårene før de spiser larven og tar ikke noen skade av det. Også kjøttmeis kan ta en god del larver mens de er unge, før de har utviklet gifthår. I tillegg til de helsemessige problemene kan arten forårsake skader på skogen ved å snauspise eiketrærne. Dystetromma. Dystetromma er tittelen på en liten vandresagngruppe som handler om at de underjordiske eller huldrefolket deltar i krig. Disse sagnmotivene finnes over hele Europa. I Norge er dette en marginal sagngruppe, sannsynligvis fordi Norge i forhold til rikere land lenger i sør oftest har vært forskånet for krigshandlinger og herjing. Reidar Th. Christiansen gav denne sagngruppa nr. ML 6040 i sin vandresagnkatalog. Navnet Dystetromma har gruppen fått fordi et utbredt sagnmotiv forteller at når det kan høres tromming fra gården Dyste på Toten, varsler dette krig. Det er de underjordiske som forbereder seg til krigen. Sagn fra krigen mot svenskene i 1807 – 1814 forteller at usynlige underjordiske sto foran de svenske linjene og dyttet børsepipene opp slik at de skjøt over de norske soldatene. Andre forteller at trommingen fikk svenskene til å tro at nordmennene fikk forsterkninger. "«I sjølve kampen vann vi norske støtt, og vi laut vinna vi, for vi hadde hjelp tå Dyst.-kongen. Dyst-kongen er konge over dei underjordiske han, og når det er fare på ferde her i landet, kjem han marsjerande fram under låvebrua på Dyste med herfolket sitt.»" sa en av fortellerne til Sigurd Nergaard. Sigurd Nergaard, "Ufredstider: Folkeminne fraa Østerdalen II". Oslo 1922, Norsk folkeminnelag. Furuprosesjonsspinner. Furuprosesjonssspinner ("Thaumatopoea pinivora") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Som hos slektningen eikeprosesjonsspinner ("Thaumatopoea processionea") lever de hårete larvene selskapelig i store silkespinn, og de kan legge ut på vandring i lange rekker. Larvene har gifthår og kan forårsake betydelige helseproblemer, se under eikeprosesjonsspinner. Denne artens larver lever på furu ("Pinus sylvestris"). Utseende. En middelsstore (vingespenn 27 – 39 mm), kraftig bygd, grå spinner. Den ligner sterkt på eikeprosesjonsspinneren, men er litt lysere på farge. De to artene er dessuten knyttet til ulike skogtyper, og flygetiden er ulik. Kroppen er kledt med lange hår og virker lurvete. Hodet er nokså stort og bredt, antennene kamformede hos begge kjønn. Bakkroppen ender i en dusk av lange hår, som hunnen feller under eggleggingen. Forvingen er lysgrå med tre mer eller mindre tydelige (tydeligst hos hannen) mørke tverrbånd. Bakvingen er ensfarget gråhvit. Larven er grå med en mørkere, nedsenket ryggstripe og noen oransje vorter. Som hos eikeprosesjonsspinneren har den tallrike gifthår. Levevis. Larvene lever på furu, og de voksne sommerfuglene flyr i mai. Ellers ligner biologien mye på eikeprosesjonsspinnerens, se under denne arten. Hunnen legger 75 – 250 egg i tette, spiralformede ansamlinger rundt en furunål. Larvene vokser seg fullvoksne i løpet av en sommer, men kan ligge over flere år som pupper. Som eikeprosesjonsspinneren kan denne artens larver forårsake betydelige helseproblemer. Georg Freiherr von Brandis. Georg Freiherr von Brandis (født 1948 i Hamburg) er en tysk generalmajor og visepresident for militære anliggender i den føderale etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst. Georg von Brandis trådte inn i hæren i 1967, og tilhørte først panserbataljon 134 i Wetzlar. I 1968 påbegynte han offisersutdannelsen ved pansergrenaderbataljon 142 i Koblenz. I 1974 ble han knyttet til staben hos fallskjermjegerbataljon 272 i Wildeshausen, hvor han i 1975 ble kompanisjef. I 1978 ble han så knyttet til staben ved fallskjermjegerbataljon 271 i Iserlohn. Fra 1979 fulgte generalstabsstudier ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, og fra 1981 var han knyttet til staben i pansergrenaderbrigade 16 i Wentorf utenfor Hamburg. Han var første gang knyttet til Bundesnachrichtendienst fra 1983 til 1986. Fra 1986 var han stedfortredende militærattaché ved ambassaden i Washington D.C.. Fra 1989 var han så kommandør for fallskjermjegerbataljon 262 i Merzig. Brandis var sekretær i forsvarsministeriet fra 1991 til 1994, da han igjen ble knyttet til Bundesnachrichtendienst som sekretariatsleder. Fra 1998 var han stabsoffiser i det 2. tysk-amerikanske korps i Ulm. I 2000 ble han sekretariatsleder i Führungsstab der Streitkräfte i Bonn. Han var visepresident for den militære etterretningstjenesten fra 2002 til 2005, da han ble utnevnt til visepresident for Bundesnachrichtendienst. Tordensky og Rappfot. "Tordensky og Rappfot" (orig. "Thunderbolt & Lightfoot") er en amerikansk action-krim-komedie fra 1974 med Clint Eastwood og Jeff Bridges i hovedrollene. Regi er ved Michael Cimino. Handling. Thunderbolt (Eastwood) er en raner som har gått i dekning på landsbygda forkledd som prest. En dag blir han oppdaget av sine tidligere ”kolleger” og blir nødt til å rømme for å overleve. Under flukten møter han Lightfoot (Jeff Bridges) som også prøver å stikke av etter å ha stjålet en bil. De to blir nære venner og øyner muligheten til å gjennomføre et stort kupp med enda større uttelling. For å klare å gjennomføre kuppet blir de nødt til å slå seg sammen med de samme menneskene som jakter på dem. De legger en svært dristig og presis plan som vil teste både deres utholdenhet og også deres vennskap. Om filmen. Jeff Bridges ble for sin innsats i filmen nominert til Oscar for beste birolle i 1975. D'Nash. d'Nash er det spanske boybandet som representerte Spania under Eurovision Song Contest 2007 i Helsingfors, Finland. Sangen "I love you mi vida" kom på 24.plass. Bandet består av (kallenavn): Basty fra Cadiz, Javi fra Sevilla, Mikel fra puerto de la cruz of Tenerife og Ony fra Sevilla. Ove Jørstad. Ove Jørstad (født 20. august 1970, død 10. februar 2008) var en norsk fotballspiller. Jørstad var opprinnelig fra Vardø, og startet sin fotballkarriere på seniornivå for Alta IF. I 1996 meldte Jørstad overgang til Kongsvinger, hvor han spilte to sesonger. Han spilte til sammen 31 eliteseriekamper for KIL, og scoret tre mål. I 1998 dro han til Lyn, og spilte senere for Asker og Fossum. Jørstad falt om og døde på oldboys-trening med Fossum 10. februar 2008. Viktor Majgurov. Viktor Viktorovitsj Majgurov (russisk Виктор Викторович Майгуров, født 7. februar 1969 i Sverdlovsk) er en tidligere russisk skiskytter. Han bor i Khanty-Mansijsk. I løpet av karrieren vant han åtte enkeltrenn i skiskyting, og ble nummer to sammenlagt sesongen 1995/96. Han la opp som skiskytter i 2003. Tightrope – På stram line. "Tightrope" er en amerikansk krim-thriller-film fra 1984 med Clint Eastwood i hovedrollen. Regi er ved Richard Tuggle. Filmen hadde tittelen "På stram line" da den gikk på norske kinoer. Handling. Wes Block (Eastwood) er en detektiv i drapsavsnittet hos New Orleans-politiet som får i oppdrag å løse en rekke seksualrealterte drap på prostituerte. Felles for de drepte er at alle er kjent for å like sado-masochistisk sex og at de har hatt et forhold til etterforskeren. Til siste åndedrag. "Til siste åndedrag" er tittelen på to filmer. Til siste åndedrag (1983). "Til siste åndedrag" (originaltittel: "Breathless") er en amerikansk drama-film fra 1983 med Richard Gere i hovedrollen. Regi er ved Jim McBride. Filmen er en nyinnspilling av den franske "A Bout de Souffle", fra 1960. Handling. En vilbass-type, Jesse Lujack (Gere), skyter mer eller mindre umotivert en politimann og flykter. Han er samtidig lidenskapelig forelsket i studenten Monica (Kaprisky), og han trekker henne med seg under flukten. Flukten får en dramatisk utgang. Om filmen. Filmen er en nyinnspilling av den franske "Til siste åndedrag" ("A Bout de Souffle") fra 1960. Filmen fikk relativt dårlig kritikk i forhold til den opprinnelige filmen fra 1960. Kander og Ebb. Kander and Ebb var en svært suksessfull duo bestående av komponisten John Kander (født 18. mars 1927) og tekstforfatter Fred Ebb (født 8. april 1933 – død 11. september 2004). De kjent først og fremst for sine bidrag til musicals, men de laget også filmmusikk. De er særlig kjent for temaet fra Martin Scorsese's "New York, New York". Spilt inn av mange artister og også kjent som signatursang Frank Sinatra. Duoen assosieres også med de to skuespillerinnene Liza Minnelli og Chita Rivera, da duoen skrev en betraktelig mengde materiale for dem. Chita Rivera. Chita Rivera under et av hennes solokabaret-show i 2008 Chita Rivera (født Dolores Conchita Figueroa del Rivero 23. januar 1933 i Washington, DC) er en Tony Award-vinnende Broadway musical danserinne og sanger, best kjent for sine musical-roller. Rivera er av puertoricansk herkomst og er den først hispaniske kvinne som har mottatt Kennedy Center Honors-prisen. Sorcerer. Sorcerer er en film fra 1977 produsert og regissert av William Friedkin. Med i filmen er Roy Scheider, Bruno Cremer, Francisco Rabal og Amidou. Den er en nyinnspilling av den franske filmen Le Salaire de la Peur ("Fryktens lønn") fra 1953. Eskil Vogt. Eskil Vogt, født 1974, er en norsk manusforfatter og filmskaper. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og den nasjonale franske filmskolen La fémis. Han har flere ganger deltatt med film på Kortfilmfestivalen, sist med «Les étrangers» (De fremmede) i 2004. Med filmen «Une étreinte» (2003, En omfavnelse) vant han Terje Vigen-prisen og Prix UIP i 2003. Sammen med Joachim Trier skrev han manus til filmen Reprise som hadde premiere i 2006. For filmen fikk de to Amanda-prisen i klassen beste filmmanus i 2007 og Aamot-statuetten i 2007 To mot alle. "To mot alle" (originaltittel: "Busting") er en amerikansk krim-drama-film fra 1974 med Elliott Gould og Robert Blake i hovedrollene. Regi er ved Peter Hyams. Handling. To politimenn (Gould og Blake) i sedelighetspolitiet i Los Angeles er eksperter på å taue inn prostituerte og andre småkriminelle, men møter store problemer når – også blant sine egne – når de kommer på sporet av en narkohai med en forbindelse til en av de store gutta. Harstad Nu. Harstad Nu er en reklamefinansiert avis som distribueres månedlig i Harstad og omegn. Ansvarlig redaktør for avisen er Per-Kjetil Skare som har samme funksjon i gratisavisen Bodø Nu. Fylkesvei 361 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 361 (Fv361) i Nord-Trøndelag går mellom Hovd og Namsvatn i Røyrvik kommune. Veien er 13,4 km lang. Eksterne lenker. 361 Kommunestyrevalg i Rødøy 1907–1937. Kommunestyrevalg i Rødøy 1907–1937 er en oversikt over herreds- og kommunestyrevalg i Rødøy herred og kommune i perioden 1907–1937. 1925. I 1925 var det direkte valg på personer, og velgerne leverte lister over foreslåtte medlemmer av herredstyret. De som fikk flest stemmer ble herredstyremedlemmer. Se også. Rødøy Fylkesvei 341 (Aust-Agder). Fylkesvei 341 (Fv341) i Aust-Agder går mellom Plassemyr og Hovden skisenter i Bykle kommune. Veien er 919 meter lang. Eksterne lenker. 341 Drottningborg videregående skole. Drottningborg videregående skole er en kristen internatskole på Hesnes i Grimstad. Skolen er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og har rundt 200 elever. Nåværende rektor er Ketil Jensen. Historie. Skolen har eksistert siden 1930, da den ble opprettet på Norsk Luthersk Misjonssambands skolesenter på Fjellhaug. Fjellhaug var allerede en misjonshøgskole, bibelskole og ungdomsskole. Oppstarten av det som nå er Drottningborg videregående skole var oppstarten av en handelsskole. På den tiden måtte alle som skulle drive med handel ha handelsbrev fra en godkjent handelsskole. Skolen var godkjent av Handelsdepartementet. Under andre verdenskrig ble Fjellhaug beslaglagt av tyskerne, og området skolen nå ligger på ble kjøpt i 1942/43 for å sikre videre drift. Handelsskolen ble flyttet til Drottningborg i 1946. Fra dette året ble det tilbudt internatplasser ved skolen. Skoleåret 1965/66 ble det satt i gang undervisning etter nye planer for «Grunnleggende yrkesskole i handels- og kontorfag». Videregående kurs i denne studieretningen ble startet i 1972/73. I 1976 kom så studieretning for Handels- og kontorfag, og i 1981 kunne Drottningborg tilby treårig undervisning med full studiekomtetanse. Drottningborg handelsskole var blitt til Drottningborg videregående skole. I 1994 ble læreplanene igjen vesentlig endret, og skolen gir nå tilbud om en rekke fag innenfor studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Skolen har i dag ca. 200 elever fordelt på 6 klasser (to på hvert trinn). Navnets opprinnelse. Navnet Drottningborg skriver seg fra et gammelt sagn der det fortelles at et skip forliste like utenfor. Et barnelik ble funnet i ei vik som nå er skolens badestrand. Dette var ei svensk prinsesse (drottning). Denne vika ble kalt Drottningvika og Drottningborg ble da navnet da hovedbygget ble reist. Det ligger som en borg med utsikt over Skagerrak. Den lille jenta som druknet, ligger balsamert under golvet i Fjære kirke. Making Movies. "Making Movies" er det tredje albumet fra den britiske rockegruppen Dire Straits, utgitt i oktober 1980. Gitaristen David Knopfler forlot bandet under innspillingen av albumet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler, unntatt hvor annet er notert Tordenveien. "Tordenveien" (originaltittel: "King of the Mountain") er en amerikansk dramafilm fra 1981 med Harry Hamlin, Joseph Bottoms og Deborah Van Valkenburgh i noen av hovedrollene. Regi er ved Noel Nosseck. Den norske fotomodellen Lillian Müller har også en birolle i filmen. Handling. Mulholland Drive starter i åsen høyt over Los Angeles og slynger seg ned gjennom hele byen. Her møtes noen ungdommer hver kveld og konkurrerer om hvem som kjører fortest ned. Vi følger den nye "kongen" på veien gjennom hans kjærlighetsforhold til en ung jente og til slutt gjennom duellen med en tidligere "konge". Konakovo. Konakovo (russisk: Конаково) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved sørbredden av Ivankovo-reservoaret i Volga, rundt 60 km øst for Tver. Innbyggertall: 42 335 (folketelling 2002), 42 522 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1806 og fikk innvilget bystatus i 1937. Kuvsjinovo. Kuvsjinovo (russisk: Кувши́ново) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Osuga, 110 km vest for Tver. Innbyggertall: 10 800 (2005 est.), 11 276 (folketelling 2002). Semiautomatisk girkasse. En semiautomatisk overføring (også kjent som kløtsjfri manuell overføring, dobbelt kløtsj overføring, automatisk manuell overføring, e-gir, eller paddle-shift girkasse) er et system som bruker elektroniske sensorer, prosessorer og klemmer til å skifte gir fra kommandoen fra bilføreren. dette fjerner behovet for en pedal til å kløtsje med som føreren vanligvis trenger til å trykke ned før man skifter gir, siden kløtsjen trykker seg selv ned ved hjelp av elektronisk utstyr som kan synkronisere timingen og vridningsmomentet nødvendige til å lage girskiftet raskt og behagelig. Systemet er designet av ”European automobile manufacturers” for å forbedre en bedre kjøreopplevelse, spesielt i byer hvor blokkeringer jevnlig fører til at du må stoppe og ta løs veldig ofte. Nelidovo. Nelidovo (russisk: Нелидово) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger i Valdajhøydene, ved elva Mezja (en sideelv til Vestre Dvina) 210 km sørvest for Tver. Innbyggertall: 24 200 (2006 est.), 26 154 (folketelling 2002), 30 044 (folketelling 1989). Nelidovo ble grunnlagt i 1900 som en bosetning ved en jernbanestasjon med samme navn på Moskva – Riga-banen. Den fikk innvilget bystatus i 1949. Tre dager for Condor. "Tre dager for Condor" (originaltittel: "Three Days of the Condor") er en amerikansk spion-thriller fra 1975 regissert av Sydney Pollack. Hovedrollene spilles av Robert Redford, Faye Dunaway og Max von Sydow. Filmen er basert på 1974-romanen "Six Days of the Condor" skrevet av James Grady. Handling. Den unge agenten Joseph Turner (Robert Redford) jobber for CIA. Der leser han bøker og magasiner for å avdekke mulige skjulte budskaper og komplotter. En dag når han kommer tilkake til kontoret etter å ha kjøpt lunsj til seg selv og arbeidskollegaene, oppdager han til sitt sjokk at alle er blitt drept. Han kontakter CIA, men blir rett etter utsatt for et drapsforsøk og skjønner at han blir utsatt for et komplott. Han kommer seg så vidt unna og trenger seg inn hjemme hos Kathy Hale (Faye Dunaway) for å få en plass å tenke. Etter en rekke hendelser blir han usikker på hvem som er venn eller fiende. Han blir jaktet av agenter og mulige dobbelagenter, deriblant den erfarne leiemorderen Joubert (Max von Sydow). Om filmen. Omtale fra DVD-arkivet: «"3 dager for Condor er en nervepirrende spionthriller. En av de beste av sitt slag fra 70-tallet. Spenningen ligger hovedsakelig i handlingen og ikke i voldsomme actionsekvenser".». Filmen ble nominert til en Oscar og en Golden Globe i 1976. Den vant flere mindre priser ved andre filmprisutdelinger, blant annet ved Edgar Allan Poe Awards. Udomlja. Udomlja (russisk: Удомля) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger rundt 130 km nordvest for Tver, ved jernbanen Rybinsk – Bologoje. Innbyggertall: 31 961 (folketelling 2002), 30 751 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1869 som en bosetning ved jernbanestasjonen Troitsa. Den fikk status som bymessig bosetning i 1961. I 1974 begynte byggingen av Kalinin kjernekraftverk i Udomlja. Bystatus ble innvilget i 1981. Ivar Mobekk. Ivar Mobekk (født 15. september 1959 i Elverum) er en tidligere norsk skihopper som representerte Elverum Skiklubb. Han har fire pallplasseringer tre andreplasser fra Zakopane i 1980, fra Thunder Bay i 1981 og fra St. Nizier i 1982 og en tredjeplass fra et renn i Zakopane i 1980. Han deltok under Vinter-OL i 1980 i Lake Placid. Fylkesvei 342 (Aust-Agder). Fylkesvei 342 (Fv342) i Aust-Agder går mellom Haugen og Grønemyr i Bykle kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 342 Vesjegonsk. Vesjegonsk (russisk: Весьего́нск) er den nordligste byen i Tver oblast i Russland. Den ligger ved Rybinsk-reservoaret, rundt 220 km nord-nordøst for Tver. Den historiske delen av Vesjegonsk ble oversvømt da Rybinsk-reservoaret ble fylt. Innbyggertall: 8 662 (folketelling 2002). CNBC Europe. CNBC Europe er den europeiske virksomheten til TV-kanal-konglomeratet CNBC. CNBC Europe er et av tre regionale TV-konsept i CNBC, de andre regionale konseptene er CNBC (USA) og CNBC Asia Pacific (Asia). I dag er CNBC Europe tilgjengelig i flere kabel-TV-nett i Norge. I Italia finnes i tillegg til CNBC Europe, også Class CNBC. En egen kanal drives også i Tyrkia, CNBC-e. På kveldstid skifter CNBC Europe fokus til underholdning og generelle nyheter, og sender flere av det amerikanske TV-nettverket NBCs produksjoner, som The Tonight Show with Jay Leno, Later with Conan O'Brien og NBC Nightly News. CNBC Europe utgir også et papirbasert magasin, kalt CNBC European Business, med et opplag på 120 000 og 411 000 lesere. Distribusjonen er fokusert rundt VIP-lounger og seter hos flyselskapene. Offiser i Frelsesarmeen. En offiser i Frelsesarmeen er en soldat som har gått Frelsesarmeens offisersskole og etter endt utdannelse har sitt yrke i Frelsesarmeen enten i Frelsesarmeens evangeliske eller sosiale arbeid. Offiseren vil da få en militær lignende rang. Når en offiser er på offisersskolen så vil han få rangen kadett. Det vanlige er at kadettene går på skolen i to år før de er ferdige og får en ny rang. Helt til 2000 så ble alle som var ferdige med offisersskolen løytnanter, men man valgte så å ta bort denne rangen. Rangen ble innført på ny i 2008. Offiserer kan bli beordret som korpsoffiser som er en stilling tilsvarende en menighetsleder, pastor, forstander eller prest. Korpsoffiserer i Norge kan ha vigselsrett, men ikke alle har det. Dette pga at det er satt en begrensning på hvor mange vigselsmenn man mener Frelsesarmeen trenger. Mange offiserer jobber i andre stillinger enn korpsoffiserer, det kan være i Frelsesarmeens sosiale arbeid, Frelsesarmeens hovedkvarter, divisjonshovedkvarter eller i andre stillinger. Frelsesarmeen har også en rekke ansatte som ikke har gått Frelsesarmeens offisersskole og således ikke er offiserer. Uniformen til en offiser kjennes igjen på at denne har røde klaffer på skuldrene, i motsetning til soldatene som har blå. Frelsesarmeens beordringssystem er omdiskutert, men idag foregår beordringen etter samtale. Offiserer kan motsette seg å bli beordret og offiserer kan i stor grad komme med ønsker om hvilke tjenester de kan tenke seg å komme i. Styrken med beordringssystemet er at en da kan sende folk i stillinger som ellers ikke ville bli fylt. Feks så sliter mange andre menigheter med å få folk til å dra til nord-Norge, mens i Frelsesarmeen så beordrer man folk nordover. Når offiserene er ferdig med offisersskolen blir de løytnanter, etter fem år kapteiner og etter femten år blir de så forfremmet til majorer. Når en offiser blir forfremmet til en rang høyere en major så er dette gjerne i forbindelse med en spesiell stilling. De fleste offiserer blir pensjonert som majorer og beholder da denne graden til de dør. Rangsystemet i Frelsesarmeen. Fet tekst betyr rang som eksisterer idag Rang – Når den ble innført – Current Status Zapadnaja Dvina. Zapadnaja Dvina (russisk: За́падная Двина́) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved høyre bredd av elva Vestre Dvina, 250 km vest for Tver. Innbyggertall: 10 212 (folketelling 2002), 11 556 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1900 som en bosetning ved jernbanestasjonen med samme navn. Den fikk status som bymessig bosetning i 1927 og bystatus ble innvilget i 1937. Fylkesvei 252 (Buskerud). Fylkesvei 252 (Fv252) i Buskerud går mellom Dagali og Dagali flyplass i Hol kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 252 CNBC Asia Pacific. CNBC Asia Pacific er den asiatiske virksomheten til TV-konglomeratet CNBC. Den har dekning i de fleste land i Asia og Oceania. I tillegg til CNBC Asia Pacific drives egne kanaler for Tyrkia ("CNBC-e"), Forente Arabiske Emirater ("CNBC Arabiya"), Japan ("Nikkei CNBC"), India ("CNBC-TV18" og "CNBC Awaaz") og Pakistan ("CNBC Pakistan"). For det amerikanske markedet finnes i tillegg til hovedkanalen CNBC, også "CNBC World", som har et større fokus på internasjonale markeder. Nicolaus Bruhns. Nicolaus Bruhns (også: "Nikolaus" og ofte "Bruhn" eller "Bruns"; født desember 1665 i Schwabstedt; død 29. mars 1697 i Husum) var en dansk-tysk komponist av den nordtyske orgelskole, organist og fiolinvirtuos. Av bevarte verk finnes fire fullstendige orgelverk og tolv kirkelige kantater, og blant disse noen usedvanlig originale musikkstykker. Biografi. Bruhns stammet fra en schlesvig-holsteinsk musikerfamilie. Bestefaren Paul var luttspiller og musikalsk leder ved den gottorpske hertugens kapell. Nicolaus’ onkel, Friedrich Nicolaus Bruhns, var direktør ved "Hamburger Ratsmusik". Nicolaus' far, Paul, var muligens elev av Franz Tunder og organist i Schwabstedt hvor han giftet seg med forgjengerens datter. Karrieren til Nicolaus Bruhns er bare delvis kjent. Lübeck og København. Sannsynligvis fikk Nicolaus sin første musikkundervisning av faren. Ernst Ludwig Gerber skrev senere i sitt "Lexikon der Tonkünstler" at Nicolaus allerede i ung alder behersket orgelspill og skrev «gode» komposisjoner for klaviaturinstrumenter og sangstemme. Sannsynligvis ble han påvirket av musikalske inntrykk fra nærtliggende Husum, den rikeste byen på den nordfriesiske kysten. Nicolaus viste tilstrekkelig talent til at han etter farens råd reiste til sin onkel Peter i Lübeck for å lære fiolin- og gambespill. På disse instrumentene ervervet han seg "«en slik ferdighet at enhver som bare hørte ham og lærte ham å kjenne måtte beundre og skatte ham»". Bruhns var den yngste representanten for Lübecks internasjonalt anerkjente fiolinister. Han studerte komposisjon og perfeksjonerte sitt orgelspill under Dietrich Buxtehude som regnet Bruhns som sin yndlingselev. Ifølge Matthesons musikkleksikon var Buxtehude det store forbildet til Bruhns. Etter å ha reist rundt i de tyske nordområdene – slike reiser ser ut til å ha vært vanlige for musikere fra Lübeck – lyktes det Bruhns å få et engasjement som komponist og fiolinist ved danskekongens hoff, godt hjulpet av et anbefalingsskriv fra Buxtehude til Johann Lorenz d. y, organist i St. Nicolaikirken i København. Bruhns ble et år i København, men omstendighetene rundt oppholdet er ikke kjent. Han hadde ingen offisiell stilling, men vikarierte for Lorenz og sannsynligvis opptrådte han som orgel- og fiolinvirtuos på aftenkonserter og ved det kongelige hoff. Husum. Etter at organisten Friedrich zur Linden døde i januar 1689 ville byrådet i Husum ansette Bruhns. Man visste ikke hvor han oppholdt seg, og en kurer ble sendt til Schwabstedt midt på natten for å få adressen. Byrådet handlet hurtig fordi de var redd konkurrerende byer skulle være interessert i den begavede musikeren. Etter prøvespill i Husum 29. mars ble han enstemmig ansatt "«da sitt like i komposisjoner og i traktering av allehånde instrumenter aldri før hadde vært hørt i denne byen»". Siden økonomien når var sikret kunne Bruhns gifte seg med Anna Dorothea Hesse, hans tantes halvsøster. Tre måneder senere ble han tilbudt en stilling som organist ved St. Nikolaikirche i Kiel, noe som førte til en heftig konflikt mellom de to byene. Myndighetene i Kiel klarte angivelig å skremme Bruhns til å reise til dem ved å framsette en påstand ("«mittels gewisser Vorwände»") om en intrige, og han gikk med på å tiltre organistposten i Kiel tre uker senere. Husum by svarte med å love at Bruhns som den eneste av byens organister skulle få økt årslønnen med 100 Taler til 500 Taler. Dermed ble Bruhns værende i Husum. Husum byttet fullmektiger i 1691 og de var ikke villige til å gi Bruhns den usedvanlige lønnsforhøyelsen på tross av byrådets lovnader. Bruhns klaget til den gottopske hertugen og fikk medhold. Hertugen antydet i svarbrevet at Bruhns var i pengeknipe. Ved siden av arbeidet som organist sto Bruhns til disposisjon for kirkekoret. I to år arbeidet han med kantoren Georg Ferber, kjent for sin utmerkede bass-stemme, og senere med etterfølgeren Petrus Steinbrecher. Bymusikanten Heinrich Pape overtok ledelsen for instrumentalensemblet. Bruhns ble i Husum helt til sin tidlige død 31 år gammel - han ble gravlagt 2. april 1697. "«Alle sørget over at en så dyktig mester i sin profesjon, og dessuten en omgjengelig mann, ikke ble forunt et lengre liv»". Ifølge byens kirkearkiv døde han av tuberkulose. Bruhns etterlot seg fem barn som svogeren overtok den faderlige omsorg for. Bruhns eneste sønn studerte senere teologi. Nicolaus' bror Georg overtok posten i Husum, men man kjenner ikke til verken komposisjoner eller historiske hendelser som støtter dette, så etter Nicolaus forsvant musikerfamilien Bruhns ut i historiens mørke. Spilleteknikk. Bruhns' ry som orgel- og fiolinvirtuos rakk langt ut over Husums bygrenser. Mattheson beretter at han av og til spilte både fiolin og bass-stemmen på orgelpedalene samtidig. Gerber forteller i 1790/92 at han også hadde sunget i tillegg slik at det hørtes ut som det var flere personer som opptrådte. Det er mulig at Bruhns oppførte sin kantate "Mein Herz ist bereit" på denne måten. Bruhns skal ha hatt en fiolinteknikk som gjorde det mulig for ham å spille firstemte akkorder. I sin monografi over Johann Sebastian Bach skrev Albert Schweitzer at Bachs sonater og partitas for solofiolin gir grunn til å tro at fram til Bachs tid var det mulig og vanlig å spille flerstemt på fiolin uten å måtte ty til arpeggio-teknikker slik man gjør med moderne fioliner. De få bevarte verkene gir ikke grunnlag til å belegge Gerbers beretning om Bruhns dyktighet på gambe. Det er likevel mulig at Buxtehudes kantate "Jubilate Domino" for alt og obligat gambe ble skrevet for Bruhns, og at Buxtehude så for seg Bruhns som gambesolist i kantaten "Gen Himmel". Gambestemmene krever en virtuos utøver, så dersom antakelsen er riktig var gambe et av Bruhns' hovedinstrumenter. Verk. På grunn av Bruhns tidlige død er bare fire fullstendige orgelverk og tolv kirkekantater med sikkerhet bevart. Han skrev også kammermusikk, men alt av dette er dessverre tapt. karakteriserte Bruhns som en komponist "«med lidenskapen til en kunstner som ikke står over sitt verk, men som går opp i det»". Bruhns komposisjoner er laget med tanke på de emosjonelle virkningene han ønsker å oppnå, og de formelle aspektene underlegges dette ønsket. Orgelverk. I Quantz’ "Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen" ble Bruhns nevnt som sin tids beste orgelkomponist. Tre toccataer betegnet som preludier eller Preludium og fuge, samt en fantasi over koralen "Nun komm der Heiden Heiland" stammer med sikkerhet fra Bruhns. Orgelverkene viser typiske trekk fra den nordtyske orgelskole: Kontraster mellom homofone og fugale avsnitt, arpeggier og virtuose pedalpassasjer. Bruhns utnyttet all friheten i stylus phantasticus og skapte i blant en nesten moderne klingende musikk. Da de raske løpene i preludiene krever klar og presis rytmikk – delvis med bruk av dobbeltpedaler – stiller de høye krav til utøveren. Gullgraversangen. «Gullgraversangen» er en kristen sang med tekst skrevet av den svensk-amerikanske Frelsesarmé-mannen Fred Blom (1872–1927). Den fengende melodien er en amerikansk folketone. Sangen ble utgitt første gang i 1902 i det svensk-amerikanske "Krigsropet" i USA. Den svenske originaltittelen er «Gullgrävarsången». Den kalles på norsk også «En gang i fjerne vest» etter ordene i åpningslinja. «Gullgraversangen» har særlig vært populær i Sverige, der blant annet den folkekjære Frelsesarmé-artisten Lapp-Lisa (1889–1974) framførte den. Det svenske dansebandet Sven-Ingvars brukte melodien fra «Gullgraversangen» til sin «signaturmelodi» «Min gitarr», en låt som Thore Skogman skrev teksten til og som opprinnelig ble utgitt som bakside på singelen «Fröken Fräken» i 1964. Melodien var opprinnelig en svensk tivolivise som het "Tantis serenad". Tanti var en kjent klovn i samtiden. Fred Blom har også skrevet den kjente sangen «Som en herlig guddomskilde», ofte kalt «Perleporten», fra 1917. «Gullgraversangen» er også spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Fylkesvei 357 (Finnmark). Fylkesvei 357 (Fv357) i Finnmark går mellom Sandnes og Langfjorden i Sør-Varanger kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 357 Zubtsov. Zubtsov (russisk: Зубцо́в) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Volga og Vazuza, 120 km sørvest for Tver. Innbyggertall: 7 200 (2006 est.), 7 430 (folketelling 2002). Zubtsov ble først nevnt i en krønike i 1216. I middelalderen var byen en grensefestning for Fyrstedømmet Tver. Storfyrstedømmet Moskva annekterte fyrstedømmet i 1485. Etter det var byen av betydning hovedsakelig som et marked for handel med lin. Byens nyklassisistiske katedral ble bygget i 1801. Knut-Øyvind Hagen. Knut-Øyvind Hagen (født 7. september 1982) er en norsk skuespiller og sanger fra Hamar. Hagen har vært elev ved Paul McCartneys talentskole i Liverpool. Han jobber i det daglige som frilansartist innen teater og musikaler. Deltakelse i Melodi Grand Prix. Hagen fikk sin Melodi Grand Prix-debut i 2007, da hans låt «Rocket Ride» kom på annenplass i den norske finalen, fremført av Jannicke Abrahamsen. Guri Schanke vant med låten «Ven a bailar conmigo». I Latvia. Til Melodi Grand Prix 2008 i Latvia skrev Knut-Øyvind Hagen låten "Memory Lane" sammen med Arve Furset, som skrev den norske vinnerlåten i 2003. Hagen fremførte låten under artistnavnet Peter Garden sammen med den latviske musikalstjernen Juris Vizbulis. I 2008 åpnet nemlig Latvia for at utenlandske låtskrivere og artister kunne delta i landets Melodi Grand Prix-konkurranse, så lenge latviske artister/dansere også var med på scenen. Hagen gikk videre i den andre av de to latviske delfinalene med telefonstemmer, og ble nummer 4 i finalen. I Polen. Poplåten "Rocket Ride" slo så godt an i Polen at Hagen ble spurt om å levere bidrag til den polske finalen i Melodi Grand Prix 2008. Hagen skrev da tekst til sangen "Superhero". Melodien skrev han sammen med svenske Andreas Rickstrand. Låten ble fremført i den polske finalen den 23. februar 2008 av den svenske sangeren Sandra Oxenryd og kom på en delt syvende plass. I 2009 deltok han igjen som låtskriver i den polske finalen med låten «Jacqueline», som ble fremført av det norske bandet Det Betales. Låten var skrevet sammen med Leif Melander og Peter Nord, og den nådde en tiende plass. Arado Ar 68. Arado Ar 68 var et tysk jagerfly. Den første prototypen fløy første gang sommeren 1934 med en BMW VId motor med en ytelse på 750 hk. Produksjonen av den første produksjonsserien Ar 68E-1, utstyrt med en Junkers Jumo 210 Da-motor, ble forsinket på grunn av prioriteringer, så den første produksjonsserien ble Ar 68F-1 utstyrt med en BMW VI 7,3Z motor. Ar 68F-1 ble produsert i begynnelsen av 1936 før man gikk over til å produsere Ar 68E-1 senere samme år. Under den andre verdenskrig ble Ar 68 brukt som treningsfly, og noen ble også brukt i rollen som nattjager frem til begynnelsen av 1940. Spesifikasjoner. Arado Ar 068 Ludvig Dybing. Carl Ludvig Dybing Jacobsen (født 1. februar 1853 død 1945) kom fra Høiland ved Sandnes. Dybing var sønn av Jacob Svendsen og Karen Pedersdatter. Han emigrerte i 1875 til Australia og traff The Salvation Army – Frelsesarmeen i Port Pirie, dette var 13 år før Frelsesarmeen kom til Norge. Ludvig Dybing ble soldat i Frelsesarmeen og etterhvert bestemte han seg for å bli offiser. Han reiste da til Frelsesarmeens offisersskole i London og startet på denne den 10. september 1885. 30. april 1886 var han ferdig utdannet offiser og fikk graden løytnant. Nå fulgte flere ordrer i England, men da Frelsesarmeen startet i Norge i 1888 så ble han tidlig sendt til Norge for å være med å starte opp arbeidt der. Straks etter at Frelsesarmeen var startet opp i Oslo reiser Ludvig Dybing og stabsoffiser Jeanna Corneliussen til Stavanger for å forsøke å starte opp der, men dette mislykkes. Som første Frelsesarmekorps (menighet) utenom Oslo var det Arendal som ble startet. Den 11. mars 1888 kom Ludvig Dybing sammen med kadettløitnant Andreas Kristoffersen. 1. desember 1888 kommer han til Drammen hvor han skal starte Drammen korps 21. mars 1889 starter han og løitnant Chr. Hansen Tønsberg korps og 10. september 1889 starter han Rodeløkka korps 06. august 1890 blir han leder for Laurvig korps (Larvik) 15. januar 1891 Bergen I korps, korpsleder og 14. august 1891 Fredrikshald korps, korpsleder (Halden) 21. oktober 1891 skjer det noe, ved Frelsesarmeens hovedkvarter noterer de at han har "resignert" noe som vanligvis betyr at han har sluttet, men det kan se ut til at han kan ha hatt en liten pause og dratt tilbake til England. I 1894 blir han viet til sin Clara. De blir viet i USA av den verdenskjente amerikanske frelsesoffiseren Samuel Logan Brengle Så er det litt usikkert hva som skjer videre med Ludvig, men i 1901 folketellingen i England så står han oppført som «Salavtion Army offiser», gift med Clara, 28 år fra Kent, England. De bor i 1901 i Rotherham, Yorksire County i England. Ludvig Dybing var under 1 verdenskrig med i Frelsesarmeens Red Shield arbeid blant soldatene. Han ble pensjonert fra dette arbeidet i 1931, da med rangen kommandant. Storparten av sin tjeneste hadde han imidlertid i Storbritannia og ved sin død var han medlem i Frelsesarmeen korps(menighet) i St. Mary Cray i Kent. Utenfor det vesle huset der han bodde, hang det i alle år et skilt med spørsmålet: "Er du frelst?" BN Americas. Business News Americas (forkortet "BN Americas") er et latinamerikansk mediehus med fokus på business- og finansnyheter. BN Americas utgir 12 bransjeutgivelser på både spansk og engelsk, og tilbyr i tillegg rapporter, rangeringer av selskaper, benchmarks og annen "business intelligence". Sektorene som dekkes med egne utgivelser er: Bank, elektrisk kraft, IT, telekommunikasjon, transport, forsikring, metaller, gruvedrift, olje og gass, petrokjemi, vannsektoren, og privatisering. Cable and Satellite International. Cable and Satellite International (forkortet CSI) er et internasjonalt teknologimagasin for kabel-, satellitt- og TV-industrien, basert i London. Magasinets målgruppe er ledere innen teknologi og finans og selskapsledelse i selskaper innen kringkasting (broadcast), fjernsynskanaler, kabel-TV-selskaper og satellitt-TV. Kenton stasjon. Kenton stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanenettets Watford DC-linje som trafikkeres som en del av London Overground. Charged. Charged er et asiatisk mediehus som er eid av mediekonglomeratet Questex og har hovedkvarter i Hongkong. Charged fokuserer på handel og livsstil innen mobiltelefoniområdet, og retter seg mot ledere og investorer i mobilindustrien. Charged publiserer nyheter og artikler via et trykt magasin, en webside, en nyhetsplattform for mobiltelefoner samt et ukentlig digitalt nyhetsbrev. Redaksjonene presenterer nyheter og intervjuer med særlig fokus på mobiltelefoner, tilbehør og medieinnhold (musikk, spill, mobil-TV, programvare og applikasjoner) samt bransjenyheter. Fylkesvei 361 (Finnmark). Fylkesvei 361 (Fv361) i Finnmark går mellom Bekkevoll og Stenbakk i Sør-Varanger kommune. Veien er 10,5 km lang. Eksterne lenker. 361 Connect-World. Connect-World er en britisk gruppe av businessmagasiner innen IT og telekommunikasjon, med fokus på forum-funksjoner og meningsutveksling mellom industriledere i disse sektorene. Opplaget er 22 000. Magasinene eies av World InfoComms Ltd. Connect-World utgir web- og papirbaserte utgaver for følgende regioner: Globalt, Afrika og Midtøsten, Europa, India, EMEA, Latin-Amerika og Nord-Amerika. Innholdet skrives av industriledere og fokuserer ofte på regional utvikling, industritrender og teknologiinvestering. Connect-World har kontorer med redaksjon i London og Rio de Janeiro Statutt. En statutt er en formell, skrevet lov i et land eller en stat, skrevet og vedtatt av de lovgivende myndigheter, og deretter muligens stadfestet av den høyeste utøvende myndighet i styresmakten, før den til slutt publiseres. Statutter gjelder som regel kommandoer, forbud eller kunngjøringer innen politikken. Nihonshoki. Nihonshoki (japansk: 日本書紀 eller Nihongi 日本紀, oversatt som «Japans krøniker») er den nest eldste bevarte boken om Japans urgamle historie. Boken. Nihonshoki er skrevet på klassisk kinesisk og omfatter 30 kapitler. Den begynner, som Kojiki, med mytologiske fortellinger blant annet om hvordan Amaterasu skapte Japan, men inneholder også forhistoriske overnaturlige beskrivelser om hendelser under 700-tallet. Historia. Nihonshoki ble avsluttet i år 720 under redigering av "Toneri-shinnō" (prins Toneri), sønnen til "Tenji-tennō" (keiser Tenji). Det eldste bevarte manuskriptet er "Shitennōji eksemplaret" som er datert til omkring slutten av Naraperioden og begynnelsen på Heianperioden. Den første oversettelsen til engelsk «"Nihongi, Chronicles of Japan from the Earliest Times to A.D. 697"», ble gjort i 1896 av britiske "William George Aston", en oversettelse som den dag i dag betraktes som et standardverk. Convergencia Latina. Convergencia Latina er et argentinsk nyhetshus med fokus på IT og telekommunikasjon, grunnlagt i 2000. "Convergencia" utgir nyheter, nyhetsbrev, studier og rapporter, benchmark-oversikter og business intelligence om IKT-sektoren i Latin-Amerika. Det digitale nyhetsbrevet "A Diario Latino" bringer 30-40 businessnyheter daglig fra verdensdelen. European Communications. European Communications er et europeisk magasin for ledere og investorer i IKT-sektoren, som har vært utgitt siden 1989. Det er registrert i Storbritannia. European Communications fokuserer på nyheter for nettoperatører, tjenesteleverandører, plattformleverandører, utviklere og programmvarehus. Frecuencia Latinoamerica. Frecuencia Latinoamerica er et amerikansk, spanskspråklig medieselskap som tilbyr nyheter, events og publikasjoner innen trådløse tjenester, bredbånd, mobil og innholdsindustriene. Markedsområdet er både Latin-Amerika og spansktalende, "hispanos", i USA. "Frecuencia" ble grunnlagt i 1995, og eies av ITP Editorial. Eierselskapet ITP Editorial er registrert i Coral Gables i Florida, USA. Fylkesvei 362 (Finnmark). Fylkesvei 362 (Fv362) i Finnmark går mellom Nyrud og Nyrud gård i Sør-Varanger kommune. Veien er 805 meter lang. Eksterne lenker. 362 Mobile Communications International. Mobile Communications International er verdens største mediehus for digitale nyheter innen mobilindustrien, grunnlagt i 1988. Det er registrert i Storbritannia. Den digitale, månedlige nyhetstjenesten retter seg mot nettoperatører, mobiltilbydere og videreselgere, MVNOer, og investorer. Antall abonnenter er 85 000, med fokus på businessledere, teknologer og investorer. Mobile Entertainment. Mobile Entertainment er et britisk nyhetsmagasin for den mobile innholdsindustrien. "ME" har både papirmagasin og web-baserte utgivelser som fokuserer på mobilsegmentet. Redaksjonell produksjon omfatter nyheter, intervjuer, dybdeartikler og studier. Komiprisen. Komiprisen er en årlig norsk pris innen humor, stand up, revy og komedie. Prisen ble innstiftet «for å hedre Norges fremste humorister og deles hvert år ut til spesielt fortjenstfulle innen komiker-faget». Utdelingen arrangeres av NRK, og prisen ble delt ut første gang i 2001. Det deles ut priser i klasser som beste mannlige og beste kvinnelige artist, forestilling scene, forestilling TV/film, nykommer, stand up-artist, årets nummer og årets morsomste. I tillegg deles det fast ut en hederspris og en fagpris hvert år. Vinnere i de ulike klassene velges ut av en egen fagjury på ni personer. Unntaket er årets morsomste, også kalt publikumsprisen, hvor publikum stemmer fram vinneren. Ved første utdeling i 2001 ble engangsprisen «tidenes type» delt ut. Vinneren ble kåret ved at publikum fikk stemme på 26 forskjellige humoristiske figurer. Prisen ble vunnet av Arthur Arntzen for hans figur Oluf. Prisvinnerne mottar en statuett laget av Reidar Finsrud. Dagfinn Lyngbø har vunnet flest ganger med seks priser mens TV-programmet "Nytt på Nytt" har vunnet fem priser. Øystein Bache har ledet utdelingen syv ganger, mens Trond Viggo Torgersen har vært programleder siden 2010. I tillegg har Alf Tande-Petersen og Jon Almaas ledet hver sin utdeling. Prisutdelingen foregår normalt på Chat Noir, men har også vært avholdt på Latter, Christiania Theater, Edderkoppen teater og Sentrum Scene. Mobile Europe. Mobile Europe er et britisk magasin med fokus på mobil- og innholdsindustrien, og det største magasinet i Europa målt etter opplag for dette segmentet. Mobile Europe tilbyr både nyheter, intervjuer, studier og dybdeartikler. Tyven som kom til middag. "Tyven som kom til middag" (originaltittel: "The Thief Who Came to Dinner") er en amerikansk krim-komedie fra 1973 med Ryan O'Neal, Jacqueline Bisset og Warren Oates i hovedrollene. Regi er ved Bud Yorkin. Handling. "I en verden av tyver vil jeg bli en hedelig tyv", sier den velsituerte Webster McGee (O'Neal), hvorpå han slutter i jobben som dataprogramerer og blir gentlemanstyv i Houstons sosietetsmiljø. En dag bryter han seg inn hos en kakse, hvor han bl.a. finner papirer som kan kompromitere ham. Han presser så vedkommende til å introdusere ham i et middagsselskap for hans rike venner – for derved å få et overblikk over juveler og andre verdisaker som han senere skal slå kloa i. Der møter han Laura (Jacqueline Bisset), som forelsker seg i ham og hjelper ham med å rane flere sosietetshjem for juveler. Mobile Payments. Mobile Payments er et britisk mediehus som utgir et papirbasert magasin og et nyhetsbrev i PDF-format, med fokus på betalingstjenester over mobil. Målgruppen er teleselskaper, tjenesteleverandører, IT-selskaper, banker og kortselskaper som utvikler tjenester for "m-commerce" og "m-payment". Fylkesvei 366 (Finnmark). Fylkesvei 366 (Fv366) i Finnmark går mellom Prestebukta og Kirkenes sykehus i Kirkenes. Veien er 330 meter lang. Eksterne lenker. 366 Mobile World. Mobile World er et britisk-afrikansk nyhetshus som publiserer nyheter og studier relatert til mobilindustrien, med fokus på Afrika. Mobile World tilbyr nyheter, dybdeartikler, studier og benchmark-oversikter over mobilindustrien, mobiloperatører og utviklingen av mobilmarkedet på det afrikanske kontinentet. Mobile World har hovedkontor i Degenham, Essex, og redaksjonskontorer i Accra, Ghana og i Ikeja, Nigeria. Moriana Media Group. Moriana Media Group er et britisk mediehus som utgir magasiner, digitale publikasjoner, studier og rapporter innen telekommunikasjon. Max Peiffer-Watenphul. Max Peiffer-Watenphul (født 1896 i Weferlingen, død 1976 i Roma) var en tysk maler og grafiker assosiert til Bauhaus. Hans skolemessige karriere startet med medisinstudium. Dette ble oppgitt til fordel for juss, der han tok en doktorgrad i 1918 (München). Parallelt ble han kjent med Paul Klee og via ham, Bauhaus-bevegelsen. Han tok opphold i Weimar for å bli nærmere kjent med "Gropius, Itten, Feininger og Kandinsky," før han dro til Saltzburg for å lære om emaljering. Lærer ved Folkwangskolen i Essen 1927–31. Han ble anerkjent nok til å få opphold i Villa Massimo i Roma (offisiell tysk kunstnerbolig) i 1931–32 – og moderne nok til å bli erklært entartet i 1937. Han var imidlertid flyttet til Italia, hvor han bodde til 1942, da han ble lærer i tekstilforming i først Krefeld og deretter Salzburg. Fra 1946 av, nærmest permanent opphold i middelhavsområdet. Han laget grafiske blad fra Venezia, som han skildret som en døende by i oppløsning. Han fikk ellers overta lederstillingen ved sommerakademiet i Salzburg etter Oskar Kokoschka og fast atelierplass der. Fra 1964, var han medlem av det Bayerische Akademie für Wissenschaft und Künste, som ansees som en meget prestisjefylt organisasjon, med flere mer kjente kunstnere på medlemslisten. Nordbindalen. Nordbindalen er en tidligere kommune i Helgeland, Nordland. Den ble oppretta i 1838. Den ble slått sammen med Sørbindalen til nye Bindal kommune i 1858. Tele-Semana. Tele-Semana er et latin-amerikansk multimedia mediehus og en web-portal som fokuserer på telekomindustrien i verdensdelen, grunnlagt i 2003. Tele-Semana har mer enn 12 000 abonnenter blant ledere og investorer innen telekom, innholdsindustrien og TV-industrien i Latin-Amerika. Sørbindalen. Sørbindalen er en tidligere kommune i Helgeland, Nordland. Den ble oppretta i 1838. Den ble slått sammen med Nordbindalen til nye Bindal kommune i 1858. Vormstad. Vormstad er et tettsted i tidligere Orkland, nåværende Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger mellom Fannrem og Svorkmo. Elven Vorma renner ut i Orkla i Vormstad, noe som har gitt stedet sitt navn. Riksvei 65 går gjennom Vormstad. Stedet er spesielt kjent for det gode laksefisket i elva Orkla. Fylkesvei 367 (Finnmark). Fylkesvei 367 (Fv367) i Finnmark går mellom Wesselborgen og Haganes i Kirkenes. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 367 Teleco. Teleco er et brasiliansk mediehus og en web-portal for telekomindustrien, med utgivelser på portugisisk. Artiklene dekker teknologi, finans og business innen bredbånd, telefoni og mobil. Tematisk er nyhetsfokuset på Brasil og Latin-Amerika. Et digitalt nyhetsbrev når ukentlig ut til 37 000 ledere innen telekom og investorer. Telecom Asia. Telecom Asia er et asiatisk mediehus som utgir nyheter, studier og "business intelligence" om telekomindustrien i Asia og Oseania. Det er registrert i Hongkong. Selskapet utgir både Telecom Asia og Wireless Asia, magasiner som dekker henholdsvis henholdsvis teleindustrien og mobilindustrien på det asiatiske kontinentet. Antall abonnenter er 119.000 ledere innen telekom, og investorer. Telecom Asia er publiseringspartner for nyheter ved mer enn 80 telekom-events i Asia hvert år. Telecom Era. Telecom Era er et indisk nyhetshus som utgir et papirbasert magasin og driver en web-basert digital nyhetstjeneste for telekomindustrien i India. "TE" er det eneste telekom-nyhetsorganet i India. Telefonia y Communicaciones. Telefonia y Communicaciones er et spansk mediehus som utgir digitale nyheter og et magasin dedikert til telekommunikasjon, grunnlagt i 1994. "TyC" startet magasinet i 1994, og et digitalt nyhetsmagasin i 1997. Redaktør er Pilar Bernat. Distribusjnen skjer gjennom abonnement, direkte kanaler, messer, kongresser og events. Total Telecom. Total Telecom er et forretningsmagasin med papir- og nett-basert nyhetstjeneste for telekomindustrien, med særlig fokus på økonomi og finansnyheter for bransjen. Lesertallet for det månedlige papirmagasinet er 50 000, mens nettsiden har en leserkrets på 105 000 unike brukere månedlig. Det utgis også et daglig e-nyhetsbrev. Søramerikansk humlemalle. Søramerikansk humlemalle er en art i gruppen Pseudopimelodidae. Det er en fisk som lever i Venezuela og Colombia. Den blir opptil 5,5 cm lang og ligner på tre av sine slektninger; "Microglanis poecilus", "Microglanis secundus" og "Microglanis parahybae". Det er forskjeller i fargemønstrene, spesielt på haleroten og halefinnen. Humlemalle lever i hurtigstrømmende ferskvann med en hardhet på 6-8 °dH, en pH mellom 6,0 og 7,5 og en temperatur mellom 22 og 26 °C. Den lever av insekter, hovedsakelig maur. Peter Amdam. Peter Joachim Sævik Amdam (født 28. oktober 1971) er redaktør av gratismagasinet Platinum Contemporary Magazine. Han har tidligere arbeidet som DJ og vært redaktør for gratisavisen Natt og Dag. Amdam er også kjent som gitarist i straight edge bandet Onward og vokalist i Sportswear og fetteren til Torgny Amdam. Ganghwatraktaten. Ganghwatraktaten (i Japan kjent som "«Korea-Japanese Treaty of Amity»", japansk: 日朝修好条規; Nicchō-shūkōjōki), ble signert 27. februar 1876. Traktaten ble utformet av guvernøren i Hokkaidō, Kuroda Kiyotaka, og ble laget for å åpne Korea for japansk handel. Japan benyttet i utstrakt grad kanondiplomati for å presse Kongedømmet Joseon til å signere den påtvungne avtalen. Avtalen åpnet Korea på samme måte som kommandør Matthew Perrys flåte hadde åpnet Japan for internasjonal handel i 1853. Avtalen gjorde det samtidig slutt på Joseons status som skattland for Qing-dynastiet, i det minste i øynene til Joseon og Japan, og åpnet tre havner for japansk handel. Avtalen sikret Japan mange av de fordelene i Korea som vestlige handelsmenn hadde hatt i Japan, så som ekstraterritoriell status (japanere i Korea ble straffeforfulgt etter japansk lov og ikke koreansk lov.). Den Første kinesisk-japanske krig mellom 1894 og 1895 sementerte forholdene og Kina måtte oppgi sine krav knyttet til Korea for godt. Bakgrunn. Som en følge av den industrielle revolusjon på 1700-tallet startet mange europeiske land med å kolonialisere svake nasjoner i Afrika og Asia. Øst-Asia ble også invadert av fremmede makter, som startet med Opiumskrigen i Kina, noe som reduserte landet til et halv-kolonialisert territorium. USA, under ledelse av Matthew C. Perry tvang Japan til å åpne for handel med vestverdenen i 1854. Nedverdiget av ulike traktater og avtaler, og med utsikter til å miste sin suverenitet til en imperialistisk stat, startet Japan en rask endring av landet fra et nærmest middelaldersk samfunn til å bli en industrinasjon. Ganghwa-hendelsen. I Korea ble det totalitære styret til Daewongun kastet av Keiserinne Myeongseong, som etablerte en politikk som lukket alle dører mot vestverdenen. Både Frankrike og USA hadde gjort flere mislykkede forsøk på å etablere handelsforbindelser med Joseon-Korea, alle under Daewongun. Så raskt han ble fjernet fra maktposisjonene, ble det klart at også mange høytstående koreanere støttet tanken om å åpne handelsforbindelser med omverdenen. Japan laget en plan for å skaffe seg innflytelse i Korea før andre fremmede makter. I 1875 ble planen satt i verk. Krigsskipet Unyo under ledelse av Inoue Yoshika ble sendt av gårde for å foreta oppmåling av Koreas kyst uten koreanske myndigheters tillatelse. 20. september nådde skipet øya Ganghwa, et sted der Korea hadde møtt og kjempet mot fremmede makter flere ganger tidligere. I 1866 ble øya for en kort tid okkupert av franskmenn og i 1871 ble det kjempet mot amerikanske angripere. Minnene fra disse hendelsene var ferske og det var ingen tvil om at den koreanske garnisonen på øya ville skyte mot et hvert skip fra en fremmed makt. Til tross for det beordret kommandør Inoue båten Unyo inn mot land, angivelig for å lete etter ferskvann. Det koreanske fortet åpnet ild, men Unyo overlegne kanoner ødela den koreanske garnisonen. Så angrep kommandøren en annen koreansk havn før skipet vendte tilbake til Japan. Kuroda-angrepet. a>maskinkanoner montert på Ganghwa av japanske styrker. Året etter sendte Japan en flåtestyrke ledet av spesialutsending Kuroda Kiyotaka til Korea, og forlangte en unnskyldning fra Joseon-regjeringen og en handelsavtale mellom de to nasjonene. Den koreanske regjeringen akseptere kravet, og satte sitt håp til at import av nye våpensystemer skulle kunne forsvare landet fra fremtidig invasjon. Avtalen ble den første påtvungne avtalen signert av Korea, men ikke den siste. Avtalen gav ekstraterritoriell status til japanske borgere i Korea og Korea åppnet tre havner for handel med Japan og andre nasjoner; Busan, Incheon og Wonsan og Korea ble samtidig pålagt å avvikle det nære forholdet til Kina. Avtalen ble tolket på ulike måter. Den representerte en sterk endring i de Japansk-Koreanske forholdene. Avtalen ble basert på vestlig og internasjonal lov, og ble av koreanere sett på som en en normalisering av forholdet til Japan. Japan brukte avtalen for å forfølge sitt egentlige mål, å nyordne den hierarkisne strukturen i Øst-Asia. Avtalen sikret at både Japan og Korea var likeverdige parter, noe Kina etter press aksepterte, selv om den kinesiske innflytelsen skulle vedvare fram til 1895. Opinionen i Korea var delt; de konservative ønsket å beholde det tradisjonelle forholdet til Kina, mens reformistene ønsket at landet skulle knytte seg nærmere til Japan og modernisere. Noen mente at avtalen opphevet Kinas skattekrav overfor Korea, men Korea fortsatte å betale skatt til Kina fram til 1895, da fredsavtalen etter den første kinesisk-japanske krig eksplisitt anerkjente Korea som en selvstendig nasjon og epoken med den sterke kinesiske dominansen over Korea ble erstattet av en annen stormakts dominans; Japans. Fylkesvei 391 (Finnmark). Fylkesvei 391 (Fv391) i Finnmark går mellom Hammerfest lufthavn og Forsøl i Hammerfest kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 391 Arendals Borgerlige Militære. Borgervæpningen i Bergen slik den så ut i 1814 Arendal Borgerlige Militaire 1805 er en forening i Arendal som arbeider med å levendegjøre byens forsvarshistorie, spesielt den som er knyttet til Napoleonskrigene og den historiske perioden mellom 1790 og 1815. Foreningens medlemmer deltar aktivt under festivalen Kjæmpestaden som arrangeres hver sommer. Den historiske bakgrunn for foreningen er de borgerlige soldater som tjenestegjorde i Borgervæpningen i Arendal, og i Kystværnet. En rekke andre aktører deltar også i foreningens arbeid, bl.a. de sivile embetsmenn og byborgerne. Foreningens medlemmer opptrer i tidsriktige uniformer og med tilnærmet korrekte våpen. I 2007 avhold Arendal Borgerlige Militaire det første årlige ballet, 80 gjester deltok på Arendal gamle rådhus. Det ble lest opp hilsen ifra Det Kongelige Slott, signert Harald R. Øst-Asia. Øst-Asia er en region i Asia. Øst-Asia består av 8 land og områder: Hongkong, Japan, Kina, Macao, Mongolia, Nord-Korea, Sør-Korea og Taiwan. Noen ganger benyttes Nordøst-Asia for å beskrive Japan og Korea alene. Bulk-Richardson-tallet. Bulk-Richardson-tallet er et dimensjonsløst tall i meteorologi som er et mål på forholdet mellom vertikal stabilitet i atmosfæren og vertikalt vindskjær. Det representerer forholdet mellom turbulens dannet av oppvarming av jordoverflaten og turbulens dannet av vertikalt vindskjær. I praksis avgjør tallet om konveksjon er fri eller tvungen. Høye verdier indikerer ustabilt og/eller svakt vindskjær, mens lave verdier indikerer svakt ustabilt og/eller kraftig vertikalt vindskjær. Hovedsakelig er verdier mellom 50 og 100 ideelle forhold for å få dannet superceller. Marmæle. Marmæle eller marmel (av norrønt "marmennil", mar = «hav», og mennil = «liten mann») er en lite, menneskeliknende sjøvette fra beltestedet og opp, mens den ser ut som en fisk nedentil. Marmælen viser til en diminutivform for havmann, det vil si en liten havmann, men den er likevel, i følge kildene, et yngre begrep enn marmælen, som allerede i landnåmabok og i fornaldersagaene er omtalt i forbindelse med sine evner til å gi spådommer. En av forestillingene om marmælen er at den kan se inn i fremtiden, åpenbare skjulte ting og fremføre spådommer. Sine skjulte hemmeligheter har den med seg fra sitt oppholdssted på havbunnen. Det finnes historier om fiskere som skal ha fått marmælen på kroken. Det påstås at den er naken og fryser når den kommer i båten, men dersom fiskerne er snille med den, og gir den klær (eller en vott å gjemme seg i), og slipper den uti havet igjen, så mottar de senere hjelp og varsler om fremtidig. dårlig vær eller om det kommer til å blåse opp til storm på havet, slik det er beskrevet i en egen sagntype; ML 4055. Marmælen kunne omvendt hevne seg hvis den ikke mottok den hjelpen som den ba om. Havmann. Havmann (av norrønt hafsmaðr) er i norsk folketro en sjøvette som er halvt mann, halvt fisk; oventil ser den ut som et bredskuldret menneske, uten armer og med langt, tynt hår og skjegg, nedentil har den fasong som en fisk. I det norske læreskriftet Kongespeilet fra 1200-tallet er havmannen omtalt som hafstrambr. Beskrivelser om havmenn forekommer ellers særlig i nordnorske sagn. Havmannen er havfruens motpol, men de har mange egenskaper felles. Det er også store likhetstrekk i tradisjonene om havmann og marmæle. Mye tyder på at forestillingene bygger på en sammenblanding mellom flere sjøvetter. I likhet med draugen er havmannen vanligst å se i forbindelse med uvær. Så fiskerne havmannen, kunne de vente seg storm og dårlig vær, men den er ikke i like stor grad som draugen satt i sammenheng med drukningsulykker. Mottar den hjelp fra fiskerne kan havmannen i takknemlig røpe gode fiskemed. Meddeler havmannen seg om noe, skjer dette som oftest på rim. Liksom hos innlandstradisjonens underjordiske vil også sjøvettene sørge for å belønne folks velgjerninger mot dem. En skal ikke se bort fra at synet av sel og hvalross langs kysten kan ha påvirket, styrket og formet tradisjonen om havmenn og marmæler. Obukhov-lengden. formula_1 formula_7 formula_8 Parameteren formula_6 er proporsjonal med formula_10 som er den vertikale forskjellen i potensiell virtuell temperatur. Jo større formula_11 ved høyden formula_12 i forhold til verdien ved høyden formula_13, desto mer negativ er endringen av formula_14 med høyden, og desto større er instabiliteten i overflatelaget. I slike tilfeller er "L" litt negativ, siden den er omvendt proporsjonal til formula_2. Når "L" er litt negativ så er formula_16 mye negativ. Slike verdier av formula_16 gir stor instabilitet på grunn av oppdrift. Positive verdier av formula_16 samsvarer med økende formula_14 med høyden og stabil lagdeling. Wireless Week. Wireless Week er et amerikansk, internasjonalt mediehus som utgir et 14-dagers magasin, web-nyheter, daglig e-nyhetsbrev og studier og rapporter om trådløse tjenester og telekom. Tematisk er fokuset både på finans, business, teknologi og markedstrender innen hardware, software, applikasjoner, nettverk, operatører og andre selskaper. Richardson-tallet. Richardson-tallet (Ri) er et dimensjonsløst tall oppkalt etter Lewis Fry Richardson. Tallet uttrykker forholdet mellom potensiell og kinetisk energi. der "g" er tyngdeakselerasjon, "h" en representativ vertikal lengdeskala, og "u" en representativ fart. I strømmer der tetthetsforskjellene er små (Boussinesq-approksimasjon), er det vanlig å bruke den reduserte tyngden "g’ " og man får da det densimetriske Richardson-tallet som ofte blir brukt i atmosfæren eller i havstrømmer. Dersom Richardson-tallet er mye mindre enn 1, er ikke oppdriften viktig for strømmen. Hvis det er mye større enn 1 er oppdriften dominerende (på den måten at der er nok kinetisk energi til å homogenisere væskene). Når Richardson-tallet har størrelsesorden lik 1 er strømmen sannsynligvis drevet av oppdrift, og energien i strømmen kommer fra den potensielle energien som opprinnelig er i systemet. Luftfart. Innen luftfart er Richardson-tallet et grovt mål på luftturbulens. Verdiene er vanligvis mellom 10 og 0,1 og verdiene under 1 indikerer kraftig turbulens. Oseanografi. I oseanografi får Richardson-tallet en mer generell form som tar med effekten av lagdeling. Det er et viktig mål for mekaniske effekter og tetthetseffekter i en vannsøyle. Richardson-tallet definert over er alltid positivt. En imaginær verdi av "N" indikerer ustabile tetthetsgradienter med aktiv konvektiv omveltning. I slike tilfeller gir ikke "N" kvantitativ mening, og størrelsen av negative Ri har vanligvis ikke interesse. Når Ri er lite (vanligvis mindre enn 1/4) er fartsskjæret stort nok til at en væske kan slutte å være stabil og lagdelt, og man kan få noe blanding. Når Ri er stort blir turbulens vanligvis motvirket av lagdelingen. Uten ondskap. "Uten ondskap" (originaltittel: "Absence of Malice") er en amerikansk dramafilm fra 1981 med Paul Newman i hovedrollen. Regi er ved Sydney Pollack. Handling. Myndighetene står uten spor i mordet på en kjent fagforeningsleder. Med vilje lekker de opplysninger til pressen om en fingerert mistenkt med familiære forbindelser til mafiaen de tror står bak. Dermed håper de at vedkommende skal gi dem noen spor som kan lette oppklaringen av saken. Etterhvert får saken imidlertid en vending som overhodet ikke var tiltenkt. Om filmen. Filmen ble nominert til flere Oscars. Gråflanket skogsnegl. Gråflanket skogsnegl ("Arion circumscriptus") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Utseende. Gråflanket skogsnegl kan bli 5 cm. lang. Den er ganske lett å kjenne på to markerte svart-grå langsgående striper på hver side av kroppen. Ryggsiden er mørkegrå, med lysere sider. Gråflanket skogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Levevis. Gråflanket skogsnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Gråflanket skogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Gråflanket skogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Norddistriktet. Norddistriktet (hebraisk:, "mehoz hatzafon", også nordlige distrikt) er et av Israels seks administrative distrikter, med et areal på 3 324 km² (3 484 med både land og vann). Hvis man tar med Golanhøyden, 1 154 km², så kommer totalen opp i 4 478 km². Norddistriktets hovedstad og største by er Nasaret. Golanhøyden har fungert som et subbdistrikt av Israels Norddistrikt siden Golanhøydeloven i 1981, dette til tross for at høydens faktiske innlemmelse ikke er anerkjent internasjonalt, og den ikke-bindende erklæringen fra FNs sikkerhetsråd (resolusjon 497) at innlemmelsen var ugyldig. Demografi. Norddistriktet er det eneste distriktet hvor majoriteten av innbyggerne er arabere. Gulsålet skogsnegl. Gulsålet skogsnegl ("Arion distinctus") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Den er utbredt i sentrale Europa og er innført til Norge og står på den norske Svartelisten. Utseende. Gulsålet skogsnegl er ganske mørk, og mellom 2-3 cm. lang. Slimet er gult. Gulsålet skogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Den ligner mørk hagesnegl og kan forveksles med denne. Levevis. Gulsålet skogsnegl er vanlig i hager. De lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Gulsålet skogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Gulsålet skogsnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Wired Magazine. Wired Magazine er et amerikansk web- og papirbasert magasin som fokuserer på IT- og trådløsindustrien, innholdsindustrien og telekommunikasjon. Akhmad Kadyrov. Akhmad Abdulkhamidovich Kadyrov (tsjetsjensk: Ахмат Абдулхамидович Кадыров) (23. august 1951 – 9. mai 2004) var en russisk FSB-agent som jobbet som imam i Tsjetsjenia, en periode var han også stormufti for Tsjetsjenia. Hans kallenavn var Adam. Fra 2000 var han leder for den russiskvennlige administrasjonen i landet, og 5. oktober 2003 ble han valgt til Tsjetsjenias første president. Han ble drept av en bombe under feiringen av en russisk militærparade på stadion i Grozny sammen med flere andre. Hans sønn, Ramzan Kadyrov, ble senere president i Tsjetsjenia. Av Akhmad Kadyrovs to sønner og to døtre er det bare Ramzan som fremdeles er i live. Øivind Berg (forfatter). Øivind Berg (født 1955) er en norsk lærer, reklamemann og barnebokforfatter. Berg har skrevet mer enn 40 faktabøker for barn og ungdom med tema norsk natur og friluftsliv. Flere av bøkene er oversatt til dansk, svensk og finsk. Berg er utdannet adjunkt og har arbeidet 15 år i grunnskolen. Nå arbeider han i SSR reklamebyrå i Arendal. Han debuterte i 1989 med "Skjærgårdsungene". Andre karakteristiske titler er "Barnas bok om friluftsliv" (1992), "Lek og lær i naturen" (1997-2000), "Til sjøs! – seilskutetiden" (2003), "Se på fugler i skogen" (2005), "Barnas store naturhobbybok" (2008) og "Miljøboka Å, så vakkert!" (2010). Berg fikk Kirke- og undervisningsdepartementets spesialpris 2002 for "Kom ut! Barnas store friluftsbok", som var en samling av det beste fra flere av hans tidligere bøker. Berg har også skrevet barnebøkene "Helten Gunnar” (2009) om motstandsmannen Gunnar Sønsteby og "Senk Najaden!" (2012) om senkningen av Najaden det store Slaget ved Lyngør sommeren 1812. Berg har også gitt ut en rekke sakprosatitler for voksne. "Kniv og slire" (1990), "Sørlandet – en naturlos gjennom Skjærgårdsparken" (2006), "Hummer" (2009) og "Makrell" (2011). I tillegg har han vært medforfatter i lærebokverk i faget kunst og håndverk for grunnskolens 5.–9. trinn (1997-98). Logaritmisk vindprofil. Logaritmisk vindprofil er en matematisk sammenheng som blir brukt for å finne den logaritmiske profilen til vindfarten som øker med økende høyde fra bakken. Den logaritmiske vindprofilen er vanligvis avgrenset til de nederste 2 000 metrene av atmosfæren (friksjonslaget eller grenselaget i atmosfæren). I den frie atmosfæren kan man bruke den geostrofiske tilnærmingen. formula_1, formula_2 der u* er friksjonsfarten (eller skjærfarten) (m s-1), κ er von Karmans konstant (~0.41), d er forflytningen fra nullplanet, z0 er ruhetslengden (i meter), og φ er en stabilitetsparameter der "L" er Obukhov-lengden. Når atmosfæren er nøytralt stabil (når luften har samme tetthet som omgivelsene) er z/L = 0 og φ faller bort. Nullplanforskyvningen (d) er høyden i meter over bakken der vindfarten er null på grunn av hindringer som trær og bygninger. Den blir normalt satt til å være tilnærmet 2/3 av den gjennomsnittlige høyden (h) av hindringene. For eksempel, dersom man estimerer vinden over en skog med høyden h = 30 m, så er nullplanforskyvningen d = 20 m. Ruhetslengden (z0) er et mål på ruheten til overflaten vinden strømmer over, og er mellom 1/10 og 1/30 av den hindringene på bakkens gjennomsnittlige høyde. Over flatt, åpent vann er denne verdien omtrent 0,0002 m, over en flat og åpen gressflate omtrent 0,03 m, over en åker omtrent 0,1-0,25 m og i skoglandskap 0,5-1,0 m. Verdier over 1 m er sjeldne og indikerer svært ujevnt terreng. Gulflanket skogsnegl. Gulflanket skogsnegl ("Arion fasciatus") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Utseende. Gulflanket skogsnegl likner gråflanket skogsnegl ("Arion circumscriptus") og hvitflanket skogsnegl ("Arion silvaticus"), men kan skilles fra disse på at det er oftest noen gule farger på sidene nedenfor det mørke båndet. For å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kan det kreves undresøkelse av de indre organene. (genitaliene). Gulflanket skogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Levevis. Gulflanket skogsnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Gulflanket skogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Gulflanket skogsnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Varulv (film). "Varulv" (originaltittel: "The ODESSA File") er en britisk-tysk thriller- og kriminalfilm fra 1974 med Jon Voight i hovedrollen. Regi er ved Ronald Neame. Filmen er basert på Frederick Forsyths krimroman "The Odessa File" fra 1972. "Varulv" handler om en tysk journalist som på 1960-tallet blir overlevert en dagbok med sjokkerende skildringer skrevet av en overlevende fra en tyskdrevet masseutryddelsesleir. Dagbokas informasjon setter ham samtidig på sporet til den nazistiske tyske gruppen ODESSA, og han finner raskt ut at Hitlers idealer er høyst levende. Handling. En tysk journalist (Voight) følger sporene fra mordet på John F. Kennedy til den nynazistiske tyske gruppen ODESSA, og finner ut at Hitlers idealer er høyst levende. Gruppens SS-menn driver å infiltrerer Tyskland, intrigerer mot Israel og smugler ut krigsforbrytere. Året er 1963. Stedet: Hamburg, Tyskland. En eldre jødisk mann begår selvmord, og etterlater seg en dagbok som faller i hendene på en freelance journalist, Peter Miller (Jon Voight). Dagboken dokumenterer de ubeskrivelige grusomheter, tortur og massemord som har blitt begått av SS kaptein Eduard Roschmann, som under krigen var kommandør i den beryktede utryddelsesleiren i Riga, Latvia. Miller påbegynner en personlig menneskejakt for å oppspore Roschmann, en jakt som fører ham direkte inn i hjertet av Odessa, en mektig og hemmelig organisasjon, som ble dannet av SS for å beskytte og gjenetablere dens skjulte medlemmer over alt i verden. Da Miller finner frem til Roschmann, oppdager han at den tidligere nazisten nå er leder av et våpenfirma, hvis produksjon har uhyggelige internasjonale konsekvenser. Eugen Hoffmann. Eugen Hoffmann (født 1892 i Dresden, død samme sted i 1955) var en tysk tegner, maler og billedhogger. Han startet som lærling ved en tapetfabrikk, og med avbrudd av krigstjeneste og -fangenskap (1915 – 1917) ble han elev og senere mesterelev i billehoggerkunst hos prof. Karl Albiker ved "Akademie für Schöne Künste in Dresden". Han oppnådde på den tid stor anerkjennelse hos andre kunstnere. En av hans lærere kjøpte privat ett av hans arbeider. Han meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet i 1922, og var med i på den tid suspekt virksomhet. Dette førte til at han ble arrestert i 1933, etter nazistenes maktovertakelse. Løslatt med yrkesforbud (ikke lov å lage, stille ut eller omsette egne verker) 1936 og med på listen over entartete kunstnere i 1937. Ved hjelp av blant andre Oskar Kokoschka fikk han flyktet til England i 1938 via Tsjekkoslovakia og Polen. I England livnærte han seg dels som industriarbeideer. Som kunstner og kommunist skildret han sivilbefolkningens lidelser under tysk bombing. Han kom tilbake til Dresden i 1946, og var med på å få i gang kunsthøyskolen. I perioden 1947 til 1954 var han professor i billedhoggerkunst der, men fikk ikke fornyet engasjement. Han ble ellers skuffet over at ingen av hans forslag til utsmykning ble antatt. Samtiden anså at han var opphengt i gammel stil. Han døde ensom og fattig i 1955. Oransjeskogsnegl. Oransjeskogsnegl'", ("gråbrun skogsnegl, Arion fuscus") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Den er utbredt i mellom Europa. Oransjeskogsnegl er fra mars 2011 artens norske navn. Oransjeskogsnegl, ("Arion fuscus") er av enkelte entomologer i Tyskland og Tsjekkia, regnet som et synonym av "Arion subfuscus". Utseende. Oransjeskogsnegl er gulbrun på farge med et svakt mørkt bånd langs ryggen. Hos noen er denne ryggstripen fint delt langs midten av en lys stripe. Slimet er gult. Den kan bli opptil 6 cm. lang. Oransjeskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Oransjeskogsnegl kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Mange av artene inne skogsnegler ligner på hverandre. For å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kan det kreves undresøkelse av de indre organene. (genetaliene). Levevis. Oransjeskogsnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Oransjeskogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Oransjeskogsnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Vorteskogsnegl. Vorteskogsnegl ("Arion intermedius") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Utseende. Vorteskogsnegl er en liten snegl, bare mellom 1-2 cm. lang. Den normale fargen er lysegrå, men det er ikke uvanlig at unge individer er oransje i ung alder. Slimet under sålen er gult. Når sneglen trekker seg sammen får den en ruglete overflate, ikke ulikt en nålepute på oversiden. Vorteskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Levevis. Vorteskogsnegl lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Vorteskogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Vorteskogsnegl er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Rødskogsnegl. Eggene legges i grupper på 20-30 stykker. Rødskogsnegl ("Arion rufus, Linnaeus 1758") er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den stammer opprinnelig fra Vest- og Sentral-Europa. Den er en av nakensneglene (uten synlig skall. Det rudimentære kalkskallet er skjult i huden). Den ble i 2008 gjenfunnet ved Selbu i Sør-Trøndelag, etter mer enn 100 år uten vitenskapelig rapportering i Norge. Rødskogsnegls utbredelse og første registrering i Norge. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skriver i sin oppdragsmelding 772 fra 2003 (Introduserte arter. Med fokus på problemarter for Norge. Side 27) følgende om rødskogsnegl: "Den røde skogsneglen, "Arion rufus", ble allerede 1853 registrert i Bergen. Den hadde trolig kommet med hagevekster fra Holland eller Tyskland. Fra Bergen og eventuelt andre importsteder har den spredd seg til omtrent hele landet. (Semb-Johansson 1988). Skader og ulemper pga av snegler er ofte omdiskutert." Det latinske navnet "rufus" betyr rød og refererer til den røde fargen som arten vanligvis har. Sneglens latinske synonym er "limax rufus". Karl Theodor Menke brukte dette som navn på den sneglearten som Joachim Friele fant i 1853 ved Sverresborg i Bergen. Friele kalte den på norsk for Rød Veisnegl og Menke beskrev den som en variant av svartskogsnegl.". "Den svarte ("arion ater") og den røde skogsnegl er nært beslektet; Friele fant således på 1850-tallet svartskogsnegl med rød fotrand både i Hardanger og ved Bergen. Tyske og engelske forskere mener som Karl Th. Menke, at rødskogsnegl er en fargevariant av svartskogsnegl, arion ater og kaller den derfor "arion ater rufus". Andre klassifiserer den som en selvstendig art. Klassifiseringsdiskusjonen pågår stadig i Europa. Arion ater og arion ater rufus lever i de samme naturområder i Skandinavia. Det gjelder også for de norske sneglepopulasjoner. Rød, svart og brun skogsnegl. Skov-og Naturstyrelsen i Danmark gjør i melding den 27. februar 2009 oppmerksom på at forskere fra Århus Universitet er i gang med å undersøke de genetiske forskjellene mellom rød, svart og brun skognegl. Foreløpig tyder undersøkelsesresultatene på, at det rent genetisk ikke er grunn til å oppdele de tre arter. Hittil har forskjeller i kjønnsorganenes oppbygning vært det kjennetegn som har skilt artene. Men betydningen av denne forskjellen er nå til diskusjon. Hvis man sluttelig klassifiserer de tre nåværende arter som én, vil man sannsynligvis bevare en oppdeling av dem f.eks i form av underarter, raser eller fargevarianter. Skov-og Naturstyrelsen i Danmark presiserer samtidig, at det er viktig å huske på at der stadig er forskjeller på de tre snegler blant annet fordi de er tilpasset forskjellige forhold og miljøer. Det er kun iberiasneglen som utgjør et vitenskapelig dokumentert problem i Skandinavia. Derfor er det kun den det er nødvendig å bekjempe. Svart- og rødskogsnegl, som er meget nært beslektede, må anses som uskadelige. Utseende og identifikasjon. Rødskogsnegl er en stor snegl og kan bli opptil 18 centimeter. Vanligvis er de mellom 8 og 10 cm. Den er mer intens rød og ikke så brun som den forholdsvis like brunskogsneglen ("Arion vulgaris"). Men det finnes individer som kan variere i farge mot gul, svart eller orange. Noen individ kan være svært like hverandre i farger og for å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kreves undersøkelse av de indre organene (genitaliene). Rødskogsnegl kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Rødskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Levevis og vurdering av trusselnivå. Rødskogsnegl lever for det meste av ulike (ofte råtnende) plantedeler. Foretrekker nedbrutt plantemateriale fremfor levende planter. Den er derfor viktig i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Den har en raspetunge (radula) som den rasper i seg maten med. Den kan også spise døde dyr (åtsler) og dyreekskrementer. Ofte spiser den avlivede artsfeller. Rødskogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig for å spare på fuktigheten. Den lever i hager og skogsområder, ofte i nærheten av mennesker. I Selbu ble den dog funnet i et område med ikke-dyrkede arealer preget av løvskog, beitemark, myr og engmark. Det ble funnet røde snegler i alle disse naturtypene Bioforsk anser ikke rødskogsnegl som noen trussel for landbruk og hageeiere. Den har ikke skapt problemer i Danmark og Sverige i de siste 100 år og forsøkes ikke utryddet i disse landene, da det ikke foreligger noen vitenskapelig begrunnelse for utryddelse av rødskogsneglen. Den har lavt spredningspotensiale og regnes ikke som et skadedyr. Arten opptrer ikke invasjonspreget og er ikke aggressiv overfor andre arter. Göteborgs Naturhistoriska Museum skriver om rødskogsnegl: «Det är en vacker snigel som inte orsakar nogon nämnvärdig skada i trädgården.» Den kan i snegleår finnes i rikelige mengder, likesom den svarte skogsneglen. Man kan i snegleårene regulere bestanden ved manuell bekjemping (saks, spade og innsamling). Bekjemping med sneglegift er problematisk, da giften dreper alle sneglearter på den lokalitet, hvor den benyttes. Den røde skogsneglen lever som den svarte skogsneglen gjør her i Norge og på de samme lokaliteter. Forplantning. Rødskogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For at den kan legge egg kreves normalt to snegler som under paringen befrukter hverandre, men skogsnegler kan også selvbefrukte. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekkes eggene. De nyklekkede sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene, men meget lyse. Utviklingstiden til et voksent individ er mellom seks og sju måneder. På høsten dør hovedparten av voksne individene. Yngelen overvintrer. På våren ses nesten kun unge snegler. Rødlistet og offentlig beskyttet i Bayern, svartlistet og kommunalt bekjempet i Selbu. I den tyske delstaten Bayern er den røde skogsneglen på rødliste og derfor totalfredet og beskyttet av delstaten som truet art. Den røde skogsneglen er oppført på Norsk svarteliste 2007. Samtlige spørsmål for risikovurdering av arten er i svartelisten besvart med: "vet ikke". En mangler altså eksakt kunnskap om eventuelle farer ved å la arten spre sig i norsk natur og om den kan ha negativ effekt på naturlige habitater eller økosystemer. En kjenner "ikke" til at den vil påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning eller at den vil være vektor for sykdommer og parasitter Som det fremgår av Norsk svarteliste er det i Norge ikke noen vitenskapelig basert nasjonal plan for holdningen til rødskogsnegl. Det er derfor opp til vilkårlige kommunale initiativ om rød skognegl skal bekjempes eller ikke. Selbu kommune har som eneste kommune i Skandinavia valgt å bekjempe rødskogsnegl og derfor i juni 2011 utlevert 400 kg av sneglegiften SmartBayt til en enkelt grunneier til utstrøing på sneglelokaliteten i Selbu. Bioforsk Plantehelse ved professor Arild Andersen og seniorforsker Solveig Haukeland har den 1. august 2011 skrevet til Selbu kommune og gjort oppmerksom på at rødskogsnegl ikke regnes som en invaderende art og at man ved befaring på området i juli 2011 bare har registrert 11 eksemplarer av rødskogsnegl. Bioforsk gjør samtidig oppmerksom på at en bekjempning med 400 kg sneglemiddel kan virke som en vel massiv aksjon set i forhold til problemets størrelse. Man påpeker at også andre sneglearter vil utryddes unødig ved utstrøing av 400 kg sneglemiddel og oppfordrer kommunen til til å tenke gjennom saken på nytt, og vurdere om det er nødvendig med utstrøing av såpass mye sneglemiddel i naturen. Hverken i Danmark, Sverige eller Finland blir rødskogneglen bekjempet av offentlige myndigheter og sneglen er i disse land ikke oppført på svarteliste. Vitenskapelig forskning på rødskogsnegl i Selbu. Den 12. november 2010 opplyste lokalavisa Selbyggen, at forsker og biolog Hanno Sandvik fra Senter for bevaringsbiologi ved Norges teknisk-naturvitenskabelige universitet NTNU i 2011 vil starte et forskningsprosjekt vedrørende rødskogsnegls utbredelsesmønster i Selbu. Tanken er eventuelt å la en masterstudent undersøke Selbu-populasjonen av rød skovsnegle fra våren 2011. Rødskogsnegl i Selbu er den hittil eneste kjente populasjon av arten i Norge og derfor et interessant forskningsobjekt. Sandvik presiserer overfor Selbyggen, at hans prosjekt vedrører forskning og ikke sneglebekjempelse. Norsk Zoologisk Forenings tidsskrift Fauna brakte i 2010 på bakgrunn av sneglefunnet i Selbu en populærvitenskapelig artikkel med titlen "Rødskogsnegl Arion rufus i Sverige og Norge" (Fauna Vol. 63 Nr. 1 2010) Forfatterne til artikkelen er 1.intendent Fil. dr Ted von Proschwitz ved Naturhistoriska Museet i Göteborg og professor Arild Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Utbredelse i Skandinavia. Rødskogsnegl er vanlig sør i Sverige og i Danmark. I Danmark ble den utsatt ved Silkeborg Papirfabrikk i Midtjylland i 1913, innført fra Harzen. Det eldste funnet av rødskogsnegl i Sverige stammer fra Slottsskogen ved Göteborg. Funnet ble gjort i 1855 av biologen A.W. Malm (1821–1882). Rødsneglen var trolig kommet via import av plantematerialer fra Tyskland under etablering av parken. Den ble utsatt på Öland ved Kalmar på 1900-tallet av Gustaf V (1858–1950) og dronning Viktoria ved slottet Solliden. Den ble funnet og identifisert første gang i Norge ved Sverresborg i Bergen i 1853 av den norske naturforsker og storkjøpmann Joachim Friele (Funnet ble internasjonalt publisert i Malakozoologische Blätter 1854 av Karl Theodor Menke og av Joachim Friele i: "Norske Land-og Ferskvands-Mollusker som findes i Omegnen af Christiania og Bergen" 1853). Rødskogsnegl ble sist vitenskapelig påvist i Norge i 1890-årene. Funnet i Finland 1963. Arion rufus har derfor vært en del av den skandinaviske sneglefauna i mer enn 150 år. Forskere fra Universitetet i Bergen har påvist at en stor del av populasjonen av svart skogsnegl på Vestlandet har arion rufus-gener fra tidligere krysninger mellom rød og svart skogsnegl. Den røde skogsnegl er derfor genetisk til stede i Vest-Norge. Forskerne anser det for mulig at populasjonen av rødskogsnegl i Bergens-området på 1800-tallet forsvant delvis pga krysninger med svart skogsnegl. Selbu-populasjonen fremviser krysninger mellom svart og rødskogsnegl. Første generasjon er rød-svart. Annen generasjon oftest rent rød-gul, men flere eksemplarer er røde med svart rygg. Man må anta at den nåværende populasjonen av svart skogsnegl ved Selbu i likhet med populasjonen ved Bergen har gener fra rødskogsnegl i seg på bakgrunn av krysninger. Derfor vil den røde skogsneglen uansett et eventuelt utryddelsesforsøk fortsatt være genetisk til stede i Sør-Trøndelag. I årene 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 er det på og omkring funnstedet i Selbu konstatert både rød og svart skogsnegl og krysninger. Gjenfunnet, identifisert men nå forfulgt i Norge. I juli 2008, etter 109 år, ble rødskogsnegl offisielt gjenfunnet i Selbu, Sør-Trøndelag, men den ble allerede observert på funnstedet i 1995 uten rapportering. Bioforsk, ved professor Arild Andersen samt Fil.dr Ted von Proschwitz fra Göteborgs Naturhistoriska Museum har bekreftet funnet som "Arion rufus". Sneglen har trolig som i Bergen blitt introdusert ved menneskelige aktiviteter. I juli 2008 i Selbu ble rødskogsnegl av kommunen, ukeavisa Selbyggen og privatpersoner først forvekslet med iberiasneglen. Da sneglen var vitenskapelig identifisert som rødskogsnegl, ble nyheten i sommeren 2008 av dagspressen og NRK introdusert under dramatiske overskrifter som: "Ny snegleart truer Norge" (Aftenposten 09.07.2008) og "Store vesen med fantastisk luktesans" (NRK Trøndelag 09.07.2008) og "Denne nykommeren sprer frykt" (Adresseavisen 09.07.2008). Dette utløste stor panikk og følgende kommunalt organisert dugnad til sneglebekjempelse. Til og med den 21. juli 2008 ble det under stor pressebevåkenhet drept minst 1200 eksemplarer av rødskogsnegl i Selbu. Rødskogsnegl er aldri tidligere forsøkt kommunalt bekjempet i skandinavisk fauna, da den av nordiske snegleforskere anses som uskadelig og ikke er registrert som skadegjører. Ted von Proschwitz – Skandinavias ledende snegleekspert – har således allerede i 2008 anbefalt at man "ikke" utrydder populasjonen av rødskogsnegl i Selbu, da sneglen "ikke" regnes som et skadedyr eller som en invaderende art. Selbu kommune har tilsynelatende valgt ikke å følge den vitenskapelig baserte anbefaling. Referanser. Karl Theodor Menke skriver i 1854 om svartskogsnegl (arion ater) og dens røde fargevariant:"Ich sah ihn stets einfarbig schwarz; Friele fand die Varietät mit rotem Fussrande bei Bergen und und in Hardanger, und sah die rote (p.2 Limax Rufus) nur in sehr wenigen Exemplaren auf der Sverresborg bei Bergen, vermutet sie daher mit den fremden Pflanzen daselbst eingeschleppt." Side 74 Joachim Friele skriver 1853 om rødskogsnegl:"Det eneste Sted, hvor jeg har seet denne Art, er paa Sverresborg ved Bergen, hvor den forekom paa meget skyggefulde og fugtige Lokaliteter i det tætteste Krat og kun i meget faa Exemplarer. Den synes saaledes at være meget sjælden og er maaske heller ikke oprindelig for Norge, men indført til Bergen med den Mængde af Træer og Buske, som netop til Parkanlægget paa Sverresborg ere hentede fra Holland, Tydskland og Danmark." Side 2-3. (Parkområdet på Sverresborg ble etablert først på 1830-tallet). Hvitflanket skogsnegl. "Arion silvaticus" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Utseende. "Arion silvaticus" er en gråbrun snegl som kan bli opptil 4 cm. lang. Slimet er uten farge. Sålen (foten) er lys eller hvitaktig. Ryggen er delt av en langsgående mørk stripe og er mørkere enn sidene. "Arion silvaticus" ligner på gulflanket skogsnegl, men denne har noen gule farger på sidene. For å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kan det kreves undresøkelse av de indre organene. (genetaliene). Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. "Arion silvaticus" har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Levevis. "Arion silvaticus" lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. "Arion silvaticus" finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. "Arion silvaticus" er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Haifa-distriktet. Haifa-distriktet (hebraisk: "Mehoz Ḥefa") er et av Israels seks administrative distrikter, og omkranser byen Haifa, som også er distriktets hovedstad. Distriktets landområde er på 863 km². Ifølge Israels statistiske sentralbyrå var distriktets befolkning ved slutten av 2005 på 858 000, hvorav 71,27 % er jøder, 18,81 % arabiske muslimer, 1,78 % er arabisk-kristne, 2,52 % er drusere og 4,9 % er ikke klassifisert etter religion. Befolkningsveksten er anslått til 0,8 % årlig. Arion subfuscus. "Arion subfuscus" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. "Arion subfuscus" (Draparnaud, 1805) er av enkelte entomologer i Tyskland og Tsjekkia, regnet som et synonym av Oransjeskogsnegl, "Arion fuscus". Utseende. "Arion subfuscus" har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. "Arion subfuscus" kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Mange av artene inne skogsnegler ligner på hverandre. For å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kan det kreves undresøkelse av de indre organene. (genitaliene). Levevis. "Arion subfuscus" lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. "Arion subfuscus" finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. "Arion subfuscus" er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Salisbury Court Theatre. Salisbury Court Theatre var et historisk teaterbygg på 1600-tallet i London. Det lå i nærheten av Salisbury Court som tidligere var London-boligen for biskopene av Salisbury. Salibury Court ble overtatt av Richard Sackville i 1564. Da hans sønn Thomas Sackville ble gjort til jarl av Dorset i 1564 ble bygningen omdøpt til Dorset House. Hans etterkommer, Edward Sackville, 4. jarl av Dorset, ble dronning Henrietta Marias Lord Chamberlain (hoffsjef) på 1630-tallet, og var betydningsfull i å flytte teater og drama i London til dette området. I tillegg var han en faktor i grunnleggelsen av Salisbury Court Theatre. I henhold til den samtidige kronikøren Edmund Howes, «a new faire Play-house», «et nytt, større teaterhus», ble reist i 1629, akkurat vest for middelaldermurene til City of London, mellom Fleet Street og elven Thames, i en bygning omgjort fra en låve eller kornmagasin på eiendommen til Dorset House. Et lukket og «privat» foretak som ved Blackfriars Theatre var dette stedet en etterfølger til det tidligere Whitefriars Theatre (som hadde vært lokalisert akkurat på den andre siden av Water Lane) og det kortvarige Porter's Hall-teateret, og rettet mot et økonomisk bedrestilt publikum i motsetning til det takløse teatrene som The Globe, The Fortune, og The Red Bull, spesielt i de to sistes vedkommende. Svært lite er kjent om Salisbury Court Theatres egentlig form og utseende. Ettersom det lå på sted som dekket 13 meter bredt kan det ha lignet, mer eller mindre, på planen til et mindre teater som ble tegnet av Inigo Jones på slutten av den jakobinske eller karlolinske tidsalder som hadde en tilsvarende størrelse. Salisbury Court Theatre ble bygget for en kostnad av £1,000 ved Richard Gunnell, en veteranskuespill og manager for The Fortune, og William Blagrave, fullmektig (deputy) for sir Henry Herbert, Master of the Revels (posisjon ved den kongelige husholdning). En gang på midten av 1630-tallet ble kontrollen over teateret overført til «den diktatorisk ledelsen» til Richard Heton. Denne var sjef i oktober 1635. Gunnell døde på slutten av 1634 eller tidlig i 1635, mens Blagrave døde i 1636. I løpet av 1630-tallet var teateret flere ganger benyttet av teaterselskapene King's Revels Company (1630–1631 og 1633–1636), Prince Charles's Men (1631–1633), og av Queen Henrietta's Men (1637–1642); for en tid var det et hovedfokus på dramatisk aktivitet, en betydelig rival til teatervirksomheten som ble ledet av Christopher Beeston ved teatrene The Cockpit og The Red Bull, se også Richard Brome. Salisbury Court Theatre var det siste teater som ble bygget før samtlige teatre ble stengt i 1642 i løpet av den puritanske tidsalderen. Etter at teatrene ble stengt ble Salisbury Court Theatre noen ganger benyttet for andre ting, og noen ganger, som i løpet av det meste av 1647, for teaterfremføringer som dog var i overtredelser av de lokale autoriteter. Faktisk spilte en del skuespillere teater hvis de kunne slippe unna med det, noe som ikke skjedde hele tiden: myndighetene i London angrep teateret den 6. oktober 1647 og avbrøt en oppsetning av "A King and No King" ("En konge og ingen konge") av Beaumont og Fletcher. Den 1. januar 1649 angrep myndighetene alle de fire teatrene i London samtidig, skuespillerne ved Salisbury Court Theatre og The Cockpit Theatre ble arrestert, noe også en «reip-danser» eller trapesartist ble ved The Fortune Theatre, skjønt alle skuespillerne ved The Red Bull Theatre klarte å rømme unna. I mars 1649 ødela myndighetene interiøret av Salisbury Court theatre, i tillegg også The Fortune og The Cockpit, noe som gjorde dem uegnet for teateroppsetninger. Etter med år av forbud mot teater ble det igjen tillatt med teateroppsetninger under gjenreisingen av monarkiet ved kong Karl II av England i 1660. Med tilskudd og tillatelse fra kongen kun to teaterselskaper framføre «lovlig drama» i London igjen. Salisbury Court Theatre ble gjenoppusset av William Beeston og deretter benyttet av Duke's Company med hertugen av York som patron, den senere kong Jakob II av England, fra november 1660 til juni 1661. Deretter flyttet selskapet til det nærliggende Lisle's Tennis Court ved siden av Lincoln's Inn Fields. George Jollys tropp spilte også der for en tid Samuel Pepys dagbokopptegnelser viser at han besøkte teateret flere ganger tidlig på 1661 (selv om han kalte det for «Whitefriars Theatre»). Pepys' berømte Dagbok har gitt informasjon om de skuespill som ble framført ved Salisbury Court Theatre etter at det ble gjenåpnet. Han så Fletchers "The Mad Lover" ("Den gale elsker") den 9. februar 1661, Middleton og Rowleys "The Changeling" ("Byttingen") den 23. februar hvor Thomas Betterton spilte De Flores; Massingers "The Bondman" den 1. mars (med Betterton igjen); Fletcher og Massingers "The Spanish Curate" ("Den spanske kapellan") den 16. mars; Heywoods "Love's Mistress" ("Kjærlighetselskerinnen") den 2. mars; og Fletchers "Rule a Wife" ("En hustrus styre") og "Have a Wife" ("Ha en hustru") den 1. april. Datoene er i henhold til den nye kalender. Bygningen brant ned i den store bybrannen i London i 1666. Det ble erstattet i 1671 av Dorset Garden Theatre som ble bygget noe lengre sør etter tegninger av Christopher Wren. Arion alpinus. "Arion alpinus" er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. Den er utbredt i alpene i Europa. Utseende. "Arion alpinus" har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. "Arion alpinus" kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Levevis. "Arion alpinus" lever for det meste av ulike plantedeler, som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Men den kan spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. "Arion alpinus" finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. "Arion alpinus" er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 egg, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten, men mellom seks og sju måneder er vanlig. Banansnegler. Banansnegler er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall. De finnes ikke i Norge eller Europa, men er utbredt i Mellom- og Nord-Amerika. Utseende. Banansnegler er vanligvis gule og ikke helt ulike bananer, noe som grunnen til navnet. Men noen av artene kan være brune, grønne eller nesten hvite. "Ariolimax columbianus" har mørke flekker, disse kan nesten helt dekke den gule fargen. Den er den nest største landlevende sneglen i verden og kan bli opptil 25 centimeter. Den største er "Limax cinereoniger" som finnes i Europa, den kan bli hele 30 cm. Banansnegler har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Levevis. Banansnegler lever for det meste av døde plantedeler og døde dyr (åtsler), som den spiser. Den har ikke tenner, men en raspetunge, som den kan raspe i seg maten med. Banansnegler finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktive om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kapphulen, mest mulig for å spare på fuktigheten. Banansnegler er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. De legger flere hundre egg i små grupper, på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekker eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere etter arten. Sentraldistriktet. Sentraldistriktet (hebraisk:, "Meḥoz haMerkaz") i Israel er ett av Israels seks administrative distrikter, og inkluderer brorparten av Sharion-regionen. Distriktshovedstaden er Ramla; distriktets største by er Rishon LeZion. Per 2005 var befolkningen på 1 613 700. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå er 88 % jøder, 8 % er arabere og 4 % ikke klassifisert (for det meste russere med jødiske familiebånd). Kappehule. Landlevende lungesnegler puster via et hull i kappen. Kappehule er et hulrom under kappen til bløtdyr. Hos de fleste bløddyr skjuler kappehulene gjellene. Hos blekkspruter er kappehulen muskuløs, og åpningen til den er traktformet, slikat blekkspruten kan bevege seg ved å klemme ut vann fra kappehulen gjennom åpningen i høy hastighet. Hos lungesnegler er kappehulen er en del av åndedrettsystemet, og den tjenestegjør som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Noen har åndehullet foran midten av kappa som skogsnegler, andre har det bak midten som hos kjølsneglene. Vitne til mord. "Vitne til mord" ("Witness") er en amerikansk krim-drama-film fra 1985 med Harrison Ford i hovedrollen. Regi er ved Peter Weir. Handling. En åtte år gammel Amish gutt overværer mordet på en politimann på Philadelphia jernbanestasjons toalett. Politimannen, John Book (Ford), som oppdager at morderen er en korrupt kollega, forsøker å beskytte 8-åringen og hans mor i deres miljø. Amish folket er pasifister og meget religiøse. Om filmen. Filmen vant to Oscar-statuetter i 1986 for beste manus og beste klipp. Den var nominert i 6 andre kategorier. Agilent Technologies. Agilent Technologies er et amerikansk IT- og ingeniørselskap som er spesialisert på måling og matematisk testing. Bransjefokuset er på fast og trådløs IT- og teleteknologi, og produktene omfatter testing, systemanalyse, nettverkstesting og konsulenttjenester. "Agilent" tilbyr måle- og testtjenester innen de fleste mobile og trådløse teknologier og plattformer. Selskapet ble etablert i 1999. Selskapet har hovedkvarter i Santa Clara i California, og europeisk kontor i Amstelveen i Nederland. AIRCOM International. AIRCOM International er et britisk IT-selskap som leverer nettverksløsninger og radioplanlegging for mobilnett innen WIMAX, GSM, UMTS, CDMA m.fl. Selskapet er spesialisert på skreddersøm av nettplanlegging og -utvikling, og ble grunnlagt i 1995. Selskapet har kontorer i 18 land, og har levert tjenester i 118 land. The Swan. a> av en oppsetning på sceneplattformen, eller apron på The Swan. The Swan var et historisk engelsk teaterbygg i Southwark i London, som ble bygget i årene mellom 1594 og 1596, i løpet av den første halvpart av William Shakespeares karriere. Det var det fjerde av rekke større offentlige teaterhus i London, etter James Burbages The Theatre (1576) og The Curtain (1577), og Philip Henslowes The Rose (1587–1588). The Swan var lokalisert på vestsiden av Bankside-distriktet i Southwark, på andre siden av elven Thames fra City of London. Det lå på det nordøstlige hjørnet av eiendommen Paris Garden som Francis Langley hadde kjøpt i mai 1589, øst for herskapshuset, og med rundt 140 meter sør for Paris Gardens trapper ved elvebredden. Langley fikk teateret bygd ganske sikkert i årene 1595-1596. Da det var nytt var The Swan (= Svanen) utseendemessig det mest imponerende av eksisterende teatre i London. Johannes De Witt, en hollender som besøkte London en gang i 1596 ga en beskrivelse av The Swan i hans bok "Observationes Londiniensis". Oversatt fra latin identifiserte hans beskrivelse teaterhuset som «det fineste og største av Londons teatre», med en kapasitet på 3000 publikumere. Det ble bygget i flintstein, og den dens støttesøyler i tre var så dyktig malt at «de ville lure selv den mest skarpsindig tilskuer til å tro at var av marmor», noe som ga bygget en «romersk» framtoning. De Witt tegnet også en skisse av teaterbygget hvor originalen er gått tapt, men en kopi ved Arendt van Buchell er bevart og er det eneste tegningen av et elisabethansk teaterbygg som eksisterer. Om teaterselskapet Lord Chamberlain's Men spilte på The Swan sommeren 1596 er ikke sikkert var de da skuespillerne på tegningen. Da Henslowe bygget det nye Hope Theatre i 1613, fikk han snekkerne til å kopiere The Swan heller enn hans eget opprinnelige teater The Rose som da må ha synes gammeldags og utdatert i sammenligning. I 1597 huset The Swan teaterselskapet Pembroke's Men som satte opp det beryktede skuespiller "The Isle of Dogs" ("Bikkjene på øya") av Thomas Nashe og Ben Jonson hvor innholdet var fornærmelig eller opprørende av grunner som nå er ukjente. Jonson ble satt i fengsel sammen med skuespilleren Gabriel Spenser, og andre. Langley som allerede var i vanskeligheter med kongens råd over andre grunner må ha blitt utsatt for fare etter å tillate sitt teater å sette opp stykket på tross av en kongelig ordre om at alle forestillinger skulle opphøre og alle teatre revet. Denne ordren må ha vært rettet mot Langley alene, andre selskaper, som Lord Chamberlain's Men og Admiral's Men, blitt gitt tillatelse å kunne opptre på nytt i oktober. På grunn av kongens råd og byens råd var interessert i å begrense antallet skuespillerselskaper i London og på grunn av det var overflod av takløse teatre i byen ble The Swan det eneste som periodisk huset drama. Sammen med "The Isle of Dogs", det mest berømte stykket som hadde premiere på The Swan, var Thomas Middletons "A Chaste Maid in Cheapside" ("En kysk pike i Billigby"), framført av den nylig sammenslåtte selskapet av Lady Elizabeth's Men og Children of the Queen's Revels (troppen hadde blitt assosiert med The Blackfriars Theatre før 1608) i 1613. Teateret tilbød annen populær underholdning som konkurranser i storskrytning og bjørnekamp. Ved 1632 derimot var teateret blitt revet. Hans Ludvig Fredheim. Hans Ludvig Fredheim (født 18. juni 1953) er en lokalforfatter og kulturell ildsjel fra Trautskogen ved Bruvoll i Nord-Odal kommune. Fredheim bor på et småbruk på Trautskogen i Nord-Odal, der han driver gårdsbruket sitt på gammeldags vis, slik som bøndene drev for over hundre år siden. Hver høst inviterer han til slåttonn med høyhesjing på småbruket. Fredheim underholder med historier fra gamle dager og dikt på en rekke arrangementer i Glåmdalsdistriktet. Usurpasjon. Usurpasjon (av latin "usurpatio") betegner det å tilrane seg besittelsen over noe på en illegitim måte. Den vanligste bruken av betegnelsen gjelder personer som tilraner seg en trone gjennom å fortrenge en legitim hersker. En slik person kan da bli kalt en "usurpator". I senantikken ble en usurpator gjerne betegnet som tyrann. Thor 5. Thor 5, også kjent som Thor 2R, er en norsk kommunikasjonssatellitt som eies av Telenor Satellite Broadcasting. Den ble skutt opp med en bærerakett av typen Proton-M den 11. februar 2008 klokken 12:34 norsk tid. Oppskytningen fant sted fra den russiske rakettoppskytningsbasen Bajkonur kosmodrom i Kasakhstan. Satellitten, som skal erstatte de gamle satellittene Thor 2 og Thor 3, er bygget av Orbital Sciences Corporation i Virginia, USA, og hadde en kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner. Den har 24 transpondere som skal distribuere signaler for tele- og datakommunikasjon, samt satellitt-tv. Satellittes levetid er ekstra lang, fordi den var alene i bæreraketten og dermed fikk nok skyvekraft til å bli brakt hele veien ut til geostasjonær bane uten å måtte bruke eget drivstoff. Levetiden kan dermed komme til å bli 20-30 år, nærmere det dobbelte av normal levetid. Likhoslavl. Likhoslavl (russisk: Лихосла́вль) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger rundt 40 km nordvest for Tver, ved jernbanen Moskva – Sankt Petersburg. Innbyggertall: 12 100 (2006 est.), 12 515 (folketelling 2002), 13 449 (folketelling 1989). Likhoslavl vokste til en by på stedet til bosetningene "Ostasjkovo" (russisk: Осташково), grunnlagt i 1624), og "Likhoslavl", som første gang er nevnt på begynnelsen av 1800-tallet). Den fikk innvilget bystatus i 1925. Desemberdrøm. Desemberdrøm er en stiftelse som ble opprettet i 2007 av TSP Management i samarbeid med Mads Belden og Frelsesarmeen. Desemberdrøm gjennomførte i to år en omfattende juleturné til inntekt for Frelsesarmeens omsorgsarbeid. Artisten Mads Belden var frontfigur for prosjektet. Stiftelsen kom med en selvtitulert plateutgivelse i åpningsåret. Jorma Kaukonen. Jorma Ludwik Kaukonen, Jr. (født 23. desember 1940 i Washington, D.C.) er en amerikansk gitarist. Han spilte gitar i det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane. Liten stjertspinner. Liten stjertspinner ("Clostera pigra") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den skiller seg fra de andre norske stjertspinnerne (slekten "Clostera") på at forvingenes spiss ikke er tydelig mørkere enn resten av vingen. Utseende. En nokså liten (vingespenn 23 – 28 mm), brungrå spinner. Forvingens spiss er ikke markert mørkere enn resten av vingen. Antennene er markert fjærformede hos hannen, smalt fjærformede hos hunnen. Brystet har en mer eller mindre timeglass-formet, brunrød lengdeflekk. Bakkroppen har bakerst en dusk av lange hår som hos hannen er to-delt. Denne holdes opp mellom de sammenlagde vingene når sommerfuglen hviler. Forvingen er avrundet trekantet, ganske mørkt gråbrun. Den har tre mer eller mindre tydelige, lyse tverrstriper.Nær vingespissen er det er diffus, brunrød flekk men denne når ikke helt ut til spissen. Bakvingen er ensfarget gråbrun. Larven er grå med en gråhvit ryggstripe og noen gule flekker på ryygsiden. Spredt over hele kroppen er dusker av lange, grå hår. Hodet er svart med ganske lange hår. Levevis. Liten stjertspinner finnes i hager, parker og åpne skogsområder. Larvene lever på arter i pilefamilien (Salicaceae), mest på osp men også på selje og ulike vierarter. Denne arten er lite kravfull. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai- september, i Sør-Skandinavia i to generasjoner, lenger nord bare i en årlig generasjon som flyr rundt midtsommer. Hannene kommer gjern til lys, hunnene ikke så ofte. Etter parringen klegegr hunnen 150 – 200 egg på vertsplantenes blader, enkeltvis eller i små grupper. Larvene lever enkeltvis eller noen få sammen, mellom toppskudd som de nøster sammen med silke. De forlater gjerne silkehuset for å spise. Utbredelse. Liten stjertspinner finnes i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland til Stillehavet i Øst-Sibir og det nordlige Kina. I Norge er den den videst utbredte av "Clostera-"artene, og finnes nord til det sørlige Nordland. Hiro Yamamoto. Hiro Yamamoto (født 13. april 1961) er en bassgitarist som var en an grunnleggerne av Soundgarden. Han sluttet i bandet i 1990, og i 1991 ble han medlem av et band som kalte seg Truly. Training Day. "Training Day" er en amerikansk film fra 2001 med Denzel Washington og Ethan Hawke i hovedrollene. Handling. Filmen handler om Jake Hoyts første dag på jobben som politimann. Der blir han partneren til veteranen Alonzo som viser ham hvordan man takler hverdagen som narkotikapoliti i Los Angeles' underverden. Spørsmålet er bare om ikke Alonzo er mer korrupt og farligere enn de som de forsøker å bekjempe. Om filmen. Filmen ble regissert av Antoine Fuqua og er 120 minutter lang. Filmen ble belønnet med en Oscar for beste mannlige hovedrolle, som gikk til Denzel Washington. Ethan Hawke ble også nominert til "beste mannlige birolle". Filmen vant to priser på MTV Movie Awards hvor en av prisene gikk til Snoop Dogg for "beste cameo". Den andre gikk til Denzel Washington for "beste skurk". Sura (elv). Sura (russisk: Сура́, tsjuvasjisk: Сăр) er ei elv i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og renner gjennom Penza oblast, Mordovia, Uljanovsk oblast, Tsjuvasjia og Nizjnij Novgorod oblast. Den er 841 km lang, med et nedbørfelt på 67 500 km². Sura er farbar for båter til 394 km fra munningen. Byene Penza, Alatyr, Sjumerlja og Jadrin ligger langs Sura. Mannen som visste for meget. "Mannen som visste for meget" (originaltittel: "The Man Who Knew Too Much") er en amerikansk spenningsfilm fra 1956, produsert og regissert av Alfred Hitchcock. Den er en gjeninnspilling av Hitchcocks film ved samme navn fra 1934. Manuskriptet er skrevet av John Michael Hayes etter en historie av Charles Bennett og Wyndham Lewis. Handling. Under en feriereise i Marokko blir Ben og Jo innblandet i en sammensvergelse hvor oppgaven er et attentat på en politisk leder. Deres lille sønn blir kidnappet, for å tvinge Ben til ikke å røpe opplysninger han har fått greie på. Ettersøkelsen av deres sønn bringer de fortvilte foreldrene til London, hvor gutten holdes som gissel. Klimaks finner sted i Royal Albert Hall, hvor attentatet forsøkes utført. Priser og mottakelse. Filmen vant Oscar for beste musikk. Sangen «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» av Jan Livingston og Ray Evans ble sunget flere ganger i filmen av Doris Day og toppet hitlistene i USA og England. Juliane. Juliane er en norsk, dansk, fransk og tysk form av kvinnenavnet "Juliana" dannet av det romerske mannsnavnet "Julianus", som igjen er avledet av "Julius". Navnet har opprinnelse i det latinske ordet "iovilius", «dedikert til guden Jove». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Juliane i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Repet. "Repet" (originaltittel: "Rope") er en amerikansk film fra 1948 regissert av Alfred Hitchcock med manuskript av Arthur Laurents. Den utmerker seg ved at den består av kun ti tagninger (ubrutte opptak), og altså stort sett uten klipp, samt ved at hele filmen foregår i én stor kulisse. "Repet" var også Hitchcocks første fargefilm (Technicolor). Historien er basert på en roman av Patrick Hamilton og – tross Hamiltons benektelse – inspirert av en virkelig hendelse fra 1920-årene. Handling. Filmen starter med at de to vennene Philip og Brandon (spilt av Granger og Dall) dreper en tidligere klassekamerat, David, og legger ham i en stor kiste i leiligheten. Især Brandon er overbevist om deres menneskelige overlegenhet, og med utgangspunkt i en gammel diskusjon om kunsten å drepe, rettferdiggjør de mordet. Brandon vil dog gjøre kunstverket større og har invitert Davids far, mor (som er syk og erstattes av Davids tante) og kjæreste, dennes forrige kjæreste samt de unge menns gamle mentor og opphavsmann til ideen om overmennesker, Rupert (spilt av Stewart). Brandon arrangerer et buffétbord på kisten, og under selskapet gir han små ledetråder om mordet på David, hvis fravær alle undrer seg over. Philip bryr seg ikke om situasjonen, og Rupert aner uråd. Da selskapet er brutt opp, vender Rupert tilbake med en unnskyldning om å ha glemt sigarettetuiet, og igjen hjulpet på vei av Brandon ender han med å åpne kisten. Han innser at de teoretiske betraktninger han har diskutert med de unge menn i skoletiden er tatt for bokstavelig og han får tilkalt politiet. Søndre torv (Hønefoss). Søndre torv på Sørsiden i Hønefoss er sammen med gatene rundt synonym med Hønefoss sentrum. Søndre torv er også byens største torv, og det ble inntegnet på reguleringsplanen for byen alt i 1856. Før torvet ble gågate lå det en rundkjøring der. Denne var blant de første rundkjøringene i Norge. Den ble flittig brukt i kjøreopplæringen, i noen grad også av kjøreskoler fra steder som Oslo og Drammen. Gågatesystemet. Søndre torv og de nærmeste gatestrekningene rundt torvet ble i 1988 gågate, offisielt åpnet den 26. august samme året. Torvet er i dag brolagt og omkranset av lavere forretningsbygg, for det meste i mur eller tegl. Det finnes imidlertid fortsatt noen godt bevart trehus der. Rundt og i nær tilknytning til torvet finner man i dag en rekke banker, eiendomsmeglere og mindre forretninger, samt puber og små spisesteder. Ute på torvet har kommunen satt ut benker for publikum, og midt på torvet finnes den en liten vannfontene. Søndre torv fungerer som byens «storstue» når det feires spesielle begivenheter, som for eksempel 1. mai og 17. mai. Det brukes også til såkalte "torvdager", da det i større og mindre grad fylles med salgsboder med frukt og grønnsaker og andre ting. Kongedømmet Napoli. Kongedømmet Napoli var på det sørlige området av Apenninerhalvøya og besto av områder som hadde ligget under Kongedømmet Sicilia da dette ble delt mellom en fastlandsdel og øya Sicilia som følge av Den sicilianske vesper i 1282. I sin samtid ble det omtalt som "kongedømmet Sicilia" da kongehuset her var en videreføring av kongehuset på Sicilia etter at troppene til Peter III av Aragón hadde jaget Karl av Anjou fra øya, men han klarte å beholde sine landområder på fastlandet. Men dette ble etterhvert også kalt kongedømmet Napoli etter hovedstaden for skille det fra Det aragonske Sicilia på øya under Huset Barcelona. Karl og hans etterfølgere fra Anjou opprettholdt fram til 1373 kravet på øya mot de aragonesiske makthaverne og brukte av den grunn ikke navnet Napoli på sitt kongedømme fram til dette. Dette året sa dronning Johanna I av Napoli formelt fra seg kravet på Sicilia. Gjennom hele kongedømmet Napolis eksistens var dette et omstridt område mellom Frankrike og Aragon/Spania. I 1494 ble Apenninerhalvøya invadert av Karl VIII av Frankrike under De italienske kriger og han gjorde også krav på Napoli gjennom Huset Anjou. Året etter ble også kongedømmet Napoli invadert av Karl VIII som avsatte Alfonso II av Napoli som konge. De franske styrkene ble drevet ut da Ferdinand II av Aragón sendte støtte og innsatte Alfonso IIs sønn Ferdinand II av Napoli, senere kjent som "Ferrandino". Den fransk/spanske rivaliseringen over området fortsatte i de følgende tiårene, og Frankrike frafalt ikke sine krav før i 1559. Som følge av Den spanske arvefølgekrigen ble imidlertid kongedømmet i 1714 overført til Karl VI av Det tysk-romerske rike som også tok kontroll over Sicilia. Men allerede under Den polske tronfølgekrig ble det østerrikske styret avløst av et nytt spansk styre i 1734 under Carlo I, en yngre sønn av Filip V av Spania. I 1806 ble Kongedømmet Napoli et napoleonsk lydrike. Napoleon innsatte sin bror Joseph Bonaparte som nominell konge, og to år senere, i 1808, sin svoger, bondesønnen Joachim Murat. Murat ble styrtet i 1815 og flyktet. I 1816 ble det igjen slått sammen med kongeriket på øya Sicilia under navnet Kongedømmet De to sicilier. Referanser. N N Napoli Edda (navn). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Edda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tolui. Tolui Khan (1190 – 1232) var en sønn av Djengis Khan. Ved farens død arvet han selve Mongolia, mens de nyerobrede områdene tilfalt hans brødre. Blant Toluis sønner var Möngke Khan, Kublai Khan og Hülegü. Tolui ble stamfar til de mongolske herskerne i Kina, som dannet Yuan-dynastiet. Homobevegelsen. Homobevegelsen eller "LHB(T)-bevegelsen" er de personer og organisasjoner som samler homofile og bifile (og i enkelte tilfeller transkjønnede) personer og kjemper for og verner om deres interesser, og kjemper mot homofobi og heteronormativitet i samfunnet. Bevegelsen hadde sin opprinnelse i Berlin på 1920-tallet, og også i amerikanske storbyer som San Francisco og New York. I Norge er de største organisasjonene LLH og Skeiv Ungdom. Flere store politiske partier har også sine egne homonettverk, for eksempel Homofile og lesbiske sosialdemokrater. Ludo Dierckxsens. Ludo Dierckxsens (født 14. oktober 1964 i Geel, Flandern, Belgia) er en tidligere belgisk syklist. Karrierens høydepunkt kom i 1999, da han vant 11. etappe av Tour de France, samt det nasjonale belgiske mesterskapet. Da han la opp i oktober 2005, etter 11 år som profesjonell syklist, var han den eldste profesjonelle landeveissyklisten. I 1999 ble han utestengt fra resten av Tour de France etter å ha vært åpen om sitt bruk av kortison mot en kneskade. Jan Petter Sissener. Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener (født 14. mars 1955) er en norsk aksjemegler. Han har bygget opp flere meglerhus i Norge. Faren kommer fra Sveits, men Sisseners norske mor reiste tilbake til Norge med sønnen da han var to år gammel. De bosatte seg på Gjettum i Bærum. Ti år senere flyttet Sissener til Slemdal i Oslo hvor han har bodd siden. På begynnelsen av 1980-tallet begynte han som aksjemegler, og i 1982 ble Jan Petter Sissener ansatt i Alfred Berg. I 1986 begynte han i Carnegie International i London og bygde opp en avdeling fra 1989 i Norge. I 1993 etablerte han sitt eget selskap, Sirius Securities, som ble kjøpt opp av Orkla Finans året etter. I 2001 begynte han igjen i Alfred Berg. I 2005 kom Sissener i konflikt med den nederlandske storeieren ABN AMRO i Alfred Berg, og han gikk over til Kaupthing som sjef for deres nye, norske meglervirksomhet. Han sluttet brått i Kaupthing i februar 2008. Jan Petter Sissener var som arving i Sissener-familien part i en opprivende rettssak som har versert i 20 år. Einar W. Sissener kjøpte ut de andre arvingene fra familiebedriften Apothekernes Laboratorium, men ble i ettertid uenig om delingen mellom søsknene. Svartflekket stjertspinner. Svartflekket stjertspinner ("Clostera anachoreta") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den ligner rødflekket stjertspinner ("Clostera curtula"), men flekken i vingespissen er ikke rødaktig. I Norge er denne arten bare funnet noen få ganger, i Østfold, Akershus og Hedmark. Noen eller alle av disse funnene kan representere innfløyne individer. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31 – 39 mm), askegrå spinner. Hodet er ganske stort og bredt, antennene fjærformede hos begge kjønn, litt bredere hos hannen. Kroppen ner grå, brystet med en mørk lengdestrek midt langs ryggen. Bakkroppen ender i en dusk av lange hår som hos hannen er todelt. Forvingen er avrundet trekantet, askegrå, med tre mer eller mindre tydelige, smale, lyse tverrstriper. Vingespissen er mørkere grå, men uten rødlig farge. I forvingens bakre del nær ytterkanten er det to små, diffuse svarte flekker som noen ganger er grodd sammen til én. Bakvingen er ensfarget lys grå. Larven er svartbrun, langs ryggen med svarte og hvite lengdestriper og rustrøde tverrbånd. Den har dusker av lange, hvitlige hår over hele kroppen. Levevis. Svartflekket stjertspinner er en nordlig art som finnes særleg i eldre blandingsskoger med innslag av grove osper og seljer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni, i varme somre kan noen eksemplarer av neste generasjon klekkes om høsten og fly da. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Parringen varer opptil 20 timer, hannen henger da dinglende under hunnen som holder seg fast i vegetasjonen, og de to sommerfuglene til sammen ligner et vissent løv.etter parringen legger hunnen 120 – 200 egg i grupper på opptil 50 på undersiden av blader på vertsplantene. Denne artens larver lever mest på osp ("Populus tremula") og selje ("Salix caprea"), men kan også finnes på andre arter i pilefamilien (Salicaceae). Larvene holder seg mest oppe i trekronene og er aktive om natten, i alle fall når de er store. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland til Kina, Taiwan, Korea og Japan. I Norge er den bare funnet et titalls ganger lengst i sørøst. Ashanti. Ashanti er en folkegruppe i Vest-Afrika som holder til i Ashanti-regionen i Ghana hvis kjerneområde er en av landets administrative regioner. Folkegruppen finnes også i tilgrensende områder i Togo og Elfenbenskysten. Ashanti har en lang historie og var en av de få folkegruppene som over lengre tid klarte å motstå de europeiske kolonialmakters press. De taler språket twi. Vitnet som snakket for mye. "Vitnet som snakket for mye" (originaltittel: "Eyewitness") er en amerikansk thriller fra 1981 med William Hurt og Sigourney Weaver i hovedrollene. Regi er ved Peter Yates. Handling. Nattevakten Daryll (Hurt) er forelsket i den jødiske kvinnelig fjernsynsreporteren Tony Sokolow (Weaver). En dag begås et mord i kontorbygningen der Daryll arbeider. Han blir derfor intervjuet av kvinnen han beundrer og gir inntrykk av å vite noe om mordet for å forlenge samværet med henne. Men dermed fatter også morderne interesse, noe som skaper en vanskelig situasjon for ham. Enda mer innviklet blir det da mordet ser ut til å være begått av en jødisk organisasjon som hjelper jøder til å reise ut av Sovjet. LLH Troms. LLH Troms er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners fylkeslag i Troms. Fylkeslaget har per februar 2008 et styre på 7 personer, med Tonje Brox som leder. Fylkesstyret sitter i Tromsø, og det er i tillegg et lokallag i Harstad. LLH Troms har flere undergrupper, blant andre volleyballgruppen Rassmus, Skeive & Barn, Foreldrenettverket og Temagruppa, og arrangerer den årlige festivalen Homsø. LLH Troms jobber aktivt sammen med Tromsø kommune for å få opprettet en LHBT-plan. Rostislav Dimitrov. Rostislav Dimitrov (bulgarsk: Ростислав Димитров; født 26. desember, 1974 i Rousse, Bulgaria) er en tidligere tresteghopper fra Bulgaria, best kjent for å ha vunnet sølvmedalje under VM 1999. Samme året vant han opprinnelig Innendørs-VM, men ble diskvalifisert for bruk av efedrin. Dimitrov har en personlig rekord på 17.49 meter satt under VM 1999. Ivar Iversen. Ivar Iversen (født 1926 i Harstad) er siviløkonom og disponent i Harstad Tidende fra 1953 til 1999. I denne perioden hadde avisen en imponerende utvikling og er i dag blitt et betydelig aviskonsern, og en viktig avis i norsk pressehistorie. Liv. Ivar Iversen er født og oppvokst i Harstad. Etter examen artium i 1945 dro han til Sverige og fikk befalsutdannelse der. Etter kort tid i Forsvaret gikk han på handelsgymnasium i Trondheim og handelshøyskole i København. Rett etter utdanningen fikk han jobb som disponent i Harstad Tidende. Ivar Iversen begynte i avisen i som 27-åring, i 1953, mens hans bror Johan A. Iversen både disponent og reddaktør. Sammen utgjorde disse to bedriftens lederteam i 40 år. Fra et vanskelig utgangspunkt ble de økonomiske resultatene etter hvert bedre og bedre, slik at det gikk mot en formidabel suksess. Harstad Tiende var raskt ute innen ny teknologi. Avisen innførte blant annet klisjemaskin i 1953, lenge før de fleste andre aviser. Offsetteknologien som kom på 1960-tallet og dataalderen litt senere førte til at Harstad Tiende startet et samarbeid med nærtliggende trykkerier og bygde et stort trykkeri i Harstad. Denne perioden ble kalt «Iversen-perioden» Iversen trakk seg fra stillingen i 1999, 73 år gammel. Avisen hadde gjennomgått en utvikling fra 11 ansatte og oppslag på 6500, til seks ganger så mange ansatte og oppslag på 15 000. Avisen kommer pr. 2007 ut med ca. 40 sider daglig, mot 6–8 sider tre ganger i uka i 1953. Johan A. Iversen. Johan A. Iversen (født 1921) var redaktør i Harstad Tidende i 39 år og brukte hele sitt yrkesaktive liv knyttet til avisen. Han har vært avisselger, visergutt, journalist, forretningsfører, styremedlem og til sist fast redaktør gjennom nesten 40 år. Han overtok som bladets forretningsfører (disponent) da Nils J. Hunstad ble arrestert for motstandsarbeid mot de tyske okkupantene i 1942. Iversen var samtidig journalist og innimellom midlertidig redaktør til han fikk redaktørjobben fast i april 1951. En stilling han beholdt til han gikk av med pensjon og overlot den til Odd Rikard Olsen 31. desember 1990. Som redaktør var han også en tid medlem og nestformann i avisstyret. Johan A. Iversen var engasjert i presseorganisasjoner både regionalt og sentralt, bl.a. i Norsk redaktørforenings hovedstyre og styreformann i Norsk pressebyrå. Etter at Harstad Tidende kjøpte Dagbladet Tromsø, var han styreformann der og styreformann i Winge Reisebureau, Harstad. Han engasjerte seg i arbeidet med det nye sykehuset i Harstad og bygging av Tjeldsundbrua, der han var styremedlem i bruselskapet. Videre var han en av stifterne av den første Lions-klubben i byen og var i 16 år leder av byens frimurerlosje. I hans tid som redaktør har avisen hatt en eventyrlig utvikling, både redaksjonelt og økonomisk. Avisen erobret ikke bare lokalmarkedet i Harstad-regionen, men utviklet seg til et betydelig aviskonsern som ble lagt merke til over hele landet. Æren for denne prestasjonen deler han med sin bror Ivar Iversen, som var bedriftens disponent fra 1953 til 1999. Johan A. Iversen er tildelt Harstad bys fortjenstmedalje og er æresmedlem i Den Konservative Presses Forening. I tillegg har han et imponerende antall kommunale tillitsverv å se tilbake på. Blant disse kan nevnes: Skolestyret, formannskapet, bystyret, Vågsfjord kraftselskap, Harstad E-verk, Sør-Troms Elforsyning og Harstad sparebank. Pentti Uotinen. Pentti Armas Uotinen (født 27. september 1931 i Orimattila, død 3. november 2010) var en finsk skihopper, som konkurrerte fra 1951 til 1957. Under OL 1952 i Oslo kom han på 8. plass i storbakkerennet. Karrierens høydepunkt var imidlertid sammenlagtseieren i hoppuka 1956/57, da han vant med bare 0,7 poeng foran landsmannen Eino Kirjonen. The Wild Geese. "The Wild Geese" er en britisk krigsfilm fra 1978 med Richard Burton, Roger Moore, Richard Harris og Hardy Krüger i hovedrollene. Regi er ved Andrew V. McLaglen. Handling. En engelsk finansmann og lord med store interesser i Afrika ber leiesoldaten oberst Faulkner (Burton) om å befri en afrikansk president ved navn Limbani. Faulkner påtar seg oppdraget og kontakter to av sine gamle våpenbrødre Shawn Fynn (Moore) og Rafer Janders (Harris). Sammen bygger disse opp en stridsenhet av tidligere fallskjermjegere og leiesoldater. Etter steinhard trening i Swaziland luftlandsettes «The Wild Geese» (som er deres kodenavn) i det land der president Limbani sitter fengslet for å befri ham. Befrielsesaksjonen går etter planen, men flukten ut viser seg å være langt vanskeligere å gjennomføre da deres oppdragsgiver foretar seg noe høyst uventet, noe som får fatale følger for mange. Om filmen. Filmen er basert på en upubliserte roman som ble kalt "The Thin White Line", skrevet av Daniel Carney. Filmen ble lansert under tittelen "The Wild Geese", oppkalt etter en irsk hær av leiesoldater fra 1600-tallet (se Flight of the Wild Geese). Også boka ble omsider utgitt under denne tittelen. Boka var basert på spekulasjonene rundt den mystiske landingen av et fly i Rhodesia i 1968, antatt fylt med gruppe leiesoldater og en døende president for et afrikansk land som mange antar var Moise Tshombe. Nicolas Bro. Nicolas Bro (født 16. mars 1972 i København) er en dansk skuespiller og dramatiker. Biografi. Han er sønn av skuespillerne Helle Hertz og Christoffer Bro. Han er gift med teaterrekvisitør Theresa Stougaard Bro og bror til skuespillerne Anders Peter Bro og Laura Bro. Nicolas Bro er utdannet fra Statens Teaterskole i København i 1998 og fikk sin første større rolle som den tilbakestående og sexgale Otto i TV-serien Mordkommisjonen. Hans talent for at spille sære karakterer avspeiler seg også i hans filmkarriere, hvor han har hatt mange markante biroller i danske film som "De grønne slagtere", "Rembrandt" og "Adams epler". Hans første hovedrolle i en spillefilm var rollen som Anker i Jannik Johansens psykologiske thriller "Mørke" (2005). Nicolas Bro var i en periode ansatt på Det Kongelige Teater og har hatt flere teaterroller på blant annet Aveny-T, Kaleidoskop, Grønnegårds Teatret og Mungo Park. I 2005-06 kunne han oppleves på dansk TV i en serie av reklamefilm for Storebæltsbroen sammen med Mads Mikkelsen. Som dramatiker har Nicolas Bro blant annet skrevet stykkene "Natsværmerne" og "Guddommeliggørelsen av den laveste fællesnevner" til Mammutteatret og "Himmelstormerne" til Østre Gasværk Teater. Valerio Fiori. Valerio Fiori (født 27. april 1969 i Roma) er en italiensk tidligere fotballspiller. Han var målvakt for blant andre Serie A-klubben AC Milan. Fiori var i sine siste sesonger tredjevalg bak Dida og Željko Kalac. Han fikk kun to offisielle kamper for AC Milan i løpet av de åtte sesongene han var der: et 4-2 tap i Serie A mot Piacenza, og en 1-0-seier i Coppa Italia over Sampdoria, der han kom inn for Christian Abbiati, som ble skadet. Milans visepresident Adriano Galliani sa at Fioris lange tid i klubben, tross hans mangel på spilletid, var på grunn av hans profesjonelle oppførsel. Før han kom til Milan, spilte han for Lodigiani (1 sesong), Lazio (6 sesonger), Cagliari (3 sesonger), Cesena, Fiorentina og Piacenza (1 sesong). Det var på grunn av hans imponerende prestasjoner i Piacenza at Milan bestemte til å tegne kontrakt med ham, selv om de allerede hadde Sebastiano Rossi og Abbiati som førstevalg. Selv om han hadde fått fire kamper for Italias U21-landslag, ble Fiori aldri kalt opp for flere kamper med flagget på brystet. Sigurd Nergaard. Sigurd Nergaard født 28. mars 1873, død 20. januar 1932 var folkeminnesamler, forfatter og lærer i Elverum. Han gav ut 5 samlinger av muntlig tradisjonsmateriale fra Østerdalen i Norsk folkeminnelags skriftserie. Wild Geese II. "Wild Geese II" er en britisk action-thriller fra 1985 regissert av Peter Hunt. Hovedrollene spilles av Scott Glenn, Barbara Carrera, Edward Fox og Laurence Olivier. Handling. På oppdrag fra et fjernsynsselskap skal en gruppe leiesoldater kidnappe den gamle nazisten Rudolf Hess som sittet i det ekstremt godt bevoktede Spandau fengslet i Berlin i Øst-Tyskland. Om filmen. "Wild Geese 2" regnes som mindre vellykket enn forløperen. Elise. Elise er en kortform av kvinnenavnet "Elisabet", som er en gresk form av det hebraiske navnet "Elischeba", dannet av "eli", «min Gud», og "scheba", «syv» i betydningen «fullkommen». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Elise i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Elise var et populært navn på jentebarn i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hadde igjen økende popularitet fra 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jenny Skavlan. Jenny Ebbing Skavlan (født 1986) er en norsk modell, skuespiller, programleder og forfatter. Hun ble først kjent for TV-seere gjennom en reklamefilm for Pizza Grandiosa i 2007, og hun har senere hatt roller i norske filmer som "Fatso", "Død snø" og "Tomme Tønner". Hun deltok høsten 2008 i TV 2s underholdningsprogram "Skal vi danse". Høsten 2012 debuterte hun som forfatter med boken "SY OM", hvor hun tar for seg hennes store lidenskap gjenbruk. Bakgrunn. Skavlan vokste opp på Frogner og Bygdøy i Oslo, som datter av legen Jørgen Skavlan, mens moren hennes er kostymedesigner og tekstilkunstner. Hun er niese til Fredrik Skavlan og forlovet med Thomas Gullestad. Utdanning. Skavlan gikk på Fagerborg videregående skole, der hun hadde en av hovedrollene i den tradisjonsrike Fagerborgrevyen to år på rad. Etter at Skavlan flyttet til København, gikk hun teaterlinja på Borup folkehøyskole. I 2008 studerte hun mote og design. Skuespiller. Skavlan debuterte på filmlerretet som åtteåring i rollen som det røde blodlegemet «Alveola» i "Jakten på nyresteinen". Etter dette hadde hun flere reklamejobber, den mest kjente i en reklamefilm for pizza. Den resulterte blant annet i at det ble etablert flere fangrupper for henne på nettstedet Facebook. Skavlan var også med i "Død snø", som er laget av folkene bak Kill Buljo, og som hadde kinopremiere i januar 2009. Hun spiller venninnen til Malin i filmen "Fatso", basert på Lars Ramslies roman "Fatso". Etter dette fikk hun i 2008 en rolle i en reklamefilm for nettauksjonen Tribber, som ble regissert av Reinert «Ray Kay» Olsen og spilt inn i Los Angeles, og omtalt i VG. Reklamefilmen ble fredag 30. mai lagt ut på YouTube, og fikk så dekning i media. Filmen ble sett av mer enn 50 000 i løpet av to dager. Hun spilte også sommeren 2008 i en musikkvideo til sangen «Det E'kke Meg Det er Deg» for rapgruppen Erik og Kriss. I tillegg spiller hun i Yoga Fire sin musikkvideo til sangen "Superkul Med Kniv". Modell. Skavlan var modell for undertøyet til russ 2007 på nettsiden russedress.no. Programleder. I august 2009 ble det klart at Skavlan skulle være en av programlederne i fjernsynskanalen FEMs talkshow "Studio FEM", sammen med Kari Simonsen, Mina Hadjian, Karita Bekkemellem og Eli Hagen. Hun var programleder i TV3-serien Fangene på fortet sammen med Daniel Franck i sesongen som ble vist i 2011. Våren 2012 ledet hun talkshowet Tweet4tweet sammen med Hasse Hope og Øyvind Vogt. Høsten 2012 ledet hun sammen med Daniel Frank ekstremsport programmet Fritt fall. I september 2012 ble det kjent at Jenny er ny prograleder for MGP vinteren 2013. Dette skal hun lede sammen med NRK-veteran Erik Solbakken. Hønefoss kraftstasjon I. Hønefoss kraftstasjon I ligger ved ved Hønefoss bru på Sørsiden i Hønefoss og ble offisielt innviet den 13. desember i 1922, etter at den nye kraftverksbygningen i rød tegl sto ferdig og det første aggregatet på 4 200 hk ble satt i drift den 1. desember i 1920. Et andre aggregatet (som var like stort som det første) ble satt i drift fra 1923, og i 1947 ble kraftstasjonen utvidet med et tredje aggregat på 4 500 hk. I tillegg til denne kraftstasjonen eide også verket den gamle kraftstasjonen fra 1908 etter Edward Lloyd Limited, som i 1893 hadde kjøpt opp gamle Hønefoss Træsliberi og derav kommet til rettighetene til vannkraften i fossen. Denne kraftstasjonen hadde et aggregat på 1 000 hk og sørget i en tid for at Hønefos fikk gatebelysning, som den andre byen i Norge. Hønefoss og Norderhov kommuner kom i hende kraftstasjonen og rettighetene til fossefallet etter at de kjøpte opp Hønefoss Brug i 1918. Dette bruket var altså eid av Edward Lloyd Limited, som i 1909 bygde ut de karakteristiske teglbygningene som i dag utgjør Ringerike Stormarked langs med bybrua. Bygningsmassen besto i tillegg til den lille kraftstasjonen blant annet av et tresliperi, sagbruk og snekkerfabrikk. Kjøpesummen var på 3 200 000 norske kroner. I den første tiden gikk verket under navnet "Hønefoss Brug med Kraftanlegg". I 1937 byttet det navn til "Hønefoss og Norderhov Kraftverk". Etter den store kommunesammenslåingen i 1964 ble navnet Ringerike Kraftverk, nå bedre kjent som Ringeriks-Kraft. Ved siden av den gamle kraftstasjonen fra 1920 står det en skulptur i bronse som har fått navnet «Ringerikspiken». Skulpturen ble gjort av Ståle Kyllingstad i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952. Ringerikspiken er forsynt med vannfontene og kan sees fra bruhodet på Sørsiden. I dag står det 2 Fransistubiner på 3 MW hver. Disse ble installert i hhv. 1948 – 1958. Midlere årsproduksjon: 10 GWh (tilsv. 600 boliger) Kraftstasjonen eies i dag av Ringeriks-Kraft AS David Roe. David Roe (født 11. september 1965) er en engelsk tidligere profesjonell snookerspiller og nåværende snookertrener. Roe har fire ganger vært i kvartfinaler i rankingturneringer, men har aldri kommet videre. Han har vært sammenhengende i topp 64 på verdensrankingen siden 1989, med en trettende plass som beste plassering. Mellom 1994 og 1996 holdt han seg innen topp seksten i verden. Før sesongen 1997 var han rangert utenfor topp 32, og han spilte seg ikke opp igjen etter dette. Etter 2010 og 24 år som profesjonell spiller la han opp. Han flyttet til Iran, konverterte til Islam og ble trener for det Iranske landslaget i snooker. Arado Ar 95. Arado Ar 95 var et tysk to-seters patruljefly / lett bombefly utstyrt med flottører som sjøfly. To prototyper ble bygget, den første fløy første gang i 1937 utstyrt med en BMW 132De stjernemotor med en ytelse på 880 hk. Den andre var utstyrt med en Junkers Jumo 210 omvendt V12 med en ytelse på 690 hk. Den BMW-utstyrte varianten ble valgt for produksjon, men fant ikke umiddelbart interesse hos Luftwaffe. Ar 95 ble istedet markedsført for eksport, og fikk order fra Tyrkia for varianten Ar 95W, og fra Chile for Ar 95L. De chilenske flyene ble levert, men de tyrkiske ble overført til Luftwaffe som Ar 95A. Seks Ar 95 ble sendt til Spania for evaluering under den spanske borgerkrigen, og flytypen ble brukt som rekognoseringsfly og i en rekke forskjellige operasjoner under den andre verdenskrig. Den første prototypen ble i august 1937 sendt til Horten for evaluering av marinens flyvevåben i håp om å selge flytypen til Norge, men lyktes ikke. Spesifikasjoner. a> motor. Denne motoren ble ikke valgt for produksjonsvariantene Arado Ar 095 Øyenvitnet. "Øyenvitnet" (originaltittel: "Body Double") er en amerikansk erotisk thriller fra 1984 regissert av Brian De Palma. Hovedrollene spilles av Craig Wasson og Melanie Griffith. Handling. Jake Scully (Wasson) er en arbeidsløs skuespiller med klaustrofobi som trekkes inn i en rekke mystiske hendelser etter at han har lånt en luksusleilighet hvorfra han blir vitne til et drap på en vakker kvinne i naboleilighet. Han trekkes dypere og dyper inn i et spill hvor det blir vanskeligere å skille mellom virkelighet og illusjon. Om filmen. Den norske versjonen fra 1980-tallet ble utgitt i klipt versjon, der blant annet et drap med borremaskin er kortet ned. Filmen er inspirert av flere av Alfred Hitchcocks filmer, som "Vertigo" og "Rear Window". Griffith ble nominert til en Golden Globe for sin innsats, mens De Palma ble nominert til en Golden Raspberry Award for verste regi under den femte Razzie-utdelingen. Ultima Thule (band). Ultima Thule (Latin for ytterste Thule) er en svensk musikkgruppe innenfor genren vikingarock, med studio og base i Nyköping i Sverige. "Thule" hadde sin storhetstid i begynnelsen av 1990-tallet da Bert Karlsson skrev kontrakt med gruppen. Med sine patriotiske tekster om svensk historie og nasjonalfølelse fikk bandet mye oppmerksomhet i media, og i perioden 1993/1994 solgte tre av platene deres til gull. Medlemmene i Ultima Thule har alle bakgrunn som punkere og skinheads, og anklager om rasistiske sympatier førte til at bandet i 1994 ble sparket fra Marianne Grammafon. Bandet selv har gjentatte ganger avvist rasismeanklagene som grunnløse. De hevder at de kun er nasjonalister og patrioter som synger om sitt land og sin historie. Ultima Thule Records. Ultima Thule Records er et svensk plateselskap som gir ut vikingarock. De har blant annet gitt ut plater med Ultima Thule og Glittertind. Ester (navn). Ester og Esther er kvinnenavn med usikker opprinnelse. Det kan være dannet av et persisk ord som betyr «stjerne», eller som en hebraisk form av "Ishtar", navnet på en persisk gudinne. "Hester" var en engelsk middelalderform av navnet. Utbredelse. Ester var et populært navn på norske jentebarn på begynnelsen av 1900-tallet. Formen Esther var også populær, men i noe mindre grad. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vikingarock. Vikingarock er en form for rockemusikk der tekstene og markedsføringen knytter an til vikingtiden og annen nordisk eller urnordisk tematikk. Vikingarockens musikalske uttrykk er som regel en blanding av åttitallets punkrock og tradisjonell svensk folkemusikk og populærmusikk. De fleste kjente vikingarockebandene kommer fra Sverige, der bandet Ultima Thule blir regnet som grunnleggerne av genren. I Norge har vikingarocken vært praktisk talt ikke-eksisterende, med unntak av bandet Glittertind som i 2002 debuterte hos Ultima Thule Records, men som i senere tid har vært kategorisert som Folk metal og utgitt på Napalm Records. Parallelt med fremveksten av svenske vikingrock band tidlig på 90-tallet, ble bruken av det norrøne og nasjonalromantiske interessant nok mer toneangivende også i Norge gjennom norsk metall. Dette kan man se hos som band som blant annet Einherjer og Enslaved. I boken Innfødte skrik av Håvard Rem postulerer han en teori om at denne identitære søkenen til det norrøne skyldes en opprørstrang hos barna av 68'er-generasjonen. I følge Håvard Rem representerer 68'erne verdier som selvrealisering, kulturelt mangfold, snillisme og harmoni, noe som står i sterk kontrast til dyrking av det norrøne, kollektiv metalluniformering, kirkebranner og voldsforherligelse. Vikingarock har blitt benyttet av enkelte undergrunnsband for å promotere nasjonalisme ved å blande romantiske vikingtemaer med nasjonalisme i tekstene. Tidlig på 1990-tallet debuterte de svenske vikingrockebandene Völund Smed og Odins Änglar med plateutgivelser hos Ragnarock Records (drevet av ny-nazisten Erik Blücher). Kobbhus. Kobbhus er en form for loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten og kan både ha krumt tak, pulttak eller saltak. Richart Da Silva Gjertsen. Maleri (2009) laget i akryl for kunde, av Richart da Silva Gjertsen Richart «Da Silva» Gjertsen (født 30. juni 1984 i Oslo) er er norsk billedkunstner. Han er opprinnelig utdannet glassmester ved Tinius Olsen Skole og videre på kunstfag 1 år ved Art Institute of Colorado og Pont Aven School of Contemporary Art i Frankrike for en kortere periode. Etter endt læretid dro han til Italia for å studere kunsthistorie. Her ble han kjent med flere streetart-kunstnere og etablerte en kunstgruppe som jobbet for å fremme streetart som kunstform. Han gikk i lære hos den omstridte Fredrikstad-kunstneren Ingar Aasen hvor han også bodde i hans atelier. Gjertsen var den første i Norge som fikk statsstøtte for å formidle graffiti/streetart-kunst og å drive flere kunstprosjekter for ungdom. Han har fått støtte fra Norsk Kulturråd i 2001, 2004 og 2006. Han arbeider innen streetart/popart, som billedkunstner, illustratør, og som designer av logoer for skateboardprodusenter, som for eksempel Zoo York. Han har utført utsmykningsoppdrag for blant annet Oslo Apartments AS, Spabo Eiendom AS, Storelvdal kommune, Free Record Shop Fredrikstad og Hafslund ASA. Han er også tilknyttet Rosenkorsordenen da dette også er synlig skildret «The rosacrusians» malt i 2007 som han anser som ett av hans beste veggmalerier laget under et prosjekt for barn og ungdom. Maleriet henger hos en privat samler i Oslo. Har de siste årene ved siden av maling og studier også jobbet ved flere gallerier på engasjement. I 2010 er han engasjert som kunstansvarlig ved Stilart galleriet i Oppland. RICH-ART© Design går betegneslen under alt som er laget digitalt under hans navn. Ofte gjengitt i form av copyright© og navnet "Richart da Silva Gjertsen" logoen. Malerier er merket fullt navn og dato samt ett "Spar " under signatur. Gjelder alle malerier produsert etter 2003. Arado SD I. Arado Ar SD I var et tysk jagerfly. SD I var Arados første jagerfly som ble bygget. Flytypen var også det første jagerflyet som ble bygget mot en kontrakt fra det tyske Reichswehr, og produksjon og evaluering foregikk i hemmelighet. Evalueringen av SD I avslørte strukturelle svakheter og dårlige flyegenskaper, og flytypen ble derfor kansellert til fordel for etterfølgeren SD II. Spassk-Dalnij. Spassk-Dalnij (russisk: Спасск-Да́льний), noen ganger kalt Spassk, er en by i Primorskij kraj i Russland. Byen ligger på slettelandet øst for Khankasjøen, rundt 180 km nord for Vladivostok (avstand med bil 250 km). Innbyggertall: 51 691 (folketelling 2002), 60 060 (folketelling 1989). Historie. De første nybyggerne fra Russlands vestlige deler kom til området rundt dagens Spassk-Dalnij i 1886. De grunnla landsbyen "Spasskoje" (fra russisk "spas" som betyr «frelser»). Med opprettelsen i 1906 av jernbanestasjonen Jevgenjevka på Ussuribanen like ved, vokste bosetningens betydning, og i 1917 fikk den innvilget byrettigheter under navnet "Spassk". Under den russiske borgerkrigen var det harde kamper mellom de hvite og røde armeene ved byen. I 1926 ble byen slått sammen med Jevgenjevka, og i 1929 fikk byen sitt nåværende navn, Spassk-Dalnij (russisk "dalni" som betyr «fjern», som henviser til beliggenheten i Russlands fjerne østen, til forskjell fra Spassk i Penza oblast og Spassk-Rjazanskij i Rjazan oblast). Økonomi og næringsliv. Historisk sett ble Spassk-Dalnij dannet som et senter for bygningsindustrien i Primorje, på grunn av reservene av kalkstein, leire og byggesand i nærheten. Den største virksomheten er for tiden selskapet "Spassktsement", som har vært i drift siden 1907 og som kan produsere opp til 3,5 millioner tonn sement pr år. Sementfabrikken er representert på Spassk-Dalnijs byvåpen. Andre næringsgrener er maskinbygging, lys- og næringsmiddelindustri. Området rundt Spassk-Dalnij er også et av de viktigste landbruksområdene i Primorskij kraj. Oklokrati. Oklokrati eller oklarki (fra gresk "ὀχλοκρατία", av "ὄχλος" ("okhlos"), «folk, flokk, pøbel») betyr «pøbelvelde», en styreform der de/den herskende er en gruppe (mobb), folkemasse eller pøbel. Oklokrati kan være en form for amatørstyre, der makten kan være ervervet på illegalt vis. Den kan også være lovlig og institusjonalisert. Oklokrati benyttes gjerne som en betegnelse på et demokrati (av gresk, demos, folk og kratos, makt) som i praksis er ikkefungerende som følge av demagogisk påvirkning, "flertallstyranni", og at avgjørelser blir gjort på grunnlag av følelser og fordommer fremfor fornuft. Endelsen «krati» betyr styre, mens «arki» betyr herske. Oklokrati kan således bety både styre av vanlige folk og at pøbel hersker, mens oklarki kun betyr at pøbel hersker. Oklarki kan utøves av en person, en oklark eller oklarkist, dvs en mobber, eller av flere oklarker/oklarkister. Vasja Bajc. Vasja Bajc (født 19. januar 1962 i Ljubljana, Slovenia) er en tidligere skihopper som representerte Jugoslavia. Hans beste resultat i verdenscupen var en femteplass fra Planica i 1980. Under VM i laghopping 1984 i Engelberg deltok han på det jugoslaviske laget som kom på femteplass, plassen foran Norges lag. De tre andre på Jugoslavias lag var Thomas Dolar, Miran Tepeš og Primoz Ulaga. Etter endt karriere som aktiv ble han trener, og blant annet trent Nederland, Sverige, Tsjekkia og Slovenia. Han er nå trener for det tyrkiske hopplandslaget. Nådeløse menn. "Nådeløse menn" (originaltittel: "Unforgiven") er en amerikansk westernfilm fra 1992 regissert av Clint Eastwood og skrevet av David Webb Peoples. A I hovedrollene finner vi Clint Eastwood, Gene Hackman, Morgan Freeman, Richard Harris, Jaimz Woolvett, Saul Rubinek og Frances Fisher. Eastwood dediserte filmen til sine tidligere regissører og mentorer Don Siegel og Sergio Leone. "Nådeløse menn" ble tatt med i USAs "National Film Registry" i 2004. Betfair. Betfair er verdens desidert største veddemålsbørs. Selskapet holder til i Hammersmith i London, England. Bakgrunn. Etter at Betfair ble lansert i juni 2000 har selskapet blitt den største internettbaserte bookmakeren i Storbritannia, og verdens største veddemålsbørs. Betfair har (per desember 2007) 800,000 kunder, og en markedsverdi (i 2005) på 5.2 milliarder pund, om lag 55 milliarder norske kroner. En veddemålsbørs (engelsk "bet exchange"), gir gamblere mulighet til å tippe på odds gitt av andre gamblere istedenfor fra en bookmaker. En kan både kjøpe et resultat (back), og selge et resultat (lay). Når du «kjøper» et resultat (være seg en enkeltperson, et lag, en hest, en hund eller noe annet), vedder du på at resultatet slår til. Dette er akkurat som å spille hos en vanlig bookmaker. Når du selger et resultat (lay), vedder du på at det ikke slår til. Hvis du for eksempel spiller om hvilket fotballag som skal vinne toppserien i England, og du selger Tottenham, så tilbyr du odds til spillere som ønsker å vedde på at Tottenham vinner. Hvis Tottenham ikke vinner, innkasserer du kjøperens innsats. Hvis Tottenham vinner, må du derimot betale motparten gevinsten (akkurat som en bookmaker ville gjort). Grensesnittet kan til en viss grad sammenlignes med derivathandel, hvor 'back' og 'lay' tilsvarer kjøp og salg av derivater på børsen. Betfair har fått en rekke utmerkelser, med "Queen's Awards for Enterprise" innenfor innovasjon som den mest prestisjetunge. Queen's Awards er Storbritannias høyeste offisielle utmerkelse innenfor forretningslivet. Kontroverser. Det faktum at gamblere kan selge (lay) et utfall har skapt storstilt kritikk fra tradisjonelle bookmakere, som Ladbrokes og William Hill, som vektlegger at når anonyme personer kan vedde på at et resultat ikke slår til, kan det lett føre til svindel/korrupsjon, da det er mye lettere for eksempel å sørge for at en hest "ikke" vinner enn at en "bestemt hest" vinner. Betfair har forsvart seg med at konkurrentene argumenterer mer ut i fra egne kommersielle hensyn enn en generell bekymring for sportens integritet. Et annet argument Betfair har brukt er at til forskjell fra tradisjonelle bookmakere, som aksepterer anonyme veddemål, er Betfair kjent med sine kunders identitet på grunn av en omfattende registreringsprosess, samt at selskapet har tegnet avtaler med en del impliserte parter. I 2007 suspenderte Betfair alle veddemål på en tenniskamp mellom Martin Arguello og Nikolaj Davydenko. Årsaken var mistenkelig store innsatser på at Nikolaj Davydenko skulle tape denne kampen, noe han forøvrig gjorde. Betfair utenfor Storbritannia. Mesteparten av kundene til Betfair befinner seg på De britiske øyer, men selskapet har kunder i en rekke land. Betfair har aldri akseptert kunder fra USA hvor online tipping i 2006 ble forbudt av Kongressen. Siden selskapet ikke har noen reelle konkurrenter innenfor sin nisje, har de hatt en føre-var holdning for å unngå å komme opp i trøbbel, ved å ikke etablere seg i land hvor Betfairs tjenester mest sannsynleg er forbudt. Til forskjell fra en del andre bookmakere med mye kunder i USA ble derfor ikke Betfair hardt rammet av dette forbudet. Betfair tilbyr ikke bare spill på sportsbegivenheter, men på nærmest alt mellom himmel og jord, for eksempel årets norske vinner av Idol, hvor høy maksimum temperaturen vil bli i England innen et gitt tidsrom, i tillegg til ulike hasardspill som poker og casino. Ashley Crow. Ashley Diane Crow (født 25. august 1960 i Birmingham i Alabama) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle som «Sandra Bennet» i den amerikanske serien "Heroes", der hun spiller sammen med sin mann Matthew John Armstrong, som spiller rollen som "Ted Sprague", en mann med radioaktive krefter. Skuespillerkarriere. Ashley Crow har flere fjernsyns- og teaterroller bak seg. Hun har spilt på scenen ved the New York Shakespeare Festival produksjonen av "Coriolanus" sammen med Christopher Walken, i "Prelude to a Kiss", samme med John Dossett, og i Christopher Kyles "Plunge" ved Playwrights Horizon. Crows gjesteroller inkluderer "Probe", "Law & Order", "Champs", "Alle elsker Raymond", "Tuck" og "Dragnet", før hun fikk en gjentagende rolle i superheltserien "Heroes", der hun spiller "Sandra Bennet", konen til "Noah Bennet", spilt av Jack Coleman. Filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Slevedalsvannet. Slevedalsvannet er et vann som er gjengrodd med takrørskog om lag to kilometer nord for Lista fyr i Farsund kommune. Vannet er omgitt av dyrket mark og småskog. Vannet er sentralt i et sumpfylt våtmarksområde som i 2005 ble vernet som naturreservat etter at man hadde arbeidet for det helt siden 1938. Det ligger inne på området til den nedlagte Lista flystasjon og har et yrende fugleliv. Fugleliv. Det er registrert 230 fuglearter og 11 underarter her. Det er også trekkområde og overvintringslokalitet for vannrikse og myrrikse, som er sårbare arter i norsk fuglebestand. Slevedalsvannet er kjent for at her finner man svært sjeldne fugler. I området hekker skjeggmeis. Her kan man også møte mange sangere, for eksempel kjerrsanger, rørsanger, sivsanger, myrsanger og gresshoppesanger. Stor ospetannspinner. Stor ospetannspinner ("Notodonta torva") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den ligner dromedartannspinner ("Notodonta dromedarius"), men er litt større og blekere. I Norge er den nokså uvanlig, men det finnes forekomster nord til Møre og Romsdal. Utseende. En middelsstor (vingespenn 40 – 55 mm), kraftig, grå spinner med avlange vinger. Forvingen har en «tann» av skjell ved bakkanten. Antennene hos hannen er fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingen, hos hunnen trådformede og rundt en tredjedel av forvingens lengde. Brystet er kledt med lange, mørkegrå hår og har en mer eller mindre tydelig, klokkefromet tegning på ryggen. Bakkroppen er sylindrisk og ensfarget grå. Forvingen er oval uten noen markerte hjørner, grå med to – tre utydelige, lyse tverrstriper. Den er relativt tynt kledt med skjell og litt gjennomsiktig, og har en «tann» av skjell som stikker bakover litt innenfor midten av bakkanten. Denne stikker opp på ryggsiden når sommerfuglen sitter i hvilestilling. Bakvingen er grå med et utydelig, lyst tverrbånd, litt mørkere ved bakkanten. Larven er 40 – 45 mm lang når den er fullt utvokst. Den kan variere i farge fra lyst grå til svartgrå, ofte med et rosa skjær. Den blir mørkere ettersom den vokser. Den har markerte, spisse pukler på ryggen av femte, sjette og ellevte (nestsiste) kroppsledd. Den har også en hvit sidestripe nede på sidene i den bakerste halvdelen, og de to bakerste kroppsleddene er gjerne rødlige på farge. Hodet er gulbrunt med svarte flekker. Som andre "Notodonta-"arter sitter den gjerne med kroppen i S-form, med hodet og bakenden hevet fra underlaget. Levevis. Stor ospetannspinner lever i løv- og blandingsskoger med innslag av osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. Denne arten er blant annet knyttet til taigaen der det gjerne er et bra innslag av osp. Den foretrekker relativt lysåpen, solvarm skog. De voksne spinnerne flyr om natten i mai – juli, tidligst i sør. Av og til kan det forekomme en delvis, andre generasjon om høsten. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Hunnene sender ut feromoner som tiltrekkker hanner. Det har vist seg at hunner av stor ospetannspinner, klekt i fangenskap, også tiltrekker seg hanner av lys eiketannspinner ("Drymonia ruficornis"), så det er sannsynlig at feromonene er like for de to artene. Etter parringen legger hunnen 150 – 220 egg enkeltvis eller i små klynger på undersiden av ospeblader, av og til også på selje og andre vierarter. Larvene klekkes etter noen dager, og lever hele tiden enkeltvis. Trolig lever larvene for det meste oppe i kronene på store trær, men det er også observert store mengder larver på rotskudd og småbusker mens de store trærne tilsynelatende gikk fri. Larven er utvokst i slutten av juli eller begynnelsen av august og forvandler seg til en puppe. De fleste puppene klekkes ikke neste vår, men ligger over et år, noen ganger to. Utbredelse. Denne arten har sin hovedutbredelse på taigaen som går fra Øst-Finnmark og Finland i vest til Stillehavet i øst. Den forekommer også i Mellom-Europa men spredt og fåtallig, videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir, Kina, Korea og Japan. I Norden ble arten tidligere regnet som en sjeldenhet, men det ser ut til at den har økt i hyppighet og utbredelse de siste tiårene. I Norge finnes den lokalt nord til Møre og Romsdal og det nordlige Oppland, men den ser ikke ut til å være vanlig noe sted. Kongedømmet Lombardia-Venetia. Kongedømmet Lombardia-Venetia (italiensk: Regno Lombardo-Veneto; tysk: Lombardo-Venezianisches Königreich) var en politisk enhet som ble etablert i nord-Italia etter Napoleons nederlag, i følge Wienerkongressen 1815. Kongedømmet ble avviklet da samlingen av Italia var et faktum i 1866. Wienerkongressen slo sammen områdene Lombardia (som hadde blitt styrt av Habsburgerne siden 1500-tallet) og Venetia (under Østerrikes styre siden 1797) til en enhet, styrt av Østerrikske habsburgerne. Administrativt sett bestod staten av to selvstendige myndigheter: Lombardia som besto av provinsene Milano, Como, Brescia, Bergamo, Pavia, Cremona, Mantova, Lodi-Cream og Sondrio. Venetias del bestod av Venezia, Verona, Padova, Vicenza, Treviso, Rovigo, Belluno og Udine. Kongedømmet ble først styrt av Frans II av Det tysk-romerske rike, som regjerte fra 1815 til sin død i 1835. Ferdinand I av Østerrike regjerte fra 1835 til 1848. Kongedømmets konger. Lombardia Lombardia Motorsykkelhjelm. To hvite motorsykkelhjelmer, både lukket og åpen. Ved å bruke hvitfarge på hjelmen oppnår man større grad av synlighet. En motorsykkelhjelm er en type hodebeskyttelse som brukes av motorsykkelkjørere. Hovedformålet er motorsykkelsikkerhet — å beskytte kjørerens hode ved sammenstøt, og dermed forhindre eller redusere hodeskader eller redde kjørerens liv. Noen hjelmer er utstyrt med ekstra komfort, slik som ventilasjon, ansiktsbeskyttelse, hørselsvern, interkom etc. Hjelmene kan ha noen uleiligheter, f.eks. at de er varme, tunge eller kløende. Blackmail. "Blackmail" er en britisk thriller-film fra 1929 regissert av Alfred Hitchcock. Hovedrollene spilles av Anny Ondra, John Longden og Cyril Ritchard. Filmen er basert på et skuespill med samme tittel skrevet av Charles Bennett. "Blackmail" regnes som Storbritannias første lydfilm. Det eksisterer både en lydversjon og en stumfilversjon av filmen. Den hadde tittelen "Alice White-saken / Noe nytt om mordet" da den gikk på norske kinoer. Handling. En politi-inspektør fra Scotland Yard (Longden) blir utsatt for utpressing når han tier om sin datters tilknytning til et mord. Even Hvaal. Even Hvaal (født 1967) er en norsk rallycrossfører fra Larvik. Han ble norgesmester i Klasse 1 i rallycross i en Peugeot 106 i 2007. Hvaal ble også norgesmester i 2008. Hans klubb er NMK Larvik. Teddington. Teddington er et distrikt i London i England. Det ligger på den nordlige siden av elva Themsen, mellom Hampton Wick og Twickenham. Det strekker seg innover i landet fra Themsen til Bushy Park i bydelen Richmond upon Thames. Keira Knightley ble født i Teddington. Will Knightley. Will Knightley (født 23. april 1946 i London) er en engelsk skuespiller. Han har for det meste spilt i teater og er en av grunnleggerne av Half Moon Theatre i London. Han har bodd hele livet i London hvor han ble født. Foreldrene var Violet og William Francis Knightley. Han hadde en eldre bror som het Colin. Han debuterte på en scene i 1963 i skuespillet "Wolfshead: The Legend of Robin Hood". Han studerte ved Central School of Speech and Drama. Han er faren til Keira Knightley og Caleb Knightley. Yasir Arafat. Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:) (født 24. august 1929 i Kairo, Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar'", var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd. Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile. Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på. Sent i 2004, etter å ha vært innesperret i sitt hovedkvarter i Ramallah i over to år av den israelske arméen, ble Arafat syk og falt i koma. Arafat døde den 11. november 2004, i en alder av 75 år. Dødsfallet skapte stor sorg blant det palestinske folket, og det ble spekulert hyppig i media om potensielle dødsårsaker. Den eksakte dødsårsaken er fortsatt ukjent, og selv om legene snakket om idiopatisk trombocytopenisk purpura og skrumplever, ble det ikke foretatt noen obduksjon. Fødsel og barndom. Portrett av den unge Yasir Arafat på 1940-tallet Arafat ble født i Kairo av palestinske foreldre. Hans far, Abdel Raouf al-Kidwa al-Husseini, var fra Gaza; Yasirs farmor var fra Egypt. Arafats far jobbet som tekstilhandler i Kairos flerkulturelle distrikt, Sakanini. Yasir var den nest yngste av syv barn og var, (sammen med sin yngre bror Fathi), det eneste avkommet som ble født i Kairo. Hans mor, Zahwa Abul Saoud, døde av en nyresykdom i 1933, da Arafat var fire år gammel. Arafats første tilknytning til Jerusalem ble etablert da hans far, som ikke var i stand til å oppdra syv barn på egen hånd, sendte ham og hans bror Fathi til deres mors familie i det marokkanske kvarter i Gamlebyen. De bodde der med sin onkel, Selim Abul Saoud, i fire år. I 1937 kalte faren dem tilbake for at de skulle bli tatt hånd om av deres eldre søster, Inam. Arafat fikk et stadig dårligere forhold til sin far. Da faren døde i 1952, unnlot Arafat å møte opp i begravelsen. Han besøkte heller ikke farens grav før han returnerte til Gaza. Utdannelse og Israels uavhengighetskrig. I 1944 begynte Arafat studier ved Kong Fuad Is Universitet og tok avgangseksamen i 1950. Han hevdet senere å ha søkt bedre forståelse for jødedommen og sionismen ved å delta i diskusjoner med jøder og ved å lese publikasjoner av Theodor Herzl og andre fremtredende sionister. Samtidig utviklet hans interesse for arabisk nasjonalisme seg, og han begynte å anskaffe våpen som skulle smugles inn i det daværende Palestinamandatet, for å brukes av irregulære styrker i den høyere arabiske komité og milits i den hellige krigs armé. Under Israels uavhengighetskrig i 1948 forlot Arafat universitetet og planla å slutte seg til de arabiske styrkene i Palestina, i likhet med andre arabere, for å slåss mot israelske styrker. I stedet for å slutte seg til den palestinske fedayeen, sloss Arafat sammen med det muslimske brorskapet, selv om han ikke ble offisielt medlem av organisasjonen. Arafat kjempet i Gaza-området (som var hovedslagmarken for egyptiske styrker under hele konflikten). Tidlig i 1949 ebbet krigen ut, i Israels favør, og Arafat dro tilbake til Kairo grunnet mangel på forsyninger. Da Arafat returnerte til universitetet, begynte han å studere byggeteknikk og var president for Den Palestinske Studentunion (GUPS) fra 1952 til 1956. I sine første år som president for unionen, ble universitetet omdøpt til Universitetet i Kairo etter at et kupp anført av bevegelsen «de frie offiserer» hadde styrtet Kong Faruk I fra tronen. På dette tidspunktet hadde Arafat tatt avgangseksamen med bachelorgrad i byggeteknikk for å bli sivilingeniør, og han ble innkalt til tjeneste for å kjempe med egyptiske styrker under Suezkrisen. Han deltok likevel ikke i krigføringen. Senere samme året, på en konferanse i Praha, kledde han seg i et helhvitt palestinaskjerf – forskjellig fra det rutete som han senere tok i bruk i Kuwait, som ble hans kjennemerke. Navn. Arafats opprinnelige, fulle navn var Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini. Mohammed Abdel Rahman var hans fornavn; Abdel Raouf var farens navn og Arafat var bestefarens. Al-Kidwa var navnet på hans familie og al-Husseini var klanen som al-Kidwaene tilhørte. Det bør bemerkes at Arafats klan, al-Husseini, var basert i Gaza og den må ikke forveksles med den velkjente, men ikke-relaterte al-Husseini-klanen fra Jerusalem. Siden Arafat ble oppdratt i Kairo, var det vanlig å følge tradisjonen med å unnlate navnene Mohammed eller Ahmad fra fornavnet; kjente egyptere som Anwar Sadat og Hosni Mubarak fulgte denne praksisen. Arafat sløyfet i tillegg Abdel Rahman og Abdel Raouf fra navnet sitt. På begynnelsen av 1950-tallet tok han navnet Yasir, og i starten på sin karriere som geriljasoldat tok han krigernavnet Abu Ammar. Begge navnene er relatert til Ammar ibn Yasir, en av Muhammeds første følgesvenner. Han kvittet seg med mesteparten av sine andre navn, men beholdt Arafat på grunn av dets viktige posisjon i Islam. Dannelsen av Fatah. Som et resultat av Suezkrisen i 1956 tillot den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser, en av lederne i «De frie offiserer», at UNEF I etablerte seg på Sinaihalvøya og Gazastripen. Dette førte til at alle geriljatropper eller «fedayeenere» ble fordrevet derfra, også Arafat. Arafat forsøkte tidlig å skaffe seg visum til Canada og senere til Saudi-Arabia, men fikk avslag på begge søknadene. I 1957 søkte han visum til Kuwait (på den tiden et britisk protektorat) og fikk søknaden godkjent, basert på hans arbeid innen byggeteknikk. I Kuwait møtte han to palestinske venner fra Universitetet i Kairo, Salah Khalaf ("Abu Iyad") og Khalil Wazir ("Abu Jihad"), som begge var åpne medlemmer av det muslimske brorskapet i Egypt. Sammen fungerte de som Arafats høyre hånd i hans fremtidige, politiske engasjement. I 1960 fikk Arafat hjelp av Abu Iyad til å få midlertidig jobb som lærer. a> fra den ble dannet i 1964 Arafat utviklet stadig nye vennskap med andre palestinske flyktninger (noen var bekjente fra tiden i Kairo), og de etablerte gradvis gruppen som senere fikk navnet Fatah. Datoen for dannelsen av Fatah er ikke kjent. I 1959 fikk gruppen derimot promotert sin eksistens i et nasjonalistisk, palestinsk tidsskrift, "Filastununa Nida al-Hayat" («Vårt Palestina, livets kall»), som ble skrevet og redigert av Abu Jihad. FaTaH er et omvendt akronym av det arabiske navnet "Harakat al-Tahrir al-Watani al-Filastini" som kan oversettes med «Den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelsen». Ordet Fatah ble også brukt i tidlig islamsk tid for å referere til «erobring». Fatah dedikerte sitt arbeid til frigjøringen av Palestina gjennom væpnet strid, startet av palestinerne selv. Dette skilte dem fra andre palestinske, politiske organisasjoner og geriljagrupper, som hovedsakelig hadde sterk tro på en samlet, arabisk respons. Arafats organisasjon bandt seg aldri til ideologien til de store, arabiske, nasjonale myndighetene på den tiden, mens andre, palestinske fraksjoner ble dominert av Egypt, Irak, Saudi-Arabia, Syria og andre. Arafat nektet på generell basis å akseptere donasjoner til organisasjonen fra store arabiske land. Dette var i samsvar med hans ideologi, og et forsøk på å holde seg uavhengig av dem. Samtidig ønsket han ikke å distansere seg helt og søkte deres støtte ved å unngå allianser med grupper tilknyttet andre ideologier. I Kuwait jobbet Arafat mye for å etablere et fundament for Fatahs fremtidige finanser. Dette gjorde han ved å ta imot bidrag fra de mange velstående palestinerne som jobbet der og i andre gulfstater som Qatar, (hvor han møtte Mahmoud Abbas i 1961). Bidragsyterne var i hovedsak forretningsmenn og oljearbeidere, og de bidro med kraftig økonomisk støtte til organisasjonen. Arafat gjorde dette også i andre arabiske land, blant annet i Libya og Syria. I perioden 1962–1966 innvandret Arafat og hans nærmeste venner til Syria – et land med grense til Israel – som nylig hadde gått ut av en union med Nassers Egypt. I Syria var han i stand til å rekruttere medlemmer i større grad, og omsider bygge opp til væpnet kamp mot Israel. Før dette hadde Fatah hatt omtrent 300 medlemmer og ingen soldater. Fatahs slagkraft økte gradvis etter Arafats avgjørelse om å tilby langt høyere lønninger til medlemmer av den palestinske frigjøringshæren (PLA), PLOs militærstyrke, som ble dannet av den arabiske liga sommeren 1964. Den 31. desember samme året forsøkte al-Assifa, som var Fatahs væpnede enhet på den tiden, å infiltrere Israel. De ble stoppet og holdt igjen av libanesiske sikkerhetsstyrker. Flere forsøk fulgte i ettertid med Fatahs dårlig trente og svakt utrustede krigere. Dette endte i både vellykkede og mislykkede raid, hvorav flere var ledet av Arafat personlig. Arafat og Abu Jihad ble anholdt i Syria etter at den pro-syriske palestinske lederen Yusuf Orabi ble drept. Noen timer før drapet hadde Arafat diskutert med ham i et forsøk på å samle fraksjonene og for å spørre om Orabis støtte mot Arafats rivaler i Fatah. Like etter at Arafat forlot møtet, ble Orabi kastet ut av vinduet fra en tre etasjers bygning, og syrisk politi rettet umiddelbart mistanke mot Arafat. Det syriske politiet hadde nære kontakter med Hafez Assad, som var en «nær venn» av Orabi. Assad iverksatte et etterforskningspanel, som erklærte Arafat og Abu Jihad skyldige i drapet. Likevel ble begge to benådet av Syrias president Salah Jadid, men hendelsen førte til et dårlig forhold mellom Assad og Arafat. Dette viste seg senere da Assad ble president i Syria. Palestinernes leder. Den 13. november 1966 startet Israel et storstilt raid mot den jordanskstyrte byen as-Samu på Vestbredden. Dette kom som et svar på et bombeangrep iverksatt av Fatah på en landevei, som tok livet av tre medlemmer av de israelske sikkerhetsstyrkene nær Grønne Linje ved sørgrensen. Aksjonen resulterte i mange dødsofre blant de jordanske sikkerhetsstyrkene og 125 bolighus ble jevnet med jorden. Dette angrepet var en av flere årsaker til seksdagerskrigen i 1967. Israel innledet seksdagerskrigen med et luftangrep mot Egypts luftforsvar den 5. juni 1967. Krigen endte med tap for araberne, og Israel okkuperte flere arabiske territorier, inkludert Vestbredden og Gazastripen. Selv om Nasser og hans allierte tapte kampen, bidro krigen og utviklingen etter den til å styrke Arafat og Fatah. Majoriteten av palestinerne, som før dette hadde rettet seg etter og sympatisert med enkelte arabiske myndigheter, begynte nå å innse at en egen, palestinsk løsning knyttet til deres situasjon var nødvendig. Mange palestinske politiske partier gikk i oppløsning etter at de mistet sin økonomiske støtte fra myndighetene. Dette inkluderte Habashs arabiske nasjonalistbevegelse, al-Husseinis, høyere arabiske komité og den islamske frigjøringsfront samt flere grupper som var støttet av Syria. Bare én uke etter nederlaget krysset en forkledd Arafat elven Jordan og beveget seg inn på Vestbredden. Han satte opp rekrutteringssentre i Hebron, Jerusalem-området og Nablus og begynte å verve geriljakrigere og bidragsytere. Nasser kontaktet Arafat via Mohammed Heikal, (en av Nassers rådgivere), og erklærte ham som «palestinernes leder». Ahmad Shukeiri trakk seg fra stillingen som formann i PLO i desember 1967. Yahya Hammuda erstattet ham og inviterte Arafat til å slutte seg til organisasjonen. Fatah ble tildelt 33 av 105 seter i Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité, mens 57 seter ble gitt til andre geriljafraksjoner. Slaget om Karameh. I 1968 var Fatah og andre palestinske væpnede grupper mål i en stor israelsk, militær operasjon i den jordanske landsbyen Karameh hvor det var en mellomstor palestinsk flyktningleir og Fatah hadde en styrke der. Stedets navn kommer fra det arabiske ordet for verdighet, som fremhevet dets symbolske betydning for det arabiske folk, spesielt etter nederlaget i 1967. Operasjonen var et svar på angrepene mot Israel, inkludert Fatah og andre palestinske militsers rakettangrep mot den okkuperte Vestbredden. Ifølge Said Aburish ble Arafat informert av de jordanske myndighetene og flere Fatah-kommandoer, om at Israel forberedte store, militære angrep på landsbyen. Dette førte til at fedayeengrupper som George Habashs nydannede gruppe Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) og Nayef Hawatmehs utbryterorganisasjon Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) trakk sine styrker ut. Arafat ble rådet til å flytte ut sine styrker og hovedkvarterer til en nærliggende ås av en jordansk divisjonskommandør og Fatah-tilhenger. Arafat nektet og uttalte: «Vi vil overbevise verden om at det finnes de i den arabiske verden som ikke vil trekke seg tilbake eller rømme». Aburish skriver at Fatah ble værende på Arafats kommando og at den jordanske hæren godtok å støtte dem dersom det kom til strid. Om natten den 21. mars gikk de israelske sikkerhetsstyrkene til angrep på Karameh med tungt skyts, pansrede kjøretøy og jagerfly. Fatah holdt stillingen, noe som overrasket israelerne. Da de israelske styrkene intensiverte sine angrep, valgte den jordanske hæren å involvere seg, og israelerne måtte ty til retrett for å unngå full krig. Ved slutten av slaget hadde nesten 150 av Fatahs krigere, i tillegg til 20 jordanske og 28 israelske soldater, blitt drept. På tross av arabernes høye dødstall regnet Fatah seg som slagets seierherre, sett ut fra den israelske hærens raske tilbaketrekning. Arafat deltok selv på slagmarken, men detaljene knyttet til hans bidrag er uklare. Hans allierte – samt den israelske etterretningstjenesten – hevder at han manet sine menn til kamp og til å holde sine posisjoner gjennom hele slaget. Slaget fikk detaljert nyhetsdekning i "Time Magazine", og Arafats ansikt kom på forsiden av utgaven fra 13. desember 1968, noe som for første gang eksponerte ham for et større publikum. I tiden etter seksdagerskrigen ble Arafat og Fatah trukket frem i forbindelse med dette vendepunktet, og han ble ansett som en folkehelt som våget å konfrontere Israel. Fatah mottok mye skryt og påfølgende donasjoner fra den arabiske verden. Fatah fikk dermed bedre tilgang på våpen og utstyr. Gruppens medlemstall økte betraktelig fordi mange unge arabere, inkludert tusenvis av ikke-palestinere, gikk inn i Fatahs rekker. Yahya Hammuda trakk seg fra sin stilling som formann i PLO ved Det palestinske nasjonalrådet (PNC) i Kairo den 3. februar 1969. Arafat tok over etter ham, ble øverstkommanderende for de palestinske revolusjonære styrkene to år senere, og i 1973 ble han leder for PLOs politiske avdeling. Fatah i Jordan. Forholdet mellom palestinerne og de jordanske myndighetene ble mer anspent mot slutten av 1960-tallet. Tungt væpnede, arabiske motstandsgrupper hadde dannet en virtuell "«stat i staten»" i Jordan. Etter hvert kontrollerte disse gruppene flere av landets strategiske posisjoner. Etter seieren i slaget om Karameh, begynte Fatah og andre palestinske militser å ta kontroll over Jordans sivile borgere. De satte opp veisperringer, ydmyket jordanske politistyrker offentlig, antastet kvinner og krevde inn ulovlige skatter, noe Arafat valgte å se gjennom fingrene med. Kong Hussein anså dette som en økende trussel mot kongerikets suverenitet og sikkerhet, og han forsøkte å avvæpne militsene. Han ville likefullt unngå en militær konfrontasjon med sine motstandere, og avskjediget flere av sine ministere som var imot PLO (inkludert noen av sine egne familiemedlemmer), og anmodet Arafat om å bli statsminister i Jordan. Arafat nektet og henviste til sin tro på behovet for en palestinsk stat med palestinsk lederskap. De militære aksjonene i Jordan fortsatte på tross av Husseins motstand. Den 15. september 1970 kapret PFLP fem fly og landet tre av dem på Dawson's Field, 48 km øst for Amman. Etter at passasjerene hadde blitt flyttet til andre steder, ble tre av flyene sprengt. Dette gjorde at Arafats omdømme ble svekket i flere vestlige land, blant annet i USA, som holdt ham ansvarlig for å kontrollere palestinske fraksjoner som tilhørte PLO. Arafat ga etter for press fra de arabiske myndighetene, og gikk ut med en offentlig fordømmelse av flykapringene. Han suspenderte også PLFP fra alle geriljaaksjoner i flere uker (han hadde gjort det samme etter at PFLP angrep flyplassen i Athen). Jordanske myndigheter tok tilbake kontrollen over eget territorium, og dagen etter innførte Kong Hussein unntakstilstand (mer korrekt «martial law»). Samme dag ble Arafat øverstkommanderende i PLA. Andre arabiske myndigheter forsøkte å forhandle frem en fredelig løsning etter hvert som konflikten utviklet seg. Som en del av dette iverksatte Gamal Abdel Nasser den arabiske ligas første krisetoppmøte i Kairo den 21. september. Arafats tale vakte sympati hos tilstedeværende arabiske ledere; andre statsoverhoder gikk imot Hussein, inkludert Muammar al-Gadafi som spottet både ham og hans schizofrene far, Kong Talal. Forsøket på å inngå en fredsavtale mellom partene feilet. Nasser døde av hjerteinfarkt noen timer etter møtet. Den 25. september hadde den jordanske hæren fått overtaket, og to dager senere ble Arafat og Hussein enige om våpenhvile i Amman. Den jordanske hæren hadde påført palestinerne store tap – inkludert sivile ofre – omtrent 3 500 menneskeliv. Etter gjentatte brudd på våpenhvilen fra begge hold, gikk Arafat inn for å styrte Kong Hussein fra tronen. Som et svar på denne trusselen beordret Hussein i juni 1971 sine styrker til å drive ut de resterende palestinske krigerne fra det nordlige Jordan, noe han lyktes med. Arafat og flere av hans styrker – inkludert de militære lederne Abu Iyad og Abu Jihad – ble presset inn i et hjørne i det nordøstlige Jordan. De forflyttet seg til like utenfor byen Gerasa, som ligger nær grensen til Syria. Med hjelp fra Munib Masri, en pro-palestinsk jordansk statsråd, og Fahd al-Khomeimi, Saudi-Arabias ambassadør i Jordan, klarte Arafat å komme seg inn i Syria med nesten 2 000 av sine soldater. Fiendtlighetene mellom Arafat og Syrias president, Hafez Assad, (som tidligere hadde veltet president Salah Jadid), gjorde at palestinerne fortsatte og krysset grensen til Libanon for å slutte seg til PLOs styrker der, og de etablerte et nytt hovedkvarterer. Terrorangrep på 70-tallet og offisiell anerkjennelse. Siden Libanon hadde en svak sentralregjering kunne PLO opptre omtrent som en uavhengig stat på 1970-tallet. På denne tiden var flere venstreorienterte PLO-grupper med på militære aksjoner mot Israel, hvor det ble gjennomført angrep på både sivile og militære mål i og utenfor Israel. To store hendelser fant sted i 1972. En underorganisasjon av Fatah, kjent som Sort September, kapret et fly på vei til Wien og tvang det til å lande på flyplassen Ben Gurion i Lod, Israel. PFLP og Japanske Røde Armé utførte en massakre på samme flyplass. Den resulterte i at 24 sivile ble drept. Israel hevdet senere at attentatet mot PFLPs talsmann, Ghassan Kanafani, kom som et svar på PFLPs engasjement i planleggelsen av angrepet. To dager senere slo flere PLO-fraksjoner tilbake ved å bombe en busstasjon, som tok livet av elleve sivile. DDRs utøvere under olympiaden i München i 1972 Under Sommer-OL i München ble elleve israelske utøvere kidnappet og drept av Sort September. Flere kilder, inkludert Abu Daoud som var en av hjernene bak München-massakren, og den fremtredende, israelske historikeren Benny Morris, har uttalt at Sort September var en militær divisjon under Fatah som ble brukt til paramilitære operasjoner. I Abu Daouds bok fra 1999 uttaler han at «Arafat ble orientert om planene for gisseltakingen i München». Drapene ble fordømt internasjonalt. I 1973–74 la Arafat ned gruppen Sort September, og beordret PLO til å trekke seg ut av voldshandlinger utenfor Israel, Vestbredden og Gazastripen. I 1974 godkjente PNC "tipunktsprogrammet" (satt sammen av Arafat og hans rådgivere), og foreslo et kompromiss med israelerne. Den krevde en palestinsk selvstyremyndighet i alle deler av «frigjort palestinsk territorium», som viser til de områder som var okkupert av arabiske styrker under selvstendighetskrigen i 1948 (dagens Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen). Dette førte til misnøye i flere av PLO-fraksjonene, og PFLP, DFLP og andre partier dannet utbryterorganisasjonen Avvisningsfronten. Israel og USA har påstått at Arafat også var involvert i diplomatattentatene i Khartoum, hvor fem diplomater og ytterligere fem personer ble drept. Et dokument fra Utenriksdepartementet i USA i 1973, som ble frigitt i 2006, konkluderte med at «Khartoum-operasjonen ble planlagt og utført med Yasir Arafats fulle viten og personlige godkjenning». Arafat nektet for all involvering i operasjonen og insisterte på at den ble utført uavhengig av gruppen Sort September. Israel hevdet at Arafat til syvende og sist hadde kontroll over disse organisasjonene, og dermed ikke hadde sluttet med terrorisme. Samme året ble PLO erklært som den «enestående, legitime representant for det palestinske folk», og ble gitt fullt medlemskap i den arabiske liga under et toppmøte i Rabat. Arafat ble den første representanten fra en ikke-statlig organisasjon til å tale under et plenumsmøte for FNs hovedforsamling. I sin tale til FN fordømte Arafat sionismen, men sa videre: «I dag har jeg kommet bærende på en olivengren og en frihetskjempers pistol. La ikke olivengrenen falle fra min hånd». Talen skaffet ham internasjonal sympati for sin palestinske kampsak. Fatahs deltakelse i den libanesiske borgerkrigen. Fatah og Arafat var i begynnelsen avventende til å ta side i konflikten, men fikk senere en viktig rolle i den libanesiske borgerkrigen. Arafat gav etter for press fra undergrupper av PLO, slik som PFLP, DFLP og den palestinske frigjøringsfronten (PLF), og knyttet PLO til den venstreradikale og nasseristiske libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM). LNM var under ledelse av Kamal Jumblatt, som hadde et vennskapelig forhold til Arafat og andre ledere i PLO. Syrias president, Hafez Assad, som opprinnelig var på lag med Fatah, fryktet tap av påvirkningskraft i Libanon og byttet side. Assad sendte sin hær, sammen med de Syria-støttede palestinske fraksjonene as-Sa'iqa og PFLP-GC ledet av Ahmed Jibril, for å slåss med de radikale, kristne høyrefløystyrkene mot PLO og LNM. Den kristne fronten bestod hovedsakelig av maronittiske falangister, som var lojale mot Bashir Gemayel og militsen Tigrene. Tigrene var under ledelse av Dany Chamoun, sønn av den tidligere presidenten, Camille Chamoun. I februar 1975 skjøt Tigrene et viktig, pro-palestinsk, libanesisk parlamentsmedlem, Ma'arouf Sa'ad, grunnleggeren av Popular Nasserite Organization. Han døde måneden etter av skadene, og sammen med drapet i april samme år på 27 bussreisende palestinere og libanesere på vei mellom flyktningleirene Sabra og Shatila til Tel el Zaatar, fraktet av falangistiske styrker, var det med på å fremprovosere den libanesiske borgerkrigen. Arafat var uvillig til å svare med makt, men mange av Fatah og PLOs andre medlemmer var uenige. For eksempel utførte DFLP flere angrep mot den libanesiske hæren. I 1976 beleiret en allianse av kristne militser, med støtte fra den libanesiske og syriske armeen, flyktningleiren Tel el Zaatar øst for Beirut. PLO og LNM slo tilbake ved å angripe byen Damur, som var et falangistisk tilholdssted. Over 330 personer ble drept, og mange flere ble skadet. Tel el Zaatar tilfalt de kristne etter seks måneders beleiring, og deretter fulgte en massakre hvor tusenvis av palestinere ble drept. Arafat og Abu Jihad klandret seg selv for at de ikke hadde organisert en vellykket redningsoperasjon. PLO trappet opp antallet grensekryssende raid mot Israel sent på 1970-tallet. Et av de kraftigste var massakren på hovedveien mellom Haifa og Tel Aviv-Jaffa den 11. mars 1978. En styrke på nesten et dusin fra Fatah sjøsatte sine båter nær kystveien, og kapret deretter en buss. Både bussens passasjerer og forbipasserende kjøretøy ble beskutt, og 37 sivile døde under skytingen. IDF iverksatte Operasjon Litani, en gjengjeldesesaksjon tre dager senere, med det mål å ta kontroll over Sør-Libanon opp til elven Litani. De nådde målet, og Arafat trakk sine PLO-styrker nordover til Beirut. Fiendtlighetene mellom PLO og Israel fortsatte etter at israelerne trakk sine styrker ut av Libanon, selv om PLO innførte en ny, tilbakeholden politikk i perioden fra august 1981 til mai 1982. Den gikk ut på at de ikke skulle svare på provoserende utspill. Ifølge enkelte kilder ble den israelske invasjonen i 1982 gjennomført for å knuse palestinernes nasjonalfølelse, ved å eliminere deres styrker på Vestbredden og i nærliggende områder. Beirut ble senere beleiret og bombardert av IDF, og like etter erklærte Arafat byen som «IDFs Hanoi og Stalingrad». Borgerkrigens første fase var nå over, og Arafat – som kommanderte Fatahs styrker i Tel el Zaatar – klarte så vidt å rømme etter hjelp fra saudiarabiske og kuwaitiske diplomater. For å få en slutt på beleiringen, meglet amerikanske og europeiske myndigheter om en avtale som garanterte fri passasje for Arafat og PLO. De ble derfor voktet av en multinasjonal styrke på 800 soldater fra US Marines, støttet av US Navy til sitt eksil i Tunis. Arafat dro tilbake til Libanon ett år etter utkastelsen fra Beirut, for å etablere seg i den nordlige byen Tripoli. Nok en gang ble han forvist, denne gangen av palestinere som jobbet for Hafez Assad. Arafat kom ikke tilbake til Libanon etter dette, selv om flere av Fatahs krigere gjorde det. Arafat i Tunisia. Arafat og Fatahs operasjonssenter var basert i Tunis, hovedstaden i Tunisia, frem til 1993. I 1985 overlevde han et israelsk attentatforsøk da Israels luftforsvar bombet Arafats hovedkvarterer med fly av typen F-15, som en del av Operasjon «Wooden Leg». 73 mennesker ble drept i angrepet, men Arafat overlevde ettersom han hadde begitt seg ut på en joggetur den morgenen. Første intifada. På 1980-tallet mottok Arafat økonomisk støtte fra Libya, Irak og Saudi-Arabia, noe som bidro til at han fikk bygget opp igjen PLOs medtatte organisasjon. Dette kom spesielt til nytte under den første intifada i desember 1987, som begynte som et opprør blant palestinsk ungdom mot Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen. Ordet «intifada» er arabisk og betyr bokstavelig talt «jordskjelv» eller bare «skjelv», men det brukes mer for å beskrive et opprør. Intifadaens første stadium kom som en spontanreaksjon på en hendelse ved Erez, hvor et israelsk militærkjøretøy hadde kjørt ned ned og drept fire palestinske arbeidere. Noen uker senere tok Arafat og PLO over styringen av opprøret, delvis på grunn av forespørsler fra Abu Jihad, som varte frem til 1992–93. Abu Jihad hadde tidligere fått ansvaret for de palestinske territoriene under PLOs kontroll, og ifølge biografen Said Aburish hadde han «imponerende kunnskap om lokale forhold» i de israelskokkuperte territoriene. Den 16. april 1988, mens intifadaen begynte å bygge seg opp, ble Abu Jihad drept i sitt hjem i Tunis, angivelig av en israelsk spesialstyrke tilhørende Israels forsvar. Arafat regnet Abu Jihad som PLOs motvekt til de lokale palestinske styresmaktene, og holdt en prosesjon for ham i Damaskus. Palestinernes mest brukte taktikk under intifadaen var å kaste stein mot israelske stridsvogner, noe som ble et symbol på opprøret. Lokale styresmakter i flere byer på Vestbredden innledet ikke-voldelige protester mot okkupasjonen ved å delta i skattenekt og andre former for boikott. Israel svarte med å konfiskere store pengebeløp ved å raide husstander. Da intifadaen nærmet seg slutten, begynte nye palestinske, væpnede grupper – i hovedsak Hamas og Islamsk Jihad (PIJ) – å utfordre sivile israelere med den nye taktikken selvmordsbombing. Antallet interne stridigheter blant palestinerne økte dramatisk på dette tidspunktet. Arafat endrer retning. Den 15. november 1988 kunngjorde PLO den uavhengige staten Palestina. I sine taler 13. og 15. desember aksepterte Arafat resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd, som proklamerte Israels «rett til å eksistere i fred og sikkerhet», og forkastet «terrorisme i alle dens former, inkludert statsterrorisme». Arafats kursendring ble mottatt med bifall av den amerikanske regjeringen, som lenge hadde insistert på at resolusjonen var utgangspunktet for offisielle diskusjoner mellom USA og PLO. Arafats uttalelser indikerte et skifte vekk fra ett av PLOs primærmål – Israels undergang – og mot opprettelsen av to separate entiteter: en israelsk stat innenfor grønn linje og en arabisk stat på Vestbredden og Gazastripen. Den 2. april 1989 ble Arafat valgt til president over den proklamerte staten Palestina av sentralrådet i det palestinske nasjonalrådet (PNC), PLOs styreorgan. I forkant av Gulfkrigen i 1990–91, da intifadaen begynte å stilne, gikk Arafat ut med offentlig støtte til Saddam Husseins invasjon av Kuwait, og motsatte seg dermed den USA-styrte koalisjonen mot Irak. Han tok denne beslutningen uten samtykke fra de andre medlemmene av Fatah og PLO. Arafats høyre hånd, Abu Iyad, ønsket å holde seg nøytral og gikk imot en allianse med Saddam. Abu Iyad ble drept i et attentat den 17. januar 1991 av den pro-irakiske Abu Nidal-organisasjonen. Arafats beslutning forverret også relasjonene til Egypt og mange av de oljeproduserende arabiske statene som støttet den USA-styrte koalisjonen. Flere amerikanere tolket attpåtil Arafats beslutning slik at han ikke lenger var en fredsvenn. Etter at fiendtlighetene tok slutt, valgte flere arabiske stater å stoppe sin økonomiske støtte til PLO, og begynte heller med å gi finansiell støtte til den rivaliserende organisasjonen Hamas og flere andre islamske grupper. I 1990, i en alder av 61, giftet Arafat seg med den 27 år gamle palestinske, kristne Suha Tawil, etter å ha møtt henne for første gang under sitt første besøk i Frankrike i 1989. Før giftemålet hadde hun jobbet som sekretær for Arafat i Tunis etter at hennes mor introduserte henne for ham i Paris. I forkant av ekteskapet adopterte Arafat femti palestinske barn som var blitt foreldreløse etter krigen. Arafat var nok en gang nær døden den 7. april 1992, da flyet hans krasjlandet under en sandstorm i den libyske ørken. To piloter og en tekniker døde, mens Arafat unnslapp forslått og rystet. Oslo-avtalen i 1993. Tidlig på 90-tallet deltok Arafat og flere av Fatahs ledere i en rekke hemmelige møter og forhandlinger med Israels myndigheter, noe som førte til Oslo-avtalen i 1993. Avtalen dreide seg om implementering av palestinsk selvstyre i deler av Vestbredden og Gazastripen over en femårsperiode, i tillegg til umiddelbar stans og gradvis fjerning av de israelske bosetningene i disse områdene. Avtalen medførte også opprettelse av en palestinsk politistyrke, som skulle dannes av lokale rekrutter og utenlandske palestinere, for å patruljere områdene hvor selvstyre var innført. Myndighet over slikt som utdannelse og kultur, sosialtrygd, direkte beskatning og turisme, ville bli overført til den palestinske interimregjeringen. Begge parter godtok også opprettelsen av en komité som skulle etablere samarbeid og koordinering med bestemte økonomiske sektorer, inkludert hjelpesystemer, industri, handel og kommunikasjon. Før han skrev under på avtalen, undertegnet Arafat to brev – på vegne av PLO som organisasjonens formann og offisielle representant – hvor han tok avstand fra vold og offisielt anerkjente Israel som stat. Som motytelse erklærte statsminister Yitzhak Rabin samme anerkjennelse av PLO, på vegne av Israel. Året etter ble Arafat og Rabin tildelt Nobels fredspris, sammen med Shimon Peres. Tildelingen ble kritisert, og det vakte stor oppsikt at Kåre Kristiansen trakk seg fra Nobelkomiteen i protest mot at fredsprisen ble tildelt Arafat. Palestinernes reaksjon på Oslo-avtalen var blandet. Avvisningsfronten i PLO allierte seg med islamister i en felles opposisjon mot avtalen. Den ble også avvist av palestinske flyktninger i Libanon, Syria og Jordan, samt flere fremtredende palestinere og lokale ledere i de palestinske territoriene. Derimot var territorienes innbyggere generelt positive, både til avtalen og til Arafats løfte om fred og økonomisk velvære. Ny territorial myndighet. Blant vilkårene i Oslo-avtalen var enigheten om at Arafat skulle innføre en PLO-myndighet på Vestbredden og Gazastripen. Han insisterte på at økonomisk støtte var nødvendig for å etablere denne myndigheten, og for å sikre avtaleaksept blant palestinerne i disse områdene. I 1991 nektet Arafats tidligere, økonomiske støttespillere, de arabiske gulfstater, å finansiere ham og PLO med donasjoner av noen størrelsesorden, grunnet hans sympati for Irak under Gulfkrigen. Ahmed Kurei, som var en av Fatahs nøkkelpersoner under forhandlingene i Oslo, annonserte offentlig at PLO hadde gått konkurs. I 1994 flyttet Arafat til Gaza by, som var et av territoriene under kontroll av den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) – en provisorisk instans som ble opprettet under forhandlingene i Oslo. Arafat ble president og premierminister i PNA, øverstkommanderende for PLA og formann i PLC. Etter at PNA ble erklært som palestinernes offisielle myndighet i juli, ble den foreløpige lovsamlingen «Basic Law» publisert av PLO. Arafat fortsatte ved å gjøre strukturelle endringer innen PNA. Han etablerte først en eksekutivkomité (eller regjering) bestående av tyve medlemmer, og tok seg deretter også friheten å erstatte og ansette ordførere og bystyrer i de større byene, blant annet Gaza og Nablus. Han begynte å tilordne ikke-statlige organisasjoners ansvar for utdannelse, helse og sosiale saker under egen kontroll, ved å erstatte de folkevalgte lederne og direktørene med egne, lojale ledere fra PNA. Han valgte deretter seg selv til formann for den palestinske, finansielle organisasjonen som ble dannet av Verdensbanken, for å kunne sette inn mesteparten av bistandsmidlene til å hjelpe denne nye palestinske instansen. Arafat dannet en palestinsk politistyrke kalt for Palestinske sikkerhetsmyndigheter, som ble iverksatt den 13. mai. Den bestod hovedsakelig av soldater fra PLA og frivillige palestinere fra utlandet. Arafat satte Mohammed Dahlan og Jibril Rajoub til å lede organisasjonen. Amnesty International anklaget Arafat og ledelsen i PNA for slurvete etterforskning av maktmisbruket som foregikk i PSS (inkludert tortur og drap). Politiske motstandere og dissidenter var blant ofrene, og i tillegg arresterte de flere menneskerettsaktivister. Den 24. juli 1995 fødte Arafats kone Suha deres datter i Sorbonne, Frankrike. Hun fikk sitt navn, Zahwa, etter Arafats avdøde mor. I perioden november-desember 1995, besøkte Arafat dusinvis av palestinske byer som var evakuert av israelske styrker, inkludert Jenin, Ramallah, al-Bireh, Nablus, Qalqilya og Tulkarem, og erklærte dem for «frigjort». PNA fikk også kontroll over Vestbreddens postvesen i denne perioden. Den 20. januar 1996 ble Arafat valgt til president for PNA, med overveldende 88,2 % av stemmene (motkandidaten var veldedighetsarbeideren Samiha Khalil). Valgkandidatene var få, ettersom Hamas, DFLP og andre opposisjonelle folkebevegelser valgte å boikotte presidentvalget. Arafats overlegne seier sikret Fatah 51 av de 88 mandatene i PLC. Etter utvelgelsen ble Arafat ofte referert til som "Ra'is" («president» på arabisk), men selv omtalte han seg som «generalen». I 1997 anklaget PLC ledelsen i PNA for økonomisk vanstyre, noe som førte til at fire medlemmer av Arafats regjering leverte inn oppsigelse. Arafat nektet derimot å fratre sin posisjon. Andre fredsavtaler. I midten av 1996 ble Benjamin Netanyahu valgt til statsminister i Israel med en margin på bare én prosent. Forholdet mellom palestinere og israelere ble stadig mer fiendtlig ettersom konflikten vedvarte. På tross av forliket mellom Israel og PLO, var Netanyahu sterkt imot en palestinsk stat. I 1998 ble de to lederne overtalt til å møtes av USAs president, Bill Clinton. På møtet ble Wye-avtalen, fremforhandlet. Den inneholdt en detaljert plan for hvordan Israels myndigheter og PNA skulle fullføre fredsforhandlingene. Arafat fortsatte forhandlingene med Netanyahus etterfølger, Ehud Barak, under toppmøtet på Camp David i juli 2000. Barak tilbød Arafat en palestinsk stat som opprinnelig skulle omfatte 73 % av Vestbredden og hele Gazastripen. Forslaget gikk ut på at den palestinske kontrollen over vestbredden skulle øke til 90 % over en periode på mellom ti og tjuefem år, men innebar fortsatt israelsk kontroll over Jerusalem. Tilbudet åpnet også for tilbakeføring av et mindre antall flyktninger, og kompensasjon til de som ikke fikk tillatelse til å vende tilbake. Arafat takket nei til Baraks tilbud, og nektet å komme med et umiddelbart motkrav. Han informerte president Clinton om at «den arabiske leder som vil overgi Jerusalem har ikke blitt født ennå». Forhandlingene fortsatte under Taba-forhandlingene i januar 2001. Denne gangen trakk Ehud Barak seg ut av samtalene for å føre en kampanje før valget i Israel. I slutten av september 2000 gjennomførte den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon et omstridt besøk ved Klagemuren. Denne hendelsen, samt den i utgangspunktet spente situasjonen førte til blodige sammenstøtet mellom palestinere og israelsk politi de nærmeste dagene. I løpet av de første ti dagene var over 80 døde, de fleste palestinere. Samtidig vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som fordømte Israels bruk av vold mot palestinerne. I resolusjonsteksten la Sikkerhetsrådet indirekte skylden på opposisjonslederen Ariel Sharon for å ha provosert fram urolighetene og sammenstøtene den siste uka. Konflikten eskalerte ytterligere og førte utover høsten til flere kraftige selvmordsbombinger gjennomført av palestinske militære grupper. Disse aksjonene ble fulgt opp kraftige av israelske militære motangrep, noe som førte til utbruddet av den andre intifada. Fredsprosessen fikk en brå slutt etter at Ariel Sharon vant valget i februar 2001. Det palestinske valget var opprinnelig planlagt i januar 2002, men ble utsatt etter en uttalelse om at intifadaen og krisesituasjonen gjorde det umulig å føre en kampanje, samt fordi IDF satte restriksjoner på bevegelsesfriheten i de palestinske territoriene. Samme måned beordret Sharon at Arafat skulle sperres inne i sin mukata i Ramallah, som følge av en selvmordsbombing i den israelske byen Hadera. USAs president George W. Bush støttet Sharons handling, og hevdet at Arafat var «et hinder for friheten». Forholdet til Hamas og andre militære grupper. Arafat overlevde, personlig og politisk, i meget lang tid. Ifølge vestlige eksperter, var dette et tegn på hans mesterlige asymmetriske krigføring og taktiske evner, gitt de ekstremt farlige forholdene i politikken i Midtøsten og de mange attentatene. Noen tror at han overlevde hovedsakelig på grunn av Israels frykt for at han ville bli en martyr for sin palestinske kampsak, dersom han ble drept eller bare arrestert av Israel. Andre tror at Israel unnlot å handle mot Arafat, fordi de fryktet Arafat mindre enn Hamas og andre islamske bevegelser med høyere oppslutning enn Fatah. Forholdene mellom USA, Israel, Saudi-Arabia og de andre arabiske statene var både skrøpelige og komplekse, noe som også bidro til Arafats lange fartstid som palestinernes leder. Arafats evne til å tilpasse seg nye taktiske og politiske situasjoner, ble muligens satt på prøve av organisasjonene Hamas og Islamsk Jihads fremvekst. Dette var islamske grupper som gikk mot Israels eksistens, og som tok i bruk nye taktikker som selvmordsbombing, ofte mot ikke-militære mål som kjøpesentre og kinoer, for å gjøre mest mulig psykologisk skade og ta flest mulige sivile liv. På 1990-tallet så disse gruppene ut til å vanskeliggjøre Arafats arbeid med å opprettholde en samlet, sekulær og nasjonalistisk organisasjon hvis mål var å danne en egen stat. Arafat så ikke ut til å ha noen innflytelse eller kontroll over disse gruppene, som aktivt kjempet imot Fatah. Enkelte hevder også at Arafat godtok deres handlinger for å legge mer press på Israel. I 2002 kom Den arabiske liga med et tilbud om å anerkjenne Israel mot at de trakk seg ut av alle territoriene som ble okkupert under Seksdagerskrigen, i tillegg til dannelsen av en palestinsk stat under styring av Arafats PNA. Like etter utførte Hamas et angrep som tok livet av tjueåtte sivile israelere som feiret pesach. Israel svarte med å iverksette Operasjon «Defensive Shield»; en stor militær offensiv i flere byer på Vestbredden. Enkelte israelske embedsmenn påstod i 2002 at al-Aqsa-martyrenes brigader, en væpnet undergruppe av Fatah, utførte angrepene mot Israel for å konkurrere med Hamas. Den 6. mai gav Israels myndigheter ut en rapport, delvis basert på stjålne dokumenter fra Israels okkupasjon av Arafats hovedkvarterer i Ramallah. Denne inneholdt kopier av noen brev som Arafat hadde skrevet under, hvor han tillot finansiering av al-Aqsa-martyrenes brigader og deres aktiviteter. Forsøk på marginalisering. Israelske myndigheter forsøkte i lengre tid å marginalisere Arafat ved å finne en annen leder for det palestinske folk, men uten hell. Arafat nøt bred oppslutning blant grupper som, hans egen historie tatt i betraktning, normalt ville ha kviet seg for å forhandle med eller støtte ham. Marwan Barghouti (en leder av al-Aqsa-martyrenes brigader) ble ansett som en mulig erstatter under den andre intifada, men han ble arrestert av israelerne for deltakelse i drapene på tjueseks sivile. Barghouti ble dømt til fem livstidsdommer. Arafat fikk først forlate mukataen den 3. mai, etter at intense forhandlinger endte i et forlik: I samme bygg som Arafat befant det seg seks militære personer fra PFLP, inkludert generalsekretæren Ahmed Sadat, som også var innesperret. Disse var ettersøkt av Israel, men skulle etter avtalen slippe både å overføres til Israel eller å holdes i forvaring av PNA. I stedet skulle et britisk-amerikansk sikkerhetsapparat sikre at de ble fengslet i Jeriko. (Mennene ble senere tatt til fange av Israel i en nattoperasjon mot fengselet i 2006. Sammen med et løfte om at Arafat skulle ta en telefon på arabisk til palestinerne for å stoppe angrepene på Israel, ble han sluppet fri. Telefonsamtalen tok han 8. mai, men i likhet med tidligere forsøk ble hans ytringer oversett. I 2003 gikk Arafat av som premierminister etter press fra USA, og ble etterfulgt av Mahmoud Abbas. I 2004 erklærte president Bush at han droppet Arafat som en fremtidig forhandlingspartner. Arafat hadde et blandet forhold til lederne av øvrige arabiske land, og deres støtte så ut til å øke hver gang han var under press fra Israel. Dette viste seg tydelig da Israel annonserte i 2003 at de i prinsippet hadde besluttet å fjerne ham fra den israelskstyrte Vestbredden. Etter Ariel Sharons anmodning om at Arafat skulle utestenges fra de palestinske territoriene på livstid, kom Arafat med et svar i et intervju hos den arabiske TV-kanalen "Al-Jazeera": «Er det hans [Sharons] hjemland, eller vårt? Vi ble plassert her før profeten Abraham kom, men det ser ut som om de [israelerne] ikke forstår historie eller geografi». Økonomiske transaksjoner. I august 2002 uttalte sjefen for det israelske militære etterretningsdirektoratet Aman, at Arafats personlige formue beløp seg til 1,3 milliarder dollar, men viste ikke til håndfaste bevis. I 2003 tok Det internasjonale pengefondet (IMF) en gjennomgang av PNAs regnskaper, og slo fast at Arafat plasserte offentlige midler for 900 millioner dollar på en bankkonto han kontrollerte sammen med myndighetens øverste finansrådgiver. IMF hevdet derimot at det ikke var ulovligheter knyttet til dette, og vektla at mesteparten av midlene hadde blitt investert i palestinske eiendeler, både internt og utenlands. I 2003 begynte en gruppe amerikanske revisorer å undersøke forholdene rundt Arafats økonomi – innleid av Arafats eget finansdepartement. De hevdet at deler av den palestinske lederens formue befant seg i en hemmelig portefølje på nesten 1 milliard dollar, med investeringer blant annet i et tapperi for Coca-Cola i Ramallah og et tunisisk mobiltelefonselskap, samt i venturefond i USA og på Caymanøyene. Lederen av undersøkelsen uttalte at "«selv om pengene i porteføljen kom fra offentlige midler som palestinske skatter, ble omtrent ingenting av det brukt på det palestinske folk, men derimot kontrollert av Arafat. Ingen av disse transaksjonene ble heller offentliggjort»". Arafat levde en beskjeden livsstil, men ble likevel kritisert av Dennis Ross, tidligere forhandler i Midtøsten for presidentene George H.W. Bush og Bill Clinton. Han hevdet at Arafats penger finansierte et enormt beskyttelsessystem kjent som nypatrimonialisme. Ifølge Salam Fayyad, en tidligere leder av Verdensbanken som ble utnevnt til finansminister i PNA av Arafat i 2002, kunne Arafats varehandelsmonopol anses som bedrageri overfor sitt eget folk, "«spesielt i Gaza som er fattigere, noe som er fullstendig uakseptabelt og umoralsk»". Fayyad hevdet videre at Arafat brukte 20 millioner dollar fra offentlige midler til å betale ledelsen i PNAs sikkerhetsapparat (Preventive Security Service) alene. EU gransket påstander om at deres egne midler ble misbrukt av Palestinas myndigheter, men fant ingen bevis for at de finansierte terrorhandlinger. Fuad Shubaki, Arafats tidligere finansielle rådgiver, fortalte det israelske sikkerhetsapparatet Shin Bet at Arafat brukte flere millioner dollar av bistandsmidler til å kjøpe våpen og til støtte av militære grupper. Sykdom og død. Med årene ble Arafats helsetilstand redusert, noe som først viste seg da han kastet opp under et møte. Arafats talsmann omtalte det hele som influensa, etter at de første rapportene om medisinsk behandling nådde offentligheten den 25. oktober 2004. Tilstanden hans forverret seg de påfølgende dagene. Leger fra blant annet Tunisia, Jordan og Egypt ble senere hentet inn i et forsøk på å diagnostisere og hjelpe ham. Det ble klart at Arafat skulle fraktes med et jetfly tilhørende Frankrikes myndigheter til Percy militærsykehus i Clamart, en forstad utenfor Paris. Som en forutsetning ble det avtalt at Israel ikke skulle hindre ham i å returnere. Koma. Ifølge en av legene, led Arafat av idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), en kroppstilstand med unormalt få sirkulerende blodplater. Den 3. november falt han i en gradvis dypere koma. De påfølgende dagene hersket det en viss tvil om Arafats helse, med mistanker om at han var rammet av forgiftning eller aids. Ulike kilder spekulerte i om Arafat var komatøs, i en «vegetativ tilstand» eller død, men de palestinske myndighetene og Arafats jordanske lege avviste påstandene om at Arafat var hjernedød og ble holdt kunstig i live. Deretter oppstod det en kontrovers mellom ledere av PNA og Suha Arafat, da flere av lederne reiste til Frankrike for å besøke Yasir Arafat. Suha uttalte at «de forsøker å begrave Abu Ammar [Arafat] levende». Frankrikes rettssystem forbyr leger å diskutere sine pasienters tilstand med noen, med unntak av nære pårørende i tilfeller med dystre prognoser. Følgelig måtte all kommunikasjon vedrørende Arafats helse bli godkjent av hans kone, noe som hindret palestinernes delegasjon i å besøke ham på sykehuset. Flere palestinske ledere uttrykte misnøye med at nyhetene om Yasir Arafat ble «filtrert» gjennom henne. Dagen etter meldte sjefskirurgen Christian Estripeau ved Percy at Arafats tilstand hadde forverret seg, og at han hadde falt i en enda dypere koma. Sjeik Taissir Tamimi, lederen av det islamske rettsvesenet i palestinske territorier, besøkte Arafat og erklærte at det var uaktuelt å koble ham fra respiratoren, siden en slik handling ifølge ham selv var forbudt i islam. Han holdt derimot en våkenatt ved Arafats sengekant. Dødsfall og reaksjoner. Arafat ble erklært død kl. 03.30 UTC den 11. november 2004, i en alder av 75 år. Den eksakte dødsårsaken er ukjent. Tamimi beskrev det som «et meget smertefullt syn». Da Arafats død var annonsert, gikk det palestinske folket inn i dyp sorg, hvor sørgende koranske bønner runget ut fra moskeers høyttalere og bildekk brant i gatene. Nettstedet beskrev det hele med følgende minneord: "«Mange palestinere vil se på Yasir Arafats dødsfall med en blanding av sorg og et ønske om at den palestinske myndigheten han ledet, hadde gjort mye mer for å ende fattigdommen og undertrykkelsen som ødelegger deres liv»". Avisen "Canard Enchaîné" rapporterte like etter om påstått informasjonslekkasje av ikke navngitte medisinske kilder ved Percy, som hadde tilgang til Arafat og hans helsedokumenter. Ifølge avisen fryktet legene, allerede ved Arafats ankomst til sykehuset, store leverskader som medførte endring i blodsammensetningen. Arafat ble derfor lagt inn på en hematologiavdeling, men leukemi ble raskt utelukket. Samme kilde hevdet også at han ble diagnostisert med skrumplever, men at dette ikke kunne offentliggjøres av hensyn til allmennheten, fordi skrumplever normalt assosieres med konsekvensene av alkoholmisbruk. Selv om diagnosen ikke gjaldt alkoholisk skrumplever og Arafat ikke var kjent for å konsumere alkohol, virket ryktene sanne for mange. Kilden skrev videre at Arafats leveforhold gjorde lite for å forbedre situasjonen. Dermed slo de fast at det var flere årsaker til sykdommen; Arafats koma var en konsekvens av en stadig forverret skrumplever. Den franske avisen "Le Monde" siterte leger som uttrykte at han led av «en uvanlig blodsykdom og et leverproblem». Etter Arafats død fortalte det franske forsvarsdepartementet at Arafats helsedokumenter bare ville overføres til hans nærmeste pårørende. Det ble fastslått at Arafats nevø og PNA-utsendelse til FN, Nasser al-Kidwa, var en nær nok slektning. Han fikk utlevert en kopi av Arafats helsedokumenter på 558 sider av Frankrikes forsvarsdepartement, og uttalte deretter at han ville trosse Suha Arafats ønsker og offentliggjøre innholdet for det palestinske folk av politiske årsaker. Påstander om forgiftning og aids. I september 2005 skrev den israelske avisen "Haaretz" at franske eksperter ikke var i stand til å fastslå årsaken til Arafats død. Avisen siterte en israelsk aidsekspert, som hevdet at Arafat hadde alle symptomene for aids. Denne hypotesen ble senere forkastet av den amerikanske avisen "The New York Times". Ashraf al-Kurdi, som var Arafats personlige lege i mer enn tyve år og som også behandlet flere konger av Jordan, erklærte senere at det ikke ble nevnt noe om en slik infeksjon i Arafats medisinske rapport. En annen israelsk lege skrev i en artikkel i avisen "Haaretz" at det var «et klassisk tilfelle av matforgiftning», sannsynligvis forårsaket av et måltid som ble inntatt fire timer før han ble dårlig. Maten skal ha kunne inneholdt et giftstoff, slik som ricin, i stedet for en vanlig bakteriell forgiftning. I samme uke publiserte derimot "The New York Times" en egen rapport, som også var basert på tilgang til Arafats sykejournal. Der ble det hevdet at Arafat høyst sannsynlig ikke var rammet av aids eller matforgiftning. Begge publikasjonene spekulerte videre i om dødsårsaken kan ha vært en infeksjon av ukjent natur eller opphav. Ryktene om matforgiftning har likevel blitt hyppig diskutert verden rundt, spesielt i arabiske miljøer. Al-Kurdi klaget over det faktum at Arafats kone, Suha, ikke ville tillate en obduksjon, noe som kunne ha gitt svar på mange spørsmål som fortsatt er ubesvart. I 2005 ropte al-Kurdi på etableringen av en uavhengig kommisjon som skulle lede etterforskningen av Arafats mystiske dødsfall, og uttalte at «en hvilken som helst lege vil fortelle deg at dette er symptomer på forgiftning». Han hadde tidligere fortalt nyhetsbyrået "Associated Press" at Arafat hadde et aidsvirus og at «det ble gitt til ham for å skjule giften». Claude Goasguen, et medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, etterlyste en parlamentarisk granskningskomité for Arafats død i et forsøk på å avlive alle falske rykter. Franske myndigheter insisterte på at det ikke fantes noe bevis for at Arafat hadde blitt forgiftet, og at en etterforskning ville ha blitt iverksatt ved mistanke om det. I 2012 ble det besluttet at hans levninger skulle undersøkes av sveitsiske eksperter for å finne ut om han hadde blitt forgiftet. Bakgrunnen var at sveitsiske eksperter tidligere hadde påvist unormalt store mengder av det radioaktive stoffet polonium på hans eiendeler. Både Arafats enke og de palestinske selvstyremyndighetene gav tillatelse til at levningene undersøkes. Undersøkelsene skal gjøres på et radiologisk laboratorium ved Lausannes universitetssykehus. Begravelse. Den 11. november avholdt franske, militære æresvakter en minnemarkering for Arafat på en militær flyplass i nærheten av Paris. President Jacques Chirac stod alene ved siden av Arafats kropp i omtrent ti minutter, som et siste tegn på respekt for lederen han omtalte som «en mann av mot». Dagen etter ble Arafat flydd til Egypts hovedstad Kairo for den offisielle, militære begravelsesseremonien, før han ble gravlagt i Ramallah senere samme dag. Flere statsoverhoder, statsministre og utenriksministre var tilstede under begravelsen. Egypts høytstående storimam og storsjeik Sayyid Tantawi ledet bønnene i forkant av prosesjonen. Israel avslo Arafats ønske om å gravlegges nær al-Aqsa-moskéen eller noe sted i Jerusalem, og henviste til bekymringer knyttet til sikkerheten. Etter prosesjonen i Kairo ble Arafats kropp «midlertidig» lagt i hans tidligere hovedkontorer i Ramallah. Seremonien ble sett av flere tusen palestinere. Etter at Sjeik Taissir Tamimi oppdaget at Arafat var feilaktig gravlagt og i en kiste – noe som ikke er tillatt ifølge islamsk lov – ble Arafat gravlagt på nytt om morgenen den 13. november, omtrent kl. 03.00. Den 10. november 2007, nesten 3 år etter Arafats død, avduket Abbas et mausoleum for Arafat i nærheten av den midlertidige graven, til ære for ham. Etterfølger. PLCs formann Rawhi Fattuh tok over for Arafat som interimspresident i PNA allerede før hans død. PLOs generalsekretær Mahmoud Abbas ble valgt til formann i PLO, og Farouk Kaddoumi ble leder av Fatah. PNA og ledelsen ved de palestinske flyktningleirene i Libanon meldte om 40 dager sørging over Arafat. Abbas vant presidentvalget i januar 2005 med god margin, noe som befestet hans posisjon som Arafats etterfølger og palestinernes leder. Arafats rolle og betydning. Arafat oppnådde noen av sin bevegelses mål før sin død – men ikke alle. Opprettelsen av en palestinsk stat ved siden av den jødiske har de facto skjedd, men ikke på langt nær etter de grensene som ble antydet i 1948. Staten har en egen, folkevalgt palestinsk regjering og president, men er militært og økonomisk langt underlegen den jødiske nabostaten. Arafat nådde ikke sitt hovedmål – en uavhengig palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Han bygde ikke opp en etterfølger som kunne innta en samlende posisjon etter hans død, tvert imot mener enkelte observatører at Arafat var en leder som representerte et «minste felles multiplum», med en samlende evne til å kompromisse og føre forhandling som ikke kunne vare etter hans epoke. Yasir Arafat var en omstridt leder, som med årene opplevde både internasjonal anerkjennelse og kritikk fra ulike hold. Synet på ham varierte sterkt; mange palestinere anså ham som en helteskikkelse som kjempet for deres rettigheter, mens mange israelere og amerikanere regnet ham som en terrorist og fiende. I nesten et halvt århundre var Arafat symbolet på palestinsk nasjonalisme og selvstendighetskamp. Hans internasjonale status endret seg betraktelig over tid; på 1960-tallet ble han kjent som terrorist – en leder som søkte fokus på palestinernes kamp gjennom spektakulære terrorangrep mot Israel, hvor også uskyldige sivile ble drept. Arafat fikk større anerkjennelse som politiker på 1970-tallet. Han talte i FN første gang 13. november 1974, og ble snart ansett av mange regjeringer som en «statsleder uten land», selv om han fortsatt ble assosiert med utenompolitiske og voldelige aktiviteter fra 60-tallet. På 1980-tallet begynte Arafat å få mer støtte fra vestlige land, mye på grunn av Israels engasjement mot massakrer og voldelig politikk. Etter hvert oppnådde PLO observatørstatus i FN, og de palestinske selvstyreområdene har dette idag. På 1990-tallet skulle Arafat bli regnet som pragmatisk moderat, og ble en reell forhandlingsmotpart for sine israelske motstandere. Høydepunktet ble undertegningen av Oslo-avtalen foran Det hvite hus i 1993, og 1994 da han fikk Nobels fredspris sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin. Mange israelere forsonte seg med Arafat i disse årene. Tilbakeslaget kom da fredsgarantisten Rabin ble drept, og en uforsonlig Benjamin Netanyahu overtok som forhandlingsmotpart. Etter Netanyahu fulgte Ariel Sharon som Israels sterke mann, og enda mer uforsonlig overfor palestinernes krav på anerkjente landområder. Arafat balanserte i vanskelig terreng når han bega seg inn i forhandling med Israel, et land som hans organisasjon i lang tid ønsket å utslette som selvstendig stat. Allerede i 2000 var fredsforhandlingene i realiteten strandet, da Israel nektet de mange millioner palestinske flyktningene fra 1948 tilbakereise til sine hjem i Israel. For Arafat var det uaktuelt å svikte flyktningenes sak og krav på egne hus og eiendommer som var overtatt av jøder femti år tidligere. Løsningen ble å stilltiende godta den nye intifadaen og vold mot israelske mål – en feilslått strategi dersom målet var å få Israel tilbake til innrømmelser ved forhandlingsbordet. I 2001 ble Arafats posisjon og popularitet svekket. Andre mer radikale grupper vokste fram og samlet bred støtte på grunn av misnøye med Oslo-avtalen, motstand mot et mer uforsonlig Israel, og manglende sosial framgang i selvstyreområdene. Utbredt korrupsjon og vanstyre bidro til misnøyen. Krigeren Arafat hadde større evner enn den sivile statslederen Arafat, som holdt både Mahmoud Abbas og Ahmed Kurei (Abu Ala) nede uten å bygge opp noen arvtaker. Israelske aksjoner mot den palestinske infrastrukturen, blant annet mot politiet, hadde gjort det tilnærmet umulig for Arafat å utøve særlig makt. Han undertrykte Hamas, men bevarte sin håpløse forhandlingsvilje overfor Israel under intifadaen – noe som styrket Hamas' omdømme og malte et bilde av Arafat som svak og ettergiven overfor Israel. Samtidig støttet Arafat stilltiende selv radikale grupper, og angrep på israelsk jord ettersom han opplevde lite samarbeid med israelske ledere, og fredsforhandlingene ikke ledet fram. Han utviklet en utydelig dobbeltposisjon hvor han ble innhentet av historien og av Hamas' attraksjon som like tydelige og uforsonlige som de israelske motpartene. Det var Arafats forhandlingsverk som etter Rabins død forvitret på begge sider av de nye grensene, uten at han selv klarte å frigjøre seg fra forhandlingsveien. Han døde dermed isolert – som forsoningens mann i en tid da få palestinere og israelere ønsket forsoning. Sharman Macdonald. Sharman Macdonald (født 8. februar 1951 i Glasgow) er en skotsk skuespillforfatter og tidligere skuespiller. Hun studerte ved University of Glasgow hvor hun tok eksamen i 1972. Hun ble gift med den engelske skuespilleren Will Knightley i 1976, og er mor til Caleb og Keira Knightley. Kotsjan. Kotsjan (Bulgarsk: Кочан) er en tettstad i fylket Blagoevgrad (Bulgaria), med 3 076 innbyggere. Dunam. En dunam eller dönüm, dunum, donum er en måleenhet for areal. Den ble brukt i Det osmanske riket og er fremdeles i bruk, i varierende standardiserte versjoner, i mange av landene som tidligere var en del av Det osmanske riket. Målenheten var opprinnelig definert som «førti vanlige skritt i lengden og førti vanlige skritt i bredden», men varierte vesentlig fra sted til sted. Navnet "dönüm", fra osmansk ضنمق / "dönmek" (å snu), er antakelig et oversettelseslån av det bysantinske "stremma", som hadde samme størrelse. Pipekrage. Pipekrage eller pipekrave, også kalt prestekrage, møllesteinskrage og halsekrus, er en type halskrage av (som oftest) stivet stoff som er lagt i tette folder og står ut fra halsen som en ring av små rør eller piper. Pipekrager i forskjellige størrelser og former var et vanlig moteplagg for kvinner og menn i den europeiske overklassen fra omkring 1550 til 1650. Pipekrager bæres fortsatt av prester i Danmark. Historikk og bruk. Pipekragene oppstod på 1500-tallet som en gradvis videreutvikling av den sammensnørte kragekanten på skjorter. Pipekragene ble etter hvert svært omfangsrike og høye og de største ble spøkefullt kalt møllesteinskrager. Overgangen fra pipekrage til kniplingskrage i barokken på 1600-tallet skjedde i ulike faser og på forskjellig måte for kvinne- og mannsdraktene. I mannsdrakten forsvant pipekragene litt tidligere. Først ble stivelsen fjernet slik at kragene hang som en flæse. Den ble så erstattet av en bred, nedfallende krage. Til sist gikk man over til glatt, firkantet krage med kniplinger i kanten for både menn og kvinner. I Spania ble imidlertid kniplinger forbudt i 1623, og der ble den glatte, runde underkragen, som hadde holdt pipekragene oppe, båret alene under navnet "golilla". De kjempestore, hvite kragene utviklet seg andre steder de store, men enkle bladkrager som igjen gradvis ble avløst av kalvekryss og kravatter på 1700-tallet. Ellers ser man av blant annet samtidige malerier at de eldste i samfunnet, en gruppe som tidligere hadde vært kritiske til den overdrevne pipekragen, er de som fortsetter å bære pipekrager etter at de har gått av moten for de unge. Selv lenge etter at pipekrager gikk av moten, ble de beholdt i embetsdrakten for protestantiske prester i Danmark og Norge. Da Den norske kirke innførte nye regler for sin prestedrakt i 1980, ble den tradisjonelle hvite prestekragen avskaffet. Kragetypen blir imidlertid fortsatt brukt av danske prester. Pipekrager ble også lenge beholdt som del av embetsdrakten for tyske dommere. En løsere variant av pipekragene er en del av det tradisjonelle harlekinkostymet. Slike krager kan også brukes i visse klovnedrakter. Toropets. Toropets (russisk: Торо́пец) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger i Valdajhøydene, ved elva Toropa, rundt 270 km vest for Tver. Innbyggertall: 14 600 (folketelling 2002), 17 510 (folketelling 1989). Historie. Byen ble første gang nevnt i krøniker allerede i 1074. Den tilhørte da fyrstene i Smolensk. I 1167 var byen stor nok til å ha egne fyrster. Den mest kjente av den var Mstislav den modige, hvis sønnesønn Aleksander Nevskij giftet seg med Aleksandra av Polotsk i Toropets i 1239. På midten av 1400-tallet havnet byen under Storhertugdømmet Litauen, som måtte avstå den til Ivan III etter Slaget ved Vedrosja i 1503. Tidlig på 1600-tallet ble Toropets plyndret av den polske armeen. I 1777 ble byen en del av Pskov gubernija. I 1935 ble byen lagt inn under Kalinin oblast (dagens Tver oblast). Byen var okkupert av Wehrmacht fra 29. august 1941 til 21. januar 1942, da den ble frigjort under Toropets-Kholm operasjonen. Alexandr Nevskij (film). Tautonske prester forbereder hengningen av en russisk motstandsleder Prins Alexander Nevsky snakker med mongolerenes utsending "Alexandr Nevskij" (originaltittel: "Александр Невский") er en sovjet-russisk historisk dramafilm fra 1938 regissert av Sergej Eisenstein og Dmitrij Vasiljev. Filmen er basert på livet til Aleksander Nevskij, storfyrste av Novgorod og Vladimir, her spilt av Nikolaj Tsjerkasov. Musikken er ved Sergej Prokofjev. Handling. I år 1242 invaderes Russland av den tyske orden og befolkningen sender bud på den store hærfører Aleksander Nevskij (1220–1263) som danner en folkehær og slår inntrengerne tilbake. Filmen skildrer i nærkamp og massebilder en kamp mellom russere og tyskere i det trettende århundret. Tyskerne drukner i isløsningen. Filmens heltinne Olga, som to av de tapreste slåss om, deltar aktivt i kampen. Om filmen. Filmen har av mange blitt tolket som en slags advarsel mot den tyske fare to-tre år før andre verdenskrig, men mye kan også tale for at den kan sees i sammenheng med de økende nasjonalistiske tendensene til Josef Stalin. På grunn av Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939 ble filmen trukket fra kinovisning i Sovjetunionen. Dette endret seg drastisk da Tyskland i 1941 allikevel angrep Sovjet. Scener fra filmen ble også benyttet i den amerikansk propagandafilmen "The Battle of Russia", lagd av Frank Capra. Den norske versjonen fra 1939 ble utsatt for en del sensur: 2. akt Barneofring 12 meter 4. akt. Drukningsscene 12 meter = 24 meter. Filmen ble utgitt usensurert i 1971. Otto Emil Birkeli. Otto Emil Birkeli (født 1877, død 1952) var en norsk misjonær, religions- og misjonshistoriker fra Stavanger. Han tok eksamen ved Misjonsskolen i Stavanger i 1902 og reiste det følgende år i Det Norske Misjonsselskaps tjeneste til Madagaskar, hvor han virket til 1919. Han ble lærer ved Misjonsskolen i Stavanger i 1923, forstander samme sted 1937. Birkeli redigerte i en årrekke Norsk Misjonstidende. Han arbeidet også blant annet innenfor fagene etnografi og psykologi. Av hans religionshistoriske publikasjoner må nevnes Fedrekult i Norge (1938, avhandling for den filosofiske doktorgrad; han var den første som tok denne uten å være student), Fedrekult (1943) og Religionshistorie; formlære (1946). Hans viktigste misjonshistoriske arbeider er En ørkenvandrer; Norges første Afrikamissionær H. C. Knudsen (1925), Misjonshistorie (2 bd., 1935-37), Vest-Madagaskar (i Det Norske Misjonsselskaps historie i hundre år, bd. IV) og Liv i vekst; Stavanger krets av Det norske misjonsselskap 1846-1946. Jon Birgersson. Jon Birgersson (født tidlig 1100-tallet, død 24. februar 1157) var fra 1135 biskop i Stavanger og ble i fra 1153 den første erkebiskop som residerte i Nidaros. (Biskop Reidar ble utnevnt i Roma i 1151, men døde på hjemveien.) Til Dovre faller. "Til Dovre faller" er en EP av det norske bandet Glittertind, sluppet i 2005. EP-en er en markering av Norges 100 år som selvstendig nasjon, og ble utgitt på det nederlandske plateselskapet Karmageddon Media. Tittelen på EP-en er tatt fra siste del av Eidsvoldseden, «Enig og tro til Dovre faller!» Torbjørn Sandvik har med seg Henri Sorvali på synth, og sto ellers for de andre instrumentene selv. Med unntak av «The Battle of Stiklestad» er alle låtene på norsk. "Til Dovre faller" fikk jevnt over god kritikk i pressen. "Musikkavisen" kalte den «En fin EP på alle måter», mens puls.no omtalte EP-en som «en solid gjennomført pakke». "Trønder-Avisa" trakk frem «Rolandskvadet» som en spesielt god låt. Askell Jonsson. Askell Jonsson eller Åskell Jonsson var biskop i Stavanger fra 1226 til 1254. Fødselssåret er ukjent men man antar at han døde i 1254.Fra flere historiske kilder vet vi at han allerede før bispeutnevnelsen var en av kong Håkon Håkonssons mest betrodde menn blant annet som kongens personlige sendemann hos den engelske konge. De fleste av de vakre gotiske steinkirkene som ennå står i det gamle Stavanger bispedømme, bant annet Avaldsnes, Finnøy, Ogne, Orre, Sola, er oppført i hans tid. Torzjok. Torzjok (russisk: Торжо́к) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Tvertsa, 60 km vest for Tver. Innbyggertall: 48 967 (folketelling 2002). Historie. Torzjok ble første gang nevnt i en krønike i 1139. Mongolene brente byen i 1238, men de fortsatte ikke nordover til Novgorod. På den tiden kontrollerte byen den eneste ruten for kornleveranser til Novgorod. Hvis Torzjok blokkerte ruten ville det bli kornmangel og hungersnød i Novgorod. Torzjok ble derfor kjent som nøkkelen til Novgorod-republikken og skiftet ofte hender under føydale kriger. Byen ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva med resten av Novgorod-republikken i 1478. Den polske armeen plyndret ofte byen under Den store urotiden. Under det russiske keiserdømmet ble Torzjok kjent som en viktig poststasjon på hovedveien fra Moskva til St. Petersburg. Severdigheter. Torzjoks arkitektoniske monumenter omfatter flere sognekirker bygget på 1600-tallet eller tidlig på 1700-tallet. Under Katarina den store ble det gamle Boris og Gleb-klosteret ombygd i nyklassisk stil av en lokal landeier, fyrst Lvov. Byens hovedkirke er katedralen fra 1374. I tillegg finnes også Katarina II's lille reisepalass. Alv Thorgardsson. Alv Thorgardsson (født ca.1400 død 1478) norsk riksråd og biskop. Alv var trolig født i Tønsberg, og ble utdannet i Rostock og var fra senest 1442 prost i Apostelkirken i Bergen. Fra 1463 til sin død var han biskop i Stavanger. I sin tid i Bergen var han medlem av Riksrådet og en medhjelper for Olav Nilsson i oppgjøret med hanseatene. I den urolige tiden etter Christoffer av Bayerns død 1448 hørte Alv til «danskepartiet» og sluttet seg nært til Christian I Eirik Ivarsson. Eirik Ivarsson (født ca. 1130 død 1213) biskop i Stavanger fra år 1171. Ble på tross kong Sverres motstand valgt til erkebiskop etter Øystein Erlendsson død i 1188. Eirik var av god ætt. Hans far, Ivar Skrauthanke, hadde vært biskop i Nidaros på 1140-tallet. Eirik hadde også studert ved St. Victorklostret i Paris, og utstyrt med sin tids høyeste dannelse og med personlige egenskaper innenfor eliten av datidens europeiske reformistbevegelse, var han kommet tilbake til Norge der Eystein først på 1170-tallet vigslet ham til biskop i Stavanger. Stavangerbispen Eirik Ivarssons valg til erkebiskop sommeren 1188 vek på flere punkter av fra de forskriftene som var gitt for valg i 1153. Valget fant ikke sted ved metropolitansetet og hans forgjenger hadde før sin død nærmest utpekt Eirik som sin etterfølger. Erkebiskop Eirik var en ivrig gregorianer og det var derfor naturlig at kong Sverre talte imot at han ble valgt. Snart kom han opp i heftig strid med kongen som hevdet sin rett til å øve innflytelse på de geistlige valg, søkte å innskrenke erkestolens inntekter og han ville forby erkebispen å holde væpnet følge. Han flyktet til Danmark, hvor han fant støtte hos erkebiskop Absalon og oppnådde at paven lyste Sverre i bann og tvang de norske bisper til å forlate Norge. Etter Sverres død forlikte Eirik seg med hans sønn Håkon og vendte tilbake til Norge i 1202. Han var da blind, men ble stående som erkebiskop inntil 1205, da han nedla sin verdighet. Audun Eivindsson. Audun Eivindsson (død 3. november 1445) var norsk biskop og riksrådsmann. Han var en av de mest aktive biskopene i Stavanger noen gang. Bakgrunn. Audun Eivindson var "baccalaureus" i kirkerett, og før han kom til Stavanger hadde han vært kongelig kapellan for kong Erik av Pommern, erkedegn i Oslo, korsbror i Oslo, prest i Spydeberg og prost i Eidsberg. Biskop i Stavanger. 21. februar 1425 ble han innsatt som hjelpebiskop i Stavanger, da biskopen Håkon Ivarson ikke lengre kunne styre bispedømmet. 19. juni 1426 utnevnte paven Audun til biskop i Stavanger, men ikke før 18. mai 1427 ble Audun Eivindson formelt viet til biskop. Seglmerket til biskop Audun har et værhode. Økonomi. Etter at han ble biskop bidro Audun Eivindson til å øke inntektene til kannikene i domkapitlet. Audun forærte også kalker, bøker og messeklær til altrene i Domkirken. Han arrangerte også et prestemøte i Stavanger. På sin første visitas i bispedømmet fikk han mange til å gi gaver til kirken og seg personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kirken, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til. Også senere fikk Audun samlet inn jordegods. I hovedsak er det godset han mottok og beholdt var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre, men det har også vært spekulert på at han opprinnelig var fra Østlandet. Handel og handelsprivilegier. I 1427 knyttet han vennskap med Eindrid Erlandson, som var sysselmann i Ryfylke og de drev handelsvirksomhet med Stettin og kanskje andre deler av Østersjøen. Det kan også være at byprivilegiene til Stavanger i 1425 var Auduns første store prosjekt da han kom til Stavanger. Han ønsket å drive handel, og mangel på privileger var et problem. Kirkeleder og munk. Audun fikk oppgaver direkte fra paven og må således ha vært høyt aktet i den katolske kirken. I 1425 ble han utnevnt til apostolisk nuntius og generalkollektor av pavelige inntekter i Norge. I kirken i Norge hadde han rang etter erkebiskopen. I 1431 ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen var en orden stiftet av Frans av Assisi og medlemmene ble kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han ikke i kloster, men har nok forpliktet seg å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. I 1445 i Stavanger frasa biskop Audun seg likevel sin rett til gjestebud hos domkapitlet på Domkirkens vielsesfest og domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, – både for biskop og domkapitlet. Riksråden. Sommeren 1431 ble Audun Eivindsson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark, men de var frie året etter. I 1438 fikk biskop Audun ros for sin hjelp mot de røvere, som hadde plyndret pavens utsending på reisen. Audun fikk sendt folk etter røverne med våpen og skip. De ble fakket og ført til Stavanger, hvor biskop Audun fikk dem halshugget. Audun nevnes også i en del dokumenter i funksjon som riksråd. Han var med på kongevalg, fredsforhandlinger med Agmund Bolt og traktatforhandlinger med England. Død. Audun Eyvindsson døde den 3. november 1445 og ble gravlagt i Stavanger domkirke. Fernando Verdasco. Fernando Verdasco (født 15. november 1983 i Madrid) er en spansk tennisspiller. Han er 187 cm og veier 81 kg. Verdasco er en offensiv basliner. Hans beste slag er forehand, som inneholder mye kraft og spinn Han har en veldig høy 1serve prosent, hvor sliceserven på fordelsiden regnes som hans beste. Verdasco er god på alle underlag. Hans høyeste ranking var nummer 7 (20-Apr-09) Bjergstedparken. Bjergstedparken er et parkanlegg i Stavanger kommune, litt vest for bysenteret. I parken ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus som er tilholdssted for Stavanger Symfoniorkester, Musikkhuset som rommer Rogaland Musikkonservatorium, et musikkskolebygg og den gamle hermetikkfabrikken Sandvigå 27, som huser et internasjonalt kultursenter. Laurids Lindenov. Laurids Lindenov (født ca. 1640 død 1690) var en dansk-norsk adels og embetsmann. Han ble født på den danske øyen Fyn 1640-årene og gikk i kongelig tjeneste fra 1662. Fra 1681 var han i Norge som amtmann i Bergenhus, og han var 1685 medlem av en kommisjon som gransket de mange klagene på bergensernes handel i Finnmark. Kommisjonens arbeid førte til nye bestemmelser om denne handelen. 1687 ble Lindenov hedret med en etatsrådstittel. Han druknet under et dramatisk skipsforlis langs de ubamhjertige Jærens rev utenfor Sola i Rogaland høsten 1690. Innsamlingsforum. Innsamlingsforum er en årlig to dagers konferanse som arrangeres i Stockholm i mai. Konferansen er nordens største arena for innsamling, kommunikasjon, ledelse, med mer for ideelle organisasjoner. Konferansen arrangeres i mai hvert år av FRII. Innsamlingsforum er et kompetanse– ressurs– og servicesenter for ideelle organisasjoner som ønsker å lære mer om inntektsskapende aktiviteter. Innsamlingsforum samler rundt 130-150 deltakere fra norske og svenske organisasjoner. Karnapp. Karnapp er et mindre, ofte smalt utbygg som ligger utenpå selve byggets fasade eller hushjørne. Et karnapp har vinduer og tak og er en forlengelse av rommet innenfor. Det kan hvile på en utkragning, på søyler eller på en grunnmur. Karnappet kan avsluttes med et eget tak eller en altan. Karnapper var tidligere svært vanlige i norske byer, og særlig i Christiania, hvor det midt på 1700-tallet var flere enn 40 karnapper. I 1745 ble det forbudt å bygge nye karnapper ut på de offentlige fortauene fordi de hindret ferdselen. Sotehaugen. Sotehaugen er en gravhaug på Jåsund, i Sola kommune Rogaland. Den har et tverrmål av 37,5 meter og en høyde på rundt 5 meter. Ifølge den lokale tradisjon skulle «Sote jarl», som falt i slaget ved Hafrsfjord, være gravlagt her. Ved en utgravning 1842 viste Sotehaugen seg imidlertid å inneholde en mannsgrav fra eldre bronsealder. Piacenza Calcio. Piacenza Calcio er en fotballklubb som ble grunnlagt i Piacenza, Italia. Klubben ble stiftet i 1919 og spiller for tiden i italiensk Lega Pro Prima Divisione. Lagets farger er rødt og hvit. Klubben vant Anglo-Italien Cupen i 1986. Den beste plasseringen de har hatt i deres hjemliga er 12. plassen i Serie A, som de har oppnådd to ganger i 1997/1998 og 2001/2002. Piacenza er best kjent for deres sterke motvilje til å bruke utenlandske spillere. Nesten hele laget består av Italienske fotballspillere, men det er noen utenlandske spillere. Vanligvis pleier de å være fra Europa. Arne Hoel (bandyspiller). Arne Hoel (født 1933 i Drammen) var en norsk idrettsutøver. Han representerte Drafn og var målvakt i bandy og ishockey, samt utespiller i fotball. Hoel debuterte på det norske bandylandslaget i 1958 og spilte totalt tre landskamper. Han har til sammen ni norgesmesterskap i bandy i perioden 1950-1964. Hans yngre bror, Per, fikk også landskamper som bandykeeper. Carlos Vela. Carlos Alberto Vela Garrido (født 1. mars 1989 i Cancún, Quintana Roo) er en meksikansk fotballspiller, som spiller spiss for den spanske klubben Real Sociedad. Han har tidligere spilt som ving i Osasuna på utlån fra Arsenal, men er hovedsakelig spiss. Vela startet karrieren sin i Chivas de Guadalajara. Han har mange kamper for. Vela scoret sitt første mål for A-laget til Arsenal i ligacupkampen mot Sheffield United, 23. september 2008. I samme kamp tegnet han seg på scoringslisten to ganger til, i en kamp som Arsenal til slutt vant 6–0. Risavika. Risavika, eller Risavigå, som den også kalles, er en havbukt ut mot Nordsjøen i Sola kommune, Rogaland. Risavika ligger ved Tananger, på Fjørenes-halvøya mellom Hafrsfjord og Nordsjøen, vest for Stavanger. Risavika er en betydelig forsyningsbase for petroleumsvirksomheten og har en stor havn som skal bygges ut og bli Norges største containerhavn. Den eies av selskapet Sola Havn AS. Lyse AS driver innførsel av gass fra Kårstø til sin terminal i området og har bygge et omdiskutert LNG-anlegg. Byggingen er under etterforskning av ESA, blant annet på grunn av sikkerhet og lokasjon. http://www.aftenbladet.no/energi/olje/Sikkerhetsprofessor-kritisk-til-LNG-fabrikk-2330909.html Anlegget har verdens minste sikkerhetssone. Og en kan gå helt inntil anlegget. http://www.skangass.no/index.cfm?id=268037 Shell hadde tidligere et raffineri i Risavika, men det ble nedlagt i 2000. Tomten etter raffineriet er renset og brukes nå til containerhavn og utenriksterminal. Flere nasjonale og internasjonale oljeselskap har hovedkvarter i Risavika og området regnes som Norges kjerneområde for oljeindustrien. Tore Strand Olsen. Tore Strand Olsen (født 22. juli 1970) er en norsk tegneserieskaper. Han debuterte som serieskaper i avisa "Demokraten" i 1988, og har arbeidet profesjonelt med tegneserier siden 1990, for det meste frilans. Priser og utmerkelser. Hegdal og Olsen vant Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris 2001 for "Jeg, Arne Næss". Shane. "Shane" er en amerikansk western-film fra 1953 regissert av George Stevens. Hovedrollene spilles av Alan Ladd, Jean Arthur og Van Heflin. Filmen er basert på en 1949-bok med samme tittel, skrevet av Jack Schaefer. Handling. Jean Arthur i filmen Shane Den hederlige Joe Starret (Heflin) har bygget et hjem for seg og sin familie, men blir trakassert på alle måter av Rufus Ryker (Meyer) og hans brødre, som hevder å eie alt land deromkring. Da det ikke lykkes å skremme Joe bort, beslutter Ryterbrødrene, som har assistanse av gangsteren Wilson (Palance) å drepe ham. Dette forhindrer imidlertid Shane (Ladd), en revolvermann som har slått seg ned på Joes gård og er blitt familiens gode venn. Shane ordner det hele med sine never og sin pistol – med den siste knuser han hele Rykerbanden – hvoretter han vender tilbake til sin tidligere beskjeftigelse. Til stor sorg for Joes lille sønn Joey (De Wilde), for hvem Shane var blitt et lysende ideal. Om filmen. "Shane" vant en Oscar for beste foto i 1954 (Loyal Griggs) og var nominert i 5 andre kategorier. "Shane" regnes som en av de mest betydningsfulle western-filmer gjennom tidene. I 1993 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen ble i 1997 rangert som #69 på filmlista AFI's 100 Years... 100 Movies i USA. Den norske 1953-versjonen ble noe klippet (scener med slagsmål). Filmen ble utgitt usensurert i 1974. Hellestøstranden. Hellestøstranden er en sandstrand i Sola kommune, Rogaland. Her finner man også Hellestøfjell, eller Hellestøveten som den også kalles, som har blitt brukt som et kjent sjømerke i lang tid. Hellestøfjellet har en høyde på 92 moh. Hellestø ligger sørvest for Stavanger lufthavn og sentrum i Sola. I Jærmålestokk er Hellestø en liten strand. Feistein fyr ligger på høyre hånd ute i havet. Veibeskrivelse: Kjør RV 510 fra Sola mot Kleppe. Ved Tjelta tar du av mot Vigdel, etter to km finner du parkeringsplassen på venstre side av veien. Andrej Dundukov. Andrej Dundukov (født 12. november 1966) er en tidligere russisk kombinertløper som representerte Sovjetunionen. Han vant to VM-medaljer sølv på normaldistansen i VM 1989 etter Trond Einar Elden og en bronsemedalje fra lagkonkurransen i VM 1987. Han var den første russeren som vant et kombinertrenn i Holmenkollen det gjorde han i 1990. Han har også i tillegg en verdenscupseier fra et renn i 1986. Vito Mannone. Vito Mannone (født 2. mars 1988) er en italiensk målvakt som for tiden spiller for Arsenal. Mannone ble undertegnet av Arsène Wenger i løpet av sommeren 2005. Han undertegnet et 3 år kontrakt på en verdi av £350,000 fra Atalanta. Han fikk sin Arsenal debut i en treningskamp mot Barnet 16. juli 2005, der Arsenal vant 4-1. Den 19. desember 2007 kunngjorde Arsenal at Mannone undertegnet en ny langsiktig kontrakt. Andreas Schaad. Andreas Schaad (født 18. april 1965) er en tidligere sveitsisk kombinertløper. Han vant to medaljer i lagkonkurranser i OL i både 1988 og i 1994. Han vant også sølv i lagkonkurransen under VM 1989. Paul Rodgers (fotballspiller). Paul Rodgers (født 6. oktober 1989 i Edmonton, London) er en engelsk fotballspiller, som nå har blitt løst fra sin kontrakt med Arsenal. Han har også blitt tatt ut for England Under 19 lag. Han fikk sin Arsenal-debut mot Barnet i en treningskamp i juli 2007. Rodgers spiller back og har spilt regelmessig for Arsenals reserver. Han undertegnet på en profesjonell kontrakt med Arsenal på starten av 2007-08 sesongen. Selv om han enda ikke har spilt for førstelaget i en offisiell kamp, ble han i september 2007 kalt inn i Arsenals UEFA Champions League tropp, og gitt draktnummer 37. Vincent van den Berg. Vincent van den Berg (født i Schiedam 19. januar 1989 i Nederland) er en nederlandsk fotballspiller, som for tiden spiller for amatørligalaget Excelsior Maassluis. Han kan spille midtbane, ving eller angriper. Fred Beardsley. Frederick William Beardsley (født 1856, død 1939) var en engelsk fotballspiller, hovedsakelig tilknyttet til stiftelsen av Arsenal. Kaljazin. St. Nikolais klokketårn er en del av kirken som ble oversvømt under Stalin-tiden, og det mest iøynefallende landemerket i Kaljazin. Kaljazin (russisk: Каля́зин) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, 125 km øst-nordøst for Tver. Innbyggertall: 14 820 (folketelling 2002). Kaljazin er først nevnt på 1100-tallet som en sloboda, eller bosetning for personer som var fritatt for å betale skatter. Byens betydning vokste sterkt med grunnleggelsen av Makarjevskij-klosteret på motsatt side av Volga på 1400-tallet. Dette klosteret var det mest bemerkelsesverdige landemerket i Kaljazin og besto av mange bygninger av historisk interesse, herunder et refektorium fra 1525. I 1940 ble klosteret og storparten av den gamle bydelen satt under vann som følge av byggingen av Uglitsj-reservoaret. Byen ble etter det i praksis flyttet til et nytt og høyere sted. David Seaman. David Andrew Seaman (født 19. september 1963 i Rotherham) er en tidligere engelsk fotballspiller, som i løpet av karrieren var målvakt i flere klubber. Den mest kjente klubben er Arsenal, den siste var Manchester City. Han pensjonerte fra fotballen 13. januar 2004, på grunn av en skulderskade. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1997 for tjenester til sporten. Toppen av hans karriere var i løpet av hans periode som Arsenals og s målvakt. I løpet av tiden i Arsenal vant han mange medaljer samt tre ligamesterskap (1991, 1998, 2002), fire FA-cuper (1993, 1998, 2002, 2003), ligacupen i 1993 og europacupen i 1994. I løpet av denne tiden spilte han også i VM 1998 og 2002 samt EM 1996 og 2000. Han er den målvakten som har spilt nest flest kamper for Englands landslag. Med sine 75 kamper har han bare Peter Shilton foran seg på listen. Johannes Farestveit. Johannes Farestveit (født 11. mars 1923 i Modalen, død 1995 i Larvik) var Norsk barneblads redaktør, tegneserieskaper, barnebokforfatter og oversetter. Farestveit var utdannet lærer, og var redaktør av Norsk Barneblad fra 1956 til 1979. I hans tid i bladet, i 1963, flyttet redaksjonen til Larvik. Gjennom arbeidet med bladet og dets forlag fikk Farestveit arbeide med et bredt spekter av skrift- og kulturoppgaver, blant annet med over 20 oversettelser, og med manuskriptansvar for tegneserien Smørbukk i hele sin redaktørtid fra 1956 til 1979. "Tuss og troll" skrev han fram til 1986. Han fikk Nynorsk barnelitteraturpris i 1970 for sine oversettelser. Sammen med Zinken Hopp fikk han i 1984 den første Bastianprisen for oversettelser av barne- og ungdomslitteratur. Sammen med Solveig Muren Sanden fikk han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets første tegneseriepris i 1973 for arbeidet med "Smørbukk" og "Tuss og troll". Han fikk også departementets oversetterpris samme år for "Bak krigens kjerre" av Erik Christian Haugaard. Han var æresmedlem i "Smørbukks vener". Audrey Rose. "Audrey Rose" er en amerikansk thriller-grøsser fra 1977 regissert av Robert Wise. Hovedrollene spilles av Marsha Mason og Anthony Hopkins. Filmen er basert på en 1975-bok med samme tittel, skrevet av Frank De Felitta. Handling. Janice og Bill Templeton lever et trygt familieliv med sin datter Ivy. Men lykken tar slutt når en fremmed mann (Hopkins) dukker opp og hevder at Ivy egentlig er en reinkarnasjon av hans egen datter Audrey Rose, som døde i en bilulykke fem år tidligere. Parlamentsvalget i Italia 2008. Parlamentsvalget i Italia 2008 ble avholdt den 13. og 14. april 2008 Valget ble utlyst etter at president Giorgio Napolitano oppløste parlamentet den 6. februar i kjølvannet av regjeringskrisen der statsminister Romano Prodi tapte en avgjørende avstemning i senatet. Valget ble vunnet av Silvio Berlusconi, som representerte den dominerende koalisjonen på høyresida. Hovedmotstanderen, Walter Veltroni som var den moderate venstresidas statsministerkandidat, innrømmte allerede kvelden den 14. april at han hadde tapt valget. Høyresida flertall i begge kamre. Det ligger derfor an til at Berlusconi kan danne sin tredje regjering. Valgordning. Det ble benyttet samme valgordning som ved parlamentsvalget i 2006, altså en ordning basert på forholdstallsvalg. Valgordningen tillot samtidig at partiene dannet formelle koalisjoner. Simpelt flertall av stemmene var nok til å sikre absolutt flertall i deputertkammeret, grunnet en ordning som ga flertallsbonus til den seirende koalisjonen. Referanser. 2008 Italia Krasnyj Kholm. Krasnyj Kholm (russisk: Кра́сный Холм, oversatt: "Rød ås") er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger 160 km nordøst for Tver. Innbyggertall: 6 200 (2005 est.), 6 396 (folketelling 2002). Krasnyj Kholm ble først nevnt i 1518, som landsbyen "Spas-na-Kholmu". Landsbyen tilhørte Antoniev av St. Nikolai-klosteret til landområdet ble sekularisert i 1764. I 1776 fikk byen byrettigheter og sitt nåværende navn. Jernbanen mellom Rybinsk og St. Petersburg nådde Krasnyj Kholm i 1899, og satte fart på byens utvikling. Ved bredden av elva Mologa, mindre enn tre kilometer fra Krasnyj Kholm, ligger ruinene av Antonievklosteret som ga opphav til byen. Klosterkatedralen ble bestilt av Andrej Bolsjoj i 1481. Den ble innviet i 1493 og ble ombygd i kalkstein et halvt århundre senere. Denne bygningen, som var den eldste i oblasten, ble lagt i grus av bolsjevikene. Den står fremdeles uten tak og forfallet fortsetter. Charlotte Fich. Charlotte Fich (født 26. september 1961 i Dragør) er en dansk skuespiller. Charlotte Fich avsluttet sin utdannelse på Skuespillerskolen ved Aarhus Teater i 1989. Hun fikk sitt gjennombrudd i Danmarks Radio-TV-serien "Mordkommisjonen" (2000–2003). Hun er gift med filmregissøren Per Fly. Hommebåt. Hommebåt (Hommeeka) er en åpen båt i Blekinge og Skåne, Sverige, spesielt bygget for sin funksjon som en stor robåt for å sette ut bunngarn på grunne farvann. Disse bunngarnene ble kalt "ålhommor", derav navnet på varianten av Blekingsekan. Hommebåten. I motsetning til de fleste variantene av båttypen blekingsekan er "hommebåten" nesten helt flatbunnet med grunn kjølbunn, slik at den var ikke mulig å seile. Denne store båten måtte roes ut til stedene der de sette ut og hentet opp bunngarnene i skjærgården. Størrelsen på båten er på mellom 16 og 20 fot i lengde eller ca. 5 til 6 meter. I likhet med alle variantene av blekingsekan har det et akterspeil som en "speilgattede" båt, noe fallende ned mot bunnen, men ikke så mye. Akterspeilet ble redusert til bare et bredt stykke langt over vannet, men det antagelig er om de østskånske båtene av «den vestlige varianten». Denne båttypen er ikke lenge i bruk. Nurmijärvi. Nurmijärvi er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Nurmijärvi har cirka 38 000 innbyggere og er 367,32 km². Nurmijärvis sentrum er Nurmijärvi kyrkby, med cirka 7 000 innbyggere. Andre tettsteder i Nurmijärvi er Klövskog og Rajamäki. Nurmijärvi er helt finsktalende og ligger bare en halv time fra Helsingfors og har Esbo, Vanda, Tusby, Hyvinge og Vichtis som naboer. Historie. Nurmijärvi ble egen kommune i 1605. Forfatteren Aleksis Kivi (1834–1872) ble født i tettstedet Palojoki. Kommunen har sitt navn etter innsjøen Nurmijärvi, men den ble delvis drenert i 1920-årene for å skaffe jord til landbruk. I 1950-årene ble den helt drenert. Næringsliv. Av befolkningen er 63 prosent sysselsatte innen handel, transport og øvrige tjenester, 34 prosent innen industri og bygningsbransjen og 3 prosent innen landbruk. Flest ansatte har Nurmijärvi kommune, Altias, Teknos-Winter och Korsisaari. Sätteka. Sätteka er en åpen båt i Blekinge, Sverige benyttet til det kystnære fiskeriet som en variant av båttypen Blekingseka. Det er den minste varianten av blekingsekerne med seil og rigging. Sättekan. Som en seilførende, åpen båt på mellom 15 og 20 fot opptil cirka 5,9 meter i lengde var denne tatt i bruk til det kystnære fiskeri, spesielt med settegarn/stågarn etter sild. Det er den vanligste varianten av blekingsekan med én mast med spriseil, fokk og topp som kan tars ned ved behov, de minste kan roes med to årer, de største med fire årer. En beskrivelse av blekingsekan er nesten det samme som av en sätteka. Som de fleste varianter av blekingsekan er denne båttypen nå et sjeldent syn på de sørsvenske kysttraktene. Partidul Național Liberal. Partidul Național Liberal («Det nasjonalliberale partiet», "PNL") er et rumensk liberalt parti. Der det tredje største partiet i Romania etter det liberalkonservative Partidul Democrat-Liberal og det sosialdemokratiske Partidul Social Democrat. Partiet er medlem av European Liberal Democrat and Reform Party. Trond Waage. Trond Waage (født 1953) er en norsk spesialpedagog. Siden 2005 har han vært Senior Fellow ved UNICEFs internasjonale forskningssenter, UNICEF IRC i Firenze. Før dette var han Barneombud. Waage har embetseksamen i spesialpedagogikk (cand.paed.spec.) fra Universitetet i Oslo. Fra 1980 til 1990 var han leder for TV-avdelingen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo/Spesiallærerhøgskolen. I perioden 1987–1991 hadde han oppdrag for UNICEF i Kina og Nord-Korea. Videre var han rådgiver i International Council for Distance Education (ICDE) fra 1990 til 1992 og forskningskoordinator i Childwatch International, et internasjonalt nettverk for barneforskning, i perioden 1992–1996. Deretter ble han utnevnt til Barneombud, en stilling han innehadde i to åremålsperioder, fra 1996 til 2004. Han har forsket, publisert og forelest rundt temaene barndom i endring, moderne barndom, barns rettigheter og uavhengige menneskerettighetinstitusjoner for barn. Grosse strasse. ”Grosse Strasse" med Kongresshallen i bakgrunnen Grosse strasse (Große Straße) var planlagt som den sentrale aksen i arrangementskomplekset for rikspartidagene i Nürnberg. Gaten var planlagt av arkitekten og nazisten Albert Speer og skulle bli 60 meter bred og 2 km lang. 1,5 km av gaten ble realisert, men på grunn av krigen ble aldri paradegaten tatt i bruk. Gaten skulle gå fra det middelalderske Kaiserburgslottet til arrangementsområdet og forbinde ”Rikspartidagbyen Nürnberg” med det ”hellige romerske riket”. Den ble dekket med 1,2 m² store granittplater. Størrelsen på granittplatene tilsvarer to prøyssiske ”stechschritt” og Grosse Strasse var spesialdesignet for store militære oppvisninger. I tilknytning til gaten var det planlagt tribuneanlegg på hver side, slik at konstruksjonens bredde totalt ville bli 100 meter bred. Etter den andre verdenskrig benyttet det amerikanske luftforsvaret gaten som militær flystripe frem til 1968. Senere har gatene blitt brukt som bl.a. parkeringsplass for et kjøpesenter og for fotballarenaen til FC Nürnberg. Fra 1991 til 1995 ble gaten restaurert. Liste over Brasils monarker. Keiserdømmet Brasil var et konstitusjonelt monarki som varte fra 1822 til 1889. Keiserdømmet hadde to monarker i løpet av perioden. Disse var keisere av Brasil. Før dette var Brasil en portugisisk koloni. I 1808 hadde franske tropper under Napoleon invadert Portugal, og kongehuset og hoffet hadde flyktet til Brasil. I 1815 ble Brasil oppgradert til kongedømme, og den portugisiske staten fikk offisielle navn "Det forente kongedømmet Portugal, Brasil og Algarve". I 1821 returnerte kongefamilien (under ledelse av Dom João VI) til Portugal. Året etter erklærte kronprins Dom Pedro I Brasil som selvstendig fra Portugal, og lot seg krone til keiser. Biostratigrafi. Biostratigrafi er en metode for relativ datering der man aldersbestemmer sedimentære bergarter ved hjelp av fossiler. Fossiler som ofte brukes til biostratigrafiske dateringer og korreleringer, er trilobitter, graptolitter, dinoflaggellater, foraminiferer og ammonitter. Lars Sund. Lars Sund (født 1953 i Jakobstad) er en i Sverige bosatt finlandssvensk forfatter. Han studerte engelsk, svensk og litteraturvitenskap ved Åbo Akademi og bosatte seg senere i Uppsala. Sunds litterære gjennombrudd kom i 1991 gjennom romanen "Colorado Avenue", som ble den første delen i en trilogi der hovedrollene innehas av innbyggerne i det fiktive svenskösterbottniske tettstedet "Siklax". Claes Olsson har senere filmet trilogiens to første bøker. Molitva. Marija Serifovic under fremførelsen i Eurovision Song Contest 2007. Molitva (serbisk for «bønn») var navnet på vinnersangen av Eurovision Song Contest 2007, framført av Marija Serifovic fra Serbia. Dette var landets første bidrag i konkurransen som selvstendig land, etter at unionen mellom Serbia og Montenegro ble oppløst i juni 2006. Sangen er skrevet av Vladimir Graić og Saša Milošević Mare, og var den første sangen vinnersangen i Eurovision Song Contest siden 1998 som ikke inneholdt engelsk tekst. Den var dessuten den første balladen til å vinne konkurransen etter at telefonavstemning ble standard. Fremførelsen av «Moltiva» var på mange måter utypisk for Eurovision Song Contest som følge av sin rolige koreografi og at det ikke ble brukt noen form for kostymer, pyroteknikk eller andre showeffekter. Den ble således også en sterk kontrast til vinneren fra året før, hardrockgruppen Lordi og deres «Hard Rock Hallelujah». Blekksprut (film). "Blekksprut" (originaltittel: "Tentacles", og "Tentacoli") er en amerikansk-italiensk science-fiction-grøsser fra 1977 regissert av Ovidio G. Assonitis. Hovedrollene spilles av John Huston, Shelley Winters og Henry Fonda. Handling. Filmen handler om en kjempemessig menneskeetende blekksprut. Myndighetene vil holde dens eksistens hemmelig, mens andre arbeider for å gjøre dens eksistens kjent. Den lever og tyranniserer mennesker ved USAs vestkyst. Spekkhoggere settes til slutt inn i kampen for å tilintetgjøre monstret. Om filmen. Filmen kom i kjølvannet av "Haisommer" og har flere likheter med den. Denne er derimot temmelig B-preget og har fått tildels dårlige kritikker. På IMDb er den per februar 2010 rangert av brukerne til 2,8/10. Kasjin. Sentrale deler av Kasjin, sett fra Oppstandelseskatedralens klokketårn Kasjin (russisk: Ка́шин) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger rundt 120 km nordøst for Tver. Innbyggertall: 17 299 (folketelling 2002), 21 186 (folketelling 1989). Byen Kasjin ble første gang nevnt i en krønike under året 1238, da den ble plyndret av mongolene. I 1382 ble Kasjin annektert av Fyrstedømmet Tver, og i 1486 kom det under Storfyrstedømmet Moskva sammen med resten av Fyrstedømmet Tver. Orminge. Västra OrmingeOrminge er en forstad i Boo i Nacka kommune, ca. 16 kilometer utenfor det sentrale Stockholm. Bebyggelse. Västra Orminge slik det ser ut i dag, ble bygd i perioden mellom 1967 og 1971, og var en del av millionprogrammet. «Sukkerbitene» og «togvognene» (som husene kalles) er bygd av ferdigstøpte betongblokker som er støpt andre steder og deretter fraktet til Orminge for montering. Fasadene er i dag K-merket. I Orminge ligger et stort vanntårn, det rommer 12 300 m³. Tårnet er 32 meter høyt og stod ferdig i 1971. Det er en betongsylinder, kledd med en treramme og utenpå aluminium. Kjente personer fra Orminge er blant andre Ulf Lundell, Markoolio og Karl Forsberg. Kerogen. Kerogen er en blanding av organisk forbindelse som finnes i sedimentær bergart. Det er uløselig i vanlige løsningsmiddel på grunn av stor molekylvekt (over 1,000) for bestanddelene. Den løselige bestanddelen av petroleum kalles bitumen. Når kerogen blir oppvarmet til riktig temperatur i jordskorpen, avgir enkelte typer av kerogen råolje eller naturgass, som kalles hydrokarbon (fossilt brensel). Når slikt kerogen er tilstede i høy konsentrasjon i bergarter slik som skifer, og ikke er varmet opp til en tilstrekkelig høy temperatur til å avgi sitt hydrokarbon, kan de danne oljeskiferavsetninger. Francesca Lia Block. Francesca Lia Block (født 3. januar 1962 i Los Angeles, California) er en amerikansk ungdomsbokforfatter. På norsk er hun kjent for "Weetzie Bat"-serien, hvor fem av seks bøker er oversatt til norsk. På engelsk har hun utgitt i alt 25 bøker. Hun er født, oppvokst og fremdeles bosatt i Los Angeles, med kunstnerforeldre. Hun er utdannet fra University of California, Berkeley, og skrev sin første bok, "Weetzie Bat", mens hun studerte. Boka utkom i 1989. Block har ofte erklært sin kjærlighet til hjembyen, og en kritiker i "New York Times Book Review" har sagt at «Block writes about the real Los Angeles better than anyone since Raymond Chandler». Hun er oversatt til sju språk. Bøker på norsk. Bøkene er oversatt av Elisabeth Bjørnson og utgitt av Gyldendal. Tjuabåt. Tjuabåt er en liten klinkbygd robåt fra Blekinge, Sverige, opptil ca. 3,8 meter eller mer i lengde. Den er en av de minste variantene av Blekingsekan uten seil og rigging, også kalt «"jöll"» og «"jyll"». Tjuabåten. Tjuabåten skilte seg fra de andre variantene av båttypen blekingsekan ved å ha et akterspeil som gikk helt ned til kjølen som sett på en "raköka" i den svenske østkysten. På de andre stoppet akterspeilet på akterstevnen over eller i vannlinjen. I likhet med sin slektning "blekingsbåten" som ble bare kalt «robåt», var tjuabåten en lokal bruksbåt i de indre deler av skjærgården til småfiske, jakt og kommunikasjon. Denne båttypen er ikke så utbredt, bare til området Medelstads härad medregnet Ronneby i midte Blekinge. Tjuabåten og blekingsbåten ble forvekslet med hverandre fordi de hadde samme funksjon og samme oppbygning som fire til fem bordganger på hver side av kjølen. Mungo Park. Mungo Park (født den 11. september 1771, død 1806) var en skotsk oppdagelsesreisende på det afrikanske kontinentet. I årene 1795–1796 reiste han gjennom Gambia og Senegal i Vestafrika og som første europeer kartla han elva Nigers øvre løp. Reisen hans var full av dramatikk, blant annet ble han holdt fengslet av en stamme i fire måneder, før han til slutt klarte å stikke av på en hest som han stjal fra de innfødte. Etter å ha overlevd sykdom, overfall og fengsling, vendte han hjem til Storbritannia og skrev boka "Reiser i Afrika" i 1797. Boken hans preget senere mange oppdagelsesreiser som andre personer tok i senere tid. Under en ny ekspedisjon i 1806 druknet han i ovennevnte elv, i forsøket på å følge den til sitt utløp. Fidjadalen. Fidjadalen sett fra området rett over Månafossen Fra steinura ved Månavatnet. Legg merke til at turistforeningens sti går rett gjennom denne ura. Fidjadalen er et dalføre i Frafjordheiene. Dalen starter ved Månafossen og går opp til Blåfjellenden Ved Månafossen ligger den nedlagte fjellgården Mån. Denne er restaurert og det er varmestue for vandrere i kjelleren. MånafossenVed bunnen av Månafossen er det en parkeringsplass og det går en god og merket sti opp til ett utsiktspunkt over Månafossen. Denne turen har en sterk stigning og tar ca 30 min og gå. Videre går det turistforeningssti inn til turistforeningens hytte i ved Blåfjellenden. Fidjadalen er karakteristisk for dette området med bratte fjellsider og store steinurer. Begge vannene i Fidjadalen, Månavatnet(334 moh) og Fidjavatnet(425 moh) er vann som ligger bak store steinurer. Spesielt Månavatnet har ikke noe eget utløp men renner underjordisk gjennom ura. Ved stor vannføring går vannet over denne demningen ellers ses enkelte steder at vanner renner ned i steina ved at en ser virvler i vannet. Ovenfor Månavatnet ligger Månastølen som er en nedlagt støl som idag brukes som hytte. Ovenfor Fidjavatnet finner vi også ruinene etter fjellgården Fed. Videre kommer du til Fidjastølen også tilslutt til turistforeningens hytte ved Blåfjellenden. Her deler stien seg og du kan velge fler forskjellige veier. Turen gjennom Fidjadalen byr på mange opplevelser. Det er et rikt fugleliv,og en del planter som ikke er helt vanlige. Det er spor av bever, og det finnes hjort og rådyr, selv om de ikke er lette å få øye på. Slitasjen på enkelte steiner i stien oppover viser at det har gått folk her i mange tusen år. Dette er kulturlandskap i beste forstand. Stien oppover Fidjadalen er ikke alltid like lett å "forstå". Den går over ura under Månvannet og i høyden langs vannet før den går videre ved Huldrehaugane. Den krysser elva (til høyreside, sett oppover") ved Grønatjødnå – under Fidjavatenet og over Gjertrudskaret, fortsetter oppover langs Fidjavatenet og slettene ved Fet. Det bærer så opp en bakke til toppen av Fidjafossen og videre forbi Littlestølen og så mot Fidjastølen. Hytta på Fidjastølen er ny. Den gamle sto nede i skaret der stien går. Den ble tatt av snøras etter å ha stått i 60 år. Det er så en drøy bakke opp mot sletta ved Blåfjellenden. Stien i Fidjadalen kan være vanskelig å følge, og en del mener det er enklere å gå på HØYRE side oppover langs Månvannet. Dette er fullt mulig om vannføring og vannstand er lav, men elva må da krysses ved osen i Månvannet. Det kan være vanskelig å komme igjennom Fidjadalen tidlig på året på grunn av is og snø. Dalen er også vanskelig å komme ned på ski – selv om en del har gjort dette. Ved ekstremt stor vannføring, kan det være vanskelig og litt farlig å passere Fidjafossen. Det er fisk i både Månvannet og i Fidjavannet. Det står også noen aure i Grønatjødnå. Fisken kan være opp mot kiloet, men i de siste årene har det kommet til en del småfisk. Også i ånå mellom Blåfjellenden og Fidjastølen er det på ny kommet fisk. Området rundt Blåfjellende ("inn av Fed – langt inn av Fed") var tidligere kjent for et svært godt fiske. Garden på Fed var kjent som en storgard og eide store heieområder. Det fortelles at bonden på Fed la saueskrotten som vedpinner ved slaktinga om høsten – og at smørprisene sank når han kom til byen med smør. Det fortelles også at en sønn av bonden på Fed ble gift med ei hulder. Noe av rikdommen på garden skulle komme fra denne kona. Mån. Mån er en restaurert fjellgård som idag kalles Friluftsgården Mån. Det er bare våningshuset som står igjen av den opprinnelige gården. Dette ble restaurert av Jæren Friluftsråd. Idag kan hvem som helst leie hovedhuset. Det har sengeplass til 34 personer. I kjelleren er det åpen varmestue som de som vil kan gå inn og spise mat eller varme seg i. Her er det også en utstilling som forteller fjellgårdens historie og om Frafjordheiene verneområde. Mån var den første gården som ble ryddet i Fidjadalen trolig allerede i middelalderen. Det var drift på gården helt frem til 1915. Se også artikkel om Månafossen. Chocolat (single). "ショコラ/Chocolat" er den japanske sangeren Kayas femte singel, og blir utgitt den 23. april 2008. Tittelsangen er skrevet av Hora, tidligere kjent fra Schwarz Stein, hvor Kaya var vokalist. Blekingsbåt. Blekingsbåt er en robåt fra Blekinge, Sverige som er den minste av variantene på båttypen Blekingsekan. Den er ikke lenge et vanlig syn i de sørsvenske kysttraktene, men var en viktig bruksbåt for blekingeboerne. Blekingsbåten. Som den minste varianten av blekingsekan ble den bare kalt «"robåt"» eller «"båten"» fordi den ikke er en vanlig seilbåt, men en robåt med to til fire årer. En slik båt var opptil ca. 14 fot i lengde. Det er sjeldent med seil og mast på denne bruksbåten som ble benyttet til småfiske, jakt og kommunikasjon på de indre deler av skjærgården og langs kysten. Den fikk også andre navn som «"jöll"», «"skräbåt"» og «"hottebåt"» f.eks. I likhet med blekingsekan har blekingsbåten også den samme grunnleggende konstruksjon med fire til fem bordganger på hver side av kjølen, et akterspeil som gjorde den til en "speilgattede båt", fallende stevner og kort kjøl som stakk dypt ned i forhold til størrelsen. Den ble forvekslet med sin slektningen tjuabåten som har et akterspeil helt ned til kjølen fordi de har samme funksjonsområde. Fylkesvei 373 (Hedmark). Fylkesvei 373 (Fv373) i Hedmark går mellom Breen og Vestby i Kongsvinger kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 373 John Peter Hernes. John Peter Hernes (født 19. august 1959 i Stavanger, Rogaland) er en norsk politiker fra Høyre. Fremmet forslaget om Stavanger som Europeisk Kulturby 2008. Hernes er styremedlem i blant annet Film&Kino (2008–) og Stavanger Universitetssykehus (2010 -). Han er utdannet husbyggingeniør (UiS), bachelor samfunnsfag (UiS) og MBA fra University of Warwick. I tiden fra 1994 til 2000 arbeidet han for gründeren Jon Gjedebo. Ledet etablering av to såkornfond i Stavanger (2000 og 2006). Fra 2010 leder for searchselskapet ISCO Group i Stavanger. Gift med Ina C. Knivsberg. Lene Brøndum. Lene Brøndum (født 26. juni 1947) er en dansk skuespillerinne. Hun er utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark i 1972 og har opp gjennom karrieren vært tilknyttet blant annet Bristol Teatret, Det Danske Teater, Folketeatret, Café Teatret og ABC Teatret. Fra TV kjennes hun nok best fra "Matador" i rollen som Agnete, som blir kjæreste med Arnold. Hun har også medvirket i seriene "Huset på Christianshavn" og "Bryggeren". Isskrape. Isskrape er et redskap til å fjerne is fra flater som er plane i minst en retning med. Det finnes minst en slik i så godt som alle biler i Norge, og brukes før kjøring når bilen har stått ute og bilvinduene er tilfrosset. Det er forbudt å kjøre bil som har rutene tilfrosset i en grad som hemmer oversikten. Der er flere varianter. Noen ligner på et stort bankkort, andre har skrapeegg som er festet til et håndtak. Noen har til og med en vott rundt håndtaket. Mange har en vindusnal i tillegg, slik at den også kan fjerne dogg. Det vanligste materialet er plast, som er laget i en hardhet som ikke skal lage riper i bilglasset. Det kommer tidvis metallblader som er myke nok til at de ikke skal ripe, og ikke knekke i stykker i kulde (svakhet med enkelte plastblandinger). Disse må brukes med forsiktighet – ellers lager en riper likevel. Isskraper brukes også til å fjerne is under ski med. Disse er av metall, og må brukes med nøyaktighet. The Hope Theatre. The Hope Theatre var et historisk teaterbygg på 1600-tallet i London. Det ble bygget i årene 1613–1614 av Philip Henslowe og hans partner Jacob Meade på stedet til gamle Beargarden på Bankside i Southwark på sørsiden av elven Thames. På denne tiden var dette stedet utenfor de juridiske grensene til City of London. Henslowe hadde en økonomisk interesse i Beargarden (navnet kommer fra bjørnekamper som holdt innenfor en ring og andre tilsvarende «sporter med dyr») siden 1594. Den 29. august 1613 fikk ham bygningssnekkeren Gilbert Katherens til å rive ned Beargarden og bygge et teater det for et honorar av £360. Etter at The Hope var blitt ferdigbygd ble det fortsatt kalt «Beargarden» i daglig tale og bevarte dokumenter. Det vil si at det måtte være tilpasset både for skuespillere å spille på samtidig som det måtte være ring for bjørner og okser. The Hope trengte anlegg hvor de dyr kunne bli oppbevart, noe The Globe ikke hadde behov for. Ettersom Henslowes opprinnelige kontrakt med Katherens har overlevd vet vi noe om spesifikasjonene for teaterets konstruksjon, mer enn for andre teatre i den samme perioden. Kontrakten slår fast at The Hope må bli bygget i henhold til slik The Swan ble bygget med to trapper på utsiden og «himler» bygd over scenen, uten søyler eller støtter som hindret synet til tilskuerne, noe som var et annerledes konsept enn samtidige teaterbygg. The Hopes scene måtte også være flyttbar for å gi plass for bjørner og okser. The Hope ble fullført og åpnet for publikum i oktober 1614. Den 31. oktober ble Ben Jonsons "Bartholomew Fair" vist ved teaterselskapet Lady Elizabeth's Men. I den trykte tekstutgaven av stykket beskriver Jonson The Hope som «skittent som Smithfield og stinkende overalt»”. Smithfield var på denne tiden distriktet i London dominert av marked for krøtter og slakterhus. Da Henslowe døde i 1616 arvet hans svigersønn, skuespilleren Edward Alleyn, Henslowes andel i The Hope. Alleyn leide andelen til Meade. The Hope forble et aktivt sted i de kommende tiår. I dens første år ble The Hope brukt oftere for teater enn for dyrekamper. I de tider sto forholdet drama mot dyrekamper totalt sett i forholdet tre til ett. Teaterselskapet Prince Charles's Men ble slått sammen med Lady Elizabeth's Men rundt 1615 da sistnevnte dro på turne til provinsene i 1616 og førstnevnte selskap holdt det gående i tre år. Blandingen av de to selskapene var aldri problemfritt og skuespillernes frustrasjon vokste, og de forlot teateret til fordel for The Cockpit Theatre i 1619. The Hope ble deretter benyttet for dyrekamper, fektekonkurranser og annen tilsvarende underholdning. Myndighetene i London la ned forbud mot både dyrekamper som teaterforestillinger ved begynnelsen av den engelske borgerkrig i 1642. Dyrekamper ble undertrykket av puritanernes regime i 1656. De siste syv overlevende bjørnene ble skutt til døde av en gruppe soldater. De hundene og hanene som var der ble også drept. Den republikanske kommandanten Thomas Pride var den ansvarlige, og i 1680   24 år etter at bjørnene var blitt drept, og 22 år etter at Pride var død   komponerte en anonym satiriker Prides fiktive skriftemål kalt "Last Speech... being touched in Conscience for his inhuman Murder of the Bears in the Beargarden" ("Den siste tale... beveget i samvittighet over hans umenneskelige mord på bjørnene i Beargarden"). Ved en noe tvilsom opptegnelse ble The Hope «revet for å lage leiligheter av Thomas Walker, en skjørtemaker i Canon Street» på torsdag 25. mars 1656. Praksisen med dyrekamper ble igjen tillatt ved restaurasjonen i 1660 da monarkiet ble gjeninnført. Om The Hope var blitt revet ville en erstatning snart ha vært på stedet. Dagboken til Samuel Pepys har en opptegnelse om et besøk han og hans hustru gjorde til Beargarden den 14. august 1666. Det siste ordet om dyrekamper ved dette stedet daterer seg til 12. april 1682 ved en bebyggelse kalt «Bear Garden Square» hadde blitt bygget på stedet til gamle The Hope. Ostasjkov. Fil:Prokudin-Gorskii-09-edit2.jpg|thumb|300px|Nilovklosteret ligger på ei øy i Seligersjøen. Dette fotografiet ble tatt av Sergej Prokudin-Gorskij i 1910. For sammenligning med nåtidige fotos av de samme stedene, klikk Ostasjkov (russisk: Оста́шков) er en by i Tver oblast i Russland. Den ligger 175 km vest for Tver, på en halvøy på sørbredden av Seligersjøen. Innbyggertall: 19 700 (2006 est.), 20 660 (folketelling 2002), 35 926 (folketelling 1989). Øya "Klitsjen" ble først nevnt i et brev sendt av storhertug Algirdas av Litauen til Patriarken av Konstantinopel i 1371. Etter at øya flere år senere ble plyndret av pirater fra Novgorod, flyttet de to overlevende beboerne fra Klitsjen, Ostasjko og Timofej, til fastlandet, hvor de grunnla landsbyene Ostasjkovo og Timofejevo. Den første tilhørte Moskvapatriarkene, og den andre Josef Volokolamsk-klosteret. I 1770 ble begge landsbyene slått sammen til byen Ostasjkov. Ostasjkov ses vanligvis på som en av de vakreste provinsielle byene i Russland. Hovedgatene ble lagt ut i nyklassisk stil i henhold til Ivan Starovs planer i 1772. Lokale landemerker omfatter Maria Himmelfartskirken fra 1689, Treenighetskatedralen fra 1697, Tegnets kloster (1673, 1730-tallet, 1880-tallet), og Zjitnyjklosteret fra midten av 1700-tallet. Det finnes også en fantasifull søyle reist av folket i Ostasjkov i 1787 for å markere stedet hvor et trefort fra 1587 engang sto. Byens vakre arkitektur og attraktive beliggenhet ved innsjøen bidrar til å gjøre Ostasjkov til et av de mest populære reisemål i det vestlige Russland. Veiskrape. Veiskrape er et redskap som brukes på grusveier for å jevne ut hjulspor og huller i veibanen med. Om vinteren kan de brukes for å gjøre kjørebanen jevnere, også på snø- og islagt asfaltvei. De kalles også "veihøvel". De enkleste kunne slepes etter en hest eller traktor, mens en etterhvert fikk motoriserte utgaver med hydraulisk styring av bladvinkel og veihelling. Motoriserte veiskraper ble i mindre målestokk bygget i Norge på 1930-tallet. Det var Drammen slip og mek. verksted som bygget disse omkring en Fordson traktor, De ble markedsført under navnet «Drafn», og et eksemplar finnes i dag på Norsk vegmuseum på Hunderfossen Thomas Goffe. Thomas Goffe (1591 – 1629) var en mindre jakobinsk dramatiker i England. Goffe var en student ved Christ Church ved University of Oxford hvor han tok sin embetseksamen. I løpet av sine tid som student skrev tre tragedier: "Orestes" (1617; utgitt 1633), "The Courageous Turk" ("Den modige tyrker", 1618; 1632), og "The Raging Turk" ("Den rasende tyrker", 1618; 1631). Alle hans skuespill ble utgitt anonymt. Etter universitet tok Goffe hellige ordrer og tjenestegjorde som prest ved East Clandon i Surrey. I Gerard Langbaines "Account of the English Dramatick Poets" ("Opptegnelser over engelske dramatiske poeter", 1691), som var den første historiker av engelsk renessanseteater, slår han fast at Goffe giftet seg med enken til sin forgjenger i sognet East Clandon og at hun var en ”harridan (en Xantippe, det vil si ei «gammel hurpe») som plaget Goffe til en tidlig grav. Om denne anekdotiske opptegnelsen har noen verdi er et åpent spørsmål. Goffe skrev også ikkedramatisk poesi. Han har stundom blitt tilskrevet forfatterskapet av "The Careless Shepherdess" ("Den skjødesløse hyrdinnen", 1619) av tidligere litterater, men dette er langt fra sikkert eller avgjort. Lia Vissi. Lia Vissi (gresk: Λία Βίσση; født 20. desember 1955 i Larnaka) er en kypriotisk sangerinne. Hun er en eldre søster av Anna Vissi. Lia Vissi har deltatt i Eurovision Song Contest en gang, i Göteborg 1985, der hun kom på 16. plass (av 19 deltakere) med låten "To katalava arga". NM i bandy 1946. Det 29. Norgesmesterskapet i bandy var det første etter andre verdenskrig og det første etter at Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund var slått sammen til Norges Idrettsforbund. Mesterskapet ble derfor spilt som utslagningsturnering. 84 klubber meldte sin interesse, kun 64 fikk anledning til å delta. Drafn ble norgesmester etter å ha slått Grane, Sandvika 3–1 etter omkamp i finalen. Finale. Søndag 3. februar 1946, Bislett stadion, Oslo, 3200 tilskuere. Dommer: Arne Riis, B.14. Søndag 10. februar 1946, Marienlyst stadion, Drammen, 3000 tilskuere. Dommer: Arne Riis, B.14. Referanser. Bandy Plant Design Management System. PDMS (Plant Design Management System) er et 3D DAK-verktøy utviklet og markedsført av AVEVA. PDMS brukes i Norge hovedsakelig av olje og gass-industrien, men verktøyet brukes også i kjemisk, farmasøytisk og kraftverk-industri. Historie. Utviklingen av PDMS ble gjort av CADCentre, som ble stiftet i 1967. Utviklerne i CADCentre hadde sin bakgrunn fra universitetsmiljøet i Cambridge i Storbritannia. Disse utviklerne var på mange områder pionerer i sitt fagområde, og flere av disse har vært markante i 3D DAK miljøet siden. I Norge var det Kværner som først tok i bruk PDMS. Siden ble PDMS også tatt i bruk av Aker og de fleste oljeselskaper på norsk sokkel. Nå regnes PDMS som industristandarden av 3D DAK verktøy i olje og gass-industrien. Verktøyet. PDMS er et typisk flerbrukerverktøy som egner seg best i større prosjekter. Grovt sett kan man si at PDMS består av tre hovedmoduler. Ett for å opprette ulike komponenter, én modul for å designe selve objektet og én for å lage tradisjonelle 2D-tegninger i bruk for fabrikasjon, samt isometriske tegninger. I tillegg har PDMS et eget makrospråk (PML2) som gjør det mulig å legge til eller endre funksjonalitet. Blant de større firmaene i Norge (som f.eks. Aker Solutions, Aibel og Statoil), er PDMS integrert med resten av datasystemene. Anna Vissi. Anna Vissi (gresk: "Άννα Βίσση", født 20. desember 1957 i Larnaka) er en kypriotisk sangerinne. Hun er Kypros' mest populære musikkartist og er også svært populær i Hellas. Hun har deltatt i Eurovision Song Contest tre ganger, 1980, 1982 og 2006. Vissi er blant Hellas' bestselgende artister gjennom tidene med en karriere som strekker seg over 30 år. Hun har utgitt over 20 egne album, hvorav det mest solgte er dobbeltalbumet "Kravgi" fra 2000. Pilar de la Horadada. Pilar de la Horadada er den sørligste kommunen i provinsen Alicante, i Comunitat Valenciana på Costa Blanca i Spania. Pilar de la Horadada er en meget velstående kommune, grunnet turisme. Mange engelskmenn og tyskere er bosatt i Pinar de Campoverde, men i Torre de la Horadada er det langt flere skandinaver. NM i bandy 1947. Det 30. Norgesmesterskapet i bandy – 1947 Beste lag i hver pulje til semifinale Ekstern lenke. Bandy Christine (film). En av bilene som ble benyttet under innspillingen "Christine" er en amerikansk mystery-skrekkfilm fra 1983 regissert av John Carpenter. Filmen er basert på 1983-roman med samme tittel, skevet av Stephen King. Hovedrollene spilles av Keith Gordon, John Stockwell og Alexandra Paul. Handling. "Christine" handler om en amerikansk 17 år gammel college gutt (Gordon), som har forelsket seg i Christine, en rød og hvit Plymouth Fury 1958 modell. Christine er for han langt mere enn en vanlig bil, og hennes egenskaper er ganske annerledes enn andre biler. Bilen forhekser sine eiere, dreper sin eiers kjæreste av sjalusi og går til angrep på alle den får noe usnakket med. Siesta. En siesta er en kort hvil tidlig på ettermiddagen, ofte etter middagsmåltidet. En slik periode med søvn er en vanlig tradisjon i enkelte land med varmt vær (f.eks. Spania og Mexico). Ordet "siesta" er et lånord fra spansk. Dit kom ordet fra latin "hora sexta" – «den sjette timen». NM i bandy 1948. Det 31. Norgesmesterskapet i bandy – 1948 Beste lag i hver pulje til semifinale Sluttspill. 8. februar 1948, Marienlyst, Drammen – 2000 tilskuere. Dommer: Gunnar Johansen, Strømsgodset Bandy Elin Hetland Mong. Elin Hetland Mong (født 8. oktober 1966) fra Vigrestad i Hå, er en norsk ergoterapeut. Hun har bakgrunn fra Sandnes Kommune og Diakonhjemmet høgskole i Rogaland. I 2007 ble hun valgt som leder i Norsk Ergoterapeutforbund. Hun har også politisk bakgrunn fra Høyre. Mong har master i endringsledelse fra Universitetet i Stavanger. Sneglenes systematikk. Museumssamling med skall fra landlungesnegler. Snegler er tvekjønnet, men de må parre seg før de kan legge egg. Sneglenes systematikk er ennå uklar. Tradisjonelt har morfologiske karakterer (anatomiske forskjeller) lagt til grunn ved den systematiske inndelingen i delgrupper blant sneglene. Nyere forskning som gjør bruk av andre kriterier, viser at slektskapet mellom delgruppene er noe annerledes. Slektskapsforholdene mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper. Klassisk (tradisjonell) inndeling. Den klassiske inndelingen (Ponder & Lindberg, 1997.) var basert på morfologiske forskjeller innen gruppen av snegler. Inndelingen etter Poder & Lindberg finnes på siden snegler. Det var fire hovedgrupper. Nyere inndeling. Nyere forskning (Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.) baserer seg mer på sneglene innbyrdes slektskap og har tatt i bruk analyse av DNA og RNA. Dette har bidratt til en økt forståelse av systematikken og gir en inndelingen som har som mål å følge sneglenes evolusjon. Dette har store konsekvenser for plasseringen av de ulike delgruppene og artene i systemet. Flere veletablerte grupper har vist seg å være kunstige grupper, men noen er fortsatt i bruk, slik som "bakgjellesnegler" (Opisthobranchia) og "forgjellesnegler" (Prosobranchia) Den endelige inndelingen er uklar. Derfor kommer endringer til å skje i framtiden. Hovedgrupper hos Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Gruppene merket * kan muligens være kunstige. Systematisk inndeling (nyere inndeling). Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Den klassiske (tradisjonelle) måten å dele inn i er beholdt for alle grupper på overfamilie-nivå og lavere. Tilsammen er det 611 familiegrupper. Disse inkluderer 202 familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Arado Ar 80. Arado Ar 80 var et tysk jagerfly. Ar 80 var et en-seters lavvinget monoplan utviklet mot samme kontrakt som Messerschmitt Bf 109. De første to prototypene fløy med en Rolls-Royce Kestrel V motor, men den andre prototypen ble etter hvert utstyrt med en Junkers Jumo 210 Ca som også den tredje prototypen benyttet. De to siste prototypene fløy med en Junkers Jumo 210 Ga med direkte innsprøytning. Messerschmitt Bf 109 ble valgt for det tyske flyvåpenet, og videre utvikling av Ar 80 ble stanset. NM i bandy 1949. Det 32. Norgesmesterskapet i bandy – 1949 Beste lag i hver pulje til semifinale Finale. 7. februar 1949, Marienlyst stadion, Drammen – 2000 tilskuere. Dommer: Ivar Sollerud, Fagerborg BK Bandy Det lever! "Det lever!" (originaltittel: "It's Alive") er en amerikansk skrekkfilm fra 1974 regissert og produsert av Larry Cohen. Han hadde også manus. Handling. Ekteparet Leonore og Frank får en "monster-baby" som etter fødselen dreper leger og pleiersker og deretter forsvinner. Politiet blir satt i alarmberedskap, men før mostret blir avlivet, begår det en rekke bestialske drap. Om filmen. "It's Alive" ble forbudt på kino i Norge, men ble utgitt på video på 1980-tallet. Filmen regnes som en kultfilm. Filmen fikk to oppfølgere: "Det lever igjen" i 1978 og ' i 1987. En nyinnspilling av filmen forventes i løpet av 2008. NM i bandy 1950. Det 33. Norgesmesterskapet i bandy – 1950 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. 6. februar 1950, Kadettangen, Sandvika. Bandy Bakgjellesnegler. Bakgjellesnegler (Opisthobranchia) er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine), ferskvann og på land. Navnet kommer av at de har gjellene på siden av eller bak hjertet. De mangler skallokket (operculum) og er vanligvis «nakne» (uten skall), eller har et redusert skall. Systematisk inndeling. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Vetigastropoda. Vetigastropoda er en gruppe marine snegler. Systematisk inndeling. Disse artene var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Inndelingen inkluderer 202 familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. George Peele. George Peele (døpt 25. juli 1556 – begravd 9. november 1596) var en London-født dramatiker under den engelske renessansen, kjent for sin smak for særdeles blodige drama. Liv. Peeles far, som synes å ha tilhørt en familie i Devonshire, var kontorist ved Christ's Hospital, og skrev to avhandlinger om bokhold. Peele fikk sin utdannelse ved Christ's Hospital, og begynte ved Broadgates Hall (Pembroke College) ved University of Oxford i 1571. I 1579 flyttet han over til Christ Church hvor han tok sin kandidateksamen (BA) i 1577, og sin master (MA) i 1579. I det samme året ba ledelsen ved Christ's Hospital deres skriver om å «oppsi hans hus av hans sønn, George Peele». Det er ikke nødvendig å lese mer inn i dette annet enn at ledelsen insisterte at han skulle skaffe seg et levebrød. Han dro til London en gang rundt 1580, men i 1583 da Albertus Alasco (Albert Laski), en polsk adelsmann, ble underholdt ved Christ Church, fikk Peel ansvaret for å sette opp to latinske skuespill av William Gager (1580–1619) som ble framført for anledningen. Han ble også komplimentert av doktor Gager for sin versoversettelse av "Iphigenias" av grekeren Evripides til engelsk. I 1585 ble han ansatt for å skrive "Device of the Pageant borne before Woolston Dixie", og i 1591 forestilling i ære for en annen Lord Mayor (Borgermester), Sir William Webbe. Dette var "Descensus Astraeae" (trykt i "Harleian Miscellany", 1808), hvor dronning Elisabeth I av England ble æret som "Astraea". Peele var blitt gift så tidlig som i 1583 med en frue som førte med seg en del eiendom og som han raskt festet bort. Robert Greene, på slutten av hans "Groats-worth of Wit" formaner Peele til anger, sier at han har, som han selv, «blitt drevet til ekstreme forandringer i levebrød». Anekdoter om hans skjødesløse liv ble fremhevet av bruken av hans navn i sammenheng med det oppdiktete "Merrie conceited Jests of George Peele" (trykket i 1607). Mange av de historier som hadde sirkulert tidligere i andre vitsebøker (engelsk "jestbooks"), ikke knyttet til Peeles navn, men hvor det er mange personlige berøringer som kan være biografiske. Boken fremmet en del kildemateriale for skuespillet "The Puritan" ("Puritaneren"), en av mange verker i Shakespeare Apocrypha (verker tvilsomt knyttet til Shakespeares navn). Peele døde «av kjønnssykdom» i henhold til Francis Meres, og ble gravlagt den 9. november 1596. Skuespill. Hans pastorale komedie "The Arraignment of Paris" ("Paris’ stevning") ble framført av selskapet Children of the Chapel Royal for dronning Elisabeth kanskje så tidlig som i 1581, og ble senere trykket anonymt i 1584. I skuespillet blir Paris stevnet framfor Jupiter for å ha gitt eplet til Venus. Diana, som har den endelige avgjørelsen, gir eplet til ingen av konkurrentene, men til en nymfe ved navn Eliza, en opplagt referanse til dronning Elisabeth. Hans skuespill "Edward I" ble trykket i 1593. Denne krønikefortellingen er en bearbeidelse av det gamle krønikespillet, og marker et skritt mot den shakespearske historiske drama. Det har blitt hevdet av en del forskere at Peele har skrevet eller bidratt til den blodige tragedien Titus Andronicus, som ellers blir tilskrevet Shakespeare. Denne teorien har sin grunn delvis til Peeles forkjælighet for blodige dramaturgi, noe som vies i "The Battle of Alcazar" (framført i 1588–1589, trykket i 1594), utgitt anonymt, men som er tilskrevet med stor sannsynlighet til Peele. "The Old Wives Tale" ("De gamle koners fortelling", skrevet ca 1588, trykket i 1599) er et kjent eksempel på et elisabethansk drama med emne som helt og holdent er løftet fra Bibelen. F. G. Fleay ser på det som en politisk satire, og identifiserer Elisabeth og Leicester som David og Bathsheba, Maria Stuart som Absalom. "Sir Clyomon and Sir Clamydes" (trykket 1599) har blitt tilskrevet til Peele, men med utilstrekkelig begrunnelse. Andre skuespill som er blitt tilskrevet ham er blant annet "Jack Straw" (ca 1587), "The Wisdom of Dr. Doddypoll" (trykt 1600), "The Maid's Metamorphosis" (trykt 1600), og "Wily Beguiled" (trykt 1606)   skjønt forskningen for disse tilskrivelsene mangler overbevisende bevisføring. En del forskere har gjentatte ganger grepet til nettopp Peele ved elisabethanske skuespill som er uten identifisert eller usikker forfatter. Skuespill som har blitt tilskrevet eller belastet ham er blant annet "Locrine", "The Troublesome Reign of King John" ("Det vanskelige regime til kong Johan"), og Del 1 og 2 av Shakespeares "Kong Henrik VI-trilogi", i tillegg til "Titus Andronicus". Mindre verker. Blant hans ledighetsdikt er "The Honour of the Garter", som med en prolog inneholder Peeles bedømningen av hans samtidige, og "Polyhymnia" (1590) som på blankvers beskriver seremoniene ved pensjoneringen av dronningens forkjemper, sir Henry Lee. Det blir konkludert ved sonetten «His golden locks time hath to silver turn'd», sitert av William Makepeace Thackeray i det 76. kapittel av "The Newcomes". I antologien "The Phoenix Nest" i 1593 bidrar Peele med "The Praise of Chastity" ("Dydens prisning"). Omdømme. Peele tilhørte en gruppe av universitetsintellektuelle som, i Greenes uttalelse, «brukte deres vett til å skrive skuespill». Greene fortsatt med å si at han var «i en del ting mer sjelden, i intet ringere» til Christopher Marlowe og Thomas Nashe. Den lovprisningen var ikke uten grunnlag. Den anerkjennelse som ble gitt Greene og Marlowe for den økte verdighet i utviklingen av det engelske drama, og for den nye letthet som ble smeltet inn i blankverset må absolutt bli delt med Peele. De mest kjente delene av Peeles verker er derimot de fornøyelige sangene i hans stykker, fra "The Old Wives' Tale" og "The Arraignment of Paris", og sangen «His golden locks time hath to silver turn'd», som ofte blir tatt med i antologier. Professor F. B. Gummere, i et kritisk essay i forordet til hans utgave av "The Old Wives Tale" kommer med et annen fordring for Peele. I kontrasten mellom den romantiske fortellingen og den realistiske dialogen ser han det første tilfellet av en humor som var ganske fremmed i de tidligste komedier. "The Old Wives Tale" er en fortelling i fortellingen, spinkelt nok til heller å bli beskrevet som et mellomspill. Dets bakgrunn av landsens folkeminne har gitt stykket ytterligere en dimensjon og interesse, og det blir gjort mye gjøn med Gabriel Harvey og Richard Stanyhurst. Kanskje Huanebango, som paroderer Harveys versemål, og faktisk også siterer ham ved en anledning, kan ble sett på som en representasjon av erkefienden til Greene og hans venner. Peeles "Verker" ble redigert av Alexander Dyce (1828, 1829–1839 og 1861), A. H. Bullen (2 bind., 1888), og ved Charles Tyler Prouty (3 bind., 1952–1970). En undersøkelse av metrisk merkverdigheter i hans verker kan bli funnet i F.A.R. Lammerhirts Georg Peele, "Untersuchungen bei sein Leben und seine Werke" (Röstock, 1882). Se også professor F.B. Gummere, i "Representative English Comedies "(1903); og en utgave av "The Battell of Alcazar", trykt for Malone Society i 1907. NM i bandy 1951. Det 34. Norgesmesterskapet i bandy – 1951 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy NM i bandy 1952. Det 35. Norgesmesterskapet i bandy – 1952 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy NM i bandy 1953. Det 36. Norgesmesterskapet i bandy – 1953 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy NM i bandy 1954. Det 37. Norgesmesterskapet i bandy – 1954 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Ted van Lieshout. Ted van Lieshout (født 21. desember 1955 i Eindhoven) er en nederlandsk grafiker, illustratør, og forfatter av barnebøker, romaner, hørespill og teatertykker. For ungdomsromanen "Gebr." mottok han i 1999 Deutscher Jugendliteraturpreis. Boka ble utgitt på norsk i 2001 med tittelen "Bror". NM i bandy 1955. Det 38. Norgesmesterskapet i bandy – 1955 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Szabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt. Szabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt (på norsk: «Alliansen av frie demokrater – Ungarns liberale demokrati»), SzDSz) er et liberalt ungarsk parti, ledet av Gábor Fodor. Partiet er medlem av European Liberal Democrat and Reform Party får det meste av sin støtte fra Budapest. Partiet ble grunnlagt i november 1988 som opposisjonsparti til kommunistene og samler primært støtte fra middelklassen, liberale intellektuelle og entreprenører. Partiet kom på andreplass ved det første post-kommunistiske valget i 1990, i det partiet ble slått av det kristennasjonale Magyar Demokrata Fórum (MDF). Etter at MDF mistet regjeringsmakten i kjølvannet av parlamentsvalget i 1994, overrasket SZDSZ mange ved å gå i regjering med Magyar Szocialista Párt (MSZP), etterfølgerpartiet til det kommunistiske Magyar Szocialista Munkáspárt (MSZMP). Med dette startet en strategisk allianse mellom de to partiene som ikke har blitt avsluttet siden, tross flere kriser. Partiets storhetstid antas å være over etter at det tapte mange stemmer ved parlamentsvalget i 1998, der partiet fikk omtrent en tredjedel av stemmene det fikk ved det foregående valget. Valgene i 2002 og 2006 har kun bekreftet dette. NM i bandy 1956. Det 39. Norgesmesterskapet i bandy – 1956 Ny serieordning – enkel serie uten sluttspill Bandy Prakttannspinner. Prakttannspinner ("Notodonta tritophus") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne middelsstore arten skiller seg fra de andre norske "Notodonta-"artene ved at vingene er mer kontrastrikt tegnete. Utseende. En middelsstor (vingespenn 43 – 58 mm), kraftig bygd spinner, gulgrå med mørkere tegninger. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk, hodet ganske lite. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen, og omtrent en tredjedel så lange som forvingen. Det finnes to fargevarianter, en brunaktig og en gulaktig (den sistnevnte blir ofte kalt f. "tiefi"). Hannens bryst er mørkegrått hårete med lyse flekker på hver side, hunnens ensfarget mellom- til mørkgrått. Forvingen er gulaktig grå til brunlig, med to brede, svartgrå tverrbånd, det innerste nær roten og det ytterste, som ikke når vingens bakkant, nær spissen. Det innerste tverrbåndet er kantet på begge sider med mer eller mindre bølgete, mørke tverrstriper. Forvingen har en "tann" av skjell ved bakkanten litt innenfor midten, men denne er mindre fremtredende enn hos de andre "Notodonta-"artene. Bakvingen er hvit med en diffus, gråsvart flekk ved bakhjørnet. Vingeårene er mørke og kontrasterer mot vingemembranen hos hunnen, men ikke hos hannen. Larven er 40 – 50 mm lang når den er utvokst, naken og vanligvis ganske ensfarget brunlig. På femte, sjette, sjuende og nestsiste kroppsledd har den spisse pukler som hos denne arten er lange og fingeraktige. Hodet er brunt med små, svarte flekker. Som hos andre "Notodonta-"arter holder larven gjerne kroppen i en S-form, med hodet, den midterste delen av kroppen og bakenden hevet fra underlaget. Levevis. Prakttannspinneren lever i åpne skoger med osp ("Populus tremula"), der larvene utvikler seg. Den kan også finnes ved poppel-alleer og i parker. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest i mai – juli, og hannene kommer gjerne til lys. Noen ganger kan det forekomme en delvis, andre generasjon i august – september. Etter parringen legger hunnen 150 – 300 egg enkeltvis eller i små grupper på undersiden av ospeblader. Larvene lever enkeltvis og når de ikke eter sitter de stille i S-form på kvister eller halvspiste blader, den uvanlige kroppsformen gir dem da bra kamuflasje. Når larvene er utvokste, kryper de ned på bakken, spinner de seg inn i en glissen kokong av silke, forvandler seg til en puppe og overvintrer på dette stadiet. Utbredelse. Prakttannspinneren forekommer i det meste av Europa, videre østover gjennom Russland, Tyrkia og Iran til Altai. I Norge forekommer den lokalt på Østlandet og Sørlandet. NM i bandy 1957. Det 40. Norgesmesterskapet i bandy – 1957 Bandy NM i bandy 1958. Det 41. Norgesmesterskapet i bandy – 1958 Bandy Nitsa. Nitsa (russisk: Ница́) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er en sideelv til Tura (i Obs nedbørfelt). Elva er 262 km lang, med et nedbørfelt på 22 300 km². Nitsa starter ved samløpet av elvene Rezj og Nejva. Ved byen Irbit kommer sideelva Irbit inn fra høyre. NM i bandy 1959. Det 42. Norgesmesterskapet i bandy – 1959 Bandy NM i bandy 1960. Det 43. Norgesmesterskapet i bandy – 1960 Beste lag i hver pulje til dobbelt finale Ekstern lenke. . Kongepokalen til rette 48 år etter finalen Bandy Svetla Dimitrova. Svetla Stefanova Dimitrova (bulgarsk: Светла Стефанова Димитрова) (født 27. januar 1970 i Burgas, Bulgaria), er en tidligere bulgarsk friidrettsutøver, som på 90-tallet ble to ganger europamester på 100 meter hekk. Tidleg i karrieren konkurrerte hun i syvkamp, men konsentrerte seg senere kun om 100 meter hekk. Karriere. Svetla Dimitrova ble i 1986 og 1988 juniorverdensmester i syvkamp. I 1989 satte hun opprinnelig ny junior-verdensrekord med 6534 peong, i et europacup-stevne i mangekamp, men ble dopingtatt og utestengt i 2 år. Etter suspensjonen kom Dimitrova sterkt tilbake, og hun vant et mangekampstevne i Götzis, med poengsummen 6658, som også skulle vise seg å bli karrierens høyeste.Under OL 1992 i Barcelona fikk hun 5. plass med summen 6464. Fra og med 1994 satset hun utelukkende på 100 meter hekk. Dimitrova ble både europamester i 1994 og 1998. I VM 1997 klarte hun sølvmedalje med tiden 12,58 sekunder, etter Ludmila Engquist, som hadde 12,50 sekunder, men foran Jordanka Donkova, fortsatt verdensrekordholder på distansen. Magyar Demokrata Fórum. Magyar Demokrata Fórum (på norsk: «Ungarns demokratiske forum», MDF) er et nykonservativt og kristeligdemokratisk ungarsk parti, ledet av Ibolya Dávid. Partiet vant det første post-kommunistiske valget i 1990 og partiets leder, József Antall, ble statsminister. Under Antalls ledelse utviklet MDF seg i retning mot en tradisjonell konservatisme, bygd på religion og nasjon. Denne typen konservatisme innebar også et forsøk på å finne en egen "ungarsk" løsning på den økonomiske overgangen. Regjeringen holdt seg unna den typen sjokkterapi som mange i Vesten anbefalte og som Polen valgte. Etter parlamentsvalget i 1998 kom partiet tilbake i regjering, nå i allianse med det større Fidesz. Etter at partiet igjen forlot regjeringskontorene, har det beveget seg i en mer nykonservativ retning, noe som har ført til en del splittelser i partiet. Ved Parlamentsvalget i Ungarn 2010 falt partiet ut av nasjonalforsamlingen. Parlamentarisk representasjon. NB: I 2002 stilte partiet felles liste med Fidesz. Antall plasser vunnet av MDF er vist i parentes. NM i bandy 1961. Det 44. Norgesmesterskapet i bandy – 1961 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Demidov (by). Demidov (russisk: Деми́дов) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Kasplja, rundt 65 km nordvest for Smolensk. Innbyggertall: 8 400 (2005 est.), 8 786 (folketelling 2002). Demidov ble grunnlagt i 1499 som bosetningen "Poretsje" (russisk: Поре́чье), og fikk byrettigheter i 1776. I 1918 ble navnet endret til Demidov etter den lokale bolsjeviken Jakov Demidov (1889–1918). NM i bandy 1962. Det 45. Norgesmesterskapet i bandy – 1962 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Desnogorsk. Desnogorsk (russisk: Десного́рск) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Desnas høyre bredd, rundt 110 km sørøst for Smolensk. Innbyggertall: 32 100 (2005 est.), 32 070 (folketelling 2002). Desnogorsk ble grunnlagt som en bosetning for Smolensk kjernekraftverk i 1974. Den fikk innvilget bystatus i 1989. Dorogobuzj. Dorogobuzj og Dnjepr før revolusjonen i 1917. Dorogobuzj (russisk: Дорогобуж, polsk: "Dorohobuż") er en historisk by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Dnepr, 85 km øst for Smolensk. Innbyggertall: 12 250 (folketelling 2002). Historie. Byen oppsto for den mongolske invasjonen av Russland som en festning for å forsvare Smolensk mot angrep fra øst. I 1508 sendte Vasilij III italienske mesterhåndverkere dit for å bygge et trefort på stedet. Byen ble plyndret under Russlands urolige tider, og befolkningen ble redusert til kun 10 mann i 1614. Mellom 1611 og 1668 tilhørte byen det Polsk-litauiske samveldet. Byen har senere overlevd andre invasjoner og flere branner. Severdigheter. De viktigste stedene av historisk interesse ligger utenfor selve byen. Aleksino-godset fra 1700-tallet var kjent for sitt oppdrett av Orlov-hingster. Boldinklosteret fra 1400-tallet ble renovert av Godunovfamilien på slutten av 1500-tallet. Godunovene oppførte en femkuplet katedral, et spiret refektorium og et søylelignende klokketårn på stedet. I følge Peter Baranovskij representerte klosteret det best bevarte 1500-talls klosterkomplekset i Øst-Europa. Klosteret ble sprengt under tyskernes tilbaketrekking i 1943, men er blitt delvis gjenoppbygd på 1990-tallet. Dukhovsjtsjina. Dukhovsjtsjina (russisk: Духовщина) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vostitsa (i Dneprs nedbørfelt), rundt 55 km nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 4 500 (2005 est.), 4 683 (folketelling 2002), 5 747 (folketelling 1989). Bosetningen Dukhovsjtsjina vokste frem rundt Dukhovklosteret, som ble bygget en gang på 1200-tallet. Den fikk innvilget byrettigheter i 1777. Djevelens festning. "Djevelens festning" (originaltittel: "The Keep") er en britisk-amerikansk skrekkfilm fra 1983 regissert av Michael Mann. Hovedrollene spilles av Scott Glenn, Gabriel Byrne, Jürgen Prochnow og Ian McKellen. Filmen er basert på en 1981-roman med samme tittel, skrevet av F. Paul Wilson. Handling. Handlinga i denne filmen er henlagt til den annen verdenskrig. Et forlatt sted i de rumenske fjell ligger en festning som ikke er bygget for å holde noen ute, men for å holde "noe" inne. Når tyske elitesoldater installerer seg i bygningen utløser de en mekanisme som slipper festningens innestengte vesen løs. Underlige ting begynner å skje. Soldater smelter bort, personer forsvinner sporløst. Tyskerne blir av noen lokale innbyggere stadig advart mot det demoniske vesen som festningen inneholder, men de trosser advarslene og holder fast på at det er partisanere som står bak myrderiene. Om filmen. Selv om "The Keep" er en grøsser har den unektelig et vist science-fiction-preg. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. "Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål" er et norsk vitenskapelig juridisk tidsskrift med fagfellevurdering. Det utgis av Gyldendal Akademisk. Tidsskriftet ble etablert i 2003 og utkommer fire ganger årlig. Det omfatter bl.a. fagartikler, kommentarer til dommer, anmeldelser av nye bøker, redegjørelser for endringer i lovverket og omtaler av forslag til lovendringer, samt omtale av nye avgjørelser fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som omhandler spørsmål innenfor de fag som tidsskriftet dekker. Tidsskriftet er ikke utelukkende juridisk; særlig innen barneretten er også andre disipliner som psykologi, psykiatri og sosiologi representert. Fra 2003 har tidsskriftets hovedredaktør vært professor dr. juris Asbjørn Strandbakken. Professor dr. juris Tone Sverdrup er redaktør for familieretten, professor dr. juris Peter Lødrup for arveretten og professor dr. juris Aslak Syse er redaktør for barneretten. Tuomo Ylipulli. Tuomo Ylipulli (født 3. mars 1965 i Rovaniemi) er en tidligere finsk skihopper. Han debuterte i internasjonal sammenheng i Oberstdorf 30. desember 1982 ved å ta en 14. plass. I de neste fem årene oppnådde han flere gode resultater, spesielt i skiflyging. Han tok bronse under junior-VM 1983 i Kuopio, og under VM i skiflyging 1986 i Bad Mitterndorf ble han nummer fem. I løpet av karrieren vant han ett renn i verdenscupen, avslutningsrennet i hoppuka i Bischofshofen 6. januar 1987. Han oppnådde sine største triumfer i laghopping, for det finske laget som var anført av den suverene Matti Nykänen. Han var med på å sikre finsk gull i laghopping under VM 1985 og 1987, samt under OL 1988 i Calgary. Gagarin (by). Gagarin (russisk: Гага́рин) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Gzjat, 210 km nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 28 789 (folketelling 2002). Historie. Byen ble grunnlagt i 1719 som "Gzjatsk" (russisk: Гжатск), og fikk byrettigheter i 1776. Byen fikk i 1968 nytt navn, etter Jurij Gagarin, den første kosmonaut, som ble født i den nærliggende landsbyen Klusjino i 1934. Holm Munthe. Portbygning til kong Oscars friluftsmuseum på Bygdøy Holm Hansen Munthe (født 1. januar 1848 i Stange, død 23. mai 1898 i Kristiania) var en norsk arkitekt. Han er mest kjent for å ha tegnet Frognerseteren restaurant. Han var tidlig på 1870-tallet murerlærling i Kristiania, samtidig som han var elev ved Wilhelm von Hannos tegneskole. Fra 1872 tok han arkitektutdannelse i Tyskland, og ble uteksaminert fra Hannovers Polytechnikum i 1877. Bakgrunn. Sammen med arkitekt Henrik Nissen tegnet han blant annet Christiania bad (1881-83, revet 1931) Otto Andersens skole (Uranienborgveien 7, 1884, nedbrent 1909) og Kristiania handelsgymnasium (Munchs gate 4, 1883-85). Kompanjongene sto også bak trebygninger ved Larvik bad med nasjonalt preg, som dannet opptakten til Munthes utvikling av den såkalte dragestilen. Saugbrugsforeningens portal ved Den norske industri- og kunstutstilling i Slottsparken i 1883 ble det første arbeidet i denne nye stilarten. Den ble etter utstillingen flyttet og brukt som inngang til kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård, overtatt av Norsk Folkemuseum i 1907. Etter å ha vært demontert på grunn av forfall ble den gjenreist i 1993. En annen dragestilsbygning av Munthe fra 1883 finnes også på Norsk Folkemuseum, ventehallen fra Pipervika, oppført for dampskipspassasjerer. Den ble i 1935 gjenreist som kafé på museets «festplass». Dragestilen. Munthe hadde sitt mest betydningsfulle virke som arkitekt fra 1889, da han blant annet utformet en rekke bygninger for det nystiftede Holmenkol-Voxenkol-Selskabet. Her lot han sin egenutviklede dragestil blomstre, med bygningene Peisestuen (1889), Holmenkollen turisthotell (1889, nedbrent 1895), Frognerseteren restaurant (1890-91, utvidet 1907-09), Midtstuen sanatorium (1891, revet) samt sportsstuene på Frognerseteren og Holmenkollen. I Kristiania tegnet han parkrestaurantene "Hasselbakken" på St. Hanshaugen (1891, nedbrent 1936). Hans bygninger på Holmenkollen vakte begeistring hos keiser Wilhelm II under dennes statsbesøk i Kristiania i 1890, og Holm Munthe fikk flere oppdrag for keiseren. I Rominten i Øst-Preussen tegnet han i 1891 keiserens jaktvilla med tilhørende «stavkirke» (ødelagt under 2. verdenskrig) og i 1893 "Matrosenstation Kongsnæs" ved Potsdam, hvorav noen bygninger overlevde krigen. Hans arbeider i Tyskland førte til at han i 1893 sammen med kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson utga plansjeverket "Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart" med tegninger av norske stavkirker og egne bygninger i dragestil. Dragestilen kom på moten og ble videreført etter Munthes død, blant annet av hans assistenter fra utbyggingen på Holmenkollen, Henning Klouman, Balthazar Lange og Ole Sverre. Munthe ble i 1898 utnevnt til stadsarkitekt i Kristiania, men han døde innen han rakk å begynne i arbeidet. Dette året hadde han utført to skolebygninger i byen, Bolteløkken og Lilleborg, begge i upusset tegl og med et forenklet middelaldersk formspråk. Jartsevo. Jartsevo (russisk: Я́рцево) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vop, rundt 55 km nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 51 500 (2005 est.), 52 617 (folketelling 2002), 52 304 (folketelling 1989). Jartsevo ble grunnlagt på stedet til landsbyen "Jartsevo-Perevoz" (russisk: Я́рцево-Перево́з). Den vokste til en by etter byggingen av en bomullsfabrikk i 1873. Senere ble også en såpefabrikk, et teglverk, et sagbruk og et støperi bygget i området. Jartsevo fikk innvilget bystatus i 1926. Jelnja. Jelnja (russisk: Ельня) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Desna, rundt 80 km øst for Smolensk. Innbyggertall: 10 798 (folketelling 2002), 9 868 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble først nevnt i krøniker i 1150. I 1776 fikk bosetningen offisielt status som by, og ble senter for en ujezd. Økonomi og næringsliv. Byen har en ostefabrikk, et stort bakeri og en mursteinsfabrikk. Jordskorpen. Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren. Jordskorpen er avgrenset mot den underliggende mantelen ved Moho (Mohorovičićs diskontinuitet). Den består av enten havbunnsskorpe eller kontinentalskorpe oppå et lag av basalt. Havbunnsskorpen er tykk og består av de basaltiske bergartene nederst med et øvre sedimentært lag som ikke er eldre enn 175 millioner år. Kontinentalskorpen er tykk med granittiske bergarter som er inntil 3,7 milliarder år gamle. Rudnja. Rudnja (russisk: Рудня) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Malaja Berezina (i Dneprs nedbørfelt), rundt 65 km nordvest for Smolensk. Innbyggertall: 9 800 (2005 est.), 9 853 (folketelling 2002), 11 032 (folketelling 1989). Rudnja ble først nevnt i 1363 som bosetningen "Rodnja". Den fikk innvilget bystatus i 1926. Filibuster. En filibuster er en meget lang debatt som har til formål å forhindre at et forslag blir vedtatt, rett og slett ved å forhindre at det når frem til votering. Uttrykket er best kjent fra USAs senat, der det kreves 60 stemmer for å avslutte en debatt, og gå til avstemming. Like eller lignende former for parlamentarisk obstruksjonisme finnes også i en rekke andre land. En tidlig historisk forløper finnes i Cato den yngre, som med sine dagelange taler kunne bremse ned lovforslag fra Julius Caesar. Uttrykket ble først benyttet i denne betydning i 1851. Det var avledet fra det spanske "filibustero", som betyr «pirat» eller «fribytter». Det spanske ordet kom fra det franske "flibustier", som igjen kom fra det nederlandske "vrijbuiter" (fribytter). Det uttrykket ble benyttet opprinnelig om amerikanske eventyrere for det meste fra Sørstatene som forsøkt å styrte regjeringene i sentralamerikanske stater. Sammenligningspunktet mellom den opprinnelige bruk og den senere var at «filibusterisme» var en taktikk for å «kapre» en debatt. Filibuster i USA. Uttrykket stammer i den betydning som her er angitt fra USAs senat, der forretningsordenen ikke gir mulighet for å ta ordet fra en senator som fremfører en tale, og ingen forslag kan vedtas før alle senatorene er ferdig med å holde taler og innlegg. For å hindre misbruk ble det fra 1917 mulig å gjøre en cloture som kan stoppe en debatt med 3/5 flertall (i Senatets tilfelle 60 senatorer). I 1957 satte senatoren Strom Thurmond (på den tid demokratisk senator) en lengderekord med en tale på 24 timer og 18 minutter. Han ville stanse den foreslåtte borgerrettighetslovgivning. Forslaget ble likevel vedtatt. Sist gang det var en ordentlig filibuster i senatet var i 1988, og dreide seg om valgkampfinansiering. Demokratenes majoritetsleder Robert Byrd krevde at alle var tilstede, noe som blant annet førte til at republikaneren Bob Packwood fysisk ble dratt inn i senatkammeret av politibetjenter. Filibusteren varte i to dager før demokratene ga opp. Filibuster som politisk taktikk. I USA begynte man på begynnelsen av 1990-tallet å bruke filibuster-trusselen som en taktikk for å vinne valg. Nykonservative republikanerne er tilhengere av en liten administrasjon, og representanter som Newt Gingrich, Tom DeLay og Trent Lott beskrev Washington, D.C. under Bill Clinton som ineffektiv og konfliktfylt, og sørget ved hjelp av filibustertaktikken å gjøre den til det. Moderate republikanere likte ikke taktikken, og støttet flere reformer. Disse ble kalt forrædere av andre konservative (I 2009 er det bare de to republikanske senatorene fra Maine som kan kalles moderate). Samtidig fungerte taktikken såpass at Republikanerne gjorde et historisk godt valg i 1994. I 2009 ble 80% av de store lovforslagene stoppet av «filibustering». Minoritetsleder Mitch McConnell ledet en filibuster mot et forslag om en komite han selv hadde krevd. Parlamentsvalget i Ungarn 1990. Parlamentsvalget i Ungarn i 1990 var det første frie valget i landet siden 1945. Det konservative og nasjonalistiske MDF vant over det mer liberale og internasjonale SzDSz. MDFs leder Jozsef Antall ble statsminister i en koalisjonsregjering med KDNP og FKgP. Valgresultat. "Kilde'": Sitter, Nick: "Ungarn – stabilisering gjennom konkurranse", i Elisabeth Bakke (red): Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2. utg.), Samlaget, 2006, 280 s. ISBN 82-521-6786-1". Se også. 1990 Ungarn Velizj. Velizj (russisk: Велиж) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Vestre Dvina, 110 km nordvest for Smolensk. Innbyggertall: 8 343 (folketelling 2002). På slutten av 1300-tallet var byen en grensefestning for Storhertugdømmet Litauen. Russerne tok byen tilbake i 1536, men den havnet igjen under Litauen etter Russlands urolige tider. Byen ble returnert til Russland under Polens første deling. Store deler av byen ble ødelagt under Andre verdenskrig. Husene til geografen Nikolaj Przjevalskij og generalen Aleksandr Rodzjanko i nærheten av Velizj er åpne for offentligheten som museer. Mustafa Can. Mustafa Can på en konferanse i 2008 Mustafa Can (født 15. oktober 1969 i Kurdistan (sydøstre Tyrkia) og oppvokst i Skövde, er en svensk journalist. Han ble belønnet med Stora Journalistpriset 2002 som "Årets berättare". Debutromanen "Tätt intill dagarna", som til en stor del handler om hans mor, kom i 2006. Hans radioprogram "Sommar" i 2003 i Sveriges Radios P1 ble dedikert til hans mor. I sitt andre "Sommar" i 2005 lot han sin far stå i sentrum. I februar 2006 publiserte Dagens Nyheter Cans artikkel om Alexander Bards e-postliste "Elit". Sytsjovka. Sytsjovka (russisk: Сычёвка) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vazuza, rundt 190 km nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 8 300 (2005 est.), 8 683 (folketelling 2002), 9 643 (folketelling 1989). Sytsjovka ble først nevnt i 1488 som en vottsjina til Tver-fyrsten Ivan den Unge, sønn til Ivan III. I 1493 ble den en palass-landsby (russisk: дворцовое село) i Vjazma ujezd. I 1776 fikk Sytsjovka innvilget byrettigheter. Boavista FC. Boavista FC er en Porutgisisk fotballklubb fra Porto. Klubben ble grunnlagt i 1913 og spille sine hjemmekamper på Estadio Bessa, som har en kapasitet på ca. 28 000 tilskuere. Boavista har blitt seriemestere to ganger. Parlamentsvalget i Ungarn 1994. Parlamentsvalget i Ungarn i 1994 ble holdt i to runder i mai 1994. MSzP, det sosialdemokratiske etterfølgerpartiet til det kommunistiske MSzMp, kom tilbake til makten, med Gyula Horn som statsminister. MSzP gikk kraftig fram og tredoblet antall stemmer, noe som, på grunn av valgordningen ga en enda større framgang i antall representanter. Det regjerende MDF gjorde det svært dårlig i det partiet mistet over halvparten av velgerne og mer enn tre fjerdedeler av representantene. Det største opposisjonspartiet fra det utgående parlamentet, SzDSz klarte ikke å vinne på den utgående regjeringens manglende popularitet og tapte stemmer og mange mandater. Partiet ble imidlertid nå invitert inn i en koalisjonsregjering med MSzP, noe som medførte at partiet likevel fikk stor innflytelse. Valgresultat. "Kilde'": Sitter, Nick: "Ungarn – stabilisering gjennom konkurranse", i Elisabeth Bakke (red): Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2. utg.), Samlaget, 2006, 280 s. ISBN 82-521-6786-1". Se også. 1994 Ungarn NM i bandy 1963. Det 46. Norgesmesterskapet i bandy – 1963 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Norges Havfiskeforbund. Norges HavfiskeforbundNorges Havfiskeforbund (NHF) er en ikke-kommersiell, riksdekkende interesseorganisasjon for havfiskesporten i Norge. Forbundet ble stiftet i 1975. Forbundet har pr. 2009 ca. 1000 medlemmer fordelt på 45 havfiskeklubber. Det høyeste organet er en årlig Generalforsamling med delegater fra medlemsklubbene som velger forbundets styre. NHFs formål er å spre interessen for havfiskesporten, opprettholde et felles regelverk for havfiske, sørge for forsikring av medlemmene, og å koordinere arrangeringen av havfiskefestivaler. Forbundet tildeler årlig Norgesmesterskap (NM) i både ordinært havfiske og varianten tynnline. En landsdekkende NorgesCup ble opprettet i 1986 hvor alle havfiskefestivalene teller med. Havfiske defineres som fiske med stang og snøre fra båt på sjøen. I tillegg til å konkurrere på vekt, arrangeres det også festivaler hvor man får poeng for flest arter (artsfiske). En annen variant er tynnline, hvor man har svakere bruddstyrke på fiskesenen. Engelskspråklig navn på forbundet er Norwegian Federation of Sea Anglers. Medlemsbladet Havfiskeren ble utgitt regelmessig mellom 1986–2007. NM i bandy 1964. Det 47. Norgesmesterskapet i bandy – 1964 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Karen National Union. Karen National Union (KNU) er en væpnet gruppe som opererer i grenseområdene mellom Burma og Thailand. På språket til karen-folket heter dette området «Kawthoolei». KNU har kjempet mot den burmesiske regjeringen siden 1948 gjennom sin militære avdeling, Karen National Liberation Army (KNLA). I januar 2012 signerte gruppen en våpenhvile med Burmas myndigheter i Hpa-an. Fredsforhandlingene ble ledet av jernbaneminister Aung Min, som også leder Den statlige fredsavtalekommisjonen ("State Peace Deal Commission") og KNUs general Mutu Saipo. KNU har i de tre siste tiårene vært dominert av Bo Mya, som var president i perioden 1976-2000. KNU finansierte sine aktiviteter gjennom mange år med svart handel over grensen med Thailand. Etter det mislykkede 8888-opprøret i 1988 vendte det burmesiske militærregimet seg mot Kina for hjelp. Flere ulike økonomiske tilbud ble tilbydd til Kina i bytte mot militær bistand og våpen. Den burmesiske hæren ble sterkt utvidet etter dette, og begynte å tilby andre grupper avtaler. Gruppene fikk valget mellom å samarbeide med regjeringen eller å bli ødelagt. KNUs sin effektivitet ble sterkt redusert etter at hovedkvarteret i Manerplaw, nær den thailandske grensen, ble tatt av regjeringsstyrker i 1994. På den tiden gikk en gruppe buddhistiske soldater i KNLA over til regjeringsstyrkene. Denne gruppen, kjent som Democratic Karen Buddhist Army (DKBA), ble gitt territorium inne i Burma som de kunne styre, i bytte mot deserteringen. De spilte en stor rolle i erobringen av Manerplaw. Mens DKBA hevder at de slåss mot anti-buddhistisk diskriminering innenfor KNU, er gruppen i praksis en liten militær hær til en krigsherre i allianse med den burmesiske militærjuntaen. Siden den gang har KNU og KNLA fortsatt sin militære kamp mot militærregimet (Tatmadaw) ved å danne geriljaenheter og etablere midlertidige baser i jungelen mellom de to landene. Kampen fortsetter å samle internasjonal sympati, siden KNU representerer karen-folket, et av mange etniske nasjonaliteter i Burma som opplever etnisk rensing under militærregimets «Four Cuts campaigns» (Pya Ley Pya), en strategi der etterretning, økonomi, mat og rekruttering ble eliminert gjennom en «brent jord»-politikk. Flere forsøk er gjort på å få til en fredsavtale, med liten suksess. Fredssamtaler i 2004 endte i en uformell våpenhvile, som regimet benyttet til å forsterke sine tropper. Analytikere mente at samtalene var et skalkeskjul, og ganske riktig, en offensiv mot KNU-områdene har fortsatt de senere årene. Karen-konflikten er den mest langvarige uavhengighetskonflikten i verden, da den har pågått i nesten 60 år. Generalsekretæren i KNU, Pado Mahn Shar ble drept 13. februar 2008 da to menn i en bil skjøt han i hans hjem i Thailand. Sidney Lumet. Sidney Lumet (født 25. juni 1924, død 9. april 2011) var en amerikansk regissør av over 50 filmer, inkludert de kritikerroste "12 edsvorne menn" (1957), "Serpico, den siste ærlige purk" (1973), "Mord på Orientekspressen" (1974), "Het ettermiddag" (1975), "Network" (1976) og "Dommen" (1982), som alle gav ham Oscar-nominasjoner for beste regi. Lumet ble tildelt æres-Oscar i 2005 for hans «briljante bidrag og inspirasjon til manusforfattere, skuespillere og filmkunsten». NM i bandy 1965. Det 48. Norgesmesterskapet i bandy – 1965 Beste lag i hver pulje til finale Sluttspill. Bandy Indre Finnmark prosti. Indre Finnmark prosti, samisk Sis-Finnmárkku proavássuohkan, er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Prostiet er Norges største prosti og har en utstrekning på hele 25.520,2 kvadratkilometer. Prostiet er inndelt i seks sokn/menigheter. Soknet er grunnenheten i Den norske Kirke. Prostiet omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby. Følgelig er det fem kirkelig fellesråd i prostiet. Prestetjenesten ledes av prosten som har sete i Karasjok. Prosten i Indre Finnmark prosti er Arild Hellesøy (2008). De som arbeider i kirken er enten tilsatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er tilsatt i bispedømmet (dvs. staten). De 10 prestestillingene i Indre Finnmark prosti er tilsatt i bispedømmet, og har tjenesten sin knyttet til ett eller flere sokn. Prostiet er det eneste prosti i Norge hvor den samiske befolkning er i majoritet og overlapper kjerneområdet i Sameland. Samisk er derfor forvaltningsspråk i prostiet, i likhet med kommunene i Indre Finnmark (jf.Samelovens bestemmelser). Gudstjenestene og alle kirkelige handlinger forettes på både samisk og norsk. Det stilles krav til at prestene som arbeider i prostiet behersker samisk, men en egen Kirketolk sørger for at prestens tjeneste blir oversatt til samisk. Prostiet ble opprettet 1. april 1991. Det ble opprettet etter en større omorganisering av prestegjeldene i Finnmark. Prestegjeldene ble skilt ut fra Alta prosti, Hammerfest prosti og Varanger prosti og samordnet i ett samisk prosti. Nyorganiseringen har ført til en styrking av samisk kirkeliv. Karen National Liberation Army. Karen National Liberation Army (KNLA) er den militære delen av Karen National Union (KNU). På tiden da Burma fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1948, var der betraktelig spenning mellom Karen-folket og Burma. Noen Karenere søkte uavhengighet, mens andre søkte selvstyre innenfor Burma. Tidlig i 1949, gikk deler av en sosialistisk politisk milits etablert av regjeringen amok i Karen-folket sitt bomområde. Den burmesiske regjeringen arresterte den karenske lederen av militæret og erstattet han med en den radikale burmesiske og anti-karenske nasjonalisten Ne Win. Dette førte til borgerkrig med noen karenske enheter i den burmesiske hæren, der noen enheter skiftet side til den karenske siden, og andre ble fengslet av regjeringen. Tidlig i kampen, erobret karenske styrker mye av det nordlige Burma, inklusive byer som Mandalay og etablerte sterke posisjoner utenfor Rangoon ved Insein. Men da styrkene ikke hadde en havneby som de kunne motta forsyninger fra, trakk de karenske styrkene seg gradvis tilbake til det sørøstlige Burma. Siden da, har KNLA slåss for en uavhengig stat, med navn Kawthoolei, som skal være i det østlige Burma nær grensen med Thailand og i andre områder der Karen-folket bor. Karen-konflikten er den mest langvarige uavhengighetskonflikten i verden, da den har pågått i nesten 60 år. Eyes of Laura Mars. "Eyes of Laura Mars" er en amerikansk skrekk-thriller-film fra 1978 med Faye Dunaway og Tommy Lee Jones i hovedrollene. Regi er ved Irvin Kershner. Manus er ved John Carpenter (hans første oppdrag for et større filmstudio). Filmsangen til filmen, «Prisoner», blir fremført av Barbara Streisand. Handling. Motefotografen Laura (Dunaway) er New Yorks mest kontroversielle motefotograf. Hennes liv blir snudd på hodet når hun oppdager at hun har synske evner og plutselig begynner å «se» en serie brutale mord på personer som hun har vært i kontakt med. Etterhvert blir hun involvert på en enda mer direkte måte. Kriminaldetektiven John Neville (Lee Jones) oppdager en slående likhet mellom Lauras bilder og politiets hemmelige fotografier som har begynt å kontrollere Lauras bevissthet. Etterhvert som hun kommer nærmere sannheten om hvem den psykopatiske morderen er skjønner hun at hun selv vil bli neste offer. Om filmen. Filmen vant en Saturn Award i 1979 for beste kostyme. "Eyes of Laura Mars" har ofte blitt omtalt som et amerikansk eksempel på giallo-film. NM i bandy 1966. Det 49. Norgesmesterskapet i bandy – 1966 To beste lag i hver pulje til semifinale Finale. Dælenenga, Oslo 13. februar 1966. Marienlyst, Drammen, 20. februar Bandy Parlamentsvalget i Ungarn 1998. Parlamentsvalget i Ungarn i 1998 førte til at de to regjeringspartiene, MSzP og SzDSz, mistet makten. Samtidig opplevde Viktor Orbáns høyreorienterte Fidesz en kraftig framgang. Valget førte dessuten til et gjennombrudd for det ytterliggående MIEP. Etter valget dannet Fidesz, FKgP og MDF en koalisjonsregjering med Orbán som statsminister. Valgresultat. "Kilde'": Sitter, Nick: "Ungarn – stabilisering gjennom konkurranse", i Elisabeth Bakke (red): Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2. utg.), Samlaget, 2006, 280 s. ISBN 82-521-6786-1". Se også. 1998 Ungarn NM i bandy 1967. Det 50. Norgesmesterskapet i bandy – 1967 To beste lag i hver pulje til semifinale Sluttspill. Marienlyst, Drammen, 12. februar 1967. Bandy NM i bandy 1968. Det 51. Norgesmesterskapet i bandy – 1968 To beste lag i hver pulje til semifinale Sluttspill. Bandy Fredrik Bredli. Fredrik Bredli (født 26/6 1903 i Østre Toten, død samme sted 17/8 1986) var ordfører i Østre Toten i to perioder, fra 1968 til 1975. Bredli representerte Arbeiderpartiet. Bredli vokste opp på bruket "Nyland" i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant "Johan Bredli" (1869–1947) og "Ingeborg Bredli" (1869–1963). I likhet med sin forgjenger i ordførerstolen, Einar Hermanrud, var Fredrik Bredli utdanna lærer (eksamen fra Hamar lærerskole 1926). Bredli fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971). Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. NM i bandy 1969. Det 52. Norgesmesterskapet i bandy – 1969 Sluttspill. Bandy Strukturgeologi. Strukturgeologi er studiet av "tredimensjonal" fordeling av bergarter og deres planare eller foldede overflater, og deres tekstur. Strukturgeologi er et fagfelt innen geologi som omhandler geologiske prosesser der en kraft resulterer i transformasjon av form, arrangement eller intern fabric av bergart til en annen form, arrangement eller tekstur. Petroleum strukturgeologer kan tolke bassengmodeller ved hjelp av flere teknikker. Disse teknikker omfatter tolkning av overflatedata, brønndata, fysiske målinger og seismiske data. Mange strukturgeologer bruker 2D/3D geologisk modellering programvare for å integrere disse datasettene. Strøk og fall. Helningen til et plan måles ved "strøk og fall". Foldeaksefall måles i fall og fallretning. Orientering til foldeakse måles i strøk og fall eller fall og fallretning. Lineasjon måles ved fall og fallretning, hvis mulig. Ferdinand I av Østerrike. Ferdinand I (19. april 1793 – 29. juni 1875) var keiser av Østerrike og konge av Ungarn og Böhmen fra 1835 til 1848. Han etterfulgte sin far Frans II som keiser og konge. Han valgte å abdisere etter en rekke opprør i 1848. Han var også konge av Lombardia-Venetia. Marius Morstad. Marius Morstad (født i 1957) er norsk fjellklatrer og ansatt som rådgiver ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Morstad var en av Norges fremste klatrere på 80-tallet, og med blant andre Hans Eivind Krabset, Ulf Geir Hansen, Hans Christian Doseth, og Bjørn Myhrer Lund, satte han nye standarder for sportsklatring og naturlig sikrede ruter. I 1982 gjorde han en av sine mange førstebestigninger da han sammen med Ralph Høibakk gikk "Den hvite stripa" på Andersnatten i Buskerud. Morstad etablerte Norges første rute av grad 8+ med «Stive dempere» på Damtjern i Lier i 1986. Parlamentsvalget i Ungarn 2002. Parlamentsvalget i Ungarn i 2002 førte til framgang for begge de to største partiene, MSzP og Fidesz. Sistnevnte måtte likevel gi fra seg regjeringsmakten til MSzP og SzDSz, som altså kom tilbake til makten. Litteratur. 2002 Ungarn NM i bandy 1970. Det 53. Norgesmesterskapet i bandy – 1970 Sluttspill. Bandy Blåfjellenden. Blåfjellenden er ei hytte eid av Stavanger Turistforening som ligger i Frafjordheiene landskapsvernområde. Hytten ligger i enden av Fidjadalen. Dette er en veldig populær hytte da det er kort vei til Hunnedalen (16km fra Eikeskog/Mån og 8 km fra Hunnedalen – Høgaleitet). Hytten ligger 600 moh og har 28 sengeplasser, hvorav 16 i hovedhytta og 12 i sikringshytta. Denne hytta er ubetjent og står åpen hele året. Holmen Brænderi. Holmen Brænderi er et tidligere brenneri på Gjøvik. I 1854 danna bønder fra bygdene rundt Gjøvik, Vardal, Toten, Nes og Ringsaker, et andelslag for å bygge et potetbrenneri. De valgte ei tomt på Holmen ved Hunnselva, en plass under storgarden Hunn. Drifta kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter. Holmen ble det største brenneriet på vestsida av Mjøsa. Holmen var først et reint potetbrenneri, men virksomheten ble snart utvida med et oksefjøs. På det meste var det 300 dyr på båsen. Oksene ble fora med den næringsrike dranken fra brenneriet. Oksefjøset ble revet ca. 1940. Det ble også bygd ei ny mølle, som brant i 1882. Da ble det oppført ei ny mursteinsmølle med 6 kverner. Den står fremdeles, men har fått nye funksjoner. Holmen Brænderi bygde seinere kornsiloen på Gjøvik. Eierne av garden Hunn fikk økonomiske vansker, og eiendommen ble i 1880 solgt til Holmen Brænderi. Dermed ble firmaet også eier av store deler av bygrunnen i Gjøvik. På denne tida var sakfører Johan Castberg, den landskjente sosialpolitikeren, brenneriets juridiske rådgiver. Nye aksjonærer danna AS Holmen Brænderi i 1902. Disse starta også opp "Gjøvik Mineralvandsfabrik" i brenneriets lokaler. Bygningsmassen ble samtidig utvida med potetmjølfabrikk og noe seinere med et potettørkeri. I 1928 starta også produksjon og omsetning av øl. Da Vinmonopolet kom i 1922, fortsatte Holmen å produsere råsprit, mens polet foredla den videre. I 1946 ble en administrasjonsbolig oppført nord for brenneriet. I 1963 flytta produksjonen av potetmos til ei ny tomt på Mjøsstranda, og spritproduksjon og annen virksomhet kom etter i 1967. "Norsk Potetindustri" overtok firmaet i 1982 og endra navnet til "Hoff Norsk Potetindustri" i 2001. De gamle lokalene stod tomme i mange år. På 1990-tallet flytta imidlertid det nye Gjøvik Glassverk inn. Innlandets vitensenter ble stifta i 2003 og offisielt åpna på Holmen i 2007. I 2007 flytta også Mjøsmuseet deler av sin virksomhet til nyoppussa lokaler i det gamle brenneriet. Martina Halinárová. Martina Halinárová (født 22. april 1973 i Dolný Kubín) er en slovakisk skiskytter. Bleskestadmoen. Bleskestadmoen ligger i Suldal kommune i Rogaland, bare 2 timers gange opp fra Bleskestad. Den er eid av Stavanger turistforening Blekestadmoen er en gammel fjellgård. I 2001 ble den gamle hytten som ble bygget i 1891 restaurert tilbake til sin opprinnelige form. Samtidig ble det bygget ett nytt hovedbygg, og i samarbeid med grunneier ble eldhus og låve restaurert. Bygningene ligger på en vakker stølsvoll omkranset av fjellbjørkeskog og snaufjell. Hans Christian Doseth. Hans Christian Doseth (født 10. desember 1958 i Åndalsnes, død 6. august 1984 i Pakistan) var en norsk fjellklatrer. Han var en allsidig klatrer som brøt grenser innenfor både sportsklatring, alpinklatring og teknisk klatring, og regnes som sin tids største norske klatrepionér. Doseth gjorde mange legendariske førstebestigninger, særlig i Romsdalen med flere bestigninger av ruter i Trollveggen, både sommer og vinter. Doseth var den første som klatret en rute i Trollveggen fullstendig i fri (Rimmon-ruta i 1979, med Ragnhild Amundsen), og han gjorde første vinterbestigning av Svenskeruta i 1980 (med Håvard Nesheim og Kjetil Svanemyr). Samme år gikk han også denne ruta i fri for første gang (med Steve Bancroft og Choe Brooks), en bragd som ble behørig dokumentert av et filmteam fra BBC hengende i veggen. Men spesielt hans førstebestigning av Trollkjerringruta merker seg ut, der han først gjorde en teknisk vinterbestigning av den 950 meter lange ruta (1982, med Choe Brooks, Sjur og Håvard Nesheim), og sommeren etter ledet samtlige taulengder i fri. Trollkjerringruta er gradert 7, men er likevel så krevende at det skulle gå 12 år før den ble repetert av et annet taulag. Trollkjerringruta er en seriøs storveggsrute som byr på vedvarende vanskelig klatring gjennom tildels løst og tynt sikret fjell, og ruta har den dag i dag bare to eller tre repetisjoner. Doseth gjorde seg også bemerket som den fremste sportsklatreren i Norden, og etablerte mange klipperuter i øverste del av graderingsskalaen. I 1981 etablerte han den første klipperute av grad 8-, og året etter den første rene grad 8 i Norge. Han etablerte også mange vanskelige ruter i Bohuslän i Sverige på denne tiden – ruter som er kjent for å være harde for graden, og som representerer en utfordring selv for de beste klatrerne på dagens nivå. En fingerskade fikk Doseth til å ta en pause fra sportsklatringen, for igjen å konsentrere seg om storveggsklatring. Han repeterte som første skandinav de tekniske rutene «The Shield» og «North American Wall» på El Capitan i Yosemite i California. I 1983 etablerte han en ny rute på fjellet Thalay Sagar i indisk Himalaya, via nordøstpilaren (med Frode Guldal, Håvard Nesheim og to polske klatrere). På dette tidspunktet var Doseth en sentral del av planene for den første norske bestigning av Mount Everest (1985). Men før denne turen ville han forsøke seg på det ubestegete «verdens høyeste vertikale stup»: den enorme østveggen på Great Trango Tower i Karakoram, Pakistan. I løpet av juli og august 1984 fullførte Doseth, sammen med klatrepartnerne Finn Dæhli, Stein P. Aasheim og Dag Kolsrud «Norskeruta», eller «Norskepilaren», en estetisk vakker og teknisk svært krevende linje opp den 1500 meter høye veggen. Denne bestigningen har blitt stående som en av Himalaya-klatringens største bedrifter og den til da vanskeligste tekniske veggklatringen utført i Himalaya. Noen hundre meter under toppen måtte Aasheim og Kolsrud returnere på grunn av matmangel. Doseth og Dæhli fortsatte til topps, men forsvant etterpå under returen ned veggen, trolig tatt av stein- eller snøras. Robert Caspersen. Robert Caspersen (født 30. september 1971) er norsk fjellklatrer og regnes som Norges beste allroundklatrer de siste 15 årene. Han tar nå hovedfag i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole. Caspersen har vært med på førstebestigninger av store, vanskelige klatreruter i Norge, Alpene, Karakoram/Himalaya og Dronning Maud Land i Antarktis. I 1999 ledet Caspersen en norsk klatreekspedisjon (med Per Ludvig Skjerven, Gunnar Karlsen og Einar Wold) på Trango Towers i Pakistan. Dette regnes som en av norsk klatrehistories største bragder. Ved siden av tradisjonell fjellklatring behersker Caspersen nær sagt alle grener innenfor klatring. Frem til 1998 var han aktivt med i klatrekonkurranser, nasjonalt og internasjonalt, og ble Norgesmester i 1992, 1994 og 1998. Caspersen er utdannet fjellklatrerinstruktør gjennom Norges klatreforbund og har vært sikkerhetsansvarlig for store prosjekter, deriblant 71° nord, for både norsk og utenlandsk tv. Centrum Párt. Centrum Párt ("Senterpartiet") er et ungarsk parti, dannet i 2002 som en koalisjon av KDNP, MDF-avleggeren MDNP og to minipartier. Alliansen ble imidlertid kortvarig. KDNP gikk ut av alliansen og inn i et samarbeid med Viktor Orbáns Fidesz. MDNP ble på sin side igjen en del av MDF. NM i bandy 1971. Det 54. Norgesmesterskapet i bandy – 1971 Sluttspill. Bandy Jokkes verdiløse menn. "Verdiløse menn" er «en mussikal bassert på Joachim Nielsens tekst og musikk». Librettoen er skrevet av Christopher Nielsen. Musikalen hadde urpremiere på Torshovteatret 5. mars 2008, regissert av Anders T. Andersen. Musikalen, hvis musikk er skrevet av Joachim Nielsen, er skrevet med utgangspunkt i et utvalg av sanger av Christopher Nielsens bror, Joachim Nielsen (1964–2000). Joachim Nielsen, eller «Jokke», var frontfigur i Jokke & Valentinerne og senere i The Tourettes. Musikken i stykket fremføres av Valentourettes, som består av tidligere bandmedlemmer fra de to bandene. I stykket fremføres flere av Jokkes slagere, som "Gutta", "Paranoid", "Herr Smith", "Annie", "Hvis jeg var deg" og "Verdiløse menn". Musikalen inneholder også situasjoner, stemninger og karakterer fra Christopher Nielsens tidligere produksjoner, som animasjonsfilmen "Slipp Jimmy fri", TV-serien "To trøtte typer" og hans tegneserier, i hovedsak hentet fra Joachims liv og omkrets. På grunn av stor pågang ble det i april og mai 2008 satt opp ekstraforestillinger på Nationaltheaterets hovedscene. Senere har musikalen vært på besøk i Tønsberg og tilbake på Torshovteateret. I april og mai 2009 spilles den igjen på hovedscenen. Christopher Nielsen ble for teksten til "Verdiløse menn" tildelt Heddaprisen 2008 for beste debutant. Nielsen ble tildelt Ibsenprisen 2009 for stykket. Helle Ryslinge. Helle Ryslinge (født 10. januar 1944 i København) er dansk skuespiller, filmregissør og manusforfatter. Karriere. Helle Ryslinge hoppet av lærerutdannelsen for å inngå i forskjellige sammenhenger innenfor alternativt teater i 1970-tallet, blant annet i "Comedievognen". Hun ble etter hvert en sentral figur i dette miljø sammen med Anne Marie Helger i "Dameattraktioner". Hun fikk også enkelte filmroller, spesielt i en rekke filmer av Jytte Rex. I 1983 ble "Dameattraktioner" til en film av Christian Braad Thomsen med tittelen "Koks i kulissen". Helle Ryslinge debuterte som regissør med den satiriske "Flamberede hjerter", som ble en virkelig kommersiell suksess. NM i bandy 1972. Det 55. Norgesmesterskapet i bandy – 1972 Sluttspill. Bandy Marte Engebrigtsen. Marte Engebrigtsen (født 4. juli 1979 i Oslo) gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 2007. Samme år debuterte hun på Nationaltheatret i forestillingen "Ulrike Maria Stuart" og som Sonja i "Reisen til Julestjernen". Hun har siden det spilt en rekke roller på Nationaltheatret og er kanskje særlig kjent for sitt samarbeide med suksessduoen Christopher Nielsen og Anders T. Andersen. Først som Annie i "Jokkes verdiløse menn", som Fru Bjørge i "Hustyrannen", en rolle som har gitt henne svært gode kritikker, og nå senest som Heidi i Entropi. Hun spiller Anja i "Ali Reza and the Rezas". Peab. Historie. Peab AB er et bygg- og anleggsselskap med en omsetning på over 40 milliarder svenske kroner og drøyt 15 000 ansatte (2011). Selskapet har mesteparten av sin virksomhet i Sverige, samt i deler av Norge og Finland. Peab er et av Nordens største bygg- og anleggsselskaper. Peab er en forkortelse av Paulsson Entreprenad AktieBolag. Selskapet ble etablert i 1959 av brødrene Mats og Erik Paulsson, i en alder av 14 og 16 år. Virksomheten besto da av renhold og søppeltømming for landbrukere på Bjäre. Selskapet ble aksjeselskap i 1967 og begynte da ta større entreprenøroppdrag. I 1970 startet de en egen byggavdeling. Det gikk i 1991 sammen med Hallströms & Nisses AB og byttet i 1992 navn til "Tre Byggare", før det fikk sitt nåværende navn i 1993. Etter ekspansjon de første årene har virksomheten fokusert på bygg- og anlegg. Eiendomsavdelingen ble skilt ut som eget selskap, Brinova som ble delt ut til aksjonærene i 2003. Organisering. Peab AB er fra 1.1.2012 organisert i fire forretningsområder på tvers av de nordiske landene; Peab i Norge. Peab kjøper opp BPA (eid av den svenske fagforeningen)i 1993. BPA har alt i 1989 tatt over Fagbygg AS (stiftet 1928, eid av LO). Året etter, i 1994, går Peab inn i Fagbygg AS og i 1995 kjøper de Nor Entreprenør AS, fusjonerer Fagbygg AS og Nor Entreprenør og tar navnet Peab AS høsten 1995. På slutten av 1990-tallet kjøper Peab opp driften, men ikke selskapet, Maskindrift AS av eneaksjonær, Walter Holm. I 2001 kjøper Peab AS Totalentreprenøren AS. I 2002 får Peab nytt styre og ledelse i Norge. I 2004 etablerer de Peab Boligutvikling AS og de åpner regionkontor i Trondheim i 2006. I 2006 blir Peab Norge AS etablert som et overordnet konsernselskap, med Peab AS, Peab Bolig AS og Lambertsson Norge AS som datterselskaper. I 2007 blir Tromsø-baserte Bjørn Bygg og Raaen Entreprenør AS fra Horten kjøpt opp. I 2008 kjøper Peab Senter Bygg Entreprenør AS fra Åmot i Buskerud. På slutten av året i 2008 kjøper Peab samtlige aksjer i NSP, Nordfjeldske Spunt og Peleservice AS. NSP har virksomhet innen grunnforsterkning og fundamentering med hovedkontor i Trondheim. Fra før driver Peab Industri grunnforsterkningsvirksomhet i Sverige og Norge, bl.a. gjennom Smefa Entreprenør AS i Vestby. I 2010 kjøper Peab Norge AS opp Telemark Vestfold Entreprenør (TVE) og 1/3 av Telemark Vestfold Utvikling AS (TVU). I 2011 kjøper Peab Norge AS opp K. Nordang AS, som har virksomhet på Nordvestlandet. Samme år kjøper PEAB også 60 % av Terje Hansen AS, som er en asfaltentreprenør i Akershus. Peabs virksomhet og markedsområde i Norge er per 2012 konsentrert på Østlandet, Trøndelag, Nordvestlandet og Nord-Norge. Peab har ca. 1200 ansatte og omsetter for ca. 4 milliarder norske kroner. I Norge er Peab Eiendomsutvikling er organisert som et datterselskap til Peab Bygg. NM i bandy 1973. Det 56. Norgesmesterskapet i bandy – 1973 1. divisjon. Bandy Ramoen. Ramoen eller Jønshornet (1419 moh) er et fjell ved Barstadvik i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Fjellet ligger på vestsiden av Hjørundfjorden, men øst for bygda Barstadvik. Fjelldalen Molladalen ligger sør for fjellet. Fjellet har alpin form og er meget bratt på alle kanter, men har to oppstigningsruter som ikke krever klatring, en fra Molladalen og en fra Barstadvik via Vollesetra. I motsetning til de fleste andre alpine fjell, som for eksempel i Jotunheimen, er hele fjellets høyde over havet synlig på kloss hold. Fra Storfjorden og Hjørundfjorden ser en hele 1419 meter nærmest rett opp. Fra toppen er utsikten tilsvarende spektakulær. Ved toppen ligger det en steinhelle som man må krype under for ikke å eksponere seg for et stup mot Hjørundfjorden. Fjellet var et kjent seglingsmerke for fiskere som i tidligere tider rodde fiske på havet utenfor Sunnmøre. Navnet Ramoen er også brukt på en tråler registrert i nabobygden Vartdal, og på et forsamlingslokale og kafe i samme bygd. Begge er formodentlig oppkalt etter fjellet. Leena Lander. Leena Lander (født 25. oktober 1955 i Åbo) er en finsk forfatter. Ved siden av romaner skriver hun også hørespill og stykker for fjernsyn og teater. Hun har fått flere priser og flere av hennes bøker er oversatt til andre språk. Hun er kjent for alltid å ta barnas parti i sine romaner, og er blitt en populær forfatter i sitt hjemland. Biografi. Leena Lander vokste opp på et hjem for kriminelle gutter hvor hennes far var vokter. Familien bodde i samme hus, og hun ble venn med disse barna og glad i dem. Hun hadde en barnepasser som inspirerte henne til å bruke fantasien, og da hun åtte år gammel fikk en skrivemaskin, begynte hun å skrive fortellinger. Men 15 år gammel kastet hun alt hun hadde fantasert om og begynte å skrive saklig, slik hennes far oppfordret henne til. Da hun giftet seg, ble hun utfordret av sin mann til å skrive, og på fire måneder skrev hun sin første roman. 20 år etter at hun kastet barndommens skriverier, fikk hun dem tilbake av sin mor, som hadde tatt vare på dem. Det førte til at hun begynte å interessere seg for sin barndom og opplevelser hun hadde hatt. Flere av disse har siden blitt innskrevet i bøkene hennes. Hun bor med mann og tre sønner i Pargas 20 km sør for Åbo. Bibliografi. "Svarte sommerfugler" ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1993 "Bli storm" ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris 1997. NM i bandy 2008. Det 91. Norgesmesterskapet i bandy ble avgjort med finalen på Stabekkbanen lørdag 8. mars 2008. Stabæk Idrettsforening ble norgesmestre etter seier 8-5 over Solberg Sportsklubb. Solberg vant seriemesterskapet for første gang siden 1995. Solberg og serietoer Stabæk ble direkte kvalifisert til semifinale, mens Ullevål, Drammen, Mjøndalen og Sarpsborg gikk til kvartfinale. Seriekampene. 04.11.2007 Hamar 1 – 12 Mjøndalen (Vikingskipet) 07.11.2007 Hamar 5 – 14 Ullevål (Vikingskipet) 11.11.2007 Hamar 3 – 17 Solberg (Vikingskipet) 14.11.2007 Hamar 1 – 13 Stabæk (Vikingskipet) 14.11.2007 Solberg 4 – 0 Drammen Bandy (Vassenga) 14.11.2007 Ullevål 7 – 4 Mjøndalen (Valle Hovin) 18.11.2007 Drammen Bandy 8 – 3 Ullevål (Marienlyst) 18.11.2007 Mjøndalen 2 – 1 Sarpsborg (Vassenga) 18.11.2007 Ready 5 – 3 Hamar (Gressbanen) 18.11.2007 Stabæk 5 – 5 Solberg (Stabekk) 21.11.2007 Solberg 7 – 4 Ullevål (Vassenga) 21.11.2007 Stabæk 4 – 1 Ready (Stabekk) 25.11.2007 Drammen Bandy 14 – 0 Hamar (Marienlyst) 25.11.2007 Mjøndalen 6 – 10 Stabæk (Vassenga) 25.11.2007 Ready 2 – 5 Solberg (Gressbanen) 25.11.2007 Ullevål 10 – 1 Sarpsborg (Valle Hovin) 28.11.2007 Mjøndalen 5 – 1 Ready (Vassenga) 28.11.2007 Stabæk 8 – 3 Drammen Bandy (Stabekk) 02.12.2007 Drammen Bandy 7 – 3 Ready (Marienlyst) 02.12.2007 Solberg 6 – 6 Mjøndalen (Vassenga) 02.12.2007 Ullevål 2 – 4 Stabæk (Valle Hovin) 05.12.2007 Mjøndalen 6 – 10 Drammen Bandy (Vassenga) 05.12.2007 Ready 3 – 5 Ullevål (Gressbanen) 05.12.2007 Stabæk 8 – 3 Sarpsborg (Stabekk) 09.12.2007 Drammen Bandy 4 – 13 Solberg (Marienlyst) 09.12.2007 Mjøndalen 4 – 7 Ullevål (Vassenga) 09.12.2007 Ready 5 – 1 Sarpsborg (Gressbanen) 09.12.2007 Stabæk 15 – 2 Hamar (Stabekk) 12.12.2007 Mjøndalen 6 – 1 Sarpsborg (Vassenga) 12.12.2007 Solberg 4 – 2 Stabæk (Solbergbanen) 12.12.2007 Ullevål 7 – 5 Drammen Bandy (Valle Hovin) 16.12.2007 Drammen Bandy 9 – 4 Sarpsborg (Marienlyst) 16.12.2007 Mjøndalen 14 – 4 Hamar (Vassenga) 16.12.2007 Ready 2 – 11 Stabæk (Gressbanen) 16.12.2007 Ullevål 1 – 6 Solberg (Valle Hovin) 19.12.2007 Hamar 4 – 12 Drammen Bandy (Hamar stadion) 19.12.2007 Solberg 13 – 0 Ready (Solbergbanen) 19.12.2007 Stabæk 11 – 1 Mjøndalen (Stabekk) 19.12.2007 Ullevål 5 – 3 Sarpsborg (Valle Hovin) 21.12.2007 Drammen Bandy 0 – 10 Stabæk (Marienlyst) 21.12.2007 Ready 4 – 6 Mjøndalen (Gressbanen) 21.12.2007 Solberg 7 – 4 Sarpsborg (Solbergbanen) 21.12.2007 Ullevål 9 – 1 Hamar (Valle Hovin) 26.12.2007 Hamar 2 – 8 Sarpsborg (Hamar stadion) 26.12.2007 Mjøndalen 6 – 11 Solberg (Vassenga) 26.12.2007 Ready 4 – 5 Drammen Bandy (Gressbanen) 26.12.2007 Stabæk 7 – 5 Ullevål (Stabekk) 30.12.2007 Drammen Bandy 4 – 8 Mjøndalen (Marienlyst) 30.12.2007 Solberg 18 – 3 Hamar (Solbergbanen) 30.12.2007 Ullevål 5 – 3 Ready (Valle Hovin) 02.01.2008 Hamar 2 – 11 Stabæk (Hamar stadion) 02.01.2008 Sarpsborg 1 – 3 Ready (Sarpsborg) 02.01.2008 Solberg 7 – 3 Drammen Bandy (Solbergbanen) 02.01.2008 Ullevål 5 – 3 Mjøndalen (Valle Hovin) 04.01.2008 Sarpsborg 2 – 10 Solberg (Sarpsborg) 06.01.2008 Hamar 9 – 9 Ready (Hamar stadion) 06.01.2008 Sarpsborg 2 – 12 Stabæk (Sarpsborg) 09.01.2008 Drammen Bandy 6 – 5 Ullevål (Marienlyst) 09.01.2008 Ready 7 – 5 Hamar (Gressbanen) 09.01.2008 Sarpsborg 6 – 2 Mjøndalen (Sarpsborg) 09.01.2008 Stabæk 5 – 8 Solberg (Stabekk) 11.01.2008 Sarpsborg 12 – 2 Hamar (Sarpsborg) 13.01.2008 Hamar 5 – 12 Mjøndalen (Hamar stadion) 13.01.2008 Sarpsborg 4 – 7 Drammen Bandy (Sarpsborg) 13.01.2008 Solberg 2 – 6 Ullevål (Solbergbanen) 13.01.2008 Stabæk 5 – 4 Ready (Stabekk) 16.01.2008 Drammen Bandy 8 – 1 Hamar (Marienlyst) 16.01.2008 Mjøndalen 6 – 5 Stabæk (Vassenga) 20.01.2008 Hamar 1 – 10 Ullevål (Hamar stadion) 20.01.2008 Mjøndalen 6 – 5 Ready (Vassenga) 20.01.2008 Sarpsborg 4 – 9 Solberg (Sarpsborg) 20.01.2008 Stabæk 14 – 5 Drammen Bandy (Stabekk) 22.01.2008 Sarpsborg 7 – 5 Ullevål (Sarpsborg) 06.02.2008 Sarpsborg 8 – 4 Ready (Sarpsborg) 08.02.2008 Drammen Bandy 8 – 2 Ready (Marienlyst) 08.02.2008 Sarpsborg 11 – 2 Hamar (Sarpsborg) 08.02.2008 Solberg 5 – 1 Mjøndalen (Vassenga) 08.02.2008 Ullevål 5 – 9 Stabæk (Valle Hovin) 10.02.2008 Ready 3 – 12 Solberg (Gressbanen) 10.02.2008 Sarpsborg 2 – 5 Drammen Bandy (Sarpsborg) 13.02.2008 Hamar 3 – 20 Solberg (Hamar stadion) 13.02.2008 Mjøndalen 6 – 4 Drammen Bandy (Vassenga) 13.02.2008 Ready 5 – 6 Ullevål (Gressbanen) 13.02.2008 Stabæk 11 – 1 Sarpsborg (Stabekk) Kvalifisering til toppserien 2008/09. Bandy Ivar Hagen. (Jon) Ivar Hagen (født 18. juni 1938 i Svelvik) er en norsk jazzbanjoist og jazzgitarist. Han flyttet tidlig til Drammen. Hagen var banjoist i The High School Gang (1953–1955) og Royal Garden Jazzband (1955–1960), det populære Drammensbandet som hadde sin offentlige debut tidlig i 1956 og mottok publikums pris ved NM i jazz samme år. Han var gitarist i The (Atlantic) Beatnicks 1959, førstepremievinner i klassen for swingjazz ved NM i jazz samme år. Hagen flyttet til Oslo i 1960 og har siden vært aktiv i flere tradjazzband, som Riverboat Jazzband, Jensen Trad.Band og Big Chief Jazzband. Valerij Kobelev. Valerij Kobelev (russisk Валерий Кобелев, født 4. mars 1973 i Kaluga) er en tidligere russisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 1995. Under sesongens nest siste hopprenn i 1999, et skiflygingsrenn i Planica, skadet han seg stygt i det som den norske hoppkommentatoren Arne Scheie har omtalt som «skihistoriens aller styggeste fall». Kobelev mistet trykket på den venstre skien i satsen, tok salto rett fram og landet på nakken på 80 meter. Bevisstløs skled han ned det 200 meter lange unnarennet. Han ble etter ca 7 minutter gjenopplivet, men legene valgte å dope han ned og han ble sendt til sykehus med hjernekvestelse og ble deretter lagt i kunstig koma. Etter flere måneders rekonvalesens gjorde han comeback i verdenscupen. Kobelevs beste resultat i et enkeltrenn var en femteplass i Sapporo i januar 2002. Sammenlagt kom han som best på 21. plass i sesongen 2001/02. Han deltok for siste gang i verdenscupen i 2006 i Willingen, hvor han ble nest sist. Skutevraket i Drammen. Skutevraket i Drammen ble oppdaget etter 300 år i mudderet i Drammenselven av en gravemaskinfører i oktober 2007. Et skipsvrak var funnet langs Strømsøsiden i byen Drammen og det ble senere hevet i november til desember 2007. Funnet. På Strømsøsiden av Drammenselva mellom jernbanestasjonen og Holmenbrua skulle en ny promenade bygges ovenfor Destiliteren, minst 150 meter oppstrøms. Store steinmasser ble dumpet ned i elvebredden, gravemaskiner gravde ut en seks meter dyp grøft for å forlenge et utslippsrør ved enden av elvepromenaden, som kom dypt ned i mudderet. Under arbeidet oppdaget gravmaskinføreren trerester i grabben som kom fra et fartøy og varslet de ansvarlige om dette uventede funnet. Straks etterpå var arbeidene stanset, og dagen etter ble det dykket i grøften der de fant et skipsvrak liggende parallelt med land på syv-åtte meters dyp. Store deler av vraket har som et resultat av prosjektet omkring den nye elvepromenaden blitt spredt over et stort område, det var blitt så ødelagt at det er vanskelig å danne seg et inntrykk av det. Vraket har antakelig vært forholdsvis i god stand halvveis begravd av sand og leire på elvebunnen, minst femti deler av skroget var revet løs av gravemaskinen. Norsk sjøfartsmuseum overtok ansvaret for undersøkelsene av vraket under ledelse av arkeologen Pål Nymoen. For å ikke forsinke prosjektet for lenge, ble det besluttet å hente opp vraket fra funnstedet. I november til desember ble restene tatt opp på en lekter i Drammenselva. Ifølge Nymoen vil det ble et omfattende og kostbart prosjekt å sette vraket på land der de ødelagte sidebordene og trerestene måtte impregneres og settes sammen som et puslespill. Drammen kommune hadde besluttet å fjerne vraket fremfor å bevare det på elvebunnen. Skutevraket. Pål Nymoen under de innledende undersøkelsene kom fram til en foreløpige konklusjon om hva slags skipsvrak det var, en frakteskute på omkring 75 fot (25 meter) i lengde trolig fra 1700-tallet. En relativ stor klinkbygde skute med to master som kan ha seilt ut til flere land, ballasten besto av masse flintstein som er trolig fra Danmark eller Tyskland. Grovt eiketømmer hadde blitt brukt til å lage bunnstokker og spanter til skuten, derfor er det ikke sikkert om denne ble bygget i Norge. Som et veldig grovt bygget fartøy var det brukt lenge som en frakteskute. Mye tyder på at skutevraket har hatt en last med tønnestaver til produksjon av tønner, meget viktig for sildefisket og transport av mat som væske. "Bødtkerne" i tønnefabrikasjonen ofte hadde deres bøkkerverksteder i de viktige skipningssteder på Norge. I november var hittil omkring hundre tønnestaver av eik funnet. Skutevraket har vist seg å være interessant som et lokalt handelsfartøy fra 1700-tallet der gode beskrivelser på forskjellige skipstyper og båttyper er sjeldne i en viktig periode for den norske fartøyteknologiske utviklingen. I begynnelsen var fraktefartøyene fra sør- og øst-Norge drektige seilskuter betegnet som «lektere for seil», bygget etter nedarvede tommelfingerregler, øyemål og halvmodeller. Flere og flere skipsbyggere fra siste halvpart av 1700-tallet, hadde lært seg hvordan å «konstruere» skip etter teknisk tegning. Dateringen av skutevraket er ennå ikke sikkert, men det er sendt materiale til dendrokronologisk undersøkelse. Drammen som sjøfartsby. Drammen var en viktig sjøfartsby i sørøstlige Norge som havnen langs landets viktigste inn- og utfartsåre for tømmereksport fra innlandet i Drammenselva og utover i Drammensfjorden, men fram til 1811 var byen delt i to separate ladesteder, Bragernes og Strømsø på hver side av den brede elven. I seilskutetiden var Drammenselva uregulert slik at det kom en meget sterk strøm ut i Drammensfjorden der et sund ved Svelvik hadde blitt dannet slik at den nesten var en demning. Den sterke svelvikstrømmen som hatt en hastighet på opptil 9 knop utover, hindret mindre fartøyer fra å komme inn i Drammensfjorden, bare store skuter med stor seilføring kunne forsere strømmen. Svelvik var det egentlige havnstedet for trelasttrafikken fra Drammensvassdraget der varene på de mindre skutene ble lastet over Svevik-morenen. Tore Johnsen. a> er generalsekretær for samisk kirkeråd. Tore Johnsen (født 28. januar 1969 i Østfold) er generalsekretær i Samisk kirkeråd. Han er tidligere valgt leder for rådet og har vært stiftskapellan for samer i Nord-Hålogaland bispedømme, samt sogneprest i samekommunene Tana og Nesseby. Johnsen er en sentral skikkelse innenfor samisk kirkeliv. Johnsen er utdannet teolog (cand.theol.) med praktisk-teologisk eksamen fra Det teologiske Menighetsfakultet i 1997/1998. Han har tatt samisk grunnfag ved Universitetet i Tromsø. Han har også fullført viderutdanningsprogrammet til Den norske presteforening (SPP). Han har også hatt studieopphold ved det teologiske urfolkssenteret Dr. Jessie Saulteaux Resource Centre, United Church of Canada. Tidligere har han arbeidet som forkynner i Norges Samemisjon (1988-1993), konsulent i Samisk Kirkeråd (1994-1995), sokneprest i Tana og Nesseby prestegjeld (Deanu ja Unjárgga, 1998-2005), stiftskapellan for nordsamer, Nord-Hålogaland bispedømme (2007-2009). Han har vært sentral i utarbeidelsen av en ny nordsamisk salmebok (Sálbmagirjii II) og vedtatt av Kirkemøtet 2011. I 2005 fikk Johnsen Olavsstipendet som dette året var utlyst som en idékonkurranse om å skrive en moderne katekisme. Stipendet resulterte i boka "Jordens barn, Solens barn, Vindens barn. Kristen tro i et samisk landskap" som kan beskrives som en kontekstuell katekisme som reflekterer over kristen tro i dialog med temaer fra samisk kultur, tradisjon og histore. Boka, som henvender seg til unge voksne og voksne, ble utgitt på nordsamisk i 2011 ("Eatnama mánát, Beaivváža mánát, Biekka mánát. Kristtalaš osku sámi kultuvrras") Bibliografi. Norske teologer Leieboeren. "Leieboeren" (originaltittel: "Le Locataire", engelsk: "The Tenant") er en fransk grøsser-thriller-film fra 1976 regissert av Roman Polanski. Hovedrollene spilles av Roman Polanski og Isabelle Adjani. Filmen er basert 1964-romanen "Le locataire chimérique", skrevet av Roland Topor. Handling. Trelkovsky (Polanski) er en mann som flytter inn i en leilighet hvor den tidligere leieboeren – en ung kvinne – begikk selvmord. Han begynner etterhvert å tro at de andre leieboerne er ute etter å ta livet etter ham og identifiserer seg gradvis mer og mer med den tidligere leieboeren. Er Trelkovskys frykt berettiget eller er kun en følge av hans tilsynelatende mentale sammenbrudd? Om filmen. Filmen ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1976. Liste over Ungarns statsministre. Ungarn. Ungarns statsministre Ungarn John Olav Hovde. John Olav Hovde (født 1980 i Tuddal) er gitarist og backing vokalist i bandet X-Queen of the Astronauts, som slipper sin debutplate 03.03.08. Han bor i Notodden, hvor han også har vært journalist i avisa Telen. Vjazma. Spasskajatårnet er det eneste tårnet som er igjen av byens middelalder-kreml. Et monument til minne om den russiske seieren over Napoleon. Vjazma (russisk: Вя́зьма) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vjazma, rundt 155 km øst-nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 57 545 (folketelling 2002). Historie. Gjennom hele sin turbulente historie har byen forsvart Moskva mot angrep fra vest. Middelalderhistorie og monumenter. Vjazma ble første gang nevnt i en krønike under året 1239, men det antas at bosetningen er betydelig eldre. På den tid tilhørte byen en sidegren av Rurikidehuset Smolensk. I 1403 ble byen erobret av Litauen. I 1494 ble Vjazma tatt av Storfyrstedømmet Moskva og omgjort til en festning, hvorav kun et enkelt tårn fortsatt finnes. To viktige klostere ble utstyrt med steinkirker, herunder en sjelden tre-spiret kirke dedikert til Vår Frue av Smolensk (Hodegetria) og innviet i 1638. En portkirke i samme kloster er fra 1656, og byens katedral ble fullført i 1676. Øvrige kirker er stort sett bygget i barokk stil. Slaget ved Vjazma. Under Napoleons felttog i Russland i 1812, fant det 22. oktober 1812 sted et slag nær Vjazma, mellom den franske hæren (opp til 37 000 soldater) under retrett og den russiske armeen (25 000 mann). Fortroppen av den russiske hæren under kommando av generalløytnant Mikhail Miloradovitsj og en kosakkenhet under general Matvej Platov angrep baktroppkorpset til marskalk Louis Nicolas Davout øst for Vjazma og avskar hans retrettrute. Med hjelp fra armeene til Eugène de Beauharnais og Józef Antoni Poniatowski klarte Davout å bryte rekkene i den russiske hæren. De franske styrkenes forsøk på å holde høydene ved Vjazma og byen selv mislyktes imidlertid. Om kvelden 22. oktober inntok russerne Vjazma, som var blitt satt i brann av franskmennene. Den franske hæren mistet 6000 mann i slaget, og 2500 soldater var blitt tatt til fange. Russerne mistet rundt 2000 mann. Andre verdenskrig. Under den Andre verdenskrig ble Vjazma igjen en slagmark, denne gang mellom Den røde arme og Wehrmacht, under Slaget om Moskva. Vjazma var okkupert av den tyske hær mellom 7. oktober 1941 og 12. mars 1943. Mesteparten av byen ble ødelagt, og gjenoppbygd etter krigen. Økonomi og næringsliv. Vjazma er i dag et stort jernbaneknutepunkt på Warszawa – Moskva-banen, med forbindelser til St.Petersburg, Kaluga og Brjansk. I byens næringsliv dominerer næringsmiddel- og lysindustri, og det finnes også en mekanisk fabrikk. Simba Makoni. Simbarashe Herbert Stanley Makoni er en zimbabwisk politiker og kandidat til presidentvalget i Zimbabwe 29. mars 2008. Han var finansminister og minister for økonomisk utvikling i Robert Mugabes regjering fra 2000 til 2002. Han møtte sterk motstand for sin økonomiske politikk i denne perioden, da den sto i sterk motsetning til oppfatningen til hans partifeller i ZANU-PF. Bakgrunn og utdannelse. Simba Makoni har utdannelse fra England som kjemiker i perioden for den såkalte "”Andre Chimurenga”" (Frigjøringskrigen på 1970-tallet mot Ian Smith-regimet). På den tiden representerte han ZANU i Europa. Han tok BSc ved "Leicester Polytechnic" og en PhD ved "Leeds University" i medisinsk kjemi. Etter uavhengigheten. Makoni ble utnevnt til vise-jordbruksminister etter uavhengigheten i 1980, 30 år gammel. Senere var han energiminister, direktør for "Southern African Development Community" (SADC) og returnerte til regjeringen da Mugabe utnevnte ham til finansminister 15. juli 2000, etter det zimbabwiske parlamentsvalget i juni 2000. Som finansminister gikk han inn for devaluering av den zimbabwiske dollaren, en politikk som Mugabe ikke støttet. Han ble derfor erstattet med Herbert Murerwa i regjeringen som ble utnevnt 25. august 2002. I 2003 ble det sagt at Makoni ble foretrukket som erstatning for Mugabe både av enkelte partifeller i ZANU-PF og deler av opposisjonen Bevegelse for demokratisk endring ("Movement for Democratic Change", MDC), samt av afrikanske forhandlere. Presidentkandidat 2008. I januar 2008 rapporterte BBC at Simba Makoni muligens kunne bli nominert til å stille som motkandidat til Mugabe i presidentvalget 29. mars. 5. februar 2008 arrangerte Simba Makoni en pressekonferanse i Harare der han kunngjorde at han vil stille som Mugabes motkandidat til presidentvalget. Fram til det tidspunktet hadde han bl.a vært med i ZANU-PFs politbyrå. Makoni sa til journalistene: "På grunnlag av svært omfattende og intensive konsultasjoner med partimedlemmer og aktivister over hele landet, og også med andre utenfor partiet, har jeg akseptert utfordringen, og vil herved informere det zimbabwiske folk om at jeg stiller som presidentkandidat". Videre sa han: "jeg deler smerten og pinen til alle zimbabwere over de ekstremt vanskelige tidene vi har måttet tåle i nærmere 10 år nå" og "jeg deler også den utbredte oppfatningen om at dette er et resultat av feilslått nasjonalt lederskap – og at en utskiftning på det nivået er en forutsetning for at vi skal kunne få en forandring på andre nivå i våre nasjonale bestrebelser." Makoni sa at han gjerne ville stilt som ZANU-PF kandidat, men siden det ikke var mulig stiller han som uavhengig kandidat. Joseph Chinotimba, en beryktet krigsveteran som i 2000 ledet de voldelige okkupasjonene av store kommersielle gårder drevet av hvite stor-bønder, kom med trusler om bruk av vold mot Makoni etter kunngjøringen. Et framtredende ZANU-PF medlem, Emmerson Mnangagwa, fortalte det nasjonale fjernsynsselskapet ZBC TV at Makoni hadde ekskludert seg selv fra partiet ved å stille som kandidat til en stilling der partiet allerede hadde valgt en annen. Den regjeringskontrollerte avisen "The Herald" anklaget Makoni for å være en brikke i Storbritannias spill for å splitte ZANU-PF, slik at Morgan Tsvangirai - leder for den ene av to MDC-fraksjoner - skulle kunne vinne valget. 7. februar avviste Makoni anklager om at han var en brikke for Vesten eller at han ble brukt av ZANU-PF for å splitte opposisjonen. Han sa også at ZANU-PFs statutter ikke åpnet for “selv-ekskludering”, og at han fortsatt betrakter seg som ZANU-PF medlem så sant han ikke blir utvist fra partiet på en formelt riktig måte. Han refererte også til støtte han hevder å ha innen ZANU-PF, og oppfordret disse tilhengerne til å "“forbli trofaste og ikke la seg skremme”". Kort tid etter uttalte ZANU-PF talsmannen Nathan Shamuyarira at Makoni var ekskludert fra partiet i henhold til gjeldende partiregler, og at de som eventuelt støtter Makoni også vil bli ekskludert. 11. februar uttalte Morgan Tsvangirai at Makoni var "gammel vin i en ny flaske", og at han ikke ville alliere seg med Makoni til valget. 15. februar uttalte Arthur Mutambara – lederen for den andre fraksjonen av MDC – at han ikke vil stille som presidentkandidat, men heller støtte Simba Makoni. Flere prominente kritikere av Mugabe-regimet har uttrykt stor respekt for og støtte til Makonis kandidatur. Mugabe snakket for første gang om Makonis kandidatur 21. februar, og beskrev det som "fullstendig skammelig". Han sammenlignet bl.a. Makoni med en prostituert, og kritiserte Makoni for det han anså som en selv-høytidelig holdning. Da Makoni startet sin kampanje 29. februar, var ZANU-PF-tungvekter og tidligere innenriksminister Dumiso Dabengwa og tidligere parlaments-president Cyril Ndebele tilstede for å vise sin støtte. Makoni har også fått støtte fra en tidligere markert politiker både innenfor ZANU-PF på 80-tallet og som motkandidat til Mugabe i presidentvalget i 1990, Edgar Tekere. Dette er første gang en sterk kandidat innen ZANU-PF stiller som motkandidat til president Mugabe, og det knytter seg stor spenning til den videre utviklingen fram mot valget. Spørsmålet er om Makoni er for sent ute til å samle tilstrekkelig støtte, og om hans kandidatur hovedsakelig vil splitte ZANU-PF "eller" opposisjonen. Særlig på landsbygda har Mugabe tradisjonelt hatt stor oppslutning, og nyhetstilgangen der er i stor grad begrenset til statskontrollerte aviser og radio. I byene har MDC hatt betydelig oppslutning de siste årene. Et annet vesentlig spørsmål er selvsagt i hvilken grad Mugabe vil benytte seg av valgfusk, noe som skjedde i stor grad ved valget i 2002. Nicola Clase. Nicola Clase (født 8. juni 1965) er statssekretær i Fredrik Reinfeldts regjering med ansvar for utenrikssaker. Clase har vært UD-diplomat i London. Hun arbeidet etter valgtapet i 2002 som minister ved ambassaden i København. Før riksdagsvalget 2006 ble hun utpekt som mulig kabinettsekretær ved Utrikesdepartementet. Clase ble lagt merke til i media tidlig i november 2007, da hun direkte etter at hun av statsminister Reinfeldt hadde blitt utsett til å overta Ulrika Schenströms arbeidsoppgaver, i en artikkel i "Expressen" avslørte at hun hadde brukt svart arbeidskraft for privat husrengjøring. Klaus Badelt. Klaus Badelt (født 12. juni 1967 i Frankfurt i Tyskland) er en tysk komponist som er mest kjent for å komponere filmmusikk. Badelt begynte karrieren med å komponere musikk til en rekke forskjellige filmer og reklamefilmer i hjemlandet. I 1998 ble han kontaktet av Hans Zimmer, som gav ham jobb i Media Ventures i Santa Monica, studioet til Hans Zimmer og Jay Rifkin. Han har samarbeidet med flere andre komponister, som Harry Gregson-Williams og John Powell. Israels historie. Staten Israel (hebraisk מדינת ישראל, "Medinat Yisrael") ble opprettet i 1948 etter at jødene hadde vært spredd i tusenvis av år. Sionistbevegelsen, som hadde som mål å opprette en jødisk nasjon i Eretz Yisrael, ble etablert av Theodor Herzl i 1897 på den første sionistkongressen i Basel, Sveits. Jødiske bånd til Israel før sionistbevegelsen. Det er funnet spor etter jøder i Israel-området fra 3 400 år siden, fra da religionen ble dannet. Navnet «jøder» kommer av deres røtter i Juda. Gjennom sin lange historie har jødene flere ganger blitt spredt for så å vende tilbake fra eksil, drevet av makten og innflytelsen fra sin hellige bok, Tanakh (Det gamle testamentet). De romersk-jødiske krigene førte til at Jerusalem ble ødelagt av Titus og den romerske hæren i år 70 e.Kr., og den påfølgende spredningen av det jødiske folket. Den andre jødiske revolusjonen i 135 førte til at Jerusalem fikk navnet Aelia Capitolina, og Juda ble kjent som Palestina frem til korsfarertiden. Da Storbritannia ødela Det osmanske riket i det 20. århundre, begynte de igjen å bruke navnet «Palestina». Opprettelsen av den jødiske staten Israel førte likevel til at navnet blir brukt på forskjellige deler av området. Jødene fortsatte å se på landet Israel som sitt åndelige hjem og Det lovede land. Selv om folketallet varierte, var det i dette tidsrommet alltid et jødisk samfunn i landet. I løpet av korstogertiden ble jøder massakrert, brent levende eller solgt som slaver. Folkemordet på jødene startet da korsfarerne reiste igjennom Europa og fortsatte igjennom Det hellige land. Etter den arabiske gjenerobringen i det 13. århundre skjendet sultan Baibars landet for å forsikre at det ikke kunne leve noen stor befolkningsgruppe der og at det ikke skulle bli attraktivt for innvandrere. Landet forble fattig under styre av osmanerne, som erobret det i det 16. århundre og styrte det frem til det 20. århundre. Mellom det 13. og det 19. århundre økte den jødiske innvandringen til Israel, spesielt på grunn av religiøs forfølgelse. Utvisninger av jøder i England (1290), Frankrike (1391), Østerrike (1421) og Spania (1492) førte til at bølger av jøder flyttet til Israel. Midt i det 19. århundre ble Israels land en del av Det osmanske riket og en provins i Syria. De fleste av innbyggerne var muslimer og kristne arabere, men også jøder, grekere, drusere, beduiner og andre minoriteter. Per 1844 utgjorde jødene den største befolkningsgruppen (og i 1890 den absolutte majoriteten) i Jerusalem, selv om den jødiske befolkningen tilsammen utgjorde mindre enn 10 % av den totale befolkningen. 1897–1917: Sionistrevolusjonen. I løpet av det 19. århundre spredte opplysningstidas idealer seg i Europa, hvilket førte til frigjøring av jøder over hele kontinentet. Det førte også til en motreaksjon fra europeerne som ønsket å unngå at jøder ble gitt statsborgerskap og som så på dem som et fremmed, ikke-europeisk folkeslag. Motstanderne av jødisk borgerrett kalte seg selv antisemitter og ble godt organisert i løpet av århundret. I Tsar-Russland oppfordret regjeringen aktivt til pogromer som et virkemiddel for å avlede krenkelsene på regjeringen og for å drive ut den jødiske befolkningen. Blant de mange millioner jødene som flyktet fra Russland dro en liten del mot Palestina. Mikveh Israel ble grunnlagt i 1870 av Alliance Israelite Universelle, fulgt av Petah Tikva (1878), Rishon LeZion (1882) og andre landsbysamfunn grunnlagt av medlemmer av Bilu og Hovevei Zion. Stadig økende antisemittisme, pogromer og at flere nye nasjoner ble opprettet i Europa førte til en økning i antall jøder som så det som en mulighet å gjenopprette en egen jødisk nasjon. Støtte for jødeforfølgelsene fra venstrevridde grupper (som «lovlig uttrykk for arbeiderklassens sinne») og ønske om å bevare sin identitet, førte til at noen sosialistiske jøder begynte å se etter løsninger innen deres eget samfunn. I 1897 kunngjorde Den første sionistkongressen beslutningen «to establish a home for the Jewish people in Eretz-Israel secured under public law» ("å opprette et hjem for den jødiske befolkningen i Eretz-Israel sikret under offentlig rett"). Bevegelsen fikk lite fremskritt før den første verdenskrig og ble kun uglesett av osmanene i Det hellige land. Sionismen tiltrakk religiøse jøder, sekulære nasjonalister og venstreorienterte sionister. Sosialistene ønsket å redde landet og derfor dannet sosialistiske kollektiv. Dette ble etterfulgt av oppgangskonjunkturen av hebraisk. I løpet av første verdenskrig, i desember 1916, ble David Lloyd George, en engasjert kristen sionist britisk statsminister. Lloyd George beordret en invasjon på Levanten, inkludert Israel. Lloyd Georges initiativ og britiske anmoding om å øke støtte til jødene i kampen mot Tyskland førte til at utenriksministeren, Lord Balfour, tok initiativ til balfourerklæringen i 1917. Denne fastslo at den britiske regjeringen «view[ed] with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people […] it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine» ("så med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina […] det er klart forstått at ingenting skal gjøres som kan fordømme den sivile og religiøse retten til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina"). Den britiske invasjonsstyrken, ledet av General Allenby, besto av jødiske frivillige (for det meste sionister), kjent som Den jødiske legion. 1917–1945: Britisk mandat: Jødenes nasjonale hjem. Etter første verdenskrig utpekte Folkeforbundet Storbritannia til å styre Palestinamandatet, etter å ha godkjent Balfourerklæringen og i tillegg forlangt at Storbritannia skulle sette opp Den jødiske agenda som skulle administrere de jødiske sakene i Palestina. Enda en avtale ble opprettet med USA (som ikke ble med i Folkeforbundet), der USA bifalt betingelsene i mandatet. Etter opprøret i Jaffa i 1921 vedtok de britiske mandatautoritetene et system med innvandringskvoter for å sikre at den jødiske innvandringen ikke ødela Palestinas økonomi. Et unntak fra regelen ble laget for jøder med over 1000 pund i kontanter (en stor sum på den tiden) eller fagfolk med over 500 pund, som fikk bosetningstillatelse til tross for kvotene. Det ble bestemt at Transjordan skulle fjernes fra mandatet, og i stedet bli en egen, selvstendig stat. Jødisk innvandring økte gradvis i 1920-årene. Imidlertid førte den økende forfølgelsen av europeiske jøder av europeiske fascist-makter (slik som Det tredje riket) til at betydelig flere jøder innvandret til Palestina, noe som førte til at de allerede høye offisielle spenningene ble enda sterkere. Økende jødisk folkevandring førte til økt arabisk raseri mot streiftogene mot Palestina, som resulterte i storstilte opprør. I tilfelle sympatien for palestinske arabere skulle skade forholdet til engelske arabere/muslimer, svarte Storbritannia med å opprette et verv som ga kongelig fullmakt, i første omgang gitt til Lord Peel. Peel-kommisjonen foreslo delingen av Palestina til to separate, selvstendige regioner for jøder og arabere, der Storbritannia opprettholdt kontrollen over området. Imidlertid førte den økende sannsynligheten for en stor krig i Europa til at Storbritannia fokuserte på å sikre arabisk velvilje. Resultatet var en ny hvitbok, som begrenset jødisk innvandring til 75 000 i løpet av de siste fem årene (som igjen førte til enighet med araberne) og løftet om å opprette et selvstendig Palestina under arabisk styre i løpet av de neste ti årene. 1945–1948: Jødisk opprør mot britisk styre. Etter slutten av andre verdenskrig vant det britiske arbeiderpartiet valget i Storbritannia med et valgprogram som inneholdt et løfte om å opprette en jødisk stat i Palestina og oppheve Hvitboken av 1939. Imidlertid valgte utenriksministeren, Ernest Bevin fra Labour Party å opprettholde den tidligere politikken, for å bevare de fortsatt viktige forbindelsene med engelske arabere i regionen. Etter at de europeiske jødene nesten ble utryddet av nazistene under holocaust, uttrykte amerikanske jøder sterkere støtte til Sionistbevegelsen. President Harry Truman, som var oppmerksom på den store jødiske befolkningen i USA og ivrig å opprette en mer sikker amerikansk tilstedeværelse i regionen, oppmuntret i oktober 1946 Storbritannia til å sette i gang en mer liberal innvandringspolitikk for å erstatte den lave innvandringen som ble pålagt i Hvitboken av 1939. Truman støttet også ivrig opp om opprettelsen av en jødisk stat i Kanaan/Palestina. Som svar på Trumans forslag vedtok Storbritannia å opprette en komité, The Anglo-American Committee of Inquiry, som skulle finne mulige løsninger på problemet med å gjenfinne jødiske flyktninger. Komiteen anbefalte at 100 000 jøder med en gang skulle tillates å innvandre til Palestina og den britiske regjeringen brøt løftet til Truman og avslo videre jødisk innvandring. Omstendighetene rundt det omfattende Porgomet i Kielce til en stor bølge av jøder som ønsket å flykte fra Europa.). I Palestina besluttet jødiske militære (Haganah, Etzel og Lehi) å danne en samlet jødisk motstandsbevegelse mot Storbritannia. Samtidig økte den ulovlige innvandringen, hvilket førte til at Storbritannia skjerpet forholdsreglene mot den jødiske befolkningen. Etter et britisk overfall på hovedkvarteret til Den jødiske agenda, svarte jødiske terroristgrupper i juli 1946 med å bombe det britiske militærhovedkvarteret i Bombingen av King David Hotel, der 91 ble drept, for det meste sivile. I de følgende dagene ble det portforbud i Tel-Aviv og over 120 000 ble avhørt av CDI. Den britiske regjeringen besluttet å fengsle jøder som hadde innvandret ulovlig til Palestina fra Kypros, inkludert barna. Leirene ble opprettet på beskatning av det jødiske samfunnet i Palestina. FNs opprinnelige delingsplan av Palestinamandatet Økende fiendtligheter mellom den jødiske uavhengighetsbevegelsen og britiske styrker førte til større fokus på den britiske politikken i Palestina. Støtte til en av sidene ville føre til at enten forholdet til engelske amerikanere eller engelske arabere ville bli undergravd, og begge forholdene var viktige for den britiske etter krigsstrategien internasjonalt. Som et resultat annonserte Ernest Bevin beslutningen om å overføre Palestinaproblemet til FN, som fikk ansvaret for hele regionen. I september 1947 foreslo United Nations Special Committee on Palestine (UNSCOP) en deling av Palestina, som ble bekreftet av generalsekretæren i FN 29. november 1947. Resultatet ville bli opprettelsen av to stater, en arabisk og en jødisk, mens byen Jerusalem ville bli direkte administrert av Forente Nasjoner. Som innehaver av mandatet, ble det opp til Storbritannia å gjennomføre beslutningen. 1948: Uavhengighetskrig og status som stat. Kravet om at Storbritannia skulle gjennomføre FNs delingsplan førte til at Storbritannia trakk seg raskere ut av området. Bekymret for at gjennomføringen av delingsplanen ville skade engelsk-arabiske/muslimske forbindelser, besluttet Storbritannia å oppgi mandatet og trekke seg tilbake, en konklusjon vedtatt av det britiske kabinettet 29. september 1947. Tidspunktet for tilbaketrekningen ble satt til mai 1948. Kampene begynte før den formelle britiske tilbaketrekningen. Anslag for hvor mange som deltok i kampene fra hver side varierer mellom historikere, men i begynnelsen var de fleste deltakerne frivillige på deltid. Antall personer som var med i hæren var ikke statisk, men økte ettersom konflikten utviklet seg. Antall palestinske deltakere er vanskelig å anslå, men blir anslått til rundt 10 000. I mai 1948 var det rundt 30 000 jødiske deltakere. I følge Morris hadde Haganah styrker på størrelse med brigader i april-mai, og hadde skadet palestinsk militære og hjelpeutstyr alvorlig i midten av mai. 14. mai 1948 forlot de siste britiske styrkene Haifa, og Den jødiske agenda, ledet av David Ben-Gurion, erklærte staten Israel for opprettet, i samsvar med FNs delingsplan for Palestina. USAs president, Harry S. Truman, anerkjente umiddelbart staten, etterfulgt et par timer senere av Sovjetunionens leder Josef Stalin. Den arabiske liga-medlemmene Egypt, Transjordan, Syria, Libanon og Irak erklærte krig og annonserte at de forkastet FNs delingsbeslutning. De hevdet at de arabiske palestinerne i hele Palestina-området hadde selvbestemmelsesrett og at en kvart million arabere hadde flyktet fra Palestina på grunn av «sionistisk aggresjon». De ble støttet av Saudi-Arabia og Yemen. På nordfronten ble den syriske armeen blokkert i Deganya. Den jordanske «arabiske legion»', ledet av britiske offiserer, unngikk å invadere israelske områder og fokuserte på å okkupere Vestbredden og Øst-Jerusalem. Irakerne okkuperte et område i nærheten av dagens Vestbredden, men gjorde lite ellers. På sørfronten klarte styrker fra Haganah å hindre de invaderende egyptiske styrkene i Ashdod-området, og styrker fra Irgun hindret den egyptiske invasjonen av Jerusalem på Ramat Rachel. 29. mai 1948 tok Storbritannia initiativ til FNs sikkerhetsråds resolusjon 50 og nedla forbudet mot våpeneksport til regionen. Det Sovjet-kontrollerte Tsjekkoslovakia overtrådte imidlertid forbudet. Det var kritisk til å la den jødiske staten tilegne seg militære våpen for å kunne møte den eventuelle invaderingen fra arabiske stater. Tidlig i juni erklærte FN en månedslang våpenhvile. Store flokker jødiske innvandrere kom til Israel, mange av dem erfarne fra andre verdenskrig og overlevende fra holocaust. Mange ble med i den nyopprettede Israel Defense Forces (IDF). Da kampene tok til igjen, hadde Israel stor fremgang. I mars 1949, etter mange måneders kamper, ble det permanent våpenhvile og Israel fikk midlertidige grenser, senere kjent som Grønne Linje. I ettertid av erklæringen av våpenhvilen, friga Storbritannia over 2 000 jødiske fanger som var holdt på Kypros og anerkjente staten Israel. 11. mai 1949, da krigen var over, ble Israel vedtatt medlem av Forente nasjoner. Israels uavhengighetskrig var den mest kostbare i dens historie. Av en jødisk befolkning på 650 000, ble rundt 6 000 menn og kvinner drept i løpet av kampene, inkludert 4 000 soldater fra IDF. Det eksakte antallet av arabiske drepte er ukjent, men blir anslått til mellom 10 000 og 15 000. I følge FNs tall, forlot 711 000 palestinere områder kontrollert av Israel i 1948 og 1949. Fra sin studie av jødiske arkiver, oppdaget Benny Morris at den største direkte årsaken til denne utvandringen var militære angrep fra Haganah og IDF. Han bekreftet også tidligere avsløringer etter den første våpenhvilen, at IDF fortsatte med massedeportasjon av arabere under operasjonene Dani og hiram. Morris' konklusjoner er i dag vidt akseptert blant vitenskapsmenn. Morris konkluderte også at deportasjonene var «laget ved krig, ikke etter plan», men det er fortsatt diskutert hvorvidt det er eller ikke er en offisiell eller uoffisiell politikk bak disse deportasjonene og om denne politikken ble utviklet så tidlig som i april 1948, eller til og med i desember 1947. Som et resultat av krigen i 1948 og opprettelsen av Israel, flyktet flere hundre tusen jøder fra arabiske land, og de fleste av dem bosatte seg i Israel. Israels historie. Den nye staten opprettet et parlament, Knesset, med 120 seter. De møttes først i Tel Aviv, men flyttet til Jerusalem etter brannen i 1949. Det første valget ble holdt i januar 1949, der Chaim Weizmann ble valgt til den første president, og David Ben-Gurion som statsminister. Fra 1948 til 1977 ble samtlige regjeringer ledet av Mapai og Alignment, forgjengerne til Arbeiderpartiet. Ben-Gurion og rabbinerne ble tidlig enig om en religiøs status. Avtalen inkluderte blant annet at studenter som studerte jødiske tekster ble fritatt for militærtjenesten. 1948–1953: Ben Gurion og masseimmigrasjon. I begynnelsen ble Israels politikk dominert av den sosialistiske sionismen, ledet av David Ben-Gurion. Økonomien ble hovedsakelig styrt etter sosialistiske retningslinjer. I 1950 vedtok Knesset "returneringsloven" (Law of Return), som ga alle jøder rett til å innvandre til Israel. De neste fem årene ble den jødiske befolkningen i Irak, Jemen, Libya, Libanon, Syria og Egypt praktisk talt drevet ut. Jødene ble forbudt å bo i eller komme inn i Saudi-Arabia. Alle jødene i Algerie forlot landet tidlig på 60-tallet, og det samme gjorde de fleste jødene i Tunisia og Marokko. Det samlede antallet på jøder som hadde forlatt den arabiske verden bar over en million. Hvor mange som ble igjen er omdiskutert. I tillegg ble flere nazister, dømt som krigsforbrytere, gitt asyl i Egypt og Syria. Fra 1948 til 1951 brakte masseinnvandringen rundt 700 000 jøder til Israel. Landets innbyggertall ble fordoblet, og innvandringen etterlot seg et uutslettelig preg på den israelske samfunnet. De fleste av innvandrerne til Israel var i begynnelsen jøder som hadde overlevd holocaust eller jøder som flyktet fra arabiske land; de største gruppene de første tre årene (over 100 000 hvert år) var fra Irak, Romania og Polen, selv om det kom jøder fra hele Europa og Midtøsten. Fra 1948 til 1958 steg innbyggertallet fra 800 000 til to millioner. I løpet av denne perioden ble mat, klær og møbler rasjonert, og perioden ble kjent som «begrensningsperioden» ("Tkufat haTsena"). Innvandrerne var som regel flyktninger uten eiendeler og ble innlosjert i foreløbige leire kjent som ma'abarot. I 1952 bodde over 200 000 i leire med telt og forhåndsproduserte hytter bygget av regjeringen. Det meste av den økonomiske støtten Israel fikk var private donasjoner fra jøder som bodde i andre land (mesteparten fra USA). For å løse de økonomiske krisene signerte Ben-Gurion en erstattingsavtale med Vest-Tyskland. I løpet av debatten på Knesset samlet det seg omtrent 5 000 demonstranter utenfor, og på grunn av bråket måtte politiet sperre av bygningen. Under debatten kalte Menachem Begin (leder for partiet Herut) og Ben-Gurion hverandre fascister og Begin uttalte at Ben-Gurion var en «hooligan» ("forbryter", "ramp"). Dalia Ofer slo fast at omtrent 400 000 israelere var jøder som hadde blitt forflyttet av holocaust, og at den israelske regjeringens krav om erstatning fra Tyskland var istedenfor utgiftene involvert ved å reetablere dem. Israel mottok flere milliarder mark, og samtykket som gjengjeld i å åpne diplomatiske forbindelser med Tyskland. Utenlandske relasjoner. I begynnelsen prøvde Israel å inneha en ikke-alliert posisjon mellom de to super-maktene. Sovjetunionen hadde sterk støtte i Israel, men i 1952 ble en gruppe jødiske doktorer i Moskva forsøkt anklaget for å ha prøvd å forgifte Stalin (Doktorplottet). Det, og at Israel mislykkes i å bli invitert til Bandungkonferansen (av ikke-allierte stater), avsluttet effektivt Israels nøytrale posisjon. Israels løsning på den diplomatiske isolasjonen som fant sted som resultat av arabernes boikotter var å opprette gode forbindelser med USA og nye stater i Afrika og Asia. 9. januar 1950 utvidet den israelske regjeringen anerkjennelsen av Folkerepublikken Kina, men diplomatiske forbindelser ble ikke opprettet før i 1992. Det andre valget ble holdt i 1951, og ga mye av det samme resultatet. På slutten av 1953 trakk Ben Gurion seg tilbake til kibbutzen Sde Boker i Negev. 1954–1955: Sharett og Lavonaffæren. I januar 1954 ble Moshe Sharett statsminister i Israel, imidlertid gikk hans regjering av etter Lavonaffæren, en brutal plan om å ødelegge relasjoner mellom USA og Egypt, som involverte at egyptiske jøder plasserte bomber på amerikanske steder i Egypt. Noen hevder at Israel ikke gjorde nok for å beskytte agentene sine, utløst av falske beskyldninger om tortur og mishandling av egyptiske autoriteter. Forsvarsministeren Lavon ble klandret på grunn av sin ansvarsfraskrivelse. I ettertid av affæren gikk regjeringen av, og Ben-Gurion fikk igjen vervet som statsminister etter å ha vunnet valget i 1955. 1955–1963: Ben-Gurion II: Sinaikampanjen og rettssaken mot Eichmann. I 1955 startet Tsjekkoslovakia å sende våpen til Egypt, og Frankrike ble Israels prinsipielle våpenstøtte. Rudolph Kastner, en mindre politisk funksjonær, ble anklaget for å ha samarbeidet med nazistene. Han anla saksmål mot anklagene, men tapte og ble myrdet to år senere. I 1958 frikjente høyesterett ham. Den egyptiske regjeringen startet å rekruttere tidligere nazister for å kunne ta i bruk et rakettvåpen med kjemiske stridshode. Suezkrisen var et resultat av konflikten mellom Egypt og Israel, som utviklet seg mye i løpet av 1956. Hundrevis av israelere ble drept i fedayeen-angrep fra Gazastripen (okkupert av Egypt) på israelsk område. Til å begynne med var disse angrepene private initiativ, men under Nassar støttet regjeringen angrepene og Israel svarte med å gjengjelde angrepene mot Gaza. I 1956 blokkerte Egypt Akababukten og lukket Suezkanalen for israelsk sjøfart. Kanalen ble med det nasjonalisert, til franske og britiske aksjonærers misnøye. Til gjengjeld inngikk Frankrike og Storbritannia en hemmelig avtale med Israel om å ta tilbake kanalen med makt. I samsvar med avtalen (som ikke ble offisielt vedkjent før mye senere) invaderte Israel Gazastripen og Sinaihalvøya i oktober 1956. Israelske styrker nådde kanalen kort etter, og deretter steppet de franske og britiske styrkene i avtalt rekkefølge. Det sies også at franskmennene ble enige om å bygge et atomanlegg for israelerne og at innen 1968 skulle det være klart til å produsere atomvåpen. De israelske, franske og britiske styrkene vant, men trakk seg tilbake i mars 1957 etter press fra Forente nasjoner og Sovjetunionen. FN opprettet en fredsbevarende styrke for å holde fred i området. Til gjengjeld for å ha trukket seg tilbake ble Israel garantert fri adgang til Rødehavet og Suezkanalen. I praksis ble Suezkanalen fortsatt holdt stengt for israelsk båtfart. I oktober 1957 kastet en sinnssyk mann en handgranat inn i Knesset, og skadet med det Ben-Gurion. Ben-Gurion ble gjenvalgt som statsminister i valget i 1950. I mai 1960 fant Mossad Adolf Eichmann, en av de ledende administratorene av nazistenes holocaust i Argentina, og kidnappet ham til Israel. I 1961 ble han stilt for retten, og etter mange måneder funnet skyldig og dømt til døden. Han ble hengt i 1962 og er den eneste personen som noen gang har blitt dømt til døden i det israelske rettsystemet. Vitnesbyrd fra overlevende etter holocaust og den omfattende oppmerksomheten rundt det førte til at rettssaken ble sett på som et vendepunkt i det offentliges bevissthet over holocaust. I 1961 sa Ben-Gurion opp stillingen som statsminister etter mistillit fra Herut etter Lavon-affæren. Ben-Gurion uttalte at han kun ville akseptere stillingen dersom Lavon mistet stillingen som leder av Histadrut, Israels arbeiderorganisasjon (på grunn av sin rolle i Lavonaffæren). Kravene ble akseptert, og han vant valget i 1961. I 1962 begynte Mossad å myrde (tidligere) nazistiske vitenskapsmenn som jobbet i Egypt, etter at en av dem hadde rapportert at missilprogrammet var utviklet for å inneholde kjemiske stridshoder. Handlingen ble fordømt av Ben-Gurion og førte til at Mossads direktør, Isser Harel, gikk av som leder. I 1963 gikk Ben-Gurion igjen av etter Lavon-skandalen. Hans forsøk på å få støttet fra partiet sitt, Mapei, mislyktes og Ben-Gurion forlot partiet og dannet i stedet Rafi. Levi Eshkol ble Mapeis leder og den nye statsministeren. 1963–1969: Levi Eshkol og seksdagerskrigen. I 1964 utviklet Egypt, Jordan og Syria en samlet militær ledelse. Israel fullførte arbeidet med en nasjonal vannbærer, et stort teknisk prosjekt satt opp for å føre vannet fra Israels del av Jordanelva sørover i landet, og ved det realisere Ben-Gurions drøm om at jøder i stor grad kunne bosatte seg i Negevørkenen. Araberne svarte med et forsøk på å avlede utspringet til Jordan, hvilket førte til en stadig større konflikt mellom Israel og Syria. I 1964 aksepterte autoriteter blant Israels rabbinere at Bene Israel i India var jøder, og flesteparten av de gjenværende indiske jødene flyttet til Israel. De fleste av de rundt 2000 Cochini-jødene utvandret allerede i 1954. I valget i 1965 ble Levi Eshkol valgt til statsminister. Frankrike var Israels hovedstøtte frem til 1966, da Frankrikes president Charles de Gaulle, som følge av tilbaketrekningen fra Algerie, uttalte at Frankrike ikke lenger ville støtte Israel ved å støtte landet (og avslo å betale tilbake pengene betalt for 50 krigsplaner). I 1966 også ble sikkerhetsrestriksjonene ned hensyn til de israelske araberne hevet, og tiltak ble satt i gang for å intrigere dem i det israelske samfunnet. TV-sendinger i svart-hvitt begynte. I 1967 samlet det seg styrker fra den samlede arabiske kommandoen rundt Israels grenser, mens Egypt lukket Tiranstredet og Nasser forlangte at UNEF skulle forlate Sinai. Syriske og egyptiske styrker mobiliserte mot Israels grense, truende om opprustning til full krig, mens egyptisk radio snakket om et kommende folkemord. Israel ble tvunget til å innkalle sivilreservene sine, hvilket førte til at Israels økonomiske utvikling stoppet opp. Israelerne satte opp en nasjonalt forenet koalisjon som for første gang også inkluderte Menachem Begins parti, Herut i en koalisjon. Under en radiokringkasting av statsminister Levi Eshkol, stammet han, noe som førte til utbredt bekymring i Israel. For å berolige allmennhetens frykt ble Moshe Dayan (Statssjef under Sinai-krige) utnevnt til forsvarsminister. Morgenen før Dayan tiltrådte stillingen 5. juni 1967 begynt de israelske luftstyrkene forebyggende angrep, først mot de egyptiske luftstyrkene, og ødela deretter, samme dag, Jordans og Syrias luftstyrker. Israel bekjempet deretter (nesten suksessfullt) Egypt, Jordan og Syria. 11. juni var alle de arabiske styrkene drevet bort, og alle partiene hadde akseptert våpenhvilen som ble foreslått i FNs sikkerhetsråds resolusjoner 235 og 236. Israel fikk kontroll over Sinai-halvøya, Gazastripen, Golanhøydene og Vestbanken ved Jordanelva, som tidligere var kontrollert av Jordan, inkludert Øst-Jerusalem. 22. november 1967 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 242, «landet for fred»-formuleringen, der man fremmet et ønske om å opprette en vedvarende fred basert på at Israel trakk seg tilbake fra områdene de okkuperte i 1967, slik at de mistet all status som en stridslysten stat, alle stater i områdets uavhengighet ble respektert, samt retten til å leve i fred med sikre og anerkjente grenser. For første gang siden slutten av det britiske mandatet kunne jødene besøke Gamlebyen i Jerusalem og be ved Vestmuren, hvilket de hadde blitt nektet av jordanerne (som overtredelse av våpenstillstandsavtalen i 1949). I Hebron oppnådde jødene tilgang til Mackpela-hulen (det nest-helligste stedet innen jødedom) for første gang siden 1400-tallet. (tidligere jøder fikk kun lov til å tilbe ved inngangen). Et tredje hellig sted innen jødedommen, Rakels gravsted, ble også tilgjengelig. Etter 1967 begynte USA å levere luftvåpen til Israel. Tidlig i 1969 begynte kamper mellom Egypt og Israel langs Suez-kanalen. Til gjengjeld for gjentatte angrep mot israelske steder langs Suez-kanalen, planla israelerne store angrep mot Egypt mellom 1969 og 1970 «Utmattelseskrigen». USA hjalp til med å løse urolighetene, og kampene ble avsluttet august 1970, men USAs senere forsøk på å forhandle seg til en foreløbig avtale for å åpne Suezkanalen og frigjøre styrkene lyktes ikke. De fleste av grensene fra våpenstillstanden i 1949 var ikke lenger direkte grenser, og Israel fikk ansvaret for å administrere Golan, Gaza, Vestbredden og Sinai, muligheten til å forene det til da delte Jerusalem ble tatt, og formelle innmeldinger ble fullført. På slutten av 70-åra innlemmet Israel også Golan. Gaza og Vestbredden, som for det meste var bosatt av palestinere, forble administrative områder, i påvente av en avsluttende bosetning. Sinai forble et militært okkupert område, selv om den spredte befolkningen oppnådde en liten administrasjon. I slutten av 1969 døde Levi Eshkol av et hjerteanfall i sin periode som statsminister, og ble etterfulgt av Golda Meir. 1969–1975: Golda Meir og Yom Kippur-krigen. I valget i 1969 ble Golda Meir statsminister, med den største oppslutningen et israelsk parti noen gang hadde vunnet med. I september 1970 drev Kong Hussein av Jordan ut PLO fra landet sitt. PLOs hovedaktivitetssenter skiftet derfor til Libanon. I løpet av 1971 demonstrerte Black Panthers mye, hvilket førte til at det israelske folk ble oppmerksomme på misnøyen blant Mizrahi-jødene med henhold til den store diskrimineringen og de sosiale forskjellene. Økende antisemittisme i Sovjetunionen førte til en bølge av jøder som trosset offisielle sanksjoner og begynte emigreringen til Israel. Mange jøder ble nektet utreisevisum og ble kjent som Sions fanger. Den mest kjente var Natan Sharansky. I 1972 ble 11 medlemmer av det israelske laget til De olympiske leker i München kidnappet av palestinske terrorister. Alle de israelske gislene og noen av terroristene ble skutt av medlemmer av de tyske sikkerhetsstyrkene (tilsynelatende i et dårlig utført redningsforsøk). De uskadde palestinske kaprerne ble frigitt en måned senere. Israels regjering svarte med en drapskampanje mot arrangørene. Den nye egyptiske presidenten, Anwar Sadat, utviste de sovjetiske rådgiverne, hvilket førte til at Israel ble stadig mer selvtilfreds med måten de ble behandlet på militært av den arabiske verden. Yom Kippur-krigen begynte 6. oktober 1973 (den jødiske forsoningsdagen), den helligste dagen i det jødiske året, og en dag da det er forventet at voksne jøder skal faste. De syriske og egyptiske armeene startet et overraskelsesangrep mot de uforberedte israelske forsvarsstyrkene. I de første dagene var det usikkert hvorvidt Israel hadde mulighet til å stå imot innvandrerne, men de syriske styrkene ble slått tilbake og, selv om egypterne okkuperte noen områder i Sinai, krysset de israelske styrkene Suezkanalen og gikk mot Kairo da det ble inngått våpenhvile. Selv om krigsresultatene stort sett var til Israels fordel, kostet det over 2000 dødsfall og store kostnader for armeen. Krigen gjorde israelerne mer klar over sin egen sårbarhet. I ettertid av krigen var både Israels og Egypts regjering mer villige til å forhandle. 18. januar 1974, etter et omfattende diplomati av USAs statsdepartementssjef Henry Kissinger, ble det inngått en avtale om å trekke tilbake styrkene med Egypts regjering, og 31. mai med Syrias regjering. Internasjonalt ledet det Saudi-Arabias regjering til å ta initiativ til å blokkere oljeeksport til alle land som handlet med Israel. Som et resultat brøt mange afrikanske og asiatiske land sine relasjoner med Israel. Israel ble nektet adgang til Asialekene. I mai 1974 angrep noen palestinere en skole i Ma'alot, og holdt 100 barn som gisler. 26 barn ble drept. Hendelsen ble senere kjent som Ma'alot-massakren. I november 1974 fikk PLO observatørstatus fra FN og Yasser Arafat ble medlem av generalforsamlingen. Senere samme år frikjente Agranat-kommisjonen, som ble utpekt til å finne den skyldige for Israels manglende forberedelser til krigen, regjeringen for ansvaret og holdt stabssjefen og lederen for militær innsikt ansvarlig. Til tross for rapporten førte offentlighetens sinne mot regjeringen til at Golda Meir gikk av. 1975–1976: Rabin I: Operasjon Entebbe, starten på religiøs bosetning. I ettertid av Meirs tilbaketrekning ble Yitzhak Rabin (stabssjefen under Seksdagerskrigen) statsminister. Moderne ortodokse jøder (religiøse sionister, etterfølgere av Rabbi Kooks lære) dannet Gush Emunim-bevegelsen og startet en organisert gjennomføring av å bosette Vestbredden og Gazastripen. 10. november 1975 godtok FNs generalforsamling, under ledelse av den østerrikske generalsekretæren Kurt Waldheim, FNs generalforsamlings beslutning 3379, som slo fast at sionisme var en form for rasisme. Generalforsamlingen opphevet denne beslutningen 16. desember 1991 med FNs generalforsamlings beslutning 46/86. I juli 1976 ble et fransk fly med 260 mennesker om bord kidnappet av palestinere og tyske terrorister, flytt til Uganda, som da ble styrt av Idi Amin Dada. Der skilte de tyske terroristene de jødiske passasjerene fra de ikke-jødiske, og frigjorde de ikke-jødiske. Kaprerne truet med å drepe de gjenværende jødene, rundt 100 i tallet (samt det franske personellet som nektet å forlate området). På grunn av distansen mellom Israel og Uganda, beordret Rabin en dristig redningsoperasjon, hvor de kidnappede jødene ble frigjort. FNs generalsekretær Waldheim beskrev raidet som «a serious violation of the national sovereignty of a United Nations member state» ("et alvorlig overgrep på et av FNs medlemslands nasjonale suverenitet", i betydning av Uganda). Waldheim viste seg i ettertid å være en tidligere nazistisk offiser, og navnet hans dukket opp i en liste over ettersøkte krigsforbrytere fra 1947, gitt til FN av Jugoslavia. På slutten av 1976 gikk Rabin av etter at det hadde blitt offentlig kjent at hans kone hadde en dollar-konto i USA (forbudt på den tiden), som hadde blitt åpnet mens Rabin var ambassadør for Israel. Hendelsen ble kjent som Dollar-konto-affæren. Shimon Peres overtok som statsminister, og ledet Alignment i det påfølgende valget. 1977–1981: Begin I: Den egyptisk-israelske fredsavtalen. I et overraskende resultat vant Likud ledet av Menachem Begin valget i 1977. Dette var den første gangen i israelsk historie at regjeringen ikke ble ledet av venstresiden. Mizrahiske jøders opphisselse over diskriminering var en nøkkelfaktor i seieren og kom til å spille en viktig rolle i israelsk politikk i mange år. Marokkofødte David Levy gjorde en stor innsats for å vinne de mihzrahiske jødenes støtte til Begin. I tillegg til å starte en prosess for å fjerne skillet mellom mizrahijødene og ashkenazijødene inkluderte Begins regjering ultraortodokse jøder og var med på å fjerne skillet mellom sionistene og de ultraortodokse. Begins liberalisering av økonomien førte til hyperinflasjon, men gjorde det mulig for Israel å motta USAs finansielle hjelp. Begin støttet aktivt Gush Emunims forsøk på å bosette Vestbredden, som la grunnlaget for en rekke intense konflikter med den palestinske befolkningen på de okkuperte territoriene. I november 1977 brøt den egyptiske presidenten Anwar Sadat 30 år med fiendtlighet ved å besøke Jerusalem etter invitasjon fra den israelske statsministeren Menachem Begin. I løpet av et to dager langt besøk, som inkluderte en tale foran Knesset, opprettet den egyptiske lederen en ny psykologisk stemning i Midtøsten, hvor det så ut som om det var mulig å skape fred mellom Israel og landets arabiske naboer. Sadat anerkjente Israels rett til å eksistere, og opprettet med det grunnlaget for direkte forhandlinger mellom Egypt og Israel. I ettertid av Sadats besøk organiserte 350 soldater fra Yom Kippur-krigen Peace Now-bevegelsen for å oppmuntre den israelske regjeringen til å stifte fred med araberne. I september 1978 inviterte den amerikanske presidenten Jimmy Carter president Sabat og statsminister Begin til å møte ham på Camp David, og 11. september hadde de blitt enige om en struktur for fred mellom Israel og Egypt og en foreløbig fred i Midtøsten. Avtalen inkluderte vide prinsipper for å veilede forhandlinger mellom Israel og de arabiske statene. Den inneholdt også retningslinjer for et overgangsregime for Vestbanken og Gaza for palestinerne som var bosatt i disse områdene, og for en fredsavtale mellom Egypt og Israel. Avtalen ble signert 26. mars 1979 av Begin og Sadat, samt president Carter som vitne. I tråd med avtalen ga Israel Sinaihalvøya tilbake til Egypt i april 1982. I 1989 ble den egyptiske og den israelske regjeringen enige om at Egypt skulle få tilbake Taba, et turiststed ved Akababukten og det siste området av Sinai som Israel leverte tilbake til Egypt. Den arabiske liga reagerte på fredsavtalen ved å stenge Egypt ute fra organisasjonen og flytte sine hovedkvarterer fra Kairo til Tunis. Sadat ble senere myrdet av medlemmer av den egyptiske armeen, som hadde motsatt seg hans forsøk på å opprette fred med Israel. I ettertid av avtalen ble Israel og Egypt de to største mottakerne av militær og finansiell hjelp fra USA (Irak har nå tatt over statusen med stor margin). 1981–1983: Begin II: Den første Libanon-krigen. 30. juni 1981 tilintetgjorde de israelske luftstyrkene Osirak kjernereaktor, som Frankrike bygde for Irak. Tre uker senere ble Begin nok en gang statsminister, i valget i 1981. I tiårene etter krigen i 1948 var grensene mellom Israel og Libanon fredelige sammenlignet med andre naboer. Etter at PLO ble utvist fra Jordan i 1970 ble Libanon senteret for deres operasjoner, og fiendtlighetene på Israels nordlige grense økte. Dette var med på å starte borgerkrigen i Libanon. Det nordlige Israel, spesielt byen Kiryat Shmona, ble stadig angrepet av palestinske styrker i Libanon. I mars 1978, etter Terrorangrepet i Haifa, 11. mars 1978, gikk israelske styrker inn i Libanon og startet med det Operasjon Litani. Etter at Sikkerhetsrådets resolusjon 425 ble vedtatt, hvor man oppfordret Israel til å trekke seg tilbake og FNs midlertidige styrke i Libanon ble opprettet som fredsbevarende styrker (UNIFIL), trakk Israel tilbake styrkene sine. I juni 1982, etter et forsøkt attentat på Storbritannias ambassadør, invaderte Israel den sørlige halvdelen av Libanon for å drive ut PLO, i første omgang fra det sørlige Libanon, og deretter hele. Den israelske hæren okkuperte Beirut, som den eneste gangen en arabisk hovedstad har blitt okkupert av Israel. Selv om noen få libanesere først ønsket israelerne velkommen, ble motstanden mot den israelske okkupasjonen etterhvert stor. Store israelske tap og mangel på klare mål førte til at det også blant israelerne var økende uro. I august 1982 trakk PLO tilbake sine styrker fra Libanon (og flyttet til Tunisia). Den libanesiske presidenten, Bashir Gemayel, samtykket i å anerkjenne Israel og signere en fredsavtale, men ble myrdet før noen fredsavtale ble signert. Den føglende dagen gikk kristen styrker (i følge israelske rapporter) inn i to palestinske flyktningsleire og utløste en massakre. Massakren førte til massive demonstrasjoner i Israel mot krigen. Kahan-kommisjonen, utnevnt for å etterforske det israelske ansvaret i massakren, konkluderte med at forsvarsministeren Sharon hadde noe moralsk ansvar og anbefalte at han aldri fikk stillingen på nytt (dette hindret ham ikke fra å være statsminister). 1984–1988: Shamir og Peres' regjering, første intifada. I september 1983 gikk Begin av som statsminister, og ble etterfulgt av Yitzhak Shamir. Valget i 1984 fikk usikkert resultat, og førte til en maktkamp mellom Shimon Peres for Alignment og Shamir for Likud. Som finansminister lyktes Peres i å bringe Israels stigende inflasjon under kontroll. I 1984, under en stor sultkatastrofe i Etiopia, ble tusenvis av etiopiske jøder i hemmelighet flydd til Israel ved en luftbro. I juni 1985 trakk Israel de fleste av styrkene sine tilbake fra Libanon, kun en liten styrke og et milita som støttet Israel ble igjen i det sørlige Libanon som en «sikkerhetssone», som Israel anså som et nødvendig forsvar mot angrep på dets nordlige områder. Israel trakk seg helt ut av Libanon i 2000, mens Ehud Barak var statsminister, og fullførte med det FNs sikkerhetsråds resolusjon 425. Libanon har siden da gjort krav på et lite område i Golanhøydene kalt «Shebaagårdene», som Israel tok fra Syria i 1967. Som svar på den vedvarende israelske bosetningen og okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, startet palestinere første intifada (opprør) i 1987. Israel svarte med sterk motstand ved militære og politi. Den første intifadaen varte frem til 1991. Av hensyn til menneskerettighetsbrudd begått av israelske tropper, dannet en gruppe israelere B'Tselem, en organisasjon som fremmer bevisstheten rundt og overholdelsen av menneskerettighetene i Israel. 1988–1992: Shamir II: Gulfkrigen og immigrasjon fra Sovjetunionen. Alignment og Likud forble jevnbyrdige i valget i 1988, men Shamir lykkes i å forme en koalisjonsregjering. I 1990 invaderte Irak Kuwait og utløste med det Gulfkrigen mellom Irak og en stor alliert styrke, ledet av USA. Irak angrep Israel med 39 Scudmissiler, i forsøk på å antenne arabernes offisielle mening og dra arabiske stater ut av alliansen (og muligens over til Iraks side). Under press fra USA gjengjeldte ikke Israel skytingen. Istedet aksepterte landet at USA hjalp til med å avlede angrepene. En mann i distriktet Ramat Khen i Ramat Gan ble drept av en MIM-104 Patriot, en luftvernmissil, på villspor. Mellom 7 og 13 mennesker døde ved kveling på grunn av feilaktig bruk av gassmasker. Statistiske analyser anslår at enda 30–80 dødsfall fant sted, for det meste ved hjerteattakk på grunn av «følelsesmessig stress og pusteproblemer». Israel skaffet gassmasker både til den palestinske befolkningen og israelske statsborgere. I 1990 ga endelig Sovjetunionen tillatelse til fri emigrasjon av sovjetiske jøder til Israel. De jødene som forsøkte å forlate Sovjetunionen ble forfulgt, og de av jødene som lykkes ankom Israel som flyktninger. I løpet av de neste årene kom noe over en million sovjetiske innbyggere til Israel, og det ble spekulert i om noen av de nye immigrantene hadde svake forbindelser med jødedommen, og mange ble fulgt av ikke-jødiske slektninger. Spekulasjonene førte til at disse immigrantene i stor grad tilpasset seg israelsk kultur og fant passende sysselsetning. 1992–1995: Rabin II: Fredsmekling i Oslo. Koalisjonens seier i Gulfkrigen åpnet for nye muligheter for regional fred, og i oktober 1991 kom USAs president George H. W. Bush og Sovjetunionens overhode, Mikhail Gorbatsjov, sammen til et historisk møte i Madrid med israelske, libanesiske, jordanske, syriske og palestinske ledere. Dette møtet ble fundamentet for videre tosidige og flersidige forhandlinger utformet for å bringe varig fred og økonomisk utvikling til regionen. Under valget i 1992 vant Arbeiderpartiet, ledet av Yitzhak Rabin, en betydelig seier med en erklæring om å jobbe for fred. Den 13. september 1933 signerte Israel og PLO en prinsipperklæring på plenen utenfor Det hvite hus. Erklæringen var en stort, begrepsmessig gjennombrudd oppnådd under Madrid-rammeverket. Det etablerte et ambisiøst sett med målsetninger relatert til autoritetsoverføringen fra Israel to en midlertidig palestinsk autoritet. DOP ble etablert i mai 1999, den datoen en permanent statusavtale for Vestbredden og Gazastripen ville settes igang. Israel og PLO signerte deretter Oslo-avtalen den 4. mai 1994, og en avtale på forberedende overføring av makt og ansvar, den 29. august, 1994, som påbegynte prosessen med overføring av autoritet fra Israel til palestinerne. 25. juli 1994 signerte Jordan og Israel Washingtonerklæringen som formelt avsluttet krigstilstanden som hadde eksistert siden 1948. 26. oktober 1994 ble en historisk fredsavtale mellom Israel og Jordan signert ved en grensepost mellom de to landene, med USAs president Bill Clinton og USAs statsråd Warren Christopher som vitner. Israel overlot en liten del av det omstridte landet til Jordan, og landene åpnet offisielle diplomatiske relasjoner, med åpne grenser og fri handel. Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat Interimsavtalen, som var en avtale mellom Israel og palestinerne og omhandlet Vestbredden og Gazastripen, 28. september 1995 i Washington, DC. Avtalen, som ble signert med president Bill Clinton (på vegne av USA), Russland, Egypt, Norge og EU som vitner, innlemmet og erstattet tidligere avtaler og markerte konklusjonen av det første steget mot fred mellom Israel og PLO. Avtalen tillot PLOs ledelse å flytte til de okkuperte områdene, og palestinerne oppnådde selvstyrerett, med videre forhandlinger om endelig løsning. Til gjengjeld anerkjente palestinerne Israels rett til å eksistere og lovet å avstå fra bruk av terror. Imidlertid motsatte Hamas og andre palestinske grupper seg avtalen, noe som førte til selvmordsangrep mot Israel. Rabin sørget for at en barriere ble konstruert rundt Gaza for å beskytte mot angrep. Spenninger i Israel, flere terrorangrep samt opphisselse rundt mistet territorium førte til at statsminister Rabin ble snikmyrdet av en radikal venstreorientert israeler 4. november 1995. Direktevalg av statsminister 1996–2005. I 1996 endret det israelske valgsystemet seg, slik at man tillot direktevalg av president. Det var håpet at dette ville redusere makten de små partiene hadde ved å strekke ut konsesjoner som svar på koalisjonsavtaler. I stedet resulterte det nye systemet i en økt oppsprekking av israelsk politikk med større partier som får færre stemmer og mindre partier som blir mer attraktive for stemmerne. Ved valget i 2006 gikk de vekk fra systemet. 1996–1999: Netanyahu - fredsprosessen sakkes ned. I februar 1996 varslet Rabins etterfølger, Shimon Peres, om et tidlig valg. Valget i mai 1996 var det første valget som hadde direkte valg av statsminister og resulterte i en akkurat-seier til Likud-lederen Binyamin Netanyahu. En flom av selvmordsbombere forsterket Likuds posisjon for sikkerhet. Hamas påtok seg ansvaret for de fleste bombeattentatene Til tross for hans ytrede forskjeller med Oslo-avtalen, fortsatte statsminister Netanyahu med deres implementering, men under hans regjeringstid så man en påfallende nedgangsperiode i fredsprosessen. Netanyahu signerte Hebron-protokollen med Den palestinske selvstyremyndigheten den 15. januar 1997. Protokollen resulterte i overflytningen av Israels forsvar i Hebron, og omveltingen av sivil autoritet til Palestinsk myndighet i store deler av området. 1999–2001: Ehud Barak og tilbaketrekningen fra Sør-Libanon. I valget i juli 1999 ble Ehud Barak fra Arbeiderpartiet valgt til statsminister. 21. mars 2000 besøkt pave Johannes Paul II Israel på et historisk besøk. I 2000 trakk Israel ut sine styrker fra «sikkerhetssonen» i det sørlige Libanon. Flere tusen medlemmer av den Sørlibanesiske hæren forlot samtidig som israelerne. FNs generalsekretær konkluderte med at Israel pr. 16. juni 2000 hadde trukket tilbake sine styrker fra Libanon i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 425. Libanon hevder imidlertid at Israel fortsetter å okkupere de libanesiske områdene kalt «Shebaagårdene», selv om disse områdene ble styrt av Syria frem til 1967 da Israel okkuperte dem. Sheba'a Farms forsyner Hezbullah med påfunn for å vedlikeholde krigføringen mot Israel. Libanons regjering forsvarte ikke disse områdenes uavhengighet (og overtrådte dermed FNs resolusjon), og disse kom under Hizbollahs kontroll. I slutten av 2000 ble det holdt forhandlinger på Camp David for å oppnå en endelig enighet i Israel/Palestina-konflikten. Ehud Barak tilbød seg å møte de fleste palestinske gruppene som ønsket territorielle eller politiske konsesjoner, inkludert de arabiske delene av Øst-Jerusalem. Imidlertid forlot Arafat forhandlingene uten å komme med et motforslag. 28. september 2000 besøkte den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon Tempelberget, og satte med det i gang store palestinske opprør. Dette markerte begynnelsen på al-Aqsa-intifadaen. Israel hevder at palestinerne hadde planlagt opprørene lenge før Sharons besøk, og at hans besøk ble brukt som en unnskyldning for å starte opprøret. I boken "The High Cost of Peace" beskriver Yossef Bodansky hendelsen: «Da Sharon uttrykte interesse for å besøke Tempelberget, beordret Barak GGS-sjefen Ami Ayalon til å nærme seg Jibril Rajoub med en spesiell anmodning om å gjøre klart for et rolig og vennlig besøk... Rajoub lovet at det ville bli rolig så lenge Sharon ville la vær å gå inn i noen av moskeene eller å be offentlig... For å være på den sikre siden, nærmet Barak seg personlig Yasir Arafat og fikk nok en gang forsikring om at Sharons besøk ville foregå under rolige omstendigheter...» (s. 354). I oktober 2000 ødela palestinerne Josefs grav, en jødisk helligdom i Nablus. De steinet også tilbedende ved Vestmuren og angrep en annen jødisk helligdom, Rakels grav. Uroen i landet ble stadig større, og i 2001 kalte Ehud Barak inn til et spesielt valg av statsminister. Han håpet at en seier ville gi ham fornyet autoritet i forhandlingene med palestinerne. I stedet ble opposisjonslederen Ariel Sharon valgt til statsminister. Etter dette valget ble systemet med direktevalg av statsminister skrinlagt. 2001–2006: Ariel Sharon og tilbaketrekningen fra Gaza og nordlige Vestbredden. At fredsprosessen mislykkes, økende palestinsk terrorisme og til dels angrep fra Hizbollah fra Libanon førte til at mange av de israelske offentlige og politiske lederne mistet tiltro til Den palestinske selvstyremyndigheten som en fredspartner. De fleste følte at mange palestinere så på fredsavtalen med Israel kun som midlertidig. Imidlertid var mange israelere for redde til å trekke seg ut av avtalen, og med det ødelegge forholdet til palestinerne. Den godkjente barriereruten pr. mai 2005 Som svar på bølgen av selvmordsbombeangrep begynte Sharon å konstruere en barriere rundt Vestbredden. I 2002 leverte 51 reserveoffiserer og soldater en erklæring om at de ikke lenger kom til å delta i okkupasjon av palestinske områder. De ble de første til å danne den militære fredsbevegelsen Ometz LeSarev. 18. desember 2003 annonserte Ariel Sharon at han ville overveie en ensidig tilbaketrekning fra deler av de okkuperte områdene. Dette førte frem til en plan for total tilbaketrekning fra Gazastripen. I 2004 ble svarte hebreere gitt permisjon til å komme til Israel. I 2005 ble sivile evakuert fra Gaza (noen ved tvang) og boligfeltene demontert. Tilbaketrekningen fra Gazastripen ble fullført 12. september 2005. Militær tilbaketrekning fra nordlige Vestbredden ble fullført ti dager senere. I etterkant av tilbaketrekningen ble den israelske byen Sderot emne for konstante angrep fra Gaza. I 2005 forlot Sharon Likud og dannet et nytt parti kalt Kadima. Han ble etterfulgt av mange ledende personer fra både Likud og Arbeiderpartiet. 14. april 2006 fikk Ariel Sharon et alvorlig hjerneslag og Ehud Olmert ble fungerende statsminister. 2006–nåtid: Ehud Olmert. Olmert ble valgt til statsminister etter at hans parti, Kadima, fikk flest seter i valget i 2006. 25. juni 2006 krysset en Hamas-styrke grensen til Gaza og angrep en stridsvogn og kidnappet en skadet israelsk soldat, Gilad Shalit. 12. juli angrep Hizbollah Israel, bombarderte israelske byer og angrep en grensepatrulje, og kidnappet to skadede israelske soldater. Disse kidnappingene førte til at Israel erklærte krig mot Libanon, som den andre Libanon-krigen, som varte frem til august 2006. Den 27. november, 2007, ble Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten Bashar al-Assad en Qatar-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med Tyrkia som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008. The World. The World, 18. oktober 2007. The World er en konstruert arkipel på 300 øyer utenfor kysten av Dubai. Øyene er bygd opp av sand, og prosjektet startet i september 2003. I 2009 ble det kjent at prosjektet er stanset. Formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon. Formannen i Palestinas frigjøringsorganisasjon er lederen av konføderasjonen Palestinas frigjøringsorganisasjon. Tittelen kom ved organisasjonens stiftelse i 1964, og formannen ble ansett som leder av det palestinske folk frem til skapelsen av den politiske tittelen President i den palestinske selvstyremyndigheten, som en del av Oslo-avtalen fra 1993. Ekeren. Ekeren er et distrikt i den belgiske kommunen Antwerpen i Flandern. Forstaden feiret sin 850. fødselsdag i 2005. Byens navn er første gang nevnt i 1155, som «Hecerna». Ekeren var en distriktskommune med sitt eget rådhus, borgermester og bystyre inntil 1983 da mesteparten av den sammen med 8 andre kommuner ble slått sammen med byen Antwerpen. Hof van Veltwijck, setet til distriktsforsamlingen President i den palestinske selvstyremyndigheten. Presidenten i den palestinske selvstyremyndigheten (arabisk: رئيس السلطة الوطنية الفلسطينية) innehar den høyeste politiske rangen (tilsvarende en statssjef) i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA). Presidenten utnevner premierministeren i den palestinske selvstyremyndigheten fra Palestinas lovgivende forsamling, som han deler makten med. Skipsvraket på Bakklandet. Skipsvraket på Bakklandet er et enestående funn av et stort skip fra slutten av 1700-tallet på Bakklandet i Trondheim. Skipsvraket blir liggende for framtidige utgravninger etter undersøkelsene i oktober-november 2007. Skipsvraket. I forbindelse med rivningen av Fische-bygningen der nye leiligheter skal bygges etter en tidlig plan, ble store trerester fra et stort fartøy funnet under utgravningen. Marinarkeolog Fredrik Skoglund ved NTNU Vitenskapsmuseet som ledet de arkeologiske undersøkelsene, mente en meget stor skipskonstruksjon med en skrogbredde på cirka 10-12 meter har blitt avdekket på Nedre Bakklandet. Skipets størrelsen kan deretter være på 30-40 meter i lengde og cirka 12 meter i bredde som et seilførende lasteskip. Skoglund tror de har funnet bunnseksjonen av skipet og antok at det har blitt brukt som båtslipp for overhaling av mindre båter i forbindelse med skipsverftet "Trondhjems Skipsværft". Dette verftet lå på Nedre Bakklandet på den andre siden av Nidelva mot dagens Bakkebro fra 1779 til 1895. Om skipet har vært bygd ved skipsverftet eller blitt gjenbrukt som båtslipp i 1800-tallet, er dessverre ikke mulig å ha svar på. Bare en liten del av skipet er gravd opp og undersøkt. Marinarkeologene tok ut trebiter fra skroget og daterte disse til å være fra årene 1797 +/- med 2 år, 1795 eller 1799. Skipsvraket kan være fra første halvpart av 1800-tallet. Prøvene viste at treet var furu, som hadde vokst på Trøndelagskysten. Bakklandet. Etter bybrannen i 1680, ble det vedtatt at brannfarlige aktiviteter måtte flyttes ut av byen Trondheim og over på østsiden av Nidelva. Der på Nedre Bakklandet som bare var en flat strand på midten av 1600-tallet, ble skipsvirksomheter som tjærebreding av skip og båter etablert sammen med kjølhalingsslipp, brabenk (kran) og brygger. Trondhjems Skipsværft ble startet i 1779 av betydningsfulle handelsfolk i Trondheim, Henrik Meincke, Catharina Meincke Lysholm og Peder Falck, som raskt ble et av de største foretakene i byen. Det første skipet som ble bygd ved verftet het «Throndhjems Prøve», sjøsatt i 1780. Verftet som fikk en ny oppblomstring fra 1846-1855, omstilte ikke seg til den nye fartøysteknologien med jernkonstruksjoner på slutten av 1800-tallet, i 1895 ble verftet offisielt avviklet. Kitty Fitzgerald. Kitty Fitzgerald (født 25. september 1946 i Tipperary) er en irsk-engelsk forfatter, bosatt i Newcastle upon Tyne, England. Hun har skrevet lyrikk, romaner og skuespill. Hun er lærerutdannet, med eksamen fra 1979. Hun publiserte sin første novelle i 1983, sin første roman i 1985, og fikk et bredt gjennombrudd med "Pigtopia" ("Griseparadis") i 2005. Andre bøker av henne er "Small Acts of Treachery", "Snapdragons", og "Marge". På norsk er hun kjent for ungdomsromanen "Griseparadis" (2006). Miklós Németh (politiker). Miklós Németh (født 14. januar 1948) i Monok, Ungarn) var statsminister i Ungarn fra den 23. november 1988 til den 23. mai 1990. Han var den siste statsministeren fra det ungarske kommunistpartiet (MSZMP) og ledet dermed landet i den turbulente perioden som ledet til kommunismens fall i Øst- og Sentral-Europa. Som statsminister tok Németh den for store deler av omverdenen overraskende beslutningen om å la øst-tyskere få passere gjennom Ungarn og til friheten i Vest-Tyskland. Denne beslutningen var avgjørende for den videre utviklingen mot Berlinmurens fall. Etter at han gikk av som statsminister i 1990, var Németh en periode visepresident Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD), en finansinstitusjon etablert av det internasjonale samfunn for å hjelpe landene i de tidligere kommuniststatene i overgangen til markedsøkonomier. I 2000 forlot han EBRD og dro tilbake til Ungarn. Han forsøkte å bli sosialistpartiets statsministerkandidat ved parlamentsvalget i 2002, men uten å lykkes. Péter Medgyessy fikk denne rollen, og han ble også statsminister etter valget. Maksim Maksimov. Maksim Gennadjevitsj Maksimov (russisk Максим Геннадьевич Максимов, født 6. september 1979 i Izjevsk) er en russisk skiskytter. Maksimov deltok i 1999 i Pokljuka for første gang i et junior-VM, og oppnådde en 22. plass på normaldistansen. Han debuterte i verdenscupen i 2001 med en 40. plass på sprinten. Sesongen 2007/08 fikk han plass på Russlands verdenscuplag. I sitt første verdenscuprenn på nesten syv år, et sprintløp i Ruhpolding, fikk han sine første verdenscuppoeng med en 13. plass. I løpene som fulgte, oppnådde han flere poengplasseringer. Karrierens første høydepunkt kom under VM 2008 i Östersund, der han fikk bronsemedaljen på 20 km, etter Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen. Det andre høydepunktet da han tre år senere tok en sølvmedalje på samme distanse under VM på hjemmebane i 2011 bak Tarjei Bø The Jerusalem Post. "The Jerusalem Post" er en israelsk avis som blir gitt ut daglig (unntatt lørdag (sabbat)) på engelsk i fullformat. Avisen ble grunnlagt 1. desember 1932 av Gershon Agron som "The Palestine Post". Mens opplaget (titusenvis) ikke på langt nær er så stort som for de største hebraiske avisene, har "The Jerusalem Post" en mye større rekkevidde i og med at leserkretsen består av israelske politikere, utenlandske journalister, turister, og at avisens internasjonale utgave er distribuert over store deler av verden. Avisens internasjonale nettutgave publiseres dessuten på fransk. Den viktigste konkurrenten er Haaretz. Jill. Jill er et opprinnelig engelsk kvinnenavn, en variant av Gill, som er en kortform av Gillian, den engelske formen av Juliana. Juliana er dannet av det romerske mannsnavnet "Julianus", som igjen er avledet av "Julius". Navnet har opprinnelse i det latinske ordet "iovilius", «dedikert til guden Jove». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jill i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Skallbærende vingesnegler. Skallbærende vingesnegler (Thecosomata) er bløtdyr og er en gruppe av snegler som lever fritt i havet. Utseende. Skallbærende vingesnegler er vanligvis under 1 centimeter store. Skallet kan ha ulike former hos de enkelte arter. Sneglens fot er todelt og ganske stor, den fungerer som «vinger» eller «svømmeføtter». Skallet og sneglen er ofte fargeløs og kan være vanskelig å se. Levevis. De er frittsvømmenede i havet og blir ført med strømmen. De lever av plankton. Om natten kommer de opp til overflaten for å spise. Før det lysner av dag (om dagen) lever det dypere i havet. De lar seg synke ved å holde foten («vingene») rett opp. Skallbærende vingesnegler har betydning som mat, særlig for fisk og trolig hvaler. Systematisk inndeling. Skallbærende vingesnegler er søstergruppe til skalløse vingesnegler. Slektskapsforholdene mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper. Nyere systematikk. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Sarfannguaq. Sarfannguit er en liten bygd i Sisimiut kommune på vestkysten av Grønland. Navnet betyr «"plassen der de små strømmer møtes"», navnet viser til de kraftige strømmene som samles ved enden av øya Sarfannguit Nunataat mellom fjordene Amerloq og Ikertooq. Fra "udsted" til bygd. Sarfannguit ligger 22 sjømil øst for Sisimiut, på en øy like ved fastlandet. Bygda ble i 1843 opprettet som anlegg for torskefiske, og i 1850 ble den et såkalt udsted med våningshus, mannskapshus og spekkhus. Begrepet "udsted" er en benevnelse tidligere ble brukt på mindre handelsplasser, som var underlagt en koloni. Begrepet er i dag erstattet av bygd. Navnet antyder bygdenes tidligere adskillelse fra omverdenen. Men, i dag er Sarfannguit, i likhet med de fleste andre bygder på Grønland, et lite, men levedyktig lokalsamfunn. De har jevnlige forbindelser til omverdenen, hovedsakelig med båt. Bygda unngikk å bli nedlagt i forbindelse med konsentrasjonspolitikken, og i dag er det fortsatt et levende samfunn med en stabil folkemengde. Innbyggertallet pr. 1. august 2007 var 131. Havet som inntektskilde. Bygda lever hovedsakelig av fiske, og fisken bearbeides på den lokale fiskerifabrikken. Her produseres torsk, havkatt, steinbitrogn og uer, som dereTfter eksporteres aV firmaet Arctic Green Food. Lokalbefolkningen er for det meste selvforsynt med fisk og sel fra havet, samt med reinsdyr og moskusfe fra området omkring bygda. Handel og kommunikasjon. KNI – Pilersuisoq driver en butikk i bygda; her man kan proviantere og kjøpe dagligvarer. Her kan også de vandrerne som går langs "The Arctic Circle Trail" fra Kangerlussuaq til Sisimiut kjøpe varer til resten av ferden. I bygda er det opstilt telekommunikasjonsmaster for mobiltelefoni, og innbyggerne har dessuten tilgang til internett gjennom Tele Greenland. Båtvraket i Fiskvågvatnet. Båtvraket i Fiskvågvatnet i Saltdal, Nord-Norge er det eldste som har blitt påvist i nordlige Norge. Dateringen på båtrestene i Fiskvågvatnet er på 900 år fra 1100-tallet. Båtvraket. For mange år siden ble båtrester funnet av Knut Ryding og Petter Borch Giæver, først i sommeren 2007 ble restene av en båtspant med trenagler hentet opp av Rolf og Steinar Monsen. Båtspantet ble datert til å være 900 år gammelt, dermed er det eldste kjente vrak i Nord-Norge etter Husøyvraket fra Træna. Båtvraket er ikke så stor som en jekt som hadde benyttet vatnet som naturhavn. Arkeolog Stephen Wickler fra Tromsø Museum som undersøkte materialet, konstaterte at båten ikke er bygd i Nord-Norge. Båtspantet er av eik, en tresort som ikke finnes så langt nordover mens trenaglene er derimot av furu, den vanligste materiale til trevirke for båtbygging i Nord-Norge. Båten kom fra sør og tok seg opp i Fiskvågvatnet der den trolig sank ved brann. Båtspantet er forkullet, tyder på en brann. Fiskvågvatnet. Før landhevingen lå vatnet på samme høyde som havet, nå er det helt avskåret fra havet. Fram til for 430 år siden var innsjøen antakelig brukt som en naturhavn for båter i trafikk. I lang tid hadde folk vært kjent med trerester etter båt på bunnen i vatnet, allerede i 1930-tallet hadde Peter Borch Giæver og Knut Rydning sett spanter av en stor båt et sted og et ror et annet sted i vatnet. Spantene sto på en rekke, var ca 6 tommer tykke og stakk opp fra bunnen til etpar meter under vannflaten. Roret hadde Rydning som gutt festet et tau i. Det sto da ca 1,5 meter under vann i den sørøstre bukta. Han måtte kappe tauet for å komme løs og tror at det var et jekteror. Funnet er en spant ca 1,5 m lang. Det er flere nagler i den som tyder på at den har vært lasket sammen med en annen spant og at huden har vært naglet til den. Naglene er ca 25 mm i diameter. Spanten er brent på innsiden og den ene flatsiden. Søk sommeren 2008 førte ikke til videre funn, men museet i Tromse har ikke gitt opp og ventes tilbake med mer avansert utstyr. Det er en sterk mulighet om flere funn i mudderet på bunnen av vatnet som hadde vært brukt som havn i århundrene fram til 1600-tallet. Bunnen er dekket av et 2-4 meter tykt lag mudder som raskt reduserte sikten i vannet så snart det rotes opp. Dj Falk. DJ Falk i Vesterålshallen 2007 Jarle Falk Reiss (født 16. april 1967 i Lørenskog, nå bosatt på Stokmarknes i Hadsel) bedre kjent som DJ Falk, er en norsk discjockey, sanger, og låtskriver. Han er mest kjent for sine sceneshow med lasere og sine remixer. Biografi. Han bodde i sine første leveår på Nesodden utenfor Oslo, men flyttet til Gjøvik i femårsalderen, hvor han bodde til han var rundt 20 år. Han flyttet deretter til Lena i Østre Toten, hvor han bodde i noen år før han tilslutt flyttet til Nord-Norge. Han har vært profesjonell internasjonal DJ siden 1987, og har spilt fra Warszawa i sør til Longyearbyen i nord. Han har spilt på alt fra små klubber til store haller og arenaer, og hans hittil største publikum var da på over 6000 mennesker. I september 1996 ble hans trance/dance-konsept The Arctic Dance Experience startet opp, under en spillejobb på Huset i Longyearbyen på Svalbard. Hans særegne musikkstil er, i følge ham selv, inspirert av av naturen på Svalbard, og det inntrykket Operafjellulykken, som skjedde noen uker før han ankom Longyearbyen, gjorde på ham. Under sitt opphold på øygruppen fikk han god kontakt med Jon Larsen fra gruppa Hot Club de Norvège, som stilte sitt plateselskap Hot Club Records til disposisjon for DJ Falk. Hans debutalbum, "The Arctic Dance Experience" ble utgitt i mai 2008, først som nedlasting fra nett, men i løpet av høsten også som CD med katalognummer HCR CD 2003 på Hot Club Records. I 2007 og 2008 hadde han lasershow i Vesterålshallen under Lofoten og Vesterålens største dataparty, LoVe-Lan, hvor han også fungerte som Show-host under konkurranser på scenen. Natt til 17. mai 2010 spilte han i Hadselhallen, og startet dermed sin «Northern Lights Tour 2010», hvor også DJ Microv, DJ Frank, og Vengaboys var på scenen. DJ Microv er DJ Falks faste sidekick på scenen, og DJ Frank er en annen DJ fra Hadsel som ofte opptrer sammen med DJ Falk. I slutten av juli gikk turneen videre og da sto Polen for tur, med show på stadionanlegg. Mer enn 180 000 mennesker var tilstede. Itilleq. Itilleq (tidligere stavet Itivdleq) er ei bygd i Sisimiut kommune, på vestkysten av Grønland. Bygda hadde 124 innbyggere pr 2003, og ligger på en liten øy ved munningen av Itilleq Fjord, ca. 49 km syd for kommunens hovedby, Sisimiut. Navnet betyr hulen, dette gjenspeiler bygdas plassering på øya. Itilleq ble i 1847 etablert som udsted. Bygda lå opprinnelig på en annen øy, men ble senere flyttet til sin nåværende beliggenhet 1 km lenger øst. Dette stedet het opprinnelig Itinninnguaq. Itilleq er en av kun to bygder som fortsatt finnes, av de opprinnelig åtte bygdene. Bygda har de siste årene vokst i folketall, noe som er sjelden, siden mange grønlendere har flyttet inn til byene de siste årene. Innbyggerne har både mobiltelefondekning og Internett-tilgang. Hovedervervet i bygda er fiskeri og jakt. Mange i bygda jobber også på fiskefabrikken, der man bearbeider steinbitrogn og torsk. I Itilleq er det også en del håndverksindustri – bl.a. et skinnverksted, forsamlingshus, elektrisitetsverk og barneinstitusjon. Som mange andre bygder har de et "servicehus", bygd i 1989, der innbyggerne kan møtes. Her er det bad, systue og husflidverksted. Øya har ingen naturlig tilgang til ferskvann, derfor ble det for noen år siden bygget et anlegg, som omdanner saltvann til ferskvann. Før i tiden hentet man ferskvann på fastlandet i en pram eller jolle. Bygda har mange verneverdige hus, som f.eks et pakkhus fra 1848, en butikk fra 1933 og kirken Oqaluffikoq. Den nåværende kirke stod opprinnelig ved det gamle Thule (Uummannaq), det nåværende Dundas. Kirken ble oppført i 1933, og ble flyttet til Itilleq i 1962. Skolen i bygda heter Itillip Atuarfia, og har 28 elever fordelt på tre klassetrinn. Itillip Atuarfia. Itillip Atuarfia er folkeskolen i bygda Itilleq i Sisimiut kommune, på vestkysten av Grønland. Skolen har pr 2007 28 elever, fordelt på tre klassetrinn; Skolen har tre klasserom, samt en bygning med kjøkken, lærerrom, kontor og AV-rom. De har ikke eget bibliotek, men benytter biblioteket til kirken i bygda. Rektor er Jimmy Hymøller, og det er til sammen tre lærere og en timelærer tilknyttet skolen. Tore B. Kallevig. Tore Bernhard Kallevig (født 7. oktober 1973) er en norsk flygeleder og politiker (FrP). Han er Stavanger FrPs ordførerkandidat til kommunevalget i 2011. Kallevig er ansatt som flygeleder i Avinor, tidligere sjefflygeleder for Stavanger kontrollsentral, nå formann i European Organisation for Civil Aviation Equipment WG-73 Unmanned Aircraft Systems. Han er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet og medlem av formannskapet i Stavanger i perioden 2007-2011. Kallevig er oppvokst i Haugesund, og har bodd i Stavanger siden 1996. Han har realfaglig bakgrunn, og gikk Befalskolen for Marinen i Horten (BSMA) i 1992 for deretter å tjenestegjøre på Nes fort, Lødingen. Etter fullført flygelederutdannelse i Luftfartsverket (nå Avinor) i 1997, jobbet Kallevig som flygeleder i Stavanger og Haugesund frem til 1. mars 2004 da han ble sjef for kontrollsentralen. I mellomtiden var han foruten opplæringsleder også operativ prosjektleder for mottak, opplæring og idriftsettelse av radarkontrollsystemet NATCON. Kallevig sitter i bystyret i Stavanger, og er fraksjonsleder byutvikling for Stavanger Frp. Han driver eiendomsutvikling i Thailand. Tore B. Kallevig er gift og har to barn. Frimurer. Kallevig er medlem av Den Norske Frimurerorden, hhv. St. Johannes-losjen Harald til det Lysende Haab (Haugesund), St. Andreas-losjen Utstein (Stavanger) og den høyere Steward-losjen Stavanger (Nr. 2 av Første Orden). Kallevig har graden VIII (Høyt lysende Salomos betrodde bror). Mohamed Zidan. Mohamed Abdulla Zidan (født: 11. desember 1981 i Port Said) er en egyptisk fotballspiller som spiller for den Tyske fotballklubben 1. FSV Mainz 05 og Egypts herrelandslag i fotball. Han spiller spiss og har nummer 35. Danmark. Zidans fotballkarriere startet i klubben Al-Masry i 1998. Senere flyttet Zidan og hans familie til Danmark. Flere klubber i Dansk superliga viste interesse for han. Han bestemte seg for å gå til den danske klubben Akademisk Boldklub (AB) i 1999. I juni 2003 gikk han til erkerivalene FC Midtjylland. Zidan ble toppscorer i ligaen sesongen 2004. Han fikk den prestisjetunge prisen "Årets spiller". Fra Danmark til Tyskland. Mange store klubber fra europa ville signere spilleren etter suksessen i Danmark. Sommeren 2004 gikk han til den tyske toppklubben Werder Bremen for en prislapp på 3 millioner Euro. Han spilte 15 kamper og scoret 3 mål for Werder Bremen. Han var utleid til 1. FSV Mainz 05 i 2006. Han scoret 9 mål på 27 kamper og kom innpå som innbytter i 7 kamper. Zidan kom tilbake fra lån og storspilte i semi-finalen i den tyske cupen og ble man off the match og gjorde slik at Werder Bremen kom til finalen. Etter en periode med skader og lite spillertid gikk han tilbake til klubben han var utlånt til 1. FSV Mainz 05 i januar 2007 og gjorde en god jobb der og scoret 13 mål på 15 kamper. Han ble kåret til klubbens beste spiller av bladet "kick". Zidan storspilte mot klubben FC Bayern München hvor han driblet Phillip Lahm og scoret ett nydelig mål på den tyske landslagsmålvakten Oliver Kahn. I ett intervju sa han at han ønsket og spille for en klubb som Real Madrid, Barcelona FC, Liverpool eller Manchester United. Sesongen 2007 scoret han mange fantastiske mål, men han klarte ikke og hindre 1. FSV Mainz 05 fra og rykke ned til 2. tysk bundesliga. Overgangen til Hamburger SV. Zidan spilte så bra i 07 sesongen at han ble hentet av storklubben Hamburger SV. Det var mange klubber fra Spania og også VfB Stuttgart som nylig hadde vunnet den tyske cupen, men han valgte enda ett år i Tyskland. 3. juni 2007 var han offisielt klar for Hamburger SV. Hamburger SV betalte € 5.5 millioner og han tjener €2.5 millioner. Internasjonal karriere. Han ble kalt inn til Afrikamesterskapet 2006 og han takket ja. Egypt vant mesterskapet for 5. gang og det er bra til og være landslagsklubb. Han var også med i 2008 og vant også da. Senest nå i 2010 var han med å vinne afrikamesterskapet med Egypt. Skalløse vingesnegler. Skalløse vingesnegler (Gymnosomata) er bløtdyr og er en gruppe av snegler som lever fritt i havet. Utseende. Skalløse vingesnegler er vanligvis under 1 centimeter store. Den største arten er "Clione limacina" som kan bli 5 cm lang. De mangler et skall. Sneglens fot er todelt og ganske stor, den fungerer som «vinger» eller «svømmeføtter». Sneglene er ofte fargeløse, geleaktige og kan være vanskelig å se. Levevis. De er frittsvømmenede i havet og blir ført med strømmen. De lever som rovdyr, fortrinnsvis på skallbærende vingesnegler eller dyreplankton. Om natten kommer de opp til overflaten for å spise. Før det lysner av dag (om dagen) lever det dypere i havet. De lar seg synke ved å holde foten («vingene») rett opp. Skalløse vingesnegler er tvekjønnet. De legger mellom 30 og 50 egg hver. Eggene legges i eggkapsler av (?gele) gelatin. Skalløse vingesnegler har betydning som mat, særlig for fisk og trolig hvaler. Systematisk inndeling. Skalløse vingesnegler er søstergruppe til de skallbærende vingesnegler. Slektskapsforholdene mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper. Nyere systematikk. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Vingesnegler. Vingesnegler er bløtdyr og er en gruppe av snegler som lever fritt i havet. Vraket i Basthavn. Et gammelt skipsvrak ble funnet i Basthavn på Fogn i 2005. Det ble datert og vurdert av Stavanger Sjøfartsmuseum, som konkluderte at det var et mindre skip fra cirka 1250–1300 e.Kr. Vraket lå i tett gjørme og er godt bevart, spesielt akterstavnen, og trolig hadde skipet et sideror. Ifølge marinarkeolog Endre Elvestad liknet det på et vikingskip, med krumme stevner og sideror. Det er bare 15–16 meter langt og omlagt 4 meter bredt. Funnet har blitt karakterisert som «et riktig artig funn» av Endre Elvestad. Roberto Soldado. Roberto Soldado (født: 27. mai 1985 i Valencia) er en spansk fotballspiller som spiller spiss for den spanske klubben Valencia CF. Biografi. Roberto Soldado kom fra Valencia CF til Madrid da han var 13 år gammel. Soldado fikk elleve kamper og scoret to mål i 2005/2006, deriblant et viktig utligningsmål på Bernabéu mot Osasuna. Etter å ha scoret 42 mål på 56 kamper for Castilla, deriblant 19 mål i 2005/2006, bestemte Soldado seg for å bli utlånt i ett år for å få mer spilletid på høyeste nivå i Spania. Det var flere klubber som meldte sin interesse, men 22 åringen valgte Osasuna og Pamplona, noe han ikke angrer på nå. I Osasuna scoret han elleve mål i La Liga (14 totalt), og kronet en flott sesong med to landskamper for Spania – hans to første i karrieren. Den 11. juli 2007 valgte Soldado å skrive under en ny 5-årsavtale med Real Madrid for å ta opp kampen med de største stjernene på a-laget. Men etter en sesong med svært lit spilletid, ble han i Juli 2008 solgt til Getafe for ca. 4 millioner Euro. I juni 2010 ble de offentliggjort at Soldado hadde skrevet under en kontrakt for Valencia CF. Anne Provoost. Anne Provoost (født 1964 i Poperinge) er en flamsk-belgisk barne- og ungdomsbokforfatter og forfatter for voksne. Provoost har studert litteratur ved Det katolske universitetet i Leuven. Forfatterskapet preget av at hun nyskaper myter, eventyr og legender, også fra Bibelen. Hun er også kjent for sine årlige brev, stilet til H.C. Andersen, som en replikk til ett av hans eventyr. Anne Provoost er medlem av "Det kongelige belgiske akademi for språk og litteratur". I 2007 stilte hun til valg til senatet for partiet "Groen". Hun er oversatt til 15 språk, mest kjent og utbredt er "Fallet", som har funnet fem europeiske litterære priser. På norsk finnes ungdomsbøkene "Strandet" (1992), "Fallet" (1996) og "Rosen og svinet" (1998). Hun var Belgias kandidat til H.C. Andersen-prisen 2007. Mahamadou Diarra. Mahamadou Diarra (født 18. mai 1981 i Bamako) er en fotballspiller som kommer fra Mali og som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Fulham FC. Biografi. Diarra startet sin karriere i Europa i 1998 som 17-åring i OFI Kreta, hvor han imponerte så mye at nederlandske Vitesse hentet han inn det påfølgende året. Diarra spilte 69 kamper for Vitesse i de tre sesongene han tilbragte i Eredivisie før Lyon valgte å hente inn den nå 21 år gamle Diarra før sesongen 2002/2003. I Lyon var Diarra med å vinne fire strake franske mesterskap i den franske ligaen, før han gikk videre til Real Madrid sommeren 2006. Midtbanekrigeren fra Mali kostet Real Madrid €26 millioner. Klubb. Lyon Real Madrid Steve Collins. Steve Collins (født 13. mars 1964 i Thunder Bay i Canada) er en tidligere canadisk skihopper. I februar 1980, før han hadde fylt 16 år, ble han juniorverdensmester i Örnsköldsvik i Sverige. Uken etter vant han sin første og eneste seier i verdenscupen i normalbakken i Lahtis. Ancistrus salgadae. "Ancistrus salgadae" er en liten antennemalle som lever i Brasil. Det er en tropisk bunnfisk som blir opptil 2 cm lang. Den har en viss kommersiell verdi i akvariehandelen. Carmen Martín Gaite. Carmen Martín Gaite (født 8. desember 1925 i Salamanca, død 22. juli 2000) var en spansk forfatter. Hun debuterte i 1954 med novellesamlingen "El balneario", og fikk "Premio Café Gijón" for den. Senere skrev hun en lang rekke bøker i flere sjangre: romaner, noveller, dikt, drama, barnebøker og essays. Hun mottok flere priser: "Premio Nadal" i 1957 for "Entre visillos"; "Premio Nacional de Literatura en la modalidad de Narrativa" i 1978 for "El cuarto de atrás"; "Premio Anagrama de Ensayo" 1987 for "Usos amorosos de la postguerra española"; "Premio Príncipe de Asturias de las Letras Españolas" i 1988; "Premio Castilla y León de las Letras" og "Premio Nacional de las Letras Españolas" i 1994. Hun var gift med sin kollega Rafael Sánchez Ferlosio. På norsk finnes ungdomsboken "Rødhette på Manhattan" (2000). Storer College. thumb Storer College var i årene 1867 til 1955 en skole for svarte i småbyen Harpers Ferry i Vest-Virginia. Den fikk college-status i 1938. Under borgerkrigen søkte mange slaver fra sør tilflukt i Harpers Ferry så lenge Nordstatshæren holdt byen. John Browns opprør gjorde byen til et symbol på svartes frihetskamp før og under krigen. I 1865 startet «New England Freewill Baptist Missionaries» skolen Storer School for både hvite og svarte, herunder frigitte slaver, i regnskapsbygningen til "US Armory" i Harpers Ferry. Med vedtaket av 13.Tillegg til USAs konstitusjon (Thirteenth Amendment) samme år ble det gjort mer organiserte bestrebelser på å opprette et college for frigitte slaver, med føderal støtte. I 1867 hadde Storer School seksten lærere til å undervise skolens 2 500 elever. Rektor Nathan Cook Brackett konkluderte at utdanning av svarte lærere var blitt nødvendig for å skaffe nok lærere til skoler for svarte, og lærerutdanningen ble startet ved skolen under nytt navn – Storer Normal School. Filantropen John Storer bevilget nå 10 000 dollar til videre utvikling av skolen. I 1881 holdt den svarte borgerrettsaktivisten og pioneren Frederick Douglass en berømt minnetale over John Brown på Storer College, og i 1906 holdt den svarte borgerrettsorganisasjonen Niagarabevegelsen sitt andre landsmøte på Storer College. Da raseskillet i USA ble delvis opphevet med høyesterettssaken "Brown vs Board of Education" i 1954, fikk svarte generell adgang til høyskoler i USA, og Storer College ble oppløst og stengt året etter. Arkivene og de akademiske rester av Storer College forvaltes av Virginia Union University og Howard University. Frederick Douglass. Bilde på mur i Belfast, Nord-Irland. Cedar Hills i Washington, DC. Frederick Douglass (født februar 1818 og døpt Frederick Augustus Washington Bailey, død 20. februar 1895) var en afroamerikansk borgerrettighetsaktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann ifra delstaten Maryland. Han ble født som slave, men rømte og ble senere en fri mann. Han er den kanskje fremste pioneren og grunnleggeren av afroamerikaneres borgerrettsarbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter. Han regnes av mange som en av USAs "Founding Fathers" (landsfedre). Etter to mislykkede fluktforsøk ble han endelig frigitt i 1838 etter å ha rømt til Pennsylvania. Han sluttet seg til svarte organisasjoner i Massachusetts, hvor han ble inspirert av redaktøren William Lloyd Garrison. Han ble senere også en med-underskriver av Seneca Falls-konvensjonen som la grunnen for kvinnebevegelsen i USA. I 1840-årene holdt Douglass foredrag om sin fortid som slave og om svart frigjøring i store deler av det østlige og sentrale USA, samt i Irland og Storbritannia. Tilbake i USA startet Douglass en rekke aviser, blant annet "The North Star". Han arbeidet aktivt på 1850-tallet for å åpne skolene for svarte. Han var en bekjent av den hvite borgerrettsaktivisten John Brown, men motsatte seg Browns militante linje og avslo å involvere seg i det etterhvert mislykkede slaveopprøret i Harpers Ferry i 1859. Allerede før borgerkrigen brøt også Douglass med den hvite borgerrettsaktivisten William Lloyd Garrison etter at sistnevnte offentlig brente utgaver av USAs konstitusjon. I 1863 hadde Douglass møter med president Abraham Lincoln om forholdene for svarte soldater, og han arbeidet aktivt overfor president Andrew Johnson for å sikre stemmerett for svarte i USA. Ved borgerkrigens utbrudd var Douglass en av USAs mest kjente og respekterte svarte samfunnsdebattanter og aktivister. Borgerkrigen og etterspillet. Natten til 31. desember 1862 proklamerte president Lincoln Emansipasjonserklæringen, som frigjorde svarte i Konføderasjonen i Sør og lot rømte slaver få tilflukt i Nord (Unionen). Douglass uttalte at «Vi ventet og hørte som etter et lyn fra himmelen... vi lette... ved det dempete lyset fra stjernene etter gryningen av en ny dag... vi lengtet etter svaret fra århundrenes pinefulle bønner.» Douglass fortsatte å jobbe for full frigivelse sammen med Lincoln. Han talte i Lincolns begravelse i 1865. Etter krigen var Douglass blant annet styreleder for Freedman's Savings Bank, en bank som ga lån til frigjorte slaver. Han var fra 1889 til 1891 generalkonsul på Haiti og charge-d'affairs for Dominikanske Republikk. Han trakk seg derimot fra stillingen på grunn av uenighet i amerikansk politikk. I 1868 støttet Douglass aktivt presidentkampanjen til Ulysses S. Grant, som ble valgt og sendte tropper til Sørstatene for blant annet å oppløse deler av Ku Klux Klan. I 1872 ble huset til Douglass i Rochester i New York brent ned til grunnen, og han flyttet til Washington, DC. Douglass holdt nå mange taler, blant annet ved Bates College i Maryland. Fra 1877 bodde han i sitt endelige hjem i Cedar Hill i Washington, samme år som han ble utnevnt til US Marshall i hovedstadsprovinsen. Etter borgerkrigen gled mange stater i USA tilbake til mer rasistisk lovgivning, og raseskillet gjenoppstod på mange områder i praksis, spesielt i sør. Douglass kastet seg inn i kampen mot det nye raseskillet og mot Jim Crow-lover, blant annet lokal lovgivning som utestengte svarte fra utdanning. I 1881 holdt Douglass en legendarisk tale i Harpers Ferry i Vest-Virginia, ved åpningsseremonien på den svarte lærerskolen Storer Normal School. Her hyllet Douglass den hvite opprøreren John Brown, som Douglass selv hadde distansert seg fra i 1859. Salget av talen gikk til inntekt for opprettelsen av et John Brown-professorat ved Storer College. I sitt senere liv var Douglass aktiv på mange områder, blant annet som utsending for Haiti, og som forkjemper for Irsk selvstyre. Douglass døde av slag 20. februar 1895, og ble gravlagt i Rochester i upstate New York. Wilhelm Heckrott. Wilhelm Heckrott (født 15. januar 1890 i Hannover, død 4. januar 1964 i Bremen) var en tysk ekspresjonistisk maler og grafiker. Biografisk. Fra kunsthåndverksskolen i Hannover dro han til Dresden som Hannover bys stipendiat til kunstakademiet der. Han fikk en gullmedalje som elev. Fra 1918 ble han mesterelev hos professorene Carl Bantzer og Emanuel Hegenbarth. I 1919 var han med på å starte foreningen "Dresdner Sezession gruppe 1919". Han arbeidet som kunstner 1920 til 1929, da Karl Hanusch utnevnte ham som professor ved den statlige skolen for tekstilforming i Plauen. Han ble avskjediget i unåde av naziststyret i 1933 og erklært entartet ved den store aksjonen i 1937. Flere offentlig kjøpte bilder ble beslaglagt og fjernet. Han ble arrestert i perioder etter det, og klarte seg såvidt det var gjennom krigen. Fra 1946 ble han professor ved den statlige kunstskolen i Bremen, og professor emeritus etter 1954. Brunsbüttelkoog. Brunsbüttelkoog er en tidligere kommune i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. I 1772 erklærte Kong Christian VII av Danmark, polderene Brunsbüttelkoog og Eddelakerkoog som selvstendige kommuner. I 1907 slo disse to kommunene seg sammen til én kommune; Brunsbüttelkoog, som videre fikk byrettigheter i 1948. 1. januar 1970 ble Brunsbüttelkoog, Brunsbüttel, Mühlenstraßen, Ostermoor, Osterbelmhusen, Westerbelmhusen og Westerbüttel slått sammen til nye Brunsbüttel kommune, som eksisterer den dag i dag. Vinylklorid. Vinylloridmonomer (VCM), kloreten i IUPAC nomenklatur, er en viktig industrikjemikalie vesentlig brukt til å produsere sin polymer, polyvinylklorid (PVC). Ved romtemperatur er VCM en giftig, fargeløs gass med stikkende søt lukt. VCM-produksjon i Norge. INEOS produserer i dag vinylklorid ved petrokjemikomplekset i Bamble med etylen og klor som råstoffer. Jigg. En jigg er en ramme eller et sett med verktøy for å lage større gjenstander, som krever at de forskjellige komponentene sitter sammen på en bestemt måte under montering. En jigg kan være svært enkel og bestå av et par planker og en skrutvinge, eller det kan være store komplekse maskiner som holder sammen delene til et fly eller bil mens de monteres. Særlig i masseproduksjon, der det er viktig at deler ser helt like ut, vil slike jigger være helt nødvendige. Johan Rantzau. Johan Rantzau (født 12. november 1492, død 12. desember 1565) var en dansk (holsteinsk) hærfører. Han studerte krigskunst i England og Spania, og deltok senere sammen med hertug Christian i Riksdagen i Worms i 1521, hvor Martin Luther forsvarte seg overfor Tysklands keiser. Han deltok i forhandlingene med Christian II av Danmark i 1522, og rådet hertug Fredrik (Fredrik I av Danmark) til å ta imot den danske krone. Johan Rantzau ledet den nødvendige militære innsatsen, og beleiret, København og Malmö under Grevefeiden (1534–1535). For sin innsats fikk han "Krogen" (det senere Kronborg) som len. Han bekjempet senere Søren Norbys opprør, og beseiret hans bondehær i to slag ved Lund den 28. april 1525, og ved Bunketofte den 4. mai 1525. Han beseiret lübeckerne ved Eutin i 1534, hvoretter de ble tvunget til å slutte fred med hertugdømmene. Samme år inntok Johan Rantzau Ålborg etter at bondehæren anført av Skipper Clement tidligere samme år hadde beseiret adelshæren sør for Ålborg (ved Svenstrup). Her tvang Johan Rantzau senere jydene til å innsette Christian III på Viborg landsting. Våren 1535, førte Johan Rantzau tropper via Als og Helnæs til Fyn, og senere til Middelfart, for å tilføye lübeckerne det avgjørende nederlaget i Slaget ved Øksnebjerg, den 11. juni 1535. Fra 1535 til 1540 var han lensmann på Riberhus. Området Rantzausminde og Rantzausmindevej i Egense Sogn langs kysten vest for Svendborg er oppkalt etter ham. Rosemary's Baby. "Rosemary's Baby" er en prisbelønnet amerikansk grøsser fra 1968, regissert av Roman Polanski. Hovedrollene spilles av Mia Farrow, John Cassavetes, Ruth Gordon og Sidney Blackmer. Filmen er basert på Ira Levins roman med samme tittel, fra 1967. Handling. Det unge ekteparet Rosemary (Farrow) og Guy Woodhouse (Cassavetes) flytter inn i en leilighet i en bygård i New York. Guy er en arbeidsledig skuespiller som sliter med å få karrieren på skinner. Etter kort tid blir han sterkt knyttet til et merkelig, eldre ektepar som bor i samme bygning. Ekteparet begynner samtidig å vise en besynderlig interesse for barnet Rosemary venter. Etterhvert blir det stadig mer tydelig for Rosemary at hun er trukket inn i en syk konspirasjon av en gruppe mennesker som driver med satanisme. Om filmen. "Rosemarys Baby" vant både Oscar og Golden Globe i 1969. Begge prisene gikk til Ruth Gordon for beste birolle. Filmen vant i tillegg en rekke andre filmpriser. VG anmelder gav den terningkast seks i 1969: «"Filmatisk er «Rosmary's Baby» laget med mesterhånd. Billedbruk, montasje og arrangementer går opp i en fengslende enhet, og spillet er av toppklasse. Bedre thrillere ser man ikke"». "Rosemary's Baby" var en av de første filmene som ble vist på NRKs Nattkino i 1987. Porgy and Bess. Porgy and Bess er en opera med musikk av George Gershwin, libretto av DuBose Heyward, Ira Gershwin og Dorothy Heyward. Den er basert på DuBose Heywards roman "Porgy" og skuespillet med samme navn, som han skrev sammen med sin kone Dorothy. Alle tre verk omhandler afroamerikansk liv i fiktive "Catfish Row" i Charleston, Sør-Carolina, i de tidlige 1930-årene. "Porgy and Bess" hadde premiere i New York høsten 1935. Gershwin selv så på "Porgy and Bess" som en «amerikansk folkeopera», andre kaller den for «den første amerikanske opera» eller «verdens mest populære musikal». De mest kjente sangene er "Summertime" og "I Got Plenty of Nothing". Stykket er satt opp i Norge flere ganger bl.a. med Den Norske Opera, men sist med Kongelige Norske Marines Musikkorps og Noora Noor i soulversjon. Karaktererne. Med unntak av de små snakkende rollene, er alle karakterene svarte. Feraligatr. Feraligatr er største utviklingen til totodile. Finnes i Jotho på pokemon sølv, gull, og crystal. Feraligatr er en stor, blå, bipedal krokodille. Den kan også bevege seg på alle fire, men foretrekker å stå på to i kamp. Armene (eller forbena) er svært menneskelignende, og veldig muskuløse. Feraligatr er en av få pokémon med fem fingre på hver hånd. Den har sylskarpe klør på hver finger, et trekk den deler mer med bjørner enn med krokodiller/alligatorer. Feraligatrs mest fremtredende trekk, så vel som dens primære kampvåpen, er den enorme kjeven. Munnen er omtrent en halv meter dyp, og den er sterk nok til å bite over stålbjelker. Nakken dens er sterk, men fleksibel, så Feraligatr kan ha snuten pekende rett frem uansett om den svømmer eller står på to. Når den står på to, er den omtrent 2,3 meter høy, mye av dette skyldes den halvmeterhøye røde ryggfinnen. Ellers er det skulderbladene som er det høyeste punktet på kroppen. Beina er korte, med store, padleårelignende føtter. Feraligatr har ti fingre, men bare åtte tær. Som de fleste vannpokémon kan Feraligatr sprute store mengder vann fra munnen på et utall måter. Siden den er utviklet fra en starter-pokémon, kan den lære det kraftige angrepet Hydro Cannon. En Pokédex-beskrivelse nevner at spesialiteten dens er å spytte kuler av vann så hardt at det kan knuse kampesteiner. Feraligatr kan også bruke diverse is-angrep, i tillegg til det alltid tilstedeværende Hyper Beam (et angrep alle fullt utviklede Pokémon kan lære). I kort- og figurseriene er Feraligatrs hovedangrep Riptide, som er fremstilt som en langt kraftigere versjon av Surf. Dette angrepet finnes ikke i spillene, og er så langt ikke vist i TV-serien. Den har også evnen til å bruke SuperPower, et slåss-angrep som er så kraftig at den selv blir svekket av det. South Kenton stasjon. South Kenton stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanenettets Watford DC-linje som trafikkeres som en del av London Overground. Både undergrunnstog og jernbane benytter samme plattformer. Presterød ungdomsskole. Presterød ungdomsskole (PUS) er en ungdomsskole som ligger ved Tolvsrød i Tønsberg. Skolen dekker elever fra hele Søndre Slagen og Husøy. Presterød ungdomsskole har ca. 460 elever fordelt på 16 klasser. Skolen ble grunnlagt i 1959, men flyttet til nytt bygg i 2000. Den gamle skolen lå ca. 500 m vest for den nåværende skolen. Rektor ved skolen er Steinar Strand Jensen. Skolen opplevde i januar 2008 en stor mediedekning da de valgte en kraftigere håndheving av skolens ordensreglement, der elever kan bli utvist pga. banning. Fylkesvei 392 (Hordaland). Fylkesvei 392 (Fv392) i Hordaland går mellom Knarvik og Knarvik ferjekai i Lindås kommune. Veien er 863 meter lang. Eksterne lenker. 392 Metalhead. Metalhead (norsk: Hardrocker) er en betegnelse for en person som liker heavy metal og kler seg etter den karakteristiske stilen. Kjennetegn for metalheads er ofte langt hår, band-skjorter og naglebånd og/eller naglebelter samt dongerijakker og vester med band-ryggmerker, ev. klassiske motorsykkeljakker med eller uten dongerivest utenpå. Metalheads blir ofte blandet med betegnelsene «emo», «goth» og «punk», da de deler noen elementer hva gjelder klesstil. Musikken de er tilhengere av oppgis oftest som de største skillelinjene, men felles har de at stilen fremhever at de er opptatt av å vise frem hva slags musikk de liker, og samtidig skille seg ut fra den generelle mengde, med en gi-faen mentalitet. Inconel. Inconel er et registrert varemerke tilhørende Special Metals Corporation og refererer til en gruppe nikkelbaserte legeringer. Iconel anvendes først og fremst i miljøer der temperaturen er høy. Nikkelelektroder (som Inconel) gir lave restspenninger. Lovundvraket. Lovundvraket er det beste bevarte av de få middelaldervrak fra Nord-Norge som hittil er funnet. Det ble oppdaget begravd i sanden ved Hamnholmen i Lovund på 1970-tallet. Oppdagelsen var tilfeldig da en gravemaskinfører så at det var trerester i grabben etter at han hadde hentet opp sand fra valen ved Hamnholmen. Undersøkelsene viste at arbeidet hadde forårsaket en del skader på vraket, og deler av kjølen som var blitt knekt, ble hentet opp sammen med spantene. De er datert til 1400-tallet og er faktisk det eneste vraket fra middelalderen som fremdeles eksisterte i ett stykke. Resten av vraket på funnstedet er under forvaring av Tromsø Museum. Det vil være altfor dyrt å hente opp vraket fra sanden slik at det ble besluttet å la det være der det ligger. Som et rent middelalderfartøy er det ikke et stort skip. Det er bygget av eik, en tresort som ikke finnes i Nord-Norge. Lovund har vært befolket helt siden steinalderen, men de første historiske beretningene skriver seg fra 1500-tallet. Den gangen var det en liten «landsby» med bofaste folk oppe på «Tofta» (Kroken). Lovundvraket kom sørfra. Hvordan skipet endte opp som vrak på en nær bortgjemte øy i havet vest for Svolvær vil aldri blir kjent. Det er omtrent 15 meter langt. Kystkultursenteret på Lovund mottok en av de oppbevarte spantene til det lokale museet i 2007 sammen et kartriss som viser omtrent hvor vraket ligger. Ann Eleonora Jørgensen. Ann Eleonora Jørgensen (født 16. oktober 1965 i Hjørring) er en dansk skuespiller. Ann Eleonora Jørgensen ble utdannet som klinikkassistent hos en tannlege, før hun søkte seg inn på Statens Teaterskole i København i 1989 og ble uteksaminert i 1993. I 1992 lærte hun Dogme-instruktøren Thomas Vinterberg å kjenne. Han brukte henne i sin avgangsfilm fra Filmskolen, "Sidste omgang", i 1992. Samme år medvirket hun i hans TV-film "Slaget på tasken". Blant dansker flest er hun allikevel best kjent for sitt TV-arbeide ("TAXA" (1997–99) og sine filmroller i "Forbrydelser" og "Italiensk for begynnere". I 2005 medvirkede hun i "Jul i Valhal" som Tove og fortsettelsen "Guldhornene", og i "Tørklædemonologerne". Hun har spilt i en lang rekke teaterforestillinger på noen av Danmarks førende scener bl.a. Mungo Park, Aveny-T og Grønnegårds Teatret. Hun har også blant annet medvirket i teaterstykkene "Morderenglen" på Betty Nansen Teatret i 1997 og "Hurra for kærligheden" på Nørrebros Teater i 1999. Den 22. juni 1991 giftet hun seg med teaterregissøren Emmet Feigenberg (10-11-1954). Ekteskapet ble oppløst i 1999. I 2003 giftet hun seg med kunsthistoriker Rasmus Windfeld. Skitrekk. Skitrekk eller tautrekk er en mekanisk trekkmaskin, som regel i alpinanlegg, som trekker skiløpere opp til en destinasjon. Skitrekk kommer enten som «T-krok» eller tallerkentrekk. Hans Grundig. Hans Grundig (født 19. februar 1901 i Dresden – død 11. september 1958) var en tysk maler og grafiker. Han gikk først i lære som dekorasjonsmaler og gikk over på kunsthåndverkskolen i Dresden 1920 til 1922, da han kom inn på kunstakademiet. Maleriene på den tid var inspirert av Otto Dix. Han meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet i 1926, giftet seg med Lea, født Langer i 1928, og begge var med på å stifte en revolusjonær kunstlergruppe i 1929. Kunsten ble mere tilegnet den proletariske revolusjon. Han deltok i en utstilling i 1932 i Moskva som skulle vise "«Revolusjonær kunst i kapitalistiske land»." Naziregimet var klar over hans virksomhet og ga ham yrkesforbud i 1934. Han trosset forbudet, og laget en serie kaldnålsraderinger i serien "«Dyr og mennesker»", foruten et stort triptyk som skildret "«Tusenårsriket»". Fremstillingen beskrives som realistisk-ekspressiv, med sterke politiske overtoner. Etter at han var blitt arrestert flere ganger, ble han satt i KZ Sachsenhausen i 1940. Senere ble han dirigert til en straffebataljon i Wehrmacht og ble ufrivillig krigsdeltaker på tysk side. Han hoppet av og overga seg til den røde armé i 1944 Etter krigsslutt kom han i 1946 tilbake til Dresden og ble professor og senere rektor på høyskolen for bildende kunst. I 1948 sviktet helsen slik at han måtte slutte. Han skrev en selvbiografisk roman i 1955/1956 som fikk tittel "Zwischen Karneval und Aschermittwoch" (Mellom karneval og askeonsdag). Han mottok Heinrich Mann-prisen i 1958 fra DDRs kunstakademi. Etterkrigstiden og Berlinmurens fall førte til store revalueringer når det gjaldt kunst fra østsiden. Grundig var blitt karakterisert som «antifascistisk motstandshelt» av det daværende regimet. Tross dette, regnes han som en betydelig representant for den realistiske kunsten i det tyvende århundre. Den lange reisen. Den lange reisen er en norsk romanserie for barn og ungdom skrevet av Torill Thorstad Hauger som ble utgitt 1987–91. Serien omhandler norsk utvandringshistorie til Nord-Amerika. Hauger fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, Spesialpris 1991, for "Den lange reisen". Romanserien handler om den norske gutten Endre som vokser opp på en husmannsplass sammen med mor, far, søsken og bestefar på midten av 1800-tallet. Familien lever under trange kår og drømmen om et bedre liv i den «nye» verden Amerika vokser. På denne tiden flytter mange nordmenn ut. Når Endres beste venn dra med sin familie stjeler Endre storbondens gullklokke for å finasiere sin egen reise. I Del I kommer han seg til Christiania (Oslo) og på Amerikabåten. Lestebygging. Lestebygging er en byggemetode oppfunnet av Erling L. Kristofersen. Dette er en rask metode for oppbording av mindre entypebåter i tre. Båten bygges med bunnen opp over en form. Det hele minner om måten en skomaker lager en sko over en skomakerlest – derav navnet "lestebygging". Metoden ble benyttet av Kristofersen på hans konstruksjoner: Knarr og Kutter. Den er også brukt til bygging av Borge Bringsvær sin BB11 og trolig på BB17. Ved lestebygging har en en form – en lest – som er bygget opp i tre. Formen er kraftig bygget og utformet som det ferdige skroget og båten bygges med kjølen opp. I lesten er det smale spor fra kjøl til reling for bøyede spant. Båten bygges i kravellteknikk, dvs bordgangene legges med kantene mot hverandre og danner en slett flate. Kanten på bordene er høvlet med hulkil på den ene siden og en motsvarende rund vulst på den motsatte. Derved kan bordene legges tett mot hverandre og skjøten blir tett selv om det er noe vinkelforskjell mellom de enkelte bord. Bordene er relativt smale og enten parallelle, eller alle er høvlet med samme innsnevring mot endene. Ved oppbording legges spantene, stevn og kjøl i lesten og bordene skrus mot spantene og limes i natene. Når skroget er ferdig, løftes det av lesten. Metoden er rask, en slipper tilrigging, kontroll og alle båtene blir svært like. En lignende metode er i dag brukt av mange til å bygge kajakk i tre av smale lister. Da lager en en enkel jigg ved at en stiller opp spantemaler og limer sammen skroget av smale lister, helst med hulkil/vulst. Denne byggemetoden kalles gjerne strip planking. Corpus Christi College (Cambridge). Corpus Christi College (det fulle navn: "The College of Corpus Christi and the Blessed Virgin Mary", ofte forkortet til kun "Corpus") er et fakultet ved Universitetet i Cambridge. Det er kjent for å være det første fakultet som ble grunnlagt av borgerne i byen Cambridge i 1385 ved lauget for Corpus Christi og Den hellige jomfru Maria. Fakultetet er universitetets nest minste, etter Peterhouse, men det aller minste når det gjelder antall laveregradsstudenter. Historie. Tillatelsen til å bygge et åttende fakultet ved Universitetet ved Cambridge ble gitt av Edvard III av England i 1352 for de nylig sammenslåtte laugene Corpus Christi og Den hellige jomfru Maria i kirkesognet St Bene't's. Det ble umiddelbart igangsatt bygging av et enkeltstående og beskjedent hus i nærheten av sognekirken, og i 1356 var det klart for å huse en bestyrer og to medlemmer som trakk opp fakultetets statutter. De fortsatte sine studier i teologi og kirkerett mens de også tjente som kapellaner for lauget. Fakultetet opplevde i de første århundrene en økende velstand, som ble framvist som en del av den årlige prosesjonen. Dette involverte en parade gjennom gatene til broen Magdalene før de snudde og gikk tilbake til en ekstravagant middag. Tradisjonen med paraden fortsatte inntil kong Henrik VIII av England satte en stopper for den i 1535. Corpus Christi er spesielt rike på sølv, men den største rikdom er biblioteket Parker Library, en av de fineste og viktigste samlinger av middelaldermanuskripter i verden. Dets mest berømte eiendom er "Canterbury-evangeliene", sannsynligvis brakt til England i år 597 av Augustin av Canterbury, sendt av pave Gregor I den store for å omvende britene. Imidlertid har biblioteket også hovedmanuskriptet til "Den angelsaksiske krønike", verker av Matthew Paris, samt Geoffrey Chaucers "Troilus og Criseyde", og andre verker. Christopher Marlowe er kanskje fakultetets mest berømte sønn, immatrikulert ved Corpus i 1580. Selv om lite er kjent om hans tid der er det ofte antatt at det var i løpet av hans studier for hans master (MA) at han begynte å arbeide som spion, en antagelse som hviler på en enkelt kryptisk uttalelse av kongens råd. Ved istandsetting av Master's Lodge i 1953 ble et portrett av en mann «på 21. år av hans alder» oppdaget. Ettersom maleriet er datert 1585, det året Marlowe var 21 år, er det uunngåelig at det har blitt hevdet at det er et portrett av dramatikeren. I de senere år har fakultetet kjempet for "Initiativet for Nord-Irland" som ble opprettet for å oppmuntre studenter fra Nord-Irland til å komme til Oxbridge, men spesielt til Cambridge. Det har vært arrangert «Cambridges smaksdager» over hele området og representanter har benyttet mye tid til å reise rundt i Nord-Irland for å snakke med lovende studenter og dempe deres frykt for intervjuer og andre myter som har oppstått i årenes løp om fakultet. Fakultetet er åsted for et prestisjefylt seminar for historie og innsikt hvor en gruppe av etterutdanningshistorikere diskuterer nylige frigitt etterretningsdokumenter. Disse ukentlige møtene er presidert over av fakultetets nåværende president, professor Christopher Andrew. Inviterte gjester blir stundom inkludert, også tidligere medlemmer av britisk eller andre etterretningstjenester. Ved dette seminaret blir synspunkter uttrykt i henhold til regelverket til Chatham House og under en uformell enighet med gruppens medlemmer at synspunkter ikke kan bli publisert. I juli 2007 opprettholdt Corpus sin posisjon som 8. i henhold til en nasjonal rangering ("Tompkins Table") med en skår på 65,57 %. Fakultets besøker er kansleren av Universitet ved Cambridge, hertugen av Edinburgh Corpus eier sin egen pub, The Eagle Pub (som blir administrert av bryggeriet Greene King Brewery). Det er sagt at James D. Watson og Francis Crick satt på denne puben mens de rådslaget over DNA-strukturen. Det er blitt påstått at fakultetet er hjemsøkt av en rekke spøkelser, det mest berømte er Henry Butts, en helt fra pesten i 1630 som hengte seg selv med strømpebåndet i det daværende Master's Lodge på 1. påskedag 1632. Butts’ spøkelse ble emne for et mislykket forsøk på utdrivelse av tre studenter i 1904. Fakultetet er det eneste som ikke solgte sitt sølvtøy for å støtte den ene eller den andre siden i løpet av den engelske borgerkrigen. Det, og dets uovertrufne samling av sjeldne manuskripter og store samling av sjeldne viner og portviner, har gitt støtte til rykter om at det er Cambridges rikeste fakultet pr. student, men det er et tvetydig argument da disse eiendelene ikke kan bli solgt og således heller ikke kan bli verdsatt Bygninger. Innsiden av New Court mot kapellet.Old Court, bygget på 1350-tallet, er et av Cambridges eldste bygninger og har beholdt mange av dets opprinnelige egenskaper, inkludert lagerganger og dørstolper for å holde på oljedynget lerret i de dager fra før innføringen av glass. Huset ble muligens bygget på grunnmuren til selv en eldre bygning og er det eldste borggården i Oxford og Cambridge (et krav bestridt av Merton College som hevder det samme om deres Mob Quad) foruten, som noen sier, den eldste, fortsatt bebodde borggård i landet. Et nytt bibliotekskompleks, formgitt av arkitektene Wright & Wright er i gang med å bli reist i bygningen på gatehjørnet av Trumpington og Bene't Street som tidligere huset NatWest Bank. Kirken St Bene't's ligger som ligger ved siden av er i seg selv den eldste bygningen i byen og tjente som fakultetets kapell inntil et eget ble bygget rundt 1500. New Court, fullført i 1827, ble formgitt av William Wilkins som er begravd i fakultetets kapell. Bygningen er også stedet for biblioteket Parker Library som ble påbegynt i 1476 og deretter nye forbedret ved hjelp av testamenterisk gave fra Matthew Parker, fakultetets bestyrer mellom 1544 og 1553, som i posisjon av erkebiskop av Canterbury samlet en utsøkt samling av manuskripter fra bibliotekene til de nedlagte klostrene. Bygningen huser også Butler Library som er fakultetets hovedbibliotek for studentene. Utsyn over spisesalen.Det er også flere eiendommer utenfor selv fakultetsområdet, blant annet studenthjem i Bene't Street og Botolph Court, tidligere beliggende akkurat overfor The Eagle. Disse huser studenter hele året, men en større andel av rom blir okkupert av nybakte studenter. Newnham House, som ligger nær Newnham College, blir benyttet av andreårsstudenter. Robert Beldam Building, tilstøtende til studenthjemmet i Bene't Street, er et moderne studenthjem. Det er også to hus (nummer 6 og 8) i Trumpington Street som er bortimot på motsatt side av universitets ingeniørdepartement. Det er også et hus i Leckhampton som ligger en engelsk mil vest for fakultetet, akkurat utenfor byens sentrum. Her er sportsbaner, 38 000 m² med hageanlegg, og utendørs svømmebasseng, og noen av de beste studentboligene ved universitet. En del av fakultetets bygninger, Botolph Court, som huser rundt 30 studenter, er påstått bygd på toppen av pestgrunn fra 1600-tallet og synker langsomt ned i den. Dette ryktet er støttet av den gamle kjelleren under bygningen, skrånende vegger og gulv, og at bygningen ligger akkurat utenfor den gamle bymuren. Den andre delen er fra middelalderen. Kallenavnet «Old House» har historisk sett blitt brukt for å referer til hele fakultet samlet, men er i dag brukt vanligvis om fakultetets hovedbygninger i motsetning til de som ligger utenfor området som Leckhampton. Family Four. Family Four var en svensk popgruppe med suksess på 1960-tallet og 1970-tallet. De vant Melodifestivalen i 1971 og 1972 og medvirket i «komihumormusikalen» Kofferten fra 1973. Gruppen ble dannet i 1964 i Göteborg, av familien Öst (Berndt, Inger, Siw og Stig). Gruppa har fått nye medlemmer med jevne mellomrom siden det, blant annet etter Stigs død i 1966. Sammensetningen som ble dannet av Berndt Öst, Agnetha Munther (som iblant skrev sitt navn "Agneta" Munther), Marie Bergman og Pierre Isacsson, i 1969, var den mest fremgangsrike. Family Four deltok to ganger i Melodifestivalen, i 1971 med «Vita vidder» og i 1972 med «Härliga sommardag». De vant begge gangene, og deltok i Eurovision Song Contest som representant fra Sverige. Der kom de på 6. plass i 1971, mens de i 1972 kom på 13. plass. Brukergenerert innhold. Brukergenerert innhold og brukerskapt innhold viser til ulike typer mediainnhold som er offentlig tilgjengelig og produsert av sluttbrukere. Det er gjerne formålstjenlig å trekke et skille mellom brukergenerert og brukerskapt innhold. I de tilfellene der brukerne aktivt produserer innhold, f eks å redigere en artikkel på Wikipedia, vil det være tale om bruker"skapt" innhold. I økende grad ser en imidlertid at innhold blir til gjennom et komplekst samspill mellom brukere og ulike tjenester. Innholdet er ikke produsert av brukeren direkte, men genereres på bakgrunn av hva den enkelte, eller et kollektiv foretar seg. Et banalt eksempel på bruker"generert" innhold er en nettside som lister opp hvilket innhold som er "mest lest", "oftest videresendt" etc. En mer kompleks form for brukergenerert innhold finner vi når en bruker deltar i en test eller konkurranse, der resultatet fører til en automatisk oppdatering av vedkommendes profilside, f eks på Facebook. Begrepene brukerskapt og brukergeneret innhold blir stadig mer brukt i nye medier. De reflekterer utbredelsen av mediaproduksjon via nye teknologier, som er lett tilgjengelige for allmennheten. Eksempler er digital video, blogging, bilder fra kameratelefoner og wikier. I tillegg til disse teknologiene, kan innhold bli produsert ved at brukerne benytter en kombinasjon av fri programvare med åpen kildekode eller fleksibel lisensiering, eventuelt relaterte avtaler for å fremme samarbeid, kunnskap og oppdagelser. Australia Station. Australia Station var en britisk og senere australsk marinekommando for havområdene rundt det australske kontinentet og britiske kolonier i sør-Stillehavet. Fra 1820 sendte Royal Navy årlig et skip fra sin East Indies Squadron til koloniene New South Wales og noen ganger også New Zealand. I 1848 ble en australsk underavdeling av East Indies Station opprettet og Australia Station ble opprettet som egen kommando i mars 1859. Da den ble opprettet strakte Australia Station sitt ansvarsområde ut over en sjettedel av jordoverflaten. Ansvarsområdet forandret seg igjenom historien. Under andre verdenskrig besto den av havområdene rundt Australia og østlige Ny-Guinea og sørover til Antarktis. Bell OH-58 Kiowa. Bell OH-58 Kiowa er en serie med enkelmotor, enkeltrotor observasjon- og angrepshelikoptere produsert av Bell Helicopter Textron. OH-58 ble opprinnelig utviklet mot en kontrakt fra 1960 for et nytt lett observasjonshelikopter for den amerikanske hær under betegnelsen HO-4, men denne kontrakten gikk i 1965 til Hughes OH-6 Cayuse. Bell videreutviklet imidlertid sin modell for det sivile markedet som Bell 206 JetRanger. I 1967 ble konkurransen åpnet igjen etter bekymringer over blant annet kostnadsøkninger med OH-6, og i 1968 ble Bell 206 erklært for vinneren og satt i produksjon for hæren som OH-58 Kiowa. OH-58 Kiowa har vært i kontinuellig tjeneste i den amerikanske hæren siden den ble introdusert i 1969. Den siste modellen OH-58D Kiowa Warrior blir primært brukt som væpnet oppklaringshelikopter for å støtte bakkestyrker. Land som har brukt eller bruker OH-58 Kiowa. Amerikas forente stater, Australia, Canada (har brukt), Den dominikanske republikk, Saudi-Arabia, Taiwan, Østerrike Safonovo. Safonovo (russisk: Сафо́ново) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vopets (ei sideelv til Dnepr), 90 km nordøst for Smolensk. Innbyggertall: 46 800 (2005 est.), 48 209 (folketelling 2002), 56 571(folketelling 2002). Historie. Landsbyen Safonovo ble første gang nevnt i 1859. Stedet utviklet seg som en arbeiderbosetning ved Moskva – Minsk-jernbanen. På 1930-tallet ble det oppdaget store reserver med brunkull i området, og en gruve ble åpnet. I 1938 fikk landsbyen status som bymessig bosetning, og bystatus ble innvilget i 1952. Økonomi og næringsliv. I byen finnes kjemisk industri og virksomheter innen maskinbygging, elektroteknikk og materialteknologi. Blant de største virksomhetene er "Safonovo Fabrikk for Elektriske Maskiner" (russisk: Сафоновский электромашиностроительный завод) — en produsent av kraftige (30 til 2000 kW) elektromotorer og generatorer, og "PO Avangard" — en betydelig produsent av produkter laget av karbonfiber- og glassfiber-armert plast. Roslavl. Roslavl (russisk: Рославль) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Ostjor (i Dneprs nedbørfelt), rundt 110 km sørøst for Smolensk. Innbyggertall: 57 701 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1137 av Smolensk-fyrsten Rostislav Mstislavitsj, som byen også er oppkalt etter. Roslavl var under litauisk styre i 1408 og ble avstått til Russland i 1667. Roslavl er i dag et knutepunkt for veier og jernbane og en markedsby. Potsjinok. Potsjinok (russisk: Починок) er en by i Smolensk oblast i Russland. Den ligger ved elva Khmara (i Dneprs nedbørfelt), rundt 50 km sørøst for Smolensk. Innbyggertall: 9 500 (2005 est.), 9 578 (folketelling 2002), 10 753 (folketelling 1989). Potsjinok ble grunnlagt i 1868 som en jernbanestasjon på Riga – Orjol-jernbanen. Den utviklet seg raskt til en markedsplass for regionale produkter, og fikk innvilget bystatus i 1926. Flybasen Sjatalovo ligger 8 km sør for byen. Maleren El Lisitskij ble født i Potsjinok. Rifu. RIFU er et punk/hardcore-band fra Trondheim i Norge. Bandet har eksistert siden 1995 og består av Ola Pettersen på trommer, Erlend Lånke Solbu på bass og vokal, Øyvind Sarheim på gitar og vokal og Bent Inge Borgund på gitar. Rifu har gitt ut tre fullengdere, hvorav den siste ble gitt ut på det amerikanske punklabelet Go Kart Records. I årene mellom 2000 og 2006 var bandet stadig på veien, og spilte hundrevis av konserter rundt omkring i Europa. I 2007 flyttet bassist Lånke Solbu fra Trondheim for å studere, mens trommeslager Pettersen året etter begynte som gitarist i Torch. Rifus foreløpig siste konsert fant sted på Storåsfestivalen i 2008. Adygejsk. Adygejsk (russisk: Адыге́йск, adygisk: Адыгэкъалэ) er en by i Republikken Adygia i Russland. Byen ligger nær Krasnodar-reservoaret, 100 km nordvest for Majkop. Innbyggertall: 12 209 (folketelling 2002), 12 548 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt som bosetningen "Adygejskij" (russisk: Адыге́йский) i 1969, i forbindelse med byggingen av Krasnodar-reservoaret. Da den fikk innvilget bystatus i 1976 ble samtidig navnet endret til "Teutsjezjsk" (russisk: Теуче́жск), men i 1992 ble det endret tilbake til Adygejsk igjen. Marianne Gullestad. Marianne Gullestad (født 28. mars 1946 i Kristiansand, død 10. mars 2008 i Oslo) var en norsk sosialantropolog. Gullestad vokste opp i Bergen. Hun ble mag. art. i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1975 og dr. philos. i 1984 med en internasjonalt anerkjent avhandling om unge arbeiderklassemødre i norske drabantbyer: "Kitchen-Table Society: A Case Study of the Family Life and Friendships of Young Working-Class Mothers in Urban Norway." Gullestad var en av de første sosialantropologene som vendte oppmerksomheten mot sitt eget hjemland og som tok antropologisk forskning i egen kultur på alvor. Gullestad arbeidet med familie, sosial klasse, livshistorier, postkoloniale studier og studier av bilder. Hun var fra 1998 til sin død forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Gullestad hadde tidligere vært professor i annenstilling ved Universitetet i Tromsø, forskningsleder ved Norsk senter for barneforskning i Trondheim og gjesteforsker ved University of Chicago. Hun ble valgt til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1997 og til medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 2007. Gullestad var i sitt andre ekteskap, inngått 1988, gift med språkforskeren Jan Terje Faarlund. Tone Sverdrup. Tone Sverdrup (født 15. januar 1951 i Oslo) er en norsk siviløkonom og jurist. Hun tok juridisk embedseksamen i 1977 og ble dr. juris i 1997 med avhandlingen "Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv". Sverdrup har siden 2000 vært professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Hennes fagområder er familie- og arverett, og formuerettslige spørsmål med relevans for familieretten. Sverdrup har også vært konstituert høyesterettsdommer. Sjarja. Sjarja (russisk: Шарья́) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Vetluga, rundt 280 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 24 800 (2005 est), 24 900 (folketelling 2002), 27 062 (folketelling 1989). Bosetningen Sjarja ble grunnlagt i 1906. Den fikk innvilget bystatus in 1938. Kongresshallen. thumb Kongresshallen i Nürnberg er en del av arrangementskomplekset hvor det tyske nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP, holdt sine rikspartidager på 30-tallet. Kongresshallen var tiltenkt som kongress-senter for det tyske nazipartiet, og skulle ha plass til 50 000 deltakere. Den hesteskoformede bygningen ble designet av arkitektene Ludwig og Franz Ruff.. Arbeidet med bygningen startet i 1937 og frem til krigen startet i 1939 arbeidet 1400 mennesker med prosjektet. Det er kun den ytre delen av bygningen som ble ferdigstilt. Den indre delen av bygningen (selve salen) har i mange år blitt benyttet som parkeringsplass. Den ytre del av bygningen har vært planlagt som shopping center. I dag holder museet ”Dokumentationszentrum Reichsparteitagsgelände” til i kongresshallen. Nürnberg kommune tok initiativ til senteret i 1994 og arkitekten Günther Domenig vant en konkurranse om å omgjøre en del av bygningen til et dokumentasjonssenter. Senteret åpnet 1. november 2001. Marlon Harewood. Marlon Anderson Harewood (født 25. august 1979 i Hampstead i London) er en engelsk fotballspiller med barbadosisk opphav som for øyeblikket spiller for Barnsley. Nottingham Forest. Harewood var et resultat av Nottingham Forests ungdomssatsing, hvor han var kjent som "Alf" og gjorde sin debut i 1998. Samme året ble han utlånt til den finske klubben FC Haka i Veikkausliiga. Han fikk erfaring utenlands og bidro til å vinne både den finske serien og cupen med klubben. Etter at låneavtalen med Haka hadde gått ut ble han utleid på nytt, denne gang til Ipswich Town. Her spilte han bare 6 kamper og scoret ett mål. Da han kom tilbake til Nottingham Forest, var han en av de mest målfarlige spissene i divisjonen. Han scoret 51 mål på 124 ligakamper. Han og kompisen David Johnson utgjorde en av de mest fryktede spissduoene i divisjonen. West Ham. Han kom til West Ham i november 2003 for en prislapp på £500 000. Harewood var toppscorer i West Ham i 2004 med totalt 23 mål. West Ham spilte play-off i 2005, men klarte å beholde plassen. Harewood scoret 14 mål den sesongen. I november 2006 scoret han et avgjørende mål i de siste minuttene hjemme på Upton Park. Aston Villa. Harewood signerte for Aston Villa 17. juli 2007 for £4 millioner. Harewood scoret sitt hundrende ligamål mot Blackburn Rovers, i en kamp Aston Villa vant 4-0 på Ewood Park 28. november 2007. Harewood har uansett ikke blitt noen suksess på Villa Park og har bare startet en seriekamp for klubben etter at han kom. Siste halvdel av 09-sesongen ble han lånt ut til Wolverhampton. De hadde i låneavtalen en opsjon på kjøp, men valgte å ikke utnytte den etter at klubben rykket opp til Premier League. Preseason 2009 var preget av skadeavbrekk, og i september 2009 ble Marlon lånt ut til Newcastle United for tre måneder. Der hjemmedebuterte han med mål etter å ha kommet inn som innbytter i sin andre kamp for klubben. Harewood ble skadet etter oppholdet i Newcastle og ble sommeren 2010 frigitt av Aston Villa sammen med blant andre Wilfred Bouma. Blackpool. 11. august 2010 skrev han under en toårskontrakt med Blackpool etter å ha vært på prøvespill for klubben. So What? «So What?» er en sang skrevet av det britiske punkbandet Anti-Nowhere League. Sangen ble først utgitt på debutsingelen til «Streets of London» i 1981. Sangen ble ifølge bandet skrevet etter et besøk på en lokal pub der de overhørte to personer som fortalte hverandre historier om hva de har opplevd. Igjen ifølge bandet ble sangen skrevet på fem minutter. Det obskøne innholdet i teksten, som innebærer bla. dyresex, homoseksuelle handlinger og sex med mindreårige, gjorde at politiet beslagla alle kopier fra bandet og fjernet alle singler som forelå for salg. Dette gjorde sangen enda mer populær og ulovlige kopier ble distribuert og kopiert. Sangen blir ofte spilt av Metallica og ble inkludert på bandets coveralbum "Garage Inc.". Revolver (film). "Revolver" er en fransk-britisk krim- og dramafilm fra 2005, skrevet og regissert av Guy Ritchie. I filmen medvirker Jason Statham i rollen som Jake Green, Ray Liotta som Dorothy Macha og André Benjamin (også kjent som «André 3000») som Avi. Dette Guy Ritchies tredje film hvor kriminalitet og profesjonelle skurker er temaet. Hønefoss Sparebank. Hønefoss Sparebank ligger på Søndre torv i Hønefoss og kan føre sin historie tilbake til den 30. mars i 1851. Banken er i dag en del av Terra-Gruppen. Bankens opprinnelse stammer fra etableringen en «Laaneindretning» som kom i stand etter initiativ fra hattemaker Knutsen og Hønefoss Arbeiderforening i 1851. Hensikten var et ønske om at det skulle opprettes en låneinnretning for å hjelpe fattige og arbeiderklassen med gunstige lån. Låneinnretning ble den direkte forløperen til Hønefoss Sparebank, som ble offisielt etablert den 1. mai 1876. Hønefoss Sparebank ble offisielt godkjent av departementet som bank den 24. november 1876. Banken hadde et grunnfond på 253 speciedaler og en forvaltningskapital på 2 500 spd. Ved årsslutt var forvaltningskapitalen økt til 12 000 spd. Fram til banken flyttet inn i sine nåværende lokaler i 1915 holdt den til flere steder i byen. I 1914 besluttet banken seg for å bygge ved torvet, og nybygget ble tegnet av arkitekt Sverre Knudsen og sto ferdig året etter. Til å begynne med var det i tillegg til bank også postkontor i første etasje i det nye bankbygget, mens det var kontorer i andre og leiligheter i tredje. I 1962 åpnet banken en filial på Nordre torv, som fortsatt er i drift. I juni 1988 etablerte banken et eget eiendomsslskap – Hønefoss Eiendom AS, som holder til i bankens lokaler på Nordre torv. I 1996 fikk banken et nytt tilbygg på baksiden av gården. I forbindelse med bankens 100-års jubileum i 1976 ga banken skulpturen «Oppgangssaga» av Knut Steen i gave til Ringerike kommune. Network. "Network" er en Oscar-belønnet amerikansk film fra 1976 i regi av Sidney Lumet. Handling. Når seertallet for den aldrende nyhetsankeren Howard Beale (Peter Finch) går nedover blir han møtt med oppsigelse, og i desperat tilstand meddeler han i en direktesending på TV at han planlegger å ta sitt eget liv. Men hans tale går hjem hos seerne og han blir igjen interessant for kanalen som gir ham et nytt program der han forteller om sine opplevelser til det amerikanske folk. Det nye programmet blir en stor suksess men når han begynner å gå til angrep på sin egen kanal, får kanaleierne store problemer. Priser og nominasjoner. "Network" ble tildelt tre Oscar for skuespillerprestasjoner i 1977, der den ble nominert i totalt ti kategorier og også vant Oscar for beste manus. ToSPot. Tospråklig Sjekk for Potensielle Tolker (ToSPoT) er en skriftlig ordforrådstest som tar en stikkprøve av kandidatens ordforråd på norsk og tolkespråket. Prøven arrangeres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Testen omtales gjerne som en "synstest for piloter" – det er en forutsetning for å kunne fly at man kan se, men det er ikke tilstrekkelig (det er ikke slik at alle som kan se kan fly), og på samme måte er det en forutsetning for å kunne tolke at man behersker grunnleggende ordforråd på de to tolkespråkene, men dette er ikke tilstrekkelig for å være tolk. ToSPoT brukes som opptaksprøve for videre opplæring og rekruttering. Det utstedes ikke skriftlig dokumentasjon om kandidatens resultat, og ToSPoT gir i seg selv ikke grunnlag for godkjenning som tolk. Dommen. "Dommen" (originaltittel: "The Verdict") er en amerikansk dramafilm fra 1982 i regi av Sidney Lumet. Handling. Paul Newman spiller hovedrollen som advokaten Frank Galvin, en gang en lovende ung jurist som nå halter seg fram på ubetydelige småsaker i retten. En gammel venn og kollega, spilt av Hollywood-veteranen Jack Warden, gir Frank Galvin et enkelt oppdrag – en tvist om medisinsk feilbehandling som virker avgjort på forhånd. Frank begynner dog å se nærmere på bakgrunnen hos de pasienter han skal forsvare og finner ut att saken kanskje ikke er så enkel som han først trodde. Om filmen. Den prisbelønte David Mamet har skrevet manus ut ifra Barry Reeds roman og Lumets regi løfter fram skuespillerprestasjoner av Newman, Warden, James Mason, Charlotte Rampling og mange flere. Priser og nominasjoner. "Dommen" ble nominert til fem Oscar i 1983: Beste film, beste regi, beste manus, beste mannlige hovedrolle (Paul Newman) og beste mannlige birolle (James Mason). Den ble også nominert i de samme kategoriene ved Golden Globe samme år. Båshus. Båshus er en matrikkelgard (gnr. 117) i Nordlia i Østre Toten. Garden består nå av to bruk, hovedbølet Båshus (bnr. 1 og 3) og "Båshusbekken" (bnr. 2). Hovedbølet var på 1800-tallet delt i to bruk, trulig kalt "Nigarden" og "Oppigarden". Bnr. 1 og 3 består av 190 mål dyrka jord, 150 mål skau og 10 mål annet areal. Båshusbekken har 85 mål dyrka, 15 mål beite og 30 mål skau. På hovedbølet er det eldre og interessant bebyggelse. Sjøl om de to bruka lenge har utgjort én gard, er det fortsatt to tun. Husa er bygd mellom ca. 1840 og 1920 og er alle pietetsfullt restaurerte av "Ole Reistad" og "Leila Reinola". Spesielt de solsvidde uthusa er særegne for Båshus. Ekteparet kjøpte garden i 1964, og Reistad starta da planteskole på Båshus. Garden har fått fyldig omtale i boka. Ifølge Rygh er tolkinga av gardsnavnet usikker, men det kan vise til ei norrøn form *"Botnshús". I tilfelle refererer forleddet botn til en senkning i terrenget bak husa på garden. Bruket Båshusbekken har navn etter en bekk med samme navn. Michel Legrand. Michel Legrand (født 24. januar 1932) er en fransk komponist, kapellmester, arrangør, dirigent, pianist og sanger. Han har siden 1950-tallet komponert musikk til over 200 filmer og medvirket som utøver og dirigent på hundrevis av plateinnspillinger med berømte musikere og orkestre, særlig innen sjangrene jazz og klassisk musikk. Legrand regnes som en av de fremste populærkomponistene for sin tid. Arbeid. Legrand begynte som jazzmusiker og hadde stor suksess med blant andre albumene "I Love Paris" fra 1954, "Holiday in Rome" fra 1955 og "Michel Legrand Plays Cole Porter" fra 1957. Han har også samarbeidet med en mengde kjente musikere, deriblant jazzstjerner som Dizzy Gillespie, Miles Davis, John Coltrane, Stan Getz og Bill Evans. Legrand er ellers kjent for å ha komponert musikken til over 200 spillefilmer, særlig franske og amerikanske. I filmen "Cléo de 5 à 7" fra 1961 var han dessuten skuespiller. Han samarbeidet i flere år med den franske regissøren Jacques Demy og skrev musikken til flere av filmene hans, blant annet de lette musikalene "Paraplyene i Cherbourg" ("Les Parapluies de Cherbourg") fra 1964 og "Les Demoiselles de Rochefort" fra 1966. I disse filmene ligger det skiftevis smektende, lystige og vemodige musikksporet med tilbakevendende hovedtema under hele handlinga til forskjell fra musikaler der selvstendige musikknumrene står atskilt fra dialogen og hverandre. Dette grepet var nyskapende og friskt, og den innsmigrende musikken, særlig de engelske versjonene av sangene "I Will Wait For You" og "Watch What Happens" ("Recit de Cassard"), gjorde Legrand verdensberømt. Legrand har tre ganger mottatt Oscar for beste sang for filmmusikken til de amerikanske filmene "Eventyreren Thomas Crown" ("The Thomas Crown Affair") fra 1967, der sangen "Windmills of Your Mind" ble en internasjonal hit, Robert Mulligans "Summer of '42" fra 1971 og "Yentl" fra 1983 med Barbara Streisand i hovedrollen. Han har ellers blitt nominert seks ganger og mottatt en rekke andre priser for musikken sin. Osmund Kaldheim. Osmund Kaldheim (født 20. februar 1964 i Haugesund) er en norsk tjenestemann og tidligere næringslivsmann og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han har avgangseksamen fra videregående skole, ex.phil. og ufullstendig grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Kaldheim var rådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese 1990–1995, styreleder i Nedre Romerike Vannverk AL 1996–1999, daglig leder i Geelmuyden.Kiese 1999–2001, direktør i Telenor Plus i 2001, direktør i Telenor Broadcast Holding 2004–2005 og direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 2005–2010. Siden 2010 er Kaldheim rådmann i Drammen kommune. Direktørstillingen i IMDi var omdiskutert, ettersom statsråd Erna Solberg stod ansvarlig for ansettelsesprosessen. I 2007 gjennomførte Nedre Romerike distriksrevisjon en granskning av vannverket som Kaldheim tidligere var styreleder i. Etter granskingsgruppens oppfatning var styrenes unnlatelser og passivitet en sentral forutsetning for at Ivar T. Henriksen kunne få det handlingsrommet han trengte til å gjennomføre tappingen av selskapet. Politisk arbeid. Av hans politiske verv og arbeid kan nevnes ungdomssekretær i Akershus Unge Høyre 1984–1985, politisk sekretær i Akershus Høyre 1985–1987, informasjonssekretær for Høyres stortingsgruppe 1987–1988, gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe med ansvar for Kommunal- og miljøkomiteen og Forbruker- og administrasjonskomiteen 1988–1989, kommunalpolitisk sekretær i Høyre 1988–1989, personlig sekretær for Wenche Frogn Sellæg i Sosialdepartementet 1989–1990, 1. nestleder i Akershus Høyre 1990–1992, ordfører i Fet kommune 1995–1999, statssekretær i Sosialdepartementet 2001–2003 og statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2003–2004. Kaldheim ble den 30. april 2010 valgt til leder for Inkluderingsutvalget, som leverte sin rapport den 14. juni 2011. Sammensetningen og arbeidet til utvalget ble kritisert for å være udemokratisk og for å bryte Forvaltningsloven. Settestatsråd. En settestatsråd er en statsråd i en regjering som midlertidig overtar ansvarsområdet til en annen statsråd. Det oppnevnes også settestatsråd når en statsråd må «gå av på dagen». Settestatsråden vil også da ta over hele ansvarsområdet, inntil en ny statsråd er utnevnt. Frøydis. Frøydis er et kvinnenavn dannet av de norrøne ordene "Freyr", «dedikert til Frøy», og "dís", «søster, kvinne, gudinne». "Freydís" og "Frøydís" var norrøne former av navnet, og "Frödis" den gammelsvenske formen. Utbredelse. "Frøydis" er mest utbredt i Norge, men er et nokså sjeldent navn. Formen "Freydís" er noe brukt på Island. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Frøydis i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kleopas. Kleopas var en person i den tidlige kristne menighet, og var en av de to disiplene som traff Jesus Kristus da han vandret til Emmaus. Disse to blir i kristen tradisjon kalt for emmausvandrerne. Navnet hans er en forkortelse av det vanlige hellenistiske navnet Cleopatros, som betyr «sønn av en kjent far». Kleopas dukker opp i Lukas evangelium kapittel 24, vers 13-27, da han vandret fra Jerusalem til Emmaus. Følgesvennens navn blir ikke nevnt. Jesus treffer de to vandrerne, tre dager etter korsfestelsen, altså på oppstandelsesdagen. De to vet ennå ikke om dette når de treffer Jesus. De diskuterer de siste dagers hendelser når en fremmed plutselig spør dem hva de snakket om. Den fremmede blir spurt om å være med hjem for å spise, og det er under måltidet at Jesus bryter brødet, holder nattverd og viser seg som den oppstandne Jesus, før han forsvinner. Kleopas og hans venn skynder seg til Jerusalem for å fortelle disiplene om hva som hadde skjedd, og hva de hadde sett, men Jesus hadde allerede vist seg for disiplene. En lignende fortelling står skrevet i den lengre avslutningen av Markus evangelium, men i de to andre evangeliene, Matteus og Johannes står det ikke noe om en slik hendelse. Kleopas opptrer aldri igjen i det nye testamentet, men i kristen tradisjon blir han ofte forvekslet med Klopas, en annen nytestamentlig person. Morten Løvseth. Morten Løvseth (født 21. februar 1956) er en norsk arkitekt født og oppvokst i Ålesund og utdannet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1981. Deretter arbeidet han 5 år for arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto i Oslo, blant annet med Norges Bank og St.Magnus kirke på Lillestrøm. Løvseth etablerte sammen med Ivar Lunde i 1986 arkitektfirmaet Lunde & Løvseth i Oslo etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Fredrikstad Rådhus. Sammen med Ivar Lunde har han vunnet rundt 25 arkitektkonkurranser, bla Tønsberg Bibliotek, Norsk Oljemuseum i Stavanger, Regjeringsparken, Universitet i Agder, Høyangerbadet og Grenlandsbrua. Lunde og Løvseth har mottatt over ti arkitekturpriser, bl a Houens fonds diplom for Tønsberg Bibliotek. Norsk Oljemuseum ble i år 2000 nominert til EUs arkitekturpris Mies van der Rohe award. I 2003 gikk Løvseth ut av kompaniskapet med Lunde og etablerte ny praksis Løvseth+Partners. Fra 2005 har han vært leder for arkitekturrådet for Nasjonale turistveger i Statens vegvesen. Ivar Lunde. Ivar Lunde (f. 1957) er en norsk arkitekt oppvokst i Bærum og utdannet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1981. Deretter arbeidet han for arkitektene Narud Stokke Wiig i Oslo i 4 år. Lunde etablerte sammen med Morten Løvseth i 1986 arkitektfirmaet Lunde & Løvseth i Oslo etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Fredrikstad rådhus. Kompaniskapet mellom Lunde og Løvseth ble avviklet i 2004 ved at Løvseth etablerte firmaet Løvseth+Partners, mens Lunde fortsatte med selskapet som skiftet navn til L2 arkitekter. Lunde & Løvseth. Lunde & Løvseth er et norsk arkitektkontor etablert i 1986 av Ivar Lunde (f. 1957 i Bærum) og Morten Løvseth (f. 1956 i Ålesund) etter vinnerutkast i arkitektkonkurransen om Fredrikstad Rådhus. Ivar Lundes og Morten Løvseths viktigste prosjekter er Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Norsk oljemuseum i Stavanger, Fredrikstad rådhus, Universitet i Agder, Regjeringsparken, Grenland bru og hovedkontor for Vegdirektoratet i Oslo. De har vunnet over 20 arkitektkonkurranser og mottatt 11 arkitekturpriser for sin arbeider, bl.a. Houens fonds diplom for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Kompaniskapet mellom Ivar Lunde og Morten Løvseth ble avsluttet i 2003 ved at Løvseth gikk ut av selskapet og dannet firmaet Løvseth+Partners. Lunde forsatte med samme selskap som skiftet navn til L2 arkitekter as. SpareBank 1 Ringerike Hadeland. SpareBank 1 Ringerike Hadeland () er en videreføring av de tidligere bankene Ringerikes Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank. Banken har hovedkontor ved Søndre torv i Hønefoss. Banken er en del av SpareBank 1 Alliansen. Historie. Historien til dagens bank går tilbake til 4.august 1833 da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges eldste landssparebank og bank nummer syv i landet. Noen år etter ble nabobankene Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner etablert i henholdsvis 1857 og 1862. Grunnleggerne av sparebankene hadde et ønske om å medvirke til en positiv verdiskapning i distriktet den tilhørte. I 1996 var alle de tre tidligere bankene med på å etablere SpareBank 1 Alliansen som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektiv drift og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet. En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket med dette å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt fokus fra finansmiljøene ved å være børsnotert. En annen viktig dato i de tre bankenes historie er 17. desember 2009 da henholdsvis representantskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme. Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftelser; Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapitalen ble overført til stiftelsene og de investerte i egenkapitalbevis i banken. Fremtidig utbytte fra og avkastning på investeringen i banken vil danne grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er således å forvalte eierinteressen i banken, utdele gaver til allmennyttige formål samt forvaltning av stiftelsenes kapital. Det vil være et samspill mellom banken og stiftelsene for å videreføre sparebanktradisjonene til glede for lokalsamfunnene. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag en moderne bank som tilbyr alle typer finanstjenester. Konsernet. SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet sysselsatte ved årsskiftet 2010/2011 fast ansatte tilsvarende 185 årsverk. Konsernet består av morbanken SpareBank 1 Ringerike Hadeland, Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (75% eierandel), Gran Sparebank Eiendom AS og JLN Invest AS. Det er ingen virksomhet i sistnevnte selskap. Banken. Bankens markedsområde er Ringerike og Hadelandsregionen samt Nittedal og Gjøvik med tilstøtende områder. Banken hadde ved utgangen av 2010 11 kontorer og en forvaltningskapital inkl. lån overført til Boligkreditt på 17.912 mill. kroner. Hovedkontoret ligger i Hønefoss. Den kunderettede virksomheten er organisert i to seksjoner; person- og bedriftsmarkedet. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, plassering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring. Bergen Curling Club. Bergen Curling Club er en curlingklubb fra Bergen. Bergen CC ble stiftet 12. mars 2004. Historie. Randi N.A. Bakke og Vilde Aabrek ble oppfordret til å stifte klubben av Norges Curling Forbund da det ble klart at Vestkanten Ishall skulle bygges. Klubben hadde sin første curlingtur til Snarøya hallen utenfor Oslo i 2005. Bergen CC kom i regelmessig aktivitet da Iskanten åpnet i oktober 2007 og har pr. oktober 2008 ca. 25 aktive medlemmer som spiller og trener i Iskanten. Deltakelse i mesterskap. Bergen CC representert ved «SuperGuttene» har deltatt i to mesterskap, Vikingcup på Hamar og Moskuscup på Oppdal. I tillegg deltok de i Bergensmesterskapet 2008 hvor de ble mestre. Fredrikshald Havfiskeklubb. Fredrikshald Havfiskeklubb (FHK) (i Enhetsregisteret) er en åpen, upolitisk klubb, hvis formål er å drive fiske med stang fra båt i saltvann (havfiske), samt fremme interessen for dette i Halden og omegn. Klubben ble stiftet i 1978. Klubben har per 2010 ca. 50 medlemmer. De fleste medlemmene er fra Halden, men klubben har også medlemmer fra Hvaler og de andre Østfold-byene og noen fra Sverige. Det høyeste organet er et årlig årsmøte som velger klubbens styre, vedtar reglement og fiskeregler. FHK arrangerer åtte klubbturer i Oslofjorden hvert år og en tur til Vestlandet eller Trøndelag en eller to ganger i året. Klubben arrangerer hvert år siden 1997 en havfiskefestival, Grensenappet, med utgangspunkt fra Sponvika. Det er poengfiske og catch&release. Frem til 2009 ble den arrangert som en tynnlinefestival. Grensenappet var Norgesmesterskap (NM) i tynnline i 2003, 2006 og 2008. Klubben er medlem av Norges Havfiskeforbund (NHF). Havfiske. Havfiske defineres som fiske med stang og snøre fra båt på sjøen. I tillegg til å konkurrere på vekt, arrangeres det også festivaler hvor man får poeng for flest arter (artsfiske). En annen variant er tynnline, hvor man har svakere bruddstyrke på fiskesenen. Cacophony. Cacophony var et amerikansk nyklassisk metal band som ble grunnlagt i 1986 av gitaristene Marty Friedman og Jason Becker. Cacophony er ofte gjenkjent på grunn av sine teknisk utfordrenede nyklassiske metal-elementer, i tillegg til to gitarister. Bandet ble oppløst i 1989, da Friedman ble med i thrash metal bandet Megadeth, og Becker ble med i David Lee Roths soloband. Historie. Deres første album, det stort sett instrumentale albumet Speed Metal Symphony, blandet klassisk og hardrock med Friedmans meget eksotiske skalaer. Utrolig rask, melodisk og teknisk musikk var å finne på dette albumet. Deres andre og siste utgivelse, Go Off!, bestod av mer tekster enn Speed Metal Symphony, men viste samtidig frem den virtuose naturen til de to gitaristene. Utenom Becker, Friedman og Marrino, hadde det kommet til en ny trommis og en ny bassist. På trommene fant du Deen Castronovo. Bruddet. Cacophony brøt opp ikke lenge etter deres andre album. Jason Becker ble med David Lee Roth, og Marty Friedman ble med i Megadeth. Friedman og Becker har siden da forlatt Roth og Megadeth (I Beckers tilfelle på grunn av Amyotrofisk lateral sklerose). Begge ga ut flere soloalbum med et bredt valg av musikksjangere. Sentrumskvartalet. Sentrumskvartalet er et nytt forretnings- og leilighetskompleks fra 2005 som ligger der den gamle rutebilstasjonen lå i Hønefoss, langs begynnelsen av Hønefoss bru (gata) og like nord for Søndre torv. Nabobygget i nord er Samfunnshuset. Det lille tovet foran Sentrumskvartalet har fått navnet Fossetorvet. Senteret inneholder flere butikker og en café på gateplanet, mens det i andre etasje har flere kinoer og Ringerike Bibliotek. Også lokalavisen Ringerikes Blad har kontorer i senteret, som høyere opp i etasjene har leiligheter. Celta Vigo. Celta Vigo er et spansk fotballag. Klubben ble dannet i 1923 som en sammenslåing av Real Vigo Sporting og Real Club Fortuna De Vigo. De startet i første divisjon men rykket opp i 1944 til Primera División, hvor de holdt seg helt til 2004 da de rykket ned. Året etter var de tilbake i Primera, men rykket ned på nytt i 2007 til Segunda División. Den tidligere norske landslagsspilleren Dan Eggen spilte for Celta Vigo fra 1997 til 1999. Hit the Lights (album). "Hit the Lights" var det første demoalbumet til Metallica. De deltagende medlemmene på albumet var James Hetfield, Lloyd Grant, Ron McGovney, og Lars Ulrich og den ble spilt inn tidlig i 1982. Sangen «Hit the Lights» var originalopptaket med Lloyd Grant på sologitar. Dette er den samme versjonen som ble inkludert på den første opplaget av «"Metal Massacre"». Versjonen på «No Life 'Til Leather» ble benyttet på andre og senere opplag. De to andre låtene er coverlåter av Sweet Savage og Savage. Ringerike krematorium. Ringerike krematorium ligger på Sørsiden i Hønefoss, mellom Hønefoss kirke og Storelva. Krematoriet ble vigslet av biskop Dagfinn Hauge den 18. august 1971. I tillegg til krematoriet inneholder anlegget et større gravkapell i samme bygg og (i et selvstendig bygg) Hønefoss kirkestue som ble innviet den 13. april i 1980. Ron McGovney's '82 Garage Demo. "Ron McGovney's '82 Garage Demo" er en tidlig demo spilt inn av Metallica. Opptakene ble gjort i mars 1982 i Ron McGovneys garasje, derav navnet. Deltagende medlemmer var James Hetfield, Dave Mustaine, Ron McGovney, og Lars Ulrich. Demoen ble aldri utgitt, men ble sirkulert ved kopiering. Luigi Boccherini. Luigi Boccherini (19. februar 1743 – 28. mai 1805) var en italiensk komponist og cellist som bosatte seg i Spania. Boccherini ble født i Lucca i Italia inn i en musikalsk familie. Hans far spilte cello og kontrabass. I ung alder ble han sendt til Roma for å studere. MP18. MP18 (MP18.1) var den første effektive maskinpistol som ble produsert. Historie. MP18 ble designet av Theodor Bergmann og tatt i bruk i 1918 av den tyske hæren under den første verdenskrig. Der ble den brukt som standardvåpenet til "Stosstruppen", angrepsgrupper som var spesielt trent for skyttergravskrig. Produksjonen av MP18 ble avsluttet i 1920 ved avvæpningen av Tyskland. Skuddtakt og volum fra disse våpnene skapte et så stort inntrykk på de allierte at ved Versaillestraktaten forbød videre utvikling og produksjon av slike lette helautomatiske våpen. MP28. I 1928 ble produksjonen tatt opp igjen og den fikk nytt navn, MP28. Den ble også modifisert, fikk nye sikter, nytt magasin, feste til bajonett, omstiller til halvautomatisk ild m.m. Into the Wild (film). "Into the Wild" er en Oscar-nominert film fra 2007, basert på boken ved samme navn av Jon Krakauer som handler om Christopher McCandless' eventyrer. Den er regissert av Sean Penn, som også har skrevet manuset, og har Emile Hirsch, Vince Vaughn, Jena Malone, Marcia Gay Harden, William Hurt og Catherine Keener i hovedrollene. Eddie Vedder laget filmmussikken. Filmen ble første gang vist under Filmfestivalen i Roma i 2007, og hadde norsk premiere 7. mars 2008. Power Metal (album). "Power Metal" er en demoutgivelse av Metallica. Den ble spilt inn i april 1982 av James Hetfield, Dave Mustaine, Ron McGovney, og Lars Ulrich. Demoen hadde offisielt ikke noe navn, men bootleg utgavene bar navnet "Power Metal" på grunn av visittkortet til Metallica. Bell 206 JetRanger. Bell 206 JetRanger er et helikopter produsert av Bell Helicopter Textron. JetRanger ble utviklet som en sivil variant av prototypen HO-4 som hadde mislyktes i å få en kontrakt med den amerikanske hær for et nytt lett observasjonshelikopter i 1965, en kontrakt den skulle lykkes i å få i 1968 etter at konkurransen ble gjenåpnet ("se Bell OH-58 Kiowa"). I tillegg til modellene 206A og 206B JetRanger produseres blant annet en strukket variant med bedre kabinkapasitet som 206L LongRanger, og en to-motors variant som 206LT TwinRanger. Både JetRanger og LongRanger er brukt av en rekke militære operatører. Statsforvaltning. Statsforvaltning er en stats indre styre, statsadministrasjon "(Ref: Bokmålsordboka)". Statsforvaltningen i Norge er den delen av offentlig forvaltning som omfatter departementer, direktorater og en rekke faste råd og utvalg, og driver i hovedsak ikke-markedsrettet virksomhet. De er underlagt regjeringen, hvor statsrådene leder hvert sitt departement. Det blir jevnlig gjort endringer i departementsstrukturen, ved at saksområder blir overført mellom departementer eller ved at departementer blir nedlagt eller opprettet. Stoltenberg II-regjeringen har pr. april 2010 18 departementer og 20 regjeringsmedlemmer medregnet statsministeren. Regjeringen Regjeringen Sirius (album). "Sirius" er det tiende albumet til den irske folkerockgruppa Clannad, utgitt i 1987. Albumet ble spilt inn fra 25. april til 20. juli i 1987 i Woodtown Manor i Dublin i Irland, Rockfield Studios i Monmouth i Wales, Livingston Studios i London og Angel Studios i London, Storbritannia. Det ble kjennetegnet av flere gjesteartister som Bruce Hornsby, Steve Perry og J.D. Souther. Coveret. Coveret til "Sirius" viser Moya Brennan sammen resten av Clannad i deres hjemby Gaoth Dobhair. Siden albumet ble gitt ut har bildet bli sett på som et slags ikon for bandet. Quiapokirken. Quiapokirken (Simbahan ng Quiapo, Quiapo Church'") er en katolsk kirke i bydelen Quiapo i Manila på Filippinene. Kirkens eldste fundamenter kan dateres tilbake til 1582. Statuen Black Nazarene ("Den sorte nasareeren"), som det knytter seg en inytens andakt til, tilhører kirken. Denne statuen av Jesus Kristus anses i folkekatolisismen som mirakuløs. Quiapokirken unnslapp for det meste de omfattende ødeleggelsene i Manila under annen verdenskrig, selv om de omliggende bygningene ble fullstendig ødelagt. Sykliske svingninger. Sykliske svingninger er når størrelsen på populasjonen til for eksempel et insekt går kraftig opp og ned flere ganger. Insekter har ofte årlige sykliske svingninger i populasjonen med mange dyr når det er sommer og få dyr når det er vinter. Hodelus er et blodsugende insekt som lever på mennesker. Hodelusene finnes det noe av i Norge til enhver tid, men noen ganger blir det en sterk økning i populasjonen. Det sprer seg ved direkte kontakt mellom mennesker, og spredningen fører til at populasjonen øker sterkt. De menneskene som får lus, vil prøve å utrydde lusene. Når utryddelsen av lusene er fullført vil flesteparten av lusene være utryddet. Da er populasjonen igjen blitt lav. I naturen skjer det ofte at populasjoner har sykliske svingninger. Da øker og synker antallet dyr med mer eller mindre jevne mellomrom. Trygvi Restorff í Brekkunum. Trygvi «Mr. Ride» Restorff í Brekkunum (født 1975) er en færøysk perkusjonist og komponist. Trygvi vokste opp i Tórshavn og begynte å spille trommer i syvårsalderen. Han var etterhvert med Mark No Limits. Han har spilt i færøyske jazzgruppen BrekkuBrothers, og i 2001 ble Trygvi med i det danske bandet Swing Slingers, og har vært med på fem CD-utgivelser. Trygvi er utdannet ved den rytmiske avdelingen ved Jyske Musikkonservatorium. Han underviser ved Den Kreative skole i Silkeborg og ved Lemvig Musikskole. Pasig (elv). Kart over Pasigs løp, med markering av broer over elven. Pasig er en filippinsk elv. Den er ved en kanalforbindelse utløp for Laguna de Bay, den største innsjøen på øya Luzon. Den er 25 km lang og renner gjennom Manilaområdet (Metro Manila), som den deler i to halvdeler. Den munner ut i Manilabukten i vest. Elven har de to større sideelvene San Juan og Marikina, og det øvre løpet ved innsjøen Laguna de Bay er blitt justert ved en bred kanal. Elven var lenge en av de viktigste transportørene i området. Siden 2007 har et passasjerfergeselskap trafikkert langs elven. Forurensningen av Pasig er så sterk at den regnes som økologisk død (2008). Grensenappet. Grensenappet er en havfiskefestival som arrangeres av Fredrikshald Havfiskeklubb. Den har vært arrangert årlig siden 1997. Utgangshavnen er Sponvika og fiskeområdet er Ringdalsfjorden og Hvaler. Festivalen teller i NorgesCupen (som styres av Norges Havfiskeforbund) og i Østsidecupen (en felles cup for de havfiskefestivalene som arrangeres på østsiden av Oslofjorden). Grensenappet arrangeres som poengfestival og catch&relase. Ved poengfestivaler får man poeng for flest arter (artsfiske). Frem til 2009 ble festivalen arrangert som en tynnlinefestival. Tynnline er en variant av tradisjonelt havfiske, hvor man har svakere bruddstyrke på fiskesenen. Grensenappet var Norgesmesterskap (NM) i tynnline i 2003, 2006 og 2008. Et forsvar for menneskenes rettigheter. Et forsvar for menneskenes rettigheter, engelsk "A Vindication of the Rights of Men, in a Letter to the Right Honourable Edmund Burke; Occasioned by His Reflections on the Revolution in France", er et politisk kampskrift. Pamfletten ble skrevet av filosofen og forfatteren Mary Wollstonecraft, utgitt i 1790, var et angrep på aristokratiet og et forsvar for republikansk styresett. Wollstonecrafts bok var en respons på Edmund Burkes "Reflections on the Revolution in France" hvor han forsvarte konstitusjonelt monarki, aristokratiet og den engelske kirken og bidro til å starte en debatt om den franske revolusjonen. I boken angrep Wollstonecraft både arvelige privilegier og den retorikk som Burke benyttet for å forsvare dem. De fleste av Burkes kritikere beklaget det de anså som teatralsk medfølelse for Marie Antoinette av Frankrike, Wollstonecraft var imidlertid den eneste som fordømte Burkes kjønnsbestemte språk. Ved å redefinere "det sublime" og "det vakre", begrepet Burke hadde etablert i sin bok "A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful" (1756), undergravde hun både hans retorikk og hans argumenter. I hennes første klare feministiske kritikk, som Claudia Johnson beskriver som uovertruffen i argumentenes tyngde, anklager Wollstonecraft Burke for å forsvare et samfunn uten like rettigheter for kvinner. I sitt forsvar for borgerlige dyder påberoper Wollstonecraft den fremvoksende middelklassens moral og stiller det opp mot det lastfulle aristokratiets manerer. Inspirert av opplysningstidens tro på fremskrittet håner hun Burke for å støtte seg til tradisjoner og sedvane. Hun beskriver et idyllisk liv på landet, hvor hver familie har en gård som dekker dens behov. I kontrast til dette utopiske bildet av samfunnet, skissert med det hun hevder å være ekte følelser setter hun hva hun oppfatter som Burkes falske og teatralske scener. "Et forsvar for menneskenes rettigheter" var først en suksess; boken ble omtalt av alle de større tidsskrifter og aviser og førsteopplaget ble utsolgt på tre uker. Førsteutgaven nevnte imidlertid ikke at bokens forfatter var en kvinne. Ved utgivelsen av andreutgaven hvor Wollstonecrafts navn ble oppgitt ble kritikken mer negativ. Wollstonecrafts «følelser» ble satt opp mot Burkes «fornuft» og hennes kritikk av Burke ble nedlatende behandlet. Denne vurderingen av "Et forsvar for menneskenes rettigheter" varte til 1970-tallet, hvor feministiske litteraturvitere leste Wollstonecrafts tekster og pekte på deres intellektuelle verdi. Buj (by). Buj (russisk: "Буй") er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger ved elva Kostroma, rundt 90 km nord for Kostroma. Innbyggertall: 27 392 (folketelling 2002), 32 701 (folketelling 1989). Historie. Buj ble grunnlagt i 1536 som et befestet sted ved samløpet av elvene Kostroma og Vjoksa. Befestningen ble bygget etter ordre fra Jelena Glinskaja, Russlands regent på den tid og mor til Ivan den grusomme. Buj fikk byrettigheter i 1778, under Katarina den store. Under byggingen av St. Petersburg – Vjatka-jernbanen (ferdig i 1908) vokste Bujs befolkning fra rundt 1000 til 3500 i 1913. Økonomi og næringsliv. De viktigste næringsgrenene i Buj er kjemisk industri, treforedling, møbel- og næringsmiddelindustri. Østsidecupen. Østsidecupen er en årlig konkurranse som inkluderer alle havfiskefestivalene på østsiden av Oslofjorden. Pr. 2010 er det festivalene som arrangeres av Båstad Havfiskeklubb, Sarpsborg Havfiskeklubb, Ski Havfiskeklubb og Fredrikshald Havfiskeklubb som teller. Cupen ble startet i 1987. Den opererer med en egen startkontingent og egen premieutdeling. Poengberegning, hvor f.eks. fem beste av seks festivaler teller. Ansvaret for premiering, annonsering, resultatlister, påmelding rulleres mellom de deltagende klubbene Ella. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Terroristene. Terroristene har flere betydninger og kan referere til Tynnline. Tynnline er en variant innen havfiskesporten. Her er det bruddstyrken på linen/snøret som begrepet henviser til. Etter reglementet til Norges Havfiskeforbund er det tre klasser mhv. bruddstyrke på under 8 kg, under 6 kilo og under 4 kilo. Man kan bruke sitt vanlige havfiskeutstyr så lenge de siste 50 meterne er med tynnline. Mister man mer enn 2/3 deler av snøret er man diskvalifisert. Tynnlinefiske er ment å være en ekstra utfordring for havfiskerene. Man skal ikke bare få fisken på kroken/pilken, men må også være forsiktig så ikke snøret ryker. Tynnlinefisket var opprinnelig et forsøk på å innføre lettere og mer balansert utstyr til havfiske og gjøre sporten mer spennende. Senere har artsfiske og poengfiske har overtatt den rollen. Flere klubber har egne klubbmesterskap i tynnline og de fleste av disse turene arrangeres i Oslofjorden. Dette siden den maksimale praktiske fiskedybden ansees for å være 50-60 meter. Det første Norgesmesterskapet i Tynnline ble arrangert i 1987 og det var en egen Norgescup for Tynnline i perioden 1988–2002. Etter år 2000 er det kun Grensenappet som regelmessig har vært arrangert som en tynnlinefestival. Norges Havfiskeforbund har vedtatt reglementet for tynnlinefiske og tildeler årlig Norgesmesterskap. Katrine Lund. Katrine Lund (født 1975) er en norsk billedkunstner som jobber med bakgrunnsbelyst film som medium. Hun er født og bor i Bergen og er utdannet ved Northumbria University 1994-1999. Hennes siste verk er en serie bilder med fellestittelen «The unbearable perfection of human beings». Dette henspiller på visuell perfeksjon innen design og reklame, et formspråk som forflater og undervurderer menneskelig mangfold og utfoldelse. Bildene etteraper dette formspråket for å oppnå samme seduktive effekt. Granskes motivene grundigere så vitner de om en negasjon til den stiliserte presentasjonsformen, og menneskelige feiltakelser, motsigelser og svakheter avsløres. Hennes bilder kan også assosieres med tv- og dataskjermer, men på en stilisert og frosset måte slik at de er i en direkte kontrast til disses flyktige og forgjengelige natur. Ved denne frossede formen er bildene blitt påtakelig meditative. Jacoba van Heemskerck. Landskapsmaleri av Jacoba van Heemskerck fra omkring 1913 Jacoba van Heemskerck "van Beest", (født i Den Haag 1876, død Domburg 1923, var en nederlandsk kvinnelig maler som assosieres med oppkomsten av kubisme og abstrakt kunst i Nederland. Hun studerte kunst ved det kongelige akademiet i Haag, hadde private studier hos maleren Hart Nibbrig og dro videre til Paris til Eugene Carrières atelier, Académie Carrière. Dette var ikke et vanlig skritt å ta for kvinner på denne tiden. Etter dette tok hun opphold i hjembyen inntil hun og partneren Marie Tak van Poortvliet flyttet til Domburg på Zeelands Nordsjøkyst, der de lot et hus bygge og fortsatte å dyrke kontakten med avant-garden i kunstverdenen. Partneren fikk seg etterhvert en stor samling arbeider av kjente kunstnere som for eksempel Fernand Léger og Wassily Kandinsky. Hun kjente godt til kunstretningene, og var påvirket av kubismen og Rudolf Steiners antroposofiske fargeteorier. På dette grunnlaget er kontraster som skarpe farger mot dempede og horisontale elementer mot vertikale viktige virkemidler. I 1910 malte hun sammen med Piet Mondrian. De gjorde gjerne hver sin versjon av samme landskap. Som ham beveget hun seg via luminismen og kubismen til den abstrakte kunsten, men mens hans kunst ble stadig mer geometrisk i formen, ble hennes åpnere, friere og mer intuitiv. Van Heemskerck fortsatte hele livet å prøve å avbilde verdenen hun bar i seg, for å oppnå dette brukte hun mye symbolikk som seilskip, broer og trær. Hun brukte klare farger og konturer. Utover i karrieren ble bildene mer og mer abstrakte, uten helt å forlate det en kunne kjenne igjen. Denne abstraheringen brakte henne berømthet og suksess, spesielt i Tyskland. I galleriet «Der Sturm» i Berlin ble hennes verker utstilt fra 1913 og frem til hennes død hvert eneste år. Hun gikk etterhvert i glemmeboken, bortsett fra at nazi-regimet erklærte arbeidene for entartet i 1937. Dette var situasjonen frem til Gemeentemuseum Den Haag arrangerte den første utstillingen med hennes verker i 1982. Den gang ble hennes velskapte glassmalerier ansett for å være et slags merkelig eksperiment, mens studier foretatt i begynnelsen av 2000-tallet viser at det var omvendt. Hennes malerier og tegninger var et forvarsel for glassmaleriene hun laget helt på slutten av karriéren. I glassmaleriene endte hennes søken etter å forbinde farger og lys. Disse hadde stort sett forblitt uoppdaget og tre av de ni vinduene hun hadde laget til Marinekasernen i Amsterdam ble restaurert spesielt for utstillingen i den Haag i 2005. Det ble utgitt monografier til begge utstillingene – på nederlandsk. Galitsj. Galitsj (russisk: Га́лич) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på sørbredden av Galitsjsjøen, rundt 110 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 19 151 (folketelling 2002), 21 700 (folketelling 1989) Historie. Byen ble første gang nevnt i krøniker i 1234, som "Grad Merskij" (dvs., byen til Merjaene). Den utviklet seg gradvis til et av de største sentrene for utvinning av salt i Øst-Europa, og overskygget den sørlige byen Halytsj som den er oppkalt etter. På 1200-tallet var byen styrt av en yngre bror av Aleksander Nevskij, og ble i hans linje til 1363, da moskovittene erobret byen og jaget den herskende familien til Novgorod. 1400- og 1500-tallet kalles med rette Galitsj' gullalder. På den tid kontrollerte byen mesteparten av den russiske handelen i salt og pelsverk. Dmitrij Sjemjaka og andre lokale fyrster hevdet sin rett til Moskvas krone, og tre av dem tok faktisk Moskvas kreml i besittelse under den store føydale krig. De middelalderske jordvollene ble ytterligere befestet på 1400- og 1500-tallet, og er senere kjent som "Sjemjakabakkene". Polakkene brente byen ned til grunnen i 1612. Peter den store rev ned en tre-kreml. Byen gikk ytterligere tilbake i og med overføringen av Russlands utenrikshandel fra Arkhangelsk til St. Petersburg. Økonomi og næringsliv. Galitsj Mobilkranfabrikk (russisk: ОАО Галичский автокрановый завод) produserer rundt 20 % av Russlands samlede produksjon av mobile kraner. Byens industri fremstiller også stålfat, sko og klær. Det er også et sagbruk i byen. Byen er et mindre knutepunkt på den transsibirske jernbanen. Kultur. Historiske monumenter i Galitsj omfatter forskjellige bygninger fra keiserdømme-perioden i russisk historie. Spesielt bemerkelsesverdig er Paisijevklosteret, grunnlagt tidlig på 1300-tallet og med en femkuplet katedral fra 1500-tallet og en trekuplet kirke fra 1642. Kjell Bjørgeengen. Kjell Bjørgeengen (født 1951) er en norsk kunstner som jobber med skulptur, video og installasjoner. Innen bruk av video i installasjoner har han vært en pioner i Norge. Han har også opparbeidet seg en betydelig internasjonal posisjon. Bjørgeengen var i perioden 1996 til 2002 professor ved Statens Kunstakademi i Oslo. I 2004 viste Bjørgeengen en større utstilling i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Av hans største installasjoner er "Verket i Tårnsalen" i Bergen Kunstmuseum som han har lagd sammen med Aernoudt Jacobs. Oqaluffikoq. Oqaluffikoq er navnet på kirken i bygda Itilleq i Sisimiut kommune på vestkysten av Grønland. Kirken stod oprindelig gamle Thule (Uummannaq i Qaanaaq kommune), det nuværende Dundas. Kirken ble bygd i 1933, og ble flyttet til Itilleq i 1962, etter at befolkningen ble tvangsflyttet fra Uummannaq til Qaanaaq da Thule Air Base ble etablert. Den er nylig restarert. Her ligger også bygdas bibliotek, som brukes både av bygdeskolen (Itillip Atuarfia) og den øvrige befolkningen. Biblioteket kan også bestille bøker fra Sisimiut. I tillegg til godstjeneste hver søndag brukes kirken også til sosiale sammenkomster, og i turistsesongen holdes det foredrag her for turistene. Makarjev. Makarjev (russisk: Мака́рьев) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Unzja (en sideelv til Volga), rundt 180 km øst for Kostroma. Innbyggertall: 7 600 (2005 est), 7 847 (folketelling 2002). Makarjev ble grunnlagt i 1439 som en bosetning rundt Makarijevo-Unzjenskijklosteret. Byen ble tidligere kalt "Makarjev-na-Unzje" for å unngå forveksling med en bosetning med samme navn i Nizjnij Novgorod oblast. Eric Griffiths. Eric Ronald Griffiths (født 31. oktober 1940, død 29. januar 2005) var den første gitaristen i The Quarry Men. Han forlot gruppen sommeren 1958. Griffiths arbeidet i fengselsvesenet mesteparten av sitt liv. I 1997 kom de gjenlevende Quarrymen-medlemmene, inkludert Griffiths, sammen og utga et nytt album. Det ble en betydelig suksess og gruppen var ofte på turne frem til 2004. Griffiths døde av kreft i sitt hjem i Edinburgh. Verket i Tårnsalen. "Verket i Tårnsalen" er en navnløs installasjon som har fått dette navnet av publikum. Senere er navnet tatt i bruk av verkets opphavsmenn. Verket er lagd av den norske kunstneren Kjell Bjørgeengen og Aernoudt Jacobs. Det befinner seg i den såkalte "Tårnsalen" i Bergen Kunstmuseum, det tidligere "Lysverket" i Bergen. Selve verket består av tretten små golvmonterte høytalere og syv store flatskjermer i ett stort hvitt rom med et tårnoverbygg som slipper lyset ned fra store vindusflater. Høytalerene spiller av prosesserte feltopptak, mens skjermene blir brukt til å formidle syntetiserte bilder i blåhvite toner. Fordi bildene er syntetiserte er det uklart om de skal oppfattes som datakunst eller videokunst. Det er kommentert at dette verket er så referanseløst at det nærmer seg privatspråket. Dette står i skarp kontrast til Wickensteins regelbaserte teorier. Jacobs mener at persepsjon er viktig i hans akustiske installasjoner og hva lytteren legger i de lydene han formidler. Det kan derfor legges i dette at han mener kunsten er i et privatspråk. Bjergeengen på sin side mener at kunstverket ikke er ferdigstilt slik det står. Dette kan oppfattes som at kunstneren overlater regelbyggingen til beskueren. For kunstnerne er det viktig å formidle at lyden som spilles ikke er støy, men et strukturert lydbilde fra virkeligheten. Manturovo. Manturovo (russisk: Мантурово) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Unzja (en sideelv til Volga), rundt 250 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 18 900 (2005 est), 19 457 (folketelling 2002). Landsbyen Manturovo ble første gang nevnt i 1617. Den fikk innvilget bystatus i 1958. Manturovo ble knyttet til jernbanen St. Petersburg – Vjatka i 1908. Siden da har den utviklet seg fra en stille landsby til et senter for skogsindustri, inkludert en stor finerfabrikk. Aernoudt Jacobs. Aernoudt Jacobs (født 1968 i Wilrijk, Belgia) er en belgisk komponist og lydkunstner. Hans kunstneriske lydarbeider er et resultat av feltundersøkelser hvor lydopptakene brukes i komposisjoner. Lyder som understøtter kjennsgjerninger, minner og omstendigheter brukes for å oppnå lydbilder som hensetter lytteren i spesielle sinnsstemninger. Han bruker psyko-akustiske teorier til å påvirke selve lyttingen, og for å forsterke og endre lydens fysiske, rommlige og emosjonelle karakter. Grønlandskommisjonen. Grønlandskommisjonen (dansk: Grønlandskommissionen) var en kommisjon som ble nedsatt i 1948 av danske og grønlandske myndigheter. Danmarks daværende statsminister, Hans Hedtoft, var sentral i etableringen av denne kommisjonen. Kommisjonen ble etablert i et forsøk på å bedre levestandarden blant grønlenderne. De gjorde en utredning, og leverte i 1950 sin inntilling, som bl.a. anbefalte at Grønlands status som koloni skulle opphøre, slik at de ble innlemmet i Danmark som et amt. Kommisjonen ble deretter oppløst. I 1953 ble forslaget gjennomført – Grønland ble ved grunnlovsendringen av 5. juni 1953 dansk amt. Dette betød bl.a. at grønlenderne ble likestilt med befolkningen i Danmark, økonomisk og juridisk. I tiåret etter kommisjonens innstilling ble det også bevilget store beløp til modernisering og utbygging av det grønlandske samfunnet. Dels forsøkte man å fjerne statsmonopolet på handel, dels forsøkte de å bedre vilkårene for utenlandske investeringer på Grønland. Dette skulle føre til etableringer av industri på Grønland, med påfølgende økonomisk vekst. På denne måten skulle det også bli mulig å bygge ut skoleverket og helsevesenet, og bedre boligstandarden der. Kortslutning. En elektrisk kortslutning er noe som skjer når to spenningsførende ledere berører hverandre i et elektrisk system. En kortslutning i et elektrisk system kan forekomme når leder som fører strøm til for eksempel en stikkontakt får et brudd på isolasjonen og kommer i kontakt med hverandre eller eventuelt andre ledende deler i anlegget som har et elektrisk potensial. Hvis lederen kommer i kontakt med en annen ledende del er det ofte en jordfeil. Beregninger. Det er mulig å beregne hvor stor strøm som kommer til å oppstå i kortslutningspunktet, dette er også en beregning som skal utføres av autoriserte elentreprenører for å sikre anlegget mot langvarige kortslutninger og for å sjekke at utstyret som blir montert tåler strømmen som oppstår. Måleinstrument kan benyttes for å få et nøyaktig tall etter at installasjonen er ferdig, men for å velge riktige dimensjoner på både sikringer og kabler burde det beregnes på forhånd. Det er nemlig ikke garantert at sikringen løser ut ved lengre avstander mellom vernet og punktet som man henter strømmen fra (stikkontakten). Dette er normalt ikke noe problem ved mindre installasjoner, eksempelvis boliger og leiligheter, derimot kan det vise seg å være et problem i større bygg som industribygg, skoler og kontorbygg hvor avstanden fra sikringen til forbrukspunktet kan være mange meter. Hvis kabelen som fører strømmen er for lang vil aldri sikringen kunne registrere at det faktisk er en kortslutning ute på anlegget. I IT-nett og TT-nett går det an å gjøre en forenklet beregning for å finne ut strømmen som går gjennom en kortslutning på anlegget, ofte beregnet/målt ved matepunktet. Ik3pmaks = 1,05 × Un ÷ √3 × (Zytre + (Rfase × l)) =... kA Ik3pmaks = Den største kortslutningsstrømmen målt i kiloampere Un = Hovedspenningen målt i volt Zytre = Impedans i foranliggende nett målt i mΩ Rfase = Faseresistans i kabelen målt i mΩ/m l = Kabellengde målt i meter Det er også mulig å beregne minste kortslutningsstrøm, noe som også er viktig for å sjekke at vernet som beskytter mot kortslutning faktisk klarer å "se" feilstrømmen. Ik2pmin = 0,95 × Un ÷ 2 × 1,2 × (Zytre + (Rfase × l)) Ik2pmin = Den minste kortslutningsstrømemen målt i kiloampere Un = Hovedspenningen målt i volt 2 = Faktor for ledningslengden frem og tilbake 1,2 = Faktor for omregning av resistansen i Cu-ledere fra 20 til 70 °C (Ved PEX- eller EPR-isolasjon benyttes faktoren 1,28) Zytre = Impedans i foranliggende nett målt i mΩ Rfase = Faseresistans i kabelen målt i mΩ l = Kabellengde målt i meter Det finnes dataprogrammer som kan hjelpe til med kortslutningsberegningene, da dette er en ganske omfattende prosess. Dette er to enkle måter å gjøre beregningene på. Helge Røragen. Helge Røragen (født 20. juli 1928 på Røros) var ordfører i Østre Toten fra 1984 til 1991. Røragen representerte Arbeiderpartiet. Han var også varaordfører i seks år. Røragen var lærer, i likhet med flere av etterkrigstidas ordførere i Østre Toten. Han har lærerskoleeksamen fra Oslo i 1952. Røragen kom til Kirkenær skole i Kolbu i 1956, et sted han kjøpte som privatbolig etter at skolen ble lagt ned. Han ble tilsatt som rektor ved den nye Smeby skole i 1965, der han virka fram til 1993. Helge Røragen er gift med "Annie", f. "Freberg". De har to døtre. Halldis. Halldis og Haldis er kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "hallr", «helle», og "dís", «søster, kvinne, gudinne». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Halldis og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kathrine Chemnitz. Kathrine Chemnitz (født 28. juni 1894 i Qaqortoq, død 1. desember 1978 i Nuuk) var en grønlandsk politiker. Hennes fulle navn var Vilhelmine Else Kathrine Dorthe Chemnitz. Familie. Hennes foreldre var Kanuthus Josefsen og Juliane Kielsen. Hun giftet seg i 1917 med Jørgen Chemnitz, sammen fikk de 6 barn. Yrkeskarriere. Tidlig på 1900-tallet var det ingen utdanning for jenter på Grønland. Hun fikk derfor jobb som "kiffaq", dvs tjenestejente, hos en dansk familie. Hun ble med denne familien til Danmark, der de forsøkte å få henne inn på en husmorskole. Søknaden ble imidlertid avslått av Jens Daudgaard-Jensen, som var direktør for Den Kongelige Grønlandske Handel. Han måtte godkjenne alle utdanninger som grønlendere søkte på i Danmark. Avslaget var begrunnet i at hun ikke ville bli respektert i Danmark. Dette avslaget gjorde at hun senere ble en forkjemper for grønlandske kvinners utdanning. Chemnitzfamilien hun hadde giftet seg inn i var en innflytelsesrik og velutdannet familie. Dette bidro til at hun fikk muligheten til å bidra til å etablere den første kvinneforeningen på Grønland, i Nuuk. Hun var formann her, og da det etterhvert ble etablert flere lokale kvinneforeninger, og disse ble samlet i en landsforening i 1960 ble hun formann også for landsforeningen. Denne het «De Grønlandske Kvindeforeningers Sammenslutning» (APK – Kalaallit Nunaanni Arnat peqatigiit Kattuffiat). I 1948 ble hun medlem av Grønlandskommisjonen, som eneste grønlandske kvinne. Her jobbet hun i flere utvalg, og fikk bl.a. sikret etableringen av to husholdningsskoler i Qaqortoq og Aasiaat. Da utvalget ble lagt ned etter sin innstilling i 1950 ble hun tildelt «Den Kongelige Belønningsmedaille» i gull. Leif Olve Dolonen Larsen. Leif Olve Dolonen Larsen (født 3. april 1975 på Tofte i Hurum) er en norsk idrettsutøver i grenene kulestøt, judo, amerikansk fotball og profesjonell boksing. Bakgrunn. Larsen er født og oppvokst på Tofte i Hurum. Senere flyttet familien til Drammen, hvor han tok idrettsfagslinjen ved St. Hallvard videregående skole. Han var et allsidig idrettstalent, med gode treningsvaner og gener for å bli stor og sterk. Friidrett. Larsen var tidlig en lovende kulestøter, og står bokført med tre norske bestenoteringer for 17- og 18-åringer. Han konkurrerte for klubbene IF Graabein, SK Vidar og IF Hellas. Han deltok i 1992 i junior-VM hvor han endte på 13. plass. I junior-VM i 1994 endte han på 4. plass. Resultatene gjorde at han fikk tilbud om idrettsstipend ved "University of Texas at El Paso", og flyttet til El Paso i 1996. Hans personlige rekord på 18,76 meter ble oppnådd i april 1997 i Baton Rouge i Louisiana i USA, mens han studerte ved "University of Texas at El Paso". Resultatet gir han 13. plass gjennom alle tider i Norge Hans siste internasjonale deltagelse var under EM for junior under 23 år i 1997, hvor han endte på 8. plass. NM-medaljer. I 2001 tok han sin eneste medalje i NM, da han vant sølv med 18,74 meter, bak Gjøran Sørli. Judo. Larsen har også en kort karriere som utøver i Judo, for klubben Konnerud IL. Han vant junior-NM i 1994 i klasse 86 kg. Året etter vant han sølv i senior-NM i klassen pluss 95 kg, og bronsemedalje i åpen klasse, "Shiai". Amerikansk fotball. Allerede mens han gikk på videregående skole i Drammen viste Larsen stor interesse for amerikansk fotball. Da han kom til El Paso, prøvespilte han for universitetets fotballag, og fikk tilbud om å være med i 1998. Etter dette konsentrerte han seg om amerikansk fotball. Han spilte college fotball for "University of Texas at El Paso «Miners»". Han spilte godt, og fikk spesielt oppmerksomhet for sin ekstreme fysikk. I 2000 ble han "drafta" av NFL-klubben Buffalo Bills. Han spilte 7 kamper i forsvarslinja som "defensive tackle" for laget i 2001-sesongen, og 9 kamper i 2001. Larsen var med dette den andre nordmann som har spilt profesjonell fotball i NFL, etter kickeren Jan Stenerud. Han er likevel den eneste nordmann som har spilt på linja mens ballen er i spill, da Stenerud bare sparket fieldgoald mens ballen var «død». Boksing. Etter 2001-sesongen måtte han trekke seg fra videre spill av amerikansk fotball på grunn av en muskelskade. Han flyttet da hjem til Norge for å konsentrere seg om en ny karrière, nå innen boksing. Han ble med i stallen til Harald Skog, og trente blant annet sammen med spydkaster og bokser Pål Arne Fagernes. Larsen fikk sin debut 4. oktober 2003, i Mariehamn, Finland. Han bokset en fire-runders kamp mot seks år yngre "Ladislav Slezak", fra Slovakia. Larsen vant på knock-out i første runde. Han bokset fem profesjonelle kamper i 2004, vant alle, hvorav 4 på knock-out. Han fikk tilnavnet "The Viking". I 2005 ble det mindre boksing, men han gikk to kamper, en i mai og en i oktober, mot sin hittil mest meritterte motstander, en 38 år gammel ungarar, "Zoltan Petranyi" med 26 seire og 15 tap. Begge kampene ble vunnet på teknisk knock-out. I 2006 vant han på ny med knock-out i januar, før han tok en lengre pause fra ringen. Hans hittil siste kamp gikk mot slovakeren "Vlado Szabo" 1. desember 2007, en kamp han vant enstemmig etter fire runder. 17. september 2010 var han igjen tilbake i ringen, og møtte en italiensk debutant, Sergio Romano, og vant på poeng. I desember vant han over ungarske Norbert Sallai på knock-out. Han vant på ny knock-out i april 2011 over den regjerende søramerikansk mesteren, argentineren Marcelo "El Fantasma" Lamadrid. Larsen er ubeseiret som profesjonell bokser. Simon Dumont. Simon Francis Dumont (født 9. juli 1986 i Bethel i Maine i USA) er en amerikansk profesjonell skikjører. Han regnes som en av de fremste innenfor freestylebevegelsen og blant verdens beste superpipekjørere. Dumont er særlig kjent for sin «ingenting-å-tape stil» og for sine triks (540-er og 1260-er). Han har også opptrådt i flere skifilmer, blant annet «Mind the Gap», «War», «Teddybear Crisis» og «Push». Dumont har også etablert Empire Clothing company, et selskap som lager og selger skiklær, der han har deltatt aktivt med idéer til utforming av klær og skiutstyr. Soligalitsj. Soligalitsj (russisk: Солига́лич) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Kostroma, rundt 170 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 6 996 (folketelling 2002). Historie. Byen oppsto som et senter for saltverk, som forsynte ikke bare Russland men også store deler av Skandinavia med salt. Disse saltverkene ble først nevnt i Ivan Kalitas testamente som "Sol-Galitskaja" (russisk: Соль-Галицкая, eller «Salt fra Galitsj»). På slutten av 1300-tallet kom saltverkene under familien til Dmitrij Sjemjaka, og forsynte ham med nødvendige inntekter for å kunne føre en langvarig krig om kontrollen over Moskva. I 1450 ble både Galitsj og Soligalitsj til slutt erobret av Vasilij II av Storfyrstedømmet Moskva. På 1500-tallet ble saltverkene utnyttet av Troitse-Sergijeva Lavra og fem andre klostre. Bosetningen ble gjentatte ganger plyndret av Kazan-tatarer og udmurter. I 1609 ble Soligalitsj sete for en vojvod. Den ble igjen plyndret av en av de polske hærene som streifet rundt i Russland i Russlands urolige tider. I 1649 ble trebyen ødelagt av brann. Mot slutten av 1600-tallet ble et halvt dusin kirker gjenoppbygd i stein, og de står den dag i dag. I 1708 ble Soligalitsj en del av Arkhangelsk gubernija. Sytti år senere ble det separate Kostroma gubernija dannet, med Soligalitsj som et av ujezd-sentrene. Økonomi og næringsliv. Byen er i dag kjent som et spa-sted, ettersom den har mineralkilder, silt- og mudderbad. Iglo. En iglo er en form for et hus. De bygges oftest der det er snø store deler av året. En iglo er bygd av blokker av snø. Igloer skal bygges i en spiral slik at det ferdige huset har samme form som en halvkule eller en kuppel. Slike igloer brukes blant annet av inuiter når det er vinter. De fleste igloer er mellom 3 og 5 meter i diameter. En iglo som brukes når det er jakt er som regel mye mindre, mellom 1,5 meter og 2 meter. Ordet iglo kommer av inuittisk "iglu", som betyr "hus". Udmurter. Udmurter (eldre navn "votjaker") er et finsk-ugrisk folkeslag i Russland, hovedsakelig i republikken Udmurtia og naboregionene. Ved den russiske folketellingen i 2002 var det 637 000 udmurter i Russland. 464 000 av dem kunne udmurtisk. De fleste udmurter har tradisjonelt vært ortodokse kristne. Udmurtane har vært under russisk herredømme siden midten av 1500-tallet, da Russland erobret det tatarske Kazan-khanatet. Etter den russiske revolusjonen var udmurtene et av de første folkeslagene som fikk et eget autonomt område, "Den votjakiske autonome oblast", som ble opprettet 4. november 1920. Dette området ble til "Den udmurtiske autonome sosialistiske sovjetrepublikken" 28. desember 1934. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble Udmurtia en republikk i Den russiske føderasjonen. I 2002 bodde rundt 71 % av udmurtene i Russland i Udmurtia, der de utgjorde 29,3 % av befolkningen. Jason Earles. Jason Daniel Earles (født 26. april 1977 i San Diego, California) er en amerikansk skuespiller. Han er kjent i rollen som Jackson Stewart i TV-serien Hannah Montana. Han spiller skurk i filmen Finn Far, som akkurat har hatt premiere på Disney Channel. Han spilte også korpsnerden Ernie Kaplowitz i filmen "American Pie Presents Band Camp" fra 2005. I 2002 giftet han seg med Jennifer Earles. Neja (by). Neja (russisk: Не́я) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Neja (ei sideelv til Unzja), rundt 190 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 11 200 (2005 est), 11 506 (folketelling 2002). Bosetningen Neja ble grunnlagt i 1906 og fikk bystatus i 1958. Nerekhta. Nerekhta (russisk: Не́рехта) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger ved elva Nerekhta (ei sideelv til Solonitsa), 40 km sørvest for Kostroma. Innbyggertall: 26 002 (folketelling 2002). Byen er kjent siden tidlig på 1200-tallet, men har bevart få monumenter fra gammel tid, med unntak av flere 1600-talls kirker. Den har vært kjent for sine tekstiler siden 1800-tallet. Kne. Kne, kneregionen (latin: "genu", "regio genus") er en kroppsregion midt på benet ("membrum inferiosis") som forbinder låret ("femur") med underbenet ("crus") og omfatter kneleddet ("art. genus"), kneskålen ("patella") og knehasen ("fossa poplitea"). Kneregionen avgrenses av to transversalplan: Et proximalt, rett ovenfor kneskålens begynnelse ("basis patellae") og et distalt, rett under det ventrale utspringet under skinnebenets ("tibia") hode ("tuberositas tibiae"). Lårbenet ("os femoris") og skinnebenet ("tibia") står normalt med en vinkel på 175° mot hverandre. En mindre vinkel kalles kalvbenthet ("genu valgum") og en større vinkel kalles for hjulbenthet ("genu varum"). Kneleddsundersøkelsen består oftest av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, testing av kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader og andre leddbåndskader. Ved spessielle tilfeller vil det være aktuelt for legen å tappe ut leddvæske – ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken Ved mistanke om underliggende sykdom er det aktuelt å ta blodprøver Røntgen, CT, MR og eventuelt artroskopi er aktuelle undersøkelser ved utredning av skader i kneet Adrian Sutil. Adrian Sutil (født 11. januar 1983 i Starnberg i Tyskland) er en tysk tidligere Formel 1-fører. Han har kjørt for teamene Midland, Spyker og Force India. Karriere. Sutil debuterte i Formel 1 i 2007 for det nederlandske laget Spyker F1, tidligere Midland F1/Jordan Grand Prix. Høydepunktet var under Japans Grand Prix da han fullførte på en sterk 9. plass i kraftig regn. Etter løpet ble Vitantonio Liuzzi på 8. plassen gitt en 25-sekunders straff for å ha forbikjørt under gulflagg, og plassen og det siste poenget ble da gitt til Sutil. Dette var hans første poeng i Formel 1. Før 2008-sesongen ble Spyker F1 solgt til indiske Vijay Mallya og navnet ble byttet til Force India F1 Team. Bilen denne sesongen var Spykers bil fra 2007, men med oppgraderinger samt et nytt livery. Bilen var fortsatt feltets minst konkurransedyktige bil, og Sutils eneste mulighet for poeng ble spolert han ble påkjørt bakfra av Kimi Räikkönen, for å så måtte bryte løpet mens han lå på en 4. plass i Monaco. Sutil fortsatte i Force India i 2009, og tok sesongens poeng i Italia når han fullførte løpet på en 4. plass etter en sterk kvalifisering hvor han sikret seg 2. plassen på gridden. Han satte også løpets raskeste runde. Han fortsatte å kjøre for Force India i og, men ble til -sesongen erstattet av Nico Hülkenberg. James Burrows. James Edward Burrows (født 30. desember 1940 i Los Angeles, California) er en profilert amerikansk regissør som har jobbet med tv (spesielt tv-serier) siden 1970-årene. Han jobbet med serier som "Cheers", "Friends", "Caroline in the City" og "Will & Grace". Christina Pickles. Christine Marie Pickles (født 17. februar 1935 i Yorkshire i England) er en engelskfødt amerikansk skuespillerinne. Hun har vært med i TV-serier som "Roseanne", "Matlock", "Diagnosis Murder" og "Murder, She Wrote". Men hennes mest kjente roller er nok fra "St. Elsewhere" og "Friends". Christian Skolmen. Christian Skolmen (født 28. oktober 1970) er en norsk skuespiller som siden 1995 vært ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet har spilt i "Kongs-Emnerne" (Ibsen), "De tre musketerer" (Dumas) og "Bakkantinnene" (Euripides). Han har også vært tilknyttet Torshovteatret i forestillingen "Ondskapen" (Guillou), og spilt ved Trøndelag Teater i "Peer Gynt" (Ibsen). Våren 2008 spilte han i "Populærmusikk fra Vittula" på Christiania Teater. I 2010 fikk han Heddaprisen som beste mannlige medspiller for rollene som Bjørge i "Hustyrannen" på Nationaltheatret og som Richard Løvehjerte i "Ørkenstormer" på Litteraturhuset. På TV-skjermen har Skolmen vært å se i Hunter (NRK), Hombres (TV-Norge) og i Sejer (NRK), basert på romanserien av Karin Fossum. Han er sønn av underholdningsartisten Jon Skolmen. John Brungot. John Fjelnset Brungot født 16. januar 1977 i Trondheim. Han er en norsk skuespiller og komiker. Brungot studerte drama og teater i Trondheim før han fra 1999 til 2002 ble utdannet ved Statens Teaterhøgskole. I perioden etter han ble uteksaminert var Brungot ansatt ved "Jo Strømgrens Kompani". Han har medvirket blant annet i spillefilmene "Mot Moskva" (2003) og "Play" (2003), og senere spilte han i forestillingen "Departementet" (Strømgren). De siste årene har Brungot vært tilknyttet ved Rogaland Teater der han blant annet har spilt Happy i "En handelsreisendes død" (Miller), Døden i "Dødsvariasjonar" (Fosse) og tittelrollen i "Richard III" (Shakespeare). I 2007 har han medvirket i "Arsenikk og gamle kniplinger" (Kesselring) ved Oslo Nye Teater. Våren 2008 var John Brungot aktuell i "Populærmusikk fra Vittula" ved Christiania Teater. I 2009 spilte han i TV2 serien En god nummer to Fra høsten 2009 har Brungot vært fast skuespiller i satireprogrammet Hallo i uken på NRK P2. I 2010 var han programleder for Norske talenter på TV 2 sammen med Marthe Sveberg Bjørstad. Fra høsten samme år ble han med i TV-programmet Torsdag kveld fra Nydalen. I 2011 var han med i Schmokk. James Michael Tyler. James Michael Tyler (født 28. mai 1962 i Winona i Mississippi) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille rollen som Gunther i TV-serien "Friends" hvor han dukket opp i 93 episoder. Han er dermed den skuespilleren som har vært med i flest episoder, bortsett fra de seks hovedrollene. Into the Wild. "Into the Wild" er en bok av den amerikanske forfatteren Jon Krakauer. Boken, som ble utgitt første gang i 1996, er dokumentarisk, og forteller unggutten Christopher McCandless' historie. Krakauer skrev opprinnelig en artikkel om McCandless i friluftlivsmagasinet "Outside", som ble publisert i januar 1993. På grunn av responsen på artikkelen valgte Krakauer å skrive en bok. Etter at Chris McCandless tok eksamen ved Emory University sluttet han å kommunisere med familien, ga bort pengene sine til Oxfam og reiste rundt i Amerika som haiker. Turen hans endte i Alaska, hvor han levde i omtrent 112 dager, før han til slutt døde av sult. I boken møter Krakauer flere av folkene McCandless møtte på turen sin før Alaska. Han forteller også om sine egne opplevelser i villmarken. I 2007 kom filmen Into the Wild, basert på Krakauers bok. Filmen er regissert av Sean Penn, og har Emile Hirsh i hovedrollen som McCandless. Boken er oversatt til norsk og heter "Gåtefull død". Susuman. Susuman (russisk: Сусума́н) er en by i Magadan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Bereljokh, rundt 650 km nordvest for Magadan. Innbyggertall: 7 200 (2005 est), 7 833 (folketelling 2002), 16 818 (folketelling 1989). Susuman ble grunnlagt i 1936 som en bosetning ved en sovkhoz kalt "Susuman" (oppkalt etter ei elv med samme navn). I 1938 ble bosetningen et senter gullgruvedrift i den vestre delen av Magadan oblast, under Dalstrojs kontroll. Den fikk innvilget bystatus i 1964. Populærmusikk fra Vittula. "Populærmusikk fra Vittula" er en roman skrevet av den svenske forfatteren Mikael Niemi og som ble gitt ut i 2000. Boken har har utspring i Mikael Niemis egen oppvekst i Pajala i Norrbotten i Sverige på 1960-tallet og begynnelsen på 1970-tallet, men er mer en oppdiktet fortelling enn en selvbiografi. Boken var Niemis første voksenroman og hans store gjennombrudd. Filmen ble filmatisert i 2004, se "Populærmusikk fra Vittula (film)". Fylkesvei 405 (Østfold). Fylkesvei 405 (Fv405) i Østfold går mellom Prestegården og Huseby i Onsøy i Fredrikstad kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 405 Lagtingsvalget på Færøyene 1943. Lagtingsvalget på Færøyene 1943 ble avholdt 24. august 1943. Antallet medlemmer av Lagtinget ble økt fra 24 til 25. Fólkaflokkurin doblet antallet mandater og ble dermed det største partiet på Lagtinget med nesten rent flertall. Sjálvstýrisflokkurin klarte ikke å omsette oppslutningen i noen valgkretser til mandater, tross 10,4 prosent av stemmene totalt, og ble dermed stående uten representanter i Lagtinget for første gang. Eksterne lenker. 1943 Sammy Carlson. Sammy Carlson (født 1. november 1989 i Tigard i Oregon i USA) er en profesjonell amerikansk freestylekjører, og sponses av Salomon, Oakley, Mt. Hood Meadows, Windells og Skjeersas. Han slo gjennom i 2005 da han kom på førsteplass i Paul Mitchell Freeski Tour i slopestyle. I 2007 fikk han sin første medalje i X-Games med en andreplass i slopestyle. Carlson har dessuten vært med i en rekke skifilmer, blant annet «War», «Teddybear Crisis», «Yeah Dude» og «Seven Sunny Days». Sammy Carlson vant i 2008 Sprite Big Jump med en cork 180. Lyngsalpan landskapsvernområde. Lyngsalpan landskapsvernområde ble opprettet av Kongen i Statsråd 20. februar 2004. Selve åpningen av landskapsvernområdet var det Kronprins Haakon som stod for 22. mai samme år. Lyngsalpan landskapsvernområde måler 961.2 km². Verneområdet strekker seg inn i fire kommuner i Troms fylke. Lyngenhalvøya er kjent langt utover landets grenser. Fra siste halvdel av 1800-tallet har folk strømmet til nord for å få med seg disse alpine områdene. Lyngsalpan danner et sjeldent godt utgangspunkt for varierte naturopplevelser, sommer som vinter. Lagtingsvalget på Færøyene 1945. Lagtingsvalget på Færøyene 1945 ble avholdt 6. november 1945. Antallet representanter i Lagtinget ble redusert fra 25 til 23. Eksterne lenker. 1945 Stortingsvalget 2009. Stortingsvalget 2009 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2009–13. Valget fant sted mandag 14. september 2009. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2009, hadde stemmerett. Valgresultatet innebar at den sittende regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag. De tre regjeringspartiene samlet fikk 47,8 % av stemmene, og de tapte i alt ett mandat. Arbeiderpartiet hadde framgang, mens SV gikk tilbake og Senterpartiet holdt stillingen fra valget i 2005. Blant de øvrige stortingspartiene hadde Høyre og Fremskrittspartiet framgang, mens Kristelig Folkeparti og Venstre gikk tilbake. Sistnevnte kom under sperregrensen for utjevningsmandater og mistet dermed åtte av ti mandater. Valgavviklingen. Valget fant sted mandag 14. september. I 205 av landets 430 kommuner ble det i tillegg avholdt valg søndag 13. september i hele eller deler av kommunen. Valget foregikk ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen(e) eller ved avgivelse av forhåndsstemme. Forhåndsstemmingen i kommunene fant sted fra 10. august til fredagen før valgdagen. En mottok i alt 707 489 forhåndsstemmer, det vil si drøyt 26 prosent av stemmene. Riksvalgstyret behandlet tre klager på valgavviklingen. I et tilfelle var velgeren allerede avkrysset i manntallet da vedkommende kom til stemmelokalet. Et tilfelle dreide seg om at et partis stemmesedler en kort periode manglet på et stemmested. Den siste klagen gjaldt mer generelle forhold, som at valget ikke er hemmelig nok. Riksvalgstyret fant ingen av klagene alvorlige nok til innsigelser mot valgresultatet. Ved Stortingets behandling av valget og fullmaktene ble det for øvrig påpekt en del mindre feil og noen uheldige omstendigheter ved valgavviklingen. I kommunene Lenvik, Trondheim, Bømlo og Kongsberg ble det prøvd ut nytt utstyr i valglokalene. Dette var resultatet av statens designkonkurranse i 2008 (utført i regi av Norsk Form). I en evaluering fikk utstyret god kritikk og det ble nominert til prisen Brit Insurance Designs of the Year 2010. Samme dag(er) som stortingsvalget ble det avholdt valg til Sametinget og til diverse organer innen Den norske kirke. Partier og lister. I alt 24 partier stilte lister i ett eller flere fylker. Listene omfattet 3607 kandidater. Elleve partier stilte i alle fylker. Det var de sju som var representert på Stortinget i perioden 2005–09 (Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre), samt Demokratene, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. De øvrige partiene stilte i fra ett til 17 fylker, jf. resultattabellen nedenfor. Resultat nasjonalt. a> hylles av Arbeiderpartiets valgvake på valgnatten 14. september 2009. Fylkesvalgstyrene i de enkelte fylkene kontrollerte de kommunale opptellingene og foretok avsluttende mandatberegning for distriktsmandatene. Riksvalgstyret fastsatte i møte 24. september fordeling av utjevningsmandatene. I Stortingets møte 7. oktober ble stortingsfullmaktene godkjent, og dermed var valget endelig. Det var 3 530 785 med stemmerett i riket. 2 696 468 av disse møtte opp (eller avgav forhåndsstemme), det vil si 76,4 prosent. Det var 11 684 blanke stemmer og 2 048 stemmer som ble forkastet. De 2 682 903 godkjente stemmene fordelte seg på lister/partier som tabellen under viser. Partiresultatene. Arbeiderpartiet var valgets store vinner med en oppgang på 2,7 prosentpoeng fra 2005 og 4,6 fra 2007. Resultatet var partiets beste siden 1993. Koalisjonspartner SV gikk ned med 2,6 poeng fra 2005 og 0,3 fra 2007. Partiet er halvert i oppslutning fra 2001. Senterpartiet gikk også tilbake, med 0,3 poeng fra 2005 og 1,6 fra 2007. Resultatet er partiets nest dårligste i et stortingsvalg etter andre verdenskrig (2001 var det dårligste). Fremskrittspartiet gjorde også et godt valg med en framgang på 0,8 prosentpoeng fra 2005 og 4,4 poeng fra 2007. Det er partiets beste resultat noensinne. Høyre hadde også framgang fra 2005 med 3,1 poeng, men gikk tilbake 1,6 fra 2007. Dette ble partiets femte svakeste stortingsresultat etter krigen. Kristelig Folkeparti gikk tilbake hhv 1,3 og 1,2 poeng og fikk sitt dårligste resultat etter krigen. Venstre hadde en tilbakegang på hhv. 2,0 og 1,7 prosentpoeng. Resultatet er likevel ganske «normalt» for partiet for perioden etter partisplittelsen i 1973. Rødt gikk fram 0,1 prosentpoeng fra 2005 og sliter fortsatt med resultater i stortingsvalg. Kystpartiet er sterkt redusert og nærmer seg en tidel av oppslutningen i 2001. Nedstående tabell viser partienes beste og svakeste resultater i prosent. For små partier er svakeste resultat ikke tatt med, da dette gjerne er 0,0 prosent en rekke steder. Valgdeltakelsen. Valgdeltakelsen samlet for hele landet var på 76,4 prosent. Det er samme deltakelse som ved valget i 1945. Bare to stortingsvalg etter andre verdenskrig har dårligere oppslutning (1993 og 2001). Finnmark (71,0), Troms (73,2) og Nordland (73,4) hadde lavest valgdeltakelse, mens Akershus (80,4), Hordaland (78,3) og Oslo (77,9) hadde høyest. Kommunene med høyest valgdeltakelse var Utsira med 92,5 prosent og Kvitsøy og Oppegård med 84,9 prosent. Lavest deltakelse hadde Moskenes (63,5), Kautokeino (65,5) og Herøy (65,7). Statistisk sentralbyrå deler Norges kommuner inn i fire klasser etter sentralitet. Valgdeltakelsen i de minst sentrale kommunene var 73,3 prosent mot 77,4 i de sentrale. Følger på regjeringsplan. Ettersom valget gav de «rødgrønne» partiene (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV) fortsatt flertall i Stortinget, kunne regjeringen Stoltenberg II fortsette etter valget. Det var imidlertid duket for en del endringer, dels fordi noen statsråder ønsket avløsning og dels for endringer i styrkeforholdet mellom partnerne. Arbeidet med disse endringene tok noe lenger tid enn vanlig, men 20. oktober var det klart for skifter i departementene. Fem av departementene fikk sine oppgaver forandret. Det nye Arbeidsdepartementet fikk oppgavene til det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandrings-, integrerings- og mangfolds- og same- og minoritetspolitiske saker. Det fikk nye oppgaver knyttet til offentlige tjenestepensjoner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består etter endringene av det tidligere Barne- og likestillingsdepartementet pluss inkluderings- og mangfoldssaker. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet består av det tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet minus offentlige tjenestepensjonsordninger, men med tillegg av kirkesaker og same- og minoritetspolitiske saker. Kulturdepartementet mistet kirkesakene som det tidligere Kultur- og kirkedepartementet hadde. Endelig ble Justis- og politidepartementet (uten å endre navn) tilført innvandringssakene med unntak av arbeidsinnvandring. Følgende statsråder gikk ut av regjeringen: Bjarne Håkon Hanssen, Helga Pedersen, Dag Terje Andersen, Bård Vegar Solhjell og Sylvia Brustad. Følgende statsråder skiftet departement: Trond Giske, Kristin Halvorsen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa. Følgende nye statsråder kom inn: Hanne Bjurstrøm, Audun Lysbakken, Sigbjørn Johnsen og Lisbeth Berg-Hansen. I tillegg fikk Karl Eirik Schjøtt-Pedersen oppgradert sin stilling fra statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor til statsråd samme sted (med den uformelle betegnelsen samordningsminister). Endringene innebar at Arbeiderpartiet fikk to regjeringsmedlemmer mer enn før (opp fra ti til tolv), mens SV mistet én og derved på samme måte som Senterpartiet fikk fire statsråder. Den mest markante endringen var nok at SVs partileder forlot posten som finansminster. Den nye regjeringen fikk ti statsråder av hvert kjønn. På grunn av at det trakk noe ut med å få foretatt regjeringsendringene, måtte Dag Terje Andersen og Helga Pedersen forlate sine poster drøyt to uker før de andre for å kunne tiltre vervene som henholdsvis stortingspresident og gruppeleder for Arbeiderpartiet. De ble midlertidig erstattet av interne settestatsråder. Valgkampen. Regjeringsspørsmålet stod sentralt i hele valgkampen, ettersom den sittende regjeringskonstellasjonen (A, Sp, SV) på mange meningsmålinger lå an til å miste sitt flertall. Blant opposisjonspartiene var Frp det største, og på mange målinger hadde det en oppslutning større enn de tidligere regjeringspartnerne H, V og KrF til sammen. Frp gjorde det tidlig klart at det ville være uaktuelt å støtte en borgerlig regjering uten at partiet selv fikk delta i den. Frp var også åpen for å danne regjering alene, et standpunkt som ble særlig aktuelt de ganger det forelå meningsmålinger med Frp som landets største parti. Venstre uttrykte på sin side at partiet verken ville delta i eller støtte en regjering der Frp var med. Høyre holdt muligheten åpen for et regjeringssamarbeid både med Frp og med sentrum. KrF ville ikke sitte i regjering med Frp, men utelukket ikke å støtte en H/Frp-regjering. Samtidig ble det spekulert i om Arbeiderpartiet ved et eventuelt rødgrønt valgnederlag ville vende ryggen til SV og forsøke å danne en ettpartiregjering med støtte fra sentrumspartiene. Jens Stoltenberg avviste imidlertid dette i en tv-debatt like før valget. Hvilke andre saker som preget valgkampen, kan sees av hva som var tema for NRKs valgdebatter: innvandringspolitikk, kriminalpolitikk, næringsliv og skatt, finanskrise og arbeidsledighet, skolepolitikk, olje og miljø og helsepolitikk. Resultat fylke for fylke. Dette kartet viser hvilken av «blokkene» SV-A-Sp (rødt) og KrF-V-H-FrP (blått) som fikk flest stemmer i hver enkelt kommune. Oversiktene nedenfor er basert på endelige resultater fra fylkesvalgstyrene og riksvalgstyret. I tabellene er oppgitt antall stemmer og prosentandel ved 2009-valget, avvik i prosentpoeng fra fylkestingsvalget i 2007 og fra stortingsvalget i 2005, antall stortingsmandater etter 2009-valget og endring i forhold til Stortingets sammensetning i perioden 2005–2009. Rødts resultater er sammenliknet med tall for Rød Valgallianse (RV) ved tidligere valg. Opplysningene om hvem som er nærmest sistemandat, er basert på utregning av kvotienter etter St. Laguës modifiserte metode. I oversikten er det avvik mellom antallet oppmøtte og summen av antall godkjente, blanke og forkastede stemmer. Dette kan blant annet skyldes at noen av dem som har møtt opp (og dermed er avkrysset i manntallet), ombestemmer seg og likevel ikke avgir stemme. Østfold. a> ble valgt inn for Frp i Østfold. Merknad til tabellen: Abortmotstanderne stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte samme partier som i 2009 pluss NKP (0,1 %) og Reformpartiet (0,0 %). Utjevningsmandatet gikk til Line Henriette Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti. Høyre (Tage Pettersen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet. Ut av Stortinget gikk Signe Øye (A), Martin Engeset (H) og May Hansen (SV). De to første stilte ikke til valg. Akershus. Merknad til tabellen: KSP og Ett (skrift)språk stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke Ett (skrift)språk. Det gjorde imidlertid Reformpartiet (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,1 %). Utjevningsmandatet gikk til Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet (Are Helseth) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre. Ut av Stortinget gikk Jan Petersen (H), Vidar Bjørnstad (A), Rolf Reikvam (SV) og Åslaug Haga (Sp). Ingen av dem stilte til gjenvalg. Oslo. Merknad til tabellen: NRA og Samtidspartiet stilte ikke liste ved kommunevalget i 2007. Det gjorde imidlertid Demokratisk alternativ (0,1 %), Innvandrerpartiet (0,1 %) og Oslo Byaksjon (0,5 %). Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke NRA, Samtidspartiet og Samfunnspartiet. Da stilte imidlertid Abortmotstanderne (0,1 %). Utjevningsmandatet gikk til Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti. Rødt (Erling Folkvord) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre. Ut av Stortinget gikk Carl I. Hagen (Frp), Odd Einar Dørum (V), Britt Hildeng (A), Inge Lønning (H) og Saera Khan (A). Ingen av disse stilte til gjenvalg. Hedmark. a> (Ap) ble valgt inn på Hedmark-benken. Merknad til tabellen: DLF og MDG stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 og ved stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte imidlertid KSP (0,1 %) og NKP (0,1 %). Utjevningsmandatet gikk til Karin Andersen fra SV. Fremskrittspartiet (Lars Joakim Hanssen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Sylvia Brustad (A) og Eirin Faldet (A). De stilte ikke til gjenvalg. Oppland. a> ble valgt inn for Høyre i Oppland. Merknad til tabellen: Ved stortingsvalget i 2005 stilte i tillegg Reformpartiet (0,1 %). Utjevningsmandatet gikk til Aksel Hagen fra SV. Arbeiderpartiet (Stine Renate Håheim) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre. Ut av Stortinget gikk Berit Brørby (A), Thore A. Nistad (Frp), Inger S. Enger (Sp) og Espen Johnsen (A). De tre førstnevnte stilte ikke til gjenvalg. Johnsen stod på femteplass på Arbeiderpartiets liste. Buskerud. a> tok det første mandatet i Buskerud. Merknad til tabellen: KSP, MDG og Vigrid stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke KSP og Vigrid. Da stilte imidlertid Pensjonistpartiet (0,3 %). Utjevningsmandatet gikk til Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Fremskrittspartiet (Ida Marie Holen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Thorbjørn Jagland (A), Sigrun Eng (A) og Magnar Lund Bergo (SV). De to førstnevnte stilte ikke til gjenvalg. Vestfold. Stortingspresident Dag Terje Andersen er valgt inn fra Vestfold for Arbeiderpartiet Inga Marte Thorkildsen ble valgt inn fra Vestfold for Sosialistisk Venstreparti Merknad til tabellen: KSP og NorgesPatriotene stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller ved stortingsvalget i 2005. Ved førstnevnte stilte imidlertid Vestfoldlisten mot bomringer (1,6 %), og ved sistnevnte NKP (0,1 %) og Reformpartiet (0,4 %). Utjevningsmandatet gikk til Inga Marte Thorkildsen fra SV. Høyre (Anne Gro Olafsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Per Ove Width (Frp). Han stilte ikke til gjenvalg. Telemark. a> ble innvalgt fra Telemark for Høyre Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte ikke ved stortingsvalget i 2005. Utjevningsmandatet gikk til Geir Bekkevold fra Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet (Kåre Fostervold) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Kåre Fostervold (Frp) og Kari Lise Holmberg (H). Sistnevnte stilte ikke til gjenvalg. Aust-Agder. Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte ikke ved stortingsvalget i 2005. Det gjorde imidlertid Abortmotstanderne (0,2 %). Utjevningsmandatet gikk til Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet (Line Vennesland) var nærmest til å ta sistemandatet fra Høyre. Ut av Stortinget gikk Torbjørn Andersen (Frp), Inger Haldis Løite (A) og Åse Gunhild Woie Duesund (KrF). Ingen av disse stilte til valg. Vest-Agder. Merknad til tabellen: KSP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte i tillegg til 2009-partiene Abortmotstanderne (0,2 %) og Pilsens Samlingsparti (0,1 %). Utjevningsmandatet gikk til Alf Egil Holmelid fra SV. Arbeiderpartiet (Odd Omland) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet. Ut av Stortinget gikk Rolf Terje Klungland (A) og Anne Margrethe Larsen (V). Førstnevnte stilte ikke til valg. Rogaland. a> ble en av tre mandater for Arbeiderpartiet i Rogaland. Merknad til tabellen: DLF og NKP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte imidlertid Reformpartiet (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,2 %). Utjevningsmandatet gikk til Hallgeir Langeland fra SV. Kristelig Folkeparti (Kjell Arvid Svendsen) var nærmest til å ta sistemandatet fra Fremskrittspartiet. Ut av Stortinget gikk Finn Martin Vallersnes (H), Gunnar Kvassheim (V) og Bjørg Tørresdal (KrF). Vallersnes og Tørresdal stilte ikke til gjenvalg. Hordaland. a> ble valgt for sin andre periode for KrF i Hordaland. Merknad til tabellen: Sentrumsalliansen stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007 eller stortingsvalget i 2005. Ved sistnevnte stilte også DLF (0,0 %) og Abortmotstanderne (0,2 %). Utjevningsmandatet gikk til Laila Reiertsen fra Fremskrittspartiet. Venstre (Lars Sponheim) var nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Olav Akselsen (A), Ingebrigt S. Sørfonn (KrF), Ågot Valle (SV), Lars Sponheim (V), Rune J. Skjælaaen (Sp) og Torbjørn Hansen (H). Av disse var det bare Sponheim som stilte til gjenvalg. Sogn og Fjordane. Merknad til tabellen: Ved stortingsvalget i 2005 stilte ikke MDG. Det gjorde imidlertid KSP (0,3 %). Utjevningsmandatet gikk til Bjørn Lødemel fra Høyre. Høyre (ved Lødemel) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Reidar Sandal (A) og Gunvald Ludvigsen (V). Førstnevnte stilte ikke til gjenvalg. Møre og Romsdal. a> er det nye Stortingets yngste representant Merknad til tabellen: Ved fylkestingsvalget i 2007 stilte også Sunnmørslista, som fikk 5,3 % av stemmene. Ved stortingsvalget i 2005 stilte Reformpartiet (0,0 %). Utjevningsmandatet gikk til Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet (ved Hanekamhaug) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Kristelig Folkeparti. Ut av Stortinget gikk Asmund Kristoffersen (A), Petter Løvik (H), Lodve Solholm (Frp), Karita Bekkemellem (A), May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Eli Sollied Øveraas (Sp), Leif Helge Kongshaug (V) og Bjørn Jacobsen (SV). De to sistnevnte stilte til gjenvalg. Sør-Trøndelag. a> ble innvalgt fra Sør-Trøndelag for Arbeiderpartiet Merknad til tabellen: NKP stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Ved stortingsvalget i 2005 stilte NRA (0,1 %) i tillegg til 2009-partiene. Utjevningsmandatet gikk til Øyvind Håbrekke fra Kristelig Folkeparti. Høyre (Lars Tvete) var nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet. Ut av Stortinget gikk Børge Brende (H), Øystein Djupedal (SV) og Ola T. Lånke (KrF). Ingen av disse stilte til gjenvalg. Nord-Trøndelag. a> ble innvalgt fra Nord-Trøndelag for Senterpartiet Merknad til tabellen: KSP og Rødt/RV stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Utjevningsmandatet gikk til Lars Myraune fra Høyre. Høyre (ved Myraune) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Bjarne Håkon Hanssen (A), Inge Ryan (SV) og André Nikolai Skjelstad (V). De to første stilte ikke til gjenvalg. Nordland. a> ble innvalgt fra Nordland for Fremskrittspartiet Merknad til tabellen: KSP, NKP og Tverrpolitisk Folkevalgte stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. Tverrpolitisk Folkevalgte stilte heller ikke ved stortingsvalget i 2005. Da stilte imidlertid Pensjonistpartiet (0,2 %). Utjevningsmandatet gikk til Torgeir Trældal fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet (ved Trældal) var også nærmest til å ta sistemandatet fra SV. Ut av Stortinget gikk Hill-Marta Solberg (A), Åsa Elvik (SV), Torny Pedersen (A), Alf Ivar Samuelsen (Sp) og Jan Sahl (KrF). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg. Troms. a> ble innvalgt fra Troms for Arbeiderpartiet Utjevningsmandatet gikk til Irene Lange Nordahl fra Senterpartiet. Senterpartiet (ved Nordahl) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Lena Jensen (SV). Hun stilte til gjenvalg, men nådde ikke opp. Finnmark. Merknad til tabellen: Rødt/RV og MDG stilte ikke liste ved fylkestingsvalget i 2007. MDG stilte heller ikke ved stortingsvalget i 2005. Ved begge disse valgene stilte NKP (hhv. 1,0 % og 0,2 %) og Samefolkets parti (hhv. 3,8 % og 1,8 %). Utjevningsmandatet gikk til Frank Bakke Jensen fra Høyre. Høyre (ved Jensen) var også nærmest til å ta sistemandatet fra Arbeiderpartiet. Ut av Stortinget gikk Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A), Eva M. Nielsen (A), Olav Gunnar Ballo (SV) og Vera Lysklætt (V). Bare sistnevnte stilte til gjenvalg. Det nye Stortinget. Valget resulterte i at Stortinget fikk 35 nye representanter, fordelt slik på partiene: A 14, H 9, Frp 5, SV 4, Sp 2 og KrF 1. Gjennomsnittsalderen ved valgperiodens begynnelse var 46,2 år. Kristelig Folkeparti har den «yngste» stortingsgruppa med 43,4 år i snittalder, mens Venstre er «eldst» med 49,0. Lars Myraune og Svein Flåtten er de eldste faste representantene, 65 år ved periodens begynnelse, mens Mette Hanekamhaug (22 år) er den yngste. Per-Kristian Foss er Stortingets desiderte senior. Han møtte som representant første gang i 1977. Marit Nybakk og Kristin Halvorsen har ansiennitet fra 1985. Av de 169 representantene er 67 kvinner, det vil si 39,6 prosent. Dette er den høyeste andelen kvinner i Stortingets historie og tre flere enn i forrige periode. Kvinneandelen varierer sterkt fra parti til parti: Venstre 2 av 2; Senterpartiet 7 av 11; Arbeiderpartiet 32 av 64; Kristelig Folkeparti 4 av 10; Høyre 9 av 30; SV 3 av 11; Fremskrittspartiet 10 av 41. Innvandreres valgdeltakelse. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) stemte 52 prosent av innvandrerbefolkningen med norsk statsborgerskap ved dette stortingsvalget. Andelen økte ved lengre botid i Norge. Blant dem som har bodd i Norge 30 år eller mer, var valgdeltakelsen oppe i 68,9 prosent, mens den i befolkningen generelt var på 76,4 prosent. Innvandrerbefolkningens interesse for stortingsvalg var totalt sett nokså stabil ved stortingsvalgene i 2001, 2005 og 2009, men det har skjedd forskyvninger innen gruppa. Personer med afrikansk opphav var mer tilbøyelig til å stemme i 2009 enn i 2005, mens europeiske innvandrere reduserte sin deltakelse. Begge gruppene endte på 53 prosent. 50 prosent av innvandrere fra Asia benyttet stemmeretten. Ivrigst var personer som kommer fra Sverige og Danmark. Disse trakk gjennomsnittet opp. Henholdsvis 81 og 79 prosent av dem gikk til urnene. Nederst på skalaen ligger personer fra Kosovo med en valgdeltakelse på 25 prosent. Det var små forskjeller mellom kvinner og menn, når det gjelder innvandrernes stemmegivning ved stortingsvalget. Velgeroverganger. Velgerundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser at rundt 30 prosent av dem som stemte ved stortingsvalget i 2005, valgte et annet parti i 2009. Dette er den laveste andelen partiskifter på tjue år. Tar en med overgang til og fra hjemmesitting, var det 39 prosent av velgerne som endret standpunkt. Tilsvarende tall for overganger fra 2001 til 2005 var om lag ti prosentpoeng høyere. 60,5 prosent av velgerne holdt fast på sitt partivalg fra 2005. I tillegg anslås rundt 11 prosent å ha vært hjemmesittere ved begge valg. Høyest partilojalitet hadde Arbeiderpartiet og Høyre, som begge beholdt om lag 75 prosent av sine velgere. For Høyre var det en sterk økning i forhold til forrige valg, da partiet bare beholdt 51 prosent av 2001-velgerne. Venstre beholdt bare ca. 30 prosent av sine velgere fra 2005. Omtrent like mange gikk over til Høyre. Venstre var også det partiet som hadde størst overgang til hjemmesitting. Men det var også det partiet som har størst andel nye velgere. Gjennomsnitt av meningsmålingene. Tabellen nedenfor gir gjennomsnittet av ti månedlige meningsmålinger (ni før desember 2008): Synovate, Opinion, Gallup, Sentio BT, Sentio DN, Norstat NRK, Norstat VL, Respons, Infact og – fra desember 2008 – Norfakta. «S 2005» er resultatet fra stortingsvalget i 2005, mens «F 2007» er fra fylkestingsvalget i 2007. Alle tall i prosent. Valgdagsmålinger. Synovate kunne i ettertid opplyse at en feil i inntasting av 2005-resultater var årsaken til at deres måling ga så feil resultat. Skolevalg. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste arrangerte som vanlig skolevalg på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatet framgår av tabellen under, der det er sammenliknet med tall fra det virkelige stortingsvalget. Endringene er i forhold til skolevalget i 2007. I alt deltok 416 skoler, og det ble avgitt 137 564 stemmer (76,6 prosent av mulige stemmer på disse skolene). Valgobservatører. Kommunal- og regionaldepartementet hadde akkreditert i alt 142 valgobservatører ved stortings- og sametingsvalget. Disse var organisert gjennom blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Swedish International Liberal Centre (SILC), Helsingforskomiteen og Norsk senter for menneskerettigheter. For mange var hensikten å studere hvordan det norske demokratiet virker, mens en del var opptatt av å se at valgene gikk riktig for seg. Dette var særlig de ni utsendingene fra OSSE. Organisasjonens kontor for demokratiske institusjoner og menneskeretter var for første gang offisielt invitert til å overvåke norske valg. Av en rapport avgitt 27. november 2009 framgår det at observatørene hadde få merknader til gjennomføringen av valgene og at velgerne og partiene syntes å ha stor tiltro til systemet. Angående selve gjennomføringen av valget var det mindre merknader når det gjaldt hemmelighold av den enkeltes stemme, sikring av valgurner, kravet om at velgerne skal legitimere seg og funksjonshemmedes adgang til valglokalene. Mannen som elsket Yngve. "Mannen som elsket Yngve" er en roman av Tore Renberg. Boka ble første gang utgitt i 2003 på Oktober forlag, og den er også oversatt til svensk, dansk og fransk. Filmen med samme navn, som er basert på romanen, hadde premiere på norske kinoer 15. februar 2008. Handling. Romanen handler om et stort dilemma for bokas hovedperson – en tenåring som går i andreklassen i Stavanger. Sammen med kompisen Helge og kjæresten Katrine utgjør Jarle Klepp den tøffeste gjengen på skolen. De forfekter kompromissløse standpunkt til livets basale spørsmål: Verdensordningen, musikken, hårsveisen og hvem holder mål og hvem som ikke gjør det. Den til nå høyst heterofile Jarle forelsker seg i Yngve. Yngve er en innflytter som spiller tennis og som ligger lysår bak gjengen når det gjelder innsikt i livets store spørsmål. Jarle må være ærlig mot seg selv og sine egne følelser og kommer dermed inn i et nett av løgner overfor den gamle gjengen. Paul Arne Skajem. Paul Arne «Nuppen» Skajem (født 1. desember 1958 i Oslo) er en tidligere norsk alpinist. Han konsentrerte seg om de tekniske disiplinene, og oppnådde sin beste mesterskapsplassering under VM 1982 i Schladming, der han ble nummer ni i slalåm. I verdenscupen oppnådde han fire plasseringer blant de ti beste. Det beste resultatet kom i storslalåm, da han 28. mars 1984 i sveitsiske Laax ble nummer fire i storslalåm. Han var bare åtte hundredels sekunder bak mannen på tredjeplass – den svenske legenden Ingemar Stenmark. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass i slalåm og 24. plass i storslalåm. I dag eier og driver Skajem en planteskole på Ris i Oslo. Han arbeider også som ekspertkommentator i forbindelse med NRKs alpinsendinger. Jarle Halsnes. Jarle Halsnes (født 4. mai 1957 i Sauda) er en norsk profesjonell hundesledekjører og tidligere alpinist. Han trente med hunder da han var alpinist, og begynte med hundesledekjøring i 2003. Som alpinist har han to tredjeplasser i verdenscupen (1980 og 1981) som beste plasseringer. Han deltok også i Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Jarles to brødre, Stein og Edwin, drev også med alpint. Han bor i dag i Steamboat Springs i Colorado, USA. Energioperatør. Energioperatør er en person som arbeider med drift og vedlikehold av anlegg for produksjon og distribusjon av elektrisk energi. Det gjelder både kraftverk, fordelingsstasjoner og linjenett og kan gjelde både reparasjoner, overvåking og styring. Yrket krever god kunnskap om mekanikk så vel som elektronikk, og utdanning fram til fagbrev tar fire til fem år. Republikken Alba. Republikken Alba (italiensk "Repubblica di Alba") var en fransk klientstat som ble opprettet den 25. april 1796 i Alba, nord i Italia. Staten omfattet området Piemonte og opphørte den 19. april 1801 ettersom det ble annektert av Frankrike. Flagget til Republikken Alba ble tegnet av Juan Antonio Ranza, som sa at blått og rødt var for Frankrike og oransje for treet på Piemonte sitt våpenskjold. Flagget eksisterte både i en horisontal og en vertikal utgave. Alba Podracing. Podracing er en fiktiv racingsport som foregår i Star Wars-universet. "Bilene" er et slags sete med kanter rundt for en person, og to motorer (noen få har fire) som er satt sammen med to kabler og en slags strøm-"tråd" mellom dem. Podracerne går i over 600 km/t altså ingen trygg sport. I episode 1 av Star Wars-filmene er det Anakin Skywalker som prøver seg på banen. Sebulba og Dud Bolt. Den mest kjente podraceren er en kamellignende mann som heter Sebulba. Han bruker skitne triks og leier andre til å ta seg av fiendene sine. En av dem er Dud Bolt, en nebbdyrlignende mann. Sebulba har en stor gul podracer med et slags kryss på motorene. Gasgano. Gasgano er en podracer med fire armer, en fredelig racer som ikke vil ha noe trøbbel, men erter du han kan han bli din verste fiende. Anakin. Med Anakins korte karriere ble han bare kjent som "han som vant boonta evee classic". Spillet. Spillet: Star wars episode 1 racer ble gitt ut i 1999. Du kan velge mellom noen få biler til og starte med, Men etter som spillet går sin gang, har du full kontroll over hvilke deler du kjøper. Podracerne kan få b.la bedre veigrep, bedre akselerasjon, bedre kjøling på boosten, bedre sving og bedre toppfart. Det er 4 vanskelighetsgrader (den fjerde får du ved og vinne Mesterskapene). Lagtingsvalget på Færøyene 1974. Lagtingsvalget på Færøyene 1974 ble avholdt 7. november 1974. Javnaðarflokkurin forble det største partiet i Lagtinget, og partiets formann Atli Dam tok fatt på sin andre periode statsminister. Valget bød på liten forandring fra resultatet ved lagtingsvalget 1970, men Sjálvstýrisflokkurin doblet sin representasjon til to mandater, mens Sambandsflokkurin mistet ett av sine fem. Valgets uavhengige kandidater fikk til sammen én stemme mer enn Framburðsflokkurin, men ingen uavhengige ble representert. Eksterne lenker. 1974 Korablino. Korablino (russisk: Кора́блино) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger rundt 80 km sør for Rjazan. Innbyggertall: 14 200 (2005 est.), 14 690 (folketelling 2002). Korablino ble grunnlagt i 1676, og den fikk innvilget bystatus i 1965. Mikhajlov. Mikhajlov (russisk: Миха́йлов) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pronja (ei sideelv til Oka), rundt 65 km sørvest for Rjazan. Innbyggertall: 13 295 (folketelling 2002). Mikhajlov ble nevnt første gang i 1546, sammen med andre befestede byer i utkanten av Storfyrstedømmet Moskva. Den var befolket av streltsere, kanonmakere og snekkere, som dannet slobodaer rundt byen. I 1618 motsto Mikhajlov en ti dager lang beleiring fra den polske arme. I 1708 ble byen en del av Moskva gubernija. Sander Idrettslag. Sander IL er en idrettsklubb for fotball og ski i Sander i Sør-Odal kommune som er i Hedmark fylke. Idrettslaget har tidligere drevet med håndball og friidrett, men det er fotball som har vært den mest fremtredende idrettsaktiviteten opp gjennom årene. Klubben vant blant annet kretsmesterskapet i 1932. I dag har klubben fotballag i 3. divisjon for menn og 4. divisjon for kvinner, samt et juniorlag i elite. Republikken Alba (1944). Republikken Alba var en stat som eksisterte i en kort periode fra 10. oktober til 2. november 1944 i Alba, Nord-Italia. Staten var en lokal protest mot fascistregime i Italia under den andre verdenskrig. Navnet fikk staten fra Napoleons Alba, Republikken Alba, som eksisterte mellom 1796 og 1801 i Piemonte. Alba, republikken (1944) Novomitsjurinsk. thumb Novomitsjurinsk (russisk: Новомичу́ринск) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pronja, rundt 65 km sør for Rjazan. Innbyggertall: 20 400 (2005 est.), 20 743 (folketelling 2002). Novomitsjurinsk ble grunnlagt i 1968 og fikk bystatus i 1981. Den er oppkalt etter botanikeren og planteforskeren Ivan Mitsjurin, som ble født i nærheten. Hossam Ghaly. Hossam Ghaly (født 15. desember 1981 i Kafr el-Sheikh i Egypt) er en egyptisk landslagspiller i fotball som har spilt for to engelske, en egyptisk og en nederlandsk klubb. Han er nå på utlån til Derby County fra Tottenham Hotspur. Ghaly har scoret 5 mål på 21 landskamper for. Biografi. Hossam Ghaly startet sin fotballkarriere i egyptiske El Ahly, og han spilte for denne klubben fram til august 2003 da han skrev under på en kontrakt med nederlandske Feyenoord som betalte rundt €1, 5 million for Ghaly. Han debuterte for Feyenoord den 21. september 2003 da han ble byttet inn i det 47. spilleminutt i en ligakamp mot PSV Eindhoven, og totalt spilte han 13 ligakamper for klubben fra Rotterdam i 2003/04-sesongen. Hans første mål for Feyenoord kom 21. august 2004 da de slo Willem II 4-0, men dette ble også hans eneste ligamål på 20 kamper i 2004/05-sesongen. Etter å ha scoret 2 mål på 10 ligakamper i første del av 2005/06-sesongen ble han solgt til engelske Tottenham Hotspur for circa £2 millioner den 31. januar 2006. Ghaly debuterte for Tottenham, og i Premier League, den 9. september 2006 i en kamp mot Manchester United, og hans første mål for "Spurs" kom 19. oktober 2006 da Tottenham vant 2-0 over Besiktas i en kamp i UEFA-cupen. Han noterte seg for sitt første ligamål den 17. mars 2007 da Tottenham vant 3-1 over Watford, og dette ble hans eneste ligamål på 21 kamper i 2006/07-sesongen for klubben fra London. På grunn av en episode i en ligakamp mot Blackburn Rovers den 10. mai 2007 har ikke Hossam Ghaly spilt flere kamper for "Spurs". I den kampen ble han byttet inn i det 29. spilleminutt for deretter å bli byttet ut i det 60. spilleminutt, og i frustrasjon over å bli byttet ut kastet han drakten sin på bakken da han forlot banen. Etter 8 måneder uten å ha spilt noen obligatoriske kamper skrev Ghaly den 11. januar 2008 under på en låneavtale med Derby County, og han debuterte for Derby den 12. januar 2008 i en ligakamp mot Wigan Athletic. Rjazjsk. Ryazjsk (russisk: Ряжск) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger rundt 115 km sør for Rjazan. Innbyggertall: 22 850 (folketelling 2002). Byen er kjent siden 1502. Fra slutten av 1500-tallet var den en del av Storfyrstedømmet Moskvas grensebefestninger mot tatarene, og voktet dragstedet Rjazjsk mellom elvene Don og Oka. Iowa State University of Science and Technology. Iowa State University (of Science and Technology) er et delstatseid universitet i Ames i delstaten Iowa, USA. Det ble grunnlagt i 1858 som "Iowa Agricultural College and Model Farm", og fram til 1959 het det "Iowa State College of Agriculture and Mechanic Arts". Dette ble et land-grant-college fra starten etter Morrill Act i 1862. Kvaliteten ved dette offentlige universitetet er meget høy, derfor regnes det med i den eksklusive Public Ivy-gruppen av amerikanske kvalitetsuniversiteter. I 1879 ble "School of Veterinary Science" startet opp som den første i sitt slag i USA. Student- og fagfestivalen VEISHEA har pågått årlig siden 1922, med flere amerikanske presidenter og toppartister som gjestedeltakere. "ISU" hadde 25 462 studenter og 1 622 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og skolepengene dette studieåret var US$ 6 161 for studenter som er folkeregistrert i Iowa, og US$ 16.196 for studenter fra andre delstater eller land. Totalbudsjettet er på over 5 mrd kroner. Rektor er Gregory L. Geoffroy. "ISU" har i 2007 totalt 205.000 alumni over hele USA og i andre land. Rybnoje. Rybnoje (russisk: Ры́бное) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vozja (ei sideelv til Oka) rundt 18 km nordvest for Rjazan. Innbyggertall: 19 100 (2005 est.), 19 150 (folketelling 2002). Rybnoje ble først nevnt i historiske dokumenter i 1597 som bosetningen "Rybnino" (russisk: Ры́бнино). Den fikk innvilget bystatus i 1961. Sasovo. Sasovo (russisk: Са́сово) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tsna (i Okas nedbørfelt), rundt 150 km øst for Rjazan. Innbyggertall: 30 000 (2005 est.), 30 736 (folketelling 2002). Sasovo ble grunnlagt i 1642, og fikk innvilget bystatus i 1926. Portefølje. Etymologi. Ordet "portefølje" er dannet av de franske ordene "porter", som betyr «å bære», og "feuille", «ark eller blad», og betegner egentlig «ei veske å bære papirer i». Det franske "portefeuille" brukes i dag om lommebok. På svensk brukes "portfölj" først og fremst om en en dokumentmappe eller kontorveske, men også med samme overførte betydning som på norsk og dansk. På engelsk har "portfolio" liknende betydning, men ordet brukes ofte generelt om en ordnet samling eller presentasjon av dokumenter, bilder og annet. Jackson State University. Jackson State University er et delstatseid universitet i Jackson i delstaten Mississippi, USA, ikke langt fra "Jackson International Airport". Det ble grunnlagt i 1877 av baptister som Natchez Seminary og henvendte seg særlig til svarte lærerstudenter. Det er et av de opprinnelige Historiske svarte læresteder i USA. Delstaten overtok som eier i 1940. Jackson State ble kjent i 1970 da politiet skjøt og drepte to studenter på campus under studentopptøyer ("Jackson State killings"). Universitetet er særlig kjent for sine gode studier innen business og IT-fag. "Jackson State" var også det første av de opprinnelige universiteter for svarte som tilbød Ph.D i business administration. Ved "JSU" var det 8 256 studenter og 474 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene dette året var US$ 4 224 for studenter hjemhørende i delstaten Mississippi. Studiene tilbys opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Colleger og skoler. Jackson State har følgende colleges med underlagte skoler Jackson State er den første og hittil eneste av de opprinnelige universietter for svarte som tilbyr høyere eksamen i meteorologi. Skolen satser spesielt på å bygge opp et fagmiljø for afroamerikanske meteorologer og atmosfærefysikere, som arbeider innenfor både media, private institutter og i embetsverket. Jacksonville State University. thumb Jacksonville State University er et delstatseid universitet i Jacksonville i delstaten Alabamaa, USA. Det ble grunnlagt av delstaten i 1883 som lærerskole (Normal School), og benyttet da Hames' Hall fra 1870. Ved "JSU" var det 8 957 studenter og 450 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene dette året var US$ 5 070 for studenter fra Alabama. Undervisningen gis opp til mastergrad. Andelen afroamerikanske studenter i 2006 var 23,3 %, mens 1,3 % var asiater og 1,1 % hispanics. Antallet som tok fjernundervisning i 2006 var 2.385. Totale antall alumni er 52 000, hvorav 34 000 fra Alabama, 8 000 fra Georgia og under 2 000 fra hnhv Florida og Tennessee. Rektor er William A. Meehan, mens styreleder er guvernør i Alabama Bob Riley. Activision. Activision er et amerikansk spillutviklingsselskap basert i Santa Monica, California. Grunnlagt 1. oktober 1979 som en av de første uavhengige spillprodusentene. Deres første produkter var spill til Atari 2600. De har også laget spill til mange andre populære konsoller, som Commodore 64/128, MSX og Amiga. Helge Halvorsen. Helge Halvorsen (født 7. desember 1947), var ordfører i Nord-Aurdal kommune i Oppland for Arbeiderpartiet i perioden 2007- 2011. Han ble kommunens første direktevalgte ordfører, og kommunens første ordfører fra Arbeiderpartiet. Europeiske flommer 2005. Kart som viser hvilke land som ble flomrammet. Europeiske flommer 2005 rammet hardest Romania, Sveits, Østerrike og Tyskland, i tillegg til flere andre land i Sentral-Europa og Øst-Europa i august 2005. Totalt antall døde var 62, med 31 døde i Romania, 20 i Bulgaria, seks i Sveits og fem i Østerrike og Tyskland. Tusener ble evakuert fra sine hjem. Regnet var det verste som hadde rammet Europa siden flommene i 2002. Tove Haugli. Tove Haugli (født 1. mai 1961), var ordfører i Nord-Fron kommune i Oppland for Arbeiderpartiet fra 2007 til 2011. Hun var varaordfører i perioden før, fra 2003-2007. Kommunen har vært styrt av Ap siden 1927. Senterpartiet og Olav Røssum tok over ordførerstolen i 2011. Liv Solveig Alfstad. Liv Solveig Alfstad (født 4. november 1968), er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Hun har vært ordfører i Nordre Land kommune i Oppland fra 2004. Hun tok over midt i perioden, etter at hennes forgjenger Rolf Rønningen døde. Europeiske flommer 2002. En 100-årsflom i august 2002 forårsaket av mer enn en uke med kraftig regnvær rammet Europa, drepte dusinvis, ødela tusener av hjem og medførte ødeleggelse for milliarder av euro i Tsjekkia, Østerrike, Tyskland, Slovakia, Polen, Ungarn, Romania og Kroatia. Mens ingen årsak ble funnet for regnet som forårsaket flommene, er effektene av El Nino antatt å være en av årsakene selv om andre er uenige i dette. Flommene startet med kraftig regnvær i østlige deler av Alpene, som resulterte i flommer i Nord-Italia, Bayern og de østerrikske statene Salzburg og Oberösterreich. Flommene beveget seg gradvis østover langs Donau, selv om ødeleggelser i de store byene langs breddene ikke var så alvorlige som de flomområdene som ble skapt senere. Når regnværet beveget seg nordøstover til Böhmerwald og til kildeområdene til Elben og Vltava, var resultatet katastrofale vannivå først i de østerrikske områdene av Mühlviertel og Waldviertel og senere i Tsjekkia, Thüringen og Sachsen. Elver fant nye elveløp og oversvømmelsene kom ut av kontroll. Flere landsbyer i nordlige Böhmen, Thüringen og Sachsen ble mer eller mindre ødelagt fordi elvene skiftet kurs. Flommene som rammet Europa i august 2002 var del av et større system som også rammet Asia. I Europa var Tsjekkia, Slovakia, Italia, Spania, Tyskland, Romania, Bulgaria, Kroatia, Ungarn og Ukraina de landene som ble påført størst skade. Flere elver i regionen, deriblant Vltava, Elben og Donau nådde rekordhøyder. Arnhild Baukhol. Arnhild Johanne Baukhol (født 27. august 1950), var ordfører i Ringebu kommune i Oppland for Arbeiderpartiet fra 2007 til 2011. Hun meldte seg ut av partiet i 2011 og satt resten av perioden som uavhengig. Baukhol har permisjon fra jobben som økonomiansvarlig i Gudbrandsdal El-Installasjon hvor hun har vært ansatt siden 1973. James Madison University. James Madison University er et delstatseid universitet i Harrisonburg i delstaten Virginia, USA. Det ble grunnlagt i 1908 som lærer- og ingeniørhøyskole for kvinner, men er åpent for begge kjønn. Fra 1916 fikk skolen rett til å tildele Bachelorgraden, og fra 1954 også mastergraden. Først i 1966 slapp menn inn som studenter ved "JMU". Høsten 2008 starter opptaket ved School of Engineering, som skal ha spesielt fokus på miljø- og økologiske ingeniørstudier.. Ved "JMU" var det ialt 17 393 studenter i 2006, og 1 131 vitenskapelig ansatte. Samme året var skolepengene for studenter hjemmehørende i Virginia på US$ 6 290. Om lag 70% av studentene er fra Virginia. Studier tilbys helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). "Ronald E. Carrier Library" er oppkalt etter den fjerde rektoren, som oppnådde meget stor studentvekst for JMU på 1970- og 1980-tallet. "JMU" har også et offentlig tilgjengelig arboret. Hofte. Hoften (lat. "coxa") er betegnelsen på hofteleddet og dens omgivende muskler. Som regel er hoftene bredere hos kvinner enn hos menn, dette fordi at kvinnene skal kunne føde. Hofta ledder mot ryggraden og halebeinet via korsbeinet, og mot lårbeina via acetabulum, en fordypning på hver side der hoftebein, setebein og skambein møtes. Sjatsk. Sjatsk (russisk: Шацк) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Sjatsja (en sideelv til Tsna), rundt 145 km sørøst for Rjazan. Innbyggertall: 7 300 (2005 est.), 7 563 (folketelling 2002). Sjatsk ble grunnlagt i 1553 som en militær utpost for å forsvare de sørlige grensene til Storfyrstedømmet Moskva. Byen fikk byrettigheter under Katarina den store i 1779. Pyridin. Pyridin (av gresk "ren", "ild"), C5H5N, er en fargløs, basisk veske med stark, "fiskeaktig", lukt, lages av steinkullstjære. Lisa Gerrard. Lisa Gerrard (født 12. april 1961 i Melbourne) er en australsk musiker, sanger og komponist som har oppnådd internasjonal berømmelse som del av musikkgruppen Dead Can Dance med sin irske tidligere partner Brendan Perry. Hun er best kjent for sin dype kontraaltstemme. Hennes karriere begynte i 1981 og hun har deltatt i en rekke prosjekter. Gerrard mottok en Golden Globe-pris og en Oscarnominasjon for musikken til filmen Gladiator, som var et samarbeid med Hans Zimmer. Hun synger også selv, og spiller instrumenter på mange av sine låter; som regel benytter hun yangqin (et kinesisk hakkebrett). Tidlig liv. Lisa Gerrard vokste opp i Melbournes multietniske forstad Prahan. Foreldrene hennes var irske innvandrere. Hun ble påvirket av gresk, tyrkisk, italiensk, irsk og arabisk kultur i oppveksten. Hennes oppdragelse i dette blandede miljøet fikk en stor påvirkning på hennes musikk, spesielt på hennes "Dead Can Dance" album og på hennes solistrolle og samarbeidet med andre. Dead Can Dance. Dead Can Dance opprinnelig dannet som kvartett 1981 i Melbourne, men tre av medlemmene flyttet i 1982 til London. Bassisten Paul Erikson dro kort tid etterpå til Australia, og bandet ble fra da av en duo. Dead Can Dance ga ut åtte albumer på 4AD. Solist og samarbeid. I 1995 ga Lisa Gerrard ut sitt første soloalbum, "The Mirror Pool", enda Dead Can Dance fortsatt eksisterte, i hvert fall på papiret. Etter dette albumet, der hun hentet inn to sanger fra Dead Can Dances livealbum "Toward the within", ga hun og Perry ut Dead Can Dances siste album, Spiritchaser, i 1996. The Mirror Pool hadde, som Dead Can Dances album, en rekke litterære referanser, men musikken er sterkt preget av Lisa Gerrards tekstløse sangteknikk. Bare "Ombra mai fu", en Händel-arie, har faktisk tekst. To av sangene dukket opp i filmen Heat med Al Pacino og Robert deNiro. I 1998 kom Gerrards andre soloalbum, "Duality". Teknisk sett er det ikke et soloalbum, men et samarbeid med Pieter Bourke, en perkusjonist som hadde jobbet med Dead Can Dance tidligere. Albumet bærer noe preg av perkusjon, og også av Spiritschaser, da dette albumet er langt mer nakent og tribalistisk enn både The Mirror Pool og tidligere Dead Can Dance. Sangen "The Human Game" er for øvrig den første sangen Lisa Gerrard synger på engelsk, og den eneste på dette albumet som involverer tekst. Filmmusikk. Albumet åpnet nye dører for Gerrard, da noen av sangene ble brukt i både "The Insider" med Russell Crowe og "Ali" med Will Smith. Det var imidlertid med filmmusikken til Gladiator at hun ble verdenskjent. Samme år bidro hum med noen spor til filmen "Mission: Impossible II". I begge disse filmene samarbeidet hun med filmkomponisten Hans Zimmer, og blandingen av hans strykerorkesterstil og Gerrards minimalistiske stil og hypnotiske stemme ga et godt resultat, som resulterte i gode salgstall. I 2001 var Gerrard med på filmmusikken til filmen Black Hawk Down, der hun samarbeidet, ikke bare med Zimmer, men også med Ridley Scott fra Gladiator. I 2002 lagde Lisa Gerrard for første gang hele filmmusikken til en film, da for den newzealandske filmen Whale Rider. Filmens tema er maorier og havet, og Gerrard brukte begge deler i sin filmmusikk. Musikken fra Whale Rider er mer "kommersiell", eller rettere, mer lettilgjengelig, enn annet Gerrard-materiale. Tilbake til studio. Etter Whale Rider ble neste album et vanlig studioalbum i 2004. "Immortal Memory" var igjen et samarbeidsprosjekt, denne gangen med den irske komponisten Patrick Cassidy. Temaet for denne platen var religiøs opplevelse, noe som preger flere av sangene. Gerrard synger også her på engelsk, da hun framfører et dikt av William Butler Yeats, men hun synger også på gælisk, arameisk og latin. Sanger fra dette albumet dukket opp i en TV-filmversjon av boken "Salem's Lot". I 2006 kom filmen "Sanctuary", en dokumentarfilm om livet og arbeidet til Lisa Gerrard. Det er laget av produsent/regissør Clive Collier, og inkluderer flere intervjuer med Lisa Gerrard samt forskjellige folk hun har samarbeidet med gjennom karrièren, som Michael Mann (Heat), Russell Crowe (Gladiator, The Insider), Hans Zimmer (Gladiator, M:I2, Black Hawk Down) og Niki Caro (Whale Rider). I samme år kom "The Silver Tree", hennes femte album, men hennes andre rene soloalbum (riktignok var Whale Rider et soloalbum, men det var føringer i det i forhold til filmen). Albumet fikk strålende kritikk, især i Australia, Dette var også Gerrards første album siden hun brøt med 4AD records. Filmkarriere. Lisa Gerrard's for det første erfaring inne sammensatt musikken for en film, kom med det 1989 Spanske film "El Niño de la Luna", regissert av Agustín Villaronga. Filmmusikken besto av flere sanger av Dead Can Dance og Lisa Gerrard dukket for første gang opp som skuespiller, der hun hjelper David, en foreldreløs med spesielle talenter, å rømme fra barnehjemmet. I tillegg til de tidligere nevnte filmene, lagde Gerrard filmusikken til kortfilmen "A Thousand Roads", om indianere i New Mexico. Dead Can Dance. Se Dead Can Dance Spas-Klepiki. Spas-Klepiki (russisk: Спас-Кле́пики) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pra (ei sideelv til Oka), rundt 65 km nordøst for Rjazan. Innbyggertall: 6 700 (2005 est.), 6 153 (folketelling 2002). Spas-Klepiki ble grunnlagt poå 1500-tallet som bosetningen "Klepiki" (russisk: Кле́пики). og fikk innvilget bystatus i 1920. John Brown University. thumb John Brown University er et ikke-konfesjonelt kristent, ikke-kommersielt universitet i Siloam Springs i delstaten Arkansas i USA. Det ble opprettet i 1919 og er oppkalt etter predikanten og den kristne skolemannen John E. Brown, ikke etter slaveopprøreren John Brown. Det var 1 882 studenter opp til mastergradsnivå i 2006, og skolepengene dette året var US$ 16 158. Flommen i Nord-Trøndelag 2006. Flommen i Nord-Trøndelag 2006 var en flom som skyldtes kraftig regn. Flommen varte fra 31. januar til 2. februar 2006. Nordlandsbanen og veiforbindelsen mellom Nord- og Sør-Norge måtte stenges. En person omkom idet en bro raste ut på Årnes i Åfjord. Tidlige overslag er mellom 500 og 1000 bygningsskader pga. flom og ras. I løpet av tre døgn falt det 150-300 mm nedbør som regn over området og snøsmeltingen bidro med 10-50 mm. Ispropper og oversvømmelser blant annet i Namsen, Stjørdalselva og Verdalselva gav den største flommen siden NVE startet flommåling i området for 90 år siden. Færøyenes regjering. Færøyenes regjering (færøysk: "Føroya landsstýri") er Færøyenes selvstyrende regjering som ledes av statsministeren ("løgmaðurin", lagmannen). Den færøyske regjering blir i regelen valgt hvert fjerde år av Lagtinget. Departementene kombineres fritt av den sittende statsministeren, og settes under ledelse av en minister ("landsstýrismaður" eller -"kvinna"). Departementene hadde tidligere svært sammensatte ansvarsområder (og dertil hørende lange navn), men fra 1998 har departementene fått fastere strukturer og dertil kortere navn. Forfatning. En forløper til dagens ordning fantes på Færøyene under andre verdenskrig, da øyene var frivillig okkupert av Storbritannia og ellers tok seg av sine indre anliggenheter selv. Fra Lagtinget utgikk Færøyenes landsutvalg, som under hele krigen var tverrpolitisk og ledet av Andrass Samuelsen. Da Færøyene fikk indre selvstyre i 1948, ble Samuelsen landets første statsminister. Færøyene er dog ikke fullt ut uavhengige: Utenriksforhold ivaretas for eksempel stort sett av regjeringen i København. Færøyenes regjering kan overfor fremmede stater og i mellomfolkelige organisasjoner forhandle og inngå folkerettslige avtaler, herunder forvaltningsavtaler, der hvor dette fullt ut faller inn under deres saksområder. De færøyske myndighetenes kompetanse i henhold til Hjemmestyreloven fra 1948, ble vesentlig utvidet med Overtagelsesloven i 2005. Overtagelsesloven åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. Regjeringen har sete i Lagtinget, men medlemmene har kun stemmerett hvis de er valgt inn. Alle vedtatte lover skal godkjennes av statsministeren. Tokerud skole. Tokerud skole er en 8-10-skole, ungdomsskole, med ca. 270 elever og 45 ansatte. Den ble etablert i 1975, og ligger på Tokerud i Bydel Stovner og tar i mot elever hovedsakelig fra Vestli skole. Skolen ligger i skogkanten ved Liastua, med tilgang til slalombakke med skitrekk, kunstgressbane og fire tennisbaner. Ved skolen står statuen "guttefigur i bronse" av Jon Torgersen. I 2007 ble skolens bygningsmasse rehabilitert. Marsfeltet. Marsfeltet ved arrangementskomplekset for rikspartidagene i Nürnberg ble designet av arkitekten og nazisten Albert Speer. Det indre arealet for feltet var på 955 x 610 meter, større enn 80 fotballbaner. Feltet skulle kunne ta imot 250 000 mennesker. Feltet ble oppkalt etter den romerske krigsguden Mars for å feire gjeninnføring av verneplikten i mars 1935, noe som var et brudd på Versailles-traktaten. Mars-feltet stasjon (Bahnhof Märzfeld). I tilknytning til rikspartidagsfasilitetene ble det bygget en jernbane for å kunne transportere deltakere til rikspartidagene. Stasjonen var ferdig i 1938, men ble aldri ferdigstilt. Etter at krigen startet i 1939 ble stasjonen benyttet til transport av krigsfanger som ble internert under ekstremt dårlige forhold på området. Tusener av krigsfanger, spesielt Sovjetiske, døde av mishandling, sult og drap i fangeleirene. Under andre verdenskrig var stasjonen startstedet for jødene som ble sendt østover til utryddelsesleirene. De to store transportene skjedde 29. november 1941 til dødsleiren Jungfernhof i nærheten av Riga, og 24. mars 1942 til Izbica i nærheten av Lublin (Polen). Tilsammen ble 2373 av Nürnbergs borgere myrdet som følge av nazistenes jødeforfølgelse. Jernbanestasjonen fikk i 1957 navnet Bahnhof Nürnberg-Langwasser. 26. september 1987 ble den stengt for persontrafikk. Spassk-Rjazanskij. Spassk-Rjazanskij (russisk: Спасск-Ряза́нский) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved bredden av Spassksjøen, rundt 55 km sørøst for Rjazan. Innbyggertall: 8 500 (2005 est.), 8 858 (folketelling 2002). Spassk-Rjazanskij ble grunnlagt i 1629 som slobodaen "Vaskina Poljana". I 1778 fikk den innvilget bystatus og et nytt navn, "Spassk". I 1929 ble bynavnet igjen endret, til Spassk-Rjazanskij. Italias Grand Prix. Italias Grand Prix ("Gran Premio d'Italia") er et Formel 1-løp som siden serien ble opprettet har vært et fast innslag i Formel 1-kalenderen. Det har vært avholdt på Monza bortsett fra 1980 da løpet ble kjørt på Imola. Stormfloen i Nordsjøen november 2007. Land som ble rammet av stormflo november 2007. Maeslantkering i stengt posisjon, sett utenfra. Bilde tatt ved en prøvestengning. Stormfloen i Nordsjøen november 2007 var en storm som rammet kysten av Nederland, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Norge i 2007. Den 7. november dro et lavtrykk inn fra Atlanteren sør om Island og videre over nordre Nordsjøen og inn over den svenske vestkysten. Lavtrykket førte med seg harde vinder og snøfall. Et ulykkelig vær ga opphav til uvanlig høyt vannstand, når dette kombinertes med tidevannsvariasjonene oppstod en såkalt stormflo med et ekstremt høyvann. Norsk meteorologisk institutt gav i samarbeid med oljeutvinningsbransjen uværet navnet: "Andrea". Den meteorologiske institusjonen ved Berlins frie universitet gav lavtrykket navnet Tilo. Det ble spådd at stormfloen skulle nå sitt maksimum i løpet av fredag 9. november, og de europeiske værtjenestene gikk ut med varsler. Blant annet var det fare for at en del beskyttelsesdiker og -voller ikke skulle være gode nok, med oversvømmelser som resultat. Varsler om mulige oversvømmelser ble gitt for Storbritannia og Nederland for 9. november. I Sverige varslet man at høy vannstand i Kattegat var ventet. Som forebyggende tiltak ble oljeplattformer i Nordsjøen stengt. Deler av Europas største havn, Rotterdam, ble stengt i løpet av natten mellom torsdag og fredag. Havnen som ligger i en elvemunning, ble beskyttet fra oversvømmelse ved at Maeslantkering, en 360 meter bred beskyttelsesbarriere, ble stengt. Denne har tidligere kun blitt stengt på prøve. På kvelden fredag 9. november hadde ingen større oversvømmelser inntruffet, og effektene ble ikke så store som fryktet, fordi vindene avtok. Dog ble for eksempel veier og gater i visse deler av Suffolk på Englands østkyst oversvømt. Nils Petter Mørland. Nils Petter Mørland (født 15. september 1975) er en norsk leder og aktør innen improvisasjonsteater og teatersport. Han er er kunstnerisk leder for Teater Liksom. Sammen med sine to søsken Stian og Marte Mørland vant han NM i Teatersport i 2003. Sammen med Mats Eldøen var han primus motor for oppstarten av improvisasjonsteaterhuset Det Andre Teatret i 2011. Veslemøy Mørkrid. Veslemøy Evenstad Mørkrid (født 18. januar 1982) er en norsk skuespiller. Hun er utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio og International Theatre New York. Veslemøy Evenstad Mørkrid var Norgesmester i Teatersport i 2008. Medlem av Teater Liksom. Dolce & Gabbana. Dolce & Gabbana er et verdenskjent, italiensk motehus. De er kjent for å lage eksklusive og dyre klær og har butikker i blant annet Milano og New York. Det hele startet i 1985 i Milano. Det er i Milano, de har hovedkontoret, men underavdelinger over hele verden. Eierne eller designerne heter Domenico Dolce og Stefano Gabbana. De er både forretningspartnere og er gift. De er homofile. De er kjent for å reklamere med homoerotiske reklamer til markedsføring av klærne sine. De lager også noen reklamer som sikter til heteroseksuelle. De er populære i Hollywood og har kledd opp blant annet Madonna, Isabella Rosselini, Kylie Minogue,Gisele Bündchen og Victoria Beckham. Konserne er delt inn i to hoveddeler. De har også en barneavdeling som heter D&G Junior. Dolce & Gabbana betraktes for å være blant de rikeste personene i Italia. Klærne deres er populære i celebre kretser. D & G designer klær, sko, tilbehør, solbriller, møbler og mobiltelefoner. Europeiske flommer 2006. Våren 2006 ble store deler av Europa rammet av flom. Fra februar til april ble mange av Europas elver flomstore, spesielt Elben og Donau, på grunn av kraftig regn og snøsmelting og steg til rekordnivå. De to nevnte elvene er Sentral-Europas lengste. Høy vannstand i Donau medførte betydelig flom i deler av Serbia, Bulgaria og Romania, med skader på eiendom og infrastruktur i lokaliteter nær elvebreddene. Følger av høyvann i Sørøst-Europa ble antatt å skyldes dårlige dike- og demningsystemer langs elvene i de rammede landene. Bihulebetennelse. Venstresidig maxillarsinusitt. Luft i den friske bihulen sees som et mørkt klarere felt, mens puss i den betente bihulen sees lysere. Bihulebetennelse også kalt sinusitt er en vanlig infeksjon i ansiktsskjelettets bihuler. Disse bihulene er vanligvis luftfylte og har forbindelse med luftrommet i nesa igjennom små åpninger. Dersom åpningen blir for liten vil væske bli holdt tilbake. Dersom luften i bihulen suges opp av slimhinnene og det dannes et undertrykk i bihulen vil den etterhvert fylles med væske som siver fra bihulens slimhinner. Blir dette vannet infisert av bakterier blir det et overtrykk i bihulen. Det oppstår feber og smerter enten under et eller begge øyne der bihulene som kalles sinus maxillaris befinner seg, eller nederst i pannen ovenfor nesa der sinus frontalis befinner seg. Så lenge det er åpen drenasje fra bihulen som er betent vil det strømme unormalt mye snørr fra nesa. Ved bihulebetennelse vil det være ømhet ved trykk over den affiserte bihule. Bihulebetennelse kan være smertefullt ved store forandringer i lufttrykket som ved flyging dersom det er tett utløp fra bihulen og det er endel luft igjen i bihulen. Behandling. Vanligvis vil plagene ved bihulebetennelse gi seg av seg selv. Ved påvirket allmenntilstand eller langvarig sykdom kan det være noe effekt av penicillin. Det vil ofte ikke være nødvendig med sykmelding for bihulebetennelse, men ved betydelig redusert allmenntilstand og spesielle jobber kan sykmelding likevel bli aktuelt. For noen få pasienter som stadig får igjen bihulebetennelse kan det være nødvendig med røntgen bihuler som kan vise unormal slimhinne i bihulen. Det kan være nødvendig med henvisning til Øre-Nese-Hals-spesialist. Dersom det er en trang eller tett åpning mellom nese og bihule kan spesialisten utvide disse åpningene. -Lindbaek M, Hjortdahl P, Johnsen UL. Use of symptoms, signs, and blood tests to diagnose acute sinus infections in primary care: comparison with computed tomography. Fam Med. 1996 Mar;28(3):183-8. -Williams Jr JW, Aguilar C, Cornell J, Chiquette E, Dolor RJ, Makela M, Holleman DR, Simel DL. Antibiotics for acute maxillary sinusitis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD000243. DOI: 10.1002/14651858.CD000243. -Hagtvedt T, Aaløkken JN, Kolbenstvedt A, Haye R. Røntgen bihuler og lavdose-CT ved akutt sinusitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3362-4. - Scheid DC. Acute bacterial rhinosinusitis in adults: Part I. Evaluation. Am Fam Physician 2004; 70: 1685–92. -Scheid DC, Hamm RM. Acute bacterial rhinosinusitis in adults: Part II. Treatment. Am Fam Physician 2004; 70: 1697–1704. Christ Church (Oxford). Christ Church College, Oxford.Christ Church (latin "Ædes Christi", Kristus' tempel eller hus, og derav også noen kjent som «The House»), er et av de største konstituerende fakulteter ved University of Oxford i England. Foruten å være et fakultetet er Christ Church også katedralkirken til Oxford bispedømme, Christ Church Cathedral, Oxford. Katedralen har et berømt manns- og guttekor, og er et av de viktigste sangkorene ved Oxford. Det ble grunnlagt av Priory of St Frideswide i Oxford; et augustinsk priorinnekloster, men ble undertrykt som klosterkirke under kong Henrik VIIIs opphevelse av klostrene fra og med år 1538. Christ Church har tradisjonelt blitt sett på som det mest aristokratiske fakultetet i Oxford. Det har frambrakt tretten britiske statsministre, det to nylige var Anthony Eden fra 1955 til 1957 og sir Alec Douglas-Home i 1963–1964, noe som er mer enn noe annet fakultetet i både Oxford som Cambridge. Imidlertid er dagens forhold mellom nye studenter fra kommunale som private skoler noenlunde likt, noe som også typisk for de fleste fakulteter i Oxford. Fakultetet er beskrevet i deler av Evelyn Waughs roman "Gjensyn med Brideshead", foruten også Lewis Carrolls "Alice i Eventyrland". Mer nylig har stedet blitt benyttet for å gjøre opptak for filmene av J. K. Rowlings "Harry Potter"-bøker, og dessuten også filmtilpassingen av Philip Pullmans roman "Northern Lights" (filmen kalt "Det gylne kompasset"). Bestemte egenskaper i fakultetets arkitektur har blitt benyttet som modeller for en rekke andre akademiske institusjoner, blant annet Irlands nasjonale universitet, Galway, som har etterlignet bygningen Tom Quad. University of Chicago og Cornell University i USA har begge reprodusert Christ Churchs spisesal (i form av Hutchinson Hall og Risleys spisesal). Christ Church Cathedral, New Zealand, som har gitt navn til byen Christchurch, har fått navn etter Christ Church, Oxford. Christ Church er også delvis ansvarlig for opprettelsen av University College Reading som senere fikk sitt eget kongelige charter og ble University of Reading. I 2006 hadde fakultet et beregnet økonomisk legat bestående av £229m Organisasjon. Christ Church, formelt titulert på engelsk "The Dean, Chapter and Students of the Cathedral Church of Christ in Oxford of the Foundation of King Henry the Eighth", hvilket kan oversettes til "Domprost, ordenskapittel og studenter av katedralkirken for Kristus i Oxford av stiftelsen til kong Henrik den åttende", er det eneste fakultetet i verden som også er en katedral, bispesete ("cathedra") for biskopen av Oxford. Visitor, besøkende eller øverste oppsynsmann, av Christ Church er den regjerende britiske monark, og biskopen av Oxford er unik blant engelske biskoper ved å ikke selv være besøkende ved sin egen katedral. Overhode av fakultetet er domprosten av Christ Church som er en geistlig utpekt av kronen som domprost av katedralkirken. Det er en senior og en junior censor, formulet titulert "Censor Moralis Philosphiæ" og "Censor Naturalis Philosophiæ", som er ansvarlig for disiplin av laveregradsstudenter. En "Censor Theologiæ" er også utpekt for å fungere som domprosten stedfortreder. Formen «Christ Church College» er betraktet som ukorrekt ved at den ignorerer katedralen, skjønt historisk sett har formen vært akseptabelt. Styreorgan. Styreorganet for Christ Church består av domprosten og ordenskapittelet av katedralen sammen med studentene ved Christ Church, som "ikke" er studenter, men er tilsvarende til «fellow» (medlem) ved andre fakulteter. Fram til 1800-tallet var det en forskjell mellom «student» og «fellow» ved det faktum at førstnevnte ikke hadde styringsmakt ved deres eget fakultet. Historie. I 1525, på høyden av sin makt, lot kardinal Thomas Wolsey, "Lord Chancellor", øverste kansler av England, og erkebiskop av York, St Frideswide-klosteret i Oxford undertrykke og grunnla "Cardinal College" på dets eiendom, brukte midler fra priorinneklosteret Wallingford Priory. Han planla en etablering i en storslått skala, men falt selv fra makten i 1529 og før fakultetet var blitt fullført. I 1531 ble fakultetet i seg selv undertrykket og grunnlagt på nytt i 1532 som "King Henry VIII's College" av kong Henrik VIII og benyttet konfiskert eiendom fra avdøde Wolsey for dets dannelse. I 1546 hadde kongen brutt med den katolske kirke i Roma, og skaffet seg stor rikdom gjennom oppløsningen av det britiske klostersystemet, grunnlagt fakultetet på nytt som Christ Church som en del av reorganiseringen av den engelske kirke, og gjorde det også til katedralen av den nylig opprettede bispedømmet Oxford. Christ Churchs søsterfakultetet er Trinity College i Cambridge, som ble grunnlagt det samme året av kong Henrik VIII. Siden dronning Elisabeth Is tid har fakultetet også vært assosiert med Westminster School, som fortsatte å tilføre en stor andel av lærde, lærere og foreleser til fakultetet. Betydelige tillegg har blitt lagt til bygningene gjennom århundrene og Wolseys Great Quadrangle, også kalt Tom Quad, ble kronet med dens berømte tårnport formgitt av Christopher Wren. Den dag i dag ringer klokken i tårnet, Great Tom, 101 ganger ved klokken 9 (9:05 pm GMT/BST) hver kveld for de 100 opprinnelige lærde ved fakultetet (pluss 1 som kom i tillegg i 1664). I tidligere tider signaliserte dette at alle fakultetsporter i Oxford ble stengt. Selv om klokken i seg selv viser GMT/BST følger Christ Church fortsatt Oxford-tid ved alle tidspunkter for katedralens tjenester. Kong Karl I av England gjorde domprostembetet til sitt palass og holdt sitt parlament i Great Hall under den engelske borgerkrigen. Om kvelden den 29. mai 1645 i løpet av den andre beleiringen av Oxford ble en kule skutt fra parlamentstilhengerne som traff veggen på nordsiden av hallen. Foruten rom og boliger for studentene inkluderer bygningene ved Christ Church katedralen, en av de minste i England, som også fungerer som fakultetets kapell, en stor hall, to biblioteker, to barer, og fellesrom for studentene. Det er også hageanlegg og et utendørs sportsanlegg og et båthus. Rom blir vanligvis skaffet for alle nye studenter og for en del av akademikerne, skjønt utenfor fakultetets område. Medlemmer er vanligvis forventet å spise i matsalen hvor det er to serveringer hver kveld, en uformell og formell (hvor jakke, slips og kappe er påkrevd og bordbønn blir lest på latin). Det er også en bar ved fakultetet som blir kalt for Undercroft. Det er et lånebibliotek som supplerer universitetsbibliotekene (hvor mange ikke låner ut). Jusstudenter har et eget bibliotek for litteratur innenfor juss og lov som mottar stor støtte fra Christ Churchs juridiske akademikere. De fleste forelesninger for nye studenter blir holdt på fakultetets område, men for en del spesielle emner kan studentene bli sendt til lærere ved andre fakulteter. Krokket blir spilt ved Masters' Garden om somrene. Idrettsanleggene blir hovedsakelig benyttet for cricket, tennis, rugby og fotball. Roing og pramstaking blir utøvd ved båthuset langs Christ Church Meadow. Fakultetet eier deres egne prammer som studentene kan benytte. I juni 2005 ble det for første gang på 15 år holdt et minnefestball med hvite slips. Katedralkoret. Koret, som er unikt i verden, er både et katedral- som fakultetets kor, består av tyve menn og seksten gutter sammen med to organister. Seks av mennene er profesjonelle, og seks er førstegangsstudenter. Guttene, som er mellom åtte til tretten år gamle, er valgt for deres musikalske evner, og går på Christ Churchs katedralskole. Gjennom korets historie har koret tiltrukket mange fremragende komponister og organister, fra dets første direktør John Tavernerutpekt av kardinal Wolsey i 1526, til William Walton. Den nåværende musikkdirketøren, kjent som organisten, er Stephen Darlington. I nyere år har koret bestilt innspilte verker fra samtidskomponister som John Tavener, William Mathias og Howard Goodall. Koret som ofte blir overført på radio har mange prisbelønte innspillinger til dets anerkjennelse og ble nylig emne for egen fjernsynsspesial på britiske Channel 4, "Howard Goodall's Great Dates". Filmen ble nominert for den prestisjefylte Festival Rose d'Or (også kjent som "Underholdningsfestivalen i Montreux") i kategorien for kunstprogrammer. Korets samarbeid med Goodall har også ført til at det har sunget på hans øvrige programmer. Våpenskjold. Fakultetets våpenskjold er adoptert, som med de fleste fakulteter på Oxford, tilsynelatende uten autoritet fra de av kardinal Wolsey, og er heraldiske: et hvitt et kors med krumme armer i sølvfarge på sort bakgrunn, og i korset er det mellom fire leopardansikter i himmelblå farge som omgir en rød løve i profil; over er to sorte korniske kråker som kranser en rød rose på hver side. Våpenskjoldet er avbildet under en rød kardinalhatt med femten duskbånd på hver side. Det er også et våpenskjold som benyttes av katedralen, noe som er bekreftet i bruk ved et besøk i 1574. Hovedmotivet er et hvitt kors som deler våpenskjoldet i fire deler og hvor de første og fjerde deler er det franske våpen, og andre og tredje deler er det engelske. Midt på korset er det en åpen bibel med inskripsjonen «In principio erat Verbum, et Verbum erat apud Deum». Bordbønn. Det er også en tilsvarende lang formell bordbønn til bruk for etter måltider, men dette er sjeldent hørt. Isteden, når de på de høye bordet reiser seg, på den tid når matsalen i stor grad er tomt, sier den fremst kun «Benedictō benedīcātur». Litterære referanser. «Midnight has come and the great Christ Church bell And many a lesser bell sound through the room; And it is All Souls' Night...» — W. B. Yeats, "All Souls' Night", Oxford (1920) «The wind had dropped. There was even a glimpse of the moon riding behind the clouds. And now, a solemn and plangent token of Oxford's perpetuity, the first stroke of Great Tom sounded.» — Max Beerbohm, kapittel 21, "Zuleika Dobson" (1922) «I must say my thoughts wandered, but I kept turning the pages and watching the light fade, which in Peckwater, my dear, is quite an experience -- as darkness falls the stone seems positively to decay under one's eyes. I was reminded of some of those leprous facades in the vieux port at Marseille, until suddenly I was disturbed by such a bawling and caterwauling as you never heard, and there, down in the little piazza, I saw a mob of about twenty terrible young men, and do you know what they were chanting We want Blanche. We want Blanche! in a kind of litany.» — Evelyn Waugh, "Brideshead Revisited" ("Gjensyn med Brideshead") (1945) «Those twins / Of learning that he [Wolsey] raised in you, Ipswich and Oxford! one of which fell with him, Unwilling to outlive the good that did it; The other, though unfinish'd, yet so famous, So excellent in art, and still so rising, That Christendom shall ever speak his virtue.» — William Shakespeare, "Henry VIII" Preben Mankowitz. Preben Mankowitz (født 22. oktober 1990 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Skeid. Han har tidligere spilt for Veitvet, Bjerkealliansen, Groruddalen BK og Årvoll FK. Han var i søkelyset til noen Tippeliga-klubber men valgte å gå til Skeid før 2008-sesongen. Mankowitz er i skoleåret 2008-2009 inne i sitt siste år på idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Ardeley. Ardeley er en liten landsby i East Hertfordshire, England. Den ligger omtrent to kilometer utenfor Walkern. Ardeley har en førskole, en pub (The Rabbits Foot, tidligere The Jolly Waggoner), en kirke som går tilbake til det 12. århundre, og en 300 år gammel prestebolig. Prestegjelda inkluderer Wood End, Moor Green og Cromer. Ardeley er en sjarmerende by med dens pyntelige stråtekkede tak, andedam og kirkegård. Den har også en lekeplass nær skolen. Ardeley arrangerer også en årlig veldedighetsfest hvor alle pengene går til prestegjeldas kirke. Arme riddere (mat). «Arme riddere» er en tradisjonell dessert bestående av loffskiver dyppet i en blanding av egg, melk, sukker og kanel. Loffskivene stekes gyllenbrune i panne og serveres med syltetøy. Retten er en norsk variant av den franske «Pain perdu», tyske «Arme Ritter», svenske «Fattiga riddare» og den engelske «French toast». Dolby. Dolby er varemerket på en serie teknikker for å bedre lydoverføring og å hindre redusert lydkvalitet ved radiooverføring, filmlydgjengivelse, lydbåndinnspilling og avspilling og grammofonplateinnspilling og avspilling. Dolby Laboratories, Inc. (Dolby Labs) er et selskap i USA som eier rettighetene til og har utviklet disse teknikkene. Selskapet ble grunnlagt av Ray Dolby i England i 1965. I 1976 flyttet han selskapet til San Francisco i California. Det første støydempingsystemet var «Dolby type A». Det skulle dempe båndsuset ved bruk av båndopptakere. I stille partier i opptaket kunne de svakeste lydene overdøves av båndsuset. Ved innspillingen ble disse svake partiene forsterket. Ved avspillingen ble lyden dempet like mye som ved innspillingen. Da ble båndsuset betydelig redusert og opptaket kom til sin rett også i de svake partiene. Dolby solgte dette systemet til plateselskapene. Henry Kloss i selskapet KLH overtalte Ray Dolby til å lage en forbrukerversjon av støydempingssystemet. Dolby B ble lansert i 1968. Dolby produserte ikke forbrukerelektronikk, men solgte lisenser til produsentene av slikt utstyr som da kunne bygge inn systemene i sine produkter. Tekniske løsninger. Dolby arbeidet også med å forbedre filmlyden. I Dolby selskapets historie fortelles at mange av årsakene til dårlig filmlyd lå i den høye bakgrunnsstøyen i lydsporet på filmene. Det ble foretatt så mye forsterkning og senere demping av de høyeste frekvensene i lyden, og forsøk med separate lydspor at gjengivelsen og taleforståelsen ble dårlig. På 70-tallet utviklet Dolby flere standarder for støyreduksjon og for bruk av flere høyttalere i forskjellige surround-lyd teknikker, både med høyre, senter og venstre høyttalere foran og for anlegg med høyttalere bak. Det er forskjellige teknikker som er betegnet «Dolby Stereo», «Dolby Surround» og «Dolby Pro Logic». Senere kom «Dolby Stereo Digital» som etterhvert er blitt kalt «Dolby Digital». Disse standardene inneholder et større antall metoder både for støyreduksjon og for stereo og surroundteknikker i tillegg til digital kompresjon av lydfiler. Det er flere standarder for kinosaler og for hjemmekinoanlegg. Disse brukes på DVDer, i satellittkringkasting, kabel-TV sendinger og for blant annet HDTV fjernsynsstandarden (High Density TeleVision). Paul Kantner. Paul Lorin Kantner (født 17. mars 1941 i San Francisco, California) er en amerikansk rockeartist. Han sang og spilte gitar i det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane, hvor han var med fra starten i 1965. Han stod for mange av tekstene til Jefferson Airplane. Marty Balin. Marty Balin (født 30. januar 1942 i Martyn Jerel Buchwald, i Cincinnati, Ohio) er en amerikansk rockeartist og var en av vokalistene i det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane, som han var grunnlegger av. Han stod for mange av tekstene til Jefferson Airplane. Manurhin. Manurhin (Manufacture de Machines du Haut-Rhin) var et fransk selskap best kjent som produsent av våpen. Historie. 200px 200px 1920-1945. Selskapet ble opprettet i 1920 av Jules Spengler og Georges Chatel. Hovedproduktene var produksjon av prosesseringsmaskiner for mat, ammunisjon, maskiner for produksjon av ammunisjon, og meteorologiske instrumenter. I 1928 opprettet firmaet en fabrikk (Le Mans) for produksjon av skytevåpen, og i 1938 en fabrikk (Vichy) for medium størrelse ammunisjon, begge etter forespørsel ifra den franske regjering. 1945-1982. Etter den andre verdenskrig ekspanderte Manurhin med produksjon av flere nye produkter, blant annet innen verktøyindustri, flaskepåfyllingsmaskiner og Scooter produksjon. Firmaet hadde i denne perioden sin storhetstid med 4000 ansatte. I 1978 kjøpte firmaet Matra opp 34% av aksjene i selskapet. Pga reduksjon i de industrielle aktivitetene rundt 1980 begynte firmaet å få økonomiske problemer på begynnelsen av 80-tallet. 1983-1990. I 1983 fikk Matra fullt eierskap over Manurhin for å prøve å øke den industrielle og finansielle situasjonen. To separate selskap ble opprettet; "Matra Manurhin Defense" og "Matra Manurhin Automatic", førstnevnte for ammunisjon og våpenproduksjon, sistnevnte for produksjon av verktøysmaskiner og annet industrielt utstyr. Dette selskapet blir senere delt opp i flere nye selskap. 1990-. I 1990 solgte Matra "Matra Manurhin Defense" til FN Herstal og fikk navnet "FN Engeneering S.A." Selskapet beholdt lisensen på navnet Manurhin og adopterte navnet "Manurhin Equipment". I 1991 overtok "GIAT Industries" firmaet pga økonomiske problemer, de ønsket ikke å bruke navnet "Manurhin Equipement". I 1995 skiftet de navn til "MR Equipement S.A", og tok opp igjen navnet "Manurhin Equipement". I 1999 bli våpendelen av produksjonen solgt til det franske selskapet "Chapuis" og det blir konsentrert så om produksjon av maskiner for tillaging av ammunisjon. Tate Modern. Tate Modern i London er Storbritannias nasjonale museum for moderne kunst. Det er sammen med Tate Britain, Tate Liverpool, Tate St Ives og Tate Online en del av gruppen Tate Gallery. Museet holder til i den gamle Bankside Power Station, opprinnelig tegnet av Sir Giles Gilbert Scott. Bygningen ble bygget i to etapper mellom 1947 og 1963, og var i bruk som kraftverk frem til 1981. Bygningen ble deretter gjort om av sveitserne Herzog og de Meuron, og åpnet som kunstmuseum den 12. mai 2000. Tate-samlingen er stilt ut i tredje og femte etasje i bygningen, mens fjerde etasje brukes til midlertidige utstillinger. Deler av andre etasje brukes til mindre utstillinger av samtidskunst. Hertugdømmet Amalfi. Republikken eller Hertugdømmet Amalfi var en "de facto" selvstendig stat med sentrum i den sør-Italienske byen Amalfi. Staten eksisterte på 900- og 1000-tallet. Opprinnelig var byen en del av hertugdømmet Napoli og ble styrt av en patricie, men løsrev seg fra forholdet til Bysants og valgte sin første hertug i 958. Staten utviklet seg til å bli et stort økonomisk senter, og kjøpmenn fra byen dominerte handelen i middelhavet og Italia frem til nordlige bystater, som Pisa og Genova, tok over. I 1073 mistet Amalfi sin selvstendighet til normannerne, og forsøk på å rive seg løs igjen var mislykkede. Swiss Radio International. Swiss Radio International (SRI) er den del av sveitsiske SRG SSR idée suisse begregnet på et internasjonalt publikum. Målgruppen til Swiss Radio International er utlendinger bosatt i Sveits, samt folk andre steder interessert i sveitsiske forhold. Swiss Radio International var opprinnelig en ren radiokanal, men sluttet i oktober 2004 med radiosendinger over kortbølge og satellitt. Hovedfokuset til Swiss Radio International er nå nettstedet "Swissinfo". Swissinfo publiserer nyheter på engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, portugisisk, arabisk, kinesisk og japansk. SRI sender fortsatt radiosendinger kjent som "Swiss Satellite Radio". Denne tjenesten er basert i Bern, og startet på 1980-tallet. Swiss Satellite Radio sender over satellitt og Internett, og har tre kanaler for popmusikk, klassisk musikk og jazz. Télévision Suisse Romande. Télévision Suisse Romande (TSR) er en sveitsisk TV-stasjon med to kanaler, "TSR 1" og "TSR 2". Télévision Suisse Romande er en del av allmennkringkasteren SRG SSR idée suisse, og de to kanalene er de viktigste franskspråklige TV-kanalene i Sveits. Blant de mest populære programmene på TSR er nyhetsprogrammene "le 12:45", "le 19:00" og "le 19:30", forbrukerprogrammet "À Bon Entendeur" og debattprogrammet "Infrarouge". Radiotelevisione Svizzera di lingua Italiana. Radiotelevisione Svizzera di Lingua Italiana (RTSI'") er en sveitsisk allmennkringkaster. RTSI sender på italiensk, og er en del av SRG SSR idée suisse. RTSI har tre radiostasjoner ("Rete Uno", startet i 1933; "Rete Due", startet i 1966; og "Rete Tre", startet i 1983). De driver også de to TV-kanalene "RSI LA1" (startet i 1961) og "RSI LA2" (startet i 1997). Radiostasjonene er basert i Lugano, mens TV-kanalene holder til i Comano. SRG SSR. SRG SSR den statlige sveitsiske radio- og TV-organisasjonen. Organisasjonen er i hovedsak lisensfinansiert, men har også noe inntekter fra reklame og sponsing. Sutz-Lattrigen. Sutz-Lattrigen er en kommune i kantonen Bern i Sveits. Den ligger ved Bielsjøen, og har 1253 innbyggere. Sutz-Lattrigen er kjent som stedet med Sveits' eldste rester av bosetninger, datert til omtrent 6000 år siden. Hnutie za demokraciu. Hnutie za demokraciu (på norsk: «Bevegelsen for demokrati», HZD) er et slovakisk politisk parti. Partiet ble stiftet i 2002, etter en splittelse i Ľudová strana - Hnutie za demokratické Slovensko. HZDs første leder var Ivan Gašparovič, landets nåværende president. Partiet ledes nå av Jozef Grapa. Ved siste parlamentsvalg i 2006 fikk HZD 0,6% av stemmene, og havnet utenfor parlamentet. Bymessig bosetning. En bymessig bosetning (russisk: посёлок городско́го ти́па – "posiolok gorodskogo tipa", ukrainsk: селище міського типу – "selysjtsje miskoho typu") er en offisiell betegnelse på en spesiell type urbane lokaliteter. Betegnelsen har sin opprinnelse i den tidligere Sovjetunionen, og brukes fremdeles i enkelte tidligere sovjetrepublikker, i første rekke Russland og Ukraina. Betegnelsen var et av resultatene av sovjetisk bybygging. En bymessig bosetning betegner et sted som i karakter og status ligger mellom byer og landlig bygd. Bymessige bosetninger er av lignende størrelse som enkelte landlige lokaliteter, som for eksempel større landsbyer, men bosetningenes infrastruktur er urban. De er vanligvis sentrert rundt en enkelt industrivirksomhet eller lignende. Et av de definerende kriteriene for en bymessig bosetning i Sovjetunionen var økonomisk uavhengighet fra jordbruk. I dagens Russland er oppgaven med å fastsette kriterier for bymessige bosetninger delegert til de føderale enhetene. I de fleste tilfellene er de føderale enhetenes lovgivende organer ansvarlige for alle administrative og territoriale endringer, inkludert innvilgelse av bystatus og status som bymessig bosetning. De vestlige Qinggravene. De vestlige Qinggravene (kinesisk: 清西陵; pinyin: "Qing Xi líng") befinner seg ca 140 km sørvest for Beijing i provinsen Hebei, i fylket Yi. De er en nekropolis med fire keiserlige mausoleer der 78 fyrstelige personer er gravlagt. Her er fire av Qing-dynastiets keisere, deres keiserinner, keiserlige konkubiner, prinser og prinsesser, og en rekke andre. Historie. Byggingen av anlegget begynte under Yongzheng-keiseren som brøt med gammel skikk ved at han nektet å bli begravet i De østlige Qinggravene. Noen har spekulert – uten å ha beviser å vise til – at Yongzheng var kommet til makt illegitimt etter å ha sjaltet ut sine brødre, og at motivet for gravfeltskiftet var at han ikke ønsket å ligge nær sin far Kangxi-keiseren. Senere bestemte også hans sønn Qianlong-keiseren at han skulle begraves i de østlige gravene, og at man så skulle alternere mellom det østlige og det vestlige anlegget. Slik ble det, skjønt ikke alltid helt konsekvent. Den første graven, Tailing, ble ferdig i 1737, to år etter Yongzhengkeiserens tid. Den siste keiserlige begravelse var i 1998, da asken etter Aisin Gioro Henry Puyi, den siste av keiserne, ble flyttet til et kommersielt gravfelt her. Det var hans femte hustru, Li Shuxian, som hadde bedt om at dette ble gjort. Imidlertid ble hennes eget testamentariske ønske om å bli gravlagt i samme grav innfridd. De viktigste gravanleggene. Tailing for Yongzheng-keiseren (1678-1735, den 3. Qing-keiser) Changling for Jiaqing-keiseren (1760-1820, den 5. keiser) Muling for Daoguang-keiseren (1782-1850, den 6. keiser) Chongling for Guangxu-keiseren (1871-1908, den 9. keiser) Turisme. De vestlige Qing-gravene får ikke like stor turistoppmerksomhet som Minggravene. Changling- og Chonglingmausoleet er åpnet for offentligheten. Eksterne lenker. Vestlige Qing Hanoi Hilton. Hanoi Hilton på et flyfoto fra 1970 Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet (vietnamesisk: "Hỏa Lò" = glødende ovn) i Hanoi i Vietnam. Historie. Det var franskmennene som bygde fengselet i 1904. Det var særlig i bruk for politiske fanger, og det ble utført tortur der. Franskmennene kalte det "Maison Centrale" – et vanlig navn for fengsler i Frankrike. Under Vietnamkrigen benyttet nordvietnameserne Hỏa-Lò-fengselet for amerikanske krigsfanger. Uttrykket "Hanoi Hilton" ble alment utbredt i vesten etter at filmen "Hanoi Hilton" ble produsert i 1987. Hanoi Hilton var kun ett av flere fengsler som den nordvietnamesiske hær holdt krigsfanger i. Det ble utført avhør og tortur i fengselet. I dag er en liten del av fengselet omgjort til museum. Størsteparten av det ble revet for å gi rom for en skyskraper. Kongesnegl. Kongsnegl, kong, kongen, buhund ("Buccinum undatum"), er et bløtdyr og tilhører snegler i gruppen forgjellesnegler. Den er en stor snegleart i familien kongsnegler, (Buccinidae). Den er utbredet langs hele kysten av Norge. Noen land driver kommersiell handel med kongesnegl. Utseende. Kongsnegl er 10 – 11 centimeter lang. Skallet er kraftig spiralformet og har en skulpturert overflate. Kroppen er lys med mørkere runde flekker. Snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene og har en renneformet utvekst i skallåpningen har forbindelse med ånderøret. Levevis. Kongsnegl lever i havet (saltvann), fra fjæra-1200meters dyp, som rovdyr på andre bunnlevende dyr. Kongsnegl er også enkjønnet, enten hanner eller hunner. Hunnen legger egg i gelékapsler. En kapsel kan inneholde opptil 1 000 egg. Hver hunn kan legg ca. 2 000 slike eggkapsler, men bare et fåtall lever opp til voksne snegler. Kapslene er klebrige og legges på samme plass i en gruppe. I hver av kapslene klekkes om lag 30 av eggene, resten er "næringsegg", og nistepakke eller mat til de andre. Senere spiser embryonene hverandre slik at det til slutt er bare ca. 10 små snegler på 1-2 cm. lengde. Disse forlater så eggkapslen. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Ingalill Olsen. Ingalill Olsen (født 15. desember 1955) er en norsk politiker (Ap). Hun er leder i Finnmark Arbeiderparti. Hun har lang lokalpolitisk erfaring fra Måsøy, hvor hun var ordfører fra 1995 til sitt innvalg på Stortinget i 2009. I hennes siste periode som ordfører hadde Arbeiderpartiet rent flertall i kommunestyret med 9 av 17 representanter. Olsen var tredjekandidat til Stortinget i 2009, og ble valgt da Arbeiderpartiet gjorde et sterkt valg og kapret Olsens distriktsmandat fra Sosialistisk Venstreparti. På Stortinget er Olsen medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen. Ho Chi Minh-mausoleet. Ho Chi Minh-mausoleet er stedet der Ho Chi Minhs balsamerte legeme finnes. Ho Chi Minh ønsket selv å bli kremert, men etter hans død ble etterlevningene konservert. Mellom 1973 og 1975 oppførte man mausoleet. Bygningen ligger i distriktet Ba Dinh i Hanoi og og er åpent for besøkende. Ba Dinh. Ba Đình er et distrikt i Hanoi som ligger vest for Hoan Kiem-distriktet. Her finnes Ho Chi Minh-mausoleet og et kunstmuseum (Bao Tang My Thuat) som inneholder både tradisjonell og moderne vietnamesisk kunst. Et armémuseum finnes også, med sovjetiske och kinesiske våpen, men også med beslaglagte franske og amerikanske. Militærområdet Citadellet ligger i østre del av Ba Đình. Hanois citadell. Dragerflankerer trappene til Kính Thiên-palasset Hanois citadell ble bygd i 1805 av keiser Gia Long der tidigere Thang Long-citadellet hadde ligget. Størstedelen ble ødelagt av franskmennene i 1894. Senere er stedet blitt en militærbase og hjem for høyere offiserer og deres familier. Det gjenstår bare deler av murene, Hanois flaggtårn og den nordre port (Cua Bac Mon) av det gamle anlegget. Den nordre port har et tempel på toppen tilegnet motstandsmennene Nguyễn Tri Phương (1800–1873) og Hoàng Diệu (1829–1882). På fremsiden vises et kanonhull forårsaket av franske kanoner under et angrep den 25. april 1882. Jan Eirik Jensen. Jan Eirik Jensen (født 9. juni 1960) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Loppa kommune for Kystpartiet. Jensen ble ordfører etter kommunevalget 2007 og gjenvalgt i 2011. Inger Katrine Juuso. Inger Katrine Juuso (født 31. august 1955) er en norsk lokalpolitiker for den lokale tverrpolitiske lista. Hun var ordfører i Nesseby kommune i Finnmark fra 2007 til 2011. Juuso ble valgt med støtte fra Samefolkets parti, Fremskrittspartiet og Høyre. Tor Arvid Myrseth. Tor Arvid Myrseth (født 28. juli 1953) er en norsk lokalpolitiker for den lokale listen Kvalsund Sosialdemokratiske liste. Han var ordfører i Kvalsund kommune i Finnmark fra 2007 til 2011. Purpursnegl. Det kan være stor variasjon i fargene. Purpursnegl ("Nucella lapillus"), er et bløtdyr og tilhører snegler i gruppen forgjellesnegler. Den er en snegleart i familien Muricidae. Innvendig i sneglen er et stoff som reagerer på å bli sterkt purpurfarget ved kontakt med luft (oksygen). Dette ble brukt til produksjon av purpurfarge og har gitt sneglens dens navn. Utseende. Skallet er over 4 centimeter høyt og kan ha litt forskjellig utforming. Variasjonen i skallet kommer av ulik næringstilgang. De kan finnes i strandsonen og skilles fra strandsneglene på rennen i skallet, på motsatt side av spissen. Levevis. Purpursnegl lever i havet (saltvann), fra 0 til 50 meters dyp, på berg og steinbunn. Den lever som rovdyr på blåskjell og rur. For å kunne spise disse lager den et hull i skallet. Snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene og har en renneformet utvekst i skallåpningen har forbindelse med ånderøret. Purpursnegl enkjønnet, enten hanner eller hunner. Eggene legges i gule pæreformede gelékapsler som klebrer seg til berget. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Rjazan. Uspenskij-katedralen med klokketårnet i forgrunnen Rjazan (russisk: Ряза́нь) er en by i, og administrativt senter for Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Oka, rundt 196 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 521 560 (folketelling 2002), 514 638 (folketelling 1989). Historie. Det hevdes at Rjazans kreml ble grunnlagt i 1095 av slaviske nybyggere, som en del av deres fremstøt inn i områder som tidligere var bosatt av finske folkeslag. Den var til å begynne med bygget av tre, som gradvis ble erstattet av stein. Den eldste bevarte delen av kreml er fra 1400-tallet. Byen nevnes imidlertid i historiske dokumenter først i 1301, som "Pereslavl-Rjazanskij". På den tid var den en del av Fyrstedømmet Rjazan, som var uavhengig fra 1129. Rjazans første hersker var formodentlig Jaroslav Svjatoslavitsj, fyrste av Tsjernigov. Rjazan-området, som ligger i overgangen mellom skog- og steppesonene, var utsatt for tallrike invasjoner fra sør: khazarer, petsjeneger og kiptsjaker. Hovedstaden i fyrstedømmet var den første russiske byen som møtte Batu Khans mongoler. 21. desember 1237 ble den ødelagt og klarte aldri å gjenvinne sin tidligere posisjon. Dette stedet er nå kjent som Staraja Rjazan (Gamle Rjazan) og ligger rundt 50 km fra dagens Rjazan (da kalt Pereslavl-Rjazanskij). I Slaget ved Kulikovo i 1380, som er en nøkkelhendelse i russisk historie, kjempet storfyrste Oleg av Rjazan og hans menn som allierte til Mamaj, en Tartar-høvding under Den gyldne horde, mot de russiske armeene under kommando av storfyrsten av Vladimir, Dmitrij Donskoj. På slutten av 1200-tallet flyttet Rjazan-fyrstene sin hovedstad til Pereslavl, som er kjent som Rjazan fra 1500-tallet av (men offisielt først fra 1778). Fyrstedømmet ble endelig lagt under Moskva i 1521. Økonomi og næringsliv. Rjazan er et viktig industrisenter, og står for 60% av bruttoproduksjonen i oblasten. Den viktigste industrigrenen er maskinbygging, men annen tungindustri, et oljeraffineri og også jordbruksrettet industri er representert. Rjazan er stasjoneringsby for den russiske fallskjermjegerskolen. Den strategiske bombeflybasen Djagilevo ligger like vest for byen, og den nå nedlagte Aleksandrovo flybase ligger i sørøst, i likhet med den lille Rjazan Turlatovo lufthavn. Byen har en elvehavn ved Oka, og er et knutepunkt for jernbanelinjer i distriktet. Administrativ inndeling. Byen Rjazan er delt inn i fire administrative distrikter: Moskovskij, Oktjabrskij, Sovetskij og Zjeleznodorozjnij. Johns Hopkins University. Johns Hopkins University er et privat, ikke-kommersielt forskningsuniversitet med hovedcampus i Homewood, like nord for sentrum av Baltimore, Maryland i USA. "Hopkins" inntar i 2008 14. plass globalt på "Times"´ liste over verdens beste universiteter. Det ble grunnlagt i 1876 ved hjelp av den testamentariske formuen til industri- og jernbanemagnaten Johns Hopkins. En del av formuen gikk også til grunnleggelsen av Baltimore Museum of Art, som ligger inntil "JHU" campus i Homewood. " The encouragement of research... and the advancement of individual scholars, who by their excellence will advance the sciences they pursue, and the society where they dwell. " Fram til 1970 var det bare menn blant de lavere grads studentene ved "JHU". Akademisk liv og skoler. Universitetet var det første i USA som antok læremetodene til den tyske professor Wilhelm von Humboldt, med seminarer i stedet for den vanlige, amerikanske klasseromsundervisningen. Fortsatt skjer undervisningen ved JHU gjennom seminarer, ofte ledet av høyeregradsstudenter slik som i Norge og Tyskland. Et viktig satsingsområde ved universitetet har vært medisinsk forskning og legestudier. I dag er "JHU" trolig verdens fremste forskningsmiljø og lærested innen medisin. School of medicine ligger i østlige Baltimore, samlokalisert med Johns Hopkins Hospital. Det gis også annen avansert undervisning opp til doktorgradsnivå, blant annet innen klassiske naturfag, økonomi og businessfag, historie, sosiologi og statsvitenskap. I Washington, DC ligger School of Advanced International Studies (SAIS), hvor det gis undervisning på høyt nivå innen internasjonal politikk, økonomi og folkerett. Det var 6 124 studenter ved "JHU" i 2006, og skolepengene samme år var US$ 33 900, altså på nivå med Harvard University. Hovedcampusen ved "JHU" ligger i et område nord i Baltimore som har meget høy kriminalitet, og JHU Campus Police eskorterer studentene i egne skolebusser gjennom byens mest belastede områder. Senere president Woodrow Wilson studerte ved lærestedet. Blant norske som har studert ved "JHU" finner vi blant annet Gudmund og Helga Hernes. I 2006 hadde samlingene under Johns Hopkins University Library en boksamling på ialt 3 648 821 bind, som gjorde dem til USAs 53. største universitet. Til campus hører også Decker Gardens, et tidligere plantefelt som botanikkstudentene ved "JHU" anla for læringsformål. School of Advanced International Studies. Paul H. Nitze School of Advanced International Studies (forkortet SAIS) er en skole innen internasjonal politikk som er underlagt Johns Hopkins University. Skolen ligger på Massachusetts Avenue ved Dupont Circle i nordvestre Washington, DC, ikke langt fra Brookings Institution. Skolen ble grunnlagt av Paul H. Nitze i 1943 for å forberede akademikere på de internasjonale utfordringene som ville oppstå etter krigen, og ble en del av Johns Hopkins University i 1950. Ved SAIS gis det avanserte studier opp til doktorgradsnivå (Ph.D) innen historiske og statsvitenskaplige fagfelt med vekt på internasjonal politikk. Det undervises også i internasjonal økonomi og internasjonal rett og folkerett. Skolen har om lag 550 høyere grads studenter i Washington, 150 i Bologna, Italia (siden 1955), og 100 i Nanjing, Kina (siden 1986). Bologna-studiene er direkte underlagt "JHU SAIS", mens Nanjing-studiene er et samarbeid med Nanjing Universitet. Blant tidligere studenter finner vi tidligere utenriksminister i USA Madeleine Albright, Islands statsminister Geir H. Haarde, og Nobels fredsprisvinner Jody Williams, samt et 100-talls ambassadører, toppembetsmenn og forretningsledere. Torben Jensen. Torben Jensen (født 29. september 1944 i København) er en dansk skuespiller. Biografi. Han er utdannet fra Odense Teaters Elevskole i 1970. Noen år seinere reiste han til København, hvor han fikk en rekke roller på blant annet Folketeatret, Aveny Teatret, Det Ny Teater og Bristol Teatret. I begynnelsen av 1990-tallet ble han i noen år engasjert på Det kongelige Teater, men måtte på grunn av sykdom og en begynnende sceneskrekk trekke seg tilbake fra de skrå bredder. Fra TV huskes han nok best i rollen som Herman, Citybilens usympatiske direktør i serien "Taxa". Kasimov. En minaret fra 1400-tallet i Kasimov Kasimov (russisk: Касимов, tatarisk: Касыйм – "Qasím") er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Oka, rundt 120 km øst for Rjazan. Innbyggertall: 35 816 (folketelling 2002), 37 521 (folketelling 1989), hvorav rundt 500 snakker tatarisk. Historie. De første innbyggerne i dette området var en finsk-ugrisk stamme kalt Mesjtsjora, som senere ble assimilert av russere og tatarer. Byen ble grunnlagt i 1152 av Vladimir-Suzdal-fyrsten Jurij Dolgorukij som "Grodets", senere "Gorodets Mesjtsjorskij" (russisk: Городец Мещёрский). Den havnet under Misjar Jort-delen av Den gyldne horde, men ble så solgt til Moskva. I 1376 ble byen ødelagt i den mongolske invasjonen, men ble snart gjenoppbygd som byen "Novyj Nizovoj" ("Ny lavtliggende", russisk: Новый Низовой). Etter Slaget ved Suzdal i 1445 (hvor Storhertug Vasilij II ble tatt til fange), ble Mesjtsjora-området gitt til Olug Moxammat, khanen i Kazankhanatet som løsepenger for fyrstens liv. I 1452 ga Storhertug Vasilij II av Moskva denne byen til Kazanfyrsten Qasim khan, som var "skatteinspektør" for Den gyldne horde, men som havnet i russernes tjeneste. I følge andre historier flyktet Qasim og hans bror Josif fra Kazan etter å ha tapt kampen om tronen mot deres bror Mäxmüd. Etter 1471 var byen kjent som "Qasím-byen". Den forble hovedstad i Qasimkhanatet frem til 1681 da khanatet igjen ble innlemmet i Russland. En gruppe tatarer bosatte seg her på 1400-tallet, og er nå kjent som Qasim-tatarer. De snakker Misjar-dialekten, blandet med en middel-tatarisk dialekt av tatarisk. Vanlig nettsnegl. Vanlig nettsnegl eller nettsnegl ("Nassarius reticulatus"), er et bløtdyr og tilhører snegler i gruppen forgjellesnegler. Den er en snegleart i familien Nassariidae. Den finnes langs kysten av Norge. Utseende. Skallet er spiralformet med tydelige vindinger og skulpturert overflate med tverribber. Den er lett å kjenne på den nettaktige overflaten på skallet. Snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene og har en renneformet utvekst i skallåpningen har forbindelse med ånderøret. Levevis. Vanlig nettsnegl lever i havet (saltvann), på 0-40 meters dyp, både på hard og bløt sandbunn. Vanlig nettsnegl er enkjønnet, enten hanner eller hunner. Hunnen legger egg i gelékapsler hvor hver kapsel inneholder mange egg. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Smykker. Det som trolig er verdens eldste smykker (de antas å være 82 000 år gamle) er håndlagde perler av Nassarius-snegler fra Grotte des Pigeons i Marokko. Etterstadsletta (Oslo). Fra 1947 til 1960 bygget OBOS ut store deler av området med lamellblokker, samt fire store punktblokker øverst på området. På 1980-tallet bygget Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. Etterstadsletta ble vedtatt som gatenavn i 1951, men navnet har lenge blitt brukt i andre sammenhenger. Alt på 1800-tallet ble benevnelsen Etterstadsletta brukt om eksersisplassen som lå her. Skopin. Skopin (russisk: Скопин) er en by i Rjazan oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vjorda (i Okas nedbørfelt), rundt 100 km sør for Rjazan. Innbyggertall: 32 300 (2005 est.), 25 092 (folketelling 2002). Historie. Skopin er en av de eldste byene i Rjazan oblast. En bosetning kalt "Likharevskoje Gorodisjtsje" nær dagens Skopin ble grunnlagt en gang på 1100-tallet. Den var befestet med vollgraver og voller for beskyttelse mot kiptsjakene. I 1663 (eller 1597, i følge en annen kilde) bygde tsaren en festning i tre på stedet til dagens Skopin, som skulle bli en del av forsvarssystemet sørøst for Storfyrstedømmet Moskva. Det ble kalt "Skopinskaja sloboda" fra slutten av 1600-tallet. I 1778 fikk byen navnet Skopin. På 1700-tallet mistet byen sin militære betydning. I andre halvdel av 1800-tallet begynte utvinning av brunkull i utkanten av Skopin, noe som skulle pågå helt til 1989. Bjørn Tømmerdal. Bjørn Tømmerdal (født 14. desember 1966 i Ålesund) er en norsk politiker (H). Han er ordfører i Ålesund fra 2007. Våren 2011 bekrefet Høyre at Tømmerdal også i år er deres ordførerkanditat. Før han ble ordfører var Tømmerdal daglig leder i Aalesunds Handelsforening. Tømmerdal er utdannet statsviter (1995) fra Universitetet i Oslo. Han er sønn av Ålesunds tidligere ordfører Svein Tømmerdal. Tømmerdal mottok i 2011 kommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Beretta 92. Beretta 92 (sammen med Beretta 96 og Beretta 98) er en serie av halvautomatiske pistoler designet og produsert av Beretta i Italia. Den ble designet i 1972 og er blitt produsert i mange variasjoner og kalibre. Den produseres fortsatt. Den er muligens mest kjent for å erstatte Colt M1911 som standard håndvåpen for Amerikas forente staters forsvar i 1985 under betegnelsen M9 pistol. Historie. Beretta 92 er et produkt av videreutviklingen av Berettas tidligere modeller, spesielt M1922 og M1951. Noen designelementer er også hentet fra M922. Beretta 92 kom på markedet i 1976 og var designet av Carlo Beretta, Guiseppe Mazzetti oig Vittorio Valle som alle var erfarne våpendesignere hos Beretta. 92. Ca. 5000 enheter ble produsert av dette første designet i perioden 1975 til 1976. 92S. For å etterkomme krav fra forskjellige politienheter modifiserte Beretta modell 92 ved å legge til en sklimontert kombinert sikkerhets og avvæpningshendel som en erstatning for den rammemonterte manuelle tommelhendelen. Dette resulterte i modell 92S som ble tatt i bruk av flere italienske politietater og militære enheter. På grunn av den senere flyttingen av magasinutløserknappen kan ikke 92 og 92S benytte nyere magasiner hvis disse ikke er tilpasset for disse modellene. Johnson & Wales University. Fram til 2004 var det også læresteder i Charleston, Sør-carolina og i Norfolk, Virginia. Disse ble dette året slått sammen til en campus, i Charlotte. Skolepengene er de samme på hvert lærested – med US$ 21 462 i årlig avgift i 2006. Providence campus gir utdanning helt opp til doktorgradsnivå, mens de andre lærestedene har eksamensrett opp til Mastergrad. "JWU" ble startet som en business school, og gir idag profesjonsorientert undervisning i business og økonomi, reiseliv, næringsmiddelfag, teknologi og lærerutdanning. Det mest anerkjente studiet er det innen kokkefaget, og flere ledende amerikanske TV-kokker har studert ved "JWU". Sjeksna. Sjeksna (russisk: Шексна́) er ei elv i Vologda oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga. Elvas kilde er Belojesjøen, og den munner ut i Rybinsk-reservoaret i Volga ved byen Tsjerepovets. Elva er nå 139 km lang, men før de nedre delene ble oversvømt og ble en del av Rybinsk-reservoaret var den rundt 400 km lang og løp sammen med Volga ved Rybinsk. Sjeksna er en del av Volga-Østersjøkanalen. Svein Sjøberg. Svein Sjøberg (født 22. mai 1943) er en norsk fysiker og pedagog. Han er professor i naturfagenes didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Sjøberg bidro på nittitallet sterkt til restaureringa av naturfaget i norsk grunnskole bla. ved at han ledet KUF's naturfagutredning. Sjøberg har studert kjernefysikk (cand.real) ved Universitetet i Oslo og pedagogikk (Master of Arts) ved universitetet i Leeds i England. Han er dr. philos fra Universitetet i Oslo på en avhandling om læringsteori og vitenskapsteori knyttet til teoriene til Jean Piaget. Han har vært engasjert i utvikling av læreplaner for realfagene i norsk skole, og har skrevet lærebøker på alle nivåer. Som forsker har han arbeidet særlig med sammenhenger mellom naturvitenskap, kultur og samfunn. Han har også markert seg i den offentlige debatten om naturfagene i skolen og naturvitenskap som allmenndanning. Han har vunnet flere norske og internasjonale priser for sin vitenskapelige virksomhet og for sin formidling. Sjøberg var i perioden 2002–2004 president i International Organization for Science and Technology Education. Han har ledet to internasjonale forskningsprosjekter på elevers holdninger til og forståelse av naturfagene – "Science And Scientists" og "ROSE: The Relevance of Science Education". Han har også forsket på sammenhengene mellom utvikling og realfagsutdanning i u-land. Idrettskarriere. Sjøberg deltok i fire allround-NM på skøyter (1964, 1965, 1966 og 1967) med en 11. plass sammenlagt som best i 1964. Han representerte Arbeidernes Skøyteklubb. Dyrhólaey. Dyrhólaey på sørkysten av Island, er en ca 120 meter høy halvøy og består for det meste av vulkansk tuff. Dette er landets sørligste odde. Navnet Dyrhólaey kommer av en karakteristisk "dør" (dyr) i berget. I 1910 ble det bygget et fyr på øya. Dyrhólaey ligger et steinkast fra Vík í Mýrdal. Det er mye sjøfugl i og rundt øya, og i sommerhalvåret hekker det mye lundefugl i berget. Dyrhólaey ble fredet i 1978. Fra toppen av øya kan en se den store isbreen Mýrdalsjökull i nord. I øst ser en lavasøylene Reynisdrangar og i vest hele kystlinjen mot Selfoss. Rybinsk-reservoaret. Rybinsk-reservoaret eller Rybinskoje-reservoaret (russisk: Ры́бинское водохрани́лище), uformelt også kalt Rybinsksjøen, er et enormt vannreservoar i elva Volga og dens sideelver Sjeksna og Mologa. Det er dannet av demningen i Rybinsk vannkraftverk, og ligger på territoriet til Tver, Vologda og Jaroslavl oblast i Russland. Pr. 2006 er det det åttende største i verden og det nest største i Europa regnet etter overflateareal. Da det ble bygget var det den største menneskeskapte innsjøen i verden. Reservoaret er det nordligste punktet i Volga, og Volga-Østersjøkanalen starter fra det. De viktigste havnene er Tsjerepovets i Vologda oblast og Vesjegonsk i Tver oblast. Byggingen av demningen ved Rybinsk startet i 1935. Fyllingen av reservoaret startet 14. april 1941, og fortsatte helt til 1947. Rundt 150 000 mennesker måtte flyttes til andre steder, og den historiske byen Mologa i Jaroslavl oblast, sammen med 663 landsbyer, er helt forsvunnet under vann. Anlegget er i dag mindre viktig for strømforsyningen (ytelsen er 346 MW) enn tidligere, og de økologiske skadene som er forårsaket av reservoaret er under revurdering. North Wembley stasjon. North Wembley stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanenettets Watford DC-linje som trafikkeres som en del av London Overground. Stasjonen har to plattformer. Wembley Central stasjon. Wembley Central stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanelinjene Watford DC og West Coast Main Line. Agidel. Agidel (russisk: Агиде́ль, basjkirsk: Ағиҙел, tatarisk: "Ağidel") er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger ved elva Belaja (ei sideelv til Kama. Innbyggertall: 18 721 (folketelling 2002). Bynavnet er avledet av "Aghidhel", det basjkirske navnet på elva Belaja. Agidel ble grunnlagt i 1980 som en bosetning under byggingen av Basjkir kjernekraftverk. Den fikk innvilget bystatus i 1991. Gabriel Marcel. Gabriel Honoré Marcel (født 7. desember 1889 Paris, død 8. oktober 1973 Paris) var en fransk filosof og dramatiker. De filosofiske hovedverkene er "Journal métaphysique" ("Metafysisk dagbok") utgitt 1927 samt "Etre et avoir" ("Å være og å ha") fra 1935. Sentralt i hans tenkning står problemer knyttet til erkjennele og eksistens. I "Etre et avoir" gjør han rede for en distinksjon mellom begrepene «problem» og «mysterium». For Marcel er problemer noe man erkjennelsesmessig står utenfor og betrakter analytisk. «Hvor der er problem, arbeider jeg med data som er stillet foran meg», skriver han. Et mysterium er noe man "er i", og framstår slik som en opplevelse som det ikke fyllestgjørende kan utlegges om. De to begrepene betegner ulike erkjennelsesmessige strategier: «Et mysterium som gjøres til gjenstand for refleksjon, vil nødvendigvis gå over til å være et problem.» Marcels filosofi henter blant annet sin inspirasjon fra Henri Bergson, og man finner samtidig likheter med den jødiske filosofen Martin Bubers tenkning. Buber og Marcel regnes også gjerne under betegnelsen dialogfilosofi, eller jeg-du-filosofi. Gabriel Marcel kom fra en ikke-religiøs jødisk familie og var opprinnelig ateist, men konverterte til katolisismen i 1929. Jimmy Jean-Louis. Jimmy Jean-Louis er en haitisk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som "The Haitian" i den amerikanske superhelt-serien "Heroes". Han ble født i Petionville i Haiti, og flyttet til Paris ganske ung, for å bli modell. Han fikk noen roller i musikaler i Frankrike, samt i noen reklamer. Han flyttet videre til USA og Los Angeles tidlig på 1990-tallet, og fikk etterhvert en liten rolle i filmen "The Bourne Identity" og "Arliss" før han etterhvert fikk større roller. Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Trivia. Jean-Louis er en stor fotballfan, og spiller ofte for Hollywood United F.C., et lag som består for det meste av kjendiser og tidligere profesjonelle fotballspillere. Corpus separatum. Corpus separatum (latinsk for «separert kropp») er et uttrykk benyttet i FNs delingsplan i 1947 for å referere til et foreslått internasjonalt administrert sone som skulle inkludere Jerusalem og noen nærliggende byer som Betlehem og Ein Karim, det var, «med hensyn til dens assosiasjon med tre verdensreligioner» og derfor skulle bli «ansett spesiell og få separat behandling fra resten av Palestina og burde være under virksom FN-kontroll». Planen ble ikke iverksatt; istedenfor tok Israel og Transjordan kontroll over deler av området. To tiår senere så fikk Israel kontroll over Øst-Jerusalem og hele Vestbredden, under seksdagerskrigen, og tilføyde straks Øst-Jerusalem som en del av Israel og den samlede administrasjonen i Jerusalem, som ikke har grensene likt som de foreslått corpus separatum og som ikke inkluderer Betlehem. Bill Mumy. Charles William «Bill» Mumy, Jr. (født 1. februar 1954 i San Gabriel i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sine hovedroller i serier som «Will Robinson» i "Lost in Space" og i "Babylon 5" (der han spiller rollefiguren «Lennier», assistenten til ambassadør «Delenn» på romstasjonen Babylon 5). Tidlig liv og familie. Mumy ble født og vokste opp i San Gabriel i California, som sønn av Muriel Gertrude Gould og Charles William Mumy, Sr., en kvegfarmer. Ulik mange andre barneskuespillere, ble Mumy skuespiller fordi han ville det, og foreldrene hans sørget for at han vokste opp skikkelig, trass i jobben. Hans far investerte sønnens inntekter, og han unngikk derfor problemene som andre unge skuespillere, for eksempel Charles Herbert, fikk i denne perioden. Personlig liv. Mumy bor for tiden i Hollywood Hills i California, sammen med sin kone Eileen og deres to barn, som begge også er skuespillere: Seth og Liliana. Fjernsynskarriere. Mumy er godt kjent for sin rolle i den opprinnelige "The Twilight Zone" fra 1959 og utover, spesielt i episoden «It's a Good Life», der han spiller et mektig og ondskapsfullt barn «Anthony» som fullstendig dominerer og terroriserer sin by. Han spilte senere en voksen utgave av Anthony, der datteren hans Liliana Mumy hadde tilsvarende krefter, i den andre utgaven av serien "The Twilight Zone". Mumy er kanskje best kjent for sine roller som «Will Robinson» i science fiction serien "Lost in Space", og som assistenten «Lennier» i "Babylon 5", der Mumy fikk rosende kritikk fra mange fans for sitt skuespill. Babylon 5. Innledningsvis var rollefiguren «Lennier» en snill, intelligent og naiv person som tjener den minbarske ambassadøren «Delenn» ut av genuin beundring, men blir etterhvert forelsket i «Delenn», men må undertrykke sine følelser, da han ser på seg selv som en for dårlig partner for «Delenn». Han skjønner at «Delenn» har en større skjebne foran seg som inkluderer «John Sheridan», og ikke han selv. Han begynner å vise mere av sin mørke side, og viser etterhvert også sine følelser for «Delenn», hans normale snillhet og ro blir byttet ut med sinne og misunnelse mot «Delenn» sin kjærlighet til en annen, noe som etterhvert fører til at «Lennier» forræder «Sheridan» ved å forlate han i fare. Når «Sheridan» blir reddet bare øyeblikk senere, har «Lennier» reist sin vei, skamfull over det han har gjort. Etter B5. Mumy spilte også i en episode av den kritikerroste serien '. Der han for en gang skyld spilte en menneskelig rolle som assisterer «Ezri Dax» i å bruke skjulte Dominion miner mot en invaderende hær av «Jem'hadar». Mumys mest nylige roller er i en episode av "Crossing Jordan" og science fiction-filmen "A.I. Assault". Stemme og forteller. Mumy har vært med i over 50 episoder av Arts & Entertainment Channels serie "Biography" og vært programleder og forteller på flere dokumentarer og spesialprogrammer for A & E, "Animal Planet", "The Sci Fi Channel" og "E!". Hans stemme kan også bli hørt på animerte serier som "Ren and Stimpy", "Scooby Doo", ', Steven Spielbergs "Animaniacs", "Little Wizard Adventures", "The Oz Kids" og Disneys "Buzz Lightyear of Star Command". Han bidrar også med stemmen sin på flere reklamer for selskap som Farmers Insurance Group, Ford, Bud Ice, Blockbuster, Twix, Oscar Mayer og McDonald's. Musikk karriere. Mumy er en etablert musiker som spiller gitar, bass, Keyboard, banjo, mandolin, munnspill og trommer. Mumy har spilt inn og skrevet sanger for America, turnert med Shaun Cassidy, og spilt i Rick Springfields band i filmen "Hard to Hold". Han skapte også bandet The Be Five sammen med andre skuespillere fra "Babylon 5". Mumy har sluppet flere soloalbum, inklusive "Dying To Be Heard", "In The Current", "Pandora's Box", "After Dreams Come True", "Los Angeles Times" og "Ghosts" i tillegg til 9 andre album sammen med sin partner Robert Haimer som Barnes and Barnes. Deres mest berømte hit er sangen "Fish Heads" som ble utnevnt som en av de 100 beste videoene noensinne av "Rolling Stone magazine". Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Gush Etzion. Gush Etzion (hebraisk: גוש עציון, "Etzion-blokken") refererer til en gruppe jødiske landsbyer etablert i 1920 sør for Jerusalem ved den nordre delen av Hebron-fjellet i Judea. Landsbyene ble ødelagt under Israels uavhengighetskrig i 1948. Gush Etzion refererer også til en gruppe israelske bosetninger som ble etablert etter seksdagerskrigen i 1967 i det samme området, som etter hvert hadde fått betegnelsen Vestbredden. Rosendal Skole. Rosendal Skole er en privat barne- og ungdomsskole som ligger i utkanten av Mjøndalen sentrum i Nedre Eiker kommune i Buskerud. Elevene kommer fra flere omliggende kommuner; Øvre Eiker, Modum, Drammen og Asker. Skolen eies og drives av Syvendedags Adventistene. Hebron-fjellet. Hebron-fjellet (hebraisk: הר חברון) er en geografisk region og geologisk formasjon i Judea, et område i det moderne Israel og Vestbredden. I bibelske tider var stedet sentralt for israelittenes og hasmoneanernes kongeriker. Regionen har gitt sitt navn til Hebron-fjellets regionale råd. Fylkesvei 412 (Hordaland). Fylkesvei 412 (Fv412) i Hordaland går mellom Uthell og Helland i Radøy kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 412 Gavrilov-Jam. Gavrilov-Jam (russisk: Гаври́лов-Ям) er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved elva Kotorosl, rundt 40 km sør for Jaroslavl. Innbyggertall: 19 105 (folketelling 2002). Qingmingfesten. Den kinesiske Qingmingfesten (清明节, "Qīngmíngjié", fra 清明, "Qīngmíng", «lys og klar») den 4. eller 5. april, en sjelden gang også den 6. april, er festen for de døde på den kinesiske kalender. Festen er kjent i Vietnam som Tết Thanh Minh, som betyr «klar og lys festival». Festen er nært knyttet til kinesisk forfedrekult der forfedre ikke bare æres som halvt guddommelige eller anropes for råd og hjelp i etterkommernes liv og karriere, skjønt den i moderne tid har fått et mer alment preg av forfedreminne og -respekt, eller for eksempel blant kinesiske katolikker benyttes til de sedvanlige bønner for avdøde. Dette er den dag man feier gravene, og foran dem legges det næringsmidler, blomster og gjenstander som den avdøde satte pris på under sitt liv. Det brennes også røkelsesstaver og dødepenger. På denne dag spiser mange kinesere bare kald mat. Når denne festen faller så presist på denne tiden i april, skyldes det at den ligger 104 dager etter vintersolverv, dvs vanligvis 15 dager etter vårjevndøgn. Dagen er offentlig fridag i Folkerepublikken Kina, Taiwan, Hongkong og Macao. Innen 2008 var festen ingen offentlig fridag i Folkerepublikken Kina ettersom det kinesiske kommunistparti klassifiserte den som overtro. Det ble offisielt feiret for første gang som offentlig fridag 4. april 2008. Vestlige navn. De vanligste uttrykkene på engelsk er "Tomb Sweeping Day" og "Clear Brightness Festival" de vanligste uttrykkene. "Tomb Sweeping Day" er det uttrykk som vanligvis benyttes i engelskspråklige aviser i Republikken Kina (Taiwan). Historie og markeringer. Qingming ble gjort til fest av Tangkeiseren Xuanzong i 732. Det sies at utgangspunktet var at de rike hadde utviklet det som keiseren mente var et alt for høyt antall kostbare og intrikate seremonier knyttet til forfedrekulten, og han anså at det var på en plass med en forenkling. Han forordnet at de formelle andaktsøvelser knyttet til slektens avdøde forfedre ved de avdødes graver kun skulle finne sted ved Qingming. Kineserne benytter Qingmingfesten til å ihukomme og ære sine forfedre ved deres graver. Gammel og ung ber foran gravene, feier gravsteinene og frembærer mat, te, vin, spisepinner røkelsespinner, og attrapper av papir av ting – som for eksempel pengesedler – for de avdøde. Ritene oppleves av mange kinesere som svært viktige, og skikken har holdt seg særlig godt på landsbygden. Noen vil ha med seg viergrener under Qingming, eller legge viergrener på graven eller ved porten til graven. Tanken er at de vil bidra til å beskytte mot de onde ånder som er særlig aktive under Qingming. Qingming er ellers en dag da folk drar på familiebesøk, begynner vårens pløying av markene, synger, danser. Qingming er også en passende tid for ungdommen å innlede kurtise på, En annen utbredt aktivitet er å fly drager, som gjerne er utformet som dyr eller som skikkelser kjent fra kinesisk opera. Ljubim. Ljubim (russisk: Люби́м) er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved elva Obnora (ei sideelv til Kostroma), rundt 100 km nordøst for Jaroslavl. Innbyggertall: 6 254 (folketelling 2002). Ljubim ble første gang nevnt i 1546. Den fikk byrettigheter i 1777. Det ligger en jernbanestasjon og endel treforedlingsindustri i byen. Fylkesvei 413 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 413 (Fv413) i Møre og Romsdal går mellom Molde og Vestadstranda på Sekken i Molde kommune. Veiens lengde (utenom fergestrekningen) er 9,7 km. Eksterne lenker. 413 Franske dører. Franske dører er to dører uten midtstolpe (såkalt hel karm, til forskjell fra delt karm). På en bygnings yttervegg finnes ofte en variant som kalles franske vinduer, da dørene gjerne har hele, – eller deler av, – dørspeilet erstattet med vindusglass. Franske vinduer. Franske vinduer er vinduer i dørhøyde i par, innfattet i hel karm (karm uten midtstolpe). De slår alltid inn i rommet, til forskjell fra vinduer i bygg i det nordlige Europa. Franske vinduer brukes av og til om fransk balkong, det er en løsning hvor vinduer i dørhøyde over første etasje har en balustrade eller rekkverk i den nederste delen av vindusåpningen. Fylkesvei 417 (Rogaland). Fylkesvei 417 (Fv417) i Rogaland går mellom Nedre Stokka og Fartein Valens vei i Stavanger. Veien er 1,3 km lang og heter Christian Skredsvigs vei og Adjunkt Hauglands gate. Eksterne lenker. 417 Aspekt (grammatikk). Aspekt betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er "varig" (durativ), "umiddelbar" (momentan), "begynnende" (inkoativ), eller "gjentagende" (iterativ). Mange språk har egne bøyningsformer av verbene for å markere ulike aspekter, men i norsk er aspektet en integrert del av betydningen av verbet. Et eksempel er "å sove" som er durativ, mens "å sovne" er inkoativ. Aspekt kan også uttrykkes ved bruk av adverb, eller adverbiale bisetninger. I de vesteuropeiske språkene har bøying i tid (tempus) stor betydning. Hvis en derimot ser på alle verdens språk under ett, så er aspektbøyning viktigere. Svært ofte uttrykker en bøyningsform tid, aspekt og modus samtidig, og betegnelsen blir derfor en definisjonssak. De tre «tidene» i antatt urindoeuropeisk, presens, aorist og perfektum, uttrykte hovedsakelig aspekt, og ikke tid. Aspekt er fortsatt viktig i de slaviske språkene, der de fleste verb opptrer i to former, "perfektiv" og "imperfektiv". De romanske språkene har bevart aspekt i fortid av verb. På spansk brukes for eksempel "pretérito perfecto" om momentane eller avsluttede handlinger, mens "pretérito imperfecto" brukes om varige eller gjentatte handlinger. I de germanske språkene forsvant aspekt helt som grammatisk kategori, men i mellomengelsk ble det utviklet en ny aspektbøyning, kanskje på grunn av keltisk innflytelse. I moderne engelsk beskriver for eksempel den gamle presens regelmessige eller varige handlinger i nåtiden, «"I eat breakfast every morning"». Den nye bøyningsformen "present progressive" brukes om handlinger som foregår akkurat nå, «"I am eating breakfast"». Barnombudsmannen. Barnombudsmannen er et svensk statlig embede med oppgave å ivareta og informere om barns rettigheter med utgangspunkt i De forente nasjoners barnekonvensjon. Barnombudsmannens kanselli ligger på Norr Mälarstrand 6 i Stockholm. Kanselliet er organisert i en stab og fire avdelinger: Kanselliavdelingen, Juridisk avdeling, Informasjonsavdelingen, og Prosjekt- og utredningsavdelingen. Den første svenske barneombudsmannen, Louise Sylwander, tiltrådte 1. juli 1993. Den nåværende (2008) barneombudsmannen er Lena Nyberg som tiltrådte i 2001. Idag finnes det blant annet barneombudsmenn i Belgia, Finland, Frankrike, Island, Litauen, Makedonia, Norge, Spania og Wales. Fylkesvei 422 (Vestfold). Fylkesvei 422 (Fv422) i Vestfold går mellom Bergan og Knarberg i Nøtterøy kommune. Veien er 875 meter lang. Eksterne lenker. 422 Barneombudsaken. Barneombudsaken var en hendelse i Norge i februar 2008 der barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen avgjorde at barneombud Reidar Hjermann skulle bli erstattet av juristen Ida Hjort Kraby da Hjermanns åremål gikk ut i april samme år. Inntil da hadde alle tidligere barneombud fått fortsette i en ny periode etter sin første fireårsperiode. Det ble stilt spørsmål om statsråden var inhabil da hun utnevnte Hjort Kraby, som hun kjente fra før, og om hun avsatte Hjermann på grunn av hans kritikk av regjeringens politikk. Etter stor medieoppmerksomhet og angivelig uryddige forklaringer, valgte statsråden å gå av 14. februar 2008. Også Hjort Kraby trakk seg fra stillingen som nyutnevnt barneombud. Bakgrunn og saksgang. 8. februar 2008 kom Ramin-Osmundsen, som da var barne- og likestillingsminister, i søkelyset på grunn av påstått inhabilitet i forbindelse med utnevnelsen av Hjort Kraby som nytt barneombud. I dagene etter utnevnelsen kom det frem at begge tilhørte samme bekjentskapskrets og hadde vært på fest hos hverandre flere ganger. Det ble også stilt spørsmål ved årsaken til at det sittende barneombudet, Reidar Hjermann (2004–2008), ikke fikk fornyet sitt åremål, kunne være at han hadde vært for brysom for regjeringen. Først 14. februar 2008 om morgenen redegjorde Ramin-Osmundsen overfor statsministeren at hun hadde diskutert Hjort Kraby med en felles bekjent av henne og Hjort Kraby, Anne Lise Ryel, i en samtale 3. januar 2008. I denne samtalen hadde Ramin-Osmundsen gitt uttrykk for at Hjort Kraby var en sterk kandidat til stillingen som barneombud og at hun beklaget at Hjort Kraby hadde trukket sin søknad. Etter denne samtalen søkte Hjort Kraby stillingen på ny, og fikk den. Fortielsen gjorde at Ramin-Osmundsen den 14. februar 2008 bad om avskjed, etter at statsminister Jens Stoltenberg hadde «formidlet alvoret i situasjonen» til henne. Samtidig sendte Hjort Kraby ut en pressemelding hvor hun uttalte at hun av omsyn til hva som tjener barneombudet, hadde valgt å trekke seg seg fra stillingen som hun skulle tiltrådt 1. april. Kostroma (elv). Kostroma (russisk: Кострома́) er ei elv i Kostroma oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga. Elva er 354 km lang, med et nedbørfelt på 16 000 km². Elva har sine kilder i Galitsjhøydene nord for Soligalitsj, og munner ut i Volga ved byen Kostroma. Kostroma fryser til i november og isen går av elva igjen i april – tidlig mai. Hungersnøden i Sovjetunionen 1932–1933. Hungersnøden i Sovjetunionen 1932-33 var en sultkatastrofe i Sovjetunionen i 1932 og 1933 som berørte omkring 40 millioner mennesker og kostet seks millioner liv, hovedsakelig i Ukraina (holodomor) og Kasakhstan. Katastrofen ble i årevis holdt hemmelig og omfanget er blitt rekonstruert etter at de sovjetiske statsarkivene ble åpnet på 1990-tallet. Enkelte, blant annet ukrainske historikere og politiske skribenter, har hevdet at hungersnøden var et bevisst «folkemord på det ukrainske folk» (S. Merl). Et motargument er at sulten også rammet Kasakhstan og Kuban- og Donkosakkene like hardt. Fylkesvei 440 (Hedmark). Fylkesvei 440 (Fv440) i Hedmark går mellom Breisjøen og riksgrensen i Åsnes kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 440 Fylkesvei 442 (Nordland). Fylkesvei 442 (Fv442) i Nordland går mellom Kilboghamn og Steinsland i Rødøy kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 442 Fylkesvei 444 (Rogaland). Fylkesvei 444 (Fv444) i Rogaland går mellom Kongsgata og Olav V's gate i Stavanger. Veien er 225 meter lang og heter Jernbaneveien. Eksterne lenker. 444 Fylkesvei 451 (Akershus). Fylkesvei 451 fra Ileveien, Kløfta Fylkesvei 451 (Fv451) i Akershus går mellom Isingrud og Ihle bru i Ullensaker kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 451 Norges flomhistorie. Norges flomhistorie er en oversikt over sesonger med ekstrem flom av ulike typer i Norge. Sammenheng mellom meteorologi og flom i Norge. De største flommene har rammet Østlandet. En lavtrykksrenne fra Polen og Tyskland mot nordvest over Sør-Sverige og Sør-Norge tilføres meget varme og fuktige luftmasser fra øst. Høytrykk over Finland/Kolahalvøya sender luftmassene vestover, og de møter kalde luftmasser fra Norskehavet i en frontalsone over Norge. Vestlandet og Trøndelag blir liggende i le og får oftest varmt og tørt vær. Nedbøren og flommen kan imidlertid trenge seg over vannskillet til vassdrag som renner vest- og nordover som i Driva, Orkla, Gaula og Surna i Storofsen i 1789 og i Driva, Lærdal, Årdal og Simadalen i 1860. Vårflommer. Flommene i 1879, 1916, 1934, 1966, 1967 og Vesleofsen 1995. Sommerflommer/høstflommer. Storofsen i juli 1789, Storflaumen i juni 1860, Flommen i 1927, Storflåmen i aug/sept 1938. Stadig nedbør fra september til november 2000 førte til storflom både på Sør- og Østlandet, i Storbritannia og Vänern. Flomtoppene kom 12. oktober 2000 og 10. november 2000 i de mindre elvene ved Oslofjorden. Flommen 4. juli 2007 overgikk flommene i 1987 og 2000 i flere mindre elver vest for Oslo. Ekstreme flommer på Vestlandet til Nordland. Flommene i 1719, Storeflaumen i 1743, 1790, 1918, 1940, 1953. Flom som følge av rester etter tropiske sykloner i 1966, 1971, 1979. Jøkullhlaup. DJ Soulshock. Nuno De Brito (kjent som DJ Soulshock) er en av de mest profilerte Hip Hop DJer i Skandinavia. Opprinnelig fra Portugal, han har et ukentlig radioshow på NRK P3 i Norge, er DJen til en av Sveriges største hiphopartister, Henok Achido og spiller regelmessig i Norge, Sverige, England, Finland, Portugal, Belgia, Spania og Latvia. Han blir ofte omtalt som «Skandinavias mest hardtarbeidende DJ», av den enkle grunn at han er svært aktiv. Stilen hans er svært variabel, men inneholder hovedsakelig elementer fra Hip Hop, R&B, Dancehall og Kuduro. Lagtingsvalget på Færøyene 1970. Lagtingsvalget på Færøyene 1970 ble avholdt 7. november 1970. Atli Pæturssonur Dam (Javnaðarflokkurin) overtar som statsminister etter Kristian Djurhuus (Sambandsflokkurin). Eksterne lenker. 1970 Videotorg. Eksempel på en set top boks (Nokia) Videotorg eller "Video on demand" (VOD) er et system som gjør det mulig å se videoklipp over et nettverk som del av et interaktivt tv-system. Man kan «streame» innholdet i sanntid eller laste ned innholdet til en set top boks før man starter visningen. En mer korrekt betegnelse på det siste er "store and forward". Den største delen av kabel-/tele baserte VOD-systemer benytter streaming, hvor brukeren kjøper eller velger en film eller TV-program og begynner avspillingen nesten umiddelbart. Etter hvert har begrepet fått en videre betydning og referer ikke lenger kun til tjenester levert via set top bokser. Video on demand kan leveres til datamaskiner, mobiltelefoner og alle andre systemer som kan motta audio-visuelt innhold via nettverk. Stabæk Idrettsforening. Stabæk Idrætsforening (stiftet 16. mars 1912) er et idrettslag fra Bærum og en paraplyorganisasjon for Stabæk Bandy, Stabæk Fotball, Stabæk Fotball Kvinner, Stabæk Håndball og Stabæk Alpin. Idrettslaget er Norges mest suksessfulle idrettslag tiåret 2000-2010 regnet ut i fra medaljer. Tidligere ble det også drevet klubber innen ishockey, orientering, langrenn, friidrett, hopp, telemarkkjøring og kombinert, men de fleste er i dag overtatt av andre idrettsklubber i nærområdet. Hockeyklubben var blant toppklubbene i Norge på slutten av 30-tallet til starten av 50-tallet, med gull i Norgesmesterskapet i 1947 som høydepunktet. Stabæk IFs anlegg er Stabekkbanen – benyttes på vinterstid som kunstisbane for bandy, Bekkestuabanen med kunstgressbaner, Nadderud Kunstgress, Nadderud Stadion – som klubben har driftsansvar for og Nadderudhallen som primært er benyttet av Stabæk Håndball. Foreningen eide også alpinanlegget i Kolsåsbakken gjennom selskapet Kolsåsheiser AS frem til oppløsningen i slutten av 2010. Orienteringsavdelingen har utgitt flere o-kart. Tidligere hadde Stabæk IF boblehall på Ringstabekk og hoppbakke på Kolsås, men det ble også hoppet i Gjønnesbakken, Jarbakken og Skallumbakken. Lysløypa på Skallum ble anlagt av Stabæk IF. Der Ringstabekk skole i dag ligger, hadde klubben lenge sin egen ishockeybane. Stabæk IF har gjennom årene stått bak en rekke større arrangementer, som NM i bandy (2001 og 2002), NM i terrengløp (1948) og VM-kamper i bandy. I perioden 1947–78 arrangerte Stabæk det populære slalåmrennet Blåveisrennet i Kolsåsbakken. Rennet samlet toppalpinister fra hele verden, og på det meste var over 7000 tilskuere til stede i Kolsåsbakken. Christel Wegner. Christel Wegner (født 16. november 1947) er en kommunistisk tysk politiker for partiet Deutsche Kommunistische Partei (DKP). Bakgrunn, utdannelse og arbeid. Wegner vokste opp i et kommunistisk hjem. Hun er utdannet sykepleier. Fra 1968 til 1990 jobbet hun ved sykehuset i Buchholz in der Nordheide og var representant for de ansatte i personalstyret. Fra 1990 til 1992 tok hun videreutdannelse og arbeidet deretter fra 1992 til 1993 ved Niedersächsischen Landeskrankenhaus Lüneburg. Fra 1994 til 2002 var hun leder for pleietjenesten ved sykehuset i Buchholz; i desember 2007 ble hun pensjonert. Politiske verv og medlemskap. Wegner er medlem av ledelsen til DKP i Niedersachsen. Hun har vært medlem siden partiet ble grunnlagt i 1968. 27. januar 2008 ble hun valgt inn i landdagen i Niedersachsen på for partiet Die Linke uten å være partimedlem. Dessuten er hun medlem av Vereinigung der Verfolgten des Naziregimes Bund deutscher Antifaschisten (VVN BdA), fagforeningen Ver.di og passivt/betalende medlem av Greenpeace. Politisk posisjon og innflytelse. Wegner ble landskjent da hun i februar 2008 i et intervju med ARD-magasinet Panorama uttalte at det var nødvendig med en revolusjonær omveltning for å få en annen samfunnsform, at kapitalen skulle vekk og at man trenge en samfunnsmessig kontroll over produkjsonsmidlene. Til beskyttelse overfor reaksjonære krefters undergravning skulle denne staten beskyttes av en hemmelig tjeneste. I henhold til Panoramas pressemelding, som førte til en mediestorm, mente Wegner med det siste et Stasi, lik det man fant i DDR. I forhold til partiet Die Linkes politiske posisjon sa Wegner i samme intervju: «Die Linke vil oppnå forandringer med reformer, og vi har oppfatningen:Det rekker ikke. Vi vil bygge om samfunnet.» Videre forsvarte Wegner byggingen av Berlinmuren og sa at Berlinmuren ble bygget for å holde vesttyskere ute slik at de ikke fikk ødelegge DDRs økonomi eller kjøpe opp billige varer. Hun bekjente seg i «uinnskrenket solidaritet med de kamerater som har brukt hele sitt liv for oppbyggingen av en annen samfunnsform.» Hun nevnte i denne sammenheng særlig Margot Honecker som hun sa at hun hadde støttet både «idealistisk og materielt». Samtalen ble offentliggjort av ARD i utsnitt. Kritikk fulgte nå fra alle partier som sitter i Bundestag, også fra Die Linke. Hubertus Heil, generalsekretær i SPD, kalte Wegners ytringer for „antidemokratisch und geschichtsvergessen“. Partiledelsen i Die Linke distanserte seg også fra innholdet i Wegners uttalelser. Parlamentarisk leder for Die Linkes fraksjon i Niedersachsens Landag, Tina Flauger, ba Wegner om å nedlegge sitt mandat i Landdagen. Gregor Gysi kritiserte også de vesttyske avdelingene av Linke for å ha samarbeidet med DKP ved Landdagsvalget i Niedersachsen i 2008 og antydet også at Wegner var Agent Provocateur for Verfassungsschutz. Klaus Ernst, viseleder for Die Linkes parlamentariske fraksjon i Forbundsdagen omtalte DKP som en sekt. Den niedersächsische fraksjonen til Die Linke ekskluderte Wegner 18. februar 2008. Christel Wegner trådte imidlertid ikke tilbake og ble sittende i Landdagen som fraksjonsløs representant. Christel Wegner har anklaget Panorama for villedende redigering og erklærte at hun ikke ønsket Stasi tilbake. Hun hadde kun sagt at alle stater har en hemmelig tjeneste og at dette var naturlig også for en sosialistisk stat. Disse uttalelsene ble innenfor Die Linke sett på som utilstrekkelige samtidig som man kritiserte mediefremstillingen. TV-programmet Pandora har imidlertid kontant avvist Wegners forklaringer og sier hun flere ganger under intervjuet uttalte at «Stasi var legitimt for DDR». Belgias Grand Prix. Belgias Grand Prix er et Formel 1-løp som blir kjørt på Spa-Francorchamps-banen. Det har også blitt avholdt på Zolder og Nivelles-Baulers-banen. Mangfoldsåret 2008. Mangfoldsåret 2008 er den norske regjeringens markering av at for fremtiden skal kulturlivet i Norge i større grad enn i dag gjenspeile kulturelt mangfold. Norge er i dag et land preget av et stort etnisk, kulturelt, språklig og religiøst mangfold. Mangfoldåret presenteres som et samlet grep om den statlige, regionale og lokale innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. Det omfatter hele kulturfeltet, fra frie grupper til de tradisjonelle institusjonene. Et sekretariat med tre ansatte er etablert av Kulturdepartementet. Nasjonalkoordinator for Mangfoldsåret er Bente Guro Møller, som tidligere har vært leder for Interkulturelt museum i Oslo. Tusen aktiviteter registrert på nettsiden www.kulturmangfold.no, hvor aktørene selv legger inn sine planer. 36.2 millioner kroner er bevilget til Mangfoldsåret 2008. De store institusjonene får ikke tilført ekstra midler, da det blir forventet at mangfoldet blir innarbeidet i deres vanlige måte å arbeide på. I Sverige har man nettopp gjennomført Mångkulturåret 2006. Norge kan dra stor nytte av erfaringer fra dette arbeidet. Laurent Robert. Laurent Robert (født 21. mai 1975 i Saint-Benoît, Réunion) er en fransk landslagspiller i fotball som har spilt for tre engelske, to franske, en portugisisk og en spansk klubb. Han spiller nå for Toronto FC i Canada. Robert har scoret 1 mål på 9 landskamper for. Klubblag. Laurent Robert startet sin profesjonelle fotballkarriere i franske Montpellier i 1994. Etter å ha spilt for denne klubben i fem år gikk han til Paris Saint-Germain, og her spilte han fram til august 2001 da han ble solgt til Newcastle United for £9 500 000. Robert debuterte for Newcastle den 19. august 2001 i en ligakamp mot Chelsea, og den 8. september 2001 scoret han sitt første mål for "the Magpies" da Newcastle vant 4-1 over Middlesbrough i en ligakamp på Riverside Stadium. Da 2001/02-sesongen var over hadde Robert scoret 8 mål på 36 ligakamper for Newcastle, og i de påfølgende sesongene fikk han bokført 5 mål på 27 ligakamper i 2002/03-sesongen og 6 mål på 35 ligakamper i 2003/04-sesongen. I 2004/05-sesongen ble det 3 mål på 31 ligakamper, men det som han fikk mest oppmerksomhet for i denne sesongen var hans rettmessige offentlige kritikk av klubbens manager, Graeme Souness, og som et resultat av dette ble han sommeren 2005 lånt ut til Portsmouth. Robert spilte sin første kamp for Portsmouth den 13. august 2005 i en ligakamp mot Tottenham, og en uke senere noterte han seg for sitt første mål for "Pompey" i en kamp mot West Bromwich Albion. I januar 2006 vendte han tilbake til Newcastle etter å ha ha scoret 1 mål på 17 ligakamper for Portsmouth, men kort tid etter gikk han gratis til den portugisiske klubben Benfica der han skrev under på en 3 og et halvt år lang kontrakt. Robert ble værende et halvt år i Benfica der han scoret 2 mål på 13 ligakamper før han den 13. juli 2006 gikk gratis til Levante. I denne klubben spilte han 13 ligakamper før han den 8. januar 2008 signerte på en kortidskontrakt ut 2007/08-sesongen for Derby County. Han debuterte for Derby den 12. januar 2008 i en ligakamp mot Wigan Athletic. NM i bandy 1940. Det 28. norgesmesterskapet i bandy foregikk i 1940. I finalen spilte Mjøndalen Idrettsforening mot Stabæk Idrettsforening. Mjøndalen vant 2-0. Dommer var Ragnar Sundbo fra Snarøen Sportsklubb. Seriespill. Beste lag i hver avdeling til semifinale Mesterlaget. Bandy Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er et fond som garanterer for innskudd i norske banker. Bankenes sikringsfond er regulert av banksikringsloven av 6. desember 1996 og ble etablert 1. juli 2004 etter en sammenslåing av Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond. Alle banker med norsk bankkonsesjon er pliktig til å være medlem av Bankenes sikringsfond, mens for filialer av utenlandske banker er medlemskap frivillig. Alle medlemsbanker er sikret med inntil to millioner kroner per innskyter per bank. Hvis en kunde har innskudd i flere banker, gjelder grensen på to millioner for hver av bankene. Hvorvidt innskyteren er en privatperson eller en juridisk person er uten betydning. Garantibeløpet utbetales til kunden innen tre måneder når Finanstilsynet har kommet frem til at institusjonen ikke er i stand til å tilbakebetale innskudd og banken er satt under offentlig administrasjon. Sikringsfondets garantier har noen unntak, blant annet hvis innskuddet består av utbytte fra en straffbar handling eller hvor kunden på individuelt grunnlag har fremforhandlet en uvanlig høy rente og denne fordelen har bidratt til å forverre bankens økonomiske situasjon. Alle banker hjemmehørende i EØS-området har ordninger som sikrer innskuddene. I henhold til innskuddsgarantidirektivet (direktiv 1994/19/EF, sist endret ved direktiv 2009/14/EF) skal innskuddsgarantiordningen dekke minimum 50 000 euro per innskyter per bank. Fra 1. januar 2011 skal alle land i EU i henhold til direktivet (direktivet er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen, og gjelder derfor foreløpig ikke for Norge) dekke innskudd opptil 100 000 euro per innskyter per bank. Flere land garanterer kun for minimumskravet, deriblant Tyskland, Nederland, Spania og Sveits. Norge har med to millioner kroner den høyeste garantien, med Italia på andreplass med 103 000 euro. Av utenlandske banker med medlemskap i Bankenes sikringsfond er Fokus Bank (filial av Danske Bank), Swedbank, Nordnet Bank, Handelsbanken, Skandiabanken og Bluestep Finans (svensk finansieringsselskap). Bankenes sikringsfonds kapital er på 17 milliarder kroner (august 2007). Fylkesvei 453 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 453 (Fv453) i Nord-Trøndelag går mellom Selneskorsen og Selnes i Namsos kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 453 NM i bandy 1939. Det 27. Norgesmesterskapet i bandy – 1939 Beste lag i hver avdeling til finale. Ingen lag rykket ned. Serien ble utvidet. Finale. Marienlyst stadion, Drammen, 26. februar 1939 Bandy NM i bandy 1938. Det 26. Norgesmesterskapet i bandy – 1938 Beste lag i hver avdeling til finale. Finale. Søndag 6. januar 1938, Marienlyst stadion, Drammen, 1500 tilskuere. Søndag 13. januar 1938, Mjøndalen, 1000 tilskuere. Drafn: Asbjørn Haugan x 3, Martin Olsen. Bandy NM i bandy 1937. Det 25. Norgesmesterskapet i bandy – 1937 Beste lag i hver avdeling til finale. Finale. Søndag 21. februar 1937, Stabekkbanen, Bærum. Dommer: Eigil Sørlie, Snarøen. Roald Amundsen, Trygve Halvorsen, Aage Nilsen, Bjarne Pettersen og Jørgen Wahl var alle med på å vinne Norgesmesterskapet i fotball for Mjøndalen samme år. Bandy Lagtingsvalget på Færøyene 1966. Lagtingsvalget på Færøyene 1966 ble avholdt 8. november 1966. Antallet representanter endres fra 29 til 26. Eksterne lenker. 1966 Fylkesvei 463 (Vestfold). Fylkesvei 463 (Fv463) i Vestfold går mellom Severin Kjærs vei og Halfdan Wilhelmsens allé i Tønsberg. Veien er 295 meter lang. Eksterne lenker. 463 NM i bandy 1936. Det 24. Norgesmesterskapet i bandy – 1936 Beste lag i hver avdeling til finale. Finale. Søndag 16. februar 1936, Dælenenga, Oslo, 500 tilskuere. Dommer: Oscar Larsen, B.14. Bandy NM i bandy 1935. Det 23. Norgesmesterskapet i bandy – 1935 Beste lag i hver avdeling til finale. Referat. Tross et snøfall med storm dagen i forveien opprant finaledagen med det herligste vintervær og god is. HKH Kronprins Olav og et stort publikum overvar kampen. Det ble en vellykket finalekamp. Begge parter begynte riktignok nok nervøst, men farten var hele tiden god. Det varte ikke lenge før kombinasjonene gikk lett og lekende i løperrekken til Drafn, og Stabæks forsvar fikk mer enn nok å gjøre. Omgangens eneste mål kom etter 23 minutters spill. Einar Nilsen trakk Stabækforsvaret på seg – vippet så en løs ball bort til Jamen Wilhelmsen, og denne som sto bra plassert, slo ballen momentant i buret. Drafn hadde mange gode sjanser til å øke ledelsen. Annen omgang ble meget bedre. Stabæk hadde da flere gode perioder. Riktignok hadde Jamen Wilhelmsen driblet seg igjennom hele forsvaret, men hadde det uhellet å skyte i stolpen, likesom Raabe og «Tralla» klikket på noen storfine sjanser. Og dette var da stillingen sto 1-0. Stabæk øynet mulighet fot utligning, og det var en prestasjon, da de under klyngespill oppnådde sin hensikt. Det var da gått 26 minutter av den andre omgangen. Kampen ble hårdere, mer spennende og enda bedre etter dette. Drafn gikk helt inn for seieren, og åtte minutter før slutt lyktes det Øivind Raabe å sette «vinnerballen» inn – 2-1. Resultatet av kampen var hermed gitt, men ufarlig var ikke Stabæk, som til siste stund kjempet for utlikning. Mesterlaget. Bandy NM i bandy 1934. Det 22. Norgesmesterskapet i bandy – 1934 Beste lag i hver avdeling til finale. Ingen lag rykket ned. Serien ble utvidet. Finale. Søndag 18. februar, Dæhlenengen, Oslo, 2600 tilskuere. Dommer: Fritz Pettersen, Skiold. Bandy Lagtingsvalget på Færøyene 1962. Lagtingsvalget på Færøyene 1962 ble avholdt 8. november 1962. Antallet representanter endres fra 30 til 29. Eksterne lenker. 1962 Roverud stasjon. Roverud stasjon er en stasjon på Solørbanen. Den ble åpnet i 1893. Det nåværende stasjonsbygget er fra 1895 og ble tegnet av arkitekt Paul Due. I sin tid var Roverud stasjon en av landets travleste stasjoner for lasting av tømmer. Stasjonen ble ubetjent i 1986, men persontogene stoppet fortsatt ved stasjonen frem til persontrafikken på Solørbanen opphørte i 1990-årene. Norsk Jernbaneklubbs lokalavdeling for Solør/Odal leide stasjonen for museumsdrift, uten at det har blitt noe av. Stasjonsbygningen, ilgodshuset, godshuset, privètet og tørkehuset er fredet. I tillegg finnes kran, traktorstall, hvilebrakke og tømmerramper som ikke er fredet. NM i bandy 1933. Det 21. Norgesmesterskapet i bandy – 1933 – var det første som ble avholdt med seriespill. Elitelagene ble delt inn i to avdelinger der beste lag i hver avdeling gikk til finale. Drafn vant mesterskapet etter finaleseier 2-0 over Grane. Finale. Søndag 26. februar, Marienlyst stadion, Drammen, ca 500 tilskuere. Sverre Berglie lagde begge målene for Drafn. Bandy Fylkesvei 468 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 468 (Fv468) i Nord-Trøndelag går mellom Årnesmyr og Skorstad i Namsos kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 468 NM i bandy 1932. Det 20. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Drafn etter finaleseier 1-0 mot Grane. Det deltok 17 klubber, og mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Den påfølgende sesongen ble det innført seriespill. Finale. Søndag 21. februar, Dælenenga, Oslo. Bandy Lagtingsvalget på Færøyene 1958. Lagtingsvalget på Færøyene 1958 ble avholdt 8. november 1958. Antallet representanter endres fra 27 til 30. Eksterne lenker. 1958 Parlamentspalasset. Parlamentspalasset (rumensk: "Palatul Parlamentului") i București, Romania var verdens nest største administrative bygning etter Pentagon da den ble bygget. Det var en av de mest overdådige og kostbare bygninger noensinne. Palassets opprinnelige navn var Folkets Hus ("Casa Poporului"), men ble omdøpt i den post-kommunistiske tid, først under revolusjonen i 1989 med det nedsettende Ceaușescus Hus og deretter til dagens navn. Idag blir bygningen likevel omtalt ved dens gamle navn av de fleste rumenere; Casa Poporului. Palasset ble tegnet av en arkitektgruppe på 700 arkitekter ledet av Anca Petrescu. Fylkesvei 504 (Telemark). Fylkesvei 504 (Fv504) i Telemark går mellom Bråten og Langlim i Seljord kommune. Veien er 11,1 km lang. Eksterne lenker. 504 Arkadak. Arkadak (russisk: Аркада́к) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Arkadak, nær samløpet med elva Khopjor, rundt 180 km vest for Saratov. Innbyggertall: 14 438 (folketelling 2002), 14 244 (folketelling 1989). Arkadak ble grunnlagt som en landsby i 1721. Den fikk status som bymessig bosetning i 1939, og fikk innvilget bystatus i 1963. Audio-visuell. Uttrykket audio-visuell refererer til arbeider med både lyd- og bilde-komponenter, produksjonen av slike arbeider eller eller utstyr som er involvert i presentasjonen av slike arbeider. Film og TV er eksempler på audio-visuelle presentasjoner. Forretningspresentasjoner er også vanligvis audio-visuelle. I en typisk presentasjon formidles lyden ved muntlig tale og suppleres med en serie bilder som projekteres på en skjerm, enten fra en lysbildefremviser eller fra en datamaskin som er tilkoplet en digital projektor, gjerne ved hjelp av programvare som PowerPoint. Audio-visuell forkortes ofte bare med bokstavene AV, som i ordet AV-rom. Fylkesvei 507 (Østfold). Fylkesvei 507 (Fv507) i Østfold går mellom Brekke og Helleskilen i Hvaler kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 507 Napalm Records. Napalm Records er et østerriksk plateselskap som fokuserer på undergrunnsmetal. Plateselskapet ble grunnlagt av Markus Riedler i 1992. Khopjor. Khopjor (russisk: Хопёр) er ei elv i Saratov, Volgograd og Voronezj oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Don. Elva er 979 km lang, med et nedbørfelt på 61 100 km². Elva har sine kilder på vestsiden av Volgaplatået, sørvest for byen Penza. Derfra renner den i sørlig retning til den munner ut i Don. Den er 300 m bred ved munningen. 323 km av elva er farbar for båttrafikk. Nedstrøms fra Borisoglebsk ligger Khopjor naturreservat, hvor det finnes flere beskyttede dyrearter, som bever, visent og russisk desman. Byer ved Khopjor er Balasjov, Borisoglebsk, Urjupinsk og Novokhopjorsk. Fylkesvei 508 (Akershus). Fylkesvei 508 (Fv508) i Akershus går mellom Eidsvoll Verk og Nebbenes i Eidsvoll kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 508 Dag Erik Pryhn. Dag Erik Pryhn (født 6. februar 1958), har vært ordfører i Sel kommune i Oppland for Arbeiderpartiet fra 2003. Kommunen har vært styrt av Arbeiderpartiordførere siden 30-tallet. Balasjov. Balasjov (russisk: Балашо́в) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Khopjor, rundt 200 km vest for Saratov. Innbyggertall: 98 330 (folketelling 2002). Balasjov flybase ligger 10 km øst for byen. Smer – sociálna demokracia. I parlamentsvalget den 17 juni 2006 fikk partiet 29,1 % av stemmene og 50 av de 150 mandatene i parlamentet. Smer dannet en koalisjonsregjering der det fremmedfiendtlige partiet Slovakiske nasjonalistpartiet (SNS) deltar. Dette resulterte i at Det europeiske sosialdemokratiske partiet (ESP) utviste Smer den 12. oktober 2006. Smers partileder, Robert Fico, er Slovakias statsminister. I parlamentsvalget 12. juni 2010 fikk partiet nær 35 prosent av stemmene, men opposisjonen bestående av flere mindre partier ble tilsammen større. Fylkesvei 524 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 524 (Fv524) i Nord-Trøndelag går mellom Naustbukta og Fjølvika i Nærøy kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 524 Aksel Eng. Aksel Eng (født 9. august 1960, død 17. september 2011), var ordfører i Sør-Fron kommune i Oppland for Arbeiderpartiet fra 1999 og frem til sin død. Eng ble den siste i den ubrutte rekken av Arbeiderpartiordførere i kommunen siden 1928. Ole Muriteigen fra Senterpartiet tok over som ordfører etter at Sp, Høyre og "Bygdalista" i Sør-Fron ble enige om et samarbeid. Dødsfallet. Eng falt om under sauesanking i fjellet den 17. september. Selv om luftambulansen kom til stedet stod livet ikke til å redde. Begravelsen ble fra Sør-Fron kirke. Balakovo. Balakovo (russisk: Балако́во) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, rundt 140 km nordøst for Saratov. Innbyggertall: 200 470 (folketelling 2002). Historie. Byen ble grunnlagt i 1762. Den fikk innvilget bystatus i 1913. Økonomi og næringsliv. I Balakovo ligger Saratov vannkraftverk i Volga og Balakovo kjernekraftverk. Balakovo lufthavn ligger 19 km sør for byen. Fylkesvei 531 (Vestfold). Fylkesvei 531 (Fv531) i Vestfold går mellom Jareteigen skole og Klokkeråsen i Tønsberg kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 531 SyvaR…. SyvaR... var et japansk rockeband, dannet i mars, 2003. De utga sin første demokassett i juli samme år, og spilte senere konserter sammen med andre kjente band som f.eks. BLOOD og Charlotte. SyvaR... har ikke hatt noen aktiviteter siden 2004, men bandet har ikke gått ut med noen offisiell informasjon om at de er oppløst. Nag ble senere med i D'AIR, sammen med bl.a. gitaristen Motoki. Rolv Kristen Øygard. Rolv Kristen Øygard (født 6. oktober 1953) er ordfører i Skjåk kommune og lokalpolitiker for Senterpartiet. Han har vært ordfører i Skjåk fra 2007. Han ble valgt til ordfører med støtte fra "Bygdelista". Øygard er sauebonde. Rolv Kristen Øygard er bror til Rune Øygard, som siden 1995 har vært ordfører for Arbeiderpartiet i Vågå. Hater. Hater er et sideprosjekt startet av Matt Cameron og Ben Shepherd fra Soundgarden. John McBain fra Monster Magnet og senere også medlem i Wellwater Conspiracy sammen med Ben og Matt. Brian Wood som er broren til Mother Love Bone-vokalisten Andrew Wood. Fylkesvei 538 (Hedmark). Fylkesvei 538 (Fv538) i Hedmark går mellom Lisjøen og Solheim i Elverum kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 538 538 Knut Haalien. Knut Haalien (født 25. juni 1946) var ordfører i Vang i Valdres og lokalpolitiker for Senterpartiet. Han var ordfører i Vang fra 1995 til 2011. Louis Jacoby. Louis Jacoby (født 6. september 1952) er en norsk trubadur fra Larvik. Fornavnet uttales ofte som Loi. Han ble tildelt Prøysenprisen i 1992 og Vestfold fylkes kunstnerstipend samt vinner av Nitimens sommervisekonkurranse i 1995 (sammen med Lars Martin Myhre). Visen var "En sommer er aldri over". Visen "Hverdag" er kåret til en av Norges nasjonalviser. Jacoby har utgitt "Den store ølviseboka" og flere plater. Han var fast huspoet i programposten "Wesenstund" i TV Norge (1994–1999). I mange uker lå han på Norsktoppen med "Vise ved vindens enger". "Noen & ingen" lå ti uker på Norsktoppen i 2003, derav to førsteplasser. Jacoby er oppvokst på Torstrand, men har i mange år vært bosatt i Ula. Han er sønn av forfatteren Arnold Jacoby. Poesiparken. Louis Jacoby er initiatvitaker til prosjektet. Jacobys visjon er å plassere dikt og viser hugget inn i larvikitt rundt om i Larvik by. Poesitavlene i larvikitt skal bli montert på bygninger, murer og på fjellvegger. Det er meningen at installasjonene skal gå en «rute» i byen, fra sentrum ned til Fritzøe Brygge og Hammerdalen, langs strandpromenaden til Tollerodden og ut til et eventuelt nytt ferjeleie på Revet. Målet er hundre installasjoner frem mot 2012. Prosjektet har mottatt enstemmig støtte i Larvik kommunestyre. Norsk kulturråd bevilget i første omgang 150 000 kroner til Poesiparken i Larvik. Det er Litteraturutvalget i Norsk kulturråd som har behandlet søknaden fra Larvik Diskografi. Sanger med Louis Jacoby finnes også på følgende albumer Rolls-Royce Enthusiasts’ Club. a> er en bil for RREC medlemmene. Rolls-Royce Enthusiasts’ Club (forkortet RREC) er en internasjonal sammenslutning for beundrere av biler av merkene Rolls-Royce og Bentley. Klubben ble dannet i England den 11. august 1957 av elleve personer i stuen til Edward Harris i Oxfordshire. Klubben har i dag over 10 000 medlemmer i 52 land. Klubben har en norsk seksjon. Den norske avdelingen ble etablert i 1987, og teller i 2010 ca. 100 betalende medlemmer. Moderklubbens hovedkvartér befinner seg i The Hunt House, Paulerspury i Northamptonshire. Klubben forvalter de tekniske arkiver vedrørende alle Rolls-Royce’s bilmodeller og har overtatt store deler av fabrikkens rikholdige arkiv. Klubbens bibliotek inneholder all litteratur om merkene som noensinne er skrevet. Klubben opprettholder den tekniske kunnskapen om alle modeller fra 1904 og har ulike spesialister som kan gi informasjon om tekniske spørsmål. Bajmak. Bajmak (russisk: Баймак) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger ved elva Tanalyk (i elva Urals nedbørfelt), 300 km sørøst for Ufa. Innbyggertall: 17 223 (folketelling 2002), 15 976 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1913. Bystatus ble innvilget i 1938. Kåre Helland. Kåre Ragnar Helland (født 14. mars 1962) er ordfører i Sør-Aurdal i Valdres og lokalpolitiker for Senterpartiet. Han ble valgt til ordfører i Sør-Aurdal i 2007. Belebej. Belebej (russisk: Белебе́й) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger 150 km sørvest for Ufa. Innbyggertall: 60 928 (folketelling 2002). Serie A 1929–1930. Serie A ble først i sesongen 1929–30 en felles, profesjonell fotballturnering for Italia. Før dette var det regionale mesterskap med amatørspillere. Inter het under fascistene "Ambrosiana". Toppscorer i sesongen var Ambrosiana-spilleren Giuseppe Meazza med 31 mål. Coppa Italia ble ikke avholdt denne sesongen. Vestli skole. Vestli skole er en barneskole som ligger på Vestli øverst i Groruddalen i Oslo, på grensen til Nittedal. Beliggenhet / bygninger. Skolen ligger i et boligområde med blokker og rekkehus. Skolen har nær tilknytning til Gjelleråsmarka. Det tar ca. 30 minutter med T-banen til Oslo sentrum. Skolen ble bygget i 1973 som en åpen baseskole. Skolens planløsning innebærer derned flere åpne undervisningsarealer hvor tre grupper deler et stort undervisningsareal. Skolen har et godt utbygd matematikkrom og bibliotek. Skolen har et svømmebasseng i tilknytning til gymsalen. Fra skolestart 2001 holder førsteklasse til i en grendeskole som ligger ca. 5 minutters gange fra de resterende bygningene. Grendeskolen hadde før dette gjennomgått en totalrehabilitering. Elevsammensetning. Skolen hadde i 2012 520 elever, hvorav 78 % var tospråklige. Totalt er det representert ca. 29 ulike språk blant elevene. Vestli skole er «InnsIKT- og Olweusskole». Vestli skole har en egen gruppe for elever med sosiale og emosjonelle vansker. Elevene som går i denne klassen kommer fra mange ulike skoler i øvre Groruddalen. Beloretsk. Beloretsk (russisk: Белоре́цк) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger ved elva Belaja (ei sideelv til Kama, 180 km sørøst for Ufa. Innbyggertall: 71 093 (folketelling 2002). Historie. Beloretsk ble grunnlagt i 1762 som en bosetning rundt det nybygde "Beloretsk jernverk" ved elva Belaja. Bystatus ble innvilget i 1923. Wellwater Conspiracy. Wellwater Conspiracy ble startet av Ben Shepherd og Matt Cameron fra Soundgarden og John McBain fra Monster Magnet. Bandet har gitt ut fire studioalbum som alle har fått god kritikk, men ingen av albumene har fått kommersiell suksess. På det første studioalbumet Declaration of Conformity som ble gitt ut i 1997 var Ben vokalisten i bandet, men han sluttet i 1998. Etter det har Matt Cameron vært vokalisten. I 1998 ble Matt medlem av Pearl Jam. Det var rykter om at Wellwater Conspiracy skulle oppløses, men Matt og John ville holde dette bandet sammen. Ș. (S-komma) er en bokstav som er en del av rumenske alfabetet, brukt for å presentere lyden i rumensk, stum etteralveolar frikativ (som i engelsk "sh" som i "shoe"). Referanser. S 08 Ľudová strana – Hnutie za demokratické Slovensko. Ľudová strana – Hnutie za demokratické Slovensko (på norsk: «Folkepartiet – Bevegelsen for et demokratisk Slovakia») er et slovakisk populistisk parti, ledet av Vladimír Mečiar. Nikolai Astrup (politiker). Nikolai Eivindssøn Astrup (født 12. juni 1978 i Oslo) er en norsk politiker (H). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 2009 og er leder i Oslo Høyre fra 2012. Astrup er medlem i Stortingets energi- og miljøkomité, og er Høyres talsperson for disse sakene. Han er dessuten engasjert i EU-saken: Han er leder i Høyres EU-utvalg og medlem av Europabevegelsens sentralstyre. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Astrup er sønn av forretningsmannen Eivind Astrup (født 1945) og Vibeke Mortensen (født 1947), gift med advokat Helle Astrup (født 1982). Nikolai Astrup var elev ved Voksen skole 1985–1991 og Hovseter ungdomsskole 1991–1994. Han gikk på skole i Sveits 1994–1995, og var deretter elev ved IB-linjen ved Berg videregående skole 1995–1997. Han har bachelorgrad i internasjonale forhold fra 2000 og mastergrad i europeisk politikk og styring fra 2005, begge fra London School of Economics and Political Science. Astrup var praktikant hos Verdens helseorganisasjon i 1999, konsulent i strategi og forretningsutvikling hos Arkwright 2000–2002, ansvarlig redaktør i tidsskriftet "Minerva" 2001–2008 og vitenskapelig assistent ved London School of Economics and Political Science 2005–2006. Politisk karriere. Han var leder i Oslo Unge Høyre 2002–2004, og som leder her skrev han boken "Velferd etter velferdsstaten" sammen med Torbjørn Røe Isaksen i 2004. Astrup var videre medlem av Studentparlamentet i Oslo 2002–2003, politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2006–2008 samt en periode byrådssekretær for Erling Lae, daværende byrådsleder i Oslo. Astrup har blant annet markert seg i debatten om norsk narkotikapolitikk. I 2003 foreslo han at Norge skulle dele ut heroin til 600 narkomane i Oslo, etter modell fra blant annet Nederland og Sveits. Blant argumentene til Astrup var at dette kunne føre til en nedgang i prostitusjonen i Oslo, og at det var liten eller ingen forskjell på å dele ut heroin og metadon. Astrup har også gått inn for å endre sosialtjenesteloven slik at sosialhjelp skal ytes i en persons hjemkommune, for å unngå tilstrømming av narkomane til Oslo. Astrup ble nestleder i Oslo Høyre i 2008, og samme år også leder i Høyres EU-utvalg. Han var 4. vararepresentant til Stortinget 2005–2009, men ble i 2009 nominert som Høyres 4. kandidat, og ble innvalgt på fast mandat. Dette skjedde etter en forholdsvis mye omtalt nominasjonsrunde hvor Inge Lønning i tur tapte gjennominasjon mot Michael Tetzschner på 3. plass og Astrup på 4. plass. En annen utfordrer til Astrups plass på listen var Afshan Rafiq. I 2012 ble Astrup valgt til leder i Oslo Høyre. På Stortinget er Astrup, foruten å være medlem av Energi- og miljøkomiteen og partiets talsperson for disse sakene, varamedlem av Stortingets delegasjon til parlamentarikerkomiteene i EFTA og EØS. I 2011 ble han tildelt prisen Årets europeer av Europeisk Ungdom. WatAgame. watAgame er et dansk IT-firma grunnlagt i 2003. I 2008 hadde firmaet 35 ansatte, ved sine kontorer i København. Navnet er antagelig ment for å etterligne den engelske interjeksjonen «"What a Game"» med en positiv undertone, som betyr «"hvilket spill!"» eller «"for et [bra] spill"». Originalt satset watAgame på å lage spill for mobiltelefoner, men har siden satset mer på nettspill. goSupermodel. Firmaet er gjerne mest kjent for spillet goSupermodel, et online sosialt nettverk og motespill som er beregnet på jenter i alderen 10-15 år. I Danmark har 40% av dette markedssegmentet opprettet brukerkontoer for spillet og er aktive brukere. Spillet har en million forskjellige brukere, hver måned (2007). I Norge har spillet mellom 250 000 og 300 000 brukere. Spillet har vist seg å være så populært, at det ikke har vært nødvendig for firmaet å markedsføre det i stor grad. I 2007, før spillet ble lokalisert og sluppet i Storbritannia og USA, mottok watAgame finansiell støtte fra Accel Partners på DKK 22 millioner. I 2006, var goSupermodel nominert for prisen «International Mobile Gaming Awards». Nettsikkerhet. Siden watAgames markedssegment er så unge i alder, har firmaet stor fokus på nettsikkerhet og god oppførsel for sine brukere. Spillet goSupermodel overvåkes 24 timer i døgnet, både manuelt og automatisk for å beskytte brukernes sikkerhet. Firmaet har også vært involvert i å skape det danske «Chatmærket» – Foreningen av danske interaktive mediers retningslinjer for nettsider som tar nettsikkerhet for mindreårige på alvor. Mobilspill. Ellers har watAgame gitt ut en serie spill for mobiltelefoner, bl.a. «Era of Eidolon»-serien med fantasy-inspirerte RPG-spill («Era of Eidolon», «Sterling Lake» og «Shirard's Fort») og spill som «Badaz poker» og «Badaz Blackjack». «Era of Eidolon» ble lansert i 2004 som det første MMORPG-spillet for mobiltelefoner. Spillet har over 27 000 abonnenter. Per Berg. Per Berg (født 18. februar 1945) er en tidligere Lillestrøm-spiller (1964–1979) og fra 2004 eier av Lillestrøm Sportsklubb AS gjennom entrepenørselskapet Øie AS. I 2007 ble det bestemt at Øie AS kommer til å selge firmaet tilbake til moderklubben i 2009 for fire kroner. Berg er med i klubbens sportslige utvalg og sto bak sparkingen av tidligere trenger i Lillestrøm, Uwe Rösler, i 2006. I 2007 fikk Berg oppmerksomhet rundt sitt ønske om å skrive kontrakt med 11-åringer. Både fotballpresident Sondre Kåfjord og barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem regagerte svært negativt på dette utspillet. Vane. En vane eller uvane er en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at man tenker over det. De er lærte, ikke instinktmessige, menneskelige oppførseler som kommer automatisk, uten eksplisitt synkron intensjon av personen. Personen er kanskje ikke oppmerksom på eller bevisst eller klar over oppførselen. Når personen blir gjort oppmerksom på oppførselen kan de ofte greie å kontrollere den. Vane er en viktig del av definisjonen for slik fundamentale psykologiske konsepter som selv-konsept. Dumhet. Dumhet er stivsinnet uvitenhet, uintelligens eller uklokskap. Denne egenskapen kan være relatert til en persons eller gruppes gjerninger, ord eller overbevisninger. Adjektivet "dum" brukes også generelt nedsettende (for eksempel «Jeg låner ikke den dumme hatten din»). Civilian Demo. "Civilian Demo" er den første EP-en til Audioslave. Da EP-en bli spilt inn, het bandet fremdeles Civilian, ikke Audioslave. Det italienske fotballmesterskapet 1898. I 1898 ble det første fotballmesterskapet i Italia avholdt. Det ble organisert av det italienske fotballforbundet, FIGC, som ble dannet noen måneder tidligere. De fire deltakende lagene ble valgt ut blant de sterkeste lagene i Italia, og 8. mai ble de tre kampene som utgjorde mesterskapet spilt. Genoa vant finalen mot Internazionale Torino, mens FC Torinese og Ginnastica Torino ble slått ut i semifinalene. Fylkesvei 552 (Hedmark). Fylkesvei 552 (Fv552) i Hedmark går mellom Hornmoen og Nøtåsbrua i Elverum kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 552 552 Hønengata. Hønengaten (sett sørfra og nordover) Hønengata er en gate i Hønefoss som ligger på Nordsiden. Gaten starter ved Riddergården (som er synonym med Hønengata 1), like ved Nordre torv, og strekker seg nordover som en rett snor til krysset mot Jevnaker (riksvei 35) og Nymoen i Ådalen (med europavei 16) ved Ullerål. Navnet stammer fra den gamle vín-gården Hønen, som ligger i Ullerål og i sin tid også ga navn til byen. Aller nærmest Nordre torv er gaten preget av eldre trehusbebyggelse med bymessig preg, men etter et par hundre meter preges bebyggelsen mer av villaer. Etter at gaten passerer under Roa–Hønefosslinjen i en jernbaneundergang lenger mot nord blir igjen bebyggelsen preget av forretningsbygg over en kort strekning. Dette området kalles gjerne Flattum og ligger i Ullerål, som i dag regnes om en bydel. I dag er Hønengata den primære ferdelsåren i nordre bydel, men gata eksisterte ikke annet enn på plantegningene da N. S. Krum skisserte byen i 1888. Da var det Ullerålsgata som var primærveien fra sør mot nord. Fylkesvei 554 (Nordland). Fylkesvei 554 (Fv554) i Nordland går mellom Støvset og Breivik i Bodø kommune. Veien er 12,9 km lang. Eksterne lenker. 554 Borgen skole (TV-serie). "Borgen skole – klasse 7B og 4A" var en norsk TV-serie for barn og ungdom som gikk på NRK i flere omganger fra 1988 til 1991. Handlinga i serien er lagt til et skolemiljø i Oslo der seerne får følge to klasser ved Borgen skole på skolen og i fritiden. Serien ble sendt i forbindelse med barn- og ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet". Først kom «Klasse 6B» i 1988. Deretter fulgte «Klasse 7B og 4A» og «Klasse 8B og 5A» i perioden frem mot 1991. De tre sesongene har også blitt sendt i reprise på NRK ved flere anledninger, sist i 2008 på NRK Super. "Borgen skole" er i virkeligheten Ila skole ved St. Hanshaugen i Oslo. Birsk. Birsk (russisk: Бирск) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Belaja (ei sideelv til Kama, rundt 80 kilometer nordvest for Ufa. Innbyggertall: 39 992 (folketelling 2002), 34 881 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1663 og fikk byrettigheter i 1781. Blagovesjtsjensk (Basjkortostan). Blagovesjtsjensk (russisk: Благове́щенск) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Belaja (ei sideelv til Kama, rundt 30 km nord for Ufa. Innbyggertall: 32 989 (folketelling 2002), 27 705 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1756, og fikk innvilget bystatus i 1941. Davlekanovo. Davlekanovo (russisk: Давлеканово) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger ved elva Djoma, 90 km sørvest for Ufa. Innbyggertall: 23 860 (folketelling 2002), 21 911 (folketelling 1989). Byen er kjent siden midten av 1700-tallet som landsbyen "Itkulovo" (russisk: Иткулово), som senere endret navn til Davlekanovo. Den fikk status som bymessig bosetning i 1928, og bystatus ble innvilget i 1942. Djurtjuli. Djurtjuli (russisk: Дюртюли, basjkirsk: Дүртөйлө)) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Belaja (ei sideelv til Kama, 110 km nordvest for Ufa. Innbyggertall: 29 984(folketelling 2002), 25 264 (folketelling 1989). Byen er kjent siden 1795. Den fikk status som bymessig bosetning i 1964, og bystatus ble innvilget i 1989. Isjimbaj. Isjimbaj (russisk: Ишимба́й) er en by i republikken Basjkortostan i Russland, rundt 160 km sør for Ufa. Byen ligger mellom elva Belaja (ei sideelv til Kama og den lille sideelva Tajruk, en beliggenhet som også gjenspeiles i byvåpenet. Innbyggertall: 74 300 (est. 2008), 70 195 (folketelling 2002). Kirstine Ladefoged Jensen. Kirstine Ladefoged Jensen (født 15. januar 1907 i Vium, død 6. desember 1964 i København) var en dansk lege og politiker. Hennes bakgrunn fra en politisk aktiv familie, sammen med sitt engasjement og store kontaktflate i studietiden gjorde at hun tidlig ønsket å bli lege. I 1934 tok hun embedseksamen innen legefaget, men slet med å få seg jobb, og da hun fikk muligheten til å ta jobben som vikarierende distriktslege i Maniitsoq (Sukkertoppen) på Grønland grep hun sjansen. Vikariatet varte bare ett år, deretter flyttet hun tilbake til Danmark, og i 1939 etablerte hun et legekontor i bydelen Christianshavn i København. Senere ble hun mer politisk og sosialt aktiv. I 1943 ble hun med i styret i "Den liberale Venstreforening", i 1945 stilte hun som kandidat til Folketingsvalget, og i 1947–50 satt hun på Folketinget. Den tverrpolitiske opplysningsbevegelsen for kvinner, Folkevirke, som ble etablert i 1944 ble dannet av Bodil Koch i samarbeid med bl.a. Kirstine Jensen. Dannelsen skjedde bl.a. som en følge av at antallet kvinner på Folketinget falt fra fire til kun to ved valget i 1943. Jensen var aktiv i denne bevegelsen, og talte også grønlandske kvinners sak her. Etter at grønlandske kvinner fikk stemmerett i 1948 reiste hun til Grønland i 1949 for å drive opplysningsarbeid. Hun var også den ene av kun to kvinner som satt i Grønlandskommisjonen 1948–1950. I 1957 ble hun ridder av Dannebrogordenen. Kumertau. Kumertau (russisk: Кумерта́у) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Den ligger rundt 230 km sør for Ufa. Innbyggertall: 65 003 (folketelling 2002). Bosetningen Kumertau ble grunnlagt i 1947, i forbindelse med utvinning av brunkull-reserver i nærheten. Den fikk status som bymessig bosetning i 1949, og i 1953 fikk den innvilget bystatus. Kansas State University. Kansas State University er et delstatseid universitet i Manhattan i delstaten Kansas, USA. Det er også en campus i Salina, Kansas, hvor det ligger et tilknyttet "College of Technology and Aviation". Historie. "KSU" ble grunnlagt i 1863 som "Bluemont Central College" – med 53 elever. Etter president Abraham Lincolns signering av den første Morrill Act i 1962 ble "KSU" landets første såkalte Land-grant-college, under navnet "Kansas Agricultural College". Dagens navn fikk lærestedet 27. mars 1959. Fra 1868 avholdt skolen såkalte Farmers Institutes, videreutdanningskurs for bønder. Åtte senere åpnet det kjemiske laboratoriet i Holtz Hall, og en stasjon for landbruksfaglige eksperimenter åpnet i 1887. Fireårige studier i veterinærmedisin tok til i 1905. I disse årene var fagkretsen økonomi, landbruk, ingeniørfag, allmenne lærerstudier og journalistikk. Blant mer kuriøse fag var «industriell journalistikk» og studier til kornmølleingeniør. Forøvrig fikk campus elektrisk gatelys i 1894, radiostasjon i 1924 og egen TV-stasjon allerede i 1948. I 1968 talte både Martin Luther King jr. og Robert Kennedy til studentene ved "KSU", begge samme år de ble skutt. Skoler og studenter. Ved universitetet var det ialt 23 141 studenter høsten 2006, og 1 047 vitenskapelig ansatte. Lærertettheten er altså ganske lav etter amerikansk universitetsstandard, men blant offentlige universiteter får "KSU" høy rangering både av Princeton Review og "Consumers Digest". Skolepengene 2006 var årlig US$ 5 434 for studenter folkeregistrert i Kansas, og studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det gis nesten 100 masterprogam og om lag 50 doktorgradsprogram. Studentene kommer fra samtlige delstater i USA og over 90 andre land. Forskning og alumni. Blant oppdagelsene ved "KSU" er blant annet laserteknologi nødvendig for utførelse av LASIC øye-kirurgi. Kansas State University Gardens er et arboret og botanisk hage med bakgrunn i de landbruksvitenskapelige forskningsfeltene. Det berømte, årlige "Landon-foredraget" har blitt holdt av seks presidenter, deriblant George W. Bush i 2006 og Bill Clinton i 2007. Blant kjente tidligere studenter i KSU Alumni finner vi tidligere pressetalsmann Merlin Fitzwater (Reagan, Bush), aktivisten Erin Brockovich, forsvarssjef Richard B. Myers, oppdageren David Fairchild, og en rekke amerikanske og utenlandske senatorer, guvernører, ministre, forretningsledere og vitenskapsfolk. Janaul. Janaul (russisk: Янаул) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger der hvor elva Janaulka munner ut i Buj (ei sideelv til Kama), rundt 180 km nord for Ufa. Innbyggertall: 27 909 (folketelling 2002), 25 727 (folketelling 1989). En bosetning på stedet til dagens by har vært kjent siden første halvdel av 1700-tallet. Den fikk bystatus i 1991. Meleuz. Meleuz (russisk: Мелеу́з) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Den ligger der hvor elva Meleus munner ut i elva Belaja, ei sideelv til Kama, rundt 200 km sør for Ufa. Innbyggertall: 62 949 (folketelling 2002). Prøvebilde. Prøvebilde av typen Philips PM5544. Et prøvebilde er et TV-signal som sendes utenom ordinære TV-sendinger når senderen er aktiv. Prøvebildet kan brukes for å kontrollere kvaliteten på TV-signalene. I bakgrunnen til et prøvebilde sendes det musikk eller en kontinuerlig pipetone. I dag brukes det ikke prøvebilde til daglig i norske TV-kanaler. Nanjing Automobile Group. Nanjing Automobile Corporation (NAC) er en statlig kinesisk bilprodusent basert i byen Nanjing. Selskapet ble grunnlagt i 1947 og er dermed Kinas eldste bilprodusent. De produserer blant annet biler under merket Soyat med lisenser fra Seat og Isuzu. Reidar Eriksen. Reidar Eriksen (født 14. september 1942) er en norsk lokalpolitiker, som fra 1999 til 2011 var ordfører i Søndre Land kommune i Oppland. Han representerer "Søndre Land Bygdeliste", og ble den første ordføreren fra et annet parti enn Arbeiderpartiet siden 1945. Roger Albrigtsen. Roger Albrigtsen (født 18. januar 1971) er en norsk forfatter av krigshistorie. Han kommer fra Evenes kommune i Nordland. Albrigtsen er barnebarn av kurér, grenselos og XU-agent Magne Lindgren fra Skjomen. Albrigtsen er også frilanser og har skrevet en rekke krigshistoriske artikler for norske aviser og tidsskrifter. I oktober 2010 tok han initiativet til Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark, foreningens formål er å dokumentere, bevare og formidle Finnmarks krigshistorie. Han var våren 2008 debutant med boken: "Ukjent norsk krigshistorie – Sepals – Hemmelige baser på svensk jord 1944-1945". Våren 2009 kom boken i ny utgave via Orion Forlag og Forlaget Kristiansen i serien Orion Dokumentar. Våren 2010 kom boken i svensk utgave via Sivart Förlag. Fylkesvei 565 (Hedmark). Fylkesvei 565 (Fv565) i Hedmark går mellom Skogli og Kolås i Trysil kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 565 565 Heimevernslaget. Heimevernslaget var ei norsk vise/gammaldans-gruppe fra Trøndelag dannet våren 1978 av Hans Rotmo etter at Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken var blitt nedlagt. Gruppen kom i klammeri med det offisielle Heimevernet sommeren 1978 om rettigheten til navnet, men etter en runde på øverste hold fikk gruppen tillatelse til å beholde navnet. Biografi. Musikalsk var Heimevernslaget en videreføring av Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Vømmøl Spellmannslag, men med enda større vekt på gammeldans. Tekstene var en blanding av soldat-humor og militærhistorisk politikk presentert i popularisert form. Gruppens programerklæring ble fremsatt på den første LP-en. Der het det seg at de var for «godt øl, godt stål, nynorsk og jordbruk og sosialisme». Med platen fulgte et 16-siders hefte under tittelen. Her fikk man en blanding av finurlige artikler og opplysende propaganda. Bonsersjant Børø ble etterfulgt av Menig Basmo innen plate nummer to ble innspilt i 1979. Spællet om Trøndelag var utstyrt med et utbrettomslag der man ved hjelp av en terning kunne spille det fornøyelige «Spællet om Trøndelag». Hans Rotmo flyttet deretter Heimevernslaget over til det nystartede Arctic Records. Album nummer tre, Trekkspellkrigen, ble innspilt sammen med brødrene Sole. Brødrene var «Trekkspellsersjant Ole Sole» og «Feleslaktar Sivert Sole». Begge disse figurene var oppdiktet av laget. Denne platen ble laget som et våpen mot den utenlandske musikkdominansen. I 1980 ble Heimevernslaget oppbrutt, slik som alle andre Rotmo-prosjekter. Liste over ordførere i Sør-Aurdal. Liste over ordførere i Sør-Aurdal kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Sør-Aurdal Sytten tretti (P4). "Sytten tretti" er et debatt- og aktualitetsprogram på den kommersielle, norske radiokanalen P4. "Sytten tretti" sendes daglig mandag til fredag fra klokka 17.30 til 18. Programmets hovedinnslag er dagsaktuelle debatter med sentrale norske politikere og samfunnsaktører. Programmet har også rom for analyse og kommentarer, rapportering fra begivenheter i inn- og utland samt «sterke historier». Programmet fikk i 2010 Prix Radio for årets intervju (Partilederutspørring av Siv Jensen). Liste over ordførere i Vang i Valdres. Liste over ordførere i Vang i Valdres i Oppland fra 1945. Kilde. Vang i Valdres Neftekamsk. Neftekamsk (russisk: Нефтека́мск) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Den ligger rundt 190km nordvest for Ufa. Innbyggertall: 122 290 (folketelling 2002). Oktjabrskij. Oktjabrskij (russisk: Октя́брьский, som betyr "Oktober(byen)" oppkalt etter Oktoberrevolusjonen) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Ik, 180 km vest for Ufa. Innbyggertall: 108 647 (folketelling 2002), 104 732 (folketelling 1989). Allterraincart. Allterraincart (Atc) er en vogntype til hest, brukes både som treningsvogn for travhester og til fritidskjøring. Det som gjør den spesiell er hjulsystemet, det er såkalte «pendelhjul». Akslingen på hver side av vognen er hengslet på kun ett punkt, midt mellom fram og bakhjul. Noe som fører til at hjulsettet på ene siden pendler uavhengig av hjulsettet på motsatt side. Dette skal gjør at vognen blir behageligere å bruke på f.eks skogsveier etc. Det som også gjør den ulik tradisjonelle vogner er at den er laget av syrefast/rustfritt materiale, noe som gjør at den har lenger holdbarhet i forhold til tradisjonelle vogner. Atc blir produsert i Vesterålen (Nord-Norge). ATC er utviklet av Roy Arne Breivik som fikk ideen til hestevognen etter sin første tur i en Rockard. Trude Brosvik. Trude Brosvik (født 30. oktober 1961) er en norsk politiker som representerer KrF. Hun ble innvalgt i Gulen kommunestyre første gang i 1987. Hun har også sittet i Sogn og Fjordane fylkesting. Hun er leder i Sogn og Fjordane KrF og medlem av sentralstyret. I 1999 ble hun den første kvinnelige ordfører i Gulen. Liste over ordførere i Sør-Fron. Liste over ordførere i Sør-Fron i Oppland fra 1945. Kilde. Sør-Fron Lavenergihus. Lavenergihus er boliger med et lavere behov for energi til oppvarming enn en standard bolig. I lavenergihus ligger totalt årlig energibehov under 100 kWh/m² (i Oslo), mens et hus bygd etter gjeldende teknisk forskrift trenger 170 kWh/m². Av dette utgjør oppvarming ca. 30 kWh/m² i et lavenergihus, mot 80 kWh/m² for en standardbolig. For å oppnå lavenergistandard brukes 25-30 cm isolasjon i yttervegg (u-verdi 0,20 inkludert kuldebruer), 35-45 cm mot yttertak (u-verdi 0,09) og 25-35 cm i golv på grunn (u-verdi 0,10). Det brukes trelags superisolerte vinduer. Belysning og elektrisk utstyr bør være av lavenergiutførelse. Huset har gjerne store vindusfelt mot sør og minst mulig vinduer mot nord. Liste over komposisjoner av Dmitrij Sjostakovitsj. Dette er en liste over komposisjoner av Dmitrij Sjostakovitsj. Listen er ikke fullstendig. Filmmusikk (ikke komplett). Sjostakovitsj skrev musikk till 37 filmer, blant annet Bremsen (med den populære suiten fra filmen). Summer of fear. "Summer of fear" (i USA kjent som "Stranger in Our House") er en amerikansk grøsser produsert for TV. Regi er ved Wes Craven og i hovedrollene finner vi blant annet Linda Blair. Handling. Julias (Purcell) foreldre blir drept i en bilulykke og hun må flytte inn hos sin tantes familie i California. Da begynner merkelige ting å skje, og med god grunn begynner kusinen Rachel (Blair) å mistenke at Julia egentlig er en heks. Hun skjønner at det blir opp til henne å avsløre Julia for hva hun i virkeligheten er. Om filmen. Filmen hadde premiere på NBC-TV på Halloween-aftenen i USA. På grunn av dens suksess ble den senere relansert under tittelen "Summer of fear" og solgt til Europa hvor den ble satt opp på kino. Blant annet i Norge i 1982. Salavat. Salavat (russisk: Салава́т) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Den ligger ved elva Belaja (ei sideelv til Kama), rundt 160 km sør for Ufa. Innbyggertall: 158 600 (folketelling 2002). Byen er oppkalt etter Basjkortostans nasjonalhelt Salavat Julajev. Den ble grunnlagt i 1948. Sibaj. Sibaj (russisk: Сибай) er en by og kommune i Basjkortostan i Russland i rajonen Baïmakski. I 2009 var befolkningen på. Geografi. Byen ligger ved grensen mellom Europa og Asia på østsiden av Sør-Ural, ved foten av fjellryggen Irendyk. Den er 464 km fra Ufa, 95 km fra Magnitogorsk og 8 km fra grensen til Tsjeljabinskområdet (med tog). Historie. Sibaj ble grunnlagt tidlig i 1913 i forbindelse med oppdagelsen av forekomster av sink i området. Seinere ble det også funnet kobber. I 1938 fikk Sibaj status som landsby og 21. november 1955 fikk den bystatus. Afrikansk musikk. Å gi en nøyaktig karakteristikk av afrikansk musikk er vanskelig, på grunn av kontinentets størrelse og den store variasjonen i musikalske uttrykk. Likevel finnes enkelte elementer, som man kan finne over store deler av Afrika sør for Sahara. Tradisjonsmusikk i Afrika. Afrikansk tradisjonsmusikk oppfattes av mange som en fellesskapelig og inviterende musikk. Den oppleves spontan og som et autentisk uttrykk for følelser. Musikken er en integrert del av samfunnslivet, heller en at den står ved siden av og kan dermed oppfattes som naturlig. Mye av afrikansk musikk lages og framføres for et bredt aldersspekter og bidrar dermed både til samfunnsidentitet og fellesskap. Selv om det er mange likhetstrekk, vil all diskusjon rundt afrikansk musikk være ufullstendig og kan aldri være allmenngyldig, fordi kontinentet er så stort og at det finnes utallige musikalske tradisjoner og former for musikalsk overlevering. Tanken på et Afrika uten musikk er utenkelig. I sin tradisjonelle form, følger musikken nesten alle aspekter ved afrikansk liv, fra fødsel til begravelse. Populærmusikk, på den andre siden, har et større underholdningsaspekt og kan i større grad defineres uten å ta samfunnet og kultur med i betraktningen. I følge den berømte saksofonisten Manu Dibango defineres afrikansk musikk av to faktorer; det afrikanske miljøet og det afrikanske samfunnet. Afrikanerens åndelige hjem er landsbyen og i landsby en er musikk udelelig fra livet. Det finnes derfor ikke noe kunstbegrep i de fleste afrikanske kulturer. Hva man i Vesten kaller kunst hadde og har en annen funksjon i mange afrikanske samfunn. Det var noe hellig, som var nært knyttet opp til åndeverdenen og et folks sjel og kunne følgelig ikke selges. Ghanesiske trommeslagere, som spiller ifm en høvdingseremoni. Afrika er et stort kontinent, med mellom to til tre tusen etniske grupper. De fleste av disse har har sine egne språk eller dialekter og ulike vaner, tradisjoner og trossystemer. Likevel er det flere likhetstrekk både i livsførsel og sosial organisering gjennom kontinentet. Innen de ulike etniske gruppene finner man gjerne klaner eller stammer. De fleste av disse har sin egen musikk og musikken har sin særegne plass i samfunnet hos hver av disse stammene. Dette gjelder både tradisjonell og moderne musikk. I mange afrikanske samfunn er musikkframføring en spesiell hendelse og ulikt dagligdags aktivitet. Det foregår utenfor en tradisjonell markedssfære, der folk relaterer seg til hverandre på en annen måte enn i dagliglivet. I så måte krever musikk i forbindelse med sosiale begivenheter en mangefasettert analyse, fordi det ofte foregår mange sammenfiltrede hendelser, som danse, sang, kunst og sosial interaksjon. Afrikanerne overførte mesteparten av musikken muntlig. På tross av dette er afrikansk musikktradisjon blant den musikken som er tatt opp mest på bånd og er blant de mest transkriberte tradisjonene i verden. Et unntak for dette er Etiopia, som hadde et slags notesystem, men som likevel måtte kombineres med memorering. Et annet unntak finner man hos Ewe-folket i Vest-Afrika, der de bruker vokale stavelser som en form for muntlige noter ved tromming. Den mest kulturelt betingede musikken, som ikke i stor grad har spredt seg til nabostammer, har ofte vokst ut av bestemte aktiviteter, som å bygge hus, kverne yams, navneseremonier, overgangsritualer, innsetting av konger og høvdinger og så videre. Dette kan forstås ut ifra tradisjonell religion, som animisme, der alle ting har en ånd eller en sjel. Ofte er det slik at hver ånd har sin egen musikk, som da gjengis, når det er behov for å påkalle den. Fysisk aktivitet kan ofte være drivkraften for musikken, idet slik aktivitet, som å høst korn, kan bestemme tempo og rytme, samt at redskapene kan fungere som instrumenter i seg selv. Melodi, harmoni og rytme i tradisjonsmusikk. Stemmen er menneskets grunnleggende musikalske instrument og er kanskje den viktigste måten å utøve musikk i verden. En vanlig måte å synge på i afrikansk musikk (og for så vidt i sort musikk i Vesten) er såkalt "call-and-response". Dette innebærer en form for musikalsk dialog, der en lederstemmen synger en kort frase og der et kor eller instrumenter svarer. Dette kan nærmest karakteriseres som en samtale, som både kan ha bokstavelig og abstrakt betydning. For eksempel kan til og med instrumentalmusikk ha en fortellende stemme; i Uganda har enkelte xylofonmelodier en uuttalt tekst, som må læres for å kunne spille stykket riktig. Sang i afrikanske stammesamfunn i hovedsak polyfonisk, med sangere inndelt i grupper. Det er flere typer polyfonisk sang, som kanonliknende sang eller at alle synger den samme melodien, men at hver gruppe synger i ulikt register. Melodier har av mange musikologer blitt sett på som mindre viktig i Afrika, enn rytme og harmonier. Tanken om at afrikansk musikks kvaliteter ligger i rytmen har i siden middelalderen og fra til idag vært så beskrevet at det er blitt allmenngyldig. Gjennomgangstonen i litteraturen har vært at rytme er en del av afrikanerne og at rytmene er komplekse og langt på vei overgår hva europeere har utrettet rytmisk, samt at det afrikanerne mangler i melodier, tar de igjen i rytme. Men selv om rytmen har blitt sett på som det sentrale i musikken må det påpekes at samspillet mellom rytmen og melodien svært viktig i mye afrikansk musikk. Melodiske instrumenter og vokallinjer er helt avhengige av rytmen, som noen ganger lager en slags melodi på egenhånd. Typisk for afrikanske rytmer er at de er polyrytmiske, det vil si at en ha to eller flere uavhengige rytmer spilles samtidig og veves inn i hverandre. Opplæring i tromming og dans er i mange samfunn sett på som en nødvendig del av en omfattende forberedelse til en produktiv og helhetlig deltakelse i voksenlivet, for mange barn. Artistiske elementer er ikke bare abstrakte fenomen, men kan gjengi faktiske hendelser i afrikansk hverdagsliv. Hovedrytmen kan for eksempel representere meningen med livet, mens sekundære rytmer kan representere hindere man møter på veien.. Men Afrika er mye mer enn bare trommer. Det er en stor variasjon av tradisjonelle instrumenter, som oftest laget av naturlige materialer. De viktigste er kanskje xylofonen, fløyter, mbiraen og harpen, som man finner i ulike varianter over hele Afrika. Akkurat som det er musikk for spesielle anledninger, finnes det også instrumenter, som har sin spesielle betydning. For eksempel tror man at den vestafrikanske koraharpen kan snakke gudenes språk og den har derfor stor åndelig betydning. I mye tradisjonell afrikansk musikk brukes ikke takt og telling slik en er vant med i vestlig musikk. I stedet brukes onomatopoetisk språk for å få den rette timingen. Trommeslagerne og de andre deltakerne memorerer fraser, snarere enn å organisere noter og slag i takter. Dette fordrer at musikerne og danserne synkroniserer og koordinerer sine bevegelser. Likevel er det en form for kvantitativ tid, der enkelte temaer gjentas så og så mange ganger og i en bestemt rekkefølge. Videre inneholder ikke sangernes repertoar hele komposisjoner, som skal reproduseres til gitte tider, men er heller en kunnskapsbase som ikkeholder fraser, mønstre og ordspråk som kan veves inn eller tilpasses i forhold til øyeblikkets behov. Ved hjelp av slike uforutsigbare handlinger kan deltakerne dermed skape en begivenhet som kan ta alle mulige vendinger. Dans og tradisjonsmusikk. Dans har en sentral plass i afrikansk musikk. Tradisjonelle afrikanske danser finnes ikke isolert, men har en spesifikk rolle i forbindelse med en begivenhet eller en serie begivenheter, som er organisert i forbindelse med en spesifikk anledning. Afrikansk dans er en integrert kunstform, der bevegelse, musikk, mimikk, kostymer og sminke, ritualer og seremonier, objekter og regalier kan kombineres. For eksempel mener a>Kpelle-folket i sentrale Liberia at dans, tromming og sang i fellesskap skaper estetiske prinsipper for bevegelse. Mange danser har verdi kun som underholdning, men dette er ikke den viktigste innen afrikansk dans og musikk. Danserne framfører sosiokulturelle, historiske, politiske og religiøse meninger. Dansen foregår som oftest i forbindelse med ritualer, der danserne kan fungere som et medium for å ære, velkomme og inkorporere individer inn i samfunnet, noe som er ulikt samtidsdans som framføres i større grad for å tilfredsstille et publikum. Musikken som det danses til inneholder nesten alltid trommer. Som oftest er det menn som er trommeslagere. De er oftest utvalgt på grunn av ferdigheter, ikke sosial plassering eller alder. Trommeslagerne deltar ikke i selve dansen, men spiller rytmer som korresponderer med dansernes steg og bevegelser. De hjelper med andre ord danserne å danse ordentlig. Kvinner kan også være trommeslagere, men deres rolle i musikken er oftest å synge og/eller å danse. Dans er en så viktig del av musikk i mye tradisjonell musikk at mange "å spille musikk" kan bety å danse og å klappe i tillegg til å spille på et instrument. Kolonialismens innvirkning på afrikansk tradisjonsmusikk. Før midten av fjortenhundretallet hadde Europa liten kontakt med det afrikanske kontinentet, men i løpet av rundt hundre år etter at portugiserne nådde Vest-Afrika, greide Europa å etablere seg som en betydelig maktfaktor. Afrika hadde i begynnelsen liten strategisk betydning for Europa utover slavehandelen. Man regner med at mellom ti og tyve millioner slaver kan ha blitt fraktet over Atlanterhavet til Amerika. Ettersom europeerne innså hvor mye ressurser så fantes i Afrika, fikk kontinentet økt betydning og etter Berlinkonferansen i 1884 fikk man offisielle kolonier. Kolonitiden varte fram til midten av nittenhundretallet og vi kan dermed snakke om en periode på fem hundre år, der afrikanerne har blitt undertrykt av europeerne. Denne undertrykkingen påvirket alle aspekter ved afrikansk samfunnsliv, også musikklivet. Det mest innlysende tegnet på koloniell innflytelse er tilstedeværelsen av utenlandske instrumenter. Riktignok har det blitt importert instrumenter til Afrika i svært lang tid, som xylofonen, som man antar kom til Afrika fra Indonesia via Madagaskar, og goje, en enstrengsfele, som stammer fra Midtøsten. Men disse instrumentene har vært i Afrika i svært lang tid og blitt modifisert slik at de idag anses for å være særegne afrikanske instrumenter. Det som er så spesielt med innføringen av europeiske instrumenter er at det finnes langt flere europeiske enn andre utenlandske instrumenter og at de disse instrumentene har en svært framtredende symbolsk rolle i det moderne liv. Trompeten, saksofonen og gitaren er for mange langt større statussymboler enn for eksempel djemben eller mbiraen. Med dette kan en tenke seg at tradisjonell musikken vil endre seg radikalt fra hva en har sett tidligere. En kan for eksempel tenke seg at gitaren vil ta over for mbiraen i visse betydningsfulle ritualer, fordi en da gjerne bruker statusladne objekter. Dette er naturligvis bare spekulasjoner fra undertegnedes side, men en kan gjøre seg tanker om musikkens rituelle kraft vil reduseres, når instrumenter og framføringsmetoder endres som følge av europeisk innflytelse. Med koloniseringen fulgte også nye institusjoner, som var årsak i framdyrkingen av bestemte musikktyper og instrumenter. Framveksten av nye institusjoner, som kirker, politi, hær og underholdningsindustri gav utvidede muligheter for å skape musikk. For eksempel ble hymner og salmer introdusert av tyske misjonærer. Her brukte en etter hvert brass, som akkompagnement. Denne musikken, som ble brukt i forbindelse med tilbedelse var i begynnelsen svært europeiske i sin form, men tok etter hvert ibruk afrikanske elementer, som vokalharmonier. Senere fikk en også musikalske grupper, som ikke var direkte knyttet til kirkene, som politikorps. Senere så en også grupper som spilte for å underholde, som palmwine- og highlifegrupper i Vest-Afrika. Disse spilte i hovedsak på europeiske instrumenter, på klubber for europeere. I utgangspunktet er tilstedeværelsen av europeiske instrumenter av liten betydning. Mer viktig er endringen i det musikalske språket, som koloniseringen framprovoserte. Den europeiske musikken, i sin mest innflytelsesrike manifestasjon, koloniserte betydelige deler av det afrikanske musikalske landskapet. Den musikalske bakgrunnen ble endret og at en bare tillot afrikanske elementer i forgrunnen. Videre ble den musikalske oppdragelsen etter europeernes ankomst en smeltedigel av europeiske, afrikanske, arabiske og lokale inntrykk. Nå kan man naturlig nok argumentere med at dette ville skjedd uansett, som følge av økende globalisering, men tempoet på den musikalske transformasjonen i Afrika har nok vært adskillig høyere på grunn av kolonitiden. Europeisk musikks tre viktigste dimensjoner er melodi, rytme og harmoni. Av disse tre er det harmonier som har hatt størst påvirkning på afrikansk musikkliv. Harmonikken som preger europeiske salmer, korpsmusikk og tidlig populærmusikk har hatt en koloniserende kraft på afrikansk musikkliv. Denne Harmonikken har satt sitt preg på alt fra nasjonalsanger, som ofte er ekstremt europeiske i sitt uttrykk, popmusikk og kunstmusikk. De afrikanske særpregene, som polyfonier, kan være helt fraværende i denne typen musikk. Afrikansk kunstmusikk er endog som oftest produsert av afrikanske komponister utdannet ved vestlige konservatorier og musikkhøgskoler, med det dette vil medføre av vestlig påvirkning i verkene deres. Det er store harmoniske variasjoner i tradisjonell afrikansk musikk, men de europeiske sopran-alt-tenor-bass-arrangementene (SATB) finnes ikke i tradisjonelle Afrika. Det blir da et paradoks at det er SATB-tradisjonen barna læres opp i på skolen og i kirka. Årsaken til dette må tilskrives en rasistisk tankegang hos kolonimakta. Den tradisjonelle afrikanske musikken ble sett på som primitiv og afrikaneren måtte kultiveres inn i et annet system. Den eurosentriske tolkningen av musikken kan på mange måter ha vært ødeleggende for afrikansk musikk. I europeisk tradisjon har en tradisjonelt forsøkt å kategorisere og katalogisere musikk. Innen musikkvitenskapen har en fått flere underdisipliner, som folkemusikkvitenskap, populærmusikkvitenskap, danseforskning og musikk og media. Dette passer nødvendigvis ikke på afrikansk musikk, fordi en da glemmer å analysere og forstå afrikansk musikk som felt, der dans, musikk og drama inngår i et helhetlig fellesskap. Denne typen eurosentrisk kunnskap produserer i så måte kunnskap som både er uleselig og irrelevant for afrikanske forskere, lærere og musikere. Det en ser ut til å glemme er at afrikansk kulturliv ikke er delt opp i de samme sfærene som i Vesten, selv om nyere vestlig forskning i større grad anerkjenner andre kulturers integritet og dermed er påpasselige med at analyseverktøyene skal reflektere afrikanske estetiske og kulturelle verdier i musikk og relaterte kunstarter. Afrikansk musikk er ofte blitt sett på som spirituell og er mye brukt i forbindelse med religiøs aktivitet. Dette har ikke endret seg som følge av kolonisering, men kirkerommet er en mektig aktør i å forme musikalsk aktivitet. Musikalske ideer som settes i verk av kirken fikk økt effekt som følge av koloniseringen. Mange kirkeaktiviteter blander afrikanske og europeiske elementer, som trommer og dansing med europeisk korsang. En får en form for synkretisme der det for deltakerne etter hvert kan være vanskelig å skille den ene innflytelsen fra den andre. En annen faktor som har bidratt til å øke den europeiske innflytelsen på afrikansk musikk er musikkmiljøene og musikkskolene koloniadministrasjonene bidro til å bygge opp i Lagos og andre hovedsteder. Her hadde man tradisjonelle miljøer, som befattet seg med tromming, dans, lovsang og drama og en hadde mer moderne miljøer, som var organisert av en voksende elite av misjonærer, byråkrater og utdannede afrikanere. Den afrikanske eliten ble i disse miljøene kultivert inn i europeisk musikktradisjon, med konserter som imiterte europeisk praksis. I tillegg var pressen som oftest mer interessert i elitens musikk, framfor hva som foregikk på det tradisjonelle planet. En kan dermed tenke seg at den vesterniserte musikken til eliten kan ha hatt større status hos befolkningen enn den tradisjonelle musikken. Den moderne musikken kan har blitt forbundet med rikdom og suksess. Likevel eksisterte tradisjonell og moderne musikk side ved side i disse miljøene og kan ha hatt en likeverdig påvirkning på hverandre. En av de mest markante resultatene av koloniseringen var framveksten av to nye musikalske tradisjoner. Den ene, kunstmusikken, fikk høy sosial status, mens den andre, populærmusikken, var lavstatus. Populærmusikken, som vokste fram en slags avkopling for eliten i deres fritid. Denne musikken ble etter hvert gjort populær blant den øvrige befolkningen ved hjelp av radio, båndopptakere og forsterkere. Populærmusikkens utvikling og spredning er i så måte en direkte følge av koloniseringen. Denne musikken fikk etter hvert en stort lytterskare og har på mange måte overtatt som folkets egen musikk. Kunstmusikken på den andre siden, vant ikke store tilhengerskarer, men fikk i stedet høy status blant eliten og media. Denne musikken er basert på europeiske prinsipper, men er videreutviklet av afrikanere. Koloniseringens innflytelse på tradisjonell musikk er mindre åpenbar enn framveksten av populærmusikk og kunstmusikk, men ikke mindre viktig. Her ser man to tendenser; transformasjon og konsolidering eller redefinering av tradisjonsbegrepet. Ønsket om å bevare det som er ens eget står sterkt i en befolkning som er okkupert av en utenlandsk makt. Dette så man i Norge under dansketiden og man så det i Afrika under kolonitiden. I Afrika etter frigjøringen så man derfor et sterkt ønske om å opprettholde og framdyrke det som var "afrikansk". Afrikansk selvbevissthet ble diktert av et nytt syn på myter, ritualer, musikk, dans, skuespill og tilbedelse. Dette var aspekter ved afrikansk samfunnsliv som mange steder var undertrykt av koloniadministrasjonen. Man så altså en kulturell oppvåkning og revitalisering, der musikkforskning ut utøvelse fikk en sentral rolle i det nasjonale identitetsarbeidet. Det ble satset på en moderne kulturpolitikk og den afrikanske musikken og kunsten skulle inn i skolen, på universitetet og i radioen. Dette kan ha ført til en overkjøring og utslettelse av gammel, lokal og praksisnær musikkdiskurs og teori i Afrika. En snakker her om en konstruksjon av det afrikanske. Den "innfødte" musikken ble gjenskapt for å framdyrke det særegne ved Afrika. I så måte ble rytme et sentralt aspekt ved dette. Førkoloniale kulturer var i hovedsak skriftløse, der poesi, dans og sang ble bevart i minnet til hver enkelt utøver. Når anledningen bød seg til å synge de tradisjonelle sangene, som i forbindelse med årstidsritualer, måtte utøverne hente fram de gamle sangene. Dette kan ha innebåret at tradisjonene var i stadig endring, fordi det menneskelige minnet ikke er ufeilbart. Kolonialiseringen førte med seg skriftspråk og alternative metoder til bevaring av både aurale og visuelle data, og tvang dermed gjennom en rekonfigurering av kulturelle produkter. En så altså en økende tendens i akademiske miljøer til å ville transkribere afrikansk musikk og framføre det likt hver gang. Eksempler på dette er de nasjonale musikkgruppene, som Pan-African Orchestra, som spilte musikk som kunne virke tradisjonell, men der musikerne leste noter. Slike nasjonale orkester var ikke etnisk avgrensede, noe som førte til etableringen av en transetnisk kanon i mange land, der visse kulturelle aspekter ble framdyrket som ekte og nasjonalt. Kolonialisme har dermed ført til et mer komplekst musikalsk samfunn i Afrika. Dagens Afrika formes av en nærmest uoversiktlig variasjon av inter- og intrakontinentale musikalske påvirkninger. Forståelsen av kolonialiseringens påvirkning har mange ganger blitt tilnærmet med nostalgi, der Afrikas fortid dyrkes som rene og korrekte. Det har dermed kanskje oppstått en avstand mellom afrikansk musikkpraksis og den akademiske representasjonen av den. Tradisjonell musikk utøves av mennesker og de fleste lever i en moderne verden. Deres musikk og musikalske forståelse er derfor ikke statisk, men i stadig endring. I så måte har tradisjonell musikk blitt påvirket av moderne musikk, fordi utøveren ofte hører på begge typer. Populærmusikk i Afrika. Som tradisjonsmusikken, er afrikansk populærmusikk svært variert. Mesteparten av dagens popmusikk inneholder elementer fra afrikanske tradisjoner, kombinert med vestlig popmusikk. I tillegg er mange vestlige instrumenter, samt studioteknikker tatt opp i afrikansk populærmusikk. Samtidig er det verdt å merke seg at mye av Vestens popmusikk, som blues, jazz, salsa og rumba, i varierende grad stammer fra Afrika. Rytmene og lydene i denne musikken har senere blitt tatt opp i nyere vestlig musikk, som rock, funk, soul og hiphop. Her i Norge har Ras Nas vært en av de fremste eksponentene av denne type musikken med en blanding av soukous og reggae musikk. Borgar skole. Borgar skole er en underavdeling av Borgheim ungdomsskole og Teigar ungdomsskole for elever som i en periode trenger et mer tilpasset skoletilbud enn de kan få i sine ordinære klasser. Skolen ligger på Nøtterøy. Sterlitamak. Sterlitamak (russisk: Стерлитама́к) er er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Belaja (ei sideelv til Kama, rundt 130 km sør for Ufa. Innbyggertall: 264 362 (folketelling 2002). Sterlitamak ble grunnlagt i 1766 som en elvehavn ved Belaja for distribusjon av salt som ble utvunnet i gruver lengre opp i dalen. Den er i dag et viktig senter for kjemisk industri. Tujmazy. Tujmazy (russisk: Туймазы́) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Den ligger 160 km vest for Ufa. Innbyggertall: 66 687 (folketelling 2002). Utsjaly. Utsjaly (russisk: Учалы) er en by i Republikken Basjkortostan i Russland. Byen ligger rundt 230 km øst for Ufa. Innbyggertall: 37 196 (folketelling 2002), 32 400 (folketelling 1989). Hold On Be Strong. «Hold On Be Strong» er tittelen på vinnermelodien i den norske finalen av Melodi Grand Prix 2008 9. februar 2008, fremført av Maria Haukaas Mittet. Tekst og musikk er skrevet av Mira Craig. Singlen kom inn på VG-lista i uke 7 på fjerdeplass, og klatret til førsteplass i uke 8. 20. mai 2008 gikk sangen videre fra den første semifinalen av Eurovision Song Contest 2008. I finalen 24. mai 2008 endte sangen på en femteplass. I finalen var Jorunn Hauge, May Kristin Kaspersen, Kariane Kjærnes, Håvard Gryting og Øystein Nesbakken støttevokalister. Hendekagon. I geometri er et hendekagon (også undecagon) et polygon med elleve sider og elleve vinkler, og vanligvis refereres et regulært hendekagon til et som har alle sider med lik lengde og alle vinkler lik 147,272727...°. Betegnelsen undecagon blir sett på som feil, ettersom prefikset skal være "hen" (gresk for elleve) og ikke "un" (latin for elleve). Arealet til et regulært hendekagon med sider med lengde "a" er gitt av Et regulært hendekagon kan ikke konstrueres med passer og linjal. Bruk i valuta. Den kanadiske dollarmynten og den indiske to-rupi, er trykket på et regulært hendekagonalprisme. Thrond Sjursen Haukenæs. Thrond Sjursen Haukenæs (født på Graven i Voss 4. mars 1840, død samme sted 1922) var folkeminnesamler og en svært flittig forfatter, forlegger og kolportør av egne verker. Han kom fra gården Haukanes nær fjorden mellom Granvin og Folkedal. Haukenæs startet som sauegjeter, og var deretter i flere år med på sildefiske, mens han innimellom reiste rundt som kolportør av bøker. Etter at han i 1871 giftet seg med Krist Gjertsdotter Aalvik (f. 1849) fra Vikør slo han seg ned som handelsmann på Eide i Granvin. Forretningen startet han sammen med kameraten, Rikoll Eide. Senere etablerte Haukenæs Gravens Forbrugsforening, hvor forretningen til sist ble utvidet med poståpneri, skysstasjon og hotell. Folkeminnesamleren. Etter å ha møtt Peter Chr. Asbjørnsen under samlingsferden til Hardanger sommeren 1870, slo også Haukenæs inn på å samle folkeminner rundt om i distriktet. I 1882 skrev han en oppfordring i flere Vestlandsaviser om å få folk i «Harddanger, Voss og tilstøtende bygdelag» til å sende ham manuskriptsamlinger med muntlig tradisjonsstoff. I 1883 gikk forretningene hans konkurs, og han tapte samtidig hele sitt store privatbibliotek. Kombinasjonen av materiell nød og dårlige utsikter gjorde at Haukenæs like godt slo inn på det han hadde mest lyst til, nemlig å dyrke sin nye hobby, innsamling og utgivelser av folkeminner. Haukenæs viste seg uhyre produktiv, men stolte ikke på egne ortografiske ferdigheter, og søkte hjelp hos den mer skrivekyndige Jon Nilsson Skaar fra Botnen innerst i Fyksesundet. Mot betaling hjalp Skaar ham med renskrift og ordning av stofftilfanget. Forfatteren og utgiveren. Gjennom en hel serie bøker gjenga Haukenæs opplysninger om natur, folkeliv og folketro i Hardanger, Sunnhordland og Voss. Han skrev også en selvbiografi. Opplagene var ganske små, og enkelte uhell, med et par bokkasser som ble flammenes rov under en brann i Granvin i 1885 og en større boksending som gikk ned med dampskipet «Ole Bull», etter forlis utenfor Volda i 1888, har ført til at flere av Haukenæs sine boktitler er svært sjeldne og vanskelig å få tak i. Haukenæs gjorde det godt som forfatter og 17. mai 1899 kunne han og familien flytte inn i sitt nye, vakre hjem Solbakken på Eide i Granvin, oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnsons bonderoman om Synnøve Solbakken. Året etter fylte han 60 år, og da hadde han på 16 år rukket å skrive ikke mindre enn 30 bøker. Triskaidekagon. I geometri er et triskaidekagon et polygon med 13 sider og 13 vinkler, og vanligvis refereres et regulært triskaidekagon til et som har alle sider med lik lengde og alle vinkler lik ca. 152.308°. Arealet til et regulært triskaidekagon med sider med lengde "a" er gitt av Et regulært triskaidekagon kan ikke konstrueres med passer og linjal. Men kan konstrueres ved hjelp av Neusis konstruksjon. Jesper Klein. Jesper Klein (født 13. november 1944 i Næstved, død 22. august 2011) var en dansk skuespiller, forfatter, manusforfatter, komponist og regissør. Jesper Klein er sønn av pottemaker Christian Klein og bibliotekar Margrethe Klein, født Ehlers. Han tok artium i 1963 og ble cand. philol. i 1964. Samtidig hadde han jobb som verthuspianist. Jesper Klein debuterte i 1968. Han var sammen med Thøger Olesen med til å gjøre Hjøring-revyen kjent. Blant hans senere film er "Lille Virgil og Orla Frøsnapper" og "Skønheden og udyret". Fra 1974 hadde han sammen med Jess Ingerslev og Tom McEwan stor suksess i musikk- og teatergruppen "Klyderne". Ikke minst er han kjent for sin rolle som riksarkivaren Birger Bertramsen i julekalendene "Alletiders jul", "Alletiders nisse", "Alletiders Julemand", og "Pyrus i alletiders eventyr", og i filmen "Pyrus på pletten". Foruten filmer har han medvirket i teaterforestillinger og en mengde revyer. Videre har han lagt stemmer til mange tegnefilm. Jesper Klein ble i 1970 gift med skuespillerinnen Lykke Nielsen som han har sønnen Sebastian Klein sammen med, og videre en datter, Alexandra, fra et tidligere forhold. Han utga i 2002 boken "Takt og Tolvtone". I 1975 fik han PH-prisen og samme år også Skjold Burnes rødvinslegat. Dessuten har han fått Dirch Passers Mindelegat. Pentadekagon. I geometri er et pentadekagon et polygon med femten sider og femten vinkler, og vanligvis refereres et regulært pentadekagon til et som har alle sider med lik lengde og alle vinkler lik 156°. Arealet til et regulært pentadekagon med sider med lengde "a" er gitt av Konstruere. Et regulært pentadekagon kan konstrueres med passer og linjal. Animasjonen under viser konstruksjonen av et pentadekagon. Det er viktig at passerradiusen holdes konstant i skrittene 14 til 21. Simon Fourcade. Simon Fourcade (født 25. april 1984) er en fransk skiskytter. Han debuterte i verdenscupen i 2004. Den 1. mars 2007 fikk han sin hittil beste verdenscupplassering med andreplass på 20 km i Lahtis. Han er eldre bror av skiskytteren Martin Fourcade. Under VM i skiskyting 2009 var han med på det franske laget som vant mixed stafett. Heksadekagon. I geometri er et heksadekagon et polygon med seksten sider og seksten vinkler, og vanligvis refereres et regulært heksadekagon til et som har alle sider med lik lengde og alle vinkler lik 157,5°. Arealet til et regulært heksadekagon med sider med lengde "a" er gitt av Vinkel summen av et heksadekagon er 2520°. Et regulært dekagon kan ikke konstrueres med passer og linjal. Slaget om Cisterna. Den allierte slagplanen for slaget ved Cisterna Slaget om Cisterna (30. januar 1944 til 2. februar 1944) var et slag kjempet under andre verdenskrig, som en del av Operasjon Shingle. Slaget endte med tysk seier. Foranledningen til slaget var de alliertes landgang i Anzio 22. januar 1944. I løpet av uken som fulgte klarte de allierte å landsette 69 000 mann og etablere et sterkt brohode ved Anzio. Samtidig hadde tyskerne hatt tid til å bringe inn forsterkninger, og de tyske troppene talte rundt 71 500 mann. 30.januar startet de allierte en offensiv for å bryte ut fra brohodet i nordøstlig retning. Samtidig angrep en mindre styrke på 810 mann byen Cisterna, i et forsøk på å besette denne ved hjelp av et overrumplingsangrep. Uten at de allierte var klar over det, var allerede Cisterna et oppsamlingsted for tyske forsterkninger, og angrepet ble knust. Bare sju menn fra angrepsstyrken kom seg tilbake til de allierte linjene. Cisterna Folkemordkonvensjonen. Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (engelsk: Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide) er en FN-konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling i desember 1948. Konvensjonen trådte i kraft i januar 1951. Alle signatarstater pålegges å forhindre og straffe folkemord i krig og fredstid. 137 stater har til nå undertegna konvensjonen. Definisjon. Konvensjonens artikkel 2 definerer folkemord som Konvensjonen hadde til hensikt å forby handlinger som de Det tredje riket utførte mot jødene under andre verdenskrig. I det første utkastet til konvensjonen inneholdt definisjonen av folkemord også politiske drap, men Sovjetunionen og noen andre land motsatte seg at handlinger mot grupper med en felles politisk oppfatning eller sosial status skulle innlemmes. Bruk. Første gang konvensjonen ble brukt som rettsgrunnlag, var 2. september 1998, da det internasjonale rettstribunalet for Rwanda fant Jean-Paul Akayesu – tidligere borgermester i en småby i Rwanda – skyldig i ni tilfelle av folkemord. To dager seinere ble Jean Kambanda som første statsminister tiltalt for folkemord på grunn av sin rolle under folkemordet i Rwanda. Den første staten som ble tiltalt etter konvensjonen, var Serbia. Den internasjonale domstolen frikjente 26. februar 2007 Serbia for direkte deltakelse i folkemord under krigen i Bosnia, men slo samtidig fast at myndighetene i Beograd brøt internasjonal lov ved ikke å forhindre Srebrenica-massakren, og ved ikke å utlevere personer anklaga for folkemordet på bosniske muslimer til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. New Zealand 2. divisjon. Den 2. New Zealanddivisjon var New Zealands hovedhæravdeling under andre verdenskrig. Kommandert av Bernard Freyberg kjempet den Midtøsten og Italia fra 1940 til 1945. Blant annet deltok den under Felttoget i Hellas, Slaget om Kreta, Slaget ved El Alamein, Slaget om Monte Cassino og den allierte våroffensiven i 1945. Søren Østergaard. Søren Østergaard (født 11. mai 1957) er en dansk skuespiller og gjøgler. Han er mest kjent som komiker, spesielt i hans egen variant av sirkusbegrepet under navnet Zirkus Nemo. Biografi. Søren Østergaard ble utdannet skuespiller på Statens Teaterskole i København i 1980. Siden har han opptrådt i mange sammenhenger, men har særlig laget improvisasjoniske teaterformer, revy, varieté og sin egen spesielle utgave av sirkus. Han ble blant annet kjent for å lage teatersport, som en overgang ble sendt på TV under tittelen "Så hatten passer", og seinere har han i et par omganger forsøkt seg som sirkusdirektør. Første forsøk var sammen med Flemming Jensen, men det ble en økonomisk fiasko. Andre forsøk har imidlertid været en stor suksess i flere sesonger i form av Zirkus Nemo, hvor hans faste partner er Anders Lund Madsen. Han har også laget varianter som varietéforestillinger spesielt sammen med Sidse Babett Knudsen. Men han opptrer også i de mer alvorlige roller, for eksempel i et par Nils Malmros-filmer og også i TV-serien "Landsbyen". Han er gift med kollegaen Lisbet Lundquist. Frankrikes Grand Prix. Frankrikes Grand Prix ("Grand Prix de France") var et Formel 1-løp som, med unntak av i 1955, ble arrangert hvert år fra 1950 til 2008. De siste 18 årene ble løpet kjørt på Magny Cours-banen i det sentrale Frankrike. Wayne Morse. Wayne Lyman Morse (født 20. oktober 1900 – død 22. juli 1974) var en amerikansk politiker som var senator for delstaten Oregon fra 1945 til 1969. Morse begynte sin politiske karriere hos Rebublikanerne i 1945, men meldte seg ut av partiet i 1952 i protest mot Richard Nixon. Han var derfra uavhengig kandidat helt til han i 1955 gikk over til Demokratene. Morse huskes best for at han var den ene av de to senatorene som stemte mot Gulf of Tonkin Resolution, en resolusjon som gav USAs regjering fullmakt til å angripe Vietnam og dermed utløse Vietnam-krigen (den andre var Alaska-senatoren Ernest Gruening). Morse markerte seg i ettertid som en av de argeste kritikerne av USA krigføring i Vietnam. Hans politiske karriere ble i 1999 portrettert i dokumentarfilmen "The Last Angry Man: The Story of America's Most Controversial Senator", av Christopher Houser and Robert Millis. Henry Chettle. Henry Chettle (ca 1564 – ca 1607) var en engelsk dramatiker og forfatter i løpet av elisabethanske perioden. Henry var sønn av Robert Chettle, en farger i London, og han ble lærling i 1577 og i 1584 ble han medlem av "Stationer's Company", egentlig var det fulle navnet "Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers", et firma som solgte papir og samtidig utga diverse trykksaker. På firmaets vegne reiste han til Cambridge i 1588. Hans karriere som trykker og forfatter ligger noe uklart i skyggen. Han kan ha satt opp noen av de småskrifter som ble trykket som svar på Martin Marprelate. I 1591 gikk han i kompaniskap med William Hoskins og John Danter, to papirhandlere, og de utga en rekkeballader, foruten noen teaterstykker, blant annet en uekte og mishandlet førsteutgave (quarto) av "Romeo og Julie". Det er antydet at Chettle selv la til linjer og sceneanvisninger. I 1592 utga de stykket "Greene’s Groatsworth of Wit", et antatt verk av den nylig avdøde og svært populære Robert Greene. Stykket ble ført inn i firmaets register som «på Henry Chettles ansvar». Dette fornærmet minst to samtidige forfattere, blant annet (er det antatt) Christopher Marlowe og William Shakespeare. Selv om Chettle nektet for dette i forordet til hans eget teaterstykke "Kind Heart's Dream", utgitt kort tid etter, ble han utstrakt mistenkt for å være forfatteren av det påståtte stykket til Robert Greene, og en del tekstanalyser i moderne tid har støttet denne mistanken. Den generelle tendensen i hans arbeid sammen med Hoskins og Danter antyder også muligheten for et slikt bedrageri. Henry Chettle å ha vært stort sett i gjeld om man dømmer fra de tallrike opptegnelser i Philip Henslowes dagbok for forskudd for ulike hensikter. Ved en anledning, 17. januar 1599, for å betale hans utgifter i fengselet Marshalsea; en annen anledning, 7. mars 1603, for å sitt teaterstykke ut fra pantelåneren. Han fikk et større antall av mindre lån fra Henslowe enn noen annen. Disse og Henslowes uformelle opptegnelser synes å antyde et vennskap mellom dem, skjønt i 1602 synes det som om Chettle hadde begynt å skrive for Worcester's Company og Admiral's, til tross for at han hadde signert en forpliktelse til å skrive utelukkende for den siste. Så tidlig som i 1598 inkluderte Francis Meres Chettle i hans "Palladis Tamia" som en av de «beste for komedie», og Henslowe lister utbetalinger til ham for trettiseks skuespill i tiden mellom 1598 og 1603, og Chettle kan ha vært involvert i så mange som førti stykker, skjønt kun et dusin av dem synes å ha vært hans alene. Chettle var regelmessig assosiert med Henry Porter, Thomas Dekker, og etter 1600 også med John Day. Av de tretten skuespill som vanligvis er tilskrevet Chettles forfatterskap alene ble kun ett enkelt trykket. Det var "The Tragedy of Hoffmann: or a Revenge for a Father" ("Hoffmanns tragedie, eller En fars hevn", spilt 1602; trykket 1631). Det har blitt foreslått at dette stykket ble løftet opp som en rival til Shakespeares "Hamlet". Det er også bevis på at Chettle bidro på det ufullførte, men interessante skuespillet "Sir Thomas More" (ca 1592–1593), som er berømt for at det inneholder en scene som mange forskere mener er sannsynligvis skrevet av William Shakespeare. Chettles ikke-dramatiske skrifter er blant annet, foruten "Kind Heart's Dream", "Piers Plainnes Seaven Yeres Prentiship" (1595), en fortelling om en fiktiv læretid i Kreta og Trakia, og "England's Mourning Garment" (1603), som inkluderer noe vers som henspiller på de mest betydningsfulle poeter i forfatterens samtid. Chettle døde før 1607 da Dekker i sitt verk "Knight's Conjurer" ("Ridders trollmann") beskrev ham som en som ble møtt av poetene i «Elysion»: «in comes Chettle sweating and blowing by reason of his fatness», eller på norsk, «inn kommer Chettle svettende og tungpustet på grunn av sin fedme». Artikkelmarkedsføring. Artikkelmarkedsføring er en måte å annonsere på ved å skrive korte artikler relatert til forskjellig forretningsvirksomhet. Så snart artikkelen er skrevet, gjør artikkelens forfatter denne tilgjengelig for allmennheten. Distributøren av slike artikler sørger dermed for at andre som driver innenfor området som hva artikkelen handler om, fritt kan kopiere den og benytte den som innhold i deres egne utgivelser. Hver artikkel inneholder også en "Om Forfatteren"-del og "Av:"-linje, hvor det relateres til forfatterens egen forretning via kontaktinformasjon. Godt skrevne artikler som er forfattet med tanke på gratis distribusjon gjennom artikkelmarkedsføring har potensial til å gi forfatteren mer kredibilitet innenfor hans/hennes marked, samt flere klienter og kunder til hans/hennes forretning. 1. Forfatter som ønsker kredibilitet i sitt marked, i tillegg til flere klienter, kunder etc. 2. De eller den som publiserer forfatterens artikkel. 3. Distributøren av artikkelen, altså bindeleddet mellom forfatter og den som vil publisere hans/hennes tekst. 4. Sluttbrukeren som leser artikkelen for interesse. Artikkelmarkedsføring har blitt brukt av profesjonelle i omtrent like lang tid som massetrykk har vært mulig. I papirutgaver (som motsatt av internettutgaver) er det brukt på en slik måte at forretningseiere ønsker å få gratis plass i en tidsskrift. Typisk at en lokal avis får god, informativ og gratis informasjon de kan trykke i en eller flere av sine utgaver, mot at forretningen som leverer artikkelen, eller artiklene får gratis presseomtale fra tidsskriften som publisere teksten(e). Artikkelmarkedsføring på internett. Når e-handel og internett-markedsføring vokste frem på midten av 90-tallet, forflyttet artikkelmarkedsføring seg raskt denne veien også. Som i tradisjonelle former for media, ble online artikkelmarkedsføring en viktig rolle på to måter. For det første gav det utgivere (nettstedeiere) muligheten for gratis og godt innhold på deres nettsteder og for det andre gav det forfatteren kredibilitet og gratis annonsering for hans/hennes nettsted. Koblingen mellom utgiver og annonsør skjer via hyperlenker som plasseres på strategiske steder i artikkelen, samtidig som hyperlenker og noen ord om annonsøren står under delen "Om Forfatteren". Dog finnes det en essensiell forskjell mellom online artikkelmarkedsføring, og den i den "virkelige verden" og det er bruken av artikkelmarkedsføring for søkemotoroptimalisering. Artikler blir skrevet med målsetning om å dekke spesielle nisjer med typiske nøkkelord, slik at søkemotorer lett kan se at en artikkel handler om det en eventuell surfer søker etter. Denne artikkelen vil da vises for surferen, som i annonsørens håp vil klikke seg videre inn på hans/hennes nettsted, etter å ha lest "Om Forfatteren". Online artikkelmarkedsføring i Norge. Denne formen for internett markedsføring har ikke hatt spesiell betydning for det norske markedet så langt (2008). I ulikhet med for eksempel USA, hvor det finnes tusenvis av artikkeldatabaser en annonsør/forfatter kan publisere sin artikkel via, finnes det få her til lands. En av de viktigste faktorene med vellykket artikkelmarkedsføring er nemlig at det finnes databaser som kan stå som distributører for artiklene, og som samtidig yter service til både forfattere og utgivere. Det er disse databasene det finnes få av i Norge, og dermed har det hittil også vært vanskelig for annonsører og forfattere å få publisert sin artikkel hos utgivere. I USA er det ikke sjeldent at artikkeldatabaser inneholder flere hundretusen artikler om forskjellige emner. Det spås at de største artikkeldatabasene vil nå en million distribuerte artikler innen 2008. Denne tendensen er antakelig i ferd med å snu, ettersom det også i Norge har vokst frem flere internettentreprenører som gjerne vil selge sine varer og tjenester, men som ikke har kapital nok til tradisjonell betalt markedsføring. Den første artikkeldatabasen i Norge ble startet i november 2007. Artikkelmarkedsføring og søkemotoroptimalisering. Søkemotoroptimalisering (SEO) handler om hvilke nettsteder som blir rangert hvor i søkeresultatene, når et ord eller en frase blir skrevet inn en søkemotor. Jo høyere en side blir rangert i resultatsidene (SERP – Search Engine Result Pages), jo mer sannsynlig er det at dette nettstedet fanger brukernes oppmerksomhet, og dermed tjener det et høyere antall besøkende. For forretningsnettsteder vil mer besøkende resultere i mer salg, som igjen betyr mer penger, og artikkelmarkedsføring har vist seg å være en stor kilde for god søkemotoroptimalisering for de fleste store bedriftene som i dag finnes på internett. En av de største idéene for effektiv bruk av artikkelmarkedsføring i forhold til SEO, er nettopp at søkemotorer blant annet baseres på å telle antall inngående lenker til et nettsted for å anslå popularitet. Jo fler inngående lenker til ett nettsted, jo mer populært vil nettstedet være blant brukere. Og jo mer populært blir det også blant søkemotorer, som via avanserte algoritmer dermed lister dette nettstedet høyere i SERP's. Da artikler skrevet for internettmarkedsføring alltid har en "Om Forfatteren" del – gjerne nederst i artikkelen, brukes denne til å lenke inn til forfatterens nettsted. Dette bestemmer selvsagt forfatteren selv, men ofte så vil denne at hans/hennes nettsted skal få flere besøk. Når flere eksterne nettsteder finner en artikkel hos en distributør, som gjerne er en artikkeldatabase, og bruker denne som innhold, vil disse nettstedene kalles utgivere for artikkelen. Jo flere utgivere en bestemt artikkel har, jo flere innlenker får forfatterens nettsted, og populariteten for forfatterens nettsted vil dermed vokse hos søkemotorer, som etter all sannsynlighet vil liste forfatterens nettsted høyere i sine søkeresultater. Hakkebrett. Hakkebrett er et strengeinstrument med strenger som strekker seg over en trapesoidisk resonansbunn. Instrumentet settes normalt på skrå på et platå foran musikeren, som bruker små mokkere (kalt for "hammer") i hver hånd til å slå på strengene. Tamhøns. Tamhøns ("Gallus gallus domesticus"), også kalt høns, er domestiserte hønsefugler som eksisterer som ulike raser. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling. For tiden finnes det rundt 7 milliarder levende høns i verden, hvorav 3,3 millioner i Norge. Det finnes også rundt 500 forskjellige hønseraser i hele verden, men ikke mer enn 52 av dem er godkjent i Norge. De fleste hønsene finner vi i bur i store hønsehus. I Norge er det vanlig å ha mellom tre og seks høns i hvert bur, og flere enn 1 000 høns i hvert hønsehus. Flertall av høne er "høner" eller "høns". Høns kan også være en fellesbetegnelse for både hunndyr og hanndyr (haner) av hønsefugl. Avkommet til høns kalles kyllinger. Høns blir hovedsakelig delt inn i tre grupper: eggleggere, kjøtthøns og rasehøns. I tillegg til denne gruppeinndelingen blir hønsene igjen inndelt i tunge raser, lette raser, og urdverger. Denne gruppeinndelingen er med på å få oversikt over hvordan dyrene er. (Se på kapittelet om Hønseraser lenger nede for utdypende artikkel.) Fakta. I hver enkelt hønsebesetning kan det være over 2 000 høner. Opphav. Rød bankivahøne er ikke en tam hønserase, men lever fritt rundt. Forskning viser at mange av dagens hønseraser stammer fra denne. For cirka 8 000 år siden fant man i India og Sørøstasia ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å spore opp egg og jakte på ville høns i jungelen. Høna ble altså domestisert i samtidige og uavhengige prosesser på minst to forskjellige steder. For 2 000 år siden tror man hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden. I en jernaldergrav på Ystad er det funnet rester etter skjelett fra høns. Man tror at høns først ble brukt som husdyr i India. Tamme høns kom til Norge for omtrent 2 000 år siden. Av de vanlige husdyrene er det høns som ble temmet sist. Det lever enda fire ville arter av hønseslekten; det er røde bankivahøns, ceylonhønsene, de grå jungelhønsene og javahøns. Ifølge Darwin stammer alle dagens hønseraser fra disse fire rasene. I første rekke er det røde bankivahøns, som har sin opprinnelse i jungelen mellom India og Bangladesh. Alle rasene lever vilt rundt i hele verden. Vi finner faktisk ville bankivahøns i Norge. I hønseindustrien anvendes såkalte verpehybrider, som blant annet er avlet fram av leghorn for at de skal legge maksimalt med egg med minimal fôring. I dag brukes shaver, hy- line og lohman. Tidligere var norbird, hisex og isa-høns vanlig på hønseriene. Idag er det bare to klekkeri for verpehøns igjen, begge lokalisert på Jæren: Børge Undheim as og Steinsland & co. Adferd. Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre. Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten. Trær med lave greiner, eller vaglepinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr. Rangordningen hos høns er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner. Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde. Hønens evner. Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold. Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte. Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll. Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre. Produksjon. I dagligtale er høne eller høns synonymt med hønsefuglarten "Gallus gallus", den vanligste fuglen blant husdyrene. Den brukes hovedsakelig for sin eggproduksjon, men også til kjøtt. Det er vanligvis mest fortjeneste i salg av egg. I 1969 la en høne rundt 140 egg i året, mot 330 i dag. Til gjengjeld verper hun i bare ett år. Burhøns er dyr som lever i fangenskap. Verpehybridraser verper ca. 300–350 det først året. Rasehøns varierer det mye med – de bedre verper omkring 200 det første året. Etter det første halvannet året synker antallet egg med for alle raser. Høns trenger etter standardtallene ute og høyst 11 høner per m² inne. Økologiske høns må ha minst ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns har lov å gå så tett som 14 høner per m² (700 cm² per høne). Egg fra frittgående høns kommer fra høns som bare får lov til å gå innendørs, og da ikke i tradisjonelle bur. Utegående høns får lov til å gå både ute og inne, men de er ikke nødvendigvis økologiske av den grunn. i Norge er de kun økologiske dersom de er merket med Debìo-merket. Den norske dagligvarekjeden Rema 1000 vedtok i april 2010 å slutte med salg av egg fra burhøner innen år 2012. Hønseraser. Det finnes ingen korrekt liste over alle hønserasene i verden, fordi det blir avlet nye veldig ofte, og fordi noen blir utryddet og mange ikke er kjent ennå. Listen om hønseraser inneholder bare de mest kjente hønserasene. Det finnes til sammen rundt 500 i hele verden. Hønserasene blir delt inn i tre forskjellige grupper: tunge raser, lette raser og urdverger. Det er en praktisk inndeling som sier noe om rasene, men det kan være unntak. Tunge raser er ofte gode kjøttdyr, de verper middels bra eller dårlig. De har god rugelyst. De er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpere, de ruger sjelden, og de har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er hønseraser som det ikke finnes noe klart motstykke til; selv om noen av dem har nesten samme navn, er det også alt de har til felles. I tillegg til denne gruppeinndelingen deler vi inn andre hønseraser i "Ville høns" og "Andre hønsefugler". "Ville høns" er hønseraser som lever fritt rundt om i verden, og alle dagens hønseraser stammer trolig fra disse. "Andre hønsefugler" er hønsefugler som det ikke finnes noe spesiell rase av; selv om de har mye til felles med Gallus-slekten (Tamhøns), legger den litt annerledes egg og ser litt annerledes ut. Mount Arayat. Mount Arayat er en inaktiv vulkan på 1026 moh på den filippiniske hovedøy Luzon. Det er ikke kjent når den sist hadde utbrudd, men det var antakelig i holocentiden. Vulkanen befinner seg på et flatt jordbruksområde i bykommunen Arayat i provinsen Pampanga. 16 km vest for Arayat ligger Angeles City og den tidligere amerikanske flybasen Clark Air Base; vulkanen Pinatubo er ytterligere 16 km vestenfor der. To stier leder opp til Arayas topp. En fører fra byen Arayat gjennom Mount Arayat National Park til "Peak 1". Fra "Peak 1" har man utsikt over det sentrale Luzon med elven Pampanga, Zambalesfjellene og Bataan i vest, og fjellene i Sierra Madre i øst. "Peak 2" løper fra Magalang. Neritimorpha. Neritimorpha er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Systematisk inndeling. Disse artene var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Caenogastropoda. Caenogastropoda er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Systematisk inndeling. Disse artene var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Kennesaw State University. Kennesaw State, Social Science Building. Kennesaw State University er et delstatseid universitet i Kennesaw i Cobb County i delstaten Georgia, USA – 32 km nord for Atlanta. Det ble grunnlagt i 1963 og inngår i "University System of Georgia". I 1976 ble det et 4-årig "college", og mastergradsprogram startet opp innen business og lærerutdanning i 1985. Dagens navn ble gitt fra 1996. De viktigste fagretningene er business, lærerstudier og sykepleie. Første doktorgradsprogram startet innen lærerutdanningen i 2007. Ved "Kennesaw State" var det 19 854 studenter i 2006, og 1 003 vitenskapelig ansatte. Skolepengene høsten 2006 var US$ 3 266 for studenter folkeregistrert i Georgia – det er blant de laveste skolepengene ved amerikanske universiteter eller college. Lærertettheten er også relativt lav, med én vitenskapelig ansatt per 19,8 studenter (ved de «beste» universitetene er tettheten oppe i 1:9). Heterobranchia. Heterobranchia er bløtdyr, og en stor gruppe snegler som lever både i saltvann (marine), ferskvann og på land. Systematisk inndeling. Disse artene var tidligere plassert i gruppene forgjellesnegler og bakgjellesnegler. Gruppen forgjellesnegler er idag regnet som en kunstig gruppe, mens bakgjellesnegler forstatt er en gyldig gruppe. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Kent State University. Kent State University er et delstatseid, forskningsbasert universitet med hovedcampus i Kent i delstaten Ohio, USA. Det ble grunnlagt 1910 som Kent State Normal School, med fokus på lærerutdanning. I 1935 fikk det universitetsstatus og ble gitt dagens navn. Det er det største campus-universitetet i nordøstre Ohio, og sikter inn mot studenter med faglige ambisjoner. Den 4. mai 1970 fikk universitetet stor oppmerksomhetet i nyhetsmedia da Nasjonalgarden rykket inn og åpnet ild mot studenter som protesterte mot Vietnamkrigen, og drepte fire. Ved "Kent State" var det ialt 22 697 studenter i høstsemesteret 2006 ved Kent Campus, men ialt 34 056 studenter tilsammen ved alle ni campuser i delstaten. Antall vitenskapelig ansatte var samme år 1 449, men om lag 2 250 ved alle campuser tilsammen. Det ble innkrevd US$ 8 430 i skolepenger i 2006 for studenter som var folkeregistrert i Ohio. Skolepengene ligger i det øvre sjiktet blant offentlige universiteter i USA. Studentene er i uvanlig stor grad hvite, bare 10,3 % tilhører en etnisk minoritet, med afroamerikanere som den største gruppen. Studiesteder. Universitetet har også interdisiplinære programmer og et Honors College for ekstra motiverte og talentfulle studenter. Kent State University Library har avdelinger på hvert campus, og hadde ialt 2 715 986 titler i 2006. Rtisjtsjevo. Rtisjtsjevo (russisk: Рти́щево) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 170 km nordvest for Saratov. Innbyggertall: 43 300 (est. 2007), 44 185 (folketelling 2002), 44 339 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble grunnlagt på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet. Allerede i 1666, da den første gang nevnes i historiske dokumenter, var det en kirke på stedet. Frem til 1723 var landsbyen kalt Pokrovskij etter kirken. I 1723 ble landområdet, etter dekret fra Peter den store, fordelt til veteraner fra Den store nordiske krig. Blant disse veteranene var også landsbyens nye eier, Rtisjtsjev, og landsbyen ble kalt Rtisjtsjevo etter han. I 1868 besluttet en Semstvo-komite for bygging av jernbanen Tambov-Saratov å opprette en "Stasjon av andre klasse" i Rtisjtsjevo, og stasjonen var i drift fra 1871. I forbindelse med byggingen av jernbanestasjonen oppsto det en rekke mindre bosetninger i området rundt landsbyen og stasjonen. Rtisjtsjevo dannet sammen med disse bosetningene et eget forvaltningsdistrikt, som besto til 1917. Da ble Rtisjtsjevo rajon opprettet, med Rtisjtsjevo som administrativt senter. I 1920 fikk Rtisjtsjevo innvilget bystatus. Nansen-fondet. På vegne av Den internasjonale Røde Kors-komiteen opprettet Fridtjof Nansen i 1921 et fond for å hjelpe de sultrammede i Volga-regionen. Som følge av Nansen-fondet ble det opprettet to matsaler i Rtisjtsjevo, hvor 830 foreldreløse barn fikk gratis mat. Det ble også gitt middager til familier som trengte det og til flyktninger. 29. november 1921 stoppet Nansen i Rtisjtsjevo, på vei tilbake fra Saratov. Han ble i Rtisjtsjevo i tre dager, og bodde på jernbanestasjonen. Her satte han opp distribusjonsbasen for hjelp til de sultende, kontrollerte at de foreldreløse barna fikk maten de trengte, og besøkte steder hvor rasjonene ble utlevert i landsbyene rundt Rtisjtsjevo. Den 14. september 2010 ble en minnetavle over Fridtjof Nansen avduket på stasjonsbygningen på jernbanestasjonen Rtisjtsjevo-I. Næringsliv. Rtisjtsjevo ligger der hvor jernbanelinjene Tambov–Saratov og Penza–Povorino møtes. Dette gjenspeiles i byens næringsliv, som domineres av jernbanerettede virksomheter, som utgjør rundt en fjerdedel av arbeidsplassene i byen. I tillegg finnes det et større slakteri og kjøttbehandlingsfabrikk. Heterostropha. Heterostropha eller lavere Heterobranchia er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Systematisk inndeling. Disse artene var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Heterostropha / lavere Heterobranchia [= Allogastropoda] Kalininsk. Kalininsk (russisk: Кали́нинск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Balanda (en sideelv til Medveditsa), rundt 100 km vest for Saratov. Innbyggertall: 18 855 (folketelling 2002), 19 347 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som landsbyen "Balanda" (russisk: Бала́нда). I 1962 fikk den innvilget bystatus og navnet ble samtidig endret til Kalininsk, etter Mikhail Kalinin, en bolsjevikisk revolusjonær og sovjetisk politiker. Cephalaspidea. Cephalaspidea er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.. Gruppen har hatt flere systematiske endringer og trolig er inndelingen ikke helt avklart. Jens Okking. Jens Okking, egentlig "Jens Dyhr Okking" (født 18. desember 1939 i København), er en dansk skuespiller og politiker. Biografi. Jens Okking var i årene 1956-59 vervet i Marinen. Fra 1960 var han tilknyttet studentscenen i Århus som scenograf. Han debuterte som skuespiller i 1961 som gjøgleren i "Natten". Okking var med å stifte og var skuespiller ved eksperimentteateret Vestergade 58 i Århus. I årene 1968-70 var han kunstnerisk leder av Jomfru Ane Teatret i Aalborg og seinere fikk han mange roller blant annet ved Folketeatret, Det Danske Teater, Gladsaxe Teater og Betty Nansen Teatret, hvor han blant annet hadde tittelrollen i "Klokkeren fra Notre Dame". Han har medvirket i en lang rekke danske film siden sin debut i "Oktoberdage" (1970). Okking hadde i 1976 tittelrollen i kriminalsuksessen "Strømer" og gjenopptok rollen på TV i 1987 i seks avsnitt av "Een gang strømer". På TV spilte han også med i TV-serien "En by i provinsen". Fra 1970-1972 drev han et husmannsbruk i Thy og kjøpte i 1974 gården "Lille Jylland" ved Holbæk, hvor han satset på en økologisk dyreproduksjon. Han måtte imidlertid på grunn av sykdom se gården gå på tvangsauksjon. I 1979 søkte han forgjeves på 7 teatersjefstillinger i København. I 1989 ble han valgt som kunstnerisk leder av kultursentret Værket i Randers, men etter nesten et års tid fratrådte han stillingen etter konflikter med de lokale embetsmenn blant annet på grunn av hans ønske om i strid med vedtektene å drive restaurant i kultursentret. Foruten sine gjøremål innenfor film og teater har Jens Okking i mediene vært kultur-, reise- og matskribent og TV-anmelder. I 1996 flyttet Jens Okking til Irland, men stilte i 1999 opp til valg for Europa-Parlamentet som representant for Junibevægelsen og ble valgt inn. I den siste del av sin periode i Europa-Parlamentet representerte han Folkebevægelsen mod EU. Jens Okking ble i 1976 gift med danserinnen og koreografen Annette Walther (07-03-1945 – 28-11-1988). Knox College. Knox College er et privat, ikke-kommersielt 5-årig college i Galesburg i delstaten Illinois, USA. Det ble grunnlagt i 1837 som "Knox Manual Labor College", av anti-slaveri-aktivister og abolisjonister under ledelse av George Washington Gale. Dagens navn ble gitt i 1857. Knox College var i 1858 åsted for den femte debatten mellom republikaneren Abraham Lincoln og demokraten Stephen A. Douglas, debatter som i det alt vesentlige handlet om slaveriet. To år senere bel Lincoln æresdoktor i jus ved Knox College. Ved åpningsseremonien i 2005 ble hovedtalen holdt av senator Barack Obama. Det var ialt 1351 studenter ved "Knox" i 2006, og antall vitenskapelig ansatte var 127. Det ble samme år innkrevet US$ 27 900 i årlige skolepenger, som steg til US$ 28 875 i skoleåret 2007-08. Undervisningen gis opp til profesjonsgraden "Business Professional", som er et 5-årig studieløp. Biblioteket Seymour Library, bygget i 1928, rangeres høyt blant amerikanske universitetsbiblioteker i Princeton Review. Det inneholder en original ensyklopedi av Diderot fra 1770-årene, og en rekke fine samlinger av amerikansk historie og litteratur. Krasnoarmejsk (Saratov oblast). Krasnoarmejsk (russisk: Красноарме́йск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 75 km sør for Saratov. Innbyggertall: 25 411 (folketelling 2002), 24 055 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt i 1764–1766 av tyske nybyggere som kolonien "Baltser" (russisk: Бальцер). Koloniens andre navn var "Golyj Karamysj" (russisk: Голый Карамыш), etter elva den lå ved. I 1914 ble bosetningen offisielt omdøpt til Golyj Karamysj. Den fikk bystatus i 1918 og navnet ble i 1927 endret tilbake til Baltser. I 1942 fikk byen sitt nåværende navn, Krasnoarmejsk, under utrenskningen av tyske stedsnavn. Anaspidea. Anaspidea eller Aplysiomorpha er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine). De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Voltestart. Voltestart er en startmetode i travløp der ekvipasjene (hest med sulky og kusk) beveger seg i sirkler før de starter. Med denne startmetoden er det også mulig å oppnå tillegg ved at noen hester sirkler lengre fra startstreken enn andre. Acochlidiacea. Acochlidiacea er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine). De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Sacoglossa. Egg på glasset i et akvarium. Sacoglossa er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine), ferskvann og på land. De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Os Lusíadas. "Os Lusíadas" () er et portugisisk episk dikt av Luís Vaz de Camões. Det regnes som Portugals nasjonalepos. Diktet er skrevet i homerisk stil, og dreier seg hovedsakelig om en storslagen, fantastisk fortolkning av portugisiske oppdagelsesreiser på 1400- og 1500-tallet. Diktet ble først trykket i 1572, tre år etter av forfatteren hadde vendt hjem fra en reise i Østen. Diktet er skrevet i lys av den pågående "reconquista", krigen for å gjenerobre den iberiske halvøy fra muslimsk herredømme. Tittelen betyr "lusitanernes (dvs portugisernes) lys". Cylindrobullidae. Cylindrobullidae er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Umbraculidae. Umbraculidae er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine), ferskvann og på land. De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Uren. Uren (russisk: Урень) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved høyre bredd av elva Usta (ei sideelv til Vetluga), rundt 180 km nordøst of Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 12 558 (folketelling 2002), 13 560 (folketelling 1989). Bosetningen ble først nevnt i 1719. Den fikk status som bymessig bosetning i 1959 og bystatus i 1973. Det er en jernbanestasjon i byen. Atom Vinter. Atom Vinter (født i 1985) er en norsk kaldblodstraver etter Alm Rigel og Åslill, eid og kusket av Arve Gudbrand Blihovde fra Svingvold i Østre Gausdal. Kjørte inn totalt kr 8 325 378 fra 1988 til 1999. Nudipleura. Nudipleura er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever både i saltvann (marine), ferskvann og på land. De hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Vetluga (by). right Vetluga (russisk: Ветлу́га) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Vetluga (ei sideelv til Volga), rundt 200 km nordøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 9 641 (folketelling 2002), 10 190 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1636 og fikk innvilget byrettigheter i 1778. Shan Rags. Shan Rags (født i 1987, død 1999) var en norsk, varmblods travhest etter Horton og Surgy Miss. Shan Rags kjørte inn i alt kr 6 205 853 fra 1990 til 1999. Hesten ble kusket av sin eier og trener Noralf P. Brækken, som er født og oppvokst i Buvika, men bor nå på Melhus, på Bleke gård. Jon Ranheimsæter. Jon Ranheimsæter (født 5. april 1947) er en norsk tegner, illustratør og barnebokforfatter som siden 1975 har bodd og arbeidet i Danmark. Jon Ranheimsæter er sønn av tegneren og grafikeren Ørnulf Ranheimsæter. Han studerte engelsk, spansk og religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Etter å ha vært forlagsredaktør i et lite norsk forlag fra 1973 til 1975, ble han student ved Den grafiske Højskole i København der han var ferdig i 1977. Han var siden avistegner i det danske Dagbladet Børsen og ble frilans illustratør i 1984, samme år som han debuterte med bildeboka "Kong Midas har æselører". Han har etter det illustrert en stor mengde bøker for barn, deriblant "Hvordan hvalen fik sin snævre hals" til tekst av Rudyard Kipling, ei bok som kom på norsk i 1988 under tittelen "Hvordan hvalen fikk sin trange hals", tegneserien "Drengen der ville være bange" i 1989, Jon Sveinbjørn Jonssons bøker om Rein og Jørn Jensens lettlestbøker om fotballspilleren Kasper. Han har også tegnet til en rekke bildebøker og nyillustrert de danske oversettelsene av Arne Svingens populære bøker om Hubert. Jon Ranheimsæters tegninger er utført med strek i svart tusj og fargelagt med vannfarger. Det uhøytidelige og folkelige uttrykket er tydelig påvirket av humoristiske tegneserier der formidlingen er viktigst. Andre representanter for denne stilen er danske Claus Deleuran med flere. Vetluga (elv). Vetluga (russisk: Ветлу́га, marisk: Вӱтла – "Vütla") er ei elv i den europeiske delen av Russland. Den renner gjennom republikken Mari El og oblastene Nizjnij Novgorod, Kostroma og Kirov. Vetluga er ei venstre sideelv til Volga. Elvas kilder er i De nordrussiske høyder vest for Kirov, og den munner ut i Tsjeboksary-reservoaret i Volga nær byen Kozmodemjansk. De største sideelvene er Usta og Vokhma. Elva er farbar for båter over 700 km. John Iverssøn Randklev. John Iverssøn Randklev, født på Randkleiv i Ringebu 1796, død 1859, var en norsk gårdbruker, underrettsprokurator, sorenskriver og borgermester i Christiania. Han var fra gården Randkleiv i Ringebu, og hadde juridisk preliminæreksamen. Randklev ble underrettsprokurator i Christiania i 1820-årene, og byens borgermester i 1839. Han ble sorenskriver i Midt-Gudbrandsdal i 1841. I 1840-årene samlet han de to gårdene på Hundorp, og foretok en omfattende utbygging av den samlede Hundorp-gården. Randklev var igjen borgermester i Christiania i 1842. «"Han hadde «ved et Kolbestød erholdt paa den venstre Side af Hagen et ikke ubetydelig Saar, samt et henved 2 Tommer langt Saar paa den venstre Side af Issen», et sår som «efter dets Udseende, efter al Sandsynlighed,er ham bibragt ved en skarp Sabel, der er trængt igjennem hans Hat»."» Kilder. Randklev, John Iverssøn Randklev, John Iverssøn Randklev, John Iverssøn Fylkesvei 567 (Rogaland). Fylkesvei 567 (Fv567) i Rogaland går mellom Voll og Hodnafjellvika i Rennesøy kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 567 Slaget om San Pietro. Slaget om San Pietro (8. desember, 1943 til 17. desember, 1943) var et stort slag kjempet under andre verdenskrig, som en del av Operasjon Shingle. Det stod mellom De allierte styrkene, og de sterkt tilbaktrukne posisjonene til tyskernes Vinterlinjen. Slaget stod sør i Liridalen og nær byen San Pietro, derav navnet. Cisterna Jane Sibbett. Jane Moore Sibbett (født 28. november 1962 i Berkeley i California) er en amerikansk skuespiller. Hennes mest kjente roller inkluderer Heddy i TV-serien "Herman's Head" og Carol Willick i serien "Friends". Sibbett har også spilt i filmen "The Resurrected" fra 1992 og "It Takes Two" fra 1995, og spilte også stemmen til Joy i filmen "Charlottes tryllevev". Sibbett spilte også rollen som Jane Wilson på såpeserien "Santa Barbara" i perioden 1986-87. For denne rollen ble hun nominert til en "Beste Nykommer"-pris. Jessica Hecht. Jessica Hecht (født 28. juni 1965 i Bloomfield i Connecticut) er en amerikansk skuespiller. Hecht har vært med i TV-serier som "ER", "Seinfeld" og "Law & Order", og i filmer som "Sideways", "Anarchy TV", "Kicking and Screaming" og "Starting Out in the Evening". Jessica er nok mest kjent fra TV-serien "Venner for livet" i rollen som Susan Bunch, den lesbiske partneren til eks-kona til Ross Geller. June Gable. June Gable (født 5. juni 1945 i New York City i New York) er en Tony Award-nominert amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for rollen som Estelle Leonard i tv-serien Venner for livet. June studerte skuespill/drama ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh. Christina Applegate. Christina Applegate (født 25. november 1971 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespiller. Hun har vunnet en Emmy Award, og har også blitt nominert til Tony Award, Golden Globe, Screen Actors Guild Awards og Satellite Award i flere kategorier. Christina er spesielt kjent for rollen som Kelly Bundy i situasjonskomedien "Married... with Children". Siden det har hun fått et etablert karriere innenfor tv og film, med roller i filmer som "Farce of the Penguins", "Mars Attacks!", ', "The Sweetest Thing" og ikke minst som hovedrolleinnehaver i TV-serien "Samantha Who?". Applegate har også hatt en gjesterolle i tv-serien "Venner for livet". Hun spilte da rollen som Amy Green, søsteren til Rachel Green (spilt av Jennifer Aniston), og hun vant en Emmy Award som beste gjesterolle i komedieserie i 2003 for innsatsen. Applegate ble i 2007 kjæreste med musikeren Martyn LeNoble, og de forlovet seg 14. februar 2010. Den 27. januar 2011 fikk paret sitt første barn, datteren Sadie Grace LeNoble. Nedgangsskolen. Nedgangsskolen er ifølge folketroen en sjuårig videregående studieretning i svartekunst, hvor djevelen selv var læremester. Opptakskrav, eksamensvitnesbyrd og skolepenger. Nedgangsskolen skulle ligge i Wittenberg, og bare de dyktigste blant studentene ved teologisk embetseksamen fra stedets universitet fikk tilbud om opptak. I alt sju kandidater fra hvert kull fikk muligheten til å lære alskens esoteriske kunster og bli såkalte svarteboksprester. Ved endt utdannelse fikk hver av kandidatene utdelt hvert sitt eksemplar av svarteboka, men ifølge sagnet skulle den onde, som lønn for strevet, få beholde den siste blant elevene som forlot skolen. Uheldigvis for læreren var eleven blitt mer kyndig og snartenkt enn ham selv. Ut i verden uten skosåler og skygge. En variant av vandresagntypen (ML 3000) forteller hvordan sistemann ut lurer den onde og klarer å unnslippe ham gjennom pipa. Djevelen anses nemlig i tradisjonen for å være lettlurt: Først løper han rundt fra hjørne til hjørne i klasseværelset etter talende kniver som kandidaten har plassert der. Med studentens stemme svarer knivene etter tur når djevelen roper og spør hvor han har gjemt seg. Etter å ha løpt slik en stund, stopper han opp og hører at kandidaten er i ferd med å kravle opp gjennom piperøret. Fanden farer etter og griper fatt i skosålene, men disse rives av, slik at den «fullt utdannede» teologen på dramatisk vis unnslipper djevelens klør og springer barbent ut i verden. En annen variant av samme sagntypen forteller at eleven rådsnart peker bak seg på skyggen sin og sier: "Ta ham". Den onde tror at skyggen er den siste kandidaten i følget og kaster seg over denne isteden. Etter dette blir presten, selv på den mest solrike dag, gående uten å kaste skygge. Jørn Kolabrenner levde i min fars tid. Far var fødd 1800. Han for om og brende kul for folk. Han batt ikje det ene sokkabandet, men slepte det efter veien. Han hadde gaaet nedgangsskolen i Danmanrk. Kontrakten gik ut paa at den stygge manden skulde ha den siste som gik ut av døren. Det blev Jørn, men saa bad han den onde om henstand til han hadde faatt bundet det ene sokkabandet. Derfor batt han det aldrig, men slepte det efter sig. (NFS Delgobe 20, s. 21). At prestene vandrer omkring uten å sette fotavtrykk, eller uten å kaste skygge er uttrykk for at de har mistet noe av sin menneskelige identitet. Dette er en del av selve pakten de har inngått, liksom Odin ofret sitt ene øye for å motta universell visdom. Svarteboksprestene ville gjennom sine store kunnskaper være merket for livet av studieårene de tilbrakte på nedgangsskolen. Anvendelse av kunnskapen. Omfattende kunnskaper om alskens materier var i seg selv mistenkelig, og ryktet klebet ved enkelte teologer at de visste mer av det som rørte seg mellom himmel og jord enn hva folk flest kjente til. Grunnen blr nettopp påstått å være at de hadde utdannelse fra nedgangsskolen og eide svarteboka. Det var gjerne markante, autoritære og kunnskapsrike prester, med stort privat bibliotek, som ble beskyldt for å være trollkyndige. En ekte svarteboksprest ble sagt å kunne få den onde til å erstatte et ødelagt hjul på vogna, og tvinge ham til å ta tak i hjulakselen og bære den hjem, for det hjulet som var ødelagt eller hadde falt av (ML 3010), eller han kunne befale den onde til å ri ham på ryggen over store avstander og gjennom lufta i forrykende fart: «Høyere opp og fortere fram» (ML 3025). I blant hevder sagnet at presten måtte drive eksorsisme og binde djevelen etter ukyndig bruk av svarteboka (ML 3020). I denne sagntypen dreier seg gjerne om en tjenestejente eller gårdsgutt som uforvarende finner prestens svartebok og slår opp og leser akkurat på det sted hvor djevelen løses og påkalles. En annen sagntype (ML 3015) forteller at presten blir tilkalt for å mane djevelen ut gjennom et knappenålshul i karmen til blyglassvinduet, etter at han har satt seg fast i et selskap hvor det hadde blitt spilt kort, og de etterpå ikke kunne bli kvitt ham (ML 3015). Helen Baxendale. Helen Baxendale (født 7. juni 1970 i Lichfield, Staffordshire) er en engelsk skuespiller. Hun er kjent for roller på serier som "Cardiac Arrest", "Friends" og "Cold Feet". Da hun var liten ønsket hun å bli en balletdanser. Hun gikk på Elmhurst School for Dance, men droppet ut i en alder av sytten får å satse på en skuespillerkarriere istedet. Hun begynte på Bristol Old Vic Theatre School, og jobbet senere på Glasgow Citizens Theatre fra 1992 til 1993. Etter at hun gjorde suksess her fikk hun en rollen i tv-serien "Cardiac Arrest" som Claire Maitland. For denne rollen ble hun nominert til en BAFTA Scotland i 1995. Xiphophorus. "Xiphophorus" er en gruppe levendefødende tannkarper som finnes i Mellom og Sør-Amerika. De fleste artene er endog fra Mexico. De fleste har populærnavnene sverddrager eller platy. Dette kommer av at hannene på en del av artene har sverd på nedsiden av halefinnen, dermed sverddrager. De artene uten dette fenomenet har navnet platy. De blir ennå beskrevet nye arter i familien. Lengden variere på de minste fra 3 cm til 25 cm. "Xiphophorus mayae" er registret over 20 cm, men også "Xiphophorus helleri" og "Xiphohorus montezumae" blir tilsvarende stor i visse biotoper. Merk at det er store individuelle forskjeller på artene fra biotop til biotop både på lengde, farge og utseende generelt. Det kan også være store individuelle forskjeller fra en enkelt biotop. Noen steder i Mexico finnes det store innsjøer med mange forskjellige stammer av "Xiphophorus helleri". Det er helt normalt i naturen at en hann har kontroll over en store gruppe hunner, gjerne oppimot 50 hunner. Fenomenet ligner mye på løvene. Det gjelder både "Xiphophorus helleri" og "Xiphophorus montezumae". Andre biotoper virker det som hanner og hunner er separert fra hverandre og møtes tilfeldig. Innenfor de store sverddrager-artene finnes det morfer, dette er hanner som utvikler seg tidlig, og er mindre enn det normale. Utvikler seg tidlig for å kunne formere seg raskere. Dette fenomenet ser ut til å være unikt for akvariehobbyen, og oppstår nok sjeldent i naturen. Spesielt alt for små akvarier hemmer veksten på de store artene. Dessuten er ofte sverddragerene og platyene i butikken en hybrid mellom flere arter innenfor slekten. Hybrid er en krysning av flere arter, og siden genetikken er lik innenfor "Xiphophorus" kan artene krysses. Men så lenge de har muligheten til å formere seg normalt innenfor egen art, vil de normalt unngå å krysse seg. De finns tilfeller av krysning i naturen, dette var slik "Xiphophorus mixei" ble til. Hospitalsløkkan. Kongens gate vestover fra Hospitalskirken. Den lave gården nærmest murgården (nr. 82) er fra før bybrannen, mens de høyere i forgrunnen er bygd etter 1842. Hospitalsløkkan – til daglig kalt Løkkan – er en bydel i den sentrale delen av Trondheim. Området har sitt navn etter Trondhjems Hospital, og består i det alt vesentlige av trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Området avgrenses av Prinsens gate i øst, Sandgata i nord, Vollgata i vest og Kongens gate i sør. Den delen av området som ligger nærmest fjorden – langs Sandgata kalles fra gammelt av "Sanden". Hospitalsløkkan forekommer også som gatenavn i den vestre delen av området. Historie. Trondhjems Hospital har hatt tilhold på sin nåværende plassering siden 1200-tallet. Til hospitalet hørte et større område – hospitalets løkker – både østover og vestover. Gjennom århundrene ble deler av løkkene bebygd, og Hospitalsløkkan ble etter hvert en egen tettbebyggelse utafor den egentlige byen. I januar 1842 brant store deler av bebyggelsen ned; mer enn 300 gårder gikk tapt. Hospitalets hovedbygning gikk også tapt, mens den tilliggende Hospitalskirken ble redda. Brannen gikk heller ikke like hardt ut over kvartalene vest for hospitalet – Ytre løkke – og her finner en i dag de eldste husene i bydelen. Kongens gate 82 fra tidlig 1700-tall er sannsynligvis bydelens eldste. Brannen utløste en storstilt byggeaktivitet for å komme den venta murtvangen i forkjøpet, og på de tre åra mellom brannen og murtvangen i 1845 ble så å si hele Hospitalsløkkan gjenreist. Husene fra 1842-1845 fikk som den eldre bebyggelsen to etasjer, men de ble bygd med større takhøyde. Nye byggeforskrifter gjorde slutt på den eldre skikken med gavlhus på gatehjørnene; i stedet fikk husene valmet tak mot gatehjørnet. De fleste tomtene var bebygd med hele gårdsanlegg, med bolighus mot gata og staller og andre uthus i tre fløyer omkring et indre gårdsrom. Ved gjenoppbygginga på 1840-tallet ble området til en viss grad nyregulert. Mange av de smale geilene og veitene mellom fjorden og Kongens gate forsvant og ble erstatta av breie tverrgater som St. Olavs gate, Tordenskjolds gate og Hospitalsgata. Fra 1800-tallet og framover var området fortrinnsvis bebodd av håndverkere. En viss grad av sosial lagdeling kunne merkes; det var økende velstand dess nærmere byen en kom. Lengst ute mot vest lå den såkalte Rakkersanden, oppkalt etter skarpretterens hjelper – rakkeren. Sanden lå fram til anlegget av kanalen og moloene og kaiene på 1870- og 1880-tallet ut mot fjorden. I en periode etter at havna ved Nidelvas utløp var blitt for grunn måtte skip som ankom Trondheim ankre opp på reden og betjenes med småbåter fra utstikkere ved Sanden. I Sanden og Hospitalsløkkan for øvrig bodde mange av byens sjøfolk, og de fleste av byens loser bodde lengst vest i Sanden. Bevaring. Hospitalsløkkan gikk stort sett klar av byfornyelsen på 1900-tallet. Bare langs deler av Kongens gate og lengst vest langs Vollgata ble eldre trehus revet til fordel for en mye høyere og strøksfremmed bebyggelse. Bevaringstanken slo igjennom for fullt utover på 1970-tallet, og redda Hospitalsløkkan fra videre sanering. Samtidig inntraff en endring i den sosiale sammensetninga i bydelen. Mange akademikere fant området interessant, og brakte med seg en ny bevissthet om betydninga av å ta vare på det gamle. Husfasadene – og i mange tilfeller interiørene – er blitt skjønnsomt restaurert og vedlikeholdt. Uthusene har vært mer utsatt for riving eller total ombygging, og få komplette gårdsanlegg er i dag bevart. Med de raskt stigende boligprisene i seinere år er bydelen blitt gjenstand for boligspekulasjon. Eiere som ikke selv bor i området og som derfor ikke har det nære forholdet til dets kvaliteter kan på sikt utgjøre en trussel mot de kulturhistoriske verdiene. Mansur Rajih. Mansur Rajih (født 1. desember 1958 i Humayrim i Taiz, provins i tidligere Nord-Jemen), poet som skriver på arabisk, bosatt i Norge. Rajih kom til Stavanger som Fribyforfatter i 1998, direkte fra 15 års fengsel i Jemen. Han ble frigitt etter et langvarig internasjonalt press fra bl.a. "International P.E.N.", "Norsk P.E.N.", "Den norske Forfatterforening", "Amnesty International" (som adopterte ham som samvittighetsfange), det norske "utenriksdepartementet" og "EU." Før han ble fengslet studerte Rajih ved universitetet i Aleppo i Syria (1978–1980) og universitetet i Beirut i Libanon (1980–1982). I løpet av studiene var han president for den jemenittiske studentunion, generalsekretær i Organisasjonen for arabiske studenter og framtredende medlem av Den Nasjonale Demokratiske Front, det viktigste opposisjonspartiet i Jemen. Rajih publiserte dikt og artikler i forskjellige studenttidsskrift ved de arabiske universitetene under studietiden. Under fengselsoppholdet sendte han brev gjennom venner, som sørget for at diktene hans ble trykt i forskjellige aviser. Mansur Rajih har gitt ut tre kritiker-roste diktsamlinger i Norge i tospråklig versjon: arabisk originalversjon og norsk gjendiktning. De to første har norsk gjendiktning ved Tor Obrestad, og den tredje er gjendiktet av Maria Aano Reme. Den arabiske originalversjonen av den tredje diktsamlingen (”Min brors smerte”) ble publisert i Jemen i 2005. I 2003 ble kortfilmen “Just a city” lansert, om Mansur Rajih og livet i eksil i hans nye hjemby Stavanger. Filmen er laget av Hisham al-Zouki, Nirvana Film. Filmen ble vist på den syvende Arabiske Filmbiennal i Paris i 2004. Mansur Rajih ble tildelt Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen i november 2010. Diktsamlinger. • "Horoskop: Fengsel? Horoskop: Kjærleik" – Cappelen, 2000 • "Så langt borte: Så nær" – Cappelen, 2003 • "Min brors smerte" – Cappelen Damm, 2008 Lope de Vega. Lope de Vega (eg. "Lope Félix de Vega y Carpio") (født 25. november 1562 i Madrid, død 27. august 1635 i Madrid) var en spansk dramatiker og jesuittprest. Han tok sin utdannelse på en jesuittskole. Som ung begynte han å skrive drama for teatrene i Madrid, og han ble den mest fremtredende dramatikeren i det spanske teaterets gullalder. I 1588 tjenestegjorde de Vega i den spanske armada og levde deretter en stund i Toledo. Fra 1605 til sin død var han privatsekretær hos greven av Sessa, Don Luis Fernandez de Cordoba. Fra 1588 skrev Lope de Vega et stort antall historiske dramaer og i tillegg noen skuespill der handlingen var lagt til hans egen samtid. Produksjonen har blitt anslått til å telle omtrent 2 000 skuespill og dramastykker, men forskere tror i dag at dette anslaget er noe ooverdrevet. Antakelig skrev han omkring 700 skuespill og dramastykker, hvorav omtrent 400 er bevart. Et flertall dreier seg om historiske begivenheter, og av de mest kjente er Maestro de Danzar, Azero de Madrid og Noche de San Juan. Andre kjente drama som berører andre emner er Jerusalen conquistada "(Det erobrede Jerusalem]", Pastores de Belen "(Hyrdene i Betlehem)" og Dorotea. I 1958 oppførte NRK Radioteateret Lope de Vegas Fuente Ovejuna som hørespill under tittelen "Fårekjelda". En personlig religiøs krise fikk ham til å bli prest i 1614. Han sluttet da å forfatte skuespill og viet i stedet sin videre forfattergjerning til religiøs poesi. Lope de Vega døde fattig, da nesten alle hans store inntekter fra forfatterskapet ble gitt til kirkelige veldedighetsformål. Highlife. Highlife er en afrikansk musikkstil, som oppstod i Ghana på 1920-tallet. Musikkstilen spredte seg senere til Sierra Leone, Nigeria og andre vest-afrikanske land. Opphavet til highlife-musikken de såkalte palm-wine orkesterene og ulike brassband, som turnerte i Ghana på slutten av 1800-tallet. Highlife kjennetegnes ved jazzinspirerte blåserrekker og at bandene har mange gitarer. Gitarene spiller gjerne ulike melodier, som veves sammen til én felles melodi (såkalt inter-locking). I tillegg blandes ofte tradisjonelle rytmer inn i musikken. I nyere tid har mange orkestere tatt i bruk synthesizere og trommemaskiner. I kjølvannet av dette har det oppstått en ny stilart, kalt hiplife, som er en kombinasjon av highlife og hiphop. SortlandsAvisa. "SortlandsAvisa" er en politisk uavhengig avis som utgis på Sortland i Nordland. Avisen dekker Sortland kommune, og kommer ut hver torsdag. Ansvarlig redaktør er Gard L. Michalsen. Avisen kom ut med sitt første nummer 10. januar 2008. Avisen trykkes ved HTG Trykk AS i Harstad. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Fylkesvei 519 (Oppland). Fylkesvei 519 (Fv519) i Oppland går mellom Lesjaskog og Bjølverud i Lesja kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 519 519 Ballblom. Ballblom ("Trollius europaeus") er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden, i fjellområder i Europa for øvrig og i det vestlige Asia. Ballblomen er fylkesblomst i Troms. Utseende. Ballblomen har en rak, opptil 70 cm høy stengel, ofte med sidegrener. Den blomstrer i juni og juli med 3 cm brede og kuleformede blomster, med 12-15 sterkt gulfargede begerblad som dekker hverandre som bladene i et kålhode. Innenfor begerbladene ligger noen uanselige, egentlige kronblad. Økologi. Blomsteren er svakt velluktende og trekker til seg insekter, men kan bare bli pollinert av blomsterfluer av slekten "chiastocheta" («ballblomfluer»), og kan ikke formere seg uten disse fluene. Disse fluene er små og greier å krype mellom alle lagene av blomsterblad i ballblomen. Det er fire kjente "chiastocheta"-arter i Norden. Ballblomfluene er på si side helt avhengig av at larvene får spise blomsterfrø fra ballblomen. Denne typen gjensidig avhengighet er kalt obligat mutualisme. På samme måte som bekkeblom inneholder ballblom giftstoffet anemonol, så ballblomen får stå i fred for beitedyr. Ballblomen hører til høystaudevegetasjonen i fjellbjørkeskogen. Under barskoggrensa kan den samme vegetasjonstypen bli dominert av storvokst, men glissen granskog. Utbredelse. Ballblom trenger frodig eng eller skogsmark, og siden slik mark mange steder er oppdyrket, finnes ballblomen i dag helst i fjellområde og nordover i Norden. Den mangler lengst sør og vest i Norge, øst i Sverige og i indre Finland. Arten forekommer ellers i Europa, sørover helst i fjellstrøkene, og i det vestlige Asia. Fylkesvei 576 (Rogaland). Fylkesvei 576 (Fv576) i Rogaland går mellom Østhus og Hodne i Rennesøy kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 576 Ray Park. Raymond Park (født 23. august 1974 i Glasgow, Skottland) er en britisk stuntmann og kampsportutøver. Han bodde i Govan i Glasgow fram til han var syv år, da flyttet familien til London. På denne tiden begynte han med kampsport. Han har dukket opp i en del filmer, hans mest kjente rolle er nok Darth Maul i '. Selv om karakteren hadde en del replikker ble stemmen til karakteren spilt av Peter Serafinowicz. Han spilte også rollen som Toad i "X-Men". Ray Park bor i dag i Los Angeles sammen med sin kone og to barn. Terence Stamp. Terence Stamp fotografert i London i 1973 Terence Henry Stamp (født 22. juli 1938 i Stepney, London) er en Academy Award-nominert engelsk skuespiller. Stamp, eldstemann av fem barn, ble født Stepney i London. Foreldrene var Ethel Esther og Thomas Stamp. Siden faren var borte i lengre perioder i Handelsflåten ble Terence oppdratt av moren, bestemoren og tantene. Han idoliserte skuespiller Gary Cooper gjennom barndommen, etter at han og moren hadde sett Beau Geste på kino. En annen tidlig inspirasjon var James Dean. Han fikk sin filmdebut i Peter Ustinov sin filmatisering av "Billy Budd", en novelle av Herman Melville. Hans tolkning av tittelkarakteren ga ham en nominasjon til en Academy Award, i tillegg til internasjonal oppmerksomhet. Etter dette var han motspiller til Laurence Oliver i "Term of Trial". Han har spilt i en rekke forskjellige filmer, blant annet i roller som General Zod i "Superman II" og Finis Valorum i '. Fylkesvei 583 (Østfold). Fylkesvei 583 (Fv583) i Østfold går mellom Hauge og Hafslund kirke i Sarpsborg kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 583 Sala Baker. Sala Baker (født 22. september 1976) er en skuespiller og stuntmann fra Wellington i New Zealand. Han ble opprinnelig hyret inn som én av mange stuntmenn i Ringenes herre-filmtrilogien, hvor han endte opp med å spille rollen som Sauron som faktisk er tittelkarakteren. I tillegg spilte han en rekke forskjellige orker, en gondorsk mann og en rohansk mann. Baker har også utført stunt i filmer som Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet og to av Pirates of the Caribbean-filmene. Kenny Baker. Kenneth George Baker (født 24. august 1934 i Birmingham, Storbritannia) er en britisk skuespiller og tidvis musiker. Han er dverg. Han er nok mest kjent som mannen inni R2-D2 i Star Wars-filmene. Baker, er 112 cm høy, og var en artist på sircus og cabaret sammen med Jack Purvis når George Lucas plukket han ut som skuespilleren inne i R2-D2 in "Star Wars" i 1977. Baker spiller i fem av seks "Star Wars" filmer; selv om han er kreditert på ""The Phantom Menace"", filmet han aldri noen scener. George Lucas bestemte seg for å kreditere han i filmen på grunn av lojalitet. Baker spilte en også rollen som Paploo, i ', Ewoken som stjeler en speeder bike. Han skulle opprinnelig spille rollen som Wicket W. Warrick, men han ble syk og den rollen ble gitt til Warwick Davis. Bakers andre filmer er blant andre "Elefantmannen", "Time Bandits" (også med Purvis), "Amadeus" og Jim Henson's "Labyrinth". På fjernsyn har han spilt i dramaserien "Casualty". Sent på 1990-tallet, begynte Baker med en kortere karriere som stand up komiker. Baker spilte også munnspill med the James Coutts Scottish Dance Band ved Hugh McCaig's Silverstone Party i juli 1997. Baker bor i 2008 i Preston, England. Selv om både han og hans avdøde kone er dverger, er ingen av sønnene deres det. I april 2008 ble Baker innlagt på sykehus med alvorlige brystsmerter, og hans sønn Kevin Baker uttalte til media at «Jeg ble fortalt at han kunne veldig lett sovne inn i søvne». Neotango. Neotango eller tango nuevo er argentinsk tango med moderne og klassiske tangobevegelser i harmoni med musikk i alle kategorier. Dansebevegelsene i neotango inneholder i tillegg elementer fra andre latinamerikanske danser, moderne dans og nyere former for dans. Neotango blir derfor oppfattet som mer "fleksibel" og "organisk" enn den klassiske tangoens dansebilde. Kombinasjonen av alle danse-elementene sammen med fleksibiliteten i musikken, gjør at dansen blir variert både i bevegelser, dynamikk og rytme. Neotango regnes derfor idag som den mest interessante pardansen, og er den dansen som utvikler seg mest. Neotango kan danses enkelt og avansert i rytmer og bevegelser. Valget ligger på dem som danser og danserens kompetanse. Instruktøren på neotangokursene vil instruere utøverne i mange dansemuligheter, noe som gjør dansen svært interessant og mer utfordrende enn andre danser som bygger på faste kombinasjoner og rytmebilder. Likevel vil neotango egne seg godt for dem som aldri har danset før, siden man kan starte enkelt og bygge seg opp, trinn for trinn, til det dansenivået man ønsker. Neotango kan danses på både små og store gulvflater med mange eller få folk på dansegolvet. Neotango inneholder ingen faste trinnkombinasjoner eller strukturer. Neotango inneholder endel «byggesteiner» som danseren kan improvisere omkring.Danseren står fritt til å bruke danseparametrene på sin måte.Dette gjelder såvel rytmiske fantasier/kombinasjoner, tekniske og dynamiske fantasier/kombinasjoner. Neotango inneholder endel teknikker som er nære/tette eller åpne i forhold til de to som danser. Slik blir dansen variert og interessant med et større potensial for den enkelte dansers fantasi. Fylkesvei 584 (Hedmark). Fylkesvei 584 (Fv584) i Hedmark går mellom Østenheden og Ulvsjøen i Trysil kommune. Veien er 17,3 km lang. Eksterne lenker. 584 584 Evan Parke. Evan Parke (født Evan Dexter O'Neal Parke 2. januar 1968 i Kingston) er en jamaicansk skuespiller mest kjent for rollen som Mr. Hayes i filmen "King Kong". Han tok sin utdannelse ved Cornell University i Ithaca. Han spilte rollen som Gunnar i "Planet of the Apes". Både i denne, og i "King Kong" blir hans karakter drept av en gorilla. Han har også hatt småroller i filmer som "Siderhusreglene", "The Replacements", "Fellowship" og "Kiss Kiss, Bang Bang" Internasjonal engelsk. Internasjonal engelsk er det engelske språkets konsept om global kommunikasjon mellom en rekke engelske dialekter, og også bevegelsen mot en internasjonal standard for språket. Det refereres også til som global engelsk, verdensengelsk, vanlig engelsk og generell engelsk. Noen ganger referer disse uttrykkene til mønsteret i variasjonen av engelsk som snakkes rundt om i verden. Noen ganger så referer internasjonal engelsk og flere av de relaterte ovennevnte uttrykkene til en ønsket standard, nemlig standard engelsk, men det er ingen konsensus for dette målet. Historisk bakgrunn. Det moderne konseptet med internasjonal engelsk finnes ikke isolert sett, men er produktet av århundre med utvikling av det engelske språket. Engelsk utviklet seg fra en rekke vestgermanske dialekter talt av anglerne, sakserne og jydene, som ankom fra Europas fastland i det 5. århundre. Disse dialektene ble i begynnelsen kjent som "Englisc" (bokstavelig «anglish»), språket som i dag blir referert til som anglosaksisk eller gammelengelsk (språket som diktet "Beowulf" er skrevet på). Engelsk er derfor nærmere relatert til vestfrisisk enn noe annet moderne språk, selv om mindre enn en fjerdedel av moderne engelsks vokabular deles med vestfrisisk eller andre vestgermanske språk på grunn av omfattende låning fra norrønt, normannisk, latin og andre språk. Det var under vikinginvasjonene under den anglosaksiske perioden at gammelengelsk ble påvirket av kontakten med norrønt, en gruppe vestgermanske språk talt av vikingene, som kom til å kontrollere en stor region nord i England kjent som Danelagen. Deler av ordforrådet som kom inn i engelsk fra norrønt (blant annet pronomene "she", "they" og "them") kan derfor tilskrives vikingokkupasjonen – som kom og gikk – av Nord-England iløpet av århundrene før normannererobringen (se f.eks. Knut II av Danmark). Like etter normannererobringen i 1066 opphørte "englisc språket" å være et litterært språk og ble erstattet av normannisk, som da ble det skrevne språket i England. Iløpet av normannerperioden opptok engelsk en betydelig bestanddel av det franske vokabularet (anslagsvis en tredjedel av moderne engelsks vokabular). Med dette nye ordforrådet, ytterligere vokabular lånt fra latin (med gresk, ytterligere en tredjedel av moderne engelsks vokabular, selv om det var noen låninger fra latin og gresk fra lenger tilbake i tid), en forenklet grammatikk og bruk av de franske ortografiske konvensjonene i stedet for gammelengelsk ortografi, ble språket til mellomengelsk (Geoffrey Chaucers språk). Engelskens «problemer» som et skriftlig språk begynte derfor i Høymiddelalderen, når franske ortografiske konvensjoner ble brukt for å stave et språk hvis originale og mer passende ortografi hadde blitt glemt etter århundrer uten å ha vært brukt. Kyle Chandler. Kyle Martin Chandler (født 17. desember 1965 i Buffalo i New York) er en Emmy-nominert amerikansk skuespiller best kjent for roller i TV-serier som Early Edition og Friday Night Lights. Chandler ble født i Buffalo i New York. Foreldrene var Sally, en hundetrener, og Edward Chandler, en gårdseier. Han er i dag gift med Katherine Chandler og de har to barn sammen, Sydney og Sawyer. Chandler sin første større rolle på fjernsyn var i TV-serien "Homefront". Han medvirket også i de kortlevende TV-seriene "What About Joan" og "The Lyon's Den". Han spilte også i filmen "King Kong" i rollen som Bruce Baxter. Standard engelsk. Standard engelsk er et uttrykk som generelt anvendes for en form for engelsk som er tiltenkt å være en norm for utdannede brukere. Det finnes intet regelsett eller vokabular for en antatt «standard engelsk», fordi, til forskjell fra språk som fransk, italiensk, spansk eller nederlandsk, så har ikke engelsk et styrende råd (se "Académie française", "Real Academia Española", "Den nederlandske språkunion", "Norsk språkråd") for å etablere bruken. Jamie Bell. Jamie Bell (født 14. mars 1986) er en engelsk skuespiller. Han er nok mest kjent for å spille rollen som tittelkarakteren i "Billy Elliot" som han vant en BAFTA-pris for. Han spilte også rollen som Jimmy i "King Kong". Sean Astin. thumb Sean Astin (født 25. februar 1971) er en amerikansk skuespiller, regissør og Oscar-nominert produsent. Han er mest kjent for rollene som Mikey Walsh i "The Goonies", tittelkarakteren i "Rudy", Samvis Gamgod i Ringenes herre-filmtrilogien og Lynn McGill i femte sesong av tv-serien 24. Astin ble født Sean Patrick Duke i Santa Monica i California. Hans mor var skuespilleren Patty Duke. Han oppdaget i 1994 at hans biologiske far var Michael Tell, en skribent som skrev og publiserte artikler i den jødiske avisen "The Las Vegas Israelite". Ekteskapet mellom Patty Duke og Michael Tell ble annullert kort tid før henne giftemål med John Astin. Sean Astin er den eldre halv-broren til Mackenzie Astin som også er skuespiller. Bernard Hill. Bernard Hill (født 17. desember 1944 i Manchester, England) er en britisk skuespiller som driver med både film, teater og tv. Han gikk på Xaverian College og Manchester Polytechnic School of Drama. Bernard Hill er en erfaren rytter og har lilla belte i karate. Han har spilt i store roller som Kong Theoden i Ringenes herre-filmtrilogien og kaptein Edward J. Smith i Titanic. Manilabukten. Manilabukten er en bukt som skaper utmerkede havneforhold i det sentrale Luzon, Filippinenes største øy. I bukten ligger Manilas havn. Bukten er på sitt smaleste der den møter Sørkinahavet i vest; kun 19 km bred. På det bredeste er den 48 km. Mariveles, i provinsen Bataan, har en liten havn ved nordsiden av buktens munning. På sørsiden, en del lenger inne, er det kloformede Sangley Point, der den tidligere Cavite Naval Base lå. Bukten er omgitt av vulkaner på alle kanter, de fleste av dem døde eller sovende. Bataanhalvøya ligger i nordvest, og i sør er provinsen Cavite. I buktens munning er det flere små øyer. Den største er Corregidor, som ligger tre kilometer fra Mariveles på Bataan, og som sammen med øya Caballo, deler munningen til bukten i en nordlig og en sørlig seilingskanal. Corregidor var tungt befestet av amerikanerne da annen verdenskrig brøt ut i Stillehavet. I sørkanalen er øya El Fraile, og noe lenger ute og mot sør er øya Carabao. El Fraile med sine 16 000 m² har ruiner etter det amerikanskbygde Fort Drum, et øyfort som skulle forsvare sørkanalen. I sør og nord er det en rekke mindre havner. På Bataan er den filippinske hovedhavnen for oljeimport, i Orion. Det pågikk viktige krigshandlinger i bukten i 1898 og 1942. Orlando Innamorato. Orlando Innamorato ("Den forelskede Orlando") er et episk dikt skrevet av den italienske renessanseforfatteren Matteo Maria Boiardo. Diktet er skrevet "ottave rime", en italiensk verseform bestående av en jambisk strofe i femtakt på åtte rader, totalt på 68 cantoer og en halv, og skrevet i et alderdommelig pittoresk og dialektpreget italiensk. Boiardo begynte på diktet da han var rundt 38 år gammel, men avbrøt skriving midt i tredje boks niende sang på grunn av den venetianske krigen. Der hvor Boiardo avbryter skriving er det en berømt strofe hvor han uttrykker sin fortvilelse over at franskmennene har rykket inn i Italia med en hær. Han fortsatte skrivingen senere og fram til 1486, men diktet ble aldri endelig fullført. "Orlando Innamorato "er en romanse som handler om reisene til den heroiske ridderen Orlando (en italiensk parafrase over den tilsvarende franske Roland). Emnet er i stor grad lånt fra franske heltesagn og de arturiske legender, men Boiardo la til en overbygning fra eget hode. Som handlingsgang er det ikke spunnet rundt en enkeltstående sentral handling, men den innviklete labyrint av utspekulerte av utstuderte episoder er tilsynelatende lenket sammen, først med søken etter den vakre Angelica av den kjærlighetshungrende Orlando og andre forelskete riddere, deretter med forsvaret av Albracca av Angelicas far, kongen av Cathay, det vil si Kina, mot de beleirede tartarer, og endelig med maurernes beleiring av Paris og deres kamper mot Karl den stores hær. Orlando er den vandrende ridder som lever og dør for sin kjærlighet og kjærlighetssorg. Kvinner med harde hjerter volder dem store anstrengelser. Orlandos store flamme Angelica har drukket av en forhekset kilde og blir forelsket i hans rival, men om Boiardo hadde tenkt at Angelica skulle bøye av og finne tilbake til Orlandos armer er uvisst da diktet ikke kommer til denne eventuelle vendingen. Til tross for diktverkets uferdige tilstand og noen mangler i verseføttene er Boiardos "Orlando Innamorato" betraktet som et enestående kunstverk som gir ekko av poetens brennende hengivenhet for Kjærlighet og Lojalitet, og som sprer varme og lys gjennom årene der hvor de samme årene har etterlatt andre legender fargeløse og kalde. "Orlando Innamorato" ble første gang utgitt i 1495. Etter 16 utgaver ble det ikke gjenutgitt før etter nær tre århundrer. Francesco Bernis omkalfatring av "L'Orlando" skjedde i 1542, og fra denne datoen og fram til 1830, da Anthony Panizzi gjenopplevde det, var Boiardos navn stort sett glemt. Likevel var diktverket meget populært i sin tid. Etter hans død var det mange som forsøkte å avslutte det, og kun Ludovico Ariosto (1474–1533) satte de andre forsøkene i skyggen med sitt "Orlando furioso" ("Den rasende Orlando") i 1516, et verk som beskjeftiget ham hele livet. Også en annen renessansepoet, Torquato Tasso (1544–1595) har lånt fra mange av Boiardos episke konvensjoner, skjønt dennes "La Gerusalemme liberata" ("Det befridde Jerusalem") fra 1581 benytter ikke det samme rammeverket. The Devonsville Terror. "The Devonsville Terror" er en amerikansk skrekk-thriller-film fra 1983 regissert av Ulli Lommel. Hovedrollene spilles av Suzanna Love, Donald Pleasence og Robert Walker Jr.. Handling. Dr. Warley (Pleasence) er en landsbylege som på fritiden etterforsker historien om forbannelsen som ble kastet over den lille byen Devonsville i New England for 300 år siden. Forbannelsen har sitt utgangspunkt i brenningen av tre hekser i byen i 1683, hvorpå den ene heksa kaster ut forbannelsen mens hun blir brent på bålet. 300 år senere kommer tre selvstendige kvinner flyttende inn til byen, noe som provoserer store deler av den fordomsfulle mannlige delen av byens innbyggere. Det blir ikke bedre av at den ene av kvinnene (Love) begynner å vise interesse for byens hemmelighet. Det viser seg senere at hun er en reinkarnasjon av heksa fra fortiden. Emil Constantinescu. Emil Constantinescu (født 19. november 1939 i Tighina som nå ligger i Moldova) var Romanias president i perioden 1996–2000. Constantinescu ble i 1999 tildelt storkors av St. Olavs orden. Ramiz Alia. Ramiz Alia (født 18. oktober 1925, død 7. oktober 2011)) var leder av det kommunistiske Albania fra 1985 til 1991 og president i republikken Albania fra 1991 til 1992. Han var utpekt av Enver Hoxha som dennes etterfølger og overtok makten etter Hoxas død i 1985. I 1992 ble han arrestert, mistenkt for å ha drevet med korrupsjon. 2 år senere ble han dømt til 8 års fengsel for å ha krenket menneskers rettigheter, og for å ha misbrukt sin makt. Claudia L. Johnson (litteraturviter). Claudia L. Johnson er en amerikansk litteraturviter. Hun er Murray professor i engelsk litteratur ved Princeton University. Johnson har spesialisert seg på den engelske restaurasjonen og engelsk 1700-talls litteratur, med et fokus på romanen. Hun er også interessert i feministisk teori og studier av kjønn (gender studies). Johnson er kjent for sine bøker om Jane Austen og Mary Wollstonecraft. Qujing. Qujing (kinesisk: 曲靖, pinyin: "Qǔjìng"; Wade-Giles: "Ch'ǔ-chìng") er en by på prefekturnivå med 5 352 000 innbyggere i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Prefekturet har mye industri, og er etter Kunming provinsen Yunnan mest folkerike. Administrativ inndeling. Byprefekturet Qujing har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 7 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Fylkesvei 586 (Rogaland). Fylkesvei 586 (Fv586) i Rogaland går mellom Sokn og Bru kai i Rennesøy kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 586 Sam Totman. Sam Totman (født 8. august 1979 i Hertfordshire, England) er gitarist og låtskiver for power metal-gruppa Dragonforce. Han har spilt for bandene «Demoniac» og «Shadow Warriors» med forskjellige typer musikk, før han begynte i Dragonforce. Tidligere liv. Totman ble født i England, men flyttet til New Zealand ganske tidlig. Han begynte å spille klassisk gitar i 9-års alderen og trente på den i mange år før han begynte med elektrisk gitar. Folkefronten (Estland). Folkefronten (estisk: "Rahvarinne") var en politisk organisasjon i Estland mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Folkefronten var en drivende kraft i Estlands kamp for uavhengighet fra Sovjetunionen, som førte til at Estland igjen ble et selvstendig land, etter over 40 års okkupasjon. Lincang. Utsyn over jordbruksområde i Lincang, november 2004 Lincang (Forenklet kinesisk: 临沧; tradisjonell kinesisk: 臨滄; pinyin: "Líncāng"; Wade-Giles: "Lín-ts'āng") er et byprefektur sørvest i Folkerepublikken Kinas sørvestligste provins, Yunnan. I fjellene her bor Wafolket. Det ble ansett som for «vilt» til å interessere tilgrensende makter, som både det britiskstyrte Burma og Kina. Muligens hadde wa-folkets ry som hodejegere noe med dette inntrykket å gjøre. Administrative enheter. Byprefekturet Lincang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 4 fylker (县 "xiàn") og 3 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang. Oolong. Oolong (kinesisk: 烏龍茶, pinyin: "wulongcha") er en kategori te som ligger mellom de svarte og de brune teer. Den blir først og fremst produsert i provinsen Fujian i Kina. Den kalles også "qingcha" 青茶, «mørkegrønn-brun te». Under fremstillingen lar man tebladene oksidere, men avbryter prosessen før teen rekker å bli helt svart. Forskjellige sorter er oksidert av forskjellig grad og ligger derfor i varierende avstand til grønn og svart te. Oolong betyr «svart drage» på kinesisk og det fremstilles foruten i Fastlandskina i Taiwan («Formosa-oolong») og også i mindre kvantiteter i Sri Lanka. En av de mest kjente sortene er "Tie Guanyin", «Jern-Guanyin». Det er noe strid om når oolong-teen først ble produsert, men det meste tyder på at det var under Ming-dynastiet. Oolong er den te som vanligvis benyttes i den kinesiske teseremonien. Oolongsorter. Oolongte er blitt utbredt over et langt større område enn det opprinnelige. Nå inndeles oolong, likesom mange andre tesorter, etter hvilken region de kommer fra. De størstr teproduserende regionene er Wuyi og Anxi i Fujian, Guangdong samt på Taiwan (der ofte kalt ved sitt gamle navn "Formosa" i tesammrnhrng). Anxi. Anxi i Fujian produserer blant de mest kjente oolonger i verden, deriblant den kanskje aller mest kjente Tie Guanyin. De er kjente for allment å være veldig grønne, lavoksiderte og oftest urøstede. Selv velrøstrde former av disse teer forekommer men er ikke særlig vanlige. Wuyi. Teer fra Wuyi, ofte kalt Yancha (岩茶, "Rock tea") eller Wuyi Yancha, er kjente for å være mørke: sterkt oksiderte og røstede. Blant de mer kjente teene finner man Si Da Ming Cong, Wuyis fire kjente teer: Da Hong Pao, Shui Jin Gui, Tie Luo Han og Bai Ji Guan. Formosa. Formosa (Taiwan) er en stor produsent av oolongteer og opprinnelsen til mange teelskeres favorittoolong Dong Ding. Guangdong. Guangdong er fremst kjent for Dan Cong (单枞), en sort te kjent for å kunne imitere smaker av mange forskjellige blomster og frukter. Ludovico Ariosto. Ludovico Ariosto (8. september 1474 – 6. juli 1533) var en italiensk poet fra renessansen, best kjent for sitt episke dikt "Orlando Furioso" ("Den rasende Orlando", 1516). Fødsel og tidlig liv. Ariosto ble født ved Reggio Emilia, hvor hans far Niccolò Ariosto var kommandant av festningen. Han var den eldste av ti barn og ble sett på som etterfølger til den patriarkalske posisjonen av familien. Fra sine tidligste år var han svært interessert i poesi, men han var forpliktet av sin far til å studere juss og lov. Etter fem års studier fikk han tillatelse til studere klassikerne under Gregorio da Spoleto. Ariostos studier av gresk og latinsk litteratur ble avkortet av at Spoleto flyttet til Frankrike for å bli lærer for Francesco Sforza. Utdannelse og patron. Ettersom Ariostos far døde kort tid etter ble han tvunget til å legge sine litterære sysler til side og ta ansvaret for familien hvis affærer var i uorden. Til tross for familieforpliktelsen greide han å skrive noen komedier i prosa foruten noen lyriske stykker. Noen av disse fikk oppmerksomheten til en fjern slektning, kardinal Ippolito d'Este den eldre, som tok den unge poeten under sin beskyttelse og utpekte ham til en av hoffmennene ved sin husholdning. Kardinalen kompenserte Ariosto dårlig for hans anstrengelser. Den eneste belønning han ga poeten for "Orlando Furioso", et diktverk dedikert til ham, var spørsmålet: «Hvor finner du så mange historier, mester Ludovico?» Ariosto forteller selv at kardinalen var utakknemmelig, at han beklaget seg om den tid som han tilbrakte under hans åk, og legger til at om han mottatt en form for gnien økonomisk understøttelse, var det ikke for å belønne ham for hans poesi, som prelaten så ned på, men for å gi en form for kompensasjon for at poeten løp fram og tilbake med beskjeder. Da kardinalen skulle dra til Ungarn i 1518 ønsket han at Ariosto skulle følge ham. Poeten unnskyldte seg selv, skyldte på dårlig helse, hans studier, at måtte ta vare på sine private affærer foruten at hans mor var blitt gammel, og således ville det være uverdig av ham å forlate henne. Hans unnskyldninger ble ikke godt mottatt, og selv et intervju ble nektet ham. Ariosto skal da dristig ha uttalt at om hans eminense hadde ment å bringe med seg en slave ved å gi ham et underhold på fattige 74 kroner i året tok han feil og kunne like gjerne trekke hans understøttelse tilbake, noe kardinalen også gjorde. Ny patron og diplomatisk karriere. Det var kardinalens bror, Alfonso, hertug av Ferrara, som deretter ga poeten ny beskyttelse. Dette var mer enn kun rettferdighet ettersom Ariosto allerede hadde utmerket seg som diplomat, kortvarig ved hendelsen med de to besøkene til Roma som ambassadør til pave Julius II. Den ene av disse to hastige reisene førte til en klage som han aldri mottok, og på hans andre reise ble han nær myrdet på ordre av paven som på denne tiden sto i skarp motsetning til hertugen av Ferrara. På grunn av krigen ble Ariostos lønning på kun 84 kroner i året utsatt, og ble trukket helt tilbake da freden kom. Av den grunn ba Ariosto hertugen om enten å gi ham understøttelse eller tillate ham å søke sysselsettelse et annet sted. Han ble da utpekt til provinsen Garfagnana som da sto uten en guvernør, og som lå i en av de avsidesliggende høydene i Toscana. Denne posisjonen holdt han i tre år. Stedet var utrygt, omgitt av fraksjoner og banditter, og som guvernør hadde han ikke de nødvendige midler for å fremme sin autoritet og hertugen gjorde lite for å støtte sin minister. Dog er det sagt at Ariostos styre tilfredsstilte både hans herre som folket der. Det er sjarmerende, men kanskje sagnpreget fortelling som nevner at han en dag spaserte alene og brått ble omgitt av en gruppe røvere, men da disses leder oppdaget at det var forfatteren av "Orlando Furioso" ba han ydmykt om unnskyldning for ikke øyeblikkelig ha vist ham den respekt som han fortjente. Litterær karriere. Til tross for beskjeden økonomi og utakknemmelig oppdrag klarte Ariosto å opprettholde en rik produksjon av komedier, kjærlighetsdikt, satirer (milde, moraliserende kåserier i stil av romeren Horatius). I 1508 kom hans skuespill "Cassaria" og året etter "I Suppositi". I 1516 kom den første utgaven av "Orlando Furioso" i førti cantoer som han hadde levd med i sin begynnelsen av århundret. Ariosto fortsetter der Matteo Maria Boiardos ufullførte "Orlando Innamorato" ("Den forelskede Orlando") sluttet. Ariosto bringer videre den episodiske fortellerteknikken til Boiardo, men imotsetning til Boiardos forvirrende struktur holder Ariosto alle fortellingens tråder i et fast grep og lar de tvinnes om hverandre på en raffinert måte. I vrimmelen av romantiske kjærlighetshistorier er det minst tre hovedmotiver: den episke bakgrunnen (kampen mellom de kristne og de muslimske), kjærligheten mellom de to som i henhold til legenden hadde grunnlagt huset Este (hyllesten til poetens beskytter), og for det tredje det motivet som har gitt verket sitt navn: Orlando (Roland) blir rasende, det vil si vanvittig av sorg over at den skjønne Angelica har forelsket seg i ridderen Mendor. Man kan si at med dette verket blir renessansens følelse og dragning til skjønnheten blandet med humanismens skepsis. Ariostos fullendte ottave rime er skrevet på toskansk i motsetning til Boiardos langt mer alderdommelige italiensk. Den tredje og siste versjonen av "Orlando furioso" på førtiseks cantoer og nesten 30 000 vers kom den 8. september 1532. Kosovos andre uavhengighetserklæring. Feiringen startet like etter uavhengighetserklæringen Kosovos andre uavhengighetserklæring ble lest opp av statsminister Hashim Thaçi i Kosovos lokale parlament 17. februar 2008. Erklæringen, som innebærer at Kosovo løsriver seg fra Serbia, ble vedtatt av Kosovos folkevalgte forsamling samme dag, med unntak av stemmene til de ti serbiske parlamentarikerne som alle boikottet avstemningen. Bakgrunn. Kosovo har også én gang tidligere erklært uavhengighet, 7. september 1990, men denne var mislykket da det bare var Albania som anerkjente Kosovos krav om selvstendighet. I motsetning til den første erklæringen ble den andre uavhengighetserkleringen anerkjent av en rekke land, inkludert de fleste EU-land samt USA. Kosovos uavhengighetserklæring var kontroversiell. Den nylig selverklærte republikken er ikke representert i FN, og man tror at Russland vil kunne hindre Kosovo i å bli medlem i organisasjonen. Russland er en sterk motstander av et uavhengig Kosovo og landet kan komme til å «hevne» en internasjonal anerkjennelse av den unge republikken ved å anerkjenne de "de facto" selvstendige statene Abkhazia og Sør-Ossetia, som de fleste land i idag ikke anerkjenner som uavhengige stater. Bare minutter etter at Kosovo hadde erklært selvstendighet slo Serbias statsminister Vojislav Kostunica fast at Serbia ikke anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat og vil trolig oppfordre andre land til å gjøre det samme. Kosovos statsminister Thaci på sin side har skrevet og signert 192 brev til alle verdens land, Serbia inkludert, og bedt dem om å anerkjenne uavhengighetsklæringen. Hashim Thaci innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig, og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig nasjon. De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen. Anerkjennelse. Spørsmålet om uavhengighetserklæringen ble brakt inn for FNs høyeste domstol. Den internasjonale domstolen kom i en rådgivende uttalelse fra 2010 til at Kosovos ensidige uavhengighetserklæring ikke var et brudd med folkeretten. Internasjonal anerkjennelse. Storbritannia, USA og Frankrike annonserte 18. februar 2008 at de ville opprette ambassader i Priština. Avviser anerkjennelse. Serbia og Russland signaliserte tidlig at de vil sette seg imot selvstendighet for Kosovo da de mener erklæringen om selvstendighet er ulovlig, og Russland uttalte at de vil blokkere et FN-medlemskap, og indikerte også at et eventuelt uavhengig Kosovo vil ha betydning for statusen til omstridte områder som Abkhazia og Sør-Ossetia. En del EU-land som Spania, Kypros, Hellas, Slovakia og Romania har varslet at de ikke vil anerkjenne et uavhengig Kosovo. Kina uttrykte at de var «"dypt bekymret"» om fremtiden til regionen, mens Indonesia, Sri Lanka og Vietnam ikke anerkjente det nye landet. Romania uttalte at uavhengighetserklæringen var «"ulovlig"», mens Slovakia ikke så hvordan de kunne anerkjenne Kosovo. Moldova og Sør-Afrika vil heller ikke gi sin anerkjennelse. I tillegg vil ikke Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia og Kasakhstan anerkjenne Kosovo. Andre standpunkter. New Zealands statsminister Helen Clark uttalte først at de verken ville anerkjenne eller ikke anerkjenne Kosovo. Landets standpunkt var at de ikke var i en posisjon til å ta en slik vurdering. New Zealand anerkjente Kosovo i november 2009. Bosnia-Hercegovina erklærte at de ikke ville anerkjenne Kosovo «i nær fremtid». Styreformann for Bosnia-Hercegovinas tripartite, Zeljko Komsic, uttalte at på grunn av landets spente situasjon ville de forholde seg rolige. Nabolandet Montenegro uttalte at landet ikke ville være de første til å anerkjenne Kosovo, men heller ikke de siste. Statsminister Milo Djukanovic sa at Montenegro ville vente på uttalelser fra EU. Montenegro ga sin anerkjennelse i oktober 2008. Mexico, Filippinene og Sør-Afrika mente alle at videre forhandlinger var det beste. Canada sa at de ikke ville forhaste seg med å velge side, og det ble forventet at det tok tid før Canada kom med sitt standpunkt. Det ble spekulert i at Canada ventet på en eventuell anerkjennelse fra FN for å ikke skape presedens for situasjonen omkring egne provinser, deriblant Quebec, men landet anerkjente allikevel Kosovo som et uavhengig land omtrent en måned etter erklæringen 18. mars. 18. februar 2008 sa lederen Ilkka Kanerva for OSSE at hver av de 56 medlemslandene i organisasjonen må selv bestemme om de vil anerkjenne Kosovo eller ikke. Dagen etter oppfordret Kanerva og OSSE Minorities Commissioner Knut Vollebæk Kosovos regjering om å sørge for minoriteters rettigheter. Serbia har sagt at landet vil motarbeide medlemskap i OSSE for Kosovo og oppfordrer organisasjonen om å fordømme uavhengighetserklæringen. Politiske reaksjoner. Serbia meldte at landet ville trekke sin ambassadører til USA, Storbritannia, Tyrkia, Australia, Norge, Peru og Belgia hjem. En enstemmig nasjonalforsamling i Serbia erklærte 18. februar Kosovos løsrivelse for «"ugyldig"». I vedtaket het det at «"den serbiske nasjonalforsamlingen opphever den ensidige uavhengighetserklæringen fra interimsregjeringen i Kosovo fordi den er i strid med Serbias suverenitet og territoriale integritet"». Serbia bestemte seg også for å reise straffesak mot Kosovos president Fatmir Sejdiu, statsminister Hashim Thaci og lederen i nasjonalforsamlingen Jakup Krasniqi.. Russlands utsending til NATO, Dmitrij Rogozin, uttalte 22. februar: «"Hvis EU utarbeider en felles holdning, eller hvis NATO bryter mandatet sitt i Kosovo, vil disse organisasjonene være i konflikt med FN. Nå må også vi gå fremover med det syn at for å bli respektert må vi ta i bruk brutal maktbruk, det vil si væpnet makt."». Etniske serbiske politifolk begynte i tiden etter uavhengighetserklæringen å forlate politistyrken i Kosovo. Serberne utgjorde før erklæringen ca 800 av totalt 7000 politifolk. 150 serbiske politifolk ble etterhvert suspendert da de nektet å ta ordre fra myndighetene i Kosovo. Norske myndigheter ga etterhvert opp å forsøket å få serbisk sanitetspersonell til de norske styrkene i Meymaneh i Afghanistan, da signalene var at en slik avtale aldri ville bli godkjent i det serbiske parlamentet. Uroligheter. Like etter at uavhengigshetserklæringen var et faktum brøt det ut uroligheter i den kosovoske byen Mitrovica, der det ble kastet en granat mot en FN-bygning. I Beograd angrep sinte demonstranter den amerikanske ambassaden og vestlige butikker i byen. 1000 maskerte serbiske demonstranter angrep og brente ned to grenseposter mellom Serbia og Kosovo 19. februar. Kosovos politi ba om hjelp fra NATO da flere grensevakter måtte søke dekning fra den rasende mobben. To dager senere kom nye større uroligheter, da serbiske reservesoldater kastet stein mot politi fra Kosovo på grensen, samme dag som en større demonstrasjon med hundretusenvis av serbere fant sted i Beograd. Samme kveld angrep flere hundre serbiske demonstranter de amerikanske, britiske, tyrkiske, belgiske og kroatiske ambassadene i Beograd under massedemonstrasjonen mot uavhengighetserklæringen. Minst to ambassadene ble satt fyr på. En uidentifisert person omkom i den amerikanske ambassaden, mens over 30 serbere skal ha blitt skadd i demonstrasjonene. 25. februar kom det igjen til uroligheter ved grensa mellom Kosovo og Serbia da ca 150 serbiske reservister kom fra serbisk side, og støtte sammen med politimenn fra Kosovo. Det hele endte med ti sårede politifolk. 28. februar ble to biler fra FN-styrken i Kosovo sprengt i luften i et bombeangrep i Mitrovica. Ingen ble såret i angrepet. Fleire hundre serbiske demonstrantar stormet 14. mars en FN-drevet domstol i Mitrovica nord i Kosovo, overtok bygget og erstattet FN-flagget med et serbisk. Ukrainske FN-politi brukte tåregass da de ryddet bygningen 17. mars. Flere demonstranter og polititjenestemenn ble såret i tumultene. Et titalls demonstranter ble arrestert. Påvirkning på andre områder. Den bosniskserbiske forsamlingen i Republika Srpska uttalte etter uavhengigshetserklæringen at området hadde like stor rett til å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina dersom nok FN- og EU-land anerkjenner Kosovos selvstendighet, og at landet burde følge Kosovos eksempel. Michael O'Hare. Michael O'Hare (født 6. mai 1952 i Chicago i Illinois - død 28. September 2012) var en amerikansk skuespiller. Han var mest kjent for sine hovedrolle i "Babylon 5", der han spillte rollefiguren «Jeffrey Sinclair», commander på romstasjonen Babylon 5. O'Hare ble født i Chicago i Illinois. Han var med i flere teater-oppsettinger i New York-området, inklusive rollen som «Col. Jessup» i den originale scene-versjonen av "A Few Good Men" (rollen ble spilt av Jack Nicholson i filmversjonen). I 1992 fikk han hovedrollen som Commander «Jeffrey Sinclair» i science-fiction fjernsynsserien "Babylon 5". O'Hare var i serien den første sesongen, men både han og seriens produsent J. Michael Straczynski sa at avgjørelsen om at rollefiguren skulle forsvinne var gjensidig og etter avtale. O'Hare kom tilbake og spilte «Jeffrey Sinclair» i to senere episoder i serien, slik at produsentene kunne ordne opp i løse tråder. Han har også vært med i to av filmene basert på Babylon 5. Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Bark (album). "Bark" er det sjuende studioalbumet til det amerikanske rockebandet Jefferson Airplane. Det var det første albumet bandet ga ut etter at bandets grunnlegger Marty Balin hadde sluttet. Det ble utgitt i 1971. Videodrome. "Videodrome" er en kanadisk mystery, fantasy og sciencegrøsser fra 1983 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av James Woods og Deborah Harry. Handling. Max Rem (James Woods) leder kabelfjernsynskanalen Kanal 83. For å kunne hevde seg i konkurransen med alle de andre tilbudene på dette markedet, har han funnet ut at det er nødvendig å satse mer utradisjonelt, og stasjonen sender programmer med både mykporno og vold. Men han er stadig på jakt etter ny og kraftigere kost. En dag blir han gjort oppmerksom på noen signaler som er fanget opp fra en satellitt med bilder av vold og tortur. Programmet kommer fra Pittsburgh og heter Videodrome. Max blir interessert i å komme i kontakt med produsenten, men blir advart, blant annet av agenten Marsha. Max venninne Nikki (Deborah Harry) blir også interessert og reiser til Pittsburgh for å være med i programmet. Da får Max vite at volden og torturen er ekte, at det dreier seg om såkalt «Snuff-film». Samtidig med dette blir han dratt lenger og lenger inn i en bevissthet som gjør det stadig vanskeligere for ham å skille mellom fantasi og virkelighet. Han dras sakte inn i en fantasiverden der de mest bisarre hendelser trer frem, og det blir etterhvert klart at manipulerte tv-bilder har plantet disse halusinasjonene i ham. Om filmen. "Videodrome" ble i 1984 av Brussels International Festival of Fantasy Film kåret til årets science-fiction film. Cronenberg vant samme år prisen for beste regi ved den kanadiske Genie Award. Filmen regnes av mange som en kult-film. Filmen berører mange kategorier og fremstår også som temmelig surrealistisk i sin form etterhvert som handlingen går fremover. Christian Gottfried Körner. Christian Gottfried Körner (født 2. juli 1756 i Leipzig, død 13. mai 1831 i Berlin) var en tysk forfatter, jurist, dommer og frimurer. Han var utgiver av den første fullstendige utgaven av vennen Friedrich Schillers verk, og av sin sønn Theodor Körner etterlatte dikt. Schiller diktet «Ode til gleden» for Körner. Fijiansk hindi. Fijiansk hindi eller fijiansk hindustani (latinsk ', devanagari ') er et indoarisk språk som snakkes på Fiji og av utvandrede fijianske indere. Språket er basert primært på awadhi og bhojpuri, men inneholder også ord fra andre indiske språk. Språket har også lånt inn ord fra det germanske språket engelsk og det austronesiske språket fijiansk. Begge disse språkene er sammen med fijiansk hindi offisielle språk på Fiji. Lydverket i fijiansk hindi har blitt påvirka av de omkringliggende stillehavsspråkene, og dette fører til at språket er uforståelig for folk som snakker indisk hindi. Mâliâraq Vebæk. Mâliâraq Vebæk, født Kleist (født 20. april 1917 i Narsamijit, død 25. februar 2012 i Søborg) er en grønlandsk forfatter og lærer. Hennes fulle navn er Marie (Mâliâraq) Athalie Qituraq Vebæk. Hennes foreldre var Hans Hoseas Josva Kleist og Bolette Marie Ingeborg Chemnitz, og både faren og morfaren var prester. Faren var dessuten politisk aktiv, og satt i kommunerådet i Nanortalik kommune og i Grønlands Landsråd. Hun giftet seg i 1945 med Christen Vebæk, og sammen fikk de to barn. I 1932 ble det etablert en "efterskole" (videreutdanning etter folkeskolen) for jenter i Aasiaat. Her fikk hun plass, og selv om dette var en «eliteskole» gikk hun ut som beste elev fra sitt adgangskull, inklusive den parallelle efterskolen for gutter. Takket være dette fikk hun av "Komitéen for Grønlænderinders Uddannelse" tilbud om videre utdanning i Danmark. Hun og ektemannen flyttet etter 2. verdenskrig til Danmark, men hun var mye i Grønland også etter dette. Både hun og ektemannen forsket i den muntlige fortellertradisjonen på Grønland, og hun samlet mye av dette stoffet for å skrive bøker, og artikler i aviser og magasiner. Hun jobbet også som tolk, og litt for Grønlands Radio. Hun bodde sine siste mange år i Søborg, litt utenfor København. Begravet på Gladsaxe Kirkegård. Selbu-whist. Selbu-whist, også kalt tieren eller Selbu-bridge, er et kortspill for 2-5 deltagere. Kortspillet kalles også bondebridge, selv om det kan forekomme små forskjeller i reglene for de to variantene. Spillets gang. Spillerne får delt ut mellom 1 og 10 kort (spørs hvilken runde det er), og skal melde det nøyaktige antallet stikk man tror man klarer. Selve meldingen foregår ved at samtlige spillere teller til tre og viser fram det antallet fingre som tilsvarer meldingen. Den mest vanlige poenggivningen er at man får 10 pluss det antallet man melder. Dersom man stryker, altså ikke klarer budet sitt, får man ingen poeng. Det eksisterer også andre poenggivningssystemer. Det spilles 20 runder, enten ved at man begynner med 1 kort og går hele veien opp til 10, hvor man så snur og går nedover, eller ved at man begynner med 10 kort og gjør det omvendt som nevnt ovenfor. Man kan selv velge om man vil spille med trumf eller uten, eventuelt spille uten trumf den ene veien og spille med etter man har snudd. Etter 20 runder summerer man opp alle rundene og den med høyest poengsum har vunnet spillet. Manifest mot mobbing. Manifest mot mobbing, eller "Manifest mot mobbing – et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø", er en serie manifester og tiltaksplaner som skal forhindre mobbing blant barn og unge i Norge. Dokumentene er underskrevet av representanter for regjeringen, KS (tidligere Kommunenes sentralforbund), Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen. De uttrykker støtte til og konkrete planer for arbeid for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering eller utestenging. Partene jobber for et godt lærings- og oppvekstmiljø. Det første Manifest mot mobbing gjaldt for perioden 2002–2004, og ble signert 23. september 2002 av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, daværende utdanningsminister Kristin Clemet med flere. En evaluering gjort av Rogalandsforskning i 2004 konkluderte med at forventningene til manifestarbeidet stort sett så ut til ha blitt innfridd. Et nytt manifest ble skrevet for perioden 2005–2007. Manifest mot mobbing 2006–2008 bygget videre på erfaringene fra de to forrige manifestperiodene. Partene la særlig vekt på tydelig ledelse, lokal handling, å inkludere foreldrene og at tiltakene mot mobbing skulle være koordinerte og langsiktige. På vegne av regjeringen signerte statsminister Jens Stoltenberg det fjerde Manifest mot mobbing 27. januar 2011. Samtidig ble startskuddet for en kampanje mot digital mobbing markert. Manifestet skal gjelde for fire år framover og legger stor vekt på å forankre mobbearbeidet sterkere lokalt. Manifestet 2011–2014 ble i tillegg undertegnet av: Halvard Skard (KS), Mimi Bjerkestrand (Utdanningsforbundet), Loveleen Rihel Brenna (Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Jan Davidsen (Fagforbundet), Stein Grøtting (Skolenes Landsforbund), Solveig Hvidsten Dahl (Norsk skolelederforbund), Lena Jensen (Foreldreutvalget for barnehager) Jacques Ibert. Jacques François Antoine Ibert (født 15. august 1890, død 5. februar 1962 i Paris) var en fransk komponist. Ibert var utdannet i Paris og Italia. Han skrev flere orkesterverk, operaer, kammermusikkverk, klavermusikk, sanger, kormusikk og også musikk til film fram til rundt 1960. Iberts musikk beskrives som lett og vital, ofte vittig og fantasifullt orkestrert med gode melodier. Han var også leder for Villa Medici, det franske akademis institutt i Roma, fra 1937 til 1960 med unntak av årene under andre verdenskrig. The Pit. "The pit" er en kanadisk grøsser og mysteryfilm fra 1981 regissert av Lew Lehman. Hovedrollen spilles av Sammy Snyders. Filmen handler om en 12 år gammel gutt som kommer over noen fryktinngytende skapninger i skogen. Filmen er også kjent under tittelen "Teddy". Handling. 12 år gamle Jamie Benjamin (Sammy Snyder) er en misforstått ung gutt. Både klassekameratene og naboene trakasserer ham fordi de synes han er rar. Hans eneste venn er en teddybjørn som han kommuniserer med – og som ser ut til å kommunisere med ham. En dag han er ute i skogen kommer han over noe sjokkerende: Skremmende fortidsvesener som lever i et stort hull i jorden. Teddybjørnen «forteller» ham så hva han skal gjøre og en etter en får han sin grufulle hevn over sine plageånder på skolen og i nabolaget. Om filmen. Filmen ble innspilt i Beaver Dam, Wisconsin høsten 1979, men ble ikke utgitt før 1981. Filmen ble satt opp på norske kinoer i 1982 under tittelen "Døden i avgrunnen". Den hadde ordinær premiere den 18. juni, men ble satt opp som nattkino allerede den 15. mai i Oslo. Den fikk dårlig omtale av Aftenpostens filmanmelder Per Haddal. Sommeren 1982 ble den utgitt på video av CCV (Club Consult Video) under originaltittelen. Bok. En bokversjon skrevet av John Gault ble utgitt i 1980 under tittelen "Teddy". Teddy. Personer. Teddy er kallenavn for Edvard og Theodor Rusty Cage. «Rusty Cage» er den fjerde og siste singelen fra Soundgardens tredje studioalbum "Badmotorfinger". «Rusty Cage» ble en hit, og er en av Soundgardens mest kjente sanger. Den var også med på samlealbumet "A-Sides". Johnny Cash spilte inn denne sangen på sitt album "Unchained". Sarpsborg Snookerklubb. Sarpsborg Snookerklubb er en snookerklubb som holder til i egne lokaler ved Hafslund Næringspark i Sarpsborg. Klubben er den eneste snookerklubben i Østfold og arrangerer seriespill og månedlige turneringer. Klubben har for tiden fire snookerbord i lokalene. Klubben ble stiftet 28. november 2007. Nord-Kosovo. Nord-Kosovo merket med oransje farge. Nord-Kosovo (serbisk: Северно Косово – "Severno Kosovo") er et uoffisielt navn på den nordlige delen av Kosovo som er styrt av etniske serbere. Hele regionen boikotter alt som har med selvstendighet å gjøre. Befolkningen har tidlig vært ute med å sende ut en klar beskjed til parlamentet om at hvis Kosovo erklærer seg selvstendig fra Serbia, så vil det nordlige Kosovo gjøre akkurat det samme. Nord-Kosovo eller Ibarski Kolasin har sitt eget regjering som som følger instruksjoner fra den serbiske hovedstaden Beograd. Noen av de byene som er innenfor den nordlige Kosovo er Leposavic, Zvecan, Zubin Potok, Ugljare, Cecevo, Velji Breg, Ribarice og den nordlige delen av Kosovska Mitrovica. Anna Gavalda. Anna Gavalda (født 9. desember 1970 i Boulogne-Billancourt, Hauts-de-Seine) er en fransk journalist og forfatter. Hun debuterte i 1999 med novellesamlinga "Je voudrais que quelqu'un m'attende quelque part", som ble både en kritiker- og salgssuksess. Novellene er oversatt til en lang rekke språk. Gavaldas første roman "Je L'Aimais" kom i 2002. Her bruker hun erfaringer fra sitt eget ekteskap. Ungdomsromanen "35 kilos d'espoir" fra samme år skrev hun «for å hedre de som gjør det dårlig på skolen, men som ellers er fantastiske mennesker». Romanen "Ensemble c'est tout" fra 2004 handler om fire personer i en boligblokk; en kunstner som arbeider som vaskehjelp om natta, en ung og utilpass aristokrat, en kokk og en eldre kvinne. Boka ble en bestselger i Frankrike, og er oversatt til mange språk. Romanen ble i 2007 filmatisert med bl.a. Claude Berri, Audrey Tautou, Guillaume Canet og Laurent Stocker. Anna Gavalda bor i dag med sine to barn i den vesle byen Melun sør for Paris. Foruten å skrive skjønnlitteratur er hun fast bidragsyter til magasinet ELLE. Fylkesvei 590 (Vest-Agder). Fylkesvei 590 (Fv590) i Vest-Agder går mellom Agnefest og Kvavik i Lyngdal kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 590 Funksjonell magnetresonanstomografi. fMRI data (gule og røde), dvs. signifikant aktiverte voxels fra fMRI-bilder lagt over et strukturelt MRI-bilde. Dette opptaket viser aktivering under en visuell oppgave. Man ser aktivering fra synscortex bakerst i hjernen(til venstre på bildet) og aktivering ekstrastriatalt. Det er også aktivering i Nucleus Lateralis Geniculatum som er en relé-stasjon for synssignaler fra synsbanenen. Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) er en funksjonell hjerneavbildningsteknikk som kan fremstille endringer i aktivitet i områder i hjernen til mennesker eller dyr. Denne metoden kan gi god informasjon om sammenhengen mellom kognitiv aktivitet og funksjonenes lokalisering i hjernen. fMRI baserer seg på anvendelsen av konvensjonell magnetresonanstomografi (MR). BOLD-effekten. FMRI baserer seg på at oksygenert og ikke-oksygenert hemoglobin (som finnes i røde blodlegemer) har forskjellige paramagnetiske egenskaper og derfor gir ulikt signal på et MR-bilde. Dette er den såkalte BOLD-effekten ("Blood-Oxygen-Level-Dependent"). Når nevroner i hjernen er aktive (sender signaler), forbruker de oksygen. Forskjellen i oksygenert blodgjennomstrømning blir derfor en indirekte indikator på endret nevral aktivitet i hjernen. Ved å subtrahere MR-bilder (hele tredimensjonale volumopptak voxel for voxel) som er tatt under aktivert tilstand (for eksempel mens forsøkspersonen skal utføre en mentalt krevende oppgave) fra bilder som er tatt mens forsøkspersonen ikke utfører noen oppgaver, vil man altså legge til grunn at differansen i aktivering mellom stimulert og ikke-stimulert tilstand gjenspeiler aktivering indusert gjennom denne oppgaven. BOLD-effekten ble oppdaget i 1990 av Seiji Ogawa som også så potensialet for å bruke dette fenomenet til funksjonell bildefremstilling. Siden den gang har det blitt publisert en akselererende mengde publikasjoner basert på FMRI. Prosedyre. Teknikken er en spesiell anvendelse av konvensjonell MR-teknikk. Den baserer seg på å ta gjentatte og meget hurtige sekvenser av volumopptak. Siden BOLD-effekten bare utgjør en liten del (1-3 % av det totale MR-signalet), er man avhengig av å registrere mange opptak i sekvens under aktivert betingelse og ikkeaktivert kontrollbetingelse og anvende statistiske metoder for å beregne om den registrerte differansen mellom aktivert og ikke-aktivert tilstand er systematisk eller tilfeldig støy. På FMRI-bilder fremstilles gjerne styrken av denne statistiske endringen i aktivering med fargekoder. Siden fMRI-opptak gjøres i svært hurtig sekvens, er disse bildene mer lavoppløste enn de vanlige strukturelle eller anatomiske MR-bildene. For å få best mulig romlig oppløsning og hurtighet, benytter man helst MR-maskiner med sterke magnetfelt (typisk 1,5- 3 Tesla for humane studier). For å lokalisere fMRI-signalene i forhold til hjernens struktur, kombineres bildet av fMRI-oppaket gjerne med et vanlig, høyoppløst anatomisk MR-bilde. Siden endringen i kontrast ved aktivering og ikke-aktivering er liten, vil man ofte kombinere data for mange personer og fremstille gruppedata for å oppnå høyest mulig statistisk styrke i et eksperiment. fMRI-teknikk er avhengig av komplisert matematisk beregning for å korrigere for at forsøkspersonen eller pasienten beveger hodet under opptaket og man vil bruke ulike teknikker for å filtrere støykilder. Når man beregner gruppeforskjeller, må det også gjøres korrigering for at hjernens form varierer fra person til person, slik at man "normaliserer" hvert opptak i forhold til en standard referansemodell. Forskning. fMRI er først og fremst en meget verdifull eksperimentell metode ved forskning på kognitive og emosjonalle funksjoner og deres lokalisering i hjernen hos mennesker. Siden metoden ikke er invasiv, ikke anvender radioaktiv stråling eller kontrastmidler, er metoden velegnet til forskningsformål. fMRI og andre funksjonelle bildedannende teknikker har i stor grad kunnet erstatte lesjonsbaserte studier som tidligere var eneste metode for å studere sammenhengen mellom hjernelokalisering og kognitiv funksjon hos mennesker. Klinisk anvendelse. fMRI er en god metode for å lokalisere ulike kognitive funksjoners plassering i hjernen og kan derfor gi nyttig informasjon ved planlegging av kirurgiske inngrep i hjernen (eksempelvis tumor-kirurgi) slik at et inngrep kan gjøres med minimal risiko for å skade viktige kognitive funksjoner som språk og hukommelsesfunksjoner. fMRI i forhold til andre funksjonelle bildedannende teknikker.. fMRI er en av flere ulike funksjonelle bildedannende teknikker. Som bildedannende teknikk karakteriseres fMRI ved at teknikken gir god romlig definisjon, og middels høy tidsmessig oppløsning. Metoden har den fordel at undersøkelsen er ikke-invasiv og ikke innbefatter risiko for forsøkspersonen, siden den ikke benytter radioaktiv stråling eller radioaktive kontrastmidler. Metoden kombineres ofte med EEG-baserte teknikker for å kombinere fMRI-metodens gode romlige definisjon med EEG-teknikkens meget gode tidsmessige oppløsning. Pedologi. En mann undersøker markens ulike egenskaper. Pedologi (av gresk πέδον "pedon" = "jordbunn") er læren om jordbunnsforholdene, jordartene og dannelsen av dem. Denne vitenskap har flere andre betegnelser, f.eks. edafologi eller agrologi. Forskjelligheten i navnene skyldes at man har interessert seg for forskjellige sider av det store felt. I realiteten er det like så meget agronomer, kjemikere, geologer, geografer, biologer, skogfolk og regionale planleggere, som har bidratt til oppbygning av fagets viten, som det er fagets egne folk. Jordbunnen er ikke et uforanderlig og stabilt substrat for vegetasjonen, men det er snarere stedet for tallrike påvirkninger mellom klimaforhold, jordbunnens levende organismer og førne, råjordens mineralske materialer og nedbrytningsproduktene fra dem. Under jordbunnsutviklingen endres jordbunnen, og det dannes forskjellige lag, horisonter, i den, mens den nærmer seg en stabil tilstand. I dag er pedologene interessert i en praktisk anvendelse av kunnskapen om de prosesser som påvirker jordbunnens utvikling, f.eks. gjennom fortolkning av dens miljømessige fortid og forutsigelse av konsekvensene ved omlegning i bruken av landbruksjorden. Samtidig har agronomene fått forståelse for, at den dyrkede jord er et komplekst medium, hvis egenskaber ofte er resultatet av flere tusen års utvikling. De innser, at den øyeblikkelige balanse er sårbar, og at kun en grundig viten om jordbunnens forhistorie gjør det mulig å sikre en bæredyktig fortsettelse av jordbruket. Fylkesvei 592 (Østfold). Fylkesvei 592 (Fv592) i Østfold går mellom Skjeberg og Høysand i Sarpsborg kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 592 Permeabilitet (geologi). Permeabiliteten til et porøst materiale er et mål for evnen materialet har til å transportere væske eller gass, gjennomstrømmeligheten. Permeabiliteten er en materialegenskap som måler konnektivitet til porene i materialet. Egenskapen er uavhengig av hvilken væske som strømmer i materialet, så lenge dette er en newtonsk væske med laminær strøm. Materialer med gode transportegenskaper sies å være "(høy)permeable", mens et materiale som ikke transporterer væske kalles "impermeabelt". Dimensjonen til permeabilitet er lengde² eller areal, og SI-enheten er m². Mye brukt er også enheten darcy. Vanlig brukt symbol for permeabiliteten er formula_1 eller formula_2. Bakgrunn. Her er formula_1 permeabiliteten, formula_5 er volumfluksen, formula_6 er væskeviskositeten og formula_7 er gradienten til væsketrykket. I et anisotropt materiale vil permeabiliteten kunne være ulik i ulike retninger, og formula_1 slik den inngår i Darcys lov vil være en tensor. Arbeidet til Lars Onsager viser at tensoren er symmetrisk. Egenskaper. Generelt er det ingen sammenheng mellom porøsitet og permeabilitet i et materiale. Store porer med liten konnektivitet kan gi opphav til høy porøsitet, men lav permeabilitet. Romlig variasjon i ett og same materiale vil likevel ofte være korrelert, slik at høyere porøsitet svarer til høyere permeabilitet. I sedimentære bergarter er permeabilitet i vertikal retning som oftest vesentlig lavere enn i den horisontale retningen. Måling. Et mini-permeameter kan brukes til å gi hurtige estimat av permeabiliteten til et materiale. Dette er basert på å måle trykkfall over en gasstrøm gjennom materialet, basert på bruk av luft, nitrogen eller helium. En måling kan utføres i løpet av sekunder. Mer nøyaktige målinger må utføres ved hjelp av strømningseksperiment i et laboratorium. Dette kan gjennomføres både med gass eller væske. Ved bruk av gass må en korrigere for Klinkenbergeffekten. I oljereservoar utføres storskala brønntester for å estimere permeabiliteten i et større område rundt brønnen. En slik test krever vanligvis fra en til to uker å gjennomføre. Permeabiliteten kan også estimeres indirekte ved korrelasjoner mot andre materialegenskaper. I oljereservoar kan ulike brønnlogger brukes som utgangspunkt for å estimere permeabiliteten. Modell for permeabilitet. En enkel modell for sammenhengen mellom permeabiliteten formula_1 og mikroskopiske poreparametre er gitt ved Room A Thousand Years Wide. «Room A Thousand Years Wide» var den første singelen fra Soundgardens tredje studioalbum "Badmotorfinger". Denne sangen er en av veldig få av bandets sanger der Chris Cornell ikke har vært med på å skrive teksten, som ble skrevet av Kim Thayil og Matt Cameron. Det er også den første musikkvideoen Ben Shepherd er med i. Lagtingsvalget på Færøyene 1954. Lagtingsvalget på Færøyene 1954 ble avholdt 8. november 1954. Antallet representanter endres fra 25 til 27. Eksterne lenker. 1954 Henrik Lykkegaard. Henrik Lykkegaard (født 14. februar 1965 i Asløkke) er en dansk skuespiller og revyforfatter. Biografi. Henrik Lykkegaard er oppvokst på en gård ved Juelsminde. Under arkitektstudier i Århus opptrådte han på Studentteateret og hadde forskjellige jobber som rengjøringsassistent, gartner, hjelpelærer, nattportier og fabrikkarbeider. Han ble utdannet på Statens Teaterskole i København 1990-1994. I 1993 ble Henrik Lykkegaard kåret til Årets Revyforfatter. Han ble kjent for sin medvirkning i en reklamefilm for boller på TV. Lykkegaard har siden 1998 spilt Bamse i "Bamse og kylling" (barne-TV). Henrik Lykkegaard har hatt teaterroller på Betty Nansen Teatret, Grønnegårds Teatret, Det Ny Teater og Husets Teater, og han også har spilt med i revyer i Hjørring, Helsingør og i 2000-03 og 2005-07 i Cirkusrevyen på Bakken. I 2001 var han både leder og instruktør av Cirkusrevyen. I revyene har han hatt stor suksess med sine parodier på statsminister Anders Fogh Rasmussen. Blant hans øvrige roller kan nevnes tjeneren Espen i "Jean de France" på Det Kongelige Teater og den franske lysestaken i musikalen "Skønheden og Udyret". I 1999 fikk han et gjennombrudd som filmskuespiller i "Bornholms stemme". Kosovos flagg. Kosovos flagg ble offisielt antatt 17. februar 2008 da Kosovo erklærte sin selvstendighet. Flagget består av et kart over Kosovo under seks stjerner på mørkeblå bakgrunn. Flagget ble valgt av Kosovos parlament etter en konkurranse hvor 993 forslag ble vurdert. Fylkesvei 601 (Østfold). Fylkesvei 601 (Fv601) i Østfold går mellom Raklev og Skjebergdal i Sarpsborg kommune. Veien er 7,0 km lang. Eksterne lenker. 601 Fylkesvei 602 (Hedmark). Fylkesvei 602 (Fv602) i Hedmark går mellom Skramstad og Skramstadsætra i Åmot kommune. Veien er 7,0 km lang. Eksterne lenker. 602 602 Jonas Hassen Khemiri. Jonas Hassen Khemiri (født 27. desember 1978 i Stockholm) er en svensk forfatter. Han har studert litteraturvitenskap og internasjonal økonomi i Stockholm og Paris. Khemiri har svensk mor og tunisisk far. Han vakte oppsikt med debutromanen "Ett öga rött", som er en dagbokroman skrevet av en ung innvandrer på innvandrersvensk. "Ett öga rött" er oversatt til flere språk, og er siden dramatisert for scenen. I 2007 kom en filmversjon. Khemiri har også skrevet skuespillet "Invasion!", som ble spilt på Stockholms stadsteater sesongen 2007/08. Khemiri har også vunnet anerkjennelse for sin andre roman, "Montecore: en unik tiger". Willingen. a> ved Willingen under verdenscupen 2007 Willingen er et tettsted i Waldeck-Frankenberg i nordlige Hessen i Tyskland, 80 km vest for Kassel. Willingen blir markedsført som Willingen Hochsauerland og Willingen (Upland). Stedet arrangerer verdenscuprenn i hopp i Mühlenkopfbakken, som er verdens største aktive storbakke (utenom skiflygingsbakkene). Geografi. Willingen er lokalisert i Waldeck-Frankenberg-distriktet i Upland. Hovedbebyggelsen ligger mellom to elvedaler, Hoppecke i vest og Itter i øst. Panorama von Willingen (Kernort ohne Stryck); i bakgrunnen i midten "Hoppernkopf" Fylkesvei 609 (Vestfold). Fylkesvei 609 (Fv609) i Vestfold går mellom Bøen og Bergsli i Andebu kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 609 Formel 1-sesongen 1999. a> – Gjentok bragden fra fjoråret og ble dobbelt verdensmester i Formel 1 Formel 1-VM 1999 er det 50. Formel 1-verdensmesterskapet. Disse har blitt arrangert av FIA. Det startet 7. mars og ble avsluttet 31. oktober, totalt ble det kjørt 16 formel 1-løp. Harlesden stasjon. Harlesden stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanens Watford DC-linje, som trafikkeres som en del av London Overground. Jernbanelinjen markerer grensen mellom boligområdet Harlesden og industriområdet Park Royal. FNs midlertidige administrasjon i Kosovo. Kart over UNMIKs operasjon i Kosovo i mars 2007 FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (engelsk: "United Nations Interim Administration Mission in Kosovo", forkortet UNMIK) er den midlertidige sivile administrasjonen i Kosovo, og er underlagt FN. Den midlertidige administrasjonen ble etablert 10. juni 1999 gjennom sikkerhetsrådets resolusjon 1244. Lederen for UNMIK er FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Kosovo, som fra 2011 har vært afghaneren Farid Zarif. WTA-touren. Sony Ericsson WTA Tour er den øverste serien for kvinnelige, profesjonelle tennisspillere. Touren arrangeres av Women's Tennis Association (WTA).Touren består av følgende kategorier. Fylkesvei 632 (Hedmark). Fylkesvei 632 (Fv632) i Hedmark går mellom Sundet og Koppang stasjon på Koppang i Stor-Elvdal kommune. Veien er 760 meter lang. Eksterne lenker. 632 632 Emanuel Villa. Emanuel Alejandro Villa, ofte kalt Tito Villa, (født 24. februar 1982 i Casilda, Provincia de Santa Fe, Argentina) er en argentinsk fotballspiller som har spilt for tre argentinske, to mexikanske og en engelsk klubb. Han spiller nå for Derby County i Premier League. Biografi. Emanuel Villa startet sin profesjonelle fotballkarriere i argentinske Huracán i 2001. I 2003 gikk han til Atlético de Rafaela, men da klubben rykket ned fra den argentinske toppdivisjonen i 2003/04-sesongen valgte han å skrive under Rosario Central sommeren 2004. Etter å ha scoret 18 mål på 43 ligakamper for Rosario i løpet av to sesonger ble meksikanske Atlas hans fjerde klubb i 2006. Etter en sesong for Atlas der han scoret 15 mål på 30 ligakamper signerte han for UAG Tecos i 2007 før han den 4. januar 2008 ble kjøpt for £2 000 000 av den engelske klubben Derby County. Villa debuterte for Derby, og i Premier League, den 12. januar 2008 i en kamp mot Wigan Athletic, og han scoret sitt første mål for "the Rams" den 2. februar 2008 i en ligakamp mot Birmingham City. Index librorum prohibitorum. Index librorum prohibitorum, "Fortegnelse over forbudte bøker" var en oversikt, etter hvert i katalogformat, over forbudte bøker i henhold til den katolske kirke. Indeksen ble til i lyset av den protestantiske reformasjonen og ble med tiden et viktig verktøy for inkvisisjonen. Listen var på høyden av sin gjennomslagskraft på 1600-tallet, men ble ajourført helt opp til 1961. I 1966 ble indeksen offisielt avskaffet. Indeksen var bare en del av kirkens sensurapparat. Alle katolske skrifter skulle igjennom en forhåndssensur som skulle sikre at innholdet var i overensstemmelse med den katolske lære. En slik forhåndsgodkjennelse het "Imprimatur" (latin for "kan trykkes"). Historie. Ideen om en liste over forbudte bøker var ingen katolsk kirkelig oppfinnelse. Etter boktrykkerkunstens gjennombrudd i 1455 kunne skrifter og litteratur spres i et antall og med en hastighet som tidligere ikke var mulig. I en rekke land, blant annet i Frankrike, ble det tidlig opprettet et statlig bokorgan som hadde til hensikt å regulere og kontrollere bokmarkedet, både politisk og religiøst. I 1515 vedtok "Det femte laterankonsil" (kirkemøte) prinsippet med en liste over forbudte bøker. Den første oversikt av denne typen kom ikke i Roma, men i de katolske Nederlandene (1529), Venezia (1542) og i Paris (1551, under begrepet "Châteaubriant-ediktet"). Den første indeks fra sentralt katolsk hold ble utarbeidet av pave Paul IV og så dagens lys idet den katolske kirken ble rystet av reformasjonen. Det første "Index Librorum Prohibitorum" (1559) inneholdt først og fremst verker av Martin Luther og Jean Calvin som den katolske kirke oppfattet som kjettersk materiale. Motivet var å beskytte folk mot kjettersk teologi og på den måte verne om den sanne tro. Arbeidet til sensorene ble dog bedømt som for strengt, og etter at konsilet i Trient hadde revidert den kirkelige lovgivningen omkring forbudte bøker, kunngjorde pave Pius IV i 1564 den såkalte "tridentinske indeks". Alle derpå følgende oversikter baserte seg på denne – inntil pave Leo XIII i 1897 utga sin "Index Leonianu". Den første katalogen over forbudte bøker ble utgitt av den Den romersk-katolske kirkes "Hellige kongregasjon for Inkvisisjonen", senere kalt "Det hellige officium", mest kjent som Inkvisisjonen, fra latin "undersøkelse". Forbudet omfattet også vitenskapelige verker, og dertil en rekke verker om magi og trolldomskunst. Indeksen ble således brukt som et verktøy for Inkvisisjonen. Indeksens storhetstid var mellom 1559 og fram til midten av 1600-tallet da Europa gjennomlevde en ustabil periode med store religionskriger. Katalogen ble revidert flere ganger, og den siste trykte utgaven som utkom i 1948, tok for seg 4000 titler. Opp gjennom 1800- og 1900-tallet ble imidlertid indeksen stadig mer kontroversiell. Ved Det første vatikankonsil i 1870 lå en avskaffelse på dagsordenen, men konsilet ble avbrutt på grunn av den tysk-franske krigen. "Index" ble deretter stadig ajourført, og på 1930-tallet ble for eksempel nazistiske og rasistiske verker oppført. Først etter andre vatikankonsil på 1960-tallet ble listen formelt avskaffet. Den inneholdt da 6000 titler. Forbudte skrifter. "Index Librorum Prohibitorum" inneholdt verker av René Descartes, Blaise Pascal, Voltaire, Victor Hugo ("De elendige" sto på listen frem til 1959), Peter Abelard, Erasmus av Rotterdam, Immanuel Kant, Emile Zola og Jean-Paul Sartre. De to sistnevnte sto oppført med "opera omnia", det vil si med «samtlige verker». Kensal Green stasjon. Kensal Green stasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Den ligger på undergrunnsbanens Bakerloo-linje, og på jernbanens Watford DC-linje, som trafikkeres som en del av London Overground. Fylkesvei 633 (Nordland). Fylkesvei 633 (Fv633) i Nordland går mellom Botn og Helnessund i Steigen kommune. Veien er 18,5 km lang. Eksterne lenker. 633 Kosovos riksvåpen. Kosovos riksvåpen ble antatt da Kosovo erklærte sin selvstendighet 17. februar 2008. Våpenet forestiller et gyldent kart over Kosovo under seks stjerner på mørkeblå bakgrunn. Pete Doherty. Peter Daniell Doherty (født 12. mars 1979 i Hexham i Northumberland, England) er en engelsk musiker og poet. Han er låtskriver og gitarist i bandet "Babyshambles", men er mest kjent for sitt band "The Libertines". Bandet ble oppløst på grunn av Dohertys økende narkotikaproblem. Doherty har fått mye oppmerksomhet i tabloidavisene på grunn av sitt forhold til Kate Moss og på grunn av sitt narkotikamisbruk. Tidlig liv. Peter Doherty ble født Hexham, England. Foreldrene er Jacqueline (Michels), av jødisk avstamning, og Peter John Doherty, an irsk avstamning. Han fikk en katolsk oppdragelse, og vokste opp på forskjellige militære garnisoner, på grunn av hans fars arbeid som offiser i det Britiske militæret, og bodde blant annet Catterick, Belfast, Tyskland, Bedworth, Dorset og Larnaca, sammen med moren, en barnepike og sine to søstre, Amy Jo og Emily. Doherty var nummer to av de tre barna. Han var akademisk sett suksessfull, i en alder av 16 år vant han en poesikonkurranse, og vant en tur til Russland organisert av the British Council og ble også tilbudt en plass ved Oxford University, som han takket nei til. Etter fullført utdannelse flyttet han til sin bestemors leilighet i London, hvor han sa han var skjebnebestemt å være, og der han jobbet med å fylle graver på Willesden kirkegård, selv om han brukte det meste av tiden på å lese og skrive sittende på gravsteiner. Han gikk på samme tid på Queen Mary, en del av the University of London, for å studere engelsk litteratur, men han forlot kurset etter et år. Etter å ha forlatt universitetet, flyttet han inn i en leilighet i London, sammen med venn og musiker Carl Barât, som hadde vart en klassekamerat av Dohertys eldre søster ved Brunel University. The Libertines. Doherty og Caral Barat grunnla i 1997 garasjebandet The Libertines. De andre medlemmene av bandet var John Hassal (bass)og Gary Powell (trommer).Bandet var sentrert rundt samarbeidet mellom Barat og Doherty. Det var først i 2002, da de ga ut debutalbumet Up the Bracket, at de begynte å få en videre suksess.Albumet nådde b.l.a toppen av de britiske listene, og deres selvtitulerte andrealbum ble kåret til årets nest beste album av NME. Dessverre slet bandet med interne konflikter, de fleste bundet til Dohertys kokain- og heroinmisbruk. Bandet ble oppløst i 2004. Doherty har senere sagt at bandets oppløsning ikke skyldtes hans dopmisbruk med uenigheter mellom han og Barat. Samarbeidsprosjekter. Før oppløsingen av The Libertines, samarbeidet Doherty med den lokale poeten Wolfman. Sammen spilte de inn singelen "For Lovers". Selv om singelen fikk stor suksess, som ble nominert den den prestisjetunge prisen Ivor Novello Award for songwriting, fikk Doherty og Wolfman relativt lite penger, rettighetene til sangen ble tidlig solgt for en lav sum til en reklame. I 2004 var Doherty gjestevokalist på sangen «Down to the underground» til den britiske gruppen Client. Sangen ble sluppet i juni 2004, som B-siden på gruppens singel «In it for the money», og er også med på deres andre album, "City". Sony Ericsson Championships. Sony Ericsson Championships er en kvinnelig tennisturnering som arrangeres på slutten av hvert år. Bare de åtte beste rangerte spillerne i singel og parene i double på WTA-touren blir kvalifisert. Den ble for første gang spilt i Houston, Texas i 1971. Etter det ble turneringen flyttet til Boca Raton (1972–1973), Los Angeles (1974–1976, 2002–2005), New York (1977, 1979–2000), Oakland (1978), München (2001) og Madrid (2006–2007). I 2008–2010 vil turneringen spilles i Doha, deretter er det i Istanbul i 2011–2013. Martina Navratilova har vunnet turneringen flest ganger (8). Justine Henin vant tittelen i 2006 og 2007. Tanumplatået. Utsikt over Tanumplatået med Ringiåsen i bakgrunnen Tanumplatået ugjør et kulturlandskap mellom Ringiåsen i vest og Tanumåsen i øst. Middelalderkirken Tanum kirke ligger på platåets høyeste punkt, og danner et naturlig sentrum i området. Veiene mellom tunene stammer fra middelalderen og førte den gang til kirken. Stovivannet er et sentralt element i nordre del av området. Denne nordre delen kalles ofte Jarenplatået. Berggrunnen består av sandstein fra silur, permiske lavaer og kalkrik kambrosilursk leirskifer. En israndavsetning tilhørende Akertrinnet går fra Ringiåsen tvers over platået og videre forbi Tanumgårdene mot kirken. Wolfen. "Wolfen" er en amerikansk skrekk-thriller fra 1981 regissert av Michael Wadleigh. Hovedrollene spilles av Albert Finney, Gregory Hines og Edward James Olmos. Filmen er basert på 1978-romanen "The Wolfen", skrevet av Whitley Strieber. Handling. I New York City blir en forretningsmann og flere uteliggere utsatt for bestialske drap som politiet ikke skjønner noe av. Den tvilsomme etterforskeren Dewey (Finney) settes på saken, og etter flere tegn som tyder på at de drepte har blitt angrepet av råvdyr, tilkaller han en ulveekspert. I forbindelse med etterforskningen får han stifte bekjentskap med en indiansk legende kalt "ulve-ånden", som omhandler mennesker som forvandler seg til ulver. Om filmen. "Wolfen" ble første gang vist under en varulv-festival tidlig på 1980-tallet, sammen med Joe Dantes "The Howling" og John Landis' "En amerikansk varulv i London". Filmen er den minst kjente av de tre, men har likevel maktet å etablere en liten kult av tilhengere, delvis p.g.a. dens uvanlige behandling av temaet varulver. Filmen ble ikke vist på kino i Norge, men ble utgitt på video rundt 1984. Måsørbrua. Måsørbrua er ei trebru på E6 i Steinkjer. Det er eneste trebru på en Europavei og den trebrua i verden med størst årsdøgntrafikk. Den var klar i september 2005. Brua er 83 meter lang og har to kjørefelt. Den er 9,1 meter bred med plass til tre kjøretøy. Brua henger over elva Figga i den overliggende buen, og bruas to sidespenn går over land. Selve brudekket består av 25 centimeter tykt lag av tre og 10 centimeter asfalt. Mellom tre – og asfaltlaget ligger det en membran. Brua har fuktighetsmålere som er koblet til en datamaskin slik at tilstand og utvikling i treverket kan registreres av Norsk Treteknisk Institutt. Pugatsjov. Pugatsjov (russisk: Пугачёв) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Irgiz (ei sideelv til Volga), rundt 200 km øst-nordøst for Saratov. Innbyggertall: 41 436 (folketelling 2002), 40 947 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt som en sloboda kalt "Metsjetnaja" (russisk: Мечетная) i 1764 av gammeltroende som vendte tilbake fra Polen. I 1835 fikk den innvilget byrettigheter og fikk nytt navn, "Nikolajevsk" (russisk: Никола́евск), etter den daværende tsaren Nikolai I. I 1918 ble navnet igjen endret, og byen ble oppkalt etter Jemeljan Pugatsjov, lederen for kosakk-opprøret. Rabarbraer. Rabarbraer ("Rheum") er en slekt av omtrent 60 planter i slireknefamilien (Polygonaceae). Slekten inkluderer grønnsaken rabarbra (Rheum rhabarbarum eller Rheum x hybridum). De har en kort jordstengel, og store håndnervede blader med en tykk, sprø bladstilk samt små, grønnlig-hvite til røde blomster som sitter i en rikt grenet topp på en høy stengel. Flere varianter av rabarbraer har blitt kultivert og brukt som både mat- og medisinplante. Selv om bladene er giftige, er stilkene spiselige og inneholder bl.a. sitronsyre, oksalsyre og eplesyre. Tier I. Indian Wells - BNP Paribas Open Miami - Sony Ericsson Open Madrid - Mutua Madrilena Madrid Open Dubai – Barclays Dubai Tennis Championships Roma - Internazionali BNL d'Italia Cincinnati - Western & Southern Financial Group Women's Open Tokyo - Toray Pan Pacific Open Ole Lemmeke. Ole Lemmeke (født 10. januar 1959 i Frederiksberg ved København) er en dansk skuespiller. Ole Lemmeke vokset opp i Vestsjælland ved Nykøbing Sjælland, hvor hans foreldre var pleiehjemsforstandere. Etter å ha avtjent som militærnekter på Posthus Teatret gjennomførte han et par års teologistudier, før han valgte å bli skuespiller. Han ble utdannet på Statens Teaterskole i Danmark i 1984 og fikk sitt store gjennombrudd i Rialto Teaterets oppsetning av "De efterladte" i 1986. Seinere har han blant annet vært engasjert på Det Ny Teater, Det Kongelige Teater, Betty Nansen Teatret og Husets Teater. Lemmeke har også spilt inn filmer og mottatt priser for sin innsats. Blant de teaterstykker, han har medvirket i, kan nevnes "De efterladte", "Edward II", "De forviste", "Besøgende", "Ildprøven", "Den dobbelte kærlighed" og "Fernando Krapp". På TV har han blant annet hatt roller i seriene "TAXA", "Mordkommisjonen" og "Anna Pihl". Han har også kunnet ses i "Den hemmelige tunnel", en julekalender. I den seinere tid har han også vært fotomodell for designfirmaet Munthe plus Simonsen. Minneparken. Ruinene av Olavsklosteret, med Bispegården i bakgrunnen a> med rester av Olavsklosteret som kjeller Minneparken, på folkemunne kjent som Ruinparken, er en park i tilknytning til Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Parken inneholder ruinene av Oslos første domkirke: Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Minneparken ble innskrenket i samband med utvidelse av Bispegatas østre forlenging mot slutten av 1930-tallet/begynnelsen av 1960-tallet, da det ble lagt betonglokk over søndre del av Hallvardskatedralen. Olavsklosteret er i dag under ruinrestaurering ved Riksantikvaren. Beliggenhet. Minneparken er i dag 13,7 dekar stor og grenser til St. Hallvards plass og Oslo gate i vest med Oslo Ladegård på den andre siden av gaten, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sydøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. Den ligger en kilometer øst for Oslo Sentralstasjon, i en svak østhelling. Parken er en del av middelalderbyen, der kjerneområdet strakte seg fra Minneparken mot sydvest til dagens Middelalderparken med kongsgården, Mariakirken og strandlinjen. De sentrale gatene Vestre strete, Bispealmenningen og Nordre Strete møttes på vestsida av Halvardskatedralen, i.o.m. plassen foran Katedralens inngangsparti mot vest som var middelalderbyens torg. På østsiden av katedralen møttes Gatene og Østre strete. Ruinene. Halvardskatedralen, bygget tidlig på 1100-tallet, var en romansk basilika med sentralt tårn og tverrskip. Kirken var i bruk til 1660, og de siste rester av bygningen ble revet rundt 1780. Området der Halvardskatedralens lå ble seinere bebygget. I 1860- og 70-årene ble de siste private bygninger på kirketomten ble revet. Olavsklosteret (dominikanerordenen) ble bygget i 1240, ved ombygging av den tidligere Olavskirken. Klosteret ble bygget om til bispebolig i 1623. Dagens Oslo bispegård ble bygget i 1884 på den østlige delene av klosterruinen. De vestlige delene ble avdekket i 1950-årene, og klostergården og klostergangen er i dag markert med en pergola. Olavsklosteret hadde urtehage nord for klosterbygningen, og en dam der munkene sannsynligvis hadde karuss. Hagen og dammen ble restaurert i 1929, men er i dag knapt synlig. Korskirken var en liten menighetskirke for den nordlige delen av byen. Ruinen viser grunnrisset av kirken, og de nederste deler av sørportalen, og man kan se rester av alterfundamentet, foruten rester av krikegårdsmuren omkring kirkegården som omga kirken. Historien bak parken. Allerede i 1872-73 ble det gjort beplantningsarbeider på den daværende plassen, den nåværende nordlige delen av Ruinparken. Dette var det første parkanlegg som markerer middelalderbyen. Utgravninger av Halvardskatedralen ble påbegynt i 1865, og arbeidet ble fortsatt i 1879. Arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer ledet utgravninger på 1920-tallet. Halvardskatedralen ble avdekket i 1921, Korskirken i 1922. Fischer laget en plan for Minneparken, godkjent av kommunen i 1928. De nordlige delene av parken lå åpen som hage, og denne strakte seg nesten helt nord til Hovedbanen. Lekeplassen nord i parken er anlagt før 1917, mens området med ruinen var en del av St. Hallvards plass inntil 1918, da bystyret vedtok å anlegge Minneparken Minneparken ble offisielt åpnet i 1932 av riksantikvar Harry Fett. Parken var et luftig og velholdt anlegg ved åpningen i 1932. Ruinene av St. Halvardskatedralen var den gangen løftet fram som sentralattraksjon. Området med korskirkeruinen og lekeplassen ble opparbeidet av parkvesenet i 1932 og 1933. På 1960-tallet ble det lagt betonglokk over søndre delen av parken til fordel for motorvei, og parken har siden hatt en inneklemt og uforløst profil mot sør. I 1979 ble det i parken avduket to bronserelieffer av Gerhard Fischer og kunsthistorikeren Dorothea Fischer, utført av Boge Berg. Klosterhagen ble istandsatt til byjubiléet i 1950, og rehabilitert i 1991. Minneparken forvaltes av Friluftsetaten, og det drøftes i ulike sammenhenger muligheten for å få hele parken fram igjen i dagen (f.eks. i Aftenpostendebatt i 2005). I så fall innebærer det sanering av trafikken over østre del av Bispegata, og fjerning av betonglokket som ligger delvis over ruinen over Halvardskatedralen. Talladega Superspeedway. Talladega Superspeedway sett fra luften i 2007. Banen er bygget i tilknytning til en gammel flystripe, den nye sees i øvre del av bildet Talladega Superspeedway, som tidligere het «Alabama International Motor Speedway», er en motorsportbane i Talladega city, Alabama, USA. Bygget på 1960-tallet. Banen brukes for blant annet NASCAR og er den lengste og hurtigste banen i verden, på 4,28 km. Den har i dag maksimumkapasitet på litt over tilskuere. I Nextel cup 2007 (NASCAR) ble det lengste NASCAR-løpet noensinne arrangert på banen, UAW-Ford 500. I 1996 satte en Saab 9000 rally hurtighetsrekord på banen under Saab Talladega Cup. Arnasaq. Arnasaq (født ca. 1716, død etter 1778) var en grønlandsk misjonshjelper. Hun er den eneste kvinnen som nevnes i tidlige skriftlige grønlandske kilder. Bl.a. skriver Poul Egede om henne i sine beretninger. Poul Egede var sønn av Hans Egede, og var Nord-Grønlands første misjonær. Han tjenestegjorde i Qasigiannguit i Diskobukten. Arnasaq var også fra dette området. Arnasaq jobbet sammen Poul Egede i hans misjonærvirksomhet, og lot seg etter tre måneder døpe som kristen. Da Egede begynte med oversettingen av Bibelen til grønlandsk hjalp Arnasaq og en av hans andre elever, Hans Punngujooq, ham i dette arbeidet. Hun påvirket ham sterkt i dette arbeidet, og argumenterte bl.a. imot å oversette 1. Mosebok på grunn av den virkningen denne ville ha på grønlenderne. Han startet derfor i stedet med Det Nye Testamentet. Poul Egede vendte tilbake til Danmark på grunn av en øyesykdom, og tok da Arnasaq med seg. Hun ble i Danmark i kun to år. Hun jobbet også senere for misjonærene H. C. Glahn og J. Sverdrup. Arnasaq nevnes i B. S. Ingemanns roman "Kunuk og Naja" fra 1842, der hun nevnes som en snill kvinne, men som mistenkes å være en ilisiitsoq, dvs en heks. Norges største radiokanaler. Norges største radiokanaler er riksdekkende radiokanaler i Norge målt etter markedsandeler. Fram til 1984 var NRK P1 landets eneste, riksrekkende radiokanal, og en slik oversikt er derfor uhensiktsmessig før dette. NRK P2 ble deretter etablert på Tyholt i Trondheim og fikk i 1993 følge av NRK P3. Samme år kom landets første, riksdekkende, kommersielle radiokanal, P4 Radio Hele Norge. Kanalen etablerte seg raskt som en betydelig konkurrent til NRK og kapret nesten hver fjerde lytter. I 2004 tok Kanal 24 over P4 sin konsesjon på FM4-nettet, landets største, kommersielle radionett, mens P4 kort tid etter fikk konsesjon til å sende på det noe mindre FM5-nettet. Da den startet i 2004, varslet kanal 24 at den ville utfordre P4 sin dominerende rolle i det kommersielle radiomarkedet, men lyktes ikke med å kapre mer en 3–5 % av radiomarkedet. I 2008 tok SBS Radio Norge over aksjemajoriteten i Kanal 24 og endret navnet til Radio Norge. Samtidig kuttet kanalen halve staben og brukte mer tid på musikk «fra de siste fire tiår» som kanalen bruker i sin markedsføring. I løpet av få uker klarte Radio Norge å øke markedsandelen sin markant. Lyttertall. Lyttertall hos de største radiokanalene (per uke 38 2009). Markedsandeler. De største radiokanalenes markedsandeler (per uke 38 2009). ATP World Tour Finals. Tennis Masters Cup er en tennisturnering for herrer som arrangeres på slutten av hvert år. Bare de åtte best rangerte spillerne i singel og åtte beste parene i double på ATP-touren blir kvalifisert. Turneringen arrangeres av Association of Tennis Professionals (ATP) i samarbeid med International Tennis Federation (ITF). Turneringen ble spilt i Shanghai frem til 2009 da den ble flyttet til London. Turneringen fikk navnet Barclays ATP World Tour Finals. Den som har vunnet flest årsfinaler er Roger Federer med 6, fulgt av Pete Sampras og Ivan Lendl med 5. Den som har kvalifisert seg til flest slike ATP årsfinaler er Andre Agassi med 13. Deretter følger Ivan Lendl med 12 og Pete Sampras, Boris Becker og Jimmy Connors med 11. Korskirken (Oslo). Korskirken var en liten menighetskirke for den nordlige delen av middelderens Oslo. Ruinene av kirken finnes i Ruinparken i Gamlebyen. Det finnes ikke sikker kunnskap om når kirken ble bygget. At kirken ikke er nevnt i kildene om kampene i Oslo i 1240 mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule tyder på at den er yngre. I 1989 ble det funnet en runepinne, datert til første halvdel av 1200-tallet, der navnet Korskirken forekommer, og det peker i retning av at den kan være eldre enn 1240. Da kirken ble bygget har den ligget helt nord i tette byen, for bymessig bebyggelse nord for kirken kom i annen halvdel av 1200-tallet og på 1300-tallet. Korskirken hadde inngang fra vest, fra kirkegården. I tillegg fantes en inngang direkte til koret fra sørsiden. Ruinen inneholder de nederste delene av sørportalen i koret og man kan se rester av det opprinnelige alterfundamentet. Rundt kirken finnes rester av kirkegårdsmuren. Området med ruinen var en del av St. Halvards plass inntil 1918, da bystyret vedtok å anlegge Minneparken (åpnet i 1932, også kalt Ruinparken). Arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer ledet utgravninger på 1920-tallet, der Korskirken ble avdekket i 1922. Kulturminne. Korskirken er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. International Tennis Federation. International Tennis Federation (ITF), før 1977: International Lawn Tennis Federation (ILTF), norsk: Det Internasjonale Tennisforbundet, ble stiftet i Paris 1. mars 1913, hovedkontoret ligger i London. ITF arrangerer tre landslagsturneringer: Davis Cup (for menn), Fed Cup (for kvinner) og Hopman Cup (begge). ITF har ansvaret for organiseringen av de fire Grand Slam-turneringene: Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open. ITF arrangerer også de mindre ITF Men's Circuit (Future-turneringer), ITF Women's Curcuit og ITF Junior Circuit. De har ansvaret for tennisens regelverk og er det øverste organ for internasjonal tennis med 205 nasjonale tennisforbund, deriblant Norges Tennisforbund Voie Sacrée. Voie Sacrée, eller La Voie Sacée (fransk: "Den hellige veien") fikk dette navnet etter første verdenskrig, da veien var den eneste forsyningslinjen til de franske styrkene under Slaget ved Verdun fra februar til desember 1916 og spilte en avgjørende rolle for den franske seieren i slaget. Veien er 75 km lang og går fra Bar-le-Duc til Verdun. Den er en enkel landevei, men opptil 3 500 lastebiler brukte veien dag og natt for å frakte forsyninger, soldater og ammunisjon til den beleirede byen Verdun under slaget. I de første to ukene ble blant annet 190 000 soldater fraktet inn for å forsterke de franske forsvarslinjene, i tillegg 23 000 tonn ammunisjon og 2 500 tonn andre forsyninger. I denne perioden passerte det en lastebil hvert 14. sekund, og slitasjen var så stor at 8 500 mann arbeidet kontinuerlig med vedlikeholdet under hele det ti måneder lange slaget. 300 offiserer og 8 500 mann styrte trafikken og hadde til enhver tid 30 redningskjøretøy til disposisjon. Ødelagte kjøretøyer ble umiddelbart fjernet fra veien og reparasjoner ble utført i veikanten, slik at trafikken ikke ble hindret. Hopman Cup. Hopman Cup er en mixed landslagsturnering i tennis. Den spilles i Perth i Australia og arrangeres av ITF. Den spilles januar (evt deler av desember) hvert år. Turneringen startet i 1989. Åtte nasjoner blir invitert til å delta. Et lag består av en mannlig og en kvinnelig spiller. Landskampene starter med to singlekamper (dame- og herresingel) og avsluttes med mixed double. Hopman Cup har fått navnet sitt etter den australske tennisspilleren Harry Hopman. Loop-TV. Loop-TV er betegnelsen som brukes på tv-kanaler som sender et program 24 timer i døgnet, altså slik at man lager et eksempelvis 60 minuters langt program og sender dette de neste 24 timene før programmet blir oppdatert igjen. Det er for det meste lokal-TV-kanaler som sender i loop-TV. Elihu kristne grunnskole. Elihu kristne grunnskole er en kristen privatskole som ligger på Råel i Tønsberg i Vestfold. Den drives som grunnskole for elever fra 1. til 10. klasse. Teddy Geiger. John Theodore «Teddy» Geiger II (født 16. september 1988) er en amerikansk artist og skuespiller. Han spiller gitar, bass, trommer, piano og trombone. Juli i 2006 var Teddy Geiger på forsiden på Seventeen Magazine. Han ble den første mannen på coveret av bladet på 5 år. Tidlige år. Teddy begynte å spille piano da han var 8 år gammel, begynte å spille gitar da han var 12 år, og skrev sin første sang bare 10 år gammel. Han gikk på en offentlig skole i Pittsford. I 2006 startet han sin karriere og dro på turneer. Musikeren. Geiger ble først sett som en finalist i VH1 In Search of the Partridge Family, Teddy dro på turnè med Hilary Duffs «Still Most Wanted». Teddy's første singel «For You I Will (Confidence)», ble offisielt lansert i Ferbruar 2006. Sangen fikk bra kritikk, det var kalt «søt romantikk». «For You I Will (confidece)» var nominert for «Best love song» i 2006 på Teen Choice Awards. Så langserte han den andre singelen «These walls» som også ble bra solgt, så lagde han en musikk video til sangen. Geigers album, Underage Thinking, ble lansert den 21. mars 2006, og ble plukket ut som nummer 8 i US BillBoard. Hans album Underage Thinking vant en pris for «Best album of the Year» ved den årlige MusiqTone MusiqAwards. Teddy Geiger ble også nominert for «New Artist of the Year», men tapte til Panic! at the Disco. Teddys fans, også kalt for «Tedheads», har dratt verden over for å se ham, fra mindre turneer i Rochester, til New York og helt til Japan og Australia og verden over, har disse fulgt ham. Tedheads støttet ham og musikken hans og han sier: «Mine fans er veldig viktige for meg. Uten Tedheads ville jeg ikke vært Ted». 29. april 2007 vant Teddy Geiger en pris for «Spankin' new Music». Geiger har fullført sitt neste album, "The March". Han annonserte 33 helt nye sanger som fans kunne velge fra og lage deres eget album. Basert på hvor mange ganger sangene blir spilt og kjøpt, skal de velge 11 sanger som skal på det nye albumet. Dette er nå over, og sangene holder på å bli valgt. Albumet skal komme ut en gang i løpet av 2009. Skuespilleren. Teddy hadde en liten rolle i serien Love Monkey. Han spilte og sang «For You I Will» og «Gentleman» i serien. 1. juni 2007 spiller Teddy Geiger i filmen The Rocker. Teddy spiller Curtis som var vokalisten i et high school band som filmen fokuserer på. Filmen hadde premiere i USA sommeren 2008, og i Norge november 2008. The Hand. "The hand" er en amerikansk drama-skrekkfilm fra 1981 regissert av Oliver Stone. Hovedrollene spilles av Michael Caine og Andrea Marcovicci. Filmen er basert på romanen "The Lizard's Tail" av Marc Brandell og er en nyinnspilling av filmen "The Beast with Five Fingers" fra 1946. Handling. Tegneseriekunstneren Jon Landsdale (Caine) får hånden kappet av i en bilulykke og må gi sin berømte figur Mandro over til en annen tegner. Landsdale blir på grunn av denne hendelsen mer og mer psykotisk, og etterhvert får han blackout. Det hjelper heller ikke på situasjonen at forholdet mellom han og kona er problematisk. Mystiske ting begynner å skje – en etter en forsvinner de menneskene som han ikke liker. Har den manglende hånden begynner å leve sitt eget liv? Om filmen. "The Hand" er en av Oliver Stones første filmer Norges Tennisforbund. Norges Tennisforbund ble stiftet 25. juni 1909. Hovedkontoret ligger i Riksanlegget for tennis på Hasle i Oslo. President er Per Wright. Eksterne lenker. Tennis Jareteigen Montessoriskole. Jareteigen Montessoriskole er en montessoriskole som ligger på Jareteigen i Tønsberg kommune i Vestfold. Jareteigen Montessoriskole og barnehage var opprinnelig barneskole i tidligere Sem kommune. Skolebygningen ble reist i 1937 med et tilbygg i 1958. Den tidligere Jareteigen skole ble bygd i 1862, mens Jareteigen småskole ble innkjøpt i 1918. Dagens Montessoriskole ligger rett ved «Hortensveien», riksvei 19, som går på raet mellom byene Tønsberg og Horten. Stedet privatskolen ligger på, kalles også Skibrekk. Hovin i Melhus. Hovin er et tettsted i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Gauldalen med hoveddelen av tettstedet på vestsiden av elva. Kommunesenteret Melhus ligger omtrent 25 kilometer nord for Hovin. En av Norges beste lakseelver Gaula går gjennom tettstedet, og trekker fiskere dit fra både inn og utland. E6 går gjennom Hovin, men den er flyttet til den andre siden av elva Gaula i forhold til tettstedet. Dovrebanen går også gjennom bygda, og krysser elva der. På tettstedet finner man blant annet en Coop Marked-butikk. Her finner man også Horg Bygdatun, med en kultursti. Politisk poesi. Politisk poesi ligger i grenseområdet mellom kamplyrikk og estetikk. Inspirasjonen til kunstformen er delvis hentet fra autoritære regimer, men ligger likevel innen grensene for det akseptable. Under følger et eksempel på et stykke politisk poesi publisert av NRS Ei attgrodd mark. Det låg ei mark mellom åsar og skog Molda var fruktbar, den takka sin plog Graset vart grønt under sveitte som rann Pakta var klar: tann for tann Men ljåen har stilna, småskog tatt tak Eit einsamt strå står att som eit minne Snart vil det siste sporet forsvinne Då skal folket for alltid få sjå Ein kan ikkje hausta utan å så Sally Fletcher. Sally Louise Fletcher (født Copeland, tidligere Keating) er en fiktiv karakter i den australske såpeserien Home and Away. Rollen er spilt av skuespillerinnen Kate Ritchie. Hun var med i serien fra begynnelsen, fra første episode 17. januar 1988 til april 2008 (i Norge 1990–2010). Biografi. Da Sally var liten, ble moren, Diana, og faren, som var alkoholiker, separert, og Diana lot ikke faren få treffe tvillingbarna deres. Han regnet med at han ikke hadde noen sjanse i en rettsal, så Aaron Copeland (faren) tok saken i egne hander og dro fra stedet med sønnen, og Sallys tvilligbror, Miles. Han lot imidlertid Sally være igjen, han syntes ikke at livet "på loffen", passet for en liten jente. Diana forandret hennes og Sallys etternavn til Keating, som var hennes pikenavn, og giftet seg så med Derek Wilson. Ikke lenge etter, ble ekteparet drept i en båtulykke, og mormoren til Sally, fikk ansvaret for henne. Uheldigvis, utviklet fru Keating alzheimer noen år senere, og når det ble kjent at Sally ikke var på skolen fordi hun var hjemme og tok vare på mormoren, ble hun sendt til et barnehjem, mens mormoren ble sendt til et pleiehjem. Sally ble snart tatt inn av fosterforeldrene Tom og Pippa Fletcher. I forvirringen som var i hennes oppvekst, glemte hun faren og broren sin, og trodde at stefaren hennes, som døde sammen med moren hennes, var hennes biologiske far. Imidlertid, skapte hun en fantasivenn, Milco, som hjalp henne med å komme igjennom den vanskelige tiden og forvirringen. Det ingen den gang visste, var at Milco faktisk var kallenavnet til den broren som hun hadde mistet og glemt. Sally var en av Tom og Pippa's "originale" fosterbarn, som var med helt fra starten på serien, sammen med Carly, Steven, Frank og Lyn. Hun kom til å bli en av de lengstværende og faste karakterene i serien, mens andre kom og gikk. Av de andre, var hun nærmest Sophe Simpson, Sam Marshall og Shannon Reed. En annen nær venn var Lance Smart, som bodde i en husbil i "Summer Bay Caravan Park". Sally var ikke slik som som de andre fosterbarna. De var i tenårene, mens Sally var 8 år gammel i den første episoden da familien flyttet til Summer Bay, og at hun var den eneste de adopterte. Ikke lenge etter seriens begynnelse, døde imidlertid Tom, og Pippa giftet seg igjen året etter med Michael Ross. Det tok en god stund før Sally "aksepterte" Michael, men hun gjorde det tl slutt, selv om hun ofte minnet han på at hun kom inn i familien først. Det skulle komme flere tragedier. Dale, adoptivbroren til Sally og det eneste biologiske barnet til Pippa og Michael døde like etter at det ble født, av krybbedød. Sallys ektemann, Flynn, døde av hudkreft. The Great Debaters. "The Great Debaters" er en amerikansk film fra 2007 produsert av Oprah Winfreys produksjonsselskap Harpo Productions. Filmen er basert på den virkelige historien om Melvin B. Tolson, en professor ved Wiley College i 1935. I en tid med rasediskriminering inspirerte han studentene til å starte skolens første debattlag som ble et av de første lagene som debatterte mot et lag med hvite studenter. Denzel Washington har både regissert filmen og spiller rollen som Mr. Tolson. Miguel de Icaza. Miguel de Icaza ved MySQL konferansen i 2005 Miguel de Icaza (født 1972 i Mexico by) er en meksikansk utvikler av fri programvare, best kjent som initiativtaker for prosjektene GNOME og Mono. Miguel de Icaza studerte ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM), men mottok aldri noen universitetsgrad. Faren var fysiker, og hans mor var biolog. Miguel begynte å skrive fri programvare i 1992. Sommeren 1997 ble han intervjuet av Microsoft, som ønsket å ansette ham i teamet som utviklet SPARC-utgaven av Internet Explorer for UNIX, men han manglet den nødvendige universitets-tittel til å få innreisetillatelse. I august 1997 startet han GNOME-prosjektet sammen med Federico Mena Quintero. Tidligere hadde han vært med på å utvikle filbehandleren Midnight Commander og hadde deltatt i utviklingen av Linux-kjernen. Han utviklet også regnearket Gnumeric. Sammen med Nat Friedman etablerte han 1999 Helix Code, et selskap som utviklet fri programvare for GNOME. Selskapet ble senere omdøpt til Ximian. I 2001 annonserte selskapet Mono-prosjektet, som ble ledet av Miguel de Icaza. Målsetningen er å skape programvare med samme funksjonalitet som Microsofts .NET på Linux og andre Unix-liknende operativsystemer. I august 2003 ble Ximian oppkjøpt av Novell. Der er De Icaza for tiden visepresident i utviklingsavdelingen. Icaza, Miguel de Icaza, Miguel de Icaza, Miguel de Lygratunnelen. Lygratunnelen er en 79 meter lang tunnel i Hordaland, og gjør det mulig ta seg frem til Lygra via land. Tunnelen ligger på øya Børøyna som igjen er forbundet med Lygra over en liten bro. I gamle dager var det båt som gjaldt dersom man skulle til Lygra. Tommy Kenter. Tommy Kenter (født 15. april 1950 i København) er en dansk skuespiller med flere film- og tv-roller bak seg. Biografi. Tommy Kenter er utdannet på Statens Teaterskole i Danmark 1970-1973. Tommy Kenter kom allerede som 11-åring til filmen, da han medvirket i en barnerolle i filmen "Cirkus Buster". På filmens fortekster står han benevnt som Tommy Kanter. Buster Larsen har uttalt, at det ikke er en trykkfeil. Han kalte seg for Tommy Kanter den gangen. Som 10-årig fikk han også sin scenedebut i "Den forelskede kamphane" på Det ny Teater. Han forlot gymnaset midt i 3. klasse og tok forskjellige småjobber før utdannelsen på Statens Teaterskole. Han hadde en mindre rolle i filmen "Der var engang en krig". I starten av 70-tallet spilte han med restene av piggtrådsgruppen Step By Step i sirkus hos Peter Belli. Han brøt for alvor igjennom i Cirkusrevyen i 1979 og fikk overrakt prisen årets Dirch, blant annet for sin medvirkning i Cirkus Revyen sammen med blant annet Lone Kellermann og Allan Mortensen. Tommy Kenter har siden medvirket i utallige revyer, farser, kabaretforestillinger og klassiske dramatiske forestillinger. Siden 1980 har han fremført en rekke musikalske enmannsshow – ofte i et samarbeid med Niels Jørgen Steen. Seinere ble han i 1980-tallet kjent som fru Kristoff i TV-satiren "Dansk Naturgas" i et herlig samspill med Per Pallesen. Dessuten har han hatt stor suksess med figuren som Rudy Kleutzner. Han har innspilt grammofonplatene "Nattens sidste cigaret" og "Tommy Kenter uden hat og briller". Tommy Kenter forsøkte seg også i "Dansk Melodi Grand Prix", hvor han i 1985 sammen med Lise Dandanell og Hanne Boel, fremførte sin egen "Piano". Han har skrevet tekster og musikk til flere forestillinger, vært instruktør bl.a. for Cirkusrevyen i 1984 og lagt stemme til atskillige tegnefilmer. Han var samboer i noen år på 1970-tallet med skuespillerinnen Ann-Mari Max Hansen som han i 1975 fikk en datter sammen med. Active Directory. Active Directory (AD) er Microsofts katalogtjeneste for håndtering av brukere, brukerrettigheter, og ressurskontroll. Det er bygd opp som X.500, og er delvis LDAP-kompatibel. Active Directory (AD) brukes til autentisering av maskiner og brukere mot windows-domenet. Gjennom AD har man også muligheter for å administrere maskiner, kjøre script og tilpasse lokale oppsett. Coop Byggmix. Coop Byggmix er en norsk byggvarehuhskjede, eid av Coop. Kjeden har 90 byggvarehus over hele Norge. Peder Strøm. Peder Strøm (født 1682, død i Borgund 1741) var prest i Borgund (Møre og Romsdal) og tilhørte den pietistiske kretsen som under ledelse av Thomas von Westen ble kalt for sjustjerneprestene. Peder Strøm var en meget lærd mann. Det ble blant annet påstått at han var en svarteboksprest som hadde frekventert nedgangsskolen, og som derfor kunne atskillig mer enn sitt Fader vår. Det var også ham som i 1733 tok imot kong Christian VI da han kom til Ålesund og Bud på sin eneste Norgesreise. Henrik Ibsen samlet i 1862 eventyr- og sagnfortellinger på Sunnmøre og fikk av bygdehistorikeren Peder Fylling i Skodje høre en mengde sagn om Hr. Peder, både i forbindelse med kongebesøket, hans avsløringer av hekser og trollfolk, og i relasjon til sambygdingene. Peder Strøm var far til den kjente Eikerpresten og topografen Hans Strøm. Strøm, Peder Strøm, Peder Strøm, Peder St. Katharinakatedralen. Invitasjon til et Meistersinger arrangement i St. Kataharina katedralen St. Katharinakatedralen var et kloster i den tyske byen Nürnberg. Bygningen har historie helt tilbake til 1297 og ble skjenket dominikanerordenen av Konrad von Neumarkt. På 15-tallet var katedralen vertskap for de berømte Nürnberg Meistersinger-arrangementene. Meistersingerkonkurransene var svært populære blant middelklassen i Tyskland på 14. – 15. og 16. hundretallet og Nürnberg katedralen ble en av de mest kjente stedene. Etter dette stod bygningen ubrukt i mange år, helt frem til 1887. Til minne om Nürnberg Meistersinger ble det igjen holdt regelmessige musikkmøter i katedralen. Under det tredje riket ble det tidligere bønnestedet benyttet som politisk scene av det nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP. I forbindelse med rikspartidagene i 1935 og 1936 ble flere av nasjonalsosialistenes møter holdt i kirkebygningen. Den allierte bombingen av Nürnberg i januar og februar 1945 la mesteparten av gamlebyen i Nürnberg i ruiner. Katharinakirken ble ødelagt og kun noen få vegger ble stående igjen. Området brukes i dag som utendørskonserter under navnet St. Katharina Open Air. Ersvika. Ersvika med Smiåsen som har en forkastet kalksteinsvegg, midt i bildet. a>-tiden, og nyere fjell over ordovicium-laget er erodert bort. a>, nedre del av Ersvika-veggen. Vi ser blant hornfels og svart marmor. Uthus på tidligere strandsitter-plass under Ranvik Gård. Ersvika (eller Ertsvika) er en bukt ytterst og helt sør på Hurumlandet i Hurum kommune i Buskerud. Den har kystbarskog, utløp av en helårs bekk, og en privat eiet sandstrand på om lag 250 meter. Grunnen i området ligger under gården Ranvik. I vest grenser Ersvika mot den 30 meter høye stupformasjonen "Smidåsen" som har interessante geologiske formasjoner fra ordovicium (nedenfor). Det er kjørevei med bom fra Kana ved fylkesvei 281 mellom Tofte og Holmsbu. Gårdene mellom riksveien og Ersvika er Tronstad Gård, Ranvik Gård, Kjos husmannsplass, og nedlagte strandsitterplasser nede ved sjøen i selve Ersvika. Det dyrkes fortsatt korn og drives noe skogshogst i området innenfor bukta. Neste bukt i øst er den fredede Sandbukta, mens Knattvold på odden bakenfor en forkastingsfjellvegg i vest har camping og dagligvareforretning om sommeren. Videre ligger Rødtangen camping et par km lengre vest. Utenfor Ersvika, 20 m fra land, ligger den ca 100 meter lange nord-sør-gående Ertsvikskjær som omfattes av Ertsvikskjær naturreservat. Geologi. Geologisk er Ersvika meget interessant. Umiddelbart vest for stranden reiser det seg en 80 meter høy forkastningsvegg med en 10 meter tykk kalksteinsgang fra ordovicium, med lag på lag av 3-500 millioner år gamle avsetninger av kalkstein. Disse er forkastet med bare svake bølgeformasjoner som er godt synlige. Det er også avsetninger av marmor og hornfels mot tidligere vulkanske lag. Ordovicium-laget av kalkstein ble presset opp i perm-tiden av en dom (grunnfjellshevning) midt på Hurumlandet, og veggen som gjenstår er en av få vitnesbyrd som ikke er erodert helt bort. Det synlige feltet er restene av en både vertikalt og horisontalt hevet kalksteinsgang, med rester av kokte (vulkanske) materialer av marmor og hornfels der hvor en vertikal vulkansk gang kom i kontakt med den oppfoldede kalksteinsgangen. Sørøst for stranden løper en drøyt 100 meter lang kvartsgang på tvers av et større, øst-vest-gående grunnfjellsfelt med leptitt og intrusivganger av amfibolitt og noe gneis. Det er ellers også bergarter som er representative for Oslofeltet, ikke minst mye rød drammensgranitt fra om lag 300 meter nordøst for bukta. Flora og fauna. Ersvikas flora er rik og variert, med både kalksteinsflora, bekkeflora, tørre kystenger, strand og kulturmark. Det veksler mellom barskog, løvskog og myrområder innen et område på 0,5 km². Den viktigste forekomsten er den meget sjeldne misteltein, som bare finnes på Hurum, i Vestfold ned til Sem, og på øyene Jeløya og Mølen. Videre vokser her tre små populasjoner av bittergrønn, som er totalfredet og meget sjelden i Norge. Det vokser også slyngsøtvier langs bergene i både Ersvika og Sandbukta. Det er også stor spredning av rynkerose, i likhet med situasjonen i Sandbukta. Bekkefaret har tysbast, store mengder strutseving, skogkarse og springfrø. Strandlandskapet har ellers strandkål, strandreddik, strandrug, strandarve, mattesveve, strandsmelle, strandvortemelk og havsivaks. Kulturlandskapet har blant annet prikkperikum (johannesurt), firkantperikum, blodstorknebb, stankstorknebb, grasstjerneblom, rød jonsokblom, blåklokke, fagerklokke, storklokke, ulltoppklokke, engnellik, engsmelle, markjordbær og et stort antall arter i erteblomstfamilien. Kystbarskogen strekker seg helt ned til havet her på ytre Hurumlandet, og i Ersvika forekommer blant annet stri kråkefot, teiebær, vivendel, bringebær, skogsvinerot og kransmynte. Et felt av granskog nær stranda har typiske skyggearter som hvitveis og gaukesyre. Av dyreliv – inklusive Ertsvikskjær – kan særlig nevnes grevling, flaggermus, gråspett, tjeld, sildemåke, ærfugl, og knoppsvane. Historie. Midt mellom Ersvika og Sandbukta ligger en gravrøys fra bronsealderen opp på høyden ca 65 moh. Den har visuelt utsyn rett mot en tilsvarende gravrøys på toppen av øya Mølen i sør. Tronstad Gård er en stor korn- og skogsgård som har gamle røtter. Fra senmiddelalderen tilhørte den Huitfeldt-slekten, som har mange familiegraver på gården. I Dansketiden ble det anlagt et provisorisk marineverft i Ersvika med bygging av krigsseilskip for den dansk-norske marine. Det er idag et levende lokalt museum på Tronstad Gård. Ersvika fikk noe hytteutbygging etter andre verdenskrig, men denne er holdt på et beskjedent nivå med ca 10 hytter totalt. Vita Semerenko. Viktorija Oleksandrivna Semerenko (ukrainsk Вікторія Олександрівна Семеренко; født 18. januar 1986) er en ukrainsk skiskytter. Hun er tvillingsøster til Valentyna Semerenko. Under VM i Östersund 2008 var hun med på det ukrainske stafettlaget som tok sølv. Semerenko vant bronse på normaldistansen under VM i Khanty-Mansijsk 2011, og har også en sølvmedalje fra normaldistansen i junior-VM i 2005. Hennes beste verdenscupresultat er en tredjeplass på den andre sprinten i Hochfilzen i 09. Jacopo Sannazaro. Jacopo Sannazaro eller Sannazzaro (1458 – 27. april 1530) var en italiensk poet, forfatter epigrammer og humanist fra Napoli. Sammen med Lorenzo (eller Laurentius) Valla (ca 1407–1457) og Giovanni Pontano (1429–1503) tilhørte Sannazzaro en gruppe humanistiske latinforfattere som ble understøttet av kulturinteresserte fyrstelige mesener i Napoli, som da var av sentrene for 1400-tallets humanisme. Sannazaro skrev på latin, men også på italiensk og på sin napolitansk dialekt, og han er husket for sin pastorale diktverk "Arcadia" som på utmerket vis illustrerte mulighetene for poetisk prosa på italiensk. Han instituerte temaet om Arkadia, etter Vergil, som et idyllisk paradis i europeisk litteratur. Sannazaros stil var elegant og ble inspirasjon for mye av den høviske hofflitteraturen på 1500-tallet, også engelskmannen Philip Sidneys "Arcadia". Liv. Sannazaro ble født i 1485 i Napoli i en adelig familie fra Lomellina, etter sigende skal de ha vært av spansk opprinnelse og avledet deres navn fra et sete i San Nazaro i nærheten av Pavia. Hans far døde mens han ennå var barn og han vokste opp i områdene Nocera Inferiore og San Cipriano Piacentino, en atmosfære som kom til å farge hans poesi. Han fikk tidlig ry som poet og ble hoffmann hos Fredrik IV av Napoli mottok som bolig residensen Villa Mergillina i nærheten av Napoli. Da hans beskytter ble tvunget til å flykte til Frankrike i 1501 ble han fulgt av Sannazaro, og Fredrik IV kom aldri tilbake til Italia, ikke før etter sin død i 1504. Sannazaros senere år synes å ha blitt tilbragt ved Napoli. Sannazaro skrev "Arcadia" på 1480-tallet og den sirkulerte i manuskripter før den til slutt ble trykket. Han begynte på den i ung alder og fikk den utgitt i Napoli i 1504. Verket er en pastoral romanse hvor Sincero, poetens "persona", blir skuffet i ubesvart kjærlighet og trekker seg tilbake fra byen, Napoli i dette tilfellet, for å strebe etter Arkadia, den idealiserte hyrdetilværelse blant hyrdepoeter i noenlunde samme væremåte som i Theokritus’ antikke verk "Idyller". Han deltar i hyrdenes daglige liv med sang og poesi, men han kan ikke glemme sin kjærlighet. En fryktelig drøm beveger ham til å reise tilbake til byen, og her får han høre om at hans store kjærlighet er død. Den spinke handlingen er forsterket av omfattende bilder trukket fra klassiske kilder, av poetens matte melankoli, og av atmosfæriske og elegiske beskrivelser av Arkadias tapte tilstand. Til syvende og sist er hyrdene i Arcadia ikke annet enn hoffmenn i litterær forkledning. Mer enn selve handlingen fant romanens stemning gjenklang slik at den flere hundre år etter ble lest, og etterlignet. Arcadia var det første pastorale verk i renessansen Europa som fikk internasjonal suksess. Den var i delvis inspirert av klassiske forfattere som også skrev hyrdediktning, grekeren Theokritus og romeren Vergil, men også av Boccaccios "Ameto". Som sistnevnte er romanen fylt av innlagte sanger og ekloger. Den høyt skolerte klassisistiske forfatteren skrev på et gammelmodig toskansk prosa overført til raffinert latin. Sannazaros "Arcadia", sammen med den portugisiske forfatter (som skrev på spansk) Jorge de Montemayors "Diana" ("Los siete libros de la Diana", 1559), som i seg selv sto i gjeld til Sannazaros verk, hadde en gjennomgripende nedslag på litteraturen i Europa opp til sluten av 1600-tallet hvor hyrdediktningen tørket ut. Hans øvrige pastorale verker inspirert av Vergil inkluderte fem "Eclogæ piscatoriæ", ekloger på tema forbundet til Napolibukten, og tre bøker med elegier (klagesanger). Blant hans verker på italiensk og napolitansk er en bearbeidelse av ordspråk fra Napoli (utgitt som "Sonetti et canzoni di M. Jacopo Sannazaro", 1530) hvor han går i stil med Francesco Petrarca. Han skrev også epigrammer. Hans nå sjeldne leste latinske, åndelig dikt "De partu Virginis", som kom i 1526, ga ham den kirkelige hyllesten «Den kristne Vergil». Akroni. Akronier er deler av en prosatekst som mangler tidsreferanse og derfor står atskilt fra de begivenhetene som det fortelles om. Akronier får dermed preg av å være direkte meddelelser om fortellerens livsanskuelse. Av norske forfattere som benytter akronier i utstrakt grad kan nevnes Ernst Orvil og Aksel Sandemose. I Sandemoses romaner kan akroniene få så stor plass at teksten nærmer seg essayistikk. Myksvoll bedehus. Myksvoll bedehus er et bedehus på Myksvoll i Lindås og eies av Myksvoll Indremisjon. Huset ble innviet og tatt i bruk i 1941. I oppstarten ble huset stort sett brukt til å arrangere møter for kristenfolket i bygden. Senere ble det i tillegg startet opp et Yngres-lag i huset. I de siste årene har mange barne- og ungdomslag funnet sitt hjem i huset, og huset er i dag i mer aktiv bruk enn noensinne. Svømmeklubben Føniks Kristiansund. Svømmeklubben Føniks Kristiansund er en svømmeklubb fra Kristiansund. Klubben ble stiftet den 28. oktober 2007 Klubbens initiativtager, Bjarne Fure, fikk med ca 40 medlemmer fra starten av og klubben har siden da snart seksdoblet støttelsen (de to første årene). Føniks har svømmeskole med forskjellige nivåer og trenings-/konkurransesvømming åpen klasse. Klubbens hovedtrener er Leif Olaf Westerheim. Klubben har en rekke svømmere som er i ferd med å hevde seg på regionalt og nasjonalt nivå. Federico Mena Quintero. Federico Mena Quintero er en meksikansk utvikler av fri programvare. Federico studerte informatikk ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM), der han møtte Miguel de Icaza. Etterpå emigrerte han til USA for å arbeide for Red Hat. Sammen med Miguel de Icaza, grunnla Federico GNOME-prosjektet. Mens han arbeidet ved Red Hat utviklet han Canvas til GNOME. Han vedlikeholdte også for en tid GIMP, og var en av de tre første ansatte ved Ximian, senere oppkjøpt av Novell, hvor han fortsatt arbeider. Federico har levd mesteparten av sitt liv i Mexico by, men er for øyeblikket bosatt i Xalapa, Veracruz, sammen med sin kone, Oralia. Louis Alphonse de Bourbon. Louis Alphonse Gonzalve Victor Emmanuel Marc de Bourbon, duc d'Anjou (spansk: "Luis Alfonso Gonzalo Víctor Manuel Marco de Borbón y Martínez-Bordiú, duque de Anjou"; født 25. april 1974 i Madrid) har siden 30. januar 1989 vært overhode for den franske linjen av huset Bourbon. Han anses av legitimister som Frankrikes rettmessige konge som "Ludvig XX". Han er sønn av Alfons Jaime de Borbón, hertugen av Anjou og Cádiz (1936–1989) og María del Carmen Martínez-Bordiú y Franco. Han er oldebarn av både kong Alfonso XIII av Spania og av Francisco Franco. Hans far var fetter av kong Juan Carlos av Spania. Aelia Capitolina. "Aelia Capitolina" (på latin, fullt navn, "Colonia Aelia Capitolina") var en by grunnlagt av erobreren Hadrian i år 131 over Jerusalem, som da lå i ruiner, da han besøkte sitt herredømme kjent som "Syria Palæstina". Byen ble senere styrt som en romersk provins. «Aelia» kommer fra Hadrians "tria nomina", "Aelius", mens «Capitolina» betydde at den nye byen var tilegnet Jupiters kapitol. Det ble også bygd et tempel til ære for Jupiter på samme sted som det jødiske tempelet hadde ligget. Opprettelsen av "Aelia Capitolina" førte til den mislykkede Bar Kokhba-revolusjonen i 132–135. Jødene ble forbudt å bo i byen. Romernes håndhevelse av dette forbudet fortsatte gjennom det fjerde århundret. Byen hadde ingen bymurer, men ble beskyttet av en liten garnison fra den tiende legionen under den siste delen av den romerske perioden. Atskillelsen av Jerusalem, som fant sted over hele byens vestre åsside, var det største virkemiddelet fra romernes side for å forhindre at jødene returnerte til byen. Byplanen over Aelia Capitolina var som en typisk romersk by hvor de største gjennomfartsveiene gikk igjennom sentrum, både på langs og på tvers. Den opprinnelige gjennomfartsveien, omgitt av rader med søyler og butikker, var rundt 73 fot (22 meter) bred (omtrent det samme som en seksfelts motorvei). Denne gata slutter et sted i området der "David Street" ligger i dag. Det latinske navnet «Aelia» er opphavet til det arabiske ordet Iliya (إلياء), et tidlig islamsk navn på Jerusalem. Mange Schmidt. Bo Magnus Schmidt (født 1973), mest kjent under artistnavnet Mange Schmidt er en svensk rapper fra Stockholm. Mange Schmidt har gitt ut tre album og er mest kjent for å covre gamle raplåter. Når Mange Schmidt ikke rapper, driver han et cateringfirma i hjembyen Stockholm. Sloboda. Sloboda var en type bosetninger i historien til Russland, Hviterussland og Ukraina. Navnet er avledet fra det tidlige slaviske ordet for «frihet» og kan løselig oversettes som «fri bosetning». Statusen til «sloboda» varierte over tid og etter territorium. Opprinnelig var bosetterne i en "sloboda" av forskjellige årsaker fritatt for diverse skatter og avgifter, derav navnet. Mange "slobodaer" ble bosatt i nylig koloniserte land, spesielt av kosakker, hvor skattefrihet var et incentiv for kolonisering. Enkelte "slobodaer" lå i byer. På første halvdel av 1700-tallet ble dette privilegiet avskaffet, og "slobodaer" ble vanlige landsbyer, "shtetler", bymessige bosetninger og forsteder. Uttrykket er bevart i navnene til diverse bosetninger og bykvartaler. Noen bosetninger ble bare kalt «Sloboda» eller «Slobodka» (diminutiv form), og på ukrainsk «Slabodka» eller «Slobidka». Lignende bosetninger fantes også i Vallakia og Moldavia, under navnet "slobozie/slobozia". Ellipse (retorikk). Ellipse betegner i retorikk og narratologi en utelatelse i den fortløpende rekka av begivenheter som det berettes om. Ellipser kan ha to ulike funksjoner. På den ene sida brukes ellipser for å utelate hendelser som er uten betydning. En mer bevisst bruk av ellipse finner en når fortelleren utelater hendelser som det er umulig å fortelle om fordi de er for traumatiske eller for nærgående. Slike ellipser kan seinere i fortellinga fylles igjen med såkalte kompletive analepser når fortelleren har fått bearbeidet begivenhetene. Maria Josepha Carolina av Sachsen. Maria Josepha Carolina av Sachsen Maria Josepha Carolina av Sachsen (født 4. november 1731 i Dresden, død 13. mars 1767 i Paris) var prinsesse av Sachsen og gjennom sitt ekteskap kronprinsesse ("dauphine") av Frankrike. Hun ble gift med kronprins Ludvig Ferdinand av Frankrike 10. januar 1747 i Dresden. Hun var mor til tre konger av Frankrike: Ludvig XVI, Ludvig XVIII og Karl X. Hun var datter av kurfyrst Fredrik August II av Sachsen, som også var konge av Polen, og Maria Josepha av Østerrike, datter av den tysk-romerske keiser Josef I. Bolsjoj Irgiz. Bolsjoj Irgiz (russisk: Большой Ирги́з, oversatt: "Store Irgiz") eller bare Irgiz, (russisk: Ирги́з) er ei elv i Samara og Saratov oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga. Den er 675 km lang, med et nedbørfelt på 24 000 km². Elva har sine kilder på vesthellingen av Obsjtsjij Syrt-platået. Den renner mot vest over steppene gjennom et meanderende elveløp. Elva munner ut i Volgograd-reservoaret i Volga ved byen Volsk. Byen Pugatsjov ligger ved Bolsjoj Irgiz. Aleksandar Janković. Aleksandar Janković (Serbisk: Александар Јанковић) (født 6. mai 1972 i Beograd, Serbia) er en serbisk fotballtrener. Han er den nåværende treneren i den serbiske storklubben Røde Stjerne. Jon Mogenssøn Skanke. Jon Mogenssøn Skanke (født ca. 1570, henrettet på Nordnes ved Bergen i 1618) var en meget lærd magister og teolog. Utdannelse. Jon Mogenssøn (eller Magensen) Skanke studerte ikke i Wittenberg slik svarteboksagnene om ham vil ha det til, men ble student i Helmstadt i 1590. 23. august 1593 ble «Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus» promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden. Rektor og prest. Skanke kom som rektor til latinskolen til Bergen, og ble gift med Magdalene Foss, som var datter av biskop Anders Foss. Her ble han i 1596 stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling. Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd. I årene 1597 til 1617 fungerte Skanke som sokneprest til Innvik i Nordfjord, (Sogn og Fjordane). Granskingen av Herr Jon. Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishandling og utroskap. 11. september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore. To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen. Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss. Herr Jon ble stevnet for hele tre forbrytelser; Dr. Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse. Presten påkjærte avgjørelsen til Christian IV, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken. Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging. Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618. Folketradisjonen dømte ham annerledes. I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham. Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet. Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København. Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet. Skanke, Jon Mogenssøn Skanke, Jon Mogenssøn Skanke, Jon Mogenssøn Peter Gantzler. Peter Gantzler (født 28. september 1958) er en dansk skuespiller. Han er kjent fra en lang rekke filmer fra 1990-tallet og fra fremtredende roller i TV-serier i samme periode. Han er særlig kjent for rollen som "Mike" i "Taxa", den veike "Jørgen Mortensen" i "Italiensk for begyndere", tittelrollen i "Dommeren" og onkelen i de to første nyinnspillinger av filmene om "Min søsters børn". Biografi. Peter Gantzler studerte opprinnelig dansk på Københavns Universitet, men byttet til Statens Teaterskole i København, hvor han avsluttet sin utdannelse i 1990. Siden har han opptrådt på tallrike teatre i København-området, men det er på TV og film, han har fått sitt store gjennombrudd. Han er gift med skuespilleren Xenia Lach-Nielsen, som han har en datter med. Hans Storhaug. Hans Storhaug (født 23. mai 1915 på Rena, død 8. juni 1995) var under andre verdenskrig en motstandsmann utdannet i Storbritannia. Han var med i Kompani Linge og gikk under tilnavnet «"Kyllingen"». Mest kjent er nok Storhaug som deltaker i tungtvannssabotasjen, av mange regnet som den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Storhaug er begravet ved Åmot kirke i Åmot, Hedmark. Navnet «Kyllingen». Dette navnet fikk Storhaug i sin utdanningsperiode i Skottland. Kosten kunne være ensidig og ikke alltid like god. Men Storhaug visste å løse dette, for i Skottland fantes det flere lokale fasanfarmer. Her var han og snappet med seg framtidig middag før eieren rakk å merke at noe hadde skjedd. Noen mener også at navnet kan komme av at Storhaug ikke akkurat var den høyeste soldaten i kompaniet. Aksjoner. Storhaug var en av seks mann i den gruppen som deltok i «Operasjon Gunnerside» under Vemork-aksjonen. Utmerkelser. For sin innsats under krigen ble Storhaug to ganger tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Videre ble han tildelt britiske Military Medal og den amerikanske Frihetsmedaljen med bronsepalme. Vazuza. Vazuza (russisk: Вазуза) er ei elv i Smolensk og Tver oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga. Den er 162 km lang, med et nedbørfelt på 7120 km². Den nederste delen av elva ligger nå under Vazuza-reservoaret. Byene Sytsjovka og Zubtsov ligger ved Vazuza (den sistnevnte ved samløpet med Volga). Vazuzas munning i Volga. Vazuza til venstre. Ephraim Jæger. Ephraim Hansen Jæger (født i Danmark 1737, død i Norge 1. mai 1799) var en danskfødt teolog, som utførte hele sin prestetjeneste i Norge. Utdannelse. Ephraim eller Efraim Jæger ble i 1757 dimittert fra Herlufsholms lærde Skole til studier ved Københavns Universitet. Ryktet, som vil ha det til at han var svarteboksprest fra Wittenberg, tar således feil, men poenget i sagnet var at det nettopp ved dette universitetet ble plukket ut de sju dyktigste studentene i hvert kull, som fikk tilbud om å bli elever ved nedgangsskolen for å lære svartekunster av djevelen selv. Tiden som prest. Jæger kom som nyutdannet prest til Evje og Moland. Her ble han i 1774 gift med Birgitte Topdal. De store mengden anekdoter og sagn som oppsto omkring hans person, skriver seg fra denne tiden og perioden 1783-1798, da han tjenestegjorde som sokneprest til Bygland i Setesdal, og som prost over Råbyggelaget prosti. 28. februar 1799 ble han kalt som prest til Sokndal, men døde allerede 1. mai samme år. Av utseende skal Jæger ha vært en kortvokst og sortmusket menn, men det var de kvasse øynene hans som gjorde dypest inntrykk på folk. På sine eldre dager ble han svært krumrygget og led sterkt under tuberkulose. Jæger skrev en bok, "Menneskevennen", til advarsel mot alkoholmissbruk. Tittelen ble senere lånt til avholdsbevegelsens tidsskrift ved samme navn. Hans preken til «Takke- og Bede-Fæst den 1. Dec. 1773» og diktet han skrev i anledning Christian VIIs fødsel 29. januar 1774 ble også begge publisert. Jæger, Ephraim Jæger, Ephraim Jæger, Ephraim Robert Smith (musiker). Robert James Smith (født 21. april 1959 i Blackpool, England) er en gitarist, vokalist og låtskriver. Han har vært hovedvokalisten i det britiske rocke-bandet The Cure siden det ble grunnlagt i 1976. Robert er en multi-instrumentalist og han kan spille gitar, bassgitar, fløyte, keyboard og fiolin. Christian Holst (prest). Christian Poulsen Holst (født i Røyken 14. april 1743, død i 13. november 1824) var en norsk prest i Røyken. Christian Holst ble undervist av sin far som var prest og privat dimittert til universitetsstudier i København i 1760. Etter å ha tatt examen artium og anneneksamen ved universitetet med laud reiste han tilbake til Norge og ble huslærer. I 1766 tok ha teologisk embetseksamen, og kom 19. november i tjeneste hos sin far i Røyken. Han ble sokneprest samme sted i 1775. Holst mottok i 1821 borgerdådsmedaljen, og ble etter 50 års prestetjeneste kalt til prost for Drammen prosti 1822-23. Holst ble første gang gift med prestedatteren Marthe Grønbech i 1775. Hans andre hustru var Marthe Grønvold, som var datter av en oberstløytnant. Utdrag fra «Plankekjørere». … Nei real Karl maa det være; han maa inte være foret med Brisk og Baghun og inte fare med Filler og Fanteri, den som skal mane Fanden. Svarteboka maa han skjønne ligesaagodt som Kakjisma og vel saa det.” "Det hjælper ikke, at du piber, du faar flytte." Han havde ikke sagt det, før Fanden for op igjennem Skorstenspiben som en svart Røg, og det var mangfoldige Mennesker, som saa ham. Saa blev det roligt da, maa vide, og Præsten satte over Fjorden igjen og kjørte hjemover. Men da han var kommet et Stykke op i Gullaugkleven, saa blev det mørkt, og allerbedst som de kjørte – han Morbror gik endda udmed, – saa ryger Kariolaxelen af paa to Steder, saa Hjulene trillede nedover Kleven. "Haa haa, er du slig Karl!" sagde Røkenpræsten, "saa skal du Pine Død ogsaa faa Noget at bære paa.” – ”Sett dig paa Per og hold dig vel fast," sagde han til han Morbror. Da kan det vel hænde det gikk. Saa fort er aldrig noget Menneske kommet fra Bakken til Grini; for det sagde Morbror han gladelig skulde gaa til Things og dø paa, at de for mere bortigjennem Veiret som en Skjekte, end de holdt sig til Veien. Men naar de holdt sig til Marken en liden Stub, sprudede Sølen og Gnisterne om Ørene paa dem, saa de saa ud værre end Fanden, da de kom frem til Præstegaarden. "Nu skal du have Tak for Skydsen, Gutten min," sagde Røkenpræsten – En kan nok vide, det var Fanden han sagde det til – "men gaa nu efter Kariolhjulene mine i Gullaugkleven og sveis Axelen, du brød istykker, saa kan vi være kvit for denne Gangen," sagde han, og Morbror han havde ikke faaet op den ene Sælepinden, før Kariolaxelen var som da de reiste af Gaarden med den; men det lugtede Svovl baade af Hesten og Kariolen vist over tre Uger efter. Men saa var det siden en Gang han Morbror tjente paa Huseby i Lier, at Fanden holdt saadant Leven paa Store-Valle hos han Aage Sandaker, at de næsten ikke kunde faa Fred for ham hverken Dag eller Nat. For denne Aage Sandaker havde solgt Sjælen sin til ham, har jeg hørt; vist er det, at det ikke fandtes en slemmere Krop paa mange Mil. De sagde, at Fanden hjalp ham med Alting, og hele Bygden laa han i Krangleri med. Men saa var det en Nat, han Morbror kom kjørendes med et Plankelas fra Svangstranden, og da han kom forbi Store-Valle, hørte han, at der var Folk derinde; de slog i Bordet og var uens. Han holdt og lod Hesten hvile lidt for Moro Skyld, for han tænkte, det altid kunde blive Slagsmaal; men saa med Eet fik han se saa skjellig, at Fanden stod med Benene i Tag-Gluggen og bøiede sig ned til Stuevinduet, og han var saa lang, at han maatte slaa Bugt paa sig, saa han stod kroget som en Felebue. Men ret som det var, tog han til at dundre paa Vinduesposten, saa han Morbror blev rent fælen, for det var akkurat, som Tordenen skulde skrelde og smelde, og saa slog han paa og kjørte alt det han kunde. Saa var det en anden Gang, de spilte Kort der og bandte og turnerte. Det gik saa rent galt med de Andre, men Sandakeren vandt den ene Kulen efter den anden og spilte dem mest til Fant. Ret som det var, faldt der et Kort paa Gulvet for en av dem, og han bøiede sig ned og skulde tage det op; men saa fik han se, at Fanden sad under Bordet og hjalp Sandakeren, og Labben havde han slaaet om Bordfoden. Saa sendte de Bud efter Røkenpræsten, og han kom strax, for han var ikke længe om at komme afsted, naar han skulde mane. Han tændte to Kirkelys og satte dem paa Bordet. Saasnart han havde begyndt at læsa op, slap Fanden Bordfoden og kastede Kortlegen efter Præsten, saa arg var han. "Tænker du at faa mig ut, Christian Svartsærk?" sagde Fanden. "Du er en Tyveknegt, for du har stjaalet et Traadnøste og en Brødskalk!" "Traadnøstet tog jeg for at bøde min Brok, og Brødskalken for at stille min Hunger," svarede Præsten og manede igjen. Men Fanden vilde ikke ud. Da tog Præsten til at mane og mane, saa det begyndte at brage og knage i Fanden, for det brød ham for haardt. "Faar jeg Lov at gaa gjennem Piben?" sagde Fanden. "Nei," svarede Præsten, for havde han faaet Lov til det, havde han revet Taget med sig, kanskje da. "Faar jeg Lov til at gaa igjennem Nøglehullet da," sagde Fanden igjen. "Nei, her skal du ud, min Mand!" sagde Præsten og borede et lidet Hul paa Vinduesblyet med en Stoppenaal. Og der maatte han ud, enten han peb eller laat, men ud maatte han. Saa var det stilt en Stund. Men mot den Tid, at han Aage skulde til at dø, begyndte Fanden at grassere igjen i Lier, og det baade paa Store-Valle og andetsteds. Paa den Tid var der en Gjente i en Plads under Linnæs, som havde faaet en Løsunge. En Søndagsaften som hun stod paa Vigerbroen og kopte og glante ned i Vandet, kom han til hende som en stor sort Hund og slikkede hende paa Haanden, og med det samme kastede hun Ungen til Elvs. Og paa Store-Valle blev han rent desperat, og det var nu ikke at undres over, for han gik der og ventede det ene Aaret efter det andet, paa at han Aage skulde slukne; men han Aage levede ligefuldt han, og tilsidst troede Folk mest, at han havde snydt Fanden ogsaa. Ja, det var mykje til Karl den Aage, men styggere Mand kunde Ingen se. Nu ja, de vidste ingen anden Raad da end at sende Bud paa Røkenpræsten igjen. Da han vel var kommen ind og havde sagt ”God Kveld,” saa skulde han sætte sig ned paa en Stol. Men i det samme kom det En og nappede Stolen unda ham, saa hele Præsten dat i Gulvet. "Kom med en tom Brændevinsbuttel, Mor," sagde Præsten – da var han bleven sindt –, og da han havde faaet den, tog han til at mane og mane, saa det ordentlig krak i alle dem, som i Stuen var. Og allerbedst som det var, kom Fanden indigjennem Nøglelhullet, og saa krøb han og peb og vispede med Rumpen som en Hund bortover Gulvet til Røkenpræsten, og ned i Brændevinsbuttelen maatte han. Da han vel var kommen nedi, slog Præsten i en Kork, og saa sagde han: "Nu skal du Fanden gale mig være min Gris." Siden den Tid fornam de ikke noget til Fanden paa Store-Valle. "Det var Sugg til Præst!" udbrød en af Kjørerne. Det er to viden berømte vandresagn som Asbjørnsen har fått tillagt Christian Holst, nemlig Fanden som fjerde hjul på vogna (ML 3010) og Kortspillerne og Fanden (ML 3015). I krangel om frukttrær og hekseri. Det rent mytiske tar fullstendig overhånd når det gjelder vitnesbyrd fra Christian Holsts embetsgjerninger, men mye tyder også på at han var en diskusjonsglad og stridbar natur. Med tanke på det rykte han hadde erhvervet om å være svarteboksprest var det en oppsiktsvekkende kontrovers han la ut på med presten Christian Teilman (1743–1821) på Modum. Selv om diskusjonen dreide seg om noe så trivielt som fruktdyrking og hagestell, så fikk Holst det innfall å titulere stridsskriftet "Lys i Mørket om den bekjendte Hexeproces paa Modum...". Argumentasjonen i det lille oktoavheftet ble ellers holdt i en forholdsvis nøktern stil. Året etter, i 1800, svarte Teilman på anklagene med å anføre nettopp de folkelige fortellingene som i samtiden verserte omkring Holsts person: «Mulig han ogsaa sigter til den Reputation han staar i hos den overtroiske Almue at besedde frem for alle nulevende Præster Cyprianus og de magiske Kunster.» Christian Holst var far til Stortingsrepresentat Poul Christian Holst og farfar til senere kammerherre Christian Holst. Barnebarnet arvet blant annet prestens store, flotte skatoll, som senere kom til å pryde hans kongelige tjenestebolig i Paleet. Litteratur. Holst, Christian Holst, Christian Holst, Christian Leif Nordberg. Leif Nordberg var leder for Milorg område 2412 Åmot i perioden 1940 til 1945. Han gikk under dekknavnet «Trygve Aamodt». Da krigen brøt ut var Leif lensmannsbetjent i Åmot, med dette hadde han sine fordeler for å kunne drive sin illegale virksomhet. Leif skal vel ha mye av æren for at Milorg område 2412 Åmot var så godt organisert og klare til kamp som dem var. Selv om området hadde en del tap i 44-45 ble mye godt arbeid utført. Peter Schrøder. Peter Schrøder (født 13. juni 1946 i Vemb) er en dansk skuespiller og regissør. Han er utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark 1970–1973. Har siden opptrådt både på Gladsaxe Teater og Det kongelige Teater. Fra 1982 har han arbeidet frilans. Fra TV huskes han spesielt fra satireprogrammet "Den gode, den onde og den virkelig sjove", hvor han medvirket i monologen Det er fand'me uhyggeligt, du. Dessuten skal man heller ikke glemme hans store roller i "Flemming og Berit" samt "Madsen og co". Han har også gjort seg bemerket som regissør, blant annet av spillefilmene "Det forsømte forår" (1993), "Kun en pige" (1995) og "Lotto" (2006). Han har siden 1989 vært gift med skuespillerkollegaen Susanne Heinrich. Valentyna Semerenko. Valentyna Oleksandrivna Semerenko (ukrainsk: Валентина Олександрівна Семеренко; født 18. januar 1986) er en ukrainsk skiskytter. Hun er tvillingsøster til Vita Semerenko. Under VM i Östersund 2008 var hun med på det ukrainske stafettlaget som tok sølv. Zutphen. Zutphen er en liten by og kommune i provinsen Gelderland i Nederland som ligger ved elva IJssel. Byen ligger omtrent 30 kilometer nordøst for Arnhem. I 2005 ble bykommunen Zutphen slått sammen med bykommunen Warnsveld, men beholdt sitt navn. Bykommunen har rundt 47000 innbyggere. Walburgiskerk, hvor den eldste delen er fra 1100-tallet, er hovedkirke i byen og på UNESCOS liste over 100 øverste Rijksmonument i Nederland. Hønerævskøyte. Hønerævskøyte er en eiendommelig skøytetype med et like eiendommelig navn. Navnet "høneræv" ble tatt i bruk om den spesielle akterenden på skøyta som en henvisning til stjerten eller halen på ei høne. Som en stor båttype eksisterte den i Norge gjennom 1800-tallet og første halvpart av 1900-tallet. Hønerævskøyte. Skøyta som en ny fartøystype ble «importert» fra Sør- eller Østlandet vestover til de vestlandske fjordene der de avløste de eldre råseilsjektene. Som hendige småfartøyer overtok disse en rekke ulike roller til sjøs, spesielt fraktfarten langs Vestlandet og fiskeriet lengre ute på havet. I Sunnhordland og til dels i Møre og Romsdal ble den nye typen videreutviklet til de såkalte "hønerævskøyter", plattgattede fraktefartøy med stor dekksplass i forhold til størrelsen. Som rent fraktefartøy var typen viktig for trafikken mellom fjordene og tettsteder eller byer i nærheten, og mye av lasten som bondevarer, poteter, grønnsaker, ved og lignende ble ført på dekket. Klinkbygde hønerævskøyter. Som de andre skøytene hadde hønerævskøyta opprinnelse som en spiss- eller rundgattet dekksbåt, men de lokale båtbyggere kuttet av den øverste delen av akterstevnen og lagt ut to solide dragere boltet til skroget et stykke akterfor midtskips. Foran akterstevnen med roret ble det lagt ut korte bjelker, oppå denne konstruksjonen akterut ble det så lagt dekksplank. Denne «balkongen» ble ikke noe vakker avslutning på denne harmoniske skøyta, men formålet med konstruksjonen var først og fremst praktisk. På alle hønerævskøyter gikk en høy skansekledning langs relingen fra forstevnen ut til akterenden. Det var dessuten også en billig improvisering på en del skøyter, men de fleste hønerævskøyter var «født» med den spesielle akterenden. Ved det første inntrykk virket høneræva påspikret som et skjemmende pålegg på et fint fartøy, dessuten hendte det at den ble slått i stykker under slag fra sjøen. De første eksemplarer av hønerævskøytene er på et maleri av skutemaleren Sæbøy fra 1830-40 årene, som viste to slike skøyter på omtrent 40 fot. En typisk hønerævskøyte kunne ha en lengde opptil omtrent 60 fot med en drektighet på nær 10 lester, er klinkbygget og slupprigget med en høy mast som på de sørnorske sluppene. Skøyta kunne ha både klyver og jager satt på stag, et trekk som ikke finnes på sluppens rigg. I tidsrommet fram til 1890-årene var de fleste hønerævskøytene av den samme type med felles konstruksjon, men en ny generasjon kom med kravellbygging. Kravellbygde hønerævskøyter. I 1890-årene vant den nye byggemetoden fram i de fleste verft over hele landet. Større lasteevne og større dimensjoner samt krav på bedre sjødyktighet ble viktig. Dette førte til en tilpassing av flere fartøystyper, deriblant hønerævskøyta. Hønerævskøyta fikk en ny skrogform med rett, nesten verikal forstevn som sikkert var kommet fra den engelske kutteren som ble vanligere i norske farvann mot slutten av århundret. Den var skarp forover og bred i akterskipet over vannet, deretter ble kalt «"den rettstevnet hønerævskøyten"» i motsetning til den eldre typen som ble kalt «"rundstevnet hønerævskøyten"». Den nye typen oppstod i Stord og Hardanger der den helt avløste den eldre typen, de fikk også en ny rigg med pålemast. Fra pålemasten ble det benyttet forskjellige seilføring, av forseil hadde de bare fokk og klyver. De større hønerævskøyter fikk to master, de ble kalt "topinneren" på Vestlandet, de skal ha vært temmelig store: opptil 65-70 fot lange. George, hertug av Cambridge. George, prins av Storbritannia og Nord-Irland, hertug av Cambridge (født 6. mars 1819 i Hannover, død 17. mars 1904 i London) var et medlem av den britiske kongefamilien. Han var barnebarn av kong Georg III og hadde tittelen prins. George var kommandant i hæren og tjenestegjorde som øverstkommanderende i den britiske hæren fra 1856 til 1895. Han ble hertug av Cambridge i 1850 etter farens død. George trossa Royal Marriages Act da han gifta seg med en kvinne av folket, Sarah Fairbrother. De fikk tre barn sammen, George, Augustus og Adolphus, men ingen av disse sønnene kunne arve hans hertugtittel da barna i følge loven ikke var født i et lovlig ekteskap. Hertugtittelen falt tilbake til krona ved Georges død. Haikeren II. "The Hitcher II: I've Been Waiting" er en amerikansk thriller fra 2003 med Kari Wuhrer, Jake Busey og C. Thomas Howell. Regi er ved Louis Morneau. Filmen er en oppfølger til "Haikeren" ("The Hitcher") fra 1986. Filmen ble ikke sendt på kino i USA og blir derfor definert som en såkalt «direct to video»-film. Handling. Jim Halsey (Howell) er nå blitt politi, men plages fortsatt av de fryktelige opplevelsene fra fortiden. Sammen med kjæresten, Maggie (Wuhrer), kjører han nedover den samme øde strekningen i Vest-Texas for å konfrontere sine demoner, samt besøke en slektning. På veien dit plukker de opp en haiker som har en djevelsk plan for paret, og som virker å være en slags reinkarnasjon av haikeren fra fortiden. Om filmen. "Haikeren 2" har en slags feministisk vri da Halsey denne gangen drepes og blir hevnet av sin kone. Filmen har mottatt relativt dårlig kritikker. Det faktum at den ikke fikk kinovisning i USA taler heller ikke til dens fordel. John Lernes. John Lernes (født 20. mars 1971) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han var ordfører i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag fra 2007 til 2011. Det så lenge ut til at Senterpartiet skulle få flertall, men etter at representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet brøt med sine grupper ble Lernes valgt til ordfører. Krypesnegler. Krypesnegler (Cerithiidae) er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). De finnes langs i øvre sone, langs havstrender. De fleste artene finnes i Stillehavet og det Indiske hav. De tomme skallene brukes ofte av eremittkrepser. Utseende. Skallet er 50-60 millimeter langt, og varierer i utseende mellom de ulike artene. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn..Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollssekken. Innvollssekken er usymetrisk. Krypesnegler var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet. Levevis. Krypesnegler lever i saltvann, i øvre sone langs havstrender, men noen ganger også i brakkvann. De lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med raspetungen. De tomme skallene brukes ofte av eremittkrepser. Krypesnegler er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.. Jon P. Husby. Jon P. Husby (født 25. november 1953) er en norsk politiker (Sp) og ordfører i Skaun kommune. Husby har siden 2008 også vært ordfører i Sør-Trøndelag Senterparti Toppsnegler. Toppsnegler er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). De er utbredt i alle hav i hele verden. Skallet har et tykt og skinnende perlemorlag, derfor har disse sneglene vært brukt i produksjon av prydgjenstander og knapper. Utseende. Skallet er vanligvis rød brunt med en riflet og knudret overflate Skallbredden er 25-30 millimeter. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3) og er udelt (ett skall) og høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Foten er kløvd på langs, og har utvekster (cirrer) som fungerer som føletråder. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollssekken. Innvollssekken er usymetrisk. Toppsnegler var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet. Levevis. Toppsnegler lever i saltvann fra 0-30 meters dyp. De er vanligst der det er mye svamper og sjøpunger. De lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med raspetungen. Toppsnegler er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.. Calliostoma zizyphinum. "Calliostoma zizyphinum" er bløtdyr, og en av sneglene i gruppen toppsnegler som lever i saltvann (marine). Skallet har et tykt og skinnende perlemorlag, derfor har disse sneglene vært brukt i produksjon av prydgjenstander og knapper. "Calliostoma zizyphinum" finnes i Middelhavet og i Atlanterhavet, på kysten av Spania og Frankrike nord til Storbritannia. Utseende. Skallet er rød brunt med en riflet og knudret overflate. Skallbredden er 25-30 millimeter. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3) og er udelt (ett skall) og høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Foten er kløvd på langs, og har utvekster (cirrer) som fungerer som føletråder. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Tentaklene er lange og fram og oppveroverrettet. Ved basis av hver tentakel finnes stort øye. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. Kroppen er mørk med mange små lyse prikker. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. "Calliostoma zizyphinum" var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet. Levevis. "Calliostoma zizyphinum" lever i saltvann fra 0-30 meters dyp. De er vanligst der det er mye svamper og sjøpunger. De lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med raspetungen. "Calliostoma zizyphinum" er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.. Mitrasnegler. Mitrasnegler er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Navnet "Mitra" kommer av skallets form som hos flere av artene er lik hodeplagget "mitra" som blir båret av paver, biskoper og andre geistlige. Flere av artene har lignende navn, som papal, episkopal, kardinal og pontifikal. Utseende. Skallet har ofte fine klare farger og er opptil 100 millimeter langt. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd og består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Bare det lille hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har to tentakler, øyne og munn. Munnen er stor og vid i forhold til hodet. Øynene sitter på to mindre utvekster like ved basis av tentaklene. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg maten den lever av. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Mitrasnegler var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet. Levevis. Mitrasnegler lever i saltvann, i hav der det er varmt vann. De finnes på klippevegger, korallrev, men noen få arter lever på dypt vann. Mitrasnegler lever som rovdyr på muslinger og mark. Mitrasnegler er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Larvene lever pelagisk, det vil si frittsvømmende i havet. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene. Fauna Europaea Web Service Prensnegler. Prensnegler er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann (marine). Skallet hos disse artene er ettertraktet i samlinger og brukes i kunsthåndverk i flere steder i Asia. De finnes i det Indiske hav og Stillehavet, men mangler i Atlanterhavet. Utseende. Skallet er avlangt, tynt og ender i en spiss, opptil er 25 centimeter langt. Vanligvis rundt 13-17 centimeter. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd og består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden mangler øyne. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. De har også giftkjertler, men skal ikke være farlige for mennesker. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Prensnegler var tidligere plassert i gruppen forgjellesnegler, men denne er idag regnet som en kunstig gruppe. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet. Levevis. Prensnegler lever i saltvann, i hav der det er varmt vann. De finnes på sandbunn og i korallrev. De lever av plantemateriale som alger, og dyr. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.. Farse (teater). En farse er et komisk teater- eller filmstykke som forsøker å underholde publikum med usannsynlige og ekstravagante situasjoner, forkledninger og skjulte identiteter, samt verbal humor med varierende grad av sofistikert innhold. Dette kan inkludere seksuell antydning og ordspill, og en hurtig handling med normalt økende fart, som kulminerer i en slutt som ofte involverer en detaljert jaktscene. Farser karakteriseres også ved fysisk humor, bevisst bruk av absurde eller tullete situasjoner, og bredt stiliserte forestillinger. I norsk litteratur står Wergelands farser i en særstilling. De er som regel ikke rene farser, men kombinerer f.eks. farse med eventyrspill eller middelaldermoralitet. Som regel har Wergelands farser, som kan være burleske nok, også seriøse undertoner. Búsime nâpinek. "Búsime nâpinek" er en bok av den grønlandske forfatteren Mâliâraq Vebæk. Boken er den første romanen som ble utgitt av en kvinnelig, grønlandsk forfatter, og er dermed en viktig bok i grønlandsk litteraturhistorie. Bokens sentrale tema er kvinneundertrykkelse og forholdet mellom kolonimakten Danmark og kolonien Grønland. Boken ble utgitt i 1981, og ble av forfatteren selv også oversatt til dansk, under tittelen "«Historien om Katrine»" (1982). Den handler om den grønlandske kvinnen Katrine, som gifter seg med en dansk håndverker. De flytter til Danmark, men der lider hun så mange nederlag at hun til slutt tar sitt eget liv. Den er også oversatt til samisk og russisk. Forfatteren fikk i 1982 den grønlandske forfatterforeningens pris, bl.a. på grunn av denne boken. Claus Mortensen Tøndebinder. Claus Mortensen Tøndebinder (født 1499 i Malmö, død 13. desember 1575) var en dansk prest og reformator. Tiden i København. Vor Frue Kirke i København Claus Mortensen ble utdannet til prest i Lund, men reiste på studietur til København i 1526. Her ble han kjent med reformasjonsbevegelsen, som han sluttet seg til. På 1520-tallet var det flere prester som var positive til den nye lutherske læren, og Claus Mortensen ble overbevist om at den nye læren var både riktig og nødvendig. Han begynte å holde prekener i Vor Frue Kirke i København, men det ble ikke godt tatt imot av biskopen i Roskilde, Lage Urne, som utviste ham fra Sjællands stift. Tilbake i Malmö. Claus Mortensen vendte hjem til Malmö i 1527, og holdt sin første evangeliske preken 29. mai 1527 i et avsidesliggende kapell på Rådmandsvang. Det fortelles at han hadde en sterk og god stemme, og at han var veltalende. Folk strømmet til, og ved den andre prekenen var det så mange tilhørere at det ble sendt inn klage over at folket tråkket ned gresset i Rådmandsvang. Mortensen fikk nå lov til å holde tale i Hellig Kors-kapellet, som lå nærmere byen. Nå var han dristigere i å få fram de lutherske tankene, og det kom så mange tilhørere at det ikke var plass i kapellet. Han tok kontakt med den reformvennlige borgermesteren Jørgen Kock, og ved hjelp av ham fikk han kongens tillatelse til å bruke St. Simons og Judas kirke som sted for sine prekener, når det ellers ikke var tjenester der. På denne tiden holdt man i den katolske kirken hele messen på latin, og menigmann forstod ikke noe av det som ble sagt av presten. Mortensen gikk over til å holde dansk gudstjeneste med danske salmer. Utvist fra Malmö. Den katolske presten Poul Helgesen var rystet over at kirkegjengerne skulle synge med på salmene. Han syns det var uhørt at lekfolket skulle delta i gudstjenesten på den måten. Og erkebiskopen i Lund, Aage Jebsen Sparre, krevde at Claus Mortensen skulle stå til ansvar og redegjøre for den evangeliske læren. Saken endte med at Claus Mortensen og Hans Olufsen Spandemager måtte forlate Malmö. De reiste i stedet til en evangelisk presteskole i Haderslev i Sør-Jylland i september 1527. Reformarbeidet i Sør-Jylland. Reformasjonstankene fortsatte å spre seg i Danmark via Haderslev og Slesvig, og kong Frederik I støttet arbeidet, selv om den evangelisk-lutherske læren ennå ikke var landets offisielle religion. Kongens eldste sønn, den seinere kong Christian III hadde allerede hjulpet til med å opprette en presteskole i Haderslev i 1526, og det var ved denne skolen Claus Mortensen og Hans Olufsen fikk undervisning. I presteutdanningen var de opptatt av å samle danske oversettelser av Luthers salmer, og de oversatte selv. Tilbake til Malmö som reformator. St. Petri kyrka i Malmö I august 1528 kom de to nyutdannede prestene hjem igjen til Malmö, og med seg hadde de manuskript til den første Malmösalmeboken, som de gav ut samme året. Salmeboken inneholdt for det meste oversettelser fra tysk, blant annet Luthers salmer. Før reformasjonen var det ingen dansk salmebok, siden menigheten bare unntaksvis deltok i sangen. Men dette forandret seg ved reformasjonen. Likevel, før reformasjonen i Danmark-Norge ble innført i 1536, hadde Claus Mortensen Tøndebinder og Hans Olufsen Spandemager gitt ut den første salmeboken – «Malmø-Tidesangbogen» – i 1528. Samme året gav Mortensen også ut den første danske gudstjenesteordningen, «"Thet christelighe messze embedhe paa dansche"». Den inneholdt både elementer fra Eberhard Weidensees «Nürnmergmesse» og fra Luthers «Deutsche messe». I 1529 kom det et nytt opptrykk av begge heftene. Ved hjelp av engasjement, overtalelsesevner og kongens samtykke lyktes det Mortensen å innføre faste lutherske gudstjenester i byen allerede i 1529/30. I september 1529 måtte den katolske presten Henrik Hansen forlate sin stilling, og Claus Mortensen overtok som sogneprest i byens hovedkirke, Sankt Petri. Han sørget nå for at et sidealter og flere helgenbilder i Sankt Petri-kirken ble ødelagt i november 1529. Han sørget også for at kirkens rike sølvskatt ble smeltet om til nye saker. Ettermæle. Claus Mortensens gravsted i St. Petri kyrkan i MalmöClaus Mortensens temperament førte ham mange ganger i konflikter, og ofte gjaldt det penger. Navnet hans forekommer ofte i Malmös domsbøker. I 1541 måtte han forlate sin stilling som byens sogneprest, og han ble overført til et landsbysogn, Husie og vestre Skrävlinge. Her var han prest til sin død, 13. desember 1575. På sin gravstein i St. Petri-kirken kaller han seg selv: «Destructor papistici cultus, plantator renovati evangelii» Navnet Tøndebinder er etter stefaren, som var bøtker. Salmeforfatter. Claus Mortensens navn er knyttet til fire salmer i Kingos salmebok. Noen er hans oversettelse fra Luther, gjerne med noen vers i tillegg, andre er antagelig diktet av ham selv. Man regner med at "Gud Fader uti himmerik" er diktet av Claus Mortensen, og den regnes for å være den eldste trykte lutherske salmen i Norden. Manu Dibango. Manu DibangoManu Dibango ("Emmanuel N'Djoké Dibango", født 12. desember, 1933 i Douala, Kamerun) er en kamerunsk saksofonist. Hans musikkarriere startet som klassisk pianist i Brussel og Paris på 1950-tallet. Tidlig på 1960-tallet flyttet han til Kongo, hvor han som saksofonist ble medlem av gruppen African Jazz, ledet av Joseph Kabasele. I Kamerun i 1963 dannet han sitt eget band, og utviklet en musikkstil, som kombinerte jazz med tradisjonell kamerunsk musikk. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1972, med albumet "Soul Makossa". Manu Dibango er en svært variert artist og har gitt ut musikk i forskjellige stilarter, som soul, reggae, jazz, spirituals, blues og elektro. Karōshi. er et japansk ord som betyr «død fra overanstrengelse» og som brukes om plutselig død i arbeidslivet. Hovedårsakene til karōshi-dødsfall er hjerteinfarkt og hjerneslag fremkalt av stress. Det første kjente tilfellet av karōshi ble rapportert i 1969 der en 29 år gammel mannlig arbeider, som jobbet i spedisjonsavdelingen til Japans største avis, døde av hjerneslag. Det var forøvrig ikke før mot slutten av 80-tallet, under den økonomiske boblen i Japan, at massemediene begynte å legge merke til dette tilsynelatende nye fenomenet, da flere høytstående forretningsledere i sine best år plutselig døde, tilsynelatende uten noen foregående sykdom. Dette nye fenomenet fikk raskt navnet "karōshi" og ble umiddelbart sett på som en alvorlig plage for folk i arbeidsstyrken. I 1987, etter hvert som den allmenne bekymringen økte, begynte det japanske arbeidsdepartementet å publisere statistikk over karōshi. Japans flere tiår med økonomiske ekspansjon og oppgang som fulgte i kjølvannet av ødeleggelsene under den andre verdenskrig har ofte blitt pekt på som den utløsende årsak til dette som etterhvert har blitt kalt en ny epidemi. Det ble etterhvert større bevissthet rundt og erkjennelse av at folk ikke klarer å jobbe gjerne over 12 timer per dag, 6–7 dager i uka, uten at dette over tid resulterer i både fysiske og psykiske lidelser. En nyere undersøkelse fant at en japansk arbeider i gjennomsnitt jobber 2 timer overtid per dag. I nesten alle tilfeller er denne overtiden ulønnet. Den senere tids ekspansjon blant japanske multinasjonale selskaper har også ført til en eksport av karōshi-kulturen til land som blant annet Kina, Sør-Korea og Taiwan. Den fransk-tyske TV-kanalen "Arte" viste 6. november 2006 en dokumentarfilm kalt "Alt in Japan" (på norsk «Gammel i Japan») som omhandlet aldrende arbeidere i Japan. Mange av disse var forberedt på å jobbe en ekstrem grad av ulønnet arbeid, spesielt da deres yngre arbeidskolleger ofte sluttet i en jobb dersom den ble for anstrengende. I enkelte tilfeller ble det dokumentert at bedriftene var klar over den dårlige helsetilstanden til en ansatt. Enkelte barn plukker jevnlig opp foreldrene på jobb for å unngå at de jobber seg til døde. Søksmål relatert til karōshi har hatt en økning i Japan, der den avdødes familie forlanger økonomisk kompensasjon for tap av familiemedlemmet. Forøvrig, før saksøkerne kan tilkjennes erstatning må byrået for inspeksjon av arbeidsforhold (Labour Standards Inspection Office) bekrefte at dødsfallet var arbeidsrelatert. Mange frastår fra å kreve erstatning da dette arbeidet ofte kan ta mange år og medføre mange detaljert og tidkrevende rettslige høringer. Japanske rettsinstanser har til og med tilkjent erstating til etterlatte i saker der karōshi-relatert stress eller depresjon har endt med at den ansatte har begått selvmord, der det ovenfornevnte byrået har avslått søksmålet for erstatning. Ferskvannsfisk. a> er en ferskvannsfisk som finnes over nesten hele verden. Ferskvannsfisk er fisk som lever hele eller deler av livet sitt i ferskvann, det vil si i elver og innsjøer med salinitet på under 0,05 %. Forholdene i disse miljøene skiller seg fra de i havet på mange punkter; den mest åpenbare forskjellen er det ulike saltinnholdet. For å kunne overleve i ferskvann trenger fisken en rekke fysiologiske tilpasninger for å holde en god balanse av salt i kroppen. 41 % av alle kjente fiskearter forekommer i ferskvann. I Norge er det registrert 42 ulike arter ferskvannsfisk, men det finnes ingen vassdrag hvor man finner alle sammen. De mest artsrike fiskesamfunnene ligger i lavlandet på Østlandet. Langs norskekysten er økosystemene hovedsakelig dominert av anadrome fisker som laks og ørret. Fysiologi. Ferskvannsfisk skiller seg fysiologisk fra saltvannsfisk på en rekke områder. Gjellene deres må være i stand til å slippe gjennom vann og samtidig hindre saltene i kroppen fra å diffundere ut. Fiskens skjell spiller også en rolle i denne prosessen; ferskvannsfisk som har mistet for mange skjell får overvekt av vann i kroppen gjennom huden og sveller opp. Et annet trekk man gjerne ser på ferskvannsfisk er et sett velutviklede nyrer. Disse må være store, fordi det går mye vann gjennom dem, siden fisken må skille ut særdeles mye vann for å kunne opprettholde vannbalansen i kroppen. Fisk i elver og bekker. a> er den ferskvannsfisken som opptrer i flest vassdrag i Norge. a>" er tilpasset sterk strøm, og kan suge seg fast i harde overflater. Rennende vann er viktige områder for mange fiskeslag. I Norge er særlig mange laksefisk avhengige av opphold i bekker og elver tidlig i livet, før de vandrer ut i havet eller til en innsjø. Økosystemet i rennende vann. Forholdene i rennende vann er i hovedsak preget av vannstrømmene som går der. Vannføringen er størst i de øvre vannlagene i elven, noe som gjør at mesteparten av det permanente livet i rennende vann er å finne langs bunnen. Livet i en elv kommer veldig an på hva slags substrat som finnes i bunnområdene — sand og grus er viktig for arter som graver mye, mens andre grupper er avhengige av akvatisk planteliv. Norske elver og bekker er som regel "heterotrofe økosystemer", det vil si at det blir forbrukt mer næring enn plantene der produserer. De er dermed avhengige av eksternt organisk materiale, nedfall fra trær og lignende. Fisken som finnes i rennende vann er enten strømlinjeformet for å unngå strømpåvirkning (blant annet de fleste laksefisker, karpelakser og rasboraer), eller lever flattrykt langs bunnen (f.eks. steinsmett og maller). Hvorvidt de spiser mest bunndyr eller drivende plankton, varierer mellom vassdragene. Fisk i innsjøer. Innsjøer inneholder ofte mer komplekse fiskesamfunn enn det man finner i rennende vann. De er også i mange tilfeller enklere systemer å undersøke, siden de ikke er like åpne for ytre påvirkning. Hvordan fiskesamfunnene ser ut varierer fra vann til vann, og er avhengig av blant annet næringstilgang, geografi, vannkjemi og temperatur. Norske innsjøer er stort sett relativt små i areal, men er likevel ofte ganske dype med en klart definert pelagisk sone. Mesteparten av fisken som lever her beiter enten på dyreplankton eller bunnlevende virvelløse dyr, som igjen er avhengige av lokalt eller tilført plante- og bakteriemateriale. Dyr fra områdene rundt sjøen kan også bli utnyttet, for eksempel i form av insekter som lander på vannflaten. I innsjøer finner man næringsspesialister i større grad enn det man gjør i rennende vann. Eksempler på dette kan væra rent fiskeetende arter som gjedde og gjørs. Blant ciklidene i Riftdalen i Vest-Afrika er spesialiseringen så ekstrem at f.eks. arter i slekten "Perissodus" (Pseudocrenilabrinae) har spesialisert seg på å nappe ut og ete skjell fra andre ciklider; Noen individer stjeler skjell fra ofrenes venstre side, mens andre har munner som er tilpasset å stjele skjell fra kroppens høyre side. Næringsfattige og næringsrike vann. De fleste norske sjøer er næringsfattige eller "oligotrofe" vann. Det er hovedsakelig fosfatinnholdet som avgrenser primærproduksjonen der, men også faktorer som kort produksjonssesong på grunn av isdekke deler av året. Ofte er vann i lavlandet mer næringsrike enn fjellvann. I Europa er det en tendens til at fiskesamfunnene i næringsfattige vann gjennomgående er dominerte av laksefisk. Etter hvert som vannene blir rikere, får man større tettheter av abborfisker, og i helt eutrofe vann er det en overvekt av karpefisker. En grunn til dette kan være at mange karpearter, for eksempel mort, brasme og vederbuk, er viktige når det kommer til å utnytte dødt organisk materiale, og slik sørge for at ressurser som ellers ikke ville ha blitt brukt av store dyr blir spredt ut i sjøen. Dette skjer både gjennom ekskresjon fra fiskens side og via oppvirvlet fosfat fra bunnsedimentene. Sjøens topografi er også viktig for å se hva slags fisk man finner der. I grunne sjøer dominerer fisk som lever på bunndyr, mens økosystemene i dypere sjøer er mer basert rundt plankton. Noen fiskearter veksler mellom bunndyr og plankton til ulike livsstadier eller tider på døgnet. Vandrende fisk. a> finnes både anadromt og ferskvannstasjonært. Mange fisker formerer seg i ferskvann, men lever mesteparten av voksenlivet i havet. Dette kalles anadrom fisk, og omfatter blant annet laks, sjøørret, trepigget stingsild og sjørøye. Noen fiskeslag blir også klekket i saltvann og lever hele eller deler av voksenlivet sitt i ferskvann; for eksempel ål og skrubbeflyndre. Arter som vandrer mellom saltvann og ferskvann må ha tilpasninger til begge miljøene; når de er i saltvann må de holde saltkonsentrasjonen i kroppen lavere enn i omgivelsene, og vice versa. Mange fisker løser dette problemet ved å ha ulike habitater på ulike livsstadier; både ål, anadrom laksefisk og havniøye har ulik salttoleranse til ulike tider i livet. Elna. Elna er en kortform av kvinnenavnet "Helena", en opprinnelig latinsk variant av kvinnenavnet "Helene", som sannsynligvis er dannet av det greske ordet "helene" som betyr «lys» eller «stråle». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Elna i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Declaration of Conformity. "Declaration of Conformity" er debutalbumet til Wellwater Conspiracy. Dette er det eneste albumet Ben Shepherd synger alle sangene. Etter at dette albumet ble gitt ut sluttet Ben Shepherd i bandet. Halldor. Halldor og Haldor er mannsnavn med opprinnelse i de norrøne ordene "hallr", «hellestein», eller et ord for hall, heim, stue, og "Þórr", guden Tor. "Hallþórr" og "Halldórr" var norrøne former av navnet. Utbredelse. Formen "Halldór" er vanlig på Island, ellers er navnet lite utbredt. På Færøyene er den omvendte formen "Tórhallur" mer brukt enn formene med Hall- først. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Halldor og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Teknisk klatring. Teknisk klatring ("eng. aid climbing"), eller «mekking», er klatring i fjell hvor klatringen foregår ved at sikringsmidlene belastes for å vinne høyde. Teknisk klatring skiller seg slik fra friklatring, hvor sikringsmidlene kun benyttes for å holde et eventuelt fall. Teknisk klatring benyttes hovedsakelig i tilfeller hvor klatringens eller terrengets karakter gjør det vanskelig eller tilnærmet umulig å friklatre, f.eks. i vegger uten tilstrekkelige formasjoner for friklatring, eller under ekstreme vær- og føreforhold, fortrinnsvis i store vegger og/eller klatring i stor høyde. Denne formen for klatring stiller større krav til teknisk og logistisk kunnskap, enn til den rent gymnastiske utførelsen som kjennetegner friklatringen. Likevel må ikke det fysiske aspektet ved teknisk klatring undervurderes. En teknisk klatrerute krever normalt at klatreren over lengre tid må stå i ukomfortable og tunge kroppsstillinger, noe som stiller store krav til balanse og fysikk. I tillegg kommer det psykiske aspektet ved denne formen for klatring, idet klatreren under vanskelig teknisk klatring regelmessig befinner seg stående i eller hengende fra svært marginale sikringer, som ofte ikke tåler mer enn kroppsvekten, langt minde vekten av en fallende klatrer. Teknikk. Fremgangsmåten ved teknisk klatring er normalt at klatrer plasserer et egnet sikringsmiddel i eller på formasjoner i fjellet; i sprekker eller hull, på lister eller små uregelmessigheter i steinen. Så festes en taustige (evt. et stigepar) i denne sikringen, hvorpå klatreren går så høyt i stigene som mulig, og gjentar prosedyren. Som i friklatring, utføres klatringen normalt av et taulag: en klatrer og en sikrer, som er koblet sammen via et tau som løper gjennom alle sikringene som er plassert underveis. Sikreren er koblet til fjellet i en sikker standplass. Om klatreren skulle falle, og gitt at sikringene som er plassert er solide nok til å holde et fall, vil klatreren fanges opp av tauet, via sikrerens taubrems. Dette er standard prosedyre for all klatring som innebærer bruk av tau. Spesielt for teknisk klatring er mengden av utstyr som benyttes, som regel mange ganger så mye sikringsmidler som under friklatring. Teknisk klatring er svært tidkrevende, og under bestigning av store vegger må man oppholde seg i veggen flere døgn av gangen – i noen tilfeller flere uker. Da kreves også at man heiser med seg utstyr, klær og føde for tilsvarende tidsrom, noe som krever ytterligere kunnskap og arbeidsmengde. Ofte vil et klatrelag på slike ruter bestå av flere enn to personer, som regel tre eller fire. Slik vil én klatrer klatre, én sikre og én heise utstyr via en heiserigg på standplass. Er man fire klatrere vil man også kunne legge inn hviledager underveis, ved at to klatrere sørger for progresjon opp veggen, mens de andre to heiser utstyr og/eller hviler. Gradering. Graderingsskalaen for teknisk klatring inkluderer vanskelighetene med å plassere sikringene og konsekvensene ved fall. Ulikt graderingsskalaen for friklatring, er skalaen for teknisk klatring lukket: fra A0 til A5. Ettersom prestasjonsnivået innen klatringen har økt, har man valgt å gjøre skalaen tettere, heller enn å utvide den oppover som innen annen type klatring. Derfor vil en moderne rute av en gitt grad, som regel innebære betydelig hardere klatring enn en tilsvarende gradert rute fra f.eks. 1970-tallet. Etikk. I prinsippet vil enhver vegg kunne bestiges forholdsvis lett om man ukritisk benytter seg av alle typer sikringsmidler som er tilgjengelig. Med kraftige batteridriller og nok borebolter vil en hvilken som helst klatrer kunne tvinge enhver fjellformasjon i kne, selv om man mangler ferdighetene som trengs for vanskelig teknisk klatring. Derfor er "stil" en like viktig faktor i bestigningen av vanskelige vegger, som det å komme til topps i seg selv. Dårlig stil er bruk av borebolter andre steder enn der det er absolutt nødvendig, selv for en kvalifisert klatrer, for å unngå dødelige fall. Etterhvert som sikringsutstyret har blitt bedre, er det også ansett som dårlig stil å benytte seg av fjellbolter, og det er i senere tid utviklet en ny graderingsskala, C-skalaen (hvor C står for «clean», altså «ren») som relaterer til den tradisjonelle A-skalaen (hvor A står for «aid» eller «artifisiell»). En A3-rute som involverer bruk av fjellbolter f.eks., vil kanskje få graderingen C3+ eller C4 uten bruk av bolter. Fremfor alt er dette et prinsipp om sporløs ferdsel og et hensyn til fjellets sårbarhet, og ideen om at man som klatrer skal innrette seg etter steinens natur, og ikke bringe steinen ned på sitt nivå. William DuVall. William DuVall (født 6. september 1967) er mest kjent som den nye vokalisten i Alice in Chains. Anne Siemens. Anne Siemens (født 6. mars 1974 i Frankfurt am Main) er en tysk forfatter og journalist. Hun har doktorgrad i statsvitenskap, og har gjennom flere år beskjeftiget seg med den tyske terrorismens historie. Hun var redaktør for "Süddeutsche Zeitungs" magasin "jetzt", og har arbeidet for "Der Tagesspiegel". Hun underviser også ved Ludwig-Maximilians-Universität München. I 2007 utgav hun boken "Für die RAF war er das System, für mich der Vater", som fikk betydelig oppmerksomhet. Samme år fikk hun litteraturprisen Corine for sakprosa. Eksterne lenker. Siemens, Anne Siemens, Anne Siemens, Anne Peder Haug. Peder Haug (født 24. april 1947) er en norsk professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda i avdeling for lærerutdanning. Han var forskningsleder for "Program for evaluering" av reform 97 for Norges forskningsråd. Han har også forsket på tilrettelagt opplæring i skolen. Nezâ Selbuz. Nezâ Selbuz (født 2. januar 1967) er en tysk skuespillerinne av tyrkisk opprinnelse. Jordan Bratman. Jordan Bratman (født 4. juni 1977) er en amerikansk musikkprodusent. Jordan var gift men den kjente popstjernen Christina Aguilera fra den 19. november 2005 til oktober 2010, da Christina søkte om skillsmisse. De har en sønn som ble født 12. januar 2008, Max Liron Bratman. Gunn Mogseth. Gunn Mogseth (født 19. august 1976 i Trondheim) er norsk skuespiller og sanger. Etter flere års studier i Tromsø og Oslo, flyttet Mogseth tilbake til Trondheim i 2004 for å etablere seg som skuespiller i hjembyen. Hun har siden da jobbet mye både i Nord- og Sør-Trøndelag både som skuespiller og sanger. Hun er kjent for det trønderske publikummet med større roller i blant annet ”Korsvikaspillet”, ”Raud vinter” og ”Skottet i Buvika”. I tillegg produserer hun egne forestillinger, og hun turnerer mye med forestillingene ”Konsertmysteriet” og ”Mina og grisefisken" i flere byer og fylker. Mogseth er utdannet cand.mag i musikk fra musikkonservatoriet i Tromsø og i Trondheim, alle årene med sang som hovedinstrument. Ved Musikkonservatoriet i Trondheim tok hun videreutdanning innen musikkteater. Fra 2000-2003 studerte hun teater ved Skuespillerutdanningen ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo. Hotel California. "Hotel California" er et album utgitt av det amerikanske rockebandet Eagles sent i 1976. Det var det første Eagles-albumet uten Bernie Leadon, som grunnla bandet, og det første med Joe Walsh. Det var også det siste albumet Randy Meisner var med på å lage. I 2003 kom albumet på 37. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Crash! (band). CRASH! var et norsk poppunk-band fra Halden. CRASH! besto av vokalist Vegar Neeb, gitaristene Andreas Joelsen og Daniel Pedersen, bassist Frode Neeb, og Stig Buckholm på trommer. CRASH! startet tidlig i 2005 under navnet Already Taken, men skiftet til CRASH! i september 2006. Trond Holter, tidligere Wig Wam-stjerne, har stått for sangtekstene til sangene «Get Up» og «Wannabe», som bandet deltok i Melodi Grand Prix i 2007 og i 2008 med. CRASH! kom på tredjeplass i Melodi Grand Prix i 2007. De prøvde seg igjen i 2008, og endte da på femteplass. De slapp debutalbumet "Crash!" i mai 2008, hvor singelen «Perfect Day» lå 3 uker på VG-lista topp20 med 11. plass som beste plassering. De spilte også inn en musikkvideo til låten «Perfect Day» som var å se på MTV på den tiden. CRASH! spilte sin siste konsert i Molde 21. februar 2009 og valgte å gi seg etter det. Angelikasyre. Angelikasyre er en monokarboksylsk umettet organisk syre. Den er funnet i kvann ("Angelica archangelica"), Umbelliferae og mange andre planter. Det er også isolert fra det defensive sekret av visse løpebiller. Egenskaper og bruk. Angelikasyre har en dobbelbinding mellom andre og tredje karbon i kjeden. Sammen med tiglic acid danner et par av "cis-trans" isomerer. Angelikasyre volatilt med bitter syresmak og pungent sur lukt. Det krystalliserer i fargeløse monokline prismer. Angelikasyre ble tidligere brukt terapeutisk som et sedativ. Navn og oppdagelse. Angelikasyre har sitt navn fra planten kvann ("Angelica archangelica"). Angelikasyre ble funnet i røtter fra denne planten i 1842 av L. A. Buchner. Anisol. Anisol, også kalt metoksybenzen, er en fargeløs væske med lukt som ligner anisfrø, og kan være ganske kvalmende. Anisol er mer elektronrik enn benzen på grunn av resonanseffekten til metoksygruppen på den aromatiske ringen. Denne resonanseffekten har større effekt på pi-orbitalet i ringen enn induktiv effekt hvor elektronegativt oksygen utøver et trekk på elektrontettheten i benzenringen gjennom sigma-bindingen. Anisol reagerer med elektrofiler i elektrofil aromatisk substitusjonreaksjon raskere enn benzen, som i sin tur reagerer raskere enn nitrobenzen. Metoksygruppen virker som orto/para-dirigerende gruppe. Anisol er brukt i parfyme og kjemisk syntese, og er et insektferomon. Anisol reagerer med eddiksyreanhydrid til 4-metoksyacetofenon og eddiksyre som et biprodukt. Reaksjonen av anisol med P4S10 danner Lawessons reagens – et viktig kjemikalie i fosfor-svovel kjemi. Benzidin. Benzidin er trivialnavnet for 4,4'-diaminobifenyl, et karsinogent aromatisk amin som er anvendt som en del av en test for cyanid og også i syntese av fargestoffer. Den har vært forbundet med blærekreft og bukspyttkjertelkreft. I tillegg til benzidin er enkelte andre aromatisk amin som 2-aminonaftalen trukket tilbake fra bruk i nesten alle industrier fordi de er så karsinogene. Tidligere ble benzidin brukt i en test for blod, men dette er for en stor del erstattet med tester med fenolftalein / hydrogenperoksid og luminol. Et enzym i blod får benzidinet til å oksyderes til et polymer som er blåfarget. Testen for cyanid anvender tilsvarende kjemi for å gi blåfargen. August Weismann. Friedrich Leopold August Weismann (født 17. januar 1834 i Frankfurt am Main; død 5. november 1914 i Freiburg i Breisgau) var en tysk biolog. Ernst Mayr rangerte ham som den nest mest notable evolusjonsteoriker i det 19. århundre, etter Charles Darwin. Weismann fremsatte germ plasm theory, som sier at (i en flercellet organisme) nedarving kun foregår ved germcelle — gameter som eggceller og sædceller. Andre celler i kroppen — somatisk celle — er ikke del av arvestoffet. Effekten er enveis: Kjønnsceller produserer somatiske celler, og flere kjønsceller; kjønnscellene er ikke påvirket av noe som de somatiske cellene lærer eller noen egenskaper som kroppen tilegner seg i livet. Genetisk informasjon kan ikke passere fra soma til germ plasma og videre til neste generasjon. Dette kalles Weismannbarrieren. Denne ideen, hvis den stemmer, utelukker nedarving av tilegnede egenskaper som foreslått av Jean-Baptiste Lamarck, og som Charles Darwin regnet som svært sannsynlig årsak til naturlig seleksjon. Endelig bevis for dette ville faktisk bestå i at overføring av somatisk til kjønnscelle faktisk ikke virker. Weismann, som ikke kjente til kompleksiteten til moderne genetisk teori, var ikke i stand til å bevise dette. Weismannbarrieren er ofte forvekslet med Sentrale dogme til molekylbiologi som feilaktig er hevdet å være en gjentagelse Weismann's ide av Francis Crick. Det sentrale dogme hevder faktisk at DNA lager DNA og RNA kopier i en organisme, men RNA kan ikke lage DNA. Dette har vist seg ikke å stemme. De to ideene er sammenkoblet fordi nedarving av ervervede egenskaper, hvis det forekommer, forutsetter modifikasjon av DNA i gametene, eller kjønnsceller, og en måte dette kan skje på er ved kopiering fra RNA. Men det ville være feil å anta at dette er den eneste måten, og de to ideer er ganske forskjellige, akkurat som for naturlig seleksjon og Lamarckisme ikke er i konflikt, siden naturlig seleksjon bare utgjør halvparten av Darwin's evolusjonsteori, mens den andre halvdelen er genetisk endring, en mekanisme som for en stor del var et mysterium for Darwin, som ikke kjente til tilfeldig mutasjon eller dets årsaker. På tross av disse observasjonene, ideen om Weissmanbarrieren er sentral for det som nå er den generelt aksepterte teori om evolusjon, den Moderne evolusjonssyntese. I henhold til denne teorien forekommer variasjoner fra tid til annen i individer i en populasjon på grunn av genetiske mutasjoner som forekommer i noen grad naturlig, ved å kopiere feil, men kan også forårsakes av kjemikalier kjent som mutagener eller ved ioniseringsstråling, spesielt røntgenstråling eller kosmisk stråling. Noen variasjoner er gunstigere enn andre, slik at gjennom denne "indirekte" prosess, hjulpet av de videre prosesser av crossing over, og assortative mating, endres genetisk struktur til en gruppe som formerer seg gradvis. Etter Weismann's syn er denne relativt tilfeldige prosessen av mutasjoner, som må foregå i gametene (eller stamceller som lager dem), den eneste årsak til forandring for naturlig seleksjon. Weismann var en av de første biologer til å avvise soft inheritance fullstendig. Weismann's ideer ble fremsatt før gjenoppdagelsen av Gregor Mendels arbeid, og selv om Weismann var tvilende til Mendelisme, oppdaget yngre arbeidere raskt denne sammenhengen. Weismann er svært anerkjent i dag. Ernst Mayr regnet ham for å være den viktigste utviklingstenker mellom Darwin and utviklingssyntesen around 1930-40 (Mayr 1982). Kilburn Park undergrunnsstasjon. Kilburn Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Bakerloo-linjen mellom Queen's Park og Maida Vale. Maida Vale undergrunnsstasjon. Maida Vale undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Bakerloo-linjen mellom Kilburn Park og Warwick Avenue. Warwick Avenue undergrunnsstasjon. Warwick Avenue undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i en del av Maida Vale kjent som "Little Venice". Catherine Hicks. Catherine Mary Hicks (født 6. august 1951 på Manhattan i New York City) er en amerikansk Emmy-nominert skuespillerinne. Familien flyttet til Scottsdale i Arizona hvor hun vokste opp. MS «Miljødronningen». MS «Miljødronningen» er en katamaran bygget for Norges Miljøvernforbund. Skipet hevdes å være verdens mest miljøriktige skip. Det skal benyttes som et konferanse- miljø- og kystovervåkningsfartøy og er den største økonomiske investeringen som noen norsk miljøorganisasjon har gjort. Skipet eies av rederiet Miljødronningen AS, som igjen eies av Norges Miljøvernforbund. MS «Miljødronningen» ble døpt av Tonje Wollen Grieg i Bergen 4. februar 2008. Skipet ble bygget ved verftet Fjellstrand i Hardanger i desember 2006 – februar 2008. Prosjektet har vart i åtte år og kostet 50 millioner kroner. Skipet er 33,9 m langt og drives av to MAN dieselmotorer på 809 Hk. Motorene er konstruert for å kunne gå på biodiesel. Bolwell Nagari. Bolwell Nagari er en serie bilmodeller fra det australske selskapet Bolwell. Modellen ble først levert fra 1969 til 1972, og navnet ble hentet frem igjen i 2006 da selskapet annonserte at de arbeidet med en ny modell. Selskapet leverte først Nagari som byggesett, og det var først fra 1969 med modellen "Mk VIII" at selskapet leverte komplette biler. Frem til 1972 ble det produsert 127 coupémodeller samt 13 cabrioleter av denne modellen, som var utstyrt med V8-motor fra Ford og andre komponenter fra Ford og Austin. Det ble gjort et forsøk på å returnere i 1979 med modellen Ikara, utstyrt med motor fra Volkswagen Golf. Kun 10 eksemplarer ble bygget, og selskapet sluttet med bilproduksjon. 2006. thumb Sent i 2006 ble det annonsert at Bolwell hadde planer om produksjon av en ny sportsbil med karosseri i karbonfiber kalt "Nagari". Selskapet vil presentere modellen på bilutstillingen i Melbourne i slutten av februar 2008. Olaskarstinden. Olaskarstinden (1536 moh.) er et fjell i Rauma kommune i Romsdal. Toppen ligger 1,1 km sørøst for toppen av Romsdalshornet. Kustodiet for Det hellige land. Kustodiet for Det hellige land (latin: "Custodia terrae sanctae"; ofte foretrekkes den italienske formen "Custodia di terra santa") er fransiskanerordenens organisatoriske territorialenhet i Det hellige land i noe vid forstand. Området var til å begynne med bare en del av den fransiskanske misjonsprovins for Det hellige land, da forstått som å dekke et vesentlig større felt i det østlige Middelhavsområde. Fra 1517 er det blitt utskilt som en egen ordensprovins (men med betegnelsen "kustodium"). Kustodiet for Det hellige land, som har hovedkvarter i gamlebyen i Jerusalem, omfatter ved siden av Israel og de forskjellige palestinske områder også fransiskanernes virkeområder i Libanon, Syria, Jordan, deler av Egypt, Kypros og Rhodos. Etter at Korsridderne var fordrevet fra Levanten ble fransiskanerne de første representanter for den katolske kirke som igjen kunne slå seg ned i Palestina. Det lyktes dem å utvirke tillatelse fra sultanen i Egypt til å føre tilsyn med ("custodire") en rekke av kristenhetens hellige steder i området. Kustodiet fikk særlig betydning da pave Klemens VI i 1342 gav fransiskanerne i oppdrag å representere den latinske kirkes interesser ved de hellige steder. Frem til 1800-tallet var fransiskanerne den eneste vestlige katolske orden som virket i området, og frem til Patriarkatet Jerusalem ble gjenopprettet i 1847 var så å si alt katolsk arbeide i området oppbygd og ført tilsyn med av fransiskanerne. Til å begynne med omfattet tilsynet/kustodiet Nadverdssalen (fra 1333) på Sionberget, den latinske delen av Gravkirken i Jerusalem (fra 1342) og Fødselskirken i Betlehem (fra 1347). I løpet av århundrene kunne de erverve en rekke andre historiske kristne steder og bygge kirker der. Og særlig fra 1800-tallet ble dette arbeidet ledsaget med arkeologiske utgravninger. Kustodiet hadde også i oppgave å drive eller føre tilsyn med pilegrimsherberger, skoler, vitenskapelige institutter og sosiale innretninger for den stedlige katolske befolkning. Kustodiet driver også "Studium Biblicum Franciscanum", et forlag, og "Christian Information Center" i Jerusalem. En viktig bestanddel av Kustodiet er "Terra Sancta"skolene i Israel og de palesgtinske områder, og en hver i Jordan, Libanon og Kypros. Slike skoler finnes blant annet i Nasaret (college), Betlehem (college for gutter, middelskole for jenter), Jerusalem (High School for gutter, middelskole for jenter), Jeriko, Jaffa (atskilte gutte- og pikeskoler) og Ramleh. Disse skolene er åpne for elever fra alle religioner og samfunnslag; slik sitter det i enkelte skoler jøder, kristne og muslimer side ved side i klasserommene. Finansieringen sikres dels av Kustodiets midler, dels av gaver, dels av tilskudd fra stat eller kommune. Der disse midlene ikke strekker til er det nødvendig med skolepenger, selv om man da søker å frita de sosialt svakeste, såsom storparten av elevene i de palestinske områder. For å bøte på særlig de kristne palestinernes kår har Kustodiet blant annet bygd sosialboliger i Betfage ved Betlehem for barnerike familier. Arthur Avenue. Arthur Avenue er en gate i bydelen The Bronx i New York City. Den har tradisjonelt vært hjertet av The Bronx' «Little Italy», og var kjent for sine mange italienske cafeer og bakerier. Arthur Avenue ligger i strøket Belmont. Som i resten av Belmont har den italienske innflytelsen nesten forsvunnet de siste årene. Arthur Avenue har derfor nå fått et annet preg, på grunn av den albanske og meksikanske dominansen i området. Gaten er oppkalt etter president Chester A. Arthur. Spillefilmen "A Bronx Tale" har handling lagt til Arthur Avenue og Bronx' italienske nabolag, selv om mesteparten av filmen ble spilt inn i Queens. Tom Jenkinson. Tom Jenkinson kjent som Squarepusher (født 17. januar 1975 er en britisk musiker innen elektronisk musikk, spesielt innen drum and bass og acid med en markant jazzinnflytelse. Han er nær venn med Richard D. James og Luke Vibert, og hans bror Andy Jenkinson produserer musikk under navnet Ceephax Acid Crew, ofte forkortet ned til bare Ceephax. 1975–1990. "Tom Jenkinson" ble født 17. januar 1975 i Chelmsford, Essex. Sin skolegang og utdannelse fikk han på katedralskolen i Chelmsford, hvor han først fattet interesse for orgelmusikk. I 1985, da han var 10 år kjøpte han sin første kassegitar, og året etter sin første bassgitar. Senere gikk han videre på King Edward VI Grammar School hvor han dannet sitt første band "Sub Zero" med jevnaldrende elever. I 1987 spilte Sub Zero sin første konsert i byens guttespeiderlokaler. Bandet kunne bare fem låter, og Tom måtte utvide konserten med en Cliff Burtoninspirert bassolo, noe som førte til at hans bukser falt av siden han ikke hadde belte på. I 1987 laget Jenkinson hva han regner som sin første låt, en duett bestående av en basslinje og hvit støy laget på hans Commodore VIC-20, og senere flere innspillinger med samme utstyr. Egenkomponerte og covrede, inspirert av melodiske bassgitarinstrumentalister som John Paul Jones, Chris Squire, Geddy Lee, Flea og andre. 1990–1994. I 1990 fikk Tom Jenkinson låne en firespors opptaksmaskin, en elektrisk gitar og en Roland TR-505 trommemaskin, som han laget en rekke låter med. Med dette materialet fikk han en viss oppmerksomhet fra folk interessert i kontemporærmusikk i nærmiljøet. Alle låtene var i utgangspunktet variasjoner over sporet "The Fish" av det progressive rockebandet Yes. På første halvdel av 90-tallet hadde også Jenkinson jevnlig konserter med diverse band og orkestre innenfor sjangrene Rock, jazz og funk. I dette tidsrommet dreide også Jenkinsons musikalske interesser mer mot House, Dance, Detroit Techno og Acid. Han begynte å vanke, og spille selv på raveklubber i London med blant annet DJ Hardy Finn. I 1992, under en konsert stilte Jenkinson opp med sin bassgitar og improviserte til DJ Hardy Finns oppkuttede rytmer. Det var etter dette øyeblikket han først så retningen hans musikalske produksjon skulle ta veien, og han begynte å sortere ut utstyret han ville trenge til dette; en Roland SH-101 synthesizer, en Roland TR-707 trommemaskin, en Boss DR-660 trommemaskin, diverse effektpedaler og etter hvert også en Roland TB-303. Da Jenkinson var 18 år, i 1993 begynte han på et studium innen kunst, først ved Braintree College i Essex før han flyttet over til et mer variert mediestudium ved Chelsea College of Art. Samtidig spilte han flere og større konserter, og hans omdømme vokste raskt. 1994 - nåtid. Tom Jenkinsons voksende status i Englands musikkmiljø skapte snart interesse for utgivelser av hans musikk, og i 1994 gav han ut en 12" med navnet Crot EP på plateselskapet Rumble Tum Jum. Samme år ble en ny 12" sluppet. Den fikk navnet Stereotype EP, og ble gitt ut på plateselskapet Nothings Clear. Det neste året fulgte flere mindre utgivelser på plateselskaper som Spymania og Worm Interface. Jenkinsons første fulle album, "Feed Me Weird Things" ble gitt ut 3. juni 1996 på Rephlex Records, plateselskapet til Richard D. James, bedre kjent som Aphex Twin. James skrev også en tekst på baksiden av albumets omslag hvor han forteller om en hendelse på en pub i London hvort han ved en tilfeldighet så Tom Jenkinson spille, og på denne måten oppdaget ham. Jenkinsons første utgivelse på Warp Records var EPen Squarepusher Plays..., som ble sluppet senere i 1996. Warp Records har siden den gang vært Tom Jenkinsons mest sentrale kanal for utgivelser, og de aller fleste av hans fulle album er gitt ut her. Utstyr. Før 2000 brukte Tom Jenkinson en Boss DR-660 trommemaskin for å sette sammen låter, en maskin som i utgangspunktet ikke var laget til dette. Senere har han brukt en datamaskin med Reaktor og en Eventide Orville for å gjøre det samme. Av annet elektronisk utstyr bruker han King Tubbyaktig romklang, Akaisamplere (S950 tidlig i karrieren og S6000 senere), en Roland SH-101 synthesizer, en Roland TB-303 synthesizer og en analog båndopptaker. Han har i tillegg spilt på Fender-, Ernie Ball- og Warwickbassgitarer Album. Jenkinson har i tillegg deltatt på tre samlealbum, gitt ut tre remixer og minst 23 EPer, singler og promos. ’s-Hertogenbosch. ’s-Hertogenbosch (ofte bare kalt Den Bosch) er en kommune og by i Nederland. Den ligger i provinsen Noord-Brabant der den også er administrasjonssete. Den ligger syd i Nederland, rundt 80 km syd for Amsterdam. Byen har rundt 135 000 innbyggere, og med forsteder opp mot 200 000. Den kjente St. Johan-katedralen ligger her. Historie. Det offisielle navnet på byen er en sammentrekning av det nederlandske "des Hertogen bosch" – «hertugens skog». Hertugen det er snakk om var Henrik I av Brabant og familien hans hadde i mange hundre år en stor eiendom nær byen. Han grunnla en by på noen skogkledde sanddyner, midt i myr. 26 år gammel ga han ’s-Hertogenbosch byretter og handelsprivilegier i 1185. De første skriftlige kilder om byen er derimot fra før 1196. Han gjorde dette for å verne sine egne interesser mot Gelre og Holland. Byen hans ble ødelagt av Gelre og Holland i 1203, men raskt bygget opp igjen. Rundt 1475 ble det bygget en mye større bymur for å beskytte den stadig voksende byen. Kunstige vannveier ble gravet ut som vollgraver rundt byen, og vann fra elvene Dommel og Aa ble benyttet. Frem til 1520 blomstret byen og var den nest største byen i dagens Nederland etter Utrecht. Den ble også et kultursenter og renessansemaleren Hieronymus Bosch var blant annet født her. I tillegg fikk mange komponister, som Jheronimus Clibano, opplæring i byens domkirke. Reformasjonen og stridene dette førte med seg endret snart vilkårene for byen. Den ble et selvstendig bispedømme og under åttiårskrigen valgte den Habsburgs side. Kalvinistene prøvde seg på et kupp, men ble hindret. Byen ble flere ganger omleiret av fyrst Maurice av Orange, stattholder av Holland, for De forente Nederlandene. På grunn av de omliggende myrområdene viste det seg svært vanskelig å ta byen, men den ble til slutt erobret av Frederik Hendrik av Orange i 1629 da han brukte vindmøller til å pumpe bort vannet rundt byen. Etter en tre måneder lang omleiring måtte byen overgi seg. I 1672 klarte byen å stå imot hæren til Ludvig XIV av Frankrike. I 1794 gikk franskmennene til angrep på byen igjen og tok den til slutt etter harde kamper. Byen ble deretter en del av Den bataviske republikk. Fra 1806 ble byen en del av Frankrike og ble erobret av Preußen i 1814. Året etter ble Det forente kongedømmet Nederland opprettet og den ble hovedstad i provinsen Noord-Brabant. Byen var overfylt med innbyggere på 1800-tallet og på grunn av konservative styresmakter i byen, som ikke ønsket at ennå flere skulle flytte hit, gikk den industrielle utviklingen tregt. Derfor ble byen etter hvert mindre viktig. Etter annen verdenskrig ble det lagt frem planer om å modernisere byen, fylle igjen kanalene og vollgravene og rekonstruere historiske nabolag. Før planene ble iverksatt erklærte styresmaktene byen for et vernet byområde, og de fleste historiske elementene er derfor bevart i dag. Arthur (film). "Arthur" er en prisbelønnet amerikansk romantisk komedie-film fra 1981 med Dudley Moore, Liza Minnelli og John Gielgud i hovedrollene. Regi er ved Steve Gordon. Handling. Arthur Bach (Moore) er rik og forfyllet og må gifte seg med «et godt parti» hvis han ikke skal bli gjort arveløs. Hans tiltenkte ektemake er Susan Jonhson, datter av den styrtrike Burt Johnson. Han treffer imidlertid Linda (Minelli) som jobber i en frokostbar, noe som skaper store komplikasjoner både overfor hans egen familie og ikke minst overfor den rike og hensynsløse forretningsmannen Burt Johnson som setter Arthur under et voldsomt press. Den eneste som støtter Arthur er hans trofaste tjener Hobson (Gielgud). Om filmen. "Arthur" ble en av de mest sette filmer i 1981-82 og regnes i dag som en klassiker. "Arthur" var den mest sette filmen i Norge i 1982. Filmen soundtrack, "Best That You Can Do", fremført av Christopher Cross, ble også en stor hit på 1980-tallet. Omtale i DVD-arkivet'": «"Arthur har nå rukket å bli en liten klassiker. Den står virkelig tidens tann. Mange filmer har prøvd seg på samme oppskriften i ettertid uten å fylle Arthur`s sko, selv om denne filmen kanskje i seg selv ikke er så utrolig original historiemessig. Det er atmosfæren den skaper som er så bra med denne filmen"». Priser. Filmen vant to Oscar: en for beste birolle (John Gielgud), og for beste sang/musikk, komponert av Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen) – for sangen "Arthur's Theme (Best That You Can Do)", fremført av Christopher Cross. I tillegg til dette ble Dudley Moore Oscar-nominert for beste birolle og Steve Gordon for beste manus. Filmen vant i 1982 fire Golden Globe: Beste hovedrolle (Dudley More), Beste film, Beste birolle (Gielgud), og Beste sang ("Arthurs theme"). Klaus-Dieter Baumgarten. Klaus-Dieter Baumgarten (født 1. mars 1931 i Werna ved Ellrich, død 17. februar 2008 i Zeuthen) var fra 1. august 1979 til 28. februar 1990 stedfortreder for «ministeren for nasjonalt forsvar» i DDR og sjef for DDRs grensestyrker. Dermed hadde han ansvaret for å vokte Berlinmuren. Han var opprinnelig tømmermann, og ble medlem av kommunistorganisasjonen Freie Deutsche Jugend i 1946. To år senere ble han medlem av SED, og i begynnelsen av 1949 fikk han jobb i Volkspolizei, politistyrkene i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han steg raskt i gradene, og studerte ved et sovjetisk militærakademi. Fra 1965 til 1970 var han stedfortreder for sjefen for grensetroppene. Frem til 1972 fulgte videre studier ved den russiske generalstabens militærakademi. I 1974 ble han utnevnt til DDR-general og ble forfremmet til generaloberst i 1988. Han hadde også verv i kommunistpartiet. Etter Tysklands gjenforening innledet statsadvokaten i Berlin etterforskning mot Baumgarten og andre generaler i grensetroppene. 27. oktober 1995 begynte rettssaken mot ham og flere andre tiltalte. 10. september 1996 ble Klaus-Dieter Baumgarten dømt til 6 år og 6 måneders fengsel for 11 drap og fem drapsforsøk på flyktninger. De medtiltalte ble også dømt. Soningsforholdene for Baumgarten var likevel komfortable. Således fikk han permisjon fra fengselet for å delta på politiske arrangementer i regi av SEDs etterfølgerparti, PDS. 15. mars 2000 ble han løslatt etter å ha sonet halve straffen. Baumgarten var før og etter soningen politisk aktiv i PDS og skrev regelmessig for den venstreorienterte avisen "Neues Deutschland". Morter (kar). Morter er et sylinderformet kar laget av solid materiale, fortrinnsvis metall, men også av stein, som brukes til å pulverisere hardt materiale ved hjelp av en støter. En morter for husholdningsbruk bør være tung, stå støtt og ha en avrundet overgang mellom vegger og bunn. Støteren (pistillen) bør også ha styrke og tyngde og ha en form som er tilpasset morterens. En morter til husholdningsbruk brukes primært til å støte, knuse eller pulverisere tørkede krydder som f.eks. pepper, nellik eller muskat. Morteren er også brukt i apotek til fremstilling av medisin. Friklatring. Friklatring er en gren innen klatresporten. Friklatring innebærer å bevege seg i vertikalt terreng ved hjelp av hender og føtter, hvor sikringsutstyret utelukkende benyttes for å sikre fall. Uttrykket "friklatring" brukes for å skille mellom fri- og teknisk klatring og må ikke forveksles med soloering, eller frisoloering, hvor man klatrer fullstendig uten tau og sikringsutstyr. Det finnes flere varianter av friklatring, som sportsklatring, tradisjonell fjellklatring og buldring. Mile Sterjovski. Mile Sterjovski (født 27. mai 1979 i Wollongong, New South Wales, Australia) er en australsk landslagspiller i fotball som har spilt for fem australske, en fransk, en sveitsisk, en tyrkisk og en engelsk klubb. Han spiller nå for Perth Glory i australske Hyundai A-League. Sterjovski har scoret 5 mål på 33 landskamper for. DDRs grensestyrker. DDRs grensestyrker var en militær enhet i DDR som hadde i oppgave å overvåke DDRs grenser. Enheten ble opprettet i 1946 under betegnelsen "Deutsche Grenzpolizei". Den var da bevæpnet og organisert som en politistyrke. Imidlertid ville ledelsen ha en omorganisering slik at styrkene ble mer lik de sovjetiske grensetroppene. I 1961 ble Grenzpolizei omorganisert og ble til "Grenztruppen der DDR". Som en del av omorganiseringen ble troppene nå lagt under MfNV (Forsvarsministeriet) i stedet for som før; Innenriksministeriet. Selv om grensetroppene opprinnelig var en del av Nationale Volksarmee ble de i 1973 skilt ut fra hæren og rapporterte deretter direkte til MfNV. Grensetroppene hadde sin egen mørkegrønne våpenfarve, og uniformene deres hadde et grønt armbånd der det med hvite bokstaver stod «Grenztruppen der DDR» på venstre arm. Fra 1973 var tjeneste i grensestyrkene frivillig, ingen vanlige vernepliktige tjenestegjorde der, i motsetning til NVA. Før Tysklands gjenforening hadde grensestyrkene 47 000 ansatte. De aller fleste styrkene var konsentrert ved grensen mot Vest-Tyskland. Grensestyrkene voktet bl.a. Berlinmuren. Det er ikke kjent hvor mange flyktninger som ble drept av DDRs grensestyrker. Arbeitsgemeinschaft 13. August regner med 1 200 dødsofre, mens statsadvokaten i Berlin har beviser for 125 dødsfall og etterforsker ytterligere 85. Fredrikkeprisen. Fredrikkeprisen er Norske Kvinners Sanitetsforenings hederspris. Prisen er oppkalt etter stifteren av N.K.S., Fredrikke Marie Qvam, og deles ut hvert år til en person eller en gruppe utenfor organisasjonen som på fremragende måte tar opp og synliggjør saker innenfor organisasjonens virksomhetsområder, som er helse- og sosialområdet, miljøberedskap eller krise- og katastrofeberedskap. Prisen består av en bronsestatuett av Fredrikke M. Qvam, et diplom, og 100 000 kroner. Pengene skal gå videre til et formål prisvinneren velger innenfor N.K.S. sine virksomhetsområder. Utdelingen har de siste årene foregått i Det Norske Teatret men arrangementet ble flyttet til Gamle Logen i 2009. HKH kronprinsesse Mette-Marit mottok Fredrikkeprisen for 2008. I begrunnelsen het det at kronprinsessen har vært en pådriver for åpenhet, inkludering og toleranse, med evne til å se mennesker i en sårbar livssituasjon. Prispengene ble gitt videre til Kronprinsparets humanitære fond. i 2010 ble prisen tildelt skribenten, dramatikeren og artisten Shabana Rehman Gaarder. I begrunnelsen het det at hun har vist vei for både unge jenter med minoritetsbakgrunn og for alle jenter i Norge, ved at hun er en pioner i sitt yrkesvalg. Videre har hun fokusert på vold mot kvinner, som er et universelt problem. Stranda i Lindås. Bygden Stranda i Lindås kommune omfatter gårdene fra Toft til Nesbø på halvøyen mellom Austfjorden og Hindenesfjorden. Nærmeste tettsted er Ostereidet. Det meste av bebyggelsen ligger i skråningen langs Hindenesfjorden. Området er sørvestvendt, lunt og velegnet for treslag som trenger varme. Tidligere var det derfor vanlig med fruktdyrking på de mange små og relativt tungdrevne gårdene som ligger bygd i bygd langs fjorden. Noen generasjoner tilbake hadde Stranda størst befokningstetthet blant bygdene i Lindås. Da var her fire kjøpmenn, en på hver av plassene Nesbø, Hølleland, Velandsnes og Askelandsvåg. Den siste butikken ble drevet på Hølleland og nedlagt i 2001. Her var to barneskoler, en på Rødland og en på Rød som ble slått sammen til Stranda skule i 1962/63. Stranda skule ble nedlagt i 1992 da Osteriedet skule overtok. Bygden har hatt to meieri, ett i Askelandsvåg og ett på Velandsnes. Askeland meieri var det siste som ble nedlagt i 1988. I dag er det flere aktive lag i bygden. Både Indremisjonen og Pinsevenner er representert og har hvert sitt hus, Bethania og Filadelfia, på henholdsvis Veland og Hølleland. Stranda Bygdalag, holder til i Strandatun, tidligere Stranda skule, og arbeider for å fremme det lokale kulturlivet. Antall fastboende på Stranda er nå (2008) omkring 320 personer fordelt på 150 hus. I tillegg er det omkring 120 hytter i bygden. Triftong. Triftong er er i fonetikken en sammensetning av tre vokaler i én stavelse. Noen eksempler på triftonger er engelsk "fire" «brann», spansk "buey" «okse» eller rumensk "iau" «jeg tar». Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung. Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung e.V. (GRH) er en tysk organisasjon som ble dannet 19. mai 1993 av en rekke tidligere DDR-funksjonærer, NVA-offiserer og Stasi-ansatte, blant dem den siste Stasi-sjefen Wolfgang Schwanitz. Organisasjonen har kontorer i lokalene til avisen "Neues Deutschland", det tidligere partiorganet for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. "Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung" ser seg selv som støtteorganisasjon for personer som er «utsatt for straffprosesser på grunn av deres arbeid på grunnlaget av DDRs forfatning». Organisasjonen søker å presentere sitt perspektiv på historien. Ofre for Stasi og SED-uretten har gjentatte ganger følt seg hånet av medlemmer av GRH på minnestunder og diskusjoner. Organisasjonen har videre krevet at det anerkjente museet Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen i Stasis tidligere varetektsfengsel blir stengt. Organisasjonen har også oppsøkt skoler og forsøkt å få dem til å slutte å delta i undervisningsopplegg på Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. Straffeforfølgelsen av tidligere DDR-funksjonærer har organisasjonen betegnet som «seiersjustis». "Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung" blir støttet blant annet av Deutsche Kommunistische Partei. Neues Deutschland. "Neues Deutschland" (ND) er en overregional dagsavis med tyngdepunkt i det tidligere DDR. Avisen har sitt hovedkontor i Berlin og forstår seg selv som en sosialistisk dagsavis. Avisen var partiorganet for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, det statsbærende kommunistpartiet i DDR. Avisen ble etablert i 1946 og var et av kommunistpartiets viktigste redskaper for «agitasjon og propaganda». Konsentrasjonen av stoff knyttet til parti- og statsledelsen var så stor, at utgaven av 16. mars 1987 inneholdt hele 41 fotografier av Erich Honecker, den daværende generalsekretæren i kommunistpartiet. Fra desember 1989 til 2007 tilhørte avisen SEDs etterfølger PDS. 50 prosent av avisen tilhører nå "Föderativen Verlags-, Consulting- und Handelsgesellschaft mbH – FEVAC" som ligger under PDS etterfølger Die Linke, og resten eies av "Communio Beteiligungsgenossenschaft eG". Sjefredaktør er Jürgen Reents og utgiver er Lothar Bisky. Før Tysklands gjenforening lå opplaget på rundt en million eksemplarer. Etter gjenforeningen falt opplaget raskt, men avisen eksisterer fremdeles som en publikasjon på ytterste venstre fløy. I 2007 lå opplaget på 42 814 eksemplarer. De aller fleste leserne er over 60 år. Avisen har lokaler i Berlin, og er samlokalisert med den historierevisjonistiske organisasjonen «Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung», som består av tidligere DDR-funksjonærer, NVA-offiserer og Stasi-ansatte. Det produseres to utgaver, en landsutgave og en utgave for Berlin og Brandenburg. Bjørn Sørvang Hansen. Bjørn Sørvang Hansen er en norsk billedhugger, født i Oslo i 1958. Hans kunstneriske utdannelse startet på Gjerleinske skole på Dovre, med utgangspunkt i treskjæring. Hans motiver er gjerne dyr og han er innkjøpt av blant andre Selvaag Gruppen, Norsk kulturråd, Riksteatret og Lillestrøm sportsklubb. Chrzanów. Chrzanów (tysk navn 1941-1945: "Krenau") er en by i Lillepolske voivodskap. Byen ligger sør i Polen, ca 35 km vest for Krakow. Selve byen har 39 704 innbyggere, mens det i kommunen bor 52 000. Chrzanow er en industriby med en del fabrikker og andre industrivirksomheter. Den mest kjente fabrikken i byen er «Bumar Fablok», som var den første lokomotiv-fabrikken i Polen. Lagtingsvalget på Færøyene 1950. Lagtingsvalget på Færøyene 1950 ble avholdt 8. november 1950. Antallet representanter endres fra 20 til 25. Tjóðveldisflokkurin stiller til valg for første gang. Eksterne lenker. 1950 Leszno. Leszno (tysk "Lissa") er en by i det sentrale Polen som ligger mellom de to store industrisentrene Wrocław og Poznań. Byen har 63 000 innbyggere (2001). Leszno ligger i det storpolske voivodskap fra 1999, og var tidligere hovedstaden i voivodskapet Leszno (1975–1998). Juristforeningen (Universitetet i Bergen). Juristforeningen, Universitetet i Bergen ble stiftet 26. januar 1949. Juristforeningen er den største studentorganisasjonen ved Det juridiske fakultet i Bergen med sine over 2 000 medlemmer, og organiserer de fleste sosiale og faglige arrangement ved fakultetet. Dagens leder er Silje Hvidsten. Juristforeningen i Bergen har en betydelig aktivitet, og har undergrupper fordelt på kategoriene idrett, fag og kultur. Organisasjon. Det øverste organ i Juristforeningen i Bergen er generalforsamlingen, som avholdes i forkant av hvert semester, henholdsvis i mai og november. Mellom generalforsamlingene er foreningsstyret det øverste vedtaksorgan. Her sitter foreningens leder og økonomiansvarlig samt sekretær, sammen med én representant fra hver av de tre gruppene idrett, fag og kultur. Kontrollutvalget har sin leder som observatør i foreningsstyret. Arbeidsutvalget står for den daglige drift av Juristforeningen. Arbeidsutvalget består av leder, nestleder, økonomiansvarlig, markedsansvarlig, infoansvarlig og sekretær. Økonomiansvarlig, markedsansvarlig og infoansvarlig har dessuten 1 til 4 assistenter. Aktivitet i Juristforeningen i Bergen. Undergruppestyrene driver selv en betydelig aktivitet innenfor sitt formålsbestemte virkeområde, og omfatter en svært vid aktivitet. Juristforeningen huser tradisjonelle grupper som Fagstyret, Force Marsjør Juzz-Band, Juridisk Skii- og Boldclub og JURAK - Juridisk Arrangementsklubb, så vel som yngre undergrupper som Juridisk Golfklubb og Juridisk Roklubb. Foreningen gir også ut tidsskriftet Injuria. Foreningen har også et av Bergens beste studentfotballag, Juridisk Fotball Club. Juristforeningen i Bergen arrangerer i samarbeid med Juristforeningene i Oslo og Tromsø Humanitæraksjonen annethvert år, der overskuddet går til et veldedig formål. I samarbeid med Juristforeningen i Oslo arrangeres årlig de Juridiske Vinterleker og Lovstafetten. Foreningen har et godt samarbeid med Juristforeningen Studentidrettslag, som har ansvaret for å organisere profesjonell drift av idrettstilbudet ved Det juridiske fakultet i Bergen. Idrettslaget er frittstående og selveiende, med jusstudenter i Bergen som sin sentrale målgruppe. Juridisk Arrangementsklubb. Juridisk Arrangementsklubb er en undergruppe av Juristforeningen i Bergen. Undergruppen har ansvar for flere av de store arrangementene i regi av Juristforeningen, da med særlig vekt på de interne juridiske arrangementene. Lagtingsvalget på Færøyene 1946. a>, lagtingsformann og formann i Fólkaflokkurin Lagtingsvalget på Færøyene 1946 ble avholdt 6. november 1946, og valgte 20 medlemmer av Lagtinget. I 1946 ble det avholdt en folkeavstemning angående Færøyenes uavhengighet. Et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark, men da Færøyene ble erklært som en selvstendig nasjon, satte det danske Folketinget ned foten, og den danske kongen oppløste Lagtinget 24. september. Den 6. november ble det utlyst nyvalg, som gav partiene som ønsket fortsatt fellesskap med Danmark et knapt flertall på Lagtinget. Antallet lagtingsmedlemmer ble samtidig endret fra 23 til 20. Fra 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, og Lagtinget valgt i 1946 kunne velge Andrass Samuelsen til øyenes første statsminister. Resultater. Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin stilte felles lister, og disse listenes oppslutning er ført for Javnaðarflokkurin. De fire valgte medlemmene ble delt mellom de to partiene slik at Sjálvstýrisflokkurin også fikk to lagtingsmedlemmer. Dessuten fikk uavhengige kandidater i valgkretsen Vágar i alt 302 stemmer (25,4 % i Vágar, 2,3 på landsbasis), som ikke holdt til representasjon. Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin/Sjálvstýrisflokkurin gjorde sine beste valg i henholdsvis Suðurstreymoy (57,2 %), Eysturoy (40,1 %) og Suðuroy (43,6 %). Eksterne lenker. 1946 Śrem. Śrem (tysk: "Schrimm") er en by ved Warta elven i sentral Polen. Siden 1999 har byen vært en del av Det storpolske voivodskap. Fra 1975 til 1998 var det en del av Poznań voivodskap. I 1995 var befolkningen i byen 29 800. Śrem ligger 45 km sør for Poznań. Attraksjoner. Byen er svært vakker med palasser og parker. Lisboa (distrikt). Distriktet Lisboa ligger på den sør-sentrale kysten av Portugal. Distriktshovedstaden er byen Lisboa som også er landets hovedstad. Bilkollektivet i Oslo. Bilkollektivet er et andelslag av medlemmer som eier og drifter en profesjonell bilpark på ca. 160 biler, som de deler med over 2200 andelseiere, eller potensielt 4400 brukere. Andelslaget Bilkollektivet SA ble etablert i 1995 som et prosjekt av FIVH. Bilkollektivet er den nest største bildelingsorganisasjonen i Skandinavia og er med i det Scandinaviske Bilcoop. I 2008 etablerte Bilkollektivet egen avdeling i Stavanger, i 2009 avdeling i Kristiansand og i 2010 avdeling i Tromsø. Bilkollektivet SA har søsterorganisasjonene; Bilringen Bergen og Trondheim bilkollektiv Bilkollektivet ledes av daglig leder Arne Linelien som ble ansatt i 1997. Styreleder er Øystein Bakke. Historie. Etablert i 1995 i Oslo som et andelslag, med den hensikt å sikre andelseierne tilgang på et billig og fleksibelt biltilbud. I 1999 ble all booking gjort om til å være webbasert for størst mulig fleksibilitet. Andelslaget ble i starten drevet på dugnad, med innleid konsulent til administrasjon, for i dag å ha en egen administrasjon på seks personer og en bilpark på over 160 biler. Bilkollektivet endret i 2010 selskapsform fra BA til SA, og heter nå formelt Andelslaget Bilkollektivet SA Konsept. Bilkollektivet kjøper, leier og leaser et varierende antall biler for å dekke medlemmenes behov. Ved ferier og travle helger leies det inn ekstra biler, slik at Bilkollektivet i praksis har tilnærmet full dekning. Bilkollektivet samarbeider med andre bildelingsorganisasjoner i Europa. Som medlem av bilkollektivet kan man dermed også leie bil fra Trondheim, Bergen og en rekke europeiske byer. Alle som har førerkort, er over 25 år og som ikke er nektet forsikring eller straffet etter vegtrafikklovens § 22, kan bli andelseier av bilkollektivet. Andelseier blir man ved å innbetale en gitt sum, som er andelseier kapitalen. Tczew. Tczew er en by ved Vistulaelven i Pommerske voivodskap i Kociewie i Nord-Polen. Byen har rundt 60 000 innbyggere. Knut Joner. Knut Johan Søder Joner (født 17. oktober 1987) er en norsk skuespiller fra Oslo. Han gikk ut fra dramalinjen på Hartvig Nissen skole i 2006 og har de siste årene medvirket i forskjellige tv- og filmproduksjoner. I tillegg synger og spiller han i pønkrock-bandet Blodbank som opptrer på små og store scener i Oslo. Joner debuterte foran kamera som Arild i barnetvserien "Arild og den usynlige byen" som gikk på NRK i 1994. Våren 2008 spilte han i Unni Lindells "Nattsøsteren", og i spillefilmen "Respekt", regissert av hans far, skuespilleren og regissøren Johannes Joner. I filmen "Max Manus", som hadde premiere 19. desember 2008, spilte han en av Norges største motstandsmenn, Gunnar Sønsteby. Høsten 2008 hadde han også noen av stemmene i animasjonsfilmen "Madagascar 2". Knut er barnebarnet til den kjente teater- og filmskuespilleren Rolf Søder. Søren Jessen-Petersen. Søren Jessen-Petersen (født 1945 i Nørresundby) er en dansk jurist, journalist og diplomat. Han var FNs spesialutsending for Kosovo og sjef for UNMIK fra juni 2004 til juni 2006. Tidligere har han arbeidet for FNs høykommissær for flyktninger, og sist vært assisterende høykommissær. I 2005 var han kandidat til posten som høykommissær. Thoughts on the Education of Daughters. Thoughts on the Education of Daughters, full tittel "Thoughts on the education of daughters: with reflections on female conduct, in the more important duties of life" var den første boken forfatteren Mary Wollstonecraft publiserte. Boken ble gitt ut i 1787 av Wollstonecrafts venn, redaktøren Joseph Johnson og er en dannelsesbok, med råd for hvordan unge piker i datidens økende middelklasse bør utdannes. Inowrocław. Inowrocław er en industriby sentralt i Polen, 40 km sør-øst for Bydgoszcz. Byen er kjent for sine saltbad og saltminer. Arthur 2 on the Rocks. "Arthur 2: On the Rocks" er en amerikansk romantisk komedie fra 1988 med Dudley Moore, Liza Minnelli og John Gielgud i hovedrollene. Regi er ved Bud Yorkin. Filmen er en oppfølger til "Arthur" fra 1981. Handling. Arthur har mot foreldrenes ønsker giftet seg med Linda og sammen planlegger de nå å adoptere. Men bak i kulissene lurer en hevngjerrig Burt Johnson som klarer å ta kontroll over Arthurs formue og dermed er i stand til å legge hardt press på paret. Arthur og kona blir tvunget til å flytte inn i en falleferdig leilighet og Arthur må ut på jobbmarkedet. Stadige hinder legges i veien for paret og Arthur ender etter hvert opp som uteligger. På et herberge for uteliggere treffer han gjenferdet av sin gamle tjener Hobson (Gielgud), et møte som etter hvert skal gi ham ny motivasjon for hvordan han skal klare å ta rotta på Burt. Om filmen. Filmen ble ikke like suksessfull som forgjengeren og kritikken var blandet. I USA tjente filmen i $14,7 millioner på kinoene, mens tallene for den forrige var $82 millioner. Lisa Minelli ble tildelt en Razzie Award for verste hovedrolle i 1989. Assuranceforeningen Gard. Assuranceforeningen Gard er et internasjonalt gjensidig sjøforsikringsselskap. Selskapet baserer seg på rederansvar. Hovedkontoret er plassert i Arendal, Norge. Selskapet har i tillegg kontorer i Athen, Bergen, Bermuda, Göteborg, Helsingfors, Hongkong, London, New York, Oslo og Tokyo, med totalt 400 ansatte. Original Stories from Real Life. Original Stories from Real Life, full tittel "Original Stories from Real Life; with Conversations Calculated to Regulate the Affections, and Form the Mind to Truth and Goodness" Partido Popular. Partido Popular (, norsk: "Folkepartiet", PP) er et konservativt politisk parti i Spania. Partiet har siden parlamentsvalget i 2011 vært landets største parti. Partido Popular har rent flertall i Spanias parlament og 23 representanter i Europaparlamentet. Mariano Rajoy har vært partileder siden 2004 og statsminister siden 2011. Historie. Partiet har sine røtter i Alianza Popular (AP), et parti som ble grunnlagt og ledet av av Manuel Fraga Iribarne og som organiserte personer som hadde støttet Franco-regimet, men som nå gikk inn for en overgang til demokrati. Partido Popular ble grunnlagt den 20. januar 1989 som en samling av det tidligere Alianza Popular og noen mindre kristendemokratiske partier. Partido Popular hadde regjeringsmakten fra 1996 til 2004, og ble da ledet av statsminister ("Presidente del Gobierno", egentlig «regjeringspresident») José María Aznar. I 2004 gikk Aznar av som partileder, og ble etterfulgt av Mariano Rajoy, som var partiets statsministerkandidat ved parlamentsvalget samme år. Partiet tapte imidlertid valget, og Partido Socialista Obrero Español (PSOE) overtok regjeringsmakten. Valget ble holdt i skyggen av terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004, som fant sted tre dager før valgdagen. Regjeringen la umiddelbart skylden for udåden på den baskiske terrororganisasjonen ETA. Senere viste det seg at al-Qaida sto bak. Det har senere blitt argumentert med at regjeringen skal ha lagt skylden på ETA fordi det ble ansett som mindre sannsynlig at en slik konklusjon ville skade regjeringspartiet på valgdagen. Under Partido Populars regjeringstid hadde Spania deltatt i invasjonen og krigen i Irak, noe som hadde vært upopulært i store deler av den spanske befolkningen. Da det ganske snart kom fram at al-Qaida sto bak, spredde det seg raskt et inntrykk av at regjeringen hadde forsøkt å mislede befolkningen, og dermed forhindre et tap av regjeringsmakten. Mye tyder på at dette var avgjørende for valgnederlaget. Etter valget i 2004 var Partido Popular det største opposisjonspartiet med 148 mandater av 350 i Deputertkammeret. Partiet var bare fire mandater fra å ha majoritet med 126 av 259 i Senatet. Ved parlamentsvalget i 2008 gikk Partido Popular fram med fem mandater i Deputertkammeret, men mistet ett i Senatet. Partiet fortsatte i opposisjon. Valget til Europaparlamentet i 2009 gav partiet 23 representanter, som er tilsluttet Det europeiske folkeparti (EPP). Ved parlamentsvalget i 2011 oppnådde Partido Popular sitt beste valgresultat gjennom tidene med 44,62 % av stemmene og 186 mandater i Deputertkammeret og 136 senatorer. PSOE gikk tilbake med hele 59 mandater i Deputertkammeret, og Partido Popular under ledelse av Mariano Rajoy kunne returnere til makten etter sju år i opposisjon. Assuranceforeningen Skuld. Assuranceforeningen Skuld er et internasjonalt gjensidig sjøforsikringsselskap basert i Oslo, Norge, som spesialiserer seg på rederansvar. Samlet forsikringspremie i 2006 var 174 millioner USD. I tillegg til Oslo, har Skuld kontorer i Bergen, København, Hamburg, Hongkong, Moskva, New York, Pireus og Singapore. Aveiro (distrikt). Averio er ett av Portugals 18 distrikter, og ligger på den nordvestlige kysten til Portugal. Hovedstaden er Averio. Gudrun Tiedge. Gudrun Tiedge (født "Lemke" 29. september 1953 i Rügen) er medlem av landdagen i Sachsen-Anhalt for Die Linke og nestleder i delstatspartiet. I DDR var hun en aktiv angiver for Stasi under dekknavnene «IM Rosemarie» og «IM Rosemarie Lehmann». Samtidig arbeidet hun som statsadvokat i DDR og deltok i forfølgelse av såkalte «republikkflyktninger» og annerledes tenkende. Det vekket kraftige reaksjoner da den tidligere Stasi-angiveren som representant for Die Linke, i 2006 ble innvalgt i rådet for stiftelsen som har ansvar for å bearbeide følgene av SED-diktaturet i delstaten. Offerforeningene trakk seg da fra rådet. Alan Lee. Alan Lee (født 20. august 1947) er en britisk illustratør I sin lange karriere har Alan Lee først og fremst tegnet og malt illustrasjoner til J.R.R. Tolkiens «Ringenes Herre», «Silmarillion», «Hobbiten» og andre bøker. Han har også vært med på produksjonen av filmtrilogien om "Ringenes Herre", sammen med illustratørkameraten John Howe. Alan Lee har også tegnet ting til "Stargate", en serie science fiction-filmer. Tidlig Liv. Alan Lee er født og oppvokst i London der han studerte grafisk design. Han var veldig interessert i "folklore" og myter. Han jobbet i London som bokillustratør til midten av 1970-tallet da han flyttet til Chagford, Dartmoor sammen med kona si, Marja Lee Kruyt, og kollegaen Brian Froud. Etter en oppfordring fra Ian Ballantine, en kjent amerikansk forfatter, lagde Froud og Lee boka "Faeries" – inspirert av landskapet i Dartmoor. Faeris er ei bok med illustrasjoner og forklaringer av mytiske skapninger. Senere Liv. Alan Lee er kjent for sine illustasjoner i Tolkiens bøker, men han har illustrert mange andrebøker som The Mabinogion, Castles, Merlin Dreams, and Black Ships Before Troy: The Story of the Illiad "The Mabinogion, Castles, Merlin Dreams " og " Black Ships before Troy" Alan Lee dro til New Zealand for å hjelpe til med filmen Ringenes herre-trilogien. Han skulle designe hvordan Midgard skulle se ut. Hans illustrasjoner for boka Ringenes Herre ga et bilde på hvordan han forestilte seg Midgard. Ringenes Herre var ikke den eneste filmen han designet. Også "Legend, Erik the viking" og "Merlin". Lee var en av grunnleggerne av den årlige "Mythic Garden", en utstilling av steinskulpturer, i Stone Lane Garden. Han har to barn; Virginia og Owen. ATP Masters Series. ATP Masters Series er den høyeste kategori ATP-turneringer. AMS-turneringene startet i 1990. Fra 1996 til 1999 ble det kalt for Mercedes Benz Super 9 og senere også Tennis Masters Series (2000–2003). I 2009 endres det til Masters 1000 hvor turneringen i Hamburg utgår og Shanghai erstatter. Madrid flyttes til sommeren og grussegongen. Indian Wells Monte Carlo Kermit Roosevelt. Kermit Roosevelt (født 10. oktober 1889 død 4. juni 1943) var sønn av den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Han var en forfatter og en utforsker, som utforsket eksotiske strøk med sin far. Han kjempet en lang kamp mot depresjon og alkoholisme, og endte til slutt opp med å begå selvmord. Rosalind Franklin. Rosalind Elsie Franklin (født 25. juli 1920, død 16. april 1958) var en britisk kjemiker, som gjorde betydningsfulle oppdagelser innen forståelsen av strukturene i DNA, hvor hun bidro til selve oppdagelsen av strukturen i 1953. Hun hadde de beste bildene man dengang kjente av DNAs mulige struktur, foretatt ved røntgenkrystallografi, en teknikk som var perfeksjonert av Linus Pauling til kartlegging av krystallatomer. Men når det gjaldt å anvende teknikken på DNA, var det bare Franklin som lyktes med prosessen. I tillegg var Pauling overbevist om at DNA utgjorde en trippel spiral og ikke en dobbel. Maurice Wilkins, Francis Crick og James Watson utgjorde resten av firkløveret ved King's College i London som prøvde å knekke koden for DNAs struktur. I Watsons bok "The Double Helix" om oppdagelsen av strukturen, omtalte han Franklin i så sårende vendinger at Crick og Wilkins fikk Harard University Press til å stanse førsteutgaven. Likevel utkom neste utgave med omtale av henne som ikke «helt uten tiltrekningskraft og kunne ha vært ganske vakker om hun bare hadde vist et minimum av interesse for klær». Han kommenterer at hun ikke engang brukte leppestift, videre at hennes antrekk viste «like mye fantasi som en engelsk blåstrømpeungdom». Crick sa: «Jeg er redd vi alltid benyttet en, la oss si, nedlatende holdning overfor henne.» Dette forklarer trolig hvorfor Franklin holdt sine DNA-fotografier innelåst. Hun var under konstant press fra de tre mennene for å dele sine resultater med dem, samtidig som de behandlet henne respektløst. Som kvinne måtte hun innta sine måltider i et rom som også Watson kalte «skittent og tarvelig». Gradvis begynte Franklin å oppføre seg rart. Hun benektet at DNA er spiralformet, selv om hennes egne bilder dokumenterte dette, og hengte sommeren 1952 opp et notat rundt omkring på King's College som opplyste: «Det er med dyp sorg vi ser oss nødt til å meddele at DNA-heliksen avgikk ved døden fredag 18.juli 1852... Man håper at Wilkins vil holde minnetalen over den avdøde heliksen.» I januar 1953 viste Wilkins hennes fotografier til Watson, «trolig uten hennes vitende og vilje». Watson innrømmet at dette var «nøkkelbegivenheten» i deres forskning, som skaffet dem Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1962. Da hadde Rosalind Franklin vært død i fire år. Hun var bare 37 år gammel da hun døde av eggstokk-kreft, trolig forårsaket av kronisk overeksponering fra røntgenstråler. Hun hadde sjelden brukt forkle som beskyttelse, men vandret skjødesløst rett inn i strålene. Gavin David Lee. Gavin David Lee (født 11. juli 1956) studerte musikk ved Kings College University of London, samt valthorn og direksjon ved Guildhall School of Music and Drama. Han mottok både Purcell Prize og Jelf Medal for akademiske studier i 1976 og 1978, og Union Award fra Kings College for hans musikkaktiviteter ved universitetet i 1977. Etter diplomstudier i direksjon og valthorn ved Royal Academy of Music, London, vant han både Ricordi Prize og Ernest Read Prize i 1980 for sin dirigering. Han har dirigert en rekke orkestre, kor og musikkorps både i England, Norge, Sverige, Finland og Russland, i tillegg til operaer og musikaler. Gavin David Lee arbeider som frilansdirigent og er også en etterspurt arrangør. I Trondheim har han vært fast dirigent for Studentersamfundets symfoniorkester og Trondhjems Studentersangforening siden 1992. Begge ensembler har opplevd en betydelig nivåheving og i 2000 ble han tildelt livsvarig medlemskap ved Studentersamfundet i Trondhjem. Gavin David Lee var også fast dirigent for Ila Brass Band gjennom en årrekke, som har vunnet flere konkurranser under hans ledelse. De har gitt ut CDen "Arktisk Brass" som inkluderer nye arrangementer for brassband av ham. Lee har også dirigert Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag (Divisjonsmusikken). Han har arrangert musikk i mange ulike genre, bl.a. for Nordnorsk Kammerorkester, Divisjonsmusikken i Trondheim, Norsk kulturskoleråd, Ila Brass Band og UKA. Gavin David Lee arbeider i tillegg som lærer i utøvende/praktiske fag ved musikklinja ved Trondheim Katedralskole og er øvingslærer i direksjon ved Musikkonservatoriet (NTNU) i Trondheim. Februar 2009 ble Lee slått til ridder av De Sorte Faars Ridderskab. Han er også kommandør med storkors av Vrangstrupen som er studentersangforeningens orden. Han er tidligere blitt tildelt livsvarig medlemskap i Studenterdsamfundet i Trondhjem. Nassersjøen. Nassersjøen er en stor kunstig sjø i Afrika. Den er 55 mil lang og har et areal på 5250 km², og ligger i sør Egypt og nord i Sudan. Sjøen er en del av Nilen som har blitt oppdemt. Omtrent 30 prosent, eller 15 mil, ligger innenfor Sudans territorium. Tidligere het den Aswandammen, og britene bygget den mellom 1898 og 1902. Senere kom russerne og bygde en enda større. Nassersjøen er oppkalt etter Gamal Abdel Nasser, tidligere president i Egypt. Banana Joe. "Banana Joe" er en italiensk-tysk action-komedie fra 1982 med Bud Spencer i hovedrollen. Regi er ved Stefano Vanzina. Handling. Den korupte banankongen Jose Alfonso Torcillo (Gianfranco Barra) vil starte fabrikk i den lille Sør-amerikanske landsbyen Amantido. Men han har ikke gjort regning med Banana Joe (Spencer) som klarer seg utmerket uten modernisering og byråkrati. Etterhvert må imidlertid Banana Joe dra til byen for å skaffe seg myndighetenes tillatelse til fortsatt banandrift. Ferden dit ender i en rekke slagsmål – og omsider et endelig oppgjør med den korupte Torcillo. Siedlce. Siedlce er en polsk by som ligger ved elven Muchawka i det masoviske voivodskap. Byen ble sannsynligvis grunnlagt før det 15. århundre og nevnes for første gang under navnet "Siedlecz" i et dokument fra 1448. I 1503 reiste Daniel Siedlecki en ny landsby med samme navn i nærheten, med en sentralt plassert kirke. I 1547 fikk byen, som oppstod ved en sammensmelting av de to landsbyene, byrettigheter av Sigismund I. Frem til 1807, da byen ble konfiskert av russiske myndigheter, var den eid av flere store magnatfamilier, blant dem Czartoryski og Ogiński. Under andre verdenskrig ble mer enn 50 % av byen lagt i grus. Vennskapsbyer. Berdytsjiv, Dasing, Nevers, Pescantina, Sabinov, Vawkavysk Suwałki. Suwałki (tysk "Suwalken") er en polsk by nordøst i Polen. Elven Czarna Hańcza renner gjennom byen. Kolbukameratene Idrettslag. Kolbukameratene Idrettslag (stiftet i 1935) er et idrettslag fra Kolbu på Toten. En del av klubbens aktivitet er slått sammen med naboklubben Kolbu Idrettslag. Tidligere har disse to idrettslagene delt området Kolbu mellom seg. Klubben driver med innebandy, fotball, langrenn, hopp, friidrett og håndball. Łomża. Łomża er en by i nordøst Polen, byen ligger omtrent 150km fra Warszawa og 81km fra Białystok. Elven Narew renner gjennom byen. Fylkesvei 635 (Rogaland). Fylkesvei 635 (Fv635) i Rogaland går fra Hjelmelandsvågen og sørover til Tuntland i Hjelmeland kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 635 MF «Nørvøy». Ferja «Nørvøy» på Sæbø, som var hjemmehavn for Nørvøy i 11 år. M/F «Nørvøy» er en bilferge på Sunnmøre, eid av Fjord1 MRF. Pr. desember 2009 ligger M/F «Nørvøy» i Hjørungavåg i opplag. Historie. M/F «Nørvøy» ble bygd ved Storvik Mek. i Kristiansund i 1967 som bygg nr. 29, og fikk da kallesignalet LLZV og IMO nr. 6721096. De tre første årene var den en avløserferge og gikk blant annet mellom Molde, Vestnes og Vikebukt. Om sommeren gikk den mellom Høgset og Kvitnes frem til 1987. Deretter gikk den fra Stranda til Liabygda, dernest fra Aresvik til Hendset frem til 1994. Etter det gikk den fra Aure til Ånes, før den gikk til opplag i Folkestad. Dernest ble den hentet og satt inn i ruten Hjørundfjorden: Sæbø – Leknes – Skår – Trandal – Standal frem til 31. januar 2007 kl. 17.30. Da ble den avløst av M/F «Eiksund», og gikk etterpå til Hjørungavåg. «Nørvøy» kom til Hjørungavåg i 23.00-tiden, og kl. 00.00 01.02.08 gikk passasjersertifikatene ut. F «Nørvøy» i opplag i Hjørungavåg Øvrig Informasjon. MF Nørvøy ble også brukt under opptakene i det norske humorshowet Klypa, dannet i 2004. Kjell 'Kjellen' Bigset er dekksjef på Nørvøy som da kjører i rute Eiksund - Rjånes Sladder (TV-program). Sladder var et ukentlig, satirisk panelprogram om kjendishysteri som gikk på TVNorge våren 2008. Hver uke saumfor deltagerne landets aviser, TV-programmer og kulørte presse for hver torsdag å møtes for å diskutere hvilke saker de syntes hadde vært viktigst. De omformulerte deretter sakene i en vridd, tabloid verden.' Programleder var Øyvind Loven og i fast panel var Zahid Ali og Tor Milde. Berit Boman var reporter. Sladder var det første panelprogrammet som ble utviklet i Norge. De fleste andre panelprogrammer som Nytt på nytt, 9 av 10 nordmenn, Best uten ball og Løvebakken er importerte formater fra Storbritannia. Mandagsklubben / Torsdagsklubben er et format importert fra Sverige. Senere har NRK3 sendt det norskutviklede panelprogrammet Desken. Fylkesvei 641 (Østfold). Fylkesvei 641 (Fv641) i Østfold går mellom Rud og Revelsby i Rakkestad kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 641 Alf Stewart. Alfred Douglas "Alf" Stewart er en fiktiv person i den australske såpeserien Home and Away. Han er spilt av skuespilleren Ray Meagher. Alf er best kjent i serien for sin bruk av særaustralsk slang, og ord som "flamin' mongrel", "holy grandpa on a stick, grandma", "strewth" og "strike my living harry". Hans mest berømte sitater er: "stone the flamin' crows", "flaming mongrels", "flaming galah" "strike me pink" og "strike me roan". Bortsett fra at han var med i Vietnamkrigen, er lite av Alfs fortid avslørt på skjermen. Imidlertid, fra en kilde, sies det at den dagen Alf ble født, var den lykkeligste dage i hans fars liv. Det var bare et problem: Mr. Stewart Sr. ville ha flere sønner, men i stedet endte han opp med fire døtre. Han (faren) hadde store ambisjoner for gutten, så for å få han mer selvstendig, nektet han sønnen økonomisk hjelp. Han ba han om å lage sin egen formue fra bunnen. Det var hardt arbeid, men Alf ville bevise at han kunne klare det. Hans harde arbeid ble belønnet, og innen han var 30 år gammel, eide han stedets bar, båtutleie, husbilparken og en bedrift i farens bransje for å konkurrere. Alf er broren til Celia Stewart og Morag Bellingham, som senere viste seg å være Bobby Simpsons mor. Han er også broren til Barbara, eks-konen til Donald Fisher. I senerer episoder finner man ut at Colleen Smart også er en av hans søstre. Fylkesvei 644 (Rogaland). Fylkesvei 644 (Fv644) i Rogaland går mellom Hjelmeland og Hjelmeland kai i Hjelmeland kommune. Veien er 150 meter lang. Eksterne lenker. 644 Rafinha. Márcio Rafael Ferreira de Souza (Rafinha) (født 7. september 1985) er en brasiliansk fotballspiller som spiller høyre back/ving på det tyske laget Bayern München. I hjemlandet Brasil spilte han for klubben Coritiba Foot Ball Club fra 2002 til 2005. Forbildet til Rafinha er Cafu som spiller på AC Milan. Han er 172 centimeter høy og er en god forsvarsspiller, en mester i å drible og ekstremt hurtig, men også en god flankespiller som kan slå gode innlegg og har knallharde skudd. Han er ett av Brasils største talenter og har en giftig høyrefot. Rafinha kostet Schalke 04 €5 millioner for en kontrakt som holder han i Gelsenkirchen til 2011. Manager til Schalke 04 sa at han hadde sikret seg verdens beste forsvarstalent. Han spilte på Brasils lag som tok bronse under OL i Beijing 2008. Johnn R. Hardang. Johnn Ravnkilde Hardang (født 25. desember 1953) er en norsk pastor som arbeider for P7 Kristen Riksradio. Han har ansvar for programserien "Vindu mot livet". Fem dager i uken sendes programmet på mer enn førti norske lokalradiostasjoner. Programmene er også tilgjengelige på internett. Hardang bruker 1/3 av sin arbeidstid på reisevirksomhet, med bibelhelger og evangeliserende opplegg. Han er bosatt i Straume i Fjell kommune. Han har også utgitt bøker og hefter. Tiofen. Tiofen er en aromatisk hetrosyklisk forbindelse som består av fire karbonatomer og et svovelatom i en fem-atomig ring. Forbindelser analog til tiofen er furan og pyrrol hvor S atomet er erstattet av henholdsvis O og NH. Tiofen ble oppdaget av Viktor Meyer i 1883 som en forurensning i benzen. Relatert til tiofen er benzotiofen og dibenzotiofen, som består av en tiofenring sammensmeltet med henholdsvis en og to benzenringer. Ærølisten. Ærølisten er en lokalpolitisk borgerliste i Ærø Kommunalbestyrelse i Danmark. Listen har det tidligere medlem av Folketinget for Centrum-Demokraterne, Ebbe Kalnæs, i spissen. Ærølisten ble dannet til Kommunalvalget i Danmark 2005. De viktigste punkter til kommunalvalget var; at Ærø kan beholde de kvaliteter som gjør øya til et yndet mål for besøkende, at Ærø i fremtiden ikke plasserer seg på sidelinjen, men aktivt spiller med på hele banen, at Ærølisten uten partipolitiske tilhørighet arbeider for hele Ærø uten hensyn til isolerte geografiske særinteresser. Ærølisten fikk første plass i Kommunalbestyrelsen. Viktor Meyer. Viktor Meyer (født 8. september 1848 i Berlin, død ved selvmord 8. august 1897 i Heidelberg) var en tysk kjemiker og betydelig bidragsyter til både organisk og uorganisk kjemi. Han er best kjent for å oppfinne et apparat for å bestemme damptetthet, Viktor Meyer-apparat, og for å oppdage tiofen, en hetrosyklisk forbindelse. Han er enkelte ganger referert til som Victor Meyer, et navn brukt i enkelte av hans publikasjoner. Karriere. Han var også student av Robert Bunsen, og hans far var Julius Meyer. Saratov. Ortodoks kirke i Saratov sentrum. Saratovbrua over Volga var engang Europas lengste. Saratov (russisk: Сара́тов) er en storby i Russland. Den er administrativt senter for Saratov oblast og en viktig havn på elva Volga. Innbyggertall: 873 055 (folketelling 2002). I tillegg til etniske russere har byen også mange tatarer, ukrainere, jøder og tyskere blant sine innbyggere. Historie. Det har vært fremsatt hypoteser om at Gelonus, en legendarisk skytisk by og den nordligste greske kolonien, skal ha ligget på samme sted som dagens Saratov. Gelonus er nevnt i Bok 6 i Herodots historier, hvor det fortelles at byen i 512 f.kr. ble brent av keiser Darius I av Persia. En mere sikker forgjenger av Saratov var Ukek. Under Tsar Fjodor I ble det bygget flere festninger for å forsterke statens grenser. I løpet av sommeren 1586 ble festningen Samara grunnlagt. I 1589 ble festningen Tsaritsyn (senere kalt Stalingrad, og nå kalt Volgograd) bygget i regionen hvor elvene Volga og Don kommer nærmest hverandre. Saratov ble bygget i 1590 midt mellom Samara og Tsaritsyn på oppfordring av greve Grigorij Zasekin. Bygningene ble bygget i tre, øverst i Volgas nedslagsfelt, et år før festningen ble grunnlagt "in situ". Om våren ble bygningene demontert, hver eneste stokk merket, og hele byen levert til sitt forutbestemte sted. Denne metoden gjorde det mulig å bygge hele byen på noen få uker. Saratov ble en viktig havn på 1800-tallet, og utviklet seg industrielt etter at jernbanen som knyttet den til Moskva ble ferdigstilt i 1870. Under sovjettiden, frem til 1991, var Saratov en «lukket by», helt utilgjengelig for alle utlendinger. Byen var en stor produsent av militære fly, hjemstedet til den første kosmonaut Jurij Gagarin, og en vital del av det sovjetiske romprogrammet. Tysk bosetning. Saratov var en hjemby for Volgatyskerne. Frem til 1941 var Pokrovsk, som i dag kalles Engels, og som ligger på Volgas andre bredd via-a-vis Saratov, hovedstad i en egen tysk republikk. Det var 800 000 Volgatyskere tidlig på 1900-tallet. Blant Volgatyskerne var industrialister, vitenskapsfolk, musikere og arkitekter, herunder de som bygget Saratovs universitet og konservatorium. Da Andre verdenskrig brøt ut ble halvparten av Volgatyskerne sendt i eksil til Sibir og Kasakhstan, og få av dem vendte noensinne tilbake til Saratov-regionen. Fra begynnelsen av 1980-tallet emigrerte mange av dem til Tyskland. Men den romersk-katolske St. Klementy-katedralen på Nemetskaja-gaten er en påminnelse om Saratovs tyske fortid, selv om den nå fungerer som en kino. Økonomi og næringsliv. Saratov-regionen er rik, og ikke bare på naturressurser og industrielle ressurser. Regionen er også kjent som et av de største kulturelle og vitenskapelige sentrene i Russland. I Saratov er det seks institutter tilknyttet Det russiske vitenskapsakademi, 21 forskningsinstitutter, 19 prosjektinstitutter, Saratov Statlige Universitet og mange vitenskapelige og teknologiske laboratorier tilknyttet de største industrielle virksomheter. Severdigheter i Saratov. Et av byens mest fremtredende landemerker er det ny-gotiske konservatoriet. Da det ble bygget i 1912, var konservatoriet Russlands tredje slike institusjon (etter Moskva og St. Petersburg). På den tid (1912) var Saratov, med en befolkning på 240 000, Russlands tredje største by. Saratov er også kjent for Radisjtsjev kunstgalleri, oppkalt etter Aleksandr Radisjtsjev. Det inneholder over 16 000 gjenstander, inkludert arbeider av noen av Russlands beste kunstnere, fra russiske ikoner til Aleksandra Ekster, Pavel Kuznetsov, Aristarkh Lentulov, Robert Falk, Pjotr Kontsjalovskij, Martiros Sarjan og Fjodor Rokotov. Kutztown University. Kutztown University of Pennsylvania er et delstatseid universitet i Kutztown i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1866 som "Keystone Normal School", med fokus på lærerutdanning. Lærestedet ble state college i 1960 og universitet i 1983. Fagkretsen er den klassiske "liberal arts"-kombinasjonen med lærerutdanning, humaniora, og en businessutdanning. Ved "Kutztown" var det 10 193 studenter i 2006, og 501 vitenskapelig ansatte. Skolepengene samme år var US$ 6 619 for studenter hjemhørende i delstaten Pennsylvania, og ca. US$ 13 500 for studenter fra andre delstater eller utlandet. Studiene tilbys opp til mastergrad. Biblioteket har 503 000 boktitler, foruten moderne trådløs internettforbindelse og en rekke digitale samlinger. Marie av Danmark. Marie Agathe Odile, prinsesse av Danmark, grevinne av Montpezat, (født 6. desember 1976 i Paris) er dansk prinsesse. Utdannelse og jobb. Hun har gått fire år på kostskolen Beausoleil i Sveits. Deretter tok hun studier ved Wellesley i Boston og ved Marymount Manhattan College i New York. Marie fikk ved retur til Europa i 2001 jobb i farens firma i Genève. Forlovelse og bryllup. Amalienborg Slott sendte 3. oktober 2007 ut pressemeldingen om at dronning Margrethe hadde gitt sin tillatelse til at prins Joachim kan inngå ekteskap med frk. Marie Cavallier. Bryllupet fant sted i Møgeltønder Kirke den 24. mai 2008. Etter bryllupet har Marie fått tittelen Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Marie av Danmark, Grevinne av Montpezat. Marie Cavallier er fransk statsborger og katolikk. I forbindelse med ekteskapet konverterte hun til den evangelisk-lutherske kirke og hun har også blitt dansk statsborger. Mandag 4. mai 2009 fikk hun og prins Joachim en sønn, som har fått navnet Henrik Carl Joachim Alain. 24. januar 2012 fødte hun også en datter, som fikk navnet Athena Marguerite Françoise Marie. La Salle University. La Salle University er et kristent universitet i Philadelphia, Pennsylvania. Det ble grunnlagt 1863. Ved "La Salle" var det 6 191 studenter og 371 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år US$ 27 810. Det er relativt høyt blant religiøse universiteter i USA. Undervisningen gis helt opp til doktorgradsnivå. Lavkonjunktur. Lavkonjunktur er et begrep for å beskrive den økonomiske utviklingen i et land. Begrepet brukes særlig i europeisk konjunkturanalyse, og betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi. Når den økonomiske aktiviteten er høyere enn trenden, kalles dette høykonjunktur. Dette innebærer at en økonomi vil være i lavkonjunktur selv om den har økonomisk vekst, men ofte vil lavkonjunktur bety at arbeidsledigheten stiger. I tillegg deles de økonomiske syklusene i om veksten er høy eller lav. Når den økonomiske veksten i et land er høyere enn trendveksten, eller gjennomsnittlig vekst, er økonomien i en oppgangskonjunktur. Når veksten er lavere, er økonomien i en nedgangskonjunktur. Enhver økonomi vil dermed, per definisjon, alltid befinne seg i enten lav- eller høykonjunktur, "og" "enten" i oppgangs- eller nedgangskonjunktur. Begrepet resesjon har ingen plass i denne analysemodellen, men knyttes til fallende aktivitet i en økonomi. I USA avgjør en egen konjunkturkomite om amerikansk økonomi vokser eller krymper. Når den krymper, er USA i resesjon. En beslektet, og mye brukt, definisjon er at en økonomi er i resesjon dersom BNP faller i to kvartaler på rad. Alle moderne økonomier er som oftest i ekspansjon. Barselseng. Barselseng er betegnelsen på de første seks uker etter en fødsel da livmoren, fødselskanalen og kvinnens øvrige organisme vender tilbake til den ikke-gravide tilstand. Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti. Det tsjekkiske nasjonal-sosiale parti (fra 1997) er et tsjekkisk, nasjonalsosialistisk parti. Det ble opprinnelig etablert i 1898 innad i Det ung-tsjekkiske partiet (Det nasjonal-liberale parti) som en nominelt sosialistisk gruppe som vektla å oppnå tsjekkisk uavhengighet fra det habsburgske Østerrike-Ungarn – i motsetning til det tsjekkiske sosialdemokratiske parti, som stod for en internasjonal revolusjon og som var det største sosialistiske partiet blant tsjekkere på den tiden. Helga Larsen. Helga Larsen (født 21. april 1884, død 13. desember 1947) var en dansk fagforeningsformann og politiker. Hun representerte partiet Socialdemokratiet. Hun vokste opp i et fattig hjem, med en mor som var aleneforsørger, så hun måtte jobbe fra hun var 9 år gammel. Moren var aktiv i fagbevegelsen, og Helga fulgte i hennes fotspor; først som kasserer i "Kvindelige Bryggeriarbejderforbund for København og Omegn" (1903). I 1909 ble hun bedt om å bli formann i samme forbund, samtidig som hun fikk styreplass i "Dansk Bryggeri-, Brænderi- og Mineralvandsarbejderforbund". Den danske grunnloven ble endret i 1915, slik at også kvinner kunne stille til Folketingsvalg, og Helga Larsen var én av de fire kvinnene som fikk plass på Folketinget ved valget i 1918. Folketinget hadde den gang til sammen 140 representanter. De andre tre kvinnene var; Vestens hardeste neve. "Vestens hardeste neve" (originaltittel: Italia: "Occhio alla penna", USA: "Buddy Goes West") er en italiensk western-komedie fra 1981 med Bud Spencer og Terence Hill i hovedrollene. Regi er ved Michele Lupo. Handling. For Buddy (Spencer) er et realt måltid mat og realt slagsmål to av livets høydepunkter. Etter mange viderverdigheter havner han i Yucca, en by som i lengre tid har vært plaget av Colerado Slim og hans lovløse bande. Så slår Buddy seg ned i byen sammen med sin noe nervøse venn, indianeren Coco. Han opptrer som lege. Ikke fordi han er lege, men mer fordi han tilfeldigvis er kommet i besittelse av en legeveske med allverdens instrumenter – og da kan man jo like godt benytte seg av den. Da Buddy oppdager at sheriffen forsvarer byen med løspatroner, bestemmer han seg for å gå ham litt nærmere i sømmene. Etterhvert visere det seg at det under byen skjuler seg en gullåre som ytterst få vet om. Die Schwarze Front. "For den nederlandske fascistorganisasjonen Zwart Front, se Den svarte Front (Nederland)" Die Schwarze Front (tysk for «Den sorte front»), formelt kjent som "Kampfgemeinschaft Revolutionärer Nationalsozialisten" («Kampfellesskapet av revolusjonære nasjonalsosialister»), var en tysk, nasjonalsosialistisk utbrytergruppe som ble dannet av Otto Strasser etter at han ble ekskludert fra NSDAP i 1930. Strasser mente at den opprinnelige anti-kapitalistiske ideologien i NSDAP hadde blitt forådt av Adolf Hitler. Die Schwarze Front var satt sammen av radikale eks-medlemmer av NSDAP, som ønsket å skape en splittelse i hovedpartiet. Strassers organisasjon publiserte en avis, "Die Deutsche Revolution" («Den tyske revolusjon»), som brukte hammer og sverd lagt i kryss som symbol. Dette symbolet brukes fortsatt av flere strasseristiske grupper i dag. Organisasjonen var ute av stand til å stå i mot NSDAP og Hitlers maktovertakelse var slutten på bevegelsen. Otto Strasser tilbragte årene Det tredje riket eksisterte i eksil, først i Tsjekkoslovakia og senere i Canada. Venstreopposisjonen i NSDAP ble utryddet i 1934, under De lange knivers natt, der Otto Strassers bror, Gregor Strasser, ble drept. Der Deutscher Hof. Der Deutsche Hof var et hotell i Nürnberg sentrum. Hotellet er best kjent som Hitlers innkvartingssted under Rikspartidagene i byen. Der Deutsche Hof ble bygget i 1913 og var plassert like i nærheten av byens jernbanestasjon. Hotellet ble Hitlers favorittsted når han besøkte Nürnberg og etter maktovertakelsen i 1933 ble eieren tvunget til å selge hotellet til det nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP. Frem til 1936 bodde Hitler i et stort rom i andre etasje og kunne følge paradene fra hotellvinduet. I 1936 ble det bygget et tilbygg med en egen ”Fører-balkong.” Hotellet ble delvis ødelagt under den allierte bombingen av Nürnberg, men ble gjenoppbygget i tilnærmet lik form. Der Deutsche Hof bestod som hotell frem til 2005. I dag står lokalene ubenyttet. Orlando furioso. "Orlando furioso" ("Den rasende Orlando") er et italiensk romantisk episk dikt av Ludovico Ariosto, først offentliggjort i 1516, og utgitt i sin endelige form i 1532. "Orlando Furioso" er en oppfølger til Matteo Maria Boiardos ufullførte romantiske verk "Orlando Innamorato" ("Den forelskede Orlando", utgitt posthumt i 1495). Handlingen utspiller seg mot en bakgrunn av krigen mellom Karl den Store og hans kristne paladinere, og sarasenernes hær som forsøker å invadere Europa. Handlingen utspiller seg imidlertid over et nokså vidløftig plan, geografisk sett, og eposet beveger seg fritt fra Japan til Hebridene, såvel som på en reise til månen. Historien omfatter også orker og hippogriff. Flere tema veves inn i verkets intrikate, episodiske struktur. Hovedmotivet er imidlertid paladinen Orlandos ubesvarte kjærlighet til den hedenske prinsesse Angelica, en situasjon som fører Orlando inn i den galskapen som beskrives i tittelen. Heretter kommer kjærligheten mellom den kristne heltinnen Bradamante og den hedenske Ruggiero, figurer som skal være stamfedre til forfatterens beskyttere: d'Este-familien i Ferrera. Verket er delt inn i 46 "cantos", som hver av dem består av et ulikt antall åttelinjers "stanza" i rimformen "abababcc". Verkets i alt 38 736 linjer gjør det til det lengste diktverk i europeisk litteratur. Ole Peter Kolby. Ole Peter Kolby (født 24. oktober 1939 i Oslo) er en norsk diplomat. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (1963) etter å ha avlagt artium fra Berg Gymnas. Mens Norge satt i FNs sikkerhetsråd (2001-02) fungerte Kolby som Sikkerhetsrådets formann i én måned (mars 2002). Han var også formann i FNs sanksjonskomité for Irak. Kolby gikk av med pensjon i 2007. I 1995 ble Kolby utnevnt til kommandør av St. Olavs orden «for embedsfortjeneste». Den svarte Front (Nederland). Zwart Front var en nederlandsk fascistisk bevegelse som var aktiv før den annen verdenskrig. Fronten oppstod som den sydlige avdeling av den nederlandske Fascistiske Liga, som et resultat av krangel mellom regionsleder Arnold Meijer og lederen Jan Baars i 1934. Arnold Meijer og hans følgesvenner forlot partiet da. Zwart Front oppstod og tok over en mengde mindre bevegelser, mens den fikk støtte i lavere deler av samfunnet. Selv om den lignet på sin moderorganisasjon vektla den en sterkere katolsk linje, i samsvar med Meijers egne religiøse ideer. Gruppen greide imidlertid ikke å få støtte fra Den Nasjonalsosialistiske Bevegelsen i Nederland og ble i 1940 opptatt i Nasjonal Front. Nasjonal Front ble til slutt forbudt av tyskerne i 1941 etter at dens medlemmer ba om å få lov til å avlegge troskapseden til Nederland i stedet for til Tyskland, når de gikk i tysk tjeneste. Den Nasjonalsosialistiske Bevegelsen i Nederland. Partiets emblem 1931 til 1936 Den Nasjonalsosialistiske Bevegelsen i Nederland (på nederlandsk: Nationaal-Socialistische Beweging in Nederland, NSB) var et nederlandsk fascistisk og senere nasjonalsosialistisk politisk parti. Det eksisterte mellom 1931 og 1945. NSB var det eneste legale parti i Nederland under mesteparten av den annen verdenskrig. Dets de jure leder var Anton Mussert. Christiern Pedersen. Tittelsiden til Gesta Danorum, 1514 Christiern Pedersen (født ca. 1480, død 16. januar 1554) var en dansk prest, forfatter og oversetter. Han ble kannik i Lund og oppholdt seg i flere år i Paris, hvor han utarbeidet en latinsk ordbok med dansk oversettelse. Peder Laales ordspråk gjengav han også på latin og dansk. I tillegg utgav han en prekensamling kjent under navnet "Jærtegnspostillen". Hans første større verk var utgivelsen av Saxos danmarkskrønike "Gesta Danorum" (Paris 1514), basert på et hittil ukjent håndskrift. Han var Christian IIs mann og fulgte kongen under hans flukt til Nederlandene. Her sluttet han seg til den lutherske reformasjonsbevegelsen og fikk et kritisk syn på sine tidligere katolske publikasjoner. Han bodde senere i Malmö og i København, og han fikk i oppgave å oversette Bibelen til dansk. Arbeidet ble fullført i 1543 og utgitt i 1550. Christiern Pedersens betydning ligger ikke så mye i hans selvstendige forfatterskap, men mer i den innflydelsen som språket og fremstillingsevnen har hatt for det danske skriftspråkets utvikling. Hans ortografi ble en rettesnor for en senere tids skribenter og trykkere. Han døde i 1554 etter 10 års opphold i Helsinge. Minnemuren i "Gadekærsanlægget" i Helsinge ble reist i 1956 til Christiern Pedersens minne. Bibliografi. Han gav også ut en revidert utgave av "Rimkrøniken". I tillegg skrev han en dansk oversettelse av Saxos "Gesta Danorum", men den ble aldri utgitt og gikk tapt da biblioteket ved København universitet brant i 1728. Håvard Homstvedt. Håvard Homstvedt (født 14. januar 1976) er en norsk kunstner. Homstvedt har vært omtalt av «Art Review» som en av 25 kommende kunstnere Homstvedt bor og arbeider i New York. Han har en mastergrad fra Yale University, en bachelorgrad fra Rhode Island School of Design og International Baccalaureate Diploma fra Berg videregående skole. 24 Hour Party People. 24 Hour Party People er en britisk film fra 2002 om Manchesters populærmusikksamfunn fra 1976 til 1997, og særlig om Factory Records. Den ble skrevet av Frank Cottrell Boyce og regissør var Michael Winterbottom. Handling. Året er 1976 og Sex Pistols er i ferd med å prege i musikkindustrien. Inspirert av den uregjerlige energien som skyllet fram med punken, oppsto plateselskaper som ville ta vare på opprøret snarere enn å kommersialisere det. Den Cambridgeutdannede Granada-TV-verten Tony Wilson overvar Sex Pistols i Manchester i 1976, som en av 42 fremmøtte. Han bestemmer seg straks, sammen med noen venner, for å starte et plateselskap. Dermed oppstår legendariske Factory Records, og selskapets statutter føres ned i blod. Pistols hadde signert for EMI, men brøt straks, etter masse tumulter, for å gå over til Virgin. Men et annet band begynner å gjøre seg gjeldende på tregrepsfronten. Joy Division besitter en særegen energi som bandets spastiske vokalist Ian Curtis spytter utover publikum. Tony Wilson booker dem på sin første kveld som klubbvert i Manchester, og gir dem platekontrakt i samme slengen. For Wilson er Ian Curtis større enn Elvis, Stones og Beatles til sammen, og sjokket er stort da vokalisten blir funnet hengende fra eget stuetak like før bandets forestående USA-turné. Joy Division blir til New Order, mengder av plater selges, men Tony Wilson er like blakk. Det som eventuelt finnes av overskudd går til bandene eller pumpes inn i til dels mislykket klubbvirksomhet. Derfor må Wilson hele tiden fortsette sitt engasjement med Granada, hvor han må ta på seg det ene håpløse oppdraget etter det andre. Men oppturen kommer. New Order erobrer verden og nattklubben The Hacienda er med ett hippest på klubbkartet. Så kommer Happy Mondays på banen, et band med svært dyre og lite helsebringende vaner. Klubbpublikummet synes plutselig vann smaker bedre enn øl, og i 1997 er kassa tom. Wilson avslutter sitt non-profit-imperie og gir bort alt som finnes av verdier, inkludert artistene han har i stallen. "24 Hour Party People" er en dramatisering av rockens kanskje viktigste epoke. Med originalopptak av Iggy Pop, Sex Pistols, Siouxie And The Banshees og Happy. Thormod Langeland. Thormod Langeland (født 2. august 1967) kommer egentlig fra Jørpeland men er idag major i Frelsesarmeen. Han er idag korpsleder(menighetsleder) for Frelsesarmeen Stavanger korps. Før dette har han vært leder for Haugesund korps, Egersund korps, Grimstad korps, Gol korps Før det var han også assisterende korpsleder i Bergen 1. korps under major Jostein Nielsen Anton Mussert. Anton Adriaan Mussert (født 11. mai 1894 i Werkendam, død 7. mai 1946 i Den Haag) var en av lederne av Den Nasjonalsosialistiske Bevegelsen i Nederland og dens de jure leder. Som sådan var han en av de mest prominente nasjonalsosialistene i Nederland. Under andre verdenskrig var han i stand til å holde sin posisjon, på grunn av støtten han mottok fra tyskerne. Etter krigen ble han dømt til døden og henrettet for landsforræderi. Mussert, Anton Mussert, Anton Mussert, Anton Erik Mørk. Erik Dannemand Mørk (født 3. desember 1925 i København, død 27. januar 1993) var en dansk skuespiller. Biografi. Erik Mørk var sønn av politiassistent Max Ejner Mørk (1897–1956) og motehandler Emma Petra Aagerup (født 1899) ville opprinnelig bli administrator og var ansatt i Lufthavnen. Han studerte hos Pouel Kern og var elev på Det kongelige Teaters elevskole 1947-49 og debuterte på teatret i 1948 som Hugo i "Urene hænder" før han var ferdig med utdannelsen. Det ble for den 23-årige skuespiller en braksuksess og starten på en stor karriere som en av de største karakterskuespillere i Danmark. Han var engasjert ved Det Kongelige Teater til 1955, deretter var han tilknyttet flere forskjellige Københavnske teatre, blant andre Allé-Scenen, Mercur Teatret og Det ny Teater (1955–1963) – inntil han vendte tilbake til det gamle teater på Kongens Nytorv i 1963. I 1957 medvirket han i den vittige og elegante kabaretrevyen "Cranks" på Mercur Teatret sammen med Birgitte Reimer, Preben Uglebjerg og Flemming Skov. Til de mindre suksessfulle roller hører Erik Mørks gjestespill i London som musikalskuespiller i "Keep your hair on" på Apollo Theater i London i 1958. I 1987 ble Erik Mørk førtidspensjonert for at få tid til at fordype seg, men fant lyst til nye oppgaver bl.a. på Gladsaxe Teater i "Onkel Vanja" og "Odysseen" – på Det ny Teater som Herman Bang i "Mellemakt" og i hans 40-års jubileumsforestilling "Teaterliv" i 1989, hvor han spilte sammen med Susse Wold og Bent Mejding. Han filmdebuterte i 1950 som den blinde Hakon i "Susanne". Han kunne i 1951 ses som bankkassereren, som hadde tatt kassabeholdningen i kriminalfilmen "Lyntoget". I 1953 var han en tur til USA, hvor man overveide at få ham til at medvirke i katastrofefilmen "Titanic". Han takket nei og vendte tilbake til Danmark. I 1988 dukkede han opp som den bitre og forstokkede Bols i filmen "Himmel og helvede". Opp gjennom 1960-tallet og 1970-tallet, ble han meget brukt i TV, blant annet. i "Enetime", "Henrik IV" og "Misantropen" og han ble også mye brukt til opplesninger i radioen og hørespill i Radioteatret. I 1968 startede han med at gi litterære opplesningskvelder med suverene fortolkninger av H.C. Andersen, Søren Kierkegaard, Oscar Wilde og Herman Bang. Han var sammen med skuespillerinnen Susse Wold i en årrekke og de fikk sønnen Christian Mørk, som i dag arbeider som journalist på Showbusinessmagasinet Variety i New York. Erik Mørk døde i 1993 av en hjernesvulst, som muligvis var ettervirkning av en alvorlig trafikkulykke i 1992. Han hadde akkurat da rollen som Mr. Kipps i Det Danske Teaters turnéoppførelse av gyseren "Kvinden i sort". Erik Mørk bodde før sin død sammen med sin mor Emma Mørk i København. Han er gravlagt i Solbjerg Parkkirkegård – Frederiksberg Charles Maurras. __FORCETOC__ Charles Maurras (20. april 1868 Martigues Bouches-du-Rhône France – 16. november 1952) var en fransk forfatter, poet og kritiker. Han var leder og sjefsideolog i det reaksjonære Action Française, en politisk bevegelse som var monarkistisk, anti-parlamentarisk og kontrarevolusjonær og hadde en dominerende intellektuell innflytelse på Nasjonal Katolisisme og integral nasjonalisme. Maurras, Charles Maurras, Charles Maurras, Charles Maurras, Charles Action française. Action française var en fransk orléanistisk, kontrarevolusjonær bevegelse og magasinutgivelse, grunnlagt i 1898 av Maurice Pujo og Henri Vaugeois, med Charles Maurras som viktigste ideolog. Selv om den støttet orléanistene, var den faktisk nærmere legitimistene, som var karakterisert av en avvisning av den franske revolusjon i 1789, mens orléanistene er preget av støtte til økonomisk liberalisme. Den ble grunnlagt i 1898 under Dreyfus-affæren, delvis som reaksjon på venstresidens revitalisering som skjedde rundt forsvaret av kaptein Dreyfus, startet av Emile Zolas berømte "J'accuse". Opprinnelig var den en nasjonalistisk organisasjon, som tiltrakk seg personer som Maurice Barrès, men som snart ble monarkistisk under innflytelse av Charles Maurras. Den fulgte ideene til kontrarevolusjonære teoretikere som Joseph de Maistre. Inntil dens oppløsning på slutten av den annen verdenskrig, var Action française en fremstående talsorganisasjon for en høyre-ekstrem integralisme, som så på nasjonen som en organisk enhet av blod og jord. Legitimistene. Legitimister er rojalister i Frankrike som mener at kongen av Frankrike og Navarra må bli valgt i henhold til Salisk lov. Under den bourbonske restaurasjon, ble de kalt ultra-rojalister og var tilhengere av den eldste grenen av Bourbon-dynastiet, som ble kastet i juli-revolusjonen i 1830. Historikeren René Rémond analyserte legitimistene som en av tre hovedretninger i franske høyreretninger. Legitimistene var hovedsakelig karakterisert av sine kontrarevolusjonære meninger (de forkastet revolusjonen i 1789, republikken og alt den sto for; følgelig ble den etterhvert en høyreekstrem bevegelse, nært knyttet til tradisjonalistiske katolikker. De andre to høyreretningene er, i henhold til René Rémond, Oreléanistene og Bonapartistene. Jørgen Stang. Jørgen Stang (født 30. september 1924 i Askvoll, død 13. januar 2002) var en norsk barnebokforfatter, lyriker, visesanger og billedkunstner. Han skrev i unge år for bladene "Norsk Barneblad, Folket, Fabrikkarbeideren" og "Norsk Bondeblad". Gjennom 1950- og 1960-tallet opptrådte han ofte i NRK radio med dikt og viser. Særlig vant han et publikum med sine samlinger med barnedikt fra 1968 til 1979. Han gjendiktet også fire samlinger av den danske barne-lyrikeren Halfdan Rasmussen, og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris for én av dem: "Trippe-Trapp-Trappestein" (1972). Maurice Barrès. Maurice Barrès (født 22. september 1862 i Charmes-sur Moselle i Lorraine i Frankrike, død 4. desember 1923) var en fransk romanforfatter, journalist, antisemittisk nasjonalistisk politiker og agitator. I sin ungdom var han langt ute på venstresiden som boulangistisk representant, men utviklet etterhvert sin teori om romantisk nasjonalisme og beveget seg ut på den ekstreme høyresiden i løpet av Dreyfus-affæren og ble således en anti-dreyfusard sammen med blant annet Charles Maurras. I 1906, ble han valgt inn i bådeAcadémie française og folkevalgt representant for Seine-distriktet. Inntil sin død satt han for det konservative Entente républicaine démocratique. Han var en sterk tilhenger av Union sacrée under den første verdenskrig og ble en sterk inspirasjonskilde for generasjoner av franske forfatter, også for monarkister, selv om han ikke var monarkist selv. Theokrit fra Syrakus. Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (ca 305 f.Kr. – 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, "Theokritos"; latin "Theocritus", var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen. Selv kalte han sine dikt for "idyller", fra gresk "eidyllion", «lite bilde», hvilket den gang hadde betydningen «lite dikt», og ikke et dikt om «idyllisk liv», skjønt i moderne tid har den sist meningen blitt gjeldende. Hyrdedikteren. Theokrit var en gresktalende dikter som levde i den hellenistisk tiden som strakte seg fra år 323 f.Kr. til rundt 30 f.Kr. Hellenistisk var terminologisk sett "allhellensk" i motsetningen til den klassiske tidens lokalhellenistiske politiske og språklige ulikheter. Det greske språket hadde endret seg. I klassisk tid dominerte attisk gresk litteraturen, men ble nå provinsiell og vek tilbake for et fellesgresk, "koiné", det vil si «det felles», dog med attisk som hovedbestanddel. Det greske demokrati var blitt avløst av monarkiet. Athen var heller ikke lenger den greske verdens sentrum, unntatt på filosofiens område. Isteden var Alexandria blitt det politisk og litterære sentrum. Den nye tiden preget en litteratur i endring; de kortere formene ble foretrukket framfor klassikernes voldsomme epos, drama og lyrikk. Trangen til realismen ble økende og individet vist større psykologisk oppmerksomhet. Felles var en opptatthet av eksperimentering og nye former. Theokrit var tilsynelatende en bereist poet innenfor den hellenistiske verden. Han var sannsynligvis født på Siracusa (Syrakus) på 200-tallet f.Kr., studerte poesi på øya Kos i Egeerhavet med poeten og kritikeren Filetas, og deretter dro han til Alexandria i Egypt hvor han ble knyttet til kong Ptolemaios II Filadelfus' hoff. Han synes å ha tilbrakt resten av livet i Alexandria og kanskje igjen på Sicilia, sistnevnte sted hvor han benyttet de landlige omgivelsene på øyas østside og språket der i sine pastorale dikt. Han skrev også om det hektiske, urbane livet i Alexandria. Pastorale og andre dikt. Theokrit er kjent for sin smådikt, "idyller", hvor han skapte en ny litterær sjanger som er kjent som hyrdediktning, eller pastoral diktning, og senere etter den romerske forfatteren Vergil også som bukolisk diktning. Både pastoral (fra latinske "pastor") og bukolisk (fra greske "bukolos") betyr hyrde. Av de tretti fullstendige diktene som er bevart og tilskrevet Theokrit er neppe alle forfattet av ham. Rundt 10 er om det pastorale livet, virkelig eller idealisert, flere er små epos som var blitt populære i hans samtid, tre er hymner, to er vakre leilighetsdikt, det ene av disse om en spasertur i det grønne, flere er mimer, skarpsindige bilder fra dagliglivet i Alexandria, og tre dikt er spesielt uttrykksfulle for hans egne følelser. Hans 24 epigrammer, som ikke er bevart eller i fragmenter, var tilsynelatende arbeider om kunst. De fleste diktene er skrevet i dorisk gresk på i et daktylisk heksameter assosiert med den mest prestisjetunge form for gresk poesi, epikken. Denne blandingen av enkelhet og raffinement ville komme til å spille en betydelig rolle i den senere hyrdediktningen. Noen av diktene er episk fortellende, andre rent lyriske, mange er fattet i vekselsang som stundom utvikler seg til en ren dramatisk form. Ettertiden har lest pastoral diktning som romantisk og da urealistisk, og selv om tendensen er der fra starten også hos Theokrit er hans beskrivelser likevel preget av en ekthet og en tilstedeværelse som ikke virker kunstferdig. Hans hyrder er "ekte" hyrder, og ikke som i senere diktning poeter forkledd som hyrder. Hyrdenes språk og dialoger er saftig og direkte. Mennesker, dyr og omgivelser er skildret med mange detaljer, til dels også med humor. Dialogen er dramatisk, ofte i form av en duell med ord, dog i gemyttlige former, og som stundom utvikler seg til sangkappestrid, muligens i takt med tidens skikk. Tåkete opprinnelse. Lite er kjent om Theokrit annet enn det som kan bli lest ut av hans egne skrifter, men disse informasjonene må behandles med forsiktighet da noen av diktene, "idyllene", som blir tilskrevet ham ikke har den samme autentisitet. Fra en svært tidlig dato ble det satt sammen to samlinger, en som inkluderte et antall tvilsomme dikt og som dannet en korpus av bukolisk eller pastoral diktning, mens den andre samlingen var avgrenset til de verker som ble betraktet som sikkert skrevet av Theokrit selv. Han hadde sannsynligvis oppholdt seg på Sicilia da han refererer til Polyphemus, kyklopen i "Odysseen", som sine «landsmann». Han levde sannsynligvis også i det hellenistiske Alexandria for en tid ettersom han skrev om dagliglivet der. Disse informasjonene er bevart i to epigrammer, det ene som kommer fra Artemidorus, en grammatiker som levde på samme tid som Lucius Cornelius Sulla, den romerske diktatoren. Artemidorus skal ha vært den første redaktør av disse diktene. Han sier: «Bukoliske muser, en gang var dere spredt, men nå en fjøs, en gjord er deres». Det andre epigrammet er anonymt, og går som følgende: «Jeg, Theokrit, som skrev disse sangene, er fra Syrakus, en mann av folket, sønn av Praxagoras og den berømte Philina. Jeg søkte aldri etter en fremmed muse». Den siste linjen kan bety at han aldri skrev noe annet enn pastorale dikt, eller at han kun skrev i dorisk gresk. Påstanden at han var fra Syrakus er bekreftet i andre hentydninger. Informasjonen om hans foreldre har en ekthet over seg, og er utgått fra en rivaliserende teori basert på en mistolkning av et dikt (nr. 7) som gjorde ham til sønn av en Simichus. En større samling, mulig mer omfattende enn den av Artemidorus, og som inkluderte dikt av tvilsom ekthet, var kjent for forfatteren av leksikonet "Suda" som sier: «Theokrit skrev såkalte bukoliske dikt i den doriske dialekten, Noen personer tilskrevet ham også det følgende: Døtre av Proetus, Håp, Hymner, Heroinner, Dirges, Lyrikk, Elegier, Jamber, Epigrammer». Isak Østmo. Isak Østmo (født 14. juli 1934) er en samisk skolemann og avisredaktør. Han har vært lærer i Karasjok, og var redaktør av avisen Ságat en kort periode i 1966 og har arbeidet i NRK Sámi Radio. Han har også oversatt noen barnebøker til samisk, og skrev barneboka "Guov'dagæino Gab'ba" / "Reinsbukken Kauto frå Kautokeino" (1963) sammen med Jan Magnus Bruheim og Reidar Johan Berle. De fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedbokpris for boka. Åre (ildsted). Åre er et åpent ildsted uten skorstein. Åren ligger vanligvis midt i rommet, men den kan også, i mindre hus, ligge i et hjørne. Røyken legger seg under taket og siver ut gjennom en luke i taket, ljoren. Et hus med åre som ildsted kalles gjerne årestue eller røykstue. Åren var det vanlige ildsted i middelalderen fram til røykovnen og peisen ble introdusert, den siste sammen med en røykpipe, gjerne kalt skorstein, som førte røyken ut gjennom taket. I sesongbosteder som seterhus og rorbuer kunne åren være lenger i bruk. Sebastian Lybeck. Sebastian Lybeck (født 3. august 1929 i Helsingfors) er en finlandssvensk forfatter, bosatt i Tyresö i Sverige. Han debuterte i 1951 med diktsamlingen "I tornet", og har skrevet både barnebøker, kåserier og lyrikk. Han bodde på 1960-tallet i Lofoten, og har skrevet flere bøker herfra: "Dikter från Lofoten" (1961) og "Latte Igel reist zu den Lofoten " (1969). Kjell Sandvik. Kjell Sandvik (født 1929 og oppvokst i Honningsvåg, død 1992 i Asker) var en norsk forfatter, komponist og journalist. Sandvik debuterte som forfatter i 1968 med diktsamlingen "EXPO". Han arbeidet som journalist i Finnmark Dagblad, Nordlands Framtid og i Lofotposten. Han var første formann i Nordnorsk forfatterlag fra 1972-77, og satt i styret for Den norske forfatterforening fra 1977-1982, det siste året som formann etter at Camilla Carlson trakk seg. Han har utgitt nærmere 30 bøker, i flere sjangre. Sammen med Thor Erdahl fikk han Kirke- og undervisningsdepartementets billedbokpris i 1980 for boka "Storm over Utvær". Catch-22 (film). "Catch-22" er en amerikansk satirisk krigs-komedie fra 1970 regissert av Mike Nichols. Hovedrollene spilles av Alan Arkin, Martin Balsam, Richard Benjamin, Norman Fell, Art Garfunkel, Jack Gilford, Bob Newhart og Anthony Perkins. Filmen er basert på 1961-boka "Catch-22", skrevet at Joseph Heller. Handling. Handlingen utspiller seg ved en am. base i Middelhavet under Andre verdenskrig. Kaptein Youssarian er flyver og har 50 tokt bak seg. Han tenker bare på å slippe flere, og later som om han er sprø. Men han støter alltid på krigsreglementet "Catch 22" – en del av krigens sinnssyke logikk. Paragraf 22 sier at for å slippe å fly bombetokter må man være gal, men hvis man ber om å få slippe å fly bombetokter, beviser dette samtidig at man ikke er gal. Flyverne ved basen består både av vinnere og tapere, opportunister og fightere. Hver for seg og sammen, de er nervøse, redde, ofte respektløse og noen ganger patetiske. Og nesten alle er litt gale. Om filmen. "Catch-22" er en svart komedie som er et tragikomisk oppgjør med krigens galskap. Romanen som filmen er bygd på var med på å inspirere forfatteren bak boka om "M*A*S*H*". Gunnar Viken. Gunnar Johannes Viken (født 9. juli 1948 i Mosvik) er en norsk gårdbruker og politiker (H). Han har sin utdannelse fra Statens trafikklærerskole, og han drev Levanger trafikkskole 1976–1982. Fra 1982 er han gårdbruker med melkekyr og skogsdrift i Mosvik i Inderøy kommune. Han har forøvrig politisk grunnopplæring, Høyres lederskole samt førstekandidatskolering i forbindelse med stortingsvalg og fylkestingsvalg. Viken var medlem av Mosvik kommunestyre og formannskap fra 1980-årene og frem til sammenslåingen med Inderøy den 1. januar 2012. Han var leder i Mosvik Høyre 2001–2003. Han har vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1999, medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg siden 2003, fylkesordfører siden 2007, og var gruppeleder 2003–2007. Han har tidligere vært medlem av fylkeslandbruksstyret, herav tolv år som leder. Han har også vært leder av Verran Sparebanks forstanderskap, leder av Mosvik Bondelag og leder av Nasjonalforeningen for folkehelsens eldreutvalg i Nord-Trøndelag. Viken er leder i den interregionale Midtnorden-komiteen. Han er foreslått som Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget 2013. Chicago-ekspressen. "Chicago-ekspressen" (originaltittel: "Silver Streak") er en amerikansk krim-komedie fra 1976 med Gene Wilder, Jill Clayburgh og Richard Pryor i hovedrollene. Regi er ved Arthur Hiller. Handling. George Caldwell (Gene Wilder) er en bokforlegger som skal til Chicago på en viktig kongress. Han tar Chicago-ekspressen - Silver Streak - og møter i løpet av turen Hilly Burns (Jill Clayburgh), som han forelsker seg i. Men etter at han blir vitne til mordet på Hillys sjef professor Schreiner, en velkjent historiker, blir han selv anklaget for å ha begått mordet. Inn i bildet kommer også Grover Muldoon (Pryor), som er en helsprø, men snill ransmann. Sammen setter de to ut for å komme til bunns i mystikken på Chicago-ekspressen. Om filmen. Gene Wilder ble i 1977 nominert til en Golden Globe for beste skuespiller etter sin innsats i filmen. Filmen ble en stor publikumssuksess og spilte inn $51 millioner da den gikk på amerikanske kinoer. "Chicago-ekspressen" var en første filmen hvor komikerduoen Gene Wilder og Richard Pryor spilte sammen. Max Manus (film). "Max Manus" er en norsk biografisk krigsfilm fra 2008, regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg med Aksel Hennie i hovedrollen som motstandsmannen Max Manus. Filmmanuset, som er skrevet av debuterende manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller, er basert på den virkelige historien om Manus med utgangspunkt i to av hans bøker. Det er omstridt i hvilken grad alle hendelsene i filmen faktisk fant sted. Filmen starter ved å vise Manus som deltar i Vinterkrigen i Finland. Videre følger filmen Manus gjennom andre verdenskrig og fram til fredssommeren 1945. Filmen har et samlet budsjett på 55 millioner norske kroner, og er dermed et av Norges hittil dyreste filmprosjekter. Filmen hadde norsk premiere 19. desember 2008, og hadde over 140 000 besøkende den første helgen. Dette er tidenes beste åpningshelg for en norsk film. Den ble også en av de best besøkte julefilmene siste tiår og har plassert seg i klasse med "Ringenes Herre – Atter en konge" i 2003 og den første "Narnia"-filmen i 2005. I perioden 25. til 28. desember så 133 923 filmen. Det gjør den til den best besøkte filmen i julen, med 55 prosent av det totale kinobesøket i julen på 243 120 personer. 2. juli 2009 hadde filmen solgt 1 161 976 billetter og lå an til å bli den mest sette norske kinofilmen i både 2008 og 2009. Filmen tok inn over 95 millioner kroner på kinosalg i Norge. Handling. Etter å ha kjempet mot kommunistene i Finland kommer Max hjem til et Norge okkupert av tyskerne. Han stiller seg til disposisjon for motstandsbevegelsen, og etter en arrestasjon og påfølgende spektakulær flukt kommer han seg til England. I London blir han rekruttert til NORIC 1 (Kompani Linge) og gjennomgår kompaniets opplæringsprogram i Storbritannia. Sammen med vennen Gregers Gram sendes han tilbake til Oslo med oppdrag å ødelegge tyske forsyningsskip. Han lykkes til overmål takket være en blanding av mot, dumdristighet og dyktighet – og blir snart en mann Gestapoleder Sigfried Fehmer anstrenger seg hardt for å få tak i. Men Max Manus kommer unna. Han deltok også i den meget kjente sprengningen av arbeidstjenestens arkiver sammen med Gunnar Sønsteby og Gregers Gram i den såkalte Oslogjengen. Stockholm blir et møtepunkt for nordmenn i den allierte militærtjeneste. Gregers introduserer Max for Tikken. Hun arbeider som norsk kontakt for det engelske konsulatet, og etter hvert utvikler de et nært vennskap som blir viktig for dem begge. Krigen blir stadig mer brutal. Max mister flere av sine beste venner i kampen mot tyskerne og han begynner å klandre seg selv for at han er den som overlever. I møte med den tyske gestaposjefen Fehmer opplever Max Manus at de alle er ofre for krigens meningsløshet. Produksjon. Filmen mottok støtte fra Norsk filmfond 3. desember 2007, og opptakene begynte i februar 2008. Med et budsjett på over 50 millioner NOK var det en enorm filmproduksjon etter norske standarder. Omkring 1800 statister var involvert, og opptil 2000 personer var engasjert på filmsettet. For å skape et realistisk inntrykk ble deler av Oslo transformert til et tidlig 1940-talls utseende - en prosess som inkluderte heisingen av Nazi-Tysklands flagg fra Stortingets tak for første gang på over 60 år. Manus. Thomas Nordseth-Tiller har skrevet filmmanuset, som er basert på to av Max Manus' egne bøker. Han har siden han var liten vært interessert i krigen og den norske motstandskampen. Da han leste Max Manus’ bok "Det vil helst gå godt", som ble skrevet rett etter krigen, ble han svært fascinert av den norske sabotøren og ønsket å lage en film om ham. Manuset vant pitche-konkurransen i 2007 på filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Han har en tre-årig utdannelse innen filmregi og manus fra San Francisco. "Max Manus" er hans første spillefilmmanus. Forfatteren Roy Jacobsen har deltatt i manusarbeidet som konsulent. Nordseth-Tiller har også jobbet som medprodusent på filmen, og har samarbeidet tett sammen med regissørene. Som medprodusent fikk han anledning til å være med på produksjonen til siste slutt, og kunne derfor også endre på dialogene i manuset underveis etter behov. Regi. "Max Manus" er regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg. De har samarbeidet tett i mange år som et regissørteam med navnet Roenberg. Rønning og Sandberg gikk sammen på filmskolen i Stockholm fra 1992 til 1994. I 2006 debuterte de som spillefilmregissører med westernkomedien "Bandidas" med Penelope Cruz og Salma Hayek i hovedrollene. "Max Manus" er deres første helnorske prosjekt som regissører. Mottakelse. Førpremieren den 17. desember var en stor begivenhet, med deltakelse av både Kong Harald V og den 90-årige Gunnar Sønsteby, som var en av motstandskjemperne portrettert i filmen. Både Sønsteby, det eneste gjenlevende medlem av Manus' gruppe, og Max Manus' enke, Tikken Manus roste filmen for dens autentisitet. Blant de andre gjestene var forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kulturminister Trond Giske. Per Haddal, filmanmelderen i "Aftenposten", gav filmen en firer på terningen. Han roste Hennies innsats som Manus, i tillegg til regien og den høye kvaliteten på produksjonen. Samtidig følte han at filmens format var altfor tradisjonelt og manglet originalitet. NRKs Einar Guldvog Staalesen filmen gav filmen en femmer. Han poengterte et par realistiske brister, men generelt syntes han filmen var god og sannferdig. Eirik Alver fra Dagbladet gav også filmen terningkast fem og roste filmens tekniske kvaliteter samt Hennies skuespillerferdigheter. Likevel følte Alver at filmen hadde et tradisjonelt uttrykk, og liknet for mye på en Hollywood-produksjon. VGs hovedfilmkritiker Jon Selås gav også filmen terningkast fem og kalte filmen et gripende portrett som er «en påminnelse til nye generasjoner om hva det faktisk har kostet å skape det Norge vi lever i i dag». Mode Steinkjer fra Dagsavisen fulgte opp denne kritikken med å rose Aksel Hennies portrett av «eventyreren» Max Manus. TV 2s anmelder Geir Jardar Olsen kalte filmen «tidenes beste norske film», og gav den terningkast seks. Han roste filmen spesielt for sin troverdige og varme portrettering av forholdet mellom Manus og hans medsammensvorne sabotører, i tillegg til romansen med sin fremtidige kone Tikken. Etter fire uker på kino var filmen sett av 734 912 personer på norske kinoer, og den slo med det Kristin Lavransdatter, som var den av de nyere norske filmene som var sett av flest. Den mest sette norske filmen er Flåklypa Grand Prix. Siden premieren har filmen blitt sett av 938 339 personer på norske kinoer. Kritikk. I forkant av premieren stilte forfatteren Erling Fossen seg kritisk til glorifisering av motstandskampen, som han skrev hadde «fått altfor store proporsjoner». Fossen mente at den norske motstandsbevegelsen hadde spilt en helt ubetydelig rolle, og at krigen ikke ble vunnet av folk på sykkel i Oslo. Arnfinn Moland beskyldte Fossen for å være ignorant og påsto at hans argumenter var overdrevne. Også Gunnar Sønsteby, som i 2008 var den siste gjenlevende av hovedkarakterene i filmen, kom med tilsvar til Fossens kronikk hvor han kalte det for «nedvurdering og sjikane» av motstandsmennene under krigen, og sammenlignet Fossen med nazister. Fossen fikk derimot støtte fra historikere som Tore Pryser og Harald Berntsen, som mener «offisiell» norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst til­slørende, og at hjemmefrontsledelsen i Oslo har glorifisert seg selv, mer eller mindre. Filmen om Max Manus har fått kritikk for faktafeil. Krigshistorikeren Lars Borgersrud hevder at Manus aldri var i kamp i Vinterkrigen, slik det fremstilles i filmens åpningsscene. Krigshistorikere kjenner ikke til at noen nordmenn var i kamp i Vinterkrigen, hevder Borgersrud. Han betegner deler av filmen som «ren fiksjon». Både Max Manus' kone, Tikken, og Gunnar Sønsteby var derimot uenige i kritikken. Begge sa at han selv fortalte om kampene i Finland, som plaget ham senere i livet. Manus skriver om innsats i Finland i "Det vil helst gå godt" (Oslo, 1946) og nevner bl.a. et russisk angrep et par dager før fredslutningen som kostet russerne rundt hundre mann. Leif Larsen som var i samme avdeling omtaler det samme angrepet da russerne stormet fram, at avdelingen skjøt tilbake og de store russiske tap (Frithjof Sælen, "Sjetlands-Larsen" Oslo, 1947). Historikerens uttalelser ble også avvist blankt av manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller. Han leste høyt fra dagbøkene til motstandsmannen Kolbein Lauring som var sammen med Manus i vinterkrigen: «8. mars: Mange ble såret, og en fallen, den falne var nordmann og het Christensen. Nordmannen fikk en kule gjennom hjertet og så døde han momentant», står det i Laurings dagbok. «Det høres ut som strid for meg!» sa Nordseth-Tiller til VG Nett. – «Jeg har stor respekt for Borgersrud som historiker og har lest bøkene hans. Men det han kommer med her er helt usaklig. Det står om trefninger i Laurings dagbøker og det er helt uforståelig for meg at Borgersrud ikke kjenner til dette.» Den 25. Amanda-utdelingen. Max Manus var nominert til 10 Amandapriser i 2009, og vant 7 av disse under utdelingen 21. august. Piratkopiering. Få dager etter premièren, var en piratkopi av filmen tilgjengelig via det lukkede norske fildelingsnettverket NorBits og svenske Piratebay. Piratkopien var laget ved at noen filmet med kamera i kinosalen. Filmselskapet mistenkte at en kino-ansatt kunne være involvert. Waikiki. Waikīkī er en bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, en av Hawaii-øyene. Waikīkīstranden er en av verdens mest berømte strender. Waikīkī strekker seg langs Stillehavskysten og har en rekke velrenommerte hoteller. Bydelen er Hawai'i-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står en statue av den lokale sportsstjernen Duke Kahanamoku. BecoTek. BecoTek AS er en produsent av holderringer i messing til kulelager. Selskapet har hovedkontor og produksjon på Åmot i Modum kommune, samt produksjonsenheter i Romania, Kina og USA. BecoTek AS er en del av "BecoTek Metal Group", som er en internasjonal produsent av komponenter i messing og bronse. BecoTek Metal Group. BecoTek Metal Group er et holdingsselskap for selskapsgruppene "BecoTek AS" og "Johnon Metall". Gruppen har produksjonsenheter i Norge, Sverige, Finland, USA, Kina og Romania. Jose Miguel Arroyo. Jose Miguel «Mike» Tuason Arroyo (født 27. juni 1946 på Filippinene) er ektefellen til Gloria Macapagal-Arroyo, den nåværende president på Filippinene. Han er således landets «first gentleman». Hans familie er fra provinsen Negros Occidental, med aner i den kinesiske provinsen Fujian. Wayne Kramer. Wayne Kramer (født 30. april 1948 i Detroit, Michigan) er en amerikansk gitarist og vokalist som er kjent for å være medlem av MC5. Han var bassgitaristen for Mudhoney i 2000. Orléanistene. Orléanistene var en fransk politisk bevegelse som ble dannet som resultat av den franske revolusjon og som motbevegelse mot revolusjonens tankegods. Navnet kommer fra Orléans-grenen av Huset Bourbon, som var bevegelsens ledere. Bevegelsen opphørte å ha noen egentlig eksistens etter etableringen av Den tredje republikk i 1879, men kan likevel sies å eksistere i andre former i Frankrike den dag i dag. Historikeren René Rémond benytter betegnelse på franske familier hvis politiske sympatier lå langt til høyre. Bonapartistene. Bonapartistene var monarkister som ønsket å ha et fransk imperium under Huset Bonaparte, den korsikanske familien til Napoleon Bonaparte og hans nevø Louis (Napoleon III av Frankrike). Georges Boulanger. Georges Ernest Jean-Marie Boulanger (født 29. april 1837, død 30. september 1891) var en fransk general og reaksjonær politiker. Han begikk selvmord ved skyting. Steve Turner. Steve Turner født i Texas i 1965 og er mest kjent som gitarist i Mudhoney. Steve var også medlem av Green River og var gitaristen fra 1984–1985. Brit Fuglevaag. Brit Haldis Fuglevaag (født 19. april 1939 i Kirkenes) er en norsk billedkunstner (tekstilvev, tegning) og kunstformidler, kjent fra flere utstillinger. Hun er oppvokst i Trondheim og utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (1959–1963) samt motiver er ofte fra Nord-Norge, debuten var ved Høstutstillingen (1964), og hun har siden hatt en lang rekke (ofte samtidige) utstillinger, samt vært innkjøpt til de viktigste steder i det ganske land. Fuglevaag har undervist ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som gjesteprofessor ved universitetene Sourthern Illinois og Oregon State, samt utsmykningskomiteen i Norsk Kulturråd. Fuglevaag satt i Oslo bystyre 1983–1987 for Arbeiderpartiet. Hun er bosatt i Paris og har kontorer i Aure, Kyvåg og Oslo. Med maleren Ryszard Warsinski (1937–1996) har hun datteren Maria Fuglevaag Warsinski (1965–), kjent filmskaper. Rolf-Ørjan Høgset. Rolf-Ørjan Høgset, (født 9. november 1973 i Mo i Rana) er en gründer, musiker og fotograf. I 2007 gav han ut boken "Polarsirkelmat" sammen med kjøkkensjef på Meyergården Hotell, Svein Jæger Hansen. Ifølge Rana Blad solgte boken 4800 eksemplarer før jul 2007 og ble en bestselger på Helgeland. Er i dag bosatt i Drammen og opererer under kunstnernavnet Rolfie. Integralisme. Integralisme er en ideologi som ser på samfunnet som en organisk enhet. Den forsvarer sosial ulikhet og hierarki med samarbeid over klasseskiller og søker å transcendere konflikt mellom sosiale og økonomiske grupper. Den står for korporativisme og organisk politisk representasjon fremfor ideologiske former for representasjon. Den er ofte sett på som en konservativ "blod og jord"-ideologi av sine motstandere. Integral nasjonalisme hevder at de beste politiske institusjoner for de gitte nasjoner vil være ulike avhengig av sin historie, kultur og klima. Guy Maddison. Guy Maddison (født 31. mars 1965) er mest kjent som bassgitaristen i Mudhoney. Mark Arm. Mark Arm (født Mark McLaughlin den 21. februar 1962 i Seattle) er kjent som vokalisten og rytmegitaristen i grungebandet Mudhoney. Han er kjent for å ha brukt begrepet «grunge» for å beskrive sin (og andre seattlerockegruppers) musikkstil, selv om Kurt Cobain hevder at Jonathan Poneman fra Sub Pop oppfant uttrykket. Mark Arm var også vokalist i Green River. Selma. Utbredelse. Målt etter andel av befolkningen er utbredelsen av navnet "Selma" størst i Estland, Finland og på Færøyene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Colbie Caillat. Colbie Caillat (født Colbie Marie Caillat 28. mai 1985 i Newbury Park i California) er en amerikansk pop-sanger, låtskriver og gitarist fra Malibu i California. Hennes far, Ken Caillat, var med-produsent på Fleetwood Mac-albumene "Rumours" og "Tusk". Caillat husker å ha hatt folk som Mick Fleetwood og John McVie rundt seg som barn. Caillat er kjent for sin MySpace-profil, der hun ble den mest populære sanger uten platekontrakt i sin sjanger fire måneder på rad. Hennes store popularitet på MySpace var i hovedsak på grunn av sangen hennes "Bubbly". Sangene på MySpace-profilen hennes har etterhvert blitt spilt godt over 30 millioner ganger. "Bubbly" var også ukas gratis single på iTunes uka 17. juli 2007 – samtidig som hennes debut studio-album "Coco" ble sluppet. Caillat var i tillegg profilert av Rhapsody, hos elektronikk-kjeden Best Buy, under fredagssalget (Black Friday Sale) etter thanksgiving i USA. I henhold til hennes MySpace profil ble Caillat inspirert til å begynne å synge da hun var elleve, etter at hun hadde hørt på Fugees sin 1996-versjon av "Killing Me Softly". Det nevnes også at selv om hun tok pianotimer da hun var yngre, begynte hun ikke å spille gitar før hun var nitten år gammel. Caillat synger også duett på sangen "Lucky" sammen med Jason Mraz på hans kommende album "We Sing, We Dance, We Steal Things" som er ventet i hyllene 20. mai 2008. Lahn-Dill-Kreis. thumb Lahn-Dill ("i tysk:Lahn-Dill-Kreis") er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Hessen. Lahn-Dill ligger mellom byene Frankfurt am Main, Siegen og Kassel, og har Wetzlar som adminstrasjonssentrum. Lahn-Dill er en del av Rhein-Main-området. Lahn-Dill har et areal på 1.066 km² og 259 349 innbyggere (2006). Administrativ inndeling. Distriktet er inndelt i treogtyve kommuner (Gemeinde). Geir Bakke. Geir Bakke (født 23. oktober 1969) er en trener og tidligere norsk fotballspiller. Etter sin aktive karriere som fotballspiller, hvor han blant annet spilte for Strømmen IF, Stabæk IF og Kongsvinger IL, ble Geir Bakke assistenttrener i Vålerenga sammen med Tom Nordlie i 1999. Da Nordlie måtte slutte, ble Bakke værende i Vålerenga som assisterende trener og spillerutvikler i flere år. Siden ble han hovedtrener for Moss FK. 29.08.08 ble det kjent at han overtar etter Petter Belsvik som assistenttrener i Stabæk. Foran 2012-sesongen tok han over som hovedtrener for Kristiansund Ballklubb. Juno (film). "Juno" er en canadisk/amerikansk film fra 2007 regissert av Jason Reitman og skrevet av Diablo Cody. Ellen Page har hovedrollen i dramakomedien som en rappkjeftet tenåring som konfronteres med en uventet graviditet. Michael Cera, Jennifer Garner og Jason Bateman medvirker også. Filmen har mottatt overveldende positive anmeldelser, og havnet på mange filmkritikeres «topp 10»-lister for 2007. Filmen er også nominert til fire Oscar, inkludert Oscar for beste film. Mens filmen fortsatt var begrenset til et mindre tall kinoer, klarte "Juno" å tjene inn sitt budsjett på $6,5 millioner innen 20 dager. I Nord-Amerika alene har filmen tjent inn mer enn 18 ganger så mye som filmens innspillingsbudsjett. Topp 10-lister. Filmen havnet på mange filmkritikeres «topp 10»-lister for 2007. Celine. Celine er en form av det franske kvinnenavnet "Céline", som har opprinnelse i det romerske familienavnet "Caelinus". Dette navnet har igjen opprinnelse i et annet romersk familienavn, "Caelius", som er dannet av latinske "caelum", «himmel». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Celine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Elin Bonde. Elin Bonde (født 17. juli 1945) er en norsk skoleleder og lærebokforfatter. Hun er per 2008 rektor ved Ringstabekk skole i Bærum. I forbindelse med L97 deltok Bonde som forfatter på et større lærebokkverk for norskfaget i grunnskolen, kalt Pegasus. Hun er også en mye brukt foredragsholder i forbindelse med læreplanarbeid og implementering av disse i skoler. Maria Fuglevaag Warsinski. Maria Fuglevaag Warsinski, Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi (født 1965) er journalist, fotograf og filmregissør, kjent blant annet for dokumentarer fra Balkan. Hun er datter til kunstnerparet Ryszard Warsinski (1937-1996) som var polsk og Brit H. Fuglevaag som er norsk med samiske aner (1939-). Hun virket som frilans journalist og fotograf i Paris (1986–91) og tok magistergrader i filmregissering og dokumentarfilm (1991) ved det polske filmakademiet i Łódź. Hennes dokumentar om Sigrid Undset var et gjennombrudd nasjonalt (1993). Warsinski har mottatt flere norske og internasjonale priser for sine kort- og dokumentarfilmer. Hun lager første del av triloginovellene kalt "Hemmelig smerte" som er moderne adaptasjon av Hamsun noveller, samlet i spillefilmen Tørst (1998). Opphold i Bosnia (1994), Kosovo (1999) og Makedonia (2001) resulterte i flere filmer som "Forbrytelse og Straff" samt artikler og fotografier. Hun ble hedret som frilansprisen fra NJ (1999). Warsinski har jobbet med menneskerettigheter og dokumentasjon av krigsforbrytelser siden 1992. Hun mottok frihetsprisen for sitt engasjement mot beleiringen av Sarajevo og hjelp til dets innbyggere i 1995 av det Bosniske internasjonale senter for frihet i Sarajevo. Hun er rådsmedlem i Den Norske Helsingforskomité og var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen (inn for Nita Kapoor) som resulterte i Norges grunnlov § 100 (1997-1999). Gjennom sitt menneskerettighetsarbeid kjente hun nettverket rundt journalist og aktivst Aleksandr Litvinenko. Hun har blant annet skrevet for Ny Tid. Siden januar 2009 er hun ansatt som konsulent i dokumentarfilm ved Norsk filminstitutt.Giftet seg 10.7.2010 med Magne Ove Varsi og forandret navnet sitt til Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi. Ladogakanalen. Ladogakanalen (russisk: Лaдожский канал – "Ladozjskij kanal") er en historisk vannvei langs sørbredden av innsjøen Ladoga i Leningrad oblast i Russland. Kanalen knytter sammen elvene Neva og Svir, og ble bygget for å unngå den farlige og stormfulle ruten over Ladoga. Kanalen er 117 km lang, og består av to adskilte kanaler: Gamle Ladogakanal (bygget 1719-1810, tidligere kjent som Peter I's kanal) og Nye Ladogakanal (bygget 1866-1883), som går parallelt med den gamle, fra Sviritsa ved Svir via Novaja Ladoga ved Volkhov til Sjlisselburg ved Neva. Kanalene er i dag i stor grad gjengrodde. Historie. Ladogakanalen var en av de første store kanalene som ble bygget i Russland. Den var et av Peter den stores prosjekter, og det var han som beordret byggingen av kanalen i 1718. Rask økonomisk utvikling i Russland krevde en betydelig utvidelse av transportrutene i landet, spesielt vannveier. En del av Vysjnij Volotsjok-vannveien (1709) som knyttet elva Volga til Østersjøen gikk over innsjøen Ladoga. Ladoga-delen av vannveien var en av de vanskeligste og farligste, ettersom innsjøen er utsatt for vind og stormer som gjennom årene hadde ødelagt hundrevis av fraktebåter Peter den store bestemte at for å unngå farten over den store og stormfulle innsjøen skulle det bygges en kanal forbi den. Byggearbeidene startet i 1719. Aleksandr Mensjikov ga ansvaret for prosjektet til sin venn, general Skornjakov-Pisarev, men han måtte til slutt trekke seg på grunn av anklager om inkompetanse, uforsiktighet og sommel. Høsten 1723 inspiserte tsaren personlig byggeplassen, og han var meget misfornøyd med fremdriften i arbeidet, og ga ordre om å arrestere Skornjakov-Pisarev. Oppgaven med å fullføre kanalen ble gitt til Burkhard Christoph von Münnich, som i stor utstrekning brukte soldater som arbeidskraft. En 29 kilometer lang seksjon mellom elva Volkhov og landsbyen Tsjornoje ble fullført og åpnet for trafikk i 1726. Dette satte også fart i det videre byggearbeidet, da den ferdige seksjonen ble brukt til å levere forsyninger til byggeplassen. Sluser ble bygget ved Sjlisselburg og Novaja Ladoga for å vedlikeholde nødvendig dybde i kanalen. Byggingen av kanalen ble fullført i 1730, og våren 1731 kunne de første båtene seile langs kanalen mellom elvene Volkhov og Neva (den egentlige Ladogakanalen). Det viste seg imidlertid at kanalen hadde en dybde på minde enn en meter, betydelig mindre enn Peter I hadde sett for seg. Dette var en stor skuffelse for regjeringen. Selv om kanalen var et av de største vannbyggingsanleggene i 1700-tallets Europa, så var den likevel for grunn til å kunne opprettholde trafikk av betydning. Katarina den store vedtok å utvide kanalen ved å bygge en ny seksjon mellom elvene Volkhov og Sias. Dette prosjektet (også kalt Sias-kanalen) ble gjennomført mellom 1765 og 1802. Den tredje delen av Ladogakanalen, som knyttet sammen elvene Sias og Svir (og kalt Svir-kanalen), ble bygget mellom 1802 og 1810. I løpet av 1800-tallet ble Ladogakanalen brukt av rundt 15 000 fartøyer og 10 000 flåter med kurs for St. Petersburg hvert år. Men kanalen ble etterhvert så gjenfylt med silt og slam at Aleksander II's regjering kom frem til at det var mere praktisk å bygge en ny kanal i stedet for å reparere de gamle anleggene. Nye Ladogakanal ble bygget mellom den gamle kanalen og Ladoga fra 1866 til 1883. Etterhvert som Russlands jernbaner ble utbygget minsket kanalens betydning. I tillegg medførte utbyggingen av Volga-Østersjøkanalen at båtene ble større og bedre i stand til å håndtere forholdene på Ladoga. Dermed ble Ladogakanalene neglisjert og begynte å forfalle. Gamle Ladogakanal var gjengrodd og hadde falt ut av bruk i 1940. Nye Ladogakanal blir fremdeles brukt av mindre båter. Eventyr i New York. "Eventyr i New York" (originaltittel: "Enchanted") er en amerikansk romantisk musikalfilm fra 2007. Filmens regissør var Kevin Lima mens produksjon var ved Walt Disney Pictures og Josepson Entertainment. Den hadde premiere på 20. oktober 2007 på London Film Festival før den kom på kino 21. november samme året i USA. Filmen har hentet inspirasjon fra ulike barneeventyr og musikaler bl.a. "Sound of Music", "Snehvit" og "Askepott". Handling. Den vakre prinsessen Gisele blir forflyttet fra en tindrende eventyrverden av landets prins' grusomme mor til vår tids New York hvor hun får hjelp av advokaten Robert. Kort tid etter kommer hennes prins Edward til unnsetning. Bad Mergentheim. Fra borggården med museum om Den tyske orden og slottskirkens tårn Bad Mergentheim (Mergentheim til 1926) er en by i Main-Tauber-distriktet i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Byen ligger langs Den romantiske veien. Mergentheim er nevnt så tidlig som i 1058 som tilholdssted for grevene av Hohenlohe, som tidlig på 1200-tallet tilegnet store deler av dette området til Den tyske orden. I 1340 fikk Mergentheim byrettigheter og vokste stadig i betydning innen Den tyske orden. Da denne ble sekularisert i Preussen i 1525, ble Mergentheim ordenens hovedsete, og den forble det helt fram til ordenen ble oppløst av Napoleon i 1809. Men Mergentheim lykke ble igjen snudd i 1826, da en gjeter oppdaget rike mineralforekomster i området omkring byen, og dette kom på den tiden da spa-virksomheten hadde en sterk vekst i Tyskland. Vannet viste seg å være den sterkeste oppløsningen av sodium-sulfat i hele Europa, noe som var virkningsfullt ved fordøyelsesvansker. I 1970-årene ble en del av de omkringliggende landsbyene slått sammen med Bad Mergetheim i den såkalte «Gemeindereform». Av byens severdigheter er det særlig Den tysken ordens slott fra middelalderen. Dette bygningskomplekset ble utbygget over en tidsperiode på 800 år, hvor de første bygningene antakelig ble reist på 1100-tallet. Slottet ble særlig utvidet mot slutten av 1500-tallet under stormester Walter von Cronberg. Etter hvert kom dt til et renessansekompleks som bant sammen de eksisterende bygninger til en lukket borggård. I 1574 sto arkitekten Blasius Berwart blant annet for byggingen av den kjente spiraltrappen mellom den vestlige og nordlige fløyen. I dag er slottet et museum for Den tyske orden. Slottkomplekset blir dominert av "Schlosskirche" (slottskirken), en barokkkirke fra 1730. Interiøret er i rokokko, med blant annet takfresker utført av hoffmaleren Nikolaus Gottfried Stuber. Steptoe and Son. "Steptoe and Son" er en populær britisk komiserie av Ray Galton og Alan Simpson, som gikk i perioder mellom 1962 og 1974. Faren, Albert, ble spilt av Wilfrid Brambell og sønnen Harold av Harry H. Corbett. Serien er aldri vist på svensk eller norsk TV, men manuset ble anvendt og omarbeidet til "Albert og Herbert" (som er en slags forsvensket versjon av den engelske serien) og i viss utstrekning til episoder til den norske komikeren Rolv Wesenlunds serie "Fleksnes fataliteter" (svenske Bo Hermansson regisserte begge disse seriene og produsentene hadde hele tiden et nært samarbeid med manusforfatterne Galton og Simpson). Den norske filmkomedien "Skraphandlerne" fra 1975 (med Leif Juster og Tom Tellefsen) bygger også på denne serien. Mange episoder av serien finnes utgitt på DVD, og radioversjoner av programmene forekommer ofte på BBCs hjemmeside. Ray Galton og Alan Simpson. Ray Galton (født 17. juli 1930) og Alan Simpson (født 27. november 1929) er to britiske komedieforfattere. For det norske publikum er de indirekte kjent for å ha skrevet manus for Fleksnes fataliteter (Hancock's Half Hour) og Albert og Herbert (Steptoe and Son). Haram videregående skole. Haram videregående skole ("Haram vidaregåande skule") er en skole i Brattvåg. Skolen har nesten 300 elever og er den eneste videregående skolen i Haram kommune. Ringstabekk skole. Ringstabekk skole er en ungdomsskole på Bekkestua i Bærum med ca. 400 elever og ca. 55 ansatte. Skolen ble åpnet i 1972. Skolen har siden starten hatt en åpen løsning og alternative organiseringsformer. Prosjektarbeid med bl.a. bruk av problembasert læring og storyline er kjennetegn for skolen. I 2002 ble skolen kåret til Årets nynorskbrukar av Nynorsk kultursentrum. Mordet på Skolgatan 15. Mordet på Skolgatan 15 er et lystspil med manus av Ray Galton og Alan Simpson, svensk oversettelse av Bo Hermansson som også regisserte forestillingen. Stykket ble skrevet direkte for Sten-Åke Cederhök og Tomas von Brömssen som har spilt sine velkjente TV-figurer Albert og Herbert på teaterscenen. Stykket handler om hvordan Albert og Herbert blir tvunget til å forlate sitt gamle hus i Haga ettersom hele kvarteret skal rives. Albert får dessuten anonyme trusselbrev i posten og to mindre smarte inbruddstyver kommer på besøk. Utenom Cederhök og von Brömssen medvirket Ulf Dohlsten, Barbro Oborg og Karl-Magnus Thulstrup. "Mordet på Skolgatan 15" hadde premiere på Lisebergsteatern i Göteborg den 11. mars 1983 og ble spilt på turné rundt i Sverige. Universitetet i Tel Aviv. Universitetet i Tel Aviv (hebraisk אוניברסיטת תל־אביב, את"א) er Israels største universitet samlet på et sted. Rundt 29 000 studenter studerer ved universitetet (2006). Universitetet i Tel Aviv ble grunnlagt i 1956 da Tel Aviv-skolen for rettsvitenskap og økonomi, instituttet for naturvitenskap og instituttet for jødiske studier slo seg sammen for å lage et universitet. Det ble selvstendig fra bykommunen Tel Aviv i 1963 da universitetsområdet ble etablert i Ramat Aviv, nord for Tel Aviv. Universitetet i Tel Aviv består av ni fakulteter, 106 departementer og 90 forskningsinstitutter. Rodrigo Possebon. Rodrigo Pereira Possebon (født 13. februar 1989 i Sapucaia do Sul) er en italiensk fotballspiller, født i Brasil. Han er defensiv midtbanespiller, og spiller hos den brasilianske klubben Santos. Han har tidligere spilt for Manchester United FC og portugisiske SC Braga. Possebon begynte karrieren for Sport Club Internacional i hjemlandet Brasil. I januar 2008 gikk han til Manchester United, der han fikk draktnummer 34. Possebon fikk sin seriedebut for United mot Newcatle i første serierunde sesongen 08/09. Tom Tellefsen. __notoc__ Tom Tellefsen (født 30. oktober 1931 i Asker, død 17. januar 2012) var en norsk skuespiller. Han har hatt en svært allsidig karriere, men er nok særlig kjent for sin tolkning av ulike roller i Samuel Becketts stykker på blant annet Det Norske Teatret. Tom Tellefsen var gift med skuespilleren Rut Tellefsen i perioden 1955-1962. De har barna Pia (1956-) og Trym Thomas Tellefsen (1958-2003) sammen. Tellefsen har også en sønn fra et senere forhold. Walter J. Burghardt. Walter J. Burghardt S.J. (født 10. juli 1914 på Manhattan i New York City i USA, død 16. februar 2008 i Philadelphia i Pennsylvania) var en ledende amerikansk katolsk prest og teolog tilknyttet jesuittordenen. Han var særlig kjent som homilist. På 1920-tallet underviste han ved den katolske St. Francis Xavier High School i New York City. Han trådte inn i jesuittordenen i 1931, i ordenens Maryland-provins, og var i mange år tilknyttet Woodstock Theological Center ved Georgetown University, der han forfattet mange av sine 24 bøker og over 300 artikler om teologiske emner. Hans eget fagområde var patristikken. Foruten ved Woodstock og Georgetown underviste han også ved Catholic University of America. Han var også i en lang periode medlem av Vatikanets internasjonale teologiske kommisjon. Han var i 44 år medredaktør eller sjefredaktør (24 år) for fagtidsskriftet "Theological Studies." Han var også president for "Catholic Theological Society of America." Etter at han gikk av i en alder av 75 år, grunnla han prosjektet "Just Word", et retrett- og opplæringsprogram med målsetning om å forbedre katolsk prekekunst som han en han betegnet som "like kjedelig som oppvaskvann." Naukograd. En naukograd (russisk: наукоград), eller "vitenskapsby", er en formell betegnelse på byer, i Russland og tidligere i Sovjetunionen, med høy konsentrasjon av virksomheter og anlegg innen forskning og utvikling. Noen av byene ble i Sovjet-tiden spesifikt bygget med disse formålene for øye. Enkelte av byene var hemmelige, og inngikk i et større system av lukkede byer i SSSR. I Russland etter Sovjetunionens fall blir uttrykket brukt om rundt sytti byer med store konsentrasjoner av vitenskapelig forskning og produksjon. Uttrykket refererer også spesifikt til et mindre antall byer som fra 2000 er blitt offisielt anerkjent for sin vitenskapelige dyktighet, og som av den grunn får spesielle privilegier. Blant de mere generelle naukogradene ligger rundt tretti i Moskva oblast og resten hovedsakelig i regionene Volga, Ural og Sibir. Kun noen få av dem er fremdeles «lukket». Det er bare ti av de lukkede byer hvor Russlands kjernefysiske militære arbeid ennå pågår. Noen av naukogradene har fremdeles militære forbindelser, som for eksempel Frjazino som utvikler avanserte radio- og elektronikksystemer, men de fleste fokuserer nå på sivilt arbeid ved hjelp av vestlig støtte. Blant de mest berømte naukogradene er de som drives av Det russiske vitenskapsakademi, for eksempel Pusjtsjino, et senter for biologisk vitenskap, og Tsjernogolovka, et senter for fysikk og kjemi. Zelenograd, en by rundt 40 km fra Moskva, er Russlands senter for forskning, utdanning og produksjon innen elektronikk. Den første byen som i 2000 "offisielt" ble utnevnt til «Naukograd» var Obninsk, en by med mange forskningsanlegg innen kjernefysiske og andre materialer, samt meteorologi og medisin. Tre andre fulgte like etter – Dubna, et internasjonalt kjernefysisk forskningssenter, Koroljov, hvor det ligger mange romforskningsanlegg, og Koltsovo i Akademgorodok ved Novosibirsk, som opprinnelig var hjemsted for Vector, senteret for biologisk krigføring, men som nå er et senter for farmasøytisk og medisinsk forskning. Reutov ble også naukograd en stund senere. Hønefoss Brug. Tidligere Hønefoss Brug (Hønefoss Træsliberi) Hønefoss Brug ble anlagt som Hønefoss Træsliberi i 1880 av industripionéren Christian August Anker (1840–1912) fra Halden, bror av Herman Anker. I 1873 kjøpte Anker de såkalte "Arnemann'ske eiendommer" på Sørsiden i Hønefoss for 28 000 speciedaler. I årene fram mot 1879/1880 fortsatte oppkjøpene hans langs sørsiden av Hønefossen, inntil han satt på alle eiendommene og vannrettighetene i fossen. Samtidig bygget han Hønefoss Træsliberi som startet sin produksjon av tremasse i 1881. Hønefoss Træsliberi hadde en årsproduksjon på ca. 7 000 tonn til å begynne med, økende opp mot ca. 15 000 tonn omkring år 1890. Sliperiet var tidlig ute med bruk av ny teknologi. Alt i 1885 ble det bygd en liten kraftstasjon i fossen, som skulle gi sliperiet belysning innvendig. Slipesteinene var også direktedrevne av turbinene noe som ga betydelig økt effekt i forhold til det som var vanlig på denne tiden. I 1893 blir tresliperiet solgt til det engelske firmaet Edward Lloyd Limited (blant annet eier av Lloyd's Illustrated London Newspaper og Daily Chronicle i London), som hadde stort behov for tremasse til sine papirmaskiner ved Themsen. Den nye eieren bygget to nye sliperier og moderniserte det gamle i tiden fram mot år 1909. Det første sliperiet sto ferdig i 1894/1895 og var det første sliperiet i Norge som brukte varmslipsteknologi. Kapasiteten var på ca. 16 000 tonn. I 1900 sto det andre nye sliperiet klart. Totalproduksjonen var da kommet opp i 26 000 tonn. I 1909 sto også ombyggingen av det gamle sliperiet ferdig, blant annet med et nytt bygg, og årsproduksjonen steg til omkring 38 000 tonn. På denne tiden hadde bedriften cirka 300 ansatte. I 1918 kjøper imidlertid de to tidligere kommunene Hønefoss og Norderhov Hønefoss Brug av Lloyd, som imidlertid fortsatte å drive tresliperiene som leietaker fram til 1936, da virksomheten ble nedlagt for godt. Kommunenes oppkjøp dreide seg om å sikre rettighetene til vannkraften, og alt i 1920 sto Hønefoss kraftstasjon I klar. Hønefoss Brug eksisterer fortsatt og er i dag en moderne trelastbedrift med lokaler på Kilemoen. Lokalene på den gamle tomten ved fossen leies ut, men bruket eier i dag kun en mindre del av de opprinnelige lokalene. I den delen av lokalene hvor tresliperiene lå ligger i dag Ringerike Stormarked (også kjent som Stormarkedet), som har en rekke mindre foretak under taket. Før Stormarkedet tok over ble lokalene benyttet av Nasjonal Pappemballasjeindustri (lokalt bedre kjent som "NAPI") og senere Norpapp Industri i en årrekke (nå kjent som Smurfit Kappa Norpapp). La Vie en Rose. "La Vie en Rose" (originaltittel: "La Môme") er en Oscar-nominert fransk biografisk film fra 2007, regissert av Olivier Dahan om sangeren Édith Piaf, med Marion Cotillard i rollen som Piaf. Handling. Filmen presenterer en oppstykket og akronologisk serie med viktige hendelser fra Édith Piafs liv. Selv om enkelte scener hopper frem og tilbake på tvers av tiårene (illustrert som tilbakeblikk fra Ediths hukommelse), handler første del av filmen for det meste om hennes barndom, og filmen slutter med hennes dødsfall, og fremførelsen av sangen som regnes som hennes signaturlåt, «Non, je ne regrette rien». Rostov. Nyklassisistisk interiør i Jakovlevskijklosteret (1913). Rostov (russisk: Росто́в; norrønt: "Rostofa") er en av de eldste byene i Russland, og et viktig turistsenter. Den ligger i Jaroslavl oblast, ved bredden av Nerosjøen, rundt 50 km sørvest for Jaroslavl. Innbyggertall: 35 300 (folketelling 2002). Byens offisielle navn er Rostov, men den er nok bedre kjent blant russere som "Rostov Velikij", dvs. "Rostov den store". Dette navnet brukes for å skille den fra Rostov-na-Donu, som nå er en betydelig større by. "Rostov Jaroslavskij" er det offisielle navnet på jernbanestasjonen (ettersom den ligger i Jaroslavl oblast), men selve byen blir så godt som aldri kalt ved det navnet. Historie. Før Rostov lå byen Sarskoje Gorodisjtsje på stedet, som noen forskere tolker som hovedstaden til Merja-stammen, mens andre mener den var en viktig handelsenklave for vikingene og en festning for å vokte handelsruten langs Volga. Byen nevnes første gang i 862 som en allerede viktig bosetning. Innen 1200-tallet var Rostov hovedstad for et av de viktigste russiske fyrstedømmene. Det ble innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva i 1474. Selv etter at den mistet sin uavhengighet var Rostov fremdeles et overmåte viktig kirkelig senter (fra 988 var den bispesete for et av de første russiske bispedømmene). På 1300-tallet ble biskopene i Rostov erkebiskoper, og på slutten av 1500-tallet metropolitter. Det er fra en av disse metropolittene, Iona (Jonas) Sysojevitsj (ca. 1607–1690) at byen har fått et av sine viktigste landemerker, byens kreml, som mange anser som den flotteste utenfor Moskva. Etter å ha blitt plyndret av mongolene på 1200- og 1300-tallet (siste gang av Edigu i 1408) og av polakkene i 1608, var Rostov ikke stort mer enn en søvnig landsby. Metropolittsetet ble overført til Jaroslavl på slutten av 1700-tallet. Bortsett fra sin historie, så er Rostov også kjent for sin emalje. Historisk arkitektur. Det sentrale torget i Rostov opptas av den enorme Maria Himmelfartskatedralen. Det er ikke kjent når den nåværende bygningen ble oppført, men midten på 1500-tallet er den mest sannsynlige tiden. De nederste delene av katedralveggene er datert til 1100-tallet. Klokketårnet ble stort sett bygget på 1500-tallet. Tårnets klokker er blant de største og mest berømte i Russland, og hver enkelt av dem har sitt eget navn. Den største av dem, støpt i 1688, veier rundt 32 tonn. Den kalles Sysoj til minne om metropolittens far. På et område mellom katedraltorget og innsjøen valgte Jona Sysojevitsj å oppføre sin eventyrresidens. Alle byggearbeidene ble utført mellom 1667 og 1694. Blant de større bygningene er den sirlig dekorerte Frelserkirken-na-Senjakh (1675), den dystre Gregorkirken (1670), og vakttårn-kirkene til Apostelen Johannes (1683) og Jesu Gjenoppstandelse (1670). Residensen, som ofte blir feilaktig kalt kreml, omfatter også elleve fantasifullt utseende tårn, mange palasser, flere små klokketårn og den lille barokkkirken til Vår Frue av Smolensk (1693). Alle kirkene er omstendelig malt og dekorert. Katedralen og fire høye kremlkirker med sine sølvkupler ble imitert over hele byen. Dette er spesielt tydelig i kirken Frelseren-ved-Markedet, og katedralkirken til Kristi Fødsels kloster, begge fra 1600-tallet og lokalisert nær kremlmurene. Den eldste kirken i bysenteret ble innviet til Isidore den Velsignede i 1565. Det sies at Ivan den grusomme henrettet arkitekten fordi hans kirke var så mye mindre enn forgjengeren. Kreml blir flankert av to store klostere, som begge er vendt mot Nerosjøen. Til høyre for kreml ligger Abraham-klosteret, grunnlagt på 1000-tallet, og et av Russlands eldste. Klosterets katedral, bestilt av Ivan den grusomme i 1553 til minne om erobringen av Kazan inspirerte tallrike kirker i regionen, spesielt i Jaroslavl. Jakovlevskijklosteret, som ligger til venstre for kreml i utkanten av byen, holdes i ære som et minne til Dmitrij av Rostov. De fleste av klosterets bygninger ble oppført på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet i en vakker nyklassisistisk stil. Det finnes også to 1600-tallskirker. Til forskjell fra byens øvrige kirker tilhører klosteret det russiske ortodoksi og huser et teologisk seminar. Kunstnerforbundet. Kunstnerforbundet er et kunstgalleri i Oslo, og Norges eldste privateide galleri for samtidskunst. Galleriet ble etablert i 1910 av kunstnere, og er organisert som et aksjeselskap. 150 samtidskunstnere er i dag tilknyttet galleriet som aksjonærer. Bygning. Kunstnerforbundet eier bygården i Kjeld Stubs gate 3, sentralt beliggende bak Rådhuset i Oslo sentrum, hvor utstillingsvirksomheten foregår. Gården ble ervervet i 1917 etter pådriv fra arkitekt Arnstein Arneberg, som senere tegnet Rådhuset. Hans assistenter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas tegnet overlyssalen samme år, og i 1919 sto salen ferdig. Overlyssalen er klassisk, og regnes av flere som det vakreste utstillingsrommet i Norge. Utstillinger og butikk. Kunstnerforbundet har et aktivt utstillingsprogram med 27 separatutstillinger innen alle uttrykk, inkludert kunsthåndverk, samt tre kollektive utstillinger årlig. Galleriet representerer flere enn 300 kunstnere, hvorav 120 grafikere. I salgsavdelingen har galleriet et rikholdig utvalg grafikk, skulptur og maleri for daglig salg, samt en egen butikk for kunsthåndverk i underetasjen. Daglig leder er Lisbeth Dahl Lundgren. Hermann Ruge. Hermann Christiansen Ruge (født 1704, død 1764) var en norsk prest og forfatter. Han var blant dem som ble beskyldt for å være svarteboksprest. Hermann Ruge var gift to ganger, først med Emerinke Kaas (1706–1745), og dernest med Katarina Aleth. Utdannelse. Ruge ble privat dimittert fra Christiania til studier ved Københavns Universitet i 1724. Mange av prestene brukte studietida si flittig og skaffet seg kunnskaper om jordforbedring og legevitenskap. En viss grad av slik lærdom var også lagt inn i teologistudiene. Hermann Ruges livsgjerninger knytter seg i hovedsak til tiden som sokneprest til Slidre i Valdres fra 1737 til han i 1763 ble kalt til sokneprest i Eidanger. Han døde allerede året etter forflytningen. Jordbrukslærer, lege og foregangsmann. Presten var et ekte barn av opplysningstiden og ivret etter å kunne lære bort og veilede folk. Han talte sterkt for å få bøndene til å dyrke poteter og hjalp de syke i bygda som lot seg pleie. Dermed kunne prestegården til tider kanskje minne mer om en landsens planteskole og sykehus enn en vanlig embetsbolig. Svarteboksprest. Det er vel heller tvilsomt om noen av de sagnomsuste svarteboksprestene selv var i besittelse av den slags kunnskaper om svartekunst og svartebøker som ryktet ville ha det til. Men det var stor analfabetisme og ikke så mange lesekyndige og enda færre lærde mennesker i bygdesamfunnene, hvor prestene hadde sitt virke. Det fortelles om Ruge at «mangføldige vørte goe att ve doktoringe hass.» Likevel hadde ikke menigheten noen stor tro på «melesine» (medisinene) hans. Derimot var de sikre på at han hadde lært svartekunster ved nedgangsskolen i Wittenberg. At Ruge egentlig hadde studert i København la ikke sagnfortellingene spesielt vekt på når det gjeldt å tillegge presten tvilsomme kunnskaper i magi. Kunnskapsrik forfatter. Vel var han av tynd helbred og udvortes ringe af anseelse; men en mand af et stort hoved, fyndigt begrep og stor hukommelse, modigt og ædelmodigt sind, kjærligt og redeligt hjerte, talende og veltalende tunge, skarp og flydende pen og en usædvanlig læsning. Man kan ei nægte ham en stor indsigt i theologien; men man maa tilstaa ham en større i filosofien. Han skal derhos ha været en stor studios medicus chirurgus. Ja det var fast ingen gjenstand, uden han vidste om, og i den fornuftigen at kunne resonere. (...). Det meste man kan laste denne mand for er, at han havde en næsten filosofisk koldsindighed, og at han i denne koldsindighed gik for vidt. Mye av denne karakteristikken skyldes utvilsomt Herman Ruges egne skriverier i boka "Fornuftige Tanker over adskillige Curieuse Materier, udi XI. Breve afhandlede til gode Venner..." som utkom i København i 1754. At Hermann Ruge var forfatter og drev med boklige sysler fant bygdefolket ytterst mistenksomt. Dessuten forteller Dorph om Ruges heftige angrep på de «uoplyste, selvraadige og haarde gemytter», at han ved slike forhold verken sparte fattig eller rik. Dette gjorde ham nødvendigvis ikke spesielt populær blant de mektigste slektene i menigheten. Fornuftige Tanker over adskillige Curieuse Materier. At Ruge beskjeftiget seg med slike problemstillinger skulle til det fulle være nok til å få et noe frynsete rykte blant allmuen, og dertil kommer at det opprinnelig var tre epistlene til i manuskriptet ble sensurert. Det ene av disse brevene ble utgitt post mortem, under den korte trykkefrihetsperioden som rådet omkring tjue år senere, mens de øvrige to brev fremdeles ligger upublisert i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i Oslo. Carlos Lage Davila. Carlos Lage Davila født 15. oktober 1951, cubansk politiker og visepresident. Han er medlem av det Cubanske Kommunistpartiets politbyrå siden 1991. Lage var barnelege før han ble medlem av den Cubanske regjeringen. Fra 1990 var han rådgiver for Fidel Castro. Han er kjent for å være ekspert på USAs historie og politikk. Han har vært rådgiver for Fidel Castro på dette området. Han er også ekspert på sammenlignende politikk og studiet av demokrati. Internasjonalt er han kjent for å være Cubas forhandlingspartner overfor Europeiske land. Lage er det man vel best kan karakterisere som en typisk intellektuell & udogmatisk marxist. Hans popularitet i det cubanske folket var & er uomtvistelig. 'Alle' ventet at det var han som skulle overta etter at Fidel gikk av pga sykdom, men slik gikk det som kjent ikke. I stedet ble det 'lillebror' Raul Castro som tok over. Raul gjennomfoerte en stoerre utrenskning (ca 120 politkere & embetsmenn paa ulike nivaaer) vaaren 2009. Blant disse var Lage & utenriksminister Felipe Rocque de mest fremtredende. Dette fant sted den 12. mars 2009. Den offisielle begrunnelsen for avskjedigelsen av Lage (& Rocque) som er gitt til naa, fremkommer i et offentliggjort dokument fra et moete i Politbyraaet (bl a gjengitt i Granma). Her refereres det til at de begge paa samme moete innroemmet saakalte 'politiske avvik', men hva disse avvik skulle bestaa i, er pr dato (2402 2011) ikke offentliggjort. Lage skal i dag angivelig arbeide paa et bryggeri i en provinsby. Johan Nygaard. Johan Nygaard (født 31. desember 1915 i Gausdal, død 2. mars 1995 i Østre Toten) var ordfører i Østre Toten fra 1976 til 1983. Nygaard representerte Arbeiderpartiet. Han var varaordfører i perioden 1968-71. Nygaard kom i 1937 til Østre Toten, som elev ved gartnerkurset på Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle). Etter fullført utdanning ble han i 1940 tilsatt som arbeidsformann i hagebruk på den samme skolen. Han ble samme år gift med "Agnethe Wold" (1913–1990). Johan Nygaards politiske karriere begynte i 1945, da han ble innvalgt i det første kommunestyret etter krigen. Han satt sammenhengende i dette organet fra 1951 til 1971, og var i flere perioder også medlem av formannskapet. Nygaard sa fra seg gjenvalg til kommunestyret i 1971, men kom tilbake som ordfører perioden etter. I tillegg til verv på kommunalt nivå, blant annet som formann i skolestyret i over 20 år, var Nygaard formann i Oppland arbeiderparti fra 1970 til 1984. La Sinistra – l'Arcobaleno. Venstresiden – Regnbuen ("La Sinistra – l'Arcobaleno"), er en venstreorientert føderasjon av politiske partier i Italia, som ble offisielt lansert i desember 2007. Målet til sammenslutningen er å forene partiene på den italienske venstresiden i en enhetlig blokk, tilsvarende det sentrum-venstre har gjort med dannelsen av Partito Democratico. Det er foreløpig (våren 2008) uklart hva dannelsen av denne venstreføderasjonen vil få å si for italiensk politikk, da de fire partiene som er med, er uenige i en rekke saker, og dessuten i hvilket symbol og navn sammenslutningen skal ha i framtida. Barletta. Barletta er en by i provinsen Bari i regionen Puglia i Italia. Byen har rundt 95 000 innbyggere. Byen er blant annet kjent for sin mer enn 5 meter høye bronsestatuen" Kolossen i Barletta", som skal forestille den østromerske keiseren Theodosius II. Byen var også åstedet for" La Disfida di Barletta", utfordringen i Barletta, et slag i 1503 hvor 13 italienske riddere skal ha slått franskmennene. Byen er også kjent for de arkeologiske utgravningene i Cannae, 9 km sørvest for byen hvor Slaget ved Cannae sto 2. august 216 f.Kr. under andre punerkrig og Hannibal vant over en overlegne romerske hær. Under andre verdenskrig var byen åstedet for de første anslagene fra den italienske motstandsbevegelsen mot de tyske styrkene og fikk for dette medaljene "Medaglia d'oro al valor militare" («Gullmedalje for militære fortjenester») og "Merito civile" («Sivile fortjenester»). Byen har en svært lang sandstrand som strekker seg både østlig og vestlig for byens havn. Dmitrij Donskoj. Forsvaret av Moskva mot Tokhtamysj i 1382 Dmitrij Ivanovitsj Donskoj (russisk: Дми́трий Донско́й, oversatt: "Dimitrij av Don") (12. oktober 1350, Moskva– 19. mai 1389, Moskva), sønn av Ivan II av Moskva, var Fyrste av Moskva fra 1359 og Storfyrste av Vladimir fra 1363 til sin død. Han var den første fyrsten av Moskva som åpent utfordret tatarenes autoritet i Russland. Tilnavnet Donskoj (dvs. «av Don») henspiller på hans store seier over tatarene i Slaget ved Kulikovo (1380), som fant sted ved elva Don. Tidlig styre. Dmitrij Ivanovitsj besteg tronen i Fyrstedømmet Moskva da han var 9 år gammel. Så lenge han var mindreårig ble var det metropolitt Aleksij av Moskva som var den faktiske regenten. I 1360 ble den høyeste verdighet blant russiske fyrster, den av Storfyrste av Vladimir, overført av en khan av Den gyldne horde til Dmitrij Konstantinovitsj av Nizjnij Novgorod. I 1363, etter at den fyrsten var blitt avsatt, ble Dmitrij Ivanovitsj endelig kronet i Vladimir. Tre år senere sluttet han fred med Dmitrij Konstantinovitsj, og giftet seg med hans datter Jevdokija. I 1376 herjet deres forende armeer Volga Bulgaria. Den viktigste hendelsen i de tidlige årene av Dmitrijs styre var byggingen av den første kreml av stein i Moskva, som ble fullført i 1367. Den nye festningen gjorde det mulig for byen å motstå to beleiringer av Algirdas av Litauen, i 1368 og 1370. I 1375 klarte Dmitrij å bilegge konflikten med Tver i sin favør. Andre fyrster i det nordlige Russland anerkjente også hans autoritet og bidro med sine styrker til hans nært forestående strid mot Horden. Ved slutten av sitt styre hadde Dmitrij Donskoj mer enn fordoblet territoriet til Fyrstedømmet Moskva. Striden mot Horden. Dmitrijs tredveårige styre så begynnelsen på slutten for mongolenes dominans over deler av området som utgjør dagens Russland. Den gyldne horde var sterkt svekket av borgerkrig og dynastisk rivalisering. Dmitrij benyttet seg av dette opphøret av mongolsk autoritet til åpeny å utfordre tatarene. While he kept the Khan's patent to collect taxes for all of Russia, Dmitri is also famous for leading the first Russian military victory over the Mongols. Mamai, en mongolsk general som også hevdet rett til tronen, prøvde å straffe Dmitrij for hans forsøk på å øke sin makt. I 1378 sendte Mamai en mongolarme, men den ble beseiret av Dmitrijs styrker. To år senere førte Mamai personlig en stor styrke mot Moskva. Dmitrij Ivanovitsj møtte og beseiret Mamais hær i Slaget ved Kulikovo. Den beseirede Mamai ble raskt kastet av tronen av en rivaliserende general, Tokhtamysj. Han gjenopprettet mongolenes styre over deler av Russland og overkjørte Moskva for Dmitrijs motstand mot Mamai. Dmitrij sverget imidlertid sin lojalitet til Tokhtamysj og til den Gyldne horde og ble gjeninnsatt som mongolenes fremste skatteinnkrever og som Storfyrste av Vladimir. Ved sin død i 1389 ble Dmitrij den første storfyrsten som lot sine titler gå i arv til sin sønn Vasilij uten å konsultere Khanen. Erekhtheion. Erekththeion er et tempel på den nordre siden av Akropolis i Athen, som er spesielt kjent for sitt design som er både elegant og uvanlig. Arkitektur. Tempelet som står der i dag ble bygget mellom 421 og 407 f.Kr. Arkitekten kan ha vært Mnesikles, og navnet er avledet fra den legendariske Erichthonius av Athen. Enkelte har hevdet at det kan ha blitt bygget til ære for den legendariske kongen Erechtheus, som det er hevdet er begravd i nærheten. Erechtheus og Erichthonius ble ofte blandet sammen. Det er også antatt at tempelet har vært en erstatning for et eldre tempel som ble ødelagt av perserne i 480 f.Kr. Behovet for å bevare flere nærliggende åndelige tilhørigheter forklarer trolig den komplekse designen. Hovedbygget består av opptil fire rom, der den største er den østre cella, med en jonisk portiko i den østre enden. Hele tempelet ligger i en skråning, så vest- og nordsiden ligger rundt 3 meter lavere enn sør- og østsiden. Det ble bygget utelukkende i marmor fra Pentélikon ornamentert med sort kalkstein fra Eleusis som inneholdt skulpturer i relieff av hvit marmor. Tempelet hadde utførlige utskårne døråpninger og vinduer, og søylene var omfattende utsmykket – mye mer enn det som er synlig i dag. Søylene var i tillegg malt, forgylt og inneholdt områder med forgylt bronse og flerfargede innsatte glassperler. Karyatide-terrassen. På nordsiden er det en annen stor terrasse med søyler, og på sørsiden er den berømte Jomfruenes terrasse med sine draperte kvinnelige karyatider som støttesøyler – hver statue utformet annerledes enn de andre og konstruert på et slikt vis at den slankeste delen, nakken, er i stand til å holde oppe taket og fremdeles beholde en grasiøs og feminin positur. Terrassen ble bygget for å skjule de svære 5 meters bjelkene som var nødvendig for å holde oppe det sørvestre hjørnet over kekrops etter at bygningen ble drastisk redusert i størrelse og budsjett som følge av utbruddet av Peloponneskrigen. Religiøse funksjoner. Erekththeion har blitt assosiert med flere av athenernes eldste og helligste relikvier: Palladium, som var en xoanon av Athene (byens beskytterske); avtrykkene etter Poseidons trefork og saltvannsbrønnen som var resultatet av at Poseidon kjørte forken i berget; det hellige oliventreet som begynte å gro da Athene slo berggrunnen med sverdet sitt under den vellykkede kampen mot Poseidon om byen; det angivelige begravelsesstedet til de mytiske kongen Kekrops og Erechtheus; de hellige områdene etter Kekrops' døtre, Herse, Pandrosos og Aglauros; og de etter Pandion og Butes. Tempelet var i seg selv tilegnet Athene og Erechtheos. Inne i fundamentet ligger den hellige tempelslangen som representerte Kekrops' ånd og hvis velvære ble trodd å være av avgjørende betydning for byens sikkerhet. Slangen ble foret med honningkaker av Athenes prestinner. Da slangen en sjelden gang nektet å spise, ble dette sett på som et svært negativt varsel. Mot slutten av antikken, og under middelalderen. Det intakte Erekhtheion ble utfyllende beskrevet av den romerske geografen Pausanias, da han skrev om dette ca. 100 år etter at det hadde blitt restaurert i det første århundret e. Kr. Den interne planløsningen har siden blitt mindre tydelige på grunn av bygningens senere bruk som kirke og også muligens som tyrkisk harem. Moderne tid. En av karyatidene ble fjernet av Lord Elgin for å brukes til utsmykning på den skotske herregården hans, og ble siden solgt til British Museum. Sagn hevder at man om natten kunne høre de gjenværende fem karyatidenes klagesang etter sin tapte søster. Elgin forsøkte også å fjerne enda en en karyatid, og da han fikk vanskeligheter med dette forsøkte han å få den sagd i biter. Resultatet var at statuen ble knust og bitene ble liggende igjen. Den ble siden rekonstruert – men svært dårlig – med sement og jernstenger. Nå for tiden er de fem originale karyatidene på utstilling i heliumfylte montere i Akropolismuséet og har blitt erstattet av eksakte kopier på stedet. Nyere hendelser. Karyatidene er for tiden i en flytteprosess der de skal flyttes over til det nye Akropolismuseet, via et omhyggelig system av kraner. Den første ble flyttet uten problemer 9. desember 2007, og ble gjenforent med sin venstre fot med sandal, som den lenge hadde vært separert fra, og som ble funnet blant steinene på høyden på 80-tallet. Den rekonstruerte karyatiden, samt de fire gjenværende, kommer til å ha det den falmende patinaen omhyggelig restaurert med laser, og kommer til å være på utstilling i det nye museet inne i glassbeholdere fylt med edelgasser. Niels Songe-Møller. Niels Songe-Møller (født 13. oktober 1950) er en norsk lærer og lærebokforfatter, som arbeider som rektor ved Hisøy skole i Arendal. Fra 1/8/2012 er han skolesjef i Grimstad kommune. Sammen med illustratør Elisabeth Juell Rasmussen laget han boka "Sammen i livet, om samlivet mellom små og store mennesker" i 1984. Boka vant Kirke- og undervisningsdepartementets første fagbokpris dette året. Sammen med Egil Børre Johnsen laget han «fag-lesebøkene» "Naturen", "Norge" og "Verden" i 1992, til bruk i o-fag fra 4. til 6. klasse. Paul Camenisch. Paul Camenisch (7. november 1893 i Zürich – 13. februar 1970 i Basel) var sveitsisk arkitekt, tegner og maler. Han var med på å grunnlegge kunstnergruppene "Rot-Blau" "(Rød-blå)", senere "Rot-Blau II" og "Gruppe 33", som var ekspresjonistisk orientert. Han fikk sin arkitektutdannelse i Zürich 1912 til 1916. Deretter ledet han bygningsarbeider i Østpreussen, Danzig og Berlin, og var ansatt ved flere arkitektkontorer fram til 1923. Fra 1921 malte han også akvareller med fantastiske arkitektoniske konstruksjoner. Han valgte etterhvert å ville bli maler, og flyttet til kantonen Tessin. Der var han med på å starte den første gruppe "Rot-Blau", sammen med Albert Müller og Hermann Scherer, etterhvert kom også Werner Neuhaus med. Han hadde Ernst Ludwig Kirchner i Davos som mentor. Gruppen ble etterhvert tynnet ut, da både Scherer og Müller døde, og i 1928 ble gruppen nystiftet med Hans Stocker, Coghuf (alias "Ernst Stocker"), Otto Staiger, Charles Hindenlang og Max Sulzbachner. Han var også med på å starte Basels kunstnerforening "Gruppe 33", i 1933. Han ble president i denne fra 1936 til 1952 – og utestengt 1953. I og med at de fleste av hans tidlige verker var ekspresjonistiske, ble hans arbeider erklært entartet av nazi-regimet i Tyskland 1937. På den tid hadde han selv orientert seg bort fra ekspresjonismen. Hans motiver kunne imidlertid oppfattes som politiske, men ikke på noen påtrengende eller platt måte. Jonas Forsang Moksnes. Jonas Forsang Moksnes (født 24. desember 1980 i Oslo), bedre kjent under artistnavnet Apollo, er en rapper, journalist, låtskriver og gitarist fra Bekkelaget i Oslo. Han har vært en profilert artist innenfor norsk hip-hop, og er også gitarist og låtskriver i rockebandet Yoga Fire. Som musiker har han vunnet Spellemannpris (2010) og MTV EMA Award (2009). Som journalist har han vunnet «Årets feature» under Nordiske mediepriser (2010). Musiker. I 2000 ga han ut EP-en "Scenario" på indielabelet RAR, en plate som kun ble trykket i 500 eksemplarer på vinyl. Ep-en befestet Apollos posisjon som en av de ledende aktørene i en ny bølge av norskspråklige rap-artister sammen med grupper som Klovner i Kamp, Tungtvann og Pen Jakke. I 2002 ble debut-albumet "Mine Damer og Herrer" utgitt på Universal. Albumet ble Spellemann- og Alarmprisnominert i kategorien "Beste Hip-hop Album". I 2004 slapp han oppfølgeren "Satan's Sirkus" (Universal). I 2007 lagde han rulletekstlåta til den Gullrute-vinnende og Emmy-nominerte tv-serien «Gutta Boys» sammen med DJ Goldfinger. Han har flere år blitt kåret til en av landets mest sexy menn av motemagasinet Elle. I 2009 vant han MTV Europe Music Awards i kategorien "Beste Norske Artist" sammen med Yoga Fire, og var nominert i kategorien "Best European Act". Med Yoga Fire vant han også Spellemannpris i 2010, i kategorien «Årets musikkvideo». Journalist. Jonas Forsang Moksnes har skrevet for en rekke norske magasiner, deriblant Elle, ALFA, MASSIV og Dagens Næringsliv. Hans portrettintervju med kokaindømte Stina Brendemo Hagen i Bolivia-saken, skapte store overskrifter og debatt i norsk media. Han var også med på deler av Hagens flukt fra Bolivia til Norge. Han vant «Årets feature 2010» under Nordiske Mediepriser for saken «Treholt for dummies», publisert i ALFA. I 2012 skrev han boka «Rom 13» – en samling portretter av kjente politikere, artister og tidligere dømte personer. Boka var et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors, hotellkjeden Nordic Choice og forlaget Press. Amnesi. Amnesi (gresk: Ἀμνησία amnesia; "hukommelsestap") er minnetap, eller tap av evne til å danne nye minneinntrykk. Amnesi kan være av kortvarig, forbigående karakter (for eksempel ved alkoholrus eller hjernerystelse eller ved epileptiske anfall) eller av mer varig art (eksempelvis etter nærdrukning, langvarig hjertestans eller ulike demenslidelser). Retrograd amnesi. Pasienten har ikke minne om det som har skjedd et tidsrom "før" skade har inntruffet. Anterograd amnesi. Pasienten har problemer med å lagre minneinntrykk for det som skjer etter at skaden har inntruffet. Et kjent eksempel på denne type skade er det verdenskjente tilfellet HM som fikk en total anterograd amnesi etter at store deler av begge tinninglapper inkludert hippocampus ble kirurgisk fjernet for å motvirke epileptiske anfall. Han manglet etter dette fullstendig evne til å danne episodiske minneinntrykk, selv om han demonstrerte god evne til ferdighetslæring. En rekke sykdommer, stoffer eller ytre påvirkninger kan gi hukommelsesvansker. Hjernerystelser, traumatiske hodeskader, hjerneslag, svulst, operative inngrep i hjernen, hjernesykdommer), epilepsi, føling ved diabetes eller ved bruk av alkohol eller narkotikum. Demens som skyldes progredierende degenerative prosesser i hjernen, preges ofte av hukommelsesvansker og hukommelsesvansker er ofte det tidligste tegnet på demens-lidelse. Psykogen amnesi. Man kan også, ganske sjelden, se psykologisk fremkalte erindringsvansker som er forbundet ved dissosiative lidelser. "Dissosiativ amnesi" betegner hukommelsestap uten kjent organisk årsak som vanligvis omfatter minne for viktige, psykologisk ladete, ofte traumatiske, hendelser av nyere dato. Vanligvis er hukommelsestapet partielt og tematisk selektivt. Ved "dissosiativ fugue" ser man at personer som utviser dissosiativ amnesi vandrer hjemmefra og beveger seg omkring tilsynemessig hensiktsstyrt og med evne til å ivareta grunnleggende egenomsorg og uten påfallende tap av ferdigheter og kunnskaper bortsett fra at de ikke kan redegjøre for seg selv og sin egen historie. Dissosiative amnesier pleier vanligvis å avta relativt hurtig. For øvrig kan symptomatologi med lette (ofte subjektive), hukommelsesvansker, være forbundet med depressive lidelser eller angstlidelser. Rusmiddelbeginget amnesi. Alkoholiske black-outs er episoder med hukommelsestap som kan inntreffe ved meget høyt akutt inntak av alkohol eller ved kombinasjonsbruk med andre rusmidler. Ved kronisk alkoholisme kan man også se omfattende amnesiproblemer som en del av symptomatologien (Korsakovs psykose eller Wernicke-Korsakovs psykose). Søren Schive. Søren Thornson Schive (født 1623 i Stavanger, død 29. september 1705 på Feda) var en norsk prest i Bjelland. Det gikk det ryktet om Hr. Søren at han var en av de mektigste svarteboksprester i landet. I tradisjonen fortelles tallrike anekdoter og sagn om Hr. Søren. Professor Knut Liestøl har på sin side karakterisert Hr. Søren som en sørlandsk parallell til Petter Dass: «Den mest vidgjetne av prestane i Vest-Agder er tvillaust «den vise Bjellands-presten», Søren Schive.» Noen forfatter av Petter Dass sitt kaliber var han absolutt ikke. Rettskrivningen var riktignok unormert og ikke spesielt stø på den tid, men vi ser at presten skriver etternavnet sitt både som Schive, Skifar og Schiwe. Hr. Søren vokste opp i Trondheim, og ble gift med Anna Søfrensdotter Godtzen (1642–1710) fra Stavanger. De fikk sju barn. Den tredje av dem, Søfren Søfrenson Schive (1668–1737), ble etterhvert kapellan hos sin far og etterfulgte ham senere som prest i Bjelland. Søren Schive d.e. var prest i Bjelland i 35 år, fra 1670 til 1705, og med Søren Schive d.y. som prest samme sted ble kan hende bevisstheten om deres bravader slått sammen, slik at den eldre Hr. Søren virket som krystalliseringsfigur og ytterligere styrket sin posisjon i sagnfortellingene. Søren Schive døde på en gård han eide på Feda på mikkelsmess i 1705. Helitrans. a> fra Helitrans på Kristiansund lufthavn, Kvernberget Helitrans AS er et norsk fly- og helikopterselskap med hovedkontor på Trondheim lufthavn, Værnes. Selskapet ble stiftet i 1990, og driver med charterflygninger og helikopteroperasjoner. Selskapet flyr blant annet fast charter mellom Trondheim lufthavn, Værnes og Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Historie. Selskapet ble etablert i 1990, og fikk innvilget driftstillatelse av Luftfartsverket året etter. Som helikopterselskap tok Helitrans på seg oppdrag som blant annet montering av GSM-antenner, rovdyrovervåkning, samt transport av personell fra virksomheter som NRK, TV 2, Statkraft og Forsvaret. Selskapet utvidet driften i 1997, da det gikk til anskaffelse av sitt første fly, en Dornier 228 som ble brukt til å fly mellom Trondheim lufthavn, Værnes og Brønnøysund lufthavn, Brønnøy på vegne av Statoil. Selskapet tok også på seg andre charteroppdrag, blant annet for fotballklubben Rosenborg Selskapets fly, og dets operasjoner ble for øvrig overtatt av Kato Air året etter. Selskapet utvidet sin virksomhet på ny i 2003 da det kjøpte opp flyfotoselskapet Fjellanger Widerøe Aviation. Selskapet kjøpte også opp alle innenriksoperasjonene til helikopterselskapet NorCopter, noe som førte til at selskapets flåte ble utvidet. Selskapet fløy charterflygninger mellom Ålesund lufthavn, Vigra og Trondheim på oppdrag fra Helse Sunnmøre en periode i 2007. Helitrans fikk også i oppdrag å trafikkere charterruten mellom Kristiansund lufthavn, Kvernberget og Værnes etter at Coast Air gikk konkurs. Helitrans trafikkerer fortsatt ruten i dag, side om side med svenske Direktflyg, begge på vegne av Statoil. Helitrans er heleier av HelikopterDrift. Theodor og Johannes væringene. De hellige førstemartyrer Theodor og Johannes væringene (+ 983). Væringer fra Skandinavia som led martyrdøden i Kiev og senere ble helgenkåret. Liv. Lite er kjent om livet til de to væringene. Faren Theodor var skandinav og kalles i de eldre russiske prologer "Tury", hvilket trolig er en slavifisering av det hedenske nordiske navnet "Thor". Kristennavnet Theodor kan han ha fått etter å ha konvertert til kristendommen i Miklagard, hvor han tjente som væring. Theodor slo seg siden ned i Gardariket og bosatte seg på Dneprs vestre bredd i det som i dag utgjør gamlebyen i Kiev. Der stod gården hans, et to etages trehus, og der kan man anta at sønnen Johannes vokste opp. Martyriet. Nestorkrøniken forteller at i 983 bestemmer den ennå ikke kristne Vladimir den hellige at det skal forrettes en menneskeofring til gudene. Man kaster lodd, og loddet faller på Johannes. Faren nekter å utlevere sin sønn. Da går mobben løs på dem og hugger ned huset rundt dem så de må bøte med livet. Kult. Ifølge tradisjonen var det væringenes gård som ble valgt som skueplass da den nyomvendte Vladimir den hellige døpte sitt folk bare få år senere. På samme sted ble der noen år senere reist en kirke; den såkalte Tiende-kirken ble viet Den allhellige Gudføderskens hensovnelse. De to martyrene er blitt kalt de første russiske borgere av den himmelske stad. De feires av Den ortodokse kirke den 12. juli. Relikviene finnes i Huleklosteret i Kiev. Referanser. T. Arentzen: ”Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene”, "Middelalderforum" 1-2/2003: 161–171 Theodor og johannes væringer Moss Glassverk. Moss Glassverk produserte glassemballasje fra 1898 til 1999. Selskapet ble stiftet 18. januar 1898 som AS Moss Glasværk, senere endret man bedriftsnavnet til Moss Glassverk AS. Produksjonen startet 22. desember og var helmanuell med én smelteovn og 32 glassblåsere. Etterhvert ekspanderte driften og i 1907 hadde verket to smelteovner og 65 glassblåsere. I 1913 ble den første flaskeblåsemaskinen kjøpt inn til Moss Glassverk. Like etterpå fusjonerte Laurvig Glasværk med Moss Glassverk. Samme år ble Bergen Glasværk føyet til selskapet. Produksjonen ved Laurvig Glasværk ble lagt ned i 1926 og året etter Bergen Glasværk. Fra 1927 hadde Moss Glassverk monopol på produksjon av glassemballasje i Norge. På 1920-tallet utvidet Moss Glassverk til også å produsere konserveringsglass (Norgesglass) og medisinflasker. På slutten av 30-årene produserte Moss Glassverk 20 millioner enheter i året. På det meste, i 1972, var produksjonen oppe i 187 millioner enheter årlig. I 1954 fikk glassverket sitt eget varemerke, MG. I 1999 ble Moss Glassverk lagt ned. Både produksjonslokaler og administrasjonslokaler på Jeløya er i dag revet. Området hvor verket lå er i dag delvis bebygget med boligblokker. La Sapienza. Kart over universitetsområdet "Città Universitaria" La Sapienza (italiensk: "«visdommen»") er et universitet i Roma. Det er pr 2008 Europas største universitet og et av de større i verden, etter universitetet i Mexico i antall studenter. Universitetet ble grunnlagt 20. april 1303 av pave Bonifatius VIII. I dag har universitetet 21 fakulteter, 21 museer, 155 bibliotek og 130 institusjoner. Antall studenter er 147.000 (2004) og antall lærere er 10.144. Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford. "Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford" (originaltittel: "The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford") er en Oscar-nominert amerikansk westernfilm fra 2007, en dramatisering av Ron Hansens bok fra 1983 ved samme navn. Filmen er regissert av Andrew Dominik, med Brad Pitt som portretterer Jesse James og Casey Affleck som Robert Ford. Filmen var hadde planlagt premiere i 2006, men filmen ble utsatt og omredigert før den ble sluppet 21. september 2007. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin er et institutt under Det medisinske fakultet vedUniversitetet i Oslo, som driver forskning, undervisning og formidling innenfor fagområdene allmenn- og samfunnsmedisin. Instituttleder er Gerd Holmboe-Ottesen (2008). Edwin Scharff. a> ved Neu-Ulmer Museen am Petrusplatz Edwin Paul Scharff (født 21. mars 1887 i Neu-Ulm; død 18. mai 1955 i Hamburg), var en betydelig tysk billedhogger og grafiker fra første halvdel av 1900-tallet. Liv. Han forlot hjembyen da han var 15 år gammel for å gå kunsthåndverkskole i München. Han fikk derfra opptak ved det kongelige akademiet for skjønne kunster, og ble maler. Han fikk stipendopphold ett år i Paris (1912/1913). I løpet av det slo han over til skulptur, og gikk inn i en svært produktiv fase, parallelt med at han ble utnevnt til professor i Berlin. Maktovertakelsen til Das Dritte Reich førte tilsynelatende ikke til problemer. Han mottok et oppdrag til portal for utstillingen "Schaffendes Volk" i Düsseldorf: To store bronsefigurer til 100 000 Riksmark i 1937, for noen måneder senere å bli entartet-erklært med arbeidsforbud. Etter den andre verdenskrig underviste han ved Landeskunstschule Hamburg, og døde der i 1955. Edwin-Scharff-Museum ble åpnet i Neu-Ulm i 1999. Dette skal gi et varig overblikk over hans livsverk. Deler av livsverket ble også vist ved documenta-utstillingene i 1955 og 1959. Det finnes også en minnepris: "Edwin-Scharff-Preis". Anders Jørgensen. Anders Jørgensen er en norsk Dr. scient. fra Tjølling, Larvik. Gjennom sitt doktorgradsarbeid har han oppdaget en ny parasittisk flagellat som rammer oppdrettsfisk. Han disputerte 24. januar 2008 for Dr. scient.-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen "Genetic Studies of Diplomonad Flaggelates from Fish". Jørgensen har studert ved Norges veterinærhøgskole i Oslo siden 2002. Han tok graden Cand. scient. ved Universitetet i Bergen i 2002. Nå har han også fått tittelen Dr. scient etter endt doktorgradsarbeid ved Veterinærinstituttet. Doktorgraden er avlagt på Norges veterinærhøgskole, mens prosjektet har vært gjennomført på Veterinærinstituttet. Prosjektet startet fordi det ble oppdaget utbrudd av sykdom blant oppdrettslaks. Fisken fikk store byller i muskulaturen og indre organer. Dette viste seg å være forårsaket av store mengder flagellater nært beslektet med drikkevannsparasitten "Giardia". Flagellater kan være både god- og ondartede. De ondartede, også kalt parasittiske flagellater, spiser opp kjøttet i fisken og bryter ned vev. Dette kan medføre store tap for de oppdrettsanleggene som rammes. Tidligere forskning har fastslått at fisketypene røye og harr kan ha vært smittekildene. Jørgensen har imidlertid sammenlignet parasittene i disse fisketypene med parasitten som forårsaket sykdom hos oppdrettslaksen. De viste seg å være genetisk veldig forskjellig. Parasitten som forårsaker sykdom hos oppdrettslaks ble derfor beskrevet som en ny art: "Spironucleus salmonicida". Mye tyder imidlertid på at ikke mange oppdrettssteder har denne parasitten, selv om den er funnet både i Norge og Canada. Jørgensen skal fortsette å forske på parasitter hos laks og vil være tilknyttet Veterinærinstituttet i noen år fremover. Han skal samarbeide med en professor og to masterstudenter fra Norges veterinærhøgskole for å forsøke å finne smittekilden til parasitten "Spironucleus salmonicida". Afrobeat. Afrobeat er en musikkstil som ble populær i Afrika på 1970-tallet. Musikken er en kombinasjon av yorubamusikk, jazz, highlife og funkrytmer, kombinert med afrikansk perkusjon og sang. Stilarten ble i hovedsak skapt av den nigeriansk multi-instrumentalisten og bandlederen, Fela Kuti. Kuti spilte først en blanding av jazz og highlife, men begynte med afrobeat tidlig på 60-tallet, sammen med backingbandet "Koola Lobitos Band". Musikken spredte seg raskt til andre deler av Afrika, spesielt Vest-Afrika og Etiopia. Karakteristisk ved afrobeat er at det blir spilt av storband med opp til 30 medlemmer. Det er en svært energisk musikkstil med rask rytme og polyrytmisk perkusjon. Musikken er repetativ og sangene varer ofte lenge, som for å få publikum i en transeliknende tilstand. Videre er musikken i stor grad improvisert. Lamar University. Lamar University er et delstatseid universitet i Beaumont, Texas, som inngår i Texas State University System. Det ble grunnlagt i 1923 som "South Park Junior College". og het "Lamar College" fra 1932. Etter andre verdenskrig økte søknadstilgangen sterkt, og det ble tatt initiativ i delstaten som i 1949 ledet til opprettelsen av "Lamar State College of Technology". Ved "Lamar" var det 10 595 studenter høstsemesteret 2006, og 542 vitenskapelig ansatte. Skolepengene på samme tid var US$ 4 080 for studenter folkeregistrert i Texas. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Fagkretsen fokuserer fortsatt på ingeniørvitenskap og teknologifag. Den første doktorgraden var Doctor of Engineering fra 1970, og året etter fikk "Lamar" universitetsstatus. Blant tidligere studenter finner vi artisten Janis Joplin. NORSAR. NORSAR(Norwegian Seismic Array) er et uavhengig forskningsinstitutt på Kjeller med spesialfelt innen forskning, tjenester og programvareutvikling relatert til seismologi og anvendt geofysikk. NORSAR har ansvar for og opererer noen av verdens største jordskjelvstasjoner, og har mer enn 35 års erfaring i metodeutvikling for avansert seismologisk dataprosessering og analyse av data fra jordskjelvinstrumenter. En stor del av NORSARs virksomhet er rettet mot metodeutvikling for å skille naturlige rystelser (som f.eks. jordskjelv) fra rystelsene vi får ved kjernefysiske eksplosjoner. NORSAR er oppnevnt som nasjonalt datasenter (NDC) for overvåkning av den kjernefysiske prøvestansavtalen. NORSAR hadde en viktig rolle, da Norge i 1973 knyttet seg til ARPANET. Platoon. "Platoon" er en amerikansk Oscar-belønnet krigsfilm fra 1986 regissert av Oliver Stone. Handling. "Platoon" handler om en amerikansk soldats opplevelse av Vietnamkrigen. Året er 1967. Krigens gru og psykologiske prosesser i en tropp skildres gjennom øynene på den unge idealistiske soldaten Chris Taylor (Sheen) – som er en av få, blant sine medsoldater, som vervet seg frivillig. Etterhvert blir Taylors bataljon utplassert i nærheten av grensen mot Kambodsja, der det til enhver tid foregår harde kamper. Etter et særdeles brutalt angrep på en landsby, i regi av Barnes (Berenger), oppstår det en voldsom krangel mellom Barnes og Elias (Dafoe), noe som utarter til en voldsom slåsskamp mellom de to lederne. Splittelsen forplanter seg også i troppen og Taylor sympatiserer med den rolige Elias. Da Barnes senere dreper Elias blusser hatet opp i den unge Taylor, og han må i tillegg til å overleve i Vietnams jungel også overleve sin overordnede, som balanserer på randen av galskap. Selv om filmen handler om en amerikansk soldats møte med Vietnam, gir filmen lite kunnskap om selve Vietnamkrigen. Krigens hovedaktører, som var nord- og sørvietnamesere, er ikke representert i filmen. Amerikanske soldater deltok i krigen i noen år (1965–1973), mens krigen varte lengre (1955–1975). Om filmen. Platoon var en av filmene i Stones trilogi om Vietnamkrigen. De to andre var "Born on the Fourth of July" (1989), som skildrer en hjemvendt veteran, og "Heaven & Earth" (1993), som forsøksvis ble vist med vietnamesisk perspektiv. "Heaven & Earth" har aldri vært vist på norsk kino. Da Platoon ble lansert vakte den stor oppmerksomhet for sin kritiske holdning til USA og Vietnamkrigen. Regissør Stone er selv Vietnam-veteran og skildret krigen blodig, rått og tett på soldatene. Filmen ble i 1987 belønnet med fire Oscar-statuetter, blant annet for beste film og regi. Den vant også samme år tre Golden Globe, blant annet for beste dramafilm. Filmen ble en stor publikumssuksess både i USA og andre steder i verden i 1987. I USA alene spilte filmen inn nærmerer $138 millioner da den gikk på kino. Omtale i DVD-arkivet'": «"Krigens harde virkelighet har aldri blitt portrettert på en bedre måte enn hva vi ser her; sekvensen der Sheens rollefigur blir sittende midt blant en fremadstormende Vietcong-bataljon er så nervepirrende at det halve hadde vært nok."». Universitetsstudiene på Kjeller. Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) er et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU. Det har ansvar for forskning og utvikling innenfor, "elektronikk og fotonikk", "kybernetikk og industriell matematikk", og "energi og miljø". UNIK ble etablert som en stiftelse i 1987 med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne er UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Telenor R&I og Institutt for energiteknikk (IFE). UNIK skal utnytte kompetansen i Kjellermiljøet til undervisning og veiledning av master og dr-studenter. UNIKs undervisningstibud er et supplement til universitetenes studietilbud og ha en faglig forankring i Kjellermiljøet. De opprinnelige eiere var FFI, IFE, TF, og UiO. NTNU kom med i 1995. UNIK er anvendelsesorientert og en samarbeidspartner for Kjellerinstituttene og relevant industri. UNIKs viktigste samarbeidspartner i dag er FFI. Telenor R&I er fortsatt en aktiv bidragsyter til UNIKs undervisningstibud, selv etter at de flyttet til Fornebu i 2001. Ansatte i industribedrifter i Oslo-området, som Kongsberg Defense Commuications, Thales og Thrane Norway bidrar også til undervisningstilbudet. I 2007 begynte UNIK i samarbeid med IFE og HiAK å opprette et studietilbud innen energi og miljø. Fagene det undervises i er anvendt informasjonsteknologi med hovedvekt på, elektronikk og fotonikk, kybernetikk og industriell matematikk, samt energi og miljø. UNIK har rundt 120 studenter (2007), derav godt over 60 doktorgradsstudenter. ligger på Kjeller ved Lillestrøm, 25 km utenfor Oslo. Lehigh University. Leigh University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Bethlehem i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt 1865 av Asa Packer som en teknisk høyskole for utvikling av regionen, og han ga skolen et bidrag på US$ 500 000 ved grunnleggelsen – den tidens største private skolegave. Opprinnelig var det fire tekniske skoler og en litterær – de tekniske inkluderte en ingeniørskole, en gruveskole, en metallurgiskole og en skole innen kjemi. Den dag i dag har universitetet svært avanserte kjemiske laboratorier. Siden strarten på både business- og lærerutdanningene har disse på en unik måte kombinert høy vitenskapelig (teoretisk) innsikt med praktisk tilnærming, og lærerstudiet har den dag i dag bare høyere grads undervisning. Ved "Lehigh" var det 6 858 studenter og 614 vitenskapelig ansatte i 2006 (høstsemesteret), og skolepengene på samme tid var US$ 33 770 per år. Lærertettheten er relativt høy i amerikansk målestokk, med ratio 11:1, men på lavere grads studier er lærertettheten 9:1. Studiene gis opp til doktorgradsnivå [Ph.D), samt Mastergradene M.Sc., M.BA., og M.Eng. Liste over israelske byer. Følgende liste over israelske byer er basert på nåværende registre hos Israels statistiske sentralbyrå (CBS). Innen Israels lokalstyresystem kan et urbant område bli gitt bystatus når innbyggertallet er over 20 000. Uttrykket «by» refererer generelt ikke til lokalstyrer eller byområder, selv om en definert by ofte inkluderer innbyggerne i et urbant område eller en forstad. 75 israelske kommuner har status «by». På grunn av dette forteller listen ingenting om en bys sosiale eller økonomiske status. Jerusalem har høyere innbyggertall enn Tel Aviv, selv om forstadene til Tel Aviv ("Gush Dan") er mange ganger større på grunn av de mange drabantbyene og forstadene. Fordi de identifiseres med den mest sentrale byen i området, som er økonomisk, kulturelt og ofte politisk senter i området, inkluderer definisjonen på byene ofte hele regionen. For eksempel blir Ben Gurion International Airport referert til som «Tel Aviv Airport» selv om den egentlig ligger nærmere Lod og Yehud-Monosson. Byer med høy innvandringsbefolkning. Følgende er en liste over byer med høy innvandringsbefolkning. Med begrepet innvandrer mener man de som kom til Israel etter 1990. De fleste kom fra den tidligere Sovjetunionen, selv om det også kom mange fra Etiopia og Argentina. Eksterne lenker. Israel, Liste over byer i Fylkesvei 656 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 656 (Fv656) i Sør-Trøndelag går mellom Fossum og Holtmoen i Midtre Gauldal kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 656 Fylkesvei 658 (Vest-Agder). Fylkesvei 658 (Fv658) i Vest-Agder går mellom Borhaug og Borshavn i Farsund kommune. Veien er 206 meter lang. Eksterne lenker. 658 Den herkyniske fjellkjedefolding. a> for omlag 300 millioner år siden. Den herkynske fjellkjedefolding, også kjent som den varisciske orogonese, var en geologisk episode av fjellkjededannelse i perioden karbon-perm for 320-250 millioner år siden. En kontinental kollisjon mellom Euramerika (Laurasia) og Gondwana førte da til dannelse av superkontinentet Pangea. Fjellkjedefoldingen skapte de mellomeuropeiske fjellområdene Ardennene, Taunus, Eifel, Bergisches Land, Harz og Erzgebirge, samt det Bøhmiske høyland. Videre østover er Karpatene resultatet av kollisjonen mellom Gondwana og det østligere Baltica-segmentet av Euramerika/Laurasia. Det er også en mulig variscisk fjellkjededanning langt sør på Svalbard, nærmere bestemt Torell Land øst for Van Keulenfjorden. Spitsbergen lå klemt mellom Laurentia (Øst-Grønland) og Siberia, og ble formet av både den kaledonske fjellkjedefolding og den herkyniske (varisciske). Etymologi. Navnet "variscisk" kommer fra det latinske middelaldernavnet for distriktet "Variscia", hjemsted for en tysk stamme, Varisci, og ble innført i 1880 av geologen Eduard Suess. Variscitt, et sjeldent grønt mineral funnet i regionen og først oppdaget i Vogtland distriktet i Sachsen i Tyskland, som er i det Varisciske belte, har samme etymologi. "Herkynisk" derimot, kommer fra Harz-fjellene i Tyskland. Fylkesvei 660 (Østfold). Fylkesvei 660 (Fv660) i Østfold går mellom Tjærnes og Grøtvedt i Rakkestad kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 660 Rehovot. Rehovot (hebraisk: רְחוֹבוֹת) er en by i sentraldistriktet i Israel, omtrent 20 kilometer sør for Tel Aviv. Ifølge Israel Central Bureau of Statistics (CBS) så hadde byen en total befolkning på 101 900 i 2004. Rehovots offisielle hjemmeside estimerer at befolkningen er 114 000. Borgermesteren i Rehovot er Shuki Forer. Rehovot ble bygget på samme sted som Doron, et jødisk samfunn som eksisterte siden Mishna. Området var også lokasjon for Khirbet Duran, som ble populær i romer-, bysantin- og tidlige araberperioder. Byen har fått sitt navn etter en bibelsk by med samme navn (omskrevet Rehoboth i King James Version), som befant seg et annet sted, i Negevørkenen. Avalonia. a> i øvre Ordovicium, for omlag 450 millioner år siden. Kart som viser landene som har vært en del av Avalonia-kontinentet. Avalonia er navnet på det tidligere kontinentet som omfatter dagens England, Wales, sørlige Irland, Nederland, nordlige Belgia og nordlige Tyskland. Det omfatter også østkysten av USA og Canada opp til Newfoundland. Kontinentet har sitt navn etter halvøya Avalon ved Newfoundland. Avalonia var et vulkansk mikrokontinent, kanskje en terran, på kanten av Pannotia i kambriumtiden. Kontinentet ble dannet av vulkansk lava fra 730 millioner år siden og frem til 570 millioner år siden. Antakelig ble terranet bygget opp på klassisk vulkansk vis over en subduksjonssone hvor havbunnsskorpe sank ned under Pannotia-kontinentet. Pannotia drev nordover og løste seg opp i kambriumtiden, og østsiden av Avalonia støtte sammen med Baltica (Skandinavia) i sen Ordovicium og tidlig silur for omlag 450 millioner år siden. De to kontinentene lå på denne tiden på omtrent 30-60° sørlig bredde. I sen silur og tidlig devon kolliderte Avalonia også med Laurentia (Nord-Amerika) for ca 415 millioner år siden. På den tiden lå England på ca 30° S og Newfoundland omkring 45° S. Kollisjonen skjedde parallelt med Laurentias kollisjon mot Baltica, og de tre kontinentenes marginer gjennomgikk den kaledonske fjellkjedefolding. Den neste kollisjonen skjedde i karbon-perm for 320-280 millioner år siden, med det lille kontinentet Armorica (Frankrike, Iberiske halvøy). Dette kontinentet hadde slitt seg løs fra Pannotia og støtte nå sammen med Avalonia og ble en del av Euramerika-kontinentet («Old Red Continent»). Den iberiske halvøy var da snudd opp-ned i forhold til dagens posisjon, og kollisjonssonen ses i fjellområdene i det nordlige Marokko og sørlige Andalucia. Til sist kolliderte Avalonia med selve Gondwanaland i karbon, som resulterte i den herkyniske fjellkjedefolding langs den Rheno-hyrkeniske sonen. Den belgiske delen av Avalonia-kontinentet var ei øy i karbin-perioden, og inneholder store mengder kull fra denne perioden. Fra 250 millioner år siden, i sen perm og trias, befant Avalonia seg midt inne i det nye superkontinentet Pangea, og da dette ble delt i to ble de to halvdelene av Avalonia separert av Atlanterhavet. Fylkesvei 661 (Hedmark). Fylkesvei 661 (Fv661) i Hedmark går mellom Kvernnesodden og Nymoen i Rendalen kommune. Veien er 8,5 km lang. Eksterne lenker. 661 661 Ashkelon. Ashkelon eller Ashqelon (hebraisk: אַשְׁקְלוֹן; tiberiansk hebraisk "ʾAšqəlôn"; arabisk: عسقلان; latin: "Ascalon") er en by i vestre Negev, i Sørdistriktet i Israel, med en befolkning på omtrent 117 000. Oldtidens havneby Ashkelon er datert tilbake til bronsealderen og ble herjet og ødelagt i slutten av epoken. Like ved dagens Ashkelon ligger restene av den antikke Ashkelon. I løpet av sin historie har den blitt besatt og styrt av kanaanittene, filistere, israelere, babylonere, grekere, fønikere, romere, persere, egyptere, muslimer, briter og korsfarere. Den ble ødelagt av muslimske mamelukkene fra Egypt i 1270 og falt da i glemselen. Dagens moderne by Ashkelon vokste ut av den arabiske landsbyen al-Majdal. I 1596 besto landsbyen av 559 muslimske husholdninger og i 1931 bodde det 6166 muslimer og 41 kristne der. I 1948 hadde befolkningen vokst til rundt 11000. De første jødiske innflytterne kom rett etter 1948 etter at jødiske styrker tok byen. Liste over norske statsråder med kort styretid. Liste over statsråder med kort styretid er en liste over statsråder som alle har styrt sitt departement i mindre enn ett år. Kort styretid Elna Munch. Elna Elisabeth Munch (født 13. juni 1871, død 17. november 1945) var en dansk politiker, lærer og kvinnesaksforkjemper. Hun representerte partiet Det Radikale Venstre. I tillegg til å være politiker selv var hun gift med en minister; Peter Rochegune Munch. Sammen fikk de ett barn. Elna tok "studentereksamen" i 1891, og i 1896 tok hun som den andre danske kvinne cand.mag-grad i matematikk ved Universitetet i København. Kun Thyra Eibe hadde denne utdanningen før henne, hun gikk ut året før. Fra 1891 fungerte hun også som lærer ved flere høyskoler. Da det gamle "Venstre" ble oppløst og erstattet av Det Radikale Venstre (RV) ble dannet i 1905 var hun blant de første kvinnene i ledelsen, sammen bl.a. Johanne Rambusch. Partiet hadde en sterk likestillingsprofil. I perioden 1918–35 satt hun på Folketinget, etter at hun i 1918 var en av de fire første kvinnene på Folketinget etter grunnlovsendringen i 1915 som tillot at kvinner stilte til Folketingsvalg. De andre tre kvinnene som fikk plass i 1918 var Helga Larsen, Karen Ankersted og Mathilde Malling Hauschultz. Elna bygde i tillegg opp den landsomfattende "Landsforbundet for Kvinders Valgret" (LKV) i 1907, som etterfulgte de lokale "Politisk Kvindeforening", senere "Københavns Kvindevalgretsforening". Johanne Rambusch var formann i LKV, Elna Munch nestformann. Ramat Gan. Ramat Gans plassering i Tel Aviv-distriktet Ramat Gan (hebraisk: רָמַת גַּן) er en by i Tel Aviv-distriktet, Israel, som grenser til byene Tel Aviv, Giv'atayim, Bnei Brak, Kiryat Ono og Givat Shmuel. Stedet huser Israels nasjonale fotballstadium, Bar-Ilan-universitetet, et avansert medisinsk senter (Sheba Medical Center og en nasjonalpark. Det er også stedet for ett av verdens største diamantvekselssteder, som er plasser i Israels høyeste bygning, Moshe Aviv Tower. Ramat Gan ble etablert i 1921 som en "moshava", en kommunal bosetning, med fokus på landbruk. Etter kommersiell og befolkningsvekst så ble det erklært by i 1950. Per 2004 hadde Ramat Gan 127 400 innbyggere på et område på 12 000 dunam (12 km²). Befolkningen vokste med en vekstrate på 0,7 % per år. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå var Ramat Gans sosioøkonomiske rangering på åtte av ti i 2001. 70,9 % av avgangsstudentene mottok vitnemålssertifikat i 2000. Det året var gjennomsnittslønnen i Ramat Gan på 6 995 INS. Israels statistiske sentralbyrå. Israels statistiske sentralbyrå (hebraisk: הלשכה המרכזית לסטטיסטיקה, "HaLishka HaMerkazit LeStatistika"), forkortet CBS, er et israelsk departement etablert i 1949 for å utføre vitenskapelige undersøkelser og publisere statistiske data for alle aspekter av israelsk liv, inkluder befolkning, samfunn, økonomi, industri, utdanning og fysisk infrastruktur CBS er styrt av en riksstyrende statistikker, som er utnevnt på anbefaling fra statsministeren. Hovedkvarteret befinner seg i Jerusalems nabolag, men en annen gren i Tel Aviv. Gibson Moderne. Gibson Moderne er en gitar som ble produsert i 1958 sammen med sine gitarbrødre, Gibson Flying V og Gibson Explorer. Det var Gibson President Theodore «Ted» McCarty som kom med disse tre skissene. Den blir ikke produsert lenger pga liten popularitet, noe som gjør den til et verdifullt samlerobjekt. Gitaren kom tilbake i 1982 da Gibson viste den frem på NAMM showet i Atlanta som en del av «Heritage Series». Gitaren ble senere produsert i Korea av Epiphone. Kroppen og halsen er vanligvis i korina/mahogny, fingerbrettet er i rosentre. Gitaren er utstyrt med 2 humbuckere og den har Tune-o-matic bridge. Conrad Felixmüller. Conrad Felixmüller (egentlig "Conrad Felix Müller") (født 21. mai 1897 i Dresden, død 24. mars 1977 i Berlin-Zehlendorf) var en tysk maler som malte ekspresjonistisk, og var med i bevegelsen rundt Neue Sachlichkeit. Navnet Felixmüller tok han som kunstnernavn etter råd fra en kunsthandler. Han begynte å studere musikk, men bega studiet til fordel for billedkunsten fra 1912, ved Dresdenakademiet, der han var ferdig til 1915 etter et mesterår under Carl Bantzer. Han ble selvstendig kunstner med utstillinger i både "Galerie Sturm" (Berlin), 1916 og "Galerie Hans Goltz" (München), 1917. Innkalt til krigstjeneste samme år, og endte opp i russisk krigsfangenskap. Han var med på å stifte Dresden-sesessjonen i 1919 og ble dens første president. Også med i "Novembergruppen". Han besøkte ofte kunstsamleren Heinrich Kirchhoff i Wiesbaden, og laget familieportrettet «"Familienbildnis Kirchhoff"» i 1920 (nå i Museum Wiesbaden). Han vant den store prisen i Dresden Kunstforening i 1928, og stilte ut i et av Berlins mest kjente gallerier 1929. I 1936 ble om lag 40 av verkene utstilt som entartete, og han ble fratatt medlemskap i Berlins kunstnerforbund. Etterhvert ble i alt 151 verker destruert. Etter 1949 underviste han ved Halle-universitetet til 1962. Han etterlot seg en betydelig mengde skriftlige arbeider. Disse er tatt vare på i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg Fylkesvei 665 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 665 (Fv665) i Sogn og Fjordane går mellom Heggja bru i Eid og fylkesgrensa mot Møre og Romsdal ved Instetjønna. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 665 Gamle Lærdalsøyri. Sjøbuene lå mot fjorden, men ligger i dag inne på land. Likevel er den gamle Løytnantsbrygga bevart, men innbygd i et kanalsystem av langt nyere dato enn tettstedet. Gamle Lærdalsøyri er den eldste delen av tettstedet Lærdalsøyri i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Stedet er utvendig vernet, og inneholder 161 hus i blant annet sveitserstil, bygd på 1700 og 1800-tallet. Tettstedet har fått flere utmerkelser, blant annet Maihaugprisen. Sentral markedsplass. Gamle Lærdalsøyri er minner fra den tiden da Lærdalsøyri var et viktig administrasjons-, handels- og kommunikasjonssenter på Vestlandet. Fra middelalderen vokste Lærdal fram som en naturlig markedsplass, og stedet tok trolig over etter Lusakaupangen på Kaupanger. På slutten av 1700-tallet og hele 1800-tallet opplevde stedet en eksplosiv befolknings – og næringsvekst, på grunn av den meget sentrale plasseringen mellom øst og vest, ved landets lengste fjord, i den gryende nasjonen Norge. En annen viktig grunn var nye veisamband oppe i dalføret som knyttet Oslo og Bergen, Østlandet og Vestlandet enklere og raskere sammen. På Lærdalsøyri møttes øst og vest, og folk kom fra Valdres og Hallingdal og fra de ytterste fjordstrøkene for å bytte og handle varer, spesielt under Lærdalsmarknaden, som kan følges mer enn 400 år tilbake i tid. Markedet ble nedlagt i 1876, men tatt opp igjen i 1982 og arrangeres nå hvert år i juni. I tillegg blir det arrangert høstmarked i september/oktober, hvor det selges lokale produkt, samt og frukt og grønsaker fra bøndene oppe i dalføret. Bystatus. "Her paa Lærdal foregaar betydelig omsætniger av fiskevarer, salt, hør (lin), hamp, jern, kornvarer, lin, taugverk, kolonialvarer, glasvarer, kobber, mølle- og slipestene, fiskeredskaper, tobak, og breændevin saavel med Indre- og en del med Ytre Sogn som Østlandet, hvis beboere hitfører fedevarer, talg, smør, huder, skind, tjære, næver, trekar og møbler. Fra Nord- og Søndfjord foregaaer ogsaa en betydelig omsætning av hester, der almindelig føres hen til Østlandets forskjellige egne…", I 1841 hadde myndighetene planene klare for en kvadratur som gikk fra Lærdalsfjorden til omtrent der Hauge kyrkje står i dag. I 1842 vedtok Regjeringen å gi Lærdal bystatus sammen med Haugesund og Namsos. Men alle tre stedene ble avvist alt i Odelstinget. Opprinnelig lå husrekkene ved fjorden, men etter fylling av steinmasser fra kraft- veitunnelutbygginger, ligger det gamle tettstedet noen hundre meter fra fjorden og elva, og er omsluttet av nyere bebyggelse på alle kanter. Turisme og vern. Tettstedet er i dag en turistattraksjon som inneholder kafe og butikker mest myntet på turister. Stedet er bevart som en autentisk og helhetlig del av Lærdalsøyri sentrum. Lærdal kommune har siden 1970-årene fokusert sterkt på bevaring av sin gamle "bydel". Verfassungsschutzbericht. Verfassungsschutzbericht er tittelen på årlige rapporter om politisk ekstremisme som utgis både av det tyske føderale innenriksministeriet i samarbeid med Bundesamt für Verfassungsschutz, og på rapporter som utgis av de enkelte delstatenes innenriksministerier i samarbeid med delstatskontorene for vern av forfatningen. Rapportene er en del av forbundsregjeringens og delstatsregjeringenes offentlighetsarbeid. Den mest kjente rapporten er den som utgis av det føderale innenriksministeriet og som gjelder i hele Tyskland. Rapporten blir utarbeidet av Bundesamt für Verfassungsschutz. Grunnlaget for offentliggjøringen av den føderale rapporten er Bundesverfassungsgesetz § 16 Lewis University. Lewis University er et katolsk universitet i Romeoville i delstaten Illinois, USA. Det ble grunnlagt i 1932 av erkebiskopen av Chicago som "The Holy Name Technical School". Under andre verdenskrig ga skolen flygerutdanning for Marinen og forsket innen avionikk. I 1944 startet sivil undervisning igjen, med et mer tradisjonelt "liberal arts"-fokus. "Lewis" ble college i 1962 og universitet i 1973. Ved "Lewis" var det 5 289 studenter og 499 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var US$ 20 450. Utdanningen gis med eksaminasjon helt opp til doktorgradsnivå. Blant tidligere studenter er artisten Chaka Kahn (Yvette Marie Stevens). Elisabeth Juell Rasmussen. Elisabeth Juell Rasmussen (født 1943 i Bærum, død juni 1988 i Oslo) var en norsk billedkunstner og illustratør. Hun var utdannet fra SHKS, og debuterte med separatutstilling i 1975. Hun arbeidet i flere teknikker: akvarell, akryl, olje og med broderier. En særegen metode for henne var blanding av vannfarger og akryl, malt på grovt akvarellpapir. Hun illustrerte i ukeblad og tidsskrift, for NRK Barne-tv og flere fagbøker. Sammen med læreren Niels Songe-Møller utga hun i 1984 boka "Fra voksen til barn". Boka vant Kirke- og undervisningsdepartementets første fagbokpris dette året. «Hamlet (50%)». Hamlet (50%) er et skip i eie av Stena Line som trafikkerer ruten Helsingborg-Helsingør Fylkesvei 675 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 675 (Fv675) i Sør-Trøndelag går mellom Lundamo og Lyngen i Melhus kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 675 Fylkesvei 851 (Telemark). Fylkesvei 851 (Fv851) i Telemark går mellom Arabø og Varland i Vinje kommune. Veien er 12,2 km lang. Eksterne lenker. 851 Susanne Kastner. Susanne Kastner (født "Baumgärtel" 11. desember 1946 i Karlstadt) er en tysk politiker (SPD). Fra 2002 til 2009 var hun visepresident for Forbundsdagen. Bakgrunn og utdannelse. Hun er utdannet religionslærer, og arbeidet som dette frem til 1989. Kastner er gift og har tre barn. Partiverv. Kastner ble medlem av SPD i 1972, og ble innvalgt i styret i SPD i Bayern i 1992. Fra 1998 har hun vært medlem av presidiet i SPD i Bayern, og fra 2004 i tillegg av SPDs føderale styre. Kastner hører til ledelsen i Seeheimer Kreis, et nettverk av pragmatiske og udogmatiske sosialdemokrater innenfor SPD, ofte beskrevet som SPDs høyrefløy. Offentlige verv. Susanne Kastner ble 22. mai 1989 fast medlem av Forbundsdagen, etter at Anke Martiny trakk seg fra parlamentet. Hun har siden blitt gjenvalgt, fra delstaten Bayern, ved alle valg. Hun var turistpolitisk talskvinne for SPDs fraksjon fra 1989 til 1989, og parlamentarisk forretningsfører for SPD-fraksjonen fra 1998 til 2002. Hun er videre leder for den tysk-rumenske parlamentarikergruppen og varamedlem i utvalget for turisme. 17. oktober 2002 ble hun valgt til visepresident i Forbundsdagen. Lewis & Clark College. thumb thumb Lewis & Clark College er et privat universitet i sørvestre Portland i delstaten Oregon, USA. Det ble grunnlagt i 1867 som "Albany Collegiate Institute". Ved "L&C" var det 3 641 studenter og 376 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var på US$ 29 772. Studier gis opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Faglig fokus er på typiske "liberal arts"studier. Statsvitenskap er et satsingsområde. Blant tidligere studenter finner vi Monica Lewinsky og Ayn Rand, sistnevnte var æresdoktor ved "L&C". Skolen er oppkalt etter pionerene i Lewis og Clarks ekspedisjon. Britannia Hospital. "Britannia Hospital" er en britisk filmkomedie fra 1982 regissert av Lindsay Anderson. Hovedrollene innehaes av Malcolm McDowell, Leonard Rossiter og John Moffatt. Filmen regnes som siste del av en britisk filmtriologi der de to første er "If..." (1968) og "O Lucky Man!" (1973). Alle med Malcolm McDowell i en av hovedrollene. Alle tre filmene har et surrealistisk og absurd preg Handling. "Britannia Hospital" er en svart og misantropisk komedie. England beskrives som et eneste stort asyl hvor arbeiderne ikke vil jobbe, rike pasienter opereres på første klasse og legene morer seg med festlige eksperimenter. Filmen er full av innfall i form av streiker, besøk av Dronningmoren, samt et vanvittig forsøk på å sy sammen en ny "storbritannier" av deler fra alle folkeslag i riket. Om filmen. Filmen regnes som en humoristisk og samtidig alvorlig karikatur av Englands situasjon og politikk på 1980-tallet skildret gjennom livet på et sykehus. Filmen ble i 1982 nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Fylkesvei 852 (Telemark). Fylkesvei 852 (Fv852) i Telemark går mellom Neslandsvingen og Haddeland i Vinje kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 852 Liberty University. Liberty University er et kristent, baptistisk universitet i Lynchburg, Virginia i USA. Det ble grunnlagt i 1971. Filosofien ved universitetet er konservativ og kristen-patriotisk, og studentene følger en relativt streng etisk kodeks også utenfor campus. Det er eksempelvis forbudt å kle seg i shorts eller å ha kles- eller hårmote som knyttes til «motkulturer». Det er obligatorisk andakt tre ganger per uke. Blant prominente talere ved "Liberty" finner vi en rekke ledende republikanere og predikanter, inklusive Ronald Reagan, Oliver North, Billy Graham, Jesse Helms, Mike Huckabee og John McCain. Ved "Liberty" var det 17 606 studenter i 2006 og 701 vitenskapelig ansatte. Skolepengene samme år var US$ 15 800. Det gis eksamener opp til doktorgrad. Per Verner Vågan Rønning. Per Verner Vågan Rønning (født 9. januar 1983 i Levanger) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Rosenborg. Han har tidligere spilt for Levanger, Kongsvinger, Glimt og svenske AIK. Vågan Rønning har også 20 kamper for U21 Landslaget. Per Verner Vågan Rønning ble kjøpt fra svenske AIK før 2008-sesongen, som erstatter for Erik Hoftun som la opp etter 2007-sesongen. Le Figaro. Le Figaros hovedkontor på Rue du Louvre i Paris "Le Figaro" er en av Frankrikes ledende aviser. Den blir generelt sett som konservativ og støtter da også partiet UMP. Avisen ble etablert i Paris i 1826 som et satirisk ukeblad og tok sitt navn og motto fra komedien "Barberen i Sevilla" av Beaumarchais. Mottoet er: «Sans la liberté de blâmer, il n'est point d'éloge flatteur» – «Uten frihet til å kritisere er det ingen sann ros»". Den ble utgitt noe irregulært frem til 1854, hvor den ble overtatt av Hippolyte de Villemessant. I 1866 var den blitt den største avisen i Frankrike. I dag kontrolleres "Le Figaro" av Serge Dassault, som er en konservativ forretningsmann, som er mest kjent for å eie fly- og våpenprodusenten Dassault Aviation. Kombinasjonen av at Dassault eier en viktig avis og er storleverandør til militæret samtidig med at han selv er borgermester og senator for UMP, har ført til en del kritikk. Til det svarte Serge Dassault, at «aviser må spre sunne ideer», og at «venstreorienterte ideer ikke er sunne». Seeheimer Kreis. Seeheimer Kreis («Seeheim-kretsen») er en sammenslutning av Forbundsdagsmedlemmer fra det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD. Det er, ved siden av Parlamentarische Linke og Netzwerk Berlin, en av tre politiske strømninger innenfor SPDs fraksjon i Forbundsdagen. Nettverket betegner seg som udogmatiske og pragmatiske sosialdemokrater. Politiske kommentatorer beskriver gruppen som «høyrefløyen» i SPDs fraksjon. Nettverket har navn etter byen Seeheim-Jugenheim i det sydlige Hessen, der parlamentarikerne regelmessig møtes. Fylkesvei 854 (Telemark). Fylkesvei 854 (Fv854) i Telemark går mellom Hylland og Øyfjell i Vinje kommune. Veien er 13,2 km lang. Eksterne lenker. 854 Lipscomb University. Lipscomb University er et kristent universitet i Nashville, Tennessee. Det ble grunnlagt i 1891 av David Lipscomb. Studentene engasjeres i daglig bønn og bibelstudier, og kristent liv og studier er en sentral del av det akademiske program. Ved universitetet var det 2 563 studenter og 260 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene samme år var US$ 15 566. Studier og undervisning gis opp til over masternivå ("First Professional"). Fylkesvei 681 (Nordland). Fylkesvei 681 (Fv681) i Nordland går mellom Boghøgda og Korsnes i Tysfjord kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 681 Long Island University. Long Island University er et privat, ikke-kommersielt universitet grunnlagt 1926 i Brooklyn, NY, og har ytterligere to campuser i Brookville (1954) og Brentwood (1959), NY. Det gis undervisning opp til doktorgradsnivå ved Brooklyn og Brookville, og til mastergradsnivå ved Brentwood. Kiryat Bialik. Kiryat Bialik (hebraisk: קִרְייַת בְּיַאלִיק; også omskrevet som Qiryat Bialik) er en by i Haifa-distriktet i Israel. Den er én av mange Kerayot (små byer) i området. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde byen i slutten av juni 2006 en totalbefolkning på 36 700. Byen er oppkalt etter poeten Hayyim Nahman Bialik. Kfar Saba. Byen i dag, det nye Hadarim-distriktet Kfar Saba (hebraisk: כְּפַר סָבָא "Kfar Sava") («Bestefars landsby» eller «Sabas landsby»), også Kefar Sava, er en by i Sharon-området i Sentraldistriktet i Israel. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde Kfar Saba i 2006 en befolkning på 81 100 innbyggere. Historie. Området Kfar Saba ble i 1892 kjøpt av en gruppe jødiske sionistiske nybyggere, men dette viste seg snart å være et dårlig kjøp, da landet lå i et øde og uutviklet område og dessuten langt fra alle andre jødiske beboelser. I 1896 kjøpte baron Edmond James de Rothschild området og videresolgte det til landsmenn fra Petah Tiqwa, som igjen videresolgte det til andre, hovedsakelig nye immigranter. Men den osmanske (tyrkiske) regjering nektet å gi byggetillatelse, så de første nybyggere ble nødt til å bo i hytter av leire og halm. De levde av å dyrke vin, mandler og oliven. Først i 1912 fikk de byggetillatelse til å oppføre mer permanente bygninger. Under 1. verdenskrig ble Kfar Saba ødelagt under kamper mellom britene og tyrkerne. Samtidig kom det rundt tusen flyktninger fra Tel Aviv og Jaffa. Tyrkernes forsøk på å gjenhuse flyktningene og Kfar Sabas innbyggere mislykkes på grunn av pogromene i 1921. Samme år vendte de tilbake, og i 1924 kom der flere nye tilflyttere. Under det arabiske opprøret i årene 1936–1939 såvel som under Uavhengighetskrigen i 1948 og Seksdagerskrigen i 1968 ble Kfar Saba gjentatte ganger angrepet av arabere fra Saba og andre nærliggende landsbyer. I mai 2004 offentliggjorde oljeforskningsselskapet Givot Olam at det hadde gjort store oljefund i under Kfar Saba. Åmot kapell. Åmot kapellÅmot kapell lå i Åmot i Modum, inntil kirkebygget brant i 1994 og ble revet. Kapellet ble i 1996 erstattet av nye Åmot kirke. Engels. Brua fra Saratov til Engels Engels (russisk: Э́нгельс) er en by i Saratov oblast i Russland. Byen er en havneby ved elva Volga, og ligger vis-à-vis Saratov som den er knytrtet til med ei bru (siden 1965). Innbyggertall: 193 984 (folketelling 2002), 181 201 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1747 som "Pokrovskaja sloboda" (russisk: Покровская слобода). Den fikk bystatus og nytt navn, "Pokrovsk" (russisk: Покровск), i 1914. Dens tyske navn var "Kosakenstadt". Den ble i 1924 hovedstad i den Volga-tyske autonome sosialistiske sovjetrepublikk, som nå er en del av Saratov oblast. Den fikk sitt nåværende navn Engels i 1931, oppkalt etter Friedrich Engels. Byen ble grunnlagt av ukrainske nybyggere, og ble bosatt av tyskere under Katarina den stores regjeringstid. Byen er tilholdssted for Engels-1, Russlands største og mest aktive strategiske bombeflybase. Guy Krohg. Guy Krohg (født 27. juli 1917 i Oslo, død 19. oktober 2002) var en norsk maler, illustratør, teatermaler og scenograf. Han var født i Oslo, men vokste opp i Frankrike. Han var først gift med "Lillian"; senere i over 50 år gift med skuespilleren Sossen Krohg som han møtte i 1949. Guy Krohg var sønn av maleren Per Krohg og sønnesønn av malerne Oda Krohg og Christian Krohg. Han studerte med sin far på Statens håndverks- og kunstindustriskole, og gikk også på Statens kunstakademi. Han debuterte på Høstutstillingen i 1937. Hans arbeider omfatter blant annet flere større utsmykkingsoppdrag: Stavanger Krematorium, Kongeskipet Norge, Folketeatret og flere cruiseskip. Han laget scenografi til mange oppsetninger ved Nasjonalteatret, Det Norske Teater og Oslo Nye teater. Paris var et hyppig motiv i hans malerier. Sammen med sin kone laget han i 1991 boken "Tankenes reise", som er en collage av en familiehistorie og minnebok fra hans oppvekst i en kunstnerfamilie. Boken fikk Kirke- og undervisningsdepartementets fagbokpris. Paret laget også teater-«dokumentarfortellingen» "Hvor ble det av Hansemann?" (1994) og han skrev boken "Per Krohg, Guy Kroghs minner gjennom sin fars kunst" (1995). Andre bøker, som han har illustrert er "Barnas Wergeland" (1945) og Bjarne Kroepeliens "Tuimata" (1944). Han bodde vekselvis i Paris og i huset i Halvdan Svartes gate i Oslo som farfaren lot bygge. Guy Krohg er gravlagt på Hvaler. Kiryat Malakhi. Kiryat Malakhi (hebraisk: קִרְיַת מַלְאָכִי, også Qiryat Malakhi eller Kiryat Malachi) er en bystyrestyrt kommune i Israels Sørdistrikt, 17 kilometer fra Ashkelon. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde byen ved slutten av 2004 en befolkning på 19 400 innbyggere. Stedets embetsområde er på 5 000 dunamer (fem km²). Moshe Katsav, den åttende presidenten i Israel, var tidligere borgermester i Kiryat Malakhi. Historie. Kiryat Malakhi, direkte oversatt «englenes by», ble grunnlagt i 1951 som en ma'abara, eller teltby, som et hjem for de mange jødiske immigrantene som ankom i statens første år, hvorav mange var jødiske innvandrere fra arabiske land. Navnet ble valgt for å ære det jødiske samfunnet i Los Angeles, som bidro mye til grunnleggelsen av byen. Byen ble senere en av mange utviklingsbyer i Negev. Moshe Katsav ble valgt til borgemester i 1969 i en alder av 24. Hans yngre bror, Lior Katsav, var også borgemester i Kiryat Malakhi. Nåværende borgemester er Motti Malka. Demografi. Ankomsten av nye immigranter fra den tidligere Sovjetunionen og Etiopia i senere tid har ført til at innbyggertallet i Kiryat Malakhi har økt med 40 %. I dag bor det rundt 20 000 i byen. Transport. Kiryat Malakhis hovedtransportåre er Malachi Junction (også kjent som "Tzomet Qastina", etter den tidligere arabeiske landsbyen som lå der byen ligger i dag). Jordsirisser. Jordsirisser (Gryllotalpidae) er en gruppe av rettvinger (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant sirissene. De fleste artene finnes i tropiske områder, men de er utbredt i nesten hele verden. Utseende. Jordsirisser lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om små muldvarper, frambeina er tilpasset graving og forkroppen er noe større enn hos sirisser. Kroppen er kraftig, med en avlang sylindrisk fasong. Kroppen er mellom 20 og 45 millimeter, og er brunlig eller brun-grå på farge. Framvingene er tykke, læraktige, og er lite utviklet og rekker bare til midt på bakkroppen. Antennene er trådformet og rekker knapt til midten av kroppen. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina, og brukes til å skyve ut av tunnelen den graver. De andre beina er korte og kraftige. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Frambeina er særlig utviklet til å grave med. Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre. Levevis. Jordsirisser lever av planterøtter. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr. De finnes i fuktig sandholdig jord, gjerne i nærheten av vassdrag. De graver tunneler som kan være opptil 20 centimeter dype. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene. Hanner kan frambringe lyd eller sang ved å gni fremvingene mot hverandre. Enkelte arter er i stand til å grave tunnelene slik at lyden blir forsterket, på en noe lignende måte som lyden av en vibrerende gitarstreng forsterkes i resonanskassen til en gitar. Sangen fra disse kan under gunstige forhold høres på lang avstand. Parringen skjer på bakken, i vegetasjonen. Hunnen har en kort men kraftig eggleggningsbrodd og legger eggene i noen kammer i jorden. Nymfene lever i jorden i ganger de graver. Jordsirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen arter kan ha opptil 10 hudskifter. Distribusjonskart for forskjellige jordsirisser. Klikk på kartet for å se en større utgave. Utbredelse. I verden er det kjent omtrent 60 arter. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i nesten hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. "Gryllotapa gryllotapa" er en art som kan gjøre endel skade på plener og nyttevekster i jordbruket. Kan finnes i Norge og er da alltid innført til landet. Den finnes nord i Europa. Naturlig utbredelse går nord til Danmark og i sør Sverige. Den er fredet i Storbritannia. Marks. Marks (russisk: Маркс) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 60 km nordøst for Saratov. Innbyggertall: 32 849 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1767 som den tyske kolonien "Baronsk". Den ble snart omdøpt til "Jekaterinenshtadt", etter Katarina II. I 1918 fikk den innvilget bystatus, og i 1920 ble navnet endret til "Marksshtadt" etter Karl Marx. I 1941, under utrenskningen av tyske stedsnavn, ble byens navn igjen endret, til Marks. Randy Lerner. Randolph D. Lerner (født 21. februar 1961 i Brooklyn, New York) er en amerikansk entreprenør og eier av idrettslag, mest kjent for å eie og være styreleder i den engelske fotballklubben Aston Villa FC. Lerner er eier amerikanske fotballag som Cleveland Browns i National Football League (NFL) siden oktober 2002 og er formann i Aston Villa FC i Birmingham, England siden 2006. Hans personlige formue er blitt beregnet til over 8,6 milliarder norske kroner (NOK) i 2008. Lerner har eksamen fra Universitet i Columbia i 1984, men tilbrakte 1983 ved Clare College på University of Cambridge i England. I løpet av hans tid i England fulgte han engelsk fotball og fikk interesse i tre lag: Arsenal FC, Fulham FC, og Aston Villa FC. Han er utdannet fra Columbia Law School og før han gikk inn i forretningsverden arbeidet han som advokat i New York City. Selv om han har vokst opp i USA med en far som var involvert i forhandlerrettsavtaler for Cleveland Browns var Lerners interesse for England konstant, og han la Aston Villa til sin liste av investeringer og ble den andre amerikanske eier av en klubb i FA Premier League i 2006 (den første var Malcolm Glazer). Jødespørsmålet. Jødespørsmålet er et politisk uttrykk som opprinnelig henviste til spørsmålet om jødenes evne til å integrere seg i Vest-Europa. Nå referer det vanligvis til spørsmål om jødenes vesentlige egenskaper, ofte refererende til egenskaper rundt deres forhold til ikke-jøder. Bakgrunn. I henhold til Holocaust-forskeren Lucy Dawidowicz var begrepet «Det jødiske spørsmål» da det ble introdusert i Vest-Europa et nøytralt begrep for den rolle den jødiske tilstedeværelsen og kulturelle særpreg hadde i forhold til den nasjonsbyggingen og etablering av nasjonalstatene, hvor nasjonalfølelse og dermed også nasjonalisme etter hvert ble viktig og forsterket av denne politiske prosessen. En tidlig bruk av begrepet var allerede på 1700-tallet da det britiske parlamentet diskuterte jødiske statsborgerskapsloven i 1753. I følge Otto Dov Kulka ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, ble begrepet vanlig utover på 1800-tallet da det ble brukt i diskusjoner knyttet til den jødiske frigjøring og likestilling med hensyn til borgerrettigheter i Tyskland ("Judenfrage"). I boken "Die Judenfrage" fra 1843 hevdet Bruno Bauer at jødene bare kan oppnå politisk frihet dersom de forlater sin religiøse overbevisning, siden politisk frihet forutsetter en sekulær, ikke-religiøs stat som ikke har rom for sosiale identifikasjoner som religion. Politisk utnyttelse. Dreyfus-saken satte den politiske debatten omkring den jødiske lojaliteten til de europeiske nasjonalstatene på spissen, hvor noen tok til orde for fullstendig assimilering av den jødiske befolkningen, mens andre, som Theodor Herzl, tok til orde for en egen jødisk og sionistisk stat. I årene fra 1880 og fram til etter første verdenskrig emigrerte millioner av jøder fra pogromer i Øst-Europa og til Vest-Europa og USA. Forestillingen om at den jødiske tilstedeværelsen i Europa var et problem som måtte løses, ble etter hvert tatt opp av og videreutviklet av jødefiendtlige miljøer i Europa utover på 1900-tallet. Synet på dette som et problem ble forsterket under de sosiale vanskelighetene og nøden etter første verdenskrig. De tyske nasjonalsosialistene gjorde den jødiske tilstedeværelsen som en del av "Dolkestøtlegenden", og gjorde fiendebildet av jødene til en del av sin politiske retorikk før maktovertakelsen, og senere som en del av sin politikk i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig. Mens den tidligere debatten omkring "Jødespørsmålet" var knyttet til utøvelse av jødisk kultur, gjorde nasjonalsosialistene dette hovedsakelig til et etnisk og biologisk spørsmål. En jøde var for dem en fiende i kraft av sin fødsel, og ikke utfra sin livsførsel. Av den grunn skilte ikke nasjonalsosialistene på jødisk religiøsitet og folk av jødisk bakgrunn som hadde konvertert til kristendommen. Den biologiske tilnærmingen kom til uttrykk i Nürnberglovene fra 1935. Den nasjonalsosialistiske biologisk baserte rasetenkningen og menneskesyn førte som konsekvens til «Den endelige løsningen» og Holocaust, planen for og gjennomføringen av masseutryddelsen av europeiske jøder. Peter Hesse Overgaard. Peter Hesse Overgaard (født 19. mai 1954) er en dansk skuespiller. Biografi. Peter Hesse Overgaard reiste i 1971 til USA for at arbeide på amatørbasis med teater. Han vendte tilbake et par år etter og ble utdannet ved Team Teatret i Herning. Etter avsluttet skuespillerutdannelse i 1977 var han i Vancouver i Canada for å medvirke i en Brecht-forestilling. I årene 1978 til 1981 var han medlem av Teatret Dueslaget og begynte i 1982 å arbeide frilans ved en rekke teatre i København, bl.a. Fiolteatret, Husets Teater, Bådteatret, Det Danske Teater, Det ny Teater, Café Teatret og Mammut Teatret. Peter Hesse Overgaard har dessuten medvirket i mange spillefilm med hovedroller, blant annet i Søren Kragh-Jacobsens "Isfugle", i "Jeg elsker dig", "To mand i en sofa" og i Helle Ryslinges "Sirup". Dessuten var han på rollelisten i Christian Kampmanns saker om "Familien Gregersen". I TV-serien "Krøniken" hadde han rollen som ingeniør Funder og videre medvirket han i TV-seriene "Forsvar", "Bryggeren" og Rumle Hammerichs "Unge Andersen". Han har også regissert en rekke barneteaterforestillinger for sin kone Hanne Trolles teater "Månegøgl", og turnert blant annet på Grønland og i Japan. I 1989 giftet Peter Hesse Overgaard seg med Hanne Trolle (26-07-1954) Novouzensk. Novouzensk (russisk: Новоузенск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Bolsjoj Uzen, rundt 200 km sørøst for Saratov. Innbyggertall: 16 881 (folketelling 2002), 16 589 (folketelling 1989). I 1760 ble landsbyen "Tsjertanla" (russisk: Чертанла) grunnlagt av gammeltroende. Landsbyen vokste og fikk innvilget bystatus og fikk nytt navn, "Novyj Uzen" (russisk: Новый Узень) i 1835. Navnet ble senere endret til Novouzensk. Novouzensk er et senter for et kornproduserende område. Henk Timmer. Henk Timmer (født 3. desember 1971 i Hierden) er en tidligere nederlandsk fotballkeeper som sist spilte for den nederlandske klubben Heerenveen i 2010. Timmer gikk til Feyenoord i juli 2006 fra AZ Alkmaar, pga. en krangel med trener Louis van Gaal. Han er sammen med skøyteløperen Marianne Timmer. Til tross for sin gamle alder, debuterte han ikke for før i 2005. Han har foreløpig 4 internasjonale kamper for Nederland Deltagjengen. "Deltagjengen" (originaltittel: "Animal House") er en amerikansk komedie fra 1978 med John Belushi i hovedrollen. Regi er ved John Landis. Handling. Det er introduksjonsuka på Faber College, et middelmådig universitet hvis motto er "Kunnskap er bra." Året er 1962, og Vietnam, den seksuelle revolusjonen og hippiekulturen er ennå ikke langt borte. En 50-talls mentalitet gjennomsyrer fortsatt campusen, symbolisert ved Omega’ene – det mest prestisjefyllte, elitepregede studentbrorskapet. På den andre enden av rangstigen befinner nerdene Tom, Hulce og Stephen seg. De sliter med å få innpass på Faber-universitetet anno 1962, og ender opp i den beryktede Deltagjengen. Den mest fremtredende rebellen i gjengen er Bluto (John Belushi). De er i evig kamp med "the jocks", lærerne og rektoren Wermer. Om filmen. "Deltagjengen" ble en braksuksess da den kom ut i 1978 og spilte inn over $260 millioner da den gikk på kino i USA i 1978 og 1979. Komedien ble raskt en kultfilm. I 2001 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Petrovsk. Petrovsk (russisk: Петро́вск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Medveditsa (en høyre sideelv til Don), rundt 100 km nordvest for Saratov. Innbyggertall: 33 956 (folketelling 2002), 34 778 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt på slutten av 1600-tallet som en landsby. Den ble omorganisert til en festning av Peter den store i 1698. Bosetningen rundt festningen ble kalt Petrovsk etter tsaren. Byrettigheter ble innvilget i 1780. Bandy-VM 2001. Bandy-VM 2001 ble arrangert i Finland og Sverige mellom 24. mars og 1. april. Det var det 22. verdensmesterskapet i bandy. Sju lag deltok og først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De fire første lagene gikk til semifinale og nummer fem og seks til spill om femteplassen. Kampene ble spilt i Uleåborg og Haparanda. Russland ble verdensmester ved å beseire Sverige med 6-1 i finalen. Årets frilanser. Årets frilanser er en journalistpris som tildeles av NJ som er en egen seksjon i Norsk Journalistlag. Raoul G. Cantero, III. Raoul G. Cantero, III (egentlig "Raoul Roberto Garcia-Cantero y Batista"; født i 1960 i Madrid) er dommer i Floridas høyesterett. Han ble utnevnt av guvernør Jeb Bush 10. juli 2002. Cantero er utdannet ved Harvard Law School. Han har arbeidet som advokat og var en av eierne av det Miami-baserte firmaet Adorno & Yoss. Hans morfar var Cubas tidligere president Fulgencio Batista. Atkarsk. Atkarsk (russisk: Аткарск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved stedet hvor elva Atkar munner ut i Medveditsa, rundt 80 km nordvest for Saratov. Innbyggertall: 27 907 (folketelling 2002), 28 877 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt på stedet til en tatar-bosetning ved munningen av Atkar-elva. Byrettigheter ble innvilget i 1780. Styrmann. Styrmann er en dekksoffiser på passasjer- og handelsskip. Et større handelsskip har normalt tre styrmenn om bord i tillegg til skipsføreren. Disse kan bli betegnet som 1. styrmann, 2. styrmann og 3. styrmann, evt. som overstyrmann, 1. styrmann og 2. styrmann. Otto Freundlich. Otto Freundlich (1878 – 1943) var en tysk maler og billedhogger med jødisk slektsbakgrunn. Han var en av de første kunstnerne til å dyrke abstrakt kunst. Han var født i Stolp, i Pommern,Tyskland (nå Słupsk, Polen) og startet ut med tannlegestudium før han bestemte seg for å satse på kunst. Han dro derfor til Paris i 1908 og slo seg ned i Montmartre, der han var nær Picasso, Braque og andre forgrunnsfigurer innen kunsten på den tid. Han dro tilbake til Tyskland i 1914. Etter krigen ble han politisk aktiv som medlem av Novembergruppen. Han organiserte den første Dada-utstillingen i Köln i 1919 sammen med Max Ernst og Johannes Theodor Baargeld, og slo seg sammen med Abstraction-Création-gruppen i 1925 Han var hovedsakelig i Frankrike fra 1925 av. Som jødisk kunstner ble han raskt erklært entartet av det tyske regimet, og verkene ble inndradd, og noen vist til spott og spe. Skulpturen «Der Neue Mensch» (Det nye mennesket) ble fotografert med vidvinkelobjektiv fra en ufordelaktig vinkel, og prydet plakatene for den store utstillingen i 1937. Skulpturen selv forsvant senere, og antas å ha blitt støpt om. Da annen verdenskrig brøt ut, ble Freundlich arrestert og internert en tid av franske myndigheter. Picasso var blant dem som fikk ham fri, for en tid. Han ble arrestert igjen i 1943 og sendt til konsentrasjonsleiren Majdanek, hvor han ble henrettet samme dag som han ankom. Andrés Rivero Agüero. Andrés Rivero Agüero (født 4. februar 1905, død 1997 i Miami) var den siste personen som ble valgt til president på Cuba i et demokratisk valg. Han vokste opp i fattige kår, og lærte seg selv å lese 16 år gammel. Likevel klarte han å fullføre gymnasiet og utdannet seg til jurist ved universitetet i Havanna. Etter å ha blitt valgt inn i bystyret i Santiago de Cuba ble han leder for det liberale partiet, og ble samtidig kjent med Fulgencio Batista. Fra 1940 til 1944 var Rivero landsbruksminister under Batistas første presidentperiode. Mens Batista oppholdt seg i eksil i USA fra 1944 til 1952 arbeidet Rivero som advokat og skrev politiske kommentarer for flere tidsskrifter. Da Batista kom tilbake til Cuba i 1952 deltok Rivero i organiseringen av Batistas parti. Han støttet Batistas kupp 19. mars 1952, og ble samme år utnevnt til utdannelsesminister på Cuba, en stilling han beholdt til 1958. Rivero ble også valgt til senator fra Pinar del Río i 1954. Mellom 1957 og 1958 var han også statsminister på Cuba. Rivero gikk av som statsminister i 1958 for å stille til valg som president. Han ble støttet av Batistas parti og tre andre regjeringsvennlige partier. Rivero slo motkandidaten Ramón Grau i valget 3. november 1958. Mange valgte likevel å boikotte valget. Etter valget innledet Rivero samtaler med en rekke ledende cubanske politikere og med den amerikanske ambassadøren Earl E. T. Smith, for å finne en løsning på krisen forårsaket av det pågående opprøret ledet av Fidel Castro. Han planla å kalle sammen en grunnlovgivende forsamling for å gjenopprette et konstitusjonelt styre. Opprøret førte likevel til at han 1. januar 1959 måtte flykte sammen med Batista, og gå i eksil i Den dominikanske republikk. Rivero slo seg senere ned i USA, der han levde i beskjedne kår. Ioannis Metaxas. Ioannis Metaxas (gresk: Ιωάννης Μεταξάς; født 12. april 1871 på Ithaka, død 29. januar 1941 i Athen) var en gresk politiker som i 1936 ble valgt til statsminister av kong George den andre av Hellas. Metaxas vant ikke noe valg, men hadde like fullt parlamentets tillit. Sommeren 1936 rammet en serie streiker landet, og som respons på dette avsatte Metaxas parlamentet og innførte en serie nye lover. Hans nye regime ble kalt 4. august-regimet og Metaxas dreide Hellas inn på et spor som etter planen skulle gjøre landet til en fascistisk ettpartistat etter italiensk modell. Ungdom. Metaxas etablerte rask sin egen ungdomsorganisasjon "Ethniki Organosi Neolaias" (EON) eller "Den nasjonale ungdomsorganisasjon" på norsk. Denne var inspirert av andre fascistiske ungdomsorganisasjoner slik som Avantguardene i Italia, eller den nasjonalsosialistiske Hitler Jugend. Nasjonalisme. Metaxas ville øke den nasjonale bevisstheten hos befolkningen, men han hevdet at forbildet for Hellas burde være det krigerske Sparta framfor de rolige og filosofiske athenerne. Arbeid. Det ble etablert en 40 timers og fem dagers arbeidsuke med lovfestet rett på to ukers ferie, samt et par regler omkring sikkerhet og miljø på arbeidsplassen. Før Metaxas hadde det ikke vært noen reguleringer i arbeidslivet. Streik og lockout ble forbudt, og det ble lagt detaljerte planer om å etablere et korporativt system etter italiensk og portugisisk modell. Metaxas ville etablere en stat der fokus på individualisme og klassekamp ble nedtonet til fordel for en kollektiv solidaritet og nasjonal dugnadsånd. Utenrikspolitikk. Metaxas var hele tiden klar over at Italia hadde ambisjoner om å innlemme Hellas i sitt nye romerske imperium. Da Italia allierte seg med Tyskland gjennom Stålpakten gjorde dette det naturlig for Hellas å knytte seg tettere til de allierte, dette på tross av at Metaxas selv var en stor tilhenger av Tyskland, og til en viss grad også av Hitler. Andre verdenskrig. Mussolini angrep Hellas den 28. oktober 1940 etter å ha stilt et ultimatum: Enten blir alle allierte skip og tropper kastet ut fra gresk territorium, eller så angriper vi. Metaxas nektet, og Mussolini beordret et angrep som han selv detaljstyrte. Metaxas styrte også forsvaret av Hellas, men ettersom han hadde jobbet som militærrådgiver og strateg under første verdenskrig hadde han en del mer erfaring på feltet enn Mussolini som hadde vært vanlig fotsoldat. Dette, kombinert med godt motiverte tropper og en del alliert hjelp gjorde at Italia tapte krigen og trakk seg tilbake 23. april 1941. Metaxas døde av blodforgiftning den 29. januar samme år, altså før krigen var over. (I boken «Kreta. Okkupasjon og motstand» skriver Antony Beevor at Metaxas døde av kreft i halsen. Tysk propagangda ville ha det til at han var blitt forgiftet av britene.) De fleste anser dødsfallet som naturlig, selv om enkelte mener at han ble myrdet av enten de allierte fordi de ikke ville at Hellas skulle overleve som fascistisk stat, eller av Mussolini som hevn for at han var i ferd med å tape krigen. Etterfølgeren som statsminister, Alexandros Koryzis, var bankier og ikke profesjonell politiker. Arbeidet mot å etablere full korporatisme ble avbrutt av det italienske angrepet på Hellas i 1940. På dette tidspunktet hadde Metaxas heller ikke fått etablert noe fascistisk parti, og på grunn av disse to tingene – kombinert med Hellas sitt samarbeid med de allierte under krigen – er det en utbredt misforståelse at Metaxas ikke var en ordentlig fascist, eller at han ikke ville gjøre Hellas til en fascistisk stat. Dette er feil. Metaxas trodde på den fascistiske ideologi, men forsøkte i likhet med det fascistiske Portugal og det Falangistiske Spania å holde seg utenfor krigen. Dette gikk bra for Portugal og Spania, som byttet fra å være handelspartnere og aktive allierte med Tyskland til å bli handelspartnere og aktive allierte med USA og England etter Tysklands nederlag på Østfronten og Italias kapitulasjon i 1943, men for Hellas var dette umulig ettersom landet stod i veien for Italias og Mussolinis imperiedrømmer. Torngresshopper. Torngresshopper (Tetrigidae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Navnet kommer av at forbrystet er forlenget bakover som en torn eller kjøl. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. Tre arter i Norge. Utseende. Kroppen er mellom 6 og 18 millimeter, og er brunlig, brun-svart eller mørk-grå på farge. Forbrystet er forlenget bakover til en lang kjøl som dekker hele bakkroppen og vingene. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har små pigger eller torner. Framvingene er lite utviklet og rekker bare til midt på bakkroppen. framvingene er fortykket og beskytter de underliggende bakvingene, som er godt utviklet også til å fly med. Vingespennet er mellom  og  millimeter. Antennene er trådformet, ikke så lange, og rekker knapt til bak hodet. Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre. Levevis. Torngresshopper lever av planter. De finnes på åpen gressmark, på fuktige steder. Ofte ved myrer og innsjøer. Parringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har en kort men kraftig eggleggningsbrodd og legger eggene i jorden. Nymfene har omtrent fem nymfestadier. Torngresshopper har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har opptil fem nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Gresshopper mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett. Djevelunger. "Djevelunger" (originaltittel: "Schatjes!") er en nederlandsk filmkomedie fra 1984 regissert av Ruud van Hemert. Hovedrollene spilles av Peter Faber og Geert de Jong. Handling. I familien Gisberts drives krangelen så langt at foreldrene til slutt må tilkalle støtte fra hæren for å sikre sin autoritet. En uvanlig komedie som behandler temaet generasjonskonflikt. Dekksoffiser. Dekksoffiser er en betegnelse som brukes om skipsoffiserer på handelsskip: navigasjonsutdannet befal, skipsfører og styrmann, til forskjell fra maskinoffiser. Dekksoffiser er i forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger § 1-2 definert som "Offiser med kvalifikasjoner for dekksoffisersertifikat etter bestemmelsene i kapittel II i STCW-konvensjonen." Bodilprisen for beste danske film. Bodilprisen for beste danske film deles ut av Filmmedarbejderforeningen og ble innstiftet i 1948. Komitéen, som foretar tildelinger kan velge å ikke dele ut prisen hvis den ikke finner noen verdige filmer. Det har skjedd én gang, i 1974. Den kan også bli utdelt til flere filmer, som det ble gjort i 1955 Steve Jocz. Stephen Martin Jocz (bedre kjent som Steve Jocz eller Stevo32, født 23. juli 1981 i Ajax, Ontario, Canada) er best kjent som trommeslageren i det kanadiske punk rock bandet Sum 41. Bandy-VM 2003. Bandy-VM 2003 ble arrangert i Russland mellom 23. og 30. mars. Det var det 23. verdensmesterskapet i bandy. Totalt deltok ni lag, fem i A-gruppen og fire i B-gruppen. Først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang i de respektive gruppene. De fire første lagene i A-gruppen gikk til semifinale og nummer fem i A-gruppen til kvalspill mot vinneren i gruppe B om plass i neste års A-gruppe. Kampene ble spilt i Arkhangelsk. Sverige ble verdensmester for sjuende gang ved å beseire Russland med 5-4 i finalen. Marthon Skårland. Marthon Skårland (født 28. mars 1949) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Fra 2007 er han ordfører i Bjerkreim kommune i Rogaland, som den første høyreordføreren i kommunen noensinne. Høyre og Senterpartiet har et valgteknisk samarbeid i denne perioden, og ordfører i forrige periode, Asbjørn Ramsli, Sp, er varaordfører. Skårland er også vararepresentant i Rogaland fylkesting. Karen Ankersted. Karen Marie Ankersted Hansen (født 18. juli 1859, død 6. november 1921) var en dansk lærer og politiker. Hun representerte Det Konservative Folkeparti. Hun tok lærerutdanning ved "N. Zahles Skole" i 1881, og jobbet som lærer ved ulike skoler fram til 1916, da hun måtte trappe ned på grunn av sykdom. Allerede fra 1909 var hun medlem av Frederiksberg kommunestyre, fra første gang kvinner hadde lov til å stille som kandidater i valg. Hun representerte da Højre (Det Konservative Folkeparti før 1915). I 1919 ble hun også valgt inn på Folketinget, som en av fire kvinner. Da andre tre kvinnene var Helga Larsen, Elna Munch og Mathilde Malling Hauschultz. Hans Martin Gjedrem. Hans Martin Gjedrem, (født 6. juni 1980 i Valldal i Norddal kommune), er en norsk skiskytter på det norske rekruttlandslaget sesongen 2010/11. Han er en god langrennsløper, men har slitt litt med skytingen på standplass. Hans beste resultat i verdenscupen i skiskyting er en 3. plass på sprint i Lahtis i Finland, bare slått av Alexander Os på 2. plass og Raphaël Poirée på 1. plass. Gjedrem har også hevdet seg innen motbakkeløp, i 2009 tok han gull og i 2005 bronse i NM i motbakkeløp. Jelenia Góra. Jelenia Góra (tysk "Hirschberg", tsjekkisk "Jelení Hora", tidligere "Hiršberk") er en distriktsnivåby i det sørvestlige Polen. Byen ligger i det nederschlesiske voivodskap helt på grensen mot Tsjekkia. Historie. Byen skal ha blitt grunnlagt mellom 1108 og 1111 og ble utvidet av hertug Bolesław II av Legnica i 1241. Landsbyen ble by etter magdenburgsk rett i 1288. I 1526 kom byen under det habsburgske Østerrike som "Hirschberg", og ble senere annektert sammen med Nedre Schlesien av Kongeriket Preussen under de schlesiske krigene. Byen ble del av det tyske riket etter samlingen av 1871, og var en av de største byene i provinsen Schlesien. Etter første verdenskrig ble byen del av provinsen Nedre Schlesien i 1919. Etter slutten av andre verdenskrig kom byen under polske myndigheter som følge av Potsdamkonferansen, og ble offisielt kjent under sitt polske navn "Jelenia Góra". De gjenværende tyske innbyggerne ble utvist vestover og erstattet med polske nybyggere. Vennskapsbyer. Bautzen, Cervia, Erftstadt, Heidelberg, Jablonec nad Nisou, Randers, Sjeverodnetsk, Tequila, Tyler, Valkeakoski, Vladimir Kyrre Lindanger. Kyrre Lindanger (født 17. juni 1975) er en norsk politiker (Ap). Fra 2007 er han ordfører i Bokn kommune i Rogaland. Han er kommunens første Ap-ordfører på 60 år. Ordførerjobben i Bokn er bare en halv stilling, den andre halvdelen fylles opp med jobben som etterforsker ved Tysvær lensmannskontor. Olav Norheim. Olav Norheim (født 13. oktober 1951) er en norsk journalist, forfatter og tegneserieskaper, bosatt på Hønefoss. Han har vært redaktør i Norsk Barneblad i åtte år, og har skrevet manus til Smørbukk og Tuss og Troll, begge deler til tegninger av Haakon Aasnes. Han har også arbeidet i Noregs Ungdomslag, og vært prosjektleder for "Norsk Tegneseriesamling" på Maihaugen. Sammen med Mikael Holmberg har han laget fagbøker for barn: "Potetboka" (1993) og "Bilde i berg" (1997). For den første boka fikk de Kirke- og undervisningsdepartementets fagbokpris; for den andre fikk de Nynorsk barnelitteraturpris. Bolesławiec. Bolesławiec (tysk: Bunzlau) er en by i sør-vest Polen. Byen ligger i Nederschlesiske voivodskap og har litt over 40 000 innbyggere. Świdnica. Świdnica er en by i sør-vest Polen, i det nederschlesiske voivodskap. Byen har 60 317 innbyggere ifølge estimater fra 2006. Fredskirken i Świdnica står på UNESCOs verdensarvliste. Khvalynsk. Khvalynsk (russisk: Хвалы́нск) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger rundt 180 km nordøst for Saratov. Innbyggertall: 13 752 (folketelling 2002). Byen Khvalynsk ble grunnlagt i 1556 som en russisk utpost på Sosnovyj-øya i Volga. I 1606 ble hele bosetningen flyttet til stedet hvor dagens Khvalynsk ligger, og ble kjent som "Sosnovyj Ostrov" (russisk: Сосновый Остров, oversatt: "Granøya"). I 1780 fikk byen innvilget byrettigheter og fikk nytt navn, Khvalynsk. Byens navn (i likhet med det gamle navnet på Det kaspiske hav, «Khvalynsjøen») er avledet fra navnet «Khwalis» for innbyggerne i Khwarizm. På 1700- og 1800-tallet var Khvalynsk kjent som et lokalt senter for handel med brød og jordbruksprodukter. Den var også et av sentrene for de gammeltroende. Frederick, hertug av York og Albany. Prins Frederick, hertug av York og Albany var et medlem av den britiske kongefamilien, andre sønn og andre barn av kong Georg III av Storbritannia. Han giftet seg med Friedrike Charlotte av Preussen i 1791, men de fikk ingen barn. Frederick var arveprins fra 1820 til sin død i 1827. Når Georg IV døde i 1830, ble han etterfulgt av den yngre broren Vilhelm. York og Albany Tai-kadai-språk. Tai-kadai-språk, også kalt kadai- eller kradai-språk, er en språkfamilie som omfatter språk i Sørøst-Asia og det sørlige Kina, blant annet thai og laotisk. Disse språkene ble tidligere sett på som en del av den sinotibetanske familien, men blir i dag sett på som en uavhengig familie. Den rike variasjonen av tai-kadai-språk i det sørøstlige Kina gjør at en mener at dette kan være opphavsstedet til språkfamilien. Den største undergruppa av tai-kadai-språkene er tai-språkene, som inneholder både thai, laotisk og zhuang. Roger Blench har foreslått at om slektskapet med austronesiske språk er riktig så er det trolig ikke tale om søsterfamilier, men at kadai-språkene i så fall er en gren av austronesiske språk som etter att talere hadde migrert fra Filippinene til øya Hainan og derfra videre til Kinas fastland ved møtet med de der talte Hmong-mienspråkene og sinittiske språkene gjennomgikk en radikal omstrukturering. Den store spredningen blant tai-kadaispråk i sørøstre Kina antyder at detta område trolig er det område der de først ble talt. Talerne av dagens taispråk migrerte sørover til Sørøstasia under historisk tid, og grunnla der de stater som vi i dag kjenner som Thailand og Laos i et område der tidligere talere av austroasiatiske språk dominerte. Edmonson & Solnits inndeling. Inndelingen av de språk som inngår i gruppen er det ennå ikke nådd konsensus om. Her er et forslag fra Edmonson og Solnit. Se Ethnologue for en alternativ inndeling. Jersjov. Jersjov (russisk: Ершов) er en by i Saratov oblast i Russland. Byen ligger ved elva Malyj Uzen, rundt 160 km øst for Saratov. Innbyggertall: 23 757 (2005 est.), 14 244 (folketelling 1989). Buk. Illustrasjon av mageregionen til et menneske Buk (også kalt abdomen, underliv eller mageregion) er hos pattedyr den delen av kroppen som ligger mellom brystkasse og bekken. Mesteparten av fordøyelsessystemet ligger i buken. Lever, nyrer, bukspyttkjertelen og milt befinner seg også her. Krasnyj Kut. thumb Krasnyj Kut (russisk: Красный Кут) er en by i Saratov oblast i Russland. Den ligger ved elva Jeruslan, en venstre sideelv til Volga, rundt 120 km sørøst for Saratov. Innbyggertall: 14 879 (2006 est.), 15 334 (folketelling 2002), 17 500 (folketelling 1989). Historie. Krasnyj Kut ble i 1837 grunnlagt av nybyggere fra guvernementet Kharkov. Den fikk bystatus i 1966. Næringsliv. Krasny Kut er sentrum for et jordbruksområde, og næringsmiddelindustri er byens viktigste næring. Det fins også et jernbaneverksted i byen. Honoré d'Urfé. Honoré d'Urfé, "marki de Valromey, comte de Châteauneuf" (11. februar 1568 – 1. juni 1625) var en fransk renessanseforfatter av romaner og småskrifter, kjent for den pastorale romanen "L’Astrée" ("Astreas historie"), utgitt i årene 1607–1627, som skildret idealisert kjærlighet, men i en kompleks fortellerstruktur som pekte framover mot den barokke romanen. Romanen ble meget populær i samtiden og inspirerte senere forfatter, blant annet Rousseau. Liv. Honoré d'Urfé ble født i Marseille og ble utdannet ved Collège de Tournon ved Rhône. Senere, som partisan av den katolske liga ble han tatt til fange i 1595, og selv om han snart ble satt fri ble igjen tatt til fange og fengslet. I løpet av fangenskapet leste han verker av Pierre de Ronsard, «poetenes prins», Francesco Petrarca, og framfor alt hyrderomanen "Diana" av Jorge de Montemayor og Torquato Tassos "Aminta". Etter at ligaen ble beseiret i 1594 flyttet d'Urfé til Savoia hvor hertugen var en slektning av hans mor. Her skrev han det moralfilosofiske verket "Epîtres morales" (1598). Hans bror, comte d'Urfé, hadde i 1571 giftet seg med den vakre Diane de Châteaumorand, men ekteskapet ble etter 22 år annullert i 1598 av pave Klemens VIII. Broren ble ordinert som prest i 1603 og døde i 1621 som domprost av Montbrison. Diane de Châteaumorand ble sittende med en stor formue, og for at formuen ikke skulle forbli i D'Urfé-familien, giftet Honoré d'Urfé seg med henne i 1600. Beklageligvis ble også dette ekteskapet ulykkelig; D'Urfé tilbrakte det meste av sin tid adskilt fra sin hustru ved hoffet i Savoia hvor han hadde tittelen som kammerherre. Separeringen av eiendeler senere kan ha vært for å unngå økonomiske vanskeligheter. Han døde i 1625 av skader etter et fall fra sin hest ved Villafranca i Spania under en krigskampanje. Verker. Det var i Savoia hvor D'Urfé planla sin roman "L’Astrée" (dens fulle navn var "Deux visages de L’Astrée" / "Astréas to ansikter") og la handlingen til det øde landskapet Forez vest for Lyon og i tid på folkevandringstiden da frankerne erobret det romerske Gallia. Hovedpersonene er det forelskede hyrdeparet Celadon og Astréa, men deres kjærlighet blir utsatt for adskillelser og utallige prøvelser. Andre par med likelydende problemer under Amors lunefulle påfunn blir også beskrevet i mange og lange digresjoner. Omstendighetene om brødrenes ekteskap til samme kvinne har fremmet tanken om at romansen er selvbiografisk i sin hovedhandling, men noen av episodene er også foreslått som omskrivelser av hendelsene til kong Henrik IV. Verket stort anlagt; det består av fem bind med tolv bøker i alt på rundt 5500 sider. Det spesielle med verket er dens kompositoriske kompleksitet og labyrintiske handlingsgang. Romanen har hele 85 innskutte biberetninger, rundt 200 hundre dikt og sanger innenfor ulike sjangre og omtrent like mange brev. Den første delen av "L’Astrée" kom i 1607, den andre i 1610, den tredje i 1619, og i 1627 kom den fjerde delen. I 1628 ble en femte utgitt av D'Urfés sekretær Balthazar Baro. L’Astrée preget romansene i tiden etter, og ingen tragedie var fullstendig uten diskusjoner om kjærligheter i samme vesen som mellom Celadon og Astréa D'Urfé skrev også diktsamlinger, "La Sireine" (1584) og "Sylvanire" (1625). Minne og ettermæle. I 1908 ble byste av Honoré d'Urfé reist ved Virieu-le-Grand (Ain) hvor den største delen av hans livsverk ble skrevet. Deutsche Banks tvillingtårn. Deutsche Banks tvillingtårn (tysk: "Deutsche-Bank-Hochhaus") er hovedkvarteret for den verdensomspennende banken Deutsche Bank og ligger i det såkalte Bankkvartalet i Frankfurt am Main. Det er en av de mest kjente bygningene i Tyskland. Tårnene har adressen Taunusanlage 12, og ligger ved grensen mellom bydelene Westend, Innenstadt og Bahnhofsviertel, og like i nærheten av Alte Oper. Foran inngangen ligger den underjordiske S-banestasjonen "Taunusanlage". Bygningskomplekset består av en sokkelbygning i fire etasjer og to 155 meter høye tårn. Det ble oppført 1979–1984 og det jobber 2 000 mennesker der. Chełm. Chełm er en by i sørøst Polen som har 68 160 innbyggere. Byen ligger i Lublin voivodskap, 25 km fra grensen mot Ukraina. Sankt Savakirken. Sankt Savakirken er verdens største ortodokse kirke. Sankt Savakirken (serbisk: Храм светог Саве eller "Hram svetog Save") i Beograd, Serbia er en serbisk-ortodoks kirke i Beograd i Serbia, beliggende på Vracar platået. Kirken er bygd til ære for Sankt Sava, den første erkebiskop i den serbisk-ortodokse kirke, og regnes som den største ortodokse kirke i verden (den høyeste er likevel Frelseren Kristus-katedralen i Moskva). Biała Podlaska. Biała Podlaska er en by i sør-øst Polen. Byen har 59 047 innbyggere og ligger i Lublin voivodskap. Ma'abarot. Ma'abarot (hebraisk:) var flyktningleirer i Israel på 1950-tallet. Ma'abarot var ment for å skaffe husly for den store tilstrømningen av nye "Olim" (Jødiske immigranter) som ankom den nylig selvstendige staten Israel. Det hebraiske ordet "Ma'abara" avleder fra ordet "ma'avar" (hebraisk: מעבר). Ma'abarot (flertall) var ment som midlertidige samfunn for nye ankomster. Immigranter som ble huset i disse samfunnene var flyktninger fra Europa og Midtøsten. Med tiden så ble Ma'abarotene forvandlet til byer, og ble absorbert som nabolag til byer de var knyttet til, og innbyggere ble forsynt med permanent hus. Den plutselige ankomsten av over 130 000 irakiske jøder i Israel tidlig på 1950-tallet betydde at nesten én tredjedel i Ma'abarah-innbyggerne var av irakisk opprinnelse. Ved slutten av 1949 hadde det vært 90 000 jøder huset i Ma'abarot; ved slutten av 1951 var denne befolkningen økt til over 22 000 folk, i omtrent 125 separate samfunn. Ma'abarot-innbyggere ble installert i telt eller i midlertidige boliger. Over 80 % av innbyggerne stammet fra Midtøsten (på grunn av jødenes utvandring fra araberlandene). Forholdene i Ma'abarotene var veldig ubehagelige, med veldig mange mennesker som delte sanitærfasilitetene. I ett samfunn ble det rapportert at det var 350 mennesker for hver dusj og 56 til for hvert toalett. Antallet mennesker som var huset i Ma'abaroter begynte å gå ned i 1952, og den siste Ma'abarot ble stengt en gang rundt 1963. Ma'abaroter som ble til byer er blant annet Qiryat Shemona, Sderot, Beit She'an, Yokneam, Or Yehuda og Migdal HaEmek. Puławy. Puławy er en by i det østlige Polen. Byen hadde innbyggere i 2006 og ligger i Lublin voivodskap ikke langt fra grensen mot Ukraina. Pierre de Ronsard. Pierre de Ronsard, oljemaleri av ukjent kunstner, ca 1620. Musée des Beaux-arts, Blois Pierre de Ronsard (11. september 1524 – 27. eller 28. desember 1585) var en fransk renessansepoet og «poetens prins», som hans egen franske generasjon kalte ham. Han var en av stjerne av den humanistiske kunstgruppen La Pléiade som inspirert av klassikerne søkte å skape franskspråklig litteratur. Selv om Ronsard var geistlig i en mindre orden feiret han hele tiden skjønnheten og sorgene fra hans mange kjærligheter. Diplomat. Manoir La Poissonière i Loir-et-Cher hvor Ronsard ble født.Ronsard ble født i Manoir de la Possonnière i landsbyen Couture-sur-Loir, Loir-et-Cher. Det er sagt a hans familie kom fra det overveiende rumenske provinsene nord for Donau (områder som var blitt knyttet til Frankrike i løpet av korstogene) på midten av 1300-tallet. Baudouin de Ronsard eller Rossart var grunnleggeren av den franske delen av familien, og gjorde seg gjeldende i de første stadier av hundreårskrigen. Pierre de Ronsards far var Louys de Ronsard, og hans mor var Jeanne de Chaudrier. Moren kom fra en familie som ikke var adelig i seg selv, men med gode forbindelser. Pierre var den yngste sønnen. Louys de Ronsard var "maître d'hôtel du roi" til kong Frans I av Frankrike, hvis fangenskap etter Pavia hadde blitt løst av fredsavtale. Pierre fikk sin utdannelse i hjemmet i noen år før han ble sendt til Collège de Navarre i Paris da han var ni år gammel. Da Madeleine av Valois ble gift med kong Jakob V av Skottland ble Ronsard knyttet til kongens tjeneste og han tilbrakte tre år i Storbritannia. Den siste delen av denne tiden synes han å ha oppholdt seg i England, skjønt hans tjenesteforhold angikk Skottland. Da kom tilbake til Frankrike i 1540 ble han igjen inntatt i tjenesten til hertugen av Orléans. I hertugens tjeneste hadde han anledning til å reise, og han ble sendt til Flandern og på nytt til Skottland. Etter en tid fikk mer betydelig oppdrag da han ble sekretær for Lazare de Baïf, far til hans framtidige kollega i "La Pléiade", og hans ledsager ved denne anledningen, Antoine de Baïf. Etter denne tjenesten ble han på samme vis knyttet til kardinal du Bellay-Langey, og Ronsards berømte krangel med François Rabelais stammer fra denne perioden. Syvstjernen. Hans tilsynelatende lovende diplomatiske karriere var i midlertidig avbrutt av en sykdom som gjorde ham døv og som ingen lege kunne utgreie, og han besluttet da å hengi seg helt til studier. Han valgte Collège Coqueret i Paris hvor rektor var Jean Daurat som han allerede kjente etter at denne hadde vært lærer ved Baïfs husholdning. Antoine de Baïf, Daurats elev, fulgte Ronsard, og Belleau kort tid etter. Joachim du Bellay, den andre av de syv i "La Pléiade" kom også ikke lenge etter. Muretus (Marc Antoine de Muret), den senere store forsker og lærde, og som ved sine latinske skuespill hadde en stor innflytelse på dannelsen av den franske tragedie, var også student her. Ronsards studier opptok ham de neste syv årene, og det første manifestet fra den litterære bevegelsen, som angikk de verdslige prinsipper for kritikk og forsking arvet fra klassikerne, kom ikke fra ham, men fra Du Bellay: "Défense et illustration de la langue française" ("Forsvar og illustrasjon av det franske språk") i 1549, og "La Pléiade" ("Pleiadene", det vil si "Syvstjernen") besto av, som navnet indikerer, av syv forfattere (til og fra) som hovedsakelig besto av Ronsard, Du Bellay, Baïf, Remy Belleau, Pontus de Tyard, dramatikeren Étienne Jodelle og Daurat. Ronsards eget arbeid kom senere og det var Du Bellay som overtalte ham til å publisere. Noen enkeltstående og mindre skrifter, et epithalamium (bryllupsdikt) for Antoine de Bourbon og Jeanne de Navarre (1550), "Hymne de la France" (1549), "Ode a la Paix", kom før utgivelsen i 1550 av de fire første bøkene av hans oder. Kjærlighetsdiktning. Pierre de RonsardDet ble fulgt opp i 1552 av utgivelsen av hans "Amours de Cassandre" sammen med den femte boken av "Odene", dedikert til den 15 år gamle Cassandre Salviati, som han hadde møtt hos Blois og fulgt henne til hennes fars Château de Talcy. Disse bøkene hisset på seg brutal litterær krangel. Clément Marot var død, men hadde etterlatt seg trofaste tilhengere og hvor noen av disse en fornærmelse av forfatteren av Adolescence Clémentine og hans tilhengere ved at de så på La Pléiade som en trussel ved deres råd til fransk poesi «om å følge klassikerne». Ronsards popularitet i samtiden var øyeblikkelig og stor, og hans fremgang var uavbrutt. Han utga sine "Hymner", dedikert til Margaret de Valois, i 1555, konklusjonen av "Amours", adressert til en annen høytstående kvinne, i 1556, og deretter en samling av "Œuvres completes", etter sigende på oppfordring av Maria Stuart, dronning av kong Frans II av Frankrike, i 1560, "Elégies, mascarades et bergeries" i 1565. Det samme året utga hans viktigste verk, "Abrégé de l'art poétique français". Monarkens yndling. Den hurtige endringen av monarker kom ikke til å skade Ronsard. Kong Karl IX av Frankrike som etterfulgte sin bror var mer lydhør for poeten enn både Henrik og Frans hadde vært. Kongen ga ham rom på palasset, skjenket ham atskillige posisjoner som abbeder ved flere klostre, og tiltalte ham og framholdt som sin mester i poesi. Den kongelige beskyttelsen hadde dog sin mindre behagelige side og han ble målskive for hugenotterne som stadig skrev smedeskrifter rettet mot ham hvor de hengte ham ut som en libertiner og en ateist, og det som antagelig irriterte ham mest, at hans egen tilhenger Du Bartas var hans rival. I henhold til hans egne ord var hugenotterne ikke tilfreds med å angripe ham med ord, men strebet også etter å få ham myrdet. Kongen hadde pålagt Ronsard et storslått oppgave om synge Frankrikes pris, "Franciade" (1572), mens selv hans egne tilhengere rangerte ikke dette verket høyt. Kongen hadde krevd at versemålet skulle være på ti stavelser, italiensk "decasillabo", som synes underlegen tidens favoriserte versemål alexandrinene (etter middelalderens franske epos om Alexander den store på seksfotet versemål) som ikke minst Du Bartas og Agrippa d'Aubigné skrev på. Ronsards plan var å være klassisk i sitt vesen, men verkets språk hadde lite eller ingenting med den friske blandingene av lærdhet og naturlige skjønnhet som preget La Pléiades beste verker. Verket kunne aldri ha blitt en varig suksess, men dens utgivelse hadde den ulykke av å bli sammenfallende med Bartolomeusnatten som skjedde fjorten dager før utgivelsen. Den ene delen av hoffet mistrodde verket og den andre halvparten hadde annet å tenke på. Kong Karl IXs død synes ikke å ha endret hoffets gunst overfor Ronsard, men problemene med hans økende skavanker kan ha fått ham til å trekke seg tilbake fra hofflivet. I løpet av hans siste dager levde han delvis i et hus i Vendôme fra hans barndomstrakter, foruten også på hans kloster ved Croix-Val i samme nabolag, eller i Paris hvor han ofte var gjest hos Jean Galland, en lærd ved College de Boncourt. Det synes også som om han eide et hus i Fauhourg Saint-Marcel. Han synes ikke å ha ønsket inntekter fra sine bøker. På den annen side mottok han ikke kun gaver og æresbevisninger fra hans egen monark, men også fra mange andre, blant annet Elisabeth I av England. Maria Stuart, skottenes dronning, som kjente ham fra tidligere, adressert ham fra sitt fengsel, og den italienske poeten Torquato Tasso konsulterte ham angående "La Gerusalemme liberata" ("Det befridde Jerusalem"). Hans siste år var triste, ikke bare ved at hans nærmeste venner døde, men også av tiltagende skrøpelig helse. Sykdom forhindret ikke med hans litterær arbeid og noen av siste verker er også blant hans beste. Samtidig var han preget av tvil på egne evner, noe mange poeter har opplevd, og hans mange senere revideringer bidro ikke til å gjøre verkene bedre. Mot slutten av 1585 ble hans helse stadig verre, og han synes å ha flyttet rastløst fra den ene til det andre av husene sine i flere måneder. Da slutten kom med store smerter møtte han den resolutt på religiøst vis ved sitt kloster i Saint-Cosme i Tours. Han ble gravlagt i kirken av samme navn den fredag 27. desember. Ettermæle. Ronsards verker er blant de mest bemerkelsesverdige i litteraturhistorien og kan stå som en illustrasjon på framveksten av fransk litteratur i seg selv i løpet av de siste tre århundrene. Han ble lenge dypt beundret eller heftig angrepet. Han var selv en ivrig forkjemper av katolisismen overfor kalvinismen, skjønt det er antikkens hedenske språk som taler i hans egen diktning, men både fra katolsk som protestantisk hold kom det til kritikk av Ronsard og La Pléiades vanskelig tilgjengelige diktning og ensidig antikke preg, og ønsket en diktning mer preget av kristendom og tilgjengelighet. Det var hugenottene som var minst avhengig av hans diktning, ikke minst på grunn av Ronsards anti-kalvinistiske holdning. Etter hans død kom en reaksjon mot klassisismen, fremmet først og fremst av poeten og oversetteren François de Malherbe. Etter Malherbe gjorde den voksende begeistringen for dramatikeren Pierre Corneille og hans samtidige at Ronsard og La Pléiade sank ned i mørket, og det forsøksvise og ujevne i hans forfatterskap ble siden kritisert av Nicolas Boileau-Despréaux. Deretter ble Ronsard stort sett glemt fram til begynnelsen av 1800-tallet. Den romantiske bevegelsen gjenoppdaget ham og ble tiltrukket av hans glimrende diksjon, rike metriske dyktighet, og kombinasjonen av klassiske og middelalderske særegenheter. Romantikerne adopterte hans navn som et kamprop og til dels overdrev hans betydning og fortjeneste. Det første kritiske arbeid på Ronsards litterære testament kom fra Charles Augustin Sainte-Beuve i hans "Tableau de la littérature francaise au 16ème siècle", som etablerte Ronsard stødig på hans rette sted i litteraturhistorien. Ronsard var den anerkjente lederen av La Pléiade, og samtidig bevegelsens mest voluminøse poet. Han var sannsynligvis også den beste, skjønt noen stykker av Belleau overgikk ham i luftig letthet. Flere av sonettene til Du Bellay viste hva som kan bli karakterisert som den intense og overdådig melankolien til renessansen mer perfekt enn noe av Ronsard. Han introduserte ikke sonetten til fransk, men han praktiserte den kort tid etter dens introduksjon og med beundringsverdig dyktighet. Det berømte «Quand vous serez bien vieille» har blitt anerkjent som et praktstykke i fransk litteratur. Ronsards tallrike oder er også meget interessante og i deres beste formgivning også perfekte komposisjoner. Han begynte med å imitere de strofiske arrangementet til antikkens forfattere, men forlot denne kort tid etter til fordel for Horatius’ rimarrangement isteden for nøyaktig kvantitativ versemål. På dette viset frambrakte han noen utsøkte melodiøse vers som forsvant med 1600-tallet. Hans mer vedvarende verker har stundom framvist et dårlig utvalg av versemål, og hans leilighetsdikt, epistler, hyrdedikt, elegier og annet, er skadet av dens store mengde, men forordet til "Franciade" er fint stykke diktning, det er i motsetning til hovedverket, som det overstråler, behandlet som en alexandriane. Han er best i sine lange rekker av sonetter og oder til Cassandra og andre. Han så på dikterkunsten og på den kjærligheten som han skrev om som guddommelig inspirert, og hans diktning tenderte derfor stadig til å bli både privat og utilgjengelig for andre enn den innvidde leser, men hans behandling av språk og versemål var som oftest utsøkt. Australias Grand Prix 2008. Australias Grand Prix 2008 var et Formel 1-løp som ble arrangert 16. mars 2008 på Melbourne Park. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2008. Løpet var det første uten traction control (antispinn) siden San Marino Grand Prix 2001. Dette var debutløpet for det nye Force India-teamet, som kjøpte opp Spyker på slutten av. To førere debuterte også i Formel 1: Nelson Piquet jr., sønn til den tredobbelte verdensmesteren Nelson Piquet, og firedobbelte Champ Car-mesteren Sébastien Bourdais. Den regjerende GP2-mesteren Timo Glock gjorde også comeback i Formel 1 med Toyota-teamet. Rapport. Bare seks biler fullførte årets første Formel- 1-løp i Australia, ikke medregnet Rubens Barrichello som ble disket. Hamilton stakk i fra allerede fra start – men ettersom sikkerhetsbilen måtte ut hele tre ganger ble feltet stadig samlet. Hamilton holdt, i motsetning til i et par av de siste løpene i 2007, hodet kaldt og var i praksis aldri truet. Mest skuffende var nok dagen for Ferrari som etter en dårlig kvalifisering hadde mye å ta igjen, men dårlig ble bare verre og både Massa og Räikkönen måtte bryte med tekniske problemer. Finnen brøt med bare noen få runder igjen, men etter å ha vært skikkelig ute på gresset en gang etter et forbikjøringsforsøk på Kovalainen og en snurring noen runder senere. Også de to Toro Rosso-bilene med Ferrarimotor brøt løpet. Nick Heidfeld tok andreplassen og Nico Rosberg viste også god fart og sikret seg tredjeplassen. Den andre McLaren-føreren, Heikki Kovalainen, var maksimalt uheldig med timingen da sikkerhetsbilen var ute siste gang og måtte gå i pit mens feltet var samlet – noe som gjorde at det som så ut som en sikker andreplass ble redusert til en femteplass. Fernando Alonso slet lenge med å avansere i sin Renault, men etter hvert som feltet ble desimert, styrte han unna alle problemer og sikret seg til slutt en fjerdeplass. Eksterne lenker. 2008 Drømmekvinnen "10". "Drømmekvinnen "10" (originaltittel: "10") er en amerikansk romantisk filmkomedie fra 1979 regissert av Blake Edwards. Hovedrollene spilles av Bo Derek, Dudley Moore og Julie Andrews. Handling. George Webber (Dudley Moore) en kåt, middelaldrende og rik komponist i en slags overgangsalder rangerer alle jentene etter en skala fra 1 til 10. Tieren synes uoppnåelig inntil han en dag får øye på Jenny (Bo Derek) og starter jakten på henne. Hun er for sikkerhets skyld på vei til sitt eget bryllup, men dette stopper ikke den driftige Webber. Han risikerer både karrieren og forholdet til Samantha (Julie Andrews) for å bli bedre kjent med "Drømmekvinnen". Jakten på henne fører ham omsider til en psykiaters sofa, en tannlegestol og til slutt til et tropisk paradis med vaiende palmer. Om filmen. "Drømmekvinnen "10" er en av de første komediene med Dudley Moore og den filmen som gav hans karriere et støt fremover. Filmen ble en publikumssuksess i USA hvor den spilte inn $75 millioner da den gikk på kino. Pornoskuespillerinnen Annette Haven har en liten birolle som naken dame i nabohuset. Kjetil Johnsen (1972). Kjetil Johnsen (født 1972 i Arendal) er en norsk journalist, produsent og programleder. Han har jobbet i NRK i en årrekke, både i NRK Østfold, Sørlandssendinga og Dagsrevyen. I 2004 stiftet han sammen med fotografen Tomm W. Christiansen produksjonsselskapet Novemberfilm, som leverer film og tv-produksjoner til blant annet NRK og TV2. Han har vært produsent og hatt regi på en rekke stor tv-produksjoner og var også fast programleder for serien Etterlyst, sammen med krimeksperten Finn Abrahamsen. Programmet gikk på Viasat 4 mandagskveldene høsten 2007 og våren 2008. Hertug av Teck. Våpen for hertugene av Teck Hertugene av Teck var fra 1187 til 1439 en sidelinje av huset Zähringen, med navn etter Burg Teck i dagens Baden-Württemberg. Adalbart av Teck, en sønn av Konrad I av Zähringen, arvet en rekke besittelser omkring denne borgen. Etter sin brors død tok Adalbert tittelen hertug av Teck. Enkelte historikere tror at Konrad II av Teck ble valgt til konge av romerne etter keiser Rudolf Is død, men at han ble myrdet av sine motstandere under reisen til Frankfurt. I det 13. århundre delte linjen seg i "Teck-Oberndorf" og "Teck-Owen". Den førstnevnte døde ut i 1363. Dens besittelser ble arvet av Fredrik av Teck-Owen og solgt til grevene av Hohenberg i 1374. Linjen "Teck-Owen" kom 1365 i besittelse av herskapet Mindelheim, men måtte allerede 1386 selge sitt stamland rundt Burg Teck. Linjen av hertuger døde ut med Ludwig II av Teck, som fra 1412 til sin død i 1439 var patriark av Aquileia. I 1495 fikk Eberhard I av Württemberg tildelt tittelen "hertug av Teck" av keiser Maximilian I. Tittelen ble senere ført av en sidelinje av fyrstehuset i Württemberg. Et medlem av denne sidelinjen, Maria av Teck (1867–1953), ble britisk dronning gjennom sitt ekteskap med Georg V av Storbritannia. Liste over serbiske flagg. Listen over serbiske flagg omfatter nåværende og historiske flagg brukt i Kongeriket Serbia og landets områder og provinser. Fedayeen. Fedayeen (arabisk: فدائيون, "fidā'ī", flertall "fidā'īyun": betyr, «frihetskjempere» eller «selvforsakere»armensk: Ֆէտայի) er et uttrykk brukt for å beskrive flere distinkte, hovedsakelige arabiske militante grupperinger og individuelle forskjellige tider i historien. Fedayeen er en gruppe mennesker kjent for å være frivillige, ikke knyttet til noen organisert styre eller militær, i den arabiske og muslimske verden. De er vanligvis anvendt der hvor styret har blitt sett på som en fiasko eller ikke-eksisterende. De er assosiert med motstanderrollen mot okkupasjon og tyranni. Navnet fedayeen er brukt for å referere til bevæpnet kamp mot en hvilken som helst form for slaveri basert på deres motstandshandlinger. Laurentius Petri. Laurentius Petri Nericius, (eg. "Lars Petersson"; født 1499 i Örebro, død 26. oktober 1573 i Uppsala) var Sveriges første evangelisk-lutherske erkebiskop. Laurentius Petri hevdet kirkens selvstendighet mot kongens ønske om større makt over kirken. Han representerte en moderat retning innenfor reformasjonen som ikke gikk like langt som for eksempel den danske. Dette viser seg blant annet i kirkeordningen av 1571, Laurentius lyktes med å få kong Johan III til å samtykke til (se Laurentius Petris kirkeordning). Laurentius ble valgt til erkebiskop i august 1531, og ble vigslet av den katolske biskopen Petrus Magni, noe som innebar at de svenske biskopene kom til å inneha en ubrutt apostolisk suksesjon. (Den katolske kirke bestrider dette, blant annet i dokumentet Dominus Iesus fra 2000). Laurentius var bror av den svenske reformatoren Olaus Petri; deres foreldre var smeden Peter Olofsson og Kristina Larsdotter. Laurentius var gift med Elisabeth Didriksdotter, datter av Didrik myntmästare og Birgitta Kristiernsdotter Vasa. Han var trolig den første som oversatte salmen "Min själ skall lova Herran" til svensk, i 1567. Han er trolig også opphavsmann til "Välsignat vare Jesu namn" (1567) og oversetter av "Desse äro de tio bud" (1695). Petri, Laurentius Petri, Laurentius Petri, Laurentius Petri, Laurentius Charlotte av Württemberg. Prinsesse Charlotte (Charlotte Augusta Matilda; senere dronning av Württemberg; 29. september 1766 – 5. oktober 1828) var et medlem av den britiske kongefamilien, eldste datter av Georg III av Storbritannia. Hun giftet seg med Fredrik, hertug av Württemberg den 18. mai 1797, og da han ble kronet til konge av Württemberg i 1806, ble hun dronning. Zion nasjonalpark. Zion nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Utah, USA. Parken ble etablert 31. juli 1909, og er på 593 km². Den viktigste naturattraksjonen i parken er den 24 km lange "Zion Canyon" som er dannet av Virgin Rivers nordlige løp. Canyonen, som er 800 m dyp på det dypeste, løper gjennom et fjellområde av rødlig Navajosandstein. Parken ligger innenfor flere ulike ulike landskapstyper (Coloradoplatået, Great Basin og Mojaveørkenen), og har derfor fire distinkt ulike biotoper innenfor sine grenser: ørken, flommarksskogsmark, åpen blandingsskog og barskog. Det er derfor et svært variert plante- og dyreliv i parken; 289 fuglearter, 75 pattedyrarter (herunder 19 ulike flaggermusarter) og 32 krypdyrarter. Det laveste punktet i parken er ved 1 128 meter ved Coalpits Wash og det høyeste punktet er på 2 660 meter ved Horse Ranch Mountain. Den åkerdyrkende Anasazikulturen hadde tilhold her inntil ca år 1300. Paiute- og ute-stammene bodde her senere, og praktiserte en seminomadisk åkerbrukskultur. Spanske misjonærer kom hit i 1776, og mormonske bønder slo seg ned ved Virgin River i 1847. Det var mormonerne som satte navnet "Kolob" på et av områdene. Parken ble først fredet i 1909 som "Mukuntuweap National Monument", i den hensikt å verne canyonen. Den fikk navnet Zion i 1918 og status som nasjonalpark i 1919. Den nordvestlig del av nasjonalparken, Kolob Canyons, ble først fredet som en selvstendig enhet i 1937, under navnet "Zion National Monument", og ble innlemmet i nasjonalparken i 1956. Gjennom National Wilderness Preservation System ble en del av parken i 2009 ytterligere vernet mot inngrep under navnet "Zion Wilderness". Herfra blir du bare eldre. "Herfra blir du bare eldre" er en prosasamling av Johan Harstad. Harstad debuterte med HBDBE i 2001, en samling prosatekster som kretser rundt menneskers forsøk på å oppnå redning. Harstad skriver om mennesker som har mistet evnen til å kommunisere, om resignasjon og utprøving av måter å være på. om dem som vet at polisen smelter, dem som aldri våger å si at de vil bli reddet, dem som vet at de en dag skal bli glemt, dem som er i ferd med å forsvinne for seg selv og verden rundt dem, men som intenst håper å bli funnet, forevist "et enestående hjernefotografi av øyeblikket hvor verden er god". L'Amour Toujours II. L'Amour Toujours II er et musikkalbum av Gigi D'Agostino. Albumet ble utgitt i 2004 i Italia og Tyskland. Rasmus Nøhr (album). "Rasmus Nøhr" er Rasmus Nøhrs debutalbum fra 2004. Ekte sirisser. Sirisser er gode å spise. Ekte sirisser (Gryllidae) er en gruppe rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. En art, hus-siriss ("Acheta domestica") finnes tilfeldig i Norge. Utseende. Kroppen er mellom 5 og 50 millimeter, og varierer mellom brunlig, brun-svart og mørk-grå på farge. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Ekte sirisser har to korte, men følsomme haletråder (cerci). Antennene er trådformet, lange og rekker helt bak på kroppen eller lengre. Vinger mangler hos noen arter, men der de finnes kan de være godt utviklet og rekker helt bak på bakkroppen. Framvingene er fortykket og foldes slik at omslutter kroppen, både på siden og ryggen. Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre. Levevis. Ekte sirisser lever av planter og røtter. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr. Hanner kan frambringe lyd eller sang ved å gni fremvingene mot hverandre. Noen ribber ved basis av vingene lager lyden. Parringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har en kort eller litt langt og kraftig eggleggningsbrodd. De legger eggene i fuktig jord, enkeltvis eller i grupper. Noen arter lever i trær og legger egg i plantevev. Ekte sirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har opptil 12 nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med leddyr et indre skjelett. Som mat. Flere steder inngår sirisser i kostholdet og regnes som god mat. På markedsplasser, kanskje særlig i Asia, er sirisser ofte å se. Som kampsport. Det har i årtusener blitt arrangert sirissekamper i provinsen Shandong i Kina. Særlig fylket Ningyang knyttes til denne «kampsporten». Systematisk Inndeling med norske arter. a>en ("Acheta domestica") kan forekomme innendørs i Norge Under My Skin. "Under My Skin" er Avril Lavignes andre album. Det ble utgitt i 2004. A Grand Don't Come for Free. "A Grand Don't Come for Free" er The Streets andre album, utgitt i 2004. Albumet er et konseptalbum, og i historien mister hovedpersonen 1000 pund og forsøker i de elleve sangene å få pengene tilbake. Fire never i Rio. "Fire never i Rio" (originaltittel: Italia: "Non c'è due senza quattro", USA: "Double Trouble") er en italiensk action-komedie med Bud Spencer og Terence Hill i hovedrollene. Regi er ved Enzo Barboni. Handling. Den kriminelt belastede saxofonspilleren Mr. Wonder (Spencer) og stuntmannen Mr. Vance (Hill) blir ved hjelp av skjebnen (og en million dollar) ført sammen da de plukkes ut av to søkkrike forretningsmenn for å spille deres debbeltgjengere. Millionærene som leier dem er fetterne Antonio og Sebastiano Coimbra – to brasilianske mangemillionærer som lever i frykt for yrkesmordere. Snart går morderne til angrep, men blir sjokkert når deres ofre går til motangrep med ladede knyttenever! Ambulanse (bok). "Ambulanse" er en novellesamling av Johan Harstad fra 2002. Samlingen består av elleve noveller hvor handlingen i de enkelte novellene griper inn i hverandre. Hovedpersonene fra en novelle dukker opp som bipersoner i andre noveller og det hele bindes rammemessig sammen av en ambulanse som observeres fra forskjellige vinkler. Harstad fikk Bjørnsonstipendet 2003 for samlingen. Boken er også utgitt i Finland og Frankrike. Noveller er oversatt og publisert i antologier på tysk, fransk, engelsk, italiensk og hindi. Stina Ekblad. Stina Ekblad (født 26. februar 1954 i Solf i Finland) er en finlandssvensk skuespillerinne. Biografi. Hun er datter av en småbruker fra den finske Österbotten utenfor Vasa. Skuespillerinne ble hun fordi hun oppdaget at det å være skuespiller var den beste måten å uttrykke sine språklige uttrykksbehov. Da det var vanskelig å få utdannelse for dette i Finland flyttet hun sytten år gammel til Danmark der hun først gikk på folkehøgskole og siden på teaterskolen før hun havnet på Odense Teater der hun var i ni år. I løpet av den tiden fikk hun sin filmdebut i den finsksvensk TV-serien Amirika (1975). Deretter flyttet hun til Stockholm og Sverige og arbeidet først ved Stockholms stadsteater i 1980 og fra 1987 Dramaten. Mange karakteristikker har vært benyttet for å fange karakteren hos denne egenartede skuespillerinne. Mye sikter til hennes utseende og milde finlandssvenske dialekt som «hulder» eller «lys, rank bjørk». Klart er at hun mange ganger fått spille karakterer som har vært både kunstnerlig og veldig sjelfulle som Siri von Essen i SVTs store Strindbergserie August Strindberg ett liv (1985) eller som Agnes von Krusenstjerna i Mai Zetterlings "Amorosa" (1986). Hennes utstrålning av svalt klassisk skjønt vemod med all det mangetydighet har også gjort henne særlig passende for å framstille rent androgyne karakterer som Ismael i "Fanny og Alexander" (1982) eller som Tintomara i "Drottningens juvelsmycke" på Dramaten (1987). Men hun kan like gjerne gjøre mer rendyrket usympatiske karakterer som filmdirektøren i "Livsfarlig film" (1988) eller sekretæren i Killinggängets TV-film "På sista versen" – en liten film om døden (1999). Hun spilte også hovedrollen som markisinnan de Sade i Ingmar Bergmans oppsetningen av "Markisinnan de Sade" (TV-versjonen 1992). Hun utmerkes ved den store presisjonen i sine fremføringer. Med sin distinkte språkbehandling har hun også ofte blitt benyttet som oppleser og resitatør. Stina Ekblad mottok O'Neill-stipendiet i 1995 og i 2002 fikk hun et fireårig professorat i scenisk skuespilleri med innretning mot teksttolkning og språklig fremføring ved Teaterhögskolan i Stockholm. Hun er gift med skuespilleren Jan Dolata. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er en roman av Johan Harstad fra 2005. Harstads første roman tar for seg et menneske som nærmest er besatt av tanken på å være livets evige toer, hans forsøk på å leve et anonymt liv som gartner, langt borte fra all verdens oppmerksomhet og utforskingen av en måte å leve uten å benytte seg av sitt store talent som utvilsomt ville ha kunne gitt ham verdenssuksess (hovedpersonen beskrives som landets beste sanger noensinne). Med andremann på månen, Buzz Aldrin, og det karrige landskapet på Færøyene som landskap, gjør hovedpersonen sitt beste for å få til et liv som et usynlig, men viktig menneske. Romanen er utgitt/under utgivelse i Sverige, Danmark, Finland, Nederland, USA, Australia, Tyskland, Færøyene, Italia, Russland, Sør-Korea og Frankrike. Filmselskapet Motlys produserte i 2009 en TV-serie av romanen som skulle vises på NRK1 i 2010, men premieren ble flyttet til november 2011 på grunn av Melodi Grand Prix. Geir Henning Hopland har regien, Yngve Sæther er produsent og Pål Sverre Valheim Hagen spiller hovedrollen som Mattias. Lokalanestetikum. Lokalanestetikum eller lokalbedøvelsesmiddel er et medikament som reversibelt forhindrer utbredelse av signaler langs nerver. Når det brukes på spesifikke nerveganger (nerveblokk), kan det oppnås både analgesi (tap av smerte) og paralys (tap av muskelkraft). Hässelby. "Hässelby" er en roman av Johan Harstad fra 2007. Romanen ble utgitt 12. oktober 2007. Handling. Den tar for seg livet til barnebokfiguren Albert Åberg etter at han ble voksen og tok seg jobb som lagersjef på Clas Ohlson på kjøpesenteret Kista Galleria. Den forteller om Alberts ungdomstid og om livet etter at faren Bertil døde. Boken handler også om hvordan verden til slutt gikk under, og at verdens undergang startet i Hässelby Strand, en forstad til Stockholm. Tolkning. Boken kan leses delvis som en oppvekstskildring, delvis som reiseroman, en far/sønn-roman, en politisk roman og sist, men ikke minst som en fortelling med fordreid virkelighetssans, ikke ulikt den man fant i David Lynchs tv-serie "Twin Peaks". Grader av hvitt. "Grader av hvitt" er et monodrama av Johan Harstad. Teksten, en monolog, var et bestillingsverk fra musiker Nils Henrik Asheim og Stavanger symfoniorkester). Det hadde urpremiere januar 2007 i Stavanger Konserthus. Stykket ble fremført til musikk av Stavanger Symfoniorkester og Nils Henrik Asheim ved dirigent Niklas Willén. Stemme: Laila Goody, video: Thorkil Evan Nielsen, elektroniske lyder: Lasse Marhaug, lysdesign: Haakon Espeland,dirigent: Niklas Will, regi: Hanne Tømta Handling. En kvinne er på ferie på Grønland sammen med sin mann. Midtveis ute på vidda innser hun at hun aldri ville ha de barna de fikk sammen, og at hun heller ikke ville gifte seg med sin mann. Hun velger å stjele yttertøyet hans og forlater ham i isødet. Monologen finner sted dagen etter denne hendelsen, da de første tegnene på hypotermi viser seg. Gjennom de forskjellige stadiene av forfrysning forandrer historien og måten hun forteller den på seg, frem til punktet hvor hun fryser ihjel. Frekke forretninger. "Frekke forretninger" (originaltittel: "Risky Business") er en amerikansk komedie fra 1983 med Tom Cruise og Rebecca De Mornay i hovedrollen. Regi og manus er ved Paul Brickman. Handling. Joel Goodson (Tom Cruise) er en pliktoppfyllende 17-åring som går på High school og har velstående foreldre med et stort, velmøblert hus med mange verdigjenstander og en sølvgrå Porsche stående i garasjen. Han har to mål for fremtiden: å komme inn på Princeton University og få ligge med en jente – og den sjansen byr seg når foreldrene reiser på ferie til Europa. Med foreldrene borte inviterer han sine kompiser hjem, og sammen forlyster de seg med foreldrenes luksussgjenstander, noe som blant annet innebærer en halsbrekkende tur med deres porsche. Bilen havner i sjøen og Joel havner i klørne på prostituerte Lana (Rebecca De Mornay). Gode råd er dyre nå som Joel trenger penger til verkstedregningen, og han lar seg overtale av Lana til å bli med på et forretningseventyr som ikke bare er frekt, men også ulovlig. Og når Joel pådrar seg vreden til Lanas hallik (Joe Pantoliano) innser han at det også kan bli farlig! Om filmen. "Frekke forretninger" var filmen hvor Tom Cruise hadde sin første hovedrolle og som var hans gjennombrudd som skuespiller. Filmen ble en publikumssuksess og spilte inn over $63 millioner på kinoer i USA. Filmen inneholder mye popmusikk fra 1980-tallet fra artister som blant annet Muddy Waters, Bruce Springsteen, Prince, Jeff Beck, Journey, Phil Collins og The Police. Washingtin. "Washingtin" er en enakter av Johan Harstad. Den hadde premiere på Trøndelag Teater 14. april 2007, da med Trond Peter Stamsø Munch, Jan Frostad, Ole Martin Aune Nilsen i rollene. Musikken ble laget av Motorpsycho-gitarist Hans Magnus Ryan. Regi var ved Nora Evensen. Tittelen på stykket, Washingtin, er bevisst feilstavet, og henspiller på ordet "tin", som på engelsk tidvis brukes som slanguttrykk for fly, "Washing Tin". Utgangspunktet for skuespillet er en flyulykke som inntraff i Washington D.C. 13. januar 1982, da Air Florida Flight 90, et fly av typen Boeing 737, styrtet på en av broene over elven Potomac, skled ned gjennom isen i elven og tok livet av 78 mennesker. Hovedårsaken til ulykken antas å ha sammenheng med ekstreme snøbyger og mangelfull avising av flymotorene, noe som førte til feil verdier på instrumentene og for lite drivkraft for å lette. Malaysias Grand Prix 2008. Malaysias Grand Prix 2008 var et Formel 1-løp som ble arrangert den 23.mars 2008 på Sepang International Circuit. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2008. Rapport. Ferrari kom sterkt tilbake etter fiaskoen i Australia, og regjerende verdensmester Kimi Räikkönen var så godt som utruet gjennom hele løpet. Riktignok ledet teamkollega Felipe Massa den første delen av løpet, men etter at begge de røde bilene hadde vært inne til bensinfylling og dekkskift første gang ledet finnen. Robert Kubica satte karrierens beste plassering med andreplass mens Heikki Kovalainen var den beste av McLaren-førerne med tredjeplass. Jarno Trulli viste at Toyota har noe på gang og holdt Lewis Hamilton bak seg gjennom de siste rundene slik at de endte på fjerde og femte plass. Hamilton hadde problemer på sitt første stopp og tapte nesten ti sekunder da teamet ikke fikk løsnet høyre fremhjul – han ble derfor liggende bak flere antatt svakere biler og tapte trolig enda mer tid på dette. Felipe Massa lå lenge an til å sikre dobbelt Ferrari, men det som så ut som en førerfeil gjorde at han spant baklengs ut av banen og ble sittende fast i grusfella. Eksterne lenker. 2008 Operasjon Guds vrede. Operasjon Guds vrede (hebraisk: מבצע זעם האל, "Mivtza Za'am Ha'el"), også kalt Operasjon bajonett, var en hemmelig operasjon styrt av Israel og Mossad for å likvidere individer som det har blitt påstått var direkte eller indirekte involvert i Münchenmassakren i 1972. Målet deres inkluderte medlemmer av den palestinske militante gruppen Svart september, som var ansvarlig for Münchenangrepene, og medlemmer av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) tiltalt for å være involvert. Autorisert til å begynne av Israels statsminister, Golda Meir, høsten 1972, kan operasjonen ha fortsatt for over 20 år. Operasjonen ledet blant annet til den såkalte Lillehammer-saken i 1973, og Operasjon Spring of Youth. Fletch. "Fletch" er en amerikansk krim-komedie fra 1985 med Chevy Chase i hovedrollen som Fletch. Regi er ved Michael Ritchie. Filmen er basert på en 1974-roman med samme tittel, skrevet av Gregory Mcdonald. Handling. Forkledd som boms driver reporteren Fletch (Chase) undersøkende journalistikk om narkotikaomsetning. Under oppdraget møter han Stanwyk (Matheson) som sier at han er i ferd med å dø av beinkreft, og ber Fletch om å myrde ham for $50 000, slik at kona får utbetalt større forsikringssum. Det viser seg imidlertid at det tiltenkte offeret er Fletch selv. Om filmen. "Fletch" har foreløpig fått en oppfølger, "Fletch lever" fra 1989. En tredje film, "Fletch won" forventes i 2009. Chevy Chase er kjent fra en rekke likende komedier på 1980-tallet. Full klaff for klikken. "Full klaff for klikken" (originaltittel: "Les Sous-doués") er en fransk filmkomedie fra 1980 regissert av Claude Zidi. Hovedrollene spilles av Michel Galabru og Maria Pacôme. Filmen er også kjent under den engelske tittelen "The Under-Gifted". Handling. Et privatgymnas i Paris har den høyeste strykprosenten i landet. For å rette på dette kreves det sterk disiplin fra ledelsens side. Elevene derimot, retter på det ved å fuske mest mulig. Om filmen. "Full klaff for klikken" var den tredje mest sette filmen på norske kinoer i 1982. Filmen fikk i 1982 oppfølgeren "Klikken på ferie". Øst-Jerusalem. Øst-Jerusalem er den delen av Jerusalem som ble erobret av Jordan under Israels uavhengighetskrig i 1949 og deretter av Israel under seksdagerskrigen i 1967. Delen inkluderer Jerusalems gamleby og noen av jødedommen, kristendommen og islams helligste steder, slik som Tempelberget, Vestmuren, Al-Aqsa-moskéen og Den hellige gravs kirke. Uttrykket «Øst-Jerusalem» kan referere til enten området som var under jordansk herredømme mellom 1949–67, som var innlemmet i Jerusalems administrasjonsområde i 1967 og dekket 70 km², eller territoriet til det jordanske administrasjonsområde før 1967, som dekket 6,4 km². Området har siden den Israelske okkupasjon i 1967 vært meget omstridt. Israels besluttinger om å etablere stadig nye jødiske bosetninger der har blitt fordømt internasjonalt en rekke ganger. Øst-Jerusalem regnes nå som del av de palestinske områder hvor det er innledet forhandlinger om fremtidig politisk status og organisering. Begge byområdene administreres av israelerne som en integrert enhet i kommunen og den selvproklamerte hovedstaden Jerusalem. 1001 Watt. "1001 Watt" er et konsertalbum av DumDum Boys utgitt i 1994. 1. utgaven inneholdt også CD-en "0 Watt". La Destra-Fiamma Tricolore. La Destra–Fiamma Tricolore («Høyre – den trefargede flamme») er en italiensk politisk allianse dannet den 15. februar 2008 av de to ytre høyre partiene la Destra og Fiamma Tricolore. Bakgrunnen var det kommende nyvalget i april 2008. Daniela Santanchè fra la Destra er alliansens kandidat til å bli Italias statsminister. Israels demografi. Denne artikkelen omhandler Israels demografi. Se også israelere. Samtlige tall er estimert for 2006, om ikke annet er oppgitt. Befolkning. Det bor, pr. oktober 2006, totalt 7 082 000 mennesker i Israel. Dette inkluderer over 200 000 mennesker i Øst-Jerusalem, omtrent 270 000 israelske bosettere på Vestbredden, og omtrent 20 000 på Golanhøyden (estimert juli 2007). Av disse var 26.1 % (menn 858 246 / kvinner 818 690) mellom null og 14 år, 64.2 % (menn 2 076 649 / kvinner 2 046 343) mellom 15 og 64 år og 9.8 % (menn 269 483 / kvinner 357 268) (2007 est.) eldre enn 65 år. Befolkningsveksten ligger samlet sett på 1,7 %. Iløpet av 1990-tallet var den jødiske befolkningens vekstrate på omtrent tre prosent hvert år, som et resultat av en massiv immigrasjon til Israel, hovedsakelig fra republikkene i det tidligere Sovjet. Det er også høy befolkningsvekstrate blant visse jødiske grupper, spesielt tilslutninger til den harediske jødedommen. Vekstraten til israelske araberes befolkning er 2,5 %, mens vekstraten til den israelske jødiske befolkninger er 1,4 %. Vekstraten til den israelske arabiske befolkninger avdempes (fra 3,3 % i 1999 til 2,5 % i 2006) Spedbarnsdødelighet ligger totalt på 6,89 dødsfall/1 000 overlevende, hvorav 7,61 dødsfall/1 000 overlevende for gutter og 6,14 dødsfall/1 000 overlevende for jenter. Den forventede levealderen er totalt på 79,46 år, hvorav forventet levealder for menn er 77,33 år og for kvinner 81,7 år. Samlet fruktbarhetstall ligger på 2,88 barn født/kvinne. SFBT var 2,75 for jøder (2,69 i 2005, 2,67 i 2000), 3,97 for muslimer (4,03 i 2005, 4,57 i 2000), 2,64 for drusere (2,59 i 2005, 2,87 i 2000), 2,14 for kristne (2,15 i 2005, 2,35 i 2000) og 1,55 for andre (1,49 i 2005, 1,55 i 2000). SFBT er veldig høy blant harediske jøder. For Ashkenazi Haredi økte SFBT til 8,51 i 1996 fra 6,91 i 1980. Tallene for 2006 er beregnet å være enda høyere. SFBT for Sephardi/Mizrachi Haredi økte fra 4,57 i 1980 til 6,57 i 1996. Fødsels- og dødsrate. Fødselsraten ligger på 20,8 fødsler/1 000 befolkning (2005). I 2006 var det totalt 148 170 fødsler. (143 913 i 2005 og 136 390 i 2000). Av dette tallet var 104 513 til jødiske mødre (Inkludert fødslene til omtrent 5 000 jødiske kvinner som bor i arabiske byer som Rahat og Arara. 100 657 i 2005 og 91 936 i 2000). 34 337 var til muslimske mødre (34 217 i 2005, 35 740 i 2000). 2 601 til drusere (2 533 i 2005 & 2 708 i 2000). 2 500 til kristne mødre (2 487 i 2005 & 2 789 i 2000). Dødsraten ligger på 6,18 dødsfall pr. 1 000 befolkning i 2006, totalt var det 38 666 dødsfall. (39 026 i 2005 og 37 688 i 2000). Av disse var 33 568 jøder (34 031 i 2005 og 33 421 i 2000). 3 078 var muslimer (2 968 i 2005 og 2 683 i 2000). 360 var drusere (363 i 2005 og 305 i 2000). 712 var kristne (686 i 2005 og 666 i 2000). Inn- og utvandringsrate. Det var totalt 19 269 immigranter i 2006: 7 472 fra tidligere Sovjetunionen, 3 595 fra Etiopia, 2 411 fra Frankrike, 2 159 fra Amerikas forente stater, 594 fra Storbritannia, 304 fra India, 293 fra Argentina, 232 fra Brasil, 228 fra Canada, 142 fra Colombia, 134 fra Venezuela, 114 fra Sør-Afrika, 112 fra Tyskland, 91 fra Belgia, 91 fra Sentral-Amerika, 85 fra Sveits, 73 fra Uruguay, 72 fra Mexico, 66 fra Oseania, 63 fra Ungarn, 61 fra Chile, 50 fra Romania og 50 fra Nederland. 21 500 israelere emigrerte i 2005 og 10 500 returnerte fra utlandet. Det totale antallet israelske emigranter som lever utenlands er omtrent 900 000, inkludert deres utenlandskfødte barn. I perioden 1990-2001 emigrerte 270 000 utenlands alene, hvorav 68 000 var av FSU-opprinnelse. Etniske grupper. a>-soldater snakker med israelske araber i Galilea, 1978 Disse opplysningene inkluderer lovlige statsborgere i Staten Israel, og inkluderer ikke muslimer, kristne eller andre innbyggere som bor i områder under administrasjon av Den palestinske selvstyremyndigheten. Jøder. Blant jødene var 68 % israelskfødte, for det meste andre- eller tredjegenerasjons israelere, og resten er olimer – 22 % er fra Europa og Amerika, og 10 % er fra Asia og Afrika, inkludert arabiske land. Kommentar: Hellas er romaniotes; og mange av de bulgarske og latin-amerikanske er sefardiske. Disse gruppene holder fast ved egne kulturer og historier. De som opprinnelig kommer fra muslimske og arabiske land er vanligvis kalt sefardere av deres askenasiske motparter, selv om brorparten ikke stammer fra iberianske jøder og er best beskrevet som mizrahi. Jøder fra Iran og Irak er alltid ansett som mizrahi, akkurat som Jemen- og Omani-jøder. I Israel er det omtrent 300 000 etniske jøder som ikke er jødiske ifølge den halakiske lov. Av dette antallet er omtrent 10 % kristne og 89 % er enten jøder eller ikke-religiøse. Kun et lite antall (ca. 2 000) omvender seg hvert år til jødedommen, mens immigrasjon fra FSU tilføyer tusener til antallet hvert år. Det totale antallet omvendelser under IDF Naturprogram var 640 i 2005 og 450 i 2006. Fra 2002 til 1. oktober 2007 omvendte totalt 2 213 soldater seg under Nativ. I 2003 så omvendte 437 kristne seg til jødedommen, i 2004 – 884, og i 2005 – 733. Arabere. Arabere i Israel inkluderer etterkommere av de som forble innenfor Israels grenser under Israels uavhengighetskrig eller returnerte raskt etterpå, palestinere som immigrerte til Israel (spesielt siden 1993) så vel som drusere og beduinere. Omtrent 9 % av de israelske araberne er kristne innenfor forskjellige trossamfunn, for det meste katolikker og ortodokse. Tjerkessere. I Israel bor det også noen tusen tjerkessere som for det meste bor i Kfar Kama (2 000) og reyhaniyere (1 000). Disse to landsbyene var en del av en større gruppe tjerkessiske landsbyer rundt Golanhøyden. Tjerkesserene i Israel nyter, som druserne, en "status aparte". Mannlige tjerkessere (ved leders forespørsel) må gjøre militærtjeneste, mens kvinner trenger ikke. Religioner. Det finnes ikke offisielle tall for antall ateister eller på andre måter ikke-tilsluttede individer, som kan utgjøre opp mot en kvart av befolkningen referert til som jødisk. Ifølge Israels statistiske sentralbyrås studie i 2004 på eldre israelere definerer 8 % av israelske jøder seg som "harediske" (eller ultraortodokse); ytterligere 9 % er «religiøse» (hovedsakelig ortodokse, også kjent i Israel som sionist-religiøse, nasjonalreligiøse eller kippot srugot); 12 % anser seg selv som «religiøse tradisjonalister» (for det meste tilsluttet jødisk Halakha); 27 % er «ikke-religiøse tradisjonalister» (respekterer kun delvis jødisk halakha), og 43 % er «sekulære». Blant de sekulære sier 53 % at de tror på Gud. På grunn av den høyere nativitetsraten for religiøse og tradisjonelle over sekulære, er andelen religiøse og tradisjonalister blant totalbefolkningen enda høyere. Språk. På grunn av sin immigrantnatur er Israel et av de mest multikulturelle og flerspråklige samfunnene i verden. Hebraisk og arabisk er de offisielle språkene, mens engelsk, russisk, jiddisch, rumensk, ukrainsk, amharisk, tyrkisk, fransk, spansk, tysk, vietnamesisk og polsk de vanligst brukte fremmedspråkene. En viss grad engelsk snakkes praktisk talt universelt, og er det prefererte språket for mange israelske forretningsfolk. Engelskkurs er obligatorisk i det israelske skolesystemet, og de fleste skoler tilbyr arabisk, spansk og fransk. Lese- og skrivekyndighet. Av befolkningen på 15 år og over kan 95.4 % lese og skrive, 97.3 % av den mannlige delen, og 93.6 % blant kvinnene (tall fra 2003). Utdanning i alderen mellom 5 og 18 er gratis og obligatorisk. Skolesystemet er organisert inn i barnehager, seksårsskole, og enten seks år høyere skole eller tre år mellomskole + tre år senior-videregående (spørs på regionen). Etter det blir en omfattende eksamen tilbudt for universitetsadgang. Det er syv universiteter i Israel. La Destra. La Destra («Høyre») er et italiensk politisk parti, grunnlagt av utbrytere fra Alleanza Nazionale. I likhet med sistnevnte parti regner også la Destra sin ideologi som nasjonalkonservativ. Begge partiene har imidlertid sine røtter i det nyfascistiske Movimento Sociale Italiano. Ved parlamentsvalget i 2008 stiller la Destra i en allianse med det mer åpent nyfascistiske Fiamma Tricolore. Movimento Sociale Fiamma Tricolore. Movimento Sociale Fiamma Tricolore («Den sosiale bevegelse den trefargede flamme», kjent under kortformen "Fiamma Tricolore") er et italiensk nyfascistisk politisk parti, grunnlagt av de mer radikale medlemmene av det tidligere Movimento Sociale Italiano (MSI), under ledelse av Pino Rauti. Bakgrunnen var dannelsen av Alleanza Nazionale (AN), som i for stor grad ble ansett for å bryte med tradisjonene fra fascismen. Foran parlamentsvalget i 2008 stiller Fiamma Tricolore en fellesliste med la Destra, en senere utbrytergruppe fra AN. Anne Thelle. Anne Helene Thelle (født 1969 i Sheffield, oppvokst i Japan) er en norsk filolog og barnebokforfatter, som tidligere har skrevet under navnet "Anne Thelle Backer". Hun er dr.philos. fra 2006 med en avhandling om den japanske forfatteren Nakagami Kenji. Hun er ansatt ved "Institutt for kulturstudier og orientalske språk", Universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2000 med "Japan – solens opprinnelse", og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets fagbokpris for den. Hun har senere skrevet 5 barnebøker. Thor G. Norås. Thor Gunnar Norås (født 6. april 1935 i Stavanger) er en norsk barnekulturforsker, barnebokforfatter,skjønnliterær forfatter, filmmanusforfatter journalist, komponist manager og impressario. Journalist, komponist og impressario. Norås har vært journalist med ansvar for ungdomssider i Alle Kvinners Blad og i ukebladet Det Nye spaltist i Rogalands Avis. Han stiftet Ski Ungdomsklubb i 1959, en frilynt ungdomsklubb i motsetning til kommunale ungdomsklubber. Han laget musikk til filmene "Equilibrium" som var den første norske rocke-filmen, og den første som tok opp usikkerheten omkring seksuell identitet i et ungdomsmiljø, og Broder Gabrielsen, en film om healing og religiøs fanatisme. Han var manager for Harald Pettersen, Bente Lind og The Lunicks, Nina & Patzy og The Dandy Girls, Norges første alljente rockeorkester med internasjonal suksess. Forfatter. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1977 med "Per 4 år og vennene hans", illustrert av Kjersti Scheen, og skrev i alt 3 bøker om "Per 4 år", som også ble sendt i Barnetimen for de minste og i NRK Barne-TV. I ungdomsboken "Spøkelsesklubben" (1979) tok han opp miljøkriminalitet. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets første debutantpris for "Per 4 år og vennene hans". Han har skrevet "Syng med oss mamma" (1979), og redigert "Viser og Sanger fra Rogaland", oversatt «Ivor the Engin» til norsk og utgitt erindringsromanene "Akterutseilt", "Barnekrigen" og "Gud bedes gå kjøkkenveien". Han har også skrevet en rekke filmmanuskripter, blant dem: "Kultur i knehøyde", "Pjusken", "Cyklus". Han har også levert en rekke programforslag til BUA/TV/NRK som er blitt antatt og produsert. Forsker. Som barnekulturforsker ved barnevernslinjen og Sosionomlinjen ved Høgskolen i Stavanger er Norås blant annet kjent for bøkene "Barnet i liv og lek, barnekultur i en brytningstid" og "Jeg og kulturen min, sanger, danser, leker og regler som er, eller har vært i bruk i Stavanger", som begge har kommet i flere utgaver. Han oversatte Berit Hedeby's "Barnmishandling" til norsk i 1979 på Universitetsforlaget. Som pensjonist har Norås transkribert de 10 bindene av Henrich Steffens' erindringer: "Was Ich erlebte/Hvad jeg oplevde". Bøkene finnes på Forskningsbiblioteket på Universitetet i Stavanger. Den 10. desember 2008 ble resultatet av Dr. Kathryn Marshs forskningsprosjekt "Cross cultural study of childrens musical play" publisert på verdens største universitetsforlag, "Oxford University Press, America' med tittelen: The Musical Playground. Forskningen bygger på Kathryn Marschs forskning fra 1990-tallet. Thor G. Norås representerte Norsk Dokumentasjonssenter for Barnekultur i Stavanger og hans bidrag til forskningen er rikelig beskrevet. Han ble tilknyttet prosjektet i 2002 og har medvirket helt fram til publiseringen. Heder. Thor G. Norås har mottatt "Skadeforebyggende forum for barns" "Barnesikkerhetspris" i 1998. Han er biografert i #26 av "Ugly-Things", et spesialmagasin for 60'talls rock og garagekultur og -musikk, lokalisert i La Mesa i California. Terje Jørgensen. Terje Jørgensen Jr. (født 4. august 1975) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. I 2007 ble han som første ordfører i Eigersund kommune i Rogaland valgt gjennom direkte ordførervalg. Han har tidligere spilt på landslaget i undervannsrugby. Dovrenettet. Dovrenettet er et planlagt jernbanenettverk mellom Østlandet, Trøndelag og Nordvestlandet i Norge. Aksjeselskapet Norsk Bane AS har arbeidet med prosjektering av dette nettverket siden 1996. Banenettverk er planlagt lagt til følgende fylker: Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og til de to Trøndelagsfylkene. Banen er planlagt som en del av et større høyhastighetsnett og det er prosjektert å få forbindelse med bl.a. Haukelibanen. Dovrenettet inngår også i utredningen Norsk Bane skal lage sammen det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn AG i løpet av 2008. Banenettverk skal bl.a. binde Oslo sammen med Trondheim, Steinkjer og Ålesund via Gudbrandsdalen. Å legge traséen gjennom Gudbrandsdalen vil å være dyrere enn å legge den til Østerdalen, men inntekstpotensialet for Gudbrandsdalstraséen via Lillehammer, Otta, Dombås og Oppdal er beregnet til å være langt bedre enn alternativet. Det er planlagt nye baner både på øst- og vestsida av Mjøsa, sistnevnte via Hadeland og Gjøvik, førstnevnte via Eidsvoll, Hamar, Brumunddal og Moelv. De to greinene vil også fungere som et ringsamband rundt Mjøsa. I tillegg planlegges det en 16 km avgrening fra et sted nær Harestua mot Jevnaker og Hønefoss som vil korte ned reisetida mellom Oslo og Hallingdal med 45 minutter, sammenlignet med dagens reisetid. Traséen fra Dombås til Ålesund er planlagt å gå via Vestnes. Det er planlagt at mange stasjoner i distriktene skal knyttes til banenettet. Dette lar seg gjennomføre på en effektiv måte gjennom kombinasjonen av høy hastighet, hyppige avganger og et fleksibelt stoppemønster. Høyhastighetsbanen skal være konkurransedyktig med fly og vil bringe passasjerer fra Oslo til Trondheim eller Ålesund på to og en halv time. Beelzebufo. "Beelzebufo ampinga" er en forhistorisk froskeart av imponerende dimensjoner. Funnet av denne kjempefrosken ble publisert i 2007. Arten har fått en rekke poppulærnavn i media, inkludert Devil frog (djevelfrosk), Devil toad (djevelpadde), og the frog from Hell (frosken fra Helvete). Fossiler av "Beelzebufo" er funnet på Madagaskar i lag som er omkring 70 millioner år gamle, fra slutten av Krittiden. Beskrivelse. Funnene av "Beelzebufo" er fragmentariske. De første fossilfragmentene ble funnet I 1993 av den amerikanske paleontologen David W. Krause ved Stony Brook University. Det tok 14 år før forskerene hadde nok funn til å kunne rekonstruere dyret. 75 forskjellige funn har gitt nok materiale til å kunne rekonstruere deler av skjelettet og en nesten komplett hodekalle. Arten har kommet opp i over 40 cm og har kunnet veie så mye som 4 kilo. Dette er større enn den største nålevende froskearten goliatfrosken "Rana goliathus" som kan bli noe over 30 centimeter. "Beelzebufo" hadde korte, kraftige for- og bakbein, og et stort hode med bred munn. Knoklene I hodeskallen har en knudrete ytteroverflate som tyder på at den kan ha hat en form for hudpanser, i alle fall på hodet. Det store gapet og de korte, kraftige lemmene antyder at "Beelzebufo" i all hovedsak var en bakholdspredator, som satt stille og ventet på at et egnet bytte skulle komme forbi. Med sin store munn ville kjempefrosken være i stand til å ta ganske store byttedyr, inkludert primitive pattedyr og små dinosaurer. Lagene "Beelzebufo" er funnet i tyder på at den levde i tørre eller halvtørre områder. Biogeographi. a> ("Ceratophrys cranwelli") er brukt som "Beelzebufo". Selv om "Beelzebufo" er funnet på Madagaskar, viser arten store likhetstrekk med hornfroskene som lever i Sør- og Mellom-Amerika. Særlig likner den de artene som i dag selges som kjeledyr under navnet Pacman-frosker. En velvoksen packman-frosk som Cranwells hornfrosk ("Ceratophrys cranwelli") kan bli 15 cm, omtrent en fjerdedel av størrelsen på "Beelzebufo", men viser ellers samme generelle trekk med korte lemmer og hornpryd. Den store likheten med de sør-amerikanske hornfroskene har voldet forskere en del hodebry. I følge nåværende rekonstrusjoner av kontinentaldrift hadde Madagaskar brutt løs fra superkontinentet Gondwanaland allerede i slutten av Jura for rundt 140 millioner år siden, før det tidspunktet man har antatt hornfroskene var utviklet. Dette har fått flere til å foreslå at det har eksistert en landbro mellom Madagaskar og Sør-Amerika (via Antarktis) mye senere enn tidligere antatt. Dette støttes av oppdagelsen av en primitiv palme på Madagaskar, "Tahina spectabilis", et palme som også finnes i Sør-Amerika. En annen mulighet er at hornfroskene utviklet seg tidligere og har hatt en mye større utbredelse i Mesozoicum enn i dag, og også eksistert i Afrika og India, eller at slektskapet med hornfroskene er en feiltolkning, og skyldes at "Beelzebufo" har hatt samme livsstil som hornfroskene og derfor har utviklet like trekk (se: Analogi (biologi).) AllRovi. AllRovi er en kommersiell database over informasjon og anmeldelser fra de tidligere tjenestene AllMovie (tidligere "All Movie Guide") og AllMusic. AllMovie inneholdt informasjon om filmstjerner, filmer og TV-programer. Allmovie, Allmusic og Allgame ble etablert av populærkulturarkivisten Michael Erlewine, og Vladimir Bogdanov, som har en doktorgrad i matematikk. Databasen er lisensiert til tusenvis av distributører og leverandører av detaljsalgsystemer, internettsider, og kiosker. Den inneholder skuespillerlister og produksjonsstaber, handlingsreferater, profesjonelle anmeldelser, biografier, relaterte lenker og mye mer. United Parcel Service. Slik ser de karakteristiske store budbilene til UPS ut United Parcel Service forkortet UPS (stiftet 1907) er verdens største pakkefraktselskap som frakter om lag 15 millioner pakker over hele verden hver dag. UPS er kjent for sine karakteristiske varebiler og fly. Selskpapets største konkurrenter er US postal service, FedEx, TNT, DHL og Worldwide Logistics. Rogalinken. Rogalinken er navnet på en planlagt undersjøisk jernbanetunnel under Boknafjorden. Firmaet Norsk Bane AS har arbeidet med prosjektering av denne tunnelen som vil være en del av Haukelibanen. Tunnelen vil bli 41 km lang og det dypeste punktet vil ligge ca. 360 meter under havet. Med Rogalinken vil store deler av befolkningen i Nord-Rogaland være en halvtimes reisetid fra Stavanger. Reisetiden fra Stavanger til Bergen er beregnet til å komme på 1 time 35 minutter og til Oslo 2 timer og 25 minutt. Banedistansen mellom Stavanger – Oslo vil med Rogalinken kortes med 150 km, sammenlignet med dagens trasé, som går via Kristiansand. Rogalinken er beregnet til å koste 7,2 mrd. 2005-kr, og prosjektet er planlagt finansiert på samme måte som de øvrige delene av Haukelibanen, uten offentlig tilskudd. Kari Risvik. Kari Risvik (født 13. juni 1932) er en norsk skjønnlitterær oversetter. Sammen med ektefellen Kjell Risvik regnes hun blant Norges fremste oversettere. De oversetter fra spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Risvik har mottatt flere priser: Bastianprisen i 1975, Kulturdepartementets oversetterpris i 1986, og Brageprisens hederpris i 2006. Chicago Sun-Times. "Chicago Sun-Times" er en amerikansk dagsavis som utgis i Chicago. "Chicago Sun-Times" er den eldste avisen i byen som kontinuerlig har blitt utgitt. Den så dagens lys i 1844 under navnet Chicago "Evening Journal" "Sun-Times best kjente skribenter er veteranen Robert Novak fra Washington og filmkritikeren Roger Ebert. Olsenbanden jr. Det sorte gullet. "Olsenbanden jr. Det sorte gullet" er en norsk barnefilm i serien om Olsenbanden jr., med premiere over hele Norge 30. januar 2009. "Olsenbanden jr. Det sorte gullet" utspiller seg på begynnelsen av 1960-tallet. Egon Olsen overtaler sine venner til å kjøpe oljeaksjer for å ta del i det kommende oljeeventyret. Samtidig kommer Egon på sporet av noen fæle skurker. Bandittene forsøker å underslå prøver som forteller at det finnes olje i Nordsjøen. Olsenbanden jr. vil overlevere nyheten til myndighetene. Men det går ikke helt som planlagt. Valborg blir kidnappet og holdes fanget i Kheopspyramiden. Olsenbanden jr. drar som blindpassasjerer på et skip til Egypt for å befri Valborg fra fangenskap. Da er det klart for mange forviklinger. Tim. Tim er et mannsnavn. Det kan være en kortform av "Timothy" som har opprinnelse i greske "Timótheos" og er dannet av "timán", «ære», og "theos", «gud». "Tim" kan også være en kortform av "Dietmar" som har opprinnelse i gammelhøytyske "thiot", «folk», og "mari", «berømt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ulf Berg. Ulf Berg (født 11. mars 1927 i Oslo, død 12. februar 2008 i Asker) var en norsk generalløytnant. Ulf Berg var sønn av Ole Berg, sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge i 1940, senere generalløytnant og forsvarssjef. På grunn av farens arbeide med etablering av Milorg måtte familien i 1943 flykte til Sverige. Under oppholdet i Sverige begynte Ulf Berg sin offisersutdannelse i de norske polititroppene. Etter krigen fortsatte han i Befalsskolen for Infanteriet. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden, og gikk deretter Hærens stabsskole og Canadian Army Staff College. Berg ble i 1971 sjef for Infanteriets skyte- og vinterskole, deretter sjef for Brigade 12 og sjef for Distriktskommando Østlandet og øverstkommanderende i Nord-Norge. Han mottok St. Olavs Orden og Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Dachau. "Denne artikkelen omtaler byen Dachau: For konsentrasjonsleiren se Dachau konsentrasjonsleir" Dachau er en by i den tyske delstaten Bayern. Byen har rundt 40 000 innbyggere (2006). Dachau ligger omkring 15 km nordvest for München, og byen grenser mot Münchens forsteder. I byen ligger den første konsentrasjonsleiren som det nasjonalsosialistiske styret opprettet i 1933, KZ Dachau. Byen har et historisk sentrum med et slott fra 1700-tallet. De første henvisningene til Dachau er fra 805 da området var under Karl den stores styre. I 2005 feiret derfor byen 1200-års jubileum. Fra 1100-tallet var byen residensby for flere bayerske prinser. Mellom 1240 og 1270 hadde byen markedsprivilegier, først under Otto II av Bayern og dernest under hans sønn hertug Ludvig II, også kalt "Ludvig den strenge". Mellom 1546 og 1577 bygget huset Wittelsbach Dachau-slottet i renessansestil, og dette ble bygget om og modernisert av Joseph Effner i perioden 1715–1717 Da det nasjonalsosialistiske styret bygget Dachau konsentrasjonsleir i 1933, ble dette prototypen for alle de tyske konsentrasjonsleirene som senere ble bygget. Totalt døde 190 591 fanger i denne leiren i de 13 årene den var operativ. Bank Julius Bär. Bank Julius Bär & Co. AG er en tradisjonsrik privatbank i Zürich i Sveits, grunnlagt av bankieren Julius Bär i 1890. Banken tilbyr formuesforvaltning for velstående kunder, og er den nest største i sitt slag i Sveits. Banken har i tillegg til hovedkontoret i Zürich også kontorer i Basel, Dubai, Frankfurt am Main, Genève, Grand Cayman, Guernsey, Lausanne, Lugano, London, Los Angeles, Luxemburg, Luzern, Milano, New York City, Stuttgart, Wien og Zug. I september 2005 overtok bankhuset de tidligere privatbankene "Ferrier Lullin & Cie SA", "Ehinger & Armand von Ernst AG", "Banco di Lugano" (før 1990 kjent som "Banco di Roma per la Svizzera") og forvaltningshuset "GAM". Bankhuset ledes av Johannes de Gier. Eksterne lenker. Sveits The Dirty Callahans. The Dirty Callahans er et norsk punk-rock-band basert i Oslo. I 2004 ga det ut sin debutplate "Fucked Up And Standing". Kjente for sine mange energiske og hardtslående konserter rundt i Norge og Skandinavia og USA har TDC nå fanget energien i 12 splitter nye låter på albumet "Stepping On Toes". Den første singelen fra dette albumet heter "Can’t Get Far" Hijoo Moon. Hijoo Moon (født 1967 i Incheon, Sør-Korea) er en sørkoreansk organist, cembalist, pianist og dirigent. Hun var åtte år da hun begynte med pianotimer hos professor Juon Jun. Fra 1986-1990 studerte hun kirkemusikk, korledelse, musikkpedagogikk og teologi ved Seoul teologiske universitet (Diplomeksamen). Fra 1991 til 1993 studerte hun orgel hos professor Zsigmond Szathmáry ved «Staatliche Hochschule für Musik» i Freiburg (Konserteksamen). Fra 1993 til 1994 studerte hun hos professor Rocus van den Heuvel ved Hogeschool voor de Kunsten Utrecht (Solisteksamen). Hun gjennomførte også privatstudier hos professor Guy Bovet i Basel, professor Piet Kee i Haarlem og professor Wolfgang Zerer i Hamburg. Etter eksamen debuterte hun ved «Sejong Center for the Performing Arts» i 1995 i Seoul, Sør-Korea. Karriere. I senere år har hun arbeidet som kantor og organist ved en rekke kirker i Sør-Korea,Tyskland og Norge, og som kunstnerisk leder for festivaler og konsertserier. Hun har medvirket i mange konserter, radio- og TV-opptak i sitt hjemland, i Hongkong, Norge, Danmark, Portugal, Ungarn, Nederland og Tyskland. I 1996/97 var hun kantor ved Ljan kirke i Oslo og fra 1997-2005 på Nesodden. Dessuten har hun vært kunstnerisk leder for Nesodden Internasjonale musikkfestival og De internasjonale sommerkonserter i Ringebu stavkirke. Fra 2005 til 2008 har hun vært ansatt som kantor i Ringebu, og hun var dirigent for Ringebu Sangkor i samme periode. Hun var ansatt som høgskolelektor for korledelse, klaver og orgel ved Ringebu folkehøgskole, Vinstra vidaregående skule og Ringebu kulturskole. Hun har deltatt i flere crossoverprosjekter sammen med ballett og billedkunstnere som bl.a. Olga Papalexiou og Terje Risberg og Kristian Kvakland, folkemusikere som Sondre Bratland og Knut Buen, klassiskmusikere som Tine Thing Helseth, solooboist i Oslo-Filharmonien David Friedemann Strunck, David Coucheron, Eldbjørg Hemsing og popartist Alexander Rybak, Kari Bremnes, Ola Bremnes og Lars Bremnes. Fra august 2008 til juli 2010 var hun fungerende domkantor i Tromsø domkirke. Hun ble fast ansatt som domkantor i Tromsø domkirke i august 2010. International Centre for Geohazards. International Centre for Geohazards, ICG, er et nasjonalt Senter for fremragende forskning, opprettet av Norges forskningsråd i 2002. NGI er ledende institusjon i ICG, de andre deltakende institusjoner er Faggruppa for geoteknikk ved NTNUs institutt for bygg, anlegg og transport, Institutt for geofag ved UiO, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NORSAR. ICG ble opprettet i 2002 med godkjent finansiering i 10 år. ICG skal utføre forskning for å vurdere risiko, hindre og redusere skader som følge av geofarer (geohazards). Geofarer omfatter skredfare i løsmasser og berg på grunn av stor nedbørsmengde, oversvømmelse, jordskjelv eller menneskelig aktivitet i naturen, samt geofarer på dypt vann offshore. Senteret bidrar også til utdanning av forskere og spesialister innen dette fagområdet ved NTNU og UiO. Arkimandritt. Arkimandritt er en høyere tittel blant sølibatære prester i Den ortodokse kirke. Ordet kommer fra gresk "arche" (αρχή), «begynnelse» eller «opprinnelse», og "mándra" (μάνδρα), «stall», «skjul», «kloster». Tittelen har vært i alminnelig bruk siden 400-tallet, men det finnes også eldre belegg for den. Det eldste er fra ca 375. Arkimandritten står under biskopen i rang, men høyere enn hegumenen. I gresk tradisjon er en arkimandritt abbed for et større kloster eller flere klostre. Igumen. En igumen eller hegumen er en klosterforstander eller abbed i Den ortodokse kirke. Tilsvarende er en "igumenia" eller "hegumenia" en abbedisse. Vedkommende behøver ikke å være presteviet. Begrepet kommer fra det gammelgreske hēgoúmenos (ἡγούμενος), som betyr "fører, leder". Til å begynne med var tittelen benyttet om overhodet for ethvert østkirkelig kloster. Etter 1874, da Russlands klostre ble sekularisert og klassifisert i tre klasser, ble tittelen hegumen reservert bare for den laveste av dem, den tredje klassen. I klostre av første eller andre klasse skulle overhodet være arkimandritt. En hegumen og en arkimandritt har de samme forpliktelser i et kloster. Tandberg Data. Tandberg Data (ticker TAD) var et norsk aksjeselskap som konstruerte og produserte tekniske løsninger for arkivering og sikkerhetskopiering av elektroniske data. Produktene omfattet Båndstasjoner, Autoloadere, Tape bibliotek, NAS enheter, RDX Removable Disk Drives og Media. Historie. Tandberg Data ble stiftet 22. mars 1979 som en videreføring av datadivisjonen i Tandbergs Radiofabrikk, og hadde lokaler i dennes fabrikksbygg på Brekke ved Kjelsås (TR1). 250 personer ble da ansatt i firmaet, som var eid av Staten ved Industrifondet med 49% og Siemens A/S med 51%. Selskapet ekspanderte og opprettet datterselskaper i Tyskland, Frankrike, USA, Singapore, Japan og Sverige. Industrifondet solgte sine aksjer i 1984, til blant annet Siemens, ansatte og nye aksjonärer. Selskapet hadde kunder som IBM, Siemens Nixdorf, Digital og Compaq. I 1990 ble deler av produksjonen flyttet til Skårer i Lørenskog. I 1991 hadde selskapet 837 ansatte. Selskapet skilte i 1991/92 ut delene Tandberg Data Display, Tandberg Data Storage og Tandberg Data Service som egne selskaper. Displaydelen ble solgt i 1995. På begynnelsen av 2000-tallet opplevde bedriften sviktende lønnsomhet, og produksjonen ble overført til Kitron og til leieprodusenter i Kina. I 2003 ble utviklingsavdelingen skilt ut som eget selskap, Tandberg Storage, med Tandberg Data som den største eier. I 2006 kjøpte Tandberg Data en av sine konkurrenter, amerikanske Exabyte, og deler av den resterende virksomheten ble flyttet til Boulder, Colorado. Ved utgangen av 2007 var knapt femti medarbeidere tilbake i Oslo, og samme år flyttet selskapet fra Kjelsås til Lysaker. Tandberg Data ASA meldte oppbud 24. april 2009 og ble overtatt av Cyrus Capital. Datterselskapet Tandberg Storage gikk konkurs samtidig. Etter konkursen i Tandberg Data ASA ble det norske selskapet ble delt i TAD Holding AS som eier alle selskapene i Tandberg Data-gruppen og Tandberg Data Norge AS, som driver videre den norske delen av Tandberg Data konsernet. Selskapet Tandberg ble skilt ut som eget selskap omtrent samtidig som Tandberg Data, kort tid etter konkursen i Tandbergs Radiofabrikk i 1979. Foruten felles historie fram til dette samt navnet har disse to selskapene intet med hverandre å gjøre. Hero Academy. Hero Academy er et norsk band som spiller indie/alternativ/rock. Bandet består av Andreas Groth, Emil Austbø, Ole Iversen, Robin Fagerland og Christian Haugland. Generalhagen. Generalhagen tidlig i mai 2008 med Carl G. Fleischer-statuen i forkant Musikkpaviljongen og en liten del av Generalhagen i februar 2008 bypark i Harstad. Parken ligger ved siden av Storgata, og dekker to kvartaler mellom Hans Egdes gate og Storgata. Parken dekker 6,2 dekar. Parkanlegget ligger i en svak skråning som er hevet fra bakken og adskilt fra veien med støyvoller. I Generalhagen finnes også en musikkpaviljong. Generalhagen var opprinnelig den private hagen til generalen, derifra navnet, og ble bygget av forsvaret for kommandøren av 6. divisjon. Generalboligen brant ned i 1942, og etter 2. verdenskrig ble hagen tatt i bruk som offentlig parkområde. Bruk av Generalhagen. Generalhagen er hvert år sted for åpningen av Festspillene i Nord-Norge og det er også mange andre aktiviteter i parken i løpet av festspillene. Hver vår og under Festspillene holder Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (bedre kjent som "Divisjonsmusikken") flere konserter i musikkpaviljongen i parken. Også mange andre korps holder konserter i Generalhagen, spesielt på våren og sommeren. Flytting av musikkpaviljongen. I mai 2008 ble musikkpaviljongen flyttet til skråningen nedenfor fontenen. Prisen for flyttingen ble beregnet til 225 000 kr, men den endelige prisen ble på nesten en halv million. Gordon Bennet Aviation Cup. Gordon Bennet Aviation Cup var en hurtighetsprøve for fly, etablert av amerikaneren James Gordon Bennet, Jr., som ble gjennomført årlig fra 1909 til 1920 med unntak av årene 1914 til 1919. Seieren gikk til flyet som tilbakela en distanse på 20 km fortest. Cupen ble vunnet i 1920 av Frankrike. Jegor Letov. Jegor Letov (Игорь Фёдорович (Егор) Летов) (født 10. september 1964 i Omsk, død 19. februar 2008 i Omsk) var skaperen av og sangeren i det russiske punk-bandet Grazjdanskaja Oborona. Han dannet også bandet Communism og spilte med den kvinnelige punklegenden Janka Djagilevas band. Han var en produktiv musiker og en kontroversiell mediefigur. Han var kontroversiell i midten og slutten av 1980-årene, da han satiriserte sovjetsystemet, og i stor grad oppfant en sovjetisk punklyd med undertoner av folkemusikk. Etter Sovjetunionens fall ble han muligens enda mer kontroversiell, da det virket som han ble nostalgisk over gamle dager, og fikk venner og fans blant nasjonalister og kommunister. I et intervju uttalte Letov at hans favorittpoet er Alexander Vvedensky (1904-1941), en av OBERIU-skribentene. Han uttrykte også sin interesse i konseptualisme, og talte om sitt eget arbeid innen punk og i å lage seg et offentlig image, som et konseptuelt performancekunst-arbeide. Siden 1997 var Letov gift med bassisten i GrOB, Natalja Tsjumakova. De hadde ingen barn. Jegor Letov døde 19. februar 2008 av hjertefeil i søvne, i sitt hjem i Omsk. Han ble 43 år gammel. Fast Times at Ridgemont High. "Fast Times at Ridgemont High" er en amerikansk «High School»-komedie fra 1982 med Sean Penn, Jennifer Jason Leigh, Judge Reinhold og Phoebe Cates i hovedrollene. Regi er ved Amy Heckerling. Filmen er basert på 1981-romanen "Fast Times at Ridgemont High: A True Story", skrevet av Cameron Crowe (hadde også manus på filmen). Handling. Filmen er en løst sammensatt skildring av livet på en amerikansk High School på 1980-tallet. Her møter vi skikkelser som Stacy (Jennifer Jason Leigh) og Lindas (Phoebe Cates) seksuelle bomskudd via den driftige Brads (Judge Reinhold) raske karriere i fast food-verden til den uforglemmelige Spicoli (Sean Penn) som den ultimate surferen. Vi får oppleve hvordan de vokser opp midt i all sex, drugs og rock'n roll, ved hjelp av sine jobber på det lokale handlesenteret, masturbering, hasj og til og med abort. Dette er en klassisk high school-film som handler om sex, dop og tenåringer som tror de kan alt og vet alt, og drikker når de vil. Om filmen. Filmens popularitet ble noe begrenset da den gikk på amerikanske kinoer, mye takket være at den ble satt opp relativt få steder. Den har imidlertid hatt stor suksess på video og TV i årene etter og regnes i dag som en kultfilm. Filmen var hovedinspirasjonskilden til en kortlivet TV-serie fra 1986 kalt "Fast Times". Filmen inneholder mye pop- og rock musikk som var populær tidlig på 1980-tallet. I 2005 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Dudusinae. Dudusinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De forekommer bare i Sørøst-Asia, der det er kjent snaut 50 arter fordelt på 11 slekter. De er forholdsvis store, kraftige, tett hårete sommerfugler. Italia dei Valori. Italia dei Valori, IdV) («Verdienes Italia», IdV) er et populistisk og sentrumsorientert italiensk antikorrupsjonsparti, ledet av dommeren Antonio Di Pietro, mannen som sto bak de omfattende korrupsjonsavsløringene tidlig på 1990-tallet. Partiet er medlem av European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR). Partiet er en nær alliert av sentrum-venstrepartiet Partito Democratico. Świebodzin. Świebodzin (tysk: "Schwiebus") er en by i vest-Polen med 21 679 innbyggere (målt i 2006). Byen ligger i Lubusz voivodskap ikke langt fra grensen mot Tyskland. En statue av Jesus Kristus ble avduket i utkanten av byen 21. november 2010, på den katolske kirkes Kristi kongefest. Statuen heter Kong Kristus. Ifølge prester på stedet er statuen 36 meter høy og verdens største Kristus-statue. Den hadde blitt bygd ved hjelp av frivillige bidragsytere. Inkludert gullkronen er statuen seks meter høyere enn Kristusstatuen på Corcovado i Rio de Janeiro. Curtiss Golden Flyer. Curtiss Golden Flyer var et eksperimentelt fly utviklet og bygget av amerikaneren Glenn Curtiss i 1909. Golden Flyer vant flere konkurranser, blant annet Gordon Bennet Aviation Cup i 1909 med Glenn Curtiss bak spakene. I 1911 ble flyet bygget om og påmontert flottører og kalt Curtiss Hydro-Aeroplane. Żary. Slottet og palasset i Żary Żary (tysk: "Sorau") er en by i vest-Polen med 38 967 innbyggere. Byen ligger i Lubusz voivodskap i nærheten av grensen mot Tyskland. Lam Qua. Et selvportrett av Lam Qua Lam Qua (kinesisk: 林官, pinyin (mandarin): "Lín Guān", eller egentlig Guan Qiaochang eller Kwan Kiu Cheong 關喬昌, født 1801 i Nanhai i Guangdong i Kina, død 1860) var en kinesisk maler fra provinsen Guangdong i Qing-dynastiets Kina. Lam Qua var den første kinesiske portrettmaler som fikk sine verker utstilt i vesten. Han er mest kjent for sine medisinske portretter. Han hadde en arbeidsstue i de tretten faktorier i Kanton. I 1820-årene studerte Lam Qua hos George Chinnery, den første engelske maler som slo seg ned i Kina. Lam Qua ble vel fortrolig med den vestlige portrettstil, og fikk en tilhengerskare blant utlendingene langs kinakysten. George Chinnery malte Lam Qua og hans bror Tin Qua (庭官), Kwan Luen Cheong (關聯昌). Etterhvert kom det til brudd mellom Chinnery og Lam Qua, fordi Lam Qua begynte å senke sine priser, noe som skadet Chinnery. Fra 1836 til 1855 malte Lam Qua en serie av medisinske portretter av pasienter som var til behandling hos legen Peter Parker, en legemisjonær fra De forente stater. Dr. Parker bad Lam Qua om å male pre-operative portretter av pasienter som hadde store tumører eller andre større misdannelser. Noen av maleriene er nå del av en samling av Lam Quas verker som er ved Yale University, i dets " " i "Harvey Cushing/John Hay Whitney Medical Library". Nowa Sól. Nowa Sól (IPA:, tysk: "Neusalz") er en by ved elven Odra vest i Polen. Byen ligger i Lubusz voivodskap i nærheten av grensen mot Tyskland. Vennskapsbyer. Achim, Fresagrandinaria, Püttlingen, Saint Michel sur Orge, Senftenberg, Veszprém, Žamberk Movimento Repubblicani Europei. Movimento Repubblicani Europei («Europeiske republikaneres bevegelse», MRE) var et lite, sosialliberalt italiensk politisk parti. Partiet, som var en del av koalisjonen l'Ulivo, ble dannet som en utbrytergruppe fra Partito Repubblicano Italiano, etter at sistnevnte parti sluttet seg til høyrealliansen Casa delle Libertà. Partiet ble en del av Partito Democratico når dette partiet ble grunnlagt den 14. oktober 2007. Giżycko. Giżycko er en by i nord-øst Polen med 30 989 innbyggere. Byen ligger i Ermelandskmasuriske voivodskap ikke langt fra Østersjøen. Ostróda. Ostróda er en by i nord-øst Polen. Byen har 33 603 (innbyggere målt i 2005) ligger i Ermelandskmasuriske voivodskap ikke langt fra Østersjøen. Heshan (Jiangmen). Heshan (kinesisk: 鹤山; pinyin: "Hèshān") er en byfylke i området Si Yi del av byprefekturet Jiangmen sør i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2002 omkring 360 000 innbyggere – da er ikke gjestearbeidere medregnet. Det egentlige Si Yi omfattet opprinnelig ikke Heshan, men fire sønnenfor liggende fylker. Etterhvert er Heshan blitt medtatt idet det er del av samme byprefektur som de øvrige fire, og dermed er områdenavnet Se Yi blitt misvisende – det betyr "fire" fylker, og Heshan er et femte. De som er seg bevisst dette, kaller gjerne hele området for Wu Yi ("fem" fylker). Gjennomsnittsinntekten er godt over gjennomsnittet for landet forøvrig. Heshan ligger sentralt i et av Kinas fremste møbelproduserende områder, som forsyner verden med rundt 10 prosent av dets nye møbler (2008). Heshan har også ressurser som bly, sink, kobber, fosfor og mergel. Området er relativt skogrikt. Ved siden av trevirke har man der planer som er av betydning innen tradisjonell kinesisk medisin. Innen jordbruket produseres ris, peanøtter, te, tobakk, sukkerrør, jute, frukter og grønnsaker. Her er også næringsmiddel- maskin- og tekstilindustri. Viktige produkter er sement og andre byggestoffer, tekstiler (Heshan er blant Asias viktigste ullteppeprodusenter), papir, trykk, elektrogjenstander og kjemiske produkter. Heshan ligger ved motorveien Guangzhou-Foshan-Kaiping og er dessuten utgangspunkt for en motorvei som går mot Jiangmen. Parallelt til den løper den viktige nasjonalvei 325. Heshan har ingen jernbanetilknytning, og byens havn ved elven Xijiang er av underordnet betydning. Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Nina Bang. Nina Bang (født 6. oktober 1866, død 25. mars 1928) var en dansk politiker. Hun var Danmarks første kvinnelige minister, og representerte Socialdemokratiet. Hun vokste opp i en borgerlig og konservativ familie, men ble selv marxist og sosialdemokrat. Hun tok "studentereksamen" ved Københavns Universitet i 1889, noe som var uvanlig for kvinner den gangen, og hun fortsatte videre med studier innen historie. Her møtte hun også Jens Gustav Bang, som skulle bli hennes mann. De arbeidet også tett sammen, og utga bl.a. en lærebok om Danmarks historie. De meldte seg begge inn i partiet Socialdemokratiet. Nina Bangs politiske karriere startet i 1903, da hun ble medlem av styret i Socialdemokratiet. Kun tre kvinner hadde sittet i styret før henne. I 1915 endret Danmark grunnloven slik at også kvinner kunne få plass på Folketinget, og i 1918 ble hun valgt inn på Landstinget. Landstinget var det ene av de to tingene som utgjorde Rigsdagen. Hun ble gjenvalgt i både 1920 og 1924, og kjempet særlig for de svakest stilte i samfunnet. Hun var bl.a. medlem av Finansutvalget, og representerte partiet i utlandet ved flere anledninger. Da statsminister Thorvald Stauning etablerte sin første (av to) regjering i 1924 ble Nina Bang utnevnt til Undervisningsminister. Hun ble med dette verdens første kvinnelige minister i en parlamentarisk regjering. Hun ble en omstridt minister. Dels fordi hun ansatte en av sine partikolleger, Vilhelm Rasmussen, som rektor på Danmarks Lærerhøjskole, og senere fordi hun forbød avspilling av nasjonalsangen «Kong Christian» under 50-årsjubileet til Det Kongelige Teater. Selv om en gruppe studenter sang nasjonalsangen på eget initiativ nektet hun å reise seg i respekt. På grunn av sin kompromissløshet fikk hun tilnavnet «Regjeringens eneste mannfolk». Det skulle også ta mange år før Danmark fikk sin neste kvinnelige minister, da Fanny Jensen i 1947 ble minister under statsminister Hans Hedtoft. Jastrzębie-Zdrój. Jastrzębie Zdrój (pronounce: Lytt a>) er en by sør i Polen med 94 072 innbyggere. Byen ligger i Schlesiske voivodskap. Ghostbusters. "Ghostbusters" er en amerikansk skrekk-komedie fra 1984 med Bill Murray, Dan Aykroyd, Harold Ramis, Rick Moranis, Sigourney Weaver, Annie Potts, og Ernie Hudson i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. Handling. Dr. Peter Venkman (Murray), Dr. Raymond Stantz (Aykroyd) og Dr. Egon Spengler (Ramis) er tre forskere som studerer parapsykologiske fenomener på et universitetet i New York. Når de mister jobbene sine bestemmer de seg for å begynne som freelancere og starter et firma som spesialiserer seg på utdrivelse av onde ånder og ikke minst jage spøkelser. Jobben er slettes ikke lett, og i deres første oppdrag må de redde den vakre cellisten Dana Barrett (Sigourney Weaver), og den tåpelige einstøingen Louis Tully (Rick Moranis). Disse to åpner imidlertid utilsiktet dørene for en 8000 år gammel gud ved navn Gozer the Gozerian, og en verden som byr på diverse onde og grufulle fenomener. Byens eneste redning synes å være Ghostbusters. Om filmen. Filmen ble en enorm publikumssuksess på kino i USA og innbrakte over $229 millioner. Den ble dermed den nest mest innbringende filmen i USA i 1984, bare slått av "Beverly Hills purk". Filmen ble også satt opp i 1985 og ble dermed til den mest innbringende komedien på hele 1980-tallet. I 2005 rangerte den amerikanske nettsiden IGN filmen som den beste komedien gjennom tidene. Filmens tittelsang, «Ghostbusters», fikk en enorm popularitet på 1980-tallet. Sangen ble fremført av Ray Parker Jr. "Ghostbusters" fikk en mindre vellykket oppfølger i 1989: "Ghostbusters II". Stilijan Petrov. Stilijan Aljosjev Petrov-Stenly (født 5. juli 1979) er en bulgarsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Aston Villa. Han kom fra den skotske klubben Celtic 30. august 2006. Han har vært kaptein for det bulgarske landslaget siden EM i fotball 2004 i Portugal. Han har spilt over 70 kamper for Bulgaria. Navnet. Han blir ofte kalt «Stan» og har valgt og bruke Stilian Petrov istedenfor det veldig lange navnet Stilijan Aljosjev Petrov-Stenly. Aston Villa. I april 2006 sa Petrov at han ville vekk fra klubben til fansens store fortvilelse etter at seriegullet var sikret. Han var klar for Aston Villa 30 august 2006. Han signerte en fire-års avtale verd £6.5 millioner som kan gå opp til en verdi av hele £8.0 millioner etter fire år. Han debuterte mot West Ham United den 10. september. Kampen endte forøvrig 1-1. Petrov skiftet fra nummer 11 til nummer 19 i 2007. Etter å ha blitt diagnostisert med leukemi uttalte Petrov at hans fotballkarriere var over. Selv om han annonserte at han la opp, er Petrov fortsatt oppsatt som kaptein for laget. Petrov scoret sitt første mål mot Sheffield United 11. desember 2006. Kampen endte 2-2, men han hadde enda ikke nådd toppformen i Aston Villa. Landslaget. 12. oktober 2006 sluttet Petrov på landslaget etter at Hristo Stoitsjkov tok over som trener. 20. mars 2007 ville han tilbake til landslaget, men fikk ikke tilbake kapteinsbindet etter at Dimitar Berbatov hadde tatt over. Han har vært på landslaget siden 1998. Han har siden spilt 72 landskamper og scoret syv mål. Franz Løberg. Franz Løberg (født 24. april 1921, død 22. juni 1992) var en norsk sanger fra Langesund. Han var en av fire vinnere av Det Nyes talentkonkurranse i 1959. Premien var en platekontrakt med Nera. Løberg spilte inn noen singler på RCA-etiketten, blant annet «Jeg vil drømme om deg». Repubblicani Democratici. Repubblicani Democratici («Demokratiske Republikanere», RD) var et lite, var et lite, liberalt italiensk politisk parti, dannet av utbrytere fra Partito Repubblicano Italiano (PRI) som ønsket å gå ut av alliansen med partiene i høyrealliansen Casa delle Libertà. I motsetning til Movimento Repubblicani Europei, som også var en utbrytergruppe fra PRI, stilte de liste sammen med Italia dei Valori, som imidlertid, i likhet med l'Ulivo, også var en del av den større alliansen l'Unione. RD sluttet seg imidlertid til partiene i l'Ulivo når disse dannet Partito Democratico. Fanny Jensen. Fanny Haraldine Alfrida Jensen (født 11. oktober 1890, død 9. desember 1969) var en dansk politiker. Hun var historiens andre kvinnelige minister i Danmark, etter Nina Bang. Hun var tidlig aktiv i både fagforeningsarbeid og politikk. Hun ble formann i en lokalavdeling av Kvindeligt Arbejderforbund (KAD) i 1912, og i 1915 ble hun medlem av KADs hovedstyre. "De samvirkende Fagforbund" (DSF), som var et rådgivende organ under "Socialministeriet", innstilte henne i 1925 som formann. Hun ble medlem av "Borgerrepræsentationen" fra 1943 til 1947, og ble valgt inn i Folketinget i 1947. Her fikk hun raskt en ministerpost, dog «uten portefølje», men hadde særlig ansvar for «Hjemmenes, Husførelsens og Børnenes Interesser inden for sociale og forsyningsmæssige Omraader og paa selverhvervende Kvinders Interesser». Ørnulf Ree. Ørnulf Ree (født 5. mai 1896 på Jeløya ved Moss, død 19. desember 1955 på Jeløya ved Moss) var en norsk forfatter. Ree tok latinartium i 1914. Han studerte deretter en tid teologi og reiste på studiereiser til Italia, Danmark og Tyskland (på Humboldt-stipendium). Han var i kortere tid ansatt i Aftenposten og Verdens Gang. Ree skrev flere romaner og skuespill etter debuten med "Brødrene paa Athalbyr" i 1925. Han skrev under navnet Jon Styver føljetongen "Trondhjemsgutten som kjempet for sitt bysnavn" i Ukemagasinet. Ree skrev hørespillet, fisker-farsen "100 prosent" (1930). I 1950 var han redaktør for Mosse-Jul i regi av Moss Idrettslag. 1951–1955 var Ree både redaktør og utgiver. Kunstmaleren og tegneren Edmund Ree illustrerte Mosse-Jul. Ørnulf Ree var far til Edmund Ree og farfar til billedkunstneren, forfatteren, biologen og ornitologen Viggo Ree. Paléet. Paléet var en stor enetasjes murgård i Oslo, oppført i 1744-45, med senere tilbygg og ombygginger. Paléet ble revet etter brann natt til torsdag 14. mai i 1942, og lå mellom Oslo Børs og Jernbanetorget med adresse til Fred. Olsens gate 6 (tidligere Store Strandgate) i Oslo. Etter 1814 fungerte Paléet som Norges tredje kongebolig. Paleet og Kari paa Skjæret. Første trinn av gårdsanlegget ble først oppført med tre fløyer av den rike kjøpmannen og skipsrederen Christian Ancher (1711–1765) i 1744-45. Paléet hadde 16 fag vinduer i hjørnebygningen mot sjøen, mens bygningen mot Prinsens gate hadde 11 fag vinduer. Mot nord ble det oppført en stallfløy i bindingsverk. Over porten mot nåværende Fred. Olsens gate sto familiens våpenskjold med initialene til Christian Ancher og hans hustru, Karen Elieson (1723–1806), samt årstallet for siste byggetrinn: «CA KE ANNO 1755». En av disse eiendommene hadde Christian Ancher overtatt etter sin svigerfar, kjøpmann Iver Elieson. Ancher fortsatte nå arbeidet som Elieson hadde påbegynt med å fylle ut sjøgrunnen mot Bjørvika. I perioden 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere rådstueskriver Mogens Lauritzen etter bybrannen i 1708 hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye ancherske anlegg. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet. Interiør og ytre utseende. Før neste byggetrinn, 1755-58, lyktes det Christian Ancher å få kjøpt opp et par tilgrensende eiendommer mot nord, slik at huset og parkanlegget bygdes over i alt seks matrikkelnumre. Ved dette byggetrinnet oppførtes vestfløyen mot nåværende Fred. Olsens gate, samtidig som østfløyen ble utvidet. Dernest ble den første stallbygningen revet slik at de to fløyene ble forbundet med en ny toetasjes bygning. Endelig lot Ancher fløyen mot Prinsens gate utvide i bredden mot gården med en ny sentralt plassert hovedinngang og monumental trapp. Paléet fremsto nå fullt ferdig som et lukket gårdsanlegg i barokkstil. Fasaden hadde til å begynne med høy, lyskalket sokkel, rødmalte vegger med hvite mursteinsfuger og blåmalte vinduslemmer. På taket var blåsorte, glasserte takstein. Noe senere ble imidlertid bygningene malt hvite. Hovedhuset var smakfullt og elegant innredet. Især var stuene og selskapslokalet staselig møblert og prydet med malerier av betydelig kunstnerisk verdi på veggene. I tillegg fantes en rekke kobberstikk i glass og ramme, som Christian Ancher, og senere Bernt Anker, hadde kjøpt med seg fra sine utenlandsreiser. Gården hadde kontor, varme og kalde bad. På døra inn til Bernt Ankers bibliotek sto inskripsjonen: «Docendo discimus» (latin: lære ved å undervise), og her var det foruten en god boksamling både et Natural-Cabinet og et Kunst-Cabinet med antikviteter, astronomiske kikkerter og måleutstyr, fysikkinstrumenter, globuser, mineralprøver og ulike naturvitenskapelige gjenstander. Dette var hjelpemidler som Bernt Anker brukte ved sine offentlige forelesninger over vitenskapelige emner. Området rundt Paléet. Utsikt mot Paléet med hage og paviljong. For å beskytte Paléet mot sjøen hadde Christian Ancher fått bygget en mur nede i strandkanten, hvor sønnen Bernt Anker senere fikk oppført et lysthus. Den var bygget som en rokokkopaviljong på murkanten, omgitt av åpne svalganger, og med svalgangen utkraget over vannet. Bak muren ble grunnen fylt opp av jord som hadde vært brukt som ballast i Ankers skip. Her ble det anlagt en barokkhage. Området ble allerede i 1760-årene åpnet for publikum og fremsto som byens første offentlige park. Herfra ble også Norges første varmluftsballong («aerostatiske Maskine»), 6 fot høy og 12 fot i omkrets, sendt opp 12. november 1784. Bernt Ankers hustru Mathia døde i 1801, og samme år reiste han en minnestøtte over henne i Paléhagen. Støtten bærer innskriften: «Mathia Anker viis og god. Fød den 28de May 1737. Død 21de Juli 1801». Monumentet ble senere flyttet og plassert i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren ble revet i 1852 for å gi plass for Palékaia. Ved gjerdet mot nordøst ble det oppført en lang hagebygning, som bruktes som orangeri, og i det vestlige hjørnet av hagen en åttekantet paviljong. I dag er det bare en liten rest igjen av Paléhagen mellom Christian Frederiks plass og Tollboden. Den er av mange bedre kjent under tilnavnet «Plata». Bernt Anker var både kammerherre, skipsreder, trelasteksportør, bergverkseier, jernverkseier og tolldirektør, men han skrev også dramatikk ("Major André", "Den 16de Juli", m.fl.) og opptrådte som amatørskuespiller. Paléet ble i hans tid et sentrum for byens selskapsliv. Bernt Anker fikk malt Paléet gult og gjorde innredningen enda mer raffinert. Mellom vinduene i alle stuene var det store konsollspeil, kostbare ur, voldsomme lysekroner. Da Anker moderniserte foreldrenes gård, ble antagelig gamle dører med rokokkodekor fornyet. De fire to-fløyede dørene i ballsalen på Frogner hovedgård, som Bernt Anker innredet etter at han overtok gården som sommerbolig i 1790, antas å være flyttet fra Paleet. I sitt testamente fra 1801 skjenket Bernt Anker Paléet «til offentligt Brug efter Overlæg med Stiftsbefalingsmanden over Agershuus», og ved hans død i 1805 ble både bygningene og hageanlegget overdratt «til Beboelse for den kongelige Familie, saa ofte Norge maatte nyde det Held, at nogen af vort Kongehuus her opholder sig.» Det er først på denne tiden at navnet Paléet dukker opp. De kongelige og utsendinger som residerte i Paléet over lengre tid. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til i Paléet. I 1908 løste Staten inn Kongens bruksrett til stedet. Da brannen brøt løs, var det en rekke offentlige kontorer, museumsgjenstander fra Artillerimuseet, et fruktlager og en del beboelsesrom i gården. Det gikk rykter om sabotasje, og det sier vel også sitt om forholdene under krigen, at bare fruktlageret og en del av kontorenes arkivsaker ble reddet fra flammenes rov? Freestyle rap. Freestyle rap (også freestyle battle, battle rap, battle rapping, battle rhyming eller bare battling'") er en form for rap som inneholder mye selvskryt ("braggadocio") og ypping, kombinert med fornærmelser ofte i grovt språkbruk, og «dissing» av en motstander, eller en tenkt motstander. Freestyle rap, eller battlig kan være spontane utfordringer, men det er like gjerne rapere som utfører sine forberedte vers for å se hvem som har de beste linjene. Battling forekommer også på innspilte album. Filmen "8 Mile" med artisten Eminem ble kjent for sine sekvenser med battling. Edward Lloyd Limited. Edward Lloyd Limited var et britisk bok-, avis- og papirproduksjonsimperium som ble grunnlagt av Edward Lloyd (født 16. februar 1815, død 8. april 1890) fra Thornton Heath i Surrey. Hovedkontorene lå i London, der Lloyd blant annet kontrollerte papirfabrikkene langs Themsen. Selskapet eide også flere kjente aviser, som Lloyd's Illustrated London Newspaper (senere kjent som Lloyd's Weekly London Newspaper, Lloyd's Weekly Newspaper og Lloyd's Sunday News som ble slått sammen med Sunday Graphic i 1931) og Daily Chronicle (som ble slått sammen med Daily News og publisert under navnet News Chronicle i perioden 1930-1960, da avisen ble slått sammen med Daily Mail som fortsatt utgis) i London. Mot slutten av 1800-tallet økte behovet for tremasse i Europa, noe som førte til at bedriften kjøpte seg opp i utenlandske selskaper. I 1893 kjøpte Lloyd blant annet opp daværende Hønefoss Træsliberi (etter dette kalt Hønefoss Brug), som lå langs Hønefossen i Hønefoss på Ringerike, der de etter hvert utvidet driften betydelig. I 1902 kjøpte så Lloyd også opp tresliperiet Vittingfos Bruk i Hvittingfoss, som også ble sterkt modernisert og utvidet i årene som fulgte. Fabrikkene i Hvittingfoss ble solgt til Tønsberg by alt i 1916, mens Hønefoss Brug ble solgt til Hønefoss og Norderhov kommuner i 1918. Lloyd ble imidlertid i Hønefoss til i 1936, da virksomheten ble nedlagt. Fra 1918 til da var Edward Lloyd Limited leietakere. Australias Grand Prix 2007. Australias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp avholdt den 18. mars 2007 på Melbourne Grand Prix Circuit. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2007. __TOC__ Kimi Räikkönen vant løpet på hans debut for Ferrari, etterfulgt av Fernando Alonso og nykommer Lewis Hamilton, som begge kjørte for Räikkönens tidligere team, McLaren-Mercedes. Hamilton ble den første til å komme på podiet under sitt første Formel 1-løp siden Jacques Villeneuve gjorde det i 1996. I slutten av løpet veltet bilen til David Coulthard over Alexander Wurz sin Williams etter en mislykket bremsemanøver. Han traff så vidt ikke hodet til østerrikeren. Løpet var det første i Australia med forbud mot tobakksreklame. Alle fremtidege løp i Australia skal også forby tobakksreklame. Eksterne lenker. 2007 Nevele Pride. Nevele Pride (født i 1965) var en amerikansk varmblods travhest etter Star’s Pride og Thankful. En av verdens aller raskeste travhester gjennom tidene. Nevele Pride satte i 1969 på Saratoga Raceway i USA verdensrekord på 1 mile med 1.56,4. Dette tilsvarer en kilometertid på 1.12,3. Rekorden som ble slått hadde stått i 10 år. Det tok også ti år før noen hest igjen løp en mile på under 2 minutter på Roosevelt Raceway. Hesten var eksentrisk og til tider vanskelig å ha med å gjøre. Det hendte den sparket og bet både kjente og ukjente. Nevele Pride ble trent og kusket av Stanley Dancer. Ashley Young. Ashley Simon Young (født 9. juli 1985 i Stevenage, England) er en engelsk fotballspiller. Han spiller ving og angrep på Manchester United og har nummer 18. Watford. Han debuterte som 18-åring og scoret mot Millwall. Han spilte fem kamper sesongen 2002 som innbytter. Han scoret tre mål den sesongen. Han debuterte fra start i Ligacupen. Han slo igjennom for fullt i sesongen 2004/2005 da han spilte 34 kamper for Watford i The Championship. Han hadde mange målgivende pasninger den sesongen og det var stor interesse fra mange klubber. Han fikk tildelt prisen for beste yngste spiller den sesongen i Watford. I 2005/2006-sesongen startet han 41 kamper for Watford og scoret 15 ganger. Han spilte mye spiss den sesongen under trener Andy Boothroyd og Watford spilte playoff mot Leeds United det året og vant 3-0 som gir billett til Premier League. I januar 2007 da overgangsmarkedet var åpent var det tre klubber som la inn bud på £5 millioner. De tre klubbene var ukjente, men alle budene ble avslått. 12. januar 2007 la enda en klubb inn et bud på £7.0 millioner, men Watford avslo også dette budet. Den engelske storklubben West Ham United inn et bud på £10 millioner, men Young var ikke fornøyd med den personlige avtalen, så han ville vente på et bedre bud. Aston Villa. Den 18. januar kom Aston Villa på bordet med et bud på £8 millioner og da sa han ja med en gang. To dager senere var også den personlige kontrakten helt i boks. Young passerte den medisinske testen 21. januar. Han debuterte 31. januar mot Newcastle United på St. James Park hvor Aston Villa tapte 3-1. Ashley Young startet sesongen 2007/08 veldig bra og det gjorde så han ble kalt opp i A-laget til, og scoret på et fantastisk frispark mot Blackburn som overlistet Brad Friedel. Manchester United. Den 23. juni 2011 ble det klart at Young hadde signert en 5 års kontrakt med Manchester United. Landslaget. I 2005 var han tatt opp i Englands U-21 landslag sammen med lag-kamerat Chris Eagles. Young startet kampen hvor England vant 1-0. Hans fantastiske form på landslaget fortsatte i 2006. Han spilte også mot Sveits da England vant og det gjorde slik at U-21 laget kom til EM 2007. Han storspilte de kampene han spilte. Nå er han for gammel til U-21, men nå er han på A-landslaget. Den 31. august 2007 kalte Steve McClaren han opp til kampene mot og til EM-kvalifiseringen, men han spilte ingenting da. England klarte dessverre ikke å kvalifisere til EM. Han debuterte for det engelske landslaget mot i en privatlandskamp i november. NM i bandy 1931. Det 19. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Grane, Sandvika etter finaleseier 5-2 mot Mjøndalen. Grane tok sitt første norgesmesterskap. Det deltok 15 klubber, og mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Finale. Søndag 22. februar, Kadettangen, 1200 tilskuere. Dommer: O. Gunnulf Enger, Forward. Bandy NM i bandy 1930. Det 18. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Mjøndalen etter finaleseier 2-0 over Trygg. Mjøndalen tok sitt første norgesmesterskap. Mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. 17 klubber var påmeldt, men en rekke avlysninger grunnet mildvær førte til at et mesterskapet ble omberammet og kun åtte lag fikk være med. Norges Bandyforbund bestemte at de fire semifinalistene fra året før skulle få delta. Disse var B.14, Mjøndalen, Strong og Trygg. I tillegg ga de plass til Drafn fra Buskerud, Grane fra Aker, samt Forward og Ready fra Oslo. Drammens Ballklubb, Fagerborg, Frigg, Hasle, Odd, Skiold, Snarøen, Speed og Stabæk fikk ikke delta. Forbundets utvelgelse ble dårlig mottatt blant enkelte av klubbene som ble utelatt. Spesielt ble det reagert på at Ready fikk en ny sjanse. Klubben tapte 2-1 mot Mjøndalen i en av de få kampene i det opprinnelige oppsettet som ble avviklet. Ready ble likevel med i det omberammede mesterskapet, med forbeholdet om at dersom klubben trakk Mjøndalen ville det tidligere resultatet bli stående. Utfallet av trekningen ble akkurat slik, så Mjøndalen gikk derfor automatisk til semifinalen. Finale. Søndag 23. februar, Marienlyst stadion, Drammen. Dommer: Kjeld Nilsen, Drafn. Merk at det var 5 spillere ved navn Andersen. Referanser. Bandy NM i bandy 1929. Det 17. Norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1929. Mesterskapet var det første som ble arrangert med 11 spillere på hvert lag og som faktisk ble kalt bandy. Fram til og med 1928 hadde sporten i Norge blitt drevet med sjumannslag under navnet ishockey. Det deltok 13 klubber i norgesmesterskapet som ble arrangert etter utslagningsmetoden. Ball- og Skiklubben av 1914 (B.14) vant finalen 3-1 over Trygg og ble norgesmester for første og eneste gang. Finale. Søndag 24. februar 1929, Dælenenga, Oslo. Bandy NM i bandy 1928. Det 16. Norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1928. Mesterskapet var det siste som ble avholdt med 7-mannslag under navnet "ishockey". Sportsklubben Forward ble norgesmestere etter finaleseier 3-2 over Grane, Sandvika. Finale. Dælenengen, Oslo, 19. februar 1928. Dommer: Nils Hertzberg, Ready. Bandy NM i bandy 1927. Det 15. Norgesmesterskapet i bandy – 1927 Bislett stadion, Oslo, 27. februar. Sesongen 1926/27. ble meget interessant idet flere og flere klubber i sine privatkamper begynte å spille med 11 spillere. På Tinget ble det også fremsatt forslag om å gå over til 11-mannslag. Forslaget falt, men det ble nedsatt en komite som skulle ta seg av et nytt forslag til neste års Ting. I Norgesmesterskapets finale, som ble spilt i Oslo mellom Ready og Trygg, vant Ready sitt 13. mesterskap. Halfdan Ditlev-Simonsen hadde vært med samtlige ganger. Samme sesong spiltes også en landskamp mot Sverige. Kampen gikk i på Frogner stadion i Oslo, og svenskene vant 3-1. Bandy NM i bandy 1926. Det 14. Norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1926. Det deltok 16 klubber, og mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Ski- og Ballklubben Drafn vant sitt første norgesmesterskap etter finaleseier 6-1 over Trygg. Finale. Søndag 21. februar 1926, Marienlyst stadion, Drammen. Bandy NM i bandy 1925. Det 13. Norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1925. Det deltok 12 klubber, og mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Ready tok sitt 12. mesterskap etter finaleseier 7-3 over Drafn. Finale. Søndag 8. februar, Bislett stadion, Oslo, ca. 1000 tilskuere. Dommer: Carsten Matheson, Trygg. Noter og referanser. Bandy NM i bandy 1924. Det 12. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Ready etter finaleseier 7-1 mot Drafn. Det deltok 11 klubber, og mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Finale. Malakoff, Moss, søndag 24. februar 1924. Dommer: Jacob Ramm, Mercantile. Bandy NM i bandy 1923. Det 11. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Ready etter finaleseier 6-1 mot Frigg. Mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering. Finale. Marienlyst stadion, Drammen, søndag 18. februar 1923. Bandy NM i bandy 1922. Det 10. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Ready etter finaleseier 5-3 mot Trygg. Mesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering, og det deltok ti klubber. Finale. Bislett stadion, Oslo, 26. februar 1922. Sesongen 1921/22. Sesongen var vesentlig viet oppbyggingen av det nye forbundet. Det kan nevnes at den første bandykampen i Bergen ble spilt i januar 1922. Brann vant 12-2 over Minde. Et sammensatt norsk lag deltok dette året i Stockholm i forbindelse med De Nordiske Vinterleker. Laget spilte 11-mannskamp mot Sverige og tapte 1-13. I en 7-mannskamp mot Finland ble det tap 2-7. Bandy NM i bandy 1921. Det 9. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Ski- og Fotballklubben Trygg etter finaleseier 1-0 mot Ready. Dette er Tryggs eneste finaleseier på 11 forsøk. Norgesmesterskapet ble arrangert som utslagningsturnering, og det deltok 12 klubber. Finale. Søndag 27. februar 1921, Dælenengen, Oslo. Bandy NM i bandy 1920. Det åttende norgesmesterskapet i bandy ble arrangert fra 23. januar til 27. februar 1920. Det deltok ti klubber, og mesterskapet ble avholdt som utslagningsturnering. Ready ble norgesmestere etter finaleseier 7-5 (etter ekstraomganger) mot Trygg. Mesterskapet var for øvrig det siste som ble arrangert av Norges Fotballforbunds hockeykomite. I oktober samme år ble Norges Bandyforbund stiftet. Eget forbund. Det hadde lenge vært et ønske blant de lag som drev hockeysporten å få et eget forbund. 17. oktober 1920 møttes ni klubber i Kristiania, og de vedtok å danne et eget forbund. Navnet ble "Norges Ishockeyforbund". De ni klubbene var: Drafn, Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Forbundet ble innmeldt i "Landsforbundet" 21. oktober og offisielt tatt opp på Idrettstinget i juli 1921. Stiftelsen av et nytt særforbund fikk god mottakelse i pressen. "Tidens Tegn" skrev: «Den sunde og utviklende "ishockey" vinner stadig større og større utbredelse og det nye forbund vil bli hilst med glæde i norsk idræt.» I Aftenposten het det: «Dannelsen av det nye forbund vil utvilsomt bety at hockeysporten nå for alvor bryter igjennem.» Canadisk, nei. Et tilbud om å delta i europamesterskapet i Canadisk ishockey ble avslått. Derimot ble man enig med Svenska Fotbollsförbundet om en landskamp i 7-manns bandy. Kampen ble spilt på Dæhlenengen i februar 1921, og vakte stor interesse. Det var mange tilskuere, og arrangementet var en suksess, både sportslig og økonomisk. Svenskene ble representert med sine regjerende mestere, AIK, mens Norge besto av spillere fra Ready og Trygg. Nordmennene overrasket og vant 7-2, men kampen regnes ikke som offisiell landskamp. Rett før kampstart nektet svenskene å registrere den som sådan. Referanser. Bandy NM i bandy 1914. Mesterskapet i 1914 ble ikke spilt. Den milde vinteren sørget for at kun tre kamper ble spilt. Bandy NM i bandy 1912. Det første norgesmesterskapet i bandy ble spilt vinteren 1912. Turneringen ble arrangert av Norges Fotballforbunds bandykomite, og det deltok tre klubber: Kristiania Hockeyklub, Kristiania Skøiteklub og Ready. Ready vant etter finaleseier 11-2 over Hockeyklubben. Mesterskapet ble avholdt som utslagsturnering, og det ble spilt etter "Berliner Eishockey-Verbandes"-regler. De påfølgende årene ble det spilt etter modifiserte nordiske regler. Innledende kamp. Kristiania Hockeyklub – Kristiania Skøiteklub 8-1 Finale. Søndag 25. februar, Bislett stadion, Kristiania. Når og hvor. bandy ble spilt første gang her i landet, er ikke lett å si sikkert. En ting er dog sikkert, at Christiania Footballclub i 1888 bestilte hockeyutstyr i England, og at det ble spilt på Frognerkilen. Men sporten døde ut igjen, og det er først i 1903 at det ble arrangert kamper i Christiania. Det var under Vinteridrettsuken og det er betegnende at det var fire svenske lag som deltok. Uppsalastudenterna, Stockholms Ishockeyklubb, Göteborgs Idrottsförbund og Sjökadetterna spilte, og blant deltakerna fant man den senere Kung Gustav VI og hans bror prins Wilhelm. Det var mange tilskuere på disse kampene, og sporten vakte interesse. Christiania Hockeyklubb ble stiftet i 1903, som resultat av oppvisningsturneringen. Senere tok også Akademisk Fotballklub og Skøiteklubben opp «ishockey» på programmet. I de første årene. ble det spilt med 11-mannslag, fram til 1907. Køllene som ble benyttet, var forskjellige. «Man tager vad man haver», og enkelte av køllene liknet de vi bruker i bandysporten nå. Andre hadde form omtrent som nåtidens ishockeykøller. Det hele var svært tilfeldig bygget opp, og selv om det så tidlig som i 1907 ble spilt kamper mot St. Petersburg, (Hockeyklubben tapte 2-10, Christiania Skøiteklubb tapte 0–12) ble det ikke noe fart i sakene før Norges Fotballforbund på representantforsamlingen i 1911 besluttet å overta ledelsen av hockeysporten. I 1909 ble det dog spilt mot et lag fra Leipzig, men det ble store nederlag. Christiania Skøiteklubb tapte 1–17, Kristiania Hockeyklubb tapte 4–20 og et sammensatt (landslag) tapte 2–13. På NFFs ting ble det nedsatt en komite ledet av Niels C. Hertzberg, som fikk med seg Halfdan Ditlev-Simonsen og Kristian Krefting. Disse tre, som alle var glødende bandytilhengere, gikk inn for sporten med all sin kraft, og resultatet uteble da heller ikke. Man fikk klubber i Trondheim, Arendal og Skien, og Norgesmesterskapet ble innstiftet. Ready vant det første mesterskapet i 1911/12, og man spilte etter Berliner Eishockey-Verbandes regler. I de følgende årene brukte man en blanding av disse og de nordiske reglene. Bandy NM i bandy 1913. Det andre Norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1913. Det deltok tre klubber. Ready vant finalen på walk over ettersom motstanderen Kristiania Hockeyklub ikke møtte opp. Semifinale. Kristiania Hockeyklub – Frigg 5-1 Finale. Bandy NM i bandy 1915. Det tredje norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1915. Det deltok fire klubber. Ready vant turneringen etter finaleseier 11-3 mot Trygg. Finale. Søndag 21. februar 1915, Frogner stadion, Kristiania. Dommer: Jacob Ramm, Hockeyklubben. I 1915 fikk man tilbud av Svenska Fotbollsförbundet om en kamp i Kristiania, og dette ble akseptert. Det var Sveriges beste lag, Uppsalakamraterna, som kom med Sune Almkvist som kaptein. Det ble spilt to kamper, èn med 7-mannslag og èn med 11-mannslag. Det ble store nederlag, og selv økonomisk ble det et tilbakeslag. Det kom ikke inn mer enn 35 kroner i entre, og Ready og Frigg måtte ut med 150 kroner hver, som de på forhånd hadde garantert for. Bandy NM i bandy 1916. Det fjerde norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1916. Det deltok tre klubber. Ready vant turneringen etter finaleseier 14-6 over Trygg. Finale. Frogner stadion, Kristiania, 20. februar. Bandy NM i bandy 1917. Det femte norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1917. Det deltok tre klubber. Ready vant turneringen etter finaleseier 21-7 over Frigg. Finale. Frogner stadion, Kristiania, 4. mars. Bandy NM i bandy 1918. Det sjette norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1918. Det deltok tre klubber. Ready vant turneringen etter finaleseier 11-5 over Trygg. Finale. Frogner stadion, Kristiania, 10, februar. Halfdan Ditlev-Simonsen skåret ni av Readys 11 mål. Referanser. Bandy NM i bandy 1919. Det sjuende norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 1919. Det deltok tre klubber. Ready vant turneringen etter finaleseier 9-5 over Trygg. Semifinale. 23. februar, Dælenengen, Kristiania. Finale. 2. mars, Frogner stadion, Kristiania. Dommer: G. Hartmann Hansen, Frigg. Bandy Fylkesvei 689 (Hedmark). Fylkesvei 689 (Fv689) i Hedmark går mellom Kveberg bru og Kveberg i Alvdal kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 689 689 Giannozzo Manetti. Giannozzo Manetti (født 1396, død 1459) var en politiker og diplomat fra Firenze; han var også en betydelig representant for den lærde humanismen i den tidligere italienske renessansen. Han oversatte verker fra gresk, og studerte også hebraisk. Ettertiden husker ham best for verket "De dignitate et excellentia hominis libri IV" ("Om menneskets verdighet og fortreffelighet"), fullført i 1452/3. Fylkesvei 692 (Rogaland). Fylkesvei 692 (Fv692) i Rogaland går mellom Kolbeinstveit og Kvildal i Suldal kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 692 Glem ikke kamelene! "Glem ikke kamelene!" (originaltittel: "The Last Remake of Beau Geste") er en amerikansk eventyr-komedie fra 1977 med Marty Feldman, Michael York og Peter Ustinov i hovedrollene. Regi er ved Marty Feldman. Handling. De adopterte tvillingbrødrene Beau (York) og Digby (Feldman) ender opp i Fremmedlegionen etter å ha forsvunnet fra hjemmet med en dyrebar blå safir. Fylkesvei 693 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 693 (Fv693) i Sogn og Fjordane går mellom Støyva og Myklebust i Myklebustdalen ved Byrkjelo i Gloppen kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 693 Cubanattøgle. Cubanattøgle er en nattøgle som lever i fjellkjeden Sierra Maestra sørøst på Cuba. Den er liten, med en maksimal kroppslengde på 3,9 cm, og er motsetning til andre nattøgler eggleggende. Cubanattøglen lever i tørr, tropisk skog der den skjuler seg under steiner. Den eter insekter, for det meste maur, og edderkopper. Gunnar Sem. Gunnar Sem (født 16. februar 1932 i Bamble) er en norsk barnebokforfatter, bosatt i Stathelle. Sem var opprinnelig bankansatt, og debuterte i 1968 med den historiske ungdomsromanen "Veien til Vestmar", som han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for. Han har skrevet i alt 13 ungdomsbøker – alle med historisk innhold. Dessuten har han skrevet lokalhistorie og en biografi om Gustav Adolph Lammers. Ozorków. Den evangeliske kirke i Ozorków Ozorków er en by sentralt i Polen med 20 731 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Opoczno. Opoczno er en by plassert sentralt i Polen med nærmere 23 000 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Harald Skjønsberg. Harald Skjønsberg (født 6. april 1952 i Oslo) er en norsk lærer og forfatter, bosatt i Bærum. Han er utdannet lektor i historie, og har arbeidet som lærer, saksbehandler og kommuneplansjef i Bærum kommune og som rektor ved Solvang skole i Asker. Han debuterte i 1982 med kriminalromanen "Ingenting ruster", som han skrev sammen med Stein Erik Lunde. De to skrev ytterligere en krim før han debuterte alene med "I det mørke lyset" i 1987. Fra 1991 skrev han flere lettlest-fortellinger for barn og ungdom med tema fra den nære historien: smuglertiden og okkupasjonen. Han har skrevet to historieverk for ungdomsskolen – i 1997 og 2006-08, og har siden 2003 skrevet flere historiske faktabøker for barn og ungdom. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets fagbokpris i 2004 for "1814: det frie Norges fødselsår". Han har også skrevet sakprosa for voksne – om skolen og om ml-bevegelsen, og vært litteraturkritiker i Dagbladet og morgenkåsør i NRK P2. Fylkesvei 724 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 724 (Fv724) i Sør-Trøndelag går mellom Simensbakken og Langeland i Melhus kommune. Veien er 2,2 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 713. Eksterne lenker. 724 Radomsko. St. Lambert kirke i Radomsko Radomsko er en by plassert sentralt i Polen med litt over 49 000 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Malaysias Grand Prix 2007. Malaysias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 8. april 2007 på Sepang International Circuit. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2007. Regjerende verdensmester Fernando Alonso vant løpet fra andre posisjon i startrekken, med McLaren-kollega Lewis Hamilton på andreplass. Dette var McLarens første dobbeltseier siden Brasil Grand Prix 2005. Kimi Räikkönen, som vant det forrige løpet, kom på tredjeplass. Felipe Massa, Räikkönen's teamkollega i Ferrari, startet løpet fra pole position, men ble forbikjørt av begge McLaren-bilene allerede i de to første svingene på første runde, og endte til slutt opp på en femteplass bak BMWs Nick Heidfeld. Løpet. Lewis Hamilton holdt unna presset til Kimi Räikkönen og kom på andre plass Eksterne lenker. 2007 Skierniewice. Skierniewice er en by plassert sentralt i Polen med litt over 49 000 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Tutajev. Tutajev (russisk: Тута́ев) er en by og det administrative sentrum i Tutajevskij rajon (kommune) i Jaroslavl oblast i Russland. Innbyggertall: 42 644 (folketelling 2002). Før 1918 het byen "Romanov-Borisoglebsk" (russisk: Рома́нов-Борисогле́бск), og før 1822, da de ble slått sammen etter ordre fra tsaren, var det to separate byer: Romanov (på høyre side av Volga) og Borisoglebsk (på venstre side). Romanov har eksistert siden 1300-tallet, og Borisoglebsk siden 1400-tallet. På 1400-tallet ble Romanov styrt av khaner fra Den gyldne horde. Mesteparten av befolkningen bor på høyre side av elva (det tidligere Romanov). Områdene i byen som ligger nærmest Volgas høyre bredd har mange gamle trehus og historiske bygninger (inkludert den slående Gjenoppstandelseskatedralen), men lengre unna elva er det boligblokker fra sovjettiden som dominerer. Det er ingen bru over Volga i Tutajev, så folk må bruke ferge eller reise nord til Rybinsk eller sør til Jaroslavl for å krysse elva. Venstresiden av elva har flere kirker: Krestovozdvizjenskij-katedralen fra 1658, Kazan-Preobrazjenskijkirken fra 1758, Frelser-erkeengelkirken bygget 1746-1751, Pokrovskajakirken fra 1674, Tikhonkirken fra 1911, Blagovestsjenskkirken fra 1660, og Leontevskaja-Voznesenskajakirken fra 1795. I Tutajev ligger Tutajev Motorfabrikk, som er en av Russlands største produsenter av dieselmotorer. Helsedirektoratet (2008). Helsedirektoratet er et statlig fagdirektorat og myndighetsorgan som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet. Direktoratet er faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren. Helsedirektoratet forvalter årlig rundt 8 milliarder i tilskuddsmidler til prioriterte formål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er underlagte etater. HELFO, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er direktoratets ytre etat, mens direktoratet har det administrative ansvaret for Pasient- og brukerombudene (POBO). Historie. Helsedirektoratet slik vi kjenner det i dag ble opprettet 1.1.2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 1. april 2008.[1] Bakgrunnen for navneskiftet var en overføring av arbeidsoppgaver på sosialfeltet fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Ved opprettelsen i 2002 ble mange etater slått sammen til Sosial- og helsedirektoratet, deriblant Rusmiddeldirektoratet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Giftinformasjonssentralen og bl.a. deler av Helsetilsynet. I januar 2007 ble Norsk pasientregister organisert inn i Helsedirektoratet. I januar 2009 ble Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som blant annet dekker legemiddelrefusjoner, refusjoner til primærhelsetjenesten og private avtalespesialister, flyttet fra NAV til Helsedirektoratet. HELFO forvalter ca.25 milliarder kroner årlig gjennom direkte oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuell refusjon av utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. I tillegg har HELFO ansvar for ordningen med fastlegebytter og europeisk helsetrygdkort. Bjørn-Inge Larsen var helsedirektør i perioden 2002-2012 Fra 1945 til 2001 var Helsedirektoratet også navnet på helseforvaltningens sentrale organ som omfattet både forvaltning og tilsyn, inntil tilsyn ble skilt ut i et eget direktorat, Statens helsetilsyn. Organisasjonsstruktur. Direktoratet ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog og assisterende direktør Knut Inge Klepp (fungerende). Zduńska Wola. Zduńska Wola er en by plassert sentralt i Polen med litt over 44 000 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Terry Jacks. Terry Jacks (født 29. mars 1944 i Winnipeg, Manitoba i Canada) er en canadisk sanger, gitarist og låtskriver. Han hadde på midten av syttitallet stor suksess med sangene «If You Go Away» og «Seasons in the Sun». Helsedirektoratet (1945–1993). Helsedirektoratet var fagorganet i den norske sentrale helseforvaltningen fra 1945 til 1993, og var ledende i utviklingen av helsevesenet i etterkrigstiden under helsedirektørene Karl Evang og Torbjørn Mork. "Helsedirektoratet" er også navnet på et direktorat som oppsto ved at Sosial- og helsedirektoratet skiftet navn i 2008. Direktoratet ble opprettet i 1945 ved omorganisering det tidligere Medisinaldirektoratet, og nedlagt fra 1. januar 1994 ved en omorganisering der det nye Statens helsetilsyn videreførte de fleste oppgavene. Helsedirektoratet var underlagt Sosialdepartementet. Statens helsetilsyn inngikk senere i en omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen fra 1. januar 2002 der det nye Sosial- og helsedirektoratet overtok en del av oppgavene som Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn hadde hatt. Det kongelige Sundhedskollegium. Det kongelige Sundhedskollegium for Norge ble opprettet i Christiania i 1809 som del av den norske kriseadministrasjon under krigen med Sverige 1808-1809. Kriseadministrasjonen var begrunnet i kommunikasjonsvanskelighetene med København under krigen. Sundhedskollegiet regnes som første sentrale statsorgan for helsevesenet i Norge. Blant medlemmene var Magnus Andreas Thulstrup. Kollegiale organer under statsrådet dominerte i enevoldstiden inntil 1814. Da ble sentralforvaltningen organisert med departementer der den enkelte statsråd hadde personlig instruksjonsmyndighet over sitt forvaltningsapparat. Fra 1. juli 1815 ble Sundhedskollegiet nedlagt. Departementskontor 1819-74 - krav om fagstyre fra 1840-årene. Helsesakene ble lagt til et medisinalkontor i Politidepartementet, bemannet med tre farmasøyter. Professorene ved det medisinske fakultet ble pålagt å ”gå departementet til hånde” for å sikre tilgang til medisinsk fagkyndighet. Byråsjef Jacob Schandorff, som hadde vært sekretær for Sundhedskollegiet, ledet kontoret fra 1815 til sin død i 1842. Byråsjefen hadde adgang til å drøfte sakene direkte med statsråden. I 1819 ble Medisinalkontoret flyttet til Kirkedepartementet. Første lege i medisinalkontoret ble ansatt i 1842, første jurist i 1844. De sivile legene ønsket en kollegial fagadministrasjon nokså uavhengig av departementet, men hvor lederen skulle ha adgang til å drøfte saker direkte med statsråden. Dette synet ble fremmet gjennom en medisinallovkommisjon som arbeidet 1834-47. Kirkedepartementet var blant de ivrigste motstanderne, og skrev en rekke forsvarsskrift for den eksisterende ordningen. Stortinget avviste i 1848 et forslag fra regjeringen om et faglig sammensatt sunnhetskollegium med administrativ myndighet. Stortinget gikk med på en rådgivende Indredepartementets medisinalkomité, som ble opprettet i 1850 med tre leger som medlemmer. I 1857 ble det opprettet et embete som ekspedisjonssjef for medisinalvesenet i Indredepartementet. Christian Torvald Kierulf innehadde embetet fra 1857 til 1874. Medisinaldirektørembete 1875 - Medisinaldirektoratet 1891. Ludvig Wilhelm Dahl var den første medisinaldirektør da dette embetet ble opprettet i 1875 i Justisdepartementet. Han hadde selvstendig avgjørelsesmyndighet som direktør i noen saker. I 1891 ble medisinaldirektørembetet flyttet ut av departementet og Medisinaldirektoratet ble opprettet. Det ble samtidig opprettet et medisinalkontor i departementet ledet av en jurist. Viktige lover helseforvaltningen var sterkt engasjert i var sunnhetsloven (1860), sinnssykeloven av 1891 og tuberkuloseloven av 1899. Rasjonalisering og øksekomiteer. Fra 1916 hørte Medisinaldirektoratet under Sosialdepartementet som da ble opprettet. I 1910 hadde direktoratet 14 ansatte, de fleste leger og farmasøyter. I 1922 var antallet 14, mens det i 1929 var redusert til syv. På 1920- og 30-tallet ble det diskutert å legge Medisinaldirektoratet inn i departementet, begrunnet fra ”øksekomiteenes” side med sparing og raskere saksbehandling. Fra legehold var begrunnelsen å gi medisinsk fagkyndighet mer direkte adgang til de politiske prosessene. Karl Evang fra 1938 - direktoratet under annen verdenskrig. En komité i Socialistiske legers forening, ledet av Karl Evang, la i 1938 frem en rapport med sterk kritikk av sentral helseforvaltningen og krav om større handlekraft og kortere avstand fra fagfolkene til de politiske beslutningene. I 1938 ble Karl Evang utnevnt til medisinaldirektør. Han flyktet til London i 1940. Evang hadde lengre opphold i USA under krigen, der han knyttet kontakter som senere fikk betydning bl.a. ved at mange norske leger tok videreutdanning i USA. Ved kongelig resolusjon i 1941 (fra Londonregjeringen) ble Medisinaldirektoratet midlertidig flyttet inn i Sosialdepartementet. I Norge fungerte Medisinaldirektoratet fra 1941 med legen Torleif Dahm Østrem som sjef inntil krigens slutt. Storhetstiden med blandet direktorat 1945 til 1970-tallet. I 1945 ble organiseringen fra Londontiden bekreftet og navnet endret til Helsedirektoratet. I 1948 ble organiseringen gjort permanent. Inntil 1983 var Helsedirektoratet såkalt blandet direktorat, ved at rollene som fagdirektorat og departementsavdeling (sekretariat for statsråden) var forenet i samme organisasjon. Dette ga direktoratet en sterk stilling i utviklingen av helsepolitikken og ledelsen av helsetjenesten. Fra forvaltningsjurister ble det tidlig uttrykt misnøye med denne ordningen. Fra 1948 var direktoratet organisert med helsedirektør og medisinalråd i ledelsen og åtte fagkontorer (arbeidsområder legesaker, tuberkulose, psykiatri, hygiene, apotek, tannhelse, sykehus, budsjett- og personalsaker). Fem av kontorene var ledet av leger. Struktur og bemanning. Antall ansatte totalt vokste fra ca. 25 i 1945 til ca. 200 tidlig på 1980-tallet. Antall leder- og saksbehandlerstillinger økte fra 35 i 1948 til 97 i 1972. I perioden 1948-72 var det stor stabilitet i lederstillingene i direktoratet. Legene økte i perioden 1948-72 sin andel av leder- og saksbehandlerstillinger fra 17% til 23%, mens juristenes andel ble redusert fra 55% til 31%. På 1970- og 80-tallet rykket samfunnsvitere inn. Gjennom stor stabilitet i indre struktur og lederbemanning og dertil sterk stillingsvekst ble direktoratet et kraftig virkemiddel for legeledet fagstyre fra krigens slutt til begynnelsen av 1970-tallet. Jon Bjørnsson var medisinalråd (nestleder) i Helsedirektoratet fra 1950 til 1977. 1970-tallet til 1993 - posisjonen svekkes, nye oppgaver. I 1970 og 80-årene ble handlingsmulighetene for dette fagstyret redusert, blant annet gjennom sterk vekst i andre helseprofesjoner som utfordret legenes stilling, sterkere politisk styring av økonomi og organisering, og krav om desentralisering av makt over tjenestene. Utskiftingen i lederskiktet i direktoratet økte. I 1983 opphørte direktoratets dobbelstilling, og det ble igjen et rent fagdirektorat. Det ble opprettet en helseavdeling i Sosialdepartementet. Fagkontorene ble nedlagt og erstattet av fem avdelinger. Begrunnelsen fra Willochregjeringen var den økte betydning prioritering, lovgivning, finansieringsordninger og beslektede politiske spørsmål hadde fått med den sterke utbyggingen av helsetjenesten. Desentralisering av driftsansvar til kommuner og fylkeskommuner begrunnet også at ”sentralledelsen for helsevesenet” ble omorganisert. Helsedirektør Torbjørn Mork var sterkt uenig i reformen. Helsedirektoratet ble styrket bemanningsmessig høsten 1984 etter en offentlig konflikt med departementsledelsen. Regjeringen foreslo i 1992 å dele Helsedirektoratet i tre kompetansesentre (Ot. prp. nr. 43 (1991–92)). Dette ville tatt vekk den tradisjonelle direktoratsfunksjonen. Tilsynsoppgavene, som ikke var særlig godt utviklet i Helsedirektoratet, ble foreslått lagt til departementet. Stortinget fant sin egen løsning, med et nytt og noe mindre Statens helsetilsyn. Stortinget la særlig vekt på tilsynsoppgavene og arbeidet med rettssikkerhet i helsetjenesten. Fylkeslegene. Direktoratet hadde fylkeslegene som apparat på fylkesnivå. De offentlig ansatte legene hadde helt fra 1804 plikt til å avgi en årlig beretning til Sunnhetskollegiet om helseforholdene, særlig smittsomme sykdommer. Fra 1912 ble amtslegene statlige embetsmenn under Medisinaldirektoratet. Amtslegene, senere fylkeslegene ledet de statlige distriktslegene inntil kommunehelsetjenesteloven fra 1984 gjorde disse stillingene kommunale. Inntil 1968 var embetet ikke heltid, ved at fylkeslegeembetet skulle innehas av en av distrikts- eller stadslegene i fylket. Medisinaldirektører (til 1945) og helsedirektører (fra 1945). Tittelen helsedirektør ble i 2003 endret til direktør for Statens helsetilsyn (lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 1). Sieradz. Sieradz er en by i det sentrale Polen ved elven Warta. Den har litt over 44 000 innbyggere og ligger i Łódź voivodskap. Mord med døden til følge. "Mord med døden til følge" (originaltittel: "Murder by Death") er en amerikansk krim-komedie fra 1976 med kjente skuespillere som David Niven, Peter Sellers, Peter Falk, Alec Guinness, og Eileen Brennan i noen av hovedrollene. Filmen er delvis inspirert av Agatha Christie-novellen "And Then There Were None" fra 1939. Filmen hadde også forfatteren Truman Capote i hans eneste filmrolle. Handling. Lionel Twain (Truman Capote) er en eksentrisk millionær som bor på et gammelt og øde hus med knirkende dører, blinde butlere og døve tjenereinviterer. En dag inviterer han verdens dyktigste detektiver til middag... og et mord. Alle dukker opp og setter seg til bords slik at moroa kan begynner. Twain avslører så komplottet. En av de tilstedeværende vil bli myrdet ved midnatt. De inviterte begynner så å spørre seg om hvem vil dø og hvem er morderen? Om filmen. Det var med en scene på slutten der Sherlock Holmes dukket opp og løste mysteriet, men denne ble slettet. Filmen fikk i 1978 en oppfølger kalt "Den lusne detektiv". I 1985 kom en nyinnspilling kalt "Clue". Pumpemekanisme. Pumpemekanisme (engelsk:Pump-action) er en type lademekanisme på et repetergevær. Ladingen foregår ved at man normalt drar forskjeftet på geværet bakover og så frem i en pumpebevegelse, og med dette kaster ut tomhylse og lader inn ny patron. Denne typen mekanisme brukes i hovdsak på hagler (pumpehagle), men noen få rifler benytter også denne lademekanismen. Pumpemekanisme kan også benyttes som navn på en del airsoft og luftvåpen, som benytter en lignende mekanisme for å både lade en kule og spenne et fjærstempel, eller bygge lufttrykk for pneumatiske våpen. Virkemåte. Nesten alle pumpemekanismer benytter en frem- og tilbake bevegelse for å lade våpenet. Skjeftet er vanligvis knyttet til sluttstykket, og bevegelsen bakover låser opp sluttstykket og trekker det tilbake. Den brukte patronen trekkes ut av kammeret og kastes ut ved hjelp av en ejektor. Samtidig presser en fjær i magasinet en ny patron inn i en heis, som løfter patronen opp i stilling bak kammeret mot slutten av bakoverbevegelsen. På dette tidspunktet spennes også hanen eller tennstempelet. Når skjeftet deretter beveges fremover, blir patronen brakt inn i kammeret, sluttstykket låses, og våpenet er igjen klar til avfyring. Tomaszów Mazowiecki. Tomaszów Mazowiecki er en by plassert sentralt i Polen med litt over 65 500 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. Oslo Symfoniorkester. Oslo Symfoniorkester er et amatørorkester fra Oslo. Orkesteret ble stiftet i 1927 som KFUM-orkesteret «Arioso», senere som Oslo Amatørsymfoniorkester og fikk sitt nåværende navn i 1992. Oslo symfoniorkester har full symfonisk besetning og har i dag rundt 90 medlemmer. Dirigent siden 1990 har vært Jan Ola Amundsen. Årlige konserter. Oslo Symfoniorkester har spilt ved Oslo Kommunes Festforestilling i Oslo Konserthus siden 1993, med solister som Juni Dahr, Vilde Frang, Marte Krogh, Sigve Bøe og Arve Moen Bergseth. Orkesteret har spilt ved 25 Operaball i Oslo i Gamle Logens Sal, og ved promenadekonserter i Chateau Neuf (1990-1997). Orkesteret har spilt nærmere 50 konserter for foreningen Tårnseilerne, som har vært en viktig samarbeidspartner siden 1990. Bełchatów. Bełchatów er en by plassert sentralt i Polen med litt over 62 000 innbyggere. Byen ligger i Łódź voivodskap. I kommunen ligger Bełchatów kraftverk som er Europas største kullkraftverk basert på lignitt, og Polens kraftigste elektrisitetsprodusent med en effekt på nesten 4,5 GW og en årsproduksjon på inntil 28 TWh, eller en femtedel av landets kraftproduksjon. Kammer (våpen). thumb Et kammer er bakerste del av løpet som omslutter hele hylsa til patronen. Kammeret er forsterket, slik at trykket som blir laget når kruttet i patronen antennes, ikke skal sprenge hylsa eller løpet, men skyte prosjektilet ut igjennom løpet istedenfor. Revolvere har ikke kammer i løpet, men derimot flere kamre i sylinderen, hvor patronene settes i. Utkasteråpning. Utkasteråpningen på en GLOCK 17. Man kan se en klikkpatron i magasinet. Utkasteråpning er en åpning på et skytevåpenet som gir tomhylsen mulighet til forlate våpenet ved bruk. For at tomhylsen skal forlate våpenet, trengs en utkaster, som sitter enten i våpenets underbeslag, sluttstykke eller sleide. Utkasteråpningen kan også hjelpe til å verifisere om våpenet er ladd eller ikke. Sluttstykke. Demontert sluttstykke til en Heym SR30 Sluttstykke er en bevegelig del i et skytevåpen eller kanon som har til formål å hente patroner fra våpenmagasinet og føre dem til kammeret i løpet. Det låser også patronen i kammeret i løpet og hindrer gass og trykk å komme ut bakveien. På geværer og noen kanoner fjerner også sluttstykket de brukte tomhylsene. I de fleste sluttstykker sitter også tennstempelet, som gir muligheten til å avfyre patronen. Sluttstykket regnes i våpenloven som en vital del i et våpen. På halvautomatiske pistoler heter sluttstykket sleide. Tomhylse. Tomhylse er en patron uten krutt, tennhette og prosjektil. Metallet som blir brukt patronhylser er som regel messing, men finnes også i stål og aluminium. Diverse tomhylser: Fra venstre: Haglehylse i kaliber 20, 7,62 x 51 mm NATO riflehylse, 5,56 x 45 mm NATO riflehylse, .38 Special revolverhylse, .45 ACP pistolhylse, .40 S&W pistolhylse, 9 x 19 mm Luger pistolhylse, .22 Long Rifle pistol/riflehylse Steve Rushton. Steve Rushton (født 30. oktober 1987 i Chertsey i Storbritannia) er en britisk musiker. Han var tidligere bassist i det engelske bandet Son of Dork frem til de splittet opp i 2008. Han er nå soloartist. Han har også tidligere spilt i bandet Mr. Cheerful sammen med Mark Sigh og Matt Carroll. De hadde sanger som "Do I Still Want You" og "I'll Never Be". Danilov. Danilov (russisk: Дани́лов) er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Jaroslavl. Innbyggertall: 17 245 (folketelling 2002). Historie. Danilov ble første gang nevnt i en krønike i 1592. Den fikk innvilget byrettigheter i 1777. Økonomi og næringsliv. Byens industri består i et større meieri og en del treforedling. Det er også en større jernbanestasjon i byen, hvor lokomotiver byttes fra elektrisk system 3kV likestrøm til 25kV vekselstrøm, og vice versa. Det går jernbanelinjer til Jaroslavl, Vologda, og Buj. Statsborgeren. Forsiden av "Statsborgeren" 3. juli 1831. "Statsborgeren. En tidende for Norges vel" var et norsk tidsskrift som ble opprettet i 1831 av Peder Soelvold. Bladet kom ut med uregelmessige mellomrom, og var et radikalt-demokratisk opposisjonblad, som særlig angrep embetsmannsklassens maktstilling. Soelvold var redaktør frem til 1835, da han ble dømt for noen skandaløse artikler. Redaksjonen ble da overtatt av Henrik Wergeland, som tidligere hadde vært en av bidragsyterne, og som fortsatte som redaktør til 1837 da tidsskriftet gikk inn. Boktrykker Johan Jørgen Krohn var utgiver av tidsskriftet. Fjærbelastet. Et fjærbelastet element er noe som har en fjær festet til seg som enten strekkes eller dyttes sammen. Formålet med en fjær er å absorbere belastning eller få til en automatisk bevegelse i noe som blir brukt ofte. Når dette elementet blir belastet, gjenopptar den sin opprinnelige posisjon når belastningen avsluttes. Eksempler på dette, kan man se ved håndtaket på en hullemaskin, et magasin til et våpen, eller støtdempere på bil. Haglepatron. En haglepatron er en patron som blir brukt i et haglegevær. Oppbygning. Når kruttet antennes økes trykket i patronen og haglet forlater våpenet som alle andre typer prosjektiler. Eneste forskjellen er at det normalt er flere hundre hagl som spres når de forlater løpet. Haglet lager en slags "sigarform" og blir som en vegg med stor treffradius. Haglet har liten penetreringsevne, men det er kraften og sjokket som medfølger, som dreper viltet. Hagl fungerer best på korte avstander. 30-70 meter. Etter dette er spredningen så stor og effekten så liten, at det nesten ikke er dødelig på denne avstanden. Det finnes også haglerpatroner med såkalte slugs, som inneholder kun ett prosjektil. Marita Petersen. Marita Petersen (født Johansen, 21. oktober 1940 i Vágur, død 26. august 2001 i Tórshavn) var en færøysk lærer og sosialdemokratisk politiker (JF). Hun var den første, og til nå eneste, kvinnelige statsministeren på Færøyene 1993–1994. Hun var formann i Javnaðarflokkurin 1993–1996 og lagtingsformann 1994–1995. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun ble født i Vágur på Suðuroy i 1940 som datter av lærerne Sámal Johansen (1899–1991) og Anna Elisabeth Matras (1904–1988). Både faren og to av Maritas brødre var politisk aktive. Hun giftet seg med advokat Kári Dalsgaard Petersen i 1962. Hun avla lærereksamen ved Hellerup Seminarium i 1964, og tok videreutdannelse innen pedagogikk ved Danmarks Lærerhøjskole i 1980. Hun jobbet som lærer frem til 1989, da hun ble undervisningsleder i det færøyske undervisningsdirektoratet, Landsskúlafyrisitingin. Petersen var også formann i fagforeningen Føroya Lærarafelag 1980–1984. I 1998 trådde hun ut av færøysk politikk, og konsentrerte seg heller om arbeidet med å bygge et spesialpedagogisk senter, Sernámsmiðdepilin, som hun var leder for fra 1997. Etter et kort sykeleie døde hun av kreft 26. august 2001, 60 år gammel. Politisk arbeid. Fra 15. januar 1991 til 18. januar 1993 var Petersen minister under statsministeren Atli Dam, med skole-, kultur- og lovsaker som ansvarsområde. Hun gjorde seg kjent ved å reformere utdanningen for ungdommer, spesielt for yrkesfaglige retninger. Færøyene fikk dessuten en liberalisering i alkohollovgivningen under hennes regjeringstid. I tiden hvor Petersen var statsminister, fra 18. januar 1993 til 10. september 1994, var Færøyene inne i en dyp, økonomisk krise. Bankene, fiskenæringen og landbruket var i ferd med å bryte fullstendig sammen, og arbeidsløsheten var skyhøy. Samtidig flyttet mange færøyinger vekk, og tvangsauksjoner på eiendom forekom. Som statsminister stod Marita Petersen ansvarlig for samtalene med Danmark og den Danske Bank, hvor man forsøkte å få økonomien på rett kjøl igjen. Utfallet av disse samtalene var blant annet at Færøyenes regjering kjøpte aksjer i Føroya Banki fra Den Danske Bank. Internt i Javnaðarflokkurin arbeidet Petersen for et utvidet demokrati, samt en fornyelse av partiets program. Hun la vekt på aktivisering av partiets kvinnelige medlemmer og skapte et kvinnenettverk. Ved lagtingsvalget 1994 fikk Javnaðarflokkurin sin oppslutning og representasjon på Lagtinget halvert i et av partiets dårligste valg etter 1932. Petersen måtte gå av som statsminister og var lagtingsformann 1994–1995. I 1995 ble hun utfordret om formannsvervet i Javnaðarflokkurin av Jóannes Eidesgaard og vant i en kampvotering på partiets landsmøte, men trakk seg senere frivillig på det påfølgende landsmøtet i 1996. Leirdueskyting. Leirdueskyting (også kalt lerdueskyting) er en type ferdighetsskyting med haglegevær, der skytteren forsøker å treffe en flyvende leirdue. Leirduen kastes ut foran skytteren på skytterens egen kommando. En leirdue er en rundformet «tallerken» i leire, keramikk eller porselen. Leirduen har ofte lett synlige farger, vanligst brukt er signaloransje. Leirduen kastes vanligvis ut på tvers for, eller bort fra skytteren. Skytteren kan bli servert duene en og en, eller to og to, kalt dubbleer. Det nyttes oftest dobbeltløpede hagler. Denne type skyting blir mest brukt til mesterskapsskyting, men er også utbredt for jegere som vil finpusse skyteferdighetene sine på bevegelige mål og øve til jakt. Hvis flere leirduekastere blir brukt under skytingen, blir det ofte kalt skeetskyting, eller "olympisk skeet", en variant som også er olympisk øvelse. En variant av leirdueskyting kalles "trap", eller "olympisk trap". Leirduekasteren. En leirduekaster kan være mekanisert, automatisk eller manuell, og er uformet for å sende leirduene i en flat flukt roterende om egen tverrakse, ikke ulikt en diskos. Den mekaniske versjon er en fjærbelastet kaster som skyter ut leirduen ved at en annen person trekker i en snor, eller på annen måte løser ut kastarmen på kasteren. Kastarmen er mellom 40 og 50 cm, og leirduen kan dermed plasseres langt fremme eller langt bak på armen for å få ulike fluktbaner. Ved å variere duenes flukt økervanskelighetsgraden for skytteren. Kastarmen har plass til to duer, som da vil få noe ulik fluktbane. En automatisk kaster er strømdrevet, og har gjerne et magasin med duer. Noen løses ut ved en knapp, andre er stemmeaktiverte. En manuell kaster, også kalt «håndkaster» er håndtak laget i bevegelig plast, der man plasserer en leirdue i enden. Kasteren holdes og duen sendes ut ved å svinge kasteren likt et steinkast (uten å slippe). Christian Holst (kammerherre). Christian Holst (født på gården Sinsen i Aker 3. april 1809, død i Kristiania 14. juni 1890) var en norsk kammerherre og universitetssekretær (det vil i praksis si universitetets bestyrer). Christian Holst var sønn av stortingsrepresentant Poul Christian Holst og hustru Bothilde Cecilie Klinck (1781–1856) barnebarn til den berømte og beryktede Røykenpresten Christian Holst. Han ble i 1819–20 undervist av sin farfar i latin, mens han og moren oppholdt seg på Røyken prestegård. Deretter ble han elev ved Christiania Kathedralskole. Han ble student ved Christiania Universitetet i 1826, tok anneneksamen i 1827, og startet på teologistudier. 4. juli 1829 mottok Holst et egenhendig brev fra kong Karl III Johan med utnevnelse som annensekretær for stattholder Grev Baltzar von Platen, og videre for stattholder Ewerlöf. I juni 1832 tok han juridisk embetseksamen med laud og tilbragte kommende vinter i Stockholm og i Uppsala. Sommeren 1833 ble Holst bedt om å ledsage kronprins Oscar som sekretær på hans reise langs norskekysten til Bergen, og ved samme anledning utnevnt til kammerjunker. I 1834 ble han overdratt ansvaret for «Den kgl. Casses "Fonds extraordinaires", Pensioner og Gratifikationer». Holsts statelige oppgaver ble stadig utvidet. Fra 1839 ble han sekretær i undervisningskommisjonen og fra 12. februar 1841 ble han også utnevnt til universitetssekretær, hvilket egentlig tilsa at han var universitetsdirektør. Han bestyrte nå bytteforbindelsene mellom universitetet og fremmede høyskoler, museer, lærde selskaper og akademier. Christian Holst arrangerte middager for de kongelige i Paléet, men residerte som universitetssekretær i universitetets tjenestebolig i Karl Johans gate 47 sammen med kvestor, pedler med flere. Hit flyttet han også det store, flotte skatollet som han arvet av sin farfar Røykenpresten. Christian Holst gjorde blant annet bruk av "Fonds extraordinaires" til å hjelpe lovende kunstnere i nød, men alltid på en slik måte at de måtte jobbe for de milde gaver. Det var nemlig viktig for ham at pengene ikke skulle bli noen sovepute, samtidig som han fikk dem til å utføre arbeider som skulle tjene nasjonen. Henrik Ibsen fikk penger for å skrive leilighetspoesi, reiseprospekter og biografier, han forsøkte å tilføre kunstmaler August Schneider, som led nød som student ved kunstakademiet i Antwerpen, midler gjennom å arrangere utstilling over hans arbeider i Christiania Kunstforenings lokaler, og så videre. Christian Holst ble utnevnt til kammerherre i 1839, og ved kammerherre Hedemarks død i 1846 overtok han dessuten bestyrelsen av Bygdøy kongsgård. Her kom han etter hvert til å bygge opp verdens første friluftsmuseum «Oscar IIs samlinger», som i dag er en del av Norsk Folkemuseum. I anledning kong Karl IVs kroning i Trondheim i 1860 ble Christian Holst utnevnt til overintendant. Christian Holst mottok en rekke æresmedlemskap, ordener og utmerkelser. Christian Holst kom imidlertid på kant med professor Yngvar Nielsen (1843–1916), som også fungerte som historielærer for prinsene. Da Holst døde i 1890 skrev Nielsen en anonym nekrolog over kammerherre Holst og omtalte ham som en dilettant, men få mennesker kan sies å ha gjort en større innsats for Norges vekst og fremgang, og for den unge nasjonens verdensberømte kunstnere som nettopp Christian Holst. Selskaper notert på Oslo Børs. Selskaper notert på Oslo Børs er en liste over alle selskaper som er notert på Oslo Børs inkludert sparebanker. For selskaper registrert på den Oslo Børs kontrollerte markedsplassen Oslo Axess se Selskaper på Oslo Axess. Oslo Børs Posjekhonje. Posjekhonje (russisk: Пошехо́нье) er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved elva Sogozja (men elvedalen nedenfor Posjekhonje er nå oversvømt av Rybinsk-reservoaret), rundt 151 km nordvest for Jaroslavl. Innbyggertall: 6 973 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt som landsbyen "Pertoma" (russisk: Пертома) på 1600-tallet. I 1777 fikk den innvilget byrettigheter og nytt navn, Posjekhonje. I 1918 ble byens navn endret til "Posjekhonje-Volodarsk" (russisk: Пошехо́нье-Волода́рск), etter sovjetpolitikeren V. Volodarskij. Byen bar det navnet til 1992, da den fikk tilbake sitt gamle navn Posjekhonje. Louisiana State University. Paul M. Herbert Law Center. Louisiana State University er et delstatseid universitet grunnlagt 1860 som landbruksvitenskapelig og mekanisk høyskole i Baton Rouge (LSUAMC), Louisiana, ved Mississippi River. Universitetet har også ytterligere to campuser i New Orleans (LSUHSC) og Shreveport (LSUS), begge Louisiana. Under Orkanen Katrina ble deler av studiene i New Orleans midlertidig flyttet til campus i Baton Rouge, men disse ble tilbakeført i 2007. I tillegg er University of New Orleans et selvstendig universitet tilknyttet "LSU" (Louisiana State University System). Det er også colleges for lavere grads studier i Alexandria og Eunice. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå i Baton Rouge og New Orleans, mens campusen i Shrevetport kun har bachelor- og masterprogrammer. Collegene i Alexandria og Eunice er kun toårige, sistnevnte et "community college". Bibliotekene i Baton Rouge har nesten tre millioner titler. "LSUHSC" i New Orleans har også to tilknyttede undervisningssykehus som betjener lokalbefolkningen. Deperdussin Monocoque. Deperdussin Monocoque var et fransk fly utviklet for konkurranseflygning. Flyet vant Gordon Bennet Aviation Cup to ganger, i 1912 utstyrt med en Gnome motor med en ytelse på 100 hk og med en Le Rhône med en ytelse på 160 hk i 1913 da flyet den 29. september ble første fly som fløy fortere enn 200 km/t. Cordura. Cordura var tidligere et registrert navn på et sertifisert rayon materiale fra DuPont. I dag er det et registrert navn på et high-performance Nylon6,6 produkt laget av Invista, et heleid datterselskap av Koch Industries Inc. Cordura benyttes i en mengde produkter fra bagasje og ryggsekker til støvler, militærutstyr som slidrer og ammunisjonsvesker, samt performance utstyr. Materialet har lang holdbarhet og er motstandsdyktig mot skader. Som varemerke har Cordura historie tilbake til 1929 som et produkt utviklet av Rayon. Produktet ble videreutviklet under andre verdenskrig og ble benyttet av de militære til dekk. Fra 1966 ble Cordura varemerket benyttet på nylonprodukter da disse nå var bedre enn rayon. Phuketsmerling. Phuketsmerling ("Schistura robertsi") er en smerling fra familien Balitoridae. De blir opptil 7cm lange og det er vanskelig å se forskjell på kjønnene. Som navnet tilsier, kommer arten fra ferieøya Phuket i Thailand der den hører til i regnskogsbekkene. Den finnes også ved innlandet. I akvarium. Arten er ikke spesielt vanskelig å holde. Den har behov for skjulesteder som f.eks. røtter eller noen grotter. Akvariet bør være på cirka 80x35x40cm. De trives best i ph 6-7 og temperaturen bør ligge rundt 23-26 °C. Ha gjerne kraftig vannbevegelse i akvariet. De spiser levende fôr, frosset fôr og tørrfôr. PDW. Personal Defence Weapon (PDW) er en forkortelse innført på 90-tallet og brukt til markedsføring av kompakte maskinpistoler og automatgeværer til selvforsvarsbruk. Bruksområdet er ofte for kjøretøymannskaper og livvakter. Kjente modeller på markedet er Heckler & Koch MP7 og FN P90. Mysjkin. Mysjkin (russisk: Мы́шкин) er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved den bratte venstrebredden til elva Volga. Innbyggertall: 6 076 (folketelling 2002), 6 340 (folketelling 1989). Det har eksistert en bosetning på dette stedet i alle fall siden 1400-tallet. Byrettigheter ble innvilget i 1777. Under sovjettiden ble Mysjkin fratatt sin bystatus og ble en bymessig bosetning, men denne avgjørelsen ble reversert i 1991. Hylster. Hylster eller holster er en oppbevaringsenhet som normalt er spesielt tilpasset elementet det skal bære og beskytte. Hylster kan festes i et belte el. liknende, eller har egne festemuligheter. Materialet som brukes kan variere stort, men det mest brukte er nylon, lær, plast og cordura. Forskjellige typer hylster er f.eks. lårhylster, skulderhylster, hoftehylster og ankelhylster. Lårhylster. Lårhylster er en modifisert oppvaringstaske for håndvåpen eller kniv, montert på låret. Lårhylsteret låses som oftest på et hoftebelte i overkant og rundt låret med enten en eller to stropper. Hylsterets mening er å beskytte våpenet det oppbevarer samt å være lett tilgjengelig. Andrass Samuelsen. Andrass Samuelsen (født 1. juli 1873 i Haldarsvík, død 30. juni 1954 i Fuglafjørður) var en færøysk embetsmann og politiker (SB). Han var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906, og var dets formann i 24 år fra 1924 til 1948. Samuelsen var lagtingsmedlem i 44 år fra 1906 til 1950. I de to siste årene var han Færøyenes første statsminister etter hjemmestyreloven av 1948. Han ville for enhver pris bevare samhørigheten med Danmark. __NOTOC__ Bakgrunn. Andrass Samuelsen ble født i 1873 i bygda Haldarsvík på Streymoy, som sønn av Katrina Malena (født Mikkelsen) og Sámal Joensen. Han giftet seg senere med Beata Emilia Lindenskov fra Tórshavn, og bodde det meste av sitt liv i Fuglafjørður på Eysturoy. Sønnene Steingrim L. Samuelsen, Trygvi Samuelsen, Georg L. Samuelsen og datteren Margrethe L. Samuelsen ble alle fremtredne samfunnspersoner, og barnebarnet Lisbeth L. Petersen var en av de første kvinnene i færøysk politikk. Karrière. Samuelsen ble først ansatt hos fogden, og ble valgt inn på Lagtinget fra Norðurstreymoy i 1906. Samme år stiftet han det unionistiske partiet Sambandsflokkurin sammen med tolv andre likesinnede lagtingsmedlemmer. Samuelsen ble sysselmann, tilsvarende lensmann, på Eysturoy i 1910, og ble første gang valgt inn på Lagtinget herfra i 1914. Han var medlem av Færøyenes Skolestyre ("Føroya Skúlastjórn") fra 1908 til 1913, og som resultat av hans syn på unionen kontra færøysk nasjonalisme, var han her med på å vedta at all skoleundervisning på Færøyene skulle foregå på dansk og ikke på færøysk. Ordningen ble først opphevet i 1938. Samuelsen ble valgt inn i det danske Folketinget i 1913, og satt der inntil 1915. Deretter var han medlem av Landstinget fra 1917 til 1918, og i Folketinget på nytt fra 1918 til 1939. Samuelsen ble valgt til partiformann i 1924, en posisjon han skulle bekle i hele 24 år frem mot 1948. Med sin nye stilling i partiet ble han den førende unionisten på Lagtinget. I 1941 gikk han av med pensjon fra stillingen som sysselmann, men fortsatte sin politiske karrière. I 1948 ble den færøyske hjemmestyreloven innført, noe som innebar en egen, færøysk regjering skulle utgå fra Lagtinget. Fólkaflokkurin var den definitive valgvinneren fra 1946, men klarte ikke å stable på plass et flertall. De tre andre partiene, Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, dannet dermed en regjering med Andrass Samuelsen som statsminister. Samuelsen gikk samme år av som partiformann. Ved lagtingsvalget den 8. november 1950 økte regjeringspartiene sin oppslutning betraktelig. Samuelsen trakk seg da tilbake fra aktiv politikk, og den 15. desember ble Samuelsen etterfulgt av partifellen Kristian Djurhuus som statsminister. Vindobona. Kart over Vindobona rundt 250 e.Kr. Vindobona var opprinnelig et keltisk beboelsesområde og deretter en romersk militærleir beliggende i det nåværende Wien. Omkring år 15 f.kr. ble kongeriket Noricum innlemmet i Romerriket og elva Donau ble da grense for imperiet. Derfor anla romerne festningsanlegg og militærleire på bredden av Donau, slik at Vindobona ble betydelig utbygd. Haldarsvík. Haldarsvík med den velkjente kirken i forgrunnen Haldarsvík (, dansk: "Haldersvig"), eller Haldórsvík, er en bygd nordøst på øya Streymoy, den største av Færøyene. Blant mange færøyinger er stedet kjent som bare Vík. Haldarsvík ligger i Sunda kommuna. 1. januar 2009 hadde Haldarvík 142 innbyggere, mot 207 i 1985. Historie. Haldarsvík er første gang nevnt skriftlig i 1584. Haldarsvíkar kirkja er fra 1856, og er dedikert til presten og språkmannen V.U. Hammershaimb. Kirken er spesiell grunnet sin åttekantede form (som er unikt i færøysk sammenheng), men også for sin altertavle. Altertavlen er av nyere dato, og forestiller "Den siste nattverd", med den modifikasjonen at apostlenes ansikter er byttet ut med nålevende, kjente færøyinger. Bygda lå først i Norðstreymoyar prestagjalds kommuna, og var fra 1913 administrasjonssentrum i Haldarsvíkar og Saksunar kommuna. Denne kommunen ble delt inn i Saksunar kommuna og Haldarsvíkar kommuna i 1944, og Haldarsvík fortsatte som sentrum i sistnevnte. Haldarsvíkar kommuna omfattet også bygdene Tjørnuvík og Langasandur, og ble 1. januar 2005 innlemmet i Sunda kommuna. Statsministeren Andrass Samuelsen (1873–1954) kom fra Haldarsvík. Kulturvereinshaus. Kulturvereinshaus (Industrie- und Kulturverein) var en bygning i Nürnberg som ble reist i 1905. Bygningen var opprinnelig en av byens viktigste kulturbygninger og var plassert i Frauentorgraben 49. Under det tyske nasjonalsosialistiske partiets rikspartidager ble bygningen benyttet og under de første partidagene ble de store innendørsmøtene holdt i bygningen. Det var i denne bygningen de beryktede raselovene fra Nürnberg ble vedtatt under rikspartidagene i 1935. Bygningen ble totalødelagt den 2. januar 1945 under den allierte bombingen av byen. En erstatningsbygning ble reist i 1950 og denne stod frem til 1967 sammen med ruinene fra den originale. Disse ble destruert i 1967 og en ny bygning ble reist. Fra 1971 har bygningen huset en underavdeling av det offentlige selvstyrte forsikringsselskapet AOK (Allgemeine Ortskrankenkassen) Hullemaskin. En hullemaskin er en innretning til å lage hull i papirark, slik at arket kan settes inn i en ringperm. Hullplasseringen varierer fra land til land, avhengig av hvilken standard for ringpermer som benyttes, og alt fra to til fire hull forekommer. I alle tilfelle er hullplasseringen symmetrisk om midten av arkets ene side. I Norge benyttes standarden ISO 838. To hull med diameter 6±0,5 mm plasseres 80±0,5 mm fra hverandre og 12±1 mm fra arkets kant. ISO 838 benyttes i de fleste europeiske land, men ikke i Sverige, og heller ikke i Nord-Amerika. En 4-hulls utvidelse av ISO 838, som dog ikke spesifiseres i selve standarden, er også vanlig for å gi en stabilere innbindning. Denne hullplassering kalles ofte for 888, ettersom de tre hullavstandene alle er 8 cm. En del hullemaskiner tilpasst for ISO 838 har en markering som gjør det mulig å benytte dem for 888-systemet, ved at man lager 2 + 2 hull i arket. LGT Bank. LGT Bank sitt hovedkvarter i Vaduz. LGT Bank er en internasjonal bank som tilhører fyrstehuset i Liechtenstein. Den ble grunnlagt i 1920 som "Bank in Liechtenstein". Banken har 1 500 ansatte og kontorer i Europa, Asia og Amerika. Den har sete i Vaduz. Rudolf Børø. Rudolf Børø (født 31. januar 1948 i Råkvåg, Rissa) er barnebokforfatter og museumsformidler, bosatt i Trondheim. Han debuterte med diktsamlingen "Rolig, hjerte, rolig", Arbeidern forlag i 1982. Hans første barnebok, "Skoddeskogen", kom i 1985 og han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets debutantpris for den. Boken skildrer forholdet mellom sønn og alenefar, og tematiserer mannsidealer, farsrolle og innadvendthet. Børø har skrevet ytterligere tre bøker. Børø arbeider ved Trøndelag Folkemuseum. Hjelp, vi flyr! "Hjelp vi flyr!" (originaltittel: "Airplane!") er en amerikansk crazy-komedie fra 1980 regissert av Jim Abrahams, David Zucker og Jerry Zucker. Denne trioen hadde også manus. Hovedrollene spilles av Robert Hays, Julie Hagerty, Leslie Nielsen, Robert Stack og Lloyd Bridges. Handling. Det oppstår akutt krise på et passasjerfly etter at besetningen blir matforgiftet. Ombord finnes en flyveteran med prestasjonsangst som må kjempe hardt for å ta flyet ned uten at noen kommer til skade. Det oppstår en rekke vanvittige episoder ombord på flyet. Om filmen. Filmen ble en publikumsuksess da den gikk på kino de fleste steder i verden. I USA alene spilte den inn for $83 millioner i 1980. "Airplane" regnes som den mest suksessfulle parodi på katastrofefilm-sjangeren og var særlig myntet på "Airport"-filmene. I 2000 rangerte American Film Institute filmen som nr 10 på lista AFI's 100 Years... 100 Laughs. I 1982 kom den mindre vellykkede oppfølgeren "Hjelp, vi flyr igjen". Køprising. Køprising (engelsk: congestion charge), også omtalt som rushtidsavgift og veiprising, er en måte for offentligheten å ta betalt for brukerne av offentlig infrastruktur på de tider av døgnet det er stor trafikk. De fleste trafikkforskere anbefaler innføring av køprising i større byer, og flere tunge aktører i norsk samfunnsliv går inn for rushtidsavgift, blant annet Transportøkonomisk institutt og Kollektivkampanjen. Norske politikere har imidlertid vært splittet: På rikspolitisk plan går man inn for køprising, og det gis millioner i belønning til byer som innfører ordningen. De norske lokaldemokratiene har vært mer skeptiske, noe som er årsaken til at køprising til nå ikke innført noe sted her til lands. Man må til utlandet for å finne ordningen satt ut i livet: I Stockholm, London og Singapore har man innført køprising, og flere kommuner i Danmark er i ferd med å innføre "trængsels-avgift" som bygger på de samme prinsippene. Køprising i Singapore. Singapore innførte køprising alt i 1975, samtidig som busstilbudet til sentrum ble forbedret. Det medførte 25 % færre trafikkulykker, 45 % mindre biltrafikk, 20 % mer kollektivtrafikk, ca. 80 000 tonn mindre CO2-utslipp pr. år - og gjennomsnittlig trafikkhastighet økte med 16 km/t. Køprising i London. Køprisingen i London er fra klokken 7 om morgenen til 18 om kvelden. Om kvelden og i helgene er det gratis å kjøre inn i rushtidssonen. Erfaringene etter innføringen er blant annet at trafikken ble redusert med cirka en fjerdedel inn til bykjernen, noe som ga bedre framkommelighet for bussene. I 2008 ble avgiften økt for de mest bensinslukende bilene. Køprising i Stockholm. Stockholm innførte køprising i 2007. Som i London medførte det mindre biltrafikk i rushtidene (over 20 % nedgang) – og dermed også mindre køer og mindre forurensninger. Bahrains Grand Prix 2007. Bahrains Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp avholdt den 15. april 2007 på Bahrain International Circuit. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2007. Felipe Massa kontrollerte løpet fra start til mål og vant løpet foran Lewis Hamilton, som skrev historie da han ble den aller første til å komme på podiet i alle sine tre første Grand Prix-starter. Eksterne lenker. 2007 Pål Kårbø. Pål Kårbø (født 25. mai 1973) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti (KrF). I perioden 2001-2005 var Kårbø 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland. I perioden 2007-11 er Pål Kårbø gruppeleder for KrFs fylkestingsgruppe i Hordaland og han er gruppeleder for KrFs kommunestyregruppe i Meland. Pål Kårbø er utdannet siviløkonom fra NHH. Hans Christensen Sthen. Hans Christensen Sthen (født 25. november 1544 i Roskilde, død 1610 i Malmö), var en dansk prest og salmedikter. Oppvekst og utdanning. Hans Christensen Sthen mistet foreldrene tidlig. Han vokste opp i Roskilde, en by hvor den katolske tro levde videre lenge etter reformasjonen. Man vet ikke så mye om hans oppvekst og skolegang, men han har sannsynligvis studert i København. Rektor og prest i Helsingør. Sankt Olai kirke i HelsingørI 1565 ble Sthen ansatt som rektor for latinskolen i Helsingør, men året etter overtok han en kapellanstilling ved Sankt Olai kirke. På denne tiden giftet han seg for første gang (1567). Tre år seinere (1570) vendte han tilbake til sin gamle rektorstilling, som han hadde frem til november 1574. I 1570 forpliktet han seg til «at sjunge diskant i koret til aftensang, ungdommen dermed at øve og forbedre» - hver lørdag ettermiddag. Sannsynligvis hørte det også med til rektorstillingen å lede korsangen ved brylluper. Sammen med sine elever fremførte han «spektakler og lege» (=dramatiske forestillinger) på rådhuset eller kirkegården til jul, fastelavn og pinse. Et bevart anonymt skuespill "«Kort Vending»" fra denne tiden antas å være forfattet av ham, siden passasjer går igjen i hans læredikt "«Lyckens Hiul»." Debut og tidlige utgivelser. I 1571 debuterte Sthen med "«Christelige oc vdkaarne Bøner, for alle Stater, oc for allehaande Nød oc Trang»," en oversettelse av Johann Habermanns eller Johannes Avenarius’ populære bønnebok «Christliche Gebet» (1565). Oversettelsen ble en bestselger og kom i nye opplag i 1577, 1594, 1601, 1605, 1642 og 1643. Utgaven fra 1571 er utvidet med et tillegg hvor Sthen har samlet en rekke bønner som han hadde oversatt. En av disse bønnene ble brukt i biskop Poul Madsens alterbok fra 1574. I 1572 eller 1574 skal Sthen ha utgitt en biografi om Johan Hus, en oversettelse av Johann Agricolas «Tragedia Johannis Huss». Sthens "«Vita Johannis Hus»" kan ha vært et av de «spektakler» som latinskolens rektor oppførte med sine elever. I 1578 kom "«En liden Haandbog, som indeholder allehonde nyttige Øffuelser vdi Gudelighed oc smucke trøstelige Bøner oc Loffsange, som mand kand daglige bruge»". I 1578 kommer også en oversettelse av en oppyggelsesbok, "«En Prædicken Cæcilij Cypriani i en suar Pestelentz tid faar 1321 Aar [siden]"», i anledning av en pest som plaget landet. I 1579 utgir han "«En liden Trøstescrifft. For alle Christelige Forældre, naar deris børn bliffuer siuge eller hensoffuer i Herren»". Dette var et dypt personlig og gripende uttrykk for hans egen levende forkynnelse. Fra samme år er det også bevart en utgave av lærediktet "«Lyckens Hiul»." Vennskap med Albert Hansen. I 1581 tok Sthen magistergraden ved Universitetet i København sammen med Albert Hansen, hans etterfølger i rektorstillingen og senere biskop i Ålborg. Vennskapet mellom dem kommer frem i akrostikonet som er laget i en av Sthens salmer. Albert Hansen kvitterte med å ta opp Sthens «Siunge wi aff Hiertens grund» i sin reviderte utgave av Reravs salmebok (1582). Prest i Malmö. St. Petri kirke i Malmö (2003) I 1583 ble Sthen kalt til sogneprest ved St. Petri kirke i Malmö. Her fikk han en god økonomi, og bo-oppgjøret fra 1610 viser at det har vært et smakfullt og rikt utrustet hjem, med tilhørende bibliotek som ble vurdert til 3000 daler. I 1584 utgir Sthen "«Saligheds Vey»" i anledning av bryllup mellom et tidligere sognebarn fra Helsingør og en borgerdatter fra Malmö. En liden Vandrebog. Hans Christensen Sthen var en av Danmarks største salmediktere, og salmene var svært utbredt i hans samtid, sist gjengitt i den danske "Psalmebog for Kirke og Hjem" fra 1912. I begynnelsen av 1589 gav han "«En liden Vandrebog: Indeholdendis atskillige smucke Bøner oc trøstelige Sange, met nogle nyttige Lifs Regle i artige Rijm befattede»". Boken kom ut i 11 kjente opplag. Som en kuriositet kan det nevnes at det på denne tiden hersket en stor bekymring for året 1588 («annus mirabilis»), siden man trodde dommedag og Kristi gjenkomst ville inntreffe. Salmen «Herre Jesu Christ, min Frelser du est» og «O Gud effter dig mig forlenger» er evangeliske svar på forventningen. I salmen "Herre Jesu Christ, min Frelser du est" finner vi akrostikonet «HANS ANNO», som peker på Herrens år 1588. I «En liden Vandrebog» finner vi også sangene «Den mørcke nat forgangen er» og «Den liuse dag forgangen er». De siste årene. I 1592 utgav han "«Geistlig Hussraad»", en utleggelse av Davids 128. salme. Sthen så på denne salmen som en bryllupssang til pris for den hellige ektestand. Ekteskapet, den gode hustru, den ekteskaplige kjærlighet og dens frukter er et tilbakevendende tema i forfatterskapet hans. Vestre Klagstorps kirkeI 1600 søkte Sthen et ledige presteembete for Tygelsø og Klagstrup utenfor Malmö. I 1602 døde hans første kone, og samme år giftet han seg med Elline Olufsdatter, datteren til Oluf Stisen, sogneprest i Burløv. Med henne fikk han fem barn. I desember 1607 blir han igjen enkemann og gifter seg for 3. gang, med Kristine Andersdatter. Med henne fikk han ett barn. Barna fra tidligere ekteskap hadde håpet å arve et udelt bo, og de siste årene av Sthens liv ble et ragnarokk av gjentatte bo-oppgjør, opphissete familieoppgjør, stevninger, anklager om arvesvik, bøter, beskyldninger og injurier. De voldsomme sammenstøtene mellom far og sønner har tært på Sthen, og han døde i april eller mai 1610. Sthen ble begravet foran alteret i St. Petri kirke i Malmö, ikke langt fra Jørgen Kocks grav. Gravsteinen finnes ikke lenger. Kjente salmer fra Sthens hånd. I "Norsk Salmebok" er det seks originaltekster fra Sthen og en tekst han har oversatt. Referanser. Sthen, Hans Christensen Sthen, Hans Christensen NM i bandy 2007. Det 90. Norgesmesterskapet i bandy – 2007 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk og Solberg ble direkte kvalifisert til semifinale, mens Ullevål, Drammen, Mjøndalen og Ready gikk til kvartfinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 2006. Det 89. Norgesmesterskapet i bandy – 2006 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk og Ullevål, Drammen og Mjøndalen gikk til semifinale. Finale. Lørdag 4. mars 2006 – Marienlyst, Drammen. Bandy NM i bandy 2005. Det 88. Norgesmesterskapet i bandy – 2005 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Stabæk og Ullevål og Solberg og gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 2004. Det 87. Norgesmesterskapet i bandy – 2004 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Stabæk og Ullevål og Solberg og gikk til semifinale. Finale. 7. mars 2004 – Hauger kunstis, Bærum. Bandy NM i bandy 2003. Det 86. Norgesmesterskapet i bandy – 2003 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Stabæk, Sarpsborg og Solberg gikk til semifinale. Finale. 4. mars 2003 – Hauger kunstis, Bærum. Bandy Lisbeth Iversen. Lisbeth Iversen (født 28. november 1961) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Lisbeth Iversen har vært byråd i Bergen siden 2003. I byrådet Mæland I var hun byråd for miljø og byutvikling, i byrådet Mæland II var hun nestleder og byråd for miljø og byutvikling, og i en periode også for næring. I byrådet Mæland III er hun byråd for sosial, bolig og områdesatsning. Lisbeth Iversen har vært medlem av bystyret i Bergen siden 1999. Hun har en Master of Management fra Handelshøyskolen BI og en cand. mag., fra Universitetet i Bergen. Iversen er særlig kjent for sitt arbeid med å få realisert bybanen i Bergen og innføringen av enhetstakst på bussene i Bergen. Tomas Moltu. Tomas Martin Moltu (født 2. juli 1969) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han var byråd for skole og barnehage i Bergen fra 2007 til 2009. Moltu er leder for Bergen Kristelig Folkeparti fra 2010, og var det også i perioden 2005-2008. Sin yrkesbakgrunn har Tomas Moltu fra StatoilHydro. Tomas Moltu er gift med Marita Moltu. Moltu er utdannet Master of Management (BI) og cand. mag fra Universitetet i Bergen. NM i bandy 2002. Det 85. Norgesmesterskapet i bandy – 2002 Hele Elite A samt de to beste i Elite B gikk til kvartfinalespill. Finale. 9. mars 2002 – Hauger kunstis, Bærum Eksterne lenker. Bandy NM i bandy 2001. Det 84. Norgesmesterskapet i bandy – 2001 Elite A. Stabæk – Solberg tirs 09.01 12-2 Finale. 11. mars 2001 – Hauger kunstis, Bærum Eksterne lenker. Bandy NM i bandy 1974. Det 57. Norgesmesterskapet i bandy – 1974 1. divisjon. Ufullstendig, ikke alle kamper ble spilt... Sluttspill. Bandy Dire Straits (album). "Dire Straits" er debutalbumet til den britiske rockegruppen Dire Straits, utgitt sommeren 1978. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler. Personell. Mark Knopfler spilte alle sangene på en av sine to røde fender straotcaster. Eneste unntak er NM i bandy 1975. Det 58. Norgesmesterskapet i bandy – 1975 Ullevål vant seriemesterskapet. Ullevål, Mjøndalen, Stabæk og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1979. Det 62. Norgesmesterskapet i bandy – 1979 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Ullevål, Solberg og Sagene gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1980. Det 63. Norgesmesterskapet i bandy – 1980 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Ullevål, Solberg og Røa gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1981. Det 64. Norgesmesterskapet i bandy – 1981 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Drafn, Solberg og Røa gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1982. Det 65. Norgesmesterskapet i bandy – 1982 Solberg vant seriemesterskapet. Solberg, Mjøndalen, Røa og Stabæk gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1983. Det 66. Norgesmesterskapet i bandy – 1983 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Drafn, Solberg og Stabæk gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1984. Det 67. Norgesmesterskapet i bandy – 1984 Solberg vant seriemesterskapet. Solberg, Stabæk, Mjøndalen og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy Communiqué. "Communiqué" er det andre albumet fra den britiske rockegruppen Dire Straits, utgitt våren 1979. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Mark Knopfler. NM i bandy 1986. Det 69. Norgesmesterskapet i bandy – 1986 Drafn vant seriemesterskapet. Drafn, Solberg, Skeid og Strømsgodset gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1987. Det 70. Norgesmesterskapet i bandy – 1987 Solberg vant seriemesterskapet. Solberg, Stabæk, Skeid og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1988. Det 71. Norgesmesterskapet i bandy – 1988 Drafn vant seriemesterskapet. Drafn, Røa, Stabæk og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1989. Det 72. Norgesmesterskapet i bandy – 1989 Skeid vant seriemesterskapet. Skeid, Stabæk, Solberg og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy Love over Gold. "Love over Gold" er det fjerde studioalbumet fra den britiske rockegruppen Dire Straits, utgitt september 1982. Elleve dager etter utgivelsen av albumet ble EP-platen "ExtendedancEPlay", også kalt "Twisting by the Pool", spilt inn med en slags jazz og rockabilly-stil. Etter innspillingen av EP-en ga bandet seg ut på den berømte "Alchemy"-turneen, der opptak fra turneen senere ble gitt ut på konsertalbumet og videoen "Alchemy". Den ble senere også utgitt på DVD og som dobbel-CD. Sporliste. Aller sanger er skrevet av Mark Knopfler. NM i bandy 1990. Det 73. Norgesmesterskapet i bandy – 1990 Solberg vant seriemesterskapet. Solberg, Stabæk, Skeid og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1991. Det 74. Norgesmesterskapet i bandy – 1991 Drafn vant seriemesterskapet. Drafn, Mjøndalen, Skeid og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1992. Det 75. Norgesmesterskapet i bandy – 1992 Sarpsborg vant seriemesterskapet. Sarpsborg, Mjøndalen, Stabæk, Solberg, Drafn, Skeid, Ready og Røa gikk til kvartfinale. Finale. Bandy NM i bandy 1993. Det 76. Norgesmesterskapet i bandy – 1993 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Sarpsborg og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1994. Det 77. Norgesmesterskapet i bandy – 1994 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Sarpsborg og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1995. Det 78. Norgesmesterskapet i bandy – 1995 Solberg vant seriemesterskapet. Solberg, Mjøndalen, Røa og Stabæk gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1996. Vikingskipet på Hamar, der finalen ble arrangert. Det 79. Norgesmesterskapet i bandy – 1996 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Ullevål og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1997. Det 80. Norgesmesterskapet i bandy – 1997 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Røa og Solberg gikk til semifinale. Finale. 9. mars 1997 – Hauger kunstis, Bærum – 1030 tilskuere. Bandy NM i bandy 1998. Det 81. Norgesmesterskapet i bandy – 1998 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Ready og Solberg gikk til semifinale. Tabell. Drammen Bandy overtok Drafns plass i eliteserien. Finale. 8. mars 1998 – Hauger kunstis, Bærum Seriekampene. Røa – Solberg 4-6 16/11/97 NIH Mjøndalen – Stabæk 3-1 16/11/97 Vassenga Ready – Ullevål 4-2 16/11/97 Valle Hovin Tåsen – Drammen Bandy 3-2 16/11/97 NIH Solberg – Ready 8-5 19/11/97 Vassenga Drammen Bandy – Røa 2-8 19/11/97 Vassenga Ullevål – Mjøndalen 2-6 19/11/97 NIH Stabæk – Tåsen 6-3 19/11/97 Hauger Ullevål – Tåsen 9-1 23/11/97 NIH Solberg – Mjøndalen 3-9 23/11/97 Vassenga Drammen Bandy – Ready 3-12 23/11/97 Vassenga Ready – Stabæk 2-3 26/11/97 NIH Røa – Ullevål 6-3 26/11/97 Valle Hovin Tåsen – Solberg 1-3 26/11/97 NIH Mjøndalen – Drammen Bandy 9-2 26/11/97 Vassenga Stabæk – Røa 5-4 30/11/97 Hauger Drammen Bandy – Stabæk 1-13 03/12/97 Vassenga Ullevål – Solberg 3-12 03/12/97 Valle Hovin Ready – Røa 8-2 03/12/97 NIH Mjøndalen – Tåsen 9-1 03/12/97 Vassenga Røa – Tåsen 3-0 07/12/97 Røa Solberg – Drammen Bandy 1-1 07/12/97 Solberg Stabæk – Ullevål 15-5 07/12/97 Hauger Ready – Mjøndalen 5-5 07/12/97 NIH Røa – Mjøndalen 4-4 10/12/97 Valle Hovin Stabæk – Solberg 3-5 10/12/97 Hauger Tåsen – Ready 2-6 10/12/97 NIH Solberg – Røa 6-5 14/12/97 Solberg Stabæk – Mjøndalen 5-2 14/12/97 Hauger Ullevål – Ready 2-5 14/12/97 Vale Hovin Drammen Bandy – Tåsen 2-4 14/12/97 Vassenga Røa – Drammen Bandy 11-1 17/12/97 Valle Hovin Mjøndalen – Ullevål 5-3 17/12/97 Vassenga Ready – Solberg 6-4 17/12/97 NIH Tåsen – Stabæk 4-4 17/12/97 NIH Tåsen – Ullevål 4-5 26/12/97 NIH Mjøndalen – Solberg 4-3 26/12/97 Vassenga Røa – Stabæk 1-4 26/12/97 Røa Ready – Drammen Bandy 6-1 26/12/97 NIH Ullevål – Røa 2-9 31/12/97 Bergbanen Solberg – Tåsen 7-4 31/12/97 Solberg Stabæk – Ready 6-4 31/12/97 Stabekk Røa – Ready 3-6 04/01/98 Røa Solberg – Ullevål 8-4 04/01/98 Solberg Stabæk – Drammen Bandy 14-4 04/01/98 Stabekk Tåsen – Mjøndalen 0-5 04/01/98 NIH Mjøndalen – Ready 1-5 07/01/98 Vassenga Drammen Bandy – Solberg 3-6 07/01/98 Mar.lyst Ullevål – Stabæk 4-8 07/01/98 Vassenga Tåsen – Røa 2-7 07/01/98 NIH Drammen Bandy – Mjøndalen 1-9 09/01/98 Vassenga Drammen Bandy – Ullevål 4-4 12/01/98 Vassenga Røa – Solberg 8-3 14/01/98 Valle Hovin Mjøndalen – Stabæk 3-7 14/01/98 Vassenga Ready – Ullevål 7-3 14/01/98 NIH Tåsen – Drammen Bandy 2-3 14/01/98 NIH Mjøndalen – Røa 7-3 18/01/98 Vassenga Solberg – Stabæk 5-4 18/01/98 Solberg Ready – Tåsen 7-3 18/01/98 NIH Ullevål – Drammen Bandy 7-2 18/01/98 Valle Hovin Drammen Bandy – Røa 4-5 21/01/98 Marienlyst Ullevål – Mjøndalen 5-7 21/01/98 Bergbanen Solberg – Ready 7-7 21/01/98 Solberg Stabæk – Tåsen 18-1 21/01/98 Hauger Ullevål – Tåsen 9-2 25/01/98 Bergbanen Solberg – Mjøndalen 6-0 25/01/98 Solberg Stabæk – Røa 9-3 25/01/98 Stabekk Drammen Bandy – Ready 1-9 25/01/98 Marienlyst Røa – Ullevål 7-3 04/02/98 Røa Ready – Stabæk 3-9 04/02/98 Gressbanen Mjøndalen – Drammen Bandy 12-1 04/02/98 Vassenga Tåsen – Solberg 2-7 04/02/98 NIH Ready – Røa 1-7 08/02/98 Gressbanen Mjøndalen – Tåsen 13-5 08/02/98 Vassenga Ullevål – Solberg 5-4 08/02/98 Bergbanen Drammen Bandy – Stabæk 1-15 08/02/98 Marienlyst Røa – Tåsen 6-3 15/02/98 Valle Hovin Ready – Mjøndalen 1-7 15/02/98 NIH Solberg – Drammen Bandy 12-2 15/02/98 Vassenga Stabæk – Ullevål 13-3 15/02/98 Hauger Røa – Mjøndalen 5-7 18/02/98 Valle Hovin Stabæk – Solberg 7-0 18/02/98 Hauger Tåsen – Ready 5-7 18/02/98 NIH Drammen Bandy – Ullevål 2-12 18/02/98 Vassenga 1. semifinale – søndag 22. februar 1998 0085 Stabæk – Ready 13- 3 0086 Mjøndalen – Solberg 3- 7 0087 Ready – Stabæk 3 – 10 0088 Solberg – Mjøndalen 2 – 3 Stabæk har vunnet to kamper og er klare for finale Solberg – Mjøndalen 7 – 2 Bandy NM i bandy 1999. Det 82. Norgesmesterskapet i bandy – 1999 Stabæk vant seriemesterskapet. Stabæk, Mjøndalen, Røa og Solberg gikk til semifinale. Finale. 11. mars 1999 – Hauger kunstis, Bærum. Eksterne lenker. Bandy NM i bandy 2000. Det 83. Norgesmesterskapet i bandy – 2000 Hele Elite A samt de to beste i Elite B gikk til kvartfinalespill. Finale. 13. mars 2000 – Hauger kunstis, Bærum. Bandy Hjelp, vi må på ferie. "Hjelp, vi må på ferie" (originaltittel: "National Lampoon's Vacation") er en amerikansk filmkomedie fra 1983 med Chevy Chase, Beverly D'Angelo, Randy Quaid og Anthony Michael Hall i hovedrollene. Regi er ved Harold Ramis. Handling. Clark Griswold (Chase) bestemmer seg for å ta med kone og barn i bil gjennom Amerika fra Chicago til California. Målet er fornøyelsesparken Walley World, men på veien opplever de så mange ulykker og underfundigheter at de fleste andre dødelige ville blitt nervevrak. Om filmen. Filmen ble en publikumssuksess og spilte inn $61 millioner på amerikanske kinoer. Filmen fikk fire oppfølger der de meste kjente er "Hjelp, vi må på ferie til Europa" (1985) og "Hjelp, det er juleferie" (1989). Philip Sidney. Philip Sidney (30. november 1554 – 17. oktober 1586) var en engelsk forfatter. Han ble en av den elisabethanske tidens mest prominente figurer som hoffmann og soldat. Hans mor var søster til Robert Dudley som var en av dronning Elisabeths yndlinger. I ettertiden er mest kjent som forfatteren av "Astrophel og Stella" (1581, utgitt 1591), den første rene, britiske litteraturkritikken, "Poesiens forsvar", 1581, utgitt 1595) og den pastorale prosasamlingen "Arcadia" (1580, utgitt 1590). Han ble parlamentsmedlem i 1581, adlet i 1583, utnevnt til guvernør i Flushing i Nederlandene, og døde i krigen mot Spania i Zutphen 1586. Liv og familie. Philip Sidney ble født i Penshurst, Kent, som den eldste sønn av Henry Sidney og Mary Dudley. Hans mor var datter av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, og søster til Robert Dudley, 1. jarl av Leicester. Hans yngre søster Mary Sidney giftet seg med Henry Herbert, 2. jarl av Pembroke. Mary Sidney var betydningsfull som oversetter og patron av poesi. Sidney dedikerte sitt lengste verk, "Arcadia", til henne. Verkets full navn var "Hertuginnen av Pembrokes Arcadia". Han ble utdannet først ved Shrewsbury School og fra 1568 ved Christ Church ved Universitetet i Oxford, men forlot universitet uten eksamen i 1571. Han var meget bereist og godt lest, spesielt i klassikerne. Hans språk inkluderte latin, fransk, italiensk og spansk, noe gresk og muligens en del tysk. I 1572 reiste han til Frankrike som en del av diplomatene som forhandlet om ekteskap mellom Elisabeth I og François, hertug av Anjou. Han tilbrakte de neste årene på kontinentet og reiste gjennom Tyskland, Italia, Polen og Østerrike. På disse reisene møtte han et antall prominente europeiske politikere og intellektuelle. "Frances Walsingham, hertuginne av Essex, og hennes sønn Robert"by Robert Peake den eldre, 1594 Tilbake i England i 1575 møtte han Penelope Devereaux, den framtidige Penelope Blount, skjønt mye yngre enn ham skulle hun inspirere hans berømte sonettesekvens på 1580-tallet, "Astrophel og Stella". Det er blitt sagt at hennes far, jarlen av Essex, planla å la sin datter bli gift med Sidney, men han døde i 1576. I England beskjeftiget Sidney seg både med politikk og kunst. Han forsvarte sin fars administrasjon av Irland i et lengre dokument. Mer alvorlig var hans krangel med Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, sannsynligvis på grunn av Sidneys motstand til det franske ekteskapet som de Vere hadde fremmet. I kjølvannet av denne episoden utfordret Sidney sin motpart til en duell, men dronningen nektet dem å utføre den. Sidney skrev da et langt brev til dronningen hvor han begrunnet hvor tåpelig det franske ekteskapet var. Karakteristisk ble dronningen rasende over hans antakelser, og med stolthet trakk Sidney seg tilbake fra hoffet. Hans kunstneriske kontakter var langt mer fredfulle og mer betydelig for hans etterfølgende berømmelse. I løpet av hans fravær fra hoffet skrev han "Arcadia", hvor kvinnenavnet Pamela skal etter sigende ha blitt «oppfunnet» av ham, og kanskje også "The Defence of Poetry or An Apology for Poetry" ("Poesiens forsvar"). Noe tidligere hadde han møtt Edmund Spenser som dedikerte "Shepheardes Calendar" ("Hyrdenes kalender") til ham. Andre litterære kontakter var hans medlemskap i (mulig fiktive) «Areopagus», en humanistisk bestrebelse for å gjøre engelsk poesi mer klassisk, og hans vennskap med sin søster som, etter hans død, fullførte oversettelsen til rim av Salmenes bok som han hadde påbegynt. Sidney dro tilbake til hoffet i løpet av 1581. Det samme året giftet Penelope Devereaux seg, tilsynelatende mot sin egen vilje, til Robert Rich, 1. jarl av Warwick. Sidney ble adlet i 1583. Et tidlig opplegg på å inngå et ekteskap med Anne Cecil, datter av William Cecil, 1. baron Burghley, og til slutt hustru av ingen andre enn de Vere, rant ut i sanden i 1571, men i 1583 giftet han seg med Frances Walsingham, tenåringsdatteren til Francis Walsingham, dronningens etterretningssjef. Året etter møtte han Giordano Bruno, en italiensk filosof og okkultist som senere dedikerte to bøker til ham. Både gjennom sin familiearv som gjennom personlig erfaring; Sidney var i Walsinghams hus i Paris i løpet av Bartolomeusnatten, natten til 24. august 1572, da mellom 1 000 og 2 000 hugenottene i Paris ble myrdet og ytterligere 8 000–10 000 senere i provinsene. Opplevelsen bidro til å gjøre Sidney til en dedikert protestant. I løpet av 1570-tallet hadde han forsøkt å overtale Johan Kasimir av Pfalz-Simmern til å overveie et opplegg for en felles protestantisk militær front mot den romersk-katolske kirke og Spania. I 1577 ble Sidney valgt til å lede en diplomatdelegasjon til den nye keiser, Rudolf II av Det tysk-romerske rike, for å undersøke muligheten for en allianse for å utligne pavens hellige liga. Sidney forhandlet med adskillig dyktighet og dro tilbake til England med et utkast til en avtale mellom Elisabeth I og de tyske, protestantiske prinser. Philip Sidney ble gravlagt i St. Pauls katedral, her slik den så ut før spiret ble ødelagt i 1561. Avtalen ble dog aldri virkeligegjort, men Sidneys omdømme var blitt styrket. Samtidig var han altfor heftig og for frimodig i å fremme den radikale protestantiske fraksjonen rundt hans onkel, jarlen av Leicester, til å få dronningens tillit. En konsekvens var at han aldri fikk ansvar som sto overens med hans evner eller forbindelser ved hoffet. Først i 1585 fikk hans entusiasme for kampen mot katolisismen frie tøyler da han ble utpekt som guvernør av Flushing i Nederlandene. I Nederlandene slo han stadig til lyd for mer dristighet i kampen mot spanjolene overfor sin overordnede, jarlen av Leicester. Han ledet med hell et dumdristig angrep på de spanske styrkene i nærheten av Axel, en av byen rundt Antwerpen, i juli 1586 som han fikk lovord for. Senere det samme året hadde han meldt seg frivillig sammen med sir John Norris i slaget ved Zutphen. I løpet av beleiringen ble han truffet i låret av en muskettkule, og døde 26 dager senere. I henhold til en populær fortelling som bidro til den romantiske glansen om ham, gjengitt av blant annet Fulke Greville i hans biografi "The Life of the Renowned Sir Philip Sidney" ("Livet til den berømte sir Philip Sidney", 1625), skal Sidney dødelig såret ha avslått et beger med vann da han så en annen såret med ordene: «Thy necessity is yet greater than mine»   «Du trenger det bedre enn meg». Han døde i Arnheim i en alder av trettito år. Hans død førte til en måneds sorg i England. Hans lik ble fraktet til London og gravlagt i St. Pauls katedral den 16. februar 1587. Idealisert omdømme. «Great Englishmen of the Sixteenth Century» (svarthvitt utgave) som har blitt foreslått å avbilde Philip Sidney. Allerede i hans levetid, men enda mer etter hans død, ble han for England selve symbolet på av den idealiserte blomsten av Englands manndom, lærd og følsom, samtidig sjenerøs, modig og impulsiv. Han rakk aldri å bli annet enn en marginal politisk figur i sin levetid, og hans verker, som gjorde han berømt i ettertid, ble aldri utgitt mens han levde, men de hadde sirkulert i ulike avskrifter. Den første folio med hans viktigste skrifter kom først i 1598 Ben Jonsons utsagn senere om at Sir Philip Sidney var meget uskjønn og i tillegg kopparret kan neppe være riktig når man ser på den effekt han hadde på de han møtte i sin samtid. Han ble selve legemliggjørelsen av alle de egenskaper og dyder som den elisabethanske hoffmannen skulle ha; aristokratisk, lærd, en dannet humanist, en følsom dikter, og en tapper soldat, og det mest strålende engelske eksempel på det som senere har blitt kalt for en renessansemenneske. Edmund Spenser skrev i et brev til Walter Raleigh at den egentlige hensikten med hans epos "Faire Queene" ("Alvedronningen") var «å fremme en herre eller en edel person i virtuositet og fornemme disipliner». Og et slik edelt menneske hadde han kun møtt en gang; Sir Philip Sidney, og som han dedikerte sitt første verk til; "Shepheardes Calender" ("Hyrdenes kalender"): «Entitled to the noble and vertous Gentleman most worthy of all titles both of learning and chevalrie M. Philip Sidney» («Benevnt til den edle og virtuose herre mest verdig av alle titler både i læring og ridderhet»). Sidneys venn Fulke Greville bemerket i hans biografi "Life of Sidney"; «Hans slutt var ikke skriving, selv når han skrev; heller ikke hans kunnskap var støpt for bordene, eller skolene; men både hans vett og forståelse buet om hans hjerte, å gjøre seg selv og andre, ikke i ord eller mening, men i livet og i handling, godt og mektig». «Selv ved denne distanse», skrev kritikeren C. S. Lewis, «er Sidney blendende». Algernon Sydney, en av konspiratørene bak Rye House-komplottet i 1683 for å myrde Karl II av England og hans bror og arving James, hertug av York, var en grandnevø av Philip Sidney. Forsvar for poesien. Sidneys brev nevner aldri ordet «poesy». For ham kom poesien etter religionen og politikken, men hans liv var konsekvent formet: han var engasjert, dypt religiøs, og samtidig reflektert. Den poetikken som han skrev på begynnelsen av 1580-tallet ble først trykt i 1595 og da i to samtidige utgaver under to ulike titler: "Defense of Poesie" og "An Apology for Poetry", altså "Et forsvar for poesien". Hans avhandling var det første betydelig litterære teoriverk i England og forble et av de mest leste. Antagelig var avhandlingen delvis motivert av Stephen Gosson, en tidligere dramatiker som dedikerte sitt angrep av engelsk drama, "The School of Abuse", til Sidney i 1579, men Sidney adresserte mer generelle innvendinger mot poesi som de av Platon. I sin avhandling samordner Sidney en rekke klassiske og italienske instrukser for fiksjon. Grunnleggende i hans forsvar er at poesi, ved å kombinere historiens liv med filosofiens etiske fokus, er mer effektivt enn både historie og filosofi i å bevege leseren til dyd eller fortreffelighet. Dikterens bilde skal skjenke leseren glede, men også oppdra og gi kunnskap. Oppdragelsens mål, slik humanismen også så det, kombinert med hans egen platonske idealisme, var det fullkomne menneske. Verket har også viktige kommentarer angående Edmund Spenser og samtidens elisabethanske teater, spesielt det siste har han lite godt å si om, men hans kritikk er basert på teateret før William Shakespeare. Astrophel og Stella. Det første av de berømte engelske sonettesekveksene var Sidneys "Astrophel og Stella", skrevet antagelig tidlig på 1580-tallet, og tjente som modell av sykluser av Spenser, Shakespeare og mange andre. Hans dikteransvar er å formidle sine poetiske åre, sine følelser heller enn sine tanker og sitt intellekt. Til sammen besto verket av mer enn hundre sonetter, de fleste av dem skrevet i utsøkt formbeherskelse. Hans eksperimenter med rimskjema var intet mindre enn bemerkelsesverdig og tjente til å fri den engelske sonett fra den strenge rimkravene i dens italienske opprinnelse. Tittelen er satt sammen av "Stella", det latinske ordet for stjerne, "Astrophel" er satt sammen av to greske ord, "astro" (stjerne) og "phil" (elsker). Således er kvinnen Stalla hans stjerne, og han er den som elsker stjernen. Arcadia. Sidney skrev også en hyrderoman, "Arcadia", hvor prosaen har innlagte sekvekser med poesi. Det er en kjærlighetsfortelling med politisk bakgrunn, skrevet i en utspekulert kunstprosa som ble meget populær på 1580-tallet. Tittelen henspiller på det paradisiske stedet Arkadia som den romerske poeten Vergil i sin tid fremmet i sin poesisamling "Ecolage". I nær et århundre var Sidneys prosaromanse det mest beundret og oftest nyutgitt verk. "Arcadia" var også Sidneys mest ambisiøse verk og like betydningsfull i seg selv som hans sonetter. Verket kombinerer pastorale elementer med en stemning avledet fra det hellenistiske forbildene Theokrit og Heliodor. "Arcadia" er en meget idealisert versjon av hyrdenes liv satt opp mot fortellinger om dyster og turneringer, forræderi og svik, kvinnerov, kamper og heftige forførelser. Fortellingen følger den greske modellen med fortellinger som nøstes inn i hverandre og med ulike fortellertråder som blir flettet og tvinnet. I tillegg til de sengreske forbildene er Sidney også inspirert av italieneren Jacopo Sannazaro og den spanskeskrivende portugiseren Jorge de Montemayor. Handingen er ikke det viktigste, mange av de innlagte fortellingene har han selv løftet fra her og der, heller ikke figurene som er flate og uten dybde, men fortellingens stemning og idealisme som han også deler med Spensers epos om "Alvedronningen". Sidney bearbeidet og utvidet verket mens han bodde hos sin søster uten å få det helt ferdig før han døde. "Arcadia" eksisterer i to betydelig ulike versjoner. Den første versjonen er fortalt rett fram i på et sekvensielt vis, men senere endret han fortellingen til en mer ambisiøs plan, og fullførte det meste av de tre første bøkene, men ble avbrutt før han ble ferdig. De reviderte avsnittene ble utgitt i 1590 ble det en stor oppmerksomhet og interesse for verket. I 1593 ble de utgitt på nytt av Sidneys søster Mary, hertuginnen av Pembroke, og som ble et senter for litterær sirkel. Hun fullførte selv fortellingen og la til et sluttparti etter den opprinnelige versjonen. William Shakespeare kjente godt til både Spenser og Sidney, og han brukte fortellinger fra "Arcadia" som kilde, blant annet som en av underfortellingene i "Kong Lear". Deler av den ble også dramatisert av John Day og James Shirley. I henhold til en ofte gjengitt historie skal kong Karl I av England ha sitert fra boken da han ble festet til skafottet for å bli henrettet. Samuel Richardson navnga sin heltinne i sin første roman etter Sidneys Pamela. Hjelp, vi må på ferie til Europa. "Hjelp, vi må på ferie til Europa" (originaltittel: "National Lampoon's European Vacation") er en amerikansk filmkomedie fra 1985 med Chevy Chase og Beverly D'Angelo i hovedrollene. Regi er ved Amy Heckerling. Handling. Familien Griswald er på to ukers ferie i Europa etter å ha vunnet en TV-konkurranse. Faren og hans påheng, kona Ellen og deres to barn, opplever syndige franskmenn, vennlige engelskmenn og jages ut fra Bayern. Clark prøver seg på venstrekjøring i England, og Stonehenge får varige men. I Bayern utvikler den tradisjonelle polkaen seg til et masseslagsmål. I Italia får Ellen ufrivillig delta i en pornofilm. Om filmen. Filmen ble en suksess både i USA og Europa og spilte inn ca $50 millioner på kino bare i USA. Frihetskjemper. Frihetskjemper er en betegnelse på en person som kjemper mot okkupasjon eller undertrykkelse, gjerne i forbindelse med en krig. Okkupantene eller motstanderne kaller gjerne frihetskjempere for terrorister. Thor J. Ludvigsen. Thor Johan Ludvigsen (født 6. september 1946 i Østfold, oppvokst like utenfor Larvik) er en norsk forfatter. Han bodde utenfor Larvik til han reiste til sjøs og har arbeidet i nesten tredve år i Postverket. Ludvigsen har laget lydbøker beregnet på barn og ungdommer. Den 2. november 1986 startet han sine faste sendinger på Radio Kongsvinger. Der var han frem til 1995. Deretter var han tilknyttet Nye Radio Larvik. Til 2010 var Ludvigsen virksom på Radio Sentrum i Larvik. Han lager nå programmer for Scandiradioen. Hornfels. Hornfels (brungrå) med hvite kalkutleiringer i Hurum, Buskerud. Hornfels er en finkornet, kontaktmetamorf bergart, ofte dannet av leirstein, sandstein eller andre finkornete, sedimentære bergarter ved at disse blir "stekt" av vulkansk lava eller smeltet stein. Hornfels kan ha båndstruktur med ulikt fargede lagdelte bånd, men den brekker ofte opp kubisk. Fargen han være hvit, gulbrun, brun eller brungrå. Hornfels er vanlig i Oslofeltet, der bergartssmelter i permtiden trengte inn i eldre, sedimentære bergarter fra for eksempel Ordovicium eller Silur. Hornfels kan opptre sammen med bånd av (svart) marmor, som da skyldes at innblandet kalkstein har gjennomgått en tilsvarende metamorfose og at disse har vært blandet, gjerne lagvis. Juan Carlos Fresnadillo. Juan Carlos Fresnadillo (født 5. desember 1967 på Tenerife, Kanariøyene) er en Oscar-nominert spansk filmregissør, manusforfatter og produsent. Han regisserte "Intacto" og "28 uker senere", oppfølgeren til Danny Boyles "28 dager senere". ZTE. ZTE-standen ved GSMA Barcelona 2008. ZTE (Zhong Xing Telecommunication Equipment Company Limited) er et kinesisk elektronikkselskap som produserer og leverer telekomutstyr, nettverksutstyr, radioutstyr og mobiltelefoner. Det har hovedkontor i Shenzhen i provinsen Guangdong, Kina. Selskapet ble grunnlagt i 1995 og er børsnotert i Shenzhen og Hongkong. ZTE har om lag 40 000 ansatte, om lag to tredjedeler av disse i Kina. Høydeskrekk (film). "Høydeskrekk" (originaltittel: "High Anxiety") er en amerikansk filmkomedie fra 1977 med Mel Brooks i hovedrollen. Mel Broks har også regi og manus, samt er produsent. Filmen regnes som en Hitchcock-parodi. Handling. Psykologen Thorndyke (Brooks) blir ny sjef på klinikken for De Meget, Meget nervøse i Los Angeles og mistenker raskt at hans forgjenger ble tatt av dage. Etterhvert oppdager han også at de rike pasientene aldri blir friske nok til å forlate klinikken. Skurkene er en legekollega og en oversøster som driver med skumle planer ved klinikken. Filmen spiller på en rekke kjente filmer av Alfred Hitchcock, som blant annet "Vertigo", "Psycho", "Fuglene", "Dial M for Murder", "Rebecca", "Mannen som visste for meget" osv. Den spiller videre på filmer som blant annet "Gjøkeredet" og "Trollmannen fra Oz". Om filmen. Filmen gjorde det brukbart på kinoene, men har blitt noe varmere omfavnet i ettertid. American Shipping Company. American Shipping Company (tidligere Aker American Shipping) er et norsk selskap som driver med skipsverft og shipping. Kompis, kompis. "Kompis, kompis" (originaltittel: "Buddy Buddy") er en amerikansk krim-komedie fra 1981 med Walter Matthau og Jack Lemmon i hovedrollene. Regi er ved Billy Wilder. Handling. En leiemorders (Matthau) siste oppdrag før han pensjonerer seg er å likvidere tre angivere. Han sprenger den første i lufta med en brevbombe og den andre forgiftes. Når han skal skyte den tredje fra et hotellvindu får han imidlertid problemer med fyren i naborommet (Lemmon) som forsøker å henge seg og som etterhvert forstyrrer ham hver gang han skal skyte tysteren. Aker Drilling. Aker Drilling er en norsk operatør innen riggsegmentet og er en del av Aker konsernet der Kjell Inge Røkke er hovedeier. Selskapet mottok to nye borerigger i 2009, Aker Barents og Aker Spitsbergen. Hovedkvarteret til selskapet ligger i Stavanger. De to riggene er verdens største boreinnretninger og ble ferdigstilt av søsterselskapet Aker Solutions på Aker Stord. Designet er av type Aker H6e, sjette generasjons halvt nedsenkbar plattform (semi submursible) rigg med åtte legger, horisontale pongtonger og et stort dekk. Innretningen holdes på plass av et forankringssystem som forbinder innretningen med havbunnen og et anker i enden av hver ankerline. Skroget skal veie om lag 14.200 tonn, dekket ca 18.000 tonn og boligkvarteret ca 1.400 tonn. Samlet vekt er om lag 34.000 tonn. Skroget er kvadratisk med 67,5m * 67,5m og høyde på 41m. Dekket er rektangulært med størrelse 104m * 85m, og med høyde 18m. Boligkvarteret (hotellet) vil være noe høyere enn det øvrige dekket, men mest ruvende er et flammetårn med en høyde på 110m. Selve boretårnet på riggene består av en dobbel RamRig som kort sagt består av enorme sylindre som kjører boremaskinen/topdriven opp og ned, i motsetning på en Konvensjonell rigg hvor dette blir gjort ved hjelp av en stor winch eller drawwork. Borepakkene på riggenen har blitt levert av Aker MH AS. Desember 2006 fikk riggene langvarige kontrakter med Statoil og Aker Exploration, men etter levering i 2009 har riggene hatt tekniske problemer. Fra februar 2010 kom begge riggene i full drift. Mot slutten av mai 2010 skal Aker Barents taues til Gro-feltet – et gassfunn som Shell påviste i 2009. Høsten 2010 skal Aker Barents bore første letebrønn på Dalsnuten 400 kilometer fra land. I 2011 begynner arbeidet med å utvide flåten til Aker Drilling med to nye Boreskip som skal bygges hos DSME i Okpo, Geoje i Sør-Korea. 14. august 2011 la Transocean fram et bud på å kjøpe Aker Drilling, som ble akseptert av Kjell Inge Røkke. John Fredriksens Seadrill tjente i det skjulte 150 millioner kroner på å kjøpe seg opp i Aker Drilling rett før Transocean bød på selskapet. Oslo Børs undersøker nå handelen i Aker Drilling-aksjen i forkant av offentliggjøringen av budet. Aker Floating Production. Aker Floating Production er et norsk FPSO selskap som er en del av Aker konsernet der Kjell Inge Røkke er hovedeier. Aker Seafoods. Aker Seafoods er et norsk selskap som driver innenfor sjømatsegmentet. Selskapet er en del av Aker-konsernet som har en eierandel på 65 %. AKS er notert på Oslo børs med hovedkontor i Oslo. AKS opererer 15 trålere nord for 62. breddegrad i Norge med 9 % av konsesjonene i området. Selskapet eier og driver også 11 fiskeforedlingsfabrikker hvorav seks i Norge og fem i Danmark. Selskapet driver en integrert verdikjede der to tredjedeler av foredlingskapasiteten dekkes av selvfisket fisk. AKS leverer produkter til Findus, Nestlé, Pieters, Primex, Seachill, Unilever og Young’s Bluecrest. Aker Seafoods ble etablert i 2005 ved fusjon mellom Norway Seafoods, West Fish-Aarsæther og Nordic Sea Holding. Selskapet ble listet på Oslo børs i mai 2005. Palestinsk fedayeen. Palestinsk fedayeen (fra arabisk: "fidā'ī", flertall "fidā'īyun", فدائيون) er en betegnelse på militanter eller geriljaer i en sekular nasjonalistretning blant palestinere. De fleste palestinere regner fedayeener som «frihetskjempere», mens den israelske stat anser dem for å være «terrorister». Manuel Fernandes. Manuel Henrique Tavares Fernandes (født 5. februar 1986) er en portugisisk fotballspiller som spiller for Valencia Han ble kjøpt fra den engelske klubben Everton FC. Han spiller midtbane. Etter at Unai Emery kom til valencia, har det blitt mye spille tid. Daito Takahashi. Daito Takahashi (født 16. desember 1980) er en japansk kombinertløper som først og fremst har sine styrker i hoppbakken. Han falt forferdelig stygt under Sapporo-VM i 2007, fordi han glemte å feste hælstroppene etter prøveomgangen. Han slapp mirakuløst lett unna fallet, men hoppet ikke mer det mesterskapet. Torunn. Torunn er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Þórunnr", dannet av "Þórr", «guden Tor», og enten "unna", «elske», eller "unnr", «bølge». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Torunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Musikkbinge. Musikkbinge er et øvingslokale for band og musikere. De er bygget etter samme idé som ballbingene. Siden de er mobile kan de plasseres hvor som helst. To containere settes sammen og inni disse bygges et rom på 25 kvadratmeter som er tilpasset akustisk slik at det fungerer som øvingsrom for band. De er lydisolerte og skal ikke være til sjenanse for omgivelsene. Prisen for en musikkbinge er om lag 350.000 kroner, og den finansieres ved tilskudd fra Norsk Tipping på 100.000 kroner, Musikkutstyrsordningen på omtrent samme beløp og kommunal egenandel som dekker det resterende. Ideen til slike musikkbinger kom fra Danmark, hvor containerne blir produsert under navnet «Det plustelige øvingslokalet» (DPØ). Bergen fikk den første musikkbingen i 2000, og pr. 2009 er det om lag 50 musikkbinger rundt om i kommunene. Planen er å bygge hundre nye anlegg de neste to årene. Thank You for Smoking. "Thank You for Smoking" er en satirisk film fra 2006 regissert av Jason Reitman og produsert av David O. Sacks. Den er basert på boken ved samme navn av Christopher Buckley. Tittelen er basert på det mye brukte utsagnet «Thank you for not smoking» ("Takk for at du ikke røyker" i betydningen "vennligst ikke røyk"), og omslaget på DVD-utgivelsen er modellert etter Lucky Strike-sigarettesken. Filmen ble utgitt til et begrenset antall kinoer 17. mars 2006, og hadde en landsdekkende lansering 14. april samme år. Innen 2007 hadde filmen inntjent mer enn US$ 39 millioner over hele verden. 24. november 2006 kunngjorde NBC at de er igang med å lage en pilotepisode basert på filmen. Filmen ble utgitt på DVD i USA 3. oktober 2006 og i Storbritannia 8. januar 2007. Saarlouis. Saarlouis er en by i den tyske delstaten Saarland med rundt 38 000 innbyggere (2004) og en utstrekning på 43,3 km². Byen ligger omkring 10 kilometer fra grensen Frankrike. Som navnet antyder, ligger den ved elven Saar og ble bygget som en festningsby i 1680 og fikk da navn etter kong Ludvig XIV av Frankrike. Dette området hadde da etter den Den fransk-nederlandske krigen (1672–1678) blitt fransk territorium og dannet østgrensen av Frankrike. Mats. Mats og Mads er henholdsvis svensk og dansk kortform av mannsnavnet "Matthias", som er en gresk form av hebraiske "mattathia", «gave fra Gud». På norsk brukes begge formene. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mats i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Mads" var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet, mens formen "Mats" har vært populær siden 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lechfeldslaget. Lechfeldslaget den 10. august 955 var avslutningen på "Ungarnkrigene" og Otto den stores største militære seier mot de ungarske rytterne, som før hadde herjet gjennom det meste av Sentral-Europa med sine plyndringstokter. Slaget om Lechfeld er oppkalt etter stedet det ble utkjempet, det vil si i trekanten mellom Landsberg am Lech, Augsburg og Mering. Seieren ved Lechfeld sto lenge som en av de aller mest betydningsfulle slaget i den tyske historie og sto lenge som det største militære oppgjøret i det tysk-romerske riket. Tor Finstad. Tor Ludvig Finstad (født 1937 i Nannestad) var ordfører i Østre Toten fra 1995 til 2003. Finstad representerte Senterpartiet. Med valget av Finstad ble et seksti år langt Arbeiderparti-styre brutt. Tor Finstad er utdanna veterinær, og kom til Østre Toten som distriktsveterinær i 1979. Han ble i 1983 valgt inn i kommunestyret og satt der i tre perioder før han ble valgt til ordfører. For noen få dollar mer. "For noen få dollar mer" (originaltittel: "Per qualche dollaro in più") er en italiensk spaghetti-western fra 1965 av regissøren Sergio Leone. Filmen er oppfølgeren til "For en neve dollar". Filmen er også kjente i Norge under tittelen "For noen få dollar mer". Handling. "Mannen uten navn" (Clint Eastwood), her under navnet «Manco», og "Oberst Mortimer" (Lee Van Cleef) er to duserjegere på jakt etter ettersøkte forbrytere i det ville vesten. Etter filmens åpningssekvenser der hver av de to jakter ned hver sin forbryter, møtes de og bestemmer seg for å samarbeide for å få has på bankraneren El Indio (Gian Maria Volontè). Manco infiltrerer El Indios gjeng som planlegger å rane banken i El Paso og få tak i den ene million dollar som befinner seg i bankens safe. Gjengen stjeler pengene, og Manco og Mortimer bestemmer seg for å returnere pengene, men blir avslørt og må rømme. Etter å ha skutt ned alle medlemmene i El Indios gjeng en etter en, klarer El Indio å skyte Mortimers revolver ut av hånda hans og gjør seg klar til å skyte ham så snart lommeuret hans slutter å spille melodien sin. Mot slutten av melodien dukker Manco opp med Mortimers lommeur som har samme melodi som El Indios, et lommeur han tok fra en kvinne han voldtok tidligere i filmen. Manco setter seg ned og lar Mortimer og El Indio gjøre opp i en rettferdig duell som Mortimer vinner. Mortimer avslører at kvinnen som eide lommuret var hans egen søster, og at han nå har fått sin hevn. Han lar Manco få hele dusøren og står igjen mens Manco plukker opp dusøren og millionen og rir avgårde. Om filmen. "For noen få dollar mer" er regissert av Sergio Leone, og utgjør film nummer to i hans dollar-trilogi hvor "For en neve dollar" er den første og "Den gode, den onde og den grusomme" utgjør den tredje og avsluttende delen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 93% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2005 og beskrev den som et mesterverk: «Alt i alt, så må man bare gi seg ende over og nyte denne flotte filmen fra ende til annen». Huset Babenberg. Babenberg var en slekt i Østerrike, som hadde titler som markgrever og hertuger i tiden før Habsburg-slekten kom til makten. Slektens storhetstid var perioden 976 – 1248. Matias Tellez. Matias Tellez (født 8. februar 1989) er en musiker fra Bergen. Matias Tellez er født i Bergen av chilenske foreldre. Han har klassisk musikkbakgrunn og spilte fiolin og piano som barn. Som tolvåring begynte han å spille gitar. Han spilte på Øyafestivalen og for første gang som femtenåring i 2004. Han ble kåret til «Årets Urørt 2008» på NRK Urørt med låten «Brand New Kicks» og signerte platekontrakt med Sony BMG tidlig 2008. Etter to album som soloartist, har Matias Tellez valgt å konsentrere seg om bandet Young Dreams, som han stiftet med blant andre Rune Vandaskog, Fredrik Vogsborg og Njål Paulsberg. Slaget ved Tanga. Slaget ved Tanga også kalt "bie-slaget", var i tiden 3. til 5. november 1914 og var det første slag under første verdenskrig mellom britiske og tyske styrker på det afrikanske kontinentet. Slaget fant sted i det tidligere Tysk Øst-Afrika, i dag Tanzania, ved havnebyen Tanga. De britiske styrker fra British Indian Army besto hovedsakelig av 8 000 dårlig trent indiske styrker, som fikk støtte fra krysseren HMS «Fox», mens den britiske øverstkommanderende, generalmajor Arthur Aiken, gjorde ikke bruk av den artilleristøtten han kunne ha fått fra HMS «Fox». De tyske styrkene besto av 155 tysk befal og 1 100 askari-soldater. Slaget ble innledet ved at de britiske styrkene ble landsatt omkring 5 kilometer sør for Tanga. Da britene trodde havnen var minelagt, ønsket de ikke å angripe byen direkte. Dagen etter marsjerte de britiske styrkene mot byen, men unnlot å sende speidere i forveien, slik at de gikk inn i et tysk bakhold. Dette endte i mann-mot-mann kamp, noe de britiske styrkene ikke var trent til. Under kamphandlingene ble de britiske styrkene angrepet av en bisverm, som lot askariene være i fred. Man antar at dette skyldes forskjellig kroppslukt. Den tyske øverstkommanderende, oberst Paul von Lettow-Vorbeck iverksatte da et motangrep som trengte britene tilbake til landingsstedet. Britene forsøkte dagen etter med en motoffensiv, men blir jaget tilbake i båtene og må evakuere området. Under evakuering etterlater britene en hel del materiell og ammunisjon. Hans Bjerregård. Hans Bjerregård (født 1946) var ordfører i Østre Toten fra 1992 til 1995. Bjerregaard representerte Arbeiderpartiet. Han var den siste i ei 60 år lang rekke med Arbeiderparti-ordførere i kommunen (kun avbrutt av andre verdenskrig). Bjerregaard satt i kommunestyret fra 1988 til 2003. Bjerregaard er nå rektor ved Lena ungdomsskole, og tidligere har han vært sosiallærer og undervisningsinspektør samme sted. Jason Reitman. Jason Reitman (født 19. oktober 1977) er en canadisk Oscar-nominert skuespiller, manusforfatter, produsent og regissør. Han er mest kjent for å ha regissert filmene "Thank You for Smoking" og "Juno". Wilhelm av Preussen. Friedrich Wilhelm Victor August Ernst (født 6. mai 1882 i Potsdam, død 20. juli 1951 i Hechingen) var Det tyske keiserrikets og Preussens kronprins 1888–1918. Wilhelm var eldste sønn til den siste tyske keiseren Wilhelm II og hans hustru Auguste Viktoria. Som de fleste tyske prinsene hadde Wilhelm militær karrière og ble general i infanteriet. Da første verdenskrig brøt ut, var han øverstkommanderende for den 5. tyske armeen og hadde innledningsvis framgang på Vestfronten. Men han ledet i felt det mislykkede slaget ved Verdun, etter å ha prøvd å ta byen også i 1914. Da Novemberrevolusjonen brøt ut, gikk han sammen med faren i landflyktighet i Nederland, hvor han blant annet skrev memoarene "Erinnerungen" (1922). I 1923 vendte han tilbake til Tyskland og hadde planer om å stille som motkandidat til Paul von Hindenburg i presidentvalget i 1932, men ble nektet dette av sin far. I forbindelse med Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933, deltok han i mars samme år i den høytidelige seremonien i Garnisonskirken i Potsdam, hvor nasjonalsosialistene markerte kontinuiteten fra det wilhelminske keiserdømmet, det andre riket, og til deres eget såkalte Det tredje riket. Etter farens død i 1941 ble han familiens overhode, men hadde frasagt seg rettighetene til tronen i 1918. Blikktrommen (film). "Blikktrommen" (tysk: "Die Blechtrommel") er en tysk filmatisering fra 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent i hovedrollen. Filmen er basert på boken ved samme navn fra 1959 av Günter Grass. "Blikktrommen" regnes som et mesterverk og ble tildelt Oscar for beste fremmedspråklige film og gullpalmen i Cannes i 1979. Plot. David Bennent spiller Oskar, den unge sønnen til en kasjubisk familie som bor på landsbygda i Fristaden Danzig, circa 1925. Da han fyller tre får han en blikktromme. Da lover han at han aldri skal bli større, isteden for at han skal bli et miserabelt eksemplar av et voksent menneske. Det finns nok av eksempler rundt ham. Når virkeligheten blir for mye for ham dæljer han løs på tromma si, og om noen prøver seg på å ta den fra ham skriker han så glass knuses. Mens Tyskland utvikler seg mot nazisme og krig i løpet 1930- og 1940åra fortsetter Oskar å slå løs på tromma si som en villmann uten å bli noe eldre. Først da Sovjet okkuperer landet på slutten av krigen, og det eneste andre gjenlevende familiemedlemmet blir drept, bestemmer han seg for å bli voksen. Mottagelse. "Blikktrommen" var en av Tysklands mest suksessfulle filmer i 1970-åra inntektsmessig. Sammen med "Apocalypse Now" fikk den Gullpalmen i Cannes, og dessuten Oscar for beste fremmedspråklige film. Kontrovers. I filmen er det en scene der 11 år gamle Bennent, som spilte Oskar, slikker navlen til en 16 år gammel jente som spilles av Katharina Thalbach (hun var 24 år da filmen ble spilt inn). Etterpå utfører han oralsex på henne. I 1980 blei filmversjonen av "Blikktrommen" først klippet og deretter avvist som barneporno av sensurfolkene i Ontario i Canada. Det samme skjedde 25. juni 1997 da dommer Richard Freeman ved State District Court i Oklahoma City i Oklahoma, USA, etter at han uten å ha sett en eneste scene nektet filmen vist under henvisning til statens lover mot obskøniteter ettersom den viste sex mellom mindreårige. Alle videoeksemplarer av filmen i den byen ble konfiskert og minst en videoutleier ble truet med rettslig forfølgelse. Den 4. juli 1997 anmeldte Michael Camfield, leder for en lokal avdeling av American Civil Liberties Union, politiet i byen for at de skulle ha kneblet rettighetene hans og foretatt en ulovlig konfiskering av filmen. Dette endte med en serie av høyprofilerte rettshøringer der filmens innhold og dommerens rolle som sensurinnstans ble vurdert. Richard Freemans dom ble kjent ugyldig og de fleste videoeksemplarer av filmen ble gitt tilbake i løpet av noen få måneder. Filip Rygg. Filip Rygg (født 19. oktober 1983) er en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Han er fra 31. oktober 2011 Bergens byråd for miljø og byutvikling. Før det (fra oktober 2009) var han Bergens byråd for barnehage og skole. Bakgrunn. Filip Rygg ble født i Danmark, bodde senere i Sverige, Sveits, Nederland og Oslo før han kom med familien sin til Bergen i 1995. Nå bor han på Espeland i bydelen Arna i Bergen. Rygg tok ex.phil., ex.fac. og ett emne i politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen i 2002. Politisk karriere. Filip Rygg startet sin politiske karriere som fylkesleder for Hordaland KrFU i 2001. Han var leder for fylkeslaget frem til 2003, da han ble valgt inn i sentralstyret til KrFU på landsplan. Ved kommunestyre- og fylkestingvalget samme år ble han valgt inn som representant for KrF i Hordaland fylkesting. I august 2004 overtok han for Per Inge Vannebo som politisk rådgiver for byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF). Han jobbet som politisk rådgiver til valgperiodens slutt i 2007. Før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 ble han nominert til Bergen KrFs ordførerkandidat. Etter valget dannet KrF byråd sammen med Høyre og Frp. Rygg ble da utnevnt som kommunalråd og leder for Bergen KrF bystyregruppe, samt at han ble nestleder i komité for miljø og byutvikling. I november 2008 valgte nominasjonsmøtet i Hordaland KrF Filip Rygg som sin andrekandidat for stortingsvalget 2009. Ved valget i semptember 2009 fikk KrF 7,2 prosent oppslutning i Hordaland og én representant mindre enn ved forrige periode. Rygg er i dag vara for Laila Dåvøy som er alene om å representere Hordaland KrF i denne stortingsperioden. Den 1. oktober 2009 ble Rygg utnevnt til byråd for barnehager og skoler i Bergen. I april 2010 møtte han for første gang på Stortinget som vararepresentant for Kristelig Folkeparti i Laila Dåvøys fravær. På Stortinget stilte han flere spørsmål i spørretimen, og la også frem et forslag på ni punkter for å halvere aborttallene i Norge innen 2013. Filip Rygg har i flere år profilert seg selv som en aktiv bruker av sosiale medier. I 2009 ble han kåret til Norges tredje beste politiske blogger av nettstedet Kommentar.no. I en kåring av politikere i Hordaland sin bruk av sosiale medier i Bergens Tidende høsten 2010 fikk Rygg topplassering sammen med Erna Solberg og Audun Lysbakken. Tanga (by). Tanga er den nordligste havnebyen i Tanzania og har innbyggere (1. januar 2005). Tanga er også administrasjonsstedet for regionen med samme navn. Byen er Tanzanias nordligste havneby mot Det indiske hav og ligger noen få mil sør før grensen til Kenya. Byen ble i 1893 utgangspunktet for Usambara-banen, som knyttet Victoriasjøen til Det indiske hav og til hovedstaden Dar es Salaam. Som jernbaneterminal kobler byen Tanzanias nordre innland med havet. Historie. Tanga ble i 1889 valgt som det militære støttepunktet for Tysk Østafrika og ble et administrasjonssentrum med bystatus for distriktet i 1891 etter at tyskerne hadde tatt kontroll over hele kystområdet fra sultanen av Zanzibar i april 1891. Den lokale økonomien var basert på sisal, som var blitt innført til kolonien mange år tidligere, og befolkningen i området vokste raskt. Byen ble også endestasjonen for Usambara-toglinjen som gikk i innlandet til byen Moshi ved foten av Kilimanjaro. Navnet Tanga kommer fra ordet for "gård" eller "dyrket land" i flere av de lokale språkene, blant annet Sambaa, Bondei og Zigua. Tanga ga navn til Tanganyika, det området som i 1964 slo seg sammen med øya Zanzibar og ble dagens Tanzania. Som den kystbyen som var nærmest Kenya, kom Tanga i frontlinjen ved utbruddet av første verdenskrig. 4. november 1914 gikk britiske soldater til angrep i det som skulle bli slaget ved Tanga som ble utkjempet rundt 5 km sør for byen. Byen ble ikke erobret av britene for 7. juli 1916. Anne Rygh Pedersen. Anne Rygh Pedersen (født 28. juni 1967 i Larvik) er en norsk politiker (Arbeiderpartiet) og polititjenestekvinne. Hun ble i statsråd 21. oktober 2005 utnevnt til statssekretær i Justis- og Politidepartementet og gikk av 9. februar 2007. Hun ble 18. april 2008 utnevnt til ny politimester i Telemark. Rygh Pedersen var vararepresentant nr. 2 for Vestfold på Stortinget 2001–2005. Hun var fylkesordfører i Vestfold 2003–2005. Under fylkesordførervalget i Vestfold fylkesting i oktober 2007 fikk hun 17 stemmer og ble slått av Per-Eivind Johansen (Høyre), som fikk 20 stemmer. Rygh Pedersen leder utvalget som skal gi råd til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om ambulansetjenesten. Hun har mange års erfaring som politikvinne, tillitsvalgt i politiet og operasjonsleder i Vestfold politidistrikt. Fight Idrettsforening. Fight Idrettsforening var en idrettsforening fra Oslo som rekrutterte fra nedre Bekkelaget og øyene i indre Oslofjord. Klubben het «Uredd» i en periode på 1930-tallet. Fight drev med fotball og bandy og var i bandyens øverste divisjon i 1949. Magnar Hellebust. Magnar Hellebust (født 30. juni 1914 på Lindås, død 15. februar 2008) var en jurist, rådmann (fra 1947 til 1983) og samfunnsbygger i Harstad. Kommunikasjon var en hjertesak for Hellebust, og i hans rådmannstid skjedde det en betydelig utviking i Harstad-regionen med bygging av Tjeldsundbrua og flyplassen på Evenes som de mest kjente prosjektene. I 1964 ble Harstad slått sammen med landkommunene Trondenes og Sandtorg. Disse viktige begivenhetene for regionen var det Hellebust som var den drivende kraften bak. I 1962 ble selskapet Tjeldsundbrua AS stiftet med Hellebust som styreformann og ildsjel, og allerede 22. oktober 1967 kunne brua åpnes – ett år tidligere enn planlagt. Flyplassen på Evenes ble åpnet 30. juni 1973. Hellebust var også en ledende forkjemper for planer om forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø. Dette jobbet han iherdig med på 1970- og 1980-tallet, og klarte å få prosjektet på den samferdselspolitiske dagsordenen. Men prosjektet kom aldri lenger enn til planleggingsstadiet. Hellebust var i to perioder vararepresentant til Stortinget for Venstre i Troms. I 1949 tok han initiativ til å blåse nytt liv i bladet Haalogaland – et blad som hadde blitt stoppet av nazistene i 1941. Men han lyktes ikke med å skape en levedyktig avis, og i 1954 måtte bladet gi opp i konkurransen med Harstad Tidende og Folkeviljen. Som rådmann var Hellebust også formann i Havnestyret. Det var seks ordførere i Harstad i hans tjenestetid. Hellebust behersket russisk og virket som tolk i forskjellige sammenhenger. I 1939 virket Magnar Hellebust som dommerfullmektig i Lyngen. Han sluttet da han fikk en nazistisk sorenskriver som sjef. De første årene etter andre verdenskrig arbeidet han ved Finnmark-kontoret i Harstad. Hellebust var far til skuespilleren og artisten Kine Hellebust. Makossa. Makossa er en musikkstil som er spesielt populær i urbane områder Kamerun. Musikken kan minne om soukous, men har en mer markert rytme og en framtredende blåserrekke. Musikken har tradisjonelle elementer, men er også sterkt influert av jazz, ambasse bey, latinsk musikk, highlife og soukous. Stilarten oppstod sannsynligvis på 1950-tallet, men det ble ikke gjort opptak av musikken før et tiår senere. Artister som Manu Dibango og Eboa Lotin har, siden 1970-tallet, bidratt til at makossa ble populært også utenfor Kameruns grenser. Jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008. Jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008 er det kraftigste jordskjelvet som er målt i Norge og norsk sokkel. NORSAR målte det til 6,2 Mw. Jordskjelvets senter var til havs ved en aktiv forkastningssone omtrent 139 km øst-sørøst for Longyearbyen (77,11°N 18,41°E), omtrent 10 kilometer ned i jordskorpen. Det ble først registrert klokken 03.46 lokal tid. Det forrige store jordskjelvet i samme område inntraff 18. januar 1976 med styrke 5,5. Det ble ikke meldt om noen skader etter skjelvet. Eksterne lenker. Svalbard Finn Jarle Sæle. Finn Jarle Sæle (født 10. juni 1947) er redaktør i den kristne ukeavisen Norge IDAG. Tidligere var Sæle redaktør i avisen Dagen, men måtte gå i 1999 på grunn av interne konflikter. Israel, Midtøsten og USA. Sæle har siden 1990-tallet markert seg som konservativ redaktør. Han er blant annet kjent for sin sterke støtte til Israels politikk og har samtidig uttrykt kritikk overfor arabiske land som er i konflikt med Israel. I forbindelse med Israel har han basert sin støtte ut i fra det han mener er bibelske profetier om landet, og har også uttalt at det er en kristenplikt å støtte Israel. Han har også gitt støtte til den israelske bosettningpolitikken på Vestbredden og det tidligere okkuperte Gaza. Sæle gav støtte til USAs invasjon av Irak vinteren 2003 og kritiserte krigsmotstandere som Petter Nome og biskop Gunnar Stålsett, samt fredsdemonstrasjonen i februar 2003. Han har også uttrykt støtte til president George W. Bushs utenrikspolitiske linje. Sæle har markert seg som kritiker av islam og innvandring til Europa fra i særdeleshet muslimske land. Samfunnsaktuelle saker og mediene. Sæle var fra begynnelsen av motstander av Partnerskapsloven og til homofil adopsjon. Han har også gått sterkt imot planene om en felles ekteskapslov for homofile. Han har videre markert seg som en sterk moststander i forhold til til fri abort og har over lengre tid støttet abortmotstanderne Ludvig Nessa og Børre Knudsen. Kombinert med blant annet disse sakene har han også flere ganger uttrykt bekymring og frustrasjon over det han oppfatter om avkristningen av Norge. Sæle er også sterk tilhenger av de kristne formålsparagrafene i skolen og har kritisert forslag om å endre dem eller fjerne dem. Han er også tilhenger av kristne friskoler. Sæle har stilt seg kritisk til debatten om Klimaendringa i verden, og har omtalte det hele som «klimahysteri». Mediene. Sæle er generelt kjent for sin skarpe kritikk av andre norske medier og av venstresiden i norsk politikk. Han har kritisert NRK for det han mener er en ubalansert dekning av Midtøstenkonflikten. I den forbindelse har han ofte gått ut mot kanalens Midtøstenkorrespondenter Lars Sigurd Sunnanå og Odd Karsten Tveit. Tidligere statsminister Kåre Willoch er også blitt gjenstand for kritikk fra Sæle. TV 2 og storavisene Dagbladet, VG og Aftenposten har fått slik kritikk fra Sæle. Han gikk også flere ganger ut og kritiserte humorprogrammet "Torsdagsklubben". Det skjedde i 2003 i forbindelse med et innslag der Otto Jespersen brente det amerikanske flagget, og en annen gang da han gav Sæles kone ufordelaktig karakteristikk. Vinteren 2001 gikk han ut og kritiserte TVNorges beslutning om å sende en norsk versjon av reality-TV-serien "Big Brother". Høsten 2007 skrev han flere artikler mot TV 2-programmet "De syv dødssynder" med Kristopher Schau. Private forhold. Sæle er gift med tidligere stortingsrepresentant Anita Apeltun Sæle og er far til Finn Ørjan Sæle. Antonio Salieri. Antonio Salieri (født 18. august 1750, død 7. mai 1825) var en italiensk komponist og dirigent. Biografi. Han var oppvokst i Legnago og studerte fiolin og cembalo med sin bror Francesco, som studerte under Giuseppe Tartini. Etter foreldrenes tidlige død flyttet han til Padova og senere til Venezia hvor han studerte generalbass under Giovanni Battista Pescetti. I Venezia møtte han Florian Leopold Gassmann, som i 1766 inviterte ham til Wien, hvor Salieri bodde resten av sitt liv. Keiser Josef II utnevnte han til hoffkomponist i 1774, og fra 1788-1824 var han kongelig kapellmester. Verker. Salieri er mest kjent for sine operaer, men også sin kammermusikk og sin kirkemusikk. De mest suksessfulle av hans mer enn 40 operaer inkluderer "Europa riconosciuta" (1774), "Armida" (1771), "La scuola de' gelosi" (1778), "Der Rauchfangkehrer" (1781), "Les Danaïdes" (1784), "Tarare" (1787), "Axur, Re d'Ormus" (1788), "Palmira, regina di Persia" (1795), og "Falstaff" (1799). Salieris musikk forsvant sakte fra repertoarene mellom 1800 og 1868, men fikk et oppsving på slutten av 1900-tallet etter Salieris dramatiske og høyt fiksjonaliserte rolle i Amadeus (skuespill i 1979 av Peter Shaffer og film i 1984 av Milos Forman), som var løst basert på biografiene om Salieri og Wolfgang Amadeus Mozart. Nardus (kristent samfunn). Nardus, eller Nardusmenghetene, er en norskstiftet samling kristne menigheter og grupper i Norge, Sverige og Færøyene som utgjør en slags pinsebevegelse. Bevegelsen ble stiftet i begynnelsen av 1980-årene av Torkild Terkelsen. Nardusmenighetene teller i dag i underkant av 300 medlemmer fordelt på 5-6 lokale forsamlinger og et par mindre husgrupper. Ordet "nardus" er opprinnelig en gammel betegnelse på en gruppe velluktende planter og salver som blant annet er nevnt i Høysangen i Bibelen. Nettverket omfattet 2007 i Norge menigheter og vennegrupper i Nordre Vartdal, på Vinstra, i Hallingdal, Oslo, Storsand, Fredrikstad, Sandefjord, Grimstad, Kristiansand, Lyngdal og Stavanger. Nardusmenighetene driver Oggetun leirsted, der det arrangeres stevner og samlinger, og utgir "Nardus-bladet" som har et opplag på 350 eksemplarer. Hoveddogmene til Nardus er bl.a. læren om de troendes predestinasjon (forutbestemmelse, dvs. at Gud på forhånd har avgjort hvem som skal komme inn i himmelen eller ikke). Nardusmenighetene praktiserer tungetale, tydning og profeti, men tror ikke på treenigheten og døper sine tilhengere i Jesu navn alene. Menighetene forkynner at Guds navn er Jesus, og at Faderen og Sønnen er 2 forskjellige navn på samme person. Den Hellige Ånd sies å være Guds kraft. Utover å fornekte treenighetslæren dyrker Nardus det såkalte predestinasjonsdogmet (forutbestemmelse) og man hevder at den katolske kirke er Babylon, den store skjøge, i Johannes Åpenbaring. Videre hevder Nardus at de protestantiske kirkesamfunn og organisasjoner er "skjøgens døtre." Norges Bandyforbund. 17. oktober 1920 Norges Idrettsforbund Det internasjonale bandyforbundet (FIB)Det internasjonale innebandyforbundet (IFF)Det internasjonale hockeyforbundet (FIH) Erik Hansen Sognsveien 75J, Norges Bandyforbund (stiftet 17. oktober 1920 som "Norges Ishockeyforbund") er et særidrettsforbund tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Bandyforbundet administrerer i dag tre idretter i Norge: bandy (tradisjonell 11-manns bandy), innebandy og landhockey, tidligere også rinkbandy (bandy på ishockeybane). Historikk. Før Norges Bandyforbund ble stiftet den 17. oktober 1920, hadde bandy vært sortert under Norges Fotballforbund som eget utvalg siden 1911. De første årene var navnet riktignok "Norges Ishockeyforbund", men da amerikansk ishockey ble introdusert i Norge, byttet man i 1929 navn til det nåværende. Det var ni klubber som var med på grunnleggelsen. Disse var: Drafn, Drammens IF, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Landhockeyseksjonen i bandyforbundet ble etablert i 1986. Innebandyseksjonen ble etablert i 1988. I 1991 fikk den offisiell status i forbundet, samt i idrettsnorge for øvrig. Norges Bandyforbund var med på å grunnlegge Det internasjonale bandyforbundet den 12. februar 1955. NBF ble 9. mai 1991 tatt opp i Det internasjonale hockeyforbundet og 16. mai 1992 ble forbundet tatt opp i Det internasjonale innebandyforbundet. Eksterne lenker. Bandy Tachikawa Ki-36. Tachikawa Ki-36 (alliert kodenavn: "«Ida»") var et to-seters japansk forbindelses- og observasjonsfly. Ki-36 ble først brukt i krigen med Kina og deltok også i hele den andre verdenskrig. Mot slutten av krigen ble Ki-36 også utstyrt med en intern bombe som kamikaze-fly. Lano Places. Lano Places er en norsk rockegruppe med base i Bergen med medlemmer fra Ålesund og Stavanger. Bandet startet som et studentband og begynte å spille på fagfester i 1997. De deltok på i Stavanger i 1999, hvor de kom på 2. plass i en demo-konkurranse. Lano Places fikk platekontrakt med Checkpoint Charlie Audio Productions som gav ut det første albumet, "Everyone likes to be lonely", i 2001. Sangen «Isolation Street» fra denne platen ble en Petre-hit sommeren 2001 (Norsk Pop- og Rockleksikon). Samme året spilte de på Øyafestivalen og la på høsten ut på en liten turné hvor de spilte i Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen. Våren 2002 spilte bandet inn sitt andre album, "Walk Again", i Musikkforum i Sandnes. Albumet ble utgitt høsten 2002 og høstet gode anmeldelser. På den etterfølgende turneen spilte de på samme steder som sist, samt Årdal, Skien, Ålesund og Etne. I desember 2011 kom Lano Places med en samling av tidligere uutgitte låter som ble spilt inn i perioden 1998-2002. Albumet het "Besides" og ble kun utgitt digitalt. Casino (film). "Casino" er en amerikansk dramakriminal- og mafiafilm fra 1995 regissert av Martin Scorsese. Den bygger på romanen ved samme navn av Nicholas Pileggi. Romanen er igjen basert på virkelige hendelser. Pileggi har tidligere skrevet romanen "Wiseguy" som i 1990 ble til filmen "Mafiabrødre", også den regissert av Scorsese. Handling. To gamle venner bygger opp en tilværelse i Las Vegas. Sam «Ace» Rothstein blir sjef for kasinoet "Tangiers" og skal se til at allting går rolig for seg – i hvert fall tilsynelatende, slik at eierne kan få sin veske med sorte penger. Nicky Santoro (Joe Pesci) er den som ser til at motstrebende typer holder seg etter mafiaens spilleregler, og blir snart Las Vegas' nye mafiaboss. Om filmen. Sharon Stone ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning av Ginger, Rothsteins kone. Torill Selsvold Nyborg. Torill Selsvold Nyborg (født i 1951 i Kvam i Hordaland) er en tidligere misjonær og en norsk politiker fra KrF. Torild Selsvold Nyborg var misjonær i Arequipa i Peru fra 1977 til 1982. Hun var fylkesordfører i Hordaland fra 2003 til 2011. I perioden 1999–2003 var Nyborg fylkesvaraordfører. Torill Selsvold Nyborg er gift med Geir Magnus Nyborg kjent fra etableringen av Kystradioen og Familie & Medier. Torill Selsvold Nyborg er blant annet kjent for sitt arbeid for en fylkesdekkende toglinje, feks fra Bergen til Norheimsund. Nyborg har også sterkt engasjert seg i kampen for større regioner, og har vært leder av Vestlandsrådet. Ved stortingsvalget i 2005 ble Selsvold Nyborg valgt som 2. vara til Stortinget for Hordaland Kristelig Folkeparti. Liste over Færøyenes lagmenn. Dette er en liste over historiske lagmenn på Færøyene i perioden 1000 til 1816. Fra 1524 finnes det fullstendige opptegnelser om hvem som har vært lagmenn på Færøyene. Embetet har eksistert fra rundt år 1000 og frem til 1816. Deretter var Færøyene styrt som et dansk amt i en periode frem til 1948. For statsministere på Færøyene etter 1948, disse refereres det også til som lagmenn, se Liste over Færøyenes statsministre. Lagmenn Institutt for eksperimentell medisinsk forskning. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning er et institutt tilknyttet Kirurgi- og kreftdivisjonen ved Ullevål universitetssykehus og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble etablert i 1951 etter initiativ fra professor Carl B. Semb. Instituttet er hovedsakelig aktivt innen eksperimentell forskning knyttet til hjerte-karsykdommer, muskelsykdom, sykdommer i lever- og galleveier samt pre-hospital medisin. Videre deltar det i undervisning av medisinske studenter ved Universitetet i Oslo. Sandefjord Futsal. Sandefjord Futsal er en futsalklubb med spillere som opprinnelig kommer fra Sandefjord, men som bor i Oslo. Klubben ble stiftet 1.januar 2003. Hjemmearena er Ekeberghallen. Klubben rykket opp i Futsal Elite etter å ha blitt maratonmestere i sesongen 04/05. Den første sesongen i Futsal Elite endte med en 2. plass for klubben. Klubbens keeper, Karsten Olsen og utespiller Per Martin Haugen spiller på landslaget for Norge futsal. Sesongen 07/08 rykket Sandefjord Futsal opp til Norges Fotball Forbunds egen futsalsatsing, Telekiosken Futsal Liga. Første sesong i Telekiosken Futsal Liga endte med en solid femteplass for gutta fra hvalfangerbyen, som på forhånd var dømt nord og ned av samtlige eksperter. Meritter. Coca Cola Cup, Ekeberghallen, januar 05 Telekiosken Futsal Liga. Opprykk til NFFs Telekiosken Futsal Liga sesongen 07/08 Femte plass i Telekiosken Futsal Liga sesongen 08/09 Gilli. Gilli levde rundt år 1000, og regnes som den første Lagmann på Færøyene ifølge Færøyingesaga. Hønen gård. Hønen gård ved Ullerål er i dag bo- og arbeidssenter for Norges Blindeforbund (Hønen gård bo- og mestringssenter), som eier det som er igjen av den gamle storgården. Selve gården er en gammel vín-gård, men den nevnes ikke i gamle diplomer. Gården tilhørte tidligere bygdas fullgårder, og som sådan måtte oppsitteren i 1528 betale sølvskatt til kong Frederik Is kroning. Gården Hønen i Ullerål er opphavet til navnet på Hønefossen og Hønefoss by, men selve betydningen av navnet er fortsatt noe uklar. Noen har ment at det kan være avledet av hjørne (hørne), mens andre mener det kan ha med åsen Høne i den norrøne mytologien å gjøre. At det like ved Hønen i Ullerål finnes en urgård med navnet Hov styrker kanskje denne teorien. Trolig er også Hønen opprinnelig skilt ut fra denne. Spanias Grand Prix 2007. Spanias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp som ble avholdt den 13. mai 2007 på Circuit de Catalunya utenfor Barcelona. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2007. Circuit de Catalunya-banen gikk gjennom noen forandringer for å øke mulighetene for forbikjøringer og gjøre løpene mer spennende og forbedre sikkerheten. Løpet i Spania skulle bli enda en duell mellom Ferrari og McLaren. På startoppstillingen sto Felipe Massa og Fernando Alonso på den fremste raden, og bak dem sto Kimi Räikkönen og nykommer Lewis Hamilton. Alonso sin plan var å kjøre forbi Massa allerede i den første svingen, men han mislykkes og havnet istedenfor utenfor banen. Han kom inn på asfalten igjen som nummer fire, og begynte nå å ta opp jakten på Räikkönen. Massa dro ifra Hamilton og vant løpet som Alonso så gjerne ville vinne foran hjemmefansen. Alonso fikk likevel en pallplassering ettersom Räikkönen måtte bryte med elektronikkproblemer. Lewis Hamilton tok sin fjerde strake pallplassering og ledelsen i mesterskapet sammelagt. Løpet. Lewis Hamilton tok ledelsen sammenlagt i mesterskapet Eksterne lenker. 2007 Hammerfestkommunen. Hammerfestkommunen var arbeiderne i Hammerfest sin organisasjon under storstreiken i 1921. Betegnelsen var ikke i bruk i samtiden, men har kommet til i ettertid. Fra 9. mai til 30. mai kontrollerte arbeiderne større deler av Hammerfest by. Russlands historie. Russlands historie begynner med østslaverne. Den første østslaviske statsdannelsen var Kievriket, som tok til seg kristendommen fra Det bysantinske rike i 988. Dette markerte begynnelsen på en syntese av bysantinsk og slavisk kultur som skulle definere russisk kultur det neste årtusen. Kievriket gikk i oppløsning etter mongolenes invasjon på 1230-tallet, og ble etterfulgt av diverse småstater som Novgorod og Pskov, som kjempet for å bli Kievrikets kulturelle og politiske etterfølger. Etter det trettende århundre ble Moskva gradvis den dominerende makten i Russland. På syttenhundretallet var Storfyrstedømmet Moskva blitt til Det russiske keiserdømme, som strakk seg fra Polen til Stillehavet. Ekspansjonen vestover skjerpet Russlands bevissthet om forskjellene fra resten av Europa og gjorde slutt på isolasjonen fra tidligere tider. De ulike regjeringene på 1800-tallet reagerte på forventninger om modernisering med en blanding av halvhjertede reformer og undertrykkelse av politisk motstand. Livegenskapet ble opphevet i 1861, men endringen slo uheldig ut for bøndene og bidro bare til å forsterke kravene om radikale reformer. Mellom livegenskapets opphevelse og første verdenskrig sørget Stolypin-reformene, en ny grunnlov i 1906 og en ny Statsduma for at det politiske og økonomiske systemet i Russland ble endret, men tsarene ville likevel ikke gi slipp på sin autokratiske makt. Den russiske revolusjon i 1917 ble utløst av en kombinasjon av økonomisk sammenbrudd, krigsmotstand og motstand mot det politiske systemet. Revolusjonen brakte først en koalisjon av moderate sosialister og liberale til makten, men den nye regjeringens ineffektivitet gjorde at bolsjevikene tok makten under Oktoberrevolusjonen senere samme år. Mellom 1922 og 1991 handler Russlands historie om Sovjetunionen, et ideologisk basert imperium som anså seg å bygge på marxismen-leninismen, og med en geografisk utstrekning i grove trekk som Russland før Freden i Brest-Litovsk. Metodene som ble brukt for å bygge et sosialistisk samfunn varierte imidlertid opp igjennom Sovjetunionens historie, fra 1920-tallets blandingsøkonomi, som under Stalin ble erstattet av kommandoøkonomi og politisk undertrykkelse, til den økonomiske stagnasjonen på 1980-tallet. Det politiske systemet i Sovjetunionen var hele tiden basert på kommunistenes ettpartistyre. På slutten av 1980-tallet ble imidlertid svakhetene ved de økonomiske og politiske strukturene akutte, og det ble åpenbart at systemet var i ferd med å bryte sammen. De sovjetiske styresmaktene satte derfor under Mikhail Gorbatsjov i gang store politiske reformer, som imidlertid viste seg å være utilstrekkelige, og Sovjetunionen kollapset i løpet av 1991. Etter kommunismens fall ble Russland en føderativ republikk, som ble anerkjent som Sovjetunionens etterfølger. Landet mistet imidlertid statusen som supermakt, på grunn av store vanskeligheter med å få etablert et stabilt, post-kommunistisk styresett og økonomi. Den sovjetiske planøkonomien ble på 1990-tallet erstattet med et system som inneholdt elementer av kapitalisme og markedsøkonomi, ofte med et brutalt resultat. Dagens Russland har arvet mange politiske og sosiale trekk fra tsartiden og sovjettiden. Før-slaviske kulturer. De veldige steppene i det sydlige Russland ble i forhistorisk tid befolket av nomadiske stammer. I antikken var området kjent som Skytia, hjemland for skyterne. Rester av disse tidlige kulturene har i løpet av det tyvende århundre blitt funnet på steder som Sintasjta, Arkaim og Pazyryk. I andre del av det åttende århundre f.Kr. brakte greske handelsfolk kontakt med den klassiske verden da de etablerte handelsutposter i Fanagoria og Tanais. Mellom det tredje og sjette århundre e.Kr. ble Det bosporanske rike, som etterfulgte de greske koloniene, ødelagt av flere bølger av nomadiske invasjoner, som hunerne og avarene. De siste tre hundre år av det første millenium var det khazarene, en tyrkisk folkegruppe, som styrte de nedre deler av Volga og området mellom Det kaspiske hav og Svartehavet. Khazarene var kjent for sitt lovverk, sin toleranse og sine kosmopolitiske holdninger, og fungerte som bånd mellom Baltikum og abbaside-kalifatet i Bagdad. De var også viktige allierte av Østromerriket, og kjempet med stor suksess en serie kriger mot de arabiske kalifatene. I det åttende århundre gikk khazarene over til jødedommen. Tidlige øst-slavere. Russernes forfedre var slaviske stammer, som enkelte forskere hevder kommer fra området ved Rokitno-myrene. De tidlige øst-slaverne vandret inn i områder i det vestlige Russland i to bølger, én fra Kiev mot dagens Suzdal og Murom og den andre fra Polotsk mot Novgorod og Rostov. Fra det syvende århundre var slaverne den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland, og assimilerte sakte og fredelig de finsk-ugriske folkegruppene i området. Kievriket. a>s utbredelse i det ellevte århundre a> i 988. Dette ikonet fra det 15.-16. århundre viser Vladimir med Boris og Gleb, de første helgener fra Kievriket. Skandinaver eller væringer, kjent som «varjager», kombinerte piratvirksomhet og handel i sine ferder i Nord-Europa. På midten av 800-tallet begynte de å dra ned vannveiene fra Baltikum til Svartehavet og Det kaspiske hav. I følge "Nestorkrøniken" ble en varjag kalt Rurik rundt 860 valgt til hersker i Novgorod. Hans etterfølgere dro lenger syd og flyttet maktbasen til Kiev, som tidligere lå under khazarenes kontroll. Den første slaviske staten var Kievriket (også kalt «Kiev-Rus» eller «Kiev-Russland», russisk: "Kijevskaja Rus"), som oppstod i det niende århundre i Dnepr-dalen. Riket var en koordinert gruppe av fyrstedømmer med en felles interesse i å kontrollere elvetrafikken, og styrte handelen med skinn, voks og slaver mellom Skandinavia og Østromerriket over Volkhov og Dnepr. Navnet «Russland», sammen med det finske «Ruotsi» og det estiske «Rootsi», knyttes av noen forskere til det svenske stedsnavnet Roslagen. Opphavet til "Rus" og de avledede former er omdiskutert, og andre knytter det til slaviske eller iranske røtter. Mot slutten av det tiende århundre var den norrøne minoriteten blitt blandet med den slaviske befolkningen, som også tok til seg gresk-kristen innflytelse fra forsøkene på å plyndre Konstantinopel. Ett av disse felttogene tok livet av Svjatoslav I av Kiev, kjent for å ha knust khazarenes makt på Volga. Selv om Østromerriket var på hell, hadde østromernes kultur en viktig påvirkningskraft på Russland i disse tider. Kievriket introduserte den slaviske varianten av Den ortodokse kirke, noe som dannet syntesen av slavisk og bysantinsk kultur som kom til å prege Russland i det neste årtusenet. Området ble kristnet i 988 under Vladimir I. Noen år senere ble rikets første lovbok introdusert, "Russkaja pravda". Allerede fra kristningen av fulgte fyrstene i Kiev den bysantinske modellen og gjorde kirken avhengig av de verdslige ledere, noe som sørget for at den russiske kirken og staten alltid har hatt nære bånd. I det tiende århundret, og spesielt under regjeringstiden til Jaroslav den vise, kunne Kievriket vise til en økonomi og til arkitektoniske og litterære prestasjoner som ikke stod tilbake for noe i Vest-Europa. Sammenlignet med andre språk i det kristne Europa ble det russiske språket i liten grad påvirket av gresk eller latin, ettersom kirkeslavisk ble brukt direkte i liturgien. Et nomadisk tyrkisk folkeslag, kiptsjakene, erstattet de tidligere petsjenegene som den dominerende makten i de sydlige stepperegionene mot slutten av det ellevte århundre. Kiev lå kun én dags ritt fra kiptsjakenes område, og det ble en tung bør på Kievriket å holde kiptsjakene unna. Trusselen fra de tyrkiske nomadefolkene gjorde at mange slavere valgte å emigrere til de tryggere, skogkledde regionene lenger nord, spesielt til Zalesje. Kievriket gikk i oppløsning som stat på grunn av indre strid mellom fyrstefamiliene som i fellesskap styrte riket. Kievs dominans forsvant, til fordel for Vladimir-Suzdal i nordøst, Novgorod i nord og Galitsj-Volynia i sydvest. Den gylne hordes invasjon på 1200-tallet ble det avgjørende slaget mot riket, og Kiev ble ødelagt. Galitsj-Volynia ble senere en del av Polen-Litauen, mens mongolene kom til å dominere Vladimir-Suzdal og Republikken Novgorod. De to sistnevnte kom til å bli grunnlaget for den senere russiske nasjonsdannelsen. Den mongolske invasjonen. a> i 1380, hvor russerne knuste en tatar-mongolsk hær. De invaderende mongolene akselererte fragmenteringen av restene av Kievriket. I 1223 møtte de russiske fyrstene mongolene ved elven Kalka og ble grundig slått. I 1237-38 brente mongolene ned Vladimir og andre russiske byer, knuste den russiske hæren i slaget ved elven Sit, og rykket inn i Polen og Ungarn. Mongolene hadde på det tidspunktet erobret flesteparten av de russiske fyrstedømmene. Kun Republikken Novgorod unngikk okkupasjon, og gjorde det svært godt på grunn av handel med hanseatene. Den mongolske invasjonen fikk en dramatisk og ulik innvirkning på Russland og Øst-Europa. De avanserte bysamfunnene fra Kievriket ble fullstendig ødelagt, og byer som Kiev og Vladimir ble aldri like mektige igjen. Dette gjorde at byer som Moskva, Tver og Nizjnij Novgorod kunne utfordre sine tidligere så mektige nabobyer. Russerne slo en hær fra Den gylne horde ved Kulikovo i 1380, men den mongolske dominansen av Russland fortsatte frem til omtrent 1480. Russisk-tatarske forbindelser. Etter khazarenes fall på 900-tallet ble de midtre delene av Volga dominert av handelsfolkene fra Volga-Bulgaria, et rike som var en etterlevning av det gamle storbulgarske riket. På 900-tallet konverterte volga-bulgarerne til islam, noe som lettet handelen med Midtøsten og Sentral-Asia. I kjølvannet av mongolinvasjonene på 1230-tallet ble Volga-Bulgaria absorbert av Den gyldne horde og befolkningen utviklet seg til dagens tsjuvasjer og Kazan-tatarer. Mongolene dominerte Russland fra sin vestlige hovedstad Saraj, som var en av middelalderens største byer. Fyrstene i det sydlige og østlige Russland måtte betale skatt til mongolene (som etter hvert ble kjent som tartarer), men kunne samtidig opptre som deres stedfortredere. Fyrstene hadde i hovedsak stor frihet til å styre som de ønsket, og den russisk-ortodokse kirke opplevde til og med en åndelig vekkelse under ledelse av metropolitten Aleksij og Sergij Radonezjskij. For den ortodokse kirke og de fleste fyrstene var de nordlige korstog en like stor fare som mongolene. På midten av 1200-tallet fikk Aleksander Nevskij, fyrsten av Novgorod, heltestatus på grunn av seirene mot Den tyske orden og svenskene. Aleksander fikk støtte av mongolene til å slå tilbake inntrengerne fra vest, som håpet å kunne utnytte den russiske svekkelsen til å innføre katolisismen og tilegne seg landområder. Mongolene etterlot seg mange spor i Russland, på områder som infrastruktur og militærtaktikk. Under den mongolske okkupasjonen bygget russerne ut et nettverk av veier, innførte folketellinger, formaliserte de offentlige finansene, og utviklet militærvesenet. Den østlige innflytelsen forble sterk inntil det syttende århundre, da de russiske herskerne aktivt arbeidet for å vestliggjøre landet. I folkekulturen har imidlertid den mongolske perioden etterlatt seg dype spor, og perioden er ofte kalt «det mongolske åket». Moskvas fremvekst. a> med trepalisader i det sentrale Russland. Aleksander Nevskijs yngste sønn Daniel Aleksandrovitsj (1261–1303) grunnla fyrstedømmet Moskva, som med tiden skulle drive mongolene (i Russland kalt tatarer) ut av Russland. Moskva hadde en god plassering i hjertet av elvesystemet i det sentrale Russland, og var omgitt av beskyttende skoger og myrer. Fyrstedømmet Moskva var først en vasall av Vladimir, men absorberte snart den større nabostaten. En viktig faktor i Moskvas fremvekst var samarbeidet med Mongol-herskerne, som gav Moskvas leder tittelen storhertug, og også arbeidet med å samle inn skatter fra de andre russiske fyrstedømmene. Moskvas prestisje vokste også av at byen ble senter for den russisk-ortodokse kirke. Kirkens leder, metropolitten, flyktet fra Kiev til Vladimir i 1299, og dro noen år senere videre til Moskva der det ble satt opp et permanent hovedkvarter. På midten av 1300-tallet var mongolenes makt for nedadgående, og storfyrstene kunne åpent arbeide for å bli kvitt det mongolske åket. I 1380 ble mongolene slått ved Kulikovo, men seieren ble ikke slutten på tatar-styret. Seieren brakte likevel stor prestisje til Moskva og sørget for å befeste byens posisjon som Russlands leder. I løpet av 1300-tallet vokste også statens territorium betraktelig som følge av kjøp av land, krigføring og giftermål. Ivan den store. I det femtende århundre utvidet storfyrstene av Moskva storfyrstedømmets landområder betraktelig. Storfyrsten med størst suksess var Ivan III («den store», 1462–1505), som la grunnlaget for en russisk nasjonalstat. Ivan kjempet med sin mektige rival i vest, Storhertugdømmet Litauen, om kontrollen over de delvis uavhengige fyrstedømmene rundt øvre Dnepr og Oka. Gjennom samarbeid med andre fyrster, grensetrefninger og en lengre krig med Republikken Novgorod kunne Ivan annektere Tver og Novgorod. Dette førte til at storfyrstedømmet Moskva tredoblet territoriet sitt i Ivans regjeringstid. Etter mønster fra Tudorene og andre monarker i Vest-Europa proklamerte Ivan sin absolutte autoritet over alle russiske fyrster og adelige. Ivan nektet å betale skatt til tatarene og satte i gang en serie felttog som førte til oppløsningen av Den gylne horde og etter hvert også etterfølgerstatene. Ivan og hans etterfølgere satte inn store ressurser på å verne riket mot angrep fra Krim-tatarene og andre horder. For å nå dette målet bygde moskovittene en serie festninger i syd, og gav også gods til adelen mot at de forpliktet seg til militærtjeneste. På denne måten ble en statlig ekspansjon etterfulgt av indre konsolidering. På 1500-tallet anså Moskvas herskere hele Russland som sin felles eiendom. Forskjellige delvis uavhengige fyrster styrte fortsatt enkelte områder, men Ivan tvang disse til å anerkjenne storfyrsten i Moskva og hans etterkommere som ansvarlig for militærvesen, domstoler og utenrikspolitikk. Gradvis ble den russiske herskeren eneveldig og tok tittelen "tsar", en tittel avledet fra det latinske ordet «caesar», "keiser". Den første russiske herskeren som offisielt lot seg krone til tsar var Ivan IV. Moskva som «det nye Roma». Ved Konsilet i Firenze (1431–1445) godtok flere fraksjoner i de gresk-ortodokse og russisk-ortodokse kirker en union med Roma og den katolske kirke. Dette ble ikke vel mottatt i Moskva, og metropolitt Isidor som hadde deltatt i Firenze-konsilet, ble fengslet. De andre metropolittene begynte å omtale fyrstene Vasilij III og Ivan III som «den nye Konstantin». Dette hadde dype røtter – den russiske kirke anså seg allerede fra høymiddelalderen som en teologisk og kulturell arvtaker etter den greske (bysantinske) kristne tradisjonen. Allerede før korstogene og Konstantinopels fall utviklet det seg en anti-vestlig (anti-latinsk) kristen forståelse i Russland. Konstantinopels fall i 1453 gjorde sterkt inntrykk i Russland, og førte til at Moskvastaten i økende grad betraktet seg selv som arvtakerstaten etter Bysants, og dermed den ortodokse beskytter av kristendommen. I 1492, som etter den ortodokse kalenderen var 7000 år etter Skapelsen, erklærte metropolitten Zosimus at Moskva var det nye Konstantinopel, og dermed indirekte det nye Roma og det nye Jerusalem. Moskovittisk utenrikspolitikk på 1480- og 1490-tallet la vekt på denne historiske forbindelsen mellom Russlands herskere og Østromerrikets herskere. Munken Theofilos av Pskov (også kjent som Filofei) var den første som beskrev Moskva som kristenhetens sanne senter og arvtaker etter Romerriket, i et brev til tsar Vasilij III, trolig skrevet i 1520. Mellom 1523 og 1526 forfattet Theofilos en eller to epistler som utdypet hvordan Moskva etterfulgte Roma og Konstantinopel. Ingen av epistlene er bevart i sin opprinnelige form, og det er noe usikkert om den andre epistelen kommer fra Theofilos. Den første epistelen gikk til den øverste embedsmannen i Pskov, og beskrev hvordan Russland, med Uspenskijkatedralen i Moskva i sentrum, er det tredje og endelige Roma som beskrevet i profetbøkene i Det gamle testamente. Den andre epistelen gikk til tsaren i Moskva – muligens Vasilij III eller mer sannsynlig Ivan IV – og bad ham blant annet beskytte kirkens eiendommer, motarbeide homofili og være en god hersker. Tankegangen om «det nye Roma» bidro til å forme Russlands forståelse av seg selv som sentrum i den ortodokse kristne verden, og til å beholde troen og ritualene i det de mente var «uforfalsket» form. Teoriene om Romas frafall fra den sanne kristendom, og Moskvas plikt og rettmessige posisjon som kristenhetens forsvarer etter Konstantinopels fall, fikk stor betydning både for kirkelig og politisk utvikling i Russland. Tankene legitimerte russisk ekspansjon østover – den største territorielle ekspansjon verden har sett. På 1800-tallet videreførte Aleksej Khomjakov tradisjonen og formulerte et slavofilt program om Russland som hyrde for de slaviske folks kristne og kulturelle utvikling. De slavofile styrket de anti-vestlige holdninger og bygde videre en geopolitisk «sfære» rundt Russland som også pekte mot ekspansjon sørvestover, ikke minst mot Balkan. Ivan den grusomme. a> av Russland. Dette portrettet er malt like etter Ivans død, og regnes som det mest autentiske bildet av ham. Utviklingen av tsarens eneveldige makt nådde et høydepunkt under styret til Ivan IV («den grusomme») i perioden 1547–1584. Han styrket monarkens posisjon til et nivå ikke tidligere sett i Russland. Han tvang adelen til å underkaste seg, og henrettet eller drev i eksil mange ved den minste provokasjon. Likevel anses Ivan ofte som en fremsynt statsmann som reformerte Russland ettersom han utarbeidet en ny lovsamling ("Sudebnik" fra 1550), etablerte den første russiske representative forsamlingen ("Zemskij Sobor"), reduserte geistlighetens innflytelse og introduserte lokalt selvstyre i regionene. Selv om den langvarige Livlandskrigen for kontroll over tilgang til Østersjøen viste seg å være en kostbar feil, klarte Ivan å annektere khanatene Kazan, Sibir og Astrakhan. Disse erobringene gjorde det vanskeligere for asiatiske erobrere å komme seg til Europa over Ural og Volga. Samtidig fikk Russland en betydelig muslimsk minoritet og ble dermed en multietnisk og multireligiøs stat. I denne perioden fikk også Stroganov-familien innflytelse over Ural, og rekrutterte kosakker til å kolonisere Sibir. I den senere delen av regjeringstiden delte Ivan riket i to. I delen kalt "opritsjnina" stod Ivans menn for en blodig utrenskning der adelens makt ble knust. Denne kampanjen kulminerte i Massakren i Novgorod i 1570. Urolighetene, i kombinasjon med militære tap, epidemier og dårlige avlinger svekket Russland i så stor grad at Krim-tartarene kunne herje det sentrale Russland og brenne ned Moskva i 1571. I 1572 oppgav Ivan systemet med "opritsjnina". På slutten av Ivans regjeringstid kunne polsk-litauiske og svenske hærer herje fritt i deler av Russland, noe som førte til store ødeleggelser i de nordre og nordvestre delene av landet. "Smuta" – Den store urotiden. Dødsfallet til Ivans barnløse sønn Fjodor ble etterfulgt av en tid med borgerkriger kjent som Den store urotiden (russisk: "smutnoje vremja") fra 1606 til 1613. Ekstremt kalde somrer fra 1601-03 ødela avlingene, noe som førte til hungersnød og at samfunnet gikk i oppløsning. Styret til Boris Godunov endte i kaos, med borgerkrig i kombinasjon med utenlandske invasjoner. Dette førte til at mange byer ble ødelagt og at flere landområder ble nesten forlatt. Polen-Litauen så da sitt snitt til å invadere Russland, og erobret Moskva. Der ble «Falske Dmitrij» innsatt på tronen, og senere ble også den polske prinsen Władysław IV Vasa innsatt som tsar. Befolkningen i Moskva gjorde opprør mot polakkene, men opprøret ble slått ned og byen ble satt fyr på. Krisen førte til en nasjonal oppstand mot invasjonen, og høsten 1612 gikk en frivillig hær under ledelse av Kuzma Minin og Dimitrij Pozjarskij til motangrep. Dette førte til at de utenlandske styrkene ble drevet ut av hovedstaden. Men på grunn av styrken til det russiske byråkratiet overlevde den russiske staten urotiden og styret til svake og korrupte tsarer. Offentlige tjenestemenn fortsatte å arbeide, uansett hvilken legitimitet monarken hadde eller hvilken fraksjon som kontrollerte tronen. Likevel førte urotiden til at store territorier gikk tapt til Polen-Litauen i den polsk-russiske krig, såvel som til Sverige i Den ingermanlandske krigen. Romanovene kommer til makten. I februar 1613, da kaoset tok slutt og polakkene var ute av Moskva, møttes en nasjonalforsamling med representanter fra femti byer, inkludert noen bønder. Disse valgte Mikhail Romanov til ny tsar. Romanovene kom til å styre Russland frem til 1917. Det umiddelbare fokuset for det nye lederdynastiet var å skape fred. Heldigvis for Moskva var de to største fiendene, Polen-Litauen og Sverige, også i konflikt med hverandre. Dette gav russerne muligheten til å undertegne en fredsavtale med svenskene i 1617 og en våpenhvile med Polen-Litauen i 1619. På midten av 1600-tallet startet prosessen med å vinne tilbake de tapte territoriene, da Bogdan Khmelnytskijs felttog i Ukraina mot polakkene førte til Perejaslav-traktaten mellom de ukrainske kosakkene og Russland. Avtalen gjorde at Russland lovte å beskytte kosakkenes områder øst for Dnepr, et område som tidligere ble styrt av Polen. Dette førte til en krig med Polen som endte i Andrusovo-traktaten i 1667, der Polen gav opp territoriene øst for Dnepr, samt byene Kiev og Smolensk. Heller enn å risikere storgodsene sine i ytterlige borgerkriger valgte bojarene å samarbeide med Romanovene, som dermed fikk mulighet til å fullføre sentraliseringen av landet og styrke statens stilling. Bojarene fikk på sin side rett til å fullføre prosessen som gjorde russiske bønder til livegne. I det foregående århundre hadde staten gradvis begrenset bøndenes muligheter til å flytte fra en herre til en annen. Nå som staten fullt ut legitimerte livegenskapet ble bønder på vandring kriminalisert, og den jordeiende adelens makt over bøndene tilknyttet eiendommene ble nesten total. Staten og adelen skattla bøndene i fellesskap, og skapte dermed en urimelig stor skattebyrde. På midten av 1600-tallet var skattene hundre ganger større enn hundre år i forveien. Handelsmenn og håndverkere i byene ble på samme måte som bøndene forbudt å flytte på seg og ble pålagt harde skatter. De fleste samfunnslag i Russland var dermed fastlåst til bostedet. Med slike forhold ble bondeopprør naturlig nok tallrike, og selv innbyggerne i Moskva gjorde opprør mot Romanovene i 1648, 1662 og 1682. Den klart største bondeoppstanden i sekstenhundretallets Europa var i 1667, da de frie nybyggerne i det sydlige Russland, kosakkene, reagerte mot sentralmakten. Samtidig flyktet livegne bønder fra sine herrer og sluttet seg til opprøret. Kosakklederen Stenka Rasin ledet styrkene sine opp Volga og fikk med seg stadig flere på å kaste de lokale makthaverne. Tsarens styrker greide endelig å få bukt med opprøret i 1670, og året etter ble Stenka tatt til fange og henrettet. Likevel tok det ikke mer enn én generasjon før bøndene gjorde oppgjør igjen. Opprøret i Astrakhan i 1707–1709 ble til slutt slått ned, med det resultat at myndighetene strammet inn kontrollen over kosakkene. Peter den store. a> og forholdet mellom Sverige og Russland – heretter gikk ned nedover med Sverige, mens Russland ble stadig mektigere. Peter den store (1672–1725) konsoliderte eneveldet i Russland og spilte en viktig rolle i å omdanne Russland til en europeisk stat. Fra den spede begynnelse på 1300-tallet med fyrstedømmet Moskva hadde Russland etter hvert blitt verdens største stat. Russland var tre ganger større enn kontinental-Europa, og strakte seg fra Baltikum til Stillehavet. Mye av denne ekspansjonen hadde skjedd på 1600-tallet, og kulminerte med den første russiske bosetningen ved Stillehavet midt i århundret, gjenerobringen av Kiev og pasifiseringen av de sibirske stammene. Innbyggertallet i dette store riket var imidlertid bare 14 millioner. Kornhøsten var langt bak hva den var i Vest-Europa, noe som gjorde at nesten hele befolkningen måtte arbeide i landbruket. Dette gjorde at kun en liten del av innbyggerne kunne bo i byer. Russland var også isolert fra verdenshandelen til sjøs, og innenrikshandelen var i høyeste grad avhengig av årstidene. Peters første militære felttog var rettet mot Det osmanske rike. Han rettet deretter oppmerksomheten nordover. Peter manglet en sikker havn i nord, da hans eneste havneby, Arkhangelsk ved Kvitsjøen, kun var isfri tre måneder i året. Tilgangen til Østersjøen var blokkert av Sverige, som omkranset Østersjøen på tre sider. Peters ambisjoner om et «vindu mot havet» gjorde at han i 1699 inngikk en hemmelig allianse med Polen-Litauen og Danmark mot Sverige, noe som ledet til den store nordiske krig. Krigen sluttet i 1721 da et utmattet Sverige bad om fred med Russland. Russland vant fire provinser syd og øst for Finskebukta, og fikk dermed sikker adgang til havet. I 1703 grunnla han byen St. Petersburg innerst i Finskebukta, en by som snart ble Russlands nye hovedstad. St. Petersburg ble kalt «vinduet mot Europa», og erstattet Moskva, som var det tradisjonelle senteret for russisk kultur. Russisk intervensjon i Polen-Litauens indre marked i kombinasjon med et handlingslammet Sejm gjorde også at Russland fikk en dominans i området som skulle vare i to hundre år. For å feire seirene tok Peter tittelen keiser i tillegg til tittelen som tsar, og det russiske tsardømmet ble offisielt omdøpt til det russiske keiserrike i 1721. Peter reorganiserte styret av staten etter vestlig modell, og omdannet landet til et enevelde. Han oppløste bojarenes gamle Duma og erstattet det med et senat på ni medlemmer, noe som i praksis ble et statsråd. Landsbygden ble også inndelt i nye provinser og distrikter. Reformene gjorde også at skatteinngangen økte kraftig. Samtidig ble den russisk-ortodokse kirke delvis innlemmet i statsstrukturen. Peter oppløste patriarkatet, og erstattet det med en forsamling kalt den hellige synode, ledet av en verdslig embetsmann. Samtidig ble lokalt selvstyre trukket tilbake, og all adel ble pålagt å gå inn i statlig tjeneste. Videre moderniserte han de militære styrkene gjennom Den keiserlige russiske hær. Peter den store døde i 1725, og etterlot seg en uklar arvefølge og et utslitt rike. Hans regjeringstid satte fokus på Russlands tilbakeståenhet, forholdet til Vesten, riktigheten av reformer fra oven og andre fundamentale problemer senere russiske herskere har slitt med. Han blir likevel kreditert for å ha lagt grunnlaget for en moderne stat i Russland. Riket utvides (1725–1825). Nesten førti år skulle gå før en tilsvarende ambisiøs og hensynsløs hersker igjen skulle bestige den russiske tronen. Katarina II, kjent som «den store», var en tysk prinsesse som var gift med den tyske arvingen til den russiske tronen. Katarina fant ektemannen Peter inkompetent, og sørget for å sette ham på sidelinjen. Peter ble senere drept under noe uklare omstendigheter. I 1762 ble Katarina hersker i det russiske keiserrike, i nært sammenarbeid med Grigorij Potemkin. Katarina økte den russiske politiske kontrollen over Polen-Litauen blant annet gjennom støtte til Targowica-konføderasjonen. Kostnadene ved utenrikspolitikken, i kombinasjon med det undertrykkende sosiale systemet som krevde at undersåttene måtte jobbe mesteparten av tiden på lensherrens jord, førte til en større bondeoppstand i 1773. Den utløsende årsaken var at Katarina tillot lensherrene å selge leilendinger separat fra jorden. Inspirert av kosakken Jemeljan Pugatsjov og med slagordet «heng alle lensherrer!» truet opprørerne med å ta Moskva før de ble brutalt slått ned. Pugatsjov ble hengt på den røde plass, men trusselen om nye opprør fortsatte å henge over Katarina og etterfølgerne. To kriger i 1768-1774 og 1787–1792 mot det stadig svakere osmanske rike gjorde at den russiske sydgrensen ble flyttet ned til Svartehavet. Deretter førte en allianse med Østerrike og Preussen til at Katarina kunne innlemme store deler av Polen-Litauen, samtidig som denne staten forsvant fra kartet. Den russiske vestgrensen var nå ikke langt fra Sentral-Europa. Ved Katarinas død i 1796 var Russland blitt en europeisk stormakt. Dette ble befestet gjennom Aleksander Is anneksjon av Finland fra Sverige i 1809 og av Bessarabia fra osmanerne i 1812. Napoleon gjorde en grov feil da han erklærte krig mot Russland og gikk til angrep på landet i 1812. Felttoget ble en katastrofe, og i den russiske kulden døde de franske soldatene i tusentall. Da de franske styrkene trakk seg tilbake forfulgte Aleksander dem inn i Sentral- og Vest-Europa og kom helt til Paris. Etter Napoleons nederlag ble Aleksander kjent som «Europas redningsmann», og han fikk stor innflytelse på Wienerkongressen i 1815. Her ble også Aleksander gjort til monark i Kongress-Polen. Selv om Russland kom til å spille en ledende politisk rolle i Europa over de neste hundre årene gjorde det at landet holdt fast ved livegenskapet at den økonomiske fremgangen uteble. Mens Vest-Europas økonomiske vekst økte sterkt under den industrielle revolusjonen ble Russlands økonomi hengende lenger og lenger bak, noe som førte til nye problemer for keiserriket. Nikolaj I og Dekabristopprøret. Russlands stormaktsstatus skjulte landets ineffektive byråkrati, dets isolasjon, og dets økonomiske tilbakeståenhet. Etter Napoleons fall var Aleksander villig til å diskutere reformer, men på tross av at enkelte ble gjennomført ble det ingen substansielle endringer i samfunnsordenen. Tsaren ble etterfulgt av sin yngre bror Nikolaj I (1825–1855), som begynte regjeringstiden med å slåss mot et opprør. Bakgrunnen for opprøret lå i Napoleonskrigene, der russiske offiserer på oppdrag utenlands tok til seg liberale idéer fra Vest-Europa. I Dekabristopprøret i 1825 ønsket en gruppe liberale adelige og offiserer å innføre et konstitusjonelt monarki med Nikolajs bror som monark. Opprøret ble enkelt slått ned, og førte til at Nikolaj gikk bort fra tilnærmingen til Vesten og heller forfektet slagordet «autokrati, ortodoksi og "narodnost"» (narodnost betyr noe slikt som nasjonalitetsfølelse). I de første årtiene av 1800-tallet ekspanderte Russland inn i Transkaukasus, og erobret gjennom de langvarige Kaukasuskrigene også høylandet i det nordlige Kaukasus. I 1831 knuste Nikolaj en større oppstand i Kongress-Polen, denne ble etterfulgt av et enda større opprør i 1863. Ideologisk kamp. På denne tiden grunnla russeren Mikhail Bakunin anarkismen. Han forlot Russland til fordel for Vest-Europa i 1842, hvor han ble aktiv i sosialist-bevegelsen. Etter å ha deltatt i maioppstanden i Dresden i 1849 ble han fengslet og deportert til Sibir, men greide etter hvert å flykte og ta seg tilbake til Europa. Der arbeidet han sammen med Karl Marx, på tross av ideologiske forskjeller. Andre alternative sosiale doktriner ble også utarbeidet av russiske radikale som Aleksandr Herzen og Pjotr Kropotkin. Spørsmålet om hvilken retning Russland skulle gå hadde vært et politisk stridstema helt siden Peter den stores tilnærming til Vesten. Noen ønsket å gjøre det russiske samfunnet mer europeisk, mens andre igjen ønsket å gå tilbake til gamle tradisjoner. Førstnevnte gruppe ble kalt «vestvenner» (russisk: "sapadniki"). Sistnevnte retning ble foretrukket av de «slavofile», som gikk til angrep på det «dekadente» Vesten. De slavofile var motstandere av byråkrati, og foretrakk kollektivismen i den gamle russiske miren (landsbyen) i motsetning til Vestens individualisme. Aleksander II og opphevingen av livegenskapet. Ved Nikolajs død var tsaren en omstridt figur. Året før hadde Russland kjempet i Krimkrigen, en konflikt der mesteparten av kampene hadde foregått på Krim-halvøyen. Russland hadde blitt sett på som militært uovervinnelig etter den viktige rollen i Napoleonskrigene, men nederlaget mot de europeiske stormaktene i Krimkrigen avslørte hvor svakt Russland og Nikolajs regime egentlig var. Da Aleksander II besteg tronen i 1855 var kravene om reformer mange. En voksende sosial bevegelse, som i de senere år har blitt sammenlignet med abolisjonistene i USA før Den amerikanske borgerkrigen, gikk til angrep på livegenskapet. I 1859 var det 23 millioner livegne i Russland, av en total befolkning på 67 millioner. Disse levde under et hardt åk, ofte verre enn hva bøndene i Vest-Europa hadde gjort på 1500-tallet. Aleksander II bestemte seg for å oppheve livegenskapet selv, før forholdene til slutt ble så ille at systemet ble opphevet nedenfra gjennom en mulig revolusjon. a>, tsar 1855–1881 og ansvarlig for opphevelsen av livegenskapet i Russland Frigjøringen av de livegne i 1861 var den viktigste enkelthendelsen i Russlands historie på 1800-tallet. Dette ble begynnelsen på slutten på det landeiende aristokratiets maktmonopol. Frigjøringen førte til en stadig strøm av arbeidskraft til byene, noe som stimulerte industrien og førte til en voksende middelklasse. De frigjorte bøndene fikk imidlertid ikke jorden de arbeidet på til odel og eie uten kompensasjon, de måtte betale en spesiell skatt til staten som tilsvarte verdien av arbeidskraften deres. Disse pengene ble så gitt til de tidligere landeierne som kompensasjon for de tapte eiendommene. Mange bønder ble også tildelt dårlig jord, samtidig som landsbyfellesskapet, miren, fikk et overordnet ansvar for å fordele og administrere jorden i en landsby. Dette gjorde at revolusjonsfaren fortsatt var til stede, på tross av Alexanders frigjøring av bøndene. På 1870-tallet kom det igjen til nye sammenstøt mellom Russland og Det osmanske rike. Den russisk-tyrkiske krig var populær i Russland, på grunn av støtten til deres ortodokse brødre i Serbia og Bulgaria. Krigen forverret imidlertid forholdet til Østerrike-Ungarn, som også hadde ambisjoner i området. Samtidig ekspanderte Russland inn i Sentral-Asia, som var rikt på råvarer. Khanatene i Kokand, Bukhara og Khiva ble erobret, samtidig som russerne trakk ned mot grensen til Persia. Nihilisme. På 1860-tallet oppstod det en bevegelse i Russland kjent som nihilisme. Begrepet ble introdusert av Ivan Turgenev, i romanen "Fedre og sønner". Nihilismen gikk ut på at statlige institusjoner og lover måtte bygges ned, da disse var kunstige og ødeleggende. Mange russiske liberale var også misfornøyde med hva de mente var tomt prat hos intelligentsiaen, og sjokkerte det russiske samfunnet da de satte spørsmålstegn ved samfunnets bestående verdier. Nihilistene gikk først til aristokratiet med kravene om reformer. Da dette feilet gikk de ned til bøndene, i en bevegelse kjent som Narodnik. Denne bevegelsen var basert på idéen om at folket ("narod") hadde det som skulle til for å lede landet videre. Narodnik-bevegelsen fikk vind i seilene, samtidig som myndighetene gjorde sitt beste for å undertrykke den. Motstanden fra myndighetene fikk enkelte narodniker til å ty til terrorisme for å kjempe mot staten. Offentlige embedsmenn ble skutt eller drept i bombeattentater, noe som viste at anarkismen var blitt en sterk revolusjonær kraft i Russland. I 1881 lyktes anarkistene i å myrde tsar Alexander II. Alexander IIIs enevelde. Den nye tsaren Aleksander III var en hardbarket reaksjonær. Han var en engasjert slavofil, og mente at Russland kunne reddes fra kaos ved å stenge innflytelsen fra Vest-Europa ute. Under Aleksander III inngikk Russland et forbund med Frankrike med det formål å hindre Tysklands økende makt, fullførte erobringen av Sentral-Asia, og vant viktige territoriale og handelspolitiske seire over Kina. Tsarens viktigste rådgiver var Konstantin Pobedonostsev, privatlærer for Aleksander og sønnen Nikolaj, og overprokurator for Den allerhelligste synode. Han lærte sine kongelige elever å frykte ytringsfrihet og pressefrihet og til å hate demokrati, grunnlover og det parlamentariske system. Under Pobedonostsev ble revolusjonære forfulgt og en russifiseringspolitikk ble innført i hele riket. I løpet av det siste tiåret av 1800-tallet så det russiske samfunnet en kraftig utbygging av industri og infrastruktur. Den transsibirske jernbanen ble påbegynt i 1891, og stod klar i 1905. Denne knyttet Sibir og områdene ved stillehavskysten sammen med det europeiske Russland. Under Sergej Wittes tid som finansminister økte de utenlandske investeringene sterkt, noe som blant annet førte til at oljefeltene ved Kaspihavet ble kraftig bygget ut. Nikolaj II og nye revolusjonære bevegelser. Aleksander ble etterfulgt av sønnen Nikolaj II (1894–1917). Den industrielle revolusjon hadde nå virkelig begynt å gjøre seg gjeldende i Russland, og bidro til å forme bevegelser som med tiden skulle styrte tsaren og monarkiet. Den politiske opposisjonen var organisert i tre hovedretninger: De liberale elementene i borgerskapet og adelen ønsket fredelige reformer, og dannet Kadettpartiet i 1905. Arvtakerne etter Narodnikene dannet det sosialistrevolusjonære partiet i 1901, og arbeidet for at de som faktisk jobbet på jorden – bøndene – skulle få eierskap til den. Den tredje og mest radikale gruppen var det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet, dannet i 1898. Dette partiet var marxismens forkjempere i Russland. Marxistene fikk støtte fra radikale intellektuelle og arbeiderklassen i byene, og jobbet for en fullstendig sosial, økonomisk og politisk revolusjon. I 1903 ble sosialdemokratene splittet i to: de radikale bolsjevikene, ledet av Lenin, og de mer moderate mensjevikene, ledet av Julius Martov. Mensjevikene mente at den russiske sosialismen ville komme gradvis og på fredelig vis, og at tsarstyret kunne erstattes av en demokratisk republikk der sosialistene kunne samarbeide med de liberale borgerlige partiene. Bolsjevikene hadde derimot en annen strategi. Bolsjevikene dannet en elite av revolusjonære under streng partikontroll, som skulle fungere som proletariatets fortropp i en voldelig revolusjon. Det katastrofale utfallet av den russisk-japanske krig gjorde at statens makt ble betydelig svekket, og uroen økte i landet. I januar 1905 ledet presten Georgij Gapon en folkemengde til tsarens vinterpalass i St. Petersburg, med det formål å overlevere en petisjon direkte til tsaren. Gapon hadde på forhånd uttalt at «hvis han [tsaren] elsker sitt folk, vil han oppfylle dets ydmyke ønsker», men det viste seg da de kom frem til palasset at kosakkene heller åpnet ild mot folkemengden. Hundrevis av arbeidere døde, og hendelsen fikk navnet «den blodige søndagen». Massakren førte til generalstreik, med det formål å innføre demokratisk styre i Russland. Dette innledet revolusjonen i 1905, og arbeiderråd ble dannet i de fleste større byene for å lede revolusjonen. I oktober 1905 gikk Nikolaj motvillig med på å undertegne Oktobermanifestet, som sørget for opprettelsen av et parlament, Dumaen. Stemmeretten ble utvidet, og Dumaen fikk retten til å underkjenne alle nye lover. De moderate grupperingene var fornøyd med det nye systemet, mens sosialistene mente at innrømmelsene ikke gikk langt nok og forsøkte å organisere nye streiker. Mot slutten av 1905 så man imidlertid en splittelse i de revolusjonæres rekker, og tsarens stilling var foreløpig trygg. Den russiske revolusjon. For å hjelpe sine allierte serbere gikk Nikolaj II inn i første verdenskrig ved krigsutbruddet i 1914. Russerne tok snart offensiven, både mot Tyskland og Østerrike-Ungarn. Krigslykken snudde imidlertid fort, og sentralmaktene rykket stadig lenger inn i Russland. De militære tapene og inkompetanse i statsadministrasjonen gjorde etter hvert at store deler av folket vendte seg mot tsaren. Samtidig kontrollerte Tyskland og Det osmanske rike henholdsvis Østersjøen og Svartehavet, noe som lammet handelen. Sommeren 1915 hadde krigsdeltakelsen en klar demoraliserende effekt, ettersom vareknappheten og dødsfallene økte, samtidig som landet opplevde en galopperende inflasjon. Streikeviljen økte blant arbeiderne, og bøndene krevde reformer. Skepsisen til myndighetene økte også på grunn av mystikeren Grigorij Rasputins innflytelse over tsarfamilien. Mordet på Rasputin i desember 1916 gjorde slutt på skandalen, men kunne ikke gjenoppvekke tilliten til myndighetene. Den 3. mars 1917 brøt det ut streik i hovedstaden Petrograd (det tidligere St. Petersburg). På den internasjonale kvinnedagen den 8. mars gikk tusenvis av kvinner ut i gatene og krevde mat, samtidig som de oppfordret andre arbeidere til å delta i demonstrasjonene. I løpet av få dager sto alle byens fabrikker tomme, og det brøt ut gatekamper. Tsaren svarte med å oppløse Dumaen, sende soldater ut i gatene og beordre arbeiderne tilbake på jobb, noe som utløste Februarrevolusjonen. Den 15. mars måtte Nikolaj abdisere. For å fylle maktvakuumet utnevnte Dumaen en midlertidig regjering, under ledelse av fyrst Georgij Lvov. Samtidig organiserte sosialistene valg blant arbeidere og soldater til arbeiderråd (sovjeter), som kunne tjene som motvekt til den «borgerlige» midlertidige regjeringen. I juli, etter en rekke kriser som ødela tilliten til den nye regjeringen, gav Lvov opp. Han ble etterfulgt av Aleksandr Kerenskij, som var mer progressiv enn Lvov men ikke radikal nok for bolsjevikene. Arbeiderrådet i Petrograd slo seg så sammen med lokale arbeiderråd i hele landet til en nasjonal bevegelse, med det formål å lage en ny revolusjon. Samtidig kom Lenin hjem fra eksil i Sveits, og i november 1917 kom bolsjevikene til makten i det som ble kjent som Oktoberrevolusjonen. Da grunnlovsforsamlingen nektet å danse etter bolsjevikenes pipe sørget Lenin for at forsamlingen ble oppløst. Med alle moderate politikere ute av bildet fikk Lenin frie hender, og med Freden i Brest-Litovsk trakk han sin nyopprettede russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk ut av krigen. Betingelsene var imidlertid harde, bl.a. bekreftet avtalen uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina, områder som alle lå under Russland før krigen. Borgerkrigen. Frontlinjer på ulike tider under borgerkrigen Bolsjevikenes grep om makten var på ingen måte trygt, og en langvarig maktkamp brøt ut mellom regimet og motstanderne. Bolsjevikenes motstandere ble kalt «De hvite», og fikk støtte fra de vestallierte fra første verdenskrig. For å vinne maktkampen satte den røde armé og Tsjekaen igang en kampanje kjent som Den røde terroren, der de forsøkte å knuse «fiender av revolusjonen». Bolsjevikene måtte også slåss mot nasjonale uavhengighetsbevegelser innenfor det gamle russiske imperiet. 16. november 1918 ga Sovjet-Russlands Den røde armés øverstkommanderende Jukums Vācietis ordre om å gå til angrep på bred front fra Finskebukta til Ukraina, hvorpå Den sovjetiske vestoffensiven (1918-1919) begynte 2 dager senere. Offensiven på akkurat denne fronten feilet, men bolsjevikene vant både mot de hvite, og mot uavhengighetsbevegelsene i Kaukasus og Sentral-asia. I 1921 hadde kommunistene knust alle indre fiender og brakt de fleste utbryterstatene under kontroll, med unntak av Finland, de baltiske stater, Moldova (som ble med i Romania) og Polen (som hadde vunnet Den polsk-sovjetiske krig). Finland overtok samtidig Petsjenga, Romania annekterte Bukovina og Polen alt land vest for Curzonlinjen, dessuten mistet Russland også andre mindre områder til andre naboland. Sovjetunionen. a>. Etter Lenins død utmanøvrerte Stalin sine politiske motstandere og styrte Sovjetunionen med eneveldig makt. Dannelsen av Sovjetunionen. Russlands historie mellom 1922 og 1991 er egentlig historien om Samveldet av sovjetiske sosialistrepublikker, Sovjetunionen. Denne ideologisk baserte unionen, som anså seg å bygge på marxist-leninisme, ble etablert i desember 1922 av lederne i det russiske kommunistpartiet, og omfattet i hovedsak de samme områder som Russland etter Freden i Brest-Litovsk. Ved stiftelsen hadde unionen fire deler: Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Grunnloven, tatt i bruk i 1924, satte opp et føderalt system med et lag av sovjeter (råd) i landsbyer, fabrikker og større byer. Denne pyramiden kulminerte i en sovjetkongress for hele unionen. Sovjetkongressen hadde på papiret all makt, men var i praksis styrt av Sovjetunionens kommunistiske parti, som igjen var kontrollert fra toppen av Politbyrået i Moskva. Krigskommunisme og NEP. Perioden fra Oktoberrevolusjonen i 1917 til 1921 er kjent som perioden med krigskommunisme. Jord, industri og småbedrifter ble nasjonalisert og pengeøkonomien ble underlagt restriksjoner. Dette førte snart til sterk motstand mot kommuniststyret. Bøndene ønsket betaling i penger, og protesterte mot å måtte gi overskuddskorn til myndighetene under borgerkrigen. På grunn av motstanden fra bøndene gikk Lenin tilbake fra krigskommunismen, og innførte en ny økonomisk politikk kjent som NEP. Bøndene slapp heretter å oppgi korn, og fikk lov til å selge det fritt på det åpne marked. Handelen ble stimulert ved at man tillot privat detaljhandel. Staten var imidlertid fortsatt ansvarlig for bankvirksomhet, transport, tungindustri og offentlige tjenester. Selv om venstresiden i kommunistpartiet kritiserte NEP og mente at det var storbønder (såkalte «kulakker») som tjente på den, viste programmet seg å være en suksess, og økonomien gikk riktig vei. Motstanden mot NEP økte imidlertid innad i partiet etter Lenins død i 1924. Endringer i det russiske samfunn. Denne sovjetiske plakaten fra 1932 symboliserer hvordan «den gamle levemåte» ble reformert, og er dedikert til kvinners frigjøring fra den tradisjonelle rollen som en undertrykt hjemmearbeider. Teksten sier «8. mars er dagen for opprør fra arbeidende kvinner mot kjøkkenslaveriet. Si NEI til undertrykkelse og besteborgerlig husarbeid!» Samtidig som den økonomiske organiseringen i landet var i sterk endring gjennomgikk også dagliglivet til folket drastiske endringer. Partiet hadde blant annet et uttalt mål om å minske mannsdominansen i familielivet. Skilsmisser trengte ikke lenger å gå igjennom rettsvesenet, og fra 1920 ble abort legalisert. En bieffekt av kvinnefrigjøringen var at arbeidsstokken økte kraftig. Jenter ble oppmuntret til å skaffe seg en utdannelse og til å få seg arbeid i en fabrikk eller på et kontor. Barnehager ble startet opp for å ta seg av småbarn, og myndighetene oppmuntret aktivt folk til å endre sosialt fokus fra familien til forskjellige foreninger. Myndighetene gav opp den tidligere russiske politikken med diskriminering mot nasjonale minoriteter, og gikk heller inn for å innlemme minoritetene i sovjetsamfunnet. Samtidig satt myndighetene inn et krafttak i helsevesenet. Store kampanjer ble satt igang mot tyfus, kolera og malaria, samtidig som nye leger ble utdannet i stor stil. Dette førte til at spedbarnsdødeligheten gikk kraftig ned mens levealderen gikk opp. Myndighetene promoterte aktivt ateisme og materialisme, to grunnpilarer i marxistisk teori. Samtidig ble forholdene for organisert religionsutøvelse vanskeligere, da man ville motarbeide Den russisk-ortodokse kirke, en konservativ og monarkistisk bastion. Mange religiøse ledere ble sendt til arbeidsleirer. Partimedlemmer fikk ikke lov til å delta i religiøse seremonier, og utdannelsessystemet ble separert fra kirken. Religionsopplæring ble forbudt unntatt i private hjem, og ateisme ble fremmet i skolen. Kollektivisering, hungersnød og tvangsarbeid. Årene fra 1929 til 1939 var en periode i Russlands historie preget av omveltninger. Landet undergikk en massiv industrialisering, samtidig som Josef Stalin holdt det russiske samfunnet i et jerngrep med sin tilnærmet uinnskrenkede makt. Etter Lenins død fikk Stalin utmanøvrert de andre fraksjonene i Politbyrået, og fikk satt rivalen Lev Trotskij på sidelinjen. Etter 1928, med Trotskijs støttespillere enten sendt i eksil eller uten politisk makt, satte Stalin i gang et radikalt industrialiseringsprogram. I 1928 foreslo Stalin den første femårsplanen. Myndighetene gav dermed opp NEP-politikken, samtidig som femårsplanene la opp til en rask oppbygning av tungindustrien. Produksjonen av forbruksvarer ble kraftig nedprioritert. For første gang i historien kontrollerte staten nå alle deler av økonomien. Som en del av femårsplanen tok staten kontroll over jordbruket ved å innføre en tvungen kollektivisering, da myndighetene opprettet de såkalte "kolkos", kollektivbrukene. I 1930 ble omtrent én million bønder bortvist fra gårdene sine, da de ble stemplet som såkalte «kulakker». Mange bønder gjorde opprør mot nyordningen, samtidig som mange påståtte kulakker ble henrettet. En av de vanligste formene for opprør var å slakte hele buskapen i stedet for å overlate den til kollektivbrukene. Kombinasjonen av den hastige kollektiviseringen, dårlig vær og storstilt beslaglegging av korn gjorde at flere millioner døde av sult, spesielt i Ukraina og i det sydvestlige Russland. Sultkatastrofen i Ukraina ble senere kjent som Holodomor. De dårlige forholdene på landsbygden førte også til en masseinnvandring til byene, noe som kraftig endret Sovjetunionens bosetningsmønster bare i løpet av få år. Femårsplanen førte imidlertid med seg gode resultater på andre områder enn i landbrukssektoren. Russland var på mange måter Europas fattigste land før bolsjevikrevolusjonen, men opplevde under Stalin en voldsom vekst i industriproduksjonen. Industrialiseringen av Sovjetunionen gikk langt fortere enn hva den hadde gjort i Tyskland på attenhundretallet og i Japan på starten av nittenhundretallet. Samtidig som femårsplanen gikk sin gang konsoliderte Stalin sin personlige makt. Med NKVD i spissen ble flere titusener av landets innbyggere arrestert, deportert eller drept. For eksempel ble alle de seks opprinnelige medlemmene av politbyrået som overlevde Lenin rensket ut av Stalin. Samtidig ble veteraner fra revolusjonen, lederskapet i den røde armé og industriledere likvidert i en serie med utrenskinger. Tilsvarende prosesser i andre sovjetrepublikker hjalp også Stalin i å styrke den sentrale kontrollen i Sovjetunionen. Stalins metoder førte til et massivt system for indre eksil, langt mer omfangsrikt enn tilsvarende ordninger i tsartiden. Drakoniske straffer ble innført for selv uskyldige overtramp, og mange vanlige russere ble anklaget for fiktive forbrytelser som «sabotasje» og «spionasje». Arbeidskraften som dermed ble overført til straffeleirene, det beryktede GULag-systemet, ble en viktig del i industrialiseringsprosessen, spesielt i Sibir. Det blir anslått at 18 millioner mennesker var innom GULag, og at kanskje så mange som ytterligere 15 millioner ble utsatt for andre typer tvangsarbeid. Sovjetunionen og det internasjonale samfunn. Sovjetmyndighetene så naturlig nok på den uttalt antikommunistiske Adolf Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 med stor skepsis, spesielt fordi Hitler åpenlyst i "Mein Kampf" beskrev sin "Drang nach Osten" og sine visjoner om et tysk "Lebensraum" i øst. Sovjetunionen støttet den republikanske siden i den spanske borgerkrigen, og sendte mange frivillige for å slåss mot italienere og tyskere i Spania. I 1938-39, like før utbruddet av andre verdenskrig, kjempet russiske styrker med stort hell mot japanske angripere ved grensen i det fjerne østen. Denne Sovjet-japanske grensekrig ledet til japansk-sovjetisk nøytralitet under selve krigen, helt frem til august 1945. I 1938 overtok Tyskland Østerrike i den såkalte "Anschluss". Senere undertegnet Hitler Münchenavtalen med vestmaktene, noe som førte til at Tyskland, Polen og Ungarn delte de tsjekkiske landområdene seg imellom. Vestmaktenes svik ovenfor Tsjekkoslovakia førte til at også russerne fryktet tysk aggresjon. Dette gjorde at Sovjetunionen satte i gang en opprustning av forsvarsstyrkene sine, samtidig som de la ut diplomatiske følere i Europa. I 1939 overrasket Sovjetunionen og Tyskland verden da de undertegnet Molotov–Ribbentrop-pakten, en ikkeangrepsavtale som også delte Øst-Europa i en tysk og en sovjetisk innflytelsessfære. Etter denne avtalen ble forholdet mellom de to landene normalisert, og handelen ble gjenopptatt. Andre verdenskrig. Den 17. september 1939, sytten dager etter andre verdenskrigs start og den tyske invasjonen av Polen, gikk den røde armé til angrep på den østlige delen av Polen. Den offisielle begrunnelsen var «beskyttelse» av ukrainere og hviterussere. Dette resulterte i at de hviterussiske og ukrainske sovjetrepublikker fikk vestgrensen flyttet vestover, omtrent til Curzonlinjen. Samtidig brøt forhandlingene med Finland sammen, da Sovjetunionen ønsket å flytte den finsk-sovjetiske grensen bort fra Leningrad. Dette førte til utbruddet av Vinterkrigen (1939–40), en krig som kostet Sovjetunionen dyrt. Sovjeterne vant likevel krigen, og ved Freden i Moskva måtte finnene oppgi blant annet Det karelske nes. Sommeren 1940 fikk også Sovjetunionen Romania til å avstå Bessarabia etter et ultimatum. Samtidig okkuperte Sovjetunionen de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen og omdannet dem til sovjetrepublikker. Freden med Tyskland endte plutselig da tyskerne og deres allierte gikk til angrep den 22. juni 1941. I løpet av høsten hadde tyskerne erobret Ukraina, beleiret Leningrad, og truet Moskva. Den røde arme lyktes i å beholde hovedstaden i desember 1941 og gikk til motangrep på vinteren, men tyskerne beholdt det strategiske initiativet også i 1942 og trengte dypt inn i den sør-østlige delen av europeisk Russland. De tyske nederlagene ved Stalingrad og Kursk gjorde imidlertid at krigslykken snudde, slik at Sovjetunionen overtok det strategiske initiativet. Ved slutten av 1943 hadde sovjeterne opphevet beleiringen av Leningrad, gjenerobret mye av Ukraina og gått inn i Hviterussland. Ved slutten av 1944 var frontlinjen dyttet lenger vest enn grenselinjen fra 1939. En stor overlegenhet i troppestyrker og materiell gjorde at de sovjetiske styrkene kunne presse tyskerne tilbake inn i selve Tyskland, og i mai 1945 falt Berlin. Som avtalt ved Jaltakonferansen gikk Sovjetunionen til krig med Japan tre måneder etter seieren i Europa. I Operasjon Auguststorm gikk den røde armé til angrep på Mansjuria, noe som skulle bli det siste sovjetiske felttoget i andre verdenskrig. På tross av at Sovjetunionen vant krigen ble tapene svært høye, med 26-27 millioner døde (estimatene varierer) og en økonomi i store problemer. Rundt 1710 sovjetiske byer og 70 000 landsbyer ble ødelagt under krigen. De okkuperte delene av landet ble hardt rammet av den tyske okkupasjonen, og mange ble deportert til Tyskland som tvangsarbeidere. Tretten millioner sovjetborgere døde under tysk okkupasjon, på grunn av massemord, sult, manglende medisinsk hjelp og slavearbeid. Nazistenes folkemord på jødene, utført av tyske "Einsatzgruppen" i samarbeid med lokale kollaboratører, førte til en nesten komplett utslettelse av de jødiske samfunnene i de tyskokkuperte områdene. Leningrad-området mistet en fjerdedel av innbyggerne. Hviterussland mistet et sted mellom en fjerdedel og en tredjedel av innbyggerne. Rundt tre millioner sovjetborgere døde i tyske fangeleire. Den kalde krigen. a>n en global slagkraft, og kunne utfordre NATOs dominerende stilling på verdenshavene. Samarbeidet mellom de allierte sikret seieren i andre verdenskrig, og skulle sørge for gjenoppbygging og stabilitet i etterkrigstiden. Det viste seg imidlertid at konflikten mellom sovjetiske og amerikanske nasjonale interesser skulle dominere verdenssamfunnet etter krigen. Denne konflikten ble kjent som Den kalde krigen. Den kalde krigen oppstod som en uenighet mellom Stalin og den amerikanske presidenten Harry Truman over Øst-Europas fremtid ved Potsdamkonferansen i 1945. Russland hadde opplevd tre ødeleggende angrep fra vest i de foregående 150 årene gjennom Napoleonskrigene, første verdenskrig og andre verdenskrig, og Stalin ønsket derfor en buffersone av stater mellom Tyskland og Sovjetunionen. Med Øst-Europa under sovjetisk kontroll vant også Stalin tid mens han utviklet sin egen atombombe. I april 1949 ble NATO opprettet under amerikansk lederskap. I denne forsvarsavtalen deltok de fleste land i Vest-Europa, og medlemslandene ble enig om å betrakte et angrep på ett av dem som et angrep på alle. Sovjetunionen etablerte et motstykke til NATO i 1955, i det som ble kjent som Warszawapakten. Skillet mellom øst og vest fikk etter hvert en mer global karakter, spesielt etter 1949 da Sovjetunionen også fikk atomvåpen og kommunistene vant makten i Kina. Det fremste målet med sovjetisk utenrikspolitikk var å trygge den nasjonale sikkerheten og å beholde kontrollen over Øst-Europa. Sovjetunionen opprettholdt dominansen over satellittstatene gjennom å knuse oppstanden i Ungarn i 1956, gjennom å slå ned Prahavåren i 1968 og ved å støtte undertrykkelsen av Solidaritetsbevegelsen i Polen på begynnelsen av 1980-tallet. Sovjetunionen motarbeidet også De forente stater gjennom å støtte kommunister i væpnede konflikter i andre land, som for eksempel i Koreakrigen og i Vietnamkrigen og ved å direkte utfordre USA ved å utstyre Cuba med raketter med atomstridshoder, noe som utløste Cubakrisen. Med avspenningspolitikken på 1970-tallet kom det til en tilnærming mellom de to blokkene i verdenspolitikken. Mindre land fikk noe større rom til å manøvrere, og blokkinndelingen ble ikke lenger like klar. De to supermaktene hadde også en felles interesse av å hindre spredningen av atomvåpen, og inngikk derfor avtaler som Salt-avtalene og ABM-avtalen. Forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble igjen dårligere fra 1980, på grunn av krigen i Afghanistan og valget av den markerte antikommunisten Ronald Reagan som president i USA. Khrusjtsjov og Brezjnev. I maktkampen i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953 tapte Stalins fraksjon. Nikita Khrusjtsjov ble Sovjetunionens nye leder, og konsoliderte sin stilling i en tale til den tyvende sovjetkongress i 1956 der han kritiserte Stalins forbrytelser. Khrusjtsjov satt frem til 1964, da han ble kastet fra makten av Leonid Brezjnev og Nikolaj Podgornyj. Sammen med Aleksej Kosygin dannet disse et nytt lederskap. Brezjnev ble etter hvert Sovjetunionens sterke mann, og gjenopptok Stalins linje med fokus på tungindustri. Han forsøkte også å myke opp forholdet til USA, blant annet gjennom Salt-avtalene. Økonomien i Sovjetunionen stagnerte imidlertid under Brezjnev, noe som førte til folkelig misnøye mot statsledelsen. Unionen oppløses. To trender dominerte tiåret etter Brezjnevs død i 1982: forråtnelsen av Sovjetunionens politiske og økonomiske system, og lappeteppet av reformer som skulle motvirke denne prosessen. Etter et kort mellomspill under Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko kom Mikhail Gorbatsjov til makten i 1985. Gorbatsjov introduserte begrepet perestrojka for sine økonomiske reformer, og gikk inn for å modernisere det politiske systemet. Han introduserte også større åpenhet i statsforvaltningen, kalt glasnost. Glasnostpolitikken førte imidlertid til økt sosial uro, da landets problemer ble åpent debattert slik at kommunistpartiet mistet mye av sin tidligere autoritet. Tsjernobylulykken i 1986 bidro også til uroen i Sovjetunionen, da over hundre tusen mennesker måtte evakueres og store områder i Hviterussland og Ukraina fikk betydelige miljøskader. I 1989 mistet også Sovjetunionen alle satellittstatene i Øst-Europa, samtidig som kritikken fra forskjellige etniske og nasjonalistiske grupper økte. Mange sovjetrepublikker, spesielt de baltiske statene, krevde større selvstyre, noe som ikke var populært i Moskva. Samtidig hadde ikke Gorbatsjovs reformer den ønskede virkningen, og den kommunistiske planøkonomien var på vei mot stupet. Krigen i Afghanistan, utbredt korrupsjon og fallende råvarepriser på verdensmarkedet gjorde at den utdaterte sovjetiske industrien gikk i oppløsning, og ut i 1990 hadde myndighetene fullstendig mistet kontrollen. Med stadig knappere tilførsel av matvarer måtte folk stå i lange køer for å kjøpe selv de mest grunnleggende livsnødvendigheter, samtidig som mange sovjetiske republikker begynte å gå sin egen vei politisk. Det spente forholdet mellom de sentrale sovjetmyndighetene og ledelsen i den russiske sovjetrepublikken ble personifisert i maktkampen mellom Gorbatsjov og Boris Jeltsin. Jeltsin var aktiv i sovjetisk politikk før han ble presset ut av Gorbatsjov i 1987, men gjorde politisk comeback da han fremstilte seg selv som en demokratiets forkjemper og ble valgt til leder i Russlands øverste sovjet i mai 1990. Jeltsin fikk igjennom en rekke nye lover i løpet av kort tid, blant annet at Russlands lover skulle ha forrang fremfor unionens lover. I 1991 vant Jeltsin Russlands første presidentvalg, og utfordret etter hvert Gorbatsjov mer og mer åpenlyst. Gorbatsjov prøvde etter hvert å reformere unionen til en mindre sentralisert stat, men i august 1991 ble han forsøkt avsatt i et statskupp. Kuppet møtte stor folkelig motstand og klappet sammen etter bare tre dager, men det var nå blitt åpenbart at Sovjetunionen var i full oppløsning. Mot slutten av 1991 ble det innført rasjonering av mat i Moskva og Leningrad for første gang siden andre verdenskrig, og landet var blitt avhengig av utenlandsk nødhjelp. Den 8. desember undertegnet russerne, hviterusserne og ukrainerne Minsk-avtalen, en avtale som avviklet unionen. Den 25. desember 1991 ble Sovjetunionen avviklet, og dagen etter overtok den russiske føderasjonen kontrollen over maktapparatet. Russland etter kommunismens fall. a>, 1999. Jeltsin ble Russlands første president etter Sovjetunionens fall, og ledet den vanskelige overgangen fra kommunisme til markedsøkonomi. Jeltins maktovertagelse ble fulgt av en bølge av optimisme, men hverdagen kom brått på med Jegor Gajdars «sjokkterapi». Jeltsin og Gajdar gjorde slutt på prisreguleringer, kuttet drastisk ned på offentlige utgifter og åpnet landets økonomi mot utlandet. Reformene ødela levestandarden til store deler av befolkningen, og på 1990-tallet gjennomgikk Russland vanskeligere økonomiske tider enn USA og Tyskland hadde gjort under depresjonen. I 1992 var inflasjonen oppe i 2500 %, samtidig som industriproduksjonen falt drastisk. Samtidig skapte den store mengden småpartier og deres manglende samarbeidsevne politisk kaos. I løpet av 1993 utviklet det seg en politisk krise i landet, der Jeltsin sto steilt mot parlamentet. Krisen gikk så langt at Jeltsin sendte inn hæren for å erobre parlamentsbygningen den 3. desember. Presidenten oppløste så nasjonalforsamlingen og fikk gjennomslag i en folkeavstemning i desember for en ny grunnlov med all reell makt samlet hos presidenten. Likevel ble Jeltsin utfordret av andre politiske grupperinger, og i det neste parlamentsvalget var ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij den store vinneren. Ved presidentvalget i 1996 måtte også Jeltsin slite for å vinne over motkandidaten, kommunisten Gennadij Ziuganov. Det post-kommunistiske Russland har også utkjempet to blodige kriger i Tsjetsjenia. I den første, som brøt ut i desember 1994, kjempet tsjetsjenerne under Dzjokhar Dudajev for uavhengighet fra Moskva. En fredsavtale ble signert i 1996, men etter en serie terrorbomber som drepte nesten 300 russere i 1999 brøt krigen ut igjen. Den andre Tsjetsjenia-krigen førte til at russiske styrker erobret mesteparten av Tsjetsjenia i løpet av et par år, men det pågår pr. 2008 fortsatt spredt krigføring mellom russiske styrker og tsjetsjenske opprørere. De økonomiske reformene gav også grobunn for et halvkriminelt system med tette bånd mellom organisert kriminalitet og oligarkveldet i politikken. Systemet oppstod under et voldsomt privatiseringsprogram under Jeltsin, hvor hele den sovjetiske planøkonomien på kort tid kom på private hender. Privatiseringsprosessen skapte en ny klasse av ultrarike russere, der Chelsea-eier Roman Abramovitsj og nå fengslede Mikhail Khodorkovskij er blant de mest kjente. På midten av 1990-tallet var økonomien ute av kontroll. Samtidig fortsatte maktkampen mellom presidentmakten og parlamentet, og det var umulig å få stablet et stabilt parlamentarisk flertall på beina. Finanskrisen i 1998 rammet også Russland hardt, og året etter overrasket Jeltsin verden med å trekke seg tilbake. Den til da ukjente eks-KGB-mannen Vladimir Putin ble midlertidig president, og vant senere også valget i 2000. Fire år senere ble Putin gjenvalgt med overveldende margin. Samtidig uttrykte det internasjonale samfunn bekymring overfor Putins grep for å styrke egen makt på bekostning av andre deler av statsapparatet. Putins regjeringstid ble en eneste lang økonomisk oppgangstid. Veksten ble drevet av den høye oljeprisen og en relativt billig rubel, selv om også økt etterspørsel fra konsumentene har bidratt. Putins to perioder tok slutt i 2008, og han ble etterfulgt av Dmitrij Medvedev i mai. Russland har etter kommunismens fall slitt med et synkende folketall. Forventet levealder for menn er nå på under seksti år, blant annet på grunn av alkoholisme og fattigdom. FN har advart om at folketallet i Russland kan falle med en tredjedel innen midten av det tjueførste århundre. Isielva. Isielva nedenfor Kølabrua. I bakgrunnen skimtes Kolsåstoppen. Isielva renner gjennom Djupedalen i Hole og Kjaglidalen i Bærum. Ved Vøyenenga møter den Lomma og blir til Sandvikselva som renner ut i Oslofjorden ved Sandvika. Disse elvene tilhører Sandviksvassdraget. Nedre del av Isielva er lakseførende. Isielva har et rett elveløp med jevnt fall ned til nedre del, der den kommer over i ei tidligere elveslette på Vøyenenga. Elva får tilsig fra Stovibekken som er lagt i rør i nedre del. Nedbørsfeltet er preget av jordbruksområder med noe løvskog. I nedre del er det i dag industriområder, og elveløpet er der endret til et relativt rett elveløp i det noen meandere er blitt borte. Langs Isielva går E 16. Djupedalen. Djupedalen er en trang dal som ligger syd i Hole og nord i Bærum, der den går over til Kjaglidalen. Isielva renner gjennom dalen. Området er en V-dal som tilhører Djupedalen landskapsvernområde og inneholder en komplett lagserie av lavabergartene på Krokskogen og deriblant rombeporfyr. Skogen består av gran med innslag av edelløvskog. Flerspråklighet. Å være flerspråklig vil si at en behersker og bruker flere språk. Et menneske, et samfunn og et utdanningsystem kan alle være flerspråklige. Vanligvis er det bare to språk som virker sammen, men det finnes også eksempler på at flere språk gjør det, og mekanismene er noenlunde de samme enten man snakker om noe som er tospråklig eller noe som er flerspråklig. Flerspråklige mennesker overgår enspråklige mennesker i antall blant verdens befolkning. Askjum (Østre Toten). Askjum er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 138). Eiendommen var fram til ca. 1900 den klart største i Nordli skolekrets, med et totalareal på ca. 1300 mål og ei matrikkelskyld på over 33 mark. Mens husa lå på rundt 325 meters høyde, strakte eiendommen seg helt ned til Mjøsa, 200 meter lavere. Rundt forrige århundreskifte begynte ei omfattende oppstykking, der mesteparten av skauen og enga ble solgt til nyoppretta småbruk. I 1997 hadde hovedbølet (bnr. 8) igjen ca. 230 mål dyrka jord og 380 mål skau og annet areal, men i 1999 ble rundt 80 mål av "Nordskauen" hogd og lagt ut til byggefelt (Askjumlia). I Askjums velmaktstid var blant annet en av Østre Totens ordførere eier av garden, nemlig sakfører Jacob Brager (ordfører 1862-65). Ei av Bragers døtre var forlova med Axel Fahlstrøm, drivkraft innafor Gjøviks kulturliv rundt 1880. Ei anna datter, "Karoline", ble gift med kunstmaleren Eivind Nielsen. De to våningshusa er gamle, etter tradisjonen fra ca. 1750, men sterkt ombygd. I 1929 var det eierskifte på garden, og i den forbindelse holdt selgeren igjen tomt til "Askjumvillaen", den første frittliggende villaen i Nordlia. Huset er bygd i tilnærma jugendstil. Gardsnavnet er etter Rygh en sammensetning av treslaget "ask" og "heim". På garden er det fruktbar jord, og edellauvtreet ask trives godt der. Askjum er et vanlig gardsnavn på flatbygdene på Østlandet og finnes blant annet i nabobygdene Vardal, Eidsvoll og Brandbu. Rama I. Phra Puttha Yotfa Chulalok, i Vesten bedre kjent som Rama I., (พระบาทสมเด็จ พระพุทธยอดฟ้าจุฬาโลก, Pʰrábàːt Sŏmdèt Pʰrá Pʰúttʰajôtfáː ʤùlalôːk, født 20. mars 1737 i Ayutthaya (Thailand) som Thong Duang, død 7. september 1809 i Bangkok) var konge av Siam (gammelt navn for Thailand) og grunnleggeren av Chakridynastiet. Litteratur. Rama 01 Rama 01 Rama 01 Enspråklighet. Enspråklighet er tilstanden å kun være språkdyktig i ett språk. Innfødte som bor i engelskspråklige nasjoner som Amerikas forente stater, Australia, Storbritannia og New Zealand er ofte enspråklige hele livet. På grunn av det engelske språkets verdensomspennende anerkjennelse, ser flere engelsktalende ingen relevans i å lære seg et andrespråk. Også mange spansktalende land i Latin-Amerika er betraktet for å ha et betydelig omfang av enspråklige blant befolkningen. Rama II. Kong Phuttaloetla Nabhalai, Rama II, senere kjent som Buddha Loetla Nabhalai (født 24. februar 1767 i Amphoe Amphawa i dagens provins Samut Songkhram i Thailand, død 21. juli 1824), var sønn av kong Rama I og dronning Amarindra. Hans styre som konge av Siam fra førte med seg en gjenoppblomstring av thailandsk kunst og kultur, særlig innen litteraturen. Rama II fikk 103 barn med sine mange hustruer. Osloskjelvet. Osloskjelvet var et jordskjelv som inntraff søndag 23. oktober 1904 klokka 11.27. Skjelvet ble i størst grad følt i den sørlige delen av Oslofjorden, i området mellom Moss, Fredrikstad og Tønsberg, men var også svært merkbart i Oslo, der det blant annet gjorde betydelig skade på Johannes kirke. Med en styrke på 5,4 på Richters skala var dette det nest kraftigste jordskjelvet i Norge inntil jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008. Jordskjelvet hadde trolig episenter i Kattegat, ca. 25 kilometer sør for Hvaler og like langt vest for Strömstad i Sverige. Det kunne føles så langt unna som i Namsos, Pommern (i dagens Polen), Baltikum og Helsinki. Skjelvet inntraff midt under gudstjenesten, og det oppsto panikk i mange kirker både rundt Oslofjorden, i Sverige og i Aalborg i Danmark, men ingen mennesker omkom. Johannes kirke i Oslo, som sto på et dårlig fundament og hadde sprekkdannelser alt før jordskjelvet inntraff, ble så mye skadet av skjelvet at den ble stengt og senere revet. Idd kirke ved Halden ble også sterkt skadet, men den kunne repareres. I Oslo ble dessuten Olaf Norlis bokhandel i Universitetsgata skadet. Skjelvet er det sterkeste som har rammet Sverige i moderne tid. Seismografen i Uppsala, som var installert tidligere samme år som den første i Skandinavia, ble så hardt skaket at pendelen hoppet ut av ledd og seismografen ikke kunne måle skjelvet. Det ble imidlertid målt av seismografene i blant annet Dorpat (Tartu), Leipzig, Göttingen, Hamburg og Edinburgh. Mange skorsteiner falt sammen, mindre ras ble utløst, og tsunamier oppsto både på den svenske vestkysten og i Vänern og andre innsjøer. To steder ble usikrede jernbanevogner satt i bevegelse, dog uten at de forårsaket noen ulykker. Kilder. Oslo Rama V. Rama V, konge av Siam fra 1868 til 1910 Chulalongkorn ("Rama V", født 20. september 1853, død 23. oktober 1910) var konge av Siam fra 1868 til 1910. Han tilhørte Chakridynastiet. Kong Chulalongkorn anses å være den konge som ble skattet høyest av thailenderne. Han betraktes, tillike med sin far, som det moderne Thailands far, og dette til tross for, eller takket være, at han avsto større områder enn det som noensinne tidligere var gått tapt for landet. Han avsto Laos, deler av Kambodsja samt de nordligere delene av Malakkahalvøya i dagens Malaysia. Men dermed ble landet heller aldri kolonisert, som et av få i Asia. Som femtenåring besteg Chulalongkorn den siamesiske trone, men på grunn av sin unge alder fikk han sin fars bror som formynder. Under sine fem år med formyndere ble han utdannet av en engelsk guvernante, Anna Leonowens, i litteraturhistorie, språk og kunst. Kongen avskaffet ved lov dødsstraffen, slaveriet og den etter hans mening overdrevne bukkingen. Han tilsatte et kongelig regjeringsråd, "Sangharådet", og foreskrev grunnskole også for piker. Chulalongkorn ble 23. november 1884 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Kongen besøkte Norge sommeren 1907. St. Olafs kirke (Balestrand). St. Olafs kirke er en anglikansk kirke i Balestrand i Sogn og Fjordane. Kirken som også kalles "den engelske kirken" ble bygd i 1897, som en stavkirkeetterligning. Den har 95 sitteplasser. Historie. St Olafs kirke sett fra fjorden Turistbilde av kirken tatt sommeren 1925 På den siste halvdelen av 1800-tallet var Balestrand en populær plass for engelske turister. En av disse var den engelske prestedatteren og klatrepioneren Margaret Sophia Green. Hun trivdes svært godt både med de norske fjellene og med nordmenn, og giftet seg i 1890 med Knut Kvikne, hotelverten på Kviknes Hotel i Balestrand. Margaret fikk tuberkulose, og døde i 1894. På dødsleiet fortalte hun mannen sin at hun hadde en drøm om at det skulle bygges en engelsk kirke i Balestrand. Knut Kvikne fikk skilt ut en tomt fra Kvikne hotel sin store tomt, og med hjelp av generøse pengegaver fra to amerikanske kvinner kunne byggingen ta til. Kirken ble vigslet bare tre år etter Margaret sin død. St.Olafs kirke mot alteret. Tauet som henger ned fra taket er for å ringe med kirkeklokken. Bygningen. Kirken ser fra utsiden ut som en stavkirke, men med liggende tømmer. Den har to spir, ett over koret og ett over takrytteren midt på kirkeskipet. Takryttern er dekorert med to dragehoder. Selve koret er apsisformet. Glassmalerier. I koret er det ni glassmalerier med helgenmotiv. Av disse helgenene er det tre norske helgener; St. Olav, St. Hallvard og St. Sunniva. De andre er Maria, Jesu mor, St. Columba, St. Clemens, St. Bride, St. Svithun og St. Georg. Inventar. Fanen med et malt bilde av St. Olav. Fanen henger i koret, Til venstre for alteret. Altertavle. Altertavlen er fra 1897 og viser den oppstandne Kristus. Den er malt av Emma Pastor Normann. Fane med bilde. Kirken har en fane med bilde av St. Olav. Fanen er sannsynligvis fra 1897. Portrett av Margaret Sophia Green Kvikne. Like innenfor inngangsdøren henger et malt portrett av Margaret Sophia Green Kvikne, som ble navnet hennes etter at hun giftet seg. Minneplate i messing. Minneplaten har inskripsjonen "The Mountains shall bring Peace". Dette er hentet fra Salme 72, og var et svært viktig bibelvers for den klatreinteresserte Margaret. Bruk i dag. Kirken blir brukt til anglikanske gudstjenester på engelsk i sommerhalvåret. Hver søndag er det da tre gudstjenester. Det er også gudstjenester i ukedager og på helgendager når det er prester tilstede. Kirken blir drevet av gaver fra turistene, og prestene som tjenestegjør i kirken er engelske prester som jobber gratis. Kvikne hotel gir dem gratis kost og losji, noe de har gjort siden kirken ble vigslet. Kirken ligger under biskopen av Gibraltar. Denne biskopen har sete i London og har ansvar for alle kirkesogn utenfor Storbritannia. I Norge er det hovedpresten av de anglikanske prestene som har det lokale ansvaret. Rama VIII av Thailand. Ananda Mahidol, i Vesten bedre kjent som Rama VIII (født den 20. september 1925 i Heidelberg i Tyskland, skutt 9. juni 1946 i Bangkok i Thailand), var konge av Thailand fra 2. mars 1935 til sin død. Han var sønn av prins Mahidol Adulyadej og hans kone Srinagarindra. Mahidol Adulyadej var sønn av kong Chulalongkorn. Han ble funnet skutt på sitt soveværelse i det kongelige palass. Det er fremdeles omdiskutert om han døde ved et uhell, begikk selvmord, eller ble myrdet. Av de mystiske omstendighetene, er det blant annet det faktum at han ble skutt liggende i sengen, noe som anses for å være uvanlig for mennesker som begår selvmord, i tillegg til at pistolen han brukte var meget tung, og hadde en god sikringsmekanisme, hvilket utelukker at han døde på grunn av et uhell i håndteringen av pistolen. Helgelandsskjelvet 1819. Helgelandsskjelvet, også kalt Lurøyskjelvet, var et jordskjelv som inntraff på Helgeland 31. august 1819. Det er anslått til å ha hatt en styrke på mellom 5,8 og 6,2 på Richters skala, og regnes vanligvis som det kraftigste kjente jordskjelvet i Norge i historisk tid fram til 2008. Det er usikkert hvor skjelvets episenter var, men det ble meldt om sterke rystelser ved Ranfjorden og omkringliggende områder, blant annet Lurøy. Konservator Per Bøe har anslått at episenteret kan ha vært i Båsmoforkastningen, som går mellom Plurdalen i Rana og fjorden Sjona i grenseområdet mellom dagens Rana, Lurøy og Nesna kommuner. Forsker Robert Muir Wood mener at episenteret antakelig lå på kysten nær grensa mellom Lurøy og Nesna. Skjelvet og virkninger. Skjelvet inntraff rundt klokka 14.30 tirsdag 31. august 1819 og varte i flere minutter. Rystelsene skal ha vært så sterke at folk og husdyr flere steder ikke klarte å holde seg oppreist på flatmark, og mange jord- og steinras ble utløst. Enkelte bygninger ble skadet og skorsteiner falt ned, men skjelvet forårsaket likevel relativt få skader på bygninger, og det ble ikke meldt om skadde eller omkomne mennesker. At folk ikke kom til skade kan delvis skyldes at det den dagen var godt vær på Helgeland, etter tre uker med regn og vind, og folk var ute på slåttemarkene for å berge høyet i hus. Det ble rapportert om steinras blant annet ved Lurøy gård på Lurøya og i Liatinden på fastlandssida av Aldersundet i Lurøy, i Rana, Bodø og Lofoten, og et leirras på Storstrand ved Utskarpen i Rana. På sjøen oppsto det kraftige bølger og uvanlig flo, og mange ble skremt av en tordenlignende dur som varte lengre enn selve skjelvet. På Lurøya og ved prestegården i Saltdal ble vannet i flere bekker og kilder blakket av steinstøv eller leire og gjort udrikkelig i flere dager. En gammel skorstein raste sammen i Overhalla i Nord-Trøndelag, og skjelvet ble merket godt også andre steder i Trøndelag samt i Nord-Østerdalen. Skjelvet ble følt så langt unna som i Troms, Stockholm, og muligens på Kolahalvøya og i Oslo. I dagene etter hovedskjelvet var det en rekke mindre etterskjelv, det siste så sent som 20. oktober. Kilder for opplysninger om skjelvet. Det fantes ingen seismografer i Norge i 1819 - den første norske seismografen ble installert på Bergen Museum i 1905. Beregningen av styrken til jordskjelvet i 1819 er derfor gjort på grunnlag av beretninger om skjelvet og virkningene det hadde. En viktig kilde for opplysninger om dette skjelvet er gårdbruker og handelsmann Isak Jørgen Dass på Lurøya, hvis notater om skjelvet ble samlet av sogneprest Debes og sendt til geolog Baltazar Mathias Keilhau ved Universitetet i Christiania. Andre viktige kilder er sogneprestene Iver Ancher Heltzen på Hemnesberget i Hemnes og Søren Christian Sommerfelt på Rognan i Saltdal. Den britiske forfatteren Arthur de Capell Brooke, som reiste langs kysten nordover til Nordkapp i 1820, og legen og ornitologen Lars Johan Prytz fra Åbo i Finland, som året etter reiste over land til Nordkapp, fortalte også om jordskjelvet i sine reiseberetninger. Det var ingen aviser i Nord-Norge da jordskjelvet på Helgeland skjedde, men i 1848 kom det fram nye opplysninger om skjelvet i et innlegg i avisen Tromsø-Tidende. Så sent som i 1985 kom det flere opplysninger om skjelvet i en artikkel i den lokalhistoriske årboka Lurøyboka. Ny analyse. I en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen i 2003 analyserte Tarek Kebeasy jordskjelvet i 1819 på nytt, og kom fram til at det mest sannsynlig ikke var så kraftig som det tidligere er blitt antatt. Han mente at skjelvet hadde en styrke på 5,1 på Richter-skalaen, ikke 5,8-6,2. Grunnlaget for denne beregningen var blant annet simuleringer av bølgefeltet, at skjelvet gjorde relativt begrenset skade på bygninger, og at det tilsynelatende ikke ble merket mange steder der man ellers skulle forvente at det ville bli følt, tatt i betraktning at det ble rapportert om rystelser så langt unna som i Stockholm og på Kola. Han mener også at mange av rasene som ble utløst, hovedsakelig kom av at jord- og steinmasser var blitt ustabile etter flere ukers regnvær, og at det da bare trengtes et mindre jordskjelv for å utløse rasene. Høye bølger på sjøen og uvanlig flo mener han kan skyldes undersjøiske ras. Kebeasy stiller også spørsmål ved jordskjelvobservasjonene fra Stockholm og Kola. Til tross for Kebeasys analyse, oppgir andre pålitelige kilder i 2012 fremdeles styrken på skjelvet på Helgeland til 5,8. Enkeltreferanser. Helgeland Helgeland Republikken Ambrosia. Republikken Ambrosias plassering og endring Republikken Ambrosia (Italiensk: Repubblica Ambrosiana) var en stat som ble opprettet da den siste Viscontihertugen Filippo Maria Visconti døde. Republikken erstattet for en kort periode hertugdømmet Milano, men eksisterte bare i årene 1447 til 1450, da hertugdømmet ble gjenopprettet. Ambrosia, Rep Hangzhoubuktbroen. Hangzhoubuktbroen ("Hangzhou Bay Bridge", kinesisk: 杭州湾大桥, pinyin: "Hángzhōu Wān Dàqiáo") er en lang bro over Hangzhoubukten på Kinas østkyst. Den går fra Cixi, en by 25 km nordvest fra Ningbo, nordover til Jiaxing. Dermed forkorter den kjøreavstanden mellom disse punktene fra 400 km til 80 km. Med en lengde på 36 km er dette den lengste havsbroen i verden. Byggverket består blant annet av to skråkabelbroer med spenn på henholdsvis 448 m og 318 m. Byggingen av broen begynte 8. juni 2003. Begge brodelene ble sammenknyttet 26. juni 2007. Broen ble åpnet for trafikk i mars 2008. Broen består av en seksfils motorvei med en hastighetsbegrensning på 100 km/h. Broen forkorter reiseveien mellom Shanghai og Ningbo med 180 km. Nikolai Eilertsen. Nikolai Hængsle Eilertsen (født 24. juni 1978 i Skotselv) er en norsk bassist. Han er mest kjent som medlem av de norske bandene Bigbang (1999-2004, 2009-) og The National Bank (2004–). Han er dessuten medlem av band som Lester og Elephant9. Dalane Miljøverk. Dalane Miljøverk IKS (DIM) er et interkommunalt renovasjonsselskap for kommunene Bjerkreim, Eigersund og Sokndal i Rogaland fylke. Selskapet driver med avfallsinnsamling, slamtømming og avfallsdeponi. Selskapet har base og kontor på Svåheia i Eigersund kommune, 12 km sør for Egersund sentrum. Politiskolen (film). "Politiskolen" (originaltittel: "Police Academy") er en amerikansk filmkomedie fra 1984 med Steve Guttenberg, Kim Cattrall, G.W. Bailey, Bubba Smith og George Gaynes i hovedrollene. Regi er ved Hugh Wilson. I perioden 1985-1994 ble det produsert hele seks oppfølgere. Handling. Borgemesteren i en amerikansk storby bestemmer at byens politiskolen skal lempe på opptakskravene. Alder, kjønn, rase, vekt, høyde eller utdannelse har ingen ting å si for opptak. Resultatet er at portene åpnes for en skokk rekrutter, hvis motiver for å begynne er like tvilsom som hvor skikket de er for det. Om filmen. "Politiskolen" ble en enorm publikumssuksess både i USA og utenfor da den gikk på kino. Den spilte inn 81 millioner USD i USA alene og ble den sjette mest innbringende filmen i 1984. I Sverige spilte den inn over 30 millioner kroner. I Norge ble den i 1984 sommerens store filmslager på kino. Filmen avstedskom hele 6 oppfølgere av varierende kvalitet. Oppfølgerne hadde premiere fra 1985 til 1994. Brent Noon. Noon i El Paso, Texas, 1994. Brent Noon (født 29. august 1971) er en tidligere amerikansk kulestøter som vant det amerikanske studentmesterskapet (NCAA) tre ganger på rad fra 1992 til 1994. Karriere. I april 1992 ble Noon utestengt fra alle idrett for å ikke stille til påkrevet "utenfor konkurranse" dopingtest. Den amerikanske studentidretten var på den tiden uavhengig av det internasjonale forbundet (IAAF), og Noon kunne i utestengelsesperioden konkurrere på vegne av skolen sin (University of Georgia), men ikke i internasjonale konkurranser. Familien Noon saksøkte det amerikanske friidrettsforbundet (USTF) og argumenterte for at de ikke visste at den unge Brent Noon, 21 år gammel, var med på dette testprogrammet, og at de faktisk hadde møtt til testing, bare noen få minutter for sent. De mente at USTF var for strenge og ikke hadde juridisk hold i en utestengelse. Videre mente de at utestengelsen hadde ødelangt Brent Noons muligheter for å kvalifisere seg til de Olympiske leker på hjemmebane i Atlanta i 1996. Familien Noon vant saken og fikk en erstatning på over 700.000 dollar. I 1993 søksøkte Noon også friidrettstreneren til universitetet UCLA, Art Venegas. Han var treneren til blant andre John Godina. Påstanden var at Venegas hadde spredt rykter om at Noon hadde brukt Anabole steroider. Partene kom til forlik i saken. Noons offisielle bestenotering i følge IAAF 21.47 meter fra 1995, selv om han støtte 21,67 meter under NCAA-mesterskapet i Boise, Idaho i 1994. Det internasjonale friidrettsforbundet har ikke godkjent Noons resultater fra 1994 siden han i den perioden var utestengt fra alle konkurranser i IAAFs regi. Under NCAA-mesterskapet i Boise, Idaho i 1994 ble nordmannen Kjell Ove Hauge nummer to, med 20,07 meter, mens John Godina ble nummer tre. Isioma Daniel. Isioma Nkemdilim Nkiruka Daniel (født 1981) er en nigeriansk journalist som i 2002 med sin nyhetsartikkel som involverte den islamske profet Muhammed, satte i gang religiøse opptøyer og forårsaket at en fatwa ble utstedt for å ta hennes liv. Ifølge Daniel ble setningen lagt til i siste øyeblikk som en morsom kommentar, som ikke skulle tas seriøst eller noe å ta seg nær av. Det skulle vise seg at hun tok feil. Utgivelsen av artikkelen utløste voldelige og religiøse opptøyer som førte til at flere enn 200 mennesker ble drept, 1000 ble skadet og 11000 ble hjemløse. Kontorene til "Thisday" i Kaduna ble påtent, til tross for avisens dementi på forsiden og gjentatte beklagelser. Daniel sluttet i avisen dagen etter at artikkelen hennes ble utgitt. Kort tid etter forlot hun landet og reiste til Benin, fordi hun fryktet for sin sikkerhet og for forestående avhør av State Security Service (det nigerianske statspolitiet). Selv om den nigerianske regjeringen anklaget dommen for å være grunnlovsstridig og ugyldig, var muslimske ledere splittet i sitt syn på dens gyldighet. Noen argumenterte med at den etterfølgende tilbaketrekkingen og beklagelsen betød at fatwaen var upassende. Isioma Daniel flyttet senere til Norge, der hennes nye bosted ble beskyttet av "Committee to Protect Journalists" og Amnesty International. Isioma Daniel jobber nå som journalist for den norske dagsavisen "Stavanger Aftenblad", hvor hun ble invitert til å jobbe nesten med en gang hun ankom Norge. Hun snakker nå flytende norsk. Monacos Grand Prix 2007. Monacos Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 27. mai 2007 på Circuit de Monaco i Monte Carlo. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2007. Løpet ble en oppvising av McLaren-førerne Fernando Alonso og Lewis Hamilton. De passerte alle konkurrentene med en runde, unntatt Felipe Massa i Ferrari, som dog var 69,1 sekunder bak vinneren i mål. Kimi Räikkönen, som hadde problemer under kvalifiseringen, startet fra 16. startposisjon og klarte å kjøre seg opp til en åttende plass og ett mesterskapspoeng. Etter løpet delte dermed Alonso ledelsen i førermesterskapet med Hamilton, som tok sin femte strake pallplassering. Dagen etter løpet startet FIA en granskning av om McLaren gjennom teamordre hadde nektet Hamilton å kjøre forbi Alonso, slik at spanjolen vant løpet. FIA besluttet senere at McLarens løpsstrategi ikke brøt med regelverket, og ingen straff ble gitt. Eksterne lenker. 2007 Privilegium Minus. Privilegium Minus er et dokument utstedt av keiser Frederik Barbarossa den 17. september 1156. Det inkluderer ophøyelsen af markgrevskapet Østerrike til et hertugdømme. Dokumentets mottager var keiserens onkel på farssiden, Henrik 2. «Jasomirgott». Østerrike fortsatte dermed å være len under Huset Babenberg. Anvisninger medførte, at arvefølgen også kunne gå gjennom kvinnelige medlemmer av hertugfamilien, og i fall det ikke ble født noen arvinger hadde hertugen rett til å peke ut en etterfølger ("Libertas Affectandi"). Hertugen var forpliktet til å medvirke ved Riksdagen, men begrenset til de saker det ble sammenkalt til i Bayern. Østerrike var også kun forpliktet til å stille med tropper til keiseren i kriger i dets omegn. Privilegium Minus må ses i lys av den langvarige konflikten mellom Huset Hohenstaufen og Huset Welf, som keiseren, som var etterkommer av begge slektene, ønsket å få en slutt på. Hertugdømmet Bayern, som Babenbergerne hadde kontrollert siden 1139, ble gitt tilbake til Henrik Løve fra Huset Welf. Som erstatning for tapet blev Østerrike ophøyet til et hertugdømme. Walther Tore Holm. Walther Tore Holm (født 7. april 1932, død 8. desember 2003) var en norsk investor, forretningsmann og mangemillionær. Holm vokste opp og levde det meste av sitt liv på Strømmen utenfor Oslo. Som 15-åring dro han til sjøs og fikk lære livets harde hverdag om bord på norske skip i utenriksfart. Siden drev han med transport og hadde etterhvert mange biler i stallen før han startet entreprenørselskapet, Strømmen Maskindrift AS (senere Maskindrift AS). Som maskinentreprenør i en travel vekstperiode i 1960 og 1970 årene, fikk Holm og hans kompanjonger en lang rekke store og viktige anleggsarbeid, ikke minst det mangeårige arbeidet for Nedre Romerike Vannverk (NRV og RA2 på Lillestrøm). På slutten av 1990-tallet solgte Holm Maskindrift AS delvis til PEAB og delvis til VA Drill AS (Pål H. Henriksen). Salget foregikk bruddvis over en lengre periode. Holm hadde forøvrig eierinteresser og styreverv i flere selskaper. Også utenfor landet, bl.a. i Ukraina. Han var også eiendomsinvestor og samarbeidet både med Skedsmo kommune og private selskaper om eiendomsutvikling. Fra begynnelsen av 1990-tallet og ut sitt liv var Holm alltid høyt repressentert i avisenes ligningstopper for Skedsmo kommune. I 2006, etter Holms død havnet familien i medias og Økokrims søkelys i forbindelse med vannverkskandalen på Romerike. I granskningsrapporten fremkommer det at Walther Holm gjennom 30 år har hatt et nært samarbeide med tidligere vannverksdirektør og nå korrupsjonsdømte, Ivar T. Henriksen og har vært svært delaktig i tappingen av vannverksselskapene (NRV/RA-2). Det hevdes også at han har solgt eiendommer og aksjer til Henriksens nærmeste for millioner av kroner til underpris. Det antydes i rapporten at dette var for at hans selskap, Maskindrift AS skulle få store anleggsoppdrag uten å delta i anbudsrunder. Grunnet foreldelse ble det aldri tatt ut noen siktelse mot Holm eller hans selskaper. De siste årene av sitt liv drev han en stadig nedtrapping av sitt virke. Holm døde i sitt hjem på Strømmen 8. desember 2003. Han etterlot seg sin kone, datter og tre voksne barnebarn. Kjersti Bache. Kjersti Bache (født 27. juni 1960 i Larvik) er en tidligere norsk programleder på TV 2. Mandag 24. oktober 1994 startet God morgen, Norge! sin første sending. Programledere var Ivar Steen-Johnsen og Kjersti Bache. Hun har tidligere arbeidet i Larvik Morgenavis, Det Nye, initiert et ukemagasin for Orkla-konsernet og vært med på Dagbladets fredags- og lørdagsmagasiner. Bache har jobbet som journalist i Østlands-Posten siden mai 2006, hvor hun fortrinnsvis har arbeidet med featurestoff og lørdagsreportasjer. Bache har redaktøransvaret for "Bøk", et nytt spesialmagasin fra Østlands-Posten. Første nummer utkom 29. februar 2008. Kjersti Bache er søster av forretningsmannen Bjørn Abraham Bache. Fylkesvei 718 (Hedmark). Fylkesvei 718 (Fv718) i Hedmark går mellom Utgardsgården og Næverrøst i Tynset kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 718 718 Politiskolen II – Deres første oppdrag. "Politiskolen II – Deres første oppdrag" (originaltittel: "Police Academy 2: Their First Assignment") er en amerikansk filmkomedie fra 1985 med Steven Guttenberg, Bubba Smith, David Graf og Michael Winslow i noen av hovedrollene. Regi er ved Jerry Paris. "Politiskolen II – Deres første oppdrag" er en oppfølger til "Politiskolen" fra 1984. Handling. I 16. politidistrikt går alt over styr. En vill og ondskapsfull bande herjer i gatene, og stasjonens trette og gamle tjenestemenn står maktesløse. Stasjonens vaktsjef gjør alt han kan for å forverre situasjonen, slik at han selv kan bli sjef. Det er et eneste stort kaos inntil kapteinen for distriktet henvender seg til sin bror etter hjelp – og da slipper det glade vanvidd løs! For broren Lassard er kommandanten på Politiskolen, og hans ypperste rekrutter Mahoney (Guttenberg), Hightower (Bubba), Tackleberry (Graf) og Hooks (Ramsey) (avgangsklassen fra 1984) kommer det 16. distrikt snart til unnsetning. Gjengen som herjer i distriktet ledes av en antisosial skrulling med talefeil, kalt Zed (Bob Goldthwait). Gjengen viser seg å være vanskeligere å bekjempe enn antatt, og derfor forsøker politiet å infiltrere gruppen. Om filmen. "Politiskolen II" ble ikke en like stor suksess som den første, men gjorde det likevel bra på kinoene med en inntjening på over $55 millioner i USA alene, noe som gjorde det den til den 11. mest sette filmen i USA i 1985. I Sverige spilte filmen inn 18 millioner kr. "Politiskolen II" regnes som den mest suksessfulle av oppfølgerne, og etter denne gikk suksessen til denne filmserien gradvis nedover, både økonomisk og kvalitetsmessig. Wegger Chr. Strømmen. Wegger Christian Strømmen (født 14. juni 1959 i Larvik) er den nåværende ambassadøren ved den den norske ambassaden i Washington, D.C., USA. Han er utdannet jurist og har tidligere arbeidet blant annet som statssekretær for Knut Vollebæk under Kjell Magne Bondeviks første regjering og har tidligere tjenestegjort som diplomat i Tel Aviv, Geneve og New York. Strømmen ble i 2006 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Strømmen er oppvokst i Bøkelia i Larvik, hvor han var bosatt frem til han sluttet på gymnaset som nittenåring Huset Welf. Guelf, Welf var ei tysk fyrsteslekt fra Sachsen som i forbund med pavemakta bekjempa de hohenstaufiske keiserne og tilhengerne deres. Siden welferne tok ledelsen blant opprørerne mot keiserne kom etter hvert navnet "welfer" (med italiensk staving "guelfer") til å å bli brukt som partinavn på keiserens motstandere og pavens tilhengere. Dette partiet besto hovedsakelig av adel og bypatrisiere. Keiserens tilhengere fikk betegnelsen "ghibellinere", en betegnelse av uviss opprinnelse. Begge partinavna blei seinere overført og brukt i Italia. En av de mest berømte welferne var hertug Henrik Løve, som på den tida var en av Tysklands mektigste. Pereslavl-Zalesskij. Goritskijklostreret med Plesjtsjejevosjøen i bakgrunnen Pereslavl-Zalesskij (russisk: Пересла́вль-Зале́сский – kan oversettes som «Pereslavl, som ligger bak skogene»), er en by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ble kalt Perejaslavl frem til 1400-tallet. Byen ligger på sørøstbredden av Plesjtsjejevosjøen ved munningen av elva Trubezj. Innbyggertall: 42 900 (2005 est.), 43 379 (folketelling 2002). Pereslavl-Zalesskij ble grunnlagt i 1152 av Fyrst Jurij Dolgorukij som en prosjektert hovedstad for Zalesje. I tiden 1175–1302 var byen senter for Fyrstedømmet Pereslavl (Zalesskij). I 1302 ble byen en del av Storfyrstedømmet Moskva. Pereslavl-Zalesskij ble ødelagt flere ganger av mongolene fra midten av 1200-tallet til tidlig på 1400-tallet. 1611–1612 ble byen igjen ødelagt under den polske invasjonen. I årene 1688–1693 bygde Peter den store sin berømte «gøyale flotilje» på Plesjtsjejevosjøen for sin egen fornøyelse, inkludert den såkalte Peters lille båt, som skulle bli sett på som en forløper til den russiske marine. "Botik" (liten båt)-museet forteller historien til den første russiske flåten, og har også en av de opprinnelige modellbåtene i sin samling. Byen huser også Institutt for Programsystemer, som er underlagt Det russiske vitenskapsakademi. Aage Kabell. Aage Kabell (1920–1981) var en dansk litteraturforsker, og professor i litteratur i Aalborg. Kabell debuterte med "Kierkegaardstudiet i Norden" (1948). I 1952 tok han doktorgraden på "Studier i metrik". I Norge er han mest kjent som «den danske Wergelandsforskeren». Kabell har bl.a. skrevet "Wergeland", ett omfattende tobinds verk om den norske forfatteren Henrik Wergeland som kom i 1956/57. Pamflett. En religiøs pamflett blir studert, amerikansk foto 1975. Nederlandsk pamflett om tulipaner fra 1637. En pamflett er en liten bok eller hefte som ikke er innbundet. Andre navn er brosjyre eller flyveblad. Den kan bestå av et enkelt stykke papir som er blitt trykt på begge sider og brettet et antall ganger. UNESCO krever at en utgivelse er på minst 5 sider og maksimalt 48 sider uten innbindingssider for at det kan kalles en pamflett. Etymologi. Ordet pamflett er avledet fra engelske "pamphlet" i betydningen et lite skrift uten omslag. Det kom inn i mellomengelsk en gang rundt 1387 som "pamphilet" eller "panflet". Dette hadde sin opprinnelse i "Pamphilus, seu de Amore" («Pamphilus: eller, Angående kjærligheten»), et kort latinsk, elegisk-komisk kjærlighetsdikt fra 1100-tallet. Dette diktet var meget populært og reprodusert i omfattende grad, og dets navn ble opptatt i engelsk, og ved slutten av 1300-tallet hadde det fått betydningen for enhver tekst som var kortere enn en bok. Ordets mer innsnevrede og moderne betydning er «uinnbundet bok» og «kontroversielle tekster». Pamphilus' navn er avledet fra gresk i betydningen «venn av enhver». Den moderne betydningen av en avhandling som omhandler et samtidig eller dagsaktuelt emne var et produkt av de opphissede diskusjonene og smedeskriftene, ofte anonyme, som ledet opp til den engelske borgerkrigen. Denne meningen gjorde seg gjeldende fra 1642. I en del europeiske språk annet enn engelsk har denne snevrere betydningen av et debattskrift blitt gjeldende, sammenlign franske "libelle", fra latinsk "libellus", «liten bok». På tysk, fransk og italiensk har pamflett ofte hatt nedsettende betydning i form av baktalende, ærekrenkende smedskrift eller religiøs propaganda, men mer nøytrale oversettelse av engelske pamflett er "flugblatt" og "broschüre" på tysk, og som også finnes på norsk som "flygeblad" og "brosjyre". Tilsvarende "fascicule" på fransk. På russisk og rumensk finnes henholdsvis "памфлет" og "pamflet". Dette har også betydningen en tekst som er propaganda eller satire, og kan best oversettes med brosjyre, hvilket er "Брошюра" på russisk og "broşură" på rumensk. På spansk er "panfleto" en kort tekst eller nidskrift som generelt er aggressivt eller ærekrenkende. Ved dets utvidede mening er det ofte benyttet for politisk propaganda. Det bør således ikke forveksles med engelsk "pamphlet", som det er avledet fra, som ikke inneholder de negative konnotasjonene i det spanske ordet og som mer korrekt bør oversettes til spansk som "folleto". På norsk har pamflett betydningen brosjyre, flygeblad (ofte med politisk innhold), og smedeskrift. På engelsk kan pamfletter inneholde alt fra informasjon om kjøkkenutstyr til medisinsk informasjon, men på norsk er den slags innhold gjerne betegnet som brosjyrer. Pamfletter har lenge vært viktige redskaper for politiske protester og politiske kampanjer ettersom de er billige å produsere og lette å distribuere. Hvis den er på et ark kalles det gjerne for flygeblad, men flere sider blir gjerne kalt pamflett i betydningen en kortere avhandling. Huset Hohenstaufen. Hohenstauferne (eller bare stauferne) var en sørvesttysk (schwabisk) adelsslekt. På 1100- og 1200-tallet var flere av slektens medlemmer konger og keisere i det tysk-romerske riket, deriblant keiser Fredrik Barbarossa. Tida var preget av investiturstriden mellom pave og keiser. "Hohenstaufernes" motstandere welferne tok pavens parti både i Tyskland og i Italia. Motsetningene mellom partiene gjorde at man ikke klarte å bli enige om å velge en ny keiser etter Frederik 2. (avsatt 1248, død 1250). Den keiserløse perioden to først slutt i 1274, da Rudolf 1. av Habsburg ble valgt til ny keiser. Målselva. a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.) Målselva er ei elv som ligger i Troms fylke. Den blir dannet da Divielva (fra Dividalen) slår seg sammen med Rostaelva (fra Rostadalen), og renner ut i havet ved Målsnes i bunnen av Målselvfjorden, en sidefjord til Malangen. Elva er 140 km lang og drenerer et areal på 6 145 km². Tamokelva, Fjellfrøselva, Kirkeselva, Kjærrelva, Barduelva, Andselva og Takelva renner ut i Målselva i løpet av sin ferd igjennom Målselvdalen. Like før samløpet med Barduelva danner elva Målselvfossen, Norges nasjonalfoss. Målselva regnes som ei av Norges beste lakseelver, og er lakseførende helt opp til Divielva, mer enn 10 mil fra havet. De største innsjøene som drenes av vassdraget er Store Rostavatn, Lille Rostavatn, Dødesvatn, Leinavatnet, Altevatnet, Andsvatnet Fjellfrøsvatnet og Takvatnet. Målselvvassdraget er bygd ut med fire kraftverk. Dividalen kraftverk i Dødeselva (Devddesjohka), og kraftverkene Innset, Straumsmo og Bardufoss som alle ligger i Barduvassdraget. Målselvutløpet naturreservat ble opprettet i 1995 og ble ramsarområde i 2011. Boris (band). Boris er et eksperimentelt rockeband fra Japan. Bandet ble dannet i 1992 og består av vokalist/gitarist/bassist Takeshi, gitarist Wata og trommeslager Atsuo. Boris har eksperimentert med mange forskjellige stilarter, fra doom metal og psykedelisk rock til drone og støyrock. Navnet stammer fra en sang fra albumet "Bullhead" av The Melvins. Boris ga ut debutalbummet "Absolutego" med deres egne plateselskap "Fangs Anal Satan". Siden da har de utgitt 17 studioalbum, samt mange EP'er og singler. De har også samarbeidet med mange artister og band, på forskjellige plateselskap rundt omkring i verden. Stil. Boris startet karrieren sin som et hardcore punkband før de tidlig vendte mot å bli en drone metalgruppe. Debutalbummet Absolutego (fra 1996) består av ett spor som strekker seg over en time, og er en slags collage av formløs gitarstøy, med enkle akkorder og ord uttrykket gjennom skriking. Gjennom karriéren deres, har de fortsatt med denne stilen; albumene "Flood" og "Feedbacker" består også av én lang sang, men delt opp i flere spor. Siden 2000 har Boris blitt sett mer på som en oppdatert versjon av 70-tallets blues rock-trioer, inspirert av band som Motörhead, Blue Cheer og Cream. Dette hørte man først i albumet Heavy Rocks. Dette albumet var et stort steg fra deres forrige materiale; man skulle tro de var et helt annet band. Boris har samarbeidet med andre japanske musikere, Keiji Haino, Michio Kurihara og Merzbow. Samt samarbeidet de med det amerikanske drone metal-bandet Sunn O))) på albumet "Altar", som ble utgitt 31. oktober 2006. Et annet konsept i bandets estetikk er idéen om hvordan navnet deres er skrevet på albumcoverene. Atsuo har sagt at om bandnavnet er kun skrevet med store bokstaver, er musikken en relativt konvensjonell dose rock eller metal. Om navnet er skrevet normalt, «Boris», eller kun med små bokstaver, er musikken mer eksperimentell. Hans Richter. Hans Richter (født 6. april 1888 i Berlin – død 1. februar, 1976 nær Locarno i Sveits) var en tysk-amerikansk maler, grafiker og eksperimentalfilmskaper med røtter i europeisk avant-garde og dadaismen. Tyskland. Hans første tilknytning til moderne kunst var 1912, med Der Blaue Reiter og 1913 ved «Første høstsalonen» i galleriet «Der Sturm» i Berlin. Hans bilder fra 1914 viser innflytelse fra kubismen. Han bidro til tidsskriftet "Die Aktion" i Berlin. Første separatutstilling var i München i 1916, og bladet ga ut et nummer med bred omtale. Krigstjenesten ble kort. Han ble såret og fritatt videre tjeneste, flyttet til Zürich og ble dadaist. Han mente at kunstneren var forpliktet på å være politisk aktiv, motarbeide krig og støtte revolusjonen. Hans første abstrakte verker ble laget i 1917. Han ble venn med svensken Viking Eggeling, og de eksperimenterte med film sammen i 1918. Han var medstifter til «"Artistes Radicaux"» ("radikale kunstnere") i Zürich 1919. Samme året laget han sitt første "Prélude" (Orkestrering av et tema som ble utviklet gjennom 11 tegninger). Han hevdet hardnakket at hans film fra 1921: "Rhythmus 21" var verdens første abstrakte film. Realiteten var at både de futuristiske italienerne Bruno Corra og Arnaldo Ginna mellom 1911 og 1912(as they report in the "Futurist Manifesto of Cinema"), og tyske Walter Ruttmann med "Lichtspiel Opus 1" fra 1920 var tidligere ute. "Rhythmus 21" er likevel betraktet som en viktig film i dada-kunstens utvikling. Han dro tilbake til Berlin i 1922 og slo seg sammen med konstruktivistene. Han bidro også med essays til tidsskriftet "De Stijl" og var medlem av "Novembergruppen". !923 – 1926 var han medutgiver av tidsskriftet «G» sammen med Werner Gräff og Mies van der Rohe. Hans filmstudium "Filmstudie" fra 1926 var den første der han brukte elementer fra virkeligheten som monterte og omdefinerte abstrakte elementer. Nazistenes maktovertakelse i Tyskland fikk ham til å flykte via Nederland og Sveits allerede i 1933. Først i 1940 kom han seg videre til USA. Som dadaist var han selvskreven til å komme på listen over entartete kunst i 1937. USA. Richter flyttet fra Sveits til USA i 1940 og ble etterhvert amerikansk statsborger. Han arbeidet som lærer ved filmteknikkinstituttet ved City College of New York. Mens han bodde i New York, regisserte han filmene, "Dreams That Money Can Buy" og "8x8: A Chess Sonata" i samarbeid med Max Ernst, Jean Cocteau, Paul Bowles, Fernand Leger, Alexander Calder, Marcel Duchamp, Man Ray og andre. Filmene ble delvis iscenesatt på plenen ved sommerhytta i Southbury, Connecticut. I 1957, gjorde han de siste opptakene til filmen "Dadascope" med originaltekster av forfatterne: Hans Arp, Marcel Duchamp, Raoul Hausmann, Richard Huelsenbeck og Kurt Schwitters. Etter 1958 tilbrakte han deler av året i Ascona og Connecticut og tok opp igjen malingen. Temaene han da tok opp var historiske. Richter skrev også en øyevitneskildring av Dadabevegelsen, kalt "Dada: Art and Anti-Art" som også tok for seg hans tanker om Neo-dada. 1973 skrev han «Begegnungen, von Dada bis heute» "(Møter, fra Dada til nå)". Richter var gift med fotografen Meta Erna Niemeyer (Ré Soupault). Han døde i Minusio, nær Locarno, Sveits. Sammen med Oskar Fischinger, Walter Ruttmann og Viking Eggeling hører Hans Richter til de betydeligste representanter for tidlig abstrakt film i Tyskland Studenterforbundet. Studenterforbundet var den studentgruppa som våren 1832 brøt ut av Det Norske Studentersamfund. Forfatteren Johan Sebastian Welhaven var en sentral person i utbrytergruppa. Advokat og politiker Frederik Stang tilhørte også denne flokken av moderat-konservative som ønsket å ta vare på det kulturelle og språklige fellesskapet med Danmark. Studenterforbundet mente bl.a. også at embetsstanden fortsatt skulle styre utviklinga i landet. Studenterforbundet grunnla tidsskriftet "Vidar". Studenterforbundets fremste opponent var Henrik Wergeland. Intelligenspartiet eller «Troppen» sprang i neste omgang ut av Studenterforbundet, mens "Den Constitutionelle" overtok som talerør etter "Vidar". Bandy-VM 2004. Bandy-VM 2004 ble arrangert i Sverige mellom 1. og 8. februar. Det var det 24. verdensmesterskapet i bandy. I A-gruppen deltok fem lag, først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Kampene ble spilt i Västerås, Uppsala, Stockholm, Sandviken og Grängesberg. Finland ble verdensmestere for første gang, de beseiret Sverige i finalen med 5-4 etter sudden death. B-gruppen med seks lag ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn mellom 25.-28. februar. Blå valmuesøster. Blå valmuesøster ("Meconopsis betonicifolia") kan bli opptil 1 meter høye, vokser omkring 3500 – 4500 moh. i Himalaya, og er "monokarp", det vil si at den blomstrer bare én gang, etter flere års vekst. Blomsten ble først beskrevet av den franske misjonæren Pére Delavay i 1886. Botanikeren og oppdageren Frank Kingdon-Ward brakte med seg frø tilbake til Europa til 1924, og planten ble vist frem på botaniske utstillinger i London og Edinburgh. French Design. French Design (født i 2001) er en norsk travhest varmblods (vallak) etter Biesolo (FR) og Designed Victory. Hesten satt gjeldende norgesrekord på 1.11,1ak i Anders Jahres Pokalløp på Jarlsberg Travbane i 2007, i tillegg til tre banerekorder på norske totalisatorbaner. French Design har også tidenes raskeste åpning første 500m, med 1.06,4 i finalen av Sweeden Cup 2007. Totalt innkjørte pengepremier er 2 185 448 NOK. Fast kusk er Hans Petter Tholfsen. Boris Godunov. Boris Fjodorovitsj Godunov (russisk Бори́с Фёдорович Годуно́в; født 1552, død 13. april 1605) var Russlands regent fra 1598 til 1605. Det var under Boris Godunov at Russland gikk inn i Den store urotiden. Victory Tilly. Victory Tilly (født 5. mars 1995) er en svensk travhest (vallak) etter Quick Pay og Icora Tilly. Victory Tilly var verdens raskeste travhest etter å ha løpt på 1.08,9 over 1609 meter på The Meadowlands Racetrack i East Rutherford, New Jersey (USA) den 3. august 2002. Rekorden sto til Tom Ridge slo den med 1.08,6. Hestens trener og kusk er Stig H. Johansson, som har uttalt at Victory Tilly er den beste hesten han noensinne har trent. Hesten la opp i oktober 2006 pga. en alvorlig skade. Totalt innkjørte premiepenger er 37 705 278 svenske kroner. Johan Michael Lund. Johan Michael Lund (født 2. september 1753 i Bergen, død 15. mai 1824) var en norsk jurist fra Bergen. I perioden 1786 til 1805 var han lagmann (færøysk: "løgmaður") på Færøyene. Senere vendte han tilbake til Norge, og fra 1807 var han borgermester i Bergen. Mitsubishi Ki-15. Mitsubishi Ki-15 (alliert kodenavn: "«Babs»") var et to-seters, japansk rekognoseringsfly. Ki-15 viste tidlig svært gode ytelser, den andre prototypen satte ny rekord på distansen fra Japan til England, og flytypen var hurtig nok til at den under krigen med Kina kunne komme seg vekk fra alle jagerfly frem til kineserne tok i bruk Polikarpov I-16. Under den andre verdenskrig ble Ki-15 fortsatt brukt i første linje frem til 1943 da flytypen ble overført til andre oppgaver. Mange Ki-15 ble også tatt i bruk som kamikaze-fly mot slutten av krigen. Varianter. Ki-15-I – Første produksjonsvariant levert til den japanske hær fra mai 1937. Utstyrt med en Nakajima Ha-8 stjernemotor med en ytelse på 640 hk. Ki-15-II – Forbedret variant for hæren utstyrt med en Mitsubishi Ha-26-I stjernemotor med en ytelse på 900 hk. Satt i produksjon fra september 1939. C5M1 – Betegnelse på Ki-15-II levert til den japanske marinen. C5M2 – Forbedret variant for marinen utstyrt med en Nakajima Sakae stjernemotor med en ytelse på 950 hk. Fylkesvei 720 (Rogaland). Fylkesvei 720 (Fv720) i Rogaland går mellom Fjotartjørn og Maldalsgården i Sauda kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 720 Elding. Elding (født i 1983, død 4. september 2008) var en svart norsk kaldblodshingst etter Rappfot og Elnett. Han satte rekorden sin, en kilometertid på 23,6ak, i 1992, og han har til sammen løpt inn 1,5 millioner kroner. Løpskarrieren strakk seg fra 1986 til 1996. Han var mye brukt i kaldblodsavlen og er blant annet far til Spikeld og Lykke Gutten. To Catch a Predator. "To Catch a Predator" var en omstridt amerikansk dokumentar-serie som gikk på TV i USA fra 2004 til 2007. Deler av serien ble sendt på TVNorge vinteren 2008 under tittelen "Jakten på en overgriper". TVNorges vurdering om å sende serien i Norge gikk ikke upåaktet hen. Per Edgar Kokkvold i Pressens Faglige Utvalg uttalte i desember 2007 at «Dette er i strid med god presseskikk og kan havne i Pressens Faglige Utvalg». Tross kritikken besluttet TVNorge i februar 2008 at de ville sende serien. Om serien. Programmet, som har vært vist på det amerikanske tv-nettverket NBC under paraplyen til nyhetsmagasinet «Dateline» siden 2004, er et skjult kamera-program hvor hensikten er å avsløre mennesker med en "pedofil" legning som søker seksuell kontakt med mindreårige. Meningen er å identifisere potensielle, seksuelle barnemisbrukere for deretter overlate dem til politiet. Fremgangsmåten NBC Dateline har benyttet er å lokke voksne mennesker som tror de chatter med mindreårige på nettet til et møte hvor seksuell kontakt er en del av avtalen. På møtestedet dukker tv-folk og politiet opp for å ta den "pedofile" personen på fersk gjerning. Overgriperne eksponeres med fullt navn og bilde i tvserien. Kritikk. Programmet har i USA vært omstridt av flere årsaker. Det er blant annet stilt spørsmål rundt lovligheten av de midler som programskaperne bruker for å lokke voksne mennesker. I Texas ble f.eks. over 20 "overgripere" løslatt p.g.a. strid rundt de legale sidene ved programmet og hvorvidt de hadde rett til å bruke politifolk på den måten. I 2006 ble det skapt mye blest og strid rundt programmet da en som jobbet for påtalemakten i Texas begikk selvmord etter å ha blitt eksponert i programmet. Fylkesvei 721 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 721 (Fv721) i Sogn og Fjordane går mellom Svarstad og Faleide i Stryn kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 721 Jørgen Frantz Hammershaimb. Jørgen Frantz Hammershaimb (født 6. juli 1767, død 24. mai 1820) var en færøysk jurist. Han var Lagmann på Færøyene i perioden 1805 til 1816. Hammershaimb var den siste lagmannen før Lagtinget ble avviklet i 1816. Jørgen Frantz Hammershaimb var faren til Venceslaus Ulricus Hammershaimb, som regnes som grunnleggeren av det nåværende færøyske skriftspråket. Victor Hellern. Victor Hellern (født 20. februar 1928) er en norsk idehistoriker. Han fikk Kongens gullmedalje for en avhandling om religionsfilosofen E. F. B. Horn i 1963. Avhandlingen ble gitt ut som bok i 1965. Hellern har skrevet en rekke andre bøker, blant annet lærebøker, vesentlig om emner innen kristendomskunnskap og idehistorie. Hellern er også agronom i tillegg til å være cand.philol. og mag.art. i idehistorie. Victor Hellern var lektor på Valler videregående skole fra 1956 og rektor samme sted fra 1979 til 1993. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1991. Hellern var i en årrekke medlem av Bærum kommunestyre for Høyre og var i én periode varaordfører. Freden i Sèvres. Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920. Etter Den tyrkiske frigjøringskrigen fram til 1923 ble dagens grenser trukket gjennom Lausannetraktaten av 24. juli 1923, og denne annullerte Sèvres-avtalens bestemmelser om oppdeling av Anatolia. Underskrivere. Representantene underskrev avtalen i Sèvres i Frankrike. For Det osmanske riket var det fire underskrivere: Rıza Tevfik, storvesiren Damat Ferid Pasha, ambassadør Hadi Pasha og undervisningsminister Reşid Halis som var godkjent av Sultan Mehmed VI. Avtalen ble aldri sendt til det osmanske parlament for ratifikasjon. Det ble oppløst av britene da de besatte Istanbul den 18. mars 1920. Traktaten ble derfor aldri ratifisert av Det osmanske riket. Av de viktigste allierte deltok ikke USA. Det gjorde heller ikke Russland, fordi de hadde forhandlet Brest-Litovsk-avtalen med Det osmanske riket i 1917. I denne traktaten insisterte storvesir Vizier Talat Pasha at Det osmanske riket gjenvant de områdene som Russland erobret i den Russisk-tyrkiske Krigen (1877–1878), spesielt Ardahan, Kars og Batumi. Sir George Dixon Grahame underskrev for Storbritannia, Alexandre Millerand for Frankrike og grev Lelio Bonin Longare for Italia. Blant de andre allierte ville ikke Hellas akseptere de nye grensene og underskrev derfor ikke avtalen. Avetis Aharonian, formann for Delegasjon fra den Demokratiske Armenske Republikk, som også underskrev Batum-avtalen den 4. juni 1918, var også underskriver av denne avtalen. NM i bandy 1976. Det 59. Norgesmesterskapet i bandy – 1976 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Ullevål, Stabæk og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy Freya (radar). To Freya-radarer ved Auderville, Frankrike, fotografert fra luften 22. februar 1941. Freya gerät var en radartype utviklet i Tyskland på 1930-tallet. De første operative testene tok til i 1937, og radartypen ble bestilt til og installert på tyske marinefartøyer i 1938. Radaren var oppkalt etter den norrøne gudinnen Frøya. Freya-radarer var ment som deteksjonsradarer for å detektere fly på lang avstand. Maksimal rekkevidde var ca 160 kilometer. Radaren var ment å samarbeide med en større radar, FuMo 214 «Würzburg-Riese», som var tyskernes primære målfølgende radar. Radaren opererte med en bølgelengde på 1,2 meter, 1/10 del av bølgelengden til den daværende britiske radarkjeden Chain Home. Chain Home var bygget ut langs hele den engelske kysten som vendte mot det europeiske fastland. Freya benyttet i tillegg en mye mindre antenne, som gjorde den mer anvendelig, og hadde bedre oppløsning, som gjorde det mulig for operatøren å skille mellom mål, avgjøre målets størrelse og ikke minst å skille mål fra radarstøy. Ulempen var at Freya tok lang tid å bygge, og at utstyret var mye mer komplisert enn Chain Home-radarene. Dette gjorde at Freya (eller tysk radar generelt) ikke var spesielt utbredt, og i alle fall ikke på begynnelsen av krigen. Utviklingen av nye og forbedring av eksisterende radarsystemer i Tyskland fikk også en knekk da den tyske overkommandoen i 1940 gav ordre om å kansellere alle prosjekter som ville ta mer enn ett år å fullføre. Ved krigens utbrudd i september 1939 var bare åtte radarsett på land operative, mens det senere ble bygd et stort antall. Freyastasjoner ble bygget en rekke steder i Norge i løpet av krigen. Et sted var på Hankø med samvirkende to «Würzburg-Riese» noe sør for Onsøy kirke. Freya var i bruk gjennom hele krigen. Copiad. Copiad (født 2. juli 1989) er en svensk varmblods travhest etter Texas og Bibbi Girl. Hestens rekord er 1.10,7 pr. km over 1609 meter. Copiad svsluttet karrieren i 1996 etter symptomer på overtrening. Totalt innkjørte premiepenger var 15 861 650 svenske kroner. Trener og kusk var Erik Berglöf. Bandy-VM 2005. Bandy-VM 2005 ble arrangert i Russland mellom 30. januar og 6. februar. Det var det 25. verdensmesterskapet i bandy. I A-gruppen deltok seks lag, først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. B-gruppen besto av fem lag. Kampene ble spilt i Kazan i delrepublikken Tatarstan. Sverige ble verdensmestere for åttende gang, de beseiret Russland med 5-2 i finalen Cocaine Anonymous. Cocaine Anonymous (CA) er en selvhjelpsgruppe for kokainavhengige. Gruppen har nettopp blitt etablert i Norge. CA har sitt utspring i USA. På samme måten som Anonyme Alkoholikere og Anonyme Narkomane bruker de tolvtrinnsprogrammet. Det beskriver en ny måte å leve livet på for å komme seg ut av et avhengighetsproblem. Det består bl.a. av å innrømme at man har et problem, søke hjelp, foreta en selvransakelse og gjøre opp for seg der man ser at man har påført andre skade. En blir også anbefalt å dele sin historie og erfaring med andre rusavhengige slik at de også skal få håp om å komme seg ut av sitt rusmisbruk. Kokain - et økende problem. Kokain har i løpet av de siste årene blitt beskrevet som et "motedop" i mediene. EU sitt rapporteringsorgan, EMCDDA, har rapportert at kokain er et økende problem i Europa. Nå har altså de som ønsker å komme seg ut av misbruket/avhengigheten, fått en mulighet for å møte og hjelpe hverandre. Gruppene finnes foreløpig bare i Oslo (febr -08). Et alternativ andre steder er å gå på NA-møter, som finnes over hele landet. Forskning og anbefaling til helsepersonell. Forskning om selvhjelp på rusfeltet, oppfordrer helsepersonell å anbefale pasienter med et avhengighetsproblem å delta i tolvtrinnsgruppene. American Psychiatric Association (APA) anbefaler i sine retningslinjer om rusbehandling at "Referral to a 12-step program can be helpful at all stages in the treatment process". Granittnattøgle. Granittøgle er en nattøgle som lever i ørken og halvørken i det sørvestre USA, og det nordvestre Mexico. Den finnes i det sørlige California, og i Baja California. Her lever den i canyoner og åssider, og skjuler seg under steiner og i fjellsprekker. Standplass. Standplass er et begrep innen klatresporten som betegner et forankringspunkt som klatrer etablerer i veggen, og som danner utgangspunktet for sikringskjeden mellom sikrer og klatrer i et taulag. En standplass skal bestå av minimum to innbyrdes uavhengige, 100% sikre forankringspunkter i fjellet, enten via bolter i fjellet eller andre egnede sikringsmidler som plasseres i riss eller rundt formasjoner i steinen. En standplass er også i praksis det samme som et rappellfeste, eller et topptaufeste. Standplass benyttes også i konkurranseskyting og betegner det stedet hvor skytteren står eller ligger når det skytes på blink Järvsöfaks. Jærvsøfaks (født 23. juni 1994) er en svensk travhest etter Trollfaks og Järvsö Anna. Den beste kaldblods travhesten gjennom tidene. Hesten har verdensrekord på kort- og mellomdistanse, samt verdensrekord med sine 42 seire på rad og i inntjente penger med 21,2 millioner kr. Järvsöfaks trenes og kuskes og er også deleid av Jan-Olov Persson. Järvsöfaks er den eneste kaldblodshesten i Sverige som har vunnet over 10 millioner kr, han er også nominert til Årets hest i Sverige tre ganger (2003–2005) og tolv ganger til årets kaldblodshest (1998–2009). Har vunnet alt som en kaldblodhest kan vinne både i Sverige,Norge og Finland, blant annet Elitkampen,Svensk derby, Mjölkloppet, Svensk mesterskap (10 ganger), Norsk derby, Nordisk mesterskap, Tgn-sprinten, Trøndelagspokalen og m.m Järvsöfaks er den første travhesten som har medvirket i Stockholms högvakt på Stockholms slott (20 august 2007), han har også vært master foran kaldblodsløpene på Vincennes i Frankrike, konkurrert mot friidrettsfolk i Järvsö og vist seg frem sammen med Victory Tilly under Stockholm International Horseshow. Han har også over 500 avkom som allerede har vunnet over 1000 løp og tjent mer en 50 millioner. Han er dominerende både i løpsbanen og i avlen. Molok. Molok (også skrevet "Moloch, Molech, Molekh, Moloc") representerer semittiske מולך m-l-k, et rotord som opptrer i ulike hebraiske og arabiske ord knyttet til konger, og er enten navnet på en konge eller på navnet av en særskilt form for offer assosiert med ild. Molok var historisk tilsluttet kulturer over hele Midtøsten, inkludert ammonittere, hebreere og jøder, kanaanittere, fønikere og beslektede kulturer i Nord-Afrika og Levanten. Molok forbindes med ofring av barn. Ifølge overleveringen var gudebildet av bronse og formet som en sittende figur med oksehode og utstrakte armer. Figuren hadde et brennende bål i fanget hvor barnet ble ofret. I moderne dagligtale kan Molok referere nedsettende til en person eller gjenstand som krever kostbare ofringer. Begrepet Molok blir også nevnt i "Bibelen", eksempelvis i "Tredje Mosebok" 18:21: «Du skal ikke gi noen av dine barn til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.» Vladimir. Vladimir (kyrillisk: Влади́мир) er en by i Russland, omtrent 200 kilometer fra Moskva. Den har 315 954 innbyggere (2002), og er administrasjonssentrum i Vladimir oblast. Vladmir var en viktig by i middelalderens Russland, og to av byens katedraler er en del av Verdensarven. Det andre slaget ved Marne. Det andre slaget ved Marne, også kalt Slaget ved Reims (15. juli-5. august) 1918 var den siste større tyske offensiven på Vestfronten. Den ble stanset og slått tilbake av en alliert motoffensiv ledet av de franske styrkene, som overvant tyskerne og påførte dem alvorlige tap. Med dette strategiske nederlaget var kraften i de tyske offensivene i året 1918 oppbrukt. De tyske våroffensivene. Etter USAs inntreden i krigen i 1917 var det nødvendig for et mer og mer økonomisk svekket Tyskland å oppnå en seier på vestfronten. Erich Ludendorff, som hadde overtatt ansvaret for de militære styrkene, fastslo at den eneste muligheten tyskerne hadde til å vinne nå var ved et kraftig angrep på vestfronten før de amerikanske styrkene ble stridsklare. Muligheten ble forsterket etter at Russland trakk seg fra krigen i mars 1918, dermed kom tyskerne til å ha et overtak på 192 divisjoner mot de alliertes 173. Forberedelsene for et stort angrep innebar tilbaketrekning av veteraner fra fronten for å trene dem til "sturmtruppen" med en ny taktisk doktrine, nye våpen og en ny forståelse for hvordan de skulle ta seg gjennom de alliertes forsvarslinjer. De britiske og franske arméne var utarmet, det fantes ikke en enhetlig kommando, og moral- og styrkeproblemer var merkbart etter de harde prøvelsene. Ludendorffs strategi skulle være massive offensiver mot britene for å separere dem fra franskmennene og drive dem tilbake mot havnene langs kanalen. Med de nye stormtroppene, nøye posisjonert artilleri og sterk støtte fra luftstyrkene, ville Ludendorff dra fordel av de alliertes mangel på enhetlig ledelse. I begynnelsen var det nære på, den første av de tyske våroffensivene, etter innledningen av "Operasjon Michael" 21. mars, presset britene sterkt tilbake og var svært nær å splitte de allierte. Dette slaget gjorde at de allierte ble enige om et enhetlig kommandosystem. General Ferdinand Foch, den nye øverstkommandant for alle de allierte styrkene i Frankrike, tok straks ledelsen, og de allierte styrkene klarte å stoppe de tyske angrepene. Ludendorff bare skiftet fokuset mot andre steder langs vestfronten, og gjentok angrepene med "Operasjon Georgette" mot nord 9. april, "Operasjon Blücher" mot sørøst 27. mai og "Operasjon Gneisenau" 9. juni etter gjennombruddet mellom Soissons og Rheims. Operasjon Gneisenau. Den tyske fremrykkingen hadde kommet frem til Marne, og hadde igjen Paris innen rekkevidde. Men kort etter at den allierte fronten hadde kollapset under ilden fra det tyske artilleriet, kom de første større amerikanske styrkene tyskerne i møte ved Château-Thierry. Første amerikanske divisjon, som vant sitt første slag ved Cantigny 28. mai sammen med senegalesiske tropper, satte en stopper for fremrykkingen mot Marne. Da sommeren kom ankom det 300 000 nye soldater hver måned, den raske økningen i de amerikanske styrkene ble en viktig motvekt til de omplasserte tyske styrkene. Ludendorff fortsatte offensiven med "Operasjon Gneisenau". Angrepene var umulige å stoppe i desperasjon etter en rask seier med voksende og uerstattede tap i de tyske styrkene. Franskmennene var blitt advart før angrepet som kom 9. juni, og artilleriilden var dermed ikke like effektiv, men tyskerne avanserte videre tross for heftig motstand fra de allierte, som hadde organiserte seg i et dypt fransk forsvar. 8th. tyske armé som klarte å kjempe seg frem til Compiègne etter to dager, møtte et voldsomt motangrep under ledelse av general Charles Mangin. Mangin også kjent som "Slakteren" ledet de franske styrkene til seier ved å slå de tyske styrkene tilbake og gjenerobre mindre områder samt tok over tusen tyskerne til fange. Sjuende tyske armé, som forsøkte å bryte seg frem forbi Soissons, som var tatt, kom ikke videre mot det sterke forsvaret. Den franske motoffensiven den 11. juni hadde stoppet den tyske fremrykkingen. De tyske troppene måtte grave seg ned i sine nyvunnede posisjoner etter Ludendorff hadde innsett at offensiven måtte avbrytes for å unngå unødvendige tap. 35 000 allierte og 30 000 tyske soldater hadde blitt drept, såret eller tatt til fange. Forspillet. De tyske våroffensivene frem til 13. juni hadde vært meget kostbare, med store tap. De tyske arméene hadde etter fire måneders fremgang mistet under 700 000 menn, og offensiven hadde kjørte seg helt fast tross store territorielle gevinster. Den nye forsvarslinjen som de utmattede tyske styrker hadde dannet, ble meget spredt og uorganisert, med utsatte posisjoner mot nye allierte motangrep. Ludendorff ønsket fremdeles å trekke flere allierte tropper sørover fra den britiske seksjonen i nordvest for den planlagte sluttoffensiven som en tysk armégruppe var forberedt på. En ny «mindre» offensiv, "Operasjon Friedensturm", skulle starte på Marne. De allierte hadde blitt hardt skadde, men de hadde lært av sine erfaringer og hadde nå bedre koordinasjon i forsvaret og planer for fremtidige operasjoner under en enhetlig krigsledelse. De amerikanske troppene som hadde kommet rett inn i ilden, beviste sin dugelighet som uavhengige formasjoner. Foch, som ledet forsvaret ved Marne med stor suksess, ved bruk av et dypt forsvar og bestemte motangrep under ledelse av menn som Mangin kjente for deres usedvanlige aggressivitet, forberedte nå sin egen motoffensiv. Det var et farlig valg, for de allierte hadde holdt seg informert om de tyske styrkekonsentrasjoner, og visste at det neste angrepet kunne være mot nord ved Ypres, eller mot sør ved Marne. Den britiske øverstkommandanten Haig sendte store styrker til Marne i et dristig trekk for å støtte franskmennene. Foch mente tyskerne hadde skapt en altfor utsatt lomme ved Marne, som var sårbar for en alliert storoffensiv, og til dette ønsket han de beste styrkene som var tilgjengelige, også til forsvaret mot en ny tysk offensiv. De tyske forberedelsene hadde blitt oppdaget i forveien av de allierte. Foch besluttet at de burde ventet med motoffensiven i flere dager før den tyske offensiven var nedkjempet, store styrker var allerede samlet for dette formålet. Om aften 14. juni hadde 4th., 5th., 6th., 9th. og 10th. franske arméene samlet seg sammen med 22nd. britiske korpset, to italienske divisjoner og fem amerikanske divisjoner på den allierte forsvarslinjen mot den tyske lommen ved Marne. Den tyske innledningen. Ved midnatten til den 15. juli åpnet tyskerne ild, men dette ble besvarte av de allierte som med deres artilleriild gjorde et kraftig innhugg i de tyske troppene som forsøkte å ta seg over elven Marne. 23 divisjoner fra 1st. og 3rd. tyske arméer ledet av Mudra og Karl von Einem gikk til angrep øst for Rheims mens 17 divisjoner fra 7th. tyske armé under Boehm, støttet av 9th. tyske armé ledet av Eben, rykket mot de franske stillingene vest for Rheims. Etter meget harde kamper i innledningsfasen hadde tyskerne blitt stoppet øst for Rheims, men mot vest hadde de brutt seg gjennom forsvarslinjen og slått vekk 6th. franske armé. Ludendorff håpet på å kunne splitte franskmennene i to under angrepet. 4th. franske armé ledet av Gouraud hadde ikke bare stoppet tyskernes fremrykking, men også påførte dem stor tap med artilleriild. Pétain som øverstkommandant for de franske styrkene som hadde blitt urolig over den tyske fremrykkingen vest for Rheims, først ønsket å overføre egne reserver dit, men ble forhindret av Foch som nektet å deployere de strategiske reserver for tidlig. Men utover dagen hadde tyskerne mistet momentum i deres fremstøtene som ble hindret av bedre motstand enn ventet, offensiven var mislykket- det østlige angrepet hadde blitt bremset og det var ikke lenge hensiktsmessig å fortsette i vest. Ludendorff bare 36 timer etter starten, beordret en retrett for sine styrkene tilbake over Marne. Men ordren kom ikke frem til de fremskutte avdelingene før kl. 4.35 om morgen den 18. juli, den allierte motoffensiven ble startet mot tyskernes høyre flanke. Motoffensiven. Mangin som hadde blitt en armékommandant for 10th. franske armé med 16 divisjoner, støttet av allierte kontingenter inkluderte åtte amerikanske divisjoner, 350 stridsvogner, 2000 artilleriskyts og 500 fly gikk til angrep på de uforberedte tyske troppene som ble utsatt for et stort sjokk. Mangin avanserte inn i de tyske linjene mellom Aisne og Ourcq og brøt gjennom vest for Soissons mens 6th. franske arme med 8 divisjoner, 145 stridsvogner og 350 fly ledet av Degoutte nordvest for Château-Thierry innledet angrepene sør for Soissons mellom Ourcq og Marne. Mot øst gikk også 9th. ledet av De Mitry og 5th. ledet av Berthelot til angrep mellom Château-Thierry og Rheims. Langs dette frontavsnittet hadde franskmennene etablerte meget gode utgangspunkter for deres motoffensiven i skogkledte terreng med høyder mot tyske posisjoner som hadde ikke vært beholdt lenge nok for forberedelse til et aktiv forsvar. De tyske fremskutte styrkene var ikke forberedt på en så stor motoffensiv, de hadde vært så utmattet etter langvarige stridigheter. Tyskerne ved sjokk over den uventede storoffensiven med hundrer av stridsvogner og titusener av fiendtlige soldater, overgav seg eller rømte vekk under forvirring. 9th. tyske armé hadde blitt slått tilbake, tvunget over på retrett- og de var ikke alene. Hele frontavsnittet rundt lommen på 130 kilometer var under angrep av de allierte som allerede den første dagen hadde avanserte opptil ti kilometer. Initiativet var gått over til de alliertes side. Mangins suksess på tyskernes høyre flanke truet nå lommen, som hadde blitt utvidet til sør for elven Marne, og den planlagte retretten tilbake over elven ble startet 20. juli. Men omstendighetene ved det tyske forsvaret hadde blitt så alvorlig at retretten ikke lenge var om en tilbaketrekning fra elven, men fra de nye territoriale vinninger. De fåtallige forsterkninger som kom til i forsvaret, maktet ikke mer utover hissig motstand som ble brutalt desimert bort av de allierte. Ved 21. juli var tyskerne slått tilbake over elven og Château-Thierry befridd av franskmennene. Lommen. Ludendorff måtte hentet inn reservestyrkene han hadde tenkt å bruke for fremtidige offensiver og deretter forsterket forsvaret omkring Soissons, ved Rheims og i Ardre-kløften mot allierte flankeangrep. De allierte fra Storbritannia og USA ble sterkere involvert i stridighetene, men støttet på sterkere og sterkere tysk motstand etter hvert de avanserte videre dypere inn i fiendtlige territorium. Et eneste angrep av franskmennene mot stedet Paradis 22. juli var stoppet bare få skritter fra startpunktet. Men de allierte som var ikke vant ved en slik «åpen» krig over store avstander, opplevde også medgang i deres angrepene som på Mailly-Raineval-platået 23. juli der 2000 tyskerne ble tatt til fange. Fochs strategi var om å konsentrere store styrker i kraftige angrep på de tyske flankene, hvis det ikke var mulig med et gjennombrudd som ville ha truet tyskernes retretten fra lommen, skulle det være et konstant press langs hele fronten. Foch ville ha tyskerne ut av lommen og forsøkt å provosere Ludendorff til å oppgi hele området mellom Soissons og Rheims. Presset på Ludendorff ble sterkere for hver dag, situasjonen i øst var dårlig og det var enda verre mot vest. I ettermiddag den 26. juli fikk de tyske styrkene ordre om å innlede en retrett tilbake til en ny forsvarslinje, Aisne-Vesle linjen. 1st., 7th. og 9th. tyske arméer fikk retrettsordren om å flytte til nye og sterkere posisjoner bak elven Aisne. Først ut var Ardre-kløften og Ourcq-området som ble oppgitt lik etter midnatt til 27. juli, deretter resten av lommen mens tyskerne vendte tilbake til deres tidlige posisjoner de hadde vært i ved flere måneder før. De allierte fortsatte med deres presset med Mangin som tok sikte på Soissons. Men deres soldatene var snart for utmattet for å fortsette at de måtte tars ut for hvile mens forsterkninger ble enten hentet inn eller sendte til andre steder som ved Amiens der britene planlagt et storangrep om få dager. Ved 3. august hadde tyskerne fullførte retretten fra lommen tilbake til den opprinnelige forsvarslinjen, men store områder ble ødelagt ved bruk av den brente jords taktikk spesielt med giftgass. 7th., 9th. og 1st. tyske arméer forskanset seg fra Fontenoy til nord for Rheims, de måtte oppgav Soissons som ble befritt av den franske XLth. divisjon. Det store slaget hadde blitt redusert til en rekke mindre trefninger og mindre lokale slager om mindre posisjoner. I 6. august var de siste større stridigheter over. Etterspillet. Det andre slaget ved Marne var ikke et tysk nederlag i krigen, den også var krigens avgjørelse om utfallet av de blodige kampene i året 1918, initiativet hadde blitt vunnet tilbake av de allierte med enhetlig krigsledelse, bedre koordinasjon over deres styrker og de store amerikanske styrkene hadde kommet til vestfronten. Til sammen 1,2 millioner amerikanske soldater skulle bli satt inn på vestfronten i de neste måneder, mot dette hadde Ludendorff bare 300 000 som kunne rekrutteres over hele året. De enorme tapene i forveien hadde vært meget hardt for de tyske arméene som nå opplevde en alvorlig mannskapsmangel. Det var ikke lenge en strategiske reservestyrke til rådighet mot nye allierte offensiver. Tyskland var avgjørende slått i løpet av slaget ved Marne, Fochs motoffensiven hadde avverget den tyske sluttoffensiven mot britene og deretter snudde den strategiske situasjonen på vestfronten. Marne var det siste vendepunktet i den første verdenskrigen. Tapene. I 28 dager hadde hundretusener vært i en blodig kamp med hverandre, 125 000 til 160 000 allierte og 110 000 til 168 000 tyske soldater hadde blitt drept, skadet, meldt savnet og tatt til fange. Den franske hæren mistet ifølge den offentlige historien 12 041 døde, 70 266 sårede og 5 148 savnede. De allierte skulle ha et tap på 2 374 døde, 14 237 sårede og 2 656 savnede, men slike opplysninger er ikke nødvendige korrekte. Tyskerne dessuten hadde mistet over 36 000 menn som ble ført vekk i fangenskap. Til sammen cirka 235 000 til 328 000 døde, sårede og savnede i alle parter. John Xantus de Vesey. John Xantus de Vesey (født 5. oktober 1825 i Csokonya i keiserdømmet Østerrike, død 13. desember 1894 i Budapest i Østerrike-Ungarn) var en ungarsk zoolog, som levde et omskiftende liv på flere kontinenter. Han het egentlig Xántos János, men tok navnet de Vesey for å virke mer aristokratisk. Etter å ha deltatt i det ungarske opprøret i 1848-49 måtte han flykte, og endte opp i USA. Her tjenestegjorde han i den amerikanske hæren, og ble interessert i zoologi. Bandy-VM 2006. Bandy-VM 2006 ble arrangert i Sverige mellom 28. januar og 5. februar. Det var det 26. verdensmesterskapet i bandy. Totalt deltok 12 lag, seks lag i A-gruppen der det først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Kampene ble spilt i Eskilstuna, Stockholm, Katrineholm Oxelösund, Gustavsberg, Västerås og Linköping. Russland ble verdensmestere ved å beseire Sverige med 3-2 i finalen. Doktor Faustus. Tittelsiden på utgave fra 1620 "Doktor Faustus" ("engelsk: The Tragical History of Doctor Faustus") er et drama av Christopher Marlowe (1564–1593). Stykket ble trolig første gang oppført i 1589, og ble utgitt i bokform i 1604. Stykket bygger på Faustmyten, om mannen som selger sin sjel til djevelen i bytte for makt og kunnskap. På et annet plan handler stykket om sammenbruddet til en mann som har valgt materiell gevinst framfor åndelig utvikling, og ved det taper sin sjel. Stykket er utgitt i to ulike versjoner, i 1604 og 1616. Den siste utgaven utelater 36 linjer fra den første, men tilføyer 676 nye linjer, slik at teksten blir omtrent en tredjedel lenger. Begge versjonene er på blankvers, i henholdsvis 13 eller 20 scener. Lærde strides om hvilken versjon som ligger nærmest forfatterens opprinnelige manus og intensjon. Verket ble første gang oversatt til norsk i 1844, etter en tysk bearbeidelse. Den ble nyoversatt av Roy T. Eriksen og utgitt på Solum forlag i 1987. Kazan-khanatet. Kazan-khanatet var en Tatar-stat som lå i de tidligere Volga-bulgarske områdene fra 1438 til 1552. Hovedstaden i riket var Qazan (Kazan). Kazan-khanatet dekket det som i dag er Tatarstan, Mari El, Tsjuvasjia, Mordovia og deler av Udmurtia og Basjkortostan. Historie. Kazan-khanatet ble stiftet av Olug Mokhammad i 1437 eller 1438, med hjelp fra den lokale adelen. Under styret til Mokhammad og senere under sønnen Maxmud ble Storfyrstedømmet Moskva raidet flere ganger, blant annet ble Vasilij II tatt til fange etter et slag ved Suzdal og måtte kjøpes fri fra Kazan-khanen. I juli 1487 okkuperte Ivan III av Moskva Kazan og satte marionetten Möxämmädämin på tronen. Kazan-khanatet ble deretter et protektorat under Moskva, og russiske handelsfolk fikk handle fritt i khanatet. Dette førte til flere resultatløse opprør fra folk som ønsket union med enten Det ottomanske rike eller Krim-khanatet. I 1521 brøt Kazan seg fri fra det russiske styret, og gikk sammen med nabostatene til krig mot Moskva. Dette førte til at khan Muhamed Giray kunne ta 150 000 russiske slaver ved én anledning. I 1552 gikk Kazan-khanatet under. En russisk hær under ledelse av Ivan den grusomme beleiret byen, og etter to måneder falt den. Ivan lot byen brenne ned, og lot befolkningen dø eller bli fordrevet. Samtidige kilder nevner 110 000 drepte tatarer, og at 60 000 – 100 000 tilfangetatte russere ble frigjort. Kazan-khanatet ble deretter innlemmet i Russland samtidig som etniske russere flyttet inn og overtok byen. Fylkesvei 734 (Østfold). Fylkesvei 734 (Fv734) i Østfold går mellom Hauger og Gurud i Askim kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 734 Torhild Moen. Forfatteren Torhild MoenTorhild Moen (født 26. mai 1938 i Stavanger) er en norsk lærer, barneteaterarbeider og forfatter av barnebøker og andaktsbøker for barn. Hun er bosatt på Notodden. Hun vokste opp i Oslo, og har arbeidet som lærer og øvingslærer i Oslo, Bodø og Notodden. Hun har vært frivillig leder og instruktør i barne- og ungdomsteatre de samme stedene. Hun debuterte med barnedikt-samlingen "Tenke seg til" i 1980. Samme år utga hun også fagbøkene "Drama i skolen" og "Drama og dokketeater i kristendomsfaget". I alt har hun skrevet og utgitt 37 bøker. Dertil har hun skrevet dramastykker til bruk i menighet og skole. Arendalsgata (Oslo). Arendalsgata er en gate i bydel Sagene i Oslo som går fra Bentsebrugata til Uelands gate. Arendalsgata i Oslo er hovedgate gjennom strøket Sagene. Arendalsgata går fra Bentsebrugata vestover forbi Sagene kirke. Ruters bussruter 20, 37 og 54 går gjennom gata og har to stopp på strekningen. Arendalsgata er oppkalt etter byen Arendal i Aust-Agder fylke, og ligger i et strøk av Oslo med mange gater oppkalt etter norske byer. Kamesjkovo. Kamesjkovo (russisk: Камешково) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger 41 km nordøst for Vladimir. Innbyggertall: 14 161 (folketelling 2002), 15 061 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet som en bosetning ved et spinneri og veveri. Den fikk innvilget bystatus i 1951. Krim-khanatet. Krim-khanatet med nabostater, ca. år 1600 Krim-khanatet var en Tatar-stat som eksisterte fra 1441 til 1783. Den hadde sentrum på halvøya Krim i dagens Ukraina, og hovedstaden var Bakhtsjysaraj. Bakgrunn. Krim-khanatet var en av Den gyldne hordes avløsestater, og ble grunnlagt av Hacı I. Giray. Khanatet kontrollerte på denne tiden Krim og steppene i det sydlige Russland og Ukraina. Under osmansk kontroll. Fra 1475 kom Krim-khanatet under innflytelse fra Det osmanske rike, og rikene skulle ha en langvarig allianse. Krim-khanatet ble en viktig faktor i forsvaret av islams yttergrense, spesielt mot russere og polakker. Frem til 1700-tallet var khanatet et av de mektigste rikene i Øst-Europa, og var spesielt kjent for å skaffe slaver til osmanerne. På 1700-tallet gikk det nedover med Krim-khanatet, da forbedrede europeiske våpen og et langt svakere osmansk rike gjorde at maktbalansen tippet i russisk favør. Under Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) greide russerne under ledelse av Burkhard Christoph von Münnich å trenge inn på selve Krim. Under russisk kontroll. Under Küçük Kaynarca-traktaten av 1774 ble staten erklært uavhengig av Det osmanske riket og Russland, men Katarina II av Russland invaderte under ledelse av Grigorij Potemkin Krim-khanatet i 1783 og annekterte dette som en del av Novorossija. Den russiske kontrollen ble anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792. Den siste khanen, Şahin Giray, flyktet til det osmanske rike hvor han ble henrettet for forræderi noen år senere. Overkrysning. Overkrysning i genetikken refererer til overføring av kromosomsegmenter mellom to homologe kromosomer. Under meiosen i den første fasen kalt profase I, vil kromosomene pakkes sammen og rulles opp rundt proteiner slik at de blir synlige. Når dette skjer vil kromosomene orientere seg slik at de ligger rett ved siden av sin homolog. Homologene vil festes til hverandre og det er i disse kontaktpunktene (Chiasma) at overkrysning kan skje. Overkrysning er en viktig kilde til genetisk variasjon siden nye kombinasjoner av det genetiske materialet dannes under denne prosessen. "Overkrysning må ikke forveksles med translokasjon som er overføring av kromosomsegmenter mellom to ikke'"-homologe kromosomer." Jo Ørjasæter. Jo Ørjasæter (født 30. august 1925 i Lillehammer, død 12. juli 2006 i Bærum) var en norsk journalist, teater- og litteraturkritiker og sakprosaforfatter. Ørjasæter var utdannet filolog fra Oslo og USA, og arbeidet som kulturmedarbeider i avisen "Nationen" i mer enn førti år. Samtidig skrev han bøker om Fjernsynsteatrets historie, Det Norske Teatrets historie og biografier om Nils Collett Vogt og Nini Roll Anker. Boken om Anker skrev han sammen med sin kone. Han var også en aktiv oversetter, med 110 oversettelser, av blant Märta Tikkanen, Sara Lidman og Kerstin Ekman. For oversettelsen av "Dei teier meg i hel" av Inger Skote fikk han Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris i 1975. Han var sønn av Tore Ørjasæter og gift med Tordis Ørjasæter. 14. august-komiteen. 14. august komiteen ble dannet i 2003 for å feire Pakistans nasjonaldag 14. august i Norge. Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh i Oslo har siden 2003 vært leder av komiteen. Kronprins Haakon Magnus deltar i feiringen av 14. august i Oslo. Komitéleder Aamir J. Sheikh til høyre. Blant arrangementene som markerer nasjonaldagen, er et barnetog. Barnetoget er en markeringsform komiteen har lånt fra den norske nasjonaldagsfeiringen. Denne tradisjonen tar komiteen opp i egen nasjonaldagsfeiring for pakistanere bosatt i Norge, slik også nordmenn bosatt i andre land gjør. Komiteen er opptatt av å bygge broer mellom det norske og det pakistanske samfunnet, ved å skape møteplasser, fellesarenaer, dialog og gjennom økt kunnskap om hverandres kulturer, tradisjoner og verdier. 14. august-komiteen har siden 2003 også utdelt Brobyggerprisen til personer som har jobbet med å bygge broer mellom mennesker og nasjoner. Komitélederen Sheikh overrakte Æresbrobyggerprisen til kong Harald i 2006. I 2008 ble det overrakt brobyggerpris til Kronprinsesse Mette-Marit av komitélederen Sheikh. 14. august-komiteen har i samarbeid med Norges Røde Kors og den pakistanske miljøet i Norge arrangert flere arrangementer blant annet støttekonsert og fakkeltog hvor også Kronprins Haakon deltok og tente den første fakkelen for støtte til flomofrene i Pakistan. Jógvan Sundstein. Jógvan Sundstein (født 25. mai 1933 i Tórshavn) er en tidligere færøysk revisor og politiker (FF). Han har lang fartstid fra færøysk politikk. Han var partileder i gjennom 13 år, deriblant gjennom Fólkaflokkurins gullalder i nyere tid omkring lagtingsvalget 1990. Sundstein var medlem av Lagtinget fra 1970 til 1994, og statsminister fra 1989 til 1991. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Jógvan Sundstein ble født i Tórshavn den 25. mai 1933, som eldste barn av Johanna Malena (født Jensen) og Hans Jacob Matras Sundstein (født Joensen). Foreldrene ble gift i 1931, og tok til seg navnet Sundstein i april 1933, som var sammensatt av Hans Jacobs fars kallenavn, «Stein», og oppvekststed Hvannasund. Johanna Malena var opprinnelig fra Klaksvík. Siden fikk Jógvan søstrene Margreta, Agnas, Elisabet, Hanna og Marjun. Hanna er gift med Olaf Olsen. Johanna Malena døde 64 år gammel i 1974 etter å ha pådratt seg et kraniebrudd, mens Hans Jacob døde 92 år gammel i 1992. Jógvan Sundstein startet sin yrkeskarrière som bankansatt fra 1949 til 1952, og senere som revisor fra 1953 til 1963. Han har bachelor i økonomi og administrasjon fra 1958, og har eksamen som revisor fra 1962. Deretter fortsatte han som godkjent revisor fra 1963. Sundstein giftet seg med Lydia Marsten fra Klaksvík den 21. juli 1956, og de har barna Hans Pauli, Rutt og Eivind sammen. Sundstein ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen den 20. juni 1990. Politisk arbeid. Han ble valgt inn på Lagtinget som representant for Fólkaflokkurin fra Eysturoy i 1970. Han byttet valgkrets til Suðurstreymoy fra 1978. Sundstein ble senere valgt til partiformann i 1980. Han ble da lagtingsformann frem til 1984, og deretter igjen fra 1988 til 1989. Fólkaflokkurin gjorde gode valg utover hele 1980-tallet, og løftet seg fra fjerde største parti i 1980, videre til nest størst i 1984, og til å bli størst i 1988. Etter en ti uker lang regjeringskrise i etterkant av lagtingsvalget i 1988, klarte Jógvan Sundstein å samle en flertallskoalisjon bestående av Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Kristiligi Fólkaflokkurin den 18. januar 1989. Signar Hansen fra Tjóðveldisflokkurin ble visestatsminister, mens Sundstein (foruten statsministervervet) tok seg av saker knyttet til blant annet lovgivning og pensjoner (og ikke sosial- og helseminister Tordur Niclasen). Den eneste partikollegaen i regjeringen ble finans- og kommunalminister Anfinn Kallsberg. Allerede 22. juni samme år måtte regjeringen gå av. Sundstein klarte å forene Fólkaflokkurin med Sambandsflokkurin og Tjóðveldisflokkurin, på nytt med Signar Hansen som sin stedsfortreder. Olaf Olsen fra Fólkaflokkurin ble industri-, helse- og landbruksminister. Også denne koalisjonen brøt sammen etter kort tid i 1990, og Sundstein skrev ut nyvalg til november samme år. 15. januar 1991 var regjeringsforhandlingene mellom Fólkaflokkurin og valgvinner Javnaðarflokkurin avsluttet, og Atli Dams sjette regjering kunne presenteres. Her ble Sundstein ny finans- og kommunalminister, i selskap med partikollega Svend Aage Ellefsen. Begge ble sittende etter at Marita Petersen tok over styringen av regjeringen i januar 1993, men samarbeidet mellom de to partiene ble ikke videreført da Marita Petersens regjering ble presentert i april samme år. Sundstein fortsatte etter tiden i regjering sitt virke i Lagtinget, men trakk seg som partiformann i 1993. Han tok ikke gjenvalg ved lagtingsvalget 1994, og har i etterkant ikke deltatt aktivt i politikken igjen. Sundstein har siden vært styremedlem og -formann i ulike selskaper og foreninger. Han gikk av med pensjon som revisor i 2000, og har bodd i Holbæk i Danmark sammen med sin kone siden 2003. I 2008 utgav Jógvan Sundstein, som den første færøyske politikeren, sin selvbiografi i bokform. NEP. Novaja ekonomitsjeskaja politika NEP (norsk: "ny økonomisk politikk") betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme. NEP erstattet krigskommunismen, og ble innført av Vladimir Lenin, som uttalte at «Vi er ikke siviliserte nok for sosialismen». Under NEP ble privat næringsvirksomhet og handel tillatt i en viss skala, selv om staten fortsatt eide tungindustrien og finansbransjen. Det ble også tillatt for private å leie inn arbeidskraft, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville. I denne perioden blomstret også ytringsfriheten og kultur. NEP var ment å være en midlertidig ordning, men ble raskt upopulær blant mer ortodokse marxister. I 1928 ble ordningen opphevet av Josef Stalin, og ble etterfulgt av femårsplanen som innebar planøkonomi og hard industrialisering. Heinrich Hoerle. Heinrich Hoerle (født 1. september, 1895 i Köln – død 7. juli, 1936, samme sted) var en tysk kunstner i Neue Sachlichkeit-bevegelsen. Han var født i Köln, og gikk på kunsthåndverkskole der, men var stort sett selvlært som maler og grafiker. Etter militæret (første verdenskrig), tok han del i Dada-scenen i Köln. Han utga blant annet en «Krüppelmappe» "(Krøplingmappen)" i 1920. Han tok etterhvert etter de russiske kunstnerne Vladimir Tatlin og El Lissitzky og den nederlandske De Stijl-bevegelsen. Maleriene viser figurer enten i profil eller frontalt presentert. Han startet i 1929 med å gi ut tidsskriftet «a-z» om progressive kunstnere. Dette stoppet raskt da nazistene kom til makten. Han døde i Köln i 1936, mens verkene ble erklært entartet i 1937. Tommy Thayer. Tommy Thayer (født 7. november, 1960 i Portland, Oregon) er gitarist i hardrock-bandet KISS. I 2002 erstattet han Ace Frehley. Han har tidligere også vært bandets tourmanager. Tommy Thayer var i årene 1981–1989 gitarist i heavy metal-bandet Black 'N Blue. Black 'N Blue. Tommy Thayer begynte å spille gitar da han var 13 år gammel og hørte mye på Kiss, Alice Cooper, Rory Gallagher og Deep Purple. Han startet bandet Movie Star sammen med noen klassekamerater, et band som i 1981 skiftet navn til Black 'N Blue. Bandet fikk platekontrakt med Geffen Records, og ga ut fire album mellom 1984 og 1988. Thayer sluttet i Black 'N Blue da Geffen besluttet å ikke forlenge kontrakten med bandet. Etter at Thayer forlot bandet, spilte han i Kiss-coverbandet Cold Gin. Kiss. Paul Stanley la merke til gitaristen, og inviterte Thayer med for å spille på en bursdagsfest. Senere ble Thayer ansatt av Gene Simmons som hans personlige assistent, en jobb der han måtte gjøre alt mulig fra kaffekoking til arrangementsbookinger. Han bidro også med låtskriving for Kiss på albumet ', innspilt i 1996–1997. Senere gjorde han det meste av gitarspillet på albumet "Psycho Circus" fra 1998 som studiomusiker. Da Ace Frehley sluttet i Kiss i 2002, ble Tommy Thayer «forfremmet» til å overta som "The Spaceman". Han spilte sin første konsert med Kiss i mars 2002, og spilte på konsertalbumet ' i 2003. I 2009 spilte han på "Sonic Boom", hans første studioalbum som offisielt medlem av Kiss. Enkelte KISS-fans har ikke klart å akseptere hans rolle som "The Spaceman", og han har blir kalt for "Toomy Frankenace" av enkelte av disse. Liste over Færøyenes lagtingsformenn. Lagtingsformannen (færøysk: "løgtingsformaðurin") er den som leder møtene på Lagtinget, den lovgivende forsamlingen på Færøyene. Lagtingets formannskap, som foruten lagtingsformannen består av tre nestformenn, planlegger og leder det daglige arbeidet på Lagtinget. Når Lagtinget ikke er samlet, treffer lagtingsformannen de forføyninger som måtte vise seg påkrevet med hensyn til Lagtingets indre anliggender. Det er også lagtingsformannen som avgjør om et forslag skal sendes til komitébehandling, samt i hvilken komité det skal behandles. Fra etableringen på 1000-tallet og frem til Lagtingets oppløsning i 1816 var det lagmannen som hadde denne oppgaven, men etter at Lagtinget ble gjenopprettet i 1852, var det amtmannen som ledet Lagtinget. Amtmannen var den danske kongens ombudsmann. Amtmannen mistet sitt sete i Lagtinget ved en lovendring i 1923, og Lagtinget fikk tilbake retten til å velge sin egen formann. Lagtingsformannen og lagtingsformannskapet velges i utgangspunktet for fire år den første gangen det nye Lagtinget trer sammen etter et lagtingsvalg. Den første lagtingsformannen var Oliver Effersøe fra Sambandsflokkurin, valgt i 1924. Siden 1924 har det vært i alt 21 lagtingsformenn, og mange av dem har sittet i flere perioder. Både Hergeir Nielsen, Johan Poulsen, Jákup Frederik Øregaard og Thorstein Petersen har sittet ved tre anledninger. Den lengstsittende var Øregaard, med 17 år. Den yngste lagtingsformannen var Edward Mitens fra Sjálvstýrisflokkurin, som var 39 år gammel da han ble valgt i 1928, mens den eldste var Jørgen Thomsen fra Javnaðarflokkurin, som var 63 år gammel da han ble valgt i 1990. Alle lagtingsformennene har representert de fire store partiene i færøysk politikk, nemlig Sambandsflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin, Javnaðarflokkurin og Tjóðveldisflokkurin (nå Tjóðveldi). Den yrkesvise fordelingen har vært åtte lærere, to kjøpmenn/forretningsmenn, to regnskapsførere, to skipsredere, to sysselmenn (lensmenn), én revisor, én bankdirektør, én journalist, én sakfører, én arbeidsformann og én forsikringsagent. Geografisk er Eysturoy, Suðuroy og Suðurstreymoy klart overrepresenterte, mens ingen lagtingformenn har representert Sandoy eller Vágar. Litteratur. Lagtingsformenn Inger Skote. Inger Skote (født 1933) er en svensk barnebokforfatter, bosatt i Lidingö. Skote er utdannet dramapedagog og har studert litteratur, teaterhistorie og italiensk. Hun debuterte med "Mikaels äventyr i höghuset" (1965), og har skrevet i alt 20 bøker. 12 bøker er oversatt til norsk. Oliver Effersøe. Oliver Johan Thomas Ludvig Effersøe (født 20. mars 1863 i Tvøroyri, død 8. mars 1933 i Charlottenlund) var en færøysk embedsmann og politiker (SB). Han var cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1882, fullmektig hos sysselmannen på Suðuroy 1883–1894 og deretter sysselmann 1894–1920. Han var kommunestyremedlem i Froðbiar kommuna 1888–1905, herav borgermester 1889–1905. Effersøe var dessuten postekspeditør i Trongisvágur 1883–1905, styremedlem i Færø Amts Sparekasse 1918–1923 og forlikskommissær på Suðuroy 1894–1905. Effersøe var også svært aktiv i avholdsbevegelsen, og jobbet også politisk for alkoholforbudet på Færøyene. Effersøe var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1889–1893, 1900–1901 og 1905–1931. Han bad seg fritatt fra vervet i 1931 grunnet sykdom. Effersøe var en av stifterne av Sambandsflokkurin i 1906, og representerte partiet resten av sin tid på Lagtinget. Effersøe var partiformann 1917–1924 samt lagtingsformann 1924–1928 og 1930–1932. Han var dessuten innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1906–1913 og på Landstinget 1914–1915, 1920–1928 og 1929–1933. I Rigsdagen var han først tilsluttet Venstrereformpartiet, senere Venstre. Han var sønn av sysselmann Gudmund Christie Laurentius Isholm Effersøe, og bror av Rasmus Effersøe og Poul Effersøe. Otto Lange. Otto Lange (født 29. oktober 1879 i Dresden, død 19. desember 1944 sammesteds) var en tysk ekspresjonistisk maler og grafiker. Han gikk i lære som dekorasjonsmaler og kom inn på kunsthåndverkskolen og deretter kunstakademiet i Dresden. Professor da var Otto Gussmann. Fra 1915 til 1919 var han lærer ved kunsthåndverkskolen i Bromberg. Han flyttet så tilbake til Dresden, og var med i "Dresdner Sezession Gruppe 1919". Fra 1921 ble han medlem av "Sachsens akademiske råd". Karl Hanusch utnevnte ham til professor ved den statlige kunstskolen for tekstilindustri i Plauen i 1925. Han fikk også utsmykningsoppdrag for Lutherkirken i Ellefeldt/Vogtland og utførte arbeidene i 1926. Nazistene sørget for at han ble avsatt i 1933, men ga ham ikke yrkesforbud.¨Han levde derfor som fri kunstner i Dresden til han døde 1944. Entartet-erklæringen fulgte i 1937. Grasholmen. Grasholmen er den første øya av byøyene i Stavanger, og er øya som sørger for veiforbindelsen mellom Stavanger og bydelen Hundvåg. Øya er bebygd med leiligheter, tre hus og én båtbutikk. Stuping under Sommer-OL 1936. Stuping under Sommer-OL 1936. Stuping var med på OL-programmet for åttende gang i 1936 i Berlin. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Lepidophyma. "Lepidophyma" er en slekt av nattøgler som er utbredt fra de meksikanske delstatene Tamaulipas og Michoacán sørover til Panamakanalen. De finnes ikke på nordlige Yucatan, eller langs Stillehavskysten i Guatemala og El Salvador. Arter. Mange av artene er bare kjent fra noen få eksemplarer. Bezy & Camarillo publiserte i 2002 et arbeid der antall arter reduseres fra 19 til 17. I tillegg ble det i 2008 beskrevet en ny art fra Oaxaca i Mexico. Hans Jákupsson Debes. Hans Jákupsson Debes (født 1723, død 1769) var lagmann på Færøyene fra 1752 til 1769. Hans Jákupsson kom fra Oyri og var gift med datteren til Lagmann Sámal Pætursson Lamhauge, som han etterfulgte i lagmannsembetet. Porky's – Het ungdom. "Porky's – Het ungdom" (originaltittel: "Porky's") er en amerikansk-kanadisk sex-komedie fra 1982 regissert av Bob Clark. Hovedrollene spilles av Dan Monahan, Mark Herrier, Wyatt Knight og Roger Wilson. Handling. Filmens hovedpersoner er seks gode venner fra samme High School i Florida på midten av 1950-tallet. Store deler av tiden går med til å løpe etter jenter, mens skolens prippene frøkener løsner ikke så lett på knappene. I nabofylket befinner det seg en bar som heter Porky's hvor det er nakendans og en sjanse for å få et nummer for rett pris. Tilsynelatende et drømmested for de seks guttene: Men det blir langt fra noen drømmekveld da de prøver å slippe inn. De blir fralurt alle pengene og havner bokstavelig talt på trynet utenfor. Da bestemmer de seg for å legge en slagkraftig plan over for eieren Porky og hans bar med samme navn. Om filmen. "Porky's" ble en kjempesuksess på kino og spilte inn $105 millioner i USA alene og nesten 7 millioner kr. i Sverige. Siden filmen ble finansiert av et kanadisk filmselskap regnes den som den mest innbringende kanadiske filmen noensinne. "Porky's" var den fjerde mest sette filmen i Norge i 1982. Filmen vant en Golden Reel Award ved Genie Awards i 1983. Selv om "Porkys" ble regissert av en amerikaner, filmet i USA og nesten alle folka bak og foran kamera var amerikanere er det teknisk sett en Kanadisk filmen siden den ble finansiert av et kanadisk filmselskap. Til tross for filmens tøysete hovedinnhold så tok den også opp alvorlig tema som antisemittisme og familiekonflikter. Den berømte «dusjscenen» i filmen har blitt parodiert flere ganger. Filmen fikk (trolig på grunn av dens seksuelle karakter) overraskende nok en X-rating i USA. Dette ble senere endret til en R-rating. Oppfølgere. Filmen fikk to mislykkede oppfølgere: ' (1983) og "Porky's Revenge" (1985) En nyinnspilling, som foreløpig har fått tittelen "Howard Stern's Porky's", er forventet å komme i 2009. Turn under Sommer-OL 1936. Turn under Sommer-OL 1936. Turn var med på det olympiske programmet for tiende gang under 1936 i Berlin. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, sju individuelle og to lagkonkurranser. Alle individuelle øvelsene var for menn, det var kun lagkonkurranse som var åpen for kvinner. Turn for kvinner hadde kun vært oppvisningsgren siden OL 1912 i Stockholm. Turnøvelsene ble gjennomført mellom 10. og 12. august. Forberedelsene. Forberedelsene til turnkonkurransen startet i 1933, tre år før OL startet. En utfordring arrangørlandet Tyskland måtte løse var at det tyske turnforbundet ikke var medlem av Det internasjonale turnforbundet. Under tidligere OL hadde tyske utøvere deltatt på individuell basis. Tyskland måtte derfor i denne perioden etablere et slikt medlemskap. Dette ble løst i 1934, i forbindelse med verdensmesterskapet i turn 1934 i Budapest, der det tyske turnforbundet ble opptatt som medlem av FIG. Dette VM-et ble dermed det første internasjonale mesterskapet der de tyske utøverne konkurrerte samlet. Arrangørene var også usikre på hvor turnkonkurransen skulle avholdes. Underveis ble det klart at Dietrich Eckart Theater skulle bygges, dermed var arenaen sikret. Planleggingen videre bestod bl.a. av å kjøpe inn turnapparater og forbedre det utstyret som var tilgjengelig. Samtidig begynte planleggingen av hvilke turnøvelser det skulle konkurreres i. Halvparten av øvelsene var obligatoriske, og måtte beskrives. Denne jobben ble tillagt Martin Schneider, som var teknisk ansvarlig i det tyske turnforbundet. Det skulle konkurreres i 12 øvelser. Schneider samarbeidet med tyske og sveitsiske utøvere, og testet også ut øvelsene, før det endelige programmet ble fastslått. Beskrivelsene av øvelsene ble også tilpasset språkbruken i andre land, basert på "International Language Congresses" som ble avholdt i Antwerpen i 1886 og Brussel i 1887. Dette sikret at alle utøverne hadde lik forståelse av programmet. For kvinner, som konkurrerte i turn ved et OL for første gang, ble det kun arrangert lagkonkurranse. Denne bestod av 8 øvelser; en selvvalgt og en obligatorisk øvelse hver i apparatene bom, hopp og skranke, samt en lagøvelse med apparater og en uten apparater. Øvelsene ble satt sammen av tsjekkoslovakiske H. Provcznikova. Øvelsene ble offentliggjort sommeren 1935, og trykket på fem språk. Øvelsene var også tegnet. I september 1935 ble også øvelsene filmet og distribuert til de påmeldte landene. Arrangementet. Konkurransen ble avholdt på Dietrich Eckart Theater, som var en utendørs arena. Hovedscenen hadde et telttak i tilfelle regn. På grunn av den grundige jobben som ble gjort med å formidle innholdet av turnøvelsene ble det ingen diskusjoner om innholdet i øvelsene, og ankejuryen hadde ingen møter gjennom konkurransen. Deltakere. For herrer deltok 111 utøvere fra 14 land. For kvinner deltok 64 kvinner fra 8 land. Den yngste deltakeren var italienske Elda Cividino, med 14 år og 243 dager. Eldste deltaker var jugoslaviske Leon Štukelj, med 37 år og 271 dager. Herrer. I lagkonkurransen telte kun de seks beste utøverne for hvert lag. I enkeltapparatene regnes summen av den selvvalgte og den obligatoriske øvelsen. I hopp gjorde utøverne det obligatoriske hoppet to ganger, og det beste resultatet telte. 5. august ble de 14 herrelagene delt inn i to grupper. Gruppe I bestod av Bulgaria, Finland, Japan, Jugoslavia, Ungarn, USA og Østerrike. Gruppe II bestod av Frankrike, Italia, Luxembourg, Romania, Sveits, Tsjekkoslovakia og vertsnasjonen Tyskland. Apparatrekkefølgen ble også trukket. De fire beste lagene gikk etter dette til finalen; Finland, Tyskland, Sveits og Tsjekkoslovakia. Italia, med kun 7 deltakere, vant semifinalen som ble arrangert mellom de resterende lagene. De fikk dermed 5. plass sammenlagt. Finalen mellom de fire beste lagene ble vunnet av Tyskland, foran Sveits og Finland. Kvinner. Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse. De gjennomførte først en troppsøvelse, deretter seks apparatøvelser, og til slutt en avsluttende troppsøvelse. Den ene troppsøvelsen var med håndholdte apparater (selvvalgte apparater, f.eks buer eller køller), og den andre uten. Apparatøvelsene bestod av en obligatorisk og en selvvalgt øvelse i tre apparater; skranke, bom og hopp. Lagenes poengsum ble regnet ut med begge troppsøvelsene og alle seks apparatøvelsene. De to laveste poengsummene i hvert apparat ble ikke tatt med i summen. Alle åtte deltakerne måtte delta i troppsøvelsen. Musikk til programmet var frivillig. Kvinnenes karakterer ble satt som følger. I apparatøvelsene var maksimal poengsum 10 poeng for utførelse og 5 poeng for vanskelighetsgrad i de selvvalgte øvelsene. I de obligatoriske øvelsene ble de kun bedømt ut ifra utførelse, siden øvelsenes innhold var obligatoriske, dermed var 10 poeng den høyeste mulige poengsummen for obligatoriske apparatøvelser. I troppsøvelsene var høyest mulige poengsum 70 poeng. Lagene kunne oppnå 20 poeng for vanskelighetsgrad, 20 poeng for komposisjon og "kroppsoppbyggingsverdi", samt 30 poeng for presisjon og utførelse av øvelsen. Troppsøvelsene ble bedømt av 3 dommergrupper á 4 personer av ulik nasjonalitet; de tre gruppene ga karakterer på hvert sitt område; Av de fire dommerne i hver gruppe ble høyeste og laveste karakter strøket, og de to midterste karakterene delt på to. De ulike landene hadde ulike syn på hvordan gruppeøvelsene skulle bedømmes, noe som ga utslag i svært ulik bedømming av øvelsene. Eksempelvis ga de fire dommerne i gruppe 2 (skjønnhet og komposisjon) følgende karakterer til det tyske laget i den andre troppsøvelsen: 15,0 – 4,0 – 20,0 – 5,0. Dommergruppens endelige karakter ble dermed 10,0. Også Italia ble ulikt dømt av gruppe 2 på sin første troppsøvelse, med karakterene 20,0 – 6,0 – 15,0 – 13,0, noe som ga en endelig karakter for skjønnhet og komposisjon på 14,0. Tyskland vant konkurransen, foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Gulflekket nattøgle. Gullflekket nattøgle er en nattøgle i slekten "Lepidophyma". Den er stor til å være nattøgle, med en kroppslengde på opptil 12,7 cm. Kroppen er mørk, nesten svart, og har gule flekker langs sidene. Dette er den mest kjente arten i denne slekten, og den finnes i det sørøstre Mexico, Belize, Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Den lever i skog fra 120 til 940 m over havet, og er knyttet til råtne trestammer. Noen populasjoner av arten er partenogenetiske, mens andre har vanlig kjønnet formering. E.F.B. Horn. Erik Frederik Barth Horn (født 1829 i Mandal, død 1899 i Oslo) var en norsk teolog og filosof. Han var sønn av Adolph Denis Horn og bror av pedagogen Carl Willoch Ludvig Horn. E.F.B. Horn var far til oberstløytnant Adolf Denis Horn (1865–1947). Fra 1858 var Horn lærer ved Asker seminar, en stilling han hadde til 1867. I 1875 ble han garnisonsprest ved Karljohansvern garnison og sokneprest i Horten, og i 1882 etterfulgte han Joachim Brink Lund i tilsvarende stilling i Oslo, på Akershus festning, det som het Kristiania garnisonsmenighet. Denne stillingen hadde han til han døde i 1899. Horn var en populær predikant og vel ansett i vitenskapelige kretser utenom teologien, men da han mente at det var nødvendig med nye former for å dekke en ny tids religiøse behov, ble han ikke vel ansett av pietistene i kirken. Horn mente det var nødvendig med reformer både i kirke og skole. Han skrev en rekke artikler om teologi og filosofi i Aftenposten. Hans hovedverk er "Forsoning og Retfærdiggørelse" som kom ut i 1875. Roar Berthelsen. Roar Berthelsen (født 3. november 1934 i Mandal, død 1. august 1990 i Bergen) var en norsk lengdehopper. Han representerte Mandal og Halse IL og IK Tjalve. Under friidretts-EM i 1969 ble han nummer 11 med 7,16 meter. Han var også deltaker under Sommer-OL 1960, men kom ikke videre fra kvalifiseringen. Han vant NM i lengde i 1954, 1956, 1957 og 1959. Hans personlige rekord er på 7,62 meter fra august 1959 under et stevne på Bislett stadion. Resultatet plasserer Berthelsen som nummer tretten gjennom alle tider i Norge. Roar Berthelsen var gift med Berit Berthelsen, norsk rekordholder i lengdehopp for kvinner i 41 år. Sykling under Sommer-OL 1936. Sykling under Sommer-OL 1936. Sykling var med for tiende gang på det olympiske programmet 1936 i Berlin. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Frankrike ble beste nasjon foran Tyskland. Furmanov. Furmanov (russisk: Фу́рманов) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Innbyggertall: 40 874 (folketelling 2002). I 1918 fikk byen innvilget bystatus under navnet "Sereda". 13. mars 1941 ble bynavnet endret til Furmanov, etter forfatteren og bolsjeviken Dmitrij Furmanov. Across the Universe (film). "Across The Universe" er en filmmusikal fra 2007, hvor all musikk er nye versjoner av gamle sanger av The Beatles. Handling. Handlingen er satt til tidlig på 1960 tallet. Jude, en skipsbygger fra Liverpool reiser til USA for å finne faren sin. Faren derimot vet ikke engang at Jude eksisterer. Jude finner ut at faren jobber på Princeton Universitet, og han reiser dit for å finne ham. På Princeton blir Jude kjent med Max, en velstående,men rebelsk ungutt. Jude møter omsider faren sin, som ikke er professor, slik som han trodde, men vaktmester. Han vil ikke ha noe med Jude å gjøre. Jude og Max reiser til New York for å finne lykken. Max får seg jobb som taxi-sjåfør, mens Jude jobber som kunstner. De finner seg en leilighet med andre interessante leieboere. Tilværelsen framstår som ganske bohemsk. Max og Jude deler leilighet med sangeren Sadie, og den biseksuelle Prudence. Vietnamkrigen gjør seg merkbar når kjæresten til Lucy, som er lillesøsteren til Max, blir drept i krigen. Lucy vil rømme fra sitt pripne forstadsliv, og flytter til New-York sammen med Max og Jude. Kjærligheten blomstrer i leiligheten. Jojo, en gitarist som nettopp har mistet broren sin, flytter inn, og finner ganske snart tonen med Sadie. Jude og Lucy blir også et par. Prudence blir deprimert og føler seg utenfor. Max blir etter hvert sendt til Vietnam og Lucy blir involvert i en anti-krigsbevegelse. Dette fører til krangling mellom Jude og Lucy. Jude er politisk uinteressert, men Lucy brenner for å stanse krigen. Sadie og Jojo blir partnere, både i kjærlighet og musikk, men når Sadie får tilbud om platekontrakt, med den betingelsen at hun dropper resten av bandet, Jojo inkludert, bryter de alle bånd. Ting går ikke så bra mellom Jude og Lucy, men en under en demonstrasjon, blir Lucy arrestert. Jude forsøker å hindre at hun blir arrestert, men det fører bare til at han selv havner i kasjotten. Der finner myndighetene ut at han befinner seg i USA uten gyldig oppholdstillatelse, og han blir sendt tilbake til England. Faren hans prøver å bevise at Jude er hans sønn, men klarer det ikke. Max blir alvorlig skadet i Vietnam. Både fysisk og psykisk. Han er knust. Lucys anti-krigsarbeid blir mer og mer voldelig. Når hun oppdager at lederen for organisasjonen lager bomber, avslutter hun sitt engasjement. Og godt var det, for ikke lenge etter, eksploderer en av bombene ved en feil, og hovedkvarteret for organisasjonen blir blåst i filler. Jude leser om dette i avisene, og han frykter at Lucy har omkommet. Heldigvis får han beskjed fra Max om at hun fremdeles er i live og har det bra. Han bestemmer seg deretter for å dra til USA på lovlig vis. Han treffer Lucy igjen, på en "rooftop" konsert, arrangert av Sadie og Jojo, og de avslutter med å synge "All you need is love" til en blå himmel. Musikken. I filmen brukes det hele 34 Beatles sanger, helt eller delvis. Alle sangene er skrevet av Beatles medlemmer mellom 1963 og 1970. Tjuefem av sangene i filmen er sunget av en eller flere av de seks hovedrolleinnehaverne. Blooddrunk. "Blooddrunk" er det sjette studioalbumet fra det finske Death metal-bandet Children of Bodom. One 2 Many. One 2 Many var et norsk popband som besto av Dag Kolsrud på keyboard, Camilla Griehsel som vokal og Jan Gisle Ytterdal på gitar. Deres første opptreden var på Momarkedet 22. august 1987 da de framførte låten "Another Man, Another Lover" med Astrid Graasvoll som vokalist. I 1988 ga bandet ut deres første - og eneste - album, "Mirror", på A&M Records. Albumet hadde ti låter, deriblant deres store hit "Downtown" som også ble utgitt som singel. Singelen ble liggende fem uker på førsteplass på VG-lista, toppet radiolisten i Danmark og ble en hit i USA med 37. plass på Billboard Hot 100 i 1989. Den oppnådde også 2.plass i radioprogrammet «Ti i skuddet». Fire andre låter fra samme album ble også utgitt som singler. Den 8. oktober 1988 ble musikkvideoen til "Downtown" vist i beste sendetid på NRK som «fyllstoff» mellom to programmer. Den 28. oktober opptrådde One 2 Many på NRK-programmet «TopPop». One 2 Many ble oppløst i 1991. Kolsrud started det nye bandet Guys in Disguise og Jan Gisle Ytterdal var med på å danne bandet Glow. Camilla Griehsel giftet seg med Colin Vearncombe og dannet etterhvert, sammen med sin ektemann, bandet Dogtail Soup. Pljos. Pljos (russisk: Плёс) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 70 km nordøst for Ivanovo. Innbyggertall: 2 790 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1410 av Vasilij I, som en grensepost for Storfyrstedømmet Moskva. Byen fikk innvilget bystatus i 1925. Raketter til frokost. "Raketter til frokost" (originaltittel: "Deal of the Century") er en amerikansk komedie fra 1983 med Chevy Chase, Gregory Hines og Sigourney Weaver i hovedrollene. Regi er ved William Friedkin. Handling. "It's a hell of a way to make a living, but somebody's gotta do it", sier Eddie Muntz (Chase) – en veltalende mann med et stort salgstalent. Han selger våpen – små våpen som kan stoppe små opprør, og store våpen som kan sette i gang en verdenskrig. Han selger ikke til hvem som helst – bare til folk som har kofferter fulle av penger. Ved en tilfeldighet blandes han inn i en kjempekontrakt mellom våpenfabrikantene Luckup og Cordosa fra det søramerikanske landet San Miguel. For å sikre seg kontrakten ber han sin venninne (Weaver) å ligge med landets diktator. Hans planer blir imidlertid forstyrret av Frank Stryker, som selv har planet om å sikre seg kontrakten. Om filmen. "Raketter til frokost" er en skarp satire over våpenindustrien og internasjonal våpenhandel. D'oh! D'oh er en frase som blir brukt i animasjonsserien The Simpsons (1989-). Uttrykket blir i hovedsak brukt av Homer, men blir også brukt av flere andre karakterer, som Bart og Lenny. Do'h blir i hovedsak brukt når Homer uttrykker misnøye, eksempelvis når han finner ut at han har gjort noe dumt eller når han får en dårlig nyhet. … ordspill av filmen I, Robot, … en parodi av sangen Supercalifragilisticexpialidocious i Mary Poppins, … parodi av sangen Old MacDonald Had a Farm, og … parodi av filmen G.I. Joe. Ruby on Rails. Ruby on Rails, forkortet Rails eller RoR, er et fritt webrammeverk skrevet i programmeringsspråket Ruby. Rammeverket har blant annet som mål å gjøre det raskere og enklere å utvikle databasedrevne nettsider, blant annet ved å automatisere genereringen av kode for å presentere, endre og slette informasjon i en database. I likhet med mange andre moderne rammeverk promoterer det designmønsteret Model-view-controller (MVC). Historie. Ruby on Rails er utviklet av den danske programmereren David Heinemeier Hansson, og koden var opprinnelig del av det nettbaserte planleggingsverktøyet Basecamp. Den første versjonen av Ruby on Rails ble utgitt under MIT-lisensen i juli 2004. Rollebyttet. "Rollebyttet" (originaltittel: "Trading Places") er en amerikansk filmkomedie fra 1983 med Eddie Murphy, Dan Aykroyd og Jamie Lee Curtis i hovedrollene. Regi er ved John Landis. Handling. De steinrike brødrene Duke har Wall Street som arbeidsplass og inngår en dag et veddemål om hva som er viktigst av arv og miljø. For å avklare saken sørger de for at Louis Winthorpe III, juniorsjefen (Aykroyd) i Duke & Duke, blir kriminalisert og plasserer den svarte bomsen, Billy Ray Valentine (Eddie Murphy), i sjefsstolen. Billy får Louis' leilighet med butler og det hele, Louis havner på gata hvor han etterhvert blir tatt vare på at gatepiken Ophelia (Curtis). Etterhvert klarer Louis å stålsette seg, og sammen med Ophelia tar de kontakt med Billy. Trioen legger nå en listing plan som medfører en grusom hevn på de to brødrene Duke. Om filmen. "Rollebyttet" ble en publikumssuksess da den gikk på kino og spilte inn over $90 millioner i USA alene. Den ble den tredje mest innbringende filmen i Norge i 1983, bare slått av ' og "Tootsie". C. Wright Mills. Charles Wright Mills (født 27. august 1916 i Waco i Texas, død 20. mars 1962 i Nyack i New York) var en amerikansk sosiolog. Han var en av 1900-tallets store sosiologer og var professor i sosiologi ved Columbia University fra 1946 – 1962. Mills studerte blant annet makteliten i USA og det som senere ble kjent som «det militære industrielle kompleks», samvirket mellen økonomi, politikk og høye militære offiserer. Mills teorier. I boka ”The Power Elite” (1956) tar han avstand fra begrepet den herskende klasse, for han mener det er for økonomistisk, dvs. for opptatt av økonomiske årsaksforklaringer på politisk adferd. Mills ønsker å gi større rom for politikken og dens aktører og deres relative selvstendighet i forhold til økonomiske strukturer. Hans bok er en analyse av toppsjiktet innen næringslivet (”the bucorporations”), i statsmakten og i det militære, folk som gjennom sine sammenfiltrede interesser "utgjør et innfløkt nett av overlappende klikker som hver har sin del av beslutninger som i det minste får nasjonale konsekvenser". Mills viser at rekrutteringen til disse toppsjikt i alt vesentlig skjer fra de samme sosiale lag. Han er imidlertid tilbakeholdende med å hevde at det er en og samme klasse som regjerer gjennom sine representanter på disse tre felter av samfunnslivet. Folket har under alle omstendigheter liten kontroll; valgene spiller en helt underordnet rolle som kontrollmekanisme Elitene på disse tre områdene handler svært ofte i hverandres interesser og således utfyller de hverandre. Dette klare interessefellesskap mener Mills er oppstått som en følge av de kriselignende konfliktsituasjoner som USA er blitt konfrontert med etter den 2. verdenskrig. C. Wright Mills skrev i «The Power Elite» om det han kalte «den høyere umoralen». Med det mente Mills ikke personlig svikt eller private lyter, men en institusjonalisert umoral satt i system. Et system der penger er den eneste målestokken på framgang og moral, og der standarder som nyttes for å vurdere verdi bare er de pekuniære. C Wright Mills var inspirert av den norsk-amerikanske sosiologen Thorstein Veblen. Se opp for Gloria. "Se opp for Gloria" (originaltittel: "Foul Play") er en amerikansk romantisk krim-komedie fra 1978 med Goldie Hawn og Chevy Chase i hovedrollene. Manus og regi er ved Colin Higgins. Handling. Ved en tilfeldighet kommer Gloria (Hawn) i besittelse av en mikrofilm som viser at en berømt person skal myrdes. Hun fikk mikrofilmen på kino av en døende mann i salen som plutselig stønner: «Se opp for dvergen!». Gloria skriker om hjelp, filmen blir stoppet, men liket er forsvunnet. Hva hun ikke vet er at den avdøde fikk stukket filmen i vesken hennes. Plutselig er hun virvlet inn i en verden av intriger og mordforsøk – og ingen tror henne. Hun forfølges av tre personer: en person med kallenavnet "Dvergen", en mystisk person som er albino og en katolsk prest. Den eneste som tror henne og tar henne på alvor er politietterforskeren Tony (Chase), som vil stoppe det planlagte attentatet, men samtidig må passe på Gloria. Det hele utvikler seg til en heseblesende jakt der klimaks ender under en operaforestilling i San Francisco. Om filmen. "Se opp for Gloria" ble en stor publikumssuksess både i USA og utenfor. I Sverige spilte filmen inn rekordhøye 33 millioner kr. på kino. Filmen ble i 1979 nominert til en Oscar for beste musikk. Den ble samme år nominert til 7 Golden Globes. Dag Kolsrud. Dag Kolsrud (født 29. januar 1957) er en norsk artist som blant annet var medlem av popbandet One 2 Many. Han skrev også Norges bidrag, "Mr. Thompson", til Eurovision Song Contest 1991. Bladrullende sirisser. Bladrullende sirisser (Gryllacrididae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant vortebitere og sirisser. De finnes over det meste av verden, men flest arter i Australia. Utseende. Kroppen er mellom 5 og 75 millimeter, og er gulaktig, brunlig eller brun-svart på farge. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Alle beina er kraftige og generelt lange, særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Bladrullende sirisser har to korte haletråder (cerci). Antennene er lange og trådformet og er ofte lengre enn kroppen. De fleste artene mangler vinger. Hos de som har vinger, rekker de gjerne bare til midt på bakkroppen. Framvingene er fortykket og beskytter de underliggende bakvingene. Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre. Levevis. Bladrullende sirisser lever et skjult liv om dagen og gjemmer seg om dagen i et rede de har bygd av sammenrullede blader, som blir holdt sammen med silke som de produserer fra kjertler i munndelene. De lever av blad på planter. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr. Om natten er de aktive og enkelte av artene jakter på mindre byttedyr som insekter. Gryllacrididae er kjent for å være temmelig aggressive insekter. Disse artene lager raspende lyder ved å gni bakbeina mot bakkroppen. Parringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har et langt og kraftig eggleggningsrør og legger eggene i jorden eller i barksprekker i trær eller på planter. Bladrullende sirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antalll hudskift er avgjørende. Noen har ganske mange nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett. Hulegresshopper. Hulegresshopper eller hulesirisser (Raphidophoridae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant vortebitere og sirisser. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. En art veksthusgresshoppe, kan finnes helt sør i Norge. Den overlever bare innendørs, i veksthus. Utseende. Hulegresshoppene har en karakteristisk kroppsform, med en kort, krumrygget kropp, lange antenner og meget lange bein, særlig bakbeina som gjerne er flere ganger så lange som kroppen. Kroppen er mellom 13 og 40 millimeter, og er brunlig, grå eller grønnlig på farge. Vanligvis med et sterkt (kitinisert) hudskjelett, men arter som tilbringer mye av tiden i huler kan være ganske bløthudet. De er vingeløse. Bakbeina er både mye større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har små korte pigger eller torner. Hulesirisser har to lange haletråder (cerci). Antennene er trådformet og svært lange, betydelig lengre enn kroppen. De har vanligvis øyne, men enkelte arter som lever hele livet i huler kan mangle øyne. Palpene (munnfølerne) er meget lange, ofte har disse overtatt øynenes funskjon som det viktigste sanseorganet. Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre. Levevis. Hulesirisser lever av planter eller som rovdyr på andre mindre dyr. Arter som lever i huler har ofte meget ujevn tilgang på mat og må være i stand til å spise litt av hvert. Når de går vifter de ofte med de lange antennen foran seg for å oppdage eventuelle predatorer. Parringen skjer i ofte i eller ved hulen. Hunnen legger eggene i jorden, i mudder eller grus, inne i hulen. Hulesirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antalll hudskift er avgjørende. Noen har ganske mange nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett. Utbredelse. Hulegresshoppene er utbredt over det meste av verden, men mange av artene har meget begrensede utbredelser, gjerne bare i ett enkelt hulesystem. Familien omfatter verdens sørligst-levende gresshoppe, "Parudenus falklandicus", som lever på heier på Falklandsøyene. Det største artsmangfoldet finnes i Indonesia, Malaysia og Polynesia, områder som er rike på huler. Samosa. Samosa er en sørasiatisk matrett som er utbredt i India, Pakistan, Nepal og Bangladesh. Det er en frityrstekt pairett som vanligvis består av en trekantformet smørdeig med fyll av poteter, løk, erter, samt koriander, panír eller andre krydder. Den serveres også i en ikke-vegetarisk variant med kjøtt eller fisk. OL-Grafikk '94. OL-Grafikk '94 var en vandreutstilling av grafisk kunst som var en del av kulturprogrammet under Vinter-OL 1994. Utstillingen hadde «Norsk natur» som tema, og besøkte mer enn 100 norske kommuner fra februar 1993 til februar 1994. Utstillingen var en salgsutstilling som omfattet 200 grafiske arbeider av 26 norske billedkunstnere: Patrick Huse, Knut Rumohr, Reidar Fritzvold, Olav Bjørgum, Gro Fraas, Omar Andréen, Egil A. Egebakken, Marianne Heske, Tore Hansen, Ørnulf Opdahl, Bjørn-Sigurd Tufta, Anne Katrine Dolven, Terje Risberg, Gabrielle Kielland, Even Richardson, Kjell Torjussen, Grete Marstein, Eva Harr, Dag Hol, Dag Fyri, Harald Kolderup, Reinhardt Søbye, Wenche Øyen, Olaf Storø, Yngve Reidar Vold og Jon Olav Helle. Dagfinn Ingebrigtsen. Dagfinn Ingebrigtsen (født 1. juni 1951) er en norsk lærer og barnebokforfatter, bosatt i Oslo. Han debuterte med "Skogmus går ikke i feller" i 1986, og vant Kirke- og undervisningsdepartementets debutantpris for den. Han har i alt skrevet 10 barne- og ungdomsbøker. Rikspartidagene i 1926. Deutsches Nationaltheater und Staatskapelle Weimar De 2. rikspartidagene for det nasjonalsosialistiske partiet i Tyskland ble avholdt 1.–4. juli 1926 i Weimar. På rikspartidagene i Weimar ble organisasjonen Hitler Jugend etablert. Møtet ble holdt i Deutsches Nationaltheater und Staatskapelle Weimar. De første rikspartimøtene var relativt små og ikke spesielt velorganisert. NSDAP var ikke noen stor maktfaktor i det tyske samfunnet og møtene kunne bli avbrutt av kommunistiske demonstranter eller rivaliserende nasjonalistiske grupper. Det var først på slutten av 20-tallet at rikspartidagene ble beskyttet av SA og det nyetablerte SS. Det var ingen spesiell agenda for møtene og hensikten med møtene var først og fremst å mobilisere for å vise styrke og rekruttere medlemmer. Felles med de senere rikspartidagene var at nye faner og standarder ble innstiftet. Bjørg Askelund. Bjørg Askelund (født 6. november 1935, død 1991) var en norsk lektor og barnebokforfatter, bosatt i Sandnes. Hun var cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo 1964. Hun debuterte som forfatter i 1979 med "Gabrielle tretten år", og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets debutantpris for den. Hun skrev i alt 5 barne- og ungdomsbøker, to av dem med handling fra Zambia. William H. Armstrong. William H. Armstrong (født 1911, død 1999) var en lærer og barnebokforfatter fra USA. Han er mest kjent for "Klang, den store hunden" ("Sounder") fra 1969, som han vant Newbery-medaljen for i. Viktor. Viktor er et mannsnavn med opprinnelse i det latinske ordet "victor", «seierherre». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Viktor og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Erik Christian Haugaard. Erik Christian Haugaard (født 23. april 1923 i Frederiksberg, død 2009) var en dansk-amerikansk barnebokforfatter. Han rømte fra Danmark under okkupasjonen i 1940, og tjenestegjorde i Royal Canadian Air Force under krigen. Han debuterte i 1963 med den historiske romanen "Hakon of Rogen's Saga". Han har i alt skrevet 8 barne- og ungdomsbøker, mange av dem skildrer krigens ubarmhjertighet i ulike historiske periodre. Han har også fått anerkjennelse for sin oversettelse av H.C. Andersens samlede eventyr til amerikansk. Jan Henrik Kayser. Jan Henrik Kayser (født 20. februar 1933 i Bergen) er en norsk pianist. Utdannelse og karriere. Han fikk sin utdannelse ved musikkonservatoriet i Bergen og musikkhøyskolen i Wien og debuterte i 1953 med Oslo filharmoniske orkester. Han vant prinsesse Astrids musikkpris i 1961 og fikk Griegprisen sammen med Anne Bolstad og Finn Nielsen i 1978. Han har samarbeidet med Harald Sæverud i nesten 40 år, noe som i 1997 førte til utgivelsen av en rikt illustrert bok om Sæverud og hans pianomusikk. I tillegg til å være Sæveruds elev, ble han også hans samarbeidspartner, og de holdt mange konserter sammen hvor Sæverud fortalte om musikken som Kayser spilte. Kayser har hatt en internasjonal karriere og holdt konserter i USA, Kina og Russland i tillegg til en stor aktivitet i Europa, hvor han har spilt med blant andre Royal Philharmonic Orchestra, Birmingham Symphony Orchestra og Prag Symphony Orchestra. Han er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Italia (kvinnenavn). Italia er et italiensk kvinnenavn dannet av navnet på landet Italia. Betydningen av navnet er usikker. Det kan være relatert til det latinske ordet "vitulus" som betyr «kalv». Navnet ble populært i Italia under renessansen og også under første verdenskrig og blir ansett for å være et patriotisk navn. Utbredelse. Navnet er svært lite brukt utenfor Italia, og er heller ikke blant de mest brukte kvinnenavnene i Italia. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Italia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Askjumlia. Askjumlia er et boligområde i Nordlia i Østre Toten, sørvest for Nordlia kirke. Feltet ble lagt ut i 2000, og pr. mai 2008 er det ferdigstilt sju eneboliger her. Ytterligere to er under oppføring. Totalt er det ca. 40 eneboligtomter i Askjumlia. Boligområdet er unna garden Askjum, og utgjorde opprinnelig den nederste delen av "Nordskauen". Pomerium. Pomerium (fra "post" «innenfor» og "merium Romas hellige grense, voktet av grenseguden Terminus, som ble forbundet med Jupiter. Juridisk sett eksisterte Roma bare innenfor "pomerium", mens alt utenfor kun hørte under Roma. Tradisjonen ville ha det til at Romulus hadde pløyd opp den første grenselinjen rundt Roma. Varro forteller at at en rekke byer foretok en "circumductio" (= omgåelse), dvs at man gikk eller førte noen rundt byen for å markere bygrensen. Videre viser Varro til en etruskisk skikk med å pløye en fure rundt en nyanlagt by. En hvit ku og en hvit okse ble spent foran plogen, og pløyde opp en fure som dannet "pomerium", og symboliserte både "fossa" (= vollgrav) og "agger" (= mur). Innenfor denne grensen var jorden "sacer" (= hellig), og ingen som passerte den, fikk bære våpen. Ingen måtte heller gravlegges innenfor bygrensen. Derfor ligger antikke gravplasser alltid utenfor datidens bymurer. - Byer som hadde foretatt denne «omgåelsen», kunne kalle seg "urbs", av "orbis" (= sirkel, krets). I Kärnten i Østerrike foretar fremdeles hver påske en katolsk prosesjon en «omgåelse» som tilsvarer grensene rundt byen som lå der i antikken, Virunum. Ahmadiyya. a>. Villaen ble kjøpt i 1980. I 2009 blir det også bygget en Ahmadiyya-moské på Furuset i Oslo. Ahmadiyya ("Ahmadiyya Muslim Jamaat") er en islamsk organisasjon med avdelinger i 202 land. Organisasjonen aksepteres ikke som en del av islam av det internasjonale islamske religionssamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen gjør krav på profetdømme. Selv hevder bevegelsen at den ikke representerer noen ny religion, men at den viser islam i sin opprinnelige og rene form. I Norge har menigheten omtrent 1500 medlemmer, og er dermed ikke blant de største menighetene. Historisk sett er menigheten Norges første med tilstedeværelse allerede fra 1956. Bakgrunn. Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Hadrat Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være den ventede reformatoren for den siste tidsalder, den utlovede messias som ventes av alle verdens religioner. Bevegelsen han startet er basert på budskapet om islams forkjærlighet til fred, universelt brorskap og underkastelse for Guds vilje. Med denne overbevisningen har Ahmadiyya Muslim Jamaat innen et århundre nådd alle verdens hjørner. Der menigheten er etablert, arbeider den for å utøve en konstruktiv påvirkning av islam gjennom sosiale prosjekter, læreinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer. Organisasjonen blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Pakistan, Bangladesh, Indonesia, Malaysia, osv. Etter dens grunnleggers død, har Ahmadiyya Muslim Jamaat blitt ledet av dens valgte etterfølgere, kalifer. Dagens kalif er Hadrat Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V. Lære. Ahmadiyya Muslim Jamaat gir et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet som er utledet fra Koranen og på bakgrunn av handlemåten til profeten av islam, Muhammad. Menigheten skal ha blitt skapt under guddommelig veiledning med mål i å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Den oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, og forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Menigheten forfekter fred, toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner. Den tror sterkt på og handler ved Koranens lære: «Det finnes ingen tvang i religionen.» (2:257). Menigheten tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i enhver form og av enhver årsak, og har "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen" som sitt motto. Ahmadiyya i Norge. Baitun Nasr - nye moské på Furuset. Ahmadiyya-bevegelsen kom tidlig til Norge og fikk de første norske konvertittene på slutten av 1950-tallet. I dag er det ca. 1500 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge, hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. I begynnelsen bestod menigheten av en utsendt misjonær (Hr. Syed Kamal Yousaf) fra Pakistan med ansvar for Skandinavia, sammen med en gruppe unge norske konvertitter. Menighetens historiebøker skal imidlertid vise at de første nordmennene som konverterte til Ahmadiyya var to norske kvinner på 1920-tallet. Nåværende leder for menigheten i Norge er Zartash Munir Ahmad Khan, og ansvarlig misjonær er Chaudhry Shahid Mahmood Kahloon. Majlis Khuddam-ul-Ahmadiyya Norge (MKA Norge) er organisasjonen med mannlige medlemmer mellom 15 og 40 år, etablert i 1974. Organisasjonen arbeider for å fremme brorskap blant menighetens ungdom og oppfordre dem til å bruke deres tid og krefter i beskjeftigelser som ikke bare er til fordel for menighetens medlemmer, men også resten av samfunnet og verden for øvrig. I 2011 innviet Islams Ahmadiyya menighet sin nye moské Baitun Nasr som forøvrig også er Nordens største Bjørn Smith-Simonsen. Bjørn Smith-Simonsen (født 1946) er en norsk forlegger og medieinvestor. Han er storeier og forlagssjef i Pax forlag og Imprintforlaget, og eier ti prosent av avisa Klassekampen i kompaniskap med Oktober forlag. Gjennom selskapet Forlagskonsult eier han nær halvparten av Morgenbladet, med stiftelsen Fritt Ord som medeier. Han har eierinteresser i forlagene Spartacus forlag og Andresen & Butenschøn, samt Tronsmo bokhandel og De norske Bokklubbene. I tillegg er han leder av komiteen for ytringsfrihet i Den internasjonale forleggerforeningen (IPA), og tidligere leder av Den norske Forleggerforening. Tronsmo. Tronsmos bokhandel i Oslo sommeren 2008 Tronsmos bokhandel, ofte bare kalt Tronsmo, er en uavhengig bokhandel i Kristian Augusts gate 19 i Oslo. Bokhandelen har en erklært tilknytning til venstresiden i norsk politikk og samfunnsdebatt, men har også et godt omdømme blant samfunns- og litteraturinteresserte uavhengig av politisk legning. Butikken spesialiserer seg på film, kunst, samfunn, politikk, og subkulturelle temaer. Tegneserieavdelingen i underetasjen regnes for å være usedvanlig velorientert. Tronsmo er et aksjeselskap, der de største aksjonærene er forlagene Oktober og Pax. Resten av aksjene er fordelt på privatpersoner i større og mindre poster. Allen Ginsberg kalte i sin tid Tronsmo for "«The coolest book store in the world»". Bokhandelen ble åpnet i februar 1974, etter diverse utspill for å skape et felles bokutsalg på venstresiden. De som var inne i bildet var forlagene Pax og Ny Dag, samt AKPs forlag Oktober, bokbutikk Oktober og Grünerløkka Bokkafé. Bokkaféen ble drevet av Ivar Tronsmo og Asbjørn Øverås. Pax og Ny Dag ønsket imidlertid at et bokråd skulle bestemme butikkens utvalg, og det aksepterte ikke Tronsmo/Øverås. Derfor var det bare Oktober som gikk sammen med bokkaféen. Lokalene i Kristian Augusts gate sto forøvrig ledige, siden moren til Tronsmo hadde drevet kjolebutikk der og denne forretningen var gått konkurs. Da Tronsmo åpnet i 1974 var butikken en periode eneste bokhandel i landet med egne prøverom. Slangkopfyr. Slangkopfyr (afrikaans: "Slangkopvuurtoring") er et fyr ved slangkoppunktet i Kommetjie, ved kapphalvøyen i Sør-Afrika. Fyrtårnet ble tatt i bruk den 4. mars 1919 etter at en kommisjon i 1906, ved guvernør av Kapp det gode håp, Sir Francis Hely-Hutchinson, anbefalte det for å unngå skipsvrak langs sydkysten ved kolonien. Fyrtårnet er et 33 meter høyt hvitmalt støpejernstårn, og er det høyeste metalltårnet i Sør-Afrika. Tårnet er bygget og utformet i Storbritannia og skipet til Sør-Afrika hvor sammensetningen og etableringen fant sted. Selv om tårnet var ferdig allerede i 1916 ble det ikke tatt i bruk før 1919 på grunn av første verdenskrig. Venetian Snares. Venetian Snares er et alias av musikeren Aaron Funk (født 11. januar 1975) fra Canada. Funk er kjent for eksperimentell elektronisk musikk, særlig breakcore og Drill and Bass. Biografi. Funks første utgivelse var EP-en Greg Hates Car Culture i 1999. Etter at Mike Paradinas hørte denne EP-en signerte han Funk til sitt plateselskap Planet Mu. Kampene i Kaukasus. Kampene i Kaukasus under første verdenskrig sto hovedsakelig mellom Det osmanske riket og Det russiske keiserdømmet. Etter hvert kom det andre, særlig lokale aktører inn, blant annet Storbritannia nye statsdannelser som Armenia. Området for disse kampene strakk seg fra Kaukasus til det østlige Anatolia og landkrigen ble fulgt opp fra den russiske marinen med angrep på Det osmanske rikets kystlinjen mot Svartehavet. Kampene brøt ut allerede 24. oktober 1914 da Det osmanske riket vendte seg mot sin tradisjonelle hovedfiende Russland, til tross for det vanskelige terrenget som de her sto overfor. I første omgang var ønsket å vinne tilbake det tapte etter Den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878. Men det var Russland som tok initiativet og rykket inn i Anatolia fram til Koprukoy før de ble stanset. Enver Pasja overtok kommandoen og gjennomførte en mislykket motoffensiv 19. desember, men denne stoppet delvis opp i vinteren. Tyrkerne lyktes imidlertid å nå sitt første mål, en landsby sørvest for Kars, men kostnadene ble før høye da de mistet rundt en tredel av sine mannskaper. Da kampene opphørte 17. januar, hadde russerne gått i til motoffensiv og tyrkerne mistet rundt 90 000 av sine 130 000 soldater. Året etter rykket russerne videre under ledelse av storhertug Nikolaj og Nikolaj Judenitsj og inntok blant annet Erzurum og ved hjelp av landgangsfartøyer tok de havnebyen Trabzon og avskar slik de tyrkiske forsyningslinjene. Parallelt med kampene mot russerne i Kaukasus, førte Det osmanske rike en kamp mot armenerne innen eget rike, det såkalte folkemordet på armenerne. Tyrkerne beskyldte armenerne å gi støtte til russerne, noe som førte til tvangsdeportasjoner og massakrer. Den russiske framgangen ble imidlertid stoppet av Den russiske revolusjonen 23. februar 1917, og dette skapte et maktvakuum i hele regionen som etter hvert ble først fylt ved at statene i området prøvde å dannet en felles statsdannelse, Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Men krigen med Det osmanske riket og de indre motsetningene innen denne føderasjonen var for store, slik at Armenia dannet Den demokratiske republikken Armenia i mai 1918, og ved fronten ble de russiske soldatene etter hvert avløst av en styrke som besto av armenske frivillige og militsgrupper. Utover i 1918 ble en britisk styrke fra Mesopotamia, kalt "Dunsterforce", under ledelse av general Lionel Dunsterville trukket inn i dette frontavsnittet. Utover i 1918 utnyttet de tyrkiske styrkene svekkelsen på den russiske siden etter revolusjonene og gikk inn i Kaukasus og besatte blant annet Baku. De aktive kampene i dette området mellom Det osmanske riket og Russland opphørte i forbindelse med fredsavtalen Brest-Litovsk 3. mars 1918, mellom Det osmanske riket og Den demokratiske republikken Armenia gjennom fredsavtalen i Batum 4. juni 1918 og mellom Det osmanske riket og de britiske styrkene med lokale allierte 30. oktober 1918 ved våpenhvileavtalen i Mudros. Boards of Canada. Boards of Canada, også kjent som "BoC", er en elektronisk musikk-duo fra Skottland bestående av brødrene Marcus Eoin og Michael Sandison. De har flere utgivelser, men er mest kjent for "Music Has the Right to Children" og "Geogaddi". Deres unike lydbilde er et produkt av deres bruk av analoge synther, og samplinger. 1980-tallet – 1995. Brødrene eksperimenterte tidlig med musikk og opptaksteknikk, med bl.a. bruk av båndspillere, analoge synthesizere og trommer. Det var først i 1986 at Boards of Canada ble til. Navnet var inspirert av "National Film Board of Canada", som utga en rekke 16mm naturdokumentarfilmer med en musikk brødrene prøvde å etterligne. På tidlig 1990-tallet kom flere samarbeidsutgivelser og små liveopptredener i det myteomspundne kollektivet Hexagon Sun. 1995 – nåtid. I 1995 kom EPen Twoism ut. Som tidligere Music70-utgivelser var den i begrenset opplag, og hovedsakelig gitt til venner. Den ble også gitt ut på nytt i 2002. Sean Booth fra Autechre kontaktet Boards of Canada etter å ha hørt denne EPen, og sørget for Boards of Canadas første kommersielle utgivelse, "Hi Scores" i 1997 på Skam. Det første albumet var "Music Has The Right To Children" i 1998. John Peel spilte tre spor fra denne på sitt program på BBC Radio 1. Albumet er også i boka "1001 album du må høre før du dør". Gjennom mesteparten av karrieren har det vært spekulasjoner om de var mer enn bare barndomsvenner. Tidligere ble de bare omtalt som "Marus Eoin" og "Michael Sandison". Først i 2005 i et Pitchfork-intervju bekreftet de at de faktisk var brødre. Musikken. Boards of Canadas unike lyder et produkt av deres bruk av analogt musikkutstyr, miks av elektroniske og konvensjonelle instrumenter, og forvrengte samples. Resultatet er et varmt, emosjonelt lydbilde ofte ment å frembringe nostalgi. Sampling av barnestemmer og lyder fra 70-talls filmer og fjernsynsserier er ikke uvanlig. Grace. Grace er et kvinnenavn dannet av det engelske ordet "grace", «eleganse, anstendighet, nåde». Utbredelse. Navnet "Grace" er nokså vanlig i USA, og sannsynligvis også i andre engelsktalende land. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Grace og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878). Den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 hadde som bakgrunn Russlands ønske om adgang til Middelhavet og erobre Balkanhalvøya fra Det osmanske riket. I Bulgaria og Serbia så man denne krigen som innledningen til deres selvstendighet. Denne krigen ga også kongedømmet Romania mulighet til full selvstendighet, selv om de – i motsetning til de andre landene på Balkan – ikke hadde vært en del av Det osmanske riket, var de likevel fortsatt offisielt under osmansk suverenitet. Derfor blir krigen i rumenske historiebøker omtalt som "den rumenske selvstendighetskrigen". Under krigen gikk de vestlige stormaktene inn på osmansk side, fordi de ikke ønsket at Russland skulle få større makt. Sammen lyktes de med å avgrense den russiske framgangen, men krigen resulterte i langvarig uro på Balkan. Fredsavtalen ble underskrevet i San Stefano (dagens Yeşilköy ved Istanbul) 3. mars 1878 og Det osmanske riket aksepterte her Romanias, Bulgarias, Serbias og Montenegros selvstendighet. De øvrige europeiske stormaktene mislikte fredsavtalen fra San Stefano som russerne hadde diktert overfor tyrkerne, da de fryktet at den kunne føre til at russerne fikk for stor innflytelse i området. Østerrike-Ungarn inviterte derfor til en kongress i Berlin i juni 1878, under ledelse av den preusssiske lederen Otto von Bismarck. Kongressen kom fram til Traktaten i Berlin, 1878 og bestemmelsene i denne traktaten satte til side fredsavtalen fra San Stefano. Thomas Norton. a>, da kalt for «Strekkmester Norton» enn som forfatter av lyrikk og den første engelske drama. Bildet viser en kopi av en strekkbenk som Norton benyttet på sine ofre. Thomas Norton (1532 – 10. mars 1584) var en engelsk advokat, politiker, poet, og sammen med Thomas Sackville skrev han den første engelske tragedie, "Gorboduc". Han var derimot ikke, som det har blitt hevdet, forhørsleder av dronning Elisabeth I av England. Offisielle karriere. Norton ble født i London og fikk sin utdannelse ved University of Cambridge, og ble tidlig fullmektig for Englands riksforstander, Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. I 1555 ble han akseptert ved Inner Temple (en institusjon som tillater medlemmene å praktisere som advokat), og han giftet seg med Margery Cranmer, datteren av Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury. I 1562 ble Norton, som tidligere hadde tjenestegjort i et tidligere parlament som representant for Gatton, medlem av parlamentet for Berwick, og gikk inn i politikken med stor aktivitet. I religiøse spørsmål var han preget av sin svigerfars oppfatninger, og han var i besittelse av Cranmers manuskript om kirkelov som han tillot John Fox å utgi i 1571. Han reiste til Roma i juridisk ærend i 1579, og fra 1580 til 1583 besøkte han ofte Kanaløyene som kommissær for å forespørre statusen på disse besittelsene. Nortons kalvinisme vokste i disse årene, og mot slutten av sin karriere var han blitt en ekstrem fanatiker. Han holdt flere forhør i Tower of London hvor han lot bruke torturinstrumenter som blant annet strekkbenk. Strekkbenken strekte kroppen i fra hverandre inntil leddene gikk løs fra kroppen. Hans harde avstraffelser av katolikker, som deres offisielle sensor fra 1581 og framover, førte til at han fikk kallenavnene «Strekkbenkgeneralen» og «Strekkmester Norton». Til slutt gjorde hans ustyrlige puritanisme ham til fryktet person selv for engelske biskoper. Han ble fratatt sin posisjon og selv kastet i Tower of London. Han ble til sist løslatt, men da var hans helse ødelagt og i mars 1584 døde han i sitt hus i Sharpenhoe, Bedfordshire. Litteratur. Fra Norton var 18 år begynte å han skrive dikt. Det finnes referanser som forbinder ham med Jasper Heywood (onkel til poeten John Donne og selv kontroversiell teolog). Som forfatter av «sonetter» er Norton representert i Richard Tottels antologi av poesi i 1557, i litteraturhistorien kjennes verket som «Tottel’s Miscellany» – «Tottels Blanding». I 1560 skrev Norton sammen med Sackville den tidligste engelske tragedie, "Gorboduc", som ble fremført for dronning Elisabeth I i Inner Temple den 18. januar 1561. Gorboduc ble forbedret til en mer opphevet form som "The Tragedy of Ferrex and Porrex" ("Tragedien om Ferrex og Porrex") i 1570. Handlingen har emne fra engelsk mytisk fornhistorie fra tiden før angelsakserne styrte landet. Britenes konge Gorboduc vil ikke vente til han er død før styret av riket blir overført, men deler riket mellom sine to sønner Ferrex og Porrex. Av Nortons tidligste lyrikk er det aller meste ikke blitt bevart. Det mest interessante av han tallrike antikatolske pamfletter er de som behandler opprøret i Northumberland og om det prosjekterte ekteskapet mellom Maria Stuart, skottenes konge, og Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk (sønn av poeten Henry Howard). Norton oversatte også Jean Calvins "Instituttene" (1561), og Alexander Nowells "Katekisme" (1570). Erling Tambs. Erling Tambs (født 25. mai 1888 i Larvik, død 1967) var en norsk forfatter og seiler. Hans hjem var Sigurds gate 5 og Sigurds gate 14. Liv. Tambs ble født som sjette barn av advokat Victor Emanuel Tambs og dennes hustru Dina. Som barn mistet han faren og en bror: De druknet under en seiltur. Tambs tok femten år gammel hyre på en råseilbåt. Etter åtte år i langfart (til Australia) forsøkte han seg som sekretær, journalist, romanforfatter og importør i Oslo. Da ingenting riktig lyktes fattet han i 1928 en plan om å seile med sin hustru Julie på et eget skip, "Teddy". De måtte i all hemmelighet snike seg ut fra havnen, fordi myndighetene ikke ville la dem seile ut på grunn av manglende utsrustning på skipet. Et knapt år etter starten ble deres sønn Tony født på Kanariøyene. Seks uker senere startet de Atlanterhavskryssingen. Over Trinidad og Panama nådde de Sydhavet. Cocos Island, Marquesasøyene og Selskapsøyene lå langs reiseruten. I 1931 ble datteren Tui født i New Zealand. I 1932, etter avreisen fra Auckland, drev "Teddy" inn i steiner på Challengerøyas rev. Tambs skar løs Tony, som var fastbundet til relingen og hoppet opp på et nes med sønnen. Julie ble skylt overbord og kjempet seg mørbanket til land. Tambs reddet også Tui. Brenningene knuste skipet. Da Cruising Club of America i 1935 annonserte en Atlanterhavsregatta, ville han representere hjemlandet. Tambs kjøpte "Sandefjord", tegnet av Colin Archer, og seilte med venner til Newport. I stormvær ble båten grepet av en enorm bølge. Den kantret. En mann druknet. Med nødrigg nådde de målet. I 1937 ville Tambs nok engang seile i Stillehavet. For å fylle opp reisekassen, måtte han chartre båten til ornitologer, som utforsket øya Tristan da Cunha. Tambs satte ikke foten på land en eneste gang, seilte i sirkel i månedsvis eller la bi og ventet på oppdrag. Syk av skjørbuk og med båten i elendig tilstand nådde familien Tambs Cape Town, hvor de på grunn av pengemangel måtte selge båten. Skip. "Sandefjord" var en spissgatter, en forhenværende redningsskøyte fra Redningsselskapet. Hun var rigget som gaffelrigget ketch, tegnet av Colin Archer. Den ble bygd i Risør i 1913. I 1965 seilte hun i 21 måneder verden rundt og deretter langs norskekysten. "Sandefjord" har idag hjemmehavn i Haugesund. Valencias metro. Linje 1 (til venstre) og 5 på Torrent Avinguda-stasjonen MetroValencia, Valencias bybane, er en bane i Valencia i Spania. Togene går i tunnel under sentrale byen, men på egen trasé med planoverganger i forstedene. Det finnes også en øst-vestlig trikkelinje i nordre delen av indre bydel. På grunn av disse egenskaper, og på grunn av at trafikken er ganske liten på de ytre grenene, er systemet ikke en tunnelbane i egentlig forstand, selv om det fungerer som det i indre bydel. Totalt finnes fem linjer (inklusive trikken) med flere forgreninger. Linje 1 og 3 trafikkeres med tyngre tog, mens linje 4 og 6 er trikkelinjer. Linje 5 mellom Neptú og Marítim-Serrería trafikkeres av trikker i skytteltrafikk, mens resten av linjen trafikkeres med samme tog som linje 1 og 3. Gorboduc (skuespill). Gorboduc var et engelsk skuespill fra 1562, skrevet av Thomas Norton og Thomas Sackville, som etter sigende skal ha skrevet henholdsvis de første tre aktene og de siste to året før. Stykket regnes som den første engelske tragedie og ble framført for dronning Elisabeth I av England den 18. januar 1562 i Inner Temple. Stykket ble ført inn i registeret "Stationers' Register" den 22. september 1565. Den første utgivelsen i kvartformat (quarto) ble gjort av bokselgeren John Day, skjønt datoen er ukjent, men antatt ca 1571. En andre utgave fulgte i 1590, trykket av Edward Allde for utgiveren John Perrin. "Gorboduc" ble forbedret til en mer opphevet form som "The Tragedy of Ferrex and Porrex" ("Tragedien om Ferrex og Porrex") i 1570. Handlingen har emne fra engelsk mytisk fornhistorie fra tiden før angelsakserne styrte landet. Britenes konge Gorboduc vil ikke vente til han er død før styret av riket blir overført, men deler riket mellom sine to sønner Ferrex og Porrex. Stykket er notabelt av flere grunner. Det er det første versedrama på engelsk som benyttet blankvers. Stykkets politiske emne, at Gorboducs rike blir bestridt av hans to sønner Ferrex og Porrex, var et omstridt og ikke minst ømfintlig emne i de første årene av Elisabeths regime. Stykkets væremåte, dens progresjon i retning fra forbildene i moralspillene og den senekanske tragedie og til det som skulle komme av senere dramatikere. Således kan stykket bli sett på som en viktig forløper for alle de stykker som senere skulle skape den store tragedie "Kong Lear". Ishockey-VM i Wien. Ishockey-VM i Wien kan vise til Taubrems. En taubrems er en mekanisk innretning som brukes innen klatresporten for å kontrollere tauet under sikring av klatrer. Tauet løper gjennom bremsen, som er koblet til sikrerens klatresele via en skrukarabin. Forutsatt at bremsen blir brukt forskriftsmessig vil den låse tauet i tilfelle klatrer faller, slik at vekten av den fallende klatreren overføres til sikrerens kroppsvekt. Det finnes flere ulike typer taubremser, og de kan hovedsakelig inndeles etter to grunnprinsipper: "dynamisk" oppbremsing eller friksjonsbrems («sticht», «ATC» etc.), og automatisk "blokkerende" brems (Petzl «Grigri», Edelrid «Eddy» etc.). En rappellåtter, vanligvis benyttet under nedfiring, er også en form for dynamisk taubrems, men med dårligere låseeffekt enn de regulære taubremsene. Nicolai Emanuel de Thygeson. Nicolai Emanuel de Thygeson (født 1772 i Danmark, død 1860 i Zürich) eller Niels Emanuel de Thygeson, var en norsk amtmann (titulering på fylkesmann fram til 1919), og godseier. Thygesonslekta var opprinnelig en dansk adelsfamilie. Ikke desto mindre var Thygeson av dem som arbeidet målbevisst for Norges løsriving fra Danmark. Han gjorde bl.a. en stor innsats for å skape et materielt grunnlag for norsk selvstendighet. Thygeson var amtmann i Hedmark mellom 1802 og 1804. I 1804 ble han utnevnt til stiftsamtmann i Christianssand. Fra 1812 var han stiftsamtmann i Christiania. Som godseier var han bl.a. eier av Nordre Skøyen hovedgård og Brynseng gård. Han arvet også herregården Mattrup, et stamhus i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821-1828). Thygeson var ellers et sentralt navn i Det Dramatiske Selskab i Kristiansand sammen med Henrik Arnold Thaulow og Nicolai Wergeland, og han var en nær venn av søskenparet Henrik Wergeland og Camilla Collett. Thygeson gjorde seg bemerket da han i de dramatiske septemberdagene 1807 beordret at et engelsk krigsskip skulle beskytes med kanonene på Christiansholm festning. Dette var første (og eneste) gang festningen har åpnet ild mot en fiende. I Kristiansand er han hedret ved at den «gamle» Lundsbroa som krysser Otra og forbinder Kvadraturen med Lund er gitt navnet «Thygesons minne» (opprinnelig: Thygesons minde). Where Angels Fall. Where Angels Fall er et norsk gothic metal-band med base i Asker. Olaf Solumsmoen. Olaf Solumsmoen (født 19. juli 1896 på Solumsmoen i Sigdal, død 22. september 1972 i Oslo) var en norsk journalist. Solumsmoen var bondesønnen hvis høyeste ønske var å bli journalist. Han vant en stor sum i Pengelotteriet; dette satte ham i stand til å reise til hovedstaden for å skaffe seg en utdannelse - først som stenograf, fordi noen hadde fortalt ham at dette var gunstig hvis han ville inn i en avis. Han ble etter hvert en kjent pressetalsmann og statssekretær ved statsministerens kontor fra 1948 til 1963. Solumsmoen sluttet da Einar Gerhardsens tredje regjering gikk av 28. august 1963. Sin første avisjobb fikk Olaf Solumsmoen som stenograf i avisa Fremtiden i Drammen, der redaktør Torgeir Vraa raskt oppdaget at hans journalistiske ferdigheter var bedre enn hans stenografiske. Han var også kommunestyremedlem for Arbeiderpartiet og formann i skolestyret samme sted. Han var redaktør av Arbeidernes Pressekontor, nå Avisenes Nyhetsbyrå, fra 1931. Dette var et landsomfattende pressebyrå for Arbeiderpartiaviser rundt om i Norge. Solumsmoen reiste i april 1940 med Regjeringen Nygaardsvold, kongen og kronprinsen nordover. Han ble da utnevnt til regjeringens pressetalsmann. Sammen med redaktørene Olav Larssen og Chr. A. R. Christensen var Solumsmoen høsten 1940 med på å starte en illegal avis, ment som en informasjonbulletin for redaktører og motstandsledere av ulike illegale aviser. Det skjedde på initiativ fra Einar Gerhardsen. Avisen fikk senere navnet "Bulletinen", og kom ut som som talerør for Hjemmefrontens ledelse mot slutten av krigen. Solumsmoen ble arrestert og satt på Grini fangeleir fra 27. januar 1942 til krigens slutt 8. mai 1945. Han redigerte der første og siste nummer av "Griniposten". Faksimile av dette nummeret er å finne i Grini-museet i Bærum. Thomas Sackville, 1. jarl av Dorset. Thomas Sackville, 1. jarl av Dorset Thomas Sackville, 1. jarl av Dorset (født 1536, død 19. april 1608) var en engelsk statsmann og poet, sønn av Richard Sackville (underkasserer av finansministeren). Sackville var medlem av parlamentet og riksskattmester. Hans hus, Knole House ved Knole i Kent og priorinnekloster Michelham, er i dag vernede, historiske bygninger. Sammen med Thomas Norton var Sackville forfatter av teaterstykket "Gorboduc", som regnes som den første engelske tragedie (1562). Sackville fikk dannet baroniet Buckhurst, av Buckhurst i fylket Sussex, i 1567, og jarl av Dorset i 1604. Han etterfulgte William Cecil, 1. baron Burghley, som riksskattmester i 1599. Han ble betraktet som en dyktig og praktisk finansminister, om enn uinspirert. Han var formelt universitetsrektor av University of Oxford i årene 1591–1608. Dronning Elisabeth I ervervet seg Bexhill Manor ved Bexhill-on-Sea i 1590 og bevilget det til Thomas Sackville. Han giftet seg med Cicely Baker og de fikk syv barn. Lisleby Fotballklubb. Lisleby Fotballklubb (stiftet 8. mai 1920) er en norsk idrettsforening fra Lisleby i Fredrikstad. Draktene er kledd med gule og grønne vertikalt stripete trøyer og grønne shorts. Medlemstallet (inkl. håndballgruppa) ligger på ca. 600. Historikk. Klubben ble stiftet som en ren fotballklubb, men i 1922 ble friidrett innlemmet under klubben og etterhvert har også flere idretter blitt tatt opp i klubben; boksing, bryting, skøytesport og håndball. Bryterne var med i klubben til 1927, mens bokserne meldte seg ut i 1935. Skøytegruppen ble startet i 1924, mens håndballgruppen ble ikke startet før under et møte 12. desember 1946. Både seniorlaget til håndball og fotball har til tross for Lislebys få innbyggere, spilt på Norges øverste nivå ved noen få anledninger. A-laget i fotball har også spilt semifinale i NM, samt fostret landslagspillere i både fotball for menn og håndball for kvinner. Lisleby stadion. Lisleby stadion har utover alle lokale sportslige aktiviteter, huset junior-VM i all-round på skøyter, FFK har spilt sine hjemmekamper her i 2 sesonger og NM i friidrett. Jon Arne Herjuaune. Jon Arne Herjuaune (født 22. september 1988 i Malvik) er en norsk styrkeløfter fra Vikhammer i Malvik kommune. Han ble norgesmester i styrkeløft i Bergen i november 2007. Førsteårsjunioren satte ny personlig rekord i samtlige tre øvelser og med 275 kilo i knebøy, 195 kilo i benkpress og 280 kilo i markløft forbedret han sin forrige rekord sammenlagt med 50 kilo. Silent Movie. "Silent Movie" er en amerikansk stumfilm-komedie fra 1976 med Mel Brooks i hovedrollen. Mel Brooks har også regien. I de andre hovedrollene finner vi en rekke kjente skuespillere som Dom DeLuise, Marty Feldman, Bernadette Peters, Sid Caesar, Anne Bancroft, Henny Youngman, Liza Minnelli, Burt Reynolds, James Caan og Paul Newman. "Silent Movie" er den eneste stumfilmen i farger. Handling. En alkoholisert filmregissør tror han har fått den helt store ideen: en moderne fargestumfilm. Vi følger regissøren rundt om i Hollywood for å rekruttere stjerner som blant annet Burt Reynolds, Paul Newmann, Liza Minelli osv. Flere av skuespillerne spiller seg selv i filmen. Om filmen. "Silent Mivie" ble laget som en parodi på stumfilmsjangeren og inneholder mye av den samme slapstickhumoren som man fant i filmene den gang. Filmen ble nominert til flere Golden Globes i 1977. Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2. Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2 ble reist på 1960-tallet av medlemmer av hjemmestyrkene i Milorg distrikt 14.2 Hadeland, Hallingdal og Ringerike. Museet åpnet for publikum den 15. mai 1966 (offisiell åpning skjedde først 15. oktober 1967) og holder til i andre etasje på Norderhov gamle prestegård, som eies av Ringerikes Museum og ligger på Norderhov i Ringerike kommune, like utenfor Hønefoss. Hjemmestyrkemuseet disponerer fire rom og har i et av disse installert den opprinnelige cella kalt «Ho-Ho» fra Krokskogen. Cella ble tatt ned omkring 20 år etter krigen og flyttet, slik at den kunne bevares for ettertiden. I tillegg finnes en betydelig våpensamling og en rekke andre effekter fra andre verdenskrig, fordelt på det såkalte "9. aprilrommet", "1940-rommet" og "Milorgrommet". Steinar Klausen. Steinar Klausen (født 16. april 1982) er en norsk badmintonspiller. Han spiller badminton for Moss badmintonklubb og Humlebæk badmintonklubb i Danmark. Målsetningen er å bli blant de 30 beste badmintonspillerne i verden og representere Norge under Olympiske leker. Høsten 2009 er Klausen ranket blant de 130 beste i verden, blant de 40 beste i Europa og nummer én i Norge. De siste årene har han klatret over 550 plasser på verdensrankingen. Hans hittil beste resultater er kvartfinale i Peru International og åttensdelsfinale i Turkish International. I april 2008 fikk han en niende plass i EM både i single og double. Klausen har tre NM-gull og kongepokaler (2007,2008 og 2009) i både single og double, sammen med Erik Rundle fra Bygdøy. Han ble kåret til årets spiller 2007/2008 i Humlebæk BK i Danmark. Da Klausen var 16 år og ferdig med ungdomsskolen, bestemte han seg for å flytte til Danmark og starte på Danish Badminton College i Assens ved Odense. Dette innebar trening flere ganger om dagen, kombinert med skolegang. Etter 3 år i Danmark avtjente han sin verneplikt i Norge og flyttet til Sandefjord, som da var den beste klubben å spille for i Norge. Men i Norge var det ikke god nok motstand på treningene, så han flyttet igjen til København for å satse fullt på badminton. Da Norges Badminton Forbund sommeren 2007 hentet inn ny landslagstrener fra Nederland og la forholdene til rette for gode treningsmuligheter i Oslo, flyttet han tilbake til Norge hvor han nå bor og trener daglig. I OL i London 2012 ville Steinar helst være med, men det ble for lite støtte til badmintonspilleren så han fikk ikke deltatt. Slaget ved Sit. Slaget ved Sit var et slag under mongolenes invasjon av Russland. Slaget stod mellom mongolene under Batu Khan og russerne under ledelse av Jurij II av Vladimir. Slaget foregikk i 1238 ved elven Sit i det som i dag er Jaroslavl oblast. Bakgrunnen for slaget var at mongolene hadde plyndret byen Vladimir, noe som gjorde at Jurij måtte flykte til Jaroslavl. Her samlet han raskt en hær for å drive mongolene tilbake igjen. Mongolene vant imidlertid en klar seier i det påfølgende slaget, og kom heretter til å dominere Russland i to hundre år. Jurij døde på slagmarken, og hæren hans ble utslettet. Kangaskhan. Kangaskhan er ikke en av de mest kjente Pokémonen, men en kraftig og snill Pokémon man kan ha på reisen med Ash Ketchum og andre. Kangaskhan er fra førstegenerasjonen av Pokémon, introdusert i Pokémon Gul, Rød, Blå og Grønn (Japan). Pokédexen beskriver Kangaskhan med: "Raises its young in its belly puch. Won't run from any fight to keep its young protected (Pokémon Yellow)." Noe som i seg selv er litt selvmotsigende, hvis ungene er i en sekk på magen vil det vel ikke være noe problem å stikke av for da er jo ungen med (hvis ikke ungen er ute av sekken og leker da selvsagt), men ut fra det foregående kan man forstå at Kangaskhan er en Pokémon som tar vare på sitt barn. Når kjønn ble introdusert i Pokémon valgte man da å gjøre Kangaskhan til hunkjønn, så i nyere versjoner av Pokémon er Kangaskhan alltid hunnkjønn. Utseende. Utseendemessig er Kangsakhan stor og kraftig, ikke på langt nær så tung som Rhydon, men betydelig stor tatt i betraktning av Japanske Ash Ketchum som ikke er noe høyere enn 1,7 m. Kangaskhan er en forelder Pokémon, noe man forstår av dens omtanke for eget barn. Barnet holdes i en pung på magen som hos pungdyrene. Kangaskhans utseende stammer direkte fra australske kenguruer. Områder. Kangaskhan er en av de pokémon som for noen er vanskelig å fange, den fanges i Safari Zone utenfor Fuchisa City. Man møter den ofte i områdene dypt inne i Safari Zone der man og til tider møter bla.Zyther og Tauros. Den er middels vanskelig å fange, noe som gjøres ved å enten kaste en stein på dyret (det høres brutalt ut, men dette er Pokémon) eller ved å prøve å mate det før man så kaster en Safari ball og håper på det beste. Etter noen forsøk vil de fleste ha greid å fange en Kangaskhan, hvis du ikke greier det så er det bare å prøve igjen senere. Egenskaper. Kangaskhan er en Pokémon med høy attack og speed rating. Den er en veldig kraftig og allsidig Pokémon som kan lære bla Surf og Strenght. Andre nyttige angrep den lærer er Dizzy punch og Mega punch, to kraftige slag som fungerer bra mot de fleste Pokémon. Andre angrep er Crunch, Shadow Claw, Outrage, Earthquake, Drain Punch, Avalanche og Brick Break Overall. Overall er Kangaskhan en kraftig, rask og nyttig Pokémon. Dens allsidighet vises med rå kraft i form av Strenght og andre slag-angrep, men den kan og bruke Surf, noe som er livsnødvendig mot 2. trener i ligaen hvis man ikke har andre vann-Pokémon. Dens overlegenhet er grunnen til at den brukes av flere og er en Pokémon som ordner opp hvis det går dårlig med de andre. Den mest kjente personen som har hatt en Kangaskhan er Prof. Oak Frank Even L. Stenberg. Frank Even Lindkvist Stenberg (født 7. juni 1984) ble norges- og regionalmester i Super Street 1-2 dB drag racing på Hellerudsletta i oktober 2007. Samtidig satte han ny norgesrekord med hele 155,8 db. DB drag racing handler om "gromlyd" i bilen. "Kort fortalt handler dette om å lage mest mulig trøkk fra basshøytalerne som sitter bak i bil", forklarte Stenberg til Ostlendingen.no. Resultatene leses av via en sensor som blir plassert et bestemt sted på frontruten. Stenberg er fra Elverum. Lørdag den 08.10.11 NM i DB Drag Racing på Flisa. Frank Even Lindkvist Stenberg (født 7. juni 1984)(fra Elverum.) ble Norges Mester og Vinner av klassa: Super Street 1-2 Nw. Han satte ny Norgesrekord med scoren: 157.5db (desibel) Høyeste målinga han spilte var: 157.7db (desibel) Han forteller at han hadde tenkt å gi seg etter han vant i 2007, men han fikk plutselig lyst til å prøve igjen i år. (2011) Mangopudding. Mangopudding (kinesisk: 芒果布甸, jyutping: "mong1 gwo2 bou3 din6", pinyin: "Mángguǒ bùdīng") er en populær dessert i Hongkong. Den er også populær i Singapore og Macao, og finnes ofte på menyen i dim sum-restauranter i mange land. Det finnes to slag mangopuddinger; ferske og fabrikkproduserte. Den ferske varianten som lages på spisestedet selv består av agar eller gelatin, ferske mangoer, kondensmelk og sukker. I tillegg hender det at fersk frukt som mer mango, jordbær, andre bær eller kiwi benyttes som garnityr. Fabrikklaget mangopudding benytter ikke fersk mango, men istedet mangoessens. Fiskformet mangopudding, servert i en restaurant i Hongkong. Marquette University. Marquette University er et katolsk jesuittdrevet universitet i Milwaukee i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1881. Det er oppkalt etter misjonæren pater Jacques Marquette S.J.. På campus ligger St. Joan of Arc Chapel, en kirke som opprinnelig ble bygget i Frankrike på 1400-tallet, og som ble donert og oppført bit for vit i Milwaukee i 1966. Den er således den eldste europeiske bygning på den vestlige halvkule. Ved "Marquette" var det 11 548 studenter og 1 054 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene samme år var US$ 25 074, som er høyt for religiøse universiteter i USA. Tidligere studenter omfatter tidligere forsvarsminister Les Aspin. Marcelo Bordon. Marcelo José Bordon (født 7. januar 1976 i Ribeirão Preto) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som spilte i forsvar. Han kom fra til Schalke 04 fra VfB Stuttgart i 2004 for £2,6 millioner pund. Han ble raskt en hit i lag med Mladen Krstajic og han ble utnevnt som kaptein før 2006/2007-sesongen. Han var med på det brasilianske landslaget i Copa del Rey i 2004 Blackwell Publishing. Blackwell Publishing er et britisk akademisk forlag, etablert i 2001 gjennom sammenslåing av de to Oxford-baserte forlagene Blackwell Science og Blackwell Publishers, som begge sprang ut fra forlagskonsernet Blackwell's, grunnlagt av Benjamin Henry Blackwell i 1879. Blackwell Publishing var eid av Blackwell-familien frem til 2007, da selskapet ble solgt til John Wiley & Sons. Forlaget utgav i 2006 805 vitenskapelige tidsskrifter og 650 andre vitenskapelige publikasjoner. Roddy Piper. Roderick George Toombs (født 17. april 1954) er en tidligere canadisk wrestler, mest kjent under artistnavnet «Rowdy» Roddy Piper (også kjent som «Hot Rod»). Han wrestlet for World Wrestling Entertainment fra 1984 til 1996 med en pause på to år (1987 til 89). Karrieren hans strekker seg over 35 år og dette er en av grunnene til at han i 2005 ble innlemmet i WWEs Hall of fame. R2-D2. R2-D2 en fiktiv figur i Star Wars-sagaen og er en astrodroide (robot) fra planeten Naboo. R2-D2 er en av fire figurer som er med i alle seks filmene i serien. De øvrige er Anakin Skywalker/Darth Vader, Obi-Wan Kenobi og protokolldroiden C-3PO som R2-D2 stadig opptrer sammen med. Kenny Baker spiller rollen som R2-D2 i fem av filmene. Herbert Bayer. a> slo sammen store og små bokstaver. Herbert Bayer (født 5. april 1900 i Haag am Hausruck Oberösterreich – død 30. september 1985 i Montecito (USA) var grafikkdesigner, typograf, utstillingsarkitekt, maler, fotograf og lærer. Han gikk i lære ved et kunsthåndverksatelier og var assistent ved et arkitektkontor i Darmstadt før han kom til Bauhaus i Weimar hvor han gikk skole 1921–1925. Han fikk mesterbestalling, og begynte som lærer i typografi og reklamedesign ved Bauhaus – Dessau, hvor han også laget skolens eget læremateriell. Han forlot Bauhaus i 1928, og slo seg ned som reklamedesigner i Berlin. Han tok både utstillingsoppdrag, fotooppdrag og laget en del malerier. Han fikk til å begynne med også oppdrag fra det nye regimet, og formet ut større og mindre arrangementer for dem. Han ble likevel erklært entartet. Han emigrerte til USA i 1938. Der formga han utstillingen «Bauhaus 1919 – 1928» i Museum of Modern Art i New York sammen med Walter Gropius og hans fru Ise. Han slo seg ned i Aspen, Colorado i 1946, og utformet landskapsområder og hus til vintersportsstedet. Parallelt var han rådgiver for flere større firmaer som ville ha en visuell profilering, slik som Container Corporation of America (CCA) og Atlantic Richfield Company (ARCO). Han deltok på documentaIII i Kassel 1964, og utformet jubileumsutstillingen «50 Jahre Bauhaus» (50 år Bauhaus) i Kassel 1968 Æresbevisning. 1975 tatt opp i «Hall of Fame» Art Directors Club. Bryting under Sommer-OL 1948. Bryting var med på det olympiske programmet for tiende gang 1948 i London. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Tyrkia ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sverige med fem. Uglitsj. Dmitrijkirken (eller Blodskirken) i Uglitsj Uglitsj byvåpen, med Tsarevitsj Dimitrij. Uglitsj (russisk: У́глич)) er en historisk by i Jaroslavl oblast i Russland. Den ligger ved elva Volga, rundt 100 km vest for Jaroslavl. Innbyggertall: 38 260 (folketelling 2002). Historie. En lokal tradisjon daterer byens opprinnelse til 937. Den ble først nevnt i dokumenter i 1148, som "Uglitsje Pole" (oversatt: "Hjørnejordet"). Det antas at navnet henspiller på svingen i Volga like ved. Uglitsj var sete for et lite fyrstedømme fra 1218 til 1328, da de lokale fyrstene solgte sine rettigheter til storfyrsten av Moskva. Som en grenseby for Storfyrstedømmet Moskva ble den brent flere ganger av litauere, tatarer og storfyrsten av Tver. Storhertug Ivan III av Moskva ga byen til sin yngre bror Andrej Bolsjoj i 1462. Under Andrejs styre ble byen utvidet og de første steinbygningene ble oppført, herunder katedralen (ombygd i 1713), Forbønnsklosteret (ødelagt av bolsjevikene) og fyrstens røde teglsteinspalass (fullført i 1481 og bevart til i dag). Under styret til Ivan den grusomme gikk byen over til hans eneste bror, Jurij. De lokale innbyggerne hjalp tsaren med å innta Kazan, ved å bygge en trefestning som ble fraktet langs Volga helt til Kazan. Hele 1500-tallet var en fremgangsrik tid for Uglitsj både politisk og økonomisk, men deretter begynte en tid med tilbakegang. Etter Ivans død ble hans yngste sønn, Dmitrij Ivanovitsj, forvist til Uglitsj i 1584. Den mest berømte hendelsen i byens historie fant sted 15. mai 1591 da den 10 år gamle gutten ble funnet død med strupen overskåret i palassets borggård. Mistanken falt øyeblikkelig på tsarens hovedrådgiver, Boris Godunov. Offisielle granskere konkluderte imidlertid med at Dimitrijs død var en ulykke. De skar en «tunge» fra klokken i katedralen som hadde ringt nyheten om Dimitrijs død og «forviste» den til Sibir. Ettersom Dimitrij var den siste ætlingen av det eldgamle Rurik-dynastiet, så forårsaket hans død den dynastiske og politiske krisen kjent som Russlands urolige tider. Folk trodde villig vekk at Dimitrij var i live, og støttet opp om flere falske Dmitrijer ("se Falsk Dmitrij I, Falsk Dmitrij II, Falsk Dmitrij III") som forsøkte å overta Moskvas trone. Under de urolige tider beleiret polakkene Aleksejevskij- og Uleima-klostrene og brente dem til grunnen og drepte alle som hadde søkt tilflukt der. Romanov-tsarene prioriterte å få kanonisert den martyrede tsarevitsjen, og å gjøre Uglitsj til et pilegrimssted. På stedet hvor Dimitrij hadde blitt myrdet bygget byen i 1690 den lille men vakre Dimitrijkirken (eller Blodskirken), som dukker opp i horisonten med sine røde vegger og blå kupler når mån seiler nordover på Volga. Palasset hvor prinsen bodde ble gjort til et museum. Bildet av tsarevitsj med en kniv i hånden ble antatt som byens emblem. I den første tredjedelen av 1700-tallet ble kreml-katedralen og dens bemerkelsesverdige klokketårn revet og gjenoppbygd. Andre landemerker fra 1700-tallet er Smolenskaja-, Korsunskaja-, Kazanskaja- og Bogojavlenskaja-kirkene. Den viktigste bygningen fra 1800-tallet er katedralen i Epifaniklosteret, innviet i 1853. På 1930-tallet medførte Stalins beslutning om å bygge Uglitsj-reservoaret alvorlige oversvømmelser i utkanten av byen. Økonomi og næringsliv. Byens industri består i maskinbygging, treforedling og møbelindustri. I byen ligger også en jernbanestasjon og et vannkraftverk. Byen hadde tidligere også en kjent fabrikk for armbåndsur kalt Chaika, som nå er nedlagt. Severdigheter. Bortsett fra i byens kreml så har Uglitsj også andre flotte eksempler på gammel russisk arkitektur. Spesielt bemerkelsesverdige er Aleksejevskij- og Gjenoppstandelsesklostrene. Den tre-spirede Maria Himmelfartskirken (1628) i Aleksejevskijklosteret anses som en juvel innen russisk middelalderarkitektur. Like ved ligger også den mere konvensjonelle Johanneskirken (1681). Nærmere Volgas bredd kan man se Gjenoppstandelsesklosteret med sin enorme katedral, refektorium, klokketårn og sommerkirke. Alle disse bygningene står på en rekke og dateres til 1674-77. Vis-à-vis klosteret ligger Johannes Fødsels kirke. Den ble bygget i 1689-90 av en lokal handelsmann for å minnes stedet hvor hans sønn hadde druknet. Canon EOS D60. thumb Bryting under Sommer-OL 1952. Bryting var med på det olympiske programmet for ellevte gang 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sverige med tre. Dødsfall under andre verdenskrig. Andre verdenskrig er verdenshistoriens mest kostbare konflikt, med flere titalls millioner liv tapt. Tabellene nedenfor gir et detaljert bilde over antall døde, gruppert på land. Totale tap av menneskeliv. Totalt sett estimeres det at andre verdenskrig krevde omtrent 72 millioner menneskeliv. Sivile tap var på omtrent 47 millioner, inkludert 20 millioner på grunn av sult og sykdom. Militære tap var på omtrent 25 millioner, inkludert omtrent fem millioner døde i krigsfangenskap. De allierte mistet omtrent 61 millioner, mens aksemaktene mistet 11 millioner. Forskning i senere tid. Det er store variasjoner i statistikken over tapstallene i andre verdenskrig. Estimatene går fra 50 millioner døde til over 70 millioner. Nyere forskning har kastet nytt lys over tapstallene i krigen. Forskning i Russland etter kommunismens fall har gitt nye estimater over tapene i Sovjetunionen. Sovjetiske tap, gitt innenfor førkrigsgrensene, estimeres nå til 26,6 millioner, av dem døde kun 6.9 million soldater ved fronten. Historikere i Polen anslår nå at de polske tap påført av tyskerne var på mellom 4,9 og 5,1 millioner mennesker, ikke inkludert 120 000 til 350 000 drept av sovjeterne. Den tyske militærhistorikeren Dr. Rüdiger Overmans publiserte i 2000 en studie som viste at de tyske militære tapene var på 5,3 millioner døde. Oversikten over Det britiske samveldes tap er i denne artikkelen hentet fra "Commonwealth War Graves Commission"s forsøk på å identifisere døde fra samveldeland. Denne oversikten inkluderer omtrent 12 millioner døde av sult i Kina, Indonesia, Indokina og India, noe som ofte utelates fra slike oversikter. Dødsfall etter land. Tapene i andre verdenskrig var lite proporsjonalt fordelt mellom de deltagende landene. Dette gjelder spesielt sivile dødsfall. Denne tabellen viser tapstallet fordelt på de deltagende landene, sammen med opplysninger om det totale innbyggertallet slik at man kan se tapstallene i sammenheng med dette. Tabellen inkluderer døde i den kinesisk-japanske krigen. Bryting under Sommer-OL 1956. Bryting var med på det olympiske programmet for 12. gang 1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Tyrkia med tre. Skyt ikke på tannlegen. "Skyt ikke på tannlegen" (originaltittel: "The In-Laws") er en amerikansk krim-komedie fra 1979 med Alan Arkin og Peter Falk i hovedrollene. Regi er ved Arthur Hiller. Handling. Tannlegen Sheldon Korpnett (Arkin) undrer på om ikke Vince Ricardo (Falk), den snodige faren til datterens tilkommende, egentlig er gangster – selv om han påstår å være CIA-agent med ansvaret for planleggingen av Grisebukt-affæren i Cuba. Dagen etter at de har sittet å diskutert sine barns bryllup stikker Vince innom Sheldon på kontoret og spør ham om han ikke kan hjelpe ham med å hente noen papirer for ham på kontoret. Vince forklarer at det står noen skumle typer og venter på ham fordi han skylder penger. Sheldon, som ikke er noe særlig begeistret for ideen, går omsider med på å dra. Like etter at han kommer inn på hans kontor blir han overfalt og beskutt. Han unnslipper og en vill jakt begynner. Mange «katastrofer» senere ender jakten i en liten Sør-Amerikansk bananrepublikk der de begge må hanskes med en sprø diktator med skumle planer om å lansere en masseforfalskning av amerikanske dollar. Om filmen. En nyinnspilling av filmen kom i 2003. Se "The In-Laws (2003)". EVE Online. "EVE Online" er et MMORPG-spill i science fiction-genren, hvor handlingen finner sted i et univers ved navn «New Eden». Spillet er utviklet av det islandske selskapet CCP Games. Spillet ble først publisert av "Simon & Schuster Interactive" i mai 2003 fram til desember. CCP kjøpte så tilbake rettighetene, og begynte å distribuere spillet selv. EVE er "open-ended", det vil si at ikke er begrenset til å følge en bestemt historie, men kan gjøre hva han eller hun selv ønsker. Når spilleren starter en ny karakter finnes flere ulike raser å velge mellom. Rasene man kan velge mellom er Amarr, Caldari, Gallente og Minmatar, alle med egne karakteregenskaper og grunnleggende ferdigheter. Hva spilleren velger å gjøre etter starten, hvilke ferdigheter den velger å lære seg, hvilke skip den flyr og hvilken rolle den velger å ta er helt opp til spilleren selv. Alle spillerne i EVE Online befinner seg på samme server samtidig. Andre spill i samme sjanger velger ofte å dele opp spillerbasen over flere servere grunnet geografisk plassering, eller begrensninger av størrelsen på spillverdenen. Et eksempel på dette er World of Warcraft som deler opp spillerbasen over mindre servere. CCP tildeler server noder for hvert solsystem for å balansere lasten over universet. Solsystemer med lite trafikk får en standard node, mens systemer med mye handel eller PvP blir tildelt ressurser for å unngå forsinkelser. Bryting under Sommer-OL 1960. Bryting var med på det olympiske programmet for trettende gang 1960 i Roma. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Tyrkia ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Sovjetunionen og USA med tre. Even Hovland. Even Hovland (født 14. februar 1989) er en norsk fotballspiller. Han begynte karrieren sin i Vadheim og etter det gikk han til Høyang før han gikk til Sogndal der han har fast plass på førstelaget. Under oppvarmingen til åpningskampen for 2009-sesongen mot Hønefoss brakk Hovland foten. I 2009-2010 var Hovland på prøvespill i Manchester United, men ble ikke tilbudt kontrakt. 6. januar skrev han under for Molde på en treårskontrakt. Janne Holmlund. Jan Henry «Janne» Holmlund (født 29. mars 1957 i Gällivare) er en svensk tidligere skihopper som representerte Koskullskulle AIF. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i 1979/80 og 1980/81, og ble nummer 34 og 30 sammenlagt i Hoppuka. I verdenscupen ble han nummer 79 sammenlagt i 1979/80, med 11. plass i storbakken i Sapporo 12. januar 1980 som beste plassering i enkeltrenn. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 36 i normalbakken og 40 i storbakken, begge av 55 deltakere. Han var på det svenske laget som ble nummer 6 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. I VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 34 av 38 deltakere. Han ble nummer 34 av 48 deltakere i normalbakken og sist av 50 deltakere i storbakken i OL i Lake Placid i 1980. Hans stygge fall i storbakkerennet fikk den svenske TV-kommentatoren Sven «Plex» Pettersson til å utbryte "«Oi oi oi, va' gör karl'n?!»". Det var strid om hvorvidt Sverige skulle ha med hoppere i OL det året, og etter at Holmlund fikk klarsignal i 12. time, gikk han hen og falt stygt. Janne Holmlund ble svensk mester i stor bakke i 1979 og 1980. Presidentvalget 2008. Det er flere presidentvalg som avholdes i 2008 Sven Pettersson (sportskommentator). Per "Sven" «Plex» Peterson (født 7. august 1926, død 25. juni 2011 på Lidingö i Stockholm) er en svensk tidligere sportskommentator. Han var sammen med Lennart Hyland en av de to første fast ansatte sportreporterne på Sveriges Radio. Han er berømt for sitt utbrudd under Lake-Placid-lekene i 1980. «... va gjör karl'n???», utbrøt han på direkten da Janne Holmlund falt stygt under storbakkerennet. Hen stasjon. Hen stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Randsfjordbanen ved tettstedet Hen i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Stasjonen ble bygget på tegninger av Georg Andreas Bull under navnet "Heen" som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods da Randsfjordbanen mellom Drammen og Randsfjord stod ferdig i 1868. I 1894 skiftet stasjonen navneform til "Hen". Den 20. juli 1921 vedtok Stortinget å bygge Sperillbanen, som ble åpnet for trafikk fra Hen til Finsand ved Sperillen den 31. juli 1926. Alt den 1. juli 1933 ble det besluttet å legge ned persontrafikken på Sperillbanen, som fortsatte med godstrafikk fram til 1957, da denne også ble nedlagt. På Randsfjordbanen ble persontrafikken nedlagt fra 26. mai 1968, noe som førte til at Hen ble nedgradert til en stasjon betjent for ekspedering av tog og gods. I 1989 ble Hen stasjon endelig nedlagt. Hen ligger for øvrig 130,92 km fra Oslo S. Bryting under Sommer-OL 1964. Bryting var med på det olympiske programmet for fjotende gang 1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Hjemmenasjonen Japan ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sovjetunionen og Bulgaria med tre hver. Bjørndalsskogen. Bjørndalsskogen er et borettslag i Bergen kommune i drabantbyen Loddefjord. Boligområdet ble oppbygd på slutten av 70-tallet. Her bor ca 1500 innbyggere. Borettslaget har til sammen syv blokkenheter med til sammen 282 leiligheter. Det er også en del tvillinghus. Bjørndalsskogen skole ligger rett nord for selve borettslaget. Borettslaget har grendahus med kjellerlokale kalt Bjørnehiet, ballbinge og seks lekeplasser. I borettslaget hadde man Spar Loddefjord og Happy Frisør. Disse flyttet i mai 2009 til nye lokaler i Bjørndalsstølen ved Bjørgeveien, sammen med kinarestaurant (Tin Tin Loi) og solstudio. Butikken ble deretter Kiwi og ikke Spar. Pikaresk roman. Pikaresk roman (fra spansk "picaresca", fra "pícaro", skøyer, kjeltring, vagabond), er i det ytre sett en fortelling om en lastefull, komisk person, i litteraturhistorien er det en variant av en form for en type roman som gjennom en rekke løst sammenknyttete episoder fremstiller hovedfigurens liv. Hovedpersonen utmerker seg sjelden ved sin dyder enn ved det motsatte, eksempelvis Miguel de Cervantes’ "Don Quijote". Sjangeren er ofte humoristisk og til dels satirisk, enkeltepisoder kan få preg av realistisk samfunnskommentar. Sjangeren har sin opprinnelse i Spania under renessansen og blomstret i Europa i løpet av 1600-tallet og 1700-tallet, og hadde også en betydelig innflytelse på moderne litteratur, eksempelvis forsøkte Thomas Mann med en fornyelse av sjangeren i "Felix Krull". Historie. Den pikareske roman som sjanger har klassiske forløpere i en legende på sanskrit, "Baital Pachisi" ("Tjuefem fortellinger om Baital"); i Petronius’ fragmentariske "Satyricon"; og i Lucius Apuleius Platonicus’ "Metamorphoses eller Det gyldne esel". De siste to er sjeldne bevarte eksempler på en tapt sjangre som var meget populær i løpet av antikken, og da kjent som «milesianske fortellinger» (begrepet kommer fra "Milesiaka" til Aristeides fra Miletos, i dag Milet). Mens elementer i diktningen til Geoffrey Chaucer og Giovanni Boccaccio har et pikaresk preg, begynner den moderne pikareske roman med fortellingen "Lazarillo de Tormes", utgitt anonymt i Antwerpen og i Spania i 1554. Den blir hovedsakelig betraktet enten som den første pikareske roman, eller i det minste som en betydelig forutsetning for sjangeren. Hovedpersonen som romanen er navngitt etter, Lazarillo, er "pícaro" som må leve eller overleve ved hjelp av sitt vett i et fattig land preget av hykleri. Selvbiografien til Benvenuto Cellini, skrevet i Firenze på begynnelsen av 1558, har også meget til felles med den pikareske roman. Den første ubestridt pikareske roman ble utgitt i 1599: Mateo Alemáns "Guzmán de Alfarache", som er karakterisert av religiøsitet, og kom i ikke mindre en 16 utgaver i fem år. Francisco de Quevedos "El buscón" (1604) i henhold til Francisco Rico; den nøyaktige datoen er uklar, dog er det sikkert at det var et tidlig verk) er betraktet som et mesterverk i sjangeren av Alexander A. Parker på grunn av dets barokke stil og studiet av forbrytersk psykologi. Imidlertid har nyere litteraturkritikk, blant annet av Francisco Rico, motsatt seg Parkers syn, anført at hovedpersonen Pablos er en meget urealistisk figur, ganske enkelt et virkemiddel for Quevedo å fremme rasistiske, sjåvinistiske og klassebevisste angrep. I tillegg, argumenterer Rico, er romanens struktur radikalt forskjellig fra tidligere pikareske romaner. Isteden benytter Quevedo de pikareske konvensjoner som befordringsmiddel for å vise forfatterens evner til å være humoristisk og retorisk, heller enn å konstruere en satirisk kritikk av det spanske samfunnet under gullalderen. I andre europeiske samfunn ble disse spanske romanene lest og etterlignet. I Tyskland skrev forfatteren Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen i 1669 "Der abenteuerliche Simplicissimus Teutsch" (kjent som "Simplicius Simplicissimus"), som ble det mest betydningsfulle bidraget til den pikareske roman utenfor Spania. Verket beskrev ødeleggelsene som skjedde på grunn av Tredveårskrigen. I Frankrike forfalt denne sjangeren til å bli en form for aristokratisk eventyr: Alain-René Lesages "L'Histoire de Gil Blas de Santillane" (eller kjent som kun "Gil Blas") i 1715. I England er det meste av Tobias Smolletts verker og Daniel Defoes ene roman om "Moll Flanders" (1722) betraktet som pikareske, men de mangler sansen for religiøs forsoning av forseelser som var meget viktige i spanske og tyske romaner. Moll Flanders’ triumf er mer økonomisk enn direkte moralsk. Påvirkning på den moderne roman. I moderne tid er begrepet «pikaresk» oftere benyttet eller forstått som en litterær teknikk eller modell enn som en presis sjangre som spanjolene kaller for «picaresco». På norsk kan begrepet ganske enkelt referere til en episodisk fortelling innenfor et eventyr av en antihelt drivende underveis eller på kjøret. Henry Fielding viste sitt mesterskap av formen i "Joseph Andrews" (1742), "The Life of Jonathan Wild the Great" ("Livet til Jonathan Wild den store", 1743) og "The History of Tom Jones, a Foundling" ("Historien om Tom Jones, et hittebarn" – ofte referert til som kun "Tom Jones", 1749), men som Fielding selv skrev, disse romanene ble skrevet som en etterligning av Cervantes’ vis, forfatteren av "Don Quixote", og ikke som en imitasjon av den pikareske roman. Cervantes selv skrev en kort pikaresk roman, "Rinconete y Cortadillo", som en del av hans "Novelas Ejemplares" ("Eksemplariske romaner"). John Boynton Priestley gjorde utmerket bruk av denne formen i hans meget suksessfulle og prisbelønte "The Good Companions" ("Det gode kameratskap", 1929). Andre romaner med elementer av det pikareske er blant annet franske satiren "Candide, ou l'Optimisme" (1759) av Voltaire; kanadiske "Solomon Gursky Was Here" av Mordecai Richler (1989), og engelske "The Luck of Barry Lyndon" av William Makepeace Thackeray, først utgitt i 1844. En interessant variasjon av tradisjonen er "The Adventures of Hajji Baba of Ispahan" (1824) og oppfølgelsen "The Adventures of Hajji Baba of Ispahan in England" (1828), skrevet av en britisk diplomat, James Morier. Noen moderne forfattere har også benyttet en del pikareske teknikker, som Nikolai Gogol i "Døde sjeler" (1842–1852), og Rudyard Kiplings "Kim" (1901) som kombinerte påvirkningen av den pikareske roman med den nye spionromanen. Jaroslav Hašeks "Den tapre soldaten Švejk" (1923?) var det første eksempelet på en pikaresk teknikk i sentraleuropa. Mark Twains "Huckleberry Finns eventyr" var bevisst skrevet som en pikaresk roman, det var også mange andre romaner som beskrev en vagabonds liv som Jack Kerouacs "On the Road" ("På kjøret", 1957) og Henry Millers "Tropic of Cancer" ("Krepsens vendekrets", 1934). Saul Bellows "The Adventures of Augie March" er en pikaresk roman med trekk av utviklingsromanen. George MacDonald Frasers romaner om "Harry Flashman" kombinerer det pikareske med historisk fiksjon. Hunter S. Thompsons «gonzo-journalistikk» kan bli betraktet som en hybrid av fiksjonens pikareske trekk med tradisjonell oppsøkende reportasje. De pikareske elementene er spesielt tilstede i Thompsons mindre journalistiske og mer litterære tematiske verker som "Fear and Loathing in Las Vegas" ("Frykt og avsky i Las Vegas", 1971) og "The Great Shark Hunt" ("Den store haijakten", 1979). En mørkere bruk av den pikareske tradisjonen kan bli funnet i Jerzy Kosinskis "The Painted Bird" ("Den malte fugl", 1965). Sergio Leone identifiserte hans spaghettiwestern, mer nøyaktig hans Dollar-trilogi, som pikareske. Nyere eksempler er Camilo José Celas "La familia de Pascual Duarte" (1951), Günter Grass' "Blikktrommen" (1959), Isabel Allendes "Eva Luna" (1987), Robert Clark Youngs "One of the Guys" ("En av gutta", 1999), og Rita Mae "Browns Rubyfruit Jungle" (1973). Sarah Waters gjenskapte den klassiske pikareske roman i "Tipping the Velvet" ("Smaken av fløyel", 1998) som fulgte livet til en ung viktoriansk lesbe gjennom høyt og lavt i sosial og personlig fornedrelse. Waters' anliggende er nettopp å kartlegge den lesbiske kjærlighetshistorie. En del science fiction og fantastisk litteratur har også tidvis pikaresk påvirkning, da overført til oppdiktede verdener, eksempelvis serien "The Dying Earth" ("Den døende jord") hvor den første kom i 1950, og Fritz Leibers "Fafhrd and the Gray Mouser". Bryting under Sommer-OL 1968. Bryting var med på det olympiske programmet for femtende gang 1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i fristil, kun for menn. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Sovjetunionen med tre. Hardanger Hotel. Hardanger Hotel er et forretningshotell som ligger midt i Odda sentrum. Skyss. Skyss er en enhet i Hordaland fylkeskommune som ble opprettet i november 2007, etter at Fylkestinget i 2004 vedtok å konkurranseutsette busstrafikken i fylket. Skyss har ansvaret for kollektivtrafikken (buss, bybane, ferge og hurtigbåt) i hele fylket. Skyss har ansvar for ruteplanlegging, tildeling av kontrakter, oppfølging av kvaliteten i rutetilbudet, salg og billettering, markedsføring og informasjon, og for videreutvikling av kollektivtilbudet i Hordaland. Skyss kjører ikke selv buss, bybane, ferge eller hurtigbåt, det er det ulike transportselskaper som gjør etter at de er tildelt kontrakter gjennom anbudskonkurranser i regi av Skyss. Skyss har kontrakter for bybane og buss med Fjord1 Partner, Tide Buss, Nobina, MEBAS og Nettbuss. Alle busser som benyttes i trafikk for Skyss, er påført Skyss' farger og dekor. Skyss hadde i 2011 44,5 millioner påstigninger på busser og Bybanen, en økning fra 39,6 millioner i 2010 (12,5 prosent økning). Oddmund Sylta er direktør i Skyss. Skyss' kundesenter holder til på Bergen Storsenter. I Hordaland dekker de totale billettinntektene for buss ca. 40 prosent av kostnadene. Resten dekkes av fylkeskommunen. Det er Fylkestinget i Hordaland som vedtar Skyss sine budsjett. Skysskortet. Skyss har også innført et nytt, felles billettsystem i Hordaland, Skysskortet. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit. Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket (se liste her). I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene, og billettautomater for selvbetjening sto klare på bybaneholdeplassene da den åpnet 22. juni. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet faset ut. Bryting under Sommer-OL 1972. Bryting var med på det olympiske programmet for 16. gang 1972 i München. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran USA med tre. Sellanrå turisthytte. Sellanrå turisthytte er en hytte i Nordmarka i Oslo kommune. Hytta drives av Friluftsklubben og er Nordmarkas eneste selvbetjente turisthytte. Dvs. at hytta i tillegg til overnatting, tilbyr forsyninger av proviant. Historie. Hytta var bygget til arbeiderforeningen ved Tiedemanns Tobaksfabrik. Sellanrå var navnet fra hytta var bygd og er hentet fra Knut Hamsuns roman Markens Grøde. Hytta eies nå av tobakksfabrikkens etterkommer, Ferd eiendom, men leies til Friluftsklubben for kr. 0,- per år mot vedlikehold av hytta. Beliggenhet. a> mellom dem nær høyre billedkant Sellanrå ligger på Raudløkkollen i «Maridalsalpene» nord for Maridalsvannet i Nordmarka. Enkleste adkomst er fra Skar i Maridalen, via umerket sti opp Furumokollen og videre mellom Øyungskollen og Raudløkkollen til Sellanrå. Alternativ nås hytta fra Movatn via Tømte gård. Sellanrå ligger 460 meter over havet, på toppen av en ås og har eventyrlig utsikt mot vest. En ser Jonsknuten, Gaustatoppen og Norefjell på en klar dag. Posisjonen for Sellanrå angitt i WGS84 datum er 6658340 N 597850 E i UTM sone 32 eller 60° 3’ 2” nord, 10° 45’ 25” øst. Bruk av hytta. Hvem som helst kan overnatte på hytta, men en må bestille på forhånd og folk som ikke er medlemmer av Friluftsklubben må betale et depositum for å få nøkkel. Bryting under Sommer-OL 1976. Bryting var med på det olympiske programmet for 17. gang 1976 i Montreal. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble klart beste nasjon med 12 gullmedaljer foran Japan med to. Bryting under Sommer-OL 1980. Bryting var med på det olympiske programmet for 18. gang 1980 i Moskva. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble klart beste nasjon med 12 gullmedaljer foran Bulgaria med tre. Kathrine Nyhus. Kathrine Nyhus (født 1973) er en norsk arkitekt. I 2007 ble hun valgt til formann i Oslo Arkitektforening. Hun har mastergrad i arkitektur fra Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (2003), og har arbeidet som høyskolelektor ved Institutt for urbanisme og vært ansatt ved flere arkitektkontorer. Nyhus er også aktiv i Oslo Byaksjon. Alarga. Alarga hjelper selskaper og organisasjoner med å tiltrekke, beholde og videreutvikle interkulturelt talent. Alargas har etablert et stipendprogram i samarbeid med utvalgte bedrifter. Partnerbedriftene bidrar til et fond som utdeler stipender til studenter med fremragende akademiske resultater. Studentene besitter i tillegg en merkompetanse i form av kjennskap til flere språk og innsikt i andre kulturer. Alarga gir norske bedrifter tilgang og mulighet til å håndplukke de beste før de forlater skolebenken. Alarga samarbeider med en del norske bedrifter, og stipendene omfatter også muligheter til praksisplass ved de samme bedriftene; Orkla, Statoil, Telenor, Aker Solutions, Yara, Cermaq, PwC, DNB, Statkraft, Advokatfirmaet Selmer og Advokatfirmaet Thommessen. Alarga ble etablert i 2007 og delte ut de første stipendene i juli samme år. Navnet er i henhold til organisasjonen selv avledet fra latin og skal bety eller gi assosiasjon til «åpent hav» eller «reaching out». Proteinintoleranse. Proteinintoleranse blir i Norge utbredt brukt om en tilstand hvor personen blir påvirket av opioide peptider fra proteinene gluten og/eller kasein, som henholdsvis finnes i hvete og melkeprodukter, på grunn av en nedsatt fordøyelse av disse proteinene. Uttrykket blir også brukt om andre matintoleranser hvor kroppen reagerer på inntak av bestemte proteiner, som cøliaki og allergier. Denne artikkelen fokuserer imidlertid på den førstnevnte tilstanden. Flere personer har fått antydet denne diagnosen av kommersielle urinanalyser basert på væskekromatografi, trass i at teorien bak tilstanden har liten støtte i det legevitenskapelige miljøet. Premisset for urinanalysene er at man ved proteinintoleranse skiller ut opioide peptider i urin. Tre vitenskapelige undersøkelser fant imidlertid at antydninger på utskillelse av opioide peptider ved væskekromatografi, ble utelukkende avvist når analysen ble kombinert med massespektrometri. Teori. Idéen om denne typen proteinintoleranse tar utgangspunkt i hva som på engelsk kalles «opioid excess theory» eller «opioid "peptide" excess theory», som foreslår at tilstander som autisme og schizofreni er forårsaket av en fordøyelseslidelse hvor opioide peptider fra gluten og kasein passerer gjennom unormalt gjennomtrengelige tarmvegger. Videre skal de opioide peptidene påvirke sentralnervesystemet og forårsake fysiologiske symptomer. Teorien har bakgrunn i en hypotese formulert av Curtis Dohan i 1966, om at personer med schizofreni har en arvelig egenskap som gjennom en fordøyelseslidelse får peptider fra gluten og kasein til å forårsake tilstanden. Dette var basert på observasjoner av dietten til samfunn i Ny-Guinea, og hva som ble oppfattet som færre og mildere tilfeller av schizofreni i disse samfunnene. Basert på forskning som antydet forhøyet utskillelse av peptider i urin blant autister, foreslo den norske legen Karl Ludvig Reichelt i 1991 en lignende årsak bak autisme. Han har også deltatt i forskning som har antydet avvikende mengder peptider i urinen til personer med Retts syndrom, alvorlig depresjon, cøliaki og schizofreni. Urinanalyse. Neurozyms laboratorium benytter væskekromatografi av urin for å bedømme utskillelse av opioide peptider, og foreslår gluten- og kaseinfri diett hvis resultatene antyder forhøyde verdier av opioide peptider. I 2008 ble det imidlertid publisert en undersøkelse som ikke kunne bekrefte positive indikasjoner med væskekromatografi blant 65 autistiske gutter når analysen ble kombinert med massespektrometri. Undersøkelsen oppdaget heller ingen betydelige forskjeller ved utslag med væskekromatografi mellom autistiske og ikke-autistiske gutter. Forskerne beskriver analysemetodene deres som mer nøyaktige enn de metodene tidligere undersøkelser og en rekke laboratorier har tatt i bruk for å måle utskillelse av opioide peptider, og foreslår at personer som er berørt av autisme unngår å investere i urinanalyse for opioide peptider. Undersøkelsen bekrefter funnene til to tidligere undersøkelser. Neurozym forteller at deres analysemetode kan påvirkes av mange organiske forbindelser som kan gi topper i elektroforeseregistreringen i samme område som de aktuelle peptidene – dette gir store muligheter for feilkilder i deres analyser. Gluten- og kaseinfri diett. Proteinintoleranse har blitt brukt som begrunnelse for en diett som utelukker gluten og kasein. Dietten vil utelukke melkeprodukter og vanlige brødsorter, og har en utbredt popularitet som en komplementær og alternativ behandling ved blant annet autisme og ADHD. I 2008 utførte Cochrane en gjennomgang av forskningen på virkningen av gluten- og kaseinfri diett blant barn med autisme. Forskerne fant kun tre rapporter på i alt to forsøk som tilfredsstilte kriteriene for inklusjon i gjennomgangen. Det tidligste forsøket var enkelblind, som vil si at de 10 deltakerne ikke var blindet. I dette forsøket ble det funnet indikasjon på positiv virkning av dietten. Den andre, som var dobbelblind med 15 deltakere, avviste noen statistisk forskjell mellom deltakere på dietten og kontrollgruppen, selv om flere av foreldrene rapporterte forbedringer hos barna deres. Forskerne konkluderte at komplementære og alternative behandlinger er vidt brukt blant familier påvirket av autisme og at flere undersøkelser av høy kvalitet er nødvendig for å avgjøre virkningen av gluten- og kaseinfri diett ved autisme. Hele rapporten er utlagt fritt tilgjengelig på nettet. I 2010 ble to nye undersøkelser på bruk av gluten- og kaseinfri diett blant autistiske barn kjent. En av dem var i likhet med en av undersøkelsene Cochrane pekte ut i 2008 enkelblind, rapporterte indikasjon på nytte, og var foretatt av noen av de samme forskerne. Denne undersøkelsen hadde derimot et langt større deltakerantall på 76. Den andre oppnådde dobbelblinding gjennom å sette alle deltakere på gluten- og kaseinfri diett, med unntak av kaker som enten inneholdt de aktuelle proteinene eller var placebo. Forsøket tok i mot 22 deltakere, men kun 14 gjennomgikk hele forsøket. Denne undersøkelsen fant ingen indikasjon på nytte av dietten. Ernæring på dietten. En undersøkelse publisert i 2008 har funnet tynnere bein blant autistiske gutter, og spesielt blant dem på dietten. I det norske kostholdet er melk, brød og kornprodukter viktige bestanddeler. Innføring av dietter som fjerner viktige næringsmidler krever spesiell oppmerksomhet mot erstatning av spesielle viktige næringsmidler for å unngå feilernæring/underernæring. Bjørklundfamilien. Bjørklundfamilien er en Familie på Fevik som driver Steinindustrien på Fevik startet opp i 1870-årene. Grunnlaget var den særegne Fjæregranitten. Den egnet seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale. Rundt 1905 var det tre bedrifter som drev med steinhogging på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50-75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport. I 1906 fikk Axel Bjørklund, som da var formann hos Evensen & Schmüser, i oppdrag å lage bautaen over Terje Vigen som i dag står ved Fjære kirke. Bjørklund startet i 1920 sin egen bedrift, og denne bedriften, som i dag er den eneste steinhuggeribedriften, på Fevik drives fremdeles av Bjørklund familien. Arnold Bjørklund, driver Steinindustrien nå idag. Pauli Ellefsen. Joen Pauli Højgaard Ellefsen (født 20. april 1936 i Miðvágur, død 24. august 2012) var en færøysk revisor og politiker (SB). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1974–1990, formann i Sambandsflokkurin 1974–1991 og statsminister ("løgmaður") 1981–1985. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Pauli Ellefsen ble født i Miðvágur på Vágar i 1936 som sønn av Joen Elias Ellefsen fra Miðvágur og Sofía Højgaard fra Rituvík. Han var ellers bror av skipsreder og Fólkaflokkurin-politiker Svend Aage Ellefsen samt svigerbror av historiker og Javnaðarflokkurin-politiker Jóannes Dalsgaard. Pauli Ellefsen var gift med Henni Egholm Rasmussen, og var bosatt i Hoyvík i en årrekke. I sine tidlige år var han til sjøs som fisker 1954–1956 og skipsmekaniker 1957–1960. Han ble etterhvert bosatt i København, hvor han fra 1960 arbeidet som revisor i revisjonsfirmaet C. Jespersen, samtidig som han studerte til diplomutdannelse (HD) i revisjon ved Handelshøjskolen i København. I 1969 ble han også statsautorisert revisor. Først i 1970-årene flyttet han tilbake til Færøyene, hvor han en periode drev revisjonsfirmaet Sundstein & Ellefsen sammen med Jógvan Sundstein, som senere ble statsminister for Fólkaflokkurin. Ellefsen var senere revisor i KPMG, SPEKT og et eget foretak. Politisk arbeid. Ellefsen var et politisk ubeskrevet blad da han ble innvalgt på Lagtinget i 1974, men hadde vakt oppsikt i valgkampen med sine korte debattinnlegg med enkle og tydelige budskap. For Sambandsflokkurin som helhet var resultatet imidlertid svært nedslående, og partiet gikk fra nest til fjerde størst på Lagtinget. Partiformannen Trygvi Samuelsen tapte gjenvalg til nasjonalforsamlingen, og kort tid etter valget ble Ellefsen valgt til hans etterfølger. Han ble sittende som partiformann frem til 1991. Ellefsen var også innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1977–1987 og 1988–1990, medlem av Færøyenes delegasjon til Nordisk Råd 1975–1976 og i 1979, foruten formann i Færøyenes valuta- og prisråd ("Valuta og Prísráð Føroya") 1973–1976. Ved lagtingsvalget i 1978 gjorde Sambandsflokkurin et brakvalg, gikk frem 7,2 prosentpoeng, og økte antallet mandater på Lagtinget fra fem til åtte. Ved lagtingsvalget i 1980 sprakk samarbeidet mellom partiene fra Atli Dams tredje regjering, og Pauli Ellefsen ble den 5. januar 1981 statsminister i en borgerlig regjering bestående av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Dette var den første rene, borgerlige regjeringen på Færøyene siden 1959. Ellefsens partikollega Eilif Samuelsen ble skole-, sosial- og energiminister, mens Johannes Martin Olsen møtte for Ellefsen i Folketinget. Ved lagtingsvalget i 1984 tapte regjeringspartiene ialt to mandater, og tapte flertallet til samarbeidspartnerne i Atli Dams fjerde regjering. Ellefsens regjering gikk av den 10. januar 1985, og i 1990 søkte han heller ikke gjenvalg til Lagtinget. De siste årene som parlamentariker tiltragte han som Lagtingets ubestridte opposisjonsleder. Utmerkelser. Pauli Ellefsen var ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen fra 7. mai 1984. Bryting under Sommer-OL 1984. Bryting var med på det olympiske programmet for 19. gang 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. USA ble klart beste nasjon med 9 gullmedaljer. Episkop. a> for å vise fotografier, boksider og andre ugjennomsiktige bilder. Episkop, også kalt balloptikon'", er en type lysbilde- eller projeksjonsapparat som kan vise reflekterende, ugjennomsiktige bilder og små gjenstander på et lerret. Tradisjonelle episkoper bruker lys, speil og en optisk linse, men det finnes også digitale episkoper med elektronisk kamera og framviser. Epidiaskop er et lysbildeapparat for gjennomsiktige lysbilder. Virkemåte. Objektet som skal vises, blir lagt under et lokk der det blir belyst av kraftige lyspærer. Det reflekterte lyset fra gjenstanden eller bildet blir fanget opp i et speil inne i apparatet, sendt videre gjennom en optisk linse og projisert ut på et lerret, en hvit vegg eller flate. Moderne projeksjonsapparater og dokumentkameraer ("visualizere") som kan vise papirbilder eller gjenstander på en skjerm, er utstyrt med lokk og glassflate for originalene som tidligere, men med et digitalkamera og en innbygd framviser. Slike elektroniske apparater brukte til å begynne med små videokameraer og videokanon med analoge videosignaler. Gamle framvisere var ikke så lyssterke som nye projeksjonsapparater, og krevde avblending for vinduene og mørke rom for at bildet skulle synes godt. Bruk. Episkop blir brukt som presentasjonsverktøy for å vise fotografier, prospektkort, boksider og annet for et publikum. De kan også brukes som hjelpemiddel for kunstnere som kopierer eller forstørrer tegninger ved å tegne etter detaljene i det projiserte bildet. Tidligere fantes det spesialapparater for slik kopiering med framviseren montert på et justerbar stativ over en tegneflate. Analoge episkoper som bruker lys, speil og optisk linse, var sammen med blant annet tradisjonelle lysbildeframvisere for gjennomsiktige bilder del av det audiovisuelle utstyret på mange skoler fram til 1990-tallet. Disse ble fra 1970-tallet delvis erstattet av overheadprojektorer med lysark og seinere framvisere koblet til pc. Produsenter. "Balopticon" er et produktnavn på en tidligere utbredt type episkop som kunne vise både reflekterende originaler og transparente lysbilder. Betegnelsen er et teleskopord dannet av det amerikanske firmanavnet "Bausch and Long Lomb Optical Company", i dag kalt Bausch and Lomb. "Balloptikon" var i sin tid et degenerert varemerke på norsk, det vil si ble brukt generelt som fellesnavn på alle tilsvarende episkoper. Episkoper har også blitt laget av det tyske firmaet Liesegang og andre produsenter av optiske instumenter og apparater. Etymologi. Fremmedordet "episkop" er et satt sammen av de greske ordene "epi" (ἐπί), som blant annet betyr «på», og "skopein" (σκοπεῖν), «se eller skue». "Episkop" er på svensk og andre språk en betegnelse på urkirkens «oppsyns- eller tilsynsmenn», det vil si menighetsforstandere og tidlige biskoper. Adjektivet "episkopal" brukes oftere også på norsk og betegner både det som angår biskoper og er høykirkelig og Den episkopale kirke ("Episcopalian Church"), det vil si den anglikanske kirke i USA og andre steder. Bryting under Sommer-OL 1988. Bryting var med på det olympiske programmet for 20. gang 1988 i Seoul. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Sovjetunionen ble klart beste nasjon med 8 gullmedaljer. Miðvágur. Miðvágur (, dansk: "Midvåg") er et tettsted på Færøyene, sør på øya Vágar. Miðvágur var administrasjonssentrum i Miðvágs kommuna frem til 1. januar 2009, da fikk tilsvarende funksjon i nye Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Miðvágur 1 062 innbyggere, en liten økning fra 1980- og 1990-tallet. Dette gjør Miðvágur til et av Færøyenes største tettsteder. Antageligvis var Miðvágur, fra vikingtiden, et av Færøyenes opprinnelige tingsteder. Miðvágur er imidlertid første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet, men ting tyder altså på at stedet er eldre. I 1899 gjorde Færøyene sin største grindfangst noensinne, med 1 300 individer i Miðvágur. Et kjennetegn på dialekten i Miðvágur er at «i» og «ið» i slutten av ord uttales som, og ikke som slik som i øvrige færøyske dialekter. Franz Joseph Gall. Franz Joseph Gall (født 9. mars 1758 i byen Tiefenbrunn i amtet Pforzheim (Baden), død 22. august 1828 i Montrouge ved Paris) tysk lege, frenologiens grunnlegger. Bryting under Sommer-OL 1992. Bryting var med på det olympiske programmet for 21. gang 1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Samveldet av uavhengige stater ble klart beste nasjon med 6 gullmedaljer foran USA med tre. Gavrilov Posad. Gavrilov Posad (russisk: Гаври́лов Поса́д) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Irmes (ei sideelv til Nerl), rundt 75 km sørvest for Ivanovo. Innbyggertall: 7 000 (2005 est.), 7 193 (folketelling 2002). Gavrilov Posad ble første gang nevnt i dokumenter i 1434 som bosetningen "Gavrilovskoje". Det antas at den ble grunnlagt en gang på 1200-tallet av Vsevolod III, Storfyrste av Vladimir, og oppkalt etter hans sønn Svjatoslav, hvis andre fornavn var Gavrijl. I 1609 ble bosetningen endret til "Gavrilova sloboda". I 1789 ble navnet endret til "Gavrilovskij Posad" og den fikk innvilget byrettigheter. Det nåværende navnet fikk byen først på 1900-tallet. Torgeir Bjørn. Torgeir Bjørn (født 9. mars 1964 i Alvdal) er en tidligere norsk langrennsløper. Han er nå fysisk trener og teknikktrener for menn elite Norges Skiskytterforbund og langrennskommentator i NRK. Han ble norsk juniormester på 15 km i 1983 – sammen med søskenbarnet Jan Erik Bjørn ble det forøvrig dobbeltseier. Han var på landslaget i flere år og gikk inn til 11. plass på 50 km fristil under OL i Calgary i 1988. Etter 10 års samarbeid med treneren Roger Grubben, innledet skiskytteren Ole Einar Bjørndalen i juli 2010 et samarbeid med Torgeir Bjørn som hovedtrener. Jurjevets. Jurjevets (russisk: Юрьевец) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved Gorkij-reservoaret i elva Volga, rundt 135 km nordøst for Ivanovo. Innbyggertall: 12 664 (folketelling 2002). Jurjevets ble grunnlagt i 1225 av fyrst Jurij II som "Jurjev-Povolzjskij". I 1237 ble byen ødelagt av Batu Khans arme under mongolenes invasjon av Russland. Gian Giorgio Trissino. Gian Giorgio Trissino (8. juli 1478 i Vicenza – 8. desember 1550 i Roma) var en italiensk humanist, poet, dramatiker, diplomat og grammatiker under renessansen. Diplomaten. Trissino ble født i en patrisisk, adelig familie i Vicenza, rundt 60 km vest for Venezia, i 1478. Han ble utvist fra Venezia av politiske grunner og reiste rundt da i Tyskland og i Lombardia før han til slutt kom under beskyttelse av en rekke paver; Leo X, Klemens VII og Paul III. Trissino trakk fordeler av en god humanistisk utdannelse, og studerte gresk under Demetrius Chalcondyles i Milano og filosofi under Niccolò Leoniceno i Ferrara. Han ble anbefalt for den humanistisk innstilte pave Leo X som i 1515 sendte ham til Tyskland som sitt "nuncio", sendebud; senere viste pave Klemens VII ham spesiell gunst og ansatte ham som ambassadør. I 1532 gjorde keiser Karl V ham til en count palatine eller pfalzgreve. Til tross for bortvisningen fra Vicenza i 1509 ble han holdt i ære i det meste av Italia. Hvor enn han bodde var det et samlingssted for lærde, litterater og kulturelle menn. Litteraten. I litteraturhistorien har Trissino en framtredende plass på grunn av sin tragedie "Sofonisba" (1515) som var basert på livet til Sofonisba fra Kartago og inspirert av oldtidens tragedier, var dette den første egentlige tragedie i tidlig moderne tid og kom til å tjene som et eksempel for europeiske tragedier gjennom hele 1500-tallet. Det ble oversatt til fransk av Mellin de Saint-Gelais og framført i Frankrike til stor åtgjerd i 1556. "Sofonisba" var den første tragedie på italiensk som viste aktelse for de klassiske reglene for komposisjon. Trissino, preget av Aristoteles, avviste friheten i den høviske epikken slik eksempelvis Ludovico Ariosto fremmet den. I hans egen komposisjon "Italia liberata dai Goti" ("Italia befridd fra goterne", 1547–1548) som handlet om den østromerske generalen Belisarius’ hærtokt i Italia, søkte han å vise at det var mulig å skrive på morsmålet en epikk i henhold til de klassiske forskriftene. Resultatet var dog en kald og fargeløs komposisjon. Han var en av de mange som var engasjert i diskusjonen om hva som var den sanne litterære italienske språket. Ved å følge Dantes lederskap forfektet han rikdommen i italiensk, og antok i hans "Castellano" (1529) teorien at språket er høvisk ved å være satt sammen av bidrag fra kulturelle sentrum i landet isteden for å vøre av en toskansk opprinnelse. For klarhets skyld foreslo han i italiensk å skrive med noen nye bokstaver avledet fra gresk, eksempelvis ved forskjellen mellom åpen og lukket e og o, og uttalt og stum s og z. Forslaget ble ignorert. Han fremmet også en endring i rettskrivningen, "Epistola a Clemente VII", 1524. I tillegg spilte Trissino en framtredende rolle i arkitekten Andrea Palladios tidligste karriere og det oppsto et langt og nært vennskap mellom dem etter at Trissino ble kjent med arkitekten da han bygget forfatterens villa i Cricoli. Trissino døde i Roma i desember 1550. En utgave av hans samlede verker ble utgitt i Verona i 1729. Bryting under Sommer-OL 1996. Bryting var med på det olympiske programmet for 22. gang 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om tjue olympiske titler, ti i gresk-romersk stil og ti i fristil, kun for menn. Russland ble beste nasjon med 4 gullmedaljer foran USA og Polen med tre hver. Kjell Nes. Kjell Nes (født 25. september 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Finnøy kommune i Rogaland fra 2007 til 2011. Nes er opprinnelig fra Karmøy. Han er bonde og driver mjølkeproduksjon, og har tidligere jobbet som lektor og senere rektor på Vinterlandbruksskolen. Bryting under Sommer-OL 2000. Bryting var med på det olympiske programmet for 23. gang 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte i gresk-romersk stil og åtte i i fristil, kun for menn. Russland ble beste nasjon med 6 gullmedaljer foran USA med to. ZYB. ZYB er et fritt nettbasert verktøy som gir brukere anledning til å ta sikkerhetskopier av og dele mobilens data fra et sentralt nettsted. Bedriften ble grunnlagt i august 2005. ZYB bruker SyncML-synkroniseringsstandarden for å overføre kontakt- og kalenderinformasjon mellom brukernes mobiltelefoner og ZYB-nettjenesten. Siden firmaets start (beta) i juni 2006 har brukere lagret over fem millioner kontakter i tjenesten. Om ZYB. ZYB ble grunnlagt i 2005 av tre gründere fra København (Tommy Ahlers, Morten Lund og Ole Højriis Kristensen). Deres ønske var/er å etablere en sikker og utvidet nytte av sine mobiler ved å tilby folk å dele og styre sine mobildata på nett. Grunnleggerne ville tilby mange egenskaper, inkludert sikkerhetskopieringen gratis. ZYB er lokalisert i København, Danmark. Tommy Ahlers er administrerende direktør for ZYB og styret består av Henrik Albertsen (administrerende direktør for Nordic Venture Partners), Preben Damgaard (grunnlegger av Damgaard og tidligere EVP for Microsoft), Torben Haase (administrerende direktør for Excitor) og Tommy Ahlers. Republikken Ancona. Republikkens flagg. Gult og rødt er byens farger, mens blått står for båndene til Frankrike. Republikken Ancona (italiensk: Repubblica Anconitana) ble opprettet den 19. november 1797 som en fransk vasallstat. Republikken omfattet områder i regionen Marche og hadde Ancona som hovedstad. Den 7. mars 1798 ble staten innlemmet i Den romerske republikk, som også var fransk vasallstat. Idag er Ancona en italiensk provins på østkysten av landet. Ole Tom Guse. Ole Tom Guse (født 28. desember 1968) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han er ordfører i Forsand kommune i Rogaland fra 2007. Fylkesvei 739 (Rogaland). Fylkesvei 739 (Fv739) i Rogaland går mellom Åm og Stokka i Vindafjord kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 739 Bryting under Sommer-OL 2004. Bryting var med på det olympiske programmet for 24. gang 2004 i Athen. Det ble konkurrert om atten olympiske titler. For første gang fikk kvinner detlta. Mennene konkurrerte om fjorten titler sju i gresk-romersk stil og sju i fristil. Kvinnene i fire klasser i fristil. Russland ble beste nasjon med 5 gullmedaljer. Tok pisin. Tok pisin er et kreolspråk som blir talt i på det nordlige fastlandet av Papua Ny-Guinea. Språket er det mest brukte i landet; det tales av omtrent 4 millioner, hvorav 120 000 har det som morsmål. Det har offisiell status i Papua Ny-Guinea. På engelsk blir språket ofte kalt New Guinea Pidgin eller Tok Boi, eller i akademiske kretser, Melanesian Pidgin English eller Neo-Melanesian. Opprinnelse. Tok Pisin oppstod på grunn av handelen i Stillehavsområdet. I tidsrommet 1880-1914 jobbet mange fra Papua Ny-Guinea på tyske plantasjer på Samoa. Tok Pisin oppstod som et arbeidsspråk, slik at den multispråklige og multikulturelle arbeidsplassen kunne fungere, og folkene der kommunisere med hverandre. SyncML. SyncML (forkortelse for Synchronization Markup Language) er det tidligere navnet for en plattformuavhengig informasjonssynkroniseringsstandard. SyncML refereres nå til som "Open Mobile Alliance Data Synchronization and Device Management". SyncML anvender standardspråket XML for å spesifisere de meddelelsene som synkroniseres mellom enheter som f.eks. mobiltelefoner og programmer som f.eks. Microsoft Outlook. Austenitt. Austenitt er blanding mellom rent jern og karbon. Rent jern får en kubisk flatesentrert struktur ved 910-1390°C som karbon kan løses opp i, denne strukturen kaller vi γ-jern eller astenitt. Ved 1150°C kan denne strukturen løse opp maksimalt 2% karbon. Når denne legeringen blir avkjølt, blir karbonet skilt ut som sementitt i tynne lameller. Denne strukturen blir kalt perlitt og består av tynne lameller av ferritt og sementitt. XTC. XTC var et New Wave-band fra Swindon i England som holdt seg aktive i perioden 1976-2005. Selv om bandet oppnådde stor suksess på hitlistene med hitlåter som «Making Plans for Nigel» (1979) og «Senses Working Overtime» (1982), fikk de aldri noen stor tilhengerskare. De var nok overveiende mer yndet blant kritikerne enn blant de brede lag av publikum. Andy Partridge var gruppas hovedkomponist og låtskriver, men også Colin Moulding bidro med en rekke sanger. Som sideprosjekt spilte medlemmene av XTC også psykedelisk rock under gruppenavnet The Dukes Of Stratosphear. Juzja. Juzja (russisk: Южа)) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved Vazalsjøen, 80 km sørøst for Ivanovo. Innbyggertall: 15 636 (folketelling 2002), 20 892 (folketelling 1989). En bosetning på stedet til dagens Juzja har eksistert siden begynnelsen av 1400-tallet. Landsbyen Juzja ble første gang nevnt i 1628. Bystatus ble innvilget i 1925. Vatnahalsen høyfjellshotell. Vatnahalsen Høyfjellshotell ligger ved Myrdal stasjon på Bergensbanen. Det ble opprinnelig bygd som et sanatorium av lege Håkon Philip Fretheim (1853–1924) og Sjur B. Heimdal (1863–1950). En mindre bygning i drakestil ble oppsatt i 1896. Noe sanatoriumdrift ble det imidlertid aldri. Sjur Heimdal ble utløst av sameiet etter noen år. Håkon Fretheim drev hotellet alene med leid styrer. På grunn av anlegget på Bergensbanen som kom i gang ikke lenge etter ble Vatnahalsen hotell raskt svært populært. Det ble benyttet mye av folk knyttet til administrasjonen og anleggsledelsen. Den nye anleggsveien opp Flåmsdalen ble også brukt en del av reisende. I 1930-åra begynte påsketrafikken å øke, og Vatnahalsen fikk ry på seg som et godt og populært feriested for påsketurister. I hotellets gjestebøker fra 30-tallet kan man lese at svensker, dansker og engelskmenn fant veien til fjellet både sommer og vinter. Vinteren 1935-36 ble hotellet igjen ombygd og modernisert. Under denne ombygginga ble eksteriøret endret, og sveitserstil-preget ble borte. Under krigen ble hotellet okkupert av tyske styrker. Den 23. juni 1940 brant hotellet ned til grunnen. Gjenoppbygginga av hotellet startet i 1953, og Vatnahalsen Høyfjellshotell åpnet 10. juni 1954. Hotellet ble drevet av Guttorm Fretheim fram til 1960. På 1960- og 70-tallet hadde hotellet flere eiere. Et tilbygg ble reist i 1970. I 1978 fikk hotellet eget skitrekk. I november 1983 tok Kjell Arne og Rigmor Aksnes over som vertskap. De fikk senere kjøpe hotellet. De har lagt opp til å gi et bredt tilbud for å sikre helårs drift ved hotellet. Zavolzjsk. Zavolzjsk (russisk: Заво́лжск) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Volga, rundt 90 km nordøst for Ivanovo. Innbyggertall: 13 455 (folketelling 2002), 16 530 (folketelling 1989). Gong (band). Gong er et psykedelisk progrockband ledet og startet av den australske hippien og musikeren Daevid Allen i 1967. Musikken deres har også blitt beskrevet som space rock. En mengde mer eller mindre kjente musikere har en eller flere ganger satt sine føtter innenfor dette noe eksperimentelle prosjektet; Allan Holdsworth, Bill Bruford og Steve Hillage er noen eksempler. Utvalgte album. Gong Gong Gong Monolines. Monolines er forsikringsselskaper som forsikrer (garanterer) obligasjonslån. Den økonomiske verdien av å forsikre et obligasjonslån for en stat, kommune eller selskap er dets sparing av renteomkostninger som reflekteres i rentedifferansen mellom et forsikret lån og et som ikke er det. Fortjenesten fremkommer av flere strukturelle årsaker som lokale skatteregler kombinert med global diversifisering, som regulatoriske krav til investorer m.m. Marte Stokstad. Marte Stokstad sammen Per Sundnes under MGP 2010 i Skien. Marte Grønvold Stokstad (født i Sarpsborg 15. juni 1978) er en norsk programleder. Hun hadde programmet "Marte" på NRK P3 fra høsten 2003 til sommeren 2006 som gikk hverdager mellom 14 og 16. Hun var programleder for "Idol" 2007 sammen med Kyrre Holm Johannesen, og våren 2008 programleder i "Norske Talenter" på TV 2 sammen med Sturla Berg-Johansen. Høsten 2009 var hun programleder for underholdningsprogrammet "Den norske humor" på NRK1. Marte Stokstad er søster til Morten Stokstad som jobber i TV2 sporten og stesøster til Anne Rimmen. Onkelen Are Stokstad er leder i Mediebedriftenes Landsforening og konserndirektør i A-pressen. Hun var programleder for norske Melodi Grand Prix sammen med Per Sundnes i 2010 og 2012. Hun har ledet VG-lista Topp 20-showet fra Rådhusplassen i 2004, 2005, 2009, 2010 og 2011. Abraham Calovius. Abraham Calovius (født 16. april 1612 i Mohrungen i Hertugdømmet Preussen, død 25. februar 1686) var en luthersk teolog, og han var en av forkjemperne for luthersk ortodoksi i den 17. århundre. Etter fullførte studier i Königsberg, ble Calovius i 1650 kalt til professor i teologi i Wittenberg, hvor han seinere også ble superintendent. Calovius kjempet mot katolikkene, kalvinistene og socinianerne, og særlig angrep han sin bitre fiende, Georg Calixt, og hans forsvar for synkretismen. Mens Calixt mente Den apostoliske bekjennelsen var nok til å definere troen, mente Calovius man måtte tro alle deler av den åpenbarte sannheten for å motta frelsen. Dette fikk Calovius til å hevde det var kjettersk å tro at romersk-katolske eller kalvinister kunne være delaktige i frelsen. Hans hovedverk innen dogmatiske skrifter, «Systema Iocorum theologicorum», (12 bind, 1655-1677) representerer høydepunktet innen den lutherske skolastikken. Han skrev en kommentar om Martin Luthers oversettelse av Bibelen, «Biblia Illustrata», i dag kjent som «"Calovs bibel"». Den er skrevet med utgangspunkt i en sterk tro på inspirasjonen. Knut Holtan Sørensen. Knut Holtan Sørensen (født 26. juli 1950) er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Han er dr.ing. i organisasjons- og arbeidslivsfag fra Norges Tekniske Høgskole 1982, med avhandlingen "Den vanskelige arbeidstida? Om levekårsvirkninger av turnusarbeid i helseinstitusjoner". Sørensen har vært sentral i oppbygningen av Senter for teknologi og samfunn ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Kevin Whately. Kevin Whately (født 6. februar 1951) er en britisk skuespiller som for nordmenn er mest kjent for rollen som "detective sergeant Robbie Lewis" i tv-serien "Inspector Morse". Inspector Morse-serien ble avsluttet i 2000, og i 2002 døde John Thaw – som spilte Morse. I 2004 besluttet det britiske Independent Television (ITV) å lage en oppfølgingsserie hvor Robbie Lewis selv er blitt førstebetjent (inspector). En pilotepisode av "Lewis" (evt. "Inspector Lewis") ble kringkastet i England i januar 2006. Denne ble tatt godt imot av et kritisk Morse-publikum – ikke minst på grunn av Kevin Whatelys troverdige rolletolkning. ITV produserte dermed tre episoder, hver av dem i spillefilmlengde, som ble kringkastet i England tidlig i 2007. Også disse episodene fikk mange seere, og det ble produsert ytterligere fire episoder som ble kringkastet tidlig 2008. Høsten 2008 var man i gang med innspillingen av ytterligere fire episoder; disse har TV-premiere i februar 2009. Kevin Whately har hatt en rekke roller både på film, tv og teater. Blant annet spilte han Sgt. Hardy i storfilmen Den engelske pasienten, og i England er Kevin Whately ikke minst kjent for sin komiske rollefigur i den populære komi-serien Auf Wiedersehen, Pet. Whately kommer fra Humshaugh, i nærheten av Hexham, Northumberland, England. Han har sin utdannelse fra Barnard Castle School og bor i dag i Milton Keynes. Deventer. Deventer er en kommune og by i regionen Salland i den nederlandske provinsen Overijssel. Deventer ligger hovedsakelig på østbredden av elven IJssel, men har også en liten del av sitt område på vestbredden. I 2005 ble kommunen Bathmen med rundt 5000 mennesker slått sammen med Deventer som en del av et nasjonal forsøk på å redusere byråkratiet i landet. Den totale befolkningen var i januar 2007 på 96 596 innbyggere. Det har vært besettelser siden bronsealderen i Deventer, men byen har antagelig blitt grunnlagt av den engelske misjonæren Lebuinus i ca. år 768. Han bygget en trekirke ved bredden av IJssel i dette området. Byen har to jernbanestasjoner med linjer til Amsterdam / Utrecht–Amersfoort–Osnabrück–Berlin / Hamburg og langs Groningen–Zwolle–Arnhem–Nijmegen. Motorveien A1 går også igjennom området. Den kan følges 90 km til Amsterdam, eller videre til Berlin. I den første uken av juli er byen senter for en storstilt friluftsfestival "Deventer op stelten" («Deventer på stylter») hvor skuespillere og artister opptrer gratis i gatene og på plassen Brink. Alle som opptrer må gjøre det på stylter. I august er Deventer hjem for en årlig bokfestivalen, en av de største i Europa med rundt 125 000 besøkende. I desember holder byen en festival for Charles Dickens og blir oppført i byens eldste gater som dekorert Viktoriatidens stil, i henhold til Dickens' litteratur. I 2004 og 2006 kom det rundt 135 000 besøkende til denne festivalen. Deventer arrangerte VM på skøyter for menn i 1969 og 1973. Byens tradisjonelle handel og industri har fortsatt en del betydning. Byen har en fabrikk som produserer sentralvarmeanlegg og har fortsatt kontorene til redaktøren og utgiveren Wolters-Kluwer, en av de fremste utgivere innenfor internasjonal vitenskapelig utgivelser. Deventers honningkake, "Bussink Deventer Koek", har blitt produsert i byen i mer enn 500 år, og blir fortsatt framstilt lokalt og solgt over hele Nederland og i utlandet. Jorge de Montemayor. Jorge de Montemayor (portugisisk: "Jorge de Montemor") (1520? – 26. februar 1561) var en portugisisk forfatter som skrev nesten utelukkende på spansk. Han gjeninnførte hyrdediktningen ved sin roman "Los siete libros de la Diana", "De syv bøkene om Diana", antagelig 1559 eller noe tidligere. Han ble født ved Montemor-o-Velho i nærheten av Coimbra, derav hans etternavn, den spanske eller kastiljanske versjonen er Montemayor, som også var det språket han brukte i hele sitt forfatterskap, unntatt i to sanger og i en kort prosapassasje i den sjette boken om "Diana". Grunnen til at han ikke skrev på morsmålet var at den spanske innflytelsen på portugisisk kulturliv var overveldende og dominerende på denne tiden, men også av at han tidlig gikk i spansk hofftjeneste som musiker. Hans mesterskap i spansk er imponerende, tilsvarende Joseph Conrads beherskelse av engelsk i moderne tid. Selv Miguel de Cervantes som bedømte versene i "Diana" med uvanlig hardhet anerkjente den bemerkelsesverdige dyktigheten i Montemayors prosa. Lite er kjent om hans liv, men han synes ikke å ha studert ved universitetet og var ikke skolert i latin. Derimot kan han ha studert musikk i ungdommen. I et brev på vers til en venn forteller han at han i ungdommen gikk slik opp i musikken at det ikke ble noe av andre studier. Han dro til Spania i 1543 som korsanger i følget til portugisiske infanta Maria Manuela av Asturias (eller Maria av Portugal som hun også omtales som), den første hustruen til kong Filip II av Spania, og som døde i barselseng i 1545. I 1552 dro Montemayor tilbake til Portugal i følget til Infanta Joanna av Spania, hustru av João Manuel, prins av Portugal, og da sistnevnte døde av tuberkulose i 1554 dro han igjen tilbake til Spania. Det er sagt at han tjenestegjorde i hæren, skal han fulgt Filip II til England i 1555, og ha reist til Italia og til Nederland, men det eneste som kan bli slått fast med sikkerhet er at hans poetiske verker ble utgitt i Antwerpen i 1554 og på nytt i 1558. Hans berømmelse er basert på et verk i prosa, "Diana", en pastoral romanse som ble utgitt en gang rundt 1559. Kort tid etter ble Montemayor drept i Piemonte i Italia, etter sigende etter en kjærlighetsaffære. En sen utgave av "Diana" gir den nøyaktige datoen til hans død. "Diana" blir vanligvis sagt å ha vært trykket i Valencia, men ettersom Canto de Orfeo refererer til enketilstanden til Infanta Joanna i 1554 må boken ha vært av en senere dato. Hovedpersonene presenteres innledningsvis, hyrden Sireno og hyrdinnen Diana. Sireno elsker Diana «rent og ærbart», men når han kommer tilbake etter et fravær er Diana gift med hyrden Delio, og andre hyrder og hyrdinner har hatt lignende opplevelser, hvilket kommer til syne en lang rekke novellelignende fortellinger. Innimellom er det lengre diskusjoner om kjærlighetens vesen i dialogform, og det synges om smertefull kjærlighet i diktform. Komposisjonen er løs og innholdets idyll er ikke rimelig eller sannsynlig i en moderne lesers øyne, men Montemayors styrke er hans formidling av nyansene i sensualismen, og som var nyskapende i samtiden. Språket hans var mykt og smidig, og ble berømmet av Cervantes, skjønt han fant fortellingen om feen Felicia og hennes magiske, søvndyssende vann som sendte de plagede inn i en søvn som fikk dem til å glemme deres kjærlighetssmerte lite troverdig. "Diana" er viktig som den første pastorale romanen utgitt i Spania og ble startskuddet til en europeisk litterær mote, og som indirekte kilde gjennom oversettelse ble den inkludert i den engelske poeten Barnabe Googes "Eglogs, epytaphes and sonnets" (1563), som en episode i "To herrer fra Verona" 1593–1594 ("The Two Gentlemen of Verona"), en komedie fra tidlig i William Shakespeares forfatterskap. Også Philip Sidneys "Arcadia" (1590) og Honoré d'Urfés "L’Astrée" ("Astreas historie", 1607–1627) hadde Diana som betingelse for sine verk. Montemayors egne forbilder var italieneren Jacopo Sannazaros hyrderoman "Arcadia" som ble oversatt til spansk i 1547. Antagelig har han også kjent til senantikkens pastorale romanser, Theokrit og Vergils "Ekloger". At han selv gledet sin egen generasjon er bevist i de 17 utgavene og to fortsettelsene som kom av "Diana" i løpet av 1500-tallet, foruten parodier, etterligninger og andre gjengivelser på fransk og engelsk. Det kom seks franske, to tyske, og en engelsk oversettelse av boken, sistnevnte av Bartholomew Young (London, 1598). Montemayor etterlot seg også et antall kjærlighetsdikt, utgitt i 1554 under tittelen "Cancionero", i opptrykk i 1562, 1572, og 1588, men utmerker seg ikke spesielt. Alan Navarro. Alan Navarro (født 31. mai 1981 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller i Swindon Town. Navarro startet sin karriere som ungdomsspiller i Liverpool i 2000, og han fikk utdelt trøyenummer 33. Han fikk aldri noen førstelagskamper for klubben, og tilbragte hele sesongen 2000/2001 på lån. Først i Crewe og senere i seseongen i Tranmere. I 2002 signerte han fast for Tranmere. Han har var også innom Chester, Macclesfield og Accrington Stanley før han signerte med Milton Keynes Dons i 2007. Sommeren 2012 gikk han gratis til Swindon Town. Nikon D1. Nikon D1 er et digitalt speilreflekskamera som ble introdusert 15. juni 1999. Kameraet har en oppløsning på 2,74 megapiksler. Det kan ta 4,5 bilder pr. sekund i serie. Kameraet kan benytte alle F-fatningsobjektiver. Kameraets kropp er veldig lik Nikon F5 og har den samme generelle plasseringen av kontrollene, noe som tillot brukere av Nikons film-SLR kameraer til raskt lære seg det digitale SLR-kameraet. D1H og D1X. D1 ble erstattet av D1H og D1X 5. februar 2001. D1X tilbød høyere oppløsning av 3.008 × 1.960 - 5,3 effektive megapixlers sensor, og sammenhengende fotografering med 3 bilder pr. sekund opptil 21 bilder. D1H var orientert mot hastighetsfotografering med den samme 2,7 megapixler bildesensor som D1, med men en bildehastighet av 5 bilder/s for opptil 40 sammenhengende bilder. Både D1H og D1X brukte «sRGB/AdobeRGB color spaces», som var en forbedring i forhold til den opprinnelige D1. Nikon D1H var tidlig på 2000-tallet kameraet som ble brukt for undervisningsformål ved USA Defense Information School (DINFOS) ved Fort George G. Meade. Dog pr. juli 2008 bruker DINFOS Nikon D200 og D300 kameraer. Chiliagon. Et helt chiliagon er ikke synlig forskjellig fra en sirkel. Den nederste delen av et chiliagon, forstørret 200 ganger, med kantene merket. I geometri er et chiliagon et polygon med 1000 sider. Hver vinkel i et likesidet chiliagon er 179,64°. René Descartes brukte chiliagon som et eksempel i hans sjette meditasjon for å demonstrere forskjellen mellom ren intellektualisering og forestilling. Han sa at ved å forestille seg et chiliagon ville bildet som ble produsert ikke så klart og distinkt som det bildet som skapes når man forstiller seg en trekant. Det er også forskjellig fra et myriagon. Selv om han forstår hva et chiliagon er, på samme måte som han forstår hva en trekant er. Derfor må forestillingen være på ett eller annet vis forskjellig fra intellektet hevder Descartes. Vektløfting under Sommer-OL 1948. Vektløfting under Sommer-OL 1948. Det var åttende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i London. Det ble konkurrert i seks ulike vektklasser alle kun for menn. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Egypt med to. Myriagon. I geometri er et myriagon et polygon med titusen (10 000) sider. I et regulært myriagon, er hver vinkel 179,964 grader. Dets navn ble utledet fra det klassiske greske ordet «myriade», som betyr 10 000. Fiksjon. I "Flatland" sies det at «Chief Circle» er et myriagon. I John C. Wrights 2005-roman "Orphans of Chaos", Myriagon er navnet på den multidimmensjonsverden som er hjemmet til Amelia Armstrong Windrose (eller prinsesse Phaethusa, datter til Titan Helios). Vektløfting under Sommer-OL 1952. Vektløfting under Sommer-OL 1952. Det var niende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Helsingfors. Det ble konkurrert i sju ulike vektklasser alle kun for menn. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Sovjetunionen med tre. Vektløfting under Sommer-OL 1956. Vektløfting under Sommer-OL 1956. Det var tiende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Melbourne. Det ble konkurrert i sju ulike vektklasser alle kun for menn. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Sovjetunionen med tre. Anders Hagerup. Anders Hagerup (født 11. januar 1904, død 27. mai 1979) var en norsk lektor, oversetter og barnebokforfatter, mest kjent gjennom sitt ekteskap med lyrikeren Inger Hagerup. Han var cand.philol. fra 1929, og ble sammen med Inger engasjert i Mot Dag på 1930-tallet. Under krigen satt han på Grini. Han oversatte nærmere nitti bøker, blant dem flere av Agatha Christie. Han skrev lærebøker i tysk, skrev to hørespill for NRK sammen med Inger Hagerup, og skrev selv tre barnebøker: "Sissel og Klaus og Jamsis" (1950), "Tuska puska, eventyr for mindre barn" (1951) og "Katten som kunne telle til seksti" (1965). Vektløfting under Sommer-OL 1960. Vektløfting under Sommer-OL 1960. Det var ellevte gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Roma. Det ble konkurrert i sju ulike vektklasser alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran USA og Polen. Vektløfting under Sommer-OL 1964. Vektløfting under Sommer-OL 1964. Det var tolvte gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Tokyo. Det ble konkurrert i sju ulike vektklasser alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Cochin-jøder. Cochinjødene er et jødisk samfunn som tradisjonelt bodde i området rundt byen Cochin i den sør-indiske delstaten Kerala. Cochinjødene har bodd i India i over 2000 år, men har alltid hatt kontakt med jødene i Midtøsten og har derfor ikke mista noe av den jødisk kulturen eller de jødiske tradisjonene over hundreårene. Historie. Cochinjøder er delt opp i tre forskjellige grupper med ulike opphav. Den eldste av dem er en gruppe som heter "meyuhassim" («de med særføremoner»). Legendene deres sier at de var handelsmenn som bosatte seg i India (som de sier var det samme landet som Bibelen kalte «Ofir») i kong Salomos tid. Den andre gruppa heter "mesjuhararim" («de som ble satt fri»), og man tror at de opprinnelig var slaver til "meyuhassim"-jøder, men senere konverterte til jødedommen og ble satt frie. Den siste gruppa heter "paradesi" («utlendingene») og inkluderer jøder som i senere tid flytta til Cochin-området fra Midtøsten. Man tror at cochinjødene først bodde i Kudungallur. I 379 fikk en cochinjøde ved navn Josef Rabban styremakten over landsbyen Anjuvannam, nær dagens Cochin, av kongen Parakaran Iravi Vanmar. Under Josef Rabbans styre ble Anjuvannam et selvstendig jødisk fyrstedømme, og man tror at de fleste cochini-jødene flyttet dit. Staten ble svært rik og mektig, og ble derfor angrepet av araberne i 1524. Jødene ble overvunnet og flyktet fra Anjuvannam til Cochin, der kongen ga dem land og penger for å bygge en ny landsby. De etablerte seg selv igjen som handelsmenn i Cochin, spesielt i internasjonal pepperhandel. På 1600-tallet ble Cochinriket inntatt av portugisarane, som forfulgte både cochinjødene og den lokale syrisk-ortodokse kirken. I 1660 fikk Nederland makt over Cochinområdet, og i 1795 ble det overvunnet av det britiske emperiet. Under britisk styre vokste det jødiske samfunnet i Cochin seg rikt og velstående igjen. I 1940-årene bodde det noen tusen cochinjøder i India, men de fleste av dem har siden emigrert til Israel. Det er i dag mindre enn hundre jøder i Cochin. Språket. Cochinjøder snakker en dialekt av malayalam, kalt jødisk-malayalam. Dialekten skiller seg ut ved sin bruk av svært mange hebraiske lånord. Mange av disse er ord for jødisk religiøse omgrep, som "torá", "siddúr" og "halakhá", men mange hebraiske ord ble også brukt i sammenhenger som er uvanlige på hebraisk. Man sier for eksempel അവന് ശലോമ് ആയി "avan sjalåm áyi" (han ble «sjalom») for å fortelle at noen er død. Dialekten bruker også mange spesielle ord, som har sin opprinnelse i malayalam, men ikke brukes på vanlig malayalam, for å beskrive Gud på en måte som passer med jødedommen. De fleste av disse ordene er direkte omsatt fra hebraisk til malayalam, for eksempel ആദിപെരിയോന് "ádiperiyån" «den høyeste», ഒരുവന് ആയവന് "oruvanáyavan" «den eneste» og മൂലമ് ഉഡയോന് "múlam udayån" «den som finnes i seg selv». Cochinjødar bruker også noen uttrykk som inneholder blanding av hebraisk og malayalam, som ആലമ്പഡച്ചവന് "álam padatsjavan", som er satt sammen av det hebraiske ordet "álam" («universet») og det malayalamske ordet "padatsjavan" («skaperen»). Cochinjøder er stolte av det indiske opphavet sitt og har holdt på identiteten og språket sitt til og med etter at de flyttet til Israel. Man tror det er omtrent 7 000 jøder som bruker jødisk-malayalam i Israel i dag. Vektløfting under Sommer-OL 1968. Vektløfting under Sommer-OL 1968. Det var trettende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Mexico by. Det ble konkurrert i sju ulike vektklasser alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Vektløfting under Sommer-OL 1972. Vektløfting under Sommer-OL 1972. Det var fjortende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i München. Det ble konkurrert i ni ulike vektklasser alle kun for menn. Bulgaria ble beste nasjon foran Sovjetunionen begge med tre gullmedaljer. Vektløfting under Sommer-OL 1976. Vektløfting under Sommer-OL 1976. Det var femtende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Montreal. Det ble konkurrert i ni ulike vektklasser alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med med sju gullmedaljer foran Bulgaria med to. Vektløfting under Sommer-OL 1980. Vektløfting under Sommer-OL 1980. Det var 16. gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Moskva. Det ble konkurrert i ti ulike vektklasser alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med med fem gullmedaljer foran Bulgaria med to. Vektløfting under Sommer-OL 1984. Vektløfting under Sommer-OL 1984. Det var 17. gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Los Angeles. Det ble konkurrert i ti ulike vektklasser alle kun for menn. Kina ble beste nasjon med med fire gullmedaljer foran Romania og Vest-Tyskland med to hver. Kars. Kars' plassering i dagens Tyrkia Kars (armensk: Ղարս eller Կարս, kurdisk: "Qers", aserbajdsjansk: "Qars") er en by i det nordøstre Tyrkia og er hovedstad i provinsen med samme navn. Kars ligger på 1 700 meters høyde over havet og har rundt 77 500 innbyggere (2005). Byen har en over tusenårig historie og er preget av sin beliggenhet ved grensen til Armenia og tidligere Sovjetunionen. Byen hadde en stor armensk befolkning fram til folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Nobelprisvinneren Orhan Pamuks roman "Snø" (tyrkisk: «"Kar"») utspiller seg i hovedsak i Kars, under et flere dagens langt snøfall. Vektløfting under Sommer-OL 1988. Vektløfting under Sommer-OL 1988. Det var attende gang vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Seoul. Det ble konkurrert i ti ulike vektklasser, alle kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Bulgaria med to. Chillum. Chillum fra Chapora, Goa i India Et chillum eller chalice er en konisk eller sylindrisk pipe som brukes til å røyke cannabis. Pipen er tradisjonelt laget av keramikk eller glass, og brukes ved rituelle seremonier av menn i den indiske sadhukulturen, av rastafarianere og andre cannabisbrukere. Nicolaj Kopernikus. Nicolaj Kopernikus, egentlig "Nicolaj Christiansen" (født 9. august 1967 i Glostrup), er en dansk skuespiller. Biografi. Nicolaj Kopernikus er sønn av arkitekten og billedkunstneren Jørn Christiansen og veversken Hanne Løcke Christiansen, født Sabroe Andersen. Navnet Kopernikus er et kjælenavn etter vitenskapsmannen. Han ville opprinnelig bli bonde og utførte en del arbeid en gård og hadde allerede som 14-åring selv 50 griser og et par kyr. Men han mistet interessen for landbruket i gymnastiden og ble i stedet tekniker på Rialto Teatret. Han ble utdannet på Skuespillerskolen ved Odense Teater i 1994 og fikk siden engasjementer på Café Teatret, Mammutteatret, Aalborg Teater, Husets Teater, Dr. Dantes Teater, Betty Nansen Teatret, Teatret ved den Sorte Hest og Det kgl. Teater. På Gladsaxe Teater spilte han i 2005 hovedrollen som H.C. Andersen i "Mit eventyr" og han høstet ros for sin medvirkning i Lars Noréns teaterstykke "Personkreds 3". På Dr. Dantes medvirkede han i "Kunst" og på Teatret ved Sorte Hest i forestillingen "Rundt På Gulvet". Han fikk sitt gjennombrudd i Jonas Elmers film "Let's Get Lost" og har dessuten medvirket blant annet i Maria Walboms film "En verdensomsejling under bordet" og i filmen "Max". På TV har han medvirket i seersuksessen TV-serien "Charlot og Charlotte" på dansk TV2 – i DR TVs "En Fri Mand" og "Who's Hitler". Han er nok mest kjent som Vagn Skærbæk fra TV-serien "Forbrydelsen". Nicolaj Kopernikus er samboer med koreografen og skuespillerinnen Birgitte Næss-Schmidt. Vektløfting under Sommer-OL 1992. Vektløfting under Sommer-OL 1992. Det var nittende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Barcelona. Det ble konkurrert i ti ulike vektklasser alle kun for menn. Samveldet av uavhengige stater ble beste nasjon med fem gullmedaljer. Freddi and Friends. Fredi alias Matti Kalevi Siitonen (født 23. juli 1942 i St. Michel, Finland) er en finsk komiker og sanger. Han er kjent for å ha dannet musikkgruppen "Fredi & Friends". Gruppen deltok i Eurovision Song Contest i 1976, med bidraget "Pump Pump". Fredi var da den eneste finske på scenen, de 5 øvrige var greske. Gruppen endte som nr 11 av 18 deltagere, med 44 poeng. Norges bidrag, "Mata Hari" med Anne Karine Strøm, ble nest sist. Fredi debuterte i konkurransen i 1967, sammen med sin hustru Marja-Riitta Siitonen. I den østerrikske kulturhovedstaden Wien, ble paret nr. 12 av 17 land, med fattige 7 poeng. Carolyn Coman. Carolyn Coman (født 1951 i Chicago) er en amerikansk barnebokforfatter, bosatt i South Hampton, New Hampshire. Hun arbeidet tidligere som bokbinder og forlagsredaktør, men er nå fulltids forfatter. Hun har i alt skrevet åtte bøker (pr 2009), hvorav én er oversatt til norsk: "What Jamie saw" ("Det Jamie såg", 1997). Hun er mest kjent for sine fire ungdomsromaner. De omtales som «she explores the darker sides of growing up: dealing with parent's abandonment through death in "Tell Me Everything", abuse by a stepparent in "What Jamie Saw", sibling incest in "Bee and Jacky" and a political-inspired tragedy in "Many Stones"». "What Jamie saw" fra 1995 var kort-listet til Newbery-medaljen og National Book Award, og nominert til Dorothy Canfield Fisher Children's Book Award. "Many Stones" (2000) ble også kortlistet til National Book Award, vant Michael L. Printz Award og ble nevnt blant "School Library Journal's Best Books of The Year". Vektløfting under Sommer-OL 1996. Vektløfting under Sommer-OL 1996. Det var tjuende gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Atlanta. Det ble konkurrert i ti ulike vektklasser alle kun for menn. Frederik Hendriksen. Rasmus Frederik Hendriksen (født 11. august i København 1847, død samme sted 13. januar 1938) er den mest kjente blant de danske xylografene. Frederik Hendriksen startet sin læretid ved atelieret til danske "Illustreret Tidende" i 1861, og søkte deretter videre utdannelse i Tyskland og England, før han i 1870 vendte tilbake til København og grunnla sitt eget atelier, «F. Hendriksens XA». Den xylografiske anstalten ble populært omtalt som «Abeburet». Frederik Hendriksen leverte blant annet en rekke xylografier etter norske kunstneres tegninger til den første gjennomillustrerte utgaven av Asbjørnsen og Moes "Norske Folke- og Huldre-Eventyr" (1879). Hendriksen startet i 1877 ukebladet "Ude og Hjemme". Fra 1879 var Otto Borchsenius medredaktør. I hovedsak var det danske forfattere som skrev for ukebladet, men også norske forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Peter Christen Asbjørnsen, John Paulsen, Alexander Kielland og Jonas Lie leverte originale bidrag. Erik Werenskiold ga tegninger og prøver på illustrasjoner, og Theodor Kittelsen fikk sine aller første eventyrillustrasjoner på trykk i ukebladet. "Ude og Hjemme" opphørte i 1884. I 1888 tok Hendriksen initiativ til å starte den danske Forening for Boghåndværk og var på alle måter utrettelig i sin iver etter å fremme den dansk boktrykkerkunstens og illustrasjonskunstens anseelse. Ra'zak. Ra'zak er noen merkelige vesener fra trilogien "Arven" av Christopher Paolini. I første bok "Eragon" støter Eragon på dem Karvahall, der de snakket med Slogum om den blå «steinen» Eragon hadde funnet noen måneder tidligere. Senere etter en grusom flytur med Safira, kommer Eragon hjem og finner onkelen sin Garmann død, drept av Ra'zakene. Etter dette sverger Eragon hevn, og drar sammen med Brom på en reise tvers gjennom Alagesia. Etter en lang stund møter Eragon og Brom på Ra'zakene på nytt. De kommer inn i en hard kamp og blir tilslutt reddet av Murtagh, men Brom fikk alvorlige skader og døde. I andre bok "Den eldste", kommer Ra'zakene tilbake til Karvahall for å finne Eragons fetter Roran, Karvhalls innbyggere gjør opprør og det blir voldsomme kamper og strider. Roran drar opp og gjemmer seg i fjellkjeden ryggen, i mens tar Ra'zakene hans kjære Katarina og Slogum til fange i Helgrind. I tredje bok "Brisingr" drar Eragon og Roran til Helgrind, for og drepe Ra'zakene og de fryktelige ridedyrene (og samtidig foreldrene)deres Lethrblakaene. Eragon, Roran og Safira finner veien inn i Helgrind. Først dreper Safira Lethrblakaene. og så dreper Eragon og Roran de to Ra'zakene og så befrir de Katarina. Vitsjuga. Vitsjuga (russisk: Вичуга) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger rundt 65 km nordøst for Ivanovo. Innbyggertall: 39 700 (2005 est.), 40 870 (folketelling 2002). Vitsjuga ble første gang nevnt som en volost i Ivan den stores testamente i 1504. Tejkovo. Tejkovo (russisk: Тейково) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Kljazma, rundt 30 km sørvest for Ivanovo. Innbyggertall: 36 000 (2005 est.), 36 686 (folketelling 2002). Tejkovo ble grunnlagt på 1600-tallet. Bystatus ble innvilget i 1918. Støyrock. "Støyrock" (eller "Noise rock") er en musikksjanger som kom på 80-tallet som en eksperimentell utvekst av punkrocken. Støyrocken gikk ut på å kombinere den rå punkrock-attituden med atonal støy og ukonvensjonelle sangstrukturer inspirert av tidlig industriell musikk og støymusikk. Sjangeren introduserte en ny type avantgarde-musikk til den alternative rocken. Den hebraiske Bibelen. Den hebraiske Bibelen er en fellesbetegnelse på de av bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet på hebraisk, og på ukontroversielle kanoner. Uttrykket samsvarer i stor grad den jødiske Tanakh og det protestantiske gamle testamentet, men inkluderer ikke De deuterokanoniske bøker i Det gamle testamentet brukt av Den romersk-katolske kirke. Uttrykket inkluderer ikke navn eller nummerert rekkefølge på bøkene, i motsetning til både Tanakh og Det gamle testamentet. Den hebraiske Bibelen som begrep er et forsøk på å spesifisere med tanke på innhold samtidig som det forsøker å unngå hentydninger til særskilte tolkningtradisjoner ellerteologiske retninger. Det er benyttet i utstrakt grad i akademiske utgivelser og flerreligiøse diskusjoner i en relativ nøytral kontekst for å inkludere dialog blant alle religiøse tradisjoner, men lite brukt i den indre lære av de som bruker teksten. Fylkesvei 741 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 741 (Fv741) i Sør-Trøndelag går mellom Lauvåsen i Melhus og Midtskogen i Meldal. Veien er 23,1 km lang. Eksterne lenker. 741 Mats Zuccarello Aasen. Mats André Zuccarello Aasen (født 1. september 1987) er en norsk ishockeyspiller som etter planen skal spille for Metallurg Magnitogorsk i Kontinental Hockey League (KHL) for 13-sesongen. Han har tidligere spilt i NHL for New York Rangers og i den svenske Elitserien for MoDo Hockey. Han ble den sjuende nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for New York Rangers den 23. desember 2010. Tidlig liv. Mats Zuccarello Aasen ble født 1. september 1987, og vokste opp på Løren i Groruddalen. Som 5-åring begynte han på hockeyskolen til Løren. Etter noen sesonger i Hasle/Løren gikk han til Vålerenga. Da han nærmet seg slutten av ungdomsskolen hadde Frisk/Asker lagt merke til Aasens talent. De tilbød han plass på NTG med ishockey som hovedfelt, et tilbud han takket ja til. Frisk Asker. Aasen debuterte i eliteserien i ishockey i 2004 for Frisk Tigers. I 2007/2008-sesongen var han en svært sentral brikke i førsterekken til Frisk/Asker, og laget ble seriemestre den sesongen. MoDo. Aasen debuterte for den svenske eliteserieklubben Modo i 2008/2009-sesongen, hvor han ble tildelt prisen «Årets nykommer». I sesongen 2009/2010 ble han ligaens toppscorer med 64 poeng på 55 kamper og kåret til ligaens MVP. I september 2010 ble han også tildelt Gullpucken av NIHF. New York Rangers. I mai 2010 signerte Aasen for den amerikanske NHL-klubben New York Rangers. Han startet sesongen i Rangers' farmerlag Hartford Wolf Pack, som senere ble omdøpt til Connecticut Whale. Den 22. desember 2010 ble han hentet tilbake fra farmerlaget for å spille for New York Rangers ettersom at Marián Gáborík var ute med skade. Han debuterte for New York Rangers den 23. desember 2010 i kampen mot Tampa Bay Lightning og ble den sjuende nordmannen som spilte i NHL. Kampen endte med en 4-3-seier for Tampa Bay, men han scoret i straffekonkurransen. Totalt var han på isen i 17 minutter og 52 sekunder, og endte til slutt med to skuddforsøk og to blokkerte skudd. Etter å bli sendt ned til Connecticut Whales ble han hentet opp igjen den 27. desember for å spille mot New York Islanders. NY Rangers vant kampen 7-2, og Zuccarello Aasen noterte seg for sitt første målpoeng da han passet til Marián Gáborík som passet videre til Derek Stepan, som så satte inn kveldens siste mål midtveis i siste periode. Han deler dermed rekorden for færrest kamper ved første målpoeng med Anders Myrvold. Den 5. januar 2011 scoret han sitt første mål i NHL da han 3.09 minutter inn i forlengningen mot Carolina Hurricane satte pucken i mål, hvilket sørget for en 2-1 seier for New York Rangers. Tidligere i kampen hadde han også sørget for en målgivende pasning da Matt Gilroy ga Rangers ledelsen nesten ni minutter inn i sluttperioden. Den 13. april 2011 ble Aasen den andre nordmann gjennom tidene som spilte en sluttspillskamp i NHL. Kampen endte med 2-1 tap i sudden death mot Washington Capitals. Han hadde sterk sesongoppkjøring, med blant annet med 2 målgivende pasninger i kampen mot Frölunda og et mål i kampen mot HC Slovan Bratislava og mye ros av trener John Tortorella og lagkammerater. Han startet sesongen hos Rangers den 7. oktober i et 2-3 tap på straffe mot Los Angeles Kings, hvor han pådro seg en tominutters utvisning for boarding og en bot på 2 500 dollar etter å ha tacklet Kyle Clifford i ryggen. Etter ytterligere to tap mot Anaheim Ducks og New York Islanders ble Zuccarello sendt ned i farmerlaget Conneticut Whale i AHL den 15. september. Zuccarello tilbrakte meste av sesongen hos Whales, og scoret 12 mål og hadde 24 målgivende pasninger på 37 kamper. Han spilte også for Eastern Conference i AHLs all-starkamp hvor han noterte seg for et mål og to målgivende pasninger. Den 11. mars 2012 ble han hentet tilbake fra farmerlaget for å spille for Rangers mot New York Islanders. Rangers hadde i løpet av sesongen slitt med overtallsspillet og lagkaptein Ryan Callahan og forsvarsspiller Michael Del Zotto var ute med skade. I en 4-3 seier på overtid sørget han for en målgivende pasning på Brad Richards' 2-2-utlikning og fikk i alt 10.40 i istid, hvorav det meste i overtallsspill. I sine 10 kamper spilte han sammen med førsterekken i overtallsspill og scoret to mål og en målgivende pasning. Han spilte sin siste kamp for Rangers den 23. mars 2012 etter å ha brukket håndleddet i en kamp mot Buffalo Sabres. Med igjen av førsteperioden blokkerte han et skudd fra Sabres' forsvarsspiller Jordan Leopold, som traff mellom hansken på venstre hånd og albuebeskytteren. Metallurg Magnitogorsk. Den 26. mai 2012 hevdet den russiske KHL-klubben Metallurg Magnitogorsk at de hadde signert Zuccarello for en toårskontrakt. Dette ble imidlertid hverken bekreftet av Zuccarello selv eller agenten Erik Ryman. Førsteprioriteten var å bli i NHL, men kun hvis han ble tilbudt en enveiskontrakt. Andre KHL-klubber som viste sin interesse var SKA St. Petersburg og Atlant Mytisjtsji. Den 1. juni 2012 ble det klart at Zuccarello hadde akseptert tilbuddet om to-årskontrakt med Metallurg Magnitogorsk. Han blir dermed den tredje nordmannen som har spilt i KHL. Landslagskarriere. Zuccarello Aasen debuterte på det norske landslaget i 2008 da Norge spilte ishockey-VM i Canada, hvor han noterte seg for et mål. Han var også med i troppen som spilte ved OL i Vancouver i 2010 og spilte her i førsterekken sammen med Tore Vikingstad og Patrick Thoresen. I alt noterte han seg for et mål mot Slovakia og 2 målgivende pasninger. Under ishockey-VM i Tyskland noterte han seg for 3 mål og 1 målgivende pasning, blant annet et mål da Norge slo stornasjonen Tsjekkia for første gang i VM- eller OL-sammenheng. Han måtte stå over ishockey-VM 2011 etter å ha brukket hånden i en AHL-sluttspillkamp for Connecticut Whale mot Portland Pirates 21. april 2011. Totalt har han spilt 26 offisielle landskamper for Norge. Vektløfting under Sommer-OL 2000. Vektløfting under Sommer-OL 2000. Det var 21. gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Sydney. For første gang deltok kvinner. Det ble konkurrert i åtte ulike vektklasser for menn og sju for kvinner. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer. Kokhma. Kokhma (russisk: Кохма) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Uvod (ei sideelv til Kljazma), rundt 10 km sørøst for Ivanovo. Innbyggertall: 28 761 (folketelling 2002), 26 962 (folketelling 1989). Bosetningen ble første gang nevnt i 1619 som landsbyen "Rozjdestvenskoje-Kokhma" (russisk: Рожде́ственское-Кохма). Bystatus ble innvilget i 1925. Joel Riddez. Joel Riddez (født 21. mai 1980) er en svensk fotballspiller som spiller for Strømsgodset. Han kom til klubben foran 2008-sesongen. Han har tidligere spilt for IF Brommapojkarna, Djurgårdens IF, Assyriska FF og Örebro SK, sistnevnte som kaptein. Riddez er forsvarsspiller (venstre-back), men var tidligere midtbanespiller. Det var først da han ble omskolert til back han etablerte seg på toppnivå. Fylkesvei 763 (Nordland). Fylkesvei 763 (Fv763) i Nordland går mellom Bjerkvik og Vassdalen i Narvik kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 763 Vektløfting under Sommer-OL 2004. Vektløfting under Sommer-OL 2004. Det var 22. gang som vektløfting var på det olympiske programmet under OL i Athen. Det ble konkurrert i åtte ulike vektklasser for menn og sju for kvinner. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Tyrkia med tre. Fylkesvei 769 (Østfold). Fylkesvei 769 (Fv769) i Østfold går mellom Krokedal og Sæter i Trøgstad kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 769 Fylkesvei 773 (Rogaland). Fylkesvei 773 (Fv773) i Rogaland går mellom Nodland og Nesheim i Tysvær kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 773 Fylkesvei 774 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 774 (Fv774) i Sør-Trøndelag går mellom Viggja og Skjetnemyra i Skaun kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 774 Fylkesvei 778 (Østfold). Fylkesvei 778 (Fv778) i Østfold går mellom Bingen og Sentvet i Trøgstad kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 778 Hønefoss Bryggeri. Bryggerigården fra 1933 (Søndre torv 2b) Hønefoss Bryggeri A/S (også kjent som Bryggerigården og Søndre torv 2) ble grunnlagt den 29. desember i 1854, under navnet "Ringeriges og Hadelands Bryggeri". Fra 1875 ble navnet omgjort til Hønefoss Bryggeri. Bygningene ligger i direkte tilknytning til Søndre torv i sentrum av Hønefoss. Bryggerigården fra 1933, som vender ut mot torvet, inneholder butikker, kafé, kontorer og leiligheter. I bryggerigården fra 1855 (også kjent som City), der bryggeriet lå, er det en kafé og flere butikker, samt Hønefoss Taxi. Historie. Bryggeriet hadde en aksjekapital på 16 000 speciedaler. Produksjonen startet opp i november 1856, i egne nye lokaler ved Søndre torv. Fra starten av var bryggeriet et håndbryggeri, men i 1893 anskaffet de et dampmaskineri, for bl.a. maskinell tapping. I 1895 ble også mineralvannfabrikken etablert, med både egen utvikling av kullsyre og tappe- og korkemaskiner. I 1933 ble det bygget en ny forretningsgård ved torvet (Søndre torv 2b), like i front av de gamle lokalene. Selve produksjonslokalene lå imidlertid under bakkenivået. I 1963 ble imidlertid produksjonen oppkjøpt av Nora Industrier og nedlagt, mens selskapet fortsatte som et rent eiendomsselskap. De eldste lokalene ble fra 1975 omgjort til et lite butikksenter kalt City (Søndre torv 2a), og bryggerikjelleren ble omgjort til bryggerimuseum og selskapslokaler fra 1986. Foran de gamle bryggerilokalene fra 1855 står en skulptur av «Kornbindersken», gjort av Asbjørg B. Borgfelt i 1933, som var Hønefoss Bryggeris varemerke. Vektløfting under sommer-OL. Vektløfting under Sommer-OL. Vektløfting var med på det olympiske programmet under de første moderne Olympiske lekene i Athen i 1896. Det har siden vært med i alle Sommer-OL, unntatt i London 1908 og Stockholm 1912. Frem til Sommer-OL 1996 var det kun for menn. Kvinner fikk delta for første gang i 2000 i Sydney. Fylkesvei 782 (Rogaland). Fylkesvei 782 (Fv782) i Rogaland går mellom Fikstveit og Bjoland i Tysvær kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 782 Tilfeldighetshumor. Tilfeldighetshumor er bedre kjent på engelsk, der ordet kalles «randomism». Det går ut på å gjøre eller si noe utenfor temaet eller handlingen. Tilfeldighetshumor er vanlig i animasjonsserier som Family Guy. Humorsjangeren blir av mange sett på som sær, men likevel er det en sjanger med økende popularitet, som også utspiller seg i dagliglivet, også av den yngre generasjon. Fylkesvei 789 (Rogaland). Fylkesvei 789 (Fv789) i Rogaland går mellom Hinderåvåg og Hinderåvåg kai i Tysvær kommune. Veien er 310 meter lang. Eksterne lenker. 789 Luís Eduardo Schmidt. Luis Eduardo Schmidt («Edú») (født 10. januar 1979 er en brasiliansk fotballspiller som spiller spiss, som for øyeblikket holder til i brasilianske Sport Club Internacional, etter en overgang fra spanske Real Betis Edu har spilt i klubber som São Paolo og Celta Vigo før han i 2004 gikk til lån til Real Betis. Ett år senere signerte han under for Betis. Edu har blant annet ført Betis til klubbens andre cupseier og klubbens første inntreden i Champions League. Allikevel vil han nok bli husket for spilleren som reddet Betis fra nedrykk etter 2-0 seieren mot Racing Santander i fjor. Edu scoret begge målene og har nå fått heltestatus i Sevilla. Edú har også debutert i det, hans debut kom i 1999 mot. Edú er også Liverpools Fabio Aurelio sin svoger, og Levantes Savio Bortolini sin fetter. Fekting under sommer-OL. Fekting har vært med på det olympiske programmet siden starten av de moderne Olympiske lekene i Athen i 1896. Kvinner deltok for første gang i 1924 i Paris. Lysbilde. Lysbilde kan bety både et bilde som er projisert på en flate ved hjelp av lys og optikk i et lysbildeapparat, og et gjennomskinnelig, positivt bilde i riktige farger på en fotografisk film som blant annet kan bli vist i en slik framviser. Et gjennomskinnelig lysbilde kan også kalles "diaspositiv", "dia" og "slide". Gjennomskinnelige lysbilder. a>iske fotografier som er montert på ei rund pappskive Historikk og bruk. Lysbilder og lysbildeapparater ble tidligere særlig benyttet som presentasjonsverktøy for et publikum, både i såkalte lysbildeforedrag og som visninger av private bilder. Slikt utstyr er i stor grad erstattet av andre teknikker, særlig elektroniske framvisere, for eksempel videokanoner og nyere utsyr som kan vise digitale fotografier og skjermbilder fra pc-er og annet. Lysbilder ble tidlig utbredt blant fotoentusiaster og amatørfotografer, men var fram til omkring 1995 også standard for profesjonelle fotografer. Lysbilder der motivet er vist som et gjennomsiktig, positivt fargefotografi var særlig vanlig som originaler ved reproduksjon av fotografier for finere trykk i bøker og magasiner. Disse ble optisk avlest eller skannet inn direkte og gav derfor en mer presis gjengivelse av detaljene enn når en skannet inn et motiv fra en svakt forringet papirkopi av en negativ originalfilm. Lysbilder har også vært i bruk i kikkertforma leketøy, solgt under produktnavnet View-Master, et lite apparat som kan vise fram serier av stereoskopiske fotografier når det holdes opp mot lyset. Helldorado. Helldorado er et norsk rockeband fra Stavanger. Bandet ble startet som en kvartett i 2001 med tre medlemmer fra det irskinspirerte bandet The Tramps. Bandet spiller musikk innen indie-rock, rock'n'roll, country og americana og musikken er blitt omtalt som ørkenrock. Musikken er hovedsakelig komponert av bandets vokalist og gitarist Dag Sindre Vagle. Bandet vant finalen i den norske musikkonkurransen Zoom i 2002. Som vinnere fikk de en turne i Norge og et par konserter i Storbritannia og Tyskland, blant annet på Popkomm-festivalen. Samme år ga de ut sin første EP "Lost Highway" på plateselskapet CCAP. I 2004 kom bandet første album "Director's Cut". Albumet ble også gitt ut i Europa på det tyske plateselskapet Glitterhouse. På albumet bidrar Martin Hagfors som medkomponist på enkelte låter. Året etter kom albumet "The Ballad of Nora Lee", også det på plateselskapet CCAP i Norge og Glitterhouse i Europa. Bandet har mottatt gode kritikker for alle sine utgivelser. Bandet har også turnert i andre europeiske land som Østerrike, Sveits, Tyskland, Ukraina og Tyrkia. Spesiell oppmerksomhet har de fått i Tyrkia, hvor de flere ganger har opptrådt på riksdekkende TV, og dessuten har toppet hitlisten på en radiostasjon med sangen «Just Like Fire» fra "The Ballad of Nora Lee". I forbindelse med EM i fotball 2008 ble en tyrkisk versjon av sangen «A Drinking Song» fra "The Ballad of Nora Lee" brukt til offisiell EM-låt for det tyrkiske fotballandslaget. Etter de to første albumene sluttet gitarist Bård Halsne i bandet på starten på 2006. Bandet har imidlertid fortsatt som en trio. __NOTOC__ Mattheus Brill. Mattheus Brill (eller Bril; født 1550 i Antwerpen; død 8. juni 1583 i Roma) var en flamsk maler og tegner. Han var sønn av Mattheus Brill d.e. og bror av Paul Brill. Brill reiste tidlig til Roma, hvor han fra 1570 under Gregor XIII dekorterte flere av Vatikanets saler og gallerier med landskap og religiøse prosesjoner, deriblant de freskene som utgjør «Translation der Reliquien des Gregor von Nazianz» i Loggia Gregoriana i Vatikanpalasset. I disse bildene malte den unge Antonio Tempesta de spesielt viktige skikkelsene fra det romerske bybildet mot slutten av 1500-tallet. Brill malte også hyrdebilder og frie komposisjoner i gammel nederlandsk stil. I Dresden fins blant andre av hans malerier «Der junge Tobias mit Sara», og i Louvre henger «Parforcejagd auf Damhirsche». Ove Sprogøe Prisen. Ove Sprogøe Prisen er en dansk kulturpris, som gis til en person, som har gjort en usedvanlig prestasjon på teater, film eller tv. Prisen er oppkalt etter skuespilleren Ove Sprogøe, og midlene bak prisen stammer fra forfatterhonorar for biografien "Den fynske vulkan" om Sprogøe og inntektene fra minneforestillinger arransjert av Nordisk Film etter hans død i 2004. Prisen er på 30 000 kr og deles ut årlig på Ove Sprogøes fødselsdag 21. desember. David McAllister. David James McAllister (født 12. januar 1971 i Vest-Berlin) er en tysk politiker (CDU). Han er fra 2010 ministerpresident i Niedersachsen. Han har vært medlem av landdagen siden 1998 og leder av partiets fraksjon. McAllister ble generalsekretær i CDU Niedersachsen i 2002. Etter landdagsvalget i 2003, da CDU dannet regjering med Christian Wulff som statsminister, ble han parlamentarisk leder. McAllister er av skotsk og tysk opprinnelse. Etter avtjening av verneplikten ved panserbataljon 74 i Cuxhaven 1989-1991 studerte han fra 1991-1996 jus ved Universität Hannover med stipend fra Konrad-Adenauer-Stiftung. Han engasjerte seg samtidig i Junge Union og i lokalpolitikk for CDU. Liste over Kypros' presidenter. Kypros' president er statsoverhode av Republikken Kypros. Stillingen ble opprettet i 1960, etter Kypros' uavhengighet fra Storbritannia. Kypros' nåværende president heter Tassos Papadopoulos. Etter statskuppet i 1974 ble Nikos Sampson innsatt, Tyrkia invaderte Nord-Kypros og opprettet i 1983 den Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som bare ble anerkjent av Tyrkia. Den tyrkiske republikken Nord-Kypros er ikke derfor ikke en egen stat. "De facto" er det mange som likevel tenker på det som en egen stat. Liste over presidenter. Kypros Dag Sindre Vagle. Dag Sindre Vagle (født 17. januar 1974) er en norsk musiker fra Stavanger bosatt i Jørpeland. Han spiller en rekke forskjellige instrument, hovedsakelig strengeinstrument. Han er vokalist, gitarist og komponist i rockebandet Helldorado og spiller bouzouki og fløyte i det irskinspirerte bandet The Tramps. Han har også vært med på innspillinger med artister som Svein Tang Wa, Tønes, Stonefish Brigade og har spilt i The Harbour Folk Band. Mazda 323 f. Mazda 323F var en bilmodell fra Mazda som ble produsert fra 1989 - 1998. Den første utgaven hadde et særpreget utseende med vippelykter og sportslig design. Den første modellen (avbildet), ble produsert fra 1989 - 1994. Internt kalles denne BG. Vanligst i Norge er varianten med 1,6 liters motor på 88 hk, samt 1,8 liter med 106 hk. En friskere DOHC-utgave av 1,8-liter fantes også. Denne motoren hadde en maksimal effekt på 128 hk. I 1995 kom det en ny modell, denne ble produsert frem til 1998. Bilen ble noe kortere utvendig, men plassen i kupéen ble bedre. Modellen kom dessuten med rammeløse vinduer. Noen modeller hadde klimaanlegg, mens alle hadde kollisjonsputer, elektriske vindusheiser og elektrisk justerbare speil. Modellen hadde motorer på 1,5, 1,8 og 2,0 liter. De to minste var rekkemotorer med 4 sylindre, den største en V6. Modellen har internkode BA. 1,5 med 88 hk er kanskje den vanligste i Norge. Den kan gjenkjennes på 13 tommers hjul. 1,8-literen hadde 115 hk og 14 tommers hjul. V6-utgaven hadde 144 hk og 15 tommers hjul. Sistnevnte ble levert i GLX og GT-utgave, mens GLX var mest vanlig på modellene med 4 sylindre. 323 F fortsatte med en nytt og tradisjonelt design i 1998 (type BJ). Denne ble avløst av Mazda 3 i 2004. Benjamin (andre betydninger). Benjamin (hebr. «Min høyre hånds sønn», «Lykkens sønn») er både et gutte- og et etternavn. Benjamin (bibelsk) er også en person og en stamme i Bibelen (kristen tradisjon), Koranen (islamsk tradisjon) og Tanákh (jødisk tradisjon). Basketball under Sommer-OL 1952. Basketball var med som olympisk øvelse for tredje gang 1952 i Helsingfors. Tjuetre lag deltok og USA beseiret Sovjetunionen med 36-25 i finalen og ble olympiske mestere i basketball for tredje gang. Niels Ellegaard. Niels Ellegaard (født 12. mars 1962) er en dansk skuespiller. Biografi. Niels Ellegaard er utdannet ved Café Teatret i 1983. Han har etter sin skuespillerutdannelse vært ansatt på Børneteatret Filuren i Århus fra 1983-1989, deretter fortsatte han på Svalegangen og Århus Teater. Han har hatt suksess i flere roller, blant annet som Bo i Århus Teaters oppsetning av "Gregersen Sagaen" bygget over Christian Kampmanns romanserie. Han har videre gjennom årene medvirket i en del revy-forestillinger, blnat annet i flere omgange i Hjørring revyen og Cirkusrevyen. Han har også instruert revyer, og han har mottatt mange hedersbevisninger i revysammenheng. Videre har han spilt i enkelte filmer og medvirket i noen tv-serier. Han er gift med kollegaen Lise Stegger. Gröbenzell. Gröbenzell er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Hestesport under Sommer-OL 1948. Hestesport under Sommer-OL 1948. Hestesport var med på det olympiske programmet for åttende gang under 1948 i London. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 19. til 14. august. Frankrike og Mexico ble de beste nasjonene med to gullmedaljer hver. Morten Jackman. Morten Jackman (født 18. desember 1966) er en norsk trommeslager fra Haugesund bosatt i Stavanger. Han er trommeslager i rockebandet Helldorado (2001–), det irskinspirerte bandet The Tramps (1997–) og popbandet The Colors Turned Red (1982–1988, 2004–) fra Haugesund. Han er også medlem av trioen Jackman, hvor hans bror, musikeren og filmskaperen Pål Jackman, er frontfigur. Han har i tillegg deltatt på innspillinger og konserter med Tønes, Wunderkammer og Ove Storland, både som trommeslager og som utøver på sag som han også spiller på. Fylkesvei 805 (Telemark). Fylkesvei 805 (Fv805) i Telemark går mellom Gøytil og Liosvingen i Tokke kommune. Veien er 13,2 km lang. Eksterne lenker. 805 Kråkholmen. Kråkholmen er en holme i Fræna kommune med fastlandsforbindelse, fra holmen er det utsikt mot Kvitholmen, Teistklubben og Hustadvika. På holmen er det hus fra slutten fra 1800-tallet, diverse sjøhus, naust og tranbrenneri. Holmen har ca en tomt på 80 – 100 mål. Det er kort vei til severdigheter som Atlanterhavsveien med sine åtte broer. Kongedømmet Judea. Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, "Malḫut Yəhuda" eller "Malḵûṯ Yəhûḏāh") (ca. 930–586 f.Kr.) var en de etterfølgende statene til det det hebraiske kongedømmet – kong Saul, kong David og kong Salomo, også kjent som Kongedømmet Israel. Judea er referert til som "Sørriket" for å skille det fra Nordriket Israel. I følge Den hebraiske Bibelen ble Kongeriket Judea til først etter kong Sauls død da Judas stammen valgte David som konge. Judas stamme var i følge "Bibelen" den eneste av de tolv stammene som fulgte Davids hus og med det grunnla Sørriket, selv om Benjamin snart fulgte etter. I følge Andre Samuelsbok ble Jerusalem hovedstaden i det nye kongedømmet. Etter at Isjbosjet, sønn av Saul, døde, ble David konge over samtlige stammer og samlet Israel til et forent kongerike. Davids barnebarn Rehabeam ble forkastet av ti av de tolv stammene i løpet av Shechems sammenbrudd, hvilket førte til at kun Kongeriket Judea ble styrt av Davids ætt. Nordriket ble en del av det assyriske riket ca. 720 f.Kr., mens Kongeriket Judea overlevde i nesten 350 år, frem til det ble invadert av babylonerne under Nebukadnesar IIs styrelse. Territorium. Kongedømmet Judea besto av områdene til stammene Juda, Simeon og Benjamin, et område som dekket omtrent 8 900 km2. I løpet av den første perioden av kongedømmet Judea var hovedstaden Hebron, og i løpet av den andre perioden i det forente kongedømmet Jerusalem, og denne byen fortsatte videre som hovedstad for Judea. Jerusalem var området til Benjamins stamme. Området som kongedømmet utgjorde besto av området kjent som "Har Yehudah" («fjell (distrikt) av kløft(er)»). Området synes opprinnelig å ha vært benyttet av ulike andre folk som kenittere, kalebittere, othnielittere, og i Jerusalem av jebusittere. Etter at det forente kongedømmet brøt sammen ble grensene mellom Benjamin og Efraim (som var grensen mellom de nordlige og sørlige kongedømmene) et stridsemne. Selv om Betel opprinnelig hadde blitt gitt til Benjamin på tiden av den kvinnelige profeten Debora er Betel beskrevet som landet til stammen Efraim. Rundt tyve år senere etter at det forente kongedømmet brøt sammen beseiret Abijah, den andre kongen av Judea, Jeroboam av Israel, og tok tilbake med stort tap av liv byene i Betel, Jeshana og Efron, og de landsbyene som lå rundt. Efron er antatt å kunne være Opra ("Ophrah") som var også gitt til Benjamins stamme av Josva. Hans Arvid Wassvik. Hans Arvid Wassvik (født 2. desember 1966) er en norsk bassist fra Sandnes. Han spiller bassgitar i rockebandet Helldorado og det irskinspirerte bandet The Tramps. Han har også bidratt som komponist på enkelte av sangene i begge bandene. Wassvik er i tillegg bookingansvarlig for Helldorado i Norge. Fylkesvei 833 (Østfold). Fylkesvei 833 (Fv833) i Østfold går mellom Kallak og Skislett i Marker kommune. Veien er 8,1 km lang. Den går forbi middelalderkirken på Rødenes, og den populære badeplassen ved Tjuvholmen. Eksterne lenker. 833 Hestesport under sommer-OL. Hestesport var med på det olympiske programmet for første gang under Sommer-OL 1900 i Paris. Sporten var ikke med under OL 1904 og 1908. Den kom tilbake som olympisk sport under OL 1912 i Stockholm og har siden vært med i alle sommerlekene. Man konkurrerer i dressur, feltritt og sprangridning og det er både lag- og individuelle konkurranser. Under Sommer-OL 1956 ble hestesportkonkurransene arrangert i Stockholm istedenfor i Melbourne på grunn av karantene-bestemmelsene. Svindlere med stil (musikal). "Svindlere med stil" (orig: "Dirty Rotten Scoundrels") er en amerikansk musikal skrevet av David Yazbek og første gang oppført i San Diego, California 22. september 2004. Musikalen baserer seg på filmen med samme navn og er senere satt opp i flere andre land. I 2008 ble den satt opp i Norge på Chateau Neuf med skuespillere som Sven Nordin, Mia Gundersen, Bjarte Hjelmeland, Janne Formoe og Ingar Helge Gimle. Liste over ordførere i Røros. Liste over ordførere i Røros kommune i Sør-Trøndelag fra 1837. Røros kommune ble splitta opp i fire kommuner den 1. januar 1925. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glåmos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble disse fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune. Kilde. Røros Loudest Love. "Loudest Love" er en EP fra Soundgarden, utgitt i 1990. Fopp. "Fopp" er den andre EP-en fra Soundgarden. I 1990 ble denne EP-en sammen med "Screaming Life" satt sammen til samlealbumet "Fopp". Christiania Torv (Oslo). a>, og nabogårdene står på tomter som opprinnelig tilhørte torget. Christiania Torv ligger i Kvadraturen i Oslo, mellom Rådhusgata og Øvre Slottsgate. Rundt torget ligger bl.a. Rådmannsgården, Gamle rådhus og Anatomigården. Midt på torget står fontenen Christian IVs hanske, utført av Wenche Gulbransen. Historie. Christiania torv ble hovedstadens torg etter Oslo torg i Gamlebyen. I likhet med Gamlebyens torg fikk det nye torget domkirken Hellig Trefoldigheds kirke (1639) og rådhus (1641). På Torget sto også gapestokken og byens vannpost. Men selv om biskopskirken ble oppført i den nye byen Christiania, forble Oslo bispegård bispens bopel, liggende i Gamlebyen. Torget ble anlagt etter et mønster som ble vanlig i renessansens byplaner, første gang brukt i Livorno i 1570-årene. Det ble formet ved å lage kvadratiske utsparinger i hjørnene av alle fire kvartaler i et gatekryss. (Trondheim fikk et torg av samme type i 1681). Etter at torget ble nedlagt og Akershus festning utvidet på bekostning av de nærmeste kvartalene (bl. a. Kontraskjæret) som ble rammet av brannen i 1686, ble fortsettelsen av Øvre Slottsgate syd for torget lagt ut til byggegrunn. Samtidig ble byggelinjen på sydsiden skjøvet ca 15 meter nordover, slik at torvet mistet sin opprinnelige kvadratisk form. Den kvadratiske formen var ikke fullstendig, ettersom Hellig Trefoldigheds Kirke i nordvestre kvadrant opptok en stor del av arealet som ideelt burde ha vært torgområde, mens resten inngikk i kirkegården. Etter brannen i 1686 ble kirken revet og materialene brukt til byggingen av den nye Domkirken. Tomten ble i lang tid etterpå brukt til kirkegård, senere til militær ridebane, og i 1773 ble en stall for artillerihester oppført der. Etter at «Prinsestallen» ble revet omkring 1860, ble Johanneskirken oppført på tomten i 1878, tegnet av stadskonduktør Georg Andreas Bull. Den ble revet i 1927 og erstattet av en bensinstasjon tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou. I sin tur ble bensinstasjonen i revet for å gi tomt til forretningsbygget Akersgata 2 fra 1996. I motsetning til Oslo torg hadde ikke Christiania torv lang levetid som sentralplass. Domkirken ble revet etter en brann i 1686, og en ny domkirke ble oppført utenfor byens voller ved det senere Stortorvet. Et halv hundreår senere flyttet også byens magistrat fra Gamle rådhus til et nytt rådhus i Rådhusgata 7. I 1736 ble torghandelen flyttet fra det gamle og torvet i Kvadraturen til det nyanlagte Stortorget foran Domkirken. Samtidig ble det årlige Christiania marked flyttet. Navnet Christiania Torv ble vedtatt i 1958 med referanse til at området var Christianias første og sentrale torgplass. Christiania Torv fikk Oslo kommunes pris for god byarkitektur for 2003. Screaming Life. "Screaming Life" er Soundgardens første EP. Singelen «Hunted Down», som er Soundgardens første singel, er hentet fra denne EP-en. "Screaming Life" sammen med "Fopp" ble senere satt sammen til Soundgardens første samlealbum. Abel Xavier. Faisal Abel Luís da Silva Costa Xavier (født 30. november 1972 i Nampula i Mosambik) er en portugisisk tidligere fotballspiller. Han spilte sist for Los Angeles Galaxy. Han har tidligere blant annet har spilt for Estrela Amadora, Benfica, Real Oviedo, PSV Eindhoven, Everton og Liverpool FC. Han var portugisisk landslagsspiller fra 1993-2002. I 2005 ble han tatt for bruk av Methandieon og utestengt i 18 måneder. Padling under Sommer-OL 1948. Padling under Sommer-OL 1948. Padling var med som olympisk øvelse for andre gang under OL-1948 i London. Det ble konkurrert om ni olympiske titler og for første gang deltok kvinner. Det var fire klasser for kajakk og kano for herrer og en i kajakk for kvinner. Sverige ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Tsjekkoslovakia med tre. Svindlere med stil. Svindlere med stil kan referere til Countryrock. Countryrock ("country rock") er en musikksjanger som ligner country, men er i sterkere grad influert av rockemusikk, særlig gjelder dette instrumentbruk med en større vekt på et bredere lydbilde enn country og mer distinkt bruk av elektriske gitarer. Helt siden rockabillyen på 1950-tallet har begge disse sjangrene influert på hverandre, men med begrepet countryrock menest i første rekke de artistene som kombinerte rockmusikk og countrymusikk mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Mange regner Gram Parsons som countryrockens far, men også Creedence Clearwater Revival var tidig ute med å blande rock og country. Utover 1970-tallet ble sjangeren videre utviklet av artister som Emmylou Harris, The Eagles og Neil Young. Countryrocken har inspirert mange senere artister både innenfor rock og alternativ country. Svindlere med stil (film). "Svindlere med stil" (orig. "Dirty Rotten Scoundrels") er en amerikansk filmkomedie fra 1988 regissert av Frank Oz og med Steve Martin og Michael Caine i hovedrollene. Filmen er en nyinnspilling av filmen Bedtime Story fra 1964 med David Niven og Marlon Brando. I 2004 ble det laget en musikal basert på filmen. Meïr Aron Goldschmidt. Meïr Aron Goldschmidt (født 26. oktober 1819, død 15. august 1887) var en dansk-jødisk forfatter, satiriker og politisk iakttaker. Goldschmidt utga i årene 1840–1846 det satiriske ukestidsskriftet "Corsaren", som ikke hadde noen klar ideologisk tendens, men til gjengjeld var nokså frispråklig og direkte. Skriftet var elsket, fryktet og hatet i alle fløyer av den samtidige politiske debatten. Tidsskriftet ble jevnlig sensurert og Goldschmidt måtte periodevis bruke stråmenn for å få det ut. Goldschmidts årganger av "Corsaren" ble trykket opp i faksimile i 1981 og utstyrt med utførlige registre m.m. Utgaven er komplett bortsett fra et par numre som det ikke gikk å framskaffe. I 1846 solgte Goldschmidt "Corsaren", som ble videreført av forskjellige skribenter til 1855, da det gikk inn på grunn av manglende opplag. Selv om Goldschmidt forlot satiren og vendte seg mot mer alvorlige emner etter å ha solgt "Corsaren", merkes likevel satirikeren ofte i stilen hans. Bibliografi. Goldschmidt debuterte som romanforfatter i 1845, da han etter oppfordring fra vennen P.L. Møller skrev og utga romanen "En Jøde", som skildrer den skjebnen som blir en ung idealistisk jøde til del under presset fra omgivelsenes fordommer om ham. Tross gode intensjoner blir han derfor til sist det de forventer av ham: en ågerkarl. Goldschmidts mest omfangsrike roman er "Hjemløs", som han offentliggjorde fortløpende i sitt tidsskrift "Nord og Syd" mellom 1853 og 1857. Fylkesvei 837 (Rogaland). Fylkesvei 837 (Fv837) i Rogaland går mellom Røyksund og Ytre Røyksund i Karmøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 837 Tom Bradshaw. Tom Bradshaw (født 7. februar 1904 i Renfrewshire, død 22. februar 1986) var en skotsk fotballspiller som spilte på høyresiden i forsvaret. Bradshaw startet sin karriere i "Hamilton Academicals" før han skrev under for Bury i 1922. Her ble han værende frem til 1930 da han ble hentet til Liverpool av manager George Patterson for £8 000 noe som var ny overgangsrekord for Liverpool. Han ble raskt fast på laget, og i sesongen 1931/1932 var han sammen med Gordon Gunson de to eneste spillerene som var involvert i samtlige av de 46 kampene Liverpool spilte i. Han ble værende i klubben frem til 1938. Han skrev da under for "Third Lanark". Han spilte også for amatørlaget "South Liverpool" før han la støvlene på hylla. Bradshaw døde i 1986, 84 år gammel. Eilert Støen. Eilert Støen (født 26. mai 1949) er en norsk forretningsmann. Støen er daglig leder og hovedaksjonær i Eilert Støen AS. I 1993 kjøpte Walther Holm en tredjedel av selskapet, Eilert Støen AS. Walther Holm solgte sine aksjer i selskapet til VA Drill AS der Pål H. Henriksen er hovedaksjonær i år 2000. Støen er de siste årene blitt kjent som en av de dømte i den såkalte vannverkskandalen på Romerike. 17. januar 2007 tok Økokrim ut tiltale mot Ivar T. Henriksen, Pål H. Henriksen og Eilert Støen, som innleid slamkjører, for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Støen ble 14. februar 2008, i Nedre Romerike Tingrett, dømt til tre år og seks måneders fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Etter ankebehandling i Eidsivating lagmannsrett ble straffen satt ned til 2 år og 10 måneders fengsel. Støen startet soningen i begynnelsen av januar 2011. Padling under Sommer-OL 1936. Padling under Sommer-OL 1936. Padling var med som olympisk øvelse for første gang under OL-1936 i Berlin etter å ha vært demonstrasjonsøvelse tolv år tidligere under OL 1924 i Paris. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, alle for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 7. til 8. august og Østerrike ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Regattastrekningen i Grünau var arena for øvelsene. Live (album). "Live" er et konsertalbum av det Australske hardrock-bandet DC, utgitt i 1992. Det ble utgitt både som enkeltalbum og dobbeltalbum (kjent som "Live: 2 CD Collector's Edition"). Albumet har blitt sett på som det albumet som er nærmest et samlealbum i AC/DC-katalogen. "Live: 2 CD Collector's Edition" ble utgitt en måned etter enkeltalbumet, i en pappcover «bok» (lik formen til de gamle CD longboxene) og inneholdt en AC/DC-dollarseddel. Albumet ble gjenutgitt i 2003, som en del av "DC Remasters" serien. Disk 2. Den japanske versjonen har bonussporet «Hell Ain't a Bad Place to Be». Fylkesvei 853 (Rogaland). Fylkesvei 853 (Fv853) i Rogaland går mellom Sævik og Salvøy i Karmøy kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 853 Tamburlaine. Et anonymt portrett som er antatt å forestille Christopher Marlowe. Tamburlaine den store ("Tamburlaine the Great") er et skuespill i to deler av den engelske dramatikeren Christopher Marlowe. Stykket er løst basert på livet til den asiatiske herskeren Timur Lenk. Marlowe skrev stykket vinteren 1587 og 1588. Stykket er en milepæl i elisabethanske drama for utendørsteatre og markerer et vendepunkt fra klosset språkføring og løs fortellergang hos tidligere dramatikere på Tudortiden, og en ny interesse for et friskt og levende språk, minneverdig handling, og intelligent kompleksitet. Betydning. Sammen med Thomas Kyds "Den spanske tragedie", er Tamburlaine betraktet som den første populære suksess i Londons ‘offentlige’ (det vil si utendørs) teaterscene. Marlowe ble vanligvis betraktet som den fremste av de såkalte «University Wits», de nye intellektuelle fra universitetene, og han påvirket dramatikere til langt inn i den jakobinske perioden, og ekko av Tamburlaines svulstighet og ærgjerrighet kan bli funnet i engelske skuespill i alle stadier inntil puritanerne stengte teatrene i 1642. Mens Tamburlaine er betraktet som underlegen til de store tragediene til den sene elisabethanske perioden og den tidlige jakobinske perioden er det betydelig i å skape en rekke teatralske tema og særlig i å demonstrere potensialet i bruken av blankverset i drama som fortsatt er anerkjent. Marlowe brøt bevisst med de klassiske krav, som bruk av regeltvang, budbringeren, åndeåpenbaringen, korsangere, til tragedien som renessansens tradisjonelle estetikk hadde krevd. I forordet uttaler han sin forakt for den kost som det engelske teateret hittil hadde bydd på av enfoldig gjøgling og dans. Isteden skal publikumet få se Tamburlaine true hele verden. Det er den teatralske stilen som Marlowe endret. På praktfulle blankvers fremsto dialogene som ordmusikk. Selve fortellingen er en enkel sådan om en maktgal fyrstes streben etter total makt, men han setter skjønnheten like høyt som makten selv. Overmennesket som vil bli Guds jevnbyrdige innhentes av døden før seieren er total. En egentlig handling har ikke stykket. Det er Tamburlaines veldige patos og lidenskapelige maktbegjær som er dramaets reelle tema. Dramatisk intrige er nesten ikke-eksisterende, og isteden preges stykket av voldsomme og dramatiske øyeblikk som ga anledning til pompøse ordspill og dristige språkbilder. Utgivelse. Skuespillet, i begge deler, ble skrevet inn i Stationers' Register den 14. august 1590 som «to komiske diskurser». Begge deler ble utgitt som en enkeltstående oktavformat (octavo) senere det samme året av trykkeren Richard Jones. En andre utgivelse ble trykket av Jones i 1592. Skuespillene ble neste gang trykket hver for seg i kvartformat (quarto) av bokselgeren Edward White, del 1 i 1605 og del 2 i 1606. Handlingsgang. Skuespillet åpner i Persepolis. Den persiske keiser Mycetes sender troppene av sted for å gjøre av med Tamburlaine, en skyter og ved dette tidspunktet en normaderøver. I samme scene konspirerer Cosroe, Mycetes’ bror, velte keiseren og selv overta tronen. Scenen skifter til Skytia hvor Tamburlaine er vist i å kapre, fri til og vinne Zenocrate, den vakre datteren av en egyptisk konge. Konfrontert med Mycetes' soldater overtaler han først soldatene og deretter Cosroe til å gå sammen med ham i en krig mot Mycetes. Selv om han lover Cosroe den persiske tronen sviker Tamburlaine dette løftet og etter at han har beseiret Mycetes tar han selv kontrollen over det persiske riket. Brått en mektig figur beslutter Tamburlaine å gjøre ytterligere erobringer. Etter en krig mot Tyrkia tar han den tyrkiske kongen Bajazeth og hans dronning til fange. Han holder dem innestengt i en hule og ved et øyeblikk bruker han Bajazeth som fotskammel. Etter å ha erobret Afrika og utropt seg selv som keiser av kontinentet setter han øynene på Damaskus, dette setter hans egyptiske svigerfar direkte i hans spor. Zenocrate bønnfaller hennes ektemann om spare hennes far. Han føyer seg og gjør sultanen til sin underkonge. Skuespillet ender med bryllupet mellom Zenocrate og Tamburlaine, og kroningen av den tidligere keiserinnen av Persia. I andre del forbereder Tamburlaine sine sønner til å bli erobrere i hans kjølvann mens han selv fortsetter å erobre kongedommer inntil hans. En av hans sønner som foretrekker å bli ved sin mors side og ikke risikere døden vekker Tamburlaines vrede. Ved å se sønnen som en kujon dreper Tamburlaine i raseri i en kamp hvor sønnen nekter å slåss. Endelig, mens han angriper en islamsk nasjon brenner han med forakt en kopi av Koranen og hever å være større en Gud. Brått blir Tamburlaine syk og dør, gir makten over til sine sønner, men fortsatt fremadstrebende til storhet mens han forlater livet. Kritisk historie. Tamburlaines betydning på det engelske dramaet på 1590-tallet kan ikke overvurderes. Skuespillet eksemplifiserte, og i noen saker skapte mange av de typiske egenskapene til det elisabethanske drama: svulstighet og ofte vakkert billedspråk, overdrevne uttrykk, og sterke karakterer forbrukt av deres overveldende lidenskaper. De første nedtegnete kommentarer på skuespillet var derimot negative, et brev skrevet i 1587 nevner en historie om et barn som ble drept av en tilfeldig bruk av skytevåpen i løpet av en forestilling, og året etter snerrer Robert Greene i et angrep på Marlowe om den «ateistiske Tamburlaine» i en epistel til stykket "Perimedes the Blacksmith". At de fleste publikummere (og dramatikere) svarte med entusiasme er rikelig demonstrert av økningen av asiatiske tyranner og «ærelystne sinnelag» i dramaet på 1590-tallet. Marlowes påvirkning på mange av karakterene i Shakespeares historiske spill har blitt notert av, blant andre, Algernon Swinburne. I løpet av de første årene av 1600-tallet hadde stykkets overdrevet dramatiske språk gått av moten. Shakespeare selv la en tale fra Tamburlaine i munnen på hans spillforvirrete soldat Pistol. I "Timber" fordømmer Jonson «Tamerlaner og Tamer-khaner av den senere tid som har ingenting i seg annet enn scenisk strutsing og voldsom skråling...» Kritikere i senere tid har ikke endret posisjon etter Jonson; språk og hendelser i stykker som Tamburlaine er unaturlig og til sist også ikke overbevisende. Likevel, stykket ble sett på som teksten over alle andre tekster «hvori hele det hvileløse sinnsstemningen i sin tid finner sitt uttrykk». Om Marlowes dramaturgi har blitt foreldet har ikke det samme skjedd med hans poesi. Han var ikke den som oppfant blankverset, denne formen var blitt utgitt på engelsk av Henry Howard, jarl av Surrey, i løpet av tiden under Henrik VIII av Englands regime, og introdusert i tidligere skuespill fra Tudortiden som "Gorboduc". Med sjeldne unntak kan Tudortidens blankvers synes stivt og maniert, men Marlowe var den første som viste hvor dramatisk formen kunne fremme tanker og følelser. Litteraten Robert Fletcher noterer at Marlowe «oppnådde en høy grad av fleksibilitet og skjønnhet ved å unngå en regelmessig slutt-stopp ordning ved å sikre en mangfoldighet av pauser, brytning og trykkbetoninger, og ved å gi sitt språk poetisk fortetning og stemningsmettethet». I sitt dikt om Shakespeare nevner Jonson «Marlowes mektige linje», en frase kritikere har akseptert som det den er, tilsvarende som de også har akseptert Jonsons uttalelse at Shakespeare har overgått den. Men mens Shakespeare er vanligvis sett på som å fanget inn et langt større omfang av følelser og stemninger enn hans samtidige, har Marlowe beholdt en betydelig plass som det første geni av blankverset i engelsk drama. Temaer. Stykket blir ofte forbundet med renessansens humanisme som idealiserer menneskets potensial. Tamburlaines streben etter uendelig makt reiser inngående religiøse spørsmål om han krever for seg en rolle som «Guds svøpe» (et tilnavn som opprinnelig ble tillagt huneren Attila). Noen lesere har knyttet denne posisjonen til det faktum at Marlowe ble anklaget for ateisme. Andre har vært mer opptatt av den antatt anti-muslimske tråden i stykket, fremtredende i en scene hvor hovedpersonen brenner Koranen, skjønt Tamburlaine blir deretter dødssyk direkte etter, noe som antyder guddommelig gjengjeldelse. Historiske framførelser. Den første delen av Tamburlaine ble oppført av selskapet Admiral's Men ved Fortune Theatre senere i 1587, rundt et år etter at Marlowe forlot University of Cambridge. Edward Alleyn hadde rollen som Tamburlaine, og det ble etterhvert hans signaturrolle. Stykkets popularitet, betydelig nok til at Marlowe skrev en oppfølger som første til tallrike oppsetninger i løpet av det neste tiåret. Lagdelingen av London-publikumet i den tidlige jakobinske perioden endret skjebnen til stykket en del. For de sofistikerte publikummere i innendørsteatre som Blackfriars og (tidlig på 1610-tallet) Globe Theatre var Tamburlaines «meget forbløffende begreper» en etterlevning fra en enklere dramatisk tidsalder. Satiriske skuespillforfattere forsøkte tidvis å etterligne Marlowes stil, slik John Marston gjør i innledningen til "Antonio and Mellida". Mens det er sannsynlig at Tamburlaine ble fortsatt spilt på de store teaterhusene, som Red Bull Theatre, som trakk til seg det tradisjonelle publikumet, er det ingen nedtegnelser om oppsetninger etter 1595. I 1919 satte Yale Dramatic Association opp en framføring av Tamburlaine som hadde redigert og kombinert begge delene av Marlowes skuespill. For Stratford Shakespeare Festival, som i dag heter Stratford Festival of Canada, i 1956 regisserte Tyrone Guthrie en annen dual versjon med Donald Wolfit i hovedrollen. Oppsetningen kom også til Broadway, hvor det dog ikke imponerte storbyens publikum og kritikere, skjønt Anthony Quayle som hadde erstattet Wolfit i hovedrollen mottok en nominasjon til prisen Tony Award for sin framføring, dette samme gjorde Guthrie for sin regi. Produksjonen til Royal National Theatre i 1976 hadde Albert Finney i tittelrollen til Peter Halls regi. Denne produksjonen åpnet det nye Olivier Theatre på South Bank i London. Denne oppsetningen er blitt anerkjent som en av de mest vellykte av de sjeldne moderne produksjonene. Avery Brooks spilte hovedrollen i en produksjon av stykket for Shakespeare Theatre Company som gikk fra 28. oktober 2007 til 6. januar 2008 ved regi av Michael Kahn. Mens stykket har blitt gjenoppfrisket gjentatte ganger i det forrige århundret er det fortsatt hindringer som forhindrer nye oppsetninger: det krever en stor besetning og en særdeles dyktig skuespiller som er i stand til fremføre en ekstremt utfordrende rolle. F. P. Wilsons spørsmål spurt på midten av 1900t-allet synes å ha fortsatt gyldighet: «hvor mange av oss kan skryte av å være mer enn "lesere" av Tamburlaine?» Kontrovers. I november 2005 ble en oppsetning av "Tamburlaine" ved Barbican Arts Centre i London anklaget for å underkaste seg muslimsk følsomhet ved å utelate en seksjon i stykket hvor hovedpersonen brenner "Koranen" og flår profeten Muhammed. Sekvensen ble endret slik at "Tamburlaine" isteden besudlet "samtlige" religiøse tekster av ulike religioner. Regissøren nektet for at stykket var blitt sensurert og hevdet at endringen var gjort «utelukkende av kunstneriske grunner» for «å sette fokus i stykket fra anti-tyrisk pantomime til en eksistensiell epikk». Dette skiftet derimot fokuset i en betydelig grad fra en antall anti-tetiske (og spesielt anti-muslimske) poenger i stykket, og endret stykkets tone og tendens. Petit verdot. Et glass rødvin av petit verdot Petit verdot er en blå vindrue som vanligvis brukes i Bordeaux-blandinger. Den modner mye senere enn andre druer i Bordedaux, men når den tilsettes tilfører den tannin, farve og og smak til blandingen. Produksjonen av Petit verdot i Bordeaux har økt de siste årene, noe som skyldes varme årganger de siste årene. Druen er også tilsatt i enkelte viner fra Argentina, Australia, Chile, Spania og USA. Noen få viner fra Argentina og Spania er produsert utelukkende av petit verdot. Hans Christian Ægidius. Hans Christian Ægidius (født 24. mars 1933 i Odense, død 27. mars 2008 i København) var en dansk skuespiller, regissør og manusforfatter. Biografi. Hans Chr. Ægidius tok artium ved Odense Katedralskole i 1954. Etter i noen år å ha studert dansk og fransk ved Københavns Universitet begynte han ved Den Danske Studenterscene og var med på å grunnlegge Collage-Truppen på 1960-tallet. Han spilte med i de samfunnssatiriske revyer "Frihed det bedste guld" og "Gris på gaflen". Han studerte også i Frankrike og Italia (hos Dario Fo). Gjennombruddet fikk han i musikalen "Hvordan man får succes i forretning uden at røre en finger" på Det ny Scala. Han har iscenesatt klassiske skuespill, farser, komedier og musikaler på blant annet Odense Teater, Skolescenen, TV-Teatret, ABC Scenen, Amager Scenen og Det kongelige Teater. På Det kongelige Teater satte han opp "Erotik" og på Fiolteatret forestillinger som "Idealister", "Vi ses i Johannesburg" og "Skorpionen". På ABC Teatret var han regissør, skuespiller og oversetter med farser som "Den kyske levemand" og "Den spanske flue". Gjennom årene har han laget revy over det meste av Danmark for eksempel: Gilleleje, Horsens, Dronningmølle og Skælskør – ofte med sin kone, skuespillerinnen Lene Maimu på scenen. I 2000 stod paret bak en liten revy på Lindenborg Kro. Han spilte stasjonsmesteren i "Tyllefyllebølleby Station", men hans mest kjente arbeide er nok "Jul i Gammelby", hvor han både fungerte som instruktør, medforfatter og skuespiller. På film hadde Hans Chr. Ægidius gode biroller i "Gangsternes lærling" og "Hærværk". I de siste årene har Parkinsons sykdom tvunget ham bort fra scenen. Han har allikevel fortsatt med å skrive revytekster og oversette komedier og farser. Hans Chr. Ægidius ble i 2001 utnevnt til æresmedlem av Danske Populær Autorer. Pål H. Henriksen. Pål Henrik Henriksen (født 11. november 1970) er en norsk forretningsmann. Han er sønn av korrupsjonsdømte Ivar T. Henriksen. Henriksen er daglig leder og styreleder i VA Drill AS. Pål H. Henriksen er også hovedaksjonær i VA Drill AS mens hans søster, Anne Maren H. Bæverfjord eier 34 % av aksjene. I 2000 kjøpte Pål H. Henriksen, gjennom VA Drill AS en stor aksjepost i Eilert Støen AS av Walther Holm. 17. januar 2007 tok Økokrim ut tiltale mot Ivar T. Henriksen, Pål H. Henriksen og en innleid slamkjører for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Senere ble også entrepenørselskapet PEAB og en annen næringsdrivende tiltalt i samme sak. Over 50 vitner var stevnet da saken startet for Nedre Romerike tingrett 8. oktober 2007. Pål H. Henriksen er en av de dømte i vannverkskandalen på Romerike. 14. februar 2008 falt dommen i Nedre Romerike Tingrett. Henriksen ble dømt til fire år og seks måneders fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Han ble frifunnet for fem mindre forhold i tiltalen, men må betale erstatning til Nedre Romerike Vannverk med 11 210 116 kroner og betale erstatning til Sentralrenseanlegget RA-2 med 19 479 025 kroner. Jameson. Jameson er en irsk blended whisky som har vært produsert siden 1780. Destilleriet var opprinnelig i Dublin som ett av 6. Da John Jameson kjøpte det i 1880, var produksjonen om lag 30 000 gallons per år, noe som økte til over en million allerede før århundreskiftet. Destilleriet er i dag en del av drikkevareselskapet Pernod Ricard, men lager fortsatt whiskey etter samme retningslinjer som fra starten. Malting og gjæring foregår fortsatt i Dublin, mens destillasjonsverket er flyttet til Cork. Jamesons har fortsatt en policy på at alle ledd av produksjonen fra korn til flaske skal være innen firmaet. Bygg blir dyrket i umiddelbar nærhet, og blir dels maltet og dels gjæret i grønn tilstand. Satsen blir brent tre ganger i typisk irske "pure pot stills", noe som tilsammen gir en egen smak etter fatlagringen. Jameson er den mest solgte whiskeyen med mer enn 22 millioner flasker i året. Keri Hilson. Keri Lynn Hilson (født 27. oktober 1982 i Atlanta), er en amerikansk sanger og låtskriver. I Norge er hun mest kjent fra låten "The Way I Are" som hun laget sammen med Timbaland. Men hun er også aktiv på egen hånd, med låter som "Energy". Hun har gitt ut albumet "In a perfect world", og der synger hun sanger med blant annet Lil Wayne, T-Pain og andre. Henriette Lien. Henriette Lien (født 20. desember 1969) er en norsk skuespiller, danser og programleder. Henriette Lien er mest kjent fra såpeseriene "Hotel Cæsar" på TV 2, der hun spilte rollefiguren Ninni Anker-Hansen i periodene 1998–2000 og 2001–2003, og "Hos Martin", der hun i 2004 og 2005 framstilte den karrierebevisste Elisabeth som var gift med kaféverten Martin (Sven Nordin). Hun spilte også mordersken Roxie Hart i musikalen "Chicago" på Oslo Nye Teater. I 2006 var hun programleder for underholdningskonkurransen "Dansefeber" på TVNorge sammen med Kjetil Tefke. I 2007 gjorde hun jobben alene og i 2008 delte hun programlederjobben med en svensk og en dansk programleder i "So You Think You Can Dance Scandinavia". Hun har òg vært programleder for "Hit og dit" og "Grease" på TVNorge. Fra høsten 2009 ble hun programleder på Radio Norge. I 2000 ble Henriette Lien kåret til den største merkevaren for norsk TV av analyseselskapet rampco.com, som hadde spurt ungdommer om hvilke TV-fjes de satte høyest. Lien deltok i "Zebra Grand Prix" høsten 2009. Louis-seize-stil. Louis-seize-stil betegner den stilen som kommer til uttrykk i arkitektur, interiørkunst og møbeldesign gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810. Den oppsto i Frankrike etter midten av 1700-tallet, fikk sin største utbredelsen i kong Ludvig XVIs regjeringstid, 1774–93, og fikk i ettertid navn etter ham. Den anses som en del av klassisismen og kjennetegnes av rette linjer, symmetri og utstrakt bruk av former og ornamenter fra antikken. Louis-seize-stilen avløste rokokkoen og ble utviklet under påvirkning av de arkeologiske utgravningene i Pompeii, som gjorde antikkens formverden bedre kjent. Stilkjennetegn. I Norge kjennetegnes bygninger i denne stilen av hel- eller halvvalmet tak med svai, søylemotiv i fasaden og midtark. Gesimsen ble ofte utsmykket med tannsnitt og eggstav. Vinduene hadde småruter, og på Vest- og Sørlandet var de ofte utført som engelske skyvevinduer. Inngangsportalene ble gjerne uformet med klassiske søyler under en trekantet eller buet gavl. Et typisk kjennetegn på stilen er riflet listverk og dørspeil. Dørspeilene var gjerne ovale eller rombeformete. I ornamentikken finner man motiv som urner, medaljonger, girlander og sløyfer. I Sverige er stilen mest kjent under navnet "gustaviansk stil". Fjellbolt. En fjellbolt er en bolt, vanligvis av jern, med et øye i enden, som brukes i klatresporten, hovedsakelig ved teknisk klatring. Fjellbolter blir slått inn i sprekker og riss i fjellet med en boltehammer, og fungerer både som sikring i tilfelle fall, og som et belastningspunkt for videre progresjon opp veggen. Fjellbolter var tidligere det viktigste sikringsmiddelet ved all type klatring, og blir fremdeles brukt der det ikke finnes andre alternativer. Men gjentatt bruk av fjellbolter på en etablert klatrerute vil skade fjellet og over tid også endre rutas karakter og vanskelighetsgrad. Etterhvert som andre former for sikringsmidler har blitt bedre, har disse i stor grad erstattet bruken av fjellbolter. Daniel Høglund. Daniel Høglund (født 12. juli 1986 i Tønsberg) er en norsk sportskommentator, reporter og programleder på P4 og Viasat. Høglund har bakgrunn fra Nye Radio Larvik, hvor han fulgte tett på idretten. Han var også programleder for Larvik Håndballklubbs magasin «Der kvinner vinner» på TV Vestfold. Høglund er redaktør for nettsiden "Fram fotball". Han kommer fra Larvik, men er nå bosatt i Oslo. Wunderkammer. Wunderkammer var et norsk band fra Haugesund/Stavanger. Bandet ble dannet i Haugesund midt på 90-tallet med utspring i Ketil & The Kippers og The Colors Turned Red. Musiker og filmskaper Pål Jackman var bandets grunnlegger, vokalist, gitarist og komponist. Musikken var en blanding av flere ulike stilarter som sigøyner- og balkanmusikk, rock, klezmer og jazz. Jackman laget selv det meste av musikken og tekstene, men satte også melodi til kjente dikt som «Eldorado» av Edgar Allan Poe og «Erlkönig» av Johann Wolfgang von Goethe, og bandet spilte i tillegg «Ich bin von Kopf bis Fuß auf Liebe eingestellt» som i helhet er komponert av Friedrich Hollaender i 1930. Bandet ga ut to album, det siste i 2002, før de ble oppløst. Musikken er likevel videreført i Pål Jackmans soloprosjekt Jackman. Arne Indrebø. Arne Indrebø (født 6. august 1969 på Breim i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver og spydkaster. Han er fire ganger norsk mester, og representerte klubbene Breim IL, Breimsbygda FIL, Breimsbygda IL og Gloppen Friidrettslag i sin karriere. Bakgrunn. Indrebø var en allsidig friidrettsutøver, og vant Donald Duck-lekene, det uoffisielle norgesmesterskapet for 12-åringer, i høydehopp i 1981. Han var med i et godt friidrettsmiljø i Gloppen, med blant annet de jevnaldrende utøverne Ole Morten Mardal (lengdehopper) og Kjell Ove Hauge (kulestøter) som treningskamerater og medelever på idrettsfag ved Firda vidaregåande skule. Indrebø dro til El Paso, Texas våren 1990 og studerte med idrettsstipend på universitetet (UTEP) der. I 1992 dro han til Oslo og Norges Idrettshøyskole. Han arbeider i dag som treningsleder innen SATS-kjeden i Stavanger. Han er bror til Benedikte Indrebø, tidligere innehaver av den norske juniorrekorden på 100 meter, og med flere medaljer fra NM på 100 meter. Idrettskarriere. Han spesialiserte seg etter hvert i spydkast, og kvalifiserte seg til junior-VM i Canada i 1988 etter ny personlig rekord og gull i junior-NM på Voss. Han kom ikke videre fra kvalifiseringen i dette, som skulle bli Indrebøs eneste internasjonale mesterskap. Han fikk derimot flere landskamper på junior-og seniorlandslaget, og i 1989 ble han nummer 3 i Europacupen. Året etter, i 1990, vant han sitt første norske mesterskap i spyd. Han fulgte opp med seire i 1993, 1995 og 1997. Han har sølvmedaljer fra 1991 og 1992. Hans personlige rekord er 76,20 meter, fra et stevne på Byrkjelo i juli 1994. Resultatet gjør Indrebø til den niende beste spydkaster i Norge gjennom tidene (per januar 2008). Tora Marie Norberg. Tora Marie Norberg (født 28. mars 1972 i Trondheim) er en norsk illustratør og kortfilmskaper, bosatt i Oslo og tilknyttet frilanserkollegiet Svovel. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen, institutt for visuell kommunikasjon, 2001. Våren 2005 tok hun pedagogisk eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hun har siden august 2006 illustrert A-magasinets spalte «Leve sammen», og Aftenpostens ungdomsside Si;D. Hun har illustrert faktaboken "Rett & Slett, Rettighetsboka for deg under 18" av Mariann Youmans. Hun vant Kultur- og kirkedepartementets illustrasjonspris for den. Sammen med Youmans lager hun også bildebokserien om "Toto, verdens minste mus", med første bok i 2007. Hun har vært regissør og tegner for den 8 min animerte tegnefilmen: "God dag Herr Hulemann – En Hjulehistorie", vist på kortfilmfestivalen i Grimstad 2007. Hun har siden høsten 2005 vært tilknyttet Akershus kunstnersenter som formidler av ulike kunstutrykk i grunnskolen, og der vært kurator for vandreutstillingen "Posters nå, en utstilling om grafisk design". Jarle Nilsen. Jarle Nilsen (født 22. september 1966) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Utsira kommune for felleslista. Nilsen er også medlem av Arbeiderpartiet og representerer partiet i Fylkestinget i Rogaland. El Capitan. El Cap sett fra dalen. El Capitan («kapteinen» eller «sjefen»), eller bare El Cap, er et fjell i Yosemite-dalen i Yosemite nasjonalpark i California. Fjellet er 2307 moh., men det er fjellets sørside som er attraksjonen: et over 900 meter høyt, loddrett stup hvis granittvegger kan tilby noe av den fineste og mest utfordrende storveggsklatringen i verden. Screaming Life/Fopp. "Screaming Life/Fopp" er Soundgardens første samlealbum og ble gitt ut i 1990. Albumet inneholder Soundgardens første EP-er "Screaming Life" og "Fopp". Ronald McCuaig. Ronald McCuaig (født 2. april 1908 i Newcastle, New South Wales, død 1. mars 1993 i Sydney) var en australsk lyriker, journalist, humorist og barnebokforfatter. Han begynte å skrive for radio allerede i 1927, og fikk etter hvert et bredt spekter av oppgaver i pressen. Til norsk er han bare oversatt med barneboken "Fresi Fantastika" (original "Gangles") i 1975. Fresi er en «australsk utgave av Pippi Langstrømpe, men langt mer glamorøs og velkledd». Den norske utgaven var illustrert av Finn Graff, som fikk Kirke- og undervisningsdepartementets illustrasjonspris for arbeidet. Pål Jackman. Pål Jackman (født 20. september 1967 i Haugesund) er en norsk musiker (gitar og vokal) og filmregissør oppvokst i Haugesund, bosatt i Stavanger. Som musiker opptrer han under navnet Jackman, både som soloartist og med sin egen alternative rocketrio. I trioformatet har han med seg broren Morten Jackman på trommer og John Lilja på kontrabass. Trioen har gitt ut en EP og et album, begge med navnet "Jackman". Han har også tidligere vært frontfigur og komponist i bandet Wunderkammer som ga ut to album. Som filmregissør debuterte han i 1998 med kortfilmen "Benny" hvor han selv hadde skrevet manus. Filmen vant prisen gullstolen under Kortfilmfestivalen i Grimstad. I 2000 regisserte han langfilmen "Detektor", skrevet av Erlend Loe. For filmen fikk han Filmkritikerprisen 2001 og Amandakomiteens debutantpris under Amandaprisen i 2001. I 2007 skrev han manus og regisserte en av fem kortfilmer i filmen "5 grøss fra Vestlandet". I 2008 regisserte han sin andre langfilm, "Jernanger", med Bjørn Sundquist i hovedrollen. Jackman skrev selv manus til filmen sammen med Eigil Jansen og Hans Erik Voktor. Filmen hadde premiere januar 2009 som åpningsfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF). Jackman har også hatt små roller som skuespiller i filmene "Mongoland" og "Detektor". Roing under Sommer-OL 1948. Roing var med på det olympiske programmet for tiende gang under 1948 i London. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Konkurransene ble gjennomført mellom 5. og 8. august og Storbritannia ble beste nasjon foran USA begge med to gullmedaljer. Wild Hogs. "Wild Hogs" er en amerikansk filmkomedie fra 2007 med John Travolta, Tim Allen og Martin Lawrence i hovedrollene. Fylkesvei 864 (Østfold). Fylkesvei 864 (Fv864) i Østfold går mellom Holmegil og Haugeby i Aremark kommune. Veien er 10,3 km lang. Eksterne lenker. 864 Detektor. "Detektor" er en norsk film fra 2000. Filmen er skrevet av Erlend Loe og regissert av Pål Jackman. De sentrale rollene spilles av Mads Ousdal, Hildegun Riise, Ingjerd Egeberg, Allan Svensson, Harald Eia, Jon Øigarden, Sverre Porsanger, Kristoffer Joner, Svein Sturla Hungnes og Nina Andresen. Filmen vant to priser under Amanda-utdelingen i 2001: beste kvinnelige skuespiller til Hildegun Riise og Amandakomitéens debutantpris til Pål Jackman. Filmen og regissør Jackman fikk dessuten Filmkritikerprisen samme år. Anders W. Berthelsen. Anders Wodskou Berthelsen (født 28. september 1969 i Rødovre) er en dansk skuespiller. Biografi. Anders W. Berthelsen vokste opp i Kolding, hvor faren var selger og moren soneterapeut. Etter grunnkurs på EFGs nytelsesmiddelutdannelse ble han utdannet ved Statens Teaterskole i København i årene 1990 til 1994. Allerede i 1992 medvirket han på Dr. Dantes Teater i stykket "Jagten". Etter en rekke teater- og tv-roller debuterte han på film i 1996 i filmen "Portland". Han ble kjent som den litt rå og egosentriske René i DRs serie "Taxa" som gikk i 1997-1999, og i rollen som Palle i TV-serien "Krøniken". Han har hatt teaterroller blant annet på FÅR 302, Betty Nansen Teatret, Sceneriet, Bellevue Teatret, Rialto Teatret, Edison og Privat Teatret. I 2004 spilte han på Husets Teater i "Kopier" og i 2005 på Folketeatret i "Forlad os vores skyld". Anders W. Berthelsen blev kåret til Årets mannlige tv-skuespiller ved Tv-festival 2004 og igjen i 2005 for rollen i "Krøniken". På film har han blant annet medvirket i dogmefilmene "Mifunes siste sang" av Søren Kragh-Jacobsen (der han spilte "Kresten") og "Italiensk for begynnere" av Susanne Bier (der han spilte presten og enkemannen "Andreas"). I 2009 hadde han en rolle i filmen "Over gaden under vandet, der Sidse Babett Knudsen spiller hovedrollen. Anders W. Berthelsen giftet seg i 1999 med regissør Christina Pind Rasmussen (23-11-1971). Sjuja (by). Sjuja (russisk: Шу́я) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Teza, rundt 25 km sørøst for Ivanovo. Innbyggertall: 62 449 (folketelling 2002). Historie. Sjuja nevnes første gang i historiske dokumenter i 1393. Fra 1403 ble området holdt av en gren av huset Suzdal, som fikk sitt navn «Sjuiskij» etter byen. I 1539 ble byen plyndret av Safagäräy av Kazan. I 1566 ble den overtatt av Ivan den grusomme som hans personlige eiendom i opritsjnina. I 1722 ble byen besøkt av Peter den store, som startet tekstilfremstilling i byen. Innen 1800-tallet hadde Sjuja blitt en av de største sentrene for behandling av lin, selv om den siden er blitt overgått av nabobyen Ivanovo. Nikolo-Sjartomskijklosteret, som ligger tolv kilometer fra Sjuja, er et av de største klostrene i Russland. Klosteret ble første gang nevnt i 1425. Det har en katedral fra 1652 og et refektorium fra 1678. Klokketårnet i Gjenoppstandelseskatedralen er det høyeste frittstående klokketårnet i verden. Rodniki. Rodniki (russisk: Родники́, oversatt: "kilde") er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Juksja, rundt 50 km øst for Ivanovo. Innbyggertall: 27 900 (2005 est.), 28 447 (folketelling 2002), 32 088 (folketelling 1989). Bosetningen Rodniki har vært kjent siden 1606. Den fikk innvilget bystatus i 1918. Latvias folkemuseum. Latvias folkemuseum eller "Latvias etnografiske friluftsmuseum" er et stort friluftsmuseum på en skogbevokst mo ved innsjøen Yugla i utkanten av Riga, hovedstaden i Latvia. Museet viser bygninger og gjenstander fra tradisjonell bondekultur i de ulike regionene i Latvia. På latvisk heter institusjonen "Latvijas Etnografiskais Brivdabas Muzejs". Latvisk frimerke utgitt i 1994 i anledning av museets 70-års jubileum Museet er grunnlagt i 1924, etter inspirasjon fra liknende friluftsmuseer og folkemuseer i Skandinavia, og ikke spesielt Skansen i Stockholm. Det opprinnelige prosjektet gikk ut på å flytte en gård fra hver av de fire regionene, Kurzeme, Zemgale, Vidzeme og Latgale. I tilllegg skulle det være noen bygninger, bl.a. fra ulike håndverkere, som var karakteristisk for Latvia som helhet. I 1932 kunne museet åpne for publikum, og i 1939 var 40 bygninger på plass. I dag er 118 bygninger flyttet til museet og over 3000 gjenstander er utstilt. De fleste etniske grupper i Latvia er representert i museet. Samlingene er totalt på om lag 114000 gjenstander. Johan Johannson. Johan Johannson (født 1967) er en av Norges rikeste personer, og eier over 70% av NorgesGruppen sammen med faren og onkelen; Knut Hartvig Johannson og Torbjørn Johannson. Involveringen i grossistvirksomheten strekker seg helt tilbake til 1866, da firmaet Joh. Johannson ble etablert. Siden har familien vært aktive innenfor driften av dagligvarebutikker. Da NorgesGruppen ble etablert i 1994, eide Johannson-familien flere butikklokaler og ble derfor en stor aksjonær i selskapet. Over de siste årene har derfor formuen til Johannson-familien jevnlig økt. Familien holder en ganske lav profil, både Johan og Knut sitter i styret til NorgesGruppen i dag, men utover det, er det lite informasjon media har fått om familien. Ifølge Kapital er han i 2008 god for 17,7 milliarder kroner, som gjør han til Norges tredje rikeste person. Erzurum. Erzurums plassering i dagens Tyrkia Erzurum (omtales også som "Erzerum", "Arzrum"; "Arzen" i antikken; "Karin" (Կարին) eller "Garin" på armensk; "Theodosiupolis" eller "Theodosiopolis" i Bysants) er en by i det østre Anatolia i Tyrkia. Byen har 361 235 innbyggere (2000) og er administrasjonsby for provinsen med samme navn. Provinsen har rundt en million innbyggere. Byen ligger 1 757 meter over havet, og navnet kommer fra persisk "Arz-e Rum", «Romas grense». Byen har vært et handelssenter i århundrer og var en av stasjonene langs Silkeveien. Byen historie går tilbake til helt fra 4000 f. Kr. Byen hadde en stor armensk befolkning fram til folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Erzurum skal arrangere vinter-Universiaden i 2011. I forbindelse med det blir blant annet Tyrkias første store hoppbakker bygd. Hater (album). "Hater" er det selvtitulerte debutalbumet til Hater, utgitt i 1993. Albumet klarte seg ikke så bra kommersielt og det ble tolv år til neste studioalbum ville bli gitt ut. Dette er det første albumet der Ben Shepherd synger i alle sangene. Vannpolo under Sommer-OL 1948. Vannpolo under Sommer-OL 1948. Vannpolo var med for tiende gang på det olympiske programmet 1948 i Berlin. Italia vant finalegruppen foran Ungarn og ble olympisk mester i vannpolo. Trabzon. Trabzon, tidligere kjent som Trebizond (gresk: Τραπεζοῦς "Trapezûs" eller Τραπεζούντα "Trapezúnta") er en by beliggende ved Svartehavskysten i det nordøstre Tyrkia. Byen er hovedstaden i provinsen med samme navn. Gjennom historien har Trabzon vært et viktig møtested for internasjonal handel og kulturell utveksling gjennom byens viktige strategiske beliggenhet mellom Asia og Europa i en øst/vest-handelsrute, og Russland og Midtøsten i en nord/sør-handelsrute. Trabzon har vært grunnlaget for en rekke statsdannelser gjennom dets lange historie, og var blant annet hovedstad i keiserdømmet Trapezunt. Byen hadde en stor armensk befolkning fram til folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Byen har nå 275 137 (2006) innbyggere. Privolzjsk. Privolzjsk (russisk: Приво́лжск) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Sjatsja (en høyre sideelv til Volga), rundt 50 km nord for Ivanovo. Innbyggertall: 18 385 (folketelling 2002), 20 680 (folketelling 1989). Bosetningen er kjent siden 1485 som landsbyen "Jakovlevskoje Bolsjoje" (russisk: Я́ковлевское Большо́е). Byen Privolzjsk ble dannet gjennom en sammenslåing av landsbyen Jakovlevskoje og omkringliggende bosetninger i 1938. Norodom Suramarit. Norodom Suramarit (født 6. mars 1896 i Phnom Penh, død 3. april 1960) var konge i Kambodsja fra 1955 inntil sin død. Han er far til kong Norodom Sihanouk og bestefar til Kambodsjas regjerende konge, Norodom Sihamoni. Norodom Sihanouk var ledet landet både før og etter Suramarit. Suramarit var søskenbarnet til kong Sisowath Monivong. Suramarit ble Monivongs svigersønn da han giftet seg med Monivongs datter. Etter Monivongs død i 1941 ble Sihanouk valgt til ny konge. I 1955 abdiserte Sihanouk til fordel for sin far. Etter Suramarits død i 1960 ble Norodom Sihanouk igjen landets leder (selv om han formelt sett ikke fikk tilbake kongetittelen før 1993). Kong Norodom Suramarit var gift med dronning Sisowath Kosamak, datter av kong Sisowath Monivong. Hun forble Dronningmor etter sin manns død. Sykling under Sommer-OL 1948. Sykling under Sommer-OL 1948. Sykling var med for ellevte gang på det olympiske programmet 1948 i London. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Frankrike ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Italia med to. Jógvan Heinason. Jógvan Heinason (født 1541, død 1602) var lagmann på Færøyene fra 1572 til 1583. Jógvan Heinason var sønn av den norske presten Heini Havreki og færøyske Herborg fra Húsavík. Sønn av Heinasons norske stemor, og Heinasons halvbror, er den på Færøyene meget berømte sjøhelten Magnus Heinason. Jógvan Heinason var eier av gården Steigargarður, som med sine rundt 100 merker av hovedsakelig kongsjord, gjorde ham til den største landeieren på Færøyene. Charles Mangin. Statue av Charles Mangin i Paris Charles Marine Emmanuel Mangin (født 6. juli 1866 i Sarrebourg i Lorraine i Frankrike, død 12. mars 1925 i Paris) var en fransk general i første verdenskrig. Mangin tjente som offiser i de franske kolonitroppene i vestlige Afrika, Indokina og Marokko der han utmerket seg som en dyktig feltkommandant og var selve forbildet på den franske soldaten i de franske koloniene verden rundt. Som en av de meste kompetente offiserer i den franske hæren ved krigsutbruddet i 1914, hadde han først vært divisjonskommandant, og etter fire år var han blitt den berømte kommandanten for den tiende franske arméen under det andre slaget ved Marne i 1918. Men hans natur som en voldsom, krigersk og aggressiv mann med dødsforakt, gjorde ham til en av de mest kontroversielle skikkelser på vestfronten. Franskmennene på vestfronten gav ham økenavnet "Slakteren" pga. hans tankeløse dristighet og hensynsløshet ovenfor styrkene, som gang på gang ble sløst bort under tilsynelatende hensiktløse angrep. Hans vinnende karakter og en sterk personlighet samt den aggressive og fryktløse innstillingen som gjorde ham mer utsatt for fare enn normalt, var ofte kraften bak den offensive pågangsviljen hos soldatene. Han ble kastet ut i unåde flere ganger, men vendte tilbake og ble den rette personen for de allierte i sommeren 1918 for det endelige oppgjøret med tyskerne. Mangin ble kastet ut i unåde etter Nivelle-offensiven i 1917, som en av de meste trofaste støttepartnere for Robert Nivelle, men den nye statsministeren Clemenceau utsendte ordrer om å kalle ham tilbake til tjeneste. Den nye øverstkommandanten for de allierte styrkene, Ferdinand Foch, vil ha en aggressiv "pusher" for de allierte styrkene, og gav Mangin kommando over et korps. Etter at Mangin hadde bevist seg som en dyktig angriper, ble han deretter utnevnt til kommandant for den tiende franske arméen, som var ansvarlig for den viktige motoffensiven ved Marne som ble et avgjørende vendepunkt i krigens siste år. Mangin var i resten av krigen med sin armé en del av general Castelnau`s Armégruppe Øst, som avanserte frem mot Metz. Etter krigen ble den tiende franske armée sendt over den fransk-tyske grensen for å okkupere Rhinland. Den franske okkupasjonen av Rhinland, der en voksende lokal motstand mot det franske nærværet oppsto, var omstridt fram til tilbaketrekningen på 1920-tallet. Mangin var hardhendt mot den tyske sivilbefolkningen, som følte seg ydmyket over den store andelen av fargede i okkupasjonsstyrkene. Mangins rolle under den franske okkupasjonen ble derfor like kontroversiell som hans karriere i den første verdenskrig. Hjemme i Paris ble han alvorlig syk med store smerter den 9. mars 1925, som følge av appendisitt og hjerneslag, som etterlot ham dels lammet. Tre dager senere, 12. mars 1925, døde han. Han ble deretter begravet i 1932 i Les Invalides, som også rommet flere militærhelter, deriblant Napoleon. En statue ble reist i hans ære, men Hitler, som i 1940 besøkte Napoleons grav, fikk statuen ødelagt med dynamitt som hevn for Mangins handlinger i Rhinland og Ruhr. I 1957 ble en ny statue reist på Avenue de Breteuil til minne om Mangin. Johnny Christ. Johnny Christ (født Jonathan Lewis Seward 18. november 1984) er bassist i det amerikanske metall-/ hardrockbandet Avenged Sevenfold. Johnny Christ er opprinnelig fra og bor for tiden i Huntington Beach i California i USA. Han er Avenged Sevenfolds tredje bassist. De tidligere bassistene er Dameon Ash, Matt Wendt og Justin Meacham. Johnny Christ sluttet på skolen Marina High School for å turnere sammen med bandet. Det første albumet han deltok på var "Waking the Fallen", som er bandets andre. Tidligere pleide han å skrive autografer med signaturen «Johnny», inntil bandkameraten Zacky Vengeance foreslo navnet «Johnny Christ». På "All Excess" sier han om navnet: «It sounded kind of ballsy and it would piss some people off...I like it.» De fortaptes sjelers øy. " De fortaptes sjelers øy " er en dansk fantasyfilm fra 2007, basert på en roman av samme tittel skrevet av Jacob Weinreich. Filmen er regissert av Nikolaj Arcel, som sammen med Rasmus Heisterberg har skrevet manuskriptet. "De fortaptes sjelers øy" vant i 2008 5 Robertpriser i kategoriene Årets barne- og familiefilm, Årets sminkør, Årets scenograf, Årets lyd/sounddesign og Årets spesial effekter/lys. Dessuten ble filmen nominert i ytterligere 5 kategorier, blant annet beste regissør. Handling. Den 14-årig hovedperson Lulu flytter til en liten provinsby med sin mor og lillebror, hvor hun kjeder seg og drømmer om en mere magisk verden. Plutselig blir lillebroren besatt av en ånd, og hun må søke hjelp hos rikmannssønnen Oliver, og den clairvoyante oppfinneren Ricard. Sammen kjemper de mot de mørke kreftene, som gjemmer seg på De fortaptes sjelers øy. Stuping under Sommer-OL 1948. Stuping under Sommer-OL 1948. Stuping var med på OL-programmet for niende gang i 1948 i London. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Georg Calixt. Georg Calixt (født 14. desember 1586 i Medelby, Schleswig – død 19. mars 1656 i Helmstedt) var en tysk evangelisk teolog. Biografi. Calixt' foreldre var presten Johannes Callisen (kalt Calixt) og Catharina Richert, datter av borgermesteren i Flensburg. Etter fullført skolegang i Flensburg begynte han i 1603 å studere filosofi og filologi på universitetet i Helmstedt. Fra 1607 gikk Calixt over til å studere teologi. I årene 1609 til 1613 foretok Calixt en studiereise gjennom Tyskland, Belgia, Storbritannia og Frankrike. Han ble kjent etter en disputas i 1614 med jesuitten Augustin Turrianus. Calixt var en forsvarer av den humanistiske teologien, slik den kom frem gjennom Philipp Melanchthons lære. Han møtte motstand fra konservative lutheranere, som Johann Hülsemann, Johann Conrad Dannhauer og Abraham Calov, siden han ikke kunne godta Konkordieformelen av 1577. Han er i litteraturen omtalt som synkretist, fordi han blandet elementer fra flere trosretninger. Alonso de Ercilla y Zúñiga. Alonso de Ercilla y Zúñiga (7. august 1533 – 29. november 1595) var en spansk adelsmann, soldat og poet. Karriere. Ercilla ble født i Madrid hvor han også døde. I 1548 ble han gjort til pasje for tronarvingen, den senere Filip II av Spania. I denne egenskapen besøkte han Italia, Tyskland og Nederlendene, og var tilstede ved ekteskapet for sin herre til Maria I av England i 1554. Da han hørte om en ekspedisjon var under forberedelse for å legge under seg mapuchefolket i Chile ble han med denne i 1556 i følge til García Hurtado de Mendoza, marki av Cañete, nylig utnevnt guvernør og kommandant av Chile, hvor de innfødte hadde gjort opprør. Tilsynelatende ble han i Chile i 17 måneder, mellom 1557 og 1559. Han deltok i kamper i Lagunillas, Quiapo og Millarapue, og var vitne til Caupolicáns død, og denne ble siden hovedfigur i hans diktverk La Araucana. Han utmerket seg i den påfølgende hærtoktet, men etter en kamp med en medsoldat ble han dømt til døden i 1558 av sin general García Hurtado de Mendoza. Dommen ble omgjort til fengsel, men Ercilla ble hurtig løslatt og deltok i slaget ved Quipeo den 14. desember 1558. Alonso de Ercilla, avbildet med laurbærkrans.I 1562 kom han tilbake til Spania og besøkte da Italia, Tyskland, Böhmen, og i 1570 giftet han seg med Maria de Bathn, en dame fjernet knyttet til familien Santa Cruz. I 1571 ble han gjort til ridder av Santiago-ordenen, og i 1578 ble ansatt av Filip II på en delegasjon til Saragossa. Han klagde over å leve i fattigdom, men ved sin død etterlot han seg en beskjeden formue, og han var opplagt misfornøyd med ikke å bli tilbudt en posisjon i statsadministrasjonen. Litterært liv. Hans viktigste litterære verk er "La Araucana" ("Araukanernes sang"), et lengre dikt som var basert på hendelsen i de krigene som han hadde deltatt i. Diktet består av tre deler, hvor det første er skrevet i Chile og ble utgitt i 1578. Det består av fortelling på vers som videreformidler de historiske fakta. Det andre ble utgitt i 1578 og er belemret med visjoner og andre romantiske mekanismer, og det tredje som kom i 1589–1590 inneholder i tillegg til hovedtemaet en rekke episoder som er stort sett ikke relevante. Til tross for diktverkets ujevne framtoning er det mange litterater som betrakter diktet som det mest vellykte eposet under renessansen i den klassiske stilen som ble skrevet på spansk. "La Araucana" er et episk dikt om en militær eksaltasjon i 37 «cantos» hvor fortelleren legger den viktigste delen på Araucokrigen mot mapuchefolket, det vil si mot araukanerne, derav tittelen, og som Ercilla begynte å skrive på i løpet av hærtoktet. Putsjezj. Putsjezj (russisk: Пучеж) er en havneby i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved Gorkij-reservoaret i Volga, rundt 140 km øst for Ivanovo. Innbyggertall: 10 345 (folketelling 2002) Bosetningen ble først nevnt som "Putsjisjtsje" sloboda i 1594. På 1800-tallet ble den et senter for kornindustrien og linhandelen. Den nærliggende byen Ivanovo ble kjent som «brudebyen», ettersom et stort antall kvinnelige arbeidere flyttet til byen for å arbeide i veveriindustrien (som igjen var avhengig av Putsjezjs linhandel), og ifølge legenden kom ugifte menn hit for å finne ektefeller. I 1952 begynte fyllingen av Gorkij-reservoaret (oppkalt etter forfatteren Maksim Gorkij), noe som utsatte byen i fare for oversvømmelser. I løpet av de neste tre år ble byen demontert, flyttet til en høyere beliggenhet, og gjenoppbygd. Idag har Putsjezj fremdeles bibeholdt linhandelen og en tekstilfabrikk. Byens industrier omfatter nå også en fabrikk som produserer elementer av armert betong, en treforedlingsfabrikk, og byens kunstneriske stolthet: "Istoki"-fabrikken. "Istoki" er et kunsthåndverk som omfatter fremstilling av arbeider av tradisjonelt broderi, både håndlaget og maskinelt, med mønstere hentet fra gammel kunst fra Volga-regionen. Lintøyet som produseres her er uten sammenligning det beste som finnes noe sted. Seiling under Sommer-OL 1948. Seiling under Sommer-OL 1948. Seiling var med på det olympiske programmet for niende gang under OL 1948 i London. Det ble konkurrert om fire olympiske titler og regattaene ble gjennomført utenfor Torquay på Englands sørkyst i perioden 3. til 12. august. Kinesjma. Kinesjmas plassering i Ivanovo oblast. Kinesjma (russisk: Кинешма) er den nest største byen i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km nordøst for Ivanovo, og strekker seg over 15 kilometer langs Volga. Innbyggertall: 95 233 (folketelling 2002) Historie. Kinesjma ble første gang nevnt som en "posad" i 1429. I 1504 ga Ivan III den til fyrst Fjodor Belskij, som flyktet til Moskva fra Litauen og giftet seg med Ivans niese. Senere ga Ivan den grusomme Kinesjma til Ivan Sjuiskij, men etter sistnevntes død ble den returnert til tsaren i 1587. På 15- og 1600-tallet var Kinesjma et betydelig senter for fiskeri, som leverte stør til tsarens bord. I 1608 ble byen plyndret av polakkene to ganger. Fra 1700-tallet har byens hovedindustri vært fremstilling av tekstiler. Severdigheter. Kinesjmas viktigste landemerke er Treenighetskatedralen, bygget i 1838–1845 i en typisk nyklassisistisk arkitektur. Det er også flere 1700-tallskirker i byen. Turn under Sommer-OL 1948. Turn var med på det olympiske programmet for ellevte gang under 1948 i London. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, sju individuelle og to lagkonkurranser. Alle individuelle øvelsene var for menn, det var kun lagkonkurranse som var åpen for kvinner. Finland ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sveits med tre. Deltakelse. Til tross for at 2. verdenskrig var avsluttet bare tre år tidligere, var deltakelsen god, og nivået høyt. På herresiden deltok 16 lag, noe som gjorde at de måtte deles inn i to grupper. Finland stilte med et lag der gjennomsnittsalderen var 33,7 år, og det at de vant lagkonkurransen gjenspeiler fordelen av erfaring den gangen. IOCs offisielle sluttrapport trekker fram en hendelse fra herrenes svingstangkonkurranse som illustrasjon på dette; en av finnene mistet taket med den ene hånden da han gjorde "kjempesleng", slik at det ble en enhåndskjempesleng istedet. Han gjenvant imidlertid grepet, og turnet videre. Dommerne belønnet dette med kun et lite trekk i karakteren. Konkurransen. Finland og Sveits havnet i samme gruppe, og disse lå jevnt gjennom hele konkurransen. Dømmingen i lagkonkurransen var slik at karakterene til de to utøverne med lavest sluttkarakter ble strøket, dermed telte kun de seks beste utøverne. Jevnheten i konkurransen var også tydelig i den individuelle mangekampen. Den maksimalt oppnåelige poengsummen var 240,0 poeng, og til slutt skilte kun 0,7 poeng mellom gull og sølv, og 0,2 poeng mellom sølv og bronse. Konkurransen skulle opprinnelig avholdes på Wembley stadion, men mye regn tvang arrangørene til å flytte konkurransen innendørs. Den ble derfor avholdt i Empress Hall, noe som var positivt både for arrangørene, publikum og utøverne. Ikke minst ble avstanden mellom publikum og utøverne mye mindre, slik at de bedre så den enkelte øvelsen. Utøverne hadde lov til å bruke medbragte apparater, så lenge de tilfredsstilte kravene til regelverket. Dersom noen lag gjorde dette kunne også deltakerne fra andre lag bruke disse. Herrene konkurrerte i seks apparater, med en selvvalgt og en obligatorisk øvelse i hvert apparat. Apparatene var, som i dag, frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang. De obligatoriske øvelsene kunne gjøres om igjen dersom utøveren ønsket det. Hvert lag kunne stille med 6-8 av de 10 påmeldte utøverne. Kun de seks beste utøverne sammenlagt telte i lagkonkurransen. De individuelle karakterene ble også brukt i den individuelle apparat- og sammenlagtkonkurransen. I hopp telte det beste av to hopp, både i selvvalgt og obligatorisk hopp. I hopp fikk kvinnene ha et prøvehopp først. Deretter gjorde de to hopp, hvorav det beste telte. Dømming. Karakterskalaen gikk fra 0-10 poeng pr øvelse, med 0,1 som minste inndeling av skalaen. Høyeste og laveste karakter ble strøket, og de to midterste lagt sammen. Dersom forskjellen mellom disse to karakterene var større enn 1 poeng, eller større enn 0,5 poeng for karakterer over 9,0, skulle dommerne samles for å drøfte karakteren. Dersom de ikke ble enige skulle karakteren avgjøres av overdommeren. Arrangørene innførte "visuell dømming" som en del av dømmingen. Dette betød at etter hver enkelt gjennomførte øvelse viste dommerne opp et kort som viser karakteren. Dette gjorde det enklere for publikum å følge med i konkurransen. Alle dommerne viste karakterene samtidig, slik at de ikke skulle se hverandres bedømming. Høyeste og laveste karakter ble strøket, slik at de to midterste ble tellende. For utøverne gjorde dette også at de lettere kunne følge med på stillingen sammenlagt, slik at de lettere kunne bestemme seg for om de skulle gjøre en øvelse om igjen, for å oppnå en høyere karakter. Dette var første gang visuell dømming ble brukt i herreturn i OL, men det ble prøvd ut i kvinneturn under OL i 1936. Turnforbunder besluttet også at alle dommernes karakterer skulle offentliggjøres, slik at store avvik i bedømmingen kunne synliggjøres, noe som igjen kunne føre til at dommere ikke får dømme i senere mesterskap. Kvinnekonkurransen. Dette var siste OL der kvinnene kun fikk konkurrere som lag. Fra og med neste OL konkurrerte de også individuelt. Det tsjekkoslovakiske laget ble rammet av et dødsfall på selve konkurransedagen. Eliska Misáková ble syk på flyturen over til London, og ble innlagt på sykehus da de kom fram. Her ble det påvist polio, og hun ble lagt i jernlunge, men døde likevel. IOCs sluttrapport trekker fram de resterende deltakerne på laget, der bl.a. hennes søster, Miloslava Misáková deltok, og roser dem for den bragden det er å vinne lagkonkurransen under slike omstendigheter. Dødsfallet ble kjent etter at konkurransen var over, og under premieutdelingen var det tsjekkoslovakiske flagget merket med sort sørgebånd. Selv om kvinnene ikke ble bedømt individuelt utmerket Zdeňka Honsová seg ved å få beste karakter i to av de tre apparatene. Hun fikk beste karakter i bom og ringer, og sammenlagt. I bøylehest var det svenske Karin Lindberg som fikk beste karakter. Leninisme. Leninisme er diverse politiske og økonomiske teorier utarbeidet av bolsjevik-lederen Vladimir Lenin, og av andre som hevder at de fortsetter Lenins arbeid. Leninismen bygger på marxismens ideer, og er en filosofisk basis for den sovjetiske kommunistiske ideologi. Begrepet «leninisme» i seg selv eksisterte ikke da Lenin levde. Det ble først brukt hyppig etter at Lenin avsluttet sin aktive deltagelse i den sovjetiske regjering på grunn av en rekke slag kort tid før hans død. Grigorij Zinovjev gjorde uttrykket populært på Kominterns femte kongress. Leninismen hadde blitt en av de dominante grener av marxismen siden etableringen av Sovjetunionen. Leninismens direkte teoretiske etterfølgere er marxist-leninismen med Josef Stalin, og trotskismen med Lev Trotskij. Stalin og Trotskij var Lenins medarbeidere som ble ledene av de to store politiske og teoretiske ideologiene som utviklet seg innen Sovjetunionen etter Lenins død. Nordic Choice Hotels. Nordic Choice Hotels (frem til 31. desember 2010 kjent som Choice Hotels Scandinavia AS) er Nordens største hotellkjede med 170 hoteller i Skandinavia og Baltikum. Nordic Choice Hotels har en årlig omsetning på over 4,6 milliarder kroner og over 9 200 ansatte. Selskapet og hotellkjeden eies av selskapet Home Invest, som igjen er heleid av Petter A. Stordalen. Torgeir Silseth overtok som administrerende direktør i Nordic Choice Hotels i 2006, da Stordalen selv ble valgt som styreleder. Hotellene blir markedsført under seks kjedenavn: Comfort Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection, Quality Hotels, Quality Resort og Nordic Hotels. I tillegg kommer hotellene innen konseptet Nordic Resort som Yasuragi Hasseludden i Stockholm, Aronsborg i Bålsta, Farris Bad i Larvik, Copperhill Mountain Lodge i Åre, Stenungsbaden Yacht Club i Stenungsund og Selma Spa+ i Sunne. Historie. I Norge ble Choice Hotels Scandinavia etablert i 1990 som et drifts- og franchiseselskap for hoteller. Gjennom en avtale fra 1994 med et datterselskap av Choice Hotels International fikk selskapet anledning til å markedsføre virksomheten under kjedenavnene: Clarion, Comfort og Quality. Høsten 1996 kjøpte Petter A. Stordalen og Christen Sveaas seg opp i selskapet Hotellpartner som eide rettighetene til Choice-konseptet. Sveaas og Stordalen overtok drøye 34 prosent hver i selskapet. Stordalen gikk inn i rollen som arbeidende styreleder. I mai 1997 ble Choice Hotels Scandinavia tatt opp til notering på hovedlisten på Oslo Børs. I september 2000 fisjonerte Choice Hotels Scandinavia ut sin portefølje av hotelleiendommer til et nystiftet selskap, Home Invest. I 2001 kjøpet Stordalen opp 90 % av aksjene i Home Invest og selskapet tas av børs. Fire år senere ble også Choice Hotels Scandinavia tatt av børs, da Home Invest kjøpte opp 100 % av aksjene i selskapet. Høsten 1996 kjøpte selskapet opp det svenske hotellselskapet Home, som eide ni hoteller. Dette oppkjøpet dannet grunnlaget for selskapets etablering i Sverige. Høsten 1998 kjøpte Choice Hotels Scandinavia sitt første hotell i København. To år senere, sommeren 2000, kjøpte selskapet opp ytterligere syv hoteller i Danmark. I 2003 kjøpte Choice Hotels Scandinavia seg inn i det svenske eiendomsselskapet Capona. Året etter selger Home Invest alle sine eiendommer til Capona og får oppgjør i aksjer. Transaksjonen medfører at Home Invest konsernet blir eier av ca 66% av aksjene i Capona og navnet blir endret fra Capona til Home Properties. I juni 2009 kjøpte Choice Hotel Scandinavia opp driftsselskapet bak to av de mest anerkjente hotellene i Stockholm – Nordic Sea Hotel og Nordic Light Hotel. I mai 2010 ble det kjent at Choice Hotels ekspanderer i Baltikum med etableringen av selskapet SIA Choice Hotels Baltics. Målet er i første omgang å åpne ni hoteller. CSR. Nordic Choice Hotels CSR-program går under navnet WeCare og omfatter sosialt ansvar, miljø samt hensynet til ansatte og gjester. Som en del av WeCare samarbeider Nordic Choice Hotels med Regnskogsfondet. For hver hotellovernatting ved et Choice hotell, vernes 100 m2 regnskog i ett år. I 1999 ble Choice Energy etablert, selskapets ENØK-program, støttet av Enova. Choice Energy ble frem til 2002 drevet som et pilotprogram, men ble fra og med 2003 et fast energisparingsprogram som inkluderer samtlige hoteller. Gjennom programmet har hotellene i Norge redusert forbruket med 29,6 GWh. Siden 2003 er vann- og energiforbruk redusert med 20 %. 1. januar 2007 ble samtlige 25 000 rom røykfrie, og dermed verdens første røykfrie hotellkjede. Fra 1. februar 2008 begynte alle Nordic Choice-hotellene i Norden å tilby økologisk frokost. I november 2007 inngikk Nordic Choice avtale om miljøsertifisering av samtlige Nordic Choice hoteller i Norden, etter den internasjonale ISO 14001-standarden. Det Norske Veritas var sertifiseringsorgan. I januar 2010 var sertifiseringsarbeidet ferdigstilt ved 160 hoteller. Priser. Nordic Choice Hotels har blitt tildelt flere internasjonale og nasjonale priser. Prosjekter. Clarion Hotel Post, Göteborg Ærverdig posthus i Gamle Göteborg renoveres som hotell og åpner i 2011. Anlegget får 500 rom, eventlokale med plass til 1000 mennesker, 13 konferanserom, 1200 km2 helse og skjønnssalong. Kokken Marcus Samuelsson lager restaurant og barkonsept. Clarion Hotel Brattøra (Trondheim) Nytt nasjonalt konferansehotell som åpner i 2012. Anlegget får 396 rom og blir det største konferanseanlegget i Norge. Quality Hotel Solna Arena (Stockholm) Konferansehotell som åpner i 2013. Hotellet bygges i tilknytning til Sveriges største nasjonalarena for fotball, med kjøpesenter og kongresshall. Hotellet får 400 rom, 27 møtelokaler, en bankettsal med plass til 2000 personer og egen spa-avdeling i toppetasjen. Quality Hotel Expo Fornebu (Bærum) Konferansehotell som åpner på Fornebu i 2012. Hotellet er på totalt 46 000 kvadratmeter og får 305 dobbeltrom. Plenumssalen får en kapasitet på 500 personer. The Thief (Oslo) Luksushotell i sjøkanten som åpner 2013. 120 rom med balkong og hotellhage. Hotellet inngår i stand alone konseptet, selvstendig fra Choice brandene. Hotellet blir en del av nye Tjuvholmen med Astrup Fearnley museet som nærmeste nabo. Clarion Hotel Arlanda Airport, Stockholm (Stockholm) Flyplasshotell som åpner i 2012. 414 rom med konferansefasiliteter, restauranter og barer. Clarion Hotel Malmö (Malmö) Sverige største sentrumsnære konferansehotell åpner i Malmö i 2014. 375 rom, kongressal med plass til 1500 mennesker og 4 større møterom med kapasitet for 400 personer. Hotellet er integrert med Malmö bys nye konserthus med plass til 1600 publikummere. Luigi Pulci. Luigi Pulci, utsnitt av et bilde av Filippino Lippi, Cappella Brancacci (Firenze, Chiesa del Carmine).Luigi Pulci (15. august 1432 i Firenze, død 11. november 1484 i Padova) var en italiensk poet i løpet av den tidlige italienske renessansen, mest berømt for sitt høystemte, men parodiske epos "Morgante maggiore" ("Den veldige Morgante", 1483) om en kjempe som ble kristen og deretter fulgte ridderen Orlando (Roland), som var blitt populære fra og med Matteo Maria Boiardos verk "Orlando Innamorato" ("Den forelskede Orlando"). Pulci ble født i Firenze og hans patroner var Medici-familien, spesielt Lorenzo de' Medici som benyttet Pulci på diplomatiske oppdrag og hjalp ham materielt, en gjeld som Pulci blant annet forsøkte å betale med å imitere vers som hans patron hadde diktet. Pulci hadde også skrivende søsken. Hans bror Luca Pulci (1431–1470), og hans verker var blant annet, "Pistole", "Driadeo d'amore", og "Ciriffo Calvaneo", alle skrevet på italiensk. Også hans bror Bernardo Pulci var skribent, i tillegg til dennes hustru som også skrev dikt. Pulci skrev både burleske og parodiske, og sparte sjelden hverken menneske eller institusjoner. Det ble gjort noen forsøk å få Luigi Pulci dømt for kjetteri på grunn av en fri passasje i hans mest berømte verk "Morgante maggiore", men hans fiender var dårlige i å lese og ironien unngikk deres oppmerksomhet. "Morgante maggiore" var basert på to eldre dokumenter gir historien om Orlandos omvandrende eventyr og markerer det første forsøket på en kunstnerisk behandling av den tradisjonelle franske epos. Pulcis dikt handler tilsynelatende om en kjempe, Morgante, men forfatteren er langt mer interessert i eventyrene til Orlando, Rinaldo, og andre legendariske helter fra Karl den stores fiktive hoff. Pulcis andre utgivelser er ikke av samme kvalitet som hans hovedverk, og inkluderer "Beca da Dicomano", som er en burlesk behandling av idyll i vers, og følger eksempelet satt ved Lorenzo Medicis "Nencia da Barberino"; et antall kortere lyrikk av ulike sjangre ("strambotti", "rispetti", "sonetti"); en fortelling i prosa, og en "Confessione" på rim ("terza-rima"), men hvor han ikke klarer å la parodien ligge. Komsomolsk (Ivanovo oblast). Komsomolsk (russisk: Комсомо́льск) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Ukhtokhma (ei sideelv til Uvod), rundt 35 km vest for Ivanovo. Innbyggertall: 9 595 (folketelling 2002), 11 587 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1931, og fikk innvilget bystatus i 1950. Navoloki. Navoloki (russisk: Наволоки) er en by i Ivanovo oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 80 km nordøst for Ivanovo. Innbyggertall: 10 400 (2006 est.), 11 248 (folketelling 2002), 12 434 (folketelling 1989). Navoloki ble grunnlagt på 1880-tallet som en bosetning for arbeidere i forbindelse med byggingen av en tekstilfabrikk. Den fikk innvilget bystatus i 1938. Det første slaget ved Bull Run. Det første slaget ved Bull Run, også kjent som Det første slaget ved Manassas (navnet brukt av de konfødererte styrkene og fremdeles brukt i sørlige USA), var det første større slaget i den amerikanske borgerkrigen. Slaget fant sted 21. juli 1861, to måneder etter krigens utbrudd. Ved byen Manassas avanserte unionshæren under ledelse av brigadegeneral Irvin McDowell inn i Virginia mot elven Bull Run for å erobre konføderasjonens hovedstad Richmond. Den konfødererte hæren ledet av generalene P.G.T. Beauregard og Joseph E. Johnston møtte McDowells hæren ved elven Bull Run der et storslag ble startet. De konfødererte vant til slutt slaget etter det harde slaget som raste gjennom hele dagen. Slaget ble utkjempet av cirka 32 230 soldater på sørstatssiden og 28 450 på nordstatssiden, men begge hærer var lite vant ved faktisk krig og dårlig organisert. Antallet døde, sårede og savnede utgjorde knapt 1 982 for sørstatshæren og 2 896 for nordstatshæren, til sammen 4 878 hvorav opptil 850 drepte. På det tidspunkt var tapene voldsomt, men ingenting i sammenligning med mange av de senere slag i krigen. Bakgrunn. Brigadegeneral Irvin McDowell ble utnevnt av president Abraham Lincoln til å lede Army of Northeastern Virginia. Da han først hadde tiltrådt stillingen, ble McDowell trakassert av utålmodige politikere og borgere i Washington som ønsket å se en rask seier på slagmarken over den konfødererte hæren i det nordlige Virginia. Men McDowell var bekymret for den uprøvde tilstanden i hæren. Han ble forsikret av president Lincoln, «dere er grønne, det er sant, men de er også grønne. Dere er alle grønne.» Mot bedre viten, satte McDowell i gang felttoget. 16. juli 1861 forlot generalen Washington med den største feltarméen som på det tidspunktet var blitt samlet på det nord-amerikanske kontinent, rundt 35 000 menn (effektivt 28 452). McDowells plan var å bevege seg vestover i tre kolonner og gjøre et avledningsangrep på den konfødererte linja ved Bull Run Creek med to kolonner, mens den tredje beveger seg rundt Konføderasjonens høyre flanke mot sør, avskjærer jernbanen til Richmond og true ryggen til opprørshæren. Han antok at de konfødererte ville bli tvunget til å oppgi Manassas Junction og trekke seg tilbake til Rapphannock-elva, den neste forsvarslinja i Virginia som ville lette trykket på den amerikanske hovedstaden. Konføderasjonens Army of the Potomac (effektivt 21 883) under P.G.T. Beauregard hadde slått leir i nærheten av Manassas Junction, rundt 40 km fra den amerikanske hovedstaden. McDowell planla å angripe denne tallmessig underlegne fiendtlige hæren, mens generalmajor Robert Pattersons 18 000 menn møtte Johnston's styrke, Army of the Shenandoah med 8884 (effektivt) forsterket av generalmajor Theophilus H. Holmes' brigade på 1465, og skulle forhindre dem fra å forsterke Beauregard. Etter to dagers sakte marsjering i trykkende varme, fikk unionshæren hvile seg i Centreville. McDowell reduserte størrelsen på hæren sin til omtrent 30 000 ved å sende brigadegeneral Theodore Runyon med 5000 menn for å beskytte hærens rygg. I mellomtiden lette McDowell etter en måte å gå rundt Beauregard som hadde trukket opp sine linjer langs Bull Run. 18. juli sendte unionskommandanten en divisjon under brigadegeneral Daniel Tyler som skulle passere Konføderasjonens høyre (sørøstlige) flanke. Tyler ble trukket inn i slaget ved Blackburn's Ford over Bull Run og kom seg ikke videre. McDowell ble mer frustrert og besluttet seg for å angripe de konføderertes venstre (nordvestlige) flanke istedet. Han planla å angripe med brigadegeneral Daniel Tylers divisjon ved Stone Bridge på Warrenton Turnpike og sende divisjonene til brigadegeneralene David Hunter og Samuel P. Heintzelman over Sudley Springs Ford. Herfra kunne disse divisjonene marsjere inn i de konføderertes rygg. Brigaden til oberst Israel B. Richardson (Tylers divisjon) skulle trakassere fienden ved Blackburn's Ford og forhindre dem fra å ødelegge hovedangrepet. Patterson skulle binde styrkene til Johnston i Shenandoah Valley slik at forsterkninger derfra ikke kunne nå området. Selv om McDowell hadde kommet opp med en teoretisk sett fornuftig plan, hadde den noen svakheter: Det var en plan som krevde synkronisert utførelse av styrkebevegelser og angrep, evner som ennå ikke hadde blitt utviklet i den unge arméen, den stolte på handlingene til Patterson som han til slutt ikke klarte å utføre og, til slutt, McDowell hadde ventet lenge nok til at Johnstons styrke i Shenandoah klarte å borde togene ved Piedmont Station og skyndte seg til Manassas Junction for å forsterke Beauregards menn. 19. og 20. juli forsterket betydelige styrker de konfødererte linjene bak Bull Run. Johnston ankom med hele sin hær, med unntak av styrkene til brigadegeneral Edmund Kirby Smith som fremdeles var på vei. De fleste av de nyankomne ble plassert i nærheten av Blackburn's Ford, og Beauregards plan var å angripe derfra nordover mot Centreville. Johnston, den øverste offiseren, godkjente planen. Dersom begge arméene hadde kunnet utføre sine planer samtidig, ville det ha ført til en samtidig bevegelse mot klokka mens de angrep hverandres venstre flanker. McDowell fikk motstridende informasjon fra sine etterretningsagenter, derfor ba han om at ballongen «Enterprise», som ble vist frem av professor Thaddeus S. C. Lowe i Washington, skulle utføre rekognosering fra lufta. Slaget. Situasjonen om morgenen 21. juli. Morgenen den 21. juli kl 02.30 sendte McDowell divisjonene til Hunter og Heintzelman (rundt 12 000 menn) fra Centreville. De marsjerte sørvestover på Warrenton Turnpike og så nordvestover mot Sudley Springs. Tylers divisjon (rundt 8000) marsjerte direkte mot Stone Bridge. De uerfarne enhetene utviklet umiddelbart logistiske problemer. Tylers divisjon blokkerte fremrykningen til hovedkolonnen på Turnpike. Denne hovedkolonnen som skulle omgå de konfødererte styrkene hadde oppdaget at ankomstveiene til Sudley Springs ikke var gode nok, de var lite mer enn en kjerrevei noen steder, og begynte ikke å krysse Bull Run før 09.30. Tylers menn nådde Stone Bridge rundt 06.00. Richardsons brigade skjøt noen få artillerirunder over Mitchell's Ford på de konføderertes høyre flanke kl 05.15. Noen av disse traff Beauregards hovedkvarter i Wilmer McLean-huset mens han spiste frokost. Dette advarte ham om det faktum at hans offensive slagplaner hadde blitt ødelagt. Likefullt beordret han avledningsangrep nordover mot Unionens venstre flanke ved Centreville. Klønete ordrer og dårlig kommunikasjon forhindret at de ble utført. Selv om han hadde tenkt at brigadegeneral Richard S. Ewell skulle lede angrepet, fikk Ewell kun ordre om å «stoppe... klar til å rykke fremover på et øyeblikks melding.» Brigadegeneral David Rumph Jones var ment å skulle angripe til støtte for Ewell, men oppdaget at han rykket fremover alene. Holmes skulle også støtte, men fikk ikke ordrer i det hele tatt. Alt som stod i veien for de 20 000 unionssoldatene som samlet seg på de konføderertes venstre flanke var oberst Nathan George Evans og hans reduserte brigade på 1100 menn. Evans hadde flyttet noen av sine menn for å avskjære den direkte trusselen fra Tyler ved brua, men han begynte å mistenke at de svake angrepene fra unionsbrigaden til brigadegeneral Robert C. Schenck kun var finter. Han ble informert om hovedarméens flankebevegelse gjennom Sudley Springs av kaptein Edward Porter Alexander, Beauregards signaloffiser, som observerte fra Signal Hill, 13 km mot sørvest. I den første bruken av «wig-wag»-semaforsignaler i kamp, sendte Alexander beskjeden «se til deres venstre side, stillingen din blir omgått.» Shanks ledet raskt 900 av sine menn fra deres stilling mot Stone Bridge til en ny plassering på bakkene til Matthews Hill, en lav stigning nordvest for hans tidligere stilling. Evans fikk snart forsterkninger fra to andre brigader under brigadegeneral Barnard Elliott Bee jr og oberst Francis S. Bartow som hevet styrken på flanken til 2800 menn. De lyktes i å forsinke Hunters fremste brigade (brigadegeneral Ambrose Burnside) i dens forsøk på å krysse Bull Run og rykke frem over Young's Branch ved den nordlige enden av Henry House Hill. En av Tylers brigadekommandanter, oberst William Tecumseh Sherman, krysset et ubevoktet vadested og angrep den høyre flanken til de konfødererte forsvarerne. Dette overraskelsesangrepet, sammen med presset fra Burnside og major George Sykes, gjorde at den konfødererte linja kollapset kort tid etter 11.30 og sendte dem i en kaotisk retrett til Henry House Hill. Mens de trakk seg tilbake fra sine stillinger på Matthews Hill, fikk restene av Evans', Bees og Bartows kommandoer noe dekning fra kaptein John D. Imboden og hans batteri på fire 6-punds kanoner som holdt tilbake Unionens fremrykning mens de konfødererte forsøkte å gruppere seg på Henry House Hill. Der ble de møtt av generalene Johnston og Beauregard som akkurat hadde ankommet fra Johnstons hovedkvarter ved M. Lewis Farm, «Portici». Heldigvis for Konføderasjonen prøvde ikke McDowell å utnytte fremgangen, presse videre og forsøke å ta det strategiske området umiddelbart. Han valgte istedet å bombardere høyden med batteriene til kapteinene James B. Ricketts og Charles Griffin fra Dogan's Ridge. Oberst Thomas J. Jacksons brigade fra Virginia kom opp for å støtte de uorganiserte konfødererte rundt 12.00, fulgt av oberst Wade Hampton og hans styrker, samt oberst J.E.B. Stuarts kavaleri. Jackson plasserte sine fem regimenter på motsatt bakke av høyden der de ble skjult fra direkte ildgivning, og klarte å samle 13 kanoner for den defensive linja som han plasserte på toppen av høyden. Da kanonene skjøt, gjorde rekylen at de beveget seg ned på baksiden av den motsatte bakken hvor de trygt kunne lades på nytt. Imens beordret McDowell at batteriene til Ricketts og Griffin skulle bevege seg ned fra Dogan's Ridge til høyden for nær infanteristøtte. Deres 11 kanoner gikk inn i en intens artilleriduell over 270 meter mot Jacksons 13. I motsetning til mange trefninger i borgerkrigen, hadde det konfødererte artilleriet en fordel her. Unionskanonene var ikke innenfor rekkevidden til de konfødererte glattborede, og de stort sett riflede kanonene på Unionens side var ikke effektive på så kort rekkevidde. Mange skudd ble skudd over deres mål. En av de falne i artilleriduellen var Judith Carter Henry, en 85 år gammel invalid enke som ikke var i stand til å forlate sitt soverom i Henry House. Da Ricketts begynte å motta riflebeskytning, konkluderte han med at det kom fra Henry House og vendte sine kanoner mot bygningen. En granat som gikk gjennom soveromsveggen rev av en av enkens føtter og påførte henne flere skader som hun senere døde av samme dag. «Fienden driver oss tilbake,» ropte Bee ut til Jackson. Jackson som var en tidligere offiser i US Army og professor ved Virginia Military Institute skal ha svart, «da, sir, vil vi gi dem bajonetten.» Bee oppmuntret sine egne styrker til å samle seg på nytt ved å rope «der står Jackson som en steinmur («stone wall»). La oss bestemme oss for å dø her, og vi vil seire. Følg meg.» Bees uttalelse og formål er kontroversielt og kunne ikke bekreftes siden han ble dødelig såret nesten umiddelbart etter at han snakket og ingen av hans underordnede offiserer skrev rapporter om slaget. Major Burnett Rhett, stabssjefen til general Johnston, hevdet at Bee var sint for at Jackson ikke umiddelbart kom til Bees og Bartows brigaders unnsetning mens de var under hardt press. De som hevder denne meningen tror at Bees uttalelse var ment å være fornærmende: «Se på Jackson som står der som en steinmur!» Angrepene på Henry House Hill, 12.00–14.00 Artillerikommandanten Griffin bestemte seg for å flytte to av sine kanoner til den sørlige enden av linja i håp om å beskyte de konfødererte fra flanken. Rundt kl. 15.00 ble disse kanonene stormet av 33rd Virginia som var utstyrt med blå uniformer, noe som fikk Griffins kommandant, major William Farquhar Barry, til å ta dem for unionsstyrker og beordret Griffin om ikke å skyte på dem. Salver på kort hold fra 33rd Virginia og Stuarts kavaleriangrep mot flanken til 11th New York som støttet batteriet, drepte mange av kanonmannskapene og spredte infanteriet. Jackson dro fordel av suksessen og beordret to regimenter til å angripe Ricketts kanoner, og de ble også tatt. Da ytterligere føderalt infanteri gikk inn i kampene, skiftet kanonene eiere flere ganger. Erobringen av unionskanonene vendte slagets gang. McDowell hadde tatt med seg 15 regimenter inn i kampene på høyden, og hadde dermed dobbelt så mange soldater, deltok aldri mer enn to regimenter i kampene samtidig. Jackson fortsatte å presse fremover og fortalte soldatene til 4th Virginia, «spar deres skudd til de kommer innenfor 50 meter! Skyt så og gi dem bajonetten! Og når dere angriper, skrik som galne!» For første gang hørte unionsstyrkene den skremmende lyden av opprørsskriket. Rundt kl. 16.00 ble de siste unionsstyrkene presset av Henry House Hill av et angrep fra to regimenter fra oberst Philip St. George Cockes brigade. Mot vest ble Chinn Ridge okkupert av oberst Oliver O. Howards brigade fra Heintzelmans divisjon. To konfødererte brigader som akkurat hadde ankommet fra Shenandoah Valley, oberst Jubal A. Earlys og brigadegeneral Edmund Kirby Smiths (ledet av oberst Arnold Elzey etter at Smith ble såret), knuste Howards brigade, også kl. 16.00. Retretten gikk relativt rolig for seg frem til krysningen av Bull Run, men den var dårlig håndtert av unionsoffiserene. En unionsvogn tippet over av artilleribeskytning på en bro over Cub Run Creek og skapte panikk i McDowells styrke. Mens soldatene strømmet ukontrollert mot Centreville og kastet sine våpen og utstyr, beordret McDowell oberst Dixon S. Miles' divisjon til å fungere som bakstyrke, men det ble umulig å samle hæren før den var rett utenfor Washington. I uordenen som fulgte ble hundrevis av unionssoldater tatt til fange. En rike eliten fra Washington i nærheten, inkludert kongressmenn og deres familier, forventet en lett unionsseier og hadde kommet på piknik for å se slaget. Da unionshæren ble drevet tilbake i full uorden, ble veiene til Washington blokkert av panikkslagne sivile som forsøkte å flykte i sine vogner. Siden deres samlede hær også stod svært uorganisert tilbake, utnyttet ikke Beauregard og Johnston til fulle sin fordel, til tross for oppfordring fra president Jefferson Davis som hadde ankommet på slagmarken for å se unionssoldatene trekke seg tilbake. Et forsøk fra Johnston til å avskjære unionsstyrkene fra sin høyre flanke med brigadene til brigadegeneralene Milledge L. Bonham og James Longstreet mislyktes. De to kommandantene kranglet med hverandre, og da Bonhams menn ble beskytt av artilleri fra Unionens bakre styrker og oppdaget at Richardsons brigade blokkerte veien til Centreville, kalte han tilbake forfølgelsen. Etterspill. Unionens tapstall var 460 døde, 1124 sårede og 1312 savnede eller tatt til fange, mens de konføderertes var 387 døde, 1582 sårede og 13 savnede. Blant de siste var oberst Francis S. Bartow som var den første konfødererte brigadekommandanten som ble drept i borgerkrigen. General Bee var dødelig såret og døde dagen etter. Unionens styrker og sivile fryktet at de konfødererte styrkene skulle rykke frem mot Washington, DC, mens svært lite stod i deres vei. 24. juli steg professor Lowe opp i «Enterprise» for å observere de konføderertes bevegelser i og rundt Manassas Junction og Fairfax. Han ble forsikret om at der ikke var bevis for at opprørsstyrker samlet seg, men han ble tvunget til å lande i fiendtlig territorium. Det var først over midnatt at han ble reddet og kunne rapportere til hovedkvarterene. Han rapporterte at han observasjoner «gjeninnsatte selvtillit» hos Unionens kommandanter. Nordstatenes offentlighet var sjokkert over det uventede tapet av deres hær i et slag hvor det ble forventet en lett seier. Begge sider innså raskt at krigen kunne blir lengre og mer brutal enn de hadde trodd. 22. juli skrev president Lincoln under på et vedtak som sørget for innrulleringen av 500 000 menn for opp til tre års tjeneste. Reaksjonen i Konføderasjonen var mer dempet. Der var liten offentlig feiring ettersom sørstatsfolket innså at til tross for deres seier, ville de større slagene som uunngåelig vil komme ville føre til større tap for deres side også. Beauregard ble regnet som helten i slaget og forfremmet den dagen til general i konføderasjonshæren. Stonewall Jackson, kanskje den viktigste taktiske bidragsgiveren til seieren, fikk ingen spesiell anerkjennelse, men fortsatte og fikk ære i sitt Shenandoah-felttog i 1862. Irvin McDowell fikk mesteparten av skylden for Unionens nederlag og ble snart erstattet av generalmajor George B. McClellan som ble utnevnt til øverstkommanderende over alle unionsarméene. McDowell var også tilstede og fikk betydelig skyld for nederlaget til generalmajor John Popes Army of Virginia for general Robert E. Lees Army of Northern Virginia tretten måneder senere i det andre slaget ved Bull Run. Patterson ble også fjernet fra ledelsen. Navnet på slaget har vært omstridt siden 1861. Unionshæren gav slagene ofte etter betydelige elver og bekker som spilte en rolle i kampene. Konføderasjonen gav dem ofte navn etter nærliggende landsbyer og gårder. US National Park Service bruker det konføderert-inspirerte navnet (Manassas) for sitt minnesmerke, men unionsnavnet (Bull Run) er også brukt mye i populærlitteraturen. Forvirring på slagmarken på grunn av slagflaggene, særlig likheten mellom Konføderasjonens «Stars and Bars» og Unionens «Stars and Stripes» førte til at Konføderasjonens slagflagg ble adoptert. Dette ble etterhvert det mest populære symbolet for Konføderasjonen og delstatene i sør generelt. Det andre slaget ved Bull Run. Det andre slaget ved Bull Run, også kjent som Det andre slaget ved Manassas (navnet brukt av de konfødererte styrkene og fremdeles brukt i sørlige USA), ble utkjempet i dagene mellom den 28. og 30. august 1862, under den amerikanske borgerkrigen. Det var kulminasjonen på general Robert E. Lees offensiven med sørstatenes Army of Northern Virginia mot Unionens Army of Virginia under generalmajor John Pope. Generalmajor Thomas J. «Stonewall» Jackson marsjerte i en stor bue utenom unionshæren og truet Popes forsyningslinjer til Washington, D.C. ved å ta forsyningsdepotet i Manassas Junction. Mens Jackson tiltrakk seg unionshærens oppmerksomhet, brøt resten av Lees hær under generalløytnant James Longstreet seg gjennom nordstatenes linjer i Slaget ved Thoroughfare Gap. Pope var sikker på at han hadde fanget Jackson og samlet hovedstyrken av sin hær mot ham. Jackson holdt ut under angrepene mens Longstreet med sine fem divisjoner nærmet seg unionshæren, tilsynelatende var ikke Pope klar over trusselen mot hans venstre flanke som ble "ettertrykkelig" knust under et stort masseangrep med 25 000 mann. Bare baktroppen som grepet inn, forhindret katastrofen ved seig motstand mot Longstreets styrkene, Pope måtte trekke seg tilbake med den slagne unionshæren fram til Centreville i Virginia. Styrker. Etter kollapsen til generalmajor George B. McClellans Peninsula-felttog i Syvdagersslaget i juni 1862, utnevnte president Abraham Lincoln John Pope til å lede den nyopprettede Army of Virginia. Pope hadde hatt noe suksess på den vestlige krigsskueplassen, og Lincoln lette etter en mer aggressiv general enn McClellan. Unionens Army of Virginia var delt inn i tre korps på 51 000 menn under generalmajorene Franz Sigel (1. korps), Nathaniel P. Banks (2. korps) og Irwin McDowell som ledet den tapende unionshæren i det første slaget ved Bull Run (3. korps). Deler av tre korps (3., 4. og 6.) fra McClellans Army of the Potomac og generalmajor Ambrose Burnsides 9. korps (ledet av generalmajor Jesse L. Reno) sluttet seg til slutt til Pope i kampoperasjoner. Dermed steg styrken til totalt 77 000 menn. På Konføderasjonens side var general Robert E. Lees Army of Northern Virginia organisert i to «vinger» eller «kommandoer» på rundt 55 000 menn. «Høyre ving» ble ledet av generalmajor James Longstreet, den venstre av generalmajor Stonewall Jackson. Kavaleridivisjonen under generalmajor J.E.B. Stuart var tilknyttet Jacksons ving. Bakgrunn. Popes oppdrag hadde to mål: Beskytte Washington og Shenandoah Valley og trekke de konfødererte styrkene bort fra McClellan ved å bevege seg i retning Gordonsville. På grunnlag av hans erfaring i kamper med McClellan i Syvdagersslaget, regnet Lee med at McClellan ikke var en trussel mot ham på Virginiahalvøya, og han følte ikke behov for å holde alle sine styrker i direkte forsvar av Richmond. Dette gjorde at han kunne flytte Jackson til Gordonsville for å avskjære Pope og beskytte Virginia Central Railroad. Lee hadde større planer i tankene. Siden unionshæren var delt mellom McClellan og Pope og de stod langt fra hverandre, så Lee muligheter for å knuse Pope før han igjen vendte oppmerksomheten sin mot McClellan. Han sendte generalmajor A.P. Hill for å slutte seg til Jackson med 12 000 menn. 3. august beordret øverstkommanderende Henry W. Halleck McClellan om å sette i gang sin tilbaketrekning fra halvøya og dra tilbake til Nord-Virginia for å støtte Pope. McClellan protesterte og satte ikke i gang forflytningen før 14. august. Den 9. august angrep Nathaniel Banks' korps Jackson i slaget ved Cedar Mountain og fikk en tidlig fordel, men et konføderert motangrep ledet av A.P. Hill drev Banks tilbake over Cedar Creek. Jacksons fremrykning ble derimot stoppet av unionsdivisjonen til brigadegeneral James B. Ricketts. Nå visste Jackson at Popes korps var samlet, noe som ødela hans planer om å beseire dem i separate operasjoner. Han forble i stillingen til 12. august og trakk seg så tilbake til Gordonsville. Den 13. august sendte Lee Longstreet til å forsterke Jackson. Fra 22. til 25. august utkjempet de to arméene en rekke mindre trefninger langs Rappahannock. Kraftig nedbør gjorde at elva steg, og Lee klarte ikke å fremtvinge en krysning. På dette tidspunktet ankom forsterkninger fra Army of the Potomac fra halvøya. Lees nye plan ovenfor alle disse ytterligere styrkene som gjorde ham tallmessig underlegen, var å sende Jackson og Stuart med halve hæren på en marsj på utsiden av flanken til Pope for å avskjære hans kommunikasjonslinje, Orange & Alexandria Railroad. Pope ville da være tvunget til å trekke seg tilbake og kunne beseires mens han beveget seg og var sårbar. Jackson dro den 25. august og nådde Salem (dagens Marshall) den kvelden. Etter at Jacksons ving passerte rundt Popes flanke via Thoroughfare Gao om kvelden den 26. august, slo den til mot Orange & Alexandria Railroad ved Bristow. Før daggry den 27. marsjerte Jacksons hær til Manassas Junction hvor det massive forsyningsdepotet til Unionen ble tatt og ødelagt. Dette tvang Pope til å trekke seg raskt tilbake fra sin defensive linje langs Rappahannock. I løpet av natten mellom 27. og 28. august, marsjerte Jackson med sine divisjoner nordover til slagmarken for det første slaget ved Bull Run (Manassas), hvor han tok stilling bak en uferdig jernbanestigning nedenfor Stony Ridge. Den defensive stillingen var god. De tette skogene gjorde at de konfødererte kunne skjule seg mens de hadde gode observasjonspunkter over Warrenton Turnpike som var den sannsynlige ankomstveien for Unionens bevegelse, kun noen hundre meter mot sør. Der var gode ankomstveier for Longstreet til å slutte seg til Jackson som Jackson selv kunne bruke dersom han måtte trekke seg tilbake til Bull Run-fjellene dersom han ikke ble forsterket raskt nok. Den uferdige jernbanestigningen hadde grøfter og fyllinger som kunne brukes som skyttergraver. I slaget ved Thoroughfare Gap den 28. august brøt Longstreets ving gjennom lett motstand fra unionsstyrkene og marsjerte for å slutte seg til Jackson. Dette tilsynelatende konsekvensløse hendelsen sikret Popes nederlag i de kommende slagene fordi det gjorde det mulig for de to vingene å forene seg på slagmarken ved Manassas. 28. august: Brawner's Farm (Gainesville). Hendelsene ved Brawners Farm, 28. august. Det andre slaget ved Bull Rune begynte den 28. august da en føderal kolonne beveget seg langs Warrenton Turnpike. Dette ble iakttatt av Jackson rett utenfor Gainesville, nær gården til John Brawners familie. Den bestod av enheter fra brigadegeneral Rufus Kings divisjon. Brigadene til brigadegeneralene John P. Hatch, John Gibbon, Abner Doubleday og Marsena R. Patrick marsjerte østover for å slutte seg til resten av Popes hær ved Centreville. King var ikke hos sin divisjon fordi han ble rammet av et alvorlig epileptisk anfall tidligere på dagen. Jackson var lettet da han tidligere fikk høre at Longstreets menn var på vei for å slutte seg til ham og viste seg frem for unionsstyrkene, men hans nærvær ble ignorert. Jackson var bekymret for at Pope kunne trekke hæren sin bak Bull Run for å få forbindelse med McClellans styrker som var på vei, derfor bestemte han seg for å angripe. Han trakk seg tilbake til stillingen sin bak trelinja og sa til sin underordnede, «før frem mennene deres, gentlemen.» Omtrent kl. 18.30 begynte konføderert artilleri å beskyte deler av kolonnen foran dem, John Gibbons Black Hat Brigade som senere fikk navnet Iron Brigade. Gibbon som tidligere var artillerimann, svarte med å åpne ild fra B-batteriet i 4. amerikanske artilleri. Skuddvekslingen stoppet Kings kolonne. Hatchs brigade hadde fortsatt forbi området, og Patricks menn, bakerst i kolonnen, søkte ly og lot Gibbon og Doubleday svare på Jacksons angrep alene. Gibbon antok at siden Jackson antagelig var ved Centreville (ifølge Pope), og de selv hadde sett 14. Brooklyn Zouaves fra Hatchs brigade rekognosere stillingen, var dette antagelig kun artillerikanoner fra Jeb Stuarts kavaleri. Gibbon sendte adjutanter til de andre brigadene for å be om forsterkninger, og han sendte sin stabsoffiser, Frank A. Haskell for å føre veteranenheten 2. Wisconsin opp høyden for å spre kanonene. Gibbon møtte enheten i skogene og sa at «dersom vi kan få dere i stillhet opp der, kan vi erobre kanonene.» 2. Wisconsin under ledelsen til oberst Edgar O'Connor rykket i en bue tilbake gjennom skogene som den føderale kolonnen passerte gjennom. Da de 430 mennene dukket frem fra skogene på John Brawners gård, stilte de føderale stille opp og rykket frem mot høyden. De sendte trefningsstyrker da de nådde platået og drev tilbake de konfødererte. Snak fikk de tunge salver i sin høyre flanke fra 800 menn fra Stonewall-brigaden ledet av oberst William S. Baylor. 2nd Wisconsin absorberte salven fra 140 meter, ble stående og svarte med en ødeleggende bredside mot virginianerne i Brawners åker. De konfødererte besvarte ilden da linjene var bare 75 meter fra hverandre. Slaglinjene forble nær hverandre mens enheter sluttet seg til på begge sider. Kampen ble utkjempet stående i åpent terreng med lite ly og utvekslet salver i over to timer. Jackson beskrev hendelsene som «intens og blodig». Gibbon hentet inn sitt 19th Indiana. Jackson ledet operasjonene til sine regimenter personlig istedet for å gi ordrer til divisjonskommandanten, generalmajor Richard S. Ewell. Han sendte inn tre regimenter fra Georgia som tilhørte brigadegeneral Alexander R. Lawtons brigade. Gibbon besvarte denne fremrykningen med 17th Wisconsin. Jackson beordret brigadegeneral Isaac R. Trimbles brigade til å støtte Lawton som møtte det siste av Gibbons regimenter, 6th Wisconsin. Gibbon trengte å fylle hullet i linja si mellom 6th Wisconsin og resten av regimentene i Iron Brigade etter at Trimbles brigade gikk inn i kampene. Doubleday sendte inn 56th Pennsylvania og 76th New York som rykket frem gjennom skogene og holdt den nye konfødererte fremrykningen i sjakk. Disse mennene ankom scenen etter at det ble mørkt, og både Trimble og Lawton satte i gang ukoordinerte angrep mot dem. Hesteartilleri under kaptein John Pelham ble beordret fremover av Jackson og skjøt på 19th Indiana fra mindre enn 100 meter. Trefningen stoppet rundt kl. 21.00 da Gibbons menn sakte trakk seg tilbake mens de fremdeles skjøt slik at linja deres stod ved skogkanten. Doubledays regimenter trakk seg tilbake til veien på ordnet vis. Kampen var i stillstand, men den hadde vært dyr. Unionen hadde 1150 døde og sårede, mens de konfødererte hadde mistet 1250. 2nd Wisconsin mistet 276 av sine 430. Stonewall-brigaden mistet 340 av 800. To av regimentene fra Georgia, Trimbles 21. og Lawtons 26., mistet begge mer enn 70%. Totalt var hver tredje soldat som deltok i kampene truffet. Den konfødererte brigadegeneralen William B. Taliaferro skrev at «i denne kampen var der ingen manøvrering og svært lite taktikk. Det var et spørsmål om utholdenhet og begge holdt ut.» Taliaferro ble såret, i likhet med Ewell. Jackson klarte ikke å sikre seg en betydelig seier med sine overlegne styrker (rundt 6200 menn mot Gibbons 2100) på grunn av mørket, hans stykkevise utplassering av styrkene, to av hans viktigste generaler ble såret og standhaftigheten til fienden. Men han hadde oppnådd sin strategiske hensikt, han hadde tiltrukket seg oppmerksomheten til John Pope. Pope antok feilaktig at kampene på Brawner Farm skjedde idet Jackson trakk seg tilbake fra Centreville. Pope trodde at han hadde fanget Jackson og forsøkte å ta ham før han kunne forsterkes av Longstreet. Popes melding som ble sendt til generalmajor Philip Kearny, sa at «general McDowell har avskåret fiendens retrett og er nå foran ham... Så sant han ikke kan unnslippe gjennom sidestier som leder mot nord i kveld, må han være fanget.» Gibbon konfererte seg med King, Patrick og Doubleday om hva de nå skulle gjøre, siden McDowell hadde «gått seg bort i skogen». Etter Gibbons anbefaling beveget de siste føderale styrkene som fremdeles befant seg mellom Lee og Jackson, ut kl. 01.00 og beveget seg østover mot veien mot Centreville. Pope utstedte ordrer til sine underordnede om å omringe Jackson og angripe ham om morgenen, men han trakk flere feilaktige konklusjoner. Han antok at McDowell og Sigel blokkerte Jacksons retrettmuligheter mot Bull Run-fjellene, men hovedstyrken til begge enhetene var sørøst for Jackson langs Manassas-Sudley-veien. Popes antagelse om at Jackson forsøkte å trekke seg tilbake, var fullstendig feil. Jackson hadde en god defensiv stilling og ventet på at Longstreet skulle ankomme og begynne å angripe Pope. Til tross for at han fikk etterretning om Longstreets bevegelser, feide Pope til side Longstreets muligheter til å ha innvirkning på slaget som skulle komme. 29. august: Jackson forsvarer Stony Ridge. Jackson satte i gang slaget ved Brawners gård med hensikt om å stanse Pope der til Longstreet ankom med resten av Army of Northern Virginia. Longstreets 25 000 menn begynte marsjen fra Thoroughfare Gap kl. 06.00 den 29. august. Jackson sendte Stuart for å guide de første elementene til Longstreets kolonne inn i stillingene som Jackson tidligere hadde valgt ut. Mens han ventet på at de skulle ankomme, reorganiserte Jackson sitt forsvar i tilfelle Pope angrep ham denne morgenen. Han plasserte 20 000 menn i en 2700 meter lang linje sør for Stony Ridge. Han la merke til ansamlingen av styrkene til Sigels I Corps langs Manassas-Sudley-veien. Han beordret derfor A.P. Hills brigader inn bak jernbanestigningen nær Sudley Church på sin venstre flanke. Hill var klar over at hans stilling var geografisk svak på grunn av at den tette skogen i området forhindret effektiv utplassering av artilleri. Hill plasserte derfor sine brigader i to linjer. Brigadegeneral Maxcy Greggs brigade fra Sør-Carolina og brigadegeneral Edward L. Thomas' brigade fra Georgia ble plassert i front. I sentrum for denne linja, plasserte Jackson to brigader fra Ewells divisjon som nå ble ledet av brigadegeneral Lawton etter at Ewell ble såret. På høyre flanke var nå Taliaferros divisjon, nå ledet av brigadegeneral William E. Starke. Pope hadde til hensikt å rykke frem mot Jackson på begge flanker. Han beordret Fitz John Porter om å bevege seg mot Gainesville og angripe det han regnet som de konføderertes høyre flanke. Han gav ordre til Sigel om å angripe Jacksons venstre ved daggry. Sigel var usikker på Jacksons utplasseringer og valgte å rykke frem med en bred front, med brigadegeneral Robert C. Schencks divisjon, støttet av brigadegeneral John F. Reynolds' divisjon (fra Heintzelmans III Corps), til venstre, brigadegeneral Robert H. Milroys uavhengige brigade i sentrum og brigadegeneral Carl Schurz' divisjon til høyre. Schurz' to brigader som beveget seg nordover på Manassas-Sudley-veien, var de første som fikk kontakt med Jacksons menn rundt kl. 07.00. Hendelsene i Sigels angrep mot A.P. Hills divisjon var typisk for alle kampene nær Stony Ridge den dagen. Den uferdige jernbanestigningen gav naturlige forsvarsstillinger noen steder, men generelt sett unngikk de konfødererte statisk forsvar, absorberte Unionens angrep og fulgte opp med kraftige motangrep. Dette var samme taktikk som Jackson skulle bruke i slaget ved Antietam noen få uker senere. Schurz' to brigader under brigadegeneral Alexander Schimmelfennig og oberst Włodzimierz Krzyżanowski hadde kraftige trefninger med Gregg og Thomas hvor begge sider brukte sine styrker stykkevis. Da Milroy hørte lyden av kampen til høyre for seg, beordret han to av sine regimenter til å assistere Schurz. De lyktes til en viss grad, og 82nd Ohio brøt de konføderete linjene i et nedsunket område kalt «the Dump», men ble til slutt slått tilbake. Schenck og Reynolds ble utsatt for kraftig artilleribeskytning og svarte med sitt eget artilleri. Men de unnlot å rykke frem med sitt infanteri. Schurz beordret nok et angrep mot Hill rundt kl. 10.00 siden han antok at Kearnys divisjon fra III Corps skulle støtte ham. Historikere har lagt skylden på Kearny for handlingene hans den dagen og pekte på en personlig uoverensstemmelse Kearny hadde med Sigel. Innen 13.00 var Sigels sektor forsterket av divisjonen til generalmajor Joseph Hooker (III Corps) og brigaden til brigadegeneral Isaac Stevens (IX Corps). Pope ankom også slagmarken og forventet å se kulminasjonen av sin seier. Men på dette tidspunktet var Longstreets første enheter i stillinger til høyre for Jackson. Brigadegeneral John Bell Hoods divisjon sperret Warrenton Pike og hadde løs forbindelse med Jacksons høyre flanke. Til høyre for Hood var divisjonene til brigadegeneralene James L. Kemper og David R. «Neighbor» Jones. Brigadegeneral Cadmus M. Wilcox' divisjon ankom sist og ble plassert som reserve. Stuarts kavaleri traff på Porter, Hatch og McDowell mens de beveget seg opp Manassas-Gainesville-veien, og en kort skuddveksling stoppet Unionens kolonne. En kurér ankom med en melding til Porter og McDowell, et kontroversielt dokument fra Pope som har blitt kjent som «Joint Order». Historikeren John J. Hennessy beskriver ordren som et «mesterverk i motsigelse og tildekning som skulle bli fokuset i tiår med krangling». Den beskriver angrepene på Jacksons venstre flanke som allerede var i gang, men var uklar på hva Porter og McDowell skulle gjøre. Istedet for å bevege seg «til» Gainesville og angripe Jacksons antagelige ubeskyttede høyre flanke, beskriver det et trekk «mot» Gainesville og «så snart kommunikasjon er etablert [med de andre divisjonene] skal hele enheten stanse. Det kan bli nødvendig å trekke seg tilbake bak Bull Run til Centreville i kveld.» Ordren til Pope sier ikke noe sted at Porter og McDowell skulle angripe, og han avsluttet ordren med «dersom hvilke som helst betydelige fordeler kan skaffes ved å avvike fra denne ordren, skal den ikke utføres,» noe som i realiteten gjorde dokumentet ubrukelig som militær ordre. Marinens Flyfabrikk M.F.12. Marinens Flyfabrikk M.F.12 var et norsk to-seters treningsfly utstyrt med flottører. M.F.12, som var et lavvinget monoplan, ble utviklet for å erstatte M.F.4 ved marinens flyskole. Bare ett fly ble bygget før den andre verdenskrig stoppet videre utvikling av flytypen. Kongesirisser. Nymfene er lik de voksne Kongesirisser er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene. De omfatter flere slekter med store gresshoppelignede insekter, ofte omtalt som weta eller steinsirisser. Blant artene i slekten "Deinacrida" finnes de største (tyngste) nålevende insektene. De fleste artene finnes på New Zealand. Utseende. Kroppen er mellom 38 og  over 80 millimeter, og er ganske tykk og brunlig brun-svart mørk-grå grønnlig på farge. En del arter har meget store kjever (mandibler) og kan se ganske skremmende ut. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Kongesirisser har to lange haletråder (cerci). De mangler vinger. Antennene er trådformet og er lengre enn kroppen. a>" er et eksempel på en art med forstørrede kjever Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mye mindre. Levevis. Kongesirisser lever av planter, sopp og frukt. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr. Kongesirisser finnes i mange slags leveområder, som gressenger, krattskog, i trær, villahager og opp i fjellet. Enkelte arter har stor toleranse i forhold til svingninger i temperaturen. Enkelte arter lever i alpint miljø der det kan være frost om natten og varmt om dagen. De er i stand til å overleve høy varme om dagen og la seg fryse inn om natten. Parringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har en kort men kraftig eggleggningsbrodd og legger eggene i jorden eller et annet egnet sted. Mange arter reiser de piggete bakbeina rett til værs om de føler seg truet. Kongesirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har opptil 12 nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett. Noen kjente grupper. "Libanasidus vittatus" lever i Johannesburg-området i Sør-Afrika der den er kjent som "parktown prawn". Hunnene av denne arten blir opptil 6 cm lange. De kommer gjerne inn i hus om natten og blir fryktet av mange på grunn av sitt fryktinngytende utseende, dessuten skiller de ut illeluktende avføring om de blir forstyrret. Hannene har støttann-lignende mandibler, som de bruker dels til å grave ganger, dels til å slåss seg imellom. De kjempestore kjempewetaene (Deinacridinae) fra New Zealand fører en skjult tilværelse, men kan være ganske aggressive om de blir forstyrret. Artene i slekten tre-wetaer ("Hemideina") bor i hulrom i trær, gjerne ganger laget av treborende biller. De lever oppe i trærne, bortsett fra at hunnene kommer ned på bakken for å legge egg. De er planteetere og lever av frukter, blader og blomster. Hos mange arter har hannene sterkt forstørret hode og mandibler. Hannene danner hierarkier, de med størst hode og mandibler har størst sjanse til å få parret seg. Utnytter uvanlige nisjer på New Zealand. På New Zealand finnes det ikke innfødte landpattedyr, bortsett fra flaggermus. Det betyr at noen økologiske nisjer som ellers i verden er fylt av smågnagere, spissmus og lignende har vært ledige for andre dyr her. Dette har medført at en flaggermus-art har blitt hovedsakelig bakkelevende, men også at noen av weta-artene har utviklet seg til å bli forholdsvis enorme og langt på vei fyller småpattedyrenes roller. I dag, da mange dyr frå andre deler av verden har blitt innført til New Zealand, er disse unike insektene i stor grad utrydningstruede. Systematisk inndeling. Medlemmene i denne familien utgjorde tidligere mesteparten av familien Stenopelmatidae. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen (født 1962 i Trondheim) er en norsk filmskaper. Han regisserte åtte kortere «thrash-filmer» og en kunstfilm før han laget langfilmen 5 løgner i 2007, der han også hadde manus. Han vant flere priser under Filmfestivalen i Berlin og Robert De Niros Tribeca Film Festival for filmen "Fremragende timer". Fremragende timer er den norske kortfilmen som er mest distribuert internasjonalt. Bakgrunn og utdannelse. I mange år var Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen regielev på Oslo Nye Teater. Han har grunnfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, samt idehistorie og litteratur fra Nansenskolen på Lillehammer. Han har også vært aktiv som lokalpolitiker i Oslo og sittet i sentralstyret til Norsk Målungdom. Han har fungert som fast kronikør for homseavisen Blikk og de prostituertes tidsskrift, Albertine. Krutzkoff Jacobsen har dessuten bakgrunn som programsekretær i NRK radio og fjernsyn, der han jobbet i syv år. Han hadde engasjement for NRK P3, der han fungerte som fast kåsør i radio i ett år. Matteo Bandello. Matteo Bandello (ca 1480 – 1562) var en italiensk forfatter av noveller i renessansen. Matteo Bandello ble født ved Castelnuovo Scrivia, i nærheten av Tortona (dagens Piemonte), en gang mellom 1480 og 1485. Han fikk en god utdannelse og gikk inn i kirken, men synes ikke å ha vært spesielt opptatt av teologi. I mange år levde han i Mantua, og overvåket utdannelsen av den feirede Lucrezia Gonzaga som han skrev et lengre æresdikt til. Det avgjørende slaget ved Pavia hvor Lombardi ble erobret av keiseren tvang Bandello til å flykte. Hans hus i Milano ble brent og hans eiendom konfiskert. Han tok tilflukt hos Cesare Fregoso, en italiensk general i fransk tjeneste og fulgte denne til Frankrike. Bandello ble senere forfremmet til biskop av Agen sørvest i Frankrike, en by hvor han bodde i mange år før han døde i 1562. Bandello skrev en rekke dikt, men hans berømmelse hviler utelukkende på hans omfattende samling av "Novelle", i alt 214 noveller som ble samlet i fire bind, tre i 1554 og ett i 1573, og som ble meget populære. Disse novellene tilhører samme sjangre som Giovanni Boccaccios "Dekameronen" og Marguerite av Navarras noveller i "Heptameron". Novellenes felles opprinnelse kan bli spores tilbake til gammelfranske "fabliaux", skjønt noen velkjente fortellinger er åpenbart av østlig opprinnelse og en del er tatt fra antikke kilder. Bandellos noveller er vurdert som de beste i forlengelsen av "Dekameronen", skjønt italienske litterater finner mangler i form av uaktsomhet og smakløsheter i stilen. Emnene veksler fra det tragiske til det komiske, spesielt det lavkomiske, og som hos Ludovico Ariosto spiller kjærligheten en overveldende rolle i alle varianter, men Bandello er mer interessert i fortellingen og dens gang, og mindre i de menneskene han forteller om. Bandello ble oversatt til en rekke europeiske språk, og var en inspirasjon for en rekke forfattere, blant annet har William Shakespeare tatt materiale fra hans noveller, eksempelvis til skuespillene "Romeo og Julie" og "Helligtrekongersaften", men også den spanske Lope de Vega og den svenske Urban Hjärne. I vår tid leses Bandello først og fremst som et tidsbilde. Stenopelmatidae. Jerusalemsirisser (Stenopelmatidae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene. Opphavet til navnet "jerusalemsirisser" er ganske uvisst, da dette stort sett er en amerikansk gruppe. Utseende. Middelsstore til meget store (opptil 69 mm), kraftige, gjerne gulbrune sirisserLenke. De ligner på kongesirisser (Anostostomatidae), som tidligere ble regnet til denne familien, men skiller seg fra disse blant annet ved at beina ikke er like piggete, stort sett er det bare bakleggene som har to rader av pigger. Hodet er stort, rundet og glatt, gulaktig på farge, med små fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hannene har store mandibler. Thorax er temmelig liten, bakkroppen stor og rund. Vinger mangler helt. Beina er meget kraftige, men uten pigger bortsett fra på bakleggen. Levevis. Som de fleste sirisser graver de og tilbringer mesteparten av tiden under jorden. Begge kjønn, også nymfene, lager trommelignende lyder ved å banke bakkroppen mot sidene i gangene deres eller mot bakken. Arter som ser svært like ut kan skilles ved hjelp av trommesignalene. Hannen overfører gjerne en stor, proteinrik pakke ("spermatophylax") til hunnen under parringen, men ulikt endel andre rettvinger spiser hun ikke opp denne. Det forekommer at hunnen spiser opp hannen etter parringen. Stenopelmatidae er mer eller mindre altetende og kan spise både døde plantedeler, røtter, rotknoller og andre insekter. De kan være aktive både natt og dag. På grunn av den tunge bakkroppen etterlater de seg ofte karakteristiske slepespor i støv eller sand. Disse sirissene er svært trege. Frimm. Frimm.no er en helseportal som fokuserer på matintoleranse/proteinintoleranse og sammenhengen med fysisk og psykisk helse. Portalen har til formål å sette proteinintoleranse på dagsorden. Proteinintoleranse, som innebærer en intoleranse for gluten, kasein (melkeprotein) og muligens sojaprotein, kan være en medvirkende eller forsterkende årsak til en rekke sykdommer, bl.a. epilepsi, ADHD, dysleksi, autisme m.m. Étienne Jodelle. Étienne Jodelle, "seigneur de Limodin" (1532–1573) var en fransk dramatiker og poet under renessansen. Jodelle var født i Paris i en adelig familie. Han knyttet seg til den litterære gruppen "La Pléiade" ("Syvstjernen") og fulgte gruppens mål om å skape en fransk litteratur basert på de antikke forbilder. Innenfor drama var likeledes Jodelles mål å skape et klassisk drama som i alle aspekter skulle være forskjellige fra de moralspill og sotieer (satiriske spill hvor skuespillerne var kledd i tradisjonelle type-kostymer) som da okkuperte de franske teaterhus. Hans første skuespill, "Cléopatre captive" ("Den fangede Kleopatra", 1552), ble presentert for hoffet i Reims. Jodelle spilte selv tittelrollen, og skuespillertroppen inkluderte blant annet hans venner Remy Belleau og Jean de la Peruse. Til ære for stykkets suksess organiserte hans venner en liten fest ved Arcueil hvor en geit pyntet med blomster ble ledet i prosesjon og presentert for forfatteren. Denne muntre seremonien ble senere overdrevet av fiender og motstandere av "La Pléiade", spesielt dens leder Pierre de Ronsard, som en gjenvekkelse av hedenske ritualer i dyrkelsen av Bacchus. Jodelle skrev to andre skuespill. "Eugene", en komedie som drev satire med det overtroiske presteskapet, hadde mindre suksess enn den fortjente. Stykkets forord overøste forakt over Jodelles forgjengere i komedien, men egentlig var hans egne dramatiske metoder ikke altfor forskjellige fra dem. "Didon se sacrifiant", en tragedie som fulgte Vergils fortelling, synes å ha aldri blitt satt opp. Jodelle døde i fattigdom i juli 1573. Hans verker ble samlet året etter hans død av Charles de la Mothe. I tillegg ble det samlet sammen et antall ulike vers som han antagelig skrev i ungdommen. En nyere og mer kritisk samling av Jodelles verker ble satt sammen i 1868 i "Pléiade française" av Charles Marty-Laveaux. Den vesentlige verdien av Jodelles tragedier er liten. "Cléopatre captive" er mer lyrisk enn dramatisk. Gjennom de fem aktene skjer stort sett ingenting. Marcus Antonius’ død blir annonsert av hans spøkelse i første akt. Fortellingen om Kleopatras selvmord er likelydende, men ikke presentert i femte akt. Hvert akt blir avsluttet av et kor som moraliserer over emner som skjebnens ustadighet og himmelens dom over menneskelig hovmod. Til tross for disse manglene i moderne øyne var stykket begynnelsen på den franske klassiske tragedie, og ble snart fulgt av "Meaee" (1553) av Jean de la Peruse og "Aman" (1561) av André de Rivaudeau. Jodelle skrev hurtig, men var doven og henfallen for utskeielser. Hans venn Ronsard sa at hans utgitt dikt ikke ga noen adekvat ide om hans muligheter. Eogastropoda. Eogastropoda er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i saltvann eller i strandsonen (marine). De omfatter blant annet albusnegler og skilpaddesnegler. Eogastropoda er en forholdvis liten gruppe og består av de mest primitive sneglene. Systematisk inndeling. Eogastropoda utgjør en av to grupper snegler. De er søstergruppe til Orthogastropoda. Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †. Slektskapet mellom delgruppene er ikke avklart og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Denne inndelingen følger Ponder & Lindberg, 1997 Orthogastropoda. Orthogastropoda er bløtdyr, og en stor gruppe snegler som lever i saltvann (marine), ferskvann og på land. De omfatter de aller fleste av sneglene. Orthogastropoda utgjør én av to grupper snegler, og er søstergruppe til Eogastropoda, som består av bare 5 familiegrupper. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Gruppene merket * kan muligens være kunstige. Korean Friendship Association. Korean Friendship Association (KFA) ble grunnlagt i Spania i november 2000 av Alejandro Cao de Benos de Les y Pérez med Alliance française og British Council som forbilder. Formålet for KFA er å bygge internasjonalt vennskap med Nord-Korea og de viktigste arbeidsoppgavene består i å vise det virkelige Nord-Korea for omverdenen slik KFA ser den, samt å spre koreansk kultur og historie, samt å arbeide for en fredelig gjenforening meellom Nord-Korea og Sør-Korea. Organisasjonen er støttet av Nord-Koreas regjering. KFA arrangerer blant annet turer til Nord-Korea for medlemmer og sympatisører. Bien (tidsskrift). "Bien" egentlig "Bien. Et Maanedsskrift for Moerskabslæsning." var et norsk litterært tidsskrift som ble redigert og utgitt i Christiania fra 1832 til 1838 av Hans Thøger Winter. Flere av samtidens fremste norske forfatterne publiserte tekster gjennom "Bien", bl.a. Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Maurits Hansen. Kjølsnegler. Kjølsnegler (Limacidae) er bløtdyr og utgjør en gruppe av de landlevende lungesneglene. Bak på kroppen har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn. Utseende. Kjølsnegler har en kappe, med en kappehule som fungerer som en lunge. De har ikke et synlig skall, og omtales gjerne som «nakensnegler», sammen med flere andre landlevende lungesnegler. Men dette er ikke helt riktig, de ekte nakensneglene lever i saltvann. Bakerst på kroppen, har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn. For å kunne bevege seg, skiller de ut et slim, fra kjertler foran på foten. Hodet er velutviklet med fire tentakler, øyne og munn. Øynene sitter ytterst på det øverste paret med tentakler, det nederste paret tentakler har følere for lukt. Munnen har en tunge med små tagger, kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det kjølsnegler hovedsakelig lever av. Kjølsnegler har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Åpningen eller åndehullet er bak midten av kappa. De ligner på artene i familien skogsnegler (Arionidae), men skiller seg fra disse ved at kjølsnegler har en kjøl på den bakre delen av kroppen, samt at åpningen til kappehulen (åndehullet) er plassert bak midten av kappen. Levevis. Kjølsnegler lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med ei raspetungen. Kjølsnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre. De legger hver flere hundre egg. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Kjølsnegler er vert for parasitter, særlig fluer i gruppen Sciomyzidae. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene. Børnevennen. "Børnevennen" var et blad startet og redigerte av pastor Niels A. Biørn. Diktet «Barnet og «Børnevennen»» av Henrik Wergeland refererer nettopp til dette bladet. Wergeland var av dem som skrev for "Børnevennen", og han utviklet dessuten et nært vennskap til Biørn. Pastor Biørn forrettet i Wergelands begravelse, og giftet seg siden med Wergelands enke, Amalie Sofie. Kjellersnegl. thumb Kjellersnegl ("Limax flavus" (Linnaeus 1758)) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler. Utseende. Kjellersnegl har som alle artene i familiegruppen kjølsnegler, en tydelig kjøl langs oversiden, bakerst på ryggen. Åndehullet er plassert bak midten av kappen. Kjellersnegl kan bli 7-10 cm lang. Levevis. Kjellersnegl lever av sopp og planter. Den finnes helst i nærheten av der mennesker bor, vanligvis i fuktige huler, åpne kjellere, iblant i brønner. Kjellersnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren. Parring skjer på det stedet de møter hverandre. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Fylkesvei 903 (Vest-Agder). Fylkesvei 903 (Fv903) i Vest-Agder går mellom Heggland og Råna i Flekkefjord kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 903 Anne Margrete Torseter. Anne Margrete Torseter (født 27. august 1942 i Harran) er lærer og ungdomsbokforfatter. Hun er bosatt i Stokmarknes. Hun debuterte i 1993 med ungdomsboka "Claus med knivene", og har skrevet tre bøker. Hun fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for "Claus med knivene". Matteuspasjonen (Bach). "Matteuspasjonen" BWV 244 ("Passio Domini Nostri J.C. Secundum Evangelistam Matthaeum") av Johann Sebastian Bach er en oratoriepasjon for sangsolister, to kor og to orkester. Temaet er hentet fra Jesus Kristi lidelse og død basert på deler av Matteusevangeliet etter en libretto av Picander. Matteuspasjonen ble sannsynligvis oppført første gang langfredag 11. april 1727 i Leipzigs Thomaskirche. Johannes- og Matteuspasjonen er de to eneste fullstendig bevarte pasjonsverkene fra Bachs hånd. Med nesten tre timers spilletid er dette Bachs mest omfangsrike verk; det største i den protestantiske kirkemusikken i det hele og et av høydepunktene i Bachs skaperverk. Besetning. Bach skrev Matteuspasjonen for to «kor» som hver består av sangstemmer (sopran, alt, tenor, bass) og instrumenter (to tverrfløyter, to oboer, to fiolinstemmer, bratsjer, basso continuo). I dag blir vanligvis begge ensemblene satt opp ved siden av hverandre som dobbeltkor og -orkester, og solistene synger i begge ensemblene – for å holde kostnadene nede. Bach så nok for seg en romlig atskilt oppstilling slik at dialogstrukturen kom mer tydelig fram. Dagens oppførings- og oppstillingspraksis kan være svært forskjellig fra dirigent til dirigent. Iblant oppføres det forkortede versjoner, for eksempel fordi man ikke finner en tilgjengelig gambist og dirigenten ikke anerkjenner cello som erstatning, eller verket oppføres i Felix Mendelssohn Bartholdys versjon for «moderne» instrumenter. I satsene 1 og 35 kreves i tillegg en "«Soprano in ripieno»" hvor det er tradisjon for å bruke guttestemmer, i motsetning til bruken av kvinnestemmer i de to korene, men dette har ingen sammenheng med Bachs opprinnelige intensjoner – i kirkesammenheng brukte han uansett ikke annet enn guttesopraner og mannlige falsettsangere, både sopran og alt. I en av Bachs andre versjoner av verket blir denne sopranstemmen overtatt av orgelet. Det brukes ofte seks egentlige solister: de fire arie-solistene, evangelisten og Jesus; mens de resterende soli, dvs monologene, overtas av kormedlemmer. Iblant framfører evangelisten tenorariene. Ariene tilhører alltid et av de to ensemblene (chorus I eller II). Arnold Schering satte allerede i 1929 fram den antakelsen at Johann Sebastian Bach vanligvis måtte klare seg med tolv sangere, men det er først etter at tidligmusikkbevegelsen gjorde sitt inntog at denne besetningen er blitt anvendt. Senest etter Philippe Herreweghes første innspilling fra 1985 er denne korstørrelsen blitt regelen. Tekstkilder. Verket består av en noe kortere første del (Matteus kap 26) og en mer omfangsrik andre del (Matteus kap 26). På Bachs tid ble det mellom første og andre del holdt en preken på omtrent en times varighet. Oppbygning og symbolikk. På grunn av det doble koret og orkesteret oppnås en stereofonisk virkning der korene flere ganger fører en dialog med hverandre. Et eksempel på dette er de overveldende korene som verket åpner og slutter med. Innimellom er det flere lange, kontemplative arier som inderliggjør Jesu lidelse. Innimellom resitativene, korene og ariene er det fjorten koraler som settes inn på handlingens dramatiske høydepunkter. Koralen "O Haupt voll Blut und Wunden" av Paul Gerhardt spiller en sentral rolle, fem ganger klinger den med forskjellige strofer og ulik harmonisering. Bach anvender musikalske symboler flere steder i Matteuspasjonen. Jesu ord i resitativene akkompagneres med «tørre» akkorder som symboliserer det guddommelige, mens handlende mennesker gjennomgående understøttet av generalbass. Strykeinstrumentene forstummer først idet Jesus sier sin siste ord på korset. Det finnes en mengde undersøkelser som mener å kunne påvise at Bach brukte tallsymbolikk i pasjonen, men i det minste en del av disse ser ut til å bero på tilfeldigheter. Et eksempel er i kor nr. 15. I det tilhørende resitativet som kommer før sier Jesus til disiplene: «Wahrlich, ich sage euch: Einer unter euch wird mich verraten» («… en av dere vil forråde meg»). I det påfølgende opphissede koret spør de elleve ganger i munnen på hverandre: «Herr, bin ich's, bin ich's?» («… er det meg?»). At spørsmålet gjentas akkurat elleve ganger og ikke tolv som er antallet apostler, kan forstås slik at Judas, som var fullt klar over sin skyld, ikke våget å stille spørsmålet. En annen og mer plausibel forklaring gir seg av påfølgende resitativ da Judas eksplisitt spør «Herr, bin ichs?» Opprinnelse og Matteuspasjonens historie. Det er ikke helt avklart om Matteuspasjonen ble oppført første gang i 1727 eller 1729. Verket har en tilknytning til den tapte kantaten "Klagt, Kinder, klagt es aller Welt," den såkalte "Köthener Trauermusik" (BWV 244a) komponert i anledning fyrst Leopold av Anhalt-Köthens bortgang og oppført 24. mars 1729). Det er uklart om Trauerkantate er modellen eller parodien til BWV 244. Det som er sikkert er at Matteuspasjonen ble oppført i Thomaskirken i Leipzig under Bachs ledelse den 15. april 1729 (langfredag). Bach omarbeidet deler av verket to ganger i senere år, siste gang i 1736. Matteuspasjonen var ikke særlig påaktet i Bachs levetid. Pietistiske representanter for den evangeliske kirke og borgerskapet i Leipzig var direkte fiendtlig innstilt på grunn av verkets «operalignende» karakter. I 1829 startet en Bach-renessanse da Felix Mendelssohn Bartholdy med Sing-Akademie zu Berlin oppførte en forkortet utgave av Matteuspasjonen. Dette var første gang etter Bachs død verket ble oppført, og få uker senere ble oppføringen gjentatt i Frankfurt am Main med Cäcilien-Verein. På 1900-tallet kom det en rekke svært forskjellige innspillinger med berømte dirigenter og utøvere (for eksempel Wilhelm Furtwängler, Karl Richter, Otto Klemperer, Rudolf Mauersberger, Nikolaus Harnoncourt, Gustav Leonhardt, Ton Koopman, Peter Schreier, Helmuth Rilling, Georg Solti, John Eliot Gardiner, Philippe Herreweghe, Enoch zu Guttenberg) som viser det store spekteret fortolkningsmuligheter som verket åpner for. Fylkesvei 910 (Vestfold). Fylkesvei 910 (Fv910) i Vestfold går mellom Gaupås og Nordre Klev i Holmestrand kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 910 Massa Lubrense. Punta San Lorenzo, Massa Lubrense Massa Lubrense er en by og en kommune i provinsen Napoli i Italia, om lag 25 km sørøst for Napoli. Foruten byen Massa Lubrense har kommunen landsbyene Acquara, Annunziata, Casa, Marciano, Marina del Cantone, Marina della Lobra, Marina di Puolo, Metrano, Monticchio, Nerano, Pastena, San Francesco, Sant'Agata sui Due Golfi, Santa Maria della Neve, Schiazzano, Termini, Torca. Fylkesvei 913 (Rogaland). Fylkesvei 913 (Fv913) i Rogaland går mellom Tuevågen og Hovland på Utsira. Veien er 665 meter lang. Eksterne lenker. 913 Fylkesvei 923 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 923 (Fv923) i Sør-Trøndelag går mellom Lysklett og Vangsmo i Klæbu kommune. Veien er 419 meter lang. Eksterne lenker. 923 Fylkesvei 926 (Østfold). Fylkesvei 926 (Fv926) i Østfold går mellom Østgård og Rokke kirke i Halden kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 926 Praiano. Praiano er en by og en kommune langs Amalfikysten i Italia, mellom byene Amalfi og Positano. En av stedets attraksjoner er Grotta di Smeraldo, med sin spesielle grønne lysbrytning i dammen inne i grotta. Fylkesvei 928 (Rogaland). Fylkesvei 928 (Fv928) i Rogaland går mellom Kvala og Kvala industrifelt i Haugesund kommune. Veien er 500 meter lang. Eksterne lenker. 928 Hollenderbåen fyr. Hollenderbåen fyr ligger midtfjords i Oslofjorden og er en av landets nyeste fyrlykter, satt i drift ca. 1990. Hollenderbåen ligger i Nøtterøy kommune og erstattet Fulehuk fyr. Hollenderbåen er et helautomatisk fyr, og står i forbindelse med Kystverkets sjøtrafikksentral, Horten trafikksentral, som overvåker skipstrafikken i Oslofjorden. Ubemannede kameraer på Hollenderbåen er et viktig verktøy i denne forbindelse. Hollenderbåen er ofte brukt som rundingsmerke i forbindelse med seilaser. Conca dei Marini. Conca dei Marini er en landsby og kommune ved Amalfikysten i Italia, ca. 5 km vest for Amalfi. Fylkesvei 932 (Østfold). Fylkesvei 932 (Fv932) i Østfold går mellom Lundestad og Torpum i Halden kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 932 Tove Mohr. Tove Mohr (født 1891, død 1981) var en norsk lege, kvinnesaksforkjemper og forfatter. Hun arbeidet for prevensjon, selvbestemt abort og avholdssaken. Mohr er forøvrig kjent for å ha etablert Wergelandsfesten i Damstredet i Oslo. Festen har overlevd den kulturinteresserte legen, og holdes fremdeles i hevd. Tove Mohr var datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller og godseieren Kai Møller, og fulgte opp morens kamp for kvinnesaken. Mohr var politisk aktiv, en liten periode i Norges Kommunistiske Parti, siden i Arbeiderpartiet. Hun var gift med professor Otto Lous Mohr, tidligere universitetsrektor. Hun har skrevet en biografi om moren: "Katti Anker Møller, en banebryter" (1968). Tove Mohr overtok forøvrig slektsgodset Thorsø Herregård i 1937 etter faren Kai Møller. Herregården var i eldre tid kjent som et møtested for fremskutte folk i norsk kulturliv. Både Johan Sebastian Welhaven og Bjørnstjerne Bjørnson var hyppige gjester. Gården drives i dag av Tove Mohrs etterkommere. Fotball under Sommer-OL 1952. Fotball under Sommer-OL 1952. Fotball var med på det olynpiske programmet for tiende gang i Helsingfors 1952. Tjuetre lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 15. juli og 2. august. Ungarn slo Jugoslavia 2-0 i finalen og ble olympiske mestere. Quality Hotel Ringerike. Quality Hotel Ringerike (tidligere Hotell Ringerike) er bygget på grunnmurene av tidligere Hønefoss Bryggeri. Hotellbygningen sto ferdig i 1989 og ligger kun et steinkast fra Søndre torv i Hønefoss, nærmere bestemt i krysset mellom Kongens gate og Kirkegata, cirka 100 meter øst for Søndre torv. Adressen er Kongens gate 3. Quality Hotel Ringerike har 82 rom og og 156 senger. I tillegg til egen ala carte restaurant disponerer også hotellet selskapslokalene i den såkalte "Bryggerikjeller'n". Det ble senest pusset opp innvendig i 2006. Fylkesvei 943 (Vest-Agder). Fylkesvei 943 (Fv943) i Vest-Agder går mellom Gausdal og Sira stasjon i Flekkefjord kommune. Veien er 14,4 km lang. Eksterne lenker. 943 Bryggerikjeller'n. Bryggerikjeller'n er et populært utested i sentrum av Hønefoss, like ved Søndre torv. Stedet ligger fysisk i Bryggerigården (Søndre torv 2a, også kjent som City), nærmere bestemt i de gamle produksjonslokalene under bakkeplanet og i nær tilknytning til Quality Hotel Ringerike. Etablissementet har flere selskapslokaler i ulike størrelser og to barer, samt uteservering i sommerhalvåret. Bryggerikjeller'n tilbyr dessuten catering. NM i bandy 1977. Det 60. Norgesmesterskapet i bandy – 1977 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Ullevål, Stabæk og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1978. Det 61. Norgesmesterskapet i bandy – 1978 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Ullevål, Stabæk og Solberg gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy NM i bandy 1985. Det 68. Norgesmesterskapet i bandy – 1985 Mjøndalen vant seriemesterskapet. Mjøndalen, Solberg, Stabæk og Drafn gikk til semifinale. Sluttspill. Bandy Fylkesvei 956 (Vestfold). Fylkesvei 956 (Fv956) i Vestfold går mellom Gutu og Klevjerhagen i Sande kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 956 Askveien. Askveien er en veistrekning langs riksvei 35. Den utgjør strekningen mellom St. Olavs gate i Hønefoss og grensen mellom Tyristrand kirkesogn og Norderhov og Ask kirkesogn i Ringerike. Langs strekningen ligger blant annet boligområdet Tolpinrud og det lille tettstedet Ask. Askveien passerer også over E16 med bru, der det er avkjøring i begge retninger. Langs store deler av veien går også Randsfjordbanen. Barnetog. Barnetoget i Oslo passerer slottet Barnetog er en institusjon knytta opp mot den årlige feiringa av den norske grunnlovsdagen, 17. mai. Skolestyrer Peter Qvam (1822–1907) fikk idéen til barnetog i 1869. Qvam var en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson, og sammen argumenterte og agiterte de for barnetog i avisspalter og andre fora. Det første barnetoget gikk 17. mai 1870. Det var et rent guttetog som talte ca. 1 200 barn. Kjernetroppen var elver fra Qvams skole i Christiania. De første jentene som gikk i barnetog, var elever ved Fru Ragna Nielsens skole (senere tilkom de fra Møllergata skole). I Kristiania var landets første skole med eget skolekorps. William Farre hadde idéen og Møllergate skolekorps ble stiftet 1. september 1901. De spilte i sitt første 17. mai-tog i 1902. Amalfi. Amalfi er en by i provinsen Salerno i Italia, ca. 55 km sørøst for Napoli. Byen har gitt navn til den kjente Amalfikysten, den bratte klippekysten nord for Salernobukta. Byen ligger i munningen av en dyp v-dal ved foten av det 1 300 m høye Monte Cerreto. På grunn av sin arkitektur og sitt dramatiske landskap og vakre kyst er Amalfi et viktig turistmål. Byen har fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Historie. Amalfi var en selvstendig bystat og en viktig handelsby ved Middelhavet mellom det 7. og det 12. århundre. Byen nevnes første gang i det 6. århundre, og ble tidlig en viktig sjøfartsby som solgte korn, salt og slaver til Midtøsten og kjøpte silke fra Det bysantinske riket, som ble videresolgt i Europa. På 1000-tallet hadde byen en befolkning på 70 000, og konkurrerte med Pisa og Genova om å være den ledende handelsbyen i det vestlige Middelhavet. Gjennom deler av Middelalderen var Amalfi berømt for sine skoler for jus og matematikk. I 1135 ble byen inntatt av Pisa, og gikk deretter inn i en nedgangsperiode. I 1343 ble hele den nedre delen av byen vasket vekk av en tsunami. Flodbølgen ødela også byens havn, som siden har hatt mindre betydning. Henrik Ibsen, Richard Wagner og andre kunstnere. I dag kan byen Amalfi smykke seg av å ha vært stedet hvor dikteren Henrik Ibsen skrev sitt verdensberømte drama "Et dukkehjem". Det skjedde i løpet av sommeren og høsten 1879. Han bodde på Hotel La Luna, på samme sted som også komponisten Richard Wagner slo seg til ro for sommeren 1881. Den kjente kunstneren M.C. Escher besøkte stedet i mellomkrigstiden, og laget en tegning av byen sett ovenfra. Denne utsikten ble avfotografert omkring 1950, Bortsett fra noen få ombygninger og reparasjoner, er byen uendret fra tegning til foto. Pilkors-partiet. a>. Pilkorset blir i dag brukt som symbol av flere nynazistiske grupper. Korset var grønt i det opprinnelige flagget. Pilkors-partiet eller pilkorsbevegelsen, på ungarsk: Nyilaskeresztes Párt – Hungarista Mozgalom, direkte oversatt «Pilkors-partiet-Ungarist Bevegelsen», var et pro-tysk antisemittisk nasjonalsosialistisk politisk parti. Under ledelse av Ferenc Szálasi dannet pilkors-partiet en ungarsk lydregjering under det nasjonalsosialistiske Tyskland og styrte landet fra 15. oktober 1944 til januar 1945. I løpet at dets kortvarige og brutale styre ble 80 000 ungarske jøder, kvinner, barn og menn, deportert fra Ungarn til sin sikre død i utryddelsesleirer flere steder i Europa. 19. mars 1944 ble Ungarn okkupert av tyske tropper, og jødeforfølgelsene begynte for alvor. Da sovjetrussiske styrker nærmet seg landet like etter, ville imidlertid Miklós Horthy, som hadde vært riksforstander siden 1920, trekke Ungarn ut av krigen. Han ble da fengslet av tyskerne og regjeringsplassene ble i stedet gitt til den fascistiske pilkorsbevegelsen. Skrekkregimet deres falt i løpet av januar 1945 under de harde kampene mot den røde arme, som til sist seiret i slaget om Budapest 13. februar samme år. Fylkesvei 962 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 962 (Fv962) i Sør-Trøndelag går mellom Fuglem og Solem i Selbu kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 962 Hestesport under Sommer-OL 1952. Hestesport under Sommer-OL 1952. Hestesport var med på det olympiske programmet for niende gang under 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 26. juli til 3. august. Sverige ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Frankrike og Storbritannia som vant en hver. HACCP. HACCP er en forkortelse for «Hazard Analysis (and) Critical Control Point». HACCP-systemet er et internasjonalt anerkjent system for fareanalyse og risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Ved hjelp av systemet kan farer for sluttbrukers (forbrukers) helse påvises og vurderes på en systematisk måte. Systemet fokuserer på de enkelte prosesstinn i en næringsmiddelproduksjon og vurderer de biologiske, kjemiske og fysiske farer for forbrukeren som introduseres i, eller oppstår på et enkelt produksjonstrinn. HACCP er en grunnstein i flere kvalitetssystemer for næringsmiddelproduksjon og finner også anvendelse innenfor europeisk matlov (Food Law). De sju HACCP-prinsippene. En HACCP-plan består av sju prinsipper. Ved et systematisk arbeid etter disse prinsippene vil man kunne finne fram til farene som kan gi utrygg mat, i hvert trinn i produksjonen. Oversikt over prosessen frem mot HACCP. Det er grunnleggende viktig for HACCP-arbeidet at medarbeiderne i bedriften får en forståelse av helheten i produksjonsprosessen. Fylkesvei 967 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 967 (Fv967) i Sør-Trøndelag går mellom Eidem og Flønes i Selbu kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 967 Olav Johan Andreassen. Maleren og læreren Olav Johan Andreassen (født 2. juli 1909, død 18. november 1995) var en av de nord-norske kunstmalere som vant seg et navn. Olav Andreassen, slo ganske tidlig gjennom i sin karrière og vant raskt alminnelig anerkjennelse for sin kunst. Han var representert på Statens høstutstilling, første gang i 1945 og deltok siden hele 14 ganger. Han var representert på Kunstnerforbundets utstillinger i Oslo og på Nord-Norsken. Han ble innkjøpt av Riksgalleriet/Nasjonal Galleriet. Olav Andreassen hadde en rekke separatutstillinger og deltok på kollektivutstillinger både i inn- og utland, han mottok en rekke stipendier, bl.a. statens kunstnerstipend. Gjennom mange av sine studiereiser i utlandet lot han seg inspirere av de store mestrene i de fleste av Europas kunstgallerier. I tillegg til maleriet har han hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag bl.a. utført altertavlen i Gåsvær kapell. Olav Andreassen er født 2. juli 1909 i Kjelvik på Måsøy i Finnmark. Familien flyttet tidlig til Helgeland, nærmere bestemt Vestvågan på Tjøtta hvor han vokste opp. Her på den vakre og mektige helgelandskysten vokste interessen for kunst frem og han leste om alt av kunst han kom over. Han deltok to sesonger på Lofotfiske, for å skaffe nok penger til Lærerskolen i Tromsø, som han gjennomførte før han tok tegneskolen og kunstakademiet i Oslo i 1938–39. Så kom krigen og i 1941 kom han inn på Det Illegale Akademi der blant andre Heiberg, Revold, Sørensen, Aulie, Krohg og Fåberg underviste. Dette gikk en tid inntil nazistene ville ha et ord med i laget. Ferden gikk så igjen til Helgeland hvor han arbeidet en tid som lærer i Øksningan på Herøy, inntil han i 1945 var tilbake i Oslo. På slutten av 1950 tallet flyttet familien inn i kunstnerkolonien på Bøler, her bodde han sammen med sin kone Bergdis og fire barn. Han virket også som lærer ved Groruddalen Skole, frem til 1960, noe han likte godt å holde på med. Olav Andreassen hadde ingen problemer med å leve av sin kunst, som var å abstrahere naturformen, gjerne malt i store flater med bruk av rene, klare, farger. Mye blått, citrongult, grønt, og gjerne dyprødt, vesentlig inspirert av nordnorske landskaper som han hentet ved sine mange reiser i Nord-Norge. Olav Andreassen var en stillfarende og beskjeden kunstner. Han arbeidet målbevisst uten å skjele hverken til høyre eller venstre. Han fulgte trofast den linje hans talent og overbevisning var, uansett om det var lett eller vanskelig. Man har sett i ettertid et savn i å kunne lære hans talent og malemåte å kjenne. Derfor disse eksempler på hans kunst. Sudogda. Sudogda (russisk: Су́догда) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Sudogda (ei høyre sideelv til Kljazma), rundt 40 km sørøst for Vladimir. Innbyggertall: 13 328 (folketelling 2002), 14 191 (folketelling 1989). Bosetningen ble første gang nevnt i dokumenter på 1600-tallet som en sloboda kalt "Sudogodskaja" (russisk: Судогодская), senere kjent som landsbyen ("selo") Sudogda. Bystatus ble innvilget i 1778. Hanne Marthe Narud. Hanne Marthe Narud (født 26. februar 1958, død 20. juli 2012) var professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsket særlig på koalisjonsdannelser, politisk rekruttering og valgforskning. Dette gjorde henne til en hyppig brukt kommentator om norsk politikk. Narud tok cand.polit-graden i 1988 og disputerte til doktorgraden i 1996 med Henry Valen og Bjørn Erik Rasch som veiledere. Ifølge en undersøkelse av "Morgenbladet" i 2008 var hun den hyppigst siterte kvinnelige professor i norske medier. Hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2009. Fylkesvei 983 (Vest-Agder). Fylkesvei 983 (Fv983) i Vest-Agder går mellom Tjørhom og Flesbekk bru i Sirdal kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 983 Henri Saint Cyr. Henri Saint Cyr (født 15. mars 1902, død 27. juli 1979) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Stockholm og 1960 i Roma. Saint Cyr vant fire olympiske gullmedaljer i dressur, to under OL-1952 i Helsingfors og to i 1956 i Stockholm. Saint Cyr avla den olympiske ed på vegne av deltakerne 1956 i Stockholm. Atrani. Atrani er en by og kommune på den italienske Amalfikysten, ca. 55 km sørøst for Napoli og 2 km øst for nabobyen Amalfi. Med sitt areal på bare 200 da (0,2 km²) er Atrani Italias nest minste kommune. Åse Gyrid Solli. Åse Gyrid Solli (født 3. juli 1946 i Skien) er en barnebokforfatter og gårdbruker fra Porsgrunn. Hun debuterte i 1987 med "Under helleren", som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets debutantpris for. Boka var den første i en serie på 6 bøker fra steinalderen, utgitt fra 1987-1992. Bøkene var i sin samtid meget populære. Hun har deretter skrevet en frittstående bok fra samme periode. Sollis engasjement for perioden har sammenheng med et arkeologisk funnsted i nærheten av hjemstedet hennes. Hun har arbeidet med å formidle kunnskap om perioden, og å demonstrere materialer og teknologi fra perioden, Vasektomi. Vasektomi er et kirurgisk inngrep hvor et stykke av sædlederen hos et mannlig pattedyr kuttes for å oppnå sterilisering. Det finnes alternative måter å gjennomføre prosedyren på, blant annet uten skalpell, hvor det heller brukes en kirurgisk krok for inngrep i skrotum. Inngrepet utføres under lokalbedøvelse og kan finne sted utenom sykehus. Etter en vasektomi blir testiklene igjen i skrotum, hvor leydigceller fortsetter å produsere testosteron og andre mannlige hormoner, som fortsetter å utskilles inn i blodstrømmen. Enkelte studier finner at seksualdrift (libido) er upåvirket i over 90 % av vasektomerte menn mens andre studier større grad av forminsket seksualdrift. Den spermafylte væsken fra testiklene bidrar til omtrent 10 % av volumet på ejakulatet (hos menn som ikke er vasektomert) og har ingen signifikant effekt på dets utseende, konsistens, lukt eller smak. Når vasektomien er utført, vil det ikke kroppen kunne frigi sperma via penis. Spermaet blir derimot brutt ned og absorbert av kroppen. Mye væskeinnhold blir absorbert av membraner i bitestikkelen, og mye fast væske blir brutt ned av makrofager og reabsorbert via blodstrømmen. Sperma modnes i bitestikkelen i omtrent én måned når det forlater testiklene. Omtrent 50 % av det produserte spermaet kommer aldri til ejakulasjonen hos en ikke-vasektomert mann. Etter en vasektomi øker membranenes størrelse for å kunne absorbere mer væske, og flere makrofager kommer til for å bryte ned og reabsorbere mer av det faste innholdet. Andelen sperma som overgår makrofagenes fordøyelsesmuligheter, går videre til skrotum som spermagranulom. Thore Johnsen. Thore Johnsen (født 22. desember 1946 i Fredrikstad) er professor i finans ved Norges Handelshøyskole. Johnsen studerte først til siviløkonom før han tok doktorgraden ved Carnegie-Mellon University i Pittsburgh. Her skrev han sin avhandling i industriell økonomi veiledet av blant annet de senere nobelprisvinnerne Edward Prescott og Robert Lucas. Han underviste ved Northwestern University og Columbia University før han returnerte til NHH i 1979. Johnsen har vært drivkraft i utbygging av finans som forskningsfag i Norge. Han er også aktiv i praktisering av faget, og satt blant annet i Finansdepartementets strategiråd for Statens pensjonsfond utland. Han har også deltatt i flere offentlige utvalg. Johnsen var også en drivkraft bak opprettelsen av studiet Autorisert finansanalytiker (AFA) i Norge. Gunn Bohmann. Gunn Bohmann (egentlig "Gunn Elsie Bohmann Olsen", født 1948) er en barnebokforfatter og sosialarbeider fra Skien. Hun har bakgrunn fra barnevernet og jobber til daglig som sosialkonsulent på Borgestadklinikken. Hun debuterte i 1994 med "Fia-barnet", og har senere skrevet ytterligere én bok: "Over regnbuen" (2000). Hun fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for "Fia-barnet", og boka ble i 2003 filmatisert som Fia og klovnene. Begge bøkene hennes bygger på erfaringer med voksnes omsorgssvikt overfor barn. Debutboken er oversatt til dansk, tysk og nederlandsk. Mjøsradioen. Mjøsradioen er Norges første og eldste nærradio som fortsatt er i drift. Radioen ble etablert på Hedmarktoppen ved Hamar i desember 1981. Mjøsradioen startet sine sendinger med en hjemmelaget sender samme dagen som kringkastingsmonopolet var over i desember 1981. Ansvarlig redaktør var Steinar Aabø. Den 7. februar 1982 var Mjøsradioen først ute med godkjent radiosender fra egen mast. Radioen brukte en direktiv quad antenne som gav mest dekning nordover Mjøsa og noe mindre dekning sørover. Radioen hadde lyttere helt fra Minnesund i sør og langt nord i Ringsaker kommune. Mjøsradioen drives på frivillig basis (dugnad). Penger til drift er basert på gaver og inntekter fra den årlige julemessen som Mjøsradioen arrangerer på Hedmarktoppen folkehøyskole. Radioen ble i en årrekke drevet av studenter på medielinjen ved Hedmarktoppen Folkehøyskole. De hadde faste morgen og ettermiddagssendinger som inneholdt reportasjer, musikk og hilsninger til lokalmiljøet. Formålet er først og fremst å evangelisere nærområdet gjennom kristne radioprogram. Men også andre program uten en direkte kristen profil blir sendt. Erling Roland. Erling Georg Roland (født 20. januar 1949) er professor i spesialpedagogikk ved Senter for adferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Erling Roland var blant de første i Norge til å gjøre vitenskapelig forskning på fenomenet mobbing. Roland tok lærerskolen, jobbet som lærer før han studerte pedagogikk og sosiologi i Oslo, og avla siden doktorgraden ved University of Durham i 1998. Han var i 18 år leder for forskningssenteret, men gikk i 2007 tilbake til heltids forskerstilling. Roland er forsker på "Respektprogrammet", et forskningsprogram om hvordan oppnå ro og orden i klasserom der metodikken testes ut på skoler i Oslo og Rogaland. Han har hyppig blitt intervjuet i media om hvorvidt mobiltelefoner og internett benyttes av ungdommer til trakassering av medelever. I følge en undersøkelse gjort av Morgenbladet, var Roland den mest siterte forsker ved Universitetet i Stavanger i 2007. Norsk elbilforening. Norsk Elbilforening (tildigere navn Norstart – Norsk Elbilforening) organiserer rundt halvparten av alle landets elbilister. Foreningens formål er å fremme ladbare, energieffektive kjøretøy som helt eller delvis er drevet med fornybar elektrisitet. Elbilforeningen ble intirimstiftet i 1992 og formelt i 1995 og har over 4000 medlemmer. Foreningen hadde i 2011 fire lokalforeninger (Rogaland, Agder, Troms og Oslo med omegn) og et lite sekretariat i Oslo. Sekretariatet består av organisasjonens styre- og ansattleder Snorre Sletvold (valgt 2011), markedsansvarlig Sjur Stampe, kommunikasjonsleder Petter Haugneland og Hans Håvard Kvisle som er prosjektleder og webredaktør av elbil.no. Foreningens nettside er den mest komplette informasjonssamlingen i Norge om elbil- politikk, teknologi og nyheter. Nettsiden har også en kjøpsveileder over alle tilgjengelige og nært lanserende elbiler og ladbare hybridbiler. I 2007 inngikk Norsk Elbilforening en avtale med Ishavskraft og Ecohz som gjennom leveranse av opprinnelsesgarantier sikrer fornybarstrøm til alle norske elbileiere tilknyttet foreningen. Beady Belle. Beady Belle er en norsk gruppe dannet av Beate S. Lech i 1999. Musikken deres blir beskrevet som acid jazz blandet med annen jazz og electronica. Sounden deres er vokalbasert, og instrumentasjonen består ofte av rhodes, piano og/eller forskjellige andre strengeinstrumenter, samt en tydelig bass. Minori. Minori er en by og en kommune på Amalfikysten av Italia, ca. 55 km sør for Napoli. Navnet kommer fra elva La Rheggina som renner gjennom byen. Det gamle latinske navnet på elva var "Rheggina Minor" – til forskjell fra elva i nabobyen Maiori, "Rheggina Maior". Jorunn Sundgot-Borgen. Jorunn Sundgot-Borgen (født 18. mars 1961) er professor ved Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole. Hun er spesialist på ernæring, kosthold, spiseforstyrrelser og vektproblemer. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole i 1993. Sundgot-Borgen ble første gang knyttet til Norges Idrettsforbund (Olympiatoppen) som konsulent ved det olympiske treningssenteret, dengang Børge Stensbøl var sjef. Hun sa i januar 2008 opp sin stilling i Olympia-toppen etter å ha mottatt kritikk for et medieutspill om spiseforsyrrelser innen toppidretten, men gikk tilbake til jobben som leder for ernæringsavdelingen i Olympiatoppen etter at det var oppnådd intern enighet. Høsten 2008 avgikk hun på nytt, fordi hun påstod at toppidretten ikke tok jobben med spiseforstyrrelser på alvor. I følge en undersøkelse i Morgenbladet i 2008, var hun i Norges nest mest siterte kvinnelige professor i media. Sundgot-Borgen er bosatt i Bærum. Engelsborg borettslag. Engelsborg borettslag er et borettslag som ligger på Sofienberg like ved Carl Berners plass i Oslo. Bygningen ble ferdigstilt i 1941, og ligger i Sars' gate og Trondheimsveien. Borettslaget består av 305 andelsleiligheter. Engelsborg er kjent gjennom den norske komiserien Borettslaget, der borettslaget kalles "Tertitten borettslag" og er hovedstedet i serien. I Engelsborg borettslag er det en café oppkalt etter Tertitten. Jørg Mørland. Jørg Mørland (født 1941) er en norsk rettstoksikolog og professor. Han er divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mørland er ofte intervjuet i media om farer og skader forbundet med rusbruk, og særlig om bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand. Dessuten møter han ofte som sakkyndig rettsmedisiner i straffesaker. Padling under Sommer-OL 1952. Padling under Sommer-OL 1952. Padling var med som olympisk øvelse for tredje gang under OL-1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om ni olympiske titler. Det var fire klasser for kajakk og kano for herrer og en i kajakk for kvinner. Finland ble beste nasjon med fire gullmedaljer. La Franciade. La Franciade ("Frankiaden", 1572) er tittelen på et nasjonalt epos skrevet på fransk av Pierre de Ronsard (1524–1585), leder for den litterære gruppen La Pléiade, forsøkte å hedre kong Karl IX av Frankrike i storslått klassisk dikt i henhold til de strenge gresk-romerske forbilder. Det er diktet i tistavelsers vers (italiensk "decasillabo"), et episk versemål benyttet hovedsakelig av sørlige slavere, og var uvanlig på fransk, men ble benyttet etter ønske av kong Karl IX selv. Hvert vers består av nøyaktig ti stavelser. Diktet har som emne Frankrikes historie, allegorisk fortalt via Francien eller Francus, en sønn av Hektor, og således kunne Frankrikes opprinnelse knyttes til antikkens Troja. Opphavet til denne nasjonale forestillingen tok Pierre de Ronsard fra en åndelig forløper til La Pléiade i Jean Lemaire de Belges verk "Les Illustrations de Gaule et Singularités de Troie" (1510–1514) som knyttet det keltiske Gallia (Frankrike) til ankomsten av frankerne med den trojanske «Francus», og keltiske Germania (Tyskland) til ankomsten av «Bavo», søskenbarn av Priamos (far til Hektor og Paris), og på dette viset konstruerte han en glansfull slektstavle til kong Pipin den yngre og Karl den store. Pierre de Ronsard hadde storslåtte planer for sin nasjonale epos "La Franciade", men hadde ikke krefter til å fullføre det. Kun 4 av planlagte 24 bind ble utgitt. Til tross for diktets klassiske forbilder i henhold til Homer og Vergil er det heller ikke betraktet som vellykket. Dets verselinjer mangler kraft og storhet, fortellerstrukturen er langsom og gjentagende, og dets troskap til de klassiske forbilder, hovedsakelige Vergil er hemmende. Men det hadde uansett en betydelig innflytelse på teorien og praksisen av historiske epos i løpet av 1500-tallet og 1600-tallet. Etter å ha mistet motet og i tillegg gunst da kongen døde og ved tronbestigelsen til kong Henrik III av Frankrike, trakk Ronsard seg tilbake til klosteret Croix-Val. Canica. Canica AS er et investeringsselskap eid av Stein Erik Hagen (10 %), Caroline Marie Hagen (30 %), Carl Erik Hagen (30 %), Nina Camilla Hagen (30 %). Selskapets har lenge hatt fokus på selskapet Orkla ASA hvor Canica eier 23 %, men har investert i en rekke andre selskaper gjennom de siste årene. Det inkluderer i dag Jernia (100 %), Komplett ASA (54,5 %), Ignis og Steen & Strøm (99,93 %) Klépierre og ABP Pension Fund kjøpte den 28. juli 2008 Steen & Strøm for 21,9 milliarder kroner og overtar i tillegg 9 milliarder kroner i gjeld. Selskapet ble etablert i 1985 av Stein Erik Hagen for å kontrollere Rimi-kjeden, som Hagen etablerte i 1977. I 2004 ble kjeden solgt til ICA. Selskapet disponerer også et privatfly av typen Falcon 900EX EASy, som Hagen mottok i 2007 og kostet ham 250 millioner kroner. Privatflyet opereres i dag av Sundt Air. Lars Weisæth. Lars Weisæth (født 1941) er norsk krisepsykiater. Han er professor og psykoanalytiker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Han arbeider med fagområdene psykoterapi, psykotraumatologi og militærpsykiatri. Weisæth har forsket på reaksjonene etter Alexander Kielland-ulykken, Åsta-ulykken, tsunami-katastrofen i 2004 og norske FN-veteraners psykiske helse. Han har også vært mye brukt som psykiatrisk sakkyndig i saker som gjelder erstatningsansvar. Weisæth ble i 1995 tildelt "Lifetime Achievement Award" fra den internasjonale krisepsykiaterforeningen ISTSS. Maiori. Maiori (napolitansk: "Majure") er en by på den italienske Amalfikysten, ca. 55 km sør for Napoli. Byen domineres av turismen, som er viktigste næring. Maiori har den lengste sandstranda på Amalfikysten. Padling under Sommer-OL 1956. Padling under Sommer-OL 1956. Padling var med som olympisk øvelse for fjerde gang under OL-1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om ni olympiske titler. Det var fire klasser for kajakk og kano for herrer og en i kajakk for kvinner. Romania ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Sovjetunionen og Sverige med to hver. Bad Arolsen. Bad Arolsen (til 1997 Arolsen) er en småby i den tyske delstaten Hessen, beliggende i landkretsen Waldeck-Frankenberg. I 2004 hadde byen 18 297 innbyggere. Fra 1655 til 1918 var Arolsen residensby for fyrstene i fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont og deretter frem til 1929 hovedstad i Fristaten Waldeck, før denne ble innlemmet i Fristaten Preussen. Den ligger i ferieområdet kjent som Oranier-Route, som består av byer og områder knyttet til huset Oranien. Byen har sitt navn fra augustinerstiftet "Aroldessen", grunnlagt i 1131. Arolsen har en lang historie som garnisonsby, men forsvarets base i Arolsen ble lagt ned i 2004. Arolsen fikk navnetillegget "Bad Arolsen" i 1997 for å markere byens status som badeby. Flubber. "Flubber" er en amerikansk filmkomedie fra 1997 produsert av Disney med Robin Williams og Marcia Gay Harden i hovedrollene. Disney har laget filmen en gang tidligere, i 1961, men da under navnet "The Absent-Minded Professor". Filmens offisielle premiere fant sted i USA 26. november 1997, og ble lansert på kino i Norge 13. mars 1998. Eystein Jansen. Eystein Jansen (født 1953) er forskningsleder og professor i klimaforskning ved Bjerknessenteret (BCCR) i Bergen. Jansen har særlig forsket på rekonstruksjon av tidligere tiders havstrømmer og klimaendringer ved hjelp av analyse av havbunnssedimenter (paleooseanografi) Han tok doktorgrad i maringeologi ved Universitetet i Bergen i 1984. Han har publisert over 70 vitenskapelige artikler, hvorav flere publisert i "Nature". Padling under Sommer-OL 1960. Padling under Sommer-OL 1960. Padling var med som olympisk øvelse for femte gang under OL-1960 i Roma. Det ble konkurrert om sju olympiske titler. Det var tre klasser for kajakk og to i kano for herrer og to i kajakk for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Padling under Sommer-OL 1964. Padling under Sommer-OL 1964. Padling var med som olympisk øvelse for sjette gang under OL-1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om sju olympiske titler. Det var tre klasser for kajakk og to i kano for herrer og to i kajakk for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Ståle Eskeland. Ståle Eskeland (født 1943) er professor i strafferett ved Universitetet i Oslo. Eskeland ble cand.jur. i 1970 og tok doktorgraden i 1988 en avhandlingen med tittelen "Fangerett". Han har fått publisert en rekke bøker og artikler, og bla. skrevet lærebok i norsk strafferett. Eskeland brukes ofte som kommentator i media om pågående straffesaker. Eskeland ble i 2009 dømt i Oslo tingrett for ærekrenkelser mot familien til drapsofferet i Torgersen-saken. Den 15. mai 2009 meldte Eskeland at han ikke anket dommen. Dermed var han rettskraftig dømt til å betale kroner i oppreisningserstatning til avdødes bror, i tillegg til saksomkostningene på. Racing de Santander. Real Racing Club de Santander er en spansk fotballklubb fra Santander, Cantabria, og spiller i Segunda División. Klubben ble stiftet i 1913. Klubben spiller sine hjemmekamper på Estadio El Sardinero. Klubbens mest kjente spiller er nok Nikola Zigic. Han er spiss på lån fra Valencia CF. Andre kjente spillere er Peter Luccin, Pedro Munitis og Gonzalo Colsa. Padling under Sommer-OL 1968. Padling under Sommer-OL 1968. Padling var med som olympisk øvelse for sjuende gang under OL-1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om sju olympiske titler. Det var tre klasser for kajakk og to i kano for herrer og to i kajakk for kvinner. Ungarn ble beste nasjon for Sovjetunionen begge med to gullmedaljer. Overheadprojektor. Overheadprojektor, overheadprosjektør, overheadapparat eller bare overhead, er et projeksjonsapparat som viser et forstørret lysbilde av et lysark med bilder og dokumenter for et publikum. Virkemåte. En overheadprojektor viser tekst og bilder fra gjennomsiktige lysark eller transparenter, det vil si A4-store, klare plastfolier. Lysarket legges oppå en lysflate på apparatet, og det gjennomlyste motivet sendes via et speil gjennom en optisk linse og projiseres på en projeksjonsduk, en hvit vegg eller annen passende flate. Speilet og linsa sitter montert på en stang over lysflaten og kan justeres for å stille inn fokus og størrelse på bildet. Lysbildene er lyssterke nok til at de kan vises i rom med vanlig dagslys. Lysflaten på overheadprojektorer består av en fresnel-linse med riller, preget i billig, klar plast, for å gjøre lyset kraftigere og spre det jevnt utover flaten. Bruk. Overheadapparater er enkle i bruk og har siden 1970-tallet blitt svært vanlige på skoler og kontorer, i møterom og foredragssaler der en viser bilder og dokumenter for en forsamling. Motivet på lysarkene overføres til plastfolien ved hjelp av vanlig fotostatkopiering i farger eller svart-hvitt på en kopimaskin. Brukeren kan også enkelt tegne og skrive med tusjpenn på lysarket mens det ligger på apparatet, som dermed delvis erstatter en veggtavle til å skrive på. Overheadprojektorer kan også brukes ved avtegning av et motiv i større størrelse, for eksempel ved overføring til et veggmaleri, men fordi lysbildet lett blir noe fortegnet, blir ikke kopieringen alltid like riktig i forhold til proporsjonene i originalbildet. Karl Olivecrona. Karl Olivecrona (født 1897 i Norrbärke, død 1980) var en svensk jurist og rettsfilosof. Han var sønn av Axel Olivecrona og grevinne Ebba Christina Mörner af Morlanda og bror til nevrokirurgen Herbert Olivecrona. Han studerte jus ved Universitetet i Uppsala i perioden 1915 til 1920, og var elev av Axel Hägerström – som regnes som grunnleggeren av den Skandinaviske rettsrealismen. I 1933 ble Olivecrona professor i prosessrett ved Lunds universitet, hvor han forble frem til 1964. Gjennom sitt arbeide videreførte han den rettsrealistiske teorien. Cetara. Cetara er en by og kommune på den italienske Amalfikysten, ca. 10 km vest for Salerno. Fylkesvei 593 (Østfold). Fylkesvei 593 (Fv593) i Østfold går mellom Ingedal og Løkkevika i Sarpsborg kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 593 Padling under Sommer-OL 1972. Padling under Sommer-OL 1972. Padling var med som olympisk øvelse for åttende gang under OL-1972 i München. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler, åtte for menn og tre for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedlajer foran Øst-Tyskland med fire. Vietri sul Mare. Vietri sul Mare er en by og en kommune på den italienske Amalfikysten, 5 km vest for Salerno. Som innfallsport til Amalfikysten er Vietro et populært turiststed. Her tilvirkes også keramikk som i hovedsak selges til turister. Hugo Sánchez. Hugo Sánchez Márquez (født 11. juli 1958 i Mexico by) populært kalt Pentapichichi og Hugol, var en meksikansk fotballspiller og landslagstrener. Hugo Sanchez spilte tolv sesonger i Primera División og er nummer to på listen over målscorere totalt. Han spilte også på det mexicanske landslaget i 17 år. Han deltok i tre VM-sluttspill (1978, 1986 og 1994. Han har vunnet pichichi-prisen fem ganger. I 1999 stemte IFFHS ham til den 26. beste spilleren i det 20. århundre, og den beste fotballspilleren fra Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia. Karriere i Spania. Etter fem suksessfulle år i Mexico, med 99 mål i hans navn, reiste han til Spania og skrev kontrakt med Atlético Madrid i 1981. På toppen av karrieren i 1985 skrev han kontrakt med Real Madrid. Padling under Sommer-OL 1976. Padling under Sommer-OL 1976. Padling var med som olympisk øvelse for niende gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og to i kajakk for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Øst-Tyskland med tre. Stopp pressen! "Stopp pressen!" (originaltittel: "The Front Page") er en amerikansk komedie fra 1974 med Jack Lemmon og Walter Matthau i hovedrollene. Regi er ved Billy Wilder. Filmen er basert på en Broadway-komedie med samme tittel fra 1928, skrevet av Ben Hecht og Charles MacArthur. Stykket har blitt filmatisert flere ganger, første gang i 1931 og siste gang i 1988. Handling. Hildy Johnson (Lemmon) er en utbrent stjernereporter som planlegger å slutte i jobben, men må først dekke henrettelsen av en politimorder. Sjefen hans (Matthau) gjør imidlertid hva han kan for å forhindre ham fra å slutte. Oppi alt dette greier den dødsdømte politimorderen å rømme og reporteren blir involvert i saken på en helt annen måte enn han hadde tenkt. Om filmen. Dette er en tredje filmatiseringen av denne historien. Filmen ble i 1975 nominert til tre Golden Globes, blant annet for beste film. Padling under Sommer-OL 1980. Padling under Sommer-OL 1980. Padling var med som olympisk øvelse for tiende gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og to i kajakk for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon foran Øst-Tyskland begge med fire gullmedaljer. Thor Soltvedt. Thor Soltvedt (født 17. november 1955) er lektor og ungdomsbokforfatter, bosatt i Rådal i Bergen. Han arbeider som lektor på Årstad videregående skole, og har pr 2007 skrevet 9 bøker. Han debuterte i 1997 med "Historien om Glenn Anton", som han fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for. I tillegg til yrkesskoleeleven "Glenn Anton" er "HyPer" en gjennomgangsfigur i flere bøker. Den ni-årige Per Viggo er hyperaktiv. The Streets. Mike Skinner (født 27. november 1978), bedre kjent under kunstnernavnet The Streets, er en engelsk rapper fra Birmingham. Han er kjent for sin meget spesielle stil med cockneyaksent som går under betegnelsen Grime eller UK garage, selv om dette ikke er hans egentlige dialekt. Han slapp sitt fjerde album 15. september 2008, "Everything Is Borrowed". Hans siste album fikk tittelen "Computer and Blues " og ble utgitt 7. februar 2011. I 2004 fikk han en hit med den rolige «Dry Your Eyes» som nådde nummer 1 på listene i både Storbritannia og Irland, mens plata "A Grand Don't Come for Free" solgte 3 millioner eksemplarer på verdensplan, en suksess han ikke senere har kopiert. Timeglass (tidsmåler). Et timeglass er en innretning for måling av tid. Det består av to glasskolber, den en over den andre. Disse er forbundet med et tynt rør. Den ene kolben er nær full av fin sand som strømmer gjennom det tynne røret til kolben under. Idet all sand er rent ned snus timeglasset oppned slik at en kan måle tiden igjen. Ved å dimensjonere mengden sand og innsnevringens størrelse kan timeglasset kalibreres til en gitt tid. Et vanlig mål er 1 time. Faktorer som bestemmer tiden det tar for en syklus er mengden sand, formen på kolben, diameteren på innsnevringen. Mest vanlig fyllmateriale er sand, men også knust eggeskall og knus marmor har vært brukt. Timeglass er fortsatt i bruk, men typisk bare i dekorativ bruk eller i tilfeller der en noe unøyaktig tidsmåling er tilstrekkelig. Et typisk eksempel er eggkoking der en bruker et timeglass på ca 3 minutter. Timeglass brukes også ofte som tidsansvisning i spill. Antikke timeglass er også et samlerobjekt. Historie. a> bærende på et timeglass; detalj fra Lorenzettis "Allegory of Good Government", 1338 Vanlige pendelurverk er ubrukelig til sjøs idet pendelens bevegelse påvirkes av skipets bevegelser i sjøgang. Timeglass var derfor lenge den eneste brukbare metoden for å måle tiden til sjøs. det er spekulert i om timeglasset ble brukt så tidlig som i det 11. århundre. Glassblåsing kom til Europa i det 13. århundre og venetianere laget utmerkede timeglass. Det var imidlertid først fra det 14. århundre at det foreligger bevis for at de eksisterer idet det i 1338 fremgår av fresken "Allegory of Good Government" av Ambrogio Lorenzetti. The same Thomas accounts to have paid at Lescluse, in Flanders, for twelve glass horologes (" pro xii. orlogiis vitreis "), price of each 4½ gross', in sterling 9"s." Item, For four horologes of the same sort (" de eadem secta "), bought there, price of each five gross', making in sterling 3"s." 4"d." Praktisk bruk. Timeglasss var de første tidmålere som var noenlunde nøyaktige, robuste og varige innretninger. Sandens strømningshastighet er nær uavhengig av kolbens utforming og dersom standen er tørr, vil et være upåvirket av frost. Fra det 15. århundre har timeglasset vært brukt til sjøs, i kirker, i industrien og av kokker. Jordomseileren Ferdinand Magellan sies å ha hatt med 18 timeglass pr skip! Det var litt av en jobb å passe på at alle ble snudd slik at loggen ble korrekt. Referansetidspunktet for klassisk navigasjon er kl 1200 soltid. Dette kunne måles som midtpunktet mellom soloppgang og solnedgang. Kl 1200 kunne solhøyden måles og en kunne dermed bestemme breddegraden for skipet. Med en nøyaktig klokke kan en også bestemme lengdegraden og dermed skipets posisjon. Moderne praktisk bruk. Timeglass er ikke særlig brukt til reelle tidsmålinger, dog er det av historiske årsaker fortatt brukt i enkelte tilfeller. Ett eksempel er ved avstemninger i det Australske Parlament der 3 timeglass er i bruk under avstemming. Et timeglass eller riktigere et "sandglass", brukes fortsatt av enkelte på kjøkkenet som en egg-timer og slike sandglass selges ofte som suvenirer. Sandglass brukes også i enkelte brettspill. Symbolsk bruk. a>s "Bloody Red" jack, c. 1714 Timeglasset en meget tydelig visualisering av fortid, nåtid og fremtid, noe som har gjort timeglasset til et varig symbol for tiden som går. Timeglasset, ofte utstyrt med vinger, er ofte benyttet som en metafor for at den menneskelige eksistens er flyktig og sanden som renner er en hentydning til livet ende. For å ingi frykt ble timeglasset brukt i enkelte piratflagg. I England ble det noen ganger lagt i likkister og de har prydet gravstener i århundrer. Moderne symbolsk bruk. På tross av at timeglasse forlengst er foreldet som tidsmåler, er det et av de mest gjenkjennbare symboler på tiden som går. For eksempel har den amerikanske såpeoperaen "Days of our Lives" fra sin første episode i 1965 understreket denne symbolikken ved at de viser et timeglass sammen med teksten: «Like sands through the hourglass, so are the days of our lives». (Som sanden i et timeglass er dagne i våre liv.) Windows fra før versjon Vista bruker et timeglass som muse-cursor for å indikere overfor brukeren at maskinen er opptatt og en må vente. Spanias parlament. Cortes Generales'", Spanias parlament, består av to kamre, deputertkammeret ("Congreso de los Diputados") og senatet ("Senado de España"). Parlamentet har lovgivende makt og kan endre grunnloven. Deputertkammeret kan dessuten avsette statsministeren. Det er 350 deputerte og 259 senatorer. VM i skiflyging 2008. Verdensmesterskapet i skiflyging 2008 ble arrangert i Oberstdorf, Tyskland fra 22. til 24. februar 2008. Oberstdorf arrangerte mesterskapet for femte gang. Tidligere har Oberstdorf arrangert mesterksapet i 1973, 1981, 1988 og 1998. Lagkonkurranse. 2008 Skiflyging Sogneselskap. Sogneselskap kan sies å være en forløper for lokalt selvstyre. Men bildet er ikke ukomplisert; fortellinga om de norske sogneselskapene er en innholdsrik historie. Fase 1. Sentralt i de norske sogneselskapenes tidlige fase står Christiania-kjøpmannen John Collett (1758–1810) og opplysnings-teologen Fredrik Julius Bech (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til Norges første sogneselskap, «Aggers Sogns Vel» (Aker sogneselskap) som ble stifta i 1807. Året etter ble Asker Sogns Vel stifta. Selskapet for Norges Vel ble stifta i 1809 etter initiativ fra Bech, og tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert (og drevet) av folk fra den gamle embetsmannsstanden. I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og husmenn ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold. Fase 2. På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde bl.a. sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden. Rakkestad Sogneselskap stifta i 1823 var et slikt. Fase 3. I 1829 initierte Henrik Wergeland sitt første sogneselskap, og han starta flere utover på 1830-tallet. Han hadde store visjoner, og så biblioteker og leseforeninger som grunnleggende. Kirsten Alnæs. Kirsten Alnæs (også kjent som Kirsten Alnaes, født 1927) er en norsk sosialantropolog. Hun har tilbragt flere år blant Bakonzofolket i Uganda, og har skrevet doktoravhandling om konzoenes kosmologi. Hun har også gjort feltarbeid i Botswana. Alnæs hadde i mange år base i London, men er nå bosatt i Oslo. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets debutantpris for sin ene barnebok "Pio" (1978). Boken er oversatt til dansk og svensk. John Collett. John Collett (født 22. september 1758 i Christiania, død 3. februar 1810 samme sted) var en norsk forretningsmann og tilhørte den opprinnelig engelske Collett-slekten. Stamfaren, trelasthandler James Collett, slo seg ned i Norge i 1683. John Collett kom hjem fra England i 1792 for å overta familiebedriften "Collett & Søn" og bosatte seg i familiens bygård, Collettgården i Kirkegata 15. Han var blant byens rikeste menn og en sentral skikkelse i selskapsliv og kulturliv. I 1793 ble han eier av Ullevål gård, som han utviklet til et mønsterbruk med imponerende hage- og parkanlegg. Der drev han også landbruksskole for unge bønder for å spre kunnskap om nye og mer rasjonelle metoder i landbruket. Hans gjestfrihet var stor, og mange utenlandske gjester har skildret den storslåtte bevertningen og underholdningen på Ullevål. I hagen der skal han ha hatt en kunstig «kilde» hvor man fant vin i stedet for vann. Han eide også gården Flateby i Enebakk, hvor han holdt legendariske selskaper for Christiania-sosieteten i jakttiden og julen. I 1807 tok han initiativ til stiftelsen av «Aggers Sogneselskab». Spanias deputertkammer. Congreso de los Diputados er underhuset i det spanske parlamentet. Deputertkammeret har 350 medlemmer, valgt ved forholdstallsvalg (D'Hondts metode). Kammeret sitter i en periode på fire år. Spanias senat. Senado de España er overhuset i det spanske parlamentet. Senatet har 259 medelemmer,hvorav 208 er direkte valgt, mens de 51 andre har blitt utpekt av regionale forsamlinger. Alle senatorer sitter i fireårsperioder. Asgeir Helgestad. Asgeir Helgestad (født 1968) er en norsk naturfotograf, bosatt i Svene i Numedal. Helgestad er ingeniørutdannet, men har levd som frilans naturfotograf siden han fullførte utdannelsen i 1991. Han leverer fast til NRKs naturprogrammer. Han har vunnet både førstepris (1993) og andrepris (1992) i verdens største naturfotokonkurranse: "BBC Wildlife Photographer of the Year", arrangert av BBC Wildlife Magazine og Naturhistorisk Museum i London. I 2002 vant han "BBC Newcomer Award" i verdens største naturfilm-festival "Wildscreen" i England. Han har laget tre fotobøker for barn og ungdom, og for den første av dem, "Dyr i skogen", vant han Kultur- og kirkedepartementets debutantpris i 2001. Han fikk Buskerud fylkeskommunes kulturstipend 2003. Helgestad er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Chanson de geste. Roland sverger sin lojalitet til Karl den store; fra et manuskript med "chanson de geste". Chansons de geste, gammelfransk for «sanger om heltedåder», er episke dikt som eksisterte i gryningen av fransk litteratur. Det tidligste kjente eksempelet dateres fra sent på 1000-tallet og tidlig på 1100-tallet, nær hundre år før framkomsten av lyrisk poesi fra "trouvères" ("trubadurene") og de tidligste verseromansene. En gruppe dikt sentreres rundt ridderen Guillaume, også hans forfedre og etterkommere. Det meste kjente diktet er "Rolandskvadet", det eldste av alle bevarte chansons de geste, "La chanson de Roland", som har blitt et fransk nasjonalklenodium. Emne og innhold. Skrevet på gammelfransk, og øyensynlig ment for muntlig framføring av "jongleurs" ("sjonglører"), var chansons de geste fortellinger om legendariske hendelser, stundom også om ekte hendelser, og i samtiden fløt sannsynligvis ekte og legendariske hendelser sammen i gjenfortellingene. Hendelsene hadde opphav i fransk historie i løpet av 700-tallet og 800-tallet, tidsaldrene til Karl Martell, Pipin den lille, Karl den store, og Ludvig den fromme. Vekten var lagt på kampene mot maurere og sarasenere. Til disse historiske legendene ble fantastiske elementer gradvis lagt til, som kjemper, magi og monstre som i økende grad dukker opp blant fienden sammen med muslimene. Det er også en økende grad av østlig eventyr, inspirert og tatt fra samtidige erfaringer fra korstogene. I tillegg er det en serie med chansons de geste som gjenforteller hendelsene fra det første korstoget og de første årene av kongeriket Jerusalem. Chansons de geste på 1200-tallet og 1300-tallet er de historiske og militære aspektene forsvinnende og de fantastiske elementene dominerende i fortellingene. Det tradisjonelle innholdet i chansons de geste har blitt kjent som «det fransk materiale» («Matter of France») for å skille dem fra romanser som er opptatt av «det britiske materiale» («Matter of Britain»), det er kong Arthur og hans riddere, og fra «det såkalte romerske materiale» («Matter of Rome»), som dekket den trojanske krigen, erobringene til Aleksander den store, livet til Julius Cæsar, og noen av hans keiserlige etterkommere som ble gitt middelaldersk behandling som eksempler på høviskhet. Diktene inneholdt et lite og begrenset antall karaktertyper som den tapre helt, den modige forræder, den feige forræder, sarasensk kjempe, vakre sarasenske prinsesser, og videre. Etterhvert som sjangeren modnet kom flere fantastiske elementer til. Noen av de figurene som ble tenkt ut av poetene var blant annet alven Oberon som fikk sin litterære debut i "Huon de Bordeaux", og den magiske hesten Bayard som første opptrer i "Renaud de Montauban". Ganske snart dukket elementer av selvparodi opp, selv den opphøyde Karl den store var ikke hinsides mild latterliggjøring i "Pèlerinage de Charlemagne". Diktene hvor kongen selv og hans vasaller kalles gjerne for "le cycle du roi" ("kongens diktsyklus"). Endring og framgang. Det er bevart rundt 80 til 100 anonyme dikt, avhengig av hvordan man bedømmer fragmenter og avvikende versjoner. Diktenes lengde er betydelig og blir lengre med tiden, gjennomsnittlig 9 000 linjer. De fleste fra tiden før 1100-tallet, som Rolandskvadet, er skrevet på tistavede vers med ufullstendige rim som krever overensstemmelse med de siste betonte vokalene slik at det ble oppnådd en strofelignende enhet, antagelig framført muntlig til akkompagnement av et instrument med tre strenger, slik det er sett avbildet. Det synes som at sjangeren chansons de geste etter 1100-tallet vendte seg mot et mer forfinet publikum, og fikk da mer preg av skriftlig litteratur, selv de ble forventet lest høyt. De ufullstendige rimene ble byttet ut med parvise fullstendige enderim samtidig som tistavede vers gikk over til åttestavede eller tolvstavede vers. Det siste var blitt populært via episke dikt om Alexander den store, såkalte "aleksandriner". Innholdsmessig endres de også fra heroisk-religiøs patos til burleske utrykk som minner om parodi, og i tillegg kommer et erotisk innslag til som hadde vært fraværende tidligere. Framføring. Sangene ble framført eller deklamert (stundom for et tilfeldig publikum, noen ganger for en mer formell oppsetning) av sjonglører som også akkompagnerte seg selv eller av andre på en "vielle", en middelaldersk fele spilt med en bue. Noen manuskripttekster har linjer hvor sjongløren forlanger oppmerksomhet, truer med å stoppe å synge, lover å fortsette neste dag, og ber om penger eller gaver. Ettersom papir var meget kostbart og ikke alle poeter kunne lese, synes det som om at selv etter at chansoner begynte å bli skrevet ned ble mange framføringer fortsatt framført muntlig etter hukommelsen, selv etter 1100-tallet. Som en indikasjon av den muntlige tradisjonen er linjer og stundom hele vers, spesielt i de tidligste utgavene, merkbart formalistisk, noe som gjorde det mulig å konstruere et dikt i framførelse og for publikum å fange inn nye tema med letthet. Teorier om opprinnelsen. Opprinnelsen til chanson de geste som form er et debattert emne innenfor litteraturforskningen. Gaston Paris, en middelalderforsker på 1800-tallet anerkjente at de hadde oppstått i en muntlig episk tradisjon, identifiserte dette med fortellende sanger, noen ganger kalt for "cantilenæ", som stundom blir nevnt av samtidige forfattere i andre sjangre. Slike sanger om betydningsfulle hendelser er stundom blitt sunget i kort tid etter at et stort slag har skjedd. Som et første eksempel, en samtidig historiker nedtegnet at navnene av de som falt ved et mindre overfall ved Roncesvalles var på alles lepper seksti år senere, noe som indikerer at veksten av en legende vokste ut av proporsjon i henhold til den opprinnelige hendelsen. En legende ville da resultere, lenger etter, i ulike variasjoner av Rolandskvadet som er nå kjent. Et annet eksempel er at det er referanser til samtidige sanger om det første korstoget i to prinsipielle kilder om dette korstoget som støtter utsagn fra Graindor av Brie, forfatter av det bevarte "Chanson d'Antioche", at han hadde hentet materiale fra et opprinnelig verk av sjonglører og en som deltok, Richard le Pèlerin. Det spanske "El Cantar del Mio Cid" (eller bare "El Cid") viser at en sammenlignbar fortellertradisjon eksisterte i Spania på samme tid. Gaston Paris mente også at de tidligste sangerne fulgte hoffene til kongene og militære ledere, tilsvarende hva norrøne skalder gjorde, og noen keltiske skalder, men bevisene for dette er ikke utvetydig. En annen forskerretning, fremmet spesielt av Joseph Bédier på 1900-tallets begynnelse, framholder at diktene var diktet av poetene som skrev dem. Det eksisterte ingen tradisjonsformidlende dikt. Bédier mente videre at en del av de fortellinger ble først diktet av munker som brukte dem for bekjentgjøre pilegrimssteder langs pilegrimsvegen mellom Paris og apostelen Jakobs grav i Nord-Spania ved å forbinde sangene ikke bare til helgener, men også til legendariske helter fra folkeminne og sagn. Magiske relikvier opptrer ofte i fortellingene. Det synspunktet har færre etterfølgere etter forskningen på muntlig litteratur gjorde framgang på midten av 1900-tallet. I tillegg er det problemer knyttet til at munker ikke hadde tillatelse til å drive med verdslig litteratur tilsvarende den til sjonglørene. Arv og tilpasninger. Chansons de geste skapte en egen mytologi som levde videre lenge etter at de kreative kreftene i sjangeren selv var blitt tilbakelagt. De italienske epikker til Torquato Tasso med "La Gerusalemme liberata" ("Det befridde Jerusalem") fra 1581, "Orlando Innamorato" ("Den forelskede Orlando", 1495) av Matteo Boiardo, og "Orlando furioso" ("Den rasende Orlando", 1516) av Ludovico Ariosto, er alle grunnlagt i forlengelsen av chansons de geste og handler om de legendene fra Karl den stores hoff i kampen mot maurene. Som sådan ble deres hendelser og handlingsgang senere sentralt i verkene til den engelske forfatteren Edmund Spensers "Faerie Queene" ("Alvedronningen") mellom 1590 og 1596 hvor Spenser isteden for å fortelle om kristendommens triumf over islam forteller om protestantismens triumf over katolisismen. Den tyske poeten Wolfram von Eschenbach baserte hans ufullstendige epos "Willehalm" fra 1200-tallet, bestående av 78 manuskripter, på livet til Vilhelm av Gellone/Orange, altså den før nevnte ridderen Guillaume som ble sunget om i "Chanson de Guillaume". Chansons de geste fant også videre nedtegnelse i en islandsk saga om Karl den store, "Karlamagnús saga" som gjenforteller "Rolandskvadet", men også i de norrøne kjempevisene på 1300-tallet som forstørret og overdrev lik de tidligere fornaldersagaene hadde gjort. På norsk ble "Rolandskvadet" også gjort om til en ballade. Tønes. Frank Tønnesen (født 28. april 1972), best kjent under artistnavnet Tønes, er en norsk visesanger, gitarist og låtskriver fra Sokndal. Han ga ut sitt første album, "Rett te håves", i 1996 og har gitt ut totalt syv album og fire EP-er. I tekstene bruker han Sokndal-dialekt og forteller humoristiske og underfundige historier om små og store ting. Sammen med blant andre Ingvar Hovland har Tønnesen flere ganger skrevet og spilt revyer i Egersund. __NOTOC__ Scala (Salerno). Scala er en by og kommune i den italienske provinsen Salerno. Byen ligger på en fjelltopp 400 moh., ved Amalfikysten. Scala er delt i seks bydeler med hver sin klare identitet – fra nord til sør: Santa Caterina, Campoleone, Campidoglio, Scala, Minuta og Pontone. Byen er kjent for dyrking av valnøtter. Hvert år i slutten av oktober feirer byen en valnøttfestival (Sagra delle Castagne) over to helger. Historie. I middelalderen var Scala, sammen med Ravello, den viktigste befestningen til Hertugdømmet Amalfi. Scala og Ravello ble plyndra av Robert Guiscard i 1073, og ødelagt av Republikken Pisa seksti år seinere. På slutten av 1200-tallet ble byen på nytt ødelagt under den sicilianske vesperen. Jahorina. Jahorina er et fjell i De dinariske alpene sentralt i Bosnia-Hercegovina i republikken Republika Srpska. Det ligger like sørøst for Sarajevo ved siden av fjellet Bjelašnica. Jahorina er 1 913 meter høyt. Som de øvrige fjellene omkring Sarajevo er Jahorina et populært turiststed med tilbud om mange forskjellige vinteraktiviteter, i tillegg til turløyper for fot- og skiturer. Fjellet har over 40 km med skiløyper i tillegg til moderne fasiliteter. Under Vinter-OL 1984 ble flere av øvelsene arrangert her. Alfred Meyer. thumb Alfred Meyer (født 5. oktober 1891 i Göttingen, død 11. april 1945) var en nasjonalsosialistisk embetsmann som bar tittelen Staatssekretär (statssekretær) og nestkommanderende reichsminister i «Departementet for besatte østområder» (Reichministerium für die Besetzten Ostgebiete eller Ostministerium). Meyer var sønn av en statlig embetsmann. Han tok videregående utdannelse i Soest, og tok abitur i 1911. I 1912 ble han Fahnenjunker i Infanteriregiment 68 (Koblenz) og fikk sin offisereksamen i 1913. Under første verdenskrig slåss han i Infanteriregiment 363 på vestfronten og fikk Jernkorset av 1. klasse. I 1917 ble han såret og tatt til fange av franske styrker. Han ble satt fri i mars 1920 og forlot hæren med grad av Oberleutnant. Padling under Sommer-OL 1984. Padling under Sommer-OL 1984. Padling var med som olympisk øvelse for ellevte gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om tolv olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner. New Zealand ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Georg Leibbrandt. Georg Leibbrandt (født 5. september 1899 i Hoffnungstal ved Odessa, død 16. juni 1982 i Bonn) var en tysk akademiker og poltiker i NSDAP, blant annet var han leder for "Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete" («Departementet for besatte østområder») ofte forkortet til "Ostministerium". Bakgrunn. Leibbrandt var født av etnisk tyske foreldre i "Hoffnungsfeld" nær Odessa i Zebrikovo-distriktet i Ukraina. Under første verdenskrig meldte han seg som tolk for de tyske styrkene som sto i Ukraina på Østfronten, da han snakket både tysk, russisk, ukrainsk, fransk og engelsk. Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 flyktet han til Berlin og begynte å studere der. I 1918 studerte han teologi, filosofi og historie og fikk en doktorgrad i filosofi i 1927. I årene 1926, 1928 og 1929 reiste han mye rundt i Sovjetunionen for å studere den tyske befolkningen i Svartehavsområdet («"Volgatyskere"») og samlet historisk dokumentasjon. Han publiserte senere en bok om dette i Tyskland. Han fikk senere et Rockefellerstipend og studerte i Paris og i USA i årene 1931-1933. Nasjonalsosialist. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, tok Leibbrandt i mot en invitasjon fra Alfred Rosenberg om å vende tilbake til Tyskland, og han gikk samme år inn i NSDAP. Han ble leder av Øst-seksjonen i den utenrikspolitiske avdelingen i NSDAP, og leder for antisovjetisk og antikommunistisk propaganda. Etter at Operasjon Barbarossa ble igangsatt, ble Leibbrandt leder for "Ostministrerium", som hadde det overordnede ansvaret for den sivile administrasjonen i de okkuperte områdene. Fra denne posisjonen deltok han på Wannseekonferansen sammen med Alfred Meyer. Fra sommeren 1943, gikk han av ukjente grunner av fra "Ostministerium" og gikk inn i Kriegsmarine. Etter krigen. Han ble holdt internert av britene etter krigen fram til 1949. I denne perioden ble han innkalt som vitne under Ministerieprosessen. I januar 1950 ble han formelt siktet av "Landgericht Nürnberg-Fürth", men saken mot ham ble henlagt 10. august samme år og han ble løslatt. Han bosatte seg deretter i Weissach im Tal i Baden-Württemberg, hvor han bodde fram til sin død. Han oppholdt seg også i perioder i USA og fortsatte studiene rundt Volgatyskerne. Karl Eberhard Schöngarth. Dr. Karl Eberhard Schöngarth (født 22. april 1903, død 16. mai 1946) var en tysk nazist involvert i Holocaust under den annen verdenskrig. Schöngarth var født i Leipzig, Sachsen. Han ble medlem av Sicherheitsdienst i 1933. Han ble senere leder av Sicherheitspolizei. Han ble så utnevnt til leder for Gestapo i Nederland. I løpet av den tiden Schöngarth var stasjonert i Krakow i Polen dannet han en Einsatzgruppe som utførte drap på 4000 polske jøder mellom juli og september 1941. Schöngarth deltok på Wannsee-konferansen 20. januar 1942, sammen med Dr. Rudolf Lange (Einsatzgruppen A), som han hadde som medskyldig i folkemord. Schöngarth ble tatt til fange ved krigens slutt. Han ble funnet skyldig i å ha myrdet en alliert pilot 21. november 1944. Han ble dømt av en britisk domstol i Burgensteinfurt 11. februar 1946. Han ble henrettet ved henging 16. mai 1946. Andre fakta. I HBO-filmen Conspiracy fra 2001, blir Schöngarth spilt av Peter Sullivan. Padling under Sommer-OL 1988. Padling under Sommer-OL 1988. Padling var med som olympisk øvelse for tolvte gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert om tolv olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner. Øst-Tyskland ble beste nasjon foran Sovjetunionen begge med tre gullmedaljer. Christian Benneches vei (Oslo). Christian Benneches vei er en gate på Bygdøy i Bydel Frogner i Oslo, kjent for sine dyre eiendommer og rike eiere. Nabogaten er Huk aveny, og kjørebroen Dronningen ligger i enden av gata, hvor Frognerkilen begynner. De dyreste eiendommene består gjerne av store villaer bygget tidlig på 1900-tallet eller tidligere, og har stor tomt og privat strandlinje og en verdi på flere titalls millioner. I 2006 ble en av Norges dyreste boliger solgt for 50 millioner kr. fra Bergesen-familien til isopor-arving og nevø av Olav Nils Sunde; Karl Kristian Sunde. Fylkesvei 594 (Østfold). Fylkesvei 594 (Fv594) i Østfold går mellom Hjelmungen i Halden og Grimsøy i Sarpsborg. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 594 Erich Neumann. Erich Neumann (1892–1948) var en nazistisk politiker. Han var født i Forst i en protestantisk familie. Etter å ha fått sitt høyskolediplom, studerte han jus og økonomi ved universitetene i Freiburg, Leipzig og Halle. Han tjenestegjorde under den første verdenskrig og fikk graden Oberleutnant. I 1920 ble han Regierungsassessor i det prøyssiske innenriksministeriet og senere i Essen-distriktet. 20. januar 1942 deltok han på Wannsee-konferansen som representant for Kontoret for Fireårsplanen. Neumann ble pågrepet av de allierte i 1945, men ble løslatt pga. dårlig helse i 1948. Han døde kort etter. Ravello. Ravello er en by ved den italienske Amalfikysten. Byen ligger høyt oppe på klippene over kysten, og er et populært turistmål. Historie. Ravello var en viktig by i Republikken Amalfi fra det 9. til det 13. århundre. Karusellen. Karusellen, også kjent som Jomfru, jomfru Skjær (fra svensk), er en sanglek hvor man leier hverandre (holder hender) og danser, hopper eller løper i en ring. Dansen skal gå fortere og fortere ettersom sangen går. Heinrich Müller. Heinrich Müller (født 28. april 1900 i München, erklært død 1. mai 1945), også kjent som «Gestapo-Müller», var leder av Gestapo, det politiske politiet i det nasjonalsosialistiske Tyskland og spilte en ledende rolle i planleggingen og iverksettelsen av Holocaust. Han ble sist sett da han forlot Førerbunkeren i Berlin 1. mai 1945 og er en av de svært få ledende figurer i det nasjonalsosialistiske regimet som aldri ble arrestert eller fikk sin død bekreftet. Bakgrunn. Müller ble født i Kongeriket Bayerns hovedstad München i en arbeiderklassefamilie. I det siste året av første verdenskrig var han gammel nok til å bli innkalt til tjeneste, og tjenestegjorde på Vestfronten som pilot for en artillerienhet. Han ble her dekorert flere ganger for tapperhet, blant annet tildelt Jernkorset av første klasse, Den bayerske krigsfortjenestemedaljen av andre klasse med sverd og Det bayerske pilotmerket. Han gikk inn i det bayerske politiet i 1919, og deltok i å slå ned de kommunistiske opprørene i årene etter krigen. Etter å ha sett at de kommunistiske opprørerne henrettet gisler under Den bayerske rådsrepublikken, ble han en kompromissløs kommunisthater. Under Weimarrepublikken ledet han den politiske avdeling i politiet i München, og han ble i denne tiden kjent med sentrale medlemmer i NSDAP, som Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich. Selv var han tilknyttet Bayerische Volkspartei som i disse årene var Bayerns største parti og hadde regjeringsmakten. Da nasjonalsosialistene ville ta makten i Bayern og avsette den valgte ministerpresidenten Heinrich Held 9. mars 1933, anbefalte Müller at dette ble forsøkt stanset ved hjelp av maktmidler mot nasjonalsosialistene. Dette medførte at han i utgangspunktet ble møtt med skepsis blant nasjonalsosialistene, men han sto under beskyttelse av Heydrich som satte pris på Müllers profesjonalitet og dyktighet som politimann. Karriere. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933, rekrutterte Heydrich, som leder av "Sicherheitsdienst", Müller inn i sin organisasjon. Müller gikk inn i SS i 1934. I 1936 var Heydrich sjef for Gestapo med Müller som operasjonssjef. Müller avanserte raskt i gradene og ble i 1939 "gruppenführer". Samme år ble han medlem av NSDAP etter at Himmler hadde gjort det klart at det var nødvendig for videre avansement. I september samme år ble "Reichssicherheitshauptamt" (RSHA) opprettet, og Müller ble sjef for Amt IV: Gestapo. Det var på denne tiden han fikk kallenavnet «Gestapo-Müller», blant annet for å skille ham fra en annen SS-general med samme navn, som for øvrig er et svært vanlig navn i Tyskland. Både som operasjonssjef, og senere som sjef for Gestapo, var Müller sentral i den politiske undertrykkingen i Tyskland. Under hans ledelse lyktes Gestapo å infiltrere og for en stor del ødelegge undergrunnsnettverk knyttet til Det tyske kommunistpartiet og sosialdemokratene innen utgangen av 1935. Selv om regimets politikk overfor jødene ble utformet av Himmler og propagandaminister Joseph Goebbels, lå det utøvende arbeidet hos Müllers underordnede Adolf Eichmann, som leder av avdelingen Referat IV B4. Reinhard Heydrich var Müllers direkte overordnede fram til han ble drept i 1942, og Ernst Kaltenbrunner var deretter Müllers overordnede for resten av krigen. Under andre verdenskrig var Müller særlig engasjert i spionasje og kontraspionasje, særlig etter at regimet fikk stadig større mistillit til den militære etterretningen i Abwehr som under admiral Wilhelm Canaris var et sentralt motstandssted mot regimet. I 1942 lyktes Müller å infiltrere nettverket "Rote Kapelle" og brukte dette til å gi falske etterretninger til sovjetisk etterretning. Forsvinning. CIAs arkivmappe på Müller ble frigitt i 2001 som følge av den amerikanske loven Freedom of Information Act, og mappen dokumenterer flere mislykkede forsøk fra amerikansk side på å finne Müller. Det amerikanske nasjonalarkivet konkluderer med at «selv om materialet ikke avklarer Müllers endelige skjebne, er det klart på et punkt: CIA og dets forløpere visste ikke på noe tidspunkt etter krigen hvor Müller oppholdt seg. Med andre ord, CIA var aldri i kontakt med Müller». CIA-mappen viser at det ble gjort omfattende undersøkelser for å finne Muller, sammen med andre høytstående nasjonalsosialistiske ledere i månedene etter den tyske kapitulasjonen. Dette var imidlertid komplisert, da «Heinrich Müller» er et svært vanlig tysk navn. Den amerikanske nasjonalarkivet kommenterte: «Ved utgangen av 1945 hadde de amerikanske og britiske okkupasjonsmyndighetene samlet informasjoner om en rekke 'Henrich Müller'e, alle med forskjellig fødselsdato, fysiske kjennetegn og arbeidserfaring... En del av problemet kommer fra det faktum at noen av disse Müller'ne, inkludert Gestapo-Müller ikke hadde noen mellomnavn. I tillegg bidro det til uklarheten at det også eksisterte ikke mindre enn to ulike SS-generaler som het Heinrich Müller». USA letter fortsatt etter Müller i 1947, da agenter gjennomsøkte hjemmet til Müllers elskerinne fra krigen, Anna Schmid, men fant ikke noe der som tydet på at Müller var i live. Det Den kalde krigen tok til, ble prioriteringene endret for å møte utfordringene fra Sovjetunionen, og interessene for å finne de tidligere krigsforbryterne ble mindre. På denne tiden helte en også mer i retning av at Müller sannsynligvis var død. Men også det britiske Royal Air Force hadde en spesiell interesse i Müller med tanke på mordene på fangene i Stalag Luft III, som det ble antatt at han var ansvarlig for, på bakgrunn av hans stilling i Gestapo. Men da Adolf Eichmann ble funnet og ført til Israel i 1960, utløste dette ny interesse for Müllers skjebne. Selv om Eichmann ikke kunne si noe konkret om Müller, hevdet han i avhør at han trodde at Müller var i live. Dette utløste ny etterforskning fra vest-tyske myndigheter, som undersøkte mulighetene for at Müller hadde arbeidet for Sovjetunionen, men fant ingen informasjoner om dette. De vest-tyske myndighetene satte Müllers familie og tidligere elskerinne under overvåkning, men kunne ikke konstatere at det var noe kontakt med ham. I tillegg undersøkte de en rekke rapporter på hvor Müller angivelig skulle ha blitt drept og begravet under Berlins fall, uten resultat. Selv om flere av disse kildene var usikre, var den mest interessante fra Walter Lüders, et tidligere medlem av Volkssturm, som hevdet at han hadde vært med i en enhet som hadde funnet liket av en SS-general i Rikskanselliets hage, Heinrich Müllers identitetspapirer på seg. Liket hadde de begravet, hevdet Lüders, i en massegrav på det tidligere jødiske gravstedet Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte i Großer Hamburger Straße i bydelen Mitte og som da lå i den sovjetiske sektoren. Siden dette var i Øst-Berlin i 1961, kunne ikke dette gravstedet bli undersøkt, og det har heller ikke vært gjort noen forsøk på dette etter Tysklands gjenforening i 1990. CIA avsluttet også i 1960 en undersøkelse om Müllers forsvinning, som følge av at den polske nestkommanderende for militær kontraspionasje, oberstløytnant Michael Goleniewski hoppet av til Vesten. Han hadde i årene 1948 til 1952 arbeidet som avhører av tilfangetatte tyske tjene4stemenn. Han hevdet ikke å ha møtt Müller, men å ha hørt fra sine sovjetiske overordnede at en gang mellom 1950 og 1952 skal de sovjetiske myndighetene ha funnet Müller og tatt ham med til Moskva. CIA forsøkte å finne de sovjeterne Goleniewski oppga som skulle ha arbeidet med Müller i Moskva, men kunne ikke bekrefte historien som ikke var noe mer enn et rykte. Også Israel søkte etter å finne Müller, i 1967 ble to israelske agenter arrestert av vesttysk politi under et forsøk på å bryte seg inn i leiligheten til Müllers enke i München. Men da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og de sovjetiske arkivene ble åpnet, var det ingen ting som tydet på at de hadde hatt et samarbeid med Müller etter krigen. På dette tidspunktet var det heller ikke sannsynlig at Müller skulle ha vært i live, da han ville ha vært over 90 år. De amerikanske myndighetene konkluderte derfor med at Müller mest sannsynlig døde i Berlin tidlig i mai 1945. Tusjpenn. Billige tegnetusjer i ulike farger Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i varehandelen i dag. Bildet viser tynne tusjer med permanent fargestoff i flere farger. Tallet angir strektykkelsen. Tusjpenn, også kalt filtpenn, fiberpenn eller bare tusj på norsk, er forskjellige typer skrive- og tegnepenner. Slike penner har ulikt fargestoff (tusj, blekk og annet) i en porøs beholder i penneskaftet, en fiberspiss av filt eller nylon og en tett plasthette slik at ikke fargestoffet tørker fast i den fuktige spissen. Noen tusjpenner med fiberspiss kan etterfylles med fargestoff, men de fleste kastes når de er oppbrukt eller gått tørre. En annen type tusjpenner er tekniske rørpenner med blekkpatroner og hule stålspisser. Historikk. Moderne tusjpenner med fiberspiss ble oppfunnet i USA på 1950-tallet. Sidney Rosenthal, fra Richmond Hill i New York, regnes ofte som oppfinner da han i 1952 satte en filtspiss på en liten flaske blekk og oppdaget at det gav en dekkende, bestandig strek i klar farge. Spritpenner som gir en permanent strek, ble oppfunnet i 1956. Andre oppgir at de moderne filtpennene ble oppfunnet i Japan i 1962. Typer tusjpenner. I tillegg fins det tusjpenner for mer spesiell bruk, for eksempel merkepenner med fargestoff som kun synes i ultrafiolett belysning og er beregnet til sikkerhetsmerking og navning av verdisaker. Fylkesvei 590 (Østfold). Fylkesvei 590 (Fv590) i Østfold går mellom Gunnarstorp og Karlsøy i Sarpsborg kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 590 Miriam Makeba. Miriam Zenzi Makeba (født 4. mars 1932 i Johannesburg, død 10. november 2008 i Castel Volturno i Italia) var en sørafrikansk sanger av xhosa- og swazi-opprinnelse. Hun er også kjent som Mama Afrika. Hun vant Grammyprisen for etnisk folkemusikk i 1966. Biografi. Makebas mor tilhørte Swazifolket og var "sangoma" eller tradisjonell healer. Hennes far var av Xhosafolket. Han døde i 1938 da datteren var bare seks år. Miriam Makeba begynte å synge i 1950, da med gruppen "Manhattan Brothers". Senere startet hun sin egen gruppe, "The Skylarks", som laget musikk i en blanding av jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier. I 1959 var hun med i musikalen "King Kong" sammen med sin fremtidige mann, Hugh Masekela. Hun solgte godt som plateartist, men fikk lite provisjon fra salget og søkte seg bort fra Sør-Afrika. Da hun ble med i anti-Apartheid-dokumentaren "Come Back, Africa" i 1959 fikk hun sin sjanse. Hun ble invitert til Venice Film Festival, i Italia, hvorpå hun valgte å ikke returnere hjem. Etter dette ble hennes sørafrikanske pass inndratt og ble fratatt statsborgerskapet. 1966 - Får Grammyprisen. Makeba møtte Harry Belafonte i London, og han bidro til at hun fikk reise til USA. Hun fikk da utgitt flere av sine største hitter, blant annet "Pata Pata", "The Click Song" ("Qongqothwane" på Xhosa), og "Malaika". Andre kjente sanger er "Mbube" og "Laku Tshone 'llanga". I 1966 fikk Makeba og Harry Belafonte Grammy Award for innspillingen "An Evening With Belafonte/Makeba". De vant klassen for "Beste folkemusikk". Albumet tok for seg undertrykkelsen av sørafrikanere under Apartheid. I 1963 holdt hun et følelsesmessig vitnesbyrd foran FNs komité mot Apartheid. Etter dette ble Makebas plater forbudt i Sør-Afrika og hun mistet sitt statsborgerskap og sin rett til å returnere til sitt land. Da hun giftet seg med den trinidadiske menneskerettighetsaktivisten og Black Panthers-lederen Stokely Carmichael i 1968, skapte dette en del kontrovers i USA og både platekontrakter og turneer ble kansellerert. Etter dette flyttet paret til Guinea, hvor de ble nære venner med president Ahmed Sékou Touré og hans hustru. Hun ble erklært uønsket i USA i 1970-årene. Makeba skilte seg fra Carmichael i 1973, og fortsatte å opptre hovedsakelig i Afrika, Sør-Amerika og Europa. Hun ble valgt som Guineas delegat til FN, og for sitt arbeid fikk hun Dag Hammarskjölds fredspris i 1986. Da hennes eneste datter, Bongi Makeba, døde i 1985, flyttet hun til Brussel. I 1987 deltok hun på Paul Simons "Graceland-turne". Kort tid senere utgav hun selvbiografien "Makeba: My Story" (ISBN 0-453-00561-6). 1990 - Returnerer til Sør-Afrika. Nelson Mandela overtalte henne til å returnere til Sør-Afrika i 1990. Hun ble i 1992 med i filmen Sarafina, om Soweto-opprøret i 1976. Makeba spilte "Angelina", Sarafinas mor. I 2002 var hun med i dokumentaren ', en film med refleksjoner fra Apartheid. I january 2000 kom hennes album Homeland, produsert av bl.a. Michael Levinsohn og utgitt av Putumayo World Music. Homeland ble nominert til Grammypris i "Best World Music"-kategorien. Hun fikk i 2001 Otto Hahn Peace Medal (Gullet) av ’’United Nations Association of Germany’’ (DGVN) i Berlin, for «outstanding services to peace and international understanding». I 2002 delte hun Polar Music Prize med Sofia Gubaidulina. I 2004 ble Makeba stemt frem som nummer 38 i den sørafrikanske kringkastningen, SABC3s kåring av "De største sørafrikanere (Great South Africans)". Makeba begynte en 14 måneders avskjedsturne verden over i 2005, med konserter i alle landene hun hadde besøkt i sin karriere. Hennes siste konsert ble holdt 8. oktober 2007 under "The Sugar and Spice festival" i Gateshead, England. Etter dette har hun opptrådt under Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo 22. august 2008, invitert av Stiftelsen Horisont. Makeba har også opptrådt/samarbeidet med Dizzie Gillespie og Paul Simon (Graceland-albumet). Hun døde av hjerteinfarkt i morgentimene etter en konsert i Castel Volturno i Italia, den 10. november 2008. Konserten var en støttekonsert for forfatteren Roberto Saviano, og hans kamp mot den mafialignende organisasjonen Camorra. The Colors Turned Red. The Colors Turned Red er et popband fra Haugesund. Bandet ble startet under navnet In Nebel i 1982, men endret navn i 1986. I 1988 ga gruppen ut albumet "The Colors Turned Red" før den ble oppløst i desember samme år. I 2004 ble bandet gjenforent med samme besetning som i 1988. Året etter ga bandet ut EPen "Summer EP" før den i 2006 ga ut sitt andre album, "All the Way Up". Begge på plateselskapet CCAP. __NOTOC__ Padling under Sommer-OL 1992. Padling under Sommer-OL 1992. Padling var med som olympisk øvelse for tolvte gang under OL-1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om 16 olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner på flatvann. I slalåm var det tre for menn og en klasse for kvinner. Tyskland ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Bulgaria med to. Tank (film). "Tank" er en amerikansk action-drama-komediefilm fra 1984 med James Garner, Shirley Jones, og C. Thomas Howell i hovedrollene. Regi er ved Marvin J. Chomsky. Handling. Sesjant-major Zack Carey (Garner) nærmer seg pensjonsalderen, men ryker uklar med en lokal korrupt sheriff som hevner seg ved å arrestere sønnen hans (Howell) på falsk anklage. Når intet annet nytter for å få sønnen løslatt, henter Carey ham i straffeleiren med sin egen private Sherman-Tank. Den voldsomme og høyst uvanlige befrielsesaksjonen blir starten på en jakt der far og sønn sammen må rømme fra lovens lange arm. Til tross for sheriffens knallharde linje får duoen økende sympati blant lokalbefolkningen og etterhvert for de hjelp fra uventet hold. Om filmen. "Tank" fikk en middels bra mottakelse av publikum, men ble ikke av de mest besøkte filmer i 1984. Filmen ble nominert til beste familie-drama ved Young Artist Award i 1985. Mary Bente Bringslid. Mary Bente Bringslid (født i Molde 1955) er en norsk sosialantropolog og forfatter av barnebøker. Hun ble cand.polit. i 1986, tok doktorgrad i 1996 og har siden 1996 vært førsteamanuensis ved "Institutt for sosialantropologi" ved Universitetet i Bergen. Hennes forskning har dreid seg om norske bygdesamfunn. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2003 med barnediktsamlinga "Dei blå revane", illustrert av Inger Lise Belsvik. Bringslid fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for boka. I oppfølgeren "Hunden Parabol tenkjer på månen" (2006) er det familiens hund som er tema for diktene. Helge S. Kvanvig. Helge Steinar Kvanvig (født 20. februar 1948) er professor i teologi ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Utdanning og engasjement. Kvanvik tok sin teologiske embedseksamen ved Menighetsfakultetet. Han disputerte for teologisk doktorgrad 21. september 1984 på en avhandling om Enok i Det gamle testamente: "The Mesopotamian background of the Enoch figure". Etter tjeneste som feltprest satset Kvanvig på forskning og arbeidet i flere år ved Menighetsfakultet. Siden var han høyskolelektor ved Diakonhjemmets høyskole før han fra 1995 begynte som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. I 1999 ble han beskikket til professor samme sted, hvor han også har vært studiedekan og dekan. Wilhelm Stuckart. Wilhelm Stuckart (født 16. november 1902 i Wiesbaden, død 15. november 1953) var en jurist, embetsmann og statssekretær i innenriksministeriet i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Stuckart ble med i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i 1922. Han var tungt involvert i de første nazistiske anslagene mot jødene og var medforfatter av de anti-jødiske Nürnberg-lovene som ble innført av den NSDAP-kontrollerte Riksdagen i 1935. Han deltok i Wannsee-konferansen i 1942 der den tyske ledelsen diskuterte «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Han ble dømt til fire års fengsel i Ministerieprosessen, og etter at han ble løslatt ble han fra 1951 leder i "Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten" i Niedersachsen og medlem av "Sozialistische Reichspartei". Padling under Sommer-OL 1996. Padling under Sommer-OL 1996. Padling var med som olympisk øvelse for trettende gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om 16 olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner på flatvann. I slalåm var det tre for menn og en klasse for kvinner. Tyskland ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Tsjekkia med tre. Orta. Orten, også skrevet "Orta", er en øy i Sandøy kommune. Det er idag 8 fastboende på Orten, men befolkningstallet går opp i høytider og helger da utflyttede ortinger og hyttefolket vender dit. Navnet Orten har trolig opphav i ordet «Urptir», som av gammelnorsk betyr verpe/hekkeplass for fugl. Øya har post i butikk, postnummer 6486 Orten, og blir betjent av fergeruten Småge (Gossa)–Orten–Finnøya–Sandøya–Ona, som anløper Orten fire til fem ganger daglig. Tidligere var Orten tett befolket, på det meste (1950-årene) ca. 60 personer, som hovedsakelig livnærte seg på fiske og jordbruk. Folketellingen i 1950 viste 56 personer på Orten. MF «Midøy» legger til kai I 1761 ble Orten skildret slik: "Dette er en liden Smuk Øe, som ligger midt paa den store Orte-Fiord, men omgives af efterfølgende Øer, Otterøen, Harøen, Sandøen, Huusøen, Onens Fiskevæhr, Lyngevæhret og Gossen. Alle disse Øer giør ligesom en Circel om denne Lille Øe …" Geografi. Det er et nokså flatt landskap og det høyeste punktet er Rambjøra med sine 28 meter over havet. Øya er omtrent 1,5 km lang og 1 km bred. Flatemålet er omtrent på én kvadratkilometer. Historie. Det er uvisst hvor langt tilbake det har vært fastboende på Orten, og det er først i skattemantallet i 1520 at innbyggerne blir nevnt med navn. Fiskerbonden som livnærer seg ved å eie en jordlapp og drive fiske er den typiske ortingen opp gjennom historien. Det har blitt gjort funn fra yngre jernalder i torvmyra på «Remma»: en jordgamme, kokegrop og pilspisser. Det er også registrert gravrøyser og andre spor etter gammel bosetting av jegere og fiskere. Dyreliv. Dyrelivet blir begrenset på grunn av øytilværelsen, men det er et meget rikt fugleliv på øya. Grågåsa er utbredt og lever her i perioden april til oktober avhengig av værforholdene. Grågåsas store hunger etter gress er en utfordring for det lokale jordbruket. Mink og oter er de eneste ville pattedyrene som har fast tilhold på øya. Mus og rotter har aldri eksistert på øya, noe som er spesielt for en øy, også sett i forhold til resten av øyene i Romsdalen. Av og til kommer både hjort og rådyr på besøk, men de drar ganske raskt videre på svømmetur over havet.I motsetning til en liten villdyrbestand er det mye husdyr som kan observeres rundt om i miljøet. Det mest iøynefallende er okserasen Highland Cattle og grupper av utegangersau. I havet rundt øya kan man ofte se steinkobbe sel, nise, vågehval og spekkhogger og på havbunnen er det rikt med krabbe. Virksomhet i dag. I dag er det to gårder som driver med melke- og kjøttproduksjon på Orten. Det drives også et sveiseverksted, et snekkerfirma, et datafirma og lydstudio. Historisk har Ortens beboere drevet med fiske, og det er også den dag idag et selvstendig fiskerifirma ved navn Orten Kystfiske. Infrastruktur. Innbyggerne får sitt ferskvann ved hjelp av et eget renseanlegg som omgjør saltvann til drikkbart ferskvann. Strøm føres til øya via en sjøkabel som er strukket fra kommunesenteret på Harøya. Offentlig bilvei dekker størsteparten av øya og ellers er det stivei. Det er også en liten småbåthavn på Orten. Padling under Sommer-OL 2000. Padling under Sommer-OL 2000. Padling var med som olympisk øvelse for fjortende gang under OL-2000 i Sydney. Det ble konkurrert om 16 olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner på flatvann. I slalåm var det tre for menn og en klasse for kvinner. Ungarn ble beste nasjon foran Tyskland begge med fire gullmedaljer. Rottenroll. Rottenroll var en spion for Voldemort i Magidepartementet. Han jobbet i Mysterievadelingen, og matet Voldemort med viktige opplysninger. Rottenroll ble puttet i Azkaban fordi Karkaroff avslørte han for å redde sitt eget skinn. Han var med på masserømningen av dødsetere fra Azkaban i 1996. Rottenroll forklarte Voldemort hvordan han kunne få ned Profetien om han og Harry i Mysterieavdelingen. Rottenroll deltok i kampen i Mysterieavdelingen. Padling under Sommer-OL 2004. Padling under Sommer-OL 2004. Padling var med som olympisk øvelse for femtende gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert om 16 olympiske titler. Det var fem klasser for kajakk og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner på flatvann. I slalåm var det tre for menn og en klasse for kvinner. Tyskland ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Ungarn med tre. Kystfestivalen 61° Nord. Kystfestivalen 61° Nord var en festival i forbindelse med 100-årsmarkeringen «Norge 2005» i Gulen kommune i 2005. «Republikken Gulating», med referanse til det historiske Gulatinget, ble som et stunt «utropt» som en selvstendig stat 4. juni 2005, på Kystfestivalen 61° Nord i Eivindvik, Gulen kommune. Da ble også Øyvind Heitmann utnevnt til stasminister («pride minister») av Magnor Midttun, lokalhistoriker og lagmann i Håkonarspelet. Heitmann er drivkrafta bak Republikken Gulating, som ønsker å gjøre kulturen i regionen mer kjent og øke selvstyret ved å påvirke politiske organ. Den fiktive republikken skulle være et område vest og sør i Kongeriket Norge. Området omfattet de nåværende fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, og regionene Sunnmøre, Valdres og Hallingdal Zbigniew Boniek. Zbigniew Boniek (født 3. mars 1956 i Bydgoszcz) en tidligere polsk fotballspiller og -trener. Han spilte for Zawisza Bydgoszcz og senere Widzew Lods, før han dro til Italia, der han spilte for toppklubbene Juventus og AS Roma. Boniek ble av Pelé kåret til en av verdens 125 beste levende fotballspillere og av FIFA som en av de beste 100 spillere i verden. Etter karrieren som aktiv spiller, satset han på en trenerkarriere. Han trente flere italienske klubber, før han ble polsk landslagstrener i 2002. Han sluttet etter bare fem landskamper. Glass (maritimt). Glass er en eldre tidsangivelse til sjøs. Ett glass tilsvarer 1/2 time. På denne måten holdes mannskapet orientert om døgnet og vaktens gang. En må anta at ordet «glass» her har sitt utspring i at tiden tidligere ble målt med timeglass De tidligste urverk var utelukkende pendelurverk. Et pendelurverk er ubrukelig ombord, idet sjøgangen vil forstyrre pendelens gang og gjøre uret upresist. Timeglass er upåvirket av sjøgang. Glass Standardtysk. Standardtysk, ofte også kalt høytysk, betegner alle standardiserte og overreginale uttalevarianter av det tyske skriftspråket. Standardtysk brukes som motsetning til all tale som ikke er standardisert, slik som f.eks. dialekter, sosiolekter, fagspråk og dagligspråk. Det finnes ulike standarder for uttale i Tyskland, Østerrrike og Sveits, men det finnes ingen dialekt som er i overensstemmelse med standardtysk. Tidlig nyhøytysk. Tidlig nyhøytysk (ty. "Frühneuhochdeutsch", Frhd.) betegner det høytyske språket mellom 1350 og 1650. Dets forgjengere kalles middelhøytysk (ca. 1050-1350), og gammelhøytysk. Den nyhøytyske perioden starter rundt 1650 og går fram til i dag. Den mest kjente teksten fra tidlig nyhøytysk tid er bibeloversettelsen til Martin Luther fra 1545. Luthers bibeloversettelse blir ofte sett på som opprinnelsen til det tyske skriftspråket slik vi kjenner i dag. Sant'Agnello. Sant'Agnello er en by og kommune i provinsen Napoli i Italia, ca. 55 km sør for Napoli. Byen ligger ved Napolibukta, et par km innenfor Sorrento. Sant'Agnello har forbindelse til Napoli ved den smalspora jernbanelinja Circumvesuviana. Nyhøytysk. Nyhøytysk (ty. "Neuhochdeutsch", Frhd.) betegner den språkhistoriske perioden fra 1650 og fram til i dag. Dets forgjenger kalles tidlig nyhøytysk (ca. 1350-1650). Emy Roeder. Emy Roeder døpt "Emilie Julie", kjælenavn og kunstnernavn: "Emy" eller "Emi" (født 30. januar 1890 i Würzburg, død 7. februar 1971 i Mainz) var en tysk kvinnelig billedhogger og tegner. Biografisk. Hun fikk sin kunstutdanning i Würzburg, München og som elev av billedhoggeren Bernhard Hoetger – 1912–1915 i Darmstadt. Hun flyttet til Berlin og begynte som selvstendig kunstner i 1915. Der var hun med i forskjellige avantgardegrupperinger. Hun kom dermed sammen med flere andre kunstnere, som Rudolf Belling og berlineren Herbert Garbe, som hun giftet seg med den 20. januar 1919. Hun fortsatte (1920–1925) sine mesterstudier hos Hugo Lederer, samtidig som hun deltok i viktige utstillinger og fikk god omtale av ledende kritikere. Hun ble venn med flere av de kjente kunstnerne fra epoken, slik som Käthe Kollwitz, Ernst Barlach og Karl Schmidt-Rottluff. Ektefellen var fra før medlem av SPD, og meldte seg frivillig inn i NSDAP i 1933. Han fikk deretter ett års atelierplass i Villa Romana i Roma, og paret flyttet dit samme år. Året etter flyttet Garbe alene tilbake til Berlin, mens hun arbeidet skiftevis i Roma, Frankrike og Bayern. Hun fikk selv stipendopphold i Villa Romana i 1936. Lederen der på den tid var Hans Purrmann. Hun ble til i 1937. Skulpturen «Den svangre» ble beslaglagt og utstilt i München som «Entartete Kunst» i 1937. Fem raderinger fikk utstillings- og salgsforbud. Hun tilbragte tiden deretter i Firenze, hjulpet av gode venner. Da Italia ble frigjort av de allierte, ble hun satt i internering inntil to prominente kunsthistorikere klarte å få henne ut. Hun ble i Italia i fire år til, før venner klarte å overtale henne til å komme tilbake til Tyskland. Byen Mainz ga henne lærerstilling, bolig og atelier, som hun beholdt til 1953. I 1955 var Emy Roeder deltaker på documenta 1 i Kassel. Hun hadde fortsatt opphold i Mainz og var meget aktiv og ansett som kunstner, med opphold i Sverige, Italia, Hellas og nordafrika. Hun er gravlagt i familiegravstedet i Hauptfriedhof Würzburg. Hennes etterlatte samlinger, med egne og arbeider av kunstnerkollegene Erich Heckel, Otto Herbig, Hans Purrmann og Karl Schmidt-Rottluff ble testamentert til byen Würzburg. Verk. Hun regnes blant de ledende innen ekspresjonistisk skulptur. Hun laget flere meget uttrykksfulle portretter, gjerne av kvinner og kvinner som mødre, samt av kunstnere. Hennes arbeider sammenlignes med Ernst Barlachs. Hun laget en treskulptur tidlig i karrieren, men holdt seg deretter til bronse. Hun kom stadig tilbake til aktstudier, både som frittstående verk og som relieffer, og hadde også dyr på repertoaret. Æresbevisninger. for skulpturen "Die Schwangere" (Den svangre) Utstilling. 13. november 2004 – 6. februar 2005 arrangertes i Würzburg en omfattende spesialutstilling: "Auf der Suche nach Ausdruck und Form. Emy Roeder und die Plastik ihrer Zeit". Padling under sommer-OL. Padling under Sommer-OL har vært på det olympiske programmet siden OL-1936 i Berlin. Kvinner deltok første gang i OL-1948 i London. Gus-Khrustalnyj. Gus-Khrustalnij (russisk: Гусь-Хруста́льный) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Gus (ei sideelv til Oka), rundt 63 km sør for Vladimir. Innbyggertall: 67 121 (folketelling 2002). Bynavnet kan oversettes som «krystallgås», ettersom byen er kjent som et av de eldste sentrene for glassindustri i Russland, og den ligger ved elva Gus (oversatt: "Gås"). Det er imidlertid gode grunner for å anta at navnet ikke er avledet direkte fra "gås", men snarere fra det felles slaviske uttrykket "«gås»" (på de respektive språkene) for en stor (opp til ti liter eller mer) flaske. Gus-Khrustalnij ble grunnlagt midt på 1700-tallet i forbindelse med byggingen av en krystallfabrikk. Den fikk innvilget bystatus i 1931. Byen inngår i turistruten Den gyldne ring i Russland. Fylkesvei 557 (Østfold). Fylkesvei 557 (Fv557) i Østfold går mellom Sandesund og Greåker i Sarpsborg kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 557 Sengehest. Sengehest er en grind som plasseres på sengekanten for å beskytte den sovende fra å falle ut. Den finnes i mange forskjellige størrelser og farger, og brukes spesielt flittig blant barn og eldre. Sengehest er obligatorisk i øverste sengen i en køyeseng. Ordet sengehest har muligens oppstått på grunn av at sengehesten ligner torturredskapet trehest. Torturredskapet "trehest" består av en kantsatt bjelke som er lagt oppå to bukker som forbrytere ble satt over skrevs på med vekter bundet på begge føttene. Circumvesuviana. To togsett på endestasjonen Baiano Ferrovia Circumvesuviana er en smalspora jernbane som forbinder Napoli med de nærmeste nabobyene. Banen har navn etter vulkanen Vesuv. Banen består av flere linjer med til sammen 138 km spor og 96 stasjoner. Sporvidden er 950 mm, og togene kjører med en toppfart på 90 km/t. Turen fra Napoli til Sorrento tar ca. én time. Alle linjene løper ut fra Napoli, og forgreiner seg i ulike retninger til byer på Sorrentohalvøya. Foruten å ha betydning som lokal transportåre, benyttes banen av turister til Pompeii, Herculaneum og Villa Poppaea, som alle ligger innen gangavstand fra stasjoner på banen. Banen går stedvis gjennom svært naturskjønne omgivelser, særlig ute på Sorrentohalvøya, der den har flere tunneler og høye bruer. I Napoli er banen ført i tunnel under hovedjernbanestasjonen. Akademio de Esperanto. Akademio de Esperanto er en uavhengig språklig institusjon, hvis oppgave er å ta vare på og beskytte de grunnleggende prinsipper i språket Esperanto, og kontrollere språkets utvikling. Man kan sammenligne «Akademio de Esperanto» med Norsk språkråd. Historie. «Akademio de Esperanto» ble grunnlagt i 1905 under den første verdenskongressen for Esperanto, etter forslag av Zamenhof, men da under navnet «Lingva Komitato» («Språkkomiteen»). Denne komiteen hadde en overordnet kommisjon kalt «Akademio». I 1948 ble komiteen og akademiet slått sammen til «Akademio de Esperanto». Akademiets sammensetning. Akademiet består av 45 medlemmer, som blir valgt for en periode på 9 år. Nye medlemmer må blir foreslått av minst fem eksisterende medlemmer. Vanligvis er det snakk om en kjente esperantister, esperantopedagoger eller forfattere. Entebbe internasjonale lufthavn. Entebbe internasjonale lufthavn (engelsk: "Entebbe International Airport") utenfor Entebbe er Ugandas største flyplass. Flyplassen fikk mye oppmerksomhet i media i 1976 da et fly fra Air France ble kapret i Athen på vei til Paris av palestinere av en ekstremgruppe fra PFLP og tyske venstreekstremister fra Revolutionäre Zellen. Flyet landet på Entebbe flyplass den 28. juni. Senere ble gislene frigitt av israelske kommandosoldater i Operation Entebbe. Girona (provins). Girona (katalansk: "Girona"; spansk: "Gerona"; fransk: "Gérone") er en provins nordøst i Spania, i den autonome regionen Catalonia. Den grenser til provinsene Barcelona (provins) og Lleida i sør og vest, til Frankrike i nord, og til Middelhavet i øst. Byen Girona er provinshovedstad. Provinsen har 731 864 innbyggere (2008), og dekker et område på 5 910 km². Bæltbåd. Bæltbåd er en dansk seilbåt som den eldste av de danske fiskebåttyper fra 1800-tallet til sildefiskeriet. Den skilte seg fra de andre fiskebåtene i Danmark ved å være plattgattet med et stort, flatt hjerteformet akterspeil tross samme utseende som en elegant klinkbygget halvdekksbåt. Bæltbåd. Som betegnelsen på den eldre båttypen tyder på, fantes disse såkalte "bæltbåder" i Storebælt mellom de danske øyene Fyn, Sjælland, Langeland og Lolland. Ved århundreskiftet inn i 1900-tallet var bæltbådene fremdeles den vanligste fiskebåten i det sydlige Storebælt, også tatt i bruk som lastbåt og til fiske etter andre fiskearter som makrell. Når det skulle «drives bælt» (etterårsfiskeri), kom fiskere reisende fra de sydfynske og sydsjællandske øyer for å delta sammen med de lokale fiskere i Bæltet. Denne båttypens fordel ovenfor de andre båttyper lå i den tunge konstruksjonen som også gjorde disse egnet for frakt av stein eller grus om sommeren. Bæltbådene som ble bygget etter den eldre båtbyggingstradisjonen, har en meget kraftig kjøl og stevnkonstruksjon, men er ikke helt solidt bygget som på de nyere fiskebåter. Bordgangene ble festet sammen i "sammenføyning" ved bruk av trenagler som også ble tatt i bruk for å feste spantene til bordgangene. De fleste bæltbådene av denne type for sildefiske ble bygget om vinteren hos fiskeren som skaffet trevirke til den lokale båtbyggeren fra den nærliggende skogen. Fartøyet har sitt største bredde ved masten som stod litt forrest i skroget. Det som skilte bæltbåden ut er det hjerteformet speilet med et stort ror hugget ut av et eneste stykke. Akterspeilet som ofte var blanktjæret med fine farger, er noe flatt over vannet og meget iøynefallende. Kjølen er ganske massivt for sin størrelse som stakk meget dypt fra kjølsvinet der spantene møttes. Som på de andre danske fiskebåtene har bæltbåden et baugspyd for forskipet side om side med forstevnen. Som de fleste danske fiskebåtene har også bæltbåden én mast med stort seilareal. Den vanligste riggen for en bæltbåd er spriseil med toppseil og jager og klyver foran masten. Som en halvdekksbåt har det et «lokk» akterut og forut med et åpent lasterom midtskips for garnet og fiskelasten. Under sildefisket ble drivgarn kastet ut i sjøen og deretter drev man fritt over lengre perioder, med den ene enden av trossen festet til båten. En av metodene ble kalt "hankegarn", der ble garnet senket lengre ned i vannet med liner fra drivetrossen. Det ble først og fremst tatt i bruk om natten fra solnedgang til tidlig morgen. Besetningen på bæltbåden var på tre mann, ved skift var det vanlig for den tredje å hvile ut under halvdekket akterut. Bæltbåden i dag. Etter første verdenskrig ble båttypen etter hvert sjelden på de danske farvannene. Den eldste fiskebåten som fremdeles eksisterte i Danmark, er bæltbåden «Dannebrog» sjøsatt i 1872, bygget i Skaboeshuse. Christian Nielsen som hadde foretatt oppmålinger av mange ulike båter over hele Danmark, oppmålte også en bæltbåd med speil, «Hejmdal» bygget i 1870 som hadde blitt brukt som mal for bygging av nyere bæltbåder. Men det fantes en nær slektning av bæltbåden, kertemindebåden, som ble også kalt bæltbåd selv om den er spissgattet, det eneste trekket som skilte den fra de plattgattede bæltbådene. En slik båt, «Rylen» bygget i 1896, deltok i en slags ekspedisjon rundt om på de danske øyene i 1921 til 1924 der de besøkte minst 132 øyer, det er 527 øyer i det danske kongeriket. Lydforskyvning. Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk. Slike lydforskyvninger er regelrett på samme måte som en lydlov, men rammer flere lyder i samme periode. Lydforskyvninger finnes i historien til mange språk. Det er ingen enighet om hva som er den bakenforliggende årsaken til slike store endringer. I språkhistorien til germanske språk er den germanske lydforskyvningen og den den høytyske lydforskvningen de mest kjente. I begge tilfeller dreier det seg om en parallellforskyvning av stemte og ustemte plosiver. 26. serierunde i Premier League 2007/08. 26. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 9. februar med Aston Villa mot Newcastle 13:45, 16:00 ble det spilt seks kamper. 10. februar ble det spilt to kamper og en kamp ble spilt 11. februar. Våler batteri. Én av tre radomer som fortsatt finnes på Gylderåsen.Våler batteri var ett av fire luftvernsanlegg rundt Oslo som var basert på rakettsystemet Nike. Arbeidet med anlegget tok til i 1958. Anlegget ble operativt i 1960 og nedlagt i 1990. Våler batteri var anlagt ved riksvei 121 i Våler i Østfold og var mer kompakt enn øvrige i bataljonen. Radarområdet (B-området) lå ved Gylderåsen, mens utskytningssområdet lå lenger mot sørøst. Fra 1992 til 1994 ble forlegningsområdet Kaspertomta brukt som flyktningemottak. Gjenåpnet som transittmottak for flyktninger i 2008. Både utskytningsområdet og radarområdet er solgt til private. Flimra. "Flimra" var et norsk magasinprogram for ungdom som gikk på NRK-TV fra 1970 til 1984. Serien brakte fram mange seinere berømte artister og skuespillere. Noen av programmene vakte reaksjoner fra foreldre og andre på grunn av utfordrende innslag. Kalle Fürst, Svein Erik Børja og Ada Haug spilte en vesentlig rolle i utformingen av programmet. Flimra var en samlebetegnelse for en rekke sjangere og kunne bestå av aktuell debatt, dokumentarfilmer, musikk og diverse annet. Også innkjøpte program, slik som for eksempel den amerikanske ungdomserien Fame, ble sendt under vignetten til Flimra. Den norskproduserte dokumentarserien "Nesten voksen" (1984) ble også sendt under vignetten til Flimra. Programmet gikk annenhver uke på fredager den første tiden. Fürst ble i 1972 tildelt en UNESCO-pris for en Flimra-dokumentar om den ungarske pop-gruppa Illés. Flimra ble i 1985 etterfulgt av "Kluzz". Om programmet. Flimra med Svein Erik Børja og Kalle Fürst i spissen var det første TV-programmet skapt av og for ungdom da det kom i 1970. Programmet bidro til å legge grunnlaget for ungdomsprogrammer som U, Åpen post og XLTV. Dokumentaren Asifa. Et dokumentarprogram som vakte særlig oppsikt da det ble sendt på Flimra var "Asifa – palestinaren", som satte søkelyset på forholdene i den palestinske flyktningleiren Shatila. Programmet handlet om skjebnen til den 12 år gamle jenta Asifa som trente på å bli geriljasoldat. I programmet kom det frem påstander om at israelerne slapp små bomber kamuflert som leketøy slik at de skulle ramme barn som plukket dem opp i god tro. Programmet var det aller første i Norge til å ta for seg forholdene på den palestinske siden. Det norske publikum var på den tiden vant til proisraelske fremstillinger i mediene og det ble derfor et sjokk å se et program som talte palestinernes sak. Politikerne krevde skrevne retningslinjer for hele NRKs programvirksomhet. Blant annet sluttet Arbeiderpartiets representanter på Stortinget seg til kravet. Etter Kjell Magne Fredheims og de andre representantenes kritikk av NRKs medarbeidere, bestemte kringkastingssjef Torolf Elster at det skulle lages skriftlige retningslinjer for programvirksomheten i NRK, og kritikken stilnet. Kertemindebåd. Kertemindebåd, også kalt bæltbåd, er en dansk seilbåt som ble brukt som fiskebåt på 1800-tallet. Båten er oppkalt etter Kerteminde, en by på Fyn i Danmark. Båten er nært beslektet med den eldre bæltbåden, som har et karakteristiske hjerteformet akterspeil. Den er i hovedsak av samme konstruksjon, med samme bruksområde, men er gjort spissgattet. Kertemindebåden. De første spissgattede fiskebåtene ble tatt i bruk av danske fiskere i løpet av 1800-tallet. Flere ulike båttyper med dekk eller halvdekk ble etter hvert vanlige og erstattet blant annet de eldre åpne storbåtene i sildefisket. De fleste storbåtene ble spissgattede og fikk et «lokk» med åpning til lasterommet midtskips. Bæltbåden tilhørte en eldre båtbyggingstradisjon der bordgangene satt noe forskuttet på hverandre og var festet med trenagler. Spantesystemet var lite robust. De lokale båtbyggerne langs Storebælt holdt lenge på de gamle byggemetodene, men de nye kom i bruk i siste halvdel av 1800-tallet. Resultatet var "Kertemindebåden", som egentlige var en spissgattede bæltbåd av samme størrelse, men bygget som en dekksbåt med et lokk over lasterommet. Den har samme rigg som bæltbåden, med spriseil, toppseil, klyver og et baugspyd fra forskipet. Den er nesten identiske med bæltbådene, bortsett fra akterstavnen og at roret er laget i ett eneste stykke. I likhet med andre danske fiskebåter hadde den heller ikke dyptstikkende kjøl. Kertemindebådene blir i dag ofte oppfattet som bæltbåder. Dette gjelder for eksempel «Rylen», ekspedisjonsbåten til Achton Friis, en dansk tegner og maler som reiste rundt til 132 av Danmarks 406 øyer mellom 1921 og 1924 og samlet materiale til sitt store verk De Danskes Land. «Rylen» var en seilbåt med hjelpemotor, en DAN motor på seks hestekrefter. Elin Isane. Elin Isane (født 18. april 1975 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk friidrettsutøver, som har vært i norgestoppen i diskoskast og kulestøt siden midten av 1990-tallet. Hun representerte Vereide IL i de aldersbestemte klassene, og har siden vært medlem av Gloppen Friidrettslag. Bakgrunn. Isane har fulgt opp de gode kasttradisjonene som har vært i Gloppen kommune. Hun gikk idrettsfag ved Firda vidaregåande skule, og med tilretteleggingen hun fikk der, tok hun steget opp i norgestoppen. Hun vokste opp som nabo til kulestøteren Kjell Ove Hauge, som hun også hadde som personlig trener i årene 2001 og 2002. Hun dro til El Paso, Texas høsten 1995 og studerte med idrettsstipend ved University of Texas at El Paso (UTEP). I 1997 flyttet hun til Oslo og studerte Fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøyskole. Hun arbeidet deretter som administrativ leder ved flere treningsstudioer. Hun er nå bosatt i Asker og er samboer av tidligere styrkeløfter Jens Petter Kjos. Fra sitt hjem driver hun bedriften "Muviduki – Elin Isane Søm og design" som selvstendig næringsdrivende. Idrettskarriere. Isane har satset mest på diskoskast, men har gjennom sin karriere også vært en habil kulestøter, og har sin eneste NM-tittel i nettopp kulestøt (1997). Hennes personlige rekord i diskos er er 55,95 meter, fra et stevne på Spikkestad i september 2005. Dette gjøre henne til Norges 3. beste diskoskaster i Norge gjennom tidene (per januar 2011). I kulestøt har hun et besteresultat på 14,92 meter, satt i Århus, Danmark i juni 2003. Resultatet gjør henne til den niende beste kulestøter i Norge gjennom tidene (per januar 2011). Hun har også kastet slegge langt nok til å være nummer 18 gjennom tidene i Norge (per januar 2011), med 48,53 meter fra Sognsvann i Oslo i august 2003. Isane er også norsk mester i kulestøt innendørs to ganger, i 2004 og 2005. The Blues Brothers. "The Blues Brothers" er en amerikansk action-komedie og kultfilm fra 1980 med John Belushi og Dan Aykroyd i hovedrollene som de to brødrene Jake og Elwood Blues. Regi er ved John Landis. Handling. For å redde barnehjemmet hvor de er oppvokst må de to småkriminelle brødrene Jake og og Elwood skaffe $5000 som hjemmet skylder i skatt. De får greie på at kirken har trukket tilbake støtten til barnehjemmet som kommer til å bli solgt dersom ikke eiendomsskatten blir betalt innen elleve dager. Og ettersom pengene dessverre må skaffes på ærlig vis, ser de ingen annen mulighet enn å samle sitt gamle rhythm & blues-band. De klarer omsider å skaffe til veie pengene, men klarer samtidig å erte på seg både politi, nasjonalgarden, et rivaliserende contry band (the good old boys) og en nazi-gruppe. I tillegg til dette forfølges de begge av en mystisk kvinne som ser ut til å ta alle midler i bruk for å få has på de to. Det hele kulminerer i en massiv biljakt der brødrene har mesteparten av delstatspolitiet i hælene. Om filmen. Blues Brothers begynte som en sketsj på NBCs Saturday Night Live. Filmen er kjent både for musikken og den spektakulære biljakten på slutten. Den regnes i dag som en kultfilm av mange og blir stadig sendt på div. Tv-stasjoner verden over. En populær soundtrack-album ble også utgitt i kjølvannet av filmen. "The Blues Brothers" ble en publikumssuksess og spilte inn $57 millioner ved amerikanske kinoer og $58 millioner på kinoer utenfor USA - og ble dermed den første amerikanske filmen som spilte inn mer penger utenfor, enn hjemme i USA. Filmen vant i 1981 en Golden Reel Award for beste lyd og lydeffekter. Prisen deles ut av Motion Picture Sound Editors. Oppfølger. I 1998 kom en oppfølger kalt "Blues Brothers 2000". Denne ble imidlertid en seermessig og økonomisk fiasko, og spilte bare inn halvparten av det den kostet å lage. Filmen fikk også dårlige kritikker Hanne Dahle. Hanne Kariin Dahle (født 6. mars 1960) er en norsk skuespiller. Hun er mest kjent som stemmene til Alfa i Sesam Stasjon, og Molo i NRK Barne-TVs Kalle og Molo. Hun har lang erfaring både på scenen og i NRK fjernsyn. Tøffel. Et par enkle tøfler eller slippers med lave hæler og uten hælkappe. a>s "Batseba i badet" fra omkring 1480 viser en fornem kvinne som stiger inn i et par åpne, lavhælede tøfler. Tøffel er en lett, løstsittende sko som brukes innendørs i uformelle sammenhenger, særlig hjemme. Tøfler skal først og fremst holde føttene varme. Bruk. I Norge bruker voksne personer tøfler særlig når de er hjemme, mens barn også kan bruke dem som innesko på skoler, både for å unngå slitasje på sokkene og for å unngå unødvendig gulvvask etter bruk av skitne utesko inne. Det er ellers vanlig å bruke tjukke ullsokker istedenfor tøfler for å holde føttene varme. Enkelte bruker også lette, nedgåtte utesko som tøfler. Atter andre bruker skaller av reinsdyrskinn. Tøfler blir også mye brukt sammen med morgenkåpe og om kvelden. Etymologi. Det danske og norske ordet "tøffel" og svenske "toffla" er lånt fra kortformen "tüffel" av det tyske "pantoffel" og franske "pantoufle" som igjen er hentet fra det italienske "pantofola", et ord som har usikkert, kanskje gresk opphav. "Pantofler", og også pantøfler, er en eldre betegnelse som også har vært brukt i dansk-norsk. Flertallsbetegnelsen "slippers" er lånt fra engelsk. Ordet betyr egentlig «noe en lar gli inn på foten» og var vanligere i norsk før enn nå. Det betegner gjerne morgensko, lette innesko og tøfler uten hælkappe. I dag brukes slippers også om enkle strandsandaler som kun har reim over tærne. På dansk forekommer også formen "sutsko" om innesko. Kalle og Molo. "Kalle og Molo" er en TV-serie i NRK BarneTV. Serien er laget for barn i alderen omkring skolestart, og tar for seg forskjellige daglige fenomener, som brannstasjonen eller biblioteket. Molo er et nebbdyr som dukker opp på tunet til en gammel einstøing ved navn Kalle. Molo får bo der en kort periode, men det viser seg at Molo har lengre perspektiver for det å bo hos sin beste menneskevenn... Hans eventyrlyst trekker de to vennene ut på stadig nye eventyr, eventyr Kalle motvillig liker å være med på. Molo har et viktig motto livet: "«Hvis du ikke gjør det med en gang, blir det aldri noe av!»" Medvirkende er Bernhard Ramstad som Kalle, og Hanne Dahle som dukkespiller og stemmen til Molo. Idé, manus og regi er ved Paal Ritter Schjerven. I første serie ble manuset skrevet sammen med Kathrine Haugen. Dukken Molo ble laget av effektmakeren Steinar Kaarstein fra Tønsberg etter idé og tegninger av Paal Ritter Schjerven. Lleida (provins). Lleida (eller Lérida på spansk) er en provins i nordøstlige Spania, i vestlige del av den autonome regionen Catalonia. Den grenser til provinsene Girona, Barcelona, Tarragona, Zaragoza og Huesca og landene Frankrike og Andorra. Av befolkningen på 426 872 (2008) bor 30% i hovedstaden, Lleida. Andre byer i Lleida-provinsen er La Seu d'Urgell (sete til erkebiskopen som er koprins av Andorra), Mollerussa, Cervera, Tàrrega, Balaguer. Det er 231 kommuner i Lleida. I denne provinsen ligger Val d'Aran, et spesielt comarca med mer autonomi og som har aranesisk, en variant av gasconsk som offisielt språk. Aigüestortes i Estany de Sant Maurici nasjonalpark ligger i Lleida. Provinsen dyrker mye frukt, blant annet pærer og fersken. "Lleida" er det lokale katalanske navnet, og også det offisielle spanske navnet ifølge den spanske grunnloven. Området har en karakteristisk katalansk dialekt populært kjent som "lleidatà", med "lo", "los" brukt som hankjønnsform bestemt artikkel i stedet for "el", "els". Den lokale dialekta, kjent som nordvestlig katalansk er del av den vestkatalanske blokka, og således, deler noen særtrekk med valensiansk (som også tilhører samme gruppe). Eidet i Gullesfjorden. Eidet er ei bygd i Kvæfjord kommune i Troms som ligger om lag 12 kilometer ut Gullesfjorden på sør-vestsida av fjorden, akkurat der hvor fjorden knekker mot nord. Bygda kjennetegnes ved et mindre kaianlegg og enkel tilgang til fjellområdet ovenfor. I åsen ovenfor Eidet finner man Svømmevatnet, som har vært et begrep for badelystne innbyggere i fjorden i årtier. Etter at en båt med ungdommer gikk rundt og flere av disse druknet ble svømmeklubben etablert for å lære ungdommer å svømme. Svømmevatnet ble en sentral samlingsplass og her ble det etterhvert bygd badehus, stupebrett og en liten brygge. Johannes Hanssen. Johannes Hanssen (født 2. desember 1874 i Ullensaker, død 26. november 1967 i Oslo) var en norsk komponist og militærmusiker. Han hadde stor betydning for militærmusikkens utvikling. Han var aktivt medlem i Helgøens musikforening i Hedmark i 1883. Han studerte 1890-93 ved 2.den Brigades musikkskole, og tok musikkinstruktøreksamen i 1917. Han var sjef og instruktør for 2.divisjons Musikkorps 1926-34 og 1945-46 og lærer i musikkteori ved Norsk Korrespondanseskole. På hans tid var militærmusikken en form for populærmusikk med stor betydning for musikklivet i Norge, ikke minst i hovedstaden, der musikkpaviljongen på Karl Johan var en populær arena for Brigademusikken, senere Divisjonsmusikken. Hanssen hadde stor betydning for militærmusikkens utvikling. Hans mest kjente verk er "Valdres-marsj", komponert i årene 1901–1904. Han komponerte også bl.a. "Kronprins Olavs marsj" til kronprins Olavs 3-årsdag i 1906 og "Olympiafanfaren" til Vinter-OL i Oslo i 1952. Det er gjort flere grammfoninnspillinger av Divisjonsmusikken under Johannes Hannsens instruktørtid. Mellom annet ble "Valdres-marsj" spilt inn for plateselskapet Columbia i 1930. I nærmere 80 år engasjerte Hanssen seg i norsk musikkliv, og var et oppkomme av historier fra musikklivet i eldre tider. I tidsskriftet Norsk Musikkliv er mange av hans morsomme opplevelser gjengitt. Han har selv skrevet "Elementært musikkurs" (1923) og "Praktisk Musikkhåndbok" (1949). Høytysk lydforskyvning. Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk. Lydforskyvningen begynte antageligvis lengst sør i det tyskspråklige området rundt år 600, og spredte seg de neste hundreårene nordover til andre tyske dialekter. Den høytyske lydforskyvningen er ikke helt ferdig i begynnelsen av den gammelhøytyske perioden som begynner ved år 800. En viktig forskjell mellom gammelhøytysk og gammelsaksisk er at lydforskyvningen ikke fant sted i gammelsaksisk. Lydforskyvningen representerer den dag i dag den mest markante (men ikke det eneste) forskjellen mellom høytyske og nedertyske dialekter. Detaljer. Det er først og fremst de ustemte plosivene /p/, /t/ og /k/ og delvis de stemte /b/, /d/ og /g/ som endres under den høytyske lydforskyvningen. Dersom /p/ står først i ordet, etter /m, n, r, l/ eller forekommer som dobbelkonsonant, forskyves den til affrikaten /pf/. På samme måte forskyves /t/ til /ts/ (skrevet på tysk) og /k/ til [kx]. Der hvor /p/, /t/, /k/ står i utlyd etter vokal eller i innlyd mellom vokaler, forskyves den til frikativene /f/, /s/ og [x]. Disse endringene blir særlig tydelige når vi sammenligner høytysk med moderne, germanske språk som ikke har gjennomgått disse endringene, f.eks. nedertysk, engelsk og norsk. Alle germanske språk har gått gjennom den germanske lydforskyvningen, som vises i første kolonne, mens bare høytysk har vært gjennom den høytyske lydforskyvningen. I første kolonne står G for endringer iht. Grimms lov og V for endringer iht. Verners lov. Gjennomføring. Den høytyske lydforskyvningen er bare helt konsekvent gjennomført lengst sør i det tyske språkområdet, dvs. i Sveits og i Tirol. I disse områdene er /k/ forskjøvet til /kch/ (som noen steder er blitt forenklet til /ch/), som f.eks. høytysk "Kind", som i Tirol heter "Kchind" og i Sveits "Chind". De fleste over- og middeltyske dialekter har med andre ord bare delvis gjennomført den høytyske lydforskyvningen. Anette Støvelbæk. Anette Støvelbæk (født 27. juli 1967) er en dansk skuespiller. Biografi. Anette Støvelbæk er oppvokst på Amager og ble etter ett år på Gøglerskolen og andre skuespillerkurs utdannet på Skuespillerskolen ved Odense Teater i 1997. Seinere har hun hatt engasjementer blant annet på Nørrebros Teater og Hippodromen. Hun fikk sitt gjennombrudd med rollen som Olympia i Lone Scherfigs film "Italiensk for begynnere". På TV har hun medvirket i TV-serien "Forsvar", og som "Frk. Toft" i TV-serien "Krøniken". Hun er gift med kollegaen Lars Mikkelsen. De har været gift siden 1989 og har to barn. Annette Münch. Annette Münch (født 10. januar 1981 i Oslo) er en norsk tidsskriftredaktør og ungdomsbokforfatter. Münch vokste opp i Bærum, der hun fra ungdomsårene interesserte seg for journalistikk og kampsport. Innenfor kampsport fikk hun svart belte 2. dan i taekwondo, og har også trenet i krav maga, kickboksing, og thaiboksing. Etter å ha gått ut fra Dønski videregående skole, studerte hun på Universitetet i Oslo og Høgskolen i Hedmark. Hun arbeidet som redaksjonssjef og magasinredaktør i Egmont Serieforlaget fra 2003 til 2010. Nå jobber hun i Aftenposten, hvor hun er ansvarlig for den daglige ungdomsdebattsiden Si;D. Hennes debutroman var "Kaoskrigeren" (2006), som ble tildelt Kultur- og kirkedepartementets debutantpris. Aslak Hartberg har skrevet fire sanger til boken, og han og Münch har sammen utarbeidet et opplegg for ungdomsskolen som de har reist omkring og presentert. Münch har sammen med Litteraturbruket også utarbeidet et multimediaproduksjon med grunnlag i Kaoskrigeren som ble nominert til Elevens gullsekk i 2009. I 2009 utga hun også "Jenteloven", om gjengmiljø blant jenter, som ble nominert til Brageprisen. Senere samme år skrev hun "8 tegn på at han liker" deg til novelleantologien "WOW", som utkom i august. Novellen "Sweet Sixteen" ble utgitt i novelleantologien "Nesten som før året etter". I 2010 ble hun tildelt Bokhandelens stipend for barne- og ungdomsbokforfattere. Crema catalana. Crema catalana er en tradisjonell, spansk dessert som lages av melk, eggeplommer og sukker. Den anses av en del være forløperen til crème brûlée. Den er fra Catalonia i Spania der den er en spesialitet. Retten kalles også "Crema de Sant Josep", etter Josef fra Nasaret, og desserten har derfor en spesiell plass den 19. mars i feiringen av Josefs navnedag. Bernhard Ramstad. Bernhard Ramstad (født 29. desember 1946) er en norsk skuespiller. Han er blant annet kjent fra NRKs Barne-TV som Kalle i "Kalle og Molo". Sidsel Ryen. Sidsel Ryen (født 29. april 1943) er en norsk skuespiller. Hun er spesielt kjent for rollen som Leonora Dorothea Dahl i Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Sidsel er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, og har tidligere vært tilknyttet Det Norske Teatret, hvor hun har spilt bl.a. Maria i West Side Story, Hanna Glawari i Den glade enke og Eliza Doolittle i My Fair Lady. Hun ble ansatt ved Oslo Nye Teater i 1974, og har medvirket i en rekke skuespill der. Hun har også vært med i TV-serier og hatt en del konsertopptredener. På Oslo Nye har hun medvirket i bl.a. Flaggermusen (Adele), Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant, Kiss Me Kate, Anything Goes, Crazy for You, Juleoratoriet, Cabaret, My Fair Lady, La Cage aux Folles, Victoria, Olsenbanden jr. på Cirkus, Manndomsprøven, Nøtteknekkeren, Besøk hos familien Hansen halv syv og Les Misérables. Mona Wiig. Mona Wiig (født 5. april 1944) er teaterviter og forsker (Phd) ved Institutt for Kulturstudier, Universitetet i Oslo. Hun var tidligere rektor ved Norsk Dukketeater Akademi (1991–1996) og faglig leder ved Akademi for figurteater ved Høgskolen i Østfold (1996-1998). John Harrison. "(P.L. Tassaerts gjengivelse av Thomas King's originale 1767 portrett fra 1767 av John Harrison, ved Science and Society Picture Library, London) John Harrison (født 24. mars 1693, død 24. mars 1776) var en engelsk tømrer og klokkemaker som revolusjonerte og utvidet mulighetene for sikker langdistansenavigasjon i seilskutetiden ved at han lyktes i å konstruere en urverk som var stabilt og nøyaktig til sjøs. Etter å ha arbeidet med dette fra 1728, var han fornøyd med sine modeller i 1761, og fra omkring 1800 ble kronometre etter hans modell alminnelige på engelske skip. Kronometer etter Harrisons design. Teknisk Museum, Oslo. Kronometre er kritiske for å kunne bestemme sin lengdegrad, eller posisjon i øst-vest retning. Før 1760 var klokker basert på vanlig pendelverk. En pendel lar seg påvirke av skipes bevegelser i sjøen og er derfor ubrukelig. Dette problemet var av så stor viktighet og så komplisert, at British Parliament utlovet en premie på £20 000 (omtrent 80 millioner 2007-kroner), en enorm premie i de dager til den som kunne finne en løsning. Harrisons kronometre tok hensyn til variasjoner i både skipsgang, fuktighet og temperatur, og prototypen fra 1760 gikk bare 5 sekunder feil etter 161 dager i sjøen. Ardatov. Ardatov (russisk: Арда́тов) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger ved elva Alatyr, rundt 100 km nordøst for Saransk. Innbyggertall: 9 500 (est. 2005), 9 587 (folketelling 2002). Ardatov ble første gang nevnt i 1671 som landsbyen "Ardatovo" (russisk: Арда́тово). Den fikk innvilget byrettigheter i 1780. Bandy-VM 2007. Bandy-VM 2007 ble arrangert i Russland mellom 28. januar og 4. februar. Det var det 27. verdensmesterskapet i bandy. Totalt deltok 12 lag, seks lag i A-gruppen der det først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Kampene ble spilt i Kemerovo. Russland vant turneringen med Sverige på andre og Finland på tredjeplass. Norge tok igjen en skuffende 5. plass. Rudolph Grossmann. Rudolph Grossmann (1882 – 1941) var en tysk tegner og grafiker. Han er i dag mest kjent som illustratør til bøker av flere samtidsforfattere, samt for sine portretter av datidens «store». Han laget også raskt nedtegnede skildringer av hverdagsliv. Han var samtidig med de ledende kunstnere innenfor tysk ekspresjonisme, men holdt sin egen linje. Han ble erklært entartet i 1937. Ingri Aunet Tyldum. Ingri Aunet Tyldum (født 14. oktober 1983) er en norsk langrennsløper som representerer Overhalla IL. Som junior tok Tyldum syv NM-titler, hvorav fem individuelle. Hun deltok i junior-VM 2002 og 2003, med en 25. plass som beste plassering. Hun fikk sin debut i verdenscupen i mars 2003 da hun gikk på den nasjonale kvoten i Holmenkollen. Høsten 2004 gikk hun på en smell under høydetrening i Østerrike, og hun gikk hele vinteren uten å trene. I januar 2007 fikk Tyldum sin internasjonale verdenscupdebut da hun ble tatt ut til å representere Norge i Otepää. Ett år senere fikk hun sin hittil beste verdenscupplassering samme sted da hun ble nr 9 på 10 km klassisk. I desember 2007 og januar 2008 gikk hun flere gode løp i Scandinavisk Cup og vant cupen sammenlagt. Dette gav henne friplass i verdenscupen resten av sesongen. Under verdenscupen i Falun 2008 ble hun noe overraskende tatt ut til å gå på det norske førstelaget som vant stafetten. Tyldum ble satt opp på første etappe, der hun fulgte finske Virpi Kuitunen helt inn til veksling. Tortell. Tortell (katalansk [turˈteλ] "eller" [torˈteλ]) er en katalansk rund bakervare fylt med marsipan, som ved spesielle anledninger er toppet med glassert frukt. Den er tradisjonelt servert den 6. januar (Epiphany (holiday)), ved 13. dag jul. Dette er også kjent som Tre Vise Menn ifølge katolsk liturgisk kalender. "Tortell de reis" inneholder to overraskelser: en tørket field bean, og en liten figur av samme størrelse. Personen som får figuren får bære papirkronen. Personen som får den dried fava bean får betale for tortellen. En tilsvarende tradisjon i og omkring New Orleans, Louisiana, USA er king cake. Per ardua ad astra. Per ardua ad astra eller Per aspera ad astra, fra latin: «gjennom motgang til stjernene», gjennom kamp til seier. Blinkende lykter. "Blinkende lykter" er en dansk action-komediefilm fra 2000. Regissert og skrevet av Anders Thomas Jensen. Handling. "Blinkende lykter" handler om Torkild (Søren Pilmark) og hans bande, bestående av Peter (Ulrich Thomsen), Arne (Mads Mikkelsen) og Stefan (Nikolaj Lie Kaas). Ved en oppgave for en høyere stilt kriminell kommer de i besittelse av flere millioner kroner – og i stedet for å avlevere dem til deres overordnede som de skulle, tar de sjansen og stikker av mot Barcelona. Men de kommer ikke langt, faktisk slett ikke ut av Danmark, og må slå seg ned i en liten hytte. Etterhvert beslutter de å kjøpe et avsides beliggende hus og åpne en restaurant. Men deres overordnede er på sporet av dem og dukker uventet opp. Postskriptum. Postskriptum eller P.S. er latin og betyr «etterskrift» og brukes litterært i slutten av en tekst der forfatteren legger til en eller flere forhastede setninger som et informasjonstillegg til det som allerede er skrevet, eller som en tilleggsopplysning uavhengig av tekstens øvrige tema. Som regel finner vi postskriptum i uformelle brev, lagt til etter avsenderens signatur. Samme type informasjon kan også bli lagt til i bøker og essay, men da er utførelsen ofte mer gjennomtenkt og blir gjerne kalt etterord. Noen ganger legges det til et ekstra PS, det blir forkortet PPS "post post scriptum". Eksempler. P.S. Vi håper alle hygget seg på nabofesten! Hans Sachs. Statue av Hans Sachs i Nürnberg. Hans Sachs (5. november 1494 – 19. januar 1576) var en tysk skomaker, poet, dramatiker og "mestersanger". Sachs skapte den tyske lavkomiske farse i senmiddelaldersk stil, og hans mer alvorlige drama hadde for første gang tysk diktning betegnelsen tragedie. Han var også den første som innførte aktinndeling etter klassiske prinsipper. Biografi. Hans Sachs ble født i Nürnberg. Hans far var en skredder. Han gikk på latinskole i hjembyen og da han var 14 år gammel ble han lærling som skomaker. Etter læretiden, 17 år gammel, dro han på vandring, hans «Wanderjahre», for å arbeide litt her og litt der i de neste fem årene. Det er sagt at han tok beslutningen å bli en mestersanger i Innsbruck i 1513 og det samme året begynte han som lærling i dette musikalske faget i München. En mestersanger, tysk "Meistersinger", var en tysk lyrisk poet i renessansen som videreførte tradisjonen med kjærlighetssanger, tysk "Minnesänger", som blomstret mellom 1100-tallet og 1300-tallet. Den enkelte sang ble kalt for "minnelied". Lienhard Nunnenbeck, en lerretsvever fra Nürnberg var hans mester. I 1516 bosatte han seg i Nürnberg og ble i hjembyen resten av livet. Den 1. september 1519 giftet han seg med Kunigunde Creutzer (født ca 1502), men døde i 1560. Han giftet seg på nytt den 2. september 1561, denne gangen med den unge enken Barbara Harscher. Fem døtre og to sønner ble født i det første ekteskapet, men alle døde før deres far. Hans andre hustru brakte med seg seks barn fra sitt første ekteskap i det nye husholdet. Fra 1525 og framover fikk han voksende sympatier for Martin Luther og støttet protestantismen i en del verker. Historisk betydning. Utsnitt av statue av Hans Sachs, skulpturert av Johann Konrad Krausser. Hans Sachs er betraktet som den dyktigste og mest berømte av mestersangerne. De strenge reglene og håndverksmessige tilnærmingen til poesi skapte en form for poesi som ikke er like tiltalende for ettertiden. Deres historiske verdi ligger i at det oppmuntret produksjon av lyrikk for folk flest for deres egen glede. Det er som dramatiker at Sachs har betydning for ettertiden. Hans karnivalsspill, komedier eller lavkomiske farser som ble framført under karnivalstiden, er betraktet som hans beste verker og blir fortsatt spilt. Dramatikken rundt figuren "Enhver" bidro Sachs for dens spredning i Tyskland ved at han oversatte Macropedius’ "Hecastus", en moralspill om "Enhver", til tysk. Hans tragedier, men aktinndelinger etter klassisk mønster, var derimot stort sett krøniker og gjenfortellinger av Bibelen på rim og av minimal verdi. Han skrev over 6000 stykker av ulik art, det nøyaktige antallet varierer en god del i litteraturhistorien, hovedsakelig ettersom det ikke er opplagt hva som er selvstendig verk og hva som er en del av en større sammenheng. Det er også vanskelig å sammenligne ulike kilder da bestemte verker kan bli plassert i ulike kategorier av forskjellige litterater. Hans produksjon er uansett bemerkelsesverdig høy da han også arbeidet som skomaker hele livet. Det var nødvendig da det synes som om mestersangere ikke skulle skrive eller synges for profitt. Det er omtrent 4200 mestersanger etter ham, foruten en rekke andre dikt, tragedier og komedier, men også en del prosadialoger og fabler. Av hans religiøse avhandlinger finnes "Eyn wunderliche Weyssagung von dem Babsttumb, wie es ihm biz an das endt der welt gehen sol" i samarbeide med Andreas Osiander (1527). Post meridiem. Post meridiem latin: «etter middag» (etter kl. 1200) Post meridiem eller PM er latin for "ettermiddag" og brukes i enkelte land for å angi at et klokkeslett tilhører døgnets andre halvdel, fra middag til midnatt. 6 PM betyr klokken seks på kvelden. Se "ante meridiem", "AM", "formiddag". I Norge regner vi alle døgnets 24 timer når vi angir tiden, med midnatt som utgangspunkt. Klokken 6 PM er da klokken 18. Per fas et nefas. Per fas et nefas, latin: «med rett og urett», med rettmessige og urettmessige midler. Rioja. Rioja er Spanias mest kjente vinregion. Den ligger hovedsakelig i den autonome regionen La Rioja. Regionen har først på de seneste ti årene tvinges begynne å kjempe om sin plass som Spanias "fremste" vinregion, men mange anser at både Ribera del Duero og Priorato har passert den gamle Rioja kvalitetsmessig. Rioja var også fram til nylig den eneste vinregion som hadde æren å nyte av DOCa status (Denominación de Orígen Calificada). I Rioja er omkring 18 000 hektar dyrket med vinranker. Periculum in mora. Periculum in mora'", latin: «faren ved å vente», ved å oppsette noe; etter den romerske historieskriveren Titus Livius (59 f.kr – 17 e.kr.) Sitatet er mye benyttet. Et meget kjent tilfelle er da den tyske marineminister Albrecht von Roon den 18. september 1862 sendte følgende telegram til Bismarck: «"Periculum in mora". Dépêchez-vous!» (Det er fare ved å vente – skynd Dem!) Otto Gleichmann. Otto Gleichmann (født 20. august 1887 i Mainz, død 2. november 1963 i Hannover) regnes om en av de store i tysk ekspresjonisme. Han laget oljemalerier, akvareller, tegninger, litografier og bilder i blandingsteknikker. Hans verker fra 1920- og 1930-årene var preget av hans vonde opplevelser som soldat (1915) og såret (1916) under første verdenskrig – og følelsen av at nasjonalsosialismens fremgang lovet ille. Han deltok i "Hannoversche Sezession" fra 1918, hvor bl.a. Kurt Schwitters var med, og ble nær venn av Theodor Däubler. Han fikk utstillingsforbud i 1936, og ble entarteterklært 1938. Karl-Heinz Riedle. Karl-Heinz Riedle (født 16. september 1965 i "Weiler im Allgäu") er en tidligere tysk fotballspiller som blant annet vant VM i 1990 for Vest-Tyskland, og Champions League i 1997 for Borussia Dortmund. Riedle startet sin karriere i som juniorspiller i "TSV Ellhofen" og "SV Weiler" før han skrev under profesjonell kontrakt med Augsburg i 1983. Her ble han værende til 1986 da han skrev under for "Blau-Weiss Berlin". Her ble han kun en sesong i det han signerte for Werder Bremen i 1987. Etter tre år i klubben dro han til Italia og Lazio i 1990. I 1993 gikk turen tilbake til Tyskland og Borussia Dortmund. I 1997 scoret han to mål da Borussia Dortmund slo Juventus 3-1 i finalen i Champions League. Dette ble hans siste sesong i Tyskland, da han etter sesongen skrev under for Liverpool for £1 800 000. Her fikk han utdelt trøyenummer 13. Den 22. september 1997 scoret han Liverpools ligamål nummer 6 400 gjennom tidene da Liverpool slo Aston Villa 3-0 på Anfield. Han ble værende i klubben i to år. Turen gikk da til London, og Fulham hvor han spilte til 2001 da han la opp som spiller. I 2000 hadde han et kort opphold som midlertidig spillende manager for klubben. Kobberhaughytta. Kobberhaughytta er en betjent turisthytte i Nordmarka. Hytta har 30 sengeplasser og ligger 435 moh. Herfra har man utsikt over Sørkedalen, Bærumsmarka og den sørlige delen av Krokskogen. Hytta ble bygget i 1931 av medlemmer av Oslo Turn. Den ble bygget på dugnad og er stort sett ikke forandret senere. Den store peisestua var bl.a. tenkt for gymnastikk for medlemmer som skulle overnatte på stedet. I 1954 ble hytta overtatt av Oslo og Omegn Turistforening – nå DNT Oslo og Omegn – og navnet endret fra "Turnhytta" til Kobberhaughytta. Kunsten å gråte i kor. " Kunsten å gråte i kor " er en dansk film fra regissert av Peter Schønau Fog Handling. Filmen, som foregår i Sønderjylland, handler om den 11-årige Allan som kjemper for å holde sammen sin bisarre familie med sin voldsomme far, fornektende mor og rebelske datter under den sosiale uroen på 1970-tallet. Om filmen. Filmen er basert på en roman av Erling Jepsen og filmmanuset er skrevet av Bo Hr. Hansen. I fikk filmen både Bodil- og Robertprisen for beste danske film. Nord for Kongeåen blir filmen vist tekstet på riksdansk, da filmen er innspilt med sønderjysk tale. Liste over musikkterminologi. Dette er en liste over musikkterminologi det er vanlig å støte på i noter. Vannpolo under Sommer-OL 1952. Vannpolo under Sommer-OL 1952. Vannpolo var med for ellevte gang på det olympiske programmet 1952 i Helsingfors. Ungarn vant finalegruppen foran Jugoslavia og ble olympisk mester i vannpolo. Kontaktledningsmontør. En kontaktledningsmontør er en person som besørger montering, drift og vedlikehold av kontaktledninger («kjøreledninger») for sporvogn og tog. Norge. Det finnes i hovedsak to grupper kontaktledningsmontører i Norge, og den største gruppen er Jernbaneverkets kontaktledningsmontører. Kontaktledningsmontørene opererer i et helt annet miljø enn energimontørene. Denne artikkelen tar for seg sporveiens kontaktledningsmontører. Sporvognslinjene er hovedsakelig lagt i bymiljø, men også i egne forstadsbanetraseer. Montørene arbeider 90 prosent av tiden på strømførende anlegg og er derfor utsatt for risiko. Arbeidet foregår ofte når trafikken er i drift, og mange ganger under tidspress. Yrkesbakgrunn. Kontaktledningsmontørene har ingen offisiell godkjent utdanning. Tidligere var det slik at man gikk i inntil fire år som såkalt spesialarbeider i opplæring, før man kunne bli innstilt som fagarbeider. Som fagarbeider fikk man større selvstendig ansvar ved gjennomføring av oppgavene. Kjøreledningene. Spenningen på et kjøreledningsanlegg for sporvogn er mellom 600 V og 800 V. Strømforsyningen seksjoneres opp i felt, adskilt av såkalte seksjonsadskillere. For hvert felt er det egne matekabler fra likeretter-stasjoner plassert langs eller mellom linjene. Der omdannes 10 KV til om lag 650 V likespenning. Effekten på et felt avgjøres av forbruket. Et større antall vogner inne på ett felt vil sørge for større effektforbruk, og på denne måten skape strøm opptil flere KA. Dette er en faktor som må tas hensyn til i forhold til hvilke operasjoner som bør utføres ved full drift. Kjøreledningen som benyttes har i ny stand en diameter på om lag 14 mm. Materialet er en stiv og massiv kobberlegering som kan bøyes og rettes med ledningsjern. Dessuten har ledningen to festespor for innfesting i ledningsklemmer. Ledningsklemmene er normalt av messing og kan påmonteres flere ulike typer isolert opphengsmateriell. Kjøreledningen strammer seg ved kaldt vær og kan bli slakk i varmen. Begge deler krever tilsyn og justeringer. Stram kjøreledning kan ha et strekk på over ett tonn. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å legge inn et stykke ledning (skjøt) for å ha noe å justere på. I varmen kan ledningen få såkalt mage mellom festene. Da er det behov for stramming. Montørene har derfor løpende tilsyn med kjøreledning og fester hele året. Oppheng og montering. I bymiljø består et kontaktledningsanlegg normalt av kjøreledning, festeklemmer, isolatorer, stålbardunering (evt parafil), og forankringsfester i enten mast eller husvegg. Forankringen i husveggene kan foregå med ekspanderende kroker (40mm) eller bolter som sementeres fast med av spesiallim. Oppheng av kjøreledning ble siden slutten av 1800-tallet utført med stålbardun. Stålbardunens legering gjorde det mulig å vikle såkalte «øyne» med spesielle viklejern, som da gjorde det mulig å kappe til riktig lengde, for å lage og feste øyet i enten krok, masteklave eller isolator. Gjennom store deler av 1900-tallet nøyde man seg med én isolator mellom kjøreledning og bardun. Men mot slutten av århundret satte man krav til å ha minst to isolatorer mellom kjøreledning og vegg/mast. Noe senere ble dette igjen endret til to ferrit-isolatorer inn mot vegg/mast, for å øke sikkerheten for montørene. Etter hvert kom også parafil, et syntetisk fiber innkapslet i myk plast. Parafil isolerer mot kjørestrømmen, veier lite, og er enkel å tilpasse. Bruk av parafil krever andre fester mellom kjøreledning og festeklemmer. I kurver benyttes parafil vanligvis ikke alene, fordi sidetrekket ofte blir stort på grunn av krappe svinger i sportraséen. I slike tilfeller benytter man gjerne parafil i hver ende, og en lengde med stålbardun i midten. Kjøreledningen må holde en jevn høyde på 5,5 meter over bakken. Det betyr at avstanden mellom spor og vegg på hver side avgjør hvor høyt veggforankringen skal plasseres. Dessuten vil et langt oppheng bli mye strammere enn et kort, noe som får betydning for forankringens robusthet. En gammel vegg kan i blant ikke gi god nok forankring, og montøren kan risikere at kroken rives ut ved stramming av opphenget. Denne strammingen kan komme opp i inntil ett tonn. En mast foran bygget kan være eneste alternativ om feste i vegg regnes som usikkert. Det finnes en rekke varianter av ledningsholdere. Noen har isolatorer (klokkeholdere, kurveholdere), mens andre er beregnet for feste direkte til parafil. En tredje variant er armer og bøyler av stål som igjen festes til tilpassede isolatorer, kurveholdere, eller utliggere. Utliggere er rør eller massiv glassfiber som ofte benyttes på egne traseer. Risikofaktorer. Like viktig som at opphenget er isolert er det at montørenes spesielle kjøretøy er isolert. Isolasjonen skal tåle minst 1000 V og måles rutinemessig ved såkalt isolasjonsmåling. Montørene må hele tiden være klar over hvor de står og hva de holder i – sett i forhold til kjøreledningen og alle negativt ladede omgivelser (stort sett alt), noe som gjelder spesielt i samvirke med folk på bakken eller inntil vegg eller mast. Bilens dekk er ingen isolasjon mot kjørestrømmen fordi den negative ladningen finnes i asfalten så vel som i skinnene. Et annet forhold montørene må forholde seg til er trafikken som normalt passerer under arbeidsplattformene de står og arbeider på. Høye kjøretøyer kan kollidere med arbeidsplattformene om de står for lavt. Ofte arbeider to lag sammen om utskifting av gammelt oppheng. Montørene bruker kastetau for å trekke barduner over kjøreledningene. I slike tilfeller må det tas hensyn til mange forhold; biltrafikk, sporvognstrafikk, fotgjengere og kjørestrøm. Fotball under Sommer-OL 1956. Fotball under Sommer-OL 1956. Fotball var med på det olympiske programmet for ellevte gang i Melbourne 1956. Elleve lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 24. november og 8. desember. Sovjetunionen slo Jugoslavia 1-0 i finalen og ble olympiske mestere. Bart Moeyaert. Bart Boudewijn Peter Moeyaert (født 9. juni 1964 i Brugge) er en flamsk-belgisk forfatter. Moeyaert er oppkalt etter skikkelsen "Bartje" (lille Bart) i en av forfatteren Anne de Vries' bøker. Som barn lærte han Astrid Lindgrens bøker kjenne, og ved siden av Aidan Chambers' arbeider har hennes bøker hatt stor innflytelse på hans arbeider. Biografi. Moeyaert begynte tidlig med å skrive, ti år gammel utga han en husavis for familien, og året etter skriver han sin første lange fortelling. I 1978 begynte han å skrive en dagbok over en fiktiv venninne, Judith. Denne personen bruker han senere under et annet navn, Liselot, i den første ekte romanen han skriver: «Duet met valse noten». Samme år opptrer han i programmet "Hartewens" på flamsk Radio 2 med en opplesning av sitt eget dikt, «Treurlied om de schepping». Han utdannet seg til lærer ved «Sint-Thomas» i byen Brussel, og spesialiserte seg i nederlandsk, tysk og historie. Hans hovedoppgave var om forfatteren Aidan Chambers' bøker, hvis arbeider har hatt innflytelse på Moeyaerts stil. Da Moeyaert var nitten debuterte han med den selvbiografiske romanen «Duet met valse noten». Romanen ble i 1984 utropt til årets beste bok av en barne- og ungdomsjury, og er senere oversatt til tysk, japansk og katalansk. Han har dessuten bearbeidet boken til et teaterstykke og en musical. I 1986 kommer oppfølgeren til «Duet met valse noten», «Terug naar af», ut, og i 1988 utgis «Het boek van Niete» som var en gratisgave fra bokhandlerne under barnebok-uken det året. Etter at han var ferdig med utdannelsen begynte han i 1987 å arbeide som freelance-skribent for det belgiske tidsskriftet «Flair», som han skriver barnebokkritikker og oversetter artikler for. En av hans større artikler for «Flair» handlet om Astrid Lindgrens liv. To år senere begynte han å arbeide for forlaget Averbode, først som korrekturleser og senere som redaktør for Averbodes barneblader. I 1989 utga forlaget Zwijsen boken «Mijn tuin uit!» som han skrev i deres oppdrag og «Suzanne Dantine» samt hans første oversatte bok: «De Nieuwe Pinokkio» som Christine Nöstlinger hadde skrevet på tysk. Fra 1991 utgir han en ny bok hvert år, den første var «Kus me». Dette var den første av bøkene hans som ble oversatt til et annet språk. Sammen med den svenske illustratøren Anna Höglund utga han i 1995 den første bildeboken, «Afrika achter het hek», og etter dette arbeidet han først og fremst som forfatter. I 1995 debuterte han også som scenarioforfatter, da «Maria zorgt voor ons» ble filmatisert og vist på TV. Fem år senere ble «Mijn hart dat tikt», hans andre filmmanus filmatisert og vist. Moeyaert opptrådte i 1999 sammen med Caroline Deutman i teaterstykket «Broere» der han hadde rollen som forteller og forfatter. Senere kom han til å opptre som forteller i andre stykker. I 2001 oppførte Theater Luxemburg bestillingsverket «Rover, dronkeman», og i 2002 gikk han inn som dosent i kreativt forfatterskap ved fakultetet Woordkunst (ordkunst) ved det kongelige konservatoriet i Antwerpen. Bart Moeyaert debuterte som dikter med samlingen «Verzamel de Liefde» i 2003, selv om han allerede tidligere hadde fått publisert enkelte dikt. Dette skjedde blant annet i boken «Let's stick together» og i meterhøye bokstaver på en fasade i Antwerpen. Ironisk nok var diktets tittel «Klein» (Liten). Viktige kjennetegn er hans livslyst, ærlighet og kjærlighet til forfatterskapet I 2006 ble han utnevnt til Antwerpens offisielle bydikter, en tittel han innehadde frem til 26. januar 2008. I løpet av denne tiden hadde han forpliktet seg til å skrive minst tolv dikt som på et eller annet vis var knyttet til Antwerpen. Samme år giftet han seg med Robin Steins. Bibliografi. "kun utgaver på nederlandsk er nevnt her" Henrik II av Navarra. Henrik II av Navarra av en ukjent fransk maler Henrik II av Navarra (18. april 1503 – 25. mai 1555), også kjent som "Henri de Navarre" og "Henri d'Albret", var den eldste sønnen til Jean d'Albret (død 1516) ved dennes hustru Catherine de Foix, søster og arving Francis Phoebus, konge av Navarra; han ble født ved Sangüesa i april 1503. Da Catherine døde i eksil i 1517 etterfulgte Henrik henne i hennes krav til Navarra, som ble bestridt av Ferdinand I av Spania, og under beskyttelse av kong Frans I av Frankrike overtok han tittelen konge av Navarra. Henrik II's våpenskjold.Etter virkningsløse konferanser ved Noyon i 1516 og ved Montpellier i 1518 ble det gjort en anstrengelse i 1521 for å etablere ham som de facto overhode, men franske soldater som hadde tatt landet ble til slutt utvist av spanjolene. I 1525 ble Henrik tatt til fange etter slaget ved Pavia, men han klarte å rømme, og i 1526 giftet han seg med Marguerite de Valois (Margrete av Navarra, 1492 – 1549), søster av kong Frans I og enke av Karl, hertug av Alençon. Med henne ble han far til Johanna III av Navarra (1528–1572), og ble således bestefar til Henrik IV av Frankrike. Henrik, som hadde sympatier for hugenottene, døde i Pau den 25. mai 1555. Jamie Oliver. James Trevor Oliver (født 27. mai 1975 i Essex) er en britisk kokk, kokebokforfatter og TV-personlighet også kjent som The Naked Chef ("den nakne kokken"). Han er innehaver av restauranten Fifteen i London, hvor han tar inn vanskeligstilte ungdom for opplæring i matbransjen. Han fikk i 2003 ordenen Order of the British Empire. Han har jobbet for å bedre matforholdene i skolene i England og USA, og har laget flere TV-serier om dette. Oliver vokste opp i Essex, England der foreldrene hans drev en pub og han pleide å arbeide på kjøkkenet. Han ble utdannet ved Newport Free Grammar School. Han forlot skolen i en alder av seksten år uten å ta eksamen. Han studerte senere ved Westminster Kingsway College, tidligere Westminster College. Hans første jobb var som en konditor hos restauranten Antonio Carluccio Neal s Yard, hvor han fikk erfaring med det italienske kjøkken. Oliver begynte deretter ved The River Café, Fulham, som sous chef. I 1997 debuterte hans TV-program The Naked Chef og hans kokebok ble en bestselger i Storbritannia. Samme år ble Oliver invitert til å forberede lunsj til daværende statsminister Tony Blair i Downing Street nr. 10. I 2009 hevdet Oliver at han var av delvis sudansk herkomst via hans tipp-tipp oldefar Johannes. Men etablert forskning for Sunday Express beviste at det var liten eller ingen mulighet for en sudansk tilkobling. I juli 2000 giftet Oliver seg med tidligere modell Juliette Norton. Paret møtte hverandre for første gang i 1993 og paret har fire barn: Poppy Honey Rosie Oliver (født 18. mars 2002), Daisy Boo Pamela Oliver (født 10. april 2003), Petal Blossom Rainbow Oliver (født 3. april 2009) og Buddy Bear Maurice Oliver (født 15. september 2010). Oliver grunnla Oliver Fifteen Foundation i 2002, og med hjelp fra denne gruppen flere ungdommer som har en vanskelig barndom, kriminelt rulleblad eller tidligere rusmisbruk, trening i restaurantbransjen. I 2005 startet han en kampanje for å hjelpe britiske skolebarn til å spise mer sunn mat og kutte ut junk food. Oliver begynte deretter en annen kampanje for å forby usunn mat i britiske skoler, og for å få barn til å spise mer næringsrik mat i stedet. Oliver har i årevis havnet på listen over de mest innflytelsesrike personer i britisk serveringsbransje. I 2006 havnet Oliver bak kjendiskokk Gordon Ramsay på denne listen, og i 2010 havnet han igjen i toppsjiktet på denne listen. I 2005 ble Oliver kritisert av dyrevernsaktivister som f.eks. PETA for slakting et lam som var ved full bevissthet under sitt TV-program. Carlsten-testen. Carlsten-testen er en samlebetegnelse på lese-skrivetester utviklet av den norske pedagogen Carl Thomas Carlsten. Det er utviklet tester for alle trinn i skolen, fra og med 1. trinn til og med videregående skole. Alle testene inneholder en leseprøve. Teksten er historier der det med jevne mellomrom blir innskutt parenteser som inneholder tre ord som er grammatikalsk like, men bare ett ord er semantisk riktig ut fra (sammenhengen – bilen – ferien). Den som leser teksten skal sette strek under det ordet som passer og på den måten synliggjøre leseforståelsen. Den andre delen av testen er en diktat som kan gi informasjon om rettskrivningsferdighet og språkkunnskap. Den siste delen av Carlsten-testen er en egenvurdering av lese-skriveferdighet og behov for hjelp og støtte. Testen er tenkt som en klassetest tatt like etter skolestart om høsten og like etter at skolen starter etter nyttår. Hovedhensikt er å gi norsklæreren rask og relevant informasjon om skriftspråknivået i klassen. I tillegg til eget faglig skjønn vil denne informasjonen kunne danne grunnlag for tilpasset opplæring for den enkelte. Testen for 1. trinn er også en klassetest. Den måler delprosessene bokstavkunnskap og evnen til å finne språklydene i talte ord (analyse). Elevene kan også vise at de kan skrive enkle ord. Testene er på bokmål og nynorsk og utgis av Cappelen Damm AS. Ingjerd. Ingjerd er et norsk form av kvinnenavnet "Ingegerd", som har opprinnelse i det norrøne navnet "Ingigerðr" og er dannet av de norrøne ordene "ingwia", «dedikert til Ing», og "gerðr", «inngjerding, beskyttelse». Utbredelse. Ingjerd er et sjeldent navn og har svært liten utbredelse utenfor Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ingjerd i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Magnar Rygg. Magnar Rygg (født 21. september 1948 i Gloppen, død 2000) var lærer og forfatter. Han ga ut diktsamlingene "Vårt minutt" (1973), og "Berre vi hev oss heimatt" (1976). Dessuten barneboka "Måsen som ikkje vil døy" (1982) sammen med illustratør Einar Aarø. I barneboka skildres, fra fuglenes synsvinkel, hvordan Fuglefjellet i Ålesund ble sprengt vekk. Passord. Passord er en hemmelig form for autentiseringsdata som brukes for å kontrollere adgang til en ressurs. Passordet holdes hemmelig fra de som ikke har adgang, og de som ønsker adgang testes om de kan passordet og følgelig innvilges eller nektes adgang. Galleri Haaken. Galleri Haaken i Lille Frogner Galleri Haaken (etablert 1961) er et galleri for samtidskunst. Galleriet ble grunnlagt av kunsthandler og kunsthistoriker Haaken Christensen (1924–2008), som et av Norges første kommersielle gallerier for samtidskunst. Galleriet åpnet i Rosenborggata i Oslo, med en utstilling av Pablo Picassos 45 linoleumstrykk etter det berømte maleriet Guernica. Galleriet ligger i dag i Lille Frogner allé 6. Av nasjonale kunstnere som har fått innpass finner vi Knut Rose, Johannes Rian, Ole Rinnan, Ørnulf Opdahl, Terje Ythjall, Nico Widerberg og Jens Johannessen. Galleri Haaken drives i dag av Fredrik Nergaard. Zhuang (folk). Zhuang (kinesisk: 壮族 eller 壯族, pinyin: "Zhuàngzú") er navnet på et taifolk som for det meste er bosatt i Den autonome region Guangxi Zhuang sør i Folkerepublikken Kina. De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet. Med over 16 millioner mennesker (folketellignen i 2000) er de det nest største folket i Kina etter hankineserne, og dermed landsets største minoritetsfolk. Deres språk kalles også zhuang. Historie. Zhuangfolket er et av Sørkinas eldste folk. Forfedrene deres var grunnleggerne av riket Nanyue / Nam Việt (207–111 f.Kr.). Zhuangfolket var aktivt med på Taipingopprøret (1850–1864), på opprettelsen av sovjetområdene i Zuojiang og Yujiang (1927–1937) og på dannelsen av Det kinesiske kommunistpartis 7. og 8. Røde armé. Språk. Språket zhuang ble opprinnelig skrevet med kinesisk skrift, men senere ble det latinske alfabetspråk tatt i bruk, med de tilpasninger som også gjelder for vietnamesisk språk (Vietnam og Guangxi er tilgrensende områder). Religion. De fleste zhuang praktiserer en tradisjonell animistisk og forfedreorientert religion. Det finnes imidlertid også kristne, buddhister og muslimer blant dem i Guangxi. Etymologiske anmerkninger. Navnet "zhuang" ble tidligere skrevet 獞. Dette tegnet har til venstre radikaltegnet "dyr", et tegn som også kan ha en negativ undertone i noen sammenhenger. Tegnet ble faktisk oppfattet som nedsettende, og i 1949 ble det erstattet med 僮, med radikaltegnet for "menneske" til venstre. Senere er det blitt erstattet med tegnet 壯. Dette er et skrifttegn som betyr "fast" etter "sterk". Geografi. Ved folketellingen i 2000 kom man til 16.178.811 zhuang. De bodde for det meste i den autonome region Guangxi Zhuan (91,4%); dessforuten finnes de også særlig i provinsene Yunnan (6,5%), Guangdong (1%) og Guizhou. De har forøvrig migrert til en rekke store og små byer over hele landet. Det finnes også zhuangfolk i Vietnam. Der er de definert som flere mindre grupper som alle er nasjonalt anerkjente minoriteter: Tay (over 1,4 mill.), nung (over 800 000), san chay (ca. 140 000) og giay (38 000). Ytterligere drøye 6 000 giay bor i Laos. Utbredelse i Folkerepublikken Kina på fylkesnivå (2000). Her medtas kun verdier på over 0,10%. Salus aegroti suprema lex. Salus aegroti suprema lex. Latin. Den sykes vel er den høyeste lov. Å hjelpe den syke går foran alt. Et uttrykk som skal være legenes credo. Korshøyden. Korshøyden (litauisk: "Kryžių kalnas") i nærheten av Šiauliai i Litauen er en samling kors av forskjellige størrelser. Korshøyden ble under Sovjet-tiden jevnet med jorden med bulldoser, men vokste raskt opp igjen. Antall kors er nok dessverre umulig å fastslå. Souvenirselgere på gaten selger kors som man kan legge igjen. Historie. Stedet har gjennom tidene blitt et symbol på den litauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stått overfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samveldet i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshøydens opprinnelse er knyttet til to mislykte opprør av polakker og litauere mot russiske myndigheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprørene begynte familier som ikke kunne finne likene av døde opprørere å sette opp symbolske kors på stedet til en tidligere bygdeborg. Da den gamle politiske strukturen i Øst-Europa falt fra hverandre i 1918, erklærte Litauen igjen sin uavhengighet. Under av denne tiden ble Korshøyden brukt som et sted for litauere å be for fred for sitt land, og for de kjære de hadde mistet i løpet av den litauiske uavhengighetskrig. Stedet fikk igjen en spesiell betydning i årene 1944-1990, da Litauen var okkupert av Sovjetunionen. Litauerne fortsatte å reise til Korshøyden og legge igjen sine hyllester, og brukte det til å vise sin troskap til sin opprinnelige identitet, religion og kulturarv. Det var et sted for fredelig motstand, selv om sovjeterne jobbet hardt for å fjerne nye kors, og bulldozet stedet minst tre ganger (medregnet forsøk i 1963 og 1973). Det gikk også rykter om at myndighetene planla å bygge en demning i den nærliggende elva Kulvė, ei sideelv til Mūša, slik at høyden ville bli liggende under vann. Den 7. september 1993, besøkte pave Johannes Paul II Korshøyden, og erklærte det et sted for håp, fred, kjærlighet og offer. I 2000 ble et fransiskansk kloster åpnet i nærheten. Dets interiør trekker linjer til La Verna, fjellet der Frans av Assisi mottok sine stigmata. Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem. Populærkultur. Stedet forekommer i Jo Strømgrens film "Destination Moscow". Welwyn Wilton Katz. Welwyn Wilton Katz (født 7. juni 1948) er en kanadisk barnebokforfatter, bosatt i Toronto. Hun er utdannet matematikklærer, men har skrevet på fulltid siden 1977. Hun har vært redaktør av "Canadian author" i to år, og er engasjert i rollespill. Hun mottok i 1994 Vicky Metcalf Award, og i 1988 Governor General's Award. Hun har vært nominert til Governor General's Award ytterligere tre ganger. På norsk finnes "Falskt ansikt" (1990) ("False face", 1987) Insar (by). Insar (russisk: Инса́р) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger ved samløpet av de mindre elvene Issa og Insarka, rundt 70 km sørvest for Saransk. Innbyggertall: 8 951 (folketelling 2002), 9 275 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1648 som en festning og en posad. Byrettigheter ble innvilget i 1780. I 1926 ble den nedgradert til landlig bosetning, men fikk igjen bystatus i 1958. Alain Penz. Alain Penz (født 30. oktober 1947 i Saint-Gervais-les-Bains) er en tidligere fransk alpinist. I verdenscupen vant han fem renn (fire i slalåm og ett i storslalåm), og i sesongene 69 og 70 ble han nummer fem i sammendraget. Han vant slalåmcupen i 1969/70, på like mange poeng som Patrick Russel og Henri Bréchu. Hans fremste OL-resultater var en åttendeplass i slalåm i 1968 og en niendeplass i storslalåm i 1972. Han vant heller ingen VM-medaljer, best her var en femteplass i slalåm og en niendeplass i storslalåm under VM 1970. Lill. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lill i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Henri Bréchu. Henri Bréchu (født 1. desember 1947 i Gap) er en tidligere fransk alpinist. I løpet av karrieren vant han ett verdenscuprenn i slalåm. Hans beste sammenlagtplassering er en 11. plass fra 70. Denne sesongen delte han seieren i disiplincupen i slalåm med landsmennene Alain Penz og Patrick Russel. 5ive. 5ive var et britisk popband som fikk sitt gjennombrudd i 1997 med singelen «Slam Dunk Da Funk». Gruppen består av Sean Conlon, Scott Robinson, Richard ABS Breen, Jason J. Brown og Ritchie Neville. De har gitt ut tre album. Det første het "5ive", det andre var "Invincible", og det tredje var "Kingsize". I 2002 gav de ut et samlealbum. I 2007 var de i ferd med å gi ut sitt fjerde album, 5ive Party men det ble trukket tilbake. Sean Conlon kunne ikke være med på de to første musikkvideoene på Kingsize på grunn av mononukleose. Gruppen ble splittet i 2003, men har planer om en gjenforening i 2009. 5ives produsent var Simon Cowell. To av gruppas låter kom inn på VG-lista, «Rock The Party» og «Closer To Me». 5ive har kommet med et nytt album i 2007 der de har gitt ut tre singler, to av dem i 2008, men Sean Conlon er ikke med på det nye albumet. Han sluttet etter det tredje albumet, som ble sluppet ut i 2001. Five har også samarbeidet med Spice Girls, og de har produsert flere av låtene. Historie. Five vant Popstars en konkuransse for grupper og duor i England i 1996, der Five ble vinner. Plateselskapet til 5ive er Sony BMG. En australsk nettside hadde en boyband konkurranse der Five gikk seirende ut etter at i kvartfinalen slo de ut Human Nature (AUS) og i semifinalen slo de selveste Backstreet Boys og i finalen slo de New Kids on the Block. I utslagsrunden for finalene slo de ut irske Blue. 5ive planlegger en konsert i Afrika for å hjelpe barn i nød alle pengene fra konserten går til barn i Sør Afrika og Botswana. 5ive skal visstnok også komme med singelutslipp men det er enda ikke sikkert. Der skal alle fem være med. I 2001 Vant 5ive på Grammy Awards en pris for beste boyband der slo bla Westlife, Backstreet Boys, Nsync og A1 Five har solgt ca 40 millioner album. Musikkpriser. "BRIT Awards" "MTV Europe Music Awards" Johan Theorin. Johan Theorin (født i 1963 i Göteborg) er en svensk journalist og forfatter. Theorin debuterte i 2007 med kriminal- og spøkelsesromanen "Skumtimmen", som ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom og britiske Crime Writers' Associations New Blood Dagger. Romanen, tenkt som første bind i en tetralogi, er solgt til 20 land. Oppfølgeren "Nattfåk" (2008) ble belønnet med Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman og Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman. Eirik Stubø. Eirik Aasan Stubø (født 16. juni 1965 i Narvik) er en norsk regissør og teatersjef. Han er sønn av jazzmusikeren Thorgeir Stubø og bror til Kjersti Stubø og Håvard Stubø, begge jazzmusikere, og studerte til magistergrad i filosofi ved Universitetet i Tromsø, samt ved Statens Teaterhøgskoles regilinje (1995). Derpå var han teatersjef ved Rogaland Teater (høsten 1997-2000) og Nationaltheatret (2001- desember 2008). Videre sitter han i "Komiteen for Den internasjonale Ibsen-prisen". Ved siden av arbeidet som teatersjef har Stubø opprettholdt en regissørkarriere med hovedfokus på moderne dramatikk. Når han avgår som teatersjef skal han blant annet arbeide i Norge, USA, Tyskland, Hellas, Sverige samt Ungarn. Henri Duvillard. Henri Duvillard (født 23. desember 1947 i Megève) er en tidligere fransk alpinist. Duvillards verdenscupkarriere varte fra starten i 1967 til 73. Han vant i alt seks renn, inkludert det prestisjefylte utforrennet i Lauberhorn. To ganger ble han nummer to sammenlagt i verdenscupen, i 1971 og 1972. Han vant seks enkeltrenn i løpet av karrieren (tre i utfor, to i storslalåm, ett i slalåm). OBIE Award. OBIE Award (etablert 1964 i New York City) er en amerikansk teaterpris, utdelt årlig av tidsskriftet The Village Voice til artister tilknyttet teatrene på Off-Broadway, og er et motstykke til Tony Award (for Broadway-stykkene). Det deles blant annet ut i kategoriene scenekunst, direksjon, produksjon. De norske Morten Gunnar Larsen (1995) og Eirik Stubø (2007) har mottatt prisen. Boyband. Boyband eller «guttegruppe» er en betegnelse for en musikkgruppe som består utelukkende av gutter eller unge menn. Ofte spiller de ikke egne instrumenter, men ikke nødvendigvis. I tillegg til å synge, skal de ofte danse. Gruppens visuelle stil med musikkvideoer og idolbilder er en viktig del av deres image. Vanligvis framfører boyband sentimental pop til elektronisk akkompagnement. Den primære målgruppen er som regel tenåringsjenter. Hanns Katz. Hanns Katz (f. 1882 i Karlsruhe – d. 1940 i Johannesburg, Syd-Afrika, var en tysk-jødisk tegner og maler. Han laget arbeider i olje, akvarell, pastell og kull. Han deltok i flere større utstillinger i mellomkrigstidens Tyskland, bl a. i Berlin, Düsseldorf, Frankfurt og München. Han ble erklært entartet av naziregimet og emigrerte til Sørafrika i 1936. Kunstgalleriet Lawrence Adler i Johannesburg holdt retrospektivutstilling for ham 1940 og minneutstilling i 1961. I Europa er han stort sett glemt. Therese Bjørneboe. Eva Therese Bjørneboe (født i 1. mars 1963) er en norsk redaktør og teateranmelder. I årene 1983 – 1985 var Bjørneboe redaktør for Rød Ungdoms tidsskrift "Rute 80", og fra 1994 til 1996 kulturredaktør i "Klassekampen". Hun er teateranmelder i "Aftenposten", redigerer "Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift", og har sittet i styret i Det Norske Shakespeareselskapet. Hun er cand. philol. Bjørneboe er gift med forfatteren Dag Solstad. Hun er datter av Jens Bjørneboe og søster av Suzanne og Marianne Bjørneboe. Eva Therese Bjørneboe ble i 2011 tildelt Willy Brandt-prisen. Ernst Gräfenberg. Ernst Gräfenberg'", (født 26. september 1881 i Adelebsen nært Göttingen, Tyskland, død 28. oktober 1957 i New York City, USA) var en tysk lege og forsker. Han er kjent for å ha utviklet kobberspiralen (IUD) og for hans studie om kvinnens orgasme. I 1981, hundre år etter hans fødsel, ble G-punktet oppkalt etter ham. Kulltegning. Kulltegninger er tegninger laget ved å stryke av kull mot en ru overflate. Vanligvis blir dette gjort ved hjelp av kullstift og papir. Tilgjengeligheten av materialer, tilsier at arbeidsmåten har førhistoriske røtter, men at de fleste tidlige arbeider er smuldret eller regnet vekk. En del velbevarte hulemalerier på stein, er laget med kull, blandet med fett for å bedre holdbarheten. Mange malere lager skisser i kull på lerretet før de maler over med olje- eller akrylfarger. Kulltegninger, gjerne på billig papir, er også vanlige ved intensive krokitimer. Enkelte kunstnere har kull som sitt foretrukne medium. Kulltegninger må fikseres. Eldre fiksativer (spritfortynnet skjellakk) ser ut til å ha medført gulning uten at det har gått ut over verket forøvrig. Stenose. Stenose (Latin: "stenosis", "flertall": "stenoses"; fra Gammelgresk στένωσις, "forsnevring") er en medisinsk betegnelse for en forsnevring i en blodåre eller annet tubulært organ. En sådan forsnevring kan i noen tilfeller også benevnes som en striktur, som f.eks. ved uretra-striktur. Roxar. Roxar ASA er et internasjonalt teknologiselskap innen olje og gassektoren. Selskapets teknologi bidrar til økt utvinning av petroleumsressurser og reduserte feltutviklingskostander. Eier er i dag Emerson Electric Company. Historie. Tidligere selskaper som i dag er en del av Roxar er Fluenta, Smedvig Technology, Multi-Fluid, og Corrocean. Skammens mur. Skammens mur (tysk: "Schandmauer") var en dysfemisme som ble brukt av Berlins senat, dvs. den daværende regjeringen i Vest-Berlin, om Berlinmuren. Betegnelsen ble første gang brukt av Willy Brandt, og var i offisiell bruk til slutten av 1960-tallet. Uttrykket uttrykker Vest-Berlins sterkt avvisende holdning til grensebefestningene bygget av kommunistregimet, og står i motsetning til den offisielle betegnelsen brukt av DDR: «Den antifascistiske beskyttelsesmuren». Blindgatene som oppstod i Vest-Berlin som følge av byggingen av Berlinmuren ble ofte utstyrt med skilt hvor det sto «forårsaket av skammens mur» ("verursacht durch die Schandmauer"). Minnetavler for murofre fra denne tiden hadde også slike formuleringer. Betegnelsen «skammens mur» var også i omfattende bruk blant befolkningen i Vest-Berlin og Vest-Tyskland. Med avspenningspolitikken på 1970-tallet gikk uttrykket gradvis ut av bruk. Uttrykket ble også tatt i bruk utenfor Tyskland. En forsideartikkel i "Time Magazine" i 1962 brukte uttrykket "Wall of Shame". 14. januar 1963 brukte USAs president John F. Kennedy betegnelsen i sin årlige tale om rikets tilstand ("State of the Union Address"). På 2000-tallet har uttrykket «skammens mur» av noen blitt tatt i bruk om Israels mur på Vestbredden. Music Bank. "Music Bank" er det andre samlealbumet til Alice In Chains. Albumet inneholder en rekke tidligere uutgitte sanger. Operasjon Entebbe. Operasjon Entebbe, også kjent som Entebbe-aksjonen, var en redningsaksjon utført av de israelske elitestyrkene, Sayeret Matkal, for å befri gisler på Entebbe lufthavn i Uganda. Aksjonen foregikk natt til 3. juli og tidlig morgenen den 4. juli 1976. Aksjonen ble kalt Operation Tordenkile (Engelsk: "Operation Thunderbolt" eller "Operation Thunderball") av de israelske styrkene, som planla og utførte oppdraget, men ble i ettertid omdøpt til Operation Yonatan etter aksjonslederen, oberst Jonathan «Yoni» Netanyahu (eldre bror til den senere israelske statsministeren Benjamin Netanyahu), som var den eneste israelske soldaten som omkom under aksjonen. Kapringen. Den 27. juni 1976 tvang fire terrorister, to fra Folkefronten for Palestinas frigjøring og to fra den tyske Revolutionäre Zellen, Air France Flight 139, en Airbus A300, først til å lande i Benghazi i Libya for å fylle opp tanken og frigi de kvinnelige gislene, og senere på Entebbe lufthavnen i Ugandas hovedstad Kampala, etter å ha tatt flyets 248 passasjerer og de tolv ansatte som gisler. Flyet var på vei fra Paris til Tel Aviv med mellomlanding i Athen, og flesteparten av passasjerene var israelske statsborgere, mens en mindre del var amerikanske og europeiske jøder. I Entebbe ble de fire terroristene møtt av ytterligere tre andre terrorister, støttet av den propalestinske diktatoren Idi Amin av Uganda. Flykaprerne forlangte at Israel omgående skulle løslate 53 arabiske terrorister, som etter dømme satt i primært israelske, men også europeiske fengsler. Etter landing i Ugandas hovedstads Kampalas lufthavn, Entebbe, løslot flykaprerne den franske besetningen og alle ikke-jødiske passasjerer, mens de beholdt de 105 jødiske gislene. Tidsfristen for å oppfylle kaprernes krav var satt til 48 timer. Den israelske regjeringen godtok å forhandle om flykaprernes krav, og gikk samtidig i all hemmelighet i gang med å forberede en eventuell militær aksjon. Ved å godta forhandlinger skaffet israelerne seg tid, og en ny tidsfrist ble satt til den 4. juli 1976. Forberedelsen. Mulighetene til å komme gislene til unnsetning virket ikke store på forhånd, dels fordi avstanden fra Israel til Uganda, ca. 4 000 kilometer, og dels ville sjansene for å redde gislene være meget små i et eventuelt skytedrama. Ikke minst var det et stort problem at flyplassen ble beskyttet av Idi Amins ugandiske tropper, som lå i en ring rundt Entebbe-lufthavnen. Den mulige militære operasjonen ble lagt i hendene på brigadegeneral Dan Shomron, som senere ble stabsjef for Israels forsvar (IDF). Den 1. juli presenterte han, overfor forsvarssjefen og forsvarsministeren, sin dristige aksjon i detaljer, som han hadde planlagt i samarbeid med Mossadoffiseren, Mookie Betzer. Planen var basert på en rekke fordeler som israelerne hadde i forhold til terroristene. Entebbe-lufthavnen, hvor gislene ble holdt fanget, ble i sin tid bygget av en israelsk entreprenør, så bygningsinnretningen og forholdene for øvrig var kjent. Ytterligere var de frigitte ikke-jødiske gislene i stand til å beskrive terroristene, deres bevæpning, posisjoner samt deres inntog i lufthavnsbygningen presist. I tillegg hadde Israel overraskelsesmomentet på sin side, noe som var av stor betydning. Det var liten sannsynlighet for at flykaprerne hadde forberedt seg på en egentlig militær operasjon. Planen innebar at det skulle sendes elitesoldater med utstyr av sted i en C-130 Hercules – den eneste flytypen som kunne brukes. Flyet lettet kl. 13.20 den 3. juli og satte kurs mod Uganda. Først etter avgangen ble den israelske regjering og lederen av opposisjonen, Menachem Begin, orientert om at flyet var på vei, og at aksjonen ennå kunne stoppes, såfremt regjeringen ikke oppnådde enighet. Det oppsto enighet etter tre timers debatt, hvorpå Dan Shomron fikk grønt lys til at gjøre det som skulle gjøres. Eliteenheten, som skulle redde gislene, var under kommando av oberstløytnant Jonathan «Yoni» Netanyahu. Om bord på Hercules-flyet var det, utover soldatene, to jeeper og den nå berømte sorte Mercedes-Benz, som var av samme type som den Idi Amin normalt lot seg kjøre i. Ytterligere to Hercules-fly lettet samtidig – med flere soldater, som hadde til oppgave å, etter landingen, ødelegge jagerflyene fra det ugandiske flyvåpen, som var parkert på flyplassen. Et fjerde Hercules-fly skulle fly gislene hjem. I tillegg til de fire Hercules-flyene besto enheten av to Boeing 707 – det ene et mobilt hospital, som skulle lande i Kenyas hovedstad, Nairobi, samt – på den første tredjedelen av turen – en eskorte av F-4 Phantom II-jagerfly. Redningsaksjonen. Etter syv timer og 40 minutter i luften kunne flyene lande uten hjelp fra landstyrker og med bakklappen åpen. Den sorte Mercedesen kjørte i følge med flere Land Rovere med elitesoldater mot terminalbygningen. Dette skulle ligne Idi Amin eller en annen høytstående embedsmann med følge og fjerne mistanken fra terrorister. De ble imidlertid møtt av to ugandiske vakter på veien, som viste at Idi Amin nylig hadde skiftet til en hvit Mercedes og beordret bilistene å stoppe. Vaktene ble drept, og av frykt for at terroristene hadde oppdaget noe, ble farten satt opp. De 29 elitesoldatene stormet lufthavnsbygningen i det de ankom, og gislene ble kommandert ned på gulvet på hebraisk. Etter et kort, men heftig og blodig skytedrama lyktes det elitesoldatene å overvinne samtlige 7 terrorister. Gislene ble transportert tilbake til flyet, men her begynte ugandiske soldater å åpne ild og drepte to gisler. Elitesoldatene besvarte ilden og vant over de ugandiske soldatene uten egne tap. Bare én av de israelske soldatene mistet livet, nettopp elitetroppenes leder, Yonatan Netanyahu, som, mens han eskorterte gislene ut mot de ventende flyene, ble drept, antakelig av en ugandisk soldat som befant seg i Entebbe lufthavns operasjonsrom. Ytterligere døde det en engelsk statsborger, Mrs. Dora Bloch, som i løpet av ugandernes aksjon hadde blitt kjørt til Kampalas sykehus. Det hevdes at Idi Amin i ettertid beordret at hun skulle henrettes. Klokken 23.59 lettet det siste israelske flyet fra Entebbe lufthavn og satte kursen hjem mot Tel Aviv. Operasjonen skulle etter planen vare i 60 minutter, og ble avsluttet på 59 minutter. Åtte timer senere landet alle flyene og gislene i Israel til en stormende velkomst. Til tross at israelerne feiret i stor stil denne hendelse, satt en israelsk stabsoffiser på sitt kontor og fikk en overraskende telefon fra Idi Amin, som ennå ikke var blitt informert om hendelsen. Amin sa "Nå må du bestemme deg angående skjebnen til gislene". Stabsoffiseren svarte: "Du mener ikke dem vi sendte hjem nå nettopp". Miranda de Ebro. Miranda de Ebro er en by i den spanske provinsen Burgos. Byen ligger ved elven Ebro. Byen har industri. Olga Segler. Olga Segler (født 31. juli 1881 i Prischt i Ukraina, død 26. september 1961 i Berlin) var et av de første ofrene for Berlinmuren og trolig også det eldste offeret som er kjent ved navn. Hun var 80 år da hun døde. Olga Segler bodde i Bernauer Straße 34. Huset lå i Øst-Berlin, mens fortauet foran lå i Vest-Berlin. På grunn av denne beliggenheten bestemte kommunistregimet i Øst-Berlin at beboerne skulle kastes ut. Olga Segler ville unngå dette, og heller flykte til datteren i Vest-Berlin. 25. september 1961 hoppet den 80 år gamle kvinnen i et redningsnett som ble satt opp av brannvesenet i Vest-Berlin for å gjøre det mulig for beboerne å flykte. Hun pådro seg ved fallet store indre skader, og døde dagen etter. Olga Segler ble bisatt på Städtischer Friedhof i bydelen Reinickendorf i Vest-Berlin. Det står en minnetavle på dødsstedet. Layton Maxwell. Layton Jonathan Maxwell, (født 3. oktober 1979 i St. Asaph), er en walisisk fotballspiller i "Caernarfon Town". Maxwell startet sin karriere som juniorspiller i Liverpool i 1997. Han ble i junioravdelingen frem til 1999 da han ble flyttet opp til førstelaget og fikk trøyenummer 33. Han fikk sin debut, og sitt første mål for førstelaget 21. september 1999 i Ligacupen i hjemmekampen på Anfield mot Hull i en kamp Liverpool vant 4-2. Dette ble hans eneste kamp for klubben. I sesongen 2000/2001 tilbragte han på lån i Stockport. I 2001 skrev han under fast for Cardiff hvor han ble værende frem til 2004. Han spilte også for "Barry Town", Swansea, "Carmarthen", Mansfield, "Rhyl" og "Bangor" før han skrev under for Caernarfon i 2006. Den 80. Oscar-utdelingen. Den 80. Oscar-utdelingen fant sted søndag 24. februar 2008, for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2007. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komikeren Jon Stewart var programleder for prisutdelingen for andre gang. Nominasjonene ble kunngjort tirsdag 22. januar 2007 i Samuel Goldwyn Theater. Gilbert Cates var produsent for seremonien for 14. gang. Hovedvinnere og nominasjoner. Oscar-vinnerne er markert med uthevet skrift. Eksterne lenker. Oscar-utdelingen Brudepris. Brudepris er pengebeløp, eiendom eller formue som betales til en brud eller brudens foreldre for retten til å ekte deres datter. Ekteskapskontrakten kan være muntlig eller skriftlig. Brudepris innen Islam. Koranen anbefaler skriftlighet (2:282:), men den muntlige form var lenge den mest brukte. Det eneste formkrav er at det foreligger et tilbud om ekteskap, "ijab", og en aksept, "qabul", i samme møte foran to vitner. Koranen anbefaler mannlige vitner. Kvinner kan brukes som vitner, men de må være to for å erstatte en mann (2:282:). Systemet med brudepris ble beholdt fra gammel tid. Etter islamsk rett er det bruden som er rett mottaker av brudeprisen "mahr", og ikke hennes far, som i pre-islamsk rett. Brudeprisen reguleres i (4:4:) «Gi kvinnen til egen disposisjon den ekteskapsgave de har krav på. Men hvis de selv finner det for godt å overlate dere en del av den, så disponer den med god samvittighet.» I mange muslimske samfunn praktiserer de i dag at det er brudens far som mottar brudeprisen "mahr". Hvis ekteskapet ikke fullbyrdes er det regler om brudeprisens tilbakebetaling (2:237-238). Craig Anton. Craig Ward Anton (født 28. august 1962 i Omaha i Nebraska) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen i Phil fra fremtiden, hvor han spiller Lloyd Diffy, serien går ennå på Disney Channel, Han har også noen roller i MADtv. Han har en yngre bror Brian (født 1970) og 2 søstre, Toni (1964) og Megan (1977). Jean Michel Ferri. Jean Michel Ferri, (født 7. februar 1969 i Lyon), er en tidligere fransk fotballspiller. Ferri spilte i "Nantes" fra 1987 til 1998 da han skrev under for den tyrkiske klubben "İstanbulspor". Her ble han kun en sesong i det han ble hentet til Liverpool av Gérard Houllier for £1 500 000 28. november 1998. Han ble Houlliers første kjøp som manager for klubben. Han fikk utdelt trøyenummer 18, men han ble ingen hit, og etter kun to ligakamper ble han solgt tilbake til Frankrike og "Sochaux" etter sesongen. Her ble han værende til han la opp i 2000. Jannu. Jannu, også Kumbhakarna eller Phoktanglungma, er en vestlig del av fjellkjeden Kanchenjunga Himal, på grensen mellom India og Nepal. Jannu ligger i sin helhet inne i Nepal, og en lang fjellrygg binder fjellet sammen med Kanchenjunga, verdens tredje høyeste fjell, i øst. Jannu er en stor topp med bratte sider, og er kjent for sine store utfordringer for fjellklatrere. Fjellet regnes som en av de vanskeligste topper i verden å bestige, pga. sin store høyde i forhold til det omkringliggende terrenget og svært bratte sider opp mot toppen. Fjellets enorme, loddrette nordvegg har vært åsted for noe av den mest tekniske og vanskeligste klatring over 7000 meter. Marina (kvinnenavn). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Marina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Greatest Hits (Alice in Chains). "Greatest Hits", også kalt "Alice in Chains Greatest Hits", er det tredje samlealbumet til Alice in Chains og ble gitt ut i 2001. Albumet inneholder sanger fra 1990–1996. Georg Muche. Georg Muche (født 8. mai 1895 i Querfurt, død 26. mars 1987 i Lindau) var en tysk maler, grafiker og høyskolelærer. Vita. Allerede i skolealderen var han opptatt av kunst, laget portretter av sine medelever og kopierte gamle mesterverker i oljemaleri. Som 17-åring ga han opp gymnaset uten avsluttende eksamen. Han studerte på privatakademiet hos Anton Azbé i München. Etter bare ett år dro han videre til Berlin (1914) og fikk kontakt med gruppen omkring "Galerie Der Sturm". I 1916 arrangerte galleristen utstilling med 22 arbeider av den unge Muche, sammen med Max Ernst. Selv uten formalkompetanse, ble han tilsatt som lærer ved Der Sturms kunstskole som startet i september samme år. Nye utstillinger var sammen med Paul Klee og Alexander Archipenko. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1918, men opplevde bare kaoset da krigen – og ble pasifist av det. I 1919 fikk han kontakt med «Novembergruppen», og derigjennom med både Dada og Bauhaus. Walter Gropius fikk ham til Weimar i 1920 for at han skulle være lærer og læremester. Han hadde stillingen som formingslæremester ved tekstilavdelingen til 1927. Han var også involvert i bygging og utforming av hus til både beboelse og industri. Han dro tilbake til Berlin i 1927, og var lærer ved en ny kunstskole, oppkalt etter Johannes Itten. Han fikk også et professoratengasjement ved "statens skole for kunst og kunsthåndverk" i Breslau. Entartetheten dreide seg for hans vedkommende mest om eksperimentene med forbudte stilarter, og flere bilder ble beslaglagt.. Han kom seg gjennom en del av tiden som lærer i freskomaleri. Deretter ble han lærer for mesterelever i tekstildesign (1939 – 1958) ved ingeniørskolen i Krefeld, og fikk verkene sine stilt på documenta 1 i Kassel. Etter 1960 bodde han som fri kunstner ved Bodensjøen og arbeidet med kunstteori. Hans kanskje viktigste verk var «Tafeln der Schuld», som summerte opp hans livssyn som motkraft til krig, nazisme og annen elendighet. Etterkrigstiden ga stadig nye anledninger til å videreføre serien med «den blødende linjen av mine livserfaringer», som han selv uttrykte det som 70-åring. Jonas Brothers. Jonas Brothers er et pop/rock ungdomsband fra Wyckoff, New Jersey, USA, som retter seg mot tenåringsmarkedet. Bandet består av Kevin Jonas (født 5. november 1987), Joe Jonas (født 15. august 1989) og Nick Jonas (født 16. september 1992) i Dallas, Texas. Bandet ble kjent gjennom Disney Channel. I dag har de gitt ut fire album: "It's About Time" (2006), "Jonas Brothers" (2007), "A Little Bit Longer" (2008) og "Lines, Vines and Trying Times" (2009). Alt startet som et soloprosjekt av det yngste medlemmet i bandet, Nick Jonas, etter at han som 6-åring ble oppdaget da han sang i en frisørsalong. Som 7-åring begynte han å spille på Broadway. Han har vært med i flere stykker, "A Christmas Carol" (2000), "Annie Get Your Gun" (2001), "Beauty and the Beast" (2002) og "Les Misérables" (2003). Han ble signert av plateselskapet Columbia Records, men da de tidlig i 2005 hørte sangen «Please Be Mine», ble Daylight/Columbia enige om å signere dem alle tre. Albumer. Etter å ha vært en kort tid uten plateselskap, ble Jonas Brothers signert av «Hollywood Records» i februar 2007. Rundt den samme tiden begynte guttene å være med i reklamer for godteriet «Baby Bottle Pops», hvor de også sang reklamesangen. 24. mars ble to sanger, fra to forskjellige albumer, gitt ut. «Kids of the Future» fra filmen «Meet the Robinsons» («Familien Robinson» på norsk) var med på soundtrackalbumet til filmen, og «I Wanna Be Like You» fra «Jungelboken» var med på albumet «DisneyMania 5». Jonas Brothers var for første gang i Det hvite hus mandag 9. april 2007. De var der under «The annual White House Easter Egg Roll», hvor de sang den amerikanske nasjonalsangen. De kom tilbake 27. juni 2007 under en feiring av kvinner i sport. Det foregikk en kamp der, og etter kampen sang de nasjonalsangen igjen. Etterpå sang de noen av hit-sangene deres. Deres andre album, «Jonas Brothers», ble gitt ut 7. august 2007. Det kom opp på 5. plass over de 200 hotteste albumene den første uken. Rundt denne tiden hadde to musikkvideoer premiere, sangen «Hold On» ble vist to uker før utgivelsen av albumet, og «S.O.S.» ble vist rett etter albumslippet. I august gjorde Jonas Brothers flere opptredener på tv. 17. august var de gjestestjerner i Disney Channel-showet «Hannah Montana», i en episode kalt «Me and Mr. Jonas and Mr. Jonas and Mr. Jonas». De sang også en sang sammen med Miley Cyrus i den episoden, «We Got the Party», som ble vist rett etter premieren av «High School Musical 2». Den kvelden ble episoden sett av 10,7 millioner mennesker. 24. august fremførte gruppen to sanger på «The Miss Teen USA contest». Dagen etterpå ble avslutningen av «Disney Channel Games» sendt på tv, hvor de også sang. Lekene var filmet 27. april 2007, i Orlando, Florida. Den 26. august presenterte Jonas Brothers sammen med Miley Cyrus en pris på «Teen Choice Awards». I november 2007 stod de på scenen under «American Music Awards» hvor de fremførte sangen deres, «S.O.S.». 22. november dukket brødrene opp i den 81. «annual Macy's Thanksgiving Day Parade». Den siste gangen de sto på scenen i 2007, var på nyttårsaften hvor de sang hitsinglene «Hold On» og «S.O.S.» 31. januar startet turnèen «Look Me In The Eyes Tour» i Tuscon, Arizona. De framførte flere nye sanger på turnèen, som nå er med på deres 3. album. It's About Time (2006). "It's About Time" kom ut i 2006 gjennom plateselskapet "Colombia Records". A Little Bit Longer (2008). De er nå aktuelle med ny plate, «A Little Bit Longer», som ble sluppet 12. august 2008 i USA. Det er deres tredje studio-album. 24. juni 2008 annonserte iTunes at de ville slippe fire sanger fra albumet, en sang hver andre uke. Sangene som ble sluppet var «Burnin' Up», «Pushin' Me Away», «Tonight» og «A Little Bit Longer». Alle sangene nådde 1. plass over flest ganger nedlstet. Etter «Look Me In The Eyes Tour»-turnèen var over, fortalte guttene at de ville åpne for Avril Lavigne den siste delen av hennes turnè, i Europa. De var med henne og «Boys Like Girls» fra sent i mai til sent i juni 2008. Samtidig som de filmet «Camp Rock», skrev Jonas Brothers flere sanger for medskuespilleren og bestevennen Demi Lovato's album, «Don't Forget». Albumet ble gitt ut 23. september 2008 i USA, og i tillegg til å hjelpe til å produsere albumet, er det også en duett mellom Demi og Jonas Brothers på det, kalt «On the Line». Et soundtrack for Camp Rock ble også gitt ut, 17. juni 2008. Albumet kom på 3.plass av de 200 mest solgte albumene, med 188 000 solgte cd-er på den første uken. Sommeren 2008 startet Jonas Brothers sin egen nord-amerikanske turnè, «The Burnin' Up Tour», for å promotere cd-en «A Little Bit Longer» og «Camp Rock Soundtrack». De spilte også sanger fra sine to forrige albumer. Turnèen startet 4. juli 2008 i Toronto, Ontario. Et filmteam fra «Disney Channel 3D Production» filmet to show i California, hvor også Taylor Swift sang noen sanger fra hennes album, for en konsertfilm i 3D som kommer ut 22. februar 2009 i USA. 14. juli fortalte Nick Jonas at bandet allerede hadde skrevet fem sanger for deres fjerde album. Jonas Brothers lagde historie ved å være den første gruppen til å selge mer enn 100 000 nedlastinger for tre singler, «Burnin' Up», «Play My Music» og «Pushin' Me Away». Gruppen var også på forsiden av juli-utgaven av «Rolling Stone Magazine» i 2008, som den yngste gruppen noen sinne. Lines, Vines and Trying Times (2009). I begynnelsen av 2009 begynte brødrene å snakke om deres fjerde studioalbum. De sa ved flere anledninger at de hadde skrevet og spilt inn sanger siden «The Burnin' Up Tour»-turnéen. Den 11. mars 2009 annonserte Jonas Brothers at «Lines, Vines and Trying Times» ville bli gitt ut den 15. juni samme år. I et intervju med det amerikanske magasinet Rolling Stone, sa Nick Jonas at «Vi prøver å lære så mye vi kan, mens vi fortsetter med å vokse». Kevin fortsatte med å si «Alt i alt er det sånn at det fortsatt er de samme gamle Jonas Brothers, på en måte, men vi har med mer og mer musikk, og det inkluderer forskjellige instrumenter som kommer til å legge til og bygge på den 'sounden' vi allerede har». Nick sa også at sangene på albumet er deres dagbøker, i sangformat, som handler om alt de har gått gjennom, i tillegg til personlige hendelser som de får inspirasjon fra. 11. mars annonserte også bandet at en verdensturné ville starte i midten av 2009. «The Wonder Girls», et Koreansk jenteband, var med som oppvarmingsband, i tillegg til deres gode venner i bandet «Honor Society». «Lines, Vines and Trying Times» ble gitt ut, men fra før av var det allerede gitt ut to singler, «Paranoid» og «Fly With Me». Albumet ble deres andre album som nummer 1 på hitlistene i USA. 31. desember 2012 ble sangen "Dance Until Tomorrow" lekket ut. Brødrene avslørte på livechaten sin senere i 2012 at de opprinnelig skrev sangen til albumet "Lines, Vines And Trying Times", men den ble ikke med på albumet. Skuespillerkarriere. I tillegg til å ha vært med på en episode av «Hannah Montana», var også Jonas Brothers med i hennes konsertfilm i 3D. De var med henne under hennes «Hannah Montana & Miley Cyrus: Best of Both Worlds Tour», hvor de var åpningen. De kom også ut på scenen midt under konserten, hvor de sang «We Got the Party», i tillegg til noen av sine egne sanger. Under «When You Look Me In The Eyes Tour»-turnèen, filmet de en serie bestående av 5minutters-episoder fra turneen, som hadde premiere på Disney Channel i USA 16. mai 2008. I Norge hadde serien premiere 1. november 2008. «Jonas Brothers: Living the Dream» viste hvordan de levde når de var ute på turnè. Man fikk se klipp av gruppen når de øvde, reiste, var på scenen, gjorde lekser og når de var sammen med familie og venner. Brødrene har også vært med i et spesialshow på Disney Channel, kalt «Studio DC: Almost Live», hvor de var sammen med de kjente muppets. De var også med under «Disney Channel Games 2008», hvor Kevin var lagleder for det gule laget, Joe var med på det grønne, og Nick deltok på det røde laget. De var også med i "Natt På Museet 2" som engler. I 2009 fikk de sin egen serie på Disney Channel, kalt "JONAS". I 2010 kom den andre sesongen, med navn "JONAS L.A" Camp Rock 2 kom i 2010. 2008. Brødrene har også spilt i suksessfilmen «Camp Rock» som hadde premiere i USA i juni 2008. Joe Jonas og Demi Lovato hadde hovedrollene, som Shane Gray og Mitchie Torres. Den ble en kjempehit og sett av 8,9 millioner seere i USA og Canada. Jonas Brothers var i filmen kjent som den berømte gruppen «Connect Three». Joe var også der vokalisten i bandet, Nick var en gitarist med navn Nate, og Kevin var kjent som Jason, også gitarist. På grunn av den store suksessen er det nå planlagt en oppfølger, og det ryktes at også lillebroren deres, Frankie, skal være med i den. Nå er Jonas Brothers opptatte med sin egen Disney Channel originale serie, JONAS. Serien skulle egentlig handle om guttene som spioner, med handlingen er blitt endret. Nå handler JONAS om tre brødre som lever som rockestjerner samtidig som de ønsker å leve så normalt som mulig. Serien er nå begynt og sendes på Disney Channel i USA, og vil komme på norske tv-skjermer fra høsten av. Det var en stund rykter om at alle fire brødrene ville debutere på kino i filmen «Walter the Farting Dog», men da det ble brakt opp under et intervju, avkreftet Kevin dette. Det var meningen de skulle være med, men prosjektet ble utsatt/avlyst. På slutten av 2008 ble de nominert til en Grammy i kategorien Best New Artist, men prisen gikk til den britiske stjernen Adele. 2009. 27. februar var det premiere på deres egen 3D-film, som er en konsertfilm. 16. juni ga de ut sitt fjerde studioalbum, «Lines, Vines And Trying Times». I Norge kunne det bli kjøpt fra 15. juni 2009. Den 7. juli annonserte Jonas Brothers at de hadde signert gruppen Honor Society til deres eget plateselskap som de startet sammen med «Hollywood Records». En måned senere var sangen «Send It On» spilt på Radio Disney. Demi Lovato, Miley Cyrus og Selena Gomez sang sammen med Jonas Brothers på den sangen, som ble gitt ut for «Disney's Friends for Change». Musikkvideoen hadde premiere 14. august. Joe Jonas var også gjestedommer på American Idol, og episoden vil gå på amerikansk fjernsyn i begynnelsen av 2010. «Camp Rock 2: The Final Jam» ble filmet i Ontario i Canada. Innspillingen begynte 3. september, og ble avsluttet 16. oktober. Filmen skal ha premiere sommeren 2010. I slutten av 2009 kom det ut at Nick Jonas vil jobbe med et soloprosjekt, som heter Nick Jonas and the Administration. Det er konstatert at dette er kun et sideprosjekt, og Jonas Brothers vil ikke splittes på grunn av dette. 2010. I 2010 kom "Camp Rock 2", og JONAS L.A. Nick bestemte seg for å gå solo. Han startet sitt eget band, Nick Jonas & The Administration. Brødrene var helt klare på at Jonas Brothers ikke var løst opp, og at de kom til å lage mer musikk sammen. 2011. I 2011 bestemte Joe seg også for å gå solo. Han ga ut albumet "Fast Life". Guttene drev alle med forskjellige prosjekter. 2012. 2012 sies at er "The Year Of Jonas", fordi Jonas Brothers er sammmen igjen. De laget ny musikk sammen, og ga ut et nytt album gjennom sitt eget plateselskap, Jonas Enterprises. Guttene brøt kontrakten med "Hollywood Records", så derfor slettet "HR" mange av JB sine videoer og tok fra dem livvakten deres "Big Rob". Kevin Jonas og kona, Danielle Jonas fikk sin egen reality serie på E! Morgenen 17.august var Kevin og Danielle på radioen med Ryan Seacrest. De ringte til Nick og Joe. Der avslørte de at 11.oktober skulle de ha en slags "gjenforeningskonsert" i Radio City Music Hall, NYC. De opptrådde endelig sammen igjen etter mange år. Der sang tre nye låter fra deres nye album, "Wedding Bells" (som antagelig er om Nick sin eks Miley Cyrus), "Let's Go" og "First Time". Livene deres. Hele Jonas-familien er kjent som en vennlig familie. Guttene er kristne, og faren deres, Paul Kevin Jonas Sr. er en tidligere prest. De var hjemmeskolert av moren deres, Denise Jonas, på grunn av deres travle liv. Alle er nå ferdige med skolen. De er også kjent for å bære kyskhetsringer på den venstre ringfingeren, som et symbol på at de skal holde seg rene til ekteskapet. Under MTV Video Music Awards gjorde komikeren, og verten for showet, Russel Brand, narr av dette. Flere sto opp mot komikeren for dette, og senere unnskyldte han seg. Guttene har selv sagt at de ikke er sinte for dette. Joe har sagt at ringene symboliserer «et løfte til oss selv og Gud om at vi vil holde oss rene til ekteskapet», og Nick har fortalt at «kyskhetsringene er ganske kule, og ringene er bare en av våre måter til å være annerledes enn alle andre der ute». De begynte å bruke ringene da foreldrene spurte om de ønsket det. De holder seg også unna alkohol, tobakk og dop. Veldedighet. «Vi startet «The Change for the Children Foundation» for å støtte programmer som motiver og inspirer barn til å ta en avgjørelse og vil gjøre suksess. Og vi tror at de som er flinkest til å hjelpe barn, er likesinnede – barn som hjelper barn som er litt mindre heldige.» Siden 6. august 2008 har «Bayer Diabetes Care» slått seg sammen med Nick Jonas som en diabetesambasadør for å hjelpe unge mennesker å få kontroll over deres diabetes. Nick fikk vite som 13-åring at han har diabetes type 1. Resten av bandet. I 2012 fikk de med tre nye medlemmer; bakgrunnsanger Paris Garbowsky (gift med Greg Garbowsky), trommist Michael Bland (som var med i Nick Jonas & The Administration) og bakgrunnsanger. Tidligere medlemmer. Før de kom på navnet «Jonas Brothers», tenkte gutta seg å kalle seg «Sons Of Jonas», «Jonas Trio», «Jonas Jonas Jonas» og «Run Jonas Run». De har også en lillebror som heter Frankie (Franklin Nathaniel Jonas, 12), som ikke er med i bandet. Det er mye snakk om at han kanskje skal bli med når han blir litt eldre, men i følge brødrene hans har han planer om å lage sin egen gruppe. Han har kallenavnene «Bonus Jonas» og «Frank the Tank». I media. I South Park episode The Ring (episode 1, sesong 13) vil serieskaperne avsløre Jonas Brothers hensikt med musikken sin. De blir tvunget til å dele ut kyskhetsringer av Mikke Mus som er sjef for Disney fordi han ikke vil fremstå som at han selger på sex til småjenter. Når Jonas brødrene sier seg lei av at alt skal dreie seg om kristendom og kyskhet forteller Mikke at de er nødt å bære kyskhetsringene for at de kan selge sex til småjenter, og at Disney ville tatt seg dårlig ut hvis de ikke fremstår som uniteressert i sex-aspektet. Jonas Brothers ville ikke fungert som den største pengemaskinen til Disney i nyere tid hvis alle de "dumme, godtroende kristne" forstår at småjentene deres er opptatt av andre ting enn "musikken" deres. På MTV Video Music Awards i 2009 ble guttene mobbet for ringene sine. De spanske Nederlandene. De spanske Nederlandene er navnet de sydlige Nederlandene fikk da nord og syd formelt ble adskilt i 1581, og beholdt frem til freden i Utrecht i 1713. Etter dette ble Nederlandene overført til habsburgerne i Østerrike og landets navn ble endret til De østerrikske Nederlandene. Denne adskillelsen ble de facto forårsaket av Antwerpens fall i 1585 og andre militært vellykkede aksjoner av guvernøren Alessandro Farnese under åttiårskrigen. Denne delen av landet omfattet hovedsakelig den katolske og fransk-språklige sørlige delen av Nederlandene, det som i dag omtrent tilsvarer deler av Belgia. I motsetning til de provinsene som ble selvstendige i Åttiårskrigen fortsatte disse provinsene å være under spansk overhøyhet. De spanske Nederlandene var et forholdsvis selvstendig rike, fordi Filip II av Spania mente at hans direkte arving Filip III ikke hadde det nødvendige talentet for å regjere. Filip II overlot Nederlandene heller til Albrecht av Østerrike og hans kone Isabella av Spania. Disse døde uten å etterlate seg arvinger, og dermed kom Nederlandene igjen under spansk styre. Da den spanske grenen av huset Habsburg døde ut, ble Spanias trone overtatt av en monark fra huset Bourbon og de sydlige Nederlandene ble overført til den østerrikske grenen av huset Habsburg. Dette skjedde fordi båndet mellom Nederlandene og Spania formelt sett var knyttet via en personalunion. Patricia MacLachlan. Patricia MacLachlan (født 3. mars, 1938 in Cheyenne, Wyoming) er en amerikansk barnebokforfatter, best kjent for "Sarah, Plain and Tall" ("En mor til sommeren"), som hun vant Newbery-medaljen for i 1986. Boken er filmet for TV med Glenn Close. Patricia MacLachlan er aktiv i "National Children's Book and Literacy Alliance", en amerikansk organisasjon som arbeider for lesing, litteratur og bibliotek. På norsk finnes også "Morgendagens trollmann", "Sju kyss på snei" og "Ferd". Alle er oversatt av Tormod Haugen. The Essential Alice in Chains. "The Essential Alice in Chains" er det fjerde samlealbumet fra Alice in Chains og ble gitt ut i 2006. Albumet inneholder alle deres hits unntatt «Down in a Hole». Det skulle egentlig bli gitt ut i 30. mars 2004. Albumet inneholder noen nye remixer lagd av Alice in Chains. Ramstad skole. Ramstad skole er en ungdomsskole på Høvik i Bærum, skolen har ca 460 elever og et personale på 55. Ved skolestart 2007 gjenåpnet skolen i nyoppussede lokaler. Rektor ved Ramstad skole er Susanne Kaaløy (2011). Visjon. På Ramstad skole skal elevene få utvikle sine evner og talenter sammen med andre. Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro. Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro (PUC-Rio) er et pavelig universitet opprettet i 1941 av jesuittordenen. Det er vokst til å bli et av de fem fremste universiteter i Brasil. Det ligger i Rio de Janeiro. To helskrudde agenter. "To helskrudde agenter" (originaltittel: "Nati con la camicia") er en italiensk action-komedie fra 1983 med Terence Hill og Bud Spencer i hovedrollene. Regi er ved Enzo Barboni. Filmen er også kjent under de engelske titlene: "Go for it", og "Trinity: Hits the Road". Handling. Rosco Frazer (Terence Hill) lurer fengselsfuglen Doug O'Riordan (Bud Spencer) til å banke opp noen trailersjåfører som har presset ham av veien. Med politiet i hælene flykter duoen til nærmeste flyplass og tar det første flyet til Miami, men nå tror CIA at de er to av deres agenter. De får en veske fylt med dollar, en suite på Miamis fineste hotell og ordre om å utgi seg for å være nyrike. Etterhvert oppdager de at de er blitt forvekslet med to av CIAs agenter, men innser samtidig at de nå er for dypt involvert til å fortelle sannheten. Oppdraget deres er å ordne opp med den frykinngytende og stormannsgale K1. David Gallagher. David Gallagher (født 9. februar 1985 i Queens i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Blant annet har han spilt i den amerikanske TV-serien "7th Heaven", i rollen som Simon Camden. Gallagher begynte som modell i en alder av to år forskjellige reklamer som senere førte til kommersielt arbeid som skuespiller. Han dukket opp i en rekke TV-reklamer som barn for produkter som f.eks. Tyson Foods og Fisher Price. I en alder av 8 år hadde Gallagher en tilbakevendende rolle i såpeoperaen "Loving". Hans filmdebut kom i 1993 da han fikk rollen som Mikey i oppfølgeren "Look Who's Talking Now", da han spilte sønnen til John Travolta og Kirstie Alley. I 1995 opptrådte Gallagher i en produksjon av "A Christmas Carol" på Broadway. Han spilte også i flere TV-filmer, deriblant "Bermuda Triangle". I 1996 ble Gallagher gjenforent med John Travolta i filmen "Phenomenon". Senere samme år ble fikk Gallagher rollen som Simon Camden i den kjente TV-serien 7th Heaven som forble på lufta i 11 sesonger, og dermed er det eldste familiedramaet i fjernsynets historie og er den høyest rangerte TV-serien på WB Network. I 2003, under 7th Heaven's åttende sesong, forlot Gallagher TV-serien for å studere på heltid. Men han kom tilbake til serien på deltid i løpet av sesong 9. Deretter valgte han å ikke fornye kontrakten sin. Gallagher`s første rolle etter å ha forlatt 7th Heaven var med en gjesterolle i TV-serien Numb3rs som seriemorderen Buck Winters i september 2006, en rolle han gjentok i januar 2009. Han har også dukket opp i sesong 6 av. Han spilte også i filmoppfølgeren av Boogeyman, som gikk rett på DVD. I juli 2008 var Gallagher gjesteskuespiller i dramaserien "Saving Grace" med rollen som Paul Shapiro, en plaget ung mann som var mistenkt i en mord-etterforskning. Gallagher`s neste TV-opptreden var i oktober 2008 i en episode av TV-serien Bones med rollen om Ryan Stephenson, sønn av en mann som gikk gjennom kirurgisk operasjon for å bli kvinne. I november 2008 dukket Gallagher opp i en episode av TV-serien Without a Trace der han spilte en som var mistenkt for å være ansvarlig for forsvinningen av en sykepleier. Glopheim kafé. Glopheim kafé er en kafé som ligger på Atna i Stor-Elvdal kommune. Selve huset stod ferdig i 1947, men fikk et tilbygg i 1953. Begge delene av huset er oppført i funksjonalistisk stil. I år 2000 ble kaféen lagt ned etter førti års drift, men fikk nye eiere som restaurerte det opprinnelige interiøret og gjenskapte 50-tallsstilen med jukeboks, respatex og negerdame på disken. Bygget er nå fredet av Riksantikvaren. Kaféen har ikke biljardbord, men serverer det lokale Atna-ølet. Mange av ildsjelene som stod bak gjenåpningen av Glopheim kafé, var også med på å starte Atna Bryggeri. Songs from The Capeman. Songs from The Capeman er et konseptalbum av Paul Simon, gitt ut i 1997. Det handler om «the Capeman», en flyktning fra Puerto Rico som blir dømt for to uprovoserte drap i New York. Han blir dømt til døden, men er mindreårig og kommer inn på et rehabiliteringsprogram, som mot alle odds ser ut til å fungere (på tross av at samfunnet sterkt motarbeider det). Jason McAteer. Jason Wynn McAteer (født 18. juni 1971 i Liverpool) er en tidligere irsk fotballspiller, og nåværendre trener i Chester. McAteer startet karrieren sin i 1992 i Bolton Wanderers før han kjøpt til Liverpool av manager Roy Evans for £4 500 000 7. september 1995. Han fikk sin debut for de røde i hjemmekampen på Anfield mot Blackburn 16. september samme år i en kamp Liverpool vant 3-0. Han ble værende i Liverpool frem til 21. januar 1999 da Blackburn betalte £4 000 000 for hans tjenester. Han spilte totalt 139 kamper, og scoret 6 mål for Liverpool. Han spilte også for Sunderland og Tranmere før han la opp. Høyde uten tilløp. Høyde uten tilløp (også kalt stille høyde) er en hoppøvelse i friidrett. Øvelsen går ut på å hoppe så høyt som mulig over en list, uten noen form for tilløp eller horisontal bevegelse i forkant av hoppet. Regler. Utøveren skal stå på begge bein, og begge bein skal forlate bakken samtidig. det er ikke tillatt med noen form for vridning, forflytting eller dobbeltsats av føttene i forkant av, eller i selv satsen. Listen heves ettersom utøverne klarer høyden. En utøver har tre forsøk på hver høyde. Utøveren lander på en tykk madrass (tjukkas) som oftest på ryggen. Historie. Evnen til å hoppe høyt har det trolig vært konkurrert om på mange ulike måter gjennom tidene. Målet kan ha vært å nå høyest mulig med hånden, eller hodet. Høydehopp som øvelse krever at hele kroppen skal over et hinder av en bestemt høyde. Det er rimelig å anta at de første hoppene ble foretatt med landing på beina. Var bakken, underlaget mykt nok kunne man nok lande på ulike måter med en rullende landing. Når øvelsen ble en offisiell konkurranse ble det hoppet med en teknikk kalt «dykk»: Utøveren står med selvvalgt side til hopplisten, svinger armene godt bak og vrir overkroppen bort fra listen samtidig som beina bøyes. Direkte går bevegelsen over i en strekk med beina og en aktiv slengbevegelse med armene opp mot listen. Utøveren passerer listen med bryst og mage mot listen, knekker i hoften, og løfter beina med seg over listen. Utøveren møter bakken med armer og ruller over skulder, rygg og opp i stående. Landingen ble som regel foretatt i sand, gjerne utblandet med sagflis. OL. Høydehopp med tilløp ble det konkurrert i fra slutten av 1800-tallet, og øvelsen har vært olympisk øvelse siden de første moderne lekene i 1896. Opprinnelsen til høydehopp uten tilløp er noe usikker, men kom til som olympisk øvelse fra 1900 til 1912. Den første og eneste olympiske mesteren i høyde uten tilløp var Ray Ewry. Han vant med 1,655 meter under lekene i 1900. Fire år senere med 1,60 meter. I jubileumslekene i 1906 hoppet han 1,56 meter og i London i 1908 ble vinnerhoppet på 1,575 meter. Platt Adams vant i 1912, med 1,63 meter, den siste gangen øvelsen var med på det olympiske programmet. Fosbury flopp. Etter at Dick Fosbury introduserte den nye teknikken, kalt "Fosbury flopp" i høydesprang med tilløp på slutten av 1960-tallet, begynte utøverne å eksperimentere med en lignende teknikk også i høyde uten tilløp. Den norske rekorden av Sturle Kalstad på 1,82 meter fra 1983 er satt med «den gamle» dykkteknikken. Etter hvert er den teknikken helt borte og alle utøvere i dag konkurrerer med floppstilen. Høyde uten tilløp finnes på det nasjonale mesterskapsprogrammet innendørs, men ikke utendørs. Sturle Kalstad fra IL Gular er tidenes norske høydehopper uten tilløp, og har ved siden av den norske rekorden på 1,82 meter vunnet hele 12 norske mesterskap på rad i perioden 1983 til 1994. Grete Bjørdalsbakke fra Ørsta IL hadde den norske rekorden for kvinner med 1,52 meter fra mars 1984 frem til 2009 da Stine Kufaas hoppet 1,53 m. Øvelsen nyttes av noen som en treningsøvelse, eller testøvelse for vertikal spenst, men dette er mest blant friidrettsutøvere som er kjent med øvelsen. Øvelsen er ikke så godt egnet til test av vertikal spenst som en sargeant-test, men vil for en erfaren utøver kunne være motiverende. At det i Norge fortsatt konkurreres i lengdehopp og høydehopp uten tilløp er nok med på å forsterke bruken av øvelsen. Som testøvelse har den nok litt for mange feilmarginer og dermed for lav reliabilitet. Udokumenterte påstander mener at Patrick Sjöberg har treningshopp opp mot 2 meter. Teknikk. Ved å ta bort tilløpet fjernes mye av kravet til teknisk koordinasjon mellom løpstilløp, sats og hopp. Øvelsen fremhever dermed kravet til den plyometriske ferdigheten spenst. Med endringen i teknikken fra dykk til flopp, er øvelsen en god fysisk test på vertikal spenst. Utøveren står med ryggen mot hopplisten. Avstanden fra utøver til listen vil variere i forhold til høyden på listen og individuelle preferanser, men som en tommelfingerregel vil avstanden fra hoft til albue når hånden er plassert på hoften være gunstig. Det er vanlig å strekke forsiktig opp, svaie ryggen for så å bøye forover og senke armene. Bevegelsen nedover skal først være rolig og kontrollert, for så å sette på et lite fall mot det dypeste punktet. Hvor dypt utøveren her velger å gå er ut fra individuell preferanse og må stå i forhold til beinstyrke. I satsen bruker utøveren begge armene aktivt, og fører disse kraftig frem, og oppover med lett bøy i albuene. Trykket fra beina skal komme fra tåballene, og gå igjennom hoften og rett opp igjennom kroppen. Utfordringen rent teknisk er timing og å vite hvor langt inn mot listen det er gunstig å lene seg. Utøveren føler når listen er passert, ofte vil denne stryke langs ryggen uten å falle av. I det skuldrene er klar av listen må hoften arbeides frem og opp. Armene brukes for å balansere kroppen, samtidig som de bidrar til å får en gunstig svai i ryggen. I det hoften er klar av listen, går utøveren inn i en sittende stilling som løfter knea og leggene over listen. Utøveren når madrassen (tjukkasen) med skuldrene. Noen velger å fullføre en baklengs rulle, mens andre stopper rotasjonen og lander på ryggen. Heidi Ruud Ellingsen. Heidi Ruud Ellingsen (født 1985) er en norsk musikalartist. Våren 2007 var hun med i oppsetningen Spellemann på taket, og fikk i en drøy uke steppe inn i en av rollene, da vedkommende som hadde rollen ble syk. Ellingsen vant rollen som Kathy Selden i musikalen Singin' in the Rain i knallhard konkurranse med syv andre talentfulle kvinner gjennom TV-serien Drømmerollen på NRK 1 i 2007. "Du er en stor musikalartist", sa jurymedlem Svein Sturla Hungnes etter kåringen. Musikalen hadde premiere på Oslo Nye Hovedscenen 30. januar 2008. Etter at engasjementet som Kathy Selden ble unnagjort i løpet av våren gikk Ellingsen over til neste drømmerolle. Hun spilte den kvinnelige hovedrollen som Sol i storsatsningen "Sol av Isfolket", basert på Margit Sandemos tre første bøker i "Sagaen om Isfolket". Mannlig motspiller ble Paul Ottar Haga, som Ellingsen sist sang med i Drømmerollen. "Sol av Isfolket" ble satt opp utendørs på Valdres Folkemuseum i august 2008. Hun har medvirket i konserter med Sandvika Storband og Sandefjord Storband. I 2008 debuterte hun også som dubbeskuespiller med en rolle i Disko Worms som hadde premiere i Norge i Februar 2009. Ellingsen er fra Narvik, men bor nå i Oslo. Top Secret! "Top Secret!" er en amerikansk crazy-komedie fra 1984 med Val Kilmer, Lucy Gutteridge, Omar Sharif og Peter Cushing i noen av hovedrollene. Regi og manus er ved David Zucker, Jim Abrahams og Jerry Zucker (kjent som trioen: Zucker, Abrahams and Zucker). Handling. Rockesangeren Nick Rivers (Val Kilmer) reiser som USAs representant til en kulturfestival i Øst-Tyskland under Den kalde krigen og havner midt i kampene mellom militærpolitiet og motstandsfolkene. Det blir en kamp mot klokka når Nick slår seg sammen med Hillary Flammond (Lucy Gutteridge) for å finne faren hennes før han får lagd det endelige supervåpenet – Polaris Mine. Han får imidlertid uventet hjelp av «den franske motstandsbevegelsen». Om filmen. "Top Secret" er en vill parodi på agent- og krigsfilmer. Val Kilmers hadde sin første filmrolle i denne filmen. Fylkesvei 77 (Akershus). Fylkesvei 77 (Fv77) i Akershus går mellom Vassumkrysset og Vassum i Frogn kommune. Veien er 857 meter lang. Eksterne lenker. 077 Famke Janssen. Famke Beumer Janssen (født i Amstelveen 5. november 1965) er en nederlandsk skuespillerinne og tidligere modell. Hun er best kjent for sine roller i James Bond-filmen "GoldenEye", tv-serien "Tuck" og som «Jean Grey/Phoenix» i X-Men filmene. Janssen er også en UNODC Goodwill Ambassador for Integrity. Tidlig liv og familie. Janssen ble født i Amstelveen, Nederland, som den eneste brunetten i en familie med blondiner. Ved siden av å snakke hollandsk, lærte Janssen seg å snakke engelsk, tysk og fransk. Hun har to søstre, Antoinette Beumer (regissør) og Marjolein Beumer (skuespillerinne). Janssen flyttet til USA i 1984 og begynte å arbeide profesjonelt som modell. Hun arbeidet for Elite Model Management og hadde oppdrag for Yves Saint-Laurent, Chanel og Victoria's Secret. Janssen studerte også litteratur ved Columbia University før hun flyttet til Los Angeles og påbegynte sin skuespillerkarriere. Personlig liv. Janssen bor i Greenwich Village i New York City. Hun var gifte med forfatter/regissør Tod Culpan Williams, sønn av arkitekten Tod Williams, fra 1995 til 2000. Skuespillerkarriere. Etter å ha flyttet til California, fikk Janssen sin første rolle, i en gjesterolle i episoden "The Perfect Mate" i science-fiction serien ' og litt senere i den populære serien "Melrose Place". Hennes første filmrolle var sammen med Jeff Goldblum i "Fathers & Sons" (1992). Samme år fikk Janssen tilbud om en rolle i ', men avslo dette, da hun foretrakk å spille i filmer. I 1994 spilte hun så sammen med Pierce Brosnan i hans første James Bond film, "GoldenEye", i rollen som «femme fatale» "Xenia Onatopp". Janssen spilte superhelten "Dr. Jean Grey/Phoenix" i "X-Men", "X-Men 2" og '. Hun spilte også i filmene "Lord of Illusions", "The Faculty", "House on Haunted Hill", "I Spy", "Rounders", "Deep Rising" og "Hide and Seek". I tillegg hadde Janssen en fremtredende rolle i den populære tv-serien "Tuck", som den forførende og manipulative transseksuelle "Ava Moore". Janssen har slåss mot å få samme type roller, og har vært med i Woody Allens film "Celebrity", Robert Altmans "Gingerbread Man", John Irvins "City of Industry", Ted Demmes "Monument Ave" og ble nylig belønnet med the Special Jury Best Actress Award ved The 2007 Hamptons Film Festival for sin rolle som den kvinnelig biljardspilleren i Chris Eigemans "Turn the River". I 2003 fikk hun prisen the International Star of the Year; i 2004 vant hun the Hollywood Life Breakthrough Artist of the Year for sitt arbeide i serien "Tuck"; og i 2006 fikk hun priser ved the Hamptons Film Festival. Samme år takket hun nei til den kvinnelige hovedrollen i. 28. januar 2008 ble Janssen utnevnt som en FN-Goodwill Ambassador for Integrity ved the Second Conference of the States Parties to the United Nations Convention against Corruption, avholdt i Nusa Dua, Bali. Priser og nominasjoner. "Listen under er ikke komplett, se " Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA) Utvalgt filmografi. "Listen under er ikke komplett, se " Trivia. Hennes navn skal uttaleles som Fahm-Kuh Yan-Sin. Navnet betyr "liten jente" på vest-frisisk, det lokale språket i den hollandske provinsen Friesland. Janssen eier en hund av Boston Terrier-rasen med navnet Licorice, som hun ofte reiser sammen med. Janssen spilte en mutant i episoden av ' som hun var med i, og spilte flere scener sammen med Patrick Stewart. Janssen spilte også mutant senere i filmene "X-Men", "X-Men 2" og ', og igjen spilte hun mot Stewart. Janssen er den hollandske stemmen på the Studio Tram Tour ved alle Disney-parker. Fylkesvei 59 (Akershus). Fylkesvei 59 (Fv59) i Akershus går mellom Ringnes og Seierstein i Ås kommune. Veien er 589 meter lang. Eksterne lenker. 059 Bruce Fairweather. Bruce Fairweather var medlem av grunge bandet Mother Love Bone. Han var også medlem av Green River der han jobbet sammen med Mark Arm fra Mudhoney og Jeff Ament fra Pearl Jam. Sykling under Sommer-OL 1952. Sykling under Sommer-OL 1952. Sykling var med for tolvte gang på det olympiske programmet 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Italia ble beste nasjon foran Australia og Belgia alle med to gullmedaljer hver. Fylkesvei 512 (Akershus). Fylkesvei 512 (Fv512) i Akershus går mellom Gunhildkleiva i Eidsvoll og fylkesgrensen mot Hedmark ved Budalsbekken bru. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 512 Slaget om Storbritannia (film). "Slaget om Storbritannia" er en film fra 1969 om luftkampene som fant sted mellom britiske og tyske flystyrker over Storbritannia under andre verdenskrig. Manuskriptet, skrevet av James Kennaway og Wilfred Greatorex, var basert på boken "The Narrow Margin" av Derek Wood og Derek Dempster. Filmen hadde som mål å være en nøyaktig beretning om det virkelige Slaget om Storbritannia, det vil si hendelsene på sommeren og høsten 1940 da britiske RAF påførte tyske Luftwaffe et strategisk tap, og slik sikret at "Operasjon Sjøløve" – Hitlers plan for å invadere Storbritannia, ble oppgitt. Den enorme, strategiske seieren til britiske piloter som var i mindretall ble summert opp av sir Winston Churchill slik: «Aldri noensinne i menneskets konfilktfyllte historie har så mange skyldt så få så mye.» Filmen er spesielt kjent for sine spektakulære flysekvenser, som var av en art som aldri var vist på film tidligere. Disse scenene var sterkt medvirkende til å gjøre filmen meget kostbar å produsere. Alle fly er autentiske for perioden. For de tyske flyene henvendte man seg til Spania, som fremdeles benyttet seg av de tyske Heinkelen bombefly og Messerschmitt jagerfly de mottok fra Tyskland under andre verdenskrig. Flyene ble ført av de mannskapene fra det spanske flyvåpen som fortsatt tjenestegjorde på disse flytypene. Henrik Ibsens skrifter. Henrik Ibsens skrifter (forkortet HIS), er et forskningsprosjekt som siden 1999 har vært drevet ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo. HIS er en tekstkritisk utgave av Henrik Ibsens samlede verker med lignende formål som den såkalte "Hundreårsutgaven" av Ibsen. Utgivelsen av Henrik Ibsens samlede verker er det største, mest omfattende humanioraprosjekt som noen gang er blitt gjennomført i Norge. Ved Senter for Ibsen-studier har det i perioden april 1998 til 2010 vært sysselsatt en vitenskapelig stab av kollasjonister og edisjonsfilologer, som har arbeidet med emendere og skrive kommentarer til verket. Til sammen har 90 personer vært involvert i prosjektet. I tillegg til disse har et eksternt ekspertpanel med flere verkredaktører vært knyttet til prosjektet. Professor Vigdis Ystad er hovedredaktør og leder for prosjektet. Bindene med Ibsens brev er redigert av historieprofessor Narve Fulsås. Innledninger og kommentarer til Ibsens verker er lagt til egne bind, og i disse har litteraturforskere drøftet bla. hva som kan ha påvirket Ibsen. Prosjektet har fått kritikk for økonomiske overskridelser, men også faglig har det blitt hevdet at prosjektet har fremskaffet lite nytt. «Resultatet er at utgaven har lite nytt materiale å vise til. I stedet ble det prestisje i hvert komma». Arbeidet til Christian Janss og Narve Fulsås i bindene med Ibsens brev har derimot fått positiv mottakelse «Han har en tydelig teoretisk profil sammen med et fokus på kildekritikk og empiri som savner sidestykke i norsk litteraturforskning. Etter min oppfatning er dette den viktigste forskningen som er gjort på Ibsen i Norge siden Koht.» Publiseringen av Henrik Ibsens skrifter. Den trykte utgaven av Henrik Ibsens skrifter trykkes fra datafiler tagget med tekstkodingsstandarden TEI. Salget av papirversjonen har vært beskjedent. En elektronisk utgave med fem drama, to av tre brevbind og diktsamlingen Digte ble publisert 17. september 2011. Den elektroniske utgaven av Henrik Ibsens skrifter ble utarbeidet i samarbeid mellom Senter for Ibsen-studier og Eining for digital dokumentasjon (EDD). Grunnlagsfilene til verket blir tilgjengeliggjort på internett sammen med presentasjonsformaterte filer inkludert PDF. For leseversjoner gjøres også ebook-filer tilgjengelig. Informatikeren Håkon Wium Lie tilbød å lage en internettutgave av Ibsens skrifter gratis, men fikk avslag. Prosjektleder Ystad har begrunnet avslaget med at det elektroniske hovedprosjektet utarbeides i XML-format, mens trykkfilene er i PDF-format og la til at «vi selvsagt ikke (har) noe imot en slik publisering (av PDF-filene), men det er vi selv som ønsker å gjøre det.» Beslutningen om både å både å publisere en papirutgave med standardisert typografi og å utsette å publisere en elektronisk utgave av kildefilene førte til at mye ikke er tilgjengeliggjort: «Prosjektet har nemlig prioritert utgivelsen av papirutgaven, som man ikke lenger kan feste lit til, på bekostning av den elektroniske utgaven, som man ikke har klart å ferdigstille.». Den samlede tekstmengden i prosjektets arkiv utgjør ca. 200 000 sider i følge prosjektleder Vigdis Ystad Økonomi. Aftenposten har anslått samlet kostnad av prosjektet til 100 millioner kroner. Forskningsrådet innvilget søknaden for igangsetting av Henrik Ibsens Skrifter i 1997. I 2002 ble overskridelser dekket ved å søke ytterligere midler fra Kirke- og kulturdepartementet. Prosjektet har også mottatt støtte fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU og Nasjonalbiblioteket. Come on Down. "Come on Down" er den første EP-en av Green River. Det er mange som kaller dette albumet det første Grunge-albumet. Sykling under Sommer-OL 1956. Sykling under Sommer-OL 1956. Sykling var med for trettende gang på det olympiske programmet 1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Italia ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Frankrike med to. Landeveissyklingskonkurransene ble avholdt i Melbournes forstad Broadmeadows. Fylkesvei 89 (Hedmark). Fylkesvei 89 (Fv89) i Hedmark går mellom Brumunddal og Sanden i Ringsaker kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 089 089 Sykling under Sommer-OL 1960. Sykling under Sommer-OL 1960. Sykling var med for fjortende gang på det olympiske programmet unfer OL-1960 i Roma. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Italia ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sovjetunionen med en. Jernhattene. Jernhattene var tilnavnet til en kategori av den mandsjuiske adel under Qing-dynastiet, det keiserdynasti som regjerte Kina fra 1644 til 1911. Dynastiet utviklet et svært komplisert og omfattende rangeringssystem for sin adel. Den generelle konvensjon var at alle titler skulle nedarves til eldste sønn, men for hvert slektsledd gikk adelstittelen ned med én grad. Det var imidlertid tilfeller da keiseren gav en adelstittel som skulle «nedarrves gjennom hver generasjon» 世襲罔替. Da dette skjedde, ble det alltid sett på som en utsøkt ære. Adelsfolk som arvet sine titler på denne måten, ble av og til kalt jernhatter. Mot slutten av 1800-tallet ble "jernhatter" betegnelsen på den fraksjon av mandsjuiske prinser og andre ved Qing-hoffet i Beijing som var blant de mest heftige motstandere av vestlig innflytelse i Kina og av landets modernisering etter utenlandske forbilder. De var for det meste, men i stor grad, adelsfolk med slik nedarvede titler, og de var en avgjørende kraft bak bokserne under bokseropprøret 1899–1900. Rehab Doll/Dry As a Bone. "Rehab Doll/Dry As a Bone" er Green Rivers første samlealbum og ble gitt ut i 1990. Vallhall Arena. Vallhall Arena, også kalt Vallhall Fotballhall i Oslo, er en av Skandinavias største fotballhaller, med publikumskapasitet ca. 5 000 på faste tribuner. Vallhall er Vålerenga Fotballs «hovedkvarter», med administrasjon og fasiliteter for elitelaget. Kunstgressbanen benyttes også av «Engas» aldersbestemte lag, og er også et godt tilbud om vinteren til barn, unge og bedriftslag. Vallhall Arena ligger ved Helsfyr, med adresse Innspurten 14, like ved Valle Hovin. Vallhall Trening og Terapisenter med over 1 000 kvadratmeter ligger i en del av hallen, samt fysioterapi med spesialkompetanse på idrett. Vallhall Café har kapasitet for ca. 200 gjester, med alle rettigheter og sørger også for catering både i og utenfor Vallhall. Vallhall Arena benyttes også til større messer og konserter, ved hjelp av et fleksibelt gulv som legges på kunstgresset. Gulvflaten blir da på rundt 9 000 kvadratmeter, og publikumskapsitet ved konserter er ca. 12 800. Blant konsertene er A-has konsert i mars 2001, da konserten ble spilt inn og gitt ut på DVD-en "Homecoming". Robbie Williams hadde i 2004 med to utsolgte konserter, mens også Kiss, Iron Maiden og Tokio Hotel har holdt konserter her. Fylkesvei 407 (Oppland). Fylkesvei 407 (Fv407) i Oppland går mellom Alme og Gryttingsvingen på Harpefoss i Sør-Fron kommune. Veien er 17,7 km lang. Eksterne lenker. 407 407 Sykling under Sommer-OL 1964. Sykling under Sommer-OL 1964. Sykling var med for femtende gang på det olympiske programmet under OL-1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om totalt sju olympiske titler, to på landevei og fem på bane, kun for menn. Italia ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Lois Lowry. Lois Lowry (født som Lois Ann Hammersberg 20. mars 1937 på Hawaii) er en amerikansk forfatter av barne- og ungdomsbøker. Hun ble født på Hawaii, men er oppvokst i Tokyo og New York, ettersom faren var offiser og familien flyttet ofte. 19 år gammel giftet hun seg med en offiser. De fikk fire barn og ble skilt i 1977. Hun fullført sin universitetsutdannelse i 1972, arbeidet som frilansjournalist og fotograf før hun debuterte som forfatter i 1977 med romanen "A summer to die". Romanen handler om to søstre, hvorav den ene er døende. Hun har vunnet Newbery-medaljen to ganger, i 1990 og 1994. Hennes bok fra 1994, "The giver" ("Den utvalgte"), er hennes mest kjente bok. Den ble utgitt på norsk i 1995. Tidligere har debutboken "Den siste sommeren" blir utgitt to ganger, andre gang med tittelen "Vår siste sommer" (1980 og 1985). Eksterne lenker. Lowry, Lois Lowry, Lois Fylkesvei 421 (Oppland). Fylkesvei 421 (Fv421) i Oppland går mellom Vinstra ungdomsskole og Rundhaugen i Nord-Fron kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 421 421 Sykling under Sommer-OL 1968. Sykling under Sommer-OL 1968. Sykling var med for 16. gang på det olympiske programmet under OL-1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om totalt sju olympiske titler, to på landevei og fem på bane, kun for menn. Frankrike ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Anchee Min. Anchee Min (kinesisk: 閔安琪, pinyin: "Mín Ānqí", født 14. januar 1957 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en maler, fotograf og forfatter som bor i San Francisco i California og i Shanghai. Mins memoarer "Red Azalea" og hennes senere romaner er enten til en viss grad selvbiografiske eller finner sted i en bestemt periode i Kinas historie. Hun legger vekt på sterke kvinneskikkelser, som Jiang Qing (gift med Formann Mao) og enkekeiserinne Cixi. Min ble sendt til arbeidsleir da hun var 17 år. Der ble hun oppdaget av talentspeidere. Hun arbeidet som skuespillerinne ved Shanghais filmstudio og kunne med hjelp fra skuepillerinnen Joan Chen dra til i USA i 1984. Fylkesvei 420 (Oppland). Fylkesvei 420 (Fv420) i Oppland går mellom Bosåa og Veiklesaga i Nord-Fron kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 420 420 Joan Chen. Joan Chen (kinesisk: 陳沖, pinyin: "Chén Chōng", født 26. april 1961 i Shanghai i Kina) er en kinesisk skuespillerinne som har hatt sin karriere både i Kina og i Vesten. Kjent i Vesten er hun blant annet for sine roller i filmen "Den siste keiseren" og i tv-serien "Twin Peaks". Sykling under Sommer-OL 1972. Sykling under Sommer-OL 1972. Sykling var med for 17. gang på det olympiske programmet under OL-1972 i München. Det ble konkurrert om totalt sju olympiske titler, to på landevei og fem på bane, kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med to gullmedaljer. Individuelt (182,4 km). "Jaime Huelamo (ESP) ble diskvalifisert på gunn av positiv dopingtest." Lagkonkurranse (100 km). "Hennie Kuiper, Cees Priem, Fedor den Hertog og Aad van den Hoek (NED) (Tid 2:12:27.1) ble diskvalifisert pga positiv dopingtest." Fylkesvei 444 (Oppland). Fylkesvei 444 (Fv444) i Oppland går mellom Kringen og Mysusæter i Sel kommune. Veien er 13,1 km lang. Eksterne lenker. 444 444 Sykling under Sommer-OL 1976. Sykling under Sommer-OL 1976. Sykling var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Vest-Tyskland ble beste nasjon med to gullmedaljer. Sykling under Sommer-OL 1980. Sykling under Sommer-OL 1980. Sykling var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, to på landevei og fire på bane, kun for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Øst-Tyskland med to. Fylkesvei 437 (Oppland). Fylkesvei 437 (Fv437) i Oppland går mellom Rosten og Høvringen i Sel kommune. Veien er 10,0 km lang. Eksterne lenker. 437 437 Marcelo. Marcelo Vieira da Silva Junior eller bare Marcelo (født 12. mai 1988 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballspiller. Hans posisjon på banen er venstreback, og han har siden 2007 spilt for Real Madrid. Tidlig karriere. Marcelo begynte å spille futsal i en alder av 9 år, og da han var 13 ble han på hentet inn av Fluminense. Han kommer fra en svært fattig bakgrunn og vurderte selv å avslutte fotballkarrieren, men hans klubb betraktet ham som en av sine "kronjuveler" og sørget for at han fortsatte å spille fotball. Real Madrid. Marcelo kom til Real Madrid i løpet av januar transfer-vinduet i 2007. På sin ankomst, sa klubbpresident Ramón Calderón: «Han er en viktig signering for oss. Han er en ung spiller som vil sprøyte inn litt friskhet til klubben og er en del av vår plan å få yngre spillere inn i laget. Vi er veldig fornøyd fordi han er en perle som halvparten av Europa ønsket. " [1] Marcelo gjorde sin debut som innbytter i 2-0 tap mot Deportivo La Coruña [2]. Marcelo hadde sin første kamp for Real Madrid mot Racing Santander 14. april 2007, en kamp Real Madrid tapte 2-1. Under nåværende hovedtrener, portugisiske Jose Mourinho, har Marcelo vært i startellveren i nesten alle av Madrids ligakamper. Internasjonal karriere. Marcelo skåret på hans debut for Brasil, mot Wales. Han plukket opp ballen like utenfor 16-meteren og skjøt, et tradisjonelt brasiliansk fullback-mål. Patrick Sercu. Patrick Sercu (født 27. juni 1944 i Roeselare) er en tidligere belgisk bane- og landeveissyklist. Han vant gull under Sommer-OL 1964 i Tokyo i 1000 meter tempo på bane. Sercu er den syklist som har flest seire i seksdagersløp, med 88 seire på 233 starter, flere av disse med Eddy Merckx som partner. Han vant den grønne trøyen i Tour de France 1974. Sykling under Sommer-OL 1984. Sykling under Sommer-OL 1984. Sykling var med på det olympiske programmet for tjuende gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om totalt åtte olympiske titler, to på landevei og fem på bane for menn. Kvinner fikk delta for første gang, de kjørte et individuelt landeveiritt over 79 kilometer.USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Sykling under Sommer-OL 1988. Sykling under Sommer-OL 1988. Sykling var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert om totalt ni olympiske titler, to på landevei og fem på bane for menn. Kvinnene kjørte et individuelt landeveiritt over 82 kilometer og en spint på bane. Sovjetunionen ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Øst-Tyskland med tre. Tour de France 1974. Tour de France 1974 var den 61. utgaven av Tour de France. Løpet ble avholdt mellom 27. juni og 21. juli. Eddy Merckx vant rittet for femte gang. For første gang i rittets historie ble en etappe syklet i England. Resultater. Eddy Merckx ble en klar vinner i 1974 Sprinttrøyen (grønn). 1974 Sykling under Sommer-OL 1992. Sykling under Sommer-OL 1992. Sykling var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL-1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om totalt ti olympiske titler, to på landevei og fem på bane for menn. Kvinnene kjørte et individuelt landeveiritt over 82 kilometer og to baneritt. Tyskland ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Italia med to. Trøgstad batteri. thumb Trøgstad batteri var ett av fire luftvernsanlegg rundt Oslo som var basert på rakettsystemet NIKE. Det ble delvis lokalisert i Trøgstad fort. Radarsystemet ble installert i panserbatteri A, mens kontrolltroppen ble plassert på B-fortet. Utskytningsområdet ble plassert ved Myråsmåsan nord for den tidligere AT-leiren (arbeidstjeneste) Havnås, som i dag benyttes av Indre Østfold Fengsel avd. Trøgstad. Utskytningsområdet kalles nå Myrås Industriområde og brukes som sentrallager og testområde av Svea Fyrverkerier, som eier området.. Trøgstad NIKE-batteri, et museum. I dag er det et museum basert på NIKE-systemet under etablering på Trøgstad fort, i regi av Trøgstad forts venner. Marshall University. "Marshall University" John Deaver Drinko's Library. Joan C. Edwards Staium, kapasitet 38 000. Marshall University er et delstatseid universitet i Huntington og fire andre læresteder i den vestlige delen av i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble grunnlagt som "subscription school" (ungdomsskole) på stedet Maple Grove i 1837, og ble kombinert ungdomsskole og college fra 1838. Under borgerkrigen var skolen stengt. Den gjenoppstod som lærerskole (Normal School) i 1867, først i 1907 ble skolen utvidet til å dekke flere college-fag og studenttallet rundet 1 000 for første gang. Masterprogrammer ble startet i 1938, og i 1961 fikk "Marshall" universitetsstatus. Ved "Marshall" var det 13 936 studenter og 749 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene samme år var US$ 4 150 for studenter folkeregistrert i delstaten Vest-Virginia. Universitetet administrerer også Robert C. Byrd Institute for Advanced Flexible Manufacturing (RCBI), et forsknignssenter som både leverer forskningsresultater til USAs forsvar, og fungerer som en vitenskapspark og forskningsleverandør for små og mellomstore bedrifter i Vest-Virginia. Joan C. Edwards School of Medicine er kjent for sin forskning innen kreftmedisin og folkemedisin for helsetjenestene i distriktene, og er høyt rangert innen forskning og studier av familiemedisin. Jomie Jazz Center er et regionalt musikksenter som huser universitetets musikkutdanning. Undervisningen gis helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Rock mot rus. Rock Mot Rus er en musikkfestival som avholdes hvert år i mars/april på Andenes i Nordland. Festivalen kunne i 2007 feire sitt 25-årsjubuleum. Den avholdes alltid i palmehelga (helga før påske), og strekker seg over to dager. På natterstid (fra midnatt natt til lørdag, og fram til lørdag ettermiddag.) blir det avholdt en rockemønstring, hvor unge og relativt ukjente band får spille noen få låter hver, og hvor det blir utropt en vinner som får 10 000 kr. Fra 2011 ble vinneren av rockemønstringa også automatisk en av headlinerne på Døgnvillfestivalen i Tromsø. Blant "amatørene" som har opptrådt på Rock Mot Rus finner vi navn som Vidar Vang, Sivert Høyem og Robert Burås i Madrugada, Pål "Moddi" Knutsen, Kråkesølv og Tungtvann. Under Rock Mot Rus-festivalen 2011 ble Willy Oftedals Ærespris delt ut for første gang, for å minnes mannen som har gitt navn til prisen. Willy Oftedal var festivalsjef for Rock Mot Rus i 28 år, før han måtte gi tapt for kreften 16. april 2010, 52 år gammel. Prisen består av en bronsjestatuett, et diplom og 5.000 kroner. Sykling under Sommer-OL 1996. Sykling under Sommer-OL 1996. Sykling var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om totalt fjorten olympiske titler. Terrengsykling var ny olympisk øvelse for både menn og kvinner. I tillegg var det to ritt på landevei og fem på bane for menn. Kvinnene kjørte også to landeveiritt og tre på bane. Frankrike ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Italia med fire. Fylkesvei 492 (Oppland). Fylkesvei 492 (Fv492) i Oppland går mellom Dovre og Sollia i Dovre kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 492 492 Inger Sandberg. Inger Sandberg (født 2. august 1930 i Karlstad) er en svensk barnebokforfatter. Inger Sandberg har siden 1953 laget barnebøker sammen med ektemannen Lasse Sandberg. Blant de mange figurene som paret har skapt kan nevnes "Lille Anne og den lange mannen", "Marius" "Pulvret" på svensk), "Perry Wrolf", "Buffalo Bjørn og svartfotindianerne" og "Det lille spøkelset Laban". Bøkene er oversatt til ca tretti språk. Inger Sandberg satt på stol nr 17 i Svenska barnboksakademien 1995–1998. Før hun ble barnebokforfatter arbeidet hun seks år som lærer. Fylkesvei 497 (Oppland). Fylkesvei 497 (Fv497) i Oppland går mellom Toftemo og Dombfoss bru i Dovre kommune. Veien er 9,9 km lang. Eksterne lenker. 497 497 Lasse Sandberg. Lasse Sandberg (født 17. februar 1924 i Stockholm, død 11. november 2008 i Karlstad) var en svensk illustratør og barnebokforfatter. Han ble kjent for sitt samarbeid med ektefellen Inger Sandberg om en lang rekke bøker siden 1953. Sandberg gikk på illustrasjonslinjen ved Anders Beckmans skola. I tillegg til illustrasjoner til ektefellens bøker, lagde han vitsetegninger til flere aviser. Fylkesvei 490 (Oppland). Fylkesvei 490 (Fv490) i Oppland går mellom Dombås og Dombås stasjon i Dovre kommune. Veien er 410 meter lang. Eksterne lenker. 490 490 Fylkesvei 498 (Oppland). Fylkesvei 498 (Fv498) i Oppland går mellom Hjerkinn og Hjerkinn stasjon i Dovre kommune. Veien er 432 meter lang. Eksterne lenker. 498 498 Wilhelm Schencke. Johann Friedrich Wilhelm Schencke (født 9. januar 1869, død 29. juni 1946) var en norsk religionshistoriker. Schencke tok teologisk embetseksamen i 1894, men valgte å ikke bli prest Den teologiske dogmatikken falt ham kjedelig, men han hadde en sterk interesse for gammeltestamentlige studier. Etter avlagt embetseksamen studerte han religionshistorie, egyptologi og semittiske språk i Tyskland. I 1896 søkte han professorat i gammeltestamentlig teologi, men følte seg forpliktet til å trekke søknaden fordi en annen søker allerede var bestemt til å få stillingen. I 1901 ble han tilbudt et doktorgradstipendiat i «religionsvidenskab», etter William Brede Kristensen. Schencke forandret senere stillingsbetegnelsen til «religionshistorie». Den 24. mars 1904 disputerte han med avhandlingen "Amon-Re. En studie over forholdet mellem enhed og mangfoldighed under udviklingen af det ægyptiske gudsbegreb." På universitetet foreleste han om emner som jødedom, hellenisme, Koranen, egyptisk religion, Lokmans fabler, primitiv religion, Pistis Sophia (gnostisk tekst) og Parsismen i Europa. I tillegg underviste han i Arabisk grammatikk, hebraisk og arameisk språk. De fleste forelesningene hadde et fåtall studenter, men mer populærvitenskaplige forelesninger kunne ha så mange som 250 tilhørere. I 1913 skrev Schencke en avisartikkel til avisen "Tidens Tegn", med tittelen «Det teologiske fakultet bør sløifes». Den 1. juli 1914 ble Schencke utnevnt til landets første professor i religionshistorie. Professoratet ble bestemt å tilhøre Det historisk-filosofiske fakultet ved universitetet. En av grunnene til det var at han hadde mange motstandere på Det Teologiske fakultet grunnet hans uttalte agnostisisme. Schencke ble alvorlig syk i 1919, og hadde lange sykdomsopphold i årene fremover. Han gikk av som professor den 1. august 1939. Som professor emeritus holdt han flere forelesninger over Koranen og egyptiske tekster. Schencke utarbeidet den første oversettelsen av Koranen til norsk (over 30 år før Einar Bergs oversettelse utgitt i 1980). Oversettelsen forelå bare som et håndskrevet manuskript og forsvant høsten 1946 fra Universitetsbiblioteket. Schencke døde den 29. juni 1946. McNeese State University. McNeese State University er et delstatseid universitet i Lake Charles i delstaten Louisiana, USA. Det ble grunnlagt i 1939. Fram til 1950 var det en del av Louisiana State University System, og var da underlagt Louisiana State University. Det var 8 343 studenter og 392 vitenskapelig ansatte ved "McNeese" i 2006, og skolepengene var samme år på US$ 3 246 for studenter folkeregistrert i Louisiana. Undervisningen har siden 1960 blitt tilbudt opp til Mastergradsnivå, og det utdannes også kandidater med tittelen Education Specialist. "McNeese" var den første skolen i delstaten som tilbød studier i forensisk kjemi, og samarbeidet tett med justis- og politimyndighetene om fordypningsstudier i bla. terrorisme, sikkerhet og samfunnsberedskap. Dr. Robert Hebert har vært rektor siden 1986. Tootsie. "Tootsie" er en amerikansk komedie fra 1982 med Dustin Hoffman og Jessica Lange i hovedrollene. Regi er ved Sydney Pollack. Handling. Michael Dorsey (Hoffman) er en skuespiller som ikke får jobb fordi han regnes som vanskelig å samarbeide med. Til slutt ser han ingen utvei enn å kle seg ut som kvinne og blir da raskt stjerne i sen såpeopera. Situasjonen blir imidlertid ganske forviklet når han forelsker seg i en kvinnelig kollega. Om filmen. "Tootsie" vant en Oscar i 1983 for beste kvinnelige birolle (Jessica Lange). Den ble nominert til ytterligere 9 Oscar-kategorier. Filmen ble en publikumsuksess og spilte inn $177 millioner ved amerikanske kinoer i 1983. Mercer University. Mercer University er et kristent, baptistisk universitet i Macon i delstaten Georgia, USA. Det ble grunnlagt i Penfield i 1833 av baptistpresten Adiel Sherwood, og oppkalt etter baptistlederen Jesse Mercer. I 1837 fikk skolen collegestatus, og forble åpen under hele borgerkrigen under navent Mercer University. I 1971 flyttet universitetet til Macon, og i 1972 åpnet ytterligere et campus i Atlanta. Den formelle tilknytningen til baptistkirken ble avsluttet i 2006, men konfesjonelt er universitetet fortsatt baptistisk og har beholdt bånd til enkeltmenigheter i delstaten. Samme år gikk Raleigh Kirby Godsey av som rektor etter 27 år i lederstillingen. I hans periode ble antall colleges økt fra fire til elleve. William D. Underwood er rektor ved Mercer University. Det var ialt 5090 studenter og 519 vitenskapelig ansatte ved "Mercer" i 2006, og skolepengene var samme år US$ 25 256. Lærertettheten og nivået på skolepengene er blant de høyeste blant religiøse universiteter i USA. Undervisningen gis helt opp til doktorgradsnivå. Mulesing. Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti. Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. "Mulesing" er vanlig praksis i Australia, som en primitiv metode for å bekjempe angrep av sau-flue-parasitten "Lucilia cuprina" som forårsaker den smertefulle sykdommen Myiasis. Metoden brukes hovedsakelig på Merino-sauer. "Mulesing" er oppkalt etter John W. H. Mules, som utviklet denne praksisen. Opprinnelig ble praksisen utført på sauer etter at de var avvent fra søya, fordi de mente at det var for tøft for lam. Men siden begynte de å utføre praksisen på lam, fordi deres sår heler fortere, typisk i løpet av noen få uker, slik at de slipper å plages med de grusomme smertene i månedsvis. Gjeldende regler forbyr mulesing på sauer som er 12 måneder eller eldre. Forkjempere for dyrs rettigheter er sterkt i mot mulesing, og blant annet PETA har hatt kampanjer for å stoppe denne praksisen i Australia. Den har allerede blitt stoppet på New Zealand. Andrius Velička. Andrius Velička (født i 5. april 1979 i Kaunas) er en litauisk fotballspiller som spiller for Aberdeen på utlån fra Rangers. Han spiller også på det. Han spiller spiss. Velička er gift og har en datter. FBK Kaunas. Velička begynte sin karriere i FBK Kaunas, som har dominert litauisk eliteserie de siste årene, i 1996. Han hadde korte lånopphold i russiske Anzhi Makhachkala og kasakhstanske Irtysh Pavlodar i 2002 og 2003. Mens han var i Kaunas spilte han over 150 kamper og scoret over 100 mål for klubben. Hearts. Sommeren 2006 gikk Velička på et låneopphold til Heart of Midlothian i Skottland. Han debuterte for klubben 9. september 2006 mot klubben St Mirren, i en kamp som Hearts tapte 0-1. Etterhvert fikk Velička mer spilletid for klubben og scoret flere mål, mange av disse var viktige i poengfangsten for Hearts. Viking FK. I 2008 gikk Velička fra Skottland til Norge da han signerte en fire-årskontrakt med Viking 26. februar det året. Han scoret allerede i debutkampen som ble spilt mot Hamarkameratene 6. april, men Viking tapte likevel kampen 2-3. Han spilte 18 kamper og scoret 6 mål for Viking. Rangers FC. 14. juni 2008 godtok Viking et bud på Velička fra den skotske storklubben Rangers. To dager etterpå, 16. juni, signerte Velička en tre og et halvt-årskontrakt med Rangers og sluttet seg til troppen og klubben 14. juli. Velička debuterte for Rangers i en kvalifiseringskamp til Champions League 30. juli 2008 mot sit gamle lag FBK Kaunas. Han kom inn som innbytter i andre omgang, og etter at han bommet på en lett mulighet scoret Kaunas, etterfulgt av at Rangers ble slått ut. Velička gjorde det bedre i ligakampene, blant annet scoret han det eneste målet i 1-0 seiren over Falkirk. Til tross for dette målet og at han startet den påfølgende kampen mot sin tidligere klubb Hearts mistet Velička tilliten på Ibrox Stadium og spilte ikke for klubben igjen før borteoppgjøret mot Falkirk april 2009. Han fikk starte den neste kampen mot Motherwell og scoret etter at bare to minutter var spilt av kampen. Han scoret igjen neste uke borte mot Hiberian i et oppgjør som endte 3-2 til Rangers, og nettet sitt tredje på tre kamper på rad mot St. Mirren i cupen. Bristol City. 17. august 2009 gikk Velička på et års langt låneopphold i Bristol City på grunn av svært begrenset spillemuligheter hos Rangers. Aberdeen. Den 31. august 2010 gikk Velička på lån til Aberdeen fra Rangers, som varte ut sesongen. Han scoret hans første mål for Aberdeen mot Inverness Caledonian Thistle den 9. november 2010, som de tilslutt tapte 1-2. Avtalen var et bytte, hvor Velička gikk til Aberdeen og Richard Foster gikk til Rangers. Mads Clausen (fotballspiller). Mads Clausen (født 10. februar 1984) er en norsk fotballspiller som spiller for Follo. Han spilte tidligere for Stabæk frem til nedrykket i 2004. I sesongene 2005 og 2006 spilte han 34 kamper og scoret 3 mål for Follo. I 2007-sesongen prioriterte han utdannelse og spilte derfor for Jardar IL i femte divisjon. I februar 2008 signerte han en ny toårskontrakt med Follo, som sikret seg spilleren ved hjelp av økonomisk støtte fra STIL. Clausen er mest kjent for vinnermålet i ekstraomgangene da Follo slo ut Rosenborg i semifinalen i NM i fotball 2010. Vieques. Vieques er en øy og en kommune tilhørende Puerto Rico i Karibia. Vieques ligger 13 km øst for hovedøya og er 34 km lang og 6 km bred. Den har 9 106 innbyggere. Øya ble sammen med resten av Puerto Rico amerikansk i 1898 etter Spanias nederlag i Den spansk-amerikanske krig. Hanne Hedelund. Hanne Hedelund, alternativt "Hanne Hedelund Nielsen" (født 20. juni 1957) er en dansk skuespiller. Hun er utdannet ved skuespillerskolen ved Odense Teater i årene 1984-87. Øyvind Dybvad. Øyvind Dybvad (født 3. februar 1908 i Stjørdal, død 12. desember 1989) var en norsk barnebokforfatter, tegneserieskaper og redaktør av Norsk barneblad. Dybvad hadde bakgrunn fra handelsskole, folkehøgskole og underoffiserskole før han i 1941 begynte å arbeide i Norsk barneblad. Fra 1949 til 1954 var han redaktør sammen med Andreas Haavoll. Dybvad skrev i denne perioden tekst til "Smørbukk", "Peik" og "Bamsemann", i tillegg til at han skapte tegneserien "Tuss og troll" i 1944. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1986, var æresmedlem i Noregs mållag og flere perioder leder av Bondeungdomslaget i Oslo. Inger Berset. Inger Berset (født 12. februar 1911 i Oslo) er en norsk bibliotekar, barnebokforfatter og oversetter. Berset har artium fra 1929. Hun har arbeidet som bibliotekar i Utenriksdepartementet, ved Deichmanske bibliotek, i Vadsø, Ålesund og Fredrikstad. Hun har skrevet to barnebøker: "Brevet fra Svalbard" (1956) og "Messepike i farten" (1960), samt noen småbarnsbøker. Hun har også oversatt omkring 40 bøker, og fikk Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris for 1977 for "Mikkels eventyr i høyblokken" av Inger Skote. Freddy Maertens. Freddy Maertens (født 13. februar 1952 i Nieuwpoort) er en tidligere belgisk profesjonell syklist. Han ble to ganger verdensmester i landeveisritt. I Italia i 1976 vant han foran Francesco Moser og Tino Conti. I Praha I 1981 vant han foran Giuseppe Saronni og Bernard Hinault. Han har også en sølvmedalje fra VM i 1973. I 1977 vant han Vuelta a España sammenlagt etter å ha vunnet 13 etappeseire. Han vant sprinttrøyen i Tour de France i årene 1976, 1978 og i 1981. Kongeåen. Kongeå danner grensen mellom Nørrejylland og Sønderjylland. I perioden 1864–1920 fungerte den også i det alt vesentlige som grense mellom Danmark og Tyskland. I middelalderen kaltes elven for Skodborg Å etter den kongelige borgen Skodborghus, som lå ved et overfartssted sør for Vejen. Det var i århundrer tollgrense ved Kongeåen, som skilte Kongeriket Danmark fra Hertugdømmet Slesvig. Eleven har sitt utspring sydøst for Vejen og Vamdrup og løper ut etter ca. 50 km i Vadehavet nord for Ribe. Spjelkavik videregående skole. Spjelkavik videregående skole er en videregående skole i Ålesund. Skolen ligger på Langhaugen i Spjelkavika. Spjelkavika VGS har studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag og studieretning for salg- og servicefag. Rektor ved skolen er Sindre Engen og assisterende rektor er Per Brækkan. Bravida. Bravida er et Skandinavisk installasjons- og serviceselskap innen elektro, rør og ventilasjon. Selskapet har 9 000 ansatte og 175 avdelinger i Norge, Sverige og Danmark. Bravida Norge har avdelinger på 30 steder i landet og rundt 2.000 ansatte, etter oppkjøpet av Siemens Installation i 2009. Selskapet er totaltilbyder innen elektro, rør og ventilasjon. På disse teknikkområdene leverer selskapet både spesialisttjenester og helhetsløsninger, fra design og prosjektering til installasjon, drift og vedlikehold. På en del steder er alle installasjons- og servicefagene representert, elektro, rør og ventilasjon. På andre tilbys et eller to fagområder fra lokale medarbeidere, mens andre områder tilbys fra andre avdelinger i regionen. Bravida var tidligere eiet av Telenor, men ble solgt etter at Telenor ble delprivatisert. Triton eier selskapet 100%. Bravida AB ledes av konsernsjef Torbjörn Torell, den norske virksomheten ledes av administrerende direktør Eirik Frantzen. Bravida kjøpte i mai 2009 elektroinstallasjonsselskapet Siemens Installation AS, med 1 300 ansatte og en årsomsetning på 1,6 mrd kr fra Siemens AS. Det samlede selskapet får 2 300 ansatte, og en årsomsetning på rundt 2,7 mrd kr. Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza. Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza (født 27. august 1545 i Roma, død 3. desember 1592 i Arras) var sønn av Ottavio Farnese og Margarethe av Parma, illegitim datter av den habsburgske keiseren Karl V. Slik var Alessandro nevø av Filip II av Spania og Don Juan de Austria. Han hadde en betydelig militær og politisk karriere i spansk tjeneste. Han kjempet i slaget ved Lepanto og senere Nederlandene mot anti-spanske opprørere. Han etterfulgte sin onkel Don Juan de Austria som guvernør i De spanske Nederlandene fra 1578 og fram til sin død. Politbyrået i Sovjetunionen. Politbyrået (i perioden 1952–66 kjent som Presidiet) var den øverste ledelsen i Sovjetunionens kommunistiske parti og ledelsen for den utøvende makten i Sovjetunionen. Medlemmene til Politbyrået ble valgt blant medlemmene i Sentralkomiteen, og hadde i teorien derfor bare kontrollen over partiet. Likevel styrte Politbyrået hele landet, siden alle i høyere statlige stillinger også var medlemmer av kommunistpartiet. I praksis ble Sovjetunionen styrt fra toppen og ned, så det var vanligvis slik at det var Politbyrået som bestemte sammensetningen av Sentralkomiteen og ikke vice versa. Det var bare rent unntaksvis at Sentralkomiteen overstyrte avgjørelser fra Politbyrået. Den lovgivende makten, Det øverste sovjet, hadde heller ingen egen vilje og vedtok alltid enstemmig «forslagene» fra Politbyrået. Politbyrået oppstod i 1917, og ble innstiftet av Lenin for å styre revolusjonen. I 1919 ble ordningen formalisert, og Politbyrået fikk i oppgave å avgjøre alle hastesaker der det ikke var tid til å kalle sammen hele Sentralkomiteen. Det første Politbyrået bestod av de fem medlemmene Lenin, Stalin, Lev Trotskij, Lev Kamenev og Nikolaj Krestinskij. Politbyrået hadde både fulle medlemmer og kandidatmedlemmer (uten stemmerett). Størrelsen på det varierte, men det hadde vanligvis fjorten fulle medlemmer og åtte kandidatmedlemmer. Politbyrået hadde ingen formell leder, men generalsekretæren i partiet hadde alltid en ledende rolle. Parti Socialiste (Belgia). Parti Socialiste (PS) er et sosialdemokratisk parti for den franskspråklige delen av Belgia. Etter parlamentsvalget i 2007 er partiet det nest største (etter MR) av de franskspråklige partiene i representantkammeret. PS fikk her 20 av de 150 mandatene, mot 4 av 40 mandater i senatet. Partiet ledes for tida av Elio Di Rupo. PS har nesten alltid vært med i de skiftende regjeringskoalisjonene, grunnet den sterke posisjonen partiet har hatt i Vallonia. Historie. Det belgiske arbeiderpartiet ble dannet i 1885, skiftet navn til det belgiske sosialistparti i 1944 og ble splittet etter region i 1978, Parti Socialiste (PS) i Vallonia og regionen Brussel, og Socialistische Partij (SP) i Flandern. PS har fram til nylig vært det største partiet Vallonia og har hentet støtte fra arbeiderklassen og fra "ikke-praktiserende katolikker". Politisk har det vært mer tradisjonelt sosialistisk enn det flamske søsterpartiet. De to sosialistpartiene har stått mot hverandre i regionale spørsmål samt i forsvars- og utenrikspolitikken. Fort De Gagel. Fort De Gagel er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg ved elven Vecht i den nederlandske kommunen Utrecht, og er en del av den indre ringen av fort rundt byen. Bortsett fra å forsvare inunderingsslusene ved fortet og områdene som skulle settes under vann, var dets hovedoppgave å forsvare byen og forhindre fienden i å trenge inn til den via Gageldijk eller Kerkeindsche dijk (nå Burg. Huydekoperweg). Det skulle også beskytte flanken til fortet ved de Klop. Fortet ble bygget i 1819-21 og er omgitt av en vollgrav. Den gang bestod det av L-formede jordvoller med oppstillingplasser for kanoner. I 1885 kunne opptil 131 mann være forlagt her og fortet kunne da maksimalt ha 14 kanoner. Fort De Gagel eies av Utrecht kommune. Fortets bygninger. De første større endringene ble påbegynt i 1848, og mellom 1850 og 1852 ble et bombesikkert vakthus på 16x16 meter med 1,5 meter tykke murer og egen vollgrav bygget på bysiden av fortet, dermed hadde fortet fått en redutt. På vakthusets tak var det mulig å plassere to haubitser, mens skyteskår hadde blitt laget i veggene slik at skyttere kunne bidra til forsvaret. I 1877-78 ble fortet igjen endret. Denne gangen ble en del av vollgraven rundt vakthuset fylt igjen slik at en bombesikker kaserne og remise kunne bygges. I forhold til andre fort ligger kasernen og vakthuset meget nær hverandre. Videre ble vakthuset selv bygget om innvendig, en av endringene var at den åpne toppetasjen ble fjernet. Huset har nå fremdeles skyteskår i alle veggene, med de fleste rettet mot Gageldijk. De siste endringene ble foretatt under mobiliseringen i 1939-40 da tre skjulesteder i betong for mindre grupper soldater ble anlagt på åkrene rundt fortet. Andre bygninger på fortets område som fremdeles finnes, er en fortvokterbolig og broen over vollgraven. Fortet i nyere tid. Fortet er i dag (2008) i god stand, og flere ulike organisasjoner leier lokaler i kasernen og remisen. Området er åpent for besøkende. Vannlinjeruten passerer forbi dette fortet. Valentourettes. Valentourettes er et norsk tributeband som hyller rockeartisten Joachim «Jokke» Nielsen. Bandet ble etablert i forkant av Stavanger Punkrockfestival 2003 og er en samling av musikere fra Jokke & Valentinerne og Jokke med Tourettes. Bandet besto opprinnelig av Petter Baarli, Runar «Kula» Johannessen (Tourettes), Petter Pogo (Valentinerne og Tourettes) samt Jokke-fan Vidar Rugset. Bandet la ut på turne i 2003 og gjennomførte 31 konserter høsten 2003. Høsten 2006 bestemte Vidar Rugset seg for å slutte i Valentourettes. Tarjei Foshaug, alias Strange? Gentle fra Trashcan Darlings ble hans etterfølger. Plateutgivelser. Valentourettes er et tributeband og har ikke gitt ut egne plater. Bandet deltar imidlertid på hyllingsplata "Det beste til meg og mine venner" som ble utgitt på Big Dipper og JEPS 12. september 2005. Bandet bidro med låtene «Tida er inne» og «Misforstått» sammen med vokalist Michael Krohn fra Raga Rockers. Annet. Valenourettes var musikere i Jokke-musikalen «Jokkes verdiløse menn» som gikk på Torshovteateret våren 2008. Det er Jokkes bror, Christopher Nielsen, som har skrevet manus. Regissøren er Anders T. Andersen. Frazione. Frazione er i Italia betegnelsen på et administrativt og geografisk nivå under kommunen ("il comune"). Etter en lovendring i 2000 er det opp til kommunen å opprette frazioni eller avvikle tidligere frazioni. Noen kommuner har ikke frazioni – andre har flere titalls. Normalt vil den største byen i kommunen være administrasjonssentrum ("capoluogo"), mens landsbyer omkring er egne frazioni. Landsbyer og steder som ikke er egne frazioni omtales gjerne som "località". Administrasjon. Fram til 2000 kunne en frazione ha en underborgermester ("prosindaco"), utnevnt av kommunens borgermester ("sindaco"). I dag delegerer borgermesteren oppgaver på frazione-nivå til en kommunal tjenestemann. En frazione kan også ha egne ansatte. En frazione har kun rådgivende funksjon overfor borgermesteren eller kommunestyret ("il consiglio"). Pilegrimsleden fra Ullensaker til Stange. Pilegrimsleden går gjennom Eidsvoll fra Rise Bru i Ullensaker til Stange kommune. Dette veistykke utgjør en del av pilegrimsleden Oslo-Trondheim, som ble åpnet i 1997. Eidsvoll kirke er et av de mest sentrale punktene langs leden, som ble offisielt åpnet 16. juni 2002. Dette skjedde ved at en "milestein" i granitt – den første mellom Oslo og Hamar – ble avduket på Tingvoll ved Eidsvoll kirke, stedet der Eidsivatinget møttes gjennom 900 år. Saransk. Saransk (russisk: Сара́нск, mordvinsk: Саран ош) er hovedstaden i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger ved elva Insar (i Volgas nedbørfelt, rundt 520 km øst for Moskva. Innbyggertall: 304 866 (folketelling 2002). Historie. Bosetningen ble grunnlagt i 1641 som en festning ved Russlands sørøstre grense. På 1700-tallet mistet fortet sin militære betydning, og Saransk ble en handels- og industriby. I 1708 ble byen underlagt guvernementet Azov, og senere guvernementet Kazan. I 1780 ble byen underlagt det som i 1801 ble guvernementet Penza. I 1893 nådde byggingen av jernbanen Moskva – Kazan til Saransk. I 1928 ble byen hovedstad i det nasjonale distriktet Mordovia, som i 1934 ble til den Mordoviske ASSR, og i 1991 den autonome republikken Mordova. Sovjetiske byplanleggere bygde om det gamle bysenteret på 1960- og 1970-tallet, med brede gater og enorme boligområder. Næringsliv. Industrien i Saransk omfatter produksjon av elektriske kabler, kjemikalier, dekorativt tøy, matprodukter, maskinbygging og metallarbeid. Byen har også to varmekraftverk. Flybasen Ljambir ligger 12 km nord for byen. Transport. Saransk har hatt en jernbanestasjon siden 1893, og den ligger for tiden ved Ruzajevka – Kazan-jernbanen. Byen ligger også ved en hovedvei. Saransk lufthavn, som ligger 7 km sør for byen, trafikkeres av mindre fly. Kultur. Saransk har flere teatere: et dramateater (grunnlagt i 1961), et dukketeater, og et komedieteater. Byen har også et regionalt historisk museum og et kunstmuseum. Utdanning. Mordovias Statlige Universitet (grunnlagt i 1957) ligger i Saransk, i tillegg til flere tekniske skoler. Severdigheter. Byen har mange historiske arkitektoniske monumenter sin tidlige historie. En bemerkelsesverdig struktur i Saransk er Saransk TV-tårn, en 180 meter høy bardunert mast av rørstål bygget i 1961, som har 8 tverrstykker med gangveier på to nivåer fra mastestrukturen til bardunene. Kovylkino. Kovylkino (russisk: Ковы́лкино) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Moksja (ei sideelv til Oka), rundt 100 km vest for Saransk. Innbyggertall: 21 873 (folketelling 2002). Antiretrovirale medisiner. Antiretrovirale medisiner eller ARV er medisiner som kan bremse formeringen av hiv-viruset i blodet, slik at utviklingen av aids kan holdes i sjakk og immunforsvaret ikke svekkes så raskt. Virkningene av sykdommen kan dermed stoppes, eller utsettes i mange år. I den rike delen av verden får hiv/aids-pasienter de mest moderne og svært dyre ARV-medisiner, med betydelig større effekt og mindre alvorlige bivirkninger enn de medisinene som det er økonomisk mulig å få tilgang til for det store flertallet av verdens mange millioner aids-pasienter. Organisasjonen Leger uten grenser har stått sentralt i kampen for å påvirke internasjonal legemiddelindustri til å akseptere produksjon av gode og billige kopi-preparater for pasienter i fattige land. ARV-behandlingen starter når hiv begynner å ødelegge immunsystemet – dvs når en når stadiet "ervervet immunsviktsyndrom" ("Acquired Immune Deficiency Syndrome" – aids). Behandlingen varer livet ut. Så langt er det ikke utviklet medisiner eller behandlingsmetoder som helbreder hiv. HAART (også ofte omtalt som "ART") er forkortelse for "Highly Active Antiretroviral Therapy" og er fellesbetegnelse for en aggressiv og banebrytende kombinasjonsbehandling av minst 3 ulike klasser antiretrovirale medisiner mot hiv som ble introdusert i 1996. HAART eliminerer ikke hivviruset fra kroppen, men hindrer dets evne til å reprodusere seg og dermed fremkalle dødelig sykdom (aids). Takket være HAART kan mengden hivvirus i blodet reduseres til et så lavt antall at det ikke lenger er målbart, og den hivsmittede er dermed heller i realiteten ikke smitteførende. Takket være HAART kan hivsmittede som mottar behandling i dag leve symptomfritt og med forventet normal livslengde med viruset i kroppen. Et vanlig HAART-behandlingsregime kombinerer tre eller flere ulike legemidler, som to nukleoside revers transkriptase-hemmere (NRTI) og en protease-hemmer (PI), to NRTI og en non-nukleosid reverse transkriptase-hemmer (NNRTI) og/eller andre slike kombinasjoner. Krasnoslobodsk (Mordovia). Krasnoslobodsk (russisk: Краснослобо́дск) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Moksja (ei sideelv til Oka), rundt 100 km vest for Saransk. Innbyggertall: 10 843 (folketelling 2002). Bosetningen ble første gang nevnt i 1571. Byrettigheter ble innvilget i 1780. Ruzajevka. Ruzayevka (russisk: Руза́евка) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger ved elva Insar, 20 km sørvest for Saransk. Innbyggertall: 49 790 (folketelling 2002), 51 034 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1631 som landsbyen "Urazajevka" (russisk: Уразаевка), som senere ble kjent som Ruzajevka. Den fikk innvilget bystatus i 1937. Russland Hardangerjakt. Hardangerjakt er en én-mastret kravellbygget seilskute med akterspeil, gaffelrigg og bomseil som var en populær fartøytype på slutten av 1800-tallet. I hovedsak ble jakten brukt som fraktefartøy i kystfart spesielt for å frakte salt fisk fra Nord-Norge til Vestlandet. Det finnes en rekke Hardangerjakter i dag som er restaurert og som brukes i turistnæringen. Temnikov. Temnikov (russisk: Темников) er en by i Republikken Mordovia i Russland. Den ligger ved elva Moksja (ei sideelv til Oka), rundt 140 km nordvest for Saransk. Innbyggertall: 8 375 (folketelling 2002). Et cetera. "Et cetera" er et latinsk uttrykk som betyr «og andre ting» eller «og så videre». Det er tatt direkte fra det latinske uttrykket som bokstavelig talt betyr «og resten (av slike ting)». "Et" betyr «og»; "cetera" (flertall av ceterum/caeterum) betyr «resten». Ettordsstavemåten «etcetera» er vanlig i bruk, og er akseptert som korrekt av flere ordbøker. Det kan også forekomme stavet "et caetera" eller "et cætera", og er ofte forkortet til "etc". Arkaiske forkortelser, mest brukt innen lovgivning, notater for matematikk og kvalifikasjoner, inkluderer "&/c.", "&c.", og "&ca.". Frasen "et cetera" er ofte brukt for å presentere den logiske fortsettelsen av en serie beskrivelser. For eksempel i følgende setning … … "etc."-en står for «og andre typer frukt». Det kan være verdt å merke seg at noen forlagsstiler (spesielt i Storbritannia) ikke lenger krever foregående komma eller etterfølgende punktum. Generelt rådes skribenter til å bruke den tradisjonelle stilen hvis ikke omstendighetene tilsier noe annet. En vanlig feilstavelse av forkortelsen er «ect.»; en vanlig feilaktig uttale er «"ex" cetera», og en annen vanlig feilstavelse er «et cetra». Eopsetta. "Eopsetta" er en gruppe fisker i flyndrefamilien, og den eneste undergruppen av Eopsettinae. Artene finnes hovedsakelig nord-øst og nord-vest i Stillehavet Arten "Lyopsetta exilis" ble tidligere regnet til "Eopsetta". En Soap. "En Soap" er en dansk film fra 2006. Filmen er regissert av Pernille Fischer Christensen og har Trine Dyrholm i hovedrollen. Den handler om en kvinne, som etter å ha forlatt sin kjæreste innleder et forhold til sin transseksuelle nabo. Filmen rommer klare referanser til Godards film "Le Petit Soldat" 1960 (som reelt først ble lansert i 1963 på grunn av fransk sensur) blant annet ved sammenfall av navn med Veronica i "En Soap" og Anne Karina også i rollen som Veronica i Godards film. Det er også intertekstuelt sammenfall mellom "Den Lille Soldat" i "En Soap" og "Le Petit Soldat" i Godards film. Lignende sammenfall er det mellom plakaten fra "Fagre voksne verden" og plakaten til "En Soap". Tromboflebitt. Tromboflebitt er en betennelse i en vene, flebitt, som fort resulterer i en trombose, som er dannelse av blodpropp i hulrommet i venen. Slik betennelse kan finne sted i små vener eller i de større venene. Siden blodsirkulasjonen kan stoppe i venen vil symptomene variere mye avhengig av hvilken vene som er affisert. En dyp venetrombose er en tromboflebitt i de dypere venene i bena. Det kan bli hevelse i benet nedenfor betennelsen fordi blodet hindres i å strømme tilbake til hjertet. Benet blir vanligvis noe varmere og rødere. Dyp venetrombose i leggen vil gi ømhet ved trykk som når inn til venen. «Homans tegn» er smerter som oppstår dypt i leggen når foten bøyes fort oppover i ankelleddet (dorsalfleksjon). Såkalt positivt Homans tegn er tegn på dyp venetrombose i leggen. Det oppstår en kraftig ømhet rundt en vene med tromboflebitt. En trombosert åreknute under huden vil sees med rødhet, hevelse og ømhet under huden. En hemoroide som er en utvidet vene i eller utenfor endetarmsåpningen kan bli trombosert og blir da intenst smertefull. Dersom tromben som er dannet løsner, vil den bevege seg med blodstrømmen som en embolus og den vil stoppe blodsirkulasjonen der den setter seg fast. Ved bruk av perifert venekateter, venflon, legges en plastslange inn i en overfladisk vene for å gi væske og medisiner rett i pasientens blod. Et perifert venekateter som ligger lenge kan gi betennelse i venen som kan gi trombedannelse. Det er vanlig å gi litt saltvann eller blodfortynnende medisin som Heparin eller Fragmin i blodåren med få timers intervall for å hindre utvikling av tromboflebitt rundt venekateteret dersom det ikke brukes til stadig væsketilførsel. Behandling. Dersom det er nødvendig med forebyggende behandling på grunn av tidligere alvorlig sykdom på grunn av blodpropper er det vanlig å gi acetylsalicylsyre, vanligvis som AlbylE tabletter. En mer effektiv forebyggende behandling er warfarin, Marevan tabletter. Ved nyoppdaget tromboflebitt eller dyp venetrombose vil primærlegen ofte gi injeksjon med blodfortynnende småmolekylært Heparin som Fragmin eller Klexane. Ved de mindre alvorlige tilfellene kan pasienten sendes til undersøkelse ved røntgenavdelingen dagen etter med ultralydundersøkelse, eller eventuelt flebografi som er røntgenbilde etter injeksjon av kontrast som sees i venene. Tromboserte overfladiske vener under huden gir en lokalisert ømhet og misfarging. En salve med heparin, Hirudoid kan smøres på huden og ha nok effekt på de mest overfladiske venene. Hippoglossoidinae. Hippoglossoidinae er en gruppe fiskearter i flyndrefamilien. Artene i gruppen er utbredt i Stillehavet utenom gapeflyndre som finnes i nordlige deler av Atlanterhavet. Tour de France 1903. Tour de France 1903 er den første utgaven av Tour de France. rittet ble arrangert av Henri Desgrangre, noe han gjorde som et PR-stunt for avisen sin L'Auto. Det ble en stor suksess og opplaget til avisen ble doblet. Rittet var vet fordelt på 2428 km, fordelt på 6 etapper. Den siste etappen, som var 471 km lang har rekorden for lengste etappe. Og Henri Desgrangre har rekorden for største tidsforskjell gjennom tidene med hele 2 timer, 49 minutter og 21 sekunder. Rittet er nå blitt verdens største sykkelritt. Det første rittet ble sponset av avisen L'Équipe. Etappene dag for dag. 1903 Unnskyld, hvor er Hollywood? "Unnskyld, hvor er Hollywood" (originaltittel: "1941") er en amerikansk filmkomedie fra 1979 regissert av Steven Spielberg. Hovedrollene spilles av John Belushi og Dan Aykroyd. Handling. Få dager etter angrepet på Pearl Harbor går det rykter om en japansk invasjon i Los Angeles. Frykten som dette utløser fører til at amerikanerne i rent hysteri klarer å gjøre mer skade enn det japanerne kunne drømme om. Panikken blir total når en japansk ubåt klarer å rote seg inn i amerikansk farvann. Om filmen. "Unnskyld, hvor er Hollywood?" regnes som en seermessig fiasko, dette til tross for at den hadde brukbart besøk ved amerikanske kinoer i 1979-80. Årsaken var dens høye budsjett og forhåpningene om at den skulle bli en stor hit på kinoene. Filmen spilte inn $31,7 millioner ved am. kinoer, mens den kostet $35 millioner å produsere. Den spilte inn $92 millioner på verdensbasis. Oppfatningen om at den var en flop hadde også sin bakgrunn i Spielsbergs tidligere megasuksesser som "Haisommer" og "Nærkontakt av tredje grad". Det hjalp heller ikke at mange av de mest kjente filmkritikerne i USA omtalte den som "Spielberg's Christmas Turkey". Filmen ble nominert til tre Oscar i 1980. Lucien Pothier. Lucien Pothier (født 15. januar 1883, død 29. april 1957) var en fransk syklist. I den første utgaven av Tour de France 1903 ble han nummer to. Mandsjuer. Mandsjuene er et tungusisk folk i Mandsjuria i nåværende nordøstre Kina. De utgjør om lag 10 millioner mennesker (år 2000). Det tradisjonelle språket er mandsjuisk, men det benyttes bare av et fåtall. Mandsjuene beseiret på 1600-tallet Ming-dynastiet, tok makten over Kina og innførte Qing-dynastiet i 1644. Det bestod til revolusjonen i 1911 som styrtet keiserdømmmet. Mandsjuene var blant de opprinnelige innbyggerne i Mandsjuria og tilhører den mandsju-tungusiske grenen av den altaiske folke- og språkstammen. Mandsjuspråket var under Qing-dynastiet hoffets og den høyre administrasjonens offisielle språk i det keiserlige Kina og måtte som sådant læres av alle embedsmenn. Mandsjuene betraktet det tungusiske jursjenfolket som sine eldste forfedre, som kineserne kaller "nüzhen". Etter kinesiske kilder bodde de i begynnelsen av 900-tallet mellom elvene Amur i nord og Sungari i vest, og var da understilt khitanerne, som antagelig også var av tungusisk herkomst. I 1114 gjorde jursjen-folket seg selvstendig og erobret under sin høvding Aguda og hans dynasti, «Jin» ("gull"), etterhvert hele det store khitanriket (hele østre Sentralasia og en del av nordre Kina) samt andre deler av Kina, med selve hovedstaden Nanjing (nå Beijing). Men etter Djengis Khan erobret Kina (1215), vendte hans ettertredere mot jursjen-folket. Jin-dynastiet ble styrtet (1234), og jursjenstammene ble trengt nordover til Liaodong, sør i det senere Mandsjuria. I begynnelsen av 1600-tallet kom det opp en høvding, Nurhaci, mandsjuenes nasjonalhelt, som forente flere andre beslektede stammer under det felles navnet "mandsju" og gjorde seg (1616) uavhengig av Ming-dynastiet i Kina. Hans etterfølgere inntok Beijing (1644) og gjorde sjuårige Shunzi til keiser. Etter kort tid var hele det kinesiske rike erobret av mandsjuenes dynasti Qing, som bestod til 1911. Tradisjonelt var mandsjuene for det meste et bofast, jordbruks- og håndverksorientert folk. De gikk over til buddhismen. Bare noen få nordlige stammer, soloner, daurer og andre, som imidlertid snarere bør kunne ansees som tunguser, holdt fast ved sin gamle sjamanisme og sitt nomadiske levesett. I militært henseende var mandsjuene inndelt i åtte banner. Efter revolusjonen i 1911 mistet mandsjuene sin særstilling som privilegert gruppe og ble utsatt for et hardt assimilasjonstrykk. De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet. Idiopatisk trombocytopenisk purpura. Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) er en kroppstilstand med lavt antall blodplater (trombocytopeni) av en ikke kjent årsak (idiopatisk). De fleste tilfellene viser seg å være relatert til antistoffer mot blodplater, og det er derfor også kjent som Immunologisk trombocytopenisk purpura. Et nytt navn på denne tilstanden er forøvrig, i følge Pasienthåndboka, Primær immun trombocytopeni. Selv om de fleste tilfellene er asymptomatiske, kan et veldig lavt antall blodplater føre til blødningsdiatese og purpura. Vanlige trombocyter (blodplater) skal være fra 150-400, dette betyr at de med ITP har lavere en denne verdien. De med ITP har større risiko for å få indre blødninger og blåmerker, og blør mere ved sår. In persona Christi. "In persona Christi" – en latinsk frase som betyr «i Kristi person» – er et viktig teologisk konsept for Den romersk-katolske kirke som referer til en handling av en biskop, prest eller diakon (selv om en diakon ikke kan feire alle sakramentene) mens de feirer et sakrament. Presten opptrer som personen Kristus, eller som det kan sies, personen Kristus opptrer ved handling og uttalelse av ordene i den sakramentale kirkeskikken. Det er særskilt essensielle øyeblikk i kirkeskikkene hvor prestens ord og gesturer tilberedes sakramentet. Disse ordene tales "in persona Christi". To eksempler, inkludert «dette er min kropp» i nattverdsbønnen og «jeg absolverer deg fra dine synder» i skriftemålet. Ō tempora! Ō mōrēs! Ō tempora! Ō mōrēs! er en kjent setning av Marcus Tullius Cicero i hans første tale mot Catiline, som betyr "Hvilke tider! Hvilke skikker!" («skikker» her ment i moralsk form, som sed og skikk). Under hans åpningstale mot Catilina, som tidligere hadde prøvd å drepe ham, angrer Cicero på hans lastefullhet og korrupsjon for hans alder. Elisabeth Sveri. Elisabeth Haldis Sveri (født 21. oktober 1927) er en norsk oberstløytnant, bosatt på Eiksmarka i Bærum. Fra 1957 til 1987 var hun kvinneinspektør i Hæren. Hun var også den første kvinnelige embedsmann i Forsvaret. Hun ble utnevnt til æresmedlem av Nettverk for Kvinnelig Befal i 1997. Sveri har vært fylkesleder for Pensjonistpartiet i Akershus og representert partiet i Akershus fylkesting. I 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for kvinner i Forsvaret, hvor hun særlig har arbeidet for likestilling for kvinner. Hun er også tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen, Hærens vernedyktighetsmedalje og Norges Forsvarsforenings hederstegn. Hemoroide. Hemoroide er en utvidet vene, varicer i endetarmsåpningen, anus. Hemoroider (egentlige åreknuter) oppstår ofte og er antagelig vanlig hos de som sitter mye og de som går mye (men det er en relativt stor del av befolkningen). Det er også vanligere ved høyt stressnivå og ved overvekt. På grunn av høyt østrogennivå under graviditet blir hemoroider vanligere fordi østrogen løser opp bindevev i åreveggene. Det antas at 50—85 % av verdens innbyggere vil ha hemoroider i løpet av livet. Hemoroider kan forårsake sporblødninger på overflaten av avføringen. Slike blødninger bør undersøkes med rektoskopi siden det også kan være tegn på endetarmskreft. Frisk blod er sjelden spor av kreft, men ved langvarige blødninger bør en uansett få dette sjekket hos lege. Det finnes både utvendige hemoroider og innvendige hemoroider. De utvendige kjennes ofte med toalettpapiret når pasienten tørker seg etter avføring. Hemoroider kan gi smerter, lokal kløe og følelse av å ha en klump i endetarmsåpningen. Venenes drenasje av blod. Venene i huden har drenasje direkte tilbake til høyre kamre i hjertet. Venene som drenerer tarmen fører blodet tilbake gjennom portvenen til leveren før blodet fortsetter tilbake til hjertet. Ved noen leversykdommer kan trykket i portvenen øke. Da finnes to veier som portveneblodet kan ta snarvei til hjertet utenom lever; den ene i venene i anus, den andre i venene nederst i spiserøret. Behandling. Det finnes salver og stikkpiller med både lokalbedøvelse og hydrokortison, (Proctosedyl og Scheriproct). Hydrokortison bidrar til at blodåreveggen i venen trekker seg sammen. Lokalbedøvelsen demper smerten, siden hemoroider kan være intenst smertefulle, særlig om blodet levrer seg, tromboserer i hemoroiden. Kosthold med høyt innhold av fiber kan forebygge og bedre plagene ved hemoroider. Det er mulig å sette strikk på en hemoroide. Den vil hindre blodforsyning ut til hemoroiden som vil falle av. Dersom det er flere hemoroider rundt endetarmsåpningen kan strikkbehandling gi problemer på grunn av fare for arrdannelse. Det er mulig å fjerne hemoroider ved operasjon. Både strikkbehandling og operasjon gir smerter i endetarmen den første uka etter inngrepet. Referanser. Endoskopibilde av intern homoroide i overgangen mellom tarm og anus Henriette Steenstrup. Henriette Steenstrup-Såheim (født 29. september 1974) er en norsk skuespiller. Hennes far var lærer og moren var ansatt i NRK. Steenstrup ønsket å bli skuespiller som pike. Hun opptrådte som barn i "Skomakergata" og i "Halvsju" på NRK fjernsyn, men ble som voksen først kjent gjennom NRKs barneprogram "Kykelikokos". Steenstrup er ansatt ved Nationaltheateret, hvor hun har spilt tittelrollen i "Pippi Langstrømpe" samt Hilde Wrangel i "Byggmester Solness". Hun startet høsten 2008 innspillingen av TV 2-serien "En god nummer to", hvor hun selv står for idé, og hovedrolle. Det er en dramakomedie, hvor handlingen er lagt til Nationaltheateret. Det er første gangen det blir laget en serie fra skuespillermiljø i Norge. Høsten 2009 begynte hun i TV 2-programmet «Torsdag kveld fra Nydalen». Hun er gift med skuespilleren Fridtjov Såheim. De har to barn sammen. De er begge med i serien «Nårje» som våren 2012 blir sendt på TV 2. Fridtjov Såheim. Fridtjov Steenstrup-Såheim (født 2. juli 1968) er en norsk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han er gift med skuespiller Henriette Steenstrup. De har datteren Ebba og sønnen Billy sammen. Utro etter noter. "Utro etter noter" (originaltittel: "Unfaithfully Yours") er en amerikansk komedie fra 1984 med Dudley Moore og Nastassja Kinski i hovedrollene. Regi er ved Howard Zieff. Handling. Claude Eastman (Dudley Moore) er en verdensberømt orkesterdirigent som gifter seg med en vakker kvinne (Kinski) som en mye yngre enn ham. Han får følelsen av at hun er ham utro, diverse viderverdigheter utspiller seg, før han kommer til bunns i sin mistanke. Om filmen. "Utro etter noter" er en nyinnspilling av "Sjalu etter noter" ("Unfaithfully Yours") fra 1948. Denne filmen regnes ikke blant Dudley Moores mest kjente komedier. Silje Torp Færavaag. Silje Torp Færavaag (født 19. oktober 1974) er en norsk skuespiller. Eirik Junge Eliassen. Eirik Junge Eliassen (født 17. oktober 1969) er en norsk redaktør, skribent og tidligere skuespiller. I 2007 og 2008 påbegynte han presteutdanning og jobbet en stund som skuespiller ved siden av utdanningen. I den senere tid har han vært en noe kontroversiell redaktør for gateavisa Virkelig, og har følgelig fått blandede reaksjoner på sine utspill. Det gjelder særlig for hans rolle som «pedojeger», hvor han utga seg for å være en 12 år gammel gutt og således «avslørte» en angivelig pedofil forretningsmann. Eliassen var fra 1993 til 1996 aktiv som skuespiller ved Fyllingsdalen Teater i Bergen. Han spilte tittelrollen i Ole Brumm og diverse mindre roller. Vi holder med flodhestene. "Vi holder med flodhestene" (originaltittel: "Io sto con gli ippopotami") er en italiensk action-komedie fra 1979 med Bud Spencer og Terence Hill i hovedrollene. Regi er ved Italo Zingarelli. Filmen er også kjent under den engelske tittelen "I'm for the Hippopotamus". Handling. Tom og Slim (Spencer og Hill) er bosatt i en afrikansk landsby der de jobber som guider på løvesafari. En gangster driver organisert snikskyting på ville dyr, noe som Tom og Slim ikke liker. Det er derfor deres kall å stoppe denne slakten, og det gjør de ved å banke skiten ut av alle som er involvert. Om filmen. Filmen vant en Golden Screen (Goldene Leinwand) i 1980. "Vi holder med flodhestene" regnes ikke blant de mest vellykkede filmene med denne duoen. Siddis radio. Siddis Radio i Stavanger var en av Norges første nærradioer etter at NRK-monopolet ble opphevet og fikk konsesjon under navnet Norsk nærradioforening som den første konsesjonær på listen til Kulturdepartementet i desember 1981 da det ble bestemt å gi prøvekonsesjoner på nærradio. Historikk. Siddis Radio gikk på luften for første gang 15. mars 1982 klokken 23:00, med timelange sendinger innspilt på bånd fra soverommet til Rolf Pedersen. Senere ble sendingene utvidet til 12 timer per uke, og et par år senere var sendetiden utvidet til 12 timer per døgn. Siddis Radio ble mer populær enn NRK Rogaland og hadde ifølge MMI 90 000 lyttere per uke. Etter en ny konsesjonsperiode hvor alle som søkte konsesjon fikk den innvilget ble sendetiden redusert til 2 timer pr. dag. Flere ansatte i Siddis Radio søkte egne konsesjoner og startet egne sendinger, men disse ble lagt ned en etter en. Piratradio. Rolf Pedersen startet Norsk nærradioforening med flere av sine radiovenner i 1980. Foreningen hadde som formål å oppheve NRK-monopolet i Norge. Foreningen drev piratradio og ble mye omtalt i landets store aviser. "«Man kan ikke ha et land som deler ut fredsprisen til folk som kjemper for ytringsfrihet, samtidig som folket i Norge blir kneblet og arrestert fordi de ønsker å ytre seg gjennom radio og TV. Politikerne i Norge burde skjemmes»", sa Rolf Pedersen. Rolf Pedersen ble flere ganger arrestert som følge av sine piratsendinger. Første gang møtte hele 12 politifolk opp under sending i Stavanger og arresterte Rolf, moren Harriet og puddelen Rita samt Maran Ata-predikant Jan Pedersen. Andre gang ble Rolf arrestert sammen med noen kamerater på øya Talgje i Ryfylke utenfor Stavanger, da de drev piratradio fra en hytte. Politiet og Televerkets Kjell Riskild brukte et Sea King redningshelikopter for å stoppe sendingen. Dette var bare fire måneder før stortingsvalget i 1981. Israels kultur. Israels kultur var i utvikling lenge før grunnleggelsen av Staten Israel i 1948, og er en kombinasjon av sekulært liv og religiøs arv. Mye av mangfoldet i Israels kultur synes å komme fra mangfoldet av jøder som tilsammen utgjør Israel. Med opprinnelse fra hele verden bringer nye immigranter individuelle, kulturelle elementer fra deres land med seg, og bidrar til en vedvarende utvikling av israelsk kultur som følger kulturelle endringer ut igjennom verden. Kulturen er i stor grad basert på historien til jødene som har utviklet seg på forskjellige måter over de hundrevis av år som jødene har utvandret. Ideologien bak sionisme-bevegelsen som begynte sent i det 19. århundre har helt klart avgjørende for å forstå moderne israelsk kultur. Før etableringen av staten. Utviklingen av den israelske kulturen kan assosieres med innvandringsutviklingen fra forskjellige land med forskjellige kulturelle bakgrunner. I Israels første år under kolonisering var hovedpåvirkningen på bosetningskulturene hovedsakelig fra Shtetler (jødiske byer), hvor de fleste innvandrerne kom. Fransk og tysk kultur hadde også påvirkning, og ble mer populær etter at mange bidrag kom fra den jødisk-franske filantropbaronen Edmond James de Rothschild. Den russiske kulturen hadde en unektelig poetisk, musikalsk og teatralsk effekt inntil 1950-tallet. Poeter som Rachel Bluwstein, Nathan Alterman, Leah Goldberg og Alexander Penn; teaterfolk som Hanna Rovina eller Shimon Finkel; og musikere som Sasha Argov uttrykte dette på en veldig utpreget måte. «Habima-teateret» som originalt var laget i Russland immigrerte til Israel og tok oppholdt seg i teatre hovedsakelig påvirket av russisk og hiddischk kultur. 1930- og 1940-tallet. På 1930- og 1940-tallet begynte Israel å utvikle en «autentisk» israelsk kultur, som stammet fra israelskfødte innbyggere. Denne kulturen var overveiende påvirket av den arabisk-palestinske kulturen, spesielt folkeminnene, måten de kledde seg, dansingen, måten de snakket og oppførte seg på. En mer sammensatt effekt var i musikken som adopterte mye østlige elementer i sanger. En markant effekt disse årene kom også fra Palestinamandatet. Elementer fra deres kultur og livsstil ble absorbert av deler av den rike borgerskapen i Israel. En annen viktig inspirasjonskilde var den tyske kulturen, spesielt da den ble importert til Israel ved tyske innvandrere. For eksempel er mange hus i Tel Aviv og utformingen på gatene inspirert av Bauhaus-bevegelsen og ligner hovedgatene i Berlin. 1950-, 1960- og 1970-tallet. Poesien og den hebraiske litteraturen de tre første tiårene av staten er ansett av mange som de mest prisverdige oppnåelsene innen israelsk kultur, spesielt 1950- og 1960-tallet, når moderne hebraisk ble dannet, i kontrast med poesien som var skrevet tidligere, som det av Nathan Alterman, Avraham Shlonsky og Leah Goldberg eller til den litterære stilen til en hvilken som helst av de største hebraiske forfatterne, Samuel Josef Agnon. De sentrale skikkelsene innen moderne poesi de første tiårene var Yehuda Amichai, Nathan Zach og David Avidan. Innen litteraturfeltet så var noen av de mest fremtredende personene Moshe Shamir og Aharon Megged og etter dem Amos Oz, Abraham B. Yehoshua, Meir Shalev og mange flere. Etter etableringen av staten i 1948 så strømmet en mengde innvandrere til Israel fra forskjellige land, men deres influens på den israelske kulturen kom kun gradvis og relativt. På 1950-tallet så var de fremtredende effektene på Israel hovedsakelig fra kulturene i England, Frankrike og Amerikas forente stater. Siden begynnelsen av 1960-tallet og mer fremtredende på 1970-tallet, har ytterligere dominerende effekter begynte å vise seg. Innen teater begynte den russiske dominansen å svekkes gradvis, og andre effekter begynte gjøre seg gjeldende, spesielt av det europeiske teateret Bertolt Brecht. Innen musikk, til tross for den oppholdende franske effekten, begynte den å svekkes. Istedenfor den kom en mer bred variasjon av påvirkninger, slik som britisk musikk (spesielt The Beatles) og gresk musikk og den fortsettende påvirkningen fra mer oppdatert russisk kultur. Påvirkningen av mizrahisk jødedom på israelsk kultur var anselig, men inntil slutten av 1970-tallet ble den generelt ytt av «mellommenn». For eksempel var fremtredende representanter for mizrahisk kultur på scenene «HaGashash HaHiver», mens filmene som hadde å gjøre med mizrahi jødenes verden («Bourekasfilmer») var nesten alltid regissert av ikke-mizrahiske jøder (Ephraim Kishon, Boaz Davidson og Menahem Golan) og skuespillerne i disse filmene, som spilte mizrahi jøder, var heller ikke mizrahi jøder (Gila Almagor, Yehuda Barkan, Chaim Topol og Shaike Ofir). I noen sammenhenger, som én med Zohar Argov, så van skapelsene anerkjennelse ved tilbakeblikk. I andre tilfeller ble den sene anerkjennelsen følgt av mobbing, som for eksempel med filmene Ze'ev Revach, som oppnådde israelsk kultstatus, men som fortsatt anses som dårlig når det angår innhold og kinematografi. I andre sammenhenger, for eksempel ved George Ovadias filmer (de fleste av dem var kopiert fra iransk, tyrkisk og indiske drama) var det ingen sen anerkjennelse av kvaliteten. 1980-, 1990- og tidlig 2000-tallet. Siden begynnelsen av midten på 1980-tallet ble den israelske kulturarenaen mer åpen og variert i forhold til tidligere år. Innen feltet musikk, spesielt populærmusikken, var hovedpåvirkningen fra Storbritannia, Europa og Sør-Amerika i tillegg til at tyrkisk, gresk og arabisk musikk begynte å bli viktigere, gradvis; innen plastisk kunst var påvirkningen hovedsakelig amerikansk; innen scenekunsten var den en bred variasjon av påvirkninger, med spesiell plass for de fornyede, russiske påvirkningene, på grunn av betydelig innvandring fra Russland. Innen litteratur-feltet ble skapere som Gabriel García Márquez synlige. En større, ytterligere forandring forekom ved sendingen av den israelske reklamefinansierte TV-kanalen «Channel 2». Denne utviklingen ledet til en veldig betydelig fremgang innen det økende antallet høy-kvalitetsdramaer og skapelsen av israelsk fjernsyn. Det israelske fjernsynet, som i begynnelsen ble kontrollert hovedsakelig av dramaer, komedier og viktige serier fra England og spesielt fra Amerikas forente stater i begynnelsen, utviklet iløpet av flere år lokal TV som forserte alle de viktige seriene fra beste sendetid fra de store, populære kanalene til de mindre kanalene og kabel-kanalene. Moderne israelsk kultur. a>, var etablert med Martha Graham og Baroness Batsheva De Rothschild i 1964 Israelsk kultur er uensartet, dynamisk og veldig vanskelig å definere. Anselige deler av de sekulære, kulturelle kreasjonene er situert i Tel Aviv-området, selv om mange av de offisielle kulturelle institusjonene er situert i Jerusalem. Men uten tvil dukker mesteparten av israelsk kultur opp i disse områdene, med hovedtyngde på Tel Aviv. På grunn av en befolkning komponert av innvandrere fra fem forskjellige kontinenter og mer enn 100 forskjellige land, og på grunn av betydelige subkulturer som palestinerne, russerne og de ortodokse, så alle av dem teller ca. en million mennesker og har selvstendige samfunn, inkludert deres egne aviser og nettverk hvor de distribuerer deres egne produkter og kultur, er israelsk kultur ualminnelig ved siden rikdom og brede variasjon. Nå til dags støtter de israelske styresmaktene kunsten mindre og mindre. Mengden finansiell støtte er lavere enn hva som er gjennomsnittlig i de fleste vestlige land og mindre enn et halv prosent kommer fra landets budsjett. Israels filharmoniske orkester har konserter rundt om i landet og spiller noen ganger utenlands. Det israelske kringkastingsorkesteret fremfører konserter rundt om i verden også. For de lokale myndighetene er mange små orkestre, hvor de som spiller som regel kommer fra tidligere Sovjet. Israel er kjent over hele verden for sin betydning innen moderne dans, med musikkgrupper som Batsheva og Batdor som holder forestillinger over hele verden. Habima Theatre, Cameri Theater, Beit Lessin Theater, Gesher Theater (som fremfører på hebraisk og russisk), Haifa Theater og Beersheba Theater er ansett som de viktigste i Israel. Deres repertoar dekker en variasjon av opptredener innen klassisk og moderne drama, og det samme med skuespill av israelske skuespillforfattere. Det nasjonale teateret er Habima Theatre, som var grunnlagt i 1917. Kunstnersamfunn finnes i Safed, Jaffa og Ein Hod, men er ansatt som mindre attraktive nå til dags. Israelske malere og skulptører selger sine verker rundt om i verden. I byene Tel Aviv, Herzlia og Jerusalem er det kunstmuseer, og i mange byer og kibbutzimer er det mindre museer. Israel Museum innen kunst i Jerusalem består av dødehavsrullene og en omfattende samling av jødisk religiøs kunst og populærkunst. Israelere er ivrige avislesere. Hovedavisene er på hebraisk, arabisk, russisk og engelsk. Det er mindre aviser på fransk, polsk, jiddisch, ungarsk og tysk. Likeledes er det mange lokale aviser i mange byer og kulturelle magasiner. Siden 1980-tallet har en godt utviklet alternativ israelsk kultur utviklet seg i Israel innen feltene musikk, dans, komedie, poesi, kunst etc.. Smeltedigelen. Den første israelske statsministeren, David Ben-Gurion, ledet en trend for å blande de mange innvandrerne som ankom i statens første år, fra Europa, Nord-Afrika, Asia inn i smeltedigelen, som ikke ville gjøre forskjell på gamle innbyggere i landet og innvandrere. Den originale grunnen var for å forene innvandrerne med Israel-veteranene for å skape en enhetlig israelsk kultur, for å bygge en ny nasjon i det nye landet. De to sentrale verktøyene som var bestemt for denne effekten var Israels forsvar og utdanningssystem. Under gradvis fremgang ble det israelske samfunnet mer pluralistiske og smeltedigelen ble ledd av med tiden. Kritikk av smeltedigelen. Det er noen som anser smeltedigelen for å være en nødvendighet under statens første år for å bygge et innbyrdes samfunn. Nå mener de at det ikke lenger er nødvendig med dette og at det ikke er nødvendig for det israelske samfunnet å muliggjøre det for folket å uttrykke forskjellene og sin avvisende holdning for strøm og sektor. Andre, mest blant mizrahiske jøder og blant deler av de overlevende av holocaust i Europa, kritiserer sterkt den tidlige smeltedigelprosessen. Ifølge dem var de tvunget til å gi opp eller skjule deres originale arv og kultur, som de brakte med fra hjemlandet, og å adoptere en ny «sabra»-kultur. Museer. Mer enn 200 museer er i drift i Israel med millioner av besøkende hvert år. Israel har derfor det høyeste antallet museum per innbygger i verden. Musikk. Israelsk musikk er veldig mangfoldig og kombinerer elementer fra både vestlig og østlig musikk. Den virker til å være veldig bredt sammensatt og inneholder en bred variasjon av påvirkninger fra Diasporaen og mer moderne, kulturelle viktighet: hasidiske sanger, asiatisk og arabisk pop, spesielt jemenittiske sangere, og israelsk hiphop eller heavy metal. Israel er også hjem for flere verdensomspennende klassiske musikkforsamlinger, slik som Israel Philharmonic, Den nye israelske operaen etc.. Også former for elektronisk musikk er populært, inkludert (men ikke avgrenset til) trance, hard-trance og goa-trance. Merkbare artister fra Israel som er populære innen området er begrenset, men et kjent eksempel vil være goa-trance-duoen Infected Mushroom. Dans. Den tradisjonelle folkedansen i Israel er "hora", originalt fra en østeuropeisk sirkeldans. Dagens israelske folkedans er koreografert for rekreasjons- så vel som forestillingsdansegrupper. Den palestinske befolkningens folkedans er Dabke, en fellesskapsdans, ofte oppført ved brylluper og andre mindre anledninger, med forskjellige versjoner i forskjellige landsbyer og byer. Moderne dans i Israel er et blomstrende felt, og flere israelske koreografer, slik som Ohad Naharin, er ansett som en av de mest allsidige og originale internasjonale kreatørene som er i arbeid i dag. Kjente israelske firmaer inkluderer Batsheva Dance Company og Bat-Dor Dance Company. Folk kommer fra hele Israel og mange andre nasjoner for den årlige dansefestivalen i Karmiel, som oftest satt opp i juli. Den ble holdt for første gang i 1988 og er den største dansefeiringen i Israel, og inneholder tre eller fire dansedager og -netter med 5 000 eller flere dansere og en kvart million tilskuere i hovedstaden av Galilea. Det begynte som et israelsk folkedanseevent, men festlighetene inkluderer nå fremføringer, workshops og åpen-dans-sesjoner for en variasjon av danseformer og nasjonaliteter. Koreograf Yonatan Karmon dannet Karmiel dansefestival for å fortsette tradisjonen til Gurit Kadmans Dalia festival for israelsk dans, som hadde sitt endelikt på 1960-tallet. Liste over israelske musikkartister. Liste over israelske musikkartister, -sangere og -grupper Liste over israelske skuespillere. Dette er en liste over israelske skuespillere. Medisinsk metode. Medisinsk metode er den norske oversettelsen av det engelskspråklige begrepet "health technology". Med metode forstås her alle tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle. En medisinsk metode omfatter i tillegg til selve prosedyren således bruk av teknisk utstyr og apparatur til undersøkelse og behandling, legemidler, pleie, organisering av tjenesten samt andre tiltak. Hypseleotris barrawayi. "Hypseleotris barrawayi" er en art i gruppen piggfinnefisker som ble oppdaget i 1988 og beskrevet i 2008. Den har vertikale felter på kroppen og en ryggfinne med blå, røde og svarte felter. Den lever i sakteflytende vann. Den blir opptil 2,5 cm lang. Françoise Macchi. Françoise Macchi (født 12. juli 1951 i Le Sentier, Sveits) er en tidligere fransk alpinist. Hun er gift med den tidligere alpinisten Jean-Noël Augert, og er tanten til Jean-Pierre Vidal. I verdenscupen vant hun ti enkeltrenn – to i slalåm og utfor, samt seks i storslalåm. 70 gikk hun til topps i disiplincupen i storslalåm. I samme disiplin tok hun bronsemedaljen under VM 1970 i Val Gardena. Vaker. Vaker (trolig avledet av dialektordet "vekja", som betyr "vannåre" eller "oppkomme") er en gammel storgård, en såkalt "heim"gård, som ligger i Kirkekretsen i tidligere Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud. Den opprinnelige gården er for lengst delt. Historie. Gårdsnavnet har tidligere blitt skrevet på mange forskjellige måter. Det opprinnelige navnet er uklart, men "Vakheim" og "Vakir" (det siste i flertallform) kan begge ha vært en utgangsform. I et gammelt diplom fra 1358/1359 nevnes en av gårdene som Nedre Vackum. Det indikerer at gården ble delt tidlig. I 1528 nevnes gården både som "Wager" (NRJ. IV 145) og "Vagher" (NRJ. IV 237). Navnet kan også stamme fra vok eller vokr – åpne kilder. I gamle kilder har navnet også vært skrevet Wock eller Wockum. Oppsitterne på Vakergårdene har gjennom årene gjerne skrevet seg for "Wager", spesielt i tiden før navneloven av 1923. Før dette var det vanlig å ta «etternavn» etter stedet man bodde. Flyttet man, byttet man også etternavn, som egentlig var en slags «adressenavn», siden det patronymiske systemet rådet her i landet før navneloven kom og alle måtte få seg et virkelig etternavn. Vaker ble trolig i sin tid skilt ut fra Hesleberg gård, hvis navn og strategiske beliggenhet indikerer en urgård. Om Vaker ble skilt ut direkte fra Hesleberg eller via en såkalt "vín"gård er imidlertid uklart. "Vín"gårdene (tradisjonelt skilt ut på 200-500 tallet) er tradisjonelt større og eldre enn "heim"gårdene (tradisjonelt skilt ut på 400-600 tallet). Vaker kan vel også ha vært en opprinnelig urgård hvis en ser på det tidlige navnet Vok/Vokr. Redskapsfunn på et jorde tyder på at området kan ha vært dyrket siden steinalderen. Vakergårdene ligger i nordenden av den fruktsomme Steinssletta, like vest av Steinsfjorden, som er Ringerikes mest produktive jordbruksområde. Alle gårdene ligger innenfor det såkalte "Steinsletta kulturlandskapsområde" som ble opprettet sommeren 2009. Det finnes ett tilsvarende område i hvert fylke i landet. Steinsletta er på ca. 12 000 dekar dyrka mark. I motsatt ende av sletta ligger den gamle kongsgården Stein. I alt nevnes det fem Vakergårder, hvorav "Øvre Vaker" og "Nedre Vaker" begge nevnes alt på 1300-tallet. På 1500-tallet nevnes imidlertid fem oppsittere (trolig var det også fem gårder), og på 1600-tallet er det fire fullgårder og en halvgård. Senere har disse gårdene blitt utstykket, slik at deler av en gård kan ha blitt lagt til en annen gård. Øvre Vaker. Øvre Vaker var den største av de to eldste Vakergårdene. Den ble delt i Vestre Vaker og Østre Vaker lenge før reformasjonen i 1536. Vestre Vaker eller "Vestigarden Vaker" (fullgård) hadde matrikkelnummer 32 og må således være eldste av de to, trolig skilt ut alt på 1400-tallet. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 3 skippund tunge. På midten av 1600-tallet var gården eid av fogden i Buskerud, Johan Schnell. Vestre Vaker var opprinnelig den største av Vakergårdene, og er det fortsatt i dag. Det fortelles at gården var en av kun fire gårder i denne delen av Ringerike som hadde matklokke. Matklokker kom som kjent i bruk fra midten av 1700-tallet. Klokka markerte øktene og delte inn arbeidsdagen. Prisen på ei god matklokke kunne være 40–50 riksdaler, eller tilsvarende verdien av tre til fem kyr. På Nedre Vaker sto klokka i en takrytter på det store 3-etasjes stabburet, som har blitt demontert med tanke på restaurering. Klokka finnes fortsatt på gården. Inn under Vestre Vaker ligger også gården Li (matrikkelnummer 74), som ble kjøpt av Lars Henriksen Wager omkring år 1840. Han betalte 1 400 speciedaler for den. Lie hadde en skyld på 1 skippund i 1723. Skylda for disse gårdene samlet var omkring år 1888 beregnet til 33,08 mark. Etter dette ble flere parseller frasolgt gårdsbruket, som ved sitt siste salg i 1912 hadde fått adskillig mindre skyld. Allikevel er Vestre Vaker den dag i dag den største av Vakergårdene. Østre Vaker (fullgård) hadde matrikkelnummer 33 og ble skilt ut fra Øvre Vaker etter Vestre Vaker, men det må ha skjedd før 1528. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund og 8½ lispund tunge. Av dette eide oppsitteren 1 skippund og 7½ lispund med bygsel, mens det resterende var eid av fire andre navngitte menn i bygda. En del (11,85 mark) av gården ble i 1906 tillagt Store Vaker, slik at den resterende skylda på begynnelsen av 1900-tallet var 16,18 mark, men Østre Vaker er siden lagt inn under andre bruk og eksisterer derfor ikke lenger. Nedre Vaker. Nedre Vaker var den minste av de to eldste Vakergårdene. Den ble delt i Nordre Vaker og Store Vaker lenge før reformasjonen i 1536. Nordre Vaker (fullgård), hvorav en betydelig del også var kjent som "Hammerengen", hadde matrikkelnummer 34. Den ble skilt ut (trolig før 1528) fra Nedre Vaker. Skylda var i følge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge, fordelt på 1 skippund som var eid av Frogner prestebol i Lier prestegjeld og 1 skippund som var i privat eie. Begge med bygsel. Først på midten av av 1800-tallet kom også den beifiserte delen av gården over i privat eie. Nordre Vaker ble senere slått sammen med Søndre Vaker, under navnet "Vaker nordre og søndre" (gårdsnummer 31, bruksnummer 4). Begge disse eiendommene hadde kommet samme mann i hende mellom 1847 og 1869. Samlet var skylda 24,74 mark. Nordre Vaker eksisterer derfor ikke lenger som navn (Se Søndre Vaker). Store Vaker (fullgård) hadde matrikkelnummer 35 og ble også kalt "skrivergården Vaker fra midten av 1700-tallet. ". Den ble i sin tid skilt ut (trolig før 1528) fra Nedre Vaker. Skylda var i følge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge. Årsaken til at Store Vaker også ble kalt skrivergården Vaker var at sorenskriveren i Ringerike og Hallingdal i perioden (1726–1756), dansken Christian Michelsen Palludan (1696–1773), kjøpte gården i 1739. Da Paludan fratådte stillingen som sorenskriver (1756) solgte han gården videre til sin etterfølger, sorenskriver Niels Michelsen Leth (1721-1777/1778) På 1800-tallet og fram til ca. 1910 var Skrivergården den største av Vakergårdene. Gården har nå gårdsnummer 31 og bruksnummer 1 og 2. Gården har seterløkker og seterhus på Vakersetra ved nordre Heggelivann. Det gamle seterhuset som brant i 1928 var sannsynligvis det eldste på Krokskogen. Hovedbygningen ble bygd ca.1650 og hadde flere stuer dekorert av Peder Aadnes, men den brant til aske i 1948 etter å ha blitt fredet i 1920. En del av Østre Vaker (11,85 mark) ble i 1906 tillagt Store Vaker, som etter dette fikk en skyld på 41,84 mark. Denne skylda er imidlertid senere betydelig redusert. Gården er i dag en av de 6 gårdene i distriktet som dyrker Ringerikspoteter. Ringerikspoteten har beskyttet geografisk opprinnelse fra 2007. Den femte Vakergården. Søndre Vaker (halvgård) hadde matrikkelnummer 78 og kan således ikke være skilt ut fra hverken Øvre- eller Nedre Vaker. Skylda var i følge matrikkelen av 1723 på 1 skippund tunge. Eier var på 1600-tallet Oslo Hospital, som bygslet bort gården til leilendinger. Den 14. desember i 1737 blir imidlertid gården auksjonert bort, og kjøper var oppsitteren som hadde vært leilending på gården siden 1733. Trolig var salget et ledd i Oslo Hospitals finansiering av et nytt bygg ved hospitalet. Søndre Vaker ble senere slått sammen med Nordre Vaker, til Vaker nordre og søndre (se Nordre Vaker). I dag kalles den imidlertid kun Søndre Vaker. Vaker skole. På Søndre Vaker ble det i 1842 opprettet skole, etter at almuen i 1831 hadde framsatt ønske om det. I de to første skoleårene ble det leid rom på gården, men fra høsten 1844 sto et nytt skolebygg klart. Enda et nytt skolebygg ble oppført der i 1890. Vaker skole ble nedlagt i 1904. Robertprisen for årets danske spillefilm. Robertprisen for årets danske spillefilm er en filmpris, som deles ut ved den årlige Robertfesten av Danmarks Film Akademi. Alvheimfeltet. Alvheimfeltet (blokk 24/6 og 25/4) er et olje- og gassfelt som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen nær grensen til britisk sektor og består egentlig av Boafeltet, Knelerfeltet og Kameleonfeltet. Deler av Boafeltet ligger i britisk sektor på blokk 9/15. Reservoaret består av sandstein fra tidlig tertiær. Produksjonsskipet er plassert ca. 12 km vest av Heimdal Gassenter. Havdypet i området er 120-130 meter. Feltet. Alvheimfeltet ble funnet i 1998 og utvinningskonsesjon 088 BS og 036 C for blokkene 24/6 og 25/4 ble tildelt i 2003. Feltet ble godkjent utbygd av Kongen i statsråd 6. oktober 2004. Operatør er Marathon Petroleum Norge AS. Geologi. Utvinnbare reserver ble anslått ved innsending av plan for utbygging og drift til 23,5x106 Sm³ med olje og 5,7x109 Sm³ med gass, men er siden oppdatert til 27,5 millioner Sm³ olje og 8,1 milliarder Sm³ gass. Utbyggingsløsningen. Feltet er bygd ut med brønnhoderammer på havbunnen som er knyttet opp til produksjonsskipet «Alvheim FPSO». Produksjonsskipet er 252 meter langt og 42 meter bredt, og har kapasitet til å lagre 560 000 fat med olje. Oljen vil bli transportert til land med tankskip, mens produsert rikgass føres i en rørledning fra Alvheim til SAGE-systemet på britisk sektor. Volundfeltet (operatør: Marathon Petroleum) og Viljefeltet (operatør: Statoil) er også bli knyttet til «Alvheim FPSO». Produksjonen på Alvheim startet 8. juni 2008. Flerbruksskipet MST Odin er bygget om som produksjonsskip på Alvheim. MST Odin var tidligere eid av Statoil. Båten ble ferdigstilt i september 2001 og har tidligere vært brukt som tankskip. Innretningen går under et maritimt driftskonsept med DNV klasse og ha norsk flagg fra Sjøfartsdirektoratet. Marathon legger til grunn at innretningen sertifiseres på feltet de 20 årene den er forventet å produsere, og skal ikke til land for hovedklassing. Trykkavlasting med bruk av gassløft er valgt som utvinningsstrategi på Alvheim. Feltet utvinnes i tre faser. I fase I bores 12 horisontale brønner, tre av disse med to grener. Oljeprodusentene vil bores fra frittstående bønner, som kobles inn mot manifolder før overføring i rørledning til MST Odin via en stigerørsbase. Det er i tillegg to brønner for injeksjon av produsert vann. Disse vil være frittstående og kobles direkte mot rørledning, uten manifold. På produksjonsskipet vil oljen bli stabilisert og lagret, før eksport fra feltet i tankbåter. På grunn av vekt og kostnad, har operatøren valgt å ikke fullprosessere gassen på produksjonsskipet. Den delen av gassen som ikke går med til gassløft, eksporteres som rikgass i et 14 tommer gassrør fra Alvheim, over til Britisk sokkel og knyttes opp mot SAGE (Scottish Area Gas Evacuation) systemet. Total lengde på røret er 35,5 km. Oljen blir hentet på fletet av tankskip. Operatøren planlegger å produsere olje frem til 2022, før nedblåsing av gassen. Totalt vil feltets levetid være 20 år. Mærsk var driftskontraktør på Alvheim de første årene, men siden har selv Marathon overtatt. Boring. Marathon har boret og komplettert to vanninjeksjonsbrønner og ti produksjonsbrønner på Alvheim feltet, hvorav en eksisterende letebrønn er sideboret og ferdigstilt som produksjonsbrønn. Boringen av produksjonsbrønnene er gjort av Odfjell Drilling med bruk av Deepsea Bergen. Samme boreentreprenør ble også brukt under boring av letebrønnene på feltet. Vanninjeksjonsbrønnene er boret vertikalt og formålet med disse vil være å motta produsert vann som pumpes inn i Utsiraformasjonen. Brønnene er er komplettert uten sikkerhetsventil da reservoartrykket i Utsiraformasjonen ikke er høyt nok til å forårsake utstrømning av vann. Produksjonsbrønnene er horisontale brønner med horisontale seksjoner med lengde opptil 2441 meter. Kraftforsyning. Det er gassdrevne turbiner for å generere elektrisk kraft til prosessen. Disse er utstyrt med elementer for å gjenvinne varme fra avgassen, og har diesel som alternativ. Det er installere Lav-NOx teknologi på disse. Åpne dreneringssystemer. Marathon har installert et dreneringssystem som har atskilte samlerør for drenering fra klassifisert og uklassifisert område, men vil ha en felles oppsamlingstank for drenasje fra disse områdene. Undervannsløsning. Undervannsløsningen på Alvheim består av enkeltbrønner som er koplet opp til en manifold med produksjonsrør og gassinjeksjonsrør. I manifolden blandes brønnstrømmen med brønnstrøm fra de andre enkeltstående brønnene og produksjonen strømmer deretter i en rørledning til stigerørsbasen under skipet (FPSO). Fleksible stigerer knyttet til stigerørsbasen transporterer oljen og gassen opp til prosessanlegget på skipet. I fase II og III vil det bli nye produksjonsbrønner for sikre en hensiktsmessig trykkavlastning av Øst-Kameleon og av Kameleon gasskappe. Endelig plassering og tidsfesting av disse vil komme på grunnlag av erfaringer gjort gjennom tidlige produksjonsår. Det planlegges med mulig innknytning av fremtidige tredjeparts produsenter. Det er tatt hensyn til at feltet Klegg skal kunne knyttes til. Brønnstrømmen fra manifoldene til stigerørsbasen på havbunnen overføres i 10 tommers rør. Utbyggingen omfatter i tillegg 4 tommers rør for gassløft og kontrollkabler for signaloverføring og overføring av hydraulikkvæske og kjemikalier. Avstanden fra bunnrammene til produksjonsskipet varierer fra 2,5 km til 4,9 km. Materialvalget i rørledningene på havbunnen fram til stigerørene er karbonstål og baserer seg på kjemikalieinjeksjon for å dempe innvendig korrosjon. Rørdelene fra manifold til stigerørsbasen skal kunne pigges. Blanefeltet. Blanefeltet er et oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen sørvest av Ula. Operatør for Blane er Talisman Energy, men er knyttet opp til Ula ved hjelp av havbunnsanlegg for videre prosessering. Oljen blir deretter fraktet via Ula- Tambar-systemet og Norpipe til Teeside. Feltet ble oppdaget i 1989. Det ligger 160 miles øst for Aberdeen, i grenseområdet mellom britisk og norsk sektor i Nordsjøen. Talisman boret to horisontale brønner i 2006. Det er forventet at de vil ha en topproduksjon på 17 000 fat oljeekvivalenter per dag. Talisman Energy eier 43 prosent i feltet. Deproprialisering. Deproprialisering er i språkvitenskapen det fenomenet at et egennavn, for eksempel et varenavn, blir et allmennord. Et kjent eksempel er produktnavnet Filofax som på 1980- og 1990-tallet var en populær avtalebok med kalender fra en spesiell produsent, men som i formen "filofaks" seinere ble betegnelse for alle tilsvarende dagbøker. Maria Caspar-Filser. Maria Caspar på et foto ca. 1900 Maria Caspar-Filser (født 7. august 1878 i Riedlingen, død 12. februar 1968 i Brannenburg) var en tysk kvinnelig maler, som i hovedsak virket i München. Liv og karriere. Etter studier ved akademiene i Stuttgart og München, giftet hun seg med maleren Karl Caspar i 1907. Hun ble medlem av det tyske kunstnerforbundet i 1909 og var som eneste kvinnelige medlem med på å stifte "Neue Münchner Secession" (Etterfølger til München-sesessjonen). Hun fikk som første kvinne i Tyskland professorat i kunst fra 1925. Hun stilte også ut i Biennalen i Venezia i 1928. På en utstilling i det nye Pinakoteket i 1936 ble hennes malerier og trykk stemplet som entartet, og fjernet på grunn av innflytelse fra både impresjonisme og ekspresjonisme. Dette ble fulgt opp av regimet ved den store utstillingen i juli 1937, hvoretter alle verker ble inndradd fra offentlig eie. Bannet førte til at hun slo seg ned i Brannenburg (uenighet om hvilket år hun flyttet, – kan ha vært etter et større bombeangrep mot München i 1944, men også tidligere, siden det var der familien holdt til). Der ble hun boende til hun døde. Hun fikk en kunstnerpris fra byen München i 1947. Hun var med på å stifte det nye tyske kunstnerforbundet i 1950, og ble medlem av "«Det bayerske akademiet for skjønne kunster»" året etter. Hun ble æresmedlem der fra 1959. I tilknytning til utstilling i Musée National d'Art Moderne, fikk hun byen Paris medalje i 1961. Ingrid Juell Moe. Ingrid Juell Moe (født 1. mai 1949) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Ny-Hellesund i Søgne. Utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo i 1973. Debututstilling i 1986 i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Billedvev som kunstnerisk uttrykksmiddel. Flere separatutstillinger i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Har levert en rekke utsmykkinger til offentlige og private bygg. Designet og vevet tepper til den svenske filmen «Glassblåserens barn» basert på Maria Gripes bok. Hun har tatt initiativ til og ledet flere kunstprosjekt, bl.a. land-artprosjektene «Genius loci» i Søgne kommune 2000 og 2002,og "Kapellet i Olavsundet",en utstilling av arkitekt Sverre Fehn. Land-artprosjektet «Horisonter og Fragmenter» på Bru i Rennesøy kommune er et prosjekt i programmet til den europeiske kulturhovedstad Stavanger 2008.Innehatt flere verv i kunstnerorganisasjoner. Tildelt Norske Kunsthåndverkeres ærespris i 2001. Bergen Kristelig Folkeparti. Bergen Kristelig Folkeparti er Kristelig Folkepartis lokallag i Bergen. Det var nettopp i Bergen at partiet i 1933 ble etablert. Bergen KrF har følgende seks lokallag: Bergenhus KrF, Bergen Vest KrF, Arna KrF, Åsane KrF, Fana KrF og Bergen KrFU. I perioden 2003-2007 deltok Bergen KrF i et byråd bestående av Høyre, Venstre og KrF. Etter kommunevalget i 2007 gikk partiet inn i samarbeid med Høyre og Frp. Samarbeidet med Høyre og Frp fortsatte etter kommunevalget i 2011. Pilates. Pilates (eller Pilatesmetoden etter Josef Pilates) er en form for fysisk trening med stabilitet og kroppskontroll som mål. Pilates er en form for styrketrening, men det handler ikke om å "pumpe" opp musklene for at de skal bli så store som mulig. Fokus er statisk styrke, ikke dynamisk styrke, og at den indre støttemuskulaturen bygges opp fra bunnen av, slik at kroppen kan bæres på en korrekt måte. Josef Pilates utviklet metoden tidlig på 1900-tallet. Han kalte selv treningsformen for "Contrology", fordi han mente at utøverne bruker tankekraft for å kontrollere musklene. Pilates utføres med rolige og skånsomme, men effektive øvelser. Øvelsene gjøres på en bestemt måte, ingenting overlates til tilfeldighetene. Under trening er utøveren hele tiden i bevegelse og stopper ikke opp i statiske posisjoner. Alt skjer i takt med rolig innpust og utpust. Josef Pilates sa: "En øvelse utført korrekt, er verd timer med feiltrening". Pilatesmetoden brukes i dag over hele verden. I USA finnes det over 500 studioer og i Storbritannia er det den hurtigst voksende treningsmetoden. Stadig flere ulike former for terapeuter benytter seg i dag av Pilatesmetoden, slik at pasientene kan delta aktivt i sin egen behandling. Dette har vist seg å ha en meget god effekt. L3/35. L3/35 var en italiensk lett stridsvogn i bruk før og under andre verdenskrig. L3/35 var en lett pansret to-manns stridsvogn med tandem maskingevær. Utvikling. L3/35 ble utviklet med basis i importerte Carden Loyd tankette fra Storbritannia (kalt CV29 i italiensk tjeneste, CV står for «Carro Veloce», «rask stridsvogn»). Den første varianten ble tatt i bruk i 1933 under navnet CV-33, men ble oppgradert i 1935 og fikk nytt navn, CV-35. Navnet ble skiftet i 1938 til L3/35. Det var liten forskjell mellom CV-33 og L3/35. Produksjon. Mellom 2000 og 2500 L3-stridsvogner av forskjellige modeller og varianter ble bygget. De ble solgt til Afghanistan, Albania, Bolivia, Brasil, Bulgaria, Hellas, Irak, Republikken Kina, Ungarn, Østerrike og Nasjonalist Spania. En rekke erobrede L3-stridsvogner ble brukt av partisaner i Jugoslavia og Hellas. Etter 1941 ble endel L3-stridsvogner gitt til den tyske marionettestaten i Kroatia. Tjenestehistorie. I tillegg til å vært i bruk i den andre italiensk-etiopiskekrigen, den spanske borgerkrigen og den slovakisk-ungarske krig ble L3-stridsvognene brukt i omtrent alle italienske frontavsnitt. Da Italia ble med i andre verdenskrig hadde den italienske hæren kun rundt 100 39 stridsvogner i to panserbataljoner. L3-stridsvognen var derfor fremdeles hovedstridsvognen i den italienske hæren. Silje Olderdal. Silje Olderdal (født 2. mars 1985) er en norsk musikalartist. Hun er kjent for TV-publikum gjennom TV-serien Drømmerollen på NRK 1 i 2007, hvor åtte talentfulle kvinner kjempet om å få rollen som Kathy Selden i musikalen Singin' in the Rain. Olderdal kom til finalen. Hun ble slått av Heidi Ruud Ellingsen fra Narvik gjennom en seeravstemning og kom på andre plass. "Sølvvinneren har en gullstrupe og et stort, stort musikaltalent", sa jurymedlem Svein Sturla Hungnes. I formiddagsforestilingene lørdagene den 5. april og 12. april samt den 3. mai fikk Olderdal likevel sjansen til å spille hovedrollen som Kathy Selden. De gangene hun ikke spilte Kathy hadde hun ulike småroller, som en del av ensemblet. Hun kom på en syvende plass i kåringen av Årets tromsøværing i 2007. Olderdal har medvirket i en rekke skoleoppsetninger m.m. ERedaktør. eRedaktør er en publiseringsløsning for administrering av innhold på nettsider. Verktøyet er nettbasert, og man bruker en nettleser som for eksempel Mozilla Firefox, Internet Explorer, Opera, Safari eller lignende for å oppdatere og vedlikeholde informasjonen. Det er rundt 600 nettsider som bruker eRedaktør for å oppdatere innholdet (pr. 1. juli 2011). eRedaktør utvikles og vedlikeholdes av eRedaktør as som ble startet 1. januar 2010. Produktet eRedaktør 1.6 og driftsansvaret for dette ble da kjøpt fra EDB Totalpartner as(nå Netlab as) som tidligere både utviklet produktet og solgt løsninger basert på det. eRedaktør as lanserte versjon 2 av produktet senere på våren. Endringene var blant annet nytt design og ny databasestruktur. Funksjoner. Når du redigerer innholdet på nettsiden har du mulighet til å følge med hvordan nettsiden endrer seg i sanntid. Denne funksjonen fungerer best dersom brukeren har to skjermer eller høy oppløsning på skjermen. Det er mulig å legge ulike brukere inn i ulike grupper. Hver gruppe kan ha ulik tilgang til innholdet slik at en har mulighet til å la en gruppe redigere deler av innholdet, mens en annen gruppe kan redigere noe annet, eller alt. Kalenderfunksjonen har mulighet for repeterende hendelser, samt mulighet til å laste ned hendelser rett til programmer som Microsoft Outlook Skjemageneratoren lar brukeren lage sine egne skjema til for eksempel påmeldinger eller kontaktskjema. Lar besøkende på nettsiden registrere e-postadressen sin i en liste for å motta nyhetsbrev senere. Det kan være én eller flere lister med ulike interesseområder. Se hvor mange som er innom nettsiden, og hvilket innhold som er populært. Statistikken kan enten være integrert mot Google Analytics, eller hentes lokalt. Gir mulighet til å sende en SMS som oppdaterer innholdet på nettsiden. Gir mulighet til å sende inn MMS som oppdaterer tekst og bilde på nettsiden. eRedaktør består av feltsett hvor den som setter opp nettsiden velger hvilke felter redaktøren skal ha tilgang til å redigere. Et feltsett består vanligvis av noen standardfelter og noen egne felter (attributter) for utvidet funksjonalitet. Lar redaktøren stille enkle spørsmål til besøkende som kan krysse av på det svaret som passer best. Alle tekster, bilder og filer plasseres i en papirkurv når de slettes. Herfra kan de slettes helt eller gjenopprettes til sin opprinnelige plassering. eRedaktør pluss kan brukes for å sette opp enkle eller avanserte intranett (ekstranett) med de innebygde rettighetsfunksjonene. Ulike versjoner. De ulike versjonene av eRedaktør inneholder samme grunnfunksjonalitet, men har ulike tilleggsfunksjoner og begrensninger. Kort beskrevet så blir nettløsniger basert på basis satt opp på eksisterende designmaler, mens pluss leveres med skreddersydd design. Teknisk. Hver kunde har sin egen database, enten MS Access eller SQL Server avhengig av besøksmengde og innholdsmengde. I maler og designfiler kan utviklere og designere benytte seg av serverscript direkte, samt liste ut innhold rett fra databasen via en egen sql-tag. Det ligger mange ferdige elementer og script klare til å tas i bruk. Dette kan være for å vise nyheter fra en RSS-kilde, påmelding til ulike nyhetsbrev, brødsmulesti, attributtvisning og mye mer. Malsystemet baserer seg enten på på standard kommentartagger i HTML, slik at en skal kunne bruke hvilket som helst designverktøy (som f.eks. Adobe Dreamweaver). Et eksempel på en tag for å skrive ut kontaktinformasjon et fast sted på nettsiden vil kunne se slik ut: . Det er også mulig å benytte seg av XSLT eller ASP.NET WebUserControls jQuery brukes til de visuelle effektene i verktøyet. Frihetsdikt. Frihetsdikt er en form for poesi som oftest diktet i samband med politiske omveltninger. Den norske forfatteren Henrik Wergeland (f.eks. "Spanjolen" fra 1833), den svenske poeten Viktor Rydberg (f.eks. «Snøfrid»), og den franske surrealisten og lyrikeren Paul Éluard, er mellom dem som er kjent for sine frihetsdikt. World Zionist Organization. Da staten Israel ble opprettet 51 år senere, 14. mai 1948, var jødene godt forberedt på grunn av ZO, og hadde organisert en statlig administrasjon. I to perioder, 1920–31 og 1935–1946, var Chaim Weizmann den ledende personen, og styrket sionismen i Europa. I 1960 skiftet organisasjonen navn til det nåværende, "World Zionist Organization". Medlemskapet er åpent for alle jøder. WZO arrangerer Sionistkongressene, som ble holdt jevnlig fra 1897. Frem til 1946 ble de holdt annenhvert år i en europeisk storby, men de siste årene har interessen sunket noe. Øvrige skurker i Kim Possible. Følgende artikkel er en oversikt over mindre viktige skurker i Disney Channelserien Kim Possible. røde dott. den røde dotten er en veldig ukjent skurk. den ble vist i en episode (episode 8 sesong 39) den røde dotten hadde ødelagt mange av nachos resturantene, samt at den spist opp alle tacoene. Ron ble veldig sint og frustrertover dotten, og sverget at han skulle stoppe den. de klarte å stoppe den med å fange den i en blikkboks. den ble sent til Bermudatriangelet på havets dyp. Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. «Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen» er utarbeidet for å legge til rette for at matloven blir fulgt. Forskriften pålegger bedrifter som lager mat å utarbeide et system for internkontroll, som skal sørge for at alt som blir gjort i bedriftene planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav som er fastsatt i næringsmiddellovgivningen. Eksterne lenker. Internkontroll Farsund korps. Frelsesarmeen kom til Farsund den 15. mai 1891 med kaptein Anna Olsen og løytnant Vanda Hansen. Den første tiden var vanskelig og menigheten ble flyttet til Lister og lå da under Flekkefjord korps. 16. september 1909 flyttet korpset igjen tilbake til Farsund, da var det kaptein Inga Haukland og prøveløytnant N. Andresen som var ledere. Frelsesarmeens arbeid gikk nå mye bedre, og i desember 1925 fikk de eget lokale. I 2003 fikk Frelsesarmeen nye og moderne lokaler på Sundeveien 72. Fra1. august 2011 er det løytnantene Hildegunn og Geir Sødal som er korpsledere for Frelsesarmeen i Farsund. Frelsesarmeen i Farsund har bla: Kvinnegruppe/kvinneforum, Fyrlyset dagsenter, speidergruppe, Brødrekoret, Vi over 60, hjemforbund, støtteforening, baby- og småbarnssangkurs, gitarkurs, ungdomsgruppen Venner for livet, bønnesamlinger, ukefester og gudstjenester. Terje Gilje. Terje Walter Gilje er en norsk politiker og næringslivsmann fra Bergen. Gilje er administrerende direktør i Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB). Tidligere har Gilje blant annet hatt ansvar for Telenors utbygging på Kokstad i Bergen. Et bygg som har fått flere priser for sine miljøegenskaper. Han representerte Kristelig Folkeparti i Bergen bystyre 2007-2011 (finanskomiteen) som fast møtende representant for byråd Lisbeth Iversen. Jan Sverre Stray. Jan Sverre Stray (født i 1954) er en norsk politiker fra Bergen. Han ble høsten 2007 innvalgt som representant for Kristelig Folkeparti i Bergen bystyre (kultur og næringskomiteen). Stray var tidligere leder for Åsane KrF. I 2010 meldte han overgang til Høyre og ble gjenvalgt til bystyret på Høyres liste ved kommunevalget i 2011 (medlem av finanskomiteen). Trygve Birkeland. Trygve Birkeland (født 25. september 1961) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han har vært medlem av Bergen bystyre siden 1999. Fra 1999-2007 var han medlem av bystyrets finanskomite. Fra 2007 til 2009 satt han i bystyrets helse- og sosialkomite, og fra høsten 2009 var han kommunalråd, nestleder i bystyrets byutviklingskomite, og gruppeleder for KrFs bystyregruppe. Fra 31. oktober 2011 er han medlem av bystyrets finanskomite. Birkeland er også leder for menigheten Sion i Blomsterdalen. Han er sjåfør av yrke. Gi et lite vink. "Gi et lite vink" er en barnelek. Den som «har den» skal først telle til f.eks. ti, mens de andre gjemmer seg. Deretter skal den som «har den» lete etter de andre. Når han ser noen, skal han si «jeg har sett deg X», og da må denne personen gå til et på forhånd bestemt sted. For å bli fri igjen, må noen av de som fremdeles er fri, «gi et lite vink» til den fangede. Når alle er fanget, er leken slutt. Alder og opphavssted til "Gi et lite vink" er ikke kjent. Oline. Oline er et dansk og norsk kvinnenavn dannet av mannsnavet Ole, en kortform av Olaf, ved å legge til endelsen -ine. Navnet har opprinnelse i de urnordiske ordene "anu", «ane», og "laibaR", «etterkommer». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Oline i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Oline var et populært navn på jentebarn i Norge på 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Antisionisme. Antisionisme er en negativ holdning til sionisme, det vil si en negativ holdning til de politiske anstrengelsene for å opprette en spesiell jødisk nasjonalstat, og etter staten Israels opprettelse i 1948, en motstand mot denne staten. Da den moderne sionismen vokste frem i slutten av det 20. århundret ble den i begynnelsen møtt med stor motstand fra mange sider innenfor jødedommen i Europa. Det 21. århundrets utvikling med de nazistiske jødeforfølgelsene og dannelsen av staten Israel har gjort at sionisme fikk stadig mer støtte fra de fleste jøder. Nåtidens antisionister krever oftest at Israel skal opphøre å eksistere som jødisk stat til fordel for en mangeetisk/multireligiøs stat, eller en annen modell. Enkelte ganger blir «antisionisme» brukt som eufemisme for antisemittisme. Keith Park. Keith Rodney Park (født 15. juni 1892, død 6. februar 1975) var en høyt rangert offiser i Storbritannias Royal Air Force under andre verdenskrig. Air Chief Marshal Park hadde en sentral funksjon i to av de viktigste luftkrigene i Europa under andre verdenskrig, slaget om Storbritannia og slaget om Malta. Tidlig liv og hærkarriere. Park ble født i Thames, New Zealand og var sønn av en skotsk geolog. Han utpreget seg ikke i løpet av oppveksten, men var opptatt av våpen og ridning. Han sluttet seg til hæren som reservist i artilleriet. I 1911, i en alder av 19 år, dro han til sjøs som purser, noe som gav han kallenavnet «skipper». Da første verdenskrig brøt ut, sluttet han seg til artilleriregimentet sitt. Som befal deltok han i landgangen i Anzac Cove under slaget ved Gallipoli. Park utmerket seg i skyttergravskrigen som fulgte, og ble forfremmet til fenrik i juli 1915. Han kommanderte en artilleribataljon under angrepet mot Suvlabukten i august 1915. Etter ytterligere tre måneder i skyttergravene ba han om overføring fra den newzealandske hæren til den britiske hæren og sluttet seg til Royal Horse and Field Artillery. Park ble evakuert fra Gallipoli i januar 1916, og slaget hadde merket han både fysisk og mentalt, selv om han i ettertid hadde et positivt minne av det. Spesielt beundret han kommandøren for ANZAC Sir William Birdwood hvis lederstil og sans for detaljer fikk mye å si for Parks lederskap i ettertid. Etter prøvelsene ved Gallipoli ble Parks bataljon sendt til Frankrike for å ta del i slaget ved Somme i 1916. Her lærte han verdien av luftrekognosering, etter å ha opplevd hvordan tyske fly var istand til å oppdage alliert artilleri og formidle resultatene til eget artilleri for konterartilleriildgivning. Han fikk også en forsmak på flyving da han ble tatt med opp for å sjekke batteriets kamuflering. Den 21. oktober 1916 ble Park blåst av hesten sin av en tysk granat. Han ble sendt til England og merket som tjenesteudyktig («unfit for active service»), som teknisk sett betydde at han ikke var i stand til å ri. Etter en kort rekonvalesensperiode og trening ved Woolwich Depot sluttet han seg til Royal Flying Corps (RFC) i desember 1916. Tjeneste som flyver i første verdenskrig. I Royal Flying Corps lærte Park først å instruere nye flyvere, for deretter å lære å fly. Etter en kort periode som flyinstruktør våren 1917 ble han igjen sendt til Frankrike og beordret til 48 Squadron, da forlagt ved La Bellevue (nær Arras), hvor han meldte seg til tjeneste den 7. juli 1917. Etter en uke flyttet skvadronen til Frontier Aerodrome rett øst for Dunkirk. Park fløy den nye toseters biplanet Bristol F.2, et jager- og rekognoseringsfly. Den 17. august gjorde han seg fortjent til Military Cross da han skjøt ned flere fly i luftkamp. Den 11. september ble han forfremmet til midlertidig kaptein. Etter et opphold i flyvningen kom han tilbake til Frankrike som major og sjef for 48 Squadron. Der viste han sine evner som en tøff, men rettferdig leder, med god innsikt i de tekniske sidene ved luftkrig. Ved krigens slutt hadde Park oppnådd mye som pilot og skvadronsjef, han hadde fått en bar til sin Military Cross, blitt tildelt Distinguished Flying Cross og den franske utmerkelsen Croix de guerre. Hans totale antall nedskutte fly var 5 og 14 «ute av kontroll». Park ble også selv skutt ned to ganger. Etter våpenhvilen i november 1918 dro Park til London og giftet seg med sosietetskvinnen Dorothy «Dol» Parish.. Mellomkrigstiden. Etter første verdenskrig fikk Park en permanent grad som kaptein i det nylig opprettede Royal Air Force og da et eget gradsystem ble innført i RAF i 1919 ble Park Flight Lieutenant (tilsvarende kaptein i den britiske hæren). Han tjenestegjorde som flight commander ved No. 25 Squadron fra 1919 til 1920 og ble deretter beordret til tjeneste som skvadronsjef ved School of Technical Training. I 1922 ble han utvalgt til å ta det nylig opprettede RAF Staff College. Etter det hadde Park kommando over ulike RAF stasjoner før han ble utnevnt til Air Commodore (tilsvarende brigader i Norge). I 1938 ble han beordret som Senior Air Staff Officer, under Hugh Dowding ved RAF Fighter Command. Slaget om Storbritannia. I april 1940 ble Park utnevnt til Air Vice Marshal (norsk generalløytnant) og beordret som sjef for "No. 11 Group RAF", ansvarlig for jagerflyforsvaret av London og det sør-østlige England. Etter det allierte sammenbruddet i slaget om Frankrike og den påfølgende evakueringen i Operasjon Dynamo fra Dunkirk organiserte Park jagerflypatruljer som ga de allierte luftherredømme over området og derved bidro til å sikre evakueringen av over 300 000 soldater. Under slaget om Storbritannia var det Parks "11 Group" som fikk hoveddelen av oppgaven med å møte det tyske Luftwaffes jager- og bombefly. Park fløy selv sin personlige Hawker Hurricane rundt for å inspisere de ulike flyplassene som var underlagt hans kommando og fikk et renomé som en slu taktiker med et solid grep om strategiske spørsmål og en populær og direkte sjef. Park ble imidlertid dratt inn i en destruktiv krangel med Air Vice Marshal Trafford Leigh-Mallory, sjef for "12 Group" om «Big Wing» (en stor formasjon av minst tre skvadroner). Leigh-Mallory vant diskusjonen og overtok i november 1940 Parks kommando over "11 Group" mens Park ble beordret til Training Command. Resten av sitt liv var Park bitter for hva han oppfattet som en feilaktig og urimelig avgjørelse. Videre tjeneste. I januar 1942 ble Park beordret til Egypt som Air Officer Commanding og hvor han bidro til oppbyggingen av luftforsvaret for Nildeltaet. I juli 1942 var han igjen ved en enhet i kamp da han ble beordret som sjef for luftforsvaret av Malta. Med baser på Malta deltok Parks skvadroner i kampene både over fronten i Nord-Afrika og ved invasjonen av Sicilia. I februar 1945 ble Park utnevnt til Allied Air Commander, Sørøst-Asia, en kommando han hadde inntil krigens slutt. Utmerkelser. Park var "Knight Grand Cross" av Order of the Bath og "Knight Commander" av Order of the British Empire. Han ble tildelt Military Cross and Bar samt Distinguished Flying Cross. Park mottok også USAs Legion of Merit og Frankrikes Croix de guerre. Harald Rydland. Harald Rydland (født 10. april 1962) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Fitjar kommune i Hordaland fra 2007 til 2011. Astrid Aarhus Byrknes. Astrid Aarhus Byrknes (født 9. april 1963) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Høsten 2007 ble Byrknes valgt som ordfører i Lindås. Sovekutlinger. Sovekutlinger er en gruppe piggfinnefisker som består av ca. 35 slekter. Mange av artene tilbringer de første stadiene av livet i havet, og noen lever der hele livet, lever de fleste artene sitt voksne liv i fersk- og brakkvann. De er viktige predatorer i ferskvanns-økosystemer f.eks. på New Zealand og Hawaii som ellers mangler predatoriske fiskegrupper som maller. Anatomisk ligner de på kutlinger, men til forskjell fra de fleste kutlingene, mangler de sugekopp på buken. I likhet med kutlinger er de generelt små fisk som lever på bunnen, ofte blant plantevekst, i huler og sprekker i korallrev. Marit A. Aase. Marit Aksnes Aase (født 21. juni 1947) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Hun er ordfører i Samnanger kommune i Hordaland, og har vært det siden 1999. Lene. Lene er et kvinnenavn dannet som kortform av navn som slutter på -lene, som Helene, Malene, Marlene og Madelene. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lene i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Lene var et populært navn på jentebarn i Norge på 1970- og 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Memelland. Memellands frimerker fra 1920 til 1925 Memelland (litauisk "Klaipėdos kraštas", tysk "Memelland" eller "Memelgebiet"; fransk "Territoire de Memel") var et område definert av Versailles-traktaten i 1920 da det ble lagt inn under administrasjon av Ambassadørrådet. Memelland ble sammen med Saar og Danzig underlagt Folkeforbundets kontroll og folket i disse regionene kunne stemme over om de fortsatt skulle være en del av Tyskland i en folkeavstemning. Bortsett fra i Saar ble det imidlertid ikke avholdt slike folkeavstemninger. Det opprinnelige området til de baltiske folkegruppene kurlendere og skalvere ble erobret rundt 1252 av Den tyske ridderorden, som bygde "Memelburg" og byen "Memel" (i dag Klaipėda). I 1422 ble det trukket en grense mellom Preussen og Litauen under Melnotraktaten og denne grensen eksisterte fram til 1918. Det da vesentlig etnisk tyske Memelland (andre etniske grupper var "prøyssiske litauere" og "memellendinger") i området mellom elven og byen ble okkupert av Litauen i «Klaipėdaopprøret» i 1923. Området ble annektert av Tyskland 23. mars 1939, okkupert i 1944 og annektert av Sovjetunionen i 1946 og ble en del av Litauiske SSR i 1948. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har området vært en del av Litauen og Klaipėda fylke og Tauragė fylke. Det var en gang en cherrox. "Det var en gang en cherrox" eller "Once upon a cherrox" er en norsk kortfilm og barnefilm fra 2006. Filmen er en 6 minutter lang romantisk eventyrkomedie med Jon Øigarden, Kjersti Holmen, Sondre Opedal og Ida Berg i hovedrollene. Filmen er produsert av "Applaus & Confetti", regi og manus er ved Håvard Janbu Haukeland, Christopher Pahle og Martin Zimmer. Filmen har deltatt på en rekke filmfestivaler verden rundt. Filmen er utgangspunktet for tv-serien "Det var en gang et eventyr" som sendes våren 2008 på NRK. Handling. Richard (7) vil kysse Camilla (7). Camilla vil at Richard skal kysse henne. Men de blir avbrutt før de kommer så langt. Camilla hentes av faren, Richard blir nektet å gjøre lekser hos dem mer, Camilla mister cherroxen sin, og Richard må sitte igjen på skolen. Når han finner Camillas cherrox starter Richards farefulle ferd for å levere den tilbake. Han må trosse lærerinner, sinte hunder, og ikke minst slemme fedre for å nå sitt mål. Eventyrgrepet. Barna i filmen er sterkt inspirert av lærerinnens (Kjersti Holmen) eventyrlesing. Hver gang de kommer overfor et problem, søker de inspirasjon i de gamle, kjente eventyrene; Når Richard finner Camillas gjenglemte cherrox i klasserommet, inspireres han av Askepott som "mistet" ballskoen sin for at prinsen skulle finne henne. Når Richard ikke kommer seg forbi "trollet" (faren til Camilla) og "dragen" (familiens hund), gjør Camilla som og kaster en lang, gul flette ut fra vinduet sitt som Richard kan klatre opp i. Når Richard bestemmer seg for å redde Camilla ruster han seg opp som en ridder; sykkelhjelmen, ryggsekken og gymhåndkleet blir en perfekt rustning, et tresverd trekkes fra en snøskavl i skolegården som om det er "sverdet i stenen" og når Richard sklir fremover på sparkstøtten sin, fremstår det for han som om han er en ridder på en hest. På samme måte som barna inspireres av eventyrene, gjør også historien det; Når Richard går forbi en gammel dame som har satt fast stokken sin i brøytekanten (nesen i en stubbe), hjelper han henne løs. Den gamle damen dukker senere opp i historien og redder Richard når alt håp synes ute. Akkurat som i eventyret. Når Richard omsider kommer seg frem til Camilla, finner han frem cherroxen og setter den på foten hennes. Den lille historien handler med andre ord bare om at Richard skal få gitt cherroxen til Camilla samt å få fullført det de begynte på i klasserommet – et kyss. Men selv om motivasjonen, analytisk sett, kan synes uviktig er målet om å få kysse Camilla og å få satt cherroxen på foten hennes, det viktigste i hele verden for Richard. Dermed blir det også viktig for seeren. Tv-serie. Kortfilmen vakte oppmerksomhet hos NRK, blant annet etter de mange filmfestivaldeltakelsene rundt i verden. Skaperne av kortfilmen fikk dermed i oppdrag å lage en serie basert på det samme eventyrgrepet. Barnetv-serien "Det var en gang et eventyr" har premiere på NRK fredag 4. april. Offentlig sektor. I den økonomiske statistikken består offentlig sektor av offentlig forvaltning og offentlig eide eller kontrollerte foretak. Kritikk av offentlig sektor. Offentlig sektor har blitt utsatt for kritikk. Kritikken har sitt utspring i flere faktorer. Mange kritiserer offentlig sektor for å være altfor stor, for tunggrodd, omstendelig og byråkratisk. Kritikere av offentlig sektor vil ofte hevde at offentlig tjenesteproduksjon kan gjøres billigere og mer effektivt av private. Begrunnelsen for dette er at private er drevet av sterkere profitt-incitamenter enn hva det offentlige selv vil være. Privat tjenesteproduksjon har også et ris bak speilet som det offentlige ikke har: faren for å kunne gå konkurs. Det offentliges manglende evne til å gå konkurs blir også brukt som en forklaringsvariabel på hvorfor den offentlige sektor ikke er like gode til å yte den service som en privat bedrift presumtivt må være. Forenklet kan man si at en kunde som ikke er fornøyd med servicen hos én privat bedrift, vil kunne bruke sin forbrukermakt å henvende seg til en konkurrent. Konkurransen skal deretter tvinge frem service til beste for forbrukeren. En bruker/klient av det offentlige, f.eks NAV eller Plan og Bygningsetaten, vil ha begrensede muligheter til å bruke sin forbrukermakt dersom han ikke er fornøyd med servicen han blir møtt med. En ansatt i det offentlige som yter dårlig service, vil i større grad enn i det private få slippe unna med det. En begrunnelse hevdes å være at ansatte i det offentlige har et de facto større vern mot oppsigelse enn hva som er tilfelle i det private. Et eksempel på ulik grad av effektivitet mellom offentlig og privat sektor er telefonisituasjonen mellom Norge og USA i årene frem til 1980. Mens det i 1980 var ca to års ventetid på å få telefon gjennom det statseide Televerket, var det normalt at kunder i USA fikk installert telefonlinje på dagen. Ulikheten er forklart med at teletjenestene i USA var privatisert på den tiden. Forsvar av offentlig sektor. Ikke alle deler av den offentlige sektor er egnet til privatisering. Politi, forsvar, justis- og utenriksvesen er sektorer som kan være problematiske å privatisere som følge av ulike interessemotsetninger. Av hensyn til kontroll og oppnåelse av konkrete politiske mål, vil offentlig tjenesteproduksjon være fordelaktig. New Public Management. New Public Management er en samlebetegnelse på et sett av virkemidler og reformer, som er blitt introdusert for å kunne imøtekomme kritikken som er rettet mot den offentlige sektor. Hertugdømmet Preussen. Hertugdømmet Preussen var et hertugdømme som ble opprettet den 10. april 1525. Hertugdømmet oppstod i sammenheng med reformasjonen, etter den andre freden ved Thorn i 1466, og var en konsekvens av oppløsningen av De tyske riddernes ordensstat. Hertugdømmet gikk i 1618 til Georg Wilhelm av Huset Hohenzollern som var markgreve av Markgrevskapet Brandenburg, etter tidligere å ha vært en semi-suveren polsk vasallstat. De to statene inngikk dermed en personalunion. I 1701 ble de to statene offisielt sammenslått under den nyopprettede prøyssiske kronen. Det tidligere hertugdømmet Preussen fikk navnet Øst-Preussen. På 1600-tallet var området også kjent som Brandenburgisches Preußen. I løpet av den andre polske krigen ble hertugdømmet Polen invadert av Sverige og Gustav II Adolf. Etter Freden i Westfalen i 1648 ble hertugdømmet gitt tilbake til Hohenzollerne av Brandenburg i bytte mot besittelser i Pommern. Berte. Utbredelse. Berte og Berthe var populære navn på jentebarn i Norge på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er i dag lite utbredt. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnene Berte og Berthe i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Daniel William Bones. Daniel William Bones (født 27. januar 1983 i Gjerdrum i Norge som Daniel Olsen) er en norsk regissør og produsent. Bones er utdannet ved London Film Academy i London og har laget en rekke kortfilmer og musikkvideoer. Han er mest kjent for Gothminister-videoen «Darkside». Bones er fan av Tim Burton, David Fincher og Alex Proyas, og ser på dem som idoler, derav ser man at videoene hans har preg av et mørkt/gotisk tema. Carl Gustaf Pilo. Ektefellen Charlotte Pilo, født Desmarées av Carl Gustaf Pilo Selvportrett av Carl Gustaf Pilo, malt på 1700-tallet a>, malt av Carl Gustaf Pilo Carl Gustaf Pilo (født 5. mars 1711 i Södermanland, død 2. mars 1793 i Stockholm) var en svensk maler. Pilo studerte først under maleren Crisman i Stockholm. Etter noen år i Stocholm reiste han til Wien i 1734 og oppholdt seg der i to år. Deretter vendte han tilbake til Sverige, slo seg ned i Skåne og malte endel for den skånske adel. I 1741 bosatte han seg i København hvor han fikk en stilling som tegnelærer for landkadettene og etter noen år også for kronprins Christian VII. Pilo malte mest portretter og i perioden 1748 til 1770 malte han en mengde portretter av de danske kongelige og hoffet. Han ble utnevnt til professor ved Kunstakademiet og overtok som direktør etter J.F.J. Saly i 1771. Etter uoverensstemmelser med hoffet forlot han Danmark i 1772 og bosatte seg i Stockholm hvor han i 1778 ble direktør for kunstakademiet. Carl Gustaf Pilo var sønn av maler Olof Pilo, 1668-1753, og bror til Jøns Pilo, 1707-ukjent. Ragnar Horn. Ragnar Horn (10. april 1913 – 24. januar 2002) var en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han var KrFUs første leder (1946–1948). Horn var også 2. vararepresentant til Stortinget for Oslo i perioden 1958–1961. Fra 1980 til 1985 var Horn varamedlem i styret for Det norske komponistfond. Orklafondet. Orklafondet er et fond etablert i 1987 som skal være et verktøy for fagforeningene og understøtte bedriftsdemokratiet innenfor entreprenørbransjen. Styremedlemmene i Orklafondet er Jens P. Heyerdahl og fagforeningsrepresentanter fra Veidekke, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund. S-tog. I dag brukes bare 4. generasjons S-tog. Fra Gentofte Station. S-tog er navnet på København og omegns største metrosystem. Nettverket forbinder den danske hovedstadens indre kjerne med Hillerød, Klampenborg, Frederikssund, Farum, Høje Taastrup og Køge. S-toget drives av "DSB S-tog AS", et heleid datterselskap av Danske Statsbaner som driver det meste av Danmarks jernbanenettverk. S-tog-nettet var lenge de eneste elektrisk drevne strekningene i Danmark. Den første strekningen ble åpnet 3. april 1934, og gikk fra Klampenborg til Frederiksberg via Hellerup og Vanløse. S-togenes kjørestrøm er 1,5 kV likestrøm. Da de første fjernstrekningene ble elektrifisert i 1986, ble 25 kV 50 Hz vekselstrøm valgt. Siden ingen danske tog har installert to strømsystemer, kan elektrisk materiell derfor ikke skifte mellom systemene. Noen S-tog-strekninger brukes også for godstransport, disse betjenes derfor med diesellokomotiver. S-togene har langt hyppigere avganger enn lokaltogene rundt Oslo, og passasjertallet er betydelig høyere. Dette har delvis sammenheng med at trikken i København er nedlagt, at tunnelbanen (Københavns metro) foreløpig har bare to linjer – og at byen er større. De fleste linjene har timinutters ruter. Linje F (Hellerup-Ny Helleberg) har femminutters avganger på dagtid hverdager . Som det fremgår av kartet, kjøres (som i Oslo) enkelte ruter med tog som ikke stopper på alle stasjoner. S-togenes spor er mer som en tunnelbane Men det regnes ikke som tunnelbane eller metro av historiske grunner, og fordi det finnes et annet system med navnet metro. S-toget har forbindelse til Københavns metro ved Nørreport Station, Flintholm og Vanløse. Betegnelsen "S-tog" kan være et lån fra tysk "S-Bahn" om lignende lokaltog i og rundt Berlin. Yugurer. Yugurer (egentlig "Sarı Yoğur" «gule uighurer» 裕固族, "Yùgùzú") er navnet på en av de minste av de 55 offisielt anerkjente etniske minoriteter i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 utgjør de 13.719 personer. De lever først og fremst i det autonome fylket Sunan Yugur (肃南裕固族自治县), som ligger under Zhangye i provinsen Gansu. Det tales tre språk blant yugurene. Om lag en tredel av dem taler østyugurisk, også kalt "engger". Dette er et mongolsk språk). En tredjedel taler vestyugurisk, også kalt "yohur". Det er et tyrkisk språk). Den siste tredjeparten taler kinesisk, som også er kommunikasjonsspråket mellom øst- og vestyugurene, ettersom de færreste av dem behersker begge de språkene. Høyere lamaer og enkelte dannede yugur behersker i tillegg tibetansk. Vestyugurene er for det meste buddhister, men ellers er de for det meste shamanister. Tour du Haut Var. Tour du Haut Var er et landeveisritt på sykkel i departementet Var i Provence i Frankrike. Rittet går i februar måned, lenge før syklistene er antatt å være i sin beste form. Rittet gikk første gang i 1969. Joop Zoetemelk har vunnet rittet tre ganger, i 1973, 1979 og 1983. Opprinnelig var det et endagsritt over 197 km langt i en svært kupert løype. Både start og mål var i byen Draguignan. Fra 2008 går rittet over to etapper. Ringkollstua. Ringkollstua er ei turisthytte og et serveringssted på Ringkollen i Nordmarka, i Ringerike kommune. Dagens hytte ble bygd i 1993. Gamle Ringkollstua. "Gamle Ringkollstua" ble bygd i 1895, og stod der Ringkollen kapell står i dag. Byggingen var en følge av etableringen av "Hønefoss og Omegn Turistforening" i 1893. Foreningen kjøpte tomta i 1894, på det som het «Germundboseter» og året etter ble den første hytta satt opp. Det offisielle navnet var «Ringkollen Turisthotell», men den gikk under navnet «Turisten». Bygningen ble bygd ut i flere omganger, og ble etterhvert både et overnattingssted og café. I 1949 kjøpte Skiforeningen Ringkollstua. Brann og gjenoppbygging. Høsten 1970 brant Ringkollstua ned til grunnen. Først i 1976 ble branntomta ryddet, og det ble etterhvert besluttet å bygge et kapell på branntomta. Ringkollen kapell ble bygd i 1982, men den nye Ringkollstua ble ikke bygd før i 1993, der den står i dag. Dagens situasjon. Ringkollstua eies og drives i dag av Ringkollstua AS. Våren 2007 varslet styret i driftsselskapet at de må legge ned driften, fordi det ikke er mulig å drive lønnsomt. De stengte derfor 1. juni 2007. For å kunne drive lønnsomt ønsker styret å bygge ut med inntil 7 nye hytter, for å kunne håndtere overnattingsgjester, og dermed andre typer arrangementer. Dagens reguleringsplan tillater ikke slik utbygging. Ringerike kommune sendte ut et forslag til ny reguleringsplan for Ringkollen til høring 2. mai 2007, et forslag både Buskerud Fylkeskommune og Miljøverndepartementet har kommet med innsigelser på. Kommunestyret vedtok til tross for innsigelsene 21. juni 2007 en ny reguleringsplan for Ringkollen, der de åpner for utbygging av Ringkollstua. Dette vedtaket har Fylkeskommunen levert innsigelser på til Miljøverndepartementet, noe de fikk støtte for der i februar 2008. Ringkollstua står pr februar 2008 stengt. Det søkes andre løsninger, bl.a. i samarbeid med Miljøverndepartementet, for å sikre driften videre. Miljøvernminister Erik Solheim bekreftet 15. februar også at Miljøverndepartementet ønsker at Ringkollstua opprettholdes som et tilbud til allmennheten. Arhat. Arahant er i buddhismen en som har blitt fullt opplyst (Buddha). En arahant er en som har oppnådd det høyeste nivået en elev av Buddha kan nå. En Arahant er en som ikke kommer tilbake, i den betydning at han/hun ikke blir født igjen. Man er en arahant fra man har blitt opplyst til man dør. Arahantene gir inspirasjon til etterfølgelse, og er de best kvalifiserte til å hjelpe andre på veien til Nirvana. Arahata-magga-phala er den fjerde og siste av de fire opplysningsnivåene. En arahant har blitt kvitt uvitenhet, hat og begjær. Alle de 10 Samyojana'ene eller båndene som binder oss til verden er skåret over. Hvis en legmann når arahata-magga-phala, vil han/hun måtte bli ordinert munk/nonne innen 7-dager, ellers vil vedkommende dø og oppnå endelig Nirvana. Jeffrey Lewis. Jeffrey Lewis (født 20. november 1975 i New York City) er en amerikansk anti-folk-sanger/låtskriver og tegneserietegner. Han har anerkjent flere av sine musikalske inspirasjonskilder i sanger som «Williamsburg Will Oldham Horror», «The History of The Fall» og «The Chelsea Hotel Oral Sex Song» som handler om en sang av Leonard Cohen. Lewis' tekster er komplekse og beleste, og kombinerer ofte et nihilistisk verdenssyn med håpefulle budskap og skarpt vidd. Lewis vokste opp på Manhattans østkant, noe som også vises i tekstene. Han har opptrådt og samarbeidet med bl.a. Kimya Dawson fra The Moldy Peaches. Noen av tegningene hans finnes i omsaget til CD-utgivelsene hans. Mathilde Malling Hauschultz. Mathilde Johanne Malling Hauschultz (født 2. desember 1885 i København, død 30. desember 1929) var en dansk overrettssakfører og politiker (K). Hun var en av de fire kvinnene som fikk plass på Folketinget i 1918, etter at Grunnloven ble endret i 1915 for å tillate kvinner å stille til Folketingsvalg. De andre tre var Karen Ankersted, Helga Larsen og Elna Munch. Hauschultz representerte Det Konservative Folkeparti, før 1915 kjent som Højre. Hun var også en av Danmarks første kvinnelige sakførere, og hun grunnla i 1914 den første partipolitiske kvinneforeningen i landet, Danske Kvinders Konservative Forening (DKKF). Gylandstunnelen. Gylandstunnelen er en jernbanetunnel som er 5.717 meter lang. Den ligger på Sørlandsbanen mellom Storekvina og Gyland stasjoner. Tunnelen er den 3. lengste på Sørlandsbanen og den 9. lengste jernbanetunnelen i Norge. Den ble åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble åpnet på strekningen frem til Moi. Arsenal LFC. Arsenal Ladies Football Club er en engelsk fotballklubb for kvinner. Den ble grunnlagt i 1987 og er den mest suksessfylte klubben for kvinner i engelsk historie siden FA tillot fotball for kvinner igjen i 1970. I 2006/07 sesongen vant klubben samtlige av de tre store nasjonale turneringene for kvinner i England, i tillegg til UEFA Women's Cup. Klubben tok også de tre nasjonale titlene både i 2007/08 og 2008/09, men tapte cupfinalen og ligacupfinalen 2009/10. I alt har Arsenal vunnet 12 seriegull, de sju siste siden 2003/04, og 10 FA-cup-gull. Kapteinen Faye White har spilt i klubben siden 1997, og vunnet 10 serietitler. Klubben spiller sine hjemmekamper på Meadow Park i Borehamwood i Hertfordshire. Jens Gustav Bang. Jens Gustav Bang (født 26. september 1871 i Store Heddinge, død 31. januar 1915 i Hornbæk) var en dansk politiker. Han studerte historie ved Københavns Universitet, der han møtte Nina Bang, som senere skulle bli hans kone. De var begge aktive medlemmer av "Studentersamfundet", der de lærte om Marxismen. De meldte seg begge inn i partiet Socialdemokratiet ca. 1897. Bang studerte videre etter historiestudiet, og ble dr. phil. i 1897. Fra 1901 satt han i Socialdemokratiets hovedstyre, og fra 1910 satt han på Folketinget. Han døde på «Dr. Bronniches Klinik» i Hornbæk under et rekreasjonsopphold, der han pådro seg lungebetennelse. Lise Simms. Elisabeth Caroline «Lise» Simms (født 17. mars 1967) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser. Hun spilte "Barbara Diffy" i Disney Channel serien Phil fra fremtiden (2004-2006). Camp David-forhandlingene 2000. Camp David-forhandlingene i juli 2000 var et toppmøte med fredsforhandlinger mellom USAs president Bill Clinton, Israels statsminister Ehud Barak, og formann for Den palestinske selvstyremyndigheten, Yasir Arafat. Det endte i et mislykket forsøk på å forhandle frem en «endelig statusavtale» i Israel-Palestina-konflikten. Bar mitsva. Bar mitsva blir feiret i jødedommen for gutter som har fylt 13 år. Bar mitsva betyr «paktsønn». De må følge alle de påbudene og forbudene som gjelder i jødedommen. De må også lese noen vers fra toraen. Se også. Bat mitsva Bohrs konstant. formula_1 formula_2 formula_3 Larry Norman. Larry David Norman (født 8. april 1947 i Corpus Christi i Texas i USA, død 24. februar 2008 i Portland i Oregon) var en amerikanisk sanger og komponist. Han ble betraktet som en av de viktigste foregangsmenn innen kristen popmusikk og blir omtalt som "kristenrockens far". Larry Norman besøkte Norge ved flere anledninger. De første besøkene fant sted på slutten av 1970-tallet, da han besøkte Molde og "Jesusfestivalen". Han besøkte Norge og spilte på Skjærgårds Music & Mission Festival på Risøya, 9. juli 2005. Siste gang han besøkte Norge var da han deltok på Sommergospel i Skudeneshavn, 2. juni 2007. Han var da så syk at han ble båret inn på scenen der han leverte en kjempekonsert og så ble han båret av scenen igjen. Noen mnd. etter dette kom den triste beskjeden om han bortgang. Begravelsen skjedde fra "The Church on The Hill" i Turner, USA, der en rekke av hans mest kjente sanger ble fremført til hans ære under seremonien. Erling Lars Dale. Erling Lars Dale (født 12. mars 1946 i Ulvik i Hardanger, død 25. september 2011 i Kongsvinger) var en norsk professor i pedagogikk ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Dale tok magistergrad i pedagogikk i 1974, ble tilsluttet instituttet i 1976, tok doktorgrad i 1987 og ble professor i 1995. Han har vært særlig opptatt av didaktikk, pedagogiske grunnlagsproblemer, skoleutvikling og -vurdering, lærerrollen og yrkesetikk. Ussurijsk. Ussurijsk (russisk: Уссури́йск) er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger midt i en fruktbar dal ved samløpet av tre elver, rundt 80 km nord for Vladivostok (avstand med bil: 111 km). Innbyggertall: 157 759 (folketelling 2002). Navneendringer. Byen har endret navn mange ganger. Ved grunnleggelsen i 1866 ble bosetningen kalt "Nikolskoje", oppkalt etter tsar Nikolai I, og det ble endret til "Nikolsk" da den fikk bystatus i 1898. For å unngå forveksling med andre byer med samme navn ble navnet i 1926 endret til "Nikolsk-Ussurijskij", (dvs. "Ussuriske Nikolsk"). I 1935 ble navnet endret til "Vorosjilov", oppkalt etter Kliment Vorosjilov. Da Nikita Khrusjtsjov kom til makten etter Stalins død ble Vorosjilov tvunget til å gå av og byens navn ble i 1957 endret til "Ussurijsk", etter den nærliggende elva Ussuri, som har sitt utspring i Sikhote-Alin-fjellene øst for byen. Historie. Byen ble grunnlagt i 1866 som landsbyen "Nikolskoje". På grunn av dens fordelaktige geografiske beliggenhet der hvor transportveiene fra Primorjes sørlige områder møttes gjennomgikk landsbyen en rask vekst fra 1870-tallet av, og ble til et handelssenter. Landsbyens rolle økte etter at Ussurijsk-jernbanen ble bygget. I 1898 fikk Nikolskoje innvilget bystatus. Ved begynnelsen på 1900-tallet nådde byens befolkning 15 000, og den årlige handelsomsetningen i byen tilsvarte 3 millioner rubler. Etter Den russisk-japanske krig i 1904-1905 ble Nikolsk et av de viktigste kommersielle og økonomiske sentrene i Russlands fjerne østen. I 1913 var byen nummer fire i befolkning, etter Vladivostok, Blagovesjtsjensk og Khabarovsk. Bedrifter for behandling av jordbruksprodukter ble startet opp, slik som kornmøller, meierier, såpekokerier og garverier, så vel som makaroni- og pølsefabrikker og bryggerier. Mursteinsfabrikker, steinbrudd og sagbruk dukket også opp i byen. Byens sentrum ble utbygd med 2- og 3-etasjes mursteinsbygninger. I 1914 var det 14 utdanningsinstitusjoner, et teater, et sirkus og tre kinoer i Nikolsk. Etter revolusjonen i 1917 ble byens økonomi systematisk spesialisert innen behandling av jordbruksprodukter, og den gjennomgikk igjen en periode med rask vekst. Frem til 1980-tallet var byen den nest største (etter Vladivostok) i Primorskij kraj, men de siste par tiårene har Ussurijsk og Nakhodka vært omtrent jevnstore. Økonomi og næringsliv. Byens industri omfatter 28 virksomheter, herunder 12 innen næringsmiddelindustri, 2 innen lettindustri, 6 innen metallurgisk industri og 4 innen bygningsindustrien. Ussurijsk har alltid vært spesialisert mot forbruksvarer. På grunn av dette er byen for tiden i en betydelig mere fordelaktig posisjon sammenlignet med andre større byer i Primorje, hvor forsvarsindustrien var dominerende. De største virksomhetene er "Primorskij Sakhar" (som forsyner det østre Russland med sukker, med en produksjon på 160 000 tonn pr år), "Dalsoja" (som produserer vegetabilsk olje, margarin og såpe), "Ussurijskij Balsam" (24 sorter likør og vodka, og balsam fremstilt av en blanding av dusinvis av urter). Grossisthandel er også av stor økonomisk betydning i Ussurijsk. Det finnes rundt 30 slike selskaper i byen, hvorav mange hadde utviklet handelskontakter i utlandet også før slik økonomisk virksomhet ble liberalisert i Russland på 1990-tallet. Blant byens øvrige virksomheter som er verdt å nevne er selskapet "Grado", som årlig produserer rundt 600 000 par fottøy, og en fabrikk for reparasjon av lokomotiver. Ussurijsk årlige industriproduksjon utgjør 8 % av Primorskij krajs totale produksjon. Foruten husdyrhold, som er godt utviklet i distriktet rundt byen, så består jordbruksproduksjonen i området av soyabønner, bokhvete, hvete, bygg, poteter og grønnsaker. Fremstilling av pelsverk er også av betyding, og "Oktjabrskij JSC" leverer mink-skinn til det russiske markedet og til utlandet. Transport. Ussurijsk er et kryssningspunkt for alle større veier i Primorje. Byen ligger ved hovedveien M 60 mellom Khabarovsk og Vladivostok, som er en del av den transsibirske hovedveien. Byen er også et viktig knutepunkt på Den transsibirske jernbanen mellom Moskva og Vladivostok. Her møter den blant annet jernbanene fra Harbin i Kina og Pyongyang i Nord-Korea. Det finnes en persontogforbindelse til den kinesiske grensebyen Suifenhe, og forbindelse derfra videre til Harbin og Pyongyang. Nærmeste lufthavn er Vladivostok internasjonale lufthavn i Artjom, 50 km sør for Ussurijsk. Utdanning. Ussurijsk er hjemby for et pedagogisk institutt, en jordbrukshøyskole og en militær høyskole. Severdigheter. Byens sentrum med gatene Lenina, Tsjitsjerina, Krasnoznamjonnaja og Agejeva er av historisk verdi. Byens eldste hotell, i Leninagaten, ble oppført i 1880. Byens eldste kino, "Grand-Illjuzion", ble bygget i 1908. På byens sentrale torg står et monument til rødegardister og partisaner som døde i slagene ved Ussurijsk i juni 1918. Et monument til Lenin står på jernbanetorget. Forbønnskirken i Tsjitsjerinagaten ble bygget i 1914. Den er Primorskij krajs eneste religiøse bygning som er beholdt uten endringer og ombygninger siden 1917, og som brukes til sitt opprinnelige formål. Neckarsulm. Neckarsulm er en by nord i Baden-Württemberg, Tyskland, nær Stuttgart, og en del av distriktet Heilbronn. I 2004 hadde Neckarsulm 27 296 innbyggere. Elvene Neckar og Sulm går sammen der, derav navnet, som ofte er misforstått eller galt uttalt som «Neckars Ulm». Navnet har ingen sammenheng med byen Ulm, som ligger ved elven Donau. Både det tidligere NSU Motorenwerke AG (som er kjøpt opp av Audi), quattro GmbH og Lidls hovedkvarter ligger i byen. Neckarsulm er også berømt for å være på første plass i den tyske (byer med mer enn 10,000 inngyggere), en konkurranse om fornybare energikilder. Avvisningsfronten. Avvisningsfronten (arabisk: جبهة الرفض) var en politisk koalisjon dannet i 1974 av radikale palestinske fraksjoner som avviste tipunktsprogrammet som ble tatt i bruk av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) på dens 12. palestinske landsmøte (PNC). Parameterfremstilling. En parameterfremstilling av en geometrisk figur er en måte å representere figuren ved hjelp av parametre. Todimensjonale eksempler. For "t" i intervallet formula_4. Flateeksempel. hvor parametrene "u,v" begge ligger i intervallet formula_4. Martin Short. Martin Hayter Short (født 26. mars 1950 i Hamilton, Ontario) er en kanadisk Emmy-nominert komiker, imitator, skuespiller, tegnefilmstemmeinnehaver, musiker og produsent. Han er mest kjent for sitt arbeid innenfor komedie og humor, spesielt for TV-programmene "SCTV" og "Saturday Night Live". Han spilte også stemmen til Thimbletack i filmen "The Spiderwick Chronicles". Han ble født i Hamilton i Ontario og var yngst i en søskenflokk på fem. Foreldrene var Olive, en fiolinist, og Charles Patrick Short, som jobbet i stålselskapet Stelco. Martin Short gikk på Westdale Secondary School og fullførte utdannelsen ved McMaster University i 1972. Han er bror av Michael Short som er en skuespiller, tekstforfatter og produsent. En av hans første jobber som skuespiller var Toronto produksjonen av Godspell der han spilte sammen med Dave Thomas, Victor Garber, Eugene Levy, Gilda Radner, Andrea Martin og Nancy Dolman, som senere skulle bli hans kone. Paul Shaffer var kapellmester. Han giftet seg med skuespilleren Nancy Dolman i 1980, og sammen har de en datteren Katherine Elizabeth, og sønnene Oliver Patrick og Henry. Han har en stjerne på Canada's Walk of Fame. 13. april 1994 ble Martin Short tildelt Order of Canada, som er den høyeste sivile utmerkelsen i Canada. Tsarens kurér. "Tsarens kurér" (originaltittel: "Michel Strogoff") er en roman skrevet av Jules Verne og utgitt i 1876. Ut fra bokanmeldelser blir den ansett som en av Vernes beste bøker. Den handler om unge Mikahil Strogoffs, som er kurér for tsar Alexander II av Russland, ferd over Sibir for å varsle tsarens bror storfyrsten om tatarenes felttog gjennom Sibir. Boka har blitt filmatisert flere ganger. Shui. Shui (eller "Sui", kinesisk: 水族, pinyin: "Shuǐzú") er navnet på et av de 55 offisielt anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ved folketellingen i 2000 var det 406.902 av dem i Kina, og omlag 120 i Vietnam. De bor for det meste i provinsen Guizhou og i den autonome regionen Guangxi, og noen i Yunnan. Shuiene hadde oppprinnelig et eget språk som var av tai-kadai-språkene. De hadde også en egen skrift som var inspirert av kinesisk skrift. Senere gikk de fleste av dem over til å tale kinesisk. Recco. Recco, ofte kalt skredrefleks, er en svensk oppfinnelse. Selve refleksen er en liten diode som kan sammenlignes med alarmbrikkene man ofte finner i butikker. Recco-refleksen reflekterer et radiosignal sendt fra en Recco-søker. Mange klesmerker har nå Recco-reflekser sydd inn i sine klær, gjerne med en på armen og en på foten. Flere store alpinanlegg har Recco-søkeutstyr og mannskaper som er trent til søk. Norges Røde Kors Hjelpekorps' skredgrupper har også Recco-søkeutstyr ved ambulansehelikopter-basene i Tromsø og Ålesund og i helikopteret til Sysselmannen på Svalbard.. Recco er svært enkelt å bruke for organiserte mannskaper og gir et svært hurtig søk. Ulempen med Recco er at søkeenhetene bare finnes hos den organiserte redningstjeneste og hos noen få skipatruljer. Det kan derfor ta (for) lang tid før man blir funnet med Recco. Sari (klesplagg). Bilde av kvinne i sari, 1847 Sari er en klesdrakt som tradisjonelt bæres av mange kvinner i India, Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5–6 meter langt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Yabaolu. Inne i ett av Yabaogatens kjøpesentre Yabaolu (kinesisk: 雅宝路; pinyin: "Yǎbǎolù") i Beijing i Kina, uoffisielt omtalt som Russlandsbyen ("Russiatown"), er et nabolag der borgerne for det meste er russiske handelsfolk fra Sibir. Som mange andre etniske enklaver har den utviklet en særegen kultur. Fokus for nabolaget er et stort marked. Her er skiltene for det meste på russisk og skrevet med kyrillisk skrift. ABG Sundal Collier. ABG Sundal Collier ASA () er et norsk finansselskap som er notert på Oslo Børs med ticker ASC. Forutenom kontor i Norge har ABG Sundal Collier kontorer i Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Tyskland. Tore Rem. Tore Rem (født 1967) er en norsk litteraturviter og -kritiker, og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet cand. mag. (1992) og cand. philol. (1994) ved Universitetet i Oslo, samt D.Phil. ved University of Oxford (1998) med en avhandling om Charles Dickens. Rem var først tilknyttet Lincoln College (1994–1996) og arbeidet siden som forsker i engelsk litteratur ved Christ Church (1996–2001). Siden har han virket ved Universitetet i Oslo, som lektor i britisk kultur (2001–03) og engelsk litteratur (2003), samt professor i engelsk litteratur (fra 2003). Han er ved samme sted rådsleder for Senter for Ibsen-studier (2007–2011) og medlem av redaksjonen for Nytt Norsk Tidsskrift. Tore Rem anmeldte regelmessig litteratur i Dagbladet. I 2009 utgav Tore Rem "Sin egen herre" som er første bind av en biografi om Jens Bjørneboe, og omfatter Bjørneboes liv og virke i perioden 1920-1959. Andre bind, "Født til frihet", ble utgitt i 2010. Per Stavem. Per Johan Stavem (født 1. mars 1926 i Sortland, senere bosatt i Bærum, død 24. september 2006 i Oslo) var en norsk lege, flyger og friidrettsutøver. Biografi. Per Stavem var født og vokste opp i Sigerfjord i Sortland. I 1942 flyktet han til Göteborg, og derfra via Færøyene til England. I England utdannet han seg til flyger ved Flyvåpenets flyskole (uteksaminert oktober 1944), og var jagerflyger til 1951. Mens han jobbet som flyger, studerte han medisin, og han ble cand.med i 1952 og dr.med i 1966. Han var spesialist i indremedisin (1965) og blodsykdommer (1986). Fra 1966 til 1995 var han assistentlege, dosent, overlege og professor ved hematologisk seksjon på Rikshospitalet. Stavem var opptatt av språk, og som pensjonist ga han ut to diktsamlinger på eget forlag. Per Stavem engasjerte seg i den såkalte Rødseth-saken, der han mente at Therese Rødseth led av en sjelden sykdom og ikke var blitt mishandlet. Idrettsutøver. Stavem representerte Stabæk IF. Han deltok i OL i London i 1948, der han ble nummer elleve i tikamp med 6151 poeng. I OL i Helsingfors i 1952 ble han nummer åtte i kulestøt med 16,02 meter i finalen, og nummer 16 i diskos med 46,00 meter. Han ble norsk mester i kulestøt i 1951 og 1952, og i lengde uten tilløp i 1952. Stavems personlige rekord i diskos var 47,49 meter, satt i Helsingfors i september 1951. Hans personlige rekord i kulestøt var 16,02 meter, som han kastet i OL i 1952. Det var også norsk rekord, og Stavem ble med dette første nordmann som klarte 16 m i kulestøt. Per Stavem var aktiv i veteranklasser helt fram til han døde. Arthur Boka. Arthur Boka (født 2. april 1983 i Abidjan) er en fotballspiller fra Elfenbenskysten som til daglig spiller i den tyske klubben VfB Stuttgart. Han blir kalt «Den afrikanske Roberto Carlos» både fordi han spiller i samme posisjon, venstre back, og fordi han har en aggressiv og offensiv spillestil som minner om den profilerte brasilianeren. I likhet med mange andre store fotballspillere fra Elfenbenskysten startet Arthur Boka sin profesjonelle karriere i hjemlandsklubben ASEC Abidjan etter å ha spilt seg hele veien gjennom klubbens ungdomssystem. I 2002 ble han solgt til den belgiske klubben K.S.K. Beveren hvor han gjorde sine saker bra i to sesonger før han gikk til den franske klubben Strasbourg i 2004. Etter to sesonger i den franske ligaen ble han solgt til sin nåværende klubb, VfB Stuttgart. Siden 2004 har Arthur Boka representert Elfenbenkysten sitt fotball-landslag, og i dag besitter han fast plass i lagets startoppstilling. I VM 2006 spilte han samtlige kamper i gruppespillet og gjorde seg bemerket med godt spill i den såkalte "Dødens Gruppe" hvor Elfenbenskysten møtte Serbia og Montenegro (seier 3-2), Argentina (tap 2-1) og Nederland (tap 2-1). Arthur Boka er kortvokst (1.66 m), men har likevel gode fysiske forutsetninger og en utrettelig arbeidsmoral. Han har også gode tekniske ferdigheter og besitter stor hurtighet. Sommeren 2007 var den engelske storklubben Liverpool FC interessert i å kjøpe Boka, men han ble værende i den tyske Bundesligaen. Kingsford Siayor. Kingsford Kweku Siayor (født 17. oktober 1984 i Ghana) er en norsk skuespiller opprinnelig fra Ghana. Han kom til Norge sammen med sin far da han var 7 år gammel. Han er ferdig utdannet skuespiller fra Høgskolen i Nord-Trøndelags "Teaterproduksjon og skuespillerfag" i 2009. Ansatt som skuespiller ved Trøndelag Teater siden 2009. Liste over politiske ideologier. Dette er en liste over politiske ideologier. Mange politiske partier baserer sine politiske handlinger og programmer på en ideologi. Innenfor samfunnsfaget er en politisk ideologi et bestemt etisk sett med idealer, prinsipper, doktriner, myter eller symboler på en sosial bevegelse, institusjon, klasse eller større gruppe, som forklarer hvordan samfunnet bør henge sammen og tilbyr en form for politisk og kulturell plan for en bestemt sosial orden. En politisk ideologi legger hovedsakelig fokus på hvordan den tildeler makt og hvordan denne skal brukes. Noen partier følger en bestemt ideologi svært tett, mens andre kan la seg inspirere av en gruppe beslektede ideologier uten å spesifikt omfavne én av dem. En ideologi er en samling med ideer. Hver ideologi inneholder typisk bestemte tanker om hva som betraktes som beste styreform (f.eks. demokrati, teokrati osv.) og det beste økonomiske system (f.eks. kapitalisme, sosialisme, etc). Noen ganger brukes det samme ordet til å identifisere både en ideologi og en av dens sentrale ideer. For eksempel kan «sosialisme» henvise til et økonomisk system eller en ideologi som støtter det økonomiske systemet. Ideologier identifiserer også seg selv etter deres plassering på det politiske spektrum (slik som venstre, senter eller høyre), selv om disse betegnelsene kan være omstridte. Til slutt kan ideologier adskilles fra politiske strategier (f.eks. populisme) og fra enkelte problemer som et parti kan bygges opp rundt (f.eks. motstand mot europeisk integrasjon eller legalisering av fildeling). Varianter. Nedenstående liste forsøker å dele ideologiene i det praktiske politiske liv inn i et antall grupper; hver gruppe består av ideologier som er beslektet med hverandre. Overskriftene henviser til navnene på de mest kjente ideologiene i hver gruppe. Overskriftene antyder ikke nødvendigvis noen hierarkisk orden eller at en ideologi utviklet seg ut over de andre. De bemerker kun at disse ideologiene praktisk, historisk og ideologisk er beslektet. Bemerk at en ideologi gjerne kan tilhøre flere grupper og at beslektede ideologier av og til overlapper hverandre betraktelig. Husk også at betydningen av en politisk betegnelse kan variere fra land til land og at partier ofte erklærer seg som en kombinasjon av flere ideologier. Listen er satt opp i alfabetisk orden. Hvaler seilforening. Hvaler Seilforening (stiftet 1991), er en norsk seilforening og holder til på Skjærhallen, Hvaler kommune. Foreningen har litt over 120 medlemmer og egen tur- og havseilingsgruppe som arrangerer flere seilturer i løpet av sesongen. Tidligere var det også et godt tilbud for barn og ungdom, hvor det ble seilt i båtklasser som Optimistjolle, Europajolle og Två-krona. Hvaler Seilforening er kanskje mest kjent for å arrangere den tradisjonsrike og populære regattaen, Homlungen seilasen, med start ved Homlungen fyr ikke langt fra Skjærhallen brygge. Regattaen blir arrangert i samarbeid med Fredrikstad Seilforening, og er Norges nest eldste regatta. Hvaler Seilforening har vært arrangør for NM i Hobie Cat 3 ganger. Björn Granath. Björn Granath (født 5. april 1946) er en svensk skuespiller. Condé Nast Traveler. Condé Nast Traveler er et amerikansk tidsskrift som utgis av Condé Nast Publications. Tidsskriftet ble startet i 1987 og spesialiserer seg på reportasjer om luksusreiser, bedømming av luksushoteller, produkter og tjenester. Tidsskriftet har også en del avsatt til forretningsreisende. Issaka Sawadogo. Issaka Sawadogo (født 18. mai 1966 i Burkina Faso) er en skuespiller, danser, musiker og regissør. Han har medvirket i flere filmer og teateroppsetninger. Han har blant annet spilt på Nationaltheatret, Det norske Teatret og Teatret på Torshov. Han har fransk, engelsk og norsk som scenespråk. Pleuronectinae. Pleuronectinae er en gruppe fiskearter i flyndrefamilien. Systematikk. Inndelingen i artikkelen bygger på Nelson (2006). Plasseringen av, og slektskapet mellom enkelte arter internt i gruppen er omdiskutert. Dette gjelder blant annet "Embassichthys bathybius" og "Platichthys bicoloratus". Det er imidlertid bred enighet om at gruppen som helhet er monofyletisk. Mogop. Mogop ("Pulsatilla vernalis") er en plante i soleiefamilien. Oppland sitt fylkesvåpen har bilde av en mogop med to blomster. Maja Zakariassen. Maja Zakariassen (født 14. november 1974) er en norsk skuespiller. Hun har sammen med Anita B. Bjørnstad drevet teatergruppa "Uendelig Teater siden" 1997. Maja Zakariassen har sin teaterutdanning fra Italia. Ole Gjems-Onstad. Ole Gjems-Onstad (født 1950) er professor i skatterett ved Institutt for regnskap, revisjon og jus på Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Gjems-Onstad er ble cand. jur. i 1979 og tok doktorgraden i 1984. Han er leder Acem Norge og nestleder Acem International, samt redaksjonsrådsmedlem i tidsskriftet "Dyade". Gjems-Onstad benyttes hyppig av media som ekspertkommentator innen skattespørsmål. Ole Gjems-Onstad er sønn av Erik Gjems-Onstad. Christian Tafdrup. Christian Tafdrup (født 8. april 1978) er en dansk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark i 2003. Han har hatt 2 store roller: Nick, som er hovedrollen i "Smukke dreng", og Lars, som er en av de store roller i "Den store dag". Han er også med i DR2s satireprogram "Tjenesten - nu på tv". Shine. "Shine" er den første EP-en til Mother Love Bone og ble gitt ut i 1988. Mesteparten av disse sangene dukket senere opp på deres samlealbum "Stardog Champion" i 1992. Apple (album). "Apple" er det første og det siste studioalbumet fra Mother Love Bone, utgitt i 1990. Den ble gitt ut igjen i 2003. Jørn Rattsø. Jørn Rattsø (født 27. september 1952 i Stjørdal) er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Rattsø var leder i Unge Venstre fra 1974 til 1975. Rattsø er kjent for å ha ledet flere offentlige utredninger, blant annet utvalget som har blitt kjent som «Rattsø-utvalget». Stardog Champion. "Stardog Champion" er det første og det siste samlealbumet fra Mother Love Bone, utgitt i september 1992. Gunnar Bovim. Gunnar Bovim (født 1960 i Bergen) er direktør ved Helse Midt-Norge RHF. Bovim ble utdannet lege i 1985 ved Universitetet i Bergen. Han videreutdannet seg til spesialist i nevrologi i 1993, og tok doktorgraden i nevrologi samme år. I 1998 ble han professor i nevrologi. Han var leder av Norsk nevrologisk forening i 1998–99. Fra 1998 til 2006 var han prodekan og dekan ved Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bovim ble ansatt som adminstrerende direktør ved St. Olavs hospital i 2006. 18. mai 2009 tiltrådte han som adminstrerende direktør i Helse Midt-Norge. Medfjordbåen fyr. Medfjordbåen fyr ligger på en båe, et undervannsskjær, midt i Oslofjorden, innenfor farvann som hører til Tønsberg kommune, utenfor Slagentangen. Fort Uitermeer. Fort Uitermeer også kjent som Fortet ved Uitermeer er et av forsvarsverkene som hører til såvel Stelling van Amsterdam som både den gamle og den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i sektor Oudekerk på en øy i elven Vecht ved grenden Uitermeer sørøst i kommunen Weesp i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Fortet ble oppført i tiden rundt åttiårskrigen, og ligger nå mellom fortene ved Nigtevecht og Hinderdam. Under den kalde krigen ble fortet brukt som lager i tilfelle en mulig mobilisering. Fort Uitermeer eies av provinsen Noord-Holland, mens vollgraven og hellingene langs denne eies av Natuurmonumenten. Fortet er sammen med resten av Stelling van Amsterdam opptatt på UNESCOs verdensarvliste. Fort Uitermeers hovedoppgave var å beskytte overgangen mellom Naardermeer og Vecht, kanalen 's Gravenlandsevaart, inunderingsslusen og støtte de to andre fortene med sin ildgivning. Senere fikk det dessuten i oppdrag å beskytte jernbanelinjen mellom Amsterdam og Hilversum. I 1589 ble fortets forløper, en skanse anlagt, og i 1673 ble skansen utvidet til å omfatte en sluse i elven da et hornverk ble anlagt. Et rundt, bombesikkert tårn ble føyd til i 1845. I 1878 ble slusen revet, og en ny bygget utenfor fortet. I 1954 eller -55 ble tårnfortet sprengt innenfra, slik at kun to rom er intakte. I tiden mellom den annen verdenskrig og 1990 ble flere lagerbyninger for ammunisjon bygget, en del av disse ble revet etter 1990. I 1924 var 179 mann forlagt her, hvorav 70 var innlosjert i en lagerbygning. Av de syv bygningene som befant seg på fortets område er nå kun en remise og tårnfortet igjen. Fortet forfalt, og først i 2003-05 ble større vedlikehold foretatt. Dette vedlikeholdet var hovedsakelig en sanering av området, og en sikring av tårnfortets yttervegg slik at det ikke skulle rase ytterligere. "Kazemat Keverdijk" og "Veldstelling Uitermeer" hører sammen med andre kasematter til fortets utenverk. Kasematten Keverdijk er anlagt midt i de flate åkrene, og kamuflert slik at den ser ut som en sanddyne. I 1932-34 ble trær plantet for å gi ytterligere kamuflasje. Fortet idag. En del av fortet brukes nå til lager av provinsens vann- og veivesen som faller under Rijkswaterstaat. I 2007 ble tårnet som holder tilsyn med elven restaurert. Ved tørt vær er det mulig å gå rundt fortet. På fortet overvintrer tre ulike flaggermusarter: skjeggflaggermus (Myotis mystacinus), brunlangøre (Plecotus auritus) og vannflaggermus (Myotis daubentonii). Centre démocrate humaniste. Centre démocrate humaniste er et belgisk franskspråklig kristeligdemokratisk parti. Partiet er for tida en del av styresmaktene i regionene Brussel og Vallonia, samt for Belgias franskspråklige samfunn. Partiet fikk sitt nåværende navn i 2002. Før dette het partiet "Parti Social Chrétien" (PSC). Historie. Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pillarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med "Parti Social Chrétien" (PSC) i Vallonia og "Christelijke Volkspartij" (CVP) i Flandern. Partiet har etterhvert tapt terreng, grunnet samfunnets sekularisering. Som en følge av dette gjenomgikk partiet rundt årtusenskiftet interne reformer og partiet fikk altså i 2002 sitt nåværende navn. Guvernøren av Oklahoma. Guvernøren av Oklahoma er statsoverhode i Oklahoma, USA, og er i følge Oklahomas konstitusjon også regjeringssjef, som leder av den utøvende makten. Han er i embeds medfør øverstkommanderende for Oklahomas nasjonalgarde, når styrkene ikke er i føderal tjeneste. Foruten å være en embetsmann med utøvende makt, har guvernøren i tillegg lovgivende og dømmende makt. Blant guvernørens oppgaver har man utformingen av rapporten "Statens tilstand" som sendes til den lovgivende forsamlingen, legge fram statsbudsjettet, sørge for at statens lover blir håndhevet, og bevare freden. Embetet ble opprettet i 1907, året da Oklahoma ble innlemmet i de forente stater som den 46. staten. I tiden før 1907 ble Guvernøren av Oklahoma-territoriet, som hadde lignende oppgaver, utnevnt av presidenten. Den 26. og nåværende guvernør er Brad Henry. Hans første periode begynte i 2003 og hans andre periode vil avsluttes i 2011. Artjom (by). Artjom (russisk: Артём) er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger rundt 40 km nord for Vladivostok. Innbyggertall: 64 145 (folketelling 2002), 68 887 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble grunnlagt i 1924 nær Zybunnijgruven. Den er oppkalt etter en berømt revolusjonær kalt Artjom (F. A. Sergejev). Den 26. oktober 1938, fikk den innvilget bystatus. Artjom består av tre tidligere bymessige bosetninger: Uglovoje, Zavodskoj og Artjomovskij. Økonomi og næringsliv. Artjom har 29 industribedrifter, hvorav halvparten er private. Blant forbruksvarene som produseres i byen er møbler og porselen. Bedriftene med flest ansatte er "Primorskoje Gruveadministrasjon" (3 500 ansatte) og "Artjom-Mebel Møbelfabrikk" (1 100 ansatte). Kullgruvene har alltid vært grunnlaget for den lokale økonomien, men kullreservene er nå praktisk talt uttømt. Utsiktene sier at transport vil være byens mest produktive industri i fremtiden. Transport. Vladivostok internasjonale lufthavn ligger ved Artjom. I 1994 betjente den 500 000 passasjerer, bare 28 % av kapasiteten. Det største jernbaneknutepunktet i Primorskij kraj ligger også her. Årlig passerer 12 millioner tonn frakt gjennom Artjom til Vladivostok, og 24 millioner tonn til Nakhodka. John Desmond Bernal. John Desmond Bernal (født 10. mai 1901 i Nenagh, Irland, død 15. september 1971 i London) var en britisk fysiker og oppfinner, og professor i fysikk ved universitetet i London. Han er kjent som en av de fremste pionerer innen krystallografi. Hans amerikanske mor var utdannet ved Stanford University, arbeidet som journalist og hadde konvertert til katolisismen. I 1919 ble Bernal innmakulert ved Cambridge University med et stipend. Ved Cambridge studerte Bernal både matematikk og naturfag. Han mottok sin bachelorgrad i 1922. Han var medlem av kommunistpartiet i Storbritannia fra 1923. I 1927 ble bernal utnevnt til foreleser ved Cambridge University. I 1937 ble Bernal professor i fysikk ved Birkbeck College, University of London. Samme år ble han valgt inn som medlem av det britiske Royal Society. Etter andre verdenskrig etablerte bernal sitt eget biomolekylære laboratorium. I 1939, publiserte Bernal boken The Social Function of Science, som omhandler sosiologisk vitenskap. Han mottok Lenins fredspris i 1953. Fra 1959 til 1965 var Bernal ansatt president for World Peace Council. Bernal hadde to barn, født henholdsvis i 1926 og 1930, sammen med sin kone Agnes Eileen Sprague, som var sekretær. Saksetyrann. Saksetyrann (vitenskapelig navn: "Tyrannus forficatus") er en langhalet insektetende fugl i familientyrannfugler. Fuglen er Oklahomas symbolske statsfugl. Karl Caspar. Karl Caspar (født 13. mars 1879 i Friedrichshafen, død 21. september 1956 i Brannenburg) var en tysk maler som hovedsakelig bodde og arbeidet i München. Liv og karriere. Etter kunststudier ved akademiene i Stuttgart og München, ble han medlem i kunstnerforbundet i Stuttgart i 1904 og det tyske kunstnerforbundet fra 1906. Han var med på å stifte den nye München-sesessjonen i 1913. og ble formann der i 1919. Han var professor ved Münchenakademiet fra 1922 til 1937. Fra NSDAP|nazistenes side, ble en del av hans verker utstilt på «Entartete Kunst»-utstillingen i München 19. juli 1937. Han ble beskyldt for både å være impresjonist og ekspresjonist, tross motivkretsen, som var preget av kristendommen mere enn av -ismer. Bilder i offentlig eie ble beslaglagt, og han ble tvangspensjonert. Enten umiddelbart, eller så sent som i 1944 (etter et stort alliert bomberaid) flyttet han til Brannenburg, hvor han også er gravlagt. Han ble gjeninnsatt som professor i 1946. Han var blant stifterne av de bayerske akademiet for skjønne kunster i 1948, og deltok i Venezia-biennalen samme år. Han mottok Forbundstatens fortjenestekors i 1950, og ble medlem av det berlinske kunstakademiet året før han døde. Han var gift med malerinnen Maria Caspar-Filser fra 1907. Jan P. Hagberg. Jan Petrus Hagberg (født 20. april 1939 i Halden) er en norsk prest, forfatter og lederutvikler. Hagberg tok teologisk embetseksamen i 1967, og var deretter marineprest i Ramsund. Hagberg jobbet deretter som redaktør og ungdomsprest i Norges Kristelige Ungdomsforbund, og var siden blant annet vikarprest på Svalbard og studentprest ved Universitetet i Oslo. Fra 1983 var han residerende kapellan i Oslo Domkirke, med spesielt ansvar for diakoni og sjelesorg. På slutten av åttitallet gikk Hagberg over til å jobbe med lederutvikling for større norske bedrifter, fra 1995 under selskapet Hagberg Supervision. Hagberg er også eier og faglig leder i Kreativitetshuset AS. Som lederutvikler har Hagberg blant annet stått for utviklingen av kommunikasjonsverktøyet SGL ("Samspill, Gruppevekst og Lederutvikling"). SGL bruker blant annet et fargespråk til å beskrive kommunikasjon, der blått er «hodespråket», rødt er «hjertespråket», gult er «kroppsspråket» og lilla er «symbolspråket». Hagberg er aktiv blogger og skriver ukentlig om ledelse, bøker, kunst og teologi på: www.janpetrus.wordpress.com I 2008 kom Hagberg i fokus med boken "Ett år i Ellens liv: Om mobbing, dysleksi og «det tredje øyet»", som handlet om opplevelsene til tillitsvalgt og medarbeider Ellen Strøm i Dysleksiforbundet. I boken ble «Sjefen» beskrevet utfra fem gitte kriterier for mobbing som herskerteknikk.Boka:"Ett år i Ellens liv", side 170 f Tetrad. En tetrad i genetikken er to homologe kromosomer, bestående av to kromatider hver, som holdes sammen av et «synaptonemal complex». De dannes i "pachynema" fasen i meiosen fra bivalenter, når søsterkromatidene kommer til syne, og brytes opp i anafase I når kromosomparene skilles og trekkes til hver sin pol. Det er innenfor en tetrad at overkrysning kan forekomme. Jens Smærup Sørensen. Jens Smærup Sørensen holder båltalen i fødebyen Staun St. Hansaften 2007 Jens Smærup Sørensen (født den 30. mai 1946 i Staun ved Nibe) er en dansk forfatter og cand.phil. i dansk. Han mottok Det Danske Akademis Store Pris i 1990, er medlem av Det Danske Akademi fra 1995 og akademiets sekretær fra 2006. Smærup Sørensen bor i dag i Nykøbing på Mors. Hans siste roman, "Mærkedage", kom ut 29. mars 2007. Den er en slektssaga som følger den danske bondekultur opp gjennom det århundre den døde ut. Romanens ramme er to slektsgårder i forfatterens barndomsby, Staun. For denne bok ble Smærup Sørensen i 2007 hedret med såvel «Boghandlernes gyldne Laurbær» som Weekendavisens romanpris. I tillegg ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Eksterne lenker. Danske forfattere Felix Iversen. Felix Christian Herbert Iversen (1887–1973) var en finsk matematiker og pasifist. Elev av Ernst Lindelöf og senere professor i matematikk ved Helsingfors universitet. Han mottok i 1954 Stalins fredspris. Morten Stokstad. Morten Stokstad (født 21. desember 1975) er sportsjournalist, reporter. Morten Stokstad er fra Rælingen, og er bror av tv-personlighetene Marte Stokstad og Anne Rimmen. Han jobbet i NRK sporten fram til 2010, før han skiftet beite til TV 2 samme året.Han har tidligere jobbet for VG, og før det i Romerikes Blad Han dekker fotball, og er privat tilhenger av Lillestrøm. Han havnet imidlertid i en liten kontrovers da han ledet allsangen for Kanarifansen før cupfinalen 2007 mellom Haugesund og Lillestrøm. Det ble stilt spørsmål om hvordan en fotballreporter bør oppføre seg for å bevare sin integritet, uavhengighet og troverdighet. Morten Stokstad har forklart hendelsen var ment som et morsomt stunt, og har beklaget i ettertid. Terry Dyson. Terry Dyson (født 29. november 1934 i Malton, North Yorkshire, England) er en pensjonert engelsk fotballspiller. Ginger. Yorkshire-fødte Terry Dyson startet sin karrière i Scarborough. I desember 1954, da han gjorde militærtjenesten, ble han amatørspiller for Tottenham Hotspur. På nyåret dimitterte han og fikk profesjonell kontrakt. Som sønn av den berømte jockey Ginger Dyson, var han en småvokst lettvekter på knapt 50 kilo og under 160 cm. Til tross for hurtighet og stor entusiasme gikk han ikke rett på laget, dr Terry Medwin og George Robb innehadde vingposisjonene Sin debut for Spurs fikk han 19 mars 1955 mot Sheffield United. Dyson kom ikke på scoringslista og det ble hans eneste match på toppnivå den sesongen. Sesongen 1955/1966 fikk han tre matcher. Da dobbeltsesongen startet i1960/1961. Hadde han under 25 kamper for klubben. Den sesongen måtte han imidlertid kun stå over ti matcher og han nettet 17 ganger og scoret det viktige andre målet i Fa cup finalen mot Leicester City. Sesongen etter fortsatte han i samme steam, og scoret hat-trick hjemme mot Arsenal i august. Kronen på verket ble i Cupvinner cupen mot Atletico Madrid i 1963 der Spurs vant 5-1 og Dyson scoret to ganger Francisco Vásquez de Coronado. Francisco Vásquez de Coronado, født rundt 1510 i Salamanca i Spania, død 22. september 1554, var en spansk oppdagelsesreisende og conquistador. Coronado besøkte Amerika for første gang som 25-åring. Han lyktes som nybygger og ble guvernør over provinsen Nueva Galicia, det som i dag er Sinaloa og Nayarit i Mexico. Oppdagelsesreise. Han huskes mest for sin oppdagelsesreise fra Mexico til USA så langt som til Kansas. Reisen ble en total fiasko, men han beholdt guvernørstillingen til 1544, da han reiste til Ciudad de México, hvor han døde i 1554. Kart over Coronados oppdagelsesferd fra 1540-1542 Hermann Emil Fischer. Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1902 for "hans arbeid om sukker- og purinsyntesene". Laurance Rockefeller. Laurance Spelman Rockefeller (født 26. mai 1910 i New York, USA, død 11. juli 2004) var en amerikansk finansmann og filantrop. Han var fjerde barn av John D. Rockefeller jr. og bror til John D. III, Nelson, Winthrop og David. Rockefeller ble født i New York og ble uteksaminert fra Princeton University i 1932. Han studerte deretter videre i to år ved Harvard Law School, frem til han kom til konklusjonen om at han ikke ville bli advokat. Laurance giftet seg med Mary French i 1934. I 1937 overtok han bestefarens styreplass i New York Stock Exchange og var president (1958–1968) og styreformann (1968–1980) for Rockefeller Brothers Fund. Laurence Rockefeller var venturekapitalist og startet i 1969 opp venturekapitalfirmaet Venrock Associates med sine søsken. Venrock Associates gikk tidlig inn på eiersiden i blant annet Intel og Apple Computer. Beskuit. Beskuit, afrikaans for «skonrokk/kjeks», er utbredt kost i Sør-Afrika og finnes i de fleste afrikanderhus. Den kan spises sammen med, eller dyppes i, te og kaffe. Oppskriften stammer fra den kjente boerkjeksen, mosbolletjies og kjernemelkskjeks. Den kommersielle «Oumas Beskuit» er også utbredt. Det er vanlig å spise beskuit til morgenkaffen. Beskuit slik den er i dag, har sin opprinnelse fra den nederlandske skipslegen og kjøpmannen Jan van Riebeecks tid i Kaap, det vil si fra 1650-tallet. 27. serierunde i Premier League 2007/08. 27. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 23. februar 13:45 med Birmingham mot Arsenal. 16:00 ble det spilt fire kamper og en ble spilt 18:15. 24. februar ble det spilt to kamper og én kamp ble spilt 25. februar. Tottenham mot Chelsea ble utsatt på grunn av Ligacupfinalen mellom nettopp de to lagene. Kampen blir spilt 19. mars. Roing under Sommer-OL 1952. Roing var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Konkurransene ble gjennomført mellom 20. og 23. juli og USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Hit me records. hit me! records er et norsk plateselskap i Oslo som har gitt ut plater med punke- og rockeband fra Oslo siden 1995. Selskapets første utgivelse kom sommeren 1995 og var en gul syvtommers vinylsingel med Oslos oi!'n'punk-helter The Fuck Ups. I oktober samme år fulgte debututgivelsen til Gluecifer, "God´s Chosen Dealer", en syvtommers EP, og like før jul Turbonegers klassiker "I Got Erection" med Kjøtts "Jeg Will Bli Som Jesus" på b-siden på en hvit syvtommers vinyl. Siden har selskapet gitt ut en rekke plater med band fra Oslos rock'n'roll-undergrunn. Selskapet var i hovedsak et rent vinylselskap, men har i senere tid også gitt ut noen CD'er. Filefjell Kongevegen. Filefjell Kongevegen er navnet på den gamle sti over Filefjell (et fjellområde mellom Lærdal og Valdres i Norge). Det er en av de historiske hovedrutene mellom Vestlandet og Østlandet. På grunn av det stedvis våte og myrete landskap i dalbunnen, går den gamle stien lenger opp i fjellet enn den moderne asfaltert vei i dag, og den gamle stien brukes fremdeles for fjellvandring. Den fikk navn etter kong Sverre I av Norge (1184–1202) som reiste denne rute med sin armé. Første postrute ble lagt her i 1647. Veien fikk offisiell status som hovedvei i år 1791. Maristova i Filefjell (bygget på oppdrag fra Margrete I av Danmark 1390) og Nystuen i Vang (først nevnt i 1627 men antas å være mye eldre) er gjestehus for reisende langs veien. Vertene ved overnattingsstedene ble underholdt av kongen for å betjene reisende langs veien. Denne ordningen varte til 1830. Landsat 7. a> tatt av Landsat 7 12. september 2001. Landsat 7 er den siste satellitten i Landsatprogrammet, som er et samarbeid mellom NASA og U.S. Geological Survey. Landsat 7 ble skutt opp 15. april 1999 med en Delta II-rakett fra Vandenberg Air Force Base i California, USA. Landsat 7 er tiltenkt å avløse Landsat 5, som ble skutt opp i mars 1984, men som fortsatt er i drift. Landsat 7 skanner jordoverflaten i et 185 km bredt belte fra en høyde på 705 km og har en pikseloppløsningen på 30 meter. Landsat 7 veier 2,1 tonn og kostet 800 millioner amerikanske dollar. Roing under Sommer-OL 1956. Roing var med på det olympiske programmet for tolvte gang under OL 1956 i Melbourne. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Konkurransene ble gjennomført mellom 23. og 27. november og USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Sovjetunionen med to. Norman (Oklahoma). Norman er en by i den amerikanske delstaten Oklahoma. Byen er administrasjonsenter i fylket Cleveland, og er en del av Oklahoma Citys metropolområde. Telegrafisten. "Telegrafisten" er en norsk film fra 1993 basert på Knut Hamsuns roman Sværmere. Regien er ved Erik Gustavson, manus av Lars Saabye Christensen og Bjørn Floberg spiller hovedrollen. Dette var andre gang på tre år at denne trioen sto bak en av de mest prominente norske filmer av året, etter Herman i 1990. Telegrafisten ble i hovedsak spilt inn på Kjerringøy nord for Bodø – dette for å gjenskape atmosfæren i Hamsuns bok i størst mulig grad. Filmen ble diskutert i lang tid i etterkant av lanseringen, fordi kritikerne mente at filmen ikke gjenspeilet Hamsuns syn på kvinner. Folk mente at kvinnene ble fremstilt for horete, mens i boka ble de framstilt som mystiske og uoppnåelige. Filmen ble nominert til Gullbjørnen i Berlin. Den vant også to Amanda-priser, for henholdsvis beste nordiske film og beste kvinnelige skuespiller (Marie Richardson). Den karibiske plate. Den karibiske plate avmerket som "Caribbean plate" midt i bildet. Den karibiske plate er en tektonisk plate som dekker det Mellom-Amerika, Det karibiske hav og nordkysten av Sør-Amerika. Den karibiske plate dekker et areal på 3,2 millioner km² og grenser til den nordamerikanske plate, den søramerikanske plate og cocosplaten. Grensene mellom platene er områder med høy seismisk aktivitet, som jordskjelv, vulkanutbrudd og av og til tsunamier. Roing under Sommer-OL 1960. Roing var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL 1960 i Roma. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Konkurransene ble gjennomført mellom 30. august og 3. september og Tyskland ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Sovjetunionen med to. Kritisk tetthet. Kritisk tetthet, er den tetthet som skal til for at Universet skal være "flatt", dvs. ha euklidsk romlig geometri. Denne tettheten er beregnet å være = 7,9·10-27 kg/m3, som tilsvarer ca seks hydrogenatomer pr. m³. Roing under Sommer-OL 1964. Roing var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL 1964 i Tokyo. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. USA ble beste nasjon foran Sovjetunionen begge med to gullmedaljer. Gorno-Altajsk. Gorno-Altajsk eller Gorno-Altaisk (russisk: Го́рно-Алта́йск) er hovedstaden i Republikken Altaj i Russland. Den ligger 3 641 km øst for Moskva. Innbyggertall: 53 538 (folketelling 2002). Gorno-Altajsk er republikkens eneste by, og ligger i den trange Majmadalen ved foten av Altajfjellene. Russisk-ortodokse misjonærer som kom til dalen i 1830 snublet over den lille bosetningen "Ulala", som på den tid besto av nitten innfødte og tre russiske familier. Neste år ble Ulala valgt som stedet for det første ortodoks misjonsstasjonen i Altaj og russiske nybyggere begynte å flytte til landsbyen. Da Ojrot autonome oblast ble opprettet i 1922 ble Ulala dens hovedstad. I 1928 fikk landsbyen status som by, og i 1932 ble navnet endret til "Ojrot-Tura". Imidlertid, i 1948 innså de sovjetiske autoritetene omsider at de innfødte stammene i området faktisk ikke kalte seg selv for ojroter, og navnet på republikken ble endret til Gorno-Altaj autonome oblast (dvs. fjell-Altajs autonome "oblast"), og med den navnet på hovedstaden. Gorno-Altajsk har en del spredt industri, Gorno-Altajsk lufthavn, et teater, et universitet og et regionalt museum. Nærmeste jernbanestasjon er i Bijsk, 96 km unna. Gamle veier i Norge. Gamle veier i Norge gir en oversikt over viktige historiske handels- og militære transportruter i Norge. 1500-tallet. På 1500-tallet måtte gårdbrukerne rydde skogen i en bredde av åtte "alen" (Én alen = 0,6275 meter. En 8 "alen" vei var altså 5 meter bred). Selve veilegemet var imidlertid bare en relativt ufremkommelig sti. 1600-tallet. Første kjerrevei ble bygget i 1624 fra Hokksund til Kongsberg for Sølvgruvene på Kongsberg. * Roing under Sommer-OL 1968. Roing var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL 1968 i Mexico by. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Øst-Tyskland ble beste med to gullmedaljer. Altonaer Museum. Altonaer Museum er et kunstmuseum i bydelen Altona i Hamburg, Tyskland. Altonaer Museum er et av de største regionale kunstmuseene i Tyskland og ble etablert i 1863, mens Altona tilhørte Danmark. Museet har en samling på over 300 000 objekter knyttet til Nord-Tysklands kulturhistorie. Roing under Sommer-OL 1972. Roing var med på det olympiske programmet for sekstende gang under OL 1972 i München. Det ble konkurrert i sju roøvelser, alle for menn. Øst-Tyskland ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Sovjetunionen med to. Roing under Sommer-OL 1976. Roing var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL 1976 i Montreal. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Det var første gangen kvinner deltok i roing i de olympiske sommerlekene. Øst-Tyskland ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Bulgaria med to. Jambol oblast. Jambol oblast (bulgarsk: "Област Ямбол") er en provins sydøst i Bulgaria, i det historiske landskapet Trakia. Hele fylket dekker 3336 km², med om lag 147 000 innbyggere. I tillegg til byen Jambol, som er hovedstaden, omfatter fylket byene Elkhovo, Boljarovo og Straldzja, samt 105 mindre landsbyer. Sobinka. Sobinka (russisk: Собинка) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Kljazma (ei sideelv til Oka), rundt 30 km sørvest for Vladimir. Innbyggertall: 21 054 (folketelling 2002), 23 720 (folketelling 1989). En kort periode på 1920-tallet ble den kalt "Komavangard" (russisk: Комавангард). Sobinka fikk bystatus i 1939. Birger Wasenius. Birger Adolf Wasenius (født 7. desember 1911 i Helsingfors, død 2. januar 1940) var en finsk skøyteløper. Wasenius fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han ble nr 2 under europamesterskapet i 1933, bak Ivar Ballangrud. Året etter tapte han VM-tittelen til Bernt Evensen pga en dårlig 1500 m. Under Vinter-OL i 1936 var han den eneste reelle utfordreren til de norske gullvinnerne. En uke før lekene ble han nr 2 i VM, også denne gang bak Ballangrud. Under OL fikk han tre medaljer – to sølv og en bronse, og han var mindre enn 10 sekunder fra tre gull. I 1939 vant han endelig en tittel da han ble verdensmester på hjemmebane i Helsingfors under vanskelige forhold og bløt is. Wasenius ble finsk mester på skøyter seks ganger. Ved slutten av 1939 brøt vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen ut, og Wasenius ble drept tidlig i 1940 mens han kjempet for den finske hæren på Ladoga. Tundzja. Tundzja (bulgarsk: "Тунджа", tyrkisk: "Tunca") er en elv i Bulgaria og Tyrkia, med sitt utløp nær den tyrkiske byen Edirne. Elven er over 350 km lang. Byer etter elven inkluderer Kalofer, Jambol og Elkhovo. Trond Jacobsen (fallskjermhopper). Trond Jacobsen (født 1965 i Oslo, oppvokst i Rælingen) er en norsk fallskjermhopper som var den første til å gjøre et tandemhopp over sydpolen den 6. desember 1997. Hoppet gjorde han som tandeminstruktør sammen med Morten Halvorsen. Han har med samme person også gjort et tandemhopp over Nordpolen den 19.april 1998, noe som også gjorde Trond Jacobsen og Morten Halvorsen til de første i verden til å hoppe tandemhopp i fallskjerm over begge polpunktene. Trond Jacobsen hopper i dag i Grenland Fallskjermklubb og er også utdannet CMAS dykkeinstruktør og har arbeidsdykkersertifikat klasse S. Trond Jacobsen jobber i Emerson Process Management AS. Emerson er i dag verdens største leverandør av prosessmåleutstyr. Margrete av Navarra. Margrete av Navarra eller "Marguerite de Navarre" (11. april 1492 – 21. desember 1549), også kjent som "Marguerite av Angouleme", "Marguerite de Valois" og "Marguerite de France", var dronning av kong Henrik II av Navarra. Hun ga beskyttelse til humanister og reformatikere, og ikke minst som forfatter i egen rett var hun en fremstående kvinne under den franske renessansen. Hennes viktigste verk var "Heptameron" (1559), en samling på omtrent 70 noveller tilsvarende "Dekameronen" av Boccaccio. Samuel Putnam kalte henne for «den første moderne kvinne». Det er viktig å ikke forvekslet Margrete av Navarra med Margrete av Valois som var hustru til Henrik IV av Frankrike (også kalt for "Henrik av Navarra") og datter av Henrik II av Frankrike og Katharina de' Medici. God utdannelse. Marguerite var datter av Karl av Orléans, grev av Angoulême, og Louise av Savoia. Hennes far var en direkte etterkommer av Karl V av Frankrike, og hadde en hevd på den franske tronen i tilfelle både Karl VIII av Frankrike og den antatte arvingen, Louis, hertug av Orléans, feilet i å produsere en mannlig arving. I 1491 giftet Karl seg med den 12-årige Louise av Savoia, datter av Marguerite av Bourbon, søster av hertugen av Beaujeu, betraktet som en av de mest intelligente kvinner i Frankrike. Louise døpte hennes førstefødte «Marguerite», på norsk «Margrete», etter hennes bestemor på morsiden, Marguerite av Bourbon. To år etter at Margretes fødsel flyttet familien fra Angoulême til Cognac hvor den kulturelle innflytelsen fra Italia var nærværende. Hennes bror Frans, den kommende kong Frans I av Frankrike, ble født der den 12. september 1494. Takket være moren ble Margretes forstand utviklet fra de tidligste årene av utmerkede lærere, og lærte ikke bare latin, italiensk og spansk, foruten nyplatonsk filosofi. Hun var på alle måter både reflektert og begavet, og hadde genuin interesse i lesning og studier. Musikk var også en del av utdannelsen, men hun var også meget dyktig i å brodere, hennes gobeliner skal ha vært på høyde med de profesjonelle håndverkerne Bitre ekteskap. Henrik II av Navarra, malt av en ukjent fransk maler, var Margretes andre ektemann, og som heller ikke nådde opp til hennes intellektuelle nivå. Louise av Savoia ble enke i en alder av 20 med en datter på nær fire år og en sønn knapt året gammel, som nå grunnet farens død arving til Frankrikes trone. Da Margrete var 10 år forsøkte hennes mor å få henne gift med prinsen av Wales, den senere kong Henrik VIII av England, men forslaget ble fra engelsk side avslått. Kjærlighet var et sentralt emne i hennes litterære skrifter, men i hennes eget liv var hun mindre heldig. «Hun elsket ikke sin første mann, og ble ikke elsket av sin andre mann», slik litteraten J. Plattard oppsummerte. «Aldri,» skrev hun, «skal en mann oppnå Guds fullkomne kjærlighet som ikke selv har elsket et vesen av denne verden med samme fullkommenhet». Kanskje var hennes eneste ekte kjærlighet i livet Gaston de Foix, nevø av kong Ludvig XII, men han dro til Italia og døde som en helt ved Ravenna da franskmennene beseiret den spanske og pavelige hæren. Isteden ble hun giftet bort i 1509 som syttenårig til en mann hun ikke elsket, men standsmessig nok, den tre år eldre hertugen av Alençon. Ekteskapet var kong Ludvig XII’s krav. Hun tilhørte den regjerende Huset Valois og Alençon skulle knyttes til kongsmakten. Samtidig ble Frans forlovet med kongens ti år gamle datter, Claude. Karl IV av Alenço (1489 – 1525) var en mann ikke på høyde med hennes eget intellekt, og ikke skaffet han henne et barn, og han døde i 1525 i kampene i Italia. I kraft av sin posisjon beholdt sin manns titler som enke. 22 år senere giftet hun seg med kongen av Navarra, et lite kongedømme i nordlige Spania, Henrik II av Navarra (1503–1555). Kong Ferdinand II av Aragón hadde invadert Navarra i 1512 og Henrik II styrte kun nedre delen av riket. Heller ikke Henrik II delte hennes kulturelle interesser, hverken de litterære, vitenskapelige eller religiøse, men med ham fikk hun en sønn som døde ung, og datteren Johanna III av Navarra (1528–1572), den framtidige mor til kong Henrik IV av Frankrike. Hoffets dronning. a> fra ca 1535. Margrete var nær knyttet til sin to år yngre bror, Frankrikes konge. Margrete kjente nok en dypere samhørighet med moren, den dypt religiøse Louise, og den to år yngre broren Frans som nok ikke hadde hennes intellektuelle kapasitet, men etter reiser i Italia var blitt begeistret for den italienske renessansen, den billedkunst og arkitektur, og som konge forsøkte han å innføre den samme kulturen i Frankrike. Med unntak av hennes mor Louise ble Margrete den mest innflytelsesrike kvinnen i Frankrike da hennes bror ble kronet til konge av Frankrike i 1515. Hennes salong ble berømt og kjent som «Det nye Parnassus». Forfatteren Pierre Brantôme skrev om henne: «Hun var en stor prinsesse, men i tillegg til det var hun meget snill, vennlig, nådig, godgjørende, en stor tildeler av almisser og vennlig mot alle». Den hollandske humanisten Erasmus av Rotterdam skrev til henne: «I lengre tid har jeg kjælte med de mange utmerkete gaver som Gud har skjenket deg; klokskap verdig en filosof, ærbarhet, moderasjon, pietet, en uovervinnelig sjelsstyrke, og en storslått forakt for alle forfengeligheter av denne verden. Hvem kan ikke beundre i en stor konges søster slike kvaliteter som disse, så sjeldne blant prester og munker?» Ved hoffet før andre ektemann ble hun sin brors støtte i den tiden da moren Louise hadde sin storhetstid og dominerte hoffet, sønnen og politikken. Selv tok Margrete seg av først Claudes søster Renée og siden Claudes barn. «Margretes begavelse og interesser gjorde henne til den perfekte renessansefyrstinne. Hun var en politisk støtte for broren – og hun glitret som hoffets dronning og deltok i festlighetene.» På hesteryggen til Spania. Margretes mest bemerkelsesverdige opplevelse involvert å befri hennes bror kong Frans da han ble tatt til fange etter slaget ved Pavia i Italia i 1525 og ydmykende holdt fengslet i Spania av keiser Karl V av Det tysk-romerske rike. Keiseren hadde i sin tid blitt avvist av hennes onkel, kong Ludvig, som hennes frier. I løpet av en kritisk periode av forhandlingene red Margrete selv i all hast sørover til Spania, en dramatisk reise på flere dager i strekk, på hesteryggen i tolv timer om dagen, for å møte en tidsfrist. Hun hadde fått høre at broren var blitt syk i fengselet. Keiseren tok vennlig imot henne og lot henne slippe inn til den dødssyke broren, og hennes pleie berget antagelig livet hans. Hun var derimot skuffet over keiserens sjenerøsitet i forhandlingene. Hun måtte forlate Spania mens Frans måtte gå med på harde krav: avstå alle franske interesser i Italia og frigi store landområder til keiseren, foruten å la sine to små sønner reise til Spania som gisler, og dessuten gifte seg med keiserens søster, Eleonora av Østerrike. Margrete føde datteren Jeanne av Albret året etter hun ble gift i 1527. Hennes første og eneste sønn Jean ble født i Blois den 7. juli 1530 da hun var 38 år gammel, men barnet døde første juledag samme år. Hun fikk også flere andre barn som også døde tidlig. Hun hadde tidligere skrevet dikt ved den unge dronningen Claudes død, og Frans’ datter Charlotte døde åtte år gammel, men antagelig var hennes personlig sorg langt større og kan ha motivert henne for å skrive hennes mest kontroversielle verk, "Miroir de l'âme pécheresse" ("Det syndige sjels speil") i 1531 hvor det var tanker som hadde klang av reformasjon og Martin Luther. Teologer ved Sorbonne fordømte verket som kjetteri, og studentene ved Collège de Navarre gjorde narr av henne som «helvetes furie», men kong Frans I tvang gjennom at alle anklager mot henne skulle legges døde og at universitet skulle be om unnskyldning. Litterær karriere. Iallfall fra år 1515 da Frans I ble konge begynte hun velkomne humanister og kunstnere ved hoffet som Clément Marot og andre diktere. Mens broren var den strålende renessansefyrsten som elsket å omgi seg fest og fornøyelse. Åpenbart krevde Margretes intellekt å bli stimulert omgitt av andres tanker, og hun ble etterhvert sett på som det nye intellektuelle og litterære sentrum for renessanse i Frankrike. Leonardo da Vinci (1452–1519) døde mens han var gjest hos Margrete og hennes bror etter å ha tegnet et større palass for dem. Hun lot det lille kongedømmet Navarra bli et fristed for forfulgte humanister. Clément Marot var der og hans oversettelser av Davids salmer ble benyttet i den reformerte kirken. Den franske teologen og en forløper til reformasjonen, Lefevre d’Etaples, fant tilflukt hos henne. Hun korresponderte også med Vittoria Colonna i Italia. Andre navn knyttet til hennes var Bonaventure des Périers, Nicholas Denisot, Jacques Pelletier, Victor Brodeau, Etienne Dôlet, og ikke minst beskyttet hun for ettertiden den store forfatteren François Rabelais, som også dedikerte en bok til hennes ære. Det er uklart i hvilken grad Margrete selv preget av reformasjonen. Hun brøt aldri med katolske kirke. Hun var kanskje mer preget av Luther enn av Jean Calvin som hun beskyttet, men som senere kritiserte henne. Det har blitt argumentert at hun var mer en kristen mystiker enn protestant, preget av nyplatonske tanker og kanskje også av "Kabbala", jødisk mystikk. Hun var en del av den humanistiske gruppen av forfattere og tenkere ved den lille byen Meaux utenfor Paris hvor det ble diskutert nyplatonistiske ideer, tanker som hun igjen lot bli reflektere i diktet "Miroir de l'âme pécheresse (Det syndige sjels speil") i 1531. Meaux-gruppen var derimot dømt til undergang, først ved nederlaget i Pavia i 1525 da kongen ikke lenger var i stand til å holde en beskyttende hånd over dem, og deretter av den heftige opposisjonen i Sorbonne. De siste årene av Margretes liv var preget av at hun trakk seg tilbake til sitt hjem og henga seg til religiøs og litterære skriving, blant annet en rekke pikante noveller som har gitt henne betydning i ettertiden. Rundt 70 noveller, samlet i en tilsvarende struktur som Giovanni Boccaccios "Dekameronen", ble utgitt i 1559 under tittelen "Heptameron", ti år etter forfatterens død, og da under tittelen "Les Amants fortunes". Utover Boccaccios var hun inspirert av den franske middelalderesamlingen "Les Cent Novelles nouvelles" ("De hundre nye fortellinger", 1492), og det samme antallet hadde hun selv planlagt. Samlingens struktur og rammefortelling var at et selskap på fem herrer og fem damer på veg hjem fra et kursted i Cauterets i sørlige Frankrike over Pyreneene og som må ta inn ved et vershus da reisen blir forhindret av en elv som flommer over. I ti dager må de vente og her bestemmer de seg for at alle og enhver av dem skal fortelle en historie hver dag, ti om dagen i ti dager. Men hun rakk ikke å fullføre planen. Da hun døde var 72 noveller ferdige, tilsvarende for syv dager i rammefortellingen, derav tittelen som betyr «syv dager». Fortellerteknikken er like Boccaccios, refererende og konstaterende uten nærgående analyser. Hun har lånt fortellinger, noe som var vanlig den gang, fra mange kilder, også fra Boccaccio selv, noen fra middelalderesamlingen nevnt over, men noen er diktet fra hennes eget hode. Rammefortellingen hvor bokens personer, de fleste tynne forkledninger for mennesker som har preget livet hennes, diskuterer de enkelte fortellingeness innhold og moral. Det gir henne anledning til psykologiske og filosofiske samtaler i stil med Baldassare Castigliones "Hoffmannens bok". Hennes mor Louise opptrer i forkledning som fru Oysille, hennes ektemann Henrik II av Navarra kalles for Hircan. Hennes språk er friskt, drastisk, og elegant. Felles for de fleste novellene er kjærlighetens natur. Kjærligheten er mer enn en drift, det er en også en følelse som gir rett til å bryte konvensjoner og lover for. Hykleri er den verste synd og skyld i de fleste ulykker, og sølibat meningsløst. Det er også etterlatt en samling brev, og en samling dikt etter henne, "Les Marguerites de la marguerite des princesses", bestående av ulike sjangre, mysterier, farser, religiøse av betydelig lengde, og leilighetsdikt, foruten et senere og betydningsfullt stykke, "Le Navire", som uttrykker hennes dype fortvilelse over brorens død. I 1550, et år etter Margretes død ble det skrevet et minnedikt til hennes ære på latin; "Annae, Margaritae, Ianae, sororum virginum heroidum Anglarum, in mortem Diuae Margaritae Valesiae, Nauarrorum Reginae, Hecatodistichon", som ble utgitt i England. Det var skrevet av niesene til Jane Seymour, den tredje hustruen til kong Henrik VIII av England. Det var en direkte forbindelse mellom den engelske kongehuset og Margrete av Navarra: Anne Boleyn, før hun ble Henrik VIII’s andre hustru, var hun hoffdame hos Margrete i Frankrike. Øyensynlig av en god grunn ga Margrete originalmanuskriptet til "Miroir de l'âme pécheresse" til den unge engelske kvinnen. Senere oversatte Annes datter Elisabeth i en alder av tolv år gammel, den kommende dronning Elisabeth I av England, diktet for engelsk utgivelse i 1544. Fjærgjellesnegler. Fjærgjellesnegler (Valvatidae) er bløtdyr, og en gruppe snegler som lever i ferskvann. Utseende. Fjærgjellesnegler er små snegler. Skallbredden er mellom 2-6 millimeter. Sneglehuset har en rund form, men hos arten flat fjærgjellesnegl, ("Valvata cristata") er det flatt, nesten som hos skivesneglene. Fjærgjellesnegler hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tette med et skallokk (operculum). Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Levevis. Fjærgjellesnegler lever i ferskvann, og finnes på steder der det er mudder. Enkelte av artene er i Norge utbredt på Østlandetog nordover til Troms. Fjæregjellesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. The Stepford Wives (1975). "The Stepford Wives" er en amerikansk skrekk-thriller fra 1975 regissert av Bryan Forbes. Hovedrollen spilles av Katharine Ross. Filmen er basert på 1972-romanen "The Stepford Wives", skrevet av Ira Levin. Handling. Ekteparet Joanna (Ross) og Walter Eberhart flytter til den idylliske amerikanske forstaden Stepford. Etter en stund synes både Johanna og en del andre av kvinnene at det er noe underlig med stedet. Mennene samles hver aften hvor de gjør noe hemmelig, og etter en tid begynner flere og flere av kvinnene oppføre seg som mannens drøm om den "perfekte" kone. Johanna blir etterhvert vitne til at flere og flere av hennes venninne blir forvandlet på samme vis. Virkelig marerittaktig blir det da hennes nærmeste venninne plutselig en dag oppfører seg på samme måte. Hun forstår at det snart kan bli hennes tur og bestemmer seg for å finne ut hva som egentlig skjer i Stepford. Om filmen. "The Stepford Wives" regnes som en av de mest kjente filmatiseringer som er basert på Levins romaner. Filmen har en pro-feministisk holdning. Tre oppfølgere, produsert for TV, kom fra 1980 til 1996: "Revenge of the Stepford Wives" (1980), "The Stepford Children" (1987) og "The Stepford Husbands" (1996). I 2004 kom en humoristisk nyinnspilling: "The Stepford Wives". Afrikaanse Taalmonument. Afrikaanse Taalmonument (Afrikaans språkmonument) er et større monument dominert av en høy obelisk, plassert på en ås med utsikt over Paarl, i provinsen Western Cape, Sør-Afrika. Monumentet er en heder til språket afrikaans som ble skilt fra nederlandsk og utnevnt til Sør-Afrikas offisielle språk. Monumentet ble reist i 1975 og er tegnet av den sørafrikanske arkitekten Jan Van Wijk (1926–2005) Plateinskripsjoner. Ordene "«DIT IS ONS ERNS»", i betydningen «det er vår oppriktighet», er skrevet på stien som leder inn til monumentet. Plate med inskripsjon av afrikaanspoeter Jan Van Wijk. Jan Van Wijk (født 2. mai 1926, død 20. mai 2005) var en sørafrikansk arkitekt. Han er kjent som arkitekten bak monumentet til ære for språket afrikaans, kalt Afrikaanse Taalmonument, etter å ha vunnet en nasjonal arkitektkunkurranse. Torstein Raaby. Torstein Pettersen Raaby (født 6. oktober 1918 i Dverberg, død 23. mars 1964 i Canada) var radiotelegrafist og Secret Intelligence Service-agent under andre verdenskrig. Han hadde eksamen fra fransk gymnas, og hadde også gått på skole i Tyskland. Han snakket begge språkene flytende. Raaby ble tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Motstandsarbeid og krigstjeneste. Raaby arbeidet tidlig med en radiosender, men da han måtte flykte til Sverige i 1943, fikk han vite at det var russerne som hadde mottatt meldingene hans. Som befalsutdannet og erfaren agent, fikk han i oppdrag å reise til Lyon i Frankrike for å likvidere den tyske barnemorderen Barby, som tok livet av jødiske barn. Men før oppdraget var utført, ble Raaby kalt tilbake til England. Han skulle ut på viktigere oppdrag – som ledet fram til senkingen av «Tirpitz». I juni 1943 begynte han treningen hos SIS og i september samme år ble han sendt til Alta for å rapportere om det tyske slagskipet «Tirpitz» via radiosenderne «Ida og Lyra». Sammen med Karl Rasmussen satt han opp senderen «Ida» på Alta flystasjon. Han sendte mange verdifulle meldinger før han ble nødt til å dra til Sverige i mai 1944. I september 1944 dro han til Kirkenes og holdt radiokontakt til han begynte å sende for den norske militærmisjon i november 1944. I statsråd 25. august 1944 ble menig Pettersen, som var Raabys daværende etternavn, hedret med Krigskorset med sverd. Forslaget om dekorering stammet fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.» Etter andre verdenskrig. Raaby var i 1947 med på Kon-Tiki-ekspedisjonen i Stillehavet. Kon-Tiki var en flåte som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl for å bekrefte hans teorier om folkevandringen i Stillehavet. Polarforskning. I 1959 påtok Raaby seg to måneders tjeneste på Jan Mayen. Men han ble der i to år og fikk tilnavnet «Kongen av Jan Mayen». Raaby var engasjert som prosjektleder i den forestående utbygging av Decca navigasjonssystem i Norge da han bestemte seg for å hjelpe Bjørn Staib på hans polarekspedisjon. I mars 1964 startet denne ekspedisjonen fra Alert på Ellesmere Island i forsøket på å nå Nordpolen. Forsøket mislyktes og ekspedisjonen ble evakuert 8. mai. Torstein Raaby døde av et hjerteanfall under denne ekspedisjonen, 44 år gammel. Båren ble fløyet med et amerikansk militærfly fra den canadiske basen Alert til Thule, og derfra hjem til Norge og Dverberg på Andøya, der han ble gravlagt. Le temps des fleurs. «Le temps des fleures» er en fransk versjon av "Those Were the Days". Singelen ble gitt ut av sangeren Dalida i 1968. Vill Vest. "Vill Vest" (originaltittel: "Blazing Saddles") er en amerikansk crazy-komedie og western-parodi fra 1974 regissert av Mel Brooks. Hovedrollene spilles av Cleavon Little, Gene Wilder og Harvey Korman. Handling. I post-slaveriets USA skal det bygges en jernbane gjennom vesten, og arbeiderne, stort sett tidligere slaver, men også kinesere og irer, bygger i åpningsscenen denne jernbanen i ekstrem temperatur for ubarmhjertige sjefer. Bart (Little), en svart arbeider, blir beordret til å se om det stemmer at jernbanen har havnet i kvikksand, og det viser seg at det stemmer, og Bart og hans kollega blir fanget i kvikksanden. De to kommer seg opp uten noen hjelp fra oppsynsmannen og sjefen, Taggart, som er opptatt med å planlegge hvor jernbanen skal gå videre. Provosert over deres likegyldighet, slår Bart ned sjefen. Det beste alternativet viser seg å være å bygge jernbanelinjen gjennom byen Rock Ridge, og jorda er plutselig verdt en formue. I dens kjølvann oppstår det rivaliseringer mellom den korrupte politikeren Hedley Lamarr (Korman) og hans håndtlangere på den ene siden og og lokalbefolkningen på den andre. Da lokalbefolkningen trygler guvernør Le Petomane (Brooks) om en ny sherrif, tar Lamarr på seg jobben å skaffe en sheriff. For å skape splid og konflikt i byen, sender Lamarr Bart til byen rett før Bart skulle henges for å ha slått ned sjefen sin. Barts mottakelse i den sterkt rasistiske byen blir ikke god, men etter lengre tid blir han godtatt, særlig etter å ha reddet dem fra monsteret Mongo. Han blir dermed også lederen for opprøret mot den korrupte politikeren Hedley Lamarr som med hjelp av sine lovløse lakeier har som mål å drive den lokale befolkningen vekk. Barts kamp synes håpløs, men så får han hjelp fra revolvermannen "The Waco Kid" (Wilder). Om filmen. «Vill Vest» er en svært politisk ukorrekt film som tar for seg klisjeene fra westernfilmer (sheriff-helt, saloonsangerinne-heltinne, en revolvermann og en svært hvit småby) og vrir om på dem. Den svært hvite småbyen (Rock Ridge) er svært rasistisk og innavlet (samtlige deler etternavn, sheriffen er sort, heltinnen er en førførerinne som mislykkes og en sterkt kjønnsdiskriminerende og sexfiksert guvernør. I tillegg er det en jødisk indianerhøvding og en gruppe med verdens største banditter som inkluderer Ku Klux Klan. Omtalen av svarte er svært grov og rasistisk, men alt i en komisk sammenheng, der det helt klart er avsenderne av kommentarene, og ikke adressaten, som framstår tåpelig. Den fjerde veggen. Betegnelsen «den fjerde veggen» henviser til når skuespillere bryter den usynlige veggen mellom skuespillernes verden (scenen eller studio) og publikum. Dette var Brooks' første brudd med den fjerde veggen, men til gjengjeld skjer det ofte. Den første gangen er når Hedley Lamarr, alene på kontoret sitt, diskuterer hvordan han skal få tak i en sheriff som vil gjøre mer skade enn gavn for byen, der det virker som om han prater til seg selv, før han ser rett inn i kamera og sier «Why am I asking you?». De stadige referansene til filmstjerner er en annen, men det tar helt av mot slutten, der Rock Ridges befolkning og deres allierte slåss mot skurkene. Skurkene er en blanding av tyske soldater fra andre verdenskrig, motorsykkelgjenger, ørkenkrigere, Ku Klux Klan og flere andre. Slåsskampen går inn i Warner Bros.-studioet, ødelegger show, starter matkrig i kantinen før samtlige bryter ut hovedinngangen. Lamarr løper inn i en taxi og ber sjåføren om å «kjøre ham vekk fra denne filmen». Lamarr ender opp ved Grauman's Chinese Theatre, der han ser premieren på, nettopp, «Vill vest», og kommer til scenen der Bart rir etter ham inn mot den kinosalen han sitter i. Brooks gjentok dette bruddet med den fjerde veggen i Spaceballs, og også i varierende grad i andre filmer, men aldri i så ekstrem grad som i Vill Vest. Mottagelse og arv. Filmen fikk blandet kritikk da den kom, men har i ettertid blitt betraktet som en klassiker. Filmen ble en stor publikumsuksess da den kom i 1974 og spilte inn over $119 millioner på amerikanske kinoer alene. Filmen ble i 1975 nominert til tre Oscar-priser og to BAFTA-priser, men vant ingen. Samme år vant den en pris ved Writers Guild of America Award. I 2006 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Det amerikanske filminstituttet kåret filmen til den sjette beste komedien noensinne, med to av Brooks' andre fimer, The Producers (11. plass) og Frankenstein Junior (13.) tett bak. TV. En TV-pilot, kalt "Black Bart", som var basert på samme historier ble produsert og sendt på CBS i 1975. Den er med som ekstramateriale på DVD-utgaven og varer i 22 minutter. Morten Paulsen. Morten Paulsen i arbeid med en av sine akvareller i Svolvær 2008. Morten Petter Rune Paulsen (født 10. april 1936) er en norsk billedkunstner fra Lillehammer. Han er kjent for sine akvareller, spesielt fra hans mange opphold i Lofoten. Han har også undervist ved Kunstakademiet i Trondheim, Statens Kunstakademi og Arkitekthøyskolen i Oslo. Diana Muldaur. Diana Charlton Muldaur (født 19. august 1938 i New York City) er en amerikansk fjernsyns- og filmskuespillerinne. Hun har blitt nominert to ganger til Emmy for sin rolle som "Rosalind Shays" i advokat-tv-serien "L.A. Law". Personlig liv. Hun er den eldre søstren av sanger/sangskribent Geoff Muldaur og tanten til sangerinnen Jenni Muldaur og Clare Muldaur-Manchon. Hun giftet seg med James Vickery 26. juli 1969, og de var gift frem til 19. oktober 1979, da han døde. Hun giftet seg igjen med Robert Dozier 11. oktober 1981, og de er fremdeles gift. Hun har ingen barn. Skuespillerkarriere. Hun hadde en gjesterolle i "Kruttrøyk" episoden "Fandango" (1967) sammen med James Arness. Et utdrag av dialogen i episoden er samplet på Pink Floyd albumet The Wall, etter sangen "Hey You" og før den korte sangen "Is there anybody out there?" Arness sier: «"Well, we've got about an hour of daylight left, we better get started."» Muldaur: «"Isn't it unsafe to travel at night?"» Arness: «"Well, it's unsafe to stay here, your father may pick up our trail before long."» Muldaur: «"Can Lorca ride?"» Arness: «"Yeah, he can ride with us..."». Muldaur er best kjent for sin rolle i "L.A. Law som "Rosalind Shays", en tøff og intelligent advokat som falt til sin død i en heissjakt i en beryktet episode fra 1991, og som "Dr. Katherine Pulaski" i den andre sesongen av '. Gates McFadden forlot science fiction-serien etter bare en sesong. Muldaur fikk aldri sitt navn på åpningsteksten til serien, og ble istedet listet som en spesiell gjestestjerne. Pulaski var ikke spesielt populær blant seerne og fansen, og ble etterhvert erstattet mot slutten av den andre sesongen. McFadden kom da tilbake i rollen som "Crusher". Hun uttalte i et intervju med People Magazine i 2000, at L.A. Law-skuespillerene var som hennes egen familie, men at hun ikke hadde noen gode minner av skuespillerene i "Star Trek: The Next Generation". Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Trivia. Playmates Toys slapp en action-figur basert på hennes karakter "Dr. Pulaski" fra ' i 1987. Klara. Klara og Clara er kvinnenavn med opprinnelse i latinske "clarus", «høylydt, klar, berømt». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Klara i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Klara var et populært navn på jentebarn født i Norge i perioden ca 1890–1920. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kariberne. Karibfamilie tegnet av John Gabriel Stedman i 1818 Kariberne er et indiansk folk som befolket De små antillene i Karibia. I motsetning til arawakindianerne som var de som bosatte seg først i Antillene, var kariberne krigerske, og var også kjent for kannibalisme. Tainoene som levde i dagens Puerto Rico og på øya Hispaniola fortalte med skrekk til spanjolene om hvordan kariberne raidet kystene for å ta tainoer til fange for deretter å steke dem over bål og spise dem. Beskrivelser av karibernes samfunnsliv viser at de, selv om de drepte eller fordrev den opprinnelige arawakbefolkningen, ble sterkt preget av arawakisk kultur og språk. Mens de i dagliglivet brukte et språk som var sterkt preget av arawakisk, møttes de mannlige medlemmene av lokal-samfunnene i egne lukkede krigerforsamlinger der de danset og sang og snakket et rent karibisk språk, et språk som bare var for de innvidde mennene. Antropologer antar at årsaken til dette tydelige språklige skillet kan være at de opprinnelige kariberne som ankom øyene kun var menn. Når det ankom øyene drepte de eller fordrev alle arawakiske menn, men beholdt arawakernes kvinner for å ha dem som koner. Arawak-kvinnene videreformidlet sin arawakiske kultur og sitt språk til sine barn,og videreførte typisk arawakiske jordbrukseknikker, mens mennene holdt sin egen kultur i hevd gjennom sine manns-samlinger. Mens de mer hverdagslige ord, spesielt innenfor jordbruket, er arawakiske, er ord for våpen, krig, jakt, myter og guder karibiske. Ved europeernes ankomst til kontinentet ble kariberne for det meste utryddet, i dag er det kun spredte grupper igjen, mest på øya Dominica. Tom Hetland. Tom Magnar Hetland (født 10. juli 1954 i Sandnes) er kommentator og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. Han ble konstituert i stillingen høsten 2002 da Jens Barland trakk seg som sjefredaktør og administrerende direktør i oktober samme år og tiltrådte stillingen fast fra 18. februar 2003. Den 29. august 2011 varslet han at han ønsket å tre av som redaktør i avisen. Siden det har han hatt rollen som kommentator. Hetland har vært ansatt i Stavanger Aftenblad siden 1986. Han ble gruppeleder i politisk redaksjon i 1993 og politisk redaktør i 1998. Han bor på Bryne, er gift og har to barn. Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen med norsk og russisk i fagkretsen. I studietiden var han redaktør i Norsk Tidend, og høsten 2007 fikk han Nynorsk redaktørpris av Mediemållaget. Før han kom til Stavanger Aftenblad hadde han også journalistpraksis fra Dagbladet Rogaland, Telemarkingen og Midthordland. I 1985-1986 var han informasjonskonsulent ved Universitet i Bergen. Slaget ved Chioggia. Slaget ved Chioggia var et sjøslag som ble kjempet mellom Venezia og Genova i lagunen Chioggia, Italia i juni 1380. Genova hadde året før erobret en fiskehavn i venezisk farvann. Slaget utspilte seg i Chioggiakrigen. Selve havnen var ikke av stor viktighet, men plasseringen var ved inngangen til den veneziske lagunen, og Genovas erobring av den virket truende for Venezia. De veneziske styrkene, under Vettor Pisanis kommando, gikk seirende ut av slaget, men begge parter greide å snu krigens status til sin favør. I 1381 ble det signert en fredsavtale i Torino. Formelt gav ikke fredsavtalen noen fordel til en av partene, men den gjorde slutt på Venezia og Genovas lange tevling, og genovesiske skip ble ikke sett i Adriaterhavet etter slaget. Kosterjovo. Kosterjovo (russisk: Костерёво) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Lipnja, like før den munner ut i Kljazma, rundt 50 km sørvest for Vladimir. Innbyggertall: 9 608 (folketelling 2002), 11 777 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen med samme navn, som åpnet i 1890. Den fikk innvilget bystatus i 1981. Den hellige treenighetskirke (Frederiksted). Den hellige treenighetskirke i Frederiksted. Den hellige treenighetskirke (engelsk: "Holy Trinity Lutheran Church") er en luthersk kirke i Hospitalgade i Frederiksted på øya St. Croix i De amerikanske jomfruøyene. Kirken ble påbegynt i 1783 og innviet 15. januar 1792 av presten Martin Peter Ohm. Eli. Eli er et opprinnelig dansk kvinnenavn dannet som en variant av Helene, som har opprinnelse i de greske ordene "helene", «fakkel», eller "helios", «sol». På hebraisk, engelsk, dansk, færøysk og kurdisk er Eli et mannsnavn. "Eli" betyr «oppstigning» eller «min Gud» på hebraisk. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Eli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Eli" var et vanlig kvinnenavn i Norge på 1600-tallet. "Eli" og varianten "Elie" var også svært populære navn på jentebarn på 1700-tallet. "Eli" var igjen populært på 1940- og 1950-tallet. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Eli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Petusjki. a>r ("Petusjki" betyr "små haner" på russisk) Petusjki (russisk: Петушки́) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Kljazma, rundt 65 km vest for Vladimir. Innbyggertall: 16 482 (folketelling 2002), 20 144 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen Petusjki på Moskva – Vladimir-banen, som åpnet i 1861. Den fikk innvilget bystatus i 1965. Bodiam Castle. Bodiam Castle sett fra sør Bodiam Castle er en engelsk borg av den kvadratiske typen, nær Robertsbridge i East Sussex. Den er et godt eksempel på en borg bygget i senmiddelalderen. Borgen ble bygget i 1385 av Sir Edward Dallyngrigge, en ridder under Edvard III, etter ønske fra Rikard II som ville beskytte England mot en mulig fransk invasjon. Allikevel viser nyere forskning at borgen ble bygget mest for å vises fram isteden for å være et effektivt festningsverk. Det finnes flere bevis som støtter dette, som for eksempel borgens vegger, som er mindre enn en meter brede. Full Metal Jacket. "Full Metal Jacket" er en amerikansk/britisk krigsfilm fra 1987 i regi av Stanley Kubrick. Handling. I to deler får seeren følge rekrutten Private Joker/J.T Davis (Matthew Modine) og hans kamerater som nyinnrykkede marinesoldater i helvetet på jord: Parris Islands militærbase. Som befal får de den hårdføre Gunnery Sergeant Hartman (R. Lee Ermey). Man får også følge den udugelige og overvektige Gomer Pyle/Leonard Lawrence (Vincent D'Onofrio) som har det tøft i det nye miljøet og med et skrikende befal etter seg. Det ender med forferdelse. Del 2. Vi befinner oss mitt i det krigsherjede Vietnam. Joker (Matthew Modine) har blitt forflyttet til Vietnam, men som krigskorrespondent under Tết-offensiven og blir sendt for å dekke Slaget om Huế, og var kanskje ikke den kaldblodige soldat som han faktisk har forberedt seg til. Han oppplever nye sider ved seg selv da det begynner å røyne på. Om filmen. Filmen er dels basert på Gustav Hasfords bok "The Short-Timers" som han begynte å skrive da han tjenestegjorde i Vietnam. Men visse scener er hentet fra Michael Herrs bok "Reports", som er en sammenstilling av hans opplevelser som journalist under Vietnamkrigen. Mange av navnene i filmen er tatt fra folk som han tjenestegjorde sammen med. Halve filmen utspiller seg på en «Boot Camp» (rekruttskole), og andre halvdelen i Vietnam. Hele filmen, inklusiv Vietnam-scenene er innspilt i Storbritannia ettersom Kubrick hadde emigrert dit under oppveksten og spilte inn mange av sine kommende filmer der. Fjærtannspinner. Fjærtannspinner ("Ptilophora plumigera") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Hannene kjennes lett på sine store, fjærformede antenner, der "fjærstrålene" er ganske spredte. Denne arten finnes i Norge bare langs kysten av Øst- og Sørlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 40 mm), rødbrun spinner. Hodet er middels stort. Antennene hos hannen er stort, over halvparten så lange som forvingen, bredt fjærformede, "fjærstrålene" er ganske spredte. Hunnens antenner er trådformede og noe under halvparten så lange som forvingen. Kroppen er temmelig kort og tykk, kledt med rødbrune hår som særlig på brystet er ganske lange. Hannens bakkroppsspiss har en dusk an nokså glisne, lange hår. Vingene er tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige, rødbrune med et smalt, buet, lyst tverrbånd i den ytre halvdelen. Bakvingen er litt blekere enn forvingen. Begge vingepar har ganske lange hårfrynser langs bak- og ytterkantene. Larven er lang og slank, naken uten noen kroppsutvekster, grønn med flere bleke lengdestriper. Levevis. Fjærtannspinneren flyr i løvskog der det vokser spisslønn ("Acer platanoides"), som er larvens næringsplante. De kan også gå på naverlønn ("Acer campestre"), det er uklart om den også kan gå på platanlønn ("Acer pseudoplatanus"). De voksne sommerfuglene flyr om natten sent på høsten, i oktober – november. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Det kan se ut som om arten ikke finnes i parker der det er gatebelysning, selv om det vokser rikelig med lønn der, kanskje fordi spinnerne i for stor grad blir tiltrukket av lyset der de gjerne blir tatt av fugler om dagen. Etter parringen legger hunnen 75 – 150 egg på og ved lønnens bladknopper, enkeltvis eller to – tre sammen. Eggene overvintrer og klekkes når bladene springer ut i mai. De nyklekte larven borer seg inn i blomsterknoppene og spiser på dem, senere kommer de ut og lever av blader. De spinner sammen et eller to blader til et hylster der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Larven er utvokst i midten av juni og den kryper da ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som klekkes etter omtrent tre måneder. Utbredelse. Fjærtannspinneren forekommer i Mellom-Europa og videre østover til Kaukasus. Den mangler i Middelhavsområdet og det nordligste Europa. I Norge forekommer den bare langs kysten vestover til Vest-Agder, i det området der spisslønnen vokser. Mårbu Fjellstue. Mårbu Fjellstue eller Mårbu Seter og Fjellstue er en betjent turisthytte. Mårbu Fjellstue ligger i Nore og Uvdal kommune i Buskerud, på Hardangervidda, ved den nordøstlige enden av innsjøen Mår. Hytta eies og drives av familien Prestegården fra Uvdal. Mårbu Fjellstue ligger 1130 moh., ca. 500 m nordvest for Mårbu. Trudy Krisher. Trudy Krisher (født 22. desember 1946 i Macon, Georgia) er en amerikansk ungdomsbokforfatter, bosatt i Dayton, Ohio. Hun vokste opp i Florida, er utdannet lærer og underviser ved Sinclair Community College i Dayton. Hun debuterte i med "Kathy's Hats: A Story of Hope", en historie om et barn som rammes av kreft, og hvordan det påvirker familien. Boka bygger på egen erfaringer. På norsk er hun kjent for boka "Råte" (1996) ("Spite fences", 1994). Boka har fått flere priser i USA. David Silva. David Josué Jiménez Silva (født 8. januar 1986) er en spansk fotballspiller som spiller i Manchester City. Han ble født i Arguineguin på Gran Canaria den 8. januar 1986. Han er 1,70 cm høy og veier 68 kg. Han er midtbanespiller. Valencia. Han kom fra egen stall fra Valencia via Valencias fotballskole. Han har tidligere spilt på utlån for SD Eibar og Celta Vigo. David Silva er det mest lovende spanske talentet i følge avisen Marca. David Silva var den spilleren i 2006/2007-sesongen som hadde flest assist for Valencia. Den 21. juni 2007 signerte Silva en syv års kontrakt med Valencia, og sementerte dermed sin plass som en av klubbens ledende spillere, sammen med spillere som David Villa, Alexis, Sunny, Éver Banega og Raul Albiol. Liverpool la inn et bud på 18 millioner pund for David Silva i august 2008. I mars 2009 kom det igjen mediameldinger om at Merseyside-klubben var interessert i å kjøpe Silva. Manchester City. 30. juni 2010 var det klart at David Silva hadde signert en femårskontrakt med Manchester City. I starten slet han litt med å tilpasse seg i klubben, men etter hvert ble han en etablert stjernespiller, og scoret fire mål i sin debutsesong for klubben. Han spilte også nesten hele FA-cup finalen mot stoke, etter han ble byttet ut på overtid med Patrick Vieira. City vant finalen 1-0 etter scoring av Yaya Toure. Silva startet 2011/12 bra, og står, etter per dags dato (12.10.11), bokført med to mål i Premier League. Landslagsspill. Han var allerede med for spanske landslaget i VM i Tyskland og er tatt med i EM troppen i EM i fotball 2008 i Sveits og Østerrike, der Spania ble Europamester. Under EM i fotball 2008 var Silva en fast del av startoppstillingen i hver kamp for. Hans første og eneste mål i turneringen kom i 3–0 seieren over 26. juni. Spania med Silva, spilte seg etterhvert frem til EM-finale mot 29. juni der Silva startet finalen på venstre side av midtbanen. David Albelda. David Albelda Aliqués (født 1. september 1977 i La Pobla Llarga) er en spansk fotballspiller. Han spiller til daglig i Valencia CF. Han spiller på, men er degradert for Valencias førstelag, og spiller nå på andrelaget i spansk 3. divisjon. Juando Soler, presidenten i Valencia, har antydet at Albelda vil få ny kontrakt og bli kaptein igjen. Tidligere klubber er CD Mestalla og på lån til Villarreal i 1996. Leif Esper Andersen. Leif Esper Andersen (født 6. januar 1940 i Borup, død 7. mars 1979) var en dansk lærer, billedkunstner og forfatter. Han var utdannet lærer fra Skive seminarium 1962, men ble pensjonert allerede i 1973 pga astma. Han debuterte i 1973 med "Heksefeber", som er hans mest kjente bok, og også er oversatt til norsk med samme tittel. Boka fikk "Danmarks Lærerforenings jubilæumspris". To av hans skuespill er oppført på Hålogaland teater, og ett på Sogn og Fjordane teater. Gunvor. Gunvor er et skandinavisk kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene "gunnr", «kamp, strid», og "várr", «var, forsiktig». "Gunnvǫr" var den norrøne formen av navnet. "Gunvor" har svensk navnedag 3. mars og norsk navnedag 3. april. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gunvor i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Gunvor var et svært populært navn på norske jentebarn på 1910- og 1920-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kingdom of Heaven. "Kingdom of Heaven" er en britisk/spansk/amerikansk/tysk drama-film fra 2005, i regi av Ridley Scott. Handling. Handlingen foregår på på 1100-tallet og handler om den unge smeden Balian som tvinges til å flykte fra sitt hjemland, Frankrike, etter et drap. Han reiser sammen med sin lenge bortreiste far og hans frender og ender opp i Det Hellige Land. Jerusalem blir angrepet av et overveldende antall sarasenere ledet av Saladin. Som ung baron må Balian lede forsvaret, bare med byens dårlig utrustede menn mellom han og fienden. Timothy Spall. Timothy Spall (født 27. februar 1957) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som Petter Pittepytt eller "Ormsvans" i Harry Potter-filmene. Operasjon Carhampton. Operasjon Carhampton var kodenavnet på en aksjon under den andre verdenskrig som tok sikte på å kapre skip under tysk kontroll for så å føre dem til de britiske øyer. Den norsk styrken besto av personell fra Kompani Linge og den norske marine. Operasjonen ble ledet av løytnant Odd K. Starheim. Styrken bestod av 41 soldater, 30 fra Kompani Linge og elleve fra marinen. Planen var at styrken skulle kapre inntil fem skip ved Abelsnes (ikke langt fra Flekkefjord) for så å føre disse over til England. Soldatene fra Kompani Linge hadde fått spesialtrening i kapring av skip mens de norske marinesoldatene hadde den nødvendige tekniske kompetansen for å føre skipene til England. Styrken ble landsatt første nyttårsdag 1943. Etter å ha transportert styrken fra Skottland gikk transportfartøyet «Bodø» på en mine på vei tilbake til Skottland. Av et mannskap på ca. 40 overlevde kun to personer. Operasjon Carhampton møtte motbør fra første stund. Det kom til skuddveksling med tyske styrker og de norske soldatene måtte rømme over Kvinesheia til Lyngdalen. Utstyr hadde de lite av. Forsyninger kunne ikke ettersendes. De fikk imidlertid stor hjelp fra lokalbefolkningen, og dette førte senere til opprullinger, tortur og henrettelser i de små bygdesamfunnene. Den norske styrken hadde bare det utstyr de bar med seg. Det var vinter, og temperaturen lå rundt frysepunktet. Etter rundt to måneder i øvre Lyngdalen måtte Starheim finne på noe. Det ble besluttet at styrken skulle deles i to. Den ene halvdelen (som var den største målt i antall personer) ble ledet av nestkommanderende fenrik Karl Vilnes. Denne styrken skulle ta seg til Egersund for å stjele en fartøy som de ta seg tilbake til England med. Dette lyktes. Tidlig i mars 1943 nådde de England. Soldatene var utsultet og forkomne. Den andre halvdelen av styrken (under Starheims ledelse) skulle kapre et kystruteskip for så å føre dette til England. En slik kapring hadde Starheim med stort hell utført en gang tidligere. 15. mars 1942 kapret en liten gruppe folk fra Kompani Linge ledet av Starheim Arendals Dampskibsselskabs kystruteskip DS «Galtesund» og førte skipet over til Skottland. Også denne gang tok man sikte på å kapre et skip i samme ruten. 28. februar 1943 gikk man til aksjon ombord på kystruteskipet DS «Tromøsund» da skipet anløp Rekefjord 28. februar 1943. Mens kapringen «Galtesund» fant sted til sjøs og man trolig hadde rukket å komme langt av gårde før tyske myndigheter forsto hva som hadde hendt, gikk alt galt denne gang. Det kom til skuddveksling med tyske soldater på kaien slik at okkupasjonsmakten umiddelbart visste om aksjonen. Den norske styrken fikk kontroll over skipet og satte kursen vestover etter at passasjerer som ikke ønsket å være med var sendt i land. «Tromøsund» ble snart funnet av tyske fly som oppdaget det ut på morgenkvisten den 1. mars. Skipet ble bombet i senk og alle ombord mistet livet. Foruten de femten norske soldatene var det et mannskap på 26 ombord, i tillegg til to sivile passasjerer. Levningene av kapteinen på «Tromøsund», Mandor Barstein (fra Ålesund) og Starheim drev senere i land ved Tjörn i Bohuslän på svenskekysten, mens en tom livbåt ble funnet på Jyllands vestkyst. Begge gravlagt i Sverige, men flyttet til Norge etter at krigen tok slutt. Barstein er gravlagt ved krematoriet i Ålesund, mens Starheim ble gravlagt i Farsund. Reidar Kristiansen fra Sandefjord var yngstemann i operasjonen. Hans levninger ble også funnet i fjæresteinene på Tjörn, og ligger gravlagt ved Klövedals kyrka på Tjörn. Eksterne lenker. Carhampton Gamlebyen (Jerusalem). Gamlebyen (arabisk: البلدة القديمة; "al-Balda al-Qadimah", hebraisk:; "ha'ir ha'atika") er et 0,9 km² stort område i dagens Jerusalem. Frem til 1860-tallet utgjorde området hele byen Jerusalem. Flere severdigheter med stor religiøs og historisk betydning ligger i Gamlebyen: Tempelberget og den tilhørende Vestmuren for jøder, Gravkirken for kristne, og Klippedomen og al-Aqsa-moskéen for muslimer. Tradisjonelt har Gamlebyen vært delt inn i fire kvarterer, selv om dagens betegnelser ble introdusert først på 1800-tallet. I dag blir Gamlebyen grovt sett delt inn i det muslimske, kristne, jødiske og armenske kvarter. Det jødiske kvarter ble sterkt ødelagt etter den arabisk-israelske krig 1948, men ble restaurert etter seksdagerskrigen i 1967. Jordan la frem et forslag om at Gamlebyen skulle bli tillagt i UNESCOs verdensarvliste i 1980, og den ble lagt til i 1981. I 1982 kom Jordan med en forespørsel om å få den satt på listen over truede verdensarvsteder. Historikk. I følge Bibelen var byen sterkt befestet allerede i det 11. århundre f.Kr før kong David erobret den. I dag er det antatt at Kong Davids by lå sørvest for murene som omgir gamlebyen, utenfor Møkkaporten. Davids sønn, kong Salomo, utvidet bymurene og omkring 440 f.Kr, i den persiske perioden, returnerte Nehemja fra fangenskap i Babylon og bygde dem opp igjen. Fra 41 til 44 bygde Marcus Vipsanius Agrippa en ny bymur som kalles "Den tredje mur". Line (navn). Line er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -line, som Karoline. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Line i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bat mitsva. Bat mitsva eller Bat mitzva (hebraisk בת מצוה, «bundet datter») betegner hendelsen der jødiske jenter oppnår sin religiøse myndighetsalder innenfor visse jødiske retninger. Dette skjer ved 12-års-alderen. Bat mitzva ble innført på 1900-talet som en motsetning til guttenes bar mitsva. Mer tradisjonsbundne retninger innenfor jødedommen, blant annet mange ortodokse, utfører ikke bat mitsva på grunn av manglende religiøst grunnlag. Bat mitzva skjer automatisk, men det er vanlig å feire hendingen gjennom en gudstjeneste, og, spesielt i ikke-ortodokse samlinger, ved å lese et avsnitt av Toraen på hebraisk. Bat mitzva foregår etter et års studier da barnet har fått elementær undervisning i Toraens innhold og hebraisk. Rådhuset i Trondheim (gamle). Det gamle rådhuset i Trondheim Det gamle rådhuset i Trondheim ble bygget i 1706, men deler av murverket er eldre. Arkitekt og byggmester var J. C. Hempel. Det ligger i Kongens gate og er i dag en del av Trondheim folkebibliotek. Bygningen er fredet. Line. Det engelske ordet "line" betyr «linje», og brukes del av navnet på mange fergeselskap. Lundsbroa. Lundsbroa er ei bro på riksvei 471 i Kristiansand som krysser Otra og forbinder Kvadraturen med Lund i forlengelsen av Dronningens gate. På Lundsiden fortsetter gateløpet i Østerveien. Det offisielle navnet er «Thygesons minne» (opprinnelig: Thygesons minde) etter stiftamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson. Dagens bro ble bygd i 1938. Den første broa på dette stedet, mellom Nedre Ferjested og Lahelle, stod ferdig i 1810. Den var 504 fot lang, 19 fot bred og hadde 12 brokar. Den var privatfinansiert gjennom et aksjeselskap med kapital på 7 000 riksdaler, mens broa kostet 8 196,50 riksdaler. Brukere av broa måtte betale bompenger. Også den første broa ble kalt Thygesons bro eller Thygesons minne. Den nederlandske reformerte kirke. Den nederlandske reformerte kirke, (på nederlandsk: Nederlandse Hervormde Kerk, eller NHK) var en av mange ulike kirkesamfunn som sprang ut av reformasjonen på 1500-tallet i Europa. Kirkesamfunnet var basert i Nederland og var sterkt influert av Jean Calvin. Den reformerte kirke i Nederland regner sin stiftelse til å være synoden i Emden i 1571, hvor nederlandske kirkeledere kom sammen. Fra 1815 til 1853 var kirkesamfunnet statskirke i Nederland. Den nederlandske reformerte kirke har hatt forsamlinger i andre land hvor Nederland har hatt kolonier, som USA, Sør-Afrika og Sri Lanka. Olaf Knudsen. Olaf Knudsen også kalt Wergelandsønnen (født 1835 på Eidsvoll, død 12. juli 1921 på Svensrød, Nøtterøy) var en norsk lærer og hagebruksmann. Han skapte en vakker hage på Nøtterøy som er restaurert i seinere år. Den bærer i dag navnet "Wergelandsønnens Hage og Grøntsenter". Det er et økologisk hageanlegg som bl.a. har spesialisert seg på gamle blomstertyper. I en artikkel i "vi i villa" av Nina Kraft omtales Olafs hage som «et fortryllet smykkeskrin av 1001-natt-juveler». Historikk. Sommeren og høsten 1834 vikarierte Henrik Wergeland som sogneprest for sin far, Nicolai Wergeland, i Eidsvoll prestegjeld. Han hadde da et forhold til den tre år eldre tjenestejenta Gunhild Mathea Larsdatter Knudsen (født 1805, Skofset, Eidsvoll. Død 1883 i Svensrød, Nøtterøy). Det ble barn av romansen: Olaf Knudsen kom til verden 18. september 1835. En nabo tok på seg farskapet. Da Olaf Knudsen var sju år, i 1842, tok Henrik Wergeland og kona Amalie Sofie ham til seg – noe som var kontroversielt på den tida da han var såkalt «uektefødt». Far og sønn bodde sammen så lenge faren hadde kapasitet. Wergeland blei som kjent uhelbredelig syk våren 1844, og døde året etterpå. Olaf Knudsen som var 9½ år, da faren døde, blei tatt videre hånd om av Wergelandfamilien sammen med moren sin. Wergeland kosta utdannelse på sønnen, og han ble lærer og visstnok grunnlegger av skolehagebevegelsen i Norge. Interesse for hagestell skal han ha fått gjennom faren, Henrik Wergeland, som hadde mer en normalt gode kunnskaper om blomster og botanikk. I 1856, 21 år gammel, begynte Olaf Knudsen som enslig lærer på den nyåpna Torød skole. Etterhvert ble han rektor. Han skulle bli tilsammen 55 år ved skolen. I 1870 ektet han Anne Karine Jakobsen (1846–1876) i Nes, Akershus. De fikk barna Ragnvald Arnold Knudsen (1872–1950), Dagny Andrea Knudsen (1874) og Thora Gunhilde Knudsen. Olaf Knudsens eldste sønn, Ragnvald Arnold, som hadde fornavn nummer to felles med sin berømte farfar, funderte innimellom på å ta Wergelandnavnet, men det ble med tanken. Werglandsønnens hage. Samme år som Olaf Knudsen gifta seg, hadde han kjøpt gården Svensrød på Nøtterøy. Denne utvikla han til en eventyrlig hage, der han solgte både frukt og grønt. Blomsterhagen ble gjenskapt av Stein Strandli. Strandli tok utgangspunkt i tegninger Olaf Knudsen etterlot seg. Flere av plantene er opprinnelige, og lokket tilbake til fordums prakt av dagens eier. Hagen ble åpnet for publikum sommeren 2003. Isla Margarita. Isla Margarita er en øy i Karibien som tilhører Venezuela. Isla Margaria ligger på nordøstkysten av Venezuela, i det karibiske hav med hvite sandstrender, fjell, mangrover, korallrev, laguner og mer. Øya har internasjonal flyplass og fergeleie for forbindelse til fastlandet. Henning Meyer. Henning Meyer (født 7. oktober 1946 i Trondheim, død 30. april 2004) var en norsk tegner. Henning Meyer var etter eget utsagn en «bytegner», og tegnet i alt 30 byer, hvorav kun hans hjemby Trondheim forble ufullendt. Meyer var født i Trondheim i 1946, og vokste opp på Lilleby, som sønn av den kjente bymaleren Arthur Meyer. Henning Meyer utdannet seg som kjemiingeniør, og var ansatt i 6 år ved NTH. I 1980 innledet han et profesjonelt liv som bytegner. I 1993 startet han arbeidet med «Trondheimstegningen», som fra 1996 ble utført på egne internettsider, hvor også utenforstående kunne gi sine bidrag. Han arbeidet med denne siden inntil sin død. Internettsiden ble relansert i 2008. Hvit tannspinner. Hvit tannspinner ("Leucodonta bicoloria") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Med sin hvite farge ligner den ikke på noen andre nordeuropeiske tannspinnere, men den kan forveksles med visse arter i familiene børstespinnere (Lymantriidae) og bjørnespinnere (Arctiidae). I Norge er den ganske sjelden, men den er funnet her og der nord til Hordaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 41 mm), litt slankbygd spinner. Den er snøhvit, mange, men ikke alle, har oransjefargede flekker på forvingene. Hodet er ganske lite, antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede med ganske kort kamtanning hos hunnene, og nesten halvparten så lange som forvingen. Kroppen er forholdsvis kort og sylindrisk. Brystet er kledt med lange, hvite hår, bakkroppens hårvekst er mye kortere. Forvingen er avrundet trekantet, hvit, med varierende tegninger. Den typiske formen har to – tre, uregelmessig formede, svartkantede, oransje flekker rundt midten av vingen, men noen (såkalte f. "albida") kan mangle disse flekkene. Dessuten er det en mer eller mindre tydelig tverr-rad av mørke flekker i vingens ytre halvdel, som antyder et tverrbånd. Omtrent midt på forvingens bakkant er det en dusk av lange, bakoverrettede hår som står opp son en "tann" på ryggsiden når sommerfuglen hviler. Bakvingen er ensfarget hvit. Larven er naken, uten kroppsutvekster, grønn med en gul sidestripe. Levevis. Hvit tannspinner finnes i fuktige bjørkeskoger. Larvene lever på dunbjørk ("Betula pubescens") og hengebjørk ("Betula pendula"). De voksne sommerfuglene fly en gankse kort periode innenfor tidsrommet mai – juli. De flyr bare i et kort tidsrom sent på hvelden (gjerne i 22 – 23-tiden), da hannene ofte kommer til lys. På grunn av den hvite fargen er det nokså lett å finne dem når de hviler om dagen. Hunnen kan også være ute og fly om dagen, da trolig for å legge egg. Etter parringen legger hunnen 200 – 400 egg i grupper på 20 – 100 på undersiden av bjørkeblader. Larvene lever enkeltvis. I begynnelsen spiser de fra bladenes spiss, slik at midtnerven og de innerste delene av bladet står igjen, senere spiser de opp hele bladene. I Russland forekommer masseopptredener som medfører store skader på bjørkeskogen, men dette er ukjent i Vest-Europa. Larven er utvokst etter seks – sju uker. Like før larven slutter å ete, ringbarker den skuddet den sitter på slik at det visner. Årsaken til denne atferden er ikke kjent. Den spinner seg inn i en kokong mellom noen sammenspunne blader, som faller til bakken med løvfellingen om høsten. Puppen overvintrer, ofte to ganger. Utbredelse. Hvit tannspinner finnes fra Mellom-Europa østover til Japan. I Norge er den sjelden, med mindre enn 20 registrerte funn til 2005, nord til Hardanger. Nåde. Nåde som kristen teologisk betegnelse betyr Guds tilgivende kjærlighet. Forståelsen av ordet nåde slik det brukes i Bibelen har sin bakgrunn i det orientalske eneveldige kongestyret. At en konge viste nåde betydde alltid at han personlig grep inn i en persons liv og direkte ga ham noe direkte eller tilgav ham all skyld. Bibelen beskriver alltid nåde som Guds umiddelbare inngrep, hjelp og gave. Å stå i nåden er derfor å stå i et umiddelbart personlig forhold til Gud, hvor Gud er giver og opprettholder. American Beauty (film). "American Beauty" er en dramakomedie fra 1999 som tar utgangspunkt i temaer som blant annet omhandler usikkerhet, materialisme, seksualitet, skjønnhet, frigjøring og jakten på lykke. Filmen foregår i et typisk amerikansk overklassenabolag. Hovedrollene blir spilt av Kevin Spacey og Anette Bening. Andre rolleinnehavere er Chris Cooper, Thora Birch og Wes Bentley. Filmen var debuten til regissøren Sam Mendes og manusforfatteren Alan Ball (Six Feet Under). Filmen ble nominert til 8 Oscar-statuetter, og vant 4 av dem. Handling. Filmen starter med å introdusere en av hovedpersonene, Lester Burnham (Kevin Spacey), en kynisk og deprimert 42 år gammel mann som er midt i en midtlivskrise: «Lite vet jeg at jeg kommer til å dø innen ett år, men på en måte er jeg allerede død», som han sier det selv. Hans kone, Carolyn (Anette Bening), er en kald og utbrent eiendomsmegler som i all hemmelighet hater sin egen jobb. Dattera deres, Jane (Thora Birch), er i følge Lester "ei typisk tenåringsjente, sint og usikker". At hun er usikker på seg selv skjønner man ved at det tidlig i filmen avsløres om at hun ønsker å få brystimplantater Verken Lester eller Carolyn er lykkelige i ekteskapet sitt, de krangler konstant og har sluttet å ha sex med hverandre. De skylder på hverandre for at de er ulykkelige. Carolyn tar med seg Lester for å se på datteren når hun skal cheerleade for et lag, for å vise engasjement i livet hennes. Under opptredenen legger Lester merke til venninna til Jane, Angela Hayes (Mena Suvari), ei attraktiv, seksuelt utagerende jente som drømmer om å bli modell og som stadig skryter av alle hun har ligget med. Lester blir ekstremt tiltrukket av Angela, det skinner veldig igjennom når han snakker med Angela etterpå, noe som gjør at Jane blir veldig flau på farens vegne. Lester blir besatt av Angela. Han begynner å tyvlytte på Angela når hun er på besøk. Han hører at Angela sier til Jane at hun synes han er søt og hun sier at hun «totalt ville pult ham hvis han hadde begynt å trene». Lester begynner derfor å trene. I mellomtiden blir vi introdusert for en annen familie, Fittsfamilien, som blir deres nye naboer. Denne familien består av en konservativ, ny-nazistisk og homofob far, Oberst Frank Fitts (Chris Cooper), en fraværende mor Barbara (Allison Janney), og deres tidligere narkomane sønn, Ricky. Jane begynner å legge merke til at Ricky filmer henne. Lester begynner å gjøre mange ting for å holde seg ung: Han kjøper seg en knallrød bil, og begynner å kjøpe hasj av Ricky. Ricky komme r til gjengjeld med mange visdomsord til Lester: «Undervurder ikke fornektelsens kraft». Ricky blir også en slags mentor for Lester. En dag begynner Carolyn en utroskapsaffære med sin rival i eiendomsbransjen, Buddy Kane (Peter Gallagher), fordi Carolyn er irritert på grunn av Lesters nye oppførsel. Buddy tar henne med på middag og viser henne gleden i å gå på en skytebane for å fjerne stress. Lester blir kalt inn for en samtale med sjefen sin og oppfører seg rappkjeftet mot ham, slik at han mister jobben. Lester utpresser ham også for en stor sum penger. Istedet for kontorjobb begynner han på en hurtigmatrestaurant, «en jobb med så lite ansvar som mulig», noe som gjør Carolyn sint fordi hun da er nødt til å bli hovedforsørger for familien. Ricky og Jane blir kjærester og Ricky viser henne det vakreste han noen gang har sett: et filmopptak av en plastpose som beveger seg i vinden. Om dette sier han: "noen ganger er det så mye skjønnhet i verden at jeg føler jeg ikke kan holde det ut, som om hjertet mitt skal kollapse" Carolyn og hennes elsker blir tatt på fersk gjerning i dét de bestiller mat på en restaurant, som tilfeldigvis er den samme som Lester jobber på. Lester tar dette veldig rolig. Buddy forlater Carolyn når han innser at hun har en mann, og Carolyn blir sint på Lester og kjører hjemover med en pistol og ett formål: å konfrontere Lester fordi han etter hennes mening har ødelagt livet hennes. Lester ringer Ricky og sier at han har «bruk for» narkotika. Frank ransaker Ricky sitt rom fordi han ikke tror på at Ricky har sluttet med narkotika. Der finner han mange videoer som Ricky har filmet av Lester som trener (men bare de som var med Lester). Deretter ser han ut av vinduet og ser noe som tilsynelatende er Ricky som har oralsex med Lester i Lesters garasje. (I virkeligheten er det Ricky som rekker over en pose med narkotika til Lester). Ricky kommer tilbake, og Frank banker ham opp og tvinger ham til å si sannheten: om han er homofil eller ikke. Ricky bruker denne muligheten til å slippe unna sin misbrukende far og «innrømmer» at han er homo. Angela kommer på besøk og havner i en krangel med både Ricky og Jane, noe som resulterer i at Angela skjeller ut begge to og kaller dem «raringer» før hun stikker av. I samme øyeblikk kommer Frank bort til Lesters garasje, der Lester står, og setter i gang med å kysse ham, hvorpå Lester raskt avbryter og rolig forteller Frank at han har misforstått. Lester finner deretter Angela gråtende. Han kysser henne og begynner å forføre henne. Lester stopper derimot sitt forsøk på å forføre henne når hun innrømmer at hun er jomfru: han sier at han ikke har samvittighet til å ta jomfrudommen hennes. Istedet inviterer han Angela inn på kjøkkenet der de tar noe å drikke og noe å spise. Angela spør Lester om han er lykkelig. Han svarer ja og innser at han er blitt mye mindre kynisk. Angela går på badet. Lester kikker på et familiebilde fra den stunden alle var lykkelige og smiler. I samme stund blir det rettet en pistol mot hodet hans, og seeren hører et pistolskudd, men ser ikke hvem som skjøt. Filmen blir avsluttet med fortellerstemmen til Lester som sier at livet passerer i revy. Seerne ser øyeblikket da skuddet ble avfyrt fra flere personers perspektiv. Man finner dermed ut at det var Frank og ikke Carolyn som avfyrte pistolen. Temaer. Et av de viktigste temaene i filmen er frihet og ansvar. Alle ekteskap i denne filmen bærer på mye ulykkelighet, men alle utenomekteskapelige forhold (det homofile paret i begynnelsen, Ricky og Jane, Carolyn og Buddy til de slår opp) virker lykkelige. Lester blir «lykkelig» når han blir forelsket i Angela og dermed bryter ekteskapet. Det samme gjør Carolyn når hun blir sammen med Buddy. Homofili er også et viktig tema. Frank er veldig fiendtlig mot både det homofile paret og mot Ricky og Lester sitt «forhold», men man finner ut at det er på grunn av selvhating: han er nemlig skap-homofil selv. Han vet nok ikke at han er det selv og han gjør alt for å skille seg mest mulig fra homofile. Han bruker ennhver anledning til å vise folk at han hater homofile for å hindre at folk mistenker han for å være «unormal». Ifølge Chris Cooper, skuespilleren som spilte Frank, eksisterte det et tidlig utkast av manuskriptet der Franks homofile tendenser var mye mer utbrodert. I dette handlet det blant annet om at Frank hadde en homofil elsker som døde i Vietnam. Normalitet og folks oppfatning av hva som er vakkert og ikke vakkert er også et viktig tema. Kritikk. Filmen fikk meget god kritikk av anmeldere. Steven Spielberg (en av grunnleggerne til DreamWorks, et av selskapene bak filmen) skal angivelig ha sagt at den var en av de beste filmene han hadde sett på årevis; Anette Bening, en av hovedrolleninnehaverne, gråt da hun så filmen. Hotel Rwanda. "Hotel Rwanda" er en historisk dramafilm fra 2004 i regi av Terry George som skildrer folkemordet i Rwanda. Filmen var et samarbeidsprosjekt mellom amerikanske, britiske, sørafrikanske og italienske filmselskaper. Mesteparten av opptakene ble gjort i Sør-Afrika, foruten enkelte scener som ble spilt inn i Kigali, Rwandas hovedstad. Handling. Paul Rusesabagina (Don Cheadle) arbeider som vert i et hotell som midt under krigen tilbyr hundrevis av flyktninger (både tutsier og hutuer) et oppholdssted. Filmen bygger på Rusesabaginas bok "An Ordinary Man". Ole Weflen. Ole Weflen (født 28. oktober 1846 i Stange, død 25. juni 1928 i Østre Toten) var ordfører i Østre Toten fra 1913 til 1922. Weflen representerte Arbeiderdemokratene. Han skulle bli partiets eneste ordfører i denne kommunen. Weflen var sønn av kirketjener og husmann "Ole Pedersen" og "Anne Monsdatter". Etter konfirmasjonen gikk han middelskolen. Weflen arbeidde deretter som gardsgutt og skredder før han i 1867 kom inn på Hamar lærerskole, der han tok eksamen i 1869. To år seinere kom han til Østre Toten, der han skulle ha mesteparten av sitt politiske og yrkesmessige virke. I Østre Toten hadde han lærerposter ved skolene Skjønborg (1871–1884), Østerhaug (1884–1890) og Stange (1890–1920). Weflen satt i herredsstyret i Østre Toten i 42 år, noe som var kommunal rekord før Einar Hermanrud. Han var Arbeiderdemokratenes sjølskrevne leder i kommunen i lang tid, og som talsmann for dette småbrukervennlige partiet tok han initiativ til opprettelsen av Valle landbruksskole i 1917. Ole Weflen var i hele 33 år medlem av skolestyret i Østre Toten, hvorav 13 år som formann. Etter anbefaling fra skolestyret fikk Weflen Kongens fortjenstmedalje, overrakt på 70-årsdagen i 1918, av partifellen, skoledirektør Olav Eftestøl. Elfi Eder. Elfriede «Elfi» Eder (født 5. januar 1970 i Leogang) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun vant to medaljer i slalåm i internasjonale mesterskap. Under VM 1993 i Morioka tok hun bronse etter Karin Buder og Julie Parisien, og under OL 1994 i Lillehammer tok hun sølv, bare slått av Vreni Schneider. I løpet av karrieren vant Elfi Eder tre enkeltrenn i verdenscupen. I 96 gikk hun til topps i slalåmcupen. I 1998 kom Elfi Eder på kant med det østerrikske skiforbundet, og begynte å representere Grenada. Hun oppnådde imidlertid ikke flere topplasseringer, og kjørte ut i seks av sesongens åtte verdenscuprenn. Hun la opp i februar 1999. I dag driver hun et hotell i hjembyen Leogang. Søsteren Sylvia Eder var også en fremgangsrik alpinist. Den franske og indianske krig. Den franske og indianske krig er navnet på en niårig konflikt (1754–1763) i Nord-Amerika mellom Storbritannia, med sine kolonier og allierte blant indianerne (primært irokeserføderasjonen), mot Frankrike, samt dets kolonier og dets allierte blant indianerne (primært algonkinerne og huronene). Den franske og indianske krig var den fjerde kolonikrigen mellom Frankrike og Storbritannia, men i motsetning til tidligere kriger startet denne på amerikansk grunn og spredte seg til Europa, hvor krigshandlingene fant sted i årene 1756–1763, kjent som syvårskrigen. Krigen resulterte i britisk erobring av Ny-Frankrike øst for Missisippielven, samt Spansk Florida. For å kompensere sin allierte for tapet av Florida, overdro Frankrike Fransk Louisiana vest for Missisippi til Spania. Frankrikes kolonier i Nord-Amerika ble etter dette redusert til de små øyene Saint Pierre og Miquelon. Guri. Guri er et norsk kvinnenavn dannet som en kortform av "Gudfrid", som har opprinnelse i de norrøne ordene "guð" eller "goð", «guder», og "fríðr", «vakker». Den norrøne formen av navnet var "Guðríðr". "Guri" har fra 1989 hatt norsk navnedag 6. mai. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet "Guri" i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Guri" er kjent brukt fra 1300-tallet og var et populært navn på jentebarn i Norge på 1600- og 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bethnal Green undergrunnsstasjon. Bethnal Green undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Stasjonen ble åpnet den 4. desember 1946 som en del av forlengelsen av Central-linjen. Før åpning ble den brukt som tilfluktsrom under annen verdenskrig, og 3. mars 1943 omkom 173 mennesker som forsøkte å ta seg ned til tilfluktsrommet under et luftangrep. Danser med ulver. "Danser med ulver" (originaltittel "Dances with Wolves") er en amerikansk episk drama- og westerfilm fra 1990 regissert av Kevin Costner, som også spiller hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Mary McDonnell, Graham Greene og Rodney A. Grant. Filmen forteller historien om en amerikansk kavalerioffiser i 1860-årene, som blir venner med en gruppe Sioux-indianere og som ofrer sin karriere og båndene til sitt eget folk. Filmen ble tildelt Oscar for beste film i 1990. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den endte opp som den fjerde mest innbringende filmen på verdensbasis i 1990. "Danser med ulver" vant syv Oscar (beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste manus fra annet medium, beste lyd og beste musikk). Den vant også tre Golden Globes (blant annet for beste dramafilm), en Grammy, en Writers Guild of America, en Directors Guild of America, Sølvbjørnen og tre National Board of Review. Den ble ialt tildelt 31 filmpriser. I 2007 ble den funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Handling. Året er 1863 og borgerkrigen raser i USA. Offiseren John Dunbar (Costner) blir såret under et slag, og etter en særskilt tapper handling på slagmarken får han velge sin neste beordring. Han velger å reise så langt vekk fra krigshandlingene som han kan komme, og ender på et lite, forlatt fort midt ute i indianerland. Her lever han alene, med bare en hest og en nysgjerrig ulv som selskap. Etter en stund får han kontakt med indianerne, han lærer språket deres, og får med tiden såpass sans for deres livsstil at han konverterer til Sioux. Etter en stund blir han imidlertid innhentet av sin fortid når en gruppe soldater kommer til hans avsidesliggende fort. Han blir dermed tvunget til å velge side. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 78% på Rotten Tomatoes og 72% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarrakter. Ved siden av Ebert fikk den best omtale av Los Angeles Times, Washington Post, Variety og Chicago Tribune. Anmelderen i The New York Times gav den lunken omtale. Aftenposten gav den terningkast fire, Dagbladet terningkast fem og VG terningkast seks. Filmen innbrakte $424,2 millioner på verdensbasis, hvorav $184,2 millioner i USA alene. Den ble den fjerde mest innbringende filmen på verdensbasis i 1990 og den tredje mest innbringende i USA. Produksjonskostnadene var på $19 millioner, mens det ble brukt ytterligere $7,5 millioner på annonsering. Marg Moll. Marg Moll (født 2. august 1884 i Elsass som Margarethe Haeffner, død 15. mars 1977 i München) var en tysk kvinnelig billedhugger, maler og forfatter. Stilen hennes beveget seg fra naturtro til etterhvert svært abstrakt. Liv og verk. Hun begynte sin utdanning ved "Städelschen Institut" i Frankfurt am Main, og fattet umiddelbart interesse for skulptur. Hun fikk undervisning av maleren Oskar Moll, fra 1905 av, og de ble gift i 1906. De dro sammen til Berlin, og arbeidet en tid i atelieret til Lovis Corinth, mens Marg fikk anatomitimer ved "Levin-Funke-Schule". Paret dro til Paris i 1907. Der ble de involvert i Henri Matisses oppstart av eget akademi. Marg Moll skrev senere en levende skildring fra denne tiden. Hun arbeidet selv mest med form og skulpturmessig framstilling av denne. Oskar Moll fikk stilling ved akademiet i Breslau (nå:Wroclaw) etter første verdenskrig. Paret slo seg derfor ned der. Akademiet ble lagt ned i 1932, og paret flyttet til Düsseldorf og senere til Berlin: Der flyttet de inn i et hus, tegnet av en arkitektvenn, Hans Scharoun, som ble beskrevet som «inntrykksgivende», siden det inneholdt mange av både parets egne, og mange andre kunstneres verker. Huset ble forøvrig ødelagt i et bombeangrep i 1943. Parets arbeider vekket det nazistiske regimets mishag, og de ble entarteterklært i 1937. Stil. Marg Moll beskrives som «mangfoldig i valg av stilarter» (Ahlenkatalogen). Hun bearbeidet først inntrykk fra sine samtidige, som Alexander Archipenko, Constantin Brancusi og Ossip Zadkinesom hun ble kjent med under første Parisopphold. Senere (1928) hadde hun et nytt opphold i Paris som Fernand Légers elev. Hun stilte også ut sammen med Robert Delaunay og Albert Gleizes. Stilen hennes etter den tid ble mere og mere abstrakt. Dette fortsatte etter den andre verdenskrig – og ektefellens død i 1947. Hun var i Wales i 1947 til 1950, og møtte blant andre Henry Moore. Tilbake i Düsseldorf begynte hun en virksomhet med foredrag rundt om i verden. Verkene hennes var blitt nesten fri for detaljer i bronse og ekspressive treskulpturer. Da hun døde, ble hun gravlagt i en æresgrav i Berlin på "Friedhof Zehlendorf". Den franske reformerte kirke. Den franske reformerte kirke, fransk L’Eglise Réformée de France, ÉRF, er en fransk reformert kirke. Den franske reformerte kirke ble opprinnelig inspirert av Jean Calvin og sprang ut av reformasjonen, dens første kirkemøte fant sted i 1559. I dag har kirken om lag 350 000 medlemmer. A Chorus Line. A Chorus Line er en musikal som først ble satt opp på Schubert Theatre på Broadway i 1975 i New York. Det var det lengstløpende stykket teateret hadde. Det ble spilt i nesten femten år med totalt 6 137 forestillinger. "I Hope I Get It" er et eksempel på sang i musikalen. Musikalen ble senere satt opp i Norge og utgitt som LP (NorDisc NORLP 422) 1983 Holland Park undergrunnsstasjon. Holland Park undergrunnstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Central-linjen, og ligger rett nord for parken Holland Park. White City undergrunnsstasjon. White City undergrunnstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Central-linjen, og ligger rett ved BBC Television Centre. Presidium. Presidium er det samme som et styre. Presidenten er øverste leder i et presidium. Michał Żewłakow. Michał Żewłakow (født 22. april 1976) er en polsk midtstopper som spiller for Legia Warszawa. Han er en konstant fare når han spiller fremover på banen og med sine kraftige frispark. Żewłakow spilte 8 år for KP Polonia Warszawa og ble senere solgt til belgiske KSK Beveren i oktober 1998. Han ble senere tilbudt konrakt hos Excelsior Mouscron der tvillinbroren hans Marcin spilte, overgangssummen var på 485 000 euro. Żewłakow forandret fort spillestil og ble etter hvert en sentral spiller for den klubben som vant den belgiske cupen 2002. Etter at han kom til Anderlecht, debuterte han i UEFA Champions League, og hjalp den belgiske klubben til tittelen samme år. De neste sesongene mistet han plassen på laget, og Olympiakos hentet ham tilbake på fri overgang like etter fotball-VM i Tyskland. Michał Żewłakow har en tvillingbror, "Marcin", som spiller for K.A.A. Gent som spiss. Żewłakow-brødrene var de første brødrene som hadde spilt sammen for det polske landslaget da de ble tatt ut til kampen mot i februar 2000. Johan Henningsen. Johan Emil Hans Henningsen (født 1876, død 1952) var en grønlandsk politiker. Han var medlem av Forstandeskapene som Danmark opprettet på Grønland fra 1860, og ble senere et markant medlem Grønlands Landsråd da disse ble opprettet i 1908. Han var gift med Johanne Marie Gjertrud Fleichser (1880–1959), og sammen fikk de datteren Elisabeth Johansen, som også ble politiker, og ble den eneste kvinnen som ble stemt inn på Grønlands Landsråd. Regnskogfondet. Regnskogfondet (engelsk navn "Rainforest Foundation Norway") er en av Europas ledende organisasjoner i arbeidet for bevaring av regnskog og sikring av regnskogbeboernes rettigheter. Organisasjonen ble stiftet i 1989 og er den norske delen av det internasjonale regnskogsnettverket Rainforest Foundation International, med søsterorganisasjoner i England og USA – og. Regnskogfondets erfaringer og undersøkelser viser at den mest effektive måten å beskytte regnskogen på er å gi lokale skogfolk rettigheter og muligheter til å forvalte skogen langsiktig. Organisasjonen arbeider på alle nivåer, fra lokale grasrotprosjekter til forbedring av nasjonalt og internasjonalt lovverk. I dag støtter Regnskogfondet prosjekter i følgende land: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Ecuador, Venezuela, DR Kongo, Malaysia, Indonesia og Papua Ny-Guinea. Alle Regnskogfondets prosjekter er utviklet i nært samarbeid med frivillige organisasjoner i de landene de arbeider i, bygger på lokal kompetanse og drives av de lokale organisasjonene. I tillegg drives omfattende informasjons- og kampanjevirksomhet i Norge og internasjonalt. - Støtte programmer og prosjekter i samarbeid med lokale organisasjoner og urfolk i regnskogen. - Arbeide for nødvendige endringer i politikk og praksis fra myndigheter (i land med og uten regnskog), internasjonale organer og private selskaper. - Mobilisere og styrke det folkelige engasjementet omkring disse spørsmålene både nasjonalt og internasjonalt. - magasinet gis ut fire ganger i året. - gis ut årlig, i tillegg til. Regnskogfondet har en stab i Norge på 27 personer, og et omfattende nettverk av kontakter og støttespillere hjemme og ute. Lars Løvold er daglig leder. Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender (FIVH) og Miljøagentene utgjør medlemsbasen i organisasjonen. Regnskogfondet mottar støtte fra NORAD, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Operasjon Dagsverk, private givere og næringslivet og er medlem av Innsamlingskontrollen. Knapp. Knapp er en liten, rund eller firkantet skive eller kule som vanligvis er festet til et klesplagg for å holde en åpning i plagget lukket eller tekstilstykker sammen ved hjelp av et passende knapphull eller en hempe. Slike knapper kan også være til pynt. Knapp kan også betegne taster og knotter på maskiner og instrumenter, for eksempel på tastaturer og ringeapparater, eller runde avslutninger på slanke gjenstander. Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende. Knappene kom i bruk i gotisk middelalder på 1300-tallet. Tidligere hadde de bare vært til pynt fordi en ikke hadde knapphull. Knappene erstattet ofte snøringer og spenner til å holde klærne sammen med. Knapper er i dag som regel laget av plast, metall eller tre, men også knapper av ben, elfenben, horn, glass, lær, porselen og annet kan forekomme. Fra mellomkrigstiden og opp til 1950-årene var det også vanlig med (skjorte-)knapper av herdet kasein. Varianter. Trykknapp er en type knapp med to korresponderende deler som brukes til klesplagg og gir feste når de trykkes inn i hverandre. Trykknapp gjør det mulig å kneppe sammen plagg uten bruk av hemper eller knapphull. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter. Mansjettknapper er spesielle prydknapper som brukes for å holde mansjettene på herreskjorter sammen. Knappemakere. Knappemaker er en som lager knapper, et tidligere håndverksyrke basert på naturlige materialer som tre, ben og horn. Knappmakeren kan også «slå knapper», det vil si lage knapper som er trukket med tekstil eller lær, ofte i samme materiale og farge som plagget knappene skal brukes til. I den norske folketellingen for 1801 er det registrert 4 knappemakere. Knappestøper er en håndverker som lager knapper ved å smelte metall som fylles i knappeformer. I folketellingen fra 1801 er det registrert 10 knappestøpere i Norge. I 1875 blir den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Det er registrert 8 personer som jobber med knapper, alle ved en knappefabrikk i Nittedal. 25 år senere er det ca 25 personer som har «knappeyrker». Den norske knappefabrikk finnes i Porsgrunn og National knappefabrikk ligger i Kristiania. Peter Rochegune Munch. Peter Rochegune Munch (i Danmark ofte kalt P. Munch), født 25. juli 1870, død 12. januar 1948, var en dansk historiker og politiker. Han var en ledende medlem av "Radikale Venstre", og representerte Langeland i parlamentet. Som Danmarks utenriksminister mellom 1929 og 1940 påvirket han sterkt dansk utenrikspolitikk, til og med etter sin tid som minister. Hans rolle gjennom årene som ledet fram til den tyske okkupasjonen av Danmark under andre verdenskrig er fortsatt omdiskutert. Katherine Paterson. Katherine Paterson, (født 31. oktober 1932 i Jiangsu, Kina) er en amerikansk barnebokforfatter. "Broen til Terabithia" (1977) er en av de mest kjente bøkene hennes, den har blitt filmet to ganger, senest i 2007: "Broen til Terabithia (film)". Hennes foreldre var amerikanske misjonærer i Kina, og hennes første språk var kinesisk. Hun bodde i Kina 1932-37 og 1938-40, og i Japan 1957-61. Hun giftet seg i 1962 med en prest og fikk fire barn på kort tid; to av dem var adoptert. Hennes første bok var "The Sign of the Chrysanthemum" (1973), basert på hennes inntrykk og erfaringer fra Japan. Historien utspiller seg på 1100-tallet, og er en dannelsesroman om en ung gutt på leting etter sin far. "The Master Puppeteer" er en historie om fattigdom og forbrytelser i 1700-tallets Japan. "The Great Gilly Hopkins" handler om den evnerike Gilly som flytter fra fosterhjem til fosterhjem, fremdeles med håp om at moren skal hente henne en dag. "Jacob Have I Loved" handler om søskenrivalisering. Hun er pr 2010 visepresident i organisasjonen "National Children's Book and Literacy Alliance". På norsk finnes bøkene "Broen til Terabithia" (også utgitt med tittelen "Alene på den andre siden"), "Gilly Hopkins", "Caroline og jeg", "Lyddie" og "Juksemaker". Nikoline. Nikoline og Nicoline er opprinnelig danske varianter av kvinnenavnet "Nicole" som er en feminin form av mannsnavnet "Nicolas". Navnene brukes mest i Norden. Lignende kvinnenavn: Nicole, Oline, Line, Ine. Lignende mannsnavn: Nikolai, Nicolai, Nicolas, Nikolas, Nico, Nicky. Utbredelse. Nikoline var et populært navn på norske jentebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Der Ling. Prinsesse Der Ling (kinesisk: 德龄, pinyin: "Dé Líng", født 1885, død 1944) var en mandsjuisk adelskvinne som ble enkekeiserinne Cixis fremste hoffdame og som senere skrev bøker om sine unike opplevelser i hoffet under noen av det kinesiske Qing-dynastiets siste år. Levned. Hun var datter av Yu Keng 裕庚, som tilhørte det rene hvite banner. (正白旗). Han hadde vært militær og kjempet for Qing-styret mot taipingerne og senere mot franskmennene. Etter en tid som kinesisk minister til Japan ble han i 1898 president for Zongli Yamen (som hadde med Kinas utenrikskontakter å gjøre) i Beijing. Han ble så utnevnt til minister til Frankrike i 1899. Han var kjent for sine reformistiske holdninger og for sin standhaftige støtte av enkekeiserinne Cixi. Han døde i 1905 i Shanghai. Hans historie er beskrevet i filmen "Dai noi kwan ying". Hennes bestefar var en handelsmann fra Boston i USA. Yu Kengs døtre Der Ling og Rong Ling (den senere "Madame Dan Paochao" av Beijing) hadde fått en vestlig utdannelse, selv om de også hadde blitt grundig utdannet i de kinesiske klassikere. De hadde studert dans i Paris hos Isadora Duncan. Hun var katolikk og var blitt velsignet av pave Leo XIII. Noe etter at hun i 1903 kom hjem fra Frankrike ble Der Ling enkekeiserinnens fremste hoffdame, og var samtidig oversetter for henne. Hun var ved hoffet i den forbudte by til mars 1905. En av hennes brødre, "Yu", var den fotograf som tok en senere meget berømt serie av portrettfotografier av Cixi. Den 21. mai 1907 giftet Der Ling seg med den tidligere leiesoldaten Thaddeus C. White fra USA. Under tittelen "prinsesse", noe som utløste kontrovers rundt henne både i Kina og i USA senere, skrev Der Ling om sine opplevelser ved hoffet i sine memoarer "Two Years in the Forbidden City", som ble utgitt i 1911. Hun fortsatte å skrive om sine opplevelser der i syv påfølgende bøker. Prinsessetittelen om seg selv synes hun å ha valgt etter råd fra amerikanske venner. Hennes skildring av enkedronningen var et ganske annet og menneskeligere enn det gitt av den britiske sjarlatanen Edmund Trelawny Backhouse og av australieren George Ernest Morrison, men fikk ikke på langt nær samme kulturelle nedslag. Backhouses fantasifulle forvrengninger skulle langt på vei bli enerådende i mange tiår for Vestens bilde av enkedronningen og Qing-dynastiets siste år. Der Lings bilde tegner et helt annet bilde av Cixis rolle under bokseropprøret enn det som var det vanlige negative, og var basert på hennes samtaler med enkekeiserinnen, der Cixi betrodde henne mange detaljer fra hennes liv. Prosesjonsspinnere. Prosesjonsspinnere (Thaumetopoeinae) er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Av de rundt 100 kjente artene fordelt på en god del slekter forekommer seks arter i slekten "Thaumetopoea" i Europa, de fleste av de resterende lever i Australia. Prosesjonsspinnernes hårete larver lever selskapelig i teltlignende silkespinn på busker og trær. De har store mengder neslehår som lett brekker av og kan forårsake betydelige hud- og øyeskader for den som kommer i kontakt med dem. En "prosesjon" av larver av "Thaumetopoea pityocampa" Larvene er også kjent for at de kan forflytte seg i lange "prosesjoner", der larvene går tett i tett på én rekke. Chantal Bournissen. Chantal Bournissen (født 6. april 1967 i Arolla) er en tidligere sveitsisk alpinist. Hun oppnådde sin største suksess under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm, der hun ble verdensmester i kombinasjonsøvelsen. Det samme året vant hun også verdenscupen i utfor. Hun vant totalt sju renn i verdenscupen, seks i utfor og et Super-G-renn. Hun la opp som alpinist våren 1995. Harald Stakkestad. Harald Stakkestad (født 19. desember 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er fra 2007 ordfører i Tysvær kommune i Rogaland. Stakkestad ble første gang innvalgt i kommunestyret i 1991. I sine to første perioder var han medlem av kulturstyret. Fra 1999-2003 var han medlem av formannskapet og i perioden 2003-2007 var han leder av helse- og omsorgsutvalget i kommunen. Han ble valgt til ordfører i 2007. Fylkesvei 520 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 520 (Fv520) i Sør-Trøndelag går mellom Viken og Rise i Oppdal kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 520 Alan Sorrenti. Alan Sorrenti (født 9. desember 1950) er en italiensk sanger og komponist. Hans mor var walisisk og bodde i Aberystwyth, Wales i store deler av barndommen. Biografi. Sorrentis karriere begynte på tidlig 70-tall. Han gav ut sitt første album, Aria i 1972, etterfulgt av Come un vecchio incensiere all'alba di un villaggio deserto (1973). Begge bestående av hovedsakelig progressiv rock og eksperimentelle spor. I 1976 skiftet Alan Sorrenti sjanger, og ga ut spor som lå nærmere disko-sjangeren. Alan Sorrenti gav ut sitt siste album i 1992. Sorrenti representerte Italia i Melodi Grand Prix I 1980, med sangen Non so che darei. Han kom på 6. plass. I 2006 deltok han på festivalen O' Scià på øya Lampedusa. Alan Sorrentis yngre søster, Jenny Sorrenti, er også plateartist. Hun har utgitt mange album med sitt folkrock-band Saint Just. Dag Sørensen. Dag Sørensen (født 21. april 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var fra 2007 til 2011 ordfører i Sokndal kommune i Rogaland. Sørensen har begynte på jusstudier i 1973, og startet som advokat i 2005 etter å ha vært 28 år i SR-bank, sist i stillingen som banksjef. Fylkesvei 508 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 508 (Fv508) i Sør-Trøndelag går mellom Åsbakken og Innset i Rennebu kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 508 Exmoorponni. Exmoorponnien er en hesterase, den eldste av de britiske hei- og fjellrasene, og det er sannsynligvis en av verdens eldste raser. Den har en unik kjeve med syv jeksler, noe som ingen andre raser har. Rasen kommer fra Exmoor i sørvest England. Exmoorponniene er sterke nok til å bære en voksen mann. Selv om de er selvstendige av natur, er de fine rideponnier for barn, og de gjør det bra i sprang. De er hardføre, robuste og sunne. Utseende. Exmoorene har korte ører og bred panne. Øynene er utstående med tunge øyelokk. Halsen er kort og tykk, brystkassen dyp og ryggen bred. Exmooren har korte, sterke bein. Pelsen er tykk og vanntett om vinteren, kort og blank om sommeren. Halen er tykk og vifteformet øverst. Høyde. Hopper blir opptil 126 cm, hingster og vallaker 129 cm. Farge. Fargen er meget typisk og varierer fra gråbrun til rødbrun eller brun,med sort man og hale. Rundt øyne og mule,på innsiden av lårene og under magen,er fargen gulaktig. Temperament og karakter. Exmoorponniene er intelligente, hardføre og utholdende. De ble tidligere brukt som pakkdyr og til sauesanking, men er i dag populære tur-, utstillings-, og kjørehester. De er også perfekte ridedyr for barn og funksjonshemmede hvis de får god og tålmodig behandling. Enrico Pieranunzi. Enrico Pieranunzi (født 5. desember 1949 i Roma) er en italiensk jazzpianist. Han begynte å spille piano da han var 5 år. Han har spilt med Chet Baker, Lee Konitz, Charlie Haden, Paul Motian, og Chris Potter for å nevne noen. Olav Hafstad. Olav Hafstad (født 7. august 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Lund kommune i Rogaland fra 2007 til 2011. Hafstad var rektor på Lund ungdomsskole før han ble ordfører. Shakespeare in Love. "Shakespeare in Love" er en britisk-amerikansk Oscar-belønnet film fra 1998 i regi av John Madden. Filmen hadde norsk premiere 12. mars 1999. Filmmanuset er en oppdiktet historie om William Shakespeare, med referanser til flere av hans skuespill, i særlig grad "Romeo og Julie", som urfremføres i løpet av filmen, og "Helligtrekongersaften:" dronningen bestiller et stykke til å framføres ved en fest på slottet på Helligtrekongersaften 6. januar, og Shakespeares romantiske objekt "Viola De Lesseps" er en kvinne utkledd som mann. Shakespeare sier mot slutten av filmen at hun har inspirert ham til å skrive nettopp "Helligtrekongersaften" Priser og nominasjoner. Den ble nominert til ytterligere seks kategorier. Dessuten vant filmen flere priser fra BAFTA og Golden Globe. Liste over ordførere i Bygland. Liste over ordførere i Bygland er en liste over ordførere i Bygland kommune. Bygland Fylkesvei 502 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 502 (Fv502) i Sør-Trøndelag går mellom Kløft bru og Skjepphaug i Rennebu kommune. Veien er 13,5 km lang. Eksterne lenker. 502 Hallvard Frøysnes. Hallvard Frøysnes (født 26. februar 1923 på Frøysnes) arbeidet som lærer i Bygland kommune fra 1958. Han representerte Arbeiderpartiet som medlem av kommunestyret i Bygland i 20 år, 16 av disse var han med i formannskapet. Han var varaordfører da ordfører Osmund Faremo ble valgt inn på Stortinget i 1965, og dermed overtok han som ordfører i kommunen fra 1966–1968. Han hadde også en rekke andre politiske verv, blant annet som formannskapssekretær og formann i skolestyret da man bygget sentralskole og svømmehall i kommunen. Før han tok lærerutdanning hadde Frøysnes tatt landbruksskole og gått på Hornnes landsgymnas. Han var også aktiv i idrett og kretsmester i stille lengde og høyde. Vitalij Vorotnikov. Vitalij Ivanovitsj Vorotnikov (russisk: Виталий Иванович Воротников, født 20. januar 1926 i Voronezj, død 20. februar 2012 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Vorotnikov var medlem av Sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti. På slutten av 1970-årene ble han førstesekretær i kommunistpartiet i Krasnodar. I årene 1979–1982 var han sovjetisk ambassadør på Cuba. I 1983 ble han utnevnt av Juri Andropov som statsminister i den Russiske SFSR, et embede han besatt frem til 1988. I juni 1983 ble Vorotnikov kandidat til medlemskap i Politbyrået, der han var fullt medlem fra 26. desember 1983 til 14. juli 1990. I årene 1988–1990 var han formann i Det øverste sovjets presidium i Den russiske SFSR, der han var en av Mikhail Gorbatsjovs støttespillere i gjennomføringen av glasnost og perestrojka. Han ble etterfulgt av Boris Jeltsin. Tone Tvedt Nybø. Tone Tvedt Nybø (født 19. februar 1957) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Hun var ordfører i Randaberg kommune i Rogaland fra 2007 til 2011. Før hun ble heldtidspolitiker var hun lærer. Hun har også vært misjonær i Thailand i 11 år sammen med sin mann. Fran Leeper Buss. Fran Leeper Buss (født 1942) er en amerikansk historiker, sosialarbeider og forfatter. Siden 1960-tallet har hun arbeidet med å dokumentere kvinneliv. Hun startet "Women's Crisis and Information Center" i Fort Collins, Colorado i 1971; og har undervist ved University of Wisconsin, Whitewater, and the University of Arizona. Hun har skrevet bøkene "La Partera, Story of a Midwife" (1980) og "Dignity: Lower Income Women Tell of Their Lives and Struggles" (1985); "Journey of the Sparrows" (1991) og "Forged under the Sun: The Life of Maria Elena Lucas" (1993). Ungdomsboken "Journey of the Sparrows", som skildrer livene til latinamerikanere som migrerer ulovlig til USA, er oversatt til norsk som "Spurvenes reise". Mona Lange ble tildelt Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for oversettelsen. Katarina Kuick. Katarina Kuick (født 1962) er en svensk barnebokforfatter og oversetter. Hun er født i Vingåker i Södermanland, og vokste opp i Ånn og i Stockholm. Hun debuterte med billedboken "Inte mycket att hänga i julgran" i 1986, og har skrevet billedbøker, faktabøker, lettlestbøker og ungdomsromaner. Hun har oversatt flere bøker, og har jobbet spesielt tett med den engelske forfatteren Aidan Chambers. På norsk finnes "Elin sterkast i verda" (1989) ("Elin starkast i världen", 1988). FUD. FUD er en forkortelse for det engelske: Fear, Uncertainty, and Doubt, som på norsk betyr: Frykt, usikkerhet og tvil, og er en satirisk karakteristikk av en reklame- og kommunikasjonsstrategi. Å «FUD-e» etter folk i f.eks. diskusjoner kan bety at man forsøker å skremme dem fra deres originale tanker og få dem over på motpartens side. I denne sammenheng er FUD beslektet med propaganda. Antti Jalava. Antti Jalava (født 1949) er en finsk-svensk forfatter. Han er født i Villmanstrand, Södra Karelen, og har bodd i Stockholm siden 1959. Han har skrevet i avisene Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet, oversatt bøker og engasjert seg i sverigefinnenes rettigheter. Katharina Gutensohn. Katharina Gutensohn (født 22. mars 1966 i Kirchberg, Tirol) er en tidligere østerriksk alpinist. I begynnelsen av karrieren startet Gutensohn for hjemlandet Østerrike, senere representerte hun Tyskland. Hun var utforspesialist, og tok sølvmedalje under VM 1985 i Bormio, på samme tid som sveitsiske Ariane Ehrat. I verdenscupen vant hun åtte enkeltrenn. 90 vant hun disiplincupen i utfor. Stig Ericson. Stig Ericson (født 1929 i Stockholm, død 1986) var en svensk barnebokforfatter og musiker. Ericson studerte ved "Folkskoleseminariet" 1952-1956 og studerte siden musikk og grafisk formgivning. 1945-1958 virket han som jazzmusiker, 1956-62 arbeidet han som lærer og 1963-79 var han redaktør i Bonnier forlag. Fra 1979 drev han forlaget "Två Skrivare" sammen med Hans-Eric Hellberg. En stor del av Ericsons barne- og ungdomsbøker foregår i et westernmiljø, men har han også skrevet en serie bøker fra ishockeymiljøet i Stockholms forstad Huddinge. På norsk finnes bortimot 40 bøker av Ericson, blant annet "Dan Henry"-serien, "Jenny fra Bluewater"-serien, "Lille Ulv"-bøkene og "Ropende Ravn". Priser. Ericson, Stig Helge Steinsvåg. Helge Steinsvåg (født 2. september 1970) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han ble i 2007 valgt til ny ordfører i Strand kommune i Rogaland gjennom direkte ordførervalg. Han hadde på forhånd to perioder bak seg i kommunestyret. Steinsvåg jobbet i tollvesenet før han ble heltidspolitiker. Doggystyle. "Doggystyle" er debutalbumet til rapperen Snoop Dogg, utgitt 23. november 1993. Albumet ble spilt inn like etter utgivelsen av Dr. Dre sitt debutalbum "The Chronic" (1992), hvor Snoop Dogg bidro i stor grad. "Doggystyle" er til tross for blandete anmeldelser på tidspunktet for utgivelsen, regnet av mange musikkritikere som et av de mest betydningsfulle albumene på 1990-tallet, og et av de beste hiphop-albumene som er utgitt. Albumets karakteristiske lydbilde er i likhet med "The Chronic" produsert av Dr. Dre og de to albumene introduserte G-Funk-retningen innenfor hiphop til hele verden, noe som gjorde hiphop fra USAs vestkyst til en dominerende makt. "Doggystyle" debuterte som nummer 1 på Billboard-listen, og solgte 802 858 kopier den første uken. Det var det raskest selgende albumet noensinne, en rekord som ble slått da Eminem ga ut "The Marshall Mathers LP" i 2000. Snoop Dogg slo gjennom med bidraget sitt på "«Deep Cover»" av Dr. Dre sluppet april 1992. Senere samme år gjorde versene hans på "The Chronic" Snoop Dogg til en verdensstjerne. Albumet solgte flere millioner eksemplarer verden over. Snoop var signert av Dres nyoppstartete plateselskap, Death Row Records og de valgte å smi mens jernet var varmt. Året senere kom "Doggystyle". Dr. Dre stod bak hele produksjonen av albumet, selv om han i etterkant har blitt beskyldt av Warren G og Daz Dillinger for å ha tatt all æren selv om andre bidro. Kritikere har også beskyldt Dre for å bare ha kopiert stilen fra "The Chronic". Snoop Dogg ble under innspillings perioden arrestert under tiltate for medvirkning i en drapssak. Han ble frikjent februar 1996. Bolton Castle. Bolton Castle ligger i Wensleydale i Yorkshire Dales. Den nærliggende bebyggelsen Castle Bolton har tatt sitt navn fra borgen/slottet. Bygningen er vernet og den er listet på Scheduled Monument. Bolton Castle ble oppført for rikskansler Richard le Scrope i perioden 1378–1399, etter tegninger av John Lewyn. Maria Stuart ble holdt fengslet på Bolton Castle i seks måneder. Slottet ble påført store skader i den engelske borgerkrigen, men mye av det er likevel bevart. Slottet er fremdeles i eie av etterkommerne til Richard le Scorpe. Meta (Italia). Santa Maria del Lauro i Meta. Meta er en kommune i provinsen Napoli i Italia. Meta ligger 45 km sør for Napoli og 5 km øst for Sorrento. Peter Coob. Peter Coob var et psevdonym sangeren Jens Book-Jenssen brukte da han skrev sangtekster. Det var sammensatt av hans to mellomnavn Peter og Book, men med bokstavene i sistnevnte ord i omvendt rekkefølge og med C istedenfor K. Han ville at folk skulle tro at det var en engelskmann som hadde skrevet tekstene. Torkel Myklebust. Torkel Myklebust (født 1. oktober 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Suldal kommune i Rogaland. Han har tre perioder bak seg i kommunestyret før han ble ordfører i 2007. Han var også ordfører i perioden 1992-1998. Myklebust er utdannet veterinær og har permisjon fra stillingen som distriktssjef i Mattilsynet på Haugalandet. Lystspill. Lystspill eller «ren komedie» vil først og fremst more og vekke latter. Humoren er uten baktanke. I satirisk komedie kan det være et formål at tilskueren skal lære noe, eller i alle fall få noe å tenke på, mens lystspill ikke har noe slikt formål. Humoren er uten baktanke. DS «Engebret Soot». DS «Engebret Soot» i Strømsfoss D/S Engebret Soot, med byggenummer 1, er en dampbåt bygget i 1862 på Nylands mekaniske verksted i Christiania (Oslo). «Engebret Soot» er en av verdens eldste propelldrevne dampbåter som fremdeles er i drift. Båten har hjemmehavn på Ørje i Østfold og trafikkerer Haldenkanalen i sommersesongen. Historie. I juli 1859 ble det sendt ut aksjeinnbydelse til «anskaffelse af et dampfartøy afpasset etter lokaliteter og distriktets behov». Til minne om kanalbygger Engebret Soot sjøsattes båten som bærer hans navn 11. oktober 1862. Båten har byggenr. 1 på ved Nylands Mek. Verksted og kostet da 6 000 spesidaler (ca. kr. 24 000). Båten ble frem til 1877 brukt som slepebåt for tømmer og transport av gods og passasjerer. Etter en ombygging som ga den akterlugar gikk den i regelmessig trafikk 6 dager i uken mellom Skulerud og Tistedal. Ruten ble overtatt av DS «Turisten» i 1887. Fløtningsforeningen overtok da «Engebret Soot» fra saugbrukerene for kr 4 000, og den ble brukt som slepebåt frem til 1926. Etter opplag frem til 1934 kjøpte Gunerius Soot (barnebarn av kanalbyggeren) båten for kr 1 000. Den ble da benyttet som lystfartøy, og i 1939 solgte han den til Einar Haneborg for kr. 600. På grunn av følgene av krigsutbruddet kjøpte fløtningsforeningen båten tilbake i 1940 for kr. 2 000, og fra 1942 og frem til 1966 var den igjen slepebåt. I gavebrev av 1969 ble båten gitt tilbake til Akergruppen. Den ble slept til Oslo 24. oktober 1974. Her levde båten et broket liv. Det ble satt i gang restaurering på Tjuvholmen, men like fullt forfalt båten sterkt. I 1992 ble «Engebret Soot» erklært verneverdig av riksantikvaren. Etter ca. 30 år på land ble «Engebret Soot» sjøsatt 7. juni 1995 og var dermed tilbake på vassdraget der den har hatt sitt virke i 110 år. Venneforeningen D/S «Engebret Soot». I dag drives båten av Venneforeningen D/S «Engebret Soot». Venneforeningen består av ca. 200 medlemmer, hvorav 20–25 er ildsjeler. Foreningen er kjent for sine unge aktive medlemmer helt ned i 15-årsalderen, noe som ikke er vanlig for foreninger som arbeider med gamle verneverdige fartøy. Foreningen har tre unge jenter som læres opp av sin morfar Hans Husebråten til å bli dampmaskinister. Foreningen ble stiftet i 1987, og i 2007 hadde den 20 års-jubileum hvor det ble utnevnt æresmedlemmer og foreningens nye båt, dampbåten "«Hans»", oppkalt etter æresmedlem Hans Husebråten, blir døpt. Nadezjda Krupskaja. Nadezjda Konstantinovna "Nadja" Krupskaja (Russisk: Надежда Константиновна Крупская) (født i St. Petersburg, død 27. februar 1939 i Moskva) var en russisk marxistisk politiker. Hun ble gift med den marxistiske lederen Vladimir Lenin under et av hans fengselsopphold i 1898. I 1926 fikk hun utvidet den sovjetiske sensurlisten med minst hundre bøker som angivelig vakte «dyriske eller antisosiale følelser», deriblant Bibelen, Koranen og Dostojevskijs verker. Vico Equense. Utsikt mot Vesuv fra Vico Equense. Vico Equense er en by i provinsen Napoli i Italia. Vico Equense ligger på Sorrentohalvøya, ca. 40 km sør for Napoli. Marion Cotillard. Marion Cotillard i juli 2009. Marion Cotillard (født 30. september 1975 i Paris, Frankrike) er fransk skuespillerinne. Hun ble tildelt Oscar for beste kvinnelige hovedrolle ved den 80. Oscar-utdelingen for sin portrettering av sangerinnen Edith Piaf i den biografiske filmen "La Vie en Rose". I 2008 spilte hun i musikalen "Nine" sammen med Oscar vinnerene Daniel Day-Lewis, Nicole Kidman, Penélope Cruz, Judi Dench og Sophia Loren med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner «Fergie» i biroller. Filmen hadde premiere i november 2009. Robert Earl Hughes. Robert Earl Hughes (født 1926, død 1958), var en av tidenes tykkeste menn, og er kjent gjennom Guinness rekordbok. White Wolf. White Wolf, etablert i 1991, er et selskap som utgir rollespill. De er mest kjent for spillet ' som foregår i spillverdenen World of Darkness. Andre spill er "Werewolf – The Apocalypse", "Mage – The ascension", "Hunter – The Reckoning", "Changeling – The Dreaming", "Demon, Mummy", "Wraith – The Oblivion" med flere. De fleste av selskapets spill dreier seg om konseptet "storytelling game" hvor vekten legges på fortellingen og et minimum av den terningtrillingen som ofte tar opp mye plass i andre rollespill. Det brukes bare tierterninger. Siden 1995 har det også kommmet et samlekortspill, "Vampire the Eternal Struggle". Albany (Georgia). Albany er en by og fylkessete for Dougherty County i Georgia, USA. Byen ligger i det sørvestre området av staten. Albany er den største byen i Albany-metropolområdet. Tha Doggfather. "Tha Doggfather" (1996) er et musikkalbum av rapperen Snoop Dogg. Metakognisjon. Metakognisjon brukes i faglitteraturen som en betegnelsen om kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser; ideer om hvordan man kan nå læringsmål, en slags overordnet angrepsplan. Det dreier seg om å bli bevisst hvordan man lærer, hvilke framgangsmåter man bruker, og hvordan disse er egnet til å lære det som skal læres. Eller som Helstrup (2005) sier: «For eksempel er det ikke slik at man bare lærer et lærestoff. Man lærer samtidig å lære.» Metakognetiv terapi er utviklet av professor Adrian Wells ved School of Psychological Sciences ved Universitet i Manchester. Terapien har vist seg å ha bra effekt på depresjon og angstlidelser som sosial fobi. Jacob Hveding. Jacob Hveding (født 1736, dødsår ukjent) var en norsk jurist. I perioden 1772 til 1786 var han lagmann (færøysk: "løgmaður") på Færøyene. Senere vendte han tilbake til Norge, og Stavanger, hvor han tok over som lagmann. Friedrichstraße. Friedrichstrasse er en hovedgjennomfartsåre i bydelen Mitte i Tysklands hovedstad Berlin. Den forbandt opprinnelig bydelene Kreuzberg og Wedding. I dag er den gjenoppbygd som handlegate med flere store varehus. I sørenden er den tidligere barokke plassen Mehringplatz idag et moderne boligområde sperret for gjennomfartstrafikk. I nord grenser ruinen og kunstner- og "alternativ"kvartalet Tacheles til gata. Kvartalet skal bebygges i en slags "New York"-stil under navnet Johannisviertel (etter en av tverrgatene Johannisstrasse) Friedrichstrasse krysser elva Spree over Weidendammer Brücke. På sørsiden av Spree ligger Friedrichstraße stasjon med det berømte "Tränenpalast" (tårepalasset), et tilbygg for greneskontroll reist av myndighetene i DDR for passasjerer med lokaljernbanen S-Bahn til og fra Vest-Berlin."Tränenpalast" er bevart som et museum og som en arena for kulturarrangementer. Vis-à-vis ligger Admiralspalast (opprinnelig Admiralsgartenbad), en cabaretsscene og forlysteleseetablissement fra begynnelsen av 1900-tallet. Det overlevde ødeleggelen av Berlin i 2. verdenskrig og ble en tid brukt som forsamlingslokale for Berlins senat. Det er idag restaurert. Den tidligere sektorgrensa mellom amerikansk og sovjetisk sektor av Berlin fulgte grensa mellom de daværende bydelene Mitte og Kreuzberg og delte Friedrichstrasse omtrent på midten (ved tverrgata Zimmerstrasse). Sektorgrensa ble senere grense mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin og grensekontrollpunktet Checkpoint Charlie ble etablert i Friedrichstrasse. Deler av kontrollpostene er bevart som et minnesmerke. Under Friedrichstraße løper undergrunnsbanelinjen U6 som har flere stopp langs gata. Stator. Stator på en 3-fase AC-motor Stator er den stasjonære delen av en elektrisk generator eller elektrisk motor. Den roterende delen på en elektrisk maskin er rotor. Avhengig av hvordan den elektriktriske maskinen er konfigurert vil stator i noen tilfeller bære "feltviklingen", i andre tilfeller "armaturviklingen". Feltviklingen setter opp et magnetisk felt i maskinen, armaturvikllngen trekker mer strøm og er maskinens arbeidsvikling. De første likestrømsdynamoer og likestrømsmotorer hadde feltviklingen på stator mens de energiskapende eller bevegelsesskapende armaturviklingene var på rotor. Dette var nødvendig fordi en i en likestrømsmotor trenger en kommutator for at strømmen i rotorviklingen hele tiden skal tilpasses etter som rotoren dreier rundt. Dette er en ulempe ved likestrømsmaskiner da laststrømmen går over kommutatoren og denne må lages stor og robust for å tåle store strømmer. Stator på disse maskinene kunne enten være en permanentmagnet eller en elektromagnet – eksitert med en spole som benevnes "feltvikling". I en vekselstrømsmaskin trenger en ikke kommutatorens likeretterfunksjon. Her kan en legge de store strømbelastede armaturviklingene på stator. Rotor kan være en permanentmagnet, eller en elektromagnet med feltviklingen. I feltviklingen går kun likestrøm og denne kunne ledes inn til rotorviklingen over sleperinger og børster. Det skal lite strøm til for å gi tilstrekkelig felt og sleperingsystemet kan dimensjoneres for mindre overført effekt. Stator bygges opp av et stort antall tynne blikk av bløtt jern (magnetisk nøytralt). Hvert lag er elektrisk isolert fra det neste ved at det er lakkert. Dette for å redusere de induserte hvirvelstrømmene som ellers vil oppstå og redusere virkningsgraden på maskinen. Thorkild Fjeldsted. Thorkild Jonsson Fjeldsted (født 1740, død 19. november 1796 i Trondheim) var en islandsk jurist. Han var dommer på Island i en periode og fra 1769 til 1772 var han lagmann på Færøyene. Etter dette kom han til Norge. Fra 1771 besatte han embetet som amtmann i Finmarkens amt. Litteratur. Thorkild Fjeldsted Sámal Pætursson Lamhauge. Sámal Pætursson Lamhauge (død 1752 i Lambi) var Lagmann på Færøyene fra 1706 til 1752. Lamhauge var svigerfar til Lagmann Hans Jákupsson Debes, som etterfulgte ham i embetet. Jóhan Hendrik Weyhe. Jóhan Hendrik Weyhe'", var Lagmann på Færøyene fra 1679 til 1706. Jóhan Hendrik Weyhe var færøying og den største landbesitteren på Færøyene. Han var også svigerfar til Lagmann Sámal Pætursson Lamhauge, som etterfulgte ham i embetet. Box Solutions. Box Solutions (før OSC, Oslo Container, Stevedor og Wajens) var et transport- og lagerfirma underlagt Posten Norge. De hadde sitt hovedområde i Oslo og omegn. Deres hovedfunkjson var å drive lagerdrift og containerdepot og transport. Administrerende direktør var Erik Mørch. I 2008 ble selskapet omorganisert som Bring Logistics. MOTIV. MOTIV er medlemsbladet for ungdomsorganisasjonen Juvente. Bladet kommer ut opptil fire ganger i året. Redaktør for MOTIV er Stian Seland, og redaksjonen består i tillegg til redaktøren av sju frivillige redaksjonsmedlemmer pluss en grafiker. MOTIV har et opplag på ca. 3 000, og distribueres til alle betalende medlemmer og betalende aktivitetsmedlemmer av Juvente. Kort historikk. MOTIV ble opprettet da Norges Godttemplar Ungdomsforbund (NGU) og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund slo seg sammen til Juvente i 1992. Da var MOTIV Juventes organ, og redaktøren ble valgt av landsmøtet og MOTIV var uavhengig av forbundsstyret. Fra og med 2007 fikk forbundsstyret jobben med å velge redaktør, men redaktøren kan ikke være fra forbundsstyret. Drakar och Demoner. Drakar och Demoner er navnet på en serie svenske fantasy-rollespill utgitt siden 1982 av Äventyrsspel (Target Games) og i senere tid Riotminds. Drakar och Demoner er Sveriges mest solgte rollespill; anslagsvis har spillet solgt i langt mer enn 100 000 eksemplar dersom man regner alle utgavene, noe som gjør spillet stort i forhold til hvor mange svensktalende det finnes. Drakar och Demoner forkortes som regel "DoD" og skal skilles fra "D&D" som betegner det større engelske spillet "Dungeons & Dragons". Opprinnelse. Drakar och Demoner er til tross for navnlikheten "ikke" en oversetting av Dungeons & Dragons men var i utgangspunktet en oversettelse av Chaosiums "Basic Role-Playing" sammen med Magic World som var ett kampanjehefte for fantasy. Fredrik Malmberg, en av Target Games stiftere kjøpte rettigheter for å konstruere og gi ut rollespill basert på "Basic Role-Playing" i Sverige av Chaosium for et engangsbeløp. Utgaver. Drakar och Demoners versjonshistorikk er uklar ettersom ugiverne ved flere anledninger ikke har vært tydlige med om de mener "utgave" eller "regelversjon". Forvirringen stammer fremst fra forordet til utgaven fra 1987 som i forordet omnemnes som det tredje opplaget av Drakar och Demoner, til tross for at det var den fjerde utgaven av grunnreglene. Peter Pohl. Peter Pohl (født 5. desember 1940 i Hamburg) er en svensk barnebokforfatter, og dertil lektor i numerisk analyse ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Hans bøker utgis vanligvis som barne- eller ungdomsbøker, til tross for at forfatteren selv sier at han ikke har noen spesiell lesergruppe i tankene når han skriver. Bøkene handler ofte om barn med problemer,og inneholder skildringer av lidelse, sorg og ondskap. Bøkene kan derfor ofte oppfattet som dystre. De seks bøkene "Regnbågen har bara åtta färger", "Vi kallar honom Anna", "De Stora Penslarnas lek", "Medan regnbågen bleknar", "Vilja växa" och "Klara papper är ett måste" utgjør en romansuite med bakgrunn i Pohls egen ungdom. Serien har blitt behandlet i en doktoravhandling av Wiveca Friman: "Växandets gestaltning i Peter Pohls romansvit om Micke". Pr 2004 hadde 13 forskjellige av hans i alt 25 bøker blitt oversatt til tilsammen 13 ulike språk. "Janne, min venn" er alene oversatt til 11 språk. På norsk finnes (pr 2007) seks utgivelser: "Janne, min venn; Vi kaller ham Anna; Mens regnbuen blekner; Jeg savner deg, jeg savner deg!; Malin og Kong Gurra"; og "Men jeg glemmer deg aldri". Eksterne lenker. Pohl, Peter Castellammare di Stabia. Castellammare di Stabia med Napolibukta og Vesuv i bakgrunnen. Castellammare di Stabia er en by i provinsen Napoli i Italia. Byen ligger innerst i Napolibukta, 30 km sør for Napoli. Historie. Castellammare di Stabia ligger ved den romerske byen Stabiae, som ble ødelagt av Vesuvs utbrudd i 79. Kastellet som har gitt byen navn er trolig bygd på 800-tallet for å kontrollere den sørlige delen av Napolibukta. Festningen ble istandsatt av keiser Fredrik II og utvida under Karl I av Anjou. Margareta Strömstedt. Gunhild Margareta Strömstedt (født "Henriksson" 19. mai 1931 i Ljungby, Småland), er en svensk barnebokforfatter, journalist og oversetter. Hun debuterte i 1961 med "Fjärilar i klassen och andra sagor om mina vänner bland tomtarna", og har skrevet i alt 18 bøker. På norsk er hun kjent for de fem bøkene i serien om "Majken", for biografien "Astrid Lindgren – en livsskildring" (1978, 2001) og de to romanene "Det skjulte folket" og "Gå mot solen: fortellingen om Julia og Kim ". Det marokkanske kvarter. Det marokkanske kvarter (arabisk: حارة المغاربة "Harat al-Maghariba") var et 800 år gammelt kvarter i den sørøstlige delen av Gamlebyen i Jerusalem, som grenset til Tempelbergets vestlige mur i øst (inkludert Vestmuren), Gamlebyens murer i sør (inkludert Dungporten), Det jødiske kvarter i vest, og Det muslimske kvarter i nord. Kvarteret hadde flere skoler og religiøse institusjoner. Det marokkanske kvarter var det femte og minste av Jerusalems kvarterer, men ble revet i 1967 av israelske myndigheter for å gjøre Vestmuren mer tilgjengelig for folket. Lakinsk. Lakinsk (russisk: Лакинск) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Kljazma, 30 km sørvest for Vladimir. Innbyggertall: 17 086 (folketelling 2002), 18 918 (folketelling 1989). Landsbyen "Undol" (russisk: Ундол), på samme sted som dagens by Lakinsk, har vært kjent siden slutten på 1400-tallet. I 1889 ble det startet en spinne- og vevefabrikk ved landsbyen. Ettersom fabrikket vokste, vokste også landsbyen. I 1927 fikk landsbyen status som bymessig bosetning og fikk nytt navn, "Lakinskij" (russisk: Лакинский) etter den lokale partilederen. Den fikk innvilget bystatus og navnet ble endret til Lakinsk i 1969. Janni Howker. Janni Howker (født 1957 i Nikosia av britiske foreldre) er en britisk barnebokforfatter. Hun er utdannet i skrivekunst fra University of Lancaster 1984, og debuterte samme år med boka "Badger On The Barge". Hun bor nå i Cumbria i Nord-England, et miljø som danner rammen for de fleste av bøkene hennes. For eksempel handler den historiske romanen "Martin Farrell" og en gutt som havner opp i grensekrigene mellom Skottland og England fra 1200 til 1500-tallet. Det jødiske kvarter. Kart over Det jødiske kvarter Det jødiske kvarter (hebraisk:, "HaRova HaYehudi" eller "Rova") er et av de fire tradisjonelle kvarterene i Gamlebyen i Jerusalem. Området er 116 000 m² stort, og ligger sørøst i den innmurte byen. Det strekker seg fra Sionporten i sør, langs Det armenske kvarter i vest, opp til Cardo i nord og helt til Vestmuren og Tempelberget i øst. Strunino. Strunino (russisk: Стру́нино) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger rundt 120 km vest for Vladimir. Innbyggertall: 16 056 (folketelling 2002), 18 658 (folketelling 1989). Landsbyen Strunino har vært kjent siden 1492. Den fikk innvilget bystatus i 1938. Lygia Bojunga. Lygia Bojunga (født 1932 i Pelotas) er en brasiliansk barnebokforfatter, som tidligere skrev under navnet Lygia Bojunga Nuñes. Hun vokste opp i Rio de Janeiro, og begynte å arbeide som skuespiller. Etter å ha arbeidet som skuespiller brøt hun av, og opprettet en skole for fattige barn. Ved siden av forfatterskapet ledet hun flere prosjekter for å bekjempe analfabetisme i hjemlandet. Hun ble den første forfatteren fra den tredje verden som mottok H.C. Andersen-medaljen. Hennes bøker behandler emner som død, savn, drøm og virkelighet, ofte med tydelig samfunnskritikk. På norsk finnes bøkene "Gudmorens hus" (1983); "På slakk line" (1985); "Vennene" (1986) og "Min venn maleren" (1987). Lophius americanus. "Lophius americanus" er en rovfisk i breiflabbfamilien. Den blir inntil 120 cm lang og 22 kg. Anne Cameron. Anne Cameron (født 20. august 1938 i Nanaimo, British Columbia) er en kanadisk forfatter av romaner, lyrikk, drama og barne- og ungdomsbøker. Flere av hennes bøker er inspirert av urbefolkningenes kultur og mytologi; det gjelder blant annet de to bøkene som er oversatt til norsk: "Barn av Sitt Folk" (1990) og "Drømmetaleren" (1993). Præriehunder. Præriehunder er noen amerikanske gnagere i ekornfamilien. De fem artene er utbredt i prærieområder i Nord-Amerika, fra Canada til Mexico. Navnet «hund» har de fått på grunn av sin gjøende stemme. De har underjordiske bol, og det dannes mange jordhauger under utgravingen. De lever sammen i store grupper og danner et nettverk av ganger under bakken. Præriehundene kan bli 45 cm lange. De sitter gjerne oppreist på bakbena og speider etter fiender. Præriehunder er svært sosiale dyr som hilser hverandre med at de presser leppene mot hverandre (kysser). De har også utviklet et språk for trusler og ukjente dyr. Joe Chindamo. Joe Chindamo (født 1961 i Melbourne i Australia) er en australsk jazzpianist. Geithams. Geithams ("Vespa crabro") er en art i familien stikkeveps og tilhører en slekt med ganske store veps. I Norge er den sjelden og ble overhodet ikke observert med sikkerhet mellom 1911 og 2007. I varmere strøk er den langt vanligere, og enkelte steder er den regnet som plagsom. Den er lite aggressiv – men hvis den først stikker, er stikkene mer smertefulle enn stikk fra mindre veps. Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som andre stikkeveps varierer størrelsen mye, og dronninger hos de mindre artene kan bli større enn små arbeidere av geithams. Dronningen er 25-35 millimeter lang. Arbeiderne måler 18-24 mm og oppgis å veie 0,5–0,6 g. Arten har typiske advarselsfarger i guloransje til rødt, med svarte striper. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Hodet er bredere enn hos våre andre stikkeveps, øynene store og kjevene kraftige. Vingene er brunlig røde. Geithams hører til i slekten "Vespa", med flere arter store stikkvepser. Disse finnes hovedsakelig i varme strøk i Asia, Midtøsten, Nord-Afrika og Mellom-Amerika. Utbredelse. Geithamsen finnes naturlig i et bredt belte gjennom Europa og Asia til Øst-Sibir og Japan. Nordgrensen går gjennom Yorkshire i England (med noen få funn lenger nord, men ikke i Irland), det sørøstligste Norge, Sør- og Sørøst-Sverige, Sør-Finland og Russland. Ved Jyväskylä i Finland og et sted i Sibir er den funnet ved 63ºN. Nordgrensen ser særlig ut til å bestemmes av sommertemperaturen. I 1911, det siste året geithamsen ble sett i Norge før 2007, var perioden mai–september uvanlig varm og tørr i Oslo I Finland forsvant geithamsen i 1940-årene etter flere kjølige somrer, men kom tilbake etter 1990. Ellers finnes den i hele Europa unntatt på Kypros og lengst sør i Spania og Portugal. Midt på 1800-tallet ble den innført til USA og har spredt seg vestover til Mississippi-elven og nordover til Sør-Canada. I Nord-Amerika har den etablert seg som et skogsinsekt. Forekomst i Norge. Geithams hadde ikke med sikkerhet vært registrert i Norge siden 1911, og man antok at den var utdødd. Men sommeren 2007 ble den igjen observert i Norge med sikre funn, på Eidskog i Hedmark og Trøgstad i Østfold. I 2008 ble funn av geithams registrert i Østfold og Fredrikstad. Den ble også funnet i 2011 i Iddefjorden i Halden. Geithams er mye større enn andre norske stikkvepser, også fargene, særlig på hodet og brystet, gjør den gjenkjennelig. Utseende. Geithams varierer i størrelse, og dronningen er mellom 25-35 millimeter lang. Arbeidere er 18-24 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Vingene er brunlig røde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bakhodet er stort og godt synlig forfra. Dette skiller geithams fra de andre norske stikkvepsene, som har et mindre bakhode (ikke eller bare såvidt synlig forfra). Ansiktet er omtrent helt gult. Bakhodet er rødbrunt, stort og godt synlig forfra. Tilholdssted. Geithamsen trives best i gammel edelløvskog og bygger helst bol i hule trær. Også uthus og hulrom i vegger kan benyttes. Unntaksvis brukes underjordiske hulrom. Den kan bygge bol i fuglekasser – og iallfall i Tyskland, hvor geithamsen er fredet, setter enkelte opp geithamskasser. Blir det for trangt om plassen i løpet av sommeren, kan den forlate bolet og bygge et nytt. Levevis. Geithams er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Geithamsens larver blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Geithams hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut, og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggingsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Status. Geithamsens status som truet eller livskraftig er ikke vurdert av IUCN. Mange steder i Tyskland og ellers i Mellom-Europa er den blitt sjelden pga. tap av habitat (mangel på hule trær) og at mennesker ødelegger bolene. Siden 1987 har geithamsen vært fredet i Tyskland. I Sverige stod den på rødlisten en periode frem til 2000. For øvrig varierer bestandsstørrelsen mye fra år til år, og særlig lengst nord i utbredelsesområdet trenger den tørre og varme somrer for å trives. Slekten "Vespa". Geithamsen tilhører en slekt med minst 25 store arter stikkeveps – deriblant den største av alle, japansk kjempeveps, hvor dronningene kan bli 5,5 cm. Slekten har kjerneområdet i Sørøst-Asia og forekommer i Eurasia og Nord-Afrika – også på øyene i Japan, Indonesia, Filippinene samt New Guinea. Den mangler i Australia – og i Amerika inntil vår geithams ble innslept til Nord-Amerika. I den sørlige delen av utbredelsesområdet forekommer flere arter høyt til fjells. I tillegg til vår geithams er to "Vespa"-arter funnet i Europa: Den asiatiske geithams, "V. Velutina" (må ikke forveksles med den japanske kjempeveps), ble ved et uhell innført til Sørvest-Frankrike. Den ble første gang funnet i 2004 og har spredt seg hurtig, også til Spania. Noen frykter at denne geithamsens fremmarsj vil skade bibestanden. "V.orientalis" finnes på Kypros, på Balkan og på Sicilia og lengst sør i Italia. "Vespa"-artene har med få unntak et levevis omtrent som vår geithams, men utviklingen er naturligvis tilpasset klimaet på stedet. Vepsesamfunnet består av én dronning og et antall arbeidere som vokser i løpet av sesongen, men hvis antall sjelden overstiger 700 før dronningen i stedet begynner å produsere forplantningsdyktige hanner og hunner. Hunner av "V. dybowskii" kan trenge inn i bol hos nærstående arter, drepe den opprinnelige dronningen og overta denne rollen. Hvis det allerede finnes arbeidere i bolet, vil disse tjene den nye dronningen og passe hennes avkom. De siste utvikler seg til arbeidere eller kjønnsindivider, avhengig av tid i sesongen. I en periode forekommer altså fredelig sameksistens mellom arbeidere av begge arter – inntil de opprinnelige arbeiderne dør. Fra nå av fremstår bolet som et rent "V. dybowskii"-samfunn (Wilson 1974). Arten skiller seg fra de egentlige gjøkveps ved at den har egne arbeidere, og ved at dronningen "kan" grunnlegge et samfunn på vanlig vepsevis. Som vår geithams er andre "Vespa"-arter rovdyr og tar særlig insekter – noen ganger også rovinsekter betydelig større enn vepsene selv, foruten så forsvarsdyktige insekter som bier, humler og mindre veps. Enkelte arter kan plyndre bikuber og bolene til mindre veps. Her har geithamsene den fordelen at de er langt større og kraftigere, og at de kan knuse biene og de mindre vepsene mellom de sterke kjevene (som andre veps og bier bruker geithamsene brodden først og fremst som forsvarsvåpen) – i tillegg til at en bie dør når den stikker. Ved å utnytte sin tallmessige overlegenhet har honningbiene flere steder lært seg å drepe inntrengerne, eller helst skremme dem bort. Mange steder i Asia er det tradisjon for å spise insekter; særlig larvene regnes som en delikatesse.. Etymologi. Ordet "geithams" skal stamme fra eldre dansk "gedehvams", sammensatt av henholdsvis "geding" (stikkeveps, av norrønt "geitungr", jf. svensk "geting") og "hvams" (veps, stikkeveps). På dansk brukes "gedehams" om alle slags stikkeveps. "Geit-" skyldes at de knebøyde antennene minner om bukkehorn. Engelsk og tysk "hornet" og "Hornisse" er tidligere gitt en lignende forklaring, men er også (som "drone", "humle" m.fl.) forklart med insektets kraftige brumming. Ulvenatten (film). "Ulvenatten" er en norsk action- og dramafilm fra 2008, basert på romanen av samme navn. Filmen hadde premiere i Norge 29. februar 2008. Den er regissert av Kjell Sundvall. Filmen hadde et besøkstall på 61 672 da den gikk på norske kinoer. Handling. Filmen tar sitt utgangspunkt i et direktesendt debattprogram på fjernsyn, hvor terrorister fra Tsjetsjenia tar programlederen Kristin Bye og debattantene som gisler. Torre Annunziata. Torre Annunziata er en by i provinsen Napoli i Italia. Byen ligger innerst i Napolibukta ved foten av Vesuv, 20 km sør for Napoli. Byen ble – sammen med bl.a. nabobyen Pompeii – ødelagt ved Vesuvs utbrudd i år 79. Den gjenreiste byen ble ødelagt ved et nytt utbrudd i 1631. Torre Annunziata er en industriby med våpenindustri, farmasøytisk industri og noe verftsindustri. Tidligere hadde byen et stort jernverk og betydelig matvareidustri. De arkeologiske utgravningene ved Oplonti er på UNESCOs verdensarvliste. Til tross for sin beliggenhet og den vakkert restaurerte antikke Villa Poppaea besøkes Torre Annunziata i liten grad av turister. Byen har et dårlig rykte på grunn av Camorraen, med drap, utpressing og narkotikahandel. John Marsden. John Marsden (født 1950 i Victoria) er en australsk ungdomsbokforfatter. han vokste opp i Melbourne og fra 1960 i Sydney. Han brukte flere år på å velge rett universitetsstudium, og hadde flere strøjobber. Etterhvert ble han lærer, og fortsatte å skrive ved siden av. Han debuterte i 1987 med "So Much To Tell You" (norsk "Så mye å si deg", 1992). Han er mest kjent for sjubinds-serien som begynner med "I morgen, da krigen kom", om en ungdomsgjeng som utvikler seg til en geriljagruppe når Australia okkuperes av en fremmed krigsmakt. Bøkene ble utgitt fra 1994 til 1999, og har blitt kåret til Australias mest populære ungdomsbøker, og har blitt brukt i leseprosjekter både i Sverige og Norge. I Norge er alle de sju bindene utgitt på Jevelforlaget. Eksterne lenker. Marsden, John Kavring. Kavring er en bakevare, fremstilt av boller eller (ofte søtt) brød som er tørket ved varme. Bollene kan være hvetebasert, eller fremstilt fra andre melsorter. Knust kavring kalles strøkavring eller griljermel. Vi flyr. Vi flyr var et norsk, populærvitenskapelig magasin med månedlige utgivelser og omhandlet alle typer flygning. Magasinet ble etablert under navnet "Luftens Helter" i 1956, med Finn Arnesen som redaktør. Bladet var utgitt av Bladkompaniet. Etter 68 utgivelser endret magasinet i 1961 navn til "Vi flyr", men bladet var nummerert som 69 i rekken. "Vi flyr" kom med 58 utgivelser, og opphørte i 1967 etter utgave nummer 127. Bladet var rettet mot flyinteressert ungdom. Hver utgave var på 34 eller 42 illustrerte sider. "Vi flyr" ble utgitt hver måned til og med 1964. I 1965 kom bladet med syv nummer, fire i 1966 og til sist to nummer i 1967. Etter dette gikk bladet inn. Vannblemme. En vannblemme er en forsvarsmekanisme i menneskekroppen. Når det ytre hudlaget skilles fra det indre laget, samler det seg lymfe og andre kroppsvæsker mellom lagene mens huden repareres under. Dersom vannblemma oppstår i forbindelse med en blødning, kan det oppstå en blodblemme. Årsak. En vannblemme kan oppstå som et resultat av kjemisk eller fysisk skade. Et eksempel på en kjemisk skade er allergisk reaksjon. En fysisk skade kan være varme, frost eller friksjon. Vannblemmen utvikles vanligvis når friksjon eller irritasjon på hudoverflaten gjør at hudlagene skilles. Væske fyller rommet i mellom hudlagene mens huden repareres. Du vil vanligvis finne vannblemmer på føtter eller hender, som begge er idéelle steder for en vannblemme. Vannblemmer kan også oppstå i forbindelse med kjønnssykdom. Hvordan unngå vannblemmer? Minimalt med friksjon er den beste måten å unngå vannblemmer på. Sko som passer, sokker og arbeidshansker hjelper til å redusere risikoen for at vannblemmer skal oppstå. Det å forsikre seg om at skoene er riktig størrelse og form, og at sokkene er laget av en syntetisk blanding er gode forholdsregler. Man kan også få tak i salver for å minske friksjon i forbindelse med trening. Behandling. En vannblemme vil vanligvis forsvinne ganske fort av seg selv med mindre det oppstår en infeksjon. Dersom blemma sprekker, vil huden under være langt mer sårbar da dette er et åpent sår. Hvis dette skulle skje, bør man desinfisere såret og sette på et plaster eller en bandasje for å unngå at skadelige bakterier kommer til. Plasteret eller bandasjen bør ikke sitte for stramt siden dette kan føre til friksjon. Dersom blemmen har sprukket, bør man ikke fjerne den overflødige huden (med mindre den er revet opp eller skitten). Verk og rød og sår hud rundt såret er tegn på infeksjon. Små, hele blemmer som ikke er ubehagelige bør få helbrede seg selv i fred nettopp fordi vannblemmens beste beskyttelse mot infeksjoner er dens egen hud. Noen vannblemmer kommer på steder der de gir ubehag ved bevegelser, spesielt dersom det innvendige trykket blir for stort. Da kan en tømme den ved å stikke hull og la en del veske renne ut. Et slikt dreneringshull bør ikke settes i selve blæra, men i kanten fra den urørte huden og inn. Hullet vil da normalt tette seg selv uten at det innvendige av blæra blir forurenset. Friedrich Wilhelm Kritzinger. Dr. Friedrich Wilhelm Kritzinger (14. april 1890 – 25. april 1947) var en nazistisk politiker. Han var underleder for Rikskanselliet under Hans Lammers og var tilstede under Wannsee-konferansen i 1942. Kritzinger var født i Grünfier. Han ble arrestert i 1946. Under Nürnbergprosessen erklærte han at han skammet seg over grusomhetene begått av naziregimet. Han ble frikjent og døde i Nürnberg påfølgende år. Kritzinger ble spilt av David Threlfall i filmen Conspiracy fra 2001. Vibeke Marx. Vibeke Marx (født 9. mars 1948) er en dansk forfatter, både av romaner, noveller og barnebøker. Hun er utdannet fritidspedagog, og debuterte i 1990 med ungdomsboken "Held og lykke Robinson", som vant en nordisk manuskriptkonkurranse. Hun har skrevet ca 35 bøker. På norsk finnes debutboka "Lykke til, Robinson" (1992), romanen "Morgenåpner" (1996) og barneboka "Den lille, store jenta" (2002). Per Frandsen. Per Frandsen (født 6. februar 1970) er en dansk tidligere fotballspiller og nåværende assistenttrener for HB Køge. Midtbanespilleren Frandsen spilte 23 kamper for. I løpet av karrieren spilte han for klubbene B 1903, OSC Lille, FC København, Bolton Wanderers, Blackburn Rovers og Wigan Athletic. Otto Hofmann. Otto Hofmann (født 16. mars 1896, død 31. desember 1982) var en østerriksk SS-Gruppenführer og embetsmann i det nazistiske statlige organet Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA). Han var tilstede på Wannsee-konferansen i 1942. Hofmann var født i Innsbruck, Tyrol. Han tjenestegjorde som militær pilot i den første verdenskrig. Han ble medlem av SS i 1931. Fra 1937–1943 var Hofmann leder for RuSHA i SS. Det var i kraft av denne stillingen han deltok på Wannsee-konferansen. I 1943 ble han overført til Stuttgart som SS-und Polizeiführer for det syd-vestlige Tyskland. I 1948 ble Hofmann dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser, men han ble benådet i 1954. Han døde i Bad Mergentheim. I filmen Conspiracy fra 2001 ble han spilt av Nicholas Woodeson. Nordic Black Theatre. 300px Nordic Black Theatre er et teater i Oslo. Det ble stiftet i 1992 av Cliff Moustache og Jarl Solberg som fremdeles er de som leder teateret med CM som kunstnerisk og JS som daglig leder. Opprinnelig holdt stiftelsen til på Grünerløkka, i Parkteatret, men i 2001 overtok de Teaterbåten Innvik og flyttet virksomheten dit. Virksomheten drives med støtte fra Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Oslo Kommune. I 2010 ble båten solgt og Nordic Black kjøpte så Cafèteateret i Hollendergata 8, hvor de holder til nå. Cafedrift, konserter og forestillinger er noe av det som tilbys. Ide. Teateret vender seg til scenekunstnere og ungdom med bakgrunn fra den tredje verden. I tillegg til å drive teater, drives det også en teaterskole (Nordic Black Express). Målet er å gi et positivt selvbilde til barn og unge med ståsted i flere kulturer. Nordic Black Theatre produserer egne forestillinger og tar imot gjestespill og er det eneste kosmopolitiske teater i Norden. Pseudoplatystoma tigrinum. "Pseudoplatystoma tigrinum" er en malle i gruppen Pimelodidae. Den blir opptil 130 cm lang. Den lever av krabber, reker og mindre fisk. Den fiskes med garn og er den viktigste mallen i garnfiskerier i Guaporé og Mamoré-elvene. Den fiskes også for sport. "Pseudoplatystoma tigrinum" har en viss utbredelse i akvariehandelen, skjønt den blir for stor for de fleste private akvarier. Julian Scherner. Julian Scherner (23. september, 1895-28. april, 1945) var en SS-Oberführer under den annen verdenskrig. Scherner er kjent for sin karriere som SS-und Polizeiführer i Krakow, Polen. Scherner deltok i 1923 i ølkjellerkuppet. Han meldte seg i 1932 inn i SS og NSDAP. I 1937 overtok han ledelsen av SS-Führerschule iDachau. Fra september 1939 til 11. november var han regimentskommandant i SS-Gebirgsjäger-regiment 11 "Reinhard Heydrich". Fra sommeren 1940 til vinteren 1940 var han kommandant over 8. Totenkopf-Standarte. I august 1941 ble han SS-und Polizeiführer i Krakow. Han var i kraft av den stillingen ansvarlig for deportasjonen til Belzec og masseskytingen i Tarnow. Han oppløste ghettoene i sitt distrikt ved å deportere gettobeboerne til Auschwitz. Han ble forflyttet til Dachau i april 1944. Han døde kort før krigens slutt. Gunnel Malmstrøm. Gunnel Malmstrøm (født 10. august 1921, død 7. august 2007) var en norsk oversetter og forlagskonsulent i Aschehoug forlag. Hun tok magistergraden i litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo i 1954 om Pär Lagerkvist, og var ansatt i Aschehoug fra 1955 til 1988. Som forlagskonsulent samarbeidet hun tett med blant andre Torborg Nedreaas, Hans Børli og Ebba Haslund. Samtidig oversatte hun en lang rekke bøker fra svensk til norsk, blant dem bøker av Tove Jansson og Kerstin Ekman. Hun var en av initiativtakerne til Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 Hun fikk Bastianprisen i 2001, og Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris i 1981. Roing under Sommer-OL 1980. Roing var med på det olympiske programmet for attende gang under OL 1980 i Moskva. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Øst-Tyskland ble beste nasjon med hele elleve gullmedaljer. Ole Lysø. Ole Lysø (født 29. april 1940) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Austrheim kommune i Hordaland fra 2003 til 2011. Han har også tidligere vært ordfører i kommunen. Han var medlem av kommunestyret i 44 år, fra 1967 til 2011. Han ble hedret med KS-medaljen da han gikk av som ordfører i 2011. Jørund Mannsåker. Jørund Mannsåker (født 1920 i Ullensvang, død 1990 i Oslo) var universitetslektor, oversetter og filolog. Han vokste opp i Ullensvang, Voss og Oslo, og ble cand.philol. i 1947 med en oppgave om norsk utvandrerlitteratur. Han tok senere opp det samme emnet i doktoravhandlingen i 1971. Mannsåker var sendelektor i norsk ved flere utenlandske universitet: i Groningen, Uppsala og ved St. Olaf College, Minnesota. Han arbeidet også som konsulent for forlagene Gyldendal og Samlaget, og som oversetter. Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris i 1978 Han var gift med Kari Borg Mannsåker. SS- und Polizeiführer. SS- und Polizeiführer (SS- og politileder) var en tittel for høytstående naziembetsmenn som kommanderte store enheter av SS-personell før og under den annen verdenskrig. Führer Roing under Sommer-OL 1984. Roing var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Romania ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran USA med to. Hallvard Gunnarssøn. Hallvard Gunnarssøn eller i latinisert form: Halvardius Gunnarius (født ca 1550, død i Oslo 1608) var lektor og magister i teologi. Han var en av de frodigste og mest allsidige blant Oslohumanistene. Hallvard Gunnarssøn var elev ved katedralskolen i Oslo, og ble student ved universitetet i Rostock. Han ble innskrevet i desember 1566 som «Halvardus Gunnari Noruegianus», og tok magistergraden i 1572.» I 1577 ble Hallvard Gunnarssøn lektor i teologi i Oslo. Her nøt han stor anseelse for sine kunnskaper og sin dyktighet som formidler. Hallvard Gunnarssøn var en nær venn av den kjente Oslobispen Jens Nilssøn. Tidlig norsk bokproduksjon i Rostock. I perioden 1596 til 1606 lyktes det Hallvard Gunnarssøn å få publisert en rekke bøker og skrifter hos boktrykkerne i Rostock. Her fikk han utgitt "Isagoge", en versifisert utgave av "Bibelen", og en Norgeshistorie, "Chronicon regum Norvegiæ" (1606), som var gjendiktet på latinske vers. Strofene bygger på lagmann Mattis Størssøns sagaoversettelser. Norgeshistorien ble utgitt posthumt av skåningen Jens Mortensson i 1594. Forfatterskapet har i enkelte sammenhenger feilaktig blitt tilskrevet utgiveren. "Archrostichis" regnes som Hallvard Gunnarssøns mest betydningsfulle verk. Verket er skrevet som et latinsk hyrdedikt på heksametre, og omhandler hyllingen av Christian IV. «Prestepina». Hallvard Gunnarsøns mest berømte bok er likevel "Aandelige Spørgsmaalsbog", som egentlig var basert på en tilsvarende tysk bok av Michael Saxe. Gjennom noen latinske innledningsstrofer til verket beklager Hallvard Gunnarssøn seg over at den sedvanlige praten i godt lag om gamle dager nærmest hadde forstummet, og at de tidligere så høytidelige gjestebudene var i ferd med å utarte til de reneste fylleorgier. Boka var derfor lagt opp som en bibelsk gjettelek nettopp til bruk i selskapslivet. Tanken var at den kristelige spørreboka skulle tjene til å heve det åndelige nivået ved ulike festlige sammenkomster. Om Hallvard Gunnarssøns bok bør karakteriseres som populær eller beryktet kommer an på hvem en spør, men det oppsto i hvert fall et folkelig oppnavn; «Prestepina», eller bare «P. Pine», som målbar de mer kritiske røsters syn på boka. Ved innføringen av tvungen konfirmasjon i 1736 ble Erik Pontoppidans "Sandhed til Gudfrygtighed udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring" (1737), nærmest obligatorisk som lærebok under forberedelsene og ved overhøringen. Den var skapt etter mal av "Aandelige Spørgsmaalsbog", men Pontoppidans bok var større da den inneholdt hele 759 spørsmål og svar. «Prestepina» hadde til da kommet i en mengde nye opplag og utgaver: 1605, 1616, 1643 og 1737. Likevel var det mange prester som fortrakk Hallvard Gunnarssøns bok fremfor Pontoppidans tallrike spørsmål. Dermed kom det nye opplag av «Prestepina» både i 1744 og 1752. Pertti Karppinen. Pertti Johannes Karppinen (født 17. februar 1953 i Vehmaa) er en tidligere finsk roer som vant tre olympiske gullmedaljer på rad i singlesculler, i 1976, 1980 og 1984. I tillegg ble han verdensmester i 1979 og 1985. Karppinen åpnet vanligvis roligere enn konkurrentene, og lå ofte flere båtlengder etter dem, før han avsluttet med en meget sterk spurt. Karppinen og den tyske roeren Peter-Michael Kolbe rivaliserte om tittelen som verdens beste singlesculler. Selv om Kolbe hadde flere OL- og VM-medaljer enn noen annen singlesculler i historien, vant han aldri OL-gull. To ganger, i 1976 og 1984, ledet Kolbe hele løpet, men ble tatt igjen av Karppinen på de aller siste metrene. Kolbe og Karppinen møttes ikke under lekene i Moskva i 1980 fordi Vest-Tyskland valgte å boikotte lekene i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Karppinen og Kolbe møttes for siste gang under Sommer-OL 1988. Karppinen nådde ikke finalen, men vant trøstefinalen og kom dermed på 7. plass. Kolbe tok på nytt sølv etter å ha blitt slått av unggutten Thomas Lange. Karppinen deltok også i Sommer-OL 1992, der han endte på 10. plass. Karppinen og russeren Vjatsjeslav Ivanov er de eneste mannlige roerne som har vunnet OL-gull i singlesculler tre ganger på rad. Japansk kjempeveps. Japansk kjempeveps, "Vespa mandarina", er en asiatisk art – den største av alle – i familien stikkeveps. Underarten "V. mandarina japonica" hører hjemme i Japan. Den tilhører samme slekt som vår norske geithams ("V.crabro") og minner om denne i levevis. Beskrivelse. Som hos alle stikkeveps varierer størrelsen mye. Arbeiderne blir 24-45 mm lange, mens dronningene blir opptil 55 mm. En arbeider veier gjennomsnittlig ca. 3,5 g – omtrent som 6-7 vanlige geithamser eller 20-40 jordveps eller honningbier. Vepsen er kraftig, med stort og bredt hode og store kjever også i forhold til insektets størrelse. Som de fleste andre stikkeveps har den en stripet kropp med tydelige advarselsfarger, i gult, oransje, brunt og sort. Hodet er oransje – likeså kjevene, men med to sorte tenner. Øynene er brune. En mørk fargevarietet har svart kropp unntatt oransje bakroppsspiss og noen tynne oransje striper. Utbredelse og tilholdssted. Arten er påvist i Japan, Russland, Korea, Kina, Taiwan, Indokina, Nepal, India og Sri Lanka. Den finnes både i tempererte og tropiske skoger, oftest i høyere strøk opp til over 2000 moh. Som vår geithams bygger den ofte bol i hule trær. Arten er ikke sikkert påvist i Amerika, Europa eller Australia, men er påstått sett flere steder, bl.a. i Frankrike. Det er også hevdet at den holdes som kjæledyr i USA. Kjempevepsen må ikke forveksles med den asiatiske geithamsen "Vespa velutina", som også tar bier, og som er blitt innslept til Sør-Frankrike og har spredt seg der. Levevis og livsløp. Artens livsløp er typisk for geithamser og andre sosiale stikkeveps. I strøk med markerte årstider er vepsesamfunnene ettårige, omtrent som hos stikkevepsene i Norge. Bare dronningene overvintrer, for så å grunnlegge et nytt vepsesamfunn om våren. Til å begynne med er bolet svært lite, med noen få celler hvor hun legger ett egg i hver. Eggene klekkes innen en uke, og etter ytterligere ca. to uker kryper sesongens første arbeidere ut av puppehylsteret. Nå begynner vepsesamfunnet å vokse for alvor, og sensommers kan det bestå av ca. 700 arbeidere. På denne tiden begynner avkommet å utvikle seg til hanner (av ubefruktede egg) og forplantningsdyktige hunner. Disse kjønnsindividere parer seg. Deretter dør hannene forholdsvis snart, mens hunnene søker et sted å overvintre, for så å grunnlegge et nytt samfunn neste vår. Også den gamle dronningen dør, vepsesamfunnet går i oppløsning, og arbeiderne dør i løpet av høsten. Som hos andre sosiale stikkeveps er kjempevepsens arbeider et energisk insekt, som er på vingene en stor del av tiden på jakt etter mat til larvene. Kjempevepsen er rask og utholdende og kan fly 100 km om dagen med en fart på opptil 40 km/t. Ernæring. Som andre stikkeveps tar japansk kjempeveps store mengder insekter og andre smådyr for å fôre larvene. Størrelsen og den tykke huden gjør at den gjerne går løs på byttedyr som de mindre stikkevepsene sjelden eller aldri gir seg i kast med. Den tar bl.a. andre vepser, bier og knelere. Knelerne er selv blant de største rovinsektene. De fanger andre insekter ved å sakse dem med forbena, for så å spise dem. Men det har hendt en slik sakset veps i stedet har drept den langt større kneleren. Angrep på honningbier.... Som andre store veps plyndrer den også bikuber – både for larver, pupper og honning. Kjempevepsens hud er så tykk at biene ikke kan stikke gjennom den – og den europeiske honningbien, som er innført til Japan pga. sin høye honningproduksjon, er hjelpeløs overfor kjempevepsen. Når en speiderveps kommer over en bikube, sender den duftsignaler (feromoner) til andre veps, så de kan angripe i samlet flokk. Én veps kan drepe 40 bier i minuttet ved å knuse dem mellom kjevene, og noen få kjempeveps kan utrydde et helt bifolk på et par timer. Den japanske honningbien ("Apis cerana japonica") er en vanskeligere motstander: Som andre honningbier har den skiltvakter foran inngangen til kuben. Hvis en veps nærmer seg, vrikker de med bakkroppen for å signalisere at vepsen er oppdaget, og at den blir drept hvis den angriper. Noen ganger trekker den seg tilbake. Andre ganger angriper vepsen likevel. Hundrevis av bier klamrer seg til den langt større vepsen slik at de omslutter vepsen som en ball, mens de bruker vingemusklene. Dermed stiger temperaturen til ca. 46°C, samtidig som CO2-innholden øker. I motsetning til biene tåler ikke vepsen dette – og dør. Før det kommer så langt, kan den ha drept flere hundre bier. ...og veps. Den japanske kjempevepsen angriper også vepsebol, først og fremst for å ta larver og pupper. Den kan tilmed angripe bolet til andre geithamser. Dermed kan de også kvitte seg med en konkurrent om maten. Men disse vepsene setter seg så kraftig til motverge at angrepet kan mislykkes, eller iallfall koste betydelige tap. Regnes også som nyttig. Til tross for herjingene i bikubene og det kraftige stikket oppfattes ikke kjempevepsen som udelt skadelig. Den tar ofte mengder av skadeinsekter når disse har masseforekomster – bl.a. fluer og larver er enklere byttedyr enn hissige bier. Mange steder i Asia er det dessuten tradisjon for å spise insekter, ikke minst i form av sprøstekt geithams; særlig larvene regnes som en delikatesse.. Også kjempevepsen spises stekt i noen japanske fjellandsbyer. Utveksling av næring med larvene. Larvene av sosiale stikkeveps er mer enn passive mottagere av mat. Når arbeiderne fôrer larvene med store mengder proteinrik kjøttmat – som de visstnok ikke er i stand til å fordøye selv – får de noen dråper med energirik væske tilbake. Iallfall hos kjempevepsen synes denne væsken å ha stor betydning for energiutfoldelsen. Siden 1990-årene er den også fremstilt syntetisk og markedsført som energidrikk, særlig i forbindelse med utholdenhetsidrett. Da Naoko Takahashi vant OL-maraton i 2000, ble seieren tilskrevet dette produktet. Stoffet markedsføres under navn som «Hornet Juice» og «Hornet Performance Nutrition». Ved stoffskiftet bidrar også larvene til å holde temperaturen oppe i bolet på kjølige dager. Stikket og giften. I likhet med vår geithams og andre stikkeveps er japansk kjempeveps sjelden aggressiv overfor mennesker. Den stikker sjelden – unntatt hvis den blir klemt eller tråkket på, og særlig hvis den føler seg truet ved bolet. Skal vi tro forsøk med mus, er giftvirkningen sterkere enn for giften til vår geithams, men svakere enn for honningbienes gift. Hvis kjempevepsen først stikker, er følgene ofte alvorlige fordi giftmengden er langt større enn hos mindre veps. Stikkene er meget smertefulle – og beskrevet som om en får kjørt en glohet spiker inn i kjøttet. De kan også være farlige selv for folk, særlig barn, som ikke er allergiske. I henhold til forsøk med mus har giften en LD50 på 4,1 mg/kg, dvs. at dødeligheten for en person på 50 kg er 50 % hvis han får i seg 205 mg gift (giften til en honningbie har en LD50 på 1,2 mg/kg). I Japan dør ca. 40 mennesker i året etter stikk av kjempevepsen, mens ca. 10 dør av slangebitt. Hverken denne statistikken eller bereginger av giftens virkning sier noe om sjokkvirkningen, eller at folk dør fordi de tror stikket er farlig (noceboeffekt). Giften inneholder en rekke kjemikaler som dels er typiske for vepsegift, dels ikke er kjent fra andre veps. Som hos andre stikkeveps inneholder giften et cytolytisk (dvs. at det bryter ned cellevev) peptid, og dessuten et neurotoxin som er gitt navnet "mandaratoxin" (MDTX), Broken Arrow (Oklahoma). Broken Arrow er en by i det nord-østre Oklahoma, primært i Tulsa County men også med en bit i Wagoner County. Byen er 4. størst i Oklahoma. Paul de Lagarde. Paul Anton de Lagarde (født 2. november 1827, død 22. desember 1891) var en tysk bibelforsker og orientalist. Han tilhørte det prøyssiske konservative parti og var også en ekstrem antisemitt. Hans Deutsche Schriften (1878–1881) ble en tekst brukt av nasjonalister. Biografi. Paul de Lagarde ble født i Berlin som Paul Bötticher. Som ung voksen tok han navnet de Lagarde fra sin morslinje ut av respekt for hans grandtante som oppdro ham. I Berlin (1844–1846) og Halle (1846–1847) studerte han teologi, filosofi og orientale språk. I 1852 studerte han i London og Paris. I 1854 ble han lærer ved Berlin offentlige skole, men han fortsatte sine studier av Bibelen. Han redigerte "Didascalia apostolorum syriace" (1854) og andre syriske tekster samlet i London og Paris. I 1866 tok han tre års permisjon for å samle materiale og etterfulgte i 1869 Heinrich Ewald somprofessor i orientale språk i Göttingen. I likhet med Ewald, var Lagarde aktiv i en rekke emner og språk, men hans hovedbeskjefigelse, tolkningen av Bibelen, var alltid det viktigste. Han redigerte den arameiske oversettelsen (kjent som Targum) av Profetenes bok i henhold til Codex Reuchlinianus, "Prophetae chaldaice" (1872), "Hagiographa chaldaice" (1874), en arabisk oversettelse av evangeliene, "Die vier Evangelien", "arabisch aus der Wiener Handschrift herausgegeben" (1864), en syrisk oversettelse av de apokryfe bøker i Det gamle testamentet, "Libri V. T. apocryphi syriace" (1865), en koptisk oversettelse av mosebøkene, "Der Pentateuch koptisch" (1867), og den lucianske teksten i Septuaginta. Han viet seg til studiet av det orientale og publiserte "Zur Urgeschichte der Armenier" (1854) and Armenische Studien (1877). Han studerte også persisk og publiserte "Isaias persice" (1883) og "Persische Studien" (1884). Han fulgte sin koptiske studier opp med "Aegyptiaca" (1883) og publiserte mange små bidrag til studiet av orientalske språk i "Gesammelte Abhandlungen" (1866), "Symmicta" (1. 1877, ii. 1880), "Semitica" (i. 1878, ii. 1879), "Orient alia" (1879–1880) og "Mittheilungen" (1884). "Onomastica sacra" (1870; 2nd ed., 1887) bør også nevnes. Lagardes antisemittisme la grunnlaget for aspekter ved nasjonalsosialismens ideologi, og han påvirket særlig Alfred Rosenberg. Lagarde mente at Tyskland skulle skape en nasjonal form for kristendom som skulle være renset for semittiske elementer og han så på jøder som en «pest» og som «parasitter» som skulle bli tilintetgjort «så raskt og grundig som mulig».[ Nikolaj Ignatov. Nikolaj Grigorijevitsj Ignatov (født i Tishankaya, Nekhajev-regionen, Tsaritsyn-provinsen, død 14. november 1966, Moskva) var en sovjetisk politiker. Ignatov ble medlem av Den røde armé 16 år gammel. Han hadde ingen formell utdannelse, men arbeidet for Det Statlige hemmelige Politi (VchK-OGPU) siden 1921. I 1924 ble han medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti, og ble tildelt ulike oppgaver av partiet i Sentralasia i årene 1930–1932. Ignatov deltok i kurs i marxisme-leninisme, og ledet en partiorganisasjon ved «Gosznak» i Leningrad. I 1936 ble han førstesekretær i Lenin-distriktets partikomité og fikk en nøkkelrolle i Kuybyshev-provinsen. Under den 18. partikongress ble han valgt som kandidat-medlem (1939–1941) av Sentralkomitéen, men ble avskjediget i 1941 og flyttet til en sekundær post i Oryol. I Oryol ble han leder av Oryol-provinsens kommunistparti, og i 1949 ble han utnevnt til førstesekretær av partiorganisasjonen i Krasnodar-provinsen. Under den 19. partikongress (1952) ble han valgt til fullt medlem av Sentralkomitéen. Dens plenum valgte han som kandidatmedlem til stillingen som Formann av det Øverste Sovjets Presidium og sekretær av Sentralkomitéen for perioden 16. oktober 1952 – 5. mars 1953, men en opprivende strid i kjølvannet av Stalins død førte til at han ble avskjediget fra disse embedene. I årene 1952–1953 var han landbruksminister i Sovjetunionen. I 1953 arbeidet han for en kortere periode som førstesekretær i kommunistpartiets organisasjon i Leningrad kommune og som andresekretær i kommunistpartiets organisasjon i provinsen Leningrad. I 1953 ble han flyttet til Voronezh-provinsen, og i 1955 til Gorky-provinsen, hvor han var partileder. Hans støtte til Nikita Khrusjtsjov i juni 1959 medførte at han ble fullt medlem av Sentralkomitéens Presidium 29. juni 1957 – 17. oktober 1961, på en tid da Khrusjtsjovs motstandere ble ekskluderte fra lederskapet. Den 17. desember 1957 ble han også gjeninnsatt som sekretær av Sentralkomitéen, en stilling han hadde frem til 4. mai 1960. I en periode på 7 måneder i 1959 var Ignatov Formann av det Øverste Sovjets Presidium. I perioden 1960–1962 var han visestatsminister for Sovjetunionen og ledet "Statskomitéen for Tilveiebringelse av Landbruksproduksjon", men mistet sitt sete i det Presidiet, da han ikke ble gjenvalgt under den 22. partikongress i oktober 1961. Ignatov fikk igjen stillingen som Formann av det Øverste Sovjets Presidium den 20. desember 1962, og døde i embedet den 14. november 1966. Isak Rogde. Isak Rogde (født 3. februar 1947 på Senja, død 3. januar 2010) var en norsk oversetter. Rogde ble utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1972. Han arbeidet som lærer, forlagskonsulent og fra 1984 som frilans oversetter. Han oversatte godt over 150 bøker til norsk fra dansk, engelsk, russisk, svensk og tysk. Fra 2006 til 2008 var han sendelektor ved Moskvas statsuniversitet. Han var medforfatter av tre bøker om Russland. Isak Rogde fikk Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur i 1989 og Bastianprisen i 2010 for sin oversettelse av Uwe Tellkamps "Tårnet". Dette er første gang Bastianprisen har blitt utdelt posthumt. Han har også blitt tildelt Kirke- og undervisningsdepartementets oversetterpris. Rogde var bosatt i Oslo. Jordveps. Typisk ansikt hos jordveps-hunnen. Et«ankerformet» svart felt. Jordveps eller vanlig veps ("Vespula vulgaris") er en av de vanligste stikkvepsartene i Norge. Utbredelse. Jordveps er utbredt på hele den nordlige halvkule, den er innført til Australia og New Zealand. I Norge finnes den til 70 grader nordlig bredde. Utseende. Jordveps varierer i størrelsen og er mellom 17-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Jordveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps ("Vespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Den kan forveksles med tysk veps ("Vespula germanica"), men kan skilles på ansiktet. Hunner (arbeidere) til jordveps har et markert «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet), mens den tyske vepsen har tre prikker. Det er også noen små forskjeller på mønsteret på bakkroppen. «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos rød veps ("Vespula rufa") og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"). Hanner har ikke et slikt «ankermerke» i pannen og kan skilles fra andre arter, særlig på forskjeller i genitaliene. Levevis. Jordveps er predatore (rovdyr) og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Både jordveps og tysk veps danner kjempestore svermer og bygger store bol, og kan ha opptil 20 000 celler. Bolene til jordvepsen dannes enten i hulrom i jorda eller på mørke steder i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men seint på sommeren dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Kristin Handeland. Kristin Handeland (født 12. januar 1965) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun er ordfører i Fedje kommune i Hordaland fra 2007. Roing under Sommer-OL 1988. Roing var med på det olympiske programmet for 20. gang under OL 1988 i Seoul. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Øst-Tyskland ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Italia med to. Jan Ivar Rødland. Jan Ivar Rødland (født 25. januar 1961) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Granvin kommune i Hordaland fra 2007 til 2011. Rødland er skogbruksplanlegger, og var deltidspolitiker som ordførar i 60 %. Roing under Sommer-OL 1992. Roing var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL 1992 i Barcelona. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Tyskland ble beste nasjon foran Canada og Romania alle med fire gullmedaljer hver. Ingeborg Eliassen. Ingeborg Eliassen (født 1953 i Ballangen) er en norsk forfatter og dramatiker, bosatt i Oslo. Allerede i 1975 fikk hun antatt dikt i Nordnorsk Forfatterlags antologi "Nordfra 1975". Hun var også representert i Nordnorsk Magasins antologi "Ei heil vøa" i 1982. Eliassen er utdannet agronom og har arbeidet to år i Tanzania. Unni Askeland. Unni Askeland (født i 7. juni 1962 i Bergen) er en norsk billedkunstner. Bakgrunn og arbeid. Unni Askeland har utdannelse fra Oslo Tegne- og Maleskole (1982–1983), Kunstskolen i Kabelvåg (1983–1984), Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1984–1985), Vestlandets kunstakademi i Bergen (1985–1986) og Statens Kunstakademi i Oslo (1987–1992). Hun har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på Høstutstillingen, Østlandsutstillingen og Norske Bilder. Hun har også vist bilder i Göteborg, København, Amsterdam og New York. Unni Askeland var i flere år samboer med musikeren Eric Andersen, som hun har fire barn med, og ble på 1980- og 90-tallet en del av kunstnermiljøet omkring Bob Dylan og andre musikerkjendiser i New York. Hun deltok blant annet i performanceprosjekter med Lou Reed. Unni Askeland har flere ganger fått oppmerksomhet i norske massemedier. Blant annet ble mange provosert da hun i 2004 viste en serie litografier og malerier som hun kalte «Munchadopsjoner» der hun bearbeidet Edvard Munchs kjente motiver. Et av bildene var "Vampyr" malt med hoggtenner. Utstillinga ble vist blant annet i Blomqvist Kunsthandel i Oslo og i Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø. I forbindelse med utstillinga «Desire-Destruction» i 2006, som viste malerier med berømtheter fra moderne populærkultur, forklarte Askeland at kunsten også må underholde. Hun fikk også mye omtale i februar 2008 da Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland kjøpte inn fire store malerier, 60 filmstills og en video av henne for 600 000 kroner mot museets innkjøpskomités anbefaling. De tre største maleriene viste filmstjernene Humphrey Bogart og Ingrid Bergman og var utført i en bildestil som mange opplevde som en pastisj på Andy Warhols berømte plakatportretter i silketrykk-teknikk. Unni Askeland bor og arbeider på Kløfta nordøst for Oslo. Hun er gift med maleren og Odd Nerdrum-eleven Sverre Bjertnæs. Gard Folkvord. Gard Per Arne Folkvord (født 10. januar 1969) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Folkvord var vararepresentant til Stortinget i tre perioder fra 1993 til 2005. Han møtte fast fra 1996 til 1997 og fra 2000 til 2001 for henholdsvis Ranveig Frøiland og Grete Knudsen da de var statsråder henholdsvis i regjeringen Jagland og Stoltenberg. Folkvord satt i formannskapet i Odda kommune i Hordaland fra 1991 til 2003 og han var ordfører fra 2007 til 2011. Ved kommunevalget 2011 mistet Arbeiderpartiet en mandat og Gard Folkvord mistet ordførervervet etter at partiet Rødt inngikk et valgteknisk samarbeid med Høyre, NyeOdda, Venstre og Senterpartiet. Etter valgnederlaget uttalte Folkvord til pressen at han var klar til å gå tilbake til sin tidligere jobb ved røsteanlegget på «Zinken». Oskar Moll. Oskar Karl Moll (f.21. juli 1875 i Brzeg nær Breslau – d.19. august 1947 i Berlin) var en tysk maler mest kjent for sine lett abstrakte landskaper, stilleben og portretter Han studerte i München og Berlin, under blant andre Lovis Corinth og dro sammen med sin ektefelle Marg Moll (1884–1977) til Paris hvor de også møtte Henri Matisse. Han ble professor ved det statlige akademiet for kunst og kunsthåndverk i Breslau, og fra 1925 og til nedleggelsen i 1932 også direktør. Livshistorien faller forøvrig sammen med ektefellens inntil han døde i 1947. Marg Moll var mest kjent som billedhugger. Moll skapte bilder som kombinerte lineære strukturer med fargeflater, som ble lyriske og levende gjennom fargekontraster og ornamental motivpresentasjon. Eirik Haga. Eirik Haga (født 16. november 1957) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Vaksdal kommune i Hordaland fra 2007. Hans forgjenger var Øivind Olsnes Fra Høyre. Fikk 44,1 % i Vaksdal kommune og ble i høsten (oktober) 2011 gjenvalgt som ordfører for Vaksdal kommune. Arbeiderpartiet er svært populært i Vaksdal kommune Det beste resultatet ved kommunevalg har vært 56% i 1951 og det minste resultatet 27,30% Roing under Sommer-OL 1996. Roing var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Australia ble beste nasjon foran Tyskland, Romania og Sveits alle med to gullmedaljer hver. Max Erwin von Scheubner-Richter. Ludwig Maximilian Erwin von Scheubner-Richter (latvisk: Ludvigs Rihters; født i Riga, Latvia, død 9. november 1923 i München) var en tysk diplomat og lederfigur i NSDAPs tidligste fase med tysk baltisk bakgrunn. Han ble drept under Ølkjellerkuppet, og det første bindet av Adolf Hitlers bok "Mein Kampf" er dedisert til Scheubner-Richter, sammen med de 15 andre som også ble dret under kuppforsøket. Gunn Berit Lunde Aarvik. Gunn Berit Lunde Aarvik (født 7. oktober 1954) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Voss kommune i Hordaland fra 2007 til 2011. Astrid Farestveit Selsvold. Astrid Farestveit Selsvold (født 25. januar 1964) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Kvam herad i Hordaland fra 2003 til 2011. Barneleker. Barneleker er i utgangspunktet leker for barn. Grunnleggeren av den første barnehagen, Friedrich Wilhelm August Fröbel mente at man gjennom lek kommer i harmoni med verden og Gud. De eldre barnelekene omfattet både inne-, ute- og sangleker, regler og ellinger, senere har elektronikken kommet inn som en viktig del. Skriftlig formidling. De tidligste formene for skriftlig poesi for barn var bruksdikt der man formidlet kunnskap, religion og moral på vers. Det ble skrevet for oppdragere, prester og lærere, og som i hovedsak skulle være til hjelp for minnet mer enn leken. I 1899 utga Bernt Andreas Støylen "«Norske barnerim og leikar»", mest kjent er antagelig Margrethe Munthe med sine "«Kom skal vi synge»" og "«Saa leker vi litt! Sang- og gymnastikleker»". Sangleker. Sangleker er ofte korte rim eller vers der man dramatiserer teksten med dans eller annen bevegelse. Mange av disse sanglekene er de samme i flere land, men med lokale variasjoner, som "«Bro, bro brille»". Navnene varierer også, ikke bare mellom de forskjellige landene, men også ofte i samme land. Imitasjonsleker. Imitasjonsleker gjenspeiler samfunnet og den lokale kulturen, derfor vil disse lekene ha store variasjoner over hele verden. Mor, far og barn er trolig en av de mest vanlige imitasjonslekene. Paradishopping. Opphavet til paradisleken er usikkert, men noen hevder at det kan være relatert til kirkerommet siden det er store likhetstrekk mellom grunnplanen til katedraler og et paradis. Der leken blir en vandringen gjennom en katedral til den avsluttes ved alteret som vandring mot Guds paradis. Fysiske leker. Andre fysiske leker er bl.a. strikkhopping, hoppe tau, gjemsel, blindegjemsel, boksen går, klinkekuler. Fort Hinderdam. Fort Hinderdam, også kjent som Fortet ved Hinderdam'", er et tidligere forsvarsverk som hører til såvel Stelling van Amsterdam og både den gamle og den nye hollandske vannlinjen. Det ligger på en øy i elven Vecht sørvest for fort Uitermeer i sektor Oudekerk. Fortet ligger på grensen mellom de nederlandske provinsene Noord-Holland og Utrecht, ved landsbyen Nederhorst den Berg i den Noord-Hollandske kommunen Wijdemeren. De første fortifikasjonene på denne øyen stammer fra 1629, mens et kvadratisk og forsterket vakthus ble oppført i 1848. Fortet befinner seg mellom fortene ved Uitermeer og Nigtevecht. Fort Hinderdam eies av Natuurmonumenten. Fortet ble i 1996 opptatt på UNESCOs verdensarvliste sammen med resten av forsvarsverkene i Stelling van Amsterdam. Fort Hinderdams hovedoppgave var å kontrollere trafikken på elven og dikene langs den, og å støtte de to andre fortene med sin ildgivning. Tidlig i det 19. århundre ble en ravelin og to lunetter, en på Nigtevechts side av elven og en på Nederhorst den Bergs side føyd til. Vollgraven ved den sydlige lunetten, ved Nederhorst den Berg, er fjernet og lunetten har dermed blitt usynlig i terrenget. Fortet idag. På fortet overvintrer tre ulike flaggermusarter: skjeggflaggermus ("Myotis mystacinus"), brunlangøre ("Plecotus auritus") og vannflaggermus ("Myotis daubentonii"). Planter som Jonsok-klosterklokken (Leucojum aestivum) finnes på øyen, og isfuglen (Alcedo atthis) hekker her. Fortruinen er ikke tilgjengelig. Vannlinjeruten passerer forbi dette fortet. Synnøve Solbakken (ordfører). Synnøve Solbakken (født 11. mai 1957) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun er ordfører i Kvinnherad kommune i Hordaland fra 2007, og ble med det den første kvinnelige ordføreren i kommunen. Kirov (Kaluga oblast). Kirov (russisk: Ки́ров), tidligere kjent som "Pesotsjnja" (russisk: Песо́чня), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolva (ei sideelv til Desna), rundt 140 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 38 900 (2005 est.), 38 893 (folketelling 2002). Bosetningen Pesotsjnja ble grunnlagt i 1745. Den fikk innvilget bystatus og fikk nytt navn, Kirov, til minne om Sergej Kirov i 1936. Sjajkovka flybase ligger 20 km nord for byen. Roing under Sommer-OL 2000. Roing var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL 2000 i Sydney. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Romania ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Liste over Arnold Schönbergs verker. Dette er en liste over Arnold Schönbergs verker. Flat fjærgjellesnegl. Flat fjærgjellesnegl ("Valvata cristata") er et bløtdyr, og hører til en gruppen fjærgjellesnegler som lever i ferskvann. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. Utseende. Flat fjærgjellesnegl er en liten snegl. Skallbredden er opptil 4 millimeter. Sneglehuset har en flat form nesten som hos skivesneglene. Dette skiller arten fra de fleste andre fjæregjellesneglene som har en mer rund skallform (kuleform). Flat fjærgjellesnegl hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tettes med et skallokk (operculum). Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Levevis. Flat fjærgjellesnegl lever i stillestående eller sakterennende ferskvann, og finnes på steder der det er mudder. Flat fjærgjellesnegl er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Sagene brannstasjon. a> som ble født i Sagene brannstasjon 1910. Sagene brannstasjon (opprinnelig kalt "Sagene Brandstation") er Oslos eldste brannstasjon. Byggingen startet i 1913 og stasjonen ble tatt i bruk fra 1915. Sagene brandstation hadde da eksistert først i Maridalsveien 87, før man fra 1872 flyttet til Sagveien 23. Stasjonen lå i bakgården, inne på Hjula Veverier. Da bygget ble reist var adressen Åsengaten 10b, i dag har stasjonen adressen Sandakerveien 58 A. Bygget. Bygget er utformet i jugendstil, og arkitekten bak stasjonen er Balthazar Lange. Portene til brannbilene står tre ved siden av hverandre i byggets midtparti som er fremskutt. Dette er flankert av to symmetrisk komponerte to etasjers bygningsledd med høye, valmede tak. Bygningens vinduer er kurvehankbuede med små ruter i den øverste delen. Organisering. Stasjonen består av fire vaktlag med 13 mann som kjører de tre bilene. Dekningsområdet er mot sør til midt på Grünerløkka, vestover til Ullevål sykehus, Økern og Årvoll i øst og til Nordmarka i nord. Sagene er ved siden av Briskeby brannstasjon de eneste stasjonene med froskemannsberedskap i Oslo. Leif Justers barndomshjem. Revyartisten Leif Juster hadde Sagene brannstasjon (Sagveien 23D) som sitt barndomshjem, da hans far, Just Nikolai Nilsen, var stasjonens formann. Vestlandets kunstakademi. Vestlandets kunstakademi var et kunstakademi i Bergen. Det ble opprettet i 1973 som et privat tilbud om høyere utdanning innen billedkunst i regi av Bildende Kunstneres Forening i byen. Akademiet skulle være et alternativ til studiet ved Statens kunstakademi i Oslo. Vestlandets kunstakademi flyttet i 1984 til C. Sundts gate 53. Studiet var uten eksamen. Vestlandets kunstakademi ble slått sammen med Statens høgskole for kunsthåndverk og design til Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) i 1996. Roing under Sommer-OL 2004. Roing var med på det olympiske programmet for 24. gang under OL 2004 i Athen. Det ble konkurrert i totalt fjorten roøvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Konkurransen ble gjennomført mellom 14. og 22. august. Romania ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Tyskland med to. Dobbeltfirer. "Ukraina, med tiden 6:34.31, ble diskvalifisert på grunn av positiv dopingtest av Olena Olefirenko." Roing under sommer-OL. Roing under sommer-OL. Roing har vært på det olympiske programmet siden Sommer-OL 1900 i Paris. Det var planlagt konkurranser i roing også under Sommer-OL 1896 i Athen, men disse ble avlyst grunnet dårlig vær. Kvinner deltok første gang under Sommer-OL 1976 i Montréal. Inge Reidar Kallevåg. Inge Reidar Kallevåg (født 29. september 1958) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Bømlo kommune i Hordaland i tolv år, fra 1999 til 2011. Fra 2011 er han medlem av fylkesutvalget i Hordaland fylkesting. Fawza Falih. Fawza Falih er en 51 år gammel kvinne fra Saudi-Arabia som i 2008 har blitt dømt til døden for hekseri. Hun skal i følge dommen ha gjort en mann impotent. Hennes tilståelse skal i følge henne selv kommet etter sterk tortur. Myndighetene i Saudi-Arabia her bestemt at Fawza Falih skal halshugges. Lars Lie. Lars Olai Lie (født 3. april 1947, død 9. juni 2010) var en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1984, og i fra 1988 møtte han i formannskapet. I perioden fra 1992 til 1995 var han varaordfører. Han var ordfører i Fjell kommune i Hordaland fra 2007 til sin død, og var inne i sin syvende periode i kommunestyret. Valvata piscinalis. "Valvata piscinalis" er et bløtdyr, og hører til en gruppen fjærgjellesnegler som lever i ferskvann. Utseende. "Valvata piscinalis" er en liten snegl. Skallbredden er bare noen millimeter. Sneglehuset har en rund form. Den hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tettes med et skallokk (operculum). Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Levevis. "Valvata piscinalis" lever i ferskvann, og finnes på steder der det er mudder. Den foretrekker helst rennende vann, men finnes også i stillestående vann. Den tåler også ganske surt vann. "Valvata piscinalis" er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Håkon Matre. Håkon Matre (født 17. mars 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Masfjorden kommune i Hordaland fra 2003 til 2011. Nils Marton Aadland. Nils Marton Aadland (født 9. mai 1962 i Haugesund) er en norsk politiker (H). Han har examen artium fra 1981 og studier i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Aadland var journalist i "Strilen" 1987–1989, nyhetsleder i NorMedia 1989–1991 og ansvarlig redaktør i "Nordhordland" 1992–1999. Aadland var hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Sjøforsvaret 1984–1985, politisk viseformann i Hordaland Unge Høyre 1985–1986, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1986–1988, medlem av Meland kommunestyre 1988–1995, leder i Meland Høgre 1989–1992 og 1999–2004 samt leder i Hordaland Høyre 2004–2008. Han har igjen vært medlem av Meland kommunestyre siden 1999, ordfører siden 2007 samt medlem av Hordaland fylkesting siden 2011. Knut Moe (ordfører). Knut Moe (født 22. august 1960) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er ordfører i Modalen kommune i Hordaland fra 2003. I Modalen er det ikke partipolitiske lister, det er kun Samlingslista og Solrenningslista som stiller til valg, og Moe stiller på Samlingslista. Heptameron. Heptameron er en samling av 72 noveller skrevet på fransk av Margrete av Navarra (1492–1549). Novellene er samlet innenfor en rammefortelling og var inspirert av Giovanni Boccaccios "Dekameronen" (fullført i 1353). Mange av novellene handler om kjærlighet, begjær, utroskap og andre seksuelle og romantiske emner. 72 noveller på 7 dager. En herres spore fester seg i lakenetIllustrasjon fra 1894-utgave av "Heptameron". "Heptameron" ble skrevet med "Dekameronen" som forbilde ved å ha en ytre rammefortelling og bestå av hundre noveller som dekket ti dager (ti ganger ti fortellinger), men ved forfatterens død var bare 72 noveller ferdige, tilsvarende for syv dager i rammefortellingen, derav tittelen som betyr «syv dager». Et annet forbilde var den franske middelalderesamlingen "Les Cent Novelles nouvelles" ("De hundre nye fortellinger", 1492). Novellesamlingen ble trykket første gang i 1558 under tittelen "Histoires des amans fortunez", redigert av Pierre Boaistuau, som tok betydelige friheter med den opprinnelige teksten, foruten at han benyttet kun 67 av fortellingene, mange i forkortet utgave og han utelot mye av det meste vesentlige ved fortellingene. Han endret også novellene og ignorerte deres gruppering i dager slik forfatteren hadde forutsett. En andre utgave redigert av Claude Gruget kom kun et år etter hvor redaktøren hevdet å ha «gjenopprettet den orden som tidligere var blitt forvirret i det første inntrykket». Også prologene og epilogene, som var blitt utelatt av Boaistuau, ble satt inn igjen og verket fikk for første gang tittelen "Heptaméron" (fra gresk έπτά – «syv» og ημέρα – «dag») grunnet tidsrammen på syv dager (ti fortellinger på syv dager) som de første novellene er gruppert i. Rammefortelling. I prologen til "Heptameron" har Parlamente fått hennes ektemann Hircans tillatelse til dristig å spørre fru Oysille om å tenke ut en formålstjenlig syssel mens selskapet, fem herrer og fem damer, venter på en bro skal bli gjenreist over en elv som har flommet over og tvunget selskapet til å vente på et vertshus i Pyreneene i sørlige Frankrike. Som en trofast kristen forslår fruen at de bør alle lese i Bibelen, men Hircan sier at de er alle unge nok til å trenge også andre avledninger. Parlamente foreslår at de som ønsker å skrive fortellinger på samme vis som Boccaccio skal gjøre så, og deretter dele disse med de andre om kvelden. Det ville ta ti dager å gjenreise broen, og hver dag, i en skyggefull lund på en eng skal selskapet dele sine ti fortellinger, totalt hundre stykker. Fortellingene vil bli utgitt om selskapet liker dem. Hver fortelling blir diskutert både i en innledning og i et etterord, noe som gir forfatteren påskudd på psykologiske og filosofiske samtaler om fortellingenes moral som til dels er avslørende for rammefortellingenes personer. Rammefortellingens personer har et ekstra metalag ved at de er tynne forkledninger av personer som sto Margrete av Navarra nær. Den religiøse fru Oysille er eksempelvis hennes mor, Louise av Savoia, og Hircan er forfatterens ektemann, kong Henrik II av Navarra. I en av fortellingene, "Den fromme fyrsten", henspiller på et amorøst eventyr som hennes egen bror, kong Frans I av Frankrike, som han selv har fortalt forfatteren. Margrete av Navarra opplyser selv at alle fortellingene er «historiske», det vil si sanne, noe de alle neppe er. Sammendrag av en novelle. Et eksempel på novellene er Saffrendent som forteller den tredje historien. Denne har handling fra Napoli i Italia under regimet til kong Alfonso. I løpet av et karneval besøker kongens sine undersåtters hjem mens de kappes om gi ham den aller beste gjestfrihet. Da han besøker et lykkelig ungt ektepar blir han grepet av hustruens skjønnhet og han sender hennes ektemann til Roma for noen uker for et oppdiktet ærend. Mens ektemannen er unna vegen lykkes kongen i å forføre hustruen. Etter en tid blir ektemannen mistenksom på hustruens utroskap og venter i stillhet mens han håper på en mulighet for hevn. Ektemannen overbeviser dronningen at han elsker henne og at hun fortjener å bli behandlet bedre av hennes ektemann kongen som vanærer henne ved å gjøre seg til hanrei. De blir enig om sammen å begå utroskap som straff. Når kongen tror ektemannen besøker sine eiendommer besøker han den andres hustru, men isteden drar ektemannen til slottet og til dronningen. Denne affæren foregår i flere år til alle parter er blitt ganske gamle. Som mange fortellinger av denne typen handler Saffredents fortelling om hanreier og utroskap er avhengig av både dramatisk ironi i handlingsgangen og dens effekter. Liv Kari Eskeland. Liv Kari Eskeland (født 21. mai 1965) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Hun er ordfører i Stord kommune i Hordaland fra 2007. Eskeland er også fylkesleder i Hordaland Høyre. Eskeland er utdannet sivilarkitekt, og var daglig leder i Link Signatur før hun ble ordfører. Eskeland er samboer med Svein K. Halleraker og svigerinne til stortingsrepresentant Øyvind Halleraker fra nabokommunen Bømlo. Valvata macrostoma. "Valvata macrostoma" er et bløtdyr, og hører til en gruppen fjærgjellesnegler som lever i ferskvann. Utseende. "Valvata macrostoma" er en liten snegl. Skallbredden er bare noen millimeter. Den hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tette med et skallokk (operculum). Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk. Levevis. "Valvata macrostoma" lever i ferskvann, og finnes på steder der det er næringsrikt vann. Den foretrekker grunne områder, som kanaler og lignende. "Valvata macrostoma" er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene. Systematisk inndeling. Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. Stig Krohn Haaland. Stig Krohn Haaland (født 23. februar 1975 i Haugesund) er en fotballspiller som spiller for 4. divisjonsklubben SK Vedavåg Karmøy. Han var hovedtrener for Sportsklubben Nord i to og et halvt år. Er utdannet Rudolf Steinerpedagog. Han har tidliger vært innom klubbene Vard Haugesund, Haugar, FK Haugesund, Aarhus Fremad, Ham-Kam, Sandefjord (2004) og Breiðablik. William F. Buckley jr.. William Frank Buckley jr. (født 24. november 1925 i New York City i USA, død 27. februar 2008 i Stamford i Connecticut) var en amerikansk konservativ politisk journalist og allsidig forfatter. Levned. William F. Buckley ble født i New York men vokste opp i Frankrike, England og på familiens gård i Sharon i delstaten Connecticut. Han gikk på en privat internatskole utenfor New York og var etterretningsoffiser for OSS under Andre verdenskrig. Han tok ekamen fra Yale University i New Haven i 1950 og kom raskt inn i medias søkelys da han året etterpå skrev sin mest kjente bok "God and Man at Yale" som beskriver den aggressive sekulariseringsprosessen ved Yale. De to følgende årene var han redaktør for "The American Mercury", før han i 1955 grunnla "National Review" som raskt ble USAs ledende konservative tidsskrift. Tidlig på 1960-tallet var Buckley med på å grunnlegge "Young Americans for Freedom", et konservativt ungdomsforbund som ble motoren i Barry Goldwaters primærvalgskampanje i 1963 mot Nelson Rockefeller. I 1965 stilte Buckley upp som New York Conservative Partys kandidat til posten som New Yorks borgermester. Kandidaturen var høyst symbolisk ettersom partiet ikke hadde noen sjanse til å vinne; trass i det fikk Buckley ca 13 % av stemmene. Året derpå fikk Buckley et eget debattprogram på PBS, "Firing Line", der han ble kjent for sin humor ocg snarrådighet. William F. Buckley skrev mange dusin bøker, både skjønnlitterære og vitenskapelige hvorav flere ble bestsellers. I 1991 ble han hedret med the Presidential Medal of Freedom av George H. W. Bush. Edward Backhouse. Edward Backhouse (født 1808 i Darlington i England, død 1879) var en filantrop, forstander blant kvekerne, og forfatter av en historie. Backhouse bodde det meste av sitt liv i Sunderland, der han var partner i familiens bank. Han ble en forstander "Society of Friends" (kvekerne) i 1854. Han var aktiv motstander av "Contagious Diseases Acts". Hans kirkehistoriske verk ble utgitt etter hans død. Edward Hobart Seymour. Edward Hobart Seymour (født 30. april 1840 i Storbritannia, død 2. mars 1929) var en britisk admiral. Han var barnebarn av admiral Sir Michael Seymour og nevø til admiral Michael Seymour. Han fikk sin utdannelse ved Radley College og Eastman's Naval Academy i Southsea. Seymour tjenestegjorde i Svartehavet frem til evakueringen fra Krim i 1856. Etter Krimkrigen ble han kommandert til HMS "Calcutta", onkelen Sir Michael Seymours flaggskip. Dette skipet inngikk i de britiske styrker ved Kina. Han tok del i erobringen av Kanton (desember 1857). På HMS "Chesapeake" tok Seymour del i angrepet på Takufortene i september 1860. I desember 1897 ble Seymour utnevnt til øverstkommanderende for den britiske kinaflåte. Tjenesten var fredfylt frem til Bokseropprøret. Seymour ledet et mislykket fremstøt for å unnsette de utenlandske legasjoner i Beijing. Seymour ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath og ble tildelt Order of Merit. Utnevnelsen til øverste grad av Order of the Bath medførte at han ble adlet. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Noah Wyle. Noah Strausser Speer Wyle (født 4. juni 1971 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespiller. Han er nok mest kjent for rollen som doktor John Carter i TV-serien "ER". Wyle har spilt i både TV-serier og filmer. Kathleen Turner. Mary Kathleen Turner (født 19. juni 1954 i Springfield i Missouri i USA) er en Academy Award-nominert amerikansk skuespiller. Hun ble kjent i løpet av 80-tallet etter at hun hadde roller i filmer som "Body Heat", "Romancing the Stone" og "Prizzi's Honor". Boyd Coddington. Boyd Leon Coddington (født 28. august 1944 i Rupert i Idaho, død 27. februar 2008 i Los Angeles i California) var eieren av Boyd Coddington Hot Rod Shop og stjerne i reality-serien «American Hot Rod» som i Norge ble sendt på Discovery Channel. Han er blant annet kjent for å ha designet Cadzillaen, en spesialbygget bil basert på en 1950-talls Cadillac-modell til rockeren Billy Gibbons i ZZ Top. Biografi. Coddington vokste opp i Rupert i Idaho, der han fikk sin første bil, en 1931 Chevrolet-truck da han bare var 13 år gammel. Han gikk på maskinist handelsskole ved Idaho State University og gjennomførte et treårig lærlingeprogram. I 1966 flyttet han til California og begynte med å bygge hot rods om dagen og arbeide som maskinarbeider om natten. Han ble snart kjent for å bygge unike hot rods og i 1977 åpnet han sitt eget verksted, Hot Rods by Boyd, i Cypress i California. Hans første kunde var Vern Luce som eide en '33 coupe. Denne ombygde bilen vant prisen Al Slonaker Award ved Oakland Roadshow i 1981. I 1988 startet Coddington Boyds Wheels Inc for å bygge og selge spesialbygde bilhjul laget av aluminium. I 1997 ble Coddington (sammen med sin daværende designer Chip Foose) opptatt i æresbevisningen Hot Rod Hall of Fame. I 1998 måtte Coddington reorganisere Boyds Wheels på grunn av en konkurs. Coddington mottok Daimler-Chryslers designpris to ganger, og Coddingtons byggverk har vunnet prisen Grand National Roadster Shows æresbevisning «America's Most Beautiful Roadster (AMBR)» hele 7 ganger.. 7. april 2005 erklærte Coddington seg skyldig i bedrageri. Coddington hadde registrert komplette spesial- og håndbygde biler som veteranbiler for å unngå utslippskrav og skattekonsekvenser. Frem til sin død hadde Coddington et verksted på 5,000 m² i La Habra i California med 70 ansatte. Coddington ble innlagt på sykehus like etter vinterferien 2007/2008. Han ble sendt hjem, men klagde på fortsatte vansker og ble innlagt på et sykehus nær hjemmet sitt (Presbyterian Intercommunity Hospital i Whittier). Etter å ha fått en diagnose der, ble han operert i all hast. Han døde 27. februar 2008, den offisielle dødsårsaken var komplikasjoner forbundet med diabetes, svikt i lever og nyrer. DS «Turisten». DS «Turisten» er en dampbåt bygget på Nylands mekaniske verksted i Christiania (Oslo) i 1887. Båten var byggenummer 65. DS «Turisten» gikk som passasjer- og godsbåt på Haldenkanalen fra 1887 til 1963. I 1967 ble skroget senket i Femsjøen. 30 år senere, i 1997 så DS «Turisten» igjen dagens lys, da skroget ble hevet og drømmen om atter engang å se Haldenvassdragets dronning på kanalen kom et skritt nærmere en realitet. DS «Turisten» kom etter hvert til verftet Hansen & Arntzen i Stathelle hvor skipet har gjennomgått en fullstendig restaurering siden 1997 og frem til juni 2009. 6.-7. juni ble hun slept fra Stathelle og inn til Halden til stor festivitas. 8.-9. juni ble hun fraktet på land opp til Femsjøen, hvor hun ble sjøsatt, 42 år etter at hun ble senket. Skipet fremstår i dag kanskje enda vakrere enn hun noengang har vært, etter at det har vært brukt godt over 40 millioner kroner på arbeidet med å bringe båten tilbake til den stand hun var etter restaureringen i 1927. Navnet «Turisten» ble ikke godkjent av sjøfartsdirektoratet, siden det allerede fantes et annet fartøy med det navnet: MS «Turisten» (som også trafikkerte Haldenkanalen). Skipet ble derfor først døpt «Tur», men i 2010 ble MS «Turisten» omdøpt MS «Strømsfoss», og DS «Turisten» kunne få tilbake sitt gamle navn. Skipet eies av Alf Ulven og Tore Aksel Voldberg gjennom et felles eid aksjeselskap, D/S Turisten AS. Båten ligger nå ved sitt faste fremtidige tilholdssted, Strømsfoss i Aremark. Herfra har hun fra sommeren 2010 tilbudt passasjertrafikk langs de gamle vannveiene fra Tangen brygge i Tistedal til Skulerud i nord. Inntil videre er slusene i Ørje stengt på grunn av krepsepest, slik at vannveien foreløpig kun kan trafikkeres opp til Ørje. Båten var ikke i trafikk sommeren 2011 på grunn av maskinrestaurering og må prøvekjøres før det tas beslutnig om trafikk sommeren 2012. Daglig leder i D/S Turisten AS er Ole Svendsby. Rederiet har kontor i Aremark Næringspark. Jøstølen. Jøstølen er ei bygd som ligger på den sørvestlige siden av Fast-Smøla på Nordmøre. Bygda har i dag til sammen åtte husstander. Folketallet på Jøstølen har som i de fleste kystbygder gått ned, men har nå stabilisert seg på vel 20 innbyggere. Bygda har eget forsamlingshus som er i bruk, det er et anlegg med rorbuer for utleie og det er to gårdsbruk som driver med melkeproduksjon. Navnet Smøla kommer for øvrig av at øya har en ”oppsmuldret” skjærgård rundt seg, smol som det var skrevet på norrønt betyr knust eller oppsplintret. Jøstølen er første gang nevnt i skattelister fra 1610. Da var skrivemåten Jødstøffle, etter som årene gikk varierte det mellom Jødstoel, Jødstølle, eller Jøttstøll. Så gikk de over til å skrive Jøstøll. Fra 1700 skrev de Giøstølen og mye av denne skrivemåten er beholdt fram til våre dager. I dag skrives navnet på bygda Jøstøl og slektsnavnet er Gjøstøl. Jøstølen finner vi nevnt som eget bruk i 1610 i skattelistene, men vi har grunn til å tro at Jøa (naboøya) har brukt området som støl (beite) fra høymellomalderen, altså i mellom år 1000 til 1350, men det er ikke kjent om bygda hadde det samme navnet da. Opprinnelsen av navnet Jøa er ukjent, men kan komme av et gammelt ord som betyr avkom. Øya Jøa kunne ha blitt sett på som ei halvøy ut fra fastlandet, men så blitt avskilt av sundet som går mellom Jøstølen og Jøa. I begynnelsen var Jøstølen kun et bruk, men etter hvert ble bruk etter bruk fradelt og flere hus ble bygget rundt om. Spartacus (film). "Spartacus" er en amerikansk film fra 1960, i regi av Stanley Kubrick og basert på en roman av Howard Fast ved samme navn, inspirert av den virkelige personen Spartacus' liv og hans slaveopprør under den trejde slavekrig mot romerne. Spartacus blir i filmen spilt av Kirk Douglas og dette blir sett på som som en av hans mest berømte roller. Handling. Historien handler om den berømte Spartacus, som etter selv å ha vært slave, nærmere bestemt gladiator, ledet et stort slaveopprør imot det romerske herredømme. Slavenes intensjon var å flykte fra landet og komme tilbake til deres hjemsted eller bare vekk fra slavetilværelsen, derved å oppnå frihet. «I am Spartacus!». Filmens mest kjente sekvens er hvor slavene er blitt tatt til fange etter opprøret og romerne ber dem om å utpeke sin leder, Spartacus, mot at romerne skåner deres liv. I stedet reiser hver enkelt av de andre slavene seg opp, og erklærer seg som Spartacus med utropet «I am Spartacus» ("Jeg er Spartacus") og vil derved dele skjebne med Spartacus. Dette er ofte blitt parodiert. Den mest kjente er kanskje fra Monty Pythons "Profeten Brians liv og historie". Brian er en av en gruppe som skal korsfestes, og da en vakt kommer for å løslate Brian og spør hvem han er, roper alle fangene «I am Brian». Audny. Audny er et norsk og svensk kvinnenavn dannet av de norrøne ordene "auðr", «fremgang, hell, rikdom», og "nýr", «ny, ung». "Ödhny" er en gammelsvensk form av navnet. Utbredelse. Navnet er svært lite brukt utenfor Norge, og er et nokså sjeldent navn også i Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Audny i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Betsy Clifford. Elizabeth «Betsy» Clifford (født 15. oktober 1953 i Ottawa) er en tidligere canadisk alpinist. Høydepunktet i Cliffords karriere var VM-tittelen i storslalåm under VM 1970 i Val Gardena. I tillegg tok hun en sølvmedalje i utfor under VM 1974 i St. Moritz. I verdenscupen vant hun tre renn, ett i storslalåm og to i slalåm. 71 gikk hun til topps i slalåmcupen sammenlagt, sammen med Britt Lafforgue. Eilif Holm. Eilif Holm (født 5. august 1928, død 19. februar 1998) ansatt i Rikstrygdeverket, men mest kjent som jazzmusiker (vibrafon og klarinett) og orkesterleder, deltakende fra flere innspillinger på 50-tallet. Han ledet egen Eilif Holm Quartet med Per Nyhaug perkusjon, Ragnar Robertsen klarinett og Erik Amundsen/Rolf Windingstad bass. Sporadisk bidro også Erik Andresen saksofon. Denne "kammerjazz"-kvartetten hadde egen post i NRK radio. Holm bidro dessuten til utgivelser med Rowland Greenberg (1953), Frank Ottersen (1956), Robert Normann (1961), Norwegian All Star konsert (1958) og den Egil Monn-Iversen ledede besetningen til filmen "Line" (1961). Hans siste opptredener var tidlig på 70-tallet. Holms allsidige virke inkluderte studier ved Landbrukshøyskolen, opptredener ved Nationaltheatret. Han var far til Espen Beranek Holm. Erna. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Erna i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Preimplantasjonsdiagnostikk. Preimplantasjonsdiagnostikk også kjent som PGD(pre-implantation genetic diagnosis), er prosedyrer innenfor medisin og (klinisk)genetikk som utføres på embryo før de settes i en livmor. Noen ganger utføres dette også på kjønnsceller før befruktning. En av fordelene med PGD, er at man kan unngå abort, og medføre mindre belastning for kvinnen. Metoden kan nesten sikre at barnet ikke får sykdommen som blir selektert bort. PGD er knyttet til assistert befruktning, fordi embryoet eller gametene må være ute av kroppen for at man skal kunne foreta gentestingen. Begrepet preimplantasjonsdiagnostikk er et upresist uttrykk, fordi diagnose i medisinen betyr å identifisere en sykdom eller dens årsak ved å se på analysere symptomene. Embryo og kjønnsceller er ikke rammet av sykdom på denne måten, men de kan ha genetiske forutsetninger for å utvikle sykdom på et senere stadium. Historie. I 1967, rapporterte Robert Edwards og David Gardner at de hadde gjennomført vellykket kjønnsbestemmelse av blastocyster hos kaniner. Med dette hadde man kommet det første skrittet i retning PGD. In vitro-fertilisering for mennesker ble ikke fullstendig utviklet før på 80-tallet, da PCR-teknologien ble oppfunnet. De første vellykkede forsøkene på PGD ble gjort av et forskerteam i 1989, der man forsøkte å velge bort embryo med risiko for cystisk fibrose. De innledende forsøkene hadde blitt publisert noen år tidligere. I disse banebrytende forsøkene, ble PCR brukt til å velge kjønn til barn der foreldrene var bærere av kjønnsbundne sykdommer. Metoden blir i noen tilfeller anvendt for å redde barn med alvorlige sykdommer, ved at foreldre kan velge å få donorbarn med riktig vevstype. Stamceller fra nyfødtes navlestrengblod kan dermed brukes til å behandle syke søsken. Etikk. Det er en rekke etiske problemstillinger knyttet til preimplantasjonsdiagnostikk. Lovgivningen i Norge, og i mange andre land, har derfor vært streng på dette området. I 2008 kom en ny bioteknologilov som blant annet åpnet for diagnotisering av embryo der foreldre er bærere av alvorlige genetiske sykdommer, og i tilfeller der man trenger stamceller til eldre søsken. Kunstakademi. Et kunstakademi er en sammenslutning av betydningsfulle kunstnere, en læreanstalt for billedkunst eller en kombinasjon av dette. Kunstakademier som kunstnerselskap kan tilsvare vitenskapsakademier, mens de som steder for høyere kunstutdanning kan sammenliknes med universiteter. De er vanligvis eid og drevet av staten, og lærerne kalles ofte professorer. Historikk. Kunstakademiene har sitt opphav i de italienske Sankt Lukas-gildene under middelalderen. Disse gildene var kunstnerlaug som var oppkalt etter malernes skytshelgen evangelisten Lukas. De spredte seg til flere steder i Europa, men ble på 1600- og 1700-tallet erstattet av kunstakademier som overtok utdanninga av nye utøvere og andre funksjoner i fagets interesse. I Norge. I Norge ble Den kongelige tegneskole, seinere kalt Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, dannet i Oslo i 1818, mens Statens Kunstakademi ble etablert i 1909. Fra 1996 er disse undervisningstilbudene en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Vestlandets kunstakademi ble opprettet i 1973. Den gikk inn i Kunsthøgskolen i Bergen i 1996. Kunstskolen i Trondheim ble statlig kunstakademi i 1987 under navnet Kunstakademiet i Trondheim (KIT). KIT ble fra 1996 innlemmet iNorges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) som en del av fakultet for arkitektur og billedkunst. I 2007 kom kunstakademiet i Tromsø. Amadeus (film). "Amadeus" er en amerikansk Oscar-belønnet biografisk film om Wolfgang Amadeus Mozart fra 1984. Filmen ble regissert av Milos Forman. Den er basert på skuespillet Amadeus av Peter Shaffer. Handling. Den gamle musikeren og komponisten Antonio Salieri sitter og forteller for en prest om hvordan hans liv ble påvirket av Mozart. Den unge komponisten Mozart later til å være elsket av Gud (Ama-deus), ettersom alt han gjør, er så fantastisk mye bedre enn Salieris musikk noensinne kommer til å bli. På et mentalsykehus i begynnelsen av 1800-tallet (i slutten av filmen sier han at han ble plaget i 32 år etter Mozarts død). Mozart døde 5. desember 1791) treffer vi Antonio Salieri, tidligere hoffkomponist i Wien. Han har fått en prest tilsendt for å kunne bote for sine synder, da han påstår å ha drept Mozart. Det er via Salieris samtale med presten vi får høre hele historien om Mozarts og Salieris liv. Gjennom Salieris halvtåkede, bitre øyne får vi se hans versjon av Mozarts storhetstid i Wien, og til og med litt om hvordan det hele begynte, når Mozart turnerer rundt som femåring og får alle til å måpe, hvordan Salieri så gjerne ville leve som Mozart, og blir overlykkelig når hans far dør så han får flytte inn til byen for å utvikle sine musikalske ferdigheter. Hele filmen gjennomsyres av Salieris nesten psykotiske tanker, og lar Salieri stille spørsmålet: Hvorfor la Gud sin elsk på Mozart? Denne (ifølge Salieri) uforskammede drittungen? Når Salieri har ofret sitt liv og kyskhet, og likevel aldri kan nærme seg det talent som Mozart besitter, oppfatter han det som en straff fra Gud som forbitrer hele hans liv. Utendørsscenene ble tatt opp i Malá Strana, Prahas gamle bydel. Noen innendørsscener ble tatt i Den spanske sal i Hrad, Prahas festning like over. Muskedunder. En muskedunder er en kort muskett med en konisk eller traktformet løp. Muskedunderen var som oftest ladet med flere prosjektiler. Selve navnet er en blanding av muskett og det nederlandske «donderbus» som betyr tordenpipe. Den vide åpningen tjente to funksjoner: Muskedunderen var lettere (og derved raskere) å lade, og når den ble ladet med flere prosjektiler gav løpet en viss spredning. Det finnes eksempler med hjullås, men de aller fleste ble designet for flintlås. Med utviklingen av perkusjonslås på begynnelsen av 1800-tallet ble det mulig å lage repetervåpen, og muskedunderen mistet sin betydning. Det finnes to grunnleggende løpstyper for muskedundere. Våpen fra 16- og 1700 tallet hadde ofte en lang sylindrisk del av løpet og var bare utvidet nære munningen. Disse var først og fremst ment for å skulle kunne lades raskt, og den sylindriske delen av løpet sørget for at det bare ble minimal spredning ved bruk av flere prosjektiler. Senere muskedundere fra midten av 1700-tallet og fremover, særlig dem produsert i England hadde en konisk fasong på hele løpet, og gav reell spredning av prosjektilene. De fleste muskedunderløp ble støpt i messing eller bronse slik som samtidens kanoner, men det fantes også muskedundere med løp av jern. Muskedunderen ble taktisk bukt slik man ville bruke en maskinpistol eller avsaget hagle i dag. Den var et vanlig alternativ til karabin for ryttersoldater og mannskaper på krigsskip, og var favoritt blant landeveisrøvere og vognkusker som skulle beskytte seg mot dem. Norske skisoldater på 16- og 1700-tallet ble i noen tilfeller utstyrt med muskedunder i stedet for muskett. Muskedunder må ikke forveksles med musketoon, en kortløpet muskett til bruk for ryttere og jegersoldater på 17- og begynnelsen av 1800-tallet Onkel Skrue i Donald Duck bruker ofte en muskedunder for å forsvare pengebingen sin. Iván Helguera. Ivan Helguera (født 28. mars 1975 i Santander) er en tidligere spansk fotballspiller. Han har per dags dato lagt opp, men er mest kjent for å ha spilt i Valencia CF, Real madrid og for. Nesten hele karrieren han har han vært i Real Madrid. Han var blant annet med på så slå Valencia i mesterligafinalen i 2000. Tidligere klubber: Manchego, Albacete, AS Roma og Espanyol. Solidus. Solidus har flere betydninger. De fleste har vel hentet navnet fra den bysantinske myntenheten solidus. Day for Night. "Day for Night" er et studioalbum fra 1999 av den amerikanske progressiv rock-gruppa Spock's Beard. Sporene 8 til 14 er alle en del av den episke fortellingen «The Healing Colors of Sound». Sporliste. Alle sanger er komponert av Neal Morse, unntatt hvor annet er notert. Silke (navn). Silke er et tysk kvinnenavn. Det er en kjæleform av "Cecilia" som har opprinnelse i det romerske familienavnet "Caelius" dannet av det latinske ordet "caelum", «himmel». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Silke i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lada (navn). Lada er et slavisk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Lado", som har usikker opprinnelse. Det har blitt tolket som et gudenavn for en kjærlighetsgud, men dette er omstridt. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lada i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Marine (navn). Marine er et fransk kvinnenavn med opprinnelse i det romerske familienavnet "Marinus", som har usikker opprinnelse. Det kan være avledet av navnet "Marius" eller av det latinske ordet "marinus", «fra sjøen». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Marine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Avledet anke. Avledet anke er et begrep innen norsk sivilrett. Tidligere kalt aksessorisk motanke i tvistemålsloven, men ved ikrafttredelsen av "tvisteloven av 2005" den 1. januar 2008 ble begrepet aksessorisk motanke erstattet med avledet anke, uten at det innholdsmessige er endret. Begrepet kjæremål ble videre tatt bort ved den nye loven og erstattet med begrepet anke. Det som tidligere het aksessorisk motkjæremål vil derfor også være en avledet anke etter 2005-lovens terminologi. Reglene om avledet anke følger av tvisteloven § 29-7. At anken er avledet eller aksessorisk vil si at den er uselvstendig, og dermed at retten til å bruke den er betinget. I saker hvor en part da ikke har selvstendig ankerett, kan han likevel reise en avledet anke dersom en motpart med selvstendig ankerett anker rettsavgjørelsen. Dette gjelder likevel ikke når motpartens anke kun er begrenset til anke over saksbehandlingen. Motsatsen til en avledet anke er en "selvstendig motanke", der er ikke ankeretten betinget av den annen parts disposisjoner. En part kan være uten selvstendig ankerett fordi det ikke finnes noe grunnlag for ankerett, feks. hvor en tvistegjenstand har liten verdi. Parten kan også ha mistet ankeretten ved å oversitte frister, eller han kan tidligere ha sagt fra seg (frafalt) retten etter tvl. § 29-6. Dette følger av tvl. § 29-7, 1. ledd. En avledet anke avhenger videre av at motpartens anke blir avgjort i realiteten, altså at denne ikke blir trukket tilbake av motparten eller avvist av retten. I motsatt fall følger det av tvl. § 29-7, 4. ledd at den avledede anken også faller bort. Rettsgebyret for en avledet anke er i 2012 på 24R, det vil si 20 640 NOK (24 ganger gebyret på 860 kroner). Dersom den blir avvist, nektet fremmet eller hevet likevel kun 2R (1 720 kroner). Inge. Inge er et fornavn som brukes både som kvinnenavn og mannsnavn. Begge formene har opprinnelse i det norrøne "ing" og det germanske "ingwaz", som betyr «stamfar, stammor». Utbredelse. Som kvinnenavn er Inge mest utbredt i Danmark og Tyskland, mens som mannsnavn er Inge mest brukt i Sverige. I Norge er Inge mest brukt som mannsnavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Inge i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Inge i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vail. Vail er et vintersportssted i Eagle County i Colorado. Vail er det største vintersportsstedet i USA. VM i alpint ble arrangert her i 1989 og 1999. Ca. 60 km vest for Vail ligger Eagle County Airport med daglig flyforbindelse med Denver International Airport. Avhengig av årstidene går det også fly til f.eks. Chicago og New York. Erik Gaardløs. Erik Gaardløs (født 3. april 1878, død 15. januar 1937) var ordfører i Kolbu kommune i 1935 og 1936. Han representerte Det radikale Folkeparti (Arbeiderdemokratene). Gaardløs døde midt i valgperioden, og varaordfører Claus Smedsrud måtte ta over som ordfører. Gaardløs vokste opp på garden "Gaardløs Nordre", som sønn av gardbruker "Halvor Eriksen Gaardløs" og "Inge Maria Torkilsdatter (f. Gaardløs)". Han ble i 1910 gift med nabojenta "Tonette L. Gaardløs". Samme år tok han over sine svigerforeldres eiendom, "Gaardløs søndre". Erik Gaardløs var medlem av Kolbu herredsstyre fra 1910 til sin død, med unntak av perioden 1916-19. Fra 1920 satt han i formannskapet. I ei årrekke var han formann i forliksrådet og medlem av arbeidsnemnda for Småbruk- og Boligbanken. Gaardløs var også den første gjeldsmeglingsmannen for Kolbu. Ravrommet. Ravrommet, også kalt Ravkammeret, er et berømt russisk kunstverk som er forsvunnet siden andre verdenskrig da det ble stjålet av nazistene. Det var et opprinnelig tysk kunstverk laget under Fredrik I av Preussen til hans slott utenfor Berlin. Sønnen, Fredrik Vilhelm I av Preussen var imidlertid ikke like kunstinteressert og gav kunstverket til tsar Peter den store av Russland som et symbol på det gode forholdet mellom datidens Preussen og Russland. Etter å ha stått noen år i Vinterpalasset ble Ravrommet i 1755 flyttet til Jekaterinaslottet. Her ble det stående i 200 år inntil nazistene invaderte Sovjetunionen og tok det med seg til Königsberg (dagens Kaliningrad) hvor tyske kunsteksperter satte det opp i Königsberg slott. Da sovjetiske styrket nærmet seg mot slutten av krigen ble Ravrommet nok en gang pakket sammen og flyttet ned i slottets kjeller. Men da sovjetiske styrker inntok slottet var kunstverket sporløst forsvunnet. Borgerjournalistikk. Som med profesjonell journalistikk vil kvaliteten på borgerjournalistikk variere, og avhenge av den som skriver og hvor mye tid som er lagt ned før publisering. Ofte vil borgerjournalistikk ta en form som minner om nyhetsoppdateringer fra for eksempel Bloomberg LP, hvor viktige markedsfakta blir publisert kort og konsist så raskt som mulig. I motsetning til profesjonelle journalister som vanligvis publiserer hos sin arbeidsgiver, publiserer borgerjournalister sitt materiale på egen blogg, i et nettforum, på en fildelingstjeneste slik som YouTube, eller på et eget borgerjournalistisk nettsted. På samme måte som nyhetsbyråer oppdaterer og av og til korrigerer sine første rapporter om en begivenhet, vil borgerjournalistiske publikasjoner ofte bli gradvis utvidet og forbedret, enten av den opprinnelige skribenten eller av andre som har tilgang til bedre informasjon etter hvert som saken utvikler seg. Det finnes ingen fasit på hvordan en borgerjournalist bør velge å formidle et tema eller en nyhet, og borgerjournalister benytter seg derfor av et vidt spekter av stilarter på samme måte som journalister gjør det. Noen borgerjournalister foretrekker å dobbeltsjekke opplysninger før publisering slik det er vanlig blant profesjonelle journalister, mens andre foretrekker å gjøre informasjon tilgjengelig umiddelbart og overlater til andre å korrigere eventuelle feil. Da mange borgerjounalister er mer aktive brukere av internett enn de fleste journalister, kjennetegnes borgerjournalistikk av at det ofte er bedre kildehenvisninger en det som er vanlig i tradisjonelle medier, gjerne med direkte lenker til originalkilder slik som pressemeldinger, utenlandske nyhetspublikasjoner eller forskningsrapporter. Med borgerjournalistikk er det derfor ofte lettere for leseren å vurdere om bildet som tegnes av nyhetsformidleren samstemmer med tilgjengelige fakta. Ved at detaljer om originalkilder ikke holdes skjult kan leseren også selv lettere kunne sette seg inn i faktagrunnlaget, og slik gjøre seg opp en opp en selvstendig mening. Det er ingen enighet om hvilken sjanger og metode som er best egnet for borgerjournalistikk. Hva som representerer god, og hva som representerer dårlig borgerjournalisme vurderes også forskjellig av ulike lesere. De som er tilhengerne av borgerjournalistikk fremhever fordelen ved at borgerjournalisme i større grad enn tradisjonell journalisme er transparent, og at stoff i mindre grad blir servert "ferdigtygd" for leseren uten detaljerte kildehenvisninger. Borgerjournalister selv er ofte også opptatt av at det stilles spørsmål ved objektiviteten til etablerte medier, og mange mener borgerjournalisme kan bidra til at viktige saker og fakta som ellers blir fortiet eller lite omtalt i tradisjonelle medier, får oppmerksomhet. Tilhengere av borgerjournalisme påpeker også at det ved dugnadsprosjekter slik som for eksempel Wikinews eller nyhetsforum hvor det kan være hundrevis av bidragsytere, er mulig å sammenfatte detaljert informasjon om en nyhetssak mye raskere enn det som er mulig ved hjelp av tradisjonell journalistikk, hvor det som regel ikke er mer enn en håndfull journalister som samarbeider om en enkelt sak. At ansatte fra internasjonale nyhetsbyråer i økende grad blir observert som deltagere på private nettfora hvor nyheter blir rapportert og analysert tolkes av noen som en indikasjon på at borgerjournalistikk allerede har fått betydelig innflytelse på det internasjonale nyhetsbildet. Kritikk. Kritikere av borgerjournalistikk er ofte selv journalister, og hevder gjerne at det er nødvendig med spesialutdannelse for å kunne rapportere nyheter tilfredsstillende. Videre hevder kritikere av borgerjounalistikk ofte at vanlige borgere har liten troverdighet sammenlignet med profesjonelle journalister som er betalt for å skrive om bestemte saker, ofte under veiledning av en erfaren redaktør. I Norge har borgerjournalisme vært mye debattert i pressekretser. Mange norske journalister mener borgerjournalistikk bør foregå etter samme mønster som profesjonell journalistikk og helst i regi av profesjonelle journalister som dem selv. Det har også vært foreslått at norske borgerjournalister bør følge den særnorske "vær varsom plakaten" norsk presse har utviklet, og at borgerjournalistisk materiale bør forhåndsgodkjennes av en redaktør før det tillates publisert, slik det er vanlig i tradisjonelle medier. Noen borgerjournalister mener imidlertid at norske medier ikke er noe godt utgangspunkt når det gjelder kvalitet og etikk, og at borgerjournalister i Norge vil være best tjent med å distansere seg fra norske pressetradisjoner. Diskusjonen som foregår om borgerjournalistikk minner på mange måter om diskusjonen omkring Wikipedia. Noen argumenterer for at det ikke er mulig å få til noe nyttig og informativt ved å la hvem som helst slippe til med sin kunnskap, mens andre vil hevde at dette er mulig. Noen hevder demokratiseringen av medielandskapet er uheldig, mens andre ønsker forandringene velkommen. Nettsteder internasjonalt. I flere land har borgerjournalistikk allerede hatt stor gjennomslagskraft. Den sørkoreanske borgeravisen OhmyNews som har over 80 000 bidragsytere er kanskje det borgerjournalistiske nettstedet som er best kjent i Norge. Den engelske utgaven av Wikinews vokser også raskt, og artiklene er som på Wikipedia ofte et resultat av mindre bidrag fra flere bidragsytere. Den norske utgaven Wikinytt har relativt liten aktivitet. I februar 2008 lanserte CNN nettstedet iReport.com, hvor alle som vil kan laste opp egenproduserte nyhetsartikler, foto og videoer uten forhåndsredigering, og hvor CNN kan bruke innsendt materiale i sine globale nyhetssendinger. Som med andre samfunnstrender, henger utviklingen av borgerjournalistikk i Norge foreløpig litt etter utviklingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Mens for eksempel uavhengige politiske bloggere har hatt betydelig innflytelse på nyhetsbildet i de siste valgkampene i USA, har noe lignende ikke forekommet i Norge enda. Det har vært foreslått at dette kan kan ha sammenheng med det relativt lave folketallet i Norge, og den generelle negative holdningen blant norske journalister til publikumdeltagelse i samfunnsdebatten. En annen årsak kan være at mange nordmenn har vokst opp i en tid da staten hadde monopol på kringkasting, og derfor foretrekker nyheter i et ensrettet format. Norske nettsteder. Noen eksempler på norske nettsteder som har vært pionerer innenfor borgerjournalistikk i Norge er Document.no, Borgerjournalistene.org, Root.no, Viamag.net, ABC Nyheter, iNorden.no og Deldet.no. I tillegg publiserer en rekke mindre norske nettsteder og enkeltblogger materiale som av mange vil regnes som borgerjournalistikk. Richard Parker. Richard Parker (født 15. februar 1914 i Stanmore, Middlesex, død september 1990) var en engelsk forfatter, mest kjent for sine barne- og ungdomsbøker. Han var en produktiv forfatter, og flere av hans beste beste bøker tilhører sjangrene "oppvekstskildringer" og "guttebøker / adventure". På norsk er han bare kjent for fem korte lettlest-bøker. Dag Frognes. Dag Reidar Nome Frognes (født 15. desember 1968) er en norsk tegner, illustratør og forfatter. Han debuterte i 1998 med "Tordenskiold: Admiral og rebell", rikt illustrert av forfatteren. Boken innbrakte ham Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris for barne- og ungdomslitteratur. Som illustratør har han senere spesialisert seg på maritim historie. Frognes har også forfattet historier for tegneseriebladet Fantomet siden 2000, da han debuterte med historien "Zombiemakeren" i nr. 19, tegnet av Joan Boix. I 2002 debuterte han også som tegner av Fantomet, med historien "Eldorado" i nr. 2 og 3. Han har også tegnet forsider for tegneseriehefter, blant annet for Fantomet og Agent X9. Patricia Emonet. Patricia Emonet (født 22. juli 1956 i Sallanches) er en tidligere fransk alpinist. I løpet av karrieren vant hun fire renn i verdenscupen, ett i storslalåm og tre i slalåm. 73 vant hun disiplincupen i slalåm. I totalsammendraget endte hun på tredjeplass, slått av østerrikerne Annemarie Moser-Pröll og Monika Kaserer. Privilegiebrev. Privilegiebrev er et dokument som inneholder bestemmelser om fortrinnsrett der en spesifikk person favoriseres. Utstederen av privilegiebrev var staten — "Kongelig privilegiebrev". Den mest kjente forordning var sagbruksprivilegiene fra begynnelsen av 16-hundretallet. Privilegiebrev ble som regel utstedt til personer som ønsket å starte en mer omfattende virksomhet, for eksempel et jernverk der ressurser i form av vannkraft og trekull var nødvendig, Moss Jernverk (1704–1875) er et eksempel på en virksomhet som ble etablert ved privilegiebrev. Privilegiene skapte et slags lokalt monopol og sørget for å forsikre at de nødvendige lokale ressursene skulle være tilstrekkelig for virksomheten. I dag brukes ordet konsesjon i lignende sammenheng. Doris de Agostini. Doris de Agostini-Rossetti (født 28. april 1958 i Airolo) er en tidligere sveitsisk alpinist. Utforspesialisten de Agostini vant sin første seier i verdenscupen i 1976 i Bad Gastein. Det skulle imidlertid ta fem år før hun kunne gjenta bedriften, denne gangen i Schruns. I sesongene 81 og 82 kom hun på andreplass i sammendraget i utforcupen, etter henholdsvis Marie-Therese Nadig og Marie-Cécile Gros-Gaudenier). Sesongen 83 vant hun utforcupen sammenlagt. Totalt vant hun åtte enkeltrenn i verdenscupen. Under VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen tok hun bronse i utfor, etter Annemarie Moser-Pröll og Irene Epple. Hun la opp etter sesongen 1982/83. Pia. Pia er et kvinnenavn med opprinnelse i det latinske ordet "pius", «from, respektfull, hederlig». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Pia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kjell Johansen. Kjell Johansen (født 12. april 1932 i Trondheim) er en trøndersk jazzmusiker (trommer og trompet) og orkesterleder. Hans aktive musikerkarriere starter 1951, etterhvert som medvirkende i Harry Waagens orkester, de NM i Jazz-vinnende Modern Swing Group og Modern Jazz Quintet, samt Asmund Bjørkens besetninger. Hans Kjell Johansen Experimental Band (1951–53) var en oktett, inspirert av Miles Davis' tubaorkester, og besto blant annet av Ivar Børsum og Ragnar Robertsen saksofon, Henrik Klavenes bariton, Karl Otto Hoff/Egil Johansen trommer og Arne Hermandsen, samt Erik Amundsen bass. Senere var han i den unge Bjørn Alterhaug sekstett (1969–72) og Ove Stokstads orkestre. Johansen oppnådde å spille med to av jazzens storheter: Ben Webster (16. mars 1970 i Trondheim, private opptak med Tore Sandnæs og Bjørn Alterhaug), og noe senere, med Chet Baker (25. mai 1984 fra "Cavalero" i Trondheim, 1984; andre musikere var Erling Aksdal og Bjørn Alterhaug). Browning Automatic Rifle. M1918 Browning Automatic Rifle (BAR) er et automatgevær beregnet for militært bruk. Historie. Våpenet ble designet av John Moses Browning i 1917 og fikk navnet Rifle, Caliber.30, Automatic, Browning, M1918 av det amerikanske forsvar, ble senere omdøpt til Browning Automatic Rifle, Caliber.30, M1918A2. Riflen skulle primært være en erstatning for de franske Chauchat og Hotchkiss M1909 Benet-Mercie maskingeværene som ble brukt av den amerikanske hærens avdelinger som deltok i første verdenskrig, da USA selv ikke hadde noen alternativ. Riflen var tenkt som ett lett automatgevær, men ble mye brukt som lett maskingevær med tofot. Design. BAR er en gassoperert, luftkjølt magasinmatet automatisk rifle som skyter ifra en åpen bolt. Våpenet ble kamret for kaliber .30-06 Springfield da det ble bygget for det amerikanske forsvar. Den veier mellom 7.3 – 8.6 kg uten ammunisjon, avhengig av modell. Norge. BAR var i bruk i det norske forsvaret som standard lett maskingevær for alle grener i perioden 1952-1970, og forble i bruk i HV noe lenger. Sigve Sørheim. Sigve Sørheim (født 17. juni 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Etne kommune i Hordaland fra 2007. Sørheim var bonde før han ble heltidspolitiker. Live Facelift. Live Facelift er Alice in Chains' første musikkfilm. Det er bare sanger fra albumet "Facelift"t som blir sunget på konserten. Den ble sertifisert til gull i USA. Frokost (fjernsynsfortelling). Frokost var en fortelling for fjernsyn av Donya Feuer og Eli Ryg. Den ble sendt på NRK 29. november 1972. Musikk: Jan Garbarek Anved Johan Tveit. Anved Johan Tveit (født 8. oktober 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Eidfjord kommune i Hordaland fra 2007. Tveit har også vært ordfører i kommunen tidligere. Tveit jobbet som vaktmester før han ble heltidspolitiker. The Nona Tapes. "The Nona Tapes" er Alice in Chains' andre video og ble gitt ut i 1995. Elsa. Elsa er en kortform av kvinnenavnet Elisabet som er av hebraisk opprinnelse og betyr «Gud er fullkommen». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Elsa i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hans S. Vindenes. Hans S. Vindenes (født 5. april 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Fusa kommune i Hordaland fra 2003. I 2007 ble han gjenvalgt ved direkte ordførervalg. Havøy. "Havøy" var en norsk familieserie i seks deler som gikk på NRK-TV vinteren 1976. Serien var en samproduksjon mellom Centralfilm og NRK, og ble stort sett skapt av de samme folka som skapte "Ante". Serien handler om den lille øya Havøy, som er truet av fraflytning. Barna er de som er ivrigst i kampen mot fraflytting og iverksetter tiltak når skolen trues med nedleggelse. Alle episodene er avsluttende og skildrer det dagligdagse livet på øya. Serien har politiske undertoner der kampen mot sentraliseringen er sentral. Den ble sendt i reprise i 1977 og 1987. Den ble forøvrig solgt til både Sverige, Jugoslavia, England og Vest-Tyskland. Handling. Handlingen er lagt til en liten øy ytterst i Lofoten, et fiskevær folk flytter fra, ettersom det stadig blir vanskeligere å leve der. I serien kalte en fiskeværet «Havøy». De som bor der livnærer seg i hovedsak av jordbruk, fiske og litt hvalfangst. Lise og Gunnar, som er noen av hovedpersonene, er bosatt der sammen med foreldrene Kari og Johan Daleng. Mange av stedets tidligere innbyggere har forlatt øya fordi det ble for vanskelig å leve der — både når det gjaldt arbeids- og utdannelsesmuligheter. De ca 200 menneskene som er igjen, vil likevel prøve å bli. Når myndighetene overveier å legge ned skolen, setter barna inn alle krefter for å stoppe det. Med det blir også de voksne involvert. Produksjon. Serien ble innspilt på fiskeværet Ure i Vestvågøy, Lofoten. Havøy skole var gamle Petvika skole. De fleste av rollene ble spilt av amatører. Opptakene ble gjort fra mai til september 1975. Regissøren hadde på forhånd bestemt seg for å beskrive lokalsamfunnet innenifra, derfor ble lokale konsulenter raskt trukket inn under innspillingen. En konsekvens av dette var at manus ble endret i betydelig grad. Skuespillerne slapp å lære replikker utenat og det ble gitt stor plass til improvisasjon. Budsjettet var i overkant av en million kroner. Xaver Fuhr. Franz Xaver Fuhr (født 23. september 1898 i Neckarau ved Mannheim, død 16. desember 1973 i Regensburg) var en tysk maler. Han startet ut som autodidakt, som var inspirert av Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Die Brücke-kunstnerne. Etterhvert svingte han over mot kubismen og den nye sakligheten. Hans første suksess var at Gustav Friedrich Hartlaub, styrer ved Kunsthalle Mannheim kjøpte inn noen av arbeidene og sørget for en penge- og atelierstøtte i Mannheimer Schloss, som gjorde det mulig for ham å fortsette. Han fikk etterhvert stille ut i Berlin, Danzig, Königsberg, Düsseldorf og Lübeck. Han ble også medlem av det tyske kunstnerforbundet. I 1930 fikk han også en pris fra det pröyssiske kunstakademiet i Berlin. Temaene han malte var byinteriører, industrianlegg, landskap og mennesker. Hans malemåte var strukturert av grafikkaktige konturer, sterke farger og nær clair-obscur virkning. Samtidig strebet han etter en mest mulig virkelighetstro avspeiling, som, "«sammen med hans personlige verdensanskuelse, ga bildene et innhold som overskred det objektive.»" (løst oversatt fra tysk Wikipedia). Han ble i likhet med andre kunstnere utsatt for naziregimets kulturpolitikk. Fra 1934 av ble verkene hans inndradd fra offentlige utstillinger – og noen av dem presentert på den store entartet-utstillingen i München. Han selv fikk yrkesforbud. Hans verk «Mannheimer Vision» fra 1931 viste seg i ettertid å være ganske nær realistisk sannspådd, med dystre fargetoner og spøkelsesaktige vesener som svevet over Neckars elvemunning. Huset han bodde i ble bombet i 1943, og han flyttet til Nabburg (Oberpfalz) og siden til Regensburg. Han ble ansatt som professor ved kunstakademiet i München i 1946, og var lærer der de neste 20 årene. Han deltok i documenta 1 i Kassel i 1955. De siste leveårene levde han tilbaketrukkent i Regensburg. Verker. "En stor del verker er enten i privat eie eller eksisterer ikke lengre. Av de som er i offentlige museer, er bl. a.:" Sigrid Brattabø Handegard. Sigrid Brattabø Handegard (født 27. desember 1963) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun er fra 23. november 2009 politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, først for statsråd Magnhild Meltveit Kleppa deretter for Marit Arnstad. Handegard var ordfører i Jondal kommune i Hordaland fra 2007 til 2009. Hun har vært fylkesleder i Hordaland Senterparti og vararepresentant til Stortinget. Jon Askeland. Jon Askeland (født 31. januar 1964) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Radøy kommune i Hordaland fra 2007. Askeland var regiondirektør i Felleskjøpet før han ble heltidspolitiker. Det armenske kvarter. Kart over Det armenske kvarter Det armenske kvarter er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Selv om armenere er kristne, er det armenske kvarteret forskjellig fra Det kristne kvarter. Det er også det minste av de fire kvarterene, og har færrest innbyggere. Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street. "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" er en musikal som ble filmatisert av regissør Tim Burton i 2007 og kom på norske kinoer i 2008. Handling. Benjamin Barker kommer hjem til London etter 15 år i fengsel, uskyldig dømt. Han sverger hevn over dommeren som ødela livet hans, og sammen med fru Nellie Lovett lager Barker oppskriften på en makaber suksess: tett barbering og paibaking Benjamin Barker (Johnny Depp) har sittet 15 år i fengsel på den andre siden av kloden. Han rømmer tilbake til London og sverger å ta hevn. Under dekke av å være Sweeney Todd vender Barker tilbake til sin gamle barbersalong over fru Lovetts paibakeri (Helena Bonham Carter). Han sikter seg inn på dommer Turpin (Alan Rickman), som sammen med sin ondsinnede håndlanger, Beadle Bamford, forviste Barker basert på falske anklager. Så frarøvet de ham hustruen Lucy og den lille datteren. Når en konkurrerende barberber, den jålete italieneren Pirelli, truer med å avsløre Sweeneys ekte identitet, skjærer Todd strupen over på ham. I villrede over hva de skal gjøre med liket, ser fru Lovett krisen som en mulighet til å få fart på den magre forretningen; hun foreslår å fylle paiene med menneskekjøtt. Sweeney oppdager at dommeren svermer for Johanna, Sweeneys datter som er blitt en tenåring med dommeren som verge. Som fange i eget hus blir Johanna en dag oppdaget av Anthony, en ung sjømann som reddet Sweeney fra havet. Anthony faller pladask, og sverger å redde Johanna og gifte seg med henne. Imens er fru Lovetts paier blitt berømt i London. I takt med suksessen drømmer hun om å bli respektabel og leve et liv ved sjøen med Sweeney som ektemake og Pirellis tidligere assistant Toby, som hun har tatt til seg, som sin adopterte sønn. Men Sweeney tenker bare på hevn, og det vil koste ham dyrt. "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" har vunnet to Golden Globe-priser, for beste mannlige hovedrolle og beste musikal eller komedie. Salomine og Jørgen hattemaker. "Salomine og Jørgen hattemaker" var tittelen på et program som ble sendt på NRK Barne-TV 12. desember 1973. Blant andre Viva Mørk og Bjørn Jenseg var med i programmet. Opplegg og regi var av Bo Wærenskjold. Albany-bevegelsen. Albany-bevegelsen er en bevegelse som oppsto i november 1961. Da ble studenter i byen Albany i delstaten Georgia, under ledelse av to aktivister fra SNCC, arrestert og fengslet for å ha testet det ferske vedtaket mot raseskille. Som svar på dette oppstod «Albany-bevegelsen» som skulle samordne de mange aksjonsgruppenes arbeid mot raseskillet. En måned senere førte arrestasjonen av ni «Freedom Riders» til at de fargede i Albany demonstrerte i gatene. Hundrevis ble arrestert. «Albany-bevegelsen» inviterte Martin Luther King til byen for å hjelpe aksjonistene og sikre mediadekning. Den 16. desember ledet han 250 demonstranter gjennom byen fram til rådhuset, der ble de arrestert for «å ha arrangert opptog uten tillatelse». Byens politisjef, Laurie Pritchett, hadde lært av de tidligere sammenstøtene i Alabama, nemlig at bruk av vold medførte både mediaoppmerksomhet og inngrep fra de føderale myndighetene. Han forbød bruk av køller eller hunder og beordret sine folk til å gjennomføre arrestasjonene med minst mulig maktbruk. Kort møte med Inger Lise Rypdal. "Kort møte med Inger Lise Rypdal" var tittelen på et underholdningsprogram som ble sendt på NRK fjernsynet 12. desember 1973. Metropolitan State College of Denver. Metro State College of Denver er et delstatseid fireårig universitet i Denver, Colorado i USA. Det ligger på Auraria Campus, samlokalisert med University of Colorado. Det ble grunnlagt i 1963 og gir lavere, yrkesrettet profesjonsutdanning opp til Bachelornivå. Tanken siden grunnleggelsen har vært å gi studenter fra alle samfunnslag mulighet til å få en collegeutdanning. Det gis undervisning innen "liberal arts"fag, businessfag, lærerutdanning, og politifag. Det utdannes også flygere, og på campus er det installert en DC-10 flysimulator og anlegg for utdanning innen trafikkontroll. Det var 20 761 studenter og 1 141 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene samme år var US$ 3.431 for lokale studenter folkeregistrert i Colorado. Det utdannet spesielt mange "hispanics" ved dette lærestedet. Aquagenic Urticaria. Aquagenic Urticaria (vannallergi) er en ekstremt sjelden hudlidelse. Når huden blir våt, blir det såre røde flekker over hele kroppen som klør veldig og det tar omkring to timer å lindre kløen. Eksperter er enige om at Aquagenic Urticaria har noe med histaminnivået i blodet å gjøre. Nina Goad i den britiske hudlege-foreningen sier at det er lite informasjon om Aquagenic Urticaria fordi det er så ekstremt sjelden. Hun sier at de ikke er sikre på hvor mange tilfeller det er i verden med denne lidelsen og vet heller ikke nok om den. Omkring 30 personer i verden har fått diagnosen. ABC Nyheter. ABC Nyheter er en nettavis som ble etablert av ABC Startsiden i februar 2007 som en erstatter til nettmagasinet Neste Klikk. Redaksjonen befinner seg i Sagveien 21A i Oslo. Sammen med ABC Startsiden driver nettavisen nett-tv-kanalen ABC TV. Ansvarlig redaktør er Espen Udland, mens Tor Strand er redaktør. Nettavisen kombinerer egenproduserte saker og borgerjournalistikk. Nyhetsredaksjonen i ABC Nyheter produserer og publiserer saker hver dag. Det kristne kvarter. Kart over Det kristne kvarter Det kristne kvarter er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Det ligger i den nordvestlige delen av byen, og strekker seg fra Nyeporten i nord, langs den Gamlebyens vestlige mur helt til Jaffaporten, langs Jaffaporten – Vestmuren i sør, grenser til det jødiske og armenske kvarter, helt til Damaskusporten i øst, hvor det grenser til Det muslimske kvarter. I kvarteret finner man Gravkirken, som er et av kristendommens mest hellige steder. Det kristne kvarter kan by på omtrent 40 hellige steder totalt. Det muslimske kvarter. Kart over Det muslimske kvarter Det muslimske kvarter er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Det er det største av kvarterene i både areal og folketall, og ligger i den nordøstlige delen av Gamlebyen. Kvarteret strekker seg fra Løveporten i øst, langs Tempelbergets nordlige mur i sør, til Damaskusporten — Vestmuren i vest. Veien Via Dolorosa begynner i dette kvarteret. Tempelhøyden. Tempelhøyden (hebraisk:, "Har haBáyit") (også kalt Tempelberget) er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte, religiøse stedene i verden. På Tempelhøyden ligger de muslimske helligdommene al-Aqsa moskeen og Klippemoskeen. Kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er en persons selvopplevde kjønnstilhørighet, altså en persons subjektive opplevelse av å tilhøre et visst kjønn. Det kan sies å skille seg fra biologisk kjønn og sosialt kjønn ved at ingen ytre faktorer er med å bestemme det. Ordet er relativt nytt, og benyttes først og fremst i sammenhenger der man omtaler transpersoners forhold til kjønn. Sionporten. Sionporten (hebraisk:, "Shaar Zion") er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Den ble bygget for Suleiman den store i 1540. Corinne Schmidhauser. Corinne Schmidhauser (født 30. mai 1964 i Zollikofen) er en tidligere sveitsisk alpinist. I årene 1986 og 1987 vant Schmidhauser fire renn i verdenscupen. Vinteren 1987 gikk hun til topps i slalåmdelen av verdenscupen sammenlagt. Hennes beste resultat fra internasjonale mesterskap var en åttendeplass i slalåm fra VM 1985 i Bormio. Hun la opp etter sesongen 1989/90. Damaskusporten. Damaskusporten er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Dagens port ble bygget i 1542 av den osmanske herskeren Suleiman den store. Contrast 33. Contrast 33 er en 33 fots seilbåt. Den ble først introdusert i 1979, og bygget i 250 eksemplarer frem til ca. 1987. Senere ble denne båten igjen bygget av Pronavia i en kort periode. Konstruktør: Rolf Magnusson. Bygget ved Contrast Båtar AB, Christinehamn, Sverige. Skrog og dekk i sandwich med balsa som avstandsmateriale. Åge Danielsen. Åge Danielsen (født 22. juni 1942) er en norsk offentlig tjenestemann. Han var administrerende direktør ved Rikshospitalet HF fra 1997 til 2008. Danielsen er utdannet sosialøkonom. Han har hatt stillinger som fylkesrådmann i Nordland, direktør for Nordland distriktshøgskole, departementsråd i Forsvarsdepartementet og administrerende direktør i Statskonsult. Danielsen ble utnevnt til lederstillingen ved Rikshospitalet i statsråd i 1996, og tiltrådte 1. februar 1997. I februar 2008 ble det kjent at han satte i gang bygging av sykehotell på Radiumhospitalet uten at det var godkjent av dem som hadde myndighet til det. Byggeprosjektet hadde til da kostet 30 millioner kroner, penger som det ikke var ordnet finanisering for. Ut i fra en helhetsvurdering av situasjonen bestemte flertallet i sykehusstyret den 29. februar at foretaket var best tjent med at administrerende direktør gikk av. Dette førte til sterke reaksjoner blant de ansatte. I januar 2010, ble det nye sykehotellet ble innviet av Kong Harald, og Åge Danielsen var en selvskreven gjest. Løveporten. Løveporten (hebraisk:), også kalt St. Stefansporten, er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Porten ligger i østmuren, og inngangspartiet markerer begynnelsen på den kristne tradisjonen om å følge Jesus sin siste gåtur, fra fengsel til henrettelse, på veien Via Dolorosa. Nær portens topp befinner det seg fire løvefigurer; to på hver side. Et sagn skal ha det til at den osmanske herskeren Suleiman den store plasserte figurene der fordi han trodde at han ville bli drept av løver hvis han ikke bygde en mur rundt Jerusalem. Jonathan Vaughters. Jonathan Vaughters (født 10. juni 1973 i Denver) er en amerikansk tidligere profesjonell syklist og nåværende sportsdirektør i Garmin-Cervélo. Hans første profesjonelle lag i Europa var det spanske laget "Santa Clara". Deretter gikk han til "Comptel", og senere til USA og US Postal Service Pro Cycling Team hvor han hjalp Lance Armstrong med å vinne sin første Tour de France i 1999. Så flyttet han til Frankrike og Crédit Agricole. Vaughters var en klatrespesialist. Han vant etappen opp Mont Ventoux i Dauphiné Libéré i 1999 og 2000, og hadde rekorden for den raskeste stigningen til den ble slått av Iban Mayo i 2004. Til tross for hans klatreegenskaper var han uheldig i Tour de France og fullførte aldri. Han ble skadet i et krasj i 2000. I 2001 ble han stukket av en bie over høyre øye, og hovnet opp. På grunn av strenge dopingregler kunne han ikke få kortison, og måtte derfor gi seg på den 15. etappen. Han gav seg med sykling i 2003, og driver nå Slipstream Sports og Team Garmin-Slipstream. Bente Mikkelsen. Bente Mikkelsen (født 1959) er administrerende direktør for Helse Sør-Øst siden 21. mai 2007. Mikkelsen er utdannet lege og er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer (1996) og har lederutdanning i form av mastergrad i helseadministrasjon ved Institutt for Helseledelse og Helseøkonomi, Universitetet i Oslo (2001). Hun har tidligere jobbet som lege ved Sykehuset Østfold og Rikshospitalet, inntil hun i 2001 tiltrådte som viseadministrerende direktør i Helse Øst, hvor hun overtok som administrerende direktør januar 2006. Mikkelsen har innehatt flere tillitsverv i Den norske legeforening. Hun har blant annet vært leder i Østfold Lægeforening (1994–1997), nestleder i Overlegeforeningen (2000) og sentralstyremedlem i Den norske legeforening (1998–2001). Morgante maggiore. "Morgante maggiore" ("Den veldige Morgante", 1483), skrevet av italieneren Luigi Pulci (1432–1484), er et høystemt, men bevisst parodisk epos om en kjempe som ble kristen og fulgte ridderen Orlando. Fortellingen gjenforteller eller videreforteller den tradisjonelle og populære romansen om ridderen Orlando, franske Roland, en av heltene fra Karl den stores hoff. Tittelen henspiller på en kjempe som ble Orlandos trofaste følgesvenn etter at ridderen forhindret ham å angripe klosteret Chiaromonte og deretter for ham døpt som kristen. Etter mange eventyr blir kjempen Morgante drept av et bitt fra krabbe. Diktet består av 28 sanger i to deler som synes å følge fortellerstrukturen til de syngende "popolaresco" i samtiden. Teksten består av flere lag rik på ordspill, vittigheter, friskt og pikant språk. Diktet ble påbegynt på oppfordring av Lucrezia Tornabuoni, mor til Lorenzo de' Medici, som ønsket seg et høvisk diktverk, "cavalleresco", men poeten glemmer raskt sine forpliktelser og skrev isteden en parodi på cavalleresco. Første delen er mest burlesk og fri i stilen mens andre delen er i iøynefallende mer strukturert og i en mer seriøs tone, sentralisert rundt de heltmodige dådene til hovedfigurene, men er da en mer stiv poet når han påtvinger seg de seriøse grensesettingene. Fortellingene om ridderen Orlando tilhørte renessansens høviske og heroiske epos, preget av tung patos, men Luigi Pulcis fortelling er derimot en burlesk og komisk videreføring som fikk en betydelig påvirkning på litteraturen etter, fra Ludovico Ariostos (1474–1533) storslåtte episke dikt "Orlando furioso" ("Den rasende Orlando") som utkom i årene 1516 og 1532, til François Rabelais (1494–1553) som også skrev flere populære bøker om en tilsvarende kjempe: den store "Gargantua" og som utkom i årene 1532 og 1564. "Morgante maggiore" ble senere gjenoppdaget av romantikken, blant annet av lord Byron som oversatte det første canto av "Morgante maggiore" til engelsk i 1822. Andre figurer i fortellingen er blant annet Morgante venn, den grådige Margutte og den filosofisk henlagte demonen Astarotte. Diktet avsluttes med en opptegnelse av Orlandos nederlag og død i slaget ved Roncesvalles. Pulci lar heller ikke anledningen gå fra seg til å angripe sin fiende Marsilio Ficino i verket. Jan Erik Grindheim. Jan Erik Grindheim (født 1959) er ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring (www.statogstyring.no) og prosjektleder for Oslo Metropolitan Area (metroarea.osloblogg.no). Fra august 2012 er Grindheim også ansatt som førsteamanuensis II ved Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU, og faglig koordinator for etter- og videreutdanningskurset "Utvkling og iverksetting av offentlig politikk" ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Grindheim har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, hvor han var ansatt fra 1987 til 1996 og i 20 prosent fra 2004 til 2011. Fra 1996 til 1999 var Grindheim EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo og foreleste samtidig i komparativ politikk ved Institutt for statsvitenskap fra 1998 til 2002. Fra 1999 til 2010 ledet han European Integration Summer School ved Universitetet i Agder, først som Jean Monnet Module Chair og senere førsteamanuensis i europeisk integrasjon i femti prosents stilling. Fra 1998 til 2010 var Grindheim også rådgiver i det interkommunale selskapet Oslo Teknopol (www.oslo.teknopol.no), hvor han primært arbeidet med utviklingen av statistikk. Grindheim har også studert statistikk ved University of Michigan, Ann Arbor, USA. Grindheim har skrevet flere bøker og artikler om europeisk politikk og EU, frivillige organisasjoner og norsk offentlig forvaltning, og vært gjesteforeleser ved en rekke europeiske universiteter. Bibliografi. Diversity.” "Perspectives on European Politics and Society", Vol. 9, No. 4, pp 451-465, 2008. Publiners. Publiners er et band fra Brønnøysund i Nordland som spiller rock med røtter i europeisk folkemusikk, en sjanger som de selv kaller «folk'n'roll». Nasjonalt er bandet kanskje mest kjent for sin deltakelse i Melodi Grand Prix 2009 med låten «Te stein», som da endte på fjerdeplass og "Lyden av lørdag" på NRK1 høsten 2007, der de nådde frem til semifinalen. Med låten «Maja» har de vært A-listet på NRK P1, og også vært å finne øverst på Norsktoppen. Bandet har fem plateutgivelser bak seg. Historie. Publiners begynte som et ad-hoc prosjekt i 1997. I begynnelsen spilte de irsk folkemusikk på en mer eller mindre tradisjonell måte. Medlemmenes bakgrunn var først og fremst rockemusikk, og de begynte snart i økende grad å spille den tradisjonelle irske musikken med elementer fra rock. Dette kulminerte i albumet "Folk'n'roll", som kom ut i 2003. Publiners gav ut sin første norskspråklige plate "Heim" høsten 2005. Med med det nye albumet forlot Nordlandsguttene sin opprinnelige linje. Bandets impulser var nå i større grad hentet fra norsk og øvrig europeisk folkemusikk, ikke utelukkende fra den irske. Likevel var den største merkbare forskjellen at de på den nye plata gikk over fra å synge på engelsk til å synge på sin egen dialekt, brønnøyværing. I februar 2007 ble det klart at Rune Pettersen ga seg i bandet etter 8 år, og Vidar Tilrem kom etterhvert inn som erstatning. I mars samme år startet innspillingen av ny plate. Arbedet i studio ble imidlertid lagt på is høsten 2007, da Publiners deltok i tv-programmet Lyden av lørdag på NRK1. Albumet "Driv" ble ferdiginnspilt i januar 2008, og ble sluppet i april samme år. Vinteren 2009 deltok Publiners i finalen i Melodi Grand Prix med låten "Te stein". De endte på 4. plass. Jaffaporten. Jaffaporten (hebraisk: "Sha'ar Yafo", arabisk: "Bab el-Khalil") er en av de åtte murportene i Gamlebyen i Jerusalem. Slow Food. Slow Food i Norge er en del av Slow Food-bevegelsen som ble dannet i Roma i 1986. Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker. Det første norske Slow Food-lokallag (convivium) ble dannet i Oslo høsten 1999. Organisasjonen har i dag 17 lokallag i Norge: Asker og Bærum, Artic, Sørøya, Bergen, Hallingdal, Hardanger, Lofoten, Oslo, Røros, Senja, Sunnmøre, Solund, Sunnhordland, Sognefjord, Stavanger, Telemark og Valdres. Herodesporten. Herodesporten er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Den er tilsluttet Det muslimske kvarter, og er bare et steinkast øst for Damaskusporten. Fossum brogalleri. Fossum brogalleri med gamle Fossum bro (som ble gjenoppbygget i 1992) i forgrunnen Fossum brogalleri er ett av flere anlegg som ble bygget etter Unionsoppløsningen for å styrke Glommalinjen. Brogalleriet var en del av Fossumstrøkets festning, også kalt Fossumavsnittet og var underlagt Høytorp fort. Anlegget ble sprengt ut i en fjellside ved Glommas vestbredd i Spydeberg kommune i årene 1914 til 1917 for å forsvare daværende Fossum bru over Glomma mot angrep østfra. Anlegget regnes som nedlagt på 1930-tallet, men ble likevel trolig brukt i forbindelse med kamphandlinger under det tyske felttoget i 1940, til tross for at dette kom fra vest. Da ble forøvrig broen forsøkt sprengt. Brogalleriet består av en 32 meter lang korridor med siderom og fjellhaller. I siderommene finner man i alt syv skyteskår, hvorav to med plass til mitraljøser. Anlegget har kun én inngang, på sydøstre side. Noe nord finnes et lignende brogalleri for Langenes jernbanebro. Dette brogalleriet var en del av Langenesbatteriet. I dag er Fossum brogalleri fredet og ligger nær Fossum bru ved tidligere E18, nå Fylkesvei 128. Den nye porten. Den nye porten (arabisk: "Bab al-Jedid"; hebraisk: "HaSha'ar HaChadash") er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Den ble bygget i 1898, og er dermed den nyeste av alle portene. Den ble opprinnelig bygget av den Ottomanske sultanen for å gi direkte tilgang til Det kristne kvarter i forkant av den tyske keiseren Vilhelm II sitt besøk. Anger. Anger er et fornuftig (og/eller følelsesmessig) ubehag overfor personlige handlinger og oppførsel fra fortiden. Anger føles ofte når noen føler tristhet, skam eller skyldfølelse etter å ha begått en handling eller handlinger som personen senere kunne ønske at hun eller han ikke hadde gjort. Definisjon. Det finnes forskjellige definisjoner på anger, og begrepet kan være litt uklart. Kort sagt så er anger en mer eller mindre ubehagelig kognitiv og emosjonell tilstand som oppstår på grunn av noe man har gjort eller noe man ikke har gjort. Anger kan for eksempel komme av moralske overtredelser eller at man ikke oppnår selvaktualisering (Gilovich & Medvec, 1995). Det finnes flere definisjoner på anger, for eksempel definisjonen til Landman (1993): "“Regret is a more or less painful cognitive and emotional state of feeling sorry for misfortunes, limitations, losses, transgressions, shortcomings, or mistakes. It is an experience of felt-reason or reasoned-emotion. The regretted matters may be sins of commision as well as sins of omission; they may range from the voluntary to the uncontrollable and accidental; they may be actually executed deeds or entirely mental ones committed by oneself or by another person or group; they may be moral or legal transgressions or morally or legally neutral.”" Anger er et komplekst psykologisk fenomen som ikke har en entydig forklaring, men studier viser at det er et klart mønster for hvordan man opplever anger. Man kan føle anger både ved handling og ved mangel på handling. Det har vist seg at i en gitt situasjon så vil man i det korte løp angre mest på noe man har gjort (handling), og i det lange løp vil man angre mest på det man ikke har gjort (mangel på handling). Det har også blitt foreslått at elementene ved handling eller mangel på handling ulikt påvirker den kognitive tilgjengeligheten til det man angrer på. Dette påvirker ikke intensiteten til angeren, men det påvirker hvor ofte en blir påminnet det en angrer på og dermed hvor ofte man opplever denne angeren (Gilovich & Medvec, 1995). Faktorer som minker smerten av angrende handlinger. Anger ved handling vil avta etter hvert som tiden går, og det er ulike faktorer som er med på å redusere smerten ved angrende handlinger. For det første vil mennesker gjøre flere livsendringer for å håndtere deres angrende handlinger. Man vil aktivt gjøre noe for å rette opp for det man har gjort, som ved å for eksempel beklage seg etter et upassende ordbruk. En annen faktor som benyttes er å identifisere “silver linings”. Dette går ut på å fokusere på det positive ved en utført handling, for eksempel å se på det som en lærdom. Dette vil være med på å redusere smerten etter en angrende handling. Siden handling føles verre enn mangel på handling i det korte løp, vil man prøve å minimere kognitiv dissonans for å ikke føle ubehag. Man har altså motivasjon for å redusere dissonansen, og gjør dette ved å rettferdiggjøre eller ved å se det positive med handlingen. Dette gjør at handlingen ikke huskes som så ille. Et eksempel på dette er hvis en person stjeler fra en butikk og føler anger for denne handlingen, så kan personen minke ubehaget ved å endre sitt syn på stjeling. Man ønsker å ha en kognitiv balanse, og å unnvike kognitiv dissonans. Disse faktorene vil bidra til at den angrende følelsen av å gjøre en dårlig handling reduseres over tid (Gilovich & Medvec, 1995). Faktorer som øker smerten av anger ved ingen handling. Av og til klarer man ikke å handle på grunn av frykt for å bli avvist, eller for å ikke få noe til. Over tid kan disse tankene bli glemt, noe som kan føre til en økt følelse av anger. Man vil sitte igjen med troen om at man ville klart å handle, siden man da ikke er midt i situasjonen. Når tiden går vil man få en økt retrospektiv selvtillit, noe som gjør at de tidligere hendelsene man ikke har utført blir uforståelige, og dermed angrer man på det. Et eksempel på dette kan være at man vil be noen på date, men at man ikke tørr i frykt for å bli avvist. Etter hvert vil man glemme frykten man hadde for å bli avvist, og dermed angrer man mer på at man ikke gjorde det. Det ser ut til at de faktorene som begrenser handling ikke er like fremtredende som de faktorene som fremmer handling. Dermed vil det være lettere for mennesker å komme på hvorfor de handlet slik de gjorde, enn å forstå hvorfor de ikke handlet. Det kan virke uforståelig hvorfor man ikke handlet når man ser tilbake på situasjonen. Et eksempel på dette kan være eksempelet med å be noen man liker på date. Over tid er det enklere å huske at man hadde veldig lyst til å be noen på date enn at man var redd for å gjøre det. Dersom man ber personen på date og daten går dårlig, vil man kunne tenke på at man gjorde det fordi man hadde så lyst. En annen faktor som kan øke smerten av anger ved mangel av handling, er ved å tenke på konsekvensene; konsekvensene ved utført handling er begrenset, mens konsekvensene av mangel på handling er ubegrenset. Ved en utført handling må man ta konsekvensene for handlingen man har gjort, og bli ferdig med det. Til kontrast så vil man ved mangel på handling ha ulike tanker som “hva hvis jeg hadde handlet”, og dermed fokusere på det positive som kunne ha skjedd hvis man hadde handlet i situasjonen (Gilovich & Medvec, 1995). For eksempel kan personen som ikke turte å invitere til date se for seg hvordan ting kunne vært hvis de hadde gått på daten, kanskje ville de blitt kjærester. Konsekvensene av mangel på handling blir dermed ubegrenset, i forhold til hvis man har handlet. Da kunne man for eksempel funnet ut at personen ikke var slik som man trodde. Zeigarnik-effekten. Zeigarnik-effekten ble studert av Bluma Zeigarnik (1935), og den tilsier uferdige eller avbrutte handlinger huskes bedre enn fullførte handlinger. Dette kan forklare hvordan de to typene av anger er ulikt tilgjengelig, altså at anger på grunn av mangel på handling kan huskes bedre enn anger på grunn av handling. Anger på grunn av mangel på handling vil øke fordi man huske det bedre fordi det er en uferdig handling som for eksempel involverer urealiserte ambisjoner og intensjoner, mens ved anger på grunn av handling vil avta fordi det er en ferdig og fullført handling. Kontrafaktisk tenkning. Studier viser at man ikke vurdererer hendelser for seg selv, men at man ofte sammenligner faktiske hendelser med hva som kunne eller burde ha skjedd. Dette kalles kontrafaktisk tenkning. Det har vist seg at man reagerer sterkere dersom det er enkelt å se for seg et annerledes utfall av en gitt situasjon (Gilovich & Medvec, 1995). For eksempel så føler man at det er verre dersom en person dør i en flyulykke dersom denne personen har byttet til dette flyet enn om personen i utgangspunktet skulle ta det flyet. I forbindelse med dette ser man ikke bare på anger som et resultat av at man ser for seg hvordan utfallet kunne bli annerledes, men det at man forestiller seg ulike måter å handle på kan føre til veldig forskjellige nivå av anger. Kontrafaktisk tenkning kan bli utløst av negativ affekt, for eksempel det at jo verre man føler det etter en gitt situasjon, jo mer kontrafaktisk tenkning blir rapportert senere (Davis et al.,1995). Det kan også bli utløst av nærhet til utfallet, for eksempel at en som mister flyet sitt med fem minutter vil generere mer kontrafaktisk tenkning enn en som mister det med en time (Kahneman & Tversky, 1982). Helge Hauge. Helge Hauge (født 30. mars 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var ordfører i Tysnes kommune i Hordaland fra 1983 til 1995, og fra 2003 til 2011. Omloop Het Nieuwsblad. Omloop Het Nieuwsblad (tidligere (Omloop) Het Volk) er et endagsritt (1.HC) i Øst-Flandern i Belgia. Rittet er en semiklassiker som innleder «brosteinsesongen», og arrangeres vanligvis siste lørdag i februar eller første i mars (dagen før Kuurne-Brussel-Kuurne). Kaldt vær (av og til snø) og korte brosteinsstigninger kjennetegner rittet, i komplett kontrast til forsesongens treningsleire på den italienske riviera eller i sør-Frankrike. Første gang rittet ble arrangert, var i 1945, arrangert av avisen "Het Volk" som svar på konkurrenten "Het Nieuwsblad"s mer kjente Monument Ronde van Vlaanderen. Begge rittene bruker mange av de samme stigningene. Rittet har også vært kjent som Gent-Gent fordi andre aviser ikke ville gi deres konkurrent noen publisitet. Mellom 1945 og 1995 startet og endte Het Volk i Gent, fra 1996 til 2007 endte rittet i Lokeren. Gent er fra 2008 igjen målby. I 2009 overtok avisen Het Nieuwsblad rittet, og det byttet derfor navn. Siden 2006 har rittet også vært arrangert for kvinner. Khan El-Khalili. Khan El-Khalili er navnet på basarene i Kairo. Basarene i islamske Kairo hører til byens klassiske turistattraksjoner. Kvarteret heter «Khan el Khalili». Basarene er blant de største i hele Midtøsten og dermed i hele verden. De har aner fra Middelalderen, men det var etter den osmanske erobringen på 1500-tallet at kvarteret ble en møteplass for handelsmenn fra hele verden. Tradisjonelt er basaren inndelt i kvarter etter nasjonalitet og trostilhørighet. Her kan man kjøpe nesten alt. De fleste butikker i Khan-el-Khalili er stengte på søndager. Magnhild Gravir. Magnhild Gravir (født på Dalen i Telemark 1941), er en norsk forfatter og høyskolelektor. Hun var bosatt i Seljord fra 1954, og bor nå i Oslo. Forfatteren har fremdeles mye kontakt med Vest-Telemark. Gravir er utdannet cand.philol. med norsk som hovedfag fra Universitetet i Oslo. Hun er ansatt ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning, der hun blant annet underviser i barnelitteratur og kulturformidling. Forfatterskapet startet med barnetimen for de minste på NRK. Barnetimene blei omarbeidet til bøker, og er typiske høgtlesningsbøker der handlingen har et rolig flytende tempo. Magnhild Gravir har også skrevet og redigert lærebøker for de pedagogiske høgskolene: «Bøker for barn. Analyse – vurdering – formidling» (1979), «Barnet og talemålet» (1983), «Jul Påske Pinse. Kulturformidling i barnehage og skole» (1998). I 1978 fikk hun Nynorsk barnelitteraturpris for beste nynorske barnebok. Miami University. Miami University er et delvis delstatseid universitet i Oxford, 50 km nordvest for Cincinnati i delstaten Ohio, USA. Universitetet har også campuser i Hamilton, Middletown og West Chester (alle Ohio), og i Luxembourg i Europa. Det tilhører de kvalitetsmessig svært høyt rangerte Public Ivy-universitetene. Det ble grunnlagt i 1809, men grunnen til den første campus ble gitt som «land-grant» av Kongressen ved George Washington i 1792 – som det sjuende offentlige universitet i landet. Den første rektoren, George Hamilton Bishop, planla lærestedet som «vestens Yale». Ved "Miami" var det 16 329 studenter og 1 272 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år ialt US$ 10 502 for lokale studenter folkeregistrert i delstaten Ohio. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Business-utdanningen har høyest ranking blant alle fagtilbudene. Møkkaporten. Møkkaporten på 1940-tallet, før den ble forstørret i 1952 Møkkaporten er en av åtte murporter i Gamlebyen i Jerusalem. Den ligger i den sørøstlige delen av byen, sørvest for Tempelhøyden. Solfrid Borge. Solfrid Borge (født 10. mai 1959) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun er ordfører i Ullensvang herad i Hordaland fra 2003. Borge jobbet som saksbehandler i kommunen før hun ble ordfører. Allan Williams. Allan Williams var manager for The Beatles, eller mer korrekt, den første booking-agenten for gruppa. Han tok dem til de aller første konsertene, etter at de hadde spilt på hans klubb "The Jacaranda" i 1960. Han dro selv med dem til Hamburg på flere spillejobber, men da de ikke ville betale 10% av honoraret, slik avtalen var, droppet ham dem. Siden overtok Brian Epstein. Han ga ut en memoarbok. "The Man who Gave the Beatles Away", i 1977, som John Lennon ga sin anbefaling til. Mona Haugland Hellesnes. Mona Haugland Hellesnes (født 21. februar 1967) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre. Hun var ordfører i Ulvik herad i Hordaland fra 2007 til 2011. Fra 2011 er hun fylkesvaraordfører i Hordaland. Michigan Technological University. Michigan Technological University (eller Michigan Tech) er et delstatseid universitet i Houghton i delstaten Michigan, USA. Det ble grunnlagt i 1885 som Michigan Mining School og betjente den lokale kobbergruveindustrien. Fortsatt utgjør ingeniørfagene om lag 55 % av studenttallet, men fagkretsen er betydelig utvidet. Ved "Michigan Tech" var det 6 550 studenter og 849 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år US$ 6 044 for lokale studenter folkeregistrert i delstaten Michigan. Innen ingeniørutdanningene er utdanningsløpene for bilindustrien av spesiell betydning. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det gis også undervisning ved ulike mindre campuser, samt brede tilbud om fjernundervisning. En viktig kunde for videreutdanning gjennom fjernundervisning er General Motors. Middle Tennessee State University. Kirskey Old Main - den opprinnelige hovedbygningen ved MTSU. Middle Tennessee State University er et delstatseid universitet i Murfreesboro i delstaten Tennessee, USA. Det ble grunnlagt i 1911 som lærerskole (Normal School), og ble college i 1943. Ved "MTSU" var det 22 863 studenter i 2006, og skolepengene var samme år ialt US$ 4 670 for lokale studenter folkeregistrert i delstaten Tennessee. Antallet laveregrads studenter er det høyeste ved noe lærested i Tennessee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studiene er de klassiske "liberal arts"-kombinasjonene: lærerstudier, humaniora, samfunnsvitenskapelige fag, musikk, business administrasjon, teknologifag, sykepleie, psykologi og kommunikasjon. Kovrov. Kovrov (russisk: Ковро́в) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Kljazma, rundt 60 km øst for Vladimir.Innbyggertall: 155 499 (folketelling 2002), 159 942 (folketelling 1989). Historie. Byen var fra 1100-tallet og gjennom middelalderen overskygget av den nærliggende Starodub-na-Kljazme, men Kovrov fikk omsider innvilget byrettigheter i 1778. På 1700-tallet ble det etablert tekstilfabrikker i Kovrov, og med byggingen av jernbanen mellom Moskva og Nizjnij Novgorod, som er en av Russland eldste, kom et økonomisk oppsving. Den store industrialiseringen fulgte først i den kommunistiske epoken. Økonomi og næringsliv. Byen er et større senter for Russlands forsvarsindustri, med hovedvekt innen mekaniske konstruksjoner, metalbehandling, tekstil- og lettindustri, samt bygningsindustri. Millersville University. Millersville University er et delstatseid universitet i Millersville i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1855 som Lancaster County Normal School. I 1927 ble Milelrsville et delstatlig lærercollege. Ved "Miami" var det 8 194 studenter og 433 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år ialt US$ 6 398 for lokale studenter folkeregistrert i delstaten Pennsylvania. Studiene gis opp til Mastergradsnivå. Det drives hovedsakelig lærerutdanning med sterkt fokus på naturvitenskaplige fag, men også utdanning av sykepleiere. Mills College. Mills College er et privatuniversitet i Oakland i delstaten California, USA. Det ble grunnlagt i 1852 som det første rene kvinnecollege på Vestkysten, og har fortsatt lavere grads studier bare for kvinner. Begge kjønn har adgang til høyere grads studier. Ved "Mills" var det 1 410 studenter og 189 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år ialt US$ 33 024. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det mest anerkjente fagprogrammet er musikkutdanningen. "Mills College Art Museum" har mer enn 8 000 gjenstander. Minnesota State University. Minnesota State University er et delvis delstatseid universitet med to campuser, i Moorhead og Mankato i delstaten Ohio, USA. Det ble grunnlagt i 1868. Ved "MSU" var det 21 800 studenter og 1 020 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samme år US$ 5 800 for lokale studenter folkeregistrert i delstaten Minnesota. Mankato-campusen er størst med 14 148 studenter og 717 vitenskapelig ansatte i 2006. Den startet opp som Mankato State Normal School i 1868. Fagkretsen er en helt klassisk "liberal arts"-blanding: lærerutdanning, sykepleie, psykologi, humaniora, språk, teknologifag og businessfag. Moorhead-campusen ble innviet som Moorhead State Normal School i 1885, og hadde 7.652 studenter og 303 vitenskapelige ansatte i 2006. Under andre verdenskrig ga skolen militær flyverutdanning, og etter krigen ble denne basisen brukt til å utvide fagtilbudet utover lærerutdanning. fagkretsen er mye den samme som ved Mankato, men med tilleggstilbud i politifag og grafiske kommunikasjonsfag. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Game Maker Language. Game Maker Language, eller GML er et programmeringsspråk integrert i programmet Game Maker. Jákup Jógvansson. Lagmann på Færøyene fra 1677 til 1679. Jákup Jógvansson var færøying og sønn av tidligere lagmann Jógvan Poulsen. Jógvansson hadde også vært sysselmann på Sandoy. Han bodde på og drev gården "Dalsgarður" i Skálavík. Kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav er en juridisk betegnelse som brukes i forbindelse med konkurranser om private eller offentlige anskaffelser. Der stilles det normalt visse krav til leverandører som vil delta i konkurransene og tilby ytelser. Poenget med å stille slike krav er å skille ut de tilbyderne som ikke er egnet til å levere ytelsen. Denne egnetheten kan være tekniske og faglige forhold, såvel som finansielle og økonomiske forhold. Jo mer krevende ytelsen og leveransen er, desto strengere krav kan det settes til leverandørenes kvalifikasjoner. Tekniske og faglige kvalifikasjoner kan være bl.a. erfaring fra slike leveranser, tilstrekkelig kapasitet med personell og maskinelt utstyr. Finansielle og økonomiske kvalifikasjoner kan være bl.a. størrelsen på leverandørens regnskapsmessige omsetning og soliditet samt sikkerhetsstillelse fra bank. Kvalifikasjonskravene stilles i konkurransegrunnlagene, der det bl.a. kan være angitt hvordan leverandørene skal dokumentere sine kvalifikasjoner når de sender inn anbud eller tilbud. En konkurranse kan deles opp i en forutgående prekvalifisering som holdes før tilbyderne inngir tilbudene med priser og den ytelsen som skal bli levert. Det går et prinsipielt skille mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Mens kvalifikasjonskravene gjelder forhold ved leverandøren, så gjelder tildelingskriteriene forhold ved ytelsen som tilbys. Tildelingskriterier angir særlig hvordan innbyderen til konkurransen vil vurdere tilbudt pris, kvalitet, service og andre fordeler av økonomisk karakter ved tilbudene. Bruken av kvalifikasjonskrav er regulert i lov og forskrifter angående offentlige anskaffelser, samt i Norsk Standard for konkurranser med og uten forhandlinger. Emerson Network Power. Emerson-standen ved GSMA Barcelona 2008. Emerson Network Power er et amerikansk teknologiselskap som leverer løsningen innen telekommunikasjonsnettverk. Det inngår i konglomeratet Emerson Electric Company med hovedkvarter i St. Louis, Missouri. Emerson Electric Company. Emerson-standen på GSMA Barcelona 2008. Emerson Electric Company er et amerikansk selskap som produserer elektriske artikler, telekommunikasjonsutstyr, lagerutstyr, klimaløsninger, verktøy og motordeler. Selskapet ble etablert i 1890 og har om lag 140 000 ansatte i USA og 150 andre land. Selskapet Emerson Network Power er heleid av Emerson og utvikler telekommunikasjonsutstyr. De viktigste konkurrentene er General Electric, Siemens, Sony, Honeywell, Philips, Sony, m.fl. Jógvan Poulsen (lagmann). Lagmann på Færøyene i to perioder fra 1654 til 1655, og fra 1662 til 1677. Jógvan Poulsen var færøying og gift med datteren av tidligere Lagmann Jógvan Justinusson. Poulsen var opprinnelig bonde i Oyri, før han ble valgt til leder av Lagtinget. Kong Frederik III ønsket derimot ikke Poulsen som Lagmann og erstattet ham med dansken Balzer Jacobsen, en av Christoffer Gabels støttespillere. Gabel hadde på denne tiden monopol på handel til og fra Færøyene, noe som ledet til en vanskelig situasjon på øyene. Jacobsen var Lagmann frem til 1661, da Jógvan Poulsen igjen overtok embetet. Hans sønn, Jákup Jógvansson, ble senere også Lagmann på Færøyene. Marie-Cécile Gros-Gaudenier. Marie-Cécile Gros-Gaudenier (født 18. juni 1960 i Scionzier) er en tidligere alpinist. Hun hadde dobbelt statsborgerskap (for Frankrike og Sveits, men startet for fødelandet Frankrike. 82 gikk hun overraskende til topps i sammendraget i utfordelen av verdenscupen. Doris de Agostini (Sveits), verdensmesteren Gerry Sorensen (Canada) og Holly Flanders (USA) vant to renn hver, men sammenlagtseieren gikk likevel til Gros-Gaudenier, som i starten av sesongen hadde vunnet et utforrenn i Saalbach-Hinterglemm. Hennes beste plasseringer i internasjonale mesterskap var en 11. plass i VM 1982 og en 14.plass i VM 1985. Karrieren var preget av mange skader. Seieren i utforverdenscupen 1982 var karrierens høydepunkt. Alcatel-Lucent. Alcatel-standen ved GSMA Barcelona 2008. Alcatel-Lucent (tidligere "Alcatel") er et fransk teknologiselskap som produserer elektronisk utstyr, telekommunikasjonsnettverk, video, fiber og kabel for teletrafikk. Alcatel ble grunnlagt i 1898 og har hovedkontor i Paris, samt selskaper i 130 land. I 2006 ble Alcatel og Lucent sammenslått,sistnevnte selskap hadde utspring i AT&T sin produksjonsavdeling. Sammenslåingsprosessen startet med at Alcatel femten år tidligere ervervet ITT sine hardware-avdelinger i Europa, som var en videreføring av AT&T sine opprinnelige hardware-satsinger. Lucent var et annet utspring av denne virksomheten, som Alcatel slo seg sammen med femten år etter ervervelsen av de relevante ITT-selskapene i Europa. Alcatel produserer hardware for mobile og faste nettverk, samt kabel, optisk fiber og annet nettverkutstyr. Selskapet framstiller også mobiltelefoner gjennom selskapet "Alcatel Mobile Phones", inndelt i segmentene "Alcatel Onetouch" for smarttelefoner og "Alcatel Business and Residential Phones" for øvrige terminaler. Dessuten produserer selskapet telekomutstyr under "Alcatel'Lucent"-paraplyen, som omfatter bl.a det tidligere underselskapet "Alcatel Telecom". Telenor har et fastnett i Norge og endel andre land som i stor grad er levert av Alcatel. Løsningene tilbys til en rekke segmenter, eksempelvis industri, jernbane, luftfart, helsevesen, olje og gass, forsvar og offentlig forvaltning. Utvikling og forskning foregår i stor grad i Bell Labs, som selskapet eier. Christa Zechmeister. Christa Zechmeister (født 4. desember 1957 i Berchtesgaden) er en tidligere tysk alpinist. I verdenscupen vant hun totalt seks enkeltrenn, samtlige i slalåm. I tillegg har hun en andreplass og fem tredjeplasser. 74 vant hun slalåmcupen sammenlagt. Under OL 1976 i Innsbruck kom hun på sjuende plass i slalåm. Hennes beste VM-plassering er en niendeplass i slalåm fra VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen). Regina Sackl. Regina Sackl (født 21. august 1959 i Hartberg) er en tidligere østerriksk alpinist. I løpet av karrieren vant hun tre slalåmrenn i verdenscupen. I 79 vant hun slalåmcupen sammenlagt. Midsund Idrettslag. Midsund Idrettslag er et idrettslag fra Midsund kommune, i Romsdal, i Møre og Romsdal. Idrettslaget har fire grupper. De har ingen grupper for typisk vintersport, det har sin grunn i at Midsund ligger ute ved havet. De klimatiske forholdene gjør at det er lite eller ingen snø. Midsund IL har tre baneanlegg. Skeidvoll kunstgressbane, kan brukes store deler av året på grunn av at det er lite snø. De to andre er Midsund Stadion og Midsund Idrettshall. FNs sikkerhetsråds resolusjon 678. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 678, vedtatt 29. november 1990, regnes som det folkerettslige grunnlaget for Gulfkrigen. Resolusjonen ble vedtatt med 12 mot 2 stemmer. Cuba og Jemen stemte imot, mens vetomakten Kina avsto fra å stemme. Resolusjonen ga Irak en frist til 15. januar 1991 for å trekke seg ut av Kuwait. Dersom denne fristen ikke ble overholdt, var FNs medlemsland – i samarbeid med den kuwaitiske regjeringa – autorisert til med alle midler å opprettholde og iverksette sikkerhetsrådets resolusjon 660. Resolusjon 660 krevde at Irak betingelsesløst trakk sine styrker ut av Kuwait. Eksterne lenker. 0678 Høyjord. Høyjord (lokal uttale "høyjol") er ei bygd og et tettsted i Andebu kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer nord for kommunesenteret Andebu. Høyjord er det nordligste av de tre sogna i kommunen – de to andre er Kodal og Andebu. I Høyjord ligger barneskolen Høyjord skole og en barnehage. I tillegg er det idrettslag og ungdomslag der. Sentralt i bygda ligger Høyjord stavkirke. Navnet. Bygda har sitt navn etter gården ved samme navn, som rundt 1600 var blitt delt i Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Den gammelnorske formen av navnet er "Haugagerði", av "haugar" og "gerði" (jord) og betyr innhegnet jordstykke hvor det ligger flere hauger. Høyjord finnes også som gårdsnavn i Hof. En person fra Høyjord kalles høyjording ("høyjø'ling" eller "høyjoling") Nuance Communications. Nuance-standen ved GSMA Barcelona 2008. Nuance Communications er et amerikansk teknologiselskap som utvikler og leverer applikasjoner og søkeprogramvare for mobiltelefoner. Programvaren er meget utbredt i mobiltelefoner idag. Hovedkvarteret er i Burlington, Massachusetts, mens det europeiske hovedkvarteret ligger i Merelbeke i Belgia. I 2005 fusjonerte selskapet med ScanSoft. Cesar Klein. César Klein (f. 14. september 1876 i Hamburg – d. 13. mars 1954 i Pansdorf nær Lübeck) var en tysk maler, grafiker og interiør- og scenedesigner. Etter å ha gått i vanlig malerlære, var han elev ved kunsthåndverkskolen i Hamburg, kunstakademiet i Düsseldorf og kunstindustrimuseet i Berlins skole. Etter først å ha prøvd ut impresjonismen, ble han ekspresjonist og var med på å stifte "Neue Sezession" i Berlin i 1910. Hans dekor av Marmorhuskinoen i Berlin i 1913 var det første eksempel på ekspresjonistisk kunsthåndverksmessig utforming av arkitektoniske rom. 1918 var han med som stifter av "Novembergruppen". Han var lærer ved "Berlins kunsthøyskole" fra 1919 til 1933. Grunnen til at han ikke fortsatte, var at stilen og holdningene hans ikke passet myndighetene. Han fikk maleforbud, og ble uthengt som entartet i 1937. Han laget filmscenografien til den ekspresjonistiske filmen "Genuine" (1920), "Der Puppenmacher von Niang-King" (1923) regi: Robert Wiene og i Østerrike for "Sodoma og Gomorra" (1922) i regi av "Michael Curtiz/Michael Kertész". Sachsen-Meiningen. Sachsen-Meiningen var et av de saksiske hertugdømmene styrt av medlemmer av den ernestinske linjen av Wettindynastiet. Hertugdømmet ble opprettet på 1600-tallet, og familielinjen ble opprettholdt helt til de tyske monarkiene ble avskaffet i 1918. Hertuger av Sachsen-Meiningen. Hertugdømme avskaffet i 1918 ved Weimarrepublikkens dannelse. Telefónica. Telefonica-standen ved GSMA Barcelona 2008. Telefónica er et spansk, privateid og tidligere statseid telekommunikasjonsselskap i Spania. Telefonica ble grunnlagt i 1924 og liberalisert fra 1997. Hovedkvarteret er i Madrid. I 2006 hadde selskapet 160 millioner mobilkunder, 42 millioner fastkunder, 10 millioner bredbåndskunder og 1,4 millioner TV-kunder. Antall ansatte er ca 235.000, hvorav 106.000 i datterselskapet Atento. Virksomhet. I Spania er merkenavnet Telefonica nå kun betegnesle for fastnett-virksomhetene, mens mobilselskapet heter Movistar. Telefonica driver også transmisjon av fjernsynssendinger, og under Sommer-OL 1992 fikk selskapet bygd et TV-tårn på Montjuic-høyden i Barcelona som sendte TV-opptakene fra OL-øvelsene. Det har virksomheter med mobilkudner i en rekke land, hovedsakelig i Europa og store deler av Latin-Amerika. Etter oppkjøpet av mobilselskapene Movistar, Manx Telecom og britiske O2 i 2005, er Telefonica verdens nest største mobilselskap målt i antall kunder. Telefonica har mobiloperasjoner i Spania (Movistar), Storbritannia (O2), Slovakia (O2), Tyskland (O2), Tsjekkia (Eurotel), Mexico, Peru, Chile, Argentina, Brasil, Venezuela, Colombia, Ecuador, Puerto Rico, og USA. Videre har selskapet minoritetseierskap i mobilselskaper i Kina, Marokko, og Italia. Regulatoriske spørsmål. Telefonica er regulert som dominerende markedsaktør i Spania, og har gjennom mobilselskapet O2 også sterk markedsstilling i Storbritannia og andre land. Selskapet har de siste årene fått en rekke bøter og forelegg både av nasjonale konkurransemyndigheter, EU-kommisjonen, og av teleregulatøren. De fleste sakene har dreiet seg om misbruk av markedsmakt og unnlatelse av å slippe til mindre konkurrenter i eget nett. 5.juli 2007 ga EU-kommisjonen Telefónica en antitrust-bot på €152 millioner for å ha begrenset konkurransen i det spanske bredbåndsmarkedet. Stefan av Liechtenstein. Prins Stefan av Liechtenstein, med tiltaleformen "Hans Høyvelbårenhet" (tysk: "Seine Durchlaucht Prinz Stefan von und zu Liechtenstein") (født 14. november 1961 i Klagenfurt) er fyrstelig prins av Liechtenstein og fyrstedømmets ambassadør til Berlin. Han utdannet seg til siviløkonom ved Universität Innsbruck, hvor han i 1987 tok magistergraden. Etter studiet arbeidet han et år på familiegodset. Han ble i 1988 gift med grevinne Florentine av Thun-Hohenstein, som gjennom ekteskapet fikk tittelen prinsesse av Liechtenstein. Ekteparet har fire barn. Fra 1988 arbeidet han for Schweizerische Bankgesellschaft i Zürich, og fra 1991 til 1995 arbeidet han for samme bank i Frankfurt am Main. Han brøt over tvert i 1995, og sammen med sin bror drev han frem til 2001 turistorientert virksomhet på familiegodset. I juni 2001 ble han utnevnt til Fyrstedømmet Liechstensteins ambassadør i Bern. Sommeren 2007 ble han utnevnt til ambassadør i Berlin. Åse Enerstvedt. Åse Enerstvedt er en norsk etnolog og sakprosaforfatter som har arbeidet mye med forskning på temaene barnekultur og kulturformidling til barn. Hun har magistergrad i etnologi (kulturhistorie) fra Universitet i Oslo. Enerstvedt har gjennom en årrekke vært museumsbestyrer ved Hordamuseet ved Bergen. Balabanovo. Balabanovo (russisk: Балаба́ново) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Protva, rundt 80 km nordøst for Kaluga. Innbyggertall: 23 100 (2006 est.), 23 312 (folketelling 2002), 19 139 (folketelling 1989). Ermolino lufthavn ligger 5 km nordvest for byen. Historie. Landsbyen Balabanovo ble første gang nevnt tidlig på 1600-tallet. Den vokste til en liten by i og med byggingen av jernbanen Moskva – Brjansk tidlig på 1900-tallet. Jernbanestasjonen i byen ble åpnet i 1899. Balabanovo fikk bystatus i 1972. GTI. GTI står for GGrand Tourisme Injection, i noen andre tyske biler ble det også benyttet betegnelsen GTE hvor "E" står for Einspritzung (tysk for innsprøyting). Historie. I 1976 introduserte Volkswagen en ny og kraftig innsprøytnigsmotor, da det var vanlig med forgassermotor på den tiden ble bokstaven "I" for injection lagt til og dermed betegnelsen GTI lansert. Fra og med 1987 ble alle motorer med 107 og 112 hestekrefter utstyres med innsprøytningssystemet Digifant, og dermed enda mere pålitelig. Kljazma. Kart over Volgas nedbørfelt med Kljazma uthevet. Kljazma (russisk: Клязьма) er ei elv i Moskva, Nizjnij Novgorod og Vladimir oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka. Elva er 686 kilometer lang, med et nedbørfelt på 42 500 km². Kljazma fryser over i november og blir under isen til midten av april. Kljazma er farbar for båter på de nederste 120 kilometrene fra munningen, og på Kljazminskoje-reservoaret. Bjoa. Bjoa er ei bygd i Vindafjord kommune, i dag geografisk inndelt i Innbjoa og Utbjoa. Riksvei 543 tar av fra europavei 134 i Ølensvåg og går til Utbjoa, der det er fergeforbindelse til Fjelberg og Sydnes. Fylkesvei videre fra Utbjoa via Vikebygd til europavei 134 i Isvik. Navnet Bjoa kommer fra norrønt "Bjodr" som betyr fat eller disk. Bjoalandet ligger som en hellende flate ned mot Bjoafjorden. Historie. Ei rekke kartlagte kulturminner, blant annet helleristninger og gravhauger fra bronsealderen, tufter etter båtbyggeri fra vikingtida, nausttomter fra middelalderen, kolerakirkegård, bygdeborg. Bautastein er reist på Utbjoa over Torbjørn Gunnarson Sandvik som deltok i Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Garden Eikås på Dalsbruket ovenfor Innbjoa var kvarter for agenten Arquebus, som opererte en viktig radiosentral med samband til England under Andre verdskrig. Næring. Hovedsakelig landbruk, en god del maskinentreprenører og mekanisk virksomhet samt varierende industri i mindre skala. Hundepensjonat med betydelig kursvirksomhet. Stor distributør og importør av arbeidshansker og arbeidsklær. Reiseliv/aktiviteter. Stor utleieaktivitet om sommeren, spesielt til tyske turister. Besøksgård med salg av eggenprodusert godteri, urter og demonstrasjon av tradisjonell gårdsdrift. Ølbryggerlag med tradisjonell brygging i eldhus. Blåbærhage med mange ulike sorter bær. Gardsutsalg med økologiske jordbær og bringebær. Lokalbutikken Buo med pub og markedshall på tradisjonsrike Innbjoa kai. Zakarias Tormóðsson. Zakarias Tormóðsson (død 1628) var en færøysk bonde. Han stammet fra Eiði på Eysturoy, hvor han var forpakter av 2 merker (1,54 km²) kirkejord. Lite er ellers kjent om Tormóðsson fra historien. Han var medlem av det færøyske Lagtinget, og var lagmann på Færøyene fra 1608 til 1628. Marianne Jahn. Marianne Jahn (født 14. desember 1942) er en tidligere østerriksk alpinist. Mattis Størssøn. Mattis Størssøn eller Matz Storssen (født ca. 1500, død 1569) var først lagmann på Agdesiden, men fra 1539 til 1569 lagmann ved Gulating i Bergen og befalingsmann på Utstein kloster. Han hørte med blant Bergenshumanistenes krets og opptrådte også sagaoversetter. Den første trykte Norgeshistorien. Mattis Størssøn skrev "Bergens Fundats" (1559?), hvor han leverte en kritisk fremstilling av hanseatenes privilegier i Norge. I sin norske krønike bygd på Snorre Sturlason beskriver han Norgeshistorien fram til 1263. Manuskriptet finnes bevart i et større antall avskrifter. "Den norske Krønike om de fremfarnne Konger, Herrer och Førster, som hafue veldeligenn regieredt och styredt Norriges Rige, vddragenn gamle Norsche paa Dansche vedt" ble utgitt posthumt i 1594 av skåningen Jens Mortensson. Verket oppnådde dermed uriktig å få navn etter utgiveren. Mattis Størssøns bok er den første trykte Norgeshistorie. En av hans sønner, Størk Mattissøn, ble sokneprest i Askvoll i Sogn og Fjordane. Litteratur. Ole Andreas Øverland: "Illustreret Norges Historie". Fjerde Bind. «Folkebladets» Forlag. Kristiania 1891, s. 568. Fartein Døvle Jonassen. Fartein Døvle Jonassen (født 10. februar 1971) er en norsk oversetter og forfatter. I 2005 ble han belønnet med Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2005 for sin sin oversettelse av Lian Hearns "Otorienes tid". Sammen med Øistein Norum Monsen har han skrevet barnebøker i fantasy-sjangeren. NTT DoCoMo. DoCoMo-standen ved GSMA Barcelona 2008. NTT DoCoMo er et japansk, tidligere statseid teleselskap som er største teleoperatør i Japan, med hovedkvarter i Tokyo. Selskapet ble grunnlagt i 1992 for å drive mobilvirksomheten til Nippon Telegraph and Telephone Corporation (NTT). Det er et av Asias største mobilselskaper med 51 millioner mobilkunder i Japan, dvs 55% markedsandel. NTT DoCoMo lanserte FOMA tredje generasjons mobiltelefoni (såkalt "3G") i markedet allerede i 2000, og har idag 37 millioner 3G-kunder i hjemmemarkedet. FOMA er basert på trådløs CDMA-teknologi. NTT DoCoMo er en teknologisk pioner innen mobilkommunikasjon. Selskapet er siden 1999 også stort innen i-mode mobiltelefoni i Japan. NTT DoCoMo arbeider tett sammen med utviklere og partnere for å perfeksjonere tilbudet av underholdning, spill og andre tjenester for privatkunder over mobil. Selskapet tilbyr allerede HSDPA og HSUPA "turbo-3G" mobilt bredbånd i store deler av Japan. DoCoMo forsker på "4G" mobilt superbredbånd med teoretisk kapasitet i området 500-1 000 Mbit/s, under kodenavnet "Vision 201X". Wilses vei (Bærum). Wilses vei er en vei på Jar i Bærum kommune. Veien er oppkalt etter fotografen Anders Beer Wilse som bodde her. Tidligere het veien Svingen grunnet dens form som nettopp en sving. Shanghai Grand Hyatt. Shanghai Grand Hyatt er et hotell beliggende i 53. til 87. etasje i Jin Mao Tower i Pudong i Shanghai, Kina. Hotellet er verdens høyeste hotell regnet i antall meter over bakken. Skittentøyssjakten som går fra hotellet i toppen av tårnet ned til kjelleren er verdens lengste. Elisabeth Bjørnson. Elisabeth Bjørnson (født 4. november 1948) er en norsk oversetter. For sine oversettelser er hun belønnet med Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris (1997) og Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2001. Mesterligaen 1996/1997. Mesterligaen sesongen 1996/1997 ble vunnet av. I finalen møtte de. Det var da bare fire år siden lagene sist møttes i en finale, da i UEFA-cupen. Kvalifisering. Vinneren av hvert par gikk videre til gruppespillet, mens taperen ble plassert i første runde av UEFA-cupen. Agnete Erichsen. Agnete Erichsen (født 9. mai 1958) er en norsk billedkunstner. Hun er bosatt i Høvåg i Lillesand kommune. Erichsen studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo (1977–1981) og fortsatte på Statens Kunstakademi (1981–1985). Hun har deltatt på Sørlandsutstillingen en rekke ganger, og også vært antatt på Høstutstillingen i Oslo i 1986. Hennes verker er innkjøpt av Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger og Sørlandets Kunstmuseum og hun har levert utsmykninger til Førde sentralsykehus og Huseby utdanningssenter for blinde og svaksynte. I 2000 fikk hun Sørlandets litteraturpris for barneboka "Alfabetet om sommeren". Kari Kemény. Kari Elisabeth Kemény (født 23. januar 1950) er en norsk oversetter. For sine oversettelser er hun belønnet med Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2000 og Bastianprisen 2001. La Celestina. "La Celestina", omslag til utgaven fra 1499. "La Celestina" er en roman som ble utgitt anonymt av Fernando de Rojas, som det ellers vet svært lite om, i 1499. Boken er betraktet som en av de fremste innenfor spansk litteratur og marker tradisjonelt slutten på middelalderens litteratur og begynnelsens på renessansens litteratur i Spania. Tittelen henleder egentlig til en av personene i boken, men en av de opprinnelige titlene var "Tragicomedia de Calisto y Melibea or Libro de Calisto y Melibea y de la puta vieja Celestina" ("Tragikomedie om Calisto og Melibea, eller boken oml Calisto og Melibea og den gamle horen Celestina"). Betydning. Boken, en dramatisk roman om hovedpersonens idealistiske kjærlighet som fikk stor europeisk utbredelse, er skrevet som et angrep mot tjenerne til lavadelen og advarer leserne mot deres løgner og knep. Historien forteller om Calisto, en spissborger som blir forelsket i Melibea, datteren til en adelsmann. De blir forlovet ved å følge intrigene til Celestina, men deres kjærlighet har en tragisk slutt etter en ulykke hvor Calisto faller ned fra en stige. Når Melibea ser dette beslutter hun selv å hoppe i døden fra et tårn. Navnet Celestina har blitt synonymt med koblersker, spesielt eldre kvinner, og denne som litterære arketype. Hennes maskuline motpart er Homers Pandarus. Verket er en av forutsetningene for fødselen av den moderne roman og teaterstykke. Litteraturforskningen har diskutert heftig om verket er dramatisk teaterstykke eller en roman. Den nåværende forskningen peker på at det er hybridverk hvor dens framtredende dialogform er kanskje ment å bli lest av flere stemmer for et mindre publikum, kanskje tenkt som et lesedrama, og ikke nødvendigvis for framføring på en scene. Verkets estetiske og kunstneriske hensikter, den psykologiske karakteriseringen av figurene, spesielt den tredje, Celestina, som har sin opprinnelige forgjenger hos den romerske komedieforfatteren Ovid. Den kunstneriske fornyelse med respekt for og fortsettelsen av den humanistiske komedie i den europeiske komedie har gjort "La Celestina" til en viktig bestanddel av den spanske og verdenslitteraturen. Sammendrag. Når Calisto møter Melibea blir han heftig forelsket i henne. Melibea avviser Calistos åpne bekjennelse for henne. Han blir deretter deprimert og kjærlighetssyk og Sempronio forteller Calisto om Celestina, en koblerske som eier et horehus med falne damer, to av dem er Elicia og Areusa. Calisto går og spør Celestina om hjelp, og Celestina og Sempronio konspirerer om å presse så mye penger ut av Calisto som mulig. Imidlertid forsøker en annen tjener ved navn Pármeno å advare Calisto mot Celestinas uhedelige hensikter, men Calisto avviser ham. Celestina overtaler Pármeno til ikke å advare ham lengre, og isteden slå seg sammen med henne og Sempronio for å utnytte Calisto. Celestina får til et møte med Melibea, gir henne en magisk tråd og forteller henne om plagene til en mann som hun kjenner, og den eneste kuren er Melibeas ord og hofteholder. De snakker sammen, men straks Celestina nevner navnet Calisto blir Melibea rasende og beordrer Celestina om å gå. Celestina er listig nok og klarer til slutt å få Melibea til oppgi sin hofteholder for Calisto. Melibeas sinn endres og hun ber Celestina om å komme tilbake og møte henne i all hemmelighet. Deretter oppdager Melibea at hun er blitt forelsket i Calisto og ber Celestina om å arrangere et møte mellom henne og Calisto. Straks dette er gjort informerer Celestina Calisto som gir henne et kjede av gull. Celestina sier dog ingenting til sine sammensvorne, Sempronio og Pármeno. Når de går til Celestinas bordell og oppdager at Celestina ikke har til hensikt å dele sin nye rikdom dreper de henne. Redd for å bli tatt for mordet hopper de ut gjennom vinduet, men en av de prostituerte, Elicia, har sett dem drepe Celestina, og deres skadete kropper blir henrettet. Calisto kommer for et møte i Melibeas hus med sine to tjenere Sosia og Tristan. De prostituerte Elicia og Areusa, som hadde vært elskerinnene til Sempronio og Pármeno, sender to bøller. Mens Calisto klatrer opp en stige til Melibeas balkong hører han Sosia og Tristan rope. Han vil komme til hjelp, men faller ned fra stigen og dør. Melibea ser Calistos døde kropp og i fortvilelse løper hun opp i det høyeste tårnet i huset og kaster seg utenfor etter at hun har tilstått affæren til sin far. Utgaver. Det er to utgaver av romanen eller stykket. Det ene er kalt for en komedie, har 16 akter mens den andre er karakterisert som en tragi-komedie og har 21 akter. Det har blitt spekulert om det har eksistert en tidligere versjon, er den første bevarte utgaven komedien som ble utgitt i byen Burgos i Kastilla-Leon av trykkeren Fadrique Aleman i 1499 under tittelen "Comedia de Calisto y Melibea" ("Komedie om Calisto og Melibea"). En utgave er bevart i Det spanske samfunnet i New York (Hispanic Society of New York). Noen forskere har uttrykt tvil om denne datoen, og betrakter den versjonen som ble utgitt i Toledo i år 1500 som den aller første utgaven. Komedien består av 16 akter og har også noen strofer med akrostikonske vers (der begynnelsesbokstavene eller sluttbokstavene i hver linje danner et nytt ord eller en setning) som «el bachiller Fernando de Rojas acabó la Comedia de Calisto y Melibea e fue nascido en la Puebla de Montalbán», som betyr «akademikeren Fernando de Rojas avsluttet Komedien om Calisto og Melibea og ble født i byen Montalbán». Dette er også grunnen til at det er antatt at Rojas var forfatteren av stykket. En ny utgave av verket under tittelen "Tragicomedia de Calisto y Melibea" ("Tragi-komedien om Calisto og Melibea") ble utgitt av Jacobo Cromberger i Sevilla i 1502. Denne versjonen er utvidet med ytterligere 5 akter, i alt 21. Koblersken. Celestina er den mest tankevekkende figuren i verket i den grad at hun også har gitt verket sitt navn. Hun er en fargerik og livlig firgur, hedonistisk, gnieraktig, og dog full av liv. Hun har en dyp forståelse for de andres psykologi slik at selv de som ikke er enig med henne kan hun omforme til sine ønsker. Hun utnytter andres grådighet og seksuelle lyst og representerer det nedbrytende elementet i samfunnet ved å spre og profittere på prostitusjon. Hun stikker seg dog ut ved å bruke magi. Hun var selv opprinnelig en prostituert, og nå benytter hun selv sin tid for å arrangere møter mellom ulovlige eksere, og på samme tid huser hun et bordell for prostituerte som Elicia og Areusa. Hennes figur er inspirert av figurer som blander seg inn i komedier til den romerske komedieforfatteren Plautus, og i verker fra middelalderen som "Libro de Buen Amor" ("Boken om den gode kjærlighet") av Juan Ruiz og italienske verker som "Historia de duobus amantibus" av Enea Silvio Piccolomini og "Elegía de madonna Fiammeta" av Giovanni Boccaccio. Nyskapende bruk av figurer. Rojas gjør mektige strøk med sine figurer som opptrer for leserne som livlige og levende og med en dyp psykologi. Det er menneskelige vesener med egne personligheter som bevegerseg unna middelalderens litterære typefigurer. Noen kritikere har dog sett på dem som allegorier. Litteraten Stephen Gilmanhar avvist å analysere dem som figurer basert på overbevisningen om at Rojas begrenset dialogen til hvor de kun forholder seg til en gitt situasjon slik at deres psykologiske dybde kan argumenteres å være kun narrative elementer. Lida de Malkiel, en annen litterat, har argumentert utfra objektivitet ved at de ulike figurer er bedømt ulikt. Deres motstridende oppførsel er således et resultat av Rojas menneskeliggjør av sine romanfigurer. Et felles trekk for samtlige figurer, såvel adelige som tjenere, er deres individualisme, deres egoisme, og deres mangel på uegennytte. Temaet grådighet er forklart av Francisco José Herrera i en artikkel om misunnelse i "La Celestina" og relatert litteratur (i betydningen etterligninger, fortsettelser etc) hvor han forklarer beveggrunnene til de som sladrer og til tjenerne for å være henholdsvis «grådighet og ran» satt opp mot motivene til de adelige som er motivert av begjær og lyst, og forsvaret av sosial og familiære. De private fordelene til de laverestående klassefigurene danner en erstatning for kjærlighet/begjæret til den overstående klassen. Fernando de Rojas liker å skape figurer i "par", å bygge karakterutvikling gjennom forholdet til tilsvarende eller motsatte karakter. I stykket er det generelt to motstående grupper av figurer, tjenerne og adelen, og innenfor hver gruppe er figurene igjen delt i par: Pármeno og Sempronio, Tristán og Sosia, Elicia og Areusa, i gruppen av tjenere, og Calisto og Melibea, Pleberio og Alisa, i gruppen av adelige. Kun Celestina og Lucrecia har ikke en tilsvarende korresponderende karakter, men det er fordi de danner motstående roller i handlingen: Celestina er elementet som gir tragedie, og representerer et liv levd med lovløs løssluppenhet, mens Lucrecia, Melibeas personlige tjener representerer den motsatte ytterlighet, den totale underkastelse. I denne mening har figuren av den kjeltringaktige Centurino i den andre utgaven ingen funksjon, men kan likevel sies å ha noe med den uorden som tiltrekker Calistos oppmerksomhet og fører til hans død. Oval damsnegl. Oval damsnegl ("Radix balthica") er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er utbredt nord i Asia og Europa, det vil si palearktic. Den finnes også på Island. Utseende. Skallhøyde er 20-25 millimeter, bredden 14-17 millimeter og det har 4-4,5 vridninger. Åpningen er omtrent 19 millimeter på sitt bredeste. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallets fasong og farge kan variere en god del, men det er ofte olivngult eller brunt. Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller. Levevis. Oval damsnegl lever i ferskvann, både stillestående og rennende. Den kan også finnes i ganske «kjølige» vann i fjellet. Oval damsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Åttekanten skole. Åttekanten skole er en barneskole i Hvaler kommune i Østfold som er tegnet av Ole Arnt Arntzen og Nils Peter Solheim. Den var frem til slutten av skoleåret 2006 både barneskole og ungdomsskole på Vesterøy, Hvaler, men ble gjort om til kun barneskole, etter at det ble felles ungdomsskole på Hvaler samme år. Skolen har i dag ca. 167 elever i trinnene 1-7 klasse. Rektor ved skolen er Rita Wiborg. Mona Lange. Mona Lange (født 21. juli 1946) er en norsk oversetter. For sine oversettelser er hun belønnet med Bastianprisen 1991 og Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 1993. Carl Anton Bjerknes. Forskningsmodell av jordkloden, laget av professor Carl Anton Bjerknes. Teknisk Museum, Oslo. Carl Anton Bjerknes (født 24. oktober 1825 i Christiania, død 20. mars 1903) var en norsk matematiker og fysiker. Etter examen artium 1844 og bergstudiet 1848 ved Det Kongelige Frederiks Universitet jobbet han ved Kongsberg Sølvverk, før han i 1854 ble stipendiat i matematikk. Han studerte hos Dirichlet ved Georg-August-Universität Göttingen og i Paris, var amanuensis ved mineralkabinettet, før han i 1863 ble lektor i anvendt matematikk og begynte de studier i hydrodynamikk som han ble kjent for. I 1866 ble han professor i matematikk ved UiO, og i 1869 professor i ren matematikk. Carl Bjerknes laget en teori om utveksling av kraft mellom legemer, som lignet loven om tyngdekraft og elektrostatikken. Sammen med sønnen Vilhelm Bjerknes klarte han på slutten av 1870-tallet å vise eksperimentelt at hans matematiske teorier fra 1860-tallet stemte. Carl Anton Bjerknes var sønn av Abraham Isaksen Bjerknes og Elen Birgitte Holmen og far til Vilhelm Bjerknes. Den gylne porten (Jerusalem). Den gylne porten eller Sha'ar Harachamim i 1890-årene Den gylne porten i 2009 Den gylne porten i 2007 Den gylne porten, som den er kalt i kristen litteratur, er den eldste av de eksisterende portene til gamlebyen i Jerusalem. I følge jødiske tradisjoner pleide "Shekhinah" (שכינה) (guddommelig tilstedeværelse) å dukke opp gjennom denne porten, og vil komme igjen når Messias kommer og en ny port erstatter den eksisterende; det er derfor jøder brukte å be om nåde for den tidligere porten som lå på dette stedet. Porten har fått navnet "Sha'ar Harachamim" (שער הרחמים), Nådens port, på grunn av dette. På arabisk er den kjent som "Det evige livs port". Tidligere har porten vært kjent som Den nydelige porten. Rester etter en mye eldre port datert tilbake til Det andre jødiske tempelets tid har blitt funnet. Den nåværende porten ble sannsynligvis bygd på 520-tallet. En alternativ teori fremholder at den ble bygd i siste del av det 7. århundret av bystantiske håndverkere ansatt av Umayyad-kalifene. Ryder Cup 2008. Ryder Cup 2008, 19. til 21. september 2008, var den 37. utgaven av Ryder Cup Matches, en lagkonkurranse i golf mellom USA og Europa. Arrangementet alternerer mellom Europa og USA, og ble denne gangen avholdt i USA, på Valhalla Golf Club i Louisville, Kentucky. Etter at Europa hadde vunnet 3 ganger på rad, kunne hjemmelaget USA heve pokalen for første gang siden 1999. USA. USAs kaptein var Paul Azinger. Visekapteiner var Olin Browne, Raymond Floyd og Dave Stockton. Europa. Nick Faldo ledet Europas lag. Visekaptein var Jose Maria Olazabal. Europa hadde vunnet turneringen de siste 3 gangene, og var favoritter før start. Karin Søraunet. Karin Søraunet (født 1. juli 1967 i Hattfjelldal) er en norsk gårdbruker og politiker (KrF). Hun er opprinnelig fra Hattfjelldal i Nordland og flyttet til Vikna i Nord-Trøndelag i 1988. Søraunet er agronom av utdannelse og gårdbruker med melke- og kjøttproduksjon av yrke. Hun var varaordfører i Vikna 1999–2003 og ordfører fra 2003 til 2011. Hun var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2001–2005 og leder i Nord-Trøndelag KrF 2005–2008. Fra 2007 er hun også varamedlem av Kristelig Folkepartis sentralstyre. Søraunet blir beskrevet for å være en del av venstresiden i partiet og har blitt kalt «Røde Karin» av Dagfinn Høybråten, hvilket også henspiller på hennes rødlige hårfarge. Thorleif Dahls kulturbibliotek. Thorleif Dahls Kulturbibliotek er en serie av klassiske europeiske bokverk som har blitt utgitt på norsk riksmål siden 1960 med støtte fra et fond etablert av Thorleif Dahl i 1956. Kulturbiblioteket omfatter skjønnlitterære verk, historie og filosofi. Serien avgikk en stille død umiddelbart etter sitt 50-årsjubileum. Karmin. Karmin eller karminrødt, er et kraftig rødt fargestoff, som framstilles fra cochenillelus. Karmin er egentlig et giftstoff som lusen produserer som beskyttelse overfor predatorer (rovdyr). Karmin er en rød farge og brukes til farging av kosmetikk, godterier, leskedrikker, og lignende. Det brukes også til farging av tekstiler. Karminrødt er også en vanlig farge i en kunstners palett. På slutten av 1900-tallet lyktes det å syntetisk fremstille et fargestoff som var svært likt karmin, og bruken av «ekte karmin» gikk sterkt tilbake. I nyere tid har bruken igjen økt. Bruk. Karmin brukes som tilsetningsstoff i en rekke matvarer. Karmin gir rødfargen kalt "campari" i mat og har E-nummer: E120. Bruken har vært omstridt i en rekke land fordi den kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner, og i verste fall anaphylaktisk sjokk. Karmin har også vært sitert i astmapatologi. I kosmetikk er karmin brukt blant annet i leppestift. Særlig i farger for kunstnere blir fargestoffet brukt, siden kvalitet er viktig og at det har gode egenskaper. Til annen maling brukes helst kunstig fremstilt karminfarge. Cochenille. Karmin framstilles fra cochenillelus, ("Dactylopius cocchus"), en art som lever på kaktuser. Slekten "Dactylopius" har mange svært nærstående arter som er vanskelige å skille fra hverandre. Mange av artene kan brukes til å fremstille fargestoffet "karmin". De hører til i gruppen skjoldlus. Det er oppdrett av lusene flere steder. Opprinnelig finnes de i Sør-Amerika, men er innført til Kanariøyene, Spania, Algerie og Australia. Det er de voksne hunnene som brukes i produksjon av karmin, og de samles inn. Etter at de er drept, tørkes de og er klar for salg. For å fremstille fargen knuses lusene til et pulver. For å fremstille fargen må pulveret kokes og tilsettes ulike ingredienser. Sicydiinae. Sicydiinae er en gruppe kutlinger. Det fleste artene lever i ferskvann, men enkelte er katadrome og har et yngelstadie i havet. Fornorsking (språk). Fornorsking er prosessen med å finne nye, norske ord for importord i norsk språk. Fornorsking må ikke forveksles med norvagisering, som bare innebærer å gi importord en norsk skrivemåte. Eksempler på fornorsking er "etterbarberingsvann" for "after shave" og "kollisjonspute" for "air bag". Det er Språkrådet som har ansvar for å vedta nye skrivemåter, men ikke alle nye skrivemåter slår an. Et eksempel er forkortelsen PD for Personlig Datamaskin, som er i liten bruk i forhold til den engelske forkortelsen PC. Hoppe bukk. Hoppe bukk er en barnelek der deltakerne hopper over hverandre i det de står på huk, eller bøyer seg fremover med hendene på låret. Teknikk. Deltakeren tar et kort løpstilløp bakfra og setter hendene på ryggen på deltakeren foran og hopper over. Leken går med kun to spillere, men den er er vel så morsom med flere utøvere som står på rekke. Når en utøver har hoppet over alle deltakerne stopper denne og stiller seg parat til å la de andre hopp over seg. Hvor høyt utøverne velger å stå i huk-posisjon bestemmer vanskelighetsgraden i leken. Rekken vil sakte bevege seg fremover, og leken kan brukes for å forflytte en gruppe barn fra et sted til et annet. Leken er ikke uvanlig i barneidrettsskoler eller under lignende aktivitetstilbud. Varianter. En variant er at annehver spiller stiller seg med spredte bein slik at utøverne må hoppe og krype annenhver gang. Leken kan kobles til andre leker som for eksempel sisten, der en variant er "sisten på huk", og utøverne som er tatt blir fri dersom en medspiller hopper bukk over dem. Legeattest. Legeattest eller legeerklæring er en erklæring fra lege om et medisinsk forhold som kan innebære økte rettigheter for en person, enten som bevis på at personen tilfredsstiller bestemte helsekrav for eksempel for et sertifikat, eller det kan være erklæring om en tilstand eller sykdom som berettiger en dispensasjon for personen. Det skal alltid fremgå av en legeattest hva attesten skal brukes til. For endel legeattester er det laget ferdige skjemaer der det både er spørsmål med svarmulighet som avkryssing eller felt for enkle beskrivelser. Dette gjelder legeattester for førerkort for bil/buss/lastebil og for fly, eller sertifikat for dykking, fallskjermhopping, seilflyging, eller tjeneste som sjømann, oljeplattformarbeider. Mange kommuner har egne skjemaer for legeerklæring spesielt med sikte på å oppdage tuberkulose hos de som skal ansettes i pleie og omsorgssektoren og som lærer og førskolelærer. Sykemelding og erklæring om arbeidsuførhet til NAV / trygdekontorene er betingelse for å få utbetalt sykepenger utover egenerklæringsdagene. Endel personer får legeerklæring for å slippe å bruke bilbelte. Dette kan være aktuelt ved sykdom eller skade i brystkassen, eller ved spesielle angsttilstander. En dødsattest og melding om fødsel er viktige for vedlikehold av folkeregisteret og er viktige meldinger i et organisert samfunn. Det er ikke uvanlig at skoleelever ber om legeattest for å få fravær godkjent som lovlig fravær. Det kan spørres om disse elevene burde ha med en rekvisisjon på legeerklæring fra skolen som kunne være grunnlag for bedre formulering og vurdering av legeerklæringen i forhold til aktuelt fravær. Likningskontorene krever legeerklæring dersom en skattyter vil ha fradrag fra skattbar inntekt for utgifter på grunn av sykdom. Tidligere måtte alle diabetespasienter ha slik erklæring på grunn av større utgifter på grunn av spesielt kosthold. De siste årene er det ikke gitt fradrag på grunn av kostholdet for diabetes, fordi myndighetene mener at den kosten diabetikerne skal ha er den samme som et vanlig sunt norsk kosthold. Ved utstedelsen av legeerklæring har legen en kontrollfunksjon overfor pasienten. Dette er en annen funksjon enn behandlerrollen eller funksjonen legen har i andre sammenhenger som pasientens advokat. Fastlegeordningen premierer populære leger ved at flere innbyggere ønsker å stå på den populære legens fastlegeliste. Dette kan komme i konflikt med legens rolle som kontrollinstans ved utstedelse av legeattester. Distrikt (Kina). Distrikter 市辖区 ("Shìxiáqū") er i kinesisk kontekst en administrativ territoriell enhet på fylkesnivå. For tiden (2008) finnes det 856 distrikter i Folkerepublikken. Det dreier seg om de særlig bymessige områder, og dermed ligger det i kortene at antallet distrikter vil øke ettersom byfylker og til tider fylker på grunn av urbaniseringen omgjøres til distrikter. Med unntak av i de fire byprovinsene i Folkerepublikken (Beijing, Tianjin, Shanghai, Chongqing) er distriktene en tertiær administrativ inndeling. I byprovinsene mangler det sekundære administrative nivå (prefekturene). Utad fremstår distriktene ofte som selvstendige byer (og ofte var de tidligere «uavhengige» byfylker), og som i andre land omfatter de ofte det landlige omlandet til den egentlige bymessige tettbebyggelse. Vibeke Stjern. Vibeke Stjern (født 1972) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet og ordfører i Åfjord kommune. Stjern har permisjon fra stillingen som lærer ved Åset skole. Kjempeedelgran. Kjempeedelgran ("Abies grandis") er et bartre i slekten edelgraner. Treet har sitt naturlige utbredelsesområde langs nordvestkysten av USA nord til Vancouver og det sørlige Alberta i Canada. Mot sør strekker arten seg langs kysten et stykke inn i California, og overlapper her med redwood-skogene. Utbredelse av kjempeedelgran i USA og Canada Kjempeedelgran foretrekker god jord og vokser ofte ispedd i skoger av sitkagran, douglasgran og vestamerikansk hemlokk. Kjempeedelgran kan vokse i Norge og er plantet noen få steder som pryd- eller skogstre. I lavlandet i Sør-Norge er kjempeedelgran det bartreslaget som vokser raskest. Virket er ikke spesielt sterkt eller holdbart. Det har en lys farge og kan brukes til fremstilling av cellulose. Inga Balstad. Inga Johanne Balstad (født 25. januar 1952) er en norsk lokalpolitiker og ordfører i Selbu for Arbeiderpartiet. Balstad ble valgt på en fellesliste mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Albert Larsen. Albert Ludvig Larsen (Født 23. juli 1950) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han var ordfører i Roan kommune i Sør-Trøndelag fra 2003 til 2011. Sommerpalasset. Detalj fra Sommerpalasset i Beijing Sommerpalasset eller Yiheyuan (kinesisk: 颐和园, pinyin: "Yíhéyuán"; «den bevarte harmonis have») er et palass i Beijing i Kina. Sommerpalasset domineres av høyden Langt liv (60 meter høy) og Kunmingsjøen. Slottet med dets parker utgjør et område på 2,9 km², hvorav tre fjerdedeler er vann. Bygningene opptar et areal på 70000 m², og består av en mengde palasser, hager og andre arkitektoniske strukturer i antikk stil. Historie. I området hadde det helt siden 1153 vært en have som keiserhoffet gjerne trakk seg tilbake til under de fuktige og hete sommermåneder. Denne haven, kalt "Den klart perlende have", ble ombygd og utvidet av Qianlong-keiseren fra 1751. Frem til 1764 hadde han benyttet en samlet sum på 4,8 millioner taeler sølv. Sommerpalasset ble hans gave til sin mors sekstiårsdag. Håndverkere gav haven dens arkitektoniske stil inspirert av forskjellige palasser i Kina. Kunmingsjøen ble til ved å utvide et eksisterede vannområde så det skulle ligne på Den vestre sjø i Hangzhou. Sommerpalasset har lidd sterkt under to militære angrep. Det første var i forbindelse med det anglofranske gjengjeldelsesangrepet på Beijing under annen opiumskrig. Fra den 17. til 18. oktober ble sommerpalasset, og likeså dets østlige pendant det gamle sommerpalasset plyndret og ødelagt av soldatene, og deretter brent på bud av invasjonsstyrkenes leder lord Elgin – offisielt som et straffetiltak mot Kina, men vel samtidig for at sporene etter det voldsomme og ville skadeverk skulle tildekkes. Fotografen Felice Beato, som fulgte troppene, hadde dokumentert palassanleggene fotografisk mellom 6. og 16. oktober slik at man for ettertiden har en god forestilling over hvordan det gamle anlegget så ut. Anlegget ble gjenskapt, og stod ferdig i 1886. I 1888 skiftet palasset navn til "Yiheyuan", som betyr "Helsens og Harmoniens have". Det ble nå sommerresidens for enkekeiserinnen Cixi. Det ble brukt 30 millioner tael sølv på ytterligere å renovere og utbygge slottet. Noe av dette var egentlig samlet inn beregnet på den nordkinesiske flåte, beiyangflåten, uten at omfunksjoneringen kan sies å ha hatt noe med denne flåtens nederlag under krigen mot japanerne 1894/95. Denne utbyggingen av Sommerpalasset var ferdig i 1895. Enkekeiserinnen tok i bruk "Hallen for glede og langt liv" for seg selv. Den var blitt bygd under Qianlong-keiseren. Opprinnelig hadde den to etasjer, men den ble ødelagt av de vestlige soldater i 1860, og gjenoppbygd i noe annen form. En av de andre mange hallene i Sommerpalasset ble benyttet som fengsel for en av de siste Qing-keiserne. Det var her enkekeiserinnen Cixi internerte Guangxu-keiseren under hundredagersreformen i 1898. Hans smakfullt utstyrte og vakkert utsmykkede gemakker er tildels gjenskapt. Sommerpalasset ble også grundig herjet for annen under sluttfasen av bokseropprøret, av åttenasjonsalliansens styrker i 1900. Det overlevde og var gjenoppbygd i 1902. I 1908 ble Sommerpalasset stengt av Guangxu-keiserens enke. Men i 1924 ble det åpnet igjen, og gjort tilgjengelig for almenheten. Til å begynne med var imidlertid inngangspengene så høye at bare velstående kunne tillate seg et besøk. I desember 1998 ble Sommerpalasset oppført på UNESCOs Verdensarvliste. Per Skjærvik. Per Kristian Skjærvik (født 16. mai 1953) er en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Rissa kommune 1997–2011 og 5. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 2005–2009. Han har også vært leder i Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Skjærvik er styreleder i TrønderEnergi AS. Skjærvik har bakgrunn fra Postverket. Han er også far til Rita Skjærvik. Summer Palace. "Summer Palace" (kinesisk: 颐和园, pinyin: "Yíhéyuán") er en kinesisk-fransk dramafilm fra 2006 av regissøren Lou Ye. Den handler om en ung student (spilt av Hao Lei). Hun forlater sin lille hjemby nær Nord-Korea for å studere ved Pekinguniversitetet. Der blir hun intenst forelsket i og involvert med en medstudent. Året er 1989, og bakteppet er Tiananmenprotestene. Filmen følger de to idealistene gjennom 1990- årene og inn i 2000-årene, mens de blir desillusjonert og utvikler seg videre. Hovedpersonene følges til Wuhan, Chongqing, Berlin og Beidaihe. Deler av Filmens navn henspiller på at paret ofte hadde sine stevnemøter i Sommerpalasset i Beijing. I Folkerepublikken Kina ble filmen forbudt og de involverte sanksjonert av myndighetene. Lou Ye. Lou Ye (kinesisk: 娄烨, pinyin: "Lóu Yè", født i 1965 i Shanghai i Kina er en kinesisk filmregissør. Han ble utdannet ved Beijing filmakademi. Hans første film var fra 1993, ("Weekend Lover"), men den ble ikke satt opp før i 1995. Han fikk internasjonal berømmelse med sin andre film, "Suzhou River". I 2006 kom "Summer Palace", som handler om et ungt studentpar i Beijing under og etter Tiananmendemonstrasjonene i 1989. Filmen ble forbudt, og Lou Ye ble nektet å produsere nye filmer for fem år som straff. Hengdian World Studios. thumb Hengdian World Studios (kinesisk: 横店影视城) er et av de største filmstudioer med store kulisser som finnes (2008) i Folkerepublikken Kina og i Asia. Det ligger i provinsen Zhejiang i byprefekturet Jinhua i byfylket Dongyang i storkommunenn Hengdian. Studioet drives av den privateide "Hengdiangruppen", som ble grunnlagt av Xu Wenrong, en bonde som ble millionær. Studiet har også tilnavnet «Chinawood». Byggingen begynte i 1990-årene, og har pågått siden. Blant de senere tilskudd er en replika av Beijings gamle keiserlige sommerpalass. Andre større kulisser egner seg for filmer som skal utspille seg under Qin-dynastiet og Han-dynastiet. Her er også gatestrøk fra Guangzhou og Hongkong og palasser fra Ming- og Qing-periodene. Vår Frue av Lourdes i Guangzhou. Vår Frue av Lourdes kapell på Shamian. Inne i Vår Frue av Lourdes. Vår Frue av Lourdes (露德圣母堂) er en liten katolsk kirke i Guangzhou i Kina. Den ligger på Shamianøya, og ble bygd på den franske delen av øya i 1892. Kirken er blitt restaurert etter Kulturrevolusjonen, men trenger sårt til ytterligere restaurasjon (2010). Den er en meget populær bryllupskirke. Guangzhou Karin Buder. Karin Buder (født 28. juli 1964 i Sankt Gallen, Steiermark) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun feiret karrierens største triumf under VM 1993 i japanske Morioka, da hun ble verdensmester i slalåm. Tidligere hadde hun to ganger havnet like utenfor seierspallen. Under VM 1987 i Crans-Montana kom hun på fjerde plass, og i OL 1992 i Albertville kom hun på femte. VM-seieren ble hennes siste renn, kort tid etterpå kunngjorde hun at hun la opp. I verdenscupen vant hun ett renn, slalåmrennet i Stranda i Norge 11. mars 1990. Cannabis-saken 2008. a>en som ble dyrket på svært mange Cannabis-plantasjer Cannabis-saken referer til de mange kriminalsakene der ulovlige Cannabis-plantasjer ble oppdaget i Norge i 2007 og 2008. Saken ble etterhvert en av Norges største narkotikasaker noensinne Bakgrunn. I november 2007 snublet brannmenn under utrykning tilfeldigvis over en stor cannabisfarm i Enger i Søndre Land, Oppland. Dermed startet opprullingen av det som trolig er stort narkotikanettverk for produksjon av cannabis. Etterforsking. Kripos sa i en pressemelding i februar 2008 at de som etat «"har et nasjonalt etterretningsansvar for narkotikasaker, og har siden slutten av januar involvert seg med etterretningsarbeid i hasjplantasjesakene. - Vi ser på hvilke knytninger som er mellom de ulike sakene, hvilke knytninger som er til utlandet og på hvilke bakmenn og nettverk som står bak, sier leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos Atle Roll-Matthiesen"». På et møte 5. mars skulle de foreløpige involverte politidistriktene og Kripos diskutere om etterforskningen skulle sentraliseres. Kripos uttalte at sakene og plantasjene trolig kan forbindes videre til bakmenn i utlandet. Det er fellestrekk knyttet til både de involvertes vietnamesiske etnisitet, og den felles måten som plantasjene er bygget og drevet på. Både utstyret og metodene som ble brukt i dyrkningen, og tyvkoblingen av det elektriske anlegget på eiendommene har likhetstrekk på mange saker over hele landet. Norsk politi uttalte at de mener at saken har koblinger til andre land, og nevner blant annet England, Nederland og Canada samt Norges naboland, Sverige og Danmark. Dansk politi deltok på et samordningsmøtet hos Kripos i Oslo 5. mars. Sakene. Tabellen under er en oversikt over funn som knyttes til saken, men det er pr 6. april 2008 ikke sikkert at alle sakene henger sammen. Siktelser og tiltale. Pr 5. mars 2008 er 80 personer mistenkt og siktet i saken for dyrking av den narkotiske planten, og over 40 av dem varetektsfengslet. Ni ulike politidistrikt (Follo, Gudbrandsdal, Hedmark, Oslo, Romerike, Søndre Buskerud, Vestfold, Vestoppland og Østfold) og Kripos samarbeider i saken. 3. april ble det kjent at politiet hadde mistanke til eieren av en butikkjede, de mente også at han stod bak de mange cannabisfarmene som er blitt avslørt. Vedkommende ble arrestert sammen med 4 andre personer, da politiet avdekket 500 cannabis-planter på en gård han eier i Enebakk i februar. Videre er hans telefonnummer funnet hos flere andre som er siktet i forbindelse med andre cannabis-funn andre steder. Personen nekter enhver straffeskyld. Hannes Reichelt. Johannes Reichelt, kjent som Hannes Reichelt, (født 5. juli 1980 i Altenmarkt im Pongau) er en østerriksk alpinist. 1. desember 2005 vant han sitt første renn i verdenscupen, Super-G-rennet i Beaver Creek. Per 1. desember 2008 har han vunnet fire seire i enkeltrenn (tre i Super-G og ett i storslalåm). Han ble nummer ti i Super-G-rennet under Vinter-OL 2006 i Torino. VM i Garmisch-Partenkirchen tok Hannes Reichelt sølv i Super-g. Askeladdprisen (Norges bondelag). Askeladdprisen fra Norges Bondelag er en pris som blir delt ut til ungdommer under 30 år med konkrete ideer til, eller som er i ferd med å etablere, ny næringsvirksomhet i bygdesamfunn. Prisen ble opprettet i forbindelse med Bondelagets 100-års jubileum i 1996. Da gav Statens Landbruksbank 100 000 kroner til et idéutviklingsfond med navnet Askeladden. Fondet kunne maksimalt dele ut 20 000 kroner til hver prisvinner, men er seinere økt til 30 000 kroner. De første vinnerne var båtbyggeren Jørn Magne Flesjå og motorsykkelentusiasten Jo Sætre. Bill & Melinda Gates Foundation. Bill & Melinda Gates Foundation er verdens største transparante humanitære stiftelse, grunnlagt av William (Bill) og Melinda Gates i 2000. Stiftelsens primære mål er globale; forbedre grunnleggende helsetjenester, redusere ekstrem fattigdom. I USA arbeider stiftelsen med å gi lik adgang til utdanning og tilgang til informasjonsteknologi. Stiftelsen har blant annet gitt betydelige midler til The Global Fund for å bidra til kampen mot HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Stiftelsen har hovedkontor i Seattle, USA og kontrolleres av ekteparet Gates og deres nære venn, Warren Buffett. Ved utgangen av 2007 hadde stiftelsen en kapital på 38,7 milliarder dollar og 520 ansatte. Liwan. Liwan (kinesisk: 荔湾; pinyin: "Lìwān") er et distrikt i den sørkinesiske metropolen Guangzhou. Den omfatter det gamle Guangzhou, noe gatebildet fremdeles (2008) bæres sterkt preg av. Her er Shamianøya med mange minner fra fremmedmaktenes nærvær i byen, de gamle Xiguan-husene og en rekke gamle markeder og innkjøpsområder. Kulturminner. Forfedretempelet til familien Chen (陈家祠堂, "Chen jia citang") og Kantons gamle tollhus (粤海关旧址, "Yuehaiguan jiuzhi") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Industriell økonomi. Industriell økonomi ("industrial management" eller "industrial organization" på engelsk) er et fagfelt som kombinerer teknologi, økonomi og administrasjon. Fagfeltet er opptatt av å utvikle metoder og verktøy for å kunne foreta gjennomtenkte strategisk og operasjonelle beslutninger i virksomheter. Det blir undervist i industriell økonomi på masternivå ved NTNU, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Unni Sands bildebokpris. Unni Sands bildebokpris ble opprettet i 1987 til minne om den nettopp avdøde Unni Sand, mangeårig bibliotekar ved Deichmanske bibliotek i Oslo og styremedlem i Norsk barnebokforum. Hennes etterlatte ønsket å hedre hennes minne ved å gi 100 000 kroner til en pris som skulle bære hennes navn. Prisen ble utdelt av Norsk barnebokforum i samarbeid med familien. Prisen besto av 25 000 kroner hver gang. På grunn av liten oppmerksomhet ble prisen ikke videreført. Merete Alfsen. Merete Alfsen (født 14. februar 1950) er en norsk oversetter. Hun var også nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse 2007, for sin oversettlse av Ali Smith: "LIKE". Maria Riesch. Maria Riesch (født 24. november 1984 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk alpinist. Hun er dobbelt olympisk mester fra OL i Vancouver. Hennes yngre søster Susanne blir også betraktet som et stort talent. Karrière. Maria Riesch debuterte i verdenscupen i 01. Under junior-VM 2001 i Verbier ble hun verdensmester i kombinasjonsøvelsen. I tillegg tok hun sølv i Super-G og bronse i utfor. 02 fortsatte fremgangen. I Tarvisio ble hun juniorverdensmester i Super-G, og tok sølv i slalåm. Ssongen 2003 ble hun nummer 14 sammenlagt i utforcupen. Hun vant flere medaljer i junior-VM, denne gang gull i kombinasjonen og bronse i storslalåm. Vinteren 2004 var Rieschs til da beste sesong. I Maribor ble hun dobbelt juniorverdensmester (storslalåm og utfor), og etablerte seg som alpinist i verdenstoppen. I løpet av en måned gikk hun til topps i verdenscuprenn i slalåm, Super-G og utfor. Hun endte på tredjeplass i verdenscupen sammenlagt. De neste to sesongene slet Riesch med store skadeproblemer, blant annet skulder- og kneskader. Sesongen 2005/06 startet hun bare i seks renn. I 07 gjorde hun et vellykket comeback ved å vinne sesongens første utforrenn i Lake Louise. Fremgangen fortsatte, og Riesch endte på 3. plass sammenlagt i 08. Den påfølgende sesongen ledet hun verdenscupen sammenlagt ved nyttårstider, etter blant annet å ha vunnet tre slalåmrenn på rad. Maria Riesch ble verdensmester i slalåm i Val d'Isere i 2009. I samme mesterskap ble hun nr 4 i super-kombinasjon, nr 8 i Super-G, nr 10 i utfor og nr 28 i storslalåm. Riesch ble olympisk mester i Vancouver i 2010 både i slalåm og i kombinasjon. Hun var den første kvinnelige alpinist som plasserte seg blant de ti beste i samtlige fem OL-grener. Maria Riesch ble 30. april 2010 tildelt utmerkelsen Silberne Lorbeerblatt av forbundspresident Horst Köhler for sine prestasjoner. VM i Garmisch-Partenkirchen 2011 tok hun bronse i Utfor og Super-g Verdenscupseire. 20 seiere (7 utfor,3 Super-G,7 slalåm og 3 super-kombinasjon) Syrtveit Fiskeanlegg. Syrtveit Fiskeanlegg er lokalisert ved Syrtveitsfossen i Otra, like nedstrøms utløpet av Byglandsfjorden i Evje og Hornnes kommune. Fiskeanlegget ble bygd av Otteraaens Brugseierforening i 1992 for å oppfylle utsettingspålegg gitt i konsesjonsvilkår for reguleringer i Otravassdraget. Syrtveit Fiskeanlegg eies av Otteraaens Brugseierforening, men Agder Energi Produksjon har ansvaret for drift av anlegget. Anlegget produserer i dag 100 000 yngel av bleke og ca. 20 000 yngel av ørret. Hovedproduksjonen av fisk går til konsesjonspålagde fiskeutsettinger, men anlegget driver også salg av settefisk av ørret til privatpersoner. Erika. Erika er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Erik", som har opprinnelse i de urnordiske ordene "*aina", «alene, en», eller "*aiwa", «evig, alltid», og "rikiaR", «rik, mektig leder». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Erika i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kari Bolstad. Kari Bolstad (født 23. mars 1950) er en norsk oversetter. Bolstad er utdannet adjunkt med fagene norsk, tysk, folkeminnevitenskap og mediekunnskap/informasjon. Sammen med Erling Langleite fikk hun i 1991 Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for oversettelse av "Hunden som sprang mot ei stjerne" av Henning Mankell. Erling Langleite. Erling Langleite (født 17. desember 1943) er en norsk oversetter. Sammen med Kari Bolstad fikk han i 1991 Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for oversettelse av "Hunden som sprang mot ei stjerne" av Henning Mankell. Siri Ness. Siri Ness (født 7. desember 1946) er en norsk oversetter. Aud Kari Steinsland. Aud Kari Steinsland (født 27. april 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Hun ble dermed den første Ap-ordføreren i kommunen, og den første ordføreren fra ett annet parti enn Senterpartiet på 32 år. Hun hadde ikke sittet i kommunestyret før, men hadde politisk erfaring fra Fylkestinget i perioden 1999-2003. Steinsland er lærer og jobbet i skolen i kommunen før hun ble ordfører. Emanuel Witz. Emanuel Witz (f. 27. juni 1717 i Biel – d.11. desember 1797 sammesteds) var en sveitsisk maler. Han startet ut i yrkeslivet som "skriver" (i betydningen skrivekyndig person, sekretær). Broren var billedhugger, og hos ham lærte han å tegne, som ble fulgt opp hos Robert Huber i Bern. Han dro til Paris for å fortsette skoleringen under maleren Louis Galloche. Til venne- og bekjentskapskretsen kan nevnes: Edmé Bouchardon, François Boucher, Pierre-Jacques Cazes, Charles-Joseph Natoire og Charles André van Loo. Han virket i lengre tid som genre-, historie- og portrettmaler i Spania og Portugal. Etter en del viderverdigheter i Spania, kom han tilbake til Biel i 1760, og ble der livet ut. Kevin. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Kevin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Serhij Sednjev. Serhij Anatolijovytsj Sednjev (ukrainsk Сергій Анатолійович Седнєв, russisk Сергей Анатольевич Седнев ["Sergej Anatoljevitsj Sednev"], født 19. desember 1983 i Hlukhiv) er en ukrainsk skiskytter. Han debuterte i verdenscupen i 2004 i Ruhpolding. I de følgende årene deltok han vekselvis i europacup- og verdenscupløp. Hans foreløpig beste resultat er en tredjeplass på 20 km under verdenscupløpene i Pokljuka i desember 2007. Edward B. Lewis. Edward B. Lewis (født 20. mai 1918 i Wilkes-Barre i Pennsylvania i USA, død 21. juli 1918) var en amerikansk biolog og genteknologiker. Han vant Nobelprisen i medisin og fysiologi i 1995. Diego Tristán. Diego Tristán Herrera (født 1. mai 1976 i La Algaba) er en spansk tidligere fotballspiller. Han har blant annet spilt for Mallorca, Deportivo La Coruña, Livorno, West Ham United FC og Cádiz. Han fikk også 15 kamper og fire mål for Spanias herrelandslag i fotball, hvor han blant annet var med i troppen til VM i fotball 2002. Kunst på Arbeidsplassen. Kunst på Arbeidsplassen (KpA) (etablert 22. juni 1950 i Oslo) er et norsk kunstgalleri som leier ut kunst til bedrifter og andre organisasjoner. Initiativtager var kunsthistoriker Harry Fett, som beskrev sine tanker i to bøker, "Kunst på arbeidsplassen" (1946) og "Mere kunst på arbeidsplassen" (1948). Initielt var det støttet av LO og Norsk Arbeidsgiverforening og hadde medlemmer fra det private, som Akers Mekaniske Verksted, Christiania Spigerverk, Freia og Tiedemanns Tobaksfabrik. Det forvalter i 2007 en samling på 6000 bilder og 300 utstillinger, og har 160 medlemmer fordelt over landet. Av nasjonale malere nevnes Jakob Weidemann, Frans Widerberg, Odd Nerdrum, Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen og Kåre Tveter. Av internasjonale har man representert, Jeff Koons, Cindy Sherman, Thomas Struth, Candida Höfer, Jenny Holzer, Matthew Barney, Olafur Eliasson, Takashi Murakami og Raymond Pettibon. IPOL. IPOL er et norsk foretak som leverer forretningssystemet Mime Enterprise (ERP) til små og mellomstore produksjonsbedrifter. Hans Braarvig. Hans Braarvig (født 17. april 1905, død 11. februar 1986) var en norsk forfatter, oversetter, forlagsmann og tegneseriepioner. Han brukte også pseudonymet Håkon Bjerre, både som forfatter og oversetter. Braarvig forfattet både voksenbøker og bøker for barn, såkalte «guttebøker». For sine barnebøker benyttet han pseudonymet Håkon Bjerre. Pseudonymet brukte han også ofte også når han oversatte barnebøker. Det finnes fram til midten av 1950-tallet igjen på seriebøker som Den ensomme rytter og Biggles, men også på de første oversettelsene av Pippi Langstrømpe og andre. Braarvig var ansatt i Damm forlag, og ledet under andre verdenskrig forlaget etter at eieren Arne Damm ble arrestert og sendt til Tyskland i 1942. I denne tiden ble han en foregangsmann for norske tegneserier ved sitt arbeide med "Damms billedserier" - Norges første tegneseriehefte. Han fikk tegneren Jacob Grundt til å lage tegneserie av Edward S. Ellis Hjortefot-bøker, og skrev selv manus til serien basert på bøkene. Fra 1943 skrev han som Håkon Bjerre manus for en egenforfattet tegneserie ved navn "Den grå ulv". I 1966 fikk Braarvig Bastianprisen for sin oversettelse av Günter Grass "Hundeår". I 1978 fikk han Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur for sitt arbeide med "Paula" av Christina Kövesi. Hans Braarvig er far til religionshistorikeren Jens Braarvig. FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242 ble enstemmig vedtatt den 2. november 1967, i etterkant av Seksdagerskrigen. Den ble vedtatt under Kapittel VI av De Forente Nasjoners Pakt. Resolusjonen ble utarbeidet av den britiske ambassadøren Lord Caradon, og ble valgt foran fire andre utkast som var under overveielse. Resolusjonen oppfordrer til «etablering av rettferdighet og varig fred i Midtøsten» som kan oppnås ved «innføringen av begge de følgende prinsipper:» «Tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten» og: «Avslutning av alle krav eller stater i krigstilstand» og respekt for hver av statene i området sin rett til å leve i fred innenfor sikre og godkjente grenser. Egypt, Jordan, Israel og Libanon ble med i konsultasjon med FNs representant over innføringen av resolusjon 242. Etter først å ha fordømt den i 1967, aksepterte Syria resolusjonen i mars 1972 – med forbehold. Syria aksepterte formelt Sikkerhetsrådets resolusjon 338, våpenhvilen ved slutten av Yom Kippur-krigen, som sluttet seg til resolusjon 242. Det er en av FNs resolusjoner som det refereres oftest til i politikk knyttet til Midtøsten. Referanser. 0242 Jurgens. Jurgens, Jurg eller Jürgen (Norsk: Jørgen) er navn som avleder fra George, og er et utbredt navn blant afrikandere i Sør-Afrika. George er et greskt navn som avleder fra ordet «georgos» som betegner et landbruksmenneske eller bonde. Georgos er satt sammen av ordene «gea» som betyr "jord" og «ergon» som betyr "arbeid". Navnet er utbredt blant boerne, da «boer» betyr "bonde". Norske jernbaneselskap. Det finnes relativt få norske jernbaneselskaper. I dag er de fleste aktørene hel- eller deleide datterselskap av Norges Statsbaner (NSB) som eies av staten ved Samferdselsdepartementet. Historisk. Inntil 1883 ble de enkelte statsbygde jernbanene drevet som administrativt egne jernbaneselskaper, dog under full statlig kontroll. En rekke baneselskaper samarbeidet imidlertid tett, slik som Hovedbanen og Kongsvingerbanen som hadde felles driftsbestyrer siden 1863. De tre smalsporbanene som strålte ut fra Drammen, Randsfjordbanen, Drammensbanen og Vestfoldbanen eller Grevskapsbanen som man kalte den, hadde felles direksjon fra 1873 under navnet "Vestbanerne". Rørosbanen ble imidlertid først delt i en direksjon i Hamar og en i Trondheim, med dele først i Røros (til 1878), så i Tynset (til 1880). Fra 1880 ble hele strekningen Eidsvoll-Hamar-Røros-Støren-Trondheim slått sammen til "Nordbanerne" og administrert fra Trondheim. I 1913 ble distriktsnumrene ersatttet med navn, og i 1938 ble Arendal distrikt innlemmet i Kristiansand i forbindelse med åpningen av Sørlandsbanen til Kristiansand. Selv om det fantes noen privatbaner (i tillegg til den halvprivate Hovedbanen) fra slutten av 1890-tallet, var dette små baner, så i realiteten hadde NSB monopolstatus i Norge helt til slutten av forrige århundre. Statskontrollerte selskap. I 1996 gjennomgikk NSB store omdanninger da selskapet ble delt opp i NSB BA og Jernbaneverket. Jernbaneverket fikk ansvaret for infrastrukturen og NSB BA fortsatte som trafikkoperatør. NSB ble 1. juli 2002 et aksjeselskap. To datterselskap i NSB-konsernet som driver jernbanedrift er NSB Anbud og CargoNet. 1. januar 2002 ble aksjeselskapet Mantena etablert. Selskapet er heleid av NSB BA og driver vedlikeholds- og verkstedtjenester. Godstrafikken til NSB ble i 1996 skilt ut under navnet NSB Gods, som i 2002 ble aksjeselskapet CargoNet. 55% av CargoNet AS eies av NSB og resterende av svenske Green Cargo. Eieren av flytoget het først NSB Gardermobanen AS, men fra 2004 ble Flytoget AS dannet som selvstendig selskap direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Private selskap. Ofotbanen AS er et aksjeselkap uavhengig av NSB-konsernet. I mars 2001 ble det også det første private selskap i Norge som startet å drifte en jernbane på kommersiell basis. Ofotbanen AS eies idag av et konsortium av shipping investorer og deres selskap Rail Management AS og Autolink Group AS. Et annet privat initiativ er Norsk Bane AS. Dette er et aksjeselskap som har til hensikt å bygge ut linjenett for høyhastighetstog i Norge. Selskapet, med den tyske jernbaneingeniøren Jørg Westermann i spissen, har siden siden 1991 gjort et pioneerarbeidet for bygging av et norsk høyhastighetsnett. Selskapet operer både som kommersielt investeringsselskap, interesseorganisajon og konsulentselskap. Selskapet har prosjektert et omfattende linjenett som bl.a. inkluderer Haukelibanen og Dovrenettet. Hydro Aluminium. Hydro Aluminium er lettmetalldivisjonen til Norsk Hydro. Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) ble opprettet i 1947 med aluminiumsfabrikk i Årdal. I 1954 startet også aluminiumproduksjon i Sunndal. Norsk Hydro hadde også fabrikker i Høyanger og Holmestrand. I 1963 ble Hydro Aluminium Karmøy etablert. Selskapet har også fabrikker i Tyskland. I 1986 fusjonerte Norsk Hydro lettmetalldivisjonene, og det nye selskapet fikk navnet Hydro Aluminium. Selskapet produserer 288000 tonn aluminium per år. Dooria. Dooria er en av de tre største dørprodusentene i Norden, med en markedsandel i Skandinavia på rundt 25 prosent. I mai 2010 var situasjonen i Dooria svært kritisk og investeringsselskapet Credo Partners kom da inn som hovedeier i Dooria gjennom en emisjon hvor de sammen med Fjord Invest tilførte selskapet 60 millioner kroner i frisk kapital. Mikkel Sandvik ble ansatt som ny administrerende direktør i selskapet og det ble igangsatt en omfattende snuoperasjon i bedriften, hvor den tapsbringende virksomheten i Årdal og Utvik ble avviklet. Fra august 2011 har selskapet igjen positiv drift, og i november 2011 etablerte Dooria nytt sentrallager for Norge i Moss. Doorias produksjon foregår ved fire anlegg: Gagnef, Osby, Kungsäter og Vännäs i Sverige. Hovedkontoret ligger i Oslo kommune. Credo Partners er et norsk investerings- og rådgivingsselskap lokalisert i Oslo. Dooria representerer Credo Parteners tredje investering som hovedeier. De to andre er Variér Furniture AS (tidl Stokke Movement), og Fora Form AS. Kaappuntfyr (Kaap Maclear). Det eldste Kaappuntfyret (afrikaans: "Kaappuntvuurtoring") ved Kaap Maclear er ett av to fyr ved Kaappunt er i Kapp det gode håp naturreservat ved det sydligste punktet av kapphalvøyen i Sør-Afrika. Det gamle tårnet ble reist 1. mai 1860 272 meter over havet. Imidlertig var tårnet for høyt og ble ofte skjult av tåken, slik at den ikke kunne sees. Et nytt tårn ble satt opp 95 meter over havet og i 1919 bestemte kommisjonen at de gamle tårnet skulle byttes ut. Det originale fyrtårnet står fremdeles og tjener som besøkssted og brukes som et sentralt overvåkingspunkt for alle fyr i Sør-Afrika. Yuexiu. Yuexiu (kinesisk: 越秀; pinyin: "Yuèxiù") er et distrikt i Guangdong, en provins sør i Folkerepublikken Kina. Den ligger i storbyen Guangdong, og utgjør det meste av byens politiske og kulturelle senter. Bydistriktet har et areal på 32,82 km² og hadde ved utgangen av 2005 1 140 600 innbyggere. Distriktet omfatter også hele det gamle Dongshan-distriktet 东山. Det ble inkorporert den 28. april 2005, likesom noen små deler av av to andre distrikter. I Yuèxiù er blant annet Yuexiuparken, shoppingområdet "Beijing Lu", og minneparken for Huanghuagangmartyrene, som ihukommer Huanghuagangoppstanden i 1911. Sun Yatsen-minnehallen ligger også i denne delen av Guangzhou. Basefarm. Basefarm AS er et norsk aksjeselskap etablert i 2000. Reiten & Co eier over 70 % av selskapet. Basefarm er leverandør av drifts- og IT-relaterte tjenester på nett. Selskapet leverer hovedsakelig driftstjenester til virksomheter som bruker Internett som en viktig kundekanal. Hovedkontoret ligger i Nydalen i Oslo. Selskapet har i 2011 200 ansatte i Norge, 35 i Nederland og 60 i det svenske datterselskapet Basefarm AB. Kaappuntfyr (Diaspunt). Kaappuntfyr (afrikaans: "Kaappuntvuurtoring") er ett av to fyr ved Kaappunt i Kapp det gode håp naturreservat ved det sydligste punktet av Kapphalvøyen i Sør-Afrika. Det første tårnet ved Kaappunt ble satt opp 1. mai 1860, 272 meter over havet. Tårnet var derimot for høyt, og ble ofte skjult i tåken, slik at den ikke var synlig. Det nye tårnet ble satt opp 95 meter over havet. Grunnstenen til det nye tårnet ble lagt den 25. april 1914, men ble først tatt i bruk etter første verdenskrig. Tårnets lampe ble tent ved solnedgang den 11. mars 1919 av en tre år gammel jente, Thurl Cooper, datter av fyrets ingeniør H. C. Cooper. Det nye kaappuntfyret er det kraftigste i Sør-Afrika. Det blinker tre ganger hvert trettiende sekund. Kaappuntfyr. Det er to Kaapuntfyr (Afrikaans: "Kaappuntvuurtoring") ved Kaappunt på Kapphalvøyen i Sør-Afrika. Jens Graasvoll. Jens Graasvoll (født 4. juni 1946 i Rauland) er musikkpedagog og professor ved Universitetet i Agder. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, og har siden 1973 undervist ved Sørlandets Barnehagelærerskole, og dets etterfølgende skoler. Han har utgitt egne plater, arbeidet ett år som plateselskapsdirektør i SirMusikk, dirigert kor og utgitt sangbøker. Mouillepuntfyr. Mouillepuntfyr (afrikaans: "Mouillepuntvuurtoring") er et fyr i Mouillepunt i Cape Town i Sør-Afrika som ble bygget i 1842 og skrapet i 1908. Det sto ved det nordligste punktet av Table Bay, ved "Granger Bay". Det var det andre fyret som ble satt opp i Sør-Afrika, etter Groenpuntfyr ble tatt i bruk i 1824. Det var et sylinderformet stentårn, omtrent 12 meter høyt. Fyrets fundament kan ennå sees foran Kaap hotellskolerestaurant. Madridkonferansen i 1991. Madridkonferansen i 1991 var en konferanse i Madrid arrangert av de spanske myndigheter og sponset av både USA og Sovjetunionen. Forsamlingen ble kalt sammen den 30. oktober 1991 og varte i tre dager. Det var et tidlig forsøk av det internasjonale samfunn på å starte en fredsprosess gjennom forhandlinger som involverte Israel og de arabiske landene, inkludert Syria, Libanon, Jordan og palestinerne. Universitetet i Kairo. Universitetet i Kairo (arabisk:) er et institutt for høyere utdannelse i Giza, Egypt. Universitetet ble dannet den 21. desember 1908, som et resultat av et forsøk på å etablere et nasjonalt senter for liberalistisk tankegang. Paula. Paula er et kvinnenavn med opprinnelse i det romerske familienavnet "Paulus" som betyr «liten». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Paula i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Peder Hiort. Peder Pedersen Hiort (født 1715, død 1. august 1789) ble født på Røros ettersommeren i 1715. Som yngst i en barneflokk på seks ble han født inn i en velstående familie, med faren bergskriver Peder Ellingsen Hiort, som familiens overhode. I 1743 ble han ansatt i stillingen som proviantskriver ved Røros kobberverk, og her ble han raskt en populær mann også blant arbeiderne. 20 års virke som proviantskriver endte i 1762, da han overtok sin fars gamle stilling som bergskriver. Hiort tok også over en del av bergverkdirektør Leonard Christian Borchrevink sine oppgaver, som en slags visedirektør – med lovnader om å ta over stillingen ved dennes død. I 1772 ble Hiort endelig direktør også i navnet, sjøl om han hadde styrt kobberverket gjennom mange år allerede. Når Hiort gikk bort lørdag 1. august 1789 la det seg en dyp sorg over bergverksbyen. Hiort var ”en av oss” hos arbeiderne, og en godt likt herremann blant direksjonen og det såkalte finfolket. Arabisk nasjonalisme. Arabisk nasjonalisme er en nasjonalistisk ideologi som var vanlig blant arabere på 1900-tallet. Det baseres på forutsetningen om at landene fra Marokko til Den arabiske halvøy forenes av deres felles språklige, kulturelle og historiske arv. Panarabisme er et nært tilknyttet begrep, som kjemper for dannelsen av en enkelt arabisk stat, men ikke alle arabiske nasjonalister er i tillegg panarabister. Arabisk uavhengighet brukes om fjerning eller minimering av direkte vestlig påvirkning i Midtøsten, og oppløsningen av regimer i Den arabiske verden som anses for å være avhengige av støtte fra vesten, noe som er skadelig for deres lokalbefolkninger. Robin. Robin er et fornavn som brukes både som mannsnavn og kvinnenavn. Det er en opprinnelig engelsk kjæleform av Robert eller Roberta, som har opprinnelse i det germanske navnet "Hrodebert", dannet av gammelsaksiske "hrôt", «prisning, berømthet», og gammelhøytyske "beraht", «lys, skinnende». Utbredelse. Robin som mannsnavn er mye brukt i Sverige, mens Robin som kvinnenavn er mye brukt i USA. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Robin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Robin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Robin var et populært navn på guttebarn i Norge på 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. British American Tobacco Norway. British American Tobacco Norway AS, (Tidligere Tiedemanns Tobakksfabrikk AS fra 1778 til 2009), er et aksjeselskap med forretningskontor i Oslo eid 100% av Skandinavisk Tobakskompagni med forretningskontor i Søborg, Danmark. Selskapet driver med salg og distribusjon av tobakksprodukter i Norge. Tiedemanns Tobakk er Norges største tobakksselskap, med en markedsandel på nærmere 80 %. Historie. Del av fabrikkanlegget på Hasle Det var opprinnelig Christianias rådmann, Jens Jacobsen, som startet "I & L Jacobsens Tobaks Fabrique" (1740). Dernest ble det 21. mai 1778 av kongen gitt privilegium til Jacobsens enke og hennes svoger Christian Wilhelm Vagel om fortsatt drift. De solgte virksomheten videre til Paul Olsen Thrane (1784) som drev under navnet "Paul Olsen Thranes Tobaksfabrique" og relokerte fra Vaterland til byens torg (1787). Han solgte til reklamemannen Claus Winther (1816) som drev det frem til sin bortgang (1833). Geskjeften ble da solgt til Johann Ludwig Tiedemann som blant annet gjorde det tyske tobakksmerket "Tiedemann Pentum" kjent og tiljublet i dikt av Henrik Wergeland. Fabrikken ble solgt til handelsmannen Johan Henrik Andresen, som ledet den 1849–1874, etterfulgt av sønnen Nicolai Andresen 1874–1911, sønnesønnen Johan H. Andresen 1911–1953, og senere oldebarnet Johan H. Andresen (fra 1953) og tippoldebarnet Johan H. Andresen jr., før firmaet ble solgt til Skandinavisk Tobakskompagni AS i 2005. Underproduksjon i svenske Charlottenberg var ledet av Christian Eger 1880–1911. Tiedemanns ervervet seg etter hvert Johannes N. With's Tobaksfabrikker (1922), W. Hartog & Co (1923), Norsk-Engelsk Tobakkfabrikk (NETO) (1930), Carl E. Olsen & Co's Tobaksfabrik A/S (1935), P. Pedersen & Søn (1946), T.M. Nielsen & Søn (1959), N.K.L's Tobaksfabrik (1960), Rose Tobakk A/S (1971) og H. Petterøe Tobaksfabrikk (1972). I dag. Til tross for gode resultater og et solid overskudd, valgte styret å legge ned produksjonen i Oslo for å spare penger. Fabrikken ble lagt ned i juni 2008, og produksjonen ble flyttet til et større produksjonsanlegg i Danmark. Bedriftens kontorer ligger nå på Sogn i Oslo, mens distribusjonslagret ligger på Ensjø. Fra dette lagret sendes det ut store mengder tobakksprodukter til hele landet. Tiedemanns Tobakk ble kjøpt opp av British American Tobacco 1. juli 2008. Styret i Tiedemanns mente oppkjøpet var bra for å sikre utviklingen på lang sikt. Med dette oppkjøpet skiftet Tiedemanns navn til British American Tobacco Norway 1. januar 2009. I dag jobber det det 130 personer i bedriften, de fleste med distribusjon. Administrerende direktør er Alexander Telje og Jan Robert Kvam er Informasjonsdirektør. Kakerlakkene. "Kakerlakkene" er en kriminalroman av Jo Nesbø utgitt 1998. Boka er den andre i serien om politimannen Harry Hole. Handling. Harry Hole har kommet tilbake til Norge etter å ha vært i Australia i "Flaggermusmannen" og drikker på Restaurant Schrøder når han blir hentet inn til tjeneste igjen. Han blir sendt til Bangkok for å etterforske drapet på en norsk diplomat. Siden drapet skal holdes hemmelig for pressen må etterforskningen foregå diskrét, noe Harry ikke er en stor tilhenger av. Żydowska Organizacja Bojowa. Żydowska Organizacja Bojowa (ŻOB, polsk for «Jødiske bekjempelsesorganisasjon»; på jiddisch: דישע קאמף ארגאניזאציע) var en motstandsbevegelse under andre verdenskrig som spilte en viktig rolle under Warszawa getto-opprøret. Organisasjonen har også deltatt i andre former for motstandskamp, som under Warszawaoppstanden Mukata. Mukata (også skrevet muqataa eller mukataa, arabisk:) er et bygningsområde som består av statlige kontorer og lokale administrative hovedkvarterer. Ordet "mukata" betyr bokstavelig talt «noe separert» på arabisk, og brukes i Norge som regel for å beskrive palestinske myndigheters byråer og kontorer. Palestinske mukataer ble hovedsakelig bygget under britenes Palestinamandat som tegartfort og ble brukt både som britiske myndighetslokaler og som boliger for britenes administrative personale. Noen mukataer inkluderte også politistasjoner og fengsler. Etter at britene dro, ble bygningene stort sett brukt til det samme, både under jordanerne og deretter israelerne. Etter Oslo-avtalen ble mukataene brukt som den palestinske selvstyremyndighetens (PNA) kontorer og hovedkvarter. Mukataene i Ramallah og Gaza, som er de to store palestinske byene, ble også brukt som hovedkvarter for nevnte myndigheters høyere ledelse, med kontorer for blant annet Yasir Arafat, som var deres president i lengre tid. Under Operasjon «Defensive Shield» i april 2002 raidet Israels forsvarsstyrker (IDF) mukataene i Vestbredden, hvorav noen av dem ble fullstendig ødelagt, inkludert mukataen i Hebron. Mukataen i Ramallah ble delvis ødelagt. Arafats mukata. Yasir Arafats hovedkvarter befant seg i en mukata i Ramallah. Den ble raidet av IDF og senere beleiret. Palestinere hevdet at våpnene i mukataen tilhørte til vaktene og sikkerhetstjenesten. Bygningen ble senere revet av IDFs pansrede bulldosere for å isolere Arafats hovedkvarter og beleire ham og hans medarbeidere, hvor av noen av dem var etterlyst av Israel for påståtte terrorhandlinger. Andre bygninger og brakker ble revet ned for å avdekke ulovlige våpen, ammunisjon og eksplosiver. Ved hans avreise for medisinsk behandling i Paris i oktober 2004, hadde Arafat vært under husarrest i bygningen i over to år. Tidlig i november, da det var kjent at han var døden nær, ble flere steder foreslått som mulige gravplasser. Jerusalem var førstevalget, men Israels statsminister Ariel Sharon uttalte at han ikke ville tillate dette; i etterkant av Arafats død den 11. november bestemte derfor de palestinske myndigheter at hans kropp skulle plasseres «midlertidig» i mukatabygget, i påvente av etableringen av en palestinsk stat og overføringen av hans kropp til Klippedomen i Tempelhøyden i Jerusalem. Planene om at Arafat skulle ha kistefremvisning ved mukataen før gravleggelsen ble avlyst, fordi tusenvis av følelsesladde sørgende overveldet de palestinske sikkerhetsstyrkene. Arafat ble gravlagt i mukataen den 12. november 2004, på midlertidig basis. Den 11. november 2007 ble det vist frem og tatt i bruk en større gravstein i Jerusalemstein, som var designet av palestinske arkitekter. Steinens inskripsjon indikerte at Arafats siste hvilested skal bli i Jerusalem, når den først kommer under palestinsk kontroll. Fan Bingbing. Fan Bingbing (kinesisk: 范冰冰, pinyin: "Fàn Bīngbīng", født 16. september 1981 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun ble utdannet i faget i Shanghai, og har spilt i en rekke kinofilmer og fjernsynsfilmer. Christian Gierløff. Christian Peder Grønbeck Gierløff (født 1879 i Kragerø, død 1962) var en norsk skribent, sosialøkonom (cand.oecon., 1911) og byplanlegger, kjent for sitt virke i mellomkrigstiden, da han fremarbeidet hagebyene, blant annet i samarbeid med statsarkitekt Sverre Pedersen. Han etablerte Norsk forening for boligreformer (1913) der han var generalsekretær. Han skrev en rekke biografier og var god venn med Knut Hamsun og Edvard Munch. Kuopio. Kuopio er en by og kommune i Finland, i landskapet Norra Savolax. Kuopio er den åttende største byen i Finland, med 97 400 innbyggere. Byen har et samlet areal på 2317 km², og har en befolkningstetthet på bare 42 innbyggere/km². Kuopio ble grunnlagt i 1653 av Peter Brahe, men den offisielle datoen er 17. november 1775, da Gustav III av Sverige ønsket å få etablert byen. Byen er omgitt av innsjøen Kallavesi, og flere deler av byen er bygget på øyer. Den 1. januar 2011 ble Karttula kommune innlemmet i byen. Barrett M82. Barrett M82 er en halvautomatisk materiellødeleggelsesrifle i kaliber 12,7 mm Nato fra den amerikanske produsenten Barrett Firearms Company. Historie. Geværet ble designet i 1982, men ble ikke innført i USA før 1989. Den er i bruk av mange av verdens militære styrker, og kalles også "Light Fifty" på engelsk, etter kaliberets tommestørrelse ("point fifty caliber"). Norges forsvar bruker en variant med en norske betegnelsen «12,7 mm materiellødeleggelsesrifle». Opprinnelig var det to varianter: M82A1 med konvensjonell konstruksjon og M82A2 som var i bullpup-konfigurasjon. A2-varianten produseres ikke lenger. Se også. Liste over skarpskyttergeværer Sissel Horndal. Sissel Horndal (født 17. februar 1970) er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Sissel Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Horndal har illustrert en mengde norske og samiske bøker og debuterte som illustratør til kokeboka "Ro, ro til fiskeskjær" (1998). Hun har skrevet og illustrert billedbøkene "Ei halspastillhistorie" (1998), "Eg er ikkje trøtt!" (2000) og "Himmelspringaren" (2008). Hun fikk nynorsk barnelitteraturpris for "Ei halspastillhistorie" og "Himmelspringaren". Sissel Horndal er bosatt i Mørsvikbotn i Sørfold i Nordland. Bente Frøyen Steindal. Bente Frøyen Steindal (født 13. september 1953) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Flora kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Hjernerystelse. Hjernerystelse en den vanligste typen hodeskader. Skaden blir definert som en forbigående hodeskade med tap av hjernefunksjoner, og kan forårsake ulike fysiske, kognitive og følelsesmessige symptomer. De vanligste symptomene ved hjernerystelse er besvimelse etter skaden og at pasienten har en periode med hukommelsestap etter ulykken. Det første døgnet etter skaden kan det komme symptomer på hjerneblødning som må undersøkes videre på sykehus, eventuelt med kirurgisk drenering av en blodansamling. De mest rammede mentale evnene er hukommelsen, oppmerksomhet og hastighet for å bearbeide informasjon. Hjernerystelse kan bli forårsakes av et slag til hodet, eller ved akselerasjons- eller deselerasjonskrefter uten et direkte støt. Disse kreftene avbryter celleprosesser i hjernen i dager eller uker. Hjernerystelse kan diagnostiseres og fastsettes med en grad av alvorlighet stort sett ved å se på symptomer. Behandlingen inkluderer overvåkning og hvile. Symptomene vil vanligvis gå helt vekk etter tre uker, men de kan fortsette, eller komplikasjoner kan oppstå. Gjentatte hjernerystelser kan føre til kumulative hjerneskader, slik som boksedemens eller alvorligere komplikasjoner som. Pasienter med hodepine i rekonvalesensperioden kan forkorte sykdomsforløpet ved å ta hensyn til hodepinen etter mental anstrengelse. Når aktiviteter som krever hjernekapasitet gir hodepine er det viktig at pasienten avholder seg fra det. Ellers vil hodepine kunne bli en langvarig plage for pasienten. Det er vanskelig å finne ut hvor mange som har hjernerystelse på grunn av meget varierende forklaringer og mulige underrapporteringer av tilstanden. Noen få av pasientene blir lagt inn på sykehus til observasjon det første døgnet. Vanlige grunner til hjernerystelse inkluderer sportsskader, sykkeluhell, bilulykker og fall, der de to sistnevnte er de hyppigste blant voksne. Det har lenge eksistert en debatt hvorvidt hjerner med hjernerystelse ofte kan være strukturert skadet slik som hos andre hjerneskader, eller om det bare er tap av funksjoner uten strukturelle forandringer. Øvrevoll Hosle Idrettslag. Øvrevoll Hosle Idrettslag (stiftet 26. september 2007) er et norsk idrettslag fra Bærum. Klubben er en sammenslåing av Øvrevoll Ballklubb og Hosle Idrettslag. Klubben tilbyr idrettene fotball, håndball, bandy, skihopp, kombinert, langrenn, soft/baseball, samt idrettsskole. Hosle. Hosle var en klubb som opprinnelig ble stiftet i 1947 og holdt til på Hosle i Bærum. I starten het klubben Grav og Voll IL og på 60-tallet ble dette endret til Bæring IL. På 80-tallet slo den seg sammen med Hosletoppen IL og det nye navnet ble Hosle IL som klubben inntil nylig var kjent under. Klubben drev med bandy, fotball, hopp, håndball og langrenn. Øvrevoll. Øvrevoll Ballklubb ble stiftet 26. april 1955. I starten kalte man seg Øvrevollkameratene, men dette ble etter hvert endret til Øvrevoll BK. Klubbens aktivitet foregikk opprinnelig på parkeringsplassen ved Øvrevoll Galoppbane, men fra tidlig på 1960-tallet brukte man Jarmyra, der et klubbhus ble åpnet i 1968. Klubben drev med fotball fra starten og tok opp bandy i 1960 – anført av Eigil Dahl og Svein Wiel Jørgensen. Bandyavdelingen hadde stor vekst i 60 årene, men fikk problemer da hjemmebanen Nadderud Stadion ikke lenger ble islagt etter 1979. Hvorfor sammenslåing? I 1990 ble bandyavdelingene i Øvrevoll BK og Hosle IL slått sammen til Øvrevoll Hosle av Arne Christoffersen, Petter Mortvedt og Petter Conradi. Samarbeidet førte til sterk vekst utover i 90-årene, med naturisbanen på Hosle og kunstisen på Rud/Hauger som sentrum for driften. På 2000-tallet kom tanken om full sammenslåing av begge klubbene opp fordi man også begynte å samarbeide om Hosles A-lag i fotball. For å gjøre det enklere for spillere som opprinnelig var med i Øvrevoll ble klubbene i 2007 slått sammen til én. Det ble diskutert om man bare skulle slå sammen fotballavdelingen av klubbene, men man valgte full sammenslåing. Meritter. I bandy har Øvrevoll Hosle ett NM-gull i småguttklassen (99), fem i gutteklassen (72, 99, 00, 01 og 07) og fire ettmålstap i NM-finaler for junior. A-laget spilte i eliteserien i 1980, 2005 og 2006, men klubben trakk laget rett foran 2007-sesongen fordi man ikke klarte å drifte det. Seniorlaget ligger nå (2011) i toppen av 1. divisjon. Omkring tusenårskiftet fikk klubben to ganger Aftenpostens pokal som bredeste og beste klubb blant de yngre. Herrelaget i fotball spiller for tiden i 4. divisjon, mens kvinnelaget spiller i 2. divisjon. Klubbens mest kjente medlem er skihopperen Bjørn Einar Romøren. Klubbavis. Øvervoll Hosle har en egen klubbavis som heter Sportsavisen som trykkes i 10 000 eksemplarer og distribueres til de som bor i områdene klubben dekker. Sportsavisen bringer artikler skrevet av ledelsen og av lagledere. Det skrives om mål for Øvrevoll Hosle IL som idrettlag, om morsomme cup-er som lag har deltatt i og begivenheter arrangert av klubben. Marco Hietala. Marco Hietala (født 14. januar 1966) er en finsk musiker. Han er kjent som bassist og mannlig vokalist i Nightwish og bassist, vokalist og låtskriver for Tarot. Han har også vært med i bandene Northern Kings og Sinergy. Hietala ble med i Nightwish til albumet "Century Child" som ble utgitt i 2002, som etterfølger for Sami Vänskä. Vjazniki. Vjazniki (russisk: Вязники) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger på en høyde på sørsiden av elva Kljazma, rundt 110 km øst for Vladimir (146 km med bil). Innbyggertall: 40 398 (folketelling 2002). Historie. Byen ble dannet i 1802 ved en sammenslåing av den nedlagte festningen "Jaropoltsj" og handelsslobodaen Vjazniki. Den strategiske høyden over elva Kljazma var svært viktig for forsvaret av veiene mot den russiske middelalderhovedstaden Vladimir. En festning ble derfor bygd der på 1100-tallet, sannsynligvis rundt 1130. Festningen Jaropoltsj var oppkalt etter en fyrste som het Jaropolk. Den lå rundt midtveis mellom de nærmeste elvehavnene ved Kljazma: Starodub-na-Kljazme og Gorokhovets. Mongolene ødela festningen på 1200-tallet. Den nevnes neste gang i dokumenter først i 1389, i traktaten mellom Vasilij I og hans onkel Vladimir den skallede. Ved folketellingen i 1672 hadde Jaropoltsj bare 133 innbyggere, og i 1703 ble den ødelagt av brann. Den gamle bosetningen ble etter dette dominert av handelsslobodaen Vjazniki, som lå noe lavere på høyden og som hadde vært attestert siden 1300-tallet. I 1778 fikk Vjazniki byrettigheter. Severdigheter. Det viktigste landemerket er Maria budskaps kirke, oppført mellom 1682 og 1689. Rundt 30 km fra byen ligger landsbyen Mstjora, et ledende senter for russisk folkekunst og -håndverk. Russland Ungdiabetes. Ungdiabetes er ungdomsorganisasjonen under Diabetesforbundet. Ungdiabetes arrangerer kurs, årlig sommerleir, og andre arrangementer for barn og ungdom med diabetes. På nasjonal og lokallag-basis. Organisasjonen hjelper unge diabetikere å få svar på ting de lurer på rundt diabetes i forhold til behandling, og hvordan de skal forholde seg til sin diabetes. Det er også et mål å få diabetikere i kontakt med hverandre for å utveksle erfaringer og vennskap. Naja Marie Aidt. Naja Marie Aidt (født 24. desember 1963 i Egedesminde, Grønland) er en dansk dikter og forfatter. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen "Så længe jeg er ung". Hun har mottatt flere priser, blant annet Kritikerprisen 2006 og Nordisk råds litteraturpris 2008 for "Bavian". Fitna (film). "Fitna" er en antiislamsk kortfilm utgitt på internett 27. mars 2008 av nederlandske Geert Wilders, leder for partiet Partij voor de Vrijheid. Den rundt 17 minutter lange filmen viser utvalgte suraer sammen med klipp av terror, vold og voldelig agitasjon fra muslimer, musikksatt med Griegs "Åses død" og Tsjajkovskijs "Arabisk dans". Wilders uttalte at filmen ble laget som en «siste advarsel til Vesten» som han mener er truet av islam, og at filmen skulle være et oppgjør med «fascist-koranen». Noe av bakgrunnen for filmen er antakelig drapet på Theo van Gogh i 2004, som filmen også kommer tilbake til flere ganger. . Wilders er ikke selv med i filmen og kommenterer heller ikke klippene som vises, men formidler budskapet sitt gjennom en tekst på slutten av filmen hvor det står at den islamske ideologien må bekjempes i Europa på samme måte som nazismen ble bekjempet i 1945 og kommunismen i 1989. Klippene som vises er i all hovedsak arkivmateriale fra nyhetssendinger og internett, satt sammen for å underbygge Wilders poeng. I "Fitna" vises muslimer kun dersom de er radikale og gjerne voldelige. Filmen skriver seg dermed inn i en propagandafilmtradisjon med røtter tilbake til den sovjetiske regissøren Esfir Schubs "Romanovdynastiets fall" (1927) og Frits Hipplers "Der ewige Jude" (1940). Filmen førte som forventet til mye sinne. Nederlandske myndigheter ønsket opprinnelig å stanse filmen for å unngå bråk, men lyktes ikke med dette. Filmen ble lagt ut på det britiske nettstedet LiveLeak.com, da ingen nederlandske TV-kanaler ville vise filmen. LiveLeak.com valgte dagen etter å fjerne filmen, grunnet alvorlige trusler mot egne ansatte i nettstedet. Den nederlandske tv-stasjonen Dutch Muslim Broadcasting Organization tilbød imidlertid å sende filmen mot at Wilders ble med i en debatt som fulgte etterpå. Det var Wilders ikke interessert i og han har også takket nei fra andre muslimske organisasjoner som har ønsket å møte han. FNs generalsekretær Ban Ki-moon kalte filmen «støtende anti-islamsk» og fordømte filmen samtidig som han manet til ro blant de som ble krenket av filmen. Wilders sørget ikke for å inneha rettighetene til alt materialet som ble brukt i filmen. Den danske tegneren Kurt Westergaard, som stod bak en av de mest kjente Muhammed-karikaturene varslet at han ville saksøke bruken av hans tegninger uten tillatelse. Miljøflyktning. Miljøflyktning er et nyord som karakteriserer en person eller en gruppe mennesker som grunnet miljøtrusler i sitt nærområde må forlate det. I 2010 estimerer FN at så mye som 50 millioner er flyktninger på grunn av klimatiske endringer. FNs klimapanel (IPCC) forutser 150 millioner miljøflyktninger innen 2050. Antallet politiske og sosiale flyktninger og internt fordrevne i verden er til sammenligning rundt 43 millioner. Mennesker som flykter på grunn av miljøet får i dag ikke flyktningstatus, deres juridiske status er veldig usikker. Svakheter ved begrepet. Klimaforsker Norman Myers har anslått at det kan være så mange som 150 millioner «miljøflyktninger» i 2050. Men begrepene «miljøflyktning» eller «klimaflyktning» er upresise. De antyder et forenklet årsaksforhold mellom klimaendringer og flukt, mens det i virkeligheten er vanskelig å isolere klimaendringer som årsak til tvungen migrasjon. I rapporten "Future floods of refugees" konstateres det at klimaendringer og miljøfaktorer er blant flere underliggende årsaker til tvungen migrasjon. Mennesker lar seg vanskelig redusere til naturvitenskapelige årsak-virkning forhold. Det vil alltid være flere faktorer som påvirker et menneske og selv i en fluktsituasjon vil det være ulike grader av tvang. Flyktninger fra Somalia forteller eksempelvis at de flykter fra både tørke og konflikt. Klimaendringer som underliggende årsak til flukt. Klimaendringer vil sannsynligvis føre til en økning av antallet og omfanget av naturkatastrofer. Økende ekstremvær som stormer og oversvømmelser, samt økt vannmangel. Antallet rapporterte naturkatastrofer per år har allerede fordoblet seg fra 200 til 400 i løpet av de siste tyve årene. I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte på grunn av klimarelatert ekstremvær som flom og storm. Millionene som berøres av tørke og konflikt som kan være relatert til miljø kommer i tillegg. Migrasjon kan også utløse eller forsterke miljøkonflikter og vice versa. Geografisk sårbare er særlig utviklingsland på den sørlige halvdel av kloden, særlig i Asia og Afrika. 96 % av de berørte i flomkatastrofer skjer i Asia. Det forventes at mesteparten av den tvungne migrasjonen vil være intern og regional i utviklingsland, og det vil bli økt press på byene. Rettigheter og beskyttelse. Begrepet klimaflyktninger er juridisk unøyaktig. En flyktning er et juridisk begrep og defineres i Flyktningkonvensjonen av 1951. Så sent som i 2001 vedtok alle landene som har underskrevet denne at konvensjonsteksten oppfylte sin funksjon også innen rammene av dagens fluktscenarier. Mens det har vært en økning av antallet flyktninger globalt, har det vært en nedgang i Europa. Rapporten "Future floods of refugees" identifiserer eksisterende beskyttelsesmuligheter for flyktninger. De som er blitt fordrevet av årsaker relatert til klimaendringer, er ikke automatisk ekskludert fra definisjonen i Flyktningkonvensjonen av 1951. Miljøødeleggelser og katastrofer kan ikke, i henhold til konvensjonen, sees som årsaker til forfølgelse, men miljøødeleggelser kan i visse henseende betraktes som en form for årsak til forfølgelse. Videre bør en person som flykter fra en miljøkonflikt få samme rettigheter og beskyttelse som de som flykter fra generalisert vold. I forarbeidene til ny norsk utlendingslov står det om de som eventuelt ankommer Norge eller ikke kan returnere på grunn av naturkatastrofe: «I praksis har imidlertid ikke dette fremstått som noen sakskategori av særlig omfang. Departementet mener derfor at det heller ikke er grunn til å nevne denne type situasjoner særskilt i loven, slik som UDI har foreslått.» I Sverige og Finland anerkjennes det at noen ikke kan returnere til sine hjemland på grunn av naturkatastrofer. Det store flertallet av de som blir tvunget på flukt vil være mennesker på flukt i eget land og falle inn under definisjonen av internt fordrevne i "Retningslinjer for internt fordrevne" av 1998. Deres beskyttelse avhenger i stor grad av at internasjonale organisasjoner inkluderer dem i sine mandater. For de internt fordrevne generelt er det store utfordringer i gi beskyttelse. Fattige land som allerede sliter og vil oppleve mest migrasjon og flukt, må få finansiell støtte. Det er en referanse til migrasjon og flukt i det nåværende utkastet til tilpasningskapittelet i ny klimaavtale. Bjørn Rogstad (1946). Bjørn Rogstad (født 23. juni 1946) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han var ordfører i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fra 2005 til 2011. Rogstad ble valgt inn på en fellesliste mellom Høyre og Venstre Abdus Salam. Abdus Salam (født 29. januar 1926 i Jhang, Punjab, Britisk Raj, død 21. november 1996 i Oxford England) var en pakistansk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1979 sammen med Steven Weinberg og Sheldon Glashow. Han fikk Nobelpris i fysikk for sitt bidrag til utviklingen av en enhetlig teori for svak og elektromagnetisk vekselvirkning. Salam er den eneste pakistanske Nobelprisvinner og den første muslimske Nobelprisvinneren i realfag. Gyldigheten av teorien ble bekreftet gjennom eksperimenter utført på Super Proton Synchrotron-anlegget ved CERN i Genève, særlig gjennom funnet av W og Z Bosoner. I dag regnes Abdus Salam for å ha vært en av Pakistans mest innflytelsesrike vitenskapsmenn. Barndom og utdanning. Bare fjorten år gammel fikk Salam de høyeste karakterene som er registrert noensinne for immatrikuleringseksamen ved Panjab Universitetet, og han vant et stipend til Government College, Panjab universitetet i Lahore. Som fjerdeårsstudent publiserte han sitt arbeid om Srinivasa Ramanujan. Han fikk sin mastergrad fra Government College i 1946. Samme år fikk han et stipend til St. John's College, Cambridge University, hvor han fullførte en BA-grad med Double First-Class Honors i matematikk og fysikk i 1949. I 1950, mottok han Smiths Prize fra Cambridge Universitetet for det mest fremragende, predoktoriale bidraget til fysikk. Han tok sin doktorgrad i teoretisk fysikk ved Cambridge universitetet. Hans doktoravhandling inneholdt grunnleggende arbeid i kvanteelektrodynamikk. Da dette arbeidet ble utgitt i 1951, hadde han allerede fått seg et internasjonalt renommé og Adams Prize. Videre karriere. Han vendte tilbake til Government College i Lahore som professor i matematikk fra 1951 til 1954 og reiste deretter tilbake til Cambridge som foreleser i matematikk. På begynnelsen av 1960-tallet spilte Salam en meget viktig rolle i opprettelsen av Pakistan Atomic Energy Commission (PAEC) – atomforskningsorganet i Pakistan – og Space and Upper Atmosphere Research Commission (SUPARCO) – romforskningsorganet i Pakistan. Her var han både grunnlegger og direktør. Han medvirket også til å sette opp fem Superior Science-høyskoler i Pakistan for å fremme vitenskap i landet. Han var grunnlegger og direktør for det internasjonale senteret for teoretisk fysikk (ICTP) i Trieste, Italia, fra 1964 til desember 1993. Senteret har siden blitt omdøpt til Abdus Salam International Centre for Theoretical Physics. Salam var overbevisst om at «vitenskaplige tenkemåter er menneskehetens felles arv», og at utviklingsland trengte å hjelpe seg selv ved å investere i sine egne forskere som fremmet utviklingen i landene og dermed redusere gapet mellom nord og sør. Dette ville samtidig bidrag til en mer fredelig verden. Salam grunnla også Third World Academy of Sciences (TWAS) og var en ledende figur i etableringen av en rekke internasjonale sentre dedikert til fremgang for vitenskap og teknologi. I 1956 ble han invitert til å bli medlem av styret ved Imperial College London, hvor han og Paul Matthews bidro til å skape en livlig gruppe av teoretisk fysikere. Han forble professor ved Imperial til sin bortgang. I 1959 ble han den gang den yngste Fellow of the Royal Society, i en alder av 33. I 1998 utgav Pakistan et frimerke som bærer hans portrett som en del av en frimerkeserie med tittelen "Scientists of Pakistan." Religiøs tilhørighet. Professor Abdus Salam hørte til Ahmadiyya Muslim Jama'at. Siden denne retningen i islam er kontroversiell for mange sunnimuslimer, fikk han heller aldri den respekt fra den pakistanske regjeringen under diktatoren Zia-ul-Haq som han fortjente. Selv om han var en from muslim hele sitt liv, førte en lov vedtatt i 1984 av regjeringen i Pakistan under general Zia-ul-Haq, til at teksten på hans gravstein ble endret fra det opprinnelige «Første muslimske nobelprisvinner» til å lyde «Første nobelprisvinner». «Den ærverdige Koranen pålegger oss å reflektere over sannheten til naturlover skapt av Allah. Imidlertid, det faktum at vår generasjon har blitt privilegert med å skimte en del av Hans design er en gavmildhet og nåde som jeg bare kan takke med et ydmykt hjerte». Ettermæle. Den 21. november 1996 døde Salam i Oxford, i en alder av 70 år, etter en langvarig sykdom. Hans legeme ble fraktet til Pakistan og ble sendt til Ahmadiyya Muslim Jama’ats hovedkvarter i byen Rabwah (senere omdøpt til Chenab Nagar). Hans legeme ble oppbevart i Dar-uz-Ziafat hvor menn og kvinner fikk et siste glimt av hans ansikt. Omtrent mennesker deltok i begravelsesbønnen. Salam ble begravd på gravlunden Bahishti Maqbara i Rabwah, ved siden av sine foreldre. Dr. Abdus Salam anses for å være ett av de mest prominente teoretisk fysikere og astrofysikere som stammer fra Pakistan, og han er også kjent som «den ukjente helten» av det kjernefysiske Pakistan. Arbeidet til Salam og hans teorier hadde og har fremdeles omfattende innflytelse. Han er betraktet som en av de mest respekterte vitenskapsmenn i Pakistan. Hans vitenskapelige teorier og innsats gav ham kjendisstatus i Pakistan og i andre islamske land. Et stort flertall av pakistanske vitenskapsmannen betrakter ham som vitenskapens far i landet. Hans innflytelse lever videre i hjertene til det pakistanske folket. I 1998 utstedte regjeringen i Pakistan et frimerke for å ære Abdus Salams bidrag og tjenester for vitenskapen. Dokumentarfilm. En dokumentarfilm om livet og vitenskap til dr. Abdus Salam er i planleggingsfasen og vil regisseres av Sabiha Sumar. Dette prosjektet er imidlertid avhengig av midler i form av donasjoner, hvor minste innsamslingsbeløpet er satt til  $. "Heroes". "Heroes" er et album utgitt i 1977 av David Bowie. Albumet ble produsert og mikset av David Bowie og Tony Visconti. Det ble innspilt hos Hansa by the wall, Berlin. Sporliste. Alle sanger skrevet av David Bowie, unntatt «Heroes», «Moss Garden», «Neukøln» (skrevet av Bowie/Brian Eno) og «Secret Life of Arabia» (Bowie/Eno/Carlos Alomar). Blomsterdalen (Bergen). Blomsterdalen er et nærings- og boligområde i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, mellom næringsområdet Kokstad i nord, Hjellestad i sør, Rådal i øst og Flesland i vest. Blomsterdalen omfattes av grunnkretsene Skage, Ådland og Liland med til sammen 2 337 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 10,88 km², hvorav 0,36 km² er ferskvann. Blomsterdalen er et trafikknutepunkt hvor Ytrebygdsveien, Hjellestadveien, Lilandsveien, Fleslandsveien og Skageveien forenes. Blomsterdalen Senter, Liland skole og Ytrebygda skole ligger i området, som har noe blokkbebyggelse, men domineres mest av villabebyggelse, næringsområder i vest og jordbruks- og friluftsområder i utkantene. Det pågår også en reguleringsprosess for bygging av en ny kirke på stedet, med tilliggende parkanlegg. Blomsterdalen senter. På senteret finner man to matbutikker (Coop Prix og Eurospar) elles finner man et Ditt Apotek, Notabene (bokhandel), Blomen (blomsterbutikk), Brun og Blid (Solsenter), Visit (drop-in frisør) og Nille. Jean Bastien-Thiry. Portrett av Jean Bastien-ThiryJean Bastien-Thiry (født 19. oktober 1927 i Lunéville i Frankrike, død 11. mars 1963) var en fransk ingeniør (konstruktør av anti-tankvåpenet Nord SS.10/SS.11) og offiser i de de franske luftstyrker som forsøkte å myrde den franske presidenten Charles de Gaulle 22. august 1962 for å motvirke algirsk uavhengighet, en handling som førte til at han ble dømt til døden ved skyting. Han er til denne dag den siste personen i fransk historie som er henrettet av en ekseksujonspeletong. Bastien-Thiry var medlem av Organisation Armée Secrète. Liv. Bastien-Thiry ble født inn i en katolsk familie med militære tradisjoner i Lunéville. Hans far hadde kjent de Gaulle i 1930-årene og var medlem av det gaullistiske RPF. Jean Bastien-Thiry gikk på École Polytechnique og deretter på École nationale supérieure de l'Aéronautique før han gikk inn i den franske hær. Der spesialiserte han seg på luft-til-luft missiler. Han var gift med og hadde tre døtre med datteren til Georges Lamirand, som hadde vært "Ungdomsminister" under Vichy-regimet. Bastien-Thiry ble for sin befatning med attentatplanene dømt til døden og skutt ved festningen Ivry-sur-Seine. Fremstillinger i fiksjon. Bastien-Thiry spiller en rolle i Frederick Forsyths roman "Sjakalen". I filmatiseringen av romanen spilles han av Jean Sorel. Marta Finden Halset. Marta Finden Halset (født 28. juni 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun har vært ordfører i Vik kommune i Sogn og Fjordane siden 2007. Hun ble da den første kvinnelige ordføreren i kommunen. Brachysaura minor. Brachysaura minor er en agam som lever på slettelandet i Nord-India. Den er utbredt vestover til Sind og Punjab i Pakistan, og østover til Bangladesh. Arten ble tidligere regnet til slekten "Agama", og het da "Agama minor". Navnet "Laudakia minor" er også blitt brukt. Arild Ingar Lægreid. Arild Ingar Lægreid (født 19. oktober 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han har vært ordfører i Årdal kommune i Sogn og Fjordane siden 2002. Roger Bernt Silden. Roger Bernt Silden (født 31. oktober 1949) er en norsk lokalpolitiker som tidligere representerte Arbeiderpartiet (Ap). Han har vært ordfører i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane fra 1999 til 2011. Som en konsekvens av sykehussaken i Sogn og Fjordane har Silden meldt seg ut av Ap og var deretter ikke tilknyttet noe parti i sin ordførergjerning. Matthias Jacob. Matthias Jacob (født 2. april 1960 i Tambach-Dietharz) er en østtysk tidligere skiskytter. Han debuterte på DDRs skiskytterlandslag tidlig på 1980-tallet. Under OL 1984 i Sarajevo tok han bronse på sprintdistansen. Han deltok i seks verdensmesterskap, og ble tre ganger verdensmester på stafett (1981, 1986 og 1987. Hans beste individuelle resultat var sølv på sprinten i 1987. Han er gift med Carola Jacob, som ble olympisk mester på stafett i 1980, som Carola Anding. Nils Petter Støyva. Nils Petter Støyva (født 28. mars 1962 på Blakset i Stryn kommune) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fra 1999 til 2011. Han har vært med i kommunestyret og formannskapet siden 1995, og fylkestinget siden 2007 og leder i Sogn og Fjordane Arbeiderparti i 2009. Etter at han gikk av som ordfører ble han næringsutvikler i hjemkommunen. Jarle Aarvoll. Jarle Aarvoll (født 15. september 1958) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han har vært ordfører i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane siden 2007. Aarvoll var førstekonsulent i NAV før han ble ordfører. Håkon Myrvang. Håkon Myrvang (født 15. januar 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han har vært ordfører i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane siden 2007. Limbus corneae. Snitt av øyet med limbus. Limbus corneae er overgangen, forsenkningen, mellom øyets cornea (hornhinne) og sclera,(det hvite av øyeeplet). Olav Lunden. Olav Lunden (født 27. april 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han har vært ordfører i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane siden 2003. Lunden var personalmedarbeider ved regionveikontoret til Statens Vegvesen før han ble ordfører. Kjartan Longva. Kjartan Longva (født 4. mars 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane fra 1996 til 2011. Giacinto Facchetti. Giacinto Facchetti (født 18. juli 1942, død 4. september 2006) er en tidligere fotballspiller fra Italia. Siden januar 2004 til hans død, var han president for Internazionale, laget han spilte for hele karrieren. Han spilte 634 kamper og scoret 75 mål. Han blir husket for å ha scoret mange viktige mål. Spillerkarriere. Facchetti begynte karrieren i den lokale klubben, Trevigliese, der han begynte som spiss. Han ble straks oppdaget av Helenio Herrera, daværende manager for Internazionale, som fikk han til Serie A sent i 1960/61-sesongen som back. Med hans klubb, vant Facchetti fire ligatitler: 1963, 1965, 1966 og i 1971. I tillegg vant han den italienske cupen en gang (1978). Han debuterte på 23. mars 1963. Carola Anding. Carola Anding (gift Jacob, født 29. desember 1960) er en tidligere tysk langrennsløper. Sammen med Marlies Rostock, Veronika Schmidt og Barbara Petzold vant hun gull på 4 x 5 km stafett under OL 1980 i Lake Placid. Under VM 1982 i Oslo var hun med å ta bronse på stafetten. Carola Jacob er gift med den tidligere skiskytteren Matthias Jacob. Kåre Olav Svarstad. Kåre Olav Svarstad (født 30. januar 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fra 2004 til 2011. Stuping under Sommer-OL 1952. Stuping under Sommer-OL 1952. Stuping var med på OL-programmet for tiende gang i 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Olav Ellingsen. Olav Ellingsen (født 12. mai 1949) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var ordfører i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Tore Bråstad. Tore Bråstad (født 10. juli 1966) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var ordfører i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane fra 2007 til 2011. Stuping under Sommer-OL 1956. Stuping under Sommer-OL 1956. Stuping var med på OL-programmet for ellevte gang i 1956 i Melbourne. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Mexico med en. Anders Ryssdal. Anders Ryssdal (født 29. desember 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han har vært ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane siden 1999. Ryssdal er utdannet lærer, men har i mange år arbeidet som journalist i lokalavisen Firda Tidend. Han vikarierte som redaktør for avisen i 1987 – 1988, da redaktør Bjørn Grov hadde en periode som ansatt i Sogn og Fjordane Energi. Stuping under Sommer-OL 1960. Stuping under Sommer-OL 1960. Stuping var med på OL-programmet for tolvte gang i 1960 i Roma. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon foran Tyskland begge med to gullmedaljer. Stuping under Sommer-OL 1964. Stuping under Sommer-OL 1964. Stuping var med på OL-programmet for trettende gang i 1964 i Tokyo. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Tyskland med en. Heinrich Eberhard. Heinrich Eberhardt (1919–2003) var en tysk maler og grafiker. Han startet med å gå i vanlig malerlære, men kom inn på akademiet for bildende kunst i Stuttgart 1938–1940. Utkalt som soldat til andre verdenskrig, og havnet på østfronten. Etter russisk krigsfangenskap, kom han hjem og forsøkte seg som uavhengig kunstner. Han fant raskt ut at han ikke kunne leve av bare å være kunstner, og tok malermesterbrev, og fortsatte som deltidskunstner og senere som faglærer ved yrkesskolen i Stuttgart. Han var også lærer ved kunstnerforbundets seminarer i Württemberg i en årrekke. Fra 1981 fortsatte han som maler og grafiker i eget atelier. En del arbeider er til salgs på Artnet. Stuping under Sommer-OL 1968. Stuping under Sommer-OL 1968. Stuping var med på OL-programmet for trettende gang i 1968 i Mexico by. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Italia og Tsjekkoslovakia med en hver. Pomatoschistus. "Pomatoschistus" er en slekt kutlinger i gruppen Gobiinae. Alle artene utenom "Pomatoschistus canestrinii" lever i saltvann. Stuping under Sommer-OL 1972. Stuping under Sommer-OL 1972. Stuping var med på OL-programmet for fjortende gang i 1972 i München. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA og Italia ble beste nasjoner foran Sverige og Sovjetunionen alle med en gullmedalj hver. North Acton undergrunnsstasjon. North Acton undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane, i Acton. Den betjener Ealing Broadway-grenen av Central-linjen, og ligger i kollektivsone 3. Den er første stasjon på fellesstrekningen østover fra Ealing Broadway og West Ruislip. Irregulært militærvesen. Irregulært militærvesen er betegnelsen på et hvilket som helst atypisk militærvesen. Siden det defineres ved å utelukke standardtypen, er det store variasjoner for hva som går inn under betegnelsen. Det kan vise til både militære organisasjoner eller til taktikken som brukes. En irregulær militæravdeling er ikke del av et partis stående hær-avdeling i en militær konflikt. Stuping under Sommer-OL 1976. Stuping under Sommer-OL 1976. Stuping var med på OL-programmet for femtnde gang i OL 1976 i Montreal. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Italia og Sovjetunionen med en hver. Stuping under Sommer-OL 1980. Stuping under Sommer-OL 1980. Stuping var med på OL-programmet for 16. gang i OL 1980 i Moskva. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Sovjetunionen ble beste nasjon foran Øst-Tyskland begge med to gullmedaljer. Stuping under Sommer-OL 1984. Stuping under Sommer-OL 1984. Stuping var med på OL-programmet for 17. gang i OL 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Kina og Canada med en hver. East Acton undergrunnsstasjon. East Acton undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane, ved Wormwood Scrubs-fengselet i Acton. Veddemålsbørs. Veddemålsbørs (engelsk "bet exchange"), også brukt som Prediksjonsmarked, er en form for bookmaking hvor selskapet minimerer sin risiko ved hjelp av teknologi, som muliggjør at kundene kan vedde mot hverandre, istedenfor mot en tradisjonell bookmaker. Det at kundene vedder seg i mellom gjør at de overtar deler av den økonomiske risikoen som en vanlig bookmaker har. Inntektene kommer fra prosenter av omsetningen, og er således uavhengig av utfallene av de ulike veddemålene. En veddemålsbørs fungerer på mange måter som en megler, en mellommann som legger til rette for å oppnå enighet mellom to eller flere parter, en form for tipping også kalt person-til-person tipping (P2P). Den klart største operatøren er Betfair, med hovedvekt på fotball, hesteløp, og tennis. Betfair tilbyr ikke bare spill på sportsbegivenheter, men på nærmest alt mellom himmel og jord; for eksempel årets norske vinner av Idol, hvor høy maksimumstemperaturen vil bli i England innenfor et gitt tidsrom, i tillegg til ulike hasardspill som poker og casino. Historie. Konseptet person-til-person tipping – forløperen til veddemålsbørs – ble først introdusert i Storbritannia av selskapet Flutter i mai 2000. Flutter tilegnet seg raskt en stor markedsandel. Kort tid etter ble Betfair, et annet britisk basert selskap etablert. Betfair introduserte et konsept som fikk navnet veddemålsbørs ("betting exchange"). Med Betfair sin teknologiske plattform, og Flutter sin kundebase, ble sammenslåingen av foretakene i 2001 raskt en stor suksess. Navnet Betfair ble videreført. Selskapet har (per desember 2007) 800,000 kunder, og en markedsverdi (i 2005) på 5.2 milliarder pund, om lag 55 milliarder norske kroner. Den største utfordringen for andre konkurrenter er mangelen på likviditet. Dette reduserer sannsynligheten for å finne en motpart til det veddemålet en ønsker å inngå. Den teknologiske løsningen muliggjør reduserte lønns- og administrasjonskostnader, og fjerning av mellomledd. En bookmaker må også ta høyde for eksponerings-risikoen ved å sette for høye odds. Som et resultat av dette er vanligvis oddsen på en veddemålsbørs betydelig høyere enn hos tradisjonelle bookmakere. Selge (lay). En veddemålsbørs gir kundene/spillerne mulighet til å operere som bookmakere, ved at en selv kan tilby odds. En kan også kjøpe (back) odds, som en kunde hos en tradisjonell bookmaker. Ved å selge et resultat (lay), vedder en på at det ikke slår til. Hvis du for eksempel spiller om hvilket fotballag som skal vinne toppserien i England, og du selger Tottenham, så tilbyr du odds til spillere som ønsker å vedde på at Tottenham vinner. Hvis Tottenham ikke vinner, innkasserer du kjøperens innsats. Hvis Tottenham vinner, må du derimot betale motparten gevinsten (akkurat som hva en bookmaker ville gjort). Utfordringen er således å finne en motpart som er villig til å tippe på det motsatte resultatet, da hver transaksjon krever en kjøper og en selger. Å selge et resultat blir det samme som å kjøpe "alle" de andre resultatene. Å selge at Tottenham vinner serien blir som å kjøpe at alle andre lag "enn" Tottenham vinner serien. Tilsvarende, å selge at hjemmelaget skal vinne en fotballkamp blir som å kjøpe at motstanderlaget spiller uavgjort eller vinner. Å selge en hest i et løp er det samme som å tippe på at alle andre hester vinner løpet. Fremveksten av veddemålsbørser har åpnet opp for en ny type gambler – kalt "trader" eller spekulant som du ofte finner i aksjemarkedene. De fleste veddemålsbørser tar kun kommisjon av netto gevinst, noe som passer godt for høyt volum med lav margin. Grensesnittet kan til en viss grad sammenlignes med derivathandel, hvor 'back' og 'lay' tilsvarer kjøp og salg av derivater på børsen. Kontroverser. Det faktum at gamblere kan selge (lay) et utfall har skapt storstilt kritikk fra store bookmakere, som Ladbrokes og William Hill, som vektlegger at når anonyme personer kan vedde på at et resultat ikke slår til, kan det lett føre til svindel/korrupsjon, da det er mye lettere for eksempel å sørge for at en hest "ikke" vinner enn at en "bestemt hest" vinner. Betfair har forsvart seg med at konkurrentene argumenterer mer ut i fra egne kommersielle hensyn enn en generell bekymring for sportens integritet. Et annet argument Betfair har brukt er at til forskjell fra tradisjonelle bookmakere, som aksepterer anonyme veddemål, er Betfair kjent med sine kunders identitet på grunn av en omfattende registreringsprosess, samt at selskapet har tegnet avtaler med en del impliserte parter. I 2007 suspenderte Betfair alle veddemål på en tenniskamp mellom Martin Arguello og Nikolaj Davydenko. Årsaken var mistenkelig store innsatser på at Nikolaj Davydenko skulle tape denne kampen, noe han forøvrig gjorde. «Pelorus». «Pelorus» er en av verdens største private yachter med sine 115 meter (377 fot), og eies av den russiske milliardæren Roman Abramovitsj. Yachten er bygget av Lürssen i Tyskland og sto ferdig i 2003 og skal trolig ha kostet nærmere én milliard kroner. Opprinnelig bestilt av en ukjent businessmann, ble den i 2004 solgt til Abramovitsj som fikk den modifisert ved Blohm & Voss-verftet. Yachten har vært på besøk i Norge flere ganger, ettersom Abramovitsj er glad i å fiske i Norske fjorder Yachten ble lånt ut til John Terry i 2007 da han giftet seg, som en sjenerøs bryllupsgave fra Abramovitsj. Abramovitsj har lenge vært aktiv innenfor yachtmiljøet, og har eide flere enorme yachter gjennom de siste årene. Han eide tidligere den 112 meter lange yachten «Le Grand Bleu» og eier i tillegg til Pelorus både «Ecstasea» (85 m.) og «Sussurro» (49.5 m.) fremdeles i dag. Han skal også ha eid 66 meter lange «Triple Seven», men som skal ha blitt solgt i 2006. Det har nå blitt bekreftet at Abramovitsj venter enda en yacht fra Blohm & Voss som skal være på hele 172 meter, med navnet «Eclipse». 16.08.10 besøkte skipet Kristiansand – Norge. Stuping under Sommer-OL 1988. Stuping under Sommer-OL 1988. Stuping var med på OL-programmet for 18. gang under OL 1988 i Seoul. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Kina ble beste nasjon foran USA, begge med to gullmedaljer. Stuping under Sommer-OL 1992. Stuping under Sommer-OL 1992. Stuping var med på OL-programmet for nittende gang under OL 1992 i Seoul. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Kina ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA med en. Jenny Følling. Jenny Følling (født 19. mars 1962 i Viksdalen) er en norsk politiker fra Senterpartiet. Hun var ordfører i Gaular kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Fra 2011 er hun fylkesvaraordfører i Sogn og Fjordane. Patrick Favre. Patrick Favre (født 30. juli 1972 i Aosta) er en tidligere italiensk skiskytter. Under VM 1997 i Osrblie var han med på å ta bronse med det italienske stafettlaget. To år senere tok han sølv på sprinten under VM 1999 i Kontiolahti. I sesongen 1994/95 ble han nummer to sammenlagt i verdenscupen, bare slått av Jon Åge Tyldum. Han la opp som skiskytter i 2001. Stuping under Sommer-OL 1996. Stuping under Sommer-OL 1996. Stuping var med på OL-programmet for 20. gang under OL 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert i fire øvelser, to for herrer og to for damer. Kina ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Russland med en. Gerd Dvergsdal. Gerd Dvergsdal (født 18. juli 1946) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun var ordfører i Jølster kommune i Sogn og Fjordane fra 1995 til 2011. Gunn Åmdal Mongstad. Gunn Åmdal Mongstad (født 29. juni 1963) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun var ordfører i Solund kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Stuping under Sommer-OL 2000. Stuping under Sommer-OL 2000. Stuping var med på OL-programmet for 20. gang under OL 2000 i Sydney. Det ble konkurrert i åtte øvelser, fire for herrer og fire for damer. Synkronstuping var ny øvelse både for damer og herrer fra 3- og ti meter. Kina ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Russland med to. Parkour. Parkour er en bevegelsesidrett der man skal kunne komme seg fra A til B på den mest effektive måten. En traceur (en utøver av parkour) som møter på et gjerde, vil ikke lete etter en port, men lete etter den mest mulig effektive måten å overkomme hinderet foran ham på. Parkour er heller ikke en konkurranse, og skal derfor ikke defineres som en sport der konkurranse er essensielt. Det handler om å konkurrere med seg selv og ingen andre. Den grensen man har, skal man bryte for å kunne bli enda bedre i det man driver med. Disiplinen Parkour ble opprettet av franskmannen David Belle og flere av hans barndomsvenner. De gikk andre veier enn David Belle. En av disse, Sebastien Foucan, begynte den lignende disiplinen freerunning. Forskjell på parkour og freerunning. Parkour er en meget ung stil, og kan lett forveksles av søsterstilen freerunning. Der parkour har som mål å komme seg fra A til B så effektivt som mulig uten forstyrrelser, kan freerunning ta seg friheten til å stoppe opp på et punkt for å gjøre fascinerende bevegelser som spins, flips og figurer. Siden en flip (salto mortale) ikke er en effektiv bevegelse, vil ikke dette defineres som parkour. Media. I de senere år har parkour blitt mer synlig via medier som spill, film, musikkvideoer og reklamer. Av nevneverdige eksempler kan nevnes musikkvideoen Jump av Madonna (freerunning), James Bond-filmen Casino Royale, spillet Mirror's Edge og reklamen for det norske Gullruten 2008. Gunn Helgesen. Gunn Helgesen (født 10. februar 1956) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Hun var ordfører i Selje kommune i Sogn og Fjordane fra 2001 til 2011. Torodd Urnes. Torodd Urnes (født 7. april 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Luster kommune i Sogn og Fjordane fra 2003 til 2011. Stuping under Sommer-OL 2004. Stuping under Sommer-OL 2004. Stuping var med på OL-programmet for 21. gang under OL 2004 i Athen. Det ble konkurrert i åtte øvelser, fire for herrer og fire for damer. Kina ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Australia og Hellas med en hver. Cornea endotel. Cornea endotel er et enkelt lag av spesialiserte, flate, mitokondri-rike lag av celler som danner den indre (posterior) overflate av cornea mot anterior chamber i øyet. Corneas endotel regulerer transporten av væskeløsninger som holder cornea i en svakt dehydrert tilstand, noe som er nødvendig for at cornea skal beholde sin transparens (gjennomsiktighet). Bjørn Lødemel. Bjørn Lødemel (født 19. august 1958) er en norsk politiker (H). Han ble valgt inn på Stortinget fra Sogn og Fjordane i 2009. Han hadde da vært ordfører i Hornindal kommune siden 1995, samt kommunestyremedlem siden 1991. Han har også vært regionrådsleder, og er leder i Sogn og Fjordane Høgre fra 2005. Lødemel har utdannelse fra handelsskole 1974–1976, og har vært fabrikkarbeider ved Ekornes på Grodås 1978–1991 og selvstendig næringsdrivende bokhandler med Lødemel bokhandel 1989–2008. Oskar Lüthy. Oskar Lüthy (f. 1882 i Bern – d. 1945 i Zürich) var en sveitsisk maler. Han brøt av et arkitektstudium for å bli billedkunstner, og malte fjellandskaper i Wallis 1903–1907, mens han fikk timer hos Hans Lietzmann i München. Han flyttet til Luzern og Weggis i 1908. Der møtte han Hans Arp og Walter Helbig og de stiftet gruppen "Der Moderne Bund". Han dro til Paris og Italia på studiereiser 1911–1914. I 1917 stilte han ut sammen med dadaistene i Zürich, og skrev på manifestet deres i 1920. Etter hvert ble han opptatt av antroposofi og kristelig mystikk. Dette ga seg utslag i bilder som ofte var surrealistiske, med et kubistisk preg. I 1937 ble ett av verkene hans hengt opp på den store utstillingen av entartete kunst i München, og alle bilder i tysk offentlig eie ble inndradd. Hans siste større arbeide er alterbildet til kristuskirken i Zürich - Oerlikon som ble utført 1941 -1944. Einar Målsnes. Einar Målsnes (født 17. september 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han har vært ordfører i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane fra 2007 til 2011. Fokino (Brjansk oblast). Fokino (russisk: Фо́кино) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolva (ei sideelv til Desna), rundt 15 km nord for Brjansk. Innbyggertall: 15 504 (folketelling 2002). Undersjøiske veitunneler i Norge. I Norge finnes det 31 undersjøiske veitunneler. Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1983. Møre og Romsdal er det fylke med flest undersjøiske veitunneler (6 stk.). Aust-Agder, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Telemark og Vestfold har ingen. De undersjøiske veitunnelene i Norge. Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune. Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter. Alle de undersjøiske tunnelene i Norge er del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde). Pr. april 2003 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 4160 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Oslofjordtunnelen med 4000 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse i desember 2007. Undersjøiske tunneler under bygging. I tillegg til disse er blant annet Bjarkøyforbindelsen vedtatt. Den vil omfatte en undersjøisk tunnel mellom Grytøya og Sandsøya på 2410 meter og en undersjøisk tunnel mellom Grytøya og Bjarkøya på 2760 meter. Kilder. Denne listen er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra Gunnar Lotsbergs liste, dokumentet (2004) og. Liste over møbeltyper. Dette er en liste over møbeltyper sortert i grupper etter møbelets hovedfunksjon. Den hellige krigs armé. Den hellige krigs armé var en palestinsk irregulær tropp under borgerkrigen i Palestinamandatet 1947-48. Historikere beskrev det som Husseini-familiens «personlige» hærstyrke. Lillian Askeland. Lillian Askeland (født 1. august 1949 i Bergen) er en norsk countryvokalist. Lillian Askeland vant konkurransen Talent 65, og debuterte på plate to år senere med singlen «Du har ett sätt at kyssas, älskling». Hun fikk sitt store gjennombrudd sammen med bandet Country Snakes på begynnelsen av 70-tallet. Lillian representerte Norge på musikkfestivaler i Tyskland, Polen og Brasil, og ble beste norske deltaker på den Skandinaviske western-festivalen i 1970. På midten av 70-tallet var hun en av artistene i Vidar Lønn-Arnesens Vill vest-stall i NRK, hvor hun gikk under det treffende dekknavnet Lilly The Kid. Dette TV-programmet resulterte i en plate med samme navn, og ble deretter videreført i serien Landhandler’n, som igjen førte til plateserien Countryfest, som kom i syv utgaver i årene 1976–1981. Feil- og overbelastning av stemmen gjorde at hun til slutt måtte opereres for polypper på stemmebåndene i januar 1984. Lillian Askeland har benyttet flere band som backing i årenes løp, bl.a. Silver Stars, Country Team, Gruppesax, Krag Jørgensen Band og United Stage Hun har også vært musikklærer ved Hobøl Ungdomsskole. Med backingband. I tillegg kommer album med Country Snakes og Country Team og albumserien "Countryfest". Byggeteknikk. Byggeteknikk er et sivilingeniørfag som omhandler design, konstruksjon og vedlikehold av menneskeskapte eller naturlige omgivelser, inkludert konstruksjoner som broer, veier, kanaler, demninger og bygninger. Byggeteknikk er det eldste ingeniørfaget etter militæringeniørstudiet, og det ble dannet for å skille de to fra hverandre. Skjerjehamn. Skiltet til landhandelen på Skjerjehamn. Knut Steen under avdukingen av Kongestatuen i Skjerjehamn 4. august 2007 Skjerjehamn er et sted nord på Sandøya i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tidligere var Skjerjehamn, som ligger på en holme tett opp til den indre hovedleia langs kysten, et knutepunkt for skipstrafikken på Vestlandet. I 1929 hadde 17 forskjellige båtruter stopp der i tillegg til lokale båtruter. Det var både landhandel, post, slipp, mekanisk verksted, trelastlager, telegraf og gjestgiveri på stedet. I 2007 ble Knut Steen sin statue av Kong Olav V avduket i forbindelse med Utkantfestivalen. Historie. Funn av 2 steinalderboplasser i 1923 viser at det har bodd folk her i uminnelige tider. Etterhvert som Bergen vokste fram som handels- og sjøfartsby økte også trafikken til og fra byen. Det var naturlig for handelshusene i byen å etablere kremmerleie langs kystleia, og fra ca 1640 har vi sikre kilder på at det var kremmerleie på Skjerjehamn. Langs leia ble det etterhvert utviklet et skyss-system med skyss-skiftestasjoner, hvor Skjerjehamn var med. Ting. Innføring av eneveldet i 1660 gjorde sorenskriver og fut til hovedpersoner på tinget, og det medførte at tingene (høst-, vår-, sommer- og vinterting) etterhvert ble lagt til etablerte kremmerleie på grunn av «bekvemmelighet». I 1697 vet vi at tinget ble lagt til Skjerjehamn og det ble bygget "Tingstove" og "Borgstove" i tillegg til de bygningene kremmerleiet hadde fra før. Dampskip. Rundt 1840 gjorde dampskipene sitt inntog i kysttrafikken og Skjerjehamn ble i 1843 etablert som dampskipsstopp. Med sin spesielle plassering ved utløpet av Sognefjorden ble Skjerjehamn etterhvert et naturlig sted for stopp, båtskifte og omlasting av varer. Utbyggning. Trafikken ble utnyttet av eierne, som bygde ut Gjestgiveriet på Skjerjehamn, kai, hotell, trelastlager og butikk på holmen, som nå er knyttet til hovedøya med en fylling. For å yte service til fiskeflåten ble det også etablert telegraf, notbarkeri, slipp og mekanisk verksted. Det mekaniske verkstedet slippet båter opp til 70 fot og produserte en glødemotor på 3 hk med navnet FØNIX. Det ble drevet tørking av torsk (torskeberg) og oppkjøp av fisk og skalldyr. Fra Skjerjehamn eksporterte eier Otto Schrøder fra ca 1880 laks, kveite, levende ål og hummer til kontinentet (Hamburg) og England. Han var en pioner på dette området, og som stortingsmann i tida 1903-1906 var fanesaken hans å bedre rutetilbudet til kontinentet og England. 1920-tallet. Rundt 1920 var det så godt som ingen veier i distriktet, og handelstedet på Skjerjehamn var omtrent uten konkurranse fra landtransport. Dette var Skjerjehamns «glansperiode». Etter andre verdenskrig ble det bygget veier og grunnlaget for Skjerjehamn ble endret. Sakte men sikkert tapte Skjerjehamn næringsgrunnlaget sitt. Nyere tid. I 2005 ble Skjerjehamn kjøpt av oppdretter Ola Braanaas, som nå har rustet opp handelstedet til en modernisert utgave av et samlingspunkt langs sjøleia. Basketball under Sommer-OL 1956. Basketball var med som olympisk øvelse for fjerde gang under OL-1956 i Melbourne. Femten lag deltok og USA beseiret Sovjetunionen med 89-51 i finalen og ble olympiske mestere i basketball for fjerde gang. Ragnarok (utgivelser i 1938). "Ragnarok" var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934–1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000, hvilket må sies å være betydelig tatt i betraktning tidsskriftets skarpe redaksjonelle profil. Nr. 9–10. Utgivelser i 1938 Den Palestinske Studentunion. Den Palestinske Studentunion (GUPS) (arabisk:) er en palestinsk studentdrevet organisasjon som har eksistert siden tidlig på 1920-tallet. Den blir viden ansett som en av de første palestinske institusjonene som ble dannet. Unionen ble offisielt dannet i Kairo i 1959. Flere palestinske politikere, forfattere, journalister og militære har vært medlemmer eller ledere av GUPS. Disse inkluderer Yasir Arafat, Hanan Ashrawi, Faisal Husseini, Walid Khalidi og mange flere. Basketball under Sommer-OL 1960. Basketball var med som olympisk øvelse for femte gang under OL-1960 i Roma. Seksten lag deltok og basketturneringen ble avviklet i mellom 26. august og 10. september. USA vant alle åtte kampene og ble olympiske mestere i basketball for femte gang. Slingrebøyle. Prinsippskisse av et skipskompass i slingrebøyler, her med skipskrenging mot styrbord Animasjon av et sett av 3 slingrebøyler.(Her er ytre feste fast og indre ring kan bevege seg fritt) Slingrebøyler (engelsk: "gimbal") er en innretning som gjør det mulig for et instrument eller gjenstand, å holde seg «i ro» selv om hovedplanet beveger seg. Det vanligste eksempelet er et skipskompass. Når dette er hengt opp i to slingrebøyler vil kompasset ligge horisontalt selv om skipet stamper eller slingrer. Gerolamo Cardano (1501 – 1576) er tilkjent æren for oppfinnelsen idet det er han som først beskrev den, men en mener at prinsippet var kjent tidligere. Etter Cardano blir slingrebøyler også omtalt som et «kardansk oppheng». Prinsippet inngår også i et universalledd. Historie. Kardansk oppheng ble anvendt av Philon von Byzanz allerede i år 230 f.Kr. til å henge opp et maleutstyr slik at innholdet holdt seg i ro. i Kina kan kardanske oppheng spores tilbake til 140 f.Kr. At prinsippet var kjent i middelalderen fremgår av en tegning av Villard de Honnecourt. Leonardo da Vinci brukte slingrebøyler til å henge opp et kompass Oppbygning. Teknisk kan en realisere et sett av slingrebøyler med en metallring, i denne er opphengt to nye ringer slik at opphengsaksene ligger 90grader fra hverandre og ringene kan fritt dreie om opphengsaksene. Instrumentet kan nå settes fast på den indre ringen. Slingrebøyler kan anvendes der en trenger å holde noe «i ro» der underlaget er i bevegelse. Det klassiske eksempelet er skipskompass, men er også brukt i byssa for å holde stekepanna horisontal. Slingrebøyler brukes til oppheng i gyroskop, gyrokompass og lignende. Avhengig av hvor mange akser som inngår kan en lage gyroer med 1, 2 eller 3 frihetsgrader. De frie offiserer. De frie offiserer (arabisk:) var en hemmelig, revolusjonær bevegelse i Egypt. Den bestod av unge hæroffiserer som engasjerte seg i å fjerne det egyptiske monarkiet og dets britiske rådgivere. Bevegelsen ble dannet av oberst Gamal Abdel Nasser i etterkant av Egypts situasjon med nasjonal skam som følge av krigen i 1948. Basketball under Sommer-OL 1964. Basketball var med som olympisk øvelse for sjette gang under OL-1964 i Roma. Seksten lag deltok og USA beseiret Sovjetunionen med 73-59 i finalen og ble olympiske mestere i basketball for sjette gang. Jeff Bezos. Jeffrey Preston Bezos (født 12. januar 1964 i Albuquerque, New Mexico), bedre kjent som Jeff Bezos er en amerikansk gründer og investor. Han er mest kjent som gründeren av det amerikanske IT-selskapet amazon.com, som han fremdeles leder i dag. Bezos har sin utdannelse fra Princeton University og grunnla amazon.com allerede som 30-åring i 1994. Bezos fikk da ideen om å selge bøker online, som dessuten ville spare mye tid, men også vise seg og bli veldig populært. I 1997 ble selskapet listet på NASDAQ. Selskapet opplevde en voldsom vekst mot slutten av 90-tallet, som gjorde Bezos mer populær og dessuten veldig rik. I 1999 satt han med over 40 % av aksjene i amazon, som gjorde at han ble listet med en formue på 10,1 milliarder $. Det året ble han også kåret til «Årets person» av Time Magazine. Bezos har også i den siste tiden fokusert mye på romfart, og har grunnlagt sitt eget private selskap, med navnet Blue Origin. Over de siste årene har han blitt en av de største innenfor IT-bransjen og erkjennes for hans store måloppnåelse i ung alder. Bezos ble i 2008 rangert som nummer 110 på listen blant verdens rikeste av Forbes, med en formue på 8,2 milliarder $ (ca. 45 milliarder kr.). M.U.G.E.N. M.U.G.E.N er en freeware todimensjonalt slåssespillmotor utviklet av Elecbyte og skrevet i programmeringsspråket C med Allegro library. Originalt ble spillmotoren utgitt den 17. juli, 1999. Betaversjoner av programmet var lagd til å kjøre med DOS, Linux og Windows, utgitt via nettsiden. Med utgivelsen av Linux versjonen, stoppet støtten for DOS utgaven. Spillmotoren lar hvem som helst lage figurer, baner, og andre spillobjekter igjennom tekst, grafikk, og lyd filer som programmet gjenkjenner. Av audio støtter den blant annet MP3 og MIDI. Den kan bli konfigurert til å spille forskjellige audio formater med en Winamp plugins som f.eks ADX og OGG som bakgrunnsmusikk under spilling eller andre steder som introen eller ved valg av figur. Spillmotoren tillater de fleste funksjonene fra kommersielle 2D slåssespill, helt opp til nært etterligning de spillene, figurene, og spillsystem. Mange M.U.G.E.N spillere tar opp og laster opp videoer av kampene sine til YouTube. I tillegg så finnes det flere folk som har satt opp YouTube kontoer med hjelpevideoer som gjennomgår hvordan man legger in/lager egne baner og figurer til M.U.G.E.N. DOS og Linux Versjoner. Først utgitt 17. juli, 1999, M.U.G.E.N var originalt lagd for MS-DOS. Utviklingen av DOS versjonen stoppet når de gikk over til Linux plattformen i november 2001..Under en liten periode hadde Elecbyte et ønske om donasjoner på nettsiden for å kunne få tak i en Windows compiler for å lage en M.U.G.E.N. versjon til Windows. Men gruppen som holdt på å utvikle dette stoppet prosjektet i 2003 og la ned nettsiden. Senere dukket spekulasjoner rettet mot en lekkasje gjort offentlig om en privat Windows basert M.U.G.E.N. beta som var blitt gitt til de som hadde donert. Windows Versjon og Senere Hacks. Den private WinM.U.G.E.N beta hadde en liste med to figurer man kunne velge mellom, sperret spill modus, og påminnelse bilder. Etter som at betaen hadde blitt lekket ut og Elecbyte var borte, tok det ikke lang tid før en "no limit" hack dukket opp. Denne hacken, utgitt av Rou Hei i 2004 fjernet de fleste sperrene. Den ble følgt opp av flere oppdateringer for takle bugs og slikt. Denne versjonen av M.U.G.E.N. er funksjonelt sett den samme som linux utgivelsen, men med små forskjeller og unike problemstillinger som sentrerer seg mest rundt rett musikk og musikk plugin støtte. På grunn av forandringene fra DOS og Linux versjoner av M.U.G.E.N. måtte mange eldre figurer kreve i ihvertfall at SFF filene bli modifisert til å vise palettene riktig (merkbart på portretter) i tillegg til noen forandringer i hvordan diverse CNS skript kontrollers fungerte, noe gjorde noen litt sure og de som fortsatt kunne kjøre DOS utgaven holdt som regel til det, i tillegg var det flere DOS patcher til å kunne nedgradere figurene sine til å være kompatible med gamle versjoner av spillmotoren. Mai 2007 slapp en tredje parti ut en hacket versjon av WinM.U.G.E.N. Denne utgaven la til støtte for høyoppløsnings baner (slik som de i Guilty Gear X) i bytte mot at man tapte støtten til standardoppløsnings M.U.G.E.N. baner. Senere samme måned dukket enda en hack opp som la støtte for høyoppløsning for select screens. July 2007 dukket enda en hack opp, denne gang hadde Sion og Kung Fu Man basert hacken sin av den siste høyoppløsnings hacken tillot bare select screenen å være i høy oppløsning og ikke banene. I desember 2007 kom en hack fra anonym kilde som aksepterte både standard og høyoppløsning baner, med bare et krav om en eneste linje med kode som skulle legges til høyoppløsnings banene. Elecbytes Nettside. På midten av 2007 kom Elecbytes nettside tilbake, noe som skapte litt debatt rundt hvor offisielt det var siden det hadde bare en logo med Google reklamer på siden. Men på den 26. juli dukket en FAQ opp på siden. FAQen gikk videre til å si at de ville eventuelt utgi en fikset versjon av WinM.U.G.E.N. før de gjør masse format endringer i neste versjon og noterte ned at endringene ville fjerne kompatibiliteten til eldre verk: "Do not expect old characters to work. At all. Disse påstandene blir fortsatt hevdet, med mulighet at dette er en spøk av noen som kjøpt domenet, eller noen som har hacket Logoen presentert på nettsiden er veldig annerledes enn den originalle logoen--som er subjekt til kopiloven. Mer bevis annet enn spekulasjoner eksisterer ikke, men den siste forandringen på nettsiden sier at en ny versjon av M.U.G.E.N. vill komme ut "when 2D is back in fashion". Siden har blitt skrevet av som falsk. Spillsystem. Spillmotoren bruker 7 knapper for å spille sammen med retningsknapper, for å tilrettelegge seks-knappers slåsskjempere, som bruker tre slag, tre spark, og en terge. Men det er ikke nødvendigvis at figurene bruker alle syv knappene, heller ikke at de følger den tradisjonelle seks eller fire knappers format. Hoved spillmodusen er Arcade mode, hvor figuren slåss mot tilfeldige figurer, som i andre slåssespill. Det finnes også tre forskjellige lagmoduser: Single, Simul, og Turns. I Team mode kan hvilken som helst av sidene bruke Team mode. Single er identisk som ikke å ha et lag, Simul gir den siden en data kontrollert partner som slåss samtidig, og Turns bruker en forskjellig figur for hver runde av spill, varierende fra et set nummer vanligvis fra 2 til 4 forskjellige figurer på en rekke. Etter at det har blitt sat blir figurenes liv justert til antall spillere på hver side. Om en side har to figurer og den andre har en figur vil laget med to stykker få livet sitt halvert for å gjevne det ut. Før WinM.U.G.E.N versjoner av spillmotoren kan ha dette aspektet justert eller slått av fra options skjermen eller config filen. Team Co-op er liknende til Simul, bortsett fra begge menneske spillere slåss på samme side samtidig. I Survival mode så er det uendelig antall motstandere man slåss mot. Man kan enten slåss mot dem en mot en eller to i en simul kamp. Poenget er å knuse så mange av motstanderne man kan før man selv blir slått ned for telling og det blir gameover. Spilleren kan velge mellom å spille alene, i Simul, eller i Turns, Å spille alene gir tilbake mest liv etter at man har vunnet en kamp. Survival mode var det siste til å bli lagt på spillmotoren. Den finnes ikke på DOS versjonene av M.U.G.E.N. Merkbart Motor Innhold. Den første og eneste figuren laget med spillmotoren av spillskaperene i Elecbyte. Uannsett så er Kung Fu Man (vanligvis kortet ned til "KFM"), en karate ekspert(som er man kan se fra antrekket hans i tillegg til bevegelsene han gjør, som f.eks hans spesielle triple palm strike). En dag gikk han sammen med dama si når Suave Dude og han kompiser kidnapper dama hans og rømte til deres fjelltempel. Like etter følgte KFM dem bare til komme ansikt til ansikt med en klone av seg selv skapt av Suave Dude Selv om den originale vant alle kampene måtte han vente på grunn av at Elecbyte hadde ikke lagd Suave Dude ennå, og siden måtte bare vente "til neste gang". Elecbyte. Han ser ut som en man med en gi med en sort skjorte under, blå sko, hodebånd, piggsveis og lukket øyne (liknende til Goro Daimon). Han har ingen gitt navn i Elecbytes dokumentasjoner eller i selve figuren bortsett fra kung Fu Man. Over tid imens spillemotoren utvikles så gjorde KFM det samme. Nå og da fikk han en ny trekk som henviser til nye funksjoner i spillmotoren og på et tidspunkt ga han en ny "look". Bakgrunnen ble beskrevet i detalj av Elecbyte selv, noe som lar han fungere som en figurmal for alle andre til å bruke som et startpunkt for deres egne figurer. Med en slik generell navn så er det ikke kanskje med vilje at Elecbyte prøvde ikke å gjøre han så veldig kompleks. Mange alternative versjoner av Kung Fu Man har blitt laget av spillmotoren av skaperne. Flere versjoner av han har blitt redigert, og andre karakterer har blitt basert ut i fra han. som f.eks "Another Kung Fu Man" (redigert fra SNK's King of Fighters sprites) og Mako Mayama. Mange bruker han som en eksempel til å lage sine egne MUGEN figurer. Som et resultat så har han blitt et ikon for selve M.U.G.E.N. Banen hans er en del av gjemmestedet til Suave Dude, fjelltemplet hvor KFM slåss mot klonene sine. Bakgrunnen består en stor trestruktur med stein pilarer som holder den oppe. Gulvet er reflekterende, og fjellene er synlige ut fra vinduene i arenaen. Det gjør opp en av to baner som er inkludert i selve M.U.G.E.N. (den andre the Training Room, også kalt Stage 0, som har en blå generisk bakgrunn. Denne blir brukt figur prøve prosess. Begge blir brukt som maler i når man lager nye baner. Utvikling av innhold til Spillmotoren. Tidligere før eksistensen av mange utviklings redskaper tilgjengelig i dag tilbød Elecbyte kommandolinje programmer som SPRMaker, SNDmaker, PCXClean og pal2act for hjelpe med utviklingen. I tillegg til disse programmene så hadde M.U.G.E.N. en tutorial og dokumentasjon for å bygge M.U.G.E.N. innhold. KFM, figuren inkludert i M.U.G.E.N. utgivelser er vell dokumentert og fungerer som en mal for figurskapere. Kodingen i MUGEN er vanligvis gjort i i tekstprogram som notepad. For den grafiske aspektet må man bruke et program som kan takle PCX filer f.eks Adobe Photoshop eller Paint Shop Pro som produsere spritesene som brukt i SFF filen eller til å generere palettes. AirEditor, også laget av Elecbyte, tar for seg animasjons aspektet of skapelse i tillegg til "collision box modifications", selv om notepad/wordpad kan klare det også. I dag finnes det mer sentraliserte programvarer tilgjengelig som er dedikert til M.U.G.E.N utviklinger som MUGEN Editing Ensemble, Fighter Factory, og MUGEN QuickEdit. Selv om MUGEN Character Maker (MCM) er ikke like alt omfattende som de andre programmene så kan den fortsatt lage SFF, AIR, og SND filer. Andre redskaper er enslig programmer som tar for seg bare en aspekt av M.U.G.E.N. skapelse, som manipulasjonen av SFF filer (M.C.M) eller SND filer (SouNDsGood). med hver revisjon av M.U.G.E.N. så har det vært kompatibilitetsproblemer med endringer og tillegget i state controllers, triggers, og med den siste Linux og Windows utgivelsene SFFs. I og med at Elecbyte har forsvunnet så blir aldri kompatibilitetsproblemer som oppstår når det dukker opp rettet. Elecbyte ga aldri ut en automatisk oppdaterer, pågrunn at det var umulig å få gjennomført da. Men de ga ut en detaljeret change log for hver versjon de oppdaterte. i respons ble en tredjeparti redskap skapt kalt SFFextract som pakket ut PCX filene av en SFF og produserte en txt fil å sette i sprmaker. Lovlighet. Lisensavtalen for å bruke M.U.G.E.N fra Elecbyte har siden gått ut av dato og det ser at den vil aldri bli fornyet. Siden distribuering av M.U.G.E.N er ikke autorisert av Elecbyte og er teknisk sett ulovlig. I og med at lisensen har gått ut på alle versjoner, så når noen prøver å kjøre programmet er man minnet på dette igjennom en "nag screen." Selv om det er ulovlig ser noen på meningen bak nag screenen til å oppfordre adopsjon av nyere utgaver av spillmotoren. Bevis på dette kan bli sett på den lille perioden av at en lisens ble tilgjengelig til utgivelse datoen--det var som regel ikke nok tid til å lage en original figur fra start til avslutning. Men Elecbyte har aldri stilt noen i retten, de bare forsvant uten noe forklaring. Folk velger å fortsette å bruke M.U.G.E.N, og tidligere versjoner av den, selv om den mangler ny lisens (DOS versjoner var fortsatt i bruk når lisensen dens gikk ut på en tid da Linux versjonene sine lisenser var fortsatt oppegående). Figurer og baner som man lager selv er ikke en del av Elecbytes sin lisens (antatt de ikke hadde M.U.G.E.N i tillegg), kun programvaren var i Elecbytes lisens. Det er opp til den individuelle om de vil bryte Elecbytes lisensavtale ved å bruke M.U.G.E.N. Elecbyte har selv ikke kommet ut med en offentlig uttalelse siden 2003, når de sa at prosjektet hadde "hit a snag". De fleste figurer og baner kommer også i en gråsone når det kommer til loven. Mange av disse bruker sprites og lyder tatt fra kopibeskyttet spill. På grunn av dette satte en del grupper krav til en avslappet "time-release" regel, hvor man tar ikke å tillater lenking til figurer lagd av nylige utgitte spill. Eventuellt så ble "time-release" regelen brukt bare for Neo-Geo spill siden de kunne bli emulert så snart en ROM var dumpet og utgitt. Dette har ikke noe å si på spørsmål om lovligheten, men det var en måte unngå å få rettslige trusler fra rettighetshaverens, og på en annen måte holdt M.U.G.E.N unna fra å konkurrere med kommersielle spill. Ikke alle firmaer har en fanart fremgang til spillmotoren. SNK Playmore sendte ut en e-post og spurte direkte om hva deres materiale ble brukt til i M.U.G.E.N. De sa at de ikke støttet noen bruk av intellektuell eiendom utenfor firmaet, Men denne bestemmelsen snudde tvert om og de tillot M.U.G.E.N så lenge de var for private ikke-kommersielle bruk eller gjensalg. Litt senere sendte tidligere MugenGuild admin Messatsu en e-post til SNK Playmore for å få klargjort så. Dette tillot verkene å bli distribuert gratis over nettet. Capcom ble sent liknende e-post. Svaret ble at de tolket som bare fanart Under et nærmere blikk så er det bare en liten vri på holdning til Capcom i forhold til fanart nettsider. Det bør kanskje noters ned at temaet av M.U.G.E.N har dukket opp på Capcom USA's forumer uten noe sinne visst fra Capcom sine ansatte, et svar veldig annerledes enn det prosjekter som Street Fighter online fikk for å støtte seg selv. Fil Struktur. Figurer og baner i M.U.G.E.N er modular og fleksible. Hvordan de er strukturert er primært definert av programmet man bruker til å redigere det med enn den interne designet til selve M.U.G.E.N. Bortsett fra media filer (grafikk og lyd), så er filene som definere en figur eller bane mesteparten ren tekst. Notis at med unntak for CFG, så er ingen av disse filtypene forsterket av motoren, og fungerer bare som en standard set av Elecbyte. Men de fleste mugen redskaper følger disse, mest merkbart med tanke på SFF og SND. Faruk I av Egypt. Faruk I av Egypt (arabisk: "Fārūq al-Awwal") (født 11. februar 1920 – død 18. mars 1965) var den tiende herskeren fra Muhammad Alis dynasti og den nest siste kongen av Egypt og Sudan. Han overtok etter sin far, Fuad I, i 1936. Hans søster Fausia var dronning av Iran i åtte år. Han ble veltet av tronen under den egyptiske revolusjonen i 1952, og ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn Ahmed Fuad, som da var kun et spedbarn. Han forble knyttet til Egypt i eksil, og ønsket å bli begravet der etter sin død. Han døde i Italia i 1965. I testamentet hans stod det at han ønsket å bli begravet i Al-Rifa'i-moskeen i Kairo, men det ville den nye egyptiske statsledelsen med Nasser i spissen ikke gå med på. Kong Faisal av Saudi-Arabia erklærte at den avdøde egyptiske monarken kunne få sitt siste hvilested i Saudi-Arabia. Da besluttet Nasser at den tidligere regenten skulle få bli begravet i Egypt, men ikke i Al-Rifa'i-moskeen. Han ble i stedet begravet på Ibrahim Pasha-gravstedet. Basketball under Sommer-OL 1968. Basketball var med som olympisk øvelse for sjuende gang under OL-1968 i Mexico by. Seksten lag deltok og turneringen ble spilt mellom 13. og 25. oktober. USA beseiret Jugoslavia med 65-50 i finalen og ble olympiske mestere i basketball for sjuende gang. Kidwa. al-Kidwa (også skrevet al-Qudwa, al-Qidwa, eller al-Qudwah / al-Qidwah, (arabisk:) er en kjent familie i byen Gaza i Palestina, som tilhøre al-Husseini-klanen (Arafats klan var fra Gaza, og må ikke forveksles med den velkjente, men urelaterte al-Husseini-klanen fra Jerusalem). Familien er også kjent under navnet «Arafat» (arabisk:) eller Arafat al-Kidwa. Familiens mest kjente medlem er den avdøde palestinske presidenten og nasjonalisten Yasir Arafat. Steffen Freund. Steffen Freund (født 19. januar 1970 i Brandenburg) er en tidligere tysk fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han har spilt for Stahl Brandenburg, FC Schalke 04, Borussia Dortmund, Tottenham Hotspur FC, Kaiserslautern og Leicester City FC. Han har også spilt 21 kamper for det tyske landslaget. Basketball under Sommer-OL 1972. Basketball var med som olympisk øvelse for åttende gang under OL-1972 i München. Seksten lag deltok og turneringen ble spilt mellom 27. august og 9. september. Sovjetunionen beseiret USA i en meget dramatisk basketfinale med 51-50 og ble olympiske mestere i basketball for første gang. Ian Somerhalder. Ian Joseph Somerhalder (født 8. desember 1978 i Covington i Louisiana) er en amerikansk skuespiller, modell og produsent, kjent fra filmer som "The Rules of Attraction" (Paul Denton) og "The Tournament" (Miles Slater) og TV-serier som" Lost" (Boone Carlyle), "Smallville" (Adam Knight) og "The Vampire Diaries" (Damon Salvatore). Tidlige leveår. Somerhalder ble født i Covington i Louisiana, sønn av Edna og Robert Somerhalder. Faren har engelske og franske aner og jobber som bygningsarbeider. Moren er oppvokst på en grisefarm i Mississippi og er massør. Somerhalder har en bror, Bob (tidligere profesjonell syklist), og en søster, Robin (journalist). Etternavnet Somerhalder kommer fra hans adoptiv-oldefar. Hans biologiske oldefar, en rik, engelsk landeier, het Hull. En av elskerinnene hans ble gravid, og han betalte da en av sine immigrerte arbeidere for å gifte seg med henne og gi barnet et navn; Somerhalder. Foreldrene skilte seg da Somerhalder var 13 år. Han vokste opp med sin mor, som han har beskrevet som «veldig spirituell», og begynte på katolsk skole. Etter egne utsagn hadde han en flott barndom med hester, motorsykler og båter, men husker at han alltid ønsket det som var litt større eller litt bedre. Moren foreslo da at han skulle begynne som modell, ettersom hun hadde kontakter innen miljøet. I en alder av 10 år begynte da Somerhalder sin karriere. Karriere. Etter morens oppfordring begynte Somerhalder sin karriere i en alder av 10 år. Han var modell i New York, Paris, Milan og London. Han har vært modell for Calvin Klein, American Eagle Outfitters, Dolce & Gabbana, Gucci, Versace og Guess?. Han var ansiktet til Guess? i to høstsesonger. Han er fortsatt modell for byrået DNA Model Management i New York City og Priscilla's Model Management i Sydney. Somerhalders første store skuespillerrolle var i "The Rules of Attraction", Roger Avarys filmatisering av Bret Easton Ellis' roman med samme navn. På TV kan Somerhalder sees i "Smallville " (spilte Adam Knight, en død person holdt i live av en speiell medisin), ', ', ', "Now and Again" og "The Big Easy", så vel som å ha produsert kortfilmen "Recess". Somerhalder var også med i WB sin serie "Young Americans" der han spilte Hamilton Fleming. Serien ble ikke en like stor suksess som serien den gikk ut fra; "Dawson's Creek". Serien ble filmet i Havre de Grace, MD. En av Somerhalders største roller var i den amerikanske TV-serien "Lost" som Boone Carlyle. Selv om karakteren hans ble drept i første sesong, returnerte han i sesong 2, 3 og 6 i tilbakeblikk og drømmesekvenser. Det er også bekreftet at han kommer tilbake i siste sesong, og har allerede spilt inn scenene, men det er uvisst i hvor mange episoder han blir med. I 2006 hadde Somerhalder hovedrollen i filmen "Pulse", en nyinnspilling av filmen "Kairo" med Kristen Bell og Christina Millian. Filmen ble ingen suksess, verken kommersielt eller blant kritikere. I mai 2006 ble Somerhalder utpekt som en av DNA Models sine Topp 10 Mannlige Modeller. Somerhalder hadde en gjesteopptreden som Nick iHBO sin serie "Tell Me You Love Me", i en sexscene med skuespiller Michelle Borth. I september 2009 kom filmen "The Tournament" ut. Her spiller Somerhalder rollen som en ung snikmorder kalt Miles Slater, som deltar i en dødelig konkurranse med andre snikmordere. Somerhalder er for tiden opptatt med innspillingen av tv-serien "The Vampire Diaries" der han spiller vampyren Damon Salvatore. Serien er basert på bøkene av Ljane Smith. Sitat. «Jeg har en million bekjente, men bare to eller tre virkelige venner. Jeg kan ikke skjule noe for dem..» «Du kommer deg ikke noe sted uten de personene som har kommet inn i livet ditt!» «Jeg planla å kjøpe meg et hus på Hawaii da vi filmet LOST, men det kunne jeg ikke siden karakteren min ble drept» Al-Husseini. al-Husseini er navnet på en kjent palestinsk klan som tidligere var basert i Jerusalem. Flere av klanens medlemmer innehadde viktige politiske stillinger, slik som major og stormufti av Jerusalem, og etablerte og ledet mange palestinske nasjonalistgrupper som kjempet mot jødiske immigranter og deres vei inn i Palestinamandatet. Disse inkluderte blant annet Den hellige krigs armé, Palestine Arab Party og den høyere arabiske komité, som var involvert i konflikter som opprørene i Palestina i 1920, arabernes opprør i Palestina i perioden 1936–39, og Israels uavhengighetskrig. The Casualties. The Casualties er et amerikansk punkband. De startet på våren i 1990 i New York. En av de første låtene var "fuck you all". Etter dette er det kommet mange sanger, f.eks. "made In N.Y.C.", "Unknown Soldier" og "Get Off My Back". Vokalisten, Jorge, er opprinnelig fra Mexico og fremfører derfor de fleste sangene på mexikansk på turneer i Mexico. The Casualties er ikke så kjente i Norge, men det går rykter om at de skal spille på Stavanger Punkrock Festival i 2008. Lazarillo de Tormes. "Lazarillo de Tormes", eller den fulle tittelen, "Livet til Lazarillo de Tormes og hans skjebne og motgang", er en spansk roman, utgitt anonymt i 1554 i Alcalá de Henares i Spania, og på nytt i Antwerpen i Flandern (da under spansk styre) i 1557. På denne tiden var det i Spania en sterk sosial tendens mot rasistiske og religiøse fordommer, og framtoning var en viktig personlig egenskap. Hovedpersonen er en fattig luring, skrevet i jeg-form, som tar seg fram i verden med ulike oppfinnsomme knep. Foruten romanens betydning for spansk litteratur i dens gullalder er "Lazarillo de Tormes" kreditert for å ha grunnlagt en litterær sjanger, den pikareske roman. Begrepet stammer fra spansk "picaresca" (fra "picaro" = skøyer, kjeltring, vagabond). I disse romanene avsløres picaroens opplevelser av urettferdighet samtidig som de er en fornøyelse å lese. Denne omfattende sjangeren omfatter romaner som Tom Jones av Henry Fielding og Huckleberry Finn av Mark Twain, og hadde betydelig påvirkning på 1900-tallets romaner, drama og filmer hvor hovedpersonen er en såkalt anti-helt. "Lazarillo de Tormes" ble bannlyst og forbudt av den spanske kronen og inkludert i boklisten "Index librorum prohibitorum" ("Indeks over forbudte bøker") til den spanske inkvisisjonen. Grunnen var delvis romanens implisitte kritikk av prestene. I 1573 tillot kongehuset å spre en sensurert versjon som utelot kapittel 4 og 5 og en rekke avsnitt i resten av boken. En fullstendig, usensurert utgave ble ikke tillatt i Spania før utpå 1800-tallet. Det var utgaven utgitt i Antwerpen som sirkulerte i resten av Europa, i fransk oversettelse i 1560, i engelsk oversettelse i 1576, i hollandsk oversettelse i 1579 da Flandern ble befridd og kom under hollandsk styre i 1578, i tysk oversettelse i 1617, og på italiensk i 1622. Handlingsgang. Lazarillo eller Lázaro, en utroper i den spanske byen Salamanca, forteller sin historie i direkte form om hvordan han kom seg opp fra fattigdommen. Hans mor er enke etter en spansk soldat og ugift samboer av en mørkhudet tyv. Han får lærlingkontrakt hos en blind tigger i første kapittel, den første av hans mange mentorer og herrer. Den fattige gutten viser seg tross et magert utgangspunkt å være ressurssterk og bestemt, og i kampen for å overleve må han gå på akkord med seg selv, men lykkes til slutt i å bli gift, men det er ironisk nok med elskerinnen til en lokal prest som vil skjule sitt utroskap og hykleri. "Lazarillo de Tormes" introduserer det litterære pikareske grepet ved å skildre ulike yrker og samfunnslag. En ung mann eller kvinne beskriver sine herrer eller mestre i troskyldige og realistiske begreper. Romanen omtaler eksempelvis den blinde tiggeren som «godseier», en annen som «avlatskremmer». Påtagelig er at de eneste personnavn i boken er de til Lazarillo, hans mor (Antona Pérez), hans far (Tome Gonzáles), og hans stefar (El Zayde), det vil si kun medlemmer av hans egen familie. Betydning. Den fremste kritikken av "Lazarillo de Tormes" har gått på verkets levende og realistiske beskrivelser av de fattiges og småtyvenes verden. Det var i kontrast til de overmenneskelige hendelsene til høviske romanene, eksempelvis en klassiker fra det tidligere århundre, "Amadís de Gaula". Innvendinger om at figurene ikke var fra de høyere samfunnsklassene fortsatte å bli rettet mot sjangeren i andre land i flere århundrer. Det resulterte i sensur av romanene til Pierre Beaumarchais, en som ble benyttet for operalibrettoen til "Figaros bryllup" av Wolfgang Amadeus Mozart. Det samme skjedde på premieren i 1767 av det tyske dramaet "Minna von Barnhelm" av Gotthold Lessing, foruten på premieren i 1830 av det franske dramaet "Ernani" av Victor Hugo hvor det brøt ut opptøyer ganske enkelt fordi dramaene hadde karakterer fra middelklassen og ikke fra «verdige» personer fra adelen eller kirken. Navnet Lazarillo er diminutiv utgave av det spanske navnet Lázaro. Det er to benevnelser av navnet Lasarus i Bibelen, og ikke alle litteraturforskere er enige i at forfatteren refererte til de bibelske figurene da han valgte navnet. Den mest kjente fortellingen om Lasarus finnes i Johannes' evangelium kapittel 11 hvor Jesus vekket ham opp fra de døde. Den andre benevnelsen finnes i Luk 16,19–31, om en fattig tigger som sitter utenfor huset til en rik og gjerrig person. Etternavnet de Tormes kommer fra elven Tormes. I fortellingen forklarer Lazarillo at hans far drev en mølle i en elv hvor han selv bokstavelig ble født. Tormes går gjennom Lazarillos hjemby Salamanca, og det finnes en gammel mølle ved elven, og det er en statue av Lasarus og en blind mann rett ved den romerske broen, "puente romano", i byen. På grunn av Lazarillos første eventyr har det spanske ordet lazarillo fått meningen «omviser» av en blind mann. Tilsvarende er det spanske ordet for en førerhund blitt «perro lazarillo». I kontrast til det fantasirike, poetiske språket som ble benyttet for de fantastiske og overnaturlige hendelsene om uvirkelige figurer og høviske riddere er prosaen i "Lazarillo de Tormes" realistisk. Den beskrev ydmyke kjøp av avlatsbrev fra kirken, tjenere tvunget til å dø med sine herrer på slagmarken (som Lazarillos gjorde), tusener av flyktninger som vandrer fra by til by, stakkarslige tiggere som blir pisket ut på grunn av matmangel. Den anonyme forfatteren referer til mange populære uttrykk og tolket populære historier ironisk. Prologen med hovedpersonens omfattende protest mot urettferdighet er adressert til den høyverdige kirkestanden, og fire av hans syv herrer i romanen tjener kirken. Lazarillo angriper kirkens framtoning og dens hykleri, skjønt det er ikke en vesentlig tro, en balanse som ofte er ikke tilstede i de pikareske romanene som fulgte. Verket er et mesterverk i henhold til dens indre kunstneriske enhet, og som eksempel stiger Lazarillos herrer oppover langs den sosiale stige, fra tigger til prest til adelsmann, slik at deres muligheter til å kaste rester til ham får ham til å forlate den første herren, bli kastet ut av den andre og forlatt av den tredje. Verket er gjennomgående morsomt, ofte hvilende på en grov humor som når den unge Lazarillo leder sin blinde herre ved å hoppe langs en steinsøyle som hevn for at hans herre har banket hans hode mot en steinstatue. Noen av de morsomste historiene er antagelig basert på populære fortellinger i samtiden. Det er også en dypere, mer urolig form for humor og ironi her. Ingenting er som det synes i denne boken: den blinde tiggerens offentlige bønner er en svindel, adelsmannens adelskap er en ren fasade, og mot slutten av boken bekjenner hovedpersonen å ha nådd toppen av sin suksess, men er ikke mer enn hva en hanrei ka få for å selge sin hustru. Oppfølger. I 1555, kun et år etter den første utgaven av boken, kom en oppfølger av en annen anonym forfatter, som ble festet til den opprinnelige utgaven av "Lazarillo de Tormes" i en utgave trykket i Antwerpen. Denne fortsettelsen er kjent som "El Lazarilo de Amberes". Amberes er et spansk navn for Antwerpen. Lazarillo forlater sin hustru og barn hos prestene i Toledo og lar seg innrullere i den spanske hæren for å bekjempe muslimene. Skipet som frakter soldatene forliser, men før båten synker drikker Lazarillo så mye vin som han makter. Kroppen hans forblir så full av vin at det er ikke plass for vann, og således overlever han under sjøen. Truet av en tunfisk ber han om nåde og blir selv omgjort til en tunfisk. Det meste av boken forteller om hvordan Lazarillo strever med å finne seg til rette i tunfiskenes samfunn. I 1620 kom enda en oppfølger ut i Paris, skrevet av en Juan de Luna. I prologen opplyser fortelleren, ikke Lazarillo selv, men en som hevder å ha en kopi av hans skrifter, at han var beveget til å utgi den andre delen av Lazarillos opplevelser etter å ha hørt om en bok som han sier har en falsk fortelling om at Lazarillos ble omgjort til en tunfisk. I 1959 ble det laget en film av den opprinnelige historien i Spania, kalt "El Lazarillo de Tormes". Komlan Amewou. Komlan Amewou (født 15. desember 1983) er en fotballspiller fra Togo med en rekke landskamper. I tillegg til spill i hjemlandet har han vært innom ghanesiske Hearts of Oak før han kom til norske Strømsgodset foran 2008-sesongen. Her spilte han i to og et halvt år før han 19. juli 2010 meldte overgang til franske Nîmes. Amewou er en anvendelig spiller. I hovedsak er han en defensiv midtbanespiller som samtidig besitter offensive fibre. I tillegg kan han brukes i både forsvar og angrep. Doring Bay fyr. Doring Bay fyr (afrikaans: "Doringbaaivuurtoring", engelsk: "Doring Bay Light") er et fyr ved Atlanterhavet ved Doringbaai i Sør-Afrika, et feriested omtrent åtte kilometer fra Strandfontein. Dagens fyr ble satt opp i 1963 etter at det originale fyret ble ødelagt under en vindstorm. Det er et 24 meter høyt betongtårn med en lanterne og balkong som er hvitmalt med en svart stripe. Fredrik Nordkvelle. Fredrik Lund Nordkvelle (født 13. september 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Brann. Han kom til klubben fra Pors Grenland midtveis i 2007-sesongen. Strømsgodsets daværende trener Dag-Eilev Fagermo trente Nordkvelle i Pors Grenland, og inviterte han på prøvespill. Der imponerte han såpass at han fikk kontrakt med klubben, som indreløper ble det ni seriekamper den første sesongen. Nordkvelle har også vært innom klubbene Stridsklev, Eidanger og Urædd. TV2-sportens seere kåret Fredrik Nordkvelles mål i bortekampen mot Aalesund 1. juni 2008 til årets mål i Tippeligaen. Dette var det eneste eliteseriemålet han skåret den sesongen, mens i 2009 skåret han fem mål på 27 kamper. I 2010 spilte han 24 kamper og skåret fire mål. I tillegg ble han norgesmester for Strømsgodset. Fra 1. januar 2012 vil Nordkvelle spille for Brann. Quoin Pointfyr. Quoin Pointfyr (afrikaans: "Quoin Pointvuurtoring") er et fyr ved Quoin Point ved Kapps sydkyst ved Danger Point og Kapp Agulhas i Sør-Afrika omtrent tre kilometer syd for Die Dam. Fyret ble reist i 1955. Det er 22 meter høyt og består av firkantede, pyramideformede stålskjeletttårn med et rød- og hvitstripet diamantformet dagmerke og et toetasjers fyrtårnsvakthus som er malt hvit. Port Nollothfyr. Port Nollothfyr (afrikaans: "Port Nollothvuurtoring") er et fyr ved Atlanterhavet ved Diamantkus i Port Nolloth i Sør-Afrika. Fyret ble bygget i 1909. og består av et trekantet stålskjelettårn med et svart- og hvitstripet trekantet dagmerke. Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799. Jesuittene og ming-pretendentene i Sør-Kina. Mens pater Schall i Beijing straks tilpasset seg de nye maktforhold, tok det tid før maktskiftet fant sted nedover mot sør og sørøst i Kina. En rekke Ming-pretendenter gjorde motstand mot de fremrykkende mandsjuene. Noen av jesuittene i de sørlige landsdeler kom ikke bare i berøring med dem, men ble også knyttet til deres hoff. Den nyankomne pater Martin Martini virket sør i Hangzhou. Der var han blitt høyt skattet av ming-myndighetene. Da mandsjuene erobret Hangzhou, flyktet Martini inn i fjellene i det sørlige Zhejiang og nordlige Fujian. Der gikk han i tjeneste i hoffet til en av ming-pretendentene, Longwu-keiseren, og støpte kanoner for dem. Han ble også gjort til mandarin av første klasse, og fikk på grunn av kanonen det stedlige tilnavnet «kruttmandarinen» "(huoyao dachen). Senere seiret Qing-dynastiet, men det gikk smertefritt for p. Martini. Også det nye styre trengte astronomer for sine kalendere, og takket være hans astronomiske kunnskaper var han høyt skattet av erobrerne. Han dro da med kanallekter opp til Beijing for å bistå sin medbror Adam Schall. Men pater Schall var engstlig for at hovedstadens mandsjuer etterhvert skulle få vite om p. Martinis tette bånd til Ming-pretendentene, og ville ikke befale ham overfor astronomistyret. Han fikk han så til å gjøre vendereis nesten med det samme. Han ble kun forunt en liten avstikker for å beskue den kinesiske mur. En jesuitt som kom enda tettere inn på Sør-Kinas Ming-ledere var polakken Michał Piotr Boym. Han ble knyttet til hoffet til pretendenten Zhu Youlang (Yongli-keiseren) som holdt til i Guangxi og det sørlige Huguang. Lykken vende seg dramatisk i Ming-styrkenes favør i 1648, og Yongli-hoffet kunne da for en tid slå seg til i Zhaoqing. På denne tiden konverterte keiserens hustru til katolisismen og tok dåpsnavnet "Helena". Også mange andre av hans familie og hoff ble døpt av de to jesuittene som virket ved hoffet. Navnet "Helena" var helt klart en helspilling til den hellige Helena, keiser Konstantins mor, så her lå også et håp hos misjonærene til grunn for navnevalget. En av keisersønnene fikk dåpsnavnet Konstantin. Men selv om keiseren også syntes å stå kristendommen nær – ellers ville det jo aldri hans nærmeste ha konvertert – ble han vissnok ikke døpt selv. Keiseren hadde håp om å ville bevege Vestens katolske majesteter til å komme Ming-Kina til unnsetning. Han sendte også, forgjeves, brev med bønn om hjelp til en rekke europeiske fyrster. Brevene ble overbragt fyrstene av pater Boym. Etter en lang reise kom han til Venezia. Dogen gav ham audiens etter noe nøling. Men verken pave Innocens X eller den nyvalgte generalsuperior for jesuittordenen, pater Goswin Nickel, var begeistret for Boyms engasjement. I 1655 ble det valgt ny pave, Alexander VII, og tre år etter, den 18. desember 1658, gav han pater Boym en audiens. Paven var velvillig overfor Ming-dynastiet og dets anliggende, men kunne ikke tilby noen praktisk støtte. Hans svarbrev til keiseren hadde lite annet enn trøstens ord og en forsikring om at han ville be for keiseren. Men dette brevet gjorde at mange flere dører nå åpnet seg for pater Boym, og under en audiens lovet kong João IV av Portugal å støtte keiseren med militærmakt. Boyms tilbakerreise til Kina ble sinket av portugisiske handelsmenn, som ønsket å holde seg inne med det nye styre. Han rakk aldri tilbake til keiserhoffet i fjellene. Noen militær unnsetning kom heller ikke, og til slutt fikk mandsjuene tak i Yongli-keiseren og henrettet ham i 1667. Dynastiskiftet. Da mandsjuene erobret Běijīng i 1644 og raskt begynte å etablere sitt nye dynasti, Qing-dynastiet, ble den seks-årige Shunzhi-keiserens første regjeringsår ivaretatt av to regenter. En av de lærde som det nye regimet «arvet» fra Ming-dynastiet, var pater Adam Schall. Historien om hans mot under røverregimet i ukene før de rykket inn i hovedstaden, har nok også imponert mandsjuene. Han opplevde den siste Ming-keisers råskap før han hengte seg på kullhøyden i palasset – da han forstod at alt håp var ute, var det (nest) siste han gjorde å ta livet av flere av kvinnene i sitt keiserlige hushold, hvorav mange var katolikker. Under de villskapens dager som fulgte, tok mange kristne tilflukt i pater Schalls hus. Huset ble en dag beleiret av en mobb som ville ta livet av dem og utplyndre residensen. Han tok da oppstilling i porten med et stort japansk sverd høyt hevet og lot en tjener stå ved siden av. Røverne trakk seg tilbake, men svor å komme bedre forberedt neste dag. Schall flyktet ikke. På et for vår tid noe ufint vis regnet han med at de ville finne på noe annet å gjøre dagen etter: «Man kjenner kineserens vis; mannens pågangsmot, kvinnens svakhet i oppfølgingen» "(Noverat Chinensium ingenium, quorum impetus virum, progressus foeminam monstrat)." Etter at mandsjuene rykket inn, bestemte de at hele byens nordlige del skulle rømmes på tre dager for at mandsjuene selv skulle overta den som sin egen bydel. Det var her pater Schall bodde, og her hadde han sitt bibliotek og sine vitenskapelige instrumenter. Skulle han kunne bidra med kalenderberegninger også for den nye keiser, måtte han ha tilgang til sine notater. Han fremla da øyeblikkelig et bønneskriv til den nye regjering om å få bli, og etter at mandsjuene hadde inspisert hans hus fikk han bli, og ble gitt beskyttelsesskriv ikke bare for eget hus men også for øvrige eiendommer og residenser som jesuittene hadde i byen. Pater Adam Schall og Shunzhi-keiseren. Pater Schall, som ble direktør for Det keiserlige astronomibyrå, arbeidet på palassområdet der stjerneobservatoriet stod, og ble kjent med den unge Qing-keiseren. Da Shunzhi ble gammel nok til å ta styringen selv, gjorde han Schall til sin personlige rådgiver og gav ham fri adgang til hvor han ville i palasset. Han søkte ikke bare om prestens råd innenfor astronomi og teknologi, men til og med om hvordan han burde styre sitt rike. Pater Schalls nøkkelstilling var med på å sikre jesuittenes landsomfattende misjoner gode arbeidsvilkår. Keiseren tillot i 1650 byggingen av en stor katolsk kirke i Běijīng (Nantang-kirken = "Sørkirken"), og hadde heller ingen innvendinger da keiserinnen og en av prinsene gikk over til kristendommen. Pater Schall håpet naturligvis på at keiseren selv ville bli katolikk; om det ville ha gått slik om hadde han levd lenger, er ikke lett å vite. Men mot slutten av sitt korte liv hadde keiseren heller begynt å tendere mot Chán-buddhismen. Ritestriden fortsetter. Jesuittene i Kina slo seg ikke til ro med det pavelige dekret mot ritene (1645). De mente at de spørsmål ("quaesita") som dominikanerne hadde lagt frem i Roma gav et vrengebilde av det som gikk for seg. I 1650 sendte de derfor den lærde pater Martin Martini S.J. til Roma for å fremlegge deres side av saken. Reisen tok svært lang tid, med omveier og nederlandsk fangenskap. Han var også innom Bergen i Norge på reisen. Først i 1654 ankom han Roma. Der fremla han to memoranda til forsvar for kristnes deltakelse i de kinesiske riter (forfedrekulten og konfuciuskulten, som han erklærte var kun borgerlige skikker) med fire spørsmål for Det Hellige Officium. Martinis intellekt og klare analyse spilte en meget større rolle for den vending ritestriden nå tok enn det han ofte krediteres for. Resultatet var at pave Alexander VII (1655–67) igjen tillot kinesiske katolikker å ta del i dem. Det skjedde ved et dekret fra Det hellige Officium den 23. mars 1656 godtok og godkjente pater Riccis praksis og erklærte at seremoniene til Konfucius' og forfedrenes ære syntes å utgjøre «en rent sivil og politisk kult», og tillot "prout exposita" («slik som fremstilt» dvs. av Martini) visse kinesiske riter for en periode på femti år mens man arbeidet videre med de troendes rette forståelse av dem. Dermed hadde jesuittenes akkommodasjonsmetode i Kina fått romersk ryggdekning. Den 9. september 1659 løste samme pave dessuten innfødte kinesiske geistlige fra plikten til å lese officiet på latin. Dominikanerne gav seg ikke uten videre, og bad om en avklaring i forhold til det restriktive 1645-dekretet. Men det var nå dissens innad i ordenen: Den kinesiske dominikaner Luo Wenzao sendte et eget skriv til Roma og forsvarte ritene. Svaret fra Roma fulgte den 20. november 1669, der nå pave Klemens IX (1667–1669) regjerte. Der het det at begge dekretene skulle gjelde «med full kraft» og skulle etterleves «i henhold til de spørsmål, omstendigheter, og alt som inngikk i de fremførte tvilsspørsmål». Et ikke helt tilfredsstillende svar, men i mens var misjonærene i Kina blitt enige selv imellom, – så lenge det varte. Regentstyrets misjonærforfølgelse. I 1661 døde Shunzhi-keiseren plutselig og uventet, og da fikk anti-vestlige krefter ved hoffet sjanse til å organisere seg. Ettersom den nye keiser, Kangxi, var mindreårig, hadde faren utpekt hans fire verger, Sonin, Suksaha, Ebilun og Oboi, til regenter i tilfelle han selv døde ung. De var konservative mandsjuer som var meget imot Shunzhi-keiserens åpenhet både for kinesere og utlendinger. Rådgiverstyret henrettet en rekke embedsmenn som hadde stått den tidligere keiser nær. Regentene ville også få bukt med all annen uønsket innflytelse innen hoffet: De avsatte alle buddhister, og reduserte jesuittenes innpass. Under kristenforfølgelsen i 1664–1665, som var iscenesatt av fremmedfiendtlige konfucianere, anført av Yang Guangxian, og tillatt av riksregenten Oboi som snart var den enerådende av de opprinnelig fire, ble den da alvorlig syke pater Schall kastet i fengsel. Alle utenlandske misjonærer, unntatt dem i ved keiserhoffet i Běijīng, ble forvist og holdt innesperret i Guangzhou. Yang anklaget Schall for bevisst å ha anvist en uheldig dato i 1658 for begravelsen av en prins som døde som småbarn, for på denne måte å lyse forbannelser over hans foreldre slik at også de døde kort tid etter. Pater Schall hadde lammelser og hadde vanskelig for å snakke. Hans astronomiske assistent, pater Ferdinand Verbiest S.J., forsvarte ham for domstolen, men var hemmet av at han ennå ikke talte kinesisk så godt. Uansett – det strakk ikke til; her lå det intriger bak. Den 15. april 1665 ble Schall og syv kinesiske astronomer dømt til døden, fem andre kinesere ble også dømt til døden, og andre som var «involvert», blant dem tre andre misjonærer som da var i Běijīng, skulle piskes og forvises. Men den påfølgende dag var det et jordskjelv, og det ble tolket som himmelens protest. Den 17. mai ble Schall løslatt likesom alle kineserne, med unntak av fem kinesiske konvertitter som ble henrettet. Men selv om Schall ble løslatt, så det ut til at det astronomiske embede nå var lukket for jesuittene og deres astronomer. Enighet om ritespørsmålet, men midlertidig. Dominikanerpater Domingo Fernandez Navarrete, som også var med på konferansen, kunne imidlertid ikke komme til rette med overenskomsten, som han så mange svakheter ved. Under dikusjonene, som også dekket en rekke andre forhold som for eksempel hvorvidt man skulle be kinesiske katolikker blotte sitt hode i forbindelse med skriftemålet og hvordan dåp av kvinner best burde finne sted uten at deres ektemenn skulle feiltolke de prestelige berøringer, hadde gjentatte ganger funnet seg på motsatt side i debattene enn jesuittene, og var også sjokkert over enkelte av de jesuittiske tillempninger. Han skulle ikke lenge etter fornye sin motstand mot det jesuittiske og nå tilsynelatende omforente standpunkt til ritene, og bringe denne kritikken videre til Pavestolen. ...Propagandakongregasjonens engasjement. Kurieorganet "Sancta Congregatio de propaganda fide" (Den hellge kongregasjon for troens utbredelse) var blitt opprettet 22. juni 1622 av pave Gregor XV, i bullen "Inscrutabili Divinae". Den oppgave var fra begynnelsen av misjonsvirksomhet, og da spesielt koordinering av misjonsinnsatsen, retningslinjer for misjonærene, fremme av dannelsen av et lokalt kleresi og grunnleggelse av katolske institusjoner i misjonsområdene, og økonomisk støtte til områder hvor kirken er under oppbygging. I årevis hadde den strevd med å fravriste Spania og Portugal den kontroll de hadde med kirkens misjoner, men uten særlig fremgang. I 1649 ankom imidlertid den avignonske jesuittmisjonæren Alexandre de Rhodes fra Orienten. Han foreslo at paven opprettet apostoliske vikariater i Det fjerne Østen, det vil si pusset støvet av en sjeldent brukt kirkerettslig struktur og justerte den litt: Ettersom avtaler med de iberiske stater hadde innrømmet dem retten til å innrette bispedømmer, kunne paven istedet reservere misjonsmarkene fjernt fra disse bispesetene under seg selv, altså selv være deres direkte overhyrde. Så kunne han sende bispeviede vikarer som han selv utnevnte og som stod direkte ansvarlig overfor ham selv. Løsningen slo an. De Rhodes tok også skritt for å sikre vikarene et eget «pool» av misjonsprester, og ble en av initiativtagerne og stifterne av «Det parisiske ytremisjonsselskap» ("Missions Etrangères de Paris" = MEP). De fleste av første apostoliske vikariatene omfattet områdene sør for det egentlige Kina (skjønt det apostoliske vikariat Tonking (1659) strakk seg inn i det sørvestlige Kina). Men i 1660 ble et vikariat opprettet i Nanjing, noe som på kartet innebar at godt over halvparten av Kina ble adskilt fra bispedømmet Macao, og i 1680 ble et annet vikariat opprettet for Sichuan, slik at hele det vestlige Kina også ble fratatt Macao. Portugiserne likte det ikke, og deres mottrekk var rett og slett å ikke anerkjenne endringene. ...Første del av Kangxi-keiserens eget styre (1668-1700). I 1669 klarte pater Verbiest å bevise for Kangxi-keiseren at det etter pater Schalls avsettelse ble stadig flere feil i den årlige astronomiske kalender. Keiseren utnevnte da Verbiest til ny president for det keiserlige matematisk-astronomiske byrå, og ble ikke lenge etter også annenpresident for embedet for offentlige arbeider. Dermed hadde han nådd enda høyere opp i det kinesiske byråkrati enn pater Schall. Dermed var det ikke lenger noe stom forhindret at de misjonærer som var blitt forvist til Macao eller Kanton under Oboi kunne vende tilbake. Tiltakene mot misjonen ble reversert. Schall-affæren førte til at keiseren ble oppmerksom på hva vesten kunne tilby, og han var meget vennlig innstilt overfor kristendommen. Keiseren ble svært interessert i matematikk, og han bestemte seg for å sette seg inn i det selv. Som lærere valgte han astronomikyndige jesuitter. Keiserens interesse for vitenskap og teknikk var gunstig. Flere prester med høy naturvitenskapelig utdannelse ble sendt til Kina, og ble etterhvert meget sterkt representert ved det keiserlige hoff. Det renomme de nøt for sin kompetanse innen teknisk materie, og som hadde gjort at også Ming-keiserne hadde innbudt dem til hoffet, ble forsterket under Kangxi-keiseren. Deres innsats førte til at misjonen fikk en veldig medvind; mange høyere embedsmenn konverterte og dette gav katolisismen høy prestisje. Blant de fremste jesuitter i Beijing var pater Ferdinand Verbiest. Han underviste keiseren i matematikk, geometri og astronomi, og i 1674 utarbeidet han et nytt verdenskart som i sin detaljrikdom langt overgikk alle tidligere kinesiske kart. Som leder for det keiserlige astronomibyrå bygde han også en «stjerneglobus» som vakte stor oppsikt. Verbiest var også ansvarlig for utviklingen av de kanonene som skulle vise seg så effektive mot opprørere både i sør og i nord. Også jesuittene Jean-François Gerbillon og Jean-Baptiste Régis underviste keiseren i matematikk. Andre fikk i oppdrag å lage et omfattende atlas over alle kinesiske provinser. Arbeidet tok til i 1708, atlaset, "Huangyu quan lang tu", var ferdig i 1717. «Båtreise på floden nedenfor buddhisttempelet», av Wu Li, malt mellom 1690 og 1710. Det var også på denne tiden at jesuittene først begynte å gjøre kristen innflytelse innen malerkunsten og den kinesiske poesi. Gjennombruddet kom med maleren og dikteren Wu Li, en kineser som ble presteviet i 1688. Men også tidligere hadde for eksempel pater Michele Ruggieri gjort sine forsøk, pater François de Rougemont forfattet en kristen folkepoesi "(Cantiones rusticae)" etter forbilder fra han- og hakkadiktning. Men med pater Wu Li vokste det frem en stor og estetisk vellykket kristen kinesisk poesi. Han utmerket seg både i "shi"- og i "qu"-stil. Sentrale gudstjenestetekster oversatt til kinesisk. Fra 1670 og fremover kom en rekke viktige kirkelige tekster på kinesisk. Oversetteren var jesuittpater Lodovico Buglio. Først kom Det romerske missale til kinesisk (1670). Breviaret og Det romerske rituale fulgte i 1674 og 1675. I og med at disse liturgiske bøker inneholdt en god del bibeltekster, må Buglio også regnes som en slags bibeloversetter, selv om han aldri oversatte noen hele deler av de bibelske bøker, bare de (mange) utdrag som forekommer i den katolske ordinarieliturgi. Disse oversettelsene krever en særlig forklaring, idet Den katolske kirke generelt foreskrev at Messen skulle feires på latin – dermed skulle et kinesisk missale egentlig ha vært overflødig. Men jesuittene hadde ivret for at det skulle gjøres et særlig unntak for Kina, for bedre å kunne forme et kinesisk presteskap og for at messen skulle kunne feires på folkespråket i alle fall av de kinesiske prester slik at man slik kom den kinesiske høykultur imøte og fikk raskere gjennomsalg i hele det kinesiske folk. Denne planen ble, som nevnt tidligere, approbert av pave Paul V som den 26. mars 1615 hadde tillatt dette både for messefeiring og forvaltningen av sakramentene. Denne tillatelsen, gitt til de kinesiske prester, ble imidlertid aldri utnyttet. Det er litt uklart hvorfor ikke, men det er nærliggende at det svært lave antall kinesiske prester førte til at det krevende oversettelsesarbeidet ikke fikk prioritet. Da pater Philippe Couplet forsøkte å få tillatelsen fornyet i 1680-årene, nådde han ikke frem i Roma. I 1685 donerte Couplet et eksemplar av missalet "(Misa jingdian)" til paven, men noen fornyet tillatelse til messefeiring på kinesisk fulgte ikke. Dermed ble pater Buglios oversettelser knapt brukt. Det er igjen vanskelig å vite noe om den saksbehandling saken ble underkastet i Roma, og hvordan man tenkte. Men det er mulig at det henger sammen med et annet forslag som var blitt luftet tidligere: Kunne ikke kinesiske prester slippe å lære seg latin overhodet? Roma var imidlertid av den oppfatning at selv om meget ble oversatt til kinesisk, ville et presteskap som ikke behersket latin komme i fare for å miste kontakten med verdenskirkens liv og utvikling, og til å gli inn i heresier eller skisma. ... Det keiserlige toleranseedikt. Mot slutten av 1600-tallet hadde særlig jesuittenes arbeid ført til svært mange konvertitter, og tusenvis av dem tilhørte den velutdannede embedsstanden, mange av den tilknyttet det keiserlige hoff. Kangxi-keiseren var med tiden blitt mer og mer vennlig innstilt overfor jesuittmisjonærene, og skulle også personlig gjennomgå pater Riccis verk "Tiānzhǔ Shiyi", og sette pris på den lære som her ble fremlagt. Dekretet må betraktes ikke «bare» som et toleranseedikt, noe som i seg selv var banebrytende nok, men som et utslag av Kangxi-keiserens sterke personlige interesse og engasjement for å sikre den kristne misjons fremtid i Kina. Han hans interesse var ikke bare av politisk karakter (å sikre det fortsatte nærvær av jesuitter ved keiserhoffet og den hjelp disse kunne yte på mange områder), han la også for dagen en personlig oppfattning om at kristendommen var en høytstående, verdifull og respektabel religion. En viktig bakgrunn for toleranseediktet finnes i det gode inntrykk kaiseren hadde av de hoffjesuitter han hadde engasjert på en rekke områder. Frem og tilbake: To paver ombestemmer seg om patronatsbispedømmene. I 1690 snudde paven etter påtrykk og kanskje etter et uheldig råd, hva gjaldt satsningen på apostoliske vikariater i Kina for å motvirke det ineffektive og tildels uheldige portugisiske patronatet. Pave Alexander VIII (1689–1691) opprettet med bullen "Romanus pontifex" (10. april 1690) de to patronatsbispedømmer Beijing og Nanjing som fikk seg tildelt territoriene til de apostoliske vikariater som tidligere paver hadde noen år før. Dermed var hele Kina igjen entydig understilt det portugisiske padroadosystemet, med bispedømmene Macao, Beijing og Nanjing understilt metropolitansetet Goa i India. Den neste pave, Innocens XII (1691-1700), hadde øyensynlig andre rådgivere og annen innsikt. Han ville omgjøre forgjengerens verk, noe han etter endel besvær fikk gjort med skrivet "E sublimi sedis" 15. oktober 1696, i hvertfall på papiret. Det var enda tyngre å få det gjennomdrevet ute på misjonsfeltet, men i hvertfall i endel av de åtte apostoliske vikariater han hadde opprettet/genopprettet (for Sichuan, Guizhou, Yunnan, Huguang, Shaanxi, Shanxi, Fujian) til virkelighet. Alle tre patronatsbispedømmer fortsatte, men med vesentlig reduserte områder under sin jurisdiksjon. Ikke alle av vikariatene ble virkeliggjort; i noen tilfeller forhindret politiske problemer utnevnelsen av den apostoliske vikar, og i andre tilfeller var de utnevnte ute av stand til å nå frem til sine poster. Dette utløste flere små og store justeringer og midlertidige ordninger i tiårene som fulgte. Epokeovergripende ekskurs: Russerne og den ortodokse kirke i Kina under Kangxi- og Yongzhengkeiserdømmet. Det skulle bli nettopp under Kangxi-keiseren at det endelig lyktes russerne å etablere et eget kirkelig nærvær i selveste Beijing. Feilslåtte kontakter. Det hadde ikke skortet på tidligere fremstøt: Den første russiske sendemann kom til Beijing under Mingtiden i 1567 men ettersom han ikke hadde tatt med seg noen gaver, fikk han ikke keiserlig audiens. Det samme gjentok seg i 1618–1619, av samme årsak. I 1654 ble tsarens ambassadør avvist fordi han nektet å gjøre kowtow for keiseren. Tsar Aleksej Mikhailovitsj sendte så en offisiell delegasjon i 1676, men trass i støtte fra pater Ferdinand Verbiest slo også den feil. Grensetvisten i nord, Nertsjinsktraktaten og «albazinerne». Stadige grensetvister i nord gjorde det tilslutt nødvendig for Kina å inngå sin første grenseavtale med en utenlandsk makt; det var siste utvei for å få slutt på de stadige kinesiske krigstap. En kinesisk hær på 15 000 mann og hundre kanoner hadde i 1685 klart å jage russerne bort fra Albazin som de mente var kinesisk land, og etter det lå det tilrette for grenseforhandlinger. Det var i stor grad hoffjesuittene Jean-François Gerbillon og Thomas Pereyra som ved sitt oversettelsesarbeid og forhandlingskunst bidro til at Nertsjinsk-traktaten (1689) var blitt såpass gunstig for Kangxi-Kina, og etterhvert bante det seg frem en åpenhet for at russerne skulle få et offisielt nærvær. Etter kampene ved Albazin var imidlertid ikke alle tsarens styrker returnert til Sibir; en liten flokk på 31 kosakker og noen desertører og eksfanger var i 1685 gått over til kineserne og ble et eget kompani i mandsjuhæren, og kom til Beijing. Blant dem var deres prest, Maksim Leontjov, og han hadde med seg gudstjenestebøker og ikoner. Kangxi-keiseren gav dem en bygning nord i Beijing (Beiguan) og støttet dem med land og lønn. De giftet seg mandsjuiske kvinner, ble assimilert i kulturen og tjenestegjorde for det meste som tolker. Etter at metropolitten av Tobolsk, Sibirs hovedstad, sendte dem presten Grigorij og diakonen Lavrentij fikk de i 1696 overta et tidligere buddhisttempel som de konsekrete som kirke og gav navnene "Den hellige visdom" og "St. Nikolas" (kineserne kalte den "Luochamiao"). Samtidig hadde disse albazinere fått tsar Peter den Stores oppmerksomhet, og han ville sende dem en arkimandritt som både kunne betjene albazinerne og de russiske handelskaravaner som nå fikk komme til Beijing annenhvert år. Det var tsaren som nå var i ferd med å bli kirkens faktiske leder idet hans reformer (skjeggforbudet var særlig provoserende for geistligheten) og suspensjon av patriarkembedet og innsettelse av en stattholder betød at kirken nå var blitt «en keiserlig statskirke». De representasjoner som han fikk gjennom for kirken ble på en måte samtidig diplomatisk-statlige. I 1700 beordret han ved et "ukas" (dekret) metropolitten av Kiev, Varlaam, til å utsende til Kina en dyktig prest og to-tre munker med gode språkører. Han måtte være utdannet fra det kirkelige akademi i Kiev slik at «keiserens mann» var av samme akademiske kvalitet som hoffjesuittene. Det ble imidlertid ikke noe av dette prosjektet. Derimot klarte Tobolsk-metropolitten noen prester med handelskaravanen i 1702, med stadige henvendelser og forhandlinger førte til at arkimandritten Ilarion Lezhaiskij fikk slå seg ned i hovedstaden i 1716 og opprette en menighet. Keiseren utnevnte ham og hans diakoner til mandariner. Offisielt russisk-ortodoks nærvær i Beijing fra 1727. Den russisk-ortodokse kirke fikk endelig etablere seg offisielt i 1727 i Beijing; det var en av bestemmelsene i Kiakhta-traktaten fra samme år. Betingelsen var at de skulle nøye seg med å studere det mandsjuiske og det kinesiske språk i diplomatisk øyemed, og at personellet ble utskiftet hvert tiende år. Dette ortodokse nærvær var installert to år etter i "Eluosi guan" («det russiske herberge»). I dette anlegget skulle både arkimandritten og den russiske ambassadør bo, og slik vedvarte det helt til 1860. Albazinerne fikk bygge en annen kirke for seg selv, slik at det nå ble to russisk-ortodokse menigheter i byen. Noe sterkt misjonsengasjement oppviste ikke russerne på denne tiden, de synes rett og slett å ha manglet entusiasme for det. I 1731 var det bare ni kinesere som var blitt døpt i Beijing. Dessuten slo ikke de ortodokse misjonærene seg ned for å bli livet ut i Kina (i motsetning til de katolske). Et resultat av dette langt svakere engasjement var imidlertid at de russisk-ortodokse gikk klar av de fleste forfølgelser og ble latt i fred. Ettersom de russiske handelskaravaner ble forbudt å komme til Beijing fra 1760-årene, avtok det russisk-ortodokse nærvær. Ved utgangen av 1700-tallet talte de ortodokse i byen fire kvinner og 30 menn, hvorav fem kinesere og 25 albazinere. I perioden frem til 1860 hadde 155 ortodokse prester oppholdt seg i kortere eller lengre perioder ved den russiske misjon og studert språk, de hadde bedrevet nesten intet misjonsarbeid blant kinesere eller mandsjuer. ... Ekskurs: Figuristene. Noen større rolle i det kirkelige liv i Kina spilte ikke teologene som går under navnet «figuristene». Dertil ble de for effektivt marginalisert også innenfor egen orden, og de fikk for det meste heller ikke anledning til å publisere sine funderinger. Figuristene var en liten krets franske jesuitter rundt pater Joachim Bouvet S.J., en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. De portugisiske jesuitter, og de jesuitter underlagt portugiserne, var helt avvisende. Selv innenfor misjonens franske seksjon, som hadde egen ledelse, var deres teologiske spekulasjoner omstridte. Pater Bouvets forskning vakte stor interesse hos den tyske tenker og polyhistor Gottfried Leibniz, ikke minst fordi Bouvet i sitt arbeid avdekket en form for det matematiske binære system i det kinesiske klassiske verk "Yijing". De to hadde en inngående brevveksling om dette og om figurismen. Figuristene søkte å påvise en rekke konkrete tegn på guddommelig inspirasjon og prefigurasjon av kristen lære i gammel kinesisk historie. En viktig inspirator for disse misjonærene var pater Riccis arbeide med tidlig kinesisk filosofi, og en viktig drivkraft var å forsvare jesuittenes akkomodasjonsmetode under ritestriden i Kina. Ricci mente å kunne gjenkjenne Guds finger i tidlig kinesisk religion, og var åpen for at det måtte ha bestått en forbindelse mellom gamle kinesiske forestillinger og den jødiske og kristne tradisjon. Jesuittene arbeidet for å integrere tenkegods fra den klassiske konfucianisme med kristendommen. En ensartet fremstilling av figuristenes tanker kan ikke gis. De var ofte uenige seg imellom om mange enkeltheter, og flere av teoriene deres befant seg på utviklingsstadiet da de ble beordret til å legge det fra seg. Men det var særlig en grunnleggende oppfatning med tre elementer de konvergerte rundt. Det første av og utgangspunktet for det de alle kunne samles rundt, var at en viss tidlig epoke av kinesisk historie var noe mer enn det kinesiske folks historie, men representerte et eget spor innen Guds frelsesplan. Etter storflommen, som beskrives i Det gamle testamente, mente figuristene at Noas sønn Shem må ha reist til Det fjerne Østen, og dit bragt med seg innsikten om Adam. Figuristene mente å kunne identifisere en rekke skjulte spor av denne og annet førkristen guddommelig åpenbaring i de kinesiske klassiske verker. Figuristene mente også at Fuxi, som skal ha forfattet "«Yijing»", i virkeligheten var den bibelske patriark Enok. Det spillerom de fant for denne antagelsen var bibelstedene 1. Mos 5,23-24: "Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg", og Hebr 11,5: "I tro ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg." Videre mente de at Shèngrén (聖人), eller «vismannen» som omtales i gamle kinesiske tekster, i virkeligheten var en allusjon til Den Salvede (Messias). De mente å finne forvarsler om f.eks. Jesu fødsel i de kinesiske klassikere. Én fra kretsen, pater Jean-François Foucquet, hadde som spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter p. Bouvets ønske kalt til Beijing for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket "Yijing". Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag. Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669–1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655–1720) mente at fortolkningsarbeidene med "Yijing" representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt. Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok med seg sitt store kinesiske bibliotek (4000 bøker) den 9. januar 1722. Keiseren støtter jesuittene i ritestriden 1700. Kangxi-keiseren var fortørnet over at jesuittenes tolkning av de kinesiske riter ble satt spørsmålstegn ved i Roma, og engasjerte seg i forsvaret av deres misjonsmetoder. I 1700 rettet jesuittene et memorandum til keiseren med spørsmål om den autentiske forståelse av de omstridte ritene. Keiseren svarte med å attestere i dekrets form (30. november) at jesuittenes fortolkning var «veldig riktig», både av ritene som nasjonale riter uten religiøs betydning og at termene "Tiānzhǔ" og "Shàngdì" var monoteistiske. De fem jesuittene ved keiserhoffet i Beijing som hadde utvirket dette enestående dokument, Claudio Filippo Grimaldi, Antoine Thomas, Jean-François Gerbillon, Thomas Pereyra og Joachim Bouvet, gikk skriftlig god for det og ekspederte det den 2. desember til den nye pave i Roma. Både memorandumet og keiserens svar ble dessuten offentliggjort i Kinas offisielle meldingsgazette. Det ble kjent i den europeiske almenhet, men vekket merkelig nok ikke særlig oppsikt. Pave Klemens XIs dekret "Cur Deus optimus" 1704. Fremstillingene sprikte sterkt. Det var svært vanskelig for Det Hellige Officium å nå frem til en konklusjon. At paven nå presset på og ønsket å avklare spørsmålet én gang for alle, gav heller ikke det beste klima for rolig refleksjon. Jesuittene nådde ikke frem. Maigrot oppnådde et nytt pavelig forbud mot de kinesiske riter. Det skjedde ved at pave Klemens XI (1700-1721) den 20. november 1704 godkjente en dom fra Det hellige Officium i dekretet "Cur Deus optimus" og slik så seg nødt til å forby Konfucius- og forfedredyrkelsen blant kinesiske katolikker og misjonærenes bruk av kinesiske riter og uttrykk, spesielt uttrykkene "Tien" og "Shàngdì" om Gud. To jesuitter, patrene François Noël og Kaspar Castner, hadde reist fra Kina til Roma for å forsøke å utvirke en god løsning på ritestriden i Kina. De ble også konsultert av Vatikanet, men resultatet, nedfelt i dette dekretet, ble nærmest det motsatte enn det jesuittene hadde ønsket seg. Erkebiskop de Tournons legasjon til Kina 1705. Ingen i Kina visste om dette i første omgang, for "Cur Deus optimus" var ikke blitt offentliggjort. Paven sendte en utsending, patriarken Maillard de Tournon, til Kina for å gjøre dette: Han ankom i 1705. Til å begynne med sa han ingtet om det pavelige dekret, men det var tydelig hva slags innstilling han bragte med seg. Keiseren var ganske sikkert fornærmet over at hans forsikringer ikke syntes å ha gjort inntrykk i Roma, men stilte likevel opp da jesuittene bad ham om å gå i dialog om spørsmålene med utsendingen. Han var en mann som ikke hadde noen særlig bakgrunn for å forstå kinesisk kultur, og de stedlige jesuitter gjorde sitt ytterste for å få han fra å omtale de kinesiske skikker som overtroiske eller som avgudsdyrkelse, ettersom dette var ordbruk som kineserne ikke kom til å sette pris på. De sa til ham at selveste keiseren var villig til å forklare for ham ritenes indre mening, og fikk i stand tre keiserlige audienser for Tournon. Men de nådde ikke frem: Paven hadde sagt, fremholdt de Tournon, at alle Kinas lærde var avgudsdyrkere, og at jesuittene og de øvrige kinamisjonærer bare hadde én ting å gjøre: Underkaste seg pavens beslutning. Legaten hadde også sine støttespillere: Under de kontroverser som fulgte, stilte biskop Maigrot seg på legatens side. Det gjorde også jesuitten Claude de Visdelou, som slik brøt med sine medbrødres standpunkter. Kangxi-keiseren, som fant at jesuittene var bedre orientert enn deres motstandere, beordret de Tournon til å forlate Beijing den 28. august 1705; Maillard de Tournon returnerte da til Nanjing. Keiseren forviste så biskop Maigrot fra Kina den 17. desember samme år. I Nanjing fikk Tournon etterhvert vite at keiseren hadde beordret alle misjonærer til å ansøke om "piao" (en kombinert yrkeslisens og oppholdstillatelse) for å få tillatelse til å forkynne Evangeliet, – ellers ville de bli utvist. Og kun de misjonærer som lovet ikke å gå imot de nasjonale riter ville få dette "piao". Maillard de Tournon anså at det var ingen tid å miste, kunngjorde så det allerede gitte, men så langt hemmeligholdte pavelig riteforbudet i "Cur Deus optimus". Det gjorde han i et fordømmende dekret "«Regula»" i Nanjing i februar 1707. Da keiseren fikk vite om dette dekretet, beordret han at de Tournon skulle føres til Macao. Nå våknet det kinesiske hat mot det de betraktet som hedendom, og oppildnet av anklagen om at de kristne var motstandere av de nasjonale riter ble de nydøpte katolikker utsatt for forfølgelser. Den apostoliske konstitusjon "Ex illa die" 1715. Dekretet fortsatte med å forsikre at de kinesiske skikker og tradisjoner som ikke var av hedensk art ikke skulle forbys, og at man ikke skulle legge seg opp i hvordan kineserne gestalter sitt familieliv eller styrer sitt land. Grenseoppgangen mellom hva som kunne tillates eller forbys overlot paven til den pavelige legat i Kina, eller – i hans fravær – lederen for den katolske kinamisjon eller biskopen av Kina. Erkebiskop Mezzabarbas legasjon til Kina 1720. Pave Klemens XI forsøkte etter noen år å bøte på situasjonen ved å sende en ny legat til Kina, Giovanni Ambrogio Mezzabarba. Ikke uten besvær klarte han høsten 1720 å få foretrede for keiseren i Beijing, og kunne kun unngå sin øyeblikkelige bortvisning og alle misjonærers utvisning ved å gjøre kjent noen av de lettelser han var bemyndiget å gjøre av paven, og forespeile Kangxi-keiseren at paven nok ville gi flere konsesjoner. Kangxi gav Messabarba hele tretten audienser, men innså til slutt at noe ekte gjennombrudd ikke kunne komme. Kangxi-keiseren forbyr kristen forkynnelse 1721. Imens hadde Mezzabarba hastet tilbake til Macao der han den 4. november 1721 sendte ut et hyrdebrev til Kinamisjonærene og meddelte dem ordlyden til hans åtte «tillatelser» vedrørende ritene. Han erklærte at han ikke ville tillate noe av det som konstitusjonen hadde forbudt, men i praksis mildnet hans konsesjoner de pavelige forbudenes strenghet. Kristendomsforbudet utvidet 1724. Den neste kinesiske keiseren, Yongzheng-keiseren (1723–1735), som allerede fra før var kritisk til kristendommen, gikk et skritt lenger. I 1724 utvidet han forkynnelsesforbudet til et generelt forbud av kristendommen. Bestemmelsene var harde: Enhver som i sitt hjem gjemte en Bibel eller et kors, risikerte dødsstraff. I oktober 1724 ble de fleste misjonærer deportert til Kanton og i august 1732 til Macao. Unntakene var i Beijing der de jesuittene som hadde oppgaver ved det keiserlige hoff fikk forbli. Kristendomsforbudet ble ujevnt men etterhvert tidvis strengt håndhevet, mange konvertitter ble forfulgt og undertrykt, og det kirkelige liv som overlevde ble i stor utstrekning trengt ned i undergrunnen. Rundt 300 kirker gikk tapt; de ble for eksempel gradvis omgjort til templer, kornkamre, skoler eller annet. Regelrett forfølgelse skjedde ikke med det samme, og endel misjonærer klarte å holde seg i skjul – det var også noen nye som klarte å komme seg inn i landet. Den første lokale forfølgelse synes å ha kommet i Fujian sent i 1733. Men mange flere skulle følge under den neste keiserens periode, under Qianlong-tiden (1735–1796). Vanligvis ble de etterfulgt av relativt rolige perioder som muliggjorde at man kunne komme seg igjen. Det er vanskelig å gi noen sammenbindende oversikt av de tallrike lokale forfølgelser, for som oftest hadde de ikke forbindelse med hverandre. At forfølgelsene tross alt ikke var enda verre eller ivrig koordinert av en keiser som granngivelig var negativt innstilt til kristendommen, kan tilskrives en rekke forhold. Én grunn var at man mange steder for det meste ikke fant nærværet av kristne så provoserende, et annet var at keiseren selv hadde prester tilknyttet hoffet, blant dem malere som malte vakre bilder av ham selv og hans bragder. Hoffjesuittene under forbudstiden. Det var ikke uten personlige frustrasjoner at jesuittene ved hoffet utførte sine gjøremål og tjenester alt mens det var den strengt forbudt å engasjere seg på noen måte som misjonærer. Det som var deres egen grunn til å reise til Kina hadde jo vært å misjonere, selv om deres overordnede hadde gjort det klart at det for tiden og uvisst for hvor lang tid var umulig for hoffjesuittene å drive forkynnelse. Deres nærvær var likevel av stor betydning i en viktig defensiv forstand. Det var godt kjent rundt om i riket at disse kristne prester virket ved hoffet; dette dempet utvilsomt lokal iver for å gå løs på de undergrunnskristne menigheter som fremdeles fantes i alle landsdeler. Der var det også en rekke prester, ikke bare kinesere som var blitt utdannet utenlands, men også utenlandske som hadde reist inn i landet "incognito" men som naturligvis ikke klarte å holde seg helt i skjul i lokalsamfunnene. Det inngav også de kristne et som regel berettiget håp om at fra selve keiserrikets ledelse ville det ikke utgå oppfordringer om strengere håndhevelse av kristendomsforbudet. Hoffjesuittenes dyktighet innen sine områder, særlig astronomien og billedkunsten, virket således som et skjold for de troende rundt om. a> i seremoniell rustning på hesteryggen; "Keiser Qianlong inspiserer troppene" Astronomi'": Jesuittene hadde opprinnelig innført det ptolemeiske system innen astronomien, men de gikk allerede under Ming-tiden over til det tychonske, ifølge hvilket fem av planetene gikk rundt solen, mens solen og månen gikk rundt jorden. Noen av jesuittene var kopenikanere på svært tidlig tidspunkt, som pater Wenzel Kirwitzer. De fant snart tiltro til det kopernikanske heliosentriske system, men innførte det ikke i den kinesiske vitenskapelige diskurs. Det var faktisk like sikkert og raskt å foreta de nødvendige kalenderberegningene ut fra den tychonske modell. At de ventet med å introdusere kopernikanismen skyldtes ikke bare at systemet hadde store bevisproblemer Galileos beregninger stemte ikke med astronomiske observasjoner idet Galileo fremdeles opererte med sirkelbaner, et premiss som ved observasjon innebar merkelige planetmenuetter – det var først senere at man innså at banene var elliptiske, og dessuten var det andre teoretiske problemer. Noen ble løst av Galileo selv da han fikk arbeidsro i sin husarrest i det erkebiskoppelige palass i Firenze, andre måtte vente på Kepler og Newton, og et problem knyttet til jordas raske rotasjon som ikke fikk sin tilfredsstillende forklaring før langt senere – corioliseffekten var ukjent. Som beregningsmetode var imidlertid det kopernikanske system det klart overlegne, og jesuittene holdt forsåvidt ikke Galileo skjult for kineserne. I 1757 var de rede til å innføre det kopernikanske system offisielt. Da hadde pavestolen opphevet det formelle forbud mot diskusjon rundt metoden. Men det var likevel en intern debatt om det var tjenlig å introdusere det i Kina; om dette system som på en måte motsa at Kina var verdens sentrum var noe som de vitenskapsteoretisk mer stivbente kinesere ville godta, eller om det ville føre til en skepsis som i verste fall kunne føre til at jesuittenes nærvær ved keiserhoffet ble satt i fare. Den hoffastronom som til slutt forklarte det heliosentriske system var pater Michel Benoist (bedre kjent som keiserlig fontenebygger) i det kommenterte kartverket "Kunyu quantu" i 1761. Malerkunst: Den mest kjente av hoffmalerne var jesuittlegbroren Giuseppe Castiglione fra Italia. Han begynte allerede som hoffmaler i 1715, samtidig som sekularpresten Matteo Ripa, som innførte kunnskapen om kobberstikk og som utviklet hagedekorasjonskunsten med vannfontener. Snart hadde Castigliones måte å forene kinesisk og europeisk malerkunst på dannet en egen skoleretning innen kinesisk kunst. Mange av hans malerier hentet sine motiver fra faktiske hendelser, og har derfor ikke bare kunstnerisk men også historisk verdi. Han regnes som en mester hva gjaldt detaljerte og levende naturalistiske skildringer, gjerne i monumental størrelse. a>s serie "ti fine hunder" (1755–1758) Pater Castigliones og andre jesuitters verker gjorde at perspektivmalingen etter forsvinningspunktteknikken ble utbredt ved Qing-hoffet. Denne malerkunsten hadde den europeiske renessanse og dens vitenskapelige fremskritt som sitt utgangspunkt. Keiserne satte stor pris på denne teknikk, som førte til naturtro gjengivelser av bygningers tredimensjonalitet. Det var også Castiglione som bragte oljemalingskunsten til gjennombrudd og dominans, også dette i pakt med en europeiske mote. Slik ble oljemaling den nest mest utbredte malerteknikk i Kina, etter den tradisjonelle kinesiske malerteknikk. Ikke bare tillot Yongzheng- og Qianlong-keiserne de europeiske prestemalere å bruke denne oljemalingsteknikken, men de påla etterhvert også de kinesiske hoffmalere å lære teknikken fra dem. Selv om det er høyst usannsynlig at Castiglione selv beskjeftiget seg med vasedekorasjon, er det kjent at han hadde nære kontakter med keramikkdekoratører knyttet til Kinas fremste porselensproduserende by, Jingdezhen i provinsen Jiangxi. Man gjenkjenner stilelementer på endel keiserlige vaser som minner sterkt om Castigliones særegne europeisk-kinesiske stil. Av andre viktige jesuittiske malere som kom til hoffet kan fremheves særlig den franske pater Jean-Denis Attiret og den bøhmisk-tyske Ignaz Sichelbarth. I 1754 utnevnte keiseren Attiret til mandarin av 3. klasse, men han avslo og bad Qianlong om heller å beskytte kirkens religionsfrihet, noe som ville glede ham langt mer. Jesuittmalerne kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil. I fellesskap skapte de den berømte syklus "Qianlong-keiserens ti seierrike felttog", som ble gjort til kobberstikk i Paris rundt 1770 for derfra å returneres til det kinesiske keiserhoff. Etter patrene Castigliones og Attirets død ble pater Sichelbarth i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og til keiser Qianlongs hoffmaler. I 1778 ble han innlemmet i mandarinenes rekker. Forfølgelsen i Fujian og Jiangnan 1746-1748. Forfølgelser i større målestokk av katolikker fant sted i annen del av 1740-årene og rundt 1785. Den førstnevnte brøt ut den 25. juni 1746 i Fujian og spredte seg til Jiangnan. Den kostet blant annet den apostoliske vikar biskop Pedro Sanz og fire andre spanske dominikanere, Francisco Serrano, Juan Alcobar, Joaquin Royo og Francisco Diaz deres liv i 1747. Jesuittene Tristano Francesco d'Attimis og Antonio José Henriques ble drept i Suzhou den 12. september 1748. Et svært høyt antall kinesiske lekfolk mistet også livet. Selv om dette var lokale forfølgelser, passer de inn i det datidige allkinesiske mønster der keisermakten betraktet det som et viktig nasjonalt anliggende å slå ned på det som ble oppfattet som skadelige «heterodokse» religiøse bevegelser. Det som ikke var fullt ut kjent av, eller dominert av, statsmakten, kunne utløse helt irrasjonelle tiltak. Slik mobiliserte Qianlong-keiseren i 1768 hele sitt byråkrati for å oppspore og utrydde en trolldomsgruppe som i virkeligheten bare eksisterte i ryktenes verden og i statens paranoide fantasi. Stor skade ble forvoldt på uskyldige mennesker. Oppløsningen av jesuittordenen 1773. Da paven i 1773 besluttet å oppløse jesuittordenen, hadde det intet å gjøre med forholdene i Kina, og alt å gjøre med den politiske utvikling i Europa og at jesuittene var kommet under et voldsomt press fra borgerlige myndigheter. Portugal hadde utvist jesuittene allerede i 1759 og Frankrike fulgte etter i 1764. dette var de to land hvorfra de fleste europeiske jesuittiske kinamisjonærer kom på misten av 1700-tallet. Som en følge ble jesuittene tvunget til å forlate det portugisiskstyrte Macao, men dette ble ikke effektuert før i 1762. Helt inn til det siste klarte jesuittene likevel å opprettholde sin virksomhet i Kina, selv om kinesisk lov egentlig forbød utenlandske misjonærers komme og de fleste ordener ikke maktet å omgå den bestemmelsen; i perioden 1763 til 1773 klarte jesuittene å tilføre Kina 17 nye rekrutter, både kinesere og europeere. Da meldingen om oppløsningen av ordenen kom til Beijing i 1774 måtte jesuittene bare føye seg. De enkelte prestene forble for så vidt på plass, men de var ikke lenger å regne som jesuitter og kunne ikke påregne rekruttering. Riktignok hadde keiserinne Katarina II av Russland forbudt at oppløsningsdekretet ble opplest der og insisterte på å beholde jesuittene «sine», og senere skulle gjenlevende eks-jesuitter i Kina forgjeves prøve å få forsterkninger nettopp fra jesuittene i Russland. Men istedet døde de unna én etter én. Den siste eks-jesuitt døde i 1814; det var pater Louis de Poirot. Det var samme år som jesuittordenen ble gjenopprettet av paven, men det tok tid før ordenen hadde bygget seg opp og igjen ble i stand å sende misjonærer til Kina. "Den store religiøse episode": Forfølgelsen 1784-1785. Forfølgelsen 1784-85 (ofte kalt «den store religiøse episode» – "da jiao'an") brøt ikke ut på grunn av noen brå antikristen stemningsbølge men fordi fire fransiskanere var blitt arrestert i Hubei på vei fra Macao til sine nye menigheter i Shaanxi (oktober 1784). Noen mistenkte at de var på vei for å assistere det muslimske opprøret som var brutt ut i Gansu i 1781. Arrestasjonene ble etterfulgt av en jakt på misjoner og kristne i andre provinser. Slik ble myndighetene i Beijing nødt til å forholde seg til at en rekke prester var blitt sluset inn i landet. Etter ett års kartlegging av dette ble både utenlandske og kinesiske prester sendt i eksil til grenseområdet Ili nordvest i Xinjiang. Pater Gabriel Dufresse M.E.P., som skulle dø martyrdøden under en senere forfølgelse, ble deportert til Filippinene - hvorfra han i hemmelig vendte tilbake fire år senere. Andre ble deportert til Beijing der de ble dømt til livsvarig fengsel. Ti av dem døde der. Da det etter en tid ble klart at de intet hadde å gjøre med opprørske muslimer ble de tolv overlevende misjonærer løslatt (november 1785) og fikk velge mellom å forbli i Beijing eller dra til Macao. Selv om dette hadde vært et alvorlig tilbakeslag for de nå i større grad presteløse undergrunnsmenigheter rundt om i landet, fulgte nå en 20 år lang relativt fredelig periode. Den uro som nå var innen kirken, var den egenpåførte; dels overgangsproblemene etter at jesuittordenen ikke fantes mer, der de vedvarende jurisdiksjonskollisjoner på grunn at padroadosystemet og Romas forsøk på å få bukt med det og avskaffe det mer og mer. De to bispedømmene Nanjing og Beijing bestod helt til 1856, da de siste rester ble deler av apostoliske vikariater. Her ble det problemer, som da det i 1780-årene var to apostoliske administratorer utnevnt for ett og samme bispedømme, Beijing; biskop Gottfried Xavier von Laimbeckhofen S.J. utnevnt fra Roma, og pater João d'Espinha utnevnt av portugiserne. Lasaristenes ankomst fra 1784. Oppløsningen av jesuittordenen gjorde det nødvendig å finne noen som kunne overta jesuittenes misjonsmark i Kina. De franske eks-jesuitter bad gjentatte ganger kong Ludvig XVI om hjelp, og han henvendte seg til flere ordener. Etter at flere hadde avslått å ta på seg en så stor oppgave svarte lasaristene ja, og den 7. desember 1783 gav Propagandakongregasjonen dem det formelle oppdrag. Lasaristene var ikke en orden i egentlig forstand, men sekularprester som hadde organisert seg som en kongregasjon for å arbeide blant de fattige. De hadde allerede noen prester i virksomhet i Kina. Kongregasjonen hadde også enkelte prester med vitenskapelig utdannelse som de kunne sende til Kina. De tre første franske lasarister som nå kom i 1784 dro til Beijing, ble tatt i mot av keiseren og fikk overta de franske jesuitters kirke, Nordkirken (Beitang). I 1795 ble deres leder, pater Nicolas Raux, utnevnt til visepresident for Det keiserlige astronomibyrå. Franske lasarister overtok også jesuittenes menigheter i dobbeltprovinsen Huguang (i Hebei), i områder som forøvrig også omfattet det misjonsfelt ved Laohekou som Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund kom til drøyt hundre år senere. Dit kom den senere martyrdrepte pater Jean Clet, som i årene 1795-1810 var den eneste europeer sammen syv kinesiske lasarister. Det kom også portugisiske lasarister. De fikk, likesom jesuittene før dem, engasjement ved keiserhoffet som kunstnere, mekanikere, matematikere, astronomer og tolker. Men vel så viktig var det at de portugisiske lasarister fikk ansvar for "Colegio San José", det presteseminar som Beijing-biskopen Alexandre de Gouveia opprettet i Macao i 1784 med sikte på å utdanne kinesere til prester. I 1804 ble seminaret flyttet til Beijing. Lasaristene hadde bare såvidt rukket å etablere seg da den franske revolusjon og napoleonskrigene kastet Europa ut i voldsom krise som skulle vare et kvart århundre, og det ble ytterst vanskelig å sende midler eller menn til Det fjerne østen. Mississippi State University. Mississippi State University er et delstatseid universitet i campusbyen [Mississippi State ved Starkville 37 km vest for Columbus i delstaten Mississippi, USA. Historie. Det ble grunnlagt i 1878 som The Agricultural and Mechanical College of the State of Mississippi (eller "Mississippi A&M"), og var en av "land-grant"-skolene som fikk tildelt grunn etter atv Kongressen vedtok Morrill Act i 1862. Kongressen la også til rette for en «Agricultural Experiment Station» her i 1888. Veterinærskolen ved "MSU" er den største under ett tak i USA. Studier og skoler. Ved universitetet var det 16 206 studenter og 1 032 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 596 for studenter folkeregistrert i Mississippi. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Framfeltet. Framfeltet er et oljefelt i Nordsjøen som egentlig består av de to feltene Fram Vest og Fram Øst som ble oppdaget i 1992. Feltene er bygd ut med installasjoner på havbunnen og disse er tilknyttet Troll C plattformen. Fram Vest begynte produksjon i 2003 og Fram Øst i 2006. Rione. Rione (flertall: "rioni") brukes i Italia som betegnelse på en bydel. Ordet kommer fra latin "regio". Roma ble delt i "regiones" allerede i det 4. århundre f.Kr. I dagens Roma har "rioni" ikke lenger noen administrativ funksjon, men navnene lever videre som bydelsbetegnelser. I enkelte andre italienske byer kan "rione" brukes om administrative bydeler. Gjevilvasshytta. Gjevilvasshytta er en betjent turisthytte sør-øst i Trollheimen i Sør-Trøndelag. Hytta eies av Trondhjems Turistforening. Hytta har 62 senger når den er betjent (påska, vinterferien og sommeren), og utenom sesongene har hytta 10 sengeplasser. Gjevilvasshytta er låst med DNT-nøkkel i den selvbetjente perioden. Gjevilvasshytta inngår i rutenettet «Trekanten» som er turen Gjevilvasshytta – Jøldalshytta – Trollheimshytta. Alba (Italia). Alba er en by med om lag 30 000 innbyggere i Piemonte i Italia, i provinsen Cuneo. Alba regnes som hovedstaden i Langhe-området, og er kjent for sin hvite trøffel, fersken og vinproduksjon. Særlig kjent er rødvinen Barbera d'Alba. MOPy. MOPy er en livaktig gullfisk i form av skjermsparer. Den har verdensrekord som mest nedlastede cyber-kjæledyr. Mer en 10 millioner mennesker verden over har lastet ned MOPy fra den ble lagt ut på nettet i oktober 1997 til 2000. MOPy ble laget for Hewlett Packard av Global Beach, et digitalt kommunikasjonsbyrå. Den reagerer på omsorg og oppmerksomhet fra eieren, og trives hvis den blir fôret regelmessig. Blir den derimot neglisjert, blir den furten, syk og kan til og med dø. Clobal Beach har også designet to cyber-taranteller og en cyber-skorpion. Trevi (Roma). a> er det mest kjente monumentet i Trevi Trevi er en bydel ("rione") i Roma. Trevi er en sentral del av byen, mellom jernbanestasjonen og Tiberen. Opphavet til navnet er usikkert, men det er trolig at det kommer fra latin "trivium" («tre gater»). I oldtidas Roma var det tre gater som leda fram til plassen som lå like ved dagens Piazza Trevi. Historie. I oldtida var den flate delen nede på Tibers elveslette en travel og sentral del av byen, mens høydene Monte Pincius og Monte Quirinalis var rolige boligområder dominert av store villaer. Etter Romerrikets fall flytta folk ned fra høydene mot elva, og Pincio og Quirinalhøyden ble liggende nærmest ubebodd inntil Renessansen. Allerede omkring 1600 var de lavere delene av Trevi blitt et overbefolka strøk. Kvirinalhøyden utvikla seg gradvis til et senter for pavemakten. Under Napoleons styre ble Kvirinalhøyden valgt som senter for keisermakten; ideen levde videre etter Italias samling i 1870. I dag finner en flere departementer og ministerier her. Ucayali (region). Ucayali er en region i Peru. Den ligger i innlandet øst i landet, i regnskogen i Amazonas. Regionen grenser til Brasil i nordøst, mot regionen Madre de Dios i sørøst, mot Cusco i sør, mot Junín, Pasco og Huánuco i vest og mot Loreto i nord. Ucayali-regionen er på 101 831 km² og har 402 445 innbyggere (2005). Regionhovedstaden er Pucallpa. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 4 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 26 distrikter. Basketball under Sommer-OL 1976. Basketball var med som olympisk øvelse for niende gang under OL-1976 i Montreal. For første gang var det en egen turnering for kvinner. Kampene ble avviklet mellom 18. og 27. juli. USA beseiret Jugoslavia i herrfinalen med 95-74 og ble olympiske mestere i basketball for åttende gang. Kvinnene spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og ble de første kvinnelige olympiske mesterne i basketball. Kamøyvær. KamøyværKamøyvær er et fiskevær i Nordkapp kommune i Finnmark. Stedet ligger innerst i Kamøyfjorden på østsiden av Magerøya, rundt 10 km nordvest for Honningsvåg. Det bor rundt 70 mennesker på stedet. Repvåg. Repvåg (nordsamisk: "Reiffváhki") er ei bygd i Nordkapp kommune i Finnmark. Stedet ligger på fastlandssiden i kommunen på vestsiden av Porsangerfjorden. Troens seier. Troens seier (tysk: " Sieg des Glaubens") er en tysk dokumentar- og propagandafiilm fra 1933. Filmen er regissert av den berømte filmskaperen Leni Riefenstahl og skildrer det tyske nazistpartiet NSDAPs partikongress i Nürnberg i 1933, "Reichsparteitag des Sieges" («Rikspartidag for seier»). Filmen viser blant annet partilederen Adolf Hitler og uniformerte partimedlemmer i teatralske og pompøse massemønstringer. Filmen ble etterfulgt av Leni Riefenstahls mer kjente «Viljens triumf» fra en tilsvarende rikspartidag i 1934. Den regnes som en av tidenes mest forføreriske og betydningsfulle propagandafilmer. Innhold. «Troens seier» viser begivenheter fra NSDAPs rikspartidager i kronologisk rekkefølge fra 30. agust til 3. september 1933. Filmen har ikke voiceover og få forklarende titler. Den benytter isteden et både ekspressivt og romantisk bildespråk med imponerende tablåer, dramatiske vinkler og dvelende, følelsesladde nærbilder. Filmbrosjyre. I forbindelse med markedsføring av filmen ble det utgitt en åttesiders rikt illustrert brosjyre om filmen. Erstattet av «Viljens triumf». Filmen viser Ernst Röhm, leder for partiets «gatetropper» Sturmabteilung (SA), som på den tiden var den nest mektigste personen i det tyske riket. Året etter, under de lange knivers natt i juni 1934, ble Röhm og flere av hans løytnanter i den paramilitære styrken henrettet etter ordre fra Hitler. Alle henvisninger og forbindelser til Röhm skulle fjernes fra tysk historie. Det innebar en destruksjon av alle filmkopier av «Troens seier». Den enda mer storslåtte propagandafilmen fra rikspartidagene året etter, Leni Riefenstahls «Viljens triumf», ble laget for å erstatte «Troens seier». Disse filmene har en del felles scener, selv om «Viljens triumf» i hovedsak inneholder opptak fra rikspartidagen i 1934. Filmskaperen Leni Riefenstahl besøkte Storbritannia i april 1934 for å diskutere sine filmteknikker på et stort universitet. Det er under denne reisen at et eksemplar av filmen blir kopiert. Denne ble funnet igjen etter over 60 år og er den eneste kjente overlevende kopien. Denne kopien er under beskyttelse av Das Bundesarchiv og rettighetene er administrert gjennom "Transit Film Munich". Sarnes. Ytterst på Sarnes - Lille Altsula midt i bildetSarnes poståpneri - siste dag Sarnes er en bygd i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger ved Sarnesfjorden på sørsiden av Magerøya. Bygda var uten veiforbindelse fram til 1999, da den nye E69 ble lagt via Sarnes. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med prosjekteringen av veien viste at bygda har vært bebodd helt siden slutten av siste istid. Det ble opprettet et brevhus her fra 1. mai 1903. Brevhusstyrer var lærer W. H. Larsen. Dette ble lagt ned allerede 31. mars 1907. Så ble det opprettet poståpneri på Sarnes fra 1. oktober 1930. Sarnes ble nedlagt som poststed 30. juni 1972, da stedet på dette tidspunktet var nesten helt fraflyttet. Dampskipsekspeditør Alfons Olsen Sarnes var poståpner fra 1.10.1930. Han var født i (Søndre) Honningsvåg 13.07.1895. Så var Edvin Johnsen midlertidig poståpner fra 22.4.1946. Alfons Olsen Sarnes kom så tilbake fra 1.7.1946. Den siste tiden var poståpneriet dekket med vikarer. Rikspartidag for seier. Rikspartidagen i 1933 var en partikongress for det tyske, nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i Nürnberg i 1933. Samlingen var den første etter at partilederen Adolf Hitler var blitt Tysklands rikskansler 30. januar samme år. Slagord og tittel for dagene var «Riksdagene for seier» ("Reichsparteitag des Sieges"), som skulle markere maktovertakelsen og seieren over Weimarrepublikken. Arrangementetet foregikk fra 30. august til 3. september. Dette var også første gang rikspartidagene ble gjennomført i Nürnberg etter at Hitler hadde gjort byen til offisiell sted for riksdagene. Det er anslått at kostnadene for riksdagen i 1933 kom på 1,8 millioner mark, hvorav byen Nürnberg skal ha stått for 1,5 millioner av kostnadene. Offisiell rikspartibok. Som et minne om de første rikspartidagene etter Hitlers maktovertakelse ble det gitt ut en egen bok. Boken inneholder et av de siste offisielle bildene av Ernst Röhm som noen måneder senere ble likvidert under de lange knivers natt. Den 260 siders rikt illustrerte boken ble utgitt av Julius Streicher, den kjente antisemitten og redaktøren av bladet "Der Stürmer. " Etter dette ble det utgitt årlige bøker fra rikspartidagene, men uten Streicher som publisist. Film fra rikspartidagene. Leni Riefenstahl stod for filmen fra rikspartidagene, som fikk tittelen "Der Sieg des Glaubens" («Troens seier»). Filmen ble utgitt 1. desember 1933 og varte i 64 minutter. Filmen inkluderte Ernst Röhm, som på den tiden var en av de mektigste mennene innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet. Röhm ble likvidert under de lange knivers natt og alle referanser til Röhm skulle slettes fra tysk historie. Dette innebar at alle utgaver av filmen skulle destrueres. Filmen "Viljens triumf", en enda mer storslått propagandafilm fra rikspartidagen i 1934, skulle erstatte "Troens Seier." Basketball under Sommer-OL 1980. Basketball var med som olympisk øvelse for tiende gang under OL-1980 i Moskva. Det var en turnering for menn og en for kvinner. Kampene ble avviklet mellom 18. og 30. juli. Jugoslavia beseiret Italia i herrfinalen med 95-74 og ble olympiske mestere i basketball for første gang. I kvinnenes finale vant Sovjetunionen med 104-73 over Bulgaria og ble olympiske mesterne for andre gang. Colonna (bydel i Roma). Colonna er en sentral bydel ("rione") i Roma. Den ligger sør for Campo Marzio, mellom Trevi og Tiberen. Allmenningstunnelen. Allmenningstunnelen er en tunnel på riksvei 15 i Vågsøy kommune. Tunnelen er 342 meter lang og går gjennom Allmenningsfjellet øst for Måløy. Byggingen av veien mellom Totland og Deknepollen begynte i 1937, og ble forsert av tyskerne under 2. verdenskrig. Tyskerne trengte veiforbindelse mellom Indre Nordfjord og Måløy, som hadde festningsverk og som dermed var mål for allierte angrep. Veien sto ferdig i 1943, over Allmenningsfjellet og uten tunnel. Men veien over fjellet var svært dårlig, og arbeidet med å bygge tunnel ble satt i gang like etter krigen. Allmenningstunnelen ble offisielt åpnet 17. november 1950. I perioden 2000–2002 ble strekningen mellom Totland og Deknepollen utbedret. Allmenningstunnelen ble utvidet fra ett til to kjørefelt (fra 5 til 9 meters bredde) og til 4,36 meters høyde. Fylkesvei 658 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 658 (Fv658) i Sør-Trøndelag går mellom Soknedal og Skjærli i Midtre Gauldal kommune. Veien er 8,7 km lang. Eksterne lenker. 658 Basketball under Sommer-OL 1984. Basketball var med som olympisk øvelse for ellevte gang under OL-1984 i Los Angeles. Det var en turnering for menn og en for kvinner. Kampene ble avviklet mellom 29. juli og 10. august. USA beseiret Spania i herrefinalen med 96-65 og ble olympiske mestere i basketball for tiende gang. I kvinnenes finale vant USA med 85-55 over Sør-Korea og ble olympiske mesterne for første gang. Tove Gravem Smedstad. Tove Gravem Smedstad (født 15. april 1930) er en norsk oversetter. For sitt virke har Smedstad mottatt Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 1976 for oversettelsen av Leif Esper Andersens "Heksefeber" og Bastianprisen 1990 for oversettelse av Willhelm Grimms "Kjære Mili". By Heart (band). By Heart er et svensk band innen sjangeren rock. Bandet har spilt sammen siden 1995, men fant ut etter først et par år at de ville være seriøse med prosjektet og satse på en karriere innen musikken. De fire ungdomsskolekameratene startet med å spille i Stockholms gater, der de visste de ville få publikum. Etterhvert bestemte de seg for å gjennomføre dette i andre byer rundt om i Europa. De har nå spilt i blant annet Amsterdam, Berlin, Paris og København. Etter å ha solgt 17 000 eksemplarer av demoer de hadde spilt inn selv, var det tid for å spille inn deres første fullkomne album. Våren 2006 ble albumet «Exit Signs» innspilt. Gudny Dalflyen. Gudny Dalflyen (født 20. november 1915) er en norsk oversetter. For sitt virke har Dalflyen mottatt Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 1976 for oversettelsen av "Perry og usynlege Wrolf" av Inger og Lasse Sandberg. Parione. Parione er en sentral bydel ("rione") i Roma. Parione er det neset som ligger på østsida av Tiberen rett overfor Peterskirken. Navnet kommer fra en høy mur ("parietone") som sto her i antikken. I samme område – ved dagens Piazza Navona – lå keiser Domitians store stadion. Her lå også et odeum for framføring av musikk og poesi. I løpet av middelalderen utvikla Parione seg til et område med både tett bosetting og ymse økonomisk aktivitet, bl.a. det viktige Campo de' Fiori. En omfattende sanering fant sted under pave Sixtus IV (1471–1484), med anlegg av nye gater og brua Ponte Sisto som forbandt Parione med Trastevere. På 1800-tallet ble den nye, brede hovedgata Corso Vittorio Emanuele og brua Ponte Vittorio Amanuele II anlagt. Sangen til livet. "Sangen til livet" var en norsk spillefim fra 1943, basert på Johan Bojers skuespill "Sigurd Braa", Ressisør var Leif Sinding. Filmen hadde premiere 25. oktober 1943. Handling. Filmen var et melodrama om en fabrikkdirektør som er elsket av sine arbeidere og maktspillet som stod mellom den gode og den onde kapitalisten. Missouri State University. Missouri State University er et delstatseid universitet i Springfield i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet som lærerskole i 1905 under navnet "Fourth District Normal School". Fra 1972 til 2005 het det "Southwest Missouri State University ". Ved universitetet var det 19 218 studenter og 1 027 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 738 for studenter folkeregistrert i Missouri. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det er en toårig sideordnet campus i West Plains, en forskningscampus i Mountain Grove og ulike studieprogrammer i Kina. Fagkretsen er klassisk for "liberal arts"-skoler med lærerutdanning, humaniora og teknologifag. I tillegg har Missouri State University et særlig ansvar i delstaten for å forske og undervise innen offentlig politikk (Public Affairs). Basketball under Sommer-OL 1988. Basketball var med som olympisk øvelse for tolvte gang under OL-1988 i Seoul. Det var en turnering for menn og en for kvinner. Kampene ble avviklet mellom 18. og 30. september. Sovjetunionen beseiret Jugoslavia i herrefinalen med 76-63 og ble olympiske mestere i basketball for andre gang. I kvinnenes finale vant USA med 77-70 over Jugoslavia og ble olympiske mesterne for andre gang. Montana State University. Montana State University er et delstatseis universitet i Bozeman i delstaten Montana, USA, med campuser også i Billings og Havre, MT. Det ble opprettet i Bozeman i 1893, og fikk etablering med campus i Billings i 1927 og i Havre 1929. I 2006 var skolepengene i gjennomsnitt ca US$ 5 300 for studenter folkeregistrert i Montana. Regola. Regola er en sentral bydel ("rione") i Roma. Bydelen ligger på Tiberens venstre bredd mellom Parione og Tiberøya. Navnet kommer fra "arenula", som er det latinske navnet på den fine sanda (italiensk: "rena") som Tiberen la igjen langs bredden etter oversvømmelser. I oldtida var området en del av Campus Martius. Her lå bl.a. "trigarium", stadionanlegget der en trente med triga, dvs. vogner med trespann. Det lavtliggende området ble hyppig oversvømt av Tiberen, og ble ansett som helseskadelig; det ble derfor drenert mot slutten av av middelalderen. I 1875 ble det anlagt forbygninger mot elva, og området skifta totalt karakter etter som alt det den nære forbindelsen med elva hadde ført med seg gjennom århundrene, ble fjerna. Peter Flermoen. Peter Flermoen (født 1996 i Harstad) er en norsk sjakkspiller. Han er den høyest rankede U-16-spiller i Norge. Magnus Carlsen har rangert ham blant de tre største sjakktalentene i Norge. Flermoen ble i 2006 "norsk mester" i sin klasse med 9 av 9 mulige poeng. Han vant NM også i 2007. I Danmark i februar 2008 ble han nordisk mester i aldersklassen 11 til 12 år. Han vant alle sine 6 partier og hadde 1,5 poengs margin ned til nestemann. I Montenegro i september samme år ble han nr. 6 i "Europamesterskapet for ungdom" i klassen under 12 år med 7 seire og 2 tap. Dette er den samme plasseringen som Magnus Carlsen fikk i 2002 i samme aldersklasse. I november 2008 vant Flermoen "NM for ungdom" i 12-årsklassen med 6,5 av 7 poeng. I 2009 fortsatte Flermoen med gode resultater. For andre år på rad ble han i februar, etter tett fight, nordisk mester (13-årsklassen) i Torshavn på Færøyene. I november fikk han prøve seg i lynsjakk mot en av de riktig store gutta, nemlig Hikaru Nakamura. Han tapte begge partiene, ikke så rart ettersom Nakamura til slutt vant turneringen (BNbank Blitz Norway) foran Magnus Carlsen. Flermoen vant imidlertid et parti mot en klart høyere ratet spiller (Kjetil Stokke), som tidligere samme år hadde vunnet Norgesmesterskapet i lynsjakk! Peter Flermoen deltok i oktober 2010 i en turnering i Tromsø for å markere tildelingen av sjakk-OL 2014. Han vant like godt alle sine fem partier og turneringen totalt. I november vant Flermoen Norgesmesterskapet for ungdom i sin aldersgruppe for 4. gang og var den eneste av de 263 deltakerne som oppnådde perfekt score med 7 av 7 mulige poeng! Kinesisk kirkehistorie fra 1799 til 1911. Korrupsjon, hemmelige selskap og oppstander. Etter forfølgelsene i 1784-1785 skulle det gå tyve år før den neste generelle kristenforfølgelse fulgte. Til tross for at det bare noen få lokale forfølgelser, var forholdene svært vanskelige: Det var få prester, lite tilsig fra Europa (der kirken led under den franske revolusjon og napoleonskrigene) og svært vanskelig å få innreisetillatelse. Det var flere kinesiske enn europeiske prester, men likevel så få at de kristne gruppene gikk uten sakramenter og instruksjon i årtier. Nanjing var uten biskop i 14 år etter 1790; kirken syntes å gå sin undergang i møte. Hvor mange kristne Kina hadde rundt 1800, er litt uklart. Men vanligvis mener forskerne at et antall på 200.000 eller litt mer (da ikke Macao medregnet) er det mest sannsynlige. Dette var en tid da keiserdømmet slet med mange problemer. Landet var i økonomisk tilbakegang. Under de to keisere som regjerte i denne perioden, Jiaqing- (1796/99-1820) og Daoguang-keiserne (1820–1851), ble Kina plaget av en rekke opprør, flere av dem med utgangspunkt i merkelige hemmelige brorskap og religiøse sekter. Et stort opprør ledet av det hemmelige selskap "«Den hvite lotus»" raste fra 1796 til 1804, og hakk i hel fulgte "«Himmelloven»"s (eller "«De åtte trigrammer»"s) opprør i 1813. Qing-dynastiet var under tilbakegang og forfall, men skulle beholde makten i hundre år til. De urolige tidene rammet også katolske ledere flere steder, for de ble selv mistenkt for å være en farlig og potensielt opprørsk sekt. Kirken hadde jo sine underlige ritualer som ble foretatt i det skjulte (som det hemmelige skriftemål, og dåp av syke spedbarn eller sykesalving av eldre syke rett før de døde), og uforstanden om kristne ritualer betød at det faktisk fantes en forvekslingsfare med opprørssektene. Korrupsjonen var nådd nye høyder. Keiserdømmet isolerte seg så godt det kunne mot utenverdenen, og avviste det ene fremstøt etter det andre bl.a. fra Storbritannia (Macartneysendeferden i 1793 og Amherstsendeferden i 1815) om å opprette diplomatiske forbindelser og regulere handelen mer direkte for å sjalte ut cohongkjøpmannslauget i Guangzhou. En grunn til at sendeferdene ble avvist, var den britiske uvilje til «kowtow», noe de avviste både av politisk stolthet og av religiøse grunner. Protestanter på den tiden hadde anfektelser mot kroppsgester som kunne forveksles med tilbedelse. Den kinesiske statskassen var tom; og den omfattende men uoffisielle handelen med opium fra Britisk India gjorde handelsbalansen enda tyngre. Omkring 1820 var opiumsimporten oppe i 40 000 kasser i året. Handelen tappet Kina for svært store mengder sølv. Det var det økonomiske tapet og ikke så meget den umoralske siden av handelen av opiumsbruk som gjorde kineserne rasende; mange mandariner skodde seg stort på kontrabandehandelen. 1805-forfølgelsen. Under de tidligere store og små forfølgelser hadde de kristne i hovedstaden for det meste gått fri. Det skyldes utvilsomt den sterke stilling jesuittene hadde som hoffastronomer. Men nå var de ikke lenger der, bare en gjenlevende portugisisk eks-jesuitt som døde i 1805 ikke fikk noen etterfølger. Med forfølgelsen som fulgte i 1805 ble det omvendt: Den rammet i hovedstaden, men ikke så meget i provinsene. Foranledningen var at det ble funnet et kart som augustineren Adeodat i Běijīng ville sende til Propagandakongregasjonen; den skulle danne grunnlag for at Roma skulle kunne bilegge en tvist mellom prester av forskjellige nasjoner og ordener om misjonsansvaret i et område nær hovedstaden. Kretser i Běijīng hadde lenge ønsket å slå til mot de kristne, og med en kreativ illvilje ble kartet oppfattet som del av en plan for oppdeling av Kina mellom de europeiske makter. Hoffevnukkene, som hadde full kontroll med keiseren som var mest opptatt av kvinner og fester, fikk Jiaqing-keiseren til å godkjenne et edikt mot de kristne, og satte så i gang. Selv om Adeodat var ansatt som klokkemaker ved hoffet ble han forvist til Jehol. Kristne bøker og trykkplatene de var produsert med ble ødelagt. Man ville tvinge de kristne til å avsverge sin tro, men de fleste stod fast. Mange ble torturert og forvist til fjerne hjørner av keiserriket. Den i 1804 utnevnte nye hjelpebiskop for Beijing, msgr. de Souza Saraiva, ble nektet å reise dit, selv når den ordinære biskop Gouveia døde i 1808 ble de Souza nektet å komme og måtte holde seg i Macao. Også andre geistlige på vei til Běijīng ble avvist, eller arrestert og utvist. 1811-ediktet og påfølgende forfølgelser. I 1811 kom et keiserlig edikt som betød ny generell forfølgelse. Nå ble enda strengere restriksjoner ilagt det katolske arbeide i Beijing. Alle misjonærer ble utvist derfra, med unntak av seks lasarister og en gammel eks-jesuitt. Vestkirken og rett etterpå Østkirken i Beijing ble jevnet med jorden, mens de to siste kirkene, Sør- og Nord-kirkene fortsatte noe lenger (den sistnevnte ble revet i 1827). En lokal forfølgelse i Sichuanprovinsen fikk et oppsving i 1814. Et presteseminar der som var bortgjemt i fjellene ble ødelagt, mange kateketer og andre kristne ble arrestert i Chengdu; noen ble henrettet, de fleste ble forvist til det fjerne Ili En av de fremste av de henrettede var Augustin Zhao Rong. Samme året ble den lokale biskop i området, Gabriel Dufresse, ble tatt til fange, ført til Chengdu de han ble kvalt og halshugd i 1815. Årene etter ble to kinesiske prester, Josef Yuan Zaide og Paulus Liu Hanzuo, henrettet i provinsen. I 1816 ble fransiskaneren Giovanni Lantrua di Triora henrettet i Changsha i Hunan. I Hubei ble fire år etter den aldrende presten François-Régis Clet henrettet i Wuchang, og året etter en kinesisk prest. Senere forfølgelser flammet opp i forskjellige provinser vekselvis i 1824, 1830, 1834, 1835 og 1836. Den første protestantiske misjon i keiserdømmet. Det var på denne tiden at protestantiske misjonærer gjorde sin entré. Riktignok hadde det vært noe nederlandsk misjon på Formosa på 1600-tallet, men dette var før øya var blitt innlemmet i det kinesiske keiserdømme. Det første moderne protestantiske misjonsselskap ble organisert i 1792 av engelske baptister. Andre fulgte, som "Church Missionary Society" (1799) og "British and Foreign Bible Society" (1804). I De Forente Stater tilkom "American Board of Commissioners for Foreign Missions" (1810). De kastet sine øyne på Kina, men for disse nyankomne var tilgangen til keiserrikets indre under de vanskelige rådende forhold ikke lett; de hadde ikke som katolikkene noen små flokker troende i landet å støtte seg til. De ble dermed tvunget til å nøye seg med arbeid på Kinas terskel, der de arbeidet litterært. Anglikaneren Joshua Marshman ledet en oversettelse av Bibelen til kinesisk fra sin base i Serampore i India 1806-1811. Den skotske presbyterianeren Robert Morrison kom til Kanton fra september 1807 dro tilbake til Macao i 1808, men var tilbake i Kanton året etter. Han var den første protestantiske misjonær i Kina. Han mestret da kantonesisk og kinesisk såpass godt at han kunne begynne på sin bibeloversettelse, som delvis var inspirert av et katolsk bibelmanuskript han hadde funnet i London og tatt med seg. Morrison ga seg ikke før han etter tolv år hadde oversatt hele Den Hellige Skrift og etter 16 hadde fullført en grundig ordbok. Protestantene etablerte også et anglo-kinesisk kollegium i Malakka i 1814, og begynte misjon blant de mongolske burjatene i 1817. De første amerikanske protestantiske misjonærer kom til Kanton i februar 1830. ..Nytt liv i de katolske misjoner. I de katolske land i Europa begynte kirken å komme seg etter kriseårene under den franske revolusjon, og forberedte seg på ny misjonsinnsats. Kong Ludvig XVIII av Frankrike bistod i å blåse nytt liv i "Det parisiske misjonsselskap" og "lasaristene". Propagandakongregasjonen ble gjenopprettet i Roma i 1814 og begynte på nytt sitt koordinerende arbeid. Jesuittordenen gjenoppstod høsten samme år. I Frankrike opprettet Pauline-Marie Jaricot "Selskapet for Troens Utbredelse" i 1822 som støttet misjonene med bønn og økonomiske midler. Misjonsiveren gjenoppvåknet også i Østerrike, Bayern, Rhinlandet, Belgia, Nord-Italia, Spania og Portugal, og Kina var et etterlengtet mål. Meget langsomt begynte misjonene utenfor hovedstaden å få nye misjonærer. De forsterket de kinesiske prester og de stadig færre og eldre utenlandske som fremdeles var i landet (1810: 80 kinesere, 31 utenlandske). Mellom 1820 og 1838 kom tolv til Sichuan. Det dryppet også inn spanske dominikanere fra Filippinene til deres gamle misjonsmark i Fujian, og kinesiske prestekandidater ble utdannet i Macao, Manila, Penang og Napoli. I Beijing var det ikke lenger noen europeisk prest igjen etter at den portugisiske lasaristpater Pires døde i 1838. I 1838 begynte Roma med en nyorganisering av Kinamisjonene, og opprettet i løpet av få år ti nye kirkelige jurisdiksjoner i Kina, de fleste av dem apostoliske vikariater. Opiumskriger og traktater. Kinesisk skip ødelegges av de britiske krigsskipet «Nemesis» under opiumskrigen. En gjennomgang av de to opiumskrigene (den første i 1839-1842, og «Arrowkrigen» i 1856-1860) er ikke helt nødvendig, men konsekvensene for den kristne misjon var store. Etter første opiumskrig. Første opiumskrig førte til to anglo-kinesiske traktater, Nanjingtraktaten (1842) og oppfølgeren Humentraktaten (1843), som bandt Kina til fri handel, inkludert handel av opium. Hongkong ble overdratt til Storbritannia, og Guangzhou, Amoy (Xiamen), Fuzhou, Ningbo og Shanghai ble «traktatshavner» åpnet for alle handelsmenn. Traktatene behandlet ikke religion, og det gjorde heller ikke traktatene med De Forente Stater eller Frankrike (hhv. Wangxia- og Whampoa-traktatene), begge i 1844. Imidlertid var den franske fullmektige forhandler Lagrené opptatt også av de kristne og deres prester. Takket være Lagrenés gode forhold med den kinesiske forhandler Qiying førte Whampoa-traktaten (1844) til at Yongzheng-keiserens forbud mot kristendommen ble trukket tilbake, og landet ble offisielt åpnet for misjonærer. Daoguang-keiserens påfølgende edikt (20. februar 1846) utvidet faktisk de konsesjoner som var gitt av Kangxi-keiseren i toleranseediktet av 1692. Tidligere hadde Qiying gått med på amerikanernes krav om rett til å kjøpe land for kirker og misjonsdrevne sykehus i de fem traktatshavnene. Imidlertid forble kinesere flest skeptiske og tildels fiendtlig sinnede mot kristendommen. Det var antagelig ikke mange misjonærer som forstod hvor sterkt den kinesiske stat var opptatt av å bevare det man anså som retttroenhet, og den kristne heterodoksi (vranglære) ble oppfattet som noe som kunne underminere den tradisjonelle sosiale orden. Så meget er skrevet om tidlige protestantiske misjonærer at man skulle anta at de spilte en vesentlig rolle i Kina allerede ved opiumskrigenes utbrudd. Men faktisk var de i mars 1839 bare tolv i tallet på kinakysten, og de opptrådte eller virket ikke alle som misjonærer engang men snarere som for eksempel embedsmenn og oversettere. De tolv var Abeel, Bridgman, Brown, Gützlaff, Lockhart, J.R. Morrison, Parker, Roberts, Shuck, Squire, Stanton og Williams. (Fem år tidligere hadde det kun vært syv, hvorav én kineser.) De katolske misjonærer var langt mer tallrike, men relativt «usynlige» for utenforstående observatører som bare hadde oversikt over de utenlandske miljøer i kystsonen. De betjente noen hundretusener katolikker. I alt var det i 1839 158 kinesiske eller utenlandske prester i Kina, utenom Macao. I mars 1839 var det 29 franske katolske misjonærer i landet, og i tillegg var det blant annet italienere, spanjoler, og portugisere (særlig i Macao) og kinesiske prester og ikke minst mange kinesiske "konsekrerte jomfruer" i virksomhet. Etter at Daoguang døde-keiseren døde, falt Qiying i unåde. Under Xianfeng-keiseren brøt det ut forfølgelser på nytt. Den franske presten Auguste Chapdelaine M.E.P. ble dømt til døden og døde etter tortur i Guangxi i februar 1856, og samtidig brøt det ut generell kristenforfølgelse i Tonkin og Annam. Keiser Napoleon III satte da inn franske styrker; de ble første gang Frankrike markerte at de ville bruke maktmidler for å forsvare misjonene. Britene hadde sine egne grunner til å sette inn styrker senere samme år, og i allianse med hverandre, med russerne og amerikanerne utkjempet de så den andre opiumkrig. Etter andre opiumskrig. Kina så seg etterhvert tvunget til å inngå nye traktater i 1858, som åpnet en rekke nye traktatbyer. For det meste handlet de om annet enn religion. Men alle traktatene, fire i tallet (som ofte omtales som om det bare var en: Tianjintraktaten), garanterte toleranse av kristendommen og satte ikke bare misjonærene men også de kristne under sine respektive fire beskyttelsesmakters protektorat. Misjonærer skulle også få reise inn i landets indre deler. Da det drøyde med den kinesiske ratifikasjon kom det til nye kamper og denne gang rykket franskmenn og briter inn i Beijing (1860) og plyndret og brente store deler av Sommerpalasset. Nye konvensjoner fulgte samme år, og i den nye sino-franske traktaten het det at de religiøse og karitative institusjoner som var blitt konfiskert under Kangxi-keiseren i 1721 skulle tilbakeføres til den katolske kirke via den franske minister (ambassadør) i Kina. Det kan være tjenlig å gå litt i detalj om disse Tianjintraktatene fra 1858, som i virkeligheten må kunne ansees som en serie traktater som Kina i løpet av noen korte uker måtte inngå med den ene fremmedmakt etter den andre. Amerikanske misjonærer ventet seg store ting av den traktaten: Elijah Bridgman, som hadde tatt del i arbeidet med den tidligere amerikanske traktaten (1844), så på 1858-traktaten som en døråpner som ville gi misjonærene full tilgang til å forkynne og utbre kristendommen i alle deler av det kinesiske rike. Artikkel VIII i den britiske traktaten av 26. juni 1858 inneholdt samme slags bestemmelse som den amerikanske, så lenge misjonærer og konvertitter «ikke krenket lovene». Det må tilføyes at det på denne tid bare sjelden var noen hjertelige bånd mellom bririske misjonærer og det britiske embedsverk i Kina. Den fransk-kinesiske traktaten av 1858 ble av særlig betydning, og Frankrike oppkastet seg på grunnlag av den til protektor for all katolsk misjon – selv om noe slikt protektorat ikke var nevnt i traktaten. Ettersom det for tiden ikke var noen reelt konkurrerende fremmedmakt som kunne gjøre franskmennene rangen stridig (det portugisiske padroadosystemet var "de facto" blitt kraftløst) kunne franske koloniinteresser på et vis be sin konge Ludvig XVIII om å «videreføre» den kongelige proteksjon som «Solkongen» i sin tid hadde tilerkjent sine utsendte jesuittiske "matematiciens de roi". Året etter forhandlingene kom det til forstemmelse da det ble oppdaget av det kinesiske utlendingebyrå (Zongli Yamen i Beijing) at den kinesiske oversettelsen inneholdt en setning som manglet i den franske original. Den franske prest som hadde assistert med oversettelsen hadde, formodentlig på eget initiativ, tilføyd en klausul om at "«de franske misjonærer kan erverve land i alle provinser og kan fritt bygge kirker»". Kineserne oppfattet dette som et tegn på misjonærenes aggressive metoder. Det var antagelig presten Louis-Charles Delamarre M.E.P., som hadde assistert den franske delegasjons tolk, Eugène-Herman (baron) de Métirens, som stod bak. Den kinesiske delegasjon hadde ingen fransktalende i sin midte. Selv om katolske geistlige på den tid såvel som noen historikere i ettertid forsvarte pater Delamarres verk, har den senere misjonshistoriker og katolske prest Wei Tsing-sing (1903–2001) vært mer negativ: «Denne bedragerske handling, utført av en katolsk misjonær, hadde heller uheldige konsekvenser: Den utløste indignasjon og generell mistro mot kristendommens budbringere og franske diplomater i Kina.» a> mellom 6. og 18. oktober 1860 I årene som fulgte inngikk også andre regjeringer traktater med Kina. De fleste av dem inneholdt lignende toleranseklausuler for misjonærer som 1858-traktatene (traktatene med Preussen (1861), Nederland (1863), Danmark (1863), Spania (1864), Belgia (1865), Italia (1866) og Portugal (1887). På denne måten endte både katolsk misjon og protestantisk (særlig anglosaksisk) misjon opp med protektoratssituasjoner der fremmede makter sikret deres bevegelsesfrihet og en rekke privilegier. Dette representerte et markant brudd med den metode som var anvendt av den gamle kinamisjon fra Matteo Riccis tid og fremover. Verken katolikker eller protestanter syntes å se noe problematisk i dette. Det skulle derimot kinesiske akademikere og nasjonalister gjøre. Som rektor for Pekinguniversitetet, Jiang Menglin, senere skulle uttrykke det: "«Herre Buddha kom til Kina ridende på en hvit elefant, mens Jesus Kristus fløy inn på kanonkuler.»" Selv om utsagnet voldsomt avkorter og dermed forfalsker kristendommens historie i Lina, reflekterer det korrekt de negative følelser som vokste frem på grunn av kristne misjonærers samvirke med imperialistiske makter. Flere katolske misjonærer. I 1841 kom de første jesuitter tilbake. De tok ikke mål av seg å virke så landsdekkende som de hadde gjort tidligere, men begynte i Shanghai og Jiangnan og fikk etterhvert ansvaret for tilgrensende områder. Etter 1826 var det ikke lenger noen europeere tilknyttet det keiserlige astronomibyrå i Beijing, og jesuittene måtte innse at med den nå regjerende keiser var de tider forbi. De gjorde ikke fremstøt for å gjeninnta sin gamle rolle der. De etablerte seg ved Paul Xu Guangqis grav i Zikawei i Shanghai og bygde opp et variert apostolat hvor det foruten sjelesorg også snart inngikk et stort bibliotek og et astronomisk observatorium. Lasaristene forsterket sine rekker (fra 1846 til 1849 med 52 nye prester), og dominikanerne i Fujian gjenoppbygde en rekke av sine gamle kirker og kapeller. Men det var fremfor alt det parisiske ytremisjonsselskap som gikk inn med tyngde, både i nord og i sør. På Formosa ble det på nytt satt i gang katolsk misjon i 1859. Ettersom øya helt frem til 1885 var del av provinsen Fujian, som dominikanerne hadde ansvar for, var også Formosa deres misjonsterritorium. Først nå kom de første kvinnelige ordener til Kina. De første ble "Søstrene av Saint-Paul-de-Cluny" (1846), og året etter kom "Vincentinerinnene" til Ningbo. I tillegg ble to nye kinesiske søsterordener grunnlagt; "Presentasjonssøstrene" (1855, Sikawei) og "Søstrene av Maria hl. hjerte" (1858, Mandsjuria). Dermed kom det for Kina så karakteristiske systemet med ugifte kvinners kirkelige innsats karitativt og kateketisk inn i nye former. Slikt arbeide utført av dedikerte jomfruer eller enker hadde lang tradisjon i kinesisk katolsk kirkehistorie, og gikk tilbake til Candida Xus dager. Protestantisk misjon til traktatshavnene. Samtidig fulgte det første større innrykk av protestantiske misjonsselskaper. De måtte i motsetning til katolikkene i første omgang stort sett holde seg i traktatshavnene. De vendte det meste av sin oppmerksomhet mot litteraturspredning og bibelarbeid; et av deres største bragder var en gjennomarbeidet og fullstendig bibeloversettelse. En rekke protestantiske misjonsselskaper klarte å etablere seg i Kina rundt 1850, ofte etter mange års forberedelser. De viktigste var "London Missionary Society" som raskt var på plass i Hongkong og tre av de da fem traktatshavner, med ledende misjonærer som James Legge og John Stronach; "American Board of Commissioners for Foreign Missions"; de amerikanske prebyterianere, baptister og metodister; tyske misjonsselskaper tildels under Karl Gützlaffs veiledning; og engelske wesleyanere og presbyterianere. Det Norske Missionsselskab sendte en representant til Hongkong i 1847 men bestemte seg for å konsentrere sin innsats om Afrika. Det var Hans Palludan Smith Schreuder som tidligere hadde virket blant zuluene i Afrika. Gützlaff frarådet Schreuder å satse i Kina: Han ville ikke lykkes «på grunn av sitt ukinesiske utseende». Protestantisk bibelsamarbeid. Opphopningen av protestantiske misjonærselskap i Hongkong og fem traktatsbyer førte stort sett ikke til den indre konkurranse eller lokale kinesiske irritasjon som man kanskje kunne fryktet. Det var for det meste nokså store byer slik at man ikke tråkket i hverandres bed, og ettersom de fleste var av lignende pietistisk evangelisk bakgrunn var de stort sett enige om hva som var rett tilnærming. Det førte ikke i denne omgang til noen fordelig av arbeidsoppgaver, annet enn på ett område: Bibeloversettelen. Det var bare et fåtall av misjonærene som hadde lingvistiske forutsetninger til å oversette til litterært kinesisk, og de arbeidet i hver sine misjonsselskap. De engelske og amerikanske selskapene fant det derfor tjenlig å samarbeide. I 1843 bestemte de i Hongkong å fordele bibeldelene til oversettergrupper i hver sin by. Selv om dette ikke fullt ut lot seg gjennomføre (noen var raske, andre svært sene), slapp man overlapping og tidsspille. På et terminologimøte i Shanghai i 1847 løste de en rekke oversettelsestvister, men ikke alle. Baptistenes ønske om et ord for «dåp» som pekte tydelig mot neddykking var ett slikt problem. Verre var det med navnet for Gud (gresk: Θεός – "theos"). Der ble man ikke enige. At katolikkene for lang tid siden hadde landet på "Tiānzhǔ" (天主 – Himmelens Herre) synes overhodet ikke å ha vært retningsgivende, for uenigheten stod til slutt mellom "Shén" (神 – Ånd) og "Shàngdì" (上帝 – Den høyeste hersker). Da Bibelen var klar for setteriene lot man det rett og slett stå åpent, med det resultat at de bibler som ble trykket av britene fikk "Shàngdì" og de amerikanske bibler fikk "Shén". Også ordet for Ånd (Πνεύμα – "pneuma") i konteksten "Den Hellige Ånd" ble nærmest overlatt til trykkeriene. Det skulle bli bibeltrykkerienes virksomhet som skulle føre til at det begrep tilslutt fikk et klart «overtak». Gradvis vokste "Shàngdì"-utgavene i andelen av nyopptrykk (1894: Bare 11,6 % av de nye biblene hadde "Shàngdì", i 1908 var andelen 78,9 %, og i 1913 99,7 %). Det er hva gjelder dette oversettelsesspørsmålet fremdeles to versjoner av den protestantiske bibel i Kina. Da bibelpressene i Folkerepublikken Kina kunne settes i gang etter kulturrevolusjonen sørget man for å gå over til forenklede tegn, men både "Shén"versjonen 神 og "Shàngdì"versjonen ble videreført. Det ble på 1800-tallet etterhvert foretatt fem oversettelser av Bibelen i protestantisk regi. Særlig i fra midten av århundret var det en rekke dyktige oversettere i sving. En av de mest interessante var den amerikanske litauiskfødte konvertitt fra jødedommen, Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, anglikansk biskop av Shanghai. Taipingopprøret (1851-1864). Seglet til «Den fullkomne freds himmelske kongerike». I 1851 brøt Taipingopprøret ut i Sør-Kina. Den ble en av verdenshistoriens blodigste konflikter: kanskje så mange som 30 millioner livet. Oppstanden har sitt navn etter "Taiping Tianguo" ("Den fullkomne freds himmelske kongerike"), grunnlagt av opprørerne. Konflikten var en konfrontasjon mellom det keiserlige Kina under Qing-dynastiet og en sekt rundt Hong Xiuquan, en mystiker som var gått over til kristendommen. I 1836 hadde han under et besøk i traktatsbyen Kanton fått noen pamfletter om «Gode ord formaner tidene» forfattet av Liang A-fa, som var tilknyttet London Missionary Society. På dette og annet grunnlag som delvis må ha vært hentet fra hans egen fantasiverden, begynte han å utvikle en synkretistisk lære. Litt etter fikk han noen måneders trosundervisning fra en amerikansk baptistisk misjonær, Issachar Jacox Roberts, som han besøkte i Kanton. Han ble ved en misforståelse aldri døpt selv, men døpte selv folk rundt seg. Han prekte en lære han hadde utviklet av sosialutopiske tanker, egne mystiske åpenbaringer og elementer fra kristendommen og ting han hadde fått med seg fra undervisningen i Det gamle testamente. Hong Xiuquan dannet en sekt som fikk navnet «Selskapet for Shangdi-dyrkerne». "Shàngdì" var det navn som mange protestantiske misjonærer brukte om Gud, men det hadde også en religiøs resonans for ikke-kristne. Tilhengerne måtte kvitte seg med sine gudebilder, bekjenne sine synder og la seg døpe. Han vant seg sine tilhengere i en svært urolig periode, først blant hakkaer og miaoer, men etterhvert også blant vanlige kinesere. En antimandsjurisk stemning grep om seg, særlig i Sør-Kina, og det var her Hong fikk sine fleste tilhengere. Sekten utviklet raskt en militarisme på 1840-tallet, men da opprinnelig rettet mot bandittuvesenet. Men myndighetene begynte å forfølge sekten. Dette var gnisten som utløste opprøret. De begynte med geriljakrigføring, etterhvert utviklet det seg til regulær krig. Opprøret tok til i provinsen Guangxi; de keiserlige styrker gikk til angrep, men ble slått tilbake. I august 1851 proklamerte Hong opprettelsen av "Den fullkomne freds himmelske kongerike" og seg selv som dets "himmelske konge". Opprøret bredte seg nordover med stor hastighet. Til å begynte med feiltolket endel protestantiske misjonærer Taipingopprørerne. De var forsåvidt selv i havnebyene, og lenge avskåret fra direkte kunnskap om sekten. En stund betraktet de den som en gyllen anledning til å spre kristendommen, og satte igang bibelpressene i håp om å spre én million nytestamenter i de områdene opprørerne kontrollerte. (På langt nær så mange ble trykket.) Det var betydelig interesse blant protestantiske misjonærer for fenomenet. Her var en gruppe som bekjente seg til Gud og Jesus, kjente Bibelen og publiserte egne bibelkommentarer. De praktiserte voksendåp, og hadde muligens en slags nattverd. De kuttet ut studiet av de konfucianske klassikere og foreskrev bibelstudier istedet, de forbød fotbinding, fremmet monogami, og forbød opium, gambling, tobakk, alkohol, polygami (inklusive konkubinat), slaveri og prostitusjon. Det var også et ubestridelig faktum at den nest mektigste taipinglederen, dens statsminister Hong Rengan, var en protestant som tidligere hadde samarbeidet med misjonærene Theodor Hamberg og James Legge og som aktivt virket for å rense taipingbevegelsen for de mer eksentriske og ikke-kristne utvekstene på dens lære. Blant katolikkene var det ingen lignende interesse. For det første hadde de mer førstehånds kjennskap til sekten ettersom de var representert i innlandet selv, og merket at sekten var anti-katolsk. Gudsnavnet "Shàngdì" gav ikke opphav til noen misforståelse heller, ettersom det ordet ikke var i bruk blant katolikker (var blitt forbudt av paven i 1715), og i den grad man mente å gjenkjenne noen kristne elementer i sektens lære så var de av protestantisk farve. Den protestantiske velvilje snudde nokså raskt. Det skyldtes at man etterhvert fikk nærmere kjennskap til bevegelsen og dets leder. Medvirkende til dette var den selvsamme misjonær som hadde gitt ham noe undervisning, Issachar Jacox Roberts: I 15 måneder mellom 1860 og 1862 var Roberts taipingernes «direktør for utenrikssaker» i deres «himmelske hovedstad» Nanjing. Til å begynne med arbeidet han iherdig med å sikre Taiping-styret vestlig støtte, men vendte seg senere mot opprørerne ettersom Hong nektet å gå bort fra sin påstand om å være Jesu Kristi lillebror. Roberts, som ikke lenger var i baptistisk tjeneste men opererte som uavhengig protestantisk misjonær, ble selv utsatt for press for å tilpasse sin egen forkynnelse i Nanjing til taipinglæren, ble kjent med mer og mer av Hong Xiuquans embedsførsel, og flyktet til slutt. Han meldte så fra om at han var blitt fullt overbevist om at Hong var en gal mann. Misjonærene var da også snare med å informere de vestlige konsesjonsmakter om sektens vesen, og vestlige styrker hjalp til med å slå ned opprøret. Taipingopprøret hadde forskjellige følger for katolikker og protestanter. Protestantene holdt til i traktatsbyene, og det var bare da opprørerne erobret Ningbo i 1860 og 1861 at misjonens virke ble noe hindret. Men i 1862 var den krisen over. Langt verre var det for katolikkene som fantes innover i landet. De fikk lide fra begge sider. De ble for det meste dårlig behandlet av taipingerne (blant annet for deres «billeddyrkelse»), og flere prester og hundrevis av troende ble drept av dem i Nanjing, Yangzhou, Jinjiang og Hangzhou. For Qing-myndighetene var imidlertid alle katter grå; de så ikke annet enn nyanser mellom katolikker og taipingere og utstedte like så godt antikatolske dekreter. Katolikker ble arrestert enten som taipingere, eller rett og slett for sikkerhets skyld. Antagelig skyldtes myndighetenes henrettelse av en fransk prest i Guangxi i 1856 en slags kobling til taiping. Det var også derfor at korset på Beijings da eneste kirke ble beordret nedtatt. Stabilere forhold mellom Kina og de utenlandske makter. Etter den andre runden med traktater var det storpolitiske forholdet mellom Keiserriket og Vesten relativt stabilt i nesten førti år. Det var imidlertid friksjoner, og kriser kom og gikk. I 1875/76 førte Margary-affæren nesten til krig mot Storbritannia, og i 1879 ble stridigheter mot russerne såvidt avverget. I 1884–85 var det faktisk krig mot Frankrike. Kina tapte terreng og noen territorier til fremmede makter: Burma og Tonkin ble hhv. britisk og fransk, russerne sikret seg trans-Ussuri-regionen og deler av Ili. Vestlige kanonbåter patruljerte kystene og nedre Chang Jiang. I forhold til Japan tapte også Kina: Først tributtområdet Loo Choo-øyene, og i 1895 Formosa og Pescadorene. Samme år mistet Kina det siste landet hadde igjen av innflytelse over Korea. Grunnet Chefoo-konvensjonen (1876) ble reiser i Kina sikrere, også for misjonærene, og nye kystbyer ble åpnet for utenlandsk bosetning. Under de relativt stabile årene mellom 1860 og 1897 kunne protestantiske og katolske misjonærer etablere eller utbygge arbeid i stadig flere deler av landet. For katolikkene, som kunne bygge på århundrelang erfaring, innebar det en sterk vekst på gammel og ny misjonsmark. For protestantene, som hadde kortere fartstid, var dette fortsatt en pionerperiode. Selv om dette var relativt stabile år, kom det også tidvis til forfølgelser. Det var katolikkene som ble rammet. Tianjinmassakren 1870. Tianjinmassakren den 21. juni 1870 var uten sammenligning det mest dramatiske angrepet på katolisismen etter opiumskrigene og før bokseropprøret. De endelige dødstall kom opp i 30-40 kinesiske katolikker og 21 utlendinger. Befolkningen i Tianjin hadde mange og tildels gode grunner for å mislike franskmennene, men i den folkelige fantasi var det mistanker mot vincentinerinnene, en nonneorden som drev et hjem i byen for foreldreløse barn som ble det store fokus. Det løp rykter om at nonnene drepte barna, og at de fikk medhjelpere til å kidnappe barn som de så kjøpte. Antikatolske mandariners forfatterskap spilte en viktig rolle for at slike rykter fikk grobunn. I lange tider hadde det kommet skrifter som understreket at kristendommen var uforenlig med kinesiske verdier. Mange hevdet at denne vestlige religion bare var en korrumpering av buddhismen, og ikke hadde noe av verdi å tilføre det konfucianske Kina. Denne polemikken fikk en skarpere brodd fra 1860, og landet ble oversvømmet av pamfletter som tok direkte sikte på å oppflamme følelsene. Én av de traktatene var "Bi xie ji shi" («Fakta som avverger heresi»). Her ble det spilt på at det kinesiske uttrykket for katolisisme, «Den himmelske herres religion», er lydlig likt «grynt fra den himmelske gris», ved at Jesus ble fremstilt som en gris. Teksten forteller at Jesus ble korsfestet fordi han forførte Judeas lederes hustruer og døtre, og til og med kongens konkubiner. På korset utstøtte han høye rop, ble forvandlet til en gris og døde. Det fortelles at de utenlandske misjonærer fjerner fostre og morkake fra gravide kvinner, klemmer øynene ut av konvertittene og bruker dem i alkymi, og forfører kinesiske kvinner. Selv om bakmennenes siktemål nok var generelt antivestlig, var det især den katolske kirke og katolikkene som ble rammet. I tiårsperioden 1860-1870 ble over 50 tilfeller av konkrete gjenstand for diplomatisk oppmerksomhet, men på lokalplan i landet kan det ha dreid seg om tusenvis av episoder. Den klart verste var i Tianjin: Nonnene som ble anklaget for overgrepene mot barnehjemsbarn fikk klærne revet av seg, ble voldtatt, fikk brystene skåret av og øynene gravd ut før de til slutt ble brent levende. Franske krav om reparasjoner førte til at 18 kinesere ble halshugd, 25 andre ble dømt til hardt straffearbeid ved grensen, og skadeserstatninger og reparasjoner på sammenlagt 492.500 tael. Det franske protektoratet og Vatikanets motstand. Som nevnt førte traktatene av 1844, 1858 og 1860 til at de katolske misjonærer og deres troende kom under fransk beskyttelse. Frankrikes motiv for dette protektoratet var neppe noen iver for kristentroen, men snarere prestisje og makt. Selv når Frankrike selv ble styrt av anti-kirkelige lover holdt man fast på protektoratet i Kina, og støttet misjonene meget mer iherdig enn Portugal hadde gjort under patronatstiden. Protektoratet utstedte reisepass for misjonærer som dermed slapp å reise "incognito" i innlandet. Det franske påtrykket førte til at da Kina fornyet de keiserlige lover "(Daqing lüli)" i 1870, var alle dekreter som la restriksjoner på kristendommen fjernet, og når det skjedde overgrep i provinsene grep faktisk regjeringen inn slik at myndighetene i provinsene ikke forsømte seg men grep inn. I Beijing fikk den katolske biskop Mouly i 1861 tilbake den gamle katolske kirkegård, og kirketomtene der de fire klassiske kirkene hadde stått: Sørkirken (den eneste som ennå var intakt), Nordkirken, Vestkirken og Østkirken. De tre siste kirkene stod gjenreiste hhv. i 1866, 1867 og 1884/1890 (ombygging ble nødvendig). Frankrike så på sin protektoratsrolle som videreføring av en stolt historisk rolle som var vokst frem fra 1500-tallet i forhold til de kristne i de overveiende muslimske områder i Levanten. På 1800-tallet måtte kommunikasjonen mellom Pavestolen og Konstantinopel, og mellom Pavestolen og Beijing, løpe via Paris. Frankrike fastholdt på denne rolle trass i protester fra Vatikanet. Den rettslige basis for dette opplegget i forhold til Kina avledet franskmennene av Tianjin-traktatene (1858 og 1860) og Beijingkonvensjonen (1860). De franske misjonærer selv var for det meste varme tilhengere av protektoratet. Når andre land forsøkte å hevde lignende rolle overfor de sine, møtte de motstand fra Frankrike. Bare Russland hadde i første omgang en lignende rolle, men bare overfor sine egne. Slik måtte for eksempel biskopen av Macao be den franske legasjon om at en portugisisk misjonær som skulle til Hainan om at vedkommende fikk fransk pass (1876). Da den spanske minister i Beijing hadde prøvd å overta protektorrollen overfor spanske misjonærer i 1868, protesterte de og fikk beholde sine franske pass. I 1880 kontaktet Guangxu-keiserens regime paven og sa at hans representant ville være hjertelig velkommen i Nanjing og ville få nyte diplomatisk rang ikke lavere enn de andre som var akkreditert til den kinesiske regjering. Mange forberedelser ble gjort, og Vatikanet bestemte seg også for hvem de skulle sende. Men det ble ikke noe av på grunn av de sterke franske protester om at dette ville krenke deres rettigheter og privilegier. Frankrike truet også med å hjemkalle sin ambassadør fra Roma, og hintet at man dessuten kunne fristille seg fra konkordatet mellom Paven og Frankrike, som var det eneste rettsinstrument som beskyttet de katolske ordenssamfunn mot tidens franske antiklerikalisme. Vatikanet lot da sitt kinainitiativ falle, men gjorde det klart at dette ikke innebar noen anerkjennelse av det franske protektoratet i Kina. Dette var ikke første gang det var diplomatiske kontakter mellom pave og keiser. Allerede Giovanni da Pian del Carpine var pavelig utsending (1246) til hoffet, og det innledet en rekke diplomatiske sendeferder frem til Yuan-dynastiets undergang i 1371. Matteo Ricci hadde status som pavelig utsending rundt år 1600, og det var ofte diplomatisk kontakt frem til 1742. Det var flere ting som var bakvendt med det franske protektoratet fra 1880-årene og utover, i tillegg til at det brukt av fransk utenrikspolitikk for å fremme franske kolonialinteresser og til å stikke kjepper i hjulene for Pavestolens og Qing-dynastiets interesser for diplomatiske forbindelser og samarbeid. I Kina var protektoratet ivrig etter å hegne om de kristne misjonærers oppbygging av skolevesen, men hjemme i Frankrike innførte man i 1882 en skolelov som (i tillegg til å gjøre grunnskolen obligatorisk) foreskrev en rent laisistisk skoleundervisning, altså motbeidet det kirkelige skolevesen. For ikke å snakke om i 1905 da nye lover gjorde hele det franske statsskikk laisistisk: Patronatet ble fortsatt håndhevet. Et lignende inkongruens mellom hjemme og ute rådet i tysk politikk. Mens kansleren Otto von Bismarcks innenriks religionspolitikk lenge var preget av den sterkt antikatolske Kulturkampf (kulturkamp) som tvang en rekke presteordener som for eksempel de tyske Steylermisjonærene til å legge sitt hovedkvarter og sitt seminar til steder rett over grensen til Nederland, var han fra 1880-årene i sin kolonipolitikk svært oppsatt på å utøve et protektorat over de samme ordeneres misjonsarbeid i tyskdominerte deler av Shandong og i øvrige tyske kolonier som i Togoland. Protestantisk misjon innover i landet og på Formosa. Med de siste traktatene ble dørene åpnet for de protestantiske misjonærer som ventet i traktatbyene til å trenge innover i landet. For det første ble antallet traktatsbyer forøket, og noen av de nye byene var elvebyer, som Hankou, Jiujiang og Zhenjiang. Flere slike innlandsbyer ble lagt til fortløpende, helt frem til Qing-dynastiets fall. For det andre ble det organisert misjonsarbeid for det øvrige innlandet. Viktigst i denne sammenheng ble den britiske misjonæren Hudson Taylor, som i 1865 opprettet "China Inland Mission". I tillegg til det arbeidet som ble foretatt i egen regi, bidro selskapet til å utpeke og fordele nye misjonsområder til andre misjonsselskaper som fulgte deres eksempel. Protestantene kom også i gang på Formosa i 1860-årene; misjonen gikk trått i flere år men skjøt så fart, med etablering av skoler og sykehus. En lokalt utbrudd av misjonshat i 1868 rammet både både katolikker og protestanter; mest dramatisk var det når de taiwanske angripere og skar ut og spiste en av de kinesiske kristnes hjerte, fordi de trodde at de dermed ville få del av hans mot. Men når det er sagt, var ikke brodden rettet mot sosial innsats som for eksempel helsevirksomhet (som man satte meget høyt), men snarere mot et formentlig interessesammenfall med vestlige politiske og økonomiske interesser. Den protestantiske misjon var også i ferd med å opparbeide seg en svært tallrik ekspertise på kinesisk kultur som tidligere bare var tilstede hos de få. De protestantiske misjoner satset også stort på skoler, mange av dem fikk vokse seg opp til å bli "college"r rundt eller etter århundreskiftet, og noen ble senere universiteter av amerikansk modell. Denne satsningen avtegnet tegnet seg særlig fra 1880-årene. Disse skolene spilte også sin rolle ved å berede grunnen for overgangen fra et tilstivnet Qing-styre til en moderne republikk. Baptistmisjonæren Timothy Richard tok ledelsen for opprettelse av et universitet for provinsen Shanxi, her var imidlertid det statlige engasjement og styreformen slik at det ikke ble et egentlig kristent universitet. Det begynte på sett og vis i 1844: En skole de amerikanske presbyterianerne startet da i Ningbo vokste, flyttet, og utviklet seg til «Hangchow Christian University». Andre lignende historier gjelder «Fukien Christian University» (Fuzhou 1915), «Ginling College» (Nanjing 1915), «Huachung Christian University» (Wuchang 1924), «Hwa Nan College» (Fuzhou), «Lingnan University» (Guangzhou), «Methodist Nanking University», «St. John's University (Shanghai)», «Shanghai University» (1906), «Shantung Protestant University (Cheeloo)» (1904, etterhvert i Jinan), «Soochow University» (1911), «West China Union University» (1910, etterhvert i Chengdu) og «Yenching University» (Beijing 1919). For noen misjonærer var sinifiseringen av misjonen et sentralt anliggende. Den amerikanske hollandsk-reformerte John Van Nest Talmage ba allerede i 1856 om å få organisere et "«classis»" (presbyterat eller forstanderskap) bestående av kinesere. Det fikk han ikke lov til av sine arbeidsgivere i hjemlandet, noe som opprørte ham – og han gjorde det til slutt likevel. Det var et viktig skritt, men det fikk ikke de store ringvirkninger. Det oppsto også noen protestantiske misjonsforetak ledet av kinesiske pastorer. Et interessant eksempel er pastor Xi (Hsi), en tidligere opiumsavhengig og tilhenger av den daoistiske sekten "Den gylne pilles religion". Kurert fra sin opiumsavhengighet og omvendt til kristen tro fikk han særlig i 1880- og 1890-årene en meget sterk tilstrømning i og rundt det sultherjede Shanxi, ikke minst blant opiumsavhengige og drukkenbolter. De to første norske kinamisjonærer, frikirkelutheranerne Anna Sofie Jakobsen og Sofie Reuter fra Christianssand og utsendt av China Inland Mission, havnet i det engelske misjonærmiljøet som bygde seg opp i utkanten av pastor Xis arbeide. Også andre nordmenn reiste ut gjennom China Inland Mission, som for eksempel brødrene Ole og Ole S. Næstegaard. De første norske misjonærer som stod i norske misjonsselskapers tjeneste kom i helt på tampen av det 19. århundre. Aller først var Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund, grunnlagt 1891. De første misjonærne kom til det som skulle bli deres misjonsmark, områdene rundt Laohekou i Hebei, i 1894. Området ble valgt særlig fordi ingen annen protestantisk misjonsorganisasjon virket der. Etterhvert utvidet de virksomheten slik at det også rakk inn i de sørvestlige deler av naboprovinsen Henan i nord. Misjonens første menighet ble organisert i 1898. I 1900, samme år da Bokseropprøret flammet opp, sendte Det Norske Missionsforbund sine første misjonærer. En rekke norskfødte og norsktalende misjonærer også kommet til Kina i det samme tiåret, utsendt av norsk-lutherske misjonsselskaper i Minnesota i deres nye hjemland USA. ..Bokseropprøret og de kristne (1899-1900). Sent 1899 kom meldinger om bander og hemmelige selskap som gikk løs på vestens mennesker og kristne kinesere. En av de første og viktigste av dem som gjorde seg bemerket fikk av de vestlige navnet "bokserne" (navnet "Yìhétuán" betyr omtrent "de i rettskaffenhet forente nevekjempere", noen av gruppene drev trening som kan minne om Tai Chi, og et av de mange bannere som ble ført hadde en rød knyttneve). Det dreide seg om en utvikling av de samme bevegelser som stod bak misjonærmassakrene i 1895. Utbruddet i 1899 kom i Shandong, men spredte seg raskt til omliggende provinser, særlig vestover til Shanxi og nordover til Zhili med Beijing og Tianjin. Bakgrunnen for opprøret var svært sammensatt. Blant faktorene som gjorde seg gjeldende var det en rekke som ikke hadde noe direkte med misjonen å gjøre, men det var også endel forargelse over rettstvister med misjonærer som på grunn av rettsprivilegier noen ganger kunne føres etter utenlandsk rett. Det var også irritasjon over misjonenes erverv av eiendom i landets indre, endel misjonærers forbud mot mange gamle kinesiske ordninger og skikker, og mot de kristne som sluttet seg til det som mange kinesere oppfattet som en samfunnsdestabiliserende lære. Utlendingers, deriblant taktløse misjonærers, reelle eller innbilte krenkelser av kinesiske fornemmelser var også en faktor. Mange tok anstøt av kristne skikker som de som regel ikke forstod men misforstod eller propagandisk fortegnet på det groveste. En bokserpamflett som går hardt ut mot kristne. Med statskuppet i 1898, da enkekeiserinnen Cixi arresterte sin nevø, den unge keiseren Guangxu, fant bokserne anledning til å forfølge de kinesiske katolikkene, som de hatet spesielt, og de satte derfor i gang en kampanje for å utrydde dem. Noen høyere tjenestemenn bestemte seg for å benytte seg av oppstanden og samtidig kanalisere voldsomhetene bort fra regjeringen ved å oppmuntre til massakre på europeere og kinesiske konvertitter til kristendommen. Selv om enkekeiserinnen ikke offisielt støttet bokserne, var de på linje med hennes ønske om å rense nasjonen for uønskede utlendinger, og hun stilte seg skamløst bak dem mens det så ut som om de ville vinne, men hun distanserte seg raskt fra dem da de tapte. Massakrene begynte vinteren 1899-1900. Det som er kjent som Bokseropprøret brøt ut i provinsen Shandong, og spredte seg raskt til Mandsjuria, Shanxi, Jilin, Mongolia og Hunan. Det ble utstedt et edikt mot misjonærene den 1. juni 1900. Det keiserlige edikt ble fulgt opp av en rekke dekreter som støttet opp om forfølgelsene, utstedt av visekongen Yu Xian. Selv om opprørerne var generelt antivestlige, var de altså i særlig grad antikristne, og det er klart at den kristne tro var et selvstendig hatobjekt, ikke kun en følgevirkning. De fleste dødsofre var kinesiske kristne (mest katolikker; dem var det flest av også, for provinsen Zhili var et hovedområde for kinesisk katolisisme). Det gikk også svært hardt ut over utenlandske misjonærer. "China Inland Mission" og "Christian Mission Alliance" mistet flest folk blant de protestantiske misjonsselskap, med særlig mange misjonærdrap i Baoding (Zhili) og Taiyuan (Shanxi). Historiske kildeskrifter viser hinsides all tvil at det var et rent anti-kristent hat som drev «bokserne» til å slakte ned de kinesere som var blitt kristne. a>, som lå inne i et muromgitt «katolsk bykvartal», var gjenstand for langvarig beleiring av bokserne. Den var den eneste katolske kirken i Beijing som ikke ble ødelagt av bokserne. I hvilken grad opprøret også var anti-mandsjuisk, krever et mer nyansert svar. På den ene tiden var mange opprørere fiendtlig til Qing-dynastiet, som tross alt ble betraktet som utenlandsk, for dets korrupsjon og manglende kraft til å motstå utenlandske makters virksomhet, men samtidig fikk opprørerne tidlig underhåndsoppmuntring og -støtte fra regionale og sentrale Qing-myndigheter, og under beleiringen av den katolske Nordkirken i Beijing fikk Qing-styrkene fra hoffet tillatelse og oppfordring til å støtte og direkte delta i fremstøtene. Under opprøret ble minst 48 katolske misjonærer og ca 30 000 kinesiske katolikker drept. I Shandong ble over 200 misjonsstasjoner ødelagt og over 10 000 kristne fordrevet. Protestantenes tap var 186 misjonærer (medregnet 53 misjonærbarn) og 1.912 kinesiske protestanter. 222 kinesiske ortodokse kristne ble også myrdet. Katolikkene hadde sine største tap blant de troende i Chihli og Shandong, mens 85 % av de protestantiske tap i misjonnærfamilier var i Shanxi. I det sørlige Shanxi ble også avdøde Xi Shengmos kinesiske protestantiske sekt så godt som utslettet. Av de 186 drepte protestantiske misjonærfamilier var 98 britiske, 56 skandinaviske, og 32 amerikanske. Herjingene kan eksemplifiseres med et par skildringer fra området rundt Taiyuan, der den antikristne Yu Xian var innsatt som visekonge. Den 1. juni ble 22 protestanter drept på grusomt vis i Fanshi fylke, noen ved å bli brent levende. Det lokale kapellet ble satt fyr på, og bokserne tok så dets pastor, Zhou Yongyao, bandt ham og kastet ham levende inn i flammene. Noen timer senere kom de over en annen kristen, Gao Zhongdang, slo ham lhelseløs og bar ham med seg til det fremdeles brennende kapellet og kastet ham inn. Yu Xian dirret av sinne og slo biskopen to ganger med knyttneven, og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Imens ventet søstrene på at det skulle bli deres tur. De tok av seg slørene og la dem over øynene, og slik blottet de sine nakker slik at soldatene skulle treffe dem med sverdene. Søster Maria della Pace istemte "«Te Deum»" og de andre falt inn og sang videre inntil sangen stilnet da den siste ble drept. I alle de nordlige provinser ble mange kirker ble brent ned, i Beijing Sør-, Øst- og Vestkirkene, og i forbindelse med massakrene av nonner og prester ved hospitalet ved Zhalan ble også dette gravfeltet tilført store skader. I august 1900 kom en internasjonal styrke på cirka 45 000 mann utlendingene til unnsetning. Åtte-nasjoners-alliansen besto av Frankrike, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA og Østerrike-Ungarn. Bokserne hadde fra da av ingen sjanse; opprøret ble knust, de siste restene av det ebbet ut i 1901. I Beijing under bokseropprøret hadde en av de norske misjonærer, Ole Næstegaard, sett sin misjonsstasjon bli nedbrent. Det er åpenbart at han ble mentalt forvirret. Han tok tilflukt i den beleirede britiske legasjon, men oppførte seg så besynderlig at han ble holdt under bevoktning. En natt klarte han å snike seg ut derfra og flykte over til kineserne. Han skal ble mentalt forvirret, og gav informasjoner til bokserne som nesten bragte katastrofe over utenlandske misjonærer. Men etter opprøret ble han ikke straffet idet man innså hva slags mental tilstand han var i. Han ble året etter, i 1901, sendt tilbake til Norge av den svensk-norske konsul i Shanghai. Bokserprotokollen. Syv nasjoner hadde samarbeidet for å slå ned bokseropprøret. Etter dette var Qing-keiserdømmets dager talte. I september 1901 måtte kineserne underskrive Bokserprotokollen, som bestemte at de blant annet måtte betale 333 millioner dollar i skadeserstatning, og restituere gammel konfiskert eiendom. Dessuten fikk utenlandske misjonærer og forretningsfolk fritt leide i landet. Én av bestemmelsene foreskrev at de hovedansvarlige for overgrepene og forbrytelsene skulle straffes, og det førte til at provinsguvernørene Yu Xian ble halshogd og Li Bingheng degradert. Misjonærene, i alle fall protestantene, synes å ha istemt. Skadene var store, og kirkene fikk skadeserstatning. For eksempel fikk den katolske kirke i Shanxi 2,25 mill. tael og et stort kollegium i Taiyuan som vederlag for at den store domkirken der og andre bygninger var blitt ødelagt. Biskop Favier i Beijing aksepterte kompensasjon for ødelagte bygninger, men intet for tapte menneskeliv. De nedbrente Sør- og Østkirkene ble gjenoppbygd og åpnet i 1904, med Vestkirken tok det åtte år til. Moderniseringen av samfunnet som så fulgte, gav seg også utslag i undervisningsvesenet, der kirkene engasjerte seg sterkt, særlig protestantene men også katolikkene. Landets første katolske universitet, Aurorauniversitetet, ble opprettet av jesuittene i Shanghai i 1903. Senere fulgte Ingeniør- og handelsuniversitetet i Tianjin (1922, kalt Tsinku-universitetet fra 1948) og Fu Jen-universitetet i Beijing (1925). Det ble også åpnet flere utdannelsesinstitusjoner for religionslærere, prestestudenter og søstre, og helsestasjoner og sykehus. Særlig den katolske kirke hadde sterk tilstrømning, og kunne registrere nesten en fordobling fra ca 720 000 ved århundreskiftet til 1 431 000 troende i 1912. Nær en tredjedel var i eller nær provinsen Zhili, og deretter fulgte Jiangsu, Sichuan og Shandong. Tallmessig svakest stod katolisismen i Heilongjiang og Gansu I disse tallene er ikke katekumenene medregnet, som talte over 400 000. Protestantene økte proporsjonalt sterkere enn katolikkene, men fra et lavere utgangsnivå. I 1900 var de rundt 85 000, og i 1914 ca. 235.000, nesten en tredobling. Trass i protestantenes uensartethet og de ekstra statistiske usikkerhetsfaktorer det gir, kan ikke tallene eller tendensen være langt fra virkeligheten. Fremdeles holdt Frankrike fast på sitt protektorat over misjonene, selv etter at det laisistiske Frankrike gav seg selv en lov i 1905 og skille mellom kirke og stat. Tyskland og Italia misunte franskmennene denne særstilling, og Pavestolen var slett ikke glad for det. Mange av de franske misjonærer syntes at det var i sin skjønneste orden; et særlig ekstremt fransknasjonalt eksempel ble gitt av den apostoliske vikar av Zhejiang, med sete i Ningbo, biskop Paul-Marie Reynaud C.M., som i 1901 talte om «Frankrike i Zhejiang» og «Zhejiang i Frankrike» ut fra en tidligere fransk militær intervensjon der. At Zhejiang faktisk var kinesisk område, syntes ikke å spille noen rolle for biskopens vurderinger. Republikken Kina ønsket i 1918 å opprette diplomatiske forbindelser med Pavestolen, men Frankrike protesterte da så ettertrykkelig at det hele ble forpurret for den omgang. Frankrike ønsket å beholde protektoratet: Det var et system som i meget i praksis gjorde den franske ambassade i Beijing til viktigere i en rekke spørsmål enn paven i Roma. Misjon og stormakter. Mens kristendommen tidligere hadde en prestisje blant kineserne som ble forsterket av den vitenskap og kultur den representerte, som under Kangxi-keiseren, var den nå assosiert med vestmaktenes maktapparat. Det skyldtes også den store tilstrømningen av misjonærer. Det var nå særlig protestantene som var synlige, med 6.500 misjonærer i 1920 (katolikkene hadde samtidig 3 000 utenlandske prester, søstre og lekmisjonærer, og med et større antall kinesiske prester osv. og deres større/tynnere spredning utover landet fremsto de som noe mindre «truende» for de nye anti-kristne bevegelser som var et storbyfenomen). Særlig de amerikanske misjonærene gjorde seg sterkt gjeldende, med et relativt sterkt nærvær i traktatsbyene og med mange nye høyere skoler. De norske protestantiske misjonærer derimot hadde sine misjonsmarker inne i landet og bidro ikke noe særlig til å vekke anti-kristne byakademikeres uro. a>. Den er Kinas største kirke. Nye katolske ordener. Under disse årene ankom en rekke nye katolske misjonsordener, og de allerede eksisterende ble kraftig forsterket. De nye var presteordnene "Salesianerne" (1902, Guangdong) og "Parmamisjonærene" (1904, sørlige Henan) og søsterkongregasjonene "Helligåndsøstrene" (1902), de fransk-kanadiske "Søstrene av Maria uplettede unnfangelse" (1909, Guangzhou) og "Fransiskanersøstrene av Egypt" (1915, nordvestre Hubei). Blant de nye misjonærer som ankom, var belgieren Vincent Lebbe, som skulle bety meget for fremmet av en ny misjonsbevissthet som så det som maktpåliggende å gjøre kirken mer kinesisk og unngå alt som kunne vekke inntrykk av at kristne var kolonialherrenes håndlangere. Han kom til Beijing i 1901. Katolsk bibelarbeid. I det moderne Kina oversatte og utgav Den katolske kirke Bibelen på kinesisk lenge etter at de protestantiske kirker hadde gjort det. Men noen kinesiske katolske akademikere tok fatt i oversettelsesoppgaven tidlig på 1900-tallet. Li Wenyu utgav "Xinjing Shiyi" (Adnotasjoner fra Det nye testamente) i Shanghai i 1907. Xiao Jingshan (Joseph Hsiao) oversatte "Xinjing Quanji" (Det nye testamentets samlede verker), og den ble utgitt i Xianxian i 1922. Men selv om katolsk kinesisk bibelarbeid hadde sin begynnelse helt tilbake på 1500-tallet, skulle det vare helt til 1968 til en fullstendig katolsk bibel forelå. Den var resultat av et samarbeid ledet av fransiskaneren Gabriele Allegra. Han hadde påbegynt det under annen verdenskrig, og arbeidet ble sluttført i Hongkong. ... Forsterket protestantisk misjon. Fra protestantisk side ankom også en rekke nye aktører på misjonsmarken under disse årene. I 1900 skal 61 protestantiske misjonsselskap ha virket i landet, fra alle hovedretninger innen protestantismen. I 1906 var tallet økt til 67, og i 1919 til 130. Det kan tenkes at dette antallet ligger noe for lavt; enkelte mindre grupper kan ha blitt oversett av forskerne. En stor del av de tilkommende protestantiske misjonærgruppene (men ikke alle) la vekt på å etablere seg i "xiàn" (县, fylker) som ikke hadde noen protestantisk misjon fra før. I 1920 var det således kun 106 av Kinas og Mandsjurias i alt 1.704 fylker der det ikke var noe form for protestantisk misjonsvirksomhet. Noen få av de nye gruppene, kanskje litt tilfeldige, nevnes i tabellen ved siden av. Skandinavisk misjon ble ikke bare styrket med nye misjonsselskaper, men også med forsterket innsats fra dem som allerede var ankommet. Under bokseropprøret hadde alle Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds misjonærer unntatt én reist fra Kina, men høsten 1901 kunne de vende tilbake. Og i 1902 sendte forbundet ti nye misjonærer for å forsterke sin stab ved misjonene i det nordvestlige Hebei og sørvestlige Hunan, og åpnet i de følgende år en rekke nye misjonsstasjoner. Marie Monsen og Knut Samset kom på den tiden. I 1909 kom legemisjonæren Tønnes Frøyland, som bygde et sykehus i Laohekou og ble drept av en røverbande i 1914. Arbeidet på deres felt, særlig i Hunan-delen, ble også forsterket av amerikanske lutheranere sendt av "The Board of Foreign Missions of the Lutheran Church in America". Det samarbeidende amerikanske "Hauge Synodes Kinamission", som nesten utelukkende hadde utvandrede norskfødte eller norsk-amerikanske misjonærer på sitt felt som grenset til Kinamissionsforbundets i øst, styrket også sitt nærvær i Hubei og i Henan. Svenska Missionsförbundet utvidet fra tre til syv misjonsstasjoner i Hubei, og deres amerikanske søsken "The Swedish Evangelical Mission Covenant of America", som arbeidet i samme provins, gjorde det samme. Det Danske Missionsselskab, som fra 1896 hadde virket i det sørlige Mandsjuria, utvidet slik at de hadde stasjoner i alle tre Mandsjuriaprovinsene. "China Inland Mission" fortsatte å befeste sin fremskutte stilling, også etter stifteren Hudson Taylor trakk seg tilbake (1903) og døde (1905). Den spredte sin virksomhet til nye områder (dvs "okkuperte" tidligere "uokkuperte" områder, en ordbruk som på datidens engelsk kunne være grei nok – «opptatt» "(occupied)" av andre misjonsselskaper – men som senere ble tatt opp som krenkende og bevis på kolonialistisk mentalitet fra kinesiske nasjonalisters side) og åpnet 52 nye stasjoner før 1911. Veksten fortsatte også etterpå, bare litt langsommere. De trengte helt frem til Urumqi i vest og til grensetraktene til Tibet i Sichuan og Gansu. Nordiske misjoner koordinerte med "China Inland Mission", og slik var det at Det Norske Missionsforbund fikk sitt felt i Longjuzhai i Shaanxi (1903) og øvrige skandinaver utvidet eller begynte sitt arbeide. Den sterke innsprøytning av misjonærer til Kina hadde også den side at det er vanskelig å ha forbedringer både av kvantitet og kvalitet samtidig. Ikke alle var så godt utdannet. Noen mener at dette først og fremst var et problem på protestantisk side. Andre misjonshistorikere istemmer i at den teologiske utdannelse den gang kunne være svak i den protestantiske misjon, men at dette også tildels var tilfelle blant katolikkene. Med YMCA gjorde forkjemperne for "«The Social Gospel»" sitt definitive inntog innen amerikanskinspirert protestantisme i Kina. De senere kinesiske YMCA-ledere gjorde sitt for å sinifisere denne teologiske retningen ved å bringe den i samklang med enkelte konfucianske verdier. Manchu-keiserdømmet opphørte reelt i 1911 da det ble innsatt et republikansk styre, skjønt den siste keiser fortsatte som «ikke-regjerende», med unntak av noen få dagers restaurasjon i 1917. For noen år kunne det virke som om tingenes vante tilstand skulle fortsette, om enn under nye ledere. Men med «den litterære revolusjon» i 1917, da blant annet det gamle skriftspråket måtte vike for det mål som ble brukt i vanlig dagligtale brast for godt de demningene som hadde holdt utviklingen tilbake. Nå ble nye og radikalt forskjellige ideer kjent meget raskere og opphevet uigjenkallelig den gamle konfucianske statsideologis monopol. Fylkesvei 621 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 621 i Sogn og Fjordane går mellom Måløy og Oppedal i Vågsøy kommune. Veien er 9,5 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 601. Eksterne lenker. 621 Ammar ibn Yasir. Ammar ibn Yasir (arabisk:) (født i 570, død i 657) er en av de mest kjente av Muhammeds følgesvenner, og var blant slavene som ble frisatt av Abu Bakr. Han dyrkes av sjiamuslimer som en av de fire mest lojale følgesvennene til Ali ibn Abi Talib. Han var også en muhajir. Basketball under Sommer-OL 1992. Basketball var med som olympisk øvelse for trettende gang under OL-1992 i Barcelona. Det var en turnering for menn og en for kvinner. USA med sitt «Dream Team» beseiret Kroatia i herrefinalen med 117-85 og USA ble olympiske mestere i basketball for ellevte gang. I kvinnenes finale vant Samveldet av uavhengige stater, SUS med 76-66 over Kina. Arafatberget. Arafatberget (arabisk:, "Jabal 'Arafat") (også kalt Arafathøyden eller Arafatfjellet'") er en granittås øst for Mekka. Det er også kjent som Nådens fjell ("Jabal ar-Rahmah"). Åsen er stedet hvor Muhammed leverte sin avskjedstale til muslimene som hadde fulgt ham under hajj da livet hans nærmet seg slutten. Det er omtrent 70 m høyt. Området som omringer Arafatberget kalles for Arafatsletten. Betegnelsen Arafatberget brukes noen ganger om både åsen og sletten. Det er et viktig sted i Islam, fordi pilegrimene tilbringer ettermiddagen der under hajj, på den niende dag av Dhû l-Hijja (). Tilstedeværelse på Arafatsletten på riktig dag er avgjørende for at pilegrimsreisen skal være gyldig. Mange pilegrimer blir værende hele natten i våkenatt. University of Montana. University of Montana er et delstatseid universitet i Missoula i delstaten Montana i USA. Det er også campuser i Dillon og Butte. Universitetet ble grunnlagt i 1893. I tillegg til alle klassiske "liberal arts"-fag inkludert businessfag og teknologi, har "UMT" også en egen jusutdanning (Law School). Skolepengene i 2006 for studenter folkeregistrert i Montana, var US$ 4 977 ved Missoula, US$ 4 212 ved Dillon og US$ 5 605 ved Butte. Weismannbarrieren. Weismannbarrieren er en læresetning i genetikken som sier at nedarvede egenskaper går fra gener til kroppsceller men aldri motsatt vei. Mer presist kan en si at nedarvede egenskaper går fra kjønnscelle til somatisk celle. Denne læresetningen er ofte forvekslet med sentrale dogme i molekylbiologi som er dens moderne form og som sier at informasjon går fra DNA → RNA → protein. Teorien er svært viktig ved at den har implikasjoner for menneskelig genterapi. Hvis Weismannbarrieren er permeabel, så kan genetiske behandlinger av somatiske celler resultere i en arvelig endring av genomet, og muligens resultere i genteknologisk endring av menneskerasen i stedet for kun individer. Den har også implikasjoner for vår forståelse av evolusjon siden den impliserer at arter ikke er så genetisk forskjellige som tidligere antatt. Videre åpner den for visse Lamarckske konsepter som tidligere ikke hadde støttemekanismer. Bruken av denne teorien kalles enkelte ganger Weismannisme. Historikk. Arbeidet til biologen August Weismann i det 19. århundre var et tidlig trinn i etableringen av genetikk som vitenskap. Prinsippet er omdiskutert og også revidert i det 20. århundre, men forskning av bl.a. Paul Kammerer og Trofim Lysenko har ikke klart å svekke prisnippet blant vitenskapsmenn. Thomas Kyd. Thomas Kyd (3. november 1558 – 16. juli 1594) var en engelsk dramatiker under renessansen, forfatter av dramaet "Den spanske tragedie" ("The Spanish Tragedy"), og en av de viktigste utviklere av det elisabethanske teater, se Engelsk renessanseteater. Allerede godt kjent i sin samtid falt Kyd ned i mørket fram til 1773 da Thomas Hawkins, en av de første redaktørene av "Den spanske tragedie", gjenoppdaget at Kyd var navngitt som forfatter av Thomas Heywood i hans "Apologie for Actors" ("Unnskyldning for skuespillere", 1612). Hundre år senere begynte forskere i Tyskland og England å spre lys over Kyds liv og arbeid, inkludert det kontroversielle funnet at han kan ha vært forfatter av et skuespill om Hamlet som dateres før William Shakespeares kjente drama "Hamlet". Tidlig liv. Thomas Kyd var sønn av Francis og Anna Kyd og ble døpt i St Mary Woolnoth-kirken i Ward of Langborn, Lombard Street, London den 6. november 1558. Ettersom dåpen på denne tiden ble vanligvis utført tre dager etter fødselen er det antatt at hans fødsel var 3. november. Dåpsopptegnelsen har følgende innskrift: «Thomas, sønn av Francis Kydd, borger og skriver av hoffbrev av London». Francis Kydd var en skriver og i 1580 ble han bestyrer av skrivernes selskap, "Scriveners' Company". I oktober 1565 ble den unge Kydd innskrevet ved den nylig opprettede skolen Merchant Taylors' School, hvor rektor var Richard Mulcaster. Medelever var blant annet Edmund Spenser og Thomas Lodge. Her mottok Kyd en god utdannelse takket være Mulcasters framskrittsvennlige ideer. Bortsett fra latin og gresk lærte han også musikk, drama, fysisk utdannelse og «god oppførsel». Det er ingen bevis for at Kyd gikk videre til et av universitetene. Han kan ha gått inn i sin fars profesjon, to brev skrevet av ham er ebvart og hans håndskrift tyder på trening som skriver. Litterær karriere. Tittelsiden til Kyds "Den spanske tragedie", med en treutskjæring (venstre) av den hengte kroppen til Horatio oppdaget av (i midten) Hieronymo og Bel-Imperia, tatt fra en scene av en svartmalt Lorenzo (høyre). Bevis antyder at på 1580-tallet ble Kyd en betydningsfull dramatiker, men lite er kjent om hans aktivitet. Francis Meres plasserer ham blant «våre beste for tragedier» og Heywood kaller ham et annet sted for «Den berømte Kyd». Ben Jonson nevner ham i samme referanse sammen med Christopher Marlowe (som Kyd en tid delte rom med i London) og John Lyly i Shakespeares første folioutgave. Den spanske tragedie ble sannsynligvis skrevet på midten til slutten av 1580-tallet. Den tidligste bevarte utgaven ble trykket i 1592, den fulle tittelen var "Den spanske tragedie, inneholder den sørgelige slutten til Don Horatio, and Bel-imperia, med den jammerlige døden til gamle Hieronimo". Imidlertid var stykket vanligvis kjent som rett og slett «Hieronimo» etter stykkets hovedperson. Det var muligens et av de aller mest populære oppsetningene på «Shakespeares tid», og satte nye standarder for effektiv handlingsgang og utvikling av karakterer. I 1602 ble det utgitt en utgave hvor det ble lagt til «tillegg». Philip Henslowes dagbok har en opptegnelse av betaling til Ben Jonson for tillegg dette året, men det har blitt diskutert om de utgitt tilleggene reflekterer Jonsons arbeid eller om de faktisk ble skrevet for en gjenutgivelse av "Den spanske tragedie" i 1597 som er nevnt av Henslowe. Andre verker av Kyd er hans oversettelser av Torquato Tassos "Padre di Famiglia", utgitt som "The Householder's Philosophy" ("Husholderens filosofi", 1588); og Robert Garniers "Cornelia" (1594). Skuespill tilskrevet enten helt eller delvis til Kyd er blant annet "Soliman and Perseda", "Kong Leir" og "Arden av Feversham". Et stykke relatert til "Den spanske tragedie" kalles "The First Part of Hieronimo" (bevart i en quarto fra 1605) kan være en dårlig kvartformat eller rekonstruksjon av et stykke etter minnet av Kyd, eller det kan være en dårligere forfatters burleske utgave av "Den spanske tragedie", inspirert av stykkets suksess. Kyd er generelt blitt akseptert som forfatter av et Hamlet-stykke, forløperen til Shakespeares tilsvarende stykke (se Ur-Hamlet). Det eksisterer noe poesi etter Kyd, men det synes som det meste av hans produksjon er tapt eller ikke identifisert. Suksessen til Kyds skuespill strakte seg ut til resten av Europa. Versjoner av "Den spanske tragedie" og hans "Hamlet" ble populære i Tyskland og i Nederlandene i flere generasjoner. Påvirkningen fra disse europeiske stykkene var hovedsakelig grunnen for tyske forskeres interesse i Kyd på 1800-tallet. Senere liv. En gang i 1587 gikk Kyd i tjeneste hos en adelsmann, muligens Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby, Lord Strange, som støttet økonomisk et selskap med skuespillere. Han kan ha arbeidet som sekretær, om han ikke også skrev skuespill. En gang rundt 1591 kom også Christopher Marlowe under jarlens beskyttelse, og for en tid delte Marlowe og Kyd rom i London, og kanskje også ideer. Den 11. mai 1593 beordret det kongelige råd arrest av forfatterne av «lovforbrytelser og opprørske nidskrift» som hadde blitt satt opp rundt om i London. Den neste dagen var Kyd blant de som ble arrest. Han mente selv senere at han hadde vært offer for en angiver. Hans rom ble ransaket og isteden for bevis av «nidskrift» ble det funnet en arianistisk avhandling, beskrevet av etterforskerne som «nedrig kjettersk forfengelighet som nektet for den evig hellighet av Jesus Kristus vår HERRE og frelser funnet blant papirene til Thos. Kydd (sic), fange (...) som han bekreftet hadde mottatt fra C. Marley (sic)». Det er antatt at Kyd ble torturert brutalt for å gi fra seg denne informasjonen. Marlowe ble ført fram kongens råd etter disse hendelsene og mens han ventet på en beslutning på sin sak ble han drept i episode som involvert kjente regjeringsagenter. Kyd ble til slutt løslatt, men ble ikke lenger akseptert i sin herres tjeneste. Ved å tro at han var mistanke for ateisme skrev han til vokter av det store riksseglet, sir John Puck, hvor han hevdet sin uskyld, men hans anstrengelser for å renvaske sitt navn var tilsynelatende nyttesløse. Det siste som høres fra forfatteren er utgivelsen av "Cornelia" tidlig i 1594. I dedikasjonen til hertuginnen av Sussex gir han antydninger til «den bitre tiden og private tapte ligdenskaper» han hadde opplevd. Kyd døde senere det samme året, og ble gravlagt den 15. august i London, 30 dager er tradisjonelt tiden før begravelsen, noe som kan datere hans død til 16. juli. Han var kun 35 år gammel. I desember det samme året ga hans mor juridisk avkall på administrasjon av hans bo, sannsynligvis for at befestet med gjeld. Pigna (Roma). Pigna er en sentral bydel ("rione") i Roma. Pigna er området vestover fra Via del Corso og Piazza Venezia til Lago de torre Argentina og Piazza della Rotonda. Navnet betyr «pinjekongle» på italiensk, og kommer av den kolossale bronsekonglen som pryda fontenen ved Isistempelet i oldtidas Roma. Konglen ble seinere flytta til området ved Peterskirken, og fikk på 1400-tallet sin nåværende plassering på Cortile del Belvedere, som etter hvert er blitt hetende "Cortile della Pigna". Tag der Freiheit! – Unsere Wehrmacht. "Tag der Freiheit! – Unsere Wehrmacht" (oversatt: "Frihetens dag! – Våre væpnede styrker") er en tysk dokumentar- og propagandafilm fra 1935. Filmen er regissert av den berømte filmskaperen Leni Riefenstahl og skildrer Rikspartidag for frihet, det tyske nazistpartiet NSDAPs partikongress i Nürnberg i 1935. Innhold. Mens Riefenstahls tidligere filmer fra rikspartidagene dekket bredden i arrangementene, har denne filmen fokus på Wehrmacht, forsvaret i det nazistiske Tyskland. Bakgrunnen var misnøye fra generalene som mente at den tidligere rikspartidagsfilmen "Viljens Triumf" fra 1934 viet for liten oppmerksomhet til de væpnede styrkene. Filmen avslutter med en montasje av hakekorsflagg til tonene av den tyske nasjonalsangen "Das Lied der Deutschen" og filmopptak av tyske fly over Nürnberg i hakekorsformasjon. Filmen ble ansett som tapt etter den andre verdenskrig, men en ukomplett utgave ble funnet på 1970-tallet. Joachim Holst-Jensen. Joachim Arnold Holst-Jensen (født i Bergen 16. juni 1880, død i Oslo 7. mars 1963) var en norsk skuespiller. Holst-Jensen var tilknyttet Centralteatret fra 1910 til 1925 og fra 1928 Nationaltheatret. Han er kanskje mest kjent for sine roller i mange av de norske filmene helt fra stumfilmens dager frem til 1960, hvor han var en av de ledende skuespillere. Han var født i Bergen, og hadde en utpreget bergensdialekt. Borgundtunnelen. Borgundtunnelen er en tunnel på europavei 16 i Lærdal kommune. Tunnelen er 3053 meter lang og går mellom Øygard og Lo i Borgund. Det første påhogget til tunnelen ved Øygard ble gjort i 2001, i forbindelse med byggingen av Øygardsbrui (74 meter), som leder rett inn i tunnelen. Da brua var ferdig, fortsatte byggingen av tunnelen i september 2002, gjennomslaget var i juni 2003 og tunnelen ble åpnet 6. juli 2004. Den erstattet et smalt og svingete veiparti i Lærdalen. Sammen med Seltatunnelen (åpnet 2003) kortet Borgundtunnelen inn veien med 5 km. Den palestinske frigjøringshæren. Den palestinske frigjøringshæren (PLA) ble opprettet som den militære grenen av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i 1964, med formål å kjempe mot Israel. Hæravdelingen har aldri vært under effektiv kontroll av PLO, men har heller blitt kontrollert av dens vertsmyndigheter. MS «Superspeed 1». MS «Superspeed 1» er et skip i eie av Color Line som trafikkerer strekningen Kristiansand–Hirtshals. Skipet ble bygd av Aker Yards i Raumo, Finland i 2007. Skipet ble døpt i Kristiansand 12. mars, og hadde sin jomfrutur 13. mars 2008 Skipet erstattet MS «Christian IV» og FF «Silvia Ana» som trafikkerte strekingen tidligere. Overfarten mellom Kristiansand og Hirtshals tar 3 timer og 15 minutter. Denne ferjestrekingen er en del av E 39. Et tilsvarende skip, MS «Superspeed 2», ble i juni 2008, satt inn på ruten Larvik – Hirtshals. Clyde Drexler. Clyde Drexler (født 22. juni 1962 i New Orleans i Louisiana) er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han vant OL-gull med Dream Team under OL-1992 i Barcelona. Polardiagram. Et polardiagram er en grafisk fremstilling av en seilbåts fart ved en gitt vindvinkel og vindhastighet. Polardiagrammer kan benyttes for å finne en båts optimale kurs i forhold til vind og hastighet. Fordelen framfor tilsvarende informasjon i tabellform er i hovedsak at polardiagram gir en intuitivt og trinnløs avlesning av forventet hastighet ved en gitt vindvinkel. Israelske sikkerhetsstyrker. Israelske sikkerhetsstyrker (hebraisk:) er flere organisasjoner som samlet er ansvarlige for Israels sikkerhet. Organisasjonene er uavhengige, men samarbeider med hverandre. Disse inkluderer militærvesen, etterretningstjenester, politi, offentlige representanter og sågar humanitære hjelpeorganisasjoner, som er styrt av sivile men assistert av Israel. Israelske statsborgere plikter å avtjene verneplikt i militær tjeneste; menn tjener i 36 måneder og kvinner i 21 måneder. Religiøse kvinner, slik som Sheirut Leumi, velger ofte alternative løsninger. Mange religiøse menn følger Hesder-programmet, som tillater dem å fortsette sine Torastudier — man avtjener da 1½ år i den militære gren av forsvaret, Israels forsvarsstyrker (IDF) og deretter 2½ år i en Yeshiva. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan melde seg inn frivillig. Visse arabiske beduinstammer er dog underlagt verneplikt etter ønske fra sine ledere, som drusere. Sant'Angelo (bydel). Modell av området slik det så ut i antikken Sant'Angelo er en bydel ("rione") i den sentrale delen av Roma, mellom Piazza Venezia og Tiberen. Bydelen har navn etter kirka Sant'Angelo in Pescheria. Sant'Angelo var helt fram til det ble anlagt forbygninger mot elva på 1800-tallet hyppig oversvømt av Tiberen. Her lå gjennom nesten halvannet årtusen Romas fiskemarked. I Sant'Angelo lå også den jødiske ghettoen i Roma. Deler av Sant'Angelo har fortsatt et visst jødisk preg, bl.a. med kosherrestauranter og en stor synagoge ved elva. El Gouna. Typisk arkitektur i El Gouna El Gouna (arabisk: الجونة, lagunen) er en egyptisk turistby bygget og drevet av «Orascom Hotels and Development», etablert i 1990. Byen ligger ved Rødehavets bredder 22 km nord for Hurghada internasjonale lufthavn. Byen var et sted for Kairo-jetseten før det ble dannet omgjort til ferieby for turister. Byen har kun 50 fastboende, mens resten av menneskene som jobber i byen bor i Hurghada. Hands All Over. «Hands All Over» er den andre og siste singelen fra Soundgardens studioalbum "Louder than Love". Singlen ble gitt ut i 1990 og var også med på EP-en "Loudest Love". Soundgarden spilte inn en coverlåt, «Come Together» av The Beatles, og er kun tilgjengelig på "Loudest Love"-EP-en og denne singelen. Musikkvideoen. Musikkvideoen ble filmet i en fabrikk i USA. Kim Thayil sier at denne videoen er den teiteste musikkvideoen de har lagd. Campitelli. Campitelli er en bydel ("rione") i Roma. Campitelli omfatter Forum Romanum, Palatinhøyden og kvartalene vestover mot Teatro di Marcello. Navnet kommer fra det latinske «Capitolum». Grønne Linje. Grønne Linje er en betegnelse som brukes for å vise til våpenstillstandslinjene fra 1949 som ble etablert mellom Israel og naboene (Egypt, Jordan, Libanon og Syria) i etterkant av Israels uavhengighetskrig. Grønne Linje skiller ikke bare Israel fra disse landene, men også fra territorier som Israel senere skulle ta kontroll over i Seksdagerskrigen i 1967, inkludert Vestbredden, Gazastripen, Golanhøyden og Sinaihalvøya (sistnevnte har siden blitt returnert til Egypt). Navnet kommer av at man tidligere pleide å bruke en grønn blyant for å tegne linjer på kartet under samtaler. Basketball under Sommer-OL 1996. Basketball var med som olympisk øvelse for fjortende gang under OL-1996 i Atlanta. Det var en turnering for menn og en for kvinner. USA med sitt «Dream Team» beseiret Jugoslavia i herrefinalen med 95-69 og USA ble olympiske mestere i basketball for tolvte gang. I kvinnenes finale vant USA over Brasil med 111-87 og ble olympiske mestere for tredje gang. Ripa (Roma). Ripa (latin: «elvebredd») er en bydel ("rione") i Roma. Bydelen omfatter Aventinhøyden og området ned mot Tiberen. Tiberøya tilhører også Ripa. Audhild Viken. Audhild Viken (1915–2000) kom fra Skei i Jølster. Hun etablerte bedriften Audhild Vikens Vevstove, som spesialiserer seg på salg av tradisjonelt norsk håndverk og suvenirer. Per i dag finnes det fem Audhild Viken-butikker rundt om i landet: en i Bergen, en i Geiranger, en i Jølster og to i Oslo. Haj Amin al-Husseini. Amin al-Husseini ("Mohammad Amin al-Husayni",) (født omkring 1895, død 4. juli 1974) var en palestinsk nasjonalist og muslimsk religiøs leder. Han var medlem av Jerusalems mest ansette familier, og innehadde to høyt ansette embeter: stormufti av Jerusalem og president for den høyere arabiske komité. Bakgrunn. Al-Husseini var sønn av Mohammed Tahir al-Husayni som på dette tidspunktet var mufti av Jerusalem og et prominent, tidlig motstander av sionismen. Familien var den rike og mektige al-Husseini-familien, som eide store landeiendommer i det sørlige Palestina, i området rundt Jerusalem. 13 familiemedlemmer hadde vært ordførere av Jerusalem i årene 1864-1920. Hans halvbror Kamil al-Husayni var også mufti av Jerusalem fram til 1921, og som Haj Amin al-Husseini etterfulgte i vervet. I 1912 studerte han islamsk rett ved Al-Azharuniversitetet i Kairo og var her med på å danne en antisionistisk, palestinsk studentforening. I 1913, da han var 18 år, reiste han på pilegrimsreise til Mekka og ble berettiget til å omtale seg selv med tittelen "el-Hadj". Deretter og fram til utbruddet av første verdenskrig studerte han administrasjon i Istanbul. Han gikk under krigen inn i den osmanske hæren og ble utdannet artillerioffiser, og utstasjonert i Izmir. Under en sykepermisjon hjemme i Jerusalem deserterte han og sluttet seg til det arabiske opprøret mot osmanerne. Han var velutdannet på linje med det som var vanlig blant stormenn innen Det osmanske rike, og selv om det kunne være forventet at han ville få høye religiøse verv, brukte han ikke turban før han ble valgt til mufti. Mellomkrigstiden. Amin al-Husseini deltok ved den syriske nasjonalkongressen i Damaskus i 1919, og han støttet her at emir Faisal skulle bli konge i Det arabiske kongerømmet Syria, noe han også ble 8. mars 1920, men dette varte bare fram til 24. juli 1920. I 1920 grunnla al-Husseini en avdeling av den syriske «Araberklubben», "Al-Nadi al-arabi", i Jerusalem, som hadde en pro-britisk holdning. Amin al-Husseini var motstander av en jødisk stat innenfor grensene av det daværende britiske Palestinamandatet. og virket fra 1920 som nasjonalistleder i Palestina. Etter at demonstrasjoner hadde utviklet seg til å bli voldsomme, flyktet han til Syria, og ble dømt in absentia til 10 års fengsel for opprørvirksomhet, men benådet noen måneder senere av den britiske høykommissæren Herbert Samuel. Stormufti av Jerusalem. Den jødiske kolonien Artuf i flammer august 1929 Han ble valgt til mufti av Jerusalem i 1921, men da det islamske råd ble dannet året etter, krevde Al-Husseini å bli titulert som stormufti, sannsynligvis etter egyptisk modell, og fikk gjennomslag for dette. Internasjonalt kjent ble han først da han ble stilt for et britisk tribunal etter en serie massakrer på jøder i 1929. Til sitt forsvar siterte al-Husseini fra Sions vises protokoller, til tross for at det på dette tidspunktet var kjent at dette verket var en forfalskning utført av tsarens hemmelige politi. I 1936 hadde den jødiske befolkningen i Palestinamandatet vokst til nesten. Immigrasjonen var stor, og særlig var dette jøder som flyktet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og fra økende antisemittisme i Europa. Dette året startet det arabiske opprøret som ble kjent som «the great uprising». Opprøret ble ledet av al-Husseini og araberne følte seg marginalisert i sitt eget land, og tydde til både fredelige og voldelige protester. I juli 1937 gikk al-Husseini i dekning hvor han holdt seg i tre måneder mens han ledet opprøret. Han dro deretter til Libanon, hvor han var i to år under fransk overvåkning, og flyktet deretter til Irak. Forholdet til nasjonalsosialistene. Bakgrunnen og innholdet i al-Husseinis støtte til aksemaktene, og hans tilknytning til det nasjonalsosialistiske Tyskland og det fascistiske Italia er svært omdiskutert og omstridt. Noen som Renzo de Felice, benekter at dette kan tas som et uttrykk for likhet mellom arabisk nasjonalisme og den nasjonalsosialistiske/fascistiske ideologien, og at al-Husseini valgte sine alliansepartnere utelukkende av strategiske årsaker, og på bakgrunn av at al-Husseini senere skrev i sine memoarer at «din fiendes fiende er din venn», andre hevder at at al-Husseinis motiver var jødefiendtlig i utgangspunktet. Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, sendte al-Husseini ham gratulasjonstelegrammer, og fra 1938 mottok han også våpen fra nasjonalsosialistene. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig flyktet al-Husseini til Tyskland, etter å ha deltatt i et anti-britisk/pro-tysk kupp i Bagdad i 1941. Hans slagord under alle oppstander mot britene var "Idbah al-Yahud!" («drep jødene!») Våren 1943 ble det rekruttert til den nyopprettede Waffen-SS-divisjonen 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar». Divisjonen rekrutterte mannskaper fra Balkan og rettet seg opprinnelig særlig inn mot den muslimske befolkningen i Bosnia. «"Handschar"» (bosnisk/kroatisk: "Handžar") var det lokale ordet for det buete, krumme tyrkiske sverdet (arabisk: «"Khanjar"» خنجر), et historisk symbol for Bosnia og Islam. Al-Husseini assisterte i rekrutteringen, men resultatet var nok skuffende, da de fikk bare rundt halvparten av de - soldatene som var forventet. Etter krigen. Al-Husseini flyktet til Sveits rett før krigen tok slutt, men ble sendt tilbake til Tyskland, og arrestert i Konstanz 5. mai 1945 av franske styrker. 19. mai ble han sendt til Paris-området, hvor han ble satt i husarrest. Frankrikes tidligere ambassadør til Syria, Henri Ponsot hadde diskusjoner med al-Husseini og anså al-Husseini kunne være nyttig for å styrke de franske interessene i Midtøsten. Allerede 24. mai 1945 ba Storbritannia om at al-Husseini ble utlevert, da de anså ham som britisk statsborger som hadde samarbeidet med Tyskland, og befant seg på listen av krigsforbrytere i tillegg anmodet Jugoslavia om at han ble utlevert på grunn av påstått ansvar for massakre på serbere under krigen, men i begge tilfeller nølte Frankrike med å utlevere ham, og ga ham status som politisk fange. Al-Husseini nøt en stor frihet i Frankike, kunne treffe de han ville, og bevege seg fritt, slik at han ble der i et år. 29. mai 1946 forlot al-Husseini Frankrike med et TWA-fly til Kairo med et forfalsket syrisk pass, og det tok 12 dager før den franske utenriksministeren medga at han hadde flyktet, og at britene ikke kunne arrestere ham i Egypt hvor han fikk asyl av kong Farouk I av Egypt. Heller ikke Egypt imøtekom Jugoslavias anmodning om utlevering av ham for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han fortsatte å ha innflytelse innen den arabiske politikken. Blant annet organiserte han fra Syria i 1947-1948 Palestina-arabernes motstand mot FNs beslutning om å dele Palestina i en jødisk og en arabisk stat. Han ble 1. oktober 1948 utnevnt av Den arabiske liga som leder for den palestinske regjeringen i Gaza, under egyptisk kontroll. Han prøvde på denne tiden uten hell å skaffe seg en lederstilling blant palestinerne, men uten hell. Han bodde først i Kairo deretter, fra 1959 i Beirut, hvor han døde. Han ba om å ble begravet i sin hjemby Jerusalem, noe de israelske myndighetene ikke har tillatt. Eulsatraktaten. Eulsatraktaten eller Den japansk-koreanske protektorattraktaten var en traktat inngått mellom Keiserriket Japan og Korea den 17. november 1905. Traktaten kom til som en direkte følge av den japanske seieren over Russland etter den russisk-japanske krig. Traktaten gjorde Korea til et japansk protektorat. Avtalens legalitet er fremdeles ikke avklart. Russland gav Japan en rekke viktige innrømmelser etter tapet i den russisk-japanske krig, blant den viktigste var å gi Japan kontrollen over Korea. Sammen med den hemmelige Taft-Katsuraavtalen der USA aksepterte å ikke blande seg inn Japanske forhold i Korea lå alt til rette for at Japan kunne formalisere sin innflytelse over Koreahalvøya. Historie. Delegater fra begge land møttes i Seoul for å bli enige om Koreas fremtidige utenrikspolitikk, men så lenge det koreanske keiserpalasset var under okkupasjon av den japanske hæren sammen med andre strategiske plasser, var det koreanske utgangspunktet for forhandlinger relativt dårlig. 18. november 1905 signerte den koreanske regjeringen avtalen som var blitt forberedt av den japanske statsminister Hirobumi Ito. Keiser Gojongs offisielle avvisning av Eulsatraktaten. I 1907 sendte keiser Gojong tre emissærer i all hemmelighet til den andre fredskonferansen i Haag for å protestere mot urettferdigheten som lå i Eulsatraktaten. Stormaktene avviste imidlertid å la Korea få delta i konferansen (Emissæraffæren i Haag). Denne protesten, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordrete internasjonalt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig. Traktaten la fundamentet for den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 og japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910. Disse traktatene ble i fellesskap erklært som «allerede døde og maktesløse» i normaliseringstraktaten mellom Sør-Korea og Japan fra 1965. I en felles uttalelse den 23. juni 2005 fra sørkoreanske og nordkoreanske diplomater ble det i fellesskap gjentatt at de anså Eulsatraktaten som «død og maktesløs». Sør-Korea beslagla i 2010 eiendommer og andre verdier fra etterkommere av 168 personer identifisert som japanske kollaboratører i perioden 1910-1945. Navn. Ifølge den tradisjonelle koreanske kalender, er "eulsa" ifølge Sekstisyklusen det 42. året da traktaten ble signert. På japansk er avtalen kjent under flere navn, inkludert, og. Morehead State University. Morehead State University er et delstatseid universitet i Morehead i detstaten Kentucky, USA, på Interstate highway 64 midt mellom Lexington (Ky) og Huntington (V-Va). Det ble grunnlagt i 1922 som Morehead Normal School, og skulle gi lærerutdanning i østre Kentucky (Murray fikk tilsvarende lærerskole for vestre Kentucky). "Morehead" har sin forløper i en skole fra 1887. Ved "Morehead" var det 9 025 studenter fra 40 stater og 27 land, og 528 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene for studenter folkeregistrert i Kentucky, US$ 4 870. Studiene gis opp til Mastergradsnivå. "MSU" anla i 2004 en kjempeantenne (21 m) for "space tracking" i samarbeid med NASA. Basketball under Sommer-OL 2000. Basketball var med som olympisk øvelse for femtende gang under OL-2000 i Sydney. Det var en turnering for menn og en for kvinner. USA vant både herrefinalen og kvinnenes finale. De ble henholdsvis olympiske mestere for tolvte og fjerde gang. Morgan State University. Morgan State University er et delstatseid universitet i Baltimore, Maryland i USA. Det ble grunnlagt i 1867 som det metodistiske Centenary Biblical Institute, og endret i 1890 navn til Morgan College (1938-75 Morgan State College) med tidlig fokus på lærerutdanning. Det var et av de Historiske svarte læresteder i USA. Det er et av de historiske (opprinnelige) svarte universiteter i USA. I 1915 ga mesenen Andrew Carnegie $50 000 til reisingen av sentrale campusbygninger. Flertallet av studenter er afro-amerikanere. Det var 6 621 studenter og 458 vitenskapelig ansatte ved "Morgan State" i 2006, og skolepengene var US$ 6 204 for lokale studenter hjemhørende i Maryland. Studiene gis helt opp til doktorgradsnivå (Ph.D). Tonight (album). Mange regner sangen som Bowies egen tolkning av verdens problemer. På balladen «Tonight» korer Tina Turner. Murray State University. Murray State University er et delstatseid universitet i Murray, Kentucky i USA. Det ble grunnlagt i 1922 som lærerskole (Normal School) for vestre Kentucky, mens Morehead i øst fikk et tilsvarende lærerskole. "Murray" legger stor vekt på akademisk kvalitet og rangeres relativt høyt faglig. Det var 10 298 studenter og 590 vitenskapelig ansatte ved "Murray State" i 2006, og skolepengene var US$ 5 418 for lokale studenter hjemhørende i delstaten. Studiene gis helt opp til mastergradsnivå. Av mer sjeldne fagtilbud kan nevnes telekommunikasjonsledelse, hestemedisin, og gerontologi. Fylkesvei 623 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 623 (Fv623) i Sogn og Fjordane går mellom Deknepollen og Osmundsvåg i Vågsøy kommune. Veien er 9,5 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 603. Eksterne lenker. 623 Monti (Roma). 200pxVia dei Fori Imperiali, som avgrenser bydelen mot sørvest. Monti er en bydel ("rione") i Roma. Ordet er flertallsforma av «fjell» på italiensk. Navnet kommer fra de høydene som tidligere utgjorde bydelen – Esquilinhøyden, Viminalhøyden, Celiohøyden og deler av Quirinalhøyden. I dag er Esquilino, Castro Pretorio og Celio skilt ut som egne bydeler, men Monti har beholdt sitt gamle navn. I antikkens Roma var Monti en tett befolka del av byen; her lå de såkalte "suburra" (forsteder) – berykta fattigkvarterer og bordeller. Men også Forum Romanum tilhørte Monti. Etter Romerrikets fall forfalt de gamle akveduktene, og det ble vanskelig å skaffe drikkevann til de høyereliggende delene av byen. Folk flytta ned på elvesletta der de kunne hente vann fra Tiberen, og Monti ble i løpet av middelalderen omgjort til jordbruksland med vingårder og hagebruk. Befolkninga ("monticiani") utvikla en sterk lokal identitet med en egen dialekt. Etter Italias samling – og særlig under det fascistiske styret fra 1924 – gjennomgikk Monti en total forandring. Mye av den gamle bebyggelsen ble sanert for å gi plass til brede, rette gater, og Forum Romanum ble gravd ut. National University. National University er et privat universitet i La Jolla, California i USA, med ytterligere 17 campuser i det sørlige California, en i Henderson, Nevada, og en på Hawaii. I tillegg har "NU" 10 læresteder lokalisert på militærbaser i det sørlige California. Universitetet ble grunnlagt i 1971, og gir både campusundervisning og fjernundervisning. De sivile campusene i California ligger i La Jolla, Camarillo, Costa Mesa, Sacramento, Redding, San Jose, Stockton, Fresno, Bakersfield, Ontario, San Bernardino County, San Diego, Los Angeles, Orange County, California, Sherman Oaks, og Twentynine Palms. Hovedvekten av studentrekrutteringen konsentreres om lærerutdanningen, som holder høyt faglig nivå. Men det gis også jus-utdanning ved en egen NU Law School. Det var 25.992 studenter og 3.194 vitenskapelig ansatte ved "NU" i 2006, og skolepengene var US$ 9.132. Studiene gis helt opp til Mastergradsnivå. Basketball under Sommer-OL 2004. Basketball var med som olympisk øvelse for 16. gang under OL-2004 i Athen. Det var en turnering for menn og en for kvinner. Argentina beseiret Italia i herrefinalen med 84-69 og ble olympiske mestere i basketball for første gang. Kvinnenes finale ble vunnet av USA som slo Australia med 74-63 og ble olympiske mestere for femte gang. Fylkesvei 622 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 622 (Fv602) i Sogn og Fjordane går mellom Raudeberg og Hagen i Vågsøy kommune. Veien er 10,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 602. Eksterne lenker. 622 Fylkesvei 713 (Nordland). Fylkesvei 713 (Fv713) i Nordland går mellom Fjelldal og Skogan i Tjeldsund kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 713 Maria Parr. Maria Parr på forfatterbesøk i en skoleklasse 2009 Maria Parr (født 18. januar 1981) er en barnebokforfatter fra Fiskå i Vanylven i Møre og Romsdal. Hun debuterte i 2005 med den kritikerroste barneboka "Vaffelhjarte", som både ble nominert til Brageprisen og vant Nynorsk barnelitteraturpris. Hennes andre bok, "Tonje Glimmerdal", utkom i 2009, og vant Brageprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker og flere andre priser. Begge bøkene er oversatt til flere språk. De er illustrert av henholdsvis Bo Gaustad og Åshild Irgens. Festiviteten i Larvik. Festiviteten er navnet på en bygning i Larvik. Trebygningen (patrisierhuset) ble bygget som privatbolig i 1793 og fullført i 1810. Trebygningen ble bygget om og en fløybygning av mur ble bygget til i 1873 – alt etter Paul Dues tegninger. Festiviteten ble innviet i 1874 og ble i 1883 byens rådhus, noe den var frem til kommunesammenslåingen i 1988. Bygningen har ikke vært i bruk siden 1999. Det ligger en rekke utredninger og utredninger til grunn for pågående restaurering av fasaden. Den skal stå ferdig høsten 2008. Brutto areal er 1.076 kvadratmeter. Rådmannen har foreslått at kommunen selger Festiviteten så snart rehabiliteringsarbeidet er ferdig. Fylkesvei 722 (Nordland). Fylkesvei 722 (Fv722) i Nordland går mellom Nautå og Evenes i Evenes kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 722 Prudhoe Bayfeltet. Prudhoe Bay er et sted i fylket North Slope Borough i Alaska. Prudhoe Bayfeltet er det største oljefeltet i USA. Flere tusen pendlere jobber her, men bare en familie på fem personer er bosatt her. Flyplassen, boligriggene og butikken ligger i Deadhorse, riggene og prosessutstyret er plassert på grusflater lagt på toppen av tundraen, som bare om vinteren er hard nok til å tåle tungt utstyr, derfor skjer nybygging kun om vinteren. Noen få turistbusser kommer til Prudhoe Bay om sommeren for å se midnattsola, Ishavet og tundraen. Etter en to-dagers kjøretur fra Fairbanks overnatter de i brakkerigger i Prudhoe Bay. Prudhoe Bay fikk navn i 1826 av utforskeren "Sir John Franklin", som oppkalte det etter sin klassekamerat kaptein Algernon Percy, Baron Prudhoe. Oljefeltet. Prudhoe Bayfeltet opereres av BP med ExxonMobil og ConocoPhilips som partnere. Oljefeltet fikk stor mediadekning under et stort oljeutslipp. Den 2. mars 2006 rant 267,000 gallons olje ut av en sprukket rørledning i Vestlige Prudhoe Bay. American Association for the Advancement of Science. American Association for the Advancement of Science (AAAS), etablert 20. september 1848 i Pennsylvania, USA, er verdens største sammenslutning av vitenskapsmenn. Organisasjonen har rundt 120 000 medlemmer og er utgiver av det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet "Science". Margareta Brodén. Margareta Brodén (født 1946) er en svensk psykolog, psykoterapeut, forsker og forfatter. Hun jobber med forebyggende psykisk helse på Viktoriagården i Malmö. Broden har bygd opp en behandlingsmodell som fokuserer på å styrke samspillet mellom foreldrene og barnet under graviditeten, spedbarns- og småbarnsalderen. Målet er å forebygge problemer senere i livet. Hun har de siste tyve årene undervist for ulike yrkesgrupper i de nordiske landene. Broden har gitt ut bøkene "Mor och barn i ingenmannsland" (Liber AB, 1989) og "Graviditetens muligheter" (Akademisk Forlag, København, 2004). Hun disputerte i 1992 med avhandlingen "Psykoterapeutiska interventioner under spadbarnsperioden". På Natur och Kultur har Broden medvirket med kapittelet "Tidliga samspel – forutsettningar for utveckling" i boken "Spadbarnets psykologi" (1999. Redaktør: Philip Hwang). Festival Nürnberg. Festival Nürnberg, eller på tysk Festliches Nürnberg, er en tysk dokumentar- og propagandafilm fra 1937. Filmen er produsert av Hans Weidemanns og skildrer det tyske nazistpartiets partikongress i Nürnberg i 1936 og 1937. Den 21 minutter lange filmen er i farger, noe som bidrar til å få frem Albert Speers lysteknikk under rikspartidagene i 1937 hvor 134 kraftige spotlights er plassert rundt Zeppelin-feltet og skaper det som senere blir kalt en "katedral av lys". Hugh Johnson. Hugh Johnson (født 1939) er en britisk forfatter og ekspert på vin. Han har skrevet mange bøker om vin. Blant annet skrev han "Veileder til vingleder" som kom ut i 1985, og "Vinens historie" som kom ut i 1989. Han har også skrevet noen bøker om stell av hage. Norwegian Adapted Hawk. Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i løpet av perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilen var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B). Opplæring av personell til ildlednings- og utskytningsenhetene ble gitt ved flystasjonene, mens opplæring i det komplekse kommunikasjonssystemet ble gitt som utskrevet befalsutdanning innen kontroll og varsling (UB-KV NOAH kommunikasjonslinjen) ved Luftforsvarets Skoler, Stavern. Utstyret det ble øvet på i Stavern var utstyr som visstnok tilhørte flystasjonene på Evenes og Rygge. Utdanningen i Stavern krevde den høyeste sikkerhetsklareringen. Mye av opplæringen ble i starten foretatt på helt nyutviklet utstyr (bl.a. prototyper) levert fra innland og utland. Første kull i Stavern startet i juli 1988. ARCS. Utviklingen av NOAH førte til ny programvare og noen mindre endringer i maskinvaren, sammenlignet med I-HAWK. NOAH fikk en ny, tredimensjonal radar og et nettverksbasert kommando- og kontrollsystem. Den kanskje viktigste endringen av ARCS (Acquisition Radar and Control System), en enhet som erstattet tre ulike radarsystemer, sentralen for informasjonskoordinering og sentralen for batterikontroll. ARCS ble også anskaffet for å lede norske Bofors L-70-lufvernskanoner. En ARCS-enhet besto av en FDC (Fire Distribution Center) og en LASR (Low Altitude Surveillance Radar). Opptil fire ARCS (normalt tre for NOAH og en for L-70) kunne kobles sammen slik at hver hadde et konsolidert bilde av luftrommet. Kommunikasjonsutstyret var basert på et digitalt svitsjesystem med fiberoptisk overføring. Dette skal blant annet gjort det mulig å integrere den målsøkende radaren (LASR) med systemer for identifisering av venn og fiende (IFF). I en FDC var det tre arbeidsplasser. En for TCO (Tactical Control Officer, normalt troppssjef), en for FCO (Fire Control Officer, normalt tropps NK) og den siste for radiooperatør/tekniker. Arbeidsplassene til TCO og FCO var utstyrt med KMC-900 dataarbeidsstasjoner fra Kongsberg, og hadde også en innebygd simulator som genererte realistiske scenarier i forbindelse med opplæring og trening av operatørene. Radiooperatøren/teknikeren hadde ansvar for Deltamobile, samt de mange forskjellige radionettene. Missilene. I-HAWK-missilene (MIM-23B) som ble brukt i NOAH, var 503 cm lange og hadde en diameter på opptil 38 cm. Med et stridshode på 74 kg veide missilene 764 kg ved avfyring. Dette inkluderte en M112-motor på 395 kg og 295 kg fast drivstoff. Med dette fikk MIM-23B en rekkevidde på 35 til 40 km og kunne angripe på inntil 18 000 meters høyde. Minimumdistansen var 1,5 km Oppbygning. En NOAH-ildenhet besto av en utskytningsseksjon og en ildledningsseksjon, samt sambands- og nærforsvarsenheter. Ildledningsseksjonen besto av en Hawk HIPIR-radar (High-Powered Illuminator Radar) som oftest bare kalt HPI, en beskyttet kontrollsentral FDC (Fire Distribution Center) som ved hjelp av påmonterte hydraulikkjekker kunne plasseres på planet til en lastebil, samt en tilhørende våpenradar, LASR (Low Altitude Surveillance Radar). Utskytningsseksjonen opererte tre utskytningsramper (launchere), hver med tre missiler. Utskytningsrampene var forbundet med en sentral kontrollboks kalt LSCB – Launching section control box. Seksjonen hadde også beltegående kjøretøyer, såkalte "loadere" som ble benyttet til å montere missilene på "launcherene". Et utskytningslag besto av fire soldater under ledelse av en Crew Chief. Nærforsvarsenheten var oppsatt med tre "firlinger". Dette var fire 12,7 millimeters Colt-mitraljøser montert på en motordrevet dreieskive. Dette våpenet ble brukt til lavforsvar mot fly og mot bakkeangrep. Hvert NOAH-batteri bestod av tre NOAH ildenheter, samt en ARCS-tilknyttet L-70-kanon. Kommunikasjonssystemet. Hvert NOAH-batteri besto av tre tropper eller enheter (to i fredstid) og ble knyttet sammen av et moderne og komplekst kommunikasjonssystem. Systemet som gikk under navnet Deltamobile kunne også kobles sammen med de andre NOAH-batteriene, for å gi et komplett radarbilde på arbeidsstasjonene i kontrollsentralen FDC (Fire Distribution Center). Kommunikasjonssystemet besto bl.a. av den digitale telefonsentralen Delta Small Digital Switch fra STK (normalt bare omtalt som SDS eller Switch), en multiplexer (Deltamux) for mating av all tale og datakommunikasjon gjennom en enkelt feltkabel og/eller fiberkabel, samt flere radiolinjestasjoner (RL-430) fra Ericsson for kommunikasjon med andre ARCS-enheter og CRC (Command and Reporting Center). I 1988-1989 ble de opprinnelige linkene gradvis erstattet med såkalte hoppelinker (RL-431A) som var langt mer effektive mot jamming, da de kontinuerlig endret frekvens, og stengte ute frekvenser hvor interferens ble detektert. Radiolinjesystemet krevde "Line of Sight", og i de tilfellene hvor dette ikke var mulig ble det benyttet mobile relestasjoner. Relestasjonene var bandvogner som var utstyrt med to linker (eller hoppelinker) og to retningsbestemte antenner. Relestasjonene ble plassert mellom de to punktene som skulle knyttes sammen, og fungerte som et bindeledd mellom f.eks. en utskytningsenhet og et fjellanlegg (CRC) hvor kommunikasjonen gikk videre til andre enheter og batterier. All kommunikasjon, både data og telefoni ble rutet gjennom dette systemet. Det interne telefonsystemet i NOAH-batteriet ble på den måten også koblet til det faste militære telefonsystemet. Sorte september i Jordan. Sorte september er den arabisk benevnelsen på de stridigheter som fant sted mellom palestinere og jordanske myndigheter i september 1970 i Jordan. Stridighetene, som har blitt definert som en borgerkrig, startet den 17. september og sluttet den 27. september da partene undertegnet en fredsavtale. Etter fredsavtalen oppstod det imidlertid flere voldelige konfrontasjoner mellom partene. Disse vedvarte helt til sommeren 1971 da PLO ble drevet ut av Jordan. Syria ble også involvert i konflikten. Bakgrunn. Etter den arabisk-israelske krig i 1948 og Seksdagerskrigen i 1967 kom den en rekke palestinske flyktinger til Jordan. På slutten av 1960-tallet utgjorde disse en stor del av befolkningen i landet (ca 2 millioner), og utover 1960-årene la den palestinske befolkningen økende press på jordanske myndigheter for å støtte frigjøringskampen mot Israel. Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) ble dannet i 1964 og benyttet jordansk territorium i sine geriljaangrep mot Israel. Særlig etter 1967 styrket de palestinske gruppene sin militære og politiske stilling i Jordan. Slaget om Karameh ble en av de viktigste hendelsene som skulle lede til PLOs popularitet og fall i Jordan. De ble etter dette som en stat i staten, og nøt stor oppslutning i de palestinske flyktningleirene. Fra høsten 1968 førte en tiltakende spenning til væpnede sammenstøt, og i 1970–71 til full krig, mellom palestinske frigjøringsstyrker og den jordanske regjeringshær. Utenrikspolitikk. Den jordanske kongen har spilt en sentral rolle i den politiske prosessen i Midtøsten, og har måttet balansere mellom støtte til den palestinske frigjøringskampen og det nære forholdet til USA. Jordan er en frontlinjestat både i Palestina-konflikten og til Irak og ligger politisk, økonomisk og militært sett utsatt til i begge henseender. Til kong Husseins eksterne balansegang hørte også mangeårige hemmelige kontakter med Israel. Handlingsløp. September 1970 var en måned da hasjimittkongen Kong Hussein av Jordan kjempet for å stoppe palestinske organisasjoners forsøk på å velte ham av tronen. For å støtte PLO, angrep Syria det nordlige Jordan. Stilt i en presset situasjon, bad kongen USA og Storbritannia om å intervenere, men dette ble aldri nødvendig da den jordanske hæren snart lyktes i å bekjempe de syriske inntrengerne. Syria, som i tillegg var stilt ovenfor trusselen om en israelsk intervensjon, trakk seg dermed ut. Den medfølgende voldsbruken resulterte i drap på mellom 7 000 og 8 000 mennesker fra begge sider. Den 27. september 1970, etter 10 dagers intense stridigheter og diplomatisk press, inngikk PLOs leder Yasir Arafat og kong Hussein en avtale som gjorde slutt på krigen. Den tillot palestinsk gerilja å holde til på landsbygda, ikke i byene. Fortsatt kom det til sporadiske kamper, og geriljaen ble drevet nordover. I april 1971 anså kongen sin stilling sterk nok til å kreve at PLO trakk seg helt ut av Amman, og rettet angrep mot flere palestinske baser. Som følge av denne offensiven ble den palestinske geriljaen i realiteten tvunget ut av Jordan, og PLO måtte reetablere sitt hovedkvarter i Beirut. Krigen kostet Jordan støtte fra flere arabiske stater, og statsminister Wasfi al-Tal ble 1971 myrdet av den palestinske gruppen Svart September. Antall drepte. Det hersker usikkerhet om hvor mange som ble drept i konflikten. Det har av jordanske myndigheter blitt anslått at ca 3400 palestinere ble drept, mens palestinske kilder hevder at tapstallene var så høye som 10 000, de fleste sivile. Arafat har hevdet at tapstallene var så høye som 20 000. Konsekvenser. Palestinerne: Etter utkastelsen etablerte PLO seg i Libanon, hvor bevegelsen etterhvert ble involvert i den libanesiske borgerkrigen. I løpet av oppholdet ble Yassir Arafat tvunget ut av landet to ganger; Først i 1982 av Israel, og deretter av syriske styrker etter et forsøk på å gjenetablere seg ett år senere. Fordrivelsen bidro til opprettelsen av den militante organisasjonen Svart September, som høsten 1971 myrdet den jordanske statsminister Wasfi al-Tal. I 1972 utførte gruppen den mye omtalte München-massakren. Libanon: PLO og dens medlemmer ble tvunget til å flytte sitt hovedkontor til Beirut. Det har blitt antatt at gruppens økende tilstedeværelse og aktivitet i Libanon bidro til å skape uro i landet. Den bidro blant annet til at Den libanesiske nasjonalbevegelsen fikk økt oppslutning. Dette partiets økende oppslutning regnes som en av årsakene til utbruddet av Den libanesiske borgerkrigen i 1975. Jordan: Kong Hussein styrket sin posisjon som leder i Jordan, men svekket sin posisjon i den arabiske verden. Egypt brøt de diplomatiske forbindelser med landet. Egypts president, Nasser, kalte de jordanske styrkenes beskytning av palestinske flyktningleire for en massakre. Forholdet mellom kong Hussein og den palestinske frigjøringsbevegelsen forble anstrengt helt til slutten av 1980-tallet. Til Jordans fordel ble landet likevel trukket ut av den aktive konflikten med Israel, som hadde intensifisert seg siden PLO begynte å bruke Jordan som base for sine angrep. Til slutt signerte de to landene en fredsavtale i 1994. Syria: Den mislykkede syriske intervensjonen, som var over på 4 dager, førte til en intern konflikt i Baath-partiet mellom Hafez al-Assad og Salah Jadid som f. Rivaliseringen førte til at Jadid ble fengslet høsten 1970, og at Assad tok makta i landet og styrte til sin død i 2000. Jadid satt fengslet til sin død i 1993. Israel: For Israels vedkomme ble konflikten med PLO flyttet til en annen front. Senere skulle dette føre til at Israel i 1978 igangsatte Operasjon Litani og i 1982 invaderte og okkuperte hele den sørlige halvdelen av Libanon. Rikspartidagene i 1929. De 4. rikspartidagene for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, NSDAP ble gjennomført i Nürnberg 1. – 4. august 1929. Partidagene samlet 150 000 deltakere. Frolendingen. "Frolendingen" er en avis som blir utgitt i Froland kommune, og ble etablert i 2005. Avisa kommer ut en gang i uka og dekker hele kommunen. Knebling av redaktør. Redaktør Olav Svaland måtte gå i august 2011 etter at styret i avisen hadde stanset avisa grunnet et stykke redaktøren hadde laget om ansatt i Froland kommune som hadde gitt uttrykk for ekstreme synspunkter om regjering og styringsverk. Hele opplaget ble makulert og ny avis uten stykket ble utgitt en dag forsinket. Personen stykket handler om skal være fylkesleder for gruppen Folk for frihet, og skal være under politietterforskning. Svaland har uttalt at han mener at kneblingen er et klart brudd på ytringsfriheten. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Norwegian Metal Awards. Norwegian Metal Awards (NMA) er en norsk prisutdeling for norsk heavy metal og hard rock. Prisen vil bli utdelt for første gang på Chateau Neuf lørdag 8. november 2008 i forbindelse med musikkfestivalen Screamfest, som også står bak Norges største heavy metal-magasin "Scream Magazine". Norsk heavy metal har fått sin egen prisutdeling pga det voksende markedet. En stor del av Norges største musikkeksport er nettopp heavy metal, og Norge er spesielt kjent for sine nyskapende black metal-band med utgivelser fra begynnelsen av 1990-tallet. De vergeløse (film). "De vergeløse" var en norsk film fra 1939. Filmen er basert på Gabriel Scotts roman med samme navn. Filmen ble regissert av Leif Sinding og var et angrep på samtidens sosiale virkelighet. Filmen handler om en liten gutt, Albert, som ble utplassert som vergerådsbarn hos en bonde. Sammen med andre barn holdt den brutale bonden ham borte fra skolen og satte barna istedet til hardt slavearbeid. Bakgrunnen for filmen var en dyster rettssak i 1938. Pierre Lagaillarde. Pierre Lagaillarde (Courbevoie, 15. mai 1931) var en av grunnleggerne av OAS som jobbet imot algirsk uavhengighet. Han var opprinnelig advokat i Blida i Algerie og dessuten reserveoffiser i fallskjermstyrkene. Han ble også valgt inn i administrasjonen i Alger. Han ble president i Association générale des étudiants d'Alger i 1957. Han tok del i opprøret i Alger i mai 1958, noe som var med på å bringe Charles de Gaulle tilbake til makten. Lagaillarde var medlem av Comité de salut public som motsatte seg algirsk uavhengighet og om gikk til okkupasjon av Gouvernement général de l'Algérie (den lokale koloniale administrasjonen). I 1958 sto han på valglisten til Algérie française. Han ledet opprørsbevegelsen i januar 1960. Lagaillarde ble anholdt i la Santé i Paris og flyktet under en permisjon til Spania (sammen med Jean-Jacques Susini, Jean-Maurice Demarquet, Marcel Ronda og Fernand Féral Lefevre). I Spania møtte de Raoul Salan. Sammen med Salan grunnla de OAS 3. desember 1960. Lagaillarde hadde mistet sin status som innvalgt representant, han ble dømt in absentia i mars 1961. Dommen lød på 10 års fengsel. Imidlertid fikk han amnesti i 1968. I oktober 1961 ble han arrestert i Madrid, sammen med fascisten Guido Giannettini. Franco forviste ham deretter til Kanariøyene. Lagaillarde, Pierre Fylkesvei 727 (Nordland). Fylkesvei 727 (Fv727) i Nordland går mellom Osvatnet og Stordal i Evenes kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 727 Kjell Arne Bratli. Kjell Arne Bratli (født 25. august 1948 i Norge) er Stortingets ombudsmann for Forsvaret, kommandør, forfatter, tidligere journalist og redaktør i dagspresse og militære tidsskrifter. Bratli var gruppesekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1978-1981, og spesialrådgiver for Stortingets presidentskap 2003-2006. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har tjenestebakgrunn fra sjø, land og spesiell tjeneste. I perioden 1980-1985 fulgte han som militærreporter mujahedinske grupper i kamp mot sovjetiske styrker i Afghanistan. Bratli stod sentralt i oppbyggingen av det som skulle bli et effektivt presse- og informasjonssystem i NATO gjennom de såkalte APIC (Allied Press- and Information Centre), og var selv mobilisert som Sjef APIC og som Sjef P&I i Sjøforsvaret. Bratli er som eneste norske vernepliktig offiser utnevnt til kommandørs grad. Han har vært aktiv i Norske Reserveoffiserers Forbund og i den inter-allierte reserveoffisersorganisasjonen CIOR. Bratli har skrevet en rekke bøker, hvorav flere omhandler Smiths venners historie og fremtredende ledere i Smiths venner, men han er ikke selv medlem av menigheten. Han har også skrevet en rekke andre bøker som er knyttet til forsvar og nasjonal sikkerhet, herunder særoppdrag i Irak. Videre har han skrevet flere humorbøker om golf. Bratli har flere utmerkelser, og er medlem i golfverdenens ledende organ; den prestisjefylte klubben «The Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews». Raoul Salan. Raoul Albin Louis Salan (10. juni 1899 – 3. juli1984) var en offiser i den franske hær og den fjerde franske kommanderende general av Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen under den første indokinesiske krig. Salan var en av de fire generalene som organiserte kuppforsøket i 1961 og deretter opprettet Organisation de l'armée secrète. Larvik Sjøfartsmuseum. Larvik Sjøfartsmuseum er et museum i Larvik kommune i Vestfold fylke. Det er én av tre museumsenheter av Larvik Museum, som igjen er en avdeling av Vestfoldmuseene IKS. I Larvik Sjøfartsmuseum befinner en av Norges største samlinger av skutebilder seg. Spesielle avdelinger er knyttet til Colin Archer, Thor Heyerdahl, Magnus Andersen og Oscar Wisting. Larvik Sjøfartsmuseum ligger i Larviks gamle tollbod i Kirkestredet 5. Nåværende bygning ble reist 1730. Den er fredet. Bygningen. Bygningen ble oppført i 1714 av kjøpmann og murermester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. En vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt ved brannen. Bygningen ble oppført på nytt i 1730 og påbygd i to arker. Bygget ble fredet av Riksantikvaren i 1922. Riksantikvaren omtalte bygningen som én av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Byggets arkitektur er unik i Norge. En må visstnok til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er det Larviks nest eldste murbygning. I 1952 ble bygningen gjenstand for en omfattende rehabilitering. En skiftet 1300 steiner i fasadene, 7500 taksteiner og en rekke av vinduene.Bygget er på tre etasjer. Grunnmur og yttervegger er oppført i teglstein som er pusset og malt. Brutto areal er 825 kvadratmeter. Bygningen var opprinnelig bolig, på 1700-tallet prestebolig, senere tollbod, teaterlokale, mineralvannfabrikk, trikotasjefabrikk (1904), lager for Felleskjøpet (1932–1958) og anvendt som sjøfartsmuseum fra 1962. Ordene "Gud vere vor Vægter" står på østsiden. Ås Avis. "Ås Avis" er en ukeavis for Ås kommune som utgis av Mediehuset Indre Østfold/Follo i A-pressen. Første utgave kom 26. mai 2006, og selskapet begynte samtidig å gi ut Vestby Avis i nabokommunen. Konstituert redaktør og daglig leder er Ingvill Hafver. Det redaksjonelle stoffet produseres lokalt, mens avisen har annonsesamarbeid med Akershus Amtstidende og Smaalenenes Avis. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. 10,000 BC. "10,000 BC" er en amerikansk film fra 2008 satt til den forhistoriske tiden. Filmen er regissert av Roland Emmerich og har Camilla Belle og Steven Strait i hovedrollene. Filmen hadde verdenspremiere 7. mars 2008. Handling. Handlingen handler om den unge jegeren D'Leh (Steven Strait) som finner sin utkårede, den vakre Evolet (Camilla Belle). Ungjenta blir kidnappet av skumle krigsherrer i et fiendtlig rike, og D'Leh må mobilisere en gruppe jegere som kan følge kidnapperne for å redde henne tilbake. D'Leh og hans jegere må ikke bare kjempe mot forhistoriske rovdyr som sabeltanntigere og mammut, de må også kjempe mot tyranniske ledere og andre dyr og mennesker. Etter hvert slutter flere seg til den lille gruppen, og det endelige slaget blir større enn noen hadde trodd på forhånd. Produksjon. Regissør Roland Emmerich og komponist Harald Kloser skrev opprinnelig et manus for "10,000 BC". Når prosjektet fikk grønt lys fra Columbia Pictures, begynte forfatter John Orloff å arbeide på et nytt utkast, basert på det originale skriptet. Columbia Pictures, under Sony Pictures Entertainment, droppet prosjektet på grunn av et svært travel kalender, og Warner Bros. tok over prosjektet. Manuset gikk igjennom nok en revisjon sammen med Matthew Sand og en endelig utgave ble laget sammen med Robert Rodat. Emmerich begynte å lete etter skuespillere til filmen sent i oktober 2005. I februar 2006 ble Camilla Belle og Steven Strait annonsert som hovedrolleinnehaverene i filmen, med Strait som mamutt-jegeren og Belle som hans kjæreste. Emmerich følte at å engasjere kjente skuespillere til filmen, ville sørge for en mindre realistisk prehistorisk setting. «Hvis en skuespiller som, f.eks Jake Gyllenhaal dukket opp i en slik film, ville alle si 'What's that?'», forklarte han. Ukjente skuespillere hjalp også med å holde budsjettet nede. Produksjonen begynte våren 2006 i Sør-Afrika og Namibia. Filming skjedde også på Sørøya av New Zealand og i Thailand. Før filmingen begynte, hadde produksjonen brukt 18 måneder på å produsere datagenererte bilder. To firmaer gjenskapte forhistoriske dyr. For å redusere tiden (det tok 16 timer å lage et bilde) var 50% av dyremodellenes pels fjernet. Premiere. Filmen skulle opprinnelig ha premiere 27. juli 2007, men premieren ble først flyttet til 14. desember 2007 før den endelig ble berammet til 7. mars 2008. Filmen hadde norgespremiere 14. mars 2008. Varangeren. "Varangeren" var en ukeavis som ble utgitt i Vadsø i Finnmark. Avisa kom første gang ut 8. august 2007. Dekningsområdet var Vadsø kommune, og der konkurrerte den særlig med avisa "Finnmarken". Initiativtaker og styreleder var Torbjørn Nordgård. Nordgård er også styreleder i Østhavet i Vardø og nestleder i styret i Sør-Varanger Avis i Kirkenes. "Varangeren" ble trykket hos "Sør-Varanger Avis", som også var med på eiersiden, sammen med avisa "Østhavet" og lokalt næringsliv i Vadsø. "Varangeren" opphørte i juni 2012 etter å ha slitt økonomisk lenge på grunn av lave annonseinntekter. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Våganavisa. "Våganavisa" er en ukeavis som utgis i Vågan i Nordland. Avisa kom ut første gang 1. november 2006. Eier og ansvarlig redaktør er Edd Meby. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Paul Rudd. Paul Stephen Rudd (født 6. april 1969) er en amerikansk skuespiller. Han har jobbet både med film, TV-serier og teater. Tidlig liv. Paul ble født Passaic i New Jersey og var sønnen til jødiske immigranter fra England. Det originale familienavnet var egentlig «Rudnitzky». Hans far, Michael Rudd, var tidligere visepresident for World Airways. Han vokste opp i Overland Park i Kansas og gikk på Shawnee Mission West og University of Kansas. Karriere. Gjennombruddet for Paul Rudd var nok med filmen "Clueless" i 1995. Han spilte også i dramafilmene "Romeo + Juliet" (1996) og "Siderhusreglene" (1999), samt at han portretterte hovedrollen Nick Carraway i en fjernsynsversjon av den klassiske romanen "Den store Gatsby" i 2000. I ettertid har han blitt mest kjent for å spille i komedier, og har dukket opp i filmer som ' (2004), "The 40 Year Old Virgin" (2005), "Natt på museet" (2006), "Knocked Up" (2007), "Dumpet av Sarah Marshall" (2008), "Role Models" (2008), "I Love You, Man" (2009), "Dinner for Schmucks" (2010), "How Do You Know" (2010), "Our Idiot Brother" (2011) og "Wanderlust" (2012). Han spilte også en stor gjesterolle i den populære situasjonskomedien "Venner for livet" fra 2002 til 2004. Han er også tiltenkt å gjenta sin rolle som Brian Fantana i "Anchorman 2" (2013). I tillegg har han landet en rolle i komedien "The End of the World" (2013). Celiohøyden. Celiohøyden sett fra Circo Massimo. Santi Giovanni e Paulo t.v. og San Gregorio Magno t.h. Celiohøyden (italiensk: "Monte Celio", latin: "Caelius Mons") er den sørøstligste av Romas sju høyder. Den strekker seg vestover fra platået øst for byen i en uregelmessig tunge som er ca. 2 km lang og 400 til 500 m bred. Høyden ender i to skrenter ut mot Tibers elveslette; den ene der kirka Santi Quattro Coronati står, og den andre ved Santi Giovanni e Paolo. Celiohøyden er relativt kupert; høyden varierer fra 45 m ved Villa Mattei til 54 m ved Villa Wolkovsky. Sør for høyden løper en bekk som nå kalles Marrana, mens Celio i nord er skilt fra Esquilinhøyden av lavlandet østover fra Colosseum. Den vestligste delen av Celiohøyden ligger i bydelen Celio. Alassane Diomande. Diomande Alassane (født 28. november 1988 i Elfenbenskysten) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for den franske klubben Alfortville. Diomande kom fra Alta fotball i 2010. Viking FK. Alassane var på prøvespill hos Viking. Han hadde fått utdelt nummer 26, og var klar til å signere kontrakt med siddisene, men det fikk han ikke. Ledelsen i Viking håpet han gikk til en annen norsk klubb, og da valgte han Alta IF. Alta IF. Alassane debuterte mot 1. divisjons-klubben Hødd, og scoret ett mål som sikret resultatet 2-2. Mye tyder på at han vil få spille de kommende treningskampene. Først mot Hammerfest FK, så på La Manga blant annet mot Nybergsund IL-Trysil. Celio (bydel). Celio er en bydel ("rione") i Roma. Den omfatter den vestligste delen av Celiohøyden til Porta Metronia og Porta Latina, samt boligkvarterene og institusjonsområdet mellom Colosseum og Via di San Stefano Rotondo. Biogass. Biogass er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, f.eks. i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetegnes av at prosessen forgår uten luft i motsetning til aerob utråtning som foregår med luft. I en anaerob prosess oppstår biogass som hovedsakelig består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Biogass kan også utvinnes fra gjødsel eventuelt i kombinasjon med annet organiske materiale (avfall). Den har da en CH4-andel på ca. 60 prosent. Det er også mulig å utvinne biogass fra gamle søppeldynger, såkalt deponigass. Gassen er da noe mer sammensatt og har en CH4-andel på ca. 50 prosent. Det mest vanlige er å lage biogass av gjødsel, slam, matavfall, fiskeavfall, energivekster (korn, mais, raps), men i prinsippet kan alt organisk materiale benyttes. Anvendelse. Biogass er en fleksibel energibærer som kan brukes til oppvarming, el.produksjon, kogenerering / CHP (Combined Heat & Power), kuldeproduksjon og matlaging. Biogass egner seg godt å legges i rør og kan dermed transporteres over lengre avstander. Ved forbenning av biogass er CO2 og vanndamp eneste avgass og denne kan eksempelvis utnyttes i veksthus. Dersom man oppgraderer gassen ved å rense den for CO2 samt komprimere den, kan den oppnå drivstoffkvalitet og anvendes til drift av skip, kjøretøyer etc., eller leveres inn på et rørgassnett. En vanlig handelsbetegnelse for oppgradert biogass er Biometan. Et trettitalls svenske byer anvender lokalprodusert biogass til drift av kollektivtransport, herunder Linköping, Göteborg og Stockholm. I Vestsverige mates biogass inn på et rørnettverk sammen med norsk fossilgass, og kan tappes fra et hundretalls bensinstasjoner. I Norge foreligger det planer om å utnytte biogass som drivstoff i bl. a. Trondheim, Bergen og Oslo. I Fredrikstad har Fredrikstad biogass AS produsert drivstoff til busser siden 2001. Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) åpnet 16. februar 2010 biogassanlegg ved Bekkelaget renseanlegg som skal levere biogassdrivstoff tilsvarende to millioner liter diesel årlig. Landbruket og avfallssektoren / søppeldeponier står for en vesentlig del av klimagassutslippene i Norge og globalt. Gjennom å behandle slam, gjødsel og organisk avfall i biogassanlegg, kan utslippene fra denne sektoren reduseres. Metangass og lystgass er klimagasser med hhv 23 og 296 ganger større negativ effekt som drivhusgass enn CO2. Gassene oppstår naturlig i deponier, i gjødselkjellere og etter at gjødsla spres på jordene. I biogassanlegg blir biogass samlet opp på en kontrollert måte og kan brukes som en energigass i stedet for å slippes ut i atmosfæren. Biogassanlegg er derfor et effektivt klimatiltak som reduserer utslipp samtidig som det produseres fornybar energi. Gårdsbaserte biogassanlegg. I Asia (spesielt Kina og India) er det tradisjon for svært enkle små biogassanlegg i "familiestørrelse" hvor ekskrementer fra mennesker og dyr samt annet avfall inngår. Det bygges en enkel tank nær huset og gassen føres i en slange til det stedet der matlagingen forgår. Bygging av gårdsbaserte biogassanlegg er de siste 20 år blitt mer vanlig i mange vestlige land som for eksempel Tyskland, Østerrike og Danmark. Tyskland er den store biogassprodusenten med over 3700 registrerte produsenter av biogass og flere hundre tilbydere av biogassanlegg, hvorav tre er børsnoterte selskaper som leverer komplette anlegg. Det har vært en stor aktivitet på området delvis knyttet til å kunne utnytte brakklagte jordbruksområder til produksjon av energivekster til biogassproduksjon. Myndighetene har stimulert utviklingen gjennom høye subsidier for levert elektrisk kraft fra biogassanlegg. I Norge har det kun vært ett gårdsbasert biogassanlegg i drift frem til 2009, anlegget på Åna kretsfengsel på Jæren. Anlegget som benytter kumøkk fra egen gård og fiskeavfall fra et lokalt behandlingsanlegg har vært i drift siden 2003. Det norske firmaet Biowaz AS har i 2009 og 2010 bygd gårdsanlegg på Holum gård, Skjetten og på Tomb Landbruksskole utenfor Råde i Østfold. Disse anleggene benytter en kombinasjon av husdyrgjødsel og matavfall eller fiskeavfall. Audun Ekren har i samme periode bygd et gårdsanlegg på egen gård i Verdal i Nord-Trøndelag. I Sverige har fokuset vært primært på store anlegg i avfallssektoren, hvor biogassen oppgraderes til drivstoff Biometan som holder samme kvalitet som oppgradert naturgass (CNG). Både i Sverige og Norge er det nå en økt interesse for gårdsbaserte biogassanlegg fordi biogass fra husdyrgjødsel i tillegg til lokalprodusert energi gir en «dobbel klimaeffekt». Det skyldes at utslippene av gassene metan og lystgass reduseres samtidig som den produserte energien er fornybar og som oftest vil erstatte fossile energikilder. En annen årsak til satsing på gårdsanlegg er at det ligger størst biogasspotensial i biomasse fra landbruket; i hovedsak gjødsel, men også avfall, organiske restprodukter fra landbruk og matindustri samt potensielt energivekster. En tredje årsak er at husdyrgjødsel er svært egnet for biogassproduksjon da gjødsel inneholder en naturlig bakteriekultur som er gunstig for en stabil prosess. Østfoldforskning utførte etter oppdrag fra Enova i 2008 en analyse som viste at husdyrgjødsel utgjør 41 % (2,5 TWh) av det totale teoretiske biogasspotensialet i Norge. På denne bakgrunn vedtok Stortinget i desember 2009 en politisk målsetting i Landbrukets Klimaplan at 30 % av Norges husdyrgjødsel innen 2020 skal behandles i biogassanlegg. Forbedret gjødsel. Gjødsel som har gått gjennom et biogassanlegg oppnår en rekke forbedringer i kvalitet. Næringsstoffene i gjødsla frigjøres og gjøres lettere tilgjengelig for plantene. Luktene reduseres betydelig og ugressfrø samt virus drepes i prosessen. I tillegg blir spredeegenskapene til gjødsla bedre ved at den blir mer tyntflytende med færre klumper. Dersom matavfall, fiskeavfall eller annet næringsrikt avfall tilsettes i prosessen øker energiutbyttet vesentlig og næringsverdien i gjødsla går ytterligere opp. Samtidig kan et avfallsproblem bli gjort om til en ressurs. Esquilino. Esquilino er en bydel ("rione") i Roma. Esquilino er området mellom jernbanestasjonen og Via Merulana sørøstover til San Giovanni in Laterano og Villa Wolkonsky. Midt i bydelen ligger Piazza Vittorio Emanuele II med metrostasjon. Esquilino ble skilt ut som egen bydel fra Monti i 1921. Seiling under Sommer-OL 1952. Seiling under Sommer-OL 1952. Seiling var med på det olympiske programmet for tiende gang under OL 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om fem olympiske titler og regattaene ble gjennomført i perioden 20. til 23. juli. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Seiling under Sommer-OL 1956. Seiling under Sommer-OL 1956. Seiling var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL-1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om fem olympiske titler og regattaene ble gjennomført i perioden 26. november til 5. desember i Port Phillip Bay. Sverige ble beste nasjon med to gullmedaljer. Stormen Emma. Stormen Emma var et ekstremvær som spesielt rammet Tsjekkia, Tyskland og Østerrike hardt den 1. mars 2008, og som førte til over ni drepte. Ekstremværet kom i form av storm, svært sterke vindkast og høy vannstand i enkelte områder Forløp. Vinden ble meldt å ha en styrke på 190 km i timen da den ankom det europeiske kontinentet 1. mars. Skader og konsekvenser. «Emma» rammer kysten nær Büsum, Tyskland I Tsjekkia omkom en 11 år gammel jente da hun ble truffet av et tre, og en 80 år gammel mannlig prest ble drept han ble truffet av takplater I Østerrike omkom fire mennesker på grunn av stormen, tre av disse var turister på ferie. En av de omkomne var en britisk statsborger som besøkte Salzburg og ble drept da drosjen han satt i ble truffet av en rullestein som løsnet på grunn av den kraftige vinden. I Tyskland mistet fire personer livene sine da bilene de satt i ble truffet av trær. I Tyrol ble to eldre tyskere drept da de ble truffet av trær som falt overrende. Mange land fikk trafikale problemer, i land som Sveits, Tsjekkia og Østerrike medførte stormen at flere flyavganger ble utsatte, og i mange land ble både veier og jernbaner stengt på grunn av trær som falt ned. I Tyskland førte stormen til at et høyhastighetstog krasjet med et tre som hadde falt over jernbanesporet i nærheten av Bonn. Et fly med 131 passasjerer ombord fikk alvorlige problemer under landing på flyplassen i Hamburg, og pilotene klarte med nød og neppe og unngå en krasjlanding under stormen. En litt mindre alvorlig konsekvens var at et slalomrenn i verdencupen i tyske Arber-Zwiesel måtte avlyses. På en flyplass i Østerrike blåste to småfly overrende på grunn av vinden. I Tsjekkia ble også over 100 000 hjem strømløse under stormen. Danmark fikk også kjenne stormen da uværet slo trær overende og et fabrikktak måtte sikres. Dessuten førte stormflod til at havet enkelte steder steg slik at vannstanden var over tre meter høyere enn normalt. England fikk også problemer på grunn av stormen da flere tusen togpassasjerer ble rammet av langvarige forsinkelser etter at jernbanen mellom byene Manchester og Glasgow ble blokkert av containere som blåste av et godstog. Norge fikk også føling med stormen Emma, da stormen presset vann oppover svenske- og norskekysten og førte til ekstrem høy vannstand bl.a i Arendal og Fredrikstad. Seiling under Sommer-OL 1964. Seiling under Sommer-OL 1964. Seiling var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL-1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om fem olympiske titler og regattaene ble gjennomført i perioden 12. til 21. oktober. Den spanske tragedie. Tittelsiden på Den spanske tragedie" av Thomas Kyd. Den spanske tragedie (engelsk originaltittel "The Spanish Tragedie: or, Hieronimo is mad againe") er en elisabethansk tragedie som ble skrevet av Thomas Kyd en gang mellom 1582–1592. Stykket var meget populært og innflytelsesrikt i sin tid. "Den spanske tragedie" etablerte en ny sjanger i engelsk teater, det såkalte «hevndramaet» eller «hevntragedien». Dets handlingsgang inneholder flere voldelige mord og inkluderer en av personene som en personifisering av Hevnen. "Den spanske tragedie" var ofte referert til, eller parodiert, i verker skrevet av andre elisabethanske skuespillforfattere, blant annet William Shakespeare, Ben Jonson, og Christopher Marlowe. Mange av elementene i "Den spanske tragedie", eksempelvis et spill-innenfor-et-spill, er benyttet for å fange en morder og et spøkelse oppsatt på hevn, opptrer i Shakespeares "Hamlet". Faktisk er Thomas Kyd ofte fremmet som forfatter av et tapt skuespill tilsvarende Hamlet som kom forut Shakespeare, det såkalte "Ur-Hamlet". Datering. I introduksjonen til sitt stykket "Bartholomew Fair" ("Bartholomeus-markedet", 1614), gir Ben Jonson hentydninger til "Den spanske tragedie" til å være «femogtyve eller tretti år gammelt». Om dette skal tas bokstavelig vil det sette en datering på mellom 1584 og 1589, en tidsvidde som er i overensstemmelse for hva man ellers vet om stykket. Noen kritikere har argumentert for en dato til 1587 som det mest sannsynlige året i og med at stykket ikke gjør noen referanse til den spanske armada av 1588. Andre har variert datoen med et år eller så i begge retninger. Philip Edwards i hans utgivelse av stykket, setter datoen til en gang mellom 1582–1592, men favoriserer selv en dato til ca 1590. Fremføringer. Det finnes ingen detaljer om de første fremføringene av stykket en gang på slutten av 1580-tallet. Teaterselskapet "Lord Strange’s Men" satte opp et stykke som benevnes som «Jeronimo» i henhold til en opptegnelse den 14. mars 1592, og gjentok fremføringene 16 ganger fram til 22. januar 1593. Det var deres største suksess denne sesongen. Det er uklart om «Jeronimo» var "Den spanske tragedie" eller et annet stykke kalt "The First Part of Hieronimo" (trykt i 1604). Sistnevnte var en anonym «videreførelse» av Kyds stykke. Det er også mulig at begge stykkene ble satt opp på ulike dager. Teaterselskapet "The Admiral's Men" satte opp Kyds original den 7. januar 1597 og framførte det 12 ganger fram til 19. juli. De satte opp en annen framføring samtidig med selskapet "Pembroke's Men" den 11. oktober det samme året. Opptegnelsene til Philip Henslowe antyder at stykket ble satt opp atter en gang i 1601 og 1602. Engelske skuespillere framførte tragedien på en turne i Tyskland i 1601 og både tyske og hollandske oversettelser ble gjort av "Den spanske tragedie". Utgivelser. Kyds skuespill ble ført inn i opptegnelsene i "Stationers' Register" den 6. oktober 1592 av bokselgeren Abel Jeffes. Stykket ble utgitt i en "quarto" uten dato, ganske sikkert før slutten av 1592. Denne første kvartformatet ble trykket av Edward Allde, og utgitt ikke av rettighetsinnehaver Jeffes, men av en annen bokselger, Edward White. Den 18. desember det samme året bestemte Stationers Company at både Jeffes og White hadde brutt bokselgerlaugets regler ved å trykke verket som tilhørte andre. Begge fikk en bot på 10 shillings, og de ulovlige bøkene ble ødelagt. Det finnes likevel en eneste utgave av denne første utgivelsen (Q1). Tittelsiden referer likevel til en enda tidligere utgave, da sannsynligvis gjort av Jeffes, men ingen kjent utgave eksisterer. Det populære stykket ble trykket på nytt i 1594 i et tydelig kompromiss mellom de konkurrerende bokselgerne. Tittelsiden til Q2 krediterer utgaven til «Abell Jeffes, for å bli solgt av Edward White». Den 13. august 1599 overfører Jeffes sine rettigheter til Whilliam White som utgir en tredje utgave det året. White i sin tur overfører rettighetene til Thomas Pavier den 14. august 1600 som så utgir en fjerde utgave, trykket for ham av William White, i 1602. Denne 1602 Q4 består av fem tillegg til de tidligere kjente tekstene, se nedenfor. Q4 ble trykket på nytt i 1610, 1615 (to utgivelser), 1618, 1623 (to utgaver), og 1633. Forfatterskapet. Alle de tidlige utgivelsene er anonyme. Den første indikasjon på forfatterens identitet skjer i Thomas Heywoods "Apology for Actors" ("Unnskyldning for skuespillerne", 1612) hvor Heywood tilskriver stykket til Kyd. Stilen i "Den spanske tragedie" er betraktet som overensstemmende med Kyds stil i hans andre bevarte skuespill, "Cornelia" (1593), slik at forskere og litterater og andre har gjennomgående akseptert Thomas Kyd som forfatteren. Hentydninger. "Den spanske tragedie" var meget innflytelsesrik og referanser og hentydninger til det vrimler i litteraturen i denne tidsalderen. Ben Jonson nevner «Hieronimo» i sin innledning til sitt stykke "Cynthia's Revels" ("Cynthias bakkanal", 1600), og siterer fra stykket i "Every Man in His Humour" (1598), akt I, scene iv. I "Satiromastix" (1601) antyder Thomas Dekker at Jonson selv i sine tidligste dager som skuespiller hadde spilt tittelrollen Hieronimo. Hentydningene fortsatte i tiårene etter stykkets opprinnelse, blant annet referanser i Thomas Tomkis "Albumazar" (1615), Thomas Mays "The Heir" ("Arvingen", 1620), og så sent som Thomas Rawlins' "The Rebellion" ("Opprøret", ca 1638). Handlingsgang. Før stykket begynner har visekongen av Portugal gjort opprør mot det spanske styret. En kamp har skjedd hvor portugiserne har blitt beseiret og deres leder, visekongens sønn Balthazar er blitt tatt til fange, men den spanske offiseren Andrea har blitt drept av ingen andre enn den tilfangetatte Balthazar. Hans spøkelse og Hevn-ånd (tilstede på scenen gjennom hele stykket) tjener som kor og innledningen ved hver akt. Andrea klager over en rekke urettferdigheter som har skjedd før han blir forsikret av Hevn at de som fortjener det vil få det som tilkommer dem. Det er en handling under handlingen som angår fiendskapet til to portugisiske adelsmann, en av dem forsøker å overbevise visekongen at hans rival har myrdet den savnede Balthazar. Kongens nevø Lorenzo og Andreas beste venn Horatio krangler om hvem av dem som tok Balthazar til fange, og selv om det er klart at det faktisk var Horatio som beseiret ham mens Lorenzo hovedsakelig jukser når han vil ha delt ære for det. Kongen etterlater Balthazar i Lorenzos forvaring og deler utbyttet for seiren mellom de to. Horatio trøster Lorenzos søster Bel-Imperia som er forelsket i Andrea, noe som er imot hennes families ønsker. Likevel, til tross for hennes tidligere følelser for Andrea blir Bel-Imperia snart forelsket i Horatio. Hennes beiling for Horatio er motivert delvis av hennes begjær for hevn. Bel-Imperia har til hensikt å pine den amorøse Balthazar, morderen av hennes tidligere elsker. Ettersom Balthazar er forelsket i Bel-imperia konkluderer den kongelige familie at deres ekteskap vil være en utmerket måte å bygge en fred med Portugal. Horatios far, marskalk Hieronimo setter i gang underholdning for den portugisiske ambassadør. Lorenzo mistenker at Bel-Imperia har funnet en ny elsker bestikker hennes tjener Pedringano og oppdager at Horatio er mannen hun elsker. Han overtaler Balthazar til å hjelpe ham i å myrde Horatio i løpet av et stevnemøte med Bel-Imperia. Hieronimo og hans hustru Isabella finner liket av deres sønn hengt og stukket, og Isabella blir sinnssyk. Revidering som er gjort til det opprinnelige stykket viser at i denne scenen taper også Hieronimo for en kort tid sitt vett. Lorenzo åser Bel-Imperia unna, men hun greier å sende Hieronimo et brev som er skrevet i hennes eget blod hvor hun informerer at Lorenzo and Balthazar var Horatios mordere. Hans spørsmål og forsøk på å se Bel-Imperia overbeviser Lorenzo at han vet noe, redd for at Balthazars tjener har forrådt sammensvergelsen, og Lorenzo overbeviser Pedringano til å myrde ham og deretter arrangerer han for at Pedringano skal bli arrestert i håp om å få ham taus. Hieronimo, utpekt av en dommer, dømmer Pedringano til døden, Pedringano forventer at Lorenzo skal be om hans nåde, og Lorenzo som har skrevet et falskt brev om nåde, lar ham tro dette helt inntil bøddelen slipper Pedringano til hans død. Lorenzo greier å forhindre Hieronimo fra å søke rettferdighet ved å overbevise kongen at Horatio er i live. I tillegg, Lorenzo tillater ikke Hieronimo å se kongen, hevder at han er for opptatt. Dette, kombinert med hans hustrus selvmord, som har skjedd rett før Hieronimos anke til kongen, dytter Hieronimo over kanten. Han skråler usammenhengende og hogger i bakken med sin dolk. Lorenzo går til sin onkel kongen, og forteller ham at Hieronimos merkelige oppførsel har sin grunn i hans udugelighet i å overkomme hans sønn Horatios ny rikdom (Balthazars løsepenger fra den portugisiske visekongen), og at han har blitt sinnssyk av sjalusi. Når Hieronimo igjen kommer til sans og samling hykler han og Bel-Imperia et forlik med morderne, og planlegger en sammensvergelse sammen. Under dekke av skuespillet «Soliman og Perseda» dreper de Lorenzo og Balthazar foran kongen, visekongen, og hertugen av Castilla (far til Lorenzo og Bel-Imperia). Bel-Imperia dreper deretter seg selv mens Hieronimo forteller sitt publikum om sine motiver bak mordene, men nekter å avslører Bel-Imperias deltagelse i sammensvergelsen. Han biter deretter over sin egen tunge for å forhindre seg selv å snakke under tortur før han dreper hertugen og deretter seg selv. Andrea og Hevn er fornøyd, og avleverer passende evig straff for de skyldige parter. Tilleggene i 1602-utgaven. Som nevnt over, White/Pavier Q4 av 1602 la til fem ordskifter, totalt 320 linjer, til den eksisterende teksten i den foregående tre kvartutgavene. Den mest vesentlig av disse fem er en hel scene som blir kalt for malerscenen ettersom den er dominert av Hieronimos samtale med en maler. Den er ofte utpekt som "III,xiia" ettersom den skjer mellom scenene "III,xii" og "III,xiii" av den opprinnelige teksten. Henslowes dagbok har nedtegnet to utbetalinger til Ben Jonson, datert 25. september 1601 og juni 1602 for tillegg til "Den spanske tragedie". Likevel avviser de fleste forskere konklusjonen at Jonson er forfatteren av tilleggene. Den litterære stilen i tilleggene er bedømt som svært lite likt noe Jonson kunne ha skrevet. Henslowe betalte Jonson flere pund for hans tillegg som synes som en overdrevet stor sum for kun 320 linjer. Ettersom John Marston har parodiert den omtalte malerscenen i hans stykke "Antonio og Mellida" fra 1599, en indikasjon på at scenen må ha eksistert og kjent for publikum på den tiden. De fem tilleggene i 1602-teksten kan ha blitt gjort for 1597-framføringen av teatertroppen "Admiral's Men". Forskerne har foreslått flere ulike identiteter for forfatteren av disse revisjonene, blant annet Thomas Dekker, John Webster, og William Shakespeare   «Shakespeare er kanskje den som har vært en favoritt i den pågående undersøkelsen...». Milan (Ohio). Milan (uttales MYE-lin) er en by i staten Ohio i USA. Byen har en befolkning på 1,445 (2000). Thomas Alva Edison. Milan er kjent som fødestedet til oppfinneren Thomas Edison. Han bodde der til han var syv år gammel. Huset han bodde i er i dag omgjort til museum. Fletting. a>s maleri «Fletten» ("La natte") fra 1887 viser en kvinne som fletter det lange hodehåret sitt. a> med flettet pisk og håndtak av lær a>sprodukter til salgs i Sofia i Bulgaria 2007 Fletting er en regelmessig sammenslynging av bøyelige tråder, bånd, strå, vidjer og liknende. En flette er en trådformet samling av tre eller flere lengder fleksibelt materiale som er lagt omkring hverandre (flettet') i et slikt diagonalt overlappende mønster. Teknikken brukes blant annet til å lage hårfrisyrer, tau, trosser, kabler og flettverksgjerder samt i kurvfletting, rundfletting og stråfletting. Et tau som er flettet er mer bøyelig enn et like tykt tau som er tvunnet. Fletting er også en programvareteknikk for å samle data fra to eller flere kilder til et felles resultat. Fletting betegner dessuten biltrafikk som samles eller sammenflettes fra to kjørefiler over i én. Fletteregelen eller «glidelåsregelen», som i Norge ble innført i 1986, innebærer at ingen av de kjørende har fortrinnsrett, men at begge parter skal vike for og tilpasse seg hverandre. Historikk. I motsetning til en vevstol der tekstilveven dannes av to forskjellige trådsett (renning og islett) som står vinkelrett på hverandre, foregår fletting ved at de enkelte trådene krysser over og under hverandre enten fram og tilbake i en flat flette eller i motsatte retninger i en rund flette. Fletting er eldre enn veving, og regnes trolig som opphav til veveteknikken. Fremgangsmåter. Den enkleste framgangsmåten bruker tre snorer som vist i figuren. Disse legges samlet med en snor til den ene siden (sort) og to til den andre (rød og blå). Så legges den ytterste av de to snorene (her: blå) over den andre (rød) og innenfor snoren (sort) på den andre siden. Så gjentas flettingen fra andre siden, nå er det sort som legges over blå og innenfor rød. Dette gjentas med den ytterste snoren fra annenhver side. Med flere snorer krysser disse over hverandre fram og tilbake. Dette kan gjøres på mange måter fra enkle flate fletter til kompliserte mønstere som ved japansk "kumihimo", "færøsnor" (tólvtáttaband med 12 snorer), "firkantsnorer" med 8, 12 og flere tråder, og kinesiske fletter med 16 snorer. Det brukes også for kunstverk med mer eller mindre regulære fletter, ofte med andre gjenstander tredd inn på snorene. Hårfletter utføres som en eller flere slike enkle fletter av tre grupper hår. Mer komplisterte varianter er vanlig eller invertert fiskeflette (nakkeflette, pariserflette) som fletter inn mer og mer av håret, og mange små fletter ut i fra (rastafletter) eller langs hodebunnen (afrofletter). I runde fletter går flere grupper tråder i spiral moturs og medurs annenhver gang over hverandre som i en vev. Runde fletter brukes for trosser og tau og kabel, spesielt til klatretau og riggtau på seilbåter fordi flettede tau ikke vrir seg ved belastning slik et snodd tau vil gjøre. Rund fletting brukes også for skjerming av kabler fordi dette gir bedre høyfrekvensegenskaper enn snodd trådskjerm. Seiling under Sommer-OL 1968. Seiling under Sommer-OL 1968. Seiling var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL-1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om fem olympiske titler og regattaene ble gjennomført i perioden 14. til 21. oktober utenfor Acapulco. Seiling under Sommer-OL 1972. Seiling under Sommer-OL 1972. Seiling var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL-1972 i München. Det ble konkurrert om seks olympiske titler og regattaene ble gjennomført i perioden 29. august til 8. september utenfor Kiel. Seiling under Sommer-OL 1976. Seiling under Sommer-OL 1976. Seiling var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert om seks olympiske titler og regattaene ble gjennomført på Ontariosjøen i Ontario. Batura Sar. Batura Sar eller Batura I er det 25. høyeste fjell i verden, og det 12. høyeste i Pakistan. Det er den høyeste toppen i fjellkjeden Batura Muztagh, den vestligste delen av Karakoram. Batura Sar er også fjellet med den nest største primærfaktoren i Karakoram (etter K2). Siden toppen ligger så langt vest i Karakoram, finnes det ingen høyere fjell vestenfor eller nord for Batura Sar i verden. Claire Redfield. Claire Redfield er en fiktiv karakter fra Resident Evil spill- og filmserien. Hun er blant hovedkarakterene i serien, hun er hovedperson i og i Resident Evil 2, og i begge drives hun av å lete etter sin forsvunne bror, Chris. Hun går på college og en av favoritt-aktivitetene hennes å gjøre på fritiden er å kjøre motorsykkel. Historie. Under utviklingen av det som snart skulle bli Resident Evil 2, så besto hovedrollene i spillet av ei kvinne som het Eliza Walker og en mann som het Leon S. Kennedy. Når Capcom forkastet et nesten 80% ferdig Resident Evil 2 (som senere ble omdøpt Resident Evil 1,5), begynte de på ny med hele utviklingen av spillet, den kvinnelige hovedrollen ble re-designet og kun noen få aspekter av den opprinnelige karakteren ble bevart. Den viktigste forandringen var nok kanskje historiemessig, jenta fikk ett nytt navn, Claire Redfield og hun var nå søsteren til den ene hovedpersonen fra det første spillet, Chris. For at dette skulle virke realistisk så tok designerene og finjusterte utseende hennes slik at hun skulle ligne mer på sin bror. (Noe som blant annet inkluderte å gjøre hårfargen og øyenfargen hennes brun) Hennes historie i Resident Evil 2 er sentrert rundt Claire sin søken etter Chris, hennes bror som forsvant på mystisk vis etter hendelsene i Resident Evil. Claire reiser til Raccoon City, men byen er blitt full av horder av zombier. Hun og en politimann, Leon S. Kennedy søker tilflukt i en politistasjon. Claire lærer med en gang at broren har etterforsket Umbrella Corporations, selskapet som sto bak zombieutbruddet, sin aktivitet i utlandet og at han har reist til Europa for å stoppe dem en gang for alle. Resten av spillet handler om at Claire leter etter en vei ut fra byen. Hun beholder kontakten med Leon over radio og hun får med seg ei jente som heter Sherry Birkin på laget, alt dette samtidig som hun slåss mot djevelske fiender, inkludert en mutert William Birkin. Claire finner deretter en hemmelig gang som fører henne til et underjordisk laboratorium eid av Umbrella. Claire, Leon og Sherry klarer til slutt å flykte, og alle tre får tilintetgjort en enda mer kraftig William Birkin. Man finner i Resident Evil 3 ut at Claire reiste alene til Europa for å lete etter broren, mens Leon og Sherry ble hentet av militæret, Leon for at han skulle bli trent opp til å bli en Secret Service agent, og Sherry for (til nå) helt ukjente grunner. I Code Veronica er Claire spillbar som hovedperson i den første halvdelen av spillet. Etter å ha mislykkes i å infiltrere et anlegg eid av Umbrella, blir hun tatt til fange. Etter at en av Umbrella sine rival selskap har startet et utbrudd, tar Claire og flykter med hjelp av en medfange som heter Steve Burnside, og hun slår senere følge med han. Duoen flykter i et fly, bare for å krasjlande i et annet Umbrella-anlegg, denne gangen i Antarktis. De blir tatt til fange av Alexia Ashford, som planlegger å teste et virus som heter «T-Veronica Viruset» på dem. Den andre halvdelen av spillet følger Chris mens han prøver å redde søsteren fra anlegget. Han får reddet henne, før de går sammen for å ta en omkamp med Alexia. Det blir funnet ut at søskenene klarer å sprenge anlegget, før de flykter. De holder et løfte om å å stoppe Umbrella en gang for alle. Claire i filmene. Claire har til nå bare dukket opp i den tredje Resident Evil filmen. Hun er forskjellig fra sin spill-motpart med at hun tar å leder en rekke overlevende gjennom Nevada ørkenen i USA. Claire har her med seg Alice fra den første filmen og Carlos Oliveira fra Resident Evil 3 spillet. På slutten av filmen tar hun og de resterende overlevende og flykter i ett helikopter over til Alaska. Personen som spiller henne i filmen er Ali Larter. Seiling under Sommer-OL 1984. Seiling under Sommer-OL 1984. Seiling var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om sju olympiske titler og USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer.. Estadio Olímpico Universitario. Den østlige fasaden til Estadio Olímpico Universitario Estadio Olímpico Universitario er et olympiastadion i Ciudad Universitaria i Mexico by. Det var hovedarena under De olympiske leker i 1968, og var også arena for fire kamper under Verdensmesterskapet i fotball 1986. Stadionet har en tilskuerkapasitet på 63 186. Det ble bygd i 1952, og var den gang det største stadionet i Mexico. Det er i dag det nest største, etter Estadio Azteca. Estadio Olímpico Universitario brukes som hjemmebane av fotballaget Pumas de la UNAM og av det amerikanske fotballaget Pumas Dorados de la UNAM. Stadionets fasade er av vulkanstein, og formen minner om en vulkan. Det er tegna av arkitektene Augusto Pérez, Raúl Salinas og Jorge Bravo Moro. Den østlige fasaden har en stor mural av den kjente kunstneren Diego Rivera. Den viser universitetets våpenskjold, med ørnen som sitter på en kaktus. Under de utstrakte vingene er det en far en mor som føder en sønn. Til høyre og venstre for våpenskjoldet er det to idrettsutøvere som tenner den olympiske ilden. I bunnen av muralen ligger en stor fjærkledd slange, den symbolske framstillinga av den aztekiske guden Quetzalcoatl. Som en del av Ciudad Universitaria står stadionet oppført på UNESCOs verdensarvliste. Eksterne lenker. Olimpico Universitario Mariann Youmans. Mariann Youmans (født 19. mai 1971) er en norsk ungdomsrettsarbeider, manusforfatter, dramatiker, regissør og skuespiller. Mariann Youmans har en bachelorgrad i humaniora og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), mastergrad som manusforfatter fra University of California, Los Angeles og er utdannet gruppeveileder. Youmans har arbeidet med ungdom som gruppeveileder, dramapedagog og tilrettelegger. Hun har skrevet skuespill, hørespill og TV-drama, samt arbeidet som regissør og skuespiller. I perioden 1999–200] var hun prosjektleder for «Barn i fokus! – unge premisser», et prosjekt administrert av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som et ledd i oppfølgingen av Norges ratifisering av FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Hun var medlem av Norges delegasjon til FN ved Barnetoppmøtet i 2001 og medlem av interimstyret i Forum for barnekonvensjonen. I 2006 utga hun "Rett og slett – Rettighetsboka for deg under 18 år", en veiledning for barn og unge om deres rettigheter. I 2008 ga hun ut boka "Helt hyper – ADHD ADD ABC", en bok om ungdom og diagnosen ADHD. Som manusforfatter har hun blant annet skrevet for TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar". Carlos Alberto Torres. Carlos Alberto Torres (født 17. juli 1944, Rio de Janeiro) er en tidligere fotballspiller fra Brasil. Han spilte som oftest forsvar. Han var kaptein for i VM 1970. Albertos mål i finalen mot i VM 1970 regnes som et av de beste mål i historien. I løpet av 53 landskamper scoret han åtte mål. Alberto begynte karrieren sin i Fluminense i en alder av 19. I 1966 flytta han til Santos. Der ble han lagkamerat med Pele. I 1974 returnerte han til Fluminense. I 1977 begynte han på Flamengo, Fluminenses erkerival før han reiste til New York. Der spilte han for New York Cosmos. Han vant NASL-tittelen i 1977 og i 1978. Etter å ha vært ett år med California Surf, returnerte han til Cosmos og vant tittelen i 1982. I mars 2004 kåret Pelé han til en av de hundre fremste levende fotballspillere. Seiling under Sommer-OL 1988. Seiling under Sommer-OL 1988. Seiling var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert om åtte olympiske titler og Frankrike ble beste nasjon foran USA begge med to gullmedaljer. Ringshaug skole. Ringshaug skole er den største rene barneskolen i Tønsberg kommune, og sto klar til innflytning høsten 1968. Administrativt ligger Karlsvika naturskole under Ringshaug. Det ble gjort omfattende oppussing av skolen sommeren 2009. Scott Sundquist. Scott Sundquist var trommeslager i Soundgarden fra 1984 til 1986. Det eneste albumet han var med på var Deep Six. Bathymasteridae. Bathymasteridae er en gruppe piggfinnefisker som finnes i nordlige deler av Stillehavet og deler av Nordishavet. Beskrivelse. Artene i gruppen kjennestegnes blant annet ved en sammenhengende ryggfinne med 41-48 finnestråler. Gattfinnen har vanligvis 30-36 finnestråler. Maksimum lengde er omtrent 38 cm. Station to Station. "Station to Station" er et David Bowie-album fra 1976. Albumet regnes som et av hans viktigste og var albumet bak han siste karakter "The Thin White Duke" (den tynne hvite hertugen). Albumet representerer en overgang fra det soul-inspirerte albumet "Young Americans" til en mer tyskinspirert musikk som vi kjenner fra de senere albumene ""Heroes"" og "Low". Singelen «Golden Years» fra albumet kom inn blant top 5-singlene på listene i Storbritannia og USA. Albumet "Station to Station" lå åtte uker på VG-lista i 1976 med en 8. plass som beste plassering. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie, borsett fra der annet er angitt. Andre utgivelser. Albumet har blitt utgitt fire ganger på CD. Tragikomedie. Tragikomedie referer til et dramatisk verk som har noe til felles med både tragedien og komedien. Tragikomedien er et fiktivt verk som bevisst har en blanding av to sjangre og således skaper en beslektet sjanger. Den opprinnelige betydningen ble slått fast av renessansens poetikkforfattere og i fransk klassisisme ved at den helten overlever en dramatisk konflikt og det blir en lykkelig utgang. I engelsk litteratur fra William Shakespeares tid (se "Engelsk renessanseteater") og fram til 1800-tallet benevnes også tragikomedien som et seriøst teaterstykke som har en lykkelig slutt. Det finnes ingen fullstendig formell definisjon av tragikomedien i antikken. Det synes som om Aristoteles hadde et begrep tilsvarende renessansens mening av begrepet: seriøst eller alvorlig handling med lykkelig, forsonende slutt. I hans "Poetikken" diskuterer han tragedien med en dualistisk avslutning. I denne forståelsen kan en rekke greske og romerske teaterstykker, eksempelvis "Alkestis", bli betraktet som tragikomedier, selv uten en endelig bestemt egenskap utenfor handlingen. Begrepet i seg selv har sin opprinnelse fra romerske Plautus (død 184 f.Kr.): i prologen til hans burleske stykke "Amfitryon" (navnet på den mytologiske guden av samme navn som stykket betyr faktisk «trakasserer begge sider») bruker han begrepet tragikomedie for å rettferdiggjøre at stykket bringer inn gudene til et ellers overveiende borgerlig skuespill. Tragikomedie har også vært benyttet om dramatiske verk hvor alvor og munterhet, det opphøyde og det burleske er vevd inn hverandre som hos det romerske drama, spanske Lope de Vega, og engelske Shakespeare. Den franske tragedieforfatteren Pierre Corneilles stykke "Le Cid" ("Herren", 1637) ble merket som tragikomedien på den trykte utgaven som en anerkjennelse av at det bevisst trosset den klassiske sondringen mellom tragedie og komedie. Handlingen er holdt på et høyere, «tragisk» plan, men stykkets helter går ikke til grunne. Karlsvika naturskole. Karlsvika naturskole er en uteskole hvor elever fra mange skoler og barnehager lærer om sjø, landbruk og skogbruk. Hovedsakelig kommer elevene på dagsbesøk fra skoler i Tønsberg kommune. De første 20 årene av skolens eksistens var «skolebygget» en buss som hentet elevene fra skolene sine, og kjørte dem til Karlsvikodden. Den første skolebygningen til skolen ble påbegynt 27. februar 2001 og er et økologisk bygg. Byggematrialer inkluderer halm og furu. Skolen ligger administrativt under Ringshaug skole. S-Bahn. S-Bahn (av tysk "Stadtschnellbahn", byhurtigbane) brukes i tyskspråklige land om lokaltog med fast takt og hyppige avganger (hver halvtime eller oftere), vesentlig rundt storbyene, f.eks. Noen av NSBs lokalstrekninger rundt Oslo, som Skøyen-Ski og Drammen-Lillestrøm, fungerer på lignende vis. Fordi det handler om lokaltog har betegnelsene oppstått i de lokale språkregionene, som for eksempel "Pendeltåg" i Sverige eller "Cercanías" i Spania. Kuurne–Brussel–Kuurne. Kuurne–Brussel–Kuurne er et viktig årlig endagsritt i Belgia. Det går mellom Brussel og Kuurne i Flandern og kjøres siste søndag i februar eller første i mars, dagen etter Omloop Het Nieuwsblad. Rittet ble første gang arrangert i 1945, siden 2005 har det vært rangert som 1.1 på UCI Europe Tour. Bakkatunnelen. Bakkatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 241 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1754 meter lang og går mellom Gudvangen og Høyskreda. Byggingen startet 23. mai 2000, og tunnelen ble åpnet 28. september 2001. Bakkatunnelen ble bygd som rassikringstiltak, forbi et svært rasfarlig veiparti. Den har ett kjørefelt og ni møteplasser. Åslia. Åslia er navn på flere steder, lier og veier i Norge. Åslia Skisenter, nå kalt Nannestad Skisenter, ligger i Maura i Nannestad kommune i Akershus fylke, ikke langt fra Gardermoen. Anlegget består av en grønn/blå løype og en park. I vintersesongen 2006/2007 satset Åslia mer på park og hadde også et arrangement for twintip og snowboard, "Åslia Open". Brunkeberg. Brunkeberg er et tettsted i Kviteseid kommune i Telemark fylke. E134 som går fra Drammen til Haugesund går gjennom bygda. I Brunkeberg starter også Telemarksvegen, riksvei 41, som går fra Brunkeberg til Kristiansand. Det meste av handelsvirksomhet i Brunkeberg er i dag lagt ned. I dag finner man kun en brukthandel igjen. Norges første lærerskole lå på Kosi i Brunkeberg. Her gikk blant andre Aasmund Olavsson Vinje. I dag er skolebygget flytta fra grunnmuren og blir brukt som privat hytte. Brunkeberg kirke er ei hvit korskirke fra 1790. Den ligger rett ved riksvei 41. Andre ting man finner i Brunkeberg er Sterke-Nils' fødested og Olavskjelda ved Vigdesjå. Utdanning.no. utdanning.no sin førsteside i 2009 Utdanning.no er en statlig nettportal som organiserer informasjon om norske utdanningstilbud, karriere, digitale læringsressurser og det norske utdanningssystemet. Portalen ble opprettet i 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet (som nå tilsvarer Kunnskapsdepartementet) og drives fra kontorer i Sjøgata i Tromsø. Utdanning.no har fra 2007 til 2009 hatt ansvar for teknisk utvikling av prosjektet for digitale lærebøker i videregående skole, Nasjonal digital læringsarena. Programvaren for dette ble lansert som en åpen kildekodeløsning under navnet Dopler i juni 2009. Portalen besøkes årlig ca 1 900 000 ganger av 1 100 000 unike brukere og har 10 fast ansatte (15 inkludert prosjekt) (2010). Fra 1. januar 2010 ble utdanning.no en del av Nasjonalt senter for IKT i utdanningen sammen med ITU, UNINETT ABC og deler skilt ut av Utdanningsdirektoratet. Avdelingsdirektør for Utdanning.no er Mona C. Mathisen. Nettstedet er laget med publiseringssystemet Drupal og med søkemotoren Apache Solr. Nessane. Nessane er en liten bygd i Balestrand kommune. Nesse Oppvekstsenter, er sentralt i bygda. Videre er navn som Nesseplast, Nessemaskin, KMI, Nesse Skyttarlag og Nesse Grendelag eksempler på arbeidsplasser og aktivitetsstilbud.. Nesse Oppvekstsenter. Høsten 2005 ble Nesse Skole oppusset og skolen og gjort om til oppvekstsenter med barnehage. Oppvekstsenteret har barnehage med opningstid 7.15 til 16.15 og skole med 1.-7. klasse. SFO, som samarbeider med barnehagen, har opningstid 7.15-8.20 og 13.15-16.15 Nesseplast. Kåre Nesse startet i 1957 en produksjon av garnflottører i ungdomshuskjelleren på Nessane. Produksjonen vart organisert i eget firma, Nesseplast, som i 1959 fekk eget industribygg ved kaien på Nessane. Da startet firmaet også lisensproduksjon av rørisolasjon som ble en stor suksess. Natten til 1. juni 1972 brant Nesseplast helt ned til grunnen. Men i 1975 sto ny fabrikk klar, denne gangen var fabrikken på ca. 10 000 km². Produktene ble etter hvert utvidet til fiskekasser etter egen patent, og tallet på tilsatte kom etter kort tid opp i over 30 personer. I 2003 bygde Nesseplast en fabrikk på Bømlo for å kunne dekke den økende etterspørselen av fiskekasser. Konsernet hadde i 2010 en omsetning på ca. 100 millioner kroner. I dag har Nesseplast 25 tilsatte og Bømlo-fabrikken har 8 tilsatte. Nessemaskin. Erling Nesse startet firmaet som 18-åring i 1897, under svært vanskelige forhold i den vesle bygda uten vei. På grunn av de små gardsbrukene fikk firmaet minimale kontaktinntekter. Det var vanskelig å selge de vanlige gårdsproduktene som ost, smør, kjøtt, skinn, ull, frukt og bjørkeved. Nessemaskin kan med rette kalles "Bondens Supermarked" for i dag har Nessemaskin landets største utvalg av utstyr for alle slags husdyr! KMI. Kleive Mek & Industriservice ble startet i 1985 av Kurt Kleive. KMI har 6 tilsatte og produserer trykkeutstyr for EPS-kasser (fiskekasser) som blir solgt over hele verden. Nesse Skyttarlag. Nessane har utendørs skytebane i Esebotn saman med Fjordane og Balestrand skytterlag. Den har 100 og 200 m, og en topp moderne innendørs miniatyrbane som ligger i kjelleren til Nesse oppvekstsenter. Alle skiver er nå elektroniske. Lederen av Skyttarlaget er Helge Bakke (2010). Innendørsskytinga for unger og voksne starter som regel i november og har skyting for ungene på tirsdager og skyting for dei voksne på torsdagene. Nesse skyttarlag har ei lang historie bak seg. Natur. Nessane kan by på mange flotte fjellturer, både for store og små. Nesse Sommartrim gjorde stor suksess sommaren 2007, 14 bøker var plassert på forskjellige plasser rundt Nessane og 2 bøker i Lånefjorden. Det var ulik poengsum etter hvor vanskelig turen var. Da sommeren var over samlet de inn alle bøkene og talte poengene. 275 personer hadde da gått 1875 turer. Reinsvoll stasjon. Reinsvoll stasjon er en ubetjent stasjon på Gjøvikbanen i tettstedet Reinsvoll i Vestre Toten i Oppland fylke. Stasjonen er et godt bevart bygningsmiljø med stasjonsbygning, privathus og uthus. Fra stasjonen gikk Skreiabanen, et sidespor til Skreia fra 1902. Stasjonen ble bygget som et stoppested i 1901 etter tegninger av arkitekten Paul Armin Due og gikk under navneformen "Reinsvolden", men skiftet til dagens navn i 1921. I 1962 ble passasjertrafikken lagt ned, mens godstrafikken fortsatte frem til 1987. Etter dette ble sporet lagt ned, og skinnegangen til Skreiebanen er nå fjernet og gjort om til gang- og sykkelsti. I 1990 ble stasjonen nedgradert til en ubetjent tidligere ekspedisjonssted, og året etter ble den ytterligere nedgradert til en holdeplass med lastespor, noe den fortsatt er. Reinsvoll ligger for øvrig 356,1 moh og 106,65 km fra Oslo S. Hugh Grosvenor, 1. hertug av Westminster. Hugh som marki av Westminster. Tegnet av Carlo Pellegrini i 1870. Hugh Grosvenor (født 13. oktober 1825, død 22. desember 1899) var den første hertugen av Westminster. Før han fikk tittelen hertug i 1874 var han marki av Westminster. Han var sønn av Richard Grosvenor, 2. marki av Westminster og Lady Elizabeth Mary Leveson-Gower. Hans første kone var Lady Constance Gertrude Leveson-Gower, datter av George Sutherland-Leveson-Gower, 2. hertug av Sutherland og Lady Harriet Elizabeth Georgiana Howard; de giftet seg 28. april 1852. Hans andre kone var Hon. Katherine Caroline Cavendish, datter av William George Cavendish, 2. Baron Chesham og Henrietta Frances Lascelles; de giftet seg 29. juni 1882. Han fikk hertugtittelen i 1874 og er med det den siste personen som har blitt gitt den høyeste tittelen i den britiske adelen uten å ha hatt nær tilknytning til kongefamilien. Seiling under Sommer-OL 1996. Seiling under Sommer-OL 1996. Seiling var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om ti olympiske titler og Brasil ble beste nasjon foran Spania begge med to gullmedaljer. Chad's Gap. Chad's Gap er et av verdens mest kjente «gap-hopp». Hoppet ligger i Utah. Hoppet er kalt opp etter Chad Zurinskas, som ble den første til å hoppe på dette kollosale hoppet i 1999. Ludovisi (Roma). Ludovisi er en bydel (" rione ") i Roma. Ludovisi er området mellom Quirinalhøyden og den aurelianske mur. Seiling under Sommer-OL 2000. Seiling under Sommer-OL 2000. Seiling var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL-2000 i Sydney. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler og Storbritannia ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Australia og Østerrike med to hver. Sallustiano. Sallustiano er en bydel ("rione") i Roma. Bydelen nord for jernbanestasjonen og avgrenses av gatene Via XX Settembre, Via Leonida Bissolati, Via Boncompagni og bymuren. Seiling under Sommer-OL 2004. Seiling under Sommer-OL 2004. Seiling var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert om elleve olympiske titler og Storbritannia ble beste nasjon foran Brasil begge med to gullmedaljer. Det befridde Jerusalem. Det befridde Jerusalem, italiensk originaltittel "La Gerusalemme liberata", fra 1581, er et episk dikt fra renessansen av den italienske poeten Torquato Tasso som forteller en stort sett fiktiv versjon av det første korstoget hvor kristne riddere, ledet av Gottfrid av Bouillon, bekjempet muslimer for å forhindre beleiringen av Jerusalem. Diktet er komponert på åtte linjers vers gruppert i 20 centoer (sanger) av ulik lengde. Et epos om kampen mot kristendommens fiender. Verket tilhører renessansetradisjonen med den høviske roman og det italienske episke dikt, og Tasso låner hyppig handlingsgang og karaktertyper direkte fra Ludovico Ariostos episke dikt "Orlando Furioso" (1516). Tassos dikt har også elementer inspirert fra klassiske epos hos Homer og Vergil, spesielt de seksjonene som forteller om beleiringer og krigføringer. Tassos emnevalg, den faktiske historiske konflikten mellom kristne og muslimer (med fantastiske elementer lagt inn) hadde et historisk grunnlag og skapte kompositoriske problemer (fortellingens emne hadde en bestemt slutt og kunne således ikke spinnes videre i det uendelige) som mangler i andre epos fra renessansen. I motsetningen til andre verker fra denne perioden som portretterer konflikten mellom kristne og muslimer hadde dette emnet en aktualitet for leserne i samtiden ettersom det muslimske osmanske riket avanserte gjennom østlige Europa og truet det øvrige Europa. Ett av de mest karakteristiske litterære grepene i Tassos dikt er det emosjonelle problem som hovedfigurene må utstå når de blir slitt mellom hva deres hjerter forteller dem og det som deres plikter befaler dem. Denne skildringen av en kjærlighet bestående vanskelige ulikheter med krigsære er selve kilden til den store lyriske stemningen i diktverket. Diktets fortelling. "Sofronia", en kristen kvinne fra Jerusalem, anklager seg selv for en synd for å kunne avverge den muslimske kongens massakre av kristne. For å berge henne anklager deretter hennes elskede "Olinde", og de sverger begge hos autoritetene i den hensikt å berge den andre. a>, 1619 (Galleria Doria Pamphilj, Roma). "Clorinda", en kvinnelig ridder, slår seg sammen med muslimene, men den kristne ridderen "Tancredi" blir forelsket i henne. I løpet av et slag om natten hvor hun setter det kristne beleiringstårnet i flammer blir hun ved en feiltagelse drept av Tancredi. Hun dør i armene hans når han oppdager hvem det er og rett før hun dør konverterer hun til kristendommen. Figuren Clorinda er inspirert av Virgils "Camilla" og "Bradamante" hos Ariosto. Omstendighetene rundt hennes fødsel, en hvit europeisk pike født hos afrikanske foreldre, er modellert av hovedfiguren "Chariclea" i en antikke greske roman av forfatteren Heliodor. En annen kvinne fra Midtøsten, prinsesse "Erminia" av Antiochia blir også forelsket i Tancred og forråder sitt folk for å hjelpe ham, men blir meget sjalu da hun oppdager at Trancredi elsker Clorinde. Hun vender tilbake til muslimene, stjeler deretter Clorindes rustning og slår seg sammen med en gruppe gjetere Heksen "Armida" drar til den kristne leiren og ber om deres hjelp. Hennes forføreriske vesen får ridderne til å deles, og en gruppe forlater leiren med henne, men bare for blir forvandlet til dyr av hennes magi. Armida forsøker å drepe den største kristne ridderen "Rinaldo" (hans navn finnes også i Ariostos "Orlando furioso" og er Renaud de Montauban, den antatte eller påståtte grunnleggeren av Huset Este i Italia), men hun blir forelsket i ham isteden og frakter ham med seg til en magisk øy hvor han blir besatt av hennes ømhet og blir ørkesløs. To kristne riddere søker ut den skjulte festningen, møter de farene som vokter det, og ved å gi Rinaldo et speil av en diamant tvinger de ham til selv å se hans svekkede og amorøse tilstand. Han drar da tilbake til krigen og etterlater Armida med knust hjerte. Hun sørger over dette tapet og ønsker å dø, men ved å være en trollkvinne kan hun ikke dø. Denne sekvensen er et ekko til en tilsvarende eventyrfortelling hos Ariosto hvor heksen "Alcina" fanger inn og forleder ridderen "Ruggiero", men forhekselsen blir brutt av en magisk ring som den gode trollkvinnen "Melissa" har gitt ham. Et tilsvarende eventyr finnes i "Odysseen" hvor trollkvinnen "Kirke" forsøker å holde "Odyssevs" på sin øy. Omdømme. "Det befridde Jerusalem" ble en umåtelig suksess over hele Europa og i løpet av de neste to århundrene ble flere seksjoner fra diktverket benyttet som enkeltstående fortellinger i operaer, skuespill, balletter og maskeradespill. Scener fra diktet ble også avbildet i malerier og freskoer, eksempelvis i Fontainebleau slott i Frankrike. Enkelte kritikere av perioden har derimot vært mindre entusiastiske, og Tasso ble mye kritisert for den magiske overdrivelsene og den fortellermessige forvirringen. Før sin død og til dels ganske sinnsforvirret forsøkte han drastisk å omskrive diktet, gi det en ny tittel Den erobrede Jerusalem (La Gerusalemme Conquistata), men dette forsøket var meget mislykket og det er den første versjonen som har blitt stående. Seiling under Sommer-OL 1980. Seiling under Sommer-OL 1980. Seiling var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert om seks olympiske titler og regattaene ble gjennomført utenfor Pirita nær Tallinn mellon 22. juli og 1. august. Seiling under Sommer-OL 1992. Seiling under Sommer-OL 1992. Seiling var med på det olympiske programmet for 20. gang under OL-1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om ti olympiske titler og Spania ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Frankrike med to. Turn under Sommer-OL 1952. Turn under Sommer-OL 1952. Turn var med på det olympiske programmet for tolvte gang under OL-1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om femten olympiske titler, åtte for menn og sju for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Sveits, Ungarn og Sverige alle med to. Turn under Sommer-OL 1956. Turn under Sommer-OL 1956. Turn var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL-1956 i Melbourne. Det ble konkurrert om femten olympiske titler, åtte for menn og sju for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Ungarn med fire. Turn under Sommer-OL 1960. Turn under Sommer-OL 1960. Turn var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL-1960 i Roma. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Japan med fire. Herrer. Lagkonkurransen og den individuelle mangekampen ble arrangert 5. og 7. september. Resultatene fra enkeltapparatene fungerte som kvalifisering til apparatfinalene 10. september. Kvinner. Lagkonkurransen og den individuelle åttekampen ble arrangert 6. og 8. september. Resultatene fra enkeltapparatene fungerte som kvalifisering til apparatfinalene 9. september. Turn under Sommer-OL 1964. Turn under Sommer-OL 1964. Turn var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL-1964 i Tokyo. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Japan ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Sovjetunionen med fire. La Araucana. La Araucana ("Araukanernes sang") er et spansk epos fra renessansen om den spanske erobringen av Chile som er skrevet av Alonso de Ercilla. Det er betraktet som et nasjonalepos av Chile, men er også et betydningsfullt diktverk fra den spanske gullalder. Forfatteren var selv deltager ved erobringen og historien er basert på hans egne opplevelser der. Det ble utgitt i tre deler; i 1569, 1578 og 1589, og fortellingen er betraktet som den første eller en av de aller første skjønnlitterære verkene i Den nye verden. Verket er bevisst litterært og består blant annet av fantastiske elementer som minner om middelalderens ridderlitteratur. Fortelleren er deltager i fortellingen, i sin tid en ny utvikling for spansk litteratur. Verket er påvirket av blant annet "Orlando furioso" av Ludovico Ariosto. Det består av omfattende beskrivelser av naturen i området. Forfatteren var født inn i en adelsfamilie i det baskiske området i Spania. Han hadde flere posisjoner i husholdningen til prins Filip, den senere kong Filip II av Spania, før han ba om og fikk delta i en militær ekspedisjon til Peru for å slå ned et opprør av spanske tropper der. Ved ankomsten fant de ut at opprøret var allerede sluknet slik at Pedro de Valdivia og hans menn dro videre sørover for å fortsette erobringen og bosetningen. Det er her diktet begynner. Ercilla tjenestegjorde to til tre år i Chile før han dro tilbake til Spania. Valdivia ble tatt til fange og drept av Mapuche-stammen, også kjent som araukanerne (derav tittelen). Ercilla bebreider Valdivia for hans egen død ved å ha mishandlet de innfødte som tidligere var satt under spansk styre og for å ha provosert dem til opprør. Imidlertid, etter (angivelig) å ha tidligere akseptert styret til keiser Karl V av Det tysk-romerske rike var de nå i opprør mot deres legitime suverene herre. Dette er den etiske posisjonen til Ercilla. Han har sympati for indianernes lidelser, beundring for deres tapre motstand, kritisk til spansk grusomhet, men lojal til og aksepterer legitimiteten til den spanske saken, og spredningen av kristendommen. Nøkkelhendelser er blant annet at Pedro de Valdivia blir tatt til fange og henrettet; av Caupolicán og Lautaro, to høvdinger hos araukanerne, takket være forræderi av en av deres egne; møtet med en trollmann som tar fortelleren med på en flytur over jorden for å se hendelser som skjer i Europa og Midtøsten; og møtet med en indianerkvinne ved navn Glaura som leter etter sin ektemann blant de døde på slagmarken. Det siste er en indikator på Ercillas humanistiske side, og en menneskelig sympati som han viser mot de innfødte. Fortelleren hevder at han forsøker å berge livene til de indianske høvdingene. Det er en episode i romanen "Don Quijote" av Miguel de Cervantes hvor en prest og en barberer inspiserer Don Quijotes bibliotek for å brenne de bøkene som har gjort ham sinnssyk. "La Araucana" er ett av de få verkene som mennene sparer fra flammene ved å hevde at det er «ett av de aller beste eksemplene av sin sjangre», helt og holdent kristent og beundringsverdig. Det er en kommune i Araucania-regionen i Chile som har fått navn etter Ercilla. Rød veps. Rød veps ("Vespula rufa") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Rød veps er utbredt i Europa og Asia, øst til Japan. I Norge finnes den i hele landet. Utseende. Rød veps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 17-20 millimeter lang. Arbeidere er 12-16 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Første ledd av bakkroppen er rødlig, men utbredelsen av rødfargen kan variere. Vingene er svakt brunlige. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Hunner (arbeidere) til rød veps har et «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet). «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos jordveps ("Vespula vulgaris") og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"). Hanner bestemmes helst på forskjeller i genitaliene. Rød veps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps ("Vespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Rød veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Rød veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske bol, vanligvis gjemt i mose eller lignende. Det er også observert bol i hulrom på hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Nakenrotte. Nakenrotte (vitenskapelig navn "Heterocephalus glaber") er en gnagerart i sandgraverfamilien som er sterkt tilpasset et underjordisk levesett. Nakenrottene graver lange ganger der de bor sammen i grupper på opptil 100 individer. Denne gnageren har nesten ikke noe pels, annet enn litt hår på føttene, følehår og enkelte hår som er spredt rundt på kroppen. Den veier vanligvis mellom 30 og 40 gram, omtrent samme størrelse som en vanlig mus. Den har store tenner som den bruker til å grave de lange gangene under jorden med. Nakenrottene er kjent for at de lever i kompliserte sosiale grupper. Nakenrotten spiser insekter. Den lever under bakken i ørkenen i Øst-Afrika, for det meste i Somalia, Etiopia, og i deler av Kenya. Nakenrotta er spesiell ved at mens en mus blir rundt fire år gamle, kan nakenrotta bli opptil tredve år. Den har utviklet et svært lavt stoffskifte for å takle det oksygenfattige miljøet under bakken. Den føler dessuten ingen smerte i huden og utvikler ikke kreft. Av den grunn er den interessant for forskere som har kartlagt dens arvestoff. Genomet skal benyttes for å studere lang alder og resistens mot kreft. Tysk veps. Typisk ansikt hos tysk veps, med de tre karakteristiske prikkene og den helt gule øyeinnskjæringen. Tysk veps ("Vespula germanica") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Tysk veps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland. Utseende. Tysk veps varierer i størrelsen og dronningen er opptil 20 millimeter lang. Arbeidere er 16-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Det kan være vanskelig å se forskjell på tysk veps og andre stikkvepser som blant annet jordveps, men karakterer i blant annet ansiktet er til god hjelp. Tysk veps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps ("Vespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Innskjæringen er gul og flyter ofte sammen med den gule fargen på munnskjoldet. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Munnskjoldet har tre svarte prikker. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Tysk veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Tysk veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske eller overjordiske gråfargede bol, som kan bli varierer i størrelse etter hvor det er bygd. Bolet bygges både dypt i jorden, i husvegger, på loft eller i hulrom i trær og i fuglkasser. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Skogveps. Skogveps ("Dolichovespula sylvestris") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Skogveps er utbredt i «hele» verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland. Utseende. Skogveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 13-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Skogveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Skogveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Skogveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger overjordiske kulerunde bol. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Castro Pretorio. Castro Pretorio er en bydel ("rione") i Roma. Castro Pretorio er området foran og rundt jernbanestasjonen. Bydelen har navn etter kasernene til Pretorianergarden, som ble anlagt her på keiser Tiberius' tid. Også seinere beholdt området sitt militære preg. Etter Italias samling er store deler av Castro Pretorio blitt boligkvarterer. Saksisk veps. De fine hårene på brystets sider er brunfarget. Saksisk veps ("Dolichovespula saxonica") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Saksisk veps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den vanlig nord til Midt-Norge. Men det er også gjort funn i Troms. Utseende. Saksisk veps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 11-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. De fine hårene på brystets sider er brunfarget. Bakkroppen har aldri eller antydning til rødfarge. Vingene er svakt brunlige. Saksisk veps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Denne innskjæringen er gul bare i nederste halvdel. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Fargemønsteret på munnskjoldet kan variere, fra en svart ankerlingnende form til en svart midtstrek. Saksisk veps er vanskelig å skille fra norsk veps. Men avstanden fra de bakerste punktene til hodets bakkant er likestor som eller større enn avstanden mellom de to bakerste punktaynene. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Saksisk veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Saksisk veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger lys grå, kulerunde bol. Bolet bygges i tomme fuglekasser eller i hulrom i hus, eller ute i under takutstikk, på vegger og lignende. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Low. __NOTOC__ "Low" er et musikkalbum med David Bowie fra 1977. "Low" er første del av «Berlin-trilogien» ("Low", "Heroes"" og "Lodger"). Brian Eno hadde en sentral rolle under innspillingen av albumet. "Low" ble spilt inn hovedsakelig i Frankrike og mikset i Vest-Berlin. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie, borsett fra der annet er angitt. Norsk veps. Norsk veps ("Dolichovespula norwegica") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Norsk veps er utbredt i Europa. I Norge finnes den over hele landet, og er en av de vanligste norske stikkevepsene. Utseende. Norsk veps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 12-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. De fine hårene på brystets sider er svartfarget. Bakkroppen kan ha antydning til rødfarge, særlig på de første leddene. Vingene er svakt brunlige. Norsk veps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Norsk veps kan være vanskelig å skille fra saksisk veps. Men avstanden fra de bakreste punktøyne til hodets bakkant er mindre enn avstanden mellom de to bakerste punktøynene. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Norsk veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Norsk veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger kulerunde, lysegrå bol, som ligner på bolet til saksisk veps. Bolet henger ned og bygges i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og hulrom i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Sant'Eustachio. Sant'Eustachio er en bydel ("rione") i sentrale Roma. Sant'Eustachio har navn etter kirka med samme navn, og omfatter kvartalene rett øst for Pantheon, mellom kirka San Agostino i nord og San Andrea della Valle i sør. Buskveps. Buskveps eller mellomveps ("Dolichovespula media") er en art i familien stikkeveps, og en av de største norske artene. Utbredelse. Buskveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den helst på øst- og sørlandet, vest til Rogaland. Den synes å være sjelden på vestlandet og sør i Midt-Norge, men er registrert fra Trøndelag og Nordland. Utseende. Buskveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 18-22 millimeter lang. Arbeidere er 15-19 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Brystets sider kan være rødlig farget. Vingene er svakt brunlige. Buskveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Hele øyeinnskjæringen samt munnskjoldet er gult. Munnskjoldet kan ha tre små prikker eller en liten kort midtstrek. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Buskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Buskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger beige eller brunlige runde bol. Bolet bygges vanligvis i busker eller trær. Nye bol har et innflygningsrør til åpningen på undersiden. Eldre bol er utvidet og innflygningsrøret mangler eller er blitt innbygd. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Dag Helleve. Dag Helleve (født 9. desember 1951) er en norsk lærer og forfatter, født og bosatt på Voss. Han debuterte i 1985 med romanen "Brøyt", med handling lagt til et fjellanleggsmiljø på Vestlandet, og har skrevet flere romaner og novellesamlinger. Han har skrevet en bok om norske plateomslag, og skrevet fire reiseskildringer sammen med Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad: fra USA, Irland, Belgia og Finland. Han fikk nynorsk barnelitteraturpris for sin hittil eneste ungdomsbok "Kubanaren" (1999). Digão. Rodrigo Izecson dos Santos Leite, bedre kjent som Digão, (født 14. oktober 1985 i Brasilia) er en brasiliansk fotballspiller som for tiden står kontraktløs. Digão har tidligere spilt for Rimini. Han er lillebroren til Kaká. Adolf Baeyer. Adolf von Baeyer (født 31. oktober 1835 i Berlin, død 20. august 1917 i Starnberg) var den første som fikk fremstilt fargen indigo syntetisk. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for dette. Studier. Adolf Baeyer studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Berlin og flyttet deretter til Heidelberg for å studere kjemi hos Robert Bunsen. Han fikk sin doktorgrad i 1858 og ble lektor ved Berlin Handelsakademi i 1860 og fra 1871 var han professor ved Universitetet i Strasbourg. Fra 1875 overtok han som professor ved Universitetet i München. I 1881 ble han adlet og tok navnet Adolf von Baeyer. Pinot Meunier. Pinot Meunier er en blå drue som er mest brukt i produksjon av champagne i Frankrike. I Tyskland er den kjent under navnet Schwarzriesling eller Müllerrebe. Den brukes også i mange andre land, under forskjellige navn (se nedenfor). Navnet (Fransk "meunier" og på tysk "Müller", som begge betyr møller) kommer av det mellignende støvet på undersiden av bladene. Synonymer. Den har også navn som: Auvernat Gris, Auvernat Meunier, Blanc Meunier, Blanche Feuille, Carpinet, Cerny Mancujk, Créedinet, Farineux Noir, Fernaise, Frésillon, Fromenté, Frühe blaue Müllerrebe, Goujeau, Gris Meunier, Meunier, Meunier Gris, Miller Grape, Miller´s Burgundy, Molnar Toke, Molnar Toke Kek, Molnarszölö, Morillon Tacone, Morone Farinaccio, Moucnik, Noirin Enfariné, Noirien de Vuillapans, Pineau Meunier, Pinot Meunier, Pino Meine, Pinot Negro, Plant de Brie, Plant Meunier, Plant Munier, Postitschtraube, Rana Modra Mlinaria, Rana Modra Mlinarica, Resseau, Riesling Noir, Sarpinet, Trézillon og Wrotham Pinot, alt etter distrikt og land. Mudhoney (album). "Mudhoney" er debutalbumet til Mudhoney og ble gitt ut i 1989. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mudhoney. Totteridge & Whetstone undergrunnsstasjon. Totteridge & Whetstone undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Northern-linjens "High Barnet-gren", som går nordøstover fra det sentrale London. Ponte (Roma). Ponte omkring 1880 - før forbygningene langs Tiber. Ponte (italiensk: «bru») er en bydel ("rione") i Romas historiske sentrum. Ponte er det neset som dannes ved Tibers sving rett overfor Petersplassen og Castel San Angelo. Ponte strekker seg oppover langs venstre bredd til kirka San Agostino. Navnet har bydelen fått etter Ponte Sant'Angelo, som keiser Adrianus fikk bygd og oppkalt etter seg ("Pons Aelius"). I oldtida var området en del av Marsmarken ("Campus Martius"), og hadde bl.a. en havn for innskipning av materialer til bygging av templer og andre byggverk. Under Nero ble brua "Pons Neronianus" reist. Denne ble også kalt "Pons triumphalis" fordi Via Triumphalis passerte over brua; Titus innledet tradisjonen med å la seierrike styrker marsjere over brua. Den samme brua ble også kalt "Pons Vaticanus", ettersom den forbandt Vatikanet med venstre bredd. Brua ble delvis ødelagt allerede i middelalderen, og fikk etter hvert navnet "Pons ruptus" (den brudte brua). Utover i middelalderen og seinere forsvant de fleste spor etter antikkens Roma i Ponte. Ponte ble et tettbefolka område etter hvert som folk trakk ned fra høydene på grunn av økende vansker med å skaffe vann når de romerske akveduktene forfalt. Ponte fikk også et utall bevertningssteder, herberger og markeder som betjente strømmene av pilegrimer til Vatikanet. I løpet av 1500-tallet bygde mange av Romas største familier sine paleer langs viktige gater i Ponte, og gjorde området mer fasjonabelt. Rikdom og stor aktivitet til tross – det lavtliggende området var stadig utsatt for Tibers oversvømmelser. Etter Italias samling og Romas nye status som hovedstad for det forente Italia i 1870 ble det satt i gang forbygningsarbeider langs Tiber. Brygger og gammel bebyggelse langs bredden ble fjerna, nye gater anlagt og flere nye bruer oppført. Kårdalstunnelen. Kårdalstunnelen i Flåmsdalen i Aurland er Sogn og Fjordanes eldste veitunnel. Tunnelen ligger nord for (nedenfor) Kårdal på Rallarvegen mellom Flåm og Myrdal, langs Flåmsbana. Tunnelen er 117,5 meter lang, 3,55 meter bred og 4 meter høy. Den og veien mellom Flåm og Kårdal ble bygd i perioden 1895–1898. Veien fra Flåm til Vatnahalsen ovenfor Kårdal er i dag kommunal, mens veien videre opp til Myrdal er privat. Jernbane-tunnelen like ved heter Blomheller tunnel. La Liberté guidant le peuple. La Liberté guidant le peuple (oversatt fra fransk: «Friheten fører folket», også kalt «Friheten på barrikadene») er et maleri av Eugène Delacroix, ferdigmalt den 28. juli 1830. Maleriet ble laget til minne om Julirevolusjonen i Frankrike i 1830. En kvinne som personifiserer frihet, leder folket fram over kroppene til de falne. Hun holder "Trikoloren", flagget fra den franske revolusjonen i en hånd og et gevær med bajonett i den andre. Kvinnen er framstilt som en kvinne av folket, samtidig som hun bærer preg av å være en gudinne, Med bare bryst og bare føtter, nærmest som ei skjoldmøy, er det som om hun stiger ut av lerretet og ut i rommet til de som ser på bildet. Hun har en frygisk lue på hodet. Every Good Boy Deserves Fudge. "Every Good Boy Deserves Fudge" er det andre studioalbumet fra Mudhoney, utgitt i juli 1991. Gitaristen Steve Turner sier at dette albumet er hans favoritt og mange anmeldere er enig. Harrow-on-the-Hill stasjon. Harrow-on-the-Hill undergrunnsstasjon er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Stasjonen betjener alle rutene på undergrunnsbanens Metropolitan-linje, samt Chiltern Railways Aylesbury-linje fra London Marylebone. Dolichovespula pacifica. "Dolichovespula pacifica" er en art i familien stikkveps. Utbredelse. "Dolichovespula pacifica" er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet. Utseende. "Dolichovespula pacifica" hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Øyeinnskjæringen er gul bare helt nederst. Munnskjoldet har en bred mørk midtstripe. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. "Dolichovespula pacifica" er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. "Dolichovespula pacifica" hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som ligner på bolet til saksisk veps. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Inha Babakova. Inha Alvidosivna Babakova, ukrainsk Інга Альвідосівна Бабакова (født Inga Botkus den 26. juni 1967 i Asjkhabad, Turkmenistan) er en tidligere ukrainsk høydehopper. Hun vant VM-gull i Sevilla 1999. I tillegg har hun to bronsemedaljer fra VM både i 1991 og i 1995 hun har også to sølvmedaljer fra VM både i 1997 og i 2001. Hun vant også bronse i OL i 1996. Hennes personlige rekord er på 2,05 m. Superfuzz Bigmuff Plus Early Singles. "Superfuzz Bigmuff Plus Early Singles" er det første samlealbumet fra Mudhoney, utgitt i 1990. Albumet inneholder Mudhoney første singel «Touch Me I'm Sick». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mudhoney unntatt hvor annet er notert. Borgo. Borgo brukes i italiensk om et mindre sted eller tettbebyggelse. Borgo svarer etymologisk til norrønt "borg" («by»), engelsk "bourgh" og tysk "Burg". Liste over ordførere i Tjølling. Liste over ordførere i Tjølling før kommuneslammenslåingen 1. januar 1988. x Under Hesselbergs nærvær på Stortinget fungerte Nils Nilsen Lindhjem som ordfører. For ordførere etter kommunesammenslåingen, se liste over Larviks ordførere. Tjølling Liste over ordførere i Larvik. Liste over Larviks ordførere før kommunesammenslåingen (1905–1987) Liste over Larviks ordførere etter kommunesammenslåingen Larvik Under a Billion Suns. "Under a Billion Suns" er det syvende studioalbumet fra Mudhoney, utgitt i 2006. Nanjingtraktaten. Fremforhandlingen av Nanjingtraktaten ombord "Cornwallis" Nanjingtraktaten (kinesisk: 南京條約, pinyin: "Nánjīng Tiáoyuē") avsluttet Første opiumskrig mellom Storbritannia og Qing-Kina. Den regnes i kinesisk historieskriving og kultur som den første av de såkalt ulikeverdige traktater som ble påtvinget Kina under kolonitiden. Undertegnelsen. Traktaten ble gjort ferdig den 29. august 1842 på Yangtseelven ved Nanjing, ombord på det britiske krigsskipet "Cornwallis" av forhandlerne Qiying og Sir Henry Pottinger, og deretter undertegnet samme dag i tempelet på Løvehodehøyden like ved. Ti måneder etter ble det formelt billiget dronning Victoria og ratifisert av Daoguang-keiseren i Hongkong. Traktaten sikret britene en rekke rettigheter. Særlig profitabel for dem var retten til å drive handel med opium. Dette var en handel som medførte sosiale onder som sterkt skadet Keiserdømmet Kinas velferd og utvikling. Kineserne så seg tvunget til å gå med på avtalen, ettersom de ikke hadde militære muligheter til å motstå seierherrene fra opiumskrigen. Hongkong. I artikkel 4 av Nanjingtraktaten ble England tilerkjent "eiendomsrett til evig tid" over Hongkongøya. Pengebetalinger. Videre forpliktet Kina seg til å betale England i alt 21 millioner sølvdollar. Derav var Betalingen skulle følge i fire rater frem til 1845. Dersom betalingsfristene ble oversittet utløste det forsinkelsesrenter på 5 % "p.a." (Art. 7). Som motytelse forpliktet de britiske stridskrefter seg til å å trekke seg tilbake fra Nanjing og Keiserkanalen så snart første rate var innbetalt. Men det okkuperte Zhoushan ville ikke bli oppgitt før krigserstatningene var fullstendig betalt (Art. 12). Annet. I Art. 8 og 9 forpliktet Qing-regjeringen seg til å løslate alle fengslede britiske borgere og til ubetinget amnesti for alle kinesiske borgere som hadde bodd blant, handlet med eller ytet tjenester overfor britene. Art. 11 fastslo en ny språkbruk. Britene skulle ikke lenger henvende seg til kinesiske handelsfolk eller myndigheter med «bønneskriv». Man skulle benytte ord som «meddelse» og «erklæring». Følger. Særlig etter at avtalen ble utvidet med Humentraktaten i 1843 ble Nanjingtraktaten startskuddet for en prosess som skulle innrømme fremmede makter større og større innflytelse og delkontroll i Kina, noe som uthulte kinesisk nasjonal suverenitet. Opiumsimporten svekket Kina ikke bare økonomisk, men også mange av borgernes liv og helse. Store deler av befolkningen ble passivisert og udugelig. Ottatunnelen. Ottatunnelen er navnet på to veitunneler i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelene går gjennom Killingberget mellom Ottom og Havhella, nordøst for stedet Luster. Ottatunnelen på fylkesvei 55 er 572 meter lang. Den ble åpnet i 1968. Den gamle Ottatunnelen på gamleveien er 56 meter lang og ble åpnet i 1899. Den er den nest eldste veitunnelen i Sogn og Fjordane, etter Kårdalstunnelen i Aurland. Saksisk gjøkveps. Saksisk gjøkveps ("Dolichovespula adulterina") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Saksisk gjøkveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Troms. Utseende. Saksisk gjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Den varierer i størrelsen og er mellom 14-17 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare nederste del av øyeinnskjæringen har gul farge. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere. Gjøkvepser kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner. Levevis. Saksisk gjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Saksisk gjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser. Saksisk gjøkveps snylter i svermene til norsk veps og saksisk veps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parrer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren. Turn under Sommer-OL 1968. Turn under Sommer-OL 1968. Turn var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL-1968 i Mexico by. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Japan ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sovjetunionen med fem. Borgo (Roma). Borgo er en bydel ("rione") i Roma. Borgo omfatter Engelsborgen og kvartalene mellom denne og Petersplassen. Administrativt hører Borgo til Municipio XVII. Turn under Sommer-OL 1972. Turn under Sommer-OL 1972. Turn var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL-1972 i München. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Japan med fem. Turn under Sommer-OL 1976. Turn under Sommer-OL 1976. Turn var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Japan og Romania med tre hver. Kantontraktaten. Kantontraktaten (kinesisk: 中瑞廣州條約) var en «freds-, vennskaps- og handelstraktat» mellom kongeriket Sverige-Norge og Qingdynastiets Kina som den svenske utsending Carl Fredrik Liljevalch og den mandsjuiske statsmannen Qiying inngikk den 20. mars 1847 i Kanton (Guangzhou). Det var den første handelsavtalen mellom Sverige-Norge og Kina. Traktaten la grunnlaget for det svensk-norske konsulatvesenet i Kina og ble bekreftet for Sveriges del etter unionsoppløsningen av en ny traktat som Gustaf Oscar Wallenberg inngikk med Kina i 1908. Turn under Sommer-OL 1980. Turn under Sommer-OL 1980. Turn var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Øst-Tyskland og Romania med to hver. Skoggjøkveps. Skoggjøkveps ("Dolichovespula omissa") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Skoggjøkveps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet bare noen få ganger på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet. Utseende. Skoggjøkveps varierer i størrelsen og er mellom 15-18 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Skoggjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps ("Dolichovespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er gult med lyse hår og en liten mørk prikk i midten, men denne forekommer også hos andre stikkvepser. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare den nederste delen av øyeinnsjeringen er gul. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Gjøkvepser kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner. Levevis. Skoggjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Skoggjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser. Skoggjøkveps snylter i svermene til skogveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parrer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren. Turn under Sommer-OL 1984. Turn under Sommer-OL 1984. Turn var med på det olympiske programmet for 20. gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. USA ble beste nasjon foran Kina og Romania alle med fem gullmedaljer. Prati. Prati er en bydel ("rione") i Roma. Prati ligger på Tiberens høyre bredd og omfatter kvartalene fra Castel Sant'Angelo oppover til Viale delle Milizie. Administrativt hører Prati til Municipio XVII. Taft-Katsuraavtalen. Taft-Katsuraavtalen (japansk: 桂・タフト協定 eller Katsura-Tafuto Kyōtei) var et hemmelig diplomatisk meorandum mellom USAs krigsminister William Howard Taft og Japans statsminister Katsura Taro inngått den 29. juli 1905 I avtalen anerkjenner USA at Korea er en del av Japans interessesfære, mens Japan i bytte erkjenner at Filippinene er en del av USAs interessesfære. Avtalen ble først kjent i 1924 og var ikke en normal bilateral avtale, men mate et møtememorandum, ment for å lette de japansk-amerikanske forholdene. Detaljer. Taft-Katsuraavtalen består av møtenotater med deler av en lang og konfidensiell samtale mellom Katsura og Taft i Tokyo om morgenen 27. juli 1905. Memorandumet der detaljene ble skrevet ned er datert to dager senere. Taft mente at etableringen av et Japansk protektorat i Korea ville bidra til stabilitet i Øst-Asia. Han mente også at president Roosevelt ville si seg enig i hans eget syn. Dette var også rettet direkte mot Kina, som inntil den kinesisk-japanske krigen i 1894-95, hadde Korea som en del av sin interessesfære. Etter at Russland var slått i den japansk-russiske krig og USA gjennom Taft-Katsuraavtalen gjorde sitt land syn kjent, lå det til rette for at Japan kunne ta full kontroll over Korea uten at noen stormakter ville interferere. Det gjorde Japan også, og Korea ble ikke frigitt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig, nærmere bestemt 15. august 1945. Koreansk reaksjon. Koreanske historikere mener Taft-Katsuraavtalen brøt med «Den koreansk-amerikanske traktat for vennskap og handel» som ble signert på Incheon den 22. mai 1882. Joseon-regjeringen mente traktaten var en forsvarspakt, noe amerikanerne ikke gjorde. Ettersom avtalen åpnet veien for Japans kolonialisering av Korea, noe som senere ble stadfestet i Portsmouth-traktaten, kan avtalen sees på som den direkte årsak til at Japan kolonialiserte Korea. I dag anses Taft-Katsuraavtalen som en historisk fotnote, men den lever i beste velgående blant koreanske aktivister i mediebildet som et eksempel på at USA ikke er til å stole på når det er snakk om koreansk suverenitet. Gjøkveps. Gjøkveps ("Vespula austriaca") er en art i familien stikkeveps. Det latinske navnet er gitt utfra artens kjerneområde, som er områdene rundt og i Østerrike. Utbredelse. Gjøkveps er utbredt i Europa. Den finnes i hele Norge. Utseende. Gjøkveps varierer i størrelsen og er mellom 15-19 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakkroppen har aldri antydning til en rødlig farge. Vingene er svakt brunlige. Gjøkveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps ("Vespula"), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er helt gult eller har 1 til 3 mørke prikker. Slike prikker finnes hos flere av stikkvepsene. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Gjøkvepser kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner. Levevis. Gjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Gjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser. Gjøkveps snylter i bolene til rød veps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parrer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren. Turn under Sommer-OL 1988. Turn under Sommer-OL 1988. Turn var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert om femten olympiske titler, åtte for menn og sju for kvinner. Sovjetunionen ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Romania med tre. Turn under Sommer-OL 1992. Turn under Sommer-OL 1992. Turn var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL-1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om femten olympiske titler, åtte for menn og sju for kvinner. Samveldet av uavhengige stater SUS, ble beste nasjon med ti gullmedaljer foran Kina og Romania med to hver. Turn under Sommer-OL 1996. Turn under Sommer-OL 1996. Turn var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om seksten olympiske titler, åtte for menn og åtte for kvinner. Utøvere fra Ukraina tok fire gullmedaljer, russiske tre. Turn under Sommer-OL 2000. Turn under Sommer-OL 2000. Turn var med på det olympiske programmet for 24. gang under OL-2000 i Sydney. Det ble konkurrert om atten olympiske titler, ni for menn og ni for kvinner. Russland ble beste nasjon med ni gullmedaljer foran Kina og Romania med tre hver. Turn under Sommer-OL 2004. Turn under Sommer-OL 2004. Turn var med på det olympiske programmet for 25. gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert om atten olympiske titler, ni for menn og ni for kvinner. Romania ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran USA, Russland og Ukraina med to hver. Constantin von Mitschke-Collande. Constantin Maria Valentin Hubertus von Mitschke-Collande (f. 19. september 1884 på Kollande-godset, Landkreis Militsch, Niederschlesien – d. 12. april 1956 i Nürnberg) var en tysk maler og grafiker som laget portretter, figurmalerier, tresnitt og litografier. Han var av adelsslekt. Han havnet på listen over entartete kunst i 1937. Han var gift to ganger, og fikk to barn som ble skuespillere. Ett av hans barnebarn er skuespiller og forfatter. Rosettveps. Rosettveps ("Polistes biglumis") er en art i familien stikkeveps. Utbredelse. Rosettveps er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge er den sjelden og er funnet bare på sør- og østlandet. Utseende. Rosettveps varierer i størrelsen og er mellom 14-16 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Bakkroppen er spindelformet, det første bakkroppsleddet er mye smalere enn ledd nummer to. Rosettveps har kjever med parallelle sider, hos de andre artene stikkveps i Norge er kjevene mer trekantet. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner. Levevis. Rosettveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Rosettveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm. Raytheon. Raytheon Company er en stor amerikansk industribedrift i forsvarsbransjen. Hovedområdene er utvikling og produksjon av forsvarsmateriell og sivil elektronikk. Fram til 2007 var de involvert i flyproduksjon. Raytheon er verdens største produsent av styrte missiler. Selskapet ble etablert i 1922 og ble et aksjeselskap i 1928. Det nåværende navnet ble tatt i bruk i 1959. Selskapet har rundt 73 000 ansatte rundt i verden og årlig omsetning på rundt USD 20 milliarder. Mer enn 90% av omsetningen kom fra forsvarskontrakter, og i 2007 var de verden femte største forsvarsbedrift, og er fjerde størst i USA etter omsetning (etter Lockheed Martin, Boeing og Northrop Grumman). Bedriftens hovedkvarter ble flyttet fra Lexington i Massachusetts til Waltham i Massachusetts 27. oktober 2003. De hadde også hovedkvarteret sitt i Waltham mellom 1941 og 1961, før de flyttet til Lexington. Hồ Xuân Hương. Hồ Xuân Hương (kinesisk, pinyin '; født 1772, død 1822) var en vietnamesisk poet som skrev med "chữ nôm", født på slutten av Lê-dynastiet. Hương regnes som en av de viktigste litterære personene i landets historie, og kalles for «nôm-poesiens dronning». Hun antas å ha vært gift minst to ganger, siden diktene hennes henviser til to forskjellige ektemenn; Vinh Tuong, en lokal tjenestemann, og Tong Coc, en noe høyere rangert tjenestemann. For Tong Coc var hun en annenrangs kone – en konkubine – en rolle hun tydeligvis ikke var fornøyd med («som tjenestekvinnen, men uten betalingen»). Dette ekteskapet varte imidlertid ikke lenge, siden Tong Coc døde seks måneder etter bryllupet deres. Resten av livet bodde hun i et lite hus nær Hồ Tây i Hanoi. Hun livnærte seg som lærer, og må ha reist en del, da det finnes dikt av henne om flere steder i nordlige Vietnam. Siden de fleste av hennes verker var skrevet på "chữ nôm" hjalp hun til med å høyne vietnamesiskens status til et litterært språk. Det har imidlertid blitt funnet dikt av henne skrevet på klassisk kinesisk, så hun var ikke en purist. Teenage Mutant Ninja Turtles (2007). Teenage Mutant Ninja Turtles (2007) er en amerikansk animasjonsfilm basert på den animerte serien Teenage Mutant Ninja Turtles (2003) produsert av 4Kids Entertainment. Den er en løs oppfølger til de tre første "live-action" Turtlesfilmene som ble laget i perioden 1990-93. Jean Metzinger. Jean Metzinger (født 25. juni 1883 i Nantes, død 3. november 1956 i Paris) var en fransk maler. Stilen hans utviklet seg fra neoimpresjonisme via fauvismen til analytisk kubisme. Biografi. Etter fullført studenteksamen i hjembyen, dro han som tyveåring til Paris for å studere medisin. Dette fant han ut at ikke passet, og han kuttet det ut for å bli maler i stedet. Han ble kjent med maleren Robert Delaunay og dikteren Max Jacob og kom derigjennom inn i kretsen rundt Guillaume Apollinaire. Så møtte han malerne i Bateau Lavoir, og ble spesielt kjent med Georges Braque, Pablo Picasso og Juan Gris. Han gjorde seg etterhvert tanker om bilde som medium, og ga i 1910 ut skriftet: "«Anmerkninger om maleriet»." Samme år hadde han verker til utstilling i Salon des Indépendants, hvor han også stilte i 1911 sammen med Delaunay, Albert Gleize og Fernand Léger. Tankene hans ble videreutviklet sammen med Albert Gleize, og i 1912 kom avhandlingen "«Du Cubisme»". Boken vekket stor oppmerksomhet. Han ble også medstifter av Section d'Or, også kjent som "Puteauxgruppen". Han deltok på tallrike utstillinger, slik som Salon d'Automne (1911, 1913), "Galerie de la Boétie" i Paris (1912), "Der Sturm" i Berlin (1913), "Berthe Weil" (1913, Paris) og "Montross Gallery", New York (1916). Suksessen førte også til lærerstillinger ved Académie de la Palette, og senere ved Académie Arenius. Han ble innkalt til den første verdenskrig, og flyttet etterpå tilbake til Paris, hvor han stort sett ble boende resten av livet. Unntaket var en periode i Bandol under andre verdenskrig. Han fikk et treårig lærerengasjement ved Académie Frochot fra 1950. Han døde som 75-åring i Paris. Utvikling som kunstner. Han var først opptatt av den neo-impresjonistiske malestilen, og laget mosaikklignende fargemønstre mellom 1905 og 1908. Disse kan regnes for hans første kunstneriske høydepunkter, som dannet en overgang til hans senere kubistiske bilder. Han viste også en sans for klar billedorden og konstruerte sine bilder deretter. Etterhvert ble bildene mere geometriserende og viser kontakten til Braque, Picasso og Gris. En kan også allerede i 1910-arbeidene finne trekk som fører mot den senere analytiske kubismen. Fra 1920- årene og framover fjernet han seg noe fra kubismen. Som representant for en «degenerert malestil» ble han erklært entartet av naziregimet i Tyskland i 1937. Barnas Holmenkolldag. Barnas Holmenkolldag, 2. mars 2008. Barnas Holmenkolldag er en årlig skidag som arrangeres i mars i Holmenkollen skianlegg, som arrangeres av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) i Oslo. Dagen har blitt arrangert siden 1973 som en del av Holmenkollen skifestival. En kan velge mellom 3 ulike løyper. Harepus er 250 meter og passer for barn i alderen 4 – 5 år. Bamse er 1000 meter og passer for barn i alderen 6-8 år. Elgløypa er 3000 meter og passer til barn i alderen 9 – 12 år. Det er ingentidtakning og alle barn får premie når de kommer i mål. I 2002 satte Barnas Holmenkolldag verdensrekord med oppunder 10 000 barn i arenaen. Denne rekorden står fortsatt i Guinnes rekordbok,og arrangementet har fortsatt tittelen "verdens største barneskirenn". Holmenkollen nasjonalanlegg er under utbygging i perioden april 08 – mars 2010. Derfor ble Barnas Holmenkolldag flyttet til Frognerparken i 2009. Opp mot 7000 barn deltok og over 20 000 mennesker var innom parken. Mandal seilforening. Mandal seilforening er en idrettsforening for seilere i Mandal, med klubbhus og bryggeanlegg på Vestnes 1 km vest for Sjøsanden. San Saba (Roma). San Saba er en bydel ("rione") i Roma. San Saba har navn etter kirka San Saba, som ligger sentralt i bydelen. San Saba ligger i den sørlige utkanten av Romas historiske sentrum, og omfatter området mellom Via delle Terme di Caracallo og bymuren. Lodger. "Lodger" er et David Bowie album fra 1979. "Lodger" er tredje album av «Berlin-trilogien» ("Low", ""Heroes"" og "Lodger"), og Brian Eno hadde en sentral rolle under innspillingen av albumet. "Lodger" ble spilt inn i Tyskland, men produsert i Sveits og New York. Albumet er regnet som mer tilgjengelig enn "Low" og "Heroes", og inneholder ingen instrumentaler. Musikkbildet er noe lysere og mer pop-orientert, men er fortsatt et eksperimentelt album. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie og Brian Eno borsett fra der annet er angitt. Andre utgivelser. Albumet har blitt utgitt flere ganger på CD. Både RCA, Rykodisk og EMI har gitt ut albumet. På Rykodiscs utgivelse fra 1991 fulgte det med to ekstranummer «I Pray Olé» (tidligere ikke utgitt) og en ny innspilling av «Look Back in Anger» fra 1988. Risøbank. Risøbank er et sommersted med gods og tidligere parafinoljefabrikk på i Furulunden Vestnes i Mandal, like vest for Sjøsanden nær utløpet av Mandalselva. Forretningsmannen Christian Salvesen og broren Johan Theodor Salvesen bygde opp et internasjonalt imperium innen hvalfangst i Norge og Skottland, og anla parafinoljefabrikk på Risøbank. Lord Edward Salvesen, sønn av Christian Salvesen, anla senere sommerstedet Risøbank på stedet. Her drives det i dag blant annet sommercafé, kunstgalleri og selskapslokale. Til godset hører en egen sandstrand – Lordens – og det er anlagt en større, engelsk hage med drivhus og en imponerende samling større busker og trær av rhododendron rundt anlegget. Risøbank ligger midt i det offentlige friluftsområdet Furulunden, som danner en sammenhengende grønn lunge rundt Mandals mange strender. Da staten kjøpte Risøbank i 1969, ble områdene åpnet opp for allmennheten og hetende Furulunden/Risøbank. Tommy Rasmussen. Tommy «The Wizard» Rasmussen (født 14. februar 1974) er en utøver av MMA-kampsport, med Brasiliansk Jiu-Jitsu som spesialitet. Han kommer fra Tjølling i Larvik kommune og er medlem av klubben "Team Valhall". Tweebuffelsmeteenskootmorsdoodgeskietfontein. Tweebuffelsmeteenskootmorsdoodgeskietfontein (direkte oversatt: "To buffaloer skutt og drept med ett skudd fontene") er en fiktiv sørafrikansk by som ble brukt innen markedsføringen for å beskrive en typisk liten landbruksby. Selv om navnet strengt tatt ikke er grammatisk korrekt, illustrerer det det samlede protokjennemerket på afrikaans: alle de beskrivende aspektene i et konsept kan vanligvis settes sammen til et monsteraktig ord, som på norsk. Andre eksempler kan være "wildewaatlemoenkonfytkompetisiebeoordelaarshandleiding" ("villvannmelonsyltetøyskonkurransedommeres manual") eller hva en kan lage med 70 bokstaver: "maketaanwaatlemoenkonfyttentoonstellingbeoordelaarshandleidingsboekies". Uttrykkene er heldigvis sjelden brukt i allmennheten, og det er enighet om at ord skal skrives med bindestrek hvis de begynner å bli for lange. Anton Goosen, en sørafrikansk musiker, har også fremført en sang med denne tittelen, skrevet av Fanus Rautenback. Taekwondo under Sommer-OL 2000. Taekwondo under Sommer-OL 2000. Taekwondo var for første gangen med som olympisk øvelse under OL-2000 i Sydney. Sporten har to ganger tidligere vært med som demonstrasjonsgren; i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona. Det ble knkurrert om totalt åtte olympiske titler, fire vektklasser for kvinner og fire for herrer. Sør-Korea ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Cochenillelus. Cochenillelus ("Dactylopius cocchus") er en art i familien Dactylopiidae som hører til blant skjoldlusene. Disse lusene brukes til fremstilling av fargestoffet karmin, som brukes både til farge i mat, kosmetikk, tekstiler og i maling. Cochenillelus kommer opprinnelig fra Mexico, hvor aztekerne kjente til at de kunne brukes til å lage farge. Også Maya-kulturen kjente til lusenes god egenskap som farge. Da europeerne kom til Mexico tok de med seg lus til Kanariøyene i Europa. De er også innført i Spania, Algerie og Australia. Biologi. Hunnen er vingeløs, omtrent 5 millimeter lange som voksne. De er ganske flate, med en oval fasong og kryper rundt på kaktusene. Fargen er litt rød, men den er skjult av et hvitt vokslag. Hannen har vinger og to lange haletråder (cerci). Cochenillelus er plantelus og lever på kaktus i slekten "Opuntia", hvor den suger ut plantesaft. Karmin. Slekten "Dactylopius" har mange svært nærstående arter som er vanskelige å skille fra hverandre. Mange av artene kan brukes til å fremstille fargestoffet karmin. Karmin er egentlig et gift stoff som lusen produserer som beskyttelse ovenfor predatorer (rovdyr). Det er de voksne hunnene som brukes i produksjon av karmin, de samles inn. Etter at er drept, tørkes de og er klar for salg. For å fremstille fargen knuses lusene til et pulver. For å fremstille fargen må pulveret kokes og tilsettes ulike ingredienser. Det er to måter å drive oppdrett av disse lusene. Den tradisjonelle går ut på å høste lusene etterhvert som de blir kjønnsmodne. Den kontrollerte formen forgår i drivhus der kaktusene er plantet tett. Farmen er beskyttet mot vær og vind. Hver kaktus er utstyrt med et lite rede. Utviklingstiden er 3 måneder og temperaturen holdes på konstant 27° celsius. På slutten av 1900-tallet lyktes det å syntetisk fremstille et fargestoff som var svært likt karmin, og bruken av «ekte karmin» gitt sterkt tilbake. I nyere tid har bruken igjen økt. Karmin er en rød farge og brukes til farging av mat, kosmetikk, tekstiler og i maling. Som brukt i mat er fargestoffet godkjent i EU med E-nummer E-120. I kosmetikk er ekte karmin brukt blant annet i lebestifter, da det er en giftfri farge. Særlig i farger for kunstnere blir fargestoffet brukt. Fordi kvalitet er viktig og at det har gode egenskaper. Til annen maling brukes helst kunstig fremstilt karmin-farge. Vestkysten. Vestkysten var en dagsavis utgitt i Stavanger fra 16. september til 24. november i 1987 før avisa gikk inn. Samlet tap var på tilsammen 27 millioner kroner, hvorav 15 millioner kroner var aksjekapital. Ansvarlig redaktør var Arvid Weber Skjærpe Judo under Sommer-OL 1964. Judo under Sommer-OL 1964. Judo debuterte som olympisk sport under OL-1964 i Tokyo. Det ble konkurrert i fire klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Nederland med en. Norsk Avisdrift. Norsk Avisdrift AS er et norsk medieselskap som ble etablert i 1997 for å forestå utgivelse av gratisaviser i Norge. Selskapet startet som en del av pornoblad-gründer Sten Ture Jensens Media Holding i 1997, et selskap som ble slått konkurs i 1999. Norsk Avisdrift gav ut Osloposten fra 1997, samt Folloposten og Bærumsposten fram til 2002, og Byavisa i Trondheim fra 1998. Norsk Avisdrift eies i hovedsak av det danske mediekonsernet Søndagsavisen (87,88 prosent). Byavisa ble kjøpt av Norsk Avisdrift i 1997. Rundt Byavisa er det dessuten etablert to andre gratisaviser, Byens Næringsliv og Byavisa Stjørdal (2005), sistnevnte ble imidlertid lagt ned etter ett års drift. Danske Søndagsavisen og senere A-pressen kom inn som eiere i Norsk Avisdrift 5. oktober 1999 etter konkursen i Sten Ture Jensens Media Holding. A-pressen solgte seg helt ut i 2001 etter uenighet med Søndagsavisen om driften. Norsk Avisdrift tapte fram til nedleggingen av alle gratisavisene bortsett fra Byavisa i 2002 over 100 millioner kroner på gratisavissatsingen. Etter dette har bedriften klart å drive med etterhvert solide overskudd takket være den lønnsomme driften av Byavisa. I 2008 solgte de danske eierne Byavisa og utgiverselskapet Norsk Avisdrift til NR1 Adressa-trykk Orkanger AS, som igjen eies av A-Pressen Lokale Medier AS (50%) og Adressa Trykk AS (50%), som igjen er datterselskaper av A-pressen og Adresseavisen. Judo under Sommer-OL 1972. Judo under Sommer-OL 1972. Judo var med på det olympisk programmet for andre gang under OL-1972 i München. Det ble konkurrert i seks klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Nederland med to. Lettvekt (63 kg). (1) Sølvmedaljen ble vunnet av Bakaava Buidaa fra Mongolia, men han ble diskvalifisert på grunn av dopingbruk. Judo under Sommer-OL 1976. Judo under Sommer-OL 1976. Judo var med på det olympisk programmet for tredje gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert i seks klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Sovjetunionen med to. Sega Saturn. Sega Saturn er en 32-bits spillkonsoll som ble først utgitt den 22. november 1994 i Japan, 11. mai 1995 i Nord-Amerika, og. 8. juli 1995 i Europa. Maskinvaren ble støttet i både Europa og Nord-Amerika frem til slutten av 1998 og i Japan helt frem til 2000. Sega Saturn kjempet i femte-generasjons konsollkrigen mot Nintendo 64 og Sony Playstation. Til tross for at Saturn ikke var en stor suksess utenfor Japan, så har den i ettertid fått en slags fanbasert kult rundt omkring i verden. Både maskinen og dens spill er blitt nokså ettertraktet av den harde kjerne med spillere og samlere. Judo under Sommer-OL 1980. Judo under Sommer-OL 1980. Judo var med på det olympiske programmet for fjerde gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert i åtte klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Sovjetunionen ble beste nasjon foran Frankrike begge med to gullmedaljer. Interpellasjon. En interpellasjon er en muntlig eller skriftlig forespørsel fra et medlem av en debatterende forsamling til forsamlingens ledelse eller medlemmer av en regjering. Til forskjell fra et vanlig spørsmål får andre medlemmer delta i debatten. I et kommunestyre stilles spørsmålet til en representant med direkte politisk ansvar for et visst område. Det kan være formannen i en nemnd eller de kommunevalgte for øvrig som en representant bestemmer. Egil Hyldmo. Egil Hyldmo (født 1943 i Kolvereid) er en norsk journalist, redaktør og forfatter. Hyldmo vokste opp i Vikna og Meldal, og tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1963. Han arbeidet som journalist, redaktør, informasjonssekretær mm inntil han i 1994 ble frilans forfatter på fulltid. Han var informasjonssekretær/redaktør i Norsk Ungdom og generalsekretær i Noregs Ungdomslag 1972–1977, redaktør i Stjørdalingen 1977–1982 og etablerte avisen Ytringen på Kolvereid i 1982. Han drev også forretningen Ytringen Papir og nærradioen Radio Ytringen. Han var aktiv i Landslaget for lokalaviser. Han har utgitt seks fagbøker for barn og ungdom: om gaupe, bjørn, ulv og jerv, om Bosnia Hercegovina, og om Serbia og Montenegro. Hyldmo har mottatt skolebibliotekarforeningens litteraturpris for "Bjørneboka" (1998) og "Landslaget for lokalavisers ærespris" (1991). Judo under Sommer-OL 1984. Judo under Sommer-OL 1984. Judo var med på det olympiske programmet for femte gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert i åtte klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Sør-Korea med to. Sparta/Bragerøen. Idrettslaget Sparta/Bragerøen (stiftet 12. juni 1919) er et idrettslag fra østre Drammen/ytre Lier. Klubben er en sammenslåing av IF Sparta og Bragerøens Ballklubb og kalles derfor på folkemunne for «Spa/Bra». Klubben driver med bandy og fotball og tok sølv i NM i bandy i 1962. Seniorlaget i fotball for herrer spiller i 3. divisjon. Sparta. Idrettsforeningen Sparta ble stiftet på Lierstranda 12. juni 1919 av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet Kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben Njord. Dette ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak i Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert seriespill. Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser. Baneproblematikken. Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen. Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre Huseby gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik. I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSBs planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt ekspropriasjon av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516 925 kroner og 49 øre. Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye Lier stadion på Stoppen i 1972. Meritter. Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot B14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I 48-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand. Jubelsesongen 1961/1962. Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 70. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot Stabæk. Bragerøen. Bragerøens Ballklubb ble stiftet 4. september 1936 av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen, Reiulf Kvist og Reidar Nilsen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på Brakerøya. Gjengen ergret seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering. Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde Brakerøyabanen. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK cirka 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen. Klubbhus. Allerede fra de første årene i klubbens historie ble det en prioritert oppgave for styret å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges på grunn av konflikt med den nye motorveien (E18) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom. I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler. I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende». Protestene førte ikke fram og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner. Meritter. Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fram til sammenslåingen med IF Sparta til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene 72 og 73 ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon. BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått Tønsberg Turn 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid Lisleby for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeaktivitet. «Grensetvisten». Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering, og oppgjøret mellom de to naboene ble ofte omtalt som «Grensetvisten» i lokalpressen. Ofte ble det rapportert om hensynsløst hardt spill og kampledere som hadde sin fulle hyre med å bevare en akseptabel grad av ro og orden på banen. Faktisk var kampene ofte så fysiske og opphetede at sportsjournalistene omtalte de få spillerne som ikke spilte i overkant hardt. I et avisutklipp fra 40-tallet om den lokale Sprintserien nevnte sportsjournalisten at høyrehalfen til BBK gjennomførte en «sympatisk og god kamp i det ellers altfor hårde spill». Ved siden av rapporter om mangel på finspill, vanskelige baneforhold og tette jevne kamper kommmer det tydelig fram at «Grensetvisten» alltid trakk mange tilskuere. At flere hundre mennesker møtte opp for å se bataljen var ikke uvanlig kost. Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning Oslo. Brakerøyas nedslagsfelt strakte seg fra brua mot Drammen sentrum, mens Sparta rekrutterte fra og med brua utover Lierstranda. Til tross for rivaliseringen flørtet likevel klubbene med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta». Sammenslåingen. På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya som følge av trafikkutbygging, vanskeligheter med å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til driften av foreningene, valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Spesielt det å skaffe personer til verv i klubbene, hadde begynt å bli problematisk. Mest merkbart var det i aldersbestemte klasser, mens det var noe enklere på seniornivå. Siden begge klubbene var i samme situasjon, og slet med de samme utfordringene, kom forslaget om sammenslåing nærmest naturlig. Året før, i 1982, hadde de to klubbenes bandyavdelinger vært i kontakt angående felles satsing i 1982/83-sesongen. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet initiativet hadde sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Tilnærmingene som bandyavdelingene hadde gjort førte til at klubbene blåste liv i ideen om full sammenslåing. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, Børre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing. Formålet med sammenslåingen var ikke kun å sørge for å opprettholde aktiviteten som breddeklubb. Det var også et klart ønske om å styrke det sportslige tilbudet på seniornivå, i tillegg til at klubben kunne stille lag i samtlige klasser i både fotball og bandy. Sparta hadde på denne tiden fotballag i 6. og bandylag i 3. divisjon. BBK hadde fotballag i 7. og bandylag i 2. divisjon. Resultatet etter sammenslåingen ble da en klubb som kunne konkurrere i 6. divisjon i fotball og 2. i bandy. I tillegg til en større samlet medlemsmasse ville den nye klubben få solide økonomiske muskler. Bragerøen hadde sine aktiva plassert i det nye klubbhuset ved Brakerøyabanen, og hadde lite gjeld. Sparta på sin side hadde sine oppsparte midler i statuttbundne fond i bank. På bakgrunn av dette ble det av arbeidsutvalget utredet at det ville lønne seg å nedbetale Bragerøens lån på klubbhuset. Slik ville den nye klubben både være gjeldfri og ha betydelige ressurser til disposisjon. I tillegg ville også Sparta-medlemmenes høyt prioriterte ønske om å få sitt eget klubbhus gå i oppfyllelse. Etter at anlegget med tilhørende klubbhus på Husebysletta forsvant, hadde foreningen sårt savnet en egen samlingsplass. På grunn av navnestriden fra 1954 var det hele tiden bred enighet om at navnet på den nye foreningen skulle være IL Sparta/Bragerøen. Ved sammenslåingen ble det også vedtatt helt nye klubbfarger. Spartas grønt og hvitt og Bragerøens gult og blått ble erstattet med lyseblå trøyer, røde bukser og blå strømper. 24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene der man stemte for eller mot forslaget. Et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing, og resultatet ble en stor klubb med over 600 medlemmer, der man tilbød aktiviteter innen bandy, fotball og langrenn. Før sammenslåingen hadde for øvrig BBK 252 medlemmer, mens Sparta hadde 361. Sparta/Brageøen fikk med dette upåklagelige banefasiliteter for både fotball og bandy. Brakerøyabanen ble fast hjemmebane for bandyavdelingen, siden grusbanen egnet seg best til islegging og hadde godkjent strekklysanlegg. Lier stadion ble hjemmebane for fotballavdelingen. Her fantes det på den tiden tre gressbaner, grusbane, tennisbaner og garderobebygg. Årene etter sammenslåingen. Den første tiden etter sammenslåingen var det stor entusiasme og pågang i klubben. Mange ville ta i et tak og alle delene av klubben fikk framgang. Sparta/Bragerøen kunne stille lag i alle klasser, både i fotball og bandy, og man fikk startet opp igjen en skigruppe. Imidlertid dalte aktivitetsnivået utover 1980-tallet etter som entusiasmen i kjølvannet av fusjonen avtok. I jubileumsberetningen som ble gitt ut til 75-årsjubileet i 1994, heter det at «Vi måtte som ny klubb falle et stykke ned før vi igjen begynte å jobbe strukturert og få ledere som igjen var interessert i å ta i et tak igjen.» Etter sammenslåingen har Sparta/Bragerøen en sesong på øverste nivå i bandy, i 86. Siste halvdel av 1990-tallet hevdet også laget seg bra, med flere gode plasseringer i den nest øverste divisjonen, og i 1999 tok et samarbeidslag mellom Spa/Bra og Drammens Ballklubb NM-sølv i smågutteklassen. Etter et par magre år på starten av 2000-tallet valgte imidlertid seniorlaget å trekke seg fra serien før 2001/2002-sesongen og gå inn i Drammen Bandy. Sparta/Bragerøen ligger på 15. plass på norsk bandys maratontabell. Fotballaktiviteten holdt seg på et mer stabilt nivå. Klubben var for det meste trygt plassert i 5. eller 6. divisjon hele 1980- og 1990-tallet, og stilte aldersbestemte lag i de fleste årsklasser. Oppsving i fotballgruppa. Seniorlaget i fotball gjennomgikk store utskiftninger foran 2007-sesongen, noe som umiddelbart ga gode resultater i form av tre opprykk på fire år. Laget rykket opp fra 6. divisjon i 2007, fra 5. divisjon i 2008 og fra 4. divisjon i 2010. Så høyt i divisjonssystemet hadde ingen deler av klubben vært siden Bragerøen i 1953. Toppscorere i disse sesongene var Kent Hermansen (24 mål i 2007), John-Erik Loe Olsen (22 mål i 2008), Svein Espen Sørstad (11 mål i 2009) og Alexander Valo (19 mål i 2010). Nedslagsfelt. Sparta/Bragerøens nedslagsfelt er forholdsvis uvanlig, for selv om klubben er en ikke spesielt stor bydelsklubb, har den tilhold i to kommuner, både Drammen og Lier. Drammens bybebyggelse strekker seg utover kommunegrensen, og dette har som følge at beboere fra begge sider av grensen naturlig sogner til klubbens hjemmeområder. Brakerøyabanen ligger faktisk slik til at kommunegrensen mellom Drammen og Lier går tvers over banen. Dette har tidvis medført uklarheter om hvem som har ansvar for drift og vedlikehold av banen. Historisk har klubbens nedslagsfelt vært Brakerøya, Toppenhaug, Strøtvet, Lierstranda, Gullaug, Nøste, Stoppen og øvrige områder som tilhører skolekretsene i nærområdet. Anlegg. Bras hjemmebane i bandy siden 1936. Sparta/Bragerøen disponerer to ulike anlegg. Fotballgruppa holder til på Lier stadion som eies av Lier kommune, mens bandyavdelingen har tilholdssted på Brakerøyabanen som ligger akkurat på grensen mellom Drammen og Lier. Lier stadion. Lier stadion fikk sin første gressbane i 1970, mens klubbhuset sto ferdig i 1980. Stadion ble til etter iherdig pågang fra Sparta, da klubben tidlig på 1960-tallet mistet sin egen hjemmebane på Huseby på grunn av jernbaneutbygging. Området på Lier stadion består i dag av tre gressbaner, en kunstgressbane og et klubbhus med garderobeanlegg. Kunstgressbanen ble vedtatt anlagt i 2007, men det viste seg da banen skulle tas i bruk i 2009 at byggearbeidene var slett utført, slik at banen ikke kunne godkjennes. Det var uenighet mellom byggherren, firmaet som hadde gjort grunnarbeidet og kunstgressleverandøren om hvem som hadde skylda, og saken ble tatt til retten. I 2009 ble det inngått forlik, og de tre firmaene ansvarlige for anleggingen tok på seg å utbedre feilene uten omkostninger for kommunen eller Sparta/Bragerøen. Brakerøyabanen. Brakerøyabanen, også kalt «Bakgår'n», sto ferdig i 1936. Den ble bygget av ungdom på nødsarbeid organisert av Drammen kommune. Banens dekke var opprinnelig oppsop som ble igjen fra koks, men siden er dekket skiftet ut med rødgrus som islegges vinterstid. Klubbhuset på Brakerøya ble bygget i 1977 av daværende Bragerøens Ballklubb. Etter sammenslåingen i 1983 ble gjelden på klubbhuset nedbetalt med Spartas midler. Brakerøyabanen ble for øvrig flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langsmed banen på begynnelsen av 70-tallet. I nyere tid har klubben igjen fått innskrenket sin eiendom som en følge av utvidelsen av motorveibrua og omleggingen av avkjøringen fra motorveien på Brakerøya. Sparta/Bragerøen i dag. I dag har Sparta/Bragerøen aktive utøvere i bandy og fotball, og organiserer lag fra aldersgruppen seks år og opp til veteran (M39). Klubben har om lag 350 medlemmer. Fotballavdelingens oppsving de senere årene har fått ringvirkninger i form av større aktivitet og flere lag i de aldersbestemte klasser. Blant annet stilte klubben i 2011 juniorlag for første gang på mange år. I 2011-sesongen stilte klubben med 27 fotballag, mens den per dags dato kun har aldersbestemte lag i bandy. Seniorlaget debuterte i 2011 i 3. divisjon, og laget lå stort sett hele sesongen trygt over nedrykksstreken. Laget endte til slutt på 10. plass, fem poeng over nedrykk, men også kun fem poeng unna en 5. plass. Toppscorer ble Morten Hagen med 14 mål. I 2012 endte Sparta/Bragerøen på 12. plass som egentlig skulle bety nedrykk. Siden Skeid rykket ned fra 2. divisjon, kunne imidlertid ikke Skeid 2 bli værende i 3. divisjon. Det ble derfor frigjort en plass divisjonen. Spa/Bra tok flest poeng av nedrykkslagene i de tolv 3. divisjonsavdelingene og berget dermed plassen. Edvinas Blazys scoret 12 mål og ble toppscorer. Fotball. Grønt markerer opprykk, mens rødt betyr nedrykk. Judo under Sommer-OL 1988. Judo under Sommer-OL 1988. Judo var med på det olympiske programmet for sjette gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert i sju klasser alle for menn. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Sør-Korea ble beste nasjon med to gullmedaljer. Trond Vernegg. Trond Vernegg (født 10. april 1958) er en norsk advokat og tidligere journalist. Han har vært formann i Riksmålsforbundet siden 1990. Vernegg arbeidet fra 1979 til 1985 som journalist, samtidig som han studerte jus. Han ble cand. jur. i 1985, og har arbeidet som advokat i advokatfirmaene Vogt & Co, samt Vislie, Ødegaard og Kolrud. Han er nå partner og advokat hos Arntzen de Besche. Videre sitter han i styret i flere selskaper. Judo under Sommer-OL 1992. Judo under Sommer-OL 1992. Judo var med på det olympiske programmet for sjuende gang under OL-1992 i Barcelona. For første gangen var det også klasser for kvinner. Det ble konkurrert i fjorten klasser, sju for menn og sju for kvinner. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon foran Frankrike, SUS og Spania alle med to gullmedaljer. Stengte dører. Stengte dører var et hardcore/punk band fra Oslo. Historien. Stengte dører var et sentralt band i Blitz-miljøet i Oslo. Judo under Sommer-OL 1996. Judo under Sommer-OL 1996. Judo var med på det olympiske programmet for åttende gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om fjorten olympiskr titler, sju klasser for menn og sju for kvinner. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon foran Frankrike begge med tre gullmedaljer. Tretallsloven. Tretallsloven er en type gjentagelse som gjør det lettere for en som forteller eventyr å huske handlingsgangen i eventyrene. Tretallsloven går ut på at tallet tre ofte går igjen i eventyrene, for eksempel er det gjentagelser av samme handling, eller av de samme ordene. Andre magiske tall er syv og tolv. Kunsteventyr. Kunsteventyr er eventyr som er skrevet av en navngitt forfatter. Disse eventyrene er ofte inspirert av folkeeventyr, men de bærer preg av at de ikke har en forhistorie i muntlig form. H.C. Andersen er en kjent forfatter av kunsteventyr. Gro Elisabeth Paulsen. Gro Elisabeth Paulsen (født 1953) er lektor og har vært leder av Norsk Lektorlag siden mars 2003. Hun er født og oppvokst i Rygge i Østfold og er utdannet cand. philol. (nordisk hovedfag, tysk mellomfag, religionshistorie mellomfag og psykologi grunnfag). Paulsen har arbeidet i videregående skole siden 1979, først på Raufoss og siden 1999 ved Tranberg videregående skole i Gjøvik. Aksel Lydersen. Aksel Lydersen (født 22. februar 1919, død 1. september 1995) var en norsk professor i kjemiteknikk og riksmålsmann. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1969 til 1974 og medlem av Vogt-komitéen (1964–1966) og av Norsk språkråd fra opprettelsen i 1972 til han trådte ut av rådet av helsegrunner 10. oktober 1994. Han satt også i styret i Norsk språkråd fra 1972–88. Judo under Sommer-OL 2000. Judo under Sommer-OL 2000. Judo var med på det olympiske programmet for niende gang under OL-2000 i Sydney. Det ble konkurrert om fjorten olympiskr titler, sju klasser for menn og sju for kvinner. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Frankrike, Cuba og Kina alle med to. Amadis de Gaula. Spansk utgave av "Amadis de Gaula" (1533). Amadis de Gaula ("Amadis fra Gaula", også kalt "Amadis av Wales") er en meget populær ridderroman fra 1500-tallets renessanse som hadde sitt opphav i Portugal, men spredte seg over hele vestlige Europa fra Spania, og dannet den tidligste populære lesningen for mange renessanse- og barokkforfattere. Uklart forfatterskap. Den første trykte utgaven ble utgitt i Zaragoza i Spania i 1508 av Garci Rodríguez de Montalvo (eller Garci Ordóñez de Montalvo). Den ble utgitt i fire bøker på den spanske dialekten kastiljansk. Selve fortellingen har sitt opphav i Portugal som en videreutvikling av den sene arthurianske legendesjangeren og hadde bestemt blitt lest så tidlig som på 1300-tallet av kansleren Pero López de Ayala foruten også hans samtidige Pero Ferrús. Montalvo skriver i sin utgivelse at han har forbedret (noe som "kan" tolkes som plagiert) de første tre bøkene, og selv forfattet den fjerde. Videre skriver den portugisiske krønikeskriveren Gomes Eannes de Azurara i 1454 at Amadis de Gaula er forfattet av en viss Vasco de Lobeira som ble slått til ridder i forbindelse med slaget ved Aljubarrota i 1385. Andre kilder hevder at verket faktisk var ført i pennen av en viss João de Lobeira, og ikke av trubaduren Vasco de Lobeira, og at heller ikke João de Lobeira var den opprinnelige opphavsmannen, men snarere hadde oversatt fra spansk (eller mer bestemt kastiljansk) et verk fra begynnelsen av 1300-tallet. Hvem som enn var den faktiske opphavsmannen bak "Amadis de Gaula", synes det som om han hentet sin inspirasjon fra en faktisk hendelse. Kongedatteren Constanza av Aragón skulle ha giftet seg med Henrik av Castilla y Leon i 1260, men bryllupet ble avlyst. Det samme skjedde med Orianas og Amadis' bryllup i ridderromanen. Noen forskere mener i dag at det faktisk må ha vært Henrik av Castilla & Leon som skrev "Amadis de Gaula", men denne teorien har foreløpig ikke vunnet bred oppslutning blant faghistorikerne. Uansett hvem fortellingen opprinnelig stammer fra, er det et faktum at den eneste kjente, komplette versjonen er den bearbeidede utgaven til Garci Rodríguez de Montalvo. Montalvo inndelte verket i fire bøker eller deler, noe som var en eksepsjonelt omfattende utgivelse, også i europeisk målestokk. I tillegg utga Montalvo som en femte bok sin egen fortsettelse av fortellingen om Amadis. Denne femte boken bærer tittelen "Las sergas de Esplandián". I sin introduksjon til romansyklusen forklarer Garci Rodríguez de Montalvo at han har redigert de første tre bøkene fra en tekst som var i omløp siden 1300-tallet. Montalvo innrømmer også å lagt til et fjerde bind av en til da ikke utgitt bok foruten også lagt til en fortsettelse ("Las sergas de Esplandián"), som han hevder ble funnet begravd i en kiste i Konstantinopel og fraktet til Spania av en ungarsk handelsmann, noe som er et berømt motiv om «det gjenfunnete manuskriptet». Karakterer og handlingsgang. Historien forteller om kjærligheten til kong "Perión av Gaula" og "Elisena av England" som resulterer i den hemmelige fødselen til "Amadis". Forlatt ved fødselen i en pram i England blir barnet oppdratt av ridderen "Gandales" i Skottland og han leter og undersøker sin opprinnelse gjennom fantastiske eventyr. Han er forfulgt av trollmannen "Arcalaús", men beskyttet av "Urganda la Desconocida" (det vil si Urganda den ukjent eller ikke anerkjente), ei tvetydig prestinne med magiske krefter og et talent for å spå om framtiden. Amadis blir gjort til ridder av sin far kong Perión og han overkommer utfordringene det forhekset Insola Firme (en slags halvøy), inkludert i å passere gjennom Buen for de trofaste elskere. Til tross for Amadis’ berømte troskap blir hans barndomskjæreste, "Oriana", arving til Storbritannias trone, sjalu over en rivaliserende prinsesse og sender et brev for å straffe Amadis. Ridderen, senere berømt parodiert i "Don Quijote", endrer sitt navn til Beltenebros og havner i en lang tid i galskap på det isolerte stedet Peña Pobre. Amadis får tilbake sitt vett og forstand kun når Oriana sender sin kammerpike for å hendte ham. Han hjelper deretter Orianas far Lisuarte i å bekjempe en invaderende hær. En kort tid etter konsumerer han og Oriana skandaløst deres kjærlighet. Deres sønn "Esplandián" er resultatet av dette ene utillatelige møtet. Rodríguez de Montalvo hevder at i den «opprinnelige» Amadis dreper Esplandián til slutt sin far for denne «fornærmelsen» overfor hans mors ære, men imidlertid korrigerte Montalvo denne defekten og løser konflikten fredfylt. Oriana og Amadís utsetter deres ekteskap i mange år på grunn av fiendskapet mellom Amadis og Orianas far Lisuarte. Amadís reiser fra Storbritannia i minst ti år, maskert som «Ridderen av det grønne sverd». Han reiser så langt unna som til Konstantinopel, og sikrer seg barneprinsessen "Leonorinas" gunst og som senere ble Esplandiáns hustru. Hans mest berømte eventyr i løpet av denne tiden i utlandet er i kampen mot kjempen "Endriago", et monster født i blodskam og som puster ut en giftig damp. Som ridder er Amadis høvisk, edel, følsom, og en hengiven kristen. I motsetning til andre litterære helter fra denne tiden, eksempelvis franske og tyske, er Amadis en vakker mann som vil gråte om han blir avvist av sin frue, men er uovervinnelig i kamp, dekket av sitt eget og andres blod. Litterær betydning. Helten har også blitt kalt for "Amadís sin Tiempo" ("Amadis uten tid") av sin mor (en hentydning til det faktum at siden han ble født utenfor ekteskap måtte hun oppgi ham og at han således ville ha dødd) er Amadis den mest representative iberiske helt fra den ridderlige romanse. Hans eventyr strakte seg over fire bind, sannsynligvis den mest populære av tilsvarende fortellinger i sin tid. Bøkene viser en komplett idealisering og forenkling av en ridders omflakkende reiser. Selv tjenere er knapt nevnt, men det er mange prinsesser, høviske kvinner og konger. Riddere og jomfruer i nød er overalt. Bokens stil er noenlunde moderne, men mangler dialoger og karakterens inntrykk blir oftest beskrevet i handling. Bokens litterære stil ble priset av den ellers nøkterne og krevende Juan de Valdés, skjønt han mente at den fra tid til annen var preget av for lav eller for høy i stilen. Språket er karakterisert av en bestemt «latinsk» påvirkning i dens syntaks, spesielt tendensen til å plassere verbet i slutten av setningene, foruten andre tilsvarende detaljer som bruken av presens partisipp som fører Amadis på linje med den allegoriske stilen på 1400-tallet. "Amadis de Gaula" blir ofte referert til i den satiriske boken om "Don Quijote", skrevet av Miguel de Cervantes tidlig på 1600-tallet. Karakteren Don Quijote idealiserer Amadís og sammenligner ofte sin helts eventyr med sine egne. Verkets opprinnelse. Som nevnt overfor er opprinnelsen til Amadis de Gaula omdiskutert. En spansk forfatter, Garci Rodríguez de Montalvo, redigerte og utga den første trykte utgaven og den tidligste fullstendige utgaven i tre bind i 1508. Mens det fjerde bindet er betraktet som Montalvos eget verk, han hevder å ha utgitt tidligere kilder og det er generelt akseptert at de første tre bindene er avledet fra et tidligere manuskript eller fra en muntlig tradisjon. Montalvos påstander har nylig blitt støttet av Antonio Rodríguez Moñinos funn av fire manuskriptfragmenter fra 1300-tallet. Navnet «Esplandián» er klart synlig i ett av disse. Fragmentene tilhører samlingen til biblioteket Bancroft Library ved Universitet i California, Berkeley. En portugisisk opprinnelse er akseptert blant forskerne, men Amadis har også blitt krevd av spanske, franske og italienske opprinnelse. Det er også fra person- og stednavnene som kan gi argumenter for en engelsk opprinnelse, og det er vanligvis akseptert at navnet «Gaula» referer til Wales, og ikke Gallia. Handlingsgangen strekker seg over det europeiske kontinentet til Romania og Konstantinopel, og fortsetter så langt unna som til Det hellige land og til Kykladene i Egeerhavet. Imidlertid kan ikke romansenes geografi bli kartlagt til det egentlige Europa ettersom det inneholder altfor mange fantastiske steder i henhold til ekte steder. Inntil nylig har en det kommet en ny teori om forfatteren til Amadis: den mest profilerte forfatteren av dette verket er Infante Enrique av Castilla som levde i fire år ved hoffet til kong Edvard I av England. Den engelske kongen var gift med Eleanora av Castilla, datter av Ferdinand III av Castilla, den berømte kongen av "Reconquista" ("Gjenerobringen"), erobrer av Sevilla og Córdoba. I denne forstand kan Lisuarte være Edvard, Oriana deres datter Eleanor, «jomfruen fra Danmark» er faktisk da «jomfruen fra Norge», det vil si Margrete av Skottland. Amadis kan da være modellert etter Simon de Monfort, den heroiske franske jarl av Leicester. Prins Enrique av Castilla reiste som ridder for å føre krig i Tunis, Sicilia og var fange hos paven og Charles d'Anjou i nær tretti år og hvor han da skal ha skrevet det meste av Amadis før han returnerte til Spania hvor han ble regent av Castilla og døde i 1304. Det skal ha vært upassende for ham å hevde forfatterskapet, men verket skal etter sigende å hatt hans kjennetegn som poet og trubadur. Denne teorien har blitt forsvart av Santiago Sevilla i en rekke artikler utgitt i "Liceus El Portal de las Humanidades", men kan "ikke" betraktes som bevist. Rodríguez de Montalvos spanske utgivelse er den eneste fullstendige versjon som er bevart og betraktes som den endelige. Det var denne versjonen som gjorde fortellingene om Amadis kjent og poulære over hele Europa. Historisk påvirket Amadis de spanske conquistador. Bernal Diaz del Castillo nevner Amadis’ undrer da han ble vitne til underverkene i Den nye verden, og flere stedsnavn som eksempelvis California er avledet fra dette verket. "Amadis de Gaulas" popularitet var så stor at i tiårene etter utgivelsen ble flere dusin oppfølgere og etterligninger av begrenset kvalitet utgitt på spansk, italiensk og tysk. Montalvo selv profitterte på en fortsettelse, "Las sergas de Esplandián" (Bok V), og spesialisten på oppfølgere, Feliciano de Silva, skrev ytterligere fire bøker, blant annet Amadis av Hellas (Bok IX). Miguel de Cervantes skrev Don Quijote som en parodi av denne resulterende sjangeren av ridderromanser, men Cervantes selv og ikke minst hans hovedperson Quijote skattet den opprinnelige Amadís høyt. Senere bøker benyttet i økende grad litterære teknikker og hendelser lånt fra antikkens greske romaner, Heliodor, Longos og Akkillevs Tatios, og den pastorale roman fra Italia og Spania, eksempelvis Jacopo Sannazaro og Jorge de Montemayor. Versjoner utenfor Spania. Mange oversettelser og omarbeidelser spredde Amadisromanene til ulike steder. En fransk oversettelse av Nicolas de Herberay (de 8 første bøkene) ble utgitt i årene 1540–1548, en italiensk i 1546, en hollandsk i 1574, en tysk i 1583, og en engelsk i 1619. Amadis var også kjent i Sverige, noe som kan bli sett i Georg Stiernhielms dikt "Hercules". Senere vokste originalens 12 deler i Frankrike til 24 og i Tyskland til hele 30. Den franske forfatteren Gilbert Saunier du Verdier skapte i 1624 en sammenfattende versjon som forente alle de forutgående ganske løst sammenhengende delene til et fastere verk, hvilket han utga i syv sterke bind under tittelen "Roman des romans". Dermed ble fortellingen om Amadis avsluttet. Med tiden endret den litterære smaken seg og de gamle ridderromansene ble glemt. Den første Amadis eide dog så mye poetisk prakt at både i eldre og nyere tid ble fortellingene lokket til videre poetisk behandling. Judo under Sommer-OL 2004. Judo under Sommer-OL 2004. Judo var med på det olympiske programmet for tiende gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, sju klasser for menn og sju for kvinner. Alle tapende semifinalister fikk bronsemedaljer. Japan ble beste nasjon med åtte gullmedaljer. Seerprisen. Seerprisen (også kalt Lytterprisen TV) er Riksmålsforbundets pris for fremragende språkbruk på fjernsyn. Prisen har sine røtter i Lytterprisen, som ble opprettet i 1960 og utdelt for både radio og fjernsyn. Lytterprisen ble i 2003 delt i en pris for radio, som beholdt navnet Lytterprisen, og en ny pris for fjernsyn, Seerprisen. Seerprisen deles ut sammen med Lytterprisen og presseprisen Gullpennen på et felles arrangement for Riksmålsforbundets mediepriser. Stephen Spender. Stephen Spender (født 28. februar 1909, London, døde 16. juli 1995) var en engelsk poet som skrev hovedsakelig poesi og prosa. Diktene hans var ofte preget av hans følelser for andre mennesker. Han jobbet også som redaktør i en avis fra 1953 til 1967, og var professor i engelsk litteratur og språk på 1970-tallet. Birthe Backhausen. Birthe Backhausen (20. januar 1927 – 18. november 2005) var en dansk skuespiller. Hun startet som "balletbarn" på Det kongelige Teater og siden balletdanserinne der. Sin egentlige skuespillerutdannelse fikk hun på Odense Teater og ble uteksaminert i 1951. Senere ble hun engasjert på teatre i både Århus og København. I 1970 medvirkedet hun i rockmusicalen Hair på Gladsaxe Teater. Opp gjennom -70-tallet gjorde hun seg bemerket som revyskuespiller på Rottefælden i Svendborg. Hun fikk en rekke tv-roller, den mest kjente som fru Skjold-Hansen i serien Matador. Fra slutten av 1940-årene og til hans død i 1960 var Birthe Backhausen gift med Helge Rungwald, teatersjefen på Odense Teater. Backhausen, Birthe Backhausen, Birthe Backhausen, Birthe Judo under Sommer-OL 2008. Judo under Sommer-OL 2008. Judo var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL-2008 i Beijing. Konkurransene ble gjennomført i perioden 9. til 15. august. Det ble konkurrert om totalt fjorten olympiske titler, sju vektklasser for menn og sju for kvinner. Japan ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Kina med tre. New Jersey City University. New Jersey City University er et delstatseid universitet i Jersey City i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1927. Ved universitetet var det 8 523 studenter og 627 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 537 for studenter folkeregistrert i delstaten New Jersey. Studiene gis opp til mastergradsnivå. New Jersey Institute of Technology. New Jersey Institute of Technology (eller NJIT) er et delstatseid universitet i Newark i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1881 som Newark Technical School. Ved "NJIT" var det 8 209 studenter og 646 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 10.506 for studenter folkeregistrert i delstaten New Jersey. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Colegio Mateus Ricci. Colegio Mateus Ricci (kinesisk: 利瑪竇中學) er en katolsk privatskole i Macao. Den ble opprettet i 1955 og er tilknyttet jesuittordenen. Skolen har elever fra førskolealder til collegenivå, i alt ca. 1.900 elever. Den ligger sentralt i gamlebyen på Macaohalvøya, rett ved St. Paulskirkens ruiner. National-Louis University. National-Louis University er et privat, ikke-kommersielt fler-campus universitet i Chicago i delstaten Illinois, USA. Det ble opprettet i 1886 som Miss Harrison's Training School, og har en sterk tradisjon for spesialisering i lærerutdanning. Tidligere navn på institusjonen omfatter Chicago Kindergarten College og National Kindergarten College. Modellen for undervisning og didaktikk er inspirert av organisasjonen Parent-Teacher Association (PTA), som tror sterkt på foreldreengasjement i skolen. Ved universitetet var det 7 345 studenter og 284 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 760 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Mauser M1910. Mauser 1910 er en liten halvautomatisk single-action pistol kamret i kaliber 6,35 mm (.25 ACP), designet av våpenprodusenten Mauser Historie. Våpenet ble introdusert i 1910, derav navnet. I 1914 kom en oppdatert litt større modell i kaliber 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP), og våpenet fikk da navnet Mauser 1914. I 1934 kom det en ny versjon med en annen skjefteform, med mer kurve på baksiden av skjeftet, og denne fikk navnet Mauser 1934. Bruk. Pistolene var populære blant tyske offiserer under den andre verdenskrig, og store mengder gikk bl.a til den tyske Kriegsmarine og Luftwaffe. Etter krigen var det store mengder igjen av disse pistolene i Norge, og modellene ble brukt av det norske Politi i lang tid frem til de skiftet til Smith & Wesson revolvere på slutten av 70-tallet. Flaskebekk. Badehus ved kystlinjen på Flaskebekk, Nesodden Flaskebekk er et strøk og en grunnkrets i Nesodden kommune i Akershus med skog og villabebyggelse. Flaskebekk ligger på nordvestsiden av Nesodden, med utsikt over Oslofjorden, mot Oslo, Bærum og Asker. Området grenser mot Tangen i nord, Bjørnemyr i sør, og Skoklefall i øst. Flaskebekksenteret er et lite, lokalt senter med kafé, restaurant, dagligvarebutikk, frisørsalong, jernvare, bensinstasjon, kunstbutikk, dyrlege og en skobutikk. Strandpromenaden er en del av Flaskebekks strandlinje. Langs promenaden er en den en lang rekke badehus samt badeplasser blant annet ved bryggene Nordre Flaskebekk, Søndre Flaskebekk og Sjøstrand. Litt lenger sør finnes øyene Kavringen og Ildjernet. På Kavringen er det marina med kiosk, båtartikler og mulighet for å fylle drivstoff. Flaskebekk har i hovedsak tilhørt Skoklefall gård (gnr. 2 i Nesodden), mens deler av området var under Nesoddtangen gård (Gnr 4). Flaskebekktjernet er oppdemmet og tidligere var det isdrift på tjernet vinterstid. I dag har en rekke eiendommer sommervann fra tjernet. Det kan kun brukes til hagevanning og vasking. Flaskebekktjernet drenerer til Sjøstrandbekken, men har også et mindre utløp til Skoklefalltjernet. I sørenden av Flaskebekktjernet finner man Brattbakken, en av svært få alpinbakker i Follo. Den har knappe 60 meters høydeforskjell over drøyt 400 meters lengde. Under den andre verdenskrig befant radiostasjonen Corncrake seg på Flaskebekk, med de norske agentene Leif Kyrre Karlsen og Ivar William Wagle. Motstandskvinnen og elskerinnen til Gestaposjef Siegfried Fehmer, Anne Marie Breien informerte den 4. juli 1944 ledelsen i den norske motstandsorganisasjonen Milorg om at Gestapo hadde planlagt en aksjon mot sommerhuset der radiostasjonen befant seg. Meldingen kom for sent frem til at Milorg kunne reagere. Fehmer ble alvorlig skadet da de norske agentene brøt seg ut fra bygningen, men agentene ble drept like etter av en skjult tysk dekningsstyrke. Et skipsfunn (sunket skip) utenfor Flaskebekk/Sjøstrand er tatt inn «Riksantikvarens liste over kulturminner». Skoklefall. Skoklefall ligger nord på Nesodden i Akershus, midt på halvøya. Det grenser til Berger i sør, Flaskebekk i vest, Tangen/Granholt i nord og Ursvik i øst. På Skoklefall finnes Nesoddens eneste vinmonopol og bibliotek, samt dagligvarebutikk, frisør og Skoklefall kirke. På Skoklefall finner man også Steinerskolen på Nesodden. Den gamle driftsbygningen fra Skoklefall gård som har gitt navn til området, finnes idag på Follo museum ved Drøbak. New Mexico State University. New Mexico State University er et delstatseid universitet i Las Cruces i delstaten New Mexico, USA. Det ble opprettet i 1888 som Las Cruces College, med fokus på landbruksfaglige studier. I 1889 skiftet navnet til New Mexico College of Agriculture and Mechanic Arts. Dagens navn og universitetsstatus ble gitt i 1960. Det forskes og gis undervisning i romrelaterte disipliner i samarbeid med NASA. Universitetet rommet i 2006 16 415 studenter og 908 vitenskapelig ansatte, og samme år var skolepengene 4 230 dollar for studenter folkeregistrert i New Mexico. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Universitetet har en egen Agriculture Experimentation Station, og blomster- og krydderarter frembrakt her går under betegnelsen "NuMex". Judo under sommer-OL. Judo under sommer-OL. Judo kom med på det olympiske programmet første gang i 1964 i Tokyo, da kun for menn. Sporten har siden vært med i alle påfølgende sommerleker med unntak for OL-1968 i Mexico by. Kvinner deltok for første gang under OL-1992 i Barcelona Liste over Supernatural-episoder. "Supernatural" er en amerikansk TV-Serie skapt av Eric Kripke som først ble sendt 13. september 2005. Serien følger brødrene Sam (Jared Padalecki) og Dean Winchester (Jensen Ackles) mens de reiser gjennom USA på jakt etter overnaturlige skapninger. Hovedfiendene deres i serien er demoner. I begynnelsen jakter brødrene på demonen Azazel, som drepte deres mor, og senere Lilith, som holder kontrakten for Deans sjel og som prøver å frigjøre Lucifer. I den femte sesongen kjemper brødrene mot en fallen engel som ønsker å starte apokalypsen. Serien låner i stor grad fra folkehistorie og urbane legender, samte paganisme og kristen mytologi. I USA ble den første episoden vist den 13. september 2005. Den første sesongen ble vist på The WB, og senere på The CW. Den syvende sesongen begynte den 23. september 2011. Episoder. I listene under representerer det første nummeret episodens plass i hele serien. Det andre nummeret representerer episodens plass i sesongen. Seertallene representerer antallet personer i USA som så episode på utgivelsesdagen i millioner. Sesong 8. Den 3. mai 2012 annonserte The CW at en åttende sesong av "Supernatural" ville utgis. Sera Gamble slutter som produsent, og Jeremy Carver tar over. Referanser. Supernatural Bjørnåsbatteriet. Siktebordet med utsikt ut over Moss. Bjørnåsbatteriet, også kalt Torbjørnrød skanse, er en artilleristilling som ligger på Bjørnåsen nordøst for Moss sentrum. Batteriet var ett av mange fort og skanser som ble etablert på Østlandet fra slutten av 1890-tallet som ledd i arbeidet med å løsrive Norge fra unionen med Sverige. Arbeidet med å bygge Bjørnåsbatteriet startet i 1901. Batteriet var ferdig i 1902 og utgjorde da en del av den tilbaketrukne linjen Moss – Råde. Bjørnåsbatteriet skulle dekke området mellom Vansjø og kysten, delvis i samarbeid med Orkerødbatteriet på Jeløy og et batteri på Verksåsen. Det sistnevnte ble aldri bygget. Den samlede lengden til batteriet var på omtrent 50 meter, fordelt på to plan. Batteriet hadde fire standplasser som var klartgjort for 10,5 cm kanoner. Brystvernet var omtrent 70 cm høyt. På hver side av dette finnes små dekningsrom med ammunisjonsnisjer. Bruken av batteriet opphørte på 1920-tallet. KMS. Knowledge Management System (KMS) er et hypermediesystem som ble utviklet på 80-tallet. Det var en kommersiell utgave av det tekstbaserte ZOG systemet, som ble utviklet på Carneige Mellon University. ZOG er kjent for å ha håndtert en av de største pre-Web hypermedie strukturer. Datamodell. En KMS database består av en rekke frames, som har en fast størrelse på 1132 x 805 piksler. Et frame er igjen oppbygget av items, som er enheter av tekst, bilder og grafikk som kan plasseres fritt på frames. KMS er bygget opp som en hierarkisk trestruktur, hvor frames grupperes i framesets og et frame hierarki er bygget opp med links (tree items). Det er enkelt å navigere frem og tilbake i treet, ved hjelp av en lett tilgjengelig back funksjon. Det benyttes en fil per frame i hierarkiet, disse er som sagt gruppert i framesets, og databasen kan inneholde så mange framesets som det er lagringsplass til. Man har og mulighet til å lage programmer i KMS som da typisk tok framesets som input og gav framesets som output. Et link i KSM var innleiret som i WWW. Et link er altså en attributt på et item, og det finnes tre link-typer: tree item (alminnelig linket item), annotation item (kan gå på tvers av trærne), og action item (kjører et program). Man linket da fra et item (source) til en frame (destination). Interface. Systemet bygger på WYSIWYG-prinsippet. En typisk side opptar en halv frame, så to frames vises ved siden av hverandre i default view. Det er ingen mulighet for scrolling, fordi all informasjon er synlig på skjermen på en gang. Det kan minne om en slide i PowerPoint presentasjoner. Et mål med KMS var å lage en mest mulig effektiv brukergrenseflate. Dette ble gjort ved å bruke en kontekstsensitiv mus med tre knapper. Dvs. knappenes betydning endret seg alt etter hvor man pekte, noe som ble vist i en slags tabell under musepekersymbolet. Dette gjorde blant annet at man meget hurtig kunne opprette links, kun med ett museklikk. Det var også hurtig å følge links med ”GoTo” funksjonen som kom frem når man holdt musen over linket. Den tidligere nevnte back-funksjonen var også en slik funksjon. Man kunne altså bevege seg meget hurtig mellom de forskjellige frames. Så mye som 90% av alle funksjoner kunne utføres med enkle museklikk. Samarbeidstøtte. KSM hadde også god støtte for samarbeid. Man hadde mulighet for å ”fryse” en frame og lagre dette, slik at man senere kan gå tilbake til denne utgaven/versjonen. De brukte noe kalt optimistisk concurrency kontroll for å unngå locking. Fordi det var meget lite sannsynlig at to arbeidet på samme frame samtidig, lot de være å låse en frame dersom noen arbeidet med den, så var det heller opp til den brukeren som endret et allerede endret frame, å få disse to versjoner flettet sammen. Det var mulig å beskytte frames ved å sette rettigheter på dem, men det ble sjeldent brukt. New York Institute of Technology. New York Institute of Technology (forkortet NYIT) er et privat universitet med hovedcampus i Old Westbury på Long Island i delstaten New York, USA. Det er ytterligere en campus på Long Island og en på Manhattan. Ved Ellis College gis det online fjernundervisning. Ved universitetet var det 11 404 studenter og 849 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 358 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. NYITs Computer Graphics Lab regnes som en av de fremste forskningsinstitusjonene innen computerstyrt grafisk produksjon i verden, og grunnleggeren Edwin Catmull grunnla senere Pixar. Benny Fransen. Benny Fransen er en filmfigur som er kjent fra filmene om Olsenbanden og Olsenbanden Jr.. Benny er andremann i rekken, og lever livet alene. Han er iført hatt, en rosa skjorte, hvitt slips, brunrutete dressjakke, brune bukser, brune sko og signalgule strømper. Han faste uttrykk er "Helmaks" og "Bingo". Benny er den som på en måte binder sammen "kollegene" Egon Olsen og Kjell Jensen. Olsenbanden. I den første filmen er Benny sammen med fotomodellen Ulla, som senere får et barn sammen. Videre i filmserien er Benny ungkar og sover ofte på sofaen til Kjell og Valborg Jensen. I film nr. 4 treffer han Ragna på enkeball i rosekjelleren. Hun er datter til en kjøpmann. De forlover seg, men når Benny i et selskap hos Kjell får høre at svigefaren Qvist har en stor gjeld, går forlovelsen fort over. Benny har levd et trist liv sammen med sin bror Harry Fransen (Dynamitt-Harry) som kun har hatt en ste-tante å støtte seg til. Benny er bandens faste sjåfør og får så hatten passer av Egon når han har glemt å fylle tanken. Senere etter livet som en kjent forbryter startet Benny transport og taxiselskapet Benny`s tut og kjør, helt til han finner fram plassen sin i banden, som senere flytter til Spania og lever rikt resten av livet. Neolamprologus olivaceous. "Neolamprologus olivaceous" er en art i gruppen ciklider. Det er en ferskvannsfisk som er endemisk til Den demokratiske republikken Kongo. Den kan bli opptil 7 cm lang. I akvarium foretrekker den en temperatur på 22-25 °C, en pH mellom 8,0 og 9,5, og en hardhet på 15-25 °dH. Liste over Dexter-episoder. "Dexter" er en amerikansk TV-Serie som først ble sendt 1. oktober 2006. De har fullført sesong 5, og returnerer med en ny sesong i september 2011. Totalt har det blitt sendt 60 episoder. Sesong 5. Dexter Taekwondo under Sommer-OL 2004. Taekwondo under Sommer-OL 2004. Taekwondo var med som olympisk sport for andre gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert om totalt åtte olympiske titler, fire vektklasser for kvinner og fire for herrer. Kinesisk Taipei ble beste nasjon foran Sør-Korea og Kina alle med to gullmedaljer. North Carolina Agricultural and Technical State University. North Carolina Agricultural and Technical State University er et delstatseid teknologisk universitet i Greensboro i delstaten North Carolina, USA. Det ble opprettet av delstaten i 1891 under navnet "The Agricultural and Mechanical College for the Colored Race", og er såkalt historisk svart lærested. Lærestedet er en av de institusjonene i USA som utdanner flest afroamerikanske ingeniører. I februar 1960 organiserte førsteårs-studentene Ezell Blair (Jibreel Khazan), Joseph McNeil, Franklin McCain, og David Richmond (the Greensboro Four) en sit-in på segregerte, hvite lokaler og startet på den måten det som kom til å bli 1960-årenes kamp mot segregering og raseskille i Sørstatene. Ved universitetet var det 11 098 studenter og 495 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 872 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Blant tidligere studenter finner vi borgerrettsforkjemper og prest Jesse Jackson, og hans sønn Jesse Jackson jr. som sitter i Kongressen for Demokratene. Videre finner vi al-Qaida-lederen Khalid Sheikh Mohammed som var en av planleggerne bak angrepet på amerikanske mål 11.september 2001. Kjell Jensen. Kjell Jensen er en karakter fra filmene om Olsenbanden. Han kom først til syne i den første danske Olsenbanden-filmen «Olsen-banden» fra 1968, og Norge fulgte rett etter i 1969 med sin første versjon. Han ble i den norske versjonen spilt av skuespilleren Carsten Byhring. Kjell er gift med "Valborg" som er en fast bestemt dame, med interesser for kunst og klær. De traff hverandre på rosekjelleren, og fikk guttene Birger, Basse og Lillebror. Kjell er glad i å arbeide, men har den ulempen med å ikke greie å få seg noen jobb. Kjell er kjent som en tøffel-helt, som respekterer alt som Valborg sier til han. I konflikter mellom Valborg og Egon, tar han alltid Valborgs side. Taekwondo under Sommer-OL 2008. Taekwondo under Sommer-OL 2008. Taekwondo står på det olympiske programmet for tredje gang under OL-2008 i Beijing. Konkurransen blir gjennomført i perioden 20. til 23. august. Det blir konkurrert om totalt åtte olympiske titler, fire vektklasser for menn og fire for kvinner. North Carolina State University. NC State har en egen forskningsreaktor, Pulstar2. North Carolina State University er et delstatseid universitet i Raleigh i delstaten North Carolina, USA. Det ble opprettet i 1887, og fokuset lå på landbruksfag, ingeniørfag og utdanning til tekstilindustrien. I dag har universitetet et meget bredt studieprogram, inklusive studier i meteorologi, skogbruksfag, veterinærmedisin, sosialøkonomi, design og lærerutdanning. Ved universitetet var det 31 130 studenter og 1 845 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 117 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Universitetet har en egen kjernefysisk forskningsreaktor – "Pulstar2" – og et biblioteksystem med 3,53 millioner titler og 54 000 magasinabonnementer. Afrikaans’ grammatikk. Afrikaans' grammatikk er veldig analytisk – det kan faktisk sies å være det mest analytiske av de indoeuropeiske språkene. Sammenlignet med de fleste andre indoeuropeiske språk er verbbøyningene i afrikaans relativt enkle. Verb. Videre bøyes ikke verb forskjellig ettersom hva subjektet er, som på norsk. For eksempel, For de fleste verb er preteritum (f.eks. "jeg så") blitt fullstendig byttet ut med perfektum (f.eks. "jeg har sett"). Den eneste vanlige unntaket til dette er de modale hjelpeverbene (se følgende tabell) og verbet "wees" «være» (preteritumsform "was") Moderne afrikaans mangler også preteritum perfektum (f.eks. "jeg hadde gått"). Istedenfor er preteritum perfektum, som preteritum, uttrykt ved bruk av perfektum. Perfektum konstrueres med hjelpeverbet het + "perfektum partisipp", som – unntatt for verb med prefiks som ver- og ont- ("verkoop", "ontmoet" er begge infinitv og perfektum partisipp) – vanligvis er formet ved å legge til prefikset ge- til verbets infinitivs-/presensform. For eksempel, Futurumsformen er i rekkefølge indikert ved bruk av hjelpeverbet sal + "infinitiv". For eksempel, Betingelsen er indikert ved preteritumsformen sou + "infinitiv". For eksempel, I likhet med andre germanske språk har afrikaans også en analytisk passiv stemme som formes i tiden presens ved å bruke hjelpeverbet word + "perfektum partisipp", og, i fortid, ved å bruke hjelpeverbet is + "perfektum partisipp". For eksempel, Formell afrikaans har også konstruksjonen "was gemaak" i skreven form, for å indikere tiden pluskvamperfektum, som i denne sammenhengen korresponderer til "har blitt gjort". Det er likevel uklart hvorvidt det faktisk er en forskjell mellom "is gemaak" og "was gemaak" nåtildags, i dagligdags bruk av afrikaans. Substantiv. Det eksisterer ingen kasusforskjell for substantiv, adjektiv og artikler. Adjektiv. I noen usedvanlige tilfeller, etter sammentrekking av ord av den intervokaliske konsonanten, er det også en ytterligere aposkope av bøyningsmarkøren. For eksempel, For å snakke i store trekk, de samme morfologiske endringene som gjelder bøyede adjektiv gjelder også i formasjonen av flertallsformen av substantiv. For eksempe, flertallsformen av "vraag" ("spørsmål") er "vrae" ("spørsmål"). Personlige pronomen. Spor etter kasusforskjeller henger fortsatt igjen for enkelte personlige pronomen. For eksempel, Det er ingen kasusforskjell for "ons", "julle" og "hulle". Det er ofte ingen forskjell mellom objektive pronomen og eiendomspronomen når de blir brukt foran substantiv. For eksempel, Et unntak til den foregående regelen er tredjeperson entall, hvor afrikaans klart gjør forskjell mellom "hom" (ham) og "sy" (hans). Likeledes, det nøytrale pronomenet "dit" (den/det, subjekt eller objekt) er skillet fra det eiendommelige "sy" (dets). For tredjeperson flertall-pronomen, hvor "hulle" også kan bety "deres", blir en avvikende "hul" ofte brukt i praksis for å gjøre forskjell mellom "deres" og "de"/"dem". Likeledes når "julle" betyr "deres" godtar en avvikende "jul". Ordstilling. Afrikaans har en streng ordstilling, beskrevet av mange sørafrikanske tekstbøker ved å bruke den såkalte STOMPI-regelen. Navnet på regelen indikerer rekkefølgen som de forskjellige delene av setningen skal komme i. Ordstillingen i afrikaans følger hovedsakelig de samme reglene som i nederlandsk: i hovedsetninger så kommer det endelige verbet i «andre posisjon» (V2-ordstilling), mens underordnende setninger (f.eks. bisetninger og relative setninger) har subjekt-objekt-verb-rekkefølge, med verbet ved (eller nære) enden av setningen. Som i nederlandsk og tysk så kommer infinitiv og perfektum partisipp på siste plassen i hovedsetninger, avskilt fra det korresponderende hjelpeverbet. For eksempel, Relative setninger begynner vanligvis med pronomet «wat», brukt både for personlig og ikke-personlig fortid. For eksempel, Alternativt kan en relativ setning begynne med en preposisjon + «wie» når man referer til personlig fortid, eller en sammenklebing mellom «waar» og en preposisjon når man referer til ikke-personlig fortid. Dobbel nektelse. En særegenhet med afrikaans er dets bruk av dobbel nektelse, noe som er sjeldent i andre vestgermanske standardspråk. For eksempel, "-ne" var den gammelfranske måten å benekte på, men det har blitt foreslått at siden "-ne" ble veldig ikke-muntlig så var "nie" eller "niet" nødvendig for å fullføre "-ne". Med tiden så forsvant "-ne" i de fleste lavfransk-hollandske dialekter. Ordet "het" på nederlandsk korresponderer ikke med "het" i afrikaans. "Het" på nederlandsk betyr "den/det" på norsk. Det nederlandske ordet som korresponderer med "het" på afrikaans (i disse kasusene) er "heb". En merkverdig unntakelse til dette er bruken av nektende grammatikkform som sammenfaller med nektelse i norsk presens partisipp. I disse kasusene er det kun en enkelt nektelse. En må legge merk til at enkelte ord i afrikaans oppstår på grunn av grammatikk. For eksempel "moet nie", som bokstavelig talt betyr "må ikke", blir vanligvis "moenie"; selv om man ikke må skrive eller si det slik, vil praktisk talt alle afrikaanstalende endre de to ordene til "moenie". Eurovision Song Contest 1990. Eurovision Song Contest 1990 var den 35. Eurovision Song Contest. Den ble avholdt 5. mai 1990 i Zagreb (som i dag ligger i Kroatia), i daværende Jugoslavia. Programlederne var Helga Vlahović og Oliver Mlakar. Vinneren av konkurransen var Toto Cutugno fra Italia med sangen «Insieme: 1992», som da ble Italias andre, og hittil siste, seier i Eurovision Song Contest; første gang var i 1964. Vinnerlåten var en sang om et forent Europa, og tekstene til flere av bidragene handlet om demokratiseringen som hadde kommet i Sentral- og Øst-Europa den siste tiden, med spesielt fokus på Berlinmurens fall i november 1989. En av sangene som tok opp disse temaene var det norske bidraget, Ketil Stokkan og «Brandenburger Tor», som til slutt endte på sisteplass. Et teknisk problem oppstod under starten av den første sangen, da sangen ble avbutt av en lang stillhet forårsaket av problemer med bakgrunnslyden, og førte til at de spanske sangerne gikk av scenen i sinne. Sangen startet senere på nytt, og alle videre sangbidrag ble gjennomførte uten problemer. Dette arrangementet var det første i Eurovision Song Contest som hadde en offisiell maskot. Denne het "Eurocat". Poengtavle. Hvert land som gav sitt bidrag til konkurransen var representert av en jury. Hver jury gav sangene poeng på en skala fra én til ti. Kulturhuset Gimle. Kulturhuset Gimle er et selvstyrt ungdomshus og konsertscene i sentrum av Bodø. Taekwondo under sommer-OL. Taekwondo under sommer-OL. Taekwondo kom med på det olympiske programmet første gang i 2000 i Sydney. Sporten har siden vært med i alle påfølgende sommerleker. Sporten har vært med som demonstrasjonsgren ved to sommerleker, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Vektklasser. Medaljer deles ut i fire ulike vektklasser for både menn og kvinner. Kapitalismens utvikling i Russland. Kapitalismens utvikling i Russland var en bok som Vladimir Lenin skrev mens han satt i fengsel. Den kom ut i 1899. Basketball under Sommer-OL 2008. Basketball under Sommer-OL 2008. Basketballturneringene ble spilt i perioden 9. til 24. august. Det var en turnering med 12 lag for menn og en med 12 lag for kvinner. Leyton undergrunnsstasjon. Leyton undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Stasjonen ble åpnet den 22. august 1856 av "Eastern Counties Railway" som "Low Leyton", og fikk sitt nåværende navn 27. november 1868. Undergrunnsbanens Central-linje overtok jernbanestrekningen og stasjonen i 1947. Høybråten Basketballklubb. Høybråten Basketballklubb (HBBK) ble stiftet 23. desember 1970. Klubben mest kjent for at de på kvinnesiden har vunnet 16 norske mesterskap i basketball for damer uavbrutt gjennom 15 år (1981–1995), samt i 1998, noe som skaffet dem en plass i Guinness rekordbok. Klubbfargene er blått og hvitt. Den mest profilerte spilleren var Lisbeth Jansen, som også var med på alle NM seierene. Tidligere landslagsspillere fra klubben (med antall kamper i parentes) er: Lisbeth Jansen (38), Vibeke Bolstad Thorsteinsen (27), Lena Jansen (24), Britt Syverud (20), Hilde Pettersen (16), Eileen Thoresen (15), Helle Langaas Paulsen (13), Turid Raz (10), Eli Eskerud (6), Ingvild Jansen (3), Nina Svarverud (3). Leytonstone undergrunnsstasjon. Leytonstone undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Stasjonen ble åpnet den 22. august 1856 av "Eastern Counties Railway". Den har også vært en del av jernbanenettet til selskapene "Great Eastern Railway" og "London and North Eastern Railway", før den i 1947 ble overført til undergrunnsbanens Central-linje. Eli Oftedal. Eli Oftedal (født 6. september 1921 i Sparbu) er en norsk skribent og oversetter, bosatt i Oslo. Hun er utdannet filolog med studier i fransk og engelsk, og har oversatt en rekke skjønnlitterære verk til nynorsk. Mest kjent er trolig hennes oversettelse av musikalen Oklahoma for Det Norske Teatret. Oftedal har også holdt morgenkåseri for NRK Radio, og skrevet petiter for Dagbladet. Hun fikk Nynorsk barnelitteraturpris i 1971 for sine oversettelser. Vannpolo under Sommer-OL 1956. Vannpolo under Sommer-OL 1956. Vannpolo var med for tolvte gang på det olympiske programmet 1956 i Melbourne. Turneringen ble spilt i perioden 28. november til 7. desember. Ti lag deltok. Ungarn vant finalegruppen foran Jugoslavia og ble olympiske mestere for fjerde gang i vannpolo. Guro Sandsdalen. Guro Sandsdalen (født 20. desember 1916 i Flatdal, død 13. september 2000 i Skien) var en norsk forfatter. Hun vokste opp i Flatdal og Seljord, og bodde som voksen i Skien. Hun debuterte i 1972 med "Dagbok frå ein drabantby", med motiv fra bydelen Klyve i Skien. Hun utga i alt 6 bøker. Guro Sandsdalens litteraturpris ble opprettet i 2002, og er et uttrykk for hennes vilje til å hjelpe fram yngre nynorskforfattere. SC Braga. Sporting Clube de Braga, også kjent som Sporting Braga, er et portugisisk fotballag fra byen Braga. Sporting Braga ble grunnlagt i 1921. Sporting Braga spiller sine hjemmekamper på Estádio Municipal de Braga, som ble bygd for EM i 2004. Klubben begynner å bli en av de mest framgangsrike lagene i Portugal etter «De tre store», Benfica, Sporting og Porto, etter at de kom på fjerde plass i BWIN Ligaen i 2007. I sesongen 2009-10 kom de på andreplass i Liga Sagres og gikk inn i Mesterligaens tredje kvalifiseringsrunde som best plasserte lag hvor de møter skotske Celtic FC. De har også tidligere klart å gjøre seg bemerket i internasjonal fotball, i blant annet i UEFA-cupen. Eksterne lenker. Braga Braga Testaccio. Testaccio er en bydel ("rione") i den sørlige utkanten av Romas historiske sentrum. Testaccio er området som avgrenses av Tiberen, Via Marmorata og bymuren. Navnet kommer fra "Monte dei cocci" (latin: "Mons Testaceus" – «avfallsfjellet»), en ruvende søppeldynge som har bygd seg opp siden oldtida. Liste over My Name Is Earl-episoder. "My Name Is Earl" er en amerikansk TV-serie som vises på TV3 i Norge. Hittil er det blitt vist tre sesonger og 69 episoder i USA. Det er fortsatt uklart om My Name Is Earl kommer tilbake for sesong 4, men ifølge EZTV begynner sesong 4 25. september 2008. Kilder. My Name Is Earl Hestesport under Sommer-OL 1956. Hestesport under Sommer-OL 1956. Hestesport var med på det olympiske programmet for tiende gang under Sommer-OL 1956. På grunn av Australias strenge karantenebestemmelsene ble hestesporten flyttet fra Melbourne til Stockholm. Konkurransene ble gjennomført i perioden 10. til 17. juni på Stockholms stadion som ble oppført til OL-1912. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Sverige ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Tyskland med to. Aalborg – Frederikshavn Jernbane. Aalborg – Frederikshavn Jernbane er en dansk jernbanestrekning mellom Aalborg og Frederikshavn. Strekningen fra Nørresundby til Frederikshavn ble åpnet 16. august 1871, strekningen fra Aalborg til Nørresundby (Limfjordsbroen) 7. januar 1879. Hestesport under Sommer-OL 1960. Hestesport under Sommer-OL 1960. Hestesport var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL-1960 i Roma. Konkurransene ble gjennomført i perioden 5. til 11. september. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om fem olympiske titler, tre individuelle og to i lag. Australia ble beste nasjon med to gullmedaljer. Nicole Macé. Nicole Macé (født 17. mai 1931 i Paris, død 24. september 2011) var en fransk-norsk teater- og filmregissør samt forfatter, bosatt i Oslo. Macé hadde utdannelse fra Paris og USA, da hun flyttet til Norge i 1953. Macé har også arbeidet som lektor i fransk, journalist og teaterinstruktør. I 1960-årene bemerket hun seg som leder av «Teaterverkstedet» ved Universitetet i Oslo. Macés instruktørdebut i Radioteatret var med "Gilgamesj" i 1967, opprinnelig satt opp på «Teaterverkstedet». Gjennom tre årtier satte hun opp langt over 100 hørespill for barn og voksne, deriblant "Dialog om en reise" (1975, improvisjon for to skuespillere over en tekst av Henning Mankell), "Hjulene stanser på Rabben" (1975, av Arnljot Eggen), "Utkastelsen" (1976, av Fredrik Skagen) samt Helge Hagerups spenningsserie "Vennlig hilsen, Lucifer" (seks deler, 1976). Sin største suksess fikk Macé med vinneren av Prix Italia, "Måkespisere", av Cecilie Løveid. De samarbeidet også på "Fødsel er musikk" (1988) og "Sapfokjolen" (1998). Hun har vært gift med filmregissør Knut Andersen siden 1965, og samarbeidet med ham om filmen "Marikens bryllup" (1972), hvor hun skrev manus og han hadde regi. Hun har regissert filmene "3" (1971) og "Formynderne" (1978). Hun har også laget kortfilmer og tv-programmer. Siden 1981 har hun utgitt diktsamlinger, scenedramaer, romaner og essays. Hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris i 1992 for ungdomsromanen "Opp over Månefjellet". Macé har også skrevet hørespill, hvor hun dels jobbet med antikt mytestoff, sett gjennom kvinneperspektiv. No WTO Combo. No WTO Combo var en kortlevende punk rock-gruppe som ble startet av Jello Biafra fra The Dead Kennedys. Kim Thayil fra Soundgarden, Krist Novoselic fra Nirvana og trommeslagern fra Sweet 75 Gina Mainwal. Det ble gitt ut et album Live from the Battle in Seattle som var et Live album. Sangene deres har politiske tekster og bandet var i mot World Trade Organization. Boksen går. Boksen går eller bomgjemsel er en klassisk barnelek som passer best ute. Det er en slags variant av "gjemsel" og passer best om man er flere som deltar. Leken starter ved at en av deltakerne står med foten eller inntil en avtalt "boks" og teller til et avtalt tall. Det avtalte tallet er avhengig av hvor mange som er med, slik at alle som er med skal få tid nok til å finne seg et gjemmested. Når deltageren som er valgt til å telle har startet å telle, skal de andre gjemme seg. Når den som teller er ferdig, er oppgaven å finne de deltagerne som har gjemt seg, og å si vedkommendes navn på boks. Når den som talte sier "Petter på boks", må Petter komme seg frem til boksen før den som talte, hvis ikke er Petter fanget. Det smarteste er derfor å finne gjemmesteder som er i nærheten av boksen, slik at man kommer seg raskere til boksen enn den som teller. Dersom Petter når frem først og sier"Boksen går", frigjøres alle some før har blitt fanget, og leken starter på nytt. Leken er slutt når alle er fanget. Varianter. Det finnes flere lokale varianter og variasjoner man kan gjøre denne på. Ikke bare kan man endre på selve reglene for leken, men det finnes også mange måter å velge boks på. Det kan enten være en ting som står fast i naturen, for eksempel en transformatorboks, søppelkasse eller noe som ikke står fast, for eksempel en brusboks. Det finnes også varianter i form av hvordan for eksempel Petter skal si "Boksen går" på, enten ved å ta på selve boksen eller ved å sparke i boksen. En annen variant er også hva man sier for å starte leken på nytt. Noen velger å si "Boksen går", andre vil gjerne bruke "Boksen av". Det går også an å gjøre leken om til et lagspill. Uttrykket "Boksebrenner" er lokalt et uttrykk innenfor leken. Det forventes av den som "står" at vedkommende skal gå rundt og finne de andre. Men hvis personen som "står" ikke fjerner seg fra boksen kalles dette for "boksebrenning". Bora Bora. Bora Bora er en vulkansk øy i Iles Sous le Vent i Fransk Polynesia i det sentrale sydlige Stillehav. Den ligger omtrent 265 km nordvest for Tahiti. Øya er 10 km lang og 4 km bred, og er omringet av korallrev. Den har to store fjell, Mount Otemanu på 727 meter og Mount Pahia med tvillingtoppene på 685 meter. Rudolf Buttmann. Rudolf Buttmann (født 1885, død 25. januar 1947) er et tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP. Han var en av støttespillerne i det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923 og ble leder for nazipartiet i Bayern. Senere ble han leder for kulturavdelingen i innenriksdepartementet. Buttmann tok rettsvitenskap og statsvitenskap ved Universitetet i München. Han ble uteksaminert som jurist i Berlin i 1907. Etter Hitlers maktovertakelse ble han ambassadør ved Vatikanet og deltok da Franz von Papen på vegne av det nye tyske riket underskrev Rikskonkordatet med Den hellige stol den 20. juli 1933. Buttmann satt i den nasjonalsosialistiske riksdagen i 2. (fra 12. november 1933) og 3. valgperiode (fra 29. mars 1936). Hestesport under Sommer-OL 1964. Hestesport under Sommer-OL 1964. Hestesport var med på det olympiske programmet for tolvte gang under 1964 i Tokyo. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene ble gjennomført i perioden 16. til 24. oktober. Tyskland ble beste nasjon foran Italia begge med to gullmedaljer. Lars-Arne Bölling. Lars-Arne Torsten Bölling (født 6. oktober 1944) er en tidligere svensk langrennsløper som konkurrerte for IFK Mora. Han var først og fremst spesialist på lengre distanser, og vant blant annet Vasaloppet to ganger, i 1970 og 1972. I 1971, da Ole Ellefsæter stod for Norges første seier i Vasaloppet, kom Bölling på tredjeplass. Han deltok på femmila under OL 1972 i Sapporo, der han endte på sjuende plass. Løpet ble vunnet av Pål Tyldum foran Magne Myrmo. Senere samme sesong kom han på andreplass på femmila i Holmenkollen, denne gang hadde han bare Pål Tyldum foran seg på resultatlista, på 47 sekunder bedre tid. Lars-Arne Bölling ble tildelt Sixten Jernberg-prisen i 1970. Han er sønn av Arne Bölling, som ble nummer to i Vasaloppet i 1943. Sognesjøen. Sognesjøen er den ytterste delen av Sognefjorden som ligger mellom Fedje og Gulen i sørøst og Solund i nordvest. Fjordstykket har en lengde på omtrent 35 km og strekker seg fra holmene Storesvalene nord for Holmengrå fyr og inn til Tollesundet ved kommunegrensen til Hyllestad. Her starter Sognefjorden. Begge sidene av Sognefjorden er preget av mange øyer og holmer, med viktige sjøfuglbestander og to vernede myr- og våtmarksområder. Sognesjøen er 200-1.300 meter dyp, dypest i vest og nord. Den har fjordvann i øvre lag, kystvann i midtre lag, og atlantisk havvann i de dypere vannlagene under 150 meters dybde. Nord på øya Hille i Gulen ligger Sognesjøen havforskningsstasjon, en av åtte faste stasjoner under Havforskningsinstituttet. Her måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca 5°C om vinteren og 18°C om sommeren. Saltholdigheten er høyest om vinteren på grunn av lite nedbør og ferskvannsavrenning, og veksler i overflaten mellom 28 og 32. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen konstant 7°C og saliniteten er 35. Geografi. På nordvestsiden i Solund kommune ligger Nautøyna, helt i vest de vernede øygruppene Indrevær og Utvær med Utvær fyr – Norges vestligste. Innenfor disse øygruppene går Straumsfjorden nordover og avgrenses i øst av Ytre Sula og de andre storøyene i Solund: Steinsundøy, Nesøyna, Sula og Losna. Mellom Ytre Sula og Steinsundøya ligger ytre Steinsund, mens indre Steinsund ligger mellom Steinsundøya og Sula. Nessefjorden strekker seg nordover mellom Nesøyna og Sula, mens Krakehellesundet strekker seg nordover mellom Sula og Losna til Tollesundet og videre til Åfjorden. På sørøstsiden i Gulen kommune er de største øyene Hille og Hisarøyna. På sørsiden av Hiserøyna er utløpet av Gulafjorden som har innløp mellom alle øyene og holmene og dominerer Gulen kommune østover. Helt sør i Sognesjøen ligger øygruppen Vassøyane og skaper en havbukt fra Sogneoksen og innover som kalles Djuposen. Bunnforhold og geologi. Sognesjøen har svært variert havbunn og geologi. I nordøst mot Hyllestad er bunnen dyp og jevn, med granittisk gneisbunn i grunnfjellskjoldet. Sognefjorden er en terskelfjord med tidligere smeltevannsløp, og hvor ismasser har brakt med seg store mengder sand og grus utover bunnen og avsatt dem som en undersjøisk morenerygg i utløpet, ved overgangen til Sognesjøen. Fra 2.800 meters dybde reiser det seg en 1.500 meter høy morenerygg som er brutt av ei dyprenne langs nordkysten (Hyllestad-sida). Helt ut til midten av Sognesjøen, ved sørspissen av Store Sula (Solund) og Hisernøya, er dybden 700-950 meter. Bunnen antar form av ei dyprenne formet av smeltevann i tidligere istider, slik som det også er inne i Sognefjorden. Deretter blir sjøen et stykke dypere (inntil 1.298 meter dyp mellom Ytre Sula og Hille) og denne dyphavsrenna fortsetter smalt utover langs resten av nordkysten og de ytre øyene i Solund. Utenfor Hille-Sula-linjen blir derimot Sognesjøen grunn langs sørkysten og øygruppene i Gulen kommune – med et stort antall holmer og skjær og ellers grunner under 200 meter, omgitt av dype sprekkdannelser. Her ute går nordkanten av de kaledonske dekkene hvor fjellkjedefoldingen støter mot det hardere grunnfjellskjoldet i nord. Vassøyane og noen andre ytre øygrupper er devonske avsetninger på kaledonske masser. Kystled og fiske i Sognesjøen. Større oppankringsplasser og marinaer finnes i Gulen ved Bardvågen (Byrknesøy), Grønøyna, Koksøy, Eivindvik, Ramsvik (Hisernøya), i Hyllestad ved Svartnes og Risnesøy, og i Solund ved Guleskjæret (Nesøyna), Steinsundvika (Steinsundøyna), Trovågen (Ytre Sula) og Lyngøy (Indrevær). Antallet anlegg for fiskeoppdrett som vender mot Sognesjøen er 20 i Gulen, 1 i Hyllestad, og 16 i Solund. Fra gammelt av har det vært et rikt krabbe- og hummerfiske i Sognesjøen. Byrknesøy-området hadde viktige handelsplasser for omsetning av skalldyr og fisk. Det var et rikt sildefiske ut av Sognesjøen, men det gikk kraftig ned på 1870-tallet og 1960-tallet. Langs Sognefjorden har tradisjonen med kombinert fiske og sauehold (fiskerbonden) vært en viktig overlevingsstrategi under de mange nødsårene på 1800-tallet. Fuglevern ved Sognesjøen. Sognesjøen avgrenses av øygrupper med mer enn 200 småøyer og skjær, og mange av disse er verdifulle hekke- og trekkplasser for sjøfugl og vadefugler. Her finner vi blant annet svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro. Regjeringen vedtok i 1993 "Verneplan for sjøfugl" som anviste 57 fuglereservat på ialt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane, hvorav 10 reservater ved Sognesjøen. Utover 10 sjøguglreservater er det 1 våtmarksreservat og 1 myrreservat. Det er ingen landskapsvernområder i Ytre Sogn. I Gulen er Vassøyane naturreservat helt i sør områdets eneste våtmarksreservat, hvor alle de hundre Vassøyane er vernet. Vest for Vassøyane ligger et stort tarefelt som er viktig for ærfugl. Ellers er det fem sjøfuglreservat i Gulen: Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat på ialt 2.160 dekar. Grima naturreservat ligger inne i Byrknesøygruppen og har ett av fylkets tjue vernede myrområder. I Solund ligger helt vest Utvær naturreservat og Indrevær naturreservat med tallrike fuglefjell. På sørspissen av Steinsundøy ligger det lille Oddeholmane naturreservat, og på sørspissen av Losna Torsholmane naturreservat. De to sistnevnte ligger ut mot selve Sognesjøen. Det har siden 2004 vært sterk svikt i bestanden av bl.a gråmåke, rødnebbterne, toppskarv og teist. Miljøvernmyndighetene i fylket konkluderer at nedgangen her og i områdene rundt Nordsjøen ellers skyldes næringssvikt som følge av overfiske, med frafall av tobis i Nordsjøen fra 2004. Forlisene av "Mercantil Marica" (1989) og "Server" (2008) ved Fedje fikk derimot ikke store følger for fuglelivet, men ferdsel har redusert toppskarven på Utvær. Ellers har selartene havert og steinkobbe yngleplasser i Sognefjorden, blant annet på Utvær og Indrevær. I havet kan man også unntaksvis treffe på vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval. Atla Lund. Atla Lund Hauge (født 31. mars 1937) er en norsk barnebokforfatter og audiopedagog. Hun utgir sine bøker under navnet Atla Lund. Hun debuterte i 1974 med "To på hesteryggen", og "ny-debuterte" i 1995 med billedboken "Lillesøster Silkefjær", illustrert av Mona Lærum, og ungdomsboken "Aldri gi opp håpet". Hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for ungdomsboken. Hun har russisk mor. Hauge spilte "Solveigs mor" i Fjernsynsteatrets oppsetning av "Peer Gynt" i 1993. Albert Gleizes. Albert Gleizes fullt navn: Albert Léon Gleizes'", (f. 8. desember 1881 i Paris – d. 23. juni 1953 i Saint-Rémy-de-Provence) var en fransk maler og forfatter. Gleizes, som forøvrig var nevø av maleren Léon Comerre, var utdannet som teknisk tegner. Han tjenestegjorde i den franske armeen i fire år før han begynte å bygge seg en karriere som maler. Hans første verker var impresjonistisk-inspirerte landskaper. Allerede i 1902 fikk han antatt et bilde ("La Seine à Asnières") på utstillingen til "Société Nationale des Beaux-Arts". Året etter var han med på den første Salon d'Automne. Fernand Léger, Robert Delaunay, Jean Metzinger og Henri Le Fauconnier var blant dem han støttet seg til. I 1907 forsøkte han og vennene å skape et selvforsynt kunstnerkollektiv "(Abbaye de Créteil)", der medlemmene kunne videreføre sine kunstneriske prosjekter uten å måtte bekymre seg for det daglige brød. I nesten ett år levde de i et hus i Creteil. Der var diktere, forfattere, malere og musikere. Pengemangel førte til at det hele stoppet opp. Gleizes flyttet til La Ruche, som var kunstnerblokken i Montparnasse i Paris. Han stilte bilder på Salon des Indépendants i Paris i 1910. Han skrev også essays med titler som: «"Homocentrisme"», «"La forme et l’histoire"», «"La peinture et ses lois"» og samarbeidet med Metzinger om et teoretisk essay «"Du cubisme"» (1912). På høsten dro de til Puteauxgruppen, som ble ledet av Jacques Villon og broren Marcel Duchamp. I 1913 var han med om å introdusere de nye retningene i europeisk kunst for et amerikansk publikum i New York (The Armory Show). Han lot seg innrullere til militærtjeneste i den første verdenskrig, der han skulle organisere underholdning for soldatene. Det resulterte i en henvendelse fra Jean Cocteau om å designe sceneriet og kostymene for en oppsetning av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm». Han ble dimittert høsten 1915, og dro på bryllupsreise til New York og videre til Barcelona hvor de slo seg sammen med Francis Picabia og hans frue, og malerinnen Marie Laurencin. De malte hele sommeren og høsten, og Gleizes hadde separatutstilling i "Galeries Dalmau" i Barcelona. Tilbake i New York, begynte han å skrive poetiske skisser. Han dro også til Bermuda og malte landskaper. Da krigen var over, dro han tilbake til Frankrike, og fulgte en karriere med mere undervisning og verbale sysler. Drømmen om en kunstnerkoloni var ikke forlatt. I 1929 leide han et hus kalt "Moly-Sabata" i Sablons, nær konas familiested i Rhône-dalen. Han var også med i komiteen som startet Abstraction-Création som forum for abstrakt kunst i 1931. Han var stadig opptatt av religion, og ga i 1932 ut boken "La Forme et l’histoire" som går gjennom keltisk, romansk og orientalsk kunst med henblikk på de religiøse elementene. Forelesninger i Polen og Tyskland som han ga på den tid, hadde titler som: "Art et Religion, Art et Production" og "Art et Science" («Kunst og religion», «kunst og produksjon» og «kunst og vitenskap»). Han skrev også et manuskript til en bok om Robert Delauney, som ikke ble gitt ut. I 1937 ble han engasjert til å lage murbilder til utstillingen «Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne» til verdensutstillingen i Paris. Han samarbeidet med Delaunay i "Pavillon de l'Air" og med Léopold Survage og Fernand Léger om "Pavillon de l'Union des Artistes Modernes". Han var med som frivillig hjelper da Robert Delaunay startet seminarer og diskusjonsgrupper i sitt atelier i Paris 1938. Mot slutten av 1930-tallet var den rike kunstskjønneren Peggy Guggenheim i Europa og kjøpte bilder av blant andre Gleizes. Disse bildene er nå en del av Guggenheims kunstsamlinger i USA. Under den andre verdenskrig ble han boende i Frankrike under tysk okkupasjon. Han ble dypere religiøs, og ble etter krigen utropt av enkelte til «fornyeren av den religiøse kunsten». Han laget en serie etsinger (1948) til illustrasjon av Blaise Pascals "Pensées sur l'Homme et Dieu" ("Tanker om mennesket og Gud", oftest referert til som «Pensées av Pascal»). I 1951 fikk han "Grand Prix" på den franske biennalen i Menton. Han ble også jurymedlem for "Prix de Rome" og fikk den franske Æreslegionen. Hans siste større verk var en freske for jesuitter-kapellet i Chantilly. Han er gravlagt på konas familiegravsted ved Serrières. Vik fengsel. Vik fengsel er et fengsel som ligger i Vik i Sogn og Fjordane og er underlagt Kriminalomsorgens region vest. Bjørgvin fengsel. Bjørgvin fengsel er et fengsel som ligger i Bergen i Hordaland og er underlagt Kriminalomsorgens region vest. Bjørgvin fengsel ligger på Breistein i Åsane og disponerer lokaler til den tidligere Vestlandsheimen. Bjørgvin ble tatt i bruk som midlertidig fengselsenhet 2. oktober 2006, og er et fengsel med «lavere sikkerhetsnivå». Fengselet har ordinær kapasitet på 90 soningsplasser. Bergen fengsel. Bergen fengsel er et fengsel som ligger i Bergen i Hordaland og er underlagt Kriminalomsorgens region vest. Fengselet åpnet i 1990 og har pr. 2008 kapasitet til 279 innsatte. I dette tallet ligger også Bergen fengsel avdeling Osterøy. Denne avdelingen er plassert på en liten øy i Sørfjorden mellom Bruvik og Vaksdal i Osterøy kommune. Øyen heter egentlig Ulvsnesøy og ligger ca. 5 mil øst for Bergen. Bastøy fengsel. Bastøy fengsel er et lavsikkerhetsfengsel som ligger på Bastøy i Oslofjorden i Horten kommune i Vestfold og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Bastøy fengsel ble i 2007 verdens første humanøkologiske fengsel. Fengselet bygger sitt verdigrunnlag på tre grunnpilarer: Økologi, humanisme og ansvarsutvikling. For de innsatte er landbruket en av de største arbeidsplassene på Bastøy, de produserer mye av maten som de selv spiser. Fengselsanlegget ble opprinnelig bygd som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter». Bastøy skolehjem var i bruk fra 1900 til 1970. Bastø Skolehjem. I 1898 kjøpte staten Bastøy for 95 000 kroner og anla et skolehjem for «slemme» gutter der. De første elevene kom til guttehjemmet 1900. Hvert av de fem internatene på øya hadde plass til 30 gutter, og elevene var fra 8 til 18 år gamle. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring hundre fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever. Opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift og verkstedopplæring i tillegg til vanlig skoleundervisning. Da skolehjemmene ble overført til Sosialdepartementet i 1953, endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt omkring 1. oktober 1970. Straffesystemet på skolehjemmene var svært hardt, og guttehjemmet på Bastøy liknet på flere måter et fengsel, særlig fram til like etter siste krig. Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved det beryktede guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915. Bastøy ble et svært kjent skolehjem, og et «ris bak speilet» som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med. Vernehjem og fengsel. Etter nedleggelsen ble bygningene tatt i bruk av Statens vernehjem Bastøy, som åpnet i 1971. Vernehjemmet var et tilbud til arbeidsuføre og bostedsløse alkoholikere. Vernehjemmet ble nedlagt i juni 1983, og et år senere åpnet Bastøy kretsfengsel som en underavdeling av Oslo kretsfengsel. Fengslet var opprinnelig et midlertidig tiltak som skulle bidra til å redusere soningskøene. I 1988 fikk fengselet status som et selvstendig, permanent landsfengsel under navnet Bastøy fengsel. Bastøy var det første landsfengselet som var en åpen anstalt. Arendal fengsel. Arendal fengsel, eller "Arendal Kretsfengsel", er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå i Arendal som er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Fengselet har ordinær kapasitet på 32 plasser (kun menn). Arendal fengsel har i tillegg tre avdelinger med lavere sikkerhetsnivå. Avdeling Håvet ligger i tilknytningen til fengselet og har ordinær kapasitet på 13 plasser, avdeling Kleivgrend med ordinær kapasitet på 28 plasser samt avdeling Evje med 20 plasser. Fengselet ble åpnet 1862 som "Arendal Distriktfængsel". Distriktet fengselet omfattet var «Nedenæs Amtst Landdistrikt, byene Østerrisør Arendal og Grimstad, samt Ladestederne Lillesand og Tvedestrand». Fengselbestyrer var i lang tid politimesteren i byen. Fengselets eldste bygninger er oppført i tegl, i nyromansk stil. Arendal fengsel ligger i øvre del av bydelen Blødekjær. Da fengselet ble bygd midt på 1800-tallet var dette utenfor bygrensen, i landkommunen Østre Moland. Fengselet var ett av mange fengsler som ble oppført på denne tiden, som følge av «Lov om Fængselsæsenet af 13de Oktober 1857». Wynton Rufer. Wynton "Kiwi" Rufer (født 29. desember 1962) er en newzealandsk fotballspiller og manager. Rufer blir regnet som en av landets beste fotballspiller gjennom tidene. Han spilte 38 kamper for landslaget og scorte 17 mål. Rufer er manageren til Northern Thunder FC. Han er en tidligere fotballspiller fra New Zealand. Karriere. Etter College begynte han på Wellington United. Landslagsdebuten kom 16 oktober 1980 mot Kuwait. I 1981 og i 1982 ble han kåret til New Zealands yngste fotballspiller. Rufer imponerte og skrev sin første profesjonelle kontrakt 23. oktober 1981, som den første newzealandske spiller som har gjorde det. Han ble nekta til å spille i England, så han skrev kontrakt med FC Zurich i mai 1982, etter å hjulpet New Zealand til VM i 1982, etter å ha scoret det avgjørende målet i kvalifiseringen mot Kina. Han spilte også for FC Aarau (Sveits) og FC Grasshoppers før han flytta til Werder Bremen. Rufer ble også kåret til Oseanias beste fotballspiller i 1989, 1990 og i 1992. I 1994–1995-sesongen, forlot han Bremen, til fordel for det japanske laget JEF United i den japanske J. Liga. Rufer er medlem av FIFAs fotballkomite. Det er også blant andre Franz Beckenbauer, Michel Platini og Bobby Charlton. Han er også involvert i FIFA-ambassadørenes komite mot rasisme. Wynton Rufer starta Wynrs fotballakademi for unge spillere. Akademiet ligger i Auckland, New Zealand, men har få graderte spillere som har en lovende karriere. Privatliv. I 1986 giftet han seg med kjæresten Lisa. De har to sønner, Caleb og Joshua. Classic XI. På FIFA 07 og FIFA 08 er "Kiwi" med på laget Classic XI. der er blant annet Franz Beckenbauer, Zico, Rudi Völler og Ronald Koeman. Utmerkelser. Rufer ble i 2008 utnevnt til offiser av New Zealands fortjenstorden. Hestesport under Sommer-OL 1968. Hestesport under Sommer-OL 1968. Hestesport var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL-1968 i Mexico by. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Konkurransene foregikk på ridearenaen Campo Marte. Bragerøens Ballklubb. Bragerøens Ballklubb (stiftet 4. september 1936) var et idrettslag fra Drammen som nå er en del av sammenslåingen Bragerøen. Tidlig historie. Fjellheim skoles gymnastikksal. Klubbens stiftelsessted. Bragerøens Ballklubb ble stiftet 4. september 1936 i gymsalen på Fjellheim skole av Olav Hansen (formann) Reidar Hansen, Reidar Nilsen, Ivar Christensen (kasserer), Reiulf Kvist, Birger Korneliussen (nestformann), Thorleif Jensrud, Thor Eriksen (sekretær) og Reidar Eriksen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på Brakerøya og som ønsket aktiviteten inn i mer organiserte former. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer. Både før og etter klubbens stiftelse hadde flere idrettsforeninger sett dagens lys på Brakerøya, men ingen viste seg å være levedyktige i det lange løp. Før Bragerøens Ballklubbs tid hadde det eksistert flere foreninger og lag i området, blant andre Viking og Drammens Idrettsforening, men disse opphørte etterhvert å eksistere. Til tross for tidligere forsøk hadde ikke tanken om å etablere en livskraftig forening i denne delen av byen blitt skrinlagt for godt, og det viste seg etterhvert at BBK skulle bli svaret for engasjerte idrettsfolk på Brakerøya. Klubbens bane Brakerøyabanen ble åpnet i 1936, anlagt av arbeidsledig ungdom på nødsarbeid. De første årene klubben eksisterte var forholdene og fasilitetene hjemme i «Bakgår'n» som banen ble kalt svært enkle. Saken som opptok mesteparten av styrets tid i denne perioden var arbeid med å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble etterhvert også laget konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Etter iherdig innsats fra styret måtte dessverre prosjektet skrinlegges på grunn av konflikt med den nye Osloveien som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom. Til tross for dette ble det utført en omfattende modernisering av «Badstua» som etterhvert gikk under navnet «Klubbhuset» blant foreningens medlemmer. Den endelige versjonen av «Klubbhuset» inneholdt forøvrig et stort vakkert avkledningsrom som også ble brukt som samlingsplass for medlemsmøter og til bridgekvelder, ifølge lokalavisa Fremtiden. Klubben hadde på 1950-tallet ca 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen. Meritter. I 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte Bragerøen i 1. divisjon. Krigen satte en stopper for klubbens tidlige suksess, men i 1945 ble aktiviteten gjenoptatt. BBK spilte flere sesonger i bandyens øverste divisjon fram til sammenslåingen med IF Sparta til Bragerøen i oktober 1983. De beste resultatene skriver seg fra sesongene 72 og 73, da laget begge år ble nummer seks i 1. divisjon. Profiler fra denne tiden er Thorodd Presberg som er mest kjent for sin fotballkarriere i Strømsgodset, men som i bandy spilte en rekke sesonger for Bragerøen, Odd Arild Amundsen som også er mest kjent som fotballspiller i Strømsgodset, men som ble fostret opp i Bragerøen, og keeperen Børre Hallingstad som fikk 15 A-landskamper og som også var sentral i sammenslåingsarbeidet med Sparta. BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått Tønsberg Turn 3-1 i første runde. Lisleby ble imidlertid for sterke i andre runde og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden befant Bragerøen seg et stykke nedover i divisjonssystemet. Bragerøen hadde også lange perioder med aktivitet innen håndball og ski, men gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeklubb. Skigruppa ble startet i 1947 og kun ett medlem, Edvard Nilsen, har representert Bragerøen i Holmenkollrennet. Sammenslåing med Sparta. Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og naboklubben IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering. De to klubbene flørtet likevel med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta». På grunn av rasering av bomiljøene på Brakerøya og Lierstranda i forbindelse med utbyggingen av E18 på 1970-tallet opplevde både Bragerøen og naboklubben Sparta sviktende rekruttering og problemer med å fylle tillitsverv. I 1983 ble det derfor innledet samtaler om sammenslåing av de to foreningene. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, Børre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing. Man hadde navnestriden fra 1954 friskt i minnet, så det var derfor bred enighet om at det nye navnet skulle være Sparta/Bragerøen. Den 24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene og et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing. Bragerøen fikk dermed 613 medlemmer og kunne tilby aktiviteter innen bandy, fotball og skisport. Før sammenslåingen hadde for øvrig Bragerøens Ballklubb 252 medlemmer, et bandylag i 2. divisjon og et fotballag i 7. divisjon. Klubbhuset. Bragerøens klubbavis, nummer 1 1972 Helt fra klubbens spede start på 1930-tallet var det å bygge et eget klubbhus høyt prioritert på agendaen. Det tok nesten ti år før det første bygget, «Badstua», var på plass til medlemmenes store begeistring. Deretter ble videre planer for utbygging ufrivillig lagt på is, på grunn av planlegging og arbeidet med den nye Osloveien som forårsaket flyttingen av Brakerøyabanen. I 1972 ble banen flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langsmed den. Samtidig som BBK måtte gi tapt for overmakten og banen ble flyttet, måtte «Badstua» bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Dette huset skulle vært kondemnert hvis det ikke var for kompromisset som ble forhandlet fram mellom partene i saken. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som et fullverdig klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler. Protestene førte ikke fram, og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging vest på tomta fra både Lier og Drammen kommune. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende». I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. I løpet av byggeprosessen brant det midlertidige klubbhuset, som var modent for kondemnering, ned til grunnen. På grunn av den elendige standen dette huset var i, og en historie med både herværk og tyveri antas det at ingen klenodier eller gjenstander av betydning gikk tapt i brannen. Da huset brant ned var det stort sett fraflyttet, med unntak av en del i første etasje som ble brukt som garderobe. Det nye klubbhuset var rett og slett alle klubbers drøm, og sørget for lokaler hvor det kunne avholdes medlemskvelder og styremøter samt at spillere og lagledere hadde en naturlig samlingsplass etter kamper og treninger. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig, gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som forøvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner. Klubbhuset inneholder en stor kjeller og en hovedetasje. I kjelleren er det fire garderober fordelt på to avdelinger, hvor hver avdeling har felles dusjanlegg. Etasjen inneholder også dommergarderobe, kiosk, toaletter, vaktmesterkontor samt badstu. Selve hovedetasjen har et kjøkken med kapasitet til å beverte 110 personer. Det finnes også en hovedsal på 120 kvadratmeter, garderobe til yttertøy med toalettfasiliteter, møterom for klubbens styre og et lite kontor. Charlotte Glaser Munch. Charlotte Glaser Munch (født 25. februar 1972 i Oslo) er en norsk ungdomsbokforfatter. Charlotte Glaser Munch vokste opp i Bærum utenfor Oslo. Hun studerte ved forfatterstudiet i Bø 1992-1993 og siden litteraturvitenskap, teaterhistorie, film- og medievitenskap ved Universitetet i Oslo, i København og Stockholm. Hun debuterte i 2001 med dagbokromanen "Trylleslag", som hun fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for. Charlotte Glaser Munch har skrevet artikler om film i aviser og tidsskrifter som Film&kino, Morgenbladet, Filmmagasinet og Z filmtidsskrift. Siden 2000 har hun dessuten jobbet i Festivalavisa under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund. Charlotte Glaser Munch har siden 2007 bodd i Stockholm med mann og barn. Hun er datter av pianisten og musikkprofessoren Liv Glaser. Estadio Azul. Estadio Azul er et fotballstadion i Mexico by. Stadionet har en kapasitet på omtrent 35 000 tilskuere og befinner seg ved siden av den kjente tyrefekterarenaen Plaza México, ikke så langt fra Parque Hundido ved Avenida de los Insurgentes. Det er hjemmebanen til Cruz Azul, og var tidligere også hjemmebanen til Atlante FC. «Azul» betyr blå på spansk, og kommer av fargen til Cruz Azul. Det ble åpna 5. januar 1947. Bilder. Azul Hestesport under Sommer-OL 1972. Hestesport under Sommer-OL 1972. Hestesport var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL-1972 i München. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Vest-Tyskland ble beste nasjon foran Storbritannia begge med to gullmedaljer. Vadsø fengsel. Vadsø fengsel er et fengsel med både høyt og lavere sikkerhetsnivå som ligger i Vadsø i Finnmark og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Fengselet har ordinær kapasitet på 40 plasser, hvorav seks befinner seg i den åpne avdelingen i tilknytning til hovedbygget. Tromsø fengsel. Tromsø fengsel er et fengsel med både høyt og lavere sikkerhetsnivå som ligger i Tromsø i Troms og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Fengselet har en ordinær kapasitet på 73 plasser fordelt på 39 plasser på avdeling med høyt sikkerhetsnivå, 34 plasser på avdeling med lavt sikkerhetsnivå og 14 plasser på frigangsavdeling. Bodø fengsel. Bodø fengsel er et fengsel med både høyt og lavere sikkerhetsnivå som ligger i Bodø i Nordland og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Fengselet har ordinær kapasitet på 56 plasser. Fengslet ble etablert i 1940 og pusset opp i 1993. Fra 2008 har fengselet også en avdeling på Fauske. Av tilbud i fengselet er det et treverksted, trening og opplæringstilbud. Rally Mexico 2008. Rally Mexico 2008 er den tredje delkonkurransen i Rally-VM 2008 og det 22. Rally Mexico i historien. Det ble arrangert i perioden fra 29. februar til den 2. mars nordøst for León de los Aldama. Referanser. Mexico 2008, Rally Hestesport under Sommer-OL 1976. Hestesport under Sommer-OL 1976. Hestesport var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL-1976 i Montreal. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Vest-Tyskland ble beste nasjon foran USA, begge med to gullmedaljer. Arkadiusz Radomski. Arkadiusz «Arek» Radomski (født 6. mars 1977) er en polsk fotballspiller som for øyeblikket spiller som midtbane for FK Austria Wien og det. Radomski startet sin karriere i Mieszko Gniezno, og spilte der fram til 1993. Han spilte bare 2 kamper i den øverste polske ligaen. Han ble kort tid etterpå hentet til nederlandsk liga. Fra 1994 til 2005 hadde han spilt 307 kamper og scoret 19 mål. I 2006 vant han den østerrikske ligaen og cupen med FK Austria Wien. Han var også blant de 23 utvalgte til Polens landslag i FIFA World Cup 2006 i Tyskland. Gargantua og Pantagruel. a>, 1873.Livene til Gargantua og Pantagruel (fransk "La vie de Gargantua et de Pantagruel") er en sammenhengende rekke av fem romaner skrevet på 1500-tallet av François Rabelais. De handler om to kjemper, en far (Gargantua) og hans sønn (Pantagruel) og deres eventyr og storslåtte opplevelser. Romanene er på folkelig fransk skrevet i en munter, overdreven og satirisk ånd. Det er mye vulgære grovheter og skatologisk humor foruten en god del brutalitet. Lange lister av vulgære fornærmelser fyller flere kapitler. Foruten de to kjempenes parodisk-heroiske bragder fortelles det i stor grad om deres enorme inntak av mat og drikke, og med den følge av deres dertil plagede fordøyelse og avføring. Lærd forfatter skriver vulgært. Rabelais etter anonym tegning fra begynnelsen av 1600-tallet. Rabelais selv var langt annet enn en vulgær forfatter, men en lærd humanist, bevandret i gresk og førte selv flerfoldige gresk ord inn i det franske språk. På mange måter tok Rabelais renessansens ekstreme opptatthet av menneskekroppen ut i en grotesk retning. Intet menneskelig er for privat for Rabelais som selv hadde drevet medisinske studier, drev en av de første disseksjoner som kjennes, og fungerte senere som lege i Lyon. Renessansen var også, som Rabelais selv, opptatt av naturvitenskap. Den unge Gargantua drev fysisk trening, studerte klassiske forfattere, betraktet stjernene, undersøkte plantene, lærte av håndverkere og mye annet. Rabelais’ filosofi var frihetens: gjør hva du vil. Naturen er den som bestemmer, og prestenes askese og sølibat er derfor naturstridig. Religiøse dogmer beskrev han som en fiende, og han begrenset seg heller ikke til å skrive parodier på kirkens hellige tekster, noe som førte til at han måtte flykte til Italia i frykt for å bli anklaget for kjetteri av både den katolske som den reformerte kirke. En av hans minneverdige skikkelser i "Gargantua og Pantagruel" er den kvasifilosofiske tjeneren og lurendreieren "Panurge", en livsglad skeptiker og slusk. Han er anfektet om han bør gifte seg eller ikke, og tar derfor en rundspørring, noe som tillater Rabelais å diskutere inngående gamle spørsmål om ekteskapet, sølibatet og kvinnens påståtte underlegenhet, men gjør det på sin egen fordomsfrie og ganske burleske måte. Mange lesere finner Rabelais’ verker forbausende moderne, og hans måte å skrive på har knapt blitt etterlignet siden. Et eksmepel på kjempens endrete størrelsesforhold, over hvor folk er like store som Pantagruels fot, og under hvor Gargantua er kun dobbelt så stor som et menneske. Rabelais innledet "Gargantua og Pantagruel" med to forord, et på vers og et i prosa. I det førstnevnte ba han sine lesere om ikke å ta anstøt av boken. Her var det ikke mye å hente annet enn latter, ettersom latter er bedre enn gråt og latter hører mennesket til. I prosaforordet er det en langt mer alvorlig forfatter som diskuterer forholdet mellom smil og alvor i henhold til antikke kilder: under det groteske og tilsynelatende ligger det vakre ting for den som leser og leter. Om det er riktig har vært diskutert siden. Verkets utforming kan sette leseren i tvil, og hvilken lesemåte som er den riktige er derfor et åpent spørsmål, også i våre dager. Det som gjør hans verker annerledes er hans suverene likegyldighet for alle forhold som gjelder innbyrdes rimelige proporsjoner. Pantagruel. Rabelais skrev om kjempens sønn først, "Pantagruel" i 1532, men blir kronologisk plassert senere. I andre bind vender han til kjempens far, "Gargantua" (1534), Deretter fulgte tredje, fjerde og femte bind i henholdsvis 1546, 1552, og 1564. Første bind ble utgitt under pseudonymet «Alcofrybas Nasier», et anagram for "Francoys Rabelais", en gammel stavelse av François Rabelais. Pantagruel var oppfølgeren til en anonym bok kalt "De store krøniker til den store og enorme kjempe Gargantua" (fransk "Les Grandes Chroniques du Grand et Enorme Géant Gargantua"). Denne tidlige tekst hadde vært meget populær, men var kvalitetsmessig en ussel tekst. Rabelais’ kjempe blir ikke beskrevet som en kjempe av en bestemt størrelse slik Jonathan Swift gjør i de to første bindene om "Gullivers reiser", men varierer størrelsen fra kapittel til kapittel for å skape en rekke av forbausende litterære bilder. Selv sier han at han skrev fortellingen uten noen fastsatt plan, litt nå og litt da. Det er likevel ingen grunn til ikke å tvile på at kjempen var gigantisk. Når Gargantua gjør sitt inntok i Paris er det på en hest som viftet bort en skog med halen sin og han pryder hesten svans med en krans av bjeller som han har tatt fra klokketårnet i Notre Dame. På den annen side, i et kapittel kan Pantagruel komme seg inn i en rettssal for å argumentere for en sak, men i et annet kan fortelleren sitte i Pantagruels munn i seks måneder (hvor han forøvrig oppdager en hel nasjon som lever mellom tennene til kjempen). Gargantua. Etter suksess med Pantagruel reviderte Rabelais sitt kildemateriale. Han skapte en forbedret fortelling om Pantagruels far i "Det svært fryktelige livet til den store Gargantua, far til Pantagruel" (fransk "La vie très horrifique du grand Gargantua, père de Pantagruel"), grunnet den lange tittelen vanligvis kjent som kun "Gargantua". Dette bindet inkluderte en av de mest minneverdige lignelser i vestlig filosofi: klosteret i Thélème som kan enten bli betraktet som en detaljert kritikk av tidens utdanningssystem, eller en rop for fri skolegang, eller rett og slett alle slags innfall om menneskelig natur. Den tredje boken. Gargantua, en lithografi av Honoré Daumier. Rabelais kom tilbake til fortellingen Pantagruel i de siste tre bøkene. "Den tredje boken om Pantagruel" (fransk, "Le tiers-livre de Pantagruel") omhandler Pantagruel og hans venn og tjener Panurge som benytter hele boken for å diskutere med mange forskjellige personer om han bør gifte seg eller ikke. Til tross for mengden av plass som spørsmålet avler blir det uløst. Boken avsluttes med begynnelsen på en sjøreise i søken etter orakelet til den hellige flaske for å løse en gang for alle dette uløselige spørsmålet om ekteskap. Den fjerde boken. Sjøreisen fortsetter gjennom hele "Den fjerde boken om Pantagruel" (fransk, "Le quart-livre de Pantagruel"). Pantagruel opplever mange eksotiske og underlige figurer og samfunn i løpet av denne sjøreisen, eksempelvis Shysterooene som lever av å ta betaling av folk for å bli banket opp. Hele boken kan bli sett på som en komisk parafrase over "Odysseen", eller kanskje enda mer treffende over fortellingen om Jason og argonautene. I den fjerde boken, kanskje hans mest satiriske bok, kritiserer Rabelais hva han oppfatter som arroganse og unødig rikdom hos den romersk-katolske kirke, de politiske figurer i samtiden. Utstrakt overtro og adresserer flere religiøse, politiske, lingvistiske og filosofiske saker. Den femte boken. Mot slutten av "Den femte boken om Pantagruel" (fransk, "Le cinquième-livre de Pantagruel"), som ble utgitt posthumt en gang rundt 1564, er den hellige flasken funnet. Den episke reisen avsluttes med at Pantagruel produserer en stor mengde avføring, kanskje den endelige kommentar til emnene over om politikk og religion som boken satiriserer over. Drammen fengsel. Drammen fengsel er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Drammen i Buskerud og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordinær kapasitet på 54 plasser fordelt på både kvinner og menn. Hestesport under Sommer-OL 1980. Hestesport under Sommer-OL 1980. Hestesport var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL-1980 i Moskva. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Sovjetunionen ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Fredrikstad fengsel. Fredrikstad fengsel er et tidligere fengsel som lå i Fredrikstad i Østfold og var underlagt Kriminalomsorgens region øst. Fengslet hadde lokaler i Rådhuset i Gamlebyen. Det ble lagt ned 1. oktober 2009 og fangene ble overført til det nye Halden fengsel. Det ble bygget i 1861-1864 som "Det nye rådhuset i Fredrikstad" og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Hestesport under Sommer-OL 1984. Hestesport under Sommer-OL 1984. Hestesport var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL-1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. USA ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Vest-Tyskland med to.. Arupsgate overgangsbolig. Arupsgate overgangsbolig er en overgangsbolig i Oslo og er underlagt Kriminalomsorgen region øst. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Ernst Reventlow. Ernst Christian Einar Ludwig Detlev graf zu Reventlow (født 18. august 1869, død 21. november 1943) var en tysk offiser, journalist og nazipolitiker. Grev Reventlow ble født i Husum, Schleswig-Holstein, og er sønn av Ludwig Reventlow og Emilie Julie Anna Louise Rantzau. Reventlow satset på en militær karriere i sjøforsvaret under Det tyske keiserriket og nådde løytnantsgrad før han ble tvunget til å trekke seg grunnet sitt ekteskap med franske Marie-Gabrielle-Blanche d'Allemont. I 1920 startet han sin egen avis, "Der Reichswart", som kom ut helt frem til hans død. I starten av sin politiske karriere tilhørte han den radikale delen av tysk nasjonalisme og flørtet med nasjonalbolsjevikske ideer. Han var medlem av flere nasjonalistiske partier og ble valgt inn i Riksdagen for "Deutschvölkische Freiheitspartei (DVFP)" i 1927. Han kom imidlertid fort i uoverensstemmelser med mer konservative partifeller og brøt ut og ble medlem av det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, NSDAP. Noe som bidro til å styrke partiet i den nordlige delen av Tyskland. Reventlow fikk aldri Hitlers støtte, men han hadde en stor personlig popularitet og Hitler valgte å ignorere ham. Greven var religiøs hele sitt liv og en periode var han leder for bevegelsen "Deutsche Glaubensbewegung" (Tyske trosbevegelse). Hestesport under Sommer-OL 1988. Hestesport under Sommer-OL 1988. Hestesport var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1988 i Seoul. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Vest-Tyskland ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Frankrike og New Zealand med en hver. Boliviansk sommerfuglciklide. Boliviansk sommerfuglciklide er en art i gruppen Geophaginae. Den er endemisk til Brasil og Bolivia, og lever i bløtt, surt vann i Mamoré og Guaporé. Den blir ca. 8 cm lang. Hodet og fremre halvdel av kroppen er gul; dette går over til olivengrått på bakre halvdel. Voksne hanner er litt større enn hunnene, og har i noen tilfeller lengre tråder på rygg- og halefinne. Hestesport under Sommer-OL 1992. Hestesport under Sommer-OL 1992. Hestesport var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-1992 i Barcelona. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Tyskland ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Australia med to. Can't Change Me. "Can't Change Me" er debut singelen fra Chris Cornells debutalbum Euphoria Morning. Sangen ble nominert for en Grammy i 1999. Can't Change Me er en av Chris sine mest populære sanger. Indre Østfold fengsel. Indre Østfold fengsel, avdeling Mysen. Indre Østfold fengsel er et fengsel med to avdelinger i Østfold fylke og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Indre Østfold fengsel har én avdeling i Mysen kommune og én avdeling i Trøgstad kommune. Moss fengsel. Moss fengsel er et tidligere fengsel som lå i Moss kommune i Østfold og var underlagt Kriminalomsorgens region øst. Fengselet ble besluttet nedlagt og stengt 1. oktober 2009 i forbindelse med bygging av det nye Halden fengsel. Hestesport under Sommer-OL 1996. Hestesport under Sommer-OL 1996. Hestesport var med på det olympiske programmet for 20. gang under OL-1996 i Atlanta. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Tyskland ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran New Zealand og Australia med en hver. Sarpsborg fengsel. Sarpsborg fengsel er et fengsel som ligger i Sarpsborg kommune i Østfold og er underlagt Kriminalomsorgens region øst. Kongeriket Sachsen. Kongeriket Sachsen (tysk: "Königreich Sachsen") var en statsdannelse som eksisterte fra 1806 til 1918. Den var tilsluttet de fire konføderasjonene Rhinforbundet (1806–1815), det tyske forbund (1815–1866), det nordtyske forbund (1867–1871) og det tyske rike (1871–1918). Statsdannelsen opphørte som en konsekvens av novemberrevolusjonen, og ble deretter innlemmet i som en delstat i Weimarrepublikken (1918–1933) og det tredje rike (1933–1945). Etter andre verdenskrig ble Sachsen okkupert av Sovjetunionens militære styrker. I 1947 ble delstaten innlemmet i den tyske demokratiske republikk, og i 1952 ble den oppløst og delt opp i de tre distriktene Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt og Bezirk Dresden. Ved Tysklands gjenforening i 1990 gjenoppstod delstaten som Fristaten Sachsen. Denne delstaten tilsvarer det geografiske området til kongeriket Sachsen etter Wienerkongressen i 1815. Det geografiske området til den nåværende tyske delstaten Sachsen-Anhalt utgjorde i grove trekk den nordlige delen av kongeriket Sachsen før 1815. Hovedstaden i kongeriket Sachsen var Dresden. Historisk bakgrunn. Kongeriket Sachsen hadde sin opprinnelse i en rekke tidligere statsdannelser. Stamhertugdømmet Sachsen vokste frem i året 804 som en statsdannelse av saksere i det som idag utgjør Niedersachsen og Schleswig-Holstein. Da det opphørte i 1260 hadde det utbredt seg østover og sørover. Det ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg som eksisterte fra 1260 til 1356. Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg var den direkte forgjengeren til kurfyrstedømmet Sachsen, som mellom 1356 og 1806 var innlemmet i det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Innenfor det geografiske området som kom til å utgjøre kongeriket Sachsen, ble også Markgrevskapet Meißen opprettet i året 965. I 1423 ble det innlemmet i kurfyrstedømmet Sachsen. Napoléontiden 1806–1815. Før 1806 var Sachsen en del av det hellige romerske rike av den tyske nasjon, en tusen år gammel statsdannelse som en gang forsøkte å forenes til en enhetlig stat, men som gjennom århundrene hadde blitt fragmentert i en rekke mindre stater. Deriblant ble kurfyrstedømmet Sachsen regjert av kurfyrster siden 1356. Det hellige romerske rike av den tyske nasjon ble oppløst etter slaget ved Austerlitz, der Frans II av Det tysk-romerske rike tapte mot Napoléon Bonaparte. Med støtte fra Frankrike, som var blitt den dominerende makten i det sentrale Europa, ble kurfyrstedømmet Sachsen opphøyd til kongeriket Sachsen. Den siste kurfyrste av Sachsen ble kong Fredrik August I av Sachsen. Flagget til kongeriket Sachsen 1806–1815 Kongeriket Sachsen ble opprettet den 11. desember 1806 ved signeringen av en fredsavtale mellom Frankrike og Sachsen i Poznań. Gjennom Freden i Poznań trakk Sachsen seg ut av den andre av Napoleonskrigene, som fulgte i kjølvannet av revolusjonskrigene. Allerede den 14. oktober 1806 ble 22 000 saksiske soldater og allierte prøyssiske soldater beseiret av Napoléons styrker under slaget ved Jena-Auerstedt. I henhold til fredsavtalen måtte Sachsen bli en del av Rhinforbundet (artikkel 2), avstå flere områder i Thüringen (artikkel 7) og motta den prøyssiske enklaven omkring Cottbus som kompensasjon (artikkel 6). Sachsen måtte anerkjenne opprettelsen av kongeriket Bayern og kongeriket Württemberg (artikkel 3), og forpliktet seg også til å innføre en likestilling mellom den katolske kirke og den evangelisk-lutherske trosbekjennelse (artikkel 5). Sachsen måtte også betale Frankrike 25 millioner franc i krigserstatning, og levere forsyninger til den franske hær. Den 20. desember 1806 ble deretter kurfyrste Fredrik August utnevnt til konge av Sachsen. Kunngjøringen utløste ingen spesielle reaksjoner, fordi kongetitler hadde vært vanlige i Sachsen i mer enn hundre år. I 1697 ble kurfyrste Fredrik August av Sachsen også utnevnt til konge av Polen. I 1733 ble den polske tronen arvet av sønnen August III av Polen. Kurfyrste Fredrik Christian av Sachsen regjerte i bare tre måneder i 1763, og var i embedet for kort tid til å bli konge av Polen. I det andre året av sin regjeringstid som kurfyrste (1765) ga Fredrik August avkall på den polske tronen, og overlot denne til Stanisław August Poniatowski av Polen. Da det polske parlamentet Sejm vedtok Forfatningen av 3. mai 1791, ble likevel regenten av Sachsen utpekt som tronarving (Artikkel VII). Da Poniatowski døde i 1798, nektet Fredrik August kategorisk å bli konge av Polen. Han fryktet konflikter med Østerrike, Preussen og Russland, som hadde begynt å dele Polen mellom seg i 1772 og som "de facto" delte landet i 1795. Etter Freden i Tilsit i juli 1807 ble likevel Fredrik August, med Napoléon som alliert, utnevnt til regent over Hertugdømmet Warszawa. I 1809 kjempet Sachsen med 13 000 soldater på Napoléons side i slaget om Wagram mot Østerrike. Som takk for hjelpen ble Krakau og det tidligere østerrikske området Galicia underlagt hertugdømmet Warszawa, der kong Fredrik August også var konge. I tillegg ble Sachsen opphøyd til storhertugdømme. I 1812 deltok tropper fra Sachsen på Napoléons side under Napoleons felttog i Russland 1812. Av 21 000 saksiske soldater vendte knapt 1 000 tilbake i live. Den franske kontinentalblokaden hadde sterk innvirkning på Sachsens næringsliv. Den forhindret handelen med Storbritannia, men hadde også en gunstig innvirkning på salget av saksiske varer på kontinentet, ved å eliminere den britiske konkurransen. Spesielt i Erzgebirge og Oberlausitz førte dette til et økonomisk oppsving. Kong Fredrik Augusts strategiske feil var å være lojal Napoléon alt for lenge. Sachsen forble en del av Rhinforbundet frem til dets oppløsning i 1813 da Napoléons tropper tapte i Folkeslaget ved Leipzig. Sachsen stilte 20 000 soldater til disposisjon i Napoléons felttog mot Preussen, mot at Frankrike ga avkall på flere krav om krigserstatninger. Etter slaget ble kong Fredrik August tatt til fange av prøysserne, etter at de saksiske troppene deserterte. Han ble anklaget av Preussen som en forræder mot andre tyske stater og deres allierte i England og Russland, men dette skyldtes i større grad Preussens ønske om å annektere Sachsen enn å anklage den saksiske kongen. På grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved Wienerkongressen. Som følge av denne kongressen annekterte Preussen omkring 40% av kongeriket Sachsen, deriblant det historisk viktige Wittenberg, hjemmet til den protestantiske reformasjonen. Sachsen mistet også Niederlausitz, den nordlige delen av Oberlausitz, og alle sine besittelser i Thüringen. En konsekvens av dette, var at folketallet i Sachsen ble redusert fra omkring 2 millioner i 1800 til 1,2 millioner i 1815. Den nordlige delen av kongeriket Sachsen, ble til den prøyssiske provinsen Sachsen, som senere utviklet seg til å bli Sachsen-Anhalt. Resten av kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag. I 1815 ble også Sachsen innlemmet i Det tyske forbund, som var et nytt forsøk på å forene de tyske statene i en enhetlig statsdannelse. Fra Wienerkongressen til Vormärz 1815–1847. Flagget til kongeriket Sachsen 1815–1918 Etter freden i Wien, fulgte det en tid i Sachsen med en gjenoppbygging og omstrukturering av det politiske systemet. Kong Fredrik August døde i 1827, og ble etterfulgt som konge av broren Anton den gode. Blant den borgerlige samfunnseliten begynte stadig flere å argumentere for en mer liberal samfunnsorden. De ønsket en større fordeling av makten og en mer aktiv deltagelse i den politiske beslutningsprosessen i bredere lag av befolkningen. Disse liberale kreftene møtte størst motstand hos den konservative kabinettministeren Detlev von Einsiedel som forsøkte å forhindre alle former for reformer. Da Julirevolusjonen brøt ut i Frankrike i 1830, begynte det også å bryte ut opptøyer og opprør i Tyskland. Opptøyene antok varierende former og ga ulike utslag i de forskjellige tyske delstatene, som følge av lokale forskjeller i styresettet. I Sachsen ble opprøret i 1831 slått ned med militær makt. Regjeringen ble likevel tvunget til å komme med politiske innrømmelser, deriblant ved delvis å akseptere kravene fra den liberale delen av borgerskapet. Reformene var riktignok moderate, men de førte likevel til den første grunnloven i september 1831. Eneveldet ble erstattet av et konstitusjonelt monarki, borgernes rettigheter og friheter ble for første gang konstitusjonelt garantert og det ble lovfestet at parlamentets medlemmer (Landagen) skulle velges av folket. Den nye Saksiske Landdagen var delt i to kamre. Overhuset ble satt sammen etter den føydale modellen i den gamle Landdagen. Underhusets representanter ble valgt av et bredere lag av befolkningen. I 1832 kom en ny lovgivning som sikret byene en større grad av lokalt selvstyre. Gjennom en landreform som innebar deling av jord, ble også bøndene mer frigjort fra det føydale godseierne. Også rettsvesenet og forvaltningen ble i de påfølgende årene gjenstand for grunnleggende reformer. Den 6. juni 1836 ble Fredrik August II utnevnt til ny konge etter Anton den gode. Etter 1815 ble Sachsen gjenstand for en omfattende industriell utvikling. Landet var den første virkelig industrielle regionen i Tyskland, og befolkningen økte i byene gjennom innflytting fra landsbygdene som følge av behovet for mer arbeidskraft. I byene vokste det etterhvert frem et industri-proletariat med svært dårlige levevilkår. Det oppstod sosiale problemer som bykommunene ikke var istand til å takle og som parlamentets folkevalgte hadde liten interesse i å løse. I tysk og østerriksk historie ble denne epoken kjent som Vormärz («før mars»), og betegner de sosiale forhold som ledet frem til mars-revolusjonen i Tyskland i 1848. Mars-revolusjonen i 1848/49. Våren 1848 ble Leipzig sentrum for mars-revolusjonens opptøyer i Sachsen. Den 13. mars hadde kong Fredrik August II utnevnt en ny regjering. Den 19. mars holdt Robert Blum en folketale under en politisk demonstrasjon på kornmarkedet i Zwickau. Etter dette ble han utnevnt til æresborger av byen, og innvalgt i Forparlamentet i Frankfurt. Men det viste seg ganske snart at representantene for den øverste delen av middel-klassen, med titlene "Großbürger", var mer opptatte av å sikre sine egne familiers forbindelser med adelen, og dette på bekostning av fellesskapets interesser. De viste ingen vilje til å lindre nøden i byene og i landsbygdene. Våren 1848 var antallet arbeidsledige i Sachsen kommet opp i 60 000, og blant befolkningen på landsbygda brøt det ut opptøyer. Den 5. april ble slottet i Waldenburg antent av rasende folkemengder, og gikk opp i flammer. Den 1. mai 1849 gikk kong Fredrik August II til det skritt å oppløse parlamentet. Men dette førte bare til at opptøyene forplantet seg og blusset opp i Dresden i form av Maioppstanden i Dresden. To dager senere ble det nedlagt forbud mot borgervernets politiske demonstrasjoner, og myndighetene i Sachsen truet med å tilkalle militære styrker fra Preussen for å slå ned opprøret. I Dresden kom det til sammenstøt, mens kong Fredrik August II flyktet til Königstein festning. Den 6. mai marsjerte prøyssiske tropper inn i kamper mot demonstrantene. Etter fire dagers kamper var det 30 falne soldater og omkring 200 døde demonstranter på barrikadene. Mange ble arresterte som politiske fanger. Revolusjonen var blitt slått ned, uten at det ble gjort noen politiske innrømmelser fra myndighetenes side. Sachsen i det tyske keiserrike. Den 14. juni 1866 stilte Sachsen seg på Østerrikes side under den østerriksk-prøyssiske krig. Sachsen ble snart ansett som Østerrikes viktigste og mest effektive allierte, ettersom forsvaret av Sachsen selv ble forkastet til fordel for å hjelpe til med Østerrikes krigføring i Böhmen. Sachsen ble raskt okkupert av prøyssiske tropper, og i slaget ved Königgrätz den 3. juli 1866 i dagens Hradec Králové i Böhmen led Østerrike et nederlag. Sachsens effektivitet under krigføringen hjalp trolig landet til å unngå skjebnen til andre nord-tyske stater som var allierte med Østerrike. Deriblant ble kongeriket Hannover annektert av Preussen etter krigen. Under fredsavtalen i Berlin måtte Preussen etter press fra Østerrike anerkjenne Sachsens suverenitet, og avstå fra annektering. Sachsen ble likevel nødt til å tilsluttes det nordtyske forbund under Preussens ledelse i 1867. I 1868 ble det gjennomført en forfatningsendring som ga Sachsens Landdag større handlingsrom, og som videre førte til at underhuset ble valgt av et bredere lag av befolkningen. I 1870 og 1871 ble Sachsen dratt inn i den fransk-prøyssiske krig, og med Preussens seier over Frankrike, ble den nordtyske føderasjon omdannet av Otto von Bismarck til det tyske rike med Vilhelm I av Tyskland som keiser. Johan I av Sachsen var riktignok Sachsens konge, men var underlagt og måtte sverge troskap til keiseren. Liksom andre tyske prinser, bevarte han likevel flere av oppgavene til en suveren leder, deriblant muligheten til å inngå diplomatiske relasjoner med andre stater. Etter 1871 dro Sachsen nytte av det generelle økonomiske oppsvinget i Tyskland. Sachsen hadde den største industrielle tettheten og den høyeste inntekten per innbygger blant alle de tyske statene. I 1873 gjennomgikk den administrative inndeling enda en reform. Det politiske systemet ble likevel ikke forandret, og den gjeldende lovgivningen for stemmerett sikret makten til et lite mindretall av personer med større eiendommer. Fra og med 1867 ble kongeriket Sachsen sentrum for den tyske arbeiderbevegelsen under ledelse av August Bebel og Wilhelm Liebknecht. Perioden fra 1904 til Novemberrevolusjonen i 1918. Den 15. oktober 1904 ble Fredrik August III innsatt som den siste konge av Sachsen, og Sachsens siste statsleder som var tilhørende huset Wettin. Han ble ansett som konservativ og konfliktsky, men til tider også temmelig tolerant. Den 1. mai 1906 utnevnte han den liberale politikeren grev Hohenthal til både innenriks- og utenriksminister. Hohenthal innførte reformer i en mer demokratisk retning, der flertallet i Sachsen fikk stemmerett, men med hans død i 1909 stanset også reformene. Den 2. august 1914 kalte kong Fredrik August III inn «sønner og brødre» til militærtjeneste. Første verdenskrig var begynt, og av Sachsens omkring 5 millioner innbyggere, ble 750 000 dratt inn i krigen som soldater. 229 000 av disse døde på slagmarken. Dette var siste gangen Sachsen stilte med en egen hær. Som en dyktig militær strateg deltok kongen som den eneste tyske monark direkte i krigshandlingene. Etter krigens slutt i 1918, var novemberrevolusjonen et faktum. Den 8. november ble makten overtatt av det saksiske arbeider- og soldatråd. Den 10. november erklærte den sosialdemokratiske politikeren Hermann Fleißner Sachsen som republikk på sirkuset Sarrasani, og tre dager senere abdiserte kong Fredrik August III fra sitt slott Guteborn ved Ruhland. Den 28. november ble det innført almen stemmerett, med direkte og hemmelige valg for alle menn og kvinner som var fylt 21 år, og i februar 1919 ble det holdt valg til Sachsens første demokratisk valgte parlament. Den 25. februar 1919 trådte "den provisoriske grunnloven i Sachsen" ("Vorläufige Grundgesetz für den Freistaat Sachsen"). Kongeriket Sachsen var nå blitt historie, og den nye fristaten Sachsen hadde ved grunnleggelsen et areal på 14 993 km². Riksvåpenet. Riksvåpenet av 7. juni 1889 er inndelt i to deler, med et tredelt skjold med en skjoldfot. Skjoldet er inndelt i 12 felter. I skjoldfoten vises symbolene på Altenberg og Henneberg. I hjerteskjoldet (feltene 5 og 8) vises Sachsens romber. Hjelmtegnet symboliserer Vogtland, Thüringen, Sachsen, Meißen og Oberlausitz. Skjoldet holdes av to gyldne løver på hver sin side. Nedenfor skjoldet henger Hausorden der Rautenkrone. På båndet er inngravert det latinske mottoet "Providentiae memor" (Forsynet er oppmerksom). En purpurfarget mantel med gullkrone omgir våpenet. Forvaltningsenheter før og etter 1816. Fra 1806 til 1816 bevarte kongeriket Sachsen den administrative inndelingen i amt fra middelalderen. Siden 1500-tallet hadde Sachsen vært inndelt i syv kursaksiske kretser (Erzgebirgischer Kreis, Kurkreis, Leipziger Kreis, Meißnischer Kreis, Neustädtischer Kreis, Thüringer Kreis og Vogtländischer Kreis). I tillegg eksisterte det egne forvaltningsstrukturer i Oberlausitz og Niederlausitz. I tillegg bestod flere administrative enheter som levninger fra Kurfyrstedømmet Sachsen utenfor disse kretsene: Bispedømmet Meißen, bispedømmet Merseburg, bispedømmet Naumburg-Zeitz, territoriet Sachsen-Zeitz, territoriet til det tidligere fyrstedømmet Querfurt, grevskapet Mansfeld og grevskapet Stolberg. Ved "Generell instruks for inndeling i krets- og amts-ledere" ("Generalinstruktion an die Kreis- und Amtshauptleute") av 22. juni 1816 ble forvaltningen inndelt i mindre geografiske enheter. De såkalte Erblande ble inndelt i 11 Amtshauptmannschaft, som igjen var underlagt tre Kreishauptmannschaft i Meißen, Chemnitz og Leipzig. Den lille Vogtländische Kreis ble ikke inndelt i "Amtshauptmannschaft". I tillegg beholdt Markgrevskapet Oberlausitz sin egen forvaltningsstruktur. Under Overamtregjeringen i Budissin var administrasjonen fordelt på fire byer ("Vierstädte") som hadde tilhørt Forbundet av seks byer i Oberlausitz: Budissin, Kamenz, Löbau og Zittau. Forvaltningsenheter fra 1835. Etter at Sachsens nye forfatning ble vedtatt i 1831, med den derigjennom erklærte konstitusjonelle samlingen av kongeriket, ble det nødvendig med en forvaltningsreform. Gjennom en forordning av 6. april 1835 ble derfor Overamtsregjeringen i Oberlausitz og de tidligere Kreishauptmannschaft avløst av fire "Kreisdirektionen" med sete i Budissin/Bautzen, Dresden, Leipzig og Zwickau. Kreisdirektion Dresden bestod av fem, og fra 1838 fire "Amtshauptmannschaft", og omfattet den forhenværende Meißnischer Kreis i tillegg til Osterzgebirge. Kreisdirektion Zwickau ble dannet av den tidligere kretsen Erzgebirgischer Kreis, herunder Herskapet Schönburg, og Vogtländischer Kreis og bestod av fem "Amtshauptmannschaft". Kreisdirektion Leipzig bestod av tre, og fra 1838 fire "Amtshauptmannschaft" om omfattet den tidligere Leipziger Kreis i tillegg til enkelte mindre østlige deler av Meißnischer Kreis. Kreisdirektion Budissin/Bautzen omfattet landskapet Oberlausitz i tillegg til et område i vest i Meißnischer Kreis som tilhørte bispedømmet Meißen. Den ble i 1838 delt i to "Amtshauptmannschaft". Forvaltningsreformen i 1873 og 1874. Gjennom omorganiseringen av forvaltningsstrukturen i lov av 21. april 1873 ble den administrative inndelingen av kongeriket Sachsen avgjørende forandret. De fire "Kreisdirektionen" ble avskaffet og erstattet av fire nye Kreishauptmannschaft, som igjen var inndelt i 25 Amtshauptmannschaft. De tre største byene Leipzig, Dresden og Chemnitz ble kretsfrie og var direkte underlagt sine respektive Kreishauptmannschaft. Forvaltningsreformen fant sted med virkning fra 15. oktober 1874. Den førte til det endelige skillet mellom rettsvesenet og administrasjonen, og førte også til at de ulike Amtshauptmannschaft ble tildelt reelle forvaltningsorganer. I 1878 ble Amtshauptmannschaft Glauchau dannet av Herrschaft Schönburg. Amtshauptmannschaft Dresden ble i 1880 delt i Amtshauptmannschaft Dresden-Altstadt og Amtshauptmannschaft Dresden-Neustadt (men gjenforent i 1924). I året 1900 ble Kreishauptmannschaft Chemnitz skilt ut fra Kreishauptmannschaft Zwickau som et femte Kreishauptmannschaft. Frem til 1918 økte antallet Amtshauptmannschaft og kretsfrie byer ytterligere. Konger av Sachsen. Kongeriket Preaching the End of the World. "Preaching the End of the World" er den siste singlen fra Chris Cornell sitt debut album Euphoria Morning. Sangen ble gitt ut som en promo singel. Ilseng fengsel. Ilseng fengsel er et fengsel som ligger i Ilseng i Stange i Hedmark og er underlagt Kriminalomsorgens region nordøst. Fengslet fikk skoleavdeling i 2007, og har tre lærer i 100 % stilling. Skoleavdelingen er tilknyttet Storhamar videregående skole. Majorstuen politistasjon. Majorstuen politistasjon har adresse i Sørkedalsveien 27 B iOslo. Stasjonen har hatt lokaler i nåværende bygning siden 1993. Før dette lå stasjonen i Majorstuveien 36. Stasjonen er i likhet med de fire andre stasjonene i Oslo, delt inn i ett etterforskning, forebyggende- og ordensavsnitt. I tillegg til dette er det sivilt ansatte som har til oppgave å drifte administrasjonen ved stasjonen. Stasjonen ledes av Arne Solberg som er Politiinspektør. Stasjonens kallesignal er «B» eller Bravo på det fonetiske alfabet Fra 2009 ble det opprettet et eget avsnitt for mobile vinningskriminelle. Dette avsnittet ledes av en politioverbetjent. Fra juni 2012 fikk avsnittet eget kallesignal «L» eller Lima på det fonetiske alfabet. Avsnittet jobber spesifikt opp mot kriminelle østeuropeere, men også chilenske innbruddslag. Avsnittet består av egne lag, etterforskere og påtalejurister. Avsnittet har hele Norge, primært Oslo og Østlandet som arbeidsområde. Avsnittet etterforsker og begjærer påtale i saker som også er utenfor Majorstuen krets. Området til stasjonen innefatter Oslo vest, med unntak av Bygdøy-Frogner, som hører til Sentrum politistasjon. Stasjonen har egen politivakt som er åpen mandag-fredag 8-15. Ved sommertid kan åpningstidene være noe kortere. Etterforskningsavsnittet er delt inn i 4 grupper. Hver gruppe har til enhver tid hospitanter. Disse er tjenestemenn -og kvinner som til det daglige tjenestegjør ved andre avsnitt, hovedsakelig ordensavsnittet. Hospitantperioden er 6 måneder. Dette etter å ha gjennomført et innføringskurs for etterforskning i regi av politidistriktet. Avsnittet ledes av en Politioverbetjent og hver gruppe ledes av en Politiførstebetjent. Forebyggende avsnitt jobber opp mot skoler og ungdom i Majorstuen krets. En viktig oppgave ved avsnittet er å «fange opp» ungdom som er i faresonen for å falle inn i ett kriminelt miljø. Dette gjøres blant annet ved bekymringssamtaler, hvor foreldre eller foresatte må møte sammen ungdommen hos avsnittet. Avsnittet kjører uniformert bilpatrulje, primært i helgene Avsnittet ledes av en Politioverbetjent. Ordensavdelingen er delt inn i 4 vaktlag, eller divisjoner som de er kalt i politiet. Hver divisjon består av 25 tjenestemenn, og ledes av 2 politiførstebetjenter, hvorav 1 divisjonsleder og 1 vaktleder. Ordensavsnittets primære oppgave er den daglige patruljeringen i kretsen, samt å rykke ut på oppdrag fra operasjonssentralen. Avsnittet disponerer både personbiler som er uniformerte og sivile, samt cellebiler, også kalt majer. Ordensavnittet ved Majorstuen har også ansvar for å patruljere ved de forskjellige ambassadene i Oslo og har til en hver tid en patruljebil som har dette som sitt eneste ansvar. Avsnittet ledes av en politioverbetjent. Politiets data- og materielltjeneste PDMT holder til i samme bygg med adresse Sørkedalsveien 27A. PDMT vil flytte ut fra disse lokalene høsten 2013. Sommerfuglciklider. Sommerfuglciklider er en gruppe ciklider som består av to arter, sommerfuglciklide og boliviansk sommerfuglciklide. Begge artene legger egg på flate steiner eller blader, og ikke i huler som de nære slektningene "Apistogramma". Kongsvinger fengsel. Kongsvinger fengsel er et fengsel som ligger i Kongsvinger i Hedmark og er underlagt Kriminalomsorgens region nordøst. Fengselet har to forskjellige lokaliteter i byen, den nye ligger på Vardåsen og den eldste ligger i sentrum av byen. Fengselet har 117 plasser. Avdeling Vardåsen er bygget på en gammel militærleir og har avdelingene A, B og F som sikkerhetsavdeling på 12 meter høye betongmurer. Avdeling C, D og E er såkalte åpne soningsplasser med 48 plasser. Avdeling A er bygget av en gammel offisersbrakke. Avdelingen har plass til 10 innsatte med særskilte behov eller de som må vernes fra seg selv eller andre innsatte. Avdelingen har ikke samvær med de andre avdelingene. Avdeling B er bygget av anlegg fra tiden da Vardåsen var militærleir. Avdeling B huser 24 innsatte på store 1-roms celler. I kjelleren på avdeling B ligger treningsrommet til Vardåsen. Avdeling F er et nytt brakkebygg. Avdelingen huser 15 innsatte på små enkeltrom med egne små bad, og er en varetektsavdeling. Avdeling G ligger lokalisert i byen. Dette er en av Norges eldste fengselsavdelinger og huser 20 innsatte med høyt sikkerhetsnivå. De innsatte bor her på enkeltceller uten egne bad og toalett. Hestesport under Sommer-OL 2000. Hestesport under Sommer-OL 2000. Hestesport var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL-2000 i Sydney. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Nederland ble beste nasjon foarn Tyskland begge med to gullmedaljer. Hestesport under Sommer-OL 2004. Hestesport under Sommer-OL 2004. Hestesport var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL-2004 i Athen. Det ble konkurrert i tre disipliner; feltritt, dressur og sprangridning om seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag. Drammen overgangsbolig. Drammen overgangsbolig er en overgangsbolig i Drammen i Buskerud og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Drammen overgangsbolig har ordinær kapasitet på 12 plasser og har 12 ansatte. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Hassel fengsel. Hassel fengsel er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå som ligger i Øvre Eiker i Buskerud og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordinær kapasitet på 26 plasser for mannlige innsatte. Horten fengsel. Horten fengsel (offisielt Nordre Vestfold fengsel, avdeling Horten) er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Horten i Vestfold og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengslet har ordinær kapasitet på 16 plasser. Kragerø fengsel. Kragerø fengsel (offisielt Telemark fengsel, Kragerø avdeling) er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Kragerø i Telemark og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordninær kapasitet på 18 plasser. Hestesport under Sommer-OL 2008. Hestesport under Sommer-OL 2008. Hestesport var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL-2008 i Beijing. Konkurransene blir gjennomført i perioden 9. til 20. august i Hongkong. Det ble konkurrert om totalt seks olympiske titler, tre individuelle og tre i lag, i feltritt, dressur og sprangridning. Tyskland ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Larvik fengsel. Larvik fengsel (offisielt Søndre Vestfold fengsel, avdeling Larvik) er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Larvik i Vestfold og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordinær kapasitet på 16 plasser. Fengselets skole ligger administrativt under Thor Heyerdahl videregående skole. Det undervises i allmenne fag på grunnskole- og videregående nivå. Skolen tilbyr dessuten dataundervisning, botrening og kroppsøving. Skolen har prosjekt- og temabasert undervisning. Om sommeren har skolen tilbud om tre til fire ukers sommerundervisning. Ved fengselets arbeidsdrift produseres det keramikk for salg på lokale messer. Keramikken støpes i former, brennes, males og/eller glasseres. Bygningen er erklært verneverdig. Larvik fengsel ble tegnet av to kjente tysk-norske arkitekter, Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, som dels i fellesskap, dels hver for seg tegnet en rekke kjente monumentalbygg i Oslo. Førstnevnte ledet også restaureringen av Nidarosdomen. Fengselet sto ferdig som Laurvigs Districtsfængsel i 1863. Sandefjord fengsel. Sandefjord fengsel er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå som ligger i Sandefjord i Vestfold og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordinær kapasitet på 13 plasser for kvinner. Sem fengsel. Sem fengsel (tidligere Sem kretsfengsel) er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Tønsberg i Vestfold og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har ordinær kapasitet på 62 plasser fordelt på innsatte med varetektsdommer og domfelte med kortere dommer. Fengselet er kun for menn. Historie. Sem utenfor Tønsberg har har siden 1843 vært sted for fengsel. Allerede i 1838 besluttet Jarlsberg og Larviks amt at de ville bygge et arresthus på Sem. Tomten ble først tildelt ved Tem gård, men i 1841 fikk amtet leid tomt av grev Wedel-Jarlsberg der hvor fengslet ligger i dag. I 1843 sto arresthuset ferdig til bruk. Det inneholdt rettslokaler i første etasje, og celler i andre etasje. Etter at bygningen ikke lenger var i bruk til det opprinnelige formålet, har huset vært brukt som leiligheter for ansatte, og da i første rekke for inspektøren. Derav dagens betegnelse «inspektørboligen». Bygningen er verneverdig, og har i 2009 fått nytt tak. Bygningen er i dag i bruk som treningslokaler for ansatte og foreningslokaler for fagforeningene. Det foreligger planer om å ferdigstille restaureringen av huset. I 1853 ble det besluttet å bygge en ny fengselsbygning. Denne fikk navnet Sem tvangsarbeidsanstalt. Den utgjør i dag avdeling A ved fengslet. I 1857 ble nok en bygning reist på vestsiden av den forrige. Det er den som i dag kalles avdeling B. Avdeling A ble etter hvert til Sem kretsfengsel, mens avdeling B helt fra arbeidsskolen ble innført i 1951 har vært Sem- avdeling til Berg, eller Berg avdeling lukket som den også ble kalt. Dette vedvarte også gjennom ungdomsfengselstiden i perioden 1965 til 1975, og frem til sammenslåingen med Sem kretsfengel. 1984. Sem kretsfengsel gjennomgikk i 1984 en totalt innvendig renovering. Det ble bygget en administrasjonsfløy på sørsiden, noe som gjorde at man kunne bruke hele blokka til celler. Frem til nå hadde også B-blokka inneholdt administrasjon og verksteder. Frem til denne renoveringen hadde Sem fengsel og Berg lukket hver sin ledelse. Nå ble disse til en felles enhet, og det som hadde vært Berg lukket ble nå en del av Sem kretsfengsel. 1990. I 1990 gjennomgikk også B-avdelingen en total innvendig ombygging, og også her ble det frigjort plass til flere celler. I 1992/93 ble det påbygget nye verksteder, ny administrasjon og ny gymsal, noe som sto ferdig i 1994. Med denne siste utbyggingen fremstår Sem fengsel slik det gjør i dag. I 2001 ble Kriminalomsorgen omorganisert fra fengselsdistrikter til regioner. I den forbindelse ble all anstalter omgjort fra hhv. lands-, krets- eller hjelpefengsler til å bare kalles fengsel. Fra da av kalles Sem kretsfengsel altså bare Sem fengsel. Skien fengsel. Skien fengsel (offisielt: Telemark fengsel, Skien avdeling) er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå som ligger i Skien i Telemark og er underlagt Kriminalomsorgens region sør. Fengselet har en ordinær kapasitet på 82 plasser, for både menn og kvinner. Haugesund fengsel. Haugesund fengsel er et fengsel som ligger i Haugesund i Rogaland og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Kristiansand fengsel. Kristiansand fengsel er et fengsel som ligger i Kristiansand i Vest-Agder og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Fengslet, som ligger midt i Kvadraturen i byens sentrum, har 44 plasser. Liste over golfbaner i Norge. Liste over golfbaner i Norge omfatter 169 av Norges golfbaner pr. 15. mai 2009. Norges første golfbane ble påbegynt på Bogstad i Oslo i 1924. Borregaard i Sarpsborg fulgte deretter. Ved opprettelsen av Norges Golfforbund i 1948 var det fire golfbaner i Norge; Oslo, Borregaard, Høsbjør ved Elverum og Bergen. På 1950-tallet kom det tre nye baner, 60-årene brakte kun én ny, som attpåtil var privat, før det på 70-tallet kom fire nye baner. Fra 1985 til 1990 mer enn fordoblet antall baner seg; i denne femårsperioden kom det 25 nye 9- og 18-hullsbaner. Sandeid fengsel. Sandeid fengsel. Til venstre innenfor gjerdet sees produserte paller. Sandeid fengsel er et fengsel med lavt sikkerhetsnivå som ligger i Vindafjord i Rogaland og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Fengslet var tidligere en leir som tilhørte og ble benyttet av Sivilforsvaret. Fengselet har ordinær kapasitet på 88 plasser. Fengselet var tidligere forbeholdt innsatte med korte dommer. Nå er det flest langtidssonende her. Det er innsatte med alle typer dommer som soner i Sandeid fengsel. Innsattes arbeid består av pallespikring, skogsarbeid, gartneri, vaskeri, kjøkkentjeneste, bygging av benker og lekehytter, verksted, bilpleie m.m. Det legges vekt på utdanning. Det er mulighet for selvstudier på både grunnskole- videregående- og høyskolenivå. Det arrangeres kurs til båtførerprøven, Datakortet, personliftkurs, stillas, truckførerkurs og andre. Området består av flere bygg. Det er tre brakker som de innsatte bor i. Det er plass til 80 menn og 8 kvinner. Rommene består av 4- og 2- mannsrom med felles stuer og bad/vaskerom. Første etasje i brakkene blir brukt som verksted og kontor. Et eget bygg inneholder fengselets administrasjon, med fengselets kjøkken og matsal i første etasje. Velferdsbygget har bibliotek, storskjermfremvisning, biljard og bordtennis for de innsatte. Det inneholder også klasserom til studiearbeid og kurs. I underetasjen er vaskeriet med utlevering av tøy. Det er et eget bygg til vakthold. Det er fasiliteter som treningsrom, hobbyverksted, vollyballbane, ballbinge samt en 700 meter lang tursti inne på fengselsområdet. Stavanger fengsel. Stavanger fengsel er et fengsel som ligger i Stavanger i Rogaland og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Fengselet har fire avdelinger med ordinær kapasitet på 71 plasser. Fengselet har egne avdelinger for kvinner og for rusmestring. Stavanger fengsel ble tatt i bruk i sin nåværende form 9. oktober 2001. Bygningen var da rehabilitert og erstattet Stavanger Kretsfengsel som stod ferdig 1. oktober 1963. Auklend overgangsbolig. Auklend overgangsbolig er en overgangsbolig i Stavanger og er underlagt Kriminalomsorgens region sørvest. Overgangsboligen har ordinær kapasitet på 13 plasser. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Vannpolo under Sommer-OL 1960. Vannpolo under Sommer-OL 1960. Vannpolo var med for trettende gang på det olympiske programmet OL-1960 i Roma. Turneringen ble spilt i perioden 25. august til 3. september. Seksten lag deltok. Italia vant finalegruppen foran Sovjetunionen og ble olympiske mestere for andre gang i vannpolo. Ål kraftverk. Ål kraftverk er et vannkraftverk i Ål kommune i Buskerud. Verket stod ferdig i 1914 og ble utvidet i 1935. Senere er produksjonen redusert som følge av utbyggingen av andre kraftverk i vassdraget. Eier er ÅL kraftverk KF som er et kommunalt foretak. Kraftverket utnytter fallet i Hallingdalselva ved Ylifossen. Midlere årsproduksjon er på 13 GWh. Ålesund fengsel. Ålesund fengsel er et fengsel som ligger i Ålesund i Møre og Romsdal og er underlagt Kriminalomsorgens region vest. Fengselet ligger i Ålesund sentrum, i bygningen som tidligere var byens rådstue og med tilhørende nybygg. Messingoksen. a>kammer der blant annet en messingokse er i bruk Messingoksen, også kalt Kobberoksen og Falaris' okse, var et torturinstrument og en henrettelsesmetode fra antikken. Innretningen var laget av messing eller kobber og var formet som en hul oksefigur som den dødsdømte ble stengt inne i. Messingoksen ble så varmet opp over et bål slik at offeret inni ble brent i hjel. Kobberoksens hode skal ha vært utformet slik at røyken kom ut av neseborene og smerteskrikene fra offeret lød som hylene fra en rasende okse. Historie. Messingoksen har sin opprinnelse i fortellingene om den grusomme tyrannen Falaris som hersket i den greske byen Akragas (Agrigento) på Sicilia fra omkring 565 til 549 f. Kr. Falaris skal ha fått messingkunstneren Perillios fra Aten til å lage oksen, men da den var ferdig, ble kunstneren selv beordret til å teste innretningen. Han ble dratt ut av oksen før han døde. Etter at Falaris ble styrtet, ble han drept i messingoksen han hadde fått laget. Det er også flere beretninger om at romerne brukte denne metoden for å drepe kristne martyrer, blant annet den kristne generalen Eustachius, som ifølge legenden ble stekt levende i en messingokse sammen med kona si og barna deres. Den romerke satirikeren Lukian av Samosata fra 100-tallet er den eldste kjente som har gitt en detaljert beskrivelse av bruken av messingoksen. I middelalderen begynte man imidlertid å tvile på de gamle fortellingene og mente forestillingene isteden kunne ha bakgrunn i historier om offerkulten rundt den kanaaneiske guden Molok som fønikerne hadde innført på Sicilia. Mosjøen fengsel. Mosjøen fengsel er et fengsel som ligger i Vefsn i Nordland og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Trondheim fengsel. Trondheim fengsel er et fengsel med både høyt og lavere sikkerhetsnivå som ligger i Trondheim i Sør-Trøndelag og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. Ved fengselet i Trondheim (på Nermarka, «Tunga»), som har høyt sikkerhetsnivå, er det ordinær kapasitet på 144 plasser. Nermarka består av 3 ulike bygg, A-bygget, E-bygget og Modulen. Ved avdeling Kongens gate, som har lavere sikkerhetsnivå, er det ordinær kapasitet på 11 plasser, mens det ved Leira avdeling, som også har lavere sikkerhetsnivå, er ordinær kapasitet på 29 plasser. Verdal fengsel. Verdal fengsel er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå som ligger i Verdal i Nord-Trøndelag og er underlagt Kriminalomsorgens region nord. At fengselet har lavere sikkerhetsnivå (tidligere betegnet som åpent fengsel) betyr at det er innrettet med færre fysiske sikkerhetstiltak enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Fengselet har ordinær kapasitet på 60 plasser. Fengselet hadde i 2007 24 ansatte. Rundt 800 innsatte soner i Verdal fengsel per år. Det er åpen soning og de fleste soner straffer fra 25 til 30 dager. Fengslet brukes hovedsakelig mot straffedømte i mindre alvorlige saker, men også for soning av siste del av lengre dommer. Rundt 18 500 personer sonte ved anstalten i perioden 1973-2004. I 2007 sonet de fleste straffer for bøter, bedrageri/utroskap og legemsbeskadigelse. Deretter kom motorvognkjøring i ruset tilstand, narkotika. I følge fengselsdirektør Per Kristian Aunet er størstedelen av de innsatte personer som har rotet det til på et eller annet vis, uten at de kan kalles harde kriminelle. En av fengselets hovedbeskjeftigelser er produksjons av Europaller. Palleproduksjonen har siden starten vært et i samarbeid med bedriften Aven AS. Historie. Fengselet startet driften sommeren 1973, men ble ikke offisielt åpnet før den 6. desember 1973. Den het opprinnelig Verdal Arbeidskoloni, men i 2001 ble navnet endret til Verdal fengsel. Fengslet ble etablert i en leir som tilhørte Sivilforsvaret og som tidvis ble benyttet av dem. Først i 1995 opphørte Sivilforsvarets eierskap til leiren. Fengselet fikk en egen kvinneavdeling i 1997. Rolf Stokke ble tilsatt som arbeidskoloniens første inspektør. I 2004 var stedets leder Ole Nakstad og siden 2007 har Per Kristian Aunet vært leder. Modum Fotballklubb. Modum Fotballklubb (stiftet 30. mai 2007) er en norsk fotballklubb som spiller i 3. divisjon. Klubben overtok i 2008 plassen til Åmot i 2. divisjon som spilte i denne divisjonen i 2006 og 2007. I tillegg til Åmot, samarbeider klubbene Bingen, Geithus, Haugfoss, Moingen og Vikersund. Modum FK spilte sin første seriekamp noensinne 12. april 2008 borte mot Lørenskog. Kampen endte 2-2. Sesongen skulle likevel ende med nedrykk fra 2.divisjon avdeling 1. Dette førte til at Modum FK i 2009 møtte Åmot i seriekamp i 3. divisjon, laget hvis plass i 2. divisjon de opprinnelig overtok. Farsund KGS. Fasund KGS (Farsund Kristne Grunnskole) er en kristen friskole i Farsund kommune. Skolen ble startet høsten 2000 som et alternativ til den offentlige grunnskolen. Skolen ble startet av menigheten Farsund Bibelsenter, men har siden 2004 vært en selvstendig stiftelse, uten noen konkret menighetstilknytning. Skolestyret består av representanter fra flere forskjellige menigheter i kommunen, og har som målsetting å være en åpen og inkluderende skole. Skolen legger vinn på å være mest mulig teologisk nøytral. Både elever og ansatte kommer fra ulike typer menigheter. Det er også elever fra hjem uten noen spesiell menighetstilknytning. Undervisningen bygger på Norsk læreplan; Kunnskapsløftet av 2006 (K06), men har i tillegg fått godkjent egen læreplan i KRL-faget for å styrke den kristne verdiformidlingen. Første året var det 19 elever fra 1.-3.klasse. Skolen har hatt en jevn vekst, og skoleåret 09/10 var det ved skolestart 39 elever, fordelt på 2.-10.klasse. Elevene ved skolen har samme rettigheter som i den offentlige skolen når det gjelder skyss, helsetjenester, spesialundervisning og lignende. Skolen følger den offentlige skoleruta, med samme antall skoledager i året. Skolen mottar bare 85 % av den statstøtten som de offentlige og kommunale skolene får. For å kunne drive en god skole, har det derfor vært nødvendig med foreldrebetaling. Satsene varierer etter hvilket alderstrinn elevene går og det er lagt inn søskenmoderasjon. Skolen driver etter gjeldende lover og regler for privatskoler, og Statens Utdanningskontor i Vest-Agder er offentlig tilsynsmyndighet. Det har vært fire tilsynsbesøk ved skolen siden starten, og rapportene har utelukkende vært positive. Gottfried Feder. thumb Gottfried Feder (27. januar 1883 – 24. september 1941) var en økonom og ble tidlig et sentralt medlem av det tyske nazipartiet, NSDAP. Det var etter hans forelesning i 1919 at Hitler ble medlem av det tyske arbeiderpartiet (Deutsche Arbeiderpartei – senere NSDAP) Feder ble født i Würzburg, Tyskland i 1883 og var sønn av Hans Feder, som var statstjenestemann og Mathilde Feder. Han studerte humanistiske fag i Ansbach og München og tok ingeniørutdanning i Berlin og Zürich (Sveits). Etter fullført utdannelse startet han et bygningsfirma i 1908. Fra 1917 studerte Feder finanspolitikk og økonomi på fritiden og startet å skrive kritiske artikler om det tyske bankvesenet. Sammen med Anton Drexler, Dietrich Eckart and Karl Harrer startet han Deutsche Arbeiterpartei (Det tyske arbeiderparti, DAP) i 1919. Hitler møtte ham sommeren 1919 og han inspirerte Hitler med sin opposisjon til den "jødiske finanskapitalismen" På 20-tallet var han med å skrev nazipartiets 25-punkts program. Han deltok i det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923 og ble valgt inn i Riksdagen i 1924 (til 1936). Han tilhørte den antikapitalistiske fløyen i NSDAP og etter hvert beveget Hitler Nazipartiets økonomiske politikk i en mer industrivennlig retning. Under Nazi-Tyskland. Etter maktovertakelsen i 1933 fikk Feder en beskjeden under-sekretær post i Finansdepartementet. Feder fortsatte imidlertid å skrive pamfletter om ”kampen mot høy finans” og mot jødene. I 1934 ble han "Reichskommissar" (Rikskommissær). Etter de lange knivers natt hvor andre økonomisk radikale nasjonalsosialister som Gregor Strasser og Ernst Röhm ble myrdet trakk Feder seg gradvis ut fra det politiske arbeidet og ble professor ved "Technische Hochschule" (Teknisk høyskole) i Berlin i desember 1936. En jobb han hadde frem til sin død i 1941. Dammprisen. Dammprisen er en manuskonkurranse for barne- og ungdomslitteratur i regi av Damm forlag. Prisen ble etablert i 1952, og omfatter et premiebeløp og utgivelse i Norge og andre land. Prisen utdeles vanligvis annenhvert år. Konkurransen har ikke vært utlyst siden 1993. Bernhard Riksfjord. Bernhard Riksfjord (født 10. januar 1946) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Aukra kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Hans Gisle Holstad. Hans Gisle Holstad (født 7. januar 1945) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Hareid kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Holstad var tidligere oppvekstsjef i kommunen. "Kisse", som han blir kalt på Sunnmøre, har en rik fortid som fotballspiller og fotballtrener. Han var blant annet med på Hødd-laget som i 1965 spilte seg opp i eliteserien. Men Kisse hadde enda større suksess som trener. Han var den første som fikk Hareid opp til nivå tre, det skjedde i 1980. Han trente moderklubben i tre perioder (1979-1982, 1984-1985, 1994). Har også vært trener for Hødd, Bergsøy, Kongsvinger, det norske U21-landslaget, samt en rekke aldersbestemte lag i Hareid IL Fotball. Fotball under Sommer-OL 1964. Fotball under Sommer-OL 1964. Fotball var med på det olympiske programmet for trettende gang i Tokyo 1964. Seksten lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 11. og 23. oktober. Ungarn slo Tsjekkoslovakia 2-1 i finalen og ble olympiske mestere i fotball for første gang. Ad notam. Ad notam er et latinsk uttrykk som brukes i vanlig norsk språk sammen med verbet ta. Å ta ad notam vil si å legge merke til, å huske på. Per Kristian Øyen. Per Kristian Øyen (født 22. desember 1954) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Frei kommune ble slått sammen med Kristiansund fra 1.1.2008 og tidligere ordfører i Frei, Maritta B. Ohrstrand, blir varaordfører i den nye Kristiansund kommune. Ola Hanche-Olsen. Ola Hanche-Olsen (født 13. mars 1920 i Borre, død 11. februar 1998 i Gjettum) var arkitekt og barnebokforfatter. Han hadde artium fra 1939, arkitekteksamen fra NTH 1946 og arbeidet deretter et år ved Finnmarkskontoret før han etablerte egen arkitektpraksis. Han debuterte som barnebokforfatter i 1974 med lettlestboka "Knut og sjørøverne", og skrev i alt 12 bøker. Han var XU-agent 1944-45, og var også en lidenskapelig fjellklatrer og friluftsmann, og godt kjent i norsk klatremiljø. Overgangsbolig. Overgangsbolig innen Kriminalomsorgen i Norge er et tilbud og et ledd i den gradvise tilbakeføringen til samfunnet for innsatte i fengsel, med faglig kompetanse som særlig ivaretar behovet for bo-, arbeids- og sosialtrening. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Det er fortiden sju overgangsboliger i Norge i dag (2010). En innsatt kan søke om overgangsbolig på slutten av soningen. For å få mulighet til dette må den innsatte ha skoleplass eller jobb (gjerne gjennom arbeidstreningstiltak). Beboeren må som regel komme hjem etter jobb eller studier, blir testet for rusbruk, og har plikter i forhold til fellesskapet. Lyderhorn overgangsbolig. Lyderhorn overgangsbolig er en overgangsbolig i Bergen og er underlagt Kriminalomsorgens region vest. Overgangsboligen har ordinær kapasitet på 16 plasser. Det er imidlertid muligheter for parsoning, slik at tallet kan bli 18 beboere. Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen. Ulkekutling. Ulkekutling ("Lebetus scorpioides") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 4 cm lang og lever fra 30-375 meters dybde. Hann og hunnfiskene er forskjellige både på farge og utseende og ble derfor lenge regnet som to forskjellige arter. I motsetnign til hos de fleste andre kutlinger danner ikke de sammenvokste bukfinnene noen trakt. Utbredelsen til ulkekutlingen er noe usikker da den er vanskelig å observere på grunn av størrelsen. Bjørn Inge Ruset. Bjørn Inge Ruset (født 1966) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Norddal kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Sigmund Moren. Sigmund Moren (født 27. november 1913 i Trysil, død 4. februar 1996) var en norsk rektor, forlagskonsulent, kulturarbeider og barnebokforfatter. Han vokste opp i et kulturrikt miljø i Trysil, som sønn av Sven Moren og bror av Halldis og Torleiv. Han studerte i Oslo på 1930-tallet og livnærte seg som skribent i blant annet Norsk Tidend. Han ble ansatt i Gyldendal i 1945, og som rektor ved Elverum folkehøgskule i 1956. han debuterte som barnebokforfatter i 1953 med "Dimmi får vener", som vant Dammprisen. Han skrev deretter "Nattegjester på Jonsvangen" (1957) og har ellers redigert nyutgaver av farens bøker og begått enkelte oversettelser. Ved siden av daglig arbeid har han vært litteraturkritiker i Østlendingen, styremedlem i Det Norske Teatret, initiativtager til Festspillene i Elverum og medlem av Norsk språkråd. Frances Hodgson Burnett. Frances Hodgson Burnett (født 24. november 1849, død 29. oktober 1924) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun er best kjent for sine barnebøker, spesielt "The Secret Garden", "A Little Princess" og "Little Lord Fauntleroy". Hun vokste opp i fattigdom i Manchester. I 1865 emigrerte hun til Tennessee i USA. 18 gammel fikk hun ansvaret for sine fire yngre søsken, etter at begge foreldrene var døde. For å forsørge dem begynte hun å utgi historier. John Ole Aspli. John Ole Aspli (født 7. mai 1956) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Rindal kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Den hemmelige hagen. Omslag av utgivelsen fra 1911. "Den hemmelige hagen" (engelsk "The Secret Garden") er en roman av Frances Hodgson Burnett, som ble utgitt i 1909. Den regnes som en av barnelitteraturens klassikere. Romanen handler om den britiske jenta Mary, som vokser opp i India. Etter at foreldrene dør av kolera, blir hun sendt til England for å bli tatt hånd om av sin ukjente og mystiske onkel. På Mistletwaith herregård utforsker hun huset og hagen sammen med fetteren Colin og tjenestegutten Dickon. Et hovedtema er naturens sunne innvirkning på fysisk og mental helse, og naturbarnets overlegenhet framfor det innestengte barnet. Romanen ble første gang utgitt på norsk i 1911, under tittelen "Den hemmelighetsfulde have". Den har siden blitt utgitt under tittelen "Den hemmelige hagen", sist i Torstein Bugge Høverstads oversettelse i 2007. "The Secret Garden" har blitt filmatisert / dramatisert flere ganger, sist i 1993 av Agnieszka Holland. Aïssa Dghoughi. Aissa Dghoughi (født 10. desember 1981) er en friidrettsutøver fra Marokko. Han har en bestetid på 5000 meter på tiden 13.20.93, som er den distansen han har gjort det best på. Etter å ha motsatt seg en dopingtest i 2006 ble han utestengt i 3 år. I 2005 under en rutinekontroll i Frankrike, ble det funnet EPO og veksthormon i bilen hans. Oddvar Myklebust. Oddvar Myklebust (født 13. januar 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Sandøy kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Myklebust var også ordfører i 1995-1999. Tove-Lise Torve. Tove-Lise Torve (født 8. juni 1964 på Sunndalsøra) er en norsk politiker (Ap). Hun var ordfører i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til hun ble valgt inn på Stortinget i 2009. Ved valget var hun Arbeiderpartiets 3. kandidat i fylket, og hun er også nestleder i Møre og Romsdal Arbeiderparti. Mons Otnes. Mons Otnes (født 15. mai 1968) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Surnadal kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Øyvind Uren. Øyvind Uren (født 13. oktober 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Vestnes kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Flaggskip. Panserkrysser «Georgios Averoff», gjennom 40 år Flaggskip i den greske marine. Flaggskip brukes som betegnelse på skipet som i en større flåteenhet har flåtesjefen ombord. Fra dette skipet, leder en «flaggoffiser» – marineuttrykk for en offiser av admirals rang, sin stab for flåteenheten. Flaggskipet er som oftest plassert i midten av flåten og fører sjefens flagg hele døgnet. Ordet "Flaggskip" brukes også i overført betydning om for eksempel en bilfabrikks ypperste bilmodell – «fabrikkens flaggskip». Mona Mathisen. Mona Charlotte Mathisen (født 19. mars 1964) er direktør for den statlige nettportalen Utdanning.no. I 2007 utga Mathisen sammen med Ann Sissel Jenssen boka "Opp av sofaen", som omhandlet realiseringen av deres drøm om å krysse Grønland på ski. Hun er også spaltist i avisa "Nordlys". Katalin Divós. Katalin Divós (født 11. mai 1974 i Szombathely, Ungarn) er en ungarsk sleggekaster. Hans personlige rekord er på 70.79 meter, oppnådd i mai 2001, i Doha, Qatar. Divós var suspendert for doping i perioden juli 2001 til juli 2003. Sendemann. Sendemann er i diplomatiet en fellesbetegnelse på en fyrste eller stats utsending (sendebud) til en annen, gjerne en diplomat av høyeste rang. Som allmenn betegnelse tilsvarer sendemann "envoyé" på fransk. Sendemann benyttes også mer spesifikt for diplomater av nest høyeste rangklasse, ministre, når disse har tittelen overordentlig sendemann og befullmektiget minister (fransk: "envoyé extraordinaire et ministre plénipotentiaire "). I norsk utenrikstjeneste var sendemannen leder for en diplomatisk stasjon med tittel av ambassadør, tidligere også minister. Tittelen ble innført i 1922, men gikk ut av bruk fra 2002. La Galatea. Statue av Miguel de Cervantes foran nasjonalbiblioteket i Madrid. La Galatea var Miguel de Cervantes’ første bok, utgitt i 1585. Under forkledning av pastorale figurer er "La Galatea" en undersøkelse av kjærlighet og inneholder mange hentydninger til samtidige litterære figurer. Den fikk en moderat suksess, men ble ikke trykket opp igjen med en gang og den oppfølgeren som var lovet ble aldri utgitt og antagelig heller ikke skrevet. Verket. "La Galatea" er en etterligning av "Los siete libros de la Diana", "De syv bøkene om Diana", utgitt antagelig 1559, av Jorge de Montemayor, men viser en enda større likhet med Gaspar Gil Polos fortsettelse av "Diana". Ved siden av "Don Quijote" (1605) og hans "Novelas ejemplares" ("Mønsternoveller", 1613) er hans pastorale romanse betraktet som spesielt viktig ettersom den forutsier den poetiske retningen som Cervantes ville gå i løpet av hans øvrige karriere. "La Galatea" inneholder lite som er originalt, men er meget lik sine modeller, spesielt "Diana" av Gaspar Gil Polo. I skrivningen av denne pastorale romansen synes Cervantes å ha hatt til hensikt å benytte fortellingen kun som en unnskyldning for en rik samling av dikt i gammelspansk og italiensk stil. Fortellingen er kun en tråd som holder det vakre nettet sammen; diktene er den delen som krever mest oppmerksomhet. De er mange og forskjellige, og opprettholder Cervantes’ status som en av de fremste diktere, enten det er i henhold til ham som forfatter av poesi eller prosa. Om hans originalitet som poet blir trukket er kun en studie av "La Galatea" nok for å fjerne enhver tvil. Samtidige med Cervantes hevdet at han ikke var i stand til skrive poesi, og at han kunne kun skrive vakker prosa, men det observasjonen refererer kun til hans dramatiske verker. Fra "La Galatea" er det opplagt at Cervantes kunne skrive i de verseformer som var nødvendige i hans tid. Stundom tilpasset han også gamle daktyliske vers. Han synes å ha hatt en del vanskeligheter med den metriske formen til sonetten, men hans dikt i italienske oktaver viser stor ferdighet. Blant disse, "Sangen til Kalliope", i den siste delen, står spesielt ut. På samme vis som Gaspar Gil Polo i hans "Diana" lar han elven Turia uttale lovprisninger av de feirede valencianere. Cervantes’ poetiske fantasi tilkaller musen Kalliope foran hyrdene og hyrdinne, og gjengir en høytidelig hyllest til de samtidige som han satte høyest som poeter. De vakreste diktene i "La Galatea" er få i den cancionske stilen, noen er jamber og noen er i trokér eller gammelspanske vers. Cervantes har her og der satt inn disse antikvariske og fantasifulle spillene med ord som han senere gjorde narr av. Handlingsgang. Hovedfigurene i "La Galatea" er Elicio og Erastro, to bestevenner og forelsket i Galatea. Romanen åpner med henne og hennes beste venn Florisa som bader, snakker om kjærlighet. Erastro og Elicio avslører for hverandre deres begjær etter Galatea, men blir enig om ikke å la det komme i vegen for deres vennskap. Etter hvert begynner de alle fire en reise til bryllupet til Darania og Silveria, og i henhold til den pastorale tradisjonen, møter de andre personer som forteller sine egne historier og som ofte slår seg sammen med det reisende selskapet. Flertallet av figurene i romanen er involvert i mindre handlingsganger. Lisandro mister hans kjærlighet, Leonida, når Crisalvo ved en feiltagelse dreper henne isteden for hans tidligere kjærlighet Silvia. Lisandro hevner Crisalvo foran resten av selskapet. Astor, under dekknavnet Silerio hykler oppmerksomhet for Nísidas søster Blanca for å unngå forakt fra Nísidas kjæreste Timbrio, som dør etter i en forvirring etter en suksessfull duell mot hans rival Pransiles. Astors sorg tvinger ham til en eneboerhytte hvor han venter å høre fra Nísida. Arsindo holder en konkurranse i poesi imellom Francenio og Lauso, som blir bedømt av Tirsi og Damón, lovpriset av mange innenfor romanen som noen av de meste berømte poeter i Spania, og er derfor bedømt som ingen vinner. Bryllupet har en strid da Mireno er dypt forelsket i Silveria, dog Daranios rikdom garanterer ham hånden til Silveria. Disse fortellingene har noen ganger karakterer som krysser over, resulterer i at mellomhandlinger blir tvinnet sammen. Eksempelvis, Teolinda, hvis søster Leonida spiller en integrert rolle i å skille Teolinda fra hennes kjæreste Artidoro, og finner mye senere Leonida sammen med en gruppe av soldater. Tirsi og Damóns berømmelse binder dem øyeblikkelig sammen med leide bryllupssangerne, Orompo, Crisio, Marsilio, og Orfenio, foruten læreren Arsindo. Den manglende andre delen. "La Galatea" oppnådde en moderat suksess, men et hvert verk som Cervantes kan ha begynt på som kan ha vært en konklusjon er tapt ved hans død. Audun Sørsdal. Audun Roal Sørsdal (født 24. november 1951) er en norsk bildekunstner. Sørsdal er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Toledo (Ohio). Toledo er en by i den amerikanske delstaten Ohio. Den ligger i et område som tidligere ble kalt "The Great Black Swamp", som var hjem for bl.a. store mengder frosk. Byen kalles derfor i blant "Frog Town". Byen, som har et areal på 217,8 km² og en befolkning av ca 309.000 innbyggere, ligger nordvest i Ohio ved stranden av Lake Erie. Corpus Christi (Texas). Corpus Christi er en havneby i det sørlige Texas i USA, mot Mexicogulfen. Byen har 281 196 innbyggere (2004). Bynavnet betyr "Kristi legeme", og ble gitt av spanjolene. Byen er administrasjonssentrum i Nueces County. Den er en av de ti største havnebyer i USA. Corpus Christi er den åttende største byen i Texas og den sekstiende i USA. Bilibino. Bilibino (russisk: Били́бино) er en by i Tsjukotka autonome okrug i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Karalvejem og Bolsjoj Kepervejem (i Kolymas nedbørfelt), rundt 650 km nordvest for Anadyr. Innbyggertall: 6 181 (folketelling 2002), 15 558 (folketelling 1989). I Bilibino ligger verdens nordligste kjernekraftverk, som ble åpnet i 1976. Bosetningen ble grunnlagt i 1955. Bystatus ble innvilget i 1993. Pevek. Pevek (russisk: Певек) er en by i Tsjukotka autonome okrug i Russland. Den ligger ved Tsjaunskajabukta i Det østsibirske hav, rundt 650 km nordvest for Anadyr. Innbyggertall: 5 206 (folketelling 2002), 12 900 (folketelling 1989). Pevek er Russlands nordligste by, og er en betydelig havn langs Nordøstpassasjen. Bosetningen ble grunnlagt i 1933. Bystatus ble innvilget i 1967. Siden oppløsningen av Sovjetunionen har byens innbyggertall gått kraftig tilbake. Vanlig vårtannspinner. Vanlig vårtannspinner ("Odontosia carmelita") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne grå arten med delvis gjennomsiktige vinger forekommer nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 38 – 48 mm), grå spinner. Vingene er tynt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Hodet er ganske lite, antennene er kamformede (med korte tenner) hos hannen og trådformede hos hunnen, i begge tilfeller litt mindre enn halvparten så lange som forvingen. Brystet er kraftig og kledt med mørkebrune, oppstående hår, i tillegg er det to skråstriper av lyse skjell som løper fra bakhjørnene mot midten. Bakkroppen er kledt med korte, brune hår. Forvingen er avrundet trekantet og grå. Ytterkanten ser tannet ut på grunn av en mørk kantlinje som går i siksak, men er egentlig bare litt bølgete. Vingen har en lys, kommaformet flekk ved fremkanten nær spissen. Omtrent midt på forvingens bakkant er det en kraftig "tann" av avlange skjell, denne er noe mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er grå med et utydelig, lyst tverrbånd og en diffus, mørkere flekk ved bakhjørnet. Larven er naken uten noen kroppsutvekster, kort og trinn, gulgrønn på oversiden og blågrønn på undersiden, med en gul og rosa stripe mellom. Levevis. Vanlig vårtannspinner flyr i bjørkeskog, og larvene lever på bjørk ("Betula" spp.). I Sør-Skandinavia er de voksne sommerfuglene på vingene i april – mai, lenger nord kan flygetiden vare frem til midtsommer. De flyr om natten, og hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 100 – 130 egg enkeltvis eller i små grupper på undersiden av bjørkeblader. De fleste larvene utvikler seg trolig høyt oppe i trekronene. Larven er utvokst på ettersommeren, da den kryper ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe. Denne overvintrer, noen ganger opptil tre ganger, før den klekkes om våren. Utbredelse. Arten finnes i Mellom-Europa og videre østover gjennom Russland til området rundt Baikalsjøen, Jakutia og Mongolia. Den mangler i Sør-Europa. I Norge er den funnet nord til det sørlige Nordland, og er forholdsvis vanlig i Sør-Norge. Lovavdelingen. Lovavdelingen er en avdeling i Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvar for teknisk kvalitet i lovverket samt å gi juridiske råd til regjeringen og departementene. Alle lovforslag, med unntak av skattelovforslag, blir forelagt Lovavdelingen for lovteknisk gjennomgåelse. Ledere. Fra 1885 til 1899 byråsjefer ved Lovkontoret, fra 1899 Lovavdelingen. Tony Jones. Tony Jones (født 15. april 1960 er en engelsk, profesjonell snookerspiller. Jones vant overraskende European Open i 1991 da han slo Mark Johnston-Allen 9–7 i finalen. Han var på dette tidspunkt rangert som nummer 35 i verden og steg som en følge av seieren til en 15. plass på rangeringen for sesongen 1991/1992. Han falt imidlertid ut av topp seksten foran den påfølgende sesongen. Leon (mannsnavn). Alle formene har er relatert til det greske ordet λέων (leon), «løve». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mischling. Mischling var i årene 1935–1945 et begrep brukt i nasjonalsosialistisk raseteori og raselovgivning og var en rasistisk betegnelse på de mennesker innenfor den tyske maktsfære som var av delvis jødisk avstamming. En forståelse av begrepet er viktig for å kunne analysere det nasjonalsosialistiske regimets rasistiske tenkning. Begrepet har derfor vært gjenstand for mye forskning av historikere etter den annen verdenskrig. På tysk har ordet en videre betydning (som nøytralt synonym for hybrid eller bastard). Ordet har samme opprinnelse som det spanske mestizo og det franske métis og kommer av ordet "blanding". Ordet var også vanlig i tysk språk før det nasjonalistiske regimet begynte å anvende det i sin raselovgivning. De første nasjonalsosialistiske anti-jødiske lover. I NSDAPs partiprogram fra 1920 finnes det ingen definisjon på hva en jøde er. Når NSDAP tar makten i 1933, står det overfor et problem. Partiet var ekstremt anti-semittisk og hadde i årevis lovet sine tilhengere at når maktovertagelsen var et faktum skulle «det jødiske problem» løses. Imidlertid var det ingen enighet om hva en jøde faktisk var. Dette problemet ble presserende og fikk en juridisk løsning i 1935. Imidlertid finner vi de første forsøkene på anti-jødisk lovgivning allerede i 1933. 7. april 1933 blir loven om «gjenopprettelse» av embetsstanden vedtatt. Den legger grunnlaget for at alle ikke-ariske embetsmenn kan avskjediges. Det gjøres imidlertid unntak for jødiske krigsdeltakere og deres barn. Denne loven øker behovet for en klar definisjon av hvem som er jøde. Den nasjonalsosialistiske definisjonen på en «mischling». Den tidligere nevnte tillegget til Riksborgerloven brakte også begrepet «mischling» inn. En «mischling» ble definert som et individ av «blandet jødisk blod» og statusen ble bestemt slik: «en mischling av første grad» var en person som hadde to jødiske besteforeldre, men som Definisjonene i praksis. I praksis hadde Lösener og Stuckart delt «ikke-arierne» inn i to kategorier; jøder og «mischlinger». «Mischlingene» var fortsatt ikke-ariere, men de anti-semittiske forordningene rammer fra nå av først og fremst jøder. «Mischlingene» blir i praksis unndratt den destruksjonsprosessen jødene nå var dratt inn i. Imidlertid, det var ikke enighet i det nasjonalsosialistiske embetsmannsverket om dette. På Wannsee-konferansen dukket uenigheten opp igjen og det blir gjort forsøk på å bringe «mischlingene» inn i den fysiske tilintetgjørelsen av jødene som da, (1942), hadde begynt. Wannsee-konferansen og «mischlinger». Enhver «mischling av første grad» som var unntatt fra destruksjonsprosessen måtte bli sterilisert. Selv om en slik person var gift med en tysker, skulle ingen unntak gjøres. Imidlertid, selv om dette ble vedtatt på Wannsee-konferansen ble det med at det var personer av kategorien «fulljøder» som ble drept – unntatt «fulljøder» i blandingsekteskap. «Mischlingene» både av første og andre grad ble dermed i praksis unntatt destruksjonsprosessen. Antall mennesker klassifisert som «mischlinger». I henhold til folketellingen i Tyskland i 1939, var det rundt 72 000 «mischlinger av første grad» og 39 000 «mischlinger av annen grad». Tusenvis av «kvartjøder» og «halvjøder» tjenestegjorde i de tyske styrker under den annen verdenskrig. Blant disse var flere generaler og minst en feltmarskalk. Påstander om at Hitler var «mischling». Det er blitt spekulert i om Adolf Hitler var «mischling av andre grad» og at han selv skal ha vært bekymret for muligheten. Denne historien er tilbakevist som en myte men finnes i flere versjoner. En går i korte trekk ut på at Hitlers bestemor hadde vært tjenestepike hos familien Rotschild i Wien. En annen versjon skriver seg fra Hans Frank og går ut på at han i 1930 hadde sett et brev fra Hitlers nevø, William Patrick Hitler (sønn av Hitlers halvbror Alois) der denne truet med å fortelle verden at Adolf Hitler var kvart jøde. Hans Frank skal ha undersøkt saken og kom frem til at Mara Anna Schicklgruber hadde født en sønn da hun var kokke hos den jødiske familien Frankenberger i Graz. Nevnte Frankenbergers far skal ha betalt Maria Anna bidrag frem til barnet var 14 år gammelt. Franks historie ble mer og mer kjent på 1950-tallet men den er tilbakevist av historikere. Det fantes ingen jødisk familie ved navn Frankenberger i Graz på 1830-tallet. Det var ingen jøder i Steiermark i det hele tatt på denne tiden. Det bodde en familie ved navn Frankenreiter, men denne var ikke jødisk. Det finnes ingen indikasjon på at Maria Anna noensinne bodde i Graz eller at hun var ansatt hos slakteren Leopold Frankenreiter. Det er heller ingen ting som tyder på at selve utpressingshistorien er sann. Hans Franks fortelling er diktert på en tid han satt og ventet på å bli henrettet for forbrytelser mot menneskeheten. Domus. Domus var et hus for velstående folk og noen middelklassemennesker fra Romerriket. Huset bestod i hovedsak av to hoveddeler; en søylegård og et stort sentralrom. Paul Olsen Thrane. Paul Olsen Thrane (født 5. desember 1751 i Enebakk, død 15. februar 1830 ved Nygård i Fredrikstad) var en norsk forretningsmann og en av Christianias mektige menn på tidlig 1800-tall. Biografi. Thrane studerte handelsfaget under justisråd Peter Elieson fra Hafslund (tettsted) og kjøpmann Dørcker i Frederikshald, hvis datter Kristin Marie han ektet (1778). Paret flyttet til Christiania (1780), der han fikk engasjement ved Bordtomtene noen år, før han ervervet seg Tiedemanns Tobaksfabrik på Vaterland (1784). Denne ble drevet under navnet "Paul Olsen Thrane Tobaks-fabrique", flyttet til byens torg (1787) og solgt til Claus Winther (1816). Thrane drev også innen trelast. Han var i byens borgerforsamling (1794–1800), samt utnevnt til forlikskommissær (1809–12). I denne tiden ble han den første stadthauptmann i Christiania borgervæbning (1801), en forløper til Heimevernet. Under Napoleonskrigene drev han forsyningspolitikk og lokal velgjørenhet, hviket gav ham flere utmerkelser. Tidligere hadde den sterkt kunst- og kulturinteresserte Thrane vært med på etableringen av Det Dramatiske Selskab der han også skuespilte (1799) såvel som byens første musikalske selskap, Det musicalske Lyceium (1810). To av hans sønner var blant landets fremste musikere og komponister. Selv om Thrane var kjent som antirojalist var han nær venn av, samt forlover til sin nabo på Bygdøy, prins og vise-stattholder Frederik av Hessen (1813). Han eide "Thranes løkke" ved dagens Rodeløkka, samt Henningslyst på Bygdøy (1802–19). I sine hjemtrakter ved Sarpsborg ervervet Thrane seg Borregaard (1812) og Borregaard Hovedgård der han tidvis bodde (1814–1818). Fra Jørgen Young kjøpte han Youngsløkken (ved dagens Youngstorget, 1818) og etablerte der sin private hovedresidens i Storgata 3 (huset står fortsatt). Han var i liste over stortingsrepresentanter 1818–1820 for Christiania. Etterhvert fikk han her store finansielle problem med Borregaard, og sammen med en storbrann i hans eiendommer på Bordtomtene (1819) innstilte han betalinger i to perioder (1820, 1826) og solgte alt i en konkurs (1828). Han flyttet så til Fredrikstad. Familie. Hans foreldre var Elisabeth Sophie Olsdatter Trane (1722–1800) og fergemann Ole Johannessøn Næs i Enebakk. Med Kristine Marie Dørcker (1758–1795) hadde han barna bankdirektør David Thrane (1780–1832) som igjen var far til Marcus Thrane; fiolinist Johannes Thrane; musiker og komponist Waldemar Thrane (1790–1828). I sitt andre ekteskap med Judithe Abigael Clausen (1775-1833, datter av den meget rike Paul Clausen) ble han svigerbror til Hans Hagerup Falbe. Ekteskapet ga datteren Kristine Marie (1796–1876) som ble gift med embedsmann og politiker Hans Christian Petersen, samt Herman Thrane (1809–1881) som var sokneprest i Holt prestegjeld. 1900 (film). 1900 (original italiensk tittel: Novecento) er en spillefilm fra 1976 som blei redigert av Bernardo Bertolucci, og som hadde Robert de Niro, Gérard Depardieu, Dominique Sanda, Donald Sutherland, Alida Valli og Burt Lancaster i hovedrollene. Filmen utspiller seg i Bertoluccis hjemmeregoin, Emilia og forteller to menns liv under de politiske urolighetene som fant sted i Italia i den første halvdelen av det tjuende hundreåret.Filmen ble vist under Filmfestivalen i Cannes i 1976, utenfor hovedkonkurransen. Gunvor Kloster. Gunvor Kloster (født 21. mai 1935) er bibliotekar og barnebokforfatter, bosatt i Stavanger. Hun debuterte i bokform i 1973 med "Karens lille verden" og har skrevet 12 barne- og ungdomsbøker. Hun vant Dammprisen i 1979 for "Venn mistet". Leo. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Leo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vaskeservant. Vaskeservant er et møbel som i dag befinner seg på badet. Før en fikk innlagt varmt vann, var en slik plassering mindre viktig, og den kunne ha andre plasseringer. Varmt vann måtte en hente fra vannkjelen på kjøkkenet. Fra gammelt var servanten et møbel som gjerne var flyttbart. Spesielt i kaldere strøk ville en gjerne vaske seg i varmen fra en ovn, men ikke nødvendigvis ha servanten permanent tilstede, enten det var i kjøkken eller stue. Den enkleste utgaven var trebent, laget av tre, eller, mere vanlig, flatjern. Øverst var der en ring til vaskevannsfat, og nedover kunne der være kroker for håndklær og kluter, og skål til såpe. Mer forseggjorte utgaver kunne være skapformede, med speil og hyller. Ordbruken er i dag noe endret, slik at benevnelsen servant brukes om porselensdeler, og ikke selve møbelet. Sverre Pedersen. Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund. Fjellene på Tustna er trukket inn av arkitekt Sverre Pedersen som et bevisst motiv i byens hovedgate. Sverre Pedersen (født 4. august 1882 i Strinda, død 1971) var en norsk arkitekt, kjent for drøyt hundre byplaner. Han var født og oppvokst i et empire-hus på Lilleby i Strinda. Han var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (senere NTH, 1901), den tekniske høgskolen i Hannover (1902–1903) og Technische Universität Berlin. Under Karl Norum assisterte han ved gjenreisingen etter bybrannen i Ålesund 1904. Derpå var han avdelingsarkitekt i Trondheim kommune (1905–1920) med ansvar for endel villa-prosjekt og kommunale arbeiderboliger og leiegårder (Marinevoll, Solhaug, Pappenheim, Ulstadløkken, Rosenborg og Singsaker). Og han la planene for Trondheims første drabantby på Hallset tidlig i 1960-årene. Han var professor i bygningskunst ved NTH (1920–1954) og ansvarlig for det sentralt ledete institusjonen Brente steders regulering (1940–45). Pedersen utferdiget sine akseorienterte byplaner for blant annet Narvik, Alta, Vadsø, Hammerfest, Kirkenes, Molde, Kristiansund, Bodø og Steinkjer Han regnet reguleringsplanen for Kirkelandet i Kristiansund som ett av sine hovedverk. Arkivet etter Sverre Pedersen finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Betanien diakonale høgskole. Betanien diakonale høyskole er en privat høyskole som utdanner sykepleiere. Skolen eies og drives av Stiftelsen Betanien, som er en stiftelse knyttet til Metodistkirken i Norge. Høyskolen ligger i Fyllingsdalen i Bergen. Høyskolen ble stiftet i 1923. Det er totalt 210 plasser på bachelorprogrammet i sykepleie. Høyskolen har og to videreutdanningsprogram; "Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg" og "Videreutdanning i kreftpleie". Diakonal profil. Høyskolen profilerer seg som en diakonal høyskole med et diakonalt fokus på utdanningen de gir. Selv forklarer høyskolen dette på følgende måte Norgesglasset (radioprogram). Norgesglasset er et norsk magasinradioprogram som sendes på NRK P1 fra mandag til fredag. Programmet startet 29. august 1994 med programleder Hans-Petter Jacobsen, og var i starten på én time, med reportasjemagasin med musikk mellom reportasjene. Senere utvidet de til to sendetimer. Norgesglasset var et av de raskest voksende radioprogrammene på NRK, og fikk registrert én million lyttere første gang sommeren 2005. Det gjennomsnittlige lyttertallet ligger mellom 800 000 og én million hver dag. Lytterundersøkelser viser at ca 60 prosent av lytterne er kvinner, lytterne er rimelig jevnt fordelt over hele landet. En lyttergruppe på ca 250 000 får med seg begge de to timene Norgesglasset er på lufta. Høsten 2007 overtok Pål Hovengen Plassen som programleder etter Arild Opheim. Tidligere programledere har vært Hans-Petter Jacobsen og Stig Hernes. Programmet har flere faste kåsører. Tidligere har Nils Chr. Geelmuyden, Per Inge Torkelsen og Linda Eide levert kåserier. I 2008 er det Marianne Meløy, HC Hanssen, Ingvild W. Tennfjord, Tron Soot-Ryen og Bjørn Vang som kåserer. I 2008 ble prosjektet "Postkort fra livet" gjennomført, der Norgesglassets lyttere sendte inn histoier fra livene sine. Tolv av disse historiene ble til sanger, skrevet og fremført av artistene Henning Kvitnes (som også hadde selve ideen til "Postkort fra livet"), Hellbillies, Claudia Scott, Sigvart Dagsland, Anne Grete Preus, Reidar Larsen, Hilde Heltberg, Kari Iveland, Lars Martin Myhre, Elvira Nikolaisen og Marte Wulff. Redaksjonssjef for Norgesglasset er Line Gevelt Andersen. Frankie Muniz. Francisco James «Frankie» Muniz IV (født 5. desember 1985 i Ridgewood, New Jersey) er en Emmy Award- og Golden Globe Award-nominert amerikansk skuespiller. Han hadde hovedrollen i Malcolm i midten, og er også kjent for Big Fat Liar, Agent Cody Banks, My dog Skip og Stay Alive. Muniz er sønn av Denise, en tidligere sykepleier, og Francisco James Muniz III, en restaurant-manager. Hans far var opprinnelig fra Puerto Rico og hans mor er av italiensk og irsk avstamning. Han har en eldre søster, Christina. Muniz ble først oppdaget i en alder av åtte år på en talentkonkurranse i Raleigh, North Carolina, kort tid etter at familien hadde flyttet fra Ridgewood. Han første rolle var som karakteren Tiny Tim i en lokal produksjon av "A Christmas Carol". Hans foreldre skilte seg kort tid senere. Muniz flyttet senere til Burbank, California, sammen med sin mor. Han spilte i forskjellige reklamefilmer og fikk sin debut i TV-filmen, "To Dance with Olivia" som hadde premiere i 1997. Samme året dukket han i TV-kanalen CBS sin presentasjon Hallmark Hall of Fame av "What a Deaf Man Heard". Han hadde en liten rolle i filmen Lost & Found (1999) som førte til hans gjennombrudd med tittelrollen i TV-serien Malcolm in the Middle. Han medvirket også i filmen Extreme Movie (2008) der han spilte Chuck Adams. Det neste store prosjektet for Muniz er "New Year's Eve", oppfølgeren til "Valentine's Day". Pākehā. Pākehā er et uttrykk māorier på New Zealand bruker om folk med europeisk bakgrunn (for det meste britisk). For mange māorier betyr det også "ikke-māorisk". Ordet kom i bruk etter at europeisk kolonialisering av New Zealand begynte sent på 1700-tallet. Opphavet til ordet. Det nøyaktige opphavet til ordet "Pākehā" er ukjent, men mest sannsynligvis kommer det fra ordet "pākehakeha" (som hos noen māoristammer betyr mytiske «fiskemenn», og/eller "pakepakehā" (mytiske menneskeliknende skapninger med lys hud og lyst hår). Hanger Lane undergrunnsstasjon. Hanger Lane undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane Den betjener West Ruislip-grenen av Central-linjen, og ligger i kollektivsone 3. Stasjonen ligger i gangavstand til Piccadilly-linjens Park Royal stasjon. Selve stasjonsbygningen utgjør sentrum av den komplekse rundkjøringen "Hanger Lane Gyratory". Perivale undergrunnsstasjon. Perivale undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener West Ruislip-grenen av Central-linjen, og ligger i kollektivsone 4. Stasjonen ble åpnet som "Perivale Halt" av Great Western Railway i 1904. Undergrunnsbanen overtok den 30. juni 1947, og døpte stasjonen om til "Perivale". Northolt undergrunnsstasjon. Northolt undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. En verdensomseiling under havet. Kaptein Nemo betrakter en blekksprut "En verdensomseiling under havet" (originaltittel: "Vingt mille lieues sous les mers") er en eventyrroman fra 1870 av Jules Verne. Den handler om tre menn som havner i undervannsbåten «Nautilus», styrt av kaptein Nemo. De reiser rundt hele verden og kommer ut for alle mulige eventyr på havets bunn før de ender opp i Moskenesstraumen. Romanen er filmatisert av Walt Disney og gitt ut som tegneserie i flere varianter. David Thrane. David Paulsen Thrane (1780 i Frederikshald – 1832 i Bragernes) var en norsk bankmann. Han var sønn av den meget rike handelsmann Paul Olsen Thrane som etablerte seg i Christiania rundt 1784. Broren Waldemar Thrane var komponist, og David var som broren og faren, interessert i teater og musikk, og som medlem av Det Dramatiske Selskab, møtte han Helene Sophie Bull (1785-1831, datter av den rike kjøpmann og tobakksfabrikant Peter Bull fra Fredrikstad) som han ektet (1802). Selv var han skuespiller på Grensehaven, et sted han også eide. På tross av å ha gjennomgått en tidlig konkurs grunnet spekulasjoner, var David Thrane sentral i etableringen av "Norges Rigsbank" (senere Norges Bank, 1814) der han ble kasserer og en av fire direktører. Grunnet underslag av rundt 100 000 riksdaler, blant annet for å finansiere sin fortsatte spekulasjon, ble han avsatt (1817). Han gikk personlig konkurs og ble satt i tukthus, men satt fri mot kausjon og plan for tilbakebetaling av 99 513 riksdaler med farens og de tre andre meddirektørers hjelp. Samtidig fikk han sønnen Marcus Thrane (1817–1890) som vokste fra fattigdom til berømmelse, mens faren bodde vekselvis i Sverige og Danmark utover 1820-tallet. Are We Done Yet? "Are We Done Yet?" er en komediefilm fra 2007, med Ice Cube i hovedrollen. Filmen begynte som en gjenskapelse av Cary Grants klassiske komedie "Bygg og bli gær'n", men endte isteden opp som en etterfølger til filmen "Are We There Yet?" fra 2005. Filmen ble regissert av Steve Carr, og manus ble skrevet av Hank Nelken. Innspillingen ble gjort i Vancouver i Canada, mens filmens handling er satt til Oregon. Handling. Filmen handler om familien Nick, Suzanne, Lindsey og Kevin, som møttes i den forrige filmen, og som nå flytter fra byen til en forstad for å skape seg et idyllisk liv. Et hus som må pusses opp fører til kaos, og Nick havner i klammeri med den eksentriske entreprenøren Chuck Mitchell jr. Suzanne og barna får imidlertid et godt forhold til entreprenøren, og dette gjør bare at Nick får enda større problemer med ham. Kritikk. "Are We Done Yet?" mottok dårlige omtaler, og har kun 8% på nettsiden Rotten Tomatoes som påstår at filmen ligner veldig på "Dusinet fullt 2". Den ble nominert til Razzie-prisen for «Dårligste gjenskapelse eller rip-off» under den 28. Razzie-utdelingen, men «tapte» for Lindsay Lohans "I Know Who Killed Me". Til tross for de dårlige kritikkene spilte filmen inn over 50 millioner amerikanske dollar Vukosava Đapić. Vukosava Đapić (født 21. januar 1978) er en friidrettsutøver fra Serbia og Montenegro. I 2005 ble hun utestengt i 2 år for bruk av dopingmiddelet Metenolon Mitsubishi Grandis. Mitsubishi Grandis er en syvseters minivan (MPV) som ble produsert av det japanske bilkonsernet Mitsubishi Motors Corporation. Modellen ble lansert 14. mai 2003 og erstattet Mitsubishi Space Wagon. Mitsubishi Grandis ble solgt i Japan, Asia, Europa, Oceania, Mexico og Sør-Amerika. Bilen ble levert med 2,4 liter firesylindret bensinmotor og en 2,0 liter turbodieselmotor produsert av Volkswagen. Mitsubishi Grandis vant «Best MPV» på bilutstillingen i Bangkok i 2005. I Japan ble bilen stoppet for salg i 2009, samme år stanset også salget i Norge. Den ble produsert for enkelte andre markeder frem til årsmodell 2011, men da stanset produksjonen av bilen. Egypts luftforsvar. Egypts luftforsvar (arabisk:, "Al-Qūwāt al-Gawwīyä al-Miṣrīyä") er luftfartsdelen av Egypts forsvar. Det ledes av en Air Marshal (tilsvarende generalløytnant), som i øyeblikket er Magdy Galal Sharawi. Egypts luftforsvar er Afrikas største, og muligens det mest slagkraftige luftforsvaret i Midtøsten, unntatt Israel, med over 567 kampfly og 149 stridshelikoptre.. Hovedstyrken er 220 F-16 multirolle jagerfly. Opprettelse. I 1928 foreslo det egyptiske parlament å opprette et flyvåpen. Det egyptiske krigsministeriet kunngjorde at det trengte frivillige til den nye våpengrenen. Over 200 egyptiske offiserer meldte seg men bare tre kom seg gjennom strenge medisinske og tekniske tester. Disse tre begynte på en Royal Air Force-flyskole ved Abu Suwayer ikke langt fra Suezkanalen. Der fikk de trening på flere forskjellige flytyper. Etter endt opplæring reiste de til videregående trening i Storbritannia. Den 2. november 1930 kunngjorde Fuad I opprettelsen av den egyptiske hærs flyvåpen (EAAF), og i september året etter fikk britiske de Havilland kontrakt på levering av ti de Havilland Gipsy Moth treningsfly. Flyvåpenets første sjef ble en canadier, Squadron Leader Victor Hubert Tait. Han utpekte en stab, valgte ut utstyr og bygde flystasjoner. I 1934 leverte britiske myndigheter ti Avro 626, de første virkelige militærfly til våpenet. Like etter fulgte ytterligere 17 Avro-fly i tillegg til noen Hawker Audax-fly, samt Avro Anson til VIP-flyging. Flyvåpenet ble skilt ut fra hæren i 1937, og et selvstendig flyvåpen, Royal Egyptian Air Force (REAF) var et faktum. Nye flystasjoner fortsatte å bygges i Suezkanalsonen og vestre deler av ørkenen. I 1938 mottok flyvåpenet to skvadroner Gloster Gladiatorer jagerfly og en skvadron Westland Lysander regkognoseringsfly. Annen verdenskrig. Da Egypts grenser ble truet av italienske og tyske tropper, etablerte Royal Air Force fler baser i landet. EAF ble stadig behandlet som del av RAF, mens det andre ganger opprettholdt en nøytralitetspolitikk. Som et resultat av dette tilførte britene få nye fly, med unntak av et lite antall Curtiss P-40 Tomahawks og Hawker Hurricane. Umiddelbart etter krigen anskaffet våpenet et stort antall overskuddsmateriell, blant annet Supermarine Spitfire Mk IX. Den arabisk-israelske krig 1948. Etter at britene trakk seg ut fra Palestina, og opprettelsen av den israelske stat i mai 1948, entret egyptiske styrker Palestina som del av Den arabiske ligas militære koalisjon til støtte for palestinerne mot israelerne. Flyvåpenets bidrag besto av et Short Stirling bombefly, Douglas C-47 Dakota og Spitfire. To israelske fly ble skutt ned. 22. mai angrep egyptiske Spitfire den britiske flystasjonen ved Ramat David i den tro at basen var overtatt av israelske styrker. Angrepet overrasket britene og flere fly ble ødelagt på bakken. Et påfølgende angrep kom da britene hadde kommet til hektene og kunne besvare angrepet. Resultatet ble at hele den egyptiske styrken ble skutt ned. Forbindelsen med britene ble snart gjenopprettet, og snart ble det levert mer britisk materiell. Nye Spitfire Mk.22 erstattet de gamle modellene, og i 1949 fikk våpenet sine første jetfly. Først leverte britene Gloster Meteor, og ikke lenge etter fikk egypterne de Havilland Vampire FB5. Etter den egyptiske revolusjon i 1952 besluttet det nye styret å distansere seg fra avhengigheten av britisk krigsmateriell, og under president Nasser begynte Egypt å forhandle med Sovjetunionen om militært utstyr. Flyvåpenet mottok snart MiG-15 jagerfly, Il-28 bombefly, Il-14 transportfly og Jak-11 treningsfly. Tsjekkoslovakia bisto med instruktører. Snart kunne Egypt også bygge sine fly på lisens, i første omgang tsjekkiske Gomhouria Bü 181 Bestmann treningsfly. Suez-krisen. Etter at Egypt nasjonaliserte Suezkanalen i 1956, ble landet angrepet av Israel, Frankrike og Storbritannia i den såkalte Suezkrisen. Dette påførte egypterne store tap. Men selv om konflikten var en katastrofe militært sett, ble den en politisk seier for Egypt. I 1958 slo Egypt og Syria seg sammen og dannet Den forente arabiske republikk. Syria forlot unionen i 1961, men egypterne fortsatte å benytte unionens offisielle navn helt til 1971. På midten av 1960-tallet var britiske fly fullstendig erstattet av sovjetisk materiell, og Sovjetunionen ble hovedleverandør til EAF og flere andre arabiske stater. Dette tillot flyvåpenet å modernisere og styrke effektiviteten stridsmessig. Man hadde begynt å motta MiG-21 jagerfly, og dette flyet ville forbli Egypts hovedvåpen de neste to årtier. I 1967 hadde flyvåpenet 200 MiG-21-fly. Samtidig mottok man Su-7 jagerbombefly. I denne perioden begynte Egypt også å produsere sitt eget supersoniske jagerfly, Helwan HA-300. De første tre flygerne i Egypts hærs flyvåpen Borgerkrigen i Nord-Jemen. Jemenittiske rojalister mottok støtte fra Saudi-Arabia og Jordan, mens republikanerne ble støttet av Egypt. Det kom til harde kamper, der både gatekamper og regulære slag forekom. Strategisk var striden en gjennombruddsmulighet for Israel, ettersom den stagnerte Egypts militære planer for forsterkning av Sinai ved å forflytte egyptisk militært fokus til et annet stridsområde. Samtidig ga striden israelerne en mulighet til å avdekke Egypts militære taktikk og tilpasningsevne. Egyptiske styrker angrep mål i de saudiske byene Najran og Jizan, som var knutepunkter for rojalistenes styrker. Saudi-Arabia svarte med å anskaffe britiske luftforsvarssystemer, og bygget ut en base i Khamis Mushayt. President Kennedy sendte en jagerving og bombeflyving til Dhahran for å demonstrere USAs engasjement i å forsvare amerikanske interesser i Saudi-Arabia. Seksdagerskrigen. I 1967 ble flyvåpenets stridsevne kraftig redusert da Israels flyvåpen ødela dets flybaser i et uprovosert luftangrep. I løpet av de siste fire dagene av konflikten gjennomførte EAF kun 150 flygninger, eller sortier, mot israelske enheter i Sinai. Etter konflikten gjenoppbygget Sovjetunionen Egypts flyvåpen ved å sende et stort antall fly og rådgivere. Utmattelseskrigen. Fra 1967 til 1970 pågikk en langvarig utmattelseskampanje mot Israel. EAF gjennomgikk en kraftig vekst i nye baser for å forsterke forsvarsevnen. I løpet av denne perioden mottok man også nytt utstyr for å erstatte materiell som gikk tapt i Seksdagerskrigen. Flyvåpenet var den første av Egypts våpengrener til å oppnå full stridsberedskap. Slaget om El Mansoura. 14. oktober startet Israel et stort angrep med over 250 fly, hovedsakelig F-4 Phantom og A-4 Skyhawk, med hensikt å slå ut flybasen ved el-Mansourah. Det resulterte i en luftkamp som varte 53 minutter. I følge egyptiske overslag var mer enn 180 fly involvert samtidig, de fleste israelske. Klokken 22 lokal tid utsendte egyptisk radio et kommunike som annonserte at det hadde vært flere luftkamper over et stort antall egyptiske flybaser. Det hevdet også at 15 fiendtlige fly var skutt ned, med tap av tre egyptiske fly. Israel hevdet følgende morgen at de hadde skutt ned 15 egyptiske fly, et tall som senere ble redusert til syv. Egyptisk F-4 Phantom gjennomfører lufttanking Den libysk-egyptiske krig. Under denne konflikten var det enkelte kamper mellom libyske og egyptiske jagerfly. I ett tilfelle angrep to libyske MiG-23 to egyptiske MiG-21MF. Et av de libyske flyene ble skutt ned, mens det andre unnkom. Operasjon Bright Star. Hvert annet år gjennomføres en øvelse der USAs styrker deltar. Øvelsen ble gjennomført første gang i 1980 med deltakelse kun av bakkestyrker, men fra 1985 deltok også luftstyrker, og fra 1987 deltok også de to nasjoners marine- og spesialstyrker. Senere har også andre nasjoner som Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Jordan, Kuwait, Nederland, De forente arabiske emirater og Storbritannia deltatt. Oppgradering og utvikling. Camp David-avtalen medførte en forandring i flyvåpenets oppsetning. Det begynte i større og større grad å lite til amerikanske, franske og kinesiske fly. Tilføringen av disse flyene i tillegg til de eksisterende ga flyvåpenet en interessant sammensetning. I 1982 tok EAF i bruk F-16, opprinnelig 220 med etterbestillinger for å erstatte tapte fly. Fra 1986 ble det levert franske Mirage 2000. Egypt har også produsert Alphajet og Tucano treningsfly samt Gazelle helikoptre på lisens. I 1987 mottok de E-2C Hawkey varslingsfly. Senere har de oppgradert sine F-16A/B til C/D-standard. EAF har mottatt 35 AH-64A Apache angrepshelikoptre som senere er oppgradert til AH-64D. Fremtidige bestillinger. Sent på 1990-tallet satte flyvåpenledelsen opp et moderniseringsprogram for EAF inn i det 21. århundre. Det ble besluttet å anskaffe det materiell som trengtes for dels å avskrekke fiender, dels å hjelpe sine allierte og beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Denne moderniseringsplanen inkluderte integrering av satellitt- og flyrekognoseringssystemer, anskaffelse av luftbåren kommando- og kontrollkapasitet, lufttankingskapasitet, avanserte jagerfly og tunge transportfly. Som et ledd i denne planen forsøkte EAF i 2002 å kjøpe 12 F-15E Strike Eagle jagerbomberfly fra USA. Israel var raskt ute for å hindre kjøpet, og USA ga etterhvert etter for israelsk press da Israel la frem bevis på at landet hadde vært angrepsmål i samtlige av Egypts senere militære øvelser. Som en følge av dette og en avslått handel om mellom 60 og 100 F-16C/D, begynte Egypt forhandlinger med Mikoyan om kjøp av 40 MiG-29SMT. Senere har man også forhandlet om gjennomføring av salg av ytterligere 60 til 80 MiG-29SMT, 20-25 Su-35 og 24-40 Jak-130. Egypt har også gjort avtaler med ukrainske selskaper om modernisering av den gamle MiG-21-flåten. Det er også bestilt 20 F-16C/D. Denne kontrakten er ventet gjennomført i løpet av 2013. Borre Idrettsforening. Borre Idrettsforening (stiftet 1. juli 1933) er en norsk idrettsforening fra Horten i Vestfold. Fotballaget har ligget i 3. divisjon hele sin tid, men rykket ned til 4. divisjon i 2007. Borre spilte mot Strømsgodset i cupen i 1999, da vant Godset 4-1. De har også møtt Skeid, da vant Skeid 3-2, og i 2004 møtte Borre Moss på Borre Idrettsplass. Moss ledet bare 1-0 til pause, men vant til slutt 9-1. Unnur Wilhelmsen. Unnur Astrid Wilhelmsen (født 14. desember 1964) er en norsk operasanger (sopran), født og oppvokst i Drammen. Etter flere år i Wien er hun nå bosatt i Köln i Tyskland. Sin sang- og klaverutdannelse har hun fra Norge og Island, og Lied og avsluttende operastudier (mag.art.) fra Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Internasjonal karriere. Hun har hatt opera- og konsertengasjementer i Tyskland, Østerrike, Belgia, Sveits, Italia, Ungarn, Norge, Island, Canada, Russland, Nepal og India. Hun har sunget på en rekke internasjonale festivaler som Wiener Festwochen, Liberty Festival, Jeunesse Festivalen og Trinità dei Monti (Roma). Hun ble invitert til å synge for FN (United Nations) for støtte til upriviligerte barn i Nepal i februar 2008 og hun flere ganger sittet i juryen for Jugend Musiziert i Tyskland (på Bundesebene). Lengre engasjementer. Fra 1992-1995 var hun medlem av Salzburger Hoftheater Ensemble, og 1995 var hun en av hovedpristagerne i INKD (Internsjonal operettekonkurranse Noco Dostal i Østerrike). Fra 1995 virker hun som freelance kunstner. Ved siden av sitt opera- og konsertarbeide er hun aktiv i kammermusikalsk sammenheng. Hun er en av medlemmene i Vienna Classical Trio (Unnur Astrid Wilhelmsen-sopran, Karin Leitner-fløyte, Gerhard Loeffler-gitar), og synger wienerlieder i duo med Trond Davidsen. Repertoar. Hennes operarepertoar strekker seg fra Giovanni Paisiello over Mozart og Beethoven til Poulenc og Antonio Bibalo. Hovedvekten i hennes arbeid er likevel Wienerlieder og operette. En av hennes øvrige spesialiteter er islandske sanger. Unnur Astrid Wilhelmsen har sunget med en rekke kjente orkestere som Wiener Strauss-Company (som består av musikere fra Wiener Symphonikerne), orkesteret fra Teatro Massimo i Palermo, Wiener Akademische Philharmonie, orkesteret fra Staatsoperaen i Budapest og Wiener Opernball Damenensemble. Hun har hatt en rekke opptredener på radio og fjernsyn bla. på NRK, RAI, RUV og WDR. Dalneretsjensk. Dalneretsjensk (russisk: Дальнере́ченск) er en by i Primorskij kraj i Russland. Byen ligger bare fem kilometer fra den kinesiske grensa, rundt 350 km nord for Vladivostok (veiavstand 430 km). Innbyggertall: 30 092 (folketelling 2002), 33 596 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt av kosakker i 1895, og den ble raskt et tømmersenter på grunn av den storvokste gran- og furuskogen i området. Bystatus ble innvilget i 1917. Byen ble opprinnelig kalt "Iman" (russisk: Иман, koreansk: 언만, "Unman", kinesisk: 伊曼, "Yiman"). Det russiske navnet ble endret til Dalneretsjensk (som betyr "et sted ved en elv langt borte" i 1972), som en del av en kampanje for å befeste sovjetisk suverenitet i regionen. På kinesisk brukes fremdeles navnet Yiman. Det er et minnested i byen hvor grensevaktene som døde under den kinesisk-sovjetiske grensekonflikten på Damanskijøya i 1969 er gravlagt. Klima. Årsmiddeltemperaturen i byen er +1.5°C. Temperaturen i juli er +20.7°C, i januar −17.7°C. Økonomi og næringsliv. Byens økonomi domineres av virksomheter innen treforedling, som "Primorskij DOK", JSC "Dalneretsjenskij Lesokombinat" og andre. Inkluser. Inkluserne var munker som frivillig lot seg innmure i små celler, med bare en liten åpning til å sende inn mat og vann og kommunisere gjennom. Hard Candy. "Hard Candy" er Madonnas ellevte studioalbum. Det ble utgitt 25. april 2008 i USA og 28. april 2008 i de fleste europeiske land. Radiokanalen NRK mP3 fikk tak i albumet 22. april og begynte å spille den samme dag. De innrømmer at det har skjedd en lekk og at albumet ikke hadde kommet ut på anskaffelsestidspunktet. Det palestinske nasjonalrådet. Det palestinske nasjonalrådet (PNC) er Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) lovgivende forsamling. Den velger organisasjonens sentralutvalg, som tar hånd om ledelse av organisasjonen mellom dens møter. Rådet møtes normalt annenhvert år. Resolusjoner vedtas ved relativt flertall med en beslutningsdyktighet på to tredjedeler. Pans labyrint. "Pans labyrint" (originaltittel: "El laberinto del fauno") er en Oscar-belønnet spansk drama- og eventyrfilm skrevet og regissert av den meksikanske filmskaperen Guillermo del Toro. Den ble produsert og distribuert av det meksikanske filmselskapet Esperanto Films. Filmen utspiller seg i fascismens Spania i 1944, der den 11 år gamle Ofelia (Ivana Baquero) blander virkelighetens hendelser med en fantasyverden som forestilles like virkelig. Filmen ble Oscar-nominert til beste fremmedspråklige film og vant BAFTA-prisen i samme kategori. Cosinussetningen. I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten. Ved å bruke notasjonen i figur 1, sier cosinussetningen at der "c" er den motstående siden til vinkel "γ", og "a" og "b" er sidene som danner vinkel "γ". Cosinussetningen generaliserer Pythagoras' læresetning, som bare gjelder for rettvinklede trekanter: hvis vinkel "γ" er en rett vinkel (90 grader eller π/2 radianer), blir cos("γ") = 0, og da reduseres cosinussetningen til Cosinussetningen er nyttig for å regne ut den tredje siden i en trekant når to sider og den mellomliggende vinkelen er kjent, og for å regne ut vinklene i en trekant når alle tre sidene er kjent. Anvendelser. Setningen brukes i triangulering for å regne ut sider og vinkler i trekanter. Cosinussetningen kan brukes for å finne (se figur 2) Disse formlene gir høye avrundingsfeil i flyttallsberegninger hvis trekanten er meget spiss, det vil si hvis "c" er liten i forhold til "a" og "b" eller γ er liten sammenlignet med 1. Den tredje formelen vist over er løsningen av andregradsligningen "a"2 − 2"ab" cos γ + "b"2 − "c"2 = 0 med hensyn på "a". Denne ligningen kan ha 2, 1 eller ingen positive løsninger; antallet positive løsninger svarer til antall mulige trekanter som passer til betingelsene. Den vil ha to positive løsninger hvis "b" sin("γ") "b" eller "c" = "b" sin("γ"), og ingen løsning hvis "c" < "b" sin("γ"). Med vektorer. La sidene være representert ved vektorene a, b og c=a-b. Med avstandsformelen. Betrakt en trekant med sider "a", "b", "c", der formula_7 er den motstående vinkelen til side "c". Vi kan plassere denne trekanten i et koordinatsystem ved å plotte formula_8 Ved å bruke avstandsformelen har vi formula_9. Nå arbeider vi bare videre med denne ligningen. En fordel med dette beviset er at man ikke behøver å ta i betraktning forskjellige tilfeller ut fra om trekanten er spiss eller stump. Med trigonometri. Figur 3 – En spiss trekant med inntegnet høyde Tegn høyden på side "c"; vi får (se figur 3) Ved å betrakte de andre høydene får vi Ved å legge sammen de to siste ligningene får vi Ved å trekke den første ligningen fra den siste får vi Mange bevis behandler tilfellene med stump og spiss vinkel "γ" separat. Den utvidede cosinussetningen. Den utvidede cosinussetningen kan brukes til å finne den siste siden i en firkant hvor man kjenner 3 sider og vinklene mellom dem. formula_18 formula_19 Guillermo del Toro. Guillermo del Toro Gómez (født 9. oktober 1964) er en Oscar-nominert meksikansk filmregissør, manusforfatter og produsent. Liste over Jordans statsministre. Liste over Jordans statsministre gir en oversikt over Jordans statsministre fra 1921 og frem til i dag. Jordans statsministre Jordan Gábor Dobos. Gábor Dobos (født 21. februar 1976 i Budapest, Ungarn) er en tidligere ungarsk friidrettsutøver, som konkurrerte på 100 meter.Karrierens høydepunkter var VM innendørs i Birmingham, England i 2003 hvor han fikk femte plass på 60 meter, samt en syvende plass på 4 x 100 meter under VM i 1999 i Sevilla, Spania. Dobos personlige rekord på 100 meter er 10.17 sekunder, oppnådd i Budapest i juli 1999. Etter å ha testet positivt på doping for andre gang, ble han i 2006 utestengt på livstid. Melingfeltet. Melingfeltet ligger i Forsand kommune. Feltet er ikke så stort men det er over 20 hus der. De eldste er fra før 1940, de yngste er fra 2008. Affiks. Affiks (fra latinsk "affixus", "feste til") er et morfem som er bundet til en ordstamme for å forme et ord. Affikser kan være avledninger, som norske "-het" og "-pre", eller bøyelige, som engelske flertallsendelsen "-s" og fortidsendelsen "-ed". De er bundne morfemer ved definisjon; prefikser og suffikser kan være atskillelige affikser. Affikser kan bestemme ordklassen og/eller kjønn. Kan også deles i bøyningsaffikser (hund"en", hund"er", hund"ene"), og avledningsaffikser. Ruben. Ruben er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet "Reuben". Navnet er dannet av hebraiske "reu", «se», og "ben", «sønn». I Bibelen er Ruben navnet på den eldste sønnen til Jakob og stamfar til Rubens stamme. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ruben i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dalnegorsk. Dalnegorsk (russisk: Дальнего́рск, oversatt: "langt oppe i fjellene") er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Rudnaja, rundt 350 km nordøst for Vladivostok (veiavstand: 517 km). Innbyggertall: 40 069 (folketelling 2002), 49 792 (folketelling 1989). Historie. Byen ble grunnlagt i 1896 under navnet "Tetjukhe" (russisk: Те́тюхе) (kinesisk: 野猪河, "yĕzhūhé", som betyr «villsvinelva»). Byens navn ble endret til Dalnegorsk i 1973 under utrenskningen av kinesiske stedsnavn i Primorskij kraj. Bystatus ble innvilget til Dalnegorsk i 1989. Økonomi og næringsliv. De fleste innbyggerne i byen arbeider i to industriselskaper: Kjemiselskapet "Bor" og blyprodusenten "Dalpolimetal". Waldemarsudde. Waldemarsudde er et av Sveriges mest besøkte kunstmuséer, beliggende på Djurgården i Stockholm. Muséet består av hovedbygningen, «slottet», oppført 1903-1905 som bolig for Prins Eugen, og galleribygningen som ble bygget i 1913. Arkitekten var Ferdinand Boberg i samarbeid med prinsen selv. Historie. Historien begynte i 1892 da Prins Eugen, som var sønn til Oscar II leide et rom i «Gula huset» på Waldemarsudde, fordi han ville «ha några vackra dagar med guldskimrande aftonljus». Oppholdet ble imidlertid lenger; syv år senere kjøpte han hele eiendommen. Han ba arkitekten Ferdinand Boberg om å tegne og bygge et nytt hus her. Kunstsamlingen. Kunstsamlingen består av verk av Prins Eugen, Per Ekström, Per Hasselberg, Anders Zorn, Richard Bergh, Carl Larsson, Ernst Josephson, Nils Kreuger, Eugène Jansson, Bruno Liljefors, Karl Nordström, Herman Norrman, Carl Fredrik Hill, Ivan Aguéli, Isaac Grünewald, Leander Engström, Gösta Adrian-Nilsson, Otte Sköld, Arvid Fougstedt, Eric Hallström, Hanna Pauli, Julia Beck, Anna Boberg, Vera Nilsson, Oscar Björck, Edvard Munch, Henrik Sørensen, Viggo Johansen, Pablo Picasso, André Derain, Robert Delaunay, André Lhote, Carl Milles, Carl Eldh, Bror Hjorth, Antoine Bourdelles, Auguste Rodin, August Strindberg, Peder Severin Krøyer og Mina Carlson-Bredberg, blant andre. Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité. Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité (PLO EC) er det høyeste organ i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Komiteens 18 medlemmer blir valgt av PLOs lovgivende forsamling, Det palestinske nasjonalrådet (PNC), ofte som representanter for PLOs medlemsfraksjoner. Eksekutivkomiteens medlemmer har spesielle ansvarsområder, slik som militære spørsmål, utenriks-, finans- og sosialsaker, noe som gjør deres rolle tilsvarende de hos ministre i nasjonale myngigheter. Valgene blir normalt holdt uregelmessig, og siste komité ble valgt av PNC i 1996. Dahshur. Dahshur (arabisk:) er et gravsted i Egypt. Stedet er en kongelig nekropol fra oldtidens Egypt, og befinner seg i ørkenen på Nilens vestbredde like sør for Saqqara, omtrent 40 km sør for Kairo. Området er mest kjent for pyramider, blant dem to av Egypts best bevarte; Den røde pyramiden og Den bøyde pyramiden. Rester av Den svarte pyramiden og Den hvite pyramiden fins også her. Pyramidefeltene i tilknytning til oldtidsbyen Memfis, blant dem Dahshur, ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Andre felt i området som også hører til denne oppføringen er pyramidekomplekset ved Giza, Saqqara, Abu Rawash og Abusir. Humanøkologi. Humanøkologi er læren om menneskets økologi. Emnet er vanskelig å avgrense, og det brukes forskjellig av ulike forskergrupper og interesseorganisasjoner. I Norge driver Bastøy fengsel humanøkologisk. CakePHP. CakePHP er et open source-webapplikasjonsrammeverk skrevet i PHP. Det er modellert etter Ruby on Rails prinsipper. Partizansk. Partizansk (russisk: Партиза́нск) er en by i Primorskij kraj i Russland. Den ligger rundt 100 km øst for Vladivostok (veiavstand 236 km). Innbyggertall: 43 670 (folketelling 2002), 49 500 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1896 som "Sutsjan" (russisk: Суча́н), og den fikk bystatus i 1932. Like etterpå ble navnet endret til "Gamarnik" (russisk: Гама́рник), etter Jakov Gamarnik, en russisk revolusjonær. Etter at Gamarnik ble arrestert i 1937, ble navnet endret tilbake til Sutsjan. I 1972 ble navnet igjen endret, til det nåværende Partizansk, under utrenskningen av kinesiske stedsnavn i Primorskij kraj. Byen er i dag i tilbakegang, på grunn av nedgangen i utvinningen av kull fra gruvene rundt byen. Widar Aspeli. Widar Aspeli (født på Hamar 8. juni 1956) er en norsk forfatter. Widar Aspeli er utdannet førskolelærer, og har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. Han har også skrevet dramatikk og tekster til Barnetimen for de minste og barne-tv-seriene "Lillys butikk" og "Huset med det rare i". Han har også utgitt sakprosa og arbeidet med kulturformidling gjennom Turnéorganisasjonen for Hedmark. Han holder dessuten kurs i kreativ skriving for barn og lærere. Widar Aspeli fikk IBBY Norges Askeladdprisen i 2007. Høsten 2011 kom han med to nye utgivelser. Michael Judge. Michael Judge (født 12. januar 1975) er en irsk profesjonell snookerspiller. Hans beste resultat kom i Grand Prix 2004 hvor han spilte seg frem til semifinalen. Judge har to ganger kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker og i 2001 gikk han videre til andre runde, hvor han tapte for landsmannen Ken Doherty. Han har tapt siste kvalifiseringsrunde til verdensmesterskapet seks ganger, noe som er rekord. Etter å ha falt på verdensrankingen i flere år klatret Judge opp til 34. plass foran 2008, blant annet etter å ha kommet til åttendedelsfinalen i Welsh Open. Salah Khalaf. Salah Mesbah Khalaf (arabisk; født 1933, død 14. januar 1991), også kjent som Abu Iyad (arabisk:), var nestleder og etterretningssjef for Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), og var med på å danne det politiske partiet Fatah, sammen med blant andre Yasir Arafat. Hamneidet. Hamneidet er ei bygd i Nordreisa kommune i Troms. Hamneidet ligger 30 km fra Nordreisa og 20 km fra Skjervøy. Det bor ca.60-70 mennesker der, og de fleste jobber på Skjervøy og Storslett. På Hamneidet er en stor bedrift; "Hamneidet Laks AS". Det er også to mindre bedrifter som leier ut leiligheter og båter til fisketurister. I tillegg er det flere fiskebåter som hører til Hamneidet. I 1989-1991 fikk Hamneidet en flott båthavn av massene som ble kjørt ut av den undersjøiske tunellen som da ble bygget under Maursundet Hamneidet Båtforening drifter i dag båthavna med plass til fartøy opp til "stor"sjark størrelse. Frivillig virksomhet: "Hamneidet grendeutvalg", "Kvinneforening" (under båtforeninga), og "Eldrebølgen". Jevnlige trimgrupper. Det er et stort antall fritidsboliger fra Hestvika og utover landet langs Reisafjorden, hvor folk kommer for å nyte fredelig natur og liv på sjøen om sommeren, og et variert tur terreng sommer som vinter. Hamneidet var før 1982 en del av Skjervøy kommune. Fram til 1991 var Hamneidet landingsplass for ferga til øykommunen Skjervøy. Veien til kommunesenteret Skjervøy var da preget av vanskelige forhold på vinteren i form av rasfare og lignende. Derfor ønsket man å komme til Nordreisa Kommune på fastlandet,i tillegg ville det være mer naturlig å høre til Nordreisa kommune grunnet nærhet til det "Nye" helsesenteret sonjatun og at det var åpen veg til Nordreisa 24 timer i døgnet. Hamneidet har hørt til Rotsundelv skolekrets siden 1961. Da Rotsundelv Skole sto ferdigbygd. På Hamneidet har det vært en del arkeologiske utgravinger av fortidsminner og det kan dateres svært gammel bosetting på Hamneidet. Det mest kjente funnet er det store Hamneidetsmykket, som er utstilt på Tromsø Museum. Praktisk HMS-kurs. Praktisk HMS-kurs er et tolv timers grunnleggende kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for gårdbrukere og andre som jobber med praktisk landbruk. Studiering med lærer og e-læring på internett, tilfredsstiller kravet til opplæring i HMS-arbeid. Kurset er nedfelt i Arbeidsmiljøloven 3.5, og målet er å ha null dødsulykker innenfor gårdbruksnæringen innen 2012. Det består foruten kurs og internettlæring av en gårdsvandring med en rådgiver fra Landbrukets HMS-tjeneste. H.O.T.. H.O.T., eller High-Five Of Teenagers, var et koreansk boyband som regjerte hitlistene i sitt eget hjemland på slutten av 1990-tallet. Den besto av fem medlemmer og ble dannet i 1996 og oppløst fem år senere i 2001. H.O.T. har i tillegg til å være en av de mest suksessrike bandene gjennom tidene i Sør-Korea, også blitt sett på den gruppa som standarden for K-pop-genren i hjemlandet. Wienerlied. Det tyske uttrykket Wienerlied (flertall: Wienerlieder; bokstavelig norsk oversettelse «Wienersang») betegner en form for musikk spesielt assosiert med "Heuriger"-kulturen i Østerrike. Musikkformen består av folkesang i kombinasjon med kontragitar (en spesiell form for en østerriksk akustisk gitar). Wienerliedene har sin opprinnelse i såkalt «Benke-sang»; der omreisende sangere i Østerrike fremførte musikken sin på en benk, med et stort lerret bak seg, med malte bilder av det de sang om. Sangene var historier om mirakler, naturkatastrofer, mord og tragedier, som på samme tid skulle sjokkere, men også belære folk. Wienerlieden karakteriseres ved sin rike kromatikk og harmonikk, og mange tempoendringer: sangeren synger langsommere eller hurtigere ettersom hva teksten handler om. Wienerliedene søker å gjenspeile wienerens holdninger og gemytt, og beskriver ofte de byens kjente bygninger og landemerker, som Stefansdomen, Slott Schönbrunn og Donau. Sarpsborg Bandyklubb. Sarpsborg Bandyklubb er en bandyklubb fra Sarpsborg i Østfold. Klubben ble stiftet 14. juni 1989, men regnes som en videreføring av bandyavdelingen i Sarpsborg Fotballklubb som tok bandy på programmet i 1935. SFK/SBK har deltatt i norsk toppbandy i en årrekke, og klubbens A-lag spiller i høyeste divisjon. Klubbens farger er blå og hvit, og de spiller hjemmekampene sine på kunstis. Banen har vært kunstfrossen siden 1986. Klubbens leder er Gjermund Strømmnes. Meritter. Sarpsborg Bandyklubb har ett norgesmesterskap på seniornivå. Det kom da klubben slo Drafn fra Drammen med 5-1 i finalen på Sarpsborg Stadion 8. mars 1992. Laget hadde også vunnet seriemesterskapet samme år. Sarpsborg har i tillegg to tapte NM-finaler, i 1993 og 2003. Sarpsborg Bandyklubbs mest kjente spiller gjennom tidene er spillende trener Christer Lystad som innehar norgesrekorden i antall landskamper. Salim Tahar. Salim Tahar (født 1978) er en norsk basketballspiller for osloklubben Høybråten Basket Har tidligere vært spiller for Centrum Tigers og Ammerud basket i BLNO. Han har også spilt et år for ullern basket som junior. Han er av norsk opprinnelse. Salim deltok på første BLNO Allstarlag i bergen i 1999. Har vunnet 1.divisjon 3 ganger, 1gang med Centrum Tigers og to ganger med Ammerud Basket. Er en spiller som har fulgt og vært lojal med klubbene sine i tykt og tynt. Tahar er 1,85 meter høy, og spiller i posisjonen forward. Han studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1995 til 1997. Diana (navn). Diana er et kvinnenavn med opprinnelse i navnet til den romerske gudinnen Diana. Navnet er relatert til det latinske ordet "divinus", «guddommelig». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Diana i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mark Lanegan. Mark Lanegan (født 25. november 1964 i Ellensburg, Washington) er en amerikansk musiker/vokalist. Han er mest kjent som vokalisten i bandet Screaming Trees som var et kjent grungeband på 90-tallet, men som aldri oppnådde like stor kommersiell suksess som f. eks Nirvana og Pearl Jam. Han jobbet også sammen med Layne Staley fra Alice in Chains i bandet Mad Season og i Queens of the Stone Age hvor han også var med på utvalgte konsterter med bandet. For tiden er Lanegan vokalist i The Gutter Twins. Manglerud videregående skole. Manglerud videregående skole er en videregående skole som ligger på Manglerud i Bydel Østensjø i Oslo. Skolen ledes av rektor Anne Skalleberg, og har ca. 600 elever og ca. 100 ansatte. Manglerud tilbyr studieprogrammene musikk, dans og drama, og studiespesialisering. Innenfor studiespesialisering har skolen programområdene formgivingsfag, realfag, språkfag og samfunnsfag og Økonomi. Skolen tilbyr også allmennfaglig påbyggingskurs. Manglerud videregående ligger ikke langt fra Østensjøvannet, og omkring 800 meter fra Manglerud politistasjon. De forskjellige studieprogrammene fordeler seg på fire forskjellige bygninger, pluss en bygning for kropsøvnings bygning. Før 2008 besto skolen av seks bygninger, pluss kropsøvnings bygning. Men to av bygningene er blitt avsatt til barnehageformål. Historie. Skolen åpnet som en kombinert realskole og framhaldsskole i 1960, og skulle dekke elever fra drabantbyene Lambertseter og Manglerud. Denne skolen hadde på det meste over 1200 elever. På starten av 1970-tallet ble skolen en ungdomsskole, før den ble konvertert til en videregående skole i 1976. I 2008 innførte skolen tilbud om leksehjelp og bærebare PCer til alle elever. I 2009 ble det lagt planer om å gjøre Manglerud videregående skole om til en ungdomsskole igjen, som skulle ta over elevmassen til Abildsø skole og Trasop skole. Men etter at både elever, lærere og foresatte engasjerte seg, bestemte Bystyrets kultur- og utdanningskomite seg for å ikke omgjøre skolen til ungdomsskole. Manglerudrevyen. Manglerudrevyen i 2004 vant nesten revyprisen. Det samme gjorde revyen i 2006, som samtidig fikk terningkast 5 av Aftenposten. I 2007 fikk manglerudrevyen terningkast 5 av Aftenposten. Etter lange tradisjoner med revy valgte skolen året 2009 at revyen skulle bli lagt ned grunnet for lav deltakelse Dette hadde stor sammenheng med at dans- og dramaklassene ble flyttet til Bjørnholt videregående året før. I 2010 har ildsjeler ved skolen tatt ansvar og fått engasjementet opp igjen på et høyt nivå. Derfor arrangeres Manglerudrevyen igjen med tittelen "Overkill". Premieren fant sted i mars 2010. I 2011 het Manglerudrevyen "Subway", og fikk terningkast 5 i Aftenposten og terningkast 6 av Aktiv i Oslo. I 2012 het manglerudrevyen Multiple Choice, og var en interraktiv revy hvor publikum selv kunne velge hvilken sketsj eller sang de ville se. Revyen fikk terningkast 6 av dittoslo.no og Aktiv i Oslo.no samt 5 av aftenposten. Reyven vant også prisen "åpen klasse" på revyprisutdelingen for mentometerknappene de brukte for at publikum skulle velge mellom sketsj. Instruktørene i 2012 var Frida Baggethun og Petter Lillehagen. De er også instruktører for manglerudrevyen 2013. Manglerud festivalen. Manglerud videregående arrangerer hvert år fra 2008 en festival, der blant annet band fra skolen deltar. Mr. Bungle (album). "Mr. Bungle" er det første studioalbumet til Mr. Bungle, og ble utgitt i 1991. John Arne Moen. John Arne Moen (født 1965) er en norsk journalist og redaktør. Han startet sin karriere som lokalavisjournalist i 1983, og har siden hatt en rekke stillinger i norsk presse. Våren 1984 ble han en av de yngste redaktører i Norge noensinne, da han overtok som ansvarlig redaktør og daglig leder av lokalavisa Stjørdalingen, som utkom som nr. 2-avis i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Fra 1987 til 1992 drev han frilansbyrået PMN Media. Han var i perioden 1993 til 1995 informasjonssjef i Senterpartiet og redaktør av partiavisa Sentrum. Fra 1995 til 1996 var han ansatt i Forsvaret og fra 1996 til 2002 jobbet han i Aftenposten, blant annet som vaktsjef og desksjef i morgenutgaven. Fra begynnelsen av 2002 og fram til sommeren 2003 var han ansatt i Nationen som samfunnsredaktør. Siden 2003 har han vært tilknyttet Trønder-Avisa, hvor han i dag er politisk redaktør. I 1995 utga han boken "Midtøsten – konflikt uten ende?". Rutland (Vermont). thumb Rutland er en by i Rutland County i Vermont i USA med cirka 17.292 innbyggere (2000). Essex (Vermont). Essex er en by i Chittenden County i Vermont i USA med cirka 18.626 innbyggere (2000). Live from the Battle in Seattle. "Live from the Battle in Seattle" er den eneste albumutgivelsen av antiglobaliseringsbandet No WTO Combo og ble gitt ut i 2000 etter at bandet slo opp. Bare to av sangene ble lagd av bandet. De andre sangene er hentet fra Jello Biafras tidligere band, Dead Kennedys, og fra DOA. Det første sporet er en tale av Jello Biafra. Jimmy Chamberlin. Jimmy Chamberlin (født 10. juni 1964) er en amerikansk produsent og musiker og er mest kjent som trommeslageren i Smashing Pumpkins. Bristol (Rhode Island). Bristol er en by i Bristol County i Rhode Island i USA med cirka 22 469 innbyggere (2000). Bristol ligger på en halvøy med Narragansett Bay i vest og Mount Hope Bay i øst. Byen har et totalareal på 53,4 km², hvor landarealet utgjør 26,2 km². Høyeste punkt er 40 moh. Det første slaget i Kong Philips krig fant sted i Bristol i 1675. Selv om Philip ble beseiret, er hans indianske navn «Metacomet» i dag navnet på en hovedgate i Bristol, Metacom Avenue, Rhode Island Route 136. Under Den amerikanske uavhengighetskrigen ble Bristol bombardert to ganger, 7. oktober 1775 og 25. mai 1778. Paramount Theatre. Paramount Theatre er et teater og konsertlokale i Seattle i Washington. Soundgarden spilte blant annet her i 1992. Bygget ble åpnet i 1922 og rommer i underkant av 3 000 sitteplasser. Newport (Rhode Island). Newport er en by i Newport County i Rhode Island i USA med cirka 26.475 innbyggere (2000). Steve Fisk. Steve Fisk fra Washington som er en kjent musiker og plateprodusent og har produsert album til Soundgarden, Screaming Trees og Nirvana. East Greenwich. East Greenwich er en by i Kent County i Rhode Island i USA med cirka 12.948 innbyggere (2000). Woonsocket. Woonsocket er en by i Providence County i Rhode Island i USA med cirka 43.224 innbyggere (2000). Terry Date. Terry Date født 31. januar 1956 i Lansing, Michigan er en amerikansk produsent som har produsert album for Limp Bizkit, Deftones, Screaming Trees og Soundgarden. Ohio Players. Ohio Players var et funk/soul-band fra Ohio er mest kjent for sangene «Fire» og «Love Rollercoaster». Bandet ble startet i 1959 og ble oppløst i 1997. Deres mest kjente album er "Fire", som ble gitt ut i 1974. Vienna Classical Trio. Vienna Classical Trio er en europeisk musikkgruppe. Den består av Unnur Astrid Wilhelmsen – sopran (norsk operasangerinne), Karin Leitner – fløyte (Østerrike)og Gerhard Loeffler – gitar (Østerrike). Aktivitet. De tre kunstnerne har holdt en rekke konserter, blant annet i Österrike, Italia, Norge og Kathmandu i Nepal og i Chandigarh og New Delhi i India. De har også blitt invitert til å spille for FN til støtte for upriviligerte kvinner og barn i Nepal, et arbeide de legger stor vekt på og som de kommer til å utvide i fremtiden. Deres repertoar strekker seg fra Bach, Händel og Mozart, til Wienerlieder, operette og engelsk musikk. Vienna Classical Trio spiller dessuten komposisjoner etter Karin Leitner. Hunted Down. «Hunted Down» er debutsingelen fra Soundgardens EP "Screaming Life". Det ble utgitt 500 kopier av singelen, noe som gjør at den er veldig vanskelig og få tak i. Sangen kom ikke med på Soundgarden sitt samlealbum "A-Sides" i 1997, istedet var B-siden «Nothing to Say» med. Andreas Brehme. Andreas «Andy» Brehme (født 9. november 1960 i Hamburg) er en tysk fotballtrener, og tidligere forsvarspiller. Han er best kjent for at han scoret vinnermålet for i finalen i VM 1990 mot på straffespark. Karriere. Brehme spilte for 1. FC Kaiserslautern fra 1981 til 1986, og igjen fra 1993 til 1998, og for Bayern München fra 1986 til 1988. I Tyskland vant han cupen i 1996 og Bundesliga i 1987 og i 1998. Etter det spilte han for Inter Milan fra 1987 til 1992. Han vant Serie A i 1989 og UEFA-cupen i 1991. Før han returnerte til Tyskland spilte han 1992/1993-sesongen i Real Zaragoza i La Liga. Som medlem av Tysklands landslag var han en del VM 1986, der de tapte for Argentina, men de vant VM 1990. I finalen vant de 1–0 over Argentina, der han scorte det avgjørende målet, et straffespark. Brehme har den uvanlige rekorden, ikke bare scoret i to VM-semifinaler, men på frispark (1986 og i 1990). Brehmes siste kamper for det tyske landslaget kom i VM 1994, som endte skuffende for Tyskland i kvartfinalen. Brehmes spesielle fotballtriks gjorde at han av veldig få skyter like bra med begge føttene, som gjorde han veldig åpen som forsvarspiller. Han var kjent for å ta veldig gode straffespark. Han pleide å ta straffespark med høyre, hjørnespark og frispark med venstre. Etter å ha vunnet den tyske serien med 1. Kaiserslautern i 1998 endte Brehme sin fotballkarriere for å bli trener. Han trente 1 FC. Kaiserslautern fra 2000 til 2002. I 2005 ble han assistenttrener for VfB Stuttgart, men fikk sparken etter noen måneder. Gina Mainwal. Gina Mainwal er mest kjent som trommeslageren i Sweet 75 og No WTO Combo der hun jobbet sammen med Kim Thayil fra Soundgarden, Krist Novoselic fra Nirvana og Jello Biafra The Dead Kennedys. A&M Records. A&M Records er et amerikansk plateselskap som ble startet i 1962. Selskapet ble startet av Herb Alpert og Jerry Moss. Karin Leitner. Karin Leitner (født 1972 i Wien) er en østerriksk fløytist. Hun har studert ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien og ved Hochschule für Musik Freiburg. Hun har vært ansatt i sceneorkesteret ved Wiener Staatsoper og spiller regelmessig med Royal Philharmonic Orchestra, BBC Symphony Orchestra og London Mozart Players. Hun underviser hos Sandor Vegh Symposium for treblåsere, og leder kammermusikk-workshops i Irland, Nord Irland, Kina, Iran og Sør Afrika. Hun er medlem av Vienna Classical Trio, og vinner av flere internasjonale priser og har utgitt flere CDer. Priser og utmerkelser. Jugend musiziert, Musica Juventutis, Forum junger Künstler, Talentinum og Live Music Now (Yehudi Menuhin Foundation) Solokonserter. Vienna Chamber Orchestra, Vienna Mozart Orchestra, Austrian Ladies Chamber Orchestra, Camarata Musica, Philharmonic Orchestra Hradec Kralove, Bohuslav Martinu Philharmonic Orchestra, Orchestre Filharmonique de Besancon, London Gala Orchestra, Cape Town Philharmonic Orchestra, Capella Istropolitana, Rousse Philharmonic Orchestra, Lublin Philharmonic Orchestra, Slovak Radio Orchestra og Bratislava Symphony Orchestra. Ricky Walden. Ricky Walden (født 11. november 1982) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Han ble U–21 verdensmester i 2001 og bor i dag i Flintshire, Wales. Han startet 2005 rangert som nummer 78 i verden, men klatret 30 plasser i løpet av året. Han kom til kvartfinale i China Open denne sesongen. Etter å ha vunnet seks kamper møtte han Steve Davis i åttendedelsfinalen. Davis måtte trekke seg fra kampen på grunn av hodepine etter at han hadde slått hodet i en dør tidligere på dagen. Han kom også til åttendedelsfinalen i UK Championship dette året. Walden har etter dette holdt seg i topp 48 på verdensrankingen. Han spilte seg frem til åttendedelsfinalen i China Open igjen året etter og kom like langt i Grand Prix i 2007. I Shanghai Masters 2008 vant han sin første rankingturnering etter 10–8 seier over regjerende verdensmester Ronnie O'Sullivan. Foran sesongen 2010 ble han rangert på 20. plass, som er hans beste rangering. Loveleen Rihel Brenna. Loveleen Rihel Brenna (født 1967 i India) er en norsk forfatter. Hun er utdannet i pedagogikk, psykologi, sosialpedagogikk med videreutdanning i migrasjon og flerkulturell forståelse, og driver et eget konsulentfirma for flerkulturelle spørsmål. Hun ble født i India i 1967, og kom til Kristiansand i 1972 sammen med sine foreldre. Hun har vært rådsmedlem i Verdikommisjonen, landsstyremedlem i Norges Røde kors fra 2002-2008, hun har fått Ole Vig-prisen for brobyggersinnsats (1997) og i 2000 fikk hun landets integreringspris for sin innsats for å skape bedre forutsetninger for integrering, i august 2011 ble hun Fakultetsstyreleder for Fakultetet for Lærerutdanning og internasjonale studier for Høgskolen i Oslo-Akershus (HiOA). Fra januar 2004 til 2011 har Loveleen Rihel Brenna vært leder for FUG Foreldreutvalget for grunnopplæringen, først for perioden til 2007, og deretter gjenutnevnt for nye fire år. I 2009 ble hun leder for Brennautvalget, for å utrede "et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn". Arbeidet resulterte i NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. 1. februar 2010 ble hun tildelt rollen som leder i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Kvinnepanelet 2010. Adam Kasper. Adam Kasper er en amerikansk plateprodusent fra Seattle som har produsert album til bl.a. Pond, Seaweed, The Tragically Hip, Truly, Mudhoney, Nirvana, Foo Fighters, Queens of the Stone Age, R.E.M., Soundgarden og Pearl Jam. Michael Beinhorn. Michael Beinhorn er en amerikansk musiker og plateprodusent som har produsert album til Korn, Red Hot Chili Peppers og Aerosmith. Brendan O'Brien. Brendan O'Brien (født 30. juni 1960 i Atlanta, Georgia) er en plateprodusent og musiker som har produsert album til DC, Bruce Springsteen, Pearl Jam, Velvet Revolver, Soundgarden, Aerosmith, Audioslave, Rage Against the Machine og Mastodon. Han var med i det amerikanske bandet The Georgia Satellites. No Such Thing. "No Such Thing" er den andre singlen fra Carry On og er også den tyngste sangen på albumet. Tekstene til sangen er kjempe mørke og i musikk videoen ser man noen ungdommer slåss mot værandre mens du ser Chris Cornell synge og noen andre. Sangen handler om hat og hevn som man kan se på musikk videoen. You Know My Name (sang). You Know My Name er debut singlen til Chris Cornell sitt andre studioalbum Carry On. Sangen ble lagd til filmen Casino Royale som ble gitt ut i 2006. Sangen er blant Chris Cornells mest populære sanger. Sangen vant en Satellite Awards og den ble nominert til en 2006 Academy Awards og en Grammy i 2008. Adidas Superstar. Adidas Superstar er en sko fra Adidas. Skoen ble først lansert i 1969 som en basketballsko i hi-topversjon, kalt "Pro Model". Året etter kom "Superstar" på markedet i en locut, lav utgave. Senere kom det også en midcut kalt "Pro Shell" med borrelåsstropp. Hi-topversjonen "Pro Model" ble på 1970-tallet en ledende sko i amerikansk basketball, såvel i college som NBA. Skoen ble brukt av baskelballegender som Jerry West, Wilt Chamberlain og Oscar Robertson. Dominansen fikk Nike til å skjerpe konkurransen, og kjøpte seg merkbart inn i NBA og tok stadig flere markedsandeler utover 1980-tallet. Det toppet seg med signeringen av Michael Jordan, og basketballskoen Air Jordan, som er tidenes besteselgende basketballsko. Superstar fortsatte å tape i markedet helt til hip-hop-bandet Run DMC slapp den uavhengige singelen «My adidas» fra albumet "Raising Hell" i 1986, og gav skoen ny status, ikke minst i nye miljøer. Bandet ble knyttet til Adidas som en av de første ikke-sportsorienterte merkedsavtalene i firmaets historie. Selv om skoen ble lansert for sportsaktiviteter, og spesielt basketball, er skoen i dag mye brukt som en fritidssko. For en del skointeresserte er den også et samleobjekt. Vanlig brukt kallenavn er "shelltoe" på grunn av det gummierte tåpanelet Den skoen som i dag selges under navnet Superstar avviker mye fra den modellen som først ble lansert for 38 år siden. Dagens modell kommer i en rekke utgaver, fra retroutgavene "Superstar 80s" og "Superstar Vintage", til "Superstar I, II, TL, ST, Skate", og "Wide". Superstar 80s er den mest autentiske på grunn av detaljer som fraværende eyelets, midre bomullspolstring, flatere og gulnet såle og et tåpanel som er kortere, høyere og festet med tre sømmer i front. Størrelsen og artikkelnummeret var tidligere også trykt på linningen og viste skoene at ikke var laget i sør-øst Asia. Det er heller ikke funnet plass til trekløversymbolet som figurte på de fleste adidasprodukter fra 1970- og 80-tallet og fram til 1992. Flutter Girl. Flutter Girl er en single gitt ut av Chris Cornell fra hans debut album Euphoria Morning. Flutter Girl skulle egentlig bli gitt ut på Soundgardens studioalbum Superunknown men det var ikke nok plass så det kom på hans debutalbum istedet. Fly to the Sky. Fly to the Sky (FTTS) er en sørkoreansk sangduo bestående av Hwanhee og den amerikanskfødte Brian Joo. Duoen ble opprettet i 1998 av SM Entertainment, et sørkoreansk plateselskap som står bak musikere og grupper slik som H.O.T., Shinhwa og BoA. Navnet «Fly To The Sky» ble valgt av SM Entertainmentsjefen Lee Soo-man, som mente at dette navnet passet siden deres suksess ville «fly mot skyene». Medlemmer. Hwang Yoon-suk, bedre kjent som Hwanhee eller «Fany», er født 17. januar 1981. Han er kanskje mest kjent for sin karakteristiske mørke stemme. Hwanhee ble oppmuntret av en som jobbet for SM Entertainment til å komme på en audition etter å ha blitt hørt på en festival på sin videregående skole. Brian Gintaek Joo er født 10. jaunar 1981. I motsetning til Hwanhee, som er født og oppvokst i Sør-Korea, kommer Brian selv fra New Jersey. Uten at han selv visste det ble Brian skrevet opp av en venn for en audition hos Brothers Entertainment (samme firma som oppdaget Tony Ahn fra H.O.T. og Andy Lee fra Shinhwa). 21. november 1999 fikk Brian den offisielle debuten sammen med Hwanhee i Fly to the Sky. Historie. Fly to the Sky fikk sin offisielle debut den 21. november på "LOG-IN H.O.T. show" og SM music festival 99. Det første albumet til duoen kom 9. desember samme år under tittlen "Day by Day". Dette albumet med sine ballader og popbaserte låter gjorde at Fly to the Sky skilte seg ut fra andre unge grupper som spilte mer teknobaserte låter. Albumet ble en suksess og solgte mer enn 250 000 kopier over hele Sør-Korea. i 2000 fikk duoen prisen for «beste nykommer» i Rhythm and blues-sjangeren. Sisimiut. Sisimiut (dansk: "Holsteinsborg") er den største byen, og administrativt sentrum i Sisimiut kommune på vestkysten av Grønland. Byen hadde 5 965 innbyggere pr 2007, og er med dette Grønlands nest største by. Den ligger 42 km nord for Polarsirkelen, og er Grønlands nordligste havn som er isfritt hele året. Bybilde fra Sisimiut, ca. 1980 Transport til og fra Sisimiut kan gjøres til byens flyplass, men kun mindre fly kan lande her. Det går regelmessige flyavganger til bl.a. Nuuk. Reiser ut fra Grønland rutes til Kangerlussuaq lufthavn som ligger ikke så langt unna. Sisimiut besøkes flere ganger i uken av kystbåten Arctic Umiaq Lines, som pendler mellom de ulike byene på vestkysten. Landhockey under Sommer-OL 1964. Landhockey var med for tiende gang under OL-1964 i Tokyo. India beseiret Pakistan med 1-0 i finalen og ble olympiske mestere i landhockey for sjuende gang. Nasrullah Qureshi. Nasrullah Qureshi (født 26. november 1961 i Pakistan) er en norsk-pakistansk skuespiller og filmprodusent. Qureshi har blant annet jobbet som Line-producer på "Baadshah", som var den første Bollywood-filmen som ble innspilt i Norge. Denne filmen hadde Shah Rukh Khan i hovedrollen. Han filmdebuterte som skuespiller i 1989 med en birolle i den norske filmen "Karachi". På 1990-tallet hadde han rollen som Yasmin Shah i TV 2s såpeserie Familiesagaen De syv søstre, og i 2005 var han både line-producer og skuespiller i filmen "Izzat". Qureshi har, ved siden oppdrag i Norge, også produsert flere filmer i Pakistan, blant annet "Hjertebank" (1993), "Qsoor" (1995) og "Jaan Jaan Pakistan" (1997). Han har siden 2003 vært arrangør av den oslobaserte filmfestivalen Bollywood Fest. Margarete Robsahm. Margarete Robsahm (født 3. februar 1942) er en tidligere norsk modell, skuespiller og filmregissør. Hun debuterte i filmatiseringen av Axel Jensens roman "Line" i 1961, og spilte på 60-tallet i flere andre norske og utenlandske produksjoner. I 1973 hadde hun hovedrollen i Svend Wams regidebut Fem døgn i august. Hennes hittil eneste spillefilm som regissør er Begynnelsen på en historie fra 1988. Hun skrev også manus til denne filmen. Margarete Robsahm er mor til regissør og produsent Thomas Robsahm og søsteren til skuespilleren Fred Robsahm. Statens garantiinntekt. I 1992 fikk hun Statens garantiinntekt. I 2008 ble det en diskusjon om dette da hun hadde mottatt denne i 16 år og ikke laget noen filmer. Hun sa selv til NRK Kulturnytt at det er nærmest umulig for eldre kvinnelige filmskapere å få antatt filmer. Folkenborg museum. Folkenborg museum er et friluftsmuseum på Folkenborg i Eidsberg nær Mysen, med gårdstun og husmannsplass. Om sommeren har museet også husdyr. Museet har samlinger av eldre og nyere landbrukshistorie. Der kan man følge den teknologiske utviklingen i norsk landbruk fra håndkraft og hestekrefter, via damp til traktorkrefter på 1960-tallet. Museet har flere bygninger deriblant hovedbygget "Narvestadbygget" og en egen husmannsplass. I tillegg er et nytt stort byggeprosjekt satt i gang. Folkenborg museum har også en spesialsamling for hestetrukne herskapskjøretøy fra spisslede til innelukket kupé. Eidsberg Historielag holder til på museet. Det er dessuten Folkenborg museum som står for omvisning i Eidsberg kirke. Historie. Etter initiativ fra postmester N.B. Nilssen ble Eidsberg og Mysen historielag etablert i 1920. 16 år etter, i 1936, ble Folkenborg museum startet opp. Jørgen Dahl fra Dal gård i Hærland hadde sammen med Jens A. Grundt fra Huseby tenkt på et liknende tiltak noen år tidligere, for på ny å gjøre Folkenborg til et samlingssted igjen. Gården Folkenborg, som tidligere lå der hvor museet ligget i dag, ble allerede før 1838 beskattet som helgård og var nokså stor etter dagens standard. Det lå et rytterkvarter på gården alt før 1663. Etter Momarken var den et av de mest kjente samlingsstedene i den tidens lokalmiljø. Grunnen til dette var dens sentrale beliggenhet og den tørre morenegrunnen som la et godt grunnlag for en fin plass. Den antas at det så tidlig som i førkristen tid kan ha vært et kultsted Det finnes flere gravhauger og mange flatmarksgraver på eiendommene rundt museet, noen som tyder på en tidlig og stor bosetning. Man regner det i tillegg for å være svært sannsynlig at gudehovet, hvor norrøne guder ble dyrket, kan ha stått på Folkenborg. I middelalderen skal det også ha vært en kirke på stedet, hvor bl.a. Trond prest skal ha virket. Da Erland på Huseby tok i mot Inga fra Varteig og fikk hun bo på hans nabogård, nemlig Folkenborg. Mens hun var der fødte hun sønnen Håkon Håkonsson og Folkenborg har siden blitt kjent som hans fødested. Middelalderdager. Middelalderdagene går som oftest over tre dager, fredag, lørdag og søndag. Første gang de ble arrangert var i 2004, i og med 800-årsjubileet Håkon Håkonssen fødsel. Dagene arrangeres hvert tredje år, sist i 2007. Under dagene er det blant: musikkstykket "Birkebeinerpinsen på Folkenborg", middelaldermarked, middelaldergilde med heltekt gris, ridderturnering og Ingaleden som følger Inga fra Varteigs (Håkon Håkonssens mor) reise fra Varteig til Folkenborg. Nytt museumsbygg. For tiden føres det opp en ny stor låve på museet, som skal inneholde utstillinger, studiemagasin, auditorium, café og kontorer. Bygget vil være på 1600m² og skal etter planen åpnes i 2009. Cinema Bollywood. Cinema Bollywood er en filmklubb som har jevnlige visninger av Bollywoodfilmer på kino. Virksomheten ble etablert i 1997. Første oppsetting var på Soria Moria kino på Torshov i Oslo, og har siden det utviklet seg rundt omkring i landet. Erich Hilgenfeldt. Georg Paul Erich Hilgenfeldt (født 2. juli 1897 in Heinitz/Ottweiler trolig død i april 1945 i Berlin) var en høytstående tysk embedsmann under det tredje riket. Hilgenfeldt ble født 2. juli 1897 og fullførte sin skolegang i Saarbrücken og Halle. Han deltok i den første verdenskrig som pilot og offiser. Senere arbeidet han i tømmerindustrien og som salgsrepresentant i byggeindustrien. Fra 1928 var han ansatt ved "Reich Statistical Office". Han ble medlem av det tyske nazipartiet 1. august 1929 og ble "Kreisleiter" (distriktsleder) i 1932. I 1933 ble han "NSDAP Gauinspektor for Inspektion I Groß-Berlin". Han jobbet på partiets velferdskontor og ble etter hvert leder for Tysklands velferdsorgan, (Nationalsozialistische Volkswohlfahrt (NSV), som frem til 1939 ble den største naziorganisasjonen etter Tysk Arbeidsfront. 9. september 1937 ble han medlem av SS og i 1939 ble han Brigadeführer i Waffen-SS, Hilgenfeldt har vært savnet siden mai 1945. Hans søster Hedwig Hilgenfeldt sendte inn en begjæring om dødserklæring i 1957. Folkeregisteret i Berlin-Charlottenburg fastsatte datoen for hans død til den 25. april Giovanni Battista Venturi. Giovanni Battista Venturi (1746–1822) var en italiensk fysiker. Han var oppdageren av Venturi-effekten som har navn etter ham. Han har også gitt navn til sugeapparatet Venturi pumpen og Venturi-røret. Venturi var født i Bibbiano og levde samtidig med kjente fysikere som Leonhard Euler og Daniel Bernoulli. Selv var han elev av Lazzaro Spallanzani. Han ble ordinert til prest i 1769 og samme år tilsatt som lærer i logikk i Reggio Emilia. I 1774 er han blitt professor i geometri og filosofi ved Universitetet i Modena hvor han i 1776 også ble professor i fysikk. Han var den første til å fremheve Leonardo da Vinci som en stor vitenskapsmann. Han sammenfattet og publiserte mange av Galileos manuskripter og brev. Giovani Venturi døde i Reggio Emilia 1822. BBC Symphony Orchestra. BBC Symphony Orchestra er orkesteret til British Broadcasting Corporation (BBC) og et av de ledende orkestrene i England. Osbakken. Osbakken er en 'bydel' øst i Mjøndalen, omkranset av Milevannet, Drammenselva og Ryghkollen. Av aktivitetene idrettslaget bedriver er det bandyen som nå står sterkest. Klubben ble stiftet i 1946 og spiller i grønne trøyer og hvite bukser. Mjøndalen stolte tradisjoner innen bandysporten og interessen for 'vinterens fotball' er stor i bygda. I 1984 bestemte man seg for å starte opp et bandylag og 15 karer meldte sin interesse. På datidas lag, som i dag, besto laget av gamle 'stjerner' fra Mjøndalens A-lag samt andre som ikke hadde en like stor karriere å vise til, men som synes det var moro å spille. Takket være velvillig hjelp fra et annet lokalt bandylag som nylig var oppløst, samt atskillige dugnadstimer kunne man gjennomføre sin første sesong i 4. divisjon – noe som faktisk førte til opprykk. I de senere år har Osbakken holdt seg i 3. divisjon (etter hvert 'oppjustert' til 2. divisjon) før sesongen 97/98 ble kronet med opprykk blant de nest beste. North Dakota State University. North Dakota State University er et delstatseid universitet i Fargo i delstaten North Dakota, USA. Det ble opprettet i 1890 som North Dakota Agricultural College, et såkalt "land grant college" (dvs med føderal bistand til ervervelse av campusgrunn). Det inngår i North Dakota University System. Ved universitetet var det 12 258 studenter og 700 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 722 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det tilbys hele 42 ulike doktorgrader og 56 mastergrader. Det er en bred, typisk "liberal arts"-innretning på fagene som inkluderer de fleste humanistiske, sosialvitenskapelige og naturvitenskapelige fag, samt en egen business school. "NDSU" er den største forskningsaktøren i Nord-Dakota, og inngår i Red River Valley Research Corridor. Viktige forskningsfelter er landbruk og næringsmidler, kjemisk teknologi og polymerer, RFID, magnetoelektronikk (spintronics) og nanoteknologi. Flere prosjekter har føderal finansiering, også fra det amerikanske Forsvarsdepartementet. Bibliotekene ved "NDSU" har om lag 1,4 millioner titler. Bill Hicks. William Melvin "Bill" Hicks (født 16. desember 1961 i Georgia (USA), død 26. februar 1994) var en amerikansk stand-up komiker. Han ble født i Valdosta, Georgia i USA, den 16. desember 1961 og døde den 26. februar 1994 av kreft i bukspyttkjertelen. Han begynte med stand-up komedie allerede da han gikk på high school. Han flyttet til Los Angeles for å starte en karriere som stand-up komiker etter eksamen. Han hadde stand-up rutiner sammen med andre komikere som jaktet etter samme karrieren og gjorde opptredener med blant annet Jay Leno, Jerry Seinfeld og Gary Shandling i denne perioden. Humoren i stand-up rutinen hans dreide seg for det meste om amerikansk kultur, amerikansk politikk, religion, stoffbruk, seksualitet og konspirasjoner. Han var opptatt av å snakke blant annet om attentatet mot den amerikanske presidenten John F. Kennedy, kristendommens syn og amerikansk involvering i Midtøsten. I juni 1993 fant Hicks ut at han hadde bukspyttkjertelkreft, og han døde av dette den 26. februar 1994 i Little Rock, Arkansas i USA. Bootlegs. "Dette er en ufullstendig liste over bootlegs, som kan eller aldri kan tilfredsstille en subjektiv standard som fullstendig. Revisjoner og tillegg er velkomne." Trivia. Den amerikanske gruppen Tool dedikerte sitt tredje album, Ænima, til Bill Hicks. Et opptak fra Bill Hicks kan også høres i sangen "Third Eye. I heftet som fulgte med albumet er det på en av sidene en tegning av Bill Hicks, der det er skrevet "Bill Hicks – Another dead hero". Homopus. "Homopus" er en gruppe skilpadder. Verdens minste skilpadde, "Homopus signatus signatus" tilhører denne gruppen. Artene i gruppen har svært spesialiserte dietter, og "Homopus areolatus" og "Homopus signatus" er de eneste som kan holdes i fangenskap uten forsyninger av planter fra sitt naturlige habitat. Gaspar Gil Polo. Gaspar Gil Polo (ca 1530–1591), født i Valencia, var en spansk forfatter av romaner og poesi i løpet av renessansen. Han blir ofte forvekslet med "Gil Polo", professor i gresk ved Universitetet i Valencia mellom 1566 og 1573, men denne professoren het ikke Gaspar til fornavn. Han blir også forvekslet med sin egen sønn, "Gaspar Gil Polo den yngre", forfatter av "De origine et progressu juris romani" (1615) og andre juridiske avhandlinger, og som var sakfører overfor "Cortes" så sent som 1626. Polo var notarius av profesjon og tilknyttet finansdepartementet som besøkte Valencia i 1571, ble medhjelper til sjefsrevisoren i 1572, dro på spesielt oppdrag til Barcelona i 1580 og døde der i 1591. "Timoneda, in the Sarao de amor" (1561), hentyder til ham som en poet av en viss betydning, men av hans ulike vers har kun to konvensjonelle, eulogistiske sonetter og en sang blitt bevart. Polos betydning i litteraturhistorien er knyttet til romanen "La Diana enamorada" som var en fortsettelse av den enormt populære "Diana" til Jorge de Montemayor, og kanskje det mest heldige av de mange fortsettelser som ble forsøkt skrevet av forskjellige forfattere. Miguel de Cervantes, som laget vittigheter av forfatterens navn, anbefalte at "Diana enamorada" burde bli voktet like forsiktig som den var skrevet av selv Apollon. Øyensynlig er denne overdrivelsen ikke helt eller delvis ment ironisk. Boken er en av de mest behagelige av de spanske pastoraler; interessant i handlingsgangen, skrevet i flytende prosa, og pyntet med melodiøse dikt. Den ble stadig sendt ut i nye opptrykk, ble etterlignet av Cervantes i "Canto de Caliope" ("Sangen til Kalliope") i hans egen pastorale bok "La Galatea". "La Diana enamorada" ble oversatt til engelsk, fransk, tysk og latin. En engelsk versjon ble utgitt i 1598 av Bartholomew Young, men forelå i manuskript femten år tidligere. Det er sagt at den ga ideen til "Felismena"-episoden i William Shakespeares "To herrer fra Verona". London Mozart Players. London Mozart Players er et britisk kammerorkester som ble etablert i 1949 av Harry Blech. Landhockey under Sommer-OL 1968. Landhockey var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL-1964 i Tokyo. Turneringen ble spilt i perioden 13. til 26. oktober og det var seksten lag som deltok. Pakistan beseiret Australia med 2-1 i finalen og ble olympiske mestere i landhockey for andre gang. Ernst Bohle. Ernst Bohle under rettssaken i 1947 Ernst Wilhelm Bohle (født 28. juli 1903 i Bradford, England, død 9. november 1960 i Düsseldorf i Nordrhein-Westfalen) var leder av det tyske nasjonalsosialistiske partiets NSDAP utenlandsorganisasjonen (AO) fra 1933 til 1945. Bohles far var skolelærer og ingeniør som hadde emigrert til England, men de flyttet til Cape Town da Bohle var tre år. Han studerte statsvitenskap og handel/administrasjon i Köln og Berlin og ble uteksaminert fra Handelshøyskolen i Berlin i 1923. Han giftet seg med Gertrud Bachmann i november 1925 og arbeidet med eksport og import i Rhinland fra 1924 – 1930. Han arbeidet som direktør for et stort bilfirma i Hamburg fra 1930 til juni 1933. Ernst Wilhelm Bohle ble medlem av NSDAP 1. mars 1932. 13. september 1933 ble han medlem av SS. Han ble forfremmet til "Gruppenführer" 20. april 1937 og "Obergruppenführer" 21. juni 1943 Han startet karrieren i NSDAP i desember 1931 da han meldte seg til frivillig assistent for dr. Hans Nieland, lederen for "NSDAP Auslands-Organisation (NSDAP/AO)" (utenlandsorganisasjonen til det tyske nazipartiet). 8. mai ble Nieland leder for politiet i Hamburg og Bohle overtok stillingen som leder for utenlandsorganisasjonen. Han var medlem av Riksdagen fra 1933 til 1945 fra Württemberg og fra 1937 til 1945 var han statssekretær i utenriksdepartementet. Fra 3. oktober 1933 tilhørte han staben til Rudolf Hess. Bohle fikk fem år i forbedringsanstalt i den såkalte Ministerieprosessen (tysk: "Wilhelmstraßen-Prozeß") i april 1949, men han ble benådet allerede 21. desember samme året. Idrettsforeningen Sparta. Idrettsforeningen Sparta var en idrettsforening fra Lierstranda som nå er en del av sammenslåingen Bragerøen. Klubben tok sølv i NM i bandy i 1962. Historie. Idrettsforeningen Sparta ble stiftet 12. juni 1919 av Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Edvin Edvardsen, Juel Stokke, Bjarne Svendsen og Finn Becker. I årene før den formelle stiftelsen av klubben hadde idrettsinteresserte ungdommer, som drev med boksing, vært samlet under navnet Kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. De ble derfor enige om å døpe klubben Njord. Det ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak til Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert seriespill. Søknaden om medlemskap i fotballforbundet ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra NFF, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite med vertikale striper med hvite bukser. Sparta etablerte seg raskt som en samlende kraft for idrettsinteresserte på Lierstranda. Gutteklubben Olymp gikk inn i Sparta i 1925 og Lierstrandens Turnforening gjorde det samme i 1929. Arbeideridrettslaget Sprint, stiftet i 1932, holdt også til på Lierstranda og hadde grupper innen fotball, håndball, ski og miniatyrskyting. Spesielt håndballgruppa var aktiv. De fikk opparbeidet håndballbane på friluftsområdet Gilhusodden. Da Sprint med sine 150 medlemmer valgte å gå inn i Sparta i 1948, førte det til et oppsving for håndballsporten i Sparta. Klubben var aktiv i denne idretten i rundt 20 år før interessen langsomt dalte, og håndballen forsvant som tilbud. Skisport eksisterte i større eller mindre grad som aktivitet i Sparta fra 1919 til 1983. I 1927 og 1928 ble det for eksempel lagt ned betydelig arbeid i å gjøre i stand hoppbakken Jordbærkollen. Det var høy arbeidsledighet på Lierstranda i disse årene, så ivrige medlemmer brukte mye tid på dugnadsarbeid i hoppbakken. I årene etter ble det arrangert flere skirenn her, blant annet med skikongen Thorleif Haug (som var fra området) til stede. Aktiviteten i krigsårene. Fra Sporty til Sparta. Under krigen støttet Sparta, i likhet med de fleste lokale klubber og utøvere, opp om den organiserte idrettsstreiken, og deltok ikke i aktiviteter i regi av den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble de fleste idrettsforeninger enten oppløst, lagt helt brakk eller drevet av nazistene. Dette førte til en stor mangel på organiserte aktiviteter for generasjonen som vokste opp under krigen. Løsningen ble gjerne uorganisert løkkefotball på diverse arenaer av variabel kvalitet, noe som etterhvert også resulterte i avtalte kamper mellom forskjellige lokale guttegjenger. På Lierstranda, Spartas kjerneområde, samlet mange gutter seg og kalte seg for «Lierstrandens guttelag». Dette mannskapet utgjorde noen år senere stammen i Spartas juniorlag når aktiviteten ble gjenopptatt etter frigjøringen. Mot slutten av krigen skiftet de delvis organiserte ungdommene navn til Sporty, noe som førte til en solid administrativ forbedring. Det ble laget både medlemsbevis og klubblogo, i tillegg til at medlemsavisa Sporty-nytt ble distribuert i nærområdet på Lierstranda. I løpet av den korte perioden Sporty eksisterte arrangerte klubben skirenn i Stoppen-terrenget og hopprenn i Jordbærkollen. Hjemmekampene i fotball ble spilt på Brakerøyabanen eller Liungbanen. Den siste aktiviteten i Sportys regi var fotballkamper i pinsen 1945. Etter dette våknet idretts-Norge til liv igjen og Sporty ble oppløst til fordel for IF Sparta. Som en følge av at nesten hele Sporty-laget meldte seg inn i Sparta, fikk Sparta raskt etablert en god og bred junioravdeling i løpet av svært kort tid. Baneproblematikken. Restene av Spartabanen på Huseby i Lier. Jernbanen skimtes i bakgrunnen. Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta noen egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en lokal løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde av Albert Opsahl på Søndre Huseby gård. Etter en kollektiv dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og tyskerne pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik. Konflikten med NSB. I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSBs planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape store komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Etter at ekspropriering av Spartabanen ble vedtatt i 1962 fulgte parallelt en kamp for erstatning og en jakt etter en egnet tomt for en ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Der ble det inngått forlik og det ble bestemt at erstatningen skulle beregnes ut fra gjenskaffelsesverdi. I april 1970, åtte år etter eksproprieringen, fikk Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516 925 kroner og 49 øre. Sterkt påtrykk på Lier kommune gjennom mange år førte til opprettelse av et nytt anlegg på Stoppen, nord for Høvik skole. Etter ti år uten hjemmebane for fotball kunne Sparta i 1972 ta i bruk Lier stadion. Ønsket om nytt klubbhus fikk foreningen derimot ikke oppfylt i disse årene, men de disponerte et lite klubbrom i garderobeanlegget da det sto ferdig i 1980. Bandy. Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten. Spor etter bandyaktivitet i klubben finnes helt tilbake til 1921, da bandy (eller ishockey som sporten dengang ble kalt) var en ung idrett i Norge. Det ble spilt når isen la seg på Drammensfjorden, med heller primitivt utstyr: Krøllskøyter bundet fast på støvlene med fleskereimer og hjemmelagde køller. I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen, og omtrent samtidig ble Brakerøyabanen anlagt. Spartas bandyaktivitet foregikk på Brakerøyabanen, en hjemmebane de forøvrig delte med nabo og rival Bragerøens Ballklubb. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot B14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I 48-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg. Resultatet kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien. Dette var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg ganske godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand. Jubelsesongen 1961/1962. Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 70. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap for Stabæk. Sammenslåing med Bragerøen. På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya i forbindelse med utbyggingen av E18 på 1970-tallet opplevde både Sparta og naboklubben Bragerøens Ballklubb at rekrutteringen begynte å svikte. Det var også vanskelig å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til drift. Derfor valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Sammenslåingstanken hadde fått vind i seilene etter kontakt mellom de to klubbenes bandyavdelinger i 1982 angående felles satsing. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet initiativet hadde sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing. Den 24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene og et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing. Resultatet ble Bragerøen, en klubb med 613 medlemmer der man tilbød aktiviteter innen bandy, fotball og skisport. Før sammenslåingen hadde for øvrig Sparta 361 medlemmer, et fotballag i 6. divisjon og et bandylag i 3. divisjon. Landhockey under Sommer-OL 1972. Landhockey var med på det olympiske programmet for tolvte gang under OL-1972 i München. Turneringen ble spilt i perioden 27. august til 10. september og det var seksten lag som deltok. Vest-Tyskland beseiret Pakistan med 1-0 i finalen og ble olympiske mestere i landhockey for første gang. Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Universität für Musik und darstellende Kunst Wien Universität für Musik und darstellende Kunst Wien er et universitet for musikk og utøvende kunst i Wien. Universitetet har ca. 3 000 studenter. Det ble grunnlagt i 1819 som et privat musikkonservatorium, etter forbilde av musikkonservatoriet i Paris. Institusjonen ble hurtig utbygget, og i løpet av 1890-årene passerte antallet studenter 1 000. Etter beslutning fra keiseren ble institusjonen overtatt av staten i 1909, og kalt "k.k. (kaiserliche und königliche) Akademie für Musik und darstellende Kunst". Sportsklubben Varg. Sportsklubben Varg (stiftet 14. mars 1920) var et idrettslag i Oslo som i 1954 ble slått sammen med Frigg. Varg drev med bandy, fotball og ski og spilte i eliteserien i bandy på 40- og 50-tallet. Klubben fikk dessuten fram flere gode hoppere, mest kjent av disse var Arne Hoel. Varg hadde sitt nedslagsfelt i strøkene Adamstuen, Bislett og St. Hanshaugen. 21. april 1954 ble Varg slått sammen med Sportsklubben Frigg, og navnet ble Frigg, mens man beholdt Vargs blåhvite draktfarger. Sammenslåingen gjorde at klubben fikk både en sterk junioravdeling og en god senioravdeling. Frigg hadde meritter og seniorlag, mens Varg hadde en stor og framgangsrik junioravdeling og mange ledere. Mest kjent av disse var Kaare Schieflo som ledet mye av klubbens virksomhet fra en tobakksbutikk i Thereses gate. Varg arrangerte årlige guttehopprenn i hoppbakken Idioten på Valleløkken i Oslo. Denne tradisjonen ble videreført i noen år etter sammenslutningen. Etter tre år i øverste divisjon i fotball rykket sammenslutningen ned og var ikke tilbake i det gode selskap før i 1961. Da rykket de opp i den nye 16-lagsserien og leverte sterke prestasjoner ved å ende på 4. plass og blant annet slå seriemester Brann to ganger. Fra 70-tallet og utover har Frigg ført et elevatortilværelse mellom de tre øverste divisjonene. Eurovision Song Contest 1991. Eurovision Song Contest 1991 var den 36. Eurovision Song Contest. Den ble avholdt 4. mai 1991 i Roma, Italia. Grunnet Gulfkrigen og indre uroligheter i Jugoslavia, bestemte RTI at konkurransen skulle flyttes fra Sanremo til Roma, hvilket ble ansett for å være tryggest. Sverige tok sin tredje seier dette året, og Nederland deltok ikke som følge av at 4. mai var minnedag for de som falt under Andre verdenskrig. På grunn av flyttingen (som også forekom kort tid før konkurransen), så det ut som RTI ikke var helt klare for showet. Programlederne var Gigliola Cinquetti og Toto Cutugno, fjorårets vinner. Sistnevnte hadde flere ganger problemer med uttale av sangtitlene, såvel som navnene på artister og låtskrivere. Etter avstemningen stod Sverige og Frankrike med like mange poeng, og dette ble dermed første og foreløpig siste gang man har måttet ta i bruk reglene som avgjør hvem som vinner ved stemmelikhet (da fire land fikk like mange poeng i 1969 var det ikke innført noen regler for dette, og alle fire landene ble kåret til vinnere). På denne tiden omfattet dette bare å telle hvor mange poeng i de ulike valørene hvert av landene hadde fått. Sverige og Frankrike hadde like mange tolvere, men Sverige hadde flere tiere enn Frankrike. Carola og «Fångad av en stormvind» ble derfor utropt til vinner. Hadde dagens regelverk ved stemmelikhet vært i bruk på den tiden, ville Frankrike vunnet. Det ble ikke arrangert noen norsk finale dette året, og det norske bidraget Just 4 Fun og «Mrs. Thompson» ble plukket ut internt i NRK. Just 4 Fun ble til slutt nummer 17. Sportsklubben Reidulf. Sportsklubben Reidulf (stiftet 26. mars 1919) var et idrettslag fra Grünerløkka og Sofienberg i Oslo. Klubbens aktiviteter var bandy, fotball, håndball, ishockey og skøyter. Reidulf var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund, og blant andre skøyteløperen Bernt Evensen representerte klubben. Reidulf ble arbeidermester i bandy i 1938 og 1939 og spilte etter krigen noen sesonger i bandyens øverste divisjon. Virksomheten før krigen. Sportsklubben Reidulf ble stiftet i en oppgang i Sverdrups gate 22 på Sofienberg. Om lag 15 gutter i alderen 10-14 år ble enige om å starte en idrettsforening, og Rolf Gulbrandsen ble Reidulfs første formann. Treningen de første årene foregikk på Tullinløkka og Lille Bislett. Et par år på 1920-tallet dalte klubben i aktivitet, men det ble blåst nytt liv i foreningen 18. oktober 1926 da Reidulf slo seg sammen med naboklubben "Ski- og Ballklubben Storm". En annen klubb, "Falken Idrettsforening", hadde kort tid før gått inn i Storm. Reidulf meldte seg inn i Arbeidernes Idrettsforbund, der de var medlem helt fram til idretts-Norge ble forent i Norges Idrettsforbund i 1945. Virksomheten etter krigen. Etter krigen viste det seg vanskelig å sikre rekrutteringen til Reidulf. Klubben hadde også store økonomiske utfordringer. I 1952 var Sportsklubben Reidulf med på samlingsprosessen for klubbene på Grünerløkka, men avviste på sin generalforsamling 29. oktober 1952 å bli med i den nye storklubben Grüner. Formannen Johs. Andresen uttalte: «Det går nok dårlig for oss om dagen, men jeg har lyst til å holde på den gamle gode klubbpatriotismen så lenge det finnes håp. Visst er det tungt å arbeide og økonomien er håpløs, men som sagt er det rart med gamle Reidulf.» To år senere, i 1954, valgte klubben likevel å gå sammen med en annen klubb, Sportsklubben Steady. Denne gang uttalte klubbledelsen at en sammenslutning var det beste, da det var altfor store økonomiske vanskeligheter forbundet ved å drive to småklubber i et og samme distrikt. Sammenslutningen tok navnet "Trym". Trym holdt det gående fram til midt på 1960-tallet da klubben gradvis døde ut. Meritter. Reidulf ble Oslo-mester i fotball for arbeideridrettslag i 1938/39. Klubben tok opp bandy på programmet i 1932 og ble AIF-mester i 1938 og 1939. I 1940 ble dessuten Leif Gottenborg tatt ut på bandylandslaget som den første spiller fra et arbeideridrettslag. De første årene etter krigen hevdet Reidulf seg godt. Klubben ble Oslo-mester i bandy i 1945 og spilte i Eliteserien fram til 1950. Skøyteløperne Bernt Evensen og Håkon Pedersen, som begge var blant Norges fremste på 1930-tallet, meldte i 1935 overgang fra Oslo Skøiteklubb til Reidulf av politiske årsaker. Deres inntreden i klubben førte til opprettelse av en skøytegruppe som var i aktivitet fram til krigsutbruddet. Pedersen ble i 1936 utnevnt til Reidulfs første æresmedlem på grunn av sin «fortjenstfulle innsats for klubben». Landhockey under Sommer-OL 1976. Landhockey var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL-1976 i Montreal. Turneringen ble spilt i perioden 18. til 30. juli og det var elleve lag som deltok. New Zealand beseiret Australia med 1-0 i finalen og ble olympiske mestere i landhockey for første gang. Kasaker. Den moderne utbredelse av de tre hovedgrupper kasaker i Kasakstan Kasakene er et tyrkisk folk fra de nordlige delene av Sentral-Asia. Befolkningen er størst i Kasakhstan, men de finnes også i stort antall i Usbekistan, Kina, Russland og Mongolia. Ordet er av samme opphav som det kosakkene er oppkalt etter, nemlig det tyrkiske "Qazaq" som betyr «uavhengig» eller «fri». Kasakene begynte å bruke dette navnet på 14- eller 1500-tallet. Det finnes også en annen teori på navneopphavet, nemlig «den hvite gåsa», der "Qaz" betyr «gås» og "aq" betyr «hvit». I denne teorien blir navnet knyttet opp mot en legende, der en hvit gås flyr over de store sentralasiatiske steppene, og blir fruktbar av solens stråler og føder den første kasak. Men teorien har en svakhet, da tyrkerne setter adjektivet før substantivet, slik at hvit gås ikke skulle blitt «qazaq», men «aqqaz». De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet. Kultur. Kasakene er et steppefolk som har befolket de enorme områdene mellom Sibir og Svartehavet. De har vært erobret først av mongoler fra øst og tyrkere fra vest, siden også av russere fra nord. De har likevel langt på vei klart å opprettholde sitt levesett. Språket er en del av den tyrkiske språkgruppen. Kasakhisk er hovedspråket, men kasakene snakker også usbekisk i Usbekistan, kirgisisk i Kirgisistan, tatarspråk i deler av Russland og andre områder med tatarer, turkmensk i Turkmenistan, og flere andre. Som de fleste tyrkiske språk skiller ikke kasakhisk mellom lange og korte vokaler. Det kasakhiske skriftspråket har vært preget av skiftende regimer i områdene kasakene har levd. De første tekstene er på arabisk, siden kom russerne og innførte kyrillisk. I 1927 fulgte en kort periode med det latinske alfabetet, før Stalin innførte det kyrilliske alfabetet igjen i 1940. I dag er kasakhisk eller kasakspråk sammen med russisk offisielt språk i Kasakhstan. Språket brukes også i en region i Xinjiang i Kina, og i deler av Mongolia. Religionen er tradisjonelt muslimsk, men religionen ble sterkt svekket under russisk innflytelse, spesielt under kommunismen. Etter kommunismens fall er det imidlertid gjort forsøk på revitalisere islam og de religiøse institusjoner. Pressostat. En pressostat er en elektrisk kontakt, som er styrt av lufttrykk. Disse kan sitte i bla. vaskemaskiner. En pressostat er utstyrt med en form for membran, som kan bli påvirket av lufttrykk. Når det kommer luft i pressostaten, presser lufttrykket opp membranen, som bryter kretsløpet, som igjen kan starte ett annet. Når det ikke er trykk i pressostaten, kan pressostaten ha den funksjonen att den fyller vann i maskinen. Når trykket i pressostaten blir nok til å presse membranen opp, slik at den bryter kretsløpet, stopper maskinen å fylle vann. Samtidig som vanninntaket stopper, begynner kanskje varmeelementene i maskinen å varme. Pressostater gir beskjed om trykket er ved set-verdi(etter ønsket trykkverdi), for høyt eller for lavt, høyt nok eller for lavt. Trykket blir ført inn på belgen, og belgen vil bevege seg i forhold til hvor mye trykk som gir den press. Belgen vil da dra med seg, for eksempel ned, og dra med seg kontakten tilkoblet releét som vil dra igjen eller åpne(avhenging om det er no eller nc kontakter) brytere på releét som vil bryte eller lukke kretsen som girbeskjed om det er for høyt eller for lavt trykk. For å justere trykkets set-verdi er det fjæren som må stammes eller slakkes. Rolf Maximilian Sievert. Rolf Maximilian Sievert (født 1896, død 1966) var en svensk strålingsfysiker. Sievert ble født i Stockholm. Han ledet fysikklaboratoriet ved Radiumhemmet fra 1924 til 1937, da han ble sjef for avdelingen for radiofysikk ved Karolinska Institutet. Han var pioner innen måling av strålingsdoser, spesielt anvendelse for diagnose og kreftbehandling. Senere innrettet han sin forskning mot biologiske effekter etter gjentatte lave strålingsdoser. Sievert oppfant flere instrumenter for å måle strålingsdoser; den mest kjente er Sievertkammeret. I 1979, ved "Conférence Générale des Poids et Mesures", ble enheten for stråledose fra ioniserende stråling oppkalt etter ham (sievert, Sv). Enheten sievert er en avledet SI-enhet. Gerhard Loeffler. Gerhard Loeffler (født 1958 i Klagenfurt) er en østerriksk gitarist som først var en autodidakt, for deretter å studere gitar hos Prof. Robert Brojer (Konservatorium Wien) og Prof. Konrad Ragossnig (Musikuniversität Wien). 1987 var hans scenedebut med en solokonsert ved Wiener Gitarrefest i Mozartsalen i Wiener Konzerthaus. Deretter konserter som solist, Liedakkompagnatør og kammermusiker. Konsert-turneer. Han har også flere radio- og fjernsynsopptak, CD-produksjoner, såvel som uroppførelser av samtids-gitarmusikk. Bl.a. konsert for gitar- og kammerensemble av Andreas Wykydal, Pseudochinesische Lieder av Ernst Kölz og gitarkonsert av Laurentiu Ganea. Halvor Folgerø. Halvor Folgerø (født 3. februar 1967) er en journalist, musiker og forfatter fra Stord. Han har i en årrekke vært ansatt i NRK, der han har vært programleder for blant annet "Mediemenerne". Han har også vært med på å lage radioprogrammet Radio Røynda. Folgerø ble sommeren 2006 tilsatt som nyhetsanker i Bergens Tidende sin TV-stasjon, BTV. I dag deltar Folgerø i TV-programmet Førkveld, som vises på NRK1 på hverdager. Han har også vært aktuell med programmet "Sveip" som gikk på NRK2. Som musiker er han bassist i gruppa Aftenlandet og fagottist i populærorkesteret Finn-Erix. Folgerø debuterte som forfatter i 2005, sammen med kollega Finn Tokvam, med romanen "Tyl". Northeastern Illinois University. Plassering av NEIU i Chicago. Northeastern Illinois University er et delstatseid universitet helt nord i Chicago i delstaten Illinois, USA. Det ble grunnlagt i 1961 men kan føre historien tilbake til den første lærerskolen Cook County Normal School i 1867. Chicago Teachers College etablerte seg Cook County i 1949, og på dagens campus i 1961. Fra 1965 er lærestedet eid av delstaten. Ved "NEIU" var det 12 056 studenter og 701 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 6 261 for studenter fra delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Studentmassen er blant de mest etnisk blandede av alle universiteter i USA, med jevnt over 50 % hvite, 25 % hispanics, 12 % afroamerikanere, og 10 % asiater. Det er tre hovedretninger i fagtilbudet: lærerutdanning, businessutdanning, og allmennfag. Dr. Sharon K. Haas har vært rektor siden 2007. Wiener Akademische Philharmonie. Wiener Akademische Philharmonie ble grunnlagt i 1988 av Dominik Kimmel som en forening. Sammenslutningen av musikkbegeistrete unge mennesker i kretsen om Alma Mater Rudolfina, det ærverdige Universitetet i Wien, utviklet seg raskt til et tiltrekningspunkt for unge, begeistrete musikere, som med sin uforbrukt musikalske energi begeistret med kvalitet og liv, som gjør enhver konsert til en opplevelse. Det er derfor den dag i dag slik, at alle orkestermusikerne er med «for sakens skyld», og derfor spiller vederlagsfritt. Northeastern State University. Seminary Hall (Cherokee Female Seminary) om vinteren. Northeastern State University er et delstatseid universitet i Cherokee-hovedstaden Tahlequah ved Ozark-fjellene i delstaten Oklahoma, USA. Det ble grunnlagt av Cherokee Tribal Government i 1846 som Cherokee National Female Seminary, og flyttet inn i den fortsatt brukte Seminary Hall i 1889. I 1909 kjøpte delstaten grunnen og bygningen og grunnla Northeastern State Normal School, og ga lærerskolen status og navn som universitet i 1974. Det gis både campus- og fjernundervisning. Indian Territory Genealogical and Historical Society er lokalisert i John Vaughan Library på campus, og det også to andre bibliotek i henholdsvis Tahlequah sentrum og på campus (Muskegon Library). Det finnes egne samlinger av Cherokee og annet indianerrelatert litteratur, kart, osv. Ved "Northeastern" var det 9 540 studenter og 459 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 3 489 for studenter fra delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå og "First Professional" (profesjonsgrad). Ved siden av spesialitenene American-Indian Studies og Cherokee Education (Cherokee-lærerskole), undervises det i blant annet businessfag, entreprenørskap, "liberal arts"-fag, politifag, IT-fag, miljøfag, reiselivsfag, kommunikasjon, teater, musikk, sykepleie og psykologi. Det er også et eget college for studier i optometri. Northeastern University. Northeastern University er et privat, forskningsbasert og ikke-kommersielt universitet i Fenway i Boston i delstaten Massachusetts, USA. Det ble grunnlagt i 1898 av YMCA, som «Evening Institute for Younger Men». Knytningen til YMCA ble opprettholdt til 1948. Ved "Northeastern" var det 20 605 studenter og 1 273 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 30 309 for alle studenter, også de fra delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. På en rekke rangeringer er universitetets fagtilbud og campus rangert meget høyt, ikke minst gjelder dette arkitektur- og farmasistudiene. Det såkalte "Torch Scholars Program" er et eget spesialprogram for ekstremt talentfulle studenter som velges ut etter flere runder med kvalifisering og seleksjon. I tillegg er det også et mer «ordinært» Honors Program som ved andre kvalitetsuniversiteter. Universitetet er kanskje mest kjent for sitt "co-op"-program hvor studenter jobber heltid underveis i studiene ved partnerbedrifter, som f.eks Microsoft, Disney og Raytheon. Musikktjenesten Napster ble skapt av en "NU"-student på hans hybel på campus. Dig, Lazarus, Dig!!! "Dig!!! Lazarus Dig!!!" er det fjortende studioalbumet av den internasjonale rockegruppen Nick Cave & the Bad Seeds. Albumet ble innspilt i 2007 og ble utgitt i 2008. Austringer. I Tolkiens fantasi var austringer er et folk i den østlige delen av Midgard, der de holder til i Rhunområdene. De kjempet hardt og var mest opptatt av spyd og ikke sverd. De ble først kjent i det første tideverv da Saurons "skikkelse" gikk til grunne under slaget ved Morgoth. Austringene var høye, slanke og brede over skuldrene, var svart i huden, øyne og hår var også svart. De ble i det tredje tideverv nok en gang tilkalt av "Mørkets fyrste" og kjempet i slaget ved Pellenor og Minas Tirith. De opptrer i filmene To Tårn og Atter en Konge. PNEK. PNEK er en stiftelse (i Enhetsregisteret) etablert i 2007, men allerede fra 2000 et nettverk av norske organisasjoner som arbeider med produksjon av elektronisk kunst. Stiftelsen har som formål å være en samlende og koordinerende ressurs for disse, og for produksjonen av elektronisk kunst i Norge. Virksomheten består i å være en kulturpolitisk pådriver for elektronisk kunst, arbeide for økt offentlighet om den elektroniske kunstens innhold og utvikling, samt å koordinere og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers av fagfelt og geografi. PNEK er stiftet av Atelier Nord, BEK, lab, NOTAM og TEKS. Stiftelsen er hjemhørende i Oslo, og ledes av Per Platou. Bakgrunn. I 1997 ble videokunst-utstillingen Screens vist i Trondheim. I tilknytning til utstillingen arrangerte Norsk kulturråd en konferanse hvor produksjonsvilkårene for elektronisk kunst ble drøftet. En arbeidsgruppe ble nedsatt og leverte i 1999 arbeidsnotatet Skjønnheten og utstyret. Det ble anbefalt å etablere et nettverk av produksjonsmiljøer for elektronisk billedkunst bestående av Atelier Nord i Oslo, og nyetablerte virksomheter i Bergen og Trondheim. BEK – Bergen senter for elektronisk kunst ble etablert i tilknytning til Kulturby Bergen 2000. I Trondheim var først Top Floor, medieverksted ved Lademoen kunstnerverksteder tilknyttet. Senere ble virksomheten skilt ut og etablert som TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter. I 2001 ble det besluttet å også innlemme NOTAM i nettverket som dermed fikk en mer tverrkunstnerisk profil. I tillegg til virksomhetene i Oslo, Bergen og Trondheim, ble PNEK etablert, i perioden 2000-2004 som prøveprosjekt i regi av Atelier Nord med støtte av Norsk kulturråd. PNEK skulle bidra til koordinering og samarbeid mellom miljøene, slik at de samlet ivaretok feltets interesser nasjonalt. Fra 2005 ble PNEK sikret varig finansiering over statsbudsjettet. Dette førte til en organisatorisk omlegging, og PNEK ble etablert som selvstendig stiftelse i 2007. På samme tid ble lab i Stavanger tatt opp som medlem av nettverket. i 2009 ble nettverket utvidet med seks nye noder, for å gjenspeile situasjonen i det aktuelle kunstfeltet. De nye nodene er Atopia (Oslo), Dans for Voksne (Oslo), Rom3 (Skien), Utsikten Kunstsenter (Kvinesdal), Lydgalleriet (Bergen) og Piksel (Bergen) Landhockey under Sommer-OL 1980. Landhockey var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL-1980 i Moskva. For første gang deltok kvinner og Zimbabwe ble de første kvinnelige olympiske gullmedaljører i landhockey. I finalen for menn vant India over Spania med 4-3. Alf-Kaare Berg. Alf-Kaare Berg (født 18. juli 1951 i Berg på Senja) er en norsk illustratør, bosatt i Kongsvinger siden 1987. Navnet er noen ganger skrevet Alf Kåre Berg. Han vokste opp i Senja, arbeidet fra 1968 til 1980 i teknisk industri i Moss, studerte ved SHKS, Institutt for Grafisk Design og Illustrasjon, 1984-88 og tok eksamen med innstilling i 1988. Siden har han levd som illustratør, og bidratt til en lang rekke tidsskrift og bøker, blant annet som fast illustratør til krim-novellen i A-magasinet. Han har undervist 4 år ved Sentrum Videregående Skole, Kongsvinger, og underviser nå i kommunikasjon ved medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø. Sammen med Jon Fosse vant han nynorsk barnelitteraturpris 1989 for "Uendeleg seint". Han fikk Bokklubbenes illustratørpris i 1988, fikk pris i Årets vakreste Bøker 1989 for bilder til Ernest Hemingways bok "Farvel til våpnene", Berg kommunes Kulturpris 1994 og har fått reisestipender fra Norsk Illustrasjonsfond og Grafill. Han har illustrert barnebøker av Annie Riis, Inga E. Næss, Sissel Solbjørg Bjugn og Mathis Mathisen; og har også illustrert en doktoravhandling i medisin: "Det skapende mellomrommet: i møtet mellom pasient og lege " (2005). De siste årene har han også arbeider med maleri på lerret, i større format. Tema i maleriene er «Tilhørighet og tilstedeværelse». Torkjell Leira. Torkjell Leira var stormann og blir i Olav Tryggvassons saga omtalt som vikværing, en som kom fra Viken eller Oslo – Oslofjordområdet. Wheels on Meals. "Wheels on Meals" er en actionkomedie produsert i Hongkong i 1984 med Jackie Chan i hovedrollen. Regi er ved Sammo Hung (som også har en større rolle i filmen). Handling. Thomas (Jackie Chan) og David (Yuen Biao) er to nære slektinger som driver en fastfood-bil i Barcelona. Maten leveres av Thomas, som bruker skateboard for å levere ordrene. Etter å ha hamlet opp med en motorsykkelgjeng møter de den vakre Sylvia (Lola Forner), som ber dem om å gjemme henne i varebilen for å unngå poitiet. Begge blir betatt av kvinnen, men da de lar henne overnattet i leiligheten deres oppdager de dagen etter at både hun og sparepengene deres er borte. Dagen etter dumper de tilfeldigvis inn i Moby (Sammo Hung), som er en privatetterforsker på leting etter Sylvia. De får etterhvert vite at Sylvia er en arving til en stor sum penger som en kriminell gjeng har til hensikt å stjele fra henne. Da hun kidnappes og bringes til et slott slår Thomas, Davis og Moby seg sammen for å befri henne. Det hele utvikler seg til et spektakulært karateslagsmål der de mest fantastiske stunts fremvises. Om filmen. Filmen ble i 1985 nominert til en Hong Kong Film Award. "Wheels on Meals" var en av de første "Jackie Chan"-filmene som kom på video i Norge og var også en av de første som var med på å gjøre denne skuespilleren kjent. Filmen hadde engelsk tale i Europa og Nord-Amerika. Ingunn Oldervik Golmen. Ingunn Oldervik Golmen (født 7. april 1964) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun er ordfører i Aure kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Hun var ordfører i Tustna kommune fra 2003-2005. Tustna ble slått sammen med Aure fra 1.1.2006, og hun var dermed den siste ordføreren i Tustna. Knut Sjømæling. Knut Sjømæling (født 12. juli 1960) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var ordfører i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Han ble valgt ved direkte ordførervalg. Eivind Marienborg. Eivind Marienborg (født 22. mars 1984 i Grua i Lunner) var leder i ungdomsorganisasjonen Juvente fra 2007 til 2009. Han har tidligere hatt flere andre verv som blant annet leder i lokallag, leder i en krets, redaktør i Juventes medlemsblad MOTIV og politisk nestleder i Juvente. Han studerer for tiden juss på UiO. Ola Rognskog. Ola Rognskog (født 11. april 1961) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Halsa kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum. Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum er et museum i Ny-Ålesund, Svalbard. Museet, som er lokalisert i den gamle butikken fra 1917, ble åpnet i 1989. Museet er ubetjent og er åpent hele døgnet. Blant utstillingene er Roald Amundsens polarferder på 1920-tallet, hverdagslivet frem til nedleggelsen av gruvedriften, et tannlegekontor og en rekonstruert gruvegang. Museet omfatter også en innredet gruvearbeiderbolig fra begynnelsen av 1960-tallet. Ruislip Gardens undergrunnsstasjon. Ruislip Gardens undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger ikke langt fra flybasen RAF Northolt, i det nordvestre London. Modolf Hareide. Modolf Hareide (født 20. mai 1947) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var ordfører i Skodje kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. South Ruislip stasjon. South Ruislip er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Stasjonen drives av Chiltern Railways, som trafikkerer ruten mellom Birmingham Snow Hill og London Marylebone (London Paddington i visse tilfeller). Undergrunnsbanens Central-linje stopper også ved stasjonen. Friedrich Skade. Friedrich Skade (Fritz) (1898 i Döhlen bei Dresden – 1971 Dresden) var en tysk billedkunstner. Han var betraktet som entartet av naziregimet 1937–1945. Ragnhild Aarflot Kalland. Ragnhild Aarflot Kalland (født 4. september 1960) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun var ordfører i Volda kommune i Møre og Romsdal fra 2003 til 2011. Hun har også møtt som vararepresentant til Stortinget i perioden 2005-2009. DS «Prinds Carl». Dampskipet «Prinds Carl» var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4. april 1827, noen dager før det noe mindre DS «Constitutionen». «Prinds Carl» ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med «Constitutionen», som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Korrespondansen virket slik at en på tirsdag morgen kunne reise ut med «Constitutionen», bytte til «Prinds Carl» i Fredriksvern på onsdag og være i København torsdag ettermiddag. På jomfruturen var «Prinds Carl» blitt oppholdt av 3/4 meter tykk is og måtte ankre opp ved Ringene (Hegholmen), men allerede den neste dag lyktes det å hugge åpen råk helt inn til hovedstaden. Store deler av byens befolkning var på plass for å betrakte det nye skipsvidunderet. Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Christianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse «Constitutionen» velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise er ofte viet plass i Christiania-litteraturen. Likeledes ble det lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken «Anmeldte Reisende». Ingvald Langemyr. Ingvald Langemyr (født 11. oktober 1925 i Bø i Telemark, død 2007) var en norsk forfatter. Han var utdannet vernepleier fra Emma Hjorths hjem i Bærum og arbeidet på Landeskogen i Grendi i Bygland kommune, hvor han bodde det meste av livet, selv om han også bodde i Kvinesdal i en del år. Ingvald Langemyr debuterte som forfatter i 1968 med en samling vers for barn. Den var illustrert av Sigrun Sæbø Kapsberger, som fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for illustrasjonene til denne og til boken som kom året etter. Det ble med disse to bøkene, selv om Langemyr hele livet skrev små dikt og stubber. Ofte ble han bedt om å lese egne tekster på ulike lokale tilstelninger. En rekke av hans dikt ble publisert i Fædrelandsvennen, Setesdølen og Jol i Setesdal. I høy alder samlet han noen av disse og ga dem ut. I 1994 fikk han målprisen av Bygland Mållag. WarGames. "WarGames" er en amerikansk sciencefiction- og dramafilm fra 1983 regissert av John Badham. Hovedrollen spilles av Matthew Broderick. Handling. David Lightman (Broderick) er en vanlig tenåring med en altoppslukende hobby, nemlig hans hjemmecomputer. Ved å bruke telefon kan han koble seg til hvilken som helst annen datamaskin i verden. Noe som blant annet innebærer at han endrer karakterene til venninnen sin. En dag kobler han seg tilfeldigvis inn på det amerikanske forsvarets dataanlegg og begynner å utforske et program kalt Joshua, som han tror er et spill. Han begynner å spille programmet, men det blir plutselig alvor når dette «spillet» viser seg å være et avansert program som er koblet opp til USA arsenal av atomvåpen. Da David aktiverer et spill som heter «Global atomkrig» begynner varsellampene i kontrollsenteret til det amerikanske forsvaret å lyse. Deres datamaskiner forteller at USA er i ferd med å utsettes for et atomangrep fra Sovjetunionen. David blir raskt huket inn av sikkerhetstjenesten, men klarer å flykte. Under flukten forsøker han å komme i kontakt med Joshuas skaper. Om filmen. Filmen ble en stor publikumssuksess og spilte inn over $79 millioner ved amerikanske kinoer alene. I Sverige spilte den inn nesten 8 millioner kr. Filmen ble i 1984 nominert til tre Oscar-statuetter. Samme år vant den en Saturn Award og en BAFTA-award. En oppfølger kalt ', kom i 2008. Den ble lansert rett på video og fikk liten oppmerksomhet. Gerhard Marcks. Gerhard Marcks (f, 18. februar 1889 i Berlin – d. 13. november 1981 i Burgbrohl, Eifel var en tysk billedhogger. Han var også kjent som grafiker og keramiker. Han var med på å starte Bauhaus i 1919. Marcks ble lærling hos billedhoggeren Richard Scheibe som 18-åring. Han giftet seg i 1914, og paret fikk etterhvert 6 barn. Han var soldat i første verdenskrig, og fikk langvarige helseproblemer etterpå. Han var aktiv i det politiske kunstmiljøet, og medlem av Novembergruppe og Arbeitsrat für Kunst (Arbeiderrådet for kunst), begge med en sosialistisk profil. I disse kom han sammen med bl. a. arkitekten Walter Gropius, Lyonel Feininger, Scheibe og andre. Da Gropius startet opp Bauhaus i 1919, ble Macke med blant de fire første som ble ansatt sammen med Feiniger og Johannes Itten. Han ble ansatt som «Formmeister» på keramikklinjen. Den andre læreren ved linjen, "Max Krehan" var en kjent pottemaker, og underviste i grunnleggende pottemakeri, som dreiing, glasur og brenning. Marcks hadde fagets historie og dekorerte en del potter, foruten å lage figurer og skulpturer. Han var også den som oppmuntret studentene til å være eksperimentelle. Tidligere hadde Marcks laget former til en serie dyreskulpturer som ble reprodusert i porselen ved en porselensfabrikk. Interessen for dyrenes former viste igjen i den første grafikkmappen (porteføljen han laget for Bauhaus: ("Neue Europäische Graphik I"), slik som "Die Katzen" (kattene) og "Die Eule" (ugla), begge i tresnitt. Etterhvert ble han mere fokusert på menneskelig form, noe han fulgte opp resten av livet. Pottemakeriet ble nedlagt i 1925, da Bauhaus flyttet til Dessau. Marcks flyttet da til "Kunstgewerbeschule" (kunsthåndverkskolen) i Burg Giebichenstein i Halle, (Sachsen-Anhalt). Da lederen, Paul Thiersch døde, ble Marcks oppnevnt som etterfølger. Han ble avsatt i 1933 som entartet. Flere av arbeidene hans ble beslaglagt og utstilt på den famøse utstillingen i München i 1937, sammen med flere andre Bauhaus-kunstnere, som Herbert Bayer, Lyonel Feininger, Johannes Itten, Wassily Kandinsky, Paul Klee, Laszlo Moholy-Nagy, Oskar Schlemmer og Lothar Schreyer. Han fikk utstillingsforbud og ble truet med arbeidsforbud, men fortsatte å bo delvis i Tyskland også under den andre verdenskrigen. I perioder var han i Italia, hvor han bodde i Villa Romana i Firenze og Villa Massimo i Roma (tyskeide kunstnerboliger). Atelieret i Berlin ble bombet av de allierte i 1943, og mye av innholdet gikk tapt. Etter krigen ble Marcks professor i skulptur ved Landeskunstschule (delstatskunstskole) i Hamburg. Han var der i fire år, til han trakk seg tilbake til Köln. Han formet flere minnesmerker over krigens ofre. Han fikk Göthe-medaljen i 1949 og ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. I 1971 åpnet byen Bremen et eget «Gerhard Marcks Haus», som inneholder en stor samling av verker. (12 000 skisser, utkast og tegneinger, 900 trykk og alle skulpturene, enten som eneavstøpninger eller i kopi, i alt 350). I USA er der en samling (68 tegninger, 65 trykk og 9 bronsefigurer) fra hans elev og medarbeider Marguerite Wildenhains gave til Luther College i Decorah, Iowa. Vannpolo under Sommer-OL 1964. Vannpolo under Sommer-OL 1964. Vannpolo var med for fjortende gang på det olympiske programmet 1964 i Tokyo. Turneringen ble spilt i perioden 11. til 18. oktober. Tretten herrelag deltok. Ungarn vant finalegruppen foran Jugoslavia og ble olympiske mestere i vannpolo for femte gang. Veitvet. Veitvet sett fra Kalbakken, med Linderudblokkene i bakgrunnen. Veitvet er et strøk i bydel Bjerke i Groruddalen nordøst i Oslo. Geografi. Området grenser til Linderud i vest og nord, Alna i sør, og Bredtvet og Kalbakken i øst. Riksvei 4, Trondheimsveien skiller området fra Linderud og Lillomarka i nord og Østre Aker vei skiller Veitvet fra Alna i sør. Veitvet ligger hovedsakelig i en sørvendt bakke, på en del av det som var Linderud gård, en middelaldergård, kirkegods og krongods fra ca 1100–1671. Området består av en blanding av lavere blokker og rekkehus. Annet. Grorudbanen har t-banestasjon her, og skinnene følger sørsiden av Trondheimsveien. Det er tunnel under Trondheimsveien i forbindelse med sykkel- og gangstiene i området, og det er busstopp på begge siden av veien. Stasjonen ligger tett ved Veitvet senter. Veitvet har også et busstopp i Østre Aker Vei som heter "Veitvetveien" som betjenes av busslinje 67 (Stovner – Tøyen). Veitvet senter er samlingspunktet på Veitvet. Veitvet ungdomssenter og Norges største bowlinghall, Veitvet Bowling. Senteret inneholder også matbutikker, lege- og tannlegesenter, blomsterbutikk, apotek, post i butikk og ulike kontorer. Veitvet skole ligger mot sør i området. I forbindelse skolen ligger en kunstgressbane for fotball. I samme området ligger også Veitvethallen, en glassfiberhall med håndballbane. Khalil Wazir. Khalil Wazir (arabisk:), også kjent ved sitt "kunya" «Abu Jihad» (arabisk:) (født 10. oktober 1935 – død 16. april 1988) var en palestinsk militær leder og grunnlegger av det sekulære politiske partiet Fatah. Han var adjutanten til Yasir Arafat og fikk dermed stor innflytelse på Fatahs militære aktiviteter, før han med tiden ble leder for al-Assifa, partiets væpnede divisjon. Israels myndigheter og majoriteten av det israelske folk anså ham for å være en terrorist og hjernen bak drapene på flere israelerne, mens de fleste palestinere regnet ham som en helt og martyr som døde i kamp mot den israelske okkupasjonen. Wazir ble en flyktning som et resultat av selvstendighetskrigen, og begynte å lede en mindre fedayeenstyrke på Gazastripen. Tidlig på 1960-tallet etablerte han forbindelser for Fatah med ulike kommunistregimer og fremtredende ledere fra den tredje verden, og grunnla Fatahs avdeling i Algerie. Han spilte en viktig rolle under stridene i Sorte september i Jordan i 1970–71, ved å forsyne omringede palestinske krigere med våpen og førstehjelp. Før og under Israels invasjon av Libanon i 1978 — som han hadde rømt til etter å ha blitt fordrevet fra Jordan — satte han igang en rekke angrep i Israel mot både sivile og militære mål. Etter at han gikk i eksil fra Libanon med resten av Fatah-ledelsen, bosatte Wazir seg i Tunis. Fra sin base i den nye byen skapte og organiserte han ungdomsutvalg i de palestinske territoriene, som etter hvert ble de palestinske styrkenes ryggrad under første intifada. I april 1988 ble han drept i sitt hjem i Tunis av israelske styrker. Attentatet skal ha blitt utført av en spesialstyrke sammensatt av personell fra den israelske etterretningstjenesten Mossad, marinen og elitesoldater fra hæren. Drapet førte til kraftige protester og opptøyer i de okkuperte områdene på Gaza og Vestbredden. Rundt 15 palestiner skal ha blitt drept av israelske styrker under opptøyene. Wazir har tidligere sluppet unna tre tidligere mordforsøk - to ganger i Libanon i 1978 og 1980 og ett attentat i Teheran i 1980. Wazir hadde bl.a. ansvaret for PLOs kommandoaksjoner inne i Israel og koordinerte PLOs taktikk under opptøyene på den okkuperte vestbredden av Jordan-elva og i Gaza. Han var også Yasser Arafats militære nestkommanderende, leder av PLOs delegasjon i den blandede jordansk-palestinske komite for de okkuperte områdene, og øverstkommanderende for organisasjonen Fatahs såkalte stormtropper. Over 500 000 skal ha deltatt i Wazirs begravelse, som ble holdt i flyktningleiren Yarmouk sør for Damaskus i Syria. Acanthuroidei. Acanthuroidei er en delgruppe av piggfinnefisker. De fleste artene tilhører familiene kirurgfisker og kaninfisker. Inndelingen i denne artikkelen følger Nelson (2006). Al-Assifa. al-Assifa (translitterert til "Stormen") var den væpnede delen av det palestinske, sekulære politiske partiet Fatah. Den ble etablert i 1964 for å beskytte partiets politiske fløy fra represalier. Al-Assifa ble styrt av Yasir Arafat og Khalil al-Wazir. Gadla Henry Mphakanyiswa. Gadla Henry Mphakanyiswa (født ca 1880, død ca 1928) var Xhosa-talende, av Thembu-folket i Sør-Afrika. Han var høvding av Mveso, en liten landsby ved Mbashe River. Han var far til den tidligere presidenten i Sør-Afrika Nelson Mandela. Som høvding var Mphakanyiswa leder for landsbyens råd, representerte landsbyen i forhold til Thembufolkets konge og de engelske kolonimyndighetene. Han foretok giftemål, begravelser og omskjæringsritualer for unge menn. Han var dommer i tvistemål som oppsto i landsbyen, og han ble sett på som et viktig bindeledd mellom landsbyens befolkning og forfedrene. Han hadde ingen utdanning i vestlig forstand, og kunne hverken lese eller skrive. Han hadde som høvding imidlertid en omfattende opplæring bak seg, med utstrakte kunnskaper rundt Tembufolkets historie, genealogi og skikker. Han ble avsatt som høvding av britiske kolonimyndigheter etter en konfrontasjon med en britisk magistrat som overprøvde en av hans beslutninger som høvding. Han hadde fire koner og tretten barn, derav fire gutter og ni jenter. Han døde av tuberkulose på 1920-tallet. Idar Edvin Krogstad. Idar Edvin Krogstad (født 1973) er en norsk videojournalist som arbeider i NRK Østafjells. Han ble tildelt den prestisjetunge internasjonale prisen Concentra award for outstanding videojournalism 2008. Prisen ble delt ut i Brussel 3. mars 2008. Han konkurrerte med videojournalister fra hele verden og vant prisen for en reportasje om et nattskift ved Eikertun sykehjem i Hokksund i Buskerud. Prisen bestod av 10 000 euro og en statue av den verdenskjente belgiske tegneseriejournalisten Tintin. 97 innslag fra 23 land var nominert til prisen. Krogstad laget saken på bakgrunn av sin fascinasjon av alt snakket om eldrebølgen. Han er bosatt i Drammen. Edmund Spenser. Edmund SpenserEdmund Spenser (ca 1552 – 13. januar 1599) var en viktig engelsk poet og feiret Poet Laureate, best kjent for sin pastorale diktsamling "The Shepheardes Calender" ("Hyrdens kalender"), med et dikt for hver måned i ulike litterære sjangre, og ikke minst hans nasjonalepos "The Faerie Queene" ("Alvedronningen"), et episk dikt som bejublet protestantismen, dydene, Huset Tudor og ikke minst dronning Elisabeth I, gjennom fantastiske og til dels ugjennomtrengelige allegorier. Spenser er anerkjent som en av de fremste tidlige fagmann av moderne engelske poesi i sin støpning, sammen med de to foregående poetene Thomas Wyatt og Henry Howard. Som engelsk representant for pasifiseringen av Irland, til dels med brutale virkemidler, er Spenser en kontroversiell figur i irsk historie, men Irland ble også en personlig tragedie for dikteren selv. Spenser var samtidig og personlig venn av poeten Philip Sidney. De første årene. Edmund Spenser antas å ha blitt født en gang rundt 1552 i London. Det er ikke funnet dokumentasjon rundt hans opprinnelse, men datoen er konstruert fra en passasje i hans dikt "Amoretti" hvor han sier at han har levd i førtién år. Amoretti ble utgitt i 1595 og på tittelsiden nevedes det at diktet er «skrevet for ikke lenge siden», noe som setter fødselsåret til 1552 eller 1553. Også fødestedet London er rekonstruert fra en velvillig tolkning av et av hans dikt; «Merry London, my most kindly nurse, That to me gave this life's first native source.» ("Lykkelige London, min mest vennlige amme, Som ga meg dette livets førstefødte kilde"). I det samme diktet nevner han at hans navn kommer fra «an house of ancient fame», «et hus av oldtidsry». Antagelig kom hans familie fra Spencer-slekten av beskjeden posisjon fra nordøstlige Lancashire. Hans far kan ha vært en John Spenser, en fri, omreisende tekstilmaker som bodde i East Smithfield i London, men ubestridelig bevist er denne forbindelsen ikke. Han synes å hatt et antall brødre, og minst én søster, Sarah. Som ung gutt ble Spenser muligens utdannet på Merchant Taylors' School, ettersom et navn tilsvarende hans finnes i skolens regnskap, under den framskrittsvennlige pedagogen og humanisten Richard Mulcaster. Han var da en av de første elevene på skolen, sammen med blant annet Thomas Kyd, Lancelot Andrewes, og Thomas Lodge. Derimot er det kjent at den kommende poeten ble matrikulert som «sizar» (stipendiat, student med fri kost) ved Pembroke College ved University of Cambridge. Lite er kjent også om Spensers tid ved universitet, unntatt at han tok sin bachelorgrad i 1572, master i 1576, og forlot Cambridge uten å ha oppnådd et stipendium. En undersøkelse har antydet at hans helse ikke var god. Det synes som om han skrev poesi i svært ung alder, og det finnes en del oversatte vers av Francesco Petrarca som stammer fra ham, skrevet sannsynligvis da han forlot skolen som seksten- eller syttenåring, og som han selv inkluderte i et bind utgitt i 1591. På Cambridge mottok han litterær stimulans fra den eksentriske forfatteren Gabriel Harvey, som ble hans livslange venn. Harvey er sannsynligvis hyllet som en av skikkelsene i "Hyrdens kalender" som «Hobbinol». Diktsamlingen kom ut i 1579, tre år etter Cambridge. Hva han gjorde i mellomtiden er ukjent, men kanskje studerte han. Ut ifra hans dikt har det blitt spekulert om han tilbrakte en del tid i nordlige England, hvor han ble forelsket i en kvinne han hyllet under anagrammet «Rosalind», muligens en Rose, datter av en selveierbonde ved navn Dyneley. Hans venn Harvey skal ha fått ham sørover igjen. Harvey synes å ha introdusert ham for en rekke betydningsfulle personer, blant annet Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, men også en ung adelsmann, Philip Sidney, som han kunne diskutere poesi med, og som introduserte ham for hoffet. Det er indikasjoner på at Spenser dro til Kent hvor han fungerte som sekretær for John Young, den nylige biskop av Rochester. Det var sannsynligvis i Kent at han skrev "Hyrdens kalender". "Hyrdens kalender". Enten i 1577 eller året etter kom han i tjeneste hos jarlen av Leicester, muligens var han sendebud til jarlens svoger Henry Sidney, lordkansler av Irland og far til Philip Sidney. I løpet av våren 1579 er det sikre indikasjoner på at Spenser bodde og arbeidet for jarlen i Leicester House i Strand i London. Det var her han ble kjent med Philip Sidney og Edward Dyer, to unge menn som sto sentralt i hoffet og var med i en klubb for kulturelle samtaler og diskusjoner kalt «Areopagus». Sidney skrev en avhandling om en poesi i tiden rundt 1581 (utgitt i 1595), en poetikk kalt "Apology for Poetry" ("Poesiens forsvar"), som et forsvar mot et pågående angrep fra puritanerne. Sidney gjør seg til talsmann for renessansens estetikk hvor han krevde overholdelse av sjangrene og de tre enheter. Dette var i overensstemmelse med "Oktobereklogen", ett av diktene i Spensers "Hyrdens kalender" som gjengir renessansens mening om diktningen som sublim kunst og som en kulttjeneste for de innviede. En av hyrdene klager over den ringeakt som diktningen har blitt til del, den kunst som er «en gave av guddommelig opprinnelse». At Spenser og Sidney var samstemte vises i at trykkeren Henry Bynneman på denne tiden utga to små bind fra en brevutveksling mellom de to poetene, hvor de diskuterte ulike intellektuelle emner. Irland. På slutten av 1570-tallet dro Spenser til Irland, og var fra iallfall juli 1580 i tjeneste hos Arthur Grey, 14. baron Grey de Wilton, som var utpekt som ny lordkansler av Irland. Fra Dublin ledsaget Spenser lorden under Det andre Desmond-opprøret på en tung marsj til Munster hvor de engelske styrkene beleiret, beseiret og henrettet en mye større styrke av spanske og pavens soldater i slaget ved slaget ved Glenmalure i Smerwick. I mars 1581 fikk han en underordnet posisjon i Dublin, sannsynligvis arvet fra Lodowick Bryskett, en tidligere reisekamerat av Sidney. Han leide et hus i Dublin i 1582 og senere samme år også et i grevskapet Kildare, ikke langt unna Dublin, hvor han tjenestegjorde som kommisjonær i mai året etter og i juli 1584. Da Gerald FitzGerald, 15. jarl av Desmonds konfiskerte landområder ble delt ut for kolonisering i 1586 ble Spenser belønnet med 3,028 acres, tilsvarende rundt 12,25 km², i nærheten av Doneraile, inkludert den gamle festningen ved Kilcolman. Han synes å ha flyttet til Munster i løpet av de neste årene, kanskje i selskap av sin søster Sarah. Det var i Irland at Spenser skrev på sitt store nasjonalepos "The Faerie Queene" ("Alvedronningen"). Her bejublet han blant annet protestantismen i høyttravende platonsk idealisme. Kampen mot katolisismen, som Spenser selv var en del av, var ikke over, og dannet det bakteppe som verket ble skrevet mot. I 1588 beseiret en engelsk flåte den spanske armada utenfor Englands kyst, noe som betydde at England var blitt datidens supermakt. Blant hans bekjentskapskrets i dette området var Walter Raleigh, en annen som hadde overtatt jord fra irlenderne, og som tjenestegjorde som borgermester i byen Yougal. Det var Raleigh som oppmuntret Spenser, etter å ha lest gjennom et utkast til "The Faerie Queene", til å reise med ham til London i 1590 for å presentere poeten for dronning Elisabeth I av England. "Alvedronningen" og andre dikt. I London fikk Spenser utgitt de første tre bøkene av "The Faerie Queene", hver av dem delt inn i tolv cantos eller sanger. Ønsket var å få hoffet som patron til å sikre seg midler til å bli i England. Til tross for at dronningen lovte ham en rundhåndet pensjon på rundt 100 pund for hans arbeid, ble dette løftet sabotert av Lord Burghley, riksskattmesteren. Etter sigende skal denne ha uttalt: «Hva, alt det for en sang!» Lord Burghley modererte deretter pensjonen til Spensers store skuffelse. Spenser dro tilbake til Irland i løpet av de første månedene av 1591 til noe han antagelig så på som en forvisning. I Kilcolman ble han snart forelsket i og fridde til Elizabeth Boyle, datter av James Boyle, en slektning av Richard Boyle, 1. jarl av Cork. Den 11. juni 1594 ble paret gift, en hendelse Spenser feiret med diktene "Amoretti" og "Epithalamion" som ble utgitt i London rett etter. Dikteren skal ha skrevet ferdig andre halvdel av "The Faerie Queene" kort tid før ekteskapet, men de ble ikke utgitt før i 1596 og besto av ytterligere tre bøker. Han ble antagelig i London i ett år som gjest hos jarlen av Essex. Det var i løpet av dette oppholdet han skrev sin politiske og til dels fordømmende og fordomsfulle avhandling om Irland. Etter hans død kom det ut ytterligere cantos fra den syvende boken. Han rakk aldri å skrive det store verket ferdig, kun begynnelsen kom ut av hva han hadde planlagt skulle bli 12 eller til og med 24 bøker. Det gjør likevel ikke verket uinteressant da poetens kunst fortsatt kan nytes. Stilistisk gjør "The Faerie Queene" bruk av hele skalaen av fra komikk, realisme til religiøse ekstase. Versemålet var hans egen nyvinning, den såkalte «Spenser-stansen», en variant av oktave rim med avsluttende aleksandriner. Diktsamlingen "Amoretti" (1595) besto av foruten 89 sonetter også en del lengre dikt, deriblant "Epithalamion", en canzone som beskrev hans eget bryllup til Elizabeth, kanskje hans mest dypfølte dikt noensinne. Av kortere dikt kom "Fowre Hymnes" ("Fire hymner") og "Prothalamion". "Et synspunkt på dagens tilstand i Irland". På begynnelsen av 1590-tallet skrev Spenser en prosapamflett kalt "A vewe of the present state of Irelande" ("Et synspunkt på dagens tilstand i Irland"), en avhandling om den sosiale og politiske reformasjonen i Irland, men som ikke ble trykt før på midten av 1600-tallet. Det ble antagelig bevisst holdt tilbake fra utgivelse i løpet av forfatterens levetid grunnet dets provoserende innhold. Pamfletten argumenterte at Irland ville aldri bli helt og totalt pasifisert av engelskmennene før landets innfødte språk og skikker var blitt utslettet, om nødvendig med vold. Spenser anbefalte brent jords taktikk, slik han selv hadde vært vitne til i løpet av Desmond-opprøret, for å spre hungersnød. Det paradoks som Spenser foreslo var at kun de metoder som tilsidesette lovverket gjorde det mulig å skape forhold for et lovmessig styre. Selv om pamfletten er vurdert høyt for polemiske prosa og som historisk kilde for 1500-tallets Irland er verket i dag sett på som forslag til folkemord. Spenser uttrykte en del lovord for den irsk-gælisk poetiske tradisjonen, var generelt tendensiøs og fremmet en uhederlig analyse for å demonstrere at irlenderne var etterkommere av en barbarisk skytisk rase. Død. Spenser ble drevet fra sitt hjem av irske opprørere i løpet av Ni års krigene i 1598. Hans festning ved Kilcolman i nærheten av Doneraile i nordlige Cork ble brent, og hans spedbarn døde i flammene, antagelig døde også hans hustru i den samme brannen. Han hadde en et annet befestning lengre sør ved Rennie på et berg over elven Blackwater. Ruinene er fortsatt synlige i dag. Et kort stykke unna vokste et stort tre, lokalt kjent som «Spensers eik» inntil det ble ødelagt av et lynnedslag på 1960-tallet. Dronning Victoria skal ha besøkt dette treet mens hun besøkte det nærliggende Convamore House i løpet av sitt besøk til Irland rett før hun døde. Etter ulykken reiste Spenser tilbake til London, antagelig ruinert og nedbrutt av at familien var blitt utryddet, og han døde selv i løpet av noen måneder. Han ble 46 år gammel. Hans kiste ble båret av andre poeter, og ved graven ble det kastet penner og dikt i graven hans. I ettertiden ble Spenser beundret av blant annet William Wordsworth, John Keats, Lord Byron og Alfred Tennyson. Språket i hans poesi var bevisst arkaisk og ga minner om tidligere verker av blant annet "Canterbury-fortellingene" av Geoffrey Chaucer som Spencer beundret storlig. Moderne femkamp under Sommer-OL 1968. Moderne femkamp under Sommer-OL 1968. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for tolvte gang under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var en individuell og en lagkonkurranse begge for menn. I lagkonkurransen kom Sveriges lag med Björn Ferm, Hans Jacobson og Hans-Gunnar Liljenwall på tredje plass. På grunn av at Liljenwall hadde for høy alkoholpromille i blodet ble han og laget diskvalifisert. De ble dermed de første som mistet en olympisk medalje på grunn av positiv dopingtest. Individuelt. !colspan=9|Sluttresultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1968 Lagkonkurranse. !colspan=10|Sluttresultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1968 Sixteen Candles. "Sixteen Candles" er en amerikansk romantisk ungdomskomedie fra 1984 med Molly Ringwald, Michael Schoeffling og Anthony Michael Hall i hovedrollene. Regi er ved John Hughes. Filmen oppfattes av mange som starten på karrieren til The Brat Pack. Handling. Samantha (Molly Ringwald) forventer at hele livet skal forandre seg når hun fyller 16 år. Familien har imidlertid helt glemt henne da hennes storesøster skal gifte seg samme dag. Som om ikke det var nok er hun håpløst forelsket i en kjekk avgangsstudent ved navn Jake Ryan (Michael Schoeffling), en forelskelse han umulig kan gjengjelde til en førsteårsstudent som henne, slik hun ser det. I tillegg til alt dette er en skikkelig innpåsliten nerd ved navn Farmer Ted (Anthony Michael Hall) forelsket i henne. Men fødselsdagen som begynner som en stor skuffelse, inneholder allikevel en rekke overraskelser. Om filmen. "Sixteen Candles" regnes som en av de store amerikanske ungdomsfilmene på 1980-tallet og har i dag nærmest kultstatus. Filmen er også en av flere slike ungdomsfilmer som var med på å etablere begrepet The Brat Pack. Dette var filmen som gav Molly Ringwald det store gjennombruddet som skuespiller. Hennes popularitet varte helt til hun i 1990 gjorde den fatale tabben med å takke nei til å spille den kvinnelige hovedrollen i de to kjempesuksessene "Pretty Woman" og "Ghost". Ravneberget fengsel. Ravneberget fengsel er et fengsel som ligger i Sarpsborg kommune i Østfold og er underlagt Kriminalomsorgens region øst. Signaling Connection and Control Part. Signaling Connection and Control Part (SCCP) er transportlagsprotokollen i SS7. Dette vil igjen si at dette laget tilbyr utvidet støtte for routing, samt segmentering, flytkontroll. I tillegg er nivået connectionoriented og har feilrettingsfunksjoner. SCCP‐nivået er avhengig av MTP-nivåets grunnleggende routings og feildeteksjonsfunksjoner for å kunne tilby den tjenesten det gjør. Den store flukten. "Den store flukten" (originaltittel: "The Great Escape") er et amerikansk actiondrama fra 1963 med Steve McQueen, James Garner, Richard Attenborough, James Donald, Charles Bronson, Donald Pleasence og James Coburn i hovedrollene. Filmen er regissert og produsert av John Sturges. Filmen er basert på en 1950-bok med samme tittel, skrevet av Paul Brickhill. Både boka og filmen er basert på en sann historie om en spektakulær flukthistorie som fant sted under andre verdenskrig. Handling. Året er 1944: Tilfangetatte flyoffiserer fra forskjellige allierte land planlegger å rømme fra den tyske fangeleiren Stalag Luft III. Leiren er konstruert med maksimal sikkerhet, beregnet på de mest begavede forsvinningskunstnere. De fangede offiserene tenker ut en omfattende plan som går ut på å grave en tunnel ut i det fri og derfra å ta seg frem til et nøytralt land. Et stort arbeid med å grave tunnel og skaffe tilveie falske identifikasjonspapirer settes i gang. 250 offiserer er med på planen, men bare 76 av dem klarer å komme seg ut. Bare et lite fåtall av disse klarer å unnslippe de tyske forfølgerne som er i hælene på dem som greide å rømme. Om filmen. Filmen bygger på romanen "The Great Escape" som holder seg noe nærmere de faktiske hendelser enn det filmen gjør. Bare tre av fangene klarte å komme seg til nøytrale land. Av dem de to nordmennene Per Bergsland og Jens Müller. 50 av de 73 som ble tatt til fange igjen ble skutt. En oppfølger, "The Great Escape II: The Untold Story", ble produsert for TV i 1988. Denne var i liten grad basert på virkeligheten. I rollene. "Stalag Luft III", en modell av den virkelige leiren Trivia. Skuespilleren Donald Pleasence (død 1995) tjenestegjorde hos RAF under andre verdenskrig. Han ble skutt ned og måtte tilbringe ett år i tysk fangenskap. Hannes Messemer var også krigsfange under krigen. Nina Aabel. Nina Aabel (født 30. januar 1954) er en norsk billedkunstner og grafiker. Hun er utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole og Einar Granum Kunstskole. The Green Berets. "The Green Berets" er en amerikansk krigsfilm fra 1968 regissert av John Wayne. Han spiller også hovedrollen. Filmen regnes som en propagandafilm på grunn av at den stiller seg veldig ukritisk og positiv til Vietnamkrigen. Filmen ble lagd med aktiv støtte fra det amerikanske militæret, noe som blant annet innebar at filmteamet fikk tilgang på autentiske våpen og annet utstyr for filminnspillingen. "The Green Berets" er den eneste film om Vietnamkrigen ble lagd mens denne krigen fremdeles pågikk. Handling. Reporteren George (Janssen) er en amerikansk journalist med i utgangspunktet kritisk holdning til amerikanernes krigføring i Vietnam. På en briefing angående USAs engasjement i Vietnam blir det demonstrert og forklart hvorfor USAs krigføring er riktig. Skeptiske journalister blir fortalt at den internasjonale kommunismen er hva amerikanerne kriger mot og at de har bevis for dette i form av beslaglagte våpen som stammer fra Sovjet og andre kommunistiske land. Da George fremdeles stiller seg skeptisk blir han utfordret av en Green Beret (Wayne) til å bli med ham til Vietnam for å se selv. Han tar utfordringen og reiser til Sør-Vietnam hvor han får se en masse ting som gjør at han etterhvert skifter mening. Qiao Weiyue. Qiao Weiyue var stedfortredende kommissar for transport i Huainan i Kina da han i 984 oppfant skipsslusen. Inntil da hadde problemet med høydeforskjellen langs Keiserkanalen og andre kanaler i Kina blitt løst med rutsjebaner eller ramper. Dette var metoder som ofte tilførte skipene skade og som gav anledning til tyveri av skipslast. Ved tørke måtte man dessuten inskrenke driften av rutsjebaner. Ved det som skulle bli Xiheslusen konstruerte Qiao Weiyue to «hengende dører» 50 skritt (76 meter) fra hverandre i hver ende. Mellomrommet ble overdekket av et tak, bredden ble gjort helt solid. Når dørene ble løftet alternerende ville vannivået etterhvert justere i slusen seg til nivået over eller under. De høydeforskjellene som kunne mestres med dette slusesstemet var på inntil 1,5 meter. I 1118 var det mer enn 500 km at Keiserkanalen som var utstyrt med sluser. I Europa ble den første sluse bygd i 1373. Julie Wiggen. Julie Wiggen (født 23. mai 1965) er en norsk skuespiller. Liaocheng. Liaocheng (kinesisk: 聊城, pinyin: "Liáochéng") også kjent som «Vannbyen», er en by på prefekturnivå i den vestligste del av provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Jinan i sørøst, Dezhou i nordøst, Tai'an i sør, og provinsene Hebei og Henan i vest. Keiserkanalen renner gjennom prefekturet. Området er en stor kull-region, og byen har ikke mindre enn 4 kullkraftverk, det største med en kapasitet på hele 2.640 MW. Administrasjon. Liaocheng administrerer ett distrikt, et byfylke og seks fylker. Den søramerikanske diplomatiske krisen 2008. Kart som viser Ecuador, Colombia og Venezuela Den søramerikanske diplomatiske krisen 2008 begynte etter et angrep av colombianske soldater inn på ecuadoriansk territorium over Putumayo-elven tidlig 1. mars 2008. Angrepet endte med at Raúl Reyes og 16 andre medlemmer av FARC-geriljaen ble drept. Denne hendelsen resulterte i økt spenning mellom Colombia og Ecuador, samt bevegelsen av ytterligere militære tropper fra Venezuela og Ecuador mot grensene til Colombia. Bakgrunn. I 2007 opptrådte Venezuelas president Hugo Chávez og den colombianske senatoren Piedad Córdoba som meglere for å søke en mulig «humanitær utveksling» mellom FARC og den colombianske regjeringen. Colombias president Álvaro Uribe ga tillatelse til at Chávez skulle forhandle under kravet om at alle møtene med FARC skulle skje bare i Venezuela og at Chávez ikke ville ha direkte kontakt med medlemmer av det colombianske militæret, men i stedet gå igjennom de vanlige diplomatiske kanalene. President Uribe avbrøt brått meglingen til Chávez 22. november 2007 etter at Chávez personlig kontaktet general Mario Montoya Uribe, sjefen for Hæren i Colombia. Som et svar på dette sa Chávez at han ville være villig til å megle igjen, men at han trakk tilbake Venezuelas ambassadør til Colombia og at han hadde plassert forhold mellom landene «i en fryser». Han kalte også Uribe for «en løgner og en kyniker». Uribe svarte med at Colombia trengte «megling mot terrorisme, ikke for at Chávez skulle legitimere terrorisme», og at Chávez ikke var interessert i fred i Colombia, og at Chávez bygde sitt eget ekspansjonistiske prosjekt på kontinentet. Fra januar til februar 2008, utførte FARC flere ensidige løslatelser av seks gisler «som et tegn på godvilje» overfor Chávez, som hadde meglet fram avtalen, og plukket dem opp ved å sende helikoptre med Røde Kors-logoer inn i den colombianske jungelen. Colombianske soldater inn i Ecuador. Uken før angrepet ble det avslørt at det colombianske militæret, med assistanse fra FBI og DEA, hadde avlyttet flere satellitt-telefoner som var kjøpt i Miami og viderelevert til FARCs styrker i det sørlige Colombia. Colombianske styrkebevegelser fra Cali mot grenseområdene begynte 29. februar. Den 1. mars 2008 (klokken 00:25 lokal tid, kl 0525 UTC), startet Colombia en militær aksjon 1,8 kilometer innenfor Ecuadors grenser som endte med at Luis Devia og minst 16 andre medlemmer av FARC ble drept. Colombianske etterretningsrapporter indikerte at Raúl Reyes var ventet å være nær den colombianske byen Granada, Putumayo natt til 29. februar. Under operasjonen angrep colombianske fly først, fulgt av colombianske spesialstyrker og medlemmer fra det colombianske politiet. I følge myndighetene, reagerte geriljasoldatene på det innledende angrepet ved å angripe fra en posisjon i nærheten av Santa Rosa de Yanamaru, på den ecuadorianske siden av grensen, og drepte den colombianske soldaten Carlos Hernández. Et andre bombardement ble utført som svar, og dette resulterte i at Luis Devia og Guillermo Torres (også kjent som Julián Conrado) ble drept. Dette var den aller første gangen at colombianske soldater hadde drept et høytstående medlem av FARC i kamp. Etter operasjonen, økte colombianske myndigheter sikkerhetstiltakene over hele landet i frykt for hevnangrep fra FARC. I følge den ecuadorianske regjeringen skjedde angrepet 3 km inne på deres territorium uten deres tillatelse og var et planlagt flyangrep, fulgt av colombianske soldater transportert av helikoptre. Angrepet drepte 20 geriljasoldater inne på ecuadoriansk område, mange av disse ble funnet i undertøy. Den ecuadorianske regjeringen konkluderte med at angrepet var en «massakre» og ikke et resultat av kamphandlinger eller «forfølgelse». Ecuadors president Rafael Correa estimerte at kampflyene var så langt som 10 km inne på Ecuadors territorium og angrep geriljaen mens de fløy mot nord, fulgt av troppene i helikoptre som kompletterte drapene, og la til at flere av likene ble funnet skutt bakfra. Ecuadorianske myndigheter fant flere sårede kvinner i leiren, inklusive en meksikansk filosofi-student, identifisert som Lucía Andrea Moreta Álvarez. Beslaglagte dokumenter. Om ettermiddagen 2. mars 2008, i en kort pressemelding, sa Oscar Naranjo, sjef for det nasjonale politiet i Colombia, at de under militæroperasjonen inne i Ecuador fant flere dokumenter og tre bærbare PCer sammen med kroppene til Raúl Reyes og en av hans soldater. Likene av de to, dokumentene og PCene funnet i gerilja-leiren ble tatt med tilbake til Colombia. Det første settet med dokumenter inneholdt et brev fra Reyes til toppledelsen i FARC som forklarte at han hadde hatt møter med innenriksministeren i Ecuador, Gustavo Larrea, brevet inneholdt bl.a. mål om å «"etablere formelle relasjoner med FARC"», løslatelse av et gissel holdt av geriljagruppen, samt fjerne politifolk som ikke aksepterte at FARC holdt til i Ecuador. Et annet sett med papirer ble offentliggjort dagen etter. Disse papirene sier, i følge colombianske myndigheter, at det eksisterer et forhold mellom FARC og Venezuela. I følge dokumentene ga president Chávez FARC-geriljaen US$300 millioner og hjelper gruppen med å skaffe seg 50 kg med uran. Óscar Naranjo hevdet også at det fantes bevis for at Hugo Chávez hadde mottatt 100 millioner colombianske pesos mens han var en fengslet opprørsleder. Noen av dokumentene som angivelig ble funnet på Reyes' datamaskin ble gitt til media . Men det meste av dokumentene har ikke blitt offentliggjort. Et angivelig brev fra lederen av FARC, Manuel Marulanda, til Venezuelas President ble offentliggjort av colombianske myndigheter 4. mars. I dette brevet skal Marulanda takke regjeringen i Venezuela for dens hjelp i krigen mot Colombia og Alvaro Uribes regjering, støttet av USA. FARC tilbød også deres «"kunnskaper i forsvar av den bolivariske revolusjonen"» dersom det oppstod en "gringo agression", forstått som hjelp i tilfelle en mulig militær aksjon fra USA, rettet mot Venezuela. Etter angrepet. Ecuadors president Rafael Correa annonserte at en diplomatisk note ville bli sendt, i protest mot krenkelsen av Ecuadors luftrom og territorium. Ecuador kalte også tilbake sin ambassadør og beordret tropper mot grensene til Colombia. Mandag 3. mars 2008 kom Ecuadors utenriksdepartement med en uttalelse om at de hadde bestemt seg for å bryte alle diplomatiske forbindelser med regjeringen i Colombia. En uttalelse fra Venezuelas utenriksdepartement kunngjorde at de ville utvise den colombianske ambassadøren og alt annet diplomatisk personell ved ambassaden. Myndighetene i Venezuela har delvis stoppet all handel over de to grensestasjonene, i følge Isidoro Teres, leder av handelskammeret i grensebyen Urena. Venezuelas president Hugo Chávez kom med harde utfall mot Colombia og USA, og sa at «Colombia var Latinamerikas Israel». Chávez kalte nabolandet for en «marionett», da landet mottok ca 600 millioner dollar i året fra USA til sine militære styrker. Det venezuelanske utenriksdepartementet har hevdet at det har bevis på at «"USA koordinerte angrepet mot ecuadoriansk territorium"» fra den amerikanske militærbasen i den ecuadorianske byen Manta. Etter at dokumentene ble kjent. Ecuadors innenriksminister Fernando Bustamante har avvist påstandene fra Colombia som «"falske"». Han sa videre at «"vi vil ikke akseptere en slik ting"», og la til at «"det er svært lett å si noe basert på bevis som ikke har blitt gjennomgått hverken offentlig eller internasjonalt"». Ecuadors president Rafael Correa sa etter hvert at Ecuador hadde hatt samtaler med FARC, men at disse dreide seg om frigivelsen av gisler, holdt av FARC. «"Jeg beklager å måtte si dere at samtalene var langt framskredne for å frigi 11 gisler i Ecuador, deriblant Ingrid Betancourt"», sa presidenten og sa videre «"Alt er nå kompromittert av krigerske og autoritære hender. Vi kan ikke utelukke at det har vært et av motivene for innfallet og angrepet fra fredens fiender"». Ecuador fastholdt at alle kontakter som Ecuadors regjering hadde med den colombianske geriljaorganisasjonen var basert på humanitære motiv, og ble foretatt i samarbeid med Frankrike. General Oscar Naranjo (sjefen for det colombianske politiet) ble beskyldt av Venezuela for å ha hatt forbindelser med narkotikasmugleren Wilber Varela, som ledet sin egen dødsskvadron i Valle del Norte-kartellet, og som ble drept i januar 2008. Mobilisering av tropper. Venezuelas president Hugo Chávez kalte angrepet for en «feig handling» og reagerte med å stenge sitt lands ambassade i Colombia, samt å flytte store troppestyrker mot grensen med nabolandet, med en trussel om at en tilsvarende handling mot Venezuela ville være en «årsak til krig». Chávez annonserte at han hadde satt det venezuelanske militæret på høy alarmstatus, og lovte at landet ville «støtte Ecuador i alle sammenhenger», og sa at han ikke ville delta på et møte i Organisasjonen av amerikanske stater i Bogotá planlagt til sent i mars. Etter angrepet. President Álvaro Uribe sa et par timer etter operasjonen at «"i dag har vi tatt nok et skritt i kampen mot terrorismen, som ikke respekterer grenser"» og la til at han tok fullt ansvar for operasjonen. Colombias utenriksminister Fernando Araújo Perdomo unnskyldte seg overfor Ecuador for «"operasjonen som vi ble tvunget til å gjennomføre i grenseområdet"». Han la til at «"den colombianske regjeringen aldri hadde intensjoner om, eller planer om å ikke respektere eller bryte suvereniteten til søster-republikken Ecuador"». Colombias utenriksdepartement uttalte at Raúl Reyes «"i mange år dirigerte kriminelle operasjoner i den sørlige delen av landet vårt, hemmelig, fra ecuadoriansk område, uten samtykke fra den regjeringen"». Colombias regjering sa i en uttalelse at den var klar til «"å kompensere enhver innbygger i Ecuador som ble påvirket av aksjonen"». Colombias forsvarsminister Juan Manuel Santos uttalte at den colombianske militæroperasjonen kunne vært unngått med større samarbeidsvilje fra myndighetene i Quito. «"Hvis vi hadde hatt et reelt samarbeide fra Ecuador i forfølgelsen av disse gruppene, ville slike situasjoner ikke ha oppstått, men vi har aldri fått slikt samarbeide. De har alltid sagt at de ikke vil blande seg inn i den colombianske konflikten"», sa Santos. Den colombianske regjeringen annonserte at den ikke vil svare på anklagene fra Chávez i hans ukentlige TV-program "Aló Presidente", som fordømte president Uribe som en «løgner», «en lakei av nordamerikansk imperialisme» og som hevdet at Colombia forsøkte å bli «den latin-amerikanske versjonen av Israel». En talsmann fra geriljagruppen FARC sa at dødsfallet til Raúl Reyes «"ikke burde påvirke arbeidet med å komme frem til en humanitær avtale om utvekslingen av kidnappede personer"». Gruppen la til at de «"inviterte til revolusjonær fasthet, om ikke å overgi noe forsøk på en humanitær utveksling, og å fortsette i våre intensjoner om fred og konstruksjon av et effektivt demokrati med sosial rettferdighet"». FARC har kidnappet 40 personer som de krever å utveklse med 500 geriljasoldater i colombianske fengsler. Etter at dokumentene ble kjent. Colombias president Alvaro Uribe sa 3. mars at hans venezuelanske kollega Hugo Chávez burde tiltales for å ha støttet folkemord: «"Colombia foreslår at Venezuelas president Hugo Chávez blir anklaget i Den internasjonale straffedomstolen for å ha støttet og finansiert folkemord, sa Uribe, som hevder at Chávez har hjulpet de venstreorienterte opprørerne med å begå det han omtaler som folkemord"» Visepresidenten i Colombia, Francisco Santos, sa i et møte i Genève at FARC planla å bygge en «"skitten bombe"», men uten å komme med noe bevis for å underbygge påstanden. Mobilisering av tropper. Den colombianske regjeringen annonserte at den ikke vil mobilisere noen tropper som svar på Hugo Chávez' ordre om å flytte 10 bataljoner mot grensen. Amerikanske. Nicaragua meldte 6. mars at landet brøt sine diplomatiske forbindelser med Colombia «på grunn av den politiske terrorismen bedrevet av Alvaro Uribe». USAs president George W. Bush støttet 4. mars Colombia, og sa at «"USA vil fortsette å stå ved Colombias side"». Andre. Utenriksminister Bernard Kouchner uttalte at drapet på Raul Reyes var «dårlige nyheter», på grunn av hans rolle som Frankrikes kontaktperson i å oppnå en frigivelse av Ingrid Betancourt. Regionalt toppmøte og løsning. Et regionalt latinamerikansk toppmøte i Rio-gruppen kom i stand i Santo Domingo i den Dominikanske republikk 7. mars. Toppmøtet skulle etter planen for det meste dreie seg om energi, men den diplomatiske krisen overskygget det meste annet. Møtet startet med sterk ordveksling mellom de involverte partene, med gjensidige anklager og beskyldninger. Ecuadors president Correa fordømte Colombias «aggresjon» i sitt åpningsinnlegg, mens Colombias president Uribe svarte med å anklage Correa for å støtte FARC-geriljaen. Toppmøtets vert, president i den Dominikanske republikk Leonel Fernández, håpet at toppmøte ville være en sjanse til å «konsolidere relasjonene». Venezuelas president, Hugo Chavez, uttalte at han håpet på at konferansen ville roe spenningen, og at toppmøte ville ende positivt. 7. mars endte konferansen med at den diplomatiske krisen ble avblåst, da de tre statslederne sammen ble enige om å stoppe den diplomatiske krisen som oppsto da colombianske styrker gikk til angrep på FARC-leiren som lå på ecuadoriansk territorium. Ecuadors president Rafael Correa uttalte at «med et løfte om å aldri angripe et naboland igjen og ved å be om tilgivelse, kan vi se på dette alvorlige problemet som løst», før han tok Colombias president Alvaro Uribe i hendene. Laiwu. Laiwu (kinesisk: 莱芜市; pinyin: "Láiwú Shì") er et lite byprefektur midt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Nils Utsi. Nils Reidar Utsi (født 22. juli 1943) er en norsk-samisk skuespiller, dramatiker og instruktør fra Tana i Finnmark. Han har spilt i flere norske filmer og teateroppsetninger, ofte i samiske roller. Bakgrunn og arbeid. Etter gymnas i Finnmark, tok Nils Utsi skuespillerutdannelse ved Teaterhøgskolen i Oslo, der han kom inn i 1964 som den første samiske studenten. Etter skolen ble han ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen der han var i tre år fra 1968 til 1971. Han var deretter med på å starte Hålogaland teater høsten 1971. Dette var Nord-Norges første profesjonelle teater og Norges første regionteater. Utsi var en av de kunstneriske drivkreftene ved teateret og deltok i alle produksjonene de første åra. Dette var ofte oppsetninger som tok utgangspunkt i regional kultur og politikk, blant annet arbeiderbevegelsens historie i Nord-Norge. Utsi har senere gjestet Hålogaland Teater (HT)ved åpningen av kulturhuset i Tromsø 1983 med "Petter Dass", hvor han hadde hovedrollen, ved HTs 25-årsjubileum 1996, hvor og hadde hovedrollen i "Postmannen fra Arles". Også ved åpningen av HTs nye teaterhus (2005) gjestet Utsi i en rolle i "Benoni og Rosa". Nils Utsi ble kjent i større deler av Norge gjennom rollen som den barteprydete faren til samegutten Ante i barne-TV-serien med samme navn. Serien ble sendt på NRK første gang i 1976 og 1977, og Utsi var personinstruktør for de samiske medvirkende. I den første samiske spillefilmen "Veiviseren" (1987) i regi av Nils Gaup, hadde han en sentral rolle. Filmen ble Oscarnominert. I den neste, "Bázo" fra 2003, hadde han og en rolle. Nils Utsi var også med i Gaups "Kautokeino-opprøret" fra 2008. I 2009 spilte han i filmen "Jernanger". I 1997 hadde Nils Utsi hovedrollen i Ludvig Holbergs "Jeppe på Bjerget" ("Jeagge Jussa") i en samisk versjon produsert av Beaivvás Sámi Teáhter i Kautokeino. I 2004 var han instruktør for skuespillet "Stein i lomma" ("Stones in his Pockets") ved dette teateret. Heze. Heze (kinesisk: 菏泽市; pinyin: "Hézé Shì") er et byprefektur sørvest i den østkinesiske provinsen Shandong. Heze er den største produsent i Kina av nasjonalblomsten peon; over 30 prosent av inntektene stammer fra peonhandelen. Jernbane. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Vei. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Kinas riksvei 327 begynner i Heze og fører til Lianyungang i Jiangsu. Rizhao. Rizhao (kinesisk: 日照; pinyin: "Rìzhào") er en by på prefekturnivå i Folkerepublikken Kinas provins Shandong med ca. 2,72 millioner innbyggere (2003) på et areal på 5.310 km². Den ligger sør på Shandonghalvøya mot Østkinahavet. Binzhou. Binzhou (kinesisk: 滨州市; pinyin: "Bīnzhōu") er en by på prefekturnivå med 3,64 millioner innbyggere (2003) og et areal på 9.447 km² i den østkinesiske provinsen Shandong. Sun Tzu ("«Kunsten å krige»") ble kanskje født i dette området, i fylket Huimin, som den gang var del av staten Qi. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 220 løper fra Binzhou til Zhengzhou i Henan. Tongzhou (Beijing). Tongzhou (kinesisk: 通州区; Hanyu Pinyin: "Tōngzhōu Qū"), som ligger sørøst i Beijing, anses som den østlige innfallsport til den kinesiske hovedstaden. Det sentrale Tongzhou ligger bare ni km fra det sentrale Beijing, enden av Keiserkanalen (ved krysset mellom Tonghuikanalen og Nordkanalen) og i østre ende av Chang'an-gaten. Hele distriktet er på 906 km², eller 6 % av byprovinsen Beijings totale areal. Befolkningen er på 673 952 (folketellingen i 2000). Historie og kultur. Tongzhou ble grunnlagt 195 f.Kr. under det vestlige Han-dynasti som Lu (路) fylke, skjønt det er tegn på at det var folk som bodde der også i neolittisk tid. Ved begynnelsen av det østlige Han-dynasti ble skrifttegnet Lu justert ved tilføyelse av et et vanntegn som radikaltegn, slik at det ble til Lu (潞). I 1151, under Jin-dynastiet, fikk Lu fylke de nye navnet Tongzhou, som betyr omtrent 'sted for gjennomreise', som anerkjennelse for dets betydning som land- og kanalinnfartsåren til Beijing. Den ble et bydistrikt under Beijing i 1997. Samferdsel. Tongzhou har lenge vært en av de viktigste innfallsportene til Beijing. Ikke bare Keiserkanalen passerer gjennom distriktet, men også jernbaner og veier. Kinas riksvei 103 løper gjennom Tongzhou på sin vei ned til kysten ved Tanggu ved Gulehavet. Båndet vårtannspinner. Båndet vårtannspinner ("Odontosia sieversii") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den ligner på slektningen vanlig vårtannspinner ("Odontosia carmelita"), men kan skilles fra denne på at forvingene har to lyse tverrbånd, og på at hannen har markert fjærformede antenner. Utseende. En middelsstor (vingespenn 39 – 49 mm) spinner med tynt skjellkledte, noe gjennomsiktige vinger. Hodet er ganske lite, antennene er nesten så lange som halve forvingen, fjærformede hos hannen og trådformede hos hunnen. Kroppen er sylindrisk. Brystet er kledt med lange, oppstående hår og har vanligvis er trekantet, mørkere flekk i midten, men det finnes også en fargevariant der brystet er mørkebrunt med to lyse skråstriper, som hos vanlig vårtannspinner. Bakkroppen er sylindrisk og tett kledt med ganske korte, brunlige hår. Forvingen er lyst gråbrun, sjeldnere mørkt gråaktig. Den har to, oftest noe utydelige, lyse tverrbånd. Vingenes ytterkant har ganske lange hårfrynser som er vekselvis lyse og mørke, de skaper dermed inntrykk av at kanten er tannete selv om den egentlig er nokså jevn. Omtrent midt på forvingens bakkant er det en bred "tann" av bakoverrettede skjell som er mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er samme farge som forvingen, med ett lyst tverrbånd. Larven er naken og uten kroppsutvekster, gulgrønn på oversiden og blålig grønn på undersiden. Levevis. Båndet vårtannspinner finnes i fuktige bjørkeskoger, og larvene lever på bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr ganske tidlig på våren, ofte før snøen er helt borte. I Sør-Skandinavia er flygetiden fra midten av april til begynnelsen av mai, i Nord-Sverige kan den vare til juni. De flyr om natten på netter der temperaturen er noe over 0° C, og hannene, men ikke hunnene, kommer gjern til lys. De voksne tar ikke næring til seg og lever trolig ganske kort tid. Etter parringen legger hunnen 100 – 140 egg enkeltvis eller i små grupper på bjørkekvister oppe i trekronene. Larvene klekkes når løvet springer ut, gjerne 2 – 3 uker etterpå. Man har bare funnet larver av denne arten noen få ganger og de holder sannsynligvis til høyt oppe i trekronene. Larven er sannsynligvis utvokst rundt månedsskiftet juni – juli, den kryper da ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. Utbredelse. Båndet vårtannspinner er en nordlig art som finnes i Mellom- og Nord-Europa fra Tsjekkia og nordover. Østover finnes den gjennom Russland til Øst-Sibir, det nordlige Kina og Japan. I Norge er den bare funnet i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane, men den forekommer langt nord for Polarsirkelen i Sverige og Finland og det er vel ikke usannsynlig at den også skulle finnes i Nord-Norge. Nesodden videregående skole. Nesodden videregående skole er en videregående skole som ligger på Nesoddtangen. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering, formgivingsfag, idrettsfag, helse- og sosialfag, medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk. I tillegg har skolen program for tilrettelagt undervisning. Skolen ble grunnlagt i 1980 i forbindelse med befolkningsveksten og den forventede utdanningseksplosjonen i Akershus. Før dette, allerede fra 1965, hadde skolens områder vært i bruk. Bordtomt. Bordtomt er et område hvor det bedrives handel med trelast. Betegnelsen ble brukt om områder ved Ila i Trondheim, i Drammen, i Borge i Østfold og i det gamle Christiania. I Christiania lå planketomtene innerst i Bjørvika ved munningen av Akerselva, syd for det som er Vaterland i Christiania. Området tilkom ved utfylling, solgt av kongen (1765) til trelasthandlerne. Store verdier forsvant i en flere dager lang brann (4. mai 1819). Disse var da eid av blant annet Peder Anker, Hans Thoresen og Paul Olsen Thrane. Man fant her den på 1960-tallet bortsanerte Tomtegaten fra jernbanetorget til Schweigaards gate, såvel som Tomtestredet. Max Frauendorfer. Dr. Max Frauendorfer (født 14. juni 1909 i München – 25. juli 1989) var en tysk nasjonalsosialist og høytstående medlem i det tyske nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP. Fra 1939 – 1942 var han leder for Arbeidsdepartementet i «Generalguvernementet for de okkuperte polske områdene» og ansvarlig for deportasjon av hundretusener polske borgere. Frauendorfer ble medlem av nazipartiet i 1928 og i 1931 ble han rådgiver for riksledelsen i NSDAP. Han fikk senere ansvaret for skoleringsvirksomheten i partiet og under Rikspartidagene i 1935 innledet han om politisk indoktrinering sammen med naziideologen Alfred Rosenberg og lederen for den tyske arbeidstjenesten Robert Ley. Etter Tysklands overfall på Polen i 1939 fikk han jobben som leder for departementet for arbeid i generalguvernementet for Polen, under ledelse av Hans Frank. Frauendorfer var SS-Obersturmbannführer, og fra 1942 utførte han krigstjeneste. Etter krigen. Etter krigen levde Frauendorfer lenge under falsk navn. Senere ble han direktør for forsikringsselskapet "Allianz Lebensversicherungs-AG", Stuttgart og "Allianz Versicherungs AG", Westberlin-München. I tillegg var han visekasserer i det bayerske, kristenkonservative partiet CSU. På slutten av 1950- og 1960-tallet prøvde Frauendorfer å komme inn i den tyske Forbundsdagen gjennom partiet CSU, men måtte nøye seg med en plass som vararepresentant. 4. juni 1970 var han med å starte "«Det tyske seminar»", en høyreekstrem gruppering som arbeidet for å frita Tyskland for ansvaret for den andre verdenskrig. Salmer fra kjøkkenet. "Salmer fra kjøkkenet" er en norsk svart komediefilm fra 2003 i regi av Bent Hamer. I samarbeid med Jörgen Bergmark skrev han også manus og produserte filmen. Hovedrollene ble spilt av Joachim Calmeyer og Tomas Norström. Filmen ble første gang vist 15. januar 2003 ved Tromsø Internasjonale Filmfestival. I den engelskspråklige verden ble filmen lansert under tittelen "Kitchen Stories". Handling. Under etterkrigstiden kommer svenske observatører til Norge for å undersøke norske menns kjøkkenbruk, med det formål å effektivisere deres kjøkkenrutiner. Folke Nilsson (Tomas Norström) har fått i oppdrag å studere Isak Bjørviks (Joachim Calmeyer) kjøkkenvaner. Ifølge forsøksinstituttets regler må Folke sitte på en opphøyet stol på Isaks kjøkken og observere ham derfra, men han får aldri lov til å snakke med ham eller gripe inn i Isaks daglige gjøremål. Isak stopper å bruke kjøkkenet og begynner å observere Folke gjennom et hull i gulvet fra soverommet sitt i stedet. Etterhvert begynner de to ensomme mennene å komme overens, til tross for etterkrigstidens mistroiskhet overfor svenskene etter deres passive holdning til andre verdenskrig. Inspirasjon. Bent Hamer ble svært inspirert etter å ha lest bøker fra etterkrigstiden som undersøkte og observerte den svenske husmors effektivitet på kjøkkenet, og lekte med tanken på undersøkelser gjort på menn. Dette ledet ham til å skape filmen "Salmer fra kjøkkenet". BOV. BOV er et jugoslavisk pansret personellkjøretøy med firehjulstrekk. Det laster åtte mann og blir brukt til oppklaring, samt andre politi- og militæroppgaver. Liten ospetannspinner. Liten ospetannspinner ("Gluphisia crenata") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne lille, grå arten utmerker seg særlig ved hannens uvanlig utviklede sugesnabel. I Norge forekommer den på Sørlandet, men er ganske sjelden. Utseende. En nokså liten (vingespenn 28 – 33 mm), kraftig bygd, grålig spinner. Hodet er middels stort. Sugesnabelen hos hannen er spesielt utviklet: den er ganske kort, og de to, vanligvis tett sammenføyde elementene som danner sugesnabelen spriker, slik at den er åpen i midten og totalt sett er nærmest skjeformet. Antennene er litt kortere ennhalve forvingens lengde, fjærformede hos hannen og kamformede hos hunnen. Brystet er tett kledt med lange, litt bølgete hår, varierende i farge fra lyst til ganske mørkt gråbrun. Bakkroppen er kort og tykk, kledt med nokså korte, oppstående, brunlige hår. Forvingen er gråbrun, avrundet trekantet, med to tofargede tverrbånd. Disse er mørke inn mot midten og lyse på den siden som vender mot roten eller vingespissen. Området mellom de to tverrbåndene er ofte litt ulikt farget fra resten av vingen. Lyse eksemplarer har ofte et tredje tverrbånd nær vingespissen. Denne arten har ikke noen "tann" ved forvingens bakkant. Bakvingen er gråaktig med et diffust, lyst tverrbånd. Området utenfor dette tverrbåndet er ofte mørkere enn det innenfor. Larven er naken, uten noen kroppsutvekster, lyst grønn. Langs ryggen har den to grønngule striper, mellom disse flere par med rosa flekker. Levevis. Arten lever i løv- og blandingsskoger med innslag av osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. Arten flyr om natten i juni – august. Hos en nærtstående, nordamerikansk art er det vist at hannen bruker sin spesielle sugesnabel til å suge opp enorme mengder vann, som inneholder natriumioner som den trenger, da det finnes lite av disse i larvens næringsplante. Vannet går inn gjennom den korte suegsnabelen, passerer gjennom hannens uvanlig omfangsrike tarm (tarmoverflaten er beregnet å være 19 ganger så stor som hos hunnen) og støtes ut gjennom bakenden som stråler som kan rekke opptil 40 cm bak den. Vannmengden den kan drikke tilsvarer over tre liter i sekundet for et menneske. Det er ikke kjent hvorfor bare hannen, og ikke hunnen, har det ekstra-behovet for natrium. Etter parringen legger hunnen 100 – 175 egg, enkeltvis eller i små klynger, på undersiden av ospebladene. Larvene lever enkeltvis mellom sammenspundne blader i skuddspissene på ospen, sannsynligvis helst oppe i trekronene. De er fullvoksne på ettersommeren eller tidlig på høsten, og kryper da ned på bakken, der de spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe. Denne overvintrer, ofte to ganger og noen ganger opptil fire ganger, før den klekkes. Utbredelse. Liten ospetannspinner finnes i Mellom-Europa, videre østover gjennom Russland til Stillehavet i Øst-Sibir, Kina og Japan. Den mangler i Middelhavsområdet og er bare funnet noen få ganger i Storbritannia. I Norge finnes den langs kysten vestover til Vest-Agder, men den er ikke vanlig. Adrian-hjelm. Adrian-hjelm, på fransk "casque Adrian", var en militær kamphjelm av stål som ble tatt i bruk av den franske hæren under første verdenskrig. En variant var til bruk til 1970-tallet. Andre typer militærhjelmer. Også den britiske hæren ønsket beskyttelse mot nedfallende granatsplinter under første verdenskrig, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presse ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Den keiserlige tyske hær innførte i 1916 M16 Stahlhelm som var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. I 1935 ble Stahlhelm gjort mindre, men ytte fortsatt best beskyttelse. Stålhjelmer beskytter utelukkende mot granatsplinter, mens skudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, for eksempel kevlar. Både Adrian-, Brodie- og tyskerhjelmene gav soldatene et lett gjenkjennelig utseende og ble et tydelig nasjonalt kjennetegn i første og andre verdenskrig. Ole Christoffer Ertvaag. Ole Christoffer Ertvaag (født 14. juli 1987 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Han debuterte i rollen som Yngve i filmen "Mannen som elsket Yngve" basert på romanen ved samme navn skrevet av Tore Renberg. Ertvaag har gått på Romerike Folkehøgskole og begynte høsten 2007 på den 3-årige skuespillerutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hagbart Wiklund. Hagbart Wiklund (født 1881 i Biri, død samme sted 9. november 1958) var ordfører i Biri fra 1914 til 1931. Wiklund representerte Arbeiderdemokratene. Han var sønn av "John Johnsen" og "Helene Larsdatter Wiklund". Allerede som 19-åring bestyrte han et landhandleri på Biristranda, en forretning som seinere skulle bli kjent som "Wiklund-butikken". I 1916 overtok han også som poståpner på Biristranda. Hagbart Wiklund dreiv landhandleriet til andre verdenskrig, da sønnen "Johan" gradvis tok over virksomheten. Wiklund kom inn i herredsstyret i Biri i 1911, og allerede perioden etter ble han valgt til ordfører. Han ble siste gang gjenvalgt til herredsstyret i 1947. Wiklund satt som folkevalgt representant i hele 36 år. Ved siden av ordførervervet var han formann og sekretær i budsjettkomiteen i Oppland fylkesting, medlem av Biri forliksråd og forstanderskapet og kontrollkomiteen for Biri Sparebank. Wiklund var også medlem av avholdsselskapet DNT, i likhet med mange andre arbeiderdemokrater. Thorbjørn Fylling. Thorbjørn Fylling (født 21. november 1957) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Han er ordfører i Ørskog kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Han ble valgt ved direkte ordførervalg. George Stephenson (ingeniør). Statue af George Stephenson ved National Railway Museum i York George Stephenson (født 9. juni 1781 i Wylam, England, død 12. august 1848), ingeniør og jernbanepioner. I 1814 konstruerte han et damplokomotiv som han kalte "Blucher". I 1823 dannet han sammen med sin sønn Robert Stephenson lokomotivfabrikken "The Robert Stephenson & Company". Under George og Robert Stephensons ledelse konstruerte fabrikken det berømte og historisk viktige dampdrevne lokomotivet «The Rocket» i 1829. George Stephenson betraktes som damplokomotivets far. Myrens Verksted. Myrens Verksted (etablert 1848 i Kristiania) var opprinnelig ei smie ved Akerselva, ervervet av møllersønnene og brødrene Jens og Andreas Jensen fra Kongsberg (1848) som "Øvre Foss Mechaniske Værksted" og senere, etter at Knud Dahl hadde blitt partner (1855), "J. & A. Jensen og Dahl – Myrens Mekaniske Verksted", ført under navnet «Jajod». Deres forretningsmål var produksjon av maskineri for trevarefabrikker og møller. Den første produksjon var ved Grünerløkka, og hvorfra byggenummer 4 til Drammens Jernstøberi ble Norges første dampmaskin, en 1-sylindret sådan (1850). De laget også den første turbin her til lands (1850). Ellers gikk det i maskiner for trelast. Produksjon flyttet til Myraløkka på Sagene (1854) og der ble etablert underbruk i Sverige og Fredrikstad (1870), det senere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Firmaet var blant landets største med sine drøyt tusen ansatte (1909). Kværner Brug (1928) og skapte ingeniørselskapet Kamyr. Produksjon opphørte (1988) og lokalene er i dag kontorer, utleie og fritid, drevet av Myren Eiendom (1997-). De gamle fabrikklokalene rommer i dag bl.a. studio for NRK Østlandssendingen og Designinstituttet. På verkstedets grunn er det også oppført flere nye leilighetsbygg. Melissa. Melissa er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske ordet "melissa", «bie». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Melissa i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bernhardtslinjen. Bernhardtslinjen eller kalt Reinhardslinjen var en var en serie av tyske militære forsvarsposisjoner og fortifikasjoner i Italia under andre verdenskrig. Løkke. Løkke (av norrønt "lykkja") kan henvise til ei sløyfe, buktning, krøll, hempe, sammenføyning av to ender, et inngjerdet jordstykke (jamfør "gerði") eller gårdsanlegg. Den mest kjente betydningen er gjerne en løkke på et tau eller lignende. Begrepet "løkke" kan i tettbebyggelse brukes til å beskrive et avgrenset friområde eller en type gårdsbebyggelse som omkranser et gårdstun – en såkalte løkkegård. Løkkegårder er gårdsbruk med en frittstående bygningsmasse (bestående mange bygninger) som omkranser et gårdstun (også kalt "løkkegårdsanlegg"). Et eksempel på en slik løkkegård er Riddergården i Hønefoss, som ble bygget på 1700-tallet. Jan Willoch. Jan Willoch (født 15. desember 1924, død 2001) var en norsk fabrikkeier, riksmålsmann og politiker (H). Han var utdannet sivilingeniør fra Princeton University, og overtok etter sin far Bonna skifabrikk, som senere slo seg sammen med Splitkeinfabrikken og ble til Norske Skiprodukter. Som leder for denne fabrikken var han en pionér i innføringen av plast som sålemateriale istedenfor tre. Etter at han trakk seg ut av virksomheten arbeidet han som selvstendig konsulent med særlig interesse for tekstilbransjen. Han var formann i Riksmålsforbundet 1983–1988. Under sin formannsperiode i Riksmålsforbundet var han meget synlig i samfunnsdebatten, og engasjerte seg spesielt for å få forbudte riksmålsord inn i bokmålsrettskrivningen. Han var også lokalpolitisk aktiv for Bærum Høyre. Han var bror av tidligere luftfartsdirektør Erik Willoch og tidligere statsminister Kåre Willoch. Matthias Lanzinger. Matthias Lanzinger (født 9. desember, 1980 i Salzburg, Østerrike) er en tidligere østerriksk alpinist. Lanzinger endte på tredjeplass i Super-G i Beaver Creek den 1. desember 2005. Dette var hans andre deltagelse i verdenscupen i alpint etter at han endte på 21.plass i Super-G i Lake Louise den 27. november 2005. Ulykken i Kvitfjell. Søndag den 2. mars 2008 kolliderte Lanzinger med en port i en fart på 120 km/t i Super-G-mesterskapet i Kvitfjell. Ulykken forårsaket at bena i den venstre leggen brakk tvers av, i tillegg til at han havnet i koma som følge av slagene han fikk mot hodet. Etter fallet ble han sendt direkte til Lillehammer sentralsykehus i et privat helikopter, deretter til Ullevål universitetssykehus i Oslo i et ambulansehelikopter for umiddelbar operasjon. Tirsdag formiddag den 4. mars ble det klart at leggen måtte amputeres. Beslutningen ble tatt etter gjentatte mislykkede forsøk på å gjenopprette blodsirkulasjonen. En av årsakene til det alvorlige omfanget av skadene kan være at mekanismen i bindingen som skal løsne skien i slike situasjoner ikke fungerte ordentlig. Erstatningskrav. I oktober 2008 fremmet Lanzinger via sin advokat Manfred Ainedter krav om 100 000 euro i erstatning fra Det internasjonale skiforbundet (FIS). FIS avslo kravet og viste til sin forsikring, hvilket førte kravet videre til den lokale arrangøren. Årsaken til kravet er basert på uttalelser og redegjørelser fra den tyske kirurgen Bernd Steckmeier, som mener beredsskapplanen på Kvitfjell ikke var tilstrekkelig, noe som førte til at det tok for lang tid før Lanzinger fikk rett behandling. Dezhou. Dezhou (kinesisk: 德州; pinyin: "Dézhōu") er en by på prefekturnivå i nordvestre del av provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den grenser til prefekturene Jinan i sørøst, Liaocheng i sørvest, Binzhou i nordøst, og til provinsen Hebei i nord og nordvest. Administrasjonsenheter. Dezhou administrerer ett distrikt, to byer på fylkesnivå og åtte fylker. Jernbane. Beijing-Shanghai høyhastighetstog har stoppested her. Byen Dezhou er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Veier. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Langfang. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg i Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Turisme. Dezhous største historiske attraksjon er gravmælet til Sultan Paduka Batara av Sulu, som døde i Dezhou under retureferden etter et besøk hos Yongle-keiseren i 1417. Gravmælet er godt bevart og er oppført på Kinas liste over verneverdige fortidsminner. Etterfølgere av sultanens muslimske ledsagere bor fremdeles i Dezhou, og er klassifisert som huikinesere. Erling Granholt. Erling Granholt (født 17. juni 1925) er en norsk lektor, riksmålsmann og politiker (Frp). Granholt tok eksamen ved Stavanger lærerskole i 1959 og ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1979. Han arbeidet som lærer ved Framnes skole i Sandefjord 1962–1988. Han var medlem av Sandefjord bystyre 1983–1991, medlem av Vestfold fylkesting 1987–1991 og formann i Riksmålsforbundet 1988–1990. Han er æresmedlem av Vestfold slektshistorielag og medlem av New York Academy of Sciences. Videre er han styremedlem i Sjømænds Gamlehjem i Sandefjord. Subprovinsielle byer. Subprovinsielle byer 副省級城市 ("Fù Shěngjí Chéngshì") er en klasse territorielle administrative enheter i Folkerepublikken Kina. Klassifikasjonstypen ble vedtatt av regjeringen den 25. februar 1994. Borgermesteren for en subprovinsiell by er av samme rang som en viseguvernør i en provins. Til å begynne med ble det opprettet 16 subprovinsielle byer. Men dette er senere sunket ettersom Chongqing i 1997 ble elevert til byprovins. Disse enhetene har en vesentlig høyere grad av rettigheter, kompetanser og ansvarsområder, særlig innen rettspleie og økonomi, enn andre territorielle enheter på sekundærnivå. Ronny Harald Blomvik. Ronny Harald Blomvik (født 6. mars 1958) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Han er ordfører i Sula kommune i Møre og Romsdal fra 2003. Han ble gjenvalgt ved direkte ordførervalg i 2007. Blomvik mottok i 2011 offiserskorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Lindex. Lindex er en svensk motekjede med butikker i Norden, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Sentral-Europa og Midtøsten. Lindex selger damekonfeksjon, dameundertøy, barneklær og kosmetikk. Historie. I 1954 åpnet Ingemar Boman og Bengt Rosell undertøysbutikken «Fynd» i Alingsås. Raskt etter overtok grunnleggerne forretningen «Lindex» i Göteborg som etter hvert gav navn til de etterfølgende butikkene. I løpet av sekstitallet fikk undertøyssortimentet utvidet til dameklær, spesielt jumpers og bluser. Virksomheten ekspanderte og den første Lindexbutikken ble åpnet i Norge. I løpet av syttitallet fortsatte Lindex å vokse i Sverige og Norge. Sortimentet ble utvidet til å inkludere kjoler og bukser, og dessuten barneklær. Åttitallet innebar store forandringer for Lindex, med stor ekspansjonen og stort sett all tekstilproduksjonen ble flyttet utenlands. Kjeden prøvde ut nye markeder, som Danmark, Storbritannia og Finland, men mot slutten av åttitallet ble virksomheten fokusert til Sverige, Norge og Finland. I 1993 åpnet de sitt første produksjonskontor i Hongkong og begynte å jobbe med inspeksjoner for å kontrollere at leverandørene ikke benyttet seg av barnearbeid. Lindex innledet en storsatsning på 2000-tallet. De utvidet østover, og startet sin ekspansjon i Sentral-Europa gjennom å åpne butikker i de baltiske landene og i Tsjekkia. Det finske børsnoterte selskapet Stockmann kjøpte Lindex i 2007 og tok kjeden inn i det russiske markedet Den første Lindexbutikken åpnet i St Petersburg i 2008. I tillegg startet man franchisevirksomhet i Midtøsten. Mot slutten av det første tiåret av 2000-tallet er Lindex en av Nord-Europas største motekjeder, med cirka 360 butikker og en omsetning på 5 milliarder. Cathrine Larsåsen. Cathrine Larsåsen (født 5. desember 1986 i Oslo) er en norsk friidrettsutøver og norsk rekordholder i stavsprang. Hun representerer IL i BUL fra Oslo, men er også medlem av Sparta Atletik i København. Hun er bosatt i København i Danmark, men har vokst opp på Røa, Oslo. Oversikt. Larsåsen satte sin første norske rekord den 3. juni 2006, da hun slo Anita Tomulevskis 10 år gamle rekord på 3,80 meter med 10 centimeter. Rekorden ble satt under et stevne i Lyngby i Danmark. 4 metersgrensen ble brutt en uke senere, da hun hoppet 4,01 meter under et stevne i Sandnes, den 10. juni 2006. Siden har Larsåsen flyttet rekorden ytterligere elleve ganger. Hun hoppet 4,30 den 19. juni 2008, under NM i Trondheim, et resultat som også gav kongepokal. Allerede 8. august 2007 hadde hun hoppet 4,30 meter i et uoffisielt sprang. 28. juli 2010 satte hun den nåværende norske rekord i stavsprang, på 4,35 meter. Denne rekorden ble satt under finalekvalifiseringen under EM i friidrett, i Barcelona. Hun forbedret sin norske innedørsrekord fra 4,17 (satt januar 2010) til det samme som utendørsrekordhøyden, 4,35 meter under et stevne på Skive i Danmark 20. januar 2011. Larsåsen har også deltatt i andre friidrettsøvelser, men resultatene 10,33 meter i tresteg (2001), 5,21 meter i lengdehopp (2001) og 26,84 sekunder på 200 meter (2003) viser at hun har spesialisert seg på stavsprang. Larsåsens norske rekorder. Larsåsen har flyttet den norske rekorden i stavsprang for kvinner senior tolv ganger per 28. juli 2010. NM-medaljer. Larsåsen tok i 2011 sin åttende strake NM-tittel i stavsprang Logan Browning. Logan Browning (født 9. juni 1989) er en amerikansk skuespillerinne, mest kjent for rollen som Sasha i filmkomedien "Bratz" fra 2007. Biografi. Logan Browning hadde sin debut som skuespiller i tenåringsserien "Summerland", der hun hadde rollen som Carrie, og i Nickelodeons "Ned's Declassified School Survival Guide" i 2005. I 2007 hadde hun en av de fire hovedrollene i spillefilmen "Bratz", basert på dukkemerket ved samme navn. Filmen var hennes første store rolle i en spillefilm. I 2008 ble hun sammen med de tre andre skuespillerne i filmen nominert til en Razzie-pris for «dårligste skuespillerinne», men de «tapte» for Lindsay Lohan i "I Know Who Killed Me". Hun hadde også en liten opptreden i Prima Js musikkvideo til sangen «Rockstar». samt i B5s musikkvideo til «U Got Me». Personlig liv. Browning ble født i Atlanta i Georgia, men bor nå i Atlanta. Belinda Braza. Belinda Braza under MGP 2010 i Skien. Belinda Braza (født 30. november 1981 i Bergen) er en profesjonell danser, koreograf, sanger og skuespiller fra Bergen. Hun er en profesjonell danser og lærer i hiphop og jazz ved tallrike skoler i Oslo: Statens balletthøyskole, Spinoff dansestudio, Kristine Glennes ballettskole, Norsk ballettinstitutt og Torild Frostads dansestudio. Sammen med Jens Jeffry Trinidad tilbyr hun nå hiphop-workshops rundt om i landet. De har til sammen over fem hundre fornøyde elever i uken og underviser dessuten alle nivåer og aldersgrupper. "Teamteach" kaller de det. Braza er utdannet ved Bårdar Akademiet (2001–2003). Hun er også en aspirerende koreograf og var en av hip hop-koreografene som arbeidet med Dansefeber på TV og på turne i samarbeid med Riksteateret. Braza har opptrådt som sanger og skuespiller i musikaler og show som "Fame – The Musical" (Chat Noir 2003), "Det folk vil ha" (Det norske teateret 2005), "Fruen fra det indiske hav" (Oslo nye teater 2006) med flere. Hun har koreografert for forskjellige artister som Samsaya, Myrna Braza, Wisnu, Sichelle og Maria Haukaas Storeng. Hun har også koreografierfaring fra show (blant annet ombord i Color Fantasy), Melodi Grand Prix, KGB-kompaniet og TV-produksjonen "Hundre år med egen stemme". Braza har opptrådt som danser og sanger i ulike TV-show som Gullfisken, Gullruten, Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Hun var også programleder for TV Hordalands "Ung". Hennes livsmotto skal være «Be your dreams, fulfill yourself!». Ranafylke. Kart over Viken. Ranafylke utgjør området feilaktig angitt som Ranriki. Ranafylke var et historisk fylke i Norge i middelalderen, grovt svarende til dagens svenske landskap Bohuslän. Ranafylke omfattet landet mellom Svinesund og utløpet av Göta älv, og sognet til Borgartinget. Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler ble Ranafylke delt i to deler, Ranrikesyssel i nord og Elfsysla i syd. Acta Holding. Acta Holding ASA er et rådgivningsselskap med hovedkontor i Stavanger som er notert på Oslo børs under tickeren ACTA. Selskapet tilbyr mer enn 300 spare- og investeringsløsninger til privatpersoner, og forvalter ca 90 milliarder kroner for 83 000 kunder. Acta har rundt 580 investeringsrådgivere fordelt på over 57 kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Elfsysla. Kart over Viken. Elvsyssel utgjør den sydlige delen av det området angitt som Ranriki. Elfsysla eller Elv(e)sysla (norrønt "Elfarsýsla",svensk "Älvsyssel"), var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet søndre del av Ranafylke, området som senere ble Båhuslen. Navnet kommer av elven Elfir (svensk "Göta älv") som dels dannet grensen mellom Norge og Västergötland i Sverige og mellom Norge og Halland i Danmark, sistnevnte inntil begynnelsen av 1200-tallet. Historie. Ved kong Sverres inndelning av Norge i sysler på slutten av 1100-tallet, ble det daværende Ranafylke delt i Ranrikesysla i nord og "Elfsysla" i syd, med grensen ved dagens Uddevalla. Den eldste byen i Elfsysla var Konghelle, som på 1100-tallet var den tidvis kongelig residensby og Norges faktiske hovedstad. Omkring denne tiden ble byen angrepet av vendere fra Pommeren, antakelig den eneste gangen Norge har vært invadert av slavere (inntil Den røde armes invasjon av Øst-Finnmark i 1944). Kong Håkon V Magnusson anla i 1308 Båhus festning, som i årene etter ble Norges, kanskje Nordens sterkeste festning. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len, og i 1476 ble Elfsysla for første gang omtalt som Båhuslen, hvilket etterhvert omfattet hele det gamle Ranarike. Båhuslen ble avstått til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. Elfsysla som forlening. I 1304 ble Elfsysla forlent av Håkon Magnusson til hertug Erik Magnusson ettersom den svenske hertugen var trolovet med kongens dotter Ingebjørg. Etter at Håkon skiftet side i brødrestriden mellom hertugene Erik og Valdemar på den ene siden og kong Birger Magnusson på den andre, beleiret han Eriks oppholdsted Konghelle og Ragnhildsholmen. Det var i forbindelse med denne konflikten han etablerte Båhus festning. Etter freden i Helsingborg i 1310 måtte hertug Erik frasi seg Elfsysla, men det er ikke kjent om området ble tilbakeført til Norge. Forøvrig giftet Erik og Ingeborg seg i Oslo i 1312, og året etterpå feiret de bryllupsfest i Lödöse ved Göta älv, en av støttepunkene i Eriks Vest-Svenske hertugdømme som omfattet Västergötland, Dalsland og Värmland. I 1319 ble Elfsysla forlent til Eriks enke, hertuginne Ingeborg, som en del av hennes underhold i forbindelse med at sønnen Magnus Eriksson som treåring ble konge i både Norge och Sverige. Også for henne var Elfsysla del av et større län, ettersom hun også hadde Lödöse og Axevalla hus, derunder fem herreder i Västergötland og Värmland samt Nordre Halland. I 1327 ble Ingebjørg tvunget til å avtså sine norske len, det samme hadde hun gjort med de svenske året før. I 1359 fikk dronning Blanka av Namur Elfsysla (uten Orust) som morgengave og erstatning for Tunsberg len. Nittedal jordstasjon. Nittedal jordstasjon, også kalt «Nittedal Teleport», ligger nord i Hakadal og driftes av Telenor Satellite Broadcasting. Den er selskapets og Nordens største jordstasjon. Anlegget har noe over 50 antenner for opplink til, og nedlink fra, diverse satellitter. De største på 18 meters diameter. Herfra kommuniserer selskapet med satellitter for både radio, TV, telefoni og data. Programmer sendes opp til satellittene Thor III, Thor 5 og Thor 6, og stasjonen har samtidig senderoppgaver for det digitale bakkenettet for fjernsyn. Ved Nittedal overvåkes kvaliteten i Norkring, Canal Digital og TTS sine fjernsynssendinger i Norden, i tillegg til UPC i Øst-Europa. Omtrent 75 systemingeniører og operatører jobber døgnkontinuerlige skift ved stasjonen. Jordstasjonen ble etablert i 1986. Hvit gaffelstjert. Hvit gaffelstjert ("Furcula bicuspis") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). I Norge er den ganske sjelden på Øst- og Sørlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31 – 40 mm), ganske kraftig spinner, hvit med mørkegrå flekker og bånd. Hodet er forholdsvis lite, tett kledt med hvite hår. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingen, fjærformede hos begge kjønn, ganske smale hos hunnen. Brystet er tett hårete, hvitt i den fremre delen og på sidene. I midten er det gråsvart med tre smale, gule tverrstriper. Bakkroppen er kledt med hvite hår på sidene, i midten har den et mørktr tverrbånd på hvert kroppsledd. Forvingen er avlang, avrundet trekantet uten noen "tann" ved bakkanten. Grunnfargen er hvit, i den indre delen har den et bredt, mørkegrått tverrbånd, ved fremkanten nær vingespissen en skrå, mørkegrå flekk. Ellers har vingen fire – fem små, svarte flekker nær roten, tre tynne, mørke, siksak-tverrstriper i vingens ytre halvdel og svarte flekker langs ytterkanten, én i hvert av mellomrommene mellom vingeårene. Bakvingen er skittenhvit, langs ytterkanten med svarte flekker som på forvingen. Larven er gulgrønn på undersiden, rødbrun på ryggen bortsett fra et lite område på andre og tredje kroppsledd, hodekapselen er brun. Som andre gaffelstjerter har den to lange, rørformede vedheng på bakerste kroppsledd. Ut fra disse kan den skyte lange, tynne, piskeaktige røde tråder. Levevis. Hvit gaffelstjert lever i fuktige løv- og blandingsskoger med bjørk, som er larvenes næringsplante. I Norden er arten nokså uvanlig og påtreffes mest enkeltvis. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Om dagen hviler de gjerne på bjørkestammer, der den hvit- og gråspraglete fargen gir god kamuflasje mot neveren. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 75 – 120 egg enkelt- eller parvis på oversiden av bjørkebladene, trolig for det meste høyt oppe i trekronene. Som hos andre gaffelstjerter inntar larven en spesiell skremmestilling om den blir forstyrret. Et annet karakteristisk trekk for larvene til denne gruppen er at de har to korslagde, stive børster rundt analåpningen som de bruker til å kaste avføringen (som kommer ut som nokså tørre kuler) langt avgårde. Dette tjener muligens til å hindre at larven blir røpet av avføring som ligger etter den, på den andre siden burde ikke dette være noe vesentlig problem oppe i trekronene, da avføringen likevel ville falle til bakken. Larven er utvokst på ettersommeren eller tidlig på høsten, den skifter da farge til fiolett-mørkebrunt og spinner seg inn i en hard kokong som er festet til en gren eller i en barksprekk på trestammen. Kokongen er ganske godt kamuflert, likevel ser det ut til at fugler finner mange av dem, hakker seg inn i dem og spiser puppene som er inni. Puppen overvintrer, ofte to ganger, før den klekkes. Den skiller ut en væske som mykner opp den harde kokongen, slik at den kan komme seg ut. Utbredelse. Hvit gaffesltjert forekommer fra det nordlige Spania gjennom Mellom-Europa videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Kina. Den mangler i Middelhavsområdet. I Norge er den sjelden, det finnes funn så langt nord som det sørlige Hedmark og så langt vest som Kristiansand. Diderik Brochmann. Diderik Brochmann (født 20. mai 1879, død 24. mai 1955) var en norsk sjømann, sjantimann, sjantisamler og forfatter. Han gikk til sjøs som 15-åring og seilte i seks år før han gikk på skipperskolen i Bergen. I 1908 gav han ut "Shantimanden", den første norske samling av sjantier. Han er vår største og viktigste samler av sjantier brukt på norske skuter. I tillegg til sjantisamlingene gav han også ut en rekke bøker om sjømannsliv og sjømannsspråk. Han er far til arkitekten Odd Brochmann og forfatteren Zinken Hopp. Friby. En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opp til to år. De fleste fribyer er tilknyttet den internasjonale organisasjonen ICORN, International Cities of Refuge Network, som organiserer ordningen og godkjenner forfatterne. Fribynettverket kom i sin tid i stand etter en ide fra forfatteren Salman Rushdie i 1993, og første friby ble etablert i 1994. For forfatterne betyr fribyordningen at de kommer seg i trygghet, og at vedkommende sikres ro til å gjenoppta sitt arbeide. Som gjesteforfatter representerer han eller hun de talløse andre forfattere verden over som er forfulgt, fengslet eller for alltid er blitt brakt til taushet. Ved å være en friby tar byen ikke bare et viktig standpunkt i forhold til ytringsfrihet, men bidrar også konkret til å hjelpe eller redde et menneske. Krav til gjesteforfattere. For at en person skal komme inn under fribyordningen, må han/hun være forfatter med en viss litterær produksjon og beviselig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Definisjonen "forfatter" inkluderer forfattere av både skjønnlitterære og faglitterære verk og skuespill, poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister og tegneserietegnere. Forfattere som kommer til en friby i Norge har formell status som gjesteforfatter i fribyperioden, etter dette er han/hun kvoteflykning og har muligheten til å bli værende i landet. Krav til vert. Vertsbyenes og kommunenes utøvende rolle er først og fremst koordinerende. Det legges vekt på å involvere forfatterne i lokale, nasjonale og internasjonale litterære miljøer, og det jobbes opp mot forlagsbransjen med tanke på mulig oversettelse med påfølgende utgivelse av forfatterens verk i Norge. En ønsker å sette i gang prosjekter som kan utnytte forfatterens ulike potensialer og forberede mulige kunstneriske engasjement i regionen dersom han/hun velger å bosette seg i byen etter at fribyoppholdet er over. Her setter økonomien begrensninger, men det søkes om støtte fra lokale/nasjonale kulturinstanser. Fribyer utenfor Norge. Ved årsskiftet 2010-2011 hadde ICORN 35 fribyer i Europa, USA og Latin-Amerika. Nettverket er i stadig og rask vekst, nye byer blir medlemmer og antall forfattere som står på venteliste for en friby øker. Daniel Kehlmann. Daniel Kehlmann (født 13. januar 1975 i München i Bayern) er en tysk forfatter. Han har både tysk og østerriksk statsborgerskap. Hans bok "Die Vermessung der Welt" (oversatt til norsk av Sverre Dahl med tittelen "Oppmålingen av verden") er den største suksessen for en tysk roman siden Patrick Süskinds "Parfymen" ble publisert i 1985. Kehlmanns verker, og i særlighet "Oppmålingen av verden", er sterkt påvirket av latinamerikansk magisk realisme. Bushmaster IMV. Bushmaster Infantry Mobility Vehicle er et australsk hjulgående pansret personellkjøretøy, utviklet av Perry Engineering i Adelaide med hjelp fra irske Timoney Technology Ltd. Prototypen, designet og kontrakten ble kjøpt opp av Thales Australia, og det ble utviklet videre hos dem i Bendigo. Bushmaster er i tjeneste med Australia og Nederland. Veslefrikk (band). Veslefrikk var et norsk folkrock-band som ble stiftet under navnet Remmer & Tøy høsten 1977 og oppløst i 1982. Kvås Videregående Skole. Kvås Videregående Skole ble startet i 2005, og var da ett skolesenter, folkehøgskole og videregående. Neste år, 07/08 var det bare vgs. Kvås er en internatskole, og eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. Skolen har for skoleåret 07/08 rett under 50 elever. Etter endt skoleår skal skolen legges ned. Grunnen er at NLM ikke har nok penger til å drive skolen, selv om de lovte i årsskifte 07/08 at her skulle det være skole i mange år fremover. Elfir. Grenseområdet mellom Norge, Sverige og Danmark inntil 1658. Göta älv renner sydvestover gjennom området, og deler seg ved Båhus festning ("9"). Elfír eller Elven er det historiske norske og danske navnet på Göta älv, som var grenseelv mellom Elfsysla i Norge og Vestergøtland i Sverige, og mellom Norge og Halland i Danmark – den eneste landverts grense mellom disse to land gjennom tidene. Det nordre elveløpet, "Nordre älv", fra Båhus festning til Kattegatt var frem til 1658 en innenlandsk norsk elv. Den historiske byen Konghelle på elvens vestre bredd var kongsgård allerede på 900-tallet og fra 1000-tallet en av Norges viktigste byer. Strategisk plassert der elven deler seg, hovedåren fortsetter sydover og Nordre älv går mot sydvest. Begge renner ut i Kattegat. Mellom disse to elvearmene ligger øya Hisingen. Hele øya lå fra Magnus Barfots tid (1097) under Norges konges rike. Sverige fikk tilgang til havet og Kattegat en gang i årene 1206–1261 ved at de to norske bygdene Lundby og Tuve sør på Hisingen, samt de danske herredene Askim, Sevedal og Vettle på søndre elvebredd ble overgitt til svenskene, og de fikk en ca. 15 km bred landkorridor mot havet. De oppførte på 1300-tallet Älvsborg festning og grunnla byen Göteborg i 1473 på elvens søndre bredd. Elfsysla ble i løpet av unionstiden med Danmark del av Båhuslen, som ble avstått til Sverige etter freden i Roskilde i 1658. RCA. hvitt, brukt av RCA fra 1939 i USA Radio Corporation of America (RCA) var opprinnelig et amerikansk holdingselskap for å kontrollere den voksende radiostasjonsvirksomheten i USA etter første verdenskrig og ble stiftet i 1919 og kontrollert av General Electric. Selve virksomheten i selskapet ble lagt ned i 1986 og i dag er det kun et varemerke, kontrollert av det franske selskapet Thomson. RCA i Norge. Til 1956 ble de amerikanske RCA-platene utgitt i Norge på His Master's Voice-etiketten. A/S Nera overtok representasjonen for RCA i Norge 1. januar 1956, og var sammen med Musica én av etikettene til A/S Nera Da A/S Nera la ned grammofonvirksomheten i 1973 ble etiketten ovettatt av A/S Disco og senere av Grammofon A/S Electra. Da BMG Ariola etablerte et eget datterselskap i Norge overtok det RCA-etiketten. Baker (profesjon). En baker er en person som har et yrke som går ut på å lage bakverk i en næringsvirksomhet. Bakere lager blant annet brød, kringler, boller, bagetter, pizzabunner og annet bakverk. En baker jobber vanligvis i et bakeri eller i et konditori, men bakere kan også for eksempel arbeide på en restaurant, hotell eller en oljeplattform. Iselin Engan. Iselin Engan (født 23. september 1978) er en norsk designer. Engan ble kjent gjennom tv-programmet Designerspirene, og designer klær til eget merke. Engan har deltatt med egen visning under Oslo Fashion Week. Tysk Arbeidsfront. Tysk Arbeidsfront, på tysk kalt Deutsche Arbeitsfront (forkortet DAF), var en arbeidsorganisasjon i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Den erstattet de tyske fagforeningene etter Adolf Hitler maktovertakelse i 1933 og fortsatte til Tysklands nederlag i andre verdenskrig våren 1945. DAF ble opprettet 10. mai 1933 med Robert Ley som utnevnt leder. Vampyrens assistent. Vampyrens assistent er den andre boken i Sagaen om Darren Shan. Boka er skrevet av forfatteren Darren Shan. Handling. Livet til Darren har fått en helt ny vri: Han har måttet forlate familien, som tror han er død, og nå lever han som halv-vampyr. Darren jobber også som assistent hos Herr Crepsley, som prøver å lære Darren hvordan han overlever som en halv-vampyr. Men det er ikke lett når Darren blant annet nekter å drikke blod, det eneste han må ha for å klare å overleve. Denne boka er den spennende fortsettelsen av «Skrekkens sirkus» Tunneler av blod. "Tunneler av blod" er den tredje boken i Sagaen om Darren Shan. Boka er skrevet av forfatteren Darren Shan. Handling. Darren er halvt vampyr og jobber for den skumle vampyren Herr Crepsley. Herr Crepsley får besøk av en mystisk type og tar med seg Darren og Evra Von ut på tur i storbyen. Men snart begynner rare ting å skje. Det blir funnet flere døde mennesker som er blitt tappet for blod, og Darren vet ikke hva han skal tro. Snart begynner han å lure på om Herr Crepsley er morderen. Denne boka er fortsettelsen av "Vampyrens assistent" Vampyrfjellet. Vampyrfjellet er fjerde boken i sagaen om Darren Shan. Boka er skrevet av forfatteren Darren Shan. Handling. Det har gått noen år siden Darren og Mr. Crepsley kjempet mot den onde vampanen Murlough. Nå stunder det mot vampyrenes store samling, så Darren og Mr. Crepsley forlater Cirque Du Freak og legger ut på en strabasiøs reise som skal føre dem til Vampyr-fjellet. Underveis må de kjempe mot mer enn kulden – de oppdager nemlig at vampanene er på farten igjen, og etter blodsporene å dømme har de ikke godt i sinne. Denne boka er den spennende fortsettelsen av «Tunneler av blod» Verden (Aller). Verden () er en by i Niedersachsen, Tyskland, ved elven Aller. Det er det administrative senteret til distriktet Verden. Verden er kjent for den påståtte massakren på sakserne i 782, gjennomført på ordre fra Karl den store, for stedets katedral og for hesteavl. Garuda. Garuda, også kalt Solørnen, er en guddommelig kjempefugl i hinduismen og indisk mytologi. Han er kongen over fuglene og fungerer som guden Vishnus transportmiddel. Garuda er halvt fugl og halvt menneske, det vil si med kropp og lemmer som et menneske, men med hode, nebb, klør og vinger som en ørn. Moren til Garuda heter Vinata og faren hans heter Kasyapa. Det sies at kjempefuglen kan bevege seg like raskt som tanken. Jens Jeffry Trinidad. Jens Jeffrey Trinidad (født 1987) er en norsk koreograf og danser. Han startet hos Dancing Youth i 1998. Dansegruppen ble opprettet i 1987 i Oslo. I dag er han blant en av hovedkoreografene for Cre-8, som er showgruppen til Da-Yo. Han har undervist både nybegynnere og profesjonelle i flere år. Sammen med Belinda Braza tilbyr han nå hiphop-workshops rundt om i landet. De har til sammen over 500 fornøyde elever i uken og underviser dessuten alle nivåer og aldersgrupper. "Teamteach" kaller de det. Trinidad har undervist blant annet på KHIO (Kunsthøgskolen i Oslo), Hiphophuset og X-Ray Ukh. Han har også vært medkoreograf i Dansefeber 2007, Samsayafeber og på Kunsthøgskolen i Oslo. Trinidad jobber med artister som Samsaya, Wisnu, Madcom m.m. Han er i dag virksom i Studio Dynamica og er bosatt i Oslo. Fredrik Græsvik. Fredrik Græsvik (født 26. mars 1967 i Oslo) er en norsk journalist, programleder, forfatter og regissør som jobber i TV 2. Karriere. Fredrik Græsvik har jobbet i TV 2s utenriksavdeling siden februar 1994, og var i årene 1998–2002 utenrikssjef i TV 2. Han har tidligere jobbet i NRK og vært informasjonsoffiser for den norske FN-styrken i Libanon (UNIFIL). Græsvik har et spesielt ansvar for TV 2s Midtøsten-dekning, og har dekket rundt 20 væpnede konflikter i Asia, Europa og Afrika. Græsvik var en av tre norske journalister i Bagdad da USA angrep Irak i mars 2003. Våren 2012 var han programleder for første sesong av serien Til bords med fienden på TV 2. I programmet reiser Græsvik sammen med mesterkokken Tom Victor Gausdal til konfliktområder kloden rundt. Sammen forsøker de å samle fiender til et felles måltid. Han er utdannet statsviter og journalist fra Northern Illinois University i USA. Græsvik har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sine TV-reportasjer. I 2006 ble han tildelt Bergen journalistlags Gullparaplyen. I 2008 hadde han regi på dokumentarfilmen "Skuddene i Kabul", som ble kåret til årets nest beste internasjonale dokumentar under tildelingen av Association for International Broadcasters. I 2009 fikk han hederlig omtale av juryen for en serie reportasjer om Gaza-krigen vinteren 2008–2009. Reportasjene handlet om hvordan krigen traumatiserte barn på begge sider av konflikten. Både programserien Til bords med fienden og dokumentarserien Krigens pris ble nominert til Gullruten 2012. Begge seriene i kategorien Beste fakta- og dokumentarserie, og Til bords med fienden i kategorien Årets nyskapning. Græsvik var en av flere norske journalister som var tilstede under terrorangrepet på Hotel Serena i Kabul. Etter angrepet ble han invitert til å redegjøre for Stortingets Kontroll- og konstitusjonsutvalg om myndighetenes håndtering av sikkerhet og evakuering i Afghanistan. Græsvik sitter som medlem i Pressens sikkerhetsutvalg, et utvalg opprettet etter angrepet i Kabul. Utvalgets formål er å bedre sikkerheten for journalister i krigssoner blant annet gjennom et utstrakt samarbeid med en flerdepartemental gruppe bestående av representanter for utenriks-, forsvar-, justis- og helsedepartementet. Granskeren. «Granskeren» var et norsk tidsskrift som utkom i årene 1840–1843. Bladet ble opprettet av Ludvig Kristensen Daa, som på denne tiden var statsrevisor, og som også var dets redaktør. Han opprettet bladet for at det skulle være et talerør for opposisjonen. Her uttalte han seg med stor frimodighet og hensynsløshet, og fikk flere prosesser på nakken. Spesielt førte virksomheten til brudd med hans tidligere venn, Henrik Wergeland. Siden, 1851–1853, redigerte Daa «Den norske tilskuer», som kan anses som en fortsettelse av «Granskeren». Chillicothe (Ohio). Chillicothe begynte som en indianerlandsby der shawneestammens (også kalt "shawano"stammen) "Chilacatha"gruppe holdt til. Den berømte høvdingen Cornstalk bodde her. Chillicothe var godt befestet med en side mot en høy og steil skråning ned mot Scioto River, og ellers omgitt av palisader forsterket med flettverk. Chillicothe var bebodd av shawneene til 1787. Nå er Chillicothe en by i delstaten Ohio i Ross County. Den ble grunnlagt som nybyggerby av oberst Nathaniel Massie i 1796. Den var delstatshovedstad for Ohio i to perioder på 1800-tallet. Ngaoundéré. Ngaoundéré er hovedstad i Adamaoua-regionen. og har 152 698 innbyggere (2005). Ngaoundere er hovedsete for Det Norske Misjonsselskap sin virksomhet i Kamerun. Det har byen vært siden de første misjonærene kom til Ngaoundere i 1925. Christianssandsposten. «Christianssandsposten» var en norsk avis som utkom i Kristiansand i årene 1839–1847. Den ble grunnlagt av Johan Reinert Reiersen, som siden ble en av foregangsmennene for den norske utvandringen til Amerika. Avisen var blant de første kildene til nordmenns kunnskap om emigrasjonsmulighetene. Henrik Wergeland offentliggjorde noen av sine verker i denne avisen, for eksempel det berømte diktet «Mig Selv». Fekting under Sommer-OL 2008. Fekting under Sommer-OL 2008. Fekting var med på det olympiske programmet for 26. gang under 2008 i Beijing. Konkurransene ble avviklet i perioden 9. til 17. august og det ble konkurrert om ti olympiske titler, tre individuelle og to i lag for menn og tre individuelle og to lagkonkurranser for kvinner. Italia ble beste nasjon foran Frankrike og Tyskland alle med to gullmedaljer hver. This is Sofian. "This is Sofian" er debutalbumet til den norske soulartisten Sofian. Det ble gitt ut i 2005 og fikk gode kritikker. Sofian skriver egne tekster og laget alle sangene sammen med produsentene, unntatt coverlåtene «People Are People» som opprinnelig er gitt ut av Depeche Mode, og «Lovely» som er en ny versjon av Stevie Wonders «Isn't She Lovely», der de gjorde både lyriske og musikalske forandringer. «Lovely» er Sofians største radiohit så langt. Sofian har laget videoer for både «Lovely» og «45 Degrees» fra albumet "This is Sofian". Sporliste. Alle sanger er laget av Sofian og produsentene, unntatt de som er merket. Brian. Brian er et mannsnavn med usikker opprinnelse. Det kan være dannet av de gamle keltiske ordene "*brig", «høy, nobel», eller "bre", «bakke». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Brian i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bryting under Sommer-OL 2008. Bryting under Sommer-OL 2008. Det ble konkurrert om 18 olympiske titler i bryting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Mennene konkurrerte i sju vektklasser i gresk-romersk-stil og sju i fri stil. Kvinnene i fire vektklasser i fri stil. Konkurransene ble avviklet i perioden 9. til 19. august. Gå – fortell Sparta om vår død. "Gå – fortell Sparta om vår død" (originaltittel: "Go Tell the Spartans") er en amerikansk krigsfilm fra 1978 med Burt Lancaster, Craig Wasson og Marc Singer i hovedrollene. Regi er ved Ted Post. Filmen er basert på 1967-romanen "Incident at Muc Wa", av Daniel Ford. Filmens tittel henspiller på Slaget ved Thermopylene. Handling. Vi befinner oss i 1964, ved begynnelsen av Vietnamkrigen. På denne tiden har USA 12 000 militære rådgivere i landet. I Penang sitter major Asa Bakker (Lancaster), yrkessoldat og veteran fra Koreakrigen, som øverstkommanderende for amerikanernes rådgivning i dette området. Han får ordre om å sende en gruppe menn til Muc Va, en forlatt utpost ute på landet som franskmennene tapte i sin krig i Indokina. Da Vietcong begynner å interessere seg for Muc Va oppstår det en hard kamp for å overleve. Muc Va forlates, men Vietcong har ikke til hensikt å la noen vende tilbake til et tryggere territorium. Om filmen. Filmen er ingen sterk glorifisering av krig, men den støtter opp om de vanligste vrangforestillingene når det gjelder menneskene i den ikke-industrialiserte verden. Filmen regnes dog som en anti-krigsfilm, og til tross for begrenset visning på amerikanske kinoer, fikk den realivt god omtale av kritikerne. Særlig var kritikere med en anstrengt forhold til amerikas rolle i Vietnamkrigen positive til filmen. Publikumsbesøket ble imidlertid dårlig og filmen har i ettertid blitt mer eller mindre glemt. Filmens manusforfatter, Wendell Mayes, mottok i 1978 en pris fra Writers Guild of America for beste manus. Filmen regnes for å være en lav-budsjettfilm. Nils Andreas Biørn. Nils Andreas Biørn (født 25. desember 1807 i Drammen, død 1886) var en norsk prest og redaktør. Han var sønn av lensmann i Lier Christian Ludvig Schytz Biørn og Maren Arctander. I 1828 ble han privat dimittert til "examen artium", og ble i 1833 "cand. theol". I 1835 ble han ansatt som personalkapellan i Moss, og var senere forrettende sogneprest på forskjellige steder i landet. I 1840 ble han hjelpeprest hos stiftsprosten i Christiania, og i 1850 ble han utnevnt til sogneprest i Leksvik. I sin tid i Christiania virket Biørn for opprettelsen av barneasyl og måteholdsselskaper. Han var med på å utgi bladet «For huuslig Andagt» (1842–1846) sammen med C. R. Keyser, utga selv «Børnevennen» der flere av Henrik Wergelands barnedikt ble publisert. (1843–1850), og utga «Christelig Huusven», en fortsettelse av «For huuslig Andagt», sammen med P. Andresen. Biørn forrettet i Henrik Wergelands begravelse fra Vår Frelsers kirke i Christiania 17. juli 1845. Gravtalen er utgitt. Biørn var blitt enkemann i 1844, og giftet seg igjen i 1846 med Henrik Wergelands enke, Amalie Sofie Bekkevold. For Almuen. Et hefte av «For Almuen». «For Almuen» var et blad som ble utgitt av Henrik Wergeland i årene 1830–1839. Wergeland ønsket å utgi et eget blad som skulle henvende seg til bønder og arbeidere. Derfor skrev han i 1830 det første heftet av «For Almuen», som han sendte til Selskabet for Norges Vel. I samarbeid med selskapet fikk han frem til 1839 utgitt ni hefter. I dette året begynte han å utgi ukeskriftet «For Arbeidsklassen». Psiam. Psiam AS er en norsk leverandør av vedlikeholdssystemer og løsninger for FDV fra Infor, samt tilhørende tjenester. Selskapet har ca. 15 ansatte og mer enn 20 års erfaring innen vedlikeholdsstyring. Psiam er en sertifisert Microsoft Solutions Partner og sertifisert Channel Partner for Infor. Hovedkontoret ligger på Grønland i Oslo, mens man i Sverige har kontor i Karlstad. Selskapets målsetning er å tilføre kundene verdi gjennom bedre vedlikehold. Historie. Psiam AS ble etablert i 2000. For Arbeidsklassen. Et nummer av «For Arbeidsklassen». «For Arbeidsklassen» var et ukeskrift utgitt av Henrik Wergeland fra 1839 til hans død i 1845. Det het opprinnelig «For Fattigmand», og utkom annenhver uke. Gjennom dette bladet ønsket Wergeland å virke for folkeopplysningen, idet han for eksempel angrep drikkeondet og kom med praktiske råd til arbeiderne. Spektralklasse. Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne. På korte avstander kan temperaturen klassifiseres ved Wiens forskyvningslov som gir forholdet mellom energimaksimum og temperatur. På lengre avstande kunne man anvende absorbsjonsspektroskopi for å fastslå temperaturområdet. Allerede på 1800 tallet brukte man bokstavene A til Q for å betegne spektralklasse og dette er opphavet til bokstavene som brukes i dag. Klasseindeling etter overflatetemperatur. Harvard klassesystemet klassifiserer temperatur, og er basert på hydrogenets absorbsjonslinjer (styrken for Balmerlinjer). Den ble utviklet ved Harvard College Observatory omkring 1912 av Annie Jump Cannon og Edward C. Pickering. Klassen angis med bokstaver O, B, A, F, G K, M, L, T etter fallende temperatur. Dette deles ytterligere med et tall 0-9 der 0 er varmest. O0 er da varmest og T9 kalddest. I tillegg brukes bokstavene W for Wolf-Rayet stjerne, P: Planetarisk tåke og R og S: Spesielle, kjølige stjerner Yerkes klasseindelning av luminositet. Systemet kalles også MKK etter etternavnene på utviklerne William W. Morgan, Phillip C. Keenan og Edith Kellman fra Yerkes Observatory. Inndelningen angis med romerske tall I, II, III, IV og V, der I er lyssterke stuperkjemper og V er lyssvake dvergstjerner. Denne klassifiseringen er basert på spektrallinjer som er følsomme for gravitasjon ved overflaten av fotosfæren og tilhørende luminositet. (I motsetning til Harward klasse som er basert på temperatur). Etter endringer ble klassifiseringen også kalt MK" etter Morgan – Keenan. Radien til en kjempestjerne er mye større enn en dvergstjerne mens massene er sammenlignbare. Derfor er gravitasjonen, og dermed trykk og tetthet på overflaten mye mindre for kjempestjernen. Dette påvirker luminositeten samt bredden og intensiteten i spektrallinjene. Dersom tettheten (og gravitasjonen) ved og over fotosfæren er høy vil spektallinjene bli bredere. Tennis under Sommer-OL 2008. Tennis under Sommer-OL 2008. Tennis var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL-2008 i Beijing. Tennisturneringene ble avviklet i perioden 10. til 17. august. Det ble konkurrert om totalt fire olympiske titler, to for kvinner og to for menn. Singelturneringen for herrer ble vunnet av Rafael Nadal fra Spania og Jelena Dementjeva fra Russland vant damesinglen. Søstrene Venus og Serena Williams ble olympiske mestere i double for andre gang, de vant også i Sydney i 2000. Vedlikeholdssystemer. Vedlikeholdssystemer er en felles betegnelse på databaserte programmer som er utviklet for å forbedre og effektivisere vedlikeholdet for bedrifter, organisasjoner og andre som har fysiske eiendeler de ønsker å ta vare på. Alle selskaper som har fysiske aktiva, det være seg produksjonsutstyr, driftsutstyr, bygningsmasse, kjøretøy eller annet, bør vurdere anskaffelsen av et vedlikeholdssystem som kan effektivisere vedlikeholdet og forlenge levetiden på utstyret, samtidig som man reduserer kostnadene. Andre begrep som ofte benyttes på vedlikeholdssystemer er FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) og EAM (Enterprise Asset Management systemer). Rikspartidagene i 1923. De 1. rikspartidagene til det tyske nasjonalsosialistiske partiet, NSDAP, ble holdt i München 27. – 29. januar 1923. På arrangementet skal det ha deltatt 7000 mennesker. 4 nye standarder for faner ble etablert under møtet. Lørdag 27. januar. Tema for møtene: Hva har skjedd og hva vil vi nasjonalsosialister? Adolf Hitler stod oppført som taler på samtlige møter. Andre talere: Pg. Richt, Jung, Znirich, Schilling, Pabel, Prodinger, Zoller, Dolle, Seifert, Wenzel, Kellerbauer, Dorich, Wagner, Zlant, Streicher, Drexler, Eckart, Esser. Sympatikusaktiveringen. Sympatikusaktiveringen er aktivering i det sympatiske nervesystemet, reaksjoner som man ikke kan kontrollere bevisst. Det gjelder for eksempel: økt hjerterate, høyere blodtrykk, svetteutskillelse, utvidede pupiller, økte adrenalin- og kortisolnivåer. Mysterievillaen. Mysterievillaen er en villa som ligger nord for Pompeii som ble utforsket i 1909. Villaen holdt på å bryte sammen under jordskjelvet i år 62, men fordi det ligger på et høyt punkt så ble den ikke skadet under Vesuvs utbrudd. Den er også kjent for en rekke veggmalerier. Kanonene på Navarone (film). "Kanonene på Navarone" (originaltittel: "The Guns of Navarone") er en amerikansk actionthriller og krigsfilm fra 1961 med Gregory Peck, David Niven og Anthony Quinn i hovedrollene. Regi er ved J. Lee Thompson. Filmen er basert på Alistair MacLean bok "Kanonene på Navarone", fra 1957. Handling. Året er 1943: Et sabotasjeteam får et tilsynelatende umulig oppdrag: Å infiltrere en uinntakelig øy utenfor Tyrkia som er besatt av nazistene. Formålet er å ødelegge to enorme, langtrekkende kanoner som truer allierte skip og som derfor gjør det umulig å komme 2000 britiske soldater til unnsetning. Det hele utvikler seg til en kamp med tiden. Om filmen. Filmen ble nominert til syv Oscar-statuetter i 1962 (bl.a. for Beste Film), og vant i kategorien Beste Special Effects. Den vant samme år også to Golden Globes (Beste film og beste musikk). Filmen ble en stor publikumssuksess da den gikk på amerikanske kinoer i 1961 og var den mest innbringende filmen det året. I 1978 kom den mislykkede oppfølgeren "Styrke 10 fra Navarone". Fotball under Sommer-OL 1968. Fotball under Sommer-OL 1968. Fotball var med på det olympiske programmet for fjortende gang i Mexico by 1968. Seksten lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 13. og 26. oktober. Ungarn slo Bulgaria med 4-1 i finalen og ble olympiske mestere i fotball for andre gang. Update (SQL). codice_1 et et SQL-uttrykk som brukes til redigering av verdier i en databasetabell. Grunnleggende syntaks. En codice_1-spørring består alltid av spesifikasjonene codice_1 og codice_4. codice_1 bestemmer hvilken tabell som skal redigeres og codice_4 bestemmer hvilke kolonner som skal redigeres med hvilke verdier. Som regel benytter man codice_8 for å begrense hvilke rader som skal redigeres. Jøtul (selskap). Jøtul AS er et norsk selskap som produserer ovner og peiser i støpejern på Kråkerøy i Fredrikstad. Jøtul AS er også morselskap i Jøtulgruppen med datterselskap i USA, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia, Spania og Polen. Selskapet ble grunnlagt i 1853 av handelsmannen og bondesønnen Oluf Onsum som ovnstøperiet Kværner Jernstøberi i Kristiania. Virksomheten ble i 1916 solgt til Herman Anker, og byttet navn til Kværner Ovnstøperi. Anker oppstartet firmaet Jøtul A/S i 1920, som primært fungerte som salgsorganisasjon for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier. I 1927 døde Anker, samtidig som firmaet stod på konkursens rand. Selskapet ble da overtatt av Johannes Gahr, som klarte å redde selskapet fra konkurs. I 1935 ble Kværner-navnet fjernet, og hele virksomheten kom til å hete Jøtul A/S. I 1977 valgte Gahr-familien å selge virksomheten til Norcem-konsernet. Selskapet eies i dag av private equity-selskapene Ratos og Accent Equity og medlemmer av bedriftsledelsen. Selskapet selger produktene Jøtul, Scan, Atra, Ild, Warm, Jøtul Group Accessories og Jøtul Group Chimney System. Selskapsstruktur. Jøtul AS er et norsk selskap med følgende datterselskaper As-Samu. as-Samu eller es-Samu er en by i guvernementet Hebron på Vestbredden i Palestina, sør for byen Hebron. Ifølge Palestinian Central Bureau of Statistics hadde byen et innbyggertall på 18 000 i 2006. Det har blitt hevdet at dette var den bibelske byen Emmaus, men dette er ikke allment akseptert. Narsiss. Narsiss er en blomst som ifølge greske sagn skulle spire frem på stedet der guden Narkissos døde. Narsiss hører til Narsissfamilien, som det finnes 60 forskjellige arter av. Blomsten vokser helst i Mellom og Sør-Europa, Men den finnes også i Afrika, og i enkelte deler av Asia. Blomsten narsiss var kjent allerede i oldtiden, og ble mye brukt som en hageplante i siste halvdel av 1500-tallet og på 1600-tallet. Delete (SQL). DELETE er et SQL-uttrykk som sletter rader fra en databasetabell. Grunnleggende syntaks. codice_1-spørringer består alltid av spesifikasjonen codice_2, som bestemmer hvilken tabell det skal slettes fra. Som regel benytter man codice_4 for å begrense hvilke rader som skal slettes. Creed. Creed i 2002Creed er et amerikansk hardrock-band fra Tallahassee i Florida som var populære på midten av 90-tallet og starten av 2000. De har blant annet vunnet Grammy pris i Kategorien «Best Rock Song» med låten With arms wide open. Bandet har tilsammen solgt mer enn 26 millioner plater i USA og mer enn 35 millioner verden over. Bandet består av fire musikere: Scott Stapp (vokal), Mark Tremonti (vokal og gitar), Scott Phillips (trommer) og Brian Marshall (bass). Creed ble splittet i 2004 etter tre platina album. Men i 2009 ble de gjenforent og ga ut albumet «Full Circle». Historie. Scott Stapp og klassekamerat Mark Tremonti, som gikk på Florida State University, bestemte seg for å forme et band. Med seg fikk de Scott Phillips og Brian Marshall. Marshall, som tidligere hadde vært medlem av et band kalt «Maddox Creed», døpte gruppen Creed. Allerede på denne tiden hadde de fire medlemmene skrevet tre av sangene som skulle vise seg å bli blant debut-albumets, «My Own Prison», største hitter. Disse sangene var «One», «Sister» og «What's This Life for». My Own Prison ble utgitt i 1997 gjennom deres eget plateselskap kalt Blue Collar Records, som var grunnlagt av manager Jeff Hanson. På en liten konsert kom Creed Diana Meltzer for øre. Hun representerte plateselskapet Wind-Up Records, dermed sluttet Creed seg til Wind-Up Records som fortsatt den dag i dag utgir platene til Creed. Etter å ha finpusset sangene fra albumet «My Own Prison» ble albumet relansert, og albumet fikk raskt popularitet hos publikum. Og sangene «My Own Prison», «One», «Torn» og «What's This Life For» toppet alle topplistene i USA. Human Clay. Creeds andre album, «Human Clay», ble utgitt i 1999 og fant veien til førsteplass på Billboard 200 albums liste. Senere samme år ga Creed ut singelen «With Arms Wide Open», som inneholdte sangen med samme navn. Creed har vunnet Grammy-pris for beste hardrock-sang med «With Arms Wide Open». Konflikter. Creed har gjennom årene fått nok med skriverier om seg i media. Disse konfliktene fikk en brå start da bassist Brian Marshall i skapte overskrifter i avisene for å ha kritisert bandet «Pearl Jam» for deres låt-skriving. Han unnskyldte seg senere for hendelsen. Også Scott Stapp beklaget seg over hendelsen og distanserte seg selv og resten av bandet fra Marshalls uttalelser. Det var antakelig dette som førte til at det i sommeren 2000 ble kunngjort at Brian Marshall forlot bandet. Plassen hans i Creed ble fort fylt av bassist Brett Hestla. Brian Marshall startet senere sitt eget band, «Grand Luxx», med medlemmene fra hans tidligere band «Maddox Creed». Rundt samme tid disset Fred Durst (fra Limp Bizkit) under en konsert hvor begge bandene opptrådte. Som et resultat av dette inviterte Creeds vokalist Durst til en veldedig boksekamp. Fred Durst takket nei til invitasjonen. Volleyball under Sommer-OL 2008. Volleyball under sommer-OL 2008. Det ble til å konkurrert om fire olympiske titler i volleyball under Sommer-OL 2008 i Beijing. To innendørs volleyball turneringer en for kvinner og en for menn. To sandvolleyball-turneringer, en for menn og en for kvinner. Turneringen ble avviklet i perioden 9. til 24. august. IJsselmeer. IJsselmeer er en kunstig innsjø på grensen mellom provinsene Noord-Holland, Friesland og Flevoland nordvest i Nederland. Den kan sees som en del av Zuiderzeewerken, et prosjekt på linje med Deltaprosjektet, ble til i 1932, da Afsluitdijk ble ferdigstilt og delte Zuiderzee i to. Innsjøen har en overflate på 1 100 km² og er dermed Vest-Europas største. IJsselmeer er på sitt dypeste utenfor Urk, med en dybde på 5,5 m under NAP. Elven IJssel, som munner ut i innsjøen via Ketelmeer, ga den dens navn. Frem til 1976, da diket mellom Enkhuizen og Lelystad ble sluttført, var Markermeer en del av IJsselmeer. Geografi. IJsselmeer avgrenses av Afsluitdijk, Frieslands kyst fra Makkum til Lemmer, Noordoostpolders vestdike, Ketelbrug, Østlig Flevolands nordvestdike, Houtribslusene, diket mellom Lelystad og Enkhuizen og den Noord-Hollandske kysten mellom Enkhuizen og Den Oever ved Afsluitdijk. Det som var Flevomeer er ikke lenger en del av IJsselmeer på grunn av tørrlegging av land (nederlandsk: "inpoldering" eller "droogmakerij"). Vannhusholdningen. Via to slusekompleks, Stevinslusene ved Den Oever i Noord-Holland og Lorentzslusene ved Kornwerderzand i Friesland, slippes vann ut i Vadehavet ved lavvann. Videre står innsjøen for en del av tilførselen av ferskvann for områdene rundt den, ved Lemmer slippes vann inn for slik å forsyne Friesland og Groningen med ferskvann. Vann herfra brukes også som drikkevann, slik som for eksempel ved Andijk. Om sommeren holdes vannnivået på 20 cm under NAP, mens det om vinteren er 20 cm lavere, 40 cm under NAP. Den høyere vannstanden om sommeren kan forklares med behovet for mer ferskvann i en tid da man trenger mye vann for å holde gjennomstrømningen i kanalene oppe og slik motvirke at polderne får et for høyt saltinnhold. For å sikre vanntilstrømning om sommeren har elven IJssel blitt gjort dypere, og tre slusekompleks (engelsk: "weirs") som sørger å høyne elvens nivå har blitt bygget i Nederrijn. Northern Illinois University. Altgeld Hall, NIU's første bygning. Cole Hall morgenen etter skyteepisoden 14.februar 2008. Northern Illinois University er et delstatseid universitet i De Kalb i delstaten Illinois, USA. Det ble opprettet i 1895 som satellitt-campus under Illinois State Normal School (dagens Illinois State University). Det er idag et uavhengig universitet og nest størst i delstaten, etter University of Illinois. Siden 1921 ga lærestedet bacheloreksamen i lærerutdanningen, og mastereksamen fra 1951. Fire år senere ble fagkretsen og eksamensretten utvidet utover lærerutdanning, og 1957 fikk lærestedet navn og status som et "liberal arts" universitet. Den 14. februar 2008 fant det sted en skyteepisode ved "NIU" hvor syv ble drept og atten såret av den tidligere studenten Steven Kazmierczak. Ved universitetet var det 25 313 studenter og 1 193 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 125 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. NIU Business School rangeres meget høyt nasjonalt, og det samme gjør lærerutdanningen og forskningen innen dette fagfeltet. Gjelsten Holding. Gjelsten Holding er et privat investeringsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten. Selskapets hovedfokus ligger rundt eiendom og industri, som etterhvert har gitt store penger for selskapet. Historie. I 2000 etablerte Bjørn Rune Gjelsten Gjelsten Holding. Han hadde da en lang periode vært involvert i Aker gjennom Aker RGI som han kontrollerte med felles moldenser Kjell Inge Røkke. I 2000 valgte Gjelsten riktignok å gå sin egen vei, og ble raskt involvert i Leangbukta Marina, som ble etablert det året, og som da Gjelsten Holding sikret 50 % av. I 2001 sikret Gjelsten Holding 75 % av Fabritius Gruppen, et lovende eiendomsselskap, som Gjelsten Holding senere skulle kjøpe opp fullstendig. Selskapet ble da for alvor involvert i eiendomsmarkedet, og fokuserte mye av sin tid på det. Dette førte til at Lunnstaden-prosjektet på Hafjell ble satt i gang i 2002, som da skulle drives av Hafjell Arena, et datterselskap av Gjelsten Holding. I 2003 kjøpte Gjelsten Holding opp NOAH (Norsk Avfallshåndtering) fra myndighetene og har siden oppkjøpet jobbet aktivt for å forhindre forurensing og dessuten rydde opp i forurensede områder, blant annet ved Lierstranda. NOAH er fremdeles eid fullstendig av Gjelsten Holding i dag, sammen med både Fabritius og Hafjell Arena. I 2006 solgte Gjelsten Holding store deler av eiendomsporteføljen i Fabritius for nærmere én milliard kroner. Selskapet drives i dag fra Aker Brygge, hvor selskapet har hovedkontor, og har vært en svært lukrativ business for Gjelsten selv. Northern Kentucky University. Northern Kentucky University (forkortet NKU) er et delstatseid universitet i Highland Heights i delstaten Kentucky, USA, ca 11 km sørøst for Cincinnati, Ohio. Det er også campuser for voksen- og kveldsundervisning i Covington og Williamstown, Kentucky. Ved universitetet var det 14 617 studenter og 1 089 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 448 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå og profesjonsgraden First Professional. Stuping under Sommer-OL 2008. Stuping under Sommer-OL 2008. Stuping står på det olympiske programmet for 24. gang under OL 2008 i Beijing. Det skal konkurreres om åtte olympiske titler, fire for herrer og fire for damer, i perioden 10. til 23. august Program. Alle tider er lokal tid (UTC+8) Rashid Al-Dosari. Rashid Shafi Al-Dosari (født 8. mai 1981) er en diskoskaster fra Qatar. Han har en personlig rekord på 64.43 meter fra Asia Mesterskapet i Colombo, Sri Lanka i 2002. Etter dette kastet innkasserte han seieren, en prestasjon som så langt er karrierens beste. Al-Dosari var utestengt i 2 år fra 2003 til 2005 etter å ha nektet å avgi dopingtest. Hisham al-Zouki. Hisham al-Zouki, filmregissør født i Damaskus i Syria, bosatt i Oslo. Han er utdannet innen litteratur og drama, og fullførte studier i film og media i Oslo i 1999. al-Zouki har laget en rekke filmer. Kellys helter. "Kellys helter" (originaltittel: "Kelly's Heroes") er en amerikansk action-krigsfilm fra 1970 med Clint Eastwood, Donald Sutherland, Telly Savalas, Don Rickles, og Carroll O'Connor i hovedrollene. Regi er ved Brian G. Hutton. Handling. Vi befinner oss i Frankrike i 1944. Noen amerikanske soldater ledet av den degraderte offiseren Kelly (Eastwood) tar en tysk oberst til fange og får via denne høre om 14 000 gullbarrer som er gjemt i en bank noen mil bak tyske linjer. Fast bestemt på å slå kloa i gullet, begynner «Kellys helter» en hasardiøs fremrykking, noe som bringer dem i kamp med tyske stridsvogner, samt vekker begeistring hos en amerikansk general som tror fremrykkingen skjer ut i fra idealistiske grunner. Om filmen. Filmen ble en stor kommersiell suksess både i USA og i andre land. Den spilte inn over 13 millioner kroner på svenske kinoer alene. Filmer har klare preg som vitner som at nådtidige (1970) elementer og kulturtrekk også er trukket inn. Blant annet så er en av tankførerne (Sutherland) veldig inspirert av hippiebevegelsen (noe dekoren på hans panservogn også bærer preg av). Selv om "Kellys helter" ikke er en komedie har den flere komiske og satiriske trekk. Actionfilmen "Tre konger" fra 1999, har tydelig hentet inspirasjon fra denne filmen og regnes av mange som en nyinnspilling av "Kellys helter". Handlingen i denne filmen er lagt til Irak like etter den første Golfkrigen i 1991. Hovedrollen spilles av Jeff Clooney. Badminton under Sommer-OL 1996. Badminton var med for andre gang som olympisk øvelse under OL 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om fem olympiske titler. Single og double for både damer og herrer samt en mixeddouble. Sør-Korea ble beste nasjon med to gullmedaljer. Badminton under Sommer-OL 2000. Badminton var med for tredje gang som olympisk sport under OL 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om fem olympiske titler, single og double for både damer og herrer samt en mixeddouble. Kina ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Liste over gårder i Jevnaker. Dette er ei liste over gårder i Jevnaker kommune, ordnet etter gårdsnummer Kilde. Jevnaker Liste over gårder i Gran. Dette er ei liste over gårder i Gran kommune, ordnet etter gårdsnummer Kilde. Gran Badminton under Sommer-OL 2004. Badminton var med for fjerde gang som olympisk sport under OL 2004 i Athen. Det ble konkurrert om fem olympiske titler. Single og double for både damer og herrer samt en mixeddouble. Turneringen ble avviklet i perioden 14. til 21. august Kina ble beste nasjon med tre gullmedaljer. Jarle Haga. Jarle Haga (født 1. oktober 1943) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre. Han var ordfører i Averøy kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011, valgt ved direkte ordførervalg. Haga var også ordfører i kommunen i perioden 1979-1983. Liste over gårder i Lom. Dette er ei liste over gårder i Lom kommune, ordnet etter gårdsnummer Kilde. Lom Liste over gårder i Lunner. Dette er ei liste over gårder i Lunner kommune, ordnet etter gårdsnummer Kilde. Lunner Liste over gårder i Øyer. Dette er ei liste over gårder i Øyer kommune, ordnet etter gårdsnummer Kilde. Øyer Lothar Schreyer. Lothar Schreyer (f. 19. oktober 1886 i Blasewitz nær Dresden – d.18. juni 1966 i Hamburg) var en tysk jurist, maler, forfatter og dramaturg. Mange av skriftene hans ble gitt ut under pseudonymet "Angelus Pauper". Han var medarbeider i Herwarth Waldens tidsskrift Der Sturm fra 1911 til 1928, og fikk i gang et teater, kalt «Die Sturmbühne» ("Storm-scenen" eller "Stormteateret") i 1917. Han ledet scenografiklassen ved Bauhaus i Weimar 1921 til 1923. Som medlem av Bauhaus, ble hans arbeider erklært entartet etter nazistenes maktovertakelse fra 1933. Han dro etterhvert til Hamburg, hvor han ble boende livet ut som forfatter og maler. Han etterlot seg tallrike verker, der spesielt de sakrale bildene under fellestemaet kristelig kunst er blitt stående som minneverdige. Mosseporten. Mosseporten er en veitunnel under Gjerrebogen i Moss på riksvei 19 som forbinder E6 ved Patterød med Tigerplassen. Tunnelen, som er 293 meter lang, ble åpnet den 15. desember 1963, etter at planene første gang ble luftet 1961. Tidligere gikk trafikken gjennom bydelen Krapfoss. Dagens innfartsvei til sentrum ble ikke åpnet før i forbindelse med byjubileet i 1970. I mellomtiden gikk trafikken til sentrum om Verket og Storebro. Troy Douglas. Troy Douglas (født 30. november, 1962 i Paget, Bermuda) er en nederlandsk friidrettsutøver, som opprinnelig konkurrerte for Bermuda. I 1995 under Innendørs-VM, fikk han andre plass på 200 meter. Han deltok i tre påfølgende OL, 1988, 1992, og 1996, men uten å komme til finalen. Under VM 1999 i Sevilla, Spania, ble han utestengt for bruk av dopingmiddelet nandrolon. Etter endt dopingdom i 2001, kom han tilbake bedre enn noen gang, med nye bestenoteringer på 100 meter og 200 meter. I 2003 satte han verdensrekorder på begge distansene i veteranklassen. I 2003 under VM, var han med på å vinne bronsemedalje på 4 x 100 meter. Olonkinbyen. Kart over Jan Mayen med Olonkinbyen på østkysten av Sør-Jan Olonkinbyen er en liten stasjon på Jan Mayen. Siden Olonkinbyen er Jan Mayens eneste bosetning, er den også Jan Mayens de facto hovedstad. Stasjonen har til enhver tid en bemanning på 18 personer, som tjenestegjør i 6 måneder av gangen. Personalet byttes ut i april og oktober hvert år. Det er ingen fastboende i Olonkinbyen. Geografi og infrastruktur. Olonkinbyen ligger på østkysten ved "Trollsletta" i den sørlige delen av Jan Mayen ("Sør-Jan") ca. 20 km nordøst for "Høybergodden" (Jan Mayens vestligste punkt), ca. 25 km nordøst for "Sørkapp" (Jan Mayens sydligste punkt) og ca. 5 km nordøst for "Rudolftoppen" (det høyeste punktet på Sør-Jan). Personalet betjener det norske forsvarets Loran-C-stasjon (en radiostasjon i LORAN-navigasjonssystemet, LOng Range Aid to Navigation) og Norsk Meteorologisk institutts forskningsstasjon. Begge stasjonene ligger noen kilometer fra Olonkinbyen. Stasjonen har egen strømforsyning, mens øvrig forsyning skjer via flystripa "Jan Mayensfield" (ICAO-kode "ENJA"), som ligger ca. 5 km nordøst for stasjonen. Historie. Navnet har stasjonen fått etter russisk-norske "Gennadij Nikititsj Olonkin", som tjenestegjorde på øya i årene 1928-1929, 1930-1931, 1933-1934 og 1935-1936. Stasjonen ble satt opp i 1961 og åpnet i 1962 i forbindelse med åpningen av Loran-C-stasjonen. Badminton under sommer-OL. Badminton under sommar-OL. Badminton var med som demonstrasjonssport to ganger før den kom med som olympisk sport; OL 1972 i München og OL 1988 i Seoul. Badminton var med første gang under Sommer-OL 1992 i Barcelona og har siden vært med i alle påfølgende sommerleker. Det har blitt konkurrert om fem olympiske titler i alle OL som sporten har vært med, unntatt debutåret i 1992 da det var fire. Single og double for både damer og herrer har vært med i samtlige OL. Mixeddouble fra og med Sommer-OL 1996 i Atlanta. Ischia (kommune). Ischia er en kommune ("comune") i provinsen Napoli i Italia. Kommunen omfatter den østlige delen av øya Ischia, med kommunesenteret Porto og nabolandsbyen Ponte. Fra Porto er det ferje- og båtforbindelse til Napoli. Ponte har sitt navn etter den trebrua som tidligere forbandt Castello Aragonese med byen. Den maleriske klippelandsbyen Castello Aragonese er et av Ischias viktigste turistmål. Turisme er hovednæringen i Ischia. Hvert år avholdes Ischia Film Festival i kommunen. Jankos danseorkester. Jankos danseorkester et et band etablert i 1980 med opprinnelse i Nord-Odal i Hedmark. Orkestret spiller egenproduserte låter, kjente låter og innslag fra 1960-tallsmusikk og country. Medlemmer. Englund og Bergerskogen spilte sammen i 32 år i bandet To rette og ei vrang, der den vrange sies å være Anita Kanstad Sandberg. Badminton under Sommer-OL 2008. Badminton under Sommer-OL 2008. Dette var femte gang badminton stod på det olympiske programmet under Sommer-OL 2008 i Beijing. Badmintonturneringene ble spilt i perioden 9. til 17. august. Det ble spilt om i alt fem olympiske titler, single og double for både kvinner og menn samt en mixeddoubletittel. Norge hadde ingen deltakere i badminton under Sommer-OL 2008. Allikevel var Norden godt representert med utøvere fra både Danmark, Sverige, Island og Finland. Den norske dommeren Michael Fyrie-Dahl dømte under turneringene. Stamming. Stamming er en talevanske og en kommunikasjonshemming. Omkring 40 000 nordmenn har taleflytproblemer, eller stamming, som man til daglig kaller det. Den oppstår som regel i 2-5-årsalderen. 4-5 % av alle barn stammer i løpet av taleutviklingen, men for de flestes vedkommende avtar stammingen etter hvert som man blir eldre. Et sted mellom 0,7 og 1 % av den voksne befolkningen stammer. Det er tre ganger så mange menn som kvinner som stammer. Stammingen påvirker kommunikasjonen, samværet med andre mennesker og opplevelser den som stammer har av seg selv. For noen kan stammingen også påvirke valg av utdanning og yrke. Stamming er således ikke bare en talevanske, den er også en kommunikasjons-vanske. Ofte forsøker den som stammer å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller hun/han går inn for å skjule stammingen helt (maskering eller maskert stamming). Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon. Det understrekes at dette er svært individuelt, og at mange lever helt «normale» liv med stammingen sin. Årsaker. Man kjenner ikke årsakene til stamming, men man mener at så vel medfødte som psykiske og sosiale faktorer kan ligge til grunn for at stammingen oppstår og utvikler seg. Man vet at det er 20 % større sannsynlighet for å utvikle stamming hvis en nær slektning har taleproblemer. Personer som stammer kan således være arvelig disponert. I noen tilfeller kan psykiske traumer ha vært en utløsende faktor, mens man i andre tilfeller ikke finner noen klar årsak. Behandling. Noen «mirakelkur» eller medisin mot stamming finnes ikke. Den behandles langsiktig av logoped med ulike flytskapende teknikker eller "non-avoidance" tankegang (Charles van Riper). Øving i å oppsøke ”vanskelige” situasjoner og beherske disse er også en viktig del av behandlingen. Dette vil styrke stammerens selvbilde og forhold til omgivelsene og redusere stammingen. Mye av dette kan gjøres i selvhjelps-grupper. Når det gjelder barn, viser de senere års forskning og praksis på at jo tidligere det gripes inn, jo større er sjansen for å forebygge en negativ stammeutvikling. Zeppelin (forskningsstasjon). Zeppelin er en forskningsstasjon beliggende på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund, Svalbard. Zeppelin er en målestasjon som gir datagrunnlag for å forstå både klimaendringer og langtransporterte forurensninger. Innholdet av forurensninger i luften kan her måles uten å ta høyde for bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har det vitenskapelige ansvaret for Norges forskningsaktiviteter på Zeppelin og den tekniske driften av stasjonen dekkes over Miljøverndepartementets budsjett. Forskningsstasjonen ble åpnet i 1990. I 2000 ble en ny stasjonsbygning oppført på samme sted med midler fra Miljødepartementet og Knut och Alice Wallenbergstiftelsen. Den nye stasjonsbygningen ble offisielt åpnet av Kronprins Haakon 2. mai 2000. Forskningsstasjonen ligger på 474 moh og er tilgjengelig fra Ny-Ålesund med en gondolbane. Kjetil Backen. Kjetil Backen (født 28. juni 1969) er en norsk hundekjører bosatt i Porsgrunn. Sammen med Robert Sørlie og Bjørnar Andersen danner han "Team Norway". Nasjonale løp. Backen startet med hundekjøring i 1996 og vant Drevsjøløpet året etter. I karrieren har han fire Norgesmesterskap, ett i 1999, to i 2000 og ett i 2001. Som førstegangskjører vant han det korte Femundløpet (F280, som senere ble F400) i 1998 og Finnmarksløpet 1000 i 2000. I 2008 vant han for første gang det lengste Femundløpet (F600). Iditarod. I 2008 kjørte Backen Iditarod for tredje gang og ble nummer ni. Han ble nest beste førstegangskjører i 2002 med en 10. plass og i 2005 klatret han helt opp på pallen med en tredje plass. Bernhard Lösener. Bernhard Lösener (27. desember 1890 i Fürstenberg (Oder) – 28. august 1952 i Köln) var en tysk jurist og nazistisk embetsmann. Han virket fra 1935 som "Rassenreferent" ved arbeidet med Nürnberg-lovene. Han var sønn av en lavere embetsmann. Han deltok i den første verdenskrig og begynte deretter ved Tübingen universitet. Han ble med i NSDAP i 1930 og etter maktovertagelsen i 1933 fikk han arbeid i Innenriksdepartementet. Han var viktig i skrivingen av flere anti-jødiske lover, særlig Nürnberg-lovene fra 1935 og konesentrerte seg særlig om problemer knyttet til "mischlinger". I henhold til Löseners egen forklaring jobbet han systematisk for å sikre at "kvart-jøder", "halvjøder" og "fulljøder" i blandete ekteskap skulle sikres fra nazistisk forfølgelse og tilintetgjørelse. Han mente at så mange som 100 000 mischlinger var reddet fra deportasjon og død på grunn av hans motvilje mot å klassifisere dem som fulljøder. I 1943 forlot han Innenriksdepartementet og ble utnevnt som dommer. I november 1944 ble han arrestert, mistenkt for å ha hjulpet et ektepar som var involvert i juli-kuppforsøket mot Hitler. Han ble ekskludert fra partiet og forble fengslet frem til krigens slutt. Han ble arrestert to ganger etter 1945 men ble til slutt frigitt og vendte tilbake til sitt arbeid som embetsmann inntil sin død i 1952. Baseball under Sommer-OL 1992. De olympiske ringene Baseball var med som olympisk sport for første gang under OL-1992 i Barcelona. Sporten har tidligere vært med som demonstrasjonsport hele sju ganger, den første gang allerede under OL 1912 i Stockholm. Baseballturneringen, som kun var for menn, ble avviklet mellom 26. juli og 5. august. Cuba vant finalen over Kinesisk Taipei med 11-1 og ble de første olympiske mesterne i baseball. Ischia. Ischia er ei øy på Italias vestkyst. Ischia ligger i Tyrrenhavet, ut for Napoli. Ischia er ei vulkanøy, og er formet av en kompleks vulkan. Selve vulkanen heter Epomeo (788 moh.) Merry Christmas, Mr. Lawrence. "Merry Christmas, Mr. Lawrence" er en britisk-japansk dramafilm fra 1983 med David Bowie, Tom Conti, Ryuichi Sakamoto og Takeshi Kitano i hovedrollene. Regi er ved Nagisa Oshima. Filmen er basert på Lawrence van der Posts to romaner "The Seed and the Sower" (1963) og "The Night of the New Moon" (1970). Begge bøkene omhandler hans opplevelser som japansk krigsfange. Handling. Handlingen utspiller seg på Java i 1942, under andre verdenskrig, da en gruppe engelskmenn blir utsatt for mishandling i en japansk fangeleir. Forholdet mellom fanger og voktere er dårlig, bortsett fra det merkelige forholdet mellom en av fangene (Bowie) og kommandanten (Sakomoto). Etterhvert oppstår det en intens nervekamp mellom de to. Om filmen. Aftenpostens anmelder gav den blandet mottakelse. Filmen vant en BAFTA-pris for beste musikk i 1984. Den ble i 1983 nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Den vant flere andre mindre kjente filmpriser både i Japan og andre steder. Filmen forsøker å analysere forholdet mellom japansk og europeisk kultur. Den antyder homoerotiske undertoner. Frans-Arne Stylegar. Frans-Arne Stylegar (født 1969 i Moss) er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i nordisk arkeologi. Stylegar er en profilert fagperson og forfatter av fagartikler og bøker. Han har bl.a. sin egen arkeologiske blogg og en fast spalte i avisene Klassekampen og Fædrelandsvennen. Innenfor det pågående Kaupang-prosjektet har han vært ansvarlig for nypubliseringen av vikingtids-gravfeltene på Kaupangen i Skiringssal. De arkeologiske utgravingene av Spangereidkanalen i Lindesnes er en av de mange undersøkelser som har gjort Frans-Arne Stylegar kjent. Han påviste at det så tidlig som i 700 hadde eksistert en inntil 200 meter lang kanal over eidet. Funnet av denne kanalen er unikt i norsk sammenheng, og er ett av de største byggeprosjektene som kjennes fra norsk jernalder. I 2007 bragte Osebergskipet Stylegars navn til avisspaltene da han fremmet en hypotese om at Osebergskipet kan være bygd på Sørvestlandet. I 2009 lyktes det årringsspesialisten Niels Bonde og Stylegar å datere Storhaugskipet og Grønhaugskipet fra Karmøy gjennom å anvende årringskurven fra Osebergskipet, som dermed viste seg å være bygd i samme vekstsone som Karmøyskipene. I 2009 spilte Stylegar likeledes en viktig rolle i forbindelse med funnet og dateringen av Hogganviksteinen med runeinnskrift fra 300- eller 400-årene e. Kr. I regi av Vest-Agder fylkeskommune leder Stylegar i samarbeid med Bonde fra Nationalmuseet i Danmark et pågående prosjekt for å utarbeide en dendrokronologisk grunnkurve for eik fra det sørligste Norge. Han har videre en sentral rolle i Det sørvestnorske satelittprosjektet, sammen med Ole Grøn fra Langelands Museum i Danmark, og han deltar i det nylig igangsatte Avaldsnes-prosjektet. Stylegar ble i 2008 tildelt Sørlandets kompetansefonds populærvitenskapelige pris på 20 000 kroner. Prisen deles ut av Agder Vitenskapsakademi. Han er fullt medlem av Internationales Sachsensymposion og medlem av Viking Congress, og leder dessuten formidlingsgruppen i Det norske arkeologmøtet. Baseball under Sommer-OL 1996. Baseball var med på det olympiske programmet for andre gang under OL-1996 i Atlanta. Baseballturneringen, som kun var for menn, ble avviklet mellom 20. juli og 2. august. Cuba vant finalen over Japan med 13-9 og ble olympiske mesterne i baseball for andre gang. Werner Scholz. Werner Scholz (f. 1898 i Berlin – d. 1982 i Alpbach, Tirol) var en tysk maler. Han karakteriseres som sosialkritisk ekspresjonist. Han ble utdannet som maler ved "Hochschule für Bildende Künste" i Berlin. Der ble han fascinert av spesielt Max Beckmann. Han utviklet en malestil som var både lik og likevel personlig, med nedtoning av motivet, men desto sterkere fremheving av tematikken i bildet. Han var med i Die Brücke, og hadde utstillinger i Hamburg, Mannheim, Köln, Essen, Wien m.fl. Han hadde suksess, inntil han ble erklært som entartet av nazi-regimet, som drev ham i eksil til Tirol. Fjellandskaper derfra går igjen i flere av hans senere bilder. Også i etterkrigstiden var han aktiv, og fikk utsmykningsoppdrag, bl.a. av firmaet Krupp med tema «industri». Årets museum i Norge. Årets museum er en pris som hvert år deles ut av Norges Museumsforbund til en museumsinstitusjon som har gjort seg positivt bemerket i foregående år. Prisen deles vanligvis ut på museumsforbundets årsmøte i september. Juryen består (siden 2007) av stortingsrepresentant Ågot Valle, journalist Gudleiv Forr og direktør Tomas Jönsson fra Värmlands museum. Baseball under Sommer-OL 2000. Baseball var med på det olympiske programmet for tredje gang under OL-2000 i Sydney. Baseballturneringen, som kun var for menn, ble avviklet mellom 17. og 27. september. USA vant finalen over Cuba med 4-0 og ble olympiske mesterne i baseball for første gang. Perrig Quemeneur. Perrig Quémeneur (født 26. april 1984) er en fransk landeveisyklist, som sykler for Pro Tour-laget Team Europcar. Baseball under Sommer-OL 2004. Baseball var med på det olympiske programmet for fjerde gang under OL 2004 i Athen. Baseballturneringen, som kun var for menn, ble avviklet mellom 15. og 25. august. Cuba vant finalen over Australia med 6-2 og ble olympiske mestere i baseball for tredje gang. Baseball under Sommer-OL 2008. Baseball under Sommer-OL 2008. Baseball var med på det olympiske programmet for femte og siste gang under OL 2008 i Beijing. Baseballturneringen, med åtte lag, kun for menn, ble avviklet i perioden 13. til 23. august. Sør-Korea beseiret Cuba i finalen og ble de siste olympiske mestrene i baseball. Baseball under sommer-OL. Baseball under sommer-OL. Baseball kom med som olympisk sport første gang i 1992 i Barcelona. Sporten hadde tidligere vært med som demonstrasjonsidrett i hele sju olympiske leker. Baseball var med for femte og siste gang under lekene i Beijing i 2008. Cuba har vunnet tre av fem olympiske titler i baseball, og USA og Sør-Korea hver sin. Michael Baziljevich. Michael Baziljevich (født 1965) er professor ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere fått Norges forskningsråds formidlingspris for sitt arbeide med å øke interessen for forskning og vitenskap, spesielt blant unge. Han har også tidligere vært leder for Foreningen Unge Forskere. Baziljevich er cand.scient. fra Universitetet i Oslo (1990) og tok doktorgrad samme sted i 1996 med avhandlingen "Investigation of magnetic flux behavior in YBa2Cu3O7". Han er tilknyttet fysisk institutt og arbeider innenfor fagområdet lavtemperaturfysikk/superkonduktivitet. Han mottok Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 2003, og i 2011 ble han slått til ridder av Realistforeningen for sitt arbeid med Astrofestivalen. Jumper (film). "Jumper" er en amerikansk film fra 2008 regissert av Doug Liman. Simon Kinberg har skrevet manuset som er basert på romanen "Jumper" fra 1992 av Steven Gould. Handling. David rømmer hjemmefra og oppdager at han kan klare å teleportere seg selv til hvilken som helst plass. Han oppdager også snart at det ikke bare er fordeler med dette, siden det finnes en gruppe mennesker som gjør hva som helst for å drepe ham. Toy Story 3. "Toy Story 3" er en amerikansk dataanimert 3D-film produsert av Pixar Animation Studios, som ble lansert 27. august 2010 i Norge, og 18. juni 2010 i USA. Filmen er en oppfølger til filmene "Toy Story" og "Toy Story 2". Lee Unkrich, som klippet de første filmene, og også ko-regisserte den andre, overtok for den opprinnelige regissøren John Lasseter. Lasseter er likevel med som produsent. Tom Hanks og Tim Allen er bekreftet som stemmer til hovedrollene. Åsleik Engmark har stemmen til Cowboy-leken Woody i den norske versjonen. Filmen fikk aldersgrense 7 år i Norge med tilleggskommentaren "frarådes barn under 7 år". Medietilsynet uttalte følgende: "Dramatiske og intense sekvenser gjør at filmen får 7-årsgrense. Enkelte skremmende elementer gjør at filmen frarådes barn under 7 år." Under den 83. Oscar-utdelingen vant filmen Oscar for beste animasjonsfilm. I tillegg vant filmen Oscar for beste sang med låta «We belong together» av Randy Newman. Filmen var også nominert i klassene beste film, beste filmatisering og beste lydredigering. Jumper. Jumper er en type genser. Susanne von Almassy. Susanne von Almassy (født 15. juni 1916 i Wien; egentlig "Susanne Emilie Henrietta Marie von Almássy") er en østerriksk skuespillerinne. Hun stammer fra ungarsk militæradel, og fikk sin skuespillerutdannelse ved Staatsakademie für Musik und Darstellende Kunst i Wien. I 1937 debuterte hun i "Minna von Barnhelm". Hun ble engasjert ved teateret i Gera i 1938, og spilte siden i Chemnitz. Videre har hun spilt ved Thalia Theater og Deutsches Schauspielhaus i Hamburg. I 1946 reiste hun tilbake til Wien, hvor hun spilte ved kammerspillene, Volkstheater, Theater an der Wien, Burgtheater og Theater in der Josefstadt. Hun hadde også flere filmroller. Hun fikk den østerrikske ærestittelen kammerskuespiller, og mottok Kainz-medaljen (1970) og Österreichisches Ehrenkreuz für Wissenschaft und Kunst (1999). Mohamed Hassanein Heikal. Mohamed Hassanein Heikal (arabisk:)) (født 1923) er en egyptisk forfatter og ledende journalist. Han var sjefredaktør i den Kairobaserte dagsavisen "Al-Ahram" i flere år, og har vært en respektert kommentator for hendelsene i Midtøsten-konflikten i mer enn 50 år. Heikal artikulerte president Nassers tanker under hans regjeringstid, men fortsatte av ukjente årsaker ikke med dette for hans etterfølger Anwar Sadat. Trønderhopp. Trønderhopp er en hoppklubb som holder til ved Granåsen i Trondheim. Klubben ble stiftet i 1982, og har siden den gang levert mange topphoppere, blant annet Roar Ljøkelsøy, Tommy Ingebrigtsen, Henning Stensrud og Anders Bardal. Sportssjef i Trønderhopp sesongen 2011/12 var Hroar Stjernen. Med i treningsapparatet har han Rolf Åge Berg, Steinar Bråten, Daniel Forfang, Geir Johnsen, Henning Stensrud, Håvard Lie og Morten Solem, alle tidligere hoppere på høyt nivå. Ildsjelen bak stiftelsen av Trønderhopp var Odd Johannessen. Johannesen brukte helt nye prinsipper bak organiseringen av skiklubben, og organiserte den som et team for de beste hopperne i distriktet. Trønderhopp var også åpen for de beste fra hele landet. Satsingen gav resultater allerede på åttitallet, og førte frem til hoppere som Hroar Stjernen, Trond Jøran Pedersen, Steinar Bråten, Ole Christian Eidhammer, Rolf Åge Berg og Jan Henrik Trøen. Trønderhopp samarbeider med Heimdal videregående skole i et opplegg der unge talenter kan gå på videregående over fire år mens de trener med klubben. Dette tilbudet gjelder både hopp og kombinert. Yahya Hammuda. Yahya Hammuda (arabisk:, født i 1908 i Lifta i nærheten av Jerusalem i Palestina i Det ottomanske rike, død 2006) var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) eksekutivkomité fra 24. desember 1967 til 2. februar 1969. Hammudas forgjenger var Ahmad Shukeiri, og han ble selv etterfulgt av Yasir Arafat. Yahya Hammuda var den som inviterte Arafat til å slutte seg til PLO. Arafats Fatah ble tildelt 33 av 105 seter i Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité. Hammuda var et stiftende medlem av "General Refugee Congress" (GRC). GRCs første kongress fant sted 17. mars 1949 i Ramallah der Muhammad Nimr al-Hawari ble valgt til formann, med Yahya Hammuda og ‘Aziz Shihada som assisterende formenn. Den arabiske nasjonalistbevegelsen. Den arabiske nasjonalistbevegelsen ("Harakat al-Qawmiyyin al-Arab") var en panarabisk nasjonalistorganisasjon som var innflytelsesrik i store deler av den arabiske verden, hovedsakelig blant palestinere. Karameh. Et minnesmerke i byen som ble reist for jordanske soldater Karameh (eller al-Karameh og al-Karamah) er en by i Jordan, nær Allenbybryggen som strekker seg over jordanelva. Byen ligger ved grensen til Israel. Karameh var slagmarken under en av de største hendelsene i den palestinske nasjonalistbevegelsens historie, kjent som slaget om Karameh. I 1968 var Karameh politisk og militært hovedkvarter for den palestinske organisasjonen Fatah, som var ledet av Yasir Arafat. Byen fikk svært omfattende skader under angrepet. Byen hadde rundt 40 000 innbyggere i 1968, de fleste av dem palestinske flyktninger. I 1984 utgav Cappelen boka Karameh av Kirsti Blom, ei bok hvor en norsk hjelpepleier møter palestinere i Libanon. På baksiden av boka står det at Karameh også betyr verdighet. Ildjernet. Ildjernet er en øy i indre Oslofjord. Den tilhører Nesodden kommune, og ligger rett ut for den bratte Vardåsen, syd for Flaskebekk, og nord for Bjørnemyr og Sunnaas sykehus. Ildjernet er på bare 0,17 km². Inntil 1831 var Ildjernet eiet av Mariakirken i Oslo. Fra gammelt av var øya ikke egnet for jordbruk, men det har blitt dyrket noe poteter på øya senere, på 1800-tallet da det var endel bosetning. Øya er matrikulert som gårdsnummer 3 i Nesodden. En tid ble det drevet pensjonat der, og rundt århundreskiftet (ca. 1895-1903) endog drevet et «forlystelses-etablissement» med sjøbad, kurbad, revyscene, dansegulv og vinbodega under navnet Elgjarnes Bad. Idag er det ingen fastboende; De fleste med tilhørighet er de som eier sommerhus på øya. Nesoddbåtene anløper Ildjernet i daglig rute i sommerhalvåret (morgen – kveld). I tillegg kjøres det rute langs Nesoddlandet til Drøbak og Son midt på sommeren. Onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag. Endel mindre øyer ligger rundt Ildjernet. På utsiden av øya ligger Lindholmen, skilt fra Ildjernet med et 60 meter bredt og nokså grunt sund. Innenfor, mellom øya og den bratte åssiden, ligger Sutern, og nord for Sutern ligger Kavringen, en travel liten holme som huser båtverksted og marina. I bukta på østsiden av øya, ble det i 2008 etablert et lite naturreservat på 4 dekar, med formål å verne et marint gruntvannsområde med strandenger. Ved grunnen Ildjernsflu, i fjorden nord for øya, lå i mange år ett av Norges meget få fyrskip. Dette ble erstattet av et fast fyr allerede i 1967. I boken Ildjernets nyere historie fra 2008, skrevet av av Rolf Høyer og illustrert av Jan Harr, er hele øygruppens historie nøye og fornøyelig beskrevet. Okinawa (film). "Okinawa" (originaltittel: "Halls of Montezuma") er en amerikansk krigsfilm fra 1951 med Richard Widmark i hovedrollen. Regi er ved Lewis Milestone. Handling. Handlingen er lagt til Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Filmen skildrer løytnant Carl Andersons (Widmark) og hans kompanis innsats under erobringen av den japansk-kontrollerte stillehavsøya Okinawa. Operation Crossbow. "Operation Crossbow" er en britisk spion-krim og krigsfilm fra 1965 med George Peppard, Sophia Loren, Trevor Howard og John Mills i hovedrollene. Regi er ved Michael Anderson. Handling. Tiden er den andre verdenskrig. Nazi-Tyskland eksperimenterer med flyvende bomber og raketter (V1 og V2) som sendes mot Storbritannia. Tre britiske vitenskapsmenn blir så sendt inn i Tyskland for å spionere, og det lykkes to av dem å bli ansatt som ingeniører ved et underjordisk anlegg. Disse to har så som oppgave å sende informasjon til det britiske flyvåpenet om hvor anleggene befinner seg slik at de kan bombes. 12 fortapte menn. "12 fortapte menn" (originaltittel: "The Dirty Dozen") er en amerikansk action-krigsfilm fra 1967 med Lee Marvin, Ernest Borgnine, Telly Savalas, Charles Bronson og Jim Brown i hovedrollene. Regi er ved Robert Aldrich. Handling. Under andre verdenskrig loves tolv straffede amerikanske soldater amnesti mot å delta i et livsfarlig kommandoraid mot en borg i okkuperte Frankrike hvor en gruppe tyske offiserer befinner seg. De tolv utvalgte består av en samling fjols, småkriminelle og psykopater som skal ledes og trenes av Major John Reisman (Lee Marvin). Raidet regnes som et selvmordsoppdrag. Om filmen. Filmen ble en stor publikumssuksess både i USA og andre steder. Den blir av mange regnes den som en milepæl innen actionsjangeren. På 1980-tallet ble filmen etterfulgt av tre middelmådige TV-filmer, samt en TV-serie. John Cassavetes ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle for sin rolle i filmen. Tahitifestivalen. Dance With a Stranger opptrer på Tahitifestivalen i 2005 Tahitifestivalen er en musikkfestival som arrangeres i Kristiansund hvert år. Festivalen arrangeres av Frode Alnæs og cafeen Dødeladen på Innlandet, og ble opprinnelig skapt for å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti. Festivalen ble arrangert for første gang i 2000. I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound og Bigbang, og festivalen hadde 20 000 besøkende. I 2007 besøkte Åge Aleksandersen, Hellbillies og deLillos festivalen, og Dance With a Stranger, Alnæs' eget band, opptrådte også. Dette året hadde besøkstallet økt til 21 000. I 2008 var det konserter med blant andre Madcon, Kim Larsen, Vidar Johnsen, Raga Rockers, Henning Kvitnes, Glenn Hughes, The Margarets, Jan Eggum, Postgirobygget og John Mayall. Don Bluth. Donald Virgil Bluth (født 13. september 1937) er en tidligere Disney-animatør som forlot Disney for å starte sitt eget animasjonsstudio. Etter at han sluttet hos Disney kunne han med friere hender skape animasjoner som ikke var like gylne men også hadde en mørkere tone. Blant annet forekommer det blod i flere av hans filmer når noen karakterer blir hardt skadet. Som animatør. En av hans store prosjekter var videospillet * "Dragon's Lair fra 1983. Der var det han selv som laget animasjonen. North Atlantic Salmon Fund. North Atlantic Salmon Fund (NASF) ble etablert av og ledes av "Orri Vigfusson" på Island og har som mål å stoppe garnfiske etter laks. Dette gjøres blant annet ved å kjøpe ut garnfiskerne. Hovedkvarteret ligger i Reykjavik med filialer i alle land omkring Nordatlanterhavet. Organisasjonen ble etablert i 1989. Arnfinn Storvik. Arnfinn Storvik (født 13. oktober 1954) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Eide kommune i Møre og Romsdal fra 2003 til 2011. Bjørn Sandnes. Bjørn Sandnes (født 4. mars 1950) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er ordfører i Haram kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Helge Orten. Helge Orten (født 25. oktober 1966) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Midsund kommune i Møre og Romsdal fra 2003 til 2011. Rolf Jonas Hurlen. Rolf Jonas Hurlen (født 2. desember 1959) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er ordfører i Nesset kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Dag Vaagen. Dag Vaagen (født 19. januar 1956) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er ordfører i Sande kommune i Møre og Romsdal fra 2007. Snaresbrook undergrunnsstasjon. Snaresbrook undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Stasjonen ble åpnet den 22. august 1856 av "Eastern Counties Railway". Den ble overført til undergrunnsbanens Central-linje 14. desember 1947. Charles Tøsse. Charles Tøsse (født 19. januar 1958) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han er ordfører i Stordal kommune i Møre og Romsdal fra 2003. South Woodford undergrunnsstasjon. South Woodford undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ble åpnet som "South Woodford (George Lane)" den 22. august 1856 av "Eastern Counties Railway", og ble overført til undergrunnsbanens Central-linje 14. desember 1947. Woodford undergrunnsstasjon. Woodford undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ble åpnet den 22. august 1856 av "Eastern Counties Railway", og ble overført til undergrunnsbanens Central-linje 14. desember 1947. Ole Morten Sørvik. Ole Morten Sørvik (født 25. oktober 1964) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Kjell Lode. Kjell Lode (født 8. juli 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Fræna kommune i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011. Knut Støbakk. Knut Støbakk (født 4. oktober 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han er ordfører i Giske kommune i Møre og Romsdal fra 2003. Jan Kåre Aurdal. Jan Kåre Aurdal (født 23. mai 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal fra 1999 til 2011, og sentralstyremedlem i partiet. Tanke. Tenke, tenking eller tanke er en mental prosess som tillater individer å modellere verden og hanskes med den effektivt ifølge deres objekter, planer, slutninger eller begjær. Ord som refererer til lignende konsepter og prosesser er kognisjon, bevissthet, ideer og fantasi. "Tenking" involverer intellektuell manipulasjon av informasjon, da vi former konsepter, engasjerer oss i problemløsning, fornuft og det å ta bestemmelser. Tenking er en høyere kognitiv funksjon og analyser av tenkeprosesser er en del av kognitiv psykologi. Max Rauh. Max Rauh (født 1888, død 1961) var en tysk maler som ble erklært "entartet" av det tyske nazist-regimet i 1930-årene. I 1926 leverte han et maleri til valfartskirken Maria Rosenberg, og var da basert i München. BTR-90. BTR-90 eller GAZ-5923 er et russisk amfibisk pansret personellkjøretøy med åttehjulsdrift fra Arzamas, en del av GAZ-konsernet. I store trekk er det et forstørret skrog fra en BTR-80 med tårn fra en BMP-2. Pansringen er forbedret fra BTR-80, noe som skal gi beskyttelse mot 14,5 mm kaliber forfra. Den er bestykket med en 30 mm maskinkanon, koaksial 7,62 mm mitraljøse og AGS-17 30 mm granatkaster. Versjonen på bildet har tårn fra en BMP-3 og derfor en 100 mm kanon. Historie og utvikling. BTR-90 ble utviklet i 1993, og vist for offentligheten i 1994. Et lite antall av vognene er i tjeneste med russiske innenriksstyrker. Teknisk. Vognføreren og vognkommandøren sitter framm i skroget. Infanteristene sitter av gjennom luker mellom andre og tredje hjulsett. I vannet drives BTR-90 fram av to vannjeter. Hovedbestykningen er en 30 mm maskinkanon av type 2A42 eller en 100 mm kanon av type 2A70. Disse kan heves til 75°, og er stabilisert i to akser. Koaksialt er montert en mitraljøse av type PKT. En automatisk granatkaster av type AGS-17 kan også monteres. Panservernmissiler av type AT-5 Spandrel (russisk navn "Konkurs"). Denne siste er montert på tårntaket og har en rekkevidde på rundt 4 km. Fire missiler kan tas med. Motoren er en turbodiesel og er montert bak i skroget. Tydalsdialekt. Tydalsdialekt finnes i Tydal kommune, øst i Sør-Trøndelag. Dialekten er i nære slekt med dialekten i Rørosområdet, Holtålen og Selbu, samt Härjedalen i Sverige. Tydalsmålet skiller seg fra «vanlig» trøndersk ved at det ikke har apokope på overvektsord, altså heter det "å skrive" på tydalsmål, mot "å skriv" på de fleste andre trøndermåla. Jamvektsord har full utjamning som i "å våttå" («å vite») og "å båkkå" («å bake»). Tjukk "l". Tjukk "l" etter en vokal (utenom "i" og "y") og i ord som "elv", "elg", "blod", "flå". Tjukk "l" av eldre "rð" (nå skrevet "rd") i ord som "gard", "ord" og "bord". Kløyvd infinitiv. Tydalsmålet har kløyvd infinitiv som de fleste trønderske dialekter, men i motsetning til «vanlig» trøndersk blir ikke overvektsorda apokoperte. Jamvektsorda får full utjamning. Jamvektsord: "Vårrå", "båkkå", "kåmmå", "småkkå", "låsså", "spållå". Overvekstord: "Kjøre", "sønge", "skrive", "drekke", "springe" (altså uten apokope). Monoftongering. Et annet særtrekk er den markerte monoftongiseringa. En sier for eksempel "en sö" om en sau og "å steke" om å steike. Legg merke til at den monoftongerte ö-lyden skiller seg frå den vanlige ø-lyden vi finner i ord som "øl" og "tør". Ö-lyden uttales lengre inn i munnhula og er "djupare" enn vanlig ø. En kan dermed plassere tydalsmålet i samme kategori som dialekten på Røros, i Selbu og øvre del av Gauldalen (Haltdalen og Ålen). Disse målføre utgjør et overgangsmål fra trøndersk til austlandsk. Dativ. I likhet med andre gamle trøndermål har tydalsmålet kasusbøying av substativ i bestemt form. Det er da dativforma som skiller seg ut fra de oblike kasus. "Entall:" Hankjønnsord får -a-ending i dativ. "Gubbinj drekk vatn", mens me "servere kaffe åt gubba". Hunkjønnsord får inj-ending eller ånj-ending i dativ. "Kjærringa va lita" og "Kanna e tom", mens det heiter "gubbinj gjekk bortåt kjærringinj" og "Det e kaffe neppå kanjånj". Intetkjønnsord får a-ending i dativ: "Det står smør oppi skåppa". "Flertall:" Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord får endinga -øm i dativ. Hankjønn: "Gardænj låg oppå en høg". Dativ: "Det bodde my følk på gardøm". Hokjøn: "Ho slo dørinj nerr ho gjekk". Dativ: "Det va fire glasrutå ti allje dørøm" Inn på tunet. Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk eller ute i naturen, tilpasset interesser og funksjonsnivå til hver enkelt bruker. Brukerne skal ta del i vanlig gårdsdrift eller være med på andre aktiviteter inne eller ute. Personer med utviklingshemninger er største brukergruppen på landsbasis. Larvik er et unntak. Her finnes «Inn på tunet» på tunet"-tilbud for ungdommer som har droppet ut på skolen og for mennesker med psykiske problemer. Nå (mars 2008) er et slikt tilbud skreddersydd til demenspasienter på Vittersø gård. Foreløpig er gården åpen for demente to dager i uken. For å kunne søke om plass må du ha diagnose som dement. Allerede har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Vest-Agder og en prosjektgruppe fra Luster i Sogn og Fjordane meldt at de ønsker å komme til gården for å lære av det de har gjort. Personalet i «Inn på tunet» er ansatt i kommunen på vanlig måte. Nils Mathisen. Nils Mathisen (født 24. januar 1959) er en norsk musiker (keyboards, elektrisk og akustisk gitar, fele og bass) og vokalist. Han er kjent fra flere innspillinger og besetninger, samt en rekke vignetter. Utover en betydelig innsats for revy og musikaler, har Mathisen utgitt to soloplater og etablert sitt eget orkester, samt bidratt til utgivelser med Jan Werner, Elisabeth Andreassen, Elg og Arild Nyquist. Han er broren til jazzmusikerne Hans Mathisen, Per Mathisen og Ole Mathisen. Mathisen er oppvokst i Sandefjord, utdannet ved Melsomvik Landbruksskole (1981–82) og Horten Ingeniørhøgskole (1984–85). Han er gift og har to barn, bosatt på Fristad, Tjølling i Larvik kommune. Flyktningleir. En flyktningleir er en midlertidig leir som tar imot flyktninger. De bygges som regel av myndigheter, FN, internasjonale organisasjoner (slik som Røde Kors) eller ikke-statlige organisasjoner. Opptil hundretusenvis av mennesker kan bo i enkelte av de største leirene. Kenya. Ved Dadaab i Kenya, ligger verdens største flyktningleir (300 000 flyktninger pr. desember 2009). (Borgerkrigen i Somalia er grunnen til at de fleste beboerne, har flyktet til denne leiren.) Vestfold Energiforum. Jon Østgård, tidligere miljøvernsjef i Larvik kommune, er eneste fulltidsansatte i Vestfold Energiforum. Vestfold Energiforum kommer til å arrangere temaseminarer og et par større konferanser i året. Der blir politikere, næringslivet og andre invitert til debatt rundt alternativ energi og klimagasser. Robertprisen for årets regissør. Robertprisen for årets regissør ("Robertprisen for årets instruktør") er en filmpris, som deles ut ved den årlige Robertfest av Danmarks Film Akademi. Said Aburish. Said K. Aburish (arabisk:) (født 1935 i El-Azariyeh) er en palestinsk journalist og forfatter. Etter skolegang i Jerusalem og Beirut, begynte han på studier ved et universitet i USA. Han vendte tilbake til Beirut på 1950-tallet, og ble journalist for Radio Free Europe og den londonbaserte avisen "Daily Mail". Aburish har skrevet flere bøker om Midtøsten-konflikten, inkludert "Cry Palestine" og "Children of Bethany". Han har også skrevet sympatisk om kristne palestineres situasjon i "The Forgotten Faithful: The Christians of the Holy Land". Aburish er en sterk kritiker av den saudiarabiske kongefamilien, og dette kommer blant annet frem i boken "The Rise, Corruption and Coming Fall of the House of Saud". Nayef Hawatmeh. Nayef Hawatmeh (kunya: Abu an-Nuf) (født 1935/37 i Salt i Jordan) er en palestinsk politiker. Han har vært generalsekretær for den marxistiske Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) siden den ble dannet i 1969 etter å ha blitt utskilt fra Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), hvor han også var grunnlegger. Hawatmeh var en aktiv venstreorientert leder i den arabiske nasjonalistbevegelsen (ANM), som var forgjengeren til PFLP. Han kommer opprinnelig fra en gresk-ortodoks beduinstamme. Karl Norum. Karl Martin Norum (født 1852 i Levanger, død 1911) var en norsk arkitekt, mest kjent for sine mange kirkebygg, samt bidrag til gjenreisningen etter bybrannen i Ålesund 1904. I Trondheim ble han ansatt hos byggefirmaet og arkitekt Jakob Digre (1886) som ledet an i utviklingen av ferdighus i dragestil. Norum benyttet dette i hans mange kirkebygg som Stangvik kirke (1896), Frei kirke (1897), Sortland kirke (1901), Neiden kapell (1902), Levanger kirke (1902), Buksnes kirke (1905), Veøy kirke (1907), Holm kirke, samt tidligere Steinkjer kirke og Namsos kirke. I hjembyen Trondheim stod Norum ellers bak en rekke offentlige og industrielle bygg som Britannia Hotel (1895), Mathesongården (1898), Hjorten Revy- og Varietéteater restaurant (drage, 1899), familien Bødtker's Villa Kvernbekken (drage, 1902), Frimurerlogen, Trondhjem sygehus på Øya (1902), Nordre gate 9 (1903), hovedpostkontoret (1911) og Tollboden (1911). De fleste var i jugendstil og mur, I Ålesund (1904–07) var han arkitekt for knapt ti bygg, det mest kjente er kanskje den 2.94 m brede Kongens gt. 10 B som er landets smaleste bygård. Han tegnet også Handelshuset Carl E. Rønneberg & Sønner på Noteneset. Herregårdsspillet. Herregårdsspillet er en non-profitt, frivillig organisasjon, etablert i 1989. Formålet er å planlegge, organisere og gjennomføre skuespill i tilknytning til Herregården. Første forestilling ble spilt i 1993. Fra da av har en hatt syv til åtte forestillinger hvert år, basert på forfatter Erling Pedersens lokalhistoriske spill. Om lag 30 000 personer har besøkt spillet til nå (2007). Administrasjonen har to ansatte på deltid: leder/produksjonsleder og leder for systue. Mellom 50 og 70 amatører deltar i og rundt oppsetningene, i tillegg til to-fem profesjonelle skuespillere og proffer bak lyd, lys, regi og komposisjon. Om lag 1500 frivillige har vært engasjert i spillet siden starten. I 2000 satte Herregårdsspillet også opp "Ild for Live – et milleniumsspill". 2A42 maskinkanon. Sjipunov 2A42 er en sovjetisk og russisk 30 mm maskinkanon. Den er produsert av Tulamasjzavod AS. Hans Purrmann. Hans Purrmann (f. 1880 i Speyer – d. 17. april 1966 i Basel, Sveits), var en tysk maler og grafiker. Han gikk først i malerlære i farens firma og fortsatte på kunsthåndverkskolen i Karlsruhe (1897 -1899). Da kom han inn på kunstakademiet i München, med lærerne Gabriel von Hackl (i tegning) og Franz von Stuck (i maleri). I 1905 slo han seg ned i Paris, og ble bl.a. kjent med Matisse, som gjorde inntrykk. Sammen med en del andre startet han Académie Matisse. I løpet av første verdenskrig ble all hans eiendom i Paris beslaglagt som fiendtlig eiendom, mens han selv befant seg i Württemberg. Han flyttet til Berlin i 1916 og stilte ut sammen med yngre kunstnere i en av «sezessionene». Mye av det han laget i denne tiden var grafiske arbeider. Han ble engasjert i kunsttidsskriftet "«Kunst und Künstler»" som ble redigert av Karl Scheffler. Han ble også invitert til Preussische Akademie der Künste, og godtok det, men ikke å bli professor. Han flyttet til Italia i 1935 og ble styrer for Villa Romana i Firenze. Denne stillingen ble usikker etter at hans verker ble erklært entartet i hjemlandet. Da Mussolini falt, flyktet han til Sveits. I etterkrigstiden gikk det bedre. Han hadde utstillinger flere steder, og mottok æresbevisninger. Purrmann ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. "Kunstverein Hannover" arrangerte en stor retrospektivutstilling i anledning 80-årsdagen. Michael Flagstad. Michael Flagstad, (født 1869, død 1930), var en norsk musiker og dirigent fra Hamar. Han studerte fiolin hos Gudbrand Bøhn, var kapellmester ved Centralteatret 1901 til 1909 og ved Det Norske Teatret 1912 til 1917. Han var en av initiativtakerne og styremedlem i Norsk Musikerforbund som ble startet i 1911. Han oversatte også en rekke operatekster til norsk. Michael Flagstad var gift med pianisten Maja Flagstad og var far til Kirsten Flagstad, Ole Flagstad, Lasse Flagstad og Karen-Marie Flagstad. De flyttet fra Hamar til Kristiania der de bosatte seg på Vinderen rundt 1900. Skeidar. Skeidar er en norsk møbelkjede, den første forretningen ble åpnet av Andresen-familien i Ski i 1964. Kjeden har 43 butikker spredt over hele Norge, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, og er en av landets største møbelkjeder. Hovedkontoret ligger i Vestby i Akershus. Fotballspilleren Martin Andresen, som blant annet har spilt på Stabæk, Brann og nå i Vålerenga, er medeier i denne store kjeden. Storevarden. Storevarden (217 moh.) er, etter Kolbeinsvarden, det nest høyeste punktet på Askøy utenfor Bergen i Hordaland. Toppen ligger 1,3 km sørøst for toppen av Kolbeinsvarden. Etter tradisjonen regnes Storevarden av mange som et av Bergens syv fjell. Den årlige 7-fjellsturen går imidlertid ikke lenger innom Askøy og Storevarden slik den gjorde de første etterkrigsårene. Sportsklubben Strong. Sportsklubben Strong (1. mai 1915 – 14. oktober 1952) var et idrettslag som holdt til på Grünerløkka i Oslo. Klubben hadde sitt nedslagsfelt i området øst for parken Birkelunden og vest for Dælenenga idrettsplass. Klubben drev med bandy, fotball, ishockey og skisport. Strong var med på å stifte Norges Ishockeyforbund i 1934 og ble norgesmester i denne idretten i 1948. Klubben vant Oslo-serien i fotball i 1929. "Dæhlenengen Ski- og Ballklubb" (stiftet 18. mars 1916) gikk inn i Strong i januar 1940. 14. oktober 1952 slo Strong seg sammen med naboklubbene "Sportsklubben Spero" og "Ball- og Skiklubben av 1914" ("B14"), og dannet "Grüner Idrettslag". Otto Pankok. Otto Pankok (6. juni 1893 i Mülheim an der Ruhr – 10. oktober 1966 i Wesel) var en tysk maler, grafiker og billedhogger. Han fikk sin kunstnerutdannelse ved kunstakademiene i Düsseldorf og Weimar. Han ble bare noen måneder ved det siste, før han dro til Nederland sammen med Werner Gilles. Derfra dro han til Paris og studerte ved "Académie Russe" og "Académie de la Grande Chaumière". Han gjorde tjeneste som soldat ved vestfronten ((Frankrike) under første verdenskrig 1914 – 1917. Tilbake i Düsseldorf i 1919, var han med på stifte kunstnerforeningen «Junge Rheinland» ("Unge Rhinland)". Han ble på den tid en av de kunsthandleren Johanna Ey satset på. Der var han i selskap med bl. a. Otto Dix, Gert Heinrich Wollheim, og Adolf Uzarski. Han ble raskt erklært for entartet av nazistene. I München-utstillingen i 1937, ble noen av bildene hans vist, og 56 offentlig innkjøpte verker ble beslaglagt. Etter krigen ble han kunstprofessor ved kunstakademet i Düsseldorf fra 1947 til 1958. Bortsett fra i Nazi-tiden, var han stadig på reiser, og malte bilder fra steder han besøkte. Arbeider. Han laget mest store, nær monokromatiske (ofte grisaille-aktige) bilder. Han laget også en mengde grafikk i tresnitt og monotypi. Bildene viser mennesker, dyr og landskaper i realistisk, men ekspressiv framstilling. Menneskene han avbildet tilhørte ofte grupper på utkanten av samfunnet (jøder og sigøynere), eller personer merket av et tungt liv. Han laget også ca. 200 bronseskulpturer, de fleste små. Han var også fast portrett-tegner for Düsseldorf-avisen Der Mittag fra 1924 til 1933. Şəhriyar Məmmədyarov. Şəhriyar Məmmədyarov (eng: Shakhriyar Mamedyarov, født 12. april 1985 i Sumgajit) er en aserbajdsjansk stormester i sjakk. Per september 2009 er han rangert som nummer 21 på FIDEs liste over verdens fremste sjakkspillere med en rating på 2721. Dette gjør ham til den nest beste spilleren i Aserbajdsjan etter Teymur Rəcəbov som ligger på syvende plass med en rating på 2757. Məmmədyarov lærte sjakk som åtteåring, og deltok i det nasjonale mesterskapet allerede i 1999. Året etter kom han på andreplass i det aserbajdsjanske mesterskapet, bare 15 år gammel, og representerte landet under Sjakk-OL i Istanbul med 4 poeng på 5 partier. I 2001 ble han nasjonal mester, og i 2002 deltok han igjen i OL. Məmmədyarov ble juniorverdensmester både i 2003 og i 2005, og er blant dem som blir nevnt som en mulig fremtidig verdensmester. Citrix User Group Norway. Citrix User Group main logo Citrix User Group Norway (CUG) ble opprettet i 2001, og er en teknisk brukerforening, dugnadsdrevet av et innvalgt styre på åtte personer. Foreningens hovedmål er å samle norsk kompetanse innenfor sentraliserte IT-løsninger, alt fra sentral virtuell infrastruktur til virtuelle klienter og applikasjoner, hovedsakelig basert på Citrix Systems produktportefølje. To ganger i året arrangerer foreningen brukerkonferanser – "CUGtech Vår" og "CUGtech Høst". Kjennetegnet på konferansene er at de er tekniske og ikke salgsrettete. Vårkonferansene (ca i april) har alltid vært på MS «Color Fantasy» (som nå er erstattet med søsterskipet MS «Color Magic»), og høstkonferansene (ca i slutten av oktober) avholdes på Dr. Holms Hotel på Geilo. Wilhelm Lehmbruck. Wilhelm Lehmbruck (f. 4. januar 1881 i Meiderich ved Duisburg – d. 25. mars 1919 i Berlin) var en tysk billedhogger og grafiker. Han vokste opp som fjerde barn i en gruvearbeiderfamilie. Da faren døde i 1899, fikk han plass på kunsthåndverksskolen i Düsseldorf etter anbefaling fra en av folkeskolelærerne. Han tjente til livsoppholdet ved å lage illustrasjoner til vitenskapelige verker, samt som dekorasjonsmaler. To år senere kom han inn på Düsseldorfs kunstakademi der han ble opptatt til mesterklassen. Etter endt studium i 1906, ble han medlem av den lokale kunstnerforeningen, og den franske Société Nationale des Beaux-Arts, som holdt en større utstilling i "Grand Palais" i 1907, hvor han fikk vist bilder for et internasjonalt publikum. Han ble gift i 1908, og fikk en sønn "(Gustav Wilhelm)" året etter. I 1910 flyttet familien til Paris med pengestøtte fra en kunstsamler. Han ble da kjent med miljøet rundt Picasso, og andre ledende i tiden. Han deltok på utstillinger i Berlin, Köln og München. Sønnen "Manfred" ble født i Paris 1913, samtidig med at hans bilder ble utstilt også i USA (New York City, Boston og Chicago). I 1914 hadde han sin første separatutstilling i Galerie Paul Lavesque i Paris. Samme år brøt første verdenskrig ut, og han ble utkalt til sanitetstjeneste i et krigslasarett i Berlin. Arbeidene han laget i denne tiden regnes for høydepunkter i hans kunstneriske utvikling. Mentalt gikk krigens lidelser sterkt inn på ham. Han ble deprimert og flyktet til Zürich i 1916, og innredet et atelier der. Da krigen var slutt, dro han tilbake til Berlin, der han ble valgt som medlem av det "prøyssiske Akademie der Künste". Han ble ikke lettere til sinns, og den 25. mars 1919 gjorde han slutt på livet. Noen av arbeidene hans ble stilt på entartete-utstillingen i München i 1937. Verkene hans er nå utstilt i Lehmbruck-Museum i Duisburg. Bygningen er tegnet av hans sønn, arkitekten Manfred Lehmbruck. Skulpturene. Lehmbrucks billedhoggerarbeider var hovedsakelig av menneskelige kropper. De er både naturalistisk framstilt, og samtidig ekspresjonistisk preget. Han uttrykte lidelse og anonymiserte de lidende. Han gjorde ofte i skulpturene sine det samme som Amadeo Modigliani gjorde i maleriene, nemlig å forlenge kroppene i forhold til bredden. Wilhelm Lehmbrucks "Kniende" ble brukt som blikkfang og stemningsskapende element ved den første (1955) og tredje (1964) documenta-utstillingen i Kassel. Robertprisen for årets barne- og familiefilm. Robertprisen for årets barne- og familiefilm er en filmpris som deles ut av Danmarks Film Akademi ved den årlige Robertfesten. Ulf Riis. Ulf Andre Riis (født 15. januar 1985 i Skien) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Tippeligalaget Odd Grenland. Midtstopperen signerte for Grenlandsklubben 3. januar 2011. Han vokste opp i klubben, men har de siste årene spilt for erkerivalen Pors Grenland Skandinavisk litteratur. Skandinavisk litteratur er litteratur på norsk, svensk og dansk språk, de tre nasjonalspråkene i Skandinavia. Siden disse tre språkene er innbyrdes forståelige, og lingvistisk sett er et dialektkontinuum, gir begrepet skandinavisk litteratur mening når det er tale om litteratur på de tre landenes skandinaviske språk.Litteratur fra Skandinavia kan også betraktes under ett på grunn av den geografiske nærheten mellom landene og delvis felles historie og kultur. Den skandinaviske litteraturen har en lang historie og har produsert en rekke kjente forfattere og dramatikere, blant andre Ludvig Holberg, Henrik Ibsen og en rekke nobelprisvinnere i litteratur: Selma Lagerlöf, Bjørnstjerne Bjørnson, Verner von Heidenstam, Karl Adolph Gjellerup, Henrik Pontoppidan, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Erik Axel Karlfeldt, Frans Eemil Sillanpää, Johannes Vilhelm Jensen, Pär Lagerkvist, Nelly Sachs, Eyvind Johnson og Harry Martinson. Som et eksempel på hvordan Skandinavia i stor grad hadde en felles litteratur kan man nevne at Henrik Ibsen utgav sine bøker i Danmark i en språkform som var tilpasset både et dansk og et norsk publikum. Oversettelser var ikke nødvendige, siden det dengang ikke var nevneverdige forskjeller mellom de to skriftspråkene. I en utvidet forstand kan begrepet skandinavisk litteratur også omfatte islandsk og færøysk litteratur, selv om disse språkene ikke er innbyrdes forståelige med moderne skandinaviske språk. Ofte vil en da benytte begrepet nordisk litteratur. Thierry Henry. Thierry Daniel Henry (født 17. august 1977 i Les Ulis) er en fransk landslagsspiller i fotball. Han er angrepsspiller, og spiller for tiden for New York Red Bulls. Henry var kjent for sin evne til å komme rundt forsvarere med sitt fantastiske rykk, sin store fart og gode ballkontroll. Ved å kombinere disse egenskapene var han i sine glansdager kjent for å skjære inn fra venstre kant mellom høyreback og midtstopper, og trè ballen i lengste hjørnet for keeper. I Arsenal scoret han godt over 20 mål per sesong i gjennomsnitt – men Henry var også svært ofte nest sist på ballen. Han ble lenge regnet som en av datidens fremste dødballeksperter, med presisjon og finesse. Faren er fra Guadeloupe og moren fra Martinique. Henry bærte store deler av sin karriere draktnummer 14. Dette gjelder de årene han spilte i Barcelona, og slik han også gjorde i Arsenal de åtte årene han var der. AS Monaco (1994-1999). Henry startet sin profesjonelle karriere i Monaco i 1994 og ble der til 1999 da han dro til italienske Juventus. Han var i AS Monaco under ledelse av Arsene Wenger. Wenger mente at han skulle spille midtspiss, men Henry selv mente at en venstre kantrolle passet ham bedre. Juventus (1999). Etter suksessen i VM 1998 ble han solgt til det italienske storlaget Juventus. I 1999 la hans tidligere manager Arsene Wenger, som på den tiden var manager for Arsenal, inn et bud på ca. 5 millioner pund for Henry. Få timer senere la Juventus inn et bud på over 10 millioner pund, noe som førte til at Monaco brøt forhandlingene med Arsenal, med det resultat at Henry signerte for Juventus få dager senere. Han fant seg imidlertid ikke til rette utenfor banen, og med få mål ble det et mislykket år i Torino for franskmannen. Arsenal (1999-2007). Etter kun et halvt år hos «den gamle dame» dro han sammen med sine franske venner Patrick Vieira og Emmanuel Petit videre til Arsenal. Den 3. august 1999 signerte Henry for Arsenal, under ledelse av hans tidligere sjef fra tiden i Monaco – Arsene Wenger. Wenger mente fortsatt at Henry skulle spille midtspiss, men da sa Henry: «Men trener; jeg kan ikke score mål.» Bare fire dager senere spilte han sin første kamp som innbytter mot Leicester City. Han kom til mange sjanser i den kampen, men han har selv sagt at skuddene var en større trussel for tilskuerene enn for Leicesters målvakt. Hans første mål kom mot Southampton på The Dell. Men det var ikke før 28. november samme år at han for alvor fikk sitt gjennombrudd for Arsenal. To sene scoringer sikret 2–1 seier over Derby County, og det var aldri noe mer diskusjon om hvor hans plass på laget var. Tirsdag 18. oktober 2005 tangerte han først Ian Wrights rekord på 185 klubbmål for Arsenal, før han så satte han ny rekord med 186 klubbmål for London-klubben. Dette skjedde da han scoret begge målene i 2–0-seieren over Sparta Praha i en Mesterliga-kamp. FC Barcelona (2007-2010). Den 25. juni 2007 signerte Henry en fireårs-kontrakt med FC Barcelona. I begynnelsen gikk ting litt tregt både på og utenfor banen. Henry kom også ut med uttalelser om at han ikke likte seg i den katalanske storklubben. Etter hvert kom han mer inn i spillesystemet deres, og endte med 19 mål på 29 kamper for Barcelona i 2008/2009-sesongen. Han spilte denne sesongen som oftest venstrekant eller hengende spiss bak Eto'o og Messi. Sesongen 2009/2010 ble dog en skuffelse med kun 4 mål på 21 kamper. I tillegg hadde trener Pep Guardiola innført en ungdomslinje i klubben, som førte til at både Bojan Krkić og Pedrito ofte ble prioritert foran Henry. Som en følge av dette ble Henry erklært uønsket av klubben kort tid etter Frankrikes pinlige VM-exit i Sør-Afrika sommeren 2010. Klubben gikk ut og fortalte at spilleren ville bli solgt i løpet av sommervinduet. New York Red Bulls (2010-). 14. juli 2010 ble Henry presentert som New York Red Bulls-spiller. 22.juli spilte han sin første kamp for New York Red Bulls, mot Tottenham i Barclays New York Challenge. Han ga laget ledelsen med sitt første Red Bulls-mål 25 minutter ut i første omgang. Tottenham snudde kampen ut i andre omgang, og endte 1-2. 31. juli spilte han sin MLS debut-kamp mot Houston, som endte i uavgjort 2-2. Han assisterte begge målene til medspiller Juan Pablo Angel. Arsenal (2012) (lån). Arsenal og Henry ble sent i 2011 enige om en leieavtale på to måneder, fra og med 6. januar, ettersom Arsenal i denne perioden ville mangle to spillere på grunn av Afrika-mesterskapet. 9. januar debuterte han i en FA-cupkamp mot Leeds, der han ble byttet inn i andre omgang og avgjorde kampen med et mål etter ti minutter på banen. Det første ligamålet kom i Blackburn 4. februar, der Henry scoret det siste målet i 7-1-seieren mot Rovers. Også uken etter, i bortekamp mot Sunderland, kom han innpå like før slutt, og avgjorde kampen med et mål på overtid. I utlånsperioden spilte Henry i alt syv kamper som innbytter; to kamper i FA-cupen, mot Leeds (ett mål) og Aston Villa, en kamp mot AC Milan i Champions League, samt fire kamper i Premier League (to mål). Landslagsspill. Thierry Henry har spilt 123 landskamper og skåret 51 mål for, noe som er 10 mål mer enn Michel Platini som lenge hadde rekorden. Sendte Frankrike til VM i Sør-Afrika i 2010 på bekostning av Irland med en hands i andre ekstraomgang av playoff-kampen. 15. juli 2010 kom Henry med offentliggjørelsen om sin avgjørelse om å slutte på landslaget. Meritter. Monaco Arsenal Barcelona Nordisk litteratur. Nordisk litteratur er en betegnelse på litteratur skrevet på nordgermanske språk (nordiske språk), dvs. norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. "Nordisk" betyr i denne sammenhengen nordgermansk. Nordisk litteratur er en del av fagfeltet nordistikk. Noen ganger kan litteratur på de innbyrdes forståelige språkene norsk, dansk og svensk også kalles skandinavisk litteratur. Mikael Gam. Mikael Gam (født 1901, død 25. mai 1982) var en dansk-grønlandsk politiker og minister). Før han ble politiker var han lærer og rektor. Han flyttet fra Danmark til Grønland i 1925, for å vikariere ved Seminariet i Godthåb. Han ble senere rektor ved skolen i Aasiat. I 2004 ble det avduket en statue av ham utenfor den gamle jenteskolen der. Statuen er lagd av Jens Erik Kjeldsen. Han ble senere skoledirektør for hele Grønland. Først i 1960 flyttet han tilbake til Danmark. Han ble oppfordret til å stille til Folketingsvalg som Nordgrønlands representant, og samme dag som han vant valget ble han utpekt til Grønlandsminister i den danske regjeringen. Kilde. "HVEM-HVAD-HVOR 1983", Politikens Forlag, København 1982 Grønlandsministeriet. Grønlandsministeriet var et dansk ministerium, som eksisterte fra 1960 til 1987. Før og etter dette var oppgaver som hadde med Grønland å gjøre lagt under de relevante fagministeriene. Grønlandsministre. * Carl P. Jensen. Carl Peter Jensen (født 1906, død 28. august 1987) var en dansk politiker og minister. Han representerte Socialdemokraterne. Jensen var medlem av Folketinget fra 1953 til 1971. Han hadde flere ministerposter i de sosialdemokratiske regjeringene fra 1960 til 1968; Henry Bessemer. Sir Henry Bessemer (født 19. januar 1813 i Charlton i England, død 15. mars 1898) var en engelsk ingeniør og oppfinner. Han var mest kjent for den såkalte Bessemerprosessen som gjorde det både lettere og billigere å produsere stål. Dermed ble det produsert langt flere stålprodukter som våpen og togskinner. Da det viste seg vanskelig å overbevise eksisterende stålprodusenter om fordelene ved den nye prosessen, ble han tvunget til selv å prøve å utnytte prosessen kommersielt. Med venners hjelp fikk han skaffet tomter i Sheffield, og opprettet stålfabrikker der. Selv om prosessen ikke lenger benyttes, var den av svært stor betydning da den ble lansert, fordi den senket kostnadene ved stålproduksjon betydelig. Fra da av begynte dermed stål å erstatte mindreverdige materialer som tidligere hadde vært billigere. Bessemerprosessen bidro dermed sterkt til den Industrielle revolusjon. Shah Nawaz. Shah Nawaz (født Lahore, Punjab, i Pakistan) er en norsk-pakistansk kjemiker, forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. I 2002 ble Shah Nawaz kåret til "en av de 500 mest betydningsfulle personer i dette århundret" av det amerikanske forlaget Barons for hans arbeid i petrokjemi. Percy Daggs III. Percy Daggs III (født 20. juli 1982 i Long Beach i California) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent som Wallace Fennel i serien "Veronica Mars", der han spiller bestevennen til Veronica Mars (Kristen Bell). Flykapringene på Dawson's Field. Flykapringene på Dawson's Field skjedde den 6. september og 9. september 1970. Fem jetfly som skulle til New York ble kapret av medlemmer av Folkefronten for Palestinas frigjøring, hvor tre av disse landet ved den avsidesliggende flystripen "Dawson's Field" i nærheten av byen Zarqa i Jordan. Trollspinner. Trollspinner ("Harpyia milhauseri") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne arten forekommer ikke i Norge, nærmest finnes den i Småland i Sverige, men den ser ut til å være i spredning. Som mange andre arter i familien tannspinnere (Notodontidae) har den en merkelig utseende larve. Utseende. En middelsstor (vingespenn 42 – 53 mm), kraftig, lyst grå spinner som neppe kan forveksles med noen annen nordisk art. Hodet er nokså lite. Antennene er ca. 1/3 så lange som forvingen, fjærformet hos begge kjønn, smale hos hunnen og ganske brede hos hannen. Som hos de fleste Heterocampinae er den ytterste tredjedelen av antennene trådformede. Brystet er lysegrått på sidene, nokså mørkt brunt foran, og i et kileformet område i midten som er ganske smalt foran men dekker hele brystets bredde i den bakre delen. Hos hannen er det i tillegg to lyse lengdestriper midten. Bakkroppen er kledt med ganske lange, lysbrune hår, på ryggsiden med diffuse tverrbånd av blekere hår. Forvingen er avlang og temmelig smal, ganske tynt kledt med skjell, grå på farge. I den ytre delen er det et krumt, ofte utydelig, grågult tverrbånd. Bakkanten er mørkebrun i nesten hele vingens lengde. Bakvingen er hvit med en sjokoladebrun flekk ved bakhjørnet, ytterkanten er noe mørkere. Larven er kort og kraftig, skarpt grønn, ryggsiden delvis brun. Hodekapselen er uvanlig stor og brun. På ryggsidene av det fjerde til og med åttende kroppsleddet sitter gaffeldelte, kjøttfulle utvekster, der den på det fjerde leddet er større enn de andre. De to siste leddene er forstørret, og holdes opp fra underlaget. Begge har spisse utskudd som til sammen danner en firkant. Larven sitter som oftest med kroppen i S-form. Levevis. Trollspinneren finnes i varme, lysåpne skoger med innslag av eik. Larvene lever først og fremst på sommereik ("Quercus robur"), noen ganger også på bøk ("Fagus sylvatica") eller andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni, oftest bare en kort periode på kvelden. De kommer gjerne til lys, spesielt hannene. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg i små grupper på bark eller kvister, mest høyt oppe i kronene på eiketrær. Larvene lever enkeltvis og holder seg på undersiden av bladene. Det merkelige utseende gjør at de ligner visne blader. Larven er utvokst i august. Den kryper da noe nedover på stammen og spinner en kokong av silke og opptygget bark, plassert i en barksprekk. Kokongen er hard og motstandsdyktig, og man kan fortsatt finne den flere år etter at puppen er klekket – dette er gjerne den mest effektive måten å registrere arten på, da både larver og voksne er vanskelige å finne. Puppen har en spiss tagg på undersiden som den bruker til å skjære ut et rundt vindu i kokongen når den skal klekke – på dette kan man kjenne utklekte kokonger av denne arten fra andre arter. Utbredelse. Trollspinneren forekommer i Sør- og Mellom-Europa østover til Volga og Moskva-området. I Norden er den kjent fra øyene og det østlige Jylland i Danmark, og fra Öland, Småland, Blekinge, Östergötland og Skåne i Sverige. I Sverige ble den tidligere regnet som en stor sjeldenhet, men den har blitt funnet i en god del nye områder de siste årene. Etter alt å dømme er arten i spredning, men de nye funnene kan også komme av at man er blitt bedre til å registrere denne arten. VetcoGray. VetcoGray har i over 100 år spesialisert seg i oppstrøms bore- og produksjonsteknologi for onshore-, offshore- og undervanns olje- og gassindustri. Bedriften har 6000 medarbeidere som nå er en del av General Electrics olje- og gassteam, som leverer avansert teknologiske produksjoner og tjenester for produksjon, LNG, rørledninger, lagring, raffinerier og petrokjemi. Jill Johnson. Jill Anna Maria Werner Johnson (født "Johnsson") er en svensk country- og popsangerinne som ble født 24. mai 1973 i Ängelholm i Sverige. Hun deltok i 1998 i den svenske Melodifestivalen, der hun vant med låten "Kärleken är", hvoretter hun representerte Sverige under Eurovision Song Contest samme året og nådde 10. plass. Jill Johnson giftet seg med den svenske musikeren Håkan Werner i 1999. De har bosatt seg ved tettstedet Fristad utenfor Borås. Sammen har de barna "Havanna", født i november 2004, og "Bonnie Lee", født i januar 2010. Fylkesvei 452 (Oppland). Fylkesvei 452 (Fv452) i Oppland går mellom Sandbu og Sundbrua i Vågå kommune. Veien er 2,7 km lang. Veien var tidligere en del av riksvei 15 før riksveien ble lagt utenom Vågåmo sentrum. Eksterne lenker. 452 452 RPM Package Manager. RPM Package Manager (tidligere Red Hat Package Manager) er et pakkeformat og et program for å håndtere dette formatet. Det ble var opprinnelig laget med tanke på linux, men har senere også blitt portet til andre operativsystem. Linux Standard Base har valgt rpm som pakkeformat. Opprinnelig var ble rpm utviklet av Red Hat for Red Hat Linux, men er i dag brukt av et stort antall linuxdistribusjoner samt andre operativsystem som Novell NetWare og IBMs AIX. Heinrich Nauen. Heinrich Nauen (f. 1. juni 1880 i Krefeld – d. 26. november 1940 i Kalkar) var en tysk maler, tegner og grafiker. Han regnes som en fremtredende representant for den Rhinlandske ekspresjonismen. Han arbeidet både med oljemaleri, akvareller, tegninger og grafikk, foruten veggmalerier, mosaikker og arbeider som ligger nærmere til kunsthåndverk. Han vokste opp som bakersønn, men ønsket å bli maler. Han kom inn på Düsseldorfs kunstakademi i 1898. (Han ble forøvrig professor der mellom 1921 og 1937). Han brøt av der, og gikk til privatundervisning en periode, før han startet på kunstakademiet i Stuttgart 1900 til 1902 Belgia og Berlin. Han slo seg deretter sammen med kunstnerkretsen rundt billedhoggeren George Minne som holdt til i den flamske landsbyen Sint Martens-Latem i nærheten av Gent. Etter å ha giftet seg med kunstnerinnen Marie von Malachowski i april 1905 dro paret til Paris hvor de i flere måneder studerte impresjonismen og opplevde fauvismen. Nauen ble da varig opptatt av bl. a. van Gogh. Han dro deretter til Berlin, der hans kunstneriske gjennombrudd fortsatt lot vente på seg. Han tilbragte de neste vår- og forsommersesongene ved Niederrhein eller ved utløpet av elven Maas. Han fikk seg et lite atelier ved Orbroich nær Krefeld. Han tok sitt storformatbilde "«Die Ernte»" (malt 1909) til Paris og fikk det stilt ut i 1910, og fikk et anerkjennende brev fra Henri Matisse. Niederrhein / Brüggen. Familie- og stedsbåndene ble etterhvert sterke, og han flyttet fra Berlin i 1911 for å bosette seg permanent i nærheten av Brüggen. Han fikk leie en fløy av Dilbornslottet. Hagen og nærmiljøet ga opphav til fargesterke bilder. Han fikk god kontakt med det kunsneriske og kunstinteresserte miljøet i området, og fikk bl.a. besøk av Heinrich Campendonk, Erich Heckel, Franz Marc, Helmuth Macke og August Macke. Han hadde en beskytter og stor kunde i Walter Kaesbach, som senere ble direktør for Düsseldorf Kunstakademi. Nauen var også en visitt til Paris i denne tiden, der han fikk med seg inntrykk fra de seneste verkene av Matisse, foruten den da nye retningen: kubismen. Han deltok med arbeider til en utstilling i Köln, som ble videreført av August Macke med temaet «Rhinsk ekspresjonisme». Denne utstillingen ble holdt i «Bokhandelen Cohen» i Bonn. Hans første separatutstilling ble holdt hos den førende avantgardist-kunsthandleren "Alfred Flechtheim" i hans Düsseldorfgalleri i 1914. Der ble hans store bildesyklus til "Burg Drove" presentert. Disse oljemaleriene på lerret, som han brukte to år på å lage, menes i dag å være hans ekspresjonistiske hovedverk. Bildene befinner seg i dag på Kaiser-Wilhelm-Museum i Krefeld. Nauen ble innkalt som soldat i første verdenskrig.Han ble gassforgiftet, men måtte tjenestegjøre som «krigsmaler». Han meldte seg deretter inn i kunstnergruppen Das Junge Rheinland. Han fikk et professorat ved kunstakademiet i Düsseldorf i 1921. Der ble han kollega med Heinrich Campendonk, Paul Klee og Otto Dix. Det nazistiske regimet erklærte hans kunst for entartet og flere av verkene ble stilt ut i 1937. Han ble fortrengt fra professoratet og nærmest tvangspensjonert. Ekteparet flyttet til Kalkar ved venste bredd av nedre Rhinen. Helsen var svekket de to siste årene han levde. Han er gravlagt i Kalkar. Hans venn Ewald Matare laget utkast til gravstein, som ble laget av Joseph Beuys. Den jødiske diaspora. Den jødiske diasporaen, av og til referert til kun som "diasporaen", er et uttrykk som blir brukt om jøder bosatt utenfor Israels land. Opprinnelig betegnet uttrykket fortrengingen av det jødiske folket under Babylonia og Det romerske keiserriket. De spredde seg senere rundt i verden på grunn av forfølgelse eller konvertering. Det er vanlig å regne med at diasporaen begynte med hærtakingen av de gamle jødiske kongerikene og utdrivelsen av det jødiske folket i det åttende til det sjette århundret før Kristus. En rekke jødiske samfunn ble etablert i Midtøsten som en følge av tolerant politikk, og ble værende viktige sentre for jødedommen i århundrene framover. Nederlaget i Det store jødiske opprøret i år 70 og Bar Kokhba-opprøret i år 135 mot Den romerske keiserriket gjorde sitt til at flere spredde seg over større geografiske område, da mange jøder ble spredd etter å ha mistet landet sitt, Judea, eller ble solgt som slaver over hele keiserriket. Kolossi. Kolossi "(Gresk: Κολόσσι)" er en landsby på utsiden av byen Limassol, Kypros. Landsbyen ligger like ved det imponerende slottet som bærer landsbyens navn. Befolkningstallet var i 2001 på 4 000 innbyggere Nasjonalhjelpen. Nasjonalhjelpen er det mest vanlige navnet på innsamlinger og utdeling av hjelp til blant annet mennesker som var blitt skadet av den andre verdenskrig. Nasjonalhjelpen ble startet i 1940 og i juni samme år hadde de samlet inn cirka 30 millioner Kroner som gikk til krigsskadde og til andre som trengte det. Nasjonalhjelpen ble stoppet i september 1941, men arbeidet ble holdt gående så lenge det var mulig. En av nasjonalhjelpens viktigste oppgaver var under tyskernes okkupasjonen å bringe videre hjelpen som Sverige og andre land ga til Norge. Denne hjelpen bestod ofte i klær og mat. Ved krigens slutt ble navnet forandret til "Nasjonalhjelpen til frihetskampens ofre". Etter frigjøringen samlet Nasjonaljelpen inn over 100 millioner kroner (om lag 1,7 milliarder i 2007-kroner). Litt av disse pengene ble etter hvert utbetalt stort sett til nordmenn som hadde mistet medlemmer av familien i krigen. De pengene som ikke ble utbetalt med en gang, ble satt inn i et fond for krigens ofre. Nasjonalhjelpen ble senere avviklet for godt. Arnold C. Normann. Arnold Chr. Normann (født 23. mars 1904, død 11. desember 1978) var en dansk politiker og minister. Han representerte Radikale Venstre. Normann var medlem av Folketinget fra 1950 til 1972. Han hadde flere ministerposter i regjeringene fra 1963 til 1971; Normann var skyld i at to personer døde og tre kom til skade ved en trafikkulykke, og ble fratatt sin parlamentariske immunitet. Etter dommen ble han den 23. november 1972 av et flertall i Folketinget (88 mot 70 stemmer) funnet uverdig til å sitte på Folketinget. Brandon Flowers. Brandon Richard Flowers (født 21. juni 1981 i Henderson utenfor Las Vegas, Nevada) er vokalist og keyboardist i det amerikanske rockebandet The Killers. Han er av skotsk og litauisk opprinnelse, og vokste opp i Utah. Der ble han tilhører av mormonerkirken. Han gikk på Chaparral High School i Las Vegas, i likhet med det andre bandmedlemmet, Mark Stoermer. Hans første band het Blush Response. Han har jobbet som pikkolo på Grand Cast Hotel. Han ønsket på et tidspunkt å bli profesjonell golfspiller. Han er den yngste i bandet. Bandet har utgitt fem album: "Hot Fuss", "Sam's Town", "Sawdust", "Day and Age" og "Battle Born". Brandons yndlingssang på albumet "Hot fuss" er «Jenny was a friend of mine». Hans yndlingssang på albumet "Sam's town" er «Read my mind» Slaget om Midway. "Slaget om Midway" (originaltittel: "Midway") er en amerikansk krigsfilm fra 1976 med Charlton Heston, Henry Fonda, James Coburn, Glenn Ford, Hal Holbrook og Toshiro Mifune i noen av de viktigste rollene. Regi er ved Jack Smight. Handling. En dramatisering av Slaget ved Midway mellom USA og Japan under andre verdenskrig. Kampene utspiller seg i Stillehavet i nærheten av øygruppen Midway. Den amerikanske etterretningstjenesten fanger opp meldinger om at et japansk angrep mot Midway er underveis. Øverstkommanderende admiral Nimitz (Henry Fonda) tar sjansen på at meldingene er ekte og gir ordre om at flåten skal legge seg i bakhold og vente på japanerne. Meldingene viser seg å være riktige, japanerne seiler ut med hele sin flåte som er amerikanernes langt overlegne i styrke. Slaget blir utkjempet med fly – for første gang i sjøkrigshistorien kommer flåtestyrkene ikke på skuddhold av hverandre. Japanerne lider så store tap at de må trekke seg tilbake og gi opp å erobre Midway. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Magic bullet-teorien. Magic bullet-teorien er en konspirasjonsteori om hvordan John F. Kennedy ble drept. Ifølge teorien ble han ikke drept av dette skuddet. Kulens bane gikk slik: Lee Harvey Oswald (antatt drapsmann) skjøt fra skolebibilioteket i Dallas mot Elm street. Dette ble det andre prosjektilet som ble avfyrt. Det treffer Kennedys nedre høyre skulder. Utgang banen gikk ut litt høyere (1. skytesår). Prosjektilet gikk deretter inn i guvernør Connalys øvre arm (2. skytesår) og gikk så inn i Connalys håndledd (3. skytesår). Det stoppet i Connalys høyre lår (4. skytesår). Rekvisitt. En rekvisitt er en type kulisse. En rekvisitt er en mindre kulisse som brukes til å frammheve hva en mener og peker til i et teater eller en fjernsyns- eller filmproduksjon. Personen som har ansvaret for rekvisittene kalles "rekvisitør". En rekvisitt kan brukes til å lage lyd og lys. Olsen-Banden. "Olsen-Banden" er en norsk spillefilm fra 1969, den første i serien om Olsenbanden. Filmen ble regissert av Knut Bohwim og hadde premiere 11. august 1969 på kinoene Saga og Soria Moria i Oslo. I senere tid har denne filmen fått tilnavnet "Operasjon Egon". Kjenningsmelodien, som ble komponert av Egil Monn-Iversen, ble ikke brukt i de senere filmene i serien. Handling. Fengslene har alltid vært utklekkingsanstalt for den perfekte forbrytelse. Fangene lærer av hverandre. Slik også med Egon Olsen, leder for Olsenbanden. Mens han satt inne, pønsker han ut hvordan man kunne stjele den fantastiske gullfiguren (verdt 12 millioner kroner), som tidligere har tilhørt den tyske keiseren, og som nå skal stilles ut i Oslo. Utstillingen er strengt bevoktet av alarmsystemer, TV-kameraer og kriminalbetjent Hermansen. Likevel klarer Olsenbanden å stjele figuren, men Hermansen er på sporet. Bilen med figuren i blir tauet inn på grunn av dens dårlige tekniske stand, og Olsenbanden må få tak i figuren igjen. Etter det er ordnet, reiser Valborg hjem til moren da hun er sikker på at Kjell er utro med noen gledespiker som holder til på den lugubre Cafe Lefsa. I barnevognen til minstemann ligger figuren, og Olsenbanden må igjen prøve å få tak i den, med Hermansen stadig hakk i hælene, nå med hjelp av den lokale lensmannen, spilt av Ivar Medaas. Mottakelse. Den ble svært dårlig mottatt av anmelderen i Verdens Gang, som gav den terningkast én. «"Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie"», skrev anmelderen. Han gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf Mattis Mathiesen og musikken til Egil Monn-Iversen. Trivia. Basse kalles Birger i "Olsenbanden og Dynamitt-Harry", mens i denne filmen er han den mellomste, og det er storebroren som heter Birger. Normannsgate 44 på Kampen brukes i filmen som kulisse for «Café Lefsa». Denne har senere blitt benyttet til samme formål i serien Hos Martin på TV 2. Referanser. __NOTOC__ Richard Hurndall. Richard Gibbon Hurndall (født 3. november 1910 i Darlington i England, død 13. april 1984 i London i England) var en skuespiller som opptrådte både på radio og teater og i TV og film. Biografi. Hurndall utdannet seg ved Royal Academy of Dramatic Arts og spilte i flere skuespill på teater i Stratford-upon-Avon. Han spilte også med BBC radios drama repertory company fra 1949 til 1952. I 1958 ble han den tredje verten i Radio Luxembourgs program "This I Believe".. Han spilte i flere TV-serier, inkludert "The Avengers", "The Persuaders!", "Whodunnit" og "Bergerac". Han spilte gangsteren Mackelson i dramaserien "Spindoe" fra 1968 og han hadde en tilbakevendende rolle i den siste sesongen av "The Power Game". Han spilte også en homofil antikvitetsforhandler som liker Harold Steptoe i "Steptoe and Son". "Doctor Who". I 1983 ble episoden "The Five Doctors" laget for å feire at TV-serien "Doctor Who" var 20 år gammel. I denne skulle alle som hadde spilt rollen som Doktoren være med. William Hartnell, som hadde spilt den første Doktoren, døde i 1975. Ian Levine, som da jobbet som uoffisiell konsulent på serien, hadde sett Hurndall i "Blake's 7" og foreslo for produsent John Nathan-Turner at Hurndall kunne spille den første Doktoren. Hurndall fikk rollen og etter at Tom Baker, som spilte den fjerde Doktoren, ikke ville være med, fikk Hurndall også en større rolle i episoden. Ernst von Siemens' musikkpris. Ernst von Siemens' musikkpris ("Ernst von Siemens Musikpreis") ble etablert i desember 1972 og er en årlig, internasjonal musikkpris som deles ut av "Bayerische Akademie der Schönen Künste" på vegne av Ernst von Siemens' musikkstiftelse, som ble etablert samme år. Stiftelsen er etablert av industrimannen og kunstmesénen Ernst von Siemens (1903–1990). Prisen kan gis til en komponist, utøver, eller for arbeid innen musikkvitenskap. Prisen deles ut som en hovedpris som i 2010 var på 200 000 euro (ca NOK 1,6 millioner), i tillegg deles det ut en rekke andre priser. Robertprisen for årets musikk. Robertprisen for årets musikk er en filmpris, som deles ut ved den årlige Robertfesten av Danmarks Film Akademi. Prisen er blitt delt ut siden 1984. Den ubesmittede unnfangelse. Den ubesmittede unnfangelse ("Immaculata conceptio") er også kjent som Maria unnfangelsesdag og vår frue ventedør og refererer til datoen 8. desember som er avmerket på primstaven som et kronet hode, en bok, fiskenot eller en Mariafigur. Dagen er til minne om at den hellige Anna fødte Maria uten synd. Den ubesmittede unnfangelse er den romersk-katolske lære at Jomfru Maria fra det øyeblikk hun ble unnfanget (altså før hun ble født), var fri for arvesynd. I folkelig fromhet uttrykker man dette som at Maria "er" den ubesmittede unnfangelse. I katolsk ikonografi og malerkunst forøvrig betegner "Den ubesmittede unnfangelse" en bestemt type Maria-bilde. Denne dag sa munkene at "Maria tok del i sin retning", ellers hadde hun ikke reist til Betlehem. De gamle kalte derfor dagen "Vår frue (Marias) ventedør". I følge folketradisjonen kunne gravide be til Maria denne dagen, for å unngå å føde for sent eller for å lette selve fødselen. Historie. Det var trolig Eadmer, St. Anselm av Canterburys følgesvenn og biograf, som var den første som formulerte doktrinen om at Marias unnfangelse skulle ha vært hellig eller ubesmittet, men allerede før hans tid hadde katolikker iEngland feiret Marias unnfangelse. I England fortsatte folket å feire Marias unnfangelse, mens kirkelederne diskuterte doktrinen. Spesielt Dominikanerne, med Thomas Aquinas i spissen, avviste ideen. Fransiskanerne, og spesielt John Duns Scotus, forsvarte den, noe også Jesuittene senere gjorde. Først i 1854 gjorde pave Pius IX doktrinen til et dogme. Andre kirker. Den ortodokse kirke deler stort sett ikke det katolske synet på arvesynden, så doktrinen har liten relevans der. Den anglikanske kirke lærer hverken det ene eller det andre, men kun blant de høykirkelige har doktrinen noen utbredelse. Protestantiske kirker avviser den med referanse til bibeltekster som lærer at kun Jesus var uten synd. Larvik Basket Klubb. Larvik Basket ble stiftet i 1994, og består av et herrelag og et mini/guttelag. Klubben hører hjemme i Buskerud Basketballkrets, og spiller hjemmekampene sine i Stavernhallen. Patriot Whigs. Patriot Whigs, seinere Patriot Party, eksisterte mellom 1725 og 1803 som ei gruppe innenfor det britiske Whig partiet i Storbritannia. Gruppa blei forma i opposisjon til Robert Walpoles ministerium i det britiske Underhuset i 1725, da William Pulteney og 17 andre whigger slo seg sammen med toryene. Whig Patriotene mente at Walpole hadde blitt for mektig, at han var ekskluderende og selvopptatt. De mistenkte ham dessuten for å sko seg på folkets eiendom. Midt på 1730-tallet var det over hundre Whig Patrioter i Underhuset. Scandlynx. Scandlynx er et norsk-svensk forskningsprosjekt på gaupe. Forskningsprosjektet har som hovedmål å fremskaffe objektiv kunnskap om gaupas økologi til ulike "brukergrupper" og beslutningstagere, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det skandinaviske flerbrukslandskapet. Scandlynx har derfor de siste 13 årene samlet inn kunnskap om gaupas gjennom oppfølging av om lag 350 radiomerkede dyr i en rekke områder i Skandinavia. Per 19. september 2008 følger prosjeket nitten gauper over hele Norge. Prosjektet er i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Scandlynx følger i dag (2008) et tredvetalls gauper med GPS-sendere i Norge og Sverige. Ved å sette radio- eller GPS-sendere på gauper kan forskerne følge individuelle gauper over år. De kan følge gaupers liv fra fødsel til død. De kan tallfeste effekten av gaupe på bestander av byttedyr, og følge deres vandringer i ulike landskapstyper. Les mer på hjemmesiden til Scandlynx Anne-Lise Strøm. Anne-Lise Strøm (født 17. august 1940 i Oslo) er en norsk dominikanerinne. Hun konverterte til den katolske kirke 7. desember 1957 og trådte inn hos de kontemplative dominikanerinnene i Maria Bebudelseskloster på Lunden i Oslo. Hun gikk i klosterutdannelse i Frankrike i årene 1961 – 1967 og avla sine såkalte timelige klosterløfter (dvs. for en avgrenset periode) 29. februar 1964 i Frankrike og de såkalte evige løfter 18. april 1968 på Lunden. Sr. Anne-Lise ble valgt til klosterets priorinne første gang i 1980 og har utført denne tjenesten i flere treårsperioder. Hun var også i årene 1992 – 1998 president i den franske føderasjonen for dominikanerinnenes klostre i Frankrike, som Lunden kloster tilhører. I 2008 ble hun tildelt Norske kirkeakademiers brobyggerpris. I begrunnelsen heter det at «"...hennes engasjement for medmennesker er like inderlig enten det gjelder medsøstre og medarbeidere på Lunden, mennesker som søker hjelp og veiledning – unge som gamle, troende som ikke- eller annerledes-troende, mennesker som faller innenfor eller utenfor samfunnet. Hun gjør ikke forskjell på folk – alle blir omsluttet med den samme interesse og omtanke..."». Ørneredet (film). "Ørneredet" (originaltittel: "Where Eagles Dare") er en britisk-amerikansk action-thriller og krigsfilm fra 1968 med Richard Burton og Clint Eastwood i hovedrollene. Regi er ved Brian G. Hutton. Filmen er basert på en bok av Alistair MacLean med samme navn fra 1967. Han stod også for manus. Handling. Handlingen foregår under andre verdenskrig. En gruppe menn og en kvinne, ledet av Major Smith (Burton), har i oppdrag å ta seg inn i Schloss Adler (Ørneredet) for å befri en amerikansk general som har vært en svært viktig del av D-dagens planleggingsfase. Ørneredet er hovedkvarter for Gestapo og den tyske spionvirksomheten, og eneste muligheten for å komme seg opp dit er ved hjelp av en taubane. Som om ikke dette er nok viser det seg atpåtil at det finnes en foræder blant dem. Om filmen. Filmen ble en stor publikumssuksess og spilte inn over 11 millioner kroner i Sverige alene. "Ørneredet" regnes som en av de mest suksessfulle filmatiseringene av MacLeans mange romaner. Omtale i DVD-arkivet'": «"Resultatet er en av tidenes mest kjente og best likte krigsfilmer, ikke uten grunn - Where Eagles Dare har alt en krigsfilm trenger, uten å være basert på annet enn den faktiske krigen og en svært dyktig skribents livlige fantasi".». Filmen ble utgitt i en klipt versjon i Norge i 1969. Den ble i 1982 utgitt uklipt på video. Torarull. En torarull (hebr. סֵפֶר תּוֹרָה sēfer Tōrā) er en bokrull med to spindler som inneholder Toraen. Selve dokumentet er håndskrevet på hebraisk på en keláf (pergament) av et rent dyr og rullet opp på de to spindlene, som hver blir kalt es hajím (livets tre). Torarullen er innpakket når den ikke er i bruk. Samaritanere, romaniotere, mizrahiske jøder og noen sefardiske jøder bruker en «tik» — en sylinder av tre eller metall. Askenasiske jøder og de fleste europeiske og nordafrikanske sefardiske jøder bruker en kappe i stedet. Denne kappa går under navnene toramantel (ask.), vestido (sef.) eller meíl (hovedsakelig ital.). Italienske jøder bruker gjerne både "tik" og "kappe". Når torarullen ikke er i bruk, blir den lagret i hekhálen (arka). Sør-Ossetia. Sør-Ossetia (ossetisk Хуссар Ирыстон, "Khussar Iryston"; georgisk სამხრეთ ოსეთი, "Samkhret Oseti "; russisk Южная Осетия, "Juzjnaya Osetija") er en region i Transkaukasus. Den var tidligere en autonom oblast i Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Sør-Ossetia ligger mellom Georgia og Russland, om lag ti mil nord for hovedstaden i Georgia, Tbilisi. Mesteparten av Sør-Ossetia har vært "de facto" uavhengig fra Georgia siden starten av 1990-tallet under navnet Republikken Sør-Ossetia, men uavhengigheten har ikke vært anerkjent av det internasjonale samfunnet. Etter en krig i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent av Den russiske føderasjon, Nicaragua og Venezuela og også Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Transnistria. Naturgeografi. Sør-Ossetia ligger på sørsiden av Store Kaukasus, som skiller området fra det mer folkerike Nord-Ossetia i Russland, og strekker seg sørover til elven Kura i Georgia. Området er fjellkledd og en større del av området ligger over 1 000 meter over havet. Området har et areal på 3 900 km². Demografi. Sør-Ossetia har ca 100 000 innbyggere To tredeler av dem er ossetere. Under tredve prosent av befolkningen er georgiere. Russland har utstedt russiske pass til mer enn halvparten av de rundt osseterne i Sør-Ossetia. Historie. I 1922 ble Ossetia delt mellom Russland og Georgia som en del av Josef Stalins nasjonalitetspolitikk. Nord-Ossetia ble en del av Russland, mens Sør-Ossetia ble en del av Georgia. Frem til 1980-årene var det vanlig at sørossetere og georgiere kunne stifte familie og leve sammen. I 1989 skjedde det blodige opptøyer i hovedstaden Tskhinvali. Sovjetiske tropper ble satt inn for å skape fred. I 1990 innførte Georgia et forbud mot regionale partier, men Sør-Ossetia svarte med å erklære seg om egen sovjet-republikk. Da opphevet Georgia Sør-Ossetias selvstyre. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 prøvde Sør-Ossetia å løsrive seg og slå seg sammen med Nord-Ossetia. Under kampene på begynnelsen av 1990-årene mellom georgiske og sør-ossetiske styrker mistet mer enn to tusen mennesker livet. Mer enn 10 000 måtte flykte, flesteparten til Nord-Ossetia. Cirka 25 000 etniske georgiere flyktet til Georgia. I 1992 erklærte Sør-Ossetia seg uavhengig av Georgia. Samme år ble Georgia tvunget til våpenhvile for å unngå krig med Russland. Frem til 2004 var det forholdsvis fredelig i området. Spenningen økte da Georgia skjerpet kampen mot smugling i området. Det skjedde en økning i antallet konfrontasjoner, med gisselaksjoner og attentater. Russland har siden 1992 hatt om lag 500 «fredsbevarende soldater» i området for å holde partene fra hverandre, men Georgia hevder at disse er partiske. I 2005 kom Georgia med et tilbud om «en stor grad av selvstendighet», men regjeringen i Sør-Ossetia svarte med krav om fullstendig løsrivelse. I 2006 forlangte Georgia at de russiske styrkene skulle dra fra Sør-Ossetia. Sør-Ossetia er formelt en del av Georgia, men større deler av området styrt av regjeringen i den "de facto" selvstendige republikken Sør-Ossetia, som er anerkjent av Russland, men ikke av noen internasjonale organisasjoner (FN, OSSE, EU og så videre). En annen del av Sør-Ossetia er kontrollert av de georgiske styresmaktene. Georgia ser ikke på Sør-Ossetia som en selvstendig stat, men i april 2007 opprettet den georgiske regjeringen en foreløpig administrativ enighet styrt av etniske ossetere (tidligere medlemmer av separatistregjeringen) som gjør at Tbilisi kan styre området via lokale ledere og forhandle med de ossetiske styresmaktene i et forsøk på å løse konflikten. Sør-Ossetia er det minste av de autonome områdene som fikk reell selvstendighet i de blodige krigene i 1992. Separatistene i området (og i Abkasia) har politisk støtte i Russland som har utplassert fredsbevarende styrker i området. Russland gjorde det sommeren 2008 klart at det vil støtte Abkasia og Sør-Ossetia, som begge grenser til Russland, såvel økonomisk som praktisk. Georgia forlanger på sin side at de igjen skal bli en del av Georgia. Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sine styrker, og sendte forsterkninger. Omfattende kamphandlinger ble innledet. 11. september 2008 sa Sør-Ossetias leder Boris Tsjotsjijev at regionen ønsket å bli en del av Russland. Politikk og administrasjon. President i utbryterrepublikken er Eduard Kokojty. Den største byen, som fungerer som hovedstad i området, er Tskhinvali. Næringsliv. Etter krigen med Georgia på 1990-tallet har Sør-Ossetia slitt økonomisk. Sysselsetting og forsyninger er knappe. I tillegg kuttet Georgia forsyningen av elektrisitet til regionen, noe som tvang den sørossetiske regjeringen til å legge en elektrisk kabel gjennom Nord-Ossetia. Majoriteten av befolkningen lever av småbruk. En av de få betydelige økonomiske ressursene Sør-Ossetia har er kontroll over er Roki-tunnelen som kobler Russland og Georgia, der den sørossetiske regjeringen sies å hente så mye som en tredjedel av inntektene sine, ved innkreving av toll på trafikken der. På slutten av 2006 ble en stor internasjonal falskmyntneriliga med basis i Sør-Ossetia avslørt av US Secret Service og Georgisk politi. Sør-Ossetias BNP ble anslått til US$ 15 millioner (US$ 250 per innbygger) i 2002. Sør-Ossetia blir forsynt med billig gass av det russiske gasselskapet Gazprom. De anvender russiske rubler som valuta. Casamicciola Terme. Casamicciola Terme er en kommune i provinsen Napoli i Italia. Casamicciola Terme ligger på øya Ischia, og dekker en del av øyas nordkyst. Det var i Casamicciola Henrik Ibsen bodde med familien sommeren 1867 og skrev det meste av "Peer Gynt". Nordpolhotellet. Nordpolhotellet er et nedlagt hotell i Ny-Ålesund, Svalbard og er eid av Kings Bay AS. Hotellet åpnet i 1936 på grunn av økt turisttrafikk i området. Hotellet stengte tre år senere, samme år som utbruddet av andre verdenskrig. Hotellet ble etter andre verdenkrig brukt som messe for gruvearbeiderne. Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) gjenopptok driften av hotellet i sommersesongen 1965, men etter 1966-sesongen ble driften lagt ned på grunn av tap. Bygget fungerer i dag som forlegning for besøkende forskere, men har av historiske årsaker beholdt navnet "Nordpolhotellet" Bygget ble pusset opp for 6,5 millioner kroner i 1998 og ble åpnet i 15. august samme år av kulturminister Anne Enger Lahnstein. Lacco Ameno. Lacco Ameno med vulkanen Epomeo i bakgrunnen «Nestors kopp», gresk keramikk fra 800-850 f.Kr. Lacco Ameno er en landsby og kommune ("comune") i provinsen Napoli i Italia. Lacco Ameno ligger på øya Ischia, og dekker nordspissen av øya, ved foten av vulkanfjellet Epomeo. Navnet kommer sannsynsligvis fra det greske ordet "lakkos" («stein»). Stedet hadde gresk bosetting i antikken, og en del antikk gresk keramikk og andre gjenstander er samla på museet Villa Arbusto. Vannpolo under Sommer-OL 1968. Vannpolo under Sommer-OL 1968. Vannpolo var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL-1968 i Mexico by. Turneringen ble spilt i perioden 14. til 26. oktober. Femten lag deltok alle menn. Jugoslavia slo Sovjetunionen med 13-11 i finalen og ble olympiske mestere i vannpolo for første gang. Bueskyting under Sommer-OL 1972. Bueskyting var pånytt med som olympisk sport etter et oppehold på 52 år. Den var med for femte gang under OL 1972 i München. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en individuell for kvinner og en for menn. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Bueskyting under Sommer-OL 1976. Bueskyting var med på det olympiske programmet for sjette gang under OL 1976 i Montreal. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en individuell for kvinner og en for menn. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Bueskyting under Sommer-OL 1980. Bueskyting var med på det olympiske programmet for sjuende gang under OL 1980 i Moskva. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en individuell for kvinner og en for menn. Sovjetunionen ble beste nasjon foran Finland, begge med en gullmedalje hver. Bueskyting under Sommer-OL 1984. Bueskyting var med på det olympiske programmet for åttende gang under OL 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en individuell for kvinner og en for menn. USA ble beste nasjon foran Sør-Korea, begge med en gullmedalje hver. Bueskyting under Sommer-OL 1988. Bueskyting var med på det olympiske programmet for niende gang under OL 1988 i Seoul. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell for kvinner og menn og en lagkonkurranse for kvinner og menn. Sør-Korea ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran USA med en. Lom møbelindustri. Lom Møbelindustri er en møbelprodusent som holder til i Lom i Gudbrandsdalen, Oppland. Selskapet er mest kjent for produksjon av tradisjonsmøbler/bygdemøbler, og var blant de første møbelprodusentene som tok i bruk antikkmaling på sine produkter. Lom møbler ble etablert i 1978 av Ivar Opsvik og er fortsatt i Opsvik-familiens eie igjennom selskapet Lom Møbler Eiendom AS. Daglig leder er Torkjell Solbakken. Lom Møbel Eiendom kjøpte i 2004 opp den konkurrerende bedriften Skjåk Møbler, det ble gjort små tilpasninger i sortiment mellom produsentene. Opsvik-familien og Lom Møbler eide også Krogenæs Møbler fra 2004 til selskapet gikk konkurs i 2007. Utmerkelser. I 2004 mottok Lom Møbelindustri næringsprisen fra Lom kommune, prisen blir gitt til bedrifter, enkeltpersoner eller institusjoner som har utmerket seg i næringssammenheng, og som fungerer som ambassdører for bygden. Lom Møbler ble plukket ut som leverandør av møbler og skap til miljøhotellet Miljøsenteret Seletun på bakgrunn av kvalitet og design kombinert med norsk produksjon. Bueskyting under Sommer-OL 1992. Bueskyting var med på det olympiske programmet for tiende gang under OL 1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell for kvinner og menn og en lagkonkurranse for kvinner og menn. Sør-Korea ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Frankrike og Spania med en hver. Bueskyting under Sommer-OL 1996. Bueskyting var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL 1996 i Atlanta. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell for kvinner og menn og en lagkonkurranse for kvinner og menn. Sør-Korea ble beste nasjon foran USA, begge med to gullmedaljer. Bueskyting under Sommer-OL 2000. Bueskyting var med på det olympiske programmet for tolvte gang under OL 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell for kvinner og menn og en lagkonkurranse for kvinner og menn. Sør-Korea ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Australia med en. Liste over nasjonale kjennetegn på kjøretøy. Internasjonalt vises et kjøretøys opprinnelsesland ved et skilt med en kode av uthevede store, svarte bokstaver på hvit bakgrunn i nærheten av bakre nummerskilt. Tilordningen av koder forvaltes av FN under Geneve-konvensjonen om vegtrafikk av 1949 og Konvensjonen om veitrafikk av 8. november 1968. Mange av de kodene som er kommet til etter etableringen av ISO 3166-standarden, har samme to- eller tre bokstavers kode som denne. Merk: En asterisk (*) angir at koden er uoffisiell. Bueskyting under Sommer-OL 2004. Bueskyting var med på det olympiske programmet for trettende gang under OL 2004 i Athen. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell for kvinner og menn og en lagkonkurranse for kvinner og menn. Sør-Korea ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Italia med en. Cabin Fever. "Cabin Fever" er en amerikansk skrekkfilm fra 2002 regissert og skrevet av Eli Roth. Hovedrollene spilles av Rider Strong, Jordan Ladd, James DeBello, Cerina Vincent og Joey Kern. Dette var Eli Roths debut som regissør. Handling. Paul, Bert, Marcy, Jeff og Karen er fem ungdommer som skal feire at de er ferdig med college. De leier derfor en hytte på et øde sted for en uke. Gjengen forbereder seg på fest og moro, men ganske raskt får de en særdeles stygg overraskelse. Bert skyter noe han tror er et dyr, som viser seg å være en uteligger som lider av en meget alvorlig hudsykdom. Uteliggeren ber om hjelp, men Bert får panikk og flykter av gårde. Det ender ikke bedre enn at uteliggeren til slutt står på døra til hytta. Når han igjen blir nektet inngang og hjelp, prøver han å stjele bilen deres. Ungdommene får panikk når uteliggeren spyr opp blod inni bilen, og går løs på ham med spade og annet før en av dem setter fyr på ham, hvorpå han flykter brennende ut i skogen og til slutt havner i et vannreservoar. Der blir den døende liggende å forpeste drikkevannet. Når ungdommene en etter en begynner å få symptomene på hudsykdommen som herjet uteliggeren begynner ting virkelig å gå galt. Om filmen. "Cabin Fever" har hentet mye inspirasjon fra kjente kultfilmer som "Evil Dead", "The Blair Witch Project" og "Motorsagmassakeren". Filmen har også en komisk undertone uten at den kan betraktes som en skrekkkomedie av den grunn. Filmen fikk blandet kritikk av filmanmelderne og hadde moderat kommersiell suksess internasjonalt med en inntjening på $30 millioner. Tatt i forhold til filmens beskjedene budsjett ble den en suksess, Den ble også filmselskapet Lionsgate Home Entertainments største suksess inntil da. Filmen har fått en del kritikk på grunn av den forvirrende slutten. I 2009 kom en oppfølger: '. Indeksfond. Indeksfond er verdipapirfond som forsøker å replikere utviklingen i en markedsindeks. Fondets forvalter forsøker i størst mulig grad å gjenskape avkastningen til fondets referansesindeks. Indeksfond har typisk lave kostnader; både forvaltningshonorar og kostnader forbundet med handel. Børshandlede fond (også kalt ETF, eller Exchange-traded Fund) er nært beslektet med indeksfond. Teoretisk begrunnelse. En markedsindeks sier hvilken avkastning investorene som helhet i det aktuelle markedet oppnår (før kostnader). For at en investor skal gjøre det bedre enn indeksen må, per definisjon, en annen gjøre det dårligere enn indeksen. I sin søken etter å slå markedet, altså å gjøre det bedre enn gjennomsnittet, pådrar investorene seg kostnader som forvaltningshonorarer og transaksjonsrelaterte kostnader. Investorene som helhet oppnår markedsavkastningen minus sine kostnader. En investor som eier en kopi av markedsindeks med lavere kostnader enn gjennomsnittsinvestoren vil, per definisjon, oppnå høyere avkastning enn gjennomsnittsinvestoren, Empirisk forskning har vist at svært få aktivt forvaltede fond klarer å oppnå bedre risikojustert avkastning enn billige indeksfond. Dette skyldes forvaltningshonorarer og handelsdrevne kostnader. Typisk vil 80-90% av fondene gjøre det dårligere enn billige indeksfond etter en tiårsperiode. Gevinsten ved å velge et "vinnerfond" er i snitt langt mindre enn tap ved å velge et "taperfond". Prinsipper for valg av indeksfond. - minst mulig handel (omløpshastighet på porteføljen) Størst mulig spredning (flest mulig aksjer/verdipapirer, bransjer, land og regioner) Frontignan. Frontignan er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Børshandlet fond. Et børshandlet fond (engelsk: exchange-traded fund eller ETF) er et verdipapirfond som omsettes direkte på en børs i motsetning til vanlige verdipapirfond som omsettes gjennom et forvaltningsselskap eller en distributør. Børshandlede fond omsettes løpende i børsens åpningstid. Børshandlede fond er nesten utelukkende passivt forvaltede indeksfond. Stephen Murphy. Stephen James Murphy (født 11. desember 1981 i Dundee) er en skotsk ishockeyspiller. Han er keeper for Stjernen Hockey, og har spilt både i Storbritannia, USA og Sverige. Anders Helgesen. Anders Helgesen (født 4. mars 1982, død 30 juni 2012) var en norsk ishockeyspiller som spilte back for Stjernen Hockey. Helgesen ble født og var oppvokst på Spjærøy, en av øyene på Hvaler. Han gikk på Asmaløy skole fra første til niende klasse. Deretter studerte han ved toppidrettslinjen på St. Olav videregående skole i Sarpsborg i 1998 og fullførte. Han flyttet til Kråkerøy samme år med sine foreldre Grethe og Runar Helgesen. Han var bemerkelsesverdig nok den fjerde generasjon Helgesen som har spilt med flagget på brystet. Hans oldefar Helge spilte på A-landslaget i fotball, mens bestefar Morten og far Runar begge har aldersbestemte landskamper i fotball. Anders Helgesen spilte for Stjernen fra 1987, og debuterte på A-laget i 1998. Hans første landskamp var i Val Di Fiemme i 1998 for Norges U-16-landslag, og han fulgte med i troppen til landslaget opp igjennom ungdommen frem til 2002. Han var med A-landslaget til Ponteba, Italia, i 2007. Helgesen hadde 845 kamper for Stjernen, hvorav 383 er A-kamper, noe som er ranket nummer 6 i Stjernens historie (pr. 2012). Han la opp som hockeyspiller etter sesongen 2007 da studiene krevde all oppmerksomhet. Han var ferdig utdannet ingeniør ved HIØ i 2012, og arbeidet som prosjekt-ingeniør i AF Gruppen. Helgesen omkom etter en MC-ulykke i Fredrikstad i 2012. Restriksjonsenzym. a>) er vist som lilla kuler og befinner seg rett ved siden av det kløyvde området i DNA forårsaket av enzymet (avbildet som gap i DNA-ryggraden). Restriksjonsenzym eller Restriksjonsendonuklease er enzymer fra bakterier som spalter DNAet ved spesielle basesekvenser som enzymet kjenner igjen. Disse resistriksjonsenzymene kutter DNA ved å binde seg til et restriksjonssete på arvestoffet og fosfodiesterbindingen brytes. Eneste kofaktor for enzymene er Mg2+ Under naturlige forhold har restriksjonsenzymene til oppgave å fjerne og ødelegge DNA som er fremmed for bakterien og dette beskytter bakterien mot fremmed DNA (eks. Virus). I genteknologi er restriksjonsenzymer mye brukt. Nordlandssykehuset Lofoten. Nordlandssykehuset Lofoten er det eneste sykehuset i Lofoten, og ligger på Gravdal i Vestvågøy kommune. Sykehuset fungerer som lokalsykehus for de fire Lofot-kommunene Vestvågøy, Vågan, Flakstad og Moskenes. Freejack. "Freejack" er en amerikansk dystopisk sciencefiction-actionthriller fra 1992 med Emilio Estevez, Mick Jagger, Rene Russo, Jonathan Banks og Anthony Hopkins i hovedrollene. Regi er ved Geoff Murphy. Fremtidsvisjon – hva skjer og hvem rår når en racerbilsjåfør forulykker og forflyttes frem til år 2009? Handling. Emilio Estevez spiller racebilføreren Alex Furlong, som under et Formel 1-løp i 1991 mister konroll over bilen og tilsynelatende dør. I siste minutt blir han transportert frem i tid, til gatene i New York, år 2009. Han er her en såkalt "freejack", en fremmed i et fremmed land som er preget av forurensning og kaos. Ganske raskt blir han jaktet på av en hensynsløs "bensamler" (Jagger) som kan tjene millioner på å håve ham inn for den rike McCandless (Hopkins), som er syk og trenger en ny kropp. Alex møter også sin kone, som nå jobber for McCandless. Han må kjempe en voldsom kamp mot McCandless og hans politi for å forhindre ham i å ta bolig i sin kropp. Om filmen. Filmen illustrer hvilke tanker man i 1992 gjorde seg som en såpass nær fremtid som 2009. Fremtiden i denne filmen skildres som et dystert og kaotisk sted forpestet av miljøforurensing. Bruken av sofistikert fremtidsteknologi som laservåpen, talestyrt data, tidsmaskin osv. er også her fremtredende, slik som i en rekke andre fremtidsfilmer fra 1970- og 1980-tallet. Nå, i 2008, ser man hvor fjernt fra virkeligheten filmens scenario egentlig er, og at ting ikke har endret seg så mye fra 1991 slik som filmen skildrer. Filmen ble nominert til tre Saturn Awards i 1993. Vott. Vott er en type håndplagg som oftest er strikket og som brukes for å holde hendene varme, særlig om vinteren. Mens hansker har et rom for hver finger, har votter har et rom for tommelen og et større rom for de andre av fingrene. Typer. Votter er som regel strikket av ullgarn, men det finnes også polvotter som er trukket med vindtett tekstil ytterst og fôret med saueskinnspels eller fiberpels på innsida. Tovede votter er ekstra varme. Votter er oftest tykkere og varmere enn hansker, men gjør det vanskeligere å bruke enkeltfingre til å håndtere verktøy, instrumenter og annet. En vante er en tynnere fingervott eller strikket hanske. Strikkevotter kan ha samme mønsterdekor som andre varme strikkeplagg, for eksempel gensre, luer, skjerf og strømper. "Selbuvotter" har det tradisjonelle mønster med selburose. En steike- eller grillvott er en vattert gryteklut formet som en stor vott. Etymologi. Ordet vott kommer fra det norrøne "vǫttr" som er i slekt med "vante", et ord som igjen kommer fra et germansk ord for å «vinde», «tvinne» og «sno» ("want" var i eldre tysk og nederlandsk betegnelse på vevd tekstil eller klede). En"vott" kan på svensk kalles "tumvante" («tommelvante») og dansk "bælgvante" («belgvante»). Ordet "vott" kan i overført betydning også brukes om en viljeløs person, ofte også kalt en "dott". Annet. Første vinterdag merkes på gamle primstaver med en enkel tegning av en vott. Den dagen skal primstaven snus fra sommer- til vintersida. Votten kan tolkes som en biskophanske, et symbol for pave Calixtus 1 som i den gamle kirkekalenderen ble feiret denne dagen. Det finnes flere fortellinger om votter. "Skinnvotten" er et russisk-ukrainsk folkeeventyr om en mann som mister en vott som flere dyr etter tur tar i bruk som hus. Da eieren finner votten igjen synes han det er merkelig at den fortsatt er varm. I 1964 utgav forfatteren Alf Prøysen barneboka "Den grønne votten". Boka handler om en vott «som Ragnar fikk av Bestemor til jul og om alt det rare den fikk være med på», blant annet som hus for en musefamilie, og ble illustrert av Borghild Rud. Erik Forfod. Erik Forfod (født 17. april 1968) er programleder i NRK P1. Siden 1994 har han ledet radioprogrammet "På dansefot", Norges mest populære dansebandprogram. Filip. Filip og Philip er mannsnavn med opprinnelse i det greske navnet "Phílippos". Navnet er dannet av de greske ordene "phílos", «venn», og "hippos", «hest». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Filip og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Heide Steen. Heide Steen er en norsk skuespiller-slekt. Mest kjent fra slekten i dag er skuespilleren Harald Heide-Steen jr. (1939–2008), kjent blant annet fra norsk film og norske komiserier. Han var sønn av den kjente skuespilleren Harald Heide Steen (1911–1980) og Gerd Paulsen (1915–1977). Harald Heide Steen var bror av sopransangerinnen Randi Heide Steen (1909–1990) og skuespillerinnen og revystjernen Kari Diesen (1914–1987), som var gift med skuespilleren Ernst Diesen (1913–1970). Randi Heide Steen ble mor til skuespillerinnen Anne Marit Jacobsen (1946–), mens Kari Diesen ble mor til Andreas Diesen (1945–). Foreldrene til Randi, Harald og Kari var operasangeren og skuespilleren Harald Steen (1886–1941) og sopransangerinnen Signe Heide Steen (1881–1959), sistnevnte datter av Johan Albert Heide (1848–1925). Harald Steen var sønn av Hans Steen (1852–?) og barnebarn av Borger Ellingson fra Oppland, som utvandret og døde i Canada i 1915, 89 år gammel. Artur Dinter. Artur Dinter (født 27. juni 1876 i Mülhausen, død 21. mai 1948 i Offenburg, Baden) var en tysk antisemittisk forfatter og nazipolitiker. Dinter begynte å studere naturvitenskap og filosofi i München og Strasbourg i 1895. Fra 1901 til 1903 arbeidet han som fysikkassistent ved Universitet i Strasbourg. Allerede mens han studerte skrev han tekster. Skuespillet "Die Schmuggler" ("Smuglerne") kom ut i 1906. Etter uteksaminering ble Dinter i 1904 direktør for den botaniske skole i Strasbourg. I 1905 ble han teaterleder og fra 1906 til 1908 var han direktør for byteateret i Rostock og Schillertheater i Berlin. Samtidig startet han forbundet for tyske skuespillforfattere. På samme tid var han engasjert i det antisemittiske og kolonialistiske forbundet "Alldeutscher Verband", frem til han ble ekskludert i 1917. Politisk virksomhet. Under første verdenskrig fungerte Dinter som oberleutnant og ble raskt forfremmet til kaptein. Han fikk kolera i 1915, ble senere skadet og brukte mye tid på feltsykehuset. I 1917 utga Dinter den antisemittiske boken "Die Sünde wider das Blut" («Synden mot blodet») som frem til 1934 ble solgt i 260 000 eksemplarer. Dette ble første del av en trilogi som senere fikk navnet "Die Sünden der Zeit" («Tidens synder»). Han var medlem av Völkisch-bevegelsen og knyttet etter hvert nærere kontakt med Adolf Hitler. Da Hitler ble løslatt fra fengselet i 1925 utpekte han Dinter som leder for NSDAP i Thüringen. På samme tid ble han utgiver av avisen Der Nationalsozialist som kom ut i Weimar. Konflikt med Hitler. Dinter ble etter hvert mer religiøst enn politisk engasjert. I 1927 startet han Geistchristliche Religionsgemeinschaft som senere fikk navnet den tyske folkekirke ("Deutsche Volkskirche"). Målet var å «dejødifisere» kristen lære, noe som innebar å permittere det gamle testamentet. Han kom på kant med Hitler og ble fratatt jobben som Gauleiter. Dette gjorde Dinter sjokkert og han startet å angripe Hitler gjennom sitt kristne magasin ” Geistchristentum”. Dette førte til at han ble ekskludert fra NSDAP i 1928. Han fortsatte å polemisere mot Hitler og stilte til valg mot NSDAP i 1932 gjennom det som ble kalt «Dinterbund». Etter NSDAPs maktovertakelse forsøkte Dinter å bli gjeninntatt i NSDAP, men uten hell. I stedet ble han tidvis forfulgt av Gestapo og i 1937 ble "Deutsche Volkskirche" forbudt av Heinrich Himmler. Etter krigen ble han stilt for en denazifiseringsrett i Offenburg og fikk en bot på 1000 Reichsmark. Dinter døde i Offenburg, Baden i 1948. Charles Fazzino. Charles Fazzino (født 1955 i New York) er en amerikansk 3D-popkunstner med finsk mor og italiensk far. Han begynte som gatemaler sammen med faren, men fikk raskt en interesse for 3D-kunst. Nå har han holdt på med det i 25 år (2008) og har utstilt i 600 gallerier i verden. Fazzino var elev ved Parsons School of Design og New York School of Visual Arts. Detaljrikdommen i hvert enkelt bilde er enorm. Noen tar utgangspunktet i steder, som Las Vegas, hvor man finner igjen alle kjente landemerker fra byen. Fazzino gjør en grundig undersøkelse på den historien han skal fortelle, enten det omhandler et sted eller en person. Han lager skisser som danner grunnlag for trykk. De lages i et begrenset opplag og hver detalj skjæres omhyggelig ut før den plasseres tilbake i bildet. Før gjorde Fazzino alt arbeidet selv. Nå som han er blitt verdensledede inenfor sin sjanger, har han både sitt eget trykkeri og ansatte som skjærer ut alle detaljene. Hvert bilde - noen små og morsomme, andre imponerende store - er rammet inn i flere lag, noe som forsterker 3D-effekten. Hans kunstverk finnes i de private samlingene til Rosie O'Donnell, Michael Eisner, Hillary Clinton, presidentene Bill Clinton og George Bush, Paul McCartney, Phil Collins, Roger Clemens, Michael Jordan, Julia Roberts og mange flere. Pygaera timon. "Pygaera timon" er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). denne brokete arten finnes ikke i Norge, men den forekommer i det sørlige Finland og i et lite område i Småland i Sverige. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 44 mm), kraftig, brun spinner. Den brun-brokete fargen er ganske karakteristisk for denne arten. Hodet er middels stort, antennene er fjærformede hos begge kjønn, lengst og bredest hos hannen. Kroppen er kort og kraftig. Brystet er lyst brungrått med en timeglass-formet, sjokoladebrun tegning i midten. Bakkroppen er tett kledt med middels lange, brune hår. Forvingen er trekantet med buet ytterkant og markerte vingespisser. Den er brun med et bredt, en tanke mørkere tverrbånd (med uregelmessige kanter) i midten. Nær roten er det fire mørkebrune flekker som til sammen danner et siksak-tverrbånd. Ved fremkanten nær spissen er det to hvite flekker, mellom disse en mer eller mindre tydelig, brunoransje flekk. Bakvingen er brun med et smalt, lyst tverrbånd. Larven er lang og tynn, gråbrun, og ligner sterkt på en kvist. Den har en pukkel på det fjerde kroppsleddet og noen lyse børster langs kroppssidene som virker som et "skjørt" som visker ut larvens skygge og dermed gjør den mye vanskeligere å oppdage. Levevis. Larvene lever på osp ("Populus tremula"), og denne arten finnes nesten bare i eldre ospeskoger. De voksne spinnerne flyr om natten i mai – juni, og hannene kommer gjerne til lys. Trolig holder de seg mest oppe i kronene på ospetrærne. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg i smågrupper på ospeblader. Larvene er svært godt kamuflerte når de sitter på ospekvister. En ganske uvanlig egenskap er at larven ser ut til å kunne forandre fargen på hemolymfen (blodet) sitt slik at den gir best mulig kamuflasje på ulike underlag – grønn når den sitter på et blad og mørk rødaktig når den sitter på en kvist. Når larven er utvokst i august, spinner den sammen to blader og lager en kokong av silke mellom disse, der den forvandler seg til en puppe. Kokongen faller ned på bakken med løvfellingen om høsten, og puppen overvintrer før den klekkes neste vår. Utbredelse. "Pygaera timon" er en sjelden, østlig art i Norden, men forekommer noenlunde vanlig i den sørlige delen av Finland. I Sverige finnes den bare i et lite område i det østlige Småland. Ellers forekommer den fra Tsjekkia og Polen østover gjennom Russland til Stillehavet i Øst-Sibir og det nordlige Kina. Jarle Rosseland. Jarle Rosseland (født 19. januar 1952 i Bergen) er en norsk bildekunstner. Han var elev av sin far Inggard Rosseland, og student ved Silverline Guild of Artists i Connecticut, USA (1971–1972). Bak seg har han en lang rekke utstillinger i Norge, Europa, Asia, USA og Canada. Han har stilt ut på nasjonalmuseer i en rekke land. Rosseland er innkjøpt av en lang rekke sentrale samlinger, og han har vært gjesteprofessor både i Europa og Asia. Selv om bildene bærer i seg noe typisk nordisk, kan uttrykket, særlig i Rosselands linoleumssnitt, enkelte ganger gi assosiasjoner blant annet til japanske tresnitt. Han har også vært opptatt av det norrøne, blant annet i sin Vinland-serie og motiver med detaljer fra blant annet vikingtidens treskurd. Rosseland lager ofte sine bilder i serier (eller billedsuiter), som for eksempel "Livets tre"-seriene, Vinland-serien og Viking-suiten. Jarle Rosseland er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet, Oslo, Oslo kommunes samlinger og Bergen Billedgalleri, for å nevne noen. Han er også representert i en lang rekke prestisjetunge utenlandske samlinger og museer. I tillegg har han laget diplomet til Nobels Fredspris i 2006. Rosseland er bosatt i Oslo. Rhakotis. Rhakotis, eller Râ-Kedet, var det opprinnelige navnet på byen Alexandria ved den nordlige kysten av Egypt, før den ble døpt om og grunnlagt som en ny by av Alexander den store. Nye funn viser derimot at Alexander ikke var grunnlegger av Alexandria, men derimot en renovatør. Byen kan, i følge arkeologer, ha eksistert i to årtusener før den ble erobret. Alexandria ble planlagt og konstruert av Dinokrates, en erfaren gresk arkitekt og byplanlegger fra Rodos, som utviklet den nye byen etter den hellenistiske arkitektturstilen, en stil som var populær i den greske verden på denne tiden. Den nye infrastrukturen var så stor at byen absorberte den gamle fiskerlandsbyen "Rhakotis". Denne gamle bosettelsen er fortsatt grunnmur for byens sentrum, og kalles Kom-El-Dikka. Omfattende maritime, arkeologiske undersøkelser i havnebassenget utenfor Alexandria, som startet i 1994, har avslørt mange detaljer om Rhakotis før Alexander satte sine føtter i Egypt. Kristian Ørud. Kristian Ørud (født 27. februar 1872 på Skjefstad i Østre Toten, død på Ørud 2. juli 1946) var en norsk politiker (Bondepartiet). Han var ordfører i Østre Toten i perioden 1923-25 og stortingsmann fra Oppland fylke 1926-36. I hele 17 år, i tidsrommet 1921-1938, var han også fylkesformann for Oppland bondeparti. Han vokste opp på garden Ørud, som faren hadde kjøpt i 1879. Kristian Ørud tok over eiendommen i 1904. Han hadde da gått to år på amtsskolen og tatt kurs ved landbrukshøgskolen på Ås. Ørud ble i 1906 gift med "Amalie Stenberg" (1885–1939) fra Vestre Toten. Ørud ble valgt til første varamann i herredsstyret i 1910, og fra 1919 til 1931 var han fast møtende representant. Etter endt politisk karriere ble han i 1939 utnevnt til bestyrer for Norges Banks avdeling på Gjøvik. Denne stillinga hadde han til 1945. Kristian Ørud var medlem av NS, og det ble etter krigen innleda etterforskning. Ørud døde imidlertid før saken var ferdig etterforska. Jens Werner Andersen. Jens Sophus Zacharias Werner Andersen (født i Drammen 17. mars 1976) er en norsk billedkunstner og multikunstner. Han er utdannet animatør fra Høgskulen i Volda. I etterkant av en utstilling i 2005 ble han saksøkt av NIKE fordi signaturen lignet deres logo. Forlik ble inngått og som følge av dette kan ikke Andersen lenger signere verkene sine med signaturen sin. Maleren Andersen har også dekorert Burberry-huset. Det er ett av de minste husene i Larvik sentrum og var tidligere Larviks offentlige toalett. Dette var også hans hjem frem til 2010. Han var på niende plass på Larvikslista før kommunevalget i 2007. 12.05 2011 var Jens Werner Andersen invitert til å holde et fordrag på for Pecha Kucha Night vol. 18 på Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo. Foredraget var om hans tid som kunstner i Larvik by. Johannes Molzahn. Johannes Molzahn "(fullt navn: Johann(Johannes) Ernst Ludwig)" (f. 21. mai 1892 – d. 31. desember 1965 i Dresden) var en tysk maler, grafiker og designer, som betraktes som sosial-engasjert ekspresjonist. Han vokste opp i Weimar, der han både var fotograflærling, og elev ved den storhertuglige tegneskolen (1904–1907). Deretter dro han til Berlin og fikk grunnleggende kunstundervisning i ett år. Han flyttet til Bern, Sveits 1908 og ble der til 1914. I 1917 hadde han god kontakt med Herwarth Walden, og fikk stille ut i Galerie «Der Sturm». Arbeidene kan beskrives som futuristisk kubisme (Cubo-futurisme) med små figurer som forholder seg til omgivelser preget av geometriske figurfragmenter plassert slik at de ligner labyrinter. Dette gikk også igjen i tresnittene. I likhet med Willi Baumeister og Oskar Schlemmer (og til forskjell fra f.eks. Edvard Munch) lot han ikke årenettet i treet inngå som del av verket. Han ble ikke formelt medlem av Bauhaus-gruppen, selv om hans grafikk var med i den tredje Bauhaus-mappen. Fra 1923 var han lærer ved kunsthåndverkskolen i Magdeburg, og han ble professor ved kunstakademiet i Breslau fra 1928 til han ble avsatt av nazistene i 1933. Han var i mellomtiden bidragsyter til en utstilling i Brooklyn Museum, New York som skulle vise internasjonal moderne kunst. 6 av hans malerier, (beslag fra Breslau- og Essen-museene) samt Bauhausmappen ble stilt på entartete kunst-utstillingen i München i 1937. Året etter flyttet Molzahn til USA, hvor han underviste ved flere kunstskoler. Han reiste hjem til Tyskland igjen i 1959, og døde i Dresden. Stilmessig har Molzahn skapt noe som ikke uten videre kan henføres under de vanligste retningene. Bildene kan beskrives både som ekspresjonistiske og kubistiske, med et sosialt engasjement i tillegg. Cytoarkitektur. Cytoarkitektur er den cellemessige struktur i et vev/organ. Innenfor biologi henspiller dette på hvordan cellene i et vev (biologi) er organisert, og innenfor neurovitenskap henspiller det konkret på hvordan soma til nevronene er organisert i hjernebarken. Innen neurovitenskap vil farvning av den grå materie vise cytoarkitekturen til de tett plasserte cellekroppene, i motsetning den hvite materie hvor man finner høy konsentrasjon av myelin og axoner. Gurvika. Gurvika er et feriested i Nevlunghavn i Larvik kommune (Vestfold) for funksjonshemmede og deres familier, etablert i 1968, på et 17 mål stort område. Gurvika har totalt 22 hytter samt innendørs oppvarmet saltvannsbasseng på 12,5 x 8,5 meter, som holder 34 grader hele året. Bassenget har dessuten rullestolrampe. Feriestedet har også et bygg for grupper og et eget hus for sosialt samvær. Stedet ligger rett ved sjøen, med 70 meter sandstrand lagt til rette for funksjonshemmede. Gurvika drives av en selveiende stiftelse. Dugnadsinnsats og støtte fra humanitære organisasjoner bidrar til driften av stedet. En gang hver sommer avholdes "Gurvikadagen" til inntekt for institusjonen. Gurvika er organisert som en stiftelse, som består av et representantskap, som igjen består av ulike frivillige organisasjoner. Den daglige driften blir ivaretatt av et eget styre. Førsteledd i navnet Gurvika, gur, kommer trolig av gammelnorsk "gor", som betyr søle, gørr. Henrik Lund. Henrik Louis Lund (født 8. september 1879 i Bergen, død 23. desember 1935 i Oslo) var en norsk maler, kjent for sin portrettkunst i impresjonistisk stil. Etter en tid som sjømann ble han elev av Harriet Backer (1899), debuterte samme året, og studerte videre hos Johan Nordhagen (1903). Lund reiste meget, først bosatt i København (1904–09) der han slo igjennom med flere utstillinger. Med statsstipend bodde han i Paris (1905, 1920-21), han stilte ut i Berlin (1908). I USA hadde han en rekke opphold, som kommissær (1912), som utstiller (1915, da han også malte Theodore Roosevelt, Thomas Edison og Charles W. Eliot). Hans søster, komponisten og pianisten Signe Lund (1868–1950) var bosatt der. Han turnerte Europa med Olaf Bull med portrettering av Eleonora Duse, H. G. Wells og Benito Mussolini Den han oftest portretterte var kanskje vennen Knut Hamsun. Han tegnet for Hans Jægers anarkistiske tidsskrift Korsaren (1907–). Lund hadde som valgspråk «Ingen dag uten en hyggelig aften». Han ga navn til dampskipet «D/S Henrik Lund», anskaffet av Bergensrederiet Willy Gilbert (1916), og som ble senket av tyske ubåter utenfor Cape Hatteras, USA (1918). Verdipapirfond. Et verdipapirfond er en kollektiv investering der mange andelseiere går sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet. Verdipapirfondet er en egen juridisk enhet som eies av andelseierne, og midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap med konsesjon fra myndighetene. Ulike verdipapirfond. "Verdipapirfondenes forening" klassifiserer inndelingen av verdipapirfond i fire hovedtyper, og en rekke undergrupper. Poenget med inndelingen er at det skal bli oversiktlig og lett å sammenligne avkastning, risiko og kostnader mellom reelt sammenlignbare fond. Verdipapirfond er en lovbeskyttet betegnelse, men den generiske betegnelsen fond er det ikke. Aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond er alle sammen verdipapirfond. Lovregulering. "Verdipapirfondloven" regulerer verdipapirfondenes og forvaltningsselskapenes organisering og handlefrihet. Reguleringen av verdipapirfond skal sikre at andelseiernes interesser blir ivaretatt. Reguleringen av verdipapirfond skal blant annet sikre andelseiere For spareprodukter uten regulering må andelseieren selv ta ansvar for sine interesser. Syndikerte eiendomsfond, private equity-fond, de fleste hedgefond og såkalte strukturerte produkter er ikke verdipapirfond, og heller ikke underlagt samme regulering. Tilsyn. Finanstilsynet har ansvar for å kontrollere at forvaltningsselskapene driver sin virksomhet i henhold til loven og forskriftene. Finanstilsynet skal godkjenne alle verdipapirfond registrert i Norge. En viktig del av tilsynets arbeid er stedlige inspeksjoner hos selskapene, hvor blant annet rutiner, systemer og praksis kontrolleres. Tilsynet kontrollerer også at de ansvarlige i selskapene har den nødvendige kompetansen som kreves. Bransjenormer. Medlemmene av Verdipapirfondenes forening har utarbeidet flere bransjenormer som regulerer flere virksomhetsområder, blant annet informasjon og markedsføring. De syv dyder. De syv dyder stammer fra "Psychomachia" (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Clemens Prudentius omkr. 410, som følger kampen mellom gode dyder og onde lyter. Populariteten til dette verket i middelalderen hjalp til med å spre konspetet med hellige dyder ut igjennom Europa. Det fremholdes at hvis man praktiserer disse dydene vil man bli beskyttet mot fristelser og fra de syv dødssynder, derhvor hver en har sin motpart. På grunn av dette blir disse dydene noenganger referert til som mostridende dyder. Det er to forskjellige varianter av dydene, anerkjent av forskjellige grupper. Senere i middelalderen grupperte Thomas Aquinas dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. Aquinas' etikk har siden vært sentral for Den katolske kirke. Dette betyr at denne utgaven av de syv dydene må ha hatt en ekstrem innflytelse etter de ble forfattet på 1200-tallet. Også flere versjoner av De syv dyder eksisterer. Bakgrunn. Aristoteles' fire kardinaldyder ble tidvis sett på som sentrale pillarer i romersk etikk. Etter Romerrikets fall ble Aristoteles' verker glemt i Vesten, inntil Thomas Aquinas gjenoppdaget dem gjennom verkene til Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina og Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd (se under). Aquinas' dyder. Katolsk etikk er i stor grad basert på Thomas Aquinas' dydsetikk fra 1200-tallet. Aquinas baserer seg i sin tur på bl.a. filosofene Aristoteles, Augustin og Averroës. Aquinas deler dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. De siste fire er Aristoteles' kardinaldyder, mens de tre øverste er teologiske dyder. Palesuppe. Palesuppe er en tradisjonsrik bergensk fiskesuppe, kokt på pale(småsei). Pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond er en type verdipapirfond hvor andelseiernes kapital investeres i kortsiktige rentepapirer, slike som med en fellesbetegnelse kalles pengemarkedsinstrumenter. Den norske fondbransjens egen klassifiseringsstandard (forvaltes av) tilsier at et pengemarkedsfond ikke kan investere i rentepapirer med en bindingstid over 1 år. Rentefond som investerer i rentepapirer med bindingstid over 1 år kalles obligasjonsfond. Risiko og avkastning i pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond har lavest risiko av alle typer verdipapirfond, og lavest forventet avkastning. Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i andre fondstyper. Et pengemarkedsfond kan forventes å gi litt høyere avkastning enn innskudd på høyrentekonto i bank. Kombinasjonsfond. Et kombinasjonsfond er et verdipapirfond hvor andelseiernes midler investerer i både rentebærende verdipapirer og aksjer. For eksempel kan det være et fond som investerer 50 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentebærende papirer. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond. I henhold til den norske fondbransjens egen klassifiseringsstandard (forvaltes av) er kombinasjonsfondene inndelt i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor. Dette for å gjøre det enklere å vurdere reellt sammenlignbare fond opp mot hverandre. Risiko og avkastning i kombinasjonsfond. Avkastning og risiko i kombinasjonsfond vil avhenge av fordelingen av rentepapirer og aksjer i fondets portefølje. Jo større aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning – og risiko. Afrikanske eventyr. Afrikanske eventyr har en muntlig fortellertradisjon akkurat som de norske. De ble fortalt rundt kveldbålet etter en lang arbeidsdag og var dagens høydepunkt for mange, spesielt for barna. Dyreeventyr. I afrikansk fortellertradisjon er det dyreeventyr som dominerer, men de har også mange under- og skjemteevnetyr. Undereventyrene har ofte en pedagogisk undertone fordi eventyret skal være til hjelp for lytteren/leseren i vanskeligheter senere i livet. Skjemteeventyrene gjør narr av menneskelig dårskap og/eller svakheter akkurat som i norske skjemteeventyr. Indianereventyr. Afrikanske eventyr går under sjangeren indianereventyr sammen med kinesiske og arabiske eventyr. Disse eventyrene har en firetallslov i stedet for vår tretallslov. Disse eventyrene har heller ingen lov om bakvekt. Danny Elfman. Daniel Robert Elfman (født 29. mai 1953 i Los Angeles, California) er en amerikansk komponist og musiker, mest kjent for sitt bidrag innen filmmusikk som har gitt ham tre Oscar-nominasjoner. Danny Elfman på ComicCon.Elfmans filmmusikk utgjør en viktig del av Tim Burtons mange filmer, deriblant "Big Fish", "Corpse Bride", "Et førjulsmareritt", "Edward Saksehånd" og "Charlie og sjokoladefabrikken". Han har også komponert musikken til en rekke andre filmer, blant annet "Mission Impossible" og "Men in Black", samt kjenningsmelodien til animasjonsserien The Simpsons. Pensum. Pensum av latin "pendere" (veie, avveie) er i norsk språkbruk benevnelse på de tilmålte stykker lærestoff i form av kapitler eller bøker som skal være lest eller gjennomgått som bakgrunn for å gå opp til en prøve, tentamen eller eksamen, alternativt gått gjennom i løpet av en gitt periode. Det skilles ofte mellom statarisk og kursorisk pensum. Statarisk (fra "stare"; stå, faststående) er obligatorisk stoff som kandidatene bør fordype seg i og beherske godt. Det kursoriske (fra "cursor"; løper) er materiale som man kan lese raskt og mindre nøye. Elopak. Elopak er et norsk firma som produserer kartongemballasje for distribusjon av væsker, slik som melk, saft og juice. Firmaet ble grunnlagt i 1957 av Christian August Johansen som europeisk lisenstaker av Pure-Pak. Johansen fikk med seg Johan H. Andresen som investor, og fikk bygget en fabrikk for Pure-Pak melkekartonger på Spikkestad i 1957, uten en eneste ordre. Elopak har utviklet seg til en av de ledende leverandører av emballasjekartong for flytende ferdigprodukter i Europa. Firmaet er i dag eiet av investeringsselskapet Ferd AS. Planet Mu. Planet Mu er et plateselskap som gir ut elektronisk musikk, startet i 1995 som et underselskap av Virgin Records av Mike Paradinas. Selskapet ble startet for å gi ut Mike Paradinas' egen musikk, under artistnavnet µ-Ziq, og for om mulig senere også utgi andres musikk. I 1997 ble "Mealtime", en samling med diverse artister som bl.a. Jega og AFX utgitt på Planet Mu/Hut Recordings. I 1998 ble Planet Mu skilt ut fra Virgin og ble et uavhengig plateselskap. Planet Mus første utgivelse som uavhengig var Jegas "Type Xero" EP. Planet Mu har flere høyprofilerte artister i stallen, blant annet Jega, Venetian Snares, Datach'i, Leafcutter John, Joseph Nothing, Frog Pocket, Shitmat, Luke Vibert, og Hrvatski. Fundamentalteologi. Fundamentalteologi er en disiplin i katolsk teologi, både som forskningsdisiplin og som kirkelære. Fundamentalteologiens spørsmålsstillinger behandles også i den evangeliske (protestantiske) teologi, men som regel under deldisiplinene «prolegomena» til dogmatikken eller apologetikk. Bokbussen i Vestfold. Bokbussen eies og drives av Vestfold fylkesbibliotek. Tjenesten ble opprettet i 1948 for å nå brukere i alle deler av fylket. Bussen har i alt 57 stopp i Vestfold. Bussen rommer cirka 4500 bøker, lydbøker, video/DVD, tidsskrifter og tegneserier. I 1991 ble det inngått avtale om at driftsutgiftene skulle fordeles 50-50 mellom kommunene og fylket, men de siste årene (2008) har fordelingsnøkkelen vært 25-75. Totale driftsutgifter er per i dag 1,9 millioner kroner. Av dette dekker kommunene samlet 420.000 kroner. Sandefjord, Horten, Svelvik, Stokke og Larvik har sagt opp sine avtaler. Ferd. Ferd AS er et privateid norsk industri- og finanskonsern. Ferd utøver et langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskap med internasjonalt potensial, og bygger forvaltningsmiljøer som investerer i et bredt spekter av finansielle aktiva. Selskapet eies av Johan H. Andresen jr. og familie. Selskapets visjon er «Å skape varige verdier og sette tydelige spor». De seks forretningsområdene i Ferd er Ferd Capital, Ferd Invest, Ferd Ekstern Forvaltning, Ferd Eiendom, Ferd Venture og Ferd Sosiale Entreprenører. Historie. Selskapets historie går tilbake til 1849 da Andresen-familien kjøpte J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik av Johan Ludwig Tiedemann. Tiedemanns Tobaksfabrik var i familiens eie frem til i 1998 da den ble fusjonert inn i Skandinavisk Tobakskompagni og Tiedemanns-konsernet gikk ut av all operativ tobakksvirksomhet. I 1957 investerte Tiedemann i Elopak som produsere emballasje for væsker, og i 1978 kjøpte selskapet skiutstyrsprodusenten Swix. Navnet Ferd stammer fra 2001. Joseph Nothing. Joseph Nothing er artistnavnet til Tatsuya Yoshida, en japansk musiker innen sjangeren elektronisk musikk. Han har blant annet gitt ut musikk for plateselskapene Planet Mu og ROMZ. Han er også bror til artisten Com.a, som han ofte samarbeider med. Hans stil kan beskrives som en blanding av IDM, pop, funk og tradisjonell japansk musikk. Frog Pocket. Frog Pocket er artistnavnet til John Charles Wilson, en skotsk elektronisk musiker fra Ayr, for tiden knyttet til Mike Paradinas' plateselskap Planet Mu. Han startet sitt eget plateselskap, "Mouthmoth" i 1999, og har senere samarbeidet med Benbecula Records om utgivelser. Hans liveopptredener er ofte meget energiske, og inkluderer ofte fele, gitar og vokal med beats i bakgrunnen. Jega. Jega er artistnavnet til elektronisk musikk-artisten Dylan Nathan fra Manchester. Han har flere utgivelser på blant annet Skam, Planet Mu og Matador. Nathan studerte arkitektur med Planet Mus Mike Paradinas og Richard D James, og musikken hans sammenlignes ofte med deres musikk. Hans musikk kan variere fra drill and bass til mer melodiøs elektronika. Signe Lund. Signe Lund (15. april 1868 i Bergen – 6. april 1950) var en norsk pianist og komponist, kjent fra rundt seksti opus-nummer og spesielt stykket "Legende" som hun skrev under et opphold i Tyskland, samt "Fredsklokker" som hun skrev i New York City (1918). Hun var av Lundfamilien i Farsund, datter av Bergens-komponisten Birgit Lund (1843–1913) og søster til maleren Henrik Lund (1879–1935). Hennes talent ble oppfanget av Edvard Grieg og Johan Svendsen som anbefalte skolering, hvilket hun fikk under Iver Holte, Erika Nissen, Per Winge og W. Berger, og ved Musikkonservatoriet i Oslo (1896). Hun var blant initiativtakerne til Norsk Komponistforening (1917). Hun var gift med legen Jørgen Skabo, senere med den franske arkitekt George Robard. Signe Lund var bosatt i New York City (1902–18) der hun var medlem i det amerikanske sosialistiske parti og bekjent av Fridtjof Nansen. Lund mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt bidrag til styrking av forholdet USA-Norge, og var i perioder bosatt i "Lundhuset" i Loshavn (1929–). Hun hadde medlemskap i Nasjonal Samling (1935–45) og mottok kunstnerlønn (1942–45), og skrev komposisjonen "Føreren kaller" (1943). Hennes selvbiografi utkom 1944, opplaget makulert (1945). Etter krigen mistet hun sitt statsborgerskap og levde på en gard i Krødsherad inntil sin død (1950). En biografi om hennes liv var "Signe Lund – menneske og musiker" av Birgit Eika (hovedfags-oppgave, Universitetet i Oslo, 1983). Utgivelsen Arietta av Kjell Bækkelund (1994) inneholder hennes "Skumring". Våre venner kinesarane. "Våre venner kinesarane" er en bok fra 2007 av Are Kalvø. Boka er en reiseskildring, en samtidsskildring og en ironisk-ambivalent hyllest til kinarestauranter i Norge. Forfatteren reiser rundt i landet for å spise på minst en kinerestaurant i hver kommune som har slike. Kalvø har gitt alle kinarestaurantene terningkast etter hygge og matkvalitet. Samtlige restauranter fikk seks fordi, som Kalvø sa på talkshowet Grosvold, skal boka være koselig. Clostera anastomosis. "Clostera anastomosis" er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men det finnes noen funn fra Sverige ganske nær norskegrensen. Den skiller seg fra de andre nordiske medlemmene i slekten stjertspinnere "(Clostera)" på at forvingespissen har samme farge som resten av vingen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31 – 44 mm), forholdsvis slank, gråbrun spinner med temmelig store vinger. Hodet er forholdsvis stort, labialpalpene stikker noe fram foran hodet, sett ovenfra. Antennene er smalt fjærformede hos begge kjønn, bredest hos hannen, litt over en tredjedel så lange som forvingen. Brystet er lyst gråbrunt, hos hannen med en stor, sjokoladebrun flekk i midetn. Bakkroppen er tett kledt med korte, brune hår og ender bakerst i en dusk av lange hår som hos hannen er todelt. Forvingen er varundet trekantet, gråbrun, av og til litt gul- eller rødaktig. Den har tre lysere tverrstriper som noen ganger er litt utydelige, og nær midten en rund, litt mørkere flekk som er delt i to av en lys stripe. Forvingespissen har samme farge som resten av vingen. Bakvingen er ensfarget brun. Larven er lang og tynn, med spredte, ganske lange, grålige hår. Den er gulgrå på buken og sidene, svart på ryggen med en gul stripe mellom de to fargene. Oppe på siden av hvert kroppslegg sitter det en rød vorte med 2-3 børster ytterst, disse er størst på de to første leddene. Levevis. Larven lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), oftest på osp men også på svartvier ("Salix nigricans") og istervier ("Salix pentandra"), trolig også på andre vier-arter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Hunnene er svært fruktbar og kan legge opptil 800 egg på undersiden av vertsplantenes blader, fortrinnsvis på busker og småtrær som står på varme, solåpne steder. Et særtrekk ved denne arten er at den overvintrer som larve – alle andre europeiske tannspinnere overvintrer som pupper. Larven fullfører sin utvikling neste vår, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe som klekkes etter 10 – 14 dager. Interessant nok påvirker temperaturen under puppetiden sommerfuglens farge. Om det har vært varmt og tørt blir de voksne sommerfuglene forholdsvis lyse, mens kjølig og fuktig vær gir mørke sommerfugler. Utbredelse. Denne arten forekommer i Sør- og Mellom-Europa, videre østover gjennom Russland like til Korea, Kina og Japan. I Norden finnes den i de sørlige delene av Sverige og Finland. Den fantes før på Bornholm i Danmark men ser ut til å være utdødd der. The Skatalites. The Skatalites på Njoki-festivalen i Slovenia, 2007 The Skatalites er et band fra Jamaica som spilte en stor rolle i å gjøre ska populært. Bestående av noen av de beste musikerne i Jamaica, spilte de i utgangspunktet mellom 1963 og 1965, men de spilte i ettertid inn mange av deres mest kjente sanger, inkludert «Guns of Navarone» samt å spille på plater av Prince Buster og mange andre artister fra Jamaica. De ble gjenforent i 1986 og har spilt sammen siden. I 1964 var medlemmene Tommy McCook (døde i 1998), Rolando Alphonso (døde 1998), Lloyd Brevett, Lloyd Knibb, Lester Sterling, Don Drummond (døde i 1969), Jah Jerry Haynes (døde i 2007), Jackie Mittoo (døde i 1990), Johnny Moore, OD, Jackie Opel (døde i 1970), og Doreen Shaffer. I 2003 besto bandet av Lloyd Brevett, Lloyd Knibb, Doreen Shaffer, Lester Sterling, Cedric Brooks, Vin Gordon, Devon James, Ken Stewart og Kevin Batchelor. Ewald Mataré. Haus Atlantis i Bremen (sett fra Martinistraße) Ewald Wilhelm Hubert Mataré (f. 25. februar 1887 i Aachen-Burtscheid – d. 28. mars 1965 i Büderich i Kreis Neuss, i dag: Meerbusch) var en tysk maler og billedhogger som arbeidet med stiliserte menneske- og dyreformer. Liv og karriere. Han fikk sin kunstutdannelse som maler ved Akademie der Künste i Berlin i 1907. Hans lærere var bl. a. Lovis Corinth og historiemaleren Arthur Kampf. Han ble med i Novembergruppen i 1918. Først da han var ferdig utdannet maler, begynte han å interessere seg for skulptur. Fra 1932 ble han professor ved Kunstakademie Düsseldorf, bare for å bli avsatt året etter. Han ble etterhvert også erklært entartet, og hans skulpturer i offentlig eie ble inndradd og tildels ødelagt. Han overlevde på milde gaver og småoppdrag for kirken. Etter krigen ble han bedt om å bli rektor for Kunstakademie Düsseldorf. Han tok mot, men trakk seg fort, da han følte at det var for mange av de andre som hadde vært der gjennom krigen, uten å stå opp mot det som skjedde. Ingen var heller interessert i å støtte hans reformplaner som ville ha sluppet begavede fjortenåringer inn som elever. Av Matarés mere kjente elever, kan nevnes Erwin Heerich, Georg Meistermann og Joseph Beuys. I etterkrigstiden fikk han mange offentlige oppdrag, og sto blant annet for fire bronsedører til sydportalen i Kölnerdomen. Ewald Mataré var deltaker i documenta 1 (1955) og documenta II i 1959 i Kassel. Hans kunstneriske arv forvaltes av "Museum Kurhaus" i Kleve. Nevøen Herbert Franz Mataré f. 1912) er fysiker, og var medoppfinner til «den europeiske transistoren» i 1948 Salah Salim Ali. Salah Salim Ali (født 1. mars 1958) er en irakisk forfatter. Han har en bachelorgrad fra Universitetet i Mosul i 1976 og mastergrad fra Bath University i 1982. Siden da har han forsket på oversettelse og kontrastiv lingvistikk mellom engelsk og arabisk. Han hadde en lederstilling og underviste ved universitetet i Mosul. Under Saddam Husseins regime tilbrakte han et år i fengsel, anklaget for spionasje. Etter Saddam Husseins fall arbeidet han som tolk i Irak og fikk han mange trusler. Hans datter ble kidnappet og han måtte betale 70 000 dollar i løsepenger for henne, noe som satte ham i stor gjeld. I 2006 kom han til Kristiansand som fribyforfatter. Han ble knyttet til Stiftelsen Arkivet og har skrevet flere artikler og deltatt på internasjonale konferanser i Slovenia, Storbritannia og Tyskland mens han har vært i Norge. Even Fodstad. Even Fodstad (født 25. desember 1872 på Fostad i Østre Toten, død 25. juli 1952 på Tømmerhol) var ordfører i Østre Toten i periodene 1911-13 og 1926-28. Fodstad representerte Bondepartiet, i hans første ordførerperiode under navnet "Næringspartiets liste". Fodstad var sønn av "Martinius Rogneby" på Fostad og "Petra" f. "Hveem". Etter middelskolen arbeidde han tre år som kontorist i Tønsberg. I 1899 ble han gift med "Petra Tømmerhol", og tre år seinere tok de over hennes farsgard. I 1907 kom Fodstad inn i herredsstyret, der han satt fram til 1928, riktignok bare som første varamann i perioden 1922-25. Fodstad hadde også flere andre kommunale verv; blant annet var han formann i ligningsmemnda og overligningsnemnda. Oksidasjonsmiddel. Oksidasjonsmiddel er et stoff som oksiderer et annet, og da selv blir redusert. Reduksjonsmiddel. Et reduksjonsmiddel er et stoff som reduserer et annet, og da selv blir oksidert. Roald Jensen (pedagog). Roald Jensen er en norsk høgskolelektor og sakprosaforfatter. Han arbeider ved senter for kompetanseutvikling, Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning på Remmen i Halden, hvor han begynte i 2002 etter å ha vært spesialpedagogisk konsulent og avdelingsleder ved Statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Jensen er utdannet lærer med spesialpedagogikk og har erfaring både fra vanlig skole og spesialskole. Ved Høgskolen i Østfold har han ansvar for studier i pedagogikk og spesialpedagogikk. Han var prosjektleder for forskningsprosjektet "Læring og vurdering", som publiserte delrapport 1 i 2008. Cerura erminea. "Cerura erminea" er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den ligner sterkt på slektningen stor gaffelstjert ("Cerura vinula"), men gir et hvitere inntrykk. Den forekommer ikke i Norge, men har nylig kolonisert sørkysten av Finland. Utseende. En middels stor (vingespenn 45 – 71 mm), kraftig, hvit spinner med svarte tegninger. Den ligner sterkt på slektningen stor gaffelstjert ("Cerura vinula"), men grunnfargen virker renere hvit, og bakkroppens overside er for det meste svart, ikke lysegrå. Hodet er middels stort, tett kledt med hvite, ullaktige hår. Antennene er fjærformede hos hannen, smalt fjærformede hos hunnen, smalere i den ytterste delen. Brystet er tett kledt med ullaktige, hvite hår, med åtte små, svarte flekker. Bakkroppen er lysegrå på det fremste leddet og i en smal stripe langs midten av ryggen, ellers for det meste svart på oversiden. De tre ytterste leddene er skittenhvite. Forvingen er avlang, avrundet trekantet uten "tann" ved bakkanten, hvit med små, svarte flekker og V-formede tegninger. Bakvingen er hvit, tverr-årene nær roten og en serie små flekker langs ytterkanten er mørke. Larven er grønn på buken og på sidene, brun på ryggen. Som hos andre gaffelstjerter har den en spisse pukkel på det tredje kroppsleddet og et gaffelformet vedheng på det siste leddet. Den skiller seg fra larven til stor gaffelstjert ved at den har en hvit flekk omtrent midt på siden, og på at de falske øynene over hodet er mindre tydelige. En ung larve. Den karakteristiske hvite flekken på siden er ikke utviklet ennå Levevis. Larvene lever på ulike poppel-arter og osp ("Populus" spp.). De voksne spinnerne flyr om natten i juni – juli, og hannene kommer gjerne til lys. Når larven er utvokst i august, kryper den ned fra vertstreet og spinner seg inn i en ganske hard kokong, gjerne i en barksprekk ved foten av treet. Den forvandler seg til en puppe, som overvintrer, av og til to ganger, før den klekkes. Utbredelse. "Cerura erminea" lever i Mellom-Europa og videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Korea. Den mangler i Middelhavsområdet og Skandinavia, men de siste årene har en liten bestand etablert seg langs sørkysten av Finland. Bjørn Iversen. Bjørn Iversen (født 18. mars 1953) er en norsk politiker (Ap). Han er medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 2007 og ordfører i Verdal kommune fra 2005. Knappskog. Knappskog er et tettsted i Fjell kommune på øya Sotra i Hordaland ved riksvei 561 mellom kommunesenteret Straume og kystebasen (oljeindustri) Ågotnes, omtrent 20 minutters kjøretid fra Bergen sentrum. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Barneskole, barnehage, bedehus, velforening, badevik (Grotvika) og kai med rutegående båttransport til øya Geitanger. Tradisjonelle næringsveier var fiske og småskala landbruk. Nå arbeider de fleste i tjenesteytende næringer eller i oljeindustrien. Frol Idrettslag. Frol Idrettslag (stiftet i 1888) er et idrettslag fra Levanger i Nord-Trøndelag, som driver med bordtennis, friidrett, langrenn og volleyball. Orientering er idrettslagets største avdeling, en avdeling som huser flere av landets beste o-løpere på juniorsiden. Jamie Thomas. Jamie Thomas (født 11. oktober 1974) er en amerikansk profesjonell skater fra Dothan i Alabama. Han begynte å skate da han var 11 år gammel. Thomas er gift, har to barn og bor i Encinitas, California. Skatevideoer og videospill. Thomas var med i de 5 første Tony Hawk Pro Skater-spillene. Tony Hawk's Underground var det siste. Bjørn Benkow. Bjørn Leo Benkow (født 13. februar 1940, død 17. februar 2010), norsk frilansjournalist som ble kjent da det sommeren 2006 ble avslørt at han hadde fabrikkert en rekke «eksklusive» intervjuer med kjendiser som Michael Schumacher, Oprah Winfrey, Bill Gates og Margaret Thatcher og solgt intervjuene til en rekke skandinaviske aviser. Benkow hevdet han hadde fått eksklusive hjemme-hos-intervjuer hos Schumacher i Sveits og intervjuet Bill Gates på et rutefly til München. I virkeligheten hadde han diktet opp intervjuene hjemme i sin egen stue. Etter avsløringen oppgav han at han hadde hatt økonomiske motiver for å dikte opp de falske intervjuene. Han er nevø av Jo Benkow. Hans farfar, fotografen Chaim Eliah Benkowitz, kom til Norge rundt 1900 på grunn av jødeforfølgelser i hjemlandet Russland, og endret det opprinnelige familienavnet Benkowitz til Benkow. Dothan (Alabama). Dothan er en by helt sørøst i Alabama. Dothan er hovedstaden i Houston County. I 2006 var befolkningen 64 053. AT&T National. AT&T National er en ny turnering på PGA-touren, arrangert første gang i 2007. Den avvikles i Washington D.C. i tidsrommet rundt nasjonaldagen 4. juli, og vert er Tiger Woods og hans Tiger Woods Foundation. De tre første årene har turneringen vært lagt til Congressional Country Club. Encinitas (California). Encinitas er en by nord i San Diego County helt ved sjøen. I 2000 hadde byen 58 014 innbyggere. Encinitas ligger 40 km nord for San Diego, og 150 km sør for Los Angeles i California. Puerto Rico Open presented by Banco Popular. Puerto Rico Open presented by Banco Popular er en ny turnering på PGA-touren. Den ble arrangert første gang i 2008, og det var første gang en PGA-turnering ble arrangert i Puerto Rico. Turneringen spilles på Coco Beach Golf & Country Club, som er tegnet av Tom Kite. Lutvann leir. Lutvann leir er en militær leir som ligger ved Lutvann i Oslo. Den fungerer som hovedkvarter for den militære etterretningen i Norge, den såkalte E-tjenesten. I tillegg til HV-02s distriktsstab er også Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Befalsskolen for etterretning og språk, Etterretningstjenesten, Forsvarsbygg og FLO lokalisert her. Hele leiren har felles gateadresse Lutvannsveien 60. Historikk. Leiren ble bygd av tyske styrker i 1942, og i forbindelse med frigjøringen av Norge i 1945 overtokMilorg leiren. Luftforsvarets sambandsskole ble opprettet her i 1945. Senere ble det en teknisk og operativ skole for luftforsvarets elektroniske sambandsmidler, både bakkebaserte og flybaserte. Teknisk radarutdanning ble også gjennomført her. Fra 1953 het skolen flyvåpenets sambands- og radarskole og fra 1965 Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell. Skolen ble flyttet til Kjevik i 1977 og innlemmet i den tekniske skolen som var der tidligere. Bjørg Thorhallsdottir. Bjørg Thorhallsdottir (født 16. oktober 1974 i Ísafjörður på Island) er en islandsk-norsk kunstner. Hun er oppvokst på Vøyenenga og i Lommedalen i Bærum og i Sørøst-Asia. Thorhallsdottir var bosatt i Cannes 2002–2005. Hun flyttet i 2005 tilbake til Norge. Thorhallsdottir kjennetegnes ved allsidighet i bruk av materialer og uttrykksform. Hun jobber med blyglass og mosaikk i tillegg til grafikk og maleri. Hun har utsmykket flere kirker og bygninger med mosaikk, marmorutskjæringer og blyglassvinduer. Thorhallsdottir har også illustrert flere bøker og tidsskrifter, blant annet diktsamlingen "- og musikken en annen". Hennes kunst er blitt utstilt både i inn- og utland (blant annet i Brussel, Warszawa og Cannes), og hun har hatt en rekke separatutstillinger. Eksterne lenker. Bjørg Thorhallsdottir Sega Game Gear. Sega Game Gear er en håndholdt spillmaskin som var Segas respons på Game Boy. Maskinen var den tredje kommersielle håndholdte konsollen, etter Atari Lynx og Turbo Express. Arbeidet på konsollen begynte i 1989 under dekknavnet «Project Mercury», som fulgte Segas daværende policy med å oppkalle prosjektene deres etter planeter. Maskinen ble utgitt 6. oktober 1990 i Japan, mens den ble utgitt i Nord-Amerika, Europa og Brasil i 1991 og Australia først ett år senere. I starten av 1997 stoppet Sega salget av konsollen. Design. Game Gear var mer eller mindre en håndholdt Master System; til tross for at skjermen hadde lavere oppløsning, så tillot det en større fargepalett. I tillegg kunne den også produsere stereolyd (gjennom hodetelefoner) i motsetning til Master Systems mono; likevel var det få spill som tok i bruk stereomulighetene. I motsetning til den originale Game Boyen (1989) var knapper plassert på siden av skjermen; dette førte til at maskinen ikke ga de samme krampene i håndleddet. På grunn av likhetene mellom Master System og Game Gear, var det veldig lett å konvertere Master System spill til Game Gear kassettene. Spill. 300 titler ble utgitt for Game Gear; ved utgivelsen var det derimot kun seks spill tilgjengelig. Sega sørget for stor variasjon mellom spillene for å appellere til folk flest. Populære titler fra maskinen inkluderer Segas egne serier; mest kjent er kanskje Sonic. Sanitæranlegg. Sanitæranlegg er et ledningssystemet som ligger i eller ved en bygning. Et sanitæranlegg omfatter vann og avløpsledninger med tilhørende utstyr og tappearmaturer, I tillegg til utvendige ledninger og kummer for drenering, takvann og overflatevann. Solbriller. Solbriller er briller med fargede glass, som brukes for å beskytte øynene mot sollys. De brukes også av estetiske hensyn. Spesielt albinoer og andre mennesker med synsproblemer kan ha nytte av solbriller. På havet og i snødekte omgivelser kan det naturlige lyset være skarpt nok til at også folk med normalt syn får problemer. Siden 1950-årene har solbriller vært utbredt som motefenomen, spesielt i forbindelse med strandliv. De blir også assosiert med filmstjerner og andre berømtheter i underholdningsbransjen. Solbriller kan brukes for å skjule ens identitet. De hindrer øyekontakt, noe som kan gi den brillekledte et psykologisk overtak. De kan være et tegn på sorg, fordi de skjuler gråt. De blir også brukt for å skjule forstørrede eller sammentrukne pupiller eller blodskutte øyne, symptomer som kan avsløre narkotika- eller alkoholmisbruk. Blinde bruker ofte solbriller for å unngå å forvirre andre – å ikke se øynene kan være bedre enn å se øyne som stirrer i feil retning. Folk med abnormt utseende øyne (for eksempel på grunn av katarr) eller ukontrollerte rykninger bruker gjerne også solbriller for å skjule dette. Solbriller kan også være nyttige for sjåfører, seilere og piloter, da de kan filtrere ut uønsket lys (ofte med polariserte glass) og gjøre brukeren i stand til å se bedre. Gode solbriller kan redusere gjenskinnet fra vann, fuktig asfalt og snø betraktelig. Solbrillforhengere er solbrilleglass som er festet sammen og utstyrt med fester slik at de kan settes utenpå vanlige briller. Disse kan være av samme form som brilleglassene, eller laget slik at de kan klippes/skjæres til å passe i forhold til brukerens ønsker. De kan være laget med feste slik at de kan klappes opp, noe som kan være nyttig ved bilkjøring i tunneler. Ultrafiolett stråling blir gjerne filtrert vekk, noe som beskytter mot snøblindhet, katarrer og forskjellige former for øyekreft. Innen EU finnes det et CE-merke for briller som oppfyller visse kvalitetskrav. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom høy pris og økt beskyttelse mot UV-stråling. Den europeiske standarden er EN 1836:2005. De fire graderingene er 0 for utilstrekkelig UV-beskyttelse, 1 for tilstrekkelig UV-beskyttelse, 2 for god UV-beskyttelse og 3 for full UV-beskyttelse. Det er også indikasjoner på at synlig høyenergilys (HEV light) er implisert som årsak til aldersrelatert makuladegenerasjon. Det er blitt undersøkt om blå lysblokkerende linser kan ha en beskyttende effekt, men dette er ikke tydelig bekreftet av forskning. Ved solformørkelser advarer helsemyndighetene ofte mot å se på solen med bare solbriller som beskyttelse. Til dette formålet trengs sterkere filtre for å beskytte øynene. Årets tromsøværing. Årets tromsøværing er en årlig pris som deles ut av Bladet Tromsøs lesere. Avstemning de siste år har vært foretatt ved å stemme på en liste nominerte kandidater som er presentert i Bladet Tromsø med SMS. Prisen har blitt utdelt i desember hvert år. Manke. Manken er der skulderbladene på et dyr møtes, i overgangen mellom nakke og rygg. Det refereres ofte til manken når høyden på et firebeint dyr skal måles, såkalt "mankehøyde". For eksempel hos hester og hunder. I noen tilfeller refereres det også til manken som en hårmanke (i betydningen mye eller lite hår). Dette kan ha sammenheng med at noen arter kan ha betydelig hårvekst på manken, for eksempel hester. Verden vil bedras. "Verden vil bedras" er det andre albumet til den norske rapduoen Erik og Kriss. Platen ble sluppet 14. januar 2008. Bog. Bogen er en kroppsdel hos firbente dyr, den er under nakken og manken og over forbena. Ridehest. Ridehest er gjerne også kalt en familiehest og brukes til turridning og andre former for ridining på bane og i terreng. Kjørehest. Hester som drar en slede. Kjørehest er en hest som trekker vogn, ganske likt en traver, men som spesialiseres på å trekke tyngre last. En arbeidshest er en tyngre kjørehest som kan dra svært tunge lass. Slike hester må ha et temperament som gjør at de passer for oppgaven. En travhest kan være svært aktiv og ivrig, mens en kjørehest bør være rolig og ikke la seg skremme opp av tilfeldige hendelser. Gode kjørehester blir ofte brukt til opptog og ulike arrangement slik som bryllup, 17 mai, juletrefest i barnehagen og lignende. Slike arrangement krever at hesten er trygg på omgivelsene. En hest som er trygg i skogen kan vise nervøse tendenser når den står midt i et barnetog med flagg og korpsmusikk. Kjørehester som brukes i slike oppdrag må derfor være trenet i lignende omgivelser, og kusken må være trygg på at hesten takler oppgaven. Bruk av kjørehest i Norge. I Norge blir det fra 2009 et krav om at de som driver med "registreringspliktig hestehold" må følge et godkjent utdanningsopplegg. Deretter må de dokumentere kunnskap om hestens "adferdsmessige" og "sosiale og fysiologiske behov", i tillegg til "aktuelle driftsformer" og bestemmelsene i "forskrift om velferd for hest". Travhest. Travhest er en betegnelse på en hest som brukes i travløp, et løp hvor hestene konkurrerer om å være raskest på en bestemt distanse mens de traver i sulky (vogn) eller under sal (monté eller travritt). I Norge er det to typer travhester; varmblodstraver og kaldblodstraver, som ikke konkurrerer mot hverandre. Varmblodstraver. Varmblodsen deles i tre; amerikansk, fransk og russisk – de to første er de mest vanlige i Norge. Varmblodstraverens stamfar er den amerikanske "Hambletonian" som har fått et av verdens største travløp oppkalt etter seg. Kaldblodstraver. Kaldblodsen er en nordisk hesterase, og de er kun i Norge og Sverige man bruker disse til å kjøre travløp med. Kaldblodsen er en grovere, tyngre type enn varmblodsen, og springer ikke like fort. Chris Cole. James Chris Cole (10. mars 1982) er en amerikansk profesjonell skater fra Statesville, North Carolina. Han vokste opp i Pennsylvania og begynte å skate da han var bare 8 år gammel i 1990 og ble proff i 2000. Cole skater regular men er også god switch. Han gikk på Pennsbury High School rett utenfor Philadelphia før han ble proffesionel skater. Cole er god venn med profesjonell skater Jamie Thomas. Statesville (Nord-Carolina). Statesville er en by og hovedstaden i Iredell County i den amerikanske delstaten North Carolina. Karnak. Plantegning på et oppslag i tempelet Karnak eller "Karnak-tempelet" ligger i Luxor, Egypt, og består av et omfattende tempelkompleks bestående av forfalne templer, kapeller, stolper, søyler og andre bygninger. Byggingen av komplekset begynte i kongetiden til farao Senusret I i Egypts mellomrike og fortsatte inn i ptolemeerdynastiets kongedømme, skjønt de fleste av de fortsatt eksisterende bygninger er datert fra det nye rike i Egypt. Området rundt Karnak var den egyptiske oldtidens Ipet-isut («Den mest utvalgte av steder») og hovedstedet under det 18. egyptiske dynasti for dyrkelsen av thebantriaden med guden Amon, som den fremste, samt samt Mut og Khonsu. Karnak er en del av den monumentale byen Theben, som gudetriaden har sin betegnelse etter. Karnak-komplekset har gitt sitt navn til den moderne landsbyen som ligger rett ved, el-Karnak, rundt 2,5 km nord for Luxor. Missouri Fox Trotter. Foxtrotteren kommer opprinnelig fra Missouri i USA. Foxtrotteren er fra 140-160cm høy. Den kan ha alle hele farger men den vanligste fargen er rød. Foxtrotteren er ganske allsidig og brukes til turridning, distanseritt og oppvisninger. Fox trotteren er en gangarts hest og har fem gangarter:skritt, fox trot, trav, galopp og flyvende pass. fox trott er en gangart som gjør at hesten traver på forbeina og går på bakbeina. (det er en veldig behagelig gangart) det er bare et par hester av rasen i Norge. Morten Stene. Morten Stene (født 4. februar 1955) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Namsos kommune i Nord-Trøndelag fra 2007. Pinto. Pinto er en hestefarge. Den kan være hvilken som helst rase og størrelse; betegnelsen har med fargene å gjøre. For å kvalifiseres som pinto må hesten være hvit, med store flekker av en annen farge, som oftest brun eller svart. Fargemønsteret har fått stor popularitet i den engelsktalende verden, og særlig i USA, der den gjerne kalles "cowboy-hesten". Pinto må ikke forveksles med Paint. Alf Robert Arvasli. Alf Robert Arvasli (født 27. mars 1954) er en norsk gårdbruker og politiker (Ap). Han har vært ordfører i Lierne kommune i Nord-Trøndelag siden 2007 og var varaordfører i 1991. Arvasli har bakgrunn som melkebonde i samdrift. Langhorne (Pennsylvania). Langhorne er en bydel i Bucks County i den amerikanske delstaten Pennsylvania. I 2000 var befolkningen på 1 981 innbyggere. Robert Svarva. Robert Svarva (født 3. september 1968) er en norsk politiker (Ap). Han er ordfører i Levanger kommune i Nord-Trøndelag fra 2007 og leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti fra 2012. Han samtidig vært ordfører i Innherred samkommune i 2007, 2009 og 2011, styreleder i Levanger Næringsselskap, styreleder i Levanger Boligforvaltning og styremedlem i Innherred Vekst. Han var skiftleder ved Norske Skog Skogn 1990–2007 og 3. vararepresentant til Levanger kommunestyre 2003–2007. Rocky Mountain Horse. De to hestene i forgrunnen er Rocky Mountain Horse Rocky Mountain Horse er den kommer opprinnelig hesten fra USA og brukes til ridning. Den har fem gangarter som er uvanlig for hester. den femte gangarten til Rocky Mountain Horse er passgang. Den er rundt 147-152cm høy og er som oftest sølvfarget, men andre, hele farger er tillate. Rasen ble først registrert i 1986. Rocky Mountain Horse er utholdende og sikre på foten, og det gjør dem til ideelle turhester i ulendt terreng. Rasen er også snill og vennlig av natur, og lett å håndtere. Farrisrunden. Farrisrunden er et tur/grusritt for aktive og mosjonister arrangert av Nanset IF. Rittet går i vakre omgivelser rundt Farrisvannet. I 2008 ble rittet arrangert for tolvte gang. Arrangementet er et dugnadsarbeid med medlemmer av Nanset IF og ikke-medlemmer som funksjonærer. I tillegg benyttes tjenester fra Larvik OK i forbindelse med registreringer og etteranmeldinger. Videre er Kvelde IL, Kjose IL involvert i matstasjonene ute i løypen. Sikkerhet, kommunikasjon og førstehjelp blir ivaretatt av motorsykkelklubben LRRL og Norsk Folkehjelp. Greg Lutzka. Greg Lutzka (20. april, 1984) er en amerikansk profesjonell skater. Han begynte å skate i 1997 og ble proff i 2001. Idag bor Greg i Huntington Beach og er sponset av Almost, Oakley, Independent, Drop Backpacks, Globe, FKD, Bones, Sun Diego Boardshops, Vestal, Monster Energy Drink. Nastola. Nastola er en kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen har cirka 15 000 innbyggere og et areal på 363,06 km² hvorav 38,04 km² er vann. Nastola ligger mellom to byer: Lahtis og Kouvola. Nastola er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Asikkala, Heinola, Hollola, Iitti, Lahtis og Orimattila. Nastola er en typisk industrikommune. Horace Dove-Edwin. Francis Horace Dove-Edwin (født 10. februar 1967 i Freetown, Sierra Leone) er en tidligere 100 meter-løper som representerte Sierra Leone. I 1994 oppnådde Dove-Edwin en overraskende sølvmedalje på 100 meter under Samveldelekene, bak storfavoritten Linford Christie, men foran Michael Green og Frankie Fredericks, dermed ble han den første medaljevinner i friidrett for Sierra Leone. Imidlertid ble han to dager senere tatt for bruk av stanozolol, utestengt i to år, og mistet medaljen. Under suspensjonen arbeidet han en kort periode som hjelpetrener for Saudi-Arabias sprintlag under OL 1996. I 1997 under VM mislykket han med å gå videre fra den innledende runden. Tiden 10,65 sekunder viste seg å være for svak. Dette var og hans siste internasjonale konkurranse. Utendørs har Dove-Edwin en personlig rekord på 100 meter på 10,14. Patrick Swayze. Patrick Wayne Swayze (født 18. august 1952, død 14. september 2009) var en amerikansk danser, Golden Globe-nominert skuespiller, sanger og sang-skribent. Hans gjennombruddsrolle var som danseinstruktør i filmen "Dirty Dancing" fra 1987, og han hadde også en stor filmsuksess med filmen "Ghost" fra 1990. Mange vil også huske ham som sørstatsgeneralen Orry Main i TV-serien "Nord & Sør". Tidlig liv og familie. Patrick Wayne Swayze ble født i Houston i Texas av foreldrene Jesse Wayne Swayze og koreograf og ballettskoleeier Patsy Swayze. Hans far døde av hjerteinfarkt. I følge sin egen nettside, er han delvis Apache. Hans bror, Don Swayze, er også en skuespiller. Swayze gikk på St Rose of Lima Catholic School, Oak Forest Elementary School, Black Middle School, og Waltrip High School i Houston. For det meste av sitt liv har han bodd i Oak Forest området i Houston. Hans formelle danseutdannelse tok han ved the Harkness Ballet og Joffrey Ballet Schools i New York City. Personlig liv. Swayze har vært gift med Lisa Niemi siden 1975. Paret har holdt sammen siden Lisa, 15 år gammel, begynte å ta dansetimer hos Swayzes mor. Etter et sykehusopphold på grunn av alkoholisme, trakk Swayze seg tilbake til sine rancher i California og New Mexico for å arbeide med arabiske hester. Hans best kjente hest var den avdøde Tammen, en arabisk hingst. Han fulgte også flere spirituelle tradisjoner. Selv om han vokste opp med den romersk-katolske tro, har han også studert Bahá'í, Buddhisme og Scientologi. Alkoholisme. Swayze var på en klinikk for å komme over sin alkoholisme etter at hans søster Vicky døde. Kreftsykdom. Swayze fikk diagnostisert kreft i bukspyttkjertelen sent i januar 2008. Enkelte nettsteder og tabloidaviser meldte 6. mars 2008 at han kun hadde fem uker igjen å leve, men dette ble avkreftet. «Patrick har en svært begrenset sykdom og ser ut til å respondere bra på behandlingen så langt. Alle meldingene om tidsrammen for prognosen hans og de fysiske sideeffektene er definitivt usannheter», sa Swayzes lege, George Fisher, i en uttalelse. Etterhvert kom det allikevel meldinger om at Swayze var operert i all hast, og hadde fjernet deler av magesekken. Negative prognoser. Den svenske avisen Aftonbladet siterer National Enquirer, magasinet som først fortalte om Swayzes sykdom. «Patrick fikk nylig beskjed om at kreften har spredd seg til leveren,» sier en kilde i Swayzes familie til magasinet. Patrick Swayze sovnet stille inn, med familien rundt seg, 14. september 2009. Tidlig karriere. Swayzes første profesjonelle opptreden var som danser for Walt Disney Company, Disney on Parade, så i produksjonen av "Grease" på Broadway, før han debuterte på film som «Ace» i "Skatetown, U.S.A." (1979). Han var også med i TV-serien "M*A*S*H" i 1981). Swayzes første filmroller var i filmer som "The Outsiders" (1983), det fiktive krigsdramaet "Red Dawn" (1984) og "Youngblood" (1986) men hans aller første større suksess kom med tv-serien "Nord og Sør" fra 1985, som hadde handlingen plassert til den amerikanske borgerkrigen. Dirty Dancing. Hans virkelig gjennombrudd som stjerne kom med hans rolle som danseinstruktør på et hotell i filmen "Dirty Dancing" fra 1987, der hans tidligere ballett-erfaring kom til god nytte. Han spilte sammen med Jennifer Grey, som han også hadde spilt sammen med i filmen "Red Dawn". "Dirty Dancing" var opprinnelig en lavbudsjett-film. som opprinnelig var planlagt å gå på kino kun en uke, for så å gå direkte til video, men den ble overraskende populær, og fikk massiv internasjonal suksess. Det var den første filmen noensinne som solgte over 1 million video-eksemplarer, og har pr 2007 tjent over USD 300 millioner over hele verden, og sørget for flere alternative versjoner av filmen i nye fjernsynsserier, musikaler og dataspill. Swayze fikk en Golden Globe-nominasjon for sin rolle i filmen, og han sang også en av sangene i filmen, «She's Like the Wind», som han opprinnelig skrev sammen med Stacy Widelitz til filmen "Grandview, U.S.A.". Sangen ble en top-10 hit i USA, og har blitt spilt inn av andre artister som David Hasselhoff, og ble i 2006 konvertert til en hip-hop versjon av Lumidee, som fikk den til topps på listene i Tyskland. Etter Dirty Dancing. Etter suksessen med "Dirty Dancing", ble Swayze kun tilbudt en spesiell type roller, og var med i flere filmer som «floppet». I 1989 spilte han derimot i en film som fikk god mottakelser, "Road House". Men hans største nye suksesfilm kom i 1990 når han spilte i "Ghost", sammen med skuespillerinnene Demi Moore og Whoopi Goldberg. Denne rollen viste seg å ha en stor påvirkning på samtidskunstnere, og moderne hip-hop lyrikere bruker rutinemessig frasen «Like a Swayze», og refererer til filmen. I 1991 spilte han sammen med Keanu Reeves (som han tidligere spilte med i "Youngblood") i en annen suksessfull actionfilm "Point Break". I 1996 ble Swayze alvorlig skadet mens han spilte inn filmen "Letters from a Killer" da han falt av en hest og traff et tre. Begge beinene ble brukket og han fikk også store skader i skuldren. Filmingen ble utsatt i to måneder, men filmen fikk tilslutt premiere i 1999. Swayze kom seg etter skadene, men hadde problemer med å finne nye roller helt til 2000, da han spilte i "Waking Up in Reno" sammen med Billy Bob Thornton og Charlize Theron og i "Forever Lulu" med Melanie Griffith. Senere karriere. I 2001 spilte Swayze i science fiction-filmen "Donnie Darko", og i 2004 tok han rollen som Allan Quatermain i "King Solomon's Mines"; han hadde også en rolle i en oppfølger til "Dirty Dancing", "Dirty Dancing: Havana Nights", der han igjen spilte rollen som en danseinstruktør. Patrick Swayze gjorde sin debut på teater-scenene i London i musikalen "Guys and Dolls" som Nathan Detroit 27. juli 2006 sammen med Neil Jerzak, og fortsatte med den rolle frem til 25. november 2006. Han opptrådte også i en Broadway-oppsetting av "Goodtime Charley" og "Chicago" (2003). En av Swayzes seneste roller var i filmen "Christmas in Wonderland". I august 2007 spilte Swayze en eldre rockestjerne i filmen "Powder Blue" sammen med sin yngre bror Don Swayze, i deres første film sammen. Swayze arbeidet også før sin død på en pilot for en dramaserie for fjernsyn, ved navn "The Beast", hvor han spilte rollen som FBI-agenten Charles Barker. Priser og nominasjoner. "Listen under er ikke komplett, se " Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " BCS-teori. BCS-teori er en kvantemekanisk teori for superledning. Teorien er omfattende og forklare de fleste fundamentale egenskapene til konvensjonelle superledere, men er ikke gyldig for såkalte høytemperatur-superledere. BCS-teorien tar utgangspunkt i en kvantemekaniske beskrivelse av elektroner med motsatt rettet bevegelsesmengde og spinn. Slike elektroner kan gjennom vekselvirkning med den omkringliggende krystallen, dvs. utveksling av fononer, oppleve gjensidig tiltrekning som er sterk nok til å overvinne frastøtningen pga. elektronenes ladning. Slike par kalles Cooper-par og kan oppføre seg lik bosoner, selv om elektroner i seg selv er fermioner. Cooper-parene kan da oppleve noe tilsvarende Bose-Einstein-kondensasjon, dvs. gå over i en kollektiv tilstand. Det vil da være et gap, Δ, i energispekteret som effektivt hindrer små eksitasjoner og inelastiske kollisjoner. Superledning forklares dermed med at prosessene som normalt fører til elektrisk motstand ikke kan finne sted. Teorien ble utviklet av John Bardeen Leon Cooper, og John Robert Schrieffer i 1957, og uavhengig av dette,noe senere av Nikolay Bogolyubov. Bardeen, Cooper og Schrieffer fikk nobelprisen i fysikk for sin oppdagelse i 1972. Volleyball under Sommer-OL 1968. Volleyball under Sommer-OL 1968. Volleyball var med på det olympiske programmet for andre gang under OL-1968 i Mexico by. Det var to volleyballturneringer en for kvinner og en for menn. Ti herrelag og åtte damelag deltok, og turneringene ble avviklet som en enkeltserie der alle lagene møttes en gang i perioden 13. til 26. oktober. Sovjetunionen vant begge gullmedaljene. Ceboruco. Ceboruco er en aktiv stratovulkan i den meksikanske delstaten Nayarit. Toppen er 2164 meter over havet. Vulkanen ligger i nærheten av Ixtlán del Río og det siste utbruddet skjedde i 1870. Raggabalder Riddim Rebels. Raggabalder Riddim Rebels ble dannet i 2001. Bak navnet finner vi Jørgen Nordeng og Håvard Jenssen fra Tungtvann. Raggabalder er en DJ-duo som spiller musikk innenfor reggae/dancehall/ragga-sjangeren. Når Raggabalder spiller plater ute skjer det på jamaicansk sound system-vis: med sampler/effekter, tett mikrofonbruk og eksklusive dubplates. Raggabalder er også kjent for sitt samarbeid med reggae-gruppa Manna fra Bodø. Raggabalder mottok Natt&Dags Oslopris for beste klubbkonsept 2003. DC Shoes. DC Shoes er et amerikansk skomerke som er mest kjent for skatesko. Selskapet ble grunnlagt i 1994 av Ken Block og Damon Way, og er lokalisert i California. Utover sko til skating, har de også begynt med snøbrettsko, T-skjorter, bukser, hatter og jakker. Merket er i bruk i flere forskjellige typer ekstremsport og sport, som rullebrettkjøring, BMX-sykling, motocross, rally, billøp og surfing. Izabela Dragneva. Izabela Dragneva-Rifatova (bulgarsk: Изабела Драгнева; født 1. oktober 1971) var en tidligere bulgarsk vektløfter. I løpet av karrieren oppnådde hun topplasseringer både i EM og VM. Hun har hele fire EM-gull. Under OL 2000 vant hun opprinnelig gullmedalje, i 48 kilos klassen, men ble ble diskvalifisert og utestengt i to år for bruk av det vanndrivende middelet Furosemid. Meissner-effekten. Meissner-effekten betegner i fysikken superlederes evne til å støte fra seg magnetfelt, dvs. superledere generer strøm i overflaten som eksakt kansellerer påsatte, ytre magnetfelter. Ser man litt nøyere på superlederen finner man ut at magnetfelt trenger inn i et tynt lag med tykkelse formula_1, hvor formula_1 kalles penetrasjonsdybde. Penetrasjonsdybden er sterkt avhengig av temperatur og superledermateriale, men ligger ofte i eksperimenter fra noen nanometer til mange mikrometer. Meissner-effekten ble oppdaget av Walther Meissner og Robert Ochsenfeld i 1933, og fikk en teoretisk forklaring med London-likningen i 1935. Det finnes to typer Meissner-effekt, og superledere deles i type I og type II ettersom hvilken effekt de opplever. Sveving av en magnet over en superleder er et fenomen som blir forklart av Meissner-effekten. For sveving over en type II superleder blir plasseringen av magneten spesielt stabil, siden de kvantiserte flukstrådene hekter (eng. pinning) seg fast i urenheter i superlederen. Volleyball under Sommer-OL 1964. Volleyball under Sommer-OL 1964. Volleyball var med på det olympiske programmet for første gang under OL-1964 i Tokyo. Det var to volleyballturneringer en for kvinner og en for menn. Ti herrelag og seks damelag deltok, og turneringene ble avviklet som en enkeltserie der alle lagene møttes en gang i perioden 11. til 23. oktober. Sovjetunionen vant herreturneringen og Japan dameturneringen. Sveip (2008). Sveip var et aktualitetsmagasin som gikk på NRK2 mandag til torsdag fra 17.10 til 18.00 (fra 3. november 2008 ble sendetiden endret til 17.10-17.50). Programmet hadde sin første sending 5. mars 2008. TV-programmet inneholdt nyheter, reportasjer og intervjuer og brukte internett til å speile dagsaktuelle tema. Programlederene Siv Helberg og Halvor Folgerø byttet på å være programleder annenhver uke. Marte Rommetveit overtok høsten 2009 som programleder for Siv Helberg. Programmet brukte ofte videotelefoni for å snakke med folk over hele landet. I studio stod det en stor trykkfølsom skjerm hvor programlederne hentet fram nettsider, bilder og videosamtaler. Sveip ble sendt fra NRK Hordaland i Bergen. Programmet hadde sin siste sending 15. oktober 2009. Terrorangrepet i Jerusalem 6. mars 2008. Terrorangrepet i Jerusalem 6. mars 2008 fant sted da en bevæpnet person gikk til angrep i en bygning i Mercaz Harav-komplekset i Kiryat Moshe-kvarteret i Jerusalem med automatvåpen. Mercaz Harav er en religiøs jødisk skole som ligger i Kiryat Moshe-kvarteret ved inngangen til Jerusalem. Skolen er et velkjent senter for jødiske studier, og regnes som en støttespiller for de israelske bosettingene på Vestbredden. Bakgrunn. Israelske sikkerhetsstyrker har vært i beredskap siden 12. februar 2008, etter at Hizbollah påstod at Israel stod bak bilbomben som drepte Hizbollahs øverstkommenderende Imad Moughniyah i Syria. Den spente situasjonen på Gazastripen preget også Midtøsten i perioden før angrepet. 1. mars ble over 100 palestinere drept under israelske angrep, deriblant 8 barn Minst 150 palestinere skal ha blitt såret under angrepene, og minst 2 israelske soldater ble drept i kamphandlinger. Den siste uken før terrorangrepet ble så mange som 127 palestinere drept i ulike israelske angrep på Gazastripen, mens palestinske rakettangrep i samme periode drepte tre israelere. Angrepet. Studentene var samlet på skolen i forberedelser av en seremoni i forbindelse med at den jødiske kalenderen nå går inn i en ny måned, der høytiden Purim er blant merkedagene. En angriper gikk inn på skolen gjennom hovedinngangen, og videre inn i biblioteket på skolen der omtrent 80 mennesker var samlet, og åpnet så ild med automatvåpen mot disse. Angriperen skal ha tatt seg inn i den jødiske skolen ved å gi seg ut for å være utkledd som ortodoks jøde eller student. Skytingen skal ha pågått i ti minutter. En student ved skolen, Yitzhak Dadon, fortalte etter hendelsen at han hadde skutt mot angriperen fra et tak like ved, og at han hadde truffet ham i hodet med to skudd, før en israelsk soldat drepte angriperen. Skader. Åtte ble drept og mellom 35 og 40 skadd i angrepet. Én av de drepte var 26 år gammel, de andre var mellom 15 og 19 år gamle. Gjerningsmann. Angriperen var en israelsk statsborger av palestinsk avstamning, som av israelsk politi ble identifisert som Alaa Hisham Abu Dheim. I følge ulike kilder skal Abu Dheim tidligere ha jobbet som sjåfør på rabbinerskolen. Abu Dheim bodde sammen med sin familie i det israelsk-okkuperte Øst-Jerusalem. Ansvar. Organisasjonen Hizbollahs tv-stasjon fortalte i en fjernsynssending at den tidligere ukjente gruppen «Imad Mughniyeh og Gazas martyrer», tok på seg ansvaret for angrepet. Forholdet mellom Hizbollah og gruppen var ikke kjent når nyheten kom. I dagene etter angrepet ble åtte personer arrestert av israelsk politi. Eksterne lenker. Jerusalem Jerusalem Canadas Grand Prix 2007. Canadas Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 10. juni 2007 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal. Det var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2007. Lewis Hamilton i McLaren tok sin første pole position. Han var et halvt sekund raskere enn sin teamkollega Fernando Alonso. Nick Heidfeld i BMW Sauber tok tredje startposisjon foran Kimi Räikkönen og Felipe Massa i Ferrari. Hamilton gjorde en perfekt start og tok ledelsen som han klarte å beholde på tross av en del ulykker og kollisjoner under løpet. Hamilton vant dermed sitt første Formel 1-løp i karrieren. Alonso gjorde et par feil under løpet og tapte endel plasseringer. Nick Heidfeld tok andre plassen mens østerrikeren Alexander Wurz i Williams-Toyota kom på tredje plass. Polakken Robert Kubica i BMW Sauber kjørte utfor banen og krasjet med veggen i sving 10 i veldig høy fart, etter et mislykket forbikjøringsforsøk. Bilen ble totalvraket men på mirakuløst vis fikk Kubica bare en liten hjernerystelse og en forslått fot. Etter at Kubicas bil var blitt fjernet av banemannskapet tok Alonso en 10 sekunders stop-and-go-straff for å ha kjørt inn i depotet mens safetycar var ute på banen. Felipe Massa og Giancarlo Fisichella ble senere diskvalifisert på grunn av at de hadde kjørt ut fra depotet mot rødt lys siden safetycar var på vei ut på banen. Eksterne lenker. 2007 Turning Stone Resort Championship. Turning Stone Resort Championship er en golfturnering på PGA-touren. Første gang den ble arrangert, var i 2007. Turneringen inngår i høstserien, Fall Series, som avslutter PGA-toursesongen, og spilles på Atunyote Golf Club, som ligger i Verona, New York. Bjørgum (Voss). Bjørgum er ei grend i Voss kommune i sørlig retning, mot Granvin. Fra gammelt av ble området med Mønshaugen og Bjørgum kalt Kvitne, men Bjørgum er navnet på både skolekretsen og idrettslaget. Bjørgum ligger om lag 10 km fra Vossevangen. Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn. Skilting på engelsk og gresk Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn (IATA: ATH, ICAO: LGAV) er en flyplass i Athen i Hellas. Den ble satt i drift den 29. mars 2001, og fungerer som sivil flyplass for Athen og periferien Attika. Den ligger ved den lille byen Spata, 20 km øst for Athen. Flyplassen er knutepunkt og base for det statseide flyselskapet Olympic Airlines og det nest største greske flyselskapet i Athen, Aegean Airlines. Den har blitt anerkjent som en av verdens mest moderne og luksuriøse lufthavner, med naturlig innvendig lys, stilfull arkitektur og prektig interiør. Mer enn 16 millioner reisende besøker årlig denne flyplassen, som fikk sitt navn etter den greske politikeren Eleftherios Venizelos. Den har blitt stadig mer populær som innfallsport til Sørøst- og Øst-Asia, med utflyvninger til Bangkok, Doha, Singapore og Beijing, og er Europas største innfallsport til Midtøsten grunnet dens nærliggende posisjon i forhold til området. Høytemperatur-superleder. Høytemperatur-superledere (høy-formula_1-superledere) betegner i fysikken en klasse med superleder- materialer med svært høy kritisk temperatur i forhold til andre superledere. All høytemperatur-superledere er lagvist sammensatte kopper-oksider, og denne klassen med stoffer ble oppdaget til å være superledene først i 1986, av Karl Alexander Müller og Johannes Georg Bednorz, som ble beæret med nobelprisen for denne oppdagelsen allerede i 1987. Flere høytemperatur-superledere er superledene på temperaturer høyere enn kokepunktet til flytende nitrogen (77 K eller -196°C), noe som er viktig for anvendelser, siden flytende nitrogen er svært mye billigere og mer tilgjengelig enn alternativet, flytende helium. Oppdagelsen av høytemperatur-superlederene er dermed av stor kommersiell betydning og viktig for anvendelser av superledere. Høytemperatur-superledere er også ikke-konvensjonelle i den forstand at de ikke kan forklares av BCS-teorien, som den mest grunnleggende teorien for superledning. Alle høytemperatur-superledere er av type II. Sveip. Sveip har flere betydninger og bruksområder. Sveip er et verb som betyr å svinge rundt. Sveip brukes bl.a. som betegnelse på en rotasjon av radar. Borovsk. Borovsk (russisk: Боровск), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Protva, rundt 80 km nord for Kaluga og 100 km sørvest for Moskva. Innbyggertall: 11 747 (est. 2006), 11 917 (folketelling 2002). Borovsk ble første gang nevnt på 1200-tallet, som en del av Fyrstedømmet Rjazan. På 1300-tallet var den eid av Vladimir av Serpukhov, men havnet under Storfyrstedømmet Moskva da hans barnebarn Maria av Borovsk giftet seg med Vasilij II. I 1444 ble det kjente Pafnutievklosteret grunnlagt nær Borovsk. Klosterets sterke murer, tårn, og massive katedral har overlevd siden Boris Godunovs styre. To berømte gammeltroende, erkeprest Avvakum Petrovitsj og bojarynja Feodosija Morozova, ble begravet ved dette klosteret i andre halvdel av 1600-tallet. Blant Borovsks fortidsminner er den eldste trekirken i regionen, og et museum til Konstantin Tsiolkovskij, som bodde og arbeidet her som lærer fra 1880–1891. Borovsk er nylig blitt kjent for malte fasader på sine sentrumsbygninger, et resultat av et arbeid fra en lokal maler. Siwa. Siwa oppe til venstre på kartet Siwa er en oase vest i Egypt. Den var den mest utilgjengelige av alle oasene i Egypt inntil nå nylig, og er også en av de mest fortryllende. Oasen ligger på kanten av "the Great Sand Sea", har mye historie, blant annet et besøk av Aleksander den store å skryte av. Aleksander den store kom for å konsultere med orakelet av Amun i 331 f.Kr. Siwa er en av de beste byene å kjøpe gull, tepper, vesker, tradisjonelle klær og hodesjal pyntet med antikke mynter. Utsikt over Siwa fra Shaly Island, tatt i februar 2008 Severdigheter. I Siwa finner du blant annet Amuntempelet, De dødes fjell, Shaly Island og Kleopatra-kilden, en dyp varmekilde hvor du kan bade. De dødes fjell (Mountain of the dead på engelsk, Gebel al-Mawta på arabisk): En eneste stor gravplass egentlig. For over 2000 år siden begravde folket i Siwa sine kjære her. Her har de rett og slett gravd hull, og laget gravkammer, noen med ganger i mellom. Amuntempelet er idag mest kjent for å ha hatt besøk av Aleksander den store i 331 f.Kr. da han lette etter en bekreftelse på at han virkelig var sønnen til Zevs. Ingen vet hva orakelet sa til Aleksander, svaret ble hvisket i hans øre. Men vi tror han fikk det svaret han lette etter, han var virkelig Zevs sønn. For Alexander har i ettertid ytret et ønske om å bli gravlagt i Siwa, og han deltok i de største erobringene i øst, erobringer som bare en sønn av en gud turte å delta i. Orakelet i Siwa var en av de 6 mest innflytelsesrike i de dager. Shaly Island Ruinene av Shaly Island daterer tilbake til det 13. århundret, og var i full bruk helt til et kraftig regnskyll som varte i 3 dager ødela det i 1926. Husene var opprinnelig bygget for å vare noen tiår, for så å bygge nytt eller fikset etter lett regn. Byggematerialet var "kershef", en blanding av salt og leire. Den var ikke vanntett. Shaly skal ha vært rundt 60 meter høyt, godt hjulpet av de to fjellene der. Det må ha vært et helt fantastisk syn. Det er det fremdeles den dag idag, men ingen av de 5 etasjes høye husene står. Fra toppen av Shaly er det ganske fin utsikt. Solnedgangen er helt fantastisk. Ørkensafari i området rundt Siwa er ganske populært, med god grunn! Volleyball under Sommer-OL 1972. Volleyball under Sommer-OL 1972. Volleyball var med på det olympiske programmet for tredje gang under OL-1972 i München. Det var to volleyballturneringer en for kvinner og en for menn. Tolv herrelag og åtte damelag deltok. Japan vant over Øst-Tyskland i herrefinalen og Sovjetunionen beseiret Japan i damefinalen. Terrorangrepet i Bagdad 6. mars 2008. Terrorangrepet i Bagdad 6. mars skjedde 6. mars 2008, da to bomber ble sprengt i Karada-markedet i Bagdad, hovedstaden i Irak. Angrepet. En veikantbombe eksploderte først i Karada-markedet i det hovedsakelige shia-dominerte området, før en selvmordsbomber sprengte seg selv like etterpå, da folk strømmet til for å hjelpe de drepte og sårede fra det første angrepet. Skader. Minst 68 ble drept og over 130 såret. De fleste drepte, omkom i det andre angrepet, og mange av de døde var irakiske sikkerhets- og politifolk.Endel av av de drepte og sårede var også kvinner og barn. En av sikkerhetslederne til Iraks visepresident Adel Abdul-Mahdi var også en av de som ble drept i angrepet, da han tilfeldigsvis var i området. Ansvar. En talsmann for de irakiske sikkerhetsoperasjonene i Bagdad, generalmajor Qassim Moussawi sa til statlig irakisk tv at «terrorister fra Al Qaida-nettverket angrep uskyldige mennesker igjen». Referanser. Bagdad-2008-03-06 Bagdad-2008-03-06 Tom Sverre Vadholm. Tom Sverre Vadholm (til 1959: Johansen) (født 3. januar 1937 i Oslo, daværende Aker) er en norsk jurist, politiker (H), heraldiker og kulturarbeider. Tom S. Vadholm har bodd i Ullern i Oslo, så å si hele sitt liv. Han er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1963 og har i 40 år vært advokat i bl.a. Mekaniske Verksteders Landsforening, fra 1974 i Norsk Boreriggeierforening som fusjonerte med Norges Rederiforbund i 1984. I den forbindelse har han deltatt i en rekke utvalg, komiteer, internasjonale fora og kongresser. Som pensjonist er han oppnevnt som varamedlem i Arbeidsretten. Vadholm var aktiv speiderleder i sin ungdom. Etter hvert gikk han over i administrative verv som gruppe-, avdelings- og kretsleder for å havne i styrene i Norges KFUM-Speidere og Norsk Speidergutt-Forbund. I sistnevnte var han visespeidersjef i 1976-1978. Han har senere ledet Internasjonalt utvalg og Lovutvalget i Norges KFUM-Speidere. I Skøyen menighet ble han innvalgt i det første menighetsråd etter sognets opprettelse i 1984. Han ble formann i menighetsrådet i 1990. Vadholm var med å danne Fellesrådet for Historielagene i Oslo i 1995 og var dets leder i de første 12 år. Han har vært nestleder i Ullern Historielag siden stiftelsen i 1994. Han har til sammen forfattet over 100 lokalhistoriske artikler i historielagets blad og bøker og i andre aviser og blad, herunder i Skøyen menighet der han i menighetsbladet jevnlig skriver artikler om historien til veier og veinavn i området Vadholm er formann i Norsk Heraldisk Forening og styremedlem i det skandinaviske Heraldisk Selskap. Han skriver artikler og holder foredrag om heraldiske emner og han deltar i nordiske og internasjonale heraldiske kongresser. Vadholm har bl.a. skrevet artikkelen «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82 Han har vært nestleder i Ullern Høyre i to perioder, medlem og leder av dennes valgkomite, samt varamedlem i Oslo bystyre. Siden 1987 er han medlem av Oslo Høyres representantskap. Han har i perioden 1992 til 2011 vært medlem av Ullern bydelsutvalg i til sammen 12 år, vært leder av Samferdsels- og miljøkomiteen samt Skole- og kulturkomiteen, senest nestleder i Kultur- og oppvekstkomiteen. Tom Sverre Vadholm ble, sammen med tidligere stortingsrepresentant Haldis Havrøy, tildelt Bydel Ullerns kulturpris for 1998. Nordsotho. Nordsotho (') er et språk som tales i Syd-Afrika, hvor det også er offisielt. Det tales av 4 208 940 mennesker i de sydafrikanske provinsene Gauteng, Limpopo og Mpumalanga. Språket er ofte, men feilaktig, referert til som ', på grunn av at Pedi (eller Sepedi, da se– brukes foran språknavn) var navnet på nordlig sotho før den nye sydafrikanske grunnloven kom. Dermed er det forvirring i forhold til hvilket navn som skal brukes. Floyd Bennett. Floyd Bennett (født 25. oktober 1890 i Warrensburg, New York, død 25. april 1928 i Quebec, Canada) var en amerikansk pilot. Sammen med Richard E. Byrd forsøkte han å nå Nordpolen med fly fra Ny-Ålesund i 1925. Bennett var utdannet bilmekaniker og i 1917 ble han innkalt til tjeneste i den amerikanske marinen som mekaniker. I marinen tok han flygerutdanning. Han deltok i Richard E. Byrds ekspedisjon til Grønland i 1925. Ett år senere forsøkte de å nå Nordpolen med fly. 9. mai 1926 tok flyet til Bennett og Byrd av fra Ny-Ålesund på Spitsbergen med kurs for Nordpolen. De kom tilbake samme dag og den korte reisetiden førte til spekulasjoner om at de ikke hadde nådd Nordpolen. Bennett var en av favorittene i forbindelse med Orteigprisen i 1927, en pris på 25 000 amerikanske dollar som ble delt ut til den som klarte å fly uten mellomlanding mellom Paris og New York. Bennett skulle fly sammen med Byrd, Bert Acosta og George Noville. Under en prøveflygning 16. april 1927 i en Fokker Trimotor havarerte han ble alvorlig skadet. Han døde ett år senere i Quebec, Canada. Byrd tok på seg en stor del av skylden til havariet og for å hedre hans minne døpte han flyet til sin sydpolsekspedisjon i 1929 til Floyd Bennett. New Yorks første store flyplass Floyd Bennett Field og den amerikanske marinens jager USS Bennett (DD-473) er oppkalt etter Floyd Bennett. Pasjon (middelalderspill i Stavanger). Pasjon er et middelalderprosjekt med spill og parader som blir gjennomført hvert fjerde år i Stavanger. Pasjon er et historisk spill som er tuftet på middelalderens spilltradisjoner og lokal historikk. Prosjektet ble først gjennomført i 2000 etter initiativ fra Anna S. Sogne-Møller og Mette L. Arnstad. Pasjon 2008. Pasjon 08 ble arrangert mellom 5. og 13. mars i og utenfor Stavanger Domkirke. Kunstnerisk ansvarlig var som tidligere år, Anna S. Songe-Møller. Pasjon 2008 hadde et budsjett på 4,8 millioner, og nærmere 2000 aktører deltok som frivillige i prosjektet. Blant annet var mange organisasjoner og institusjoner involvert, slik som studenter ved Universitetet i Stavanger, elever ved videregående skoler i Stavanger, Steinerskolen, kulturskolene og profesjonelle kunstnere nasjonalt og internasjonalt. Pasjon. Pasjon (fra latin, "passio", avledet av "patior", jeg lider) viser til lidelse, og i utgangspunktet Jesu lidelseshistorie, også omtalt som pasjonshistorien. Rolig, nå. Rolig, nå var en kampanje, som startet i mai 2006 og varte til og med 2009. Dette er en holdningskampanje som har blitt til fra er samarbeid mellom Av-og-til, (tidligere alkokutt), og Sosial- og helsedirektoratet. Kampanjen har hvert år nye fokusmål, men det overordnede budskapet er å få ungdom til å tenke seg om to ganger før de tar sin første øl, samt å begrense inntaket. Kampanjen drives av ungdom. Dette er fordi at "Rolig, nå" mener at det er enklere for ungdom å nå inn til ungdommen selv. Ungdom som fronter kanpanjen kalles "Agenter", per i dag finnes det rundt 40 slike agenter spredt rundt om i landet. Under årets kampanje var det ekstra fokus på å øke ungdoms debutalder. Under den nasjonale og lokale kampanjeuka, kalt UKA (21. – 27. januar 2008), hadde "Rolig, nå" flere stunts, samt presseoppslag. I dag ligger den gjennomsnittlige alderen på 14,5 år. Dette synes kampanjeagentene er altfor lavt, og håper derfor at 13 – 16 åringer vil tenke seg om to ganger før de tar sin første øl. Hkb 31-43 & 101-110. Det viste seg fort at S Holmenkolbanens små vogner fra 1898 var for små til å dekke banens behov. Fra 1909 begynte anskaffelsen av store vogner. Banen fikk da mer preg av jernbane enn av trikk slik den hadde. Westinghousevognene. Brorparten av vognene ble bygget av Skabo jernbanevognfabrik, men fire av dem (105-108) ble bygget av Strømmens Værksted. Det tekniske utstyret ble levert av Westinghouse. Dette bestod av trykkluftsbremse sammen med kompressoraggregat. Vognene ble levert i forskjellige utførelser, og de ble ombygd alle sammen. En del av dem ble til og med ombygd to ganger. Utseendet på vognene var elegant og meget prektig med teak-kledning. 31-37 ble levert som endeinngangsvogner med kort plattform. Disse gikk under økenavnet «tronker». De ble levert i 1909 og 1911. De ble ombygd til midtinngangsvogner i perioden 1946-50. 33 og 36 ble ombygd videre til gjennomstrømningsvogner i 1963. Opprinnelig plan i 1963 var å bygge om 36 og 37, men 33 ble tatt i stedet for 37 da den likevel måtte repareres etter en kollisjon. Det sies også å ha foreligget planer om ombygging av 31 og 37 til gjennomstrømningsvogner mellom 1966 og 1970, men de ble ikke realisert. 38-42 ble levert som endeinngangsvogner med lang plattform. Disse gikk under økenavnet "panservogner". De ble levert i 1913 og 1914. De ble ombygd til gjennomstrømningsvogner i perioden 1952-55 etter modell fra de da nyleverte 600-vognene. I 1916 ble det bygget en godsvogn, nr 91. Denne ble ombygd til passasjervogn i 1954 og ble tilsvarende vogn 38-42. Den fikk da nummeret 43. 101-104 ble levert som tilhengervogner med midtinngang i 1916. Tilhengerdrift på Hkb's linjer var ikke vellykket, og de ble ombygd til motorvogner alt i 1918. De ble ombygd videre til gjennomstrømningsvogner i perioden 1956-58. 105-108 ble levert som midtinngangsvogner i 1928 og ombygd til gjennomstrømningsvogner i 1959-60. 109-110 ble levert som midtinngangsvogner i 1930 og ombygd til gjennomstrømningsvogner i 1964 og 1966. Westinghousevognene i drift. Westinghouse-vognene skulle bli en dominerende vogntype på A/S Holmenkolbanens linjer i en hel mannsalder. De ble i første omgang satt inn på Holmenkollbanen, og etterhvert som Røabanen kom i drift ble de også satt inn der. Sognsvannsbanen ble i første omgang i hovedsak trafikkert av 200-vogner. Etter krigen ble de sjeldnere å se på Holmenkollbanen ettersom de nyanskaffede 600-vognene i hovedsak ble satt inn der. På Røabanen skulle de derimot dominere helt fram mot 1980 – her ble de i hovedsak kjørt i tovognstog. Westinghouse-togene ble også en del brukt på Sognsvannsbanen etter krigen ettersom 200-vognene i praksis ikke ble kjørt i tog og det var for få 500-tog. Vognene gikk i faste togpar. Togparene var: 31-32 (til ca 1968), 35-37 (til ca 1963), 33-36, 31-37 (etter 1968), 38-40, 39-43, 41-42, 101-102, 105-106, 107-108, 109-110. 103 og 104 gikk i regelen alene, men de har vært koplet sammen. Andre kombinasjoner skal ha forekommet, men bare unntaksvis. Vognene lot seg ikke kjøre i tog med mer enn to vogner. 103 og 104 var reserve plogvogner de senere årene. 32, som var arbeidsvogn, var den mest brukte plogvogna. Vognene hadde ikke fungerende kobbel mer enn i den ene enden. Man hadde et prinsipp om at vogna med høyest nummer skulle gå nærmest sentrum. Ved ombyggingen av 33 og 36 i 1963 ble kobbelene satt i "feil" ende, slik at 33 kom nærmest sentrum. Å bytte om siste siffer i nummeret var en enklere jobb enn å flytte kobbelene – derfor ble de omnummerert. 34 var en problemvogn de siste årene – derfor ble den utrangert alt i 1967. Den ble svært lite brukt på 60-tallet. Siste Westinghouse-vogn i trafikk var 110, som ble tatt ut i november 1986. Nestsiste var 109 som ble tatt ut etter en mindre kollisjon 17. juni 1982. Hvordan ombyggingene ble utført. 31-37 ble ombygget til midtinngangsvogner ved at vognkassene ble skåret over på midten. Deretter ble de to halvdelene dreid 180 grader slik at inngangene "møttes" på midten. De ble så snekret sammen igjen. Nye førerkott ble laget. De fikk dessuten nye sterkere motorer. 38-42 fikk helt eller delvis fjernet skilleveggen i midten i tillegg til at endedørene ble endret og midtdør satt inn. 43 ble ombygget slik at den ble tilnærmet lik de andre. 101-110 ble bygget om ved at hele veggene med dører ble bygget nye. Det samme ble gjort ved andre ombygging av 33 og 36. Kjetil H. Dale. Kjetil H. Dale (født 1970 i Haugesund) er en norsk journalist og programleder i TV 2 Nyhetene og TV 2 Nyhetskanalen fra Kopervik. Han er utdannet fra Universitetet i Bergen og har arbeidet i TV 2 siden 1992. Han har også bakgrunn fra Studentradioen i Bergen, Radio 102, P4 og Haugesunds Avis. I TV 2 jobbet Dale først som sportsreporter, før han meldte overgang til Nyhetene. Han har spesielt jobbet med krim og de store havariene og rasulykkene langs kysten. Som programleder bygget Dale i 2007 opp "Økonominyhetene" i TV 2 Nyhetskanalen. Han var først ute på norsk fjernsyn med bruk av live børskart og grafer på storskjerm i studio. Blant de faste gjestene i programmet var Inge Berge og Sigvald Sveinbjørnsson fra NA24, Preben Rasch Olsen og Rachid Bendriss fra Carnegie, Knut Anton Mork fra Handelsbanken og Trym Riksen fra DnB NOR. Bruken av storskjermer ble tatt videre under TV 2s valgsendinger i 2007 og 2009 der Dale var programleder sammen med Christine Korme. I 2008 ledet Dale TV 2 Nyhetskanalens sending fra det amerikanske presidentvalget sammen med Odd Reidar Solem og Sonja Skeistrand. TV 2s ulike berøringsskjermer blir også brukt som et element i de vanlige nyhetssendingene på TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen. Dale var i perioden 2001-2005 leder av Bergen Journalistlag. Han ledet organisasjonen gjennom to avisstreiker. I 2007 og 2008 ledet han programkomiteen for Nordiske mediedager i Bergen. Han er nå valgt inn som ansattes representant i TV 2s styre. Finn Laudrup. Finn Laudrup (født 31. juli 1945) er en tidligere dansk fotballspiller. Han er far til de tidligere landslagsspillerne Brian og Michael Laudrup. Finn Laudrup spilte 20 landskamper for, og scoret 6 mål. På klubbnivå spilte han for Vanløse IF, Wiener Sport Club, Brønshøj Boldklub, KB og Brøndby IF. Moderne femkamp under Sommer-OL 1972. Moderne femkamp under Sommer-OL 1972. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for trettende gang under Sommer-OL 1972 i München. Det var en individuell konkurranse og en lagkonkurranse, begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 27. til 31. august. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1972 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1972 Moderne femkamp under Sommer-OL 1976. Moderne femkamp under Sommer-OL 1976. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for fjortende gang under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var en individuell og en lagkonkurranse begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 18. til 22. juli. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1976 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1976 Jørn Nordmeland. Jørn Nordmeland (født 15. oktober 1977) er en norsk politiker (V). Han er ordfører i Osen kommune fra 2007. Nordmeland ble direktevalgt i kommunevalget 2007 som en av to ordførere i Sør-Trøndelag, og var én av to direktevalgte ordførere for Sosialistisk Venstreparti i 2007-valget. Nordmeland meldte seg ut av partiet i protest mot regjeringen den 22. juni 2010. Han ble senere medlem av Venstre, og var i 2011 førstekandidat på felleslisten for Venstre og Kristelig Folkeparti i Osen. Nordmeland jobbet som bussjåfør, og drev eget bil- og båtverksted, før han tiltrådte som ordfører. Dyna fyr. Dyna fyr er et kjent landemerke i Oslos havnemiljø og huser i dag et selskapslokale. Fyret ligger mellom Bygdøy og Nakkholmen i Indre Oslofjord, like utenfor Huk. Historie. Skjæret ble overdratt fra den norske Stat til Christiania Havnevæsen med formålet å bygge et fyrtårn i 1873. Fyrbygningen ble oppført i 1874. Den første tiden var fyret utstyrt med et fast hvitt lys og en tåkeklokke. I 1928 ble fyrlyset elektrisk og klokken ble erstattet med en nautofon. Hele fyret ble automatisert i 1956 og samtidig ble fyrvokterstillingen inndratt. Senere ble huset overlatt til Oslo Froskemannskole og de fikk i oppdrag å vedlikeholde bygningsmassen. Siden 1992 har fyret vært brukt til selskapslokaler og restaurantdrift i regi av Fursetgruppen restaurant group. New Democratic Party. Sosialdemokrati, demokratisk sosialisme Thomas Mulcair New Democratic Party (Fransk: Nouveau Parti démocratique) er et politisk parti i Canada. Partiet er i dag det styrende partiet i provinsen Manitoba. Man har tidligere også vært en del av regjeringen i British Columbia, Yukon, Ontario og Saskatchewan. På nasjonalt plan sitter partiet i opposisjonen. Politiske standpunkt. NDP bygger på en sosialdemokratisk plattform. Partiet står muligens nærmest Sosialistisk Venstreparti i norsk målestokk. Viktige saker for partiet har vært miljøvern, redusere fattigdom i Canada, og endring av valgsystemet slik at fordelingen blir mer proporsjonell etter stemmer. En av grunnene til at man vil endre valgsystemet er at partiet har vært den store taperen i det canadiske valgsystemet som ligner på det engelske. Historie. NDP ble til i 1961 etter en sammenslåing mellom to tidligere sosialdemokratiske partier. Thomas Clement ble valgt til partiets første leder. Han satt tidligere som Premier i Saskatchewan, hvor han var den første sosialdemokraten til å styre i Nord-Amerika. Storhetstiden. Partiet hadde sine beste år på 70 og 80 tallet da man hadde stor innflytelse i canadisk politikk. Selv om man ikke var i regjering var man i en meget viktig vippeposisjon som gjorde at Det liberale partiet i Canada måtte gå til NDP for støtte. I denne perioden var Ed Broadbent leder for partiet. NDP gjorde sitt beste valg i 1988. Året etterpå bestemte Broadbent seg for å trekke seg tilbake. Etter Broadbent trakk seg tilbake mistet partiet mye av statusen man hadde opparbeidet seg på 70 og 80 tallet. I 1993 gjorde man et katastrofevalg, og ble kraftig redusert. Man mistet også kontrollen over flere av provinsene man hadde hatt styre i. Etter valget i 1993 har man gradvis kommet tilbake, men man er enda ikke der man var i 1988. Hermine Bernhoft Osa. Hermine Bernhoft Osa (født 1865, død 1929) var en norsk barnebokforfatter. Hun var gift med maleren Lars Osa og var mor til spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa, som ble født i Ulvik i 1910. I flere perioder bodde familien i Valle i Setesdal, hvor Lars Osa malte. Under et opphold der i 1897 startet hun søndagsskole i Valle. Hermine Bernhoft Osa skrev fra 1887 flere barnebøker, noen av dem kom i flere opplag. Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl. Dette er en liste over ISO 639-2-koder for varianter av nahuatl. Variantene av språket regnes av og til som dialekter og av og til som egne språk. Inndelinga av varianter varierer også, og denne lista må ses på som bare én av mange mulige inndelinger av nahuatl. Moderne femkamp under Sommer-OL 1980. Moderne femkamp under Sommer-OL 1980. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for femtende gang under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var en individuell og en lagkonkurranse begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 20. til 24. juli. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1980 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1980 Gunnar Lysholm. Gunnar Lysholm (født 15. april 1950) er en norsk lokalpolitiker og har siden 1999 vært ordfører i Orkdal for den lokale Orkdalslista. Moderne femkamp under Sommer-OL 1984. Moderne femkamp under Sommer-OL 1984. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for 16. gang under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var en individuell konkurranse og en lagkonkurranse, begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i dagene 29. juli til 1. august. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1984 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1984 Moderne femkamp under Sommer-OL 1988. Moderne femkamp under Sommer-OL 1988. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for 17. gang under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var en individuell og en lagkonkurranse begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 18. til 22. september. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1988 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1988 Dagmar Metzger. Dagmar Metzger (født 10. desember 1958 i Berlin) er en hessisk jurist og politiker (SPD). Hun er medlem av Hessens landdag. Bakgrunn. Metzger er svigerdatter av Günther Metzger, tidligere overborgermester i Darmstadt. Hun jobber som juridisk rådgiver i banken Stadt- und Kreis-Sparkasse Darmstadt, og er styremedlem i HEAG Südhessische Energie AG. Politisk karrière. Dagmar Metzger ble medlem av SPD i 1990. I 1997 ble hun innvalgt i bystyret i Darmstadt. Ved landdagsvalget i 2008 ble hun innvalgt i Hessens landdag. Metzger kom kort etter valget til å spille en viktig rolle i dragkampen om hvem som skal bli delstaten Hessens statsminister. Hverken de samarbeidende partiene CDU og FDP eller de samarbeidende partiene SPD og De grønne fikk flertall ved valget. Derfor har SPD Hessens leder Andrea Ypsilanti åpnet for å samarbeide med Die Linke. Dette til tross for SPD Hessen lovet velgerne å ikke samarbeide med Die Linke, som av Landesamt für Verfassungsschutz Hessen tilordnes det venstreekstreme spektrum og nevnes i den årlige "Verfassungsschutzbericht". Dagmar Metzger gjorde da kjent at hun ikke kan stemme for Ypsilanti hvis Ypsilanti samarbeider med Die Linke. I intervjuer oppgav hennes svigerfar at dette skjedde av samvittighetsgrunner. Metzger vil ikke bryte et valgløfte SPD har gitt, men hennes svigerfar påpekte også at Dagmar Metzgers far som sosialdemokrat i Berlin under livsfare hadde avvist tvangssammenslåingen av SPD og Kommunistische Partei Deutschlands til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. The Faerie Queene. Una og Løven, av Briton Rivière The Faerie Queene ("Alvedronningen") er et engelsk episk dikt av Edmund Spenser, utgitt først i tre bøker i 1590, og senere i seks bøker i 1596. "Faerie Queene" er bemerkelsesverdig for dens form: det var det første verk som benyttet seg forfatterens egen nyvinning, den såkalte «Spenser-stansen», en variant av oktave rime med avsluttende aleksandriner. Verket var ment og blir oppfattet som et nasjonalepos, i pakt med de antikke forbilder, men også i forlengelsen av Geoffrey Chaucers arkaiske "Canterbury-fortellingene", og preget av middelalderens allegori. Det var en hyllest til dydene, Huset Tudor, dronning Elisabeth I og protestantismen, men ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen. Et feiring av dydene. Edmund Spenser ble født en gang rundt 1552 i London. Svært lite kjennes fra hans første år. Han kom fra en beskjeden familie, men fikk utdannelse ved Universitet i Cambridge hvor skaffet seg en solid kunnskap i litteraturhistorie og litteraturens virkemidler. Hans første verk, "Hyrdens kalender" ble utgitt i 1579 og fikk god mottagelse, og tilsynelatende året etter begynte han arbeidet med sin største og lengste verk, "Faerie Queene". Diktverket tok hans tid resten av hans livet, men han utga også andre dikt i mellomtiden. Spenser fullførte kun halvparten av sin storstilte plan med "Faerie Queene". I et brev som han skrev til sir Walter Raleigh i 1589 beskrev han en tidlig plan for hva som var diktverkets hensikt og struktur. Det var en allegori, skrev Spenser, hvor alle figurene og hva som skjedde hadde en særskilt symbolsk mening. Diktets verden var plassert i et mytologisk «Faerieland», et Alveland, hvor en Faerie Queene, en Alvedronning, hersket. I brevet forteller Spenser at denne Queene representerte hans egen monark, dronning Elisabeth I av England. Brevet til Raleigh, som ofte blir presentert i forordet til de fleste utgivelser av diktverket, slår fast at hovedtrekkene for de første planlagte 12 bøkene er basert på hver sin bestemte ridder som alle hver for seg eksemplifiserer én av de tolv kristne «private dydene», og ytterligere 12 av de «offentlige dydene» representert av den mytologiske kong Arthur. Antagelig kan de tolv riddernes individuelle dyder bli sett på som aspekter og ulike sider av Arthurs fullkommenhet. Spenser navngir Aristoteles som en av hans kilder for disse dydene, skjønt en innflytelse fra Thomas Aquinas kan også merkes. Spenser fortalte Raleigh at hans struktur skulle følge den samme episke strukturen slik de antikke mestrene Homer og Vergil hadde fastsatt. I tillegg til disse seks dydene antyder brevet til Raleigh at Arthur representerte de herlige dydene som («i henhold til Aristoteles og de øvrige») er «sjelsstorheten» eller «fullkommenheten i alle de øvrige, og innholdet i dette av dem alle», og at Alvedronningen i seg selv representerte "Glory", æren, derav hennes navn, "Gloriana". På samme måte som alvedronningen var poetens egen dronning, symboliserte alvelandets England med henhold til religionen. Spenser levde i tiden etter at reformasjonen var blitt innført i England og som hadde erstattet Maria den blodiges katolske skrekkregime hvor protestanter i mengder ble brent på bålet. Det var fortsatt mange engelskmenn som ikke oppga katolisismen under den nye monarken, og utenfor landets grenser truet katolske Spania nasjonen. Spenser hadde selv vært med på å slå ned et irsk opprør støttet av spanske tropper. I 1588 beseiret en engelsk flåte den spanske armada utenfor Englands kyst. Religiøs konflikt og protest var en del av Spensers verden og som en hengiven protestant og patriot var han spesielt i opposisjon til den anti-elisabethanske propaganda som engelske katolikker spredte. Spensers samtid var ikke preget av nyanser, og som de fleste andre protestanter så han på den katolske kirke som korrupt, og ikke bare som en feilaktig religion, men som selve motsatsen til kristendommen. Et trekk ved renessansens litteratur var at den tok en patriotisk rolle, spesielt i England og i Frankrike. Spensers dikt er ikke bare et epos, men som et nasjonalepos å betrakte. Stridene i alvelandet var en poetisk refleksjon av den politiske og religiøse kampen mellom London og Roma. Spenser kom fra en beskjeden bakgrunn i motsetning for eksempel poeten Philip Sidney. Spensers dikterliv var preget av mangel på rikdom og hans søken etter en velstående beskytter. "Faerie Queene" er ikke utelukkende en hyllest av dronningen og England, men også preget av smigrende ord for å tiltrekke seg velvilje. Det er umulig å forutsi hvor verket ville ha sett ut om Spenser hadde levd lenge nok til å fullføre det, og graden av pålitelighet i de forutsigelser som han gir i sitt brev til Raleigh er heller ikke absolutte; et antall avvik fra dette skjemaet oppsto så tidlig som i 1590 i den første utgivelsen av "Faerie Queene" som besto av de tre første bøkene (eller sangene). Disse ble utgitt på nytt med ytterligere tre bøker i 1596. Han arbeidet fortsatt på sitt veldige verk da han døde den 13. januar 1599 i Westminster. Kun to sanger til utkom posthumt. Av den samlede utgivelsen er det den første og den tredje bøkene som blir oftest lest og beundret. Hyllest til dronningen. Dronning Elisabeth I av England representerte den høyeste dyd som jomfrudronningen, og som en spydspiss i kampen mot katolisismen. I bakgrunnen vises hennes og Englands seier over den spanske armada. "Faerie Queene" ble betraktet som politisk begunstigende for Elisabeth I og ble således en suksess i den grad at det ble Spensers avgjørende verk. Verket er gjennomgående allegorisk, men det ypperste målet for dydene, "Glory", æren "Gloriana" – var en gjennomsiktig referanse til dronningen selv, jomfrudronningen, ettersom hun ikke bare var herskerinne, men også «a most virtuous and beautiful Lady» «en særs dydig og vakker Frue». Et mål for i hvilken grad diktet ble likt av dronningen er at Spenser ble tilkjent en livslang pensjon tilsvarende 50 pund i året. Diktet feirer og minner Huset Tudor, som dronningen var en del av, mye i tradisjonen av det romerske nasjonaleposet "Æneiden" som feiret keiserAugustus’ Roma. Lik "Æneiden", som slår fast at Augustus nedstammet fra Trojas edle sønner, antyder "Faerie Queene" at Tudorslekten kan knyttes til Englands store sagnkonge Arthur. Mange av samtidens prominente elisabethanere kunne finne seg selv eller en annen representert eller en hentydning til i en eller flere av Spensers figurer. Elisabeth selv var det mest prominente eksempelet i form av Gloriana, selveste Alvedronningen, men også i bok III og IV som jomfruen "Belphoebe", den vakre "Diana", datter av "Chrysogonee", og tvilling til "Amoret", legemliggjøringen av kvinnelig kjærlighet i ekteskapet, og kan også, mer kritisk, i Bok I gjenkjennes som "Lucifera", jomfrudronningen. Edmund SpenserÅ forstå diktverket er en vanskelig oppgave. Å lese det er som å bevege seg i en dekorert og storslått hage preget av labyrinter. Hvert dunkle ord og hver lille hentydning kan skjule sin egen betydning og mening. De mange gåtefulle allegoriene og hentydningene er en høytidelig lek som Spenser nok hadde planlagt å gi sin forklaring på om bare verket hadde blitt skrevet til sin slutt. Isteden for de ferdige 7, var det ment 12, og kanskje også 24 bøker. Kun begynnelsen ble utgitt. På det ytre plan befinner rammefortellingens innledende «brev» som skriver om sagnenes kong Arthur fra tiden før han blir konge. I en drøm var han blitt fortryllet av alvedronningen Glorianas skjønnhet og deretter søker han hennes kjærlighet. I de tekstene som Spenser rakk å utgi kom Arthur så langt som til å møte alvedronningen. På italiensk vis er diktverket skrevet episodisk og Arthur selv nevnes kun sporadisk. Diktet viser også Spensers omfattende kjennskap til litteraturhistorien. Selv om diktverkets verden er basert på den engelske Arthur-legenden er mye av språket, ånden og stilen mer preget av en italiensk epikk, spesielt Ludovico Ariostos "Orlando Furioso" og Torquato Tassos "Det befridde Jerusalem". Spensers verk er av en langt større skala enn disse forbildene ettersom det forsøker å definere seg selv i den evige konflikten mellom det gode og det onde. "Om Rettferdighet", den femte boken i "Faerie Queene", er Spensers mest direkte diskusjon av politisk teori. I den forsøker Spenser å behandle problemet om hvordan Irland skal løses, en situasjon han selv var en del av, og han gjenskaper rettssaken mot Maria Stuart, skottenes dronning. Et protestantisk kampskrift. "Faerie Queene" er en romantisk epikk, det første sammenhengende poetiske verk i England siden Geoffrey Chaucers "Canterbury-fortellingene" som Spenser beundret, og han benyttet selv et gammelmodig språk tilsvarende Chaucer som sin måte å hylle den gamle, middelalderske mesteren, og selv fremstå som mesterens arvtager. Selv om Spensers valg av ord og språk var arkaisk var hans uttale moderne, og selv om han benyttet seg av bibelsk allegori var diktets hensikt ikke utelukkende religiøst, men pedagogisk. Han ønsket å utdanne og utvikle den unge mann til en dannet herre, eller som han skrev i brevet til Raleigh; «å fremme en herre eller en edel person i virtuositet og fornemme disipliner». Av de dydene han fremmet i diktet mente forfatteren at han selv bare hadde møtt ett enkelt menneske som legemliggjorde dem alle, og det var poeten Philip Sidney som døde før han var i stand til å skuffe sin generasjon og nasjonen. "Hyrdenes kalender" er dedikert Sidney; «Entitled to the noble and vertous Gentleman most worthy of all titles both of learning and chevalrie M. Philip Sidney» («Benevnt til den edle og virtuose herre mest verdig av alle titler både i læring og ridderhet»). I "Faerie Queene" presenterer Spenser sine tanker om hva som sammenfatter et idealistisk England, og via en gotisk verden som blander arthurianske elementer og middelalderallegorien fremmet han viktigheten av at enhver engelskmann gjorde sin "plikt" og tok sitt "ansvar" for helheten. Flere heroiske figurer fremstår i løpet av diktets gang og hver får hvert sitt spørsmål å løse og et monster eller demon å overvinne. Hver gang må helten overkomme sine mangler for å lykkes. Figurene inkluderte også ideen om en egen individuell moral og hver figurs handling er de episoder som setter sammen diktverkets ytre fortelling. Figurene består av de enkleste personligheter til mer komplekse og mangetydige som også kan være preget av personlige trekk eller svakheter. Den allegoriske fortellingen er en historien om ridderen Red Crosse på sin søken etter å finne kristen frelse. Gjennom denne karakteren utforsker Spenser de to dyder han mener er de viktigste innenfor kristendommen; "kyskhet" og "fromhet". Red Crosse representerer det siste og hans fremste ønske er å bli forent med Una, en vakker kvinne som representerer "sannheten". Han kan dog ikke oppnå henne før han har mottatt kunnskapen om den kristne sannheten, og han kommer i vanskeligheter når han forveksler sannhet med "falskhet" i form av kvinnen Duessa som forsøker å få Red Crosse til forlate Una. Duessa er også en meget vakker skjønnhet, men hennes skjønnhet er kun overflatisk, noe han lærer via den harde måten. Red Crosse representerer alle kristne i søken etter sannheten, og som alle andre kristne møter han representanter av de gode og onde kreftene. Det er gjennom reaksjonene til disse som frelsen kan oppnås. Red Crosse, som andre kristne i Spensers samtid, befinner seg i en umoden tilstand av kunnskap hvor feiltagelser og fristelser er nærværende framfor kampen for å oppnå den endelige sannhet. Det blir belyst, i den grad Spenser belyser sin hentydninger i sine skumringsfylte bilder, i figurene Una og Duessa. Førstnevnte representerer alle aspekter av sannheten enn en spesifikk ide lik Duessa representerer alle feiltagelser. Red Crosse må hele tiden bekjempe Duessas fristelser lik alle kristne må bekjempe djevelens fristelser samtidig som de søker den kristne sannhet. Una er en betydelig hovedperson i første bok av "Faerie Queen" som også kan oppfattes som også en kjærlighetshistorie. Red Crosse er både en avventende elsker og tvilende kristen, og Una er både en kvinne som frelser Red Crosse fra begjæret og er sannheten som berger ham fra feiltagelsene. I denne forstand kan Una også representere «den sanne kirke», det vil si den reformerte engelske kirke. For at Red Crosse kan fullføre overgangen til en sann kristen må han søke Unas sannhet, men imidlertid er Unas hengivenhet større enn Red Crosses hengivenhet til henne. Han vil ikke oppnå kristen frelse før har forpliktet seg til den sanne kirke og når han har overvunnet Duessas katolske feiltagelser. Moderne femkamp under Sommer-OL 1992. Moderne femkamp under Sommer-OL 1992. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for 17. gang under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var en individuell og en lagkonkurranse begge for menn. Konkurransene ble gjennomført i perioden 26. til 29. juli. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1992 Lagkonkurranse. !colspan=10|Resultat - Moderne femkamp lagkonkurranse De olympiske ringer OL 1992 Moderne femkamp under Sommer-OL 1996. Moderne femkamp under Sommer-OL 1996. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for attende gang under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var kun en individuell konkurranse for menn. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt De olympiske ringer OL 1996 Den guddommelige liturgi. Den guddommelige liturgi er Den ortodokse kirkes ord for messe, og står i den bysantiske tradisjon. I liturgien tilbes det uforståelige mysterium Gud ("Treenigheten") og foreningen av den guddommelig og menneskelig natur i Jesus Kristus (inkarnasjonen). I den guddommelige liturgi fremstilles og gjennoppleves frelseshistorien på en dramatisk måte. Frelseshistorien omhandler historien fra da Gud skapte verden, menneskenes fall fra Gud, Jesu inkarnasjon og gjerning på korset og fremtiden da Gud skal gjenskape verden. Ulike guddommelige liturgier. Liturgiene er forholdsvis like i struktur og innhold. Liturgiens ledd (ordo). Gudstjenestefeiringen er mettet med symbolikk og taler til alle kroppens sanser. Da storfyrst Vladimir sendte sine sendebud til Bysants på 900-tallet for å finne ut noe om kristendommen, vendte sendebudene hjem til Kiev og meddelte sine inntrykk fra den gresk-ortodokse gudstjeneste i Konstantinopel. De hadde opplevd den i Sofiakirken (som i dag er museum), og kunne fortelle at de under gudstjenesten ikke hadde visst om de var i himmelen eller på jorden. Hessens landdag. Hessens landdag (ty. "Hessischer Landtag") er parlamentet i den tyske delstaten Hessen. Landdagen har sete i byslottet ved Slottsplassen i Wiesbaden, tidligere sete for hertugene av hertugdømmet Nassau. Landdagen har 110 medlemmer. Frem til 2003 ble de valgt hvert fjerde år. Siden 2003 velges landdagen hvert femte år. President for landdagen er Norbert Kartmann, CDU. Historie. Den hessiske landdagens forløper var Storhertugdømmet Hessens landstender. I 1919 ble Hessens landdag, med det offisielle navnet "Landtag des Volksstaates Hessen", etablert med sete i Darmstadt. Landdagen ble avskaffet 30. januar 1934 gjennom en føderal lov som fratok delstatene deres selvstyre. I 1946 ble den hessiske landdagen gjenopprettet som "Hessischer Landtag", med sete i Wiesbaden. Moderne femkamp under Sommer-OL 2000. Moderne femkamp under Sommer-OL 2000. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for nittende gang under Sommer-OL 2000 i Sydney. For første gangen deltok kvinner, det var en individuell konkurranse for menn og en for kvinner. Konkurransene ble gjennomført i perioden 30. september til 1. oktober. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt - menn De olympiske ringer OL 2000 Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt - kvinnerDe olympiske ringer OL 2000 Moderne femkamp under Sommer-OL 2004. Moderne femkamp under Sommer-OL 2004. Moderne femkamp var med som olympisk øvelse for tjuende gang under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var en individuell konkurranse for menn og en for kvinner. Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt - menn De olympiske ringer OL 2004 Individuelt. !colspan=9|Resultat - Moderne femkamp individuelt - kvinnerDe olympiske ringer OL 2004 Moderne femkamp under Sommer-OL 2008. Moderne femkamp under Sommer-OL 2008. Moderne femkamp var med på det olympiske programmet for 21. gang under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert om to olympiske titler; en individuell for menn og en for kvinner. Konkurransene ble gjennomført 21. og 22. august. Canadas konservative parti. Conservative Party of Canada"Parti conservateur du Canada" Stephen Harper Don Plett Canadas konservative parti (engelsk "The Conservative Party of Canada", fransk "Parti conservateur du Canada") styres i dag av statsminister Stephen Harper. Partiet er det canadiske søsterpartiet til norske Høyre. Svømming under Sommer-OL 1972. Svømming under Sommer-OL 1972. Det ble konkurrert i tjueni svømmeøvelser, femten for menn og fjorten for damer under OL 1972 i München. Mark Spitz vant sju gull, fem individuelle og to i lag, og satte sju verdensrekord. australske Shane Gould satte tre verdensrekorder og vant totalt fem medaljer, tre gull, en sølv og en bronse. Ivar Syrstad. Ivar Syrstad (født 24. januar 1956) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Han var ordfører i Meldal kommune i Sør-Trøndelag fra 2007 til 2011. Varaordføreren var fra Høyre og ordførerskiftet endte 70 år med Arbeiderpartistyre. Amanda Tapping. Amanda Tapping (født 28. august 1965, Rochford, Essex) er en canadisk skuespillerinne. Hun ble født i England, men flyttet med familien sin til Canada da hun var tre år gammel. Hun er best kjent som Samantha Carter i fjernsynsseriene "Stargate SG-1" og Stargate Atlantis. Tapping, Amanda Tapping, Amanda Tapping, Amanda Tapping, Amanda Pål Riis. Pål Sverre Riis (født 11. juli 1955) er en norsk forfatter og rektor ved Ullern videregående skole i Oslo. Riis har lektorutdannelse, og jobbet siden blant annet ved Ulsrud videregående. Kort tid etter at han tok over som rektor ved Ullern videregående skole, ble skolen utnevnt til Nasjonal demonstrasjonskole for 2006–2008. Riis videreutdannet seg innen skoleledelse ved UiO, og har senere tatt coachingutdannelse ved "Erickson Coaching Nordic". Han innførte coaching som kommunikasjonsverktøy ved Ullern videregående skole, og har etter dette utgitt bøker på bruk av coaching i skolen. Religionsfilosofi. Religionsfilosofi er en filosofisk disiplin, en disiplin innenfor den praktiske filosofi, som studerer allmenne spørsmål innenfor religion. Religionsfilosofien drøfter begreper og trossystem ut i fra en idéhistorisk, logisk og prinsipiell synsvinkel, samt religiøs erfaring og aktiviteter som trossystemene bygger på. Religionsfilosofiens forhold til religion. Religionsfilosofi er en andreordens aktivitet, dvs. ikke en del av det religiøse selv, men relatert til de ulike religionene. Religionsfilosofien er relatert til de ulike religionene på samme måte som naturvitenskapen forholder seg til enkeltvitenskapene. Den forsøker å analysere begreper som Gud, nirvana, tilbedelse, evig liv, frelse, skapelse osv. Religiøse begrepers natur relateres til hverdagslige fenomen, vitenskapelige oppdagelser, moral og den estetiske dimensjon ved virkeligheten. Religionsfilosofiens forhold til teologi. Tidligere ble religionsfilosofi forstått som religiøs filosofering, forstått som filosofisk forsvar av religiøs overbevisning (jf. apologetikk). Religionsfilosofien fortsatte det grunnlaget som var lagt av den naturlige teologi, og dens program var å demonstrere Guds eksistens, med andre ord å tilrettelegge for åpenbaringen. I dag kalles denne måten å filosofere på enten for apologetikk eller for filosofisk teologi. Don S. Davis. Don Sinclair Davis (født 4. august 1942, død 29. juni 2008) var en amerikansk skuespiller som var best kjent for rollen som George S. Hammond i fjernsyns-scifiserien "Stargate SG-1" hvor han samarbeidet tett med bl.a. Amanda Tapping og Richard Dean Anderson (også godt kjent fra hovedrollen Angus MacGyver i action tv-serien MacGyver). Før det hadde han rollen som Major Garland Briggs i den am. kultserien "Twin Peaks". Don S. Davis har også tidligere samarbeidet med Richard Dean Anderson som Pete Thornton-reserve for Dana Elcar i flere episoder av tvserie-suksessen MacGyver (Dana Elcar og Don S. Davis er nesten prikk like). Davis TV-debuterte i 1982 i en episode av "Joanie Loves Chachi", og filmdebuterte i 1985 i familiefilmen "The Journey of Natty Gann". Han kom sent i bransjen, men rakk å medvirke i over 130 film- og TV-produksjoner. Han hadde sin siste filmopptreden i "Far Cry" fra 2008. Davis var også en teaterprofessor og maler, og underviste i teater i mange år før han på 1980-tallet forsøkte seg som skuespiller. Han sluttet jobben som underviser i 1987 for å satse fulltid på skuespilleryrket. Davis var også tidligere yrkesmilitær og kaptein i det amerikanske forsvaret, og var i den forbindelse stasjonert i Korea. Uri Lupolianski. Uri Lupolianski, borgemester i Jerusalem Uri Lupolianski (født 1951 i Haifa) var den 17. borgermesteren i Jerusalem, en posisjon han hadde i perioden 2003 til 2008. Slagmaur (band). Slagmaur er et norsk black metal-band fra Brekstad i Ørland kommune. Bandet ble startet i 2006 av «General Gribbsphiiser». Bandet har gitt ut album i serier, den første var trilogien "Fosens Protokoller" og besto av "Svin", "Skrekk" og "Domfeldt". Neste serie het "The Art Of Olderman", og begynte i 2007 med utgivelsen "Skrekk Lich Kunstler", "Von Rov Shelter" i 2009 og til slutt "Till Smiths Terror" som antagelig kommer i 2011. Selve musikken er en blanding av flere stilarter, hovedsakelig black metal. Med sine tunge, mørke riff, monotone, perkusjonen og den forvridde vokalen vil lytteren finne referanser til både black metal, klassisk musikk, doom metal, og støyrock. Slagmaur er signert på plateselskapet Osmose Productions. Albumene har høstet gode kritikker. Manager for Slagmaur er Patricia Thomas som også er manager for blant annet Skitliv, Written In Torment, Heathen Deity og andre. Eksterne lenker. __NOTOC__ Divided Multitude. Divided Multitude er et norsk progressiv metal-band fra Ørland og Bjugn kommune. Bandet ble startet i 1995. Melekeok. Melekeok er siden 7. oktober 2006 hovedstad i øystaten Palau, da den overtok denne rollen etter byen Koror. Samtidig ble Melekeok også sete for Palau's regjering. Byen er også hovedstad i delstaten med samme navn. Melekeok ligger på østkysten av Palaus største øy, Babeldaob. Melekeoks tradisjonelle leder er Reklai Ngirmang. Delstaten Melekeok er på 28.5 km² og ligger mellom statenee Ngchesar i syd, Ngeremlengui i vest, og Ngiwal i nord. Befolkning. Den nye regjeringsbygningen i Ngerulmud, Melekeok • Melekeok, hovedstaden, hadde ifølge samme folketelling fra 2005 omtrent 270 innbyggere. Den er således en av verdens minste hovedsteder. Noen hevder likevel at det blir feil å regne Melekeok som hovedstad, siden det nye regjeringsbygget ligger to kilometer fra landsbyen Melekeok, og det blir riktigere å referere til Ngerulmud som hovedstad, I så fall er hovedstadens folketall bare tosifret. Melekeok har den største innsjøen (Lake Ngardok) i hele Mikronesia, (493 hektar). Denne sjøen har en levedyktig forekomst av saltvannskrokodillen "Crocodylus porosus". Historie. Melekeok har i lengre tid vært Palaus maktssenter. Under den japanske okkupasjonen ble flere av de tradisjonelle mannehusene, "bai", ødelagt, disse ble gjenoppbygget først i 1992. De røde lanterner. De røde lanterner var en marginal gruppe boksere i provinsen Zhili i Kina år 1900. Det som særreget gruppen, var at det utelukkende dreide seg om unge kvinner. Ellers var de forskjellige gruppene innen bokserbevegelsen mannlige, i de grader at de fryktet et kvinnelig nærvær idet de trodde at kvinner under visse omstendigheter ville tappe dem for kraft slik at de ikke lenger var usårlige og overvinnelige. De røde lanterner var sammensat av grupper av tenåringsjenter og unge ugifte kvinner. De beretninger som går ut på at de til tider deltok i angrep mot kristne kinesere, utlendinger eller mot findtlige troppestyrker under bokseropprøret, er relativt få, og ansees som usannsynlige. Derimot var de ved besvergelser og andre magiske øvelser engasjert i å overføre magisk kraft til de kjempende (mannlige) boksergrupper. Medlemmene av De røde lanterner var kledt i rødt fra topp til tå, med drakter, lommetørkler og bandolærerer i rødt, i tillegg til at de ofte bar med seg en rød lanterne. Deres indre kommandostruktur var likesom boksernes (Eldre søsterdisippel og sekundær søsterdisippel), og de møttes ved egne templer i byene og ved kampringer på landsbygda. De var mest synlige i Tianjin (den gang i Zhili, og gvnernørens residensby), der det sommeren 1900 var harde angrep mot kirker, kristnes hjem, kristne borgere og etterhvert også mot de utenlandske konsesjonsområder som ble beleiret i mange uker. Også tropper fra Åttenasjonsalliansen var involvert i stridighetene. Under kulturrevolusjonen. Selv om De røde lanterner spilte en så underordnet rolle under bokseropprøret at de i de fleste historiefremstillinger ikke nevnes, eller vare nevnes i forbifarten, ble de ettertrykkelig løftet frem under den første fasen av Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Det var særlig påtagelig i 1967, da den revolusjonære propaganda trakk paralleller mellom dem og Rødegardistene. Det var deres ungdommelighet, den røde fargen, kampviljen mot utenlandsk innflytelse som gjorde den patriotiske sammenligningen nærliggende. Blant de få operastykker som var tillatt oppført under kulturrevolusjonen, var Jiang Qings operastykke "Den røde lanterne" («Hongdeng ji») fra 1964. Mer skildrer Maos hustru Jiang jernbanearbeideren Li Yuhe og hans kone som kjempet mot japanerne, der hans jernbanelanterne spilte en viss rolle. Denne røde lanternen overlot han senere til datteren Li Tiemei. Slik ble lanternen symbol på den vedvarende revolusjonære patriotiske kamp som gikk i arv fra generasjon til generasjon. En omfattende propaganda utnyttet symbolet for å trekke tråder tilbake fra rødegardistene til bokserne, som ble fremstilt som de åndelige forfedre for samtidens revolusjonære rettledet av Mao, den røde morgengrys sol. Det var i tillegg også en navnelikhet som gjorde parallellen tiltrekkende: "Hongdengzhao" og "Hongweibing" (De røde lanterner / Rødegarden). Pinjeprosesjonsspinner. Pinjeprosesjonssspinner ("Thaumatopoea pityocampa") er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Som hos slektningen eikeprosesjonsspinner ("Thaumatopoea processionea") lever de hårete larvene selskapelig i store silkespinn, og de kan legge ut på vandring i lange rekker. Larvene har gifthår og kan forårsake betydelige helseproblemer, se under eikeprosesjonsspinner. Denne arten forekommer i Sør- og Mellom-Europa, og larvene lever på pinjer ("Pinus" spp.). En "prosesjon" av larver av "Thaumetopoea pityocampa" Utseende. Den voksne sommerfuglen er en middelsstor, lysgrå spinner, forvingene har to smale, mørke tverrstriper. Larvene er mørkebrune, noe rødlige på ryggen, tett kledt med lange hår. Levevis. Pinjeprosesjonsspinnerens larver er oppsiktsvekkende, i tillegg til de skogskader og helseproblemer de forårsaker, og de har vært gjenstand for mange studier. Den franske entomologen Reaumur publiserte et arbeid i 1736, også Henri Fabre har skrevet om disse larvene (Fabre, 1916). Larvene er aktive om vinteren, de klekkes i september og er fullt utvokst i mars. De lever sammen i store, teltlignende spinn av silke på ulike arter av pinje/furu, blant andre terpentinfuru ("Pinus pinastri") og aleppofuru ("Pinus halepensis"). Larvene er ute og spiser om natten, og kan være aktive selv om det er litt frost. Om dagen sitter de inne i spinnet. Dette virker da som en solfanger og temperaturen kan bli en god del høyere enn i luften omkring, noe som hjelper larvene å fordøye barnålene de har spist i løpet av natten. Larvene legger ut spor av feromoner fra teltet til greinene der de spiser, og følger senere disse. De spinner også silketråder. Når de er utvokst i mars, kryper de sammen ned på bakken på leting etter et egnet sted å grave seg ned for å forvandle seg til pupper. Larvene går da på en rekke (prosesjon), hver larve er i kontakt med hårene på bakenden på den foran, det ser ut til at det er dette som holder prosesjonen sammen. Et slikt tog kan bestå av opptil 300 larver. Larvene graver seg ned på et sted med passe myk jord, og tilbringer de varme og tørre sommermånedene som pupper. De voksne spinnerne klekkes i august. De lever bare kort tid, etter parringen legger hunnen ca. 300 egg i en sylindrisk samling rundt en barnål. Eggene blir dekket av skjell fra hunnens bakkropp. De klekkes etter noen uker. Irriterende larver. Larvene er kledt med tusenvis av neslehår, som lett brekker av og kan føres med vinden. Om man får disse på huden, kan de forårsake utslett og allergiske reaksjoner, mens man i verste fall kan risikere varige synsskader om man får dem i øynene. Larvehudene som ligger igjen når larvene har skiftet skinn, er særlig problematiske når disse tørker ut og smuldrer opp. Et brukt "telt" kan inneholde hundrevis av slike larvehuder og dersom det blåser i stykker blir disse spredt med vinden. Slik utgjør de forskjellige prosesjonsspinner-artene et betydelig helseproblem i områder der de er vanlige. Skogsskader. Larvesamlingene setter til livs store mengder barnåler og kan snauete skogen. Denne arten er regnet som kanskje det mest problematiske skadeinsektet på furuskog i Middelhavsområdet. Utbredelse. Pinjeprosesjonsspinneren finnes i Nord-Afrika og Sør- og Mellom-Europa så langt nord som det sørlige Tyskland. Det at larvene er aktive om vinteren hindrer trolig arten fra å spre seg lenger mot nord. Paul Rodriguez jr.. Paul Rodriguez jr. (født 31. desember 1984) er en profesjonell skateboarder fra Los Angeles. Paul Rodriguez jr. blir som oftest bare kalt Paul Rodriguez eller P-Rod og han er sønn av komikeren Paul Rodriguez sr. Videospill og filmer. Rodriguez har vært med i tre "Tony Hawk Pro Skater"-spill: "Tony Hawk's Underground", "Tony Hawk's American Wasteland/Sk8land" og "Tony Hawk's Project 8". Han var også med i "EA skate". I 2001 var Rodriguez med i "City Stars"-videoen «Street Cinema». I 2003, var han med i "Yeah Right!", Rodriguez' egen skatevideo, "Forecast", som kom ut i 2005. I 2007, var han med i Nike SB video «Nothing but the Truth». Drymonia obliterata. "Drymonia obliterata" er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne grå arten, som er knyttet til bøk, finnes i Norden bare på halvøya Djursland på det østlige Jylland i Danmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 43 mm), nokså kraftig, grå spinner uten noen særlig slående kjennetegn. Hodet er nokså lite, antennene er fjærformede hos hannen og kamformede (med korte tenner) hos hunnen, nesten halvparten så lange som forvingen. Brystet er kledt med lange, brungrå hår, med noen mørkere streker. Bakkroppen er kledt med korte, brune hår. Forvingen er avrundet trekantet, nokså bred, lyst grå. Den har to lyse siksak-tverrbånd, området mellom disse er gjerne en tanke mørkere enn resten av vingen. Ved fremkanten nær vingespissen er det en kileformet, brunsvart flekk. Bakvingen er ensfarget grå med et utydelig, lyst tverrbånd. Larven er naken, grønn med seks gule striper på ryggen og sidene. Levevis. Denne arten krever bøkeskog med store, høystammede trær. Larven lever på bøk ("Fagus sylvatica") men kan trolig også finnes på eik. De voksne sommerfuglene flyr om kvelden i mai – juli. Hannene kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 175 – 250 egg på undersiden av blader, for det meste høyt oppe i bøkekronene. Larvene er utvokste i august – september, de kryper da ned på bakken og spinner seg inn i en hvit, tynnvegget kokong, der de forvandler seg til en puppe som overvintrer, noen ganger to ganger. Utbredelse. Denne arten finnes bare i Europa, fra de nordlige delene av den Iberiske halvøy østover gjennom Mellom-Europa til Kaukasus og Armenia. Den finnes på Alpenes sørskråninger men mangler nesten helt ved Middelhavet. I Norden finnes det bare en isolert forekomst på halvøya Djursland i Danmark. Finale. Finale betyr slutt, avslutning eller ende og kan henvise til en rekke ulike hendelser, som eksempelvis en musikkonkurranse, idrettskonkurranse, teaterstykke, operaforestilling, reise eller lignende. En deltakter i en finale kalles en finalist. I musikk betyr finale sluttsats, siste sats av et tonestykke. Begrepet kan også anvendes for sluttsatsen i en opera-akt. Avsluttende kamp i et idrettsmesterskap kalles en mesterskapsfinale. Pascal d'Addosio. Pascal-Raphaël-Nicolas-Carmel d'Addosio 董文學, "Tong Wen-Hio", "Dong Wenxue" (født 19. oktober 1835 i Presicce ved Otranto i Italia, drept 15. august 1900 i Beijing), var katolsk kinamisjonær og prest i vincentinernes orden. Han ble drept under bokseropprøret. Han begynte ved ordenens presteseminar i Paris den 20. april 1858 og ble presteviet 2. juni 1860. Han ankom Shanghai 5. november 1863. Han virket i det apostoliske vikariat Beijing, fra 1882 i det sydvestlige Zhili men tilbake i Beijing igjen fra 11. februar 1885. Han var sogneprest ved Nantang-kirken i Beijing da den ble angrepet, nedbrent og hundrevis av kinesiske katolikker der ble brent eller drept på annet vis der 15. juni 1900, men kom seg selv i sikkerhet i legasjonsområdet en drøy kilometer mot øst i byen. Der gjorde han hva han kunne for å lindre nøden for de ca 1 500-2 000 katolske kinesere som hadde tatt tilflukt der, under vanskelige forhold ettersom det diplomatiske personell i bygningene rett vest for en kanal som delte området var lite villige til å dele av sine forråd. Etter at styrker fra åttenasjonsalliansen kom legasjonskvarteret til unnsetning 14. august, oppfordret han dem innstendig men forgjeves om straks å fortsette de få ekstra kilometrene til nordvest i nyen for å utsette de mange tusener katolske kinesere og andre som var beleiret av bokserne i Beitangkirken. Da han ikke lykkes, forsøkte han selv dagen etter å komme seg til Beitang for å inngi dem mot og utholdenhet noen dager til. Men før han var halvveis ble han drept av bokserne, og hodet hans ble satt på en stake. Dagen etter ble Beitangkirken unnsatt av japanske styrker. Den katolske kirke innledet saligerklæringsundersøkelser om ham i 1936. Ptilodon cucullina. "Ptilodon cucullina" er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den er knyttet til lønn ("Acer" spp.) og finnes ikke i Norge, men har sin eneste nordiske forekomst i Danmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 42 mm), forholdsvis slank spinner, spraglet i lysebrunt og hvitt. Den kan minne om nattfly av slekten "Apamea," men skiller seg fra disse ved at den har en "tann" på forvingens bakkant. Hodet er middels stort, antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Brystet er kledt med lysbrune hår, med en mørk, klokkeformet tegning i midten. Bakkroppen er lysbrun. Forvingen er avrundet trekantet, med svakt tannet ytterkant (mye mindre markert enn hos slektningen kameltannspinner ("Ptilodon capucina")). Grunnfargen er lysbrun, med spredte, mørke streker. Bakkanten og vingespissen er noe mørkere, og langs ytterkanten går det er mer eller mindre tydelig, skittenhvitt bånd. Bakvingen er lysbrun med en mørk flekk i bakhjørnet, denne er delt i to av en smal, lys stripe. Larven er lysgrønn, med spredte, korte børster. den har en spiss pukkel på siste kroppsledd, og en mer avrundet pukkel på det femte leddet. Levevis. Larvene lever på naverlønn ("Acer campestre") og platanlønn ("Acer pseudoplatanus"), kanskje også på andre arter. De voksne sommerfuglene flyr i to generasjoner hver sommer, den første i mai – juni og den andre i juli – august. Hannene kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer bare i Europa, fra den Iberiske halvøy og Storbritannia i vest til Svartehavet og det sørlige Russland i øst. I Norden forekommer den bare i den sørlige delen av Danmark, men den ser ut til å være i spredning. Det er mulig at den kan kolonisere nye områder ettersom platanlønnen har blitt spredt over store deler av det sørlige Norden de siste tiårene. Den norske kirken i Cardiff. Den norske kirken i Cardiff i Wales er en historisk kirkebygning, som tidligere var samlingsplass for det norske samfunnet i Cardiff. I det 19. århundret var Cardiff en av de tre viktigste havnene i Storbritannia, ved siden av London og Liverpool. På dette tidspunktet var den norske handelsflåten den tredje største i verden, og Cardiff ble en av de viktigste havnene for flåten. Sjømannskirken, som er en del av Den norske kirke, etablerte derfor en kirke i Cardiff Bay i 1868. Formålet med dette var å dekke det religiøse behovet for norske sjømenn og nordmenn som bodde i Cardiff. Roald Dahl, en britisk forfatter med norske foreldre, ble døpt i kirken. I dag er kirken brukt som et kunstsenter, og heter «The Norwegian Church Arts Center». Inger Bang Lund. Inger Bang Lund (født 10. september 1876 i Bergen, død 1968 samme sted) var en norsk pianist og komponist. Hun var datter av advokat Karl Joachim Lund og Kristophine Susanne Bang, og utmerket seg allerede som treåring, etter hvert gjennom studier og undervisning ved konservatoriet i hjembyen, samt under Johan Halvorsen i Kristiania. Lund oppholdt seg med familien i Roma (1912–25), arbeidet med Alfredo Casella og holdt en rekke konserter med egne komposisjoner som “Trold”, “Nocturne”, “Bonn”, “Caprice”, “Melodi”, “Lurleik”, “Huldrerok”, “12 Italienske Aqvareller (MS)”, “Mot Høst”, “Mot Vaar”, “Springdans” og “Norsk”. Stjertspinnere. Stjertspinnere ("Clostera" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De er middelsstore, brunlige spinnere, hos de fleste av artene er forvingens spisser mørkere enn resten av vingen. Bakkroppen har en dusk av lange hår bakerst, hos hannen er denne to-delt. Når sommerfuglen hviler, er bakkroppen bøyd oppover mellom de sammenfoldede vingene. Hos ihvertfall noen av artene har hannen en omdannet, kort sugesnabel som er åpen i fronten, kanskje en tilpasning til å drikke store mengder vann. De slanke, hårete larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), i alle fall hos de europeiske artene. Utbredelse. Av slektens 56 beskrevne arter lever 33 i Afrika. De resterende er spredt utover Europa, Asia, det Indo-australske området og Nord-Amerika. Det forekommer ti arter i Palearktis, fem i Europa og tre i Norge. Norkart Geoservice. Norkart as er en av Norges ledende leverandører av Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Selskapet har drevet salg og utvikling av slike systemer siden 1971 og er i dag en totalleverandør innenfor dette fagfeltet. Selskapet er medlem av organisasjonen Open Geospatial Consortium (OGC). I 2008 fusjonerte Norkart sammen med datterselskapet Geoservice og ble til Norkart Geoservice. I juli 2012 endret selskapet navn tilbake til Norkart as. I tillegg til GIS programvare leverer Norkart Geoservice programvare og tjenester knyttet til kommunal tjenesteproduksjon. Norkart har hovedkontor i Sandvika og avdelingskontor i Bergen, Trondheim og på Lillehammer. Hovedproduktene er i dag GIS/LINE, KomTek og WebAtlas. Notodonta. "Notodonta" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De er middels store, vanligvis temmelig mørke arter med lange, smale vinger. De har en markert "tann" av skjell ved forvingens bakkant. Larvene er nakne med markerte, spisse pukler på ryggen og sitter gjerne med kroppen i S-form. De lever på busker og løvtrær i pilefamilien (Salicaceae) og bjørkefamilien (Betulaceae). Utbredelse. Av de ca. 15 kjente artene (artsavgrensningen er ikke helt klar) lever 11 i Palearktis og tre i Nord-Amerika. I Europa forekommer fire arter, alle disse finnes også i Norge. Alex de Waal. Alex de Waal er en britisk skribent og Afrikaforsker. Han er programdirektør for AIDS og sosial endring ved Social Science Research Council i New York og direktør for Justice Africa i London. De Waal fikk doktorgraden i sosialantropologi ved Universitetet i Oxford, for sin avhandling om sultkatastrofen i Darfur i Sudan i 1984-5. Gjennom sin akademiske karriere har han studert sosiale, politiske og helsemessige dimensjoner ved sult, krig, folkemord og hiv/aids-epidemien, spesielt på Afrikas horn og ved de store sjøene i Afrika. Han har hele tiden vært en forkjemper for mobilisere til afrikansk og internasjonal respons på disse problemene. Skam. Skam er følelse av bevisstheten eller forståelsen av vanære, unåde eller fordømmelse. Skam er et låneord fra tysk "Scham" av gammelhøytysk "scama", som opprinnelig betød "skamfølelse", "beskjemmelse" eller "skjendighet". Ordet anses bety å tildekke seg selv. Ekte skam er assosiert med ekte vanære, unåde eller fordømmelse. Falsk skam er assosiert med falsk fordømmelse som i den problematiske formen for falsk skam: «han tok det vi gjorde mot ham på seg selv». Terapisten John Bradshaw kaller skam for «følelsen som lar oss vite at vi er begrenset». Verdiskapningsprosjektet. Verdiskapningsprosjektet er et nasjonalt program for kulturminner under Riksantikvarens vinger. Prosjektet strekker seg over en fireårsperiode, fra 2007 til 2010. Pilotprosjekter. Riksantikvaren har også bevilget mindre beløp til mindre prosjekter. Odd René Andersen. Odd René Andersen (født 12. september 1968 i Fredrikstad) er en norsk musiker som startet karrieren som vokalist i bandet Dream Police. Men han ble for alvor kjent da han ga ut sine soloalbum, "Break of dawn" (1995) og "Good company" (1996) - under artistnavnet Rene Andersen. Debut-CD-en fra 1995 solgte oppsiktsvekkende 30 000 eks. i forhåndssalg. Andersen har flere ganger deltatt i Ivar Dyrhaugs "Beat for Beat". Han har også vært fast vokalist i Dan Børge Akerøs "Den store klassefesten". Har også et prosjekt med Kyrre Fritzner «Everest» bak seg, derav singlene «Any day now» og «Friday afternoon». Han varmet opp for Tina Turner i Oslo Spektrum i 1996. Kazimierz Dolny. Kazimierz Dolny er en liten by i det østlige Polen, på den østlige bredden av Wisła i Lublin voivodskap. Byen er en viktig turistattraksjon og regnes for å være en av de vakreste polske småbyer. Den hadde sin storhetstid på 1500-tallet og den første halvdel av 1600-tallet, som følge av korntransporten på Wisła. Med stagneringen av handelen stanset også den økonomiske veksten i byen, noe som i stor grad var med på å bevare Kazimierz Dolnys renessansekarakter. Siden det 19. århundre har den blitt et populært feriemål, både for turister og for kunstnere. Eiketannspinnere. Eiketannspinnere ("Drymonia") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Disse spinnerne er grå sommerfugler uten noen spesielt slående kjennetegn. De har en antydning til en "tann" ved forvingens bakkant. Larvene, som er nakne og grønne, lever gjerne på eik eller andre løvtrær. Denne slekten finnes bare i den Palearktiske region. Calella. Calella er en populær turistby som ligger 56 km fra selve hovedbyen i Barcelona i Spania. Calella har en strand som har en lengde på 3 km kalt Playa de Calella. Innbyggertallet var i 2004 på rundt 13 700. Pheosia. "Pheosia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De er middelsstore spinnere, ganske slanke med avlange vinger, forvingenes tegninger med nesten hvitt midtfelt og mørkere sider er karakteristisk. Larvene, som lever på løvtrær, er nakne, lange og tynne, med en spiss pukkel på bakerste kroppsledd. Det forekommer to arter i Norge, seljetannspinner ("Pheosia tremula") og bjørketannspinner ("Pheosia gnoma"), begge er ganske vanlige. Solvayprosessen. Solvayprosessen, eller ammoniakk-soda prosessen er den viktigste industrielle prosess for produksjon av "soda" (natriumkarbonat). Prosessen ble utviklet til sin moderne form av Ernest Solvay på 1860-tallet. Ingrediensene for prosessen: saltlake (fra grunnvann eller fra havet) og kalkstein (fra gruver). I 2005 var verdens produksjon av soda 41.9 milliarder kilogram, Solvay-baserte industrianlegg produserer tre fjerdedeler av dette, mens resten utvinnes fra naturlige mineralforekomster. Kjemi. Chemistry of the Solvay Process. Each circle represents a reaction. Solvayprosessen produserer soda (vesentlig natriumkarbonat (Na2CO3)) fra saltlake (som kilde for natriumklorid (NaCl)) og fra kalkstein (som kilde for kalsiumkarbonat (CaCO3)). Navigasjonsoffiser. Navigasjonsoffiser er den offiser som har det fulle ansvaret for navigasjonen om bord på krigsskip. En navigasjonsoffiser skal også kunne assistere kapteinen på skipet om nødvendig. Tilsvarende funksjon på handels- eller passasjerskip er tillagt førstestyrmann. Mann mot mann. "Mann mot mann" er en EP av Kaizers Orchestra, utgitt i 2002. Den ble spilt inn på Lydriket med Geir Luedy i Bergen, og er den andre av to EP-er som ble utgitt av selskapet BroilerFarm, den andre er Død manns tango. Mixet i Duper studio og produsert av Janove Ottesen. EP-en inneholder også to videoer, «Kontroll på kontinentet» som er laget av Flimmer Film i Bergen og animasjons filmen «Mann mot mann» som er laget av Tryllefilm i Stavanger. Sporliste. Live fra Rockefeller 5. og 6. april Skolenettet. Skolenettet.no er en portal for lærere og elever i Norge. Utdanningsdirektoratet står bak skolenettet.no. På nettstedet finnes ressurser eller lenker som kan brukes i skolehverdagen. Mer enn 120 000 unike brukere er innom skolenettet hver måned, og det er vanlig for lærere å plukke ut lenker som de gir til elevene. Skolenettet har også temaområder som statped, fag- og yrkesopplæring, kompetanseutvikling, finsk og kvensk, flerkulturell opplæring, IKT i skolen, inkluderende opplæring og mange flere. Skolenettet blir avviklet som eget nettsted innen utgangen av skoleåret 2010-2011. Mye av innholdet vil bli overført til nettstedet til Utdanningsdirektoratet. Det gjelder blant annet veiledninger til læreplaner, etterutdanningsmateriell for yrkesfag, fysisk aktivitet i skolen og vurdering for læring. Ptilodon. "Ptilodon" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De er middelsstore, gul- eller rødbrune sommerfugler som har forvinger med en mer eller mindre tannete ytterkant. Forvingens bakkant har en markert "tann". Larvene er grønne, med spredte, korte børster, og lever på ulike løvtrær. Kameltannspinner ("Ptilodon capucina") er vanlig i det meste av Norge, mens "Ptilodon cucullina" i Norden bare finnes i Danmark. Maestro EP. "Maestro EP" er en EP av Kaizers Orchestra gitt ut 7. april 2005 på Kaizerecords og Universal Music. Singelen ble spilt inn i Duper Studio i Bergen i februar og mars 2005. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Janove Ottesen, bortsett fra «D-Dagen» som er skrevet av Geir Zahl. Islam Elsanov. Islam Elsanov (født 20. august 1956) er en tsjetsjensk forfatter og filmskaper. Elsanov er født i Ala-Buka i Kirgisistan, men han flyttet sammen med sin familie til Argun i Tsjetsjenia da han var fire år – da tsjetsjenere fikk lov til å returnere etter å ha vært deportert til Sibir og midtre Asia under annen verdenskrig. Han var fribyforfatter i Stavanger fra 2002 til 2004. Han er gift og har fem barn, to av dem var med til Norge. Utdanning. Islam Elsanov studerte litteratur og språk ved det statlige universitetet i Groznyj fra 1978 til 1981, siden litteratur ved Gorkij litteraturinstitutt i Moskva fra 1981 til 1986. Da tok han mastergrad i litteratur. Fra 1999 til 2001 studerte han på Kinoakademiet i Moskva. Engasjement. Etter grunnutdanning begynte Elsanov som dreier på en fabrikk for matvareutstyr i Argun. Han jobbet der i sju år fra 1974, og studerte den første tiden ved siden av jobben. Etter fullført utdanning ble han redaktør i et bokforlag i Groznyj fra 1986 til 1992, deretter var han engasjert i radio som viseformann for den statlige radiokanalen. Fra 1993 var han forsker ved Vitenskapelig Humanistisk Institutt i Groznyj, før han fra 1995 ble redaktør av litteraturtidsskriftet ORGA, en stilling han hadde til 1999. Han er æresmedlem i Russisk PEN-senter og medlem av den russiske forfatterforening. Natriumkarbonat. Natriumkarbonat eller soda, Na2CO3, er kullsyrens natriumsalt. Vannfri natriumkarbonat, også kalt kalsinert soda, er et hvitt pulver og det viktigste hydratet, natriumkarbonat dekahydrat, også kalt krystallsoda, Na2CO3·10H2O, bygger transparente ufargede krystaller. Også kalt malersoda i fargehandelen. Når natriumkarbonat løses i vann, blir løsningen basisk. Innen industrien er natriumkarbonat en viktig natriumkilde innen en hel del ulike områder, som for eksempel ved glassproduksjon. The Gypsy Finale. "The Gypsy Finale" er en EP av Kaizers Orchestra, utgitt i 2004. Den ble spilt inn på Rockefeller i Oslo i 27. februar 2004 under Kaizers konsert her. Alle sporene er konsertopptak. Odontosia. "Odontosia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De er middelsstore, gråaktige spinnere med tynt skjellkledte, delvis gjennomsiktige vinger. Larvene er nakne og grønne. De voksne sommerfuglene flyr tidlig om våren. Ole Aass. Ole Aass (født 3. desember 1884 på Midt-Sukkestad i Østre Toten, død samme sted 18/12 1945) var ordfører i Østre Toten fra 1929 til 1931. Aass representerte Bondepartiet. Aass var sønn av gardbruker "Julius Aass" og "Karen Otilie", f. "Sukkestad". Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra Storhove landbruksskole i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera "Johanne Skramstad" (1891–1973) fra Totenvika. Samme år tok han over farsgarden Sukkestad. I 1922 kom han første gang inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. I tillegg hadde Aass ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i "Lånekassen for jordbrukere", i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Studentsenteret. Studentsenteret i Bergen ligger i Parkveien 1 på Nygårdshøyden. Det nye studentsenteret ble åpnet i 2007. Senteret er et påkostet servicesenter og inneholder blant annet en egen styrke- og kondisjonsavdeling, svømmebasseng, fullverdig idrettshall, norges største aerobicsal og norges nest største spinningsal. Bygget, som går under betegnelsen «Nystemt», er tegnet av Luseparken arkitekter fra Trondheim. Det har tre plan og fasadene er kledd med hvit granitt og glass. Arealet på totalt 11 500 kvadratmeter forbeholdes undervisning, service og velferdsfunksjoner. Det store auditorium som kalles «egget» har plass til om lag 270 personer, og har fått plass oppunder taket i bygningens vrimleområde. Studentsenteret inneholder fagbokhandelen Studia, kantine og restaurant med uteservering mot Villaveien, Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Studentdemokratiet: Studentparlamentetet ved UiB, Velferdstinget i Bergen og studentrepresentantene i Universitetsstyret, studentmedia: Bergen Student-TV, Studvest og Studentradioen i Bergen, Karrieresenteret, kortsenteret, Studentrådgivningen. Det er også satt av mye plass til SiB Idrett som har en gymsal, en speilsal, en spinningssal, et styrkerom og et dypvannsbasseng med stupetårn som har en fremtredende plass i bygget. Sesilåmi. Sesilåmi er et skirenn fra Furustøyl, Valle i Setesdal til Sinnes i Sirdal. Rennet går over en strekning på 52 kilometer, det meste i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Løypas høyeste punkt er over 1000 moh. Sesilåmi har vært arrangert hvert år siden starten i 1976, med unntak av 1979, 1995 og 2010. De siste årene har det vært rundt 2 000 deltakere men til rennet i 2010, som ble avlyst på grunn av værforholdene i fjellet, var det påmeldt 2800 deltakere. Løyperekordene er fra 2007 og tilhører Svein Tore Sinnes (2:13.12) og Jorunn Øye (2:39.49). Ole Festad. Ole Festad (født 18. september 1882 på Festad i Østre Toten, død 2. mars 1967) var ordfører i Østre Toten fra 1932 til 1934. Han representerte Bondepartiet, som hadde hatt ordføreren sia 1923. Etter Festad begynte en 60 år lang periode med Arbeiderparti-styre i bygda. Festad var sønn av gardbruker "Ole Festad" og "Olina", f. "Bøe". Etter eksamen fra Storhove landbruksskole i 1904 oppholdt han seg en sommer i Danmark. Festad tok over farsgarden og ble i 1918 gift med "Hjørdis Olafsby" (1890–1929). Han var medlem av herredsstyret i periodene 1917-1922 og 1932-1934, den siste perioden som ordfører. Festad var dessuten formann i blant annet provianteringsrådet og ligningsnemnda, samt styret for Østre Toten bondelag, Lena meieri og Valle landbruksskole. Hagebyen skole. Hagebyen barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole på Trondenes i Harstad kommune. Skolen har 17 klasser og 343 plasser fra 1. til 10. trinn. Rektor er Kåre Viik. Politikeren Elisabeth Aspaker fra Høyre gikk på Hagebyen fra 1969 til 1978 og SV-representanten Bjørn Jacobsen gikk på skolen fra 1974 til 1976. Skolen er nylig pusset opp, men innemiljøet og ventliasjonssystemet fungerer dårlig, og flere elever og lærere har fått helseplager av inneklimaet. Książ. Książ (tysk "Fürstenstein") er et slott som befinner seg innenfor grensene til byen Wałbrzych. Det er det tredje største slottet i Polen etter Den tyske Ordens slott i Malbork og Slottet på Wawel. En liten del av palasskomplekset er tilgjengelig for turister, blant annet Piast-borgen i den sentrale delen av slottet. Historie. Slottet ble bygd av Bolko I, hertug av Świdnica og Jawor mellom 1288 og 1292, etter at den opprinnelige borgen ble ødelagt i 1263 av Ottokar II av Böhmen. I 1392 gikk slottet over til den tsjekkiske kronen, og kom mellom 1491 og 1497 under Vladislav II av Böhmen og Ungarn. I 1509 ble slottet overgitt som len til familien Hoberg (Hochberg). I 1605 kjøpte familien slottet og overtok det. Det ble ombygd i årene 1705–1732 av Konrad Ernst Maximilian von Hochberg i barokkstil og i 1908–1923 av Hans Heinrich XV Hochberg von Pless. 1920-tallet betydde nedgangstider for slottet på grunn av finansproblemene til Hochberg-familien. Det ble konfiskert av de tyske nazistene i 1941, og ytterligere ødelagt av Organisation Todt under andre verdenskrig og den røde armé etter krigen. Renovasjonen begynte for fullt på 1970-tallet. Einar Kaland. Einar Kaland (født 1872, død 1938) var en norsk musiker, pedagog og instrumentmaker i Bergen. Han drev egen undervisning, samt etablerte eget noteforlag (1896) som blant annet utga musikk av Gyda Roggen og Inger Bang Lund. Hans "Einar Kaland Orgelharmoniumfabrik" (etablert 1908) leverte harmonium til blant annet Todalen kirke (1915). Chełmno. Markedsplassen med rådhuset i Chełmno Chełmno (tysk "Culm", "Kulm") er en by og gmina i det kujaviskpommerske voivodskap i Polen. Byens historiske sentrum ligger på en forhøyning om lag 1,5 km fra elven Wisła, på dens østlige bredde. Byen hadde i 2006 nesten 21 000 innbyggere. Chełmno har mange historiske bygninger, deriblant fem gotiske kirker, en velbevart middelalderplan, bymurer, et rådhus i polsk renessansestil samt flere mursteinshus fra det 18. og 19. århundre. De mange severdighetene har gjort byen kjent som «"Nordens Roma"». Historie. Chełmno nevnes for første gang i skrift i et dokument som ble angivelig undertegnet av hertug Bolesław II i 1065. I 1226 inviterte hertug Konrad I Den tyske Orden til Chełmno-landet ("Kulmerland"). Chełmno fikk byrettigheter i 1233, og ble senere medlem av Hansaen. Byen var del av Den tyske Ordens stat frem til 1466, da den etter trettenårskrigen ble gjeninnlemmet i Polen og gjort til hovedstad i Chełmno-voivodskapet. I 1772, etter Polens første deling, ble byen overtatt av Kongeriket Preussen. Mellom 1807 og 1815 var byen del av Storhertugdømmet Warszawa. I 1874 ble navnet "Chełmno" forandret til "Kulm" som del av Kulturkampf-politikken som hadde som mål å germanisere de polske områdene. Chełmno kom tilbake til Polen i 1920 etter første verdenskrig. Byen hadde en blandet befolkning bestående av polakker og tyskere i gjennom store deler av sin historie. Mot slutten av 1800-tallet bestod befolkningen av om lag to tredjedeler polakker og en tredjedel tyskere. Ad-Aware. Ad-Aware er et dataprogram som finnes 3 versjoner: Gratis, Pro og Pluss. Programmet har til hensikt å renske en datamaskin for spyware, malware og informasjonskapsler som sporer aktivitet. Ad-Aware er en av de ledende aktørene på dette feltet. Eskoleia. Eskoleia er det historiske navnet på en gammel ferdselsvei. Denne veien gikk fra Vingulmark (landet sør og øst for Oslofjorden) over Raumariki, langs Glomma, videre over Sør-Odal og Vinger til Eidskog. Derfra fortsatte veien til Eda og videre innover i Sverige. Deler av Eskoleia inngikk også i pilegrimsleden til Nidaros. Det er alminnelig antatt at navnet oversettes med "Eidskogleden" – veien gjennom Eidskog. Chatsworth (California). Chatsworth er et distrikt i San Fernando Valley i Los Angeles. Korsaren. Korsaren var et norsk vittighetsblad, startet av Harald Hjalmar Schmidt (1850–1893) under navnet "Krydseren" i 1879. Inntil i 1883 utkom bladet anonymt, men fra da av sto Schmidt navngitt som redaktør. Han bestyrte bladet inntil i 1892. I 1894 endret bladet navnet til "Korsaren". Fra 1907 fikk "Korsaren" en mer politisk profil med den norske forfatteren Hans Jæger (1854–1910), og den danske anarkisten Jean Jacques Ipsen (1857–1936) som redaktører. "Korsaren" skulle være «et kamporgan mot den sosialdemokratiske alliansepolitikken og statsparlamentarismen – Talsmann for den rene sosialisme!». Det utkom i ti nummer og ble etterfulgt av Revolten som utkom i åtte nummer. Det brakte karikaturtegninger laget av blant andre Andreas Bloch og Gustav Lærum. Sergej Lavrov. Sergej Viktorovitsj Lavrov (russisk Сергей Викторович Лавров), født 21. mars 1950 i Moskva, er en russisk diplomat og utenriksminister i Russland fra 2004. Lavrov ble uteksaminert i 1972 fra det sovjetiske utenriksdepartementet sitt institutt for internasjonale forhold i Moskva. Samme året ble han sendt til den sovjetiske ambassaden i Sri Lanka. Fra 1976 til 1981 jobbet han i utenriksdepartementet i Moskva, fra 1981 til 1988 i den sovjetiske FN-delegasjonen i New York. I 1988 vendte han igjen til Moskva og jobbet i det russiske utenriksdepartementet, fra 1992 som viseutenriksminister. I 1994 ble han Russlands FN-ambassadør, noe han var i ti år. Den 9. mars 2004 utnevnte daværende president Vladimir Putin han til utenriksminister i samband med en større utskifting av regjeringa for det russiske presidentvalget. Lavrov snakker engelsk, fransk og singalesisk. Han er gift og har en datter. Samisk nasjonalt kompetansesenter. Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) er et kompetansesenter innenfor psykisk helsevern for samer i hele Norge. Senteret ble etablert i 2002 som en del av Helse Finnmark og er en integrert del av spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Helse Nord mottar øremerkede midler over statsbudsjettet for drift. Senteret hadde i 2007 rundt 120 ansatte. Det jødiske museum i Trondheim. Det jødiske museum i Trondheim ligger i Arkitekt Christies gt. 1b i Trondheim, en bygning som huset byens første jernbanestasjon fra 1864. Det mosaiske trossamfunn i Trondheim kjøpte bygningen i 1924 og bygde det om til en ortodoks synagoge som ble innviet 13. oktober 1925. Museet åpnet 12. mai 1997. Det gir en framstilling av jødisk historie, høytider og seremonier, alt fremstilles både på nett ved hjelp av lyd, bilder og tekst og i selve museumsbygget. Tonje Nøstvold. Tonje Nøstvold (født 7. mai 1985 i Stavanger) er en norsk håndballspiller fra Hundvåg som spiller for Byåsen og Norges kvinnelandslag i håndball. Fra sesongen 2011/12 har hun inngått en treårskontrakt med Byåsen. Karriere. Nøstvold har tidligere spilt for Hundvåg, Sola, Byåsen og FC Midtjylland Håndbold. Med Byåsen kom hun til finalen i cupvinnercupen i håndball i 2007. Hun debuterte på det norske landslaget mot Portugal 27. september 2005. Hun har deltatt i VM i 2005, EM 2006, VM 2007, OL 2008, EM 2008, VM 2009 og spiller i EM 2010. Hun regnes som en allsidig spiller på landslaget, mens hun på klubblaget ofte har spilt back og kant. Isaías Carrasco. Isaías Carrasco (født 1964, død 7. mars 2008) var en spansk baskisk politiker fra det baskiske partiet PSE. Han ble skutt og drept utenfor sitt eget hjem 7. mars 2008, i hva som antas å være et angrep fra ETA. Drapet fant sted bare to dager før det spanske parlamentsvalget og førte til at de største partiene i Spania avtalte å avlyse valgkampanjene sine. Steven Nyman. Steven Nyman (født 12. februar, 1982 i Provo i Utah) er en amerikansk alpinist som tidligere bedrev slalåm. Han har i senere tid spesialisert seg innen fart og konkurrerer innen utfor, storslalåm og super-G. Nyman deltok også på Vinter-OL 2006 og under de alpine grener hvor han endte opp som nummer 19 i utfor, nummer 25 under kombinert og nummer 43 i super-G. Den 1. desember 2006 endte Nyman for første gang opp på pallen under verdenscupen i alpint, etter å ha kommet på tredje plass etter utforkonkurransen i Beaver Creek i Colorado. Den 16. desember samme år vant han sitt første versenscuprenn under utforkonkurransen i Val Gardena i Italia. Stars (singel). Stars (singel). Var et nødhjelpsprosjektet Hear 'n Aid, som forente hard rock og heavy metal miljøet. Prosjektet ble initiert av heavy metal gruppen Dio i 1985, der inntektene av platesalget og singelen "Stars" uavkortet gikk til barn som var rammet av sult i Afrika. Se Hear 'n Aid. Samfunnet De Nio. Samfunnet De Nio er en forening i Sverige som ble dannet i 1913 av forfattere som hadde et formål om å fremme litteratur, freds- og kvinnesaken. Fra 1938 til 1983 utga foreningen tidsskrift som fikk navnet "Svensk litteraturtidsskrift". De ni medlemmene velges på livstid, men i motsetning til Svenska Akademien har medlemmene anledning til å trekke seg. Fire plasser er reservert for kvinner og fire for menn. Samfunnet ledes av en ordfører, siden 1988 Inge Jonsson. Ordførerposten, stol 1, innehas annenhver gang av en mann og en kvinne. Automatic for the People. "Automatic for the People" er det åttende albumet til den amerikanske rockegruppen R.E.M., utgitt i 1992. Det er den tredje platen de ga ut etter å ha signert kontrakt med Warner Bros. Albumet regnes som en av gruppens beste. Tittelen på albumet er inspirert av mottoet til en kro i Athens, Georgia – R.E.M.s hjemby. Det ble gutt ut seks singler fra albumet: «Drive», «The Sidewinder Sleeps Tonite», «Everybody Hurts», «Man on the Moon», «Nightswimming» og «Find the River». Av R.E.M-album er det bare "Monster" som har hatt like mange. Singlene fra "Automatic" solgte imidlertid bedre. Musikalsk er "Automatic for the People" mer innadvendt og roligere enn de andre platene R.E.M ga ut på denne tiden. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bill Berry, Peter Buck, Mike Mills og Michael Stipe. Mimi Jakobsen. Mimi Vibeke Jakobsen (født 19. november 1948) er generalsekretær for danske Redd Barna. Hun er tidligere politiker, og har vært formann for Centrum-Demokraterne og har innehatt flere ministerposter. Mimi Jakobsen er datter av folketingsmedlem Erhard Jakobsen og porselensmaler Kate Jakobsen (født Larsson). Hun vokste opp på Amager, og senere i Gladsaxe. Hun tok folkeskolen i 1954–64, og ble i 1967 student på Gladsaxe Gymnasium. Hun ble 6. juni 1981 gift med statsbibliotekar Svend Horneman Stilling, men ekteskapet ble senere oppløst. Hun ble senere gift med Bengt Burg, men dette ekteskapet blev oppløst i 2000. Hun har to sønner som er født i hhv. 1981 og 1989. Mimi Jakobsen stilte til valg for Centrum-Demokraterne fra 1974, og ble valgt til Folketinget første gang ved folketingsvalget i 1977. Hun ble deretter valgt inn ved valget i 1979, og satt frem til valget i 2001, der CD ikke nådde over sperregrensen. I 1997-98 var hun sykmeldt i fem måneder etter at hun ble bitt av en skogflått, som bl.a. medførte lammelser i ansiktet. 21. desember 2006 ble det offentliggjort at hun hadde meldt seg inn i Socialdemokratiet. Jakobsen ble i 1996 utnevnt til kommandører av 1. grad av Dannebrogordenen. Hun er også innehaver av Republikken Italias fortjenstorden den franske Ordre des Arts et des Lettres. Bengt Samuelsson. Bengt Ingmar Samuelsson (født 21. mai 1934) er en biokjemiker fra Sverige. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1982. Grunnen til at han fikk utdelt Nobelprisen var hans oppdagelser angående prostaglandin. Sideways. "Sideways" er en amerikansk film fra 2004 skrevet av Jim Taylor og regissert av Alexander Payne. Dramakomedien er basert på Rex Picketts bok ved samme navn. "Sideways" følger to menn i trettiårene, portrettert av Paul Giamatti og Thomas Haden Church, som tar en ukes kjøretur til vindistriktet i Sør-California. Payne og Taylor vant flere priser for sitt manuskript; Giamatti og Haden Church, i tillegg til de kvinnelige birolleinnehaverne Virginia Madsen og Sandra Oh, som spiller to lokale kvinner som innleder romantiske forhold til mennene, fikk alle god kritikk for deres opptredener i filmen. Heidi Dahlsveen. Heidi Dahlsveen (født 14. april 1966 på Hvaler) er en norsk forfatter, forteller og høgskolelektor i fortellerkunst ved Høgskolen i Oslo. Hun har arbeidet som forteller siden 1996 og har påvirket fortellerbevegelsen i Norge gjennom kurs og artikler. I 2008 kom hennes første bok om faget ut på Universitetsforlaget. Dahlsveen har skapt simulatoren «The Companion» i Second Life, der et norsk folkeeventyr ("Følgesvennen") formidles på en måte som lar de besøkende ta del i eventyret. I Second Life har Dahlsveen avatarnavnet Frigg Ragu. 2G. 2G er en betegnelse for andre generasjons mobiltelefoni, det vil si den første digitale mobile taletelefonien som etterfulgte analoge systemer (NMT m.fl). 2G-tjenester innebærer taletelefoni samt kapasitet for enkle dataoverføringer (f.eks SMS) over mobiltelefon. Tyngre dataoverføringer krever dekning for 3G mobilteknologi, mens TV på mobilen krever egne, mobile kringkastingsteknologier. Utbyggingen av 2G fra 1992 ved hjelp av GSM-teknologien innebar et stort framskritt ved at mobiltelefonene for første gang kunne overføre tekst og annen data med 9 til 38 kbps datakapasitet. Midt på 1990-tallet ble det utviklet tilleggsteknologier som økte datakapasiteten i GSM, først og fremst britiske GPRS, også kalt "2,5G", og svenske EDGE, med henholdsvis 170 og 236 kbps teoretisk datakapasitet. Økningen i overføringshastighet muliggjorde utviklingen av internettjenester på mobilen ved hjelp av WAP (Wireless Application Protocol). 3G-utviklingen fra omkring 2000 har ytterligere økt mulighetene for dataoverføring, både internett på mobilen og nedlasting av bilde og film, samt streaming av TV-sendinger. Teknologier. Mobiltelefoni er teknisk sett overføring i tale i form av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet (CDMA) eller tidsdelt (TDMA) kanalaksess. Den vanligste 2G-teknologien (standarden) er i dag GSM (Global System for Mobile Communication) som bygger på TDMA kanalaksess. GSM-standarden ble utviklet i Norge og Sverige tidlig på 1980-tallet, og la grunnlaget for mobilindustrien ved Ericsson og Nokia. Den ble tidlig standardisert i Europa. I alt 81 % av alle mobilabonnement i verden i 2008 baserer seg på GSM. I USA ble teknologien DSC utviklet på 1990-tallet, men den er blir erstattet av GSM i de landene hvor den slo rot. En annen 2G-teknologi i USA og Canada er iDEN, som er TDMA-basert og kun brukes av 0,9 % av verdens mobilkunder i teleselskapene Nextel og Telus Mobility. Også teknologien D-AMPS i USA er TDMA-basert, og har 0,2 % utbredelse på verdensbasis. Andre systemer omfatter først og fremst varianter av CDMA kanalaksess, særlig i Kina og Japan (W-CDMA), som 17,5 % av abonnentene globalt bruker. 2G-teknologien til noen operatører i Japan kalles PDC og har 0,5 % markedsandel på verdensbasis, mens den i Amerika og Kina kalles IS-95 eller cdmaOne. Frekvensplassering og utvikling. 2G-tjenester tilbys i mobilnettverk i ulike frekvenser,dvs i ulike deler av det elektromagnetiske spekteret. GSM sendes normalt i 900 MHz-båndet (860-970 MHz), men kan også sendes i 1800 MHz-båndet. GSM ble videreutviklet på 1990-tallet til å gi større overføringskapasitet, såkalt 2,5G. Dette ble først lansert i Storbritannia (GPRS) og Sverige (EDGE). Disse teknologiene er direkte utviklinger av GSM som anvendes i GSM-lisensene (GSM-båndene) hos hver enkelt oepratør. Omkring år 2000 ble det i Europa lansert en ytterligere kraftig overføringsteknologi på basis av GSM-teknologi, nemlig UMTS eller Tredje generasjons mobiltelefoni – 3G. Denne krever større båndbredde – minst 5 MHz for hver bærer (carrier) – og ble derfor av plasshensyn tidlig lagt i enten 1800 MHz-båndet eller 2100 MHz-båndet. Men UMTS-teknologien kan også sende tjenester i 900 MHz-båndet. 2G i Norge. Norge var et pionerland i utvikling av mobiltelefoni, med NMT første generasjons (analogt) system utbygd allerede fra andre halvdel av 1970-tallet. GSM ble introdusert av NetCom i februar 1993 og Telenor i mars 1993. Senere kom Teletopia (nå MTU) med eget nett og fra 2007 bygger også Network Norway opp et tredje GSM-nett i Norge. Andre tilbydere leverer tjenester ved å leie aksess til de tre operatørenes nettverk, og det var 1. juli 2007 ialt 34 mobiltilbydere i Norge. I Norge sendes 2G utelukkende over GSM-teknologien i 900 MHz og 1800 MHz båndene. Dekningen er meget god, NetCom oppgir 98 % befolkningsdekning mens Telenor oppgir 99,86% befolkningsdekning og 86.33 % arealdekning. De to operatørene har henholdsvis 3 600 og 5 800 basestasjoner for GSM i Norge, pluss forsterkere i tunneler osv (repeatere). Det er også dekning på Svalbard og på oljeplattformene i Nordsjøen. Telenor har dessuten 3G-dekning på Svalbard og "turbo-3G" HSDPA-dekning i Longyearbyen. 2G i verden. Dekningen av 2G mobiltelefoninett er svært ulikt fordelt i verden, men det er bare tre stater som ikke har noe offisielt nettverk: Nord-Korea, Myanmar (Burma), og Somalia. Sistnevnte land har dog uoffisielle nettverk som virker i de større byene. Landene Afghanistan, Angola, Bhutan, Guinea, Guyana, Den sentralafrikanske republikk og Turkmenistan har bare dekning i hovedstadsområdet. Andre områder som ikke har dekning omfatter de fleste områder av Sahara, indre Australia, vestlige Kina, Sibir, Grønland, Borneo og Amazonas, samt den indonesiske delen av Ny-Guinea (Irjan Jaya). Strengereid grendehus. Strengereid grendehus er et grendehus på Strengereid. Det første bygget var eid og ble drevet av Strengereid Krets velforening (SKV) og Strengereid idrettslag (SIL). Grendehuset ble bygd tidlig på 1980-tallet, og fungerte som grendas storstue og samlingspunkt for store og små. Natt til 20. august 2006 brant huset ned. Våren 2010 ble nytt bygg reist. Sparebanken Sør donerte samme år 100 000 kr til inventar til det nye grendehuset. Bygget ble offisielt åpnet i oktober 2010. Strengereid Idrettslag. Strengereid Idrettslag (stiftet tidlig på 1900-tallet) er en idrettslag fra Arendal, som driver med bueskyting og friidrett. Klubbens hovedaktivitet har vært friidrett, men de senere årene har idrettslaget også fått en egen gruppe som driver med bueskyting. SIL eide og drev Strengereid grendehus sammen med Strengereid Krets velforening, frem til brannen i 2006. Strengereid Krets velforening. Strengereid krets velforening (SKV) er velforeningen for Strengereid og omegn. De eide Strengereid grendehus sammen med Strengereid idrettslag frem til det brant ned i 2006. Nytt hus er under oppføring. Jordal Idrettspark. Jordal idrettspark sett fra nord Jordal idrettspark er et idrettsanlegg på Jordal i Oslo. Anlegget består av en kunstgressbane som nyttes til fotball og amerikansk fotball. Bak ene kortsiden er det tilrettelagt for ramper til rullebrett og rulleskøyter. Garderobeanlegget ligger på ene langsiden, under og oppå tribunen. Idrettsparken ligger i tilknytning til ishallen og hockyarenaen Jordal Amfi. Jordal er hjemmearena for Vålerenga Trolls. Norsk Pressehistorisk Forening. Norsk Pressehistorisk Forening (NPF) ble etablert i 1998 og har som hovedoppgave å sikre mediehistorisk kildemateriale og å stimulere til mediehistorisk forskning og beretning. De fleste norske mediebedriftene er medlemmer av NPF. I tillegg er spesielt interesserte personlige medlemmer. Leder av NPF er journalist i Aftenposten, Arnhild Skre. NPF har hovedansvaret for bokverket Norsk Presses Historie, som ble gitt ut 14. april 2010, samtidig som Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening fylte 100 år. Redaksjonen for verket ble ledet av professor Hans Fredrik Dahl (UiO), professor Martin Eide (UiB), professor Guri Hjeltnes (BI), professor Rune Ottosen (HiO) og cand.philol Idar Flo (redaksjonssekretær). Gulaprisen. Gulaprisen er en journalistpris til minne om nynorskavisa L, som siden 1997 blir delt ut en gang i året til en journalist i Sogn og Fjordane eller Hordaland som har utmerka seg med nynorsk journalistikk. US Pro Vercelli Calcio. Unione Sportiva Pro Vercelli Calcio er en italiensk fotballklubb fra Vercelli i Piemonte. Klubben ble grunnlagt i 1892, og spiller for øyeblikket i Serie B. Pro Vercelli var et av de mest suksessfulle lagene på 1900-tallet, da de vant serien syv ganger mellom 1908 og 1922. Klubbens farger er svart og hvit. Meritter. 1908, 1909, 1910/11, 1911/12, 1912/13, 1920/21, 1921/22 Eksterne lenker. Pro Vercelli Pro Vercelli Kevin Kurányi. Kevin Kurányi (født 2. mars 1982 i Rio de Janeiro) er en tysk fotballspiller. Han spiller for FK Dinamo Moskva og for det. Han kom til FK Dinamo Moskva fra tyske Schalke 04 i juli 2010 på free transfer. Han startet sin karriere i den brasilianske klubben Serrano Futebol Clube. I 1997 ble han solgt til Sporting 89 San Miguelito i Panama. I juli 2000 gikk han til Vfb Stuttgart før han i 2005 ble solg til Schalke 04 for 6,9 mill €. Han har pr november 2011 52 A-landskamper for Tyskland og scoret 19 mål. USD Novese. USD Novese er en italiensk fotballklubb fra Novi Ligure, Piemonte i Italia. Klubben ble grunnlagt i 1919 og spiller i Serie D. Novese er det eneste italienske laget som har vunnet seriegull men som ikke har spilt en eneste sesong i Serie A eller Serie B. Laget ble seriemestere i 1921/22 sesongen. Eksterne lenker. Novese Novese Vigdis Hjulstad Belbo. Vigdis Hjulstad Belbo (født 7. august 1955) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Hun ble uteksaminert fra Mære landbruksskole og Steinkjer gymnas i 1975 og er utdannet journalist fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 2000. Av yrke er hun gårdbruker. Hjulstad Belbo var 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–2001, leder i Nord-Trøndelag Senterparti 1996–2000 og varaordfører i Snåsa kommune 1995–2003. Hun er ordfører i Snåsa siden 2003, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1999 og flerårig leder i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). John A. Russo. John Russo i filmen "Natten med de leende døde". John A. Russo (født 1939), også kalt for "Jack Russo" eller "John Russo", er en amerikansk filmregissør mest kjent for skrekkfilmer, og særlig for filmen "Night of the Living Dead" som han regisserte sammen med George A. Romero. Filmen blir sett på som en klassiker. Han har også selv vært skuespiller i filmer han har vært med på å skrive, den mest kjente er når han spiller en zombie i filmen "The night of the living dead". I 1985 startet han den kjente grøsserserien "Living Dead" med den kjente kultfilmen "The Return of the Living Dead". Han har vært med på skrive et antall tegneseriemanus for Avatar Press. Mange av filmene hans ble utgitt direkte på DVD uten omvegen om kino. Han har utgitt en bruksanvisning på å lage film for under 10 000 dollar, basert på egne erfaringer. Jostein Hildrum. Jostein Hildrum (født 17. april 1951) er en norsk gårdbruker, regnskapsfører og politiker (Sp). Han er daglig leder i Reina Eiendom AS og Aunet Amdal Samdrift DA. Han var ordfører i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag 2003–2011. År 2038-problemet. År 2038-problemet (også kjent som «Unix Millennium bug», «Y2K38», «Y2K+38» eller «Y2.038K» som en analogi til År 2000-problemet) kan forårsake at noen dataprogram feiler før eller i 2038. Problemet omfatter Unix-lignende operativsystem, som representerer systemtiden som sekunder (ignorerer skuddsekund) siden 1. januar 1970 klokken 00.00.00 (1970-01-01T00:00:00). Marek Hamšík. Marek Hamšík (født 27. juli 1987 i Banská Bystrica) er en slovakisk fotballspiller. Han spiller i midtbaneposisjon for Serie A-klubben Napoli. Arve Haug. Arve Haug (født 27. januar 1949) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Leka kommune 1988–1995 og 2003–2011. Han var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 1995. Einar Strøm. Einar Strøm (født 2. mars 1945 i Flatanger) er en norsk politiker (Sp). Strøm er utdannet lærer fra Levanger lærerskole fra 1971 og adjunkt med grunnfag i pedagogikk og sosialpedagogikk fra 1986. Han var lærer på Frøya i Sør-Trøndelag 1971–1972, lærer ved Vanvikan skole i Leksvik 1972–1989 og rektor sammesteds 1989–1999. Han var ordfører i Leksvik kommune 1999–2003, leder i Nord-Trøndelag Senterparti 2000–2004, 4. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2001–2005 og fylkesråd for økonomi, regional planlegging og regional utvikling i Nord-Trøndelag 2003–2007. Han har vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1995 og ordfører i Leksvik siden 2007. Einar Strøm er eldre bror av Trond Strøm, som har vært ordfører i Flatanger. Carl Ivar von Køppen. Carl Ivar von Køppen (født 16. august 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag fra 2003. Mobildekning. Mobildekning fastslås gjennom en kombinasjon av topografiske kartstudier og signalmåling i felten. Her en av Telenors dekningsbiler på Atlanterhavsvegen. GSM-antenne. I 900 MHz-båndet har slike basestasjoner i mobilnettet bare ca 1,5 - 3 km radius dekning i Norge, noe større i land med flatt terreng. UMTS-anleggene i 2100 MHz-båndet har enda kortere rekkevidde, og dekningsutbyggingen blir derfor svært kostbar. Mobildekning betegner den geografiske sender-rekkevidde et mobiltelefoninett har internt i et land eller område, og måles gjerne som dekning i prosent av arealet (arealdekning) eller dekning til prosent av befolkningsdekningen (befolkningsdekning). Det skilles mellom ulike kvaliteter av dekning, normalt utendørsdekning og innendørsdekning. For enkelte teknologier og bruksområder er det også interessant å måle dekning i bil, f.eks for mobilsystemer for utrykningskjøretøyer. Dekningen er teoretisk beregnet, lokale forhold som vegetasjon, bygninger, topografi og andre hindre spiller inn og kan endre seg etter siste måletidspunkt. Globalt har mer enn 90% av verdens befolkning mobildekning. I Norge måler operatørene selv sin dekning, og publiserer dekningskart. Telenor har elektronisk dekningskart på sine hjemmesider, og oppgir (mars 2008) 99,86% befolkningsdekning og 86,33% arealdekning, Konkurrenten NetCom oppgir "over 98%" befolkningsdekning i sin årsoppgave for 2006. Den mobile bredbåndstilbyderen Ice oppgir 75% arealdekning, mens befolkningsdekningen deres er lavere fordi frekvensen er lav og radiobølgene har problemer med å nå gjennom bygninger i byer og tettsteder. Dekningen er et resultat av mobilteknologiens frekvensområde. Ice-nettet i 450 MHz har rekkevidde opptil 300 km per basestasjon og lange bølger som når ned i dalbunnene, men derimot lav datakapasitet og lav gjennomtrenging i bygninger. Sending i dagens GSM-bånd (900 MHz) gir normalt 3-7 km radius rekkevidde per basestasjon til lands og 97-120 km til havs. Sending i høyere frekvensområder (1800, 2100 eller 2600 MHz) gir 1-3 km rekkevidde til lands. Dette gir bedre "dekningsøkonomi" i lavere frekvensbånd. Internasjonalt innrapporterer mobiloperatørene dekningsgrad til organisasjonen GSMA (GSM Association), som publiserer både tallstatistikk og europeiske og globale dekningskart hvert år. Mobildekning 2008. Liste over land med ulik geografisk arealdekning finnes under artiklene om hnhv 2G og 3G. Kartet nedenfor viser den geografiske utbredelsen av dekning for mobiltelefoni, uavhengig av hvilken teknologistandard som anvendes. Best dekning i verden har Japan, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Italia, Sveits, Østerrike, Malaysia, og Taiwan. Japan, Malaysia og Taiwan har tilnærmet full 3G-dekning. I Sverige, hvor de tre mobiloperatørene har meget sterke dekningskrav, er det nesten full 3G-dekning i den sørlige halvdelen av landet. Det samme gjelder Storbritannia, hvor 3G-lisensene ble auksjonert bort til svært høye priser og utbyggerne har bygd nesten full geografisk dekning sør for Skottland. USA har ganske mangelfull dekning, og nesten ikke noen 3G-dekning. Ulike 2G-teknologier har svekket stordriftsfordelene og dermed hemmet utbyggingen, og det er fortsatt en rekke, ikke-kompatible mobilsystemer i bruk. Hva angår dekning, bruk og tjenester, er det meget stor kvalitetsforskjell mellom Vest-Europa og Japan på den ene siden og USA på den andre siden. Lavest dekning har Afrika, Øst-Russland og Sibir, deler av Latin-Amerika, Australia og Canada. God dekningsøkonomi betyr alltid at de mest befolkede områdene bygges ut først, samtidig som brukere i bystrøk bruker veier og jernbane og krever dekning på slike steder. Dette setter operatørene under stort utbyggingspress, men det er svært uvanlig å pålegge dem dekningsplikt for mobil. I noen land har myndighetene innført obligatoriske utbyggingsfond som finansieres av mobilbrukerne, og dette tiltaket har gitt ekstremt god dekning i f.eks Tyrkia. a> (gul) nettverk. Grensen for bruk av satellitttelefon er markert med fiolett strek. Kilde: GSMA "Wireless Intelligence" World Coverage 2008. Oskar Omdal. Oskar Omdal (født 1895 i Kristiansand, død 25. desember 1927) var en norsk flyger i Sjøforsvaret. Omdal ble utdannet ved Marinens flyvåpen i 1919 og ble løytnant tre år senere. Omdal omkom sammen med Frances Wilson Grayson og Brice Goldsborough som hadde hyret Omdal for en atlanterhavsflyvning fra Curtis Field i New York til Harbor Grace i Newfoundland, hvor de skulle forberede en krysning av Atlanterhavet. I 1925 var Omdal med som mekaniker på Roald Amundsens flyferd til Nordpolen. Den 21. mai 1925 startet de med to flybåter fra Ny-Ålesund. På «N–25» var Hjalmar Riiser-Larsen flyger, Roald Amundsen navigatør, og Karl Feucht mekaniker. På «N–24» var Leif Ragnar Dietrichson flyger, Lincoln Ellsworth navigatør og Oskar Omdal mekaniker. De landet på 87° 44' nord og hadde store vanskeligheter med å komme i lufta igjen. «N–24» var skadet og måtte etterlates. Først 15. juni hadde de fått laget en provisorisk startbane på 500 meter på isen der de maktet å ta av med «N–25» med alle seks om bord. De landet samme dag i Brennevinsfjorden på Nordaustlandet. Selfangsskuta «Sjøliv» fra Balsfjord var i området og reddet Amundsen og hans menn tilbake til Ny-Ålesund. Oscar Omdals gate i Stavanger og Oscar Omdals terrasse i Hamresanden i Kristiansand er oppkalt etter ham. Linderud kunstgress. Linderud kunstgress er en fotballbane med kunstgressdekke og gummispon på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Banen er hjemmebane til fotballagene Linderud IL Fotball, Linderud IF. Årvoll IL bruker også banen som hjemmearena for noen av lagene sine. Det ligger en mindre grusbane på vestsiden av banen. Banen ligger like sør for T-banelinjen til Grorudbanen, med Siemens Norge som nabo mot sør. Garderobeanlegget ligger i klubbhuset ved banens sørlige langside. Banen er undervisningsarena for skolene Bjerke videregående skole og Linderud skole, da begge skolene ligger på banens nordside på motsatt side av t-banelinjen. Gerasa. Gerasa eller Farash er en oldtidsby i Jordan og hovedstad i guvernementet Gerasa. Den ligger nord i landet, i omtrent 48 km nord for hovedstaden Amman i retning Syria. Byen ble antakelig grunnlagt under Aleksander den store. Ugljan. Ugljan er en øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia, nordvest for øya Pašman og sørøst for Rivanj og Sestrunj. Øyen har et areal på 50,21 kvadratkilometer, er 22 km lang og er opp til 3,8 km bred. Det bor 7 583 mennesker på øyen. Mellom øyen og fastlandet ligger Zadarsundet. Ugljan er forbundet med øya Pašman av en bru over Ždrelacsundet. Kalkstein er den dominerende bergarten på øyen, som er dekket av krattskog, mens dolomittområdet er jordbruksland. Rundt øyen ligger de store vikene Muline i nordvest, Lamjana Vela og Lamjana Mala i sørøst. Ugljan er en av de tettest befolkede øyene i Kroatia. Alle landsbyene (Preko, Ugljan, Lukoran, Sutomišćica, Poljana, Kali, Ošljak og Kukljica) ligger langs den oppdyrkede østkysten av øya. Det blir stort sett dyrket oliven, fiken og vindruer. Dagens navn på øyen ble først brukt i 1325, men det har vært bosetninger der siden neolittisk tid. Øyen var tett befolket alt under romertiden. På de nordvestlige delene av øyen ligger det store romerske ruiner av antikke bygninger. BT Info. BT Info er et dataprogram som kan brukes til å styre og hente ut filer fra andres telefoner. Dette fungerer hovedsakelig best på telefoner av merket Sony Ericsson, men det kan også brukes på andre telefoner. Grunnen til dette er at BT Info hovedsakelig er laget for SE telefoner. Jan Faye Braadland. Jan Faye Braadland (født 7. mars 1958 i Oslo) er en norsk forfatter, som har utgitt både skjønn- og faglitterære bøker. Jan Faye Braadland debuterte med den prisbelønte romanen "Mannen i månen" i 1982. Helt siden slutten av 1980-årene har han arbeidet med en større biografi om sin tippoldefar prosten Andreas Faye, som var kirkehistoriker, politiker og Norges første folklorist. I 1992 startet Braadland sitt eget forlag, som han har kalt Tekstforlaget. Han har også skrevet en barnebok. Smestad brannstasjon. Smestad brannstasjon (Stasjon 2) ligger i Ullernchausséen 26 (Ring 3) og ble åpnet 23. oktober 1953. Før dette lå stasjonen like ved det som nå er Smestadtunnelens østre ende. (Her vil det bli åpnet en ny ambulanse- og brannstasjon i august-september 2011.) Stasjonens adresse blir Dalsveien og den skal til en hver tid huse 4-6 mannskaper. Et vaktlag består av en brannmester (brigadeleder), sjåfør, og tre røykdykkere (herav en røykdykkerleder/underbrannmester). Ved brannmelding på Smestad brannstasjon kjører kun bil 21 ut. Smestad får assistanse fra Briskeby brannstasjon (bil 12 og 13) eller Hovedbrannstasjonen. Smestad kalles en bistasjon, dvs. en liten brannstasjon med lite mannskap og få biler, som dekker et stort område, og er avhengig av assistanse fra andre stasjoner ved brann. Smestad brannstasjon var tidligere hovedstasjon i Aker kommune, og ble en bistasjon i Oslo etter sammenslåingen i 1947. Dette er en av de største stasjonene i Oslo. Smestad huser også Oslo brann- og redningsetats verksted. Størrelsen på dette er om lag like stort som Grorud brannstasjon. Grorud brannstasjon. Grorud brannstasjon ligger på Rommen i Bydel Stovner, og er Oslos nyeste brannstasjon. Adressen er Nedre Rommen 2. Den ble bygd i 1972 og tatt i operativ bruk i oktober 1973, da med både mannskapsbil og stigebil. Stasjonen, som er utført i betong, stål, aluminiumsplater og glass, er tegnet av arkitektene Odd-Kjeld Østbye, Tore Kleven og Øyvind Almaas. Den ble belønnet med Houens fonds diplom for god arkitektur i. Grorud brannstasjon ble etter hvert en bistasjon med bare 5 mann i vaktstyrken. Stasjonen har nå mannskapsbil, skogbrannbil og ambulanse. Stasjon 5 dekker store deler av Groruddalen helt til Årvoll, Furuset og til de nordligste bygrensene. Grorud brannstasjon dekker bl. a. Grorud, Kalbakken, Veitvet, Ammerud, Ellingsrud, Furuset, Romsås, samt har ansvar ved trafikkulykker på de tre hovedveiene, E6, Østre Aker vei og Trondheimsveien. Grorud har forøvrig mest gress- og markbranner, og mannskapene på stasjonen får ofte nesten ikke tid til pause før en ny melding om gressbrann tikker inn. Stasjonens hovedoppgaver er brannslokking, skogbrannberedskap, trafikkulykker og argo hybridbil William L. Shirer. William Lawrence Shirer (23. februar, 1904 – 28. desember, 1993) var en amerikansk journalist og historiker. Han ble først kjent for sine sendinger for CBS fra Berlin det første året av den annen verdenskrig. Han forbindes særlig med det kjente verket Det tredje rikets vekst og fall. Planetarion. Planetarion er et tikk‐basert nettspill som spilles direkte fra en nettleser. Spillet foregår i verdensrommet. Hver spiller har én planet hver og kan inngå allianser og jobbe sammen med sin galakse for å oppnå størst mulig makt i spillet. Planetarion var det aller første spillet av denne typen med romkrig som temaet på internett. I nyere tid har det kommet mange etterligninger som konkurrerer om brukerbasen. Spillet er kun engelskspråklig, men det finnes mange norske spillere. Bryn brannstasjon. Bryn brannstasjon er blant de «gamle» brannstasjonene i Oslo. Den første Bryn brannstasjon lå på Fyrstikkfabrikken på Helsfyr. Denne hadde bemannet døgnvakt fra 1927. Dagens brannstasjon sto ferdig i 1940 som en 1-etasjers bygning, men ble påbygd med to etasjer og fikk sitt nåværende utseende fra 1. september 1966. Stasjonen har kompetanse på farlig gods. Bryn brannstasjon har 3 biler tilgjengelig: 61 (mannskapsbil), 62 (røyk -og kjemikalierdykker bil) og 64 (krokløftbil med tilhørende diverse lasteflak og containere). Stasjonen dekker et ganske stort geografisk område, og har ofte mange utrykninger i løpet av et døgn. Bryn brannstasjon har kort sagt ansvaret for bydelene Alna, Østensjø, Nordstrand (sammen med Kastellet brannstasjon), Søndre Nordstrand (sammen med Kastellet). I tillegg dekker de Grorud sammen med Sagene og Grorud brannstasjon. Bryn dekker også store deler av E6 og Ring 3 ved trafikkulykker da stasjonen ligger i umiddelbar nærhet til disse veiene sammen med redningsbilen fra Hovedbrannstasjonen. Det er alltid røykdykkerbilen 62 som blir sendt først ved brannmelding i Kastellet eller Grorud distrikt da både Kastellet og Grorud brannstasjon har mannskapsbiler. I en episode av NRKs dokumentarserie Faktor følger de et vaktlag på Bryn brannstasjon. Synkronsvømming under Sommer-OL 1984. Synkronsvømming under Sommer-OL 1984. Synkronsvømming var med på det olympiske programmet for første gang under OL 1984 i Los Angeles. Det ble konkurrert om to olympiske titler, solo og duett begge kun for damer. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Norge var kvalifisert med deltakende utøvere, men på grunn av tekniske uttakskrav (at Norge prioriterte å ta med et ukvalifisert fotballandslag da Russland trakk seg, framfor å ta med et kvalifisert synkronsvømmerlag), ble ikke Norge en del av konkurransen. Greibanen. Greibanen er en fotballbane med kunstgressdekke og gummispon på Rødtvet i bydel Grorud, tett ved Lillomarka i Oslo. Banen er hjemmebane til 2. divisjonslaget Groruddalen Ballklubb og Grei SF. Det ligger en mindre grusbane på vestsiden av banen, og en ballbinge på en berghylle i fjellet. Banen øverst på Rødtvet, og er delvis sprengt inn i fjellet nedenfor Vesletjern (Lillomarka) på Ammerud. Banen blir også kalt Apalløkka, og Apalløkka skole ligger like i nærheten av banen, og nytter denne i skolesammenheng. Dawn of the Dead (2004). "Dawn of the Dead" er en amerikansk skrekkfilm fra 2004, regissert av Zack Snyder. Filmen er en nyinnspilling av George A. Romeros film ved samme navn. Mye av filmens handling ligger tett opptil originalen, men det er noen store forskjeller, som for eksempel at viruset starter i denne filmen mens i Romeros film hadde viruset vart i mange år allerede. Handling. Ana en sykepleier er ferdig med skiftet hennes i et sykehus og drar hjem til sin kjæreste. Henne og mannen hennes Louis har sex og mister nyhetsreportasjene som snakker om hva som skjer. Etter det legger de seg. Hun våkner når en zombie kommer inn i huset som faktisk er hennes egen datter. Ana lurer på om hun er skadet grunnen alt blodet. Datteren biter Louis, på dette tidspunktet stenger hun ut datteren ut av rommet, og prøver å hjelpe Louis men etterhvert dør han, men plutselig våkner ha opp som en zombie og begynner og angripe Ana. Hun blir jagd ut av huset og så ser hun hva som foregår i nabolaget når hun ser nabolaget blir angrepet av zombier som angriper folket. Hun går inn i bilen og begynner og kjøre, mens hun ser kaos rundt i nabolaget. Etter en stund blir hun angrepet av en mann som vil komme seg inn i bilen. Dette fører til at bilen krasjer i et tre. Mange timer senere våkner hun opp av en politi mann som lurer på hvis hun er en zombie. Etter på møter de Andre, Michael og hans russiske kone Luda. Etterhvert kommer de til et shoppingsenter, de tror at alt er trygt. Helt til at en zombiene angriper politimannen, men som kan forsvare seg.. De tar heisen opp til første etasje og møter de tre sikkerhets vaktene C.J., Bart og Terry som avvæpner dem mot at de får oppholde seg der. De overlevende går oppå taket og møter Andy som eier en våpen butikk, dessverre kan de ikke hjelpe han fordi mellom han og dem er det haug med Zombier. Neste dag kommer det en lastebil med overlevende fra Fort Pastor som sier at området er tatt over av zombier og at det er farlig og dra dit. En av de overlevende er bitt og etterpå dør hun og blir en zombie, dette gjorde at de fant ut at man blir en av dem hvis man blir bitt. De må etterpå drepe Frank som også er bitt. Etter en lang tid i shopping sentere begynner de og gå tom på mat så de lager en plan for og rømme fra byen. Dette fører til at de prøver å redde Andy, men dessverre blir han bitt av en zombie. De andre overlevende tar en buss og drar til havnen der de tar en båt og rømmer. Etter noen dager kommer de til en øy som er tatt over av zombier, du ser at de prøver å kjempe mot zombiene, men så begynner rulleteksten som gjør det et mysterium hvis de overlever. Spesialutgave. I en spesialutgave av filmen er det en ekstra film der man kan se en nyhetsreportasje av hva som skjer i USA og andre land og hvor rask viruset sprer seg. Kritikk. I Storbritannia skulle "Shaun of the Dead" og "Dawn of the Dead" bli visst på kino samme dag, men siden navnene og handlingene på filmene var så like måtte "Shaun of the Dead" vente med å bli gitt ut på kino til en uke senere. Filmen fikk bra kritikk av både anmeldere og fans av den originale Romero-filmen, og til og med George A. Romero sa filmen var bra. Hans sa blant annet følgende: «It was better than I expected. [...] The first 15, 20 minutes were terrific, but it sort of lost its reason for being. It was more of a video game. I'm not terrified of things running at me; it's like Space Invaders. There was nothing going on underneath.» Filmen innbrakte over 102 millioner dollar verden over og er en av de få zombie-filmene som har klart dette. Zack Snyder høstet stor suksess med denne filmen som kan sies å være hans internasjonale gjennombrudd. Lærdalsfjorden. Lærdalsfjorden er en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden i Lærdal kommune. Den strekker seg 9 km sørøstover til Lærdalsøyri. Fjordåpningen ligger mellom Sva i sør og Fodnes i nord. På sørsiden ligger fjellet Grånosi og på nordsiden fjellet Vetanosi. Lærdalselva munner ut i fjorden ved Lærdalsøyri. Ikjefjorden. Ikjefjorden er en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune. Den strekker seg 4,5 km sørover fra innløpet ved Fureneset i vest og Massnesberget i øst. Ikjefjordbrua krysser fjorden som del av Fv8. Internasjonalisering og lokalisering. Internasjonalisering og lokalisering omfatter prosessen for å forberede programvare og nettsteder for et internasjonalt marked, og tilpasse den til lokale forhold i ett land eller språk. Prosessen omfatter tilpassing av tekster, sorteringsfølger, datoformat og så videre. Internasjonalisering er da for eksempel å forberede programvaren for bruk tekster på lokale språk, mens lokalisering er å angi de aktuelle tekstene på det lokale språket. "Internasjonalisering" blir ofte omtalt som "I18N", som er en vanlig forkortelse for det Engelske ordet for internasjonalisering ("Internationalization"). Forkortelsen er strukturert etter ordet: den starter med '‘I’' og fortsetter med '‘18’', som er antall bokstaver som er fjernet, før den avsluttes med '‘N’'. "Lokalisering" blir tilsvarende omtalt som "L10N", hvor "L" står for lokalisering ("Localization"). Det hender forkortelsen forekommer med små bokstaver, eller at siste bokstaven angis som liten bokstav. Ljudinovo. Ljudinovo (russisk: Людиново), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved bredden av Lompad-reservoaret, som er dannet av en demning i elva Nepolot, rundt 140 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 41 400 (2005 est.), 41 829 (folketelling 2002). Landsbyen Ljudinovo ble første gang nevnt i 1626. Den vokste senere til en industriby og fikk innvilget bystatus i 1938. Mesjtsjovsk. Mesjtsjovsk (russisk: Мещо́вск), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Tureja, rundt 85 km sørvest for Kaluga. Den ble først nevnt i russiske krøniker i forbindelse med den mongolske invasjonen i 1238. Katarina den store ga stedet byrettigheter i 1776. Innbyggertall: 4 540 (folketelling 2002). L’Astrée. L’Astrée ("Astreas historie") er en pastoral roman skrevet på vers av den franske forfatteren Honoré d'Urfé, og utgitt i løpet av årene 1607 og 1627. Her er handlingen lagt til et landskap utenfor Lyon der kjærlighetsparet må lide flere atskillelser, preget av Amors luner. På slutten av 1500-tallet var ridderromanen en døende sjangre i Frankrike, og ble avviklet av en ny sjangre som ble kalt for «den sentimentale roman» preget av fredsommelig handling om forelskede menneskers elskov. Disse ble snart preget av den gamle tradisjonen innenfor hyrdediktningen, spesielt ved populariteten til blant annet forbildet "Diana" av den spanskskrivende portugiseren Jorge de Montemayor. Honoré d'Urfé hadde alt i 1584 skrevet "Sireine" og begynt på sine "Bergeries" ("Hyrdefortellinger") en gang før 1593. Hans svenneprøve var "L’Astrée" som raskt ble en suksess først i Frankrike og deretter i resten av Europa. Romanen, som er et høydepunkt blant renessansens hyrdediktning er stundom blitt kalt for «romanenes roman», blant annet ved å være den første betydningsfull franske roman, og blant på grunn av dens veldige dimensjoner: den består av tolv bøker i fem bind, 40 historier, og henholdsvis 5 399 sider (i den opprinnelige utgaven). De tre første delene ble utgitt i 1607, 1610 og 1619, og ved forfatterens død i 1625 ferdiggjorde hans sekretær Balthazar Baro den fjerde delen og skapte en fortsettelse i årene 1632–1633. Romanen er preget av mange melankolske tårer og kvaler. Rammefortellingen er lagt til 400-tallet, men omgivelsene er forfatterens egne hjemtrakter i sørlige Frankrike langs elven Lignon. Handlingen, til tross for fortellingens mange sider, er meget spinkel rundt hyrden Céladon og hans kyske tilbedelse av hyrdinnen Astrea. De øvrige figurene er troverdige og ikke preget av mytologiske beskrivelser, men er heller et skrøpelige skalkeskjul for det franske aristokratiet, skjønt beskrevet i vage trekk. Hovedpersonene møter kjærligheten i alle dens avskygninger og dertil dens skinnsyke. Det er først og fremst kjærlighetens metafysikk som skildres i en form for forfinet intellektuell mystikk, men utmerker seg ved å være rimelig og hans språk er sober, utsøkt og elegant, et stiltrekk som fransk litteratur siden har vært preget av. Sosenskij. Sosenskij (russisk: Сосенский) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 12 300 (2006 est.), 12 623 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1952 under navnet "Sjepelevskij" (russisk: Шепелевский), men navnet ble senere endret til Sosenskij. Den fikk innvilget bystatus i 1991. Spas-Demensk. Spas-Demensk (russisk: Спас-Деме́нск), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Demena (ei sideelv til Ugra), rundt 150 km vest for Kaluga. Innbyggertall: 5 100 (2005 est.), 5 296 (folketelling 2002). Spas-Demensk ble første gang nevnt i 1494 som bosetningen "Demensk" (russisk: Деме́нск). Den fikk sitt nåværende navn i 1855, og fikk innvilget bystatus i 1917. HTTP innholdsforhandling. HTTP innholdsforhandling er en prosess under HTTP‐standarden hvor nettleser og nettjener forhandler om hvilken utgave av en ressurs som er mest egnet for visning i nettleseren [eller annet visningsprogram]. I HTTP anmoder nettleseren en ressurs fra nettjeneren, som igjen serverer denne til nettleseren. Sammen med anmodningen hvor ressursen er spesifisert som en URI, sender nettleseren flere hoder med informasjon om optimal visning. Denne informasjonen inneholder tekniske data om hvilke tegnkodinger, komprimeringer, og språk som nettleseren/brukeren kan forstå. Nettjeneren kan så velge å bruke denne informasjonen for å sømløst forhandle med nettleseren om å velge best egnet versjon av den anmodede ressursen. Denne prosessen er hyppig brukt på Internett for å avgjøre hvilket språk brukeren kan forstå eller foretrekker. Den er også brukt for å velge ut for eksempel digitalt bildeformat. Prosessen kan "ikke" brukes til å avgjøre hvor i verden brukeren befinner seg. Den er sådan ikke en fullgod lokaliseringsmetode (det å tilpasse til lokale forhold) ("L10N"), men kan i kombinasjon med andre prosesser brukes for å oppnå internasjonalisering (I18N). Sukhinitsji. Sukhinitsji (russisk: Сухи́ничи), er en by i Kaluga oblast i Russland. Byen ligger ved elva Bryn (ei sideelv til Zjizdra), rundt 75 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 16 387 (folketelling 2002), 17 762 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt som en landsby påførste halvdel av 1700-tallet. Den fikk innvilget bystatus i 1840. Den har hovedsakelig vokst i takt med utviklingen av jernbanen. Jukhnov. Jukhnov (russisk: Ю́хнов), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Ugra (ei sideelv til Oka), rundt 70 km nordvest for Kaluga. Innbyggertall: 7 692 (folketelling 2002), 6 059 (folketelling 1989). Bosetningen ble første gang nevnt i 1410. Bystatus ble innvilget i 1777. Zjizdra (by). Zjizdra (russisk: Жи́здра), er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Zjizdra, rundt 180 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 5 719 (folketelling 2002). Frøya Næringspark. Frøya Næringspark AS er en bedrift som ble stiftet 9. desember 2003 for å overta de gamle fabrikklokalene til Marine Harvest Norway på Nesset på Frøya i Sør-Trøndelag. Anlegget ble kjøpt av tre tidligere ansatte, Nils Gunnar Larsen, som er daglig leder, Kolbjørn Jektvik og Olaf Reppe. Målet var å dra i gang ulike aktiviteter knyttet til næringsaktiviteter. De tidligere fabrikklokalene er i dag i stor grad utleid til næringer knyttet til oppdrettsvirksomheten som drives i kommunen, samt tilstøtende næringer. Blant virksomheter som driver fra lokalene er Su San Norway AS, der Lee Chul-ho har engasjert seg i arbeidet med å utnytte Lite utnyttede ressurser (LUR), som blant annet kongesnegler. Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentparlamentet er det øverste studentorganet på Høgskolen i Oslo og Akershus. Parlamentet har en politisk ledelse på leder, nestleder og to AU medlemmer og i tillegg organisasjonskonsulent og økonomikonsulent som utgjør sekretariatet. Parlamentsmøtene er Studentparlamentets høyeste organ. Parlamentet er urnevalgt med representanter fra alle fire fakulteter. Leder 2012/2013 er Tuva Aune Wettland Cassandra Wilson. Cassandra Wilson (født 1955) er en amerikansk sanger og musiker. Hun har blant annet fått stor anerkjennelse innenfor jazz. Hun har en personlig sangstil som bryter med mange konvensjoner både når det gjelder sjanger, kombinasjoner av de forskjellige instrumentene og når det gjelder repertoar. Reven og jenta. "Reven og jenta" (Fransk: "Le Renard et l'Enfant") er en fransk film fra 2007. Den er regissert av Luc Jacquet som blant annet er kjent for "Pingvinenes marsj" fra 2005. Filmen er en barnefilm og hadde premiere den 12. desember 2007. I Norge ble filmen utgitt den 7. mars 2008. Night of the Living Dead (1990). Night of the Living Dead er en remake fra George A. Romero sin klassiker fra 1968 Night of the Living Dead. Parlamentsvalget i Spania 2008. Parlamentsvalget i Spania 2008 ble avholdt 9. mars 2008. Valget er på 350 seter i underhuset (Congreso de los Diputados) i det spanske parlamentet, og på 208 direkte-valgte seter i overhuset (Senado de España), og vil bestemme hvem som vil bli statsminister i Spania. Valget er vanligvis referert til som 9-M i spanske media. Det spanske sosialistpartiet (PSOE) ble det største partiet med 43,65 %, og lederen José Luis Rodríguez Zapatero ble gjenvalgt som statsminister. Bakgrunn. Siden valget i 2004 har Det spanske sosialistpartiet (PSOE) vært i en mindretallsregjering ledet av José Luis Rodríguez Zapatero med parlamentarisk støtte fra partiene Det forente venstre (IU) og Esquerra Republicana de Catalunya (ERC). PSOE fikk da 164 seter i underhuset, IU fikk 5 og ERC hadde 8 seter. Partier. I det spanske parlamentsvalget deltar flere partier og allianser bestående av mindre regionale og tildels separatistiske partier. Økonomien. Fremkomsten av økonomi som politisk tema, kom etter flere år med jevn økonomisk vekst, og har gjort at noen politiske kommentatorer foreslo at kanskje regjeringen ville ha tjent på å avholde valget tidligere. I tillegg til disse faktorene, har både PP og PSOE kommet med konkurrende forslag på skattelegging. Innvandring. Folkepartiet (PP) forsøkte å gjøre innvandringsspørsmål til et av hovedtemaene i valget. PP uttalte at de mente at immigrasjonen til Spania er et stort problem.(I 2006 var antallet utenlandske innbyggere for første gang over fire millioner, noe som var 9% av den totale spanske befolkningen.) PPs leder Mariano Rajoy regnet med at partiets harde standpunkt i innvandringsspørsmål ville sanke flere stemmer hos arbeiderklassen, som var redd for vanskeligere tider på arbeidsmarkedet, grunnet dårlige økonomiske tider. Liberale reformer. Det spanske sosialistpartiet har tatt fram ønsket om å gjennomføre enda flere liberale reformer som likestillings-lover, raskere skilsmisse og ekteskap for homofile par. Terrorberedskap. Den spanske regjeringen hevet beredskapen til øverste nivå i forkant av valget på ny nasjonalforsamling, da en fryktet en gjentagelse av terrorangrepet i Madrid mars 2004. Beredskapen innebar full mobilisering av sikkerhetsstyrker for å overvåke og beskytte partikontorer, valgmøter, kjøpesentre, kollektivtransport og sportsarrangementer. Spanske myndigheter var spesielt bekymret for at ETA ville slå til før valget. Fjernsynsdebatter. Det ble gjennomført flere fjernsynsdebatter mellom Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) og Mariano Rajoy fra Folkepartiet. Den siste debatten mellom partilederene var 3. mars. Drap og avlysning av valgkampen. Et tidligere byrådsmedlem, Isaías Carrasco, fra det baskiske partiet PSE ble 7. mars skutt og drept utenfor hjemmet sitt i den baskiske byen Arrasate. Dette medførte at Det spanske sosialistpartiet og det største opposisjonspartiet, Folkepartiet begge avsluttet sine valgkampanjer, to dager før valget. Den baskiske terrororganisasjonen ETA ble mistenkt for drapet. De etterlatte oppfordret imidlertid sterk folk om å gå og stemme, som et slag tilbake mot morderene. Eksterne lenker. Spania Day of the Dead (2008). Day of the Dead er en remake av George A. Romero sin zombiefilm fra 80-tallet. Filmen skulle egentlig bli vist på kino, men istedet ble den gitt ut rett på DVD. Aviskatalogen. Aviskatalogen er en katalog med oversikt over opplagstall for alle norske aviser som tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening. Katalogen kom ut første gang i 1943, og har siden 2001 også eksistert på Internett. Katalogen inneholder avisenes annonsepriser, adresser, kontaktpersoner, teknisk spesifikasjon og opplagstall for ulike geografiske områder. Grover Washington. Grover Washington, Jr. (født 12. desember 1943, død 17. desember 1999) var en amerikansk jazz-funk/soul-jazz musiker. Sammen med John Klemmer, George Benson, David Sanborn, Bob James, Chuck Mangione, Herb Alpert og Spyro Gyra regnes han blant mange for å være en av de grunnleggerne av smooth jazz. Gjennom 1970- og 1980-tallet laget Washington noen av smooth jazz sine mest minneverdige hits, som for eksempel «Mr. Magic», «Black Frost» og «The Best is Yet to Come». I tillegg opptrådte han ofte sammen med andre artister, inkludert Bill Withers på «Just the Two of Us» og Phyllis Hyman på «A Sacred Kind of Love». Han er også husket for hans versjon av Dave Brubecks klassiker «Take Another Five» og for hans hit «Soulful Strut». Barndomsårene. Washington ble født i Buffalo, New York den 12. desember 1943. Hans mor var en kirkekorsanger og hans far var en samler av gamle 78-jazzplater. Hans far var også en saxophonist, så musikk var overalt i hjemmet. Han vokste opp med store jazzpersonligheter og big band ledere som Benny Goodman, Fletcher Henderson, og andre som dem rundt seg. I en alder av 8 år fikk Grover Jr en saxophone av sin far Grover Sr, men håpet at han skulle bli mere enn det han hadde klart å bli. Han øvet og snek seg inn i klubber for å se kjente Buffalo bluesmusikere. Tidlige karriere. Washington forlot Buffalo og spilte med en midtvest gruppe ved navn «Four Clefs». Han ble innkalt til militærtjeneste i United States Army kort tid etter dette, men dette skulle komme til å bli til hans fordel. Han traff der trommeslageren Billy Cobham. Cobham var etablert i New York og introduserte Washington til mange av New York sine musikere. Etter at han forlot militæret var han freelancer i New York City området inntil han endte opp i Philadelphia i 1967. Washingtons store gjennombrudd kom da altsaxophonisten Hank Crawford ikke hadde mulighet til å delta på en innspilling med Creed Taylors Kudu Records, og Washington tok hans plass, selv om han var en backup. Dette førte til ahns første album «Inner City Blues». Han var talentfull og viste hjerte og skjel med sopran, alt, tenor og bariton saxophone. Forfriskende for hans tid som gjorde at han kom inn i jazzens «mainstream». Blir berømt. Hans femte album «Mister Magic» kom i 1974 og ble en kommersiell suksess. Han introduserte gitaristen Eric Gale som ble et bortimot fast medlem av Washingtons arsenal. En rekke av anerkjente plater brakte Washington gjennom 1970-tallet. Dette kulminerte i hans signatur bit for alt som Washington skulle gjøre fra da av. 1980-talls albumet "Winelight" definerte Washington. Det var "smooth" smeltet sammen med R&B til en låt som var veldig lett å lytte til. Washingtons forkjørlighet for basketball og da spesielt Philadelphia 76ers gjorde at han dedikerte hans første spor, «Let It Flow», til Julius Erving (Dr. J). Høydepunktet for albumet, som har blitt en basislåt for radiostasjoner, var hans samarbeid med soul artisten Bill Withers på «Just The Two of Us», som var en kjempehit på radio våren og sommeren 1981. Den endte på 2. plass på Billboard Hot 100. Det var også det siste steget på veien bort fra Motown, med kontrakt hos Elektra Records og inn i en ny tid med utmerket jazz. Albumet solgte til platinum i USA i 1981. Det vant tittelen "Best R&B song" («Just the Two of Us») og "Best Jazz Fusion Performance" («Winelight») under 1982 Grammy Awards. «Winelight» var også nominert til årets plate og årets sang. Toppen av innflydelse. I tiden etter «Winelight» er Washington kreditert for å inspirert mange nye talenter som skulle komme til å sette sitt merke på de sene 1980-tallet. Han er kjent for å ha ført frem Kenny G frem i rampelyset, men også for å ha hjulpet smooth jazz artister som Walter Beasley, Steve Cole, Pamela Williams, Najee og George Howard. Hans sang "Mr. Magic" påvirket Go-go musikken på midten av 1970-tallet. Dødsfallet. Den 17. desember 1999, mens han ventet i green room etter å ha spilt inn fire sanger for "The Early Show" i CBS Studios i New York City, kollapset Washington. Han ble tatt til St. Luke's-Roosevelt Hospital hvor han ble erklært død ca. kl.19:30. Hans leger slo fast at han hadde fått et alvorlig hjerteinfarkt. Han ble 56 år gammel. Sammen med andre. med Leon Spencer Wanda Wasilewska. Wanda Wasilewska (født 21. januar 1905 i Krakow, død 29. juli 1964 i Kiev) var en polsk forfatter. Hun jobbet som forfatter i Polen, men i 1939 flyttet hun til Sovjetunionen, der bodde hun helt fram til sin død. Hun ble internasjonalt anerkjent med romanen "regnbuen", som kom ut i 1943. Den norske oversettelsen kom ikke ut før i 1945. Boken skildrer Tysklands okkupasjon av Ukraina. Hun utga også en bok som heter "Bare kjærlighet". Den kom ut i 1944 og handler om en mann som ble invalid av krigen, og om hvordan han ble tatt imot da han kom hjem igjen. Den norske oversettelsen av boken kom ut i 1947. Rio-gruppen. Kart som viser de nåværende medlemslandene Rio-gruppen er en internasjonal organisasjon av latinamerikanske stater. Den ble etablert i 1986 under Den kalde krigen som et alternativ til Organisasjonen av amerikanske stater, som var dominert av USA. Rio-gruppen har verken sekretariat eller annet permanent organisasjonsapparat, og driver sin virksomhet i form av årlige toppmøter mellom statslederne i medlemslandene. Nordkapp (avis). "Nordkapp" var en avis som ble utgitt i Hammerfest i Finnmark. Avisen hadde partitilhørighet til Venstre og kom ut første gang i 1884. Den gikk inn i 1954. Se også. Norge The Return of the Living Dead. The Return of the Living Dead er den første filmen i Russo sin filmtrilogi The Living Dead. Dette er den eneste filmen i serien som er skrevet av Russo og regjisert av Dan O'Bannon. Filmen blir sett som den beste av alle The Living Dead-filmene. Zombieene i filmene er forskjellige fra Night of the Living Dead der zombiene er dumme og tilbakestående, men i denne filmen er zombiene smarte og kan gjøre akkurat det mennesker kan gjøre unntatt hvis de har blitt skadet. De kan kommunisere og snakke som vanlige mennesker og er intelligente livsformer. The Return of the Living Dead er egentlig en bok som er gjort om til en film lagd av Russo. Denne filmen har mer humor enn hva George A. Romero sine filmer har og filmen er mindre alvorlig. DVD Version. I 2002 ble det gitt ut en DVD-versjon av denne filmen der de hadde "special features" og O'Bannon snakker om filmen og i 2007 ble det gitt ut en Collector's Edition av filmen. Filmserie. De andre filmene i serien blir sett som mye dårligere enn den originale. Zombiene. Zombiene fra denne filmen er ganske forskjellige forhold til Night of the Living Dead. Rafael Correa. Rafael Vicente Correa Delgado (født 6. april 1963) er president i Ecuador. I 2006 stiftet han venstresidepartiet Alianza PAIS. Han har kalt seg selv «en sosialist av det 21. århundre». Under første runde av presidentvalget 15. oktober 2006 kom han på andre plass med 22,84% av stemmene, bak Álvaro Noboa som fikk 26,83%. Under andre runde, 26. november 2006, fikk han 56,67% av stemmene, og ble valgt til landets president. Han tok over 15. januar 2007. Karamell (film). Karamell (Arabisk:سكر بنات "Sukkar banat") er en libanesisk film om livet til fire kvinner i Beirut. Handling. "Karamell" handler om fire libanesiske kvinner som driver en skjønnhetssalong i Beirut. Alle har de sine ulike drømmer og små hemmeligheter. Fjernt fra krigen presenteres vi for et multikulturelt mikrokosmos der folk lever sammen, ikke nødvendigvis i et fredelig, men i hvert fall i et fargerikt og levende fellesskap. Produksjon. Filmingen av "Karamell" sluttet bare 9 dager før den israelske krigen mot Libanon i juli 2006, og ble sluttet nøyaktig et år etter at kampene begynte på filmfestivalen i Cannes. En gammel klesbutikk i Gemmayze-distriktet i Beirut ble gjort om til en hårsalong der filmingen skjedde. Caroline Labaki, Nadines søster, var en av de som var ansvarlig for kostymene i filmen. Musikken i filmen ble lagd av Khaled Mouzanar. Like etter filmen ble sluppet, giftet Labaki med han. Priser og nominasjoner. Filmen var Libanons offisielle innslag til Oscar for beste utenlandske film for 2007. Aviser i Finnmark. Aviser i Finnmark er en oversikt over tidligere og nåværende aviser i Finnmark fylke. Nåværende. Aviser som gis ut i dag, samt disses forgjengere. Nåværende titler er uthevet. Return of the Living Dead (bok). Return of the Living Dead er en roman av John A. Russo. Filmen skulle egentlig være en direkte etterfølger av Night of the Living Dead som han hjalp til med og lage. Filmen er satt 20 år etter at de levende døde våknet opp fra graven og drepte de levende, alt er helt normalt helt til en buss krasjer og de døde våkner opp igjen. Boken ble gjort om til film i 1985 og blir sett av mange som en kultfilm og den eneste bra filmen i Russo's The Living Dead serien. Varese. Varese er hovedstaden i Provinsen Varese i regionen Lombardia i Italia. Byen ligger 55 km nord for Milano, som er regionhovedstad. Milanos flyplass, Malpensa lufthavn, ligger i Varese. Varese har flere ganger vært mål for en etappe i løpet Giro d'Italia. Varese skal avholde VM i sykling i 2008. Vinterhagen. Vinterhagen var et new wave/indie-band fra Tromsø. Bandet var knyttet til Brygga/Ungdommens hus. Bandet ble startet av Bror Olsen, Gisle Mathisen, Johnny Hansen og Geir Strand. Karrieren kulminerte med spilling på lørdagskveld i beste sendetid på NRK programmet "Lørdan". Geir Strand hadde tidligere spilt i punkbandene Søt Hævn og Karlsøy Prestegaard og spilte en kort periode trommer i blitzbandet Kafka Prosess. Cakewalk. Illustrasjon av Cakewalk fra 1900-tallet. Cakewalk er en dans som oppsto i sydstatene i USA rundt 1850, opprinnelig med betegnelsen "Chalkline-walk". Den regnes som forløperen for ragtime. Cakewalken ble brukt i minstrelshowene, og er det første eksemplet på synkopert musikk som ble godtatt og likt av hvite mennesker. En cakewalk er av form en marsj med musikk i 2/4 takt som ligner en habanera. Cakewalken spilles av et janitsjarkorps med slagverk, treblåsere og messinginstrumenter. Lederen for det mest kjente cakewalkkorpset var John Philip Sousa (1854–1932) Sousa turnerte med sitt berømte krops i både USA og Europa, og musikken hans nådde ut til alle med noter som bli laget for selvspillende pianoer og på fonograf. Den mest kjente cakewalken er kanskje "Stars and Stripes Forever" (1896). Cakewalk ble populært, og siden pianoet var et instrument mange hadde tilgjengelig på dette tidspunktet spiltes Cakewalken med et stødig marjs-komp. I venstre hånd, og med en synkopert melodi i høyre hånd, denne teknikken ble hentet fra måten å spille banjo på. Den impresjonistiske komponisten Claude Debussy ble inspirert av denne spillemåten, og har selv skrevet Golliwog's cakewalk. Łańcut. Łańcut (tysk "Landshut") er en by og gmina i det subkarpatiske voivodskap i Polen, 16 km øst for Rzeszów. Den hadde i 2004 om lag 18 000 innbyggere. Byen er kjent for en av Polens vakreste magnatresidenser, Łańcut-slottet. Historie. Łańcut skal ha fått sine byrettigheter tildelt av Kasimir III den store i 1349, skjønt ingen dokumentasjon som kunne støtte dette er bevart. Byen tilhørte henholdsvis de polske aristokratifamiliene Pilecki, Stadnicki, Lubomirski og Potocki. I 1772, etter Polens første deling, ble den del av det Habsburgske monarki frem til 1918 da den ble innlemmet i det selvstendige Polen. AnJazz. AnJazz eller Hamar Jazzfestival er en årlig jazzfestival som finner sted på Hamar. Festivalen har blitt arrangert siden 2005 og finner i 2008 sted 1.-4. mai. Saksofonkvartett. En saksofonkvartett er enten et kammermusikkensemble som består av fire saksofoner, som regel en sopransaksofon, en altsaksofon, en tenorsaksofon og en barytonsaksofon; eller ett musikkstykke som er skrevet for et slikt ensemble. Saksofonkvartetten er bygd opp på nesten samme måte som et firstemt kor. Altså en sopranstemme, en altstemme, en tenorstemme og en barytonstemme (i kor er det ofte en basstemme istedet). Kvartetten kan også minne litt om en strykekvartett. En del av saksofonkvartett-musikken er traskriberte strykekvartetter, i allefall på lavere nivå. Kjente kvartetter er Rashèr-kvartetten, Mule-kvartetten og i Norge, Concentus. I Norge har man egentlig flere unge saksofonkvartetter enn profesjonelle. De mest kjente stykkene som er skrevet for saksofonkvartett er Premier Quatour, op. 57 av Jean-Baptiste Singelèe, Quatour av Alexander Glazunov og kanskje Quatour/Concertino av Pierre-Max Dubois. Sopransaksofon. Sopranen er en av de minste instrumentene i saksofonfamilien. Den er stemt i B(samme som trompeter og klarinetter) og ligger en oktav lysere enn en tenorsaksofon, spiller i G-nøkkel. Det finnes både bøyde og rette modeller, men i kvartett er de rette mest vanlig. Dette er pga. at disse ofte har en annerledes klang og er lettere å intonere/stemme. Sopranen spiller den lyseste stemmen i kvartetten og har ofte mest melodi. Toneomfanget (i B) er fra lille B (under notesystemet) til trestrøken F#, men kan også spille ennå lysere. Sopranen er ikke det minste instrumentet i saksofonfamilien, det lages også Sopraninosaksofoner. Altsaksofon. Alten sammen med tenoren den mest kjente og brukte saksofonen. Nesten alle solokonserter o.l. er skrevet for altsaksofon. Alten er stemt i Eb/Ess og ligger altså en kvart dypere enn sopranen og en oktav lysere enn barytonen, spiller også i G-nøkkel. Alten spiller den nest lyseste stemmen i en kvartett. Har samme toneomfang som sopranen. Tenorsaksofon. Tenoren er en av de mest kjente saksofonene, spesielt fra jazz og blues. Stemt i B, men en oktav dypere enn sopranen. Spiller også i G-nøkkel. Tenoren spiller den nest dypeste stemmen i kvartetten. Toneomfanget er det samme som alten og sopranen. Barytonsaksofon. Barytonen er selve bassen i saksofonkvartetten. Den er også den største av de fire. Stemt i Eb/Ess og klinger en oktav dypere enn alten, spiller også i G-nøkkel. Toneomfanget er fra lille A til trestrøken F#, men man pleier ikke gå spille lenger enn trestrøken C, selv om det er mulig å komme noen oktaver lysere med litt trening. Barytonsaksofonen er ikke det største og dypeste instrumentet i saksofonfamilien. Det finnes også bass- og kontrabass-saksofoner. Felony Force. Felony Force var ei hip-hop-gruppe fra Bodø i Nordland. Felony Force var blant pionerene innenfor norsk hip-hop. Historie. Samtlige medlemmer i Felony Force var aktive DJer og deltok i flere norgesmesterskap i platemixing med plasseringer i toppsjiktet. Thomas Buarøy begynte med platemixing, breakdance og graffiti allerede i 1984. Vebjørn Remme var dessuten med i et europamesterskap i platemixing. Felony Force er best kjent for å ha gitt ut den aller første hip-hop låten på vinyl i Norge. I 1990 kom låten "Drugs (Don't Even Try It)" på en 7" vinyl-singel. Teksten til låten, Felony Force sin logo på coveret og klærne medlemmene i gruppen har på seg på coverfotoet tyder på stor inspirasjon fra den amerikanske hip-hop gruppen Public Enemy. Utgivelsen var en premie under en konkurranse i regi av Rock Mot Rus på Andøya. Coveret på singelen avbilder gruppa der de poserer foran en "Felony Force" graffiti som er malt bak Stordalshallen i Rønvika i Bodø. Denne graffitien ble et valfartsted for hip-hopere i Bodø og siste rapport er at deler av den kan oppleves der den dag i dag. I samme Stordalshallen så gjorde også Felony Force en semi-legendarisk spillejobb som oppvarmingsband for A-Team på deres norgesturné i 1991. Thomas Buarøy avsluttet karrieren som DJ med en 2. plass i NM i 1992. Łańcut-slottet. Łańcut-slottet (polsk "Zamek w Łańcucie") er en tidligere magnatresidens i Łańcut. Den ble i sin tid regnet som en av de betydeligste aristokratresidenser i hele Europa. Historie. Slottet fikk sin moderne form i første halvdel av det 17. århundre, da det ble kjøpt opp av Lubomirski-familien, og kalles av den grunn ofte for "Lubomirski-slottet i Łańcut". Slottet ble gjennom senere generasjoner ombygd, enkelte ganger betydelig. Også nye bygninger ble bygd, mens fortifikasjonene rundt slottet ble omgjort til hager. I 1774 kom slottet under Storkronemarskalk Stanisław Lubomirski, hvis kone var Izabela Lubomirska av Czartoryski. Etter Stanisławs død overtok hans kone slottet, og etter hennes død gikk slottet over til barnebarna Alfred og Artur Potocki. I 1830 ble Łańcut omgjort til en ordinasjon med Alfred Potocki som førsteordinat. Under andre verdenskrig ble ikke Potocki-familien forfulgt av tyskerne, og slottet huset en Wehrmacht-stab. Før den røde armés inntreden i 1944, greide Alfred Potocki å flykte vestover med en stor del av slottsinteriøret. Selve slottsbygningen ble ikke skadd under krigen. Etter krigen ble slottet overtatt av den polske staten og omgjort til et museum. Siden 1961 holdes en velkjent klassisk musikkfestival der. Bastard (låt). Bastard er en låt laget av bandet Gnom utgitt på deres første og eneste album Mys, i 1998. Gnom bestod av blant annet Janove Ottesen og Geir Zahl, fra Kaizers Orchestra, og denne låten regnes som den første Kaizers Orchestra-låten, fordi det er her Mr. Kaizer dukker opp for første gang. Låta ble også gitt ut på Kaizers Orchestra EP. Tekst. Eg har sagt det før, nå må eg sei det igjen Eg har ni, eg har ni liv, og bare et igjen så når du spør meg om alt eg har gjort vett du at eg angrer så fort du har spurt Men det begynte i det Herrens år 1835 at eg blei født av en doktor gjennom hans eksperiment Eg er en blanding av litt av kvert Men det er vel ingen tvil om at eg må vær halvt katt For når eg helser på folk eg treffer på min vei Kan de sjå på meg stygt De kan peike og sei: "bastard" De kan sjå på meg stygt og sei: "bastard" Men fram til eg var 13 levde eg kun på et liv Det var langt, men ikkje så langt, eg kan leva på ni Og kor enn eg går blir det sagt at eg har uflaks på grunn av at eg er svart Eg brant kastanjer på gatå, men eg fekk ingen kunder "Kom og kjøp! kom og kjøp!" Nei, eg trengte et under Eg blei tatt hånd om av en viss Mr. Kaizer Han er den stolte eier av verdens tyngste siameser I liv nummer seks tok eg sjølvmord Og i liv nummer åtta lev eg nå Og tatt i betraktning at eg er 61 Må eg ha vært et ganske godt eksperiment Men, nei, nå ser eg fram te den dagen det tar slutt Det er'kje så bra med ni liv som du kanskje sko ha trudd Og alt eg ber om er en kiste eller to For eg angra på det mesta eg har gjort Henry er'kje prest og ingen av oss er klokker (Den som spår i Mr. Kaizer sin kabal eller håner sin konge i en katedral Den skal sjøl hogga av nakken med sitt eget sverd Og han vil i all ettertid bli kalt "bastard") Camilla Prytz. Camilla Prytz (født 30. desember 1971) er en norsk glasskunstner. Hun jobber blant annet med drikkeglass, dekorerte glassfat og unike smykker. Hun har flere permanente gallerier i Norge samt ett i New York og ett i København. Prytz har hatt over 50 utstilinger i norske kunstgallerier. Hun har smykket ut sykehus, hoteller og skoler. Prytz er utdannet ved Kosta Boda Glasskole i Sverige og har arbeidet med glass siden hun startet sin egen glasshytte på midten av 90-tallet. Hun lager også utsmykninger i glass, i tillegg til serviser, drikkeglass og kunstobjekter. Prytz lanserte GLASS & GLAMOUR, sin første håndlagde smykkekolleksjon i glass og sølv i 2001, og sin første produserte smykkelinje ANIMALS i 2009. Hun har gitt ut 2 smykkebøker sammen med Knut Bry. Høsten 2011 lanserte hun 2 nye smykke-kolleksjoner: ALIVE BY CAMILLA PRYTZ, en sølvsmykkekolleksjon som tar for seg temaet mor & barn, liv & død og THE ENAMELLIST BY CAMILLA PRYTZ – en håndlaget smykkekolleksjon i emalje og sølv, laget på Opro Produkter, og lansert på DogA, Norsk Design-og Arkitektursenter i Oslo. Prytz har sitt studio på Odderøya i Kristiansand. Synkronsvømming under Sommer-OL 1988. Synkronsvømming under Sommer-OL 1988. Synkronsvømming var med som olympisk sport for andre gang OL 1988 i Seoul. Det ble konkurrert om to olympiske titler, solo og duett begge kun for damer. Canada ble beste nasjon med to gullmedaljer. Kattarock. a> på Kattarock 26. januar 2008. Kattarock er en endagsrockefestival som en gang i året arrangeres på frivillig basis av elevene ved Oslo katedralskole, og var tidligere en del av Kattateateret. Nå er teateret og Kattarock separert, men inntektene fra konsertene går fremdeles til Kattateateret. Kattarock ble arrangert, muligens for første gang, allerede i skoleåret 1989-1990. Blant artistene var Sløggers, Polyester og Distant Echoes. I sin nåværende inkarnasjon oppsto festivalen i 2004 som et kreativt forsøk på å samle inn penger til å leie en antikk rullestol som skulle brukes som rekvisitt i Kattateaterets oppsetning "Tre søstre". Kattarock styres av et eget produksjonsstyre som velges nytt hvert år, bestående av hovedsjefer og ansvarlige for de enkelte andre gruppene. Arrangementet har de siste årene rommet over 200 publikummere og rundt ti band. Bandene har som regel tilknytning til Katta ved at en eller flere i bandet går eller har gått på skolen selv. I tillegg er det alltid noen få mer kjente band som også får spille. Scenen var opprinnelig i treningsrommet innenfor kantina på skolen, men de senere årene har den vært i gymsal to. Synkronsvømming under Sommer-OL 1992. Synkronsvømming under Sommer-OL 1992. Synkronsvømming var med som olympisk sport for tredje gang OL 1992 i Barcelona. Det ble konkurrert om to olympiske titler, solo og duett begge kun for damer. USA ble beste nasjon med to gullmedaljer. Janne Fardal Kristoffersen. Janne Fardal Kristoffersen (født 8. november 1970 i Lindesnes) er en norsk politiker (H). Hun har grunnfag i norsk, engelsk og markedskommunikasjon, og tok senere utdannelse til hjelpepleier i hjemmesykepleien og videreutdannelse i psykiatri og geriatri. Fardal Kristoffersen har jobbet hjemmesykepleien i hjemkommunen Lindesnes. Hun har vært medlem av Lindesnes kommunestyre siden 2003 og ordfører siden 2011, og var gruppeleder og varaordfører 2003–2011. Fardal Kristoffersen har også vært kvinnepolitisk leder i Vest-Agder Høyre siden 2006 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder siden 2009. Hun var ellers leder i Lindesnes Høyre 2005–2006. Fredrik Carlsen. Fredrik Carlsen (født 1. desember 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Aalesunds FK. Han skrev kontrakt med Vålerenga 7. mars 2008 og fikk sin eliteseriedebut 5. juni 2008 mot Hamarkameratene. Carlsen signerte 13. februar 2009 en lånekontrakt med Aalesunds FK. Lånet ble forlenget for 2010 sesongen, fordi klubbene ikke kunne bli enige om en overgangssum. Før 2011-sesongen ble overgangen gjennomført på permanent basis. I sin debut for AaFK 15. mars 2009 mot Tromsø IL scoret han AaFKs mål i en kamp som endte 1-1. Carlsen har kamper for Norges U19 og U21-landslag. Oswald Veblen. Oswald Veblen (24. juni 1880 i Decorah i Iowa i USA – 10. august 1960) var en amerikansk matematiker, geometiker og topolog. Hans arbeid ble utnyttet i atomfysikken og relativitetsteorien. Han beviste Jordans kurveteori i 1905. Veblen hadde opphav fra Norge. Han hadde en doktorgrad ved universitetet i Chicago. Han arbeidet mest med geometri. Han ble også æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Han skrev også noen bøker. Blant annet skrev han "Projective geometry" som kom ut i 1910. Han har også skrevet "Foundations of defferential geometry" som kom ut i 1932. Synkronsvømming under Sommer-OL 1996. Synkronsvømming under Sommer-OL 1996. Synkronsvømming var med som olympisk sport for fjerde gang OL 1996 i Atlanta. Det ble kun konkurrert i en lagkonkurranse for damer som USA vant. Mark Vedres. Mark Vedres var billedhugger fra Ungarn. Han levde fra 1870 til cirka 1961. Han studerte en del i Firenze og Paris. Kubismen ble i mellomkrigstiden en viktig del av livet hans, og de fleste skulpturene han lagde etter det var i de fleste tilfeller preget av kubismen på eller annen måte. Det mest berømte kunstverket han har lagd er mest sannsynlig "Ungdommens brønn", som kom ut i 1960. Synkronsvømming under Sommer-OL 2000. Synkronsvømming under Sommer-OL 2000. Synkronsvømming var med som olympisk sport for femte gang under OL 2000 i Sydney. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en duett og en lagkonkurranse begge kun for damer. Russland ble beste nasjon med to gullmedaljer. Vernepleier. Vernepleier er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell, som arbeider med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Vernepleierens hovedarbeidsområde er utviklingshemmede, men man finner dem også i rus-omsorgen, eldreomsorgen, psykiatrien, i kommunalt psykisk helsearbeid, barnehager, skoler, spesialisthelsetjenesten, NAV og som en del av kommunale helse- og sosialpolitiske tildelingsfunksjoner. En vernepleier utdannes til å vedlikeholde ferdigheter, samt etablere nye ferdigheter hos mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. De kan iverksette og koordinere endringsprosesser ved hjelp av vitenskapsteoretiske verktøy. Dette er særlig egnet ved koordinering av tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og ledelse. De har det bredeste nedslagsfeltet som er å finne blant de ulike profesjonene i helse-sektoren, og noen av dem kan likegodt tre inn i rollen som rådgivere, saksbehandlere og ulike funksjoner i private foretak. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å ”utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med utviklingshemming er en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid.” (Rammeplan for vernepleierutdanning). En vernepleier er også sidestilt med sykepleiere når det gjelder medikamentadministrering. Utdanningen stammer fra de store sentralinstitusjonene som Emma Hjorts Hjem, Trastad gård og Halsetheimen ("Klæbu pleiehjem"). Overlege Munch på Emma Hjort regnes som utdanningens grunnlegger, da han pekte på behovet for kvalifisert personell til det krevende arbeidet det var å bedre livssituasjonen for personer med utviklingshemning. Munch mente at det var behov for en utdanning med fokus på kunnskaper om menneskers sosiale, psykologiske og fysiske behov, samt at pedagogiske emner også burde ha en sentral plass. "Vernepleierutdannelsen ved Emma Hjorths Hjem" ble etablert i 1949. Den treårige utdanningen for vernepleiere ble startet i 1961 og godkjent i 1963 av Sosialdepartementet. De ulike høgskolene har litt variasjoner i forhold til faglig profil. I lys av vernepleierens hetronome utdannelse er det også i enkelte fagmiljøer diskusjoner om profesjonstittelen burde vært endret. Synkronsvømming under Sommer-OL 2004. Synkronsvømming under Sommer-OL 2004. Synkronsvømming var med som olympisk sport for sjette gang under OL 2004 i Athen. Det ble konkurrert om to olympiske titler, en duett og en lagkonkurranse begge kun for damer. Russland ble beste nasjon med to gullmedaljer. Morten Rakke. Morten Rakke (født 1. februar 1973) er en profesjonell norsk fotograf fra Larvik. Han er basert i Norge og jobber primært i Skandinavia, men har hatt oppdrag over hele verden. Han begynte som fotograf for nyhetsmagasiner og jobbet i en rekke år for Norges største dagsavis VG. I en periode var han korrespondentfotograf for VG i Storbritannia. Han har dessuten jobbet for Østlands-Posten. Nå er hans kunder magasiner, reklamebyråer, selskaper og aviser. Han har meget god erfaring med lysteknikk og digital fotografering. Han har en pasjon for å jobbe med mennesker og den nordiske stilen innen fotografering. Rakke er Getty Images-representant i Norge og gjør oppdrag for Gettys kunder på verdensbasis. Hans bilder har vært vist i National Geographic, Geo Saison, Business 2.0 Magazine, Women UK blant annet. National Geographic. I mai 2007-utgaven til det amerikanske magasinet National Geographic var flere sider viet bildene til Larvik-fotografen Morten Rakke med motiver fra Flåmbanen. Det var de internasjonale utgavene Adventurer og Traveler som trykket bildene hans. Rakke startet med å arbeide for Flåm Utvikling i 2004. Da National Geographic skulle skrive om Flåmbanen tok de kontakt med Flåm Utvikling for å få tilgang til deres bildearkiv. Det er hard konkurranse i dette markedet. Det er mange gode naturfotografer. Han fikk oppdraget i Flåm, siden de var ute etter en litt annen stil. Bildene i National Geographic har blitt populære. En rekke magasiner var interessert i å kjøpe dem til sine reportasjer. Bildet National Geographic valgte å slå opp over to sider var Flåmbanen som ålet seg gjennom fjellandskapet og viste hver detalj i fjellformasjonene. "Jeg fant ei lita fjellhylle som nærmest hang over toget. Jeg visste at det var rundt to timer på dagen at sola lyste opp hele dalen. Så var det bare å vente på toget. Og jeg var nøye med å få med akkurat den steinen i elva", uttalte Rakke til Østlands-Posten 10. mai 2007. Han syntes den type arbeid var utfordrende. "Den dalen er utrolig vakker. En Espen Askeladd-verden med steile fjell og dramatiske fossefall. Det er spennende å finne motiver, vente på lyset og fange stemningen. Jeg koser meg skikkelig". Rakke er daglig leder for fotograf- og bildekommunikasjonsbyrået rakke.no Synkronsvømming under sommer-OL. Synkronsvømming under sommer-OL. Synkronsvømming har stått på det olympiske programmet siden 1984. Det er kun for damer og det konkurreres om en duett- og en lagkonkurranse. Tidligere ble det også arrangert individuelle øvelser; under OL 1984, 1988 og 1992. Al-Shabbaab. Al-Shabbaab (de unge), kort for "Harakat al-Shabaab al-Mujahideen" (bevegelsen for unge krigere) er en militant islamsk-inspirert del av Den islamistiske rettsunion i Somalia. Al-Shabbaab anseees som en terroristbevegelse av vestlige etterretningsorganisasjoner, blant annet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Norge. Den 29. februar 2008 ble Al-Shabbaab satt på USAs regjerings liste over terroristgrupper. National Counterterrorism Center (NCTC) mener medlemmene kommer fra ulike klaner i Somalia, og at de er ømfintlige for interne maktkamper og skiftende allianser. Mens størstedelen av organisasjonen er opptatt av kampen mot den sittende regjeringen, er lederskapet beskrevet som tilsluttet Al-Qaida, og noen ekstremister forbundet med Al-Shabaab kan ha trent og kjempet i Afghanistan. Annet. Al-Shabbaab, ledet av Aden Hashi Ayro, har tidligere bl.a. tatt på seg ansvaret for angrepene i Bosaso 5. februar 2008, der 25 mennesker ble drept. I Norge ble tre norsk-somaliere arrestert 28. februar 2008 grunnet overføring av penger til organisasjonen. To ledere for Al-Shabbaab ble drept i et amerikansk flyangrep 1. mai 2008. Somalias innenriksminister Abdi Shakur Sheikh Hassan døde i sitt hjem i Mogadishu av skader påført av en selvmordsbomber. Original Design Manufacturer. ODM (engelsk «Original Design Manufacturer») er en betegnelse på selskaper som produserer produkter som vil bli merket med et annet selskaps navn for salg. Ujazdów-slottet. Ujazdów-slottet sett fra Den kongelige kanal Ujazdów-slottet (polsk "Zamek Ujazdowski") er et slott i Warszawas historiske Ujazdów-distrikt, mellom Ujazdów-parken og Łazienki-parken. Slottets arkitektur er en blanding av nordeuropeiske trekk (tårn, skråe tak) med tidlig romersk barokk (symmetri, amfilader), og er et godt eksempel på tidlig polsk barokkstil. Historie. Det første slottet ble bygd til hertugene av Masovia i det 13. århundre. I det neste århundret flyttet hoffet imidlertid inn på Kongeslottet. I det 15. århundre ble en treherregård bygd her for Bona Sforza, Polens dronning. Ruinene etter det første hertugslottet ble innlemmet i en ny befestet herregård i mur påbegynt av Sigismund III Vasa i 1624 og bygd ferdig av hans sønn Vladislav IV. Herregården ble bygd i barokkstil etter tegninger av Matteo Castelli. Den var opprinnelig ment som en uoffisiell kongelig residens av typen "villa suburbia" med en loggia med tre arkader, med utsikt over Wisła-dalen. Under den svenske invasjonen av Polen på 1600-tallet ble slottet ødelagt og senere gjenoppbygd. I andre halvdel av det 17. århundre gikk slottet over til Stanisław Herakliusz Lubomirski, som ansatte Tylman van Gameren til å ombygge palassindret. I 1766 ble slottet kjøpt av Stanisław August Poniatowski, som ombygde det betraktelig. I 1784 ble palasset omgjort til brakke og ombygd i klassisistisk stil etter tegninger av Stanisław Zawadzki. Fra 1809 huset slottet et feltsykehus. Det ble brent ned under andre verdenskrig. Gjenoppbygningen startet i 1973, og slottet fikk samme form som det hadde i første halvdel av 1700-tallet. Siden 1985 huser slottet Sentret for Moderne Kunst. Varg Veum – Bitre blomster. "Varg Veum – Bitre blomster" er en norsk kriminalfilm fra 2007 i regi av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Filmen er den første i filmserien om detektiven Varg Veum. Manuskriptet er skrevet av Thomas Moldestad, som er basert på boken "Bitre blomster" av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Filmen hadde et besøkstall på 109 194 da den gikk på norske kinoer. Handling. Handlingen foregår i byen Bergen hvor en jente ved navn Camilla er forsvunnet og Varg Veum blir satt på saken til å finne ut hva som har skjedd. Når syvårige Camilla, datteren til en fremstående politiker, meldes savnet befinner plutselig privatetterforsker Varg Veum seg uventet midt i sakens kjerne. Det er nemlig ikke bare datteren til politikeren Vibeke Farang som er savnet, også elskeren hennes, Karsten Aslaksen, er som sunket i jorden. Veum engasjeres for å finne den forsvunne elskeren, men blander seg også inn i politiets etterforskning av Camillas forsvinning. Han er sikker på at sakene har en sammenheng. Eksterne lenker. Bitre blomster Heart (tidsskrift). "Heart" (tidligere "British Heart Journal") er et internasjonalt vitenskapelig medisinsk tidsskrift med fagfellevurdering. Tidsskriftet dekker alle områder av kardiologien. Det ble etablert på 1930-tallet og er den offisielle publikasjonen til British Cardiac Society. Tidsskriftet utgis av BMJ Publishing Group Ltd. I 1999 ble tidsskriftets nettutgave etablert. Straumsfjorden (Solund). Straumsfjorden er en sidefjord til Sognesjøen som er den ytterste delen av Sognefjorden. Den ligger i Solund kommune mellom øygruppen Indrevær i vest og øyen Ytre Sula i øst. Fjorden strekker seg omtrent 8 km fra sør til nord. Hydrocotyle. "Hydrocotyle" er en gruppe planter. De har runde blader. Stenglene kan bli flere meter lange. Noen arter brukes som prydplanter i dammer og akvarier. I Norge finnes arten skjoldblad. Flemming. Flemming er et navn, opprinnelig fra Danmark, med norsk navnedag 16. oktober og navnet betyr «kommer fra Flandern». Den norrøne formen av navnet var "Flæmingr". Flemming er både et etternavn og et fornavn. Utbredelse. Det er 314 menn som har Flemming som først fornavn i Norge, mens 247 har det som eneste fornavn, det er bare 20 stykker som bruker navnet til etternavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Flemming i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bjørnefjorden (Solund). Bjørnefjorden er ein liten fjordarm av Sognesjøen som er ytterste delen av Sognefjorden. Den ligger på Steinsundøyna i Solund kommune. Fjorden har innløp ved Guleskjeret mellom Steinsneset og Klubbevika og strekker seg 3 km nordover. Det er ingen bosetning langs fjorden, men riksvei 606 går langs den indre, nordlige delen av fjorden like vest for Hardbakke, kommunesenteret i Solund. Slesvigsk Parti. Slesvigsk Parti (Schleswigsche Partei) er et politisk parti som representerer det tyske mindretallet i Danmark. Partiet var representert i Folketinget med ett mandat mellom 1920 og 1939, og igjen mellom 1953 og 1964. Ved folketingsvalget den 22. september 1964, mistet partiet sitt eneste mandat. Det stilte også til valg i 1968 og 1971, men kom ikke over sperregrensen. Ved valgene i 1973, 1975 og 1977, stilte partiet kandidatene sine på Centrum-Demokraternes liste i Sønderjylland. Slesvigsk Parti var representert i amtsrådet for det tidligere Sønderjyllands Amt. Partiet er i dag representert i kommunestyrene i Sønderborg, Tønder og Aabenraa. Nessefjorden. Nessefjorden er en liten fjordarm av Sognesjøen som er den ytterste delen av Sognefjorden. Den går inn i sørsiden av øyen Sula i Solund kommune. Fjorden strekker seg 6,5 km nordover fra innløpet. Xfire. Xfire er et program som kan installeres på datamaskiner, og blir brukt til og se når noen spiller et spill, hvilket spill de spiller, og hvilken server de spiller på. Det er også mulig å se hvem de spiller med, poengsummen til dem som spiller, og mye mer. Det er også mulig å være med å spille diverse spill via dette programmet. Xfire fungerer også som et chat slik at det er mulig å prate med kontaktene over internett. En liste over støttede spill finnes her: http://xfire.com/games/ Hafsa. Hafsa ofte forvekslet med Hafza og Hafiza, er et arabisk kvinnenavn som betyr 'klok kvinne'. Stadio Ennio Tardini. Stadio Enino Tardnini er et fotballstadion i Parma. Stadionet ble bygd i 1923 og har en kapasitet på 28 783 tilskuere. Tardini blir brukt av Parma FC. Vanntortur. Vanntortur, eller waterboarding, er en torturmetode/forhørsteknikk som foregår ved at man binder den personen man avhører til et fast underlag, mens man heller vann over ett tøystykke lagt over pusteåpningene. Ifølge leger er det i praksis snakk om en form for sakte kvelning/kontrollert kvelning. Å se det som simulert drukning er korrekt og følelsen er lik som drukningsdøden, men intet vann kommer inn i lungene. Torturmetoden anvendes blant annet av CIA i forbindelse med avhør av terrormistenkte utenfor amerikansk territorium. Torturmetoden ble også anvendt av den japanske hæren mot amerikanere under andre verdenskrig. Den amerikanske efterretningstjenesten CIAs direktør, Michael Hayden, har opplyst at waterboarding har vært brukt av amerikanske forhørsledere mot tre terrormistenkte Khalid Shaikh Mohammed, Abu Zubayda og Abd al-Rahim al-Nashiri i 2002 og 2003. Borgerrettighetsorganisasjoner mener imidlertid at forhørsmetoden har vært anvendt langt oftere. NTFS. NTFS(New Technology File System) er et filsystem konstruert av Microsoft for bruk i Windows NT og deres nyere operativsystemer som avløser av det eldre filsystemet FAT. NTFS støtter "spanning volumes", og i Vista, symbolske lenker og hardlenker. Northern Michigan University. The Academic Hall ved Northern Michigan University Northern Michigan University er et delstatseid universitet i Marquette i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet som lærerskole i 1899, og ble allmennfaglig universitet i 1963. Rektor er Dr. Leslie E. Wong. Ved universitetet var det 9 353 studenter og 471 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 141 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. På campus ligger United States Olympic Education Center, en av fire amerikanske treningssentre for OL. Peter Mohr Dam. Peter Mohr Dam (født 11. august 1898 i Skopun, død 8. november 1968 i Tórshavn) var en færøysk lærer og politiker (JF). Han var statsminister på Færøyene i periodene 1958–1962 og 1967–1968. Han var utdannet lærer, men var også politiker nesten hele livet. __NOTOC__ Bakgrunn. Peter Mohr Dam ble født i Skopun på Sandoy i 1898, som sønn av handelsmann Ole Christian Dam fra Kollafjørður og Sára Maria Dam (født Olsen) fra Vestmanna. Gutten ble døpt "Peter", men har i ettertid også blitt kjent ved de mer færøyske formene "Petur" og "Pætur". Peter Mohr Dam var gift med Ragnhild Strøm fra Trongisvágur, og ble far til Atli Dam, en annen tungvekter i færøysk politikk. Han er dermed også farfar til politikeren Helena Dam á Neystabø. Petur Mohr Dam var dessuten i slekt med både Kristian Djurhuus og Hákun Djurhuus. Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1920, og jobbet som dette i Sumba 1921–1922, i Trongisvágur 1922–1925, og i Tvøroyri 1925–1967. Han tok også flere i etterutdanningskurs i Norge og på Færøyene. Dam var også redaktør i "Føroya Social Demokrat" 1934–1959, og var medlem og formann i en rekke styrer, eksempelvis i Skipafelagið Føroyar, Tryggingarfelagið Føroyar, Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") og Føroya Lærarafelag (formann 1927–1930). Politisk arbeid. Han var kommunestyremedlem i Froðbiar kommuna fra 1925 til sin død, herav borgermester 1934–1957. I 1925 var var han med på å grunnlegge Froðbiar Sóknar Javnaðarfelag, en arbeiderforening for Suðuroy. Han ledet foreningen inntil stiftelsen av det nasjonale, sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin i 1926, hvor Dam spilte en sentral rolle. Ved lagtingsvalget 1928 ble Dam valgt inn på Lagtinget fra Suðuroy, og ble gjenvalgt frem til sin død. Da partiformann Maurentius Viðstein gikk av i 1936, ble Dam valgt til hans etterfølger. Dam var partiformann livet ut. Han var også innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1948–1957 og 1964–1967. 9. januar 1959 ble Dam statsminister i Peter Mohr Dams første regjering, en koalisjon bestående av Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. 4. januar 1963 måtte han gå av til fordel for Hákun Djurhuus. Dams gamle regjeringspartnere samlet seg på nytt i Peter Mohr Dams andre regjering den 12. januar 1967. Den ble sittende inntil Dam døde 8. november 1968, og Kristian Djurhuus kunne danne en ny regjering med de samme partiene involvert. Dermatomyositt. Dermatomyositt (DM) (fra gresk «dermis» "hud" og «myositt» "betennelse i muskel") er en alvorlig revmatisk sykdom som angriper hud og muskler, hvis sykdommen dukker opp før 16 års alder blir sykdommen sett på som en barnetype og kalles derfor Juvenil Dermatomyositt (JDM). Uten manifestasjoner i huden, kalles sykdommen polymyositt. Klassiske symptomer og funn. Hovedsymptomene ved DM er muskelsvakhet i de proksimale muskgruppene i tillegg til hudforandringer (se klassifikasjonskriteriene under). Klassifikasjonskriteriene for dermatomyositt. Punkt 1 må være tilstede i tillegg til 4 fra 2-9. Om punkt 1 mangler, men det foreligger 4 fra punkt 2-9, er det snakk om polymyositt. Behandling. Etter at man fant gode medisinske behandlingsmetoder for DM, har dødeligheten sunket fra 50% til under 10%. Behandlingen innebærer både medikamenter og fysioterapi. Fysioterapi. Det er viktig å motarbeide atrofi og kontrakturer av musklene, spesiet hos de som er mye plaget av muskelsvakhet og kalsinose. Treningen innebærer tøying av musklene, samt styrketrening når betennelsestilstanden kommer under kontroll. Behandling av huden. Det er ytterst viktig å unngå soleksponering, da mange DM-pasienter får en veldig lysfølsom hud. Kløe kan behandles med antihistaminer, eventuelt kortikosteroider ved alvorlige tilfeller. Juvenil Dermatomyositt. DM er vanligere enn polymyositt hos barn. Man regner med at ca. 2-3 barn/ungdom i Norge får sykdommen hvert år. Sykdommen skiller seg fra den voksne varianten ved at kalsinose er hyppigere forekommende (2/3 av pasientene). Northwestern State University of Louisiana. De tre søylene ved NSU. Northwestern State University of Louisiana er et delstatseid universitet i Natchitoches i delstaten Louisiana, USA. Det ble opprettet som to-årig lærerskole i 1884 med navnet Louisiana State Normal School. Bachelor har blitt gitt siden 1921. Lærestedet fikk college-status i 1944 og universitetstatus i 1970. Universitetet er i dag en del av University of Louisiana System. Det er mindre campuser med studietilbud i Leesville, Shreveport og Alexandria, Louisiana. fagkretsen er bred og klassisk for "liberal arts"-universiteter – de mest særegne studietilbudene er flystudier og militærvitenskapelige fag. Det gis businessutdanning men det er ingen jusutdanning ved "NSU". Ved "NSU" var det 9 431 studenter og 607 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 533 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Liste over musikkorps i Larvik. Janitsjarringen Larvik. Janitsjarringen Larvik består av femten skole- og musikkorps i Lardal og Larvik kommuner. Janitsjarringen er koordinator for korpsene og står som arrangår av møter og tilstelninger. Ginzburg-Landau-teori. Ginzburg-Landau-teori er i fysikken en teori for superledning. Teorien er ikke så detaljert som BCS-teorien, men til gjengjeld er den er den svært mye enklere å håndtere matematisk, og gir de viktigste makroskopiske egenskapene til en superleder slike som Meissner-effekten, skillet mellom type I og type II superledere, kvantiserte virvler, Josephson-effekten, samt at den inneholder de to karakteristiske lengde til en superleder: korrelasjonslengden og penetrasjonsdybden. Teorien ble utviklet i 1950 av Vitaly Ginzburg, som anvendte Lev Landaus teori for annenordens faseoverganger, på superledere. Den meste kjente prediksjonen fra teorien er eksistensen av kvantiserte virvler, gjort av Alexei Abrikosov i 1957. Abrikosov ble æret for dette med nobelprisen i fysikk i 2003. Teori. Ginzburg-Landau-teoriens mest sentrale størrelse er en kompleks ordensparameter, formula_1, som oppstår ved en faseovergang, dvs. formula_2 over den kritiske temperaturen. Eksistensen av en ikke-null formula_1 er altså det som definerer en superleder. Det antas så at superlederens frie energi er en positiv definitt funksjonal av ordensparameteren, noe som rekkeutviklet nær den kritiske temperaturen gir Hvor α er β fenomenologiske konstanter, "m" er elektronets effektive masse, og A er det elektromagnetiske vektor-potensial. Ginzburg-Landau-ligningen framkommer ved minimering av den frie energien, dvs. hvor j er elektrisk strømtetthet. Den første ligningen har samme form som en ikke-lineær, tidsuavhengig Schrödingerligning, noe som er viktig i forhold til tolkningen av teorien. Ginzburg-Landau-teori kan også utledes og tolkes som en kvantemekaniske middelfelt-teori. En superleder har to innebygde karakteristiske lengder: korrelasjonslengden ξ og penetrasjonsdybden λ, som begge avhenger av temperatur og hvilket materiale superlederen er laget av, og som begge kan defineres ut fra α og β ved hvor formula_9 er likevektsverdien til formula_1 i fravær av magnetfelt. Nova Southeastern University. Nova Southeastern University (forkortet NSU) er et privat, ikke-kommersielt universitet i Fort Lauderdale i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1964 som Nova University of Advanced Technology. I 1994 fusjonerte det med Southeastern University for Health Sciences og fikk dagens navn. Det er ialt fire campuser i området rundt Miami. Ved universitetet var det 25 960 studenter og 1 553 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 650 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. "NSU" har et meget bredt studietilbud, inklusive medisinstudier og optometri. Jus-studier gis ved Shepard Broad Law Center, opprettet 1974 og lokalisert i Davie, Broward County. Businessutdanningen ved H. Wayne Huizenga School of Business and Entrepreneurship er lokalisert på hovedcampusen i Fort Lauderdale. Ved duate School of Computer and Information Sciences gis det IT-utdanning på høyte ledernivå (Ph.D). "NSU" har også et oseanografisk forskningssenter – Nova Southeastern University Oceanographic Center – i Port Everglades. Ray F. Ferrero Jr. har vært rektor ved universitetet siden 1998. Vadheimsfjorden. Vadheimsfjorden er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune. Den strekker seg 5,5 km innover til tettstedet Vadheim i fjordbunnen. Fjorden har innløp mellom Afsnes i vest og Klevaldsneset i øst. Derifra går den rett nordover og omtrent halvveis, ved Floteneset, svinger den litt nordøstover, slik at en ikke kan se utgangen av fjorden fra Vadheim. E39 følger vestsiden i den indre delen av fjorden, inn til Vadheim og videre nordover. Den 3,4 km lange Bogstunnelen går gjennom fjellet Fløyen langs den ytre delen av fjorden. Langs heile østsiden av fjorden går fylkesvei 55, blant annet gjennom den 1,6 km lange Vadheimstunnelen. San Lorenzo (Roma). San Lorenzo er en bydel i Roma. San Lorenzo ligger vest for jernbanestasjonen, på begge sider av Via Tiburtina. Administrativt hører San Lorenzo til Municipio III. Bydelen har navn etter kirka San Lorenzo fuori le mura. Det store universitetet i Roma, La Sapienza, ligger like inntil San Lorenzo. Den tidligere arbeiderbydelen er i seinere år i økende grad blitt befolka av studenter og unge mennesker, og de gamle verkstedne og markedene erstattes av butikker, restauranter og andre utesteder. Historie. Fram til slutten av 1800-tallet var området på utsida av bymuren et i hovedsak landbruksområde. Fra 1880-åra ble San Lorenzo utbygd med boligkvarterer for den voksende bybefolkninga. San Lorenzo fikk en befolkning som stort sett besto av jernbanefolk, arbeidere og håndverkere, og ble ganske snart en av de politisk mest radikale delene av Roma. Det var i San Lorenzo at Maria Montessori i 1907 åpna den første av sine reformskoler. 19. juli 1943 ble San Lorenzo utsatt for omfattende bombeangrep fra allierte fly. Angrepet var i utgangspunktet retta mot jernbanenettet og den store godsstasjonen like ved, men både sjukehuset Policlinico Umberto I og bolgkvarterene ble ramma, og 1 674 mennesker mista livet. Martin Horntveth. Martin Horntveth (født 20. september 1977) er en norsk musiker (hovedsakelig slagverk), komponist og elektronika-artist fra Tønsberg, mest kjent som trommeslager i Jaga Jazzist og The National Bank. Sammen med Ivar «Ravi» Christian Johansen startet han i 1994 bandet Jaga Jazzist hvor han og broren Lars er sentrale medlemmer. Sommeren 2003 skrev han sammen med Lars et bestillingsverk til Vestfold Festspillene i Tønsberg. Verket ble framført av besetningen som etterpå ble til bandet The National Bank. For sangen «Tolerate» fra bandets debutalbumet "The National Bank" fikk han Edvard-prisen 2005 klasse popmusikk sammen med Lars og tekstforfatter Martin Hagfors. Som soloartist har han gitt ut to EP-er innen elektronika og turnert i USA og Europa. Han har også et mer pop/rock-orientert soloprosjekt under navnet Wolf Whistle hvor han selv spiller alle instrumenter. Martin Horntveth har også vært trommeslager i Bigbang i perioden 1997-1999, og var med på albumet "Electric Psalmbook". Han har vært bandsjef for Bertine Zetlitz' backingband, og spilt med artister som Anneli Drecker, Thomas Dybdahl og Home Groan. Horntveth har også skrevet musikken til TV-seriene "Luftens helter" og "Himmelblå", samt deltatt i TV-serien "Torsdag kveld med Steinar Sagen" hvor han var musikkansvarlig og studiomusiker i det fiktive TV-programmet. Sameloven. Sameloven er en lov om Sametinget og om andre samiske rettsforhold. Loven inneholder i hovedsak bestemmelser om Sametinget og dets virksomhet. Blant annet regulerer loven sametingsvalg, Sametingets myndighet og organisering, bruk av det samiske flagget og bruk av samisk språk i offentlig virksomhet. Loven ble lagd fordi det samiske språket, den samiske kulturen og samenes levemåte skulle bli ivaretatt best mulig. Loven ble vedtatt på Stortinget den 12. juni 1987. NM i ishockey 1954. 1. divisjon. Ishockey Synkronsvømming under Sommer-OL 2008. Synkronsvømming under Sommer-OL 2008. Synkronsvømming var med på det olympiske programmet for sjuende gang under OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert om to olympiske titler, duett og lagkonkurranse, begge kun for damer. Konkurransen ble avviklet i perioden 17. til 22. august. Russland ble beste nasjon med to gullmedaljer. Ahmed Sékou Touré. Ahmed Sékou Touré i 1982 Ahmed Sekou Touré (født 9. januar 1922, død 26. mars 1984) var Guineas første president og var han som stod for den endelige løsrivingen fra Frankrike i 1958. Touré var president fra 1958 til hans død i 1984. Touré var sosialist og gikk inn for pan-afrikanisme. Til å begynne med var han sterkt i mot vestlig samarbeid og satset heller på å samarbeide med Øst-Europa og Sovjetunionen. Allikevel ble kårene med vesten bedret etter hvert. Sekou Touré var også god venn med Ghanas president Kwame Nkrumah. Utmerkelser. Touré ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. Saltmangel. Saltmangel betyr at kroppen har mangel på natriumklorid. Mangel på natriumklorid er uvanlig hos mennesker, men det kan oppstå blant husdyr. Et tegn på saltmangel er ofte at et dyr slikker på blant annet metall og tre. Mangel på salt kan føre til kramper i musklene. Årdalsfjorden (Årdal). Årdalsfjorden er en fjordarm av Sognefjorden i Årdal kommune. Den er den midterste av de tre innerste fjordarmene og strekker seg 16 km østover til Årdalstangen. Fjorden utgjør den østligste delen av Sognefjorden. Fjordmunningen ligger mellom Asalneset i nord og Bermål i sør. Riksvei 53 går langs sørsiden av fjorden. I fjordbunnen ved Årdalstangen renner elven fra Årdalsvatnet ut i fjorden. NM i ishockey 1958. 1. divisjon. Sagene trakk sitt lag etter halvspilt serie, og har fått 0-0 i de resterende kampene Ishockey Join (SQL). codice_1 er en SQL-spesifikasjon som benyttes sammen med codice_2 for å returnere et resultatsett av opptegnelser fra flere tabeller. Den brukes når man sammen med rader fra hovedtabellen skal kombinere rader fra andre. Grunnleggende syntaks. JOIN tabell2 ON tabell1.kolonne1 = tabell2.kolonne Carl Bernhard Salin. Carl Bernhard Salin (født 14. januar 1861, død 1931) var en svensk arkeolog. Han var også ansatt ved Statens historiske museum i Sverige. I 1905 ble han styreformann i museet. Han har også skrevet en rekke bøker innenfor historie. En av de mest berømte bøkene han har skrevet kom ut i 1904 og heter "Die altgermanische thierornamentik". NM i ishockey 1959. 1. divisjon 1959. Ishockey NM i ishockey 1961. 1. divisjon. Ishockey Oslomarkavassdragene. Oslomarkavassdragene er en gruppe av vassdrag i Osloregionen som enten drenerer til Indre Oslofjord, hvorav de største elvene er Lysakerelva, Akerselva og Sandvikselva, til Vansjø-Hobølvassdraget, eller til Øyeren der den største elva er Nittelva. Oslomarkavassdragene er vernet mot videre kraftutbygging under Verneplan I for vassdrag, men over 90 % av kraftpotensialet var allerede bygget ut før vernevedtaket. I dag finnes demninger og industri langs elvene. Hammeren kraftverk har en årsproduksjon på 16 GWh og utnytter fallet på 105 meter mellom Skjærsjøen og Maridalsvannet. Oslomarka ligger i Oslofeltet, der de høyereliggende områdene består av permiske syenitter og i lavere strøk består av kambrosilurske skifre. Generalitat Valenciana. Generalitat Valenciana er det generelle navnet på alle de selvstyrende institusjonene organisert under den spanske autonome enheten Comunidad Valenciana. "Palau de la Generalitat" er en bygning i Valencia, bygget på 1400-tallet for Generalitat. I dag huser den presidentens hovedkontor. Generalitat Valenciana består av "Corts Valencianes" (det autonome parlamentet), Generalitats "president" og den autonome regjeringen (kalt "Conselll"). Dets funksjoner er regulert av den valencianske autonomikonstitusjonen (Estatuo de autonomía). Diverse kontorer er åpnet forskjellige steder i Comumidad Valenciana, men parlamentet (eller "Corts Valencianes"), "Consell" og presidentens hovedkontor ligger alle i Valencia by. Et kontor som driver lobbyvirksomhet for EU er blitt åpnet i Brussel. NM i ishockey 1962. 1. divisjon. Ishockey NM i ishockey 1963. 1. divisjon. Ishockey Werner Heuser. Werner Heuser (født 11. november 1880 i Gummersbach; død juni 1964 i Meerbusch-Büderich) var en tysk maler som klassifiseres som ekspresjonist eller ekspressiv realist. Heuser studerte ved kunstakademiet i Düsseldorf fra 1897, og senere i Dresden. Fra 1905 til 1914 bodde han i Roma, Paris og sør-Frankrike, og fra 1914-1918 hadde han krigstjeneste. 1926-1937 var Heuser professor ved kunstakademiet i Düsseldorf. Et av Werner Heusers bilder ("Taufe" fra 1919) var blant de beslaglagte bildene som nazi-regimet til Adolf Hitler viste fram på den store "Entartete Kunst"-utstillingen i München, 1937. Hensikten med utstillingen var å latterliggjøre den modernistiske kunsten. Fra 1946-1949 var Heuser direktør ved kunstakademiet i Düsseldorf, og var en sentral person for gjenoppbyggingen av akademiet etter krigen. NM i ishockey 1964. Nedrykningspuljen. Ishockey Łazienki-palasset. Łazienki-palasset (polsk "Pałac Łazienkowski", også kjent som «"Palasset ved vannet"» – "Pałac na wodzie" – eller «"Palasset på øyen"» – "Pałac na Wyspie") er et nyklassisistisk palass i Łazienki-parken i Warszawa. Palasset ligger på en kunstig øy på en liten innsjø og er forbundet med land gjennom to klassisistiske søylebroer. Historie. Palasset ble bygd av Stanisław August Poniatowski i årene 1772–1793 på grunnlag av Lubomirskis badehus. Badehuset ble opprinnelig bygd til Stanisław Herakliusz Lubomirski etter tegninger av Tylman van Gameren i årene 1680–1690. Det nye palasset ble derimot tegnet av Domenico Merlini og Johann Christian Kammsetzer, mens skulpturene og maleriene ble laget av blant annet Marcello Bacciarelli og Jan Bogumił Plersch. Det nybygde palasset hadde fra 1775 funksjon som kongelig residens. Om sommeren ble møter for polske intellektuelle (de såkalte «torsdagsmiddager») organisert her. Etter Poniatowskis død ble palasset overtatt av prins Józef Poniatowski og prinsesse Maria Poniatowska. Fra 1817 fungerte det som tsarresidens. I mellomkrigstiden ble palasset sammen med den omkringliggende parken overgitt til Den statlige kunstsamling. Under andre verdenskrig ble palasset brent ned av tyskerne. I samsvar med de tyske planene skulle palasset også sprenges i luften, og om lag tusen dynamitthull ble boret ut i palassmurene. Ved sin retrett rakk tyskerne imidlertid ikke å sette planen i live. Palasset ble gjenoppbygd under ledelse av arkitekten Jan Dądrowski i årene 1945–1965. Det rike palassindret ble rekonstruert etter krigsskadene. Palasset var til å begynne med en filial til Nasjonalmuseet, men ble senere i 1995 en selvstendig institusjon. NM i ishockey 1966. Norgesmesterskapet 1966. Ishockey NM i ishockey 1965. Norgesmesterskapet 1965. Ishockey Triatlon under Sommer-OL 2004. Triatlon under Sommer-OL 2004. Triatlon var med som olympisk sport for andre gang under OL 2004 i Athen. Triatlon besto av tre øvelser 1500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 km terrengløping. Det var to konkurranser en for damer 25. august og en for menn 26. august. Kvinner. ! colspan=7 style="border-right:0px;";| Triathlon Resultat Trialton - Sommer-OL 2004, kvinner Menn. ! colspan=7 style="border-right:0px;";| Triathlon Resultat Trialton - Sommer-OL 2004, menn London-ligningen. London-ligningen beskriver de magnetiske egenskapene til en superleder, slik som superlederes evnet til å støte vekk magnetfelt fra sitt indre. Teorien kan utledes fra energibetraktninger og har bare en parameter, pentrasjonsdybden λ. Likningen ble først presentert av Fritz og Heinz London i 1935. Teori. For tilfellet av en superleder for "x">0 og vakuum for "x"Meissner-effekten. Likningen er hvor formula_2 angir partiell-deriverte og "H" er magnetfelt. Løsning på denne ligningen er for "x">0 og "H(x)=H0" for "x"den kritiske temperaturen går λ mot uendelig. Den fulle London-likning med vektor-størrelser i tre dimensjoner kan skrives hvor H magnetfelt, og formula_5 angir rotasjons-operator. London-ligningen kan kombineres med Maxwells ligninger og kan også omformuleres ved hjelp av standardomskrivinger i klassisk elektromagnetisme. London-ligningen kan enten utledes fra energi-betraktninger eller som et linearisert spesialtilfelle av Ginzburg-Landau-likningene. NM i ishockey 1967. Finalepuljen. Ishockey Max Burchartz. Max Hubert Innocenz Maria Burchartz (født 28. juli 1887, død 31. januar 1961) var en tysk fotograf og maler. Burchartz var sønn av en tekstilfabrikant. Han startet sin opplæring i farens fabrikk og studerte ved en fagskole i tekstilteknikk og ved en kunstskole. I tillegg studerte han reklame. Han kom inn ved Kunstakademie Düsseldorf i 1907. Han prøvde da ut impresjonismen, inntil han ble soldat i første verdenskrig. Etter krigen slo han seg ned i Blankenhain og malte. Bildene på den tid skildret det rolige og landlige livet på stedet, men med abstrakte overtoner. I 1922 var han på kurs i stilleben hos Theo van Doesburg som ble arrangert i Bauhaus i Weimar. Etter det la han om stilen og moderniserte den i retning av konstruktivismen. Han flyttet til Ruhrdistriktet og startet opp det første moderne reklamebyrået i Tyskland sammen med "Johannes Canis". Han satset da på nyere typografi og utviklet en egen layout med enhet mellom typer (nå: fonter) illustrasjoner og fotomontasjer (collager). Byrået var en suksess, med store og kjente firmaer i kundeporteføljen. Han utvidet etterhvert repertoaret, skrev en del og laget møbler. Ett av de større firmaene fikk etterhvert en corporate identity skapt av Burchartz PR-arbeide over mere enn et tiår. Han ble med i en gruppe rundt arkitekten Alfred Fischer, som var engasjert til å bygge Hans-Sachs-Haus i Gelsenkirchen. Burchardts bidrag var utviklingen av en fargekoding av etasjene ved at en vegg var enten rød, grønn, gul eller blå, etter hvilken etasje det dreide seg om. Med tiden ble systemet malt over med standard «kommunegrå». Først omkring 1990 fant noen igjen opp samme type tanke, som en nå ofte finner i større bygg i form av fargestriper i golv eller vegg, som leder fram dit en skal. I april 1927 fikk han et professorat i typografi ved Folkwang-høyskolen i Essen. Den store økonomiske depresjonen i 1930-årene førte imidlertid til at stillingen ble skåret vekk fra 15. desember 1931. Da nazistene kom til makten i 1933, så han håp om å få igjen stillingen ved Folkwang, og han meldte seg inn i partiet. Han fikk i denne perioden mange oppdrag, ikke minst for partiet og militærvesenet, men stillingen ble ikke nyopprettet innen krigsstart. I mellomtiden hadde han meldt seg som soldat, og var i Paris da krigen tok slutt. Fra 1949 av var han igjen professor ved "Folkwangschule". Han ble den som ga innføringskurs for nye studenter, og formidlet tanker om enhetlig design. Han fikk utgitt sin første bok om kunstteori: «Gleichnis der Harmonie» (harmoniske likheter) fulgt opp i 1953 med «Gestaltungslehre» (Læren om helheter). Han laget også nye verker der han tok i bruk nye materialer som isopor, teppebiter, folier osv. Han døde i Essen nyttårsaften 1961. Ett år senere kom en bok ut, som han hadde stått som redaktør for. Han kan på mange måter ansees som en av pionerene for moderne design. Han fikk imidlertid ikke samme ry som en del andre fra samme tid. Vulkansk øybue. En vulkanbue er en rekke vulkanske øyer eller fjell dannet av platetektonikk der en havplate forsvinner under en annen jordskorpeplate og danner magma. Det er to typer vulkanbuer. Havbuer (ofte kallt øybuer, en type øygruppe) og kontinentalbuer. For havbuer forsvinner en havplate under en annen havplate. Enkelte steder kan en finne begge typer vulkanbuer langs samme subduksjonssone om en plate forsvinner under en plate som begge er dekket av land og hav. To klassiske eksempler på havbuer er Marianaøyene vest i Stillehavet og De små Antillene vest i Atlanterhavet. Kaskadevulkanene vest i Nord-Amerika og Andesfjellene langs vestsiden av Sør-Amerika er eksempel på kontinentale vulkanbuer. Det beste eksempelet på vulkanbuer som strekker seg både til havs og over land er vulkanbuen som utgjør Aleutene og De aleutiske fjellene på Alaskahalvøya og Kuril-Kamtsjatka-buen som består av Kuriløyene og den sørlige Kamtsjatkahalvøya. Petrologi. I subduksjonssoner fører tapet av flyktige bestanddeler i platen som blir presset nedover til delvis smelting i mantelen og dette skaper kalkalkalisk magma med lav tetthet som stiger og trenger seg opp i litosfæren til platen over. På siden av en øybue der platen blir presset under den andre får en en dyp og smal dyphavsgrop, som er er grenseflate mellom de to platene. Denne gropen blir dannet ved at den subduserende platen drar med seg ytterkanten av den overliggende platen nedover. Det oppstår ofte jordskjelv langs disse subduksjonssonene med seismisk hyposenter dypt under øybuene. Disse skjelvene definerer Wadati-Benioff-soner. Den aleutiske bueen med både en hav- og en kontinentaldel SpeedMonster. SpeedMonster er en berg-og-dal-bane i fornøyelsesparken Tusenfryd. SpeedMonster åpnet i april 2006. Banen innebar en investering på over 70 millioner kroner og er den største i parkens 18-årige historie. Med 6 000 hestekrefter i ryggen akselererer passasjerene fra 0-90 km/t på 2,2 sekunder. Speedmonster er laget av Intamin AG. Kanonen i Liseberg er en lignende modell fra den sveitsiske produsenten med samme type tog og skinner, men forskjellig utforming av selve banen. Banen. SpeedMonster begynner med en kort tur ut av stasjonen, der toget blir koblet på utskytningskabelen. Deretter blir det skutt ut, akkompagnert av lyden av en dragster. Etter utskytningen går toget inn i en norsk loop, et element som var unikt for SpeedMonster frem til 2008, da berg-og-dal-banen Fahrenheit i Hersheypark i USA fikk et tilsvarende element. Ulikt andre berg-og-dal-bane-elementer starter norskloopen på banens høyeste punkt, der sporet snus opp ned før toget dykker ned, tilsvarende andre halvpart av en vanlig loop. Derfra går det opp igjen til vogna atter er opp ned, før den skrus riktig vei igjen og farer ned i en 270 graders sving, som ender i en bakke gjennom norskloopen. Derfra svinger sporet mot høyre, der banen går inn i to S-baker, med kraftige, laterale G-krefter. Helt mot slutten går banen opp ned for tredje gang i en korketrekker, før den snur 90 grader og avslutter med en strekning magnetbremser. NM i ishockey 1968. Finalepuljen. Ishockey Subduksjonssone. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæriske plater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen. I en subduksjonssone dannes dyphavsgroper, øybuer og fjellkjeder. Subduksjonssoner er områder som er geologisk aktive med mange jordskjelv og vulkaner. Det er i disse områdene som tsunamier vanligvis dannes. Triatlon under Sommer-OL 2000. Triatlon under Sommer-OL 2000. Triatlon var med som olympisk gren for første gang under OL 2000 i Sydney. Triatlonkonkurransene besto av tre øvelser: 1 500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 km terrengløping. Det var to konkurranser, en for damer (16. september) og en for menn (17. september). Kvinner. ! colspan=7 style="border-right:0px;";| Triathlon Resultat Trialton - Sommer-OL 2000, kvinner Menn. ! colspan=7 style="border-right:0px;";| Triathlon Resultat Trialton - Sommer-OL 2000, menn Kritisk temperatur. Kritisk temperatur brukes i fysikken om den temperaturen som fører til en termodynamisk faseovergang, slik at stoffet har en fase over den kritiske temperaturen og en annen under den kritiske temperaturen. Et eksempel er dannelse av en superledende fase, hvor noe er et vanlig metall over den kritiske temperaturen og en superleder under den kritiske temperaturen. Belweder. Belweder (polsk "Pałac Belwederski", fra italienske "bello" og "vedere" – «"vakker"» og «"å se"») er et klassisistisk palass i Łazienki-parken i Warszawa, og var tidligere residensen til Polens president. Historie. Palasset ble bygd på 1700-tallet og tilhørte Stanisław August Poniatowski. Fra 1818 var det residensen til storprins Konstantin Pavlovitsj, som flyktet fra Warszawa under Novemberoppstanden i 1830. Etter første verdenskrig, da Polen gjenvant sin selvstendighet, var palasset setet til Józef Piłsudski fra 1926 til 1935. Under andre verdenskrig var palasset setet til Hans Frank, generalguvernøren i det okkuperte Polen, i årene 1939–1945. Etter krigen ble palasset overtatt av den kommunistiske lederen Bolesław Bierut som bodde her i årene 1945–1952. Belweder var presidentresidens mellom 1989 og 1994 etter kommunismens fall. I dag tilhører palasset presidentkanselliet og brukes til representative formål. På grunn av de historiske konnotasjoner blir det gjerne brukt til seremonier av militær karakter, for eksempel under generalnominasjoner. Palasset fungerer også som residens for statsoverhoder eller andre viktige gjester ved offisielle besøk. Presidenten residerer derimot i Presidentpalasset. Triatlon under Sommer-OL 2008. Triatlon under Sommer-OL 2008. Triatlon var med på det olympiske programmet for tredje gang under OL 2008 i Beijing. Triatlon består av tre øvelser: 1500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 km terrengløping. Det ble konkurrert i to klasser: en for damer 18. august, og en for menn 19. august. Band of Horses. Band of Horses er et amerikansk indie rock band opprettet i Seattle i 2004 av Ben Bridwell, Chris Early og Tim Meinig. Det tok ikke lang tid før også Ben Bridwell's tidligere kollega i Carissa's Wierd, Mat Brooke, ble en del av bandet. Mat Brooke sies å være Ben Bridwell's mentor og hovedmannen bak debutalbumet Everything All the Time og singelen The Funeral, selv om Brooke selv benekter dette. Brooke forlot bandet kort tid etter at debutalbumet ble sluppet for å satse på sitt eget bandprosjekt, Grand Archives. Band of Horses har for tiden platekontrakt med Columbia Records da de gikk fra Sub Pop i 2009. Bandet ble startet av Ben Bridwell (gitar, vokal) og Mat Brooke (gitar) etter at deres tidligere band Carissa's Wierd ble oppløst. De fikk raskt stor framgang og fikk platekontrakt med Sup Pop etter at de på egenhånd hadde gitt ut en EP i 2005. Debutalbumet "Everything All the Time" ble tatt opp i 2005 av produsent Phil Ek og utgitt 3. mars 2006. 13. juli 2006 opptrådte de på "The Late Show with David Letterman", men uten Mat Brooke som forlot bandet 25. juli 2006 for å satse på sitt andre band Grand Archives. Kadomske orogenese. Kadomske orogenese var en tektonisk hendelse eller serie av hendelser sent i Neoproterozoikum, omkring 650-550 millioner år siden, som antagelig omfattet dannelse av fjellkjeder. Denne foregikk ved kanten av Gondwana kontinentet, omfattet en eller flere kollisjoner av øybuer og dannelse av ny jordskorpe ved en subduksjonssone. Orogenesen ommfattet antagelig terrengene omkring Avalonia, Armorica og Iberia. Bergarter som ble erodert i orogenesen, er funnet i flere områder i Europa, deriblant nordlige deler av Frankrike, de engelske Midlands, sørlige Tyskland, Böhmen, sørlige Polen og sørvestlige del av Iberiahalvøya. Navnet kommer fra "Cadomus", Latinsk navn for Caen, nordlige Frankrike. Vingnes. Vingnes er en bydel i Lillehammer kommune. Den ligger på andre siden av Mjøsa i forhold til Lillehammer by, altså på vestsida. Det bor rundt 1800 mennesker på Vingnes. Den nye brygga til Skibladner ligger på Vingnes, og ble innviet 25. juni 2006. Vingnesvika på sørsiden av neset er Lillehammers mest populære badeplass. Historikk. Bydelen har sitt navn fra gårdsnavnet til Vingnes gård. Denne lå innenfor bygrensene til Lillehammer by, da byen fikk kjøpstadstatus i 1827. Etter sammenslåingen av Lillehammer by med Fåberg herred til Lillehammer kommune i 1960 økte antall hus og innbyggere raskt på innmarka til gården. Vingnes har med jevne mellomrom fått status som bydelen på landet, i skrift og tale i Lillehammer. Fra gammelt av ble det også sagt at bydelen lå «på gærne sida av brua» – i betydningen på vestsiden av Mjøsa og Vingnesbrua. Oppe i Vingnesenga, som opprinnelig lå i Fåberg, ble det i tiden rundt 1970 reist et betydelig antall nye hus med tilhørende vekst i antall husholdninger og innbyggere. Denne kretsen har vanligvis blitt rubrisert etter grunnskolen i Vingnesenga, som ved åpningen i 1976 fikk navnet Vingar barneskole. Før tusenårskiftet var det Vingar som ble brukt i dagligtalen. I nyere tid har en sett en naturlig utvikling henimot at Vingar nå er inkludert i Vingnes. Samme utvikling har vi sett sør for Vingnes gård. Her ligger Riise-landet, som en samlebetengelse på gårdsbruk med Riise i navnet, mellom Vingnes og Boleng gård samt Boro eller Borud ute ved Vingrom kirke. Som et kuriosa kan nevnes at nedenfor Boleng og Boro er det gjort et betydelig arkeologisk funn av såkalte gullgubber, hvilket betyr at her har det vært bosetninger og gudshus helt tilbake til forhistorisk tid. Navnet Vingnes peker i samme retning. Det har vært spekulert i om navnet kommer av at neset har form som en vinge, men den mest sannsynlige konklusjonen er at navnet stammer fra vik-nes (eventuelt vig-nes på dansk-norsk) ettersom Vingnes ligger på en odde med dype viker på hver side og at navnet etter som tiden har gått har fått en n for mye. Professor i historie, Andreas Holmsen, viste ved såkalt retrospektiv metode hvordan gårdsnavn reflekterte utvikling av lokalsamfunnene fra vikingtid til høymiddelalder, ved at de opprinnelige gårdene hadde utpregete naturnavn mens nyere gårder tok personnavn og/eller -rud. Dette viser at Vingnes er en gammel gård. Den har sitt navn etter et utspring/nes i overgangen mellom Gudbrandsdalslågen og Mjøsa, som har en utpreget vingeform – sett fra luften og fra Lillehammer-siden. Buntebånd. Buntebånd (også kalt "strips") er bånd forsynt med en låsemekanisme som brukes til å stramme rundt noe med. De ble opprinnelig laget for å holde sammen ledningsbunter, men har siden fått mange andre anvendelsesområder. De brukes enda til som håndjern i noen land. Buntebånd lages nesten alltid i plast, som regel nylon, men de finnes også i rustfritt stål. Buntebånd har noen av de samme bruksområdene som teip. Buntebåndet har en fortanning på innsiden av båndet. I den ene enden av båndet er det en lås, som båndet tres inn i. Ettersom båndet strammes, vil en sperreklaff inne i låsen som ligger an mot fortanningen gjøre at båndet blir låst. Buntebåndet kan derfor ikke uten videre løsnes. Noen buntebånd er forsynt med en liten hendel som gjør det mulig å åpne denne sperren. Buntebånd finnes i flere forskjellige farger, størrelser, materialer og kvaliteter, alt etter hva den skal brukes til. Triatlon under sommer-OL. Triatlon under sommer-OL. Triatlon kom med som olympisk sport første gang i 2000 i Sydney, og har vært på programmet i samtlige påfølgende sommerleker. Triatlon i olympiske leker består av 1500 meter svømming, 40 kilometer sykling og 10 kilometer terrengløping, og det er en konkurranse for damer og en for herrer. Odd Sagør. Odd Georg Sagør (født 2. juli 1918 i Meldal, død 24. juni 1993) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var statsråd og sjef for Forbruker- og administrasjonsdepartementet i Trygve Brattelis andre regjering fra 1973 til 1976. Han var ordfører i Trondheim fra 1963 til 1970, finansrådmann fra 1970 til 1973, og rådmann i Trondheim fra 1976 til 1986. Han var også medlem i Trondheim bystyre fra 1946 til 1970. Rotala. "Rotala" er en slekt i kattehalefamilien. Noen arter brukes som prydplanter i akvarier på grunn av sine røde blader. Hafjell Alpinsenter. Hafjell Alpinsenter ligger i Øyer kommune omtrent 15 kilometer nord for Lillehammer. Det er et av Norges største alpinanlegg. Øverste startpunkt ligger 1030 meter over havet og det har en fallhøyde på 835 meter. Under Vinter-OL 1994 ble det arrrangert slalåm og storslalåm der. Etter OL ble Hafjell riksanlegg for slalåm og storslalåm. Anlegget ble åpnet i 1988 og i 1991 var anlegget ferdig utbygd for OL i 1994. Etter OL har anlegget blitt ytterligere utbygd og består i dag av 30 løyper som betjenes av en gondolbane, 3 stolheiser og 11 skitrekk. Det finnes også et stort flomlysanlegg samt en terrengpark for snøbrett og fristilkjøring. Det er mange alpinklubber som trener der, som Lillehammer Skiklub og ØTI Hafjell Alpint. Knud Hertling. Knud Hertling'", født Olsen, (født 1925, død 26. oktober 2010) er en tidligere dansk politiker og minister. Han representerte Socialdemokraterne. Han var født i Paamiut (dansk: Frederikshåb) på Grønland, og var medlem av Folketinget for Grønlands nordkrets 1964-73. Han og lillebroren ble adoptert av Svend Hertling, og flyttet til Danmark i 1945. Etter endt universitetsutdannelse ved Københavns Universitet i 1956 fikk han jobb som sekretær i Ministeriet for Grønland. Han ble som en del av denne stillingen sendt til Grønland for å jobbe for Landshøvdingen, og ble der i tre år, fra 1961 til 1964. Han var den eneste tospråklige i Landshøvdingens administrasjon i disse årene. Etter dette ble han bedt om å stille til valg på Folketinget. Han har vært Grønlandsminister i to danske regjeringer, og var den første grønlenderen som holdt denne stillingen; I 1969, før han ble minister, stiftet han et politisk parti, Sukaq. Dette var det første politiske partiet på Grønland. Partiet hadde som mål å kjempe for økt grønlandsk selvstendighet, og eget hjemmestyre. Riktignok kjempet han primært for selvstendighet innenfor Det danske Riksfellesskap, slik som Færøyene hadde, men på grunn av sitt arbeid for økt selvstendighet fikk han tilnavnet «hjemmestyrets fader». Men, da han ble minister var dette fortsatt det eneste partiet, og siden han fant det vanskelig å samarbeide med kun ett parti valgte han å oppløse partiet. Da det sosialdemokratiske partiet Siumut ble etablert meldte han seg inn i dette partiet. Den alpine orogenese. Alpin orogenese er en orogen fase i Tertiær som skapte fjellkjedene av Alpene. Disse fjellene omfatter (fra vest til øst) Atlasfjellene, Pyreneene, Alpene, Dinariske Alper, Hellenidene, Balkanfjellene, Taurusfjellene, Kaukasusfjellene, Alborz, Zagrosfjellene, Hindu Kush, Pamirfjellene, Karakoram og Himalaya. Enkelte ganger forekommer andre navn for å beskrive dannelse av separate fjellkjeder: for eksempel karpatisk orogenese for Karpatene, Hellenisk orogenese for Hellenidene eller Himalayisk orogenese for Himalaya. Alpine orogenese foregikk da kontinentene Afrika og India og den lille Kimmerisk plate kolliderte (fra sør) med Eurasia i nord. Motgående bevegelse mellom de tektoniske platene begynte alt tidlig i krittiden, men hovedfasene av fjellkjededannelse begynte i Paleocen til Eocen og den er enda ikke helt avsluttet. Yarwil. Yarwil AS ble etablert 22. august 2007 som et joint venture-selskap mellom Yara International og Wilhelmsen Maritime Services. Selskapet tilbyr komplette løsninger for rensing av NOx fra skip. Teknologien er basert på selektiv, katalytisk reduksjon (SCR) med bruk av urea, og fjerner opptil 90 % av NOx-utslippene. Firmaet ble etablert etter økt, internasjonal oppmerksomet rundt miljøskadelige utslipp fra skip verden over. De nye IMO-reglene, MEPC-58, krever en reduksjon av NOx-utslipp fra skip på 20% i 2011 og 80% i 2016. Den eneste, kjente teknologi for å oppnå 80% reduksjon av NOx-utslippene er SCR. Karel Sabina. Karel Sabina levde mellom 1813 og 1877. Han var forfatter fra Tsjekkia. I 1849 ble han dømt til døden fordi han støttet den russiske revolusjonen. I 1857 ble han benådet, og satt fri fra fengsel. Han jobbet som spion for politiet. Han spionerte mest på tsjekkiske patrioter. Bøker som han har gitt ut er blant annet "Den solgte brud" som kom ut 1864, og som Bedřich Smetana lagde en opera av. Via Tiburtina. Via Tiburtina er en romerveg fra 2. århundre f.Kr. mellom Roma og Tivoli (latin: "Tibur"). Vegen ble anlagt under konsul Markus Valerius Maximus omkring 286 f.Kr. Seinere ble vegen ført videre som Via Tiburtina Valeria til Marsi og Equi i Abruzzo. Samla lengde fra Roma til Aternum (dagens Pescara) var 200 km. Vegen forlot Roma gjennom Porta Tiburtina i den aurelianske mur. Gata med samme navn nordvestover fra Porta Tiburtana i dagens Roma følger traseen fra oldtida. Tiburtina Tiburtina Ragnar Røgeberg. Ragnar Røgeberg ble født i Øvre Eiker 23. mai 1926 og døde på Hamar 15. oktober 2004. Han var en sentral norsk dirigent og organist i sin generasjon. Utdannelse. Sin utdannelse fikk han ved Musikkonservatoriet i Oslo. Lærere var blant andre Arild Sandvold (orgel) og Øivin Fjeldstad (orkesterdireksjon). Karriere. Han var organist i Fiskum kirke før han tiltrådte som organist i Larvik kirke hvor han virket 1946 – 1953 som organist,klaverpedagog og dirigent for kor og orkester. I 1953 ble han domorganist på Hamar hvor han virket ut året 1996. Han var en drivende kraft i Hamars og Hedmarks musikkliv som dirigent for blant annet Hamar domkor, Hamar Musikkorps og Hamar orkesterforening. Han var i 25 år knyttet til Hamar katedralskole som sanglærer og dirigent for skolekoret. Ragnar Røgeberg var en ettertraktet samarbeidspartner som akkompagnatør på piano og orgel for en rekke solister og kor på Østlandet. Hans nære samarbeid og vennskap med komponisten Egil Hovland resulterte i flere uroppførelser i Hamar domkirke. Røgeberg var en sentral utøvende skikkelse i den liturgiske og kirkemusikalske fornyelse som fant sted i Norge fra sekstitallet og framover. I dette arbeidet hadde han en sterk støttespiller i biskop Alex Johnson. I NRK var han en hyppig kringkastet gudstjenesteorganist og akkompagnatør for mange sangsolister. Ragnar Røgeberg var frimurer av X grad og knyttet til Den Norske Frimurerorden som organist fra 1952 til sin død. Ettermæle. Til hans 70-årsdag forelå et festskrift med et tyvetalls artikler redigert av Roger Andreassen, Astrid Hagen, Egil Hovland og Arne Moseng. Utenfor Hamar domkirke ble det 23. mai 2006 på 80-årsdagen for Ragnar Røgebergs fødsel avduket en byste i bronse modellert av kunstneren Svein-Tore Kleppan. Randa Abdel-Fattah. Randa Abdel-Fattah er en australskfødt forfatter av en omtalt bok, «Ser hodet mitt stort ut med denne». Randa Abdel-Fattah er journalist, og hun ble født i 1980 av palestinske og egyptiske foreldre. Boken hun har skrevet handler om en muslimsk jente som bestemmer seg for å bruke hijab, og hvordan det går er det boka handler om. Autorickshaw. En autorickshaw eller trehjuling (populært også kalt tuk-tuk, trishaw, autorick, bajaj, mototaxi eller babytaxi) er en motorisert rickshaw (drosje), og er en utbredt form for transport i mange land i Asia, Afrika, Sør-Amerika og noen steder i Europa. Autorickshawen består av en blikk– eller jernramme på tre små hjul (ett foran og to bak), ett sete for sjåføren foran og ett sete med plass til tre passasjerer bak. En autorickshaw er normalt utstyrt med en motorsykkelversjon av en totaktsmotor med samme styret som på en motorsykkel. Transportmiddelet har fått kallenavnet "tuk-tuk" etter den karakteristiske lyden motoren lager. Autorickshaw er et effektivt transportmiddel, særlig i tung trafikk. En autorickshaw er å se i filmen "The Beach" med Leonardo DiCaprio. "Ong Bak" med Tony Jaa har en biljakt-scene med flere autorickshawer. Autorickshawer har også en rolle i Playstation 2-spillet "Stuntman". Under finalen i Miss Universe 2005 i Bangkok ble Nancy O'Dell fraktet på scenen i en autorickshaw. Feedback (zine). Feedback er ei fanzine/musikkavis utgitt i regi av X Rockeklubb og elever ved Medier og Kommunikasjon på Bodin videregående skole. Historie. Startet som fanzine/musikkavis for Bodø rockeklubb på 1990-tallet. Her ble det lokale musikkmiljøet beskrevet og kommende artister omtalt. Det kom i alt 8 nummer av Feedback i regi av Bodø Rockeklubb. Etter å ha vært nedlagt noen år overtok X Rockeklubb ansvaret for Feedback og revitaliserte det med helt ny journalistisk vinkling og design. Første nummer fra X Rockeklubb kom ut i april 2007. Feedback ble relansert av Thomas Litangen, Svein Harald Skjerstad og Audun Selnes. Feedback skriver om aktuelle nyheter og musikalske begivenheter som skjer innad musikkmiljøet i Bodø. Feedback inneholder også som regel et intervju eller to. Gjesteskribenter har vært Bodø-musikkentusiaster som Kristoffer Unstad, Fredrik Bakkemo, Tore Stemland, Bjørn Jervås, Jørgen Nordeng og Tarjei Nordeng. Magasinet kommer ut annen hver måned og selges for en billig penge. Vannpolo under Sommer-OL 1972. Vannpolo under Sommer-OL 1972. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL-1972 i München. Seksten lag deltok, alle menn. Turneringen ble spilt i perioden 27. august til 4. september. Krasiński-palasset. Krasiński-palasset (polsk "Pałac Krasińskich") er et barokkpalass i Warszawa, bygd etter tegninger av Tylman van Gameren til voivoden av Płock, Jan Dobrogost Krasiński, i årene 1677–1695. Det huser i dag spesialsamlingene til Nasjonalbiblioteket. Frontelevasjonen peker rett mot Høyesterettsbygningen på andre siden av Krasiński-plassen. Bygningen understrekes av en risalit med en trekantet tympanon omgitt av skulpturene til Andreas Schlüter fra Gdańsk. Elevasjonen fra hagesiden er anlagt på samme måte. Begge tympanonene knytter an til livet til romeren Marcus Valerius Messalla Corvinus og hans kamp mot gallerne. Historie. I 1765 ble palasset kjøpt opp av Skattkommisjonen og omgjort til departementsete. I 1783 ble palasset ombygd etter en brann etter tegninger av Domenico Merlini. I Kongdømmet Polen ble Sejmrettens møter holdt her i årene 1827–1828. Palasset ble brent ned under Warszawaoppstanden i 1944, og gjenoppbygd etter krigens slutt. Det huser i dag restene (kun 5 %) av 40 000 håndskrifter fra Rapperswil- og Załuski-biblioteket, samt andre gammelskrifter og kart. Av betydning er særlig svært verdifulle illuminerte polske og utenlandske middelaldermanuskripter. Palasset huser også en tematisk samling om Den store emigrasjon (1831–1883) og skriftlige minnesmerker etter Cyprian Kamil Norwid. Bydel Sagene. Sagene er en administrativ bydel i Oslo. Sagene er også et strøk, og bydelen har fått navn fra dette. Den administrative bydelen har innbyggere (pr. 1. januar 2012) og et areal på 3,1 km². Bydelen ligger langs Akerselva, og slik som elven har gitt navn til bydelen, har den også vært viktig for områdets historie, med industri (tidligere sagbruk, møller) og arbeidsliv. Akerselva var grunnlaget for all denne aktiviteten. I dag er industrien i stor grad forsvunnet til fordel for mer tidsmessige bedrifter og virksomheter, og miljøet i området er tilsvarende forbedret. Bydelen var tidligere kalt Sagene-Torshov, men etter bydelsreformen i 2004 ble den hetende Sagene uten andre endringer. Sagene-Torshov-området er er skildret i Oskar Braatens romaner, skuespill og fortellinger. Geografi. Sagene bydel består av strøkene Bjølsen, Sagene, Iladalen, Sandaker, Åsen, og Torshov. Bydelen grenser til Nydalen / Storo (fra bydel Nordre Aker) i nord, Grünerløkka ved Sannergata og Torshovdalen i sydøst og St. Hanshaugen langs Uelands gate i sydvest. Ring 2 går gjennom bydelen i syd. Trikken passerer gjennom Torshovs mest sentrale gate; Vogts gate. Busslinjene 20, 30, 37 og 54 passerer også gjennom bydelen. Midt i bydelen renner Akerselva fra nord til sør. Langs elven finnes gamle industriområder og parker. Det historiske Sagene. Historisk er navnet Sagene brukt om strøket langs Akerselva, fra Bjølsen/Sandaker i nord til Sannergata i syd. Navnet skriver seg fra oppgangssagene som ble bygget langs elven fra 1500-tallet. Enda tidligere fantes det møller her. Til det historiske Sagene hører trehusbebyggelsen langs Maridalsveien og fabrikkmiljøet ved Sagveien. Danny Glover. Danny Lebern Glover (født 22. juli 1946 i San Francisco i California) er en amerikansk skuespiller og filmregissør. Han er best kjent for sin rolle som Roger Murtagh i Dødelig våpen-filmene. Glover ble født i San Francisco i California, sønnen av Carrie og James Glover. Som ungdom og ung voksen hadde Glover noen epilepsianfall. London Clay. London Clay er en marin leire som er kjent for fossil innholdet. Det er det viktigste ledd i tidlig eocen (Ypresium, ca.56-49 millioner år siden) lag i sørlige England som eneste forekomst i Europa til diverse plante fossiler. Fossilene indikerer moderat varmt klima, floraen er tropisk eller subtropisk. London Clay er en stiv, blåfarget leire som blir brun ved forvitring. Knoller av pyritt og krystaller av selenitt er vanlig, og store septariske konkresjoner er også vanlig. Disse er tidligere benyttet til sementproduksjon. Leiren ble tidligere utvunnet ved Sheppey, nær Sittingbourne og ved Harwich, og den ble også utvunnet utenfor Hampshire kysten. Selve leiren er brukt til murstein, heller og grov keramikk. Utbredelse. London Clay er godt utviklet i Londonbassenget, hvor den blir tynnere vestover fra 150 m i Essex og nordlige Kent til 4.6 m i Wiltshire. skjønt den for en stor del er dekket av yngre neogen sedimenter og pleistocen grusavsetninger. En lokalitet av spesiell interesse er Oxshott Heath, hvor overliggende sand og London Clay-lagene er blottet som en sandskrent på 25 meter. Sanden gav opphav til en blomstrende mursteinsindustri i området inntil 1960-tallet. London Clay er også velutviklet i Hampshire Basin, hvor en 91 m tykk blotning finnes ved Whitecliff Bay på Isle of Wight og omkring 101 mis spredt langs 6 km av kystlinjen ved Bognor Regis, West Sussex. Avsetningshistorie. Leiren ble avsatt i et 200 m dypt hav på østsiden. Opptil fem avsetningssykler (transgresjon etterfulgt av sedimentinnfylling av bassenget) er identifisert, spesielt på den relativt grunne vestsiden. Hver serie begynner med grovkornete sedimenter (stedvis med rundede flintknoller), etterfulgt av leire med gradvis grovere kornstørrelse oppover til sand. Den siste og øverste syklusen avsluttes med Claygate Beds. Yngste ledd i London Clay danner en overgang mellom leiren og de mer sandige Bagshot Beds over. Dette er markert som adskilte enheter på mange geologiske kart, og finnes ofte på åsrygger. Den er opptil 15 m tykk ved Claygate, Surrey. Overgangen er sannsynligvis diakron, slik at lagene ved Claygate har samme alder som slutten av fjerde syklus lenger øst. Fossil fauna og flora. Notable kystblotninger der fossiler finnes er Isle of Sheppey i Kent og Walton-on-the-Naze, Essex i Londonbassenget og Bognor Regis i Hampshirebassenget. Dyrefossiler omfatter musling, gastropod, nautilus, worm tubes, brittle star og sjøstjerne, krabbe, kreps, fisk (deriblant hai og ray tenner), reptiler (spesielt skilpadder), og noen få fugler. Enkelte rester av pattedyr er også registrert. Plantefossiler, deriblant frø og frukt kan også finnes rikelig. Plantefossiler er innsamlet fra London Clay i nesten 300 år. Omtrent 350 navngitte arter av planter er funnet, som gjør London Clay flora en av verdens mest varierte for fossil frø og frukt. Geoteknikk. London Clay i Londons undergrunn gir et bløtt men stabilt miljø for Tunneler som forenklet byggingen av London Underground. Kompaksjon og svelling av leiren med varierende vanninnhold kan medføre problemer med setningsbevegelse. Renee. Renee eller Renée er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "René", en fransk form av det latinske navnet "Renatus", som betyr «født på ny». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Frodeåstunnelen. Frodeåstunnelen er en 1910 meter lang veitunnel i Tønsberg i Vestfold som skal lede biltrafikken på Ringvei Nord (fylkesvei 300) utenom bysentrum og under Frodeåsen og Solvang mellom Kjelle i vest og Velle ved Kilen i øst. Tunnelen åpnet for trafikk 13. mars 2008. Tunnelen har to atskilte tunnelløp med to kjørefelt i hver retning. Den inneholder 29 overvåkningskameraer, åtte nødutganger mellom tunnelløpene, rømningslys langs veggene og nødtelefon for hver 125. meter. Det er ellers tolv vifter, mobiltelefondekning og ekstra belysning i taket. Tunnelen kostet 870 millioner kroner (andre kilder hevder at hele anlegget kostet over 1 milliard kroner) og ble bygd som en del av "Veipakke Tønsberg" fase 1. På grunn av forvirrende utforming av rundkjøringene utenfor tunnelen og dårlig skilting, har flere bilister kjørt inn i feil tunnelløp og fått trafikken mot seg. Presidentpalasset i Warszawa. Presidentpalasset i Warszawa sett fra Krakowskie Przedmieście Presidentpalasset (polsk "Pałac Prezydencki", også kjent som "Koniecpolski-palasset", "Lubomirski-palasset", "Radziwiłł-palasset" og "Namiestnik-palasset") er et klassisistisk palass i Warszawa ved Krakowskie Przedmieście. Det har siden 1993 vært den offisielle residensen til Polens president. Palasset regnes for å være en av de vakreste bygninger ved Krakowskie Przedmieście og er et av Warszawas største palasser. Det så opprinnelig annerledes ut, og fikk sin nåværende form og det tradisjonelle navnet «"Namiestnik-palasset"» (polsk "Pałac Namiestnikowski") i det 19. århundre etter en betydelig ombygning. Palasset har gjennom sin historie blitt brukt i nesten kun offisielle sammenhenger. Foran palasset står et monument over Józef Poniatowski, en kopi av en opprinnelig skulptur laget av Bertel Thorvaldsen i 1832. Historie. Presidentpalasset var opprinnelig et barokkpalass med Warszawas første italienske hage, bygd etter tegninger av Constantino Tencalla. Byggingen ble påbegynt av Storhetman Stanisław Koniecpolski i 1643 og fullført av hans sønn Aleksander. Etter Aleksanders død solgte sønnen hans Stanisław palasset i 1659 til Felthetman og Storkronemarskalk Jerzy Sebastian Lubomirski. I 1674 kom det imidlertid under Radziwiłł-familien, og i årene fremover ble palasset brukt til offisielle sammenkomster. I 1818 ble det kjøpt av Kongress-Polens regjering som setet til namiestniken, og ble da også grundig ombygd i klassisistisk stil etter tegninger av Chrystian Piotr Aigner. Under Polens delinger hadde palasset forskjellige funksjoner. I 1821 ble to steinløver plassert foran palasset fra gatesiden, et verk av Camillo Laudini. I 1918 ble palasset oppusset og gjort om til den offisielle residensen til statsministeren og regjeringen. Merkbart nok ble ikke bygningen betydelig skadd under andre verdenskrig, skjønt tyskerne bygde om palassindret til et luksushotell med kasino kalt "Deutsches Haus" ("«Det tyske hus»"). Etter krigen ble palasset oppusset og ombygd under ledelse av Antoni Brusche og Antoni Jawornicki. Det ble brukt i offisielle sammenhenger, som professornominasjoner, nyttårsball og andre. Det var her Warszawapakten ble undertegnet i 1955. I 1989 huset palasset Det runde bord – møtene mellom fagforeningen Solidarność og det kommunistiske styret. I 1990 ble palasset omgjort til residens for presidenten og presidentens kanselli. Det huser også presidentens private leilighet i dennes kadenstid. Lech Wałęsa var den første presidenten som flyttet hit i 1994 fra den hittidige presidentresidensen Belweder. Londonbassenget. London Basin er en avlang, triangulær og 250 km lang synklinal i Londons berggrunn og et stort område av sørøstlige England og sørøstlige East Anglia. Avgrensning. Kantene til bassenget er diffuse siden synklinalen gradvis går over i Weald antiklinal. Vanlig brukte grenser er kritt platået av Chilterns og Marlborough Downs i nord og North Downs og Berkshire Downs i sør. I sør ligger Weald og Salisbury Plain og i nord er Vale of Aylesbury. Den vestlige grense er i Marlborough området av Wiltshire. I øst går det over i Nordsjøen, og på land langs nordlige Kent kysten til Reculver og opp østkysten av Essex til Suffolk, hvor den er overlaget av Pleistocen 'Crag' avsetninger som dekker mye av østlige Suffolk og Norfolk og regnes som del av Nordsjøbassenget. Dannelse av Londonbassenget. I kenozoikum var England tektonisk hevet langs gamle svakhetssoner fra den kaledonske fjellkjede og den varisciske fjellkjede lang tid i forveien. De hevede områdene ble så erodert, og mer sedimenter ble avsatt over Sør-England med bl.a. London Clay. Ved Alpin orogenese for omkring 50 millioner år siden, ble Londonbassenget dannet som synklinal og med Weald antiklinal i sør. Eric Johanson. Eric Johansson (1896 i Dresden – 1971 i Sverige) var en tysk maler og grafiker. Han virket i 1920-årene i det samfunnskritiske miljøet omkring Novembergruppen. Han bidro bl.a. til en grafikkmappe som ble solgt til inntekt for internasjonale arbeidere i nød. Til de andre bidragsyterne var navn som Otto Dix, George Grosz, Käthe Kollwitz, Otto Nagel, Karl Völker og Heinrich Zille (utgiver). Som de fleste andre av disse, ble han erklært entartet i 1938. Where (SQL). codice_1 er en SQL-spesifikasjon som benyttes sammen med codice_2, codice_3 og codice_4 for å spesifisere hvilke rader som skal hentes ut, redigeres eller slettes. Grunnleggende syntaks. Denne oversikten viser kun codice_1-delen av SQL-spørringen. Piano Rislunsj. Piano Rislunsj er et meieriprodukt fra TINE, som består av forenklet riskrem og syltetøy. Forpakning. Pakningen er todelt, innholdet er delt i 2 beger, for å bli blandet ved åpning. Det følger med en sammenleggbar skje i plast til å spise innholdet med. Pakken har et nettoinnhold på 125 g riskrem og 25 g syltetøy og veier totalt 150 gram. Varianter. Piano Rislunsj finnes i ulike varianter. Nektanebos II. Nectanebo II, også kjent som Nakhthoreb (hersket fra 360 f.Kr. til 343 f.Kr.) var den tredje og siste kongen av det trettene dynasti i Egypt, han var også den siste innfødte herskeren av Egypt. Nectanebo ble satt på tronen av den spartanske kongen Agesilaos II som hjalp han med å styrte Takhos. Etter 17 år ble han slått av den persiske kongen Artaxerxes III og tvunget på flukt, først til Øvre Egypt så til Nubia. Etter hans flukt stoppet all organisert motstand mot perserene og Egypt ble innlemmet i det persiske imperiet. Murgekkoer. Murgekkoer er en slekt av gekkoer. De lever i ganske tørre områder der de klatrer på steiner og murer. Det er helst om natta at de er aktive, men en kan også se dem sole seg om dagen. Disse gekkoene har afrikansk opprinnelse, men har en bemerkelsesverdig evne til å krysse vide strekninger med åpent hav. Dette gjør de antakelig ved å seile på flytende vegetasjon. Salvador Carranza et al. publiserte i 2000 en studie av mitokondrielt DNA i slekten, og kom fram til følgende resultater: I Nord-Afrika lever underslektene "Sahelogecko" og "Saharogecko", mens underslekten "Tarentola s.s". finnes i Nord-Afrika, Sør-Europa, og de østligste Kanariøyene. På de vestlige Kanariøyene, Selvagensøyene, og Kapp Verdeøyene lever de ni artene i underslekten "Makariogecko". En isolert art, "T. americana", finnes på Cuba og Bahamas, og regnes til underslekten "Neotarentola". Den sistnevnte arten skilte lag med de andre murgekkoene for 23 millioner år siden. Atlanterhavet var nesten like bredt da, så forfedrene til "T. americana" må krysset minst 6000 km med åpent hav. Fra Jamaica er slektens største art, "T. albertschwartzi", kjent i et eksemplar, men denne arten er antakelig utdødd. Det er ikke kjent hvordan den er i slekt med de andre murgekkoene, men den har en overfladisk likhet med "T. deserti" fra Marokko og Algerie. En ny og grundigere undersøkelse av artene på Kapp Verdeøyene ble publisert i 2002. Den bekreftet stort sett Carranzas resultater, men nå ble enda flere tydelig adskilte former oppdaget. I en ny studie som Carranza publiserte i 2002, viser han at den vestafrikanske "Geckonia chazaliae" hører til midt i "Tarentola". Denne arten skiller seg ut ved å være marklevende, og har morfologiske tilpasninger til et slikt liv. Den er likevel i nær slekt med murgekkoene på de vestlige Kanariøyene og Kapp Verde. En tidligere ukjent art, "T. crombiei", ble i 2008 beskrevet fra det østlige Cuba. Den arten finnes blant annet på Guantanamobasen, og er mindre enn "T. americana". Bærum Vann. Bærum Vann AS er et vannverk som eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Dette vannverket dekker 60 % av vannbehovet i kommunen. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker og 50% av Asker og Bærum Vannverk IKS. Asker og Bærum Vannverk. Asker og Bærum Vannverk IKS er et interkommunalt selskap som henter vann fra Holsfjorden. Selskapet er et vannverk som forsyner beboerne i Asker og Bærum med vann, og kommunene eier 50 % hver av selskapet. Nils Hertzberg (prost). Nils Hertzberg (født på Finnås prestegård 13. august 1759 på Finnås prestegård, død 21. oktober 1841), var sokneprest til Kinsarvik i Ullensvang og prost i Hardanger og Voss prosti. I 1814 møtte han på det overordentlige Stortinget. Han var far til statsråd Nils Hertzberg (1827–1911). Slekt. Nils Hertzberg var sønn av prost og sogneprest til Finnås Peder Harboe Hertzberg (1728–1802) og Christiane Winding (1737–1801). Han var den eldste av 15 søsken. Hans yngre bror Christian Hertzberg (1767–1830) etterfulgte faren som sogneprest i Finnås. Han var gift to ganger, første gang 1786 med Marie Elisabeth Weinwich (1759–1818), andre gang 1823 med Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han var far til statsråd Nils Hertzberg (1827–1911) og offiseren Johan Nicolay Hertzberg (1832–1921). Biografi. Fra 9-årsalderen ble Nils Hertzberg undervist hos presten Paludan på Stord, men han fikk senere W. H. Christie til huslærer. Av denne fikk han blant annet en innføring i landmåling. Fra 1774 ble han igjen undervist av Paludan, inntil han i 1776 ble elev ved Bergens katedralskole. Herfra ble han student med "haud" i 1778. Etter å ha tatt anneneksamen i København ble han av økonomiske årsaker nødt til å reise hjem til farens prestegård i 1779. Med sine kunnskaper om landmåling laget han et kart i stor målestokk over Finnås og ble konstituert som konduktør (landmåler) på Sunnmøre. På denne måten tjente han nok penger til å vende tilbake til studiene i København i 1780. Skjønt han først ønsket å bli landmåler, lot han seg overtale til å studere teologi. I 1783 ble han teologisk kandidat og året etter personalkapellan hos faren. I 1786 ble han utnevnt til sogneprest i Kvinnherad, hvor han ble værende i 18 år. Her hadde han en tid den senere danske dikteren Carsten Hauch boende hos seg. Han drev også filantropisk virksomhet som lege og dyrket studier av astronomi, fysikk og meteorologi, drev hagedyrkning og landmåling. I 1803 ble Hertzberg etter ansøkning forflyttet til Kinsarvik i Ullensvang. Biskop Johan Nordahl Brun erklærte at «skal Kintservig være et Honorarium [en ærespost] for den Bergenske Geistligheds mest talentfulde Mænd, saa er unegtelig Hr. N. Hertzberg Manden». I 1810 ble han valgt til prost i Hardanger og Voss prosti. Han måtte trekke seg fra dette embetet i 1832 på grunn av svakt syn, men ble stående som sogneprest til sin død, skjønt han i de siste årene var nesten helt blind. Hertzberg møtte på det overordentlige Storting i 1814, hvor han var medlem av Lagtinget. Hertzberg og Welhaven. Welhaven svarte ham i "Morgenbladet" med diktet «Til Provst Hertzberg», som ender med de berømte linjene Utmerkelser. Hertzberg ble valgt til medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondhjem i 1806. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1811. Staszic-palasset. Staszic-palassets fasade med Kopernikus-monumentet i forgrunnen Staszic-palasset (polsk "Pałac Staszica") er et klassisistisk palass i Warszawa ved Nowy Świat 72. Det huser i dag Det polske vitenskapsakademi ("Polska Akademia Nauk"). Historie. Palasset fikk en bysantinskrussisk fasade etter ombygningen av 1892-1893 Sigismund III Vasa bygde opprinnelig et ortodokst kapell på palassområdet, hvor tsar Vasilij IV av Russland og hans bror Dmitrij, som begge døde i polsk fangenskap, ble gravlagt i 1620. I 1668 overga Jan II Kasimir kapellet til dominikanerordenen. Kapellet, og senere klosteret, tilhørte ordenen frem til 1808. I 1818 ble klosterruinene kjøpt av presten Stanisław Staszic, som bygde et klassisistisk palass der i årene 1820–1823 etter tegninger av Antonio Corazzi til Vitenskapsvennenes selskap ("Towarzystwo Przyjaciół Nauk"). Samtidig ble et mursteinshus bygd ved Nowy Świat 72, og ble en essensiell del av palasset. I 1830 ble et monument over Nikolaus Kopernikus av Bertel Thorvaldsen plassert foran palasset. Etter selskapets oppløsning huset palasset i årene 1857–1862 Det medisinskkirurgiske akademi, og senere en mannlig ungdomsskole, kjent som «den russiske». I 1890 ble det bestemt at en del av palasset skulle omgjøres til en ortodoks kirke. Palasset ble ombygd i bysantinskrussisk stil i 1892–1893 etter tegninger av den russiske arkitekten Mikhail Pokrovskij. I årene 1924–1926 fikk palasset på ny klassisistisk form etter tegninger av Marian Lalewicz. I mellomkrigstiden huset palasset Warszawas Vitenskapsselskap, Mianowskis bank, Det statlige meteorologiinstitutt, Franskinstituttet og Det arkeologiske museum. Palasset ble skadet i 1939 og lagt i grus under Warszawaoppstanden i 1944. Det ble gjenoppbygd i årene 1946–1950 under ledelse av Piotr Biegański og overgitt til Det polske vitenskapsakademi. Autobiography. "Autobiography" er debutalbumet til den amerikanske poprock-artisten Ashlee Simpson, utgitt i USA av Geffen Records 20. juli 2004. Albumet debuterte som nummer en på Billboard 200 og solgte til trippel platina i USA. Musikken er en kombinasjon av pop og rock. Kritikken av albumet var veldig blandet. Det ble utgitt tre singler fra "Autobiography": «Pieces of Me»—den første og mest suksessfulle singelen—som var en hit i flere land til midten av 2004, det samme med oppfølgersingelen «Shadow» og «La La». MTV gjorde suksessen større ved å vise tilblivelsen av albumet i reality serien "The Ashlee Simpson Show", som fikk et massivt publikum og ga bra reklame for albumet. Om albumet. Simpson beskriver prosessen ved å skrive albumets tolv sanger som noe det samme som å skrive en dagbok, og før albumet var utgitt i USA uttalte hun «My inspiration came from what I have gone through in the past three years. Every single day I was thinking of what I was going through and would write songs about it». Vannpolo under Sommer-OL 1976. Vannpolo under Sommer-OL 1976. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL-1976 i Montreal. Tolv lag deltok, alle menn. Turneringen ble spilt i perioden 18. til 27. juli. Ungarn vant finalegruppen og ble olympiske mestere i vannpolo for sjette gang. Vannpolo under Sommer-OL 1980. Vannpolo under Sommer-OL 1980. Vannpolo var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1980 i Moskva. Tolv lag deltok alle menn og turneringen ble spilt i perioden 20. til 29. juli. Sovjetunionen vant finalegruppen og ble olympiske mestere i vannpolo for andre gang. Vannpolo under Sommer-OL 1984. Vannpolo under Sommer-OL 1984. Vannpolo var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-1984 i Los Angeles. Tolv lag deltok alle menn og turneringen ble spilt i perioden 1. til 10. august. Jugoslavia vant finalegruppen og ble olympiske mestere i vannpolo for andre gang. Stikkflue. Stikkflue tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer. Den voksne stikkfluen suger blod fra pattedyr. Det er sjelden stikkfluen plager mennesker, men for husdyrene kan den være en alvorlig plage. Utseende. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. Kroppen er 6-7 millimeter lang. Den har en kort, fremoverrettet sugesnabel og ligner litt på tsetsefluene. Utseendet er ganske lik stor husflue, men stikkflue skiller seg fra stor husflue på sugesnabelen som stikker frem foan hodet. Husfluene har sugende munndeler. Larvene er av den vanlig fluetype (maggot). De er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget. Levevis. Stikkflue er en blodsugende flue og er ganske vanlig i Norge. Den er først og fremst er å finne i fjøs og staller. Begge kjønn suger blod fra husdyr, en sjelden gang også fra mennesker. Stikket klør ikke, slik som myggstikk, og det er vanligvis ikke noen særlig hevelse. I Norge flyr den fra mai til oktober. Midt på sommeren kan den påtreffes ute, men den lever for det meste i fjøs og staller. Stikkfluene kan spre noen sykdommer på husdyr, den kan også være bærer av (spre) parasitter. Larvene lever i ku- og hestemøkk (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet. Stikkflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen. Vannpolo under Sommer-OL 1988. Vannpolo under Sommer-OL 1988. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 20. gang under OL-1988 i Seoul. Tolv lag deltok, alle menn. Turneringen ble spilt i perioden 21. september til 1. oktober. Jugoslavia vant finalen over USA med 9-7 og ble olympiske mestere i vannpolo for tredje gang. Vannpolo under Sommer-OL 1992. Vannpolo under Sommer-OL 1992. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL-1992 i Barcelona. Tolv lag deltok alle menn og turneringen ble spilt i perioden 1. til 9. august. Italia vant finalen over Spania med 9-8 og ble olympiske mestere i vannpolo for tredje gang. Legenda Aurea. a>n er en av de mange fortellinger om helgener som er bevart i "Legenda Aurea". Legenda Aurea ("Den gylne legende") er et latinsk verk av Jacobus de Voragine (Jacopo da Varagine) og består av en samling fantasirike hagiografier, livene til helgener, som ble en enorm suksess i senmiddelalderen. Verket som inneholder livene til over 180 helgener og martyrer ble sannsynligvis satt sammen en gang rundt 1260, og eksisterte i håndskrift i Tyskland en gang rundt 1282. I sin tid var boken mer vanlig enn Bibelen. Middelaldersk bestselger. Den opprinnelige tittelen var ganske enkelt "Legenda Sanctorum", latin for «helgenlesninger», men ble kjent og populær under den tittelen som den er best kjent som. Mer enn tusen manuskriptkopier er blitt bevart, og da trykkekunsten ble oppfunnet på 1450-tallet ble dette verket hurtig trykket opp og distribuert, ikke bare på latin, men oversatt til de fleste europeiske språk og da utvidet med lokal legender og verket doblet anslagsvis mengden av den opprinnelige utgaven. "Legenda Aurea" var en av de første bøkene som William Caxton trykte på engelsk, og kom ut i 1483. Jacobus de Voragine arrangerte sitt materiale etter kirkeårene. Den dedikerte detaljer for hver av de viktige kristne helligdagene som jul, helligtrekongersdag, påske, kristi himmelfartsdag, og pinse, og forklarte meningen med kirkehøytidene og de liturgiske sedvanene. Boken var således like mye en veiledning i helligdagene som for den daglige oppbyggelse. Ukritisk, men populær. Jacobus samlet en rikelig samling av fortellinger. Mange steder i verket nevner han sin kilder. I tillegg til berømte navn er blant annet kirkefedrene Augustin av Hippo og Hieronymus. Disse legendene er mer enn kun fortellinger ettersom ved å legge til fortellinger innenfor rammeverket av kirkens sesonger ble kirkens makt gjentatt igjen og igjen. Fortellingene er ikke kritiske til sine kilder og hver fortelling begynner typisk sett med en fantasirik etymologi for helgenens navn. Vannpolo under Sommer-OL 1996. Vannpolo under Sommer-OL 1996. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 22. gang under OL-1996 i Atlanta. Tolv lag deltok alle menn og turneringen ble spilt i perioden 20. til 28. juli. Spania vant finalen over Kroatia med 9-5 og ble olympiske mestere i vannpolo for første gang. Vannpolo under Sommer-OL 2000. Vannpolo under Sommer-OL 2000. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL-2000 i Sydney. For første gang var også kvinner med. Tolv lag deltok i turneringen for menn og seks i dameturneringen. Kampene for damene ble spilt i perioden 16. til 23. september og mennenes mellom 23. september og 1. oktober. Ungarn vant herrefinalen over Russland med 13-6 og ble olympiske mestere i vannpolo for sjuende gang. Australia slo USA med 4-3 i damefinalen og ble de første kvinnelige olympiske mestere i vannpolo. Spoileron. Spoileron er en type kontrollflate på fly, som fungerer både som en spoiler (luftbrems) og som et balanseror (engelsk: "aileron"). Denne type kontrollflate finnes på de fleste jetfly. Andre eksempler på kontrollflater med blandet funksjon er flaperon. Flaperon. Flaperon er en type kontrollflate på fly, og fungerer som både flaps og balanseror (engelsk: "aileron"). Denne type kontrollflate finnes hovedsakelig på blant annet seilfly og jagerfly (eks. F-18 Hornet). Kozelsk. Kozelsk (russisk: Козе́льск) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Zjizdra (ei sideelv til Oka), 60 km sørvest for Kaluga. Innbyggertall: 19 907 (folketelling 2002). Historie. Byen Kozelsk ble første gang nevnt i en krønike under året 1146, som en del av Fyrstedømmet Tsjernigov. Kozelsk ble berømt våren 1238, da byens syv år gamle fyrste Vasilij, sønn av Titus, måtte forsvare byen mot Batu Khans hær. Batu Khan kalte Kozelsk en «ond by» etter at byens innbyggere hadde slåss mot angriperne i syv uker på rad, og hadde drept rundt 4000 av fiendens soldater under beleiringen. Innbyggerne i Kozelsk var imidlertid kraftig i mindretall og nesten alle døde under slaget. I 1446 var Kozelsk midlertidig underlagt Storhertugdømmet Litauen. I 1494 ble byen etterhvert annektert av Storfyrstedømmet Moskva. I 1607 var en Ivan Bolotnikovs enheter stasjonert i Kozelsk og gjorde motstand mot tsaristenes arme. Klosteret Optina Pustyn ligger like ved byen. På 1800-tallet ble klosteret viden kjent for sin «starets». Under andre verdenskrig ble det opprettet en leir for krigsfanger i klosteret, beregnet for polske offiserer som ble tatt til fange av Den røde arme under den russiske invasjonen av Polen i 1939. Mellom april og mai 1940 overførte NKVD rundt 4 500 av dem til et skogsområde i nærheten av Katyn, hvor de ble henrettet i det som ble kjent som Katynmassakren. De gjenværende 200 offiserene ble sent til en leir i Pavlisjtsjev Bor og deretter til Grjazovets. Byen var okkupert av Tyskland fra oktober 1941 til 27. desember 1941. Kozelsk ble fullstendig ødelagt, men ble gjenoppbygd etter krigen. Zjukov (by). Zjukov (russisk: Жу́ков) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Ugodka (ei sideelv til Protva), rundt 65 km nordøst for Kaluga. Innbyggertall: 12 300 (2005 est.), 12 306 (folketelling 2002). Zjukov ble grunnlagt først på 1600-tallet. Den har vært kjent som bosetningen "Ugodskij Zavod" (russisk: Уго́дский Заво́д, oversatt: Ugodskij-fabrikken) siden 1656, og ble opprettet i forbindelse med byggingen av et jernverk. I 1974 ble navnet endret til "Zjukovo" (russisk: Жуково) til ære for Georgij Zjukov, og den fikk bystatus i 1997, og navnet ble samtidig endret til Zjukov. Hornflue. Hornflue ("Haematobia irritans") tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer. Hornflue flyr gjerne tett på husdyr, særlig kyr, men også (sjeldnere) hester, geiter og sauer. De kan være svært plagsomme. Den suger blod og kan bære med seg seg sykdomssmitte. Hornflue har sitt opprinnelige utbredelsesområde i Europa. Men den har ved hjelp av menneskelig aktivitet, spredt seg til Nord-Amerika. Utseende. Hornflue er mørk grå på farge, og omtrent halvparten så stor som stor husflue. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. Analåren "A1", den nest bakerste, nærmest kroppen, når ikke til bakkanten (vingeranden) av vingen. Begge analårene "A1" og "A2", nærmer seg ikke hverandre ytterst. Vingene er store med tydelig ribbenett. Like bak vingefestet finnes to vingeskjell som ligger litt over hverandre, det største underst. Hode er stort, vanligvis kortere enn høyt. fasettøynene er store og vanligvis røde. Hos hunner møtes de ikke på toppen av hodet. Orbitalbørstene langs fasettøynene innside, peker innover. Antennene er tre-leddete, av flue-typen, det innerste leddet er lite og ofte kanpt synlig. Lengst ned og fram på hodet sitter en kraftig kinnbørste (vibrissa). Munndelene er fremoverrettet, mørke og av den stikkende typen. Brystet (thorax) har flere lange børster. Litt bak og ned på brystet, mellom svingkøllen og det bakerste låret, finnes en rekke med børster, kalt "hypopleuralbørster". Beina har flere kraftige børster. Bakleggene har minst to børster som er lengre enn tykkelsen på bakleggen, foruten preapikalbørsten og sporen i enden av leggen. Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget. Levevis. Hornflue holder seg tett til husdyr og skaper problemer fordi de irriterer dyrene så mye at det går ut over beiting og tilvekst. Noen ganger fører disse fluene til at veksten stopper helt opp og dyrene blir utmagret og svekket. Larvene lever av dødt organisk materiale (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet. Larven gjennomgår tre hudskifter og under gunstige forhold kan dette sje i løpet av bare fire-fem dager. Hornflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Puppeperioden er også kort, helt ned mot bare seks til åtte dager. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen, men kan gjennomføres på litt under to uker. Kuflue. Kuflue ("Musca autumnalis") tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer. Kuflue er utbredt i Europa, men har nylig blitt innført til Nord-Amerika ved et uhell. Det er frykt for at den kan skape store problemer der. Utseende. Kuflue ligner store husflue men er noe mer tettbygd og noe mer kontrastrikt farget. Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer. Analåren "A1", den nest bakerste, nærmest kroppen, når ikke til bakkanten (vingeranden) av vingen. Begge analårene "A1" og "A2", nærmer seg ikke hverandre ytterst. Vingene er store med tydelig ribbenett. Like bak vingefestet finnes to vingeskjell som ligger litt over hverandre, det største underst. Hode er stort, kortere enn høyt. fasettøynene er store og rød-brune. Hos hannen møtes de nesten (støter sammen) i pannen. Orbitalbørstene langs fasettøynene innside, peker innover. Antennene er tre-leddete, av flue-typen, det innerste leddet er lite og ofte kanpt synlig. Lengst ned og fram på hodet sitter en kraftig kinnbørste (vibrissa). Munndelene er av vanlig fluetypen, sugende. Brystet (thorax) er grått, med flere mørke langsgående striper på ryggen. Brystet har i likhet med resten av kroppen flere lange børster. Litt bak og ned på brystet, mellom svingkøllen og det bakerste låret, finnes en rekke med børster, kalt "hypopleuralbørster". Beina har flere kraftige børster. Bakleggene har minst to børster som er lengre enn tykkelsen på bakleggen, foruten preapikalbørsten og sporen i enden av leggen. Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget. Levevis. Kuflue er særlig knyttet til husdyr, særlig kyr På engelsk blir den kalt "face fly" som er treffende fordi den særlig setter seg i ansiktet på dyrene. Den drikker tårevæske og svette. Kufluen er et problem fordi den kan spre enkelte sykdommer hos husdyr, som øyeinfeksjoner. Larvene lever av dødt materiale, som dyremøkk (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet. Kuflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temeraturen. NM i ishockey 1969. 1. divisjon. Ishockey NM i ishockey 1970. 1. divisjon. Ishockey Kjell H. Mære. Kjell Henry Mære (født 15. desember 1961 i Sparbu) er en norsk journalist og forfatter. Som forfatter bruker han navneformen Kjell H. Mære. Mære har arbeidet som journalist i Oslo, Årdal i Sogn, Inderøy og Vinstra. Han er bosatt på Fagernes og ansatt som journalist i avisa Avisa Valdres. I 2007 debuterte han som forfatter med kriminalromanen "En til evigheten". Stian Lægreid. Stian Lægreid (født 2. mai 1978) er en norsk black metal-gitarist best kjent under navnet «Skagg». Han grunnlegger bak black metal-bandet Gaahlskagg sammen med Gaahl. Han medvirker også i band som Sigfader, Deathcult (under artistnavnet «Herr Ekkel»), Taake, og Infernal Manes. Han spiller gitar i alle disse bandene, med unntak av Deathcult, hvor han også er vokalist. I tillegg til nevnte band har han også vært konsert-gitarist for Gorgoroth. Like a Stone. «Like a Stone» er den andre singelen fra Audioslave sitt debutalbum "Audioslave" som ble gitt ut i 2002. «Like a Stone» er den mest suksessfulle singlen til Audioslave og kom på 1. plass på Modern Rock Tracks og Mainstream Rock Tracks og den kom på 31. plass på Billboard Hot 100. "Like a Stone" har også blitt sertifisert til gull av The RIAA. NM i ishockey 1972. Sluttspill. Ishockey Rus. Rus er en betegnelse på de mentale og fysiske tilstandene som oppstår når en person er ruset, enten på kjemiske rusmidler eller naturlige årsaker som aktiverer de samme deler av hjernen. Sistnevnte kan skyldes lykke, sex, fysisk aktivitet med mer. Historisk sett har kjemisk indusert rus ofte vært benyttet ved hellige handlinger, ved ritualer eller feiring av høytider. Fram til fremstilling og salg av brennevin i stor stil ble vanlig på 1500-1600-tallet, var alkoholberuselse oftest fremstilt i et positivt lys i Vesten. Etter brennevinets inntog ble det et stadig større fokus på skadevirkninger av overstadig ruspåvirkning (i første rekke voldsbruk og alkoholisme), og man så fremveksten av edruskapsbevegelsen som en motkraft. Typer rus. En skiller mellom alkohol og liknende bedøvende rusmidler, som opium, morfin og heroin, stimulenrende rusmidler som amfetamin og kokain, og hallusinogene stoffer, som setter den rusede er i en annen bevissthetstilstand. Noen av disse kan gi hallusinasjoner og andre forvrengninger av virkelighetssansen. Normal alkoholrus. Alkohol er en nervegift som virker generelt avslappende og sløvende, ved at nervesystemet, inklusive hjernen blir tregere. Enkelte områder i hjernen synes å bli fortere påvirket, noe som kan føre til en generell følelse av velbefinnende. Mange opplever å bli mindre hemmet i sin sosiale utfoldelse («drikke seg til mot»), ved at hemninger og selvkritikk er sløvet. Hyppig og varig alkoholbruk gir fysiologiske tilpasninger, som gjør kroppen i stand til å håndtere en egentlig forgiftningstilstand. Der produseres motgifter som ved hurtig alkoholmangel (abstinens) kan gi en annen form for rus (delir) i tillegg til en ikke ufarlig kroppslig reaksjon (delirium tremens). Stigende rus fører til at den rusede får koordinerings- og konsentrasjonsvansker, inntil en mister kontroll over de fleste kroppsfunksjoner. Ytterlige beruselse gir komalignende tilstander som kan være livstruende. Rus etter inntak av psykotrope rusmidler. I en del religioner er inntak av psykotrope preparater en del av utøvelsen, enten for presten/sjamanen for å oppnå en annen form for kontakt med åndeverdenen, eller for de troende for å få en fellesopplevelse. Kjente rusmidler er kaktus- og soppgifter samt marihuana/hasj. Opium kan inntas på flere måter. Det har vert brukt som smertelindring i uminnelige tider, men også som rusmiddel som etter sigende gir brukeren en følelse av nirvana. Stoffet er sterkt avhengighetsskapende, spesielt i raffinert og viderebehandlet form som morfin (også som medisin) og heroin som gir samme «utslukning». Kokain virker også smertedempende, men gir samtidig en sanseskjerping som enkelte foretreker. På folkemunne brukes flere uttrykk for å beskrive grader av rus, og den som er i rus. For alkoholens vedkommende brukes begreper som "brisen, pussa, snøvlete, sjanglende, overstadig beruset, døddrukken" osv. For andre rusmidler finnes uttrykk som "stein", "skev" og "høy". I Am the Highway. «I Am the Highway» er den fjerde singelen fra Audioslave sitt debutalbum "Audioslave". Singelen ble gitt ut i 2004. Det ble ikke lagd noen egen musikkvideo til sangen, så bandet brukte klipp fra sin konsert på Cuba. NM i ishockey 1974. Finale. Ishockey Mauren (Liechtenstein). Mauren er en kommune i Liechtenstein. Den har 3 649 innbyggere (2005) og dekker et areal på 7,5 km². Kommunen ble først nevnt i skriftlige kilder som "Muron" i 1178. Her ligger et minnesmerke over den lichtensteinske læreren og historikeren Peter Kaiser (1793 – 1864). Tom Høyem. Tom Høyem (født 10. oktober 1941) er en dansk politiker og minister. Han representerte Centrum-Demokraterne. Han var Grønlandsminister i Poul Schlüters første regjering fra 10. september 1982 til 1. september 1987. Senere var Tom Høyem rektor for Den Europeiske Skolen i Culham, England, fra 1987 til 1994. Han flyttet deretter til Tyskland, der han først ble rektor for Den Europeiske Skolen i München (1994 til 2000) og senere i Karlsruhe (siden 2000). I 1994 ble Tom Høyem medlem av FDP, Freie Demokratische Partei, Tysklands liberale parti, der han i 2004 ble valgt til "Gemeinderat" (byrådet) i Karlsruhe. Han har også vært valgobservatør for OSSE i Albania, Bosnia og Montenegro. Ohio University. Ohio University er et delstatseid universitet i Athens i delstaten Ohio, USA. Det er også campus’er i Chillicothe, St. Clairsville, Lancaster, Ironton og Zanesville, alle i Ohio. Lærestedet ble opprettet i 1804 i Athens, Ohio. I studieåret 2006-07 var skolepengene fra US$ 8 847 i OU Athens og US$ 4 596 i OU Zanesville for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Athens, og til mastergradsnivå ved de andre campusene. Det gis ordinær campusundervisning i Athens og Zanesville, og kvelds- og fjernundervisning fra de andre tre campusene. Norges Svømmeskole. Norges Svømmeskole er fellesbegrepet for en nasjonal plan for svømmeopplæring, i regi av Norges Svømmeforbund. NM i ishockey 1979. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1980. 1. divisjon. Ishockey Tove Lindbo Larsen. Tove Lindbo Larsen (født 1928) er en tidligere dansk politiker og minister. Hun representerte Socialdemokraterne. Vannpolo under Sommer-OL 2004. Vannpolo under Sommer-OL 2004. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 24. gang under OL-2004 i Athen. Tolv lag deltok i turneringen for menn og åtte i dameturneringen. Kampene for damene ble spilt i perioden 16. til 26. august og mennenes mellom 15. og 29. august. Ungarn vant herrefinalen over Serbia og Montenegro med 8-7 og ble olympiske mestere i vannpolo for åttende gang. Italia slo Hellas med 10-9 i damefinalen. Alexander Gullichsen. Alexander Gullichsen (født 1865 i Drammen, død 16. juli 1917) var en norsk direktør og konsul. Han var direktør for W. Gutzeit & Co. fra 1906 til 1917, ble stamfar til en familie som har spilt en betydningsfull rolle i finsk samfunnsliv og kulturliv. Han gikk Kristiania handelsgymnasium i tenårene og kom til Finland i 1883, bare 18 år gammel. Sønnen Harry Gullichsen, direktør for papirfabrikken Ahlström, var gift med Maire Ahlström Gullichsen, som sammen med arkitekt Alvar Aalto grunnla møbelprodusenten Artek. For ekteparet Gullichsen tegnet Aalto et av sine hovedverk, "Villa Mairea". Deres sønn er den kjente arkitekten Kristian Valter Gullichsen (født 1932), og sønnesønnen er kunstneren Alvar Gullichsen (født 1961). Professor Johan Erik Gullichsen er styreleder for Ahlström-konsernet og en verdenskjent forsker innen papirteknologi. NM i ishockey 1981. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1982. Sluttspill. Ishockey Vannpolo under Sommer-OL 2008. Vannpolo under Sommer-OL 2008. Vannpolo var med på det olympiske programmet for 25. gang under OL-2008 i Beijing. De to turneringene, en for damer med åtte lag og en for herrer med tolv lag ble avviklet i perioden 10. til 24. august. NM i ishockey 1983. 1. divisjon. Ishockey NM i ishockey 1984. Sluttspill. Ishockey Solvang skole (Asker). Solvang skole er en ungdomsskole i Asker, Akershus. Solvang skole har i år (2012) 356 elever, fordelt på 12 klasser. Det er 35 lærere på skolen, rett nok ikke alle i full post. Skolen har en rådgiver, en bibliotekar i litt over halv stilling og en skolesekretær. Ledelsen består av undervisningsinspektørene Frode Christiansen og Anne Margrethe Wettre, samt rektor Harald Skjønsberg. Også Kronprinsessens sønn, Marius Borg – Høiby er elev på skolen. Odd Hoftun. Odd Hoftun (født 27. desember 1927 i Ål i Hallingdal) er en norsk ingeniør, misjonær og gründer. Sammen med sin kone Tullis fra Gjeving reiste han i 1955 til Nepal som utsending for Tibetmisjonen. Etter språkstudier kom han til landet og begynte arbeid der i 1958. Dette var like etter at Nepal var åpnet for utlendinger, og Hoftun bisto med å bygge opp helse, industri og vannkraft i landet. I 1958 bygget han Tansen hospital, deretter etablerte han Butwal tekniske skole. Han arbeidet i Nepal i 38 år før han ble pensjonist i 1995. Han var særlig opptatt av å utvikle vannkraftverk i landet, og hans mange prosjekter har skaffet strøm og vann til flere hundre tusen mennesker. Ishockey-NM. Norgesmesterskapet i ishockey har blitt avholdt hver år fra NIHF ble opprettet (1934), bortsett fra krigsårene. Det første NM ble holdt på slutten av 1934/1935-sesongen. NM i ishockey etter 1934 må ikke forveksles med Norgesmesterskapet i ishockey før 1929. Norges Bandyforbund ble stiftet som Norges Ishockeyforbund, men byttet navn i 1929. Norgesmesterskapet i ishockey (bandy) ble fra 1912 til 1920 arrangert av Norges Fotballforbund. Nå avholdes norgesmesterskapet i et eget sluttspill, etter at seriespillet i GET-ligaen er ferdigspilt. Fokus Larvik. Fokus Larvik er en gjeng voksne larviksgutter som ønsker å ta vare på hverandre, utvikle seg som mennesker og stå for noe positivt i Larvik. I 2008 vil klubben, i samarbeid med kommunen, ha ansvar for cirka 75 røde benker, 15 familiebenker med bord og ti faststøpte benker. I 2008 håper Fokus Larvik å samle inn 100 000 kroner via sponsoravtaler. De innsamlede pengene går til ulike hjelpe- og støttetiltak i Larvik. President er Per Arne Theodorsen. MF «Gamle Lofotferga». MF «Gamle Lofotferga» er den første bilferga som kom til Lofoten i 1956. Ferga gikk i sambandet Napp–Lilleidet mellom Vestvågøy og Flakstad i Lofoten. I dag har «Gamle Lofotferga» status som freda fartøy, og eies og driftes av Nina og Johnny Storvik i Kabelvåg, Lofoten. Konseptet er Natur & Matopplevelser i Lofotens skjærgård og det tilbys turer til Trollfjorden, Raftsundet, fiske og havørnsafari. «Gamle Lofotferga» har alle rettigheter og tilbyr mat basert på Lofotens råvarer. «Gamle Lofotferga» har sin base i Kabelvåg, men henter også grupper i andre steder i Lofoten, slik som Svolvær, Nyvågar, Henningsvær, Raftsundet, Skrova og Stamsund. Jørgen Peder Hansen. Jørgen Peder Hansen (født 2. desember 1923, død 1994) var en dansk politiker og minister. Han representerte Socialdemokraterne. I tillegg var han maler og tegner, og jobbet som tollkontrollør fra 1964. Ministerverv. Etter sin politiske karriere var han dansk generalkonsul i Flensborg 1981-93. Fritzøe Brygge. 200px Fritzøe Brygge er et kombinert bolig- og næringsbygg i Larvik omfattende 48 leiligheter og et utvalg av forretninger og servicetilbud inkl. legesenter og apotek. Næringsdelen ble åpnet 30. oktober 2003 og boligdelen fra begynnelsen av 2004. Den eies av Treschow-Fritzøe. I februar 2007 ble Steen & Strøm hyret inn for å bidra med en utvikling av senteret og forretningsdelen ble mars 2009 etter oppussing relansert med nytt grafisk design. Senterleder for Nordbyen, Stig Eriksen, ble også engasjert som markedsansvarlig. Omsetning 2006 var på 95 millioner kroner. Aqua, Blå & Hvit Longva, Ljosland, Solvold på Brygga, Helsekosten, Fritz, FB Storkiosk Mix, Mosquito, Marimekko, Mamma og Meg og Luncheon har tidligere gitt opp drift på Fritzøe Brygge. Dag Evjenth. Dag Evjenth (født 28. november 1961 i Oslo), norsk forfatter og tekstforfatter. Evjenth vokste opp i Sarpsborg. Han er markedsøkonom fra NMH. Sammen med Jon Ruder utviklet Evjenth konsept og manus til situasjonskomedien Bot og bedring som ble vist på TV 2 1996–1998. Han har utgitt en rekke bøker som kjennetegnes av vidd og underfundighet. I perioden 2006-2009 skrev Evjenth spalten Dag i dag i Aftenpostens aftenutgave. Pearl River. Pearl River er en elv i USA. Den renner sørover gjennom Mississippi. Den slutter i Lake Borgne som er en innsjø som ligger litt øst for New Orleans. Elven danner også grensen mellom delstatene Mississippi og Louisiana, og den er cirka 781 kilometer lang. vassdraget er oppdemmet like ovenfor delstatshovedstaden Jackson i Mississippi. Elvas totale nedslagsfelt er på 22 990 km². Irmelin Drake. Irmelin Drake (født 5. mars 1963 i Bergen) er en norsk forsker og skribent. Hun arbeider nå som førstelektor ved Høgskolen i Vestfold og doktorgradsstudent ved Norges Handelshøyskole. Hun har økonomutdannelse fra USA og hovedfag i administrasjon fra NHH. Drake har medforfattet to bøker om ledelse. Hun var fast spaltist i Ukeavisen Ledelse fra 1999-2006, i "Kommentar Fredag" i Østlands-Posten 2007-2008 og senere som gjestespaltist i Høgskolens Hjørne i Tønsberg Blad. Irmelin Drake har vært en mye brukt foredragsholder i en årrekke og har holdt mange foredrag i mange land. Hun har medansvarlig for utviklingsprosjekter som "Female Future" (NHO), "Gjennomslag - kvinner i kommunal toppledelse" (KS), "Top 10" (Innvandrere som har lykkes i norsk arbeidsliv) og "Leadership Foundation og Vinnerkonferansen". Drake er oppvokst i Bergen, og bor i Bærum. Lancelot Andrewes. Lancelot Andrewes (født 16. juli 1555, død 25. september 1626) var en engelsk geistlig og lærd som hadde en høy posisjon i den engelske kirke under regimene til dronning Elisabeth I og kong Jakob I. I løpet av den sistes regime var Andrewes biskop av Chichester og hadde ansvaret for oversettelsen av den autoriserte versjon av Bibelen, eller "King James Version", som denne oversettelsen refereres til. Hos den engelske kirke er hans minnefest den 25. september med en «Lesser Festival». Tidlig liv, utdannelse og ordinasjon. Andrewes ble født i 1555 i Barking, London av familie med gamle røtter i Suffolk. Hans far var herre av Trinity House. Lancelot gikk på Coopers frie skole, Ratcliff, i sognet Stepney og deretter på Merchant Taylors' School under Richard Mulcaster. I 1571 begynte han på Pembroke Hall, Cambridge og tok eksamen med BA, fortsatte til en MA i 1578. Hans akademiske rykte spredde så hurtig at ved grunnleggelsen i 1571 av Jesus College i Oxford ble han navngitt i charteret som en av de grunnleggende lærerne «uten hans medviten». Hans forbindelse til fakultet synes å ha vært rent spekulativ dog. I 1576 ble han valgt som medlem av Pembroke College, Oxford; i 1580 gikk han inn i den geistlige stand og i 1581 ble han opptatt MA ved Oxford. Som katekist (utspørrer) ved fakultet foreleste han om De ti bud ("Decalogue", utgitt i 1630), noe som vekket stor interesse. Karriere i løpet av Elisabeth I’s regime. Etter en periode som kapellan for Henry Hastings, 3. jarl av Huntingdon, leder for rådet i nord, ble han sogneprest i St Giles's, Cripplegate, i 1588, og avleverte der skarpe prekener om fristelser i villmarken og om Fader vår. I en stor preken under påskeuken den 10. april 1588 forsvarte han trassig den engelske kirkes protestantisme mot den romersk-katolske kirke og anførte kirkereformatoren Jean Calvin som en ny skribent med rundhåndet lovord og hengivenhet. Via innflytelsen til Francis Walsingham, dronningens leder for de nyopprettede etterretningstjenester, ble Andrewes utpekt til domherre av St Pancras i St. Pauls katedral, London, i 1589, og ble deretter rektor av hans eget fakultet i Pembroke foruten også kapellan for erkebiskop John Whitgift. Fra 1589 til 1609 var han domherre av Southwell. Den 4. mars 1590, som kapellan for dronning Elisabeth I, preket han for henne i en frittalende preken, og i oktober ga han sin introduksjonsleksjon i St. Pauls katedral hvor han kommenterte de fire første kapitlene av Første Mosebok. Disse ble senere satt sammen til verket "The Orphan Lectures" ("De foreldreløse leksjoner", 1657). Andrewes likte å bevege seg blant folk, fant tid til å bli medlem av et samfunn eller klubb for oldtidsforskning hvor Walter Raleigh, Philip Sidney, Burleigh, Arundel, Herbert'ene, Saville, Stow, og Camden også var medlemmer. Dronning Elisabeth forfremmet han ikke videre av den grunn av hans opposisjon til overdragelsen av kirkelige avgifter. I 1598 avslo han bispedømmene Ely og Salisbury på grunn av de vilkår som var knyttet til posisjonene. Den 23. november 1600 ga han en kontroversiell preken om rettferdiggjøring, og året etter ble han utpekt til domprost av Westminster og ga mye oppmerksomhet til skolen der. Karriere i løpet av Jakob I’s regime. Ved tronbestigelsen til Jakob I av England, hvor hans noe pedantiske måte å holde prekener på tiltalte kongen, steg Andrewes i gunst. Han assisterte ved kroningen og i 1604 tok andel i konferansen ved Hampton Court Palace. Andrewes’ navn er det første på listen over de geistlige utpekt til å sette sammen en autorisert utgave av Bibelen. Han ledet «Det første Westminster-selskapet» som tok ansvaret for de første bøkene av Det gamle testamente (fra "Første Mosebok" til "kongebøkene"). Han fungerte i tillegg som en slags hovedredaktør for de øvrige prosjektene. I 1605 ble han utpekt til biskop av Chichester og gjort til Lord High Almoner, en kirkelig embetstittel knyttet til det kongelige hushold i Storbritannia. I kjølvannet av oppdagelsen av Kruttsammensvergelsen ble Andrewes bedt om å forbedrede en preken for kongen i 1606. Her rettferdiggjorde Lancelot Andrewes behovet for å minnes feiringene og som siden fortsatte i de neste 400 år. I 1609 utga han "Tortura Torti", et lærd verk som vokste ut av konfliktene fra Kruttsammensvergelsen og ble skrevet som et svar til katolske Roberto Bellarminos "Matthaeus Tortus" som angrep kongens krav om avlegge lydighetsed. Etter å ha flyttet til Ely i 1609 argumenterte han igjen mot Bellarmino i verket "Responsio ad Apologiam". I 1617 fulgte han Jakob I til Skottland med hensikten å overtale skottene at episkopal kirkeforfatning var å foretrekke framfor presbyterianisme. I 1618 deltok han ved kirkemøtet i Dort og ble kort tid etter gjort til domprost Chapel Royal («Det kongelige kapell») og overført til Winchester, bispedømme han administrerte med stort hell. Etter hans død i 1626 i Southwark ble han sørget av kirkens og statens ledere og gravlagt ved høyalteret i St Mary Overie (idag Southwark-katedralen, den gang bispedømmet Winchester). Ettermæle. Andrewes var en venn av Hugo Grotius og en av de fremste samtidige lærde, men blir hovedsakelig husket for hans stil å holde prekener. Som geistlig var han en typisk anglikaner, like mye fjern fra den katolske som de puritanske posisjoner. Et treffende sammendrag av hans teologiske posisjon finnes i hans "Første svar til kardinal Perron" som hadde utfordret kongens bruk av tittelen «katolsk». Hans posisjon er i henhold til nattverden naturlig nok mer moden enn hva de første reformatorene inntok. Andrewes holdt regelmessig prekener for kongen og hans hoff på årsdagen for Goweries-konspirasjonen og Kruttsammensvergelsen. Disse prekenene ble benyttet for utbre doktrinene om Kongedømmet av Guds nåde. I disse prekenene, og til tider hans væremåte overfor kongen kan Andrewes framtre for den moderne leser som krypende underkastelse og direkte spyttslikkeri, noe som dog ikke var annet enn forventet i hans tid. Hans tjenester for kirken kan bli oppsummert som følgende: for det første hadde han en skarpsindig følelse for troens proporsjoner og opprettholdt en klar sondring mellom hva som var fundamentalt, trengende elastiske kommandoer, og deretter, trengende elastiske råd og forslag, og for det andre adskilte han seg fra tidligere protestantiske standpunkter i henhold til De trettini artikler. Artiklene utgjør en viktig del av grunnlaget for den anglikanske kirkes troslære. Andrewes framhevet en positiv og konstruktiv standpunkt for den anglikanske posisjon. Hans mest kjent verk er "Manual of Private Devotions" ("Håndbok i private gudsfrykt/hengivelse") som var meget utbredt. Andrewes' andre verker består av åtte bind i "Library of Anglo-Catholic Theology (1841–1854)". Nittiseks av hans prekener ble utgitt i 1631 på ordre av kong Karl I av England. Andrewes ble betraktet som likestilt til James Ussher som den mest lærde geistlig i sin tid, og han hadde et godt rykte som en veltalende og lidenskapelig taler, men stivheten og den pedantiske kunstferdigheten i hans stil har gjort den bortimot utilgjengelig for moderne smak. Unasett, det er steder med stor skjønnhet og dybde. Hans doktrine var den høykirkelige bevegelse, og i sitt private liv var han ydmyke, from og barmhjertig. Han fortsatte å påvirke religiøse tenkere fram til i dag, og ble omtalt som en som påvirket blant annet T.S. Eliot. I sin roman fra 1997, "Tidsskjelv" (norsk utgave 1998), slår Kurt Vonnegut fast at Andrewes var «den største forfatter i det engelske språk», begrunnet i de første versene av 23. salme. Andrewes’ biografi, "His Life", ble skrevet av Lancelot Law Whyte (1896–1972) (Edinburgh, 1896), som også har redigert og utgitt flere av Andrewes’ skrifter. I 1958 kom en nyskrevet biografi Paul Welsby som betraktes som den fremste. Asbjørn Strandbakken. Asbjørn Strandbakken (født 1964 i Sirdal) er en norsk jurist, professor i rettsvitenskap og for tiden dekanus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Strandbakken ble i 1989 cand.jur. fra Universitetet i Bergen. Han avla i 2002 den juridiske doktorgrad samme sted på en avhandling om "Uskyldspresumsjonen – «In dubio pro reo»". I sin forskning har Strandbakken særlig konsentrert seg om familierett, strafferett, straffeprosess og påtalerett. Strandbakken var fra 1990 til 1993 ansatt som amanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Deretter arbeidet han i 1994 som dommerfullmektig ved Jæren tingrett. Han vendte i 1995 tilbake til amanuensisstillingen Universitetet i Bergen og ble i 1998 doktorgradsstipendiat samme sted. Han ble førsteamanuensis i 1999 og professor i 2003. Strandbakken har siden 2004 vært prodekan ved Det juridiske fakultet. Han har innehatt en rekke sentrale verv og har vært sekretær for Straffelovrådet (1992–1996), leder for kriminalitetsofferfondsutvalget (1996–1997) og leder for DNA-lovutvalget (2004–2005). Siden har han vært hovedredaktør for Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Arthur Penn. Arthur Hiller Penn (født 27. september 1922, Philadelphia, Pennsylvania – 28. september 2010) var en amerikansk regissør og produsent. Han var opprinnelig utdannet som skuespiller, men gikk etter hvert over til å regissere filmer. Han var regissør i filmen "The Left Handed Gun" som kom ut i 1958 og handlet om Billy the Kid. Han fikk ikke veldig mye suksess på kino før han i 1962 var med som regissør i filmen "The Miracle Worker". Hans mest kjente film er kanskje "Bonnie and Clyde". Han var broren til fotografen Irving Penn. A Fistful of Dynamite. "A Fistful of Dynamite" er en spaghetti-western fra 1971 av Sergio Leone (original italiensk tittel: "Giù la testa" («Duck your Head!»); også kjent som "Duck, You Sucker" (på norsk: "Dukk, din tosk") og "Once Upon a Time … The Revolution"). Leone foretrakk selv tittelen "Duck, You Sucker", som han var overbevist om at var en mye brukt amerikansk frase. Handlingen er sentrert om to mennesker, en fattig meksikansk banditt (spilt av Rod Steiger) og en tidligere irsk republikansk revolusjonist (James Coburn), som møtes under den turbulente meksikanske revolusjon. Filmens forskjellige titler. Dette er en liste over de mange forskjellige titlene filmen har Mester Grønn. Mester Grønn AS er et selskap som eies av brødrene Erling og Ola Ølstad. Selskapet ble etablert i Skien på Herkules Stormarked i 1983, siden den gang har det vokst til å bli en av Norges ledende blomsterkjeder. Mester Grønn har nesten 1000 medarbeidere og er bortimot 100 butikker spredt fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Foruten utsalgsstedene har kjedens også egen nettbutikk og kundesenter som tar i mot bestillinger. Mester Grønn har medlemskap i Initiativ for Etisk Handel (IEH) og selger Fairtrade-roser. Selskapet har som mål at alle deres produkter skal produseres i henhold til etiske, humane, miljømessige og internasjonale standarder. Fotball under Sommer-OL 1972. Fotball under Sommer-OL 1972. Fotball var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL 1972 i München. Seksten lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 27. august og 10. september. Polen slo Ungarn med 2-1 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. Bronsefinalen mellom Sovjetunionen og Øst-Tyskland endte uavgjort og begge ble bronsemedaljører. Lag. "Gruppe A:" Malaysia, Marokko, "Gruppe B:" Burma, Sudan, "Gruppe D:", Ghana, Øst-Tyskland, God of the gaps. God of the gaps er et engelsk begrep som refererer til et syn på Gud som stammer fra et teistisk standpunkt hvor alt kan som forklares av menneskelig kunnskap ikke er i Guds domene; Guds rolle er derfor begrenset til de «hullene» som finnes i de vitenskapelige forklaringene om naturen. Uttrykket kan dermed oversettes til «hullenes Gud». Konseptet involverer et samspill mellom religiøse forklaringer om naturen, og de forklaringene som kommer fra vitenskapen. Innenfor det tradisjonelle teistiske synet på Gud som noe som eksisterer en verden «bortenfor vitenskapen», later Guds rolle til å få mindre og mindre utstrekning etter hvert som vitenskapen forklarer mer og mer. Uttrykket "God of the gaps" brukes ofte av religionskritiske filosofer for å beskrive religionens tilsynelatende retrett ovenfor en stadig mer fullstendig vitenskapelig forklaring av naturlige fenomener. Eksempler på dette er tidlige religiøse forklaringer på hendelser og ting som solen, månen og stjernene; lyn og torden, meteorologi, geologi, kosmologi og biologi. Det ble stadig mindre behov for en gud å forklare fenomenene med; hullene i kunnskapen som måtte tettes med religiøse forklaringer ble stadig mindre. Esefjorden. Esefjorden er en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er 4 km lang. På sørsiden like ved innløpet ligger tettstedet og kommunesenteret Balestrand. På nordsiden ligger ferjestedet Dragsvik. Fylkesvei 55 følger fjorden på begge sider. Skedsmo Ishockeyklubb. Skedsmo Ishockeyklubb er en ishockeyklubb i Skedsmo kommune, som ble stiftet 28. mars 1990 og er medlem av NIF gjennom Akershus idrettskrets. Skedsmo Ishockeyklubb er medlem av Norges Ishockeyforbund og er en av de største ishockeyklubbene i landet, regnet etter antall medlemmer. Klubben trener og spiller sine hjemmekamper i Skedsmo Ishall som ligger på Skedsmokorset ved Skedsmo Stadion. Klubbens A-lag spiller i 2. divisjon menn i sesongen 2010/2011. Klubben driver en populær skøyte- og hockeyskole for barn og deltar i serien med lag fra MP8 opp til U19, samt B-lag og veteranlag. Historikk. Skedsmo Ishockeyklubb fikk navnet etter sammenslåing av Lillestrøm / Skedsmo Ishockeyklubb (LSI) og Skjetten SK (SSK) sine ishockey-grupper i 2007. Stiftelsesdatoen 28. mars 1990 skriver seg fra LSI som er videreførende idrettsklubb. LSI ble i sin tid dannet gjennom en sammenslutning av Skedsmo Hockey og ishockeygruppa i Lillestrøm Sportsklubb (LSK). Hockey-aktiviteten ble på mange måter flyttet fra Lillestrøm og samlet på Skedsmokorset der det ble bygd ishall. Ann Nilsen. Ann Nilsen (født 1955) er en norsk sosiolog og professor ved Universitetet i Bergen. Nilsen tok i 1984 hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Bergen og avla i 1992 dr.philos.-graden på avhandlingen "Women's ways of "careering": A life course approach to the occupational careers of three cohorts of engineers and teachers". Hun har i sin sin forskning særlig beskjeftiget seg med spørsmål knyttet til kjønn og familie, feministisk teori, migrasjon og miljøsosiologi. Nilsen har vært tilknyttet Universitetet i Bergen siden 1993, fra 1999 son professor ved Sosiologisk institutt. Hun har siden 2002 vært prodekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nilsen har vært gjesteprofessor ved University of London og Uppsala Universitet. Jentene på Kyststien. Jentene på Kyststien er navnet på en stor turmarsj som første gang ble arrangert i 2006. Initiativtakere er Kristin Hammer Anvik og Sigmund Anvik. Turmarsjen går fra Stavern til Anvik gård, en total distanse på ti kilometer. I 2006 var det 247 deltakere, i 2007 1.100 og i 2008 er det ventet mellom 1 500 og 2 000 deltakere. I 2008 blir det turmarsj både lørdag 7. juni og søndag 8. juni samt show i Munken fredag kveld 6. juni. I september 2008 blir det ny turmarsj, men denne gang i Skagen, i samarbeid med Color Line. Aurlandsfjorden. Aurlandsfjorden sett fra fjellet Prest inn mot Flåm. Aurlandsvangen ligger nedenfor fjellet Aurlandsfjorden er en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden i Sogn og Fjordane. Fjorden er omtrent 29 km lang og strekker seg gjennom kommunene Vik, Lærdal og Aurland. Omtrent 11 km fra innløpet deler fjorden seg. Nærøyfjorden går mot sørvest mens Aurlandsfjorden fortsetter mot sørøst. Liste over HTTP-statuskoder. HTTP er den vanligste overføringsprotokollen på internett. Under følger en liste over ulike statuskoder brukt av protokollen. Merk: Navnene på statuskodene under er oversatt til norsk, men de engelske navnene må benyttes i protokollen. 2##‐bekreftelser. 200‐serien med meldinger er ulike typer bekreftelser på at anmodningen ble fullført. 3##‐viderekoblinger. 300‐serien er viderekoblinger som kan gjennomføres av nettleseren uten interaksjon fra brukeren. Noen av viderekoblingene kan inneholde valg som nettleseren kan velge å ta for brukeren, eller brukeren kan foretrekke å ta selv. 301 Flyttet Permanent. Resursen et permanent flyttet til en ny plassering. Lenker til ressursen bør oppdateres. 307 Midlertidig Videresending. Ressusren er midlertidig flyttet til en ny plassering. Lenker til ressursen trenger ikke å oppdateres. Denne vidrekoblingen må ikke mellomlagres. 4##‐feilmeldinger. 400‐serien med feilmeldinger viser til når brukeren er skyld i feilen. Mange av disse feilmeldingene kan rettes opp, og anmodes på nytt for å fullføre anmodningen. 403 Forbudt. Brukeren har ikke tilstrekkelige tillatelser til å se ressursen. Anmodingen skal ikke gjentas. 404 Ikke Funnet. Ressursen ble ikke funnet på tjeneren. Dette er den vanligste feilmeldingen i HTTP og skyldes ofte feilstaving, feillenking, eller andre brukerfeil. Brukeren kan forsøke å rette feil og forsøke anmodningen på nytt. 410 Forsvunnet. Ressursen er fjernet og tjeneren har ingen intensjoner om å fortelle hvor den har blitt av eller hvorfor den har forsvunnet. Lenker til denne ressursen bør fjernes. Feilmeldingen forventes å være permanent. 5##‐feilmeldinger. 500‐serien med feilmeldinger viser til når nettjeneren selv er klar over at den er skyld i feilen. 500 Intern Tjenerfeil. Dette er en generel feilmelding. Den representerer ofte en konfigurasjonsfeil eller annen feil av ukjent opphav. 501 Ikke Implementert. Nettjeneren har ikke støtte for funksjonen(e) som kreves for å fullføre anmodningen. Denne feilmeldingen representerer at tjeneren ikke forstår anmodningsmetoden som ble benyttet. 502 Feil på Mellomledd. Et mellomledd—som for eksempel en proxy—fikk et svar fra tjeneren det ikke kunne forstå. Feilmeldingen er også brukt når en nettressurs er blokkert av et mellomledd. 503 Utilgjengelig Tjeneste. Tjeneren er midlertidig overbelastet eller under vedlikehold. Feilmeldingen følges ofte av tidspunkt for når brukeren/nettleseren kan forsøke anmodningen på nytt. 504 Tidsavbrudd på mellomledd. Et mellomledd—som for eksempel en proxy—ga ikke svar innen fastsatte tidsrammer. 505 Ukjent HTTP Versjon. Tjeneren støtter ikke, eller kjenner ikke til, versjonen av Hypertext Transfer Protocol brukt under anmodningen. Hákun Djurhuus. Hákun Djurhuus (født 11. desember 1908 i Tórshavn, død 22. september 1987 i Klaksvík) var en færøysk lærer og politiker (FF). Han var partiformann i hele 29 år, og lagtingsmedlem i intet mindre enn 34 år. Han var den første færøyske statsministeren som var født på 1900-tallet da han tiltrådte i 1963. __NOTOC__ Bakgrunn. Hákun Djurhuus ble født i Tórshavn i 1908, som sønn av Armgarð Maria (født Djurhuus) fra Tórshavn, og Joen Hendrik D. Poulsen fra Skúvoy. Hákun var dermed nevø av Janus Djurhuus og Hans A. Djurhuus, og ble selv døpt med dette kjente etternavnet. Hákun Djurhuus giftet seg etterhvert med Hjørdis Kamban. Djurhuus tok realeksamen i Tórshavn i 1925, var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1932, og tok tekniske skolekurs i København i 1936 og 1938. Han var først lærer i Skálabotnur og Innan Glyvur, og deretter ved folkeskolen og den tekniske skolen i Klaksvík 1934–1976. I løpet av denne tiden underviste han blant andre Finnbogi Ísakson i 1950-årene. Djurhuus var også redaktør i "Norðlýsið" 1936–1946. Politisk arbeid. Hákun Djurhuus var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1946–1951, herav borgermester 1950–1951. Han var formann i Fólkaflokkurins velgerforening i Klaksvík fra 1936. Djurhuus ble valgt inn på Lagtinget fra Norðoyar for første gang ved valget i 1946. Han var lagtingsformann 1950–1951. Han ble i 1951 valgt til partiformann i Fólkaflokkurin, og ble sittende i vervet frem til 1980. Han var innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1957–1960 og 1968–1973. Djurhuus var minister uten portefølje 1951–1954 og visestatsminister 1954–1957 under statsminister Kristian Djurhuus. I løpet av denne perioden pågikk Klaksvíkstriden, og Hákun Djurhuus fant en hjemmelaget bombe hjemme hos seg. Bomben var blitt installert da ingen var hjemme i huset, men den var feilkoblet, og gikk ikke av. Den 4. januar 1963 ble Hákun Djurhuus statsminister i en storkoalisjon bestående av Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin. Den ble sittende i fire år, til 12. januar 1967. Etter dette var Djurhuus aldri igjen minister. Djurhuus trakk seg fra politikken ved lagtingsvalget 1980, og gikk da av som både partiformann og lagtingsmedlem. Paul Emil Rynning. Paul Emil Rynning (født 14. juni 1890 i Moss, død 28. desember 1951 i Løten) var en norsk teolog og hymnolog. Han tok Krigsskolen og var siden lærer mens han studerte teologi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.theol. i 1914 og ble samme år utnevnt til kateket i Vadsø. Etter katekettjenesten i Vadsø ble han i 1917 sokneprest i Hornindal, fra 1924 til 1936 var han i Hommedal og fra 1936 til han døde i Løten. Fra 1946 var han også prost i Hedmark prosti. Engasjement. Rynning var samfunnsengasjert på mange områder. I Hornindal startet og drev han middelskole og var med og startet Firda gymnas. Han startet også kor alle steder han bodde, ofte var han også dirigent for korene. Han var også mye brukt som predikant utenfor sitt eget prestegjeld. Han skrev også artikler i pressen, etter hvert særlig om hymnologi. Hymnologi. Etter at han i 1928 fikk Kongens gullmedalje for oppgaven "«Salmedikting og salmesamling i Noreg i tidi 1824-1869, burtset frå Landstads og A. Hauges salmeverk»" ble han for alvor engasjert i hymnologiske spørsmål. I 1930 fikk han stipend fra Universitetet i Oslo til å gjøre en studiereise til Danmark, Tyskland og Sverige. Den resulterte i en rekke artikler, særlig i Norsk Teologisk Tidsskrift i 1930-1940-årene. Sønnen hans, Christian Rynning, gav etter hans død ut mye av produksjonen hans. Anne Lise Fimreite. Anne Lise Fimreite (født 1961 i Bergen) er en norsk statsviter og professor ved Universitetet i Bergen. I 1986 fullførte Fimreite cand.polit-graden ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap med hovedoppgaven "Bergen kommune og staten ‑ medspillere eller motspillere? En studie av samhandlingen mellom Bergen kommune og sentrale myndigheter med sikte på å få økte statlige overføringer til bykommunen i perioden 1972–85." Hun avla i 1996 dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen på avhandlingen "Desentralisering, toppstyring og lokalt selvstyre". Etter å ha arbeidet i Sogn og Fjordane fylkeskommune fra 1986 startet Fimreite i 1988 sin akademiske karriere som forsker ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret), der hun var fram til 2001. Fra 1997 til 2001 var hun også tilknyttet Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. I 2001 ble Fimreite førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Hun er fra 2006 professor samme sted. Fimreite er også tilknyttet Rokkansenteret som forsker. Fimreite har hatt forskningsopphold ved Universitetet i Birmingham og Universitetet i Potsdam. I sin forskning har Fimreite konsentrert seg om offentlig forvaltning og offentlig politikk, da i særdeleshet forholdet mellom forvaltningsnivåene og vilkårene for lokaldemokrati. Statlig styring og kommunenes handlingsrom, samt kommunal reformvirksomhet og kommunenes økonomiske situasjon har særlig opptatt henne. Fimreite leder et større prosjekt som skal evaluere NAV-reformen. Fimreite har vært styremedlem i flere programområder under Norges forskningsråd. I årene 1999 til 2003 var hun leder for Norsk statsvitenskapelig forening. Fimreite har videre vært medlem av eksekutivkomiteen i International Political Science Association (IPSA). Håndball under Sommer-OL 1972. Håndball var med på det olympiske programmet for andre gang under OL 1972 i München. Første gang var i Berlin i 1936. Seksten lag deltok, kun menn, og turneringen ble avviklet i perioden 30. august til 10. september. Jugoslavia beseiret Tsjekkoslovakia med 21-16 i finalen og ble olympiske mestere i håndball. Apple Store. Apple Store er Apples butikkjede og nettbutikk. Den første butikken åpnet i USA 19. mai 2001, og deretter har det vært åpnet flere butikker i hjemlandet og i andre land. Nettbutikken åpnet 10. november 1997 i USA. Butikker. Apple har per dags dato ca 324 Apple Store-butikker rundt om i verden, med planer om å åpne minst 47 til. Apple Store-butikker finner man blant annet i USA, Storbritannia, Japan, Canada, Italia, Mexico, Australia, Tyskland og Sveits. Det er foreløpig ingen Apple Store-butikker i Norge, men det har vært ryktet at minst en er på vei. Requiem Canticles (Stravinskij). Requiem Canticles av Igor Stravinskij ble skrevet i 1965/66, og ble uroppført av New York Concert Symphony Orchestra, Itacha College Choir, under ledelse av Robert Craft, ved Princeton University, oktober 1966. Verket er for kontraalt og bass-solister, kor og orkester. Innledning. Som mange av Stravinskijs sene verker er dette kort. Han benytter mange av de tradisjonelle requiem-leddene, men i de fleste satsene er det bare en setning fra hvert av leddene i requiem-messen som er med. I følge han selv var det tenkt som hans eget requiem. "Den opprinnelige tittelen var Sinfonia da Requiem. Men underveis kom jeg til at jeg hadde for mange verktitler som jeg delte med Benjamin Britten. Likevel, den endelige tittelen indikerer at jeg har noen forbindelser til Brittens Sinfonia da Requiem, og også til hans mange Canticles" Form. Selve formen er symmetrisk: det er seks vokale satser som er delt på midtpunktet med et instrumentalt mellomspill ("interlude"), og omsluttet av instrumentale satser i hver ende ("preludium" og "postludium") Satsene er i seg selv korte, som alle har svært klare og distinkte uttrykk. Som helhet bærer verket preg av å ha et rikt uttrykksregister. Tonalitet. Verket bygger på to separate tolvtonerekker, og antakelig var rekke nr. 2 unnfanget først. Den benyttes i første sats, og antakelig har rekke 1 blitt utviklet underveis i komposisjonsarbeidet. Dette framgår av Stravinskijs arbeidspapirer. Selv om verket er fra Stravinskijs serielle periode, er det meget spesielt i så måte, han viser hele tiden evne til å forene serielle prinsipper med tonale elementer. Man får hele tiden en følelse av at det trekker mot tonale sentra. Dette er særegent for Stravinskijsom i utgangspunktet ikke hadde noe særlig forhold til tolvtonemusikk. Hans måte å behandle tolvtonerekkene på minner mer om Weberns enn Schönbergs teknikk. Instrumentasjon. Instrumentasjonen bærer preg av komponisten. Orkesteret ikke "standard", men lite (som i en del andre av hans sene verk), med få treblåsere, (men 4 fløyter!), noe slagverk, harpe, piano og celesta samt strykere. Det hele er veldig økonomisk orkestrert og dette verket har mer enn noe annet av komponisten en klanglig orientert orkestrering. Dette ser man bl.a. også i valget av kontraalt som solist, som ikke er spesielt vanlig. Satsene. Nedenfor presenteres de ulike satsenes tekst, samt en kortere kommentar for hver av satsene. Prelude. Karakteristisk er repeterte sekstendelstoner spilt marcato. Dette blir et slags akkompagnerende ostinat med som gir en veldig følelse av framdrift, sammen med strykersoli: Først en solofiolin, så to, deretter to solofioliner og solobratsj, og til slutt er alle strykergruppene representert Exaudi. "Exaudi orationem meam, ad te omnis caro veniet." Selve temaet presenteres i harpestemmen. Så presenteres satstittelen "exaudi" i sopran, alt og tenor a capella. Temaet behandles videre i orkesteret etterfulgt av fire takters utsettelse av den etterfølgende teksten, og deretter seks takter for SATB med resten av setningen Stravinskij benyttet i denne satsen. Dies Irae. En utbrytende oppadgående gest åpner og er en effektiv forløper til det etterfølgende korutropet Dies irae (vredens dag). Det er verdt å legge merke til de tonale implikasjonene som ligger i kvinten aiss-eiss. Hele satsen kan sammenlignes med den dramatiske utsettingen som finnes i Giuseppe Verdis Requiem (Verdi) i tilsvarende sats. Tuba Mirum. I Tuba Mirum (hør trompeten) hører vi en nesten programmatisk dramaturgi i Stravinskijs tolkning av teksten, noe som er ham svært ulikt. Interlude. Åpningen kan minne om Dies irae når det gjelder det tonale, igjen impliserer Stravinskij på en måte tonale sentra, med de ulike kvintforbindelsene i akkordene i de homofone satsene. I satsen er det flere episoder for små blåsergrupper, i sær er det verdt å legge merke til en forlenget episode for fløytekvartett. Rex tremendae. Satsen starter med et massivt firestemt korparti der korinnsatsene er springer ut fra de aksentuerte tonene i trombone og trompet. Etter hvert blir korpartiene løsere og mer varierte, og noen utvikler seg litt forunderlig. Særlig tenorpartiet i taktene 210-213 har veldig store sprang og følger et helt annet rytmisk mønster enn de øvrige stemmene. Lacrimosa. Denne satsen er for kontraalt-solist. Dette er kanskje den mest bevegende satsen i verket, og både teksten og musikken gir inntrykk av nærmest å være en klagesang. Libera me. "Libera me, Domine, de morte aeterna, in die illa tremenda:" "Dum veneris judicare saeculum per ignem." "Tremens factus sum ergo, et timeo, dum discussio venerit," "Quando coeli movendi sunt et terra." "Dies illa, dieas irae, calamitatis et miseriae," Satsen er for vokalkvartett, kor og orkester. I satsen benyttes talekor simultant med sunget firstemmig sats (i vokalkvartetten), et veldig spesielt virkemiddel. Postlude. Avslutningen er noe helt for seg selv, den representerer ikke noe som er gjennomgående fra resten av verket. Den har på alle måter noe annet ved seg, og symboliserer kanskje den nye Stravinskij, dit han ville fortsatt hvis han skulle fortsette. Volleyball under Sommer-OL 1976. Volleyball under Sommer-OL 1976. Volleyball var med på det olympiske programmet for fjerde gang under OL-1976 i Montreal. Det var to volleyballturneringer en for kvinner og en for menn. Ti herrelag og åtte damelag deltok. Polen vant over Sovjetunionen i herrefinalen og Japan beseiret Sovjetunionen i damefinalen. Oklahoma State University. Oklahoma State University er et delstatseid universitet i Stillwater i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1890 som land-grant-universitet ved navn Oklahoma Agricultural and Mechanical College, og fikk universitetsstatus i 1957. "OSU Stillwater" er flaggskipet innen Oklahoma State University System. "OSU" støtter "Affirmative Action", dvs positiv tilrettelegging for etnisk mangfold i studentopptake, samt en handlingsplan mot kjønnsbasert diskriminering ("Title IX"). Bibliotekene ved "OSU" har over 2 millioner titler. Oklahoma State University System. Ved "OSU" var det 35 000 studenter og 1 245 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 997 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. OSU Okmulgee er et mekanisk-teknisk universitet med direkte rekrutteringssamarbeid med en rekke bil- og teknologibedrifter i delstaten, og underviser i IT, motor- og bilmekanikk, kokke- og konditirfag, klokkemakerfaget, mm. her gir også et Economic Development and Training Center råd og bistand til små og mellomstore bedrifter i nærområdet. 23% av studentene i Okmulgee er indianske (Indian-American). OSU Oklahoma City er et bredt "liberal arts"-lærested med humanistiske, sosialvitenskapelige, helsefaglige og teknologiske fagtilbud, samt businessutdanning. Oklahoma City har også et online college. OSU Tulsa er et bredt "liberal arts"-lærested med undervisningstilbud innen de fleste klassiske fag, samt landbruks- og ressursfag, business og veterinærfag. Ved Helmerich Advanced Technology Research Center (ATRC) drives det teknologisk og økonomisk forskning og oppdrag for utvikling av industri og næringsliv i Tulsa og nordøstre Oklahoma. ikke minst forskes det innen kompositt- og materialteknologi. San Mateo (California). San Mateo er en by i San Mateo County som ligger sør for San Francisco i California. San Mateo hadde innbyggere i 2010. Selskaper lokalisert i San Mateo. San Mateo sett fra luften. Håndball under Sommer-OL 1976. Håndball var med på det olympiske programmet for tredje gang under OL 1976 i Montreal. For første gang deltok kvinner i OL-håndballen. Tolv herrelag og seks kvinnelag. Sovjetunionen vant gullmedaljene i både dame- og herreturneringen. Pressemuseet Fjeld-Ljom. Pressemuseet Fjeld-Ljom er et museum på Røros i Sør-Trøndelag, bygd opp i de gamle redaksjonslokalene og trykkeriet til avisa Fjell-Ljom ved Hitterelva, der avisa ble produsert i 88 år fra 1891. Museet ble åpnet 14. november 1986 og viser blant annet det eneste komplette trykkeriet fra sin tidsalder i Norden. Målet er at utstyret skal kunne demonstreres for alle besøkende som ønsker å se det. Wim Hof. Wim Hof (født i Sittard, 20. april 1959) er en nederlandsk mann, mest kjent under tilnavnet Ismannen. Han holder ni ulike verdensrekorder, inklusiv en verdensrekord for det lengste isbadet. I 2007 prøvde han, men feilet i å klatre opp Mount Everest uten noen annen bekledning enn en shorts. Han planlegger et nytt forsøk i 2008. Hof har blitt kritisert for sine uttalelser om hvorfor han prøver, «Edmund Hillary's ascent of Mount Everest was a testament to human achievement, my climb of Mount Everest in my shorts will be a monument to the frivolous, decadent nature of modern society.» Wim Hof brøyt sin forrige verdensrekord ved å være neddykket i 1 time og 12 minutter på utsiden av the Rubin Museum of Art i New York City 26. januar 2008. Kvelden i forveien gjorde han det samme på tv-showet "Today Show". Dr. Kenneth Kamler fulgte med på hendelsen for å prøve å forklare effekten av å bruke tantrisk meditasjonsteknikk, Tummo, som går ut på å få kroppen til å produsere mer varme. Tummo har vært praktisert av tibetanske munker. Hof skal visstnok være den eneste ikke-tibetanske personen i verden som mestrer akkurat denne formen for meditasjon. Hof har satt en rekke verdensrekorder. I 1999 løp han barfot en halvmaraton 160 kilometer nord for den arktiske sirkelen. Tre år senere, i 2002, satt han nok en verdensrekord da han svømte 80 meter under isen, bare iført badebukse. Post-Grunge. Post-grunge er en undersjanger fra Grunge som går under Alternativ rock. Noen Post-grunge-band har fått kritikk for at de har blitt for kommersielt rettet. Fra tidligere har Alternativ rock blitt sett på som "ny musikk" eller "post-moderne" og blitt kjennetegnet av band som skaper et nytt musikalsk lydbilde, og blitt assosiert me indie for deres vilje til å skape musikk etter deres egne ønsker og ikke bli styrt av store plateselskap. Nickelback er et av bandene som står for størst kommersiell suksess innen post-grunge, men har også fått kritikk for deres "enkle" musikalske uttrykk. Creed finner vi under samme sjanger, som også har gjort det stort, kommersielt, men har ikke blitt utsatt for denne type negativ kritikk. De har også en større innflytelse fra Grunge i musikken sin, og blitt sammenlignet med Pearl Jam, en av de store innen Grunge-sjangeren. Zkillern 24. okt 2009 kl. 00:14 (CEST) 24. okt 2009 kl. 00:14 (CEST)24. okt 2009 kl. 00:14 (CEST)24. okt 2009 kl. 00:14 (CEST)~ Førstestillingskompetanse. Førstestillingskompetanse, også betegnet hhv. førsteamanuensiskompetanse og førstelektorkompetanse, er de formelle betegnelser på den kompetanse man må ha for å inneha stilling som førsteamanuensis (SKO 1011) eller førstelektor (SKO 1198) ved norsk institusjon under Lov om universiteter og høyskoler, jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. De to stillingene og kompetansenivåene er formelt likestilt, men førsteamanuensiskompetanse bygger på vitenskapelige kvalifikasjoner (publiserte forskningsarbeider, evt. i form av en formell doktorgrad), mens førstelektorkompetanse bygger på «forsknings- og utviklingsarbeid» (dvs. pedagogisk utviklingsarbeid). I begge tilfellene skal arbeidet i omfang tilsvare en doktorgrad, men det er ikke noe krav å ha en bestemt grad. Ved ansettelser i slike stillinger stilles det i begge tilfellene også krav om en viss praktisk-pedagogisk bakgrunn i form av utdannelse eller erfaring fra undervisning og veiledning på universitets-/høyskolenivå. Førstestillingskompetanse kan oppnås på ulike måter; har man først oppnådd kompetanse som "førsteamanuensis" er den automatisk anerkjent ved alle institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler. __TOC__ Førsteamanuensiskompetanse. "Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger" § 1-4 definerer kravet for å inneha stilling som førsteamanuensis som Innen kunstneriske fag er kravet i stedet Det stilles videre krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Man kan oppnå førsteamanuensiskompetanse ved å ta "norsk" doktorgrad, eller ved å ta utenlandsk grad på tilsvarende nivå, eller ved å bli erklært kompetent til stilling som førsteamanuensis ved institusjon under Lov om universiteter og høyskoler av sakkyndig utvalg på grunnlag av innsendte forskningsarbeider (normalt slike som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter eller andre anerkjente publiseringskanaler, men også arbeider som ikke er publisert kan legges vekt på). Slike kompetansebedømmelser kan gjennomføres ved vurdering av søkere til utlyste stillinger eller etter opprykkssøknad fra lavere stilling som amanuensis, høyskolelektor eller universitetslektor. Er man først erklært kompetent som førsteamanuensis ved en institusjon gjelder dette ved alle andre institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler, og man har f.eks. krav på opprykk fra evt. lavere stilling uten ny bedømmelse, jf. forskriftens § 2-3(5). Det kompetansenivået som forskriftens § 1-4 legger til grunn, dvs. norsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, betyr innen de fleste fag i dag at man har publisert vitenskapelig arbeid som i omfang "samlet" tilsvarer minst fire fagfellevurderte artikler av full lengde, som er et vanlig omfang for en doktorgrad innen de fleste fag. Dette kompetansenivået omtales ofte som «doktorgrad eller tilsvarende kompetanse», «doktorgradskompetanse» eller lignende formuleringer, evt. upresist som «doktorgrad» (som også kan forstås som et kompetansenivå). Det har ingen betydning for kompetansenivået om man har en formell grad betegnet som doktorgrad eller ikke, idet det er de akademiske publikasjonene som legges til grunn. Visse akademiske grader innebærer imidlertid at man automatisk oppfyller kravet til tilstrekkelige publikasjoner. Førsteamanuensiskompetanse kvalifiserer i tillegg til stilling som førsteamanuensis for stillingen forsker SKO 1109 (som tilsvarer førsteamanuensis), også betegnet seniorforsker i instituttsektoren. Kompetansenivået over førsteamanuensiskompetanse er professorkompetanse, som utelukkende tildeles etter en skjønnsmessig vurdering. Personer som har norsk doktorgrad eller tilsvarende eller som er tildelt førsteamanuensiskompetanse eller som har en vitenskapelig produksjon som reelt sett tilsvarer førstekompetanse kan ikke ansettes som stipendiater. Det samme gjelder personer med professorkompetanse eller annen toppkompetanse. Førstelektorkompetanse. Forskriftens § 1-5 definerer kravet for å inneha stilling som førstelektor som I tillegg heter det at «spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt» og stilles krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Førstelektorkompetanse kan oppnås etter bedømmelse, enten ved vurdering av søkere til utlyste stillinger eller etter opprykkssøknad fra lavere stilling som amanuensis, høyskolelektor eller universitetslektor. Det er ingen akademiske grader som automatisk kvalifiserer for stilling som førstelektor. Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet "Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse" som supplerer forskriften. Ved søknad om opprykk «kan» ny bedømmelse unnlates dersom søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til førstelektorstilling på sitt fagområde ved institusjon under Lov om universiteter og høyskoler, jf. forskriftens § 2-3(5) annet ledd. Dette i motsetning til saker som gjelder opprykk til førsteamanuensis, hvor ny bedømmelse «skal» unnlates, jf. forskriftens § 2-3(5) første ledd. Kompetansenivået over førstelektor er (etter 2006) dosentkompetanse. Forskjeller mellom førsteamanuensis og førstelektor. Man kan være kompetent som førsteamanuensis uten å være kompetent som førstelektor og omvendt. Det er anledning til å søke om «overgang» fra den ene stillingen til den andre, dersom man oppnår nødvendig kompetanse. Overgang fra førstelektor til førsteamanuensis er vanlig; det motsatte forekommer så å si aldri. Personer med kompetanse som førsteamanuensis er kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for stilling eller søknad om opprykk til stilling både som førsteamanuensis og førstelektor. Personer med kompetanse som førstelektor er ikke kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for stilling eller opprykkssøknad som gjelder stilling som førsteamanuensis, bare for stilling som førstelektor, jf. forskriftens § 2-3(4). VM i friidrett innendørs 2006. Innendørs-VM i friidrett 2006 ble arrangert i Moskva i Russland mellom 10. og 12. mars. Russland ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran USA med sju. Femkamp. Innendørs 2006 Friidrett Finnafjorden. Finnafjorden er en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden i Vik kommune. Fjorden strekker seg 6 km sørvestover fra innløpet. Omtrent halvveis inn til fjordbunnen, ved gården Finnen, smalner fjorden inn til et trangt sund med kun 40 meters bredde. Innerst i fjordbunnen ligger gården Finnabotn der Finnafjorden Blues blir arrangert. Det er ingen veiforbindelse rundt Finnafjorden. VM i friidrett innendørs. VM i friidrett innendørs blir arrangert av det internasjonale friidrettsforbundet IAAF for å kåre verdensmestre i de ulike friidrettsøvelsene. Fra 1985 til 2003 ble verdensmesterskapet arrangert annethvert år. Fra 2004 ble mesterskapet flyttet til å treffe årene mellom Verdensmesterskapet i friidrett utendørs. Arrangementer. Innendørs Liste over KDE-programmer. Alle programmene som er listet under er oversatt til og tilgjengelige på norsk bokmål. De fleste er også tilgjengelige på nynorsk, og enkelte på nordsamisk. Hovedprogrammer. Følgende programmer distribueres sammen med den offisielle KDE-pakken. Akregator. Enkel mottaker og leser for syndikeringsformatene Atom, RDF, og RSS. Amarok. Avansert musikkbibliotek og avspiller. Amarok kan også forhandle med ulike håndholdte musikkavspillere, motta podkast, og handle mot ulike musikknettbutikker som Magnatune. Programmet er bygget på avspillermotoren Xine. Programmet holder styr på hvor mange ganger hvert spor har blitt spilt, når det ble spilt først og hvor lenge det er siden sist gang. Det gir sangene poeng etter hvor mye de spilles, og diverse andre aspekter. Når man spiller en sang, gir programmet automatisk lenker til andre relaterte sanger, fra samme artist eller samme album. Det har også en liste over minst spilte sanger, dine nyeste sanger, og dine (tilsynelatende) favorittsanger. I tillegg kan det søke automatisk etter sangtekster på nettet, vise informasjon om sanger, plater og artister. Ark. Assistent for pakking og utpakking av arkivfiler som komprimerte tar-arkiver, zip, og rar. Ark har en innebygget filviser for ulike tekst- og bildeformater. Basket. Avanasert tenketank og kartlegger. Basket støtter interaksjon med mange filformater direkte. Dolphin. Dedikert filbehandler som er ment å være enklere enn Konqueror. Filbehandlerkomponenten ble separert fra Konqueror til lanseringen av KDE 4. Kate. Avansert tekstbehandling for programmerere med støtte for formatering for mange kodespråk. tilbyr også "KatePart"‐komponenten som benyttes til tekstbehandling av en rekke KDE‐programmer. KOffice. Komplett kontorprogramvarepakke—som OpenOffice.Org—med støtte for å skrive og lese alle OpenDocument Format (ODF) dokumenttyper. KOffice har også sitt eget filformat (fases ut til fordel for ODF) og er også kompatibelt med Microsoft Office. KolourPaint. Enkelt tegneprogram. Som en klone av Mspaint, med noen få viktige forbedringer. Konqueror. Nettleser og tidligere standard filbehandler. Kan også brukes som forhåndsviser for en mengde filtyper over flere protokoller ved hjelp av KParts. I KDE 4 overtok Dolphin som standard filbehandler og Okular som dokumentviser. Konqueror har støtte for direkte interaksjon med en rekke protokoller som ftp, http, sftp, og mange flere. benytter tegnemotoren KHTML, som er en av de ledende tegnemotorene når det gjelder å støtte nettstandardene fastsatt av W3C. Dette til tross for den lave markedsandelen Konqueror har som nettleser. KHTML var utgangspunktet for WebKit, tegnemotoren i nettlesere som Safari og Google Chrome. Kopete. Direktemeldingsklient som støtter interaksjon med mange nettverk via Jabber. har også innebygget støtte for Y!M, IRC, Windows Live Messenger, ICQ, AIM, og andre. KWrite. Enkel tekstbehandler bygget på Kate. Okular. Standard dokumentframviser, overtok for Konqueror i KDE 4. Kan vise alle bilde- og dokumentformater som støttes av KDE (41 i KDE 4.0.2). Tilleggsprogrammer. Følgende programmer distribuers sammen med KDE‐pakken som annenrangs tilleggsprogrammer. Dragon Player. Videoavspiller for KDE 4, ment å erstatte Codeine for KDE 3. har et veldig enkelt grensesnitt og fokuserer på å være enkelt. KTorrent. er en enkel og utvidbar BitTorrent‐klient med støtte for sporerløse overføringer. Okteta. Hex-editor, erstatning for KHexedit som ikke lenger utvikles. Andre programmer. Mindre programprosjekter for KDE som ikke er en del av KDE. Kdesvn. Populær grafisk klient til Subversion. Krone. Enkel oversikt over utgifter fra måned til måned med kategorier og stilige utskrifter. Norsk prosjekt ment å erstatte. Walther Modell 4. Walther Modell 4 er en tysk halvautomatisk pistol Historikk. Walther Modell 4 ble produsert av Carl Walther GmbH. Rett før den første verdenskrig ønsket den tyske hæren et nytt og bedre håndvåpen enn det som var tilgjengelig. Carl Walter Waffen tok modell 3 og gjorde den større. Straks pistolen var i tjeneste under den første verdenskrig ble den populær blant soldatene i skyttergravene. Produksjon. Pistolen ble produsert mellom 1910 og 1929, og det ble laget omtrent 500,000 modell 4. I mai 1915 bestilte den tyske regjeringen 250,000 eksemplarer. Morten Faldaas. Morten (Magnus) Faldaas (født 8. mars 1959) er en norsk skuespiller. Han har bidratt i en rekke filmer, blant annet som "John" i Hawaii, Oslo. Stadskanaal. Stadskanaal er en by og en kommune i Nederland, i provinsen Groningen. Den har 33 865 innbyggere og er 119,96 km² stor. Staadskanaal er et relativt ungt område. 11. februar 1765 besluttet borgemesteren i byen Groningen å grave en kanal mellom Ter Apel og Groningen. Ettersom Groningen tradisjonelt var den eneste ekte byen i Nordøst-Nederland, mente man med «byen» byen Groningen. Derfor fikk kanalen navnet "Stadtskanaal" (Bykanalen). Allerede i 1815 var kanalen ferdig med vanntårn. I 1856 var bykanalen ferdig. Langs kanalen ble det bygd hus, som til sammen ble en landsby ved navn "Stadskanaal". I 1870 ble den nederlandske komponisten Cornelis Dopper født i Stadskanaal. Oswald Herzog. Skulptur av Oswald Herzog på en utstilling i Berlin 1929. Oswald Herzog (1881–1939) var en tysk billedhogger og maler som assosieres til abstrakt ekspresjonisme. Han var aktivt med i Arbeitsrat für Kunst og Novembergruppen omkring 1918. Herzog ble også erklært entartet av nazistyret i tilknytning til utstilingen i München i 1837. Arbeider av ham blir fortsatt vist i Tyskland. Den italienske riviera. Liguria og Den italienske riviera Den italienske riviera utgjør, sammen med Den franske riviera (Côte d’Azur), Rivieraen, og omfatter den liguriske kysten vest og øst for Genova. Den strekker seg fra den franske grensen til kysten av Toscana, langs det liguriske hav. Området mellom Genova og Toscana-kysten blir kalt "Riviera di Levante", mens området mellom Genova og den franske grensen blir kalt "Riviera di Ponente". Naukratis. Stedsplassering for Naukratis. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen. Naukratis eller "Naucratis" (gresk Ναύκρατις), kan løslig oversettes til «(byen som har) makt over skip» ("Piemro" på egyptisk, i dag "Kom Gieif"), var en antikk by i oldtidens Egypt på Kanopus-siden av Nilen, 72 km til åpen sjø og til Alexandria, den senere hovedstaden for Ptolemeerdynastiet. Naukratis var den første og i store deler av dens tidlige historie, den eneste greske bosetning i Egypt og fungerte som en symbiotisk forbindelse for utveksling mellom egyptisk og gresk kunst og kultur. Det moderne stedet for byen har blitt et arkeologisk utgravningssted av stor betydning og kilde for ikke bare vakre kunstgjenstander som nå pryder flere museer i verden, men også et viktig kildested for noen av de tidligste greske skrifter som kjennes, frambrakt på inskripsjoner på keramikk og steintøy. Bakgrunn. Arkeologiske bevis antyder at historien for antikkens grekere i Egypt strekker seg tilbake til minst mykensk tid og går sannsynligvis enda lengre tilbake til førgresk minorisk tid. Denne historien er utelukkende basert på handel da ingen vedvarende gresk bosetning har hittil blitt funnet fra disse kulturene Etter at den mykensk-greske sivilisasjonen kollapset og den påfølgende greske mørketiden (ca 1100 f.Kr. til 750 f.Kr.) kom en «renessanse» for gresk kultur som blomstret på 600-tallet f.Kr. og med den kom en fornyet kontakt med Østen og de to store elvesivilisasjonene Mesopotamia og Nilens Egypt. De første rapporter om grekere på 600-tallets Egypt er en fortelling i Herodots "Historier" om joniske og kareriske pirater som på grunn av en storm ble tvunget til å gå i land på eller i nærheten av Nildeltaet. Dette knyttes til forfatningen av farao Psammetikus I da 26. egyptiske dynasti ble veltet og i desperasjon søkte farao råd hos Letos orakel i Buto i Egypt og som kryptisk rådet ham til få hjelp av «bronsemenn» som ville «komme fra sjøen». Inspirert av så bronserustningene til de skipbrudne piratene tilbød farao dem belønning til gjengjeld for deres støtte i hans militærkampanje for ta makten tilbake. Ved suksessen av denne bestrebelsen holdt han sitt ord og skjenket leiesoldatene to andeler jord, «leirer» (στρατόπεδα) på begge sider av pelusiske delen av Nilen. Litterære kilder. I 570 f.Kr. ledet farao Apries etterkommerne av denne leiesoldathæren som besto av rundt 30 000 mann mot en tidligere general ved navn Amasis som hadde gjort opprør. Til tross for at de kjempet tappert led de nederlag og generalen ble ny farao som Amasis II. Den nye farao avviklet «leirene» og flyttet de greske soldatene til Memfis i Egypt hvor deres ny oppgave var «å vokte ham mot innfødte egyptere». I henhold til Herodot var «Amasis partisk til grekerne og blant de gunster som han skjenket dem var at han ga dem byen Naukratis slik at de som ville kunne bosette seg i Egypt». Merk at han benytter betegnelsen «ga dem byen», noe som synes å indikere at det eksisterte en by på stedet før grekerne slo seg ned. Denne gamle byen, eller kanskje mer sannsynlig en bosetning, var uten tvil liten og bebodd av en blanding av innfødte egyptere, grekere og mulig også fønikere. Således synes det som om den byen som ble gitt til grekerne i et charter må ha skjedde i de første årene etter 570 f.Kr. Amasis omgjorde faktisk Naukratis til en betydelig handelshavn og en kommersiell forbindelse mot vest og nord. Dette skjedde sannsynligvis for å konsentrere grekernes aktiviteter på et sted under hans kontroll. Stedet ble ikke til en bosetning og en form for koloni under en bestemt stat, men var en delvis uavhengig markedsplass tilsvarende Al Mina (stedets navn i antikken er uklart) i Syria, den største handelshavnen i nordlige Syria. Arkeologiske kilder. Stedet ble gjenoppdaget av den engelske arkeologen William Flinders Petrie som gravde her i 1884–1885. Han ble etterfulgt av Ernest Arthur Gardner, og deretter av David George Hogarth i 1899 og 1903. Petries skisseplan over Naukratis.Det arkeologiske fokuset omfattet to områder i de nordlige og sørlige områdene. Funn lengst sør var et stort egyptisk lagerbygning eller skattkammer (merket A på skissen til høyre, opprinnelig identifisert av Petrie som «store temenos») og rett nord for dette en gresk tempel for Afrodite i murstein, grovt regnet på rundt 14 ganger 8 meter (underlig nok ikke nevnt i Herodots liste). Rett øst for tempelet ble det avdekket en liten fabrikk for skarabér i glassert steintøy. I den nordlige seksjonen ble det funnet flere tempelruiner (på skissen merket som E: tempel for Hera, F: tempel for Apollon, og G: tempel for Dioskurene), inkludert det som kan være det Hellenion som Herodot nevner, oppdaget av Hogarth i 1899 (rett øst for F). «intet av keramikken funnet her trenger å ha kommet tidligere enn regimet til Amasis, slik at det kan ha vært Hellenion som ble grunnlagt her som resultatet av hans reorganisering av Naukratis’ status, mens de uavhengige helligdommer... er av tidligere dato enn byen». I mer nyere tid har de amerikanske arkeologene W. Coulson og A. Leonard dannet det såkalte «Naukratis-prosjektet» i 1977 som utførte undersøkelser fra 1977 til 1978 og ytterligere undersøkelser og utgravninger sør for stedet mellom 1980 og 1982 (ved støtte fra). Beklageligvis fant de at seksjoner fra den opprinnelige nordlige helligdommen nedsunket under innsjøen som ble dannet ved at vannet steg og er løst regnet rundt 15 meter dypt. Denne delen av stedet under vann har gjort videre arbeid og undersøkelser svært vanskelig, om enn ikke umulig. Deres bedømmelse av den tilnærming og metoder som deres forgjengere benyttet var mindre enn komplementært. «Beklageligvis, mye av vektlegging fra de tidligere utgravningene var på disse religiøse strukturene på bekostning av kommersielle kvarterer og bosteder. Følgelig er vår kunnskap om den merkantile karakteren av oldtidens Naukratis, det svært tidlige aspektet av dets tidlige historie som gjorde det spesielt, har lidd meget. Videre, de senere historiske sekvenser, slik som den hellenistiske og romerske perioden, har blitt bortimot totalt ignorert». Også nedslående var ødeleggelsen på stedet som var blitt påført av den lokale befolkningen. «Allerede i Petries dager var bortimot en tredje av halvmile til kvartmile av stedet Naukratis blitt gravet bort av lokale bønder for bruk som høyfosfatgjødsel (sebakh) på markene» og «I de mellomliggende 100 årene eller så har sebakhin blitt fullstendig ødelagt på denne østlige delen av stedet». Barrieren av høyvann gjorde det umulig å finne noe som var eldre enn fra Ptolemeerdynastiet|Ptolemeer-tiden. De er enig med Hogarth at «den store temenos» til Petrie er egentlig en egyptisk bygning og at faktisk hele den sørlige seksjonen av byen synes å være ikke-gresk. Samlet er mesteparten av funnene vært vaser, noen hele, det meste fragmentert, brukt for å avgi løfter i templene, men også steinstatuetter og skarabésegler. Disse er fordelt rundt til museer og samlinger rundt om i verden, det tidligste materialet er fraktet til Storbritannia (hovedsakelig i British Museum) og senere til gresk-romerske museum i Alexandria. Omfang. a>. Plate, østlig gresk-orientalsk, 6. årh. f.Kr. Fra Naukratis i Egypt.Egypterne leverte hovedsakelig korn til grekerne, men også lerret og papyrus mens grekerne solgte hovedsakelig sølv, men også noe tømmer, olivenolje og vin. Naukratis, og de tilknyttede greske «festningene» på Nildeltaet, slik det er vist ved nedtegnelser gitt overfor, ble en kilde for leiesoldater for faraoene i Sais (som var det greske navnet for byen egypterne kalte "Zau"). Disse leiesoldatene, hoplitter, hadde overlegen rustning og taktikk, og hadde også verdifull kunnskap om sjøfart og navigering. Naukratis ble snart en inngående kilde for inspirasjon for grekerne ved at de kom i kontakt med egyptisk arkitekturs mesterverker og et nivå for skulpturer som de selv hadde tapt siden bronsealderen. Egyptiske kunstgjenstander begynte snart å flyte langs de greske handelsrutene og tilbake til hjemmene og verkstedene i den jonisk-greske verden, og via Egina, til de enkelte bystatene på det greske fastlandet. Selv om gresk kunst og ideer i sin tur gikk den andre vegen, var gresk påvirkning av den meget fremmedfiendtlige egyptiske kulturen ganske minimal Selv om Herodot hevdet at geometri (γεωμετρία) ble først kjent i Egypt og deretter overført til Hellas er det i dag et aksepterte forskersyn at det grekerne lærte var heller «utspørringsteknikker» og at det neppe fortjener betegnelse «geometri» i meningen ren intellektuell matematisk praksis. Faktisk var grekere som Thales allerede dyktige geometrikere før de reiste til Egypt og det er sannsynlig at Herodot antok at på grunn av at den egyptiske γεωμετρία var eldre måtte grekerne ha fått sin kunnskap derfra. I form av vår moderne forståelse av grekerne og spesielt i den tidlige bruken av deres begynnende greske alfabet kan funnene i Naukratis vise seg å bli grunnleggende. «Inskripsjonene på keramikken har utlevert hva som Ernest Gardner betrakter, tilsynelatende på solid grunn, til å være de eldste joniske inskripsjoner, også ditto noen inskripsjoner med alfabet fra Korint, Milos og Lesbos». Av spesiell interesse er flere eksempler på en evolusjonær variasjon fra det opprinnelige fønikiske alfabetet. Mye av det som har blitt lært av å sammenligne disse alfabetene med de former som de antok et århundre senere, former som var bestemt for å bli alminnelige over hele den hellenistiske verden. Naukratis var ikke bare den første greske bosetningen i Egypt, men også Egypts viktigste havn i antikken inntil Alexandria vokste fram og inntil endringene av Nilens elveløp førte til Naukratis’ nedgang. Å (Åfjord). Å er et tettsted i Åfjord i Sør-Trøndelag. Kommunens administrasjonssenter ligger på Årnes lengst øst i tettstedet. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og danner en sammenhengende bebyggelse langs den 2,5 kilometer lange strekningen med Monstad i den vestre enden, Vassneset i midten og Årnes i øst. Tettstedet har fått navn etter den opprinnelige gården "Å", tidligere skrevet «Aa», senere kalt «Prestegården». Navnet «Å» (gammelnorsk: "Ár"), først nevnt i 1329 som «a "Aom"», kommer av flertallsformen av "á", som betyr å eller liten elv, sannsynligvis fordi to elver møtes nedenfor gården. I 1917 ble en ny rettskrivning innført slik at navnet «Aa» ble skrevet «Å». 13. juli 1934 ble det bestemt ved kongelig resolusjon at kommunenavnet «Å» skulle endres til «Åfjord». Navnet «Å», som tidligere var kommunens navn, ble siden brukt om området og tettstedet rundt Åfjord kirke, som står på grunnen til den opprinnelige gården Å. Litteratur. Bueng, Helge. "En samfunnsbygger runder hundre: Åfjord sparebank 1902-2002" En omfattende skildring av økonomi og samfunnsutvikling i kommunen. Hans Siebert von Heister. Hans Siebert von Heister (født 1888 i Düsseldorf, død 1967 i Berlin) var en tysk tegner, maler og skribent. Heister studerte først rettsvitenskap og kunsthistorie før han begynte med kunst. Lærere var Lovis Corinth og Konrad von Karloff. Han ble med i Novembergruppen fra 1919. Fra 1921 ble det mest arbeide for aviser og tidsskrifter. Han ble regnet som entartet av det nasjonalsosialistiske styret. Etter krigen klarte han seg som maler og skribent. Maleriene karakteriseres som «avlegger» av den ekspresjonistiske stilen, og er fargerike, ofte med stiliserte gjenkjennbare elementer. Mye av innholdet i bildene blir oppfattet som religiøse overtoner. Miloš Šarčev. Miloš Šarčev (serbisk: Милош Шарчев; født 17. januar 1964) er IFBB-kroppsbygger fra Bečej i Serbia. Han er eier av den kjente Koloseum Gym i Fullerton i California. Motorsjekte. Åpen motorsnekke på Hasslö i Blekinge, Sverige. Formen og løsningen med kassemotor ga rom for automatisk pumpe som tømte båten helt for vann. Pumpeledningen ses her hengende over ripa. Motorsjekte eller motorsnekke er betegnelsen på en motorbåt med innenbords motor (i kasse) og utvendig ror. En motorsnekke (motorsjekte) er gjerne på 15-27 fot, og var opprinnelig bygd i tre. Ordet «snekke» er nå nesten synonymt med «fritidsbåt» i det felles-norske vokabularet, at folk langs kysten kalte de fleste småbåter med en liten motor og kabin for «snekke». Snekka eller sjekten var en av de få norske småbåtene bygd på den gamle båtbyggertradisjonen som klarte tilpasningen til motorbåten. Båtene av den klassiske typen i tre må behandles med bunnstoff årlig med vedlikeholdsutgifter for båteieren. Plastsjekter eller motorsnekker fremstilt av plastfabrikantene med lavere vedlikeholdsbehov ble vanlig fra 1970-tallet i Norge. De nye typene som nå kalles «snekke» hadde blitt forandret til det ugjenkjennelige når det gjelder utformingen av skroget og proporsjonene at det bare er navnet de har til felles med den opprinnelige snekka eller sjekten. Navnene "sjekte" og "snekke". Navnet "sjekte" kommer av nederlandsk "schjacht", og var vanlig på Sørlandet hvor kystkulturen og sjømenn var sterkt påvirket av Nederland fra 1500-tallet. Navnet som en betegnelse på en bruksbåt bygd for årer og/eller seil er et lokalt begrep om en felles båttype fra Vest-Agder til Østfold langs Skagerrakkysten som på Telemarkkysten kalles kogg og i området omkring Oslofjorden har man betegnelsen "snekke". Den klassiske motorsjekta i tre på Sørlandet er 21 eller 23 fot lang og har halvdekkende overbygg og kalesje. Navnet "snekke" kommer av russisk "snjeka" eller "snjaka", og var en vanlig båtform blant russerne og Kola-nordmennene i nord, samt i hele Skandinavia og Østersjøen siden vikingtiden. Navnet har vært brukt på Østlandet og spesielt i Oslofjorden i lange tider. Dette navnet hadde blitt et fellesbegrep for fritidsbåt utover landet i løpet av 1900-tallet først og fremst med motorsnekka som hadde blitt Norges folkebåt gjennom 50-60 år. Dermed hadde navnet blitt felles betegnelse av denne båttypen fremfor "sjekte" i det norske språket. Den klassiske motorsnekka. Den opprinnelige snekka eller sjekten tilhørte de østnorske båttypene fra 16 fot og oppover som seilbåter med årer som hjelpefremdrift i 1800-tallet i ulike varianter som var distriktsmessig betinget etter lokal båttradisjon og bruk som båtbyggerens egne valg. Den seige og konservative båtbyggertradisjonen fortsetter inn i det nye århundret med motorsnekken som også hadde blitt preget av ulike varianter med geografiske særtrekk og den enkelte båtbyggerens personlige karakter, de aller fleste motorsnekker av den klassiske tretypen som regel ble bygd uten tegninger. Det er hvorfor det kan være vanskelig å finne to snekker som er nøyaktige like i motsetning til senere tids plastsnekker som ble masseprodusert etter tegninger. Når de første motordrevne snekker hadde blitt bygd, er dessverre ikke presist kjent, men begynnelsen er trolig etter omkring 1900 med de første bensinmotorene som flere år senere hadde blitt forbedret for bruk i de norske småbåtene. De tradisjonelle seil-/ro-sjektene i Arendal ble utgangspunktet for de første motorsnekker i distriktet etter Ancas båtforretning åpnet i 1914, men fram til 1920-årene var motorbåtene en av tidens statussymboler og dermed knapt tilgjengelige for det brede lag av båteierne langs kysten. «"De glade tyve-årene"» ført raskt til større fokus på friluftslivet for folk langs kysten, og den norske skjærgården ble et yndig reisested i «"De harde tredveårene"» som likevel så en eksplosjon i antall friluftsbåter. Den store etterspørselen etter motorsnekker hadde blitt mulig med billigere båtmotorer, lokale båtbyggerne som oftest ombygget eldre ro- eller seilbåter og større pålitelighet i de enkelte båtmotorene som kan håndteres av vanlige sjøfolk. De klinkbygde snekkene med sine tunge, ensylindrete motorer satt i en kasseformet brønn akterut eller midtskips, var ofte kombinerte lyst- og bruksbåter som dekket flere behov som fiske til husbruk, egentransport og rekreasjon. Den klassiske motorsnekken har vært mer allsidig enn sin seilende forgjengeren som fiskerbåt, skyssbåt, losbåt, tollbåt og smuglerbåt- den tilfredsstilte enhver tenkelig funksjon som kan utføres av småbåter på mellom 18 og 28 fot. Som en spissgattet båt hadde båtbyggerne blitt tvunget til å gjøre seilsnekkeskroget fyldigere med tiden. Utviklingen fra bruksbåt til friluftsbåt begynte først med å erstatte toftene med langsgående ribbebenker og stivheten i skroget ble overført til et lite dekk for og akter kalt «bakker». Som et arv fra seilsnekkene hadde båttypen skvettgang eller vaterbord, men alltid hadde motorsnekka en eikekarm som var dampbøyd i for- og akterkant. Bakken forut og akterover ble til faste dekk i 1930-årene som også så de første motorsnekker med vindskjerm kalt «skjermsjekte» av sørlendingene. Arendalssnekke. «Arendalssnekke» eller «Arendalssjekte» er et meget vanlig uttrykk om de fleste snekker bygd som trebåter man ofte kom over langs Skagerrakkysten og på Vestlandet, men det er slett ikke sikkert om at opphavet til denne båttypen kom av båtbyggerne fra Arendal. Forklaringen kan være at havnebyen Arendal med tilhørende distriktet var en sentral plass for salg og distribusjon av båter fra Sørlandet i 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. "Arendals-sjægte", senere "Arendalssnekke" bør oppfattes som en fellesbetegnelse på en båttype fra Skagerrakkysten fremfor en båttype fra et bestemt område med egne særpregenhet i sine båter. Begrepet «Arendalssnekken» om en motorsnekke/motorsjekte kan ikke brukes som betegnelse på en unik variant. Men det finnes varianter etter visse geografiske særtrekk i båttypen motorsnekken og disse bygd i Aust-Agder er ofte litt fyldigere enn dem som ble bygd i Telemark eller Oslofjordområdet. Begrepet hadde likevel vært til stor ergrelse for Grimstad-folk som også bygde et stort antall motorsnekker. De kravellbygde snekker. De klinkbygde motorsnekkene vant seg popularitet også lenger vest etter hvert og de vestnorske båtbyggeriene utviklet deres egne lokale varianten med et noe dypere skrog etter mønster av lokale fiskebåter. Båtbyggerne var dessuten ikke fremmed for brudd med de eldre tradisjoner for båtbygging og satset også på kravellbygging i tillegg til klink. Flere av de fremste båtbyggerne som Ola Olsen Oma på Stord og Torgeir Oma i Strandebarm hadde slike kravellbygde snekker på byggeprogrammet før krigen. I 1938 besluttet også en sørlandsk båtbygger, Thorvald Iversen i Kragerø, seg om å bygge i kravell også. Resultatet var turbåten «Nall-II» på 34 fot med snekkens utseende og de fleste av dens øvrige egenskaper basert på ideene fra Thor A. Pettersen som ønsket seg akterkahytt, dieselmotor og hytte forut med skikkelig innredning. Den var litt for stor til å kunne kalles snekke og i tillegg var kravellbygd. Den ble dessverre rekvirerte av tyskerne under andre verdenskrig og forsvant, ingen har sett den etter krigens slutt. Men den var en naturlig utvikling mot senere tids hyttesnekker. Skjermsjekter. I begynnelsen var de fleste motorsnekker/motorsjekter åpne båter uten beskyttelse mot værelementer og sjøskvett, en naturlig konsekvens av det milde klimaet i Sørlandet og Oslofjordområdet med et mer stabilt værlag med lange varmeperioder. Men fra 1920-årene hadde man begynte med å bruke paraplykalesje som lå sammenfoldet helt forut ovenpå bakken som hadde blitt et utsøkt fridekk når den ikke var i bruk. Et tiår senere hadde de første snekkene kommet med faste vindskjermer og kalesje som kunne dannet et midlertidig tak. Skjermsjektene som disse var ofte kalt av sørlendingene, kom i en rekke ulike varianter gitt brukerens ønsker om korte vindskjerm forut, lange vindskjerm med vinduer i sidene eller vindskjermer med tak. Det var et viktig skritt fra den tradisjonelle seilsnekken som hadde blitt utviklet inn i den klassiske motorsnekken, og et typisk resultat av impulser fra kundene som sendt deres instrukser til båtbyggerne. Snekker med krysserhekk. Et endelige brudd med den klassiske motorsnekken hadde startet med en ny akterende som ble innført for å gi roret en mer beskyttet plass allerede i begynnelsen av 30-årene. Dette arrangementet slo ikke igjennom for alvor fordi de fleste foretrakk de elegante linjene i motorsnekken og det gammeldagse snekkeroret med rorkulten over akterdekket. Det avgjørende gjennombruddet for nybygde snekker med krysserhekk kom først etter annen verdenskrig. Snekkene med krysserhekk er lett gjenkjennelige ved at roret er skjult under vannlinjen og at akterdekket stikker litt opp i været, dermed førte til kallenavnet «hønseræva». Som det første viktige skrittet var krysserhekken med på å starte en forandring av snekkeskroget bort fra den klassiske motorsnekken i tiden etter krigen. På 1950-tallet og 1960-tallet fikk baugen en ny utforming med konkav spantform og utoverhengende forstevn. Motorsnekkens storhetstid. Den andre verdenskrigens slutt i 1945 er også begynnelsen på den gyldne tiden sin varte de neste tretti år. Motorsnekker i et stort antall ulike varianter ble produsert i flere tusen enheter i denne perioden. Motorsnekken utgjorde hoveddelen av disse motordrevne fritidsbåtene i tre som også inkludert et stort antall ulike båttyper, ifølge den offisielle statistikken i 1960 var det ca. 35 000 båter, over halvparten av disse i østlandsområdet. Etter hvert som velstandsøkningen fortsatte i etterkrigsårene og inn i oljealderen, fikk flere råd til å anskaffe båt for bruk i fritid og ferier. Denne tendensen har fortsatt, og i 1992 var antallet fritidsbåter øket til omtrent 400 000 stykker. De første etterkrigsårene var preget av knapphet på materialer, utstyr og drivstoff som følge av den rådende rasjoneringspolitikken i kjølvannet av krigen. Dermed ble de første ti årene en fortsettelse av førkrigstradisjonen. Men allerede før krigen hadde utviklingen av motorsnekken gått bort fra det tradisjonelle snekkeskroget med krysserhekk kalt «"hønseræva"» og «"panserakterende"». Lengden på motorsnekkene økte med større fribord og de nyere motorsnekkene ble større. De nye motorsnekkene fra 1950- og 1960-årene fikk en ny utforming med utoverhengende forstevn, det som nå er blitt et typisk trekk for moderne motorsnekker. 1950-årene innledet en hektisk tid med store forandringer med mange eksperimenter, ulike varianter med særegenheter og større dristighet fra båtbyggerne som tok inn nyere oppfinnelser. Etter at de første glassfiberarmerte plastbåter var satt i produksjon, gikk mange båtbyggerne over til det nye materialet i løpet av 1960-åren,e og de første plastsnekker kom i produksjon. En plastbåt trengte ikke mye ettersyn til forskjell fra de i tre og etter bare et par tiår hadde plastbåtene en dominerende stilling i båtmarkedet. I 1970-årene hadde plastsnekkene forlengst overtatt, og med dem var båndene til fortidens seilsnekker nesten forsvunnet. Stavernskogger. I Stavern på Vestfold-kysten hadde Gustav Wiksten etablert Wikstens Båtbyggeri i 1937, men det var med hans sønn, Hroars, nye snekkevariant at etterspørselen etter Wiksten-båter eksploderte etter at den første «"Staverns-koggen"» med krysserhekk var ferdig i 1952. Innføringen av «hønseræva», som forresten er karakteristisk for Wikstens snekker, endret selve begrepet koggen fra Stavern. Mer enn 400 trebåter ble ferdigbygget av far og sønn Wiksten i årene mellom 1937 og 1987, mesteparten var Stavernskogger i et antall ulike versjoner fra en åpen båt til en stor hyttesnekke. Noen var åpne med styrhus og fordekk, andre hadde ulike overbygg som hyttesnekker og kahytt uten overbygg på forskipet. Den elektriske snekken. Noen av båtbyggeriene som hadde gått over til plast, beholdt gjennom det meste av 1950- og 1960-tallet snekkeskroget på sine modeller helt fram til 2008 med mindre endringer for å gi et tilbud til de nostalgiske kundene som ønsket seg en moderne båt basert på snekken eller slik den var oppfattet som en snekke. Polar Boats kom med en nyhet sensommeren 2008, "den elektriske snekken" med elektromotor som yter 2,2 kW som gir en hastighet på 6,5 knop. Den nye snekken er Polar 20, en skjermsjekte med større fribord som kan ha bensindrevet aggregat i tillegg til elektromotoren som helt erstattet motorkassen som innholdt båtmotorene på de fleste snekker. Batteriene ble lagt under dørken som hadde blitt rommelig etter bortfallet av kassen eller brønnen. «Folkemotorene». Begrepet «folkemotor» kom av den voldsomme store populariteten motorbåten, spesielt motorsjekte/motorsnekke, fikk i løpet av flere tiår etter det var mulig for motorindustrien å tilby billige og enkelte, pålitelige båtmotorer. De første båtmotorene som hadde blitt tatt i bruk på motorsnekka var totakteren, en ensylindret motor på 2-3 hestekrefter, ofte den minste enheten i de ulike motorfabrikkenes produksjonsprogram. Som en enkel motor som var lett å fremstille, ført det til mange bedrifter langs hele kysten med kort levealder med unntak av noen få som opplevde stor suksess med den store utbredelsen av båtmotorene for de mindre fritidsbåter som med tiden ble gradvis større. Alle kjente norske modellene hadde svinghjulstart, og dette var mang en gang en utfordring for båteieren som måtte sveivet så godt som mulig for å starte motoren. Av og til nektet båtmotoren å samarbeide slik at det blir et stort slit for å få den til å begynne med deres karakteristiske dunk-dunk lyd. I begynnelsen tok man fatt i årene om motoren i kassen skulle svikte, og det var dårlig råd med motordelvarer og bensin at pålitelighet ble et sterkt krav rettet mot motorfabrikkene. Robuste og utholdende båtmotorer som kan være ganske seiglivet, var dermed meget typisk for de fleste tresnekkene. Etter krigen hadde totakteren blitt erstattet med den bedre ensylindrete firetaktsmotoren som mer enn noe annet var ansett som selveste «folkemotoren» i de neste to tiårene. Firetakteren var også enkel og robust som ikke skilt seg mye fra forgjengeren, men hadde effekt på 3,5 til 7 hestekrefter. De fleste motorene hadde svinghjulstart, men kjedestart og impulsmagnet var også mulig å anskaffe, og det var mulig å frikoble propellen. Etter hvert kravet til komfort, lavt lyd- og vibrasjonsnivå økte, gikk også firetaktsmotoren ut, erstattet av sterkere og bedre tosylindrete motorer. I 1960-tallet hadde tosylindrete motorer overtatt rollen som den fremste båtmotoren på de fleste snekkene som hadde blitt større underveis, deriblant hyttesnekkene som ble tatt i bruk som feriebåt for familier. De var som regel utstyrt med fast, trebladet propell og gir med kjedestart, og kunne ha en effekt på 5-6 til 12-14 hestekrefter. Nye raffinementer som selvstarter og innkapsling av ventiler og svinghjul ble mer og mer vanligere. Med det kom de svenske bensinmotorene fra Albin, Karl-Erik, Penta og Solo i Sverige. De svenske motorene var mer avanserte enn de norske, men de norske motorfabrikkene beholdt deres grep om mesteparten av markedet for båtmotorene i fritidsbåtene. I Østfold ble motorfabrikkene Sleipner og FM (Fredrikstad Motorfabrikk) viktige lokale bedrifter i Fredrikstad. På Sørlandet ble motorfabrikken Marna i Mandal en suksessbedrift gjennom den enorme populariteten sjektene/snekkene hadde som fritidsbåt langs kysten etter andre verdenskrig. De gamle ensylindrete båtmotorene hadde et romantikkens skjær over seg med en egne melodi på skjærgården med sitt monotone dunk-dunk at det er blitt en del av den klassiske motorsnekka fra tiden før og omkring den andre verdenskrigen. Dette hadde blitt erstattet av brøl og annet fra mer moderne flersylindrete båtmotorene i dagens plastsnekker. Emeritus. Emeritus (maskulinum) eller emerita (femininum) er en latinsk benevnelse som betyr «uttjent», og brukes i sammenstillinger for å betegne en person som er pensjonert eller avgått fra visse stillinger. Dette gjelder spesielt professorer og biskoper, der embedet er knyttet til en verdighet som det er en tradisjonell oppfatning at man får for livstid – f.eks. er professortittelen knyttet til ens vitenskapelige kompetanse og er derfor ikke bare en ren stillingstittel, mens en biskop tilsvarende er viet til biskop. Bruken av emeritustittelen trenger ikke å bety at man har passert formell pensjonsalder eller gått av med pensjon i formell forstand, bare at man har sluttet i stillingen emeritustittelen er knyttet til, enten man har gått med pensjon (mest normalt) eller sluttet av andre grunner, f.eks. gått over i annen stilling. I noen land, som for eksempel i Sverige, er emeritus eller emerita en tittel som tildeles etter fortjeneste. I Norge er bruken av emeritus/emerita-tittelen fri og ubeskyttet. Det er vanlig at en emeritus eller emerita fortsetter å ivareta noen oppgaver knyttet til stillingen sin, i den grad personen selv ønsker det. I endel tilfeller vil en emeritus eller emerita fortsatt ha kontor ved arbeidsplassen, men dette varierer sterkt mellom ulike institusjoner og enheter. For personer som har hatt stillinger flere steder vil det være vanlig å ha en slik tilknytning til det siste stedet man var ansatt. Ved norske akademiske institusjoner opphører det formelle arbeidsforholdet ved pensjonsalder, slik at tilknytning til det tidligere arbeidsstedet etter det langt på vei er uformell og basert på sedvane. Emeriterte professorer får derfor heller ingen lønn som sådan, men kan evt. avlønnes som timelærere for ordinære undervisningsoppgaver. Flere personer (uavhengig av kjønn) med denne tittelen betegnes som "emeriti", f.eks. "professores emeriti". Det er vanlig å forkorte emeritus/emerita som "em.", altså f.eks. "professor em." eller "biskop em." Det har noen ganger blitt hevdet at formen «professor emerita» er ugrammatisk, men dette blir tilbakevist av andre og denne formen har etablert seg internasjonalt som den vanlige måten å betegne en emeritert kvinnelig professor på (se nærmere i artikkelen professor). Språkrådet anbefaler formen «professor emerita» for kvinner. Det å bli en emeritus eller emerita kalles "emeritering". Flying (tidsskrift). FLYING er et tidsskrift om fly og flyging på engelsk utgitt i New York USA. Det er utgitt siden 1927, først under opprinnelige navnet: «Popular Aviation». Det leses av flygere, flyeiere og ledere og ansatte i flyorienterte firmaer, myndigheter og organisasjoner. Ifølge utgiveren, Hachette Filipacchi Media U.S., Inc, New York, USA er bladet det amerikanske flybladet med størst løssalg og abonnement både i USA og internasjonalt. Bladet dekker meget godt stoff om småfly, mindre rutefly og privatjetfly. Det er vel andre blad som dekker jagerfly, større rutefly og modellfly bedre. I reklamen kalles bladet verdens mest og videste leste flyblad./«The World’s Most Widely Read Aviation Magazine.» Helge Øystein Pharo. Helge Øystein Pharo (født 29. desember 1943) er en norsk historiker og professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet og vært redaktør for en lang rekke publikasjoner innen emner som bistandshistorie og norsk utenrikspolitikks historie. Han var styreleder for Institutt for fredsforskning (PRIO) 1999-2003. Pharo var også en habil friidrettsutøver med NM-gull på 800 meter fra 1964. Vickleby. Vickleby Kirke i den østlige enden av Vickleby. Serveringsstedet "Mejeriet" i et nedlagt meieri i Vickleby. Vickleby er et tettsted på sørlige Öland i Mörbylånga kommun i Kalmar län, Sverige. Tettstedet har drøye 300 innbyggere og kirke, skole og privat kurssted ved Bo Pensionat (bygd ca 1910). Stedet er kjent som tilholdssted for kunstnere og har en rekke gallerier. Et nedlagt meieri helt vest i tettstedet er idag serveringssted "(Mejeriet)" og tilholdssted for turister og fastboende. Rundt pensjonatet oppstod kunstretningen Vicklebyskolan under andre verdenskrig, hvor William Nording og Arthur Percy var sentrale i kretsen av kunstnere og intellektuelle. Vickleby Kirke er en steinkirke fra midten av 1100-tallet. Kirkebyen Vickleby har et vakkert sentrum med en 800 meter lang, frodig gate langs hager, parker og maleriske hus. Rundt tettstedet står en rekke vindmøller. Capellagården er fortsatt håndverkerskole for kunsthåndverkere, grunnlagt av kunstneren Carl Malmsten. Vickleby ligger inntil Södra Ölands kulturlandskap, som er et vernet kultur- og naturlandskap med alvar-landskap, og som står på UNESCOs verdensarvliste. Gunnar Grendstad. Gunnar Grendstad (født 1. mai 1960 i Kristiansand) er en norsk statsviter. Han er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Grendstad er utdannet med hovedfag (1990) i sammenlignende politikk på hovedoppgaven "Europe by cultures: An exploration in grid/group analysis". I 1995 avla han dr.polit.-graden med avhandlingen "Classifying cultures". Grendstad konsentrerte seg i sine tidligste arbeider om den såkalte «kulturteorien» og benyttet denne for å analysere ulike samfunnsforhold, i særdeleshet spørsmål knyttet til politisk kultur, atferd og miljøvern. Han har også forsket på metodiske spørsmål i statsvitenskap og har i økende grad beskjeftiget seg med amerikansk politikk. Grendstad er leder for det flerfaglige bachelorprogrammet i USA-studier ved Universitetet i Bergen. Grendstad arbeidet fram til 1991 ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og fram til 1995 ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS). Han har hatt forskningsopphold ved University of California, Berkeley og Purdue University i USA. Prediksjon av amerikanske presidentvalg. Amerikanske presidentvalg kan oppfattes som folkeavstemminger på partiet som besitter Det hvite hus. Amerikanske presidentvalg er så stabile at to variabler er tilstrekkelige til å kunne gi en presis prediksjon: gjenvalg og økonomisk vekst. Presidentkandidater som går til valg etter at deres parti har sittet med makten i Det hvite hus i fire år får i gjennomsnitt om lag seks prosentpoengs høyere oppslutning enn om gjenvalget finner sted etter åtte år eller mer. En av grunnene til dette er at den 22. grunnlovsendring hindrer en president å vinne mer enn to valg. Ved partiets første gjenvalg mobiliserer presidenten sitt embetet som valkapens viktigste ressurs. Etter åtte år fanger gjenvalg opp styringsslitasje, velgernes tålmodighet med politiske ledere og deres ønske om politisk skifte. Økonomisk vekst fanger opp den generelle velstandsøkningen i landet. Dersom økonomien går bra, vil velgerne belønne presidentens parti. Går økonomien dårlig, vil velgerne straffe presidentens parti. For hvert ekstra prosentpoengs økonomisk vekst øker oppslutningen om kandidaten for presidentens parti med 0,8 prosentpoeng. Prediksjon av 2008-valget. Gunnar Grendstad og Eirik Vestrheim predikerte i september 2008 at John McCain ville få 49,1 prosent av topartistemmene ved det amerikanske presidentvalget 4. november 2008. Etter at modellen var justert med oppdaterte estimater for økonomisk vekst i valgårets andre kvartal, kunne de litt senere i september predikere at John McCain ville få 48,7 prosent av topartistemmene. På bakgrunn av de forverrede økonomiske utsiktene i USA utover i valgåret, uttalte Grendstad til VG at dersom Demokratene ikke vinner «dette presidentvalget... har de ingenting i politikken å gjøre». Det faktiske valgresultatet viste at McCain fikk 46,3 prosent av topartistemmene. Det betød at Grendstad og Vestrheims modell hadde et prediksjonsavvik på over to prosentpoeng. Prediksjon av 2012-valget. Grendstad og Vestrheim predikerte i november 2008 at Demokratene og Barack Obama vil vinne presidentvalget 6. november 2012. De legger til grunn at den økonomiske veksten i andre kvartal 2012 vil være typisk for den økonomiske veksten for alle 16 presidentvalg etter andre verdenskrig på 4,3 prosent. De tar også høyde for at valget i 2012 vil bli Obamas første gjenvalg. På denne bakgrunnen predikerte de at Obama vil vinne 56,2 prosent av topartistemmene. Det betyr at det er omtrent fem prosent sjanse for at Obama ikke vinner majoriteten av topartistemmene. Dersom den økonomiske veksten i andre kvartal i 2012 blir minus to prosent, vil Obama få 50 prosent av topartistemmene. Bjørn Tore Bekkeli. Bjørn Tore Bekkeli (født 20. juni 1972 i Hvaler kommune) er en norsk reality-tv-deltaker som i 2003 vant andre sesong av TV 2s populære realityserie Farmen. Bekkeli ble på flere nettsider utropt som Farmen-vinner lenge før finalen gikk på TV 2. TV 2 svarte med å legge ut falske spor så folk skulle bli forvirret. Bekkeli var i store økonomiske vanskeligheter på grunn av en konkurs da han meldte seg på Farmen, og sa han skulle bruke premien til å nedbetale gjeld. I tillegg til premien ble han og samboeren påspandert tur til USA og Bali av kjendisbladet Se & Hør. I 2005 var han markedsansvarlig for det omstridte nettstedet Deiligst.no. Heinrich Maria Davringhausen. Heinrich Maria Davringhausen (21. oktober 1894 i Aachen – 13. desember i Cagnes-sur-Mer (forstad til Nice) 1970) var en tysk maler og i en periode også billedhogger, som assosieres til den nye sakligheten. Vlade Divac. Vlade Divac, født (3. februar 1968 i Prijepolje) er en tidligere serbisk basketballspiller. Med sine 216 cm og ca 120 kg var Vlade Divac en av de første europeiske spillere som spilte i NBA. Han ble draftet i av Los Angeles Lakers i 1989 og har spilt 16 sesonger i NBA etter det. Han var NBA All Star spiller i 2001 og er også den 4. beste blokkeren i NBAs historie. Rasa Drazdauskaitė. Rasa Drazdauskaite (født 20. mars 1981 i Siauliai) er en friidrettsutøver fra Litauen. Hun konkurrerer innen langdistanseløp, og deltok i maraton for Litauen i sommer-OL i 2008. Old Dominion University. Old Dominion campus i Norfolk sentrum. ODU Ted Constance Convocation Center. Old DominionUniversity er et delstatseid universitet i Norfolk i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1930 som en avdeling under College of William and Mary. I 1956 startet tildelingen av bachelorgrader, og i 1962 ble "Old Dominion" en selvstendig institusjon med universitetsstatus. Ved universitetet var det 21 625 studenter og 1 017 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 107 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Ved Maritime Institute gis det utdanning på høyt nivå innen maritim ledelse, logistikk og havneledelse, med basis i utvekslings- og forskningsprogrammer sammen med den store havnen i Norfolk. Forskning og biblioteker. Hovedbiblioteket er Patricia W. and J. Douglas Perry Library, i tillegg finnes kunstbiblioteket Elise N. Hofheimer Art Library og musikkbiblioteket F. Ludwig Diehn Composers Room. De har tilsammen over to millioner objekter, inklusive både bøker, dokumenter og magasiner. Navneprefiks for skip. Navneprefiks for skip er to eller flere bokstaver som er sammensatt som en forkortelse for hva slags skip det er. Bokstavkombinasjonen er foran selve navnet på skipet. Et kjent eksempel er skipet SS Norway, der SS betyr steamship. Det finnes særnorske navneprefiks, og internasjonale navneprefiks. Norske. "Dette er en liste over skipsforkortninger som brukes i det maritime språket." Bjarne Andre Myklebust. Bjarne Andre Myklebust (født 27. september 1972) er nettsjef i NRK. 6. mars 2008 fikk han prisen som "Beste nyskapende redaktør" av Oslo Redaktørforening. Det er ikke minst suksessen med værtjenesten yr.no som har bidratt til NRKs vekst. yr.no er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt og har over 500 000 unike brukere i uken. I juryen satt Kjersti Løken Stavrum, Hans-Christian Vadseth, Thomas Spence, Elin Ørjasæther og Kåre Valebrokk. Det er første gang Oslo Redaktørforening har en slik kåring. Myklebust er bosatt i Lillestrøm i Skedsmo kommune. Oregon State University. Oregon State University er et delstatseid universitet i Corvallis i delstaten Oregon, USA, med en liten underordnet campus i Bend. Det ble opprettet i 1868 som land-grant-universitet ved navn "Corvallis State Agricultural College", men går tilbake til "Corvallis Academy" (1856) som var metodistisk. Fra 1890 gikk det under navnet "Oregon Agricultural College", og fra 1927 "Oregon State Agricultural College". Dagens navn og universitetstatus ble tildelt i 1961. Universitetet rangeres meget høyt og har flere fagtilbud enn noe annet lærested i Oregon. Ved universitetet var det 19 362 studenter og 1 166 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 643 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Fagkretsen er svært bred med humanistiske, tekniske og sosialvitenskaplige fag. Spesialiteten er naturvitenskaplige og teknologiske fag, med tilbud innen blant annet en mengde landbruksfag og matrelaterte tilbud, oseanografi, skogbruksfag, økologi, kjernefysikk, biokjemi og helsefag. Forskning og bibliotektilbud. Biblioteket "Valley Library" ble fullført i 1999 og har over 1,9 millioner titler. Pace University. Den første undervisning ble gitt i et leid klasserom i New York Tribune Building. Maria's Tower, One Pace Plaza. Pace University er et privat, ikke-kommersielt universitet med flere campuser i New York og i Westchester County i NY, USA. Universitetet tilbyr også MBA i Shanghai, Kina. Universitetet ble opprettet i 1906 som en praktisk business-skole for begge kjønn. Pace-kursene innen regnskapslære og praktisk økonomi ble svært populære i mellomkrigstiden. I 1947 fikk Pace Institute status som college, og anskaffet sitt første campusområde i på nedre Manhattan i 1951. I 1966 la visepresident Hubert Humphrey til rette for opprettelsen av "One Pace Plaza Civic Center". Universitetsstatusen ble tildelt i 1973. ved 100-årsjubileet i 2006 talte tidligere president Bill Clinton ved universitetet, og ble utnevnt til æresdoktor. Under Terrorangrepet 11. september 2001 mistet Pace 4 studenter og 40 alumni, i området rundt World Trade center som ligger bare fire kvartaler unna hovedcampus. Pace University School of Law, Pace Graduate Center, Environmental Center, og Mortola Library, ligger alle i Westchester County 30-40 minutter nord for Manhattan. Ved universitetet var det 13 463 studenter fra 129 land, og 1 190 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme året var skolepengene US$ 30 086 for alle laveregrads studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Den etniske sammensetningen er bred, med 11 % asiater, 12 % svarte og 13 % hispanics. Alumnien har 118 500 medlemmer. Pace Library har ialt 795 000 titler. Elias Bredsdorff. Elias Lunn Bredsdorff (født 15. januar 1912, død 8. august 2002) var en dansk forfatter og litteraturhistoriker. Bredsdorff ble student fra Roskilde Katedralskole i 1930. Han var formann for Studenterrådet ved Københavns Universitet i 1933-1934, og for Studentersamfundet i 1934-1935. 1935-1939 var han også medlem av Frisindet Kulturkamps bestyrelse. Under 2. verdenskrig ble Elias Bredsdorff aktiv i motstandsmann, og sammen med Kate Fleron, redaktør av organisationen «Frit Danmark»s illegale blad. Han var Queen Alexandra Lecturer ved University College London 1946-1949, lecturer in Danish ved University of Cambridge 1949-1960, Reader in Scandinavian Studies og Head of Department samme sted 1960-79. I 1964 tok Bredsdorff doktorgraden ved Københavns Universitet. I 1975 ble han medlem av danske Videnskabernes Selskab og i 1983 nestformann i Dansk Forfatterforening. Elias Bredsdorff gjorde en stor innsats for å fremme interessen for dansk litteratur i utlandet, og utga flere bibliografier og antologier i engelsk oversettelse. Stenodactylus. "Stenodactylus" er en slekt av gekkoer. De fleste artene lever i de tørre strøkene i Sørvest-Asia, men det er også to arter i Nord-Afrika. Disse gekkoene har ikke festeskiver på tærne, men har i stedet tynne tær med kraftige klør. De klatrer ikke så mye, men lever både på hard mark, og løs sand i ørkener. Antony Dupuis. Antony Dupuis (født 24. februar 1973) er en fransk tennisspiller. Han regner hardcourt og grus som favoritt dekker, og forehand og serve som sine beste slag. I 2006 testet han positivt på Salbutamol, og ble suspendert i to og en halv måned. Pulsklokke. a>) som viser brystbelte og klokke Foto av en Prevention MF-180 pulsklokke uten brystbelte En pulsklokke er et redskap til å teste en utøvers hjertefrekvens under trening. Apparatet består av spesielt, digitalt armbåndsur – og et «pulsbelte» en plastrem som festes rundt brystet. I pulsbeltet ligger to elektroder som plukker opp idrettsutøverens pulsslag og sender disse via radio til mottageren i klokka. Hjertefrekvensen vises på displayet og lagres i klokken. Ved all trening er det viktig å trene variert. En slik klokke kan hjelpe deg til dette, da det vanskeligste som regel, er å trene med lav belastning. I tillegg stiger motivasjonen når man etter en treningsøkt, kan analysere sin egen innsats på datamaskinen. Det finnes etterhvert flere leverandører av pulsklokker, men dominerende er finske Polar. Nicolai Nissen Paus. Nicolai Nissen Paus (født 6. mars 1811 på Tangen i Drammen, død 14. juli 1877 samme sted) var en norsk skipsreder og kaptein. Familie. Han var sønn av skipskaptein Isach Nicolai Nissen Paus og Marthe Marie Beck (datter av skipper senere høker i Drammen Lars Gundersen (Sparre)-Beck), og var gift med Caroline Louise Salvesen, datter av skipskaptein og månedsløytnant under Napoleonskrigene Bent Salvesen (Hesnes, fra en kapteinsfamilie på Sørlandet og nedstammet bl.a. fra de danske slektene Friis, Ahlefeldt og Gyldenstierne), og på morssiden barnebarn av trelasthandler og skipsreder Jacob Feght (1761–1834). Bent Salvesen seilte utenriks i 1817 og døde i Santander (Spania) i 1820 uten å vende hjem, Caroline Louise Salvesen vokste opp hos onkelen Anders Juel. Han var far til skipsreder Ismar Mathias Paus og til teologen Bernhard Cathrinus Paus, og farfar til kirurgen Nikolai Nissen Paus, president i Norges Røde Kors, samt til cand. jur. George Wegner Paus, direktør i Norsk Arbeidsgiverforening. Navnet Nicolai (også stavet Nicolaj, Nicolaus) kommer fra den danske Nissen-familien (beskrevet i Harald Nissen og Gunnar Brun Nissens bok "Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland"), inngiftet i slekten Paus i 1748 med Andrea Jaspare Nissen (1725-1772, fra Danmark), gift med sorenskriver i Telemark Hans Paus (1720–1774), oldeforeldre til Nicolai Nissen Paus. Andrea Jaspare Nissen nedstammet gjennom farmoren Elisabeth Banner-Høeg fra store deler av den danske uradelen, bl.a. fra morfaren oberst Jørgen Kaas, som var lensherre over Lister len i Norge og falt under forsvaret av Fyn i krigen mot svenskene. Slekten Nissen er en godseierfamilie fra Sønderjylland kjent siden 1400-tallet. Andreas farfar Nicolaus Nissen var landsdommer i Nørrejylland og krigskommissær i Jylland og Skåne under Store nordiske krig. Qvales ensemble. Qvales ensemble er et norsk viseband fra Bergen ledet av Frode Qvale. Bandet ga ut debutplaten "Grønn" på Kirkelig kulturverksted våren 2004 med musikk av Frode Qvale og tekster av Gunnar Roalkvam. Platen ble produsert av Stian Carstensen og Frode Qvale. Månedsløytnant. Månedsløytnant var i den dansk-norske marinen en midlertidig ansatt offiser (løytnant), vanligvis for tjeneste i en krig. Betegnelsen månedsløytnant kommer av at oppsigelsestiden var en måned. Kaas. Kaas er navnet på to danske adelsslekter, som etter sine heraldiske skjoldmerker kalles «Kaas med sparren» (eller «den eldre slekten Kaas») henholdsvis «Kaas med muren» (eller «den yngre slekten Kaas»). Sparre betyr her en vinkelformet skjoldfigur, mens mur kan være et tindesnitt eller gjengitt som en mer naturalistisk mur med fuger mellom mursteiner. Den eldre slekten døde ut i 1799, mens «Kaas med muren» nedstammer kognatisk fra denne gjennom inngifte på slutten av 1400-tallet (Gertrud Kaas ble gift med adelsmannen Mogens Thomsen til Damsgård) og har brukt navnet Kaas siden dengang. Begge slektene regnes som såkalt «uradel» i Danmark. Den eldre slekten stammer opprinnelig fra området ved Limfjorden i Jylland. Dens eldste kjente medlem er ridderen Niels, født 1292. Mange av medlemmene av de to slektene Kaas har hatt fremtredende posisjoner i den dansk-norske staten, bl.a. som medlemmer av riksrådet. Slekten finnes også i Norge. En (agnatisk) linje av slekten bruker navnet Munthe-Kaas. Con amore. Con amore (italiensk) for "med kjærlighet" er et – opprinnelig – musikkuttrykk som er glidd inn i dagligspråket. Å spille "con amore" vil si å legge mere følelser i fremføringen enn å bestrebe seg på å være absolutt noteriktig. Også komponister kunne sette dette inn i notebladet for utvalgte avsnitt av følelsesladet musikk. Det kan også bety at en utøver velger repertoar ut fra sine verdier og preferanser, uten hensyn til hva som måtte ønskes av den som bestiller musikk. I det daglige vil uttrykket kunne beskrive en persons forhold til en hobby, eller et spesielt engasjement i et fag. Et tilsvarende uttrykk fra amerikansk engelsk er «For the hell of it» om noe som bare «måtte» gjøres slik. Strykejern. Strykejern er betegnelse på et husholdningsredskap som brukes til å stryke klær for å fjerne krøller og bretter. Strykejern ble tidligere laget i støpjern og ble da varmet opp i ovn, og etterhvert bestod strykejernet av en jernkasse som det ble fylt glødende kull oppi. Etter andre verdenskrig dominerer de elektriske strykejern av rustfritt stål eller aluminium fullstendig. Mange inneholder i dag en innebygget vannbeholder med dusjeanordning, som brukes til at fukte klærne som strykes. Hans Kristian Bukholm. Hans Kristian Bukholm (født 8. februar 1949) er en norsk fotograf, dokumentarfilmskaper og statsstipendiat fra Bergen. Han har tidligere arbeidet som stillsfotograf, filmfotograf og med regi på dokumentarfilm. Han har vært museumsfotograf ved flere norske museer, og har utviklet spesialeffekter for norske spillefilmer. Disse effektene ble brukt i Hud og Flaggermusvinger. Det meste av sitt yrkesliv har han arbeidet frilans. Han eier et omfattende fotoarkiv med ca 100 000 bilder. Priser. Han har mottatt flere priser, både i Europa og USA, for kortfilmer og for beste filmfoto. Fotball under Sommer-OL 1976. Fotball under Sommer-OL 1976. Fotball var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL 1976 i Montreal. Tretten lag deltok, etter at tre lag fra Afrika besluttet å boikotte lekene. Turneringen ble avviklet mellom 18. og 31. juli. Øst-Tyskland beseiret Polen med 2-1 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. Østernvann. Østernvann er et vann overfor Fossum i Bærum kommune i Akershus. Vannet ligger under Brunkollen i Bærumsmarka. Innsjøen er oppdemmet, og ligger i nedbørfeltet til Lysakerelva. Det er badeplass ved vannet. Vest for vannet står en statue av en bjørn. Østernvann ligger også like ved ligger Svenskehølet. Kjelsås skole. Kjelsås skole er en 1–7 skole (barneskole) beliggende på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ligger nær Maridalsvannet. Historie. Den første Kjelsås skole lå i Kjelsåsveien 111, og ble åpnet i 1881. I 1914 kom behovet for en ny og større skole på Kjelsås. Tomt ble kjøpt av Kjelsås gård og i januar 1917 ble skolen tatt i bruk. Bygget er det vi i dag kaller "Gamlebygget". Bygningene til den gamle skolen ble bygget om til lærerbolig. Det var rundt 200 elever på den nye skolen, men allerede i 1920 var elevtallet elever økt til 309. Høsten 1933 ble skolen utvidet med fløy til vaktmesterbolig, gymnastikksal, bad, tegnesal, sløydsal, skolekjøkken og tre nye klasserom. Skolens elevtall fortsatte å stige og det ble satt inn brakker før det i 1959 ble nok et påbygg. Skolen hadde da ca. 775 elever på skolen. I 1979 ble skolens ungdomstrinn skilt ut med flere spesialrom, samlingssal og ny idrettshall. Fra 1997 og 6-åringenes inntog i skolen, ble Kjelsås en ren barneskole. I 2007 var det behov for rehabilitering av bygget fra 1959, og skolen fikk et fleksible lokaler med åpne romløsninger. 11. oktober 2010 ble skolens elever omplassert til Engebråten skole og en omfattende ombygging ble iverksatt. Høsten 2012 stod en ny skole klar med plass til 790 elever. Skolen har ny fleridrettshall og en barnehage med 170 plasser er integrert i bygget. Skolens «Tusenfryd» er en egen avdeling med barn med autisme, hvor barna får en egen hjelpelærer. Det er også en friluftslivgruppe for barn som trenger å være i mye aktivitet. Nico Widerberg. Nicolaus Widerberg, oftest kalt Nico Widerberg, (født 7. oktober 1960 i Oslo), er en norsk billedkunstner, fortrinnsvis billedhugger og maler Widerberg er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Nico Widerberg er sønn av maleren Frans Widerberg og bror til Thomas Widerberg. Om kunsten. Widerberg arbeider med skulptur, i stein (blant annet granitt og diabas), bronse og glass, med oljemaleri og med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst står avpersonifiserte menneskeframstillinger, hoder og torsoer. Han arbeider innenfor den klassiske, figurative tradisjon. Han har uttalt at det han prøver å formidle med sitt kunstuttrykk, er en stemning, en opplevelse av tilstedeværelse. Utstillinger, samlinger og oppdrag. Nico Widerberg har siden debuten i 1984 hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på over 40 kollektive utstillinger og hatt over 50 utsmykningsoppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de mest profilerte utsmykningene er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykning av Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Aker brygge, samt skulpturen «Pillar Man» ved Northumbria University i Newcastle i 2004. Nico Widerberg er innkjøpt av flere offentlige og private samlinger i inn- og utland, blant annet Refsnes Gods og Engø Gård. Han har gjentatte ganger hatt separatutstillinger i Galleri Haaken i Oslo med både maleri og skulptur. Ahlefeldt. Ahlefeldt er en gammel holstensk adelsslekt, som har spilt en viktig rolle i Danmarks og Slesvigs historie. Frederik Ahlefeldt (død 1686) ble i 1665 tysk riksgreve og i 1672 dansk lensgreve, og erhvervet grevskapet Langeland. Hans oldebarn grev Christian arvet grevskapet Laurvig (Larvik) i Norge, og fikk i 1785 kongelig bevilling til å føre tittelen greve av Ahlefeldt-Laurvigen. Geheimeråd Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark fikk 1672 patent som dansk greve, og slekten samlet store besittelser: Olpenæs ("ved Kappel"), Ludvigsborg ("på halvøya Svans"), Königsförde-Lindau ("ved Ejderkanalen"), grevskapet Langeland med Tranekær Slot, stamhusene Ahlefeldt (Broløkke) og Lundsgaard, baroniet Lehn, stamhuset Egeskov, herregårdene Eriksholm, Fjellebro, Hjortholm, Møllerup, Skovsbo og Ulstrup Slot. Gyldenstierne. Gyldenstierne eller Gyldenstjerne, i Sverige Gyllenstierna, er en skandinavisk, opprinnelig dansk, adelsslekt. I "Hamlet" refererer William Shakespeare til slekten, samt til en annen kjent dansk adelsslekt, Rosenkrantz, i det Hamlets to følgesvenner heter "Guildenstern" og "Rosencrantz" Navn. Navnet er hentet fra slektsvåpenet som i skjoldet har på blå bunn en gylden stjerne. Opprinnelse og utbredelse. Slektens første kjente medlem er ridder Niels Eriksen til Ågård i Jylland, som omtales i 1314. Slektsmedlemmer har senere spilt en fremtredende rolle i Danmarks, Sveriges og Norges historie. I Danmark er slekten utdødd i mannslinjen allerede i 1729. Den danske ridderen Mogens Henriksen Gyldenstierne (død 1569) var lensherre på Akershus fra 1527, og hans etterfølger var den danske slektningen Erik Olufsen Gyldenstierne (død 1536). Den danske riksråden Axel Gyldenstierne (ca. 1542–1603) var stattholder i Norge 1588–1601. Til Sverige kom slekten på 1400-tallet med riksråden Erik Eriksson till Fågelvik. Flere grener av slekten fikk adelstitler som friherre og greve. En rekke medlemmer av slekten har hatt framstående stillinger i svensk samfunnsliv gjennom historien og bl.a. eid Steninge slott. Slektsvåpen. Etter middelalderen har slekten i Sverige brukt våpenmerker med sammensatte skjold, flere hjelmer med hjelmtegn, skjoldholdere, rangkroner og annet heraldisk utstyr. Anne Franks dagbok. Anne Franks dagbok (nederlandsk originaltittel: "Het Achterhuis") er et uvanlig stykke verdenslitteratur. Boken skrev hun for å dele sine tanker med og for å kunne støtte seg til når hun hadde det vanskelig. Anne Frank het egentilig Annelies Marie Frank og var en tysk-jødisk jente fra Frankfurt am Main. Bakgrunnshistorie. Jøden Anne Frank førte dagboken fra hun var 13 til hun ble 15 år – fra 12. juni 1942 til 1. august 1944. I denne perioden oppholdt hun seg i skjul sammen med familiemedlemmer og bekjente for å unngå nasjonalsosialistenes Holocaust. De hadde et gjemmested i Prinsensgracht 263 i Amsterdam (idag Anne Frank-huset). Etter Annes død i Bergen-Belsen offentliggjorde hennes far Otto Frank notatene hennes. Så som mange andre store forfattere fikk hun aldri oppleve å bli berømt før sin død. Boken er oversatt til 55 språk og har gjort Anne Frank til et av de mest kjente ofrene for holocaust. Boken er filmatisert flere ganger. Minnesmerke over søstrene Anne og Margot Frank som omkom i Bergen Belsen i 1945 Bergkrystall. Bergkrystaller skapt gjennom krystallisering i kontakt med en annen bergart. Bergkrystall er betegnelsen på klare og gjennomsiktige krystaller av kvarts. De er vanlige i hydrothermale ganger, der varmt vann på flere hundre grader med oppløste mineraler har strømmet gjennom sprekker i bergarten og dannet utfellinger av kvarts og andre mineraler. Bergkrystall er en pryd- og smykkestein, men er ganske vanlig i Norge og ikke særlig verdifull. Den ble brukt i steinalderen, men det er vanskelig å fastslå i hvilket omfang. Den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde bergkrystall var permanent, frosset is. Etter renessansen ble bergkrystall omfattet med støre interesse p.g.a sin evne til å splitte lys i spektrum i 60° vinkel. Industriell produksjon av produkter utfra kvarts og bergkrystall har foregått i etpar hundre år. Klemetsrud skole. Klemetsrud skole er en 1–7 skole (Barneskole) beliggende på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand. Skolen er en Connect-skole. Skolen har en årlig tradisjon med tur til Hudøy leirskole i regi av elevenes foresatte. Fuglsetfjorden. Fuglsetfjorden er ein fjordarm på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger kommune. Fjorden strekker seg omtrent 8 km fra innløpet og inn til bygden Førde som ligger i fjordbunnen. Fotball under Sommer-OL 1980. Fotball under Sommer-OL 1980. Fotball var med på det olympiske programmet for 17. gang under OL 1980 i Moskva. Seksten lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 20. juli og 2. august. Tsjekkoslovakia beseiret Øst-Tyskland med 1-0 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. var kvalifisert for dette sluttspillet, men boikottet lekene i likhet med en rekke andre vestlige land. Knut Wicksell. Johan Gustaf Knut Wicksell, født 20. desember 1851 i Stockholm, Sverige, død 31. mai 1926, var en svensk økonom og politisk aktivist. Han ble født i Stockholm, hvor faren hans drev grønnsakshandel. Wicksell gikk på gymnaset der før han i 1869 reiste til Uppsala for å studere filosofi og matematikk. Her oppnådde han graden fil.kand. med fagkretsen historie, teoretisk filosofi, latin, matematikk, nordiske språk og astronomi. Wicksell var både en av de viktigste bidragsyterne til utviklingen av økonomisk analyse slik vi kjenner den i dag og en av Skandinavias aller fremste økonomer gjennom tidene. Særlig sentral var han for utformingen av det vi vanligvis omtaler som makroøkonomi. Innenfor pengepolitisk forskning og teori om konjunktursykler blir han fremdeles regelmessig referert til. Kaluga. Kaluga (russisk: Калу́га) er en by og administrativt senter i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 170 km sørvest for Moskva. Innbyggertall: 334 751 (folketelling 2002), 311 319 (folketelling 1989). Historie. Kaluga ble grunnlagt på midten av 1300-tallet som en grensefestning ved Storfyrstedømmet Moskvas sørvestre grense. Den ble første gang nevnt i historiske dokumenter i 1371. I middelalderen var Kaluga en mindre bosetning eid av Vorotynskij-fyrstene, hvis familiegods ligger sørvest for dagens by. På 1700-tallet vokste bosetningen til en handels- og administrasjonsby. Under krigen mot Napoleon i 1812 var Kaluga hovedkvarter for general Mikhail Kutuzov. Under andre verdenskrig var Kaluga okkupert av Tyskland fra oktober 1941, men ble gjenerobret av den røde arme allerede i desember 1941. Kaluga er kjent for sin mest berømte innbygger, Konstantin Tsiolkovskij, en pioner innen rakettforskningen, som anses som den russiske romfartens far. Han begynte sin karriere som skolelærer i Kaluga. Tsiolkovskij grunnla i 1892 et institutt for fysikk i Kaluga. Hans tidligere bolig er i dag et viktig russisk romfartsmuseum, dedikert til hans teoretiske prestasjoner og deres praktiske bruk innen moderne romforskning. Økonomi. Kaluga har i de seneste år blitt et av sentrene for Russlands bilindustri, etter at flere utenlandske produsenter harbygget fabrikker i området. I mai 2007 kunngjorde Volkswagen at de ville bygge en bilfabrikk i Kaluga, beregnet å stå ferdig i 2009. Det forventes at investeringen vil ligge på over 370 millioner Euro. Fabrikken vil begynne produksjon av Skoda Octavia i 2008, og vil i 2009 starte produksjon av VW-modellene Passat, Touareg og Polo. Fabrikken er planlagt for en produksjon på 115 000 biler pr år. 15. oktober 2007 begynte Volvo byggingen av en ny lastebilfabrikk, beregnet å stå ferdig tidlig i 2009. Fabrikken forventes å ha en kapasitet på 10 000 Volvo- og 5 000 Renault-lastebiler. 12. desember 2007 kunngjorde PSA Peugeot Citroën sin beslutning om å bygge en ny bilfabrikk i Kaluga, beregnet ferdigstilt i 2010. Fabrikken er beregnet for produksjon av mellomstore biler. 28. desember 28 2007 kunngjorde Mitsubishi Motors at de hadde til hensikt å bygge en fabrikk i Kaluga med en årlig produksjonskapasitet på 50 000 biler. Transport. Kaluga er knyttet til Moskva via jernbane og den historiske «Kalugaveien», som i dag er hovedveien E105. Kaluga Grabtsevo lufthavn ligger 6 km nordøst for byens sentrum. Martin Selmayr. Martin Selmayr i jaunar 2008. Martin Selmayr (født 1970 i Bonn) er en tysk kurist og informasjons- og kommunikasjonsmann, og siden 1.november 2004 talsmann for EU-kommisjonær Viviane Reding. Han foreleser også i EU-rett ved universitetene i Passau og Saarbrücken. Selmayr er utdannet jurist ved universiteter i Geneve, Passau og London, og har studert ved University of California, Berkeley. Selmayr har hatt en rekke posisjoner som kommunikasjonsdirektør for større tyske og europeiske selskaper. Han var jurist i Den europeiske sentralbanken 1998-2000, og i IMF 2000-01. Deretter ble han regulatorisk jurist i forlaget Bertelsmann Verlag. Fotball under Sommer-OL 1984. Fotball under Sommer-OL 1984. Fotball var med på det olympiske programmet for attende gang under OL 1984 i Los Angeles. Seksten lag deltok og turneringen ble avviklet mellom 29. juli og 11. august. Frankrike beseiret Brasil med 2-0 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. deltok i gruppespillet etter at en rekke kommuniststater valgte å boikotte lekene. Norge fikk derfor Øst-Tysklands plass. Etter de innledende kampene mot Chile (0-0), Frankrike (1-2) og Qatar (2-0) kom Norge på tredjeplass i sin gruppe og var dermed utslått. Peja Stojaković. Predrag «Peja» Stojaković (serbisk: Предраг Стојаковић – Пеђа; født 9. juni 1977) er en serbisk basketballspiller for laget New Orleans Hornets i NBA og Serbias landslag i basketball. Stojaković har tidligere spilt for Røde Stjerne Beograd, PAOK Thessaloniki, Sacramento Kings og Indiana Pacers. Utmerkelser. Stojaković ble kåret til EM-turneringens mest verdifulle spiller i 2001, og ble samme året også kåret til Europas beste spiller av avisen La Gazzetta dello Sport. Stojaković har spilt tre NBA All-Star-kamper i 2002, 2003 og 2004 i tillegg til at han har blitt kåret til NBAs beste 3-poengskytter 2 ganger, både i 2002 og 2003. I 2004 vant Peja Stojaković All-NBA Second Team som årets small forward. NBA-karriere. Peja Stojaković har spilt i NBA siden 1998, da han fikk kontrakt med laget Sacramento Kings. I 2006 byttet han klubb til Indiana Pacers, men oppholdet der ble ikke langvarig. Allerede samme året ble han byttet videre til New Orleans Hornets, der han spiller nå. Tarusa. Tarusa (russisk: Тару́са) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved venstre bredd av elva Oka, rundt 60 km nordøst for Kaluga. Innbyggertall: 9 893 (folketelling 2002). Tarusa har vært kjent i historiske kilder siden 1246, da den var hovedstad i et av de Øvre Fyrstedømmer. Senere flyttet de lokale herskerne sitt hovedsete til Mesjtsjovsk og Borjatino, og Tarusa ble undelagt Storfyrstedømmet Moskva på slutten av 1300-tallet. Tarusa ble brukt som en festning ved de sørlige veiene inn mot Moskva fra 1400- til 1600-tallet. Byen var okkupert av tyske styrker mellom 24. oktober og 19. desember 1941. Medyn. Medyn (russisk: Медынь) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Medyn, rundt 55 km nordvest for Kaluga. Innbyggertall: 7 700 (2007 est.), 7 940 (folketelling 2002), 8 400 (folketelling 1989). Den tidligere flybasen Medyn-Adujevo lå 9 km nordøst for byen. Historie. Medyn ble første gang nevnt i historiske kilder i 1386, da bosetningen ble overdratt fra fyrstedømmet Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva. Landsbyen Medynskoje fikk innvilget byrettigheter i 1776. Daerpies Dierie. Daerpies Dierie er et sørsamisk kirketidsskrift. Tidsskriftet utkommer fire ganger i året, og blir utgitt i Snåsa i Nord-Trøndelag. Redaktør og ansvarlig utgiver er Bierna Bientie. Det har artikler på svensk, norsk og sørsamisk. Artiklene er relatert til samisk kirkeliv, nyheter og kulturelle spørsmålsstillinger. Bladet blir støtta økonomisk av Härnösands stift i Sverige og Nidaros bispedømmeråd i Norge. Tidsskriftet har kommet ut siden 1997. Sellevåg Treskofabrikk. Sellevåg Treskofabrikk er en treskofabrikk som ligger i Sellevåg i Gulen i Sogn og Fjordane. Den ble startet i 1899 og produserte tresko frem til 1975. Fabrikkanlegget står på Riksantikvarens liste over verneverdige industrikulturminner. Historie. Endre Torkjelsson kjøpte Sellevåg i 1870 og starta med å bruke Sellevågelva til mølledrift. Han dreiv mølla fram til 1899, då Jon Arnoldsson Kahrs kjøpte rettighetene i området. Kahrs oppretta "Bergens Træskofabrik Ltd". Trematerialene fikk fabrikken fra jekter som kom fra indre Sogn. De ferdige treskoa blei frakta til Bergen, der det var en stor etterspørsel etter tresko rundt århundreskiftet. Sønnen til Endre Torkjelsson, Torkjel Olai bosatte seg på Sæternes og blei formann på fabrikken. Joakim, Torkjel Olais sønn arbeidet på fabrikken og tok over driften og eiendommen i 1952. Nye tider. Da etterspørselen etter tresko begynte å synke, blei det lagt større vekt på sagbruksdrift. I 1975 tok treskoproduksjonen slutt, men damanlegget, rørgata og treskofabrikken står fortsatt som det var, med alt produksjonsutstyr intakt. Magne Sellevåg, eldste sønn til Joakim, Endre Torkjelssons oldebarn står i dag for drifta av sagbruket. Munib Masri. Munib al-Masri () (1934-) er et medlem av Det palestinske sentralråd (PCC) og en tidligere jordansk statsråd. Under sin tid som minister hjalp han Yasir Arafat og hans Fatah-kommandører med å rømme fra Jordan under Sorte September. Salah Jadid. Salah Jadid (arabisk:) (født 1926? — død 19. august 1993) var en syrisk general og politiker i Baathpartiet. Han var de facto regjeringssjef for Syria fra 1966 og frem til han ble avsatt i 1970. Han satt fengslet fra 1970 og frem til sin død i 1993. Marked Moskva. Marked Moskva er et kunstnerkollektiv startet i 2000. De var en vennegjeng som begynte med bakgårdsloppemarked, og nå har det utviklet seg til "Livets Loppemarked". Designgruppen, som i hovedsak består av Tonje Nordmo, Maria Kartveit og Cedric Stevens, designer kleskolleksjoner som har skapt reaksjoner. «Platakolleksjonen 2003» vare gatemote inspirert av det narkomane miljøet. I 2008 hadde de en burka-kolleksjon som ikke alle satte like stor pris på. «Målet for Marked Moskva er rent egoistisk sett å leve ut ideer. Ikke prate så mye, men gjøre mer. Prosjektene våre er ikke politiske prosjekter.» Prins Gong. Prins Gong (forenklede tegn: 恭亲王; tradisjonelle tegn: 恭親王; pinyin: "Gōng Qīnwáng"; Wade-Giles: prins "Kung"), ofte omtalt som "den sjette prins" (六王爺), født Yixin (奕欣 / 奕訢; "Yìxīn"; Wade-Giles: "I-hsin", mandsju: "Isin") av Aisin-Gioro-klanen (født 11. januar 1833 i Beijing, død 29. mai 1898 samme sted) var en mandsjuisk prins og statsmann under det senere Qingdynastiet. Yixin var halvbror til Xianfeng-keiseren og fremtrådte først som diplomat under andre opiumkrig mot Storbritannia og Frankrike, da han fikk i oppdrag å undertegne Pekingkonvensjonene som satte stopp for fiendtlighetene. Keiseren selv hadde etterlatt ham i Beijing for å forhandle med de fremrykkende britiske og franske styrker, mens han selv men storparten av hoffet, hadde trukket seg nordover til palasset i Rehe. I 1861 ble han leder av Zongli Yamen, det regjeringsorgan som Kina i konvensjonene forpliktet seg til å opprette for utenrikssaker. Etter Xianfengs død samme år ble han etter en statskuppslignende manøver i ly av de to enkekeiserinnene Ci'an og Cixi den egentlige regenten under sin brorsønn Tongzhi-keiserens umyndighetstid. Han grunnla læreinstitusjonen Tongwen Guan i 1862 for kinesiske lærde for studiet av fremmedspråk og teknologi. Han tapte senere vesentlig anseelse og fikk en varig knekk da Qingstyrkene tapte den fransk-kinesiske krig. Han kom da i skyggen av sin yngre halvbror, førsteprins Chun 醇賢親王). I 1894 ble Yixin igjen sjef for Zongli Yamen. Annenprins Chun. Zaifeng (født 12. februar 1883 i Beijing i Kina, død 3. februar 1951 samme sted), bedre kjent under sin tittel annenprins Chun, var yngre bror til Guangxu-keiseren og far til Puyi, den siste keiseren av Qingdynastiet. Mellom 1908 og 1911 var han Kinas leder i egenskap av regent for sin mindreårige sønn. Prins Chun var lenge sjef for det kinesiske admiralitet og viste da en viss reformvilje. Han ble i 1901 sendt til Berlin for å fremføre Kinas unnskyldning for mordet på den tyske legasjonslederen Klemens von Ketteler i Beijing i juni 1900 under Bokseropprøret. Etter Guangxus død 1908 ble prins Gong regent for dennes spede ettertreder, prins Gongs egen sønn Puyi. Han fortsatte den pågående forsiktige konstitusjonelle reformbevegelse under voksende motstand fra konservative elementer ved hoffet og uten å vinne tillit hos de fremste i den borgerlige reformbevegelse. I mars 1910 utsatte nasjonalisten Wang Jingwei ham for et bombeattentat. Den 10. desember 1911 frasa han seg formelt regentskapet. Etter at han trakk seg tilbake til privatlivet forble annenprins Chun en respektert skikkelse, både blant republikanerne og senere blant kommunistene. Man satte pris på at han hadde trukket seg så fredelig og funnet seg til rette med det nye republikanske styresett på en måte som en rekke andre fra det gamle regime ikke gjorde. Etter enkekeiserinne Longyus død i 1913 ble han gjiort til leder for det lille keiserlige hoff rundt den ikkeregjerende keiser Puyi. Denne oppgaven forble han i til Puyi ble bortvist fra Den forbudte by i 1924. Da Puyi i 1917 var blitt gjeninnsatt for en stakket stund av krigsherren Zhang Xun spilte annenprins Chun ingen vesentlig rolle. Han forble boende i sitt palass i Beijing til 1928, og holdt seg unna politikken. En gang etter 1911 giftet han seg med en konkubine, som han fikk flere barn med. Hans førstehustru, Puyis mor, begikk selvmord i 1921. I 1928 flyttet han til Tianjin der han bodde i de britiske og japanske konsesjonskvarterer. Han var i mot å opprette en mandsjustat under japansk kontroll, og advarte sønnen Puyi mot det. Han fant imidlertid ikke gehør, og etter at Puyi ble keiser av Manchukuo besøkte faren ham bare tre ganger. Puyi ville h ham til å flytte til Manchukuo, men han skyldte på sykdom og dro til Beijing istedet. Etter annen verdenskrigs avslutning fikk han anerkjennelse for sin holdning, først av Kuomintang, og etter den kommunistiske maktovertakelse i 1949 også av Det kinesiske kommunistparti. Han solgte sin residens i Beijing til den nye regjering, og donerte senere sitt omfattende bibliotek til Pekinguniversitetet. Han gav også penger for å hjelpe de rammede etter elven Huais store oversvømmelse i 1950. Ved Koreakrigens utbrudd var han en av de første som gikk i bresjen for regjeringens «Seiersobligasjoner». Han døde kort tid etter. Hongze (innsjø). Hongze (kinesisk: 洪泽湖, pinyin: "Hóngzé Hú") er en innsjø i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved byene Suqian og Huai'an. Hongze er den fjerde største ferskvannssjøen i Kina. Den er nå fire ganger større enn den var på 1100-tallet da Guleelven endret sitt løp. Den omfattende sedimenteringen av elveslam blokkerte elven Huais løp slik at det da begynte å føre mot Hongze. Også en stor oversvømmelse av Gulelven i 1680 bisro til dannelsen av sjøen. Senere har vannstanden sunket noe. Suqian. Suqian (kinesisk: 宿迁; pinyin: "Sùqiān", Wade-Giles: "Su-ch'ien") er en by på prefekturnivå nord i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Xuzhou i nordvest, Lianyungang i nordøst, Huai'an i sør, og provinsen Anhui i vest. Hele prefekturet har et folketall på 5 213 900 innbyggere (2004), selve byen 232.200 innbyggere (2000). Keiserkanalen renner gjennom dette prefekturet. Administrative enheter. Suqian administrerer to distrikter og tre fylker. Rødtind. Rødtind er et fjell lokalisert på Kvaløya utenfor Tromsø. Det er 470 moh. Cerura. "Cerura" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen gaffelstjerter i familien tannspinnere (Notodontidae). Disse artene er ganske store og kraftige, hvite spinnere med svarte tegninger. De har oppsiktsvekkende larver, grønne på undersiden og brune på ryggen, med en spiss pukkel på tredje kroppsledd og et gaffelformet vedheng på siste kroppsledd. Fra det sistnevnte kan det skytes ut lange, røde, piskaktige vedheng som larven vifter med for å skremme vekk fiender, samtidig som den skiller ut en illeluktende og sannsynligvis svært giftig (cyanid-holdig) væske. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae). I Norge forekommer stor gaffelstjert ("Cerura vinula") over store deler av landet. Furcula. "Furcula" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen gaffelstjerter i familien tannspinnere (Notodontidae). De er hvite sommerfugler med et mer eller mindre tydelig, grått tverrbånd på forvingene, og skiller seg ellers fra slekten "Cerura" på at de er mindre. Larvene er grønne på oversiden, brune på ryggen, med en spiss pukkel på ryggen av tredje kroppsledd oget gaffelformet vedheng bakerst. De lever stort sett på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae). Finn Hødnebø. Finn Hødnebø (født 29. desember 1919 i Risør, død 31. desember 2007) var en norsk sprogviter kjent fra flere utgivelser, og oversatt til flere sprog. Han var dosent ved Nordisk Institutt, Universitetet i Oslo (1972), utnevnt til professor (1985), og mottok Kongens fortjenstmedalje i gull (1993). Johan Eriksson. Johan Eriksson (født 20. januar 1985 i Falun) er en svensk tidligere skihopper som representerte Holmens IF. Han hadde sin hittil beste sesong i 2003/2004, hvor han avsluttet sesongen med flere plasseringer blant de 20 beste, med en 17. plass fra Liberec i 2004 som det beste. Før 2004/2005-sesongen byttet Sverige trener, og dessverre for Erikson hadde Wolfgang Hartmanns inntreden som trener negativ innvirkning. Erikson har en karakteristisk stil med å stå veldig oppreist, miste mye av farten og ikke fly spesielt langt. Likevel oppnådde han 201 meter i skiflygning i Planica i 2007. Eriksson vant i alt seks svenske mesterskap i løpet av karrieren. Han la opp i 2009. Isak Grimholm. Isak Grimholm (født 25. august 1985 i Örnsköldsvik) er en svensk skihopper som hopper for Friska Viljor. Han debuterte i verdenscupen i Trondheim under OL-sesongen i 2002 ved å bli nummer 44. Han er innehaver av den svenske rekorden på 207,5 meter. Den ble satt i Planica i 2007. Han er den eldste av to skihoppbrødre. Broren er Jakob Grimholm. Jakob Grimholm. Jakob Grimholm (født 15. august 1986) er en svensk skihopper som representerer IF Friska Viljor. Hans beste plassering i et verdenscuprenn er en 44. plass fra Willingen i 2005. Rennet ble vunnet av Andreas Kofler foran Thomas Morgenstern og Andreas Küttel. Han er den yngste av to skihoppbrødre. Broren heter Isak Grimholm. Gaffelstjerter. Gaffelstjerter (Dicranurini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De plasseres enten i underfamiliene Notodontinae eller Stauropinae. Bortsett fra slekten "Gluphisia," hvis plassering i denne gruppen er litt usikker, er de hvite sommerfugler med grå eller svarte tegninger. Larvene er karakteristiske med et gaffelformet utskudd på bakerste kroppsledd. "Gluphisia-"artene er grå, og larvene mangler kroppsutvekster. Stefan Read. Stefan Read (født 7. mai 1987 i Edmonton, Alberta) er en canadisk skihopper. 2. mars 2004 vant Read det nordamerikanske juniormesterskapet. I sesongen 2005/06 kvalifiserte han seg til deltakelse i flere verdenscuprenn, og gikk flere ganger til finaleomgangen. Han debuterte i verdenscupsammenheng 26. november 2005, 18 gammel, i storbakkerennet i Kuusamo, der han ble nr. 40. Per februar 2008 er han sbeste resultat i verdenscupen en 23. plass i polske Zakopane fra 2006. Read deltok i storbakkerennet under OL 2006 i Torino, der han kom på 30. plass. Stefans onkel, Ken Read, er en kjent alpinist, og faren Ron Read er sjef for Canadas skihoppforbund (2008). Illimar Pärn. Illimar Pärn (født 27. oktober 1988 i Tartu) er en estisk skihopper som representerer Elva Suusaklubi. Han internasjonale debut kom i junior-VM i Stryn, der han var på det estiske laget som ble sist av 15 lag 5. februar 2004. Samme plassering (sist av 15 lag) fikk Estland med ham på laget i junior-VM i Rovaniemi i 2005. Han har også deltatt i junior-VM i 2006, 2007 og 2008. Hans beste individuelle plassering i junior-VM er 31. plass i Tarvisio i 2007. Han har deltatt i bare tre verdenscuprenn, alle i lagkonkurranse. Alle tre gangene har det estiske laget blitt sist i konkurransen. I kontinentalcupen (sommercupen) er hans beste plassering 29. plass i Velenje 8. juli 2006. I vintercupen har han to 30. plasser, i Zakopane 7. februar 2009 og i Iron Mountain 15. februar 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble han nummer 162 med 2 poeng i sesongen 2008-09. Kolnes. Kolnes er en del av Karmøy kommune, ligger på det såkale Fastlands-Karmøy og grenser mot Førre i Tysvær og Skåredalen/Raglamyr i Haugesund. Kolnes har en egen barneskole, bedehus og grendehus og er sterkt i vekst grunnet store områder som er planlagt utbygd de nærmeste årene. 2009 og utover. Kolnes barnskoles eldste bygg er 150 år gammelt og har blitt fyttet flere ganger. ligger sentralt på Kolnes. Det var i 2007 ca 500 medlemmer og 25 lag i serier. er bygdas naturlige samlingspunktfor idrett og aktiviter. Det bor cirka 1500 mennesker der. Yi So-yeon. Yi So-yeon (født 2. juni, 1978 i Gwangju i Sør-Korea) er student ved Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST) og er den første sørkoreanske astronaut som er sendt opp i verdensrommet. Biografi. Yi startet studier ved Gwangju Science High School og fikk grad i mekanikk ved KAIST i Daejeon. Hun fullførte bachelorgrad og mastergrad og arbeider nå som forsker i bioteknikk. Hun fikk din doktoravhandling bekreftet 29. februar 2008 ved KAIST, men hadde ikke anleding til å delta selv på grunn av trening i Russland. Da hun ble valgt som sørkoreansk astronaut var hun 28 år gammel og ugift. Yi er en avansert utøver av taekwondo. Sør-Koreas astronautprogram. Yi var en av to finalister for å bli den nye sørkoreanske astronauten i landets astronautprogram og ble valgt 25. desember 2006 og lå alt da an til å bli den første sørkoreanske astronauten som skulle bli sendt opp i rommet, på ferden Soyuz TMA-12 8. april 2008. 5. september 2007 valgte det sørkoreanske departementet for vitenskap og teknologi Ko San foran Yi So-yeon som en følge av de siste testene under treningen i Russland. 10. mars 2008 bestemte departementet for utdanning, vitenskap og teknologi at Yi skulle erstatte Ko. Årsaken til dette lå i at den russiske romadministrasjonen bad om en erstatter fordi Ko hadde brutt bestemmelser ved det russiske treningssenteret. Ko San. Ko San (født 19. oktober, 1976 i Busan, Sør-Korea) er en sørkoreansk forsker ved Samsung Advanced Institute of Technology. Ko vokste opp sammen med mor og søster etter at hans far døde da han var barn. Han ble uteksaminert fra Hanyoung Foreign Language High School og fortsatte med matematikkstudier ved Seoul National University. Han vant bronse i et nasjonalt amatørboksestevne i 2004 og har besteget det 7546 meter høye kinesiske fjellet Muztagh Ata i Xinjiang-provinsen, samme år. 25. desember 2006 var han en av to finalister til Sør-Koreas astronautprogram og skulle etter planen være med på den russiske Soyuz TMA-12 i april 2008. 5. september 2007 bestemte sørkoreas departement for vitenskap og teknologi at Ko skulle være med på ferden, og ikke hans utfordrer, den 29-år gamle Yi So-yeon, basert på testresultater fra treningen i Russland. Men den 10. mars 2008 bestemte departementet for utdanning, vitenskap og teknologi at Yi skulle erstatte Ko. Årsaken til dette lå i at den russiske romadministrasjonen bad om en erstatter fordi Ko hadde brutt bestemmelser ved det russiske treningssenteret. Sør-Koreas astronautprogram. Sør-Koreas astronautprogram er et initiativ fra den sørkoreanske regjeringen for å så sendt ut den første sørkoreaner i verdensrommet. 25. desember 2006 ble to kandidater valgt ut, en kvinne og en mann, på en seremoni som ble overført på TV-kanalen SBS. Valget var et resultat av en utvelgelsesprosess som startet med 36 000 søkere. De to ble sendt til Russland tidlig i 2007 for å gjennomgå en 15 måneder lang trening ved Gagarin Cosmonaut Training Center nær Moskva. En av den skulle senere velges ut til å få delta på en 10 dager lang ferd til den internasjonale romstasjonen i april 2008 på Soyuz TMA-12.. 5. september 2007 ble Ko San valgt som kandidat, mens Yi So-yeon skulle være reserve. Men 10. mars 2008 ble det offentliggjort at Yi So-yeon skulle overta som kandidat etter at Ko hadde brutt flere bestemmelser ved treningssenteret. Ko vil nå være Yi sin backup. Kostnaden for astronautprogrammet er vel 26 milliarder won eller vel 150 millioner kroner. Korea Space Center. Sør-Korea skal i løpet av året ferdigstille Korea Space Center i Goheung i Sør-Jeollaprovinsen. Naro romfartssenter. Naro romfartssenter er det første sørkoreanske romfartssenteret. Det ble bygget med russisk hjelp. Senteret ligger i Goheung i Sør-Jeollaprovinsen. Området er 4,95 millioner kvadratkilometer. Planen var å sende ut den første sørkoreanske bæreraketten i 2008, men dette ble utsatt til august 2009 på grunn av problemer med å få romfartssenteret ferdig i tide. Oppskytningen ble imidlertid mislykket. Et nytt forsøk 10. juni 2010 lyktes heller ikke. Senteret skal drives av Korea Aerospace Research Institute og vil inkludere oppskytingsfasiliteter og testutstyr foruten simulatorer. Åse Strand. Åse Strand ble født 2. april 1972. Hun er en kjent norsk modist og designer. Hun fikk fagbrev etter 4 år i læretid hos modist Sonja Rogndokken. Etter det jobbet hun i et 1 år på Operaen i 1997. Deretter ble hun selvstendig næringsdrivende. Hun grunnla Norges Modist og hattemakerforbund i 2001. Hun satt som leder der de første 4 årene. Hun var også initiativtager til det årlige arrangementet «Hattens dag» i Oslo og til prisen «Årets hattebruker». Dette ble arrangert for første gang i 2002. Godkjent lærebedrift i modistfaget. Hun har hatt flere lærlinger som etter fullført læretid hos henne har bestått svenneprøve i modistfaget. Hun har arbeidet mye med nye retningslinjer for modistfaget på oppdrag av Utdanningsdirektoratet i 2007. Nå eier hun et verksted og en butikk i Uranienborgveien 7 i Oslo. I butikken designer og syr hun alle typer hodeplagg, brudekjoler, selskapskjoler, hansker, vesker, skjerf og annet tilbehør som er spesialtilpasset hodeplaggene. I 2005 ga hun ut boken "Hatter: kunst, kropp og sjel" som fikk mye oppmerksomhet i avisene da den kom ut. I 2008 ga hun ut boken: Åse Strands lille bok om: Flosshatter. Turbonegers frontfigur Hank von Helvete og hans modellkjæreste Gro Skaustein var blant flosshattmodellene. Morgan (fornavn). Morgan er en opprinnelig engelsk form av det walisiske mannsnavnet "Morcant", som har usikker opprinnelse, mest vanlig er å knytte det til walisisk "mor" 'hav' og "caount" 'rund', – en som bor ved den runde sjøen. Morgan brukes både som mannsnavn og kvinnenavn. Utbredelse. Morgan er et nokså sjeldent fornavn, som har størst utbredelse i Sverige som mannsnavn og i USA som kvinnenavn, – ssb.no har registrert 4 kvinner ved navn Morgan i Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Morgan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. (Tall for Sverige gjelder 'tiltalsnamn', det er over 11 000 menn ialt med navnet Morgan i Sverige, og 22 kvinner) Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Morgan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Det Illegale Akademi. Det Illegale Akademi (etablert 1941 i Oslo) var et norsk lærested for kunstnere. Det oppstod som motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen da man stengte SHKS og Statens Kunstakademi ble overtatt av Søren Onsager, Akademiet hadde lærere som Axel Revold, Jean Heiberg, Henrik Sørensen, Per Palle Storm, Stinius Fredriksen og Per Krohg. Blant elevene nevnes Edmund Ree, Harald Peterssen, Ulf Dreyer, Victor Sparre, Olav Johan Andreassen, Gladys Raknerud, Arnold Haukeland. Det flyttet ofte, men holdt tidlig til i et loft i Pilestredet 15 b og gikk under navnet ”Fabrikken” – i lokalene til Norena Korsettfabrikk. Staffan Tällberg. Staffan Tällberg (født 17. april 1970) er en tidligere svensk skihopper som konkurrerte fra 1987 til 1996. Under OL i Calgary i 1988 ble han nr. 7 i lagkonkurransen og nr. 6 i storbakken og normalbakken. Under VM i Lahtis i 1989 ble han nr. 5 i lagkonkurransen. Han deltok også under VM i Val di Fiemme i 1991, hvor han ble nr. 11 i normalbakken. Tällberg vant et verdenscuprenn i Planica i 1991, og har etter det også pallplasser fra blant annet Holmenkollen. Han er bror til Per-Inge Tällberg. Lasse Fasting. Lasse Andreas Fasting (født 1977) aka LA Fast er en norskgitarist. Han ble tidlig berømt for det legendariske «dark sky-grepet» som ble demonstrert under Tåsen rock høsten 1992 og våren 1993. Han medvirket senere på platene "Super 98" (1998) og "The Caravelle Trend" (2001) av og med kultbandet Dusjplaster. Rise Against. Rise Against er et amerikansk punk rock-band fra Chicago, Illinois som ble stiftet i 1999. Nåværende medlemmer er Tim McIlrath (vokalist, gitar), Joe Principe (bass), Brandon Barnes (trommer) og Zach Blair (gitar). Alle sammen er straight edge (unntatt Barnes), og dessuten vegetarianere og sterke supportere av PETA. Bandet har for øyeblikket kontrakt med Geffen Records, og har så langt gitt ut seks studioalbum, to EPer og en DVD. De regnes for å være et av de mest innflytelsesrike bandene innen moderne rock, og har de siste årene opparbeidet seg en solid fanskare i Norge. Rise Against tilbrakte sine fem første år signert til det uavhengige plateselskapet Fat Wreck Chords, hvor de også utgav sine to første studioalbum "The Unraveling" (2001) og "Revolutions Per Minute" (2003). Bandet fikk sitt definitive gjennombrudd med sine to første utgivelser på Geffen, "Siren Song of the Counter Culture" (2004) og "The Sufferer & the Witness" (2006), som produserte flere populære singler, deriblant "Swing Life Away", "Ready to Fall" og "Prayer of the Refugee". "Appeal to Reason", ble utgitt i Nord Amerika 7. oktober 2008, og havnet på tredjeplass på den amerikanske "Billboard 200". Det nyeste albumet, "Endgame", ble utgitt 15. mars 2011. "Transistor Revolt" og to første studioalbum (1999-2003). Rise Against ble dannet under navnet Transistor Revolt i 1999, av tidligere medlemmer av bandene Baxter og 88 Fingers Louie. Den første besetningen besto av TimMcIlrath (vokal), Joe Principe (bass og vokal), Mr. Precision (vokal og gitar) og Toni Tintari (trommer). Selv om denne besetningen aldri fremførte live, ga den ut en egenprodusert demo/EP med navnet "Transistor Revolt", et år før de signerte kontrakten med Fat Wreck Chords. Kort tid etter innspillingen forlot Tintari bandet, og ble erstattet av Brandon Barnes. I 2001 skiftet de navn til Rise Against, og ga ut sitt første studioalbum "The Unraveling" på Fat Wreck Chords samme år. Mr. Precision forlot bandet i 2001, og ble erstattet av Todd Mohney før bandet begynte å skrive sitt andre fulle album. Etter flertallige turneer og konserter i kjølvannet av sin første store utgivelse, begynte de i desember 2002 å jobbe med sitt andre studioalbum, "Revolutions Per Minute", som ble utgitt i 2003. Bandet turnerte mye etter sine to første plater, og opptrådte blant annet i biroller for Sick of It All, NOFX, Agnostic Front, Strung Out, AFI og No Use for a Name. I 2003 debuterte de i Warped Tour. "Siren Song of the Counter Culture" (2004-2005). Rise Against signerte for Dreamwork Records i desember 2003, og spilte inn sitt tredje fulle studioalbum, "Siren Song of the Counter Culture", i 2004. Dreamworks ble snart absorbert av Universal Music Group, og Rise Against befant seg plutselig hos Geffen Records, som er et av datterselskapene til Universal Music Group. Kort tid etter de hadde signert med Geffen forlot Todd Mohney bandet, og Chris Chasse ble hentet inn som erstatter. I august 2004 slapp de albumet "Siren Song of the Counter Culture". Albumet, som i tillegg til å være bandets første for et større plateselskap, var det første Rise Against-albumet til å nå "Billboard 200". Men til tross for de gode inntektene fikk albumet generelt svake karakterer av kritikerne. Det ble hovedsakelig kritisert for sin tilgjengelighet og melodiøse lyd i forhold til tidligere Rise Against-utgivelser. Etter utgivelsen turnerte Rise Against i Nord Amerika, Europa, Australia og Japan, og deltok blant annet i den første internasjonale Taste of Chaos-touren i 2005. I tillegg tok de del i Reading-festivalen, Leeds-festivalen og Give It a Name-tour i England, og var en del av Warped Tour i Nord Amerika. "The Sufferer & the Witness" (2006–2007). I januar 2006, etter turneen av Siren Song of the Counter Culture, spilte inn Rise Against sitt fjerde studioalbum på Blasting Room studio i Fort Collins, Colorado, med produsentene Bill Stevenson og Jason Livermore. Mikset av Chris Lord-Alge ved Resonate Sound i Burbank, California, ble The Sufferer & the Witness lansert den 4. juli 2006. Albumet nådde nummer 10 på den amerikanske Billboard 200 lista, og solgte 48,397 eksemplarer i sin første uke av utgivelsen; det ble til slutt sertifisert gull av RIAA i 2008 The Age avisa sa at med The Sufferer & The Witness, "returnerte bandet til sine punk-røtter". I tillegg til gi Rise Against det salgstallet på den tiden, ble albumet generelt godt mottatt av kritikerne. Corey Apar av Allmusic gav albumet 4 ut av 5 stjerner. I desember 2006 slapp bandet ut deres første DVD med tittelen "Generation Lost" sammen med guttas nye album. Den inneholdt en dokumentar om karrieren til bandmedlemmene, samt videoer av dem live og klipp fra dannelsen av albumet. Rise Against turnerte gjennom resten av 2006 og 2007. Bandet var en headline i 2006 Warped Tour. 23. februar 2007 annonserte Rise Against avgangen på gitaristen Chris Chasse. Chris forlot bandet fordi det ble "for mye" for ham. Chasse ble erstatten av Zach Blair fra Only Crime. Den 15. juni 2007, bandet begynte sin første offisielle headliner turne og spilte låter fra The sufferer & the Witness. Dette var en nordamerikansk turné som varte hele sommeren. Under denne turneen, den 3. juli 2007, gav Rise Against ut en EP (i Canada) med tittelen This Is Noise, som senere ble utgitt i USA den 15. januar 2008. "Appeal to Reason" (2008–2010). På den 4. oktober 2008, slapp Rise Against sitt femte album, Appeal to Reason i "Australia". Albumet ble sluppet den 6. oktober i Europa og på den 7. oktober i USA. Albumet solgte 64,700 kopier på den første uka og landet på nummer tre på den amerikanske Billboard-lista, som gjorde Rise Against til det mest suksessfulle bandet fra nåtiden. Appeal to Reason ble tatt imot relativt positivt av kritikerne, men kom ikke like høyt som The Sufferer & The Witness fordi Rise Against begynte å gå over fra raske, bråkete punk akkorder til mer rolig og vanlig punk / rock. Kyle Anderson fra Rolling Stones sa til Rise Against han mente at: "Rise Against may be nervous about leaving the underground behind, but with sharp songs like these, they're ready for the rest of the world.". Frem til september 2010 tok Rise Against del i flere turneer i flere land, blant annet i Australia og Europa. Den 7. september 2010 ble det annonsert at Rise Against skulle slippe ut deres andre DVD ved navnet Another Station: Another Mile på den 5 oktober 2010. Denne DVD-en skulle fokusere mer på bandets forestillinger, om hva som skjer bak kulissene og hvordan bandlivet påvirker medlemmene. "Endgame" (2010–nåtid). Den 14. oktober 2010 annonserte gitaristen Zach Blair at Rise Against var i gang med enda et nytt album: Endgame. I januar 2011 ble Rise Against gutta ferdige med å spille inn Endgame. Deretter ble det deklarert at albumet skulle bli sluppet den 15. mars 2011. Tekstene var inspirert av hendelser som Deepwater Horizon-oljeutslippet og orkanen Katrina. McIlrath sa også at sangen "Make it stop (September’s children)" refererer til selvmordene av LHBT-tenåringene i september 2010. Da albumet ble sluppet ut, satt bandet opp en melding på hjemmesiden sin som oppfordret alle til å støtte sangenes budskap og delta i aktuelle hendelser angående budskapene. Senere i 2011 slapp Rise Against også ut en vinyl ved samarbeid med bandet Face to Face, hvor Rise Against lagde en coverlåt av en av Face to Face sine sanger, og motsatt. Harald Peterssen. Harald Peterssen (født 23. juni 1916 på Melbu) er en norsk kunstmaler, kjent fra flere utstillinger og utsmykninger, ofte i glassmaleri. Han er oppvokst i Melbu, men var bosatt i Oslo (1942–72) der han utdannet seg ved SHKS, Det Illegale Akademi, Kunstakademiet (1944–46) og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Han var ved Høstutstillingen (1947, 48, 50-51, 53-54, 59, 61, 67, 72) og Den Nord-Norske Kunstutstilling (1947, 50, 52, 65, 68). Siden har han undervist ved hans egen Oslo Malerskole (1957–67) og SHKS (1965–66). Han har utsmykket landbruksskolene i Troms (Gibostad, 1945-47 og renovert av ham 2001) og Kleiva (1953), samt Melbu kirke (glassmaleri, 1968), Melbu nye skole (1963), Hadsel yrkesskole, Melbu kirkes rosevindu, glassmosaikk til Hadsel sparebank, Storkmarknes og Christiania Bank og Kreditkasse A/S, Gjøvik. Ellers har han flere lengre opphold utenlands. Peterssen satt i styret for Landsforeningen Norske Malere, var formann i Gjøvik Kunstforening og er i dag bosatt i Hønefoss. Per-Inge Tällberg. Per-Inge Tällberg (født 14. juni 1967 i Bollnäs) er en tidligere svensk skihopper som konkurrerte fra 1986 til 1993. Hans beste plassering i verdenscupen kom i 1991, under et skiflygningsrenn i østerrikske Bad Mitterndorf. Der ble Tällberg nr 3. Han har også en 4. plass fra Meldal i 1987. Hans beste plassering i et VM var 14. plassen i Val di Fiemme i 1991. Det var etter dette mesterskapet han la opp. Han ble også nr. 11 i skiflygnings-VM i Vikersund i 1990. Han er bror av Staffan Tällberg. Andreas Arén. Andreas Arén (født 28. november 1985 i Falun) er en svensk tidligere skihopper som representerte Holmens IF. Han konkurrerte internasjonalt i årene 2002-2009. Han deltok i junior-VM i 2002 og 2003, med 34. plass i Schonach i 2002 som beste individuelle plassering. I Sollefteå i 2003 var han på det svenske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen. Fram til 2007 hoppet han mest i kontinentalcupen, der hans beste sesong var 2006/07 med 44. plass sammenlagt. Samme sesong var også hans beste i verdenscupen, med 63. plass sammenlagt. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 17. plass i Kuusamo 24. november 2006. I 2008/09 ble han nummer 54 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Arén deltok i VM i skiflyging i Oberstdorf i 2008, der han ikke greide å kvalifisere seg til den individuelle konkurransen, men var på laget som ble nummer 11 av 13 lag i lagkonkurransen. I VM i Liberec i 2009 ble han nest sist av 50 deltakere i normalbakken, men greide ikke å kvalifisere seg til storbakkerennet. Han ble svensk mester i normalbakke i 2008 og både stor- og normalbakke i 2009. Han er med sin personlige rekord på 200 meter den svensken som har hoppet 3. lengst i verden, etter Isak Grimholm (207,5) og Johan Erikson (201). Andreas Arén la opp etter 2008/09-sesongen, på grunn av motivasjonsproblemer og vanskelig økonomi. Pygaerinae. Pygaerinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Et karakteristisk trekk for de fleste av artene i denne gruppen er at bakkroppsspissen ender i en dusk av lange hår som hos hannen er todelt. Larvene er vanligvis hårete, hos de europeiske artene lever de på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae). Ari Guðmundsson. Ari Friðbjörn Guðmundsson (født 18. september 1927 i Reykjavík, død 6. september 2003 samme sted) var en islandsk idrettsutøver. Han deltok i sommer-OL i London i 1948 og vinter-OL i Oslo i 1952. I sommer-OL 1948 deltok han i svømming 100 meter fri og 400 meter fri, men ble slått ut i første runde i begge øvelsene. I vinter-OL 1952 deltok han i skihopping, som én av tre islendinger gjennom tidene som har deltatt i skihopping i OL. Han ble nummer 35 av 43 deltakere. Ari Guðmundsson arbeidet i Landsbanki i Reykjavík hele sitt yrkesaktive liv, fra 1942 til 1996. Han var i sin tid landets beste svømmer, hadde lenge de islandske svømmerekordene på alle disanser, og spilte også vannpolo. Han representerte svømmeklubben Ægi, og var leder for klubben fra 1952 til 1957. Ari Guðmundsson drev også med golf, og var leder for golfklubben i Reykjavík fra 1976 til 1978. Han var styremedlem i det islandske golfforbundet, og var fra 1988 til 1994 leder for Reykjavík idrettskrets. Kilder. Ari Gudmundsson Ari Gudmundsson Ari Gudmundsson Ari Gudmundsson Get Focused. Get Focused er en kristen ungdomsfestival som ble startet i 2002 i Tønsberg. Under Get Focused er det volleyballturneringer, dansekurs, ungdomslederkurs, lovsangslederkurs, seminarer, konserter og møter. Festivalen hadde 1500 besøkende i 2005, og det britiske Kristenrockbandet Delirious? var headlinere. Antall besøkende har holdt seg jevnt de siste årene, og ungdommer fra hele Norge reiser ned for å få med seg festivalen. Get Focused er formelt en stiftelse, og bevegelsen drives som et samarbeid mellom de lokale ungdomsgruppene i Tønsberg området i Vestfold. Omtrent 19 forskjellige menigheter fra Vestfold er med på arrangementet, som drives av ungdommene selv. Hvert år er omtrent 300 medarbeidere i alderen 12-70 år med for å få festivalen til å bli en suksess. Festivalen har også flere innsamlingprosjekter under festivalen, kalt Get Involved. Pengene som er kommet inn de siste årene har blitt brukt til å skaffe to afrikanske landsbyer rent vann i brønner, 10 indiske jenter har kommet ut av sex-slaveri og har nå en fremtid med utdanning, barnehjemmet "Heroes of the Nation" i Kenya har fått støtte til sitt arbeid og lokale fattige, rusmisbrukere og vanskeligstilte i Tønsberg by har fått ulltøy og mat. Under Get Focused 2011 kom det in rett i underkant av 330.000 kroner til Get Involved, pengene blir fordelt på Kronprinsparets fond og et Blessed Homes, som arbeider med barnehjem blant karenfolket på grensen mellom Burma og Thailand. Flere band og musikere fra flere deler av verden har fått være med på festivalen opp gjennom årene. Bandene Ungfila fra pinsemenigheten Filadelfia, Impuls fra Stavanger, Garnes med Hildegunn og Ingelin Garnes Reigstad fra Bergen, Delirious fra England og Jesus Culture fra California, USA er noen av de som har vært med. I tillegg har lokale artister være med, slik som sangeren Ellen Miles fra Sandefjord. Get Focused bevegelsen har også tidligere arrangert mindre samlinger 4-6 ganger i året, kalt Get United, med 200-400 besøkende. Mange ulike norske band og artister har opptrått her, bl.a. Dream Pilots. Pukou. Fra «den titusen meter lange store mur» i distriktet Pukou Pukou (kinesisk: 浦口区; pinyin: "Pǔkǒu Qū") er et bydistrikt i storbyen Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger nordvest i byen, på Yangzielvens nordre bredd. Tidligere var Pukou en egen by og var det sørlige endepunktet for Tianjin-Pukou-jernbanen. Herfra måtte jernbanevognene i ferge over elven, inntil den fikk jernbanebro i 1968. Maksim Anisimov. Maksim Anisimov (russisk: Максим Анисимов, hviterussisk: Максім Анісімаў; født 5. april 1983) er en hviterussisk skihopper som har konkurrert siden 2003. Han ble nr. 33 under OL i Torino i 2006. Under VM i Oberstdorf i 2005 ble Anisimov nr. 13 i normalbakken og nr. 50 i storbakken. Under skiflyvnings-VM i Planica i 2004 ble han nr. 10 i lagkonkurransen og nr. 42 i den individuelle konkurransen. Hans beste plassering i verdenscupen kom i Willingen i 2004, hvor han ble nr 24. Han har tidligere drevet med kombinert. Pjotar Tsjaadajew. Pjotar Tsjaadajew (hviterussisk: Пётар Чаадаеў, russisk: Пётр Чаадаев – "Pjotr Tsjaadajev", født 21. januar 1987 i Moskva) er en hviterussisk skihopper som har konkurrert siden 2001. Han debuterte i kontinentalcupen bare 14 år gammel. Han endte på sisteplass i Kuusamo. Et år senere ble han nr. 14 under junior-VM I Schonach. Etter flere år med middels resultater i kontinentalcupen, tok han steget opp blant verdenseliten i 2004, under VM i skiflyving i Planica, hvor han ble nr. 44. Han deltok i VM i Oberstdorf i 2005, der han ikke kvalifiserte seg til noen av rennene. Han ble nest sist med det hviterussiske laget i lagkonkurransen som Østerrike vant foran Finland og Norge. Tsjaadajews hopp var et av konkurransens aller svakeste hopp. Det skal også sies at det ukrainske laget, som ble sist, ikke kunne stille til start. I verdenscupen har han en 45. plass fra Holmenkollen som beste prestasjon. Han er også innehaver av den hviterussiske rekorden, på 197,5 meter. Tabor. Tabor er et fjell i Israel, cirka 10 km fra Nasaret. Fjellet består av kalkstein og ligger cirka 587 meter over havet. Fjellet er nevnt både i det nye og det gamle testamentet. Fredrik Sundin. Fredrik Sundin (født 4. juni 1981 i Avesta) er en svensk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller forward i den norske klubben Stavanger Oilers i GET-ligaen. Sundin kom til Oilers i 2005 og har tidligere spilt i den svenske Elitserien for Färjestads BK og Timrå IK. Han har også representert Bofors IK i HockeyAllsvenskan. I 2002 var Sundin med på å vinne Elitserien mens han spilte for Färjestads BK. Han representerte også Sverige under verdensmesterskapet for juniorer i 2001. Andrej Jerman. Andrej Jerman (født 30. september 1978 i Tržič) er en slovensk alpinist. Hans beste resultat i verdenscupen i alpint kom under 2007–sesongen i Garmisch-Partenkirchen da han vant utforkonkurransen. Under dette mesterskapet fikk han også en sølvmedalje i samme gren. Hans beste resultat inntil dette var en fjerdeplass under utforkonkurransen i Bormio i samme sesong. I super-G er hans beste plassering nummer fire under konkurransen i Lake Louise i 2007. Jerman representerte Slovenia under Vinter-OL 2002 og Slovenia under Vinter-OL 2006 i Torino. I Torino endte på en 19. plass i kombinertrennet og på 28. plass i utfor og super-G. Han deltok også for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 27. plass i kombinasjonen som beste resultat. Infernal Affairs. "Infernal Affairs" (originaltittel: "Mou gaan dou") er en kriminalthriller fra 2002 fra Hongkong regissert av Andrew Lau og Alan Mak. Raoul Hausmann. Raoul Hausmann (født 12. juli 1886 i Wien, død 1. februar 1971 i Limoges) var en østerriksk-tysk dadaistisk kunstner (maler og skribent) Raoul Hausmann ble født i Wien som sønn av en maler. Familien flyttet til Berlin da han var 14 år. Han fikk sin første opplæring av sin far. Noen år senere fikk han solgt bilder til tidsskriftene "Der Sturm" og "Die Aktion". Disse virker inspirert av ekspresjonisme med futuristiske overtoner. Mellom 1918 og 1922 var han sentral i Dada-bevegelsen i Berlin. Han grunnla tidsskriftet "Der Dada" i 1919. Dette kom ut tre ganger før det opphørte i 1920. Han var på den tid samboende og samarbeidspartner med Hannah Höch. Sammen med Kurt Schwitters prøvde de å få i gang en reaksjon mot det de oppfattet som en polarisering av Berlin-dada. De startet en anti-dada-turne, og besøkte Praha-dadaistene i 1920. Samboerskapet varte til våren 1921. Han måtte emigrere i 1933, da NS-regimet ganske snart fant at Dada ikke hadde noen plass i deres verdensordning, og stemplet det som "Entartete Kunst". Han dro da til Ibiza, og videre via Zürich og Praha til Paris, der han etterhvert måtte flykte til Sør-Frankrike, hvor han slo seg til ro i Limoges fra 1944. Verk og arbeider. Han arbeidet med flere media, og vekslet mellom maleri, collager og tekster med dada-innhold. Sammen med Hannah Höch laget han fotomontasjer, slik at paret fremsto som pionerer på feltet. Arbeidsmåten hadde han utviklet under den første verdenskrigen, parallelt til at han la vekk den tidligere ekspresjonistiske orienteringen. Diktet «fmsbv» inspirerte Kurt Schwitters til hans «Ursonate», mens Schwitters inspirerte Hausmann til å eksperimentere med lyddikt og typografi. Hausmann var også sentral i arrangementet «Erste Internationale Dada-Messe» (første internasjonale Dada-messe) i Berlin sammen med George Grosz og John Heartfield. Denne messen utgjorde både klimaks og endepunkt for Berlin-dada-bevegelsen. Etter samlivsbruddet med Hannah Höch sluttet han å lage malerier, og skrev og arbeidet med foto. Han startet på en roman: "Hyle" i 1926. Etter krigen tok han opp igjen malingen og arbeidet videre med alle media. Han hadde tallrike utstillinger og opptredener og fremsto som en historisk representant og tolker av dada-bevegelsen. Sitat. "O, meine Herren Spießer, Sie sagen, die Kunst sei in Gefahr? Ja, wissen Sie nicht, daß die Kunst eine schöne weibliche Gestalt ist, ohne Kleidung, daß sie darauf rechnet, ins Bett genommen zu werden, oder dazu anzuspornen? Nein, meine Herren, die Kunst ist nicht in Gefahr – denn die Kunst existiert nicht mehr! Sie ist tot." (aus: Der Dada, 1919)" Isabel Blanco. Isabel Blanco (født 10. mai 1979 i Bergen) er en norsk håndballspiller som for øyeblikket spiller for Larvik Håndballklubb. Hun har tidligere spilt for Club El Ferrobus Mislata, Kjøkkelvik, Nordnes, Tertnes, Aalborg DH og Vadmyra og den danske eliteserieklubben FC Midtjylland Håndbold. Blanco har per 16. juli 2012 spilt 73 landskamper for det norske kvinnelandslaget i håndball, scoret 145 mål og var med på å vinne gullmedalje under håndball-EM i 2004 og 2008. I 2005 var hun med på å vinne seriesølv i den danske eliteserien, mens hun vant bronse i 2006, samtidig som hun ble kåret til årets lagspiller. Hun spilte sin første sesong for Larvik i 2011/12 og vant NM, serien og sluttspillet. Utenom håndballen har Blanco studert ved kunstskolen i Aalborg og vokste opp ved Kjøkkelvik i Loddefjord utenfor Bergen. Hennes far heter Fernando Blanco, og er en tidligere spansk fotballspiller som spilte for Brann på begynnelsen av 1970-tallet. Trond Jøran Pedersen. Trond Jøran Pedersen (født 19. juni 1958) er en tidligere norsk skihopper, aktiv for Trønderhopp og Stålkameratene og blant landets beste utøvere på 1980-tallet. Pedersen fikk tredjeplass i Čerťák (verdenscup, 1985) og fjerdeplass i Holmenkollbakken (1986), og hadde som personlig rekord 175 meter. Han var landslagstrener i skihopp (1992–98), en tid der Espen Bredesen, Tommy Ingebrigtsen og Lasse Ottesen utmerket seg, deriblant med gull og sølv under Vinter-OL 1994. Han ble avløst av Hroar Stjernen/Ludvik Zajc og selv ansatt som nyhetsredaktør i hjembyens avis Rana Blad. Senere har han virket innen avfallsindustrien for firmaet Østbø. Pedersen er utdannet adjunkt, bosatt i Mo i Rana og i dag engasjert i hoppkomiteen for Tromsø 2018. Halvor Fosmark. Halvor Fosmark (født 1860 i Høgsfjord i Rogaland, død 1933) var ordfører i Vardal i Oppland fra 1902 til 1910. Fosmark var Arbeiderdemokratenes første ordfører i kommunen. Fosmark var utdanna lærer, med eksamen fra Ekersund lærerskole (1879) og Stord seminar (1883). I 1883 ble han ansatt som lærer i Klepp på Jæren, men 3 1/2 år seinere kom han til Vardal. Han var først ved Bjugstad skole, men ble i 1897 ansatt ved Vindingstad. Fosmark arbeidde som lærer til 1926. I Vardal bygdebok skildres Fosmark som "en klok og forsiktig fremskrittsmann som la fast grunn under demokratiets styre i bygden". Mange i Vardal skal ha frykta de radikale Arbeiderdemokratene, men partiets første ordfører virker å ha lagt seg på ei forsiktig reformlinje. Fosnes var som mange av sine partifeller aktiv avholdsmann, både på kommune- og fylkesnivå. Warp Records. Warp Records er et uavhengig engelsk plateselskap startet i Sheffield i 1989, og er først og fremst kjent for tidlige utgivelser av elektronisk musikk fra artister som bl.a. Aphex Twin, Nightmares on Wax, Squarepusher, Autechre, Boards of Canada og Plaid. I de senere år har de skiftet stilretning og konsentrert seg mer om indie rock-artister. Historie. Warp Records ble grunnlagt av Steve Beckett og Rob Mitchell. Den første utgivelsen var 12-tommeren "Track With No Name" av Forgemasters. Etter den fulgte Nightmares on Wax' 12-tommer "Dextrous" som det ble solgt 30 000 eksemplarer av, til tross for fraværet av markedsføring. Denne førte til større kommersiell suksess, og Warps femte utgivelse, LFOs "El Ef Oh" solgte 130.000 eksemplarer og oppnådde en tolvteplass på Englands topp 20-liste. Warp ga ut en rekke singler og album i serien "Artifical Intelligence", med eksperimentell elektronisk musikk fra banebrytende artister som Aphex Twin, B12, Autechre, Black Dog, Richie Hawtin og The Orb. I 2000 flyttet Warp fra Sheffield til London. Rob Mitchell døde av kreft året etter. Never Let Me Down. "Never Let Me Down" ble utgitt i 1987 av den britiske musikeren David Bowie. Albumet er sterkt popinspirert og mer en oppfølger til "Let’s Dance" enn det forrige albumet "Tonight". Brothomstates. Brothomstates er artistnavnet til musikeren Lassi Nikko fra Finland. Hans musikk kan beskrives som IDM eller downtempo ambient. Han er kjent for sine komplekse og abstrakte melodier og spesielle trommeprogrammering. Han fikk ekstra oppmerksomhet for sin musikk når hans låt "Adozenaday" ble brukt i en Sprite-reklame på TV. Nikko brukte hele to år på sin demo, som han sendte til Warp Records. Demoen imponerte nok til at albumet "Claro" ble utgitt i 2001. Han har også diverse utgivelser på andre selskaper. Hans remixer av andre artister er bl.a utgitt på Merck Records. Ludvik Zajc. Ludvik Zajc (født 21. januar 1943 i Jesenice, Slovenia, død 18. juli 2011) var en slovensk skihopper, aktiv frem til 1972 og siden trener. For hjemlandet (daværende Jugoslavia) deltok han i 2 vinter-OL med debut under Vinter-OL 1964 i Innsbruck, men sin høyestrangerte plassering i OL fikk han i 1968 med en niendeplass i K90. Hans personlige rekord var 137 meter i Planica. Zajc var trener i hjemlandet (1974–78), i Italia (1978–78) og trente kombinertlandslaget (1980–1985). Han var landslagstrener for hopplandslaget i Slovenia (1995–96) og Norge (1998–2002). Senere har han sittet sentralt i Skiforbundet, Skiforeningen og Kollenhopp. 9. juni 2011 ble han tildelt Norges Skiforbunds (NSF) høyeste hederstegn, Plaketten, for sitt virke som hopptrener i NSF siden 1980 og de fleste årene etter det. Han var bosatt i Oslo. Arne Fosnes. Arne Fosnes (født 1861 i Stryn i Nordfjord, død 1923 i Vardal) var ordfører i Vardal i Oppland fra 1910 til 1922. Fosnes representerte Arbeiderdemokratene. Fosnes utvandra til Amerika, der han var i sju år. I 1894 kom han til Nordbygda i Vardal, der han kjøpte bruket "Lunde". I 1902 ble Halvor Fosnes valgt inn i herredsstyret, og han ble etter hvert en sentral kommunepolitiker. Foruten ordførervervet var Fosnes i flere år forlikskommissær og formann i nemnda for småbruk- og boliglån. Han sto også i spissen for flere reformer innafor skolevesenet, blant annet innføring av fritt skolemateriell og utvidelse av lesetida. I likhet med mange andre arbeiderdemokrater var Fosnes ivrig talsmann for småbrukernes interesser. I hans ordførertid kjøpte Vardal kommune flere jord- og skogbrukseiendommer, som til dels ble utparsellert til småbruk. Fange 325. Fange 325 (Orig. Prisonnier 325, camp delta) er en dokumentar skrevet av Nizar Sassi. Boken beskriver hvordan Sassi, som er fransk statsborger, havner som fange på Guantanamo på Cuba. Han beskriver oppveksten sin i Frankrike, og hvordan han etter hvert utvikler en brennende interesse for våpen. Denne interessen fører han til en av Al Qaidas treningsleire i Afghanistan. Da krigen i Afghanistan bryter ut, som en følge av terrorangrepet mot USA 11. september 2001, rammer dette Sassi. Han blir tatt til fange av pakistansk militær og derfra overlevert til amerikansk fangenskap. Fanger på Guantanamobasen der Sassi satt fengslet. Sassi beskriver forholdene for fangene både i Kandahar i Afghanistan og på Guantanamo på Cuba. Han beskriver hvordan de blir utsatt for både vold, krenkelse av Islam, ydmykelse, sanseberøvelse og andre former for tortur. Sassi har blitt kritisert for å fremstå som naiv, og for å gi en lite sannsynlig forklaring på hvordan han havnet i en Al Qaidaleir, men boken er samtidig blitt rost for å gi et viktig innblikk i hva de som sitter i amerikansk fangenskap blir utsatt for. Notodontinae. Notodontinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Det er uklart hvilke slekter som bør plasseres her. De slketene som er nevnt her, blir noen ganger fordelt på tre underfamilier: Notodontinae i snever forstand, Ptilophorinae og Stauropinae. De fleste har en "tann" ved forvingens bakkant, og larvene er nesten nakne, ofte med påfallende pukler eller utvekster på kroppen. Larvene lever på busker og løvtrær, ofte i pilefamilien (Salicaceae). En påfallende undergruppe er gaffelstjertene (Dicranurini) som er kraftige, hårete, hvite eller lysegrå spinnere. Larvene har et langt, gaffelformet vedheng på bakerste kroppsledd. Byantikvarens gule liste. Karl Johans gate 6 står på gul liste Byantikvarens gule liste er ifølge byantikvaren i Oslo kommune, «en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo». Dette er bygninger og miljøer en ønsker å bevare. Listen eksisterer både som en database og i digitalt kartverk. Fra byantikvarstillingen i Oslo ble opprettet i 1956 var en frednings- og bevaringsplan en viktig sak. Den første gule liste ble vedtatt i bystyret i 1962, med 106 husnummer. I juni 2002 var 7500 eiendommer oppført på Byantikvarens gule liste. Hvis en eiendom står på gul liste er den enten formelt fredet, vernet eller vurdert som bevaringsverdig av byantikvaren. Den gule listen er ikke rettslig bindende i planarbeid. Saker Plan- og bygningsetaten behandler om bygninger på listen skal forelegges Byantikvaren. Bombardier CRJ900. Bombardier CRJ900 er et tomotors jetfly som produseres av Bombardier i Canada. Flytypen er basert på 200-serien, og er som forgjengeren konstruert for regional passasjertrafikk. Design. Etter den store suksessen de hadde med CRJ100/CRJ200-serien bestemte Bombardier seg for å starte produksjon av større varianter av samme design for å konkurrere med flytyper som Boeing 717, Boeing 737-600 og Embraer E-Jet-serien. CRJ900 ble utviklet sammen med CRJ700 og CRJ705. CRJ900 er beregnet på 86–90 passasjerer i en en-klasse konfigurasjon. Flyet er utstyrt med GE CF-348C5 jetmotorer som hver yter 59,4 kN, og er også utstyrt med slats. Flyet er løst basert på CRJ200-serien, men med betydelige forbedringer. Flytypen har fått et betydelig forbedre klimakontroll. Motorene er digitalt styrt istedenfor en kombinasjon av mekanisk og justeringer av drivstofftilgangen. Kabingulvet har blitt senket 5 cm, noe som gir bedre utsikt for passasjeren i kabinen, ettersom vinduene nå er nærmere øyenhøyde. Vingespennet er lenger og halen har blitt redesignet og har en større flate og er allotriomorf. Marsjhøyden er typisk 8–10 000 fot høyere enn for forgjengeren, med en littegranne større drivstofforbruk, og en marsjfart på 450–500 knop – en betydelig forbedring over forgjengeren. I Nord-amerika flys CRJ900 av Mesa Airlines, SkyWest, Northwest Airlink (Mesaba Airlines) og Delta Connection (Comair). Det første CRJ900-flyet (N901FJ) var faktisk et modifisert CRJ700, som hadde blitt forlenget to steder – framme og bak på skroget. Flyet er permanent parkert i Tucson i Arizona, og har kun blitt flydd for testformål. CRJ900 konkurrerer delvis med Embraer 175, og i henhold til Bombardier er CRJ900 mer økonomisk å fly per setekilometer, mens Embraer på sin side har større lastekapasitet, rekkevidde og en større kabin. I juni 2007 var det totalt 62 CRJ900-fly i tjeneste med forskjellige flyselskap, i tillegg til 49 bestilte. De største brukerne inkluderer Mesa Airlines (38 fly), SkyWest Airlines (17) og Mesaba Airlines (13). Comair, som flyr under navnet Delta Connection, har bestilt 14 CRJ900-fly, og minst 6 av disse var i drift i november 2007. Disse er av spesiell interesse da de er i en to-klasse-konfigurasjon, med 12 førstklasse-seter og 64 øknonomiklasse-seter. Dette skyldes en begrensning i Delta's kontrakt med pilotene, som begrenser regionale flygninger til 76-seters fly. I mars 2008 bestilte Estonian Air 3 nye CRJ900 NG 90-seters fly. Samme måned bestilte også SAS 13 av disse. Varianter. CRJ900 produseres i 3 varianter: Standardutgaven CRJ900 i tillegg til CRJ900 ER (Extended Range) og CRJ900 LR (Long Range). Tsotsi. "Tsotsi" er en Oscar-belønnet sørafrikansk film fra 2005 regissert av Gavin Hood. Handlingen er lagt til townshipsene i Soweto, like utenfor Johannesburg i Sør-Afrika. Den er basert på en bok ved samme navn av Athol Fugard. Filmmusikken er komponert av den populære sørafrikanske artisten Zola. Oliver. Navnet har senere blitt assosiert med det latinske ordet "olivarius", «oliventre». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Oliver i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene nedenfor er ordnet kronologisk etter fødselsår. Com.a. Com.a er artistnavnet til den japanske musikeren Age Yoshida. Hans musikk hører til sjangeren IDM eller breakbeat. Han er bror til Joseph Nothing. Yoshida ble født i England i 1976 og vokste opp i Hongkong og USA. Han startet sitt soloprosjekt Com.a i 1998. Etter mange samleplater og remixer, dukket mange av hans spor opp i DJ-sets og spillelister verden over. Com.a startet sitt eget plateselskap "NOTEK REC", og i januar 2001 kom hans debutalbum "DreamAndHope" ut. I oktober 2002 skiftet "NOTEK REC" navn til ROMZ, som han nå driver sammen med DJ Shiro the Goodman. Lutuvalen. Lutuvalen er en norsk musikkfestival som ble arrangert for første gang den 22. – 24. juni 2007. Festivalen serverer norske og internasjonale artister i en unik setting, samt skape en meningsfull feiring av midtsommeren, med fokus på aktiviteter og musikk. Lutuvalen 2009 ble avlyst på grunn av økonomi. Plassering. Festivalen arrangeres på Oddheim som er et friluftsområde på Lutnes i Søre Trysil. Festivalcampen ligger ved festivalområdet, omringet av natur, elv og enger. Miljø. Lutuvalen er en multifestival med musikk og aktiviteter. Det er en arena for utfoldelse av ungdommelig livskraft. Det er også en møteplass for alle generasjoner og være en pådriver for kreativitet, miljø og positiv samfunnsbygging. Lutuvalen har som mål å etablere seg som festivalen der ungdom engasjeres og oppmuntres til aktivt deltagelse i gjennomføringen. Lutuvalen vil også inspirere unge til videre satsning og utvikling. Lutuvalen vil ha en god familieprofil med aktiviteter for de minste. Her skal vi ha en avslappet atmosfære gjennom en bredt programtilbud av aktiviteter, bodsalg og variert musikk. Festivalen skal ha en trygg ramme ved et profesjonelt vakthold både på dag- og kveldstid. Phalerinae. Phalerinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Som i de fleste andre undergruppene av Notodontidae er det uklart hvilke slekter som bør inkluderes her. Mange arter har hårete larver som lever selskapelig. Denne gruppen er mest artsrik i Afrika og Sørøst-Asia. Liste over ordførere i Froland. Liste over ordførere i Froland er en liste over ordførere i Froland kommune i Aust-Agder. Froland Erik Usterud. Erik Usterud (født 28. november 1921 i Kristiansand, død 2008 i Froland) var ordfører i Froland etter at Mykland og Froland ble slått sammen til en kommune. Usterud bodde i Risdal, på gården Nause, som han overtok etter sine foreldre. Han hadde utdanning fra handelsgymnas i Kristiansand og fra skogskole i Kongsberg. Milorg. Usterud ble med i Milorg i 1944 og ble raskt engasjert i å ta imot flyslipp av forsyninger fra England. Sitt første flyslipp tok han imot i april 1944 ved Homstølvatnet i Vatnedalen i Froland. Siden var han med på å bygge opp Milorgs organisasjon i Fyresdal og tok imot om lag 30 flyslipp på heia mellom Fyresdal og Tovdal. Med dette ble han kjent som mannen som tok mot flest flyslipp i Norge under andre verdenskrig. Som påskjønnelse for sin innsats fikk Erik Usterud være med på siersparaden i London sommeren 1946 sammen med seks andre nordmenn. Etter krigen. På 1950-tallet var Erik Usterud områdesjef for HV for Herefoss og Mykland. Han drev også som entreprenør og engasjerte seg i politisk aktivitet. Det nasjonale palassmuseum. Det nasjonale palassmuseum (kinesisk: 國立故宮博物院 pinyin "Gúolì Gùgōng Bówùyùan") er et kunstgalleri og museum i Taipei på Taiwan. Det besitter en svært omfangsrik bestand av kunst og gjenstander fra det kinesiske fastland. Opprinnelig var dette den keiserlige kunstsamling som i store stykker var blitt til under Qianlong-keiserens tid. Museet ligger nord i Taipei, noe utenfor sentrumsbebyggelsen, og er et moderne anlegg der gamle kinesiske arkitektoniske idealer er ivaretatt og de klassiske "feng shui"prinsipper er respektert. Samlingene i Palassmuseet i Den forbudte by i Beijing har samme utgangspunkt. Når samlingen er delt, og den langt viktigste delen er i Taipei, skyldes det hendelser på 1930-tallet og under den siste fase av den kinesiske borgerkrig. Eksterne lenker. Palassmuseum Dan (navn). I Bibelen var Dan en av Jakobs tolv sønner. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. BTR-94. BTR-94 er et ukrainsk, amfibisk pansret personellkjøretøy med åttehjulsdrift. Det er en modifisert BTR-80 fra sovjettiden. Det er bestykket med doble 23 mm maskinkanoner. Jordan bestilte 50 BTR-94 i 1997, med de første leveransene i 2000. Noen av disse er donert til den irakske hæren. Ellers er BTR-94 i bruk i hjemlandet Ukraina. Teknisk. Vognføreren og vognkommandøren sitter framme i skroget. Infanteristene sitter av gjennom luker mellom andre og tredje hjulsett. Tårnet er av modell BAU-23x2 og er større enn BTR-80 sitt, og har doble 23 mm maskinkanoner av modell 2A7M. 200 skudd lagres klare til bruk. Koaksialt er det montert en 7,62 mm mitraljøse. Hver maskinkanon kan føre rundt 850 skudd i minuttet, og er av samme type som på ZSU-23-4. BAU-23x2 kan også monteres på andre pansrede kjøretøyer. Motoren er en turbodiesel og er montert bak i skroget. Mølle (brettspill). Spillebrettet i MølleMølle, eller Mil er et brettspill. Spillet er et taktisk spill for to personer, hvor hver av spillerne gjennom utplassering og flytting av spillerbrikker på spillebrettet, skal forsøke å få fjernet så mange av motspillerens brikker at denne ikke lenger er i stand til å forsvare seg. For å få fjernet en av motspillerens brikker må man få tre på rad langs en av strekene på spillebrettet. Når en spiller kun har to av de opprinnelige ni brikkene sine igjen har den andre vunnet, da den første ikke lenger er i stand til å få tre på rad. Spillet starter med at den som begynner, legger en av sine ni brikker på ett av de 24 punktene på brettet. Motspilleren plasserer så en av sine brikker på ett av de andre punktene på brettet. Slik legges brikkene ut en etter en, til alle brikker er utlagt. Om en av spillerne får tre på rad (mølle) mens de legger ut brikker, kan han fjerne en av motspillerens brikker. Motspiller fortsetter med sin neste brikke. Når alle brikker er lagt ut, fortsetter spillet ved at man flytter en brikke fra ett punkt til et ledig punkt. Man kan ikke flytte forbi et punkt. Om man ikke kan flytte noen brikke går turen over til motspiller. Målet er å få tre på rad, og da kalles dette "Mølle". Skyvemølle. Skyvemølle består av fem brikker, der den femte flyttes mellom de fire andre brikkene slik at det blir "Mølle" i hvert drag. Dette er meget effektivt. Når en spiller har fire brikker igjen, kan han flytte sine brikker fritt på brettet uten å følge linjene. Når en spiller har to brikker igjen, har denne tapt. Mbeya. Mbeya er en by i sørvestlige Tanzania. I folketellinga i 2005 var befolkninga. Mbeya er hovedstad i regionen med samme navn, som har rundt to millioner innbyggere totalt. Mbeya er den første store byen man møter om man reiser fra nabolandet Zambia, blant annet med TAZARA-togforbindelsen. Mbeya ligger  moh., halvveis mellom Rukwasjøen og Malawisjøen. Sukaq. Sukaq var det første politiske partiet på Grønland, stiftet i 1969 av Knud Hertling. Partiet er i dag oppløst. Partiet hadde som mål å kjempe for økt grønlandsk selvstendighet, og eget hjemmestyre. Riktignok kjempet Hertling og partiet primært for selvstendighet innenfor Det danske Riksfellesskap, slik som Færøyene hadde. Men, da Hertling ble grønlandsminister var dette fortsatt det eneste partiet på Grønland, og siden han fant det vanskelig å samarbeide med kun ett parti valgte han å oppløse partiet. Da det sosialdemokratiske partiet Siumut ble etablert meldte mange fra Sukaq seg inn i dette partiet. Ordet Sukaq er opprinnelig navnet på bærestolpen i de tradisjonelle grønlandske torvhusene. Korea Aerospace Research Institute. Korea Aerospace Research Institute (KARI) eller den sørkoreanske romorganisasjonen er ansvarlig for forskning innenfor luft- og romfart i Sør-Korea. Hovedkontoret ligger i Daejeon i Daedeok Science Town. Blant de pågående prosjektene er bæreraketten KSLV. Tidligere prosjekter inkluderer satellitten Arirang-1 skutt opp i 1999. KARI ble etablert i 1981 og fokuserte i hovedsak på romforskning før Sør-Korea meldte seg inn i IAE i 1992. Bakgrunn. Den første erfaringen Sør-Korea finn med romforskning var via USA og bæreraketter som skulle kunne frakte våpen som en del av forsvaret mot Nord-Korea. I 1990 begynte KARI å utvikle egne bæreraketter. De to første het KSR-I og KSR-II som var henholdsvis ett og to rakettrinn tidlig på 1990-tallet. I desember 1997 begynte utviklingen av bæreraketter basert på flytende oksygen og kerosen. KSR-III ble testet første gang i 2002. Oppskytningskapasitet. Sør-Korea bestemte seg for å skynde på utviklingen gjennom et romsamarbeid med Russland i 2004. KARI utvikler nå bæreraketten KSLV (Korea Space Launch Vehicle) der første trinn er basert på den russiske bæreraketten Angara. Første oppskytning var planlagt i 2007 men ble utsatt til 2009 på grunn av forsinkelser i ferdigstillelsen av Naro romfartssenter. Den ble mislykket. Det ble også det andre forsøket 10. juni 2010. I en avtale signert 24. oktober 2005 ble det avtalt at en sørkoreansk astronaut skulle være med på en ferd med et Sojuz-fartøy. Som en del av Sør-Koreas astronautprogram skal Russland trene sørkoreanske astronauter. Luftfart. KARI utvikler også et ubemannet fly som skal kunne fly i ekstreme høyder, samt et neste generasjons fleksibelt helikopter. KARI designer også satellitter, for eksempel KOMPSAT1 og KOMPSAT2. Wollert Keilhau. Wollert Otto Halvard Keilhau (født 8. februar 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1958) var en norsk filolog og forfatter, kjent fra flere utgivelser og oversettelser. Han studerte til artium i latin (1912), dernest filologi før han ble bibliotekar ved Stortinget (1916–), utnevnt til stortingsbibliotekar (1924). Keilhau var aktiv i studentmållaget som første styreleder (1911) og bidro til Syn og Segn blant annet med omfattende register. Han var far til forfatteren Carl Keilhau (1919–57), sønn av Karl Keilhau og Modesta Konow, samt gift med Anna Østvold (1889–1990). Ada Madssen. Ada Margrethe Madsen (født 2. juli 1917, død 22. september 2009) var en norsk billedhugger og bildekunstner. Hun var utdannet fra SHKS under Per Krohg i årene 1935 til 1937 og deretter fra Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen og Axel Revold i årene 1938 til 1940. Blant hennes arbeider er de mest kjente Dronning Maud i Dronningsparken (1959), statuen av Camilla Collett på Eidsvoll (1977) og monumentet over Harriet Backer og Agathe Backer-Grøndahl i Holmestrand (1982). Ada Madsen ble i oktober 2007 ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Monzavous Edwards. Rae Monzavous Edwards (født 7. mai 1981) er en amerikansk friidrettsutøver som konkurrerer hovedsakelig på 100 meter og 200 meter. I 2004 fikk han en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på Tetrahydrocannabinol. Caracal F. Caracal F er en pistol i kaliber 9 x 19 mm Luger fra selskapet Caracal International. Caracal har etter hvert laget en serie pistoler i forskjellige kalibre, 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .357 SIG og .40 Smith & Wesson. Lars Chemnitz. Lars Hans Jens Josva Chemnitz (født 26. oktober 1925, død 18. november 2006) var en grønlandsk politiker. Fra 1995 til sin død bodde han og hans kone i Svendborg. Yrkeskarriere. Lars Chemnitz ble utdannet lærer fra Iliniarfissuaq (Grønlands Seminarium) i Nuuk i 1946, og fra Haslev Seminarium i 1956. Han arbeidet som lærer på Haslev Borgerskole 1952–53, Hornbæk Kurbad 1953-55, Helsinge Kommuneskole 1955-57, Sønderborg Idrettshøyskole 1957-58, lærer i Nuuk 1958-60, viseskoleinspektør i Qaqortoq 1960-63, skoledistriktsleder i Qaanaaq 1964-66, skoleinspektør i Ilulissat 1966-68 og forstander for den grønlandske efterskolen «Lægården» i Holstebro 1968-69. Senere fungerte han som konsulent for grønlandske anliggender i Udenrigsministeriet 1985–86 og personalutviklingskonsulent i Grønlandsbanken 1986-89. Politisk karriere. Chemnitz var medlem av Grønlands Landsråd, valgt i «Bugtens valgkreds» ved Ilulissat 1967–75, og «Midtkredsen» ved Nuuk 1975-79. I perioden 1971-79 var han formann for Grønlands Landsråd og deltok bl.a. i fiskeriforhandlingene med Færøyene og senere med EF; først om Grønlands medlemskap på bakgrunn av det danske «ja» ved folkeavstemningen i 1972, og senere om Grønlands utmeldelse av fellesskapet i 1985 etter en folkeafstemning, der der var et klart flertal for utmeldelse. 1988–1991 var han formann for Grønlands Landsting. Lars Chemnitz var dessuten medlem av Hjemmestyrekommissionen, som utarbejdet grunnlaget for innføringen av hjemmestyre på Grønland. Da Dronning Margrethe II 1. mai 1979, på dagen for lovens ikrafttreden, overrakte loven om Grønlands hjemmestyre, var det nettopp Lars Chemnitz som på vegne av det grønlandske folk, mottok loven av dronningen. Lars Chemnitz var tidligere valgt inn i det første Landstinget som skulle virkeliggøre intensjonene i hjemmestyreloven. Han stilte for partiet Atassut, som første gang stilte opp til folketingsvalget i 1977. Atassut, som betyr «samhørighet», ble samlingssted for de mer moderate grønlandske politikerne, som motvekt til organiseringen av «den nye politikk» i bevegelsen Siumut. Lars Chemnitz ble partiets første formann, og var det frem til 1984, da han forlot Landstinget for å tiltre en stilling som konsulent for grønlandske anliggender i Udenrigsministeriet. Under sitt arbeide i Landstinget var Lars Chemnitz medlem av Landstingets økonomiske planleggingsutvalg, Fællesrådet vedrørende Mineralske Råstoffer i Grønland, Styrerådet for Den Kongelige Grønlandske Handel og «Sundhedsbestyrelsen». Lars Chemnitz var sentral i prosessen rundt innføringen av hjemmestyre, og hans motto i tiden som formann var «mennesket i centrum». Tillitsverv. Lars Chemnitz har vært medlem av styret for Den Kongelige Grønlandsfond, medlem af Executive Council av Inuit Circumpolar Conference (ICC) 1980-86, og formann for Det grønlandske Selskab 1985-87. Grønlandsbanken. Grønlandsbanken er en grønlandsk bank, med hovedsete i Nuuk. Banken ble stiftet i 1967 av flere danske banker (2/3 av aksjekapitalen) og Danmarks Nationalbank (1/3). Dette regnes som Grønlands første bank, selv om den danske banken Bikuben 9 måneder tidligere hadde åpnet en filial i Nuuk. Bankens åpningsdag var 1. juli 1967. I 1997 fusjonerte banken med Nuna Bank, som ble etablert i 1985, ved å overta Bikubens fire avdelinger på Grønland. Beslutningen ble gjort i de to respektive bankers generalforsamlinger i april 1997, med virkning fra 1. januar 1997. Pr. mars 2008 har banken ca. 60 000 kunder. Paul Edwards. Paul Edwards (født 16. februar 1959) er en tidligere britisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte i kulestøt. Han har en personlig rekord på 20.33 meter, samt 57.12 i diskoskast, og 7268 poeng i tikamp. I 1994 ble han utestengt i fire år etter en positiv dopingtest på anabole steroider. Bikuben. Bikubens bygning fra 1882 på hjørnet av Pilestræde og Silkegade i København. Bikuben (eller Sparekassen Bikuben) var en dansk bank, som i 1995 fusjonerte med Girobank og ble til BG Bank (i dag Danske Bank). Banken ble stiftet som en sparekasse og forsørgelsesforening i København 3. mars 1857 under navnet «Dansk Spare- og Præmieforening samt Børne- og Alderdomsforsørgelsesforening». Den overtok etterhvert, særlig fra 1967, stadig flere andre finansinstitusjoner, og fusjonen med Girobank var den 73. i rekken. Banken etablerte i 1966 filial i Nuuk på Grønland. Senere hadde banken fire filialer der, og disse ble i 1985 omdannet til Nuna Bank, som i 1997 fusjonerte med Grønlandsbanken. Kilder. Danmark Fredslilje. Fredslilje ("Spathiphyllum wallisii") er en meget populær potteplante. Den har hvite blomster som ser ut som hodet til kobraslangen. De grønne bladene er spisse i enden, og vokser direkte opp av jorden på egne stilker. Fredsliljen er en tropisk eviggrønn plante. Den ble oppdaget på slutten av det 19. århundre i Sentralamerika. Hvasser skole. Hvasser skole var en liten grendeskole på øya Hvasser i Tjøme kommune i Vestfold. Skolen var den minste av kommunens to barneskoler. I skoleåret 2007-2008 hadde Hvasser skole 44 elever. Tjøme kommunestyre vedtok i forbindelse med behandling av kommunebudsjettet i desember 2008 at skolen skulle nedlegges. Lovligheten av å legge ned en skole på en slik måte ble bestridt og det ble derfor fremmet forslag om lovlighetskontroll. Det var stort engasjement rundt skolenedleggelsen og måten det ble gjort på, i lokalsammfunnet. Mange kjempet lenge for opprettholdelse av skolen. Historie. Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på øyene Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. I 1861 ble den første skolen bygd på Hvasser. I 1886 kom en ny bygning der den siste skolebygningen lå. Skolen gikk da over fra å hete "Wasserland skole" til "Austheim". Bygningene til den siste Hvasser skole ble reist i 1938, og gymsalen ble bygd i 1982. Skolen hadde siden 1990-tallet også tatt imot elever fra resten av kommunen. Elevtallet ble likevel stadig lavere på grunn av færre fastboende småbarnsfamilier på sommerøya i Oslofjorden. Enkelte politikere i kommunen foreslo derfor flere ganger å legge ned Hvasser skole og å slå denne sammen med kommunens andre barneskole, Lindhøy skole, som ligger på hovedøya Tjøme sju km unna. Andre mente skolen var et betydningsfullt samlingspunkt i lokalsamfunnet og et viktig kommunalt servicetilbud for barnefamiliene på øya, og at den måtte beholdes for å opprettholde et levende nærmiljø. Da skolen ble nedlagt, fortsatte elevene fra Hvasser sammen med elevene fra Lindhøy på Tjøme ungdomsskole som ligger i Tjøme sentrum. Hvasser barnehage lå i tilknytning til Hvasser skole. Liste over fjellklatrere. Liste over fjellklatrere omfatter både fjellklatrere, isklatrere og friklatrere. Eksterne lenker. Fjellklatrere Mosalsk. Mosalsk (russisk: Моса́льск) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km vest for Kaluga (veiavstand: 103 km). Innbyggertall: 4 200 (2005 est.), 4 380 (folketelling 2002), 4 610 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble første gang nevnt i historiske kilder i 1231 som "Masalsk" (russisk: Масальск). Den ble senter for et av de Øvre Fyrstedømmer på 1300-tallet. Etter at Ivan III av Storfyrstedømmet Moskva annekterte fyrstedømmet i 1493, emigrerte de lokale fyrstene enten til Storhertugdømmet Litauen (hvor de ble kjent som Massalskifyrstene), eller til Moskva (hvor de ble kjent som fyrstene Koltsov-Masalskij). Mosalsk fikk byrettigheter som en del av Kaluga gubernija i 1776. Byens viktigste landemerke er Nikolaikatedralen fra 1818. Danske Bank. Danske Bank as er Danmarks største bank- og finanskonsern. Banken har hovedsete i København, med adressen Holmens Kanal 2-12. Konsernet har totalt 662 filialer i 15 land, og har over 21 500 fulltidsansatte. Konsernet har tilsammen rundt 5 millioner kunder. Danske Bank-konsernet består av Danske Bank, Realkredit Danmark og Danica Pension. Ut over dette driver konsernet bankvirksomhet i tilsammen 13 land i Nord- og Vest-Europa i tillegg til virksomhet i USA og Russland. I de fleste land også utenfor Danmark driver banken under navnet Danske Bank, men i enkelte land har banken valgt å opprettholde de lokale merkenavnene til oppkjøpte banker. I Norge driver banken dermed under navnet Fokus Bank, i Nord-Irland og Irland under navnene Northern Bank og National Irish Bank og i Finland og Estland under henholdsvis Sampo Pankki og Sampo Pank. Banken driver dessuten en rekke datterselskaper innen boligformidling, kapitalformidling og leasing, bl.a. Nordania Leasing. Stiftelse og etableringsårene 1871–1921. Danske Bank ble stiftet som "Den Danske Landmandsbank, Hypothek- og Vexelbank i Kjøbenhavn" eller bare "Landmandsbanken" 5. oktober 1871 i København. Banken ble stiftet av en krets forretningsfolk med Gottlieb A. Gedalia i spissen. Bankens første styre bestod av baron Gottlieb A. Gedalia, professor N. C. Frederiksen, fabrikant E. Nobel, departementssjef P. T. J. Benzon-Buchwald og landstingsmann og etatsråd H. P. Larsen. Den første direktøren var Isak Glückstadt, som også var medstifter av Det Østasiatiske Kompagni i 1897. Aksjekapitalen ved stiftelsen var på 2,4 mill. riksdaler, eller 4,8 mill. DKK i dagens penger. Banken åpnet den 2. januar 1872 i leide lokaler på adressen «Amagertorv» 6 i København, men flyttet allerede i april samme år til adressen Ved Stranden 14. I mars 1875 flyttet banken inn i egne lokaler; de hadde tidligere kjøpt eiendommen Holmens Kanal 12. Denne adresse har siden vært en del av bankens hovedsete. I 1881 åpnet Landmandsbanken de første bankboksene, der private kunne leie en bankboks. Ved Glückstadts død i 1910 ble han etterfulgt som direktør av sønnen Emil Glückstadt. Banken var i jubileumsåret 1921 blitt Skandinavias største bank. Kriseårene 1922–1928. Landmandsbanken hadde fra 1919 likviditetsproblemer, og led i 1922 store tap, bl.a. på Transatlantisk Kompagni, og måtte i 1922 i flere omganger omorganiseres. Ny kapital ble tilført fra staten, Danmarks Nationalbank, Det Store Nordiske Telegraf-Selskab og Det Østasiatiske Kompagni. Fra 1923 til 1928 garanterte staten for krav på Landmandsbanken. I 1928 trådte skibsreder A. P. Møller inn som formann for bankrådet (styret). Landmandsbanken i årene 1929–1975. Banken lanserte i 1968 den kjente sparebøsse-pingvinen «Pondus». Etter to uker var 50 000 barn medlem av Pondus-klubben. Den Danske Bank i årene 1976–1989. I 1976 skiftet banken navn til "Den Danske Bank". Banken åpnet utenlandsfilialer i Luxembourg i 1976, i New York i 1982, i London i 1983 og i Hamburg i 1984. Den store fusjonen og årene etter 1990. I 1990 fusjonerte Den Danske Bank med Handelsbanken og Provinsbanken. Administrerende direktør Tage Andersen ble i 1990 erstattet av Knud Sørensen. Knud Sørensen pensjonerte seg i 1998, og ble erstattet av Peter Straarup, som fortsatt er adm. dir (per oktober 2011). Gjennom 1990-tallet økte Den Danske Bank sine internasjonale bankaktiviteter, og etablerte filialer i Oslo, Stockholm og Helsingfors. I 1997 kjøpte de Östgöta Enskilda Bank i Sverige og i 1999 Fokus Bank i Norge. Danske Bank etter 2000. I 2000 endret banken navn til dagens "Danske Bank". I 2001 fusjonerte banken med RealDanmark, som var etablert tre år tidligere, da BG Bank og Realkredit Danmark fusjonerte. Filialene i Singapore og Hongkong ble lagt ned i 2001. De pan-nordiske investeringsbank-aktiviteter ble lagt ned i 2002. Styreformann Poul Svanholm trådte tilbake i 2003, og ble erstattet av Alf Duch-Pedersen. Etter 2000 har en av bankens mest markante profiler utad vært dens sjefsanalytiker, fra 2007 sjefsøkonom, Steen Bocian. I 2005 kjøpte banken Northern Bank i Nord-Irland og National Irish Bank i Irland. I 2006 kjøpte banken Sampo Bank i Finland for 30,1 mrd kr. 10. april 2007 ble BG Bank slått sammen med Danske Bank, under navnet Danske Bank. Dermed opphørte BG Bank å eksistere, og 30 filialer ble slått sammen. Samme år kjøpte Danske Bank også opp Sampobank i Estland "(Sampopank Eesti)", men har inntil videre beholdt filianens brand "Sampopank" i landet. Fylkesvei 547 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 547 (Fv547) i Sogn og Fjordane går mellom Hellevik og Stavøyvågen i Flora kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 547 Isak Glückstadt. Isak Glückstadt (født 1839, død 11. juni 1910), var en dansk bankdirektør. Isak Glückstadt var første administrerende direktør for Den Danske Landmandsbank (i dag Danske Bank). Han tiltrådte i februar 1872, og var direktør til sin død i 1910. Før tiden som administrerende direktør i Den Danske Landmandsbank var Glückstadt innehaver av Bankierfirmaet Glückstadt & Co i Christiania, og fra våren 1871 var han direktør i Den norske Creditbank i Christiania. Han var også var medstifter av Det Østasiatiske Kompagni i 1897. Kilder. Jul. Schovelin, "Den Danske Landmandsbank, Hypotek- og Vekselbank 1871-1921,", København 1921. side 202. Stongasundet bru. Stongasundet bru er ei 173 meter lang betongbjelkebru på fylkesvei 547 i Flora kommune. Brua har 4 spenn og krysser Stongasundet mellom Stavøya og fastlandet. Byggingen begynte i 1987, og brua ble offisielt åpnet 3. november 1990. Chris Bonington. Christian John Storey Bonington (født den 6. august 1934 i Hampstead, London) er en engelsk fjellklatrer. Han har gjort nitten ekspedisjoner til Himalaya, derav fire til Mount Everest og førstebestigning på sørveggen til Annapurna. I 1996 ble han utnevnt til Knight Bachelor, og derved adlet, for innsatsen for sporten. Han hadde deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Bonington er kommandør av Order of the British Empire. I 2010 ble han utnevnt til kommandør av Royal Victorian Order. Anne Karen Bjelland. Anne Karen Bjelland (født 1952 i Bergen) er en norsk sosialantropolog og professor ved Universitetet i Bergen. Bjelland fullførte i 1981 hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen på oppgaven "Aldershjemmet som livsmiljø: En analyse av beboernes tilpasningsmønstre og identitetshåndtering". I 1990 avla hun dr.polit.-graden på avhandlingen "«Sorgerne glemmer jeg, minnerne gjemmer jeg -». En studie av beboernes identitetshåndtering i aldershjem". I sin forskning har Bjelland særlig beskjeftiget seg med helse- og sosialsektoren, da i særdeleshet spørsmål knyttet til aldring, eldre og institusjonsomsorg, men også helse og sykdom i kulturelt perspektiv. Bjelland har vært tilknyttet Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen siden 1982, først som vitenskapelig assistent og så som NAVF-stipendiat. Fra 1985 til 1986 var hun amanuensis i helse- og sosialadministrasjon ved Sogn og Fjordane Distriktshøgskule, før hun returnerte til UiB for å sluttføre sin stipendiatperiode. Fra 1988 til 1989 var hun ansatt ved Institutt for helse- og sosialpolitikk ved UiB, først som amanuensis og deretter som førsteamanuensis. I 1989 ble Bjelland førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Fra 1995 har hun vært professor samme sted. Natassia Malthe. Linn Natassia Malthe, best kjent som Natassia Malthe, (født 19. januar 1974) er en norsk fotomodell og skuespillerinne. Hun har også brukt navnene Natasha Malthe, Natassia Scarlet Malthe og Lina Teal. Tidlig liv. Natassia Malthe er den yngste av to døtre, hennes norske far, Harald Malthe, er en lærer og hennes malaysiske mor er en pensjonert sykepleier. Hun vokste opp blant annet i Drøbak. Hun er i noen filmer kreditert som Natasha Malthe eller Lina Teal. Malthe gikk på danseskoler i Skottland, Norge og Canada, hos the Royal Winnipeg Ballet, the Goh Ballet Academy, og det Norske Operahus, der hun både danset og sang mens hun avsluttet studiene sine. Senere flyttet hun til London, for å studere musikalsk teater. Derfra dro hun til Canada og fikk sin første skuespillerrolle på fjernsyn. Personlig liv. I mars 2008 fortalte flere britiske aviser, deriblant News of the World at Malthe og den britiske sangeren Robbie Williams har vært hemmelige kjærester siden 2007. Malthe skal angivelig ha avsluttet forholdet med Williams fordi hun prioriterte karrieren fremfor å fortsette forholdet. Hun hadde tidligere også vært koblet med rapperen P. Diddy. Hennes far avkreftet imidlertid begge historiene. Malthe har imidlertid selv bekreftet forhold til andre skuespillere som Mark Wahlberg og Vin Diesel Skuespillerkarriere. Hun har flere mindre roller, blant annet i TV-seriene "Dark Angel" og "Andromeda", samt flere filmroller. Den hittil største rollen var som "Typhoid" i superhelt-filmen "Elektra" der hun spilte mot Jennifer Garner, og gjennomførte en meget omtalt kyssescene med Garner. I mars 2008 gikk ryktene om en hovedrollen i sin egen TV-serie, som fikk navnet "Scarlet" etter hennes eget mellomnavn. Miniserien skulle regisseres av David Nutter, som har laget andre fjernsynsserier som "Sopranos", "Entourage", "Tuck" og "Smallville". "Scarlet" skulle etter planen ha premiere i USA rundt begynnelsen av mai 2008, men det hele var bare en gigantisk reklamebløff for elektronikkprodusenten LG, som lanserte en serie flat-TV med navnet Scarlet I 2008 gikk også ryktene om at hun også hadde en rolle i den siste James Bond-filmen "Quantum of Solace", noe som andre kilder ikke kunne bekrefte. I midten av august ble det bekreftet at Malthe skal spille i en science-fiction miniserie ved arbeidstittel «Mirabilis» sammen med bl.a Christopher Lloyd. Modellkarriere. Malthe hadde en kort karriere som reklame-modell på Filippinene. Hun er blant "Girls of Maxim", der hun ble rangert som nr 53 i Maxim's "100 Sexiest Women" (2003) og nr 74 i Maxim magazine "Hot 100 of 2005" list. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Snøggveien (Oslo). Snøggveien (1-35) er en gate som ligger på Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en liten avstikker fra Nedre Prinsdals vei. Snøggveien betyr egentlig snarveien, men det er faktisk en blindvei. Barnehjemmet Akanisoa (et godt hjem). Barnehjemmet Akanisoa (et godt hjem). På slutten av 1980-tallet vokste visjonen om barnehjem i Antsirabe på Madagaskar frem. De første barna kom til barnehjemmet i mars 1988 i regi av misjonærer i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Barnehjemsbarna er foreldreløse barn som ikke har noe familie å bo hos. Per 10. mars 2008 er det 18 barn på barnehjemmet, fra 4 år og opp til 18 år. Barna får hver sin konto for å ha startkapital når de flytter ut av barnehjemmet når de fyller 19 år. I dag er barnehjemmet på gassiske hender og hovedkirken i Antsirabe har ansvar for driften. Det Norske Misjonsselskap bevilger fremdeles penger og støttes av Østre Halsen kirke. SOS-barnebyer gir også sin støtte til barnehjemmet. NM i ishockey 1986. Sluttspill. Ishockey Det Østasiatiske Kompagni. Det Østasiatiske Kompagnis tidligere domicil på Midtermolen i København Det Østasiatiske Kompagni, ØK eller EAC, East Asiatic Company, ble stiftet i 1897 av H. N. Andersen. I løpet av de neste 80 årene etablerte de sjøtransport over hele verden. I 1965 kjøpte de Plumrose, som i dag er fundamentet for ØKs Sør-Amerikanske aktiviteter. På 1970-tallet var ØK Skandinavias største selskap målt i omsetning, men stor gjeld førte til store tap på 1980-tallet, og mange forretningsområder måtte selges unna. I 2005 ble den største forretningsenheten, EAC Nutrition, solgt til hollandske Royal Numico NV. I dag fokuserer ØK på 3 hovedområder, primært i Asia og Sør-Amerika: EAC Foods, EAC Industrial Ingredients og EAC Moving and Relocation Services. Selskapet er notert på Københavns Fondsbørs. Blant skipene i rederiets eie var det danske hospitalskipet S Jutlandia. NM i ishockey 1987. Sluttspill. Ishockey Anh Nga Longva. Anh Nga Longva (født 1949 i Saigon, Vietnam) er en norsk-vietnamesisk sosialantropolog og professor ved Universitetet i Bergen. Longva har sin utdannelse fra Universitetet i Genève, der hun i 1971 avla Diplôme de traducteur-interprète, og fra Universitetet i Oslo, der hun i 1987 avla magistergraden i sosialantropologi på avhandlingen "Coping with refugeeness. Intra-ethnic backstage and the management of self-image among the Vietnamese". I 1994 avla Longva doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Kuwait and its migrant workers: Exclusion and dominance in a plural society". I sin forskning har Longva særlig beskjeftiget seg med internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, multikulturalisme og nasjonalisme, velferdstaten, islam, tribalisme, demokrati og menneskerettigheter. Det regionale fokuset for Longvas forskning har vært Midtøsten, Sørøst-Asia med Vietnam, samt Norge og Norden. Longva har også utført feltarbeid i Kuwait, Bahrain og Libanon. Fra 1992 til 1994 var Longva stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt, deretter var hun post doc. samme sted fram til 1996. I 1996 ble hun førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Fra 2005 har hun vært professor ved samme institutt. NM i ishockey 1988. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1989. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1990. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1991. Sluttspill. Ishockey Massakren på Lod lufthavn. Massakren på Lod lufthavn var et terrorangrep den 30. mai 1972 på Lod lufthavn, det som idag er Ben Gurion internasjonale lufthavn i Israel. Tre medlemmer av den japanske røde armé utførte angrepet på vegne av Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Lufthavnens sikkerhetsvakter var fokusert på muligheten for et palestinsk angrep, og ble derfor overrumplet av de japanske selvmordsterroristene; Kozo Okamoto, Tsuyoshi Okudaira og Yasuyuki Yasuda, som alle hadde fått opplæring i Baalbek i Libanon. Eidsberg (sogn). a>, slik den kan ha sett ut. Borgen lå i sin tid på en holme i Glomma. Eidsberg er et sogn i Eidsberg kommune som ligger fra Trøgstad/Askim til Rakkestad og fra Skiptvet/Glomma til Mysen. De fleste større bygninger ligger rundt Eidsberg kirke. Sognet utgjør med 92 km² en stor del av Eidsberg kommune. Historie. Eidsberg var først ute med postkontor (før Mysen), dette lå ved Høyendal (ved Lekum mølle) til 1924, postkontoret ble åpnet rett etter jernbanelinjens åpning i 1882. Det har også ligget et postkontor ved Heia stasjon sammen med noen butikker. Ved Eidsberg Stasjon lå det på et tidspunkt en skofabrikk, lokalene ble senere benyttet til et båtbyggeri. Båtbyggingen ble kortvarig, da lokalene brant ned. I tillegg til Eidsberg kirke lå det i Eidsberg tidligere en kirke, kalt Hen kirke, kirken lå ved Hen nær Heia. Svartedauden tok hardt på for vedlikeholdet og bruken av kirken, i dag står det derfor bare et monument på stedet. Også Tenor kirke og Folkenborg kirke har ligget innenfor Eidsberg sogn. Det har til sammen ligget fem landhandlerier i Eidsberg: Et ved Høyendal, et sør for Eidsberg kirke ved Lundsrudveien, et i Fiskerbygda nær Glomma, et ved Dingtorpkrysset og et ved Heia stasjon. Det har dessuten vært ferge ved Grønnsund (Salmonrud) og lensevirksomhet ved Fiskerbygda ved Skjørshammer. Denne virksomheten førte til at det utviklet seg et lite tettsted og at det ble anlagt butikk ved Skjørshammer brygge og andre steder hvor fløterne og de som drev lensene gikk i land. NM i ishockey 1992. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1993. Sluttspill. Ishockey Kings of Leon. Kings of Leon er et Grammy Award-vinnende alternativ rock-band fra Nashville, Tennessee, som ble dannet i 1999 av brødrene Caleb Followill (vokal og gitar), Jared Followill (bass gitar, vokal og keyboard) og Nathan Followill (trommer, slagverk og vokal), sammen med fetteren deres Matthew Followill (gitar og vokal). Både faren og bestefaren deres het Leon, hvor navnet på gruppa er hentet fra. Bandets tidligste musikk bar preg av southern rock og garage rock. Siden da har gruppa eksperimentert med flere musikksjangere. Fra debuten i 2003 har Kings of Leon vokst fra det små til å oppnå internasjonale stjernestatuser, særlig i Irland, Storbritannia og Australia. Bandet har også hatt en popularitetsvekst i Canada og USA som fulgte med albumet fra 2008, "Only by the Night". Per 2009 har Kings of Leon hatt ni Top 40 singler i Storbritannia, inklusive en listetopp med singelen «Sex on Fire». Historie. Jared og Caleb ble født i Tennessee, mens Nathan og Matthew ble født i Oklahoma. Brødrene brukte mye av sin barndom på å reise rundt i SSCS med deres far, en omreisende predikant, og deres mor, som underviste dem når de ikke var på skolen. Ifølge musikkmagasinet "Rolling Stone", kunne det hele oppsummeres slik; «Mens Leon holdt prekener i kirker og på vekkelsesmøter gjennom Sydstatene, deltok guttene og ble til tider invitert med på å spille. De ble undervist hjemme eller i små religiøse og konvensjonelle skoler. Bortsett fra en femårlig periode når de bosatte seg i Jackson i Tennessee, tilbrakte brødrene Followill sin barndom med å kjøre gjennom Sydstatene og bodde en uke eller to hvor enn deres far Leon ble satt opp til å holde preken» Selv om det gikk rykter om at deres far Leon ble fratatt sin stilling i en artikkel i Q Magazine i juli 2007, ble Leon selv sitert: «Jeg fikk ikke sparken, jeg sa opp.» Etter flere forskjellige jobber flyttet brødrene til Nashville i 1998. De dannet et band i 2000 med deres fetter Matthew. Musikken deres var påvirket av deres religiøse oppvekst og røttene deres fra Sydstatene. Brødrene Nathan og Caleb sang opprinnelig countrymusikk og begynte ikke før senere med å spille rock and roll. De jobbet i kortere perioder med merking og administrasjon av Pistol Creek Productions. For det meste brukte de tiden på å synge på rodeoer. De var også medlemmer av 'The West Tennessee Mass Choir' i en kort periode. Nathan, den eldste av brødrene, tok eksamen på Christian Life Academy (en privat skole som nå er lagt ned) i Henderson i Tennessee. Caleb brøt studiene på andre året for å fortsette med countrymusikk. Da de holdt på å signere kontrakt med Rca, ble de introdusert for en låtskriver/produsent fra Nashville, Angelo Petraglia, som tidligere hadde arbeidet med artister som Brooks & Dunn, Trisha Yearwood og Martina McBride. Petraglia skulle vise seg å bli meget viktig for bandet ved å få dem til å bevege seg over i en mer rock-orientert retning og ved å skrive flere av sangene deres i samarbeid med dem. «Jeg forandra de fyrene til Rolling Stones og mye av det eldre innenfor rå rock and roll,» sa han. Caleb, hvis første navn er Anthony, er kjent som «Tony» for resten av bandet og blant hans nærmeste venner. I et intervju nevnte Caleb Followill The Rolling Stones, Neil Young og Bob Dylan som noen av bandets tidlige innflytelser. Caleb røpet også at «...på grunn av hvordan vi [medlemmene av bandet] vokste opp, ble vi virkelig avskjermet fra musikk og vi visste egentlig ikke så mye om det..» og fortsatte med å si at de mest betydningsfulle musikalske innflytelsene bare hadde vært i løpet av de siste årene. Karriere. Til dags dato har Kings of Leon solgt anslagsvis 28 millioner over hele verden av alle de tre albumene "Youth and Young Manhood", "Aha Shake Heartbreak" og "Because of the Times". Dermed ble de en av de mest vellykkede suksessene av nye band som hadde gått på scenen på flere tiår, og med Kings of Leons fjerde album, "Only by the Night" fulgte mer suksess. "Holy Roller Novocaine" og "Youth and Young Manhood". Kings of Leons første utgivelse, EP-en "The Holy Roller Novocaine EP" kom ut i 2003. Fire av dets fem sanger ville senere bli utgitt på albumet "Youth and Young Manhood", der sangene «California Waiting» og «Wasted Time» ble spilt inn på nytt i andre versjoner. EP-en inneholdt også en annen versjon av «Wicker Chair». Alle sangene ble skrevet sammen med Petraglia. Deres debutalbum "Youth and Young Manhood" gav dem berømmelse, spesielt utenfor USA hvor de ble kalt en av de drivende kreftene bak den såkalte nye «rock-revolusjonen» av den europeiske pressen. Deres omdømme fortsatte å vokse da de ble valgt ut av populære rock-band som The Strokes og U2 til å turnere med dem. Ifølge Jared ble tittelen på albumet hentet fra deres fars bibel. Alle sangene ble igjen skrevet sammen med Petraglia, som også medvirket med gitar og produserte albumet med Ethan Johns. Sangene «Molly's Chambers», «Red Morning Light», og «Holy Roller Novocaine» ble brukt i flere ulike videospill, filmer og i TV-reklamer. Den første singelen, «Molly's Chambers» ble en stor slager utenfor USA. "Aha Shake Heartbreak". Bandets andre album, "Aha Shake Heartbreak" ble utgitt i Storbritannia i oktober 2004 og i USA i februar 2005. Deres første album var inspirert av sydstatlig garasje-rock, og dette albumet ble utgitt til verdenskjent omtale og utvidet bandets publikum i både hjemlandet og resten av verden. «The Bucket», «Four Kicks» og «King of the Rodeo» ble alle utgitt som singler, med «The Bucket» som Topp 20-hit i Storbritannia. Bandet mottok også hyllester fra flere andre artister, som Isaac Brock fra Modest Mouse, Noel Gallagher fra Oasis, Eddie Vedder fra Pearl Jam og Bob Dylan. Bandet turnerte med Pearl Jam og Bob Dylan i store deler av 2005 og 2006. "Because of the Times". I mars 2006 ble det offentliggjort av "NME" at Kings of Leon var tilbake i studio, i full gang med sitt tredje album. Trommeslageren Nathan Followill fortalte NME.COM: «Dæven, vi sitter på en haug med sanger akkurat nå som vi skulle ønske vi kunne la verden få høre!» Bandets tredje album fikk navnet Because of the Times, som muligens var en referanse til en stor konferanse med UPC-ministere med samme navn i Alexandria i Louisiana, som brødrene ofte var med på. Albumet ble utgitt 2. april 2007 i Storbritannia, og en dag senere i USA til så å si universal lovprisning. "NME" sa at albumet «fastslo Kings of Leon som et av de største amerikanske bandene av vår tid» og "Entertainment Weekly" kalte "Because of the Times" «en episk storfilm av en CD og det beste hittil». En annen anmelder beskrev albumet som «et velutført album med utrolig skjønnhet og velkjent, elskelig oppbygging. Kings of Leon modner vidunderlig og med tålmodighet, uten å tvinge på verken musikalsk eller lyrisk så det ikke lyder naturlig.» Etter at albumet var gitt ut, måtte Ed O'Brien fra Radiohead innrømme at han var en fan av dem, og la dem til i lista av Radioheads favoritter. Han sa: «Jeg blir ikke sjalu når jeg ser andre band, men når jeg ser dem tenker jeg, 'Dæven, jeg skulle ønske jeg var med i det bandet'. De er unge... de minner meg om... the Bunnymen eller noe sånt. De vokser, de utvikler seg… De spiller fantastisk, og trommeslageren, han er fantastisk. De er alle gode, men han er virkelig spesiell.» Det kom inn på 25. plass i USA og 1. plass i Storbritannia hvor det ble solgt tilnærmet 70 000 utgaver i den første uka etter utgivelsen. Albumet ble presentert av singelen «On Call», som ble en stor slager i England. For mange fans av gruppas tidligere album ble albumet en skuffelse da bandet hadde latt mye av dets morsomme, skitne, sydstat-gjennomsyrede arroganse være ute til fordel for en mer moden og finpusset stil. Dette stoppet i midlertidig ikke albumet fra å, ble det hevdet, bli bandet mest suksessfulle kommersielle og avgjørende utgivelse. Andre singler fra albumet inkluderer sangen «Fans» og «Charmer». "Only by the Night": 2008-2009. Etter å ha spilt inn stort sett gjennom hele 2008, utga «the all American long haired rockers» (The Times), deres fjerde studioalbum "Only by the Night" den 19. september. Albumet gled rett inn i Storbritannias hitliste og forble der i enda en uke. "Only by the Night" hadde også øverste plass på hitlistene i to uker i 2009, en av dem rett etter BRIT Awards. I USA nådde albumet opp til femte plass i Billboard Charts. Mottakelsen av albumet har vært det mest omdiskuterte hittil, med den britiske pressen som har gitt albumet oppglødde anmeldelser. Q Magazine kåret "Only by the Night" til årets album i 2008. I USA var reaksjonene mer sprikende. Spin, Rolling Stone og Allmusic ga albumet positive anmeldelser, mens Pitchfork Media ga albumet terningkast to. Albumet ble kjent som Storbritannias tredje bestselgende album i 2008, og det best selgende albumet i 2008 i Australia. Australia bekrefter almbumets popularitet med fire låter som ble stemt frem til verdens mest nedlastede via nett gjennom Triple J Hottest 100. «Crawl» kom på 70. plass, «Closer» på 24. plass og «Use Somebody» på tredje plass. Deres største suksess fra "Only by the Night" var «Sex on Fire» som ble stemt fram som nummer en i 2008 Triple J Hottest 100-avstemningen. Det var også denne sangen som ga bandet en Grammy Award på den 51. Grammy Award-utdelingen som ble holdt på Staples Center i Los Angeles i California 8. februar 2009. De vant prisen for det beste internasjonale bandet på Brit Awards i 2009. På denne seremonien fremførte de også «Use Somebody». Kings of Leon fremførte også «Sound Relief», på en veldedighetskonsert for Victorian Bushfire Crisis 14. mars 2009. Sangen «Crawl» fra dette albumet ble gjort tilgjengelig til gratis nedlastning på bandets hjemmeside 28 juli. «Sex on Fire» ble deretter utgitt som singel for nedlastning i Storbritannia 8. september. Låta ble deres mest suksessfulle da det nådde førsteplass på hitlistene i både Storbritannaia og Irland. Det var også deres første sang som nådde hitlistene i Billboard Hot Modern Rock. Den andre singelen fra albumet som oppnådde suksess da albumet ble utgitt 8. desember 2008 var «Use Somebody». Denne fikk verdensomspennende lovprising fra Gena, akkurat som i UK Singles Chart, denne gangen som nummer to, og nådde også til topp ti i Australia, Irland og New Zealand. Den tredje og fjerde singelen ble «Revelry» og «Notion». «Notion» nådde 24.plass på de belgiske hitlistene og «Revelry» kom på 19. plass i New Zealand. Bandet turnerte i Australia i mars 2009, i Perth, Melborne, Sydney og Adelaide, og var også innom New Zealand. I 2009 var bandet et av hovednavnene på flere musikkfestivaler, inklusive Reading & Leeds, Rock Werchter, Oxegen, T In The Park, Gurtenfestival og Open'er Festival i Europa, sammen med Sasquatch, Lollapalooza og Austin City Limits i USA. 22. juli 2009 ble det opplyst at bandets siste album hadde solgt til platina i USA av RIAA for å ha solgt en million utgaver. NM i ishockey 1994. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1995. Sluttspill. Ishockey Fasttelefoni. Fasttelefoni betegner telefoni gjennom fast linjenett, det vil si trådnett av kobber, kabel eller fiber helt ut til abonnenten. Motsetningen er trådløs telefoni – det vil si enten mobiltelefoni, satellitt- eller radiotelefoni – hvor samtalen går i luften ut til abonnentens telefonapparat. Historisk er fasttelefoni den eldste varianten av telefoni, oppfunnet av skotten Alexander Graham Bell i 1876, og introdusert i Norge i 1879. Mobiltelefoni er av langt nyere dato, og ble introdusert kommersielt på 1970-tallet, og digitalisert i 1993 i Norge gjennom GSM. Fasttelefoni brukte lang tid til å ta av i verdensmarkedet, og vokser meget sakte. Det er om lag 1,2 milliard fasttelefonibrukere i verden, mens antallet mobiltelefonibrukere er om lag 3,2 milliarder (herav GSM 2,8 mrd) og vokser raskt, med 10-40 % årlig. Også i Norge skjer det en nedbygging av fasttelefoni gjennom at stadig flere husholdninger – og bedrifter – velger å bruke utelukkende mobil. Fastlinjen reserveres da til oppkobling av PC og internett, eventuelt også faks. Fasttelefoni krever nedgraving av linjenett i bakken eller i luftstrekk, og dette er mer kostbart enn å installere mobilnett. I nye markeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika er det mange land som «hopper over» fasttelefonien og bygger ut mobiltelefoni direkte. Selv om det trengs fibertilknytning mellom basestasjonene for mobiltelefoni, slipper man da å bygge ut fastlinjer ut til hver enkelt abonnent. Regulatoriske forhold. Fasttelefoni bygde tidligere på monopoler i nesten alle land, dog hadde noen land (som Sverige og Finland) konkurranse allerede fra 1800-tallet. I dag er de dominerende fastnett-operatørene, som f.eks Telenor og TeliaSonera, regulert og pålagt å gi konkurrerende teletilbydere adgang til «kobbernettet» (LLUB) og fibernettet (bitstrøm-aksess) på like og ikke-diskriminerende vilkår. IP telefon. I de senere år har IP-telefoni blitt mer og mer utbredt i Norge og denne typen telefoni misforstås ofte som fasttelefoni. IP-telefoni benytter tilgjengelig internettlinje til å kommunisere over og blir således ikke definert som fasttelefoni. NM i ishockey 1996. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1997. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1998. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1999. Eliteserien. Vålerengen, Trondheim, Sparta og Lillehammer er trukket 1 poeng. Sluttspill. Ishockey U.D.O.. U.D.O. er et tysk heavy- speed metal-band, som ble startet av tidligere Accept-vokalist Udo Dirkschneider. Bandet ble startet i 1987, og ga ut sitt første album "Animal House" i 1988, etterfulgt av "Mean Machine" i 1989. U.D.O. beviste derav at de spilte en renere og tyngre form for heavy metal enn hva Accept hadde hatt. De har også mottatt negativ kritikk fra fansen fordi de bruker trommemaskin på albumene. Dette blir gjort av gitarist og tidligere Accept-trommis Stefan Kaufmann som også står for mye av producingen på albumene. Bandet er også kjent som et web-aktivt band, i og med at de har en sekjson på sin hjemmeside hvor fans kan stille sprøsmål til frontman Udo og få svar, samt en blogg som holder fans oppdatert med hvor de ligger i turne-planer, studio-miksing o.l. Kunsten er død. Kunsten er død er et lett omskrevet sitatutdrag fra et skrift fra 1919 av dadaisten Raoul Hausmann (1886–1971). Påstanden ble fremsatt i 1919, og vekket oppmerksomhet over store deler av den kunstinteresserte verden. Som et uttrykk for Der Zeitgeist opplevde mange at utsagnet rammet. Yngre kunstnere var i ferd med å prøve ut nye måter å lage kunst på, og reagerte sterkt mot læresteder der en holdt fast på eldre idealer og stilarter. Tiden var i det hele turbulent, og nye kunstnerforbund og mer og mindre varige allianser var i ferd med å se dagens lys. I etterhånd kom så nazistenes forsøk på å sortere kunst i samfunnsnyttig og entartet, hvor mange av de kunstnere som i dag regnes for viktige, fikk inndradd verker, brent bøker og fikk forbud mot å produsere. Tolkningene av utsagnet har sprikt i flere retninger. Sitatet bringes her i sin helhet, og kan da leses som at den (klassiske) seksy pirrekunsten er død, og spissborgeren som fortsatt kjøper slikt antydes å drive med nekrofili. Sitat. "O, meine Herren Spießer, Sie sagen, die Kunst sei in Gefahr? Ja, wissen Sie nicht, daß die Kunst eine schöne weibliche Gestalt ist, ohne Kleidung, daß sie darauf rechnet, ins Bett genommen zu werden, oder dazu anzuspornen? Nein, meine Herren, die Kunst ist nicht in Gefahr – denn die Kunst existiert nicht mehr! Sie ist tot." (aus: Der Dada, 1919)" NM i ishockey 2000. Sluttspill. Ishockey Ishockey Ekeberg hageby. Ekeberg hageby eller Ekeberg haveby befinner seg på Ekeberg i Oslo. Den er reist i 1924, og er Norges andre eldste trehushageby etter Tåsen hageby som kom opp året før. Ekeberg hageby ligger oppe på Ekebergskrenten på Ekeberg gårds nordlige og nordvendte marker. Ekeberg haveby vel ble stiftet i 1926. I "Salmonsens konversationsleksikon" 2. utgave fra 1929, står følgende å lese: «Ekeberg Haveby har 188 Huse med 1269 Indb». Alle hagebyens hus står fremdeles ved lag, om enn noen er påbygd og ombygd. Flere av de relativt store hagene er i seinere år delt i to, og det er bygd nye hus på de fradelte partene. Pollestad. Pollestad er et tettsted i Klepp kommune på Jæren i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ni kilometer sørvest for kommunesenteret Kleppe. I Pollestad ligger Orre kirke. Tettstedet har også en butikk, bensinstasjon, bilverksted, landbruksavdeling, skole, barnehage og idrettshall. NM i ishockey 2001. Sluttspill. Ishockey Postoppkrav. Postoppkrav er en type sendinger per post som etter ønske fra den som sender brevet eller pakken, bare skal sendes til adressaten mot betaling. Postoppkrav er en tjeneste som ble innført i Norge i 1872 for vanlige brev og kort. I 1895 ble denne tjenesten innført også for pakker. Ostrogski-palasset. Ostrogski-palasset (polsk "Pałac Ostrogskich", også kjent som "Gniński-palasset" – "Pałac Gnińskich") er et palass i sentrum av Warszawa ved Tamka-gaten 41. Det huser i dag Frédéric Chopin-selskapet ("Towarszystwo im. Fryderyka Chopina"). Historie. Palassområdet ble kjøpt av Kraków-kastelanen prins Janusz Ostrogski mot slutten av det 16. århundre, som planla å bygge et befestet slott der. Han bygget ferdig murene og kjellerne, men overga så området til Denhoff-familien, som i 1681 overga det igjen til Gniński-familien. Underkansleren Jan Gniński bestemte seg for å omdanne den påbegynte bygningen til et palass etter tegninger av Tylman van Gemeren. Palasset stod ferdig i andre halvdel av det 17. århundre. På begynnelsen av 1700-tallet gikk palasset over til Zamoyski-ordinatenes familie (palasset ble senere kalt for «ordinatpalasset»). I 1771 tilhørte palasset Czapski-familien og senere Chodkiewicz-familien. I 1820 ble palasset kjøpt av politisekretæren Michał Gajewski, som i senere tid ombygde det. Også palassindret fikk nye funksjoner, og huset henholdsvis et lasarett, en gummifabrikk, Helsehuset og Institutt for bortglemte barn. Fra 1858 huset palasset Warszawas musikkonservatorium. Her fikk blant annet Ignacy Paderewski og Stanisław Moniuszko sin utdanning. Konservatoriet ble likvidert i 1939 med krigens begynnelse, og palasset ble lagt i grus under Warszawaoppstanden i 1944. Det ble gjenoppbygd i årene 1949–1954 etter tegninger av Mieczysław Kuzma. Pac-palasset. Pac-palasset (polsk "Pałac Paca") er et palass i Warszawa ved Miodowa-gaten 15. En karakteristisk, halvsirkelformet port leder inn til palassets kvadratiske barokkbygning, som har én paviljong i hvert hjørne. Palasset huser i dag Polens helsedepartement. Historie. Palasset ble reist mot slutten av det 17. århundre til prins Dominik Mikołaj Radziwiłł etter tegninger av Tulman van Gameren, og tilhørte Radziwiłł-familien frem til begynnelsen av det 19. århundre (med unntak av årene 1744–1759 da det tilhørte biskop Michał Załuski og hans bror Józef, og i årene 1762–1775 da det ble leid av Michał Fryderyk Czartoryski). Rundt 1757 ble nye bygg reist ved Miodowa-gaten etter tegninger av Jakub Fontana. Under Warszawaoppstanden av 1794 ble palasset delvis ødelagt. Under den prøyssiske okkupasjonen i årene 1807–1809 ble bygningen brukt som teater, brakke og lasarett. I 1825 ble palasset kjøpt av general Ludwik Michał Pac, og ble da også ombygd i klassisistisk stil etter tegninger av Enrico Marconi. I den midtre delen av palasset plasserte arkitekten en seks søyler lang portikus, samtidig som de gamle bygningene ved Miodowa-gaten ble omgjort til paviljonger og sidefløyer, forbundet med en tre arkader stor, halvsirkelformet port. Frisen over arkadene fremstiller Titus Flavius som erklærer de greske byers frihet, og ble dekorert med relieffer av Ludwik Kaufmann. I palassindret ble en gotisk og en mauretansk sal arrangert. General Pac deltok i novemberoppstanden, og fikk av den grunn i 1835 eiendommene sine konfiskert, sammen med palasset. Det ble senere ombygd innvendig under ledelse av Stefan Baliński. I årene 1848–1875 huset palasset Guvernementregjeringen, og i 1875–1939 – en domstol. Palasset ble jevnet med jorden under andre verdenskrig, og ble gjenoppbygd i årene 1947–1951 etter tegninger av Czesław Konopka og Henryk Białobrzeski. Palassgårdselevasjonen fikk samme form som Marconi hadde tegnet den, mens hageelevasjonen en noe modifisert form av de opprinnelige tegningene til Tylman van Gameren. NM i ishockey 2004. Sluttspill. Ishockey Branicki-palasset. Branicki-palasset (polsk "Pałac Branickich") er det fremste av tre palasser reist av Branicki-familien i Warszawa. Det ble bygd i nærheten av Kongeslottet, og var en av de rikeste magnatresidenser i hovedstaden. Palasset ligger i dag ved Miodowa-gaten 6. Senbarokkpalasset til Branicki-familien har to klassisistiske tilbygg og en større gårdsplass som avgrenses av en port fra Podwale-gaten. Det huser i dag en del av Warszawas rådhus. Historie. Den opprinnelige bygningen som stod der palasset befinner seg i dag i den første halvdel av 1600-tallet var Sapieha-familiens herregård. I det 18. århundre ble gården kjøpt av Stefan Mikołaj Branicki. Palasset ble reist i rokokkostil på 1740-tallet til storhetman Jan Klemens Branicki etter tegninger av Jan Zygmunt Deybel, i samarbeid med Jan Henryk Klemm, Jakub Fontana og Jan Chryzostom Redler, inspirert av samtidens franske palasser. Palasset var da kjent som «Fru Krakowskas palass», etter kallenavnet til hetmanens kone Izabela Poniatowska, søsteren til kong Stanisław August Poniatowski. I 1804 solgte hun palasset til Niemojewski-familien. I 1817 gikk det derimot over til Stanisław Sołtyk. Palasset ble ombygd flere ganger på 1800-tallet, og ble i stor grad ødelagt av tyskerne under andre verdenskrig. Etter krigen ble Branicki-palasset gjenoppbygd i årene 1947–1953, på grunnlag av et maleri av Bernardo Belotto. Myślewice-palasset. Myślewice-palasset (polsk "Pałac Myślewicki") er et klassisistisk palass i Łazienki-parken i Warszawa. Det ble bygd av Stanisław August Poniatowski i årene 1775–1779 etter tegninger av Domenico Merlini. Navnet kommer fra landsbyen Myślewice. Bygningens hovedkorpus er tre etasjer høy med to kvartsirkulære sidefløyer. Fasaden prydes av en enorm concha med skulpturer av Giacomo Monaldi som fremstiller Zefir og Flora. De lett konkave takene knytter an til datidens populære kinesiske mønstre. Til å begynne med var palasset bebodd av kongelige hoffmedlemmer, senere ble det overtatt av prins Józef Poniatowski. I kartusjen over inngangen finnes initialene hans. Palasset ble ikke skadd under andre verdenskrig. Den 15. september 1958 ble det første møtet mellom ambassadørene fra USA og Folkerepublikken Kina holdt i palasset som et forsøk på å etablere kontakt mellom de to landene. Bleeding Me. «Bleeding Me» er en sang av det amerikanske Trash/Heavy Metal bandet Metallica, fra deres sjette studioalbum Load. Jabłonowski-palasset. Jabłonowski-palasset (polsk "Pałac Jabłonowskich") er et palass ved Teaterplassen i sentrum av Warszawa. Det huser i dag et banksenter. Historie. Palasset ble bygd i årene 1773–1785 til Antoni Jabłonowski etter tegninger av Jakub Fontana og Domenico Merlini. I årene 1817–1819 ble det ombygd etter tegninger av Fryderyk Albert Lessel og Józef Grzegorz Lessel, og overtok funksjonen som rådhus etter at det gamle rådhuset ved Gamlebytorget ble revet. I 1863 brente palasset ned under Januaroppstanden. Gjenoppbygningen i neorenessansestil fant sted i årene 1864–1869 etter tegninger av Józef Orłowski. Palasset fikk da også en ny takform, balkonger, en ny fløy og et karakteristisk branntårn med tre ur. Byrådet holdt sine møter i nyrenessansesalen, magistraten holdt til i portrettsalen, mens Dekert-salen var prydet av Marcelo Bacciarellis plafond overført fra Primaspalasset. I årene 1936–1939 ble en ny modernisering gjennomført under ledelse av Oskar Sosnowski, og palasset fikk et nytt tak samt en åtte etasjer høy bygning fra Daniłłowiczowska-gaten. Under andre verdenskrig ble palasset totalskadd av tyskerne og de nedbrente murene revet i 1952. Palassets nordlige elevasjon ble gjenoppbygd i årene 1995–1997. Den beholdt sin opprinnelige form, med branntårnet og fasaden slik de så ut i 1936. De resterende elevasjonene fikk et moderne form. NM i ishockey 2008. Sluttspill. Hamar OL-Amfi innendørs, finale 2008. Referanser. Ishockey Potocki-palasset. Potocki-palasset (polsk "Pałac Potockich") er et barokkpalass i Warszawa ved Krakowskie Przedmieście 15, like ved Presidentpalasset. Det huser i dag Polens Kultur- og Nasjonalsarvdepartement. Historie. I 1731 giftet prins August Aleksander Czartoryski seg med Zofia Denhoffowa og ble medeier av Denhoff-familiens herregård, som i 1760 ble ombygd av Czartoryski-familien til et palass i sen barokkstil. Palasset fikk med sine to nye fløyer og paviljonger med mansardtak etter tegninger av Jakub Fontana en hesteskoform, men en sentral del og to sidefløyer. Bygningen ble atskilt fra gaten med en gårdsplass og et stålgjerde med en port i nyrokokkostil av Leandro Marconi. I 1763 fikk palasset et vakthus med skulpturer av Sebastian Zeisl og to porter på hver side. Palasset tilhørte senere Izabela Lubomirska (av Czartoryski), som ombygde det i klassisistisk stil. I 1799 gikk palasset over til Izabelas datter Aleksandra, konen til Stanisław Kostka Potocki. Etter Polens delinger var palasset bebodd av Nikolaj Novosiltsev, sjefen av det hemmelige russiske politiet. I årene 1915–1918 var palasset residensen til grev Bogdan Hutten-Czapski, en viktig politisk personlighet i tiden under første verdenskrig. Potocki-palasset ble revet ned av tyskerne under Warszawaoppstanden i 1944, og senere gjenoppbygd i 1948–1950 etter tegninger av Jan Zachwatowicz. Kobbertakspalasset. Kobbertakspalasset (polsk "Pałac pod Blachą", bokstavelig talt «"Palasset under blikket"») er et barokkpalass i Warszawa, like ved Kongeslottet. Palassets uvanlige navn (løst oversatt fra polsk) kommer av dets kobbertak, en sjeldenhet i første halvdel av det 18. århundre, da palasset ble bygd. Det huser i dag en utstilling av orientiske tepper. Historie. Palasset ble bygd av Stanisław August Poniatowski i årene 1720–1730 etter tegninger av Jakub Fontana til prins Józef Poniatowski. Palasset ble praktisk talt stadig ombygd, også i det 19. århundre og i mellomkrigstiden. Det ble brent ned av tyskerne under Warszawaoppstanden i 1944, og gjenoppbygd i 1948–1949 etter krigen, stilisert til Poniatowski-epoken. Sapieha-palasset. Sapieha-palasset (polsk "Pałac Sapiehów") er et barokkpalass i Nybyen i Warszawa. Det huser i dag en skoleavdeling for barn med hørselsskader. Historie. Palasset ble bygd i årene 1731–1746 i barokkstil etter tegninger av Jan Zygmunt Deybl til den litauiske storkansler Jan Fryderyk Sapieha. I 1818–1820 ble palasset ombygd til den såkalte Sapieha-brakken ("koszary Sapieżyńskie") etter tegninger av Wilhelm Heinrich Minter. Under novemberoppstanden huset brakken det berømte fjerde infanteriregiment. I mellomkrigstiden fungerte palasset som feltsykehus. Det ble brent ned av tyskerne under Warszawaoppstanden i 1944, og senere rekonstruert i årene 1950–1955 under ledelse av Maria Zachwatowiczowa. Primaspalasset i Warszawa. Primaspalasset (polsk "Pałac Prymasowski") er et palass ved Senatorska-gaten i Warszawa. Historie. Byggingen av palasset begynte mot slutten av det 16. århundre etter initiativ av Płock-biskopen Wojciech Baranowski. Etter å ha blitt primas overga han palasset til kapittelet i Gniezno i 1610. Det ble senere ødelagt under den svenske invasjonen av Polen i 1655–1660, og gjenoppbygd under ledelse av Józef Fontana. Palasset ble på ny ødelagt av saksere og kosakker i 1704, og senere gjenoppbygd av primas Stanisław Szembek. Frem til 1797 fungerte palasset som primasresidens. Mot slutten av det 17. århundre ble palasset utbygd under ledelse av Tylman van Gameren, mens det i første halvdel av det 18. århundre ble ombygd i rokokkostil som residensen til primas Adam Ignacy Komorowski. I årene 1777–1783 ble palasset igjen ombygd, denne gang av Antoni Kazimierz Ostrowski, etter tegninger av Efraim Szreger i klassisistisk stil. Byggingen ble fullført av Michał Jerzy Poniatowski. Hovedkorpusen ble da beriket med sidefløyer med paviljonger. Palassindret ble tegnet av Johann Christian Kammsetzer og Szymon Bogumił Zug. I det 18. århundre ble palasset brukt til forskjellige formål. I mellomkrigstiden huset det Jordbruksdepartementet. Palasset ble ødelagt under Felttoget i Polen i 1939, og senere gjenoppbygd etter krigen. Park University. thumb Park University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Parkville i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1875 som religiøst college på eiendom donert av George S. Park, dominert av den presbyterianske kirken. "Park" har siden 1889 utviklet seg til å bli en ledende tilbyder av fjernundervisning, spesielt for USAS militære styrker. Ved universitetet var det 13 182 studenter og 878 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 340 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Det saksiske palass. Det saksiske palass (polsk "Pałac Saski") var et klassisistisk palass som lå mellom Den saksiske hage og Piłsudski-plassen i Warszawa, regnet som en av byens mest distinkte bygninger. Det var her den tyske enigmakoden ble brutt i 1931 av de polske matematikerne Marian Rejewski, Jerzy Różycki og Henryk Zygalski. Historie. Den midtre delen av kolonnaden overlevde krigen, og fungerer i dag som Den ukjente soldats grav Den opprinnelige bygningen som stod der palasset befinner seg i dag var herregården til Tobiasz Morsztyn. Hans arvtager Jan Andrzej Morsztyn bygde i 1661 et to etasjer høyt barokkpalass med fire tårn på samme sted. Palasset ble kjøpt av kong August II i 1713, som begynte å ombygge det. Ombygningen ble først ferdig i 1748 under August III. Arbeidet ble ledet av Carl Friedrich Pöppelmann og Joachim Danie Jauch. I 1724 flyttet det kongelige hoffet inn i palasset. Etter August IIIs død i 1763 mistet palasset sin status som kongelig residens. I årene 1808–1816 tilhørte bygningen fremdeles Sachsens konger, men ble så raskt solgt til Kongress-Polens regjering. En del av rommene ble overgitt til Warszawa-lyceet, hvor blant annet Frédéric Chopin fikk sin grunnutdanning i årene 1823–1826. I 1839–1842 ble palasset ombygd etter tegninger av Adam Idźkowski i klassisistisk stil, etter at det ble kjøpt opp av Ivan Skvartsov. Det var da den sentrale delen av palasset ble revet og erstattet med en kolonnade i korintisk stil. Fra 1862 til 1915 var palasset under kontroll av den russiske tsararmeen. I mellomkrigstiden huset palasset Den polske hærs generalstab. I 1925 ble Den ukjente soldats grav opprettet i palassets kolonnade, under arkadene. I årene 1930–1937 befant også Biuro Szyfrów («Kodebyrået») seg i bygningen, hvor enigmakoden ble brutt for første gang i desember 1931. Under andre verdenskrig ble palasset omgjort til en Hitler-stab, og senere sprengt i luften av tyskerne under Warszawaoppstanden i 1944. Den sentrale delen av kolonnaden greide på en eller annen måte å overleve sprengningen. Etter krigen fantes planer om å gjenoppbygge palasset, men ingen konkrete tiltak ble igangsatt av den kommunistiske regjeringen. Kun den midtre delen av kolonnaden – Den ukjente soldats grav – ble renovert. I 2007 valgte bystyret i Warszawa firmaet som skal gjenoppbygge palasset. Under de arkeologiske arbeidene som ble satt i gang i 2006, ble det funnet en underjordisk tunnel i fundamentene, som sannsynligvis forbandt palassfløyene. Hele palasset er planlagt gjenoppbygd i 2010, og skal huse Warszawas rådhus, som i dag er fordelt på flere bygninger rundt i byen. Av den grunn skal også palassets nabobygninger muligens gjenoppbygges. Pennsylvania State University. Pennsylvania State University (eller Penn State) er et universitet i University Park i delstaten Pennsylvania, USA, med underordnede campuser i Abington, Altoona, Erie, Middletown og Reading, PA. I tillegg gis det spesialiserte undervisningstilbud til mindre studentgrupper ved ytterligere atten mindre læresteder over hele delstaten.Lærestedet i University park hørre til den prestisjefylte gruppen av kvalitetsuniversiteter som kalles Public Ivy. Universitetet har eiermessige relasjoner til delstaten, men er ikke direkte delstatseid. ’’Penn State’’ ble opprettet i 1855 som Farmers' High School of Pennsylvania, og ble i 1863 et land-grant-college. 1874 tok det navnet Pennsylvania State College, og forsøkte å balansere den rene landbrukstilnærmingen med et bredere fagtilbud. På 1880-tallet ble ingeniørstudiene svært populære. I 1936 passerte studenttallet 5 000. Universitetsstatus og -navn ble gitt i 1953. Læresteder under PSU. Ved universitetet var det i alt 60 186 studenter og 3 837 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 10 958 ved undercampusene og US$ 12 164 i University Park, for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i University Park og Middletown, og mastergradsnivå i Erie. Øvrige læresteder utdanner studenter opp til graden bachelor. Jusstudiene ved Dickinson School of Law er USAs femte eldste og skjer ved to campuser – Carlisle (1834) og University Park (2006). Opprinnelig var skolen en del av Dickinson College, men ble knyttet til "Penn State" i 1997. Skolen utgir fire juridiske journaler på høyt forskningsnivå: Penn State Law Review, Penn State International Law Review, Penn State Evironmental Law Review, og World Arbitration and Mediation Review. Penn State University Park. Størst er College of Engineering med 9 000 studenter, innen blant annet utdanningene flyingeniør og akustikk, med meget høye nasjonale rangeringer av den faglige kvaliteten. Ved Eberly College of Science foregår forskning innen romfart, astronimi, atomfysikk og medisin på meget høyt nivå, med sju Akademi-medlemmer og en Nobelprisvinner blant staben. Pennsylvania State Universitys politi. Pennsylvania statsuniversitets politi (engelsk: Pennsylvania State University Police Department) er den primære politietaten ved Pennsylvania Statsuniversitet i USA. Etaten sørger for politi- og sikkerhetstjenester 24 timer i døgnet, 365 dager i året på universitetetsområdet og i universitetseide bygninger. Etaten har også ansvar for håndhevelse av parkerings- og trafikkregler på universitetsområdet. Etaten sysselsetter 46 full-tids bevæpnede polititjenestemenn, seks parkerings- og trafikkbetjenter, fem radiooperatører og rundt 200 studenter som politireserver. DECT. DECT eller Digital Enhanced Cordless Telecommunications (digitalt forbedret trådløs telekommunikasjon) tidligere: (Digital European Cordless Telephone) /(digital europeisk trådløs telefon) er en standard for digitale trådløse telefoner fastsatt av ETSI / «European Telecommunications Standards Institute». Standarden benyttes både for trådløse telefonrør for private hjem og for kontorbruk, og den benyttes til hodebøyler med en lett mikrofon og øretelefon som ofte blir brukt i sentralbord og for oppringingstjenester. DECT standarden benyttes også til apparater for overvåkning av spedbarn. Det er også muligheter til å overføre datasamband med DECT standarden. DECT anerkjennes av ITU til å oppfylle kravene i IMT-2000 og er dermed en 3G standard. Utviklingen av DECT ble ledet av ETSI, og har siden blitt vedtatt som standard av mange av verdens land. DECT apparatenes ytre tilkoblinger. DECT standarden beskriver den trådløse forbindelsen mellom basestasjonen og den mobile enheten med begge innen en husstand eller et kontor. Basestasjonen kan kobles til mange standarder for bylinjer som vanlig 600 ohm analog telefonlinje, ISDN telefonlinje og ADSL bredbåndstilkobling gjerne med IP-telefoni. Dette adskiller seg fra GSM standarden der den private abbonnenten kun eier det mobile apparatet og standarden omfatter både nettverkets basestasjoner i tillegg til flere basestasjoner i flere celler og deres sammenkobling til en sentral. Av disse tre er det det private markedet som har vært mest vellykket. Sentralbordtilkoblingen har også vært vellykket siden alle de større produsentene av bedrifts-sentralbord også tilbyr DECT tilkobling. Den offentlige bruken har ikke blitt vanlig siden det markedet er meget godt dekket av GSM. Telecom Italia lanserte det såkalte FIDO-nettverket basert på DECT for de italienske storbyene, men det ble nedlagt i 1997 etter kun ett års drift. DECT har også blitt brukt til erstatning for telefonkabel for de siste abbonnentene på kabelen, spesielt i land som Sør-Afrika og India. Med retningsantenner og med dårlig kapasitet kan DECT dekke opptil 10 km i grisgrente strøk. I Europa er konsesjonsgrensen med 250 mW utstrålt effekt uttrykt som ERP istedet for det mer vanlig brukte EIPR. Dette gir mulighet for å benytte kraftige retningsantenner med lang rekkevidde. Jo Kjærem. Jo Kjærem er en norsk hip-hopartist fra Lillehammer. Han er med i gruppen Dirty Oppland, med blant annet Jaa9 og OnklP. Jo Kjærem jobber til daglig på Lerkendal Stadion som banemester. Lady og Landstrykeren. "Lady og Landstrykeren" er en amerikansk animasjonsfilm fra 1955, produsert av Walt Disney Productions og delvis basert på boken "Happy Dan, the whistling dog" av Ward Greene. Handling. Lady er en ung og veloppdragen Cocker spaniel som lever lykkelig med sine eiere i et fint hus. Lady er vant med å få mye oppmerksomhet fra eierne sine og blir urolig når de begynner å oppføre seg annerledes. Noe har blitt viktigere og hun vet ikke hva. Hun forklarer situasjonen for sine to hunde-venner Jack og Trofast. De forteller henne at det ikke finnes noe å uroe seg over, Ladys eiere vener nemlig en baby! Men for en liten hund som Lady er det ikke lett å vite hva en baby er. Landstrykeren er en tøff gatehund som elsker å leve i det frie, men han blir stadig jaget av hundefangeren. I en flukt fra ham havner han i det Landstrykeren kaller «snobbekvartalet». Han trasker inn i Ladys nabolag og hører hva Lady og hennes venner prater om. Han forteller Lady hva han mener at en baby er for noe og Ladys bekymring kommer tilbake. Tiden går og plutselig har babyen kommet. Forsiktig tasser Lady fram for å se hva det er for noe som eierne hennes holder så kjært. Hun liker det hun ser og blir dermed vakthund for den lille guttebabyen. Senere når eierne skal reise bort noen dager kommer tante Sara for å sitte barnevakt. Med seg har hun sine ekle katter, som lurer Lady i en knipe. Lady blir belagt med munnkurv og blir så skremt over hva som har hendt at hun rømmer fra huset. Hun havner i skumle avkroker og da kommer Landstrykeren til hennes redning. Han hjelper også finurlig Lady å bli kvitt munnkurven, og etterpå vandrer de gatelangs sammen. Landstrykeren byr Lady på romantisk middag hos Tony og Lady og Landstrykeren blir kjærester. Norske stemmer. Anne Marit Jacobsen, Anders Hatlo, Linn Stokke, Bjørn Skagestad, Trond Brænne, Sverre Wilberg, Tor Stokke, Lasse Kolstad, Mari Maurstad. Fatso. "Fatso" er en norsk film regissert av Arild Fröhlich, som også har skrevet manus sammen med Lars Gudmestad, basert på romanen "Fatso" av Lars Ramslie. Filmen har Nils Jørgen Kaalstad i hovedrollen som den 34 år gamle jomfruen «Rino Hanssen». Filmen skulle opprinnelig hete "Knullegutt", men ble endret til boktittelen etter ønske fra forfatteren og forlaget. Filmen har et budsjett på 19 750 000 kroner, og hadde premiere 24. oktober 2008. Tropiocolotes. "Tropiocolotes" er en slekt av svært små gekkoer, der kroppen sjelden blir lengre enn 35 mm. "Tropiocolotes" i snever betydning lever i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten. Tre arter som regnes til underslekten "Microgecko", finnes i Irak, Iran og Pakistan. De to artene i underslekten "Asiocolotes" hører hjemme i Afghanistan og Pakistan. De to sistnevnte underslektene blir av og til regnet som egne slekter. Pepperdine University. Pepperdine University er et kristent universitet i Malibu, California, USA tilknyttet kirkesamfunnet Church of Christ (Kristi menighet). Det går for å være en av USAs aller vakreste og best plasserte campuser. "Pepperdine" ble opprettet i Los Angeles i 1937 av den kristne forretningsmannen George Pepperdine, som også grunnla Western Auto Supply Company. Han var livslangt medlem av kirkesamfunnet Churches of Christ. På grunn av omfattende sosial uro i Los Angeles sent på 1960-tallet, ble det i 1971 besluttet å flytte lærestedet til Malibu, hvilket ble fullført to år senere. Samtidig ble "Pepperdine University School of Law" grunnlagt, og den holder idag høyt faglig nivå. Ved universitetet var det 7.593 studenter og 707 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 32.740 pluss US$ 9.500 for studenthybel på campus, med samme avgift for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Universitetet har utvekslings- og gjestestudie-programmer med universiteter i London, Heidelberg, Florence, Buenos Aires, Paris, Madrid, Lausanne, Johannesburg, Tegucigalpa, Brisbane, Chiang Mai, Hongkong og Tokyo. Kinolin. Kinolin, 1-azanaftalen, 1-benzazin eller benzo[b]pyridin, er en heterosyklisk aromatisk organisk forbindelse med formelen C9H7N. Det er en fargeløs hygroskopisk væske med sterk lukt. Ved eksponering for lys blir den med tiden først gul og så brun. Kinolin er bare delvis løselig i kaldt vann men løses lett i varmt vann og de fleste organiske løsningsmidler. Kinolin har LD50 på flere hundre milligram per kilogram. VM i friidrett innendørs 2004. Friidretts VM innendørs 2004 ble arrangert i Budapest i Ungarn mellom 5. og 7. mars Sjukamp. Sjukampen besto sv 60-meter, lengdehopp, kule, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000-meterløping. 200 m. Anastasija Kapatsjinskaja vant løpet men måtte senere levere fra seg gullmedaljen på grunn av positiv dopingtest av anabole steroider (Stanozolol). Femkamp. Femkampen besto av 60 m hekk, høydehopp, kulen, lengdehopp og 800-meter løping. Innendørs 2004 Friidrett FN-konvensjonen om veitrafikk. FN-konvensjonen om veitrafikk er en internasjonal avtale som skal tjene til å forenkle internasjonal veitrafikk og øke sikkerheten på veiene gjennom standardisering av trafikkregler blant avtalepartene. Konvensjonen ble vedtatt i FNs økonomiske og sosiale råds konferanse om veitrafikk 7. oktober til 8. november 1968. Konferansen resulterte også i Konvensjonen om veitrafikkskilt og signaler. Avtalen administreres av FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE). Grensekryssende kjøretøy. Folkerepublikken Kina er det viktigste av landene som ennå ikke er part til konvensjonen. Alle utenlandsregistrerte kjøretøy som kjører i Kina må vise Kinas eget kjennetegn. Dette kravet gjelder til og med for Kinas spesielle, administrative regioner Hongkong og Macao. Konvensjonen har også bestemmelser om minimum mekanisk utstyr og sikkerhetsutstyr som skal være med i kjøretøyet, og definerer et identifikasjonsmerke (anneks 4) for å identifisere hvor kjøretøyet kommer fra. Patrick Suffo. Patrick Suffo-Kengné (født 17. januar 1978 i Ebolowa i Kamerun) er en fotballspiller som sist spilte for den walisiske klubben Wrexham. Han spilte for Odd Grenland i 2005-sesongen. Stormen Johanna. Stormen Johanna var et ekstremvær som spesielt rammet Storbritannia, Irland og Frankrike hardt den 10. mars 2008, og som førte til to drepte. Ekstremværet kom i form av storm, svært sterke vindkast og høye bølger i store områder. Forløp. Kystvakten i Swansea meldte morgenen 10. mars at de ventet vinden skulle komme opp i styrke 10 eller 11, på en skala fra en til 12. Den kraftigste vindstyrken som ble meldt var på over 150 km/t. Dette ble målt på øya Isle of Wight, rett sør for Southampton i Den engelske kanal. Enkelte steder på fastlandet ble det målt vindkast opp i 130 km/t. Den hardeste vinden kom i Frankrike kom i Landes-distriktet i Bordeaux der vinden styrken nådde 150 km/t. Skader og konsekvenser. En 26 år gammel franskmann druknet da seilbåten hans kantret ved Bretagne-kysten i Frankrike. I Storbritannia ble 12 000 hus strømløse, mens 300 000 franske hus mistet strømmen. Det ble sendt ut flomvarsel på 41 steder i England og Wales. Flere veier ble stengt, og rundt 100 flyavganger fra flyplassene Heathrow og Gatwick ble kansellerte på grunn av stormen. På flere togstrekninger er det innført redusert fart, og fergetrafikken mellom fergetrafikken mellom Frankrike, England og kanaløyene Jersey og Guernsey ble stoppet. I Newport i Wales måtte nærmere 170 mennesker evakueres fra en campingplass natten mellom 9. og 10. mars. Den britiske kystvakten måtte sende redningsbåter for å assistere en svensk oljetanker som fikk problemer i Den engelske kanal, mens stormen førte til at et nederlandskregistrert tankskip "Artemis" gikk på på land ved Les Sables d'Olonne i Bretagne. Et tredje fartøy sank på nordkysten av Storbritannia, men mannskapet ble berget av av andre fiskebåter. Portland State University. PSU College of Urban and Public Affairs. Portland State University er et delstatseid universitet i sentrum av Portland i delstaten Oregon, USA. Det er delstatens største universitet og ble opprettet i 1946 som Vanport Extension Center for å gi utdanning til returnerte krigsveteraner. Det fikk navnet Portland State Col i 1955, og introduserte masterprogrammer fra 1961 og doktorgradsprogrammer fra 1968. Universitetsstatusen ble innvilget året etter, og det inngår i Oregon University System. Ved universitetet var det 24 254 studenter og 1 260 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 600 for studenter som er folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Fagtilbudet inneholder de klassiske "liberal arts"-sammensetningene med humanistiske, sosialvitenskapelige og naturfaglige disipliner. Spesialiteten er interdisiplinære områdefag, blant annet Japanstudier, Asiastudier, Midtøstenstudier, indianerstudier (Native American Studies), jødiske studier, afroamerikanske studier og kvinnestudier. I 2004 startet "PSU" opp et unikt fag innen biomedisinsk informatikk, sammen med Oregon Health & Science University. To forsøk på å slå de to universitetene sammen har strandet på grunn av motstand. I 2006 ble Northwest Center for Engineering, Science and Technology åpnet i en seremoni med Microsofts toppsjef Steve Ballmer. Rød kjempe. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg. Alle stjerner bortsett fra de minste i klassen under 10 "M"☉ (solmasser) vil da tilbringe en senere del på den asymptotiske kjempegrenen. Lette stjerner (< 0,4 "M"☉). Trykket og temperaturen i svært lette stjerner, såkalte røde dverger, er for lavt til å starte en forbrenning av helium. Stjernen lever hele sitt liv som en rød dvergstjerne og slokner når forsyningen av hydrogen har tatt slutt etter mer enn år. Middels tunge stjerner (0,4 - 9 "M"☉). I middels tunge stjerner som solen skjer forbrenningen ved at hydrogen fusjonerer til helium i en proton-proton-reaksjon. Gravitasjonen får stjernen til å dra seg sammen og gjør at trykket og temperaturen i kjernen øker så mye at protoner smelter sammen til helium. Stjernen lyser så med nesten konstant styrke i mange milliarder år. I løpet av denne perioden akkumuleres det tyngre heliumet, restproduktet fra hydrogenfusjonen, i stjernens sentrum. Temperaturen i stjernens kjerne øker ettersom mengden av helium i kjernen øker. Når temperaturen overstiger  K vil den noe raskere CNO-syklusen bli dominerende og øke hastigheten på forbrenningen. Når 10 % av hydrogenet i stjernen har fusjonert til helium blir gravitasjonen sterkere enn energiutstrålingen. I stjerner mindre enn 2,4  "M"☉ (solmasser) kollapser kjernen til den har inntatt en degenerert tilstand. Når temperaturen i kjernen har økt til  K fusjonerer heliumatomene til karbon, og i tunge stjerner også til oksygen og neon i trippel-alfaprosessen. Heliumfusjonen starter samtidig i hele den degenererte kjernen og gir i noen sekunder opphav til et enormt energiutbrudd som kalles heliumflash. Stjernens energiproduksjon øker med en faktor på og endrer nå form. Den økte energiproduksjonen får de ytre delene til å ekspandere til stjernen har økt 200 ganger i størrelse og danner en rød kjempe. I stjernens indre foregår det nå en sjiktet forbrenning. I den ytre delen av kjernen foregår det en fusjon fra hydrogen til helium. Restproduktet helium synker til et sjikt under hydrogensjiktet hvor det fusjonerer til karbon, oksygen og neon som akkumuleres i stjernens sentrum. Til tross for at energiproduksjonen øker vil stjernens overflatetemperatur avta på grunn av den økte størrelsen. Stjernen forflytter seg til høyre i HR-diagrammet til spektralklasse K og M. Den røde kjempen vil miste størstedelen av hydrogenatmosfæren, ca. 40 % av massen, i kraftige masseutbrudd. Når kjempen til slutt har forbrent alt helium blåser den bort den siste delen av hydrogenatmosfæren og slokner. Tilbake etter den røde kjempen blir en ekspanderende gassky, en planetarisk tåke, med en hvit dverg på størrelse med en planet i sentrum. Dvergstjernen avkjøles sakte siden den ikke har noen energiproduksjon og blir til slutt en sort dverg. Tunge stjerner (> 9 "M"☉). Tunge stjerner gjennomgår samme utviklingsstadier som middels tunge stjerner, men de forbrenner drivstoffet betydelig raskere. I en stjerne på 15 "M"☉ varer hydrogenforsyningen i 11 millioner år. Deretter begynner stjernen å forbrenne helium og blåser seg opp til en rød kjempe. Etter ytterligere to millioner år går stjernen over til å forbrenne karbonkjernen. Energiproduksjonen øker og den røde kjempen blåser seg opp til en rød superkjempe. Etter  år har den røde superkjempen brukt opp alt drivstoffet i kjernen. Den kollapser og eksploderer i en supernovaeksplosjon og lyser en periode med samme lysstyrke som en hel galakse. Etter eksplosjonen blir en planetarisk tåke med en nøytronstjerne med en diameter på ca. 10 km værende igjen i sentrum. Nøytronstjernen vil sakte avkjøles etter som den ikke har noen energiproduksjon. Solens skjebne. Eskimotåken (NGC 2392) er en sollignende stjerne som etter et liv som rød kjempe har blitt en planetarisk tåke. Solen har lyst i ca. 5 milliarder år og vil lyse i ca. like mange år til. Solens energiproduksjon vil stadig øke og om ca. 1 milliard år vil den økende varmeutstrålingen få jordens hav til å koke bort. Jorden vil få et klima som ligner på Venus. Om ca. 5 milliarder år, når solen er ca. 10 milliarder år gammel, vil den begynne å forbrenne helium. Solen vil svelle opp til en rød kjempe – 250 ganger solens nåværende størrelse. De indre planetene Merkur og Venus vil slukes. De kraftige masseutbruddene vil slute bort jordens atmosfære, og den kraftige varmen vil få bergarter til å smelte. Solens tap av masse gjør at tiltrekningskraften avtar, og planetene som finnes igjen vil dermed få større omløpsbaner. Jordens bane vil også økes, men den «tidevannsbølgen» som jorden danner på den nærliggende soloverflaten vil bremse jordens bane, og også den vil slukes. Røde kjemper på himmelhvelvingen. Det finnes en rekke røde kjemper på himmelhvelvingen som er synlige for det blotte øye, til tross for at stjernen er rød kjempe bare noen prosent av sitt liv. Den høye lysstyrken gjør at røde kjemper er en av nattehimmelens vanligste stjerner for de som betrakter nattehimmelen uten instrumenter. Ribose. Ribose, ("3R,4S,5R")-5-(Hydroksymetyl)tetrahydrofuran-2,3,4-triol, er en monosakkarid, (pentose), som er en viktig byggesten i RNA-molekylene. Videre inngår den i ATP, NADH og flere andre molekyler som er viktige i metabolismen. NM i ishockey 1953. 1. divisjon. Ishockey Nairobisk sauesyke. Nairobisk sauesyke er en virussykdom som smitter sau og geit via flått. Årsak og smittevei. Skyldes Nairobisk sauesykevirus, et virus i slekten Nairovirus som er å finne i familien Bunyaviridae. Viruset er nært beslektet med Ganjam viruset som angriper geiter i India. Dette viruset er igjen i beslektet med Dugbe viruset som angriper storfe i vest-Afrika. Slekten Nairovirus ble foreslått som en egen slekt for disse virusene. Viruset spres via flåttbitt. Hovedsakelig via brunflåtten Rhipicephalus appendiculatus. Viruset kan holde til i denne verten og spre seg videre fra den i opptil to år etter at flåtten er smittet. Flåttartene R. pulchellus i Somalia og Amblyomma variegatum i Kenya kan også spre smitten. Viruset smitter ikke gjennom kontakt med andre dyr. Forekomst. Nairobisk sauesyke opptrer hovedsakelig i øst-Afrika Den rapporteres oftest i Kenya, i Kikuyu området mellom Nairobi og Mount Kenya, så vel som Uganda, Tanzania og Somalia. samt i Harariregionen i Etiopia. En lignende sykdom, kalt Kisenyi sauesyke finnes i Republikken Kongo. Blant husdyr kan bare sau og geit smittes, men man mistenker at den afrikanske rottearten Arvicathus abysinicus nubilans kan fungere som et reservoar for smitten ute i naturen. Tidlige studier viste at sau og geit i områder der viruset var utbredt hadde stor grad av immunitet, mens utbrudd oppsto når nye dyr ble fraktet inn i dette området. Senere studier fant at sykdommen hovedsakelig var knyttet til handelen med buskap nær Kenyas større byer. Sporadiske utbrudd i tidligere sykdomsfrie områder kom typisk etter større regnskyll og oppblomstring av flåtten. Symptom. Inkubasjonstiden er fra 4 til 15 dager. Sykdommen vil så starte med en feber rundt 40-41°C, et lavt antall hvite blodlegemer (såkalt leukopenia) og nedtrykthet. Dette etterfølges av diaré og fall i kroppstemperaturen. Senere i sykdomsforløpet kan diaréen inneholde blod og slim. Andre symptom er snørr med puss og blod, Konjunktivitt, hyperventilering og manglende matlyst. Hovne lymfeknuter kan også merkes. Det er vanlig at gravide søyer kaster lammet (aborterer). I milde tilfeller vil man se at dyret er svakt, har dårlig matlyst og tegn til diaré. Hyperakutte infeksjoner karakteriseres med brå feber fulgt av temperaturfall og dødelig kollaps. I slike tilfeller kan døden inntreffe så tidlig som 12 timer etter at feberen starter. Ved en obduksjon vil man kunne se visse tegn, såsom en forstørret milt og blodutredninger i flere organ. Slike symptomer vil man også kunne se hos det aborterte fosteret. Dødeligheten hos Merino sau er rundt 40% mens Masai sau har mye høyere dødelighet. Isolering av viruset. Når dyret har feber er heparinisert blod den beste kilden til viruset. Senere vil milten og de mesenteriske lymfeknutene vere de beste kildene til virus. Behandling og forebygging. Det finnes ingen bestemt medisin mot nairobisk sauesyke, men symptombehandling og generelt godt stell kan redusere dødeligheten. Dyrene kan beskyttes mot flåtten ved å dynkes eller sprayes ukentlig med en acarisid, det vil si et middel mot flått. Streng karantene er ikke nødvendig da sykdommen ikke smitter ved kontakt, men utsatte dyr som ikke har immunitet bør ikke flyttes inn i virusets utbredelsesområde. Dyr som har hatt sykdommen får livslang immunitet. Det er også antydet at lam og geitekillinger beskyttes gjennom antistoffer i melken inntil de opparbeider immunitet gjennom infeksjon. Svekkede virus kan brukes som en vaksine, men anbefales generelt ikke, fordi vaksinens virkning og bieffekter varierer mellom sauerasene. Smitte hos mennesker. Man har funnet antistoffer mot viruset i menneskeblod men det er ikke kjent om disse antistoffene faktisk skyldtes nairobisk sauesyke viruset. Man har ett dokumentert eksempel fra Uganda på at en person ble smittet og utviklet forbigående influensalignende symptomer. Differensialdiagnose. Symptomene på nairobisk sauesyke kan forveksles med blant annet følgende sykdommer: koksidiose, Riftdal feber som skyldes et virus som spres via moskitomygg i Afrika, anthrax, flåttsykdommen Heartwater og Peste des Petits Ruminants en smittsom virussykdom som spesielt angriper geit, i Afrika, Midtøsten og India Viftefingergekkoer. Viftefingergekkoer er en slekt av gekkoer. De har store festeskiver på tærne, noe som gjør at foten kan minne om en vifte. Den mest kjente arten er viftefingergekko, "P. hasselquistii". Den er vanlig i Nord-Afrika og Midtøsten, og er som regel ca. 12,5 cm lang. De fleste viftefingergekkoene er ørkendyr, men "P. puiseuxi" i Levanten lever i områder med middelhavsklima. NM i ishockey 1956. 1. divisjon. Ishockey NM i ishockey 1960. Nedrykkspuljen. Ishockey Museumssenteret i Hordaland. Museumssenteret i Hordaland er et senter for museumsvirksomhet i Nordhordland og Bergen, og et resultat av konsolideringsprosessen i norsk museumsvesen. Utgangspunktet er Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter på industristedet Salhus i bydelen Åsane i Bergen kommune. Her var det også etablert felles magasiner og konserveringstjenester for museene i Hordaland, under navnet . Kulturverntenesta i Nordhordland, Osterøy museum, Havråtunet, Vestnorsk utvandringssenter, Ådnatun museum og Lyngheisenteret inngår i senteret. Salhus Tricotagefabrik fra 1859, er et av de 10 prioriterte, nasjonale teknisk-industrielle kulturminnene som Riksantikvaren har gitt tilskudd til bevaring. I 2007 fikk Museumssenteret i Salhus tildelt prisen som Årets museum. Meland Golfklubb. Meland Golfklubb er en 18 hulls golfbane som ligger i Meland kommune i Hordaland. Banen regnes for å være svært vanskelig og har en av Europas høyeste slopeverdier. I bladet Golfposten ble Meland kåret til Norges beste bane i 2007. Ekspresident Bill Clinton besøkte banen i 2007. Atna stasjon. Atna stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Atna i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1877. I 1990 ble Atna stasjon nedgradert til et stoppested som kun var betjent for reisende og gods, og året etter ble den nedgradert ytterligere til en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning, noe den fortsatt er. Atna stasjon ligger 356,7 moh og 271,78 km fra Oslo S. Alkove. Alkove i form av et oppholdsrom 1. En lukket sengeavkrok som er integrert i en vegg eller i et veggfast skap med forheng eller skyve-/fløydører. Slike alkover er kortere enn nåtidens senger, fordi mennesker sov med høyt hodeleie på den tiden da det var vanlig å konstruere slike. De er derimot vide nok til å romme flere personer i bredden. Alkover ble ofte plassert mellom stuen og kjøkkenet. 2. Et lite spiserom, ofte et avlukke, enten som spiseplass eller oppholdsrom. Fungerer i noen tilfeller som erstatning for spisestue eller kjøkkenbord. VM i friidrett innendørs 2003. VM i friidrett innendørs 2003 ble arrangert i Birmingham i England mellom 14. og 16. mars. Det ble satt en ny verdensrekord, 4,80 m i stavsprang av Svetlana Feofanova. Sjukamp. Sjukampen besto av 60-meter, lengdehopp, kule, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000-meterløping. Femkamp. Femkampen besto av 60 m hekk, høydehopp, kule, lengdehopp og 800-meter. Innendørs 2003 Friidrett Høvik Idrettsforening. Høvik Idrettsforening (stiftet 1. juni 1919) er et idrettslag fra Høvik i Bærum. Klubben tilbyr idrettsaktiviteter som alpint, bandy og fotball. Totalt har Høvik 4000 medlemmer, og har tilholdssted i Høvikbanen. Klubbfargene er blått og hvitt. Høviks sitt A-Lag i Bandy spiller i Eliteserien i bandy, og er et av norges beste bandylag. På fotballsiden har Høvik IF startet opp sitt A-Lag, noe som bærumsklubben aldri har hatt. Høvik IF begynte et stort kunstgress-prosjekt i 2011, og nå er Høvikbanen ferdig. Bandy. Bandy har omtrent 300 aktive fra bandyskolen til senior rekruttlag og A-lag, og et støtteapparat på om lag 70 personer. A-laget i bandy spiller nå i eliteserien og rekruttlaget i 3 divisjon. Vi har ikke like mange jenter med i bandy som i fotball, men håper at dette vil endre seg nå når vi fått mer stabile isforhold hjemme på Høvikbanen. Bandy er en ypperlig aktivitet for både jenter og gutter. Bandyaktivitetene har fått en ny giv ved at vi har fått kunstis på Høvikbanen og har kunnet flytte aktivitetene hjem igjen. Utenom de faste treningstidene er kunstisen åpen og gratis tilgjengelig for alle i nærområdet – særlig i helgene. Fotball. Fotball er den største aktiviteten i Høvik IF med ca. 1500 aktive omtrent likt fordelt mellom gutter og jenter fra første klasse og opp til junior. I tillegg er vel 200 foreldre på frivillig basis aktive som ledere, trenere og annet støtteapparat for å legge forholdene til rette for de aktive. I 2011 fikk Høvik IF et helt nytt idrettsanlegg, med kunstgress. Gamle Høvikbanen-grus er borte og nå er det Kunstgress, som det blir lagt is på om vinteren. Høvikbanen ble ferdig 10. Juli, 2011. Høvik IF har også inngått en klubbavtale med Torshov Sport AS, der Høvik IF blir nå sponset av Nike. Alpint. Alpint drives som en skiskole uten konkurranseambisjoner og har sine ukentlige aktiviteter i Kirkerudbakken. Oppslutningen i de yngre årsklassene er meget stor. Flere voksne deltar også. Anatomisk teater. Et anatomisk teater eller operasjonsteater var en romtype som ble brukt ved undervisning i anatomi på de første moderne universitetene. Verdens første anatomiske teater ble bygget i 1594 ved Universitetet i Padova. Rommene hadde normalt samme form som et amfiteater. I midten var det plassert et bord hvor døde menneskekropper ble dissekert, obdusert og anvendt til demonstrasjoner. Rundt bordet var det flere rader med sirkulære, elliptiske eller åttekantede nivåer, hvor studenter eller andre observatører kunne stå med god utsikt over det som ble gjort på bordet. VM i friidrett innendørs 2001. VM i friidrett innendørs 2001 ble arrangert i Lisboa i Portugal mellom 9. og 11. mars. Sjukamp. Sjukampen besto av 60-meter, lengdehopp, kule, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000-meter. Femkamp. Femkampen besto av 60 m hekk, høydehopp, kule, lengdehopp og 800-meter. Innendørs 2001 Friidrett Portugal Fjordman. «Fjordman» (pseudonym for Peder Are Nøstvold Jensen, født 11. juni 1975) er en høyreradikal, norsk blogger, opprinnelig fra Ålesund. Han skriver engelskspråklige dystopiske artikler med kritikk av islam og muslimers immigrasjon til Europa. Jensens tekster er blitt referert av en rekke bloggere og aviser, og de har blitt sett på som viktige inspirasjonskilder og ideologiske forbilder for den norske nasjonalisten Anders Behring Breivik, som drepte 77 personer i to terrorangrep 22. juli 2011. Utdannelse og arbeid. Jensen fullførte førstegangstjenesten på Setermoen. Han studerte arabisk ved Universitetet i Bergen og ved American University i Kairo. Under oppholdet i Kairo skjedde terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon i USA. Jensen observerte at folk i Egypt ikke var like forferdet som i Vesten, og noen feiret til og med terrorangrepene. Tilbake i Norge forsøkte han å få trykt leserinnlegg med sine meninger i norske aviser, men avisene ville ikke sette på trykk hans høyreekstreme meninger. Etter mange avslag opprettet han en egen blogg under et pseudonym, «Fjordman». Hans identitet skulle forbli ukjent frem til etter terrorangrepene i Norge i 2011. Fra begynnelsen av 2002 til midten av 2003 arbeidet Jensen for Utenriksdepartementet, som sivil observatør ved TIPH i Hebron på Vestbredden. Han tok en mastergrad ved Universitetet i Oslo i kultur og teknologi. Mastergradsoppgaven, publisert 2004, hadde tittelen "Blogging Iran – A Case Study of Iranian English Language Weblogs". Før han avslørte seg selv som bloggeren Fjordman i et avisintervju med VG i august 2011, arbeidet Jensen på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Blogg. Mellom 2005 og 2011 blogget Jensen anonymt. Han hadde sin egen blogg i 2005 under pseudonymet Fjordman, men trappet ned mot slutten av året. I årene etter bidro han på andre islamkritiske nettsteder i steden, som "Gates of Vienna" og Islamwatch. Han har i sine innlegg omtalt islams påvirkning på Europa. Han skriver videre om islam og demokrati, multikulturalisme, EU og det vestlige samfunn, og er omtalt som en «svært sentral høyreekstrem og antiislamsk stemme i Europa». Han blir i det islamkritiske miljøet oppfattet som dystopisk og ekstrem, og flere skal ha reagert på hans dommedagsprofetier, at Europa vil ende i en blodig borgerkrig, og at han ikke skal ha sett håp om en ikke-voldelig løsning. Samtidig blir han av Ole Jørgen Anfindsen, samfunnsdebattant og redaktør av nettstedet «honestthinking.org», beskrevet som følger i et intervju med NRK: «Mange beundrer ham. For å sette det litt på spissen blir han nesten sett på som en profet.» I en bloggpost i februar 2010 formulerte han budskapet fra fem års skrivevirksomhet i det han regner som «alt du trenger å vite om islam i noen få setninger»: "«Er islamsk lære voldelig i seg selv? Ja. Kan islam reformeres? Nei. Kan islam forsones med vårt levesett? Nei. Finnes det noe som kan omtales som moderat islam? Nei. Kan vi fortsette å tillate muslimer å bosette seg i våre land? Nei.»" I noen av sine blogginnlegg gikk Jensen inn for en løsning der alle muslimer blir fjernet fra Vesten. Han skrev: «Islam og alle de som praktiserer det må bli totalt og fysisk fjernet fra hele den vestlige verden.» Han skrev at alle ville bli muslimer om «vi ikke kriger mot dem og holder dem ute av våre land», og han legger til at «det noen ganger vil bli nødvendig med militære handlinger for å knuse arabiske ambisjoner om storhet.» En av grunnene Jensen oppgir til at de må fjernes, er ifølge ham selv at muslimer ikke er her «for å leve i fred som likeverdige borgere, de er her for å kolonisere, undertrykke og dominere oss.» Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret, uttalte i den sammenheng at han så flere likhetstrekk mellom ideologien og retorikken til nazistene, og den av Fjordman og andre islamofober. "[F]ascisme beskrives best som en revolusjonær form for nasjonalisme som har en politisk, sosial og etisk revolusjon som mål, og ønsker å forme "folket" til en dynamisk, nasjonal enhet under nye eliter med heroiske verdier. Kjernemyten i dette prosjektet er at det bare er en populistisk, klasseoverskridende bevegelse for rengjørende, rensende nasjonal gjenfødsel som kan stanse bølgen av dekadanse." Strømmen argumenterer for at Fjordmans essays oppfyller alle kriteriene i Griffins definisjon, blant annet ved å oppfordre til et "opprør fra de innfødte". Inspirator. Fjordman blir sitert flere steder i en 1500 sider lang tekstsamling som den norske terroristen Anders Behring Breivik sendte på e-post til mange mottakere den 22. juli 2011. Fjordman blir i media presentert som en viktig inspirator for Behring Breivik. Hele 39 av essayene skrevet under pseudonymet Fjordman er kopiert i sin helhet inn i manifestet. Tekstsamlingens undertittel, "A European Declaration of Independence", er lånt fra et essay av Fjordman. Behring Breivik har skrevet om Jensens egenpubliserte bokutgivelse «Defeating Eurabia»: «Dette er for eksempel den perfekte julegave til familie og venner» I Breiviks intervju med seg selv, som er en del av tekstsamlingen, skriver han at Fjordman er hans favorittsamtidsforfatter, men at han ikke har fått anledning til å møte ham personlig. Det er flere sentrale likheter mellom Behring Breiviks dokument og enkelte av Jensens tekster. For eksempel omtales politiske motstandere som forrædere. Jensen hevder også at det ikke vil være mulig å inngå noe kompromiss med «venstresiden». Kort tid etter bombingen av Oslo ba Jensen sine faste lesere på bloggen "Gates of Vienna" om å huske at Jens Stoltenberg, den norske statsministeren, er like mye en «ynkelig kryper for islam som det er menneskelig mulig å være». Da skytingen på Utøya ble kjent noen timer senere, beskrev Jensen de unge AUF-medlemmene som var under angrep, som en «gjeng antiisraelske, propalestinske ungdomssosialister». Da Jensen senere ble kjent med identiteten og bakgrunnen til terroristen, distanserte han seg kraftig fra terrorangrepene, som han beskrev som «det verste jeg har sett i mitt land så lenge jeg har levd», og fra Breivik, som han omtalte som en «voldelig psykopat». Han sa han «intenst misliker» det faktum at han ble sitert av Breivik. Han hevder videre at «[d]et finnes absolutt ingenting i mine tekster som skulle tilsi en slik handling. Ingenting». Samtidig advarte han mot å la «nødvendige debatter» om innvandring, multikulturalisme og islam dø hen som følge av terroren i Norge. I desember 2011 bad Breiviks forsvarer Geir Lippestad om at Jensen måtte møte i retten for å forklare seg om sine ytringer på internett og sin kontakt med Breivik. Politisk debatt. Den 22. august 2011 inviterte den norske Venstre-politikeren Abid Raja i samarbeid med debattnettstedet desk.no Fjordman til en politisk debatt. Hensikten var ifølge Raja og debattnettstedets redaktør å gi Fjordman motstand i den konspiratoriske argumentasjonen. Den 25. august 2011 avslo Fjordman å delta i debatten. Liste over ordførere i Gloppen. Liste over Gloppen kommunes ordførere etter innføringen av formannskapsloven i 1837. I perioden 1886 til 1964 var Breim uskilt fra Gloppen kommune som egen kommune, se Liste over ordførere i Breim Kilde. Gloppen Glåmos stasjon. Glåmos stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Glåmos i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble opprettet under navnet "Jensvold" som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1877. I 1921 skiftet stasjonen navneform til Jensvoll, mens den i 1939 skiftet navn til sin nåværende form Glåmos. Stasjonen og stasjonsområdet med godshus, plattform og restene etter stasjonhagen ble fredet i 1997 av Riksantikvaren, og er regnet som et verdifullt nasjonalt kulturminne og et av de best bevarte stasjonsområdene fra åpningen av Rørosbanen tilbake i 1877. Glåmos stasjon ligger 638,4 moh og 412,54 km fra Oslo S. Nils R. Sandal. Nils Reielson Sandal (født 9. juni 1950 på Byrkjelo) er en norsk politiker for Senterpartiet. Han var fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylke i tolv år, fra 1999 til 2011. Før dette var han ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1988 til 1998. Sandal arbeidet som lastebilsjåfør før han ble politiker på fulltid. Han var også sentral i etableringen av arrangementet Norsk Country Treff, countryfestivalen på Breim. Sandal er selv svært interessert i musikk, og spilte gitar og sang til dansemusikk for Ommedals Kvartett i tre år. Hareskår. 19 måneder gammel gutt med høyresidig leppespalte Hareskår er en foreldet betegnelse på en medfødt misdannelse som kan ha flere former. I dag kalles tilstanden leppe-, kjeve- eller ganespalte. Det kan være en leppespalte på høyre eller venstre side av leppen, eller det kan være en ganespalte i midtlinjen i ganen som går fra drøvelen og framover. Det er mest vanlig å ha spalte i både leppe og gane. Årlig fødes det rundt 120 – 130 barn med denne tilstanden i Norge. Risiko. Risiko for å få leppe-, kjeve- eller ganespalte er større om mor eller far har det enn ellers. Om lag fire prosent av kvinner eller menn som har leppe-, kjeve- eller ganespalte. får barn som har det. Ellers er risikoen 0,2 prosent. Det er også større risiko for at senere barn får leppe-, kjeve- eller ganespalte om eldre søsken har det. Men størrelsen på misdannelsen øker ikke risikoen. Mens man før trodde at miljøet kunne ha betydning, mener man i dag at det skyldes genetiske forhold. Behandling. Ettersom leppe-, kjeve- eller ganespalte kan berøre pust, taleevne, sugeevne, svelgeevne og tyggeevne så vel som hørsel, er det viktig å behandle det. Behandling skjer ved operasjon. I Norge er det bare Rikshospitalet og Haukeland sykehus som utfører disse operasjonene. De starter når barnet er ganske lite, men oftest må det flere operasjoner til. En forskergruppe ved Universitetet i Bergen ledet av overlege Åse Sivertsen ved Haukeland sykehus har undersøkt 4000 tilfeller av leppe-, kjeve- eller ganespalte fra 1967 til 2001, utvalgt av 2,1 millioner barn. Artikkelen om dette ble offentliggjort i British Medical Journal i 2008.(?) Psykiske forhold. Leppe-, kjeve- eller ganespalte har vært en betydelig psykisk belastning for mange pasienter, siden misdannelsen ubehandlet er svært iøyefallende i sentrale deler av ansiktet. Andres reaksjon på tilstanden er også et problem for pasienten. Begrepet hareskår er meget belastende, og begrepet leppe-, kjeve- eller ganespalte er å foretrekke. Det er spesielt viktig med kosmetisk kirurgi på høyt nivå, og med god psykologisk faglig beredskap for disse pasientene. VM i friidrett innendørs 1999. VM i friidrett innendørs 1999 ble arrangert i Maebashi i Japan mellom 5. og 7. mars. Sjukamp. Sjukampen besto av 60 meter, lengdehopp, kulestøt, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000 meter. Femkamp. Femkampen besto av 60 m hekk, høydehopp, kule, lengdehopp og 800-meter. Innendørs 1999 Friidrett VM i friidrett innendørs 1997. VM i friidrett innendørs 1997 ble arrangert i bydelen de Bercy øst i Paris i Frankrike over dagene 7. til 9. mars. Sjukamp. Sjukampen besto av 60-meter, lengdehopp, kule, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000-meter. Femkamp. Femkamp besto av 60 m hekk, høydehopp, kule, lengdehopp og 800-meter. Innendørs 1997 Friidrett Olav Moritsgård. Olav Moritsgård (født 2. mai 1933 på Rygg i Gloppen kommune) er en tidligere norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1976 til 1987. Moritsgård var gårdbruker ved Rygg, men er pensjonist og har overdratt gården til sin datter. Makrofotografi. Makrofotografi er et fotografi hvor objektivet har vært plassert svært nært motivet. Objektivet kalles makrolinse, makroobjektiv eller bare makro. Dette er et objektiv med en meget lav nærgrense. Det vil si at kameraet med makroobjektivet kan holdes svært nært motivet, og allikevel klare å fokusere. Ola M. Hestenes. Ola M. Hestenes (født 3. august 1919 på Hestenesøyra i Gloppen kommune, død 21. april 2008 på Sandane) var en norsk bonde, sagbrukseier og politiker fra Senterpartiet. Han var fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylke fra 1975 til 1987. Før dette var han ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1967 til 1975. Biografi. Ola M. Hestenes var ikke den eneste Ola Hestenes i bygda på Hestenesøyra, og tradisjonen tro la han til sin fars fornavnsinitial som mellomnavn. Hans fars navn var Mathias Hestenes. Hestenes ble den første fylkesordfører i Sogn og Fjordane etter ordningen med direkte valg av fylkesting i 1975. Han hadde en rekke med ulike styreverv i blant annet det lokale kraftselskapet og Nordfjord Folkemuseum. Han drev trelasthandel fra sitt sagbruk på Hestenesøyra, ei bygd beliggende på sørsiden av fjordåpningen til Gloppefjorden. Han hadde interesse for lokalhistorie, en hobby han dyrket som pensjonist. Han var sønnesønn av Ola Mattiasson Hestenes, en bonde og jekteskipper, kalt «Skippar-Ola», som trafikkerte kysten fra Bergen til Harstad Johnny Bakke. Johnny Bakke (født 13. november 1908 i Moss, død 2. november 1979 i Sarpsborg), var en norsk prest og lokalpolitiker fra Venstre. Han var ordfører i Breim kommune i Sogn og Fjordane fra 1948 til 1956, og i perioden 1964 til 1967 hadde han ordførervervet i Gloppen kommune i den første perioden etter at Breim ble slått sammen med Gloppen etter 80 år som egen kommune. Bakke er født og oppvokst i Moss. Han kom til Gloppen som prest i Breim. Han ble deretter sogneprest i Breim og Gloppen og senere Prost for Nordfjord. Han var vararepresentant til Stortinget for periodene 1954–1957, 1958–1961, 1961–1965 og 1965–1969. VM i friidrett innendørs 1995. VM i friidrett innendørs 1995 ble arrangert i Barcelona i Spania mellom 10. og 12. mars. Sjukamp. Sjukampen besto av 60-meter, lengdehopp, kule, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000-meter. Femkamp. Femkampen besto av 60 m hekk, høydehopp, kule, lengdehopp og 800-meter. Innendørs 1995 Friidrett VM i friidrett innendørs 1993. VM i friidrett innendørs 1995 ble arrangert i Toronto i Canada mellom 12. og 14. mars Kule. Innendørs 1993 Friidrett VM i friidrett innendørs 1991. VM i friidrett innendørs 1991 ble arrangert mellom 8. og 10. mars i Sevilla i Spania. Kule. Innendørs 1991 Friidrett Kondrovo. Kondrovo (russisk: Кондрово) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Sjanja, en sideelv til Ugra (i Okas nedbørfelt, rundt 40 km nordvest for Kaluga. Innbyggertall: 16 900 (2005 est.), 17 177 (folketelling 2002). Historie. Kondrovo nevnes første gang i 1613. I 1790 ble det bygget en papirfabrikk i landsbyen, og på slutten av 1800-tallet var den berømt for sitt papir av høy kvalitet. Den fikk innvilget bystatus i 1938. Økonomi og næringsliv. Byens hovedvirksomhet er fortsatt papirfabrikken KBK – "Kodrovskaja Bumazjnaja Kompanija" (russisk: Кодровская бумажная компания – КБК), som i dag fremstiller pergament, notatbøker, toalettpapir og hygieneartikler for kvinner. Hotel Alexandra. Hotel Alexandra på slutten av 1800-tallet. Hotel Alexandra er et hotell som ligger i Loen, Stryn kommune innerst i Nordfjord. Hotellet er kjedefritt og har vært familiedrevet helt siden etableringen i 1884. Hotellet ble da startet som Loen Hotell av Anders Markusson Loen. I 1890 overtok sønnen Markus Loen, og etter noen år ble hotellet omdøpt til Hotel Alexandra etter prinsesse Alexandra av Wales (senere dronning av Storbritannia). Hotellet har idag 189 hotellrom og 360 senger. Hotel Alexandra eier også Hotel Loenfjord, som ligger 100 meter fra Alexandra. Hotel Alexandra blir ofte omtalt som et av Norges beste hoteller. Det er kort vei til brearmene Kjenndalsbreen og Briksdalsbreen. VM i friidrett innendørs 1989. VM i friidrett innendørs 1989 ble arrangert mellom 3. og 5. mars i Budapest i Ungarn. Kule. Innendørs 1989 Friidrett Markus Anderson Loen. Markus Anderson Loen (født 1862, død 1927) var en norsk hotelleier, handelsmann, poståpner, jernbaneformann og restauranteier fra Loen i Sogn og Fjordane. Markus immigrerte til USA i 1882 hvor han jobbet som jernbaneformann i Minneapolis i Minnesota. I 1890 returnerte han til Norge og overtok Hotel Alexandra i Loen etter sin far Anders Markusson Loen i 1890, og drev hotellet fram til sin død i 1927. Markus kjøpt han opp nabohotellet – Kvamme Hotell, fikk bygd Kjenndalsrestauranten og stiftet Lodalen Dampbåtlag for båtskyss på Loenvatnet. Han var en driftig mann, og i fiskesesongen drev han også som handelsmann i Kalvåg. Han kjøpte også Grand Hotell i Åndalsnes i 1918 som sønnen Alfred Walther Loen drev i 14 år, samt West Hotell i Ålesund i 1920 som sønnen Richard Loen drev i 2 år. I 1914 var han med på å starte Nordfjord og Sunnmøre Billag L/L, og i seks år fungerte han som formann. Obninsk. Obninsk (russisk: О́бнинск) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger rundt 60 km nord for Kaluga og 100 km sørvest for Moskva, ved jernbanen mellom Moskva og Kiev. Innbyggertall: 105 706 (folketelling 2002), 100 178 (folketelling 1989). Obninsk er en av de største russisk vitenskapsbyene. Verdens første atomreaktor beregnet for storskala produksjon av elektrisitet ble åpnet her 27. juni 1954, og den fungerte også som treningsbase for mannskapet på Sovjetunionens første atomubåt, "Leninskij Komsomol". Byen Obninsk ble grunnlagt to år senere, i 1956. I dag ligger det tolv vitenskapelige forskningsinstitutter i byen. De har sine viktigste aktiviteter innen kjernefysikk, spesielt atomkraft, strålingsteknologi, medisinsk radiologi, samt meteorologi. Obninsks største landemerke er det 315 meter høye "Obninsk meteorologiske tårn", som ble bygget for å studere spredning av stråling fra atomkraftverket. Vennskapsbyer. Denne byen er også blitt kjent gjennom kjernefysisk forskning. Butch Cassidy and the Sundance Kid. "Butch Cassidy and the Sundance Kid" er en prisbelønnet, amerikansk western-dramafilm fra 1969 med Paul Newman, Robert Redford og Katharine Ross i hovedrollene. Regien er ved George Roy Hill. Filmen er løst basert på historien om de to amerikanske bankranerne Butch Cassidy og Sundance Kid som levde og virket rundt århundreskiftet. Handling. Bandittene Butch Cassidy (Newman) og Sundance Kid (Redford) overfaller tog med store pengetransporter og jages over store områder. Lærerinnen Etta (Ross), som er begges venninne, slår lag med dem og gir dem husly. Etterhvert blir de så beryktede at de ser seg nødt til å rømme til et land i Sør-Amerika for å fortsjette geskjeften der. Om filmen. "Butch Cassidy and the Sundance Kid" regnes som en av de mest legendariske westernfilmer noensinne. Filmen fikk svært gode kritikker og ble en stor publikumssuksess. Den tjente inn over $96 millioner da den gikk på kinoer i USA alene, og ble i 1970 belønnet med fire Oscar-priser (blant dem beste sang) og ble nominert til ytterligere tre. Samme år vant den også en Golden Globe (Beste musikk) og en Emmy. I 1971 vant den hele 9 BAFTA-priser, blant annet for beste film. Sangen «Raindrops Keep Fallin' on My Head» ble skrevet til filmen. Den er komponert av Burt Bacharach og med tekst av Hal Davis og ble fremført av B. J. Thomas. Filmen fikk i 1979 oppfølgeren '. Den var også inspirasjonskilden til TV-serien "Alias Smith and Jones" (1971–1973). I 2003 ble filmen funnet betydningsfull nok («culturally, historically, or aesthetically significant») av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Den hadde tittelen "To uvanlige fredløse" da den gikk på kino første gang, men i ettertid er originaltittel blitt benyttet. Annet. Filmen var inspirasjonskilden bak opprettelsen av Sundance Film Festival i 1978 – som blant annet Robert Redford står bak. Orkdal vidaregåande skole. Orkdal vidaregåande skole, Follo, er en videregående skole i Orkdal kommune, i Sør-Trøndelag fylke. Skolen ble etablert i 1923 som landsgymnas. Orkdal vgs. ligger sør for Orkanger sentrum, og ligger idag på stedet der Follo gård lå. Skolen kalles på folkemunne bare «Follo» eller «Phollo». Skolens historie. Stabburet fra garden Follo er bevart, og har ofte vært brukt som skolens "varemerke". Orkdal vidaregåande skole har tradisjonelt sett et godt rykte på seg i Trondheimsregionen for å være en generelt god skole etter dens tidligere status som landsgymnas. Orkdal Landsgymnas ble etablert i 1923, etter at Orkdal herredsstyre samme år hadde vedtatt å kjøpe Follo gård til skoleformål. Skolen ligger fremdeles på samme sted, og noen av de gamle gardsbygningene er bevart. Hovedbygget på Orkdal vidaregåande skole var sorenskriverbolig på Follo fra ca. 1695 og ble ombygget til sveitserstil midt på 1880-tallet. Det er det eldste skolebygget som er i bruk i Sør-Trøndelag. Bygningen inneholder nå administrasjon og bibliotek. Follos gamle stabbur finnes fremdeles på skoleområdet. Bevart er også D- og A-bygget, som nå rommer henholdsvis avdelingene for musikk, dans og drama og samfunnsfag og økonomi. Skolens første rektor var Asbjørn Øverås. Det første elevkullet talte 31, hvorav 28 tok examen artium i 1928. Av de første artianerne var 4 kvinnelige. Da Øverås i 1938 gikk over i en stilling som rektor ved Trondheim katedralskole, hadde elevmassen vokst til 350. Skolen var da landets største landsgymnas. Øverås ble etterfulgt av rektor Arne Salveson. Han ble i 1942 avsatt og sendt til Falstad fangeleir for å ha motarbeidet nazifiseringen av skolen. NS-laget ved skolen hadde da skrumpet fra 44 medlemmer i 1940 til 2 høsten 1941. I Salvesons sted ble det innsatt en kommisarisk rektor, teolog og framhaldsskolelærer J. B. Strand. Landsgymnaset ble flyttet til Orkanger folkeskole og Follo overtatt som leirområde for tyske soldater. Ved krigens slutt var 600 soldater innkvartert i skolebygningene. Salveson var tilbake som rektor straks etter frigjøringen i 1945. Skolebygningene var nå ikke egnede for undervisning. Tildels var den gamle bygningsmassen nedslitt, tildels var det foretatt bygningsmessige endringer og tilbygg. Det var dessuten gravd løpegraver og oppført bunkere. Rektor Salveson klarte å få til et samarbeide med den tyske kommandanten Otto Stopat, som førte til at gymnaset med stor arbeidsinnsats og velvillig tilførsel av materiale fra tysk side kunne flytte tilbake til Follo høsten 1945. I 1946 ble Salveson etterfulgt av Trygve Ræder som var rektor fram til 1968. Senere har Torgeir Slåstad, Kjell Viken, Finn Sæther, Steinar Høynes og Kristoffer Uppheim vært rektorer. I 1936 hadde man store planer for å bygge ut Follo. Det skulle blant annet bygges et utendørs svømmebasseng i sørenden av skoleområdet. Det ble det ikke noe av. Orkdal vidaregåande skole og Meldal videregående skole har i lang tid hatt et tett samarbeid for å ivareta og utvikle studietilbudet i regionen. Skolens framtid. Skolens framtid er lenge blitt diskutert på lokalpolitisk nivå. Det er flere ganger lagt fram forslag om å flytte hele skolen til Orkanger sentrum der fasiliteter allerede ligger med treningssenter, idrettshall, utendørs idrettsanlegg og flere fotballbaner i Idrettsparken, deriblant en oppvarmet kunstgressbane. Disse planene er til nå sett på som uaktuelle, og man ser i stedet på mulighetene for å rehabilitere skolen der den ligger i dag. Kunstfrossen skøytebane. Idrettslagene i Orkdal samarbeider med Orkdal vidaregåande skole om å lage en bane som kan tjene idretten i hele regionen med islek for barn i nærområdet og idrettslinja ved Follo. Banen er planlagt i samarbeid med skøytekretsen i Sør-Trøndelag og er allerede teknisk godkjent av departementet. Ismaskineriet trekker varme ut av banen for å lage is og leverer 25 graders varme. Malojaroslavets. Malojaroslavets (russisk: Малояросла́вец) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved høyre bredd av elva Luzja (i Okas nedbørfelt), rundt 60 km nordøst for Kaluga. Innbyggertall: 23 100 (2006 est.), 31 606 (folketelling 2002). Malojaroslavets ble grunnlagt på slutten av 1300-tallet av fyrst Vladimir Andrejevitsj av Serpukhov, og ble kalt Jaroslavets etter hans sønn Jaroslav. I 1485 ble byen annektert av Storfyrstedømmet Moskva, og navnet ble endret til Malojaroslavets for å skille den fra Jaroslavl. Under Napoleons invasjon av Russland ble Slaget ved Malojaroslavets utkjempet i nærheten av byen 12. oktober 1812. Under andre verdenskrig ble det også utkjempet flere harde kamper ved Malojaroslavets under Slaget om Moskva i 1941–1942. Byen ble tatt av den tyske arme 18. oktober 1941 og ble gjenerobret av sovjetiske styrker 2. januar 1942. Doksologi. En doksologi (av gr. "doksa" ære, herlighet, makt, stolthet, lovprisning og "logos" ord, utsagn, beretning, lære) er en kort religiøs lovprisning av f.eks. Gud, Jesus Kristus, gjerne i en gudstjenestesammenheng. Innenfor jødisk-kristen tradisjon avsluttes bønner ofte med en doksologi. Salamander (metafor). Salamander som metafor ble introdusert av Jens Bjørneboe i romanen "Jonas" (1955). Begrepet henter Bjørneboe fra Karel Čapeks "Salamanderkrigen". I romanen fører humanisten overlærer Jochumsen en intens kamp mot dem han kaller «salamanderne» i skolesystemet. «Salamanderne» er tilhengere av den nye, «effektive» skolen, som ikke tar særlig hensyn til barns behov, og ensidig fokuserer på karaktergjennomsnitt. I den offentlige skolen er salamanderne tallrike, og deres grep om skolen øker stadig. I "Jonas" er «salamanderne» fremstilt som latterlige, onde, middelmådige, kulturfiendtlige, trangsynte, sleipe og med fullstendig mangel på integritet — og som tilhengere av den statlige politikken på 1950-tallet snakker de gjerne samnorsk. «Strange», som overtar som overlærer ved Jochumsens skole etter Jochumsens død, er fremstilt som det typiske eksempelet på en salamander. Han liker å finne på nye samnorskord for å erstatte ord av dansk og tysk opprinnelse, og har både latente antisemittiske samt nasjonalistiske og ekskluderende holdninger. Som salamandernes motsetning står ved siden av Jochumsen kulturmennesket «Abraham Werner», figuren «Jungmannen» (en sjøoffiser med bakgrunn som lektor, og som på mange måter minner om Bjørneboe selv) og de to lærerne ved steinerskolen i Oslo «Back» og «Johannes Marx», som fremstilles som frisinnede humanister og åndsmennesker, samtidig som flere av dem har opplevd mange prøvelser (som Jungmannen og den forfulgte tyske jøden Johannes Marx). Den ville gjengen. "Den ville gjengen" (originaltittel: "The Wild Bunch") er en amerikansk westernfilm fra 1969 regissert av Sam Peckinpah. I hovedrollene finner vi blant annet William Holden, Ernest Borgnine, Warren Oates, Ben Johnson, Strother Martin og Bo Hopkins. Handling. Året er 1913: En gjeng amerikanske bankranere har flyttet virksomheten over til Mexico, men forfølges av jernbaneselskapets premiejegere. Banden har bare en moralregel – lojaliteten overfor hverandre – men det synes å være en dyd mer en resten av omgivelsene. Når en av gjengens medlemmer drepes av den meksikanske bandittgeneralen Mapache går de i åpen strid med hans menn, en strid som også kommer til å bli deres siste. Om filmen. Filmen ble kjent blant annet for en temmelig voldelig sekvens under et voldsomt bankran og det endelige oppgjøret med den meksikanske hæren. Ble nominert til to Oscar i 1970. På overflaten handler "The Wild Bunch" om de siste krampetrekningene til den klassiske amerikanske "outlaw'en". Den tegner et bilde av et USA som er i ferd med å støvsuge de siste geografiske hjørnene for eventyrlyst, selvjustis og "loven vest for Pecos". Det er omveltningens tid, overgangen fra natur til kultur. Et sivilisert samfunn har ikke plass til de gamle, voldelige vigilantene som satte sitt preg på pionèertiden. Det var også dem som mente at den var en samtidskomentar og at den krititserte den voksende volden mot hjemlandets student-opprørere og den blodige intervensjonen i Vietnam. Filmen ble i 1970 nominert til to Oscar. I 1999 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. I Norge. Filmen ble først forbudt i Norge, men ble etter flere klipp sluppet med 16 års aldersgrense. Kommentar fra filmsensuren: "Tillatt fra 16 år 13.10.1969 etter at firmaet klippet 37 meter og Statens filmkontroll klippet: 1 akt. blodige nedskytinger fork. 3+1+1 = 5 m. kvinnen som trampes ned av en hest 3 m. banditten som dreper tre menn og selv blir drept 15 m. blodig nærbilde av den sårete banditten 1+1 = 2 m. 7 akt. en av banden blir slept i tau etter en bil fork. 3 m. Angelos blodige ansikt 2 m. Angelos strupe kuttes 0.3 m. blodsprut fra generalen 0.2 m. nedskytinger 4+4 = 8 m. kvinnen som brukes som skjold 4.5 m. 8 akt. massenedskytinger med mitraljøser og nærbilder av blodige ofre 7+5+9 = 21 m. blodige ofre 4 m. blodige ofre 1 m. = 69 m." Suzdal. Euthymiusklosteret med katedral og klokketårn Antipius- og Lazaruskirkene i Suzdal Suzdal (russisk: Су́здаль) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Kamenka (ei sideelv til Nerl), rundt 30 km nord for Vladimir. Innbyggertall: 11 357 (folketelling 2002), 12 063 (folketelling 1989). Historie. Byen nevnes første gang i historiske dokumenter i 1024, men den er sannsynligvis eldre enn det. I mange århundrer var den hovedstad for flere russiske fyrstedømmer. Etter at byens politiske betydning gikk tilbake, vokste dens betydning som et religiøst senter, med flere klostre og et bemerkelsesverdig antall kirker i forhold til innbyggertallet. På et tidspunkt hadde byen førti kirker på fire hundre familier. Severdigheter. I dag er byen et viktig turistsenter, med mange fine eksempler på gammel russisk arkitektur, hovedsakelig i form av klostre og kirker. Byen er en del av den russiske turistruten Den gyldne ring. Når man går gjennom byen kan man få inntrykk av at hver tredje bygning er en kirke. Selv om byen har over ti tusen innbyggere, så har Suzdal bibeholdt utseendet og følelsen av å være i en liten landsby, med bekker og enger overalt, og høns og husdyr er et vanlig syn i byens gater, hvorav noen ikke er asfaltert. Denne blandingen av praktfull middelalderarkitektur og et landlig miljø gir Suzdal en malerisk sjarm, og om sommeren er kunstnere og staffelier et vanlig syn. Melenki. Melenki (russisk: Меленки) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Unzja (ei sideelv til Oka), rundt 120 km sørøst for Vladimir (veiavstand 180 km). Innbyggertall: 15 900 (2005 est.), 16 344 (folketelling 2002) Melenki ble grunnlagt på 1600-tallet, og fikk byrettigheter i 1778. Det kom en cowboy. "Det kom en cowboy" (originaltittel: "Comes a Horseman") er en amerikansk western-dramafilm fra 1978 med James Caan, Jane Fonda, Jason Robards og Richard Farnsworth i hovedrollene. Regi er ved Alan J. Pakula. Handling. Filmen er en "moderne" western med handlingen lagt til Montana i 1945. En jordbaron (Roberts) vil undersøke om det er oljeforekomster på ranchen til en kvinnelig rancheier (Fonda) – noe hun motsetter seg. Men mellom henne og jordbaronen er det fra tidligere sterke personlige motsetninger. Hun slår seg etterhvert sammen med naboen, den hjemvendte krigsveteranen Frank 'Buck' Athearn (Caan), for å ta opp kampen mot både jordbaronen og oljemagnaten. Sammen finner de to etterhvert kjærligheten. Om filmen. Farnsworth ble for sin innsats i filmen Oscar-nominert i kategorien beste mannlige birolle. Johanna (andre betydninger). Johanna er et kvinnenavn. I tillegg kan det vise til El Condor. "El Condor" er en amerikansk western fra 1970 med Jim Brown, Lee Van Cleef og Patrick O'Neal i hovedrollene. Regi er ved John Guillermin. Handling. En straffange (Brown) får høre at general Chavez (O'Neal) fra den meksikanske hær samlet Mexocos gullreserver i fortet El Condor. Han rømmer og slår seg sammen med banditten Jaroo (Cleef) som lover å stille opp med hundre Apache-indianere mot å få halvdelen av gullet. Soldatene blir massakrert og festningen erobret, men "gullbarrene" viser seg å inneholde bly. En konflikt mellom partene oppstår. Om filmen. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare en og en halv av i alt fire stjerner, og skrev følgende: «"And what "El Condor" lacks in intelligence, it makes up for in stupidity"». VGs filmanmelder gav den terningkast tre. Heterocampinae. Heterocampinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Som i de fleste andre undergruppene av Notodontidae er det uklart hvilke slekter som bør inkluderes her, og en stor del av slektene i denne familien har foreløpig ikke blitt plassert i en underfamilie. De fleste Heterocampinae kan kjennes ved at hannens antenner ikke er fjærformede helt ut, men er enkelt trådformede omtrent i den ytterste tredjedelen. Larvene har ofte et merkelig utseende, med lange bein og ulike slags kroppsutvekster. Denne gruppen er spesielt artsrik i Sør-Amerika, det finnes også mange arter i tropene i den gamle verden, men bare tre forekommer i Europa, og én av dem, ekorntannspinner ("Stauropus fagi") finnes i Norge. Karlsøy Prestegaard. Karlsøy Prestegaard er et rockeband fra Karlsøy i Troms. En benytter for ordens skyld skrivemåten «Karlsøy Prestegård» om eiendommen med samme navn, og «Karlsøy Prestegaard» om bandet. Historie. I 1980 grunnla Stein Olsen bandet Karlsøy Prestegaard. Karlsøy Prestegaard gav ut sin første 7"-singel i 1981. Året etter entret bandet Cirani studio i Svolvær og spilte inn debutalbumet "Dyret (666)". Musikalsk kan albumet beskrives som et knippe velskrevne låter i skjæringspunktet mellom punk, new wave og ska – iblandet progressive tendenser og kritiske, antiautoritære norske tekster. Trommeslageren Geir Strand hadde tidligere spilt i tromsøpunkbandet Søt Hævn og fortsatte senere i blitzbandet Kafka Prosess og indie-bandet Vinterhagen. I 1990 turnerte Karlsøy Prestegaard i Sovjetunionen. Turnéen startet i Murmansk og gikk via St. Petersburg, Moskva og til «den forbudte byen» Saratov ved Volga. Samme året ga de ut singlen «Barn av lyset». I 1994 kom Svein Andersens helaftens dokumentarfilm "Karlsøya – mellom geiter, rock og Muhammed" der filmmusikken er komponert av Karlsøy Prestegaard. En soundtrack-CD på eget selskap ble også lansert i anledning filmen. Både gruppa og Stein Olsen som privatperson medvirket i denne filmen. I 2004 ble bandet booket til Quartfestivalen i Kristiansand. Den 13. juni 2008 ble endelig albumet "Dyret (666)" og singlen «Barn av lyset» reutgitt som CD av Smart Patrol Records. Gottlieb A. Gedalia. Gottlieb Hartvig Abrahamson Gedalia (født 13. april 1816 i København, død 10. mars 1892) var en dansk vekseler og entreprenør. Han var sønn av kjøpmann Hartvig Abrahamson Gedalia og Jette (f. Jacobsen). Han ble gift med Helene (f. Lundquist) (død 1888), som var datter av smedmester Peter Lundquist. Ekteparet fikk to sønner; Waldemar og Oscar. Han var utdannet salmaker, og var fra 1848 vekseler i firmaet G. A. Gedalia & Co. I 1870 ble han baron i San Marino. Tittelen var "«ærligt og redeligt købt og betalt»", i følge Søren Mørch. Han ble også ridder av Dannebrog. Han investerte i jernbane- og havneanlegg, og grunnla i 1871 Landmandsbanken (i dag Danske Bank), men led store tap på byggingen av den nordvestsjællandske jernbanen Roskilde-Kalundborg, der konsesjonen var kjøpt fra Privatbanken. Han gikk konkurs i 1875. Notodden Blues Band. Notodden Bluesband (etablert 1979) ble kjent for sine utgivelser med besetningen gitaristene Trond Ytterbø/Jørn Pedersen, pianist Torgeir Hefre, bassist Jørn Øystein Johansen og Jan Sigurd Pettersen/Inge Mikkelsen trommer. Senere har kun Ytterbø fortsatt, resten er erstattet med Lars Endrerud bass, Espen Liland gitar, Eskil Aasland trommer, samt Torhild Sivertsen vokal. Elen. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Elen i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Elen var et populært navn på jentebarn i Norge på 1700- og 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. SF Norge. SF Norge AS er et norsk selskap for filmdistribusjon som ble etablert i 1989. Selskapet driver med salg av kjøpe- og leiefilm til filmforhandlere samt distribusjon av film til norske kinoer. 1. januar 2000 inngikk SF en samarbeidsavtale med det amerikanske filmselskapet 20th Century Fox. SF Norge har også avtaler om distribusjon med andre store selskaper som MGM, Warner Bros. og Sony, i tillegg til norske produksjonsselskaper og uavhengige internasjonale filmleverandører. Anne Katrine Dolven. Anne Katrine Dolven (født 26. april 1953 i Oslo) er en norsk flermedial kunstner (lyd, film, bildekunst). Hun utdannet ved "Ecole des Beaux Arts" i Aix-en-Provence/Paris og Kunstakademiet (1982–86), og har stilt ut og vært innkjøpt til en rekke viktige institusjoner. Hennes utsmykninger finnes blant annet i Haukeland sykehus i Bergen. Dolven er bosatt i London. Ludvig Skjerven. Ludvig Petersen Skjerven (født 1884 på Skjervum (Skjerven) i Vardal, død i 1967) var ordfører i Vardal fra 1926 til 1928. Skjerven var Arbeiderdemokratenes siste ordfører i bygda. Ludvig Skjerven var sønn av "Peter" og "Lisa Skjerven". Mora var født "Magnussen". Han kjøpte nabogarden By i 1903, og ifølge bygdeboka forbedra han denne kraftig. I 1908 ble Skjerven gift med "Johanne Houth" (1887–1973). I 1922 ble han valgt inn i herredsstyret og ble alt i sin første periode varaordfører. Bondepartiets Kristian Nyjordet ble ordfører. Men perioden etter tok Arbeiderdemokratene tilbake ordførervervet, og Skjerven fikk denne posten. I Vardal bygdebok karakteriseres Skjerven som "en av de dyktigste kommunemenn som Vardal har hatt". Det pekes blant annet på at ordføreren fikk gjennomført mange tiltak i kriseåra på 1920-tallet, uten at skatteprosenten ble satt vesentlig opp. Under Skjervens ledelse bygde Vardal kommune flere nye veier, de kjøpte skog, og i tillegg greide kommunen å betale ned på gjelda si. Etter at Arbeiderpartiet tok over ordførerposten i 1928, fortsatte Skjerven i herredsstyret til 1937. Skjerven var engasjert på mange felt, blant annet for avholds- og ungdomssaken samt i sang og musikk. Han var også en av forkjemperne for bygdetunet Eiktunet, som ble bygd opp på 1950-tallet. Skjerven var museumslagets styreformann fra 1954 til 1960. Gunnar Brostigen. Gunnar Brostigen (født 1931, død 26. mai 1993) var en norsk jazzmusiker (saksofon) og orkesterleder (jazz og korps). Hans eget Gunnar Brostigens Big Band (1952–) var et av landets ledende i slutten av 50-tallet og besto av Frode Thingnæs trombone, Jon Christensen trommer, Bjørn Johansen (artist) saksofon. Han etablerte siden Østensjø Janitsjar (1968), samt var aktiv i det tidlige Oslo Swing Club (1982). Hans storband gjenoppstod (1982) og turnerte Nord-Dakota (1983) og Brostigen I 2001 overtok hans sønn, Jan-Frode Brostigen, ledelsen av Perfidia Storband i Tønsberg. Navnet ble deretter Brostigen Storband og senere Brostigen Funky Big Band. Bandet ble oppløst etter noen års virksom. Soul Deep. "Soul Deep" er en norsk film som kom ut i 2001. Filmen handler om ski og snowboard. Personene i filmen reiser rundt i Norge og utforsker nye bakker, hopp og stup. Til tross for sitt overflatiske emne, har Soul Deep dype filosofiske betraktninger når det kommer til vintersporten. Musikken inneholder veldig mange soundtracks, blant annet fra det norske bandet Span Jan Greve. Jan Greve var en norsk psykiater mest kjent for å ha brukt cannabis og LSD i behandling av pasienter. Han ble i 1972 tiltalt for dette, og dømt til ett års fengsel, hvorav ni måneder betinget, og fradømt retten til å praktisere i to år. I etterkant av dette begynte han å praktisere igjen. Greve anså saken retorspektivt som en heksejakt hvor avvik på det herskende rusmiddelpolitiske synspunkt var hovedfienden. Øyvind Brække. Øyvind Brække (født 25. august 1969) er en norsk jazzmusiker (trombone), komponist og orkesterleder, kjent fra en rekke samarbeid og innspillinger, spesielt med storband. Etter oppvekst i Bærum (der han spilte med Sandvika Storband) studerte han ved Jazzlinja (NTNU) (1991–93) og spilte i Trondheims-orkestre som Bodega Band og S. Møller Storband som han ledet. Han etablerte det godtselgende og fremdeles aktive The Source som har avstedkommet flere plateutgivelser (1992–). Ellers harhan bidratt på flere titalls utgivelser med Didrik Ingvaldsen, Trondheim Jazzorkester, Ratataboo, Jazzmob, Knut Kristiansen, Håvard Lund, Jacob Young, Trygve Seim, Dingobats, Sverre Gjørvad, Erlend Skomsvoll, Come Shine, Crimetime Orchestra, Sharp 9, Norske Store Orkester, Trude Eick og Torbjörn Zetterberg. Kim René Elverum Sorsell. Kim René Elverum Sorsell (født 6. oktober 1988) er en norsk skihopper. Han representerer Ullensaker skiklubb. Han har deltatt i junior-VM hele fire ganger. Hans beste resultater kom i det siste mesterskapet han deltok i, i polske Zakopane i 2008. Der ble han nummer 6 i det individuelle normalbakkerennet. Han var også med på å ta fjerdeplass i lagkonkurransen, sammen med Kenneth Gangnes, Atle Pedersen Rønsen og Eirik Kjelstrup. Sorsell debuterte i verdenscupen 8. desember 2007 med en 43. plass. Per mars 2009 er hans beste verdenscupresultat en 18. plass fra et renn i Granåsen i Trondheim i januar 2009. Kim René Elverum Sorsell er sønn av den tidligere hopplandslagstreneren Ken Roar Elverum og Janne Sorsell. Bergprekenen. a>Bergprekenen er en av de mest kjente nytestamentlige tekster, hvor Jesus fra Nasaret gir etisk og religiøs undervisning til disiplene om Guds rike og hva det betyr å være disippel. Talen står i Matteusevangeliet, kapittel 5-7. Parallellen i Lukasevangeliet kalles for sletteprekenen. Borgeravis. En borgeravis er en avis hvor innholdet er et resultat av Borgerjournalistikk. I en borgeravis er innholdet brukergenerert og ikke produsert av en fast stab av profesjonelle journalister. Eksempler på borgeraviser er: Wikinews, OhmyNews og iReport.com Andreordens dynamisk system. Et andreordens dynamisk system er et mekanisk system som kan beskrives med en andreordens differensialligning. Et slikt system blir også kalt en resonator eller harmonisk oscillator. Masse-fjær-demper-systemet. formula_1 som er det samme som formula_2 formula_3 Prosessen er homogen, siden uttrykket er lik 0. Ved å innføre udempet resonansfrekvens ω0 og relativ dempingsfaktor ζ, formula_4 formula_5. formula_6 formula_7 IReport.com. iReport.com er en kommersiell borgeravis drevet av CNN hvor borgerjournalister kan publisere artikler, foto og video uten forhåndsredigering og hvor CNN kan bruke innsendt materiale i sine globale nyhetssendinger. Ingenting for Norge. "Ingenting for Norge" er et samlealbum som ble utgitt i Bergen i 1982. Albumet dokumenterer fire band fra punkscenen i Bergen. Tittelen og coveret er en tidstypisk punk-kommentar til den norske kongen sitt valgspråk "Alt for Norge", muligens inspirert av Sex Pistols sin harselas med den britiske dronningen. Historie. "Ingenting for Norge" er en pen og forseggjort LP som inneholder et gjennomført fanzine-lignende hefte som presenterer tekster og informasjon om bandene som spiller på platen. Første band på Side 1 er Allahrm. De er et melodisk rockeorientert band med tekster på nynorsk. Neste band er Terror som slekter mer på britisk punk. Side 2 åpner med Norrrske budeier som er et jenteband som spiller mid-tempo punk. Fader War avslutter skiva med sin kjappe og upolerte hardcore punk. "Ingenting for Norge" er mest kjent for Fader War sine bidrag. Spesielt utenfor Norges grenser har platen fått stor oppmerksomhet. Mye takket være det japanske punkbandet Disclose som spiller en cover av Fader War sin "Religiøs terror" på sin "Apocalypse Continues" EP (2004). Med bakgrunn i en feilaktig artikkel om norsk punk som sto på trykk i den amerikanske fanzinen Maximum RocknRoll #12, mars 1984 verserte det rykter og historier i utlandet om at Fader War også hadde gitt ut en 7" i tillegg til låtene på "Ingenting for Norge". En slik 7" fra den perioden Fader War var et aktivt band eksisterer definitivt ikke. Men i 2006 ble Fader War sine låter fra "Ingenting for Norge" bootleget (antageligvis i USA) og gitt ut som en 7"EP med tittelen "Norway Hardcore 1982". "Ingenting for Norge" LPen er svært ettertraktet og har blitt en raritet forbeholdt platesamlere. Mye av grunnen er at den ble presset i et svært lavt opplag (1000 eksemplarer) med dårlig distribusjon og at også samlere utenfor Norge er interessert i den p.g.a. Fader War sine låter. På platen står det: "Betal ikke mer enn kr. 35,- for denne platen". Hvilket gjorde at de fleste forhandlere ikke ønsket å distribuere denne LP platen, som heller ikke var ment å være et kommersielt produkt. Sporliste. Tekst og melodi er av bandene Allahrm, Terror, Norrrske budeier og Fader War. Ballsal. En ballsal er et stort rom som brukes ved ball. Tradisjonelt ble de fleste ball holdt på privat eiendom; mange herskapshus har en eller flere ballsaler. Provisoriske ballsaler krever at rommet har et solid og slitesterkt gulv. Patria AMV. Patria AMV ("Advanced Modular Vehicle") er et pansret personellkjøretøy (PPK) med sekshjulsdrift eller åttehjulsdrift fra finske Patria. Den første prototypen sto klar i 2001 og de første vognene ble levert til den finske hæren i 2003. Serieproduksjon startet i 2004. Det viktigste kjennetenget på AMV er modulær design, som gjør at forskjellige våpen, sensorer og sambandsutstyr kan monteres på det samme basiskjøretøyet. Det finnes tegninger på PPK-versjoner, sambandsbærere, ambulanser og forskjellige varianter for ildstøtte med bombekastere og kanoner. Historie og utvikling. Polens forsvar har bestil 313 AMV med 30 mm tårn fra Oto Melara og 377 vogner i andre konfigurasjoner. Disse skal leveres mellom 2004 og 2013. Noen av de polske kjøretøyene brukes i Afghanistan. De polske kjøretøyene kalles KTO Rosomak («jerv») i polsk tjeneste. Den finske hæren har bestil 24 AMVer med AMOS bombekastersystemer og 62 AMVer med med Protector RWS fjernstyrt våpenstasjon fra Kongsberg Defence & Aerospace. Disse er satt opp med enten M2 Browning maskingevær i 12,7 mm eller Heckler & Koch GMG granatkaster. Disse kjøretøyene kalles XA-360 i finsk tjeneste. Teknisk. AMV er minebeskyttet opp til 10 kg TNT. Fagerfjell. Fagerfjell er et fjell på Blefjell i Flesberg kommune i Buskerud som ligger cirka 45 minutter fra Kongsberg. Fagerfjelltoppen er cirka 1200 meter over havet. Det er blitt bygd et turistsenter på Fagerfjell, om lag 650 moh. Det har tre skiheiser, fem nedfarter og hotell. Brake for Nobody. "Brake for Nobody" er et studioalbum av Barbie Bones, utgitt av EMI i 1990. Sangene ble skrevet og produsert av Yngve Sætre og Dag Igland, bortsett fra to spor som ble produsert av Roli Mosimann. Platens omslag ble laget av Dag Igland. Marion. Marion er et kjælenavn for kvinnenavnet "Maria", som har usikker opprinnelse og betydning. Marion brukes også som mannsnavn, men mer sjeldent. Utbredelse. Marion brukes hovedsakelig som kvinnenavn, men er også endel brukt som mannsnavn blant annet i USA. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Marion i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Marion i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sosial dumping. Sosial dumping er et begrep som knyttes til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere, som utfører arbeid i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. I praksis gjelder dette som regel de nye EU-landene, hovedsakelig Øst-Europa. Begrepet spiller på det at norske arbeidstakeres vilkår «dumpes» som et resultat av at billig utenlandsk arbeidskraft overtar. De utenlandske arbeidstakerne godtar dårligere vilkår enn de norske, ofte på grunn av situasjonen i hjemlandet. I all hovedsak dreier sosial dumping seg om at utenlandske arbeidstakere tjener vesentlig dårligere enn sine kollegaer som er ansatt av norske selskaper. At lønnsnivå er hovedtema i debatten er tydelig fordi tiltakene som settes inn mot sosial dumping som oftest dreier seg om å allmenngjøre tariffavtalers lønnsbestemmelser. Sosial dumping kan også innebærere at arbeidsinnvandreren godtar dårligere boforhold, mangelfull opplæring og dårlig ivaretakelse av sikkerheten på arbeidsplassen enn sine norske konkurrerende arbeidstakere. Arbeidstakerne kan utsettes for større ulykkesrisiko ved dårlig sikring av arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har som oppgave å inspisere arbeidsplasser for å kontrollere at sosial dumping ikke forekommer. Kristian Kjøndal. Kristian Bredvei Kjøndal (født 5. oktober 1985 i Larvik) er en norsk profesjonell pokerspiller. Han er prestesønn fra Tjølling. Han ble nummer fire av mer enn 700 spillere i prestisjetunge European Poker Tour i Monte Carlo 2. april 2007, tidenes største pokerturnering i Europa. Ifølge pokereksperter er turneringen pokerens Champions League. I desember 2007 markerte Kjøndal seg i European Poker Tour i Praha med tredje plass. Det er PokerStars i samarbeid med Norsk Pokermagasin, danske Ace Magazine og svenske Poker Magazine som skal kåre Skandinavias beste pokerspillere. Kjøndal er nominert i klassen "beste live-spiller". Kjøndal er også internettspiller kjent som "Kris85" i Prima Poker network og "Pokerkong1" på PokerStars og Full Tilt Poker. Sponson. Sponson er pongtonger som bygges på begge sider av et fartøy, som regel for å kompensere for tapt stabilitet ved ombygging, som ekstra beskyttelse eller for ekstra plass til utstyr. Sponsons blir bygd på flere måter, avhengig av hva som er hovedmålet for disse. Når sponsons blir bygget på, går fartøyets vannmotstand opp, og man kan derfor regne med et fartstap. Sponsons brukes også på kanoer, kajakker, helikoptre eller sjøfly. Richard Haizmann. Richard Haizmann (født 18. oktober 1895 i Villingen, Baden-Württemberg, død 30. april 1963 i Niebüll, Süd-Tondern, Schleswig-Holstein) var en tysk maler, grafiker, billedhogger og keramiker. Livsløp. Han var født inn i en religiøst engasjert familie. Dette satte preg på hele hans kunstneriske karriere. Barndommen ble tilbragt i Rottweil. Han meldte seg som frivillig til soldat i første verdenskrig etter gymnaset. Han ble krigsfange i 1917, og avsluttet krigen i offisersleiren "Fort Barraux", hvor han ble kjent med kunsthandler og -samler Herbert v. Garvens-Garvensburg. Dette satte ham på tanken om å bli gallerist og kunsthandler. Høsten 1922 startet han et lite galleri i Hamburg. Han stilte blant annet ut van Gogh og senere Emil Nolde og Gustav H. Wolff. Utstillingene ble lagt merke til langt utover Hamburg. Han opplevde et vendepunkt i livet, da direktøren for "Museum für Kunst und Gewerbe" (Kunstindustrimuseet) i Hamburg besøkte en av utstillingene. Samtaler med ham, og med den antroposofisk orienterte maler og skribenten Karl Ballmer fikk ham til å prøve seg selv ut som kunstner. Han begynte å male, men viet seg etterhvert mer til skulptur og keramikk. Han var stort sett selvlært, og oppnådde i løpet av få år å skape sin egen form. Han ga opp kunsthandelen i 1924 og solgte også galleriet noe senere for å bli kunstner på heltid. Kunstindustrimuseet kjøpte flere av hans verker og en kunsthandler stilte noen ut. Hans første store (separat-)utstilling. ble holdt i både Hamburg og Berlin. Også den ujuryerte utstillingen i Hamburg slapp inn arbeider. Kritikkene var blandet, men han ble ikke bare blankt avvist, og en kunstskribent fant at det kunne bli interessant å følge denne nye kunstnerens utvikling. Utover i 1926 begynte han å få et navn som anerkjent. Han hadde utstilling med de tidligste arbeidene i Kunstindustrimuseet, og Hamburger Kunsthalle stilte ut en stor kattefigur. Han fikk også offentlige oppdrag med å utforme brønner og drikkevannsfontener flere steder. Da han fikk stille ut sine keramikkfigurer sammen med bilder av Edvard Munch i "Galerie Commeter" 1930 betegnet det det egentlige gjennombruddet. Inntil 1933 stilte han ut i flere land, og ble innkjøpt av både museer og samlere. Hans mentor fra kunstindustrimuseet ble avsatt i 1933 og døde i 1934. Haizmann gikk da inn i et indre eksil, parallelt med at han flyttet til Nordfriesland. Atelieret hadde da hatt flere besøk av nazifanatikere som ødela og knuste ting. Han dro til Niebüll, som er naboby til Seebüll, hvor Emil Nolde hadde sitt sted som han ble fortrengt til. Mens Nolde fikk maleforbud, gjaldt det ikke for Haizmann, men begge fikk forbud mot å stille ut. Hans abstrakte brønndekorasjon på en lekeplass i Hamburg ble fjernet, vist på entartetutstillingen i 1937 og smeltet om. Han fikk arrangert en utstilling i Dagebüll med hovedsakelig landskapsakvareller, og fikk solgt flere bilder på åpningsdagen før partikretsstyret grep inn og stengte den ned. Etter krigen og til han døde i 1961 fortsatte han å utvikle sin abstrakte formverden som han tidligere hadde lagt til side. Han utforsket også nye teknikker som monotypi og tresnitt i større formater. Disse brukte han til å bearbeide religiøse temaer som "Mennesker og guder", "Erkeengel" og "Kristus" (11 i alt). Det gamle rådhuset er i dag blitt til «Richard-Haizmann-Museum» som både belyser mannen, en del av verkene og samtidig utstillinger av kunstnere i tradisjonen "klassisk moderne". Arbeider. Hans foretrukne motiver i de tidlige skulpturene var katter, hester, fugler og elefanter. Skulpturer i privat eie. "Knieendes Pferd" – 1927 – Helstøpt i messing. Caracas (Venezuela). En annen avstøpning ble vist i Hamburg på utstilling for Entartete Kunst i Museum for kunst og kunstindustri i august 1937. (Den ble trolig til patronhylser etterpå.) Kristian Nyjordet. Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på "Nyjordet" i Vardal, død 1927) var ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet. Han ble valgt til ordfører etter loddtrekning med Arbeiderdemokratenes kandidat, Ludvig Skjerven. Kristian Nyjordet var sønn av småbruker "Mathias Christiansen Nyjordet" og "Berthe Olsdatter". I "Vardal bygdebok" karakteriseres han som en driftig mann, som hadde klatra økonomisk og sosialt: "Han arbeidet sig op fra å kalle ingen ting til å bli velstandsmann". Nyjordet hadde kjøpt garden Napstad, i tillegg til at han dreiv som blikkfabrikant. Han var gift med "Mathea Skjellerud". Da han ble ordfører, hadde han i lengre tid vært politisk aktiv. Med unntak av perioden 1919-1922 hadde han sia 1902 sittet i Vardals herredsstyre. Nyjordet hadde mange tilltsverv; han var blant annet overformynder i Vardal. Han var også religiøst interessert og medlem i styret til Viken kristelige ungdomsskole. Kompleks konjugasjon. Et komplekst tall og dets konjugerede verdi i det komplekse tallsystemet Et komplekskonjugat er resultatet av en operasjon på et komplekst tall. Konjugering innebærer å i det komplekse tallsystemet avbilde tallet som dets speiling i den reelle aksen. Komplekskonjugatet av et tall formula_1 betegnes med formula_2 eller formula_3 og kan defineres som Egenskaper. Følgende gjelder for alle komplekse tall formula_6 og formula_7 Komplekskonjugering er et av de enkleste eksemplene på en ikke-analytisk funksjon. Olav Torvund. Olav Torvund (født 15. juni 1955 i Porsgrunn) er en norsk advokat og jusprofessor ved Universitetet i Oslo, kjent for sine studier av rettsinformatikk, herunder elektronisk handel, og sine uttalelser vedrørende nettbruk og opphavsrett. Han er også aktiv blogger og aktivist for bedre fremkommelighet for sykkel i norske byer. Torvund studerte rettsvitenskap til cand.jur. (1983) ved Universitetet i Oslo, og ble umiddelbart ansatt ved universitetet etter studietiden som førsteamanuensis. Han tok doktorgraden dr.juris. (1993) ved samme universitet, og ble i november 1994 utnevnt til professor i formuerett ved det juridiske fakultet. Som en av de første ved Universitetet i Oslo begynte Torvund å publisere forelesningene digitalt for sine studenter. Han har i tillegg laget noen redigerte «radioforelesninger» som gir innføringer i kjøpsrett, i pengekravsrett og til jusstudiet som er publisert i iTunes og er tilgjengelig for alle. Forelesningen hans for UDI om "Juss og teknologi" ble publisert på youtube. Torvund uttaler seg ofte til media i forbindelse med saker som berører opphavsrett. i tillegg til saker om pengekravsrett og betalingsformidling. Både ved universitetet og i advokatfirmaet arbeider Torvund med Jon Bing. Olav Torvund er fra 2010 partner i Bing Hodneland advokatselskap DA. Torvund har utgitt hobbybøker om blues og gitarspill, og er i tillegg opptatt av sykling og tilrettelegging for syklister. Bankhvelv. Et bankhvelv er et forsterket brann- og tyverisikkert rom i en bank til oppbevaring av viktige papirer og verdisaker. Moderne bankhvelv inneholder typisk flere bankbokser, i tillegg til oppbevaringsplass for kassererens kontanter fra kasseapparatet, og andre verdifulle aktiva tilhørende banken eller kundene. Hvelv er også vanlige i andre bygninger hvor det oppbevares verdisaker, slik som postkontorer, store hoteller og visse statlige departementer. Margaret Weis. Margaret Edith Weis (født 16. mars 1948 i Independence i Missouri) er en amerikansk forfatter av fantasylitteratur. Hun er, sammen med Tracy Hickman, en av skaperne av Dungeons & Dragons-settingen "Dragonlance" og har skrevet en rekke forskjellige bøker satt i denne settingen. Hun fullførte utdannelsen ved University of Missouri og lever i dag i sør-Wisconsin. Hun fullførte nylig den tredje boka i "Dragonvarld"-trilogien, "Master of Dragons". Første gang jeg døde. Første gang jeg døde (lansert 18. mars 2008) er verdens første komplette roman som utelukkende skal utgis som lydbok. Den er beregnet for mobiltelefon og gis ut av forlaget Grieg Lyd, som har spesialisert seg på litcast. "Første gang jeg døde" er en kriminalthriller av Andreas Markusson. Det tar 10 timer å lytte gjennom romanen, som inntil videre bare kan lastes ned til mobiltelefoner med avtale med Telenor. Romanen koster 150 kroner, som betales over mobiltelefonen. Supermassivt sort hull. En kunstners forestillelse av et supermassivt sort hull som «spiser» en stjerne. Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser. Det er sannsynlig at noen, for ikke å si alle galakser (inkludert Melkeveien) har et supermassivt sort hull i midten. Det er også trolig at to hull kan «samarbeide» i midten av en galakse i en kort periode. Sammenliknet med mindre sorte hull. Supermassive sorte hull har egenskaper som skiller dem fra mindre sorte hull. Gjennomsnittstettheten til et supermassivt sort hull kan være veldig liten. Den kan faktisk være mindre enn tettheten til vanlig luft. Dannelse. Det er mange teorier om hvordan sorte hull av denne størrelsen dannes. Den mest åpenbare er at et vanlig hull har utvidet seg. En annen teori er at stjernestøv med flere hundre tusen solmasser danner en kjempestjerne. Stjernen vil kollapse direkte inn i et sort hull uten en supernovaeksplosjon. Da blir ikke massen skutt ut i rommet eller etterlate seg et sort hull som en rest. Det sorte hullet er alt som blir etterlatt. Det som er vanskelig med å forme et supermassivt sort hull er at det trenger nok masse samlet på et lite nok volum. Det trenger også veldig lite vinklet fremdrift. Supermassive sorte hull utenfor Melkeveien. I mai i 2004 bekjentgjorde Paolo Padovani og hans samarbeidere deres oppdagelse av 30 supermassive hull utenfor Melkeveien som tidligere var ukjente. Oppdagelsen viste også at det er minst dobbelt så mange sorte hull av denne typen enn man trodde før. Den teori som er mest sannsynlig i dag er at alle galakser har et supermassivt sort hull i midten. De fleste er «inaktive» og ikke tiltrekker seg særlig mye masse. 8. Januar 2008, ble et sort hull med den største massen vi har sett hittil, oppdaget. Det har ca. 1.8x1010 solmasser, og er kjent som OJ287. Norske Trekkspilleres Landsforbund. Norske Trekkspilleres Landsforbund (NTL) (etablert 17. oktober 1971) er en norsk musikkorganisasjon for trekkspillere. Blant initativtagerne var Aage Grundstad. Det har drøyt 3000 medlemmer (fordelt på fylkeskretser), hvorav 200 er rene orkestre. Leder er Trond Smalås, og administrasjonen ligger i Kirkegata 20 i Oslo (2006). årlige distriktsmesterskap i februar som leder til den årlige "NM på trekkspill", som de senere år har vært arrangert i Bø i Telemark (2007) og Forbundet deler også ut en æresmedlemsskap som blant annet innehas av den mangeårige president i NTL, Birger Østbye, Arnstein Johansen, Arild Formoe. NTL utgir publikasjonen «Trekkspillnytt» (5 nummer årlig). Robert M. Price. Robert M. Price (født 7. juli 1954 i Mississippi) er en amerikansk professor i teologi. Han er først og fremst kjent som profilert skeptiker og ateist og har utgitt en rekke bøker og artikler om religiøse temaer. Price har doktorgrad i både teologi (Drew University, 1981) og i Det nye testamente (Drew University, 1993). I bøker som "Deconstructing Jesus", "The Incredible Shrinking Son of Man" og "Jesus is Dead" tar Price et oppgjør med kristen fundamentalisme og gir uttrykk for en skeptisk holdning til kristendommen. Han har bidratt til å popularisere vanskelig stoff om gnostisismen og stiller spørsmålstegn ved om Jesus Kristus er en historisk person. George Albert Wells. George Albert Wells (født 22. mai 1926) er professor emeritus i tysk filologi ved University of London (Birkbeck College). Wells er først og fremst kjent for sin teori om at Jesus Kristus hovedsakelig er en mytisk, ikke historisk person. I sine nyere publikasjoner holder han muligheten åpen for at visse elementer i de bibelske fortellingene om Jesus kan ha sitt utspring i en historisk person fra Palestina. Men han fastholder at denne tradisjonen ikke har noe å gjøre med Paulus' oppfatning av Kristus, og at det handler om to ulike tradisjoner. Wells konkluderer med at det er en umulig oppgave å rekonstruere livet til denne historiske personen ut fra de skrifter som fins bevart. Årets gasellebedrift. Årets gasellebedrift er en utmerkelse som deles ut av Dagens Næringsliv i samarbeid med Dun & Bradstreet. Det kåres gasellevinnere blant gasellebedrifter i samtlige av landets 19 fylker, fylkesvinnerne konkurrerer samtidig om tittelen «Årets gasellebedrift» eller «Årets gaselle». Utmerkelsen ble første gang utdelt i 2003. Embraer P-95 Bandeirulha. Embraer P-95 Bandeirulha, også kjent under fabrikkbetegnelsen EMB-111, er et brasiliansk maritimt rekogoseringsfly. P-95 Bandeirulha er basert på EMB-110 Bandeirante, som i det brasilianske flyvåpenet går under betegnelsen C-95, og er utstyrt med radarer, søke- og overvåkningsutstyr og annen relevant avionikk for sin maritime rolle. Utvendig skiller P-95 seg fra C-95/EMB-110 ved en radom i nesen, vingetipptanker og fire stasjoner under vingene for ekstern nyttelast som inkluderer blant annet raketter og søkelys. Under betegnelsen EMB-111 har flytypen blitt eksportert til Angola, Chile, Gabon og Senegal. Nystaleinae. Nystaleinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De finnes bare i Amerika, med de fleste av de ca. 250 kjente artene i Sør-Amerika. Voksne Nystaleinae ligner sterkt på nattfly (Noctuidae). De er brun- eller gråspraglete, har lange, trådformede antenner og mangler en "tann" ved forvingens bakkant. Peter Straarup. Peter Straarup (født 19. juli 1951 i Fredericia) er ordførende direktør i Danske Bank, som er Danmarks største finanskonsern. Familie. Straarup er gift med amerikanskfødte Rickie Straarup (født Retchin), sammen har de to barn. De bor i Gentofte ved København. Utdanning og karriere. Han startet som lærling i Landmandsbanken, som i 1968 fikk navnet Danske Bank. Han gjennomførte militærtjeneste i Den Kongelige Livgarde i 1971. I 1979 tok han yrkesøkonomisk diplomutdanning (HD) innen regnskap på Handelshøjskolen i København. Fra 1975 ble han arbitrasjehandler hos Danske Bank i København. I perioden 1976-77 jobbet han i London, som leder for «Loan Administration» i Scandinavian Bank Ltd. Etter dette returnerte han til Danmark og ble kontorsjef for Danske Bank fra 1977 til 1981. Et nytt utenlandsopphold fulgte deretter, som «representant» ved representasjonskontoret til Danske Bank i Houston fra 1981 til 1983. Han ble så leder for utenlandske bankrelasjoner i Den Danske Bank i København, før han igjen flyttet til utlandet og ble filialdirektør i Singapore fra 1983 til 1985, deretter tilsvarende i bankens kontor i New York fra 1985 til 1986. Han ble bankdirektør i Den Danske Bank i København i 1986, og har vært ordførende direktør siden 1. april 1998. I 2008 ble Straarup utnevnt til ridder av 1. grad av Dannebrogordenen. Filon. Filon av Alexandria, et antatt forestilling fra en tysk gravering. Filon av Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som "Philo Alexandrinus", "Philo Judaeus" (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof. Filon benyttet seg av den allegoriske metode for smelte sammen og harmonisere gresk filosofi og jødedom. Filon fortolket "Toraen" på allegorisk vis og mente at de hellige skrifter skjulte sannheter som bare kunne avdekkes ved hjelp av nøyaktig og rasjonell eksegese og ved hjelp av stoisk filosofi. Hans arbeid ble ikke akseptert av alle. «De ikke bokstavtro sofistene», som han kalte dem, «åpnet nedlatende sine øyne» da han forklarte for dem undrene i hans eksegese. Filons verker ble derimot entusiastisk omfavnet av tidlige kristne, og noen så på ham selv som en kryptisk kristen. Hans konsept av "Logos" som Guds skapende prinsipp har åpenbart påvirket tidlig kristendom. "Logos", Guds Ord, tolket Filon som et halvt selvstendig vesen som Gud meddelte seg med verden. De få biografiske detaljer som omhandler Filon er funnet i hans egne verker, særlig i "Legatio ad Gaium" («Ambassadør for Gaius»), og hos den jødiske historikeren Josefus. Den eneste hendelsen i hans liv som kan bli bestemt kronologisk er hans deltagelse i de diplomatiske sendebudene som jødene i Alexandria sendte til keiser Caligula i Roma etter at det hadde vært en voldelig strid og ufred mellom jødene og de hellenistiske samfunnene i Alexandria, noe som skjedde i år 40 e.Kr. Filon levde samtidig med Jesus Kristus, men nevner verken ham eller de første kristne i sine skrifter, selv om han viste sterk interesse for religiøse sekter og beskrev essenerne inngående. Slekt, familie og tidlig liv. Filon var antagelig født med Julius Filo(n). Han kom fra en aristokratisk familie som hadde levde i Alexandria i Egypt i generasjoner. Hans forfedre og familie var samtidige med styret til Ptolemeerdynastiet og Selevkidriket. Selv navnene på hans foreldre ikke erkjent er det klart at de var adelige og velstående. Det var enten hans far eller bestefar som fikk romersk statsborgerskap av keiser Julius Cæsar. Filon hadde to brødre; Alexander alabarken og Lysimachus. Hans forfedre og foreldre hadde sosiale bånd og forbindelser til presteskapet i Judea; familien Hasmonea; familien Herodes; og det julo-claudiske dynasti. Filon var en samtidig med Jesus fra Nasaret og livene til Jesus' apostler, men ingen av hans skrifter nevner disse noen gang. Sammen med sine brødre fikk Filon en omfattende utdannelse. De lærte seg egyptiske, jødiske, greske og romerske kulturer, særlig om jødedommens tradisjoner, studiet av Det gamle testamente og i gresk filosofi. Via sin bror Alexander hadde Filon to nevøer; Tiberius Julius Alexander og Marcus Julius Alexander. Sistnevnte var den første ektemannen til prinsesse Berenike, datter av Herodes Agrippa I. Marcus døde i år 43 eller 44. Liv. Den gjenværende informasjonen om Filons liv er basert på hans eget forfatterskap. Filon selv hevder i "Legatio ad Gaium" («Ambassadør for Gaius») å ha vært en del av sendebudene til Caligula. Han forteller at han reiste med et opprop som beskrev lidelsene til jødene i Alexandria som ba keiseren trygge deres rettigheter. Filon gir en detaljert beskrivelse av deres lidelser på en måte som Josefus overser for å forsikre at jødene ganske enkelt var ofre fra angrep fra grekerne i den borgerstrid som etterlatt så mange jøder og grekere døde. Filon forteller at han ble sett på av sitt folk som en med uvanlig klokskap på grunn av sin alder, utdannelse og kunnskap. Dette indikerer at han selv var en gammel mann på denne tiden, år 40. Filon betrakter Caligulas plan om å få reist en statue av seg selv i tempelet i Jerusalem som en provokasjon og sier: «Erklærer du krig mot oss ettersom du forventer at vi ikke vil utstå en slik beskjemmelse, men at vi vil slåss på vegne av våre lover, og dø i forsvaret av være nasjonale skikker. For det er ikke mulig at du er så uvitende av hva det sannsynlige resultatet fra ditt forsøk på å introdusere disse nyvinningene for vårt tempel.» Rester fra et romersk amfiteater i Alexandria. Rester av romersk gulvmosaikk i Alexandria. I hele hans presentasjon gjør han underforstått den jødiske forpliktelse til å gjøre opprør mot keiseren framfor å tillate en slik vanhelligelse skje. Dette avslører Filons identifisering med det jødiske samfunn. I skriftet "Flaccus" forteller Filon indirekte om sitt eget liv i Alexandria ved å beskrive hvordan situasjonen til jødene har endret seg etter at Gaius Caligula ble keiser av Roma. Etter å ha snakket om den store jødiske befolkningen i Egypt nevner han at Alexandria «har to klasser av innbyggere, vår egen nasjon og folket i landet, og som det er hele Egypt befolket på samme vis, og at jødene har bosatt Alexandria og resten av landet fra Catabathmos på siden av Libya til grensene av Etiopia hvor det er ikke mindre enn en million menn.» I henhold til den store befolkningen i Alexandria skriver han at «Det er fem distrikter i byen som er navngitt etter de første fem bokstavene i det skrevne alfabetet, av disse er to kalt jødenes kvarter ettersom den største andelen av jøder bor i dem.» Andre kilder forteller at Caligula hadde krevd en ære tilsvarende en gud. Filon sier at Aulus Avilius Flaccus, den romerske prefekt i Alexandria tillot mobben å reise statuer av keiser Caligula i jødiske synagoger i Alexandria, en provokasjon uten sidestykke. Denne invasjonen av synagogene ble kanskje motsatt seg med makt ettersom Filon sier at Flaccus «ødela synagogene, og etterlot ikke en gang deres navn.» Deretter skal Flaccus «ha sendt ut en beskjed hvor han kalte oss alle for fremmede og utlendinger... tillot enhver som var tilbøyelig til å fortsette å utrydde jøder som krigsfanger.» Mobbens svar var «fordrive jødene fullstendig ut av de fire kvarterene og klemme dem alle inn i en meget liten andel av ett... mens befolkningen overlot sine forlatte hus til plyndring, og delte byttet mellom seg som om det var blitt erobret i krig.» I tillegg forteller Filon at deres fiender «drepte dem og tusener av andre med alle slags lidelser og tortur, og med nye oppfunnet grusomheter, for hvorhen de møtte eller fikk øye på en jøde, steinet de ham eller slo ham med stokker.» Filon sier at selv «de mest nådeløse av deres forfølgere i noen tilfeller brente hele familier, ektemenn med deres barn, og små barn med deres foreldre, midt i byen, sparte hverken alder eller ungdom, heller ikke den uskyldige hjelpeløsheten til nyfødte.» En del menn, forteller han, ble dratt til døde mens «de som gjorde disse tingene, etterapet deres lidelser...» Andre jøder ble korsfestet. Flaccus selv ble til sist fjernet fra sin posisjon og sendt i eksil, og fikk til sist dødsstraff. Det er sannsynlig at Filon besøkte tempelet i Jerusalem minst en gang i sitt liv. Kunnskap i hebraisk. Filon leste "Den hebraiske Bibelen" hovedsakelig i gresk oversettelse. Hans kunnskap i hebraisk har vært et akademisk spørsmål hvor de fleste forskere har argumentert at han ikke kunne lese språket. Et stykke bevis som støtter hypotesen er Filons kreative og ofte fantasirike bruk av etymologier. Hans kunnskap i "Jødisk lov" (Halakhá) og "Midrash" var omfattende, men har bidratt betydningsfullt til senere rabbinsk tradisjon. Påvirket av hellenismen. Filon siterte hyppig episke poeter, eller gjorde hentydninger til avsnitt i deres verker. Han hadde en omfattende kjennskap til verkene til de greske filosofene. Han hevdet at den høyeste oppfattelsen av sannhet er mulig kun etter omfattende og gjennomgripende studie av vitenskapene. Den dualistiske kontrast mellom Gud og verden, mellom den endelige og uendelige, opptrer både i platonismen og nypythogarsismen. Innflytelsen av stoismen er umiskjennelig i doktrinen om Gud som den eneste rasjonelle årsak i at guddommelig fornuft er iboende i verden i at av kreftene som utstråler fra Gud og gjennomstrømmer i verden. I doktrinen om "Logos" er forskjellige elementer i gresk filosofi forent. Som Max Heinze viste berører denne doktrine den platonske lære om ideene så vel som den stoiske lære om γενικώτατόν τι og den nypythogarsiske lære om typen som tjente ved skapelsen av verden, og i skapningen av λόγος τομεύς berører den Heraklits lære om strid og ufred som det drivende prinsipp. Filons doktrine om døde, uvirksomme, ikke-eksisterende materie harmoniserer i sitt vesen med platonsk og stoisk lære. Filons redegjørelse av Skapelsen er bortimot identisk med den til Platon; han fulgte Platons dialog "Timaios" nært i sin undersøkelse av verden som uten begynnelse og uten slutt. Som Platon plasserer han den skapende aktivitet foruten skapelsens handlingen utenfor tiden på det platonske grunnlag at tiden begynner kun med verden. Påvirkningen fra pythgorerne opptrer i tallsymbolismen som Filon hyppig referer til. Den aristoteliske kontrast mellom δύναμις og ἐντελέχεια er funnet i hans "De Allegoriis Legum". I hans psykologi tilpasser han enten den stoiske inndeling av sjelen i åtte fakulteter, eller den platonske tredeling av fornuft, mot, og begjær, eller den aristoteliske treenighet av vegetative, følelsesmessige og rasjonelle sjeler. Læren om kroppen som kilde for alt ondt tilsvarer helt og holdent med den nypythogarsiske lære: sjelen oppfatter han som en guddommelig utstråling, tilsvarende til Platons νοῦς. Hans etikk og allegorier er tilsvarende basert på stoisk etikk og allegorier. Filon skapte sin filosofi som redskaper for å kunne forsvare og rettferdiggjøre jødiske religiøse sannheter. Disse sannheter anså han som fastlagte og bestemte; og filosofien ble benyttet som et mål for sannhet, og som et redskap for å komme fram til sannheten. Med denne slutten i syne valgte Filon fra grekernes filosofiske læresetninger, valgte bort det som ikke harmonisere med jødisk tro og tanke, eksempelvis den aristoteliske doktrine om verdens evighet og uforgjengelighet. På sin side har Filon påvirket andre trossystemer. Det har blitt hevdet på 1800-tallet at Filon var den faktiske grunnleggeren av kristendommen ved kombinasjonen av jødisk teologiske tanker og de som var tilstedeværende i gresk mysteriereligioner, en kombinasjon som ville framtre noenlunde som kristendommen. Det er blitt hevdet at tilhengerne av Jesus faktisk grep Filons forskrifter og la dem inn i brev som siden ble til "Det nye testamente". Eksegese. Skriftene til Filon viser en likhet med de til Platon, Aristoteles, foruten de fra de attiske talerne og historikeren, og kjennskap til poetiske fraser og hentydninger til greske poeter. Filons verker tilbyr en antologi av gresk fraseologi fra de fleste perioder. Filon baserte sin lære på den hebraiske "Bibelen", som han betraktet som en kilde til ikke bare religiøs sannhet og generelt til all sannhet. Dens uttalelse er for ham guddommelige sannheter. De er ordene som er the ἱερὸς λόγος, ϑεῖος λόγος, ὀρϑὸς λόγος som er hellige ord, gudelige ord, stående ord etc, uttalt tidvis direkte og andre ganger gjennom munnen til en profet, særlig Moses som Filon betraktet som det virkelige medium for åpenbaringen mens andre forfattere i "Det gamle testamente" opptrer som venner eller elever av Moses. Selv om han skiller mellom ordene ytret av Gud, som "dekalogen" (De ti bud), og kunngjøringene til Moses, som de særlige lovene gjør han selv ikke denne sondringen da han tror generelt på at alt i "Tora" er av guddommelig opprinnelse, selv brevene og fortellingene. Den hebraiske "Bibelen" var ikke blitt kanonisert eller fastlagt en gang for alle på Filons tid, og omfanget av hans kunnskap om de bibelske bøker kan ikke bli nøyaktig bestemt. Filon siterer ikke "Esekiels bok", "Daniels bok", "Salmenes bok", "Ruts bok", "Klagesangene", "Predikantens bok" eller "Esters bok". Filon anså at "Bibelen" som kilde ikke bare for religiøs åpenbaring, men også for filosofisk sannhet, for i henhold til ham hadde også de greske filosofene lånt fra "Bibelen": Heraklit i henhold til «Quis Rerum Divinarum Heres Sit» § 43 [i.503] og Zenon fra Elea i henhold til «Quod Omnis Probus Liber», § 8 [ii.454]. Stoisk innflytelse. Gresk allegori hadde gått forut Filon på dette feltet. Slik stoiske allegorister søkte i Homer etter grunnlaget for deres filosofiske lære, på samme møte gikk jødiske allegorister, og særlig Filon, til Det gamle testamente. Ved å følge metodene til stoisk allegori tolket de "Bibelen" filosofisk. Holdningen mot en bokstavelig mening. Filon baserte sin hermeneutikk på antagelsen av todelt mening i "Bibelen", den bokstavelige mening og den allegoriske mening. Han skilte ῥητὴ καὶ φανερὰ ἀπόδοσις, «ad litteram» i kontrast til «allegorice». De to fortolkningene er imidlertid ikke av likestilt betydning, den bokstavelige mening er tilpasset menneskelige behov, mens den allegoriske mening er den virkelige som kun de som er innvie eller innforstått kan forstå. Således adresserte Filon seg selv som μύσται («innviet») blant hans publikum som han antok eller forventet kunne virkelige forstå. En spesiell metode er påkrevd for å avgjøre den virkelige mening i skriftens ord; den korrekte tilnærming til denne metoden bestemmes av den korrekte allegori, og er derfor kalt for «den kloke arkitekt». Som et resultat av en del av disse fortolkningsreglene av den bokstavelige mening av bestemte avsnitt i "Bibelen" må disse bli ekskludert helt og holdent; det vil si avsnitt som i henhold til den bokstavelige fortolkning av noe uverdig som er sagt om Gud; eller hvor utsagnene som er sagt er uverdige av Bibelen, meningsløst, selvmotsigende, eller utilstedelig; eller hvor de allegoriske uttrykkene er benyttet for uttalt hensikt å trekke leserens oppmerksomhet til det faktum at den bokstavelige mening er for å bli sett bort fra. Nummermystikk. Filon analyserte bruken av nummer i "Bibelen", og trodde at bestemte nummer symboliserte forskjellige tanker eller meninger. Filon bestemte også verdiene av tallene 50, 70, og 100, 12, og 120. Kosmologi. Filons begrepsoppfatning av det stoff eller materie som verden ble skapt av er tilsvarende til det til Platon og stoikerne. I henhold til ham skapte ikke Gud «verden-stoffet», men hadde det tilgjengelig da han trengte det. Gud kan ikke skape det, da dens vesen vil motstå enhver kontakt med det guddommelige. Tidvis, ved å følge stoikerne, utpeker han Gud som «den virksomme årsak» og stoff som «det påvirkende årsak». Han synes å ha funnet denne oppfatningen i "Bibelen" ("Første Mosebok 1:2") i bildet: «Guds Ånd svevet over vannet». Som Platon og stoikerne oppfattet Filon stoff som uten egenskaper eller form; dette harmoniserte imidlertid ikke med antagelsen om de fire elementer. Filon oppfattet stoff som en form for ondskap på grunnlag av at ingen prising er tildelt eller målt i Første Mosebok Som et resultat kunne han ikke hevde en egentlig skapelse, men kun en dannelse (tilblivelse) av verden, tilsvarende hva Platon hevdet. Gud opptrer som "demiurge" (gresk: håndverker) og "cosmoplast" (gresk: former av universet). Filon sammenligner hyppig Gud med en arkitekt eller gartner som former den nærværende verden (κόσμος ἀισϑητός) i henhold til et mønster, den ideelle verden (κόσμος νοητός). Filon tar detaljene fra sin fortelling om Skapelsen helt og holdent fra "Første Mosebok 1", Elohist-redegjørelsen. Han tildeler en særlig betydningsfull posisjon til "Logos" som utfører flere av handlingene i Skapelsen ettersom Gud ikke kan komme i kontakt med stoffet, faktisk skaper kun det godes sjel. Det filosofiske begrepet "Logos" (ord, årsak) er en parallell til den hebraiske frasen «Ordet er Gud» («dabar Yahweh»), som "Den hebraiske Bibelen" portretterer som bæreren av Guds beskjed, særlig til sine profeter. VL-gruppe. VL-grupper, forkortelse for virksomhedsleder-grupper, er i Danmark en gruppering som er opprettet av Dansk Selskab for Virksomhedsledelse. VL-gruppene er grupper der virksomhetsledere (innen både offentlig og privat sektor) møtes og utveksler erfaringer. Gruppene er oppbygd i en losjeaktig struktur. VL-gruppene krever tillit og åpenhet innad, og taushet utad. Man blir medlem av en VL-gruppe ved å bli anbefalt av tre av gruppens medlemmer, det er dermed ikke enkelt å bli medlem. Gruppene møtes typisk seks til åtte ganger i året. Inntil 1997 var det hemmelig hvem som satt i hvilke grupper. I den såkalte «Mahogni-gruppen», VL-gruppe 13, satt det representanter for hhv. den lovgivende, dømmende og den utøvende makt, samt pressen. Fader War. Fader War var et hardcore punk band fra Bergen. De eksisterte i tidsperioden 1981-82. Navnet er et ordspill på bønnen Fader vår. Historie. "Fader War" er mest kjent for sine bidrag på samlealbumet Ingenting for Norge. Med bakgrunn i en feilaktig artikkel om norsk punk som sto på trykk i den amerikanske fanzinen Maximum RocknRoll #12, mars 1984 verserte det rykter og historier i utlandet om at Fader War også hadde gitt ut en 7" i tillegg til låtene på "Ingenting for Norge". En slik 7" fra den perioden Fader War var et aktivt band eksisterer definitivt ikke. Men i 2006 ble Fader War sine låter fra "Ingenting for Norge" bootleget (antageligvis i USA) og gitt ut som en 7"EP med tittelen "Norway Hardcore 1982". Fader War sin låt "Religiøs terror" har blitt covret av bl.a. det japanske bandet Disclose, på deres "Apocalypse Continues" EP (2004). Dette har bidratt til å gi Fader War et publikum utenfor Norges grenser. Svart Framtid fra Oslo hadde også en låt med navn "Religiøs terror" men det er en helt annen låt enn Fader War sin. Robert Isdal var også trommeslager i bl.a. Alle Tiders Duster og The Aller Værste!. Kenneth Ervik. Kenneth Ervik (født 16. oktober 1976) er en norsk forfatter og autorisert skadedyrbekjemper. Han har skrevet boka "Effektiv bekjempelse av maur" som første gang kom ut i 2003. Effektiv bekjempelse av maur har senere kommet i nye utgaver 2008 og 2011. Ervik jobber som daglig leder ved Tønsberg Skadedyrkontroll og er NTF-sertifiserte takstmann innen skadedyrproblematikk. Han har siden 2009 forsket på maur og maurskader i polystyren med støtte fra Forskningsrådet og i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Oppfinner av Maurmembranen. Wilhelm Mathias Sinding. Wilhelm Mathias Sinding (født 1811 i Fredrikstad, død 11. februar 1860 på Lillehammer) var en norsk bergmester, studert innen metallurgi, fra Kongsberg, kjent for utviklingen av en teknikk for produksjon av svovelsyre (1848). Sinding var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han var far til kunstnerne Otto Sinding (1842), Stephan Sinding (1846) og Christian Sinding (1856). Den trilaterale kommisjon. Den trilaterale kommisjon er en sammenslutning som ble opprettet i 1974 på initiativ av David Rockefeller, sammen med 300 borgere fra Europa, Japan og Nord-Amerika. Kommisjonen utga i 1975 "The Crisis of Democracy" (New York University Press, 1975). Kommisjonen ble opprettet ved hjelp av økonomisk støtte fra Council on Foreign Relations og Rockefeller-stiftelsen. Kommisjonens formål er å skape et tettere samarbeid mellom de tre regionene Europa, Japan og Nord-Amerika. Kjemisk industri. Kjemisk industri omfatter selskaper som produserer industrikjemikalier ved å omsette råmaterialer (olje, naturgass, luft, vann, metall, mineraler) til over 70 000 ulike produkter. Polymerer og plast, spesielt polyetylen, polypropylen, polyvinylklorid, polyetylentereftalat, polystyren og polykarbonat omfatter 80% av industriens utbytte i verden. Gudene må være gale. "Gudene må være gale" (originaltittel: "The Gods Must Be Crazy") er en sørafrikansk filmkomedie fra 1980, skrevet og regissert av Jamie Uys. Handlingen som foregår i Botswana og Sør-Afrika, og forteller historien om Xi, en buskmann fra Kalahariørkenen (spilt av den namibiske bonden N!xau). Stammen hans har ingen kjennskap til den moderne verden utenfor. Funnet av en tom colaflaske fører til en rekke komplikasjoner i det lille samfunnet. "Gudene må være gale" hadde premiere i 1980, men fikk ingen bred visning utenfor Sør-Afrika før 1984. Filmen fikk fire oppfølgere; tre av dem ble spilt inn i Hongkong. Avro. Avro var en britisk flyprodusent etablert i 1910, som var på sitt største på 1940- og 1950-tallet. De produserte primært store fly, som bombefly og passasjerfly. Kjøbenhavns Handelsbank. Kjøbenhavns Handelsbank eller bare Handelsbanken er en tidligere dansk bank som ble stiftet i 1873 av grosserer David Baruch Adler. Adler var tidligere medstifter av Privatbanken, som han forlot i 1866. I 1873 åpnet aksjeselskapet Kjøbenhavns Handelsbank i leide lokaler, og i 1889 flyttet de hovedsetet til Erichsens Palæ på Kongens Nytorv i København. I 1990 fusjonerte Handelsbanken, Den Danske Bank og Provinsbanken under navnet Den Danske Bank. Handelsbankens logo var i bruk i den fusjonerte banken fram til år 2000. Varemerket «Handelsbanken» brukes i dag av Svenska Handelsbanken, som bl.a. via oppkjøpet av Midtbank i Herning har en rekke filialer med Handelsbank-navnet i Midtjylland. Dioptinae. Dioptinae er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). De finnes bare i Amerika, med de fleste av de ca. 400 kjente artene i Sør-Amerika. De skiller seg markert ut fra andre tannspinnere og ble tidligere regnet som en egen familie, Dioptidae. De fleste Dioptinae er dagaktive og har sterke farger som signaliserer at de er giftige eller usmakelige. De er ganske slanke, lite hårete sommerfugler som kan minne om visse bjørnespinnere (Arctiidae) eller bloddråpesvermere (Zygaenidae). Hannens antenner er fjærformede. I motsetning til de aller fleste andre tannspinnere lever larvene på urter, ofte på giftige arter som for eksempel pasjonsblomst-slekten ("Passiflora"). Dioptinae deles i to undergrupper: Josiini er alle dagaktive og farget i gult eller rødt og svart, mens Dioptini kan være dag- eller nattaktive og viser et svært spenn i farger. Larvene er slanke, sylindriske, nesten nakne, med noen få, korte børster. Udine. Udine (friulisk "Udin", slovensk "Videm") er en by nordøst i Italia. Udine er hovedstaden i provinsen Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia. Byen ligger mellom Adriaterhavet og Alpene. Udine ligger mindre enn 40 km fra grensen til Slovenia. Byen har 97.880 innbygere og 170.000 i de urbane områdene. Orkanger Idrettsforening. Orkanger Idrettsforening (OIF) er en idrettsforening fra Orkanger i Sør-Trøndelag. Klubben bruker forskjellige arenaer i og rundt Orkanger, men største aktiviteten er i Idrettsparken og Orklahallen. Klubbens farger er gul og blå. Historie. Orkanger Idrettsforenings historie startet i 1900 da det for første gang var snakk om organisert idrett på Orkanger. I 1901 ble det første idrettslaget på Orkanger stiftet; Orkedalsørens Idrettslag. I første halvdel av 1900-tallet ble flere idrettslag i området stiftet. Disse var Orkanger Turnforening (1929), Idrettsforeningen Njardar (1935), Orkanger Atletklubb (1945) og nevnte Orkedalsørens Idrettslag. Disse fire lagene gikk sammen i dagens "Orkanger Idrettsforening" i 1947. Mudring. Mudring i en havn i California i USA Mudring betyr å flytte sand og slam på havbunnen fra et sted til et annet. Liste over severdigheter i Sogn og Fjordane. Liste over severdigheter i Sogn og Fjordane er en oversikt over fylkets severdigheter. Liste Gorokhovets. Gorokhovets (russisk: Гороховец) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Kljazma, rundt 150 km øst for Vladimir. Innbyggertall: 14 524 (folketelling 2002), 15 783 (folketelling 1989). Navnet på byen kommer av det russiske ordet "gorokh" (russisk: горох), som betyr «erter», og byvåpenet inneholder også en avbildning av erteplanter. Historie. Forut for østslavernes innvandring var området befolket av den finsk-ugriske Merja-stammen. Gorokhovets ble første gang nevnt i en krønike fra 1239, da den ble ødelagt av mongolene. Det antas at en mindre festning hadde eksistert der i flere tiår forut for dette. I 1539 var tatarer fra Kazan klare til å brenne ned byen, men trakk seg tilbake etter å ha sett et spøkelse i form av en gigantisk ridder med et sverd. Etter dette ble fjellet hvor skikkelsen ble sett kalt "Puzjalovo", dvs. «Den skremmende». 1600-tallet anses som Gorokhovets gullalder. Byen var da handelssenter for et stort område, som omfattet dagens oblaster Vladimir og Ivanovo. Mange kirker, klostere, og andre bygninger ble bestilt og oppført av lokale handelsmenn på den tid. Spesielt verd å merke seg er klokketårnene fra 1600-tallet. Transport. Byen ligger ved hovedveien fra Moskva til Nizjnij Novgorod. Den er også en elvehavn ved elva Kljazma. Realisme (litteratur). Realismen er en epoke innen litteraturhistorien, som blomstret opp etter poetisk realisme rundt 1875, og varte utover mot 1890-tallet. Den fremstod som en reaksjon på romantikken. Videreutviklingen av realismen finner man i naturalismen (1885–1890). Fremvekst. 1800-tallet var et århundre preget av endring. I denne tiden utvikler også det vi kaller det moderne samfunnet. I et moderne samfunn er mennesket og fornuften i sentrum. Arven fra opplysningstida, humanismen, fremmet individets frihet og selvstendighet. I selvstendighetens ånd ble mange av Europas stater samlet eller demokratisert. Naturvitenskap påvirket også i stor grad samfunnsutviklingen. Av tenkere og vitenskapsmenn med stor innvirkning på realismen kan nevnes: Francois Voltaire, Immanuel Kant, Charles Darwin, John Stuart Mill og Auguste Comte. Nye teknologier ble utviklet, og industrialiseringen skjøt fart i Europa, i første omgang i England og Frankrike, men etter 1850, også i Norge. Naturvitenskapens triumf problematiserte eksistensen av en høyere makt. Man mistet troen på Gud og Skaperverket; samfunnet gjennomgår en sekularisering. Vitenskapen stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Det utvikles en samfunnskritisk kultur. 1800-tallet var den moderne samfunnets århundre, og i denne tiden får også moderne litteratur sitt gjennombrudd. Den moderne litteraturen viser seg i to retninger; den tradisjonelle, med realismen og naturalismen, og den modernistiske og mer eksperimentelle, med nyromantikken. Gjennombrudd i Norge. Mange betrakter den danske litteraturviteren Georg Brandes forelesning «Hovedstrømninger i det 19ende Aarhunredes Litteratur» fra 1871 som innledningen til realismen. Han kritiserte den samtidige litteraturen, og ønsker en mer samfunnskritisk skrivning i takt med utviklingen i resten av Europa. Han uttaler: «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat». Forelesningen får følger også i norsk kulturliv. En foregangskvinne innen samfunnskritisk diktning er Camilla Collett, som allerede i 1854-55 utga romanen «Amtmandens Døtre», som kritiserte det arrangerte ekteskapet. Likevel regner mange dramaet «En Fallitt» (1875)av Bjørnstjerne Bjørnson, som det første signalet på et omslag i norsk litteratur. Få år senere kom Henrik Ibsen med «Samfundets Støtter» (1877) og «Et Dukkehjem» (1879). Hovedtrekk. Realistene ønsket å skrive tendensromaner; de ville komme med et synspunkt i samfunnsdebatten. Tematikken er gjerne konflikten mellom individ og samfunn. Mennesket vil realisere seg, men møter stengsler i form av ektefelle, kirke, skoleverk eller sosial tilhørighet. Samfunnet hindrer menneskets frihet, og det er dette realistene kritiserer. Eksempel på denne konflikten finner vi blant annet i en replikk av Nora i «Et Dukkehjem». Hun vil ut i verden for å «komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg». Realistene kritiserer institusjoner som familien, ekteskapet, arbeidslivet og forholdet mellom kjønn, generasjoner og klasser. Realistene tror at mennesket kan realisere seg selv ved å bryte samfunnets normer. De trodde mennesket kunne forme sitt eget liv og gjøre de rette valgene. Dette samsvarer med eksistensialismen og liberalismen, som var de rådende filosofiene i tida. Dette er et svært positivt menneskesyn. Realistene hadde fremtidstro, og ønsket å endre samfunnet til det bedre med sin litteratur. Kunsten hadde et mål. Fordi de færreste i 1800-tallets samfunn hadde valgmulighetene til å bryte ut av samfunnsordningene, hentes gjerne hovedpersonene fra det stadig voksende borgerskapet. Ofte var de kvinner. De var undertrykte, men hadde et valgalternativ og lærte å bruke det. Enhver samfunnskritikk ønsker å formidle en sannhet. Realistene ønsket å beskrive en virkelighet som fremstod mest mulig sann og troverdig. Derfor er realismen gjennomsyret av den objektive fornuften. Romanen og dramaet ble de fremste uttrykksformene, ettersom disse var mer prosabasert og gav rom for objektivitet. I realismen var målet en objektiv forteller. Synsvinkelen var scenistisk og refererende, men med begrenset innsyn i fortellingens personer gjennom blant annet bruk av replikker. Andre språklige kjennetegn er at handlingen foregår kronologisk og over en kort tidsperiode, slik at det for leseren vil oppfattes som nærmere egen virkelighet. Språket er lett og direkte, uten romantiske utmalninger. For å gi inntrykk av å formidle virkeligheten, skrev realistene om troverdige personer i samtida. De beskrives ofte med særpreg, som gjør dem til sannsynlige individer. Likevel ønsket realistene å rette kritikken mot større samfunnsgrupper, ikke enkeltpersoner. Derfor ga de karakterene sine egenskaper som gjorde dem til representanter for en gruppe. Prester beskrives som hyklerske, lærere som autoritære og dumme. En slik «grunn» beskrivelse av karakterer, betegnes som «typer». Ved å stille typene sammen på en bestemt måte, skapte forfatteren sympati eller antipati hos leseren. Leseren ledes på til en oppfatning av hva som er rett og galt. På dette viset makter realistiske kunstnere det paradoksale å komme med objektiv samfunnskritikk. Naturalismen. Naturalismen er en retning innenfor realismen, som begynner å vokse frem på midten av 1880-årene og dabber ut mot århundreskiftet. Mens realistene ville "forandre" samfunnet ved å sette problemer under debatt, mente naturalistene at verden ikke kunne forandres. De ville bare beskrive en objektiv virkelighet, og hadde ikke håp om at mennesket kunne fjerne problemene, i alle fall ikke på grunn av litteraturen. Naturalismen preges mye av determinisme, og man mente at menneskets liv allerede var forutbestemt av arv og miljø. Var man fattig, så skulle man forbli fattig for resten av livet; Mens realistene skildret overklassen i samfunnet, borgerklassen, var naturalistene mer opptatt av å skildre de som var uten håp: alkoholikere, prostituerte, tiggere og så videre. De naturalistiske tekstene er ofte svært tragiske. Ting skildres ned til minste detalj, og motivene ble hentet fra miljøer der menneskene var omgitt av naken nød, skitt, sultne barn, sykdom, slåssing og drikking. Naturalistene prøvde ikke å fordele skyld på noen, og kom ikke med direkte kritikk slik som realistene gjerne gjorde. Naturalistenes oppgave var å skildre elendigheten som den var, og trodde ikke at det var mulig å forandre noe ved å skylde på noen. Temaer. Forfattere på denne tiden tok opp et mangfold av temaer. Virkemidler. Virkemidlene som ble brukt av realistene, skulle generelt sett gjøre stykket mer realistisk og troverdig. Michael Muhney. Michael Muhney (født 12. juni 1975 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent som Sheriff Don Lamb fra TV-serien Veronica Mars. Han er også meget smart og er medlem i klubben Mensa. Sorina Teodorovic. Sorina Grațiela Teodorovic (født Lefter,21. juli 1970) er en rumenskfødt østerriksk håndballspiller. Teodorovic var høyre bakspiller. Teodorovic spilte for Hypo Niederösterreich, Rapid București, Valencia, Sønderjyske, Bækkelaget, Fjellhammer og Toten HK. Hun deltok på det østerrikske laget som ble nummer fem under OL 2000. Etter at hun la opp har Teodorovic vært trener for Haks herrelag sammen med ektemannen Djordje Teodorovic, og jobbet som lærer ved Ulsrud videregående skole. Nanset Standard. Nanset Standard AS er et norsk selskap. Det er landsdekkende leverandør av anleggsmaskiner fra Hitachi og Bell dumpere. Hovedsete ved Elveveien i Larvik, verkstedsavdelinger i Bergen, Stjørdal, Rogaland og Lillestrøm. Omsetning i 2007 var på 600 millioner kroner. Driftsresultat i 2007 var på 46 millioner kroner Nanset Standard AS har i alt 95 ansatte. Morselskap er Sørenco AS. Nanset Standard AS ble etablert i 1929. Privatbanken. Privatbanken i Kjøbenhavn var en dansk bank, stiftet i 1857 av en krets med forretningsfolk fra «Grosserer-Societetet», bl.a. David Baruch Adler. De to jødiske firmaene G. A. Gedalia & Co. (stiftet 1848) og D. B. Adler & Co. (stiftet 1850) fikk sterk innflytelse på kredittvesenet i København, bl.a. ved etableringen av de gjennom over 100 år tre dominerende københavnske hovedbanker. G. A. Gedalia stod senere bak stiftelsen av Landmandsbanken, mens D. B. Adler initierte senere stiftelsen av Kjøbenhavns Handelsbank. Privatbankens første direktør ble den unge grossereren Carl Frederik Tietgen, som var direktør fram til 1897, og deretter æresformann for bankrådet (bestyrelsen) frem til 1901. Privatbanken introduserte en rekke nye banktjenester, bl.a. innlån på anfordring (dvs at de kan tas ut uten forhåndsvarsel), kassekreditt (kontokuranten) og sjekker. Privatbanken fusjonerte i 1990 med Sparekassen SDS og Andelsbanken under navnet Unibank. Unibank fusjonerte i 2000 med MeritaNordbanken, som noen år tidligere var dannet med en fusjon av finske Merita Bank og svenske Nordbanken, og dannet Nordea. Kilder. Cohn, Einar. "Privatbanken i Kjøbenhavn gennem Hundrede Aar 1857-1957", København 1957. Bell 230. Bell 230 er et amerikansk helikopter produsert av Bell Helicopter Textron. Bell 230 er en videreutvikling av Bell 222 som blant annet er utstyrt med kraftigere motorer. Prototypen var en ombygd 222 som fløy første gang 12. august 1991, og den første serieproduserte 230 ble levert i november 1992. Bare 38 helikoptre ble bygget før produksjonen opphørte i august 1995 og 230 ble erstattet av den lengre og kraftigere Bell 430. Jurjev-Polskij. Jurjev-Polskij (russisk: Ю́рьев-По́льский) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved det øvre løpet til elva Koloksja (ei sideelv til Kljazma, rundt 60 km nordvest of Vladimir. Innbyggertall: 19 906 (folketelling 2002), 22 247 (folketelling 1989). Historie. Jurjev-Polskij ble grunnlagt av Jurij Dolgorukij i 1152. Første del av navnet er fra Jurijs skytshelgen, Sankt Georg. Andre del av navnet kommer av ordet "polskij" som betyr «på markene» (se Opolje for detaljer). Denne spesifiseringen var nødvendig for å skille byen fra den tidligere bygde festningen Jurjev (nå Tartu), som lå i skogene i det nåværende Estland. Etter Vsevolod IIIs død i 1212 ble byen tildelt en av hans yngste sønner, Svjatoslav. Det var han som personlig tegnet byens viktigste landemerke, Georgskatedralen (1230–1234). Den var den siste før-mongolske bygningen i Russland, og hadde en rikhet i steinskulpturer som ikke hadde vært sett tidligere, og den var også modell for de første steinkirkene i Moskvas Kreml. På 1460-tallet kollapset katedralens kuppel, og begravde de fleste av de unike skulpturene som hadde prydet katedralens vegger. Kuppelen ble i 1471 slurvete restaurert av en velkjent håndverker fra Moskva, Vasilij Jermolin. Det store Slaget ved Lipitsa ble utkjempet i nærheten av byen i 1216. I 1238 ble Jurjev ødelagt av mongolene. Et århundre senere ble den innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Det viktigste fortidsminnet fra den moskovittiske perioden er det befestede klosteret til Erkeengelen Mikael, opprinnelig grunnlagt på 1200-tallet og som inneholder flere bygninger fra 1600- og 1700-tallet. Beriev Be-32. Beriev Be-32 er et russisk regionalt passasjer- og transportfly. Flytypen fløy første gang 3. mars 1967 som Be-30, men ble kansellert da Aeroflot valgte Let L-410 for sine behov. Be-30 ble trukket frem igjen i forbedret versjon som Be-32 med blant annet nye motorer og forbedringer i konstruksjonen av vingene og halepartiet. Carl Frederik Tietgen. Statue av Tietgen på Sankt Annæ Plads i København. C.F. Tietgen og hustrus gravsted på Lyngby gamle kirkegård ved Lyngby kirke. Carl Frederik Tietgen (født 19. mars 1829, død 19. oktober 1901), var dansk industrimann. Han oppnådde tittelen "gehejmekonferensråd". Han ble født i Odense, som sønn av snekkermester Johan Friedrich Tietgen og Barbara Kirstine, f. Wulff. C.F. Tietgen var en av den danske industrielle revolusjons store drivkrefter. Med utgangspunkt i Privatbanken var han med og stiftet en rekke av sin tids ledende danske industrivirksomheter og institutsjner, se liste nedenfor. Han stod også bak ferdigstillelsen av Marmorkirken, som offisielt heter Frederiks kirke, som stod ferdig i 1894, 145 år etter at byggingen startet i 1749. Det var også Tietgen som bekostet oppførelsen av Taarbæk kirke i Kongens Lyngby Sogn (Lyngby-Taarbæk kommune). Denne kirken ble innviet i 1864. Han hadde også kontakt med Lyngby kirke i samme kommune, som han hadde kjøpt av staten i 1868. Kort tid før sin død solgte han Lyngby Kirke til kommunen, og ble begravd på Lyngby gamle kirkegård. Carl Frederik Tietgen var gift med Laura Charlotte, f. Jørgensen. I 1896 fikk Tietgen en mindre hjerneblødning, som medførte at han i sine siste år var sterkt svekket. En minnehøytidelighet ble arrangert i Marmorkirken 25. oktober, med deltagelse av kongefamilien. Det ble lagt ned minnekranser fra de mange firmaer og foretagender han hadde hatt innflytelse på i sit liv. 29. oktober ble kisten ført fra Marmorkirken i en rustvogn dratt av 2 sorte hester. 3 000 personer fulgte vognen til Langelinie. Om kvelden nådde rustvognen Kongens Lyngby, der et stort følge med fakler og sognerådet i spissen fulgte vognen det siste stykket til gravstedet på Lyngby Gamle Kirkegård. I Odense er flere gater, byens handelsskole, samt handelsområdet Tietgenbyen ved motorveien opkalt etter bysbarnet. Liste over skoler i Larvik. Liste over skoler i Larvik Frank Piasecki. Frank Nicholas Piasecki (24. oktober 1919 – 11. februar 2008) var en amerikansk flyingeniør som grunnla to selskaper i USAs flyindustri. Biografi. Frank Piasecki var sønn av en polsk immigrant. Han utdannet seg både ved universitetet i Pennsylvania og ved universitetet i New York. I 1936 grunnla han P-V Engineering Forum, som i 1946 ble omdøpt til Piasecki Helicopter Corporation. Piasecki forlot selskapet i 1955, og navnet ble endret til Vertol Aircraft Corporation, som senere ble oppkjøpt av Boeing. Etter å ha forlatt Piasecki Helicopter Corporation, grunnla han istedet Piasecki Aircraft Corporation, et selskap som fortsatt eksisterer i 2008. I 1986 ble Frank Piasecki tildelt USAs høyeste teknologi-utmerkelse: "National Medal of Technology", overlevert av president Ronald Reagan. I 2005 mottok han æresprisen "Lifetime Achievement award" fra "Smithsonian National Air and Space Museum". Frank Piasecki døde i sitt hjem 11. februar 2008 i en alder av 88 år. Acid3. Acid3-testen er en omfattende teknologisk utfordring utarbeidet av The Web Standards Project for samtlige nettlesere på markedet, hvis mål er å avdekke svakheter i de respektive nettlesernes kode. Testen tar utgangspunkt i de åpne og anbefalte standardene fra W3C, med den hensikt å heve kvaliteten på dagens nettlesere og gjøre det enklere å utvikle nettsider på kryss av plattformer uten å måtte ty til nettleserspesifikk kode for å oppnå identiske resultater. Acid3-testen (2008) er den tredje i serien og kom etter Acid2 (2005). De ulike nettleserene får en poengsum etter hvor mange tester de klarte. Ved resultatet 100/100 vises bildet riktig. 26. mars lakk norske Opera Software ut informasjon og et bilde av en intern versjon som fikk 100/100. Senere samme dag kom den første versjonen av WebKit for Mac OS X som passerte testen med 100/100. Noen få dager senere kunne også Windows-brukere oppnå 100/100. Resultatene kan variere mye avhengig av hvilket operativsystem som brukes, hvilken versjon av nettleseren som brukes og hvilke innstillinger operativsystemet/nettleseren har. Pisa-konsilet. Pisa-konsilet er et kirke-møte som ble holdt for første gang i 1409. Dette møtet skal ha vært et av de største kirke-møtene på 1400-tallet. På dette møtet var de fleste gjestene kardinaler. Disse møtene ble stoppet av Gregor den 12, og det ble vedtatt en lov mot konsilet som ble vedtatt av pave Benedikt 13. Paulus' brev. Paulus’ brev er den største delen av tekstene i Det nye testamente i Bibelen. Det er brev som er skrevet av apostelen Paulus (fødeår ukjent, trolig drept 64), eller hans medarbeidere, til de første kristne menighetene. Brevene har vært viktige for utviklingen av kristen teologi. Brevene ble skrevet mellom ca 46 og 58, og er således antagelig de første tekster som ble nedskrevet innenfor den nye religionen som var dannet, og i alle fall de eldste som er bevart. Bakgrunn. Brevet var en innarbeidet litterær sjanger i antikken, og Paulus anvender flere grep fra klassisk retorikk, og fra greske og hebraiske brevkonvensjoner. Brevenes åpningshilsen «Nåde være med dere og fred fra Gud vår far» har trekk fra det greske i og med at ordet "nåde" er nærlikt den greske brevåpningen "vær hilset", mens ønsket om fred er en vanlig hebraisk åpningssetning. Da Paulus skrev sine brev fantes det ennå ikke «noe etablert 'kristent vokabular' […] så vi er nødt til å anta at måten han brukte ord og begreper på lå helt tett opp til betydningsinnholdet i hellenistisk gresk forøvrig». Paulus skriver ikke om Jesu liv, men om de «fortolkningsmessige, kosmiske og etiske konsekvensene» av hans død og oppstandelse. Noen få steder gjengir han likevel Jesusord, slik som i Første korinterbrevs kapittel 11, om innstiftelsen av nattverden. Paulus' skriver innenfor en tidligkristen tradisjon, hvor de jødiske tekstene har autoritet som gudsåpenbaring. Med unntak av Romerbrevet er alle brevene skrevet til kristne i byer som Paulus selv hadde besøkt, og menigheter som han selv hadde deltatt i etableringen av. Menighetene han skrev til framstår gjennom brevene som et godt organisert nettverk av menigheter i det romerske imperiets største byer, langs en akse fra Antiokia i Syria til Roma. Brevenes hilsner til navngitte personer gjenspeiler nettverksbygging, og i teksten forøvrig er han påpasselig med å minne om sin egen autoritet, og advare mot andre omreisende forkynnere. Romerbrevet er et unntak fra regelen om at brevene er skrevet til et nettverk han selv hadde bygget opp, det ble skrevet som en egenintroduksjon i forkant av Paulus' reise til Roma. Romerbrevet har derfor mer preg av å være en teoretisk refleksjon, og mindre preg av å være en veileder til menighetslivet. Paulus' virksomhet som den fremste kristne misjonæren utenfor den jødiske kulturen i Jerusalem og Galilea kommer også til uttrykk i metaforene han anvender seg av. Mens evangeliene henter sine metaforer fra jordbruk og fiske velger Paulus urbane metaforer og eksempler «hentet fra templene, idrettsbanen, skolene og rettssalene». I tillegg til å være en oppvisning i ferdigheter i gresk retorikk og jødisk rabbinsk fortolkningstradisjon kan brevene også sees som en manifestasjon av at Paulus hadde de materielle forutsetningene for å kunne skrive brev: tilgang til skrivesaker, råd til å leie en slave som skriver, og råd til å utruste sendebud som bringer brevene til mottagerne. Kanon og forfatterskap. Det er 13 brev i Det nye testamente som bærer Paulus' navn. I følge tradisjonen er det Paulus som er forfatteren av alle brevene. Tidligere ble også Hebreerbrevet tilskrevet Paulus, men dette er nå helt forlatt. Av Paulus. I dag regner man med at syv av brevene stammer fra Paulus’ hånd eller en sekretær (se 1 Kor 16,21). Brevene er Romerbrevet, Første korinterbrev, Andre korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, Første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. Kriteriene som blir lagt til grunn er blant annet teologi, ordvalg og uttrykksmåte og hvorvidt det brevet passer inn i totaliteten av Paulus’ liv. Kanoniske brev tilskrevet Paulus. Den første gruppen av pseudepigrafiske paulusbrev ble ansett å stå i «Paulus-tradisjonen», selv om de etter alt å dømme ikke er forfattet av Paulus (eller hans sekretærer). Enkelte forskere snakker om paulusskoler, som ønsket å videreføre hans teologiske arv. Brevene som regnes til denne kategorien er Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Andre tessalonikerbrev, Første timoteusbrev, Andre timoteusbrev og Titusbrevet. Til spørsmålet om hva som er autentiske Paulustekster og hva som er senere tekster tilskrevet ham, hører også spørsmålet om senere tilføyelser av setninger og avsnitt til tekstene. Særlig kjønnskritiske forskere fremhever den store idelogiske forskjellen mellom de autentiske paulusbrevene, som er positive-ambivalente til kvinnelige menighetsledere, og de senere brevene fra «Paulus-skolen», som «skulle ha kvinnene tilbake til datidens motsvarighet til kjøkkenbenken». Brevene til Timoteus og Titus omtales som Pastoralbrevene fordi de drøfter menighetsledernes (pastorenes) plikter og oppgaver. Ikke-kanoniske brev. I tillegg er det flere andre pseudepigrafiske paulusbrev som ble avvist av oldkirken som ikke-kanoniske. Paulus selv, eller hans etterfølgere, advarer mot slike brev (2 Tess 2,2: «La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet»), og blant brevene som oldkirken avviste var Paulus' brev til laodikeerne, et brev til aleksandrinerne og Tredje korinterbrev. Tapte paulusbrev. Kompliserende faktorer er at det finnes et pseuodoepigrafisk Tredje korinterbrev, som ikke er anerkjent som paulinsk. I tillegg er det uklart hvorvidt «de to korinterbrevene vi kjenner er to hele, separate brev i denne korrespondansen, eller hvorvidt de i seg selv også er brevsamlinger. Særlig i 2. Korinterbrev er overgangne mellom de ulike delene såpass abrupte og den logiske røde tråd såpass vanskelig å få tak i at mange forskere mener at det ikke er ett brev, men en liten samling av flere.» Brevene i ettertiden. Paulus' brev, både de som er skrevet "av ham" og de som er skrevet "i tradisjonen etter ham", var den første delen av Bibelens kanondannelse. Allerede omkring år 100 fantes det samlinger av hans brev. Jorunn Økland peker på at tidlige samlinger av Paulusbrev gjerne hadde Romerbrevet gjengitt bakerst, og sier at en del forskere antar at «Romerbrevets kapittel 16 ikke var en opprinnelig avslutning av selve Romerbrevet, men heller et separat anbefalelsesbrev fra Paulus' hånd som fungerte som avslutning på hele brevsamlingen.» Paulus skriver lite om sitt eget liv i brevene, og flere ulike paulusbiografier oppsto i årene etter hans død. Den første av disse var Apostlenes gjerninger. Brevene fikk stor betydning for utforming av kirkens lære og ordning i sin nære ettertid. I senere tid har ulike forståelser av Paulus' posisjon og intensjoner vært gjenstand for mange diskusjoner. Martin Luthers nylesning av Romerbrevet skal ha vært grunnlaget for reformasjonen. Parlamentsvalget i Serbia 2008. Parlamentsvalget i Serbia 2008 ble avholdt i Serbia den 11. mai 2008 etter at Serbias statsminister Vojislav Koštunica trakk seg 8. mars etter intern uenighet i koalisjonsregjeringen om hvordan den skulle håndtere Kosovos uavhengighetserklæring. Valget kommer mindre enn et år etter det forrige. Bakgrunn. Dyp uenighet innad i koalisjonsregjeringen om forholdet til EU, sammen med problemene som Kosovos uavhengighetserklæring medførte, endte med at statsminister Koštunica ga opp og kunngjorde sin avgang. Det som tilslutt fikk regjeringen til å kollapse, var en stor uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om på sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo, selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring. Referanser. Serbia Emil Glückstadt. Emil Rafael Glückstadt (født 24. august 1875, død 23. juni 1923) var dansk bankdirektør og etatsråd. Han ble født i København, og var sønn av Landmandsbankens bankdirektør Isak Glückstadt og hans hustru Juliette Sofie Raffel. Han tok sin bankutdannelse i Landmandsbanken og i banker i New York, London og Paris. Deretter vendte han tilbake til Landmandsbanken i 1901, og trådte inn i «direktionen» (styret) i 1907. I 1910 avløste han som 35-årig sin far som direktør for Landmandsbanken, som under hans ledelse vokste til en stor bank. Etter at banken i 1922 måtte rekonstrueres ble Glückstadt som syndebukk tiltalt for bedrageri, feilaktig bokføring og brudd på regnskapsloven. Han ble fenglet i mars 1923, men døde 23. juni samme år, før noen dom var falt. Kilder. Jul. Schovelin, "Den Danske Landmandsbank, Hypotek- og Vekselbank 1871-1921", København 1921. Selena Gomez. Selena Marie Gomez (født 22. juli 1992 i Grand Prairie i Texas) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun har italiensk mor og mexicansk far. Hun er best kjent for å spille Alex Russo i "Wizards of Waverly Place". Demi Lovato og Selena Gomez var begge med i serien "Barney & Friends". I 2008 signerte hun en kontrakt med plateselskapet Hollywood Records. Høsten (2009) ga hun ut debutalbumet "Kiss & Tell" med bandet Selena Gomez & The Scene. Skuespillerkarriere. Selena Gomez er født og oppvokst i Grand Prairie i Texas. Hennes første rolle var i serien Barney & Friends som karakteren Gianna. Hun ble oppdaget av en talentspeider fra Disney da hun var 12 år. I 2006 var hun gjestestjerne i sesong 2 på The Suite Life of Zack and Cody, som Gwen i episoden "A Midsummer's Nightmare". I 2007 dukket hun opp i to episoder av Hannah Montana i sesong 2 som Mikaela, og er Hannahs popstjernekonkurrent. Arnold Peter Møller. Arnold Peter Møller, kjent som A. P. Møller (født 2. oktober 1876, død 12. juni 1965), var en dansk grosserer og skipsreder. Han stiftet i 1904 S Dampskibsselskabet Svendborg (i dag «A.P. Møller-Mærsk») sammen sin far, kaptein Peter Mærsk Møller, men ønsket å opprette et nytt dampskipsselskap der han selv hadde det avgjørende ord. Dette selskapet, «Dampskibsselskabet af 1912», ble stiftet i 1912. Begge disse selskapene er i dag en del av A.P. Møller-Mærsk. A. P. Møller giftet seg 30. april 1910 i Mayview i Missouri i USA med Chastine Estelle Roberta Mc-Kinney, ofte kalt «Chassie». Chassie var fra Kentucky i USA). Hun døde i 1948, og fire år senere giftet A. P. Møller seg med Pernille Ulrikke Amalie Nielsen (1886–1972), født i Norge. Han døde i 1965, og er begravd på Hellerup kirkegård. Ølglass. Et ølglass er et drikkeglass for øl. Vanlige størrelser i Norge er, 40, 50 og 60 centiliter. I Storbritannia brukes det ikke-metriske målet pint (57 centiliter) fortsatt for salg av øl og melk, og pint-store ølglass er vanlige. En innsnevret topp fremhever ølets aroma og holder bedre på skummet. Smale glass gir mer skum, og fremhever bittersmaken bakerst på tungen. Et tykt ølglass overfører temperaturen sin til ølet, mens et tynt glass tillater brukeren å temperere ølet i hånden. Flere typer ølglass har stett som hindrer varmen fra hånden i å nå ølet. Noen typer har tykt gods og hank, og rommer gjerne en liter. Disse typene kalles gjerne for ølkrus. Det viktigste i vedlikeholdet av ølglass, er å holde dem rene og unngå fett. Fett (særlig melkeprodukter) etterlater en hinne i glasset. Denne hinnen hindrer ølet i å skumme, og gjør at det fortere blir flatt. Toralf. Toralf er et mannsnavn dannet av "Þórr", den norrøne formen av gudenavnet Tor, og norrøne "alfr", «alv». Thoralf og Toralv er alternative skrivemåter av navnet, og "Þóralfr" var en norrøn form. "Toralf" har norsk navnedag 29. april. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ølkrus. Ølkrus er brukt som generell betegnelse på krus og kanner til å drikke øl av. I eldre tid er betegnelsen "krus" brukt om drikkekar av "krustøy" (keramikk og glass), men i nyere tid er betegnelsen "krus" også brukt om kanner av tre og metall. Se drikkekanne, krus og nebbkanne. Paradise Lost (band). Paradise Lost er et britisk rockeband, som ble stiftet i 1988. Bandes har tatt navnet sitt fra John Miltons episke dikt med samme navn, og satte alene standarden for moderne doom metal med deres to første utgivelser: "Lost Paradise" og "Gothic". Bandet har også vært pionerer innenfor genren gothic metal. Garrett Reisman. Garrett Erin Reisman (født 10. februar 1968 i Morristown i New Jersey) er en amerikansk NASA-astronaut. Han er utdannet ingeniør, men ble tatt ut i astronautgruppen i 1998. Reisman var i verdensrommet for første gang under romferden STS-123 til Den internasjonale romstasjonen. Han avløste Léopold Eyharts som besetningsmedlem (ISS Ekspedisjon 16 og 17) på den internasjonale romstasjonen. Han ble med tilbake til jorden igjen under romferden STS-124, og ble da avløst av Gregory Chamitoff. Reisman oppholdt seg i 2003 to uker i et undervannslaboratorie NEEMO, noe som noenlunde tilsvarer forholdene ombord på en romstasjon. Eksterne lenker. Reisman, Garrett Richard Linnehan. Richard Michael Linnehan (født 19. september 1957 i Lowell i Massachusetts) er en amerikansk NASA-astronaut. Han har til nå fløyet fire romfergeekspedisjoner, STS-78, STS-90, STS-109 og STS-123. Han har i alt utført tre romvandringer. Linnehan er utdannet dyrlege, men har vært tatt ut i astronautgruppen i NASA siden 1992. Things Like These. "Things Like These" er en EP av bandet Breathe fra New Zealand lansert i 1995. Hans Krankl. Johann ("Hans") Krankl (født 14. februar 1953 Wien, Østerrike) er en tidligere fotballspiller. Karriere. Krankl var sentral spiss, med 34 mål på 69 kamper for. Klubbene han spilte for var Rapid Wien og FC Barcelona. Han er en av de beste fotballspillere fra Østerrike. Han bidro til at Østerrike kvalifiserte seg til VM i 1978, for første gang på tjue år. Han scorte det avgjørende målet mot erkerivalen Vest-Tyskland, første gang Østerrike vant mot Vest-Tyskland på 47 år. Han fikk stjernestatus i sitt hjemland. Han scorte i det 88. minuttet, da kommentatoren sa "Tor Tor Tor Tor Tor Tor, i werd' narrisch" ("Mål Mål Mål Mål Mål Mål jeg blir gal"). Krankl var årets spiller i Østerrike 9 ganger, og han har blitt kåret til den mest populære østerrikske spiller de 25 siste årene. Senere liv. Etter å ha avsluttet karrieren sin i Austria Salzburg, ble han manager og trener, blant annet for det østerrikske landslaget. Edward Mitens. Edward Esbern Mitens (født 30. november 1889 i Tvøroyri, død 3. juni 1973 i Tórshavn) var en færøysk sakfører, embedsmann og politiker (SF). Han var innvalgt på Lagtinget 1916–1940 og på Folketinget 1915–1918. Han var medlem av Kristian Djurhuus' andre regjering 1954–1959. Hans politiske karrière hadde sitt høydepunkt i 1930-årene, da han også var lagtingsformann og partiformann. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Edward Mortensen ble født i Tvøroyri på Suðuroy i 1889, som sønn av skipsreder og kjøpmann Niels Juel Mortensen og Josefine Mortensen (født Effersøe). Han stiftet etternavn fra Mortensen til Mitens i 1923. Han var gift med Annie Wissing fra København i 1916, og de ble foreldre til dommer Niels Ole Mitens. Mitens gikk realskole i Tórshavn 1901–1905 og tok examen artium ved Sorø Akademi i 1907. Han var cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1912 og hadde også et kort studieopphold med statsvitenskapelige forelesninger ved University of Oxford senere samme år. Som student i København var han med på å stifte en færøysk studenterforening, Hitt føroyska Studentafelagið í Keypmannahavn, hvor han var formann i ett år. Han var konstituert sysselmann i Suðuroy syssel fra 1. mai til 1. oktober 1913 og i Eysturoy syssel fra 1. oktober 1913 til 31. desember 1914. Han var deretter sakførerfullmektig i Tórshavn fra 1918, sakfører fra 1924, landsrettssakfører fra 1934 samt kontorsjef ved Lagtingets administrasjonskontor og sykehusdirektør 1939–1949. Det var han selv som tok initiativet til opprettelsen av administrasjonskontoret som lagtingsmedlem i 1924. Mitens var forøvrig styreformann i Skipafelagið Føroyar, Føroya Banki og North Atlantic Salt Co. Han var finsk visekonsul på Færøyene fra 1932 og konsul fra 1954. Politisk arbeid. Han representerte han Sjálvstýriflokkurin på det færøyske Lagtinget 1916–1940, innvalgt fra Suðuroy. Allerede i 1916 fikk han gjennomslag for at amtmannen og prosten ikke lenger skulle være selvskrevne medlemmer av Lagtinget, og at et utvalg kalt Landsnevndin skulle ivareta Lagtingets interesser utenfor samlingene. Mitens var formann i Landsnevndin i en årrekke fra 1929. Han var også lagtingsformann 1928–1931 og 1936–1939, og skrev seg inn i historien som tidenes yngste lagtingsformann da han ble valgt i en alder av 39 år i 1928, en rekord som fortsatt står. Han var dessuten innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1915–1918, og var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1925–1928. I 1936 ble han valgt til formann i Sjálvstýrisflokkurin etter en kampavstemning mot sittende formann Jóannes Patursson. Mitens tilhørte flertallet som forut hadde gått inn for å støtte en omfattende landbruksreform ("Traðarlógin"), som blant annet forpliktet kongsbønder til å avstå jord til odelsbønder, og som kongsbonden Patursson var sterkt imot. I 1938 fikk partiet gjennomslag for færøysk som undervisnings- og kirkespråk. Mitens satt som partiformann frem til 1939. Det var Mitens som skrev memorandumet senere kjent som "Bráðfeingisstýrisskipanin" den 20. april 1940, som kort skisserte hvordan styreformen skulle være på Færøyene under andre verdenskrig. Memorandumet ble vedtatt som "Bráðfeingisstýrisskipanarlógin" av Lagtinget den 9. mai samme år. Dette var etter at Mitens i mellomtiden hadde måttet vise til Dansk Vestindias avtale fra 1906 for å påvise at forslaget hadde hjemmel i dansk lov grunnet omstendighetene, samt at han viste til avtalene som Åland, Man og Jersey og deres avtaler med sine respektive overherredømmer. Mitens avsluttet sin politiske karrière som minister i Kristian Djurhuus' andre regjering 1954–1959. Hans håndtering av helsesaker gjorde ham sterkt involvert i Klaksvíkstriden. Han hadde også ansvaret for kultursaker, og var en ivrig pådriver for opprettelsen av Útvarp Føroya i 1957. Utmerkelser. Han var blant annet ridder av Dannebrogordenen, ridder av 1. klasse av Finlands løves orden og offiser av den tunisiske Iftikhar-ordenen. Lofoten Online. Lofoten Online er en nettavis som dekker Lofoten, og som ble etablert av NorNet i 2007. Ansvarlig redaktør er Ben-Tommy Eriksen. Johan Poulsen. Johan Martin Fredrik Poulsen (født 26. september 1890 på Toftir, død 24. juni 1980) var en færøysk lærer og politiker (SB). Poulsen representerte Sambandsflokkurin på Lagtinget i hele 50 år, fra 1920 til 1970, innvalgt fra Eysturoy. Dette gjør ham til det lengstsittende lagtingmedlemmet gjennom tidene. Lagtingsformann i periodene 1932–1936, 1938–1940 og 1951–1958, samt nestformann 1958–1970. Han var dessuten medlem av Folketinget 1939–1943 og 1950–1964, og av Nordisk Råd 1953–1964. Poulsen var også partiformann i 22 år, fra 1948 til 1970. Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1908, og gikk et årskurs ved Statens Lærerhøjskole 1914–1915. Poulsen jobbet som lærer på Glyvrar, i Lambi og Søldarfjørður 1908–1917, og på Strendur 1917–1958. Han var førstelærer fra 1933. Poulsen var medlem av menighetsrådet i Sjóvar kommuna 1919–1962, herav formann 1933–1952. Han var kommunestyremedlem samme sted 1931–1934, formann i Sjóvar kommunas sykekasse 1919–1933, og sekretær og kasserer i Centralforeningen af Sygekasser på Færøerne 1921–1959 (styremedlem fra 1926). Poulsen var medlem av Færø amts kirkeinspektion 1924–1960 og 1967–1970, samt skolestyret 1932–1935 og 1938–1971. Han var styreformann i Tryggingarsambandið Føroyar fra 1948, og styremedlem i Føroya Vanlukkutrygging 1934–1965 og fra 1970 (formann 1942–1962). Dissection. Dissection var et svensk black metal band som ble startet av gitarist og vokalist Jon Nödtveidt i 1989. Biografi. I 1998 ble et trash metal band med navn Siren's Yell dannet i den svenske byen Strömstad, med medlemmene Jon Nödtveidt, Ole Öhman, Peter Palmdahl og Mattias Johansson. Gruppen brøt opp etter å ha gitt ut en demo i 1989. Nödtvedt og Öhman fortsatte å spille sammen i bandet "Rabbit's Carrot", hvor de skal ha sagt at de aldri følte seg helt hjemme i. Nödtveidts stil svingte raskt mot death metal og andre dark extreme metal sjangrer. Dissection ble offisielt dannet høsten 1989 av Nödtveidt som hadde forlatt "Rabbit's Carrot". Dissections line-up var ikke fullført før tidlig på året etter når John Zwetsloot ble med. I 1990 spilte Dissection deres første live show. Samme året spilte de inn og slapp ut deres første demo, The Grief Prophecy. Den inneholdt tre sanger og inneholdt illustrasjoner av kunstneren og artisten kjent som "Necrolord (Kristian Wåhlin)", som siden har laget nesten all album kunst og covers for Dissection. En spesial versjon av "The Grief Prophecy" ble utgitt i minne for "Dead" (vokalist i metal gruppen Mayhem), som begikk selvmord i 1991. Denne gjenutgivelsen inneholdt bilder av kunst som "Dead" selv hadde laget. Dissection spilte også en konsert til ære for "Dead" hvor de spilte Mayhems sang "Freezing Moon". "The Grief Prophecy" ble snart spredt ut i undergrunnen, og det franske plateselskapet "Corpsegrinder Records" tilbudde Dissection en avtale til å spille inn en EP. Senere dette året gikk Dissection med på avtalen og spilte inn "Into Infinite Obscurity". Bandet fortsatte med å turnere. I 1992 begynte Dissection å jobbe med albummet "The Somberlain". Pga. problemer angående hvor medlemmene holdt til flytte alle til Göteborg i Sverige hvor de delte øvelokale med bandet "At The Gates" sommeren 1993. Albumet var ferdig og utgitt i desember 1993. Det var formelt sett dedikert til "Euronymous (medlem i metal bandet Mayhem)" som hadde blitt drept av "Varg Vikernes (Count Grishnackh)" tidligere dette året. Salzburg erkebispedømme. Av Østerrikes to katolske erkebispedømmer er Salzburg erkebispedømme det med lengst historie. Det ble grunnlagt 739 og nøt og nyter en rekke privilegier, som gir det en unik stilling blant verdens bispedømmer. Salzburg erkebispedømme er metropolitanbispedømmet for én av Østerrikes to kirkeprovinser. Dets suffraganbispedømmer er Feldkirch, Graz-Seckau, Gurk og Innsbruck. Privilegier. Salzburgs erkebiskop hadde og har noen rettigheter som er unike i den romersk-katolske kirken, og som er årsaken til at han har blitt omtalt som «halv pave». På noen spesielle områder kan erkebiskopen treffe avgjørelser uten å innhente pavens godkjenning. Erkebiskopen blir heller ikke oppnevnt direkte av paven. Paven kommer i stedet med tre forslag som Salzburgs domkapitel kan velge mellom. Fra 1072 til 1934 kunne Salzburgs erkebiskop grunnlegge såkalte "egenbispedømmer" og utnevne deres biskoper uten å involvere paven. Privilegiene kommer også til uttrykk i titlene "legatus natus" («permanent apostolisk legat») og "primas Germaniae" («Tysklands fremste [biskop]») samt i retten til å bære «legatpurpur» både hjemme og når de oppholder seg i Roma. Fra kloster til erkebispedømme. Allerede rundt 450 e.Kr. skal det ha funnets et kloster ved dagens Salzburg. Dette ble sannsynligvis ødelagt i folkevandringstiden, men i 696 ble nye klostre grunnlagt. Bonifatius oppnådde pavens anerkjennelsen av bispedømmet i 739. I årene etter ble Salzburgs første katedral oppført. Allerede i 798 opphøyet pave Leo III Salzburg på Karl den stores initiativ til erkebispedømme. Sammen med suffraganbispedømmene (Freising, Neuburg, Passau, Regensburg og Säben [Brixen]) dekket Salzburg hele det bayerske området, inkludert dagens Østerrike og store tilstøtende territorier. Østgrensen ble først definert ved årtusenskiftet gjennom opprettelsen av Gran erkebispedømme i Ungarn. På 1100-tallet begynte byggingen av en ny, romansk katedral. Den forrige hadde blitt brent ned, sannsynligvis i en konflikt mellom det pavetro Salzburg og keisertro tropper under investiturstriden. Dagens Østerrike med bispedømmene rundt 1250. Salzburg erkebispedømmet er mørkegrønt og dens egenbispedømmer grått, lyseblått, mørkerødt og mørkeblått. (Oransje, røde og brune områder var suffraganbispedømmer.) Fyrsterkebispedømmet Salzburg. a> (andre geistlige områder er lilla) Erkebiskopen av Salzburg var riksfyrste i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og førte derfor tittelen «fyrsterkebiskop» ("Fürsterzbischof"). I løpet av 1200-tallet lyktes det også å bygge en territorialstat rundt bispesetet, som omfattet dagens delstat Salzburg og nokså store områder av dagens Bayern og Tirol samt mindre besittelser i Kärnten, Krain og Steiermark. Salzburg var dermed Det tysk-romerske rikets arealmessig største riksstift, og var også blitt uavhengig av Bayern. Dette ble ikke minst dokumentert gjennom en egen «grunnlov» ("Landesordnung"), som ble vedtatt 1328. Salzburg prøvde å få kontroll over noen viktige alpepasser (bl.a. Felbertauern-, Hochtor- og Katschbergpasset). Siden områdene sør for Alpenes hovedkam var for små og usammenhengende, lyktes imidlertid ikke Salzburg med å bli en passtat. Bispedømmet opplevde en blomstringstid på 1600-tallet, da tallrike bygninger i barokkstil ble oppført. Også dagens katedral (innviet 1628) stammer fra denne tiden. Gjennom opprettelsen av Leoben bispedømme og utvidelsen av egenbispedømmene ble erkebispedømmets areal noe redusert i løpet av 1700-tallet. 1803 ble samtlige kirkelige fyrstedømmer i Det tysk-romerske rike sekularisert gjennom riksdeputasjonsbeslutningen. Salzburgs erkebiskop mistet dermed sin verdslige makt, men førte tittelen «fyrsterkebiskop» inntil 1918. Som eneste fyrstbispedømme ble imidlertid Salzburg først forskånet fra å bli innlemmet i en nabostat. I stedet ble territoriet slått sammen med Eichstätt og Passau fyrstbispedømme og Berchtesgaden fyrsteprosti, for å danne et eget kurfyrstedømme Salzburg. Dette ble regjert av den østerrikske keiserens nevø og hadde bare en kort levetid: I 1805 ble Salzburg del av Østerrike og fikk omtrent delstatens nåværende omfang. De siste grensejusteringene skjedde i 1816, da Brixen-, Defereggen-, Leuken-, Tauern- og Zillertal kom til Tirol. Av disse områdene sogner imidlertid Brixen-, Leuken- og halve Zillertal kirkelig sett fremdeles til Salzburg erkebispedømme. Gurk bispedømme. Gurk bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter delstaten Kärnten og har sitt sete i Klagenfurt. Bispedømmet Gurk ble grunnlagt i 1072 som det første av Salzburg erkebispedømmes såkalte "egenbispedømmer". Grunnlaget var et kvinnekloster som grevinne Hemma av Gurk hadde grunnlagt i byen Gurk i 1043. Til å begynne med fungerte biskopen kun som vikar for Salzburgs erkebiskop. Først i 1131 fikk han et eget, nokså lite bispedømme. Dette omfattet også verdslige besittelser sør i Steiermark (bl.a. Rohitsch og Weitenstein i Sanntal, dagens Slovenia). Bispesetet ble i 1787 flyttet fra Gurk til Klagenfurt. Fra 1859 ble bispedømmet utvidet til å være sammenfallende med kronlandet Kärnten. Inntil da hadde mesteparten av Kärnten hørt til Salzburg erkebispedømme eller dets egenbispedømme Lavant. Området sør for elven Drau hadde derimot hørt til patriarkatet Aquileia (og etter dets opphevelse til Görz erkebispedømme). Kristendemokraterne. Kristendemokraterne, inntil 2003 "Kristeligt Folkeparti", er et politisk parti i Danmark, stiftet 13. april 1970. Partiet ble stiftet som en reaksjon mot vedtakelse av lovforslag om fri abort og frigivelse av pornografi. Partiet bygger på et kristent liv- og menneskesyn og arbeider sammen med søsterpartier i andre europeiske land. Partiets ungdomsparti er Kristendemokratisk Ungdom. Kristeligt Folkeparti ble valgt inn i Folketinget den 4. desember 1973 med 7 mandater. Deretter var partiet representert i Folketinget inntil 1994. Partiet satt i regjering fra september 1981 til juni 1988 i den såkalte firkløverregjeringen. Daværende partiformann Flemming Kofod-Svendsen ble utpekt til boligminister i 1988. Blant partiets merkesaker er familiepolitikk, miljøpolitikk, etiske spørsmål og reduksjon av antall aborter. Kristendemokraterne var ikke representert i Folketinget 1994–1998, og partiet kom også under sperregrensen ved valgene i 2005 og 2007. Fra 21. juni 2010 er Kristendemokraterne igjen representert i Folketinget etter at Per Ørum Jørgensen meldte seg inn i partiet. Ideologi. Kristendemokraterne i Danmark og i resten av Europa bekjenner seg til den kristendemokratiske ideologi, som for alvor fikk innflytelse etter andre verdenskrig. Selve ideologien er fundert på grunntankene i det kristne livs- og menneskesyn (respekt), nestekjærlighetstanken (omsorg for andre mennesker) og forvalterskapstanken (ansvar over for den kloden vi alle bor på). Et alternativ til fløyene. Selv om det i praksis kan være stor forskjell mellom en sydamerikansk kristendemokrat på den ene side og et medlem av det tyske CDUs forretningsfløy, hevder kristendemokraterne å være den tredje politiske mulighet, som prinsipielt står like langt fra venstre og høyre. Medlemmer av Folketinget. Etter valget 8. februar 2005 ble partiet ikke representert i Folketinget, men samlet de omkring 20 000 underskriftene som var påkrevet for å kunne stille til neste folketingsvalg. Ved valget 13. november 2007 ble partiet ikke valgt inn i Folketinget, men er representert ved Per Ørum Jørgensen som 21. juni 2010 meldte seg inn i Kristendemokratene etter å ha forlatt Det Konservative Folkeparti en måned tidligere. Ørum Jørgenesen er også Kristendemokraternes parlamentariske leder og politiske ordfører i partiet. National Institute of Polar Research. (forkortet NIPR) er en japansk forskningsorganisasjon med forskningsstasjoner i Antarktis og Ny-Ålesund på Svalbard. NIPR ble etablert 29. september 1973, har 149 ansatte og har sitt hovedkontor i Tokyo. Innsbruck bispedømme. Innsbruck bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter størsteparten av delstaten Tirol og har sitt sete i Innsbruck. Bispedømmets østgrense i Nord-Tirol følger av historiske årsaker elven Ziller. Zillerdalens høyre side samt distriktene Kitzbühel og Kufstein hører dermed til Salzburg erkebispedømme, som også er Innsbrucks metropolitanbispedømme. Innsbruck bispedømme ble opprettet i 1964 av de østerrikske delene av Brixen bispedømme. Den gang omfattet bispedømmet også Vorarlberg og het Innsbruck-Feldkirch bispedømme. Vorarlberg ble skilt ut som Feldkirch bispedømme i 1968. Fra delingen av Tirol i Nord- og Syd-Tirol og frem til 1964 utgjorde det fremtidige bispedømmet en såkalt apostolisk administrasjon som var direkte underlagt paven. Før den første verdenskrig hadde dagens bispedømme hørt til Brixen. I middelalderen (og delvis frem til 1819) var enkelte av Nord-Tirols sogn derimot underlagt bispedømmene Augsburg (Ausserfern), Chiemsee (bl.a. Brixental og St. Johann), Chur (Nauders og Paznaun) og Freising (bl.a. Brandenberg og Thiersee). Lavant og Tristach lengst syd i Øst-Tirol hadde inntil 1789 hørt til patriarkatet Aquileia (respektive Görz erkebispedømme). Berchtesgaden fyrsteprosti. a> (andre geistlige områder er lilla) Berchtesgaden fyrsteprosti var et riksumiddelbart prosti i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Dets territorium på 394 km² var sammenfallende med Berchtesgaden-dalen lengst sydøst i dagens tyske delstat Bayern. Grunnlaget for denne selvstendige staten var dens beliggenhet, saltforekomstene samt augustinerkorherrenes kloster i Berchtesgaden. Geografisk er området beskyttet av Berchtesgaden-Alpene. I øst, syd og vest danner fjellene grensen mot Salzburg, i nord mot (resten av) Bayern. Fra Bayern var område bare tilgjengelig via Hallthurm- og Schwarzbachwacht-passene, fra Salzburg via dalinnsnevringen "Hangenden Stein". Gruvedriften etter salt (og i mindre omfang sølv, kopper og jern) var bakgrunnen for områdets økonomiske selvstendighet. Prostiet var riksumiddelbart fra 1102. I 1559 ble prosten opphevet til riksfyrstestanden og fikk dermed sete i den tysk-romerske riksdagen. På det kirkelige plan lå Berchtesgaden under den mektige naboen, fyrsterkebispedømmet Salzburg, men var i perioder også direkte underlagt paven. Tiden som selvstendig stat tok slutt i 1802/03 med sekulariseringen av alle tysk-romerske riksstifter. Prostiet ble avviklet, og dets territorier inngikk først i det nyopprettede kurfyrstedømmet Salzburg, sammen med de tidligere fyrst(erke)bispedømmene Salzburg, Eichstätt og Passau. To år senere ble Salzburg og Berchtesgaden innlemmet i det nye østerrikske keiserriket. I løpet av napoleonskrigene måtte Østerrike avstå Salzburg og Berchtesgaden til Bayern. Etter Wienerkongressen ble Salzburg returnert til Østerrike, mens Berchtesgaden forble hos Bayern. Bolzano-Brixen bispedømme. Bolzano-Brixen bispedømme (tysk "Diözese Bozen-Brixen", italiensk "Diocesi di Bolzano-Bressanone", ladinsk "Diozeja de Bulsan-Persenon", latin "Dioecesis Bauzanensis-Brixinensis") er Italias nordligste romersk-katolske bispedømme. Dets areal er siden 1964 sammenfallende med provinsen Syd-Tirol. Historie. Det første bispesetet var det utilgjengelige Säben, i dag et kvinnekloster Säben bispedømme. Bispedømmet ble grunnlagt mellom det 4. og 6. århundret på Säben'". Dette stedet troner på det nokså utilgjengelige «hellige fjell» ("heiliger Berg") over elven Eisack like ved Klausen. Säben bispedømme var først underlagt patriarken av Aquileia, men ble fra 798 et suffraganbispedømme av Salzburg erkebispedømme. Det er sannsynlig at den første biskopen av Säben var en "Marcianus", som opprinnelig var biskop av Augsburg, men som måtte flykte fra Augsburg i folkevandringstiden (nærmere bestemt i 574). Säben var nemlig det sydligste punktet i den gamle romerske provinsen Raetia II og derfor som sannsynligvis også av det første Augsburg bispedømme. Siden nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme lot vente på seg, etablerte Säben seg som eget bispedømme. Marcianus' flykt forklarer også beliggenheten av bispesetet på en utilgjengelig fjellknaus, mens bispeseter ellers alltid ble grunnlagt i større byer. I løpet av 900-tallet (senest 975) ble bispesetet flyttet fra Säben til Brixen (den gang "Prichsna"; italiensk "Bressanone"), som lå 6 km nord for Säben. a> (andre geistlige områder er lilla) Brixen fyrstbispedømme. Bispedømmet omfattet i middelalderen Eisack-, Puster-, Wipp- og Oberinntal samt den vestlige delen av Unterinntal (frem til Ziller) og de ladinske dalene i Dolomittene. Biskopen fikk i 1027 grevskapet "Norital" (≈ Wipptal) i gave fra den tysk-romerske keiseren Konrad II. Bakgrunnen var keiserens ønske om å sikre den strategiske ruten over Brennerpasset, som var den viktigste forbindelsen mellom rikets tyske og italienske deler. Biskopen var dermed blitt fyrstbiskop med verdslig makt over sitt eget høystift, bare undersatt keiseren. Keiser Henrik IV bekreftet i 1091 privilegiene ved også å gi grevskapet Pustertal til fyrstbiskopen av Brixen. Høystiftet var imidlertid mye mindre enn bispedømmets kirkelige utstrekning. Dessuten ble de verdslige besittelsene etterhvert mer og mer innskrenket og overtatt av grevene av Tirol. Disse var opprinnelig fogder for fyrstbiskopen, men klarte i løpet av 1200- og 1300-tallet å snu maktforholdet, slik at fyrstbiskopen i realiteten var blitt avhengig av grevene. Fyrstbiskopens verdslige territorium bestod til slutt bare av byen Brixen samt en rekke mindre eksklaver: Abteital, Assling, Bruneck, Fassadalen, Vintl. I tillegg kom betydelige besittelser rundt Veldes (slovensk "Bled") i Krain. Bispedømmet etter sekulariseringen. I likhet med de resterende riksstiftene i Det tysk-romerske rike ble Brixen bispedømme sekularisert gjennom den såkalte riksdeputasjonsbeslutningen i 1803. Høystiftets territorier ble dermed en del av Tirol, og fyrstetittelen gikk over på den østerrikske erkehertugen. Etter Wienerkongressen (nærmere bestemt i 1816 resp. 1819) ble bispedømmets kirkelige grenser tilpasset landegrensene: De østerrikske områdene som hittil hadde ligget under andre bispedømmer, tilfalt Brixen. De berørte bispedømmene var Augsburg (pga. Ausserfern og Kleinwalsertal), Chur (pga. Vinschgau, Paznaun og det sydlige Vorarlberg), Freising (pga. Brandenberg, Innichen og Thiersee), Konstanz (pga. det nordlige Vorarlberg) og Salzburg (pga. Defereggen- og Tauerntal). Sognene Cortina d'Ampezzo og Tristach-Lavant hadde allerede i 1789 blitt overført fra Görz erkebispedømme til Brixen. Vorarlberg, som altså hadde falt til bispedømmet i 1819, fikk en egen generalvikar. Bispedømmet etter Tirols deling. Etter første verdenskrig ble Tirol delt ved Alpenes hovedkam, og de sydlige områdene ble tilslått Italia. Som resultat av dette ble Brixen bispedømme løst fra sitt metropolitanbispedømme Salzburg og stilt direkte under pavens forvaltning (dvs. ble immediat). Siden bispesetet lå i den italienske delen av Tirol (dagens Syd-Tirol), ble Vorarlbergs generalvikar innsatt som apostolisk administrator for den østerrikske delen (dvs. Nord- og Øst-Tirol). Forholdet ble formalisert i 1925, da administraturet Innsbruck-Feldkirch ble opprettet. Dagens status skriver seg fra 1964. Dette året sørget paven bl.a. for at bispedømmets grenser ble sammenfallende med de politiske provinsgrensene. Dette innebar VM i friidrett innendørs 1987. VM i friidrett innendørs 1987 ble arrangert i Indianapolis i Indiana mellom 6. og 8. mars. 60 m. Opprinnelig vant Ben Johnson med tiden 6,41 men han ble senere diskvalifisert. Kule. Innendørs 1987 Friidrett Chiemsee bispedømme. Chiemsee bispedømme var et såkalt "egenbispedømme" av Salzburg erkebispedømme og eksisterte fra 1215 til 1808. Utgangspunktet for grunnleggelsen av bispedømmet gjennom erkebiskop Eberhard av Regensberg var klostrene Frauen- og Herrenchiemsee. Stiftskirken ble dermed også katedral, men biskopene oppholdt seg for det meste i Salzburg hos erkebiskopen. Biskopene av Chiemsee fungerte mer eller mindre som vikarer for erkebiskopen og var ikke egentlig uavhengige. Også bispedømmets utstrekning var beskjeden. Det bestod av bare ti sogn i Bayern (Eggstätt, Grassau, Herrenchiemsee, Prien am Chiemsee, Söllhuben) og Tirol (Brixen im Thale, Kirchdorf, St. Johann, St. Ulrich, Söll). Etter bispedømmets opphevelse kom dets bayerske del til München og Freising erkebispedømme. De tirolske sognene falt tilbake til Salzburg erkebispedømme. Natural Environment Research Council. Natural Environment Research Council er en britisk forskningsråd med hovedkontor i Polaris House i Swindon, England. NERC støtter flere forskningsorganisasjoner, inkludert British Antarctic Survey, British Geological Survey, National Marine Facilities og Centre for Ecology and Hydrology. NERC har 2715 ansatte og ble etablert i 1965. De har idag blant annet en stasjon for biologisk forskning ved Ny-Ålesund på Svalbard. Chur bispedømme. Chur bispedømme er Sveits' eldste bispedømme – og det første bispedømmet nord for Alpene overhodet. Bispedømmet dekker i dag de sveitsiske kantonene Glarus, Graubünden, Nidwalden, Obwalden, Schwyz, Uri og Zürich. Bispesetet er den barokke bispegården i byen Chur, som har gitt bispedømmet sitt navn, og er hovedstad i kantonen Graubünden. Bispedømmet nevnes for første gang i 451, men ble sannsynligvis grunnlagt på 300-tallet. Gjennom hele middelalderen var Chur et fyrstbispedømme, dvs. biskopen var samtidig verdslig hersker over (deler av) bispedømmet og fyrste av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Maktsenteret lå i Chur i Graubünden, men bispedømmet omfattet også Urseren (i dagens Uri), Chiavenna, Valtellina med Bormio (Lombardia), Vinschgau, Paznaun (Tirol) og deler av Vorarlberg og dagens Liechtenstein. Fyrstbiskopen stod stadig i konflikter og feider med naboene (hertugene av Milano, grevene av Tirol, habsburgerne), men også med sine egne fogder (friherrene av Matsch, Sax-Misox, Vaz, Werdenberg-Sargans m.fl.). Selv om fyrstbiskopen i løpet av middelalderen mistet det verdslige herredømmet over så godt som alle tidligere territorier, forble disse kirkelig sett en del av bispedømmet. Selv hørte Chur bispedømme først til Milano erkebispedømmes kirkeprovins, men lå fra 843 under Mainz erkebispedømme. For å forhindre at hele bispedømmet ble overtatt av habsburgerne, dannet biskopens undersåtter i 1367 «gudshusforbundet» ("Gotteshausbund"), en forløper til fristaten "De tre forbund" (dagens Graubünden). Fristaten bevarte sin uavhengighet mot de mektige naboene. Biskopen hadde imidlertid mistet sin siste verdslige makt, siden hans styre var blitt erstattet med et folkestyre. Selv om han fortsatt førte fyrstetittelen, deltok han heller ikke lenger på riksdagene. De tre forbund eksisterte frem til franskmennene opprettet Den helvetiske republikk i 1798. I 1803 ble Den helvetiske republikk omformet til det sveitsiske edsforbundet. Graubünden ble dermed kanton. Samme år ble alle fyrstbispedømmer i Det tysk-romerske rike sekularisert. Alle Sveits' bispedømmer, Chur inkludert, ble direkte underlagt paven. Siden da har denne situsjonen vært uforandret. 1819 ble bispedømmets utstrekning tilpasset de politiske endringene. Kantonene Glarus, Nidwalden, Obwalden, St. Gallen, Schwyz, Uri og Zürich ble lagt under Chur bispedømme. Disse kantonene hadde tidligere hørt til Konstanz bispedømme. På den andre siden ble de ikke-sveitsiske områdene Vinschgau, Paznaun og Vorarlberg overført til Brixen bispedømme. St. Gallen fikk etter hvert større kirkelig selvstendighet. I 1823 ble først bispedømmets navn endret til Chur-St. Gallen, og i 1847 ble St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme. Den siste justeringen skjedde i 1997, da Liechtenstein ble løst fra Chur og opphevet til Vaduz erkebispedømme. Rhodopis (eventyr). Rhodopis er en gresk-egyptisk variasjon fra antikken av eventyret om Askepott. Fortellingen ble første gang nedtegnet i det første århundret f.Kr. av den greske historikeren Strabo. Rhodopis er regnet for å være den eldste kjente versjonen av eventyret om Askepott. En annen verjon av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt år 860 og finnes i «Blandete smuler» av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet. Eventyret om Rhodopis. Rhodopis, navnet skal bety «rosekinn», var en slavepike i Egypt. Hennes eldre egyptiske herre, som var snill, men brukte mesteparten av tiden til å sove og var derfor ikke oppmerksom på den slemme behandlingen som piken fikk fra de andre kvinneslavene. Ettersom Rhodopis hadde lyst hår og hud, og var utlending ble hun mobbet og beordret av de andre slavene. Da hennes herre en dag så Rhodopis danse dyktig for seg selv ga han henne et par av roseforgylte tøfler, men de andre tjenerne ble da enda mer slem mot henne. En dag inviterte farao Ahmose folket i Egypt til en feiring i Memfis. De andre tjenerne forsøkte å forhindre Rhodopis fra å delta ved å gi henne en lang liste av oppgaver som måtte gjøres. Mens hun satte seg ned ved elven for å vaske tøy ble hennes ene tøffel våt og hun tok dem av og lot dem tørke i solen. Plutselig dykket falken Horus ned, snappet til seg den ene tøffelen og fløy av sted med den. Rhodopis stakk den andre tøffelen i klærne sine. kinn I løpet av feiringen i Memfis kom falken flyvende og slapp tøffelen ned i fanget til farao. Da han forsto at dette var et tegn fra Horus ga han ordre om at alle ungpiker i kongedømmet måtte prøve tøffelen og at han ville gifte seg med den hvis fot passet i tøffelen. Faraos søken etter eieren av tøffelen førte ham til slutt til Rhodopis’ bolig. Selv om Rhodopis skjulte seg da hun så faraos husbåt oppdaget han henne og ber henne forsøke å ta tøffelen på. Etter å ha demonstrert at den passer henne trekker hun fram dens par, og farao erklærer at han vil gifte seg med henne. Historisk kontekst. Æsop har en kort referanse til denne historien. Da hun var en slave før hun kom til det egyptiske huset hadde Rhodopis vært kjent med Æsop. Han hadde fortalt henne mange historier Den greske geografiker Strabo (ca 63 f.Kr. – ca 24 e.Kr.) er den første kjente som nedtegnet historien om den gresk-egyptiske Rhodopis, noe som er betraktet som den eldste nedskrivne varianten av fortellingen om Askepott. En annen opptegnelse om Rhodopis har blitt bevart i romeren Claudius Aelianus’ (ca. 175 – ca. 235 e.Kr.) skrifter, noe som viser at Askepott-motivet må ha vært godt kjent i løpet av antikken. Hos Aelianus heter ikke farao Ahmose, men Psammetikus I. At en farao ville ha giftet seg med slavepike er dog usannsynlig da det var langt under hans stand. Tradisjonen tro giftet farao seg med sine søstre, slik tilfellet var med Ahmose. Det er dog ikke utenkelig at farao hadde flere slavepiker som elskerinner. Tromsø mineskadesenter. Tromsø mineskadesenter (TMC) er et aksjonsforsknings-senter i traumatologi som drives i samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF i samarbeid med Institutt for Klinisk Medisin ved Universitetet i Tromsø. TMC er anerkjent som «WHO Associated Center» og har som målsetting å utvikle og utprøve behandlingsmetoder og modeller for traumesystem i fattige land. Senterets målsetting er å ikke drive dyre nødhjelpsprogram under kontroll av vestlig ekspertise – men å styrke det lokale medisinske nettverkets evne til «å stå han av» i krig og katastrofer. TMC driver forskningsprogram på høyt internasjonalt nivå innen prehospital skadeomsorg, primær skadekirurgi, posttraumatisk rehabilitering, posttraumatisk malaria, og mødredødelighet. Programmene er av multi-sentertype og drives i nært samarbeid med helsemyndighetene og forskningsmiljø i Afghanistan, Kambodsja, Nord-Irak, Vietnam og Iran. TMC utvikler læremodeller og læremidler for bygging av landsbybaserte skade- og rehabiliteringssystem. TMCs lærebøker er tilgjengelige på følgende språk: burmesisk, khmer, vietnamesisk, farsi, pashtun, kurdisk, spansk, portugisisk, engelsk og arabisk(under bearbeiding). Senteret ledes av legen Margit Steinholt, mens kirurgen Hans Husum er styreleder. Phronima. "Phronima" er en gruppe frittsvømmende dyphavs-tanglopper. De ser ut som små gjennomsiktige reker. De finnes bare på store dyp, og er ca. 2,5 cm lange. "Phronima" eter dyreplankton. "Phronima sedentaria" bruker ofte døde salper som hus. "Phronima" tjente som inspirasjon til H. R. Gigers "Alien"-monster. VM i friidrett innendørs 1985. VM i friidrett innendørs 1985 (World Indoor Games) ble arrangert i perioden 18. til 19. januar i Paris i Frankrike. Kule. Innendørs 1985 Friidrett Mikrofilm (selskap). Mikrofilm AS er et norsk animasjonsstudio startet i 1996 av Lise Fearnley, Liv Berit Helland og Kajsa Næss, senere drevet videre av Fearnley og Næss. Har produsert en rekke animasjonsfilmer, med den Oscar-belønte "Den danske dikteren" av Torill Kove som et foreløpig høydepunkt. Hyperiidea. Hyperiidea er en gruppe tanglopper. I motsetnnig til de andre undergruppene av tanglopper, lever Hyperiidea-artene kun i havet og ikke ferskvann. De kjennetegnes av sine store øyne. De fleste artene er parasitter eller predatorer på salper og maneter. "Themisto gaudichaudii" og noen få slektninger er frittsvømmende predatorer som lever av hoppekreps og annet dyreplankton. Korea Ocean Research and Development Institute. Korea Ocean Research and Development Institute (KORDI) er en sørkoreansk forskningsorganisasjon, og har i dag sitt hovedkontor i byen Ansan i Gyeonggi, sørvest for Seoul. KORDI ble etablert 30. oktober 1973 som en del av Korea Institute of Science and Technology (KIST). 17. februar 1988 etablerte KORDI forskningsstasjonen King Sejong på King George Island i Antarktis. I 2002 ble Dasan-stasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard etablert og driver med forskning innen marinbiologi, geologi og atmosfærefysikk. Fotball under Sommer-OL 1988. Fotball under Sommer-OL 1988. Fotball var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL 1988 i Seoul. Seksten lag deltok, kun menn, og turneringen ble avviklet mellom 29. juli og 11. august. Sovjetunionen beseiret Brasil med 2-1 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. Sigdal kjøkken. Sigdal Kjøkken er en norsk kjøkkenleverandør med hovedkontor på Trollåsen og fabrikk i Nedre Eggedal, som eies av det svenske konsernet Nobia AB. Sigdal Kjøkken er en landsdekkende kjede, med ca. 70 franchise butikker, hvor man markedsfører og selger både via det profesjonelle nybyggmarkedet og direkte til forbrukermarkedet. Sigdal Kjøkken har 200 ansatte, fordelt på produksjon og salg. Sigdal Kjøkken er heleid av svenske Nobia AB, som med sine over 20 varemerker er Europas største konsern innen kjøkken, bad og garderobe. Type Vicious. Type Vicious er et band fra Andøya i Nordland. Type Vicious består i hovedsak av Truls Helmers, Marius Bowitz og Jitse Buitink. Morten Hansen og Bjørn Inge Lånan Nicolaisen er fortiden med som bassist og andregitarist. Type Vicious gav i 2007 ut albumet "Filled to the Rim". Interkosmos. Interkosmos («ИнтерКосмос», "Interkosmos") var et romprogram etter initiativ fra Sovjetunionen for å gi medlemmer av Warszawapakten og andre vennligsinnede land anledning til å delta i landets bemannede og ubemannede romfartsprosjekter. Blant deltakerne var Frankrike som sendte Jean-Loup Chrétien til romstasjonen Mir, samt India. De best kjente prosjektene var nok de bemannede romferdene som gjorde det mulig for 14 ikke-sovjetiske statsborgere å delta på ferder med Sojuzfarkostene mellom 1978 og 1988. Ubemannede satellitter var også en del av programmet. Nobelstiftelsen. Nobelstiftelsen ble dannet i 1900, av blant andre Ragnar Sohlman, i henhold til instruksjonene i Alfred Nobels testamente. Stiftelsen skal forvalte den formue som Nobel etterlot seg, og som finansierer Nobelprisen. Stiftelsen har også ansvar for arrangementene og informasjonen i forbindelse med utdelingen av Nobelprisen. Per 2008 ledes Nobelstiftelsen av Michael Sohlman, mens Marcus Storch er styreformann. Stiftelsen holder til i Sturegatan i det sentrale Stockholm. Anna Lise Stray Sijthoff. Anna Lise Stray Sijthoff (født 24. juni 1926 i Arendal, død 9. mars 2008 i den Haag) var en norsk advokat og aviseier. Hun var datter av advokatene Christian Stray og Sigrid Stray og søster til fylkesmann Signe Marie Stray Ryssdal. Familien hennes eide Agderposten siden midt på 1930-tallet, og da Christian Stray døde i 1981, overtok hun vervet som arbeidende styreformann. Hun kjente allerede avisa godt, ettersom hun hadde vært med i styret fra 1972 og hun var engasjert i driften av Agderposten like til sin død. Hun tok juridisk embedseksamen i Norge i 1949 og i Nederland i 1971. Siden arbeidet hun både i Norge og Nederland i en årrekke før hun studerte opphavsrett ved University of Chicago og i Storbritannia. Dette resulterte i flere bøker. I 2006 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Fotball under Sommer-OL 1992. Fotball under Sommer-OL 1992. Fotball var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL 1992 i Barcelona. Seksten lag deltok, kun menn, og turneringen ble avviklet mellom 24. juli og 8. august. Spania beseiret Polen med 3-2 i finalen og ble olympiske mestere i fotball. Medaljevinnere. José Amavisca Rafael Berges Santiago Cañizares Abelardo Albert Ferrer Josep Guardiola Miguel Hernández Toni Mikel Lasa Juan Manuel López Javier Manjarín Luis Enrique Kiko Alfonso Antonio Pinilla Francisco Soler Gabriel Vidal Roberto Solozábal David Villabona Paqui Coach: Vicente Miera Dariusz Adamczuk Marek Bajor Jerzy Brzęczek Marek Koźmiński Dariusz Gęsior Marcin Jałocha Tomasz Łapiński Tomasz Wałdoch Aleksander Kłak Andrzej Kobylański Ryszard Staniek Wojciech Kowalczyk Andrzej Juskowiak Grzegorz Mielcarski Piotr Świerczewski Mirosław Waligóra Dariusz Koseła Arkadiusz Onyszko Dariusz Szubert Tomasz Wieszczycki Coach: Janusz Wójcik Joachin Yaw Acheampong Simon Addo Sammi Adjei Maxwell Konadu Mamood Amadu Isaac Asare Frank Amankwah Nii Lamptey Bernard Aryee Kwame Ayew Mohammed Gargo Mohammed Kalilu Ibrahim Dossey Samuel Osei Kuffour Samuel Kumah Anthony Mensah Alex Nyarko Yaw Preko Shamo Quaye Oli Rahman Coach: Sam Arday Internasjonale kallesignal. De internasjonale kallesignalene er tilordnet av Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), og utgjør første del av kallesignalene for radiostasjoner og fjernsynstasjoner av alle slag. De gir også grunnlag for nasjonale kjennetegn på fly og skip. Et kallesignal kan bestå av et antall bokstaver og talltegn, men hvert land kan normalt bare benytte kallesignal som begynner med de tegnene som er tilordnet for bruk i det landet. Ikke tildelte internasjonale kallesignal. Ikke tildelt: De følgende kombinasjonene av tegn er tilgjengelig for framtidig tildeling fra ITU. "x" angir en vilkårlig bokstav; "n" angir alle tall fra 2 til 9. * angir en tegnkombinasjon som nylig er tilbakelevert til ITU. Ikke tilgjengelig: Ifølge ITUs gjeldende retningslinjer skal de følgende kombinasjonene av tegn ikke bli benyttet. De er likevel i uoffisiell bruk, f.eks. av radioamatører som opererer fra et omstridt område eller fra en stat uten offisielt internasjonalt kallesignal. S0 har vært brukt i Vest-Sahara. 1A har vært brukt av Malteserordenens hovedkvarter i Roma). Sankthansorm. Sankthansorm, ildflue eller lysbille'", ("Lampyris noctiluca") er hverken en orm, eller en flue, men er en bille i familien lysbiller. Den har alltid tiltrukket seg oppmerksomhet, siden den kan sende ut et eget produsert, intenst gulgrønt lys. Sankthansormer lyser på alle stadier, som larver, pupper og voksne (imago), men det er den voksne hunnen som har det kraftigste lyset. Fenomenet kalles bio-luminescens. Sankthansorm har trolig fått sitt norske navnet, fordi den vingeløse hunnen kan minne om en larve (orm), og at den er enklest å finne rundt sankthans. Men kan også finnes senere på sommeren. Utbredelse. "Lampyris noctiluca" er slektens eneste nordiske representant. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er vanligst lengst sør i Norge, den mangler i Nord-Norge. Den tilhører lysbiller, en gruppe på over 2000 arter som vesentlig holder til i tropene. Lysbillen ("Lampyris noctiluca"), hannen til venstre har dekkvinger, mens hunnen til høyre mangler dekkvingene. Utseende. "Lampyris noctiluca" er mellom 16-18 millimeter lang. Hannen er vanligvis omtrent 12 mm., mens hunnen er litt større enn hannen. Brystskjoldet (pronotum) forlenget framover og dekker hodet. Antenner er slanke og korte og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene. Bare hannen har fullt utviklede vinger. Hannens dekkvinger er mørke eller mer grå-gule, brystskjoldet (pronotum) er mørkere på midten, men kanten rundt er lysere. Fasettøynene er store. Hunnen mangler vinger (vingeløs) og er gråbrun på farge. Bakerst på kroppens to siste ledd, på bukplatene, er hun litt gulere på farge, og det er herfra hun frembringer lyset. Lys kommer også fra to runde flekker på hvert av bakkroppens ledd. Lyset har en grønn farge omtrent som brennende fosfor. Hannen kan frembringe et svakt lys, mens hunnen frembringer et sterkere lys. Larven er lik den voksne hunnen, men er mindre. Den er mørk på farge og har en litt flat form. Bakhjørnene på hvert av kroppens ledd er gult. Også larven kan frembringe et svakt lys. Levevis. "Lampyris noctiluca" finnes i eller nær skog. Ofte langs vassdrag. De er kvelds- og nattaktive. Hannen flyr på sensommeren og tiltrekkes gjerne lyskilder som utelamper. Den kan også komme inn i hus, gjennom åpne vinduer. Hunnen er vingeløs og sitter i vegetasjonen. Den vingeløse hunnen sitter i vegetasjonen og frembringer et sterkere lys enn hannen. Hun sitter et stykke opp i gresset og vrir på bakkroppen slik at dens lys blir godt synlig. Hunnen bruker lyset til å tiltrekke seg hanner, siden hun ikke har vinger stoler hun derfor på at hun blir funnet. Larven lever som predator på landlungesnegler. Overvintringen skjer som ganske utvokste larver. De voksne (imago) finnes i juni og tidlig i juli. Kjeller (arkitektur). Slike plan regnes som en etasje dersom den inneholder hoveddel (for eksempel oppholdsrom, toalett og lignende), og den er måleverdig (se veiledning til teknisk forskrift). Kjellere blir ofte brukt til leiligheter, kjellerstuer, vaskerom, lagringsrom for oppbevaring av varmtvannsberedere, ventilasjonssystemer og lignende. Signe Marie Stray Ryssdal. Signe Marie Stray Ryssdal (født 22. juli 1924 i Arendal) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett siden 1960. Hun var gift med høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som døde i 1998. Hun overtok eierskapet i Agderposten samt gården Sofienlund på Tromøy etter at faren Christian Stray døde i en bilulykke i 1981. Politisk karriere. Hun var også politiker for Venstre og vararepresentant til Stortinget fra 1965 til 1973. Første kvinnelige rådmann i Oslo. Sosialrådmann fra 1972 til 1983. I 1968 ble hun utnevnt til styreformann for Rikstrygdeverket, et verv hun hadde til 1980. Fra 1983 til 1993 var hun fylkesmann i Aust-Agder. Fotball under Sommer-OL 1996. Fotball under Sommer-OL 1996. Fotball var med på det olympiske programmet for 20 gang under OL 1996 i Atlanta. For første gang var damefotball med som olympisk sport. Seksten herre- og åtte damelag deltok. Turneringen ble avviklet mellom 24. juli og 8. august. Nigeria beseiret Argentina med 3-2 i herrefinalen og USA vant damefinalen over Kina og ble de første kvinnelige olympiske mestere i fotball. Menn. Daniel Amokachi Emmanuel Amunike Tijani Babangida Celestine Babayaro Emmanuel Babayaro Teslim Fatusi Victor Ikpeba Dosu Joseph Nwankwo Kanu Garba Lawal Abiodun Obafemi Kingsley Obiekwu Uche Okechukwu Jay-Jay Okocha Sunday Oliseh Mobi Oparaku Wilson Oruma Taribo West Matías Almeyda Roberto Ayala Christian Bassedas Carlos Bossio Pablo Cavallero José Chamot Hernán Crespo Marcelo Delgado Marcelo Gallardo Claudio López Gustavo López Hugo Morales Ariel Ortega Pablo Paz Héctor Pineda Roberto Sensini Diego Simeone Javier Zanetti Dida Zé María Flávio Conceição Roberto Carlos Amaral Juninho André Luiz Zé Elias Marcelinho Paulista Luizão Ronaldo Guiaro NorNet. NorNet ble etablert i 1998 i Bø i Vesterålen. Selskapet leverer tjenester innen media og grafiske tjenester med hovedtyngde på web. Blant nettstedene selskapet står bak er Vesterålen Online og Lofoten Online. Selskapet eies av Ben-Tommy Eriksen og Siv-Hanne Olsen. NorNet har også jobbet med konsepter for å produsere fornybar energi bl.a.bruer – Energibru Liste over brygger på Nesodden. Denne listen er ment som en oversikt over de bryggene på Nesodden (i Nesodden kommune) som ble anløpt av "Nesoddbåten". Noen brygger nevnt i parentes ble bare benyttet forsøksvis eller enkelte sesonger. De fleste hadde likevel anløp daglig helt frem til 1970-årene, da ruteinnskrenkninger fjernet all trafikk på øst-/Bunnefjordsiden, og de fleste anløp på vest-/Oslofjord-siden. Idag går nesten all rutetrafikk over Nesoddtangen til Aker Brygge, og til Lysaker. Bunnefjord-rutene anløp også brygger som idag ligger i Oppegård, Ås og Frogn. Disse er ikke listet her. Gudrun Lydholm. Gudrun Lydholm (f. Arskog) er en dansk offiser i Frelsesarmeen med kommandørs rang. Gudrun Lydholm har teologisk embedseksamen fra Københavns universitet. Hun er utdannet offiser i Frelsesarmeen ved William Booth memorial college i London (1965–1966) 25 november 1967 ble hun gift med Carl Lydholm. Sammen hadde de flere korpsordrer i Danmark og England fram til 1988. Da ble Carl Lydholm divisjonssjef for Østre div. i Danmark. I 1991 fikk han ordren som finanssekretær, og etter noen år fikk han også ansvar for eiendomsavdelingen. I 1997 ble han generalsekretær for Russland/SUS command og i 1999 territorieleder i Finland og Estland territorium. Ekteparet Lydholm var ledere for Frelsesarmeens arbeid i Norge, Island og Færøyene fra 2005 til 2011, da de ble pensjonert. Som pensjonist, er Gudrun Lydholm doktorgradskandidat ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen hennes handler om kirketanken i Frelsesarmeen. Hun var medlem av Frelsesarmeens International Doctrine Council fra 1992-2004. Hun har vært engasjert i det økumeniske liv i Danmark gjennom medlemskap i studiekomiteen, internasjonalt utvalg i Økumenisk Fællesråd og Det Danske Bibelselskab. Tynset stasjon. Tynset stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Tynset i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods under navnet "Tønset" ved Rørosbanens åpning i 1877. Stasjonen skiftet til sitt nåværende navn i 1919. Selve stasjonsbygningen er i sveitserstil og ble tegnet av arkitekten Peter Andreas Blix. Tynset stasjon inneholder også et turistkontor og ligger for øvrig 493,2 moh og 347,21 km fra Oslo S. Tolga stasjon. Tolga stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Tolga i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods ved Rørosbanens åpning i 1877. Selve stasjonsbygningen er i sveitserstil og ble tegnet av arkitekten Peter Andreas Blix. Stasjonsområdet består ellers av et godshus, lagerbygg og en portalkran. Tolga hadde opprinnelig navneformen "Tolgen", men skiftet til sin nåværende form i 1919. I 1996 ble driften ved stasjonen automatisert. Tolga stasjon ligger for øvrig 543 moh og 368,15 km fra Oslo S. Wilhelm Wetlesen. a>" i en utgave fra 1899. a> til Harald Hardrådes saga i "Heimskringla" fra 1899. Wilhelm Lauritz Wetlesen (født 28. november 1871 i Sandefjord, død 1925) var en norsk maler og tegner. Wetlesen vokste opp i Sandefjord i Vestfold som sønn av kjøpmann i manufaktur Jon Elisæus Sanne Wetlesen, opprinnelig fra Porsgrunn. Wilhelm studerte ved Kristian Zahrtmanns malerskole i København tidlig på 1890-tallet, seinere en kort tid ved Erik Werenskiolds og Eilif Petersens malerskole i Kristiania, og hadde lange opphold i Italia mellom 1895 og 1900. Hovedverket fra Italia-perioden, maleriet "Utenfor paradismuren" fra 1898, viser tre oppstilte, nakne skikkelser – en engel med vinger og Adam og Eva med bladkranser om hoftene. Verket er både inspirert av realismen og ungrenessansen i en såkalt danskflorentinsk stil. Andre tidlige arbeider er blant andre "Moder hekler" fra 1890, "Søsken" fra 1892 og "Sandar kirke" fra 1895. Wetlesen bidrog seinere med tegninger til den norske illustrerte folke- og praktutgaven av Snorre Sturlassons "Heimskringla" ("Snorres kongesagaer") som ble utgitt av J.M. Stenersen & Co i 1899. Illustrasjonene til det prestisjetunge verket ble opprinnelig fordelt mellom malerne Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, men seinere kom også Halvdan Egedius til. Da Egedius døde i februar 1899, overtok Wilhelm Wetlesen, og han laget ialt 43 tegninger til boka i Werenskiolds «norrøne» stil, men kanskje litt mindre forløst i formen enn bidragene fra de andre. Wetlesen tok sammen med Hans Ødegaard i Kunsthistorisk forening initiativet til å danne Kunstnerforbundet i 1910, et galleri i Oslo som siden har arrangert kunstutstillinger og formidlet salg og der Wetlesen selv ble den første direktøren. På jubileumsutstillinga på Frogner i Oslo i 1914 hadde Wetlesen mange arbeider, og hans lyse, stemningsfulle malerier av norske landskap i seinere perioder vitner om påvirkning fra både naturalismen i Norden og impresjonismen i Frankrike. Wilhelm Wetlesen er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo. Førstekonservator Einar Wexelsen utgav i 2006 boka "Kunst er vennskap, historien om Wilhelm Wetlesen" i forbindelse med en utstilling av kunstnerens arbeider i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Kristian Jahr. Kristian Jahr (født 15. mai 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Notodden Fotballklubb. Frem til 2010 spilte Jahr for Kongsvinger]. Han fikk sin debut for klubbens A-lag i Adeccoligaen da han kom inn som innbytter mot Sogndal Fotball 8. juni 2008. Hans første kamp fra start var mot Hønefoss 13. juli samme år. Etter 2009-sesongen ble kontrakten terminert og Jahr meldte overgang til Notodden. Østre Angelstad. Østre Angelstad er et gårdsbruk i Holt i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Våningshuset på gården er det best bevarte eksemplar av Nedenes-hus, et sammenbygd hus med svalganger, beskrevet allerede av folkelivsgranskeren Eilert Sundt midt på 1800-tallet. Husene på Østre Angelstad tilhører Aust-Agder kulturhistoriske senter. Østre Angelstad var på 1800-tallet et sentralt sted med skysstasjon på Vestlandske hovedvei som den gang gikk gjennom tunet. Herfra ble det skysset vestover til Brekka i Austre Moland, eller østover til Søndeled. I 1838, etter innføringen av formannskapsloven, ble det første amtstinget i Aust-Agder holdt på Østre Angelstad. White Owl. White Owl er et amerikansk sigarmerke, etablert i 1887 i Alabama i USA, de produseres fremdeles der. White Owls maskinrulles i flere størrelser og smaksvarianter. Sigarene produseres av Swedish Match i Dothan. White Owls logo er en snøugle. Frydenholm. "Frydenholm" er en roman av Hans Scherfig, som utkom i 1962 som en oppfølger til romanen "Idealister". Av mange regnes "Frydenholm" som Scherfigs hovedverk. Bokens tema er Danmark under andre verdenskrig. Det fokuseres spesielt på regjeringens og den jevne danskes holdning til den tyske okkupasjonen og den danske regjeringens samarbeidspolitikk. Gjennom persongalleriet i den lille landsbyen Frydenholm ved Præstø på Sydsjælland tegner Scherfig et bitende og satirisk bilde av datidens danske samfunn. Han skildrer også regjeringens, justisapparatet og politiets rolle i den grunnlovsstridige fengslingen av vel 200 danske kommunister i 1941, som skjedde på den danske regjeringens initiativ. Eina stasjon. Eina stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Eina i Vestre Toten kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1901, ett år før Gjøvikbanens åpning i 1902. Ved åpningen av Valdresbanen i 1906 ble Eina stasjon et jernbaneknutepunkt, og Eina framstod som en typisk stasjonsby. Valdresbanen grener ut fra stasjonen i retning syd mot Dokka, men persontrafikken på denne linjen ble nedlagt i 1988. Godstrafikken fortsatte frem til 1999, og i dag er Valdresbanen betegnet som nedlagt, kun med sporadiske innslag av turisttog. Eina stasjon har i senere tid stått ubetjent, og det foreligger ingen krysninger ved stasjonen, men har likevel driftsmessig status som stasjon av Jernbaneverket samtidig som den blir trafikkert av NSB Gjøvikbanen. Stasjonen ligger for øvrig 401,3 moh og 100,89 km fra Oslo S. NM i ishockey 1957. 1. divisjon. Ishockey NM i ishockey 1978. Nedrykkspuljen. Ishockey Łazienki-parken. Łazienki-parken (polsk "Łazienki Królewskie", «"De kongelige bad"») er en park og et palasskompleks i sentrum av Warszawa, kjent for sine mange klassisistiske severdigheter. Den er med sine 76 hektar den største parken i byen. Parken ligger på den såkalte «Kongeruten», som forbinder Kongeslottet med Wilanów-palasset i sør. I nord grenser parken til Ujazdów-slottet. Historie. Parken ble opprinnelig anlagt i barokkstil i det 17. århundre av Stanisław Herakliusz Lubomirski etter tegninger av Tylman van Gameren. Den fikk navnet "Łazienki" («bad») fra en badepaviljong som befant seg der. I 1764 ble hagen kjøpt av kong Stanisław August Poniatowski, og omlagt til klassisistisk stil etter tegninger av Domenico Merlini, Johann Christian Kammsetzer og Johann Chrystian Schuch. Mesteparten av bygningene i parken ble brent ned av tyskerne etter Warszawaoppstanden i 1944, og senere gjenoppbygd noen år etter krigen. Parken brukes i dag til de samme formål som i Poniatowskis tid, nemlig i kulturelle-, vitenskapelige-, sports- og fritidssammenhenger. Ikke langt vekk fra Łazienki-parken befinner Warszawa-universitetets botaniske hage seg, særlig populær blant studenter. Bygninger. Parkens hovedbygninger befinner seg rundt eller i nærheten av Łazienki-innsjøen og Łazienki-elven. På innsjøen befinner det berømte Łazienki-palasset seg, og i nærheten Teateret på øyen ("Teatr na Wyspie") fra 1790, tegnet av Johann Christian Kammsetzer. Teaterscenen, omgitt av antikke ruiner og skulpturer, er stilisert etter teateret i Herculaneum. Hovedinngangen til parken befinner seg like ved Belweder. Ved siden av inngangen står kanskje det mest kjente monumentet over Frédéric Chopin i verden, av Wacław Szymanowski. Det monumentale minnesmerket ble stilt opp i 1926, men ble ødelagt under den tyske okkupasjonen av Warszawa under andre verdenskrig. Det ble imidlertid rekonstruert i 1958. I dag organiseres det om sommeren konserter med komponistens musikk like ved monumentet. Andre berømte bygninger i parken er Gamle oransjeri ("Stara Pomarańczarnia"), Nye oransjeri ("Nowa Pomarańczarnia"), Gamle Kordegarda ("Stara Kordegarda"), Nye Kordegarda ("Nowa Kordegarda"), Sybillas tempel ("Świątynia Sybilli"), Det egyptiske tempel ("Świątynia Egipska"), Myślewice-palasset og Det hvite hus ("Biały Domek"). Sistnevnte ble bygd i årene 1774–1776 av Stanisław August Poniatowski etter tegninger av Domenico Merlini, og var bostedet til Ludvig XVIII av Frankrike under hans eksilopphold. Fotball under Sommer-OL 2000. Fotball under Sommer-OL 2000. Fotball var med på det olympiske programmet for 21 gang under OL 2000 i Sydney. Seksten herre- og åtte damelag deltok. Turneringen ble avviklet mellom 24. juli og 8. august. Kamerun beseiret Spania med 5-3 i herrefinalen, og Norge vant damefinalen med 3-2 over USA. Den saksiske hage. Den saksiske hage (polsk "Ogród Saski") er den eldste offentlige hage i Warszawa. Den ligger i sentrum av den polske hovedstaden, like ved Piłsudski-plassen, og er 15,5 ha stor. Hagen ble anlagt mot slutten av 1600-tallet og åpnet for offentligheten i 1727 som en av verdens første offentlige hager. Av de viktigste arkitektoniske elementene i parken kan nevnes barokkskulpturer, en empirisk fontene, Vanntårnet, Den ukjente soldats grav samt Det blå palass. I parken fantes også Stålporten, Oransjeriet og Det saksiske palass, som alle ble ødelagt under andre verdenskrig. Det saksiske palass skal stå ferdig gjenoppbygd i 2010. Historie. En fontene fra 1855 av Enrico Marconi Den saksiske hage ble anlagt mot slutten av det 17. århundre av kong August II som en palasshage i fransk stil. Den 27. mai 1727 ble den åpnet for alle innbyggerne i Warszawa, og ble slik en offentlig park før Versailles (1791), Pavlovsk, Peterhof og Sommerhagen (1918), Villa d’Este (1920), Kuskovo (1939), Stourhead (1946), Sissinghurst (1967), Stowe (1990), Vaux-le-Vicomte (1990-tallet) og flere andre verdenskjente parker og hager. I 1748 bygde August III et operahus ("operalnia") i hagen som Polens første frittstående bygning som var beregnet kun for opera. Etter ferdigbygningen av Det saksiske palass ble palassområdet inkorporert i parken. I det 19. århundre ble hagen omformet til en park i engelsk stil. På 1940-tallet, under den tyske okkupasjonen, ble den vestlige del av parken delt av Marszałkowska-gaten. Parktrærne overlevde delvis Warszawaoppstanden, men alle de arkitektoniske elementene gikk tapt. Etter andre verdenskrig ble parken gjenopprettet, skjønt overflaten ble betydelig innskrenket. The Long Riders. "The Long Riders" er en amerikansk western fra 1980 regissert av Walter Hill. De ledende rollene spilles av James Keach, Stacy Keach, David Carradine, Robert Carradine, Keith Carradine og Dennis Quaid. Filmmusikken er ved Ry Cooder. Filmen tar for seg legenden om Frank James og Jesse James og hans revolvergjeng som terroriserte de fleste stater i USA etter Borgerkrigen. Handling. Handler om western-legendene Frank og Jesse James, som sammen med Younger, Miller og Ford-brødrene utgjorde en av vestens mest fryktede røverbander. Etter flere ran kommer forfølgerne litt for tett innpå. Gjengen blir derfor enig om å splittes, men blir enige om å gjenforenes for et siste kupp. I filmens versjon blir banden gjort til folkehelter på grunn av Pinkerton-detektivenes klossete og brutale klappjakt på dem. Om filmen. Filmen vakte en del oppsikt på grunn av at de fire brødreparene i historien ble spilt av skuespillere som bestod av fire brødrepar i virkeligheten (Brødrene Keach spiller brødrene James; brødrene Caradine spiller brødrene Younger; Brødrene Quade spiller brødrene Miller, og brødrene Guest spiller brødrene Ford). Filmen fikk relativt bra kritikker og har oppnådd hele 81% på filmsiden Rotten Tomatoes. Den ble i 1980 nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Filmen hadde moderat publikumssuksess og tjente inn ca $23 millioner ved amerikanske kinoer. Whisky a Go Go. 200px Whisky a Go Go er en nattklubb i West Hollywood i California. Den ligger i Sunset Boulevard, langs Sunset Strip. Whisky a Go Go kalles ofte USAs første diskotek, og åpnet i 1964. På tross av at stedet betegnet seg selv som diskotek er det som konsertlokale Whisky a Go Go er kjent. Allerede på åpningskvelden spilte Johnny Rivers, og stedet har siden vært kanskje den viktigste musikkscenen i Los Angeles for band på vei oppover. The Doors var husband her en periode, og blant andre mer eller mindre faste band kan nevnes The Byrds, Alice Cooper, Buffalo Springfield og Love. I 1982 stengte Whisky a Go Go, men stedet ble åpnet igjen i 1986. På starten av nittitallet var stedet kjent for Seattle-bølgen av grunge, med konserter av band som Soundgarden, Nirvana, Mudhoney, The Melvins og 7 Year Bitch. 6. mars 2010 spilte Bulk fra Arendal der, etter å ha ferdigspilt debutalbumet sitt hos Sylvia Massy i Weed. 11. november 2011 holdt Black Sabbath pressekonferanse i klubben, hvor de annonserte at de holdt på med sitt niende studioalbum, og at bandets originalbesetning var igjenforent. Walt Disney Concert Hall. Walt Disney Concert Hall med omgivelser. Walt Disney Concert Hall er et konserthus i sentrum av Los Angeles i California. Bygningen har 2265 plasser, og huser Los Angeles Philharmonic og Los Angeles Master Chorale. Byggeprosjektet ble satt i gang i 1987, etter en donasjon på femti millioner dollar fra Lillian Disney,enken etter Walt Disney. Byggeprosessen ble preget av stadige budsjettsprekker og tidsoverskridelser, og da bygget ble innviet i oktober 2003 var den totale kostnaden kommet opp i 274 millioner dollar. Bygningen ble tegnet av Frank Gehry. Rhodopis. Rhodopis (gresk ροδωπις, virkelige navn er muligens «Doricha») var en berømt gresk hetære (prostituert) på 500-tallet f.Kr. av trakisk opprinnelse. Hun er den ene av kun to hetærer som historikeren Herodot nevnte med navn i sin omtale av disses profesjon (den andre var den senere Archidike) I henhold til Herodot (og blir senere gjengitt av Strabo, Athenaios, Ovid og det antikke leksikonet "Suda") var hun en samtidig slave sammen med eventyrfortelleren Æsop, begge tilhørte en herre ved navn Iadmon fra Samos, en øy i Egeerhavet. Hun ble deretter eiendommen til Xanthes, også fra Samos, og som tok henne til den greske byen Naukratis i Egypt. Dette skjedde i løpet av regimet til farao Amasis II. I Egypt fortsatte hun å arbeide som en hetære til fordel for sin herre. Dette førte til at hun møtte Charaxus (Kharaxus), den eldste broren til den kjente poeten Sapfo fra øya Lesbos. Han hadde kommet til Naukratis som handelsmann og ble såpass forelsket i henne at han kjøpte henne fri for «en meget stor sum» penger. Sapfo skrev senere et dikt hvor hun anklaget Rhodopis for å lurt fra Charaxus' hans formue. Charaxus etterpå dro tilbake til byen Mytilini på Lesbos. Sapfo ga ham overhaling i vers, og den greske historikeren og geografen Strabo (ca 63 f.Kr. – ca 24 e.Kr.), som skrev rundt 400 år senere, nevner at Charaxus handlet i vin fra Lesbos og at Sapfo kalte Rhodopis for «Doricha». Den greske retorikeren Athenaios fra Naukratis (slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.) kalte hetæren for «Doricha» og fastholder at Herodot forvekslet henne med en helt annen kvinne som også het Rhodopis. Han siterer også et epigram av Posidippus (ca 310 f.Kr. – 240 f.Kr.), en gresk poet fra Makedonia, som referer til både Doricha og Sapfo. Ettersom «rhodopis» betyr «rosekinn» kan det like gjerne ha vært et profesjonelt pseudonym. Det er uklart om «Doricha» var Rhodopis' virkelige navn eller ikke. Rhodopis fortsatte å leve i Naukratis etter at hun var blitt frikjøpt fra slaveriet og hun satte opp et hus med «kvinner av dårlig rykte», bygget seg en driftig forretning og skaffet seg en liten formue. Som en mål for hennes takknemlighet fikk hun bestilt et kostbart offer til gudene, en tiendedel av hennes inntekter gikk til et tempel i Delfi hvor ti jernspidd ble dedikert hennes navn. Herodot vitner om at han hadde sett disse. Det vandret en historie rundt i Hellas om at Rhodopis skal ha bygget den tredje pyramiden i Egypt. Herodot går til store anstrengelser for å hvis hvor absurd denne historien er, men historien hadde likevel godt fotfeste og blir gjenfortalt av den romerske forfatteren Plinius den eldre (død 79 e.Kr.) som et ubestridt faktum. Opprinnelsen til denne vandrefortellingen, som "er" udiskutabel falsk og urimelig, har blitt forklart med stor sannsynlighet av Georg Zoega og Christian Charles Josias Bunsen: Som en konsekvens av navnet Rhodopis ble hun blandet sammen og forvekslet med Nitocris, den egyptiske dronningen og en heltinne i mange egyptiske legender, og som av den romerske taleren Julius Africanus og av biskop Eusebius av Cæsarea (død 340) blir bekreftet for å ha bygget den tredje pyramide. Selv om dette er mer sannsynlig er det likevel ikke riktig. Den tredje pyramide ble bygget av farao Menkaura (gresk "Mykerinos"), og kalles derfor også «Menkauras pyramide». En annen fortelling om Rhodopis, som blir nevnt av Stabo og Claudius Aelianus, gjør henne til dronning av Egypt, noe som i og for seg gjør den felles identiteten hennes med Nitocris mer sannsynlig. Det er sagt at Rhodopis en dag badet (eller vasket klær) i elven ved Naukratis da en ørn stjal den ene av hennes sandaler eller tøfler, fløy avgårde med den og slapp den senere ned i fanget på den egyptiske kongen da han administrerte rettferdighet i Memfis. Tiltrukket av den merkelige hendelsen (ørnen er guden Horus’ symbol) og at sandalen var kostbar hvilte han ikke før han funnet eieren til den vakre sandalen. Så snart han fant henne gjorde han henne til sin dronning. At en farao ville ha giftet seg med slavepike er dog usannsynlig da det var langt under hans stand. Tradisjon tro giftet farao seg med sine søstre, slik tilfellet var med farao Ahmose. Det er dog ikke utenkelig at farao hadde flere slavepiker som elskerinner. Denne varianten av fortellingen om Rhodopis blir betraktet som et eventyr ved at den er til forveksling lik eventyret om Askepott, og betraktes således som en av de eldste opprinnelseshistorie for Askepott. Den er ikke i seg selv den aller eldste Askepott-fortellingen. I Kina er det dokumentert en enda eldre fortelling. Hevn ved morgengry. "Hevn ved morgengry" (originaltittel: "I Vendicatori dell'Ave Maria", også kjent under den engelske tittelen "Twilight Avengers") er en italiensk Spaghetti-western fra 1970. Regi og manus er ved Bitto Albertini (også kjent som Al Albert). Hovedrollen spilles av Tony Kendall. Handling. En omreisende sirkustropp blandes inn i en lokal feide under Gullrushet i California. Sirkusfolkene Garrison og hans 3 sønner avslører den mektige Parker som dreper og stjeler. Sheriffen blir skutt, sirkustroppen tar sheriffens datter til seg og sørger samtidig for å hevne ham. Om filmen. Beskrevet som en noe obskur "spaghetti-western" uten de store skuespillerprestasjonene. Filmen er en i rekken av en mengde italienske westernfilmer som ble produsert på 1960- og 1970-tallet. I Norge. En svensk versjon med tittelen "Hämnd i Gryningen" (utgitt av Trix Video rundt 1982) var tilgjengelig på video i Norge på 1980-tallet. Kanoner til San Sebastian. "Kanoner til San Sebastian" (originaltittel: "La Bataille de San Sebastian", på engelsk kjent som "Guns for San Sebastian") er en spaghetti-western fra 1968 regissert av Henri Verneuil. Filmen er en samproduksjon mellom Frankrike, Italia og Mexico. I hovedrollene finner vi Anthony Quinn, Anjanette Comer og Charles Bronson. Handling. Handlingen i denne westernfilmen er lagt til Mexico i 1746. Opprøreren Leon Alastray (Quinn) blir såret, og reddes unna politiet av en prest (Jaffe). Sammen søker de tilflukt i den øde landsbyen San Sebastian som jevnlig terroriseres av indianere ledet av den halvt indianske Teclo (Bronson). Presten blir drept og Alastray må steppe inn i hans rolle. Alastray blir gradvis besatt av ønsket om å berge landsbyfolket, gjenreiser og befester landsbyen og knuser til slutt angrep fra indianere. Men Alastray blir jagd videre av de spanske herskerne i Mexico. Om filmen. Regnes som en noe uvanlig spaghetti-western. Khanty-Mansijsk. Khanty-Mansijsk (russisk: Ха́нты-Манси́йск) er en by og administrativt senter for det autonome området Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Irtysj, 15 km fra samløpet med Ob, og 1900 km øst for Moskva. Innbyggertall: 53 953 (folketelling 2002), 34 462 (folketelling 1989). Historie. Khanty-Mansijsk ble grunnlagt i 1930 som arbeidsbosetningen "Ostjako-Vogulsk" (russisk: Остяко-Вогульск), etter de foreldete navnene ostjaker og voguler for de lokale folkegruppene khantyer og mansier. I 1940 ble navnet endret til Khanty-Mansijsk. Den ble i 1950 slått sammen med landsbyen Samarovo, som har vært kjent siden 1500-tallet, og fikk samtidig innvilget bystatus. Økonomi og næringsliv. På grunn av områdets omfattende oljeindustri er Khanty-Mansijsk en av de mest velstående byene i Russland. Byen er også et turistsentrum for ski- og snowboardsport og blir besøkt av mange mennesker hele året. Transport. Ei bru over Irtysj ble åpnet i Khanty-Mansijsk i 2004. Brua består av fjorten spenn, og har en total lengde på 1316 meter. Hovedspennet er 231 meter langt. Khanty-Mansijsk lufthavn ligger kun 4 km fra byens sentrum. Kultur og sport. Khanty-Mansijsk var arrangørby for verdensmesterskapet i skiskyting i 2003, og i 2005 for det første VM i mixed-stafett i skiskyting. Byen arrangerte igjen VM i mixed stafett i 2010 og fullt VM i skiskyting 2011. Khanty-Mansijsk var også arrangør for verdenscupen i sjakk i 2005 og 2007, og den 38. sjakkolympiade i 2010. I Khanty-Mansijsk finnes fem museer, fem biblioteker og to teatere. Little Big Man. "Little Big Man" er en amerikansk drama- og westernfilm fra 1970 med Dustin Hoffman i hovedrollen. Regi er ved Arthur Penn. Handling. Den 121-årige Jack Crabb (Hoffman) ser tilbake på sitt mangfoldige liv som deltaker i de fleste hendelser og myter fra «det ville vesten». Det starter med at han blir reddet av Cheyenne-indianerne som 10-åring etter at Pawnee-indianeren har massakrert foreldrene hans. Han blir hos dem til han blir voksen da han vender tilbake til de hvites verden hvor han forsøker seg i ulike yrker som medisinselger, handelsmann og cowboy. Han havner etterhvert i hæren og deltar i et angrep mot Cheyenne-leiren, men blir rasende da soldatene dreper kvinner og barn. Når General Custer mange år senere, dreper hans hustru og barn bestemmer han seg for å hevne dem, og som speider for hæren leder han dem inn i en felle ved Little Big Horn. Filmen er en blanding av historiske fakta og fiksjon. Om filmen. Filmen ble nominert til en Oscar (beste mannlige birolle). Den ble også nominert til flere Golden Globes og BAFTA-priser. Den vant i årene 1970–71 flere mindre internasjonale filmpriser. "Little big man" gjorde det brukbart på kinoene og har fått gode kritikker. Den har fått så mye om 95 % på filmsiden Rotten Tomatoes. I tillegg til å defineres som western berører den også sjangere som drama, komedie og krigsfilm. Filmen regnes blant de første av den nye typen westernfilmer der indianernes perspektiv blir mer vektlagt enn normalt var. I den sammenheng kan en også nevne den langt mere brutale "Soldier blue", fra samme år. Begge filmene drar samtidige paralleller til amerikanernes krigføring i Vietnam. Hama. Hama (arabisk: ', bibelsk "Ḥamāth", «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes. Den er provinshovedstaden for Hamaguvernementet. Byen ligger på det samme stedet for den historiske byen Hamat. Hama må ikke forveksles med landsbyen Hamat i Libanon. Demografi. Dagens by har en befolkning på 696 863 (2009) og er således den fjerde største i Syria, bak Aleppo, Damaskus, og Homs. De fleste innbyggerne er sunnimuslimer. Men også den ortodokse kirke i Antiokia og den gresk-ortodokse kirke har tilhengere blant befolkningen. Næringsveier. Hama er et viktig industri- og jordbruksområde i Syria med 3 680 km², over en tredjedel av guvernatet, som er under kultivering. Området produserer over halvparten av den nasjonale avlingen av poteter og pistasjnøtter foruten også en rekke andre planteprodukter. Det er også oppdrett av buskap i området. Byen er kjent for sine 17 "noriaer" eller vannhjul for vanning av hager og grøntområder som det hevdes går tilbake til 1100-tallet f.Kr. Selv om disse har historisk sett blitt benyttet irrigasjon har dagens noriaer ikke den samme praktiske betydningen, bortsett fra den estetiske visningen. Historie. Oldtidsriket omfattet også blant annet byene Homs og Ribla. Innbyggerne var kanaanitter. I løpet av Salomos regjeringstid var riket etter alt å dømme underlagt Israel. Hamat kom under innflytelse av assyrerne på 700-tallet f.Kr. Under selevkidene fikk byen Hamat navnet Epifaneia etter Antiokos IV Epifanes. Ribla. Ribla (i betydningen «fruktbar») var en oldtidsby på den nordlige grensen til Israel, i riket Hamat (dagens Hamah i Syria), rundt 56 km nordøst for Baalbek, og mellom 16 og 19 km sør for innsjøen Homs på østbredden av elven Orontes, på en bred og fruktbar slette. I oldtiden lå den langs vegen som gikk fra oldtidens Egypt og Palestina til Babylon, og var således en hyppig brukt hvilested for hærene til både de egyptiske som babylonske kongene. Det var karavanevegen fra Israel til Karkemisj ved Eufrat. Den er beskrevet i Det gamle testamente, i "Fjerde Mosebok" ved at den lå «øst for Ajin». Et sted som fortsatt kalles "el Ain", det vil si «kilden», er funnet i en slik posisjon rundt 16 km fra hverandre. Ved Ribla hadde Nebukadnesar II sitt hovedkvarter i hærtoktene mot Jerusalem, og her hadde også farao Neko II slått leir etter at han hadde slått Josjia av Judas hær i slaget ved Megiddo i år 609 f.Kr. Se "Andre Kongebok";; og "Jeremias bok";. I dag er den en betydelig grend, men navnet Ribla er bevart i dagens Ribleh i Syria. Abraham Dirk Loman. Abraham Dirk Loman (født 16. september 1823, død 17. april 1897) var en nederlandsk teolog, som virket i Amsterdam. Loman tilhørte en radikal krets av nederlandske teologer og filosofer som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet delte det syn at ingen av Paulus' brev i Det nye testamente er autentiske. Loman betraktet kristendommen som en sammensmeltning av jødisk og hellenistisk tankegods. Da Loman ble blind i 1874, skal han ha uttalt at blindheten gav ham innsikt i kirkens mørklagte historie! Ifølge Loman var ikke Jesus Kristus en historisk person; alt vi vet om Jesus er fri diktning nedskrevet i det 2. århundre. Alexandria (navn). Alexandria er et engelsk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Alexander", som har gresk opprinnelse og er dannet av "alexo", «beskytte», og "aner", «mann», i genetivformen "andros". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Willem Christiaan van Manen. Willem Christiaan van Manen (født 8. august 1842, død 12. juli 1905) var en nederlandsk teolog, som virket ved universitetet i Leiden fra 1885 til 1903. Van Manen er sannsynligvis den mest kjente representanten for en radikal krets av nederlandske teologer og filosofer som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet delte det syn at ingen av Paulus' brev i Det nye testamente er autentiske. Van Manen avviste læren om Jesu legemlige oppstandelse. Etter først å ha motsatt seg tanken i mange år, konkluderte han med at Paulus' brev var pseudepigrafiske skrifter fra det 2. århundre, og at Apostlenes gjerninger var basert på den romerske historikeren Josefus' verker. Seljebørstespinner. Seljebørstespinner ("Leucoma salicis" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne helt hvite arten har larver som lever på selje og andre arter i pilefamilien (Salicaceae). Utseende. - En middelsstor (vingespenn 34 – 55 mm), helt hvit spinner. Antennene er vel 1/3 så lange som forvingen, bredt fjærformede hos hannen, smalt fjærformede hos hunnen. Kroppen er sylindrisk og middels kraftig, vingene rundete. Den er den eneste helt hvite spinneren som forekommer i Norden, lenger sør i Europa forekommer bjørnespinner-arten "Hyphantria cunea" (innført fra Nord-Amerika), der hannen men ikke hunnen er helt hvit. Larven er gråsvart, langs ryggen på hver side med en rekke av hvite flekker, langs sidene med en bred, grå stripe. Jevnt fordelt over hele kroppen sitter rødlige vorter son bører en kvast av stive børster. Disse er brune på ryggen, hvite på sidene. I tillegg sitter det noen lange, mørke børster rundt hodet. Puppen er mørkebrun, med dusker av lange, vite, ullaktige hår. Levevis. Seljebørstespinneren forekommer i mange ulike miljøer der næringsplantene forekommer, også i fjellbjørkeskogen, men ikke over tregrensen. Bestandene svinger sterkt fra år til år og enkelte år kan den være meget tallrik noen steder. I Sverige har det forekommet at skogen har blitt snauspist i slike år. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli, om dagen kan man finne dem hvilende på undersiden av blader. Parringen er langvarig og kan pågå gjennom en natt og hele den påfølgende dagen. Etterpå legger hunnen 200 – 400 egg i samlinger på 50 – 100, som dekkes med en sekret som hunnen skiller ut. Dette stivner til et hardt, glinsende skum som verner eggene. Larvene klekkes etter 10 – 24 dager og kan sitte på samlet på restebne av eggkaken en stund etter klekkingen. De overvintrer som larver, noen ganger går de i dvale så tidlig som i månedsskiftet juli – august. De våkner igjen når bladene springer ut om våren og fullfører sin utvikling, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe som klekkes etter omtrent tre uker. Tidligere tiders sommerfuglsamlere har observert at denne arten er svært motstandsdyktig mot blåsyre (hydrogencyanid), som før ble brukt til å avlive innsamlede insekter. Dette skulle tyde på at arten selv produserer slike stoffer for å beskytte seg, men dette er ikke med sikkerhet påvist. Utbredelse. Seljebørstespinneren forekommer fra Nord-Afrika gjennom nesten hele Europa østover gjennom Russland like til Japan. dessuten ble arten, trolig ved uhell, innført til Nord-Amerika, der den har spredt seg kraftig i det nordøstlige USA og vestlige Canada. I Norge er den funnet i innlandet like nord til Øst-Finnmark, langs kysten finnes den bare til Rogaland. Tommy. Tommy er en opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet Tomas, som har opprinnelse i arameiske "teoma", «tvilling». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tommy i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tommy var et populært navn på guttebarn i Norge på 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland. Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (født 1854, død 1922) var en nederlandsk filosof, som virket i Leiden. Bolland tilhørte en radikal krets av nederlandske teologer og filosofer som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet delte det syn at ingen av Paulus' brev i Det nye testamente er autentiske. Ifølge Bolland startet kristendommen i det 1. århundre blant helleniserte jøder i Alexandria. Først etter tempelets fall i år 70 ble Jesus Kristus, som opprinnelig var blitt oppfattet som et rent åndelig vesen, omtolket til et menneske av kjøtt og blod. Jesus er oppkalt etter Det gamle testamentes Josva, som var Moses' etterfølger. Josva utrettet hva Moses ikke hadde kunnet utrette: å føre jødene inn i det forjettede land; på lignende måte skulle gnostikernes Jesus føre Guds utvalgte dit hvor jødedommen og Toraen ikke hadde kunnet føre dem. Begrepet «Chrestos», som siden var blitt omtolket til «Kristus» (Messias), stammer ifølge Bolland fra gresk filosofi. Chrestos er bindeleddet mellom menneskelig ufullkommenhet og guddommelig fullkommenhet, på samme måte som Filons «Logos». Bar-Kochba-opprøret mellom år 132 og 135 utløste siste fase i historiseringen av Jesus. Alle bånd til jødisk patriotisme ble kuttet. Det var i Roma at kristendommen skulle komme til å utvikles videre. Den katolske kirke identifiserte universets skaper med Jesu far, noe som utløste en omfattende redigering og omskrivning av evangelietekstene. Skiftet fra «Chrestos» til «Kristus» hører hjemme i denne sammenhengen. Bollands karismatiske og eksentriske personlighet sies å ha gitt ham mange fiender, men også en del trofaste tilhengere, bl.a. Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957). Spekter (tidsskrift). Spekter var et norsk reportasjeblad som kom ut med fem utgaver i perioden 1991–1992 før det ble lagt ned. Ansvarlig redaktør var Ragnhild Setsaas. Adrian Gunnell. Adrian Gunnell (født 24. august 1972) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Gunnell har flere ganger kommet til åttendedelsfinaler i rankingturneringer, men har tap alle gangene. Dette skjedde sist i Shanghai Masters i 2007 hvor han tapte for Dominic Dale, som til slutt vant turneringen. Gunnell gjorde seg bemerket da han i en treningskamp gjorde tre maksimum breaks i løpet av fire partier og er den eneste spilleren som har klart dette. Han har også gjort en maksimum break i en turnering, dette skjedde i Thailand Masters i 1999. Foran sesongen 2008/2009 klatret han på verdensrangeringen fra 40. plass til 36. plass, noe som er hans beste plassering i karrieren. Han har deretter falt noe tilbake på rangeringen. Nordlysplanetariet. Nordlysplanetariet ble åpnet i 1989 og er Norges største planetarium. Det første driftsselskapet gikk konkurs alt i 1991. I perioden 1991-2000 ble planetariet drevet av et selskap med Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø og Troms Fylkes Dampskibsselskap AS som eiere, og med Statsbygg som eier av bygningen. I dag er det universitetet som eier bygningen og Nordnorsk vitensenter som står for driften. Planetariet har en planetariumssal, Stjernesalen, som tar 90 personer. Kuppelen har en diameter på 12 meter. Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga. Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (født 1874, død 1957) var en nederlandsk teolog, som bl.a. virket som prest i Den nederlandske reformerte kirke. Han var professor ved universitetet i Amsterdam fra 1935 til 1944 og utga en lang rekke artikler og bøker om tidlig kristen litteratur. Van den Bergh van Eysinga tilhørte en radikal krets av nederlandske teologer og filosofer som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet delte det syn at ingen av Paulus' brev i Det nye testamente er autentiske. Van den Bergh van Eysinga var sannsynligvis den første bibelforsker som innså betydningen av Alexandria og de filosofiske og gnostiske bevegelser som eksisterte der. Han mente at kristendommen ikke hadde i sitt utspring i et menneske av kjøtt og blod (Jesus), men en antikk frelsermyte. I de fleste av arbeidene sine forsøker han å forklare hvordan denne mytiske frelseren ble omtolket til en historisk person. Koltsjugino. Koltsjugino (russisk: Кольчу́гино) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Peksja (ei sideelv til Kljazma), rundt 70 km nordvest for Vladimir. Innbyggertall: 46 300 (est. 2006), 47 059 (folketelling 2002), 45 601 (folketelling 1989). Koltsjugino ble grunnlagt i 1871 som en bosetning ved fabrikker for bearbeiding av kobber og produksjon av tråd, tilhørende den moskovittiske forretningsmannen A. G. Koltsjugin (derav navnet Koltsjugino). Den fikk bystatus i 1931. Byen er velkjent på grunn av fabrikken for produksjon av bordservise som ligger her. Denne fabrikken ble også grunnlagt av Aleksander Koltsjugin. De fleste russiske teglass-holdere ble laget i Koltsjugino. Kirzjatsj. Kirzjatsj (russisk: Киржа́ч) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger rundt 100 km vest for Vladimir. Innbyggertall: 22 704 (folketelling 2002). Byen oppsto på 1300-tallet som en sloboda tildelt Forkynnelsesklosteret. Klosteret var grunnlagt av Sankt Sergej av Radonezj, som bodde i området mellom 1354 og 1358. Under storparten av dets historie var klosteret sterkt avhengig av det mye større Troitse-Sergijeva Lavra-klosteret, som ligger rundt 50 km mot vest. Den lille klosterkatedralen, oppført under Ivan den store, tilhører den tidlig moskovittiske typen av katedralkirker. Den anses vanligvis som det siste og vakreste eksemplaret av denne konservative typen (. Et åpent galleri forbinder katedral med den nærliggende Frelserkirken, bygget i form av et firkantet tårn og toppet med et teltlignende klokketårn. Denne kirken ble bestilt av Miloslavskij-bojarene i 1656, og inneholder familiens gravkammer. Refektoriet fra 1500-tallet, med St. Sergej-kirken, ble revet under Sovjettiden. Etter at klosteret ble oppløst i 1764, fikk slobodaen byrettigheter (i 1778). Deretter utviklet Kirzjatsj seg, som mange andre byer i området, primært som et senter for tekstilindustri. Fullgjødselproduksjon på Herøya. Fullgjødselproduksjon på Herøya er petrokjemisk industri med produksjon av fullgjødsel på Herøya i Telemark. Fabrikken startet i 1929 av Norsk Hydro, og denne delen av virksomheten er senere skilt ut i et eget selskap; Yara. Produksjonen baserer på nitrogen fra luft og hydrogen fra naturgass som råvare. Ved Bosch-prosessen dannes mellomproduktene amoniakk og urea. Fullgjødsel, NPK, fremstilles ved Oddaprosessen, hvor mineralet kalsiumfosfat løses i salpetersyre og bearbeides videre til gjødsel. Historikk. På 1930-tallet startet man produksjon av natriumnitrat (Chilesalpeter). I 1938 startet fullgjødselproduksjonen (NPK) og det har også vært produsert urea og ammoniumnitrat. I 1960-årene ble det bygget to ammoniakkfabrikker på Herøya, hvor råstoffene var olje og gass. Etter dette ble ammoniakkproduksjonen ved elektrolyse på Notodden, Rjukan og Glomfjord stanset. Spitfire (øl). Spitfire øl produseres av Shepherd Neame, som eier ca. 350 puber i London og Sør-England Spitfire er et britisk øl, brygget av Shepherd Neame, Storbritannias eldste bryggeri i Faversham, Kent. Ølet ble første gang brygget i 1990 i forbindelse med minnemarkeringen av Slaget om Storbritannia. Ølet er oppkalt etter flyet Supermarine Spitfire og er bryggeriets mest solgte real ale. Det har et alkoholinnhold på 4,5 %. Balsampære. Balsampæretre, "Siraitia grosvenorii" (også "Luo Han Guo", "Luahanguo", "Luo Han Kao" eller "Lo Han Kao", "Lo-Han-Kuo" eller også "Arhat") er en flerårig plante som er hjemmehørende i Sør-Kina og Nord-Thailand og som er kjent for sin frukt, i Vesten gjerne omtalt som Luo Han Guo. Planten blir 3-5 meter høy. De smale, hjerteformede bladene er 10-20 cm lange. Fruktene er 5-7 cm i diameter og inneholder en søt fruktmasse og frø. Fruktmassen drikkes gjerne som en fruktte. Ekstrakt av fruktmassen er nesten 300 ganger søtere enn sukker og er brukt som et naturlig søtningsstoff i Kina gjennom nesten 1000 år både på grunn av smaken og det lave kaloriinnholdet, kun 2,3 kcal/g (9,6 kJ/g). Den er også brukt i tradisjonell kinesisk medisin. Øystein H. Fischer. Øystein Håkon Fischer (født 9. mars 1942 i Bergen) er en norsk fysiker, kjent for flere bidrag til fysikk-faget. Etter en kort tid ved Neras fabrikker i hjembyen, studerte han fysikk ved "Eidgenössische Technische Hochschule" (ETH) i Zürich (1962–67) og tok dr.grad. ved Universitetet i Genève (1971), der han siden har virket, utnevnt til professor (1977). I tillegg til en rekke internasjonale priser, mottok han Gunnar Randers' forskningspris 2005. Internasjonale kallesignal/tabell. De lenkede landkodene er fra ISO 3166-1. Foreløpig tilordning i henhold til bestemmelse nr. S19.33: "Mellom radiokommunikasjonskonferanser har generalsekretæren myndighet til å håndtere spørsmål om endringer i tilordning av serier for kallesignal på en foreløpig måte, med sikte på bekreftelse av neste konferanse." Tilordning av halve serier. Det første opplistede landet benytter kallesignal med første tegn som angitt fulgt av bokstavene A-M, og det andre opplistede landet benytter N-Z. John The Whistler. John The Whistler (født på 60-tallet i Afrika) er artistnavnet til den belgiske artisten Umberto Carli. I 1994 komponerte han låten til Beckie Bells singel "In The Name Of Love". Noen år senere begynte han å spre demoer blant plateselskaper, men svaret var alltid det samme; «Gode melodier, men hvor er teksten?». Umberto besteme seg da for å bruke fler ord i sine sanger, men la samtidig på plystring i dem. Han ga kun ut et album, "It's Crazy" (2001). Som "Holly Dolly, Crazy Frog", og "Gummibear", dukket en animert karakter opp i musikkvideoene og synger med til sangene. I John The Whistlers tilfelle, er det en antropomorfedyr med stor nese og store ører, kledd i menneskelig klær. Albumet ble utgitt av Edel Records. Axel Breitung deltok på albumet som produsent og remixer til tre av sangene; "She's My Girl, It's Crazy og Wild Wild Web." Etter å ha gjort suksess i Danmark, Norge, Tyskland og Israel med sin første singel kalt "I'm in love", kom han med en ny singel kalt "Tell me", fra samme album. Hans musikkstil er dance, tyggegummipop/bubblegum dance, sammen med plystring. Singelen "I'm in love" fikk relativt gode plasseringer sommeren 2000, blant annet en 5.plass på det høyeste på VG-lista. John The Whistler ble spådd en meget god fremtid, men stagnerte helt, ga aldri ut flere album og det er ikke kjent om han har avsluttet prosjektet eller ikke. Mange mener at prosjektet var en døgnflue, og et av de beste eksempler på one-hit wonder. Fremdeles spilles hans sanger, særlig "I'm in love", rundt om i Europa. Umberto Carli er bosatt i Belgia, og noe av det siste man har hørt til ham, er at han deltok i Kypros' utvelgelse til Eurovision 2006. I mellom 2008 og 2010 skal han derimot han vært med å produsere fire låter for barnegruppen Vox Angeli, inspirert av gruppen Angelis som er styrt av Simon Cowell. Referanser. John The Whistler Kvotehandel. Kvotehandel er kjøp og salg av utslippskvoter for karbondioksid. EU organiserer verdens mest omfattende handel med utslippskvoter, og pålegger bedrifter å sikre seg kvoter tilsvarende egne utslipp av karbondioksid. The European Union Emmission Trading Scheme omfatter energi- og industriselskaper som til sammen står for rundt halvparten av EUs totale utslipp av karbondioksid. Kvotene er i noen tilfeller blitt tildelt gratis, i andre tilfeller må selskapene kjøpe dem til en pris som styres av tilbud og etterspørsel. Den grønne utviklingsmekanismen – engelsk "Clean Development Mechanism" (CDM) – er et system for salg av utslippskvoter fra utviklingsland til industriland. CDM er knyttet til Kyoto-avtalen og innebærer at selskaper i industriland kan sikre seg klimakvoter ved å finansiere utslippsreduksjoner i land som selv ikke er forpliktet til å holde sine utslipp under en bestemt grense. Det norske selskapet Point Carbon jobber med rådgivning og analyse knyttet til markeder for omsetning av karbondioksidkvoter. Selskapet arrangerte i mars 2008 en konferanse i København hvor statsminister Jens Stoltenberg og lederen for FNs klimapanel Rajendra K. Pachauri var blant foredragsholderne. Bombardier Learjet 35. Bombardier Learjet 35 er et amerikansk passasjerfly. Learjet 35 er basert på den tidligere modellen Learjet 25, men er utstyrt med turbofanmotorer og har strukket skrog. Learjet 35 har også blitt levert med forbedret rekkevidde som Learjet 36, denne hadde større drivstoffkapasitet men bare plass til 6 passasjerer. I 1976 ble variantene 35A og 36A introdusert, som begge var i produksjon frem til 1994. 84 Learjet 35A ble også levert til United States Air Force under betegnelsen C-21. Constantin-François Volney. Volneys grav på Père-Lachaise-kirkegården i Paris Constantin-François Chasseboeuf Boisgirais, Conte de Volney (født 3. februar 1757 i Craon, Maine-et-Loire, død 25. april 1820 i Paris) var en fransk filosof, historiker, orientalist og politiker. I sitt hovedverk, "Les ruines, meditations sur les revolutions des empires", tok Volney til orde for at Jesus Kristus ikke var en historisk person, men en mytisk skikkelse med egyptiske røtter. Liv Gade. Liv Gade (født 6. februar 1951) er en norsk bokhandler og litteraturformilder, titulert som «bokinspirator». Hun jobber for Norli i Sandefjord, men sendes på oppdrag landet rundt for å holde foredrag om bøker. Gade fikk «Forlagsprisen» under Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007, og skal ha vært medvirkende til Cecilia Samartins gjennombrudd i Norge. Natriumnitrat. NaOH + HNO3 → NaNO3 + H2O Chilesalpeter består av 36,5 % natron og 63,5 % salpetersyre, men er oftest tilsatt koksalt og glaubersalt. Saltet er krystallint, fargeløst, gjenomskinlig eller gjenomlysende. Det løses lett i vann, som dermed får en salt smak. Chilesalpeter forekommer i nærheten av Iquique på grensen mellom Chile og Peru på 1000 meters høyde over havet i metertykke lag med en utstrekning på 2–3000 km². Disse store salpeterlagene, med 15 % renhet er dannet ved oksidasjon av nitrogenholdige, organiske stoffer, rester av havsdyr og lignende, slik at det er dannet salpetersyre, som tatt til seg en del av havvvannets natroninnhold. Chilesalpeteren hadde på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet stor betydning for fremstilling av kalisalpeter, salpetersyre, ved svovelsyrefabrikasjon og som gjødsel. Det var en viktig industri i Chile som etter 1920-tallet konkurrertes ut av fullgjødsel fremstilt med Haber-Bosch-prosessen. Anvendt som konserveringsmiddel betegnes chilesalpeter som E-nummer E251. Bombardier Learjet 31. Bombardier Learjet 31 er et amerikansk passasjerfly. Learjet 31 er basert på den tidligere modellen 36, men har den mer moderne vingen også brukt på Learjet 55. I tillegg til hovedvarianten 31A har en variant med bedre rekkevidde også blitt produsert som Learjet 31A/ER. David Hammer. David Hammer (født 7. mai 1984) er en norsk basketballspiller. Han spiller for Gimle basket og kan bekle flere roller på banen. Hans tidiligere klubber er Brattholmen Basketballklubb (BBBK), Frøya Ambassadors og Ulriken Eagles. De internasjonale brigadene. Polske frivillige i de internasjonale brigadene. Polakkene utgjorde en stor andel av den internasjonale deltakelsen Tyske frivillige i "Hans Beimler-divisjonen" i de internasjonale brigadene De internasjonale brigadene (spansk: las Brigadas Internacionales) var militære enheter bestående av utenlandske mannskaper som støttet den andre spanske republikkens militære styrker under den spanske borgerkrigen mellom 1936 og 1939. Den var utgjort av mennesker fra land som ikke var innblandet i krigen. Man regner med at cirka 32 000 mennesker fra 53 land var med i brigadene. En stor del av soldatene var kommunister. Det fantes også andre republikanske internasjonale avdelinger blant annet hos anarkistene (CNT). Rundt 350 nordmenn var med i de internasjonale brigadene, hovedsakelig tilknyttet det skandinaviske kompaniet i Thälmann-bataljonen. Brigadene ble opprettet av Komintern på et møte i Paris, men det var allerede da en rekke utlendinger i Spania som ønsket å kjempe på republikkens side. Den viktigste rekrutteringssentralen var i Paris, hvor arbeidet ble koordinert av ledelsene i de franske og italienske kommunistpartiene. En av nøkkelpersonene i arbeidet var blant andre Josip Broz, som på dette tidspunktet oppholdt seg i Paris. Den militære treningen og erfaringen blant disse mannskapene var svært varierende, mange kom rett fra kroppsarbeid eller arbeidsledighet hjemme. Mange av dem som vervet seg var også flyktninger fra andre høyre-orienterte autoritære stater, som Miklós Horthys Ungarn, Jerngarden i Romania og Kongeriket Jugoslavia. Først ved årsskiftet 1936/37 kom det frivillige fra Nord-Amerika. Særlig innledningsvis ble behandlingen av de som ble rekruttert som soldater noe tilfeldig. Etter hvert ble de transportert til Alicante med båt fra Marseille, eller over Pyreneene. I Alicante fikk de internasjonale soldatene en viss grunnleggende militær trening, politisk opplæring og ble utstyrt med enkle, tilfeldige uniformseffekter og sportsutstyr. Rundt 30 av kommandantene var fra Den røde hær, men kamuflert som frivillige og med dekknavn.Totalt kan det til enhver tid ha vært rundt 800 sovjetiske militært personell tilstede, til sammen, krigen sett under ett, rundt 2 150, hvorav rundt 600 ikke-stridende, blant annet som tolker. I alt ble 189 sovjetiske statsborger meldt drept eller savnet. Mangelen på militære ferdigheter, spenninger i forhold til de spanske avdelingene på den republikanske siden, hvor spanerne opplevde dem som inntrengere, og vekslende disiplin og kampmoral, førte til uro innen brigadene. Videre ble de internasjonale brigadene rammet av en paranoia for utenlandske spioner, forsterket av den generelle frykten som Moskvaprosessene skapte blant de sovjetiske lederne. Særlig etter den mislykkede republikanske offensiven mot landsbyen Brunete i juli 1937, var kampmoralen i de berørte styrkene svært dårlig, de ble omfattende straffeaksjoner og henrettelser av offiserer og menige, og mange soldater, hvor seks måneders kontraktene hadde løpt ut, ikke fikk reise hjem. Kampene, den militære ledelsen og oppfatningen om at propagandaen var viktigere enn menneskelivene, var katastrofal for kampmoralen innen de internasjonale brigadene, og det måtte tys til sterke maktmidler for å holde disse under kontroll og slå ned tilløpene til mytteri. Blant annet ble det opprettet en egen «konsentrasjonsleir», hvor rundt 4 000 mann ble sendt i tre måneder fra 1. august. Både Modesto og general Walter utplasserte maskingeværposisjoner bak fronten med ordre om å skyte enhver som trakk seg tilbake, uansett begrunnelse. Spenningene mellom de spanske og de internasjonale soldatene økte, hvor spanierne så de internasjonale soldatene som fremmedlegemer, kunne ikke fordra å stå under kommando av utlendinger som ikke snakket deres språk. Samtidig følte de internasjonale soldatene at de bare kunne ofres da de alltid ble satt til de farligste oppgavene. Desillusjonerte soldater fra de internasjonale brigadene, herunder skandinaver ble holdt fengslet i såkalte «omskoleringsleire» blant annet i Albacete, Murcia, Valencia og Barcelona, hvor de satt innesperret i konsentrasjonsleirlignende tilstander på ubestemt tid, passene ble fratatt dem da de vervet seg, og disse skal ha blitt sent til Moskva for bruk for NKVD-agenter på oppdrag. Mange ble henrettet, også for bagatellmessigse forseelser. Samlet gjorde disse forholdene at mange opplevet at de var fanget i en felle, som gjorde at noen til og med deserterte over til nasjonalistene eller påførte seg selv alvorlige skader under kamp. I september 1938 ble de til slutt trukket ut, og 9 934 hadde falt, 7 686 var savnet, og 37 541 var blitt såret. Fortsatt i januar 1939 fant de internasjonale kommisjonene som overvåket tilbaketrekkingen rundt 400 internasjonale soldater fengslet av sine egne i Barcelona og andre steder, til dels på svært tvilsomt grunnlag. Charles François Dupuis. Charles François Dupuis (født 26. oktober 1742, død 29. september 1809) var en fransk tjener, som i 1766 ble utnevnt til professor i retorikk ved Collège de Lisieux (Paris). Han studerte rettsvitenskap på fritiden og ble advokat i 1770. Også matematikk hørte med blant Dupuis' interesser. I sitt hovedverk, "Origine de tous les Cultes, ou la Religion Universelle", betrakter Dupuis Jesus Kristus som en mytisk skikkelse, ikke som en historisk person. Han ødela de fleste av sine verker selv, fordi han ble skremt over de voldelige reaksjoner bøkene hans utløste. Cessna 525 CitationJet. Cessna 525 CitationJet er et amerikansk passasjerfly. 525 CitationJet var en helt ny modell, selv om den delte deler av skroget med den tidligere Cessna Citation. Prototypen fløy første gang 29. april 1991, og serieproduserte fly ble levert fra 30. mars 1993. I alt 359 CitationJet ble produsert freem til 2000, da den ble erstattet av den forbedrede varianten Cessna CJ1. Ingrid Ødegård. Ingrid Amalie Ødegård (født 1. mars 1983 i Trondheim) er en norsk håndballspiller (målvakt) som spiller for FC Midtjylland Håndbold, tidligere Ikast-Bording og Ikast-Brande Elite Håndbold og har gjort det siden 1. juli 2008. Hun debuterte på det norske landslaget mot Danmark 5. juni 2010. Hun spilte i Larvik Håndballklubb i tre sesonger frem til sommeren 2008 og har tidligere spilt for Kolstad, Ranheim, Træff og Sola. To Live Is to Die. «To Live Is To Die» er det åttende sporet på Metallicas album "...And Justice for All". Dette var det første albumet etter at bandets bassist, Cliff Burton, døde i en bussulykke i Sverige. Han ble erstattet med bassiten Jason Newsted. Sangen er dedikert til minnet om Cliff Burton og sporet består av ubrukte riff som Burton hadde laget. Vokaldelen består av et dikt som ble lest opp av James Hetfield på slutten av låten, istedenfor å bli sunget. Teksten er skrevet av den tyske dikteren Paul gerhardt og opprinnelig brukt i filmen Excalibur fra 1981. Ruby (artist). Rania Hussein (arabisk: رانيا حسين) (født 8. oktober 1981), kjent som Ruby (arabisk: روبي), noen ganger skrevet Roubi, er en egyptisk sanger og skuespiller. Hun ble kjent med debutsingelen «Enta Aref Leih» (norsk: «vet du hvorfor?»). Den egyptiske regissøren og produsenten Sherif Sabri har fått æren for å ha lansert henne. Hun blir ansett som en av de mest omtalte kvinnelige artistene i Egypt. Tidlig karriere. Ruby (fullt navn: Rania Hussein Mohammed Tawfik) startet sin karriere som modell da den polske sangeren Marcel Romanoff oppdaget henne foran Det amerikanske universitetet i Kairo. Romanoff bestemte seg for at Ruby skulle opptre i musikkvideoen sin. Senere opptrådte hun i musikkvideoen til sangen «Don't Make Me Cry» av samme artist. Før dette studerte Ruby jus ved Bani Suwayf-universitetet. Hun opptrådte senere i TV-reklamer for flere produkter, blant annet Pringles, Sparkle og Alo. Deretter arbeidet hun med den egyptiske filmregissøren Youssef Chahine i filmen «Sekoot Hansawaar» (2001), der hun spilte rollen som en romantisk, rik jente som forelsker seg i sjåføren sin. Youssef Chahine er angivelig ansvarlig for at hun tok artistnavnet «Ruby». Forut for dette opptrådte hun i komedien «Film Thakafy» i en mindre rolle. Musikkarriere. Den første musikkvideoen av debutsingelen «Enta Aref Leih» (2003), regissert av Sherif Sabri, var en hit på de fleste satellitt-musikkanalene i Midtøsten sommeren 2003. Denne videoen forårsaket et voldsomt mediaoppstyr, og fikk kritikk for måten Ruby opptrådte med et provoserende magedanskostyme i Prahas gater. Hun ble blant annet klaget inn for det egyptiske parlamentet av en politiker fra Det muslimske brorskapet. Til tross for denne motstanden fikk singelen Ruby inn i rampelyset. Sangen er komponert av den velkjente egyptiske musikeren Mohammad Rahim. Rubys andre video ble sluppet tidlig i 2004. Den het «Leih Beydary Kedah», også regissert av Sherif Sabri, og igjen med provoserende innhold. I de siste sekundene av videoen vises klipp fra produksjonen, der Ruby er sammen med stylister i Beirut, og i studio sammen med Mohammad Rahim og Sherif Sabri. Den tredje musikkvideoen hennes, «El Gharaam (Koll Amma A'ollo Ah)», inneholdt klipp fra filmen «Saba' Wara'aat Kotcheena» (norsk: «7 spillekort»). Filmen ble sensurert av regimene i Egypt og Syria, og mange andre arabiske land tillot den ikke vist på grunn av den erotiske tematikken. Filmen ble regissert og produsert av Sherif Sabri, og var hans første erfaring med kinofilm. Senere ble to musikkvideoer sluppet. En for «Ana Omry Mastaneat Hadd», og den andre for «Ghawy», begge fra filmen «Saba' Wara'aat Kotcheena» («7 spillekort»). «Eba'a Abelni» er Rubys siste musikkvideo, og temaet i videoen er oldtidens Egypt. Videoutgaven av sangen er omarrangert av Sherif Sabri selv. Han regisserte også videoen. Ruby ble sponset av MelodyHits TV, som fikk eksklusive senderettigheter til videoen. «Mosh Hate'dar» er den første singelen fra det andre albumet hennes, «Meshit Wara Ehsasy», som ble sluppet i mars 2007. Denne videoen overrasket publikum fordi hun gikk bort fra det provoserende imaget fra de tidligere musikkvideoene hennes. Den andre singelen var tittelsporet, «Meshit Wara Ehsasy», (norsk: «jeg fulgte følelsene mine») der hun opptrådte i pyramidekomplekset ved Giza foran pyramidene og Sfinksen. I en rekke intervjuer har Ruby blitt spurt om sin provoserende stil, og har svart at hun ikke anser seg selv som et sex-symbol. Det verserte også rykter om at hun skulle gifte seg med manageren sin, Sherif Sabri, men begge to har benektet dette ryktet. Bjerkelunden. Bjerkelunden er et grøntområde på Nadderud i Bærum som blant annet benyttes til forsamlinger den 17. mai. Den 21,6 mål store naturparken har en statue av en gardist. Bettina. Bettina er en opprinnelig italiensk kjæleform enten av kvinnenavnet "Elisabet", som har opprinnelse som en gresk form av det hebraiske navnet "Elischeba" dannet av "eli", «min gud», og "scheba", «syv», eller av det italienske kvinnenavnet "Benedetta", som er dannet av mannsnavnet "Benedict" som har opprinnelse i det latinske "Benedictus", «den velsignede». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Bettina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Cessna CJ1. Cessna CJ1 er et amerikansk passasjerfly. CJ1 er en forbedret variant av CitationJet med blant annet ny avionikk, og har erstattet denne i produksjon. Den første CJ1 ble levert 31. mars 2000. Granbørstespinner. Granbørstespinner ("Calliteara abietis") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne gråbrunt-spraglete arten forekommer på Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 38 – 56 mm), kraftig bygd, gråbrun spinner. Kroppen er forholdsvis kort og tykk med ganske lange hår. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingen er avrundet trekantet med krummet ytterkant, lyst gråbrun med tre mer eller mindre siksak-formede, mørke tverrbånd, det midterste er det bredeste. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Begge vingepar er kantet med middels lange hårfrynser som er vekselvis lyse og mørke. Larven er grønn, med mange lange, mørke hår. På ryggen har den fire tette dusker av hvite og oransje hår, dessuten har den en del oransje hår (litt kortere enn de mørke) rundt hodet. Kroppen har også tegninger i svart og kremgult. Puppen er kort og kraftig, med lyse, ullaktige hår. Levevis. Larvene lever på gran ("Picea abies"), men er også funnet på lerk ("Larix decidua"). Det er sjelden man ser de voksne sommerfuglene, litt oftere finner man larvene. Arten er vanligst i litt lysåpne granskoger (for eksempel på skrinne høyder) med gamle trær, men kan også finnes i unge plantefelt. Denne arten er knyttet til taigaen. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august, hannene men ikke hunnene kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 130 – 220 egg i grupper på noen titalls på grener og kvister av gran. Larvene spiser på det siste årets skudd. De overvintrer som halvvoksne i en barksprekk eller lignende, og kommer av og til inn i hus med juletrær. De fullfører utviklingen i mai – juni, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som klekkes etter tre – fire uker. Utbredelse. Granbørstespinneren er en nordlig og østlig art som i Europa finnes fra Tyskland (sjelden) østover, mot sør til Østerrike og mot nord til det sørlige Finland. Videre finnes dne østover gjennom Russland til Japan. I Norge er den funnet nord til Hedmark og vest til Aust-Agder, men den er sjelden over alt. Bryn skole (Oslo). Bryn skole er en 1–7 skole (barneskole) beliggende på Teisen i bydel Alna i Oslo. Bryn skole ble bygget i 1900 og tok over for den gamle Ulven skole, som samtidig ble nedlagt. Skolen nytter kunstgressbane Brynbanen til kroppsøving og aktivitet, sammen med en ballbinge i samme område. Skolen har også tilgang på store grøntområder i nærområdet samt fotballbane og lekeplass i Lunden. Skolen har Oslos eldste skolehage, etablert av overlærer Ole Devik tilbake i 1907. Elevene bidrar fortsatt til dyrkingen av hagen. Cessna CJ2. Cessna CJ2 er et amerikansk passasjerfly. CJ2 er som CJ1 en videreutvikling av CitationJet. Den er utstyrt med samme avionikk som CJ1, men er i tillegg strukket for bedre passasjerkapasitet og har kraftigere motorer og bedre rekkevidde. Fylkesvei 567 (Hedmark). Fylkesvei 567 (Fv567) i Hedmark fra Lutufallet kraftverk på Lutnes til riksgrensen ved Borveggen. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 567 567 Mira fabrikker. Mira fabrikker heter Mineralkjemi AS og er hjemmehørende i Vikveien i Tjølling, Larvik kommune. Grunneier er Opplysningsvesenets fond. Fester er Mineralkjemi AS etter festekontrakt av 16. september 1960. Varming Invest eier Mineralkjemi AS og har inngått tidsbegrenset opsjonsvtale med Opplysningsvesenets fond. Areal er 6.870 dekar. Mineralkjemi AS ble etablert i 1998 og er registrert som aksjeselskap under bransjen "produksjon av maling og lakk". Innlevert regnskap for 2005 viste en omsetning på NOK 2 498 000. Aksjekapitalen er på NOK 100 000. Tidligere navn på bedriften: Furru & CO. Daglig leder og styreformann er Michael Varming. Varming ønsker å rive Mira fabrikker og bygge 45 nye fritidsleiligheter. Agith. Agith eller Ajith er indiske fornavn. Navnene er hovedsakelig brukt som mannsnavn, men formen Agith er også kjent brukt som kvinnenavn. Navnene har opprinnelse i sanskrit og betyr «uovervinnelig». De er dannet av sanskrit "a", «ikke», og "jita", «overvunnet». Ajit er navnet til gudene Shiva og Vishnu. Utbredelse. Ajith er et vanlig indisk mannsnavn. Navnet Agith brukes som mannsnavn på Sri Lanka. Det uttales /agit/. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. The New Yorker. "The New Yorker" er et amerikansk tidsskrift med reportasjer, kulturanmeldelser av forskjellig slag, essayer, serier, dikt og fiksjon. Det gis ut med 40 nummer i året. Tidsskriftet utkom første gang den 17. februar 1925. David Remnick er magasinets nåværende redaktør. Selv om magasinets fokus i hovedsak er rettet mot New York City og byens kulturliv, har "The New Yorker" også lesere utenfor denne metropolen, først og fremst takket være sitt gode renommé hva gjelder kvalitetsmessig journalistikk og intellektuelle tekster. Eurocopter/Kawasaki BK 117. Eurocopter/Kawasaki BK 117 er et tysk-japansk helikopter. BK 117 ble utviklet i fellesskap av MBB og Kawasaki, og ble produsert i både Tyskland og Japan. MBB ble senere tatt over av Eurocopter. BK 117 fløy første gang 13. juni 1979 og produksjonen begynte i Japan i 1981. De første serieproduserte eksemplarene ble levert fra 1983. Varianter inkluderer den første BK 117A-1, BK 117A-3 som ble produsert fra 1985 med høyere startvekt og ny halerotor, BK 117A-4 som ble produsert fra 1987 med ytterligere forbedringer, BK 117B-1 med kraftigere motorer og BK-117B-2. BK-117C-1 er en tysk variant med Turbomeca-motorer, og BK-117C-2 ble Eurocopter EC 145. UH-72A Lakota (opprinnelig UH-145) er en militærversjon av EC 145 og ble tatt i bruk av US Army fra 2007 etter at det vant konkurransen om nytt lett flerbrukshelikopter (LUH). William J. Fallon. William Joseph «Fox» Fallon (født 30. desember 1944 i Merchantville i New Jersey i USA) er en admiral i US Navy og til 31. mars 2008 kommandør for "US Central Command" (CENTCOM), med ansvar for amerikanske militæroperasjoner i 25 land i Midtøsten forstått som en større region fra det nordøstre Afrika til Sentralasia, og øverste befalingsmann for 250.000 amerikanske soldater. Synnøve Eriksen. Synnøve Eriksen (født 27. februar 1963 i Herøy på Sunnmøre) er en norsk forfatter. Hun vokste opp i Herøy, men bodde også en periode i Vestbygd i Nordland før hun 16 år gammel flyttet til Oslo med familien. Hun har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Eriksen slo gjennom med romanserien "Bergfoss", en samtidsserie på 20 bind som kom ut på Bladkompaniet fra 2002. Serien ble trykket i et opplag på 1,2 millioner. I 2007 kom hun med "Doras datter", en historisk romanserie som pr. mars 2008 er kommet i 6 bind. Eriksen skrev så serien "Nordlys", som ble lansert i 2008. "Østenfor sol", som er utgitt på Cappelen Damm, ble lansert i 2011 og er hennes hittil fjerde og siste romanserie. Noomi Rapace. Noomi Rapace født "Noomi Norén" (28. desember 1979 i Hudiksvall), er en svensk skuespillerinne. Privat liv. Noomi Rapace var gift med skuespilleren Ola Rapace, og har en sønn, Lev (født 2005), sammen med ham. Hennes far var spansk flamencosanger og hun vokste opp i Järna sammen med sin mor og islandske stefar på Island. Karriere. Sju år gammel fikk hun en statistrolle i Hrafn Gunnlaugssons film "Korpens skugga" og bestemte seg da for å bli skuespiller. Noomi Rapace studerte ved Skara Skolscen 1998–1999. Etter studiene har hun vært engasjert ved Teater Plaza 2000–2001, Orionteatern 2001, Teater Galeasen 2002, Stockholms stadsteater 2003 og Dramaten. Hun filmdebuterte i 1996 i TV-serien "Tre kronor" der hun spilte rollen som Lucinda Gonzales. Rapace spiller Lisbeth Salander i filmatiseringen av Stieg Larssons Millennium-serien. Resident Evil 5. "Resident Evil 5" (kjent i Japan som) er et spill i "Resident Evil"-serien, til PlayStation 3 og Xbox 360. Spillet publiseres og ble utviklet av Capcom, og kom i salg i hele verden 13. mars 2009. Spillet vil også støtte co-op modus over Internett, også en Split-screen co-op modus. Plot. Handlingen foregår i en del av Afrika, og i hovedrollen har vi Chris Redfield fra det originale Resident Evil-spillet. Han jobbet for S.T.A.R.S da, men har blitt en del av BSAA America (Bioterrorism Security Assessment Alliance) i Resident evil 5. Han vil bli fulgt Av Sheva Alomar, som Jobber for BSAA Africa. Chris og Sheva`s oppdrag er å hjelpe Alpha team, og stoppe en terrorist kalt Irwing. de mislykkes i å hjelpe Alpha team, som har blitt utslettet av et monster kalt Uroboros. etter selv å ha stekt Uroboros, møter Chris og Sheva Bravo team. Herfra velger Bravo team å gå inn, mens Chris og Sheva skal ta Irwing. Da dette slår feil og bare lederen for Bravo team overlever, følger Chris og Sheva Irwing ut på åpent hav, der de endelig stopper han. før han dør forteller han at de vil finne alle svarene på en øy, og de bestemmer seg for å dra til øya, uten backup. dette ender i en rekke oppdagelser, og et møte med Chris' nemesis, Albert Wesker. han har også tatt Jill Valentine, Chris` tidligere partner,under sin kontroll. Etter et kort møte og en intens kamp, drar Albert Wesker vidre på et hangarskip. etter å ha reddet Jill, drar Chris og Sheva etter, og eliminerer Weskers lakei, Exelia. Herifra er det bare ett oppdrag igjen for Chris, Drepe Wesker. Etter en lang kamp ender det med at Wesker muterer og dør. Kontrovers. Resident Evil 5s trailer på E3-messen i 2007 satte i gang en kontroversiell diskusjon. Traileren som viste en mann av kaukasisk opprinnelse drepe fiendtlige afrikanere. Det var en av tidsskriftets Newsweek redaktører, N'Gai Croal, som begynte kritikken med å hevde at mye av traileren som var koblet med klassiske rasistiske syn på mennesker. Likevel påpekte han at dette var kun basert på det han hadde sett fra traileren. Den andre traileren som ble visst noen måneder senere visste en mer mikset gruppe av fiender, samt en kvinnelig hjelper hovedpersonen som var av afrikansk bakgrunn. Capcom har uttalt at spillets innhold har ikke blitt på noen måte endret av kritikken, og at de er kun i underholdningsbransjen og lager ikke spill med hemmelig agenda. Lutnes. Lutnes er ei grend som ligger ved Trysilelva helt sør i Trysil kommune mot Sverige, rundt 30 kilometer sør for Nybergsund. Lutnes har rundt 40 husstander, kraftverk i Trysilelva, samt grendehuset Oddheim. Her arrangeres også Lutuvalen. Lutnes er ellers en grunnkrets tilhørende delområdet Nybergsund. Tettbebyggelse. Tettbebyggelse betegner et større eller mindre geografisk avgrenset område som er preget av tett bebyggelse, særlig bolighus. Tettbebyggelser kan omfatte deler eller kjernen av en by eller et tettsted, et sentrum eller knutepunkt i en bygd eller kommune, et strandsted, en ansamling av bygninger og hus rundt brygger og kaier langs kysten, stasjonsbyer langs jernbanen samt byggefelt og boligområder i en viss avstand fra etablerte byer og større sentra. En tettbebyggelse består ofte en blanding av bygninger med boliger, butikker og servicefunksjoner. Begrepet tettbebyggelse har ingen formell definisjon til forskjell fra tettsted, som på 1950-tallet ble introdusert i norsk som et formelt statistisk begrep for et sted med mer enn 200 innbyggere hvor bygningene har en innbyrdes avstand på 50 meter eller mindre. Ordet "tettbebyggelse" ble i denne sammenheng vurdert og funnet for tungvint. Begrepet tettsted ble straks et ord i norsk dagligspråk for en tettbebyggelse som ikke var stor eller viktig nok til å kalles by. Nytrøa. Nytrøa er en bygd i Tynset kommune i Nord-Østerdal. Nytrøa ligger langs riksvei 3 mellom Tynset og Kvikne, 25 km fra Tynset og 20 km fra Kvikne. Stedet er et naturlig utgangspunkt for skiturer, en av disse er Ljomsjøløypa mellom Nytrø og Savalen. En annen slik løype er Børstuvolløypa. Begge beskrives som lette løyper. Taiwans nasjonale universitet. Taiwans nasjonale universitet, universitetets sykehus. Taiwans nasjonale universitet (NTU'"; Tradisjonell kinesisk: 國立臺灣大學; Tongyong Pinyin:"Guólì Táiwān Dàsyué"; Zhuyin: "ㄍㄨㄛˊ ㄌㄧˋ ㄊㄞˊ ㄨㄢ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ"; kort "Táidà") er et statlig og nasjonalt universitet i Taipei i Taiwan. Universitetet har omtrent 29 000 studenter (2008). Taiwans nasjonale universitet nedstammer fra "Taihoku keiserlige universitet", grunnlagt i 1928 da Taiwan var japansk; det var en av Japans ni keiserlige høyskoler. Navneskiftet fant sted da japanerne måtte returnere Taiwan til kinesisk styre i 1945. NM i ishockey 1955. 1. divisjon. Ishockey Heibørstespinner. Heibørstespinner ("Calliteara fascelina") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). De grå, voksne spinnerne ser man sjelden, derimot oftere de karakteristiske larvene, som blant annet er vanlige på kystlynghei. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 53 mm), kraftig, grå spinner. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Kroppen er kort og tykk, ensfarget grå bortsett fra et par små, gulaktige flekker på den bakre delen av brystet. Bakkroppen ender i en tett dusk av middels lange hår hos begge kjønn. Forvingen er avrundet trekantet, lyst brunlig grå med to, oftest ufullstendige, rødbrune tverrbånd. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Larven er rødlig brun til mørkegrå, kledt med kvaster av ganske lange, lysegrå børster. I begge ender er det tufser av lange, framover- eller bakoverrettede, mørke børster. På ryggen sitter det fem tette dusker ("barberkoster") av korte, stive hår som er hvite på sidene, svarte i midten. Puppen er brunsvart, kort og trinn, tett kledt med lange, filtaktige, rødbrune hår. Levevis. Denne arten finnes på åpne områder, særlig på lynghei men også på myrer og tørre områder, for eksempel Stora Alvaret på Öland. Den finnes også i fjellet. Det er sjelden man treffer på de voksne sommerfuglene, som flyr om natten i juni – august, derimot finner man gjerne larvene, som er ganske karakteristiske med sine "barberkoster" på ryggen. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter parringen legger hunnen 150 – 200 egg i grupper på noen titalls. Disse dekkes med hår fra hunnens bakkroppsspiss (såkalt analull), og klekkes etter omtrent 10 dager. Larvene kan leve på mange forskjellige småtrær og busker, særlig vier-arter ("Salix" spp.) og bjørk ("Betula" spp.), men også urter som for eksempel murer ("Potentilla" spp.), markjordbær ("Fragaria vesca") og løvetann ("Taraxacum" spp.). De vokser ganske sent på ettersommeren og er rundt en centimeter lange når de spinner seg inn i en løs kokong for å overvintre. Etter overvintring vokser de raskere, og er utvokste i juni. Mange av larvene blir angrepet av parasitter. Larven spinner seg inn i en kokong på bakken, og forvandler seg til en hårete puppe, som klekkes etter to – tre uker. Utbredelse. Heibørstespinner finnes i Europa fra den Iberiske halvøy og Storbritannia østover gjennom Russland til Mongolia og Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge forekommer den nord til Nordland. Rødgumpspinner. Rødgumpspinner ("Euproctis similis") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne hvite arten med gulrød bakkroppsspiss er bare funnet tre ganger i Norge, i Akershus, Aust-Agder og Vest-Agder. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 44 mm) spinner, helt hvit bortsett fra at bakkroppsspissen er rødgul og at hannen har et par brunlige flekker ved forvingens bakhjørner. Kroppen er kledt med lange, men nokså spredte, hvite hår som virker ganske rufsete. Antennene er fjærformede hos begge kjønn, mye bredere hos hannen enn hos hunnen. Bakkroppen er ganske slank hos hannen, tykk hos hunnen. Vingene er avrundede, hos hunnen helt hvite. Hannen har noen små, brunlige flekker ved forvingens bakhjørner. Larven er mørk, med hvite vorter langs ryggens sider og en dobbel, rødoransje stripe midt på ryggen. Den er kledt med kvaster av lange, mørke børster. Levevis. Rødgumpsspinneren finnes i varme, lysåpne løvskoger, i hager og parker, i den nordlige delen av utbredelsen nesten utelukkende ved kysten og ved store innsjøer. Bestandene kan variere kraftig fra år til år. Larvene lever på busker og løvtrær, mest i rosefamilien (Rosaceae) og pilefamilien (Salicaceae). I Norden er vanlige vertsplanter slåpetorn, kirsebær, epletrær, hegg, hagtorn og vier-arter. De voksne spinnerne flyr om natten i juli – august, og særlig hannene kommer gjerne til lys. Om dagen hviler de på undersiden av blader eller på kvister, de piperenser-aktige frambeina stikker da fram i V-form. Etter parringen legger hunnen 150 – 250 egg på undersiden av vertsplantens blader, og dekker dem med de rødgule hårene (analull) fra bakkroppsspissen. Larvene overvintrer som ganske unge larver og fullfører utviklingen neste vår. Irriterende hår. Både larver, kokonger og de voksne sommerfuglene er kledt med løstsittende hår som kan forårsake hudirritasjoner hos følsomme personer. Dette kan bli særlig problematisk om mange av disse spinnerne har blitt lokket inn i hus av lys som har stått på om natten. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, utenom de nordligste delene, og videre østover gjennom Russland til Kina, Korea og Japan. Den er også funnet noen få ganger i Nord-Amerika, men dette dreier seg etter alt å dømme om innførte eksemplarer, og det ser ikke ut til at den har klart å etablere seg her. I Norge er den bare registrert tre ganger, fra henholdsvis Bærum, Arendal og Mandal. Høstbørstespinner. Høstbørstespinner ("Orgyia antiqua") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Hannen er en slank, rødbrun spinner med fjærformede antenner, mens hunnen helt mangler vinger og har ganske korte antenner og bein, den har derimot en svært stor, eggfylt bakkropp og er nesten redusert til en eggsekk. Den forlater ikke stedet der den ble klekket og legger ofte eggene sine på utsiden av kokongen den selv klekket fra. Som for mange andre børstespinnere finner man larvene oftere enn de voksne sommerfuglene. Utseende. Hannen er en nokså liten (vingespenn 21 – 34 mm), slank, rødbrun spinner med brede vinger. Antennene er fjærformede og ca.1/3 av forvingens lengde. Den slanke kroppen er temmelig tett kledt med brune hår. Forvingen er avrundet trekantet, rødbrun med to, ofte utydelige, uregelmessige, mørke tverrbånd og en uregelmessig, hvit flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er ensfarget rødbrun. Hunnen er 13 – 17 mm lang, tykk og sekkformet, tett kledt med korte, lys brune hår. Vingene er redusert til 2 -3 mm lange stumper, antennene er korte og kamformede, også beina er noe redusert, ganske korte. Larven er mørkegrå med oppbrutte, hvite sidestriper, over hele kroppen med kvaster av nokså lange, grågule hår, disse er festet til røde vorter. Både i hode- og bakenden er det to tette kvaster av lange, svarte hår som peker henholdsvis framover og bakover. På ryggen har den fire barberkost-lignende, tette dusker av lysgule, oppstående hår. På siden av forkroppen har den en hvit og en svart hårkvast. Levevis. Den vingeløse hunnen legger egg utenpå sin egen kokong De vingede hannene flyr rundt på leting etter hunnen, som de finner ved å følge lukten av feromoner som hunnene sender ut. I motsetning til de fleste andre børstespinnere flyr de om dagen, gjerne i solskinn, i august – oktober. Hunnen flytter seg aldri langt. Etter klekkingen sitter den på utsiden av kokongen den klekte fra, og sender ut feromoner. Når den har parret seg, legger den 200 – 350 egg på utsiden av kokongen før den dør. Eggene overvintrer, og er meget motstandsdyktige mot kulde. Når larvene klekkes om våren må de gjerne krype et stykke før de finner noe å spise. Disse larvene kan leve på en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter. De utvikler seg i løpet av sommeren, og er fullvoksne i juli – august. De spinner seg da inn i en kokong i en barksprekk, mellom sammenspundne blader eller på en kvist. Tross hunnens ekstremt begrensede bevegelighet ser denne arten ut til å ha god spredningsevne, og kan finnes selv på små holmer og skjær. Muligens kan unge larver blåse av gårde med vinden. Utbredelse. Høstbørstespinneren er vidt utbredt og finnes i det meste av Europa (også på Island), østover gjennom Russland til Stillehavet, og også i Nord-Amerika. I Norge er den nokså vanlig i Sør-Norge. Henning Mortensen. Henning Mortensen (født 12. juli 1940 i Esbjerg i Danmark) er en dansk forfatter og dramatiker. Henning Mortensen ble utdannet lærer i 1962 og har studert litteratur ved Århus Universitet Han arbeidet i flere år som lærer før han ble forfatter på heltid. Mortensen er vidt bereist, og var en av de mange internasjonale frivillige som deltok ved de arkeologiske utgravningene av Masada i 1963. I 1971 grunnla han forlaget Jorinde & Joringel. I en periode var han også leder for forfatterforlaget Arena. Mortensen debuterte i 1966 med diktsamlingen "Det kan komme over én". Senere har han produsert en lang rekke dikt- og novellesamlinger, romaner, kriminalromaner, barne- og ungdomsbøker, skuespill og hørespill. Mest kjent er han kanskje for sin ti-binds, delvis selvbiografiske, samtidsroman om Ib Nielsen og hans familie, påbegynt med "Havside sommer" i 1993 og avsluttet med "Raketter" i 2000. Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeide. Lyngbørstespinner. Lyngbørstespinner ("Orgyia antiquoides") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Som hos slektningen høstbørstespinner ("Orgyia antiqua") er hannen en normalt utseende sommerfugl mens hunnen nærmest er redusert til en sekk med egg. Hunnens bevegelighet er enda mindre enn hos høstbørstespinneren – vanligvis kommer hunnen ikke engang ut av kokongen, men parrer seg og legger sine egg på innsiden av den. Den skiller seg fra høstbørstespinneren på at hannen er litt kraftigere bygd og på at forvingens hvite flekk er ganske utydelig. I Norge er den bare med sikkerhet funnet én gang, ved Kragerø i 1984. Utseende. Hannen er en nokså liten (vingespenn 23 – 27 mm), nokså slank, brun spinner med brede vinger. Den er noe kraftigere bygd enn hannen av høstbørstespinner. Antennene er fjærformede og snaut halvparten så lange som forvingen. Kroppen er kledt med ganske lange, lysbrune hår. Vingene er brune, mindre rødlige enn hos høstbørstespinneren, og de mørke tverrbåndene og den hvite flekken som høstbørstespinneren har på forvingen er bare såvidt antydet. Bakvingene er ensfarget brune. Hunnen er sekkformet, 10 – 14 mm lang, kledt med ullaktige, beigefargede hår. Alle kroppsdeler bortsett fra bakkroppen er svakt utviklet, vingene er redusert til 1 mm lange stumper, også antenner, bein og hode er lite utviklede. Hunnen kommer vanligvis aldri ut av kokongen. Larven er mørkegrå, kledt med kvaster av ganske lyse hår, disse sitter på gule vorter. Videre har larven to bunter av lange, blåsvarte hår ved hodet, som peker framover, og en slik bunt i bakenden som peker bakover. På ryggen har den fire barberkost-lignende, tette dusker av stive, halmgule hår. På utvokste larver kan man se forskjell på kjønnene, hunnene er jamtover tydelig større enn hannene. Levevis. Hannen flyr rundt over lyngheiene på jakt etter hunner, som den finner ved å følge lukten av feromoner som hunnen, fortsatt inne i kokongen, skiller ut. Den flyr om dagen i juli – september. Lyngbørstespinnerens larver lever på røsslyng ("Calluna vulgaris") og klokkelyng ("Erica tetralix"), av og til også på andre lyng-arter. Etter parringen legger hunnen omtrent 100 egg på innseiden av kokongen, og dekker dem med hår (analull) fra bakkroppen sin, før hun dør, fortsatt inne i kokongen. Eggene overvintrer og klekkes om våren. Som hos en del andre børstespinnere kan unge larver føres avgårde med vinden og slik spre seg over noen avstander, dette er viktig siden hunnene ikke er bevegelige. Larvene er fullvoksne på ettersommeren, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som klekkes etter 10 – 14 dager. Utbredelse. Lyngbørstespinneren er en europeisk art som forekommer fra Nederland i vest østover gjennom Mellom-Europa til Uralfjellene. I Norge er den bare funnet én gang, på Jomfruland utenfor Kragerø, men den forekommer her og der langs den svenske vestkysten opp til ganske nær grensen og kan godt tenkes å forekomme enkelte steder på sør-Østlandet. Den blir lett forvekslet med den mye vanligere høstbørstespinneren. Kokaburraer. Kokaburraer ("Dacelo") er en slekt som omfatter fire arter store råkefugler i familien Halcyonidae, som lever i Australia og på Ny Guinea. Navnet er et lånord fra språket siradjuri "guuguubarra", et onomatopoetikon som etterligner fuglens låt. Fuglene er velkjente for lydene de lager, som er meget høylytte og kan minne om menneskelatter. Kookaburraene eter fisk og smådyr. Artene hekker i september – november og legger vanligvis mellom 2 og 4 egg. To andre arter heter også kokaburra, men tilhører ikke denne gruppen, disse er blåhettekokaburra ("Lacedo pulchella") og plogkokaburra ("Clytoceyx rex"). Arctornis l-nigrum. "Arctornis l-nigrum" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne hvite arten ligner på seljebørstespinner ("Leucoma salicis"), men skiller seg fra denne på at den har en liten, C-formet mørk tegning i forvingen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 37 – 56 mm) spinner, helt hvit bortsett fra en liten, C-formet, brun tegning på forvingen. Begge kjønn har fjærformede antenner, hos hunnen ganske smale. Vingene er temmelig brede, forvingene avrundet trekantede. Larven er mørk med brunrøde lengdestriper, kledt med kvaster av brunoransje, grå og hvite (det siste på sidene) hår. Hodekapselen er blå med brunoransje striper. Levevis. Arten finnes i edelløvskoger og bøkeskoger. Larvene lever på bøk, lind og eik, av og til også på andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som halvvoksne larver. Larvene er overraskende spreke, de kan løpe raskt over underlaget og også hoppe ved å krumme kroppen sammen og brått rette seg ut, for å unnvike en fiende. Utbredelse. Arten finnes i Sør- og Mellom-Europa og videre østover til Kina og Japan, også sør til Nepal. I Norden finnes den bare i et begrenset område i det østlige Danmark (mangler på mesteparten av Jylland) og det sørligste Sverige (nordover til Göteborg) inkludert Öland. De siste årene er den også funnet et par ganger i det sørligste Finland. Al-Ahly. Al-Ahly er en egyptisk fotballklubb fra Kairo. Klubben ble grunnlagt i april 1907, av engelskmannen Mitchel Ince. Al-Ahly er den største klubben i Afrika, og har vunnet 103 troféer på de 101 årene klubben har eksistert. Bøkebørstespinner. Bøkebørstespinner ("Calliteara pudibunda") er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne grå arten ble nylig funnet for første gang i Norge, men vi har to lignende arter, granbørstespinner ("C. abietis") og heibørstespinner ("C. fascelina"). Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 62 mm), kraftig, grå spinner. Hunnen er betydelig større og kraftigere enn hannen. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede og ganske korte hos hunnen. Som hos mange andre børstespinnere er beina kledt med lange, utstående hår og ser nesten ut som piperensere. Kroppen er kort og trinn med middels lange, grå hår. Forvingen er forholdsvis smal, avrundet trekantet, grå, med mer eller mindre tydelige, mørke tverrbånd. Bakvingen er lys grå, med et utydelig, mørkt tverrbånd og en liten, mørk flekk nær roten. Larven finnes i to fargevarianter, en lys, grønngul og en brunlig rød. Den har fire barberkost-lignende hårdusker på ryggen og en kvast av lange, røde hår på det bakerste leddet. Levevis. Bøkebørstespinneren lever mest i bøkeskog, men kan også forekomme i edelløvskog eller også i andre former for løvskog. Larven lever først og fremst på bøk, men kan også leve på eik, hengebjørk og andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli, og hannene kommer gjerne til lys. Parringen er langvarig og kan pågå opptil et døgn, deretter legger hunnen opptil 500 egg. Nyklekte larver kan spres med vinden ved at de bruker en silketråd som seil. De er utvokste på høsten, kryper da ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. Her skiller arten seg fra de fleste andre nordlige børstespinnere, som overvintrer som egg eller larver. Utbredelse. Bøkebørstespinneren finnes fra den Iberiske halvøy og Storbritannia østover gjennom Russland til Japan, sørøstover til Afghanistan. I Norden finnes den over hele Danmark, i Sverige nord til Uppland og i det sørligste Finland. Den ble funnet i Norge for første gang i Kristiansand i 2008. Euproctis chrysorrhoea. "Euproctis chrysorrhoea" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Den er ikke funnet i Norge, men det er kjent noen funn fra det sørligste Sverige og Danmark, trolig for det meste innfløyne eksemplarer. Den ligner på slektningen rødgumpspinner ("Euproctis similis"), men skiller seg fra denne på at hele bakkroppen, ikke bare spissen, er brunrød. Atlas (stjerne). Atlas, også kjent som 27 Tauri, er et trippel-stjernesystem i sternehopen Pleiadene (M45). Atlas A består av to blå-hvite kjempestjerner, som danner en spektroskopisk dobbeltstjerne. Atlas A tilhører spektralklasse B, og har en tilsynelatende størrelsesklasse på +3.62. Størrelsesklassen på de to stjernene er henholdsvis +4.1 og +5.6. Ledsageren til den største stjernen, har en omløpstid på 1250 dager. Atlas B er den tredje ledsageren, med en svakere størrelsesklasse på +6.8. Den befinner seg 0.4 bueminutter eller minst 52 astronomiske enheter unna den største stjernen i Atlas A. Snagov. Snagov er en kommune og by i Romania. Den er bygget opp rundt klosteret i Snagov, som ligger på ei øy i Snagovsjøen. Klosteret ble etter sigende bygget av Vlad 3. Tepes (også kalt "Spidderen Vlad" og "Vlad Drakulya" / "Vlad Dracula"). Det sies at Vlad Tepes er begravet foran alteret i denne kirken etter å ha dødd i kamp med tyrkerne i 1476, men dette ryktet avvises bestemt av munkene som bor i klosteret idag. Taygeta (stjerne). Taygeta, også kalt 19 Tauri, er et trippel-stjernesystem i stjernehopen Pleiadene (M45). Taygeta A består av to blå-hvite kjempestjerner, som danner en spektroskopisk dobbeltstjerne. Taygeta A tilhører spektralklasse B, og har en tilsynelatende størrelsesklasse på +4.30. Størrelsesklassen på de to stjernene er henholdsvis +4.6 og +6.1. Ledsageren til den største stjernen, befinner seg 0.012 bueminutter unna og har en omløpstid på 1313 dager. Taygeta B er den tredje ledsageren, med en svakere størrelsesklasse på 8. Den befinner seg 69 bueminutter unna den største stjernen i Taygeta A. NM i ishockey 1977. Nedrykkspuljen. Ishockey Sabayonne. Sabayonne eller fransk eggedosis er en klassisk dessertsaus, som passer godt til, for eksempel, oppskåren frisk frukt. Sausen består av eggeplomme, sukker og halvtørr hvitvin som piskes tykt i en bolle over varmt vannbad. Målene er forskjellig i forskjellige kokebøker, men et greit forhold er 50 gram sukker til fire eggeplommer og to desiliter hvitvin. Eggeplommene bør piskes med sukkeret før man gradvis tilsetter hvitvinen over vannbad på 70 til 80 grader. Sausen kan gjerne tilsettes litt sitronsaft eller krydres med kanel eller anis. Reduseres sukkeret til bare en teskje, kan sabayonne brukes som saus til fisk. Vanlig sigdvinge. Vanlig sigdvinge ("Drepana falcataria") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne gulbrune arten er vanlig på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 39 mm), slank spinner med markert sigdformede framvinger. Den ligner på oresigdvinge ("Drepana curvatula"), men er lysere på farge. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingens grunnfarge er gulhvit hos vårflygende eksemplarer, brungul hos høstflygende, med fire brune, siksak-tverrlinjer, dessuten en kraftig, rustbrun linje som går fra vingespissen til forvingens bakkant og fortsetter på bakvingen, det gjør også de fire siksak-linjene. Rundt midten av forvingen er det to runde, brune flekker. Larven er grønn med brun rygg. Levevis. Vanlig sigdvinge flyr i løvskog og buskmark, gjerne i fuktige områder. Larvens næringsplanter er bjørk ("Betula" spp.) og or ("Alnus" spp.). I det sørligste Norge har arten to generasjoner per år, en som flyr i mai – juni og en fra slutten av juli til slutten av august. Nord for Oslo er det bare én årlig generasjon, som flyr i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Vanlig sigdvinge ser ut til å ha en uvanlig, bisentrisk (to-delt) utbredelse. Den finnes i Europa og ved Stillehavskysten i Øst-Asia, men ser ut til å mangle i et stort område imellom. I Norge er den den vanligste representanten for Drepaninae på Sør- og Østlandet, men mangler på Vestlandet bortsett fra i Indre Sogn. Fliksigdvinge. Fliksigdvinge ("Falcaria lacertinaria") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den finnes over det meste av Norge nord til den nordlige delen av Nordland. Utseende. Arten er lett å kjenne igjen på at den har sigdformede forvinger med tannet ytterkant – ytterkanten er jevn hos alle andre norske arter av sigdvinger (Drepaninae). En middelsstor (vingespenn 30–36 mm), slank art. Antennene er smalt fjærformede. Forvingen er trekantet, spissen sigdformet uttrukket, ytterkanten tannete. Grunnfargen er grålig eller gulaktig hvit, med tette, korte, brune streker som ytterst i vingen gjerne flyter sammen til en jevn brunfarge. Dessuten har den to smale, brune tverrlinjer rundt midten av vingen, mellom disse en liten, svart flekk. Bakvingen er hvit, brun langs ytterkanten. Levevis. Fliksigdvingen lever i ulike slags skog med innslag av bjørk, som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om natten. I Sør-Norge har den to generasjoner hver sommer, en som flyr i mai–juni og en i juli–august. Lengst nord har den bare én generasjon, som flyr i juni–juli. Utbredelse. Fliksigdvingen finnes i Europa og videre østover til Øst-sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Nord-Trøndelag, og forekommer mer spredt i Nordland. Vårhalvspinner. Vårhalvspinner ("Achlya flavicornis") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er vanlig over det aller meste av Norge og flyr tidlig på våren, som en av de første sommerfuglene. Utseende. En middelsstor (vingespenn 40 – 43 mm), ganske kraftig bygd, grå spinner med lange, smale forvinger. Antennene er forholdsvis kraftige, gulaktige på farge om omtrent halvparten så lange som forvingen. Forvingen er temmelig smal, grå, ved roten med tre – fire mørke tverrstriper, lenger ute med en slik tverrstripe. Omtrent midt i vingen er det en firkantet, lysgrå flekk, noen ganger en mindre flekk utenfor denne. Bakvingen er lys grå. Larven er naken, lang og tynn, blek til ganske mørk, litt gjennomsiktig, med små, hvite prikker. Hodekapselen er brungul. Levevis. Vårhalvspinneren finnes i alle slags skog med innslag av bjørk ("Betula" spp.), som er larvenes næringsplante. Den finnes også opp i fjellbjørkeskogen. Den flyr om natten i mars – mai og er en av de første sommerfuglene ut om våren. Den kommer ofte til lys. Utbredelse. Vårhalvspinneren finnes i Mellom- og Nord-Europa, videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge ser den ut til å finnes i hele landet bortsett fra i høyfjellet, og den er vanlig de fleste steder. Peekskill. Peekskill er en by i den amerikanske delstaten New York i Westchester County med 22.441 innbyggere (2000). Majones. Majones er en tykk, kald saus laget ved emulsjon av eggeplomme og vegetabilsk olje. Emulsjonen skjer når man pisker oljen forsiktig inn i eggeplommen. I tillegg til olje og egg brukes det ofte litt eddik, fransk sennep eller sitronsaft, salt og pepper. Majones er grunnlag for en rekke andre sauser, for eksempel remulade. Det finnes mange fortellinger om hvordan sausen oppsto, men den var i alle fall kjent i Frankrike fra midten av 1700-tallet. Slåpetornsigdvinge. Slåpetornsigdvinge ("Cilix glaucata") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne lille arten ligner fugleskitt når den sitter stille. Ulikt de andre nordiske artene av gruppen Drepaninae er forvingene ikke sigdformede, og arten ligner mest på en liten måler (Geometridae). I Norge finnes den bare langs kysten lengst i sør, og er sjelden. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 24 mm), hvit sommerfugl som når den sitter stille ligner sterkt på fugleskitt, den unngår dermed gjerne å bli spist. Forvingene er ikke sigdformede. Den hviler med vingene lagde som et skråtak, ikke flatt som hos målere (Geometridae), som den ellers ligner. Vingene er hvite, forvingen med et lysgrått felt i midten, en mørkere, grå flekk ved bakkanten og lysgrå, halvmåne-formede flekker som danner en bord langs ytterkanten. Bakvingens ytterkant er lysgrå. Larven er rødbrun, med en markert pukkel på tredje kroppsledd. Levevis. Slåpetornsigdvingen finnes på åpen, solrik buskmark ved kysten der det vokser hagtorn ("Crataegus" spp.) og slåpetorn ("Prunus spinosa"), som er larvens næringsplanter. I Storbritannia er den ganske vanlig rundt hekker som avgrenser åkrer og kanter veiene, der det gjerne er rikelig med slåpetorn og hagtorn. Den har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og fra slutten av juli til slutten av august. Slåpetornsigdvingen er bare funnet på noen få steder i Norge, og da vegetasjonen på disse stedene kan være truet av utbygging og andre aktiviteter knyttet til turisme, er den listet som sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Utbredelse. Slåpetornstjertvingen er svært vidt utbredt. Den finnes i Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa bortsett fra de nordligste områdene, videre østover til Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra noen få lokaliteter langs kysten vestover til Aust-Agder. Jan Henry T. Olsen. En yngre Jan Henry T. Olsen. Jan Henry Tungeland Olsen (født 20. august 1956 i Bergen) er en tidligere norsk politiker (Ap). Han var Norges fiskeriminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 4. september 1992 til 25. oktober 1996. Olsen har variert bakgrunn fra det offentlige og privat næringsliv, samt som fotballentusiast og direktør i Tromsø Idrettslag. Han var fylkesordfører i Troms fra 1991 til han ble statsråd. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Jan Henry T. Olsen ble født i Bergen i 1956, som sønn av skipperen Jan Harald Olsen og hjelpepleieren Anna Tungeland. Han flyttet etterhvert til Nord-Norge, hvor han stort sett har bodd siden. Olsen tok eksamen ved økonomisk gymnas i Tromsø i 1976. Siden studerte han rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og sosialøkonomi ved Universitetet i Tromsø 1976–1982. Parallelt med studiene arbeidet han som journalist i "Andøya Avis", "Nordlys" og NRK. Han arbeidet som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø 1983–1984. I 1984 fikk han jobb som økonomikonsulent i Fiskeindustriens Landsforening, en jobb han hadde til han i 1986 ble administrerende sekretær i Troms Fiskarfylking. Olsen var informasjonssjef i Norsk Hydro 1990–1991. Etter tiden som fiskeriminister har Olsen arbeidet som seniorkonsulent i Bedriftskompetanse. I 1997 ble han direktør for Biosoft AS. Den stillingen hadde han til han ble administrerende direktør i Tromsø Idrettslag i 2003. I 2005 ble han fylkesarbeidssjef i Troms, men overtok heller jobben som prosjektmedarbeider NorthNorway i Brussel. Da prosjektet var over, ble han spesialrådgiver i Storebrand. I mars 2008 stod Olsen frem i avisen "Nordlys", hvor han fortalte at han i en alder av 51 ble diagnostisert med Alzheimers sykdom. Olsen og hans ektefelle Laila Lanes forfattet boken "Skynd deg å elske" i 2009, og Olsen beskrives blant annet som en person som har gitt Alzheimers et ansikt og trosset tabuer omkring sykdommen. I desember 2011 hadde dokumentarfilmen "Min elskede" av filmskaper Hilde Korsæth premiere. Filmen følger ekteparet Jan Henry T. Olsen og Laila Lanes gjennom et tøft år, fra oktober 2008 til oktober 2009. Politisk arbeid. Han ble leder i Troms AUF i 1982, og ble valgt inn på Troms fylkesting året etter. Som fylkespolitiker var han blant annet leder for fylkesskolestyret, likestillingsutvalget og plan- og næringsutvalget. I 1991 ble Olsen valgt til fylkesordfører i Troms, men fratrådte året etter, da han ble utnevnt til statsråd i Fiskeridepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Olsen var i utgangspunktet mot norsk medlemskap i EU. Han fikk tilnavnet «No fish Olsen» da han i fiskeriforhandlingene med EU sa at Norge ikke hadde noen fisk å gi bort i forhandlingene. Med tiden snudde han imidlertid i synet på EU, og gikk inn for at Norge burde bli medlem. Olsen satt som fiskeriminister inntil regjeringen gikk av i 1996. Han ble da leder av Arbeiderpartets "ad hoc"-utvalg for fiskeripolitikk, og han var medlem av Arbeiderpartiets Europa-utvalg 1998–2000. I 2002 ble han valgt til medlem av styret for Universitetet i Tromsø. I 2007 ble han kåret til «Tidenes fiskeriminister» av avisen "Fiskaren". Freerunning. Freerunning, eller "free running", er en sport, eller aktivitet, som har oppstått i urbane bymiljøer. Sporten utgjør effektive akrobatiske bevegelser i en blanding av sportene parkour og triksing. I freerunning er estetikk sentralt, og bevegelsene skal ved siden av å være effektive også ha en flytende stil. Begevelsene i freerunning er improvisert og tilpasset det miljøet aktiviteten foregår i. Det kan være å klatre og hoppe på og mellom tak, hoppe i trapper og trikse over gjerder og mer. Sporten trenes gjerne i turnsaler, eller i miljøer med bebyggelse og utfordrende hindringer. Til forskjell fra parkour er det vanlig i freerunning å sette sammen ulike akrobatiske bevegelser, og på den måten fjerne seg fra den effektiv fremdrift som er mer sentralt i parkour. Begrepet "freerunning" ble brukt i filmen "Jump London", i et forsøk på å presentere det franske "parkour" til den engelsktalende verden. Men til forskjell fra parkour er det vanlig i freerunning å sette sammen ulike akrobatiske bevegelser, og på den måten fjerne seg fra den effektivitet som er mer sentralt i parkour. Likheten i den estetiske utøvelsen av akrobatiske bevegelser i klatring og hopp med saltoer og rotasjoner er til stede i begge aktiviteter og gjør at de tydelige forskjellene blir oversett. I aktiviteten parkour vektlegges effektiv fremdrift, mens freerunning gir betydelig mer rom for frihet i bevegelsene og tillater akrobatiske bevegelser uavhengig av fremdrift. Motivasjonen for de to aktivitetene er dermed grunnleggende forskjellige. Freerunnings grunnlegger, Sébastien Foucan, som forøvrig viser frem freerunning i de tidlige scener av James Bond-filmen "Casino Royale" (2006), definerer freerunning som en aktivitet for egenutvikling gjennom å gå egne veier. Purisme (språk). Purisme er en betegnelse på holdning til språk og språkpleie som går ut på å holde språket så rent og upåvirket som mulig av fremmede elementer. Språkpurismen har stått meget sterkt i Tyskland og på Island. Ordet "purisme" kommer fra det latinske "purus", som betyr ren. Juan Ponce de León. Juan Ponce de León (født ca. 1460 i Santervás de Campos nær Valladolid, Spania, død 1521 på Cuba) var en spansk oppdager, conquistador og Puerto Ricos første guvernør. Han var trolig også den første européeren som besøkte USAs nåværende fastland. Det skjedde i 1513 i hans jakt på ungdomskilden. Plassen han kom til døpte han "Tierra Florida", det som i dag er delstaten Florida – "blomstenes land". Flere steder har blitt oppkalt etter Ponce de León, blant annet byen Ponce i Puerto Rico, Ponce de Leon i Florida og bukta Ponce de Leon Bay i Florida. Geotrupes stercorarius. Stor tordivel ("Geotrupes stercorarius") er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i hele Europa og i Asia, men ikke i Amerika. Utseende. "Geotrupes stercorarius" er en stor, svart bille, og den største norske tordivelen. Oversiden er mest svart, men undersiden er mørk blå eller fiolett. Den er mellom 20-25 millimeter lang. Dekkvingene har flere tydelige lengdestriper. Bakleggene har tre tverr-ribber. Levevis. "Geotrupes stercorarius" finnes oftest i skog. Med de følsomme antennene er de på leiting etter avføring. Under avføring fra dyr, graver de loddrette tunneler, som de fyller med avføring. Hunnene legger eggene i avføring. Vanligvis oppholder hunnene seg i tunnelen, mens det er hannen som graver ut og henter avføringen. "Geotrupes stercorarius" er aktiv om dagen, i motsetning til andre gjødselbiller som stort sett er aktive om natten. "Geotrupes stercorarius" var tidligere svært vanlig i kulturlandskapet. Men den har dessverre gått mye tilbake på grunn av omlegging i landbruket. Den foretrekker særlig hestelort, men den kan imidlertid også gå på andre typer gjødsel. En mulig årsak til tilbakegangen kan være at arbeidshestene ble erstattet med traktorer. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa bortsett fra Island. New Rochelle. thumb New Rochelle er en by i Westchester County i delstaten New York i USA med innbyggere (2000). Den ble først bosatt av franske hugenotter, og de kalte stedet "Nouvelle-Rochelle". Norsk Petroleumsinstitutt. Norsk Petroleumsinstitutt (forkortet NP) er en bransjeforening for selskaper som produserer og selger oljeprodukter, gass, strøm og bioenergi i Norge. NPs erklærte formål er å ivareta og fremme medlemsselskapenes felles interesser i samspill med myndigheter, kunder og ansatte. Dette skal skje uten å påvirke konkurransen mellom medlemmene. Moab. Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene var på ingen måte fastlagte. Moab (hebraisk: מוֹאָב, "Mo'av"; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i "Bibelen", for en stripe land i fjellene som ligger i dagens Jordan og som strekker seg langs den østlige delen av Dødehavet. Moabittene var et historisk folk, eller stamme, som ofte lå i konflikt med deres israelittiske naboer i vest. Deres hovedstad var Dibon, lokalisert rett ved dagens moderne jordanske by Dhiban. Deres eksistens er bevitnet med tallrike arkeologiske funn, mest kjent er den historisk betydningsfulle Mesjastelen. Inskripsjonen på denne stelen forteller om en moabittisk seier over en ikke navngitt sønn av kong Omri av Israel. Stelen er også viktig ettersom den nevner «Davids hus», og således gir en referanse til kong David av Israel utenfor "Bibelen" selv. Anoplotrupes stercorosus. "Anoplotrupes stercorosus" er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i hele Europa og øst til Sibir i Asia. Utseende. "Anoplotrupes stercorosus" er middels stor, blå-svart bille, og trolig den vanligste norske tordivelen. Oversiden er mest skinnende svart, men undersiden er glinsende metallisk, i mørk blå eller fiolett. Den er mellom 12-15 millimeter lang. Dekkvingene har flere svake lengdestriper. Bakleggene har to tverr-ribber. Den ligner "Trypocopris vernalis", men kan skilles fra denne på at den bare har to tverr-ribber på bakleggen. Levevis. "Anoplotrupes stercorosus" finnes oftest i skog. Med de følsomme antennene er de på leiting etter avføring. Under avføring fra dyr, graver de tunneler på opptil 70-80 centimeter, som de fyller med avføring. Hunnene legger eggene i avføring. "Anoplotrupes stercorosus" er ofte aktiv om dagen, i motsetning til andre gjødselbiller som stort sett er aktive om natten. "Anoplotrupes stercorosus" er vanlig og ofte tallrik i åpen skog og på beitemark, og går særlig på sauelort, men også på kumøkk. Den ser også ut til å være tiltrukket til råtnende sopp. Låsesmed. En låsesmed arbeider med låser og nøkler. Beskjeftigelsen har "smed" i navnet på grunn av grovsmedene som utviklet de første låsene. Låsesmedhåndverk begynte som vitenskap og kunst, slik fremstilling og bryting av låser ble sett på i gamle dager. I dag kalles personer som arbeider innenfor nøkkelsalg og -service for låsesmeder. Selv om arbeidet med å slipe opp nøkkelkopier til biler og hus stadig er en viktig del, er de fleste låsesmeder primært beskjeftiget med å selge og installere tyverisikringer til private og bedrifter. Under arbeidet med ny læreplan for låsesmedfaget i Norge så ble det besluttet å beholde "låsesmed" som fagtittel, til tross for at man i liten eller ingen grad som låsesmed smir låser. Dette ble gjort for å vise til yrkets lange historie, og fordi dette er samsvarer med yrkestitlene som brukes rundt i verden. Det finnes en egen utdanning med påfølgende læretid for å bli låsesmed. I Norge stilles det krav om plettfri vandel for å bli låsesmed, og norske låsesmedbedrifter har anledning til å kreve uttømmende politiattest for sine ansatte. Mange av låsesmedene i Norge er medlemmer av bransjeorganisasjonen Norske Låsesmeder. Organisasjonen har både firmamedlemmer og personlige medlemmer, er pådriver for opplæring innen låsesmedfaget og samarbeider med ulike instanser som forsikringsnæringen og Politiet. Salem. Salem er et stedsnavn fra det gamle testamentet, som vanligvis identifiseres med Jerusalem. Trypocopris vernalis. Glattordivel ("Trypocopris vernalis") er en bille i familiegruppen tordivler. Den finnes i store deler av Europa og øst til Iran i Asia. Den har nordlig utbredelsesgrense såvidt inn i Norge. Utseende. "Trypocopris vernalis" er middels stor bille, og ganske sjelden i norske tordivelen. Oversiden er skinnende blå-svart, undersiden er glinsende metallisk, i mørk blå eller fiolett. Den er mellom 12-20 millimeter lang. Dekkvingene er glatte og har ingen antydning til lengdestriper. Bakleggene har tre tverr-ribber. Levevis. "Trypocopris vernalis" finnes oftest i skog. Med de følsomme antennene er de på leiting etter avføring. Under avføring fra dyr, graver de tunneler, opptil 20 centimeter lange, som de fyller med avføring. Hunnene legger eggene i avføring, av hest-, storfe- og sau. "Trypocopris vernalis" er stort sett er aktive om natten. Den har gått sterkt tilbake og er i dag sjelden og truet i Norge. Sarpsborg I DAG. Sarpsborg I DAG var en gratisavis som ble utgitt i Sarpsborg i Østfold. Avisa ble etablert i 1998 av tidligere redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad, Jon Henriksen, og var en direkte annonsekonkurrent mot Sarpsborg Arbeiderblad. Med på etableringen var flere av byens større annonsører. Avisa ble raskt populær og økte antall utgivelser per uke. Konkurransen ble ytterligere skjerpet da avisa valgte å samarbeide med Orklas aviser om annonsesamkjøring i Østfold. I 2001 kjøpte A-pressen gratisavisa for 17 millioner kroner, eller nærmere ti ganger den innskutte aksjekapitalen. Året etter ble resten av aksjene kjøpt. Orkla, som mistet sin lokale samarbeidspartner, startet den nye gratisavisa SarpsborgAvisa. Borestranda. Borestranda (lokal uttalelse: "bo:restra:en") er en strand på gården Vestre Bore i Klepp på Jæren. Den er en del av Jærstrendene. Borestranda består av fin sjøsand, og strekker seg fra Hodne i sør til utløpet av elva Figgjo i nord. Stranda er et yndet sted for surfere, og på fine sommerdager er det også mange badegjester her. Det er også overnattingsmuligheter ved campingplassen som ligger like ved stranda. Reno (Nevada). Reno er en by i delstaten Nevada i (USA). Byen har et innbyggertall på 180 480 (2000) og er dermed delstatens tredje største etter Las Vegas og Henderson. Byen er den nest mest populære spillebyen i Nevada efter Las Vegas. Reno er kjent som skilsmissebyen, i motsetning til Las Vegas som er kjent for sine mange vielser. Begge disse forholdene kommer av delstatens liberale ekteskapslover. Archidike. Archidike (også gjengitt som "Archidice", gresk αρχιδικη) var en kjent hetære (prostituert) fra den greske byen Naukratis i Egypt under antikken. Hennes berømmelse spredte seg over hele Hellas, og det ble anmerket av greske historikeren Herodot og av Claudius Aelianus. Herodot hevder at Archidice «ble et notorisk emne i sanger over hele Hellas» og hun er den ene av kun to hetærer som han nevner ved navn i forbindelse med denne profesjonen (den andre var Rhodopis) Archidike hadde et rykte for å være arrogant og eiesyk og for å ha krevd høye priser for sine tjenester. En anekdote fortalt om henne er om en ung egypter som ble heftig forelsket i henne. Han tilbød henne alle sine eiendeler for en eneste natt med kjærlighet, men Archidike avviste hans tilbud. Han ba da kjærlighetsgudinnen om å gi ham i en drøm hva Archidike ikke ville gi ham i våken tilstand. Bønnen be besvart, men da Archidike fikk høre om dette fikk den unge mannen arrestert, dratt framfor dommeren og hvor hun krevde at han skulle betale henne for at hun hadde deltatt i hans drøm. Dommeren besluttet at Archidike skulle be til kjærlighetsgudinnen for en drøm om sølv som betaling for den fiktive kjærlighetsnatten. Gulfstream GA-7. Gulfstream GA-7 er et to-motors sportsfly produsert av den amerikanske flyprodusenten Gulfstream American Corporation. Gulfstream produserte to varianter, standardvarianten GA-7 og GA-7 Cougar som var utstyrt med blant annet mer avansert avionikk. Dårlig salg førte til at produksjonen stanset allerede etter et år. I 1995 kjøpte den franske flyprodusenten SOCATA rettigheten til GA-7 med tanke på å sette flytypen i produksjon igjen under betegnelsen TB 360 Tangara. Denne ble utviklet og sertifsert, men er per i dag ennå ikke satt i produksjon. SOCATA TB 320 Tangara. SOCATA TB 320 Tangara er et to-motors sportsfly utviklet av den franske flyprodusenten SOCATA. TB 320 Tangara er en oppgradert variant av Gulfstream GA-7 som ble produsert i 1978–79. Rettighetene til dette flyet ble kjøpt av SOCATA i 1995 og prototypen til TB 320 Tangara som fløy første gang i 1996 var en ombygd GA-7. Blant endringene er installasjonen av to Textron Lycoming O-360 boksermotorer med en ytelse på 180 hk hver. TB 320 Tangara ble sertifisert i 1997, men så langt har flytypen ikke blitt satt i produksjon. Terrorangrepene i Lahore 11. mars 2008. Terrorangrepene i Lahore 11. mars 2008 skjedde da to bilbomber ble sprengt i Lahore i Pakistan. Bakgrunn. Den lange rekke med selvmordsaksjoner i Pakistan startet etter at politi og soldater stormet Den røde moské i Islamabad i juli 2007, noe som førte til at over hundre islamittiske studenter ble drept i kampene. Mere enn 500 mennesker har blitt drept i Pakistan før dette tvilling-angrepet i ulik miltant-relatert voldshendelser, inklusive en rekke selvmordsbomber. Angrepet mot FIA skjedde bare en måned etter at to andre selvmordsbombere sprengte seg i luften ved byens sjøkrigsskole. Siden 18. februar 2008 har det vært i alt seks bombeattentater i Pakistan. Militante grupper har de siste årene vært ansvarlig for flere voldelige aksjoner mot både politivesenet og hæren, som har slått hardt ned på militante i de nordvestlige provinsene i Pakistan. Angrepet. Den første og største bomben raserte lokalene til det føderale politiets kontorer(FIA) i en sju etasjes høye bygningen i sentrum av Lahore. Bygningens inngangsparti ble helt ødelagt av eksplosjonen, og utenfor ble trær blåst over ende av trykket og mange biler ødelagt. Mere enn et hundre ansatte var allerede i gang med arbeidsdagen da angrepet skjedde om morgenen lokal tid. En etterforsker uttalte til media at de trodde selvmordsbomberen kjørte inn i bygget og traff selve resepsjonen. Den andre eksplosjonen fant sted omtrent samtidig i et velstående område av Lahore ca ti km fra stedet for det første angrepet. Politiet fortalte at den andre bomben eksploderte etter at den var blitt stoppet nær porten til et reklamebyrå, nær hjemmet til Asif Ali Zardari, enkemannen til avdøde Benazir Bhutto. Skader. 21 mennesker mistet livet der og mange ble såret i angrepet mot det føderale etterforskningskontoret. 170 mennesker skal ha blitt såret. Mange av de drepte ved FIA-bygget var ansatte ved etterforskningskontoret. Minst to barn og de to selvmordsbomberene, som var i en bil, ble drept, og et førtitalls ble såret i den andre eksplosjonen. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepene, men noe internasjonale eksperter mente det var en forbindelse mellom islamistiske opprørere i stammeområdene mot Afghanistan, al-Qaida-flyktninger i disse områdene, og jihadister fra Punjab. Pakistansk politi mistenkte islamistiske ekstremister med forbindelser til Taliban og al-Qaida for å stå bak hendelsene. Vestlige nyhetsmedier meldte 16. mars at militante grupper lojale til pro-Taliban kammondøren Baitullah Mehsud hadde tatt på seg ansvaret for terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008. Mehsud hadde tidligere fått skylden av pakistanske myndigheter for å stå bak flere andre angrep, inklusive mordet på Benazir Bhutto i desember 2007. Reuters siterte Maulana Omar, en talsmann for Mehsud, som også tok ansvaret for det doble terrorangrepet i Lahore 11. mars. Eksterne lenker. Lahore-2008-03-11 Lahore-2008-03-11 Let L-410. Let L-410 er et regionalt passasjerfly utviklet av den tsjekkiske flyprodusenten LET Aircraft Industries. Den opprinnelige produksjonsserien fra 1970 var utstyrt med Pratt & Whitney Canada PT6A motorer da den tiltenkte Motorlet M 601 ennå ikke var ferdigutviklet. Først i 1973, med betegnelsen L-410M ble flytypen utstyrt med disse motorene. I 1979 kom en strukket variant ustyrt med M 601B motorer under betegnelsen L-410UVP. Denne ble igjen etterfulgt av den endelige produksjonsvarianten L-410UVP-E som var utstyrt med M 601E motorer og hadde et mer effektivt kabinarrangement som økte passasjerkapasiteten til 19 passasjerer. Jøl bru. Jøl bru er navnet på to bruer i Hjelledalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Bruene krysser elva Skjerdingsdøla ovenfor gården Skora. Den gamle brua (opprinnelig kalt "Gjøl bru") er ei steinhvelvbru, og var en del av den første veien over Strynefjellet, som ble åpnet i 1894. Byggingen av brua begynte 25. september 1882, og brua sto ferdig 16. august 1883. Brua er 60 meter lang, og går i en skarp sving over et 50-60 meter dypt gjel. Det er 8 meter fra toppen av brua og ned til selve bruhvelvet. I 1968 ble det støpt betongdekke over brua; det stakk 70 cm ut over kanten på hver side. Men brua var likevel en flaskehals, og i forbindelse med byggingen av helårsvei over Strynefjellet ble det i 1976 bygd ny bru ved siden av den gamle. Etter at den nye brua kom, restaurerte Statens vegvesen den gamle brua tilbake til det gamle utseendet. Den nye brua er en del av riksvei 15. Terrorangrepet i Kandahar 17. februar 2008. Terrorangrepet i Kandahar 17. februar 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg i luften blant en gruppe mennesker ved en hundekamp som ble arrangert nær Kandahar, Afghanistan. Bakgrunn. Kandahar er et område i Afghanistan der Taliban stod sterkt i 2008. Gruppen hadde økt antallet med selvmordsangrep og veibomber de siste månedene i 2007 og 2008 i forsøk på å presse utenlandske NATO-styrker ut av landet. Angrepet. Selvmordsbomben eksploderte under en hundekamp ved et piknikområde i utkanten av Kandahar på en søndag formiddag, 17. februar 2008. En stor folkemengde med flere hundre mennesker fulgte hundekampen. Skader. Mere enn 100 mennesker ble drept, og flere enn 100 ble såret. Blant de døde var Abdul Hakim Jan, en mektig stammeleder, som var politisjef og en militær krigsherre i opposisjon til Taliban, mange av de drepte tilhørte også hans stamme. Flere barn skal også være blant de døde. Angrepet resulterte i flere drepte enn noe annet selvmordsangrep siden 2001. Ansvar. Lokale myndigheter anklaget Taliban for å stå bak angrepet, men de nektet enhvert ansvar. Eksterne lenker. Kandahar-02-17 Kandahar-02-17 Agnes Nobel. Agnes Nobel (født 1938) er en svensk barnepsykolog, dosent i pedagogikk ved Högskolan i Gävle og forfatter. Hun har forsket og skrevet om grenseområdet mellom kunst og vitenskap. Immediat. Noen få territorier var immediate i begge betydninger (Fulda bispedømme, Ellwangen kloster mfl.). Kortslutningsbeskyttelse. Kortslutningsbeskyttelse er påbudt i elektriske installasjoner. Vern, koblingsmateriell, ledninger og kabler skal beskyttes mot både største og minste forventede kortslutningsstrøm. Normen krever at kortslutningsstrømmen i alle aktuelle punkter i installasjonen skal beregnes, eller måles med spesielle måleinstrumenter. 1) Vernet skal ha bryteevne minst tilsvarende de kortslutningsstrømmer som kan forventes på montasjestedet. Det aksepteres imidlertid backupbeskyttelse dersom dette ikke skaper spesielle vanskeligheter for driften av det elektriske anlegget. Backupbeskyttelse, eller kaskadekobling, betyr at et forankoblet (oppstrøms) vern sørger for utkobling eller strømbegrensing ved kortslutningsstrømmer som overstiger bryteevnen til det aktuelle vernet. 2) Vernet må bryte forekommende kortslutningsstrømmer innen temperaturen økes fra normal driftstemperatur og opp til lederens grensetemperatur. Riksumiddelbarhet. Riksumiddelbarhet (tysk "Reichsunmittelbarkeit") var i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon den status et territorium eller en person innehadde hvis det/han/hun ikke var underlagt andre lensherrer enn keiseren. De riksumiddelbare (eller "immediate", "riksfrie") territoriene ble regnet som selvstendige stater i riket; de riksumiddelbare personene som deres statsoverhoder. Blant riksumiddelbare personer skilte man mellom riksstendene (entall "riksstand", tysk "Reichsstand") og resten, hvor "riksstender" var kjennetegnet ved at de var representert i den tysk-romerske riksdagen. Innen riksstendene ble det videre skilt mellom personer med "virilstemme" og slike med "kuriatsstemme". En virilstemme innebar personlig møterett og egen stemme ved riksdagen (av latin "vir" = «mann», dvs. «en stemme per mann»). Riksstender uten virilstemme var på riksdagene representert via et kollegium som delte på en felles såkalt kuriatsstemme. Antallet riksumiddelbare territorier varierte sterkt over tid. Grunnene var at riksumiddelbarheten kunne tildeles og frakjennes, men også at riksumiddelbare familier døde ut eller delte seg i flere sidelinjer, at territorier ble mediatisert av (slått til) større naboer eller forlot Det tysk-romerske rike (f.eks. ved anneksjon gjennom nabostater som Frankrike, eller ved medlemskap i Det sveitsiske edsforbund). I mange tilfeller var det også omstridt om et territorium faktisk var riksumiddelbart. Således mistet flere mindre områder de facto sin riksumiddelbarhet ved at større naboer innskrenket og etterhvert overtok deres selvråderett (f.eks. riksbyen Friedberg). Motsatt oppførte noen statsoverhoder seg som riksfrie uten formelt å ha blitt tildelt riksumiddelbarheten (f.eks. grevene av Tirol). Antallet riksumiddelbare territorier ble sterkt redusert mot slutten av Det tysk-romerske rike. Mange mindre territorier ble mediatisert gjennom franske anneksjoner mellom 1792 og 1799, gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" i 1803 og gjennom grunnleggelsen av Rhinforbundet i 1806. Få måneder senere ble Det tysk-romerske rike oppløst, og riksumiddelbarheten mistet sin betydning; dvs. de gjenværende riksumiddelbare territoriene ble suverene stater. Oversikt over de riksumiddelbare stender. a>) var et lappeteppe av riksumiddelbare territorier. De mindre områdene er ikke vist på kartet. Denne oversikten over de riksumiddelbare stendene angir forholdene som i grove trekk gjaldt fra 1300-tallet og frem til 1700-tallet. Tall angir utviklingen mellom ca. 1520 og 1802. Der ikke annet er angitt, innehadde stendene virilstemmer. Totalt lå antallet av riksumiddelbare "stender" altså mellom 680 og ca. 1000. Siden mange av disse hersket over opptil flere riksumiddelbare territorier samtidig (dvs. i personalunion), var det totale antallet "territorier" enda høyere. Forholdene fra 1803 og til 1806 er beskrevet i artikkelen om "Reichsdeputationshauptschluss". Norwegian Wood 2008. Norwegian Wood ble i 2008 arrangert for 17. gang fra 12. til 15. juni. Reichsdeputationshauptschluss. Reichsdeputationshauptschluss var Det tysk-romerske rikes siste store lov, som innebar en radikal endring i rikets territorielle struktur og maktfordeling. Den ble vedtatt den 25. februar 1803 av den tysk-romerske riksdagen i Regensburg. Dokumentets fulle navn var "Hauptschluß der ausserordentlichen Reichsdeputation", som betyr «Sluttrapport fra den ekstraordinære riksdeputasjonen» (som var en komité nedsatt av keiseren). Lovens innhold. Den største endringen som "Reichdeputationshauptschluss" medførte, var at nesten 120 riksumiddelbare tyske stater forsvant fra kartet ved et pennestrøk. Så godt som alle geistlige områder (riksstifter) ble "sekularisert", og mange av de mindre verdslige territoriene (bl.a. frie rikssteder) ble "mediatisert". Konsekvensen var i begge tilfeller at deres områder ble slått til større nabostater. Lovens forhistorie. I løpet av koalisjonskrigene hadde Napoleon erobret de tysk-romerske territoriene som lå på den venstre (vestre) siden av Rhinen. Som seierherre kunne Napoleon diktere fredsbetingelsene i freden i Campo Formio (1797) og freden i Lunéville (1801). Her fikk han ikke bare anerkjent sine erobringer, men forpliktet attpåtil Det tysk-romerske rike til å kompensere de territorielle tapene som tysk-romerske fyrster hadde lidd på den venstre Rhinsiden. "Reichsdeputationshauptschluss" var en direkte konsekvens av denne forpliktelsen. For å oppnå målet, bestemte riksdeputasjonen at de mindre riksstendene skulle mediatiseres til fordel for fyrstene som hadde tapt områder vest for Rhinen. Riksdagen godkjente loven i februar 1803. Lovens konsekvenser. Den mest graverende endringen var sekulariseringen av riksstiftene. Geistlige fyrster hadde alltid spilt en stor rolle i Det tysk-romerske rike, og hadde ofte vært keiserens viktigste støttespillere. "Reichsdeputationshauptschluss" avskaffet samtlige riksklostre. Av de 25 fyrstbispedømmene i riket ble 24 sekularisert. Bare høystiftet Regensburg fortsatte å eksistere som geistlig og riksumiddelbart territorium, kombinert med erkekansler- og kurfyrstetittelen som tidligere hadde tilhørt erkestiftet Mainz. Også høystiftet Salzburg fortsatte å eksistere, men som et "verdslig" kurfyrstedømme, ikke som fyrstbispedømme. I tillegg kunne Malteser- og Den tyske ordenen bevare noen av besittelsene sine. Rikslandsbyene og 40 av 46 frie rikssteder led samme skjebne, dvs. ble gitt til riksfyrster eller -grever. De eneste frie riksstedene som overlevde "Reichsdeputationshauptschluss" som riksumiddelbare territorier, var Augsburg, Bremen, Frankfurt, Hamburg, Lübeck og Nürnberg. Disse endringene forskjøv maktbalansen i riket til fordel for de større fyrstedømmene (fremfor alt Bayern, Baden og Württemberg). Videre mistet de katolske riksstendene sitt flertall i riksdagen. Alt dette førte til en svekkelse av keiserens posisjon. Denne svekkelsen hadde nok vært et av Napoleons mål. Den førte i siste instans også tre år senere til grunnleggelsen av Rhinforbundet – som bestod av franske marionettstater – og til oppløsningen av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Lovens ordlyd. Hele "Reichsdeputationshauptschluss" kan leses i fulltekst (på tysk) på naboprosjektet. Hyperventilasjonssyndrom. Hyperventilasjonssyndrom er en tilstand med prikkende følelse i hender og føtter, eventuelt kramper og bevisstløshet på grunn av for mye pustebevegelser med tap av karbondioksid, (kullsyre), (CO2), fra blodet. Karbondioksid er viktig for syre-base balansen hos dyr og mennesker. Ved angst er det naturlig å trekke mer pust enn kroppen trenger. Da pustes og ventileres det mer enn hensiktsmessig for kroppen, og karbondioksid forsvinner fortere fra blodet, ut i lufta gjennom lungene enn det bør. Det blir det mindre karbondioksid og dermed mindre syre i blod og kroppsvæsker. For at nervefibrene skal fungere normalt er det viktig at syrenivået er riktig. Dette har sammenheng med mengden av ionisert calsium i og utenfor nervefibrene som påvirkes av syrenivået og av temperaturen. For lavt syrenivå (for høy pH), og lav temperatur gir en prikkende følelse som først kommer i hender og føtter og det kan utvikle seg til kramper. Dersom pasienten besvimer vil pasienten puste lite og karbondioksidnivået normaliserer seg. Dette er ikke farlig, men det er en skremmende opplevelse. Et slikt anfall kan behandles ved å puste i en plastpose i noen minutter slik at pasienten puster inn den samme lufta som var pustet ut. Et par ganger i minuttet i denne tiden bør pasienten trekke frisk luft fra utenfor plastposen for å få litt surstoff. Elektronisk selektivitet. Selektivitet (fra latin: "seligere", "se" (fra), "legere" (velge)) angir en radiomottakers evne til å gjengi det innstilte signalet og å undertrykke andre radiosignaler. Dette kan være nabokanaler, speilkanaler (se superheterodynmottaker) og kraftige radiosendere i nærheten. Årsaken til at radiosendere som mobiltelefoner ikke bør brukes på sykehus er at radiomottakere for hjerteovervåkningssendere kan være for lite selektive i forhold til nyere mobiltelefoner. I statistikk. Selektivitet er et viktig begrep i statistisk analyse av kvaliteten på en undersøkelse. Et eksempel er en medisinsk test sin evne til å oppdage de tilfellene av tilstanden som testen er ment å oppdage. Se også spesifisitet som angir sannsynligheten for at en test er negativ når pasienten ikke har tilstanden. For fiskeredskaper. Ved fiske er det viktig at småfisk ikke blir fisket opp, men slipper ut gjennom maskene i trål, not og garn. En god selektivitet angir at fisk av den ønskede størrelsen blir fanget og de små slippes fri. Rikskloster. Et rikskloster ("riksabbedi" eller "riksprosti"; tysk "Reichskloster", "Reichsabtei", "Reichspropstei") var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart kloster. Klosterets overhode ble betegnet som riksprelat (tysk "Reichsprälat") og var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene. Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen fyrsteprost, fyrsteabbed eller fyrsteabbedisse ("Fürstprobst", "Fürstabt"/"Fürstäbtissin"). Noen av disse hadde personlig stemmerett ("virilstemme") i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til direktører for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» resp. «schwabiske benken» ["Rheinische" og "Schwäbische Prälatenbank"]). Riksklostrenes territorier var stort sett små og bestod i enkelte tilfeller bare av noen bygninger, men det fantes flere unntak. Fyrsteprostiet Ellwangen var med et areal på 500 km² det største riksklosteret. Fri riksstad. a> illustrerer, var mange av de frie riksstedene svært velstående. a>, rådet noen rikssteder over nokså store territorier. En fri riksstad (eller "fri riksby"; tysk "freie Reichsstadt") var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «rhinsk» og en «schwabisk benk» ("Rheinische" og "Schwäbische Bank"). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene. Opprinnelig betegnet "fri stad" og "riksstad" to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder». På det meste fantes det rundt hundre frie og rikssteder. Tallet varierte ettersom byer ble annektert, meldte seg ut av Det tysk-romerske rike (f.eks. ved å bli medlem i Det sveitsiske edsforbund), mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. På slutten av 1700-tallet fantes det ennå 50 frie rikssteder (se listen under). Fire av disse ble okkupert av Frankrike under Napoleonskrigene. Ytterligere 40 ble mediatisert gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" i 1803, dvs. de ble innlemmet i nabostatene. Noen rikssteder betegnet seg etter reformasjonen som "paritetiske rikssteder". Disse hadde bestemt at byrådet og samtlige offentlige embeder måtte bekles av like mange protestanter som katolikker. Rikslandsby. Det forhenværende rådhuset i rikslandsbyen Holzhausen En rikslandsby (tysk "Reichsdorf") var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar landsby. Landsbyens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var rikslandsbyene strengt tatt selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, og var heller ikke representert i riksstedenes kollegium. Harmersbach. Harmersbach er en liten elv i Schwarzwald i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Den er via elvene Erlenbach og Kinzig en bielv til Rhinen. Harmersbach passerer stedene Oberharmersbach (egen kommune), Unterharmersbach (nå bydel av Zell) og Zell am Harmersbach. Harmersbachdalen (dvs. Ober- og Unterharmersbach) hadde inntil 1803 status som "riksdal", som var en unik betegnelse i Det tysk-romerske rike. Harmersbach var altså riksumiddelbar og hadde en status som tilsvarte en rikslandsby. Opprinnelig hørte dalen til riksbyen Zell, men lå fra 1504 til 1689 alene under høystiftet Straßburg og hadde i løpet av denne tiden opprettet et selvstyre med bl.a. et eget rettsvesen. Da Harmersbach ble løst fra Straßburg i 1689, anerkjente ikke dalens befolkning lenger Zells overherredømme. 1718 aksepterte Zell Harmersbachs uavhengighet. Ale (øl). Et glass engelsk bitter ale Ale er en samlebetegnelse på øl laget av maltet bygg som går gjennom en gjæringsprosess der det er spesielle gjærsorter som blir brukt. Dette er varianter av gjærsorten Saccharomyces cervisiae Disse gjærsortene legger seg på toppen av ølet, og ale kalles derfor også for «overgjæret øl». Denne gjæringsmetoden gir ølet en søt, fruktig og fyldig smak. De fleste slag ale inneholder humle, som gir det en bitterhet i smaken, og hjelper til med å konservere ølet. Den andre hovedtypen øl er «lager» som er undergjæret, det vil si at det er gjæret med en type gjær som synker til bunnen av brygget. Ale er spesielt vanlig i Storbritannia, Irland, Belgia, Tyskland og deler av Canada og USA. Pale Ale. Pale Ale er igjen en samlebetegnelse for lyse aleslag. I farge kan det ofte være vanskelig å skille fra lagertyper som for eksempel pilsner. Den mest kjente typen pale ale er bitter, som er svært vanlig å finne i engelske puber. a> har spesialisert seg på ale. På bildet ser man noen av typene de produserer. Brown Ale. Brown ale er en litt mørkere type ale med en mild, ofte nøtteaktig, smak. De har ofte en relativt lav alkoholprosent. For norske forbrukere er nok Newcastle Brown Ale det mest kjente eksempelet. Dark Ale. Dark ale er en samlebetegnelse for ale som er svært mørkt, ofte svart i fargen. Denne gruppen inneholder både porter og stout. Stout er mest kjent for det markedsførende merket, Guinness. Irish Red Ale. Irish Red Ale kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Irland. Det er rødlig av farge, noe som kommer av at bygget blir røstet. Dette gjør at ølet ofte har en karamellaktig smak som er mindre bitter en engelsk ale. Skotsk ale. Skotsk ale er først og fremst en betegnelse på sterke, mørke øl med kraftig maltsmak. De kan ofte ha en karamellsmak på grunn av røstet malt eller røyksmak på grunn av røykt malt. De fleste typer britisk ale blir brygget i Skottland, og ikke alle typene blir regnet som skotsk ale. Horndøla bru. Horndøla bru er navnet på to bruer i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane. Bruene krysser elva Horndøla (Honndøla) ved gården Muldsvor. Den gamle brua er ei 52 meter lang steinbru som sannsynligvis ble bygd i perioden 1810–1813, til erstatning for ei eldre bru av tre og stein. Horndøla bru ble ombygd i 1937, med ei 5 meter bred betongplate over brukarene. I 1971 ble det bygd ei ny bru på stedet, like sør for den gamle. Den nye brua er en del av riksvei 60. Gamle Horndøla bru ble restaurert av Statens vegvesen i 1993/94. Ragnarok (utgivelser i 1939). "Ragnarok" var et nasjonalsosialistisk månedstidsskrift som kom ut i perioden 1934–1945. Ragnarok fikk tidlig et opplag på rundt 3 000, hvilket må sies å være betydelig tatt i betraktning tidsskriftets skarpe redaksjonelle profil. Nr. 9–10. Utgivelser i 1939 Slaget ved Bov. Slaget ved Bov var det første feltslag under Treårskrigen 1848–1850 og stod den 9. april 1848 ved landsbyen Bov lik nord for den nåværende dansk-tyske grense. De danske styrkene var klart overlegen i mannskap og materiell ovenfor slesvigholstenerne som ble slått tilbake med store tap. Forspillet. Etter utbruddet av det slesvig-holstenske opprøret i mars 1848 startet den danske regjeringen i København og den provisoriske regjeringen i Kiel deres krigsforberedelsene omkring de rådende styrkene som ble mobiliserte og organiserte i stor hastighet. Begge regjeringene straks tok opp en offensive innstilling om å søke en rask militær avgjørelse om kontrollen over Slesvig. Prins Frederik av Nør som ble militærkommandant for de slesvigholstenske troppene, hadde til å begynne med altfor små styrker å ta opp kamp med og derfor ønsket å vente med et angrep mot nord inn i det omstridte hertugdømmet Slesvig. Men den provisoriske regjeringen i Kiel krevde at den nydannende hæren skulle rykke nordover for å vinne til seg slesvigernes tilslutning, tross energiske protester måtte prinsen beordret troppene nordover i slutten av mars. Hans stedfortrederen, generalmajor August Krohn, tok seg fram til terrenget nord for Flensborg og oppstilte sine styrkene ved landsbyen Bov og langs Krusåen som løper ut i Flensborg Fjord ved Kobbermølle og Wassersleben. Ved 6. april var den slesvigholstenske hæren på mellom 6 000 og 7 000 mann samlet ved enden på Flensborg Fjord langs den mindre Krusåen som sluttet i en mindre innsjø ved Nyhus lik nord for landsbyen Bov. Det typiske terrenget i Slesvig er oppbrutt og uoverskuelige med tette hegner og skogholter, mot kysten er det til dels ufremkommelige terreng med mye sandgrunn. Det var mulig å etablere sterke forsvarsstillinger, men terrenget var også uoversiktige for forsvarerne selv. Den danske hæren som hadde blitt mobilisert av regjeringen i København, ble delt i to korpsformasjoner som ledd i de strategiske krigsplaner som generalmajor Hedemann og kaptein Frederik Læssøe hadde utarbeidet. Det første korpset, «Det Nørrejyske Armékorpset» på 7 800 mann under Hedemann skulle samles ved Kolding og derfra i begynnelsen av april rykke sørover samtidige med det andre korpset, «Flankekorpset». Med den danske orlogsflåden hersket danskene uprovoserte over havet. Med et transportvesen som bestod av nye dampskip ble det mulig å frakte tusener av soldater med minimal forpleining over lengre strekninger. Oberst Schleppegrell som ble den nye korpskommandanten for Flankekorpset, kom til Als der rundt 3 800 mann ble samlet. Den strategiske viktige øya med byen Sønderborg er skilt av Alssund fra den sønderjyske delen av Jylland som den gang utgjort mesteparten av hertugdømmet Slesvig. Schleppegrell skulle gå til et flankeangrep fra Als og sluttet seg til Hedemann foran Flensborg. Krohn som ventet på det danske angrepet, fikk melding den 6. april om at danske styrker var gått i land på halvøya Holnis i Flensborg Fjord mot Glücksburg. Tre bataljoner og et frikorps eller nesten en tredjedel av hele hæren ble sendt ut til Glücksburg som lå nordøst for byen Flensborg fordi han følte seg truet av et mulig dansk flankeangrep østfra. Men det var bare en bataljon som hadde gått i land som et avledningsmanøver for å trekke slesvigholstenere vekk fra hovedstillingen ved Bov. Hedemann og Schleppegrell vil med den samlede styrke gå til hovedangrep ned mot Flensborg, holdt de slesvigholstenske forsvarere opptatt mens en flankebevegelse ble foretatt rundt om Krohns venstre flanke. Tre dager senere gikk danskene til angrep. Deres mål var å tilintetgjøre den slesvig-holstenske hæren før unnsetning fra de tyske forbundsstatene kom. Slaget. Slaget ved Bov 9. april 1848 Om formiddag den 9. april rykket de danske avdelingene fram til angrep på de slesvigholstenske forsvarsstillingene i flere fremstøter dels støttet av krigsskip som seilte fram til kysten på Flensborg Fjord. Etter en hard kamp ble landsbyen Bov raskt erobret av oberstløytnant Magius i spissen for Tredje Jægerkorpset, 12th. bataljon og et halvt batteri. Etter Bov var tatt av danskene, gikk slesvigholstenerne tilbake til en ny stilling ved Nyhus, men presset fra de tallmessige overlegne danske troppene var for stor. Mens slesvigholstenernes venstre flanke raskt ble slått vekk, holdt den høyre flanke stand omkring Kobbermølle langs Krusåen. Første Jægerkorpset sammen med et par kompanier fra 5. og 9. bataljon støttet på meget hard motstand av det slesvig-holstenske jægerkorpset under ledelse av major Michelsen, forsterket med et regulære kompani og et frikorps av studentene fra Kiel. General Krohn som oppgav hovedstillingen, sendte ikke ordre om retrett til Michelsen som for sent oppdaget at veien tilbake til Harreslev og Nystad lengre oppe i landet var tatt av danskene. Michelsen under skarp forfølgelse forsøkt å trekke seg tilbake på veistrekningen tett på kysten, men ble underlagt et bombardement av de danske krigsskipene. Deretter gikk Første danske bataljon til angrep under ledelse av Olaf Rye. Michelsens troppene opphørte å eksistere, mesteparten ble tatt til fange. Flankebevegelsen om slesvigholstenernes venstre flanke var ikke mulig å gjennomføre på et vanskelig terreng at Bülow med Første danske brigade måtte vendet om mot nordlige Flensborg inn mot Harreslev og Nystad. Kavaleribrigaden som skulle avskåret retrettsveien for den slesvigholstenske hæren, var blitt så forsinket av det vanskelige terrenget at den opprinnelige planen om en omringning var ikke mulig å gjennomføre. Slesvigholstenerne flyktet i panikk helt fram til Rendsborg. Den danske hæren som vunnet slaget, tok ikke opp forfølgelse. Tapene. Det vanskelige og dels ufremkommelige terrenget i Slesvig kjennpreget den dansk-tyske krigens militære sammenstøtene som mer tok preg av sprede sammenstøter mellom infanteristyrker enn manøvreringer med kavaleristyrker og mobile artilleribatterier. Derfor er ikke store tap sett i de fleste sammenstøtene under krigen. Slesvigholstenerne lidd et tap på 16 % av deres total styrke. 923 til 958 mann, hvorav 5 offiserer og 30 mann døde, 3 offiserer og 135 mann sårede, 13 offiserer og 910 mann tatt til fange. Alle de sårede var ført vekk i fangenskap av danskene. Mot dette hadde danskene et tap på 3 offiserer og 13 mann døde, 5 offiserer og 61 mann sårede, et tap på tilsammen 16 døde og 66 til 78 sårede eller 0,8 % av hæren. Etterspillet. Tross det alvorlige nederlaget ved Bov hadde den slesvig-holstenske hæren unngått tilintetgjørelse. Slesvigholstenerne som nådde Rendsborg, ble mottatt av tyske styrker fra en prøyssisk divisjon på omlagt 12 000 mann som hadde stått klar til å komme dem til unnsetning i nord. Prøyssen sammen med Det tyske Forbund som bestod av de fleste tysktalte statene, hadde sendte deres troppene til Holsten for å beskytte holstenerne som en sikringsstyrke. Den slesvig-holstenske hæren som hadde blitt sikret av den fellestyske assistansen til forsvaret av Holsten og deretter Slesvig, kom seg tilbake på fots med 9 000 mann. En eldre prøyssiske offiser, general Friedrich von Wrangel, ble øverstkommandant for alle de tyske styrkene i Slesvig-Holsten. Den danske hæren fortsatte sørover fra Flensborg videre til byen Schleswig som ble inntatt uten motstand den 11. april. Men nyhetene om den tyske unnsetningen til slesvigholstenerne hadde kommet fram til København. Krigsminister Tscherning hadde derfor sendte instrukser til "Overkommandoen", den danske hærens stab, om å forsvare Schleswig om mulig, men ikke å risikere hærens eksistens. Om hæren var tvunget til å forlate byen, skulle den trekke seg tilbake til Bov i en slåssende retrett «stilling til stilling». General Wrangel gikk til motangrep på Schleswig den 23. april og startet Slaget ved Slesvig der han vant en seier, men klarte ikke å påføre danskene et avgjørende nederlag dersom danskene trukket seg tilbake nordover. Det kinesiske polarforskningsinstitutt. Den kinesiske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Det kinesiske polarforskningsinstitutt (kinesisk: 中国极地研究中心, pinyin: "Zhōngguó Jídì Yánjiū Zhōngxīn"; engelsk: Polar Research Institute of China, forkortet "PRIC") er en kinesisk polarforskningsorganisasjon som ble etablert i 1989. PRIC har fire forskningsstasjoner, Guleelvstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard (åpnet 28. juli 2004), Zhongshan Station i Larsemannfjellene i Øst-Antarktis (åpnet februar 1989), Great Wall Station på King George Island i Vest-Antarktis (åpnet februar 1985) og Kunlun Station på Dome A på Antarktisplatået (åpnet 27. januar 2009). Isbryteren "Xue Long" («Snødragen») assisterer også forskningen. PRIC har hovedkontor i Shanghai og har totalt 124 ansatte. Ratcats. The Ratcats er et norsk punkrock-band fra Oslo. De startet opp våren 2000, og det var Jokke fra Jokke & Valentinerne som ga navn til bandet. Bandets forhistorie går imidlertid helt tilbake til slutten av 1970-tallet, da fetterne Baarli & Andersen for første gang dannet band sammen. The Ratcats er inspirert av blant andre Chuck Berry, Rolling Stones, Sex Pistols, Johnny Thunders, DC og Ramones. Eksterne lenker. Ratcats, The Nesoddens historie. «Nesoddens Historie» er et bokverk som omtaler, som tittelen angir, Nesodden fra tidlig geologisk tid og frem til (foreløpig) 1980. I 1924 hadde Hjalmar Berner bidratt til den første bygdeboken «"Nesodden herred. Bidrag til bygdens historie. (Utg. paa bekostning av Nesodden herred.)»" I 1973 fikk Kiwanis Club Nesodden overlatt et omfattende arkivmateriale etter Albert Raaen, som hadde brukt det meste av sin pensjonisttilværelse til å granske dokumenter i Riksarkivet. Året etter ble det av kommunen nedsatt et arbeidsutvalg, som med utgangspunkt i disse dokumentene, og Berners bygdebok fra 1924, skulle skrive en ny versjon av Nesoddens Historie. "Arbeidsutvalget for Nesoddens Lokalhistorie" utga så i 1979 bind 1 med undertittelen «Fra de eldste tider til 1800». Bindet var redigert av Jon Ola Gjermundsen, Bjørg Omholt og Terje Schou. Det skulle gå mange år før neste bind ble utgitt. Mens man ventet tok Nesodden Menighetsråd initiativ til å få trykket opp en faksimileutgave av Hjalmar Berners bygdebok fra 1924. Denne ble trykket lokalt hos Leif Rødstens trykkeri AS i 1990, og utgivelsen fikk ikke noe registrert ISBN-nummer. Nesodden Kommune hadde ikke kunnet stille midler til rådighet for videreføring av verket "Nesoddens Historie", og det tidligere arbeidsutvalget var avviklet. Imidlertid var «Nesodden Historielag» etablert, og i 1991 besluttet dette å prioritere arbeidet for at bind 2 måtte bli en realitet. I 1992 fikk historielaget en testamentarisk gave på kr.200 000, og arbeidet med bind 2 kunne starte. Historielaget engasjerte Christian Hintze Holm til å forestå skrivingen, og håpet var at bind 2 skulle dekke tiden fra 1800 til 1990. Imidlertid var materialet så omfattende at Holm, i samråd med historielaget, sluttførte bindet «Fra 1800 til 1930». Bindet ble likevel på nesten 500 sider, 130 sider mer enn det første bindet, og ble utgitt i 1995. Salget av bind 2 ble en suksess, og midlene ble øremerket til sluttføring av verket ved bind 3. Harald Lorentzen fra historielaget påtok seg oppgaven, og i 2005 kom tredje bind i handelen. Også Lorentzen hadde for meget materiale, hans bidrag «Nesoddens Historie 1930-1980» ble også på nesten 500 sider. At det ennå er mer enn 30 år ubeskrevet gir rom for enda flere bind i tiden som kommer. Alfred-Wegener-Institut für Polar- und Meeresforschung. Alfred Wegener-instituttes hovedkontor i Bremerhaven, Tyskland. Alfred-Wegener-Institut für Polar- und Meeresforschung er en tysk forskningsorganisasjon med hovedkontor i Bremerhaven, Tyskland. Instituttet ble etablert 15. juli 1980 og fikk sitt navn etter meteorolog og geofysiker Alfred Wegener. Instituttet har 780 ansatte og et budsjett på 100 millioner euro (2005). Doggerland. Doggerland er et nytt geografisk navn som er i ferd med å taes i bruk om et landområde som ikke lenger eksisterer. Nordsjølandet eller Nordsjøfastlandet er andre ord som har vært brukt (og stadig brukes) om det samme geografiske området, som i dag er bunnen av Nordsjøen. Nordsjøen er et grunt hav, store deler er mindre enn 50 meter dypt. For steinaldermenneskene i Nordvesteuropa var dette et "virkelig" landområde med bosetning. Trolig var det derfra de kom, de første menneskene som bosatte seg i det som i dag er Norge. Pionerbosetningen i Doggerland for 7800 til 9000 år siden. Doggerland forbandt Jylland med sørøstkysten av England, og var en forlengelse av det europeiske kontinent. Doggerland strakte seg nord til Vikingbanken vest for Bergen og kun Norskerenna skilte Doggerland fra sørvestkysten av Norge. Avstanden var om lag 70 km. Doggerland eksisterte ved istidens slutt fordi den nordlige delen av Skandinavia var presset ned av tykke isbreer. Dette førte dels til at landmassene under Nordsjøen ble presset opp, samtidig som havnivået var lavt fordi store deler av klodens vannmasser var bundet i is. Landskapet var et ungt morenelandskap, preget av at også Doggerland hadde vært dekket av isbreen. Morenerygger, eskere, dødisgroper og elveleier preget landskapet. Trålere har fått opp menneskeskapte gjenstander av stein og bein fra havbunnen, så vel som rester av dyr som levde der. Mammuttenner er noe av det nordsjøtrålerne har fått som fangst. En har lenge visst at Doggerland var bebodd av mennesker, men det er først i forbindelse med oljevirksomheten en har kartlagt landskapet på havbunnen. Doggerland har fått navnet sitt etter Doggerbank, det grunneste parti av Nordsjøen. Arkeologene har nå tatt i bruk begrepet «pionerbosetningen» om den eldste bosetningen i Norge, for omkring 9000 år siden. Denne bosetningen er nær knyttet til bosetning i Doggerland. Yngre arkeologer knytter pionerbosetningen til Ahrensburgkulturen. Etter denne tilnærmingen er Fosnakulturen en videre utvikling av Ahrensburgkulturen på norsk område. Doggerland sank i havet. Issmelting, bl.a. i Nord-Amerika og Grønland, og landheving i Skandinavia førte til at havnivået øket sterkt i perioden 9000 til 6000 år før vår tid. Doggerland sank i havet, og det gjorde også deler av sørvestlandet, som nå er havbunn utenfor Lista og Jæren. For omtrent 7800 år siden ble siste rest av Doggerland overskyllet av havet. Nebriini. Nebriini er en stamme (tribus) av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Celaeno (stjerne). Celano, også kalt 16 Tauri, er en stjerne i sternehopen pleiadene. Celano er noen ganger også kalt den "tapte pleiade". Celano er en blå-hvit kjempesterne som tilhører spektralklasse B, med en tilsynelatende størrelsesklasse på +5.45. Såret engel. "Såret engel" (finsk: "Haavoittunut enkeli") er et maleri fra 1903 av den finske maleren Hugo Simberg. Det er et av Simbergs mest kjente verk, og ble i 2006 kåret til Finlands «nasjonalmaleri» i en avstemning arrangert av det finske nasjonalgalleriet Ateneum. Simberg tilhørte symbolistene, og "Såret engel" inneholder en alvorsstemt, dyster stemning, på samme måte som flere andre av bildene hans. Den sentrale figuren i bildet er en engel med bandasje for øynene og strimer av blod på vingene. De to guttene som bærer engelen er kledd i mørke klær, som i sorg. Alvoret understrekes av guttenes unge alder, og i blikket til den bakerste av guttene, som ser ut av bildet, mot betrakteren. Kunstneren holdt fast på at han ikke ville forklare eller kommentere innholdet og «meningen» i sine bilder. Han mente at det var viktig at seeren selv kunne skape sine egne assosiasjoner. Man vet at Simberg hadde vært plaget av hjernehinnebetennelse, og at ideen til bildet oppsto i sykeperioden og var en kilde til trøst og indre styrke i rekonvalesensperioden. Han regnet bildet som sitt favorittmaleri. Da Simberg i 1905-06 skulle male fresker til Tammerfors domkirke brukte han en større versjon av "Såret engel" i et av bildene. Motivet, som har ikonografisk status i Finland, har også blitt gjenbrukt i andre sammenhenger, blant annet i musikkvideoen til Nightwish' sang "Amaranth" (2007). Knut Faldbakken har skrevet novellen «Engelen» til bildet. Electra (stjerne). Electra, også kalt 17 Tauri, er en kjempestjerne i stjernehopen pleiadene. Stjernen er en av de fire pleiade-stjernene som er blitt karakteristert som en kjempestjerne, som utvider sin størrelse samtidig som hydrogen-mengden i kjernen er i ferd med å uttømmes. Electra har en tilsynelatende størrelsesklasse på 3.72, og er den tredje mest lyssterke stjernen i hopen. Electra tilhører spektral-klasse B6III. Stjernen blir tidvis formørket av andre planeter i vårt solsystem. Den 9. mai 1841 ble den formørket av Venus. Selektivitet (farmakologi). Selektivitet er innen farmakologien et mål for hvor godt et medikament virker på forskjellige typer reseptorer. Medikamenter med god selektivitet virker godt på en liten gruppe reseptorer uten å virke på andre reseptorer som likner på målreseptorene. Pleione (stjerne). Pleione, også kalt 28 Tauri, er en stjerne i stjernehopen pleiadene Pleione er en blå-hvit dvergstjerne tilhørende hovedserien av spektralklasse B, med en gjennomsnittlig tilsynelatende størrelsesklasse på +5.05. Den er klassifisert som en variabel stjerne av typen Gamma Cassiopeiae, og dens lysstyrke varierer i størrelsesordenen +4.77 til +5.50. Dens benevnelse som variabel stjerne er BU Tauri. Paschalis II. Paschal II født Ranierius (døde 21. januar 1118) var pave fra 13. august 1099 og frem til sin død. Utnevnt til kardinal av pave Gregor VII rundt år 1076. Merope (stjerne). Merope, også kalt 23 Tauri og V971 Tauri, er en stjerne i stjernehopen pleiadene. Merope er en blå-hvit kjempesterne av spektralklasse B, med en gjennomsnittlig tilsynelatende størrelsesklasse på +4.14. Dens luminositet er 630 ganger sterkere enn solen. Overflate-temperaturen er 14,000 kelvin. Meropes masse er omtrent 4.5 ganger større enn solens masse, og dens radius er mer enn 4 ganger større enn solens. Den er klassifisert som en variabel stjerne av typen Beta Cephei og dens lysstyrke varierer med en størrelsesorden på 0.01. Merope er omgitt av stjernetåken NGC 1435. Den delen av stjernetåken som pleiadene passerer gjennom, er lysest omkring Merope og er gitt benevnelsen IC 349. Happy Feet. "Happy Feet" er en australsk dataanimert Oscar-belønnet film fra 2006 i regi av den australske regissøren George Miller. Filmen utspiller seg i Antarktis der man blir kjent med en flokk keiserpingviner i et musikalsk eventyr med musikk og dans. Handling. Filmen handler om keiserpingvinen Mumle (stemme av Elijah Wood) som lever med sin flokk I Antarktis. Mumle er ikke som andre pingviner da han absolutt ikke kan synge. I keiserpingvinenes samfunn (i filmen akkurat som i virkeligheten) må pingvinene synge for å finne sin livsledsager. Dette blir et stort problem for Mumle og hans foreldre begynner å skjønne at deres sønn kanskje aldri finner sin kjærlighet. Mumle får det vanskelig på skolen (en samling blant pingvinene) da han ikke kan delta i sangøvelsene under skoletimene. Han fordriver tiden sin ensom lengst bak i klassen, ofte nedsunken i egne tanker. Men istedenfor å synge så er Mumle ekstremt flink til å steppe. Priser og nominasjoner. Ved den 79. Oscar-utdelingen ble filmen belønnet med Oscar for beste animasjonsfilm. Alexander Langset. Alexander Langset (født 6. januar 1991) er en norsk skuespiller og artist. Han spilte i den norske barn- og ungdomserien Johnny og Johanna i 2005, hvor han spilte rollen som Christian. Var med i den norske popgruppa Fixx, som ble satt sammen av VG og Èlan productions for sommeren 2008. Han er oppvokst i Hole, Buskerud og bosatt i Oslo. Han er elev ved Bårdar Akademiet. Fotball under Sommer-OL 2004. Fotball under Sommer-OL 2004. Fotball var med på det olympiske programmet for 22 gang under OL 2004 i Athen. Seksten herre- og ti damelag deltok. Turneringene ble avviklet mellom 11. og 28. august. Argentina beseiret Paraguay med 1-0 i herrefinalen og USA vant damefinalen med 2-1 over Brasil og ble olympiske mestere i fotball. Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse. "Wallace og Gromit, Varulvkaninens forbannelse" er en Oscar-belønnet britisk stop motion-animert film fra 2005. Handling. Wallace og Gromit driver et lite firma som bekjemper skadedyr: "Antipesto". I forkant av den kommende grønnsaksutstillingen må de hjelpe Lady Tottington med å bli kvitt alle kaninene hun har i hagen rundt slottet sitt. Wallace har planer om å omprogrammere kaninene til å slutte å spise grønnsaker men i kaoset som oppstår forvandles han selv til en farlig varulvskanin, og som vanlig må han reddes av Gromit. Priser og nominasjoner. Under den 78. Oscar-utdelingen ble "Wallace og Gromit, Varulvkaninens forbannelse" belønnet med Oscar for beste animasjonsfilm. Norske stemmer. Karl Sundby, Guri Schanke, Øyvind B. Lyse Fotball under Sommer-OL 2008. Land som deltar på herresida Land som deltar på kvinnesida Denne artikkelen omhandler fotball under Sommer-OL 2008. Fotball sto på det olympiske programmet for 23. gang under OL 2008 i Beijing. Seksten herrelag og tolv damelag deltok. Fotballturneringene ble avviklet i perioden fra 6. til 23. august. Salesianerkirken i Warszawa. Salesianerkirken (polsk "Kościół Wizytek") er en kirke ved Krakowskie Przedmieście i Warszawa og en av de mest fremtredende rokokko- og barokkirker i Polens hovedstad. Kirkens barokkfasade er en av de mest interessante arkitektoniske elementer i bygningen. Den er bølgeformet og delt opp av søylepar, mens den brutte, utbygde gesimsen beriker bygningens hovedkorpus. Over portalen finnes Salesianerordenens våpenskjold. Kirken har ett skip med hovedalteret og seks sidekapeller med rike rokokkodekorasjoner, gamle malerier av polske, italienske og franske mestere (blant annet "Saint Louis de Gonzaga" av Daniel Schultz), portretter av berømte og adelige polakker samt et tabernakel av sølv og ibenholt, overgitt til kirken av dronning Marie Louise Gonzaga de Nevers i 1654. Foran kirken står et monument over kardinal Stefan Wyszyński, Polens primas fra 1948 til 1981. Historie. Den opprinnelige trekirken ble bygd i 1651 av dronning Marie Louise Gonzaga de Nevers til den franske salesianerordenen. Kirken ble brent ned av svenskene under den svenske invasjonen av Polen i 1656. I 1644 begynte salesianerne å bygge en ny kirke. Grunnsteinen ble lagt av primas Wacław Leszczyński. Den uferdige kirken brant ned i 1695. Byggingen ble påbegynt igjen i 1728 av Elżbieta Sieniawska av Lubomirski etter tegninger av Karol Bay, og avsluttet i 1765. Hovedalteret ble tegnet av Efraim Szreger, mens skulpturene på fasaden og prekestolen ble utformet av Jan Jerzy Plersch. Kirken ble innvidd den 20. september 1761 av Kiev-biskopen Józef Andrzej Załuski. Fra den tid har ikke kirken forandret form, med unntak av noen innvendige elementer. Den var en av få historiske bygninger som ikke ble ødelagt av tyskerne under andre verdenskrig. Helligkorskirken i Warszawa. Helligkorskirken (polsk "Kościół św. Krzyża") er en kirke ved Krakowskie Przedmieście i Warszawa, på andre siden av Warszawa-universitetets hovedcampus. Den er en av de fremste barokkirkene i Polens hovedstad, og bestyres i dag av misjonærmunkene av St. Vincent de Paul. Historie. Kirken ble bygd i årene 1679–1696 i barokkstil av abbeden Kazimierz Szczuka og primas Michał Stefan Radziejowski etter tegninger av Józef Szymon Bellotti. De to sidetårnene ble dekt med barokkupler i 1725–1735 under ledelse av Józef Fontana, mens fasaden ble ombygd av Jakub Fontana i 1756, med skulpturer av Jan Jerzy Plersch. Kirken ble ofte besøkt av kong Stanisław August Poniatowski. Det var også her han opprettet St. Stanisławs orden. Den 3. mai 1792 samlet den polske Sejmen seg i kirken for å minnes Konstitusjonserklæringen året før. Sent i det 19. århundre ble kirkeindret noe ombygd og i 1882 ble en urne med Frédéric Chopins hjerte plassert i et av kapellene. Senere ble en lignende urne med levningene til Władysław Reymont plassert i et annet kapell. Epitafene til flere berømte personer ble også samlet i kirken, blant annet Bolesław Prus, Józef Ignacy Kraszewski, Juliusz Słowacki og Władysław Sikorski. Under Warszawaoppstanden i 1944 førte tyskerne to biler med sprengstoffer inn i kirken og sprengte den i luften. Den ble gjenoppbygd i årene 1945–1953 i en noe forenklet arkitektonisk form. Kirkeindret ble også rekonstruert, men uten barokkfreskene og polykromiene. Hovedalteret ble gjenoppbygd i årene 1960–1972. I 2003 gav pave Johannes Paul II kirken status som "Basilica minor". St. Johannes døperens katedral i Warszawa. St. Johannes døperens katedral (polsk "Archikatedra św. Jana Chrzciciela") er en av Warszawas eldste kirker. Katedralen er en av Polens nasjonalkirker og hovedkirken i Erkebispedømmet Warszawa. Den befinner seg i Gamlebyen ved Świętojańska-gaten 8, like ved Jesuittkirken. Katedralen har spilt en viktig rolle for den polske kultur og nasjonaltradisjon. Den var kroningskirke for to polske konger, og stedet hvor 1793-konstitusjonen, verdens nest eldste, ble undertegnet. Den var også begravelsesplassen for mange store personligheter, det var også her presten Piotr Skarga holdt sine prekener og Vladislav IV undertegnet sine "pacta conventa". Historie. Katedralfasaden i engelsk gotikk før andre verdenskrig Den første trekirken som stod der katedralen befinner seg i dag, ble bygd mot slutten av det 13. århundre, og ble i 1339 byens sognkirke. Etter initiativ av Janusz I av Masovia ble trekirken erstattet med en murkirke i 1390, som fungerte som begravelsesplass for de masoviske hertugene. I 1406 ble kirken stiftskirke, og i 1798 katedral. I 1818 fikk den tittelen erkekatedral. Katedralen var forbundet med Kongeslottet gjennom en 80 meter lang korridor bygd av dronning Anna Jagellonerinnen mot slutten av det 16. århundre, som ble forlenget på 1620-tallet etter det mislykkede 1620-attentatet på kong Sigismund III. Under unntakstilstanden i Kongress-Polen den 15. oktober 1861 pasifiserte russiske styrker, under ledelse av general Aleksandr Danilovitsj Gerstenzweig, de sivile som hadde samlet seg i katedralen for å hedre årsdagen til Tadeusz Kościuszkos død. Som svar stengte den katolske kirken den 16. oktober alle kirkene i Warszawa. I 1960 ble kirken basilika. Katedralen ble i løpet av sin historie ombygd flere ganger, særlig på 1800-tallet (engelsk neogotikk). Frem til det 19. århundre hadde kirken gotisk form. Den ble sprengt i luften av tyskerne under og etter Warszawaoppstanden i august og november 1944. Barokkinnredningen fra begynnelsen av det 17. århundre og det praktfulle hovedaltermaleriet av Palma il Giovane gikk også tapt, som ledd i tyskernes planlagte ødeleggelse av Warszawa. Katedralen ble rekonstruert i årene 1948–1956. Kirken ble gjenoppbygd utvendig etter sin opprinnelige form fra det 14. århundre, på grunnlag av en 1600-tallsillustrasjon av Hogenberg og en tegning fra 1627 av Abraham Boot. Etterkrigsfasaden ble reist i Wisła-gotikk og formet etter fasaden til Dominikanerkirken i Chełmno. Kirkeindret ble også gjenoppbygd i rå gotikkstil, hovedsakelig fordi det meste av den opprinnelige innredningen ble ødelagt under krigen. Johannes St. Martin kirke i Warszawa. St. Martin kirke (polsk "Kościół św. Marcina") er en kirke ved Piwna-gaten i Gamlebyen i Warszawa. Historie. Kirken ble reist sammen med et Augustinerkloster i 1353 av hertugen Siemowit III av Masovia og hans kone Eufemia. På 1500-tallet holdt sejmikene til det masoviske voivodskap sine møter på klostergården. Kirken ble ombygd i det 17. og 18. århundre etter tegninger av Karol Bay, og fikk en lignende form som Salesianerkirken, som også ble tegnet av Bay. Hovedfasaden fikk en bølgeform i rokokkostil. Hovedalteret ble også tegnet av Bay med skulpturer av Jan Jerzy Plersch, og stod ferdig i 1751. Kirkebygningen ble sprengt i luften av tyskerne under Warszawaoppstanden under andre verdenskrig. Både barokkinnredningen fra 1630-tallet av Jan Henel og rokokkodekorasjonene fra 1750-tallet gikk tapt. Kirken ble gjenoppbygd etter krigen, og fikk da barokkfasade og en i stor grad moderne innredning. Martin Jesuittkirken i Warszawa. Jesuittkirken (polsk "Kościół Jezuitów", også kalt «Den nådige Guds mors kirke» – "Kościół Matki Bożej Łaskawej") er en kirke i Gamlebyen i Warszawa ved Świętojańska-gaten, like ved St. Johannes døperens katedral. Den er en av de fremste manieristiske kirker i Polens hovedstad. Historie. Jesuittkirken med tårn (til venstre) rundt 1900 Kirken ble bygd av Sigismund III og Andrzej Bobola etter initiativ av Piotr Skarga i årene 1609–1626, i renessansestil etter tegninger av Jan Frankiewicz. I 1627 hadde kirken tre kapeller, og i 1625 ble Urszula Mayerin, en stor tilhenger av Jesuittordenen, gravlagt der. Hun var Sigismund IIIs elskerinne og hadde stor politisk innflytelse. Graven hennes ble plyndret og ødelagt av svenskene og brandenburgerne på 1650-tallet, under den svenske invasjonen av Polen. Det praktfulle alteret, bestående av rent sølv, ble også stjålet. I de senere år ble kirken mer og mer storartet, med rik barokkinnredning samt marmoralter og -gulv. To nye kapeller ble bygd. Kirken ble sprengt i luften av tyskerne etter Warszawaoppstanden under andre verdenskrig. I årene 1948–1957 ble kirken gjenoppbygd i en noe forenklet arkitektonisk stil, og fikk en manieristisk fasade. Kirkeindret fikk derimot en noe mer moderne form, siden hele innredningen gikk tapt med den tyske ødeleggelsen av Warszawa. I kirken finnes i dag fragmenter av det praktfulle gravmonumentet til Jan Tarło, utformet av Jan Jerzy Plersch i hvit og svart marmor i 1753, samt de rekonstruerte epitafene til Sarbiewski, Konarski, Kopczyński og Kiliński. Kirken er mest kjent for sitt maleri av Vår nådige Frue, som biskop Juan de Torres brakte med seg til Polen i 1651 som en gave fra pave Innocent X, samt et trekrusifiks fra 1383. St. Anna kirke i Warszawa. St. Anna kirke (polsk "Kościół św. Anny") er en kirke i Warszawas historiske sentrum, like ved Slottsplassen ved Krakowskie Przedmieście 68. Den er en av Polens fremste kirker med klassisistisk fasade, og en av Warszawas eldste bygninger. Kirken er blitt ombygd flere ganger gjennom sin historie, noe som har gitt den dagens form, uforandret siden 1788. Den har en svært rik barokkinnredning med flere kapeller og mange fresker. På grunn av sin beliggenhet i nærheten av fire av de største universitetene i Warszawa – Universitetet i Warszawa, Kunsthøyskolen, Musikkhøyskolen og Teaterhøyskolen – har St. Anna kirke tradisjonelt utgjort hovedsenteret for det akademiske presteembete i Warszawa. Historie. Kirken ble opprettet av hertuginnen av Masovia, den rutenske prinsesse Anna av Holszany, i 1454 sammen med et kloster for Fransiskanerordenen i gotisk stil. På plassen foran kirken avla de prøyssiske herskerne ed til de polske monarkene, den første i 1578 og den siste i 1621. I 1582 ble et renessansetårn inkorporert i kirken, og senere i bymurene. Kirken ble plyndret av svenske og tyske tropper på 1650-tallet. Under Warszawaoppstanden av 1794, som utgjorde en del av den nasjonale Kościuszko-oppstanden, ble biskop Józef Kossakowski anklaget for forræderi og henrettet foran kirken. St. Anna kirke ble ombygd flere ganger (1518–1533, 1620, 1660–1667). Fasaden ble mellom 1740 og 1760 ombygd i rokokkostil etter tegninger av Jakub Fontana og dekorert med to filigranklokketårn. Kirkeveggene og taket ble på den tiden dekorert med perspektivmalerier som avbildet St. Annas liv av munken Walenty Żebrowski. Kirkeinnredningen ble ombygd i barokkstil. Kirken ble ombygd for siste gang mellom 1786 og 1788 etter initiativ av Stanisław August Poniatowski. Fasaden fikk da en barokk-klassisistisk form etter tegninger av Chrystian Piotr Aigner, og ble dekorert med skulpturer som fremstilte de fire evangelistene av Jakub Monaldi og Franciszek Pinck. Kirken ble noe ødelagt under den tyske bombingen av Warszawa i 1939. Tårnene og taket brente ned, men ble rekonstruert av arkitekten Beata Trylińska. Kirken ble senere alvorlig skadet av tyskerne etter Warszawaoppstanden i 1944, og renovert etter krigen i 1946–1962. Anna Anton Frederik Tscherning. Anton Frederik Tscherning (født 12. desember 1795, død 29. juni 1874), dansk offiser, ingeniør, lærer og politiker, folketingsrepresentant og militærminister. Han var liberal, bondevenn og venstreorientert. Barndom. Tscherning vokste opp på "Frederiksværk kanonstøberi og krudtfabrik" i Frederiksværk, hvor faren hadde en ledende stilling. Oppveksten blant fabrikkens arbeidere og håndverkere ga Tscherning en sterk sosial bevissthet, som han bevarte gjennom sitt liv. Unge år. Tscherning ble i 1809 kadett og etter 4 år, i 1813, artillerioffiser i den danske hæren, og i 1816 kom han til Frankrike med et dansk korps. Han oppholdt seg to år i Paris og Metz hvor han studerte artilleri og naturvitenskap og etter hjemkomsten i 1818 utarbeidet han en rekke forslag til forbedring av artillerimateriellet. I 1820 ble han utnevnt til premierløytnant og ble assistent hos sin far som var inspektør på Frederiksverk, her bidro han mye til at fabrikken kom gjennom de «trange år» etter Napoleonskrigen. I 1828 gikk han igjen inn i tjeneste i hæren og ble sammen med et par andre offiserer sendt til Hellas for å følge den franske hærens operasjoner der, men de var avsluttet når herrene kom frem. På tilbakereisen til Danmark brukte han igjen noe tid på studier i Frankrike. Tilbake i København ble Tscherning utnevnt til kaptein, lærer for artillerikadettene og medlem av en kommisjon som skulle forbedre hærens utdanningssystem. Ved den militære høyskoles opprettelse i 1830 ble han 1. skoleoffiser og lærer i artilleri og var vel ansett blant elevene. Fra 1831 engasjerte Tscherning seg i diskusjonen for å reformere den danske krigsmakt, som var i dårlig stand, i flere skrifter fremhevet han blant annet verneplikt, rettferdig forfremmelse, aldersgrenser som nødvendig for å bedre forsvaret. Grunnet kritikken ble han sendt på tvunget «studieopphold» i utlandet. I fem år reiste Tscherning rundt i Europa, studerte de forskjellige lands hærvesen og sendte rapporter hjem, samtidig skrev han for "Kjøbenhavnsposten", noe som pådro han nok en skarp irettesettelse, med trussel om avskjed. Han ble bedt om å vende tilbake i 1838, men dro samme år igjen til Frankrike hvor han arbeidet i to år som ingeniør. Han gikk ut av hæren og av med pensjon i 1841. I årene etter arbeidet han som ingeniør og journalist med artikler i "Fædrelandet", mens han deltok ivrig i det politiske liv. Den 27. august 1845 giftet han seg med Eleonore Christine Lützow (1817–1890). I ekteskapet ble det født fem barn, blant dem malerne Anthonie Christensen og Sara Ulrik. Den liberale Tscherning. Tscherning mislikte sterkt eneveldet. Han så den norske Eidsvoll-forfatningen av 1814 som idealet for en fri forfatning. I 1830-årene tilhørte han den politiske retning som senere er blitt kalt "De ældre liberale". Tscherning var helstatsmann, derfor kunne han ikke slutte seg til De Nationalliberale som var betraktet som et parti i betydningen «gruppering», men det var ikke tale om en partiorganisasjon i begynnelsen. Denne retningen som senere ble et politisk parti, oppstod i 1842. For de fleste liberale i Danmark var kravet om frihet det viktigste. For den sosiale bevisste Tscherning var kravet om likhet det viktigste. Derfor kan man betraktet Tscherning som den første "sosialliberale danske politiker". Krigsministeren. Troppene vender tilbake fra krigen, maleri av Otto Bache (1839–1927) Ved Marsrevolusjonen ble det etablert et nytt folkevalgt styre og en ny regjerng, Tscherning satt i det såkalte Marsministeriet og ble 24. mars 1848 landets første krigsminister og organiserte Danmarks innsats i Treårskrigen (1848–1851) Ved en energisk innsats lyktes det Tscherning å improvisere dansk motstand mot det slesvig-holstenske opprøret som straks etter fikk tysk assistanse fra Det tyske forbund. I september innførte han alminnelig verneplikt for den mannlige befolkningen i Danmark. Tscherning hadde ikke mye respekt for generalenes militære kvalifikasjoner, og han blandet seg i krigføringen. Hans tid som minister sluttet i november 1848, sammen med resten av «marsministeriet» gikk han av. Bondevennen. I 1846-1848 var Tscherning den første formann for Bondevennernes Selskab, datidens Venstre. Til overraskelse for sitt parti ble Tscherning på høsten 1848 kongevalgt medlem av "Den grundlovgivende Rigsforsamling". Tscherning var medlem av Folketinget i det meste av tiden 1849–1866. Først valgt som bondevenn og fra 1864 valgt for det liberale partiet, Det Folkelige Venstre, som var dannet av utbrytere fra partiet Det forenede Venstre. Tschernings program var alminnelig valgrett, opphevelse av Fæstevæsenet, innførelse av næringsfrihet samt sparsommelighet i staten. Tscherning ble regnet som en av sitt partis ledere, men han underkastet seg ikke partidisiplinen. I en del enkeltsaker inntok han overraskende standpunkter der han gikk på tvers av sitt partis linje. Venstremannen. Som helstatsmann bekjempet Tscherning Novemberforfatningen av 1863. Etter 1864 fryktet Tscherning at Danmark ville bli tvunget inn i en allianse med Preussen. For å unngå dette talte han for halvveis avrustning, så Danmark ville bli uten militær verdi for Preussen. Tscherning tilhørte den fløy av "Det Folkelige Venstre", som sloss for den alminnelige valgrett og mot grunnlovsrevisjonen av 1866. Tscherning var nå blitt det eldste medlem av Folketinget. Sammen med N.F.S. Grundtvig, som var det eldste medlem av landstinget, søkte han forgjeves audiens hos Christian 9.. De to politiske veteraner ville overtale kongen til å nekte å underskrive Grundloven af 1866, fordi den nye grunnlov ville gi den politiske retningen "De Nationale Godsejere" makten i Landstinget. Etter dette trakk Tscherning seg tilbake fra det offentlige liv, stilte ikke til gjenvalg og skrev kun skiftesvis i "Nørrejysk Tidende". I 1868 avslo han en stilling som statsrevisor, han avviste også en minnegave i 1870. Etter kort sykdom døde han den 29. juni 1874. Hans etterlatte papirer ble utgitt i 3 bind i årene 1876-1878 og hans enke fikk en årlig pensjon på 1 000 riksdaler. Piaggio P.180 Avanti. Piaggio P.180 Avanti er et italiensk passasjerfly. P.180 Avanti utmerker seg ved sin uortodokse konfigurasjon med canardvinger og en vinge plassert langt bak utstyrt med motorer med skyvende propeller. De første flyene ble levert fra 1990 og flytypen var i produksjon frem til 1995 da økonomiske problemer satte en midlertidig stopper for produksjonen. Fra 1998 har imidlertid flyet vært i produksjon igjen. Aeronautica Militare Italiana har vært den største operatøren av P.108 avanti, og blant flytypens private eiere finner man Formel 1-føreren Ralf Schumacher. P.180 Avanti forfra, med canardvingen godt synlig Kosterbåt. Kosterbåt ble en båt for allmuen på Kosterøyene i Bohuslän utenfor Strömstad i Sverige. Båten er en spissgatter (er spiss i begge ender). Kosterbåten ble bygget for farvannene rundt Kosterøyene og det grunne lange sundet mellom Kosterøyene med liten sjødybde og mye vind. Den er klinkbygget med liten dypgående og er relativt bred. Fribordet er relativt skrått slik at undervannsskoget blir smalt i godt vær, mens den store bredden av dekket ga stabilitet i hardere vind. Konstruktøren, Tomas i Kile fra Sydkoster, var antagelig en av de mest berømte båtbyggerene i Bohuslän på midten av 1800-tallet. Båtbyggeryrket gikk ofte i arv. Tomas ble etterfulgt som kosterbåtbygger av sin nevø Hans Henriksson, som igjen ble etterfulgt av sin sønn Karl Hansson. Karmelittkirken i Warszawa. Karmelittkirken (polsk "Kościół Karmelitów") er en kirke ved Krakowskie Przedmieście i Warszawa. Den har en fremtredende klassisistisk fasade og er mest kjent for sine tvillingtårn. Historie. Karmelittkirken ble opprinnelig reist som erstatning for en trekirke, bygd av karmelittene i 1643 og brent ned av svenskene og brandenburgerne på 1650-tallet. Den nye bygningen ble finansiert av den polske primas Michał Stefan Radziejowski, som også finansierte Helligkorskirken i samme by. Kirken ble bygd i årene 1692–1701 etter tegninger av Józef Szymon Bellotti. Den fikk grunnplan som et kors med to sideskip i barokkstil. Fasaden, slik den ser ut i dag, ble ombygd i 1762–1780 av Karol Stanisław Radziwiłł etter tegninger av den ungarske arkitekten Efraim Szreger, som den første klassisistiske fasade i det polske kongeriket. Kirken ble dekorert innvendig med maleriene til Szymon Czechowicz og Franciczek Smuglewicz, og fikk en overdådig innredning med et praktfullt hovedalter i rokokkostil. Frédéric Chopin fikk senere sin aller første spillejobb i Karmelittkirken. I 1864 ble kirken likvidert av det tsaristiske regimet etter den polske januaroppstandens fall. Bygningen ble senere brukt av Erkebispedømmeseminaret Warszawa som seminarkirke. Under andre verdenskrig skulle kirken jevnes med jorden som ledd i tyskernes planlagte ødeleggelse av Warszawa, men de tyske troppene rakk ikke å sprenge kirken i luften. Den overlevde derfor krigen nesten uskadd og fungerte som katedral frem til gjenoppbygningen av St. Johannes døperens katedral. Krig og Fred (opera). "Krig og Fred" (Op. 91'") ("Война и мир" på russisk) er en opera i to deler (en Epigraph og tretten scener), noen ganger organisert i fem akter. Operan er skrevet av Sergei Prokofiev til en russisk libretto, basert på romanen "med samme navn" av Leo Tolstoi. Als. Als er en øy like øst for Jylland i Danmark med et areal på 321 km² og en omkrets på 165 km. Øya er avgrenset av Alssundet, Alsfjord, Lillebælt og Flensborg Fjord. Øya er delt i flere kommuner: Als Nørre Herred med sognene Egen, Havnbjerg, Nordborg, Oksbøl og Svenstrup, Als Sønder Herred med Augustenborg og Sydals med halvøya Kegnæs, og Sønderborg som er kommunebyen. Sønderborg kommune ligger i Region Syddanmark. Als har naturlig områdetilknytning på Jyllandssiden til Sundeved, Broagerland og Gråsten. Øya er forbundet med Jylland med Christian den Xs bro i Sønderborg (1935) og Alssundsbroen (1981). En ferje går fra Ballebro til Hardeshøj, fra Søby på Ærø til Mommark og fra Bøjden til Fynshav. Als er en frodig øy og er i dag kjent for en intensiv svineproduksjon. Øya var tidligere kjent for sine fruktplantasjer, og ennå er enkelte i drift. Øya er tett befolket med 57 272 innbyggere (2003), som tilsvarer 178 innbyggere pr. kvadratkilometer. Tidligere Nordborg kommune med 14 000 innbyggerne er sete for en rekke virksomheter, blant annet den største industribedriften i Danmark, Danfoss, har om lag 5 500 ansatte. Universität Trier. Kloster Olewig var lenge sete for universitetet Universität Trier er et universitet i den tyske byen Trier, i delstaten Rheinland-Pfalz. Det har 13 982 studenter (2007–2008) og 923 ansatte (2006). Historie. Universitetet ble åpnet 16. mars 1473, etter at Triers fyrsterkebiskop Jacob I von Sierck i 1455 hadde fått tillatelse av pave Nikolas V til å grunnlegge et universitet. De opprinnelige fagene det ble undervist i var teologi, filosofi, medisin og jus. Universitetet led imidlertid fra begynnelsen av dårlig økonomi og en nedgang i byens folketall, bl.a. som følge av pestutbrudd. Da dekanen Ambrosius Pelargus døde i 1554 ble han ikke erstattet, fordi de ikke fantes andre dosenter enn ham. Etter et tilbud fra kurfyrst Johann VI von der Leyen overtok i 1560 jesuittene ledelsen av universitet. De bygget ut det teologiske og filosofiske fakultet, men behandlet de andre fagene stemoderlig. Et forsøk på å sekularisere det juridiske fakultet i 1667 mislyktes på grunn av pengemangel. Først i 1722 ble det gjennomført en gjennomgripende reform av de verdslige fagene, og kurfyrsten sikret universitetslærerne en statlig betaling. I andre halvdel av 1700-tallet økte kritikken mot jesuittene, og i 1764 ble det opprettet et nytt, uavhengig teologisk fakultet i Trier, drevet av benediktinerne. I 1773 ble Jesuittordenen opphevet av paven. Det jesuittiske teologiske og filosofiske fakultetet ble skilt ut fra universitetet og fortsatte å eksistere i noen år som "Seminarium Clementinum". Det benediktinske teologiske fakultetet fikk ansvar for undervisningen. I 1794 ble fyrsterkebispedømmet Trier okkupert av franske revolusjonære tropper. Etter den franske okkupasjonen av Trier ble universitetet stengt 6. april 1798. Etter beslutning fra delstatsregjeringen i Rheinland-Pfalz ble universitetet gjenåpnet i 1970 som del av dobbeltuniversitetet Trier-Kaiserslautern. Som planlagt fra begynnelsen ble de to universitetene skilt fra hverandre i 1975. Segl. Universitetets segl fra 1473 har det latinske mottoet "Treveris ex urbe deus complet dona sophiae" («i byen Trier fører Gud vishetens gaver til fullendelse»). Det viser apostelen Paulus, patron for mange universiteter, mellom kirkelærerne Ambrosius og Augustin. Til venstre og høyre står våpnene for byen Trier og erkebiskop Johann II av Baden, som var erkebiskop ved grunnleggelsen. Eksterne lenker. Trier Brobergen. Brobergen (plattysk "Brobargen") er en tettstad ved elven Oste i Landkreis Stade i Niedersachsen, Tyskland. Landsbyen har en areal på 6,06 km² og en befolkning på 226 (31. desember 2003). Brobergen var til 1972 en egen kommune og er nu del av kommune Kranenburg. Landsbyen nevnes første gang i 1286 ("Brocberge"). Park Ridge (Illinois). Pickwick Theatre i Park Ridge Park Ridge er en velstående forstad til Chicago i Illinois, med 37 775 innbyggere (2000). Den ligger nordvest for Chicago, nær O'Hare internasjonale lufthavn, på en åsrygg i Cook County. Den amerikanske utenriksminister Hillary Clinton kommer fra Park Ridge. Bydelen preges av en befolkningssammensetning som avviker sterkt fra Chicago som helhet, mens byen har 39 % hvite innbyggere så har Park Ridge 95 %. Forrest Carter. Asa Earl Carter (født 4. september 1925 i Anniston i Alabama, død 7. juni 1979 i Abilene i Texas) var en amerikansk forfatter, kjent under pseudonymet Forrest Carter. Han er i dag best kjent for den fiktive selvbiografiske romanen "Lille Tre", en bok som er både kritikerrost og omstridt, ikke minst i lys av Carters virkelige bakgrunn og livsløp. Asa Carter ble født i Annistion som eldst i en søskenflokk på fire. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen under annen verdenskrig, og studerte journalistikk ved University of Colorado. Etter krigen giftet han seg med India Thelma Walker, og fikk fire barn. Carter arbeidet som programleder for flere radiokanaler før han ble ansatt i radiokanalen WILD, hvor han arbeidet fra 1953 til 1955. Carters program ble etterhvert også sendt av 20 andre radiokanaler. Programmet ble tatt av luften etter protester og boikott av kanalen, som følge av at Carter nektet å tone ned sin antisemittiske retorikk. På 1960-tallet arbeidet Carter som taleskriver for Alabamas guvernør George Wallace, en sterk tilhenger av raseskille. Wallaces kjente slagord "«Segregation today, segregation tomorrow, segregation forever»" ble trolig skrevet av Carter. Carter var også utgiver av det rasistiske tidsskriftet "The Southerner", som gikk inn for raseskille, og et aktivt medlem av Ku Klux Klan og White Citizens' Council. I sistnevnte organisasjon ledet han avdelingen i Nord-Alabama. I 1970 stilte han til valg som guvernør med et rasistisk program, men tapte. Deretter flyttet han til Texas, der han til ære for sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest tok navnet "Bedford Forrest Carter", og innledet en karrière som forfatter. Han brøt med sitt tidligere liv, begynte å kalle sønnene sine for «nevøer», og ble på slutten av 1970-tallet separert fra sin kone. Under navnet "Forrest Carter" utgav han to westernbøker, en fiktiv selvbiografi og en skjønnlitterær biografi-lignende roman om indianerhøvdingen Geronimo. Westernromanen "The Rebel Outlaw: Josey Wales" ble i 1976 filmatisert av Clint Eastwood. Den boken som siden har vekket mest oppsikt er likevel hans fiktive selvbiografi "Lille Tre" (engelsk: "The Education of Little Tree"), en vakker fortelling om hvordan han vokste opp på 1930-tallet hos sine indianske besteforeldre etter å ha blitt foreldreløs som femåring, og som ble presentert som en genuin selvbiografi. I motsetning til figuren «Forrest Carter» som blir skildret i "Lille Tre" hadde Carter vokst opp hos sine foreldre og var mest sannsynlig ikke av indiansk opprinnelse (skjønt han hadde også før han tok navnet Forrest Carter hevdet at han hadde noe cherokeeblod langt tilbake på morssiden). I 1976 avslørte "New York Times" at Forrest Carter var den tidligere raseskilletilhengeren Asa Earl Carter. Carter brukte den siste delen av livet sitt på å forsøke å skjule sin bakgrunn som tidligere medlem av Ku Klux Klan og raseskilletilhenger, og hevdet i en artikkel i "New York Times" samme år at han, Forrest, ikke var Asa Carter. Han insisterte også på at "Lille Tre" var en selvbiografisk bok. Carter arbeidet på "The Wanderings of Little Tree", en oppfølger til "Lille Tre", samt på et filmmanus basert på boken, da han døde i Abilene i 1979. Ingen av familiemedlemmene deltok i begravelsen. "Lille Tre" solgte bare beskjedent i Carters levetid, men ble en internasjonal bestselger etter hans død. I 1985 kjøpte University of New Mexico Press rettighetene til boken. Fra midten av åttitallet økte salget av boken betydelig – boken ble gjennom åtti- og nittitallet solgt i millioner av eksemplarer og oversatt til flere språk. Selv om Carters identitet og bakgrunn var kjent og diskutert i akademiske kretser, var den, til tross for artikkelen i "New York Times", lite kjent blant publikum. I 1991 vant "Lille Tre" prisen American Booksellers Book of the Year og var nr. 1 på "New York Times bestselgerliste for sakprosa i flere uker. Dette førte til en ny debatt om Carters identitet og bokens kvaliteter. Litteraturkritikeren Henry Louis Gates, Jr. mente at man kan verdsette "Lille Tres" budskap om toleranse og andre litterære kvaliteter, til tross for forfatterens biografi. Historieprofessoren Dan T. Carter, en fjern slektning av Forrest Carter, skrev en artikkel kalt "«The Transformation of a Klansman»" i "New York Times" som kastet nytt lys over Carters doble identitet og førte til at avisen flyttet boken fra sakprosa- til skjønnlitteratur-listen. Enkelte indianske grupper har hevdet at boken gjør bruk av stereotypier om indianere, og har kritisert Carter for å ha dårlig kunnskap om cherokeenes kultur og livsvilkår. I 1997 ble "Lille Tre" filmatisert av Richard Friedenberg. Filmen ble i utgangspunktet laget for TV, men ble likevel kinolansert. Carters enke, India Carter, avviste stort sett å la seg intervjue, men bekreftet at Forrest og Asa var samme person. Lille Tre. "Lille Tre" (orig. "The Education of Little Tree") er en roman som gir seg ut for å være en selvbiografi, skrevet av den amerikanske forfatteren Forrest Carter og utgitt i 1976. Boken forteller den vakre historien om en gutt som etter å ha blitt foreldreløs som femåring vokser opp hos sine indianske besteforeldre på 1930-tallet. Romanen har mottatt betydelig anerkjennelse og er en internasjonal bestselger. Rettighetene ble i 1985 kjøpt av University of New Mexico Press, og boken har siden blitt solgt i millioner av eksemplarer og oversatt til en rekke språk, en sjelden suksess for en bok utgitt av et akademisk forlag. Romanen er samtidig omstridt, fordi forfatterens identitet og livsløp overhodet ikke samsvarer med den angivelige selvbiografien. Romanen ble oversatt til norsk av Kia Halling, og utgitt av Pax forlag i 1992. "Lille Tre" ble filmatisert i 1997. Eksterne lenker. Education of Little Tree, The Kristelig Fagforening. Krifa ble etablert i 2008 som en norsk avdeling av den danske fagforeningen med samme navn. Krifa tilbyr en lav kontingent og individuell rådgivning i spørsmål rundt arbeidslivet, men ikke alle tjenestene som tradisjonelle fagforeninger tilbyr. Krifa adskiller seg også fra andre tradisjonelle fagforeninger ved å være tverrfaglig og velge ikke å bruke streik. Krifa er partipolitisk nøytral og støtter ingen politiske partier eller andre organisasjoner. Danske "Kristelig Fagforening" ble etablert i 1899 og har i dag over 180.000 medlemmer i Danmark. Skeptikere peker på at forutsetningene for en annerledes fagforening er bedre i Danmark, ettersom danske fagforeninger har ansvaret for å organisere arbeidsledighetstrygden gjennom såkalte A-kasser. The Wire. "The Wire" er en amerikansk kriminalserie for fjernsyn der handlingen er lagt til Baltimore i Maryland hvor den også er produsert. Serien ble skapt, produsert, og i hovedsak skrevet av tidligere kriminaljournalist David Simon. Seriepremieren var på kabelselskapet HBO 2. juni 2002. Ved avslutningen 9. mars 2008 var det produsert 60 episoder fordelt på fem sesonger. "The Wire" har et stort persongalleri med rollefigurer hovedsakelig fra miljøene rundt byens politi og narkotikahandel. Serien fokuserer ellers på ulike deler av aktivitetene og livet i storbyen Baltimore for hver sesong. De er i rekkefølge: narkotikahandelen, havnen, rådhuset, skolen og avisen. Den store skuespillerstaben er i hovedsak karakterskuespillere som er lite kjent fra tidligere roller. David Simon har uttalt at selv om serien ser ut til å være en kriminalserie, handler den «egentlig om den amerikanske storbyen, og hvordan vi lever sammen. Den handler om hvordan institusjonene virker på menneskene, og om at enten du er politimann, havnearbeider, narkotikalanger, politiker eller dommer, er du kompromittert og må godta den organisasjonen du er en del av.» Han har også uttalt at serien handler om USAs forfall. Selv om den ikke har hatt stor kommersiell suksess eller vunnet noen viktige utmerkelser, har "The Wire" blitt rost av kritikerene, og er av mange ansett som en av tidenes beste TV-serier. Serien får ros for sitt realistiske bilde av det urbane liv, sine kunstneriske ambisjoner, og uvanlig dyptpløyende utforsking av sosiologiske emner. I Norge startet sendingen av "The Wire" på NRK 11.november 2007. Den gikk på NRK3 søndagskvelder og i reprise på NRK1 onsdagskvelder. Siste episode i sesong 5 ble sendt 10. mai 2009. Sesong 1. Den første sesongen som ble sendt i USA fra 2. juni 2002, (NRK 11. november 2007) introduserer to store grupper av karakterer: politiet i Baltimore og en narkotikaorganisasjon drevet av Barksdale-familien. Sesongen følger politiets etterforskning av denne kriminelle organisasjonen over 13 episoder. Etterforskningen blir satt i gang når en etterforsker Jimmy McNulty møtes privat med dommer Daniel Phelan etter frikjennelsen av D'Angelo Barksdale for drap etter at et vitne forandret sitt vitnesbyrd. McNulty forteller Phelan at vitnet trolig er blitt presset av medlemmer av et narkotikakartell drevet av D'Angelos onkel, Avon Barksdale. McNulty kjente igjen flere personer under rettergangen, den viktigste av dem Avons nestkommanderende, Stringer Bell. Han forteller også Phelan at ingen etterforskning er gjort av Barksdales kriminelle aktivitet, som omfatter en stor del av byens narkotikahandel og flere uløste drapssaker. Phelan tar saken til byens politiledelse, og får dem til å etablere en enhet som skal etterforske Barksdale. Likevel, grunnet dysfunksjonaliteten i politiet, blir enheten bare en fasade som skal tilfredsstille dommeren. Kampen mellom motiverte politioffiserer som er på saken og deres motvillige overordnede er tema gjennom hele sesongen, der innblanding fra sjefene ofte truer med å spolere etterforskningen. Etterforskningsenhetens sjef, Cedric Daniels, fungerer som mellommann mellom enheten og politiets ledelse. I mellomtiden blir vi kjent med den organiserte og vaktsomme Barksdaleorganisasjonen via ulike karakterer. Organisasjonen har sin motsetning i Omar Little og hans lovløse bande. Denne feiden fører til flere drap, som øker politiets interesse for saken. Gjennom hele sesongen strever D'Angelo med sin egen samvittighet over eget liv og menneskene han påvirker. Politiet har liten fremgang med arrestasjoner på gaten, og med å skaffe informanter høyere opp i systemet enn en lite betrodd narko-dealer ved navn Wallace, en 16 år gammel gutt og bekjent av D'Angelo. Etterhvert tar etterforskningen steget mot elektronisk overvåking, med avlyttingsredskaper og personsøkerkloner for å infiltrere sikkerhetstiltakene Barksdaleorganisasjonen har iverksatt. Dette fører til etterforskning på områder som blant andre byens politimester hadde håpet å unngå, ettersom pengene som tjenes på narkotikahandelen kan spores helt opp til politiske bidrag. Når en av Barksdales kompanjonger blir arrestert og tilbyr seg å samarbeide, vil politiledelsen ha en rask avslutning av saken, og beordrer en aksjon for å få til dette. Etterforsker Kima Greggs blir alvorlig skadet i aksjonen, som fører til en massiv reaksjon fra resten av politiet i byen. En annen konsekvens er at Barksdale-folkene skjønner at de blir etterforsket. Wallace blir drept av barndomsvennene Bodie og Poot på ordre fra Stringer Bell, etter at han har forlatt sin sikre omplassering hos bestemoren, der politiet hadde plassert ham etter at han ble deres informant, og returnert til Baltimore. D'Angelo Barksdale blir så arrestert med en stor mengde narkotika på seg, og ønsker å tyste på sin onkel og Stringer når han får vite at Wallace er drept. Dette skjer imidlertid ikke, da D'Angelos mor klarer å overtale ham til å ikke si noe, og selv ta på seg all skyld for å skåne familien. Etterforskningsenheten får arrestert Avon Barksdale på en mindre tiltale, og arresterer også en av hans kompanjonger, Wee-Bay, og får ham til å tilstå de fleste drapene, også flere han ikke har begått. Stringer klarer å unngå tiltale og sitter igjen som administrator av narkotikakartellet. Politioffiserene som har jobbet med saken, straffes hardt for å ha gått mot sine overordnede. Både Daniels og McNulty blir omplassert til mindre attraktive stillinger. Sesong 2. Den andre sesongen viser oss fortsatt narkotikaproblemet og dets effekt på de fattige i Baltimore, men hovedfokus er denne gang på blåsnipparbeidere som er vist gjennom havnearbeidernes hverdag, og deres problemer når noen blir involvert i smugling av blant annet narkotika inne i containerne som lastes ved deres havn. Vi følger også Barksdale-organisasjonens videre narkotikahandel, til tross for at Avon Barksdale nå sitter i fengsel. McNulty har startet en vendetta mot sin tidligere sjef, som fikk ham plassert i havnepolitiet. Når fjorten unge, uidentifiserte kvinner blir funnet døde i hans område, blir det bråk om hvem som har ansvaret for likene, og McNulty finner ut at de ble drept innenfor hans tidligere sjefs juridiske ansvarsområde. I mellomtiden har politisjefen Stan Valchek startet en personlig feide med fagforeningslederen for havnearbeiderne, Frank Sobotka på grunn av konkurranse om en donasjon til den gamle kirken i nabolaget. Valchek krever at en enhet skal etterforske Sobotka. Cedric Daniels, som har imponert sine overordnede med forrige sak, blir satt til å lede enheten. Som i første sesong blir målene for etterforskningen presentert, og vi får lære folkene å kjenne. Livet til arbeiderne på havna er blitt vanskeligere, og de får mindre oppdrag. Som fagforeningsleder har Sobotka tatt på seg oppgaven med å styrke havnens rolle ved å overtale politikerne til sårt trengte initiativ. Han mangler penger til denne virksomheten, så han blir involvert i smugling. Rundt ham blir også en sønn og en nevø involvert i kriminalitet, da de har få andre muligheter for å skaffe penger. Det blir klart for Sobotka-etterforskerne at de døde jentene har noe med deres etterforskning å gjøre, siden de befant seg i en container som skulle smugles gjennom havnen. De bruker igjen avlytting for å infiltrere den kriminelle ringen og sakte jobbe seg opp i systemet mot en person som går under navnet The Greek, en mystisk skikkelse som leder smuglingen. Valchek er misfornøyd med at etterforskningen går utenom Sobotka, og får FBI inn i saken. Men The Greek har en kontakt innenfor FBI, og han begynner å slette spor som knytter ham til Baltimore når han skjønner at organisasjonen er under etterforskning. Idet en krangel om smuglet gods eskalerer til voldsbruk, dreper Sobotkas sønn Ziggy en av The Greeks medsammensvorne, og blir dømt for drap. Sobotka selv blir arrestert for smugling og går med på å hjelpe etterforskerne for igjen å kunne hjelpe sin sønn. Han innser nå hvor galt han har handlet. Imidlertid får grekerne nyss om dette gjennom FBI og dreper Sobotka. Etterforskningen avsluttes med oppklaringen av de 14 drapene, men gjerningsmannen er allerede død. Flere narkotikahandlere og smuglere knyttet til grekerne blir også arrestert, men de to på toppen, inkludert The Greek, slipper unna ustraffet og uidentifisert. Saken blir oppfattet som en suksess av politiledelsen, men som mislykket av etterforskningsenheten. På den andre siden av byen fortsetter Barksdale-organisasjonen sin virksomhet under ledelse av Stringer Bell, mens Avon og D'Angelo Barksdale er i fengsel. D'Angelo bestemmer seg for å kutte båndene til familien etter at onkelen har organisert drapene på flere innsatte og skylder på en korrupt vakt for å redusere egen fengselstraff. Stringer beordrer drapet på D'Angelo, og kamuflerer det som selvmord. Avon vet ikke om Stringers ordre, og sørger over nevøen. Stringer sliter også med tapet av narkotikaleverandører og dårlig kvalitet på stoffet han får levert. Han går igjen bak Avons rygg og avgir halvparten av Avons mest verdifulle territorium til en rival ved navn Proposition Joe, i bytte for en del av hans narkotikaleveranser. Avon vet ikke om dette, og antar at Prop Joe og hans folk trenger inn på territoriet bare fordi Barksdale-organisasjonen ikke er sterk nok. Han får tak i den fryktede Brother Mouzone. Stringer på sin side ordner opp i dette ved å få Omar til å tro at Mouzone stod bak det brutale drapet på hans tidligere partner i feiden i sesong 1. Omar vil ha hevn og skyter Mouzone, men forstår at Stringer har løyet og ringer 9-1-1. Mouzone blir reddet og forlater Baltimore. Dermed er Stringer fri til å fortsette samarbeidet med Proposition Joe. Sesong 3. I tredje sesong fokuserer handlingen igjen hovedsakelig på gateproblemene og Barksdale-organisasjonen, men utvider spekteret til å inkludere politikken og dens innflytelse på forholdene. I tillegg blir et nytt tema introdusert: En vil vurdere mulige positive effekter av å legalisere narkotika innenfor gitte grenser i tre ubebodde kvartaler av byen. Disse strøkene blir kjent som Hamsterdam. Rivningen av tårnene der Barksdale-organisasjonen hadde konsentrert aktiviteten, driver narkotikasalget tilbake på gatene i Baltimore. Avon Barksdale løslates fra fengsel som lovet, etter at han bidro med informasjon som gjorde at drapene på flere innsatte ble oppklart. Stringer Bell fortsetter sin reform av organisasjonen ved å samarbeide med andre narkotikatopper og ved å dele territorier, produkt og profitt. Stringers forslag blir avvist av Marlo Stanfield, som er leder av et nytt, raskt voksende kartell. Mot Stringers råd beslutter Avon å gå til krig mot Marlo og erobre områdene hans med makt, og de to gjengene begynner en bitter strid med mange dødsfall. Omar Little fortsetter å rane Barksdale-folk hver gang muligheten byr seg. Han jobber med en mannlig partner og to kvinner, og blir raskt et alvorlig problem for Barksdale. I et mislykket ran blir en av kvinnene i Omars gjeng skutt og drept, og likeledes en Barksdale-soldat. Den raskt økende narkotikarelaterte volden blir et naturlig mål for Cedric Daniels og hans nå permanente enhet for større saker. Rådmann Tommy Carcetti ønsker å stille til valg som borgermester. For å splitte de svarte velgerne, manipulerer han en kollega til også å stille som kandidat. Han sikrer seg en dyktig kampanjefikser og begynner å eksponere seg i mediene. Siden karrieren hans nå går mot slutten, bestemmer politisjef Howard "Bunny" Colvin seg for å få til noen virkelige forandringer i de nabolagene han lenge har hatt ansvar for. Han registrerer at narkotikahandelen sprer seg til tidligere "rene" områder nå etter at tårnene er revet, og han påtar seg å ta et endelig oppgjør med problemet. Uten at byens sentrale politiledelse vet om det, etablerer han områder der narkotikahandelen kan foregå ustraffet, og fjerner dermed narkohandelen fra andre deler av distriktet. Imidlertid blir Colvin og hans initiativ eksponert for de overordnede og byens politikere, inkludert Carcetti, som bruker skandalen til å holde en tale. Forferdelse i politiledelsen tvinger Colvin til å oppgi prosjektet. Han degraderes og pensjoneres på dårlige økonomiske vilkår. Dennis "Cutty" Wise, som tidligere var narkotikautpresser, blir løslatt fra fengsel sammen med Avon. Han strever i livet som fri mann, og prøver å finne en jobb på den rette siden av loven. Han jobber en stund som gartner, men lønnen er dårlig. Deretter tar han et skritt tilbake til sitt tidligere liv, og jobber en periode for Avon. Da han skjønner at han ikke lenger klarer å drepe noen, forlater han Avon og bruker penger fra Barksdale-organisasjonen til å starte en bokseklubb for barn og unge i lokalsamfunnet. Daniels og hans enhet for større saker blir kjent med at Stringer nå har kjøpt eiendommer og videreutvikler dem for å virkeliggjøre sin drøm om å bli en suksessrik, lovlydig forretningsmann. Stringers mangel på erfaring fører til en rekke tilbakeslag, så også han går motvillig tilbake til narkotikahandel. Han tror den blodige feiden mellom Marlo og Barksdale-organisasjonen vil ødelegge alt Barksdale-folkene har jobbet for, så han gir politisjef Colvin informasjon om Avons våpenlager. Men Stringer blir selv forrådt av Avon: Brother Mouzone har returnert til Baltimore og slått seg sammen med Omar. Mouzone forteller Avon at han skal ta hevn. Avon på sin side forråder Stringer fordi han ignorerte ordren Avon ga mens han var fengslet, noe som resulterte i at Mouzone ble skutt, og dessuten fordi han selv frykter Mouzones raseri. Han informerer Mouzone om at Stringer skal besøke ett av sine eiendomskomplekser. Der blir Stringer skutt og drept av Omar og Mouzone. Colvin forteller McNulty om Avons våpenlager, og enheten forbereder en razzia på stedet. De arresterer Avon og de fleste av folkene hans. Med Barksdale-imperiet i ruiner kan Marlo enkelt flytte inn i deres tidligere område, og narkotikahandelen fortsetter som før. Sesong 4. Sesong 4 utvider perspektivet til å inkludere skolesystemet. Andre viktige handlingslinjer inkluderer borgermestervalget og økt innsikt i Marlo Stanfields narkotikagjeng, som nå har tatt kontroll over mesteparten av narkohandelen i vestre deler av Baltimore. Sesongen introduserer Dukie, Randy, Michael, og Namond, fire gutter fra vest-Baltimore som begynner i 8. klasse. På samme skole har Prez nå startet en ny karriere som matematikklærer. Prez har vanskeligheter med å holde orden i det kaotiske og noen ganger voldelige klasserommet. Namond, og senere Michael, jobber som narkoløpere for Bodie, som tjener bra på uavhengig salg av Proposition Joes narkotikaprodukter. Den kaldblodige Marlo dominerer nå gatene på vestkanten. Han myrder og skremmer for å veie opp for dårlige narko-produkter og sin mangel på forretningssans. Medarbeiderne Chris Partlow og Snoop gjemmer sine mange ofre i gjenspikrede hus hvor likene ikke blir funnet. At så mange kjente kriminelle forsvinner, blir et mysterium både for enheten som etterforsker Marlo, og for drapsavdelingen som er satt til å etterforske de antatte drapene. Marlo får Bodie til å jobbe for seg, og forsøker også å få Michael inn i organisasjonen. McNulty har funnet fred ved å jobbe som patruljemann og leve sammen med Beadie Russell, og takker nei til å bli forfremmet av Daniels som nå er sjef for Western District i Baltimore. Detektivene Kima Greggs og Lester Freamon, som nå er en del av enheten for større kriminalsaker, etterforsker Avon Barksdales politiske donasjoner og kommer opp med flere tall og navn. Deres arbeid avsluttes av politimester Ervin Burrell på borgermester Clarence Royce' ordre. Etter å ha blitt satt under strengere tilsyn i jobben, slutter både Greggs og Freamon, og blir overført til drapsavsnittet. I mellomtiden går valget av ny borgermester mot innspurten. Royce har i starten tilsynelatende klar ledelse over sine motstandere Tommy Carcetti og Tony Gray, men ledelsen krymper, og til slutt er det Carcetti som vinner valget. Carcettis ønske om å redusere kriminaliteten i byen får ham til å begrense Burrells plikter og å forfremme den mer kompetente Daniels, som han vurderer å forfremme til politimester i neste omgang. Andre kjente karakterer blir involvert i skolen der Prez jobber. Howard "Bunny" Colvin blir med i en forskergruppe som studerer potensielt kriminelle mens de fremdeles er unge. Dennis "Cutty" Wise fortsetter arbeidet i bokseklubben, og tar i tillegg en jobb ved den lokale skolen der han skal hente inn skulkere. Bubbles tar en hjemløs tenåring, Sherrod, under sine vinger. Han oppmuntrer gutten til å ta opp igjen skolegangen, noe han mislykkes med. Disse to blir stadig angrepet og bestjålet av en påståelig narkoman. Prez har noen få suksesser med elevene, men noen av dem begynner å gli unna. Namond blir fjernet fra klassen hans og plassert i forskningsklassen, der han gradvis får respekt for Colvin. I et desperat øyeblikk forteller Randy skolens inspektør om et drap, noe som fører til avhør hos politiet og at han deretter blir stemplet som tyster av klassekameratene. Michael gir ingen respons til de voksne rundt seg, inkludert Prez, Bodie og Cutty, som alle ser et visst potensial i ham. Når Michael føler at han må få sin forhatte stefar ut av hjemmet for å beskytte lillebroren, snakker han med Chris, den eneste autoritetspersonen han føler han kan stole på. Chris og Snoop dreper Michaels stefar på en brutal måte. Dette fører til en relasjon mellom Michael og Marlos gjeng, som til slutt fører til at Michael blir tatt under Chris´ og Snoops vinger. Dukie, som til nå har blitt tatt vare på av Prez, blir sent til high school gjennom sosial forfremmelse og må legge deres relasjon bak seg. Dette går dårlig, og han begynner å henge på gata sammen med doplangere. Proposition Joe skaper en konflikt mellom Omar Little og Marlo, for å overbevise Marlo til å bli med i New Day Co-Op. Etter Omar raner Marlo, får Marlo ham anklaget for drap og prøver å få ham myrdet i fengsel, men Omar klarer å unngå tiltalen ved hjelp fra Bunk. Omar får vite at Marlo har lurt ham og tar hevn på Marlo og Proposition Joe når han raner hele sendingen av narkotika som tilhører Co-Op'en. Marlo krever å få igjen for sine tapte penger, og som et resultat organiserer Joe et møte mellom ham og Spiros Vondas som beroliger Marlo og hans bekymring. Etter å ha møtt Vondas, begynner Marlo å undersøke grekerne for å lære mer om deres rolle i å smugle narkotika inn i Baltimore. Freamon oppdager likene Chris og Snoop har gjemt. Bodie tilbyr McNulty å vitne mot Marlo og hans gjeng, men blir skutt og drept på hjørnet sitt av O-dog. Sherrod dør etter å ha injisert en kapsel med heroin som var forgiftet, uten å vite at Bubbles hadde gjort klar for denne for å ta knekken på deres daglige overfallsmann. Bubbles melder seg for politiet, og prøver å henge seg selv, men mislykkes og blir tatt med til en avrusningsklinikk. Michael har nå gått sammen med Marlo og hans drapsmenn og styrer nå et av hjørnene, med Dukie som jobber der etter at han forlot high school. Randys hus blir satt fyr på av gutter på skolen, som hevn for at han samarbeidet og tystet til politiet. Hans fostermor blir innlagt med brannskader og han selv blir sendt til et gruppehjem for hjemløse. Namond blir tatt vare på av Colvin som ser det gode i ham. Enheten for større kriminelle saker blir i stor grad gjenforent, og de gjenopptar etterforskningen av Marlo Stanfield. «Way Down in the Hole». Alle fem sesongene av "The Wire" har sangen «Way Down in the Hole» som åpningsmelodi. Det er fem forskjellige versjoner av sangen, for hver av de fem sesongene. Tom Waits har den originale versjonen av sangen, som er brukt i andre sesongen av serien. FN P90. P90 er en kompakt bullpup maskinpistol i kaliber 5,7 x 28 mm fra belgiske FN Herstal. Historie og utvikling. P90 ble utviklet i perioden 1986–1987 av Stéphane Ferrard. Navnet kommer fra "Prosjekt" og "90" for 90-tallet. Kaliberet 5,7 mm ble designet spesielt for dette våpenet, og er ment å ha flatere kulebane og bedre gjennomtrenging enn f.eks. pistolkalibre som 9 mm. Den første prototypen i 5,7 mm sto ferdig i oktober 1986, og fram til 1993 hadde 3000 våpen blitt produsert i lavt tempo. De første brukte en patron kalt SS90, med et lettvekts prosjektil med rund snute og plastkjerne. En mer konvensjonell patron ble kalt SS190, og har blykjerne og en penetrator av stål eller aluminium. Denne var beregnet på også å brukes i pistolen FN Five-seveN. En modifisert versjon av P90 beregnet på den nye ammunisjonen kom i 1993. P90 kalles noen ganger "PDW" på engelsk, som står for "Personal Defence Weapon", eller "personlig forsvarsvåpen". Dette for å skille denne typen våpen fra regulære maskinpistoler som bruker pistolammunisjonon. Murom. Murom på begynnelsen av 1900-tallet Murom (russisk: Му́ром, norrønt: "Moramar") er en historisk by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger langs venstre bredd av elva Oka, rundt 120 km sørøst for Vladimir. Innbyggertall: 126 901 (folketelling 2002). Historie. På 800-tallet markerte byen den østligste bosetningen av slavere på området til det finsk-ugriske folket kalt muromere. Den russiske første krønike nevner den så tidlig som 862. Den er dermed en av Russlands aller eldste byer. Mellom 1010 og 1393 var den hovedstad i et separat fyrstedømme, og blant fyrstene i Murom var Sankt Gleb, som ble myrdet i 1015 og kanonisert i 1071, Sankt Konstantin av Murom, og helgenene Peter og Theuronia. Den var også hjemby for Ilja Muromets, en av de mest feirede østslaviske episke helter. Severdigheter. Frelserklosteret, et av Russlands eldste, ble først nevnt i 1096, da Oleg av Tsjernigov beleiret det og drepte Vladimir Monomakhs sønn Izjaslav, som er gravlagt i klosteret. I 1552 besøkte Ivan den grusomme klosteret, og han fikk oppført en steinkatedral, som senere også fikk selskap av andre kirker. Treenighetsklosteret, hvor relikviene av helgenene Peter og Theuronia er utstilt, inneholder en vakker katedral (oppført 1642-43), Kazankirken (1652), et klokketårn (1652), en trekirke til St. Sergej, og steinmurer. Forkynnelsesklosteret ble grunnlagt under Ivan den grusomme for å huse relikviene til lokale fyrster, og inneholder en katedral fra 1664. De to sistnevnte katedralene, som sannsynligvis er oppført av de samme mestrene, har mye til felles med Gjenoppstandelseskirken (1658) i byens sentrum. Ganske forskjellig fra disse er derimot de teltformede kirkene til Kozma og Damian, bygget i 1565 ved bredden av Oka til minne om den russiske erobringen av Kazan. Pokrov. Pokrov (russisk: Покров) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger 5 km nord for elva Kljazmas venstre bredd, rundt 80 km vest for Vladimir. Innbyggertall: 15 600 (est. 2007), 15 920 (folketelling 2002) Bosetningen ble grunnlagt på 1600-tallet, og den fikk innvilget byrettigheter i 1778. Earl Doherty. Earl J. Doherty (født 1941), som er bosatt i Canada, har akademiske grader i antikkens historie og klassiske språk og er kjent som bibelforsker og forfatter av bøker og artikler om kristendommens tidligste historie. Doherty angir selv at han ble interessert i dette feltet etter å ha studert G. A. Wells' teorier. I sin bok "The Jesus Puzzle" (1999) argumenterer Doherty for at Jesus Kristus ikke er en historisk person, og at Paulus og andre tidlige kristne forfattere oppfattet Jesus som en mytisk skikkelse, som var blitt korsfestet av «denne verdens herrer» i en mytisk fortid:«Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre...»(Paulus' første brev til korinterne, kapittel 2, vers 6-8; 1930-utgaven). «Denne verdens herrer» viser ifølge Doherty til mørke engler i demiurgens tjeneste. Oppfatningen om at Jesus var blitt korsfestet som sonoffer for menneskehetens synder, var ikke basert på en historisk hendelse, men esoterisk eksegese av gammeltestamentlige tekster. Tron ungdomssenter. Tron ungdomssenter ligger på Tylldalskjølen like under Tronfjellet midt i mellom Tynset og Rendalen i Tynset kommune. Stedet ligger ved riksvei 30 og er et leirsted som tilbyr leirer for ulike aldersgrupper. Stedet kan også brukes til kurs og konferanser. I samarbeid med Tynset kommune planlegges oppstart av barnehage høsten 2008. Tron ungdomssenter ble etablert 22. juni 1969 av Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap, Skolelaget og Indremisjonsselskapet, men er siden gått over til å bli en selveiende forening hvor enkeltpersoner så vel som organisasjoner kan bli medlem. Bruno Bauer. Bruno Bauer'", født 6. september 1809, død 13. april 1882, var en tysk filosof, historiker og teolog. Bauer, som var hegelianer, diskuterte bl.a. forskjellene i gudsoppfatning hos ulike kulturer. Fra og med 1840 utgav Bauer en lang rekke verker der han tok til orde for at Jesus Kristus ikke er en historisk person, men en myte som oppstod i en synkretistisk kontekst. A Beautiful Lie. "A Beautiful Lie" er et musikkalbum av det amerikanske bandet 30 Seconds to Mars, utgitt i 2005. Albumet fikk blandede kritikker. Konsum. Konsum er et begrep innen økonomi som betegner forbruket av varer og tjenester på siste hånd, det vil si hos forbrukere i sluttleddet i verdikjeden. Inntekter i sluttleddet som ikke konsumeres går til sparing, enten i form av finanssparing, investering, eller eksportoverskudd. Opplysninger og informasjon om konsumet i Norge blir levert av Statistisk sentralbyrå. Med "konsumvarer" eller "forbruksvarer" menes alle varer og produkter som egner seg for direkte konsum av sluttforbrukerne, f.eks privatpersoner, skoler eller sykehus. Motsatt er "kapitalvarer" eller "innsatsvarer" betegnelsen på råvarer, halvfabrikata eller maskiner som ikke brukes direkte, men som anvendes i produksjon av andre varer. Innen samfunnsøkonomien beregnes to typer av konsum. "Offentlig konsum" er de utgifter som stat og kommuner har for eksempelvis offentlige tjenester. Offentlig konsum omfatter tjenester og varer som brukes av offentlige institusjoner, eid av staten, fylker eller en eller flere kommuner. "Privat konsum" er kjøp av varer og tjenester til forbruksformål gjort av husholdninger og ideelle organisasjoner. Det inkluderer også beregnet avkastning på boligkapitalen for husholdninger som eier egen bolig. Derimot regnes kjøp av bolig som realinvestering, ikke konsum. Fordeling av konsum på forskjellige varer og tjenester avhenger blant annet av pris og inntekt. I henhold til den modell som "forsørgelsesbalansen" er bygd opp på, kan de produserte varer og tjenester enten konsumeres eller investeres. Det er vanlig å beskatte konsum med merverdiavgift («moms»), i vestlige land med om lag 7-25 % av varens eller tjenestens verdi. Avgifter på konsum kan innrettes for å påvirke konsumentenes atferd, eksempelvis gjennom høyere avgifter på bensin, flyreiser eller biler enn hva man legger på andre varer. Fordelings- og miljøhensyn er de vanligste motivene for å beskatte konsum, men (progressiv) inntektsskatt vil nesten alltid ha større fordelingseffekt enn forbruksbeskatning. Classic (snooker). Classic var en snookerturnering for profesjonelle som ble arrangert for første gang i 1980 og for siste gang i 1992. På grunn av ulike sponsorer hadde turneringen flere forskjellige navn opp gjennom årene. Turneringen ble rankingturnering i 1984. I 1982 gjorde Steve Davis det første maksimum break som har blitt sendt på TV, dette gjorde han i en kamp mot John Spencer. Dette er også den eneste gangen Davis har gjort et maksimum break. Både Willie Thorne og Jimmy White fikk sine første seire i rankingturneringer i Classic. Sørli skole (Nittedal). Sørli skole er en liten skole i Nittedal. Den ligger i området Rotnes. Den har nylig 188 elever. Rektoren er Sissel Ryengen. Gewehr 88. Gewehr 88 (Model 1888 Commission Rifle) er en tysk rifle med boltmekanisme, innført i 1888. Historie. Riflen er kamret i 7,92 x 57 mm Mauser og var Tysklands svar på franske Lebel M1886-rifle, da franskmennene og tyskerne hadde kappløp om å ha best våpen. Riflen erstattet Gewehr 71 som var en 11 mm svartkruttrifle. Gewehr 88 ble erstattet av Gewehr 98 i 1898. Design. Både riflen og kaliberet ble designet av Den tyske riflekommisjonen hovedsakelig basert på Mannlicher design, og var den første militærriflen i Tyskland med røksvakt krutt. Versjoner. Senere versjoner ble oppdatert (Gewehr 88/05 & Gewehr 88/14) og ble brukt i den første verdenskrig i begrenset omfang. Det ble også konstruert en karabinversjon; Karabiner 88. Emilian. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nordiske kvinners litteraturpris. Trettito kvinnelige norske litteraturvitere er samlet til seminar i Drøbak da meldingen kommer om at Nordisk Råds litteraturpris for 1979 ville bli tildelt Ivar Lo-Johansson. Han er en meget verdig mottaker av denne største og mest prestisjetunge prisen som kan tilfalle en nordisk forfatter. Men prisen ble innstiftet i 1962 og ennå har ingen kvinne fått den. Heller ikke har en eneste kvinne sittet som fullverdig medlem i komiteen for prisen. Da dette gikk opp for jentene i Drøbak og seminarlederen deres, Åse Hiorth Lervik, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, besluttet de på stående fot å opprette en "Nordiske Kvinners Litteraturpris" for å få gjort oppmerksom på at det også fins kvinner som skriver bøker i Norden – ikke bedre bøker enn mennene men kanskje like gode, ikke viktigere men heller ikke mindre viktige bøker. Og de hadde valgt "Århundrets kjærlighetssaga" som symbol for nordisk kvinnelitteratur. Da Märta Tikkanen fikk meldingen om prisen, var det ikke klart hvor stor den var. Men 20. februar 1979, samme dag som Ivar Lo-Johansson kunne motta Nordisk Råds Litteraturpris på 75 000 danske kroner, fikk hun i Speilsalen på Grand Hotell i Oslo "Nordiske kvinners litteraturpris" på 64 000 kroner. I 1980 ble Jorunn Hareide fra Norge første kvinnelige medlem i komiteen for Nordisk Råds Litteraturpris. Samme år fikk Sara Lidman prisen. "Nordiske kvinners litteraturpris" ble derfor ikke delt ut flere ganger. Villa Busk. Villa Busk er en privatbolig i Bamble kommune i Telemark, tegnet av arkitekt Sverre Fehn og oppført i 1989. Allerede i 1993 ble både huset, inventaret og området rundt huset fredet av Riksantikvaren på grunn av den spesielle utformingen og samspillet mellom bygg og natur. Slik ønsker en å bevare dette som et eksempel på denne tids arkitektur av særlig høy kvalitet. Huset er det yngste objektet som er fredet i Norge. Huset har en 40 meter lang hovedfløy med en skifergang i lengderetningen, og et tårn som inneholder to soverom, oppholdsrom, vaskerom og bad. Tårnet og hovedfløyen er knyttet sammen av en innebygget bro som er en tverrakse på hovedfløyen. Bygningen er oppført i betong og limtre, og tårnet er panelt med redwood. Takene er tekket med kobber og skifer. Piper PA-34 Seneca. Piper PA-34 Seneca er et amerikansk to-motors sportsfly. PA-34 Seneca er en videreutvikling av PA-32 Cherokee Six og PA-32-3M som var en tre-motors Cherokee Six prototype. Prototypen til PA-34 Seneca fløy med to Lycoming O-360 motorer oktober 1969, og i 1971 ble de første serieproduserte flyene levert. PA-34 har også blitt produsert på lisens i Brasil og i Polen, og i alt har mellom 5 500 og 6 000 PA-34 Seneca blitt bygget. Ashley Alexandra Dupré. Ashley Rae Maika DiPietro (født Ashley Youmans 30. april 1985 fra New Jersey i USA), best kjent under scenenavnet Ashley Alexandra Dupré er en amerikansk bluessanger og prostituert. Tidlig liv. Dupré vokste opp i Beachwood, New Jersey, en liten by nær Jersey Shore. Duprés far, William Youmans, eide en landskapsgartner-forretning og arbeidet også som selger av surfer-utstyr. Når foreldrene hennes skilte seg, flyttet Dupré til Wall, New Jersey med sin mor, Carolyn Capalbo, og hennes nye mann, Mike DiPietro, en kirurg. Hun gikk på Wall High School (New Jersey) frem til sitt siste år, før hun flyttet til North Carolina for å bo med sin far. På sin profil på Myspace, beskriver Dupré det å forlate hjemmet sitt bare 17 år gammel for å unnslippe en oppløst familie og misbruk, men hennes tante, Barbara Youmans fra Seaside Heights, motsier påstanden om at Dupré hadde en vanskelig barndom: «She never had a bad life when she was growing up. She had the best of everything: bicycles, clothing, O'Neill surf boards.... She was always dressed to kill and got everything she wanted.» Da hun var 19 år gammel, arbeidet Dupré som servitør på en club med navnet "Viscaya" i Chelsea-distriktet på Manhattan. I 2006 forandre Dupré navnet sitt fra Youmans til sin stefars navn DiPietro, da hun uttalte at hun så på han som «den eneste faren jeg har kjent». Prostitusjon. Jason Itzler, som eide og drev en escorte-service i New York med navnet NY Confidential fra 2003 til 2005, hevdet å ha gjenkjent Dupré når bildene av henne ble vist på CNN på de første dagene av skandalen. Han hevdet at han møtte hennes mens hun arbeidet som en servitør på Hotel Gansevoort i 2004 og at hun begynte å arbeide for han på si, under aliaset "Victoria". Itzler hevdet også at han hadde sendt Dupré, sammen med en annen prostituert og kledd opp som cheerleadere, for et "oppdrag" med skuespilleren Charlie Sheen. NY Confidential ble stengt og Itzler dømt til fengsel av Spitzers aktorat i 2005. Michael Clancy i avisen "Village Voice," siterte rapporter som sa at Dupré ikke ble arrestert da Itzlers operasjoner ble stengt, og fortsatte med å si at Itzlers påstander ikke er bekreftet og undret seg på om den selvproklamerte "Kongen av alle halliker" prøvde å skaffe enda flere 15 minutter med berømmelse. Eliot Spitzer prostitusjonsskandalen. Hun ble kjent pga «Eliot Spitzer prostitusjonsskandalen» hvor hun var lukusprostituert i prostitusjonsringen «Emperor's Club V.I.P». New York guvernøren Eliot Spitzer ble tatt da han benyttet seg av bl.a Ashley og andre jenter i prostitusjonsringen, noe som medførte til at han trakk seg som guvernør. Elliot hadde kamp mot prostitusjon som en av sine saker. Dupré ble gjenstand for en intens media-dekning i dagene etter at hennes involvering i skandalen ble kjent. "The Village Voice" kalte henne for «den mest kjente horen i Amerika» og "New York Post" publiserte en større reportasje med bilder av Dupré i svært avslørende positurer. Den 15. mars hadde Duprés profil på MySpace.com fått over 8 millioner besøkende. 15. mars 2008 fikk Dupré imunnitet av Manhattan federal prosecutors for sin rolle i Eliot Spitzer prostitusjonsskandalen, for å sikre seg at hun vitnet ved rettslige høringer knyttet til Emperors Club VIP prostitusjons-ringen. Spitzer ble avlyttet, der det kom frem at "Kristen" ble bestilt via Emperors Club VIP for en natt til $4,300.. Sanger. Mens hun fremdeles var en ukjent person, spilte hun i en rap musikk video med rapperen "Mysterious". Som en usignert sanger, satte hennes singel "Move Ya Body" en rekord for hvor fort den skaffet seg den høyeste prisen på musikk-nedlastings-nettstedet AmieStreet.com, og fikk nettstedet høyeste pris på $0.98 pr nedlasting etter bare 5 timer etter at Duprés identitet som den prostituerte "Kristen" ble avslørt av "The New York Times" 12. mars 2008. En annen singel, "What We Want", har blitt spilt mere enn 3 millioner ganger på internett siden skandalen eksploderte i media. Hun skal angivelig ha tjent så masse som $1.4 million fra nedlastings-salget på hennes singler på Amie Street på de to dagene etter at hennes navn ble kjent. I slutten av april 2008 ble det kjente at manageren Jerry Blair, som var kjent for å ha arbeidet med Mariah Carey, hadde begynt et samarbeid med Dupré med tanke på en musikalsk karriere. Inspirasjonskilder. Ashley ramser opp på MySpace at hun har Patsy Cline, Frank Sinatra, Christina Aguilera og Lauryn Hill som hennes musikalske forbilder. På profilen sin forteller hun også om hvor viktig musikken er for henne: «Alt jeg gjør handler om musikk, og musikken min handler om meg. Den springer ut av alt jeg har vært gjennom, sett og følt». Modell. Larry Flynt, eier av Hustler har allerede tilbudt henne en million dollar for å posere naken i pornobladet, samt et tilbud om å spille i en pornografisk film for det samme beløpet. Dupré skal også ha fått uoffisielle tilbud om naken-modellering fra Penthouse. Ashley går glipp av fem millioner kroner for å stille opp i nakenfilm. Pornoselskapet Girls Gone Wild trakk sitt tilbud til Ashley da de fant ut at hun allerede hadde stilt opp i en lignende film allerede i 2003. Sex-spaltist. I 2009 startet hun opp som sex-spaltist og sex-rådgiver i avisen New York Post, hvor hun svarer på sex-relaterte spørsmål i spalten «Ask Ashley». Ragnhild Michelsen. Ragnhild Michelsen (født 23. juni 1911 i Narvik, død 30. september 2000 i Oslo) var en norsk skuespiller, kjent blant annet som "Fru Madsen" i seriene om Stompa. Utover flere roller i film var hun i flere norske TV-produksjoner. Hun var gift med skuespiller Henrik Anker Steen (1912–70) og var mor til jazztrompetisten Bernt Anker Steen (1943–92). Irish Open (snooker). Irish Open var en snookerturnering for profesjonelle som ble avholdt kun ett år, i 1998. Martin Mesík. Martin Mesík (født 17. oktober 1979 i Banská Bystrica) er en slovakisk skihopper som har konkurrert siden 1995. Han debuterte i lagkonkurransen i Planica, hvor Slovakia ble sist. Han har vært med i 15 år nesten uten verdenscuppoeng. Han har likevel bare deltatt i et OL, i Nagano 1998, og hans beste plassering er 26. plassen fra storbakken. Han ble nr 60 i normalbakken. Hans beste plassering i verdenscupen er fra Park City i 1999, hvor han ble nr 16. Han har det med å slå til enten på plast om sommeren, eller på noe lavere nivå, i Continentalcupen eller FIS-cup. Fra FIS-cup har han en 5. plass. Unni Straume. Unni Straume (født 2. oktober 1955 i Fiksdal) er en prisbelønt norsk filmskaper. __NOTOC__ Biografi. Hun gikk ved Volda vidaregåande skule og studerte mediefag ved Høgskulen i Volda (1978) med blant andre Erik Løchen som læremester. Etter en periode med dokumentarfilm (1978–1989) og delvis bosatt i italienske Terracina debuterte hun med spillefilm (1990). Hun har drevet sitt eget filmselskap, "Unni Straume Filmproduksjon AS", eid sammen med Tom Remlov. På 2000-tallet arbeidet de for å få filmatisert Krzysztof Piesiewicz sin trilogi om «Tro, håp og kjærlighet». Filmen "Love" var påtenkt med amerikanske skuespillere i 2006, men ikke realisert, mens "Faith" ble påbegynt i 2010 for Zentropa, med Straume var professor ved Den norske filmskolens regilinje fra 2005, inntil hun i 2008 gikk av i protest mot at skolen fremmet film som håndverk og ikke kunst. Straume ble i 2009 hyret inn i det dansk-norske filmselskapet Zentropa og umiddelbart fikk VIP-stipend (Vekst i Prosjekt) fra Norsk Filminstitutt. Hun har deltatt ved alle de norske filmukene i Roma siden 1991. Nordlia Handel. Nordlia Handel var en dagligvareforretning i Nordlia i Østre Toten. Butikken lå kloss inntil riksvei 33 og ble brent ned av brannvesenet under en øvelse i 2007. Nordlia Handel var i lange perioder den eneste butikken i Nordlia. Nordlia Handels historie er noe broket, da butikken var på flyttefot flere ganger. Butikkvirksomheten i området kan imidlertid følges tilbake til ca. 1860, da "Andreas Stenberg" (1820–1879) begynte handel på garden Breilibakken. I 1879 måtte han innstille, og "Ole Kjos" fra Ringsaker kjøpte eiendommen og fortsatte handelen (til 1888). I 1871 ble Nordliens meieri starta, på tomt leid av Breilibakken. Meierska "Oline Blixseth" ble gift med "Ole Fredriksen Blixseth" (1848–1909), opprinnelig fra Bliksetstuggua. Han innreda en liten butikk i vedskålen til meieriet. Da var det en periode altså "to" butikker i området ved Breilibakken. På grunn av lokaliseringa ble Blixseth-butikken lokalt oftest bare kalt "Meieriet". I 1888 fikk Ole Blixseth kjøpt tomt på nersida av den gamle "Trondhjemsvegen" og flytta butikken dit. Blixseth var av en av de gamle treskjemakerslektene på Nordlihøgda, og i butikken omsatte han både egne og andres skjeer. Sønnen Even Blixseth bygde butikkbygningen som brant i 2007. Ifølge Totens bygdebok førte Blixseth opp butikken i 1911, men huset ble seinere påbygd mot sør. I dette bygget holdt også postkontoret 2859 NORDRE TOTEN hus, og butikkinnehaveren og poststyreren var stort sett samme person. Den siste butikkbestyreren var "Per Johan Grønlie", som ga seg rundt 1991. Da var postkontoret allerede nedlagt. Jørgen Amdam. Jørgen Einar Amdam (født 1945 i Ørskog) er en norsk skolemann, kjent for sine studier innen organisasjonsteori og regional politikk. Amdam er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole til jordskiftekandidat (1970) og dr.scient. (1974). Han ble tilsatt ved Høgskulen i Volda og Møreforskning (1973), utnevnt til professor i samfunnsplanlegging (1994) og i dag rektor. Den palestinske frigjøringsfronten. Den palestinske frigjøringsfronten (PLF) (arabisk:) er en palestinsk militær gruppe som er utpekt som terrororganisasjon av Canada, EU og USA. Den ledes idag av Dr. Wasel Abu Yousef. Laelia coenosa. "Laelia coenosa" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne arten, der hannen er lysbrun og hunnen hvit, har larver på storak ("Cladium mariscus"), takrør ("Phragmites australis") og andre storvoksne sump-gress og -halvgress. Den har ikke bestander i Norden, men innfløyne eksemplarer er blitt funnet noen ganger i Danmark og én gang i Sverige. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 44 mm) spinner. Hunnen er helt hvit, hannen har lysbrune forvinger. Hodet er forholdsvis stort, labialpalpene forholdsvis lange (sammenlignet med andre børstespinnere) og fremoverrettet. Antennene er fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingene hos hannen, kamformede og ganske korte hos hunnen. Brystet er relativt tynt kledt med lange, delvis oppstående, lyse hår. Forvingene er avrundet trekantede, hos hunnen rent hvite, hos hannen lysbrune med en blek stripe i midten. Bakvingene er hvite hos begge kjønn. Larven er brungul med svarte lengdestriper, kledt med gule hår, med to bunter av lange, svarte hår i forenden og en slik bunt i bakenden. Den har dessuten fire "barberkoster" av gule hår på ryggen av de fremre kroppsleddene. Levevis. Denne arten er knyttet til fuktige steder med storvoksne gress, som storak og takrør. I Mellom-Europa har den en årlig generasjon, som flyr om natten i juli – august. Noen ganger har den masseforekomster, og noen eksemplarer kan dukke opp langt utenfor artens normale utbredelsesområde, selv om den stort sett ikke har noen utpreget vandretendens. Larvene klekkes om høsten og spiser noe da til de overvintrer som unge larver. Utbredelse. Arten finnes fra Nord-Afrika, gjennom Sør- og Mellom-Europa videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Japan. De nordligste bestandene finnes ved den tyske Østersjøkysten. Den er funnet noen få ganger i Danmark og én (1987) gang i Skåne, men ingenting tyder på at den har bestander her. Homologasjon. Homologasjon (fransk, fra gresk "homologeo" (ὁμολογέω) i betydningen «å bli enige om») er i den franske jurisprudensen en privatrettslig akts stadfesting fra en domstols side. Mange juridiske og kommersielle disposisjoner er avhengige av en slik stadfesting for å kunne erklæres gyldige. For eksempel adopsjon (Code civile, artikkel 354), enkelte disposisjoner av formyndere (artikkel 467) med flere. Nordlihøgda. Nordlihøgda er ei grend i Nordlia i Østre Toten. Grenda ligger på toppen av Nordlia, om lag 400 meter over havet. Området er noe vagt definert, men det omfatter i hovedsak strekningen langs "Raufosslinna", fra Sandåker i sør til Fjell og Alm i nord. På 1800-tallet var grenda kjent for sine mange treskjemakere, blant annet Ole Skattum, som ble omtalt av samfunnsforskeren Eilert Sundt. St. Florian og St. Mikael katedralbasilika. St. Florian og St. Mikael katedralbasilika ("Bazylika katedralna św. Floriana i św. Michała") er en katedral i bydelen Praga i Warszawa. Kirken er en treskipet basilika med transept. Den har to høye tårn (75 m) og et tredje lavere tårn. Frontelevajsonen er bygd i rå murstein og dekorert med mosaikker over inngangene. Kirkens form knytter an til den såkalte masoviske gotikk eller Wisła-gotikk, og regnes som et av de fremste verk innen polsk sakralarkitektur. Historie. Kirken ble reist i årene 1887–1904 etter tegninger av Józef Pius Dziekoński, som selv betraktet den som sitt livsverk. Kirken ble pyntet innvendig med mauretanske polykromier av Strzałecki-brødrene, og plassert ved Veteranplassen attmed Pragas kommunikasjonsknute. Den skulle utgjøre en motvekt til St. Maria Magdalena ortodokse kirke og flere andre bygninger til den tsaristiske administrasjonen. Kirken ble innvidd i 1901. På 1920-tallet ble tårnkonstruksjonen skadet, og tårnene måtte derfor gjøres lavere. Kirken ble sprengt i luften av tyskerne i 1944, og ble gjenoppbygd etter krigen i årene 1947–1972. I 1992 ble kirken katedralen til bispedømmet Warszawa-Praga, og fikk i 1997 status som "Basilica minor". Florian St. Jacek kirke i Warszawa. St. Jacek kirke (polsk "Kościół św. Jacka") er en kirke ved Freta-gaten i Nybyen i Warszawa. Den utgjør en del av et dominikansk klosterkompleks. I kirken finnes blant annet Kotowski-kapellet fra 1691–1694, tegnet av Tylman van Gameren og utformet av Józef Szymon Bellotti. Historie. Kirken ble bygd i årene 1603–1639 i barokkstil av dominikanerordenen, sannsynligvis etter tegninger av Giovanni Trevano. Under Warszawaoppstanden under andre verdenskrig ble kirken og klosteret brukt av de polske styrkene som feltsykehus. Kirken ble jevnet med jorden av tyskerne i 1944, og senere gjenoppbygd i årene 1947–1959 under ledelse av Halina Smólska. Jacek Allehelgenskirken i Warszawa. Allehelgenskirken (polsk "Kościół Wszystkich Świętych") er en kirke ved Grzybowski-plassen i Warszawa. Historie. Byggingen av kirken startet i 1861 etter tegninger av Enrico Marconi, inspirert av St. Justina kirke i Padova. Kirken ble innviet den 31. oktober 1883 av erkebiskop Wincenty Popiel, men var fremdeles ikke ferdigbygd – først i 1892 begynte byggingen av tårnene. Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble kirken ubetydelig skadet. Under okkupasjonen var den en av tre kirker som befant seg i den jødiske gettoen, og ble brukt av kristne jøder. Pastor Marceli Godlewski engasjerte seg i å skjule jøder under krigen, og en av personene som ble hjulpet var blant annet Ludwik Hirszfeld. I 1942 kom kirken på den andre siden av gettomurene, og ble betydelig ødelagt under Warszawaoppstanden. Etter krigen ble kirken gjenoppbygd, men av ideologiske grunner ble den omgitt av høye bygninger for å ikke dominere i bydelen. Dælin (Kraby-Dælin). Dælin (Kraby-Dælin) er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 137). Garden har om lag 230 mål dyrka jord og 250 mål skau. Eiendommen ligger inntil Askjumgutua. Navnet "Kraby-Dælin" viser at garden har ligget under storgarden Kraby i "Hoffgrenda". Forleddet skiller eiendommen fra Båkinn-Dælin, som ligger ca. 2 kilometer lenger øst. Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av Peder Balke. Stabburet er flytta til Wilhelm Halléns "folkemuseum" på Anekstad. "Dælinøgarden" var husmannsplass under Kraby-Dælin. Småbruket "Linnerud" (ved Raufosslinna) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen "Dælinstuggua". På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua. Den helligste Frelsers kirke i Warszawa. Den helligste frelsers kirke sett fra Frelserplassen Den helligste Frelsers kirke (polsk "Kościół Najświętszego Zbawiciela") er en kirke og hovedsetet til Den helligste frelsers sogn ved Frelserplassen i sentrum av Warszawa. Kirken er en treskipet basilika med transept og kuppel i polsk renessanse og barokk. Den karakteristiske hovedfasaden har form som søyleportikus med to tårn, dekorert med skulpturer av St. Peter og St. Paul av Feliks Giecewicz. Historie. Rundt 1880 ble Frelserplassen bebygd med de første mursteinshusene, og rundt 1900 bestemte man seg for å bygge en kirke ved plassen for de nye innbyggerne. Kirken ble bygd i årene 1901–1927 etter tegninger av Józef Pius Dziekoński, Ludwik Panczakiewicz og Władysław Żychlewicz, og ble innvidd av erkebiskop Stanisław Gall. Kirkeindret ble utformet av arkitekten Stefan Szyller og skulptøren Pius Weloński. Kirken ble bombet i 1939 og sprengt i luften i 1944 etter Warszawaoppstandens fall, da tyskerne satte i gang med å jevne hele byen med jorden. Kirken ble gjenoppbygd i årene 1945–1955. Frelser St. Frans kirke i Warszawa. St. Frans kirke (polsk "Kościół św. Franciszka") er en barokkirke ved Zakromczyska-gaten i Nybyen i sentrum av Warszawa, og utgjør en del av et postfransiskansk klosterkompleks fra 1727. St. Vitalis’ relikvier, overgitt til kirken av pave Benedikt XIV, ligger bevart i en glasskiste i et av kapellene. Kirkeindret ble utformet av fremtredende kunstnere i Warszawa mot slutten av det 17. og 18. århundre – skulptørene Andreas Schluter og Bartłomiej Bernatowicy, samt maleren Claude Callot. I kirken finnes også 1600- og 1700-tallsmalerier av Michael Willmann og Matthias Kargen. Historie. Sammenlignet med andre polske byer kom fransiskanerne forholdsvis sent til Warszawa, først i 1646, etter initiativ av Vladislav IVs hoffskapellan. Samme år bygde fransiskanerne en liten trekirke, som imidlertid ble brent ned under den svenske invasjonen av Polen på 1650-tallet. Under gjenoppbygningen i årene 1662–1663 ble den gamle trekirken erstattet av en ny murbygning som er bevart frem til i dag. I årene 1679–1691 ble presbyteriet, sakristiet og et kapell bygd etter tegninger av Jan Chrzciciel Ceroni. Tegningene til Ceroni ble senere noe modifisert av Karol Bay, og byggingsledelsen overgitt til Józef Fontana og hans sønn Jakub. I årene 1746–1749 ble Treenighetens kapell tilbygd etter tegninger av Antonio Solari, og i 1788 ombygde Giuseppe Boretti fasaden. Fra begynnelsen av det 19. århundre huset klosterkomplekset blant annet et fengsel, barnehjem og et teologisk akademi. Med likvidasjonen av klosteret i 1864 ble kirken omgjort til garnisonskirke. Kirken ble delvis ødelagt av tyskerne i 1944 og renovert i årene 1945–1948 under ledelse av arkitekten Stanisław Marzyński. Frans St. Kasimir kirke i Warszawa. St. Kasimir kirke (polsk "Kościół św. Kazimierza") er en kirke ved Nybytorget i Nybyen i Warszawa. Historie. Kirken var opprinnelig residensen til Adam Kotowski, stolniken av Wyszogród. I 1688 ble residensen kjøpt av dronning Maria Kazimiera Sobieska, og omformet til en kirke og et kloster for de benediktinske søstrene hun hadde brakt til Polen. Både kirken og klosteret ble tegnet av den nederlandske arkitekten Tylman van Gameren i palladiansk stil. I 1692 ble kirken dekket til med en kuppel og tatt i bruk av de troende. Alteret ble utformet etter de noe forandrede tegningene til Tylman, og innviet i 1715. Kirken i 1770 av Canaletto I 1740 ble et barokkloster bygd ved kirken, finansiert av Radziwiłł-familien og tegnet av den italienske arkitekten Antonio Solari. I 1794 begynte nedgangstidene for kirken etter Polens delinger. Klosteret mistet mesteparten av sine eiendeler, og taktildekningen til kirken ble rekvirert. Kirken ble betydelig skadd etter et lynnedslag i 1855. Oppusningen begynte i 1873. I årene 1882–1884 ble kirken dekt med stukkatur og kuppelen ble renovert under ledelse av Władysław Kosmowski. Under andre verdenskrig ble kirken i likhet med den nærliggende St. Jacek kirke brukt som sykehus og bombet av de tyske styrkene. Den 31. august 1944 ble fire prester, 36 nonner og over ett tusen sivile som skjulte seg i kirkekryptene drept av tyskerne. Både kirken og klosteret ble jevnet med jorden. Etter krigen ble kun kirken gjenoppbygd, i årene 1947–1953. Kasimir Mandsju. Med mandsju, manchu eller mansju kan det siktes til Nürnberg rådhus. thumb Nürnberg rådhus ble bygd i perioden 1332 til 1340 og var den største sekulære bygningen «nord for alpene». Fra 1616 til 1622 ble bygningen utvidet av Jacob Wolff. I 1649 ble slutten på tredveårskrigen feiret i denne bygningen med en fredsbankett. Under det tredje riket ble rådhuset brukt til mottakelser i forbindelse med rikspartidagene. Hele bygningen ble ødelagt av bomber i 1945, men ble rekonstruert i perioden fra 1956 til 1962. Den polske hærs feltkatedral. Den polske hærs feltkatedral i Warszawa Den polske hærs feltkatedral (polsk "Katedra Polowa Wojska Polskiego") er den største garnisonskirken og en av tre katedraler i Warszawa. Den ligger ved Długa-gaten, like ved Gamlebyen. Katedralen er i dag hovedkirken til det polske forsvaret, og alle religiøse seremonier knyttet til de polske styrkene holdes her. Hovedfasaden er markert med en stor tympanon og to sidetårn. I kirkelobbyen henger symbolske malerier av de største polske slagene og oppstandene. Hovedalterets viktigste element er en skulptur av kirkens skytshelgen, Vår Frue av den polske krone. Under skulpturen ligger et stålgitter med hundrevis av militære dekorasjoner og minnetavler gitt av soldater. I den venstre siden av kirken ligger Den polske soldats kapell, med steinplater som minner om blant annet slaget ved Cedynia (972), Tannenberg (1410), Wien (1683), Westerplatte (1939), Warszawa (1939), Warszawaoppstanden (1944) og slaget om Berlin (1945). Til høyre i kirken ligger et alter til minne om ofrene av Katyn-massakren, med om lag 15 000 småtavler med navnene til de polske offiserene som ble drept av NKVD i 1940. Historie. Piaristkirken ble ombygd til ortodoks kirke i 1834 I 1642 bygde kong Vladislav IV en liten trekirke til piaristene, men den ble snart brent ned under den svenske plyndringen av Warszawa i 1656. Gjenoppbyggingen av kirken skulle finansieres av kong Jan II Kasimir, men på grunn av at den polske økonomien lå i ruiner etter den svenske invasjonen, ble den nye barokkirken ferdigbygd utvendig først i 1682. Utformingen av kirkeindret varte i to tiår til. Kirken ble innvidd i 1701 av biskopen av Poznań, Mikołaj Święcicki. Pave Urban VIII gav relikviene til to katolske helgener og et maleri av Hellige Maria fra Faenza som gave til kirken. Piarkirken i 1830 av Marcin Zaleski Kirken ble ombygd i 1730 i klassisistisk stil etter tegninger av Józef Fontana. Etter den mislykkede novembermotstanden mot Det russiske keiserdømmet i 1834 ble kirken konfiskert av russiske myndigheter og omdannet til en ortodoks kirke. I 1835–1837 ble bygningen adaptert til den ortodokse liturgi under ledelse av Antonio Corazzi og Andrzej Gołuński. Mesteparten av den opprinnelige innredningen ble ødelagt og erstattet med ortodokse fresker og en stor ikonostasis, og begge tårnene ble dekt med løkkupler. I tillegg ble nabobygningene ombygd for å passe til kirkens russiske arkitekturstil. Etter at russerne forlot Warszawa i 1915 ble kirken brukt som depot av de tyske styrkene som stasjonerte i byen. Etter at Polen ble selvstendig på ny i 1918, ble det bestemt å ombygge kirken til dens opprinnelige form. Ombygningsarbeidene varte fra 1923 til 1927 under ledelse av Oskar Sosnowski, og bygningen ble på ny innviet som katolsk kirke. Den ble opphøyet til katedralrang og ble setet til feltbiskopen av den polske hær. Under og etter Warszawaoppstanden i 1944 ble kirken bombet og jevnet med jorden av tyske Luftwaffe. Etter krigen ble kirken gjenoppbygd mellom 1946 og 1960 under ledelse av Leon Marek Suzin. Kirken forble setet til den nå titulære feltbiskopen, siden feltbispedømmene ble avskaffet i det kommunistiske Polen. Etter kommunismens fall ble feltbispedømmene gjeninnført. Kirken fikk tilbake sin katedralstatus og ble i 1992 på ny den ledende garnisonskirken i Polen. Feltkatedral Psykiatrien i Vestfold. Psykiatrien i Vestfold HF (PIV) var et norsk helseforetak som organiserte psykiatri-ressurser innen sykehuspsykiatri i Vestfold. Øverste sjef for Psykiatrien i Vestfold var administrerende direktør Finn Hall. Prakthalvspinner. Prakthalvspinner ("Habrosyne pyritoides") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne vakre arten er funnet vest til Aust-Agder i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 37 – 42 mm), ganske kraftig spinner som av utseende minner om et nattfly (Noctuidae). Vingemønsteret gjør denne arten umiskjennelig. Kroppen er kort og tykk, brun, antennene trådformede. Forvingen er trekantet med markert forhjørne. Grunnfargen er gulaktig grå. Fremkanten, er tverrstripe langs ytterkanten og en skråstripe midt i vingen er hvite, disse danner til sammen en trekant. Området innenfor trekanten er rødlig brunt med en intrikat mønster av linjer og flekker. Larven er rødbrun med to eller fire kremhvite flekker. Levevis. Denne arten forekommer i løvskog, hager og parker, der larvene lever på bringebær ("Rubus idaeus") og bjørnebær ("Rubi fruticosi"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys eller til sukkeråte. Utbredelse. Arten finnes i Europa, og videre østover like til Korea og Japan. I Norge ble den først funnet ved Halden i 1991. De er senere funnet noen ganger vestover til Aust-Agder, og kan synes å være i ferd med å etablere seg på kysten av Østlandet. Asuncion (Davao del Norte). Kartet viser Asuncion plassering i provinsen Davao del Norte Asuncion er en kommune i provinsen Davao del Norte på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 60 383 i 11 975 husstander. Øyehalvspinner. Øyehalvspinner ("Tethea ocularis") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). I Norge finnes den vestover til Vest-Agder. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 40 mm), ganske kraftig spinner som kan minne om et nattfly (Noctuidae). Lett å kjenne på den hvite "80"-tegningen på forvingen. Kroppen er kort og tykk, brunlig, antennene trådformede. Forvingen er forholdsvis smal, grålig brun, med to uregelmessige, svarte tverrlinjer rundt midten. Mellom disse er det en karakteristisk, hvit tegning som kan leses som "XO" eller "80" (venstre vinge). I vingespissen er det en kort, svart strek. Bakvingen er brunlig hvit. Larven er blek og delvis gjennomsiktig, sylindrisk med brungul hodekapsel. Levevis. Øyehalvspinneren finnes i skogbryn og løv- og blandingsskog med innslag av osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Korea. I Norge finnes den fåtallig og lokalt langs Oslofjorden og Sørlandskysten vest til Farsund. Den gale mandagen. Side med liste over omkomne i uværet, fra Os kirkebok Den gale mandagen var et uvær som kom inn over Vestlandet 11. mars 1822. Det er anslått at rundt 300 mennesker mistet livet på havet grunnet uværet. Uværet kom svært brått på, dagen hadde begynt med stille og fint vær. Mange fiskere skal ha kommet fra fjordbygdene for å være med på fisket som hadde vært bra det året. Utpå dagen skyet det til og det begynte å sludde og snø, vinden økte raskt til orkans styrke. Muntlige overleveringer tyder på at 300 mennesker omkom på havet, i tillegg omkom mennesker på land av hus som raste sammen. I kirkebøkene kan en finne 150 mennesker som døde i uværet, men sannsynligvis ble bare de omkomne som ble funnet registrert i bøkene, så antallet døde var større. Gjest Bårdsen om uværet. Den kjente mestertyven og forfatteren Gjest Bårdsen satt i arrest hos lensmannen på Byrknesøya i Gulen da uværet brøt ut, og er kanskje den som har gitt den mest detaljerte skriftlige skildringen av det han kalte skrekkens dag. Han skrev at ingen hadde mistanke om været som var i vente da de la ut på sjøen om morgenen. Mens de voksne mennene dro ut på havet, dro seks ungdommer ut på holmene for å skjære lyng som ble brukt som for til dyra. Da uværet brøt ut på formiddagen forsto alle på land at det var svært ille for dem som var på havet og ute på holmene. Mødrene til ungdommene som var dratt for å skjære lyng forsøkte å få noen til å redde dem, men ingen ville legge ut på havet i været. Til slutt kom de til lensmannsgården – og siden lensmannen var borte ba de lensmannskona om å la fangene dra ut og hente barna. Gjest Bårdsen klarte å overtale seks fastboende til å dra sammen med ham. Etter to timer hardt slit kom de frem til holmene, fant barna sterkt forkomne og tok dem med tilbake. Braulio E. Dujali. Kartet viser Braulio E. Dujali plassering i provinsen Davao del Norte Braulio E. Dujali er en kommune i provinsen Davao del Norte på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 18 050 i 3 397 husstander. Ibrahim Ba. Ibrahim «Ibou» Ba (født 12. november 1973 i Dakar, Senegal) er en fransk tidligere fotballspiller som sist spilte for AC Milan frem til 2008 da han la opp som fotballspiller. Françoise Hardy. Den franske sangeren Françoise Hardy (født 1944) i 1992 Françoise Hardy (uttales) (født 17. januar 1944) er en fransk sanger, gitarist og skuespiller. Hardy var en av Frankrikes mest populære popartister på 1960-tallet. Musikken hennes er kjennetegnet av minimalistiske arrangementer og et Shangri-Las-liknende sound i en såkalt yéyé-stil. To av hennes største slagere i Frankrike var "Tous les garçons et les filles" fra 1962 og "Comment te dire adieu" fra 1968 skrevet av Serge Gainsbourg. Hun hadde også to singler på de engelske platesalgslistene, "Et même" og topp-20-hiten "All Over the World". Independence Day (film). "Independence Day" er en amerikansk sciencefictionfilm fra 1996 regissert av Roland Emmerich og har Will Smith i hovedrollen. "Independence Day" handler om en invasjon fra verdensrommet av utenomjordiske vesener og med fokus på en gruppe desperate enkeltindivider og familier som samles i ørkenen i Nevada, og sammen med resten av den menneskelige befolkningen, deltar i en siste motangrep den 4. juli, samme dato som feiringen av den amerikanske uavhengighetsfeiringen, derav tittelen. Mens Emmerich promoterte science-fiction-filmen "Stargate" i Europa fikk han ideen for "Independence Day" da han fylte ut et spørreskjema som spurte om hans tro på eksistensen av utenomjordiske vesener. Sammen med Dean Devlin, som han skrev manuset sammen med, besluttet de å innlemme et storstilt angrep da de hadde merket seg at de fleste utenomjordiske vesener i de fleste invasjonsfilmer reiste lange distanser gjennom verdensrommet bare for å holde seg skjult straks de nådde Jorden. Den første innspillingen av filmen begynte i juli 1995 i New York, og filmen var offisielt ferdig den 20. juni 1996. Filmen var planlagt å bli vist den 3. juli 1996, men grunnet den store forventningen hadde mange kinoer i USA begynt å viste den allerede den 2. juli, den samme dagen hvor fortellingen i filmen også begynner. Filmens kombinerte amerikanske og internasjonale brutto inntjening var 816 969 268 dollar, noe som på det tidspunktet var den nest meste bruttoinntekten gjennom alle tider. Filmen vant også en Oscar for visuelle effekter, ett av dem var å sprenge Det hvite hus i Washington i luften. Kritikernes syn på filmen var derimot blandet. "Independence Day" er rangert som «fersk» på "Rotten Tomatoes" med en 60 prosent positiv rangering, med 33 ut av 55 kritikere som ga den positiv anmeldelser. Filmen har en metaberegning på 59 (basert på 18 anmeldelser) hos "Metacritic". MS «Regina Della Pace». MS «Kongshavn» er et skip som var eid av det nå oppløste norske rederiet kystlink. Skipet gikk tidligere i trekantruten Langesund – Strömstad – Hirtshals – Langesund. Skipet ble, fra november 2007 frem til 30. juni 2008, chartret for å seile ruten Langesund – Strömstad og Langesund – Hirtshals da rederiets tidligere skip MS «Pride of Telemark» kolliderte med havnen i Hirtshals, skipet seilte da med navnet MS «Fantaasia». Selskapet kjøpte «Fantaasia» våren 2008, med overtakelse den 30.06.08. Etter overtakelsen skiftet skipet navn til «Kongshavn» og fikk Langesund som hjemmehavn. fra april 2009 sto det re-etablerte rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab AS som eier. Desember 2009 ble m/s Kongshavn solgt til Kroatiske Blue Line, for trafikk i Split – Ancona linjen. Mars 2010 ble m/s kongshavn omdøpt til m/s Regina della pace Arteche. Arteche er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 13 024 i 2 561 husstander. Balangiga. Balangiga er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 10 662 i 2 131 husstander. Barangayer. Balangiga er inndelt i 13 barangayer. Balangkayan. Balangkayan er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 8 134 i 1 677 husstander. MS «Queen of Scandinavia». MS «Queen of Scandinavia» er en bilferge som tidligere var eid av det danske rederiet DFDS Seaways. Østersjøen. «Queen of Scandinavia» het før det ble kjøpt av DFDS, MS «Finlandia», og trafikkerte strekningen mellom Stockholm og Helsingfors. Nordsjøen og danskebåt. I 1990 ble skipet kjøpt av DFDS. Skipet ble satt inn i rederiets rute fra Vestlandet til England, mellom Newcastle og Stavanger, Haugesund og Bergen. Skipet trafikkerte strekningen mellom Oslo og København fra 1990 til skipet ble erstattet av Pearl of Scandinavia i 2001. Ruten ble etterhvert nedlagt og skipet ble plassert i opplag i Korsør i Danmark, i vente på et eventuelt salg. Princess Maria. «Queen of Scandinavia» ble i 2010 solgt til St Petersline som satte skipet inn på en rute mellom Stockholm og St. Petersburg og skipet ble omdøpt til «Princess Maria». Brann 2009. Om kvelden den 16. april 2009 oppstod det en brann i skipets maskinrom, noe som førte til en komplett evakuering av de vel 250 som var ombord. Can-avid. Can-avid er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 17 228 i 3 174 husstander. Barangayer. Can-avid er inndelt i 28 barangayer. Kommunikasjonskontroll. Kommunikasjonskontroll er målrettet, og vanligvis mer eller mindre varig, avlytting eller sporing av en mistenkt persons kommunikasjon over telefon eller internett. Den vanligste metoden for kommunikasjonskontroll er telefonavlytting av en bestemt telefonabonnent, men også soneavlytting av telefoni-trafikken i et område er aktuelt – f.eks all telefoni inn og ut av en bygning. Dessuten kan e-post og surfing på internett registreres regelmessig ved å avlese IP-adresse for avsender og mottaker av datatrafikken. Forskjellen på kommunikasjonskontroll og f.eks datalagring eller oppretting av mobilregulert sone, er at kommunikasjonskontroll iverksettes når man har en spesifikk mistanke mot en bestemt person (abonnent). Datalagring og mobilregulert sone er en målrettet men bredere lagring, sporing eller identifisering av kommunikasjonen til en større gruppe mennesker i et visst område, med henblikk på å søke etter mistenkelig trafikk blant denne gruppen av mennesker hvor de fleste av dem ikke er mistenkt på noe vis. Kommunikasjonskontroll i Norge. I Norge trenger Politiet rettslig kjennelse for å iverksette kommunikasjonskontroll, mens mobilregulert sone kan opprettes uten rettslig kjennelse, og datalagring nå innføres i Europa som en generell lagring av trafikkdata fra alle telekunder uavhengig av mistanke (gjennom datalagringsdirektivet). Dolores (Eastern Samar). Dolores er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 32 812 i 6 313 husstander. Barangayer. Dolores er inndelt i 46 barangayer. General MacArthur. "For den amerikanske generalen fra andre verdenskrig, se Douglas MacArthur" General MacArthur er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 10 452 i 1 953 husstander. Barangayer. General MacArthur er inndelt i 30 barangayer. Mitsubishi Lancer. Mitsubishi Lancer er en familiebil bygget av Mitsubishi Motors. Den er kjent som både Colt Lancer, Plymouth Colt, Chrysler Valiant Lancer, Chrysler Lancer, Eagle Summit, Hindustan Lancer, Soueast Lioncel, Mitsubishi Carisma og Mitsubishi Mirage i forskjellige land og forskjellige år, og vil bli solgt under navnet Galant Fortis i sitt hjemmemarked fra 2007. Den har også blitt solgt som Lancer Fortis i Taiwan med et annet design sammenlignet med Galant Fortis fra 15. september, 2007. Mitsubishi Lancer Siden lanseringen i 1973 har det blitt solgt over seks millioner eksemplarer. Karabanovo. Karabanovo (russisk: Карабаново) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger ved elva Seraja (ei sideelv til Sjerna, i Kljazmas nedslagsfelt), rundt 110 km vest for Vladimir. Innbyggertall: 15 400 (est. 2007), 16 015 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1846 som en landsby. Navnet kommer av de tidligere storgodseierne, som het Karabanovykh. Bystatus ble innvilget i 1938. Giporlos. Giporlos er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 10 218 i 2 012 husstander. Barangayer. Giporlos er inndelt i 18 barangayer. Sondeernæring. Sondeernæring (esteral ernæring) er ernæringsmetode som går ut på at pasienten får næringsstoffer og væskesendt med en sonde direkte til magesekken eller til tolvfingertarmen. Nasserisme. Nasserisme er en arabernasjonalistisk politisk ideologi basert på tenkningen til den tidligere egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser. Den hadde stor innflytelse på panarabisk politikk på 1950- og 1960-tallet, og er fortsatt av stor betydning i den arabiske verden den dag i dag. Nasserismen beveget seg også inn i andre nasjonalistiske bevegelser på 1970-tallet. Arabernes nederlag i seksdagerskrigen i 1967 var dog av såpass stor størrelse at synet på Nasser og hans ideologi ble kraftig svekket. Nasser døde i 1970, og flere av nasserismens viktige prinsipper ble revidert eller fullstendig utelatt av hans etterfølger som egyptisk president, Anwar Sadat. Under Nassers levetid ble nasseristiske grupper gitt støtte av Egypt, både moralsk og finansielt, til en slik grad at mange ble sett på som villige representanter for Egypts myndigheter. Guiuan. Guiuan er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 43 647 i 7 618 husstander. Barangayer. Guiuan er inndelt i 60 barangayer. Mathieu og korguttene. "Mathieu og korguttene" (originaltittel: "Les Choristes") er en fransk film fra 2004 regissert av Christophe Barratier. Filmen handler om en lidenskapelig musikklærer som ankommer et internat for gutter og forvandler deres liv og holdninger gjennom musikken. Filmen har Gérard Jugnot i rollen som musikklærer Clément Mathieu og Jean-Baptiste Maunier i rollen som Pierre Morhange, en av hans studender. Filmen er basert på "A Cage of Nightingales" fra 1945. Filmen utforsker lidelsen barn opplever ved separasjon fra sine foreldre, og opplevelsen av musikk som en av de største utrykksformer. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Sangen «Look To Your Path (Vois Sur Ton Chemin)» ble nominert til Oscar for beste sang, sunget av Les 500 Choristes og Beyonce. Terje Granmo. Terje Bremnes Granmo (født 1950) er en norsk politiker (Ap). Han er ordfører i Malvik kommune fra 2007, gjennom et rødgrønt samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hvor sistnevnte har varaordføreren. Kurlovo. Kurlovo (russisk: Курлово) er en by i Vladimir oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km sør for Vladimir. Innbyggertall: 7 200 (est. 2005), 7 433 (folketelling 2002). Kurlovo ble grunnlagt i 1811 som en bosetning ved en glassfabrikk. Den fikk status som bymessig bosetning i 1927, og fikk innvilget bystatus i 1998. Hernani. Hernani er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 7 642 i 1 412 husstander. Barangayer. Hernani er inndelt i 13 barangayer. Jipapad. Jipapad er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 6 596 i 1 206 husstander. Barangayer. Jipapad er inndelt i 13 barangayer. Lawaan. Lawaan er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 9 855 i 1 925 husstander. Barangayer. Lawaan er inndelt i 16 barangayer. Llorente. Llorente er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 19 336 i 3 646 husstander. Barangayer. Llorente er inndelt i 33 barangayer. Agnes Moxnes. Agnes Moxnes (født 18. juli 1954) er en norsk journalist og programleder i NRK P2. Hun ledet bl.a. magasinet Kulturbeitet i ti år. Siden 2007 har hun vært programleder i Kulturnytt. Hun mottok Riksmålsforbundets Lytterpris i 2005. Maslog. Maslog er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 4 009 i 723 husstander. Barangayer. Maslog er inndelt i 12 barangayer. Short Belfast. Short Belfast er et britisk transportfly. Short Belfast ble utviklet mot en kontrakt fra det britiske flyvåpenet for et tungt transportfly som kunne transportere tungt materiell over store distanser, og når flyet ble tatt i bruk i januar 1966 var det det største flyet det britiske flyvåpenet noensinne hadde hatt i tjeneste. Belfast ble tatt ut av tjeneste i 1976 allerede, men fem fly ble solgt til den sivile operatøren HeavyLift som begynte å ta de i bruk i 1980. Maydolong. Maydolong er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 11 741 i 2 225 husstander. Barangayer. Maydolong er inndelt i 20 barangayer. Finn Arnesen (jurist). Finn Arnesen (født 4. august 1962) er en norsk jurist, og professor i europarett ved Universitetet i Oslo. Han var fra 12. september 2011 til 29. februar 2012 konstituert høyesterettsdommer. Han ble cand.jur. i 1989, og dr.juris. i 1996. Fra 1998 har han vært ansatt som professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett. Fra 1997 til 2002 ledet Arnesen dette senteret. Fra 2004 til 2009 var han studiedekan ved det juridiske fakultet. I årene 2002-03 var Arnesen advokat i Thommessen, Krefting, Greve, Lund i Oslo. Fra 1997 til 2001 var han medlem av Klagenemnda for petroleumsskatt. Han har siden 2006 sittet i klagenemda til Verdipapirsentralen. Fra 2010 (frem til 2013) sitter han i utvalget for statens garantiinntekt for kunstnere. Arnesen arbeider særlig med EU- og EØS-rett, og spørsmål i skjæringsfeltet mellom EØS-rett og norsk rett. Han er en mye brukt foreleser, utreder og forsker på dette fagfeltet. Mellom 2004 og 2005 var Arnesen leder for utvalget som la frem NOU 2005:13 om forvalterregistrering av aksjer i norske selskaper. Arnesen er sønnesønn av høyesterettsadvokat Finn Arnesen, som blant annet var medlem av «Fleischer-kommisjonen». Mercedes (Eastern Samar). Mercedes er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 4 857 i 945 husstander. Barangayer. Mercedes er inndelt i 16 barangayer. NM i ishockey 1971. 1. divisjon. Ishockey Oras. Oras er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 31 315 i 6 201 husstander. Barangayer. Oras er inndelt i 42 barangayer. Datalagring. Datalagring er lagring av elektroniske data, normalt brukt om lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon (telefoni, e-post, internettrafikk). I 2006 vedtok EU et direktiv – datalagringsdirektivet – som pålegger medlemslandene og EØS-landene å implementere obligatorisk lagring av nærmere angitte trafikkdata fra landenes tele- og internettilbydere. Teleselskapene lagrer idag i ulik grad og varighet trafikkdata for faktureringsformål – dataene beviser at trafikken har funnet sted i tilfelle tvist om faktura. Når Norge implementerer datalagringsdirektivet i norsk rett, vil dataene lagres i 6 måneder for å kunne stilles til disposisjon for Politiet for etterforskningsformål. Quinapondan. Quinapondan er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 11 721 i 2 209 husstander. Barangayer. Quinapondan er inndelt i 25 barangayer. NM i ishockey 1975. Nedrykkspuljen. Ishockey Salcedo. Salcedo er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 971 i 3 452 husstander. Barangayer. Salcedo er inndelt i 41 barangayer. San Julian. San Julian er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 12 383 i 2 571 husstander. Barangayer. San Julian er inndelt i 16 barangayer. San Policarpo. San Policarpo er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 12 403 i 2 538 husstander. Barangayer. San Policarpo er inndelt i 17 barangayer. Populasjonsdynamikk. Populasjonsdynamikk er variasjoner innenfor en populasjon over tid. En populasjon blir påvirket av biotiske og abiotiske faktorer. Sulat. Sulat er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 14 193 i 2 853 husstander. Barangayer. Sulat er inndelt i 18 barangayer. Taft. Taft er en kommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 435 i 3 186 husstander. Barangayer. Taft er inndelt i 24 barangayer. NM i ishockey 2002. Sluttspill. Ishockey Philadelphia University. Philadelphia University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1884 for å styrke utdanningen knyttet til tekstilindustrien i USA. Ved universitetet var det 3 256 studenter og 412 vitenskapelig ansatte i 2006, og dermed plasserte universitetet seg blant de læresteder i USA med høyest lærertetthet. Samme året var skolepengene US$ 23 818 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Arbeidshest. To arbeidshester som trekker tømmer En arbeidshest er en tyngre kjørehest som kan dra svært tunge lass, som trekkhester som blir og ble brukt til å trekke tunge lass, feks. tømmerstokker. Den norske arbeidshesten hadde svært allsidige oppgaver, den ble brukt til jordbrukshest, tømmerhest, kløvhest i seterbruket, og som kjøre – og ridehest både sommer og vinter, i alle typer av terreng. Til jordbruk i eldre dager trengte man ikke så store hester, brukene var små og produksjonen enkel. Det var dessuten en stor fordel med en hest som spiste lite, for fòrressursene var knappe. I Sentral-Europa utviklet man supertunge trekkhester som ardenner, percheron og den engelske shirehesten, men tunge hester var ikke funksjonelle i Norge, spesielt ikke til tømmerkjøring, som foregikk om vinteren i dyp snø. Borongan City. Borongan City er en bykommune i provinsen Eastern Samar på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 55 141 i 10 699 husstander. Barangayer. Borongan City er inndelt i 61 barangayer. Martin Diesen. Martin Diesen (født 15. juli 1982 på Slependen i Bærum) er en norsk sanger, låtskriver og vokalist i bandene Inglow, Johnny Singalong og The Hitmen. Historie. Diesen ble med i Inglow i 2002, istedenfor Yashar Alousha. Han sang også på Erik og Kriss-sangene "Ut mot havet" i 2009 og "Etter regnet" i 2011. I 2008 lå Inglow sin "As I Am" på VG Lista Topp 20 i 6 uker og Diesen fikk intervjue Billy Talent for TV-kanalen TV Norge under Norwegian Wood 08. I 2009 lå Inglow sin "Remember" 3 uker på hitlistene og Diesen sang på DJ Antoines singel "In My Dreams". I 2010 var han med på TV2s Det store korslaget som solist på Team Tuva fra Asker. «Etter regnet» fra Erik og Kriss` album Back to Business solgte i 2011 til trippel platina og lå 13 uker på VG-lista Topp 20. Diesen opptrådte i 2011 på VG-lista Topp 20 showet på Rådhusplassen og «Allsang på Grensen» og ble vokalist i The Hitmen. I 2012 var han deltager på Norges første sesong av «The Voice» på TV2 på Hanne Sørvaag sitt lag. «Etter regnet» ble kåret til "Årets Hit" på NRJ Music Awards. Universidad Politécnica de Puerto Rico. Universidad Politécnica de Puerto Rico (engelsk: "Polytechnic University of Puerto Rico"), på spansk også kalt La Poly, er et privat, ikke-kommersielt, teknisk universitet i Hato Rey like ved San Juan i Puerto Rico. Det er også campuser i Miami og Orlando i Florida. Det ble opprettet i 1966 og utdanner spesielt ingeniører i USA og Puerto Rico. Studentene er i hovedsak "hispanics", det vil si har bakgrunn fra innvandrere fra Spania og Latin-Amerika. Om lag 40% av ingeniørene i øystaten Puerto Rico har studert ved "La Poly". I Florida kalles universitetsvirksomheten Polytechnic University of the Americas, eller bare "Polytecnic". Ved universitetet var det 5.844 studenter og 300 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6.033 for alle studenter. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Highlandponni. Hightlandponnien kommer opprinnelig fra Skottland. Den ble opprinnelig brukt til gårdsarbeid og rådyr jakt, men nå brukes den til turridning og kjøring. Den har et godlynt og rolig temperament, men er lit for stor og bred til en liten rytter. Den er rundt 132-147 cm høy. Farger: den kan være avleker skimmer, blakk, brun, eller svart. Avtegn: den kan ha ål (svart stripe over ryggen) og sebrastriper på bena. Den kan ikke ha hvite avtegn bortsett frastjerne eller fnugg i pannen. Michel Sabbah. Michel Sabbah (født. 1. mars 1933 i Nasaret) har vært latinsk patriark av Jerusalem, det vil si den fremste representanten for den katolske kirke i Det hellige land. Michel Sabbah ble ordinert som prest i juni 1955, og har vært prest blant annet i Amman i Jordan. 28. desember 1987 ble han utnevnt til patriark av Jerusalem. Han ble raskt valgt som president for de katolske kirkene i Kirkerådet i Midtøsten. Michel Sabbah gikk av som patriark da han har nådd aldersgrensen på 75 år onsdag før påske 2008. Den nye latinske patriarken er Fouad Twal som nå er erkebiskop i Tunis. Midtøstenkonflikten. Under et besøk i Nidarosdomen i Trondheim, sommeren 2008, uttalte Sabbah at «Israels uvilje er det største hinderet for fred». Han uttalte videre at «På israelsk side er de som sier nei til fred myndighetene selv, regjeringen. På palestinsk side er de som sier nei til fred politiske ekstremister». Kilde: Han kom i 2005 med fordømmelse av den israelske delingsmuren og oppfordret Israel til å rive den. Presidentvalget på Island 2008. Presidentvalget på Island 2008 var planlagt på Island 28. juni 2008. Den sittende presidenten Ólafur Ragnar Grimsson, først valgt i 1996, sa i sin nyttårstale at han ville stille for en fjerde periode. Ástþór Magnússon, som tapte valgene i 1996 og 2004, har sagt at ikke stiller igjen. Ingen motkandidater meldte seg innen fristen 24. mai 2008 og Grimssons fjerde presidentperiode ble derfor vunnet uten konkurranse. Han ble edsvoren 1. august 2008. Referanser. Island Curt von François. Curt von François i koloniuniform Curt Karl Bruno von François (født 2. oktober 1852 i Luxembourg, død 28. desember 1931 i Königs Wusterhausen) var en tysk kolonioffiser, oppdager og Afrikakjenner. Han var kommandant for de tyske beskyttelsesstyrkene i kolonien Tysk Sørvest-Afrika (nå Namibia) og koloniens guvernør. 18. oktober 1890 grunnla han den nåværende namibiske hovedstaden Windhuk. Han var sønn av den prøyssiske generalen Bruno von François og bror av Hermann von François, og tilhørte en familie av fransk hugenottisk opprinnelse. François gikk på kadettskolen i Wahlstatt og senere i Berlin, og deltok i den fransk-prøyssiske krig. I 1883 deltok han i Hermann von Wissmanns Kasai-ekspedisjon, og gjennomførte i 1885 en forskningsreise til Tsjuapa og Lulongo. Etter hjemkomsten til Tyskland ble han knyttet til den store generalstaben og utnevnt til kaptein. I 1887 ble han oppmålings- og forskningsoffiser i de tyske koloniene Togo og Kamerun. Etter oppdrag fra utenriksministeriet gjennomførte han en omfattende reise i Togo. I 1889 ble han bedt om å bygge opp en beskyttelsesstyrke i den nye kolonien Tysk Sørvest-Afrika på vegne av Det tyske koloniselskap. Han ankom Tenerife, der styrken ventet på ham under kommando av hans yngre bror, løytnant Hugo von François. Den bestod av 21 soldater. Styrken ankom den engelskstyrte havnebyen Walvis Bay 24. juni samme år, og François ledet derfra soldatene i en marsj mot Otjimbingwe, der han innrettet sitt hovedkvarter. Otjimbingwe var også sete for den tyske rikskommissæren for kolonien, dr. Ernst Göring. Han lot først bygge en befestet militærleir, og gjennomførte en større reise i det uutforskede landet. Da han kom tilbake i 1890 var dr. Göring hjemkalt, og han overtok hans oppgaver. Samme år fornyet han en beskyttelsesavtale med høvdingen for hererostammen, som gav ham rett til å slå seg ned i det da ubebodde Windhuk og bygge en militærleir der. 18. oktober 1890 ble grunnstenen for Alte Feste og dermed byen Windhuk lagt. Et monument over François i byen minner fremdeles om denne begivenheten. I 1891 ble Windhuk hovedstad i kolonien. Fra 1890 til 1892 konsentrerte François seg sammen med sin bror om den kartografiske utforskningen av landet. I 1892 grunnla han havnebyen Swakopmund. I 1893 ble 225 soldater landsatt der, under eventyrlige forhold, for å slå ned et opprør blant hottentottene, ledet av Hendrik Witbooi. 12. september 1893 klarte François å erobre hottentottenes festning Hornkranz. 1. januar 1894 ankom den designerte etterfølgeren som kommandant og guvernør, major Theodor Gotthilf Leutwein, kolonien. Han var til å begynne med underordnet François, som også var blitt forfremmet til major, mens François satte ham inn i forholdene i kolonien. De gjennomførte begge reiser i landet det året, og François opprettet flere militærleirer. I 1894 trådte en vesentlig endring i kraft: Beskyttelsesstyrkene hadde inntil da i realiteten vært en privat hær for Det tyske koloniselskap, men ble fra 1894 en del av de keiserlige stridskreftene som "Kaiserliche Schutztruppe für Deutsch-Südwestafrika". Dette innebar også nye, blå uniformer. I august 1894 forlot Curt von François kolonien. Han etterlot et omfattende kartmateriale, som dannet grunnlaget for senere militære kart over hele kolonien. Hans yngre bror ble boende og grunnla farmen "François", der han døde under Herero-oppstanden i 1904. Se også. Francois, Curt von Francois, Curt von Francois, Curt von Dalesponni. Dalesponnien er rolige og er nesten alltid svart. Rasen kommer fra Northumberland, Durham og Nord-Yorshire. Den ble opprinelig brukt til kløv(bar bly ned fra gruver i åsene). Idag blir den mest brukt til kjøring, men det går fint an og ri dem. Dei kan bli ca. 147 cm høye. Dens rette skuldre og høye knebevegelser gjør at den passer bedre til kjøring enn ridning. Geir Jensen. Geir Henning Jensen (født 28. september 1954) er en norsk keramiker. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Jensen er innkjøpt av Tønsberg Politikammer, Vestfold Fylke, Sør-Trøndelag Fylke, Larvik kommune og Namsos Fylkesgalleri. Han har også utsmykninger ved Kysthospitalet i Stavern, Sandefjord Kulturhus Hjertnes, Skagerak Kraft i Sandefjord, Rikstrygdeverket i Oslo og Sentralsykehuset i Vestfold. Jensen har drevet eget verksted i Stavern siden 1979. Dartmoorponni. thumb Dartmoorponnien er en liten ponnirase som kommer fra Dartmoor i England. Den brukes til ridning og kjøring, og kan bli opptil 127cm høy til manken. Den har vanligvis et vennlig gemytt og er mye brukt rideponni til barn. Dia Psalma. Dia Psalma er et svensk rock/moll-punkband med røtter i Strängnäs. Bandet ble grunnlagt av tidligere medlemmer i punkbandet Strebers som startet 1985 og gikk en tid under navnet Sixguns. Låter som «Tro rätt, tro fel», «Emelie», «Luft» og «Den som spar» er kanskje Dia Psalmas fremste. Historie. Dia Psalma ble grunnlagt rett etter at Johnny Rydh, trommis i Strebers, omkom i en bilulykke. Etter Rydhs død 1992, spilte Ulke (gitar), (sang) og Ztikkan (bass) inn et siste album som Strebers som fikk navnet "Till En Vän" med Solbjörn (trommemaskin) som trommis. Samme år hadde bandet en turné, men med Stipen som ny medlem i bandet ettersom Solbjörn hadde fått jobb som jazzmusiker i USA. Etter turneén bestemte de seg for å skape bandet Dia Psalma. De slapp ut tre album og syv singler innen bandet ble oppløst i 1997. Den 17. januar 2006 opplyste de om at bandet skulle gjenforenes, og bandet spilte samme året bl.a. på Peace & Love-festivalen i Borlänge, Arvikafestivalen, Hultsfredsfestivalen, Augustibuller, Arenan (Fryshuset) og Grusrocken i Virsbo. Det femte albumet, "Djupa skogen", ble gitt ut den 10. oktober 2007. En singel, «Som man är», ble også gitt ut 7. juni. Bandet var på turneé i oktober og november 2007. Hermann von Wissmann. Hermann von Wissmann (født 4. september 1853 i Frankfurt an der Oder, død 15. juni 1905 i Weißenbach bei Liezen i Steiermark) var en tysk Afrikaforsker. Fra 8. februar 1888 til 21. februar 1891 var han rikskommissær og fra 26. april 1895 til 3. desember 1896 guvernør for kolonien Tysk Øst-Afrika. Fra 1883 til 1885 utforsket han Sentral-Afrika på oppdrag fra Leopold II av Belgia, og han gjennomførte en omfattende reise fra Kongoelven til Zambezimundingen fra 1886 til 1887. Han var far til geografen og Arabiaforskeren Hermann von Wissmann. Wissmann, Hermann von Wissmann, Hermann von Per Hoel. Per Ragnvald Hoel (født 6. desember 1954 i Oslo) er en norsk bildekunstner. Han underviser i gresk på Folkeuniversitetet. Hoel har vokst opp på Island, i England, Egypt og Hellas. Han har studert fransk, statsvitenskap og sosialantropologi og har jobbet innenfor all verdens felt og reist i alle verdens land. Sideløpende har Hoel utviklet sitt helt egenartede kunstuttrykk. Hvert bilde er en reise i seg selv, med glede, smerte og mye sinne hånd i hånd, meditativt, formsikkert og fargesterkt. Han har vært bosatt i Stavern siden 2000. Julius Freiherr von Soden. Julius Freiherr von Soden (født 5. februar 1846 i Ludwigsburg, død 2. februar 1921 i Tübingen) var en tysk politiker og embedsmann. Han var guvernør i Kamerun, Tysk Øst-Afrika og Togoland, og utenriksminister og kabinettsjef for kongen av Württemberg. Thomas Percy. Thomas Percy levde fra 1729 til 1811. Han jobbet som biskop, men han jobbet også som forfatter. Han forsket en del på oldtiden. Han var fra Storbritannia, og har blant annet gitt ut et stort antall folkeviser. Folkevisene han skrev spilte en viktig rolle for andre britiske forfattere. Queer as Folk (UK). Queer as Folk (UK) er en britisk dramaserie som utspiller seg i Manchester. Her følger vi tre homofile menn som lever i vår tid. Serien ble sendt første gang på norsk TV i 2001, da NRK2 viste den. På norsk ble den kalt "Skeive venner". Det er spilt inn to sesonger. Pereira (Colombia). Pereira er en by i Colombia. Byen ligger nesten 1480 meter over havet. Innbyggertallet er på rundt 576 000. I Pereira er det mange universiteter og høyskoler. Bladfingergekkoer. Bladfingergekkoer er en slekt av gekkoer, som er utbredt i Amerika nord til det sørlige USA. De har tær med skinnlapper som kan minne om blader. Tidligere ble også mange gekkoer i andre verdensdeler med lignende tær regnet til "Phyllodactylus". De er nå flyttet til andre slekter, som "Afrogecko", "Cryptactites" og "Goggia" i det sørlige Afrika, "Euleptes" i Europa, "Dixonius" i Sørøst-Asia, "Christinus" i Australia, "Haemodracon" på Sokotra, og "Matoatoa" på Madagaskar. Genetiske undersøkelser viser at "Phyllodactylus" tilhører en forholdsvis basal gruppe innenfor gekkoene. Andre medlemmer av denne gruppen er de søramerikanske slektene "Thecadactylus", "Phyllopezus", "Homonota" og "Gymnodactylus". I den gamle verden tilhører "Tarentola", "Ptyodactylus", "Haemodracon" og "Assacus" den samme gruppen. Henry Percy. Henry Percy var en ridder fra England. Han levde fra 1364 til cirka 1403. Han ble slått til ridder av Edward 3. Han deltok i kriger som England hadde med skotter og franskmenn. Han var med på et opprør mot adelen, i dette opprøret falt han. Shakespeare har gitt Henry Percy mange fremtredende roller i sine skuespill. Jan Olav Forberg. Jan Olav Forberg (født 7. desember 1967) er en norsk bildekunstner. Han arbeider innenfor et bredt spekter av teknikker, som maleri, grafiske teknikker samt den egenutviklede teknikken flammemaleri. Hans bilder har et moderne formspråk som tar opp i seg elementer fra vår visuellle virkelighet, som film og graffiti. Forenkling kombinert med kompleksitet preger arbeidene. Motivene bygges opp av bruddstykker, tekst og maleriske virkemidler og gir ny vitalitet til tradisjonelle teknikker. Jan Olav Forberg driver Atelier Forberg i Stavern og ved Larvik Museum. Han er bosatt i Larvik. Riksridder. En riksridder (tysk "Reichsritter") var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar ridder (ritter). Ridderen, hans familie og undersåtter var altså ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksriddernes territorier ("herligheter") strengt tatt selvstendige stater, selv om de var små og ofte bare omfattet en borg eller noen få bygninger med tilhørende land. Riksridderne var imidlertid ikke regnet som riksstand og kunne ikke møte på riksdagene. Med grunnleggelsen av Rhinforbundet i 1806 ble tittelen avskaffet og riksriddernes territorier ble innlemmet i nabostatene (mediatisert). Langt fra alle riddere i Det tysk-romerske rike var riksriddere. De fleste riddere var underlagt andre, høyadelige lensherrer. Riksriddertittelen innebar altså privilegier som gikk utover selve ritterrangen. Riksridderne representerte de gjenværende kongelige/keiserlige lavadelige følgesmenn (vasaller) som hadde klart å bevare sin uavhengighet fra større territorialherrer. Delvis kom de fra edelfrie slekter, delvis var de opprinnelig tjenestemenn som hadde blitt opphøyet til ritterrangen av kongen/keiseren. Riksridderne var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i Franken, Schwaben og langs Rhinen. Det fins ingen nøyaktige opplysninger om antallet riksriddere. Tallet er ikke bare avhengig av tidsperioden man teller i, men også av om man teller slekter, linjer av slekter eller territorier. Ved opphevelsen av riksridderstanden regner man med et tall på 350 familier av riksriddere, som hersket over ca. 1700 riksumiddelbare territorier. Jakovlev Jak-42. Jakovlev Jak-42 er et tre-motors russisk passasjerfly for bruk på kortere distanser. Jak-42 fløy første gang i 1975, men problemer med utformingen av vingene og utviklingen av de da nye D-36 motorene gjorde at flytypen ikke ble tatt i bruk før i 1980. De fleste flyene som er produsert er av basisvarianten Jak-42, men i 1989 ble en variant med bedre rekkevidde introdusert under betegnelsen Jak-42D. Herlighet. Herlighet er en gammel betegnelse som er relatert til faste eiendommer, men som kan ha ulike betydninger. Norge. I Norge er herlighet en betegnelse på en rettighet som andre enn eieren har på fremmed eiendom. Eksempler på slike rettigheter kan være beite-, fiske- eller hogstrett. Det tysk-romerske riket. I Det tysk-romerske rike ble territorier av lavadelige herskere betegnet som herligheter (tysk "Herrlichkeit" eller "Herrschaft"). Herskeren over en herlighet kunne altså være en herre, en ritter eller en friherre. Dermed tilsvarte herligheter omtrent det som i andre land ble betegnet som baronier. Riksfriherre. En riksfriherre (tysk "Reichsfreiherr") var i Tyskland en friherre som hadde blitt opphevet til friherrestanden av den tysk-romerske keiseren. Betegnelsen kom imidlertid først på moten "etter" at Det tysk-romerske rike var blitt oppløst i 1806, fordi riksfriherrene ønsket å markere at deres titler var eldre (og av noen ble oppfattet som gjevere) enn friherretitler delt ut av (eller etter) Napoleon. Riksgrevskap. Et riksgrevskap (tysk "Reichsgrafschaft") var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart grevskap. Riksgreven var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksgrevskaper selvstendige stater. Rundt 1521 fantes det 144 riksgrevskaper. Tallet sank til 99 innen 1792 fordi grevehus døde ut eller ble opphøyet i riksfyrstestanden, eller fordi riksgrevskap ble mediatisert (dvs. innlemmet i større nabostater) eller forlot riket. På den andre siden kom enkelte nye riksgrever til ved delingen av grevehus eller på grunn av opphøying i riksgrevestanden. Ved oppløsningen av Det tysk-romerske rike mistet begrepet sin betydning og mange riksgrevskaper mistet sin selvstendighet. Langt fra alle grever i Det tysk-romerske rike var riksgrever. De fleste grever var underlagt andre lensherrer, f.eks. hertuger. Riksgrevetittelen innebar altså privilegier som gikk utover de som vanlige grever hadde. Riksgrevene hørte f.eks. til riksstendene, var altså representert ved riksdagene, men hadde ikke personlig stemmerett. Fra 1600-tallet organiserte riksgrevene seg i fire kollegier, som kunne avgi én felles stemme hver ("kuriatsstemme"). Disse kollegiene ble kalt den frankiske, schwabiske, westfalske og wetterauiske «grevebenk» ("Fränkische", "Schwäbische", "Westfälische" og "Wetterauische Grafenbank"). Mot slutten av Det tysk-romerske rike hadde disse grevebenkene flere medlemmer enn det fantes selvstendige riksgrevskaper. Det var to grunner til dette: For det første ble en del riksgrevskaper overtatt av riksfyrster. Selv om riksgrevskapet dermed var blitt innlemmet i en annen stat, gikk ikke dets stemme tapt, men ble ivaretatt av fyrsten. For det andre ble det fra slutten av 1600-tallet delt ut personlige riksgrevetitler. Slike riksgrever, også kalt "personalister", var altså ikke herskere over noe eget territorium. De fleste forhenværende riksgrevskaper ble i 1806 mediatisert gjennom medlemslandene i Rhinforbundet. Resten ble opphøyet i fyrstestanden og fortsatte som suverene stater. Før opprettelsen av Rhinforbundet fantes det ennå 74 riksgrevskaper. Camilla Warholm. Jan Warholm henter mye inspirasjon fra havet og benytter myke organiske former. Camilla Warholm bruker enkle, rene linjer som gir eleganse. De driver galleriet Designjern på Agnes ved Stavern, hvor de også har sin bolig. Riksfyrste. En riksfyrste (tysk "Reichsfürst", latin "princeps regni") var i Det tysk-romerske rike et adelig statsoverhode med personlig stemme ("virilstemme") i riksdagen. Riksfyrstens territorium var riksumiddelbart, dvs. ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Det fantes både geistlige og verdslige riksfyrster. De geistlige fyrstene omfattet fyrsterkebiskoper og fyrstbiskoper, men også enkelte riksprelater ble opphøyet til riksfyrstestanden. Blant de verdslige riksfyrstene var opprinnelig kongen av Böhmen, rikets hertuger samt mark-, pfalz- og landgrever. Både antallet riksfyrster og balansen mellom den geistlige og den verdslige "benken" varierte sterkt gjennom rikets historie. Fyrstehus kunne på den ene siden dø ut, forlate Det tysk-romerske rike eller bli mediatisert av (dvs. lagt til) andre fyrstehus. På den andre siden ble nye statsoverhoder opphøyet i fyrstestanden, mens en del eksisterende fyrstehus delte seg opp i flere linjer. Bjørg Tingstad. Bjørg Tingstad (født 16. februar 1959) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Hun er ordfører i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag fra 2007. Jan Warholm. Jan Warholm henter mye inspirasjon fra havet og benytter myke organiske former. Camilla Warholm bruker enkle, rene linjer som gir eleganse. De driver galleriet Designjern på Agnes ved Stavern, hvor de også har sin bolig. Warholms seneste skulptur «På vei inn i fremtiden» ble i 2008 montert i Color Lines nye ferjeterminal på Revet i Larvik. Skulpturen som forestiller en ny gallionsfigur på vei mot nye mål, ble bestilt av terminalbyggets byggherre Cosmic Bygg, og gitt som innvielsesgave til Colour Line. Det er et reisende menneske som utfordrer selve tyngdekraften på vei mot nye mål. Kroppen av syrefast stål er et moderne materiale som står i sterk kontrast til hodet som er en kulestein, formet av naturen gjennom tusener av år. Erik Seem. Erik Seem (født 13. mars 1955) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Grong kommune 2003–2011 og leder i Nord-Trøndelag Senterparti 2006–2007. Albrecht Ritschl. Albrecht Ritschl (født 25. mars 1822 i Berlin, død 20. mars 1889 i Göttingen) var en evangelisk tysk teolog. Ritschl var professor ved universitene i Bonn og Göttingen. Av samtiden ble han regnet som datidens fremst teolog, mens ettertiden regner ham som den fremste representant for klassisk liberalteologi. Lars Otto Okstad. Lars Otto Okstad (født 24. juli 1947) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag 1992–1993 og 1996–2011 samt varaordfører 1994–1995. Steinar Lyngstad. Steinar Lyngstad (født 29. september 1956) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag fra 2003. Gelasius II. Gelasius II, født Giovanni Coniulo, pave fra 24. januar 1118 til sin død 29. januar 1119. Han ble født i Gaeta, Italia og var munk ved klosteret Monte Cassino da han ble tatt til Roma av pave Urban II. Der fikk han en stilling som pavelig kansler i 1089. Denne stillingen hadde han til han selv ble valgt til pave Paschalis IIs etterfølger i 1118. Gelasius fikk en kort periode som pave og døde 29. januar året etter i Cluny, Frankrike. Steinar Aspli. Steinar Aspli (født 14. desember 1957) er en norsk politiker (Sp). Han er ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag siden 1999. Aspli var 4. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag i perioden 1997–2001. Han er siden 2005 styreleder i Helse Nord-Trøndelag, da han etterfulgte Lars Peder Brekk. Aspli er i perioden 2007–2011 medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Grete Prytz Kittelsen. Grete Prytz Kittelsen (født "Margrethe Adelgunde Prytz", 28. juni 1917 i Kristiania, død 25. september 2010) var en norsk gullsmed, emaljekunster og designer. Hun regnes blant Nordens fremste formgivere, og har preget norsk brukskunst- og designhistorie fra Scandinavian design-perioden 1945–65 og til i dag. Kittelsen varen kunstner med et eksepsjonelt mangfold, og har designet smykker og sølvgjenstander for familiefirmaet J. Tostrup, og vakre hverdagsvarer i emaljert stål og jern for emaljeverket Cathrineholm ved Halden. Hennes fat, boller og kasseroller fant veien til tusenvis av hjem. I dag er de designikoner og ettertraktede samlerobjekter. Gjennom vel et halvt århundre har Grete Prytz Kittelsen – blant annet sammen med sin første ektemann, arkitekten Arne Korsmo – vært del av et miljø av modernistiske arkitekter og designere som Ray og Charles Eames, Walter Gropius, Frank Lloyd Wright og Mies van der Rohe. Blant hennes europeiske venner og samarbeidspartnere er Lis og Jørn Utzon, Alvar Aalto og Paolo Venini. Bakgrunn og familie. Grete Prytz Kittelsen ble født inn som femte generasjon i gullsmedfamilien Tostrup/Prytz. Det var en familie med en svært internasjonal orientering, og et firma som helt siden etableringen i 1832 hadde en internasjonal profil – mange vil nok også legge til avantgardistisk og eksklusiv. Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, grunnleggeren av firmaet, studerte blant annet i København, og arbeidet også i St. Petersburg, der han lærte teknikker fra russiske gullsmeder og emaljekunstnere. De to i familien som hun ble mest direkte påvirket av – og ikke minst inspirert av – var farfaren Torolf Prytz og faren Jacob Tostrup Prytz. Torolf Prytz var den unge arkitekten som kom til å overta firmaet etter grunnleggeren. I 1912 giftet Jacob seg med Ingerid Juel, som kom fra en velstående og internasjonalt orientert trelastfamilie med røtter i Fredrikstad. Hennes foreldre bodde da i «Villa Juel» med grunnareal på 450 kvm på den da 25 mål store eiendommen «Lønnhaugen» på Vindern i Oslo. Det er med andre ord privilegert familie i alle grener av Gretes besteforeldregenerasjon. Farens foreldre bodde heller ikke langt unna, i villaen «Solhaugen» som Torolf Prytz selv hadde tegnet i Ivar Aasens vei på Vindern. I begge disse to besteforeldrehjemmene, og i Tostrup Prytz-familiens eget hjem like ved, i Villaveien på Marienlyst (den engelskinspirerte dobbeltvillaen har i dag adressen Apalveien 42), fikk Grete tidlig erfare at verden var større enn Norge. Hun vokste opp i et hjem der utenlandske gjester var vanlig. Faren var rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og designere og arkitekter som var i Norge for å forelese på der, for å studere norsk design eller liknende bodde gjerne hos Jacob og Ingrid. Grete har fortalt at to av de hun husker best fra barndommen er finske Alvar Aalto, og den svenske kunsthistorikeren Gregor Paulsson, fra Foreningen Brukskunsts svenske motstykke, Svenska Slöjdföreningen. Paulsson regnes som opphavet til de nordiske brukskunstforeningenes begrep «vackrare vardagsvara». Stockholm, Arne og USA. Under annen verdenskrig rømte Grete Prytz i 1943 til Stockholm – der tilbragte hun krigens to siste år. Da var hun ferdig med sin gullsmedutdanning ved SHKS, men var ikke kommet ordentlig i gang som gullsmed, bortsett fra å ha fått laget diplomarbeidet tegnet i 1941, og produsert hos Tostrup i 1943. Dette er et arbeid som både peker framover til senere sentrale arbeider i hennes karriere, og som viser at Gretes design allerede på dette tidspunktet er internasjonalt orientert. I Stockholm giftet Grete Prytz seg med arkitekten Arne Korsmo, som hun kjente fra før gjennom SHKS, og sammen ble de under Stockholmårene kjent med andre nordiske arkitekter og designere – som skulle komme til å sette sitt preg internasjonalt i etterkrigstiden. Fremst blant disse er Lis og Jørn Utzon – GPKs nære venner gjennom over seksti år. Det er ingen tvil om at disse to designer- og arkitektparene gjensidig har inspirert hverandre. Et av de mest sentrale årene i hennes utvikling som designer var studieåret i USA i 1949-50. Da var hun og Arne Korsmo (og dessuten også Lis og Jørn Utzon) Fulbright-stipendiater, og de var i løpet av dette året også på en lengre reise til Mexico. I USA møtte de designere og arkitekter som Frank Lloyd Wright, James Prestini (kjent for sine boller og skåler i "papirtynt" tre), Ray og Charles Eames, Ludwig Mies van der Rohe, med flere. Året før Korsmo-paret dro til USA, til Institute of Design i Chicago, hadde Edgard Kaufman jr., direktør for designavdelingen på Museum of Modern Art i New York, besøkt Norge. Han hadde ikke blitt særlig imponert over det han så av samtidens design i Norge; men et fat av Grete hadde han festet seg ved – og det ble senere utstilt i MoMA. Etter USA-oppholdet hadde Korsmo-paret fått et enormt internasjonalt nettverk, og de brukte dette i årene framover til bl.a. å invitere forelesere til SHKS, arrangere utstilling om Amerikansk Form – og selvsagt fortsatte de å møte mange av de nevnte – og en rekke andre – på internasjonale konferanser og utstillinger. Gretes utenlandsopphold etter studieåret i USA var først og fremst knyttet nettopp til deltakelse på utstillinger eller konferanser, gjerne knyttet til hennes engasjement i World Craft Council, som hun var med å stifte i New York i 1964, og var sentral i ledelsen i gjennom over 20 år. All hennes reising, og de mange hundre internasjonale bekjentskapene, førte selvsagt til at hun har fortsatt å få internasjonale impulser gjennom hele karrieren. Kunstnerisk teknikk. Kittelsen er spesielt kjent for eksperimentering med og oppfinnelsen av nye teknikker for bunnbehandling av metallet under emaljen. For å optimalisere lysstyrken og skyggeeffektene i emaljen fant hun nye måter å bunnbehandle sølvoverflaten på. I den tradisjonelle teknikken er guillocheringen grunnere enn den vi finner i Kittelsens arbeider. Det at hun gikk dypere ned i sølvet, ga en rikere optisk virkning og mer intense farger i emaljen. Sirklene i et av graveringsmønstrene ga for eksempel et slags op-art-preg, og i ettertid ser man likheten med elementer som ofte sees i 1960-tallets billedkunst. Gretes utforskning av teknikker fortsatte med tester av blant annet pregning, siselering, sandblåsing og gravering. Hun nådde en milepæl da hun på begynnelsen av 1950-tallet kom frem til en måte å bruke håndfres på; et bor ikke ulikt det tannleger bruker, men opprinnelig beregnet på stål. Med dette boret kunne hun arbeide både i frie, store bevegelser og presist i liten skala. Dette verktøyet ble siden brukt i de fleste av korpusarbeidene hennes. Hun har alltid selv stått for fresingen i sine egne unikater. Dette er en krevende manuell øvelse som ikke gir utøveren angrefrist når en linje først er gravert i sølvflaten. Arbeidet krever en simultan oppmerksomhet i og med at den kunstneriske bearbeidingen skjer samtidig med den avgjørende fresingen. Studerer man fresingen i detalj, kommer tidens skiftende tendenser til syne, fra 1950-tallets beherskede linjedekorer til 1970-tallets friere strek. Foruten fresemetoden har hun også gjort eksperimenter med en annen emaljemetode som hun selv har kalt for "skrapeteknikken". Hele sølvfatet dekkes av emaljepulver. Deretter skrapes tegningen inn i pulveret og det overflødige børstes bort før et nytt, klart emaljelag legges over. Et av de mest kjente arbeidene i denne teknikken ble laget til den store utstillingen H-55 i Helsingborg. Høydepunkter i karrieren. Blant utstillingene som er listet opp i oversikten nedenfor, kan i tillegg noen andre høydepunkter fremheves – utstillinger som førte til internasjonale utmerkelser og til samarbeid med andre designere og produsenter som gjør at Gretes serieproduserte gjenstander er eksportert så bredt som den faktisk er. En av de første større utstillingene hun deltok på etter hjemkomst fra USA var ”Scandinavia at Table” i London 1951. Samme året deltok hun på ikke mindre enn seks utstillinger utenlands. Et høydepunkt i karrieren er Triennalen i Milano i 1954, der hun fikk Grand Prix for en kolleksjon med emaljerte sølvarbeider. Gio Ponti, Triennalens far, skrev i tidsskriftet Domus at «"det er en ny teknikk som vises i de vakre gjenstandene på Triennalen, utført av Grete Korsmo i samarbeid med Oslo Universitets Forskningsinstitutt. … Gjennom emaljen skimter man sølvets furete overflate. Gravert, ikke med den sedvanlige mekaniske og regelmessige teknikk, men med en ny fremgangsmåte for hånd, som gir sølvet lys- og skyggevirkninger. Formene er enkle, store fat og tallerkener uten mønster: stykker av stor skjønnhet. Fargene eier et voldsomt liv, de er lysende og har ingen affektbetonet tyngde"». Suksessen i Milano ble starten på et lite industrieventyr i Norge – samarbeidet med emaljeverket Cathrineholm i Tistedalen ved Halden. Her produserte de flere titalls ulike gjenstander og former – boller, tallerkener, kasseroller osv – i en rekke ulike emaljer og dekorer: Cathrineserien i opak emalje med ulike dekorer – og Cathedralserien med transparent emalje over frest bunn med mønstrene «Strek» og «Fjær». I et brev til Norges Eksportråd i 1956 kunne direktør Gunnar Klein ved Cathrineholm informere om at de nå hadde eneforhandlere i Sverige, Danmark, USA, Canada, Syd-Afrika, Rhodesia og Venezuela, og at de gjerne ville ha hjelp med å nå flere land. Cathrineholm hadde et spesielt godt marked i USA, og eneforhandler var Scandinavian House Importing i New York. De nådde også ut på det japanske markedet – og i USA og i Japan er det den dag i dag stor samlerinteresse for Cathrineholm-gjenstander og Kittelsens arbeider. Et internasjonalt høydepunkt i Cathrineholm-samarbeidet var at flere av gjenstandene fikk gull på Triennalen i Milano i 1957. Ved denne Triennalen ble det også fart i et samarbeid som hadde startet med en kontakt ved Triennalen i 1954, nemlig et samarbeid med den italienske glasskunstneren Paolo Venini. Året etter Triennalen var noen smykker klare, og de som var laget for salg ble så vidt lansert i 1959, før Paolo Venini brått døde. Samarbeidet opphørte dessverre med dette, og vi kan bare spekulere på om disse smykkene i sølv og glass kunne blitt et internasjonalt gjennombrudd for smykkekunstneren – slik samarbeidet med Cathrineholm kom til å bli det virkelig store gjennombruddet for designeren av kasseroller, boller og andre bruksgjenstander til hjemmet. I Grete Prytz Kittelsen har Norge en internasjonal design-ener – en designer i verdensklasse, som privilegert nok hadde «flaks» med familie og som kunne starte sin karriere i Tostrup mens det var knapphet og råvaremangel etter annen verdenskrig. Men som har jobbet knallhardt et langt liv, videreutviklet teknikker, farger og former og som har fridd seg fra tradisjonene. Fra Tostrup-verkstedet, fra Cathrineholm-fabrikken og fra arbeidshjemmet i Planetveien 12 på Vettakollen i Oslo har det i over 50 år blitt eksportert norsk design med en sterk signatur fra hennes hånd. Reidar Lindseth. Reidar Lindseth (født 29. mai 1953) er en norsk lokalpolitiker fra Venstre. Han var ordfører i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag fra 2003 til 2011. Don Johnson. Donnie Wayne Johnson, best kjent som Don Johnson (født 15. desember 1949 i Flat Creek, Missouri USA) er en amerikansk Golden Globe-belønnet skuespiller. For det norske publikum er Johnson best kjent for rollen som "Sonny" Crockett" i TV-serien "Miami Vice", men han har også spilt i filmer som "Harley Davidson and the Marlboro Man", og den norske komedien "Lange flate ballær II". Don Johnson er også musiker, produsent og regissør. Tidlig liv og utdannelse. Johnson ble født i Flat Creek, Missouri i 1949. Hans far var en bonde, mens hans mor arbeidet med skjønnhetspleie. Da han var 6 år gammel, flyttet familien fra Missouri til Wichita, Kansas. Han gikk ut fra Wichita South High School i Wichita, Kansas i 1967 og gikk videre på University of Kansas i Lawrence, Kansas. Sent på 1960-tallet var Johnson med i et psychedelic rockband ved navn Horses. Et annet medlem i bandet ble fremtidige medlemmer i bandet Kingfish, som også hadde med seg Grateful Dead-gitaristen Bob Weir. Bandet utga en plate i 1969, som kom i ny-utgivelse i 2004 og 2005. Forhold og familie. Fra han var 22 år gammel, hadde Johnson et fire år langt forhold med 14 år gamle Melanie Griffith som han spilte sammen med i "The Harrad Experiment". Johnson var senere gift to ganger med Griffith (en kort periode i 1976 og så fra 1989 til 1996). 29. april 1999, giftet han seg med lærerinnen Kelley Phleger. Johnson levde sammen med Pamela Miller i en periode tidlig på 1970-tallet. Fra 1981 til 1985 var han sammen med Patti D'Arbanville. Johnson hadde også et forhold med Barbra Streisand og spilte inn en singel som hadde tittelen "Till I Loved You" sent på 1980-tallet sammen med henne. I følge Cybill Shepherds selvbiografi "Cybill Disobedience" (2000), hadde hun og Johnson en one-night-stand da de spilte sammen i mini-serien "The Long Hot Summer" (1985). Johnson hadde også et forhold med Jeanne Anderson i 1996. 1970-tallet. Johnson studerte drama ved American Conservatory Theater i San Francisco. Hans første store rolle var i 1969-oppsettingen i Los Angeles stage av stykket Fortune and Men's Eyes der han spilte "Smitty", hovedrollen. Stykket, som bl.a innehold en svært realistisk voldtekts-scene i et fengsel, sørget for masse presseomtale, på grunn av den tidens tabu-belagte syn på homoseksualitet i scenekunsten. Han fortsatte å arbeide på teater, film og fjernsyn uten å virkelig bryte igjennom som skuespiller. Hans viktigste filmer i denne perioden var "The Harrad Experiment" (1973) og "A Boy and His Dog" (1975), som han vant en pris i Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films i 1976. 1980-tallet. Etter flere år med mislykkede forsøk på å etablere seg som en kjent fjernsyns-skuespiller, endret Johnsons lykke seg i september 1984, da han ble et velkjent navn som resultat av sin rolle som "Sonny Crockett" i den populære politiserien "Miami Vice". Johnson spilte en politimann som arbeidet undercover som en narkotika-smugler. Typisk bekledning var dyre dresser fra Versace og Hugo Boss over pastell-fargede t-skjorter. Karakteren kjørte en 4 Daytona (senere en Ferrari Testarossa) og bodde på en 42-fot stor yacht med en alligator-kjæledyr ved navn Elvis. "Miami Vice" fikk masse ros for sin revolusjonære bruk av was musikk, cinematografi, og foto sammen med å lage et noe mere luksuriøst variant av politi-drama genren. Andre kjente skuespillere i serien var Philip Michael Thomas og Edward James Olmos. Mellom sesongene av serien, fikk Johnson mere berømthet gjennom flere miniserier på fjernsyn, som "The Long Hot Summer" i 1985. 1990- og 2000-tallet. Johnson spilte senere i tv-serien fra 1996 til 2001, "Nash Bridges" sammen med Cheech Marin og Jodi Lyn O'Keefe. Johnson spilte hovedrollen som "Nash Bridges", en etterforsker i San Francisco Police Department. I "Nash Bridges" ble Johnson igjen parret med en flott bil, denne gang en elektrisk-gul-farget 1971 Plymouth Barracuda. Høsten 2006, var han kort med i drama-serien "Just Legal" som en advokat med en svært ung og idealistisk partner (Jay Baruchel); serien ble kansellert i oktober 2006 etter at kun tre episoder hadde blitt sendt, åtte ble lagd. I januar 2007 begynte Johnson å spille i et teateroppsetting i London West End av stykket "Guys and Dolls" som rollen "Nathan Detroit". Den amerikanske danseren/skuespilleren Patrick Swayze hadde rollen før Johnson. Don Johnson hadde også en rolle i den norske komedien "Lange flate ballær 2", regissert av Harald Zwart. Filmen hadde verdenspremiere 13. januar 2008 i Fredrikstad, og Johnson var tilstede på premieren. Musiker. Johnson slapp to album med pop musikk på 1980-tallet, et i 1986 og et annet i 1989. Hans single "Heartbeat," fra det første almbumet, nådde til 5.plass på Billboard-listen i 10 uker på rad. Johnson arbeidet også med Gregg Allman og Dickie Betts, fra bandet Allman Brothers, han var med å skriven sangene "Blind Love" og "Can't Take It With You", med Dickie Betts, som var med på albumet fra 1979, "Enlightened Rogues". Andre priser. "Listen under er ikke komplett, se " Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA Filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Kari Ystgård. Kari Ystgård (født 26. mai 1951) er en norsk lærer og politiker (SV). Hun har vært lokalpolitiker siden 1992 og er tidligere nestleder i Nord-Trøndelag SV. Ystgård var varaordfører i Namsskogan 2003–2007 og ordfører 2007–2011. Ystgård er cand.mag. av utdannelse, og arbeidet som lærer ved Namsskogan skole i 27 år før hun ble ordfører. Johannes Weiß. Johannes Weiß (født 13. desember 1863 i Kiel, død 24. august 1914 i Heidelberg) var en evangelisk-luthersk teolog. Weiß var elev og svigersønn av Albrect Ritschl og professor ved universitetene i Göttingen, Marburg og Heidelberg. Han var en av de mest betydningsfulle forskere innenfor den religionshistoriske skole som dominerte i den teologiske forskningen i begynnelsen av 1900-tallet. NM i ishockey 1973. Nedrykkspuljen. Ishockey Jacob Prytz. Jacob Tostrup Prytz (født 12. juni 1886 i Kristiania, død 23. november 1962 i Oslo) var en norsk gullsmed, brukskunstner og rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1934–56; han beskrives som «en av de toneangivende personene i det norske kunsthåndverks- og designmiljøet i mellomkrigstiden». Han tok artium i 1904; han begynte i lære hos faren Torolf Prytz i 1905, og avla svenneprøve som filigransarbeider i 1908. Samtidig var han også elev ved SHKS og fulgte forelesninger i kunsthistorie ved Universitetet. Etter læretiden la han, tradisjonen tro, ut på en studie- og arbeidsreise til Hanau, Paris og London. Han vendte hjem i 1912, og begynte å arbeide i familiefirmaet J. Tostrup. Prytz var firmaets sjef til sin død i 1962. Ved siden av firmaet var han også fra 1914 leder for gullsmedklassen ved SHKS. Her ble han etterhvert direktør/rektor fra 1934 til han gikk av med pensjon i 1956. Han tillegges æren for å ha omformet SHKS fra tegneundervisning til verkstedundervisning. Han deltok også i faglig arbeid utenfor firmaet og skolen: han var en av grunnleggerne av Foreningen Brukskunst i 1918 og var foreningens formann 1920–46. Han arrangerte også utstillinger, skrev, publiserte og var styremedlem ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Som utøvende kunstner og kunstnerisk leder vakte han først oppsikt med Tostrups kolleksjon til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, som «blir regnet som en av de større begivenheter i nyere norsk gullsmedkunst» med sin sammensmeltning av art nouveau og nybarokk. Hans arbeider på 1920-tallet var preget av funksjonalismen, og ved Verdensutstillingen i Paris (1937) fikk firmaet 3 priser for arbeider fra hans hånd. Han var far til brukskunstneren Grete Prytz Kittelsen (1917–2010). Jacobprisen er oppkalt etter ham, og han ble selv den første mottageren. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden allerede i 1931, og ble æresmedlem av Landsforbundet Norsk Brukskunst i 1948, mottok Norges Gullsmedforbund hederstegn og var æresmedlem av danske og svenske brukskunstorganisasjoner. Hans arbeider finnes i de tre norske kunstindustrimuseene. Han mottok også Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen, Finlands hvite roses orden, Leopoldsordenen og Æreslegionen. Akbar (Basilan). Akbar er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Barangayer. Akbar er inndelt i 9 barangayer. Werner Georg Kümmel. Werner Georg Kümmel (født 16. mai 1905 i Heidelberg, død 9. juli 1995 i Mainz) var en evangelisk teolog og nytestamentler. Kümmel var professor ved universitetene i Zürich og Marburg. Han var Rudolf Bultmanns etterfølger i Marburg i 1952. NM i ishockey 2003. NM i ishockey 2003 var den 64. sesongen av norgesmesterskapet i ishockey for herrer. Vålerenga vant norgesmesterskapet etter 4-0 i kamper mot Storhamar Dragons. Sluttspillet. Vålerenga og Storhamar Dragons kvalifiserte seg direkte til semifinale. Ishockey Magnar Namsvatn. Morten Magnar Namsvatn (født 30. november 1947) er en norsk lokalpolitiker (KrF). Han var ordfører i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag fra 2007 til 2011. Han er medlem av Kristelig Folkeparti, men representerer som ordfører en samarbeidsliste bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Namsvatn var også ordfører i perioden 1987 - 1995. Al-Barka. Al-Barka er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Barangayer. Al-Barka er inndelt i 16 barangayer. Oluf Tostrup. Oluf Tostrup (1842–1882) var en norsk gullsmed og leder av firmaet J. Tostrup. Han gikk i lære på faren Jacob Ulrich Holfeldt Tostrups verksted, og utdannet seg også i tegning og modellering ved Den kongelige kunst- og tegneskole i København. Studiereise 1862-65 til Berlin (studier ved Kunstakademiet), Paris (arbeid på flere større gullsmedverksteder) og København (arbeidet hos hoffjuveler A. Michelsen). Jacob var en gammel venn av grunnleggeren av firmaet A. Michelsen, og Oluf ble kjent med den unge William Michelsen. Oluf gikk inn i familiefirmaet i 1865 og det var han som introduserte den moderne emaljekunsten i norsk gullsmedkunst. Han var også med å stifte Kunstindustrimuseet i Oslo i 1876, og var alltid på leting etter det nye og moderne. Ble leder i J. Tostrup fra 1881, da faren trakk seg tilbake, men døde allerede i 1882, bare 40 år gammel. Faren tok igjen ansvar for firmaet, fra 1884 med sønnedatterens ektemann Torolf Prytz. Jarle Martin Gundersen. Jarle Martin Gundersen (født 16. januar 1959) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er ordfører i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag fra 2007. Hadji Mohammad Ajul. Hadji Mohammad Ajul er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Barangayer. Hadji Mohammad Ajul er inndelt i 11 barangayer. Ivar Volden. Ivar Volden (født 18. januar 1944) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fra 1991 til 2011. I 2007 kunne forøvrig Ap feire at de hadde hatt rent flertall i kommunen i 100 år. Ståle Vaag. Ståle Vaag (født 16. november 1967) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Hemne kommune i Sør-Trøndelag fra 2007. NM i ishockey 2006. Eliteserien. Ishockey Arnfinn Astad. Arnfinn Astad (født 15. juli 1938) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag fra 1999. Han ble gjenvalgt i 2003, 2007 og 2011 og er nå inne i sin fjerde periode. Biografi. Astad gikk Luftforsvarets befalskole fra 1958 til 1960 og var befal ved Ørland hovedflystasjon fra 1960 til 1998. I 1968 flyttet han til Bjugn. Ved valget i 1975 ble han valgt inn i Bjugn kommunestyre og formannskap. Fra 1979 til 1987 var han også med i Sør-Trøndelag fylkesting. Han har vært leder av Fosen regionråd siden 2008. Han har også vært styreleder i Campus Fosen og pådriver for bygging av Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus og Fosenhallen. Astad var leder av Norges Offisersforbund, avdeling Ørland i en årrekke. Han var også medlem av landsstyre og forbundsstyre. Han var også i mange år leder av Bjugn idrettslag. Han ble sensommeren 2010 forsøkt ranet med kniv av to unge gjerningsmenn. Isabela City. Isabela City er en bykommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 73 032 i 13 753 husstander. Barangayer. Isabela City er inndelt i 45 barangayer. Lamitan City. Lamitan City er en bykommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 58 709 i 11 586 husstander. Barangayer. Lamitan City er inndelt i 45 barangayer. Liste over fjell på de britiske øyer etter høyde. Liste over fjell i Storbritannia etter høyde Lantawan. Lantawan er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 18 206 i 3 446 husstander. Barangayer. Lantawan er inndelt i 25 barangayer. NM i ishockey 2007. Sluttspill. Vålerenga ble norgesmester med 4-1 i kamper i finaleserien. Ishockey Maluso. Maluso er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 31 054 i 5 456 husstander. Barangayer. Maluso er inndelt i 20 barangayer. Kapusinerkirken i Warszawa. Kapusinerkirken (polsk "Kościół Kapucynów") er en barokkirke ved Miodowa-gaten i sentrum av Warszawa. I kirken finnes to kongelige sarkofager, den ene med Jan III Sobieskis hjerte og den andre med August IIs indre organer. Flere representanter av den polske intelligentsia og aristokrati ligger begravd i kirkens krypter. Historie. Kirken ble bygd sammen med et kloster etter tegninger av Tylman van Gameren i årene 1683–1694 etter initiativ av Jan III Sobieski, som takk for sine seirer ved slagene ved Chocim og Wien. Grunnsteinen ble lagt ned den 16. juli 1683. Kirken ble ødelagt av tyskerne under Warszawaoppstanden i 1944 og ble senere gjenoppbygd etter krigen. Kirken har en beskjeden fasade, dekorert med Sobieskis våpenskjold Janina. En minnetavle over Juraj Križanić, den første panslavisten, er murt inn i fasaden. Helligåndskirken i Warszawa. Helligåndskirken (polsk "Kościół św. Ducha") er en kirke ved Nowomiejska-gaten i Nybyen i Warszawa. Historie. Kirken ble bygd i tre sammen med et sykehus i det 14. århundre i gotikkstil. Den ble ødelagt under den svenske invasjonen av Polen på 1600-tallet. I årene 1707–1717 ble den gjenoppbygd i barokkstil etter tegninger av Józef Piola og Jan Chrzciciel Belotti. Kirken ble brent ned av tyskerne i 1944 under andre verdenskrig, og gjenoppbygd i 1956. Sumisip. Sumisip er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 51 712 i 8 698 husstander. Barangayer. Sumisip er inndelt i 41 barangayer. NM i ishockey 2005. Sluttspill. Ishockey NM i ishockey 1952. NM i ishockey 1952 – Furuset vant seriespillet og ble norgesmester. Ishockey Charles Harold Dodd. Charles Harold Dodd (født 7. april 1884 i Wrexham, Wales, død 21. september 1973 i Oxford, England) var en walisisk filolog, teolog, nytestamentler og prest. Dodd var professor ved universitetene i Oxford, Manchester og Cambridge. Den helligste Jomfru Marias hjemsøkelses kirke i Warszawa. Den helligste Jomfru Marias hjemsøkelses kirke (polsk "Kościół Nawiedzenia Najświętszej Marii Panny") er en av Warszawas eldste bygninger og en av få gjenværende eksempler på gotisk arkitektur i byen. Den ligger ved Przyrynek-gaten 2. Historie. Kirken i 1770 av Canaletto Kirken ble innvidd i 1411 og angivelig reist på et område hvor et pagansk tempel hadde stått opprinnelig. Kirkens grunnstein ble lagt ned av Janusz I av Masovia og hans kone Danutė av Litauen i 1410. Den ble ombygd, ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Kirken hadde opprinnelig ett skip, men ble ombygd til en treskipet basilika mot slutten av det 15. århundre. Det mest karakteristiske elementet ved bygningen, tårnet, ble bygd i 1518 i sengotikk, og er avbildet på de eldste maleriene av Warszawa. I årene 1821–1829 ble kirken renovert under ledelse av den italienske arkitekten Giuseppe Boretti. Den ble skadd i 1939, og brent ned av tyskerne i 1944 som ledd i den planlagte ødeleggelsen av Warszawa. Den ble senere gjenoppbygd under ledelse av Beata Trylińska i årene 1947–1966, på grunnlag av gamle panoramiske malerier av Warszawa. Kirken står på Wisła-skarpen og er godt synlig fra bydelen Praga. Bak kirken ligger en liten park som leder ned til elven. Maria St. Benon kirke i Warszawa. St. Benon kirke i Warszawa St. Benon kirke (polsk "Kościół św. Benona") er en kirke ved Piesza-gaten 1 i Nybyen i Warszawa. Historie. Historien til kirken strekker seg tilbake til andre halvdel av det 17. århundre, da St. Benon broderskap bestemte seg for å bygge en ny kirke. Bygningsarbeidene ble avsluttet i 1669. Mot slutten av det 18. århundre ble kirken overtatt av redemptoristene, i samme tid som St. Klemens kom til Warszawa i 1778. Under napoleonstidene ble redemptoristene kastet ut av kirken, som først ble ombygd til brakke og senere til skole, militærmagasin og fabrikk. Først i 1939 kjøpte Maria Biernacka bygningen og overga den til Warszawa-kurien. Under andre verdenskrig ble kirken revet ned av tyskerne. Ruinene ble overgitt til redemptoristene etter krigen, og den første rekonstrueringsfasen varte fra 1956 til 1958, da primas Stefan Wyszyński innvidde den gjenoppbygde kirken. Benon St. Aleksander kirke i Warszawa. St. Aleksander kirke i Warszawa St. Aleksander kirke rundt 1900 St. Aleksander kirke (polsk "Kościół św. Aleksandra") er en kirke ved Trippelkorsplassen i sentrum av Warszawa. Historie. Kirken ble bygd i årene 1818–1825 i klassisistisk stil etter tegninger av Chrystian Piotr Aigner til ære for tsar Aleksander I av Russland. I årene 1886–1895 ble den ombygd i neorenessansestil av Józef Pius Dziekoński, og fikk da blant annet tilbygd to tårn. Kirken ble ødelagt under ned tyske bombingen under Warszawaoppstanden i 1944, og ble gjenoppbygd i årene 1949–1952 i klassisistisk stil. I 1951 ble det venstre tårnet, som hadde overlevd krigen, revet ned slik at kirken fikk sin opprinnelige form tilbake. Aleksander Tipo-Tips. Tipo-Tips er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 48 284 i 8 786 husstander. Barangayer. Tipo-Tips er i dag inndelt i 11 barangayer, det ble en reduksjon fra 39 i 2006 da Al-Barka og Ungkaya Pukan ble skilt ut som egne kommuner. Tuburan. Tuburan er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 42 550 i 8 062 husstander. I 2006 ble kommunene Akbar og Hadji Mohammad Ajul skilt ut fra Tuburan, dette medførte en reduksjon av barangayer fra 30 til 10. Barangayer. Tuburan er inndelt i 10 barangayer. Ungkaya Pukan. Ungkaya Pukan er en kommune i provinsen Basilan på Filippinene. Barangayer. Ungkaya Pukan er inndelt i 12 barangayer. Den libanesiske nasjonalbevegelsen. Den libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM) (arabisk:) var en parti- og organisasjonsfront som var aktiv under de første årene av borgerkrigen i Libanon. Den ble ledet av Kamal Jumblatt, en fremtredende drusisk leder av Det progressive sosialistpartiet (PSP). LNMs generalsekretær var Mohsen Ibrahim, lederen av Communist Action Organization. Kamal Jumblatt. Kamal Jumblatt (arabisk:) (født 6. desember 1917 – død 16. mars 1977) var en fremtredende libanesisk politiker og parlamentariker. Han var toppleder for anti-myndighetsstyrkene under Den libanesiske borgerkrigen frem til han ble drept i et attentat i 1977. Han er far til den nåværende libanesisk-drusiske lederen Walid Jumblatt. Ofcom. Ofcom (fullt navn: Office of Communications) er Storbritannias regulerings- og konkurransemyndighet for kommunikasjonsindustrien, herunder kommersielt fjernsyn, radio og posttjenester. Ofcom ble opprettet i 2002. Alburquerque. Alburquerque er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 8 715 i 1 670 husstander. Barangayer. Alburquerque er inndelt i 11 barangayer. Alicia (Bohol). Alicia er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 14 204 i 4 065 husstander. Barangayer. Alicia er inndelt i 15 barangayer. Anda (Bohol). Anda er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 17 863 i 3 072 husstander. Barangayer. Anda er inndelt i 16 barangayer. Antequera. Antequera er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 13 758 i 2 801 husstander. Barangayer. Antequera er inndelt i 21 barangayer. Paulos Faraj Rahho. Mar Paulos Faraj Rahho (arabisk: بولص فرج رحو) (født 20. november 1942 i Mosul i Irak, død før 12. mars 2008) var kaldeisk-katolsk erkebiskop av Mosul i det nordlige Irak. Han studerte til prest i Bagdad, og ble presteviet 10. juni 1965. Etter å ha virket i Bagdad en kort stund ble han utnevnt til St. Jesajas kirke i Mosul. Han ble kaldeisk erkebiskop der i januar 2001. Rahho uttrykte uro over fremstøt for å inkorporere sharialoven mer fundamentalt i den irakiske grunnlov. Han ledet sin kirke under vanskelige tider med en rekke terrorangrep mot prester, troende og kirkelig eiendom. Han var også selv blitt utsatt fror trusler fra bevæpnede menn i Mosul. Den 29. februar 2008 ble han kidnappet i en aksjon som kostet to av hans assistenter livet. Det ble fremsatt høye krav om løsepenger og våpenleveranser for å frigi ham. Til slutt meddelte ukjente til hans slektninger at han var død, og hvor de kunne finne graven. Liket ble funnet 13. mars, og det var klart at han da hadde vært død noen dager. Nygard stasjon. Nygard stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Nygard i Gjøvik kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet som et stoppested betjent kun for reisende og gods ved Gjøvikbanens åpning i 1902. I 1914 ble Nygard oppgradert som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. Statusen som stasjon varte helt til 1985, da Nygard ble nedgradert til et ubetjent stoppested. Den 11. juni 2006 sluttet togene på Gjøvikbanen å stoppe ved Nygard for å kutte ned på den totale reisetiden mellom Oslo og Gjøvik. Stasjonen ligger 206,9 moh og 119,38 km fra Oslo S, formelt er den ikke nedlagt. Erik Løchen. (født 22. mai 1924 i Oslo, død 11. januar 1983) var en norsk jazzmusiker, manusforfatter og filmskaper, kjent for et moderne og eksperimentelt uttrykk. Biografi. Han tok sitt examen artium i 1942 og satt på Grini grunnet motstandsarbeide. Etter den andre verdenskrig jobbet han som bassist i jazzgruppene til Stein Lorentzen og Rowland Greenberg, og holdt jazzforedrag i NRK radio. Løchen er likevel mest kjent for sine nesten tretti kortfilmer og to spillefilmer. Han etablerte ABC-Film i 1950 og var kunstnerisk leder for Norsk Film fra 1981 frem til sin død i 1983. Løchen var inspirert av Brecht, Camus, absurd teater, Aksel Sandemose og jazz, Unni Straumes film Til en ukjent fra 1991. Han var bror til sosiologen Yngvar Løchen og bestefar til filmskaperen Joachim Trier. Christophe Barratier. Christophe Barratier fotografert av Studio Harcourt i 2008 Christophe Barratier (født i 1963) er en fransk filmprodusent, regissør og manusforfatter. Han er mest kjent for sin meget suksessfulle film, "Mathieu og korguttene" fra 2004. Som låtskriver av filmens sang «Look To Your Path (Vois Sur Ton Chemin)» ble han nominert til Oscar for beste originalsang. Filmen ble også nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i tillegg til 8 César-priser, som den vant to av. Arista Records. Arista Records var et amerikansk plateselskap som var i eie av Sony BMG Music Entertainment. Selskapet opererte under RCA Records og ble grunnlagt av Clive Davis i 1974. Selskapet ble nedlagt i 2011. Arista Records var en betydelig distributør og promoter på det amerikanske og britiske markedet. På selskapets kontraktsliste fant man en rekke kjente artister, som Whitney Houston, Alan Jackson (Arista Nashville), Annie Lennox, Brad Paisley (Arista Nashville), Eros Ramazzotti, Carlos Santana, 5ive, Carrie Underwood (Arista Nashville), Westlife og Dionne Warwick. Arista Nashville. Arista Nashville er et amerikansk plateseskap som eies av Sony BMG Music Entertainment. Selskapet opererer under RCA Records og ble grunnlagt som et Nashville basert plateselskap for countrymusikk omkring 1989. Selskapet regnes som en divisjon av Arista Records. Arista Nashville har kontrakt med en rekke kjente contryartister, som Alan Jackson (som var den første til å skrive under en kontrakt med det nye selskapet), Brad Paisley, Brooks & Dunn, Carrie Underwood, og Jason Michael Carroll med flere. Den hellige treenighets evangeliske kirke i Warszawa. Den hellige treenighets evangeliske kirke (polsk "Kościół św. Trójcy") er en av to augsburgsk-evangeliske kirker og hovedkirken i Treenighetssognet i Warszawa. Den ligger ved Małachowski-plassen og er en av byens største kirker (høyde på 58 m og diameter på 33,4 m). Innvendig finnes en dobbeltgalleri som omkranser kirkeindret. Kirken er særlig kjent for sin akustikk og sitt organ. Av den grunn organiserer Warszawas kammeropera regelmessig klassiske konserter i bygningen. Historie. Kirken ble bygd av evangelistene i byen etter initiativ av Piotr Tepper, kongens bankmann, som fikk Stanisław August Poniatowski til å godkjenne byggingen den 15. januar 1777. Kongen valgte selv prosjektet for kirken. Kirken ble bygd i årene 1777-1782 etter tegninger av Szymon Bogumił Zug, som en klassisk rotunde som Pantheon i Roma. Den lutherske kirken var den høyeste og samtidig en av de største bygningene i Warszawa på 1700-tallet. Kirken ble bombet og brent ned av tyskerne den 16. september 1939. Etter krigen bestemte evangelistene seg for å gjenoppbygge kirken. Gjenoppbygningsprosjektet ble tegnet av arkitekten Teodor Bursche. Den 18. november 1956 ble den første messen holdt i den rekonstruerte kirken. Kirken ble senere besøkt av pave Johannes Paul II i 1991, og av pave Benedikt XVI i 2006. Treenighets Marco Ferreri. Marco Ferreri (født 11. mai 1928, død 9. mai 1997) var en italiensk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. Han ble født i Milano og døde i Paris av hjerteinfarkt. I forbindelse med hans dødsfall uttalte Gilles Jacob, regissøren ved filmfestivalen i Cannes, at: "«Italiensk film har mistet en av sine mest originale kunstnere, en av sine mest personlige forfattere …»" Hans mest kjente film er "La Grande Bouffe", med Marcello Mastroianni, Michel Piccoli, Philippe Noiret og Ugo Tognazzi i hovedrollene. Walker, Texas Ranger. Walker, Texas Ranger er en amerikansk TV-serie med Chuck Norris i hovedrollen. Serien ble spilt inn i perioden 1993–2001. Arendal byleksikon. Arendal byleksikon er et leksikon som dekker Arendal kommune. Leksikonet har som mål å få med mest mulig av det en arendalitt bør vite om sin kommune. Leksikonet ble utgitt i forbindelse med byens 275 års jubileum. Asker og Bærum leksikon. Asker og Bærum leksikon er et leksikon som dekker Asker og Bærum kommuner. Det finnes to leksika. "Asker og Bærum leksikon" har 7400 oppslagsord og har som målsetning å kunne svare på alle «hvem?», «hva?», «hvor?» og «hvorfor?» når det gjelder de to kommunene. "Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon" omhandler artikler om alle veiene, gårdene, kirkene, skolene, helseinstitusjonene, bedriftene og idrettslagene. Leksikonet inneholder videre artikler om de forskjellige strøkene, marka og øyene, og likeledes elvene og vannene. 13. januar 2011 ble leksikonet lansert som en lokalwiki på nett under navnet ABleksikon.no. Drammen byleksikon. Drammen byleksikon er et leksikon som dekker Drammen kommune. Første spire til et leksikon var en artikkelserie i Drammens Tidende om byens gatenavn og opprinnelse i 1954–1955, skrevet av journalist Kristian Fahlstrøm og oppmålingssjef Erling Haug. Artiklene, som i 1955 ble utgitt som særtrykk i tabloid på 24 sider, ble i 1979 videreført av Arnt Ruud i en bok med navnet "Drammen byleksikon", men fortsatt hovedsakelig med gatenavnene samt omtale av ca. 100 av byens hjørnestensinstitusjoner. Buskerudbanken stod for utgivelsen i anledning bankens 50-års jubileum. 1995-leksikonet, skrevet av Per Otto Borgen, inneholdt 2300 oppslagsord og var tre ganger større enn Ruuds oversikt over gatenavn. De 600 viktigste gatene var med, samt 730 biografier og 400 bedriftsomtaler. Leksikonet utkom i to bind i 1995 og 1998 (som omfattet bydelene Skoger og Konnerud). En ny, revidert og utvidet utgave ble utgitt i 2004, med ca. 4200 oppslagsord. Denne utgaven ble i 2007 også lagt ut på Drammen kommunes intranett. Bergen byleksikon. Bergen byleksikon er et leksikon som dekker Bergen kommune. Første utgave ble utgitt i 1994 med Gunnar Hagen Hartvedt som redaktør. Leksikonet er et av Norges mest omfattende lokalleksikon med tilsammen 37 000 oppslagsord. Arbeidet startet i 1988 og måtte blant annet ta opp i seg at Bergen endret skrivemåten på en rekke gater i 1994. "Smuget" ble til "smauet", "allmenning" ble til "allmenningen" og "plass" ble til "plassen". En ny utgave kom i 2009 med journalisten og forfatteren Norvall Skreien som redaktør. Trondheim byleksikon. "Trondheim byleksikon" er et leksikon som dekker Trondheim kommune. Leksikonets mål er at det skal speile byen både i nåtid og i fortid. "Trondheim byleksikon" har kommet i to utgaver. Første utgave ble utgitt i 1996. Andre utgave ble gitt ut 24. mai 2008, inneholder 5000 oppslagsord og har et førsteopplag på 7000. Deler av leksikonet bygger på Wilhelm Krefting Størens bok "Sted og navn i Trondheim" fra 1983 som er et topografisk/historisk leksikon om byen, og innholdet herfra har vært en viktig del av basismaterialet for byleksikonet. Fredrikstad byleksikon. Fredrikstad byleksikon er et leksikon som dekker Fredrikstad kommune. Leksikonet viser byens gater, veier, parker, bygninger, organisasjoner og annet stoff om byen. Leksikonet ble utgitt i forbindelse med Fredriksstad Blads 100 års jubileum. Siden år 2000 har leksikonets innhold vært tilgjengelig på avisas nettsted. Ringerike by- og bygdeleksikon. Ringerike by- og bygdeleksikon er et leksikon som dekker Ringerike og Hole kommuner. Leksikonet viser det viktigste fra distriktets historie, men mangler en omfattende gårdsbeskrivelse og er dessuten mangelfult på veier og gater. Fora Medier. Fora Medier AS er et norsk medieselskap som utgir Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport, Kultmag og Mandag Morgen med tilhørende nettsteder. Selskapet er en del av Mentor Medier som utgir en rekke publikasjoner, blant annet Dagsavisen og Vårt Land. Selskapet ble etablert under navnet "Mentor Medier" i 2002. I august 2009 bestemte selskapets eiere "Mediehuset Vårt Land" å ta i bruk datterselskapets navn på morselskapet. "Mentor Medier" ble da hetende "Ad Fontes Medier" fram til 2011, da selskapet fikk dagens navn. Ansvarlig redaktør. Terje Aurdal er ansvarlig redaktør for alle publikasjonene i selskapet, samt konstituert daglig leder i selskapet. Han avløste i 2009 Magne Lerø. Jordskiftekandidat. Jordskiftekandidat er en tittel som brukes av dem som hadde studert eiendom, tidligere jordskifte ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Studiet er et femårig masterprogram i Eiendom. "Norges Jordskiftekandidatforening" (NJKF) organiserer kanidatene. Foreningen er en faggruppe i TEKNA. 201 (tall). 201 ("tohundreogen") er det naturlige tallet som kommer etter 200 og kommer før 202. 201 er et oddetall. Steven Holl. Steven Holl (født 9. desember 1947 i Bremerton, Washington, USA) er en amerikansk arkitekt som har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Holl er utdannet fra University of Washington i 1970, og etablerte i 1976 eget arkitektkontor i New York. I Europa er Holl mest kjent for sitt arbeid med Finlands nasjonale museum for samtidskunst, Kiasma, som ble åpnet i Helsingfors i 1998. Holl ble i 1996 engasjert til å tegne Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland, og med sitt skisseprosjekt vant han i 1997 den amerikanske arkitekturprisen Progressive Architecture Award. Senteret åpnet i 2009. Fylkesvei 232 (Vest-Agder). Fylkesvei 232 skal bygges hvis det kan passe med bilvei til Rossnes, broa og veien skal ha sykkelsti. Kommuner og knutepunkter. Fylkesveier i Vest-Agder Robert Erlandsen. Robert Erlandsen er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Erlandsen ble høsten 2007 valgt inn som fylkestingsrepresentant for Hordaland KrF. Mars 2008 ble han også leder for Bergen Kristelig Folkeparti. Robert Erlandsen var valgkampleder for KrF i Hordaland i 2009. Erlandsen bor nå i Oslo og arbeider innenfor finans med etablering av nytt norsk verdipapirforetak. Ola Isaac Høgåsen Mæhlen. Ola Isaac Høgåsen Mæhlen, født 22. mars 1992 er en norsk skuespiller. Han spilte Egon i "Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet" og "Olsenbanden jr. på Cirkus". I den forbindelse var han også gjest i programmet Senkveld med Thomas og Harald 1. episode 2007. Ola Isaac fortsetter drømmen om skuespiller og går på drama linjen på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo. Nancy (navn). Nancy er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet Anne. Navnet på den franske byen Nancy er ikke etymologisk relatert. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Nancy i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Oddvar Indergård. Oddvar Indergård (født 10. november 1957) er en norsk lokalpolitiker. Han er ordfører i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag fra 1995. Senterpartiet hadde hatt ordføreren i Agdenes sammenhengende fra 1964 da Indregård ble ordfører for Høyre i 1995. Fra valget i 1999 har han vært ordfører for "Felleslista for bygdeutvikling". Toten tingrett. Toten tingrett var en førsteinstansdomstol i Gjøvik under Eidsivating lagdømme og omfattet kommunene Gjøvik, Vestre og Østre Toten. Fra 1. januar 2009 ble Toten tingrett og Hadeland og Land tingrett slått sammen og byttet navn til Gjøvik tingrett. Toten tingrett het før den siste domstolsreformen "Toten sorenskriveri". Dette var ei forenkling av "Toten, Vardal og Biri sorenskriveri", som var det opprinnelige navnet. Som det navnet tilsier, omfatta sorenskriveriet de tre gamle prestegjelda Toten, Vardal og Biri, som altså tilsvarer de tre nåværende kommunene Gjøvik, Østre og Vestre Toten. Sorenskriveriet har siden 1696 vært en svært stabil administrativ enhet, med bare små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Toten fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de få grensejusteringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45. De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853–1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906–1924). Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene ligger ca. 300 meter sør for det nye tinghuset som er bygget i forbindelse med sammenslåingen. Virvelstrøm. Virvelstrøm er elektriske strømmer som oppstår ved Elektromagnetisk induksjon i elektrisk ledende stoff som beveger seg i et magnetfelt. Virvelstrømmer i jernkjernene i elektriske maskiner og transformatorer fører til betydelige energitap. Tapet kan reduseres ved å lage jernkjernen av tynne, isolerte blikkplater. David Simon. David Simon (født 1960 i Washington, DC) er en amerikansk forfatter, journalist og manusforfatter/produsent av fjernsynsserier. Som journalist arbeidet han i avisen The Baltimore Sun i 12 år, han har skrevet bøker om livet i storbyen, og produsert flere TV-serier om samme tema. I Norge er han mest aktuell som skaper og produsent av den kritikerroste serien The Wire. Vikhammer stasjon. Vikhammer stasjon er en jernbanestasjon på Meråkerbanen ved Vikhammer i Malvik kommune i Sør-Trøndelag fylke, beliggende i strandsonen ned mot Strindfjorden. De første årene. Vikhammer ble opprettet som stoppested 19. juni 1893, men hadde togstopp kun om sommeren inntil 1905, og synes ikke å ha fått ekspedisjonsbygning før ca 1909, beliggende på sjøsiden av banen. Vikhammer var betjent kun om sommeren helt til 1920. Stasjon med betjening. 1. mai 1942 ble stoppestedet oppgradert til full stasjon og fikk ved den anledning en ny toetasjes ekspedisjonsbygning i funksjonalistisk stil plassert på motsatt side av banen enn den første ekspedisjonsbygningen. Bygningen ble tegnet av NSBs Arkitektkontor. 22. oktober 1943 fikk stasjonen sikringsanlegg, antagelig fra Malvik stasjon som ble degradert som stasjon i juni 1942. 11. januar 1976 ble stasjonen fjernstyrt, det vil si at oppgaven med å stille sporveksler og signaler for å skre trygg togframføring ble flyttet fra stasjonsbetjeningen til fjernstyringssentralen i Trondheim. Stasjonen var likevel betjent for reisende og gods en stund etterpå, men fra 1. oktober 1977 ble slutt med det også. Lokaltogene fortsatte å stoppe på den da ubetjente stasjonen og tog fortsatte å krysse på stasjonen, men fra 2. juni 1985 ble lokaltrafikken nedlagt i den form den ble drevet dengang nedlagt. Vikhamar stasjon var dermed blitt en ren fjernstyrt kryssingstasjon for tog, men ingen reisende kunne benytte seg av stasjonen. Ekspedisjonsbygningen ble revet i 1986. Kamp for å få tilbake togstoppet. Lokaltrafikken i Trondheimsregionen ble reorganisert og gjenopprettet under navnet Trønderbanen, men togstopp på Vikhamar inngikk ikke i stoppmønsteret for Trønderbanen. Den tidligere lokaltogene mellom Trondheim og Stjørdal/Steinkjer hadde mange togstopp, og for å få ned reisetiden samtidig med at nye motorvogner (type 92) ble satt i drift i 1985, nedla NSB en rekke stoppesteder. Vikhamar var altså en av disse. Det ble protestert fra lokalt hold mot dette, og et av argumentene for å få gjenopprettet togstopp på Vikhamar stasjon, var at Hommelvik hadde beholdt hele tre togstopp over en 3 km lang strekning. Etter lokale protester mot av Vikhamar hadde mistet persontogstopp, mens Hommelvik med omtrent like stor befolkning hadde beholdt tre stopp (Hallstad, Hommelvik og Solbakken). Fra 22. august 1999 ble Hallstad holdeplass nedlagt og Vikhamar stasjon fikk tilbake persontogstopp. Oppføring av et større boligkompleks rett ved stasjonen bidrog også til å begrunne behovet for togstopp på Vikhammer. På 2000-tallet ble fasilitetene for reisende utbedret gjennom først et venteskur (se bilde), senere ny plattform og forbedret atkomst med bil til parkeringsplassene. Navnendringer. Det opprinnelige navnet "Vikhammer" ble endret 1. februar 1926 til "Vikhamar". Den 7. januar 2007 skiftet stasjonen navn tilbake til det opprinnelige "Vikhammer". Vikersund stasjon. Vikersund stasjon er en jernbanestasjon på Randsfjordbanen i tettstedet Vikersund i Modum kommune i Buskerud fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1866, to år før Randsfjordbanen mellom Drammen og Randsfjord stod ferdig i 1868. I 1894 skiftet stasjonen navneform til "Vikesund", men dette ble endret tilbake igjen i 1939. I 1974 ble Vikersund nedgradert til fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende og gods, og siden slutten av 1980-tallet har de fleste fjerntogene på Bergensbanen blitt kjørt over Randsfjordbanen og Vikersund stasjon istedenfor over Roa. Bemanningen ble inndratt i 1999, og i 2001 mistet stasjonen all trafikk. Fra 2002 stoppet enkelte tog igjen ved Vikersund. Stasjonen er også utgangspunkt for veterantogene som går på Krøderbanen i sommersesongen. Vikersund ligger for øvrig 67,1 moh og 84,5 km fra Oslo S. Tyristrand stasjon. Tyristrand stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Randsfjordbanen ved Tyristrand i Ringerike kommune i Buskerud fylke. Stasjonen ble opprettet under navnet "Skjærdalen" som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1867, ett år før Randsfjordbanens åpning i 1868. I 1894 byttet stasjonen navn til "Skjerdalen", før den i 1905 igjen byttet tilbake til "Skjærdalen". Stasjonen fikk sitt endelige navn i 1918. I 1974 ble Tyristrand nedgradert til en fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende og gods, mens den i 1982 ble ytterligere nedgradert til en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og bemannet kun for persontrafikk. Stasjonen ble nedlagt en gang på slutten av 1980-tallet og ligger for øvrig 100,89 km fra Oslo S. New Traditional. "New Traditional" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Americana Records i 1987. Albumet var Jacksons debutalbum, men det ble ingen suksess. Et par år senere signerte Jackson kontrakt med plateselskapet Arista og ble legendarisk. Stikket. "Stikket" (originaltittel: "The Sting") er en Oscar-belønnet amerikansk film fra 1973 med Paul Newman og Robert Redford i rollene som to svindlere i 1930-tallets Chicago. Here in the Real World. "Here in the Real World" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 27. februar i 1990. Albumet var Jacksons debutalbum for Arista og ble en stor suksess. I 1987 kom Jacksons debutalbum "New Traditional" ut på Americana Records, men dette var ingen suksess. Don't Rock the Jukebox. "Don't Rock the Jukebox" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 14. mai i 1991. Albumet fulgte opp suksessen med "Here in the Real World" fra 1990 og ble en ny stor suksess. A Lot About Livin' (And a Little 'bout Love). "A Lot About Livin' (And a Little 'bout Love)" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 9. oktober i 1992. Albumet fulgte opp suksessen med "Don't Rock the Jukebox" fra 1991 og ble nok en suksess for Jackson, om enn ikke like stor som for de to første albumene. Honky Tonk Christmas. "Honky Tonk Christmas" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 12. oktober i 1993. Albumet var Jacksons første med julemusikk. Who I Am. "Who I Am" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 28. juni i 1994. Albumet fulgte opp "A Lot About Livin' (And a Little 'bout Love)" fra 1992. Everything I Love. "Everything I Love" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 29. oktober i 1996. Albumet fulgte opp "Who I Am" fra 1994. Knud Ejler Løgstrup. Knud Ejler Christian Løgstrup, kjent som K.E. Løgstrup'", (født 2. september 1905, død 20. november 1981) var en dansk filosof, teolog og prest. Løgstrup var professor ved Universitetet i Århus, og er Danmarks mest kjente filosof ved siden av Søren Kierkegaard (som han tok et oppgjør med). K.E. Løgstrup regnes blant de fire store "Århus-teologer" som for øvrig talte P.G. Lindhardt, Regin Prenter og Johannes Sløk. Biografi. Løgstrup ble født på Vesterbro i København og var sønn av Sofus Løgstrup og Kristine Løgstrup (født Rønne). Han ble student (artianer) fra Metropolitanskolen i 1923 og cand.theol. fra Københavns Universitet i 1930. Etter embetseksamenen reiste han i lange perioder rundt i Tyskland (1930–35), hvor han blant annet gikk til forelesninger hos Martin Heidegger i Freiburg (1933–34). Han studerte også hos Hans Lipps i Göttingen, Henri Bergson i Paris og Friedrich Gogarten. I Freiburg traff han Rosalia Maria Pauly, som også gikk til forelesninger hos Heidegger, og i 1935 giftet de seg. I 1931 leverte Løgstrup inn en prisoppgave om Max Schelers etikk og vant gullmedalje for avhandlingen (1932). Gullmedaljen ble senere solgt for å finansiere utenlandsoppholdene. I perioden 1936–43 var han prest ved Sandager-Holevad Pastorat i Fyens Stift, samtidig som han arbeidet på sin doktoravhandling. Fra 30-tallet ble engasjert i den danske bevegelsen Tidehverv, men brøt senere med den (1965). Etter mange forsøk på å oppnå den teologiske doktorgrad, både i 1933 og 1938, lyktes han i 1943 på en avhandling om den nykantianske erkjennelsesteori. Under krigen (1940–45) var Løgstrup engasjert i motstandsarbeid, og sammen med sin kone arbeidet han for å få jøder ut av landet. Han skrev også i det illegale bladet «Folk og frihed» – og fra 1944 måtte han gå under jorden. I 1943 blev Løgstrup professor ved det nyopprettede Teologisk fakultet ved Aarhus Universitet i etikk og religionsfilosofi, en stol som han besatte til han ble emeritus i 1975. Senere ble han æresdoktor ("doctor honoris causa") ved to universiteter, ved Universitetet i Lund i 1965 og ved universitetet i Marburg i 1977. I 1956 utgav han sitt første hovedverk «Den etiske fordring», som er oversatt til mange språk. Hans andre hovedverk «Metafysikken» (fire bind) ble utgitt i årene 1976-83, dvs. bind II og III ble utgitt posthumt. Løgstrup døde 20.11.1981. Filosofi. Løgstrup skrev om filosofiske og religiøse emner, og hans spesialfelt var grunnlagsetik. Hans etiske hovedverk er Den etiske fordring fra 1956. Ifølge Løgstrup er filosofiens bestrebelser på å finne de grunnleggende moralske prinsipper forfeilet. Man prøver å finne en 'metanorm', et problematisk forsøk fordi det vil logisk medføre en uendelig regress, liksom det vil skape et objektiviserende forhold til medmennesket. For øvrig, mener Løgstrup, det strider imot etisk intuisjon. I stedet prøver Løgstrup å bygge opp en etikk 'nedenfra', i en form for fenomenologisk-ontologisk erfaring og begrunnelse. Fra det han kaller de suverene eller spontane livsytringer. De "suverene livsytringer" er universelle idet de er i alle mennesker, og som begrepsmessig er positive i seg selv. Normene henter sin styrke nedenfra i livsytringene og ikke i prinsippene. Tillit er "per se" en god ting. Kun på tross kan livsytringene være negative. Står man overfor en farlig forbryter, bør man naturligvis ikke vise tillit. Andre livsytringer er den åpne tale, barmhjertigheten og kjærligheten. Å følge disse livsytringene føles intuitivt riktig. Løgstrup gir et eksempel på den åpne tale: Selv da det hemmelige politi gjennomsøker en leilighet, samtaler leilighetens beboere med politifolkenes sjef. Det er nærmest «naturstridig» ikke å tale åpent, selv i en sådan situasjon. Som intuisjonist stiller Løgstrup seg kritisk til den regelfikserte etikk (pliktetikk), der når sitt høydepunkt med Immanuel Kant. En annen kritikk av disse filosofer (Kant nevnes ikke direkte) er kritikken av Stephen Toulmin. Toulmin gir et eksempel på etikk: «hvis jeg låner en bok av John, bør jeg avlevere den tilbake, som jeg lovde». Dette kommer av et generelt etisk prinsipp: «Man bør holde hva man lover». Denne argumentasjon karakteriserer Løgstrup som «uetisk» og som «moralisme». For det første bringer denne abstrakte etikk oss lengre og lengre bort fra den konkrete etiske erfaring, jo mer der generaliseres. For det andre vil en sådan etisk diskusjon aldri finne sted blant alminnelige mennesker, men kun blant akademiske filosofer. For det tredje innebærer regeletikken som sagt en objektivisering av den andre. Man er fullstendig likeglad med John, men går kun opp i å holde sine løfter og oppføre seg moralsk. Hvor Kant mener at en etisk handling ikke må basere seg på sinnelag, men på moralloven, for at være moralsk, mener Løgstrup det motsatte. Moralske fordringer er kun et substitutt for uteblivende moralske følelser i en bestemt situasjon, suverene livsytringer. Et eksempel på en etisk fordring, som svarer til en livsytring, er den gyldne regel, som svarer til barmhjertigheten. Forutsetningen for Løgstrups fenomenologisk-ontologiske etikk, av enkelte beskrevet som en form for nærhetsetikk, er at de spontane livsytringer ikke er avhengige av den menneskeskapte kulturen, men i noe universelt. Teologisk forstås dette som skapelsesteologi. Løgstrup bygger på Martin Luther og forstår Gud som den «allestedsnærværende magt til at være til i alt hvad der er til» (nominal definisjon). Det er denne Gud som møter menneskene i de suverene livsytringene (tillit, håp, barmhjertighet), og et annet sted sier han at «evigheden inkarnerer sig i tiden». Henvisningen til inkarnasjonen er ikke tilfeldig, det er i Jesu gudsrike hvor godheten og evigheten råder. High Mileage. "High Mileage" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 1. september i 1998. Albumet fulgt opp "Everything I Love" fra 1996. Under the Influence. "Under the Influence" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 26. oktober i 1999. Albumet fulgt opp "High Mileage" fra 1998. When Somebody Loves You. "When Somebody Loves You" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 7. november i 2000 (på Jacksons fødselsdag). Albumet fulgt opp "Under the Influence" fra 1999. Drive. "Drive" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 15. januar i 2002. Albumet fulgt opp "When Somebody Loves You" fra 2000. Let It Be Christmas. "Let It Be Christmas" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 5. november i 2002. Albumet inneholder tradisjonell julemusikk og fulgte opp "Honky Tonk Christmas" fra 1993. What I Do. "What I Do" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 7. september i 2004. Albumet fulgt opp "Drive" fra 2002. Raczyński-palasset. Raczyński-palasset (polsk "Pałac Raczyńskich") ligger ved Długa-gaten 7 i Gamlebyen i Warszawa. Det huser i dag Gammelkartotekenes hovedarkiv. Historie. På begynnelsen av det 18. århundre stod bygningen til byrådsmannen Jakub Schulzendorf på dagens palassområde, sannsynligvis tegnet av Tylman van Gameren. Bygningen ble kjøpt opp i 1717 av Kujaviabiskopen Konstanty Szaniawski, som ombygde den til et barokkpalass. Senere gikk palasset over til Jan Szembek og videre til Stanisław Mycielski. I 1787 kom palasset under general Filip Raczyński, som overgav det til sin svigerfar, den storpolske starosta Kazimierz Raczyński. Fra 1786 ble palasset ombygd i klassisistisk stil etter tegninger av Johann Christian Kammsetzer. Det mest fremtredende rommet var ballsalen som spente seg over to etasjer. Etter at Kazimierz Raczyński flyktet fra Warszawa i 1794 ble palasset setet til Det høyeste statsråd. Senere huset det kvarterene til franske offiserer (blant annet Louis Nicolas Davout, Joachim Murat). I 1827 ble palasset solgt til staten, og ble da sete for Rettferdighetens statskommisjon. I mellomkrigstiden virket Rettferdighetsdepartementet i palasset. Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig ble palasset omgjort til et tysk rettshus. Under Warszawaoppstanden i 1944 ble palasset overtatt av oppstanderne og gjort om til et sykehus. Etter Gamlebyens kapitulasjon kom tyskerne seg inn i sykehuset og skjøt ned de fleste sårede som befant seg der (rundt 430 personer). Palasset ble gjenoppbygd i årene 1948–1950 etter tegninger av Władysław Kowalski og Borys Zinserling. Ballsalen ble renovert i årene 1972–1976. Precious Memories. "Precious Memories" er et gospelinspirert countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 28. februar i 2006. Albumet fulgte opp "What I Do" fra 2004. Like Red on a Rose. "Like Red on a Rose" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville den 26. september i 2006. Albumet fulgt opp "Precious Memories" fra februar samme året. Good Time. "Good Time" er et countryalbum (studioalbum) av Alan Jackson utgitt på Arista Nashville 4. mars i 2008. Albumet fulgte opp "Like Red on a Rose" fra 2006. Antatt skyldig. "Antatt skyldig" (originaltittel: "Rendition") er en amerikansk dramafilm fra 2007 regissert av Gavin Hood med Reese Witherspoon, Meryl Streep, Peter Sarsgaard, Alan Arkin, Jake Gyllenhaal og Omar Metwally i hovedrollene. Filmen handler om den kontroversielle CIA-praksisen ved ekstreme avhør som grenser til tortur, og er basert på den virkelige historien om Khalid El-Masri som ble uskyldig antatt å være Khalid al-Masri. Anna Widén. Anna Widén (født 4. februar 1890 i Ringsaker, død 17. mai 1973) var en norsk gårdsarbeider, kjent som Anna i ødemarka etter Dagfinn Grønosets biografi om henne (1972), et verk som satte nasjonale salgsrekorder, og ble oversatt til femten språk. Hun ble bortsatt som liten, giftet seg ung med svensken Lang-Karl (1918) og de vandret inntil de skilte lag og hun ble bosatt ved Isteren i Engerdal (1928) der hun medvirket til driften av "Haugsetvollen". Etter boksuksessen ble hun kjendis og mottok Kongens Fortjenstmedalje i sølv (1973) like før sin død. Hun ble kjent med Einar Gerhardsen og ble av sangeren Nora Brockstedt tilegnet komposisjonene "Anna på Haugsetvolden" og "Annas masurka" (utgitt EP, 1973). Kopparleden spel- og teaterlag fremførte i august 2011 uroppførelsen av spelet "Anna i ødemarka" på Engerdal Setermuseum i Engerdal kommune. Morten Joachim har skrevet manus, Erik Schøyen har regi og Hilde Drevsjømoen spiller tittelrollen. Spelet spilles igjen på Engerdal setermuseum 29., 30. juni og 1. juli 2012. Abu Daoud. Mohammad Oudeh (arabisk: født 1937, død 3. juli 2010), mest kjent som Abu Daoud (arabisk:), var leder av terrorgruppen Sort September, en utbrytergruppe av PLO som stod bak Münchenmassakren i 1972. Mange av dens medlemmer ble drept i Israels hemmelige Operasjon Guds vrede, men Daoud slapp unna. I 1981 hevdet Daoud at Mossad forsøkte å drepe ham under sitt opphold i Polen, selv om det er ukjent hvem som stod bak forsøket. I 1996 ble han gitt tillatelse til å reise gjennom Israel for å delta på et PLO-møte på Gazastripen. Under dette møtet stemte Daoud for resolusjonen om å avskaffe den delen av PLOs vedtekter som krevde Israels undergang. Daoud skal ha dødd i Syria av nyresvikt, 73 år gammel. Pressekort. Pressekort er et bevis for medlemskap i en norsk medieorganisasjon tilsluttet Norsk Presseforbund. Historisk gav pressekortet visse fordeler som gratis kino og adgang på visse arrangementer og lignende, men slike ordninger («favører») er for lengst avviklet. Norsk Journalistlag er den organisasjonen som utsteder flest pressekort basert på organisasjonens. "Internasjonalt pressekort" utstedes til medarbeidere som skal arbeide i utlandet. Medieeiere og utgivere som ikke er tilsluttet Norsk Presseforbund utsteder gjerne kort til medarbeiderne som ofte kalles for pressekort, selv om dette er misvisende i forhold til betydningen kortet har. Kongsberg kantori. Kongsberg Kantori er et kor som fremfører sentrale kirkemusikalske verk, hovedsakelig komplette oratorier. Koret er tilknyttet menigheten i Kongsberg Kirke, der det også deltar ved høymessene 1. påskedag og 1. juledag. Koret driver også forsangertjeneste i kirken ved vanlige Gudstjenester. Kongsberg Kantori ble stiftet i 1973, og har siden 1978 fremført en rekke sentrale oratorier. Blant annet har koret fremført Te Deum av Otto Olsson (2009), Messe i D-dur av Antonin Dvorak (2008), Der Stern von Bethlehem av Joseph Rheinberger (2008), Haydns Nelsonmesse (2007), Mozarts Requiem (2006), Monteverdis Mariavesper (2005), Faurés Requiem (2005), Händels Messias (2004), Haydns "Skapelsen" (2003), Bachs Matteuspasjon (2001) og Bachs Johannespasjon (1983 og 2010). Koret har (2010) rundt 80 aktive medlemmer, hovedsakelig fra Kongsberg-regionen, men også fra hele det sentrale østlandsområdet. Koret har vanligvis to større konserter i året, en vårkonsert i mars/april og en høstkonsert i november. I tillegg holder koret mer sporadiske konserter i inn- og utland. Koret reiser på utenlandsturer hvert annet år. Koret ble stiftet av Reidar Hauge, som også dirigerte koret fram til høsten 2007. Nåværende (2009) dirigent og kunstnerisk leder er Matthias Anger. Kongsberg Kantori har et tett samarbeid med Glogerakademiet, som står ansvarlig for konsertvirksomheten i Kongsberg Kirke og også arrangerer de årlige Glogerfestspillene på Kongsberg. Koret deltar dessuten med mange medlemmer på de årlige "For alle"-konsertene i Kongsberg Kirke – et åpent prosjektkor som tiltrekker sangere fra hele landet for vekselvis å fremføre Händels Messias og Bachs Juleoratorium i Kongsberg Kirke i begynnelsen av Desember. Kvem (Hveem). Kvem er ei grend og en navnegard i Østre Toten (gnr. 71-75 og 77-78). Navnet uttales /kve:m/ (eldre uttale /kveim/). Den gamle navnegarden ble tidlig delt opp i mange bruk. På 1600- og 1700-tallet var det sju Kvemsgarder, mens det i dag er åtte. Kvemsgardene ligger sentralt i det eldste jordbruksområdet på Toten, og i middelalderen var det også kirke på en av gardene. Den mest kjente Kvemsgarden er trulig "Mell-Kvem" (gnr. 74 og 75), som fra 1948 til 2004 var eid av "Norske Potetindustrier". De brukte den som forsøksgard for poteter, under navnet "Hveem forsøksgard". Potetforskninga er nå flytta til Apelsvoll og garden solgt. Etter Rygh kan en tolke navnet som "Den høge heimen", i middelalderen "Hóeimr". Kvem ligger på ei høgd i terrenget. St. Jan Klimak ortodokse kirke i Warszawa. St. Jan Klimak ortodokse kirke i Warszawa St. Jan Klimak ortodokse kirke (polsk "Cerkiew św. Jana Klimaka") ligger ved Wolska-gaten 140 i bydelen Wola i Warszawa. Kirken er bygd i karakteristisk hvit murstein i en stil som er en blanding av art nouveau og gammelrussisk arkitektur. Den har et presbyterium med alter, et hovedskip samt et forkammer. Presbyteriet er rettet mot øst og atskilt fra resten av kirken med en ikonostasis i eik av Aleksandr Murasjko fra Kiev. Den nedre kirken ble planlagt som et mausoleum for fundatoren, som ble gravlagt her etter begravelsesseremonien i Treenighetskatedralen. Ikonostasisen til den nedre kirken ble utformet av Włodzimierz Inokientiew, mens veggene er dekorert med freskene til Jerzy Nowosielski. I 2003 mottok kirken relikviene til St. Basilios. Historie. Kirken ble bygd i årene 1902–1905 etter tegninger av Vladimir Pokrovskij, takket være den ortodokse erkebiskopen Hieronim Egzemplarski, for å hedre hans sønn, maleren Jan Ilitsj. Arkitekten lot seg inspirere av kirkene i Rostov fra det 16. og 17. århundre. Arkitektens sønn ble gravlagt i kirkekrypten den 15. oktober 1905, mens faren døde 2 uker senere og ble gravlagt ved siden av ham. Klimak St. Maria Magdalena ortodokse katedral i Warszawa. St. Maria Magdalena ortodokse katedral i Warszawa St. Maria Magdalena ortodokse katedral (polsk "Cerkiew św. Marii Magdaleny") er en kirke i bydelen Praga i Warszawa. Den er en av to ortodokse kirker som fremdeles står i byen, etter at de fleste ble revet ned som symbol på russisk dominans etter at Polen gjenvant sin selvstendighet på 1920-tallet. Historie. Kirken ble tegnet av Mikołaj Syczew og skulle opprinnelig ha kun én kuppel. På grunn av trykk fra datidens russiske myndigheter fikk kirken også fire mindre kupler. De to vestlige er i dag klokketårn. Grunnsteinen ble lagt ned den 14. april 1867, og kirken ble innvidd den 29. juni 1869. Kirken var beregnet for den store russiske kolonien som hadde bosatt seg i områdene rundt Jagiellońska-gaten. Maria Balakhna. Ved bredden av Volga i Balakhna Balakhna (russisk: Балахна) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på Volgas høyre bredd, rundt 30 km nordvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 57 338 (folketelling 2002). Historie. Balakhna ble grunnlagt i 1474 som "Sol-na-Gorodtse". Etter at Khanen av Kazan jevnet den med jorda i 1536 ble det oppført et trefort for å beskytte bosetningen mot videre angrep fra tatarene. De tre påfølgende århundrene blomstret Balakhna som et senter for saltverk og kornhandel. Rundt Russlands urolige tider var den landets tolvte største by. Adam Olearius besøkte og beskrev byen i 1636. Dette året bygde flere skipsbyggere fra Holstein de første russiske skipene her, og etablerte med det Balakhna som et av de fremste sentrene for skipsbygging for trafikken på Russlands elver. Balakhnas innbyggere var også kjent for sin dyktighet innen strikking og fremstilling av fargede fliser, som blant annet ble brukt i utsmykningen av Frelserkirken (1668) og andre lokale bygninger. Balakhna er en av de få russiske byene som ble vist på (som "Balaghna"). Severdigheter. Den eldste bygningen i byen (og i hele regionen) er den teltformede Nikolaikirken fra 1552. Av alle de teltformede kirkene oppført i teglstein er dette den som kommer nærmest sine forgjengere bygget i tre. Kristi fødsels kirke (1675) representerer en arkaisk monumental type klosterkatedral. Like ved ligger en statue av Kuzma Minin, som ble født i Balakhna. Den nordvestre delen av Balakhna kalles Pravdinsk, og var tidligere en separat bymessig bosetning før den ble slått sammen med Balakhna i 1993. Erkeengelen Mikael ortodokse kirke i Warszawa. Erkeengelen Mikael ortodokse kirke i Warszawa Erkeengelen Mikael ortodokse kirke (polsk "Cerkiew św. Michała Archanioła") var en ortodoks kirke i Warszawa, bygd i årene 1896–1897 ved Ujazdowski-aleene 12. Kirken ble stengt i 1915 og begynte sakte å bli en ruin. Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig, ble kirken revet ned som ledd i nedrivningen av ortodokse kirker innenfor landets områder. Senere ble utstillingspaviljongene "Łobzowianki" reist på det opprinnelige kirkeområdet. Mikael Flommer i Storbritannia 2007. Flommer i Storbritannia 2007 omhandler flom i Storbritannia i juni og juli 2007, som drepte 11 mennesker. Estimerte ødeleggelser den 23. juli 2007 var på over £2 milliarder. De alvorligste flommene hendte i Nord-Irland den 12. juni; East Yorkshire og Midlands den 15. juni; Yorkshire, Midlands, Gloucestershire og Worcestershire den 25. juni; og Gloucestershire, Worcestershire, Oxfordshire, Berkshire og South Wales den 20. juli. Juni var en av de våteste målte værrekorder i Storbritannia. Gjennomsnittlig nedbør i England var 140 millimeter, mer enn dobbelt i forhold til juni gjennomsnittet. Enkelte områder fikk en måneds gjennomsnittlig nedbør på bare 24 timer, og det var Sheffield's våteste måned siden målingene begynte. Juli hadde uvanlig ustabilt vær og over normalt med regn gjennom måneden, med maksimum den 20. juli som et aktivt frontsystem dumpet mer enn 120 mm med regn i Sør-England. myndigheter beskrev juni og juli redningsaksjoner som de største i britisk fredstid. Environment Agency beskrev juliflommene som kritiske og forventet at de ville overgå 1947. Meteorologi. Juni 2007 startet rolig med en antisyklon nord for Storbritannia som gav en tørr, kjølig østlig luftstrøm. Fra 10. juni svekket høytrykket seg i det et lavtrykk (meteorologi) beveget seg inn i området, triggering tordenvær som gav flom i Nord-Irland den 12. juni. Senere i uken, beveget et lavtrykk vest for Biskaya seg sakte østover til De britiske øyer. Samtidig beveget en front seg inn til Nord-England, og ble svært aktiv med styrtregn den 15. juni. Regnrekorder ble brutt over regionen, og gav lokale flommer. As it weakened, beveget fronten seg nordover inn i Skottland den 16. juni og forlot England og Wales med svært ustabile luftmasser, hyppige regnskurer, tordenstormer og skysystemer. Dette førte til lokal stormflod og hindret uttørking der regnet tidligere hadde falt. Den 25. juni beveget et nytt kraftig lavtrykk (993 hPa) seg over England. Den tilhørende fronten la seg over Øst-England and dumped mer enn 100 mm regn enkelte steder. Kombinasjonen av kraftig regn og høyt vannnivå fra tidligere regn førte til utbredte flommer over mange deler av England og Wales, med Midlands, Gloucestershire, Worcestershire, Sør-, Vest- og Øst Yorkshire sterkest rammet. Orkaner på østkysten also caused stormødeleggelser. RAF Fylingdales på North Yorkshire Moors reporterte nedbør på 103 mm i 24 timer, 100 mm i Hull og 77 mm på Emley Moor i Vest-Yorkshire. Gjennomsnittlig månedlig total for juni for Storbritannia er 72.6 mm. Den 27. juni varslet Met Office uvær for kommende weekend, at 20 til 50 mm med regn kunne falle i enkelte områder, med muligheter for mer flom av de allerede mettede flomslettene. Den 20. juli, et nytt aktivt frontsystem beveget seg over Sør-England. Mange steder registrerte en måneds regn eller mer på en dag. Met Office ved RAF Brize Norton i Oxfordshire reporterte 126.6 mm: en sjettedel av årlig regn. College ved Pershore i Worcestershire reporterte 142.2 mm, causing the Environment Agency to issue 16 further severe flood warnings. Den 21. juli ble mange byer og tettsteder oversvømt med Gloucestershire, Worcestershire, Warwickshire, Wiltshire, Oxfordshire, Berkshire, London og Sør-Wales verst rammet av nedbøren. Klimaforskere hevder at det uvanlige været som gir flommene kan ha sammenheng med dette års La Niña i Stillehavet, and the jet stream being further south than normal. Finansiell leasing. Finansielle leasing er en leasingform der det er leasingtakeren som har den finansielle risikoen. Denne leasingformen gir i praksis et selskap muligheten til å finansiere en eiendel selv om man strengt tatt aldri kjøper denne. Typisk vil et finansielt leasingforhold gi leasingtageren kontroll over eiendelen i store deler av dennes levetid. Leasingtageren oppnår dermed i praksis samme fordeler (og ulemper) som en eier. Se også operasjonell leasing. St. Aleksander Nevskij-katedralen i Warszawa. St. Aleksander Nevskij-katedralen i Warszawa St. Aleksander Nevskij-katedralen (polsk "Sobór św. Aleksandra Newskiego") var en ortodoks katedral som befant seg på Den saksiske plass (i dag Piłsudski-plassen) i Warszawa, bygd av russiske myndigheter i det delte Polen. Den stod kun 15 år da den ble revet ned i 1924–1926. Historie. Katedralen og det frittstående klokketårnet ble tegnet av den russiske arkitekten Leon Benois og bygd i årene 1894–1912, etter initiativ av generalguvernøren Iosif Gurko. Klokketårnet var på den tiden med sin høyde på 70 m den høyeste bygningen i Warszawa. Katedralinteriøret ble utformet i 12 år etter tegninger av professor Nikolaj Pokrovskij. Freskene ble malt av Viktor Vasnetsov. Kirken ble dekorert med 16 mosaikker med edelstener, marmor og granitt av Vasnetsov og Andrej Rjabusjkin. Alteret ble pyntet med jaspissøyler, og kirken fikk 14 klokker. Byggingskomiteen ble opprettet den 28. august 1893, under ledelse av Gurko. En stor del pengesummen som ble brukt på bygningen ble donert av privatpersoner fra nesten det hele russiske keiserdømmet. Resten av pengene kom fra pålagte regninger fra alle byene innenfor jurisdiksjonen til Gurko. Han innførte også tvangsbetaling fra alle borgmestrene og økte skatten i selve Warszawa. Personer som ikke ønsket å betale ble tvunget til det, noe som skapte kontroverser rundt hele prosjektet og anklager om byggingsarbeidets politiske karakter. Russerne trakk seg tilbake fra Warszawa i 1915, og mesteparten av byens ortodokse innbyggere forlot byen og tok med seg de mest verdifulle kunstverkene fra katedralen. Under den tyske okkupasjonen i 1915–1918 ble katedralen omgjort til garnisonskirke for de tyske styrkene. Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet i 1918 ble katedralen gjenstand for oppildnet diskusjon. Den ble til slutt revet ned i årene 1924–1926, sammen med resten av de ortodokse kirkene i Warszawa. Kun to av dem ble spart: St. Maria Magdalena ortodokse kirke og St. Jan Klimak ortodokse kirke. Selve rivningen var nokså komplisert og det ble utført 15 tusen kontrollerte sprengninger. Mosaikkene ble demontert og en del av dem ble gitt til den ortodokse kirken i Baranowicze. Resten ble gitt til Nasjonalmuseet, og ble senere plassert i St. Maria Magdalena ortodokse katedral i bydelen Praga i Warszawa. Bakgrunnen for rivningen, som ble gjort til en stor nasjonal og politisk hendelse, var i stor grad de antirussiske og antiordokse stemningene i Polen i mellomkrigstiden, som følge av de russiske represjonene, diskrimineringen og russifiseringen av polakkene på de russiskokkuperte områdene i det delte Polen. Katedralen ble sett på som et symbol på den russiske og ortodokse dominans, særlig siden den ble bygd på en av Warszawas viktigste plasser. Et annet argument var at katedralen, som representerte østlig arkitektur, ikke passet inn i bybildet. Nevskij «Nornen» (bark, 1888). Vraket av barken «Nornen», kun spantene er igjen av seilskipet etter forliset ved Berrow den 3. mars 1897 «Nornen» var en norskeid bark, opprinnelig bygget i 1876 i Frankrike for rederiet A. D. Bordes & Fils og ble døpt «Maipu». Under en storm forliste skipet ved Berrow nær Burnham-on-Sea i Bristolkanalen, Somerset i England, besetningen på 12 ble reddet i en dramatisk aksjon fra land. Restene av vraket kan fremdeles sees ved lavvann og er et populært fotomotiv. Steve James (snookerspiller). Steve James (født 2. mai 1961) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Høydepunktet i karrieren fikk James da han i 1990 vant Classic etter å ha slått Warren King 10–6 i finalen. Året etter nådde han sin høyeste plasseringen på verdensrangeringen med en syvende plass. Den 14. april 1990, i en kamp mot Alex Higgins under verdensmesterskapet i snooker, ble James den første spilleren som i kamp har puttet samtlige kuler på bordet, inkludert en ekstra rød, i løpet av en visitt. Dette skjedde etter at James ble tildelt free ball, før noen røde kuler var puttet. I 1991 kom han til semifinalen i verdensmesterskapet etter å ha slått Stephen Hendry i kvartfinalen. Etter dette tapte Hendry for øvrig ikke en kamp i VM før i finalen i 1997. James var også den eneste spilleren som ikke allerede var tidligere verdensmester som slå Hendry på 1990-tallet. Semifinalen tapte han mot Jimmy White. Baclayon. Baclayon er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 14 996 i 2 978 husstander. Barangayer. Baclayon er inndelt i 17 barangayer. Balilihan. Balilihan er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 837 i 3 101 husstander. Barangayer. Balilihan er inndelt i 31 barangayer. Bilverksted. Et bilverksted er en garasje som har det verktøyet som trengs for å reparere biler. Ofte er bilverksted omtalt som bedrifter som drives på kommersielt grunnlag. Det finnes også bilverksted som leier ut løftebukker og verktøy. Mange bilverksted blir drevet sammen med en bilforretning. Liste over kjente bygninger i Larvik. Liste over kjente bygninger i Larvik Viðarlundin. thumb Viðarlundin (norsk: "den lille skogen" eller "plantasjen") er byparken i Tórshavn og Færøyenes eneste større skog. Den blir omtalt i sangen "Eitt sunnukvøld í plantasjuni" («En søndagskveld i parken») av Simme og ljómið, sangen som regnes for å være øyenes største slager gjennom tidene. Batuan (Bohol). Batuan er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 11 835 i 2 287 husstander. Barangayer. Batuan er inndelt i 15 barangayer. Bien Unido. Bien Unido er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 22 176 i 3 984 husstander. Barangayer. Bien Unido er inndelt i 15 barangayer. Batuan (Masbate). Kart over Masbate som viser Batuans beliggenhet Batuan er en femteklasses kommune i provinsen Masbate på Filippinene. Ifølge folketellingen i 2000 var kommunens befolkning på 12 038 personer fordelt på 2 529 husstander Barangayer. Batuan er politisk inndelt i 14 barangayer. Bilar. Bilar er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 628 i 2 967 husstander. Barangayer. Bilar er inndelt i 19 barangayer. Buenavista. Buenavista er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 25 960 i 4 550 husstander. Barangayer. Buenavista er inndelt i 35 barangayer. Leonard Nimoy. Leonard Simon Nimoy (født 26. mars 1931) er en fire ganger Emmy-nominert amerikansk skuespiller, regissør, manusforfatter, poet, musiker og fotograf. Han er best kjent for rollen som «Spock» i science-fiction-serien "Star Trek", samt flere påfølgende filmer. Tidlig liv og utdannelse. Nimoy ble født i Boston i Massachusetts av Jiddisch-talende jødiske immigranter fra Russland. Hans mor, Dora Spinner, var husmor, mens hans far, Max Nimoy, jobbet som barberer. Nimoy begynte med skuespill bare 8 år gammel, men hans første store rolle var som "Ralphie" i Clifford Odets' "Awake and Sing" da han var 17 år. Han studerte fotografi ved UCLA, men fullførte aldri studiene, selv om han har en Master of Arts (postgraduate) og et æresdoktorat fra Antioch College i Ohio. Nimoy brukte mye av sin tidlige karriere på småroller i B-filmer og fjernsynsserier som "Dragnet". Personlig liv. Nimoy har vært gift to ganger. I 1954 giftet han seg med skuespillerinnen Sandra Zober, men paret ble skilt i 1987. De fikk to barn sammen, regissøren Adam Nimoy og Julie Nimoy. I 1988 giftet han seg på nytt, denne gang med skuespillerinnen Susan Bay. Tidlig karriere. Før sin suksess med "Star Trek" hadde Nimoy vært med i over 50 filmer og fjernsynsserier. Mange av disse var populære, og han var også med i teaterstykket "The Balcony", basert på et stykke av Jean Genet. Nimoy og William Shatner spilte også sammen i en episode i 1964 av TV-serien "The Man from U.N.C.L.E.", der Nimoy spilte den kommunistiske skurken, mens Shatner spilte en rekrutt i U.N.C.L.E. Star Trek. Nimoys desidert mest kjente rolle er som Spock – halvt Vulkan, halvt menneske – i "Star Trek", The Original Series, som gikk fra 1966 til 1969. Nimoy fikk tre Emmy-nominasjoner for sin rolle. Nimoy introdusert det vulkanske nervegrepet i en tidlig episode av "Star Trek" ("The Enemy Within"), der Spock skulle slå ned en «ond» utgave av Kirk i maskinrommet. Nimoy foreslo istedet at nervegrepet skulle brukes som et ikkevoldelig alternativ. Nimoy utviklet også den vulkanske hilsenen, en hevet hånd med håndflaten fremover med fingrene spredd mellom den midtre fingeren og ringfingeren, basert på den tradisjonelle jødiske Kohen-velsignelsen. Nimoy fortsatte med å spille «Spock» i seks påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, ', ', ',', ', ' og '. Nimoy gjorde også en gjesteopptreden som "Spock" i to episoder av serien ', der han reiser til det Romulanske riket for å forsøke å megle fred med dem. Nimoy regisserte "The Search for Spock" og "The Voyage Home" (som ble en kommersiell suksess), og arbeidet som skribent på disse to og "The Undiscovered Country". 1970-tallet, etter Star Trek. Etter at "Star Trek"-serien ble stoppet, begynte Nimoy umiddelbart å filme fjernsynsserien "Mission: Impossible", som en erstatning for Martin Landau. Nimoy fikk rollen som en IMF-agent som var tidligere magiker og sminkeekspert, «The Great Paris». Han spilte rollen fra 1969 til 1971, i den fjerde og femte sesongen av serien. Ironisk nok var Landau en av dem som i en tidlig fase ble vurdert for rollen som Spock. Under innspillingen av "Mission: Impossible" fikk Nimoy diagnosen magesår. Nimoy spilte sammen med Yul Brynner og Richard Crenna i Westernfilmen "Catlow" (1971), samt i to populære fjernsynsserier, "Night Gallery" (1972) og "Columbo" (1973). 1980- og 1990-tallet. Nimoy gjorde også flere roller i mange fjernsynsfilmer, blant annet i "Marco Polo" (1982), og han fikk en Emmy-nominasjon for sin rolle i fjernsynsfilmen "A Woman Called Golda" (1982). Han regisserte også filmen "Tre menn og en liten dame", som hadde premiere i 1990 med blant annet Tom Selleck i en av hovedrollene. I 1994 begynte Nimoy som forteller i serien "Ancient Mysteries" som gikk på A&E. Han opptrådte også i reklamer i Storbritannia for dataselskapet Time UK sent på 1990-tallet. Han hadde en større rolle i fjernsynsfilmen "Brave New World", en 1998-utgave av Aldous Huxleys roman, der han spiller en rolle som ligner en del på Spock. Nimoy har også vært med i flere andre populære fjernsynsserier, som "Futurama" og "The Simpsons", både som seg selv og som Spock. 2000-tallet. I 2003 kunngjorde han at han ville slutte med skuespill for å konsentrere seg om fotografering, men han fortsatte likevel med flere reklamer sammen med William Shatner for Priceline.com. Han gjorde også en reklame for Naproxen som gikk på luften under Super Bowl XL (2006). Nimoys stemme var også med i dataspillet "Civilization IV" i 2005. Han var også med i TV-serien "Next Wave", der han intervjuet folk om teknologi. 26. juli 2007, ble det avslørt på Comic-Con International at Nimoy ville returnere til sin berømte rolle som Spock en gang til i den kommende filmen "Star Trek", mens Zachary Quinto (kjent fra "Heroes") vil spille den unge Spock. Filmen hadde verdenspremiere 8. mai 2009 i USA. Forfatter. Nimoy har skrevet to selvbiografier, den første med tittelen "I am not Spock" (1977). Tittelen på denne boken var kontroversiell, da mange fans feilaktig trodde at han distanserte seg fra Spock-rollen, men Nimoys mål med boken var å minne leserene på at Spock og Nimoy ikke var samme person. I boken gjennomfører Nimoy dialoger mellom seg selv og Spock. Numoys andre selvbiografi fikk tittelen "I am Spock" (1995), og med denne tittelen mente han å si at han endelig hadde innsett at hans år med å portrettere Spock hadde ført til en mye større identifisering mellom den oppdiktede karakteren og den virkelige personen. Opp gjennom årene hadde Nimoy fått mye innsikt i hvordan Spock ville ha opptrådt i visse situasjoner, og på den annen side ga Nimoys tanker om hvordan Spock ville reagert ham grunn til å tenke på ting på en måte han ikke ville gjort dersom han ikke hadde spilt denne rollen. I denne boken fremholder Nimoy at han på en måte nå er Spock, og Spock er han, mens man samtidig må skjelne mellom fakta og fiksjon. Nimoy har også skrevet flere bøker med dikt, noen publisert sammen med flere av hans fotografier. Hans siste utgivelse har tittelen "A Lifetime of Love: Poems on the Passages of Life" (2002). Hans dikt er også å finne i the Contemporary Poets index of The HyperTexts. På midten av 1970-tallet skrev og spilte Nimoy i et enmannsteaterstykke med tittelen "Vincent", basert på stykket "Van Gogh" av "Phillip Stephens". I 1995 var Nimoy med i utgivelsen av "Primortals", en tegneserie publisert av Tekno Comix som omhandlet en førstekontakt-situasjon med romvesener. Scenariet hadde oppstått etter en diskusjon mellom Nimoy og Isaac Asimov. Tegneserien ble gjort om til bokform av Steve Perry. Fotograf. I oktober 2002 publiserte Nimoy "The Shekhina Project", en fotografisk studie som utforsket det feminine aspektet av Guds tilstedeværelse, inspirert av Kabbalah. Hans fotografier, som viste nakne kvinner drapert i tefillin, som vanligvis bare brukes av mannlige jøder, skapte betraktelig kontrovers i det jødiske samfunnet. Musiker. Under og etter "Star Trek" slapp Nimoy fem album med vokale opptak på selskapet Dot Records, deriblant Trek-relaterte sanger og coverversjoner av populære sanger, hvorav den meste kjente var "Highly Illogical". Albumene var svært populære og resulterte i flere live-opptredener og platesigneringer som tiltrakk seg tusenvis av fans. De tidligste innspillingene ble produsert av Charles Grean, best kjent som mannen bak «Quentin's Theme» til såpeoperaen "Dark Shadows" fra 1960-tallet. Nimoys versjon av «The Ballad of Bilbo Baggins» fikk en god del radiotid da Peter Jacksons "The Lord of the Rings"-filmer kom på 2000-tallet. I tillegg til sin egen musikkarriere regisserte Nimoy i 1985 en musikkvideo for gruppen The Bangles' «Going Down to Liverpool». Han har også en kort opptreden i videoen som sjåføren deres. Dette skjedde fordi hans sønn Adam Nimoy var en venn av Bangles-sangeren Susanna Hoffs fra college. Offentlig engasjement. Som en politisk liberal person donerte Nimoy den maksimale summen på $2300 til den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama. Nimoy har lenge vært aktiv i det jødiske samfunnet. Som ung var han aktiv i B'nai B'rith Youth Organization, en jødisk ungdomsorganisasjon som senere tildelte ham en ærespris. Han snakker og leser Jiddisch. En av hans best kjente roller var som «Tevye» i musikalen "Spelemann på taket", basert på en serie med noveller skrevet av Sholom Aleichem. Priser og nominasjoner. "Listene under er ikke komplett, se " Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke utfyllende. Se " Calape. Calape er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 27 921 i 5 588 husstander. Barangayer. Calape er inndelt i 33 barangayer. Gåten Jason Bourne (film). "Gåten Jason Bourne" (originaltittel: "The Bourne Supremacy") er en amerikansk film fra 2004, løst basert Robert Ludlums roman ved samme navn fra 1987. Filmen ble regissert av Paul Greengrass og er oppfølgeren til "Hvem var Jason Bourne" fra 2002. Handling. Jason Bourne (Matt Damon) har levd i fred i to år, men nå klarer hans forfølgere å spore ham opp og han blir igjen tvunget til å møte problemer fra sitt tidligere liv. En ukjent mann sender en leiemorder etter Jason, og CIA mistenker ham for å ha myrdet to av deres agenter under et oppdrag i Berlin. Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa. Kultur- og vitenskapspalasset (polsk "Pałac Kultury i Nauki") er Polens høyeste bygning og den syveste høyeste i Den europeiske union. Den ligger ved Paradeplassen i sentrum av Warszawa og er et av byens mest kjente landemerker. Palasset ble tegnet av den sovjetiske arkitekten Lev Rudnev, inspirert av bygninger i Chicago og Moskva. Arkitektonisk sett er palasset en blanding av art deco, sosialrealisme og polsk historisme. Bygningen huser i dag et utstillingssenter, kontrokompleks, kinoer, teatre, bokhandler, høyskoler (blant annet Collegium Civitas) og vitenskapsinstitusjoner. Palasset brukes ofte til messer og utstillinger, blant annet holdes en årlig internasjonal bokmesse siden 1958. I bygningen finnes også en stor konferansesal (den såkalte «Kongressalen») for 3000 personer, en svømmehall samt Det tekniske museum, Evolusjonsmuseet og Ungdomspalasset. Palasset brukes også for TV- og FM-sendinger. Terrassen på 30. etasje ved 114 meters høyde brukes mye som utsiktspunkt over byen og er en viktig turistattraksjon. Hele bygningen er med sitt 49 meter lange spir 237 meter høy, har 3288 rom fordelt på 42 etasjer, med en samlet overflate på 123 000 m². Palasset var i kort tid verdens høyeste klokketårn, da det i 2000 fikk montert en klokke på hver av de fire sidene av bygningen. Det ligger i dag på andre plass bak NTT DoCoMo Yoyogi Building i Tokyo. Historie. Kultur- og vitenskapspalasset ble reist i årene 1952–1955 som «en gave fra det sovjetiske folk til det polske folk» etter initiativ av Josef Stalin. Tårnet ble reist av 3500 russiske arbeidere, 16 av dem døde ved arbeidsulykker. Bygningens arkitektur minner om flere lignende skyskrapere som ble reist i Sovjetunionen på samme tid, især Moskva statsuniversitet. Hovedarkitekten Lev Rudnev ønsket imidlertid å inkorporere noen polske arkitektoniske elementer i prosjektet sitt, og besøkte derfor flere byer, blant annet Kraków, Chełm og Zamość, for å samle informasjon og bli kjent med den polske arkitekturen. Kort etter åpningen var bygningen vert for den femte World Festival of Youth and Students. Senere holdt flere berømte internasjonale artister konsertene sine i palasset, som blant annet 1967-konserten til Rolling Stones, den første konserten til en ledende vestlig rockegruppe bak jernteppet. I 2006 ble Miss World-finalen organisert i Kongressalen. Den 2. februar 2007 ble palasset skrevet inn på det polske kulturminneregisteret. Moderne tider. Som et av byens synligste landemerker har Kultur- og vitenskapspalasset skapt mange kontroverser, skjønt den har også mange tilhengere, særlig blant den yngre generasjon av Warszawas innbyggere. Motstanderne av bygningen mener at den er et symbol på den fortidige sovjetiske dominansen over Polen, noe som understrekes av at den ble bygd i stalinismens tid, da landet var fullstendig underordnet Sovjetunionen. Andre har argumentert med at bygningen ødela den estetiske balansen til Gamlebyen og at den ikke passer inn i bybildet. Det er blitt utformet konsepter om å dekke den til med andre skyskrapere, omdanne den til Kommunismens museum eller til og med å rive den ned. Tilhengerne mener derimot at bygningen er meget funksjonell og at den i dag i større grad harmoniserer med byens skyline, siden Warszawa har fått flere skyskrapere med lignende høyde. De mener også at de negative konnotasjonene er blitt betraktelig minsket etter at den sovjetiske dominansen over Polen tok slutt i 1989. I dag planlegger man å bebygge palassets naboområder. Huzhou. Huzhou (kinesisk: 湖州市; pinyin: "Húzhōu") er en by på prefekturnivå med ca 2,56 millioner.innbyggere (2002) i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den ligger helt nord i Zhenjiang, og passeres av elva Xitiao som like nedenfor munner ut i den store innsjøen Tai Hu i Yangtze-deltaet. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom prefekturet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper også gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Franco Luambo. François Luambo Makiadi (6. juli 1938 – 12. oktober 1989) var en svært framtredende artist innen kongolesisk og afrikansk musikk på 1900-tallet. Han ble spesielt kjent for sin afrikanske rumba og fikk på grunn av sitt gitarspill kallenavnet "Sorcerer of the Guitar". Han er grunnleggeren av gruppen OK Jazz. Hans gitarspill var inspirert av mbira-musikk, der flere melodier veves sammen til en helhet, såkalt interlocking. Hans tekster var svært politiske og han ble flere ganger fengslet for oppvigleri. Disputtene med de kongolesiske myndighetene bare økte hans popularitet, noe som etterhvert gjorde at myndighetene lot ham spille og gi ut musikk omtrent som han ville, fordi de var redde for opptøyer dersom de arresterte eller henrettet ham. Da Franco døde i 1989 ble det erklært fire dagers landesorg i Kongo og radiostasjonene spilte bare musikken hans. Eksterne Lenker. Luambo, Franco Luambo, Franco Luambo, Franco Gåte EP. "Gåte EP" er den første EP-en fra det norske bandet Gåte og ble gitt ut i år 2000. Frøyas gate (Fredrikstad). Frøyas gate er en gate i Fredrikstad i Østfold. Den går opp på St. Hansfjellet fra Glemmengaten gjennom Hørra og i en bue tvers over fjellet til nordre del av Valhalls gate. Gata er hovedvei til fjellet og ble anlagt i forbindelse med 1980-årenes store boligbygging på fjellets nordre del. Gata fikk navn i 1983. Hermann Detering. Hermann Detering (født 1953) er en tysk teolog og prest bosatt i Berlin. Detering er først og fremst kjent for sitt radikalt kritiske syn på Paulus. Flertallet av vår tids teologer ser på Paulus som det viktigste og mest pålitelige vitne til Jesus og de første kristne. Men i sin bok "Der gefälschte Paulus: Das Urchristentum im Zwielicht" (Düsseldorf, 1995) argumenterer Detering mot denne oppfatningen og hevder at alle Paulus' brev i Det nye testamente er forfalskninger fra det 2. århundre. Ved å karakterisere brevene som pseudepigrafi fra «erkekjetteren» Marcions miljø har Detering skapt fornyet interesse for en skole av radikalt kritiske teologer som virket i Nederland på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De fremste representantene for denne skolen var: Abraham Dirk Loman (1823–1897), Willem Christiaan van Manen (1842–1905), Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (1854–1922) og Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957). Hathras. Hathras er det administrative hovedsete for distriktet med samme navn, i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Byen hadde 123 244 innbyggere i 2001. Byen ligger der hovedvegen Agra-Aligarh krysser hovedvegen Mathura-Bareilly. Tysklands politiske system. Tysklands politiske system består av landets politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosesser og innholdet av de politiske beslutninger i Tyskland. Tyskland er en føderal og parlamentarisk republikk. Landets statsoverhode kalles president. Presidenten velges av Forbundsforsamlingen som har dette valget som sin eneste oppgave. Forbundsdagen er landets folkevalgte parlament. Valgene til Forbundsdagen gjennomføres som en kombinasjon av person- og forholdstallsvalg. De politiske partiene har stor betydning, og det er tradisjon for regjeringer med flertall i Forbundsdagen. Forbundskansleren er sjef for Tysklands regjering og trekker opp linjene for regjeringens politikk. Kansleren velges av Forbundsdagen. Regjeringens ministre oppnevnes av presidenten, etter forslag fra kansleren. Etter valget i 2009 har Tyskland en regjeringskoalisjon mellom CSU og FDP, med CDUs leder, Angela Merkel, som forbundskansler. Delstatene har en sentral rolle i tysk politikk, og velger representanter til Forbundsrådet. Forbundsrådet deler lovgivningsmakten med Forbundsdagen. Tysklands føderale institusjoner og oppgavefordelingen mellom forbund og delstatene er regulert i landets grunnlov, kalt Grundgesetz. Forfatningsdomstolen som fungerer utenfor det instansbaserte domstolsystemet, våker over Grundgesetz. Den politiske strukturen i Tyskland etter gjenforeningen er bare en større utgave av den som var i det tidligere Vest-Tyskland. Grundgesetz gjelder for hele landet. De sentrale institusjonene, herunder Forbundsbanken, Forfatningsdomstolen, Forbundsdagen og Forbundsrådet har det samlede Tyskland som sine myndighetsområder. Tyskland er medlem av Den Europeiske Union og har overført noe av sin statsrettslige overhøyhet til dette statsforbundet. Det parlamentariske råd. Det tyske politiske systemet er bygd på en ny grunnlov, Grundgesetz, vedtatt i 1949 av Det parlamentariske råd. Rådet besto av medlemmer fra delstatsparlamentene i det okkuperte Vest-Tyskland etter den andre verdenskrigen. Det var opprettet av delstatenes ministerpresidenter, med grunnlag i anbefalinger fra de tre av okkupasjonsmaktene USA, Storbritannia og Frankrike. Grundgesetz skulle være midlertidig i påvente av en framtidig gjenforening med Øst-Tyskland som lå i den sovjetiske okkupasjonssonen. Den 3. oktober 1990 ble det tidligere DDR innlemmet i Forbundsrepublikken, og Grundgesetz gjaldt etter dette for hele Tyskland. Det ble ikke lagd noen ny grunnlov slik tanken var i 1949. Hovedprinsippene for ny grunnlov. Forfatterne av Grundgesetz trakk konsekvenser av den rettspositivisme som rådet grunnen under Weimarrepublikken, nemlig at alle regler kan endres. Istedet ønsket man seg et "motstandsdyktig og slagkraftig demokrati (tysk: Wehrhafte/Streitbare Demokratie)" og deler av grunnloven gitt rang av naturrett, slik at de ikke kan endres. De regler som i følge den såkalte "Evighetsklausul" ikke kan endres er menneskerettighetene (GG artikkel 1. første ledd), demokratiet, rettsstaten, forbundsstaten (inndelingen i delstater) og sosialstatsprinsippet (GG artikkel 20). Andre grunnprinsipper i Grundgesetz artikkel 20 er maktfordelingsprinsippet og retten til å gjøre motstand mot dem som angriper de grunnleggende prinsipper. Deltakerne i det politiske liv er ifølge Grundgesetz bundet av den frihetlig-demokratiske grunnordningen i samfunnet og av grunnordningen i forfatningen. Disse grunnordninger er dessuten sterkt beskyttet. Grundgesetz ble også utstyrt med moderne demokratiske prinsipper som kvalifisert flertall og det ble det innført en regel om konstruktiv mistillit som gjorde det vanskeligere å felle regjeringer. Tysland har en sperregrense på 5 prosent for partiers representasjon i Forbundsdagen. Denne sperregrensen hindrer oppsplitting av Forbundsdagen i et stort antall mindre partier. Forfatningsdomstolen. Forfatningsdomstolen fikk oppgaven å våke over grunnloven. Staten er bundet av den tyske grunnloven, Grundgesetz og enhver borger kan innklage staten til Bundesverfassungsgericht for brudd på denne grunnloven. Staten er bundet av domstolens avgjørelser. Domstolens avgjørelser har politisk virkning forsåvidt som avgjørelsene setter grenser for Statens maktutøvelse. Forfatningsdomstolen gjør imidlertid ingen vurdering av hva som er politisk hensiktsmessig, men forholder seg kun til Grunnlovens bestemmelser. Forfatningsdomstolen opptrer selvstendig innenfor sitt område og inngår ikke i den ordinære instansordning. Den lovgivende makt. Tysklands parlament på forbundsnivå vedtar føderale lover og dessuten statsbudsjettet. Parlamentet består av Forbundsdagen og Forbundsrådet. Det er bare medlemmene av forbundsdagen som velges direkte av folket og dermed har et fritt mandat. Medlemmene av forbundsrådet har et bundet mandat fra de delstatene som har utnevnt dem. Forbundsrådet har ikke like stor innflytelse over lovgivningsprosessen som forbundsdagen og er derfor ikke et annetkammer som direkte kan sammenliknes med forbundsdagen. Tysklands president. Tysklands president er landets statsoverhode. Til forskjell fra Weimarrepublikkens rikspresident (Reichspräsident) har forbundspresidenten en relativt svak posisjon i det politiske systemet. Forbundspresidentens oppgaver er hovedsakelig av representativ karakter. Den tyske presidenten har mer til felles med statsoverhodene i konstitusjonelle monarkier som Norge enn med for eksempel USAs president, da sistnevnte land har en styreform basert på presidentstyre. Det er Tysklands president som utlyser nyvalg dersom en koalisjon sprekker. Presidenten velges av Forbundsforsamlingen for en periode på fem år. Forbundsforsamlingen er sammensatt av Forbundsdagen og Forbundsrådet med det ene formål å velge en forbundspresident. Den samme person kan ha embetet som forbundspresident i kun to perioder. Forbundsregjeringen. Forbundsregjeringen iverksetter lover og forordninger som er vedtatt av parlamentet. Alle borgere har rett til å få prøvet regjeringens vedtak i saker som berører ham eller henne i forvaltningsdomstolene, om nødvendig helt til den tyske høyesterett for forvaltningssaker, Bundesverwaltungsgericht. Saker som gjelder statens brudd på Grunnloven prøves av forfatningsdomstolen, Bundesverfassungsgericht. Medlemmer av den utøvende makt på forbundsplan er for eksempel Forbundsregjeringen (Forbundskansleren og forbundsministrene), embetsmenn, Bundespolizei, Verfassungsschutz, Bundeswehr og Auswärtiges Amt. Forbundskansleren. Forbundskansleren er forbundsregjeringens sjef og velges av Forbundsdagens medlemmer. De medlemmene av Forbundsdagen som stemmer for den tiltredende kansleren kalles kanslermajoritet (Kanzlermerheit) og består vanligvis av de partier som inngår i regjeringskoalisjonen. Forbundskansleren fremsetter forslag for presidenten om utnevning og avskjed av regjeringens ministre. Kansleren bestemmer retningen på Tysklands innenriks- og utenrikspolitikk. Forbundskansleren kan avsettes gjennom nyvalg eller gjennom et såkalt konstruktivt mistillitsvotum. Forbundsdagen viser i et slikt tilfelle om kansleren fortsatt har majoritetens tillit. Hvis det ikke er tilfellet erstattes forbundskansleren av den kandidat som støttes av majoriteten av forbundsdagens medlemmer. Bakgrunnen for denne regelen var et ønske om å unngå en gjentagelse av de ustabile regjeringene landet hadde hatt under Weimarrepublikken, en faktor som hadde bidratt sterkt til Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933. Et mistillitsforslag uten forslag om ny kandidat kalles et destruktivt mistillitsforslag og det har aldri skjedd siden stiftelsen av Forbundsrepublikken i 1949. Forbundsministeriene. Forbundsministeriene (Bundesministerien) organiserer forbundets forvaltning. En forbundsminister (Bundesminister, femininum: Bundesministerin) er sjef for et ministerium (departement) og har den politiske ledelsen av ministeriets saksområde. En annen viktig gruppe stilling i ministeriene er statssekretærene. Disse er både politisk utnevnte og fast ansatte. De statssekretærer som skal gis en særlig høy posisjon, gjerne tett opp til en minister, kalles statsministre (Staatsminister). En statsminister er altså ingen regjeringssjef, som for eksempel i de skandinaviske land. Forbundskansleren bestemmer hvor mange ministerier som skal dele på de ulike saksområder. Den dømmende makt. Domstolsorganer i Tyskland handler ikke av eget tiltak, og det må derfor kreves at de skal treffe beslutninger. Dette innebærer for sivile saker at partene har fri rådighet over saken, mens det i straffesaker gjelder et prinsipp om at påtalemyndigheten må kreve at en sak behandles (påtaleprinsippet). Dommer avsies på grunnlag av lov. Forbundsdommere blir oppnevnt av særskilte dommerutvalg. Dommerne er selvstendige. Statsadvokatene er derimot underlagt justisministrene på forbundsplan og i delstatene. Domstolene har på føderalt nivå oppgaven å skape enhet mellom delstatenes domstoler. Bundesgerichtshof behandler straffesaker og sivile saker (Ordentliche Gerichtsbarkeit) i snever forstand, dvs. ikke medregnet forvaltningssaker, arbeidsrettssaker, skattesaker, patentsaker, saker knyttet til militært personell og trygde- og sosialsaker. De øvrige spesialforbundsdomstolene er Bundesverwaltungsgericht, Bundessozialgericht, Bundesfinanzhof og Bundesarbeitsgericht. Videre finnes Bundespatentgericht og Truppendienstgericht. Muligheten for at de likestilte forbundsdomstoler domstoler kan komme til avgjørelser med motstridende innhold, er løst ved opprettelsen av et fellesorgan (Gemeinsamer Senat der obersten Gerichtshöfe des Bundes). Som ankedomstol avgjør forbundsdomstolene normalt kun saker som gjelder lovanvendelsen og ikke bevisvurderingen. Forfatningsdomstolen behandler kun grunnlovssaker og arbeider utenfor den ordinære instansordning. Det politiske system på delstatsnivå. Hver av de tyske delstatene har et selvstendig regjeringssystem. Delstatenes konstitusjoner, delstatsregjeringenes sammensetning og funksjon og valg til delstatsforsamlingene kan variere. Felles for delstatene er at delstatsregjeringene har innflytelse over Forbundsrådet. Delstatene har også dannet felles fora for å koordinere arbeidet over delstatsgrensene. Det avholdes for eksempel konferanser for ministerpresidentene, undervisningsministrene (kultusministrene) og innenriksministrene. Den lovgivende makt (delstatsnivå): Delstatsparlamentet. Plenumssalen i Hamburgs borgerskap, delstatens parlament Delstatsparlamentene blir valgt for perioder på fire eller fem år av de stemmeberettigede i de enkelte delstatene. Oppgavene innebærer kontroll av delstatsregjeringen, delstatsbudsjett, valg av regjeringssjef, noen steder også velges også de øvrige regjeringsmedlemmene, og i tillegg lovgivning. Lovene på forbundsplan står over lovene gitt av delstatene. For eksempel har Hessens grunnlov fremdeles en bestemmelse om dødsstraff, mens en slik straff er forbudt etter Tysklands Grundgesetz. I flere forbundsstater som for eksempel Bayern, er det mulig å gjennomføre folkeavstemninger. Delstatenes lovgivningskompetanse er sterkt begrenset. Etter flere endringer av den føderale grunnloven er delstatenes lovgivningskompetanse innskrenket. Samtidig har delstatenes fellesorgan Forbundsrådet økt sin innflytelse. Størst er delstatenes lovgivningskompetanse i kultur- og utdanningsvesen og for indre sikkerhet, for eksempel for politiet. I tillegg kommer reguleringen av den kommunale forvaltning i de enkelte delstater. Delstatsparlamentene kalles Landtag i de tretten "flatestatene" ("Flächenländer") og i de tre bystatene henholdsvis Bremens borgerskap, Hamburgs borgerskap og Abgeordnetenhaus i Berlin. Den utøvende makt (delstatsnivå):Delstatsregjeringen. Hver delstat har en delstatsregjering. Regjeringssjefen blir valgt av delstatsforsamlingen og kalles i de fleste delstater Ministerpräsident, i Berlin Regjerende borgermester, i Bremen senatspresident eller borgermester og i Hamburg Første borgermester. I enkelte delstater velger delstatsforsamlingen også de øvrige regjeringsmedlemmene eller de velges av regjeringssjefen. Regjeringssjefens valgperiode bestemmes av delstatsforsamlingens valgperiode som er enten fire eller fem år. Regjeringene har innflytelse over Tysklands lovgivning ved at de velger representanter til Forbundsrådet. Den dømmende makt (delstatsnivå): Forfatningsdomstol og andre domstoler. Delstatenes domstoler avsier dom i alle saker der forbundsdomstolene ikke har myndighet. Hver delstat har en delstatsforfatningsdomstol. Domstolsvesenet forøvrig i Tyskland er oppdelt i domstoler for strafferett og (alminnelig) sivilrett (som sammen utgjør den såkalte Ordentliche Gerichtsbarkeit) og videre i spesialdomstoler for arbeidsrett, finansrett, sosialrett og forvaltningsrett. Delstatsdomstolene avgjør de fleste saker i siste instans. Kommuner. Folkerepresentasjonen på kommunalt plan som Kreistag i landkretser og Gemeinderat m.v. i kommuner, er ikke lovgivende forsamlinger selv når de lager generelle regler og forskrifter. Kommunene er på forbunds- og delstatsnivå og dessuten overfor den Europeiske Union, representert gjennom kommuneforbund ("Spitzenverband"). Den europeiske union. Tyskland er en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har ved inngåelsen av Den europeiske unions traktatgrunnlag og Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte overdratt bestemte deler av den nasjonale overhøyhet til EU. Grundgesetz gir uttrykkelig hjemmel til å delta i den europeiske integrasjonsprosessen. Alle tyske statsborgere har i tillegg et unionsborgerskap. Dette gjør det mulig å delta i valgene til Europaparlamentet og til å deltat i såkalte Europeiske borgerinitiativ. Diskriminering av unionsborgere på grunn av deres statstilhørighet er forbudt i alle EU's medlemsland. Innenfor Den europeiske unions system er Tyskland også medlem av Den europeiske unions råd og Det europeiske råd. Gjennom Regionkomitéen er også tyske regioner og kommune representert på det europeiske nivå. Rettsregler vedtatt av EU trer delvis umiddelbart ikraft i Tyskland (forordninger), delvis er tyske politiske organer forpliktet til å innføre dem (direktiver). Den europeiske unions domstol avgjorde i saken Costa mot ENEL at EU's rettsregler på fellesskapsrettens område går foran nasjonale regler. EU's organer må imidlertid ha hjemmel i traktat for å kunne vedta regler og kan ikke vedta regler som ikke er forankret i dette hjemmelsgrunnlaget. Politiske partier. a> (Konrad Adenauerhuset) er CDU's hovedkvarter i Berlin Tyskland er et "partidemokrati" i den betydning at landets politikk i stor grad avgjøres av de politiske partiene, og for eksempel ikke gjennom folkeavstemninger. Partiene er nevnt i grunnloven som bl.a. krever at partienes indre organisasjon er demokratisk oppbygget. De må offentlig redegjøre for sine inntekter og regnskaper og de må arbeide innenfor den frihetlig-demokratiske grunnordningen. I tillegg er partienes virksomhet regulert i en egen partilov. Viktigheten av sterke politiske partier var en av lærdommene som ble trukket etter Weimarrepublikkens fall. I denne perioden var partienes rolle i politikken svak og de kunne til slutt avskaffes. Partiene i Tyskland er i utgangspunktet delstatspartier og deltar i delstatsvalgene. De største partiene deltar også ved valg til Forbundsdagen og dessuten på europeisk plan. Partistrukturen etter gjenforeningen. Partistrukturen i Tyskland er etter landets gjenforening preget av store forskjeller mellom de gamle og de nye delstatene. I vest dominerer Den kristelig-sosiale union (CSU (i Bayern) og Den kristelig-demokratiske union (CDU) (i de øvrige delstatene) på den ene side, og SPD på den annen side vanligvis med minst 30 % til hver av blokkene. FDP og/eller De grønne ligger ikke sjelden kun noen prosent over sperregrensen på 5 %. I de nordøstlige delstatene har det dannet seg et trepartisystem med SPD, CDU og die Linke. Velgernes lojalitet til partiene har etter gjenforeningen blitt svakere. De konservative partiene CSU og CDU arbeider sammen på forbundsplan og har alltid vært sammen i regjering. De to «unionspartiene» har felles fraksjonsledelse i Forbundsdagen og blir ofte omtalt under ett som CDU/CSU. Både de to konservative partiene og SPD anser seg som folkepartier og sikter mot velgergrupper i alle samfunnslag. De avgrenser seg bare mot venstre- og høyreekstreme grupper. En stor del av SPD-tilhengerne ser seg som representanter for arbeiderbevegelsen og står fagbevegelsen nær. FDP, die Linke og Bündnis 90/Die Grünen tiltrekker vesentlig mindre velgergrupper. FDP definerer seg selv som et nærings- og sosialliberalt parti. Bündnis 90/Die Grünen er opptatt av økologiske og borgerrettslige temaer og ser seg selv i tradisjonen til freds- og anti-atom-bevegelsen og er opptatt av forbrukervern. FDP og de Grønne er godt etablert vest i Tyskland, men ikke i den nordøstlige del av landet. Die Linke tilhører den demokratiske sosialisme og kan betraktes som et folkeparti i det nordøstlige Tyskland. Regjeringssamarbeid på forbundsplan. I utgangspunktet er CDU/CSU og SPD hovedkonkurrenter om regjeringsmakten. De to blokkene satt likevel sammen i regjering fra 1966 til 1969 (den første «storkoalisjon») og for annen gang fra 2005 til 2009. CDU og SPD kalles gjerne «kanslerpartiene» da Forbundskansleren ordinært har utgått fra disse partiene. FDP var lenge vanskelig å komme utenom ved dannelse av regjering i Tyskland. Landets politiske system ble derfor i tidlig etterkrigstid omtalt som et «to og et halvt parti»-system, der FDP var det halve partiet i tillegg til CDU/CSU og SPD. FDP deltok i alle regjeringer i Forbundsrepublikken fram til 1998, med unntak av perioden 1966 til 1969 (den første «storkoalisjonen»). FDP har det meste av tiden regjert sammen med CDU/CSU, men regjerte mellom 1969 og 1982 sammen med SPD. Bündnis 90/Die Grünen kom inn i Forbundsdagen i 1983 og dannet regjering med SPD fra 1998 til 2005. Die Linke har aldri vært i regjering. Valgordningen. Tyskland går til valg av Forbundsdagens 598 medlemmer hvert fjerde år. Ved valget får hver velger to stemmer. "Førstestemmen" avgis for kandidater i enmannskretser, mens det med "Andrestemmen" velges mellom ulike partilister på delstatsnivå. Førstestemmen gis i flertallsvalg i enmannskretser, der den kandidaten som får flest stemmer (simpelt flertall) vinner. Andrestemmen gis til et parti, der mandatene fordeles mellom partiene i forhold til deres stemmetall (forholdstallsvalg). Det er andrestemmen som er avgjørende for mandatfordelingen mellom de politiske partiene. De mandatene et parti vinner med førstestemmen blir nemlig trukket fra det antall mandater partiet i følge andrestemmen skal ha i vedkommende valgkrets. Den tyske valgordningen er således blandet når det gjelder hvordan representantene blir valgt og proporsjonal med hensyn til sluttresultatet. Det gjelder likevel to viktige unntak fra disse reglene. For det første beholder partiet samtlige mandater det har vunnet med førstestemmen. Det gjelder også dersom antallet direktevalgte kandidater er større enn partiets forholdsmessige andel av andrestemmene skulle tilsi. Differansen kalles overhengsmandater. Det totale antallet representanter i Forbundsdagen blir utvidet tilsvarende antallet overhengsmandater. Forbundsdagen har etter valget i 2009 622 medlemmer, det vil si 24 overhengsmandater. Det andre unntaket ligger i at et parti må få minst fem prosent av stemmene på nasjonalt nivå eller vinne ett direkte mandat med førstestemmen for i det hele tatt å bli representert i Forbundsdagen. Direkte demokrati. Det er på forbundsplan få muligheter for å delta gjennom direkte demokrati, selv om Grundgesetz artikkel 20 uttrykkelig nevner både valg og avstemninger ("Wahlen und Abstimmungen"). Et unntak gjelder for omorganisering av delstatene som skal avgjøres gjennom folkeavstemning. I delstatene gjelder ulike regler for borgernes muligheter til å delta gjennom direkte demokrati. Slike handlinger gjelder uansett innenfor de regler som gjelder for delstatenes egen lovgivningsmyndighet. Andre muligheter. Enhver borger har gjennom opprop og aksjoner muligheten til å påvirke det Europeiske Parlament, Forbundsdagen og de respektive delstatsparlamentene. Medlemmene av delstatsparlamentene og forbundsdagen møter velgerne både i folkemøter og direkte. Etter skandinavisk forbilde finnes det institusjoner som tjener som ombudsmenn for grupperinger som ellers ville vært uten talerør. Organisasjonene har en viktig rolle i forberedelsene til de beslutninger som tas i de folkevalgte forsamlinger. Snøfrisk. Snøfrisk er en norsk geitost laget av TINE. Den ble lansert i forbindelse med vinter-OL i 1994 på Lillehammer. Osten er hvit og kremet, og myk nok til å smøres utover. Den er solgt i en trekantformet plastboks, og kommer i to smaker. Almelo. Almelo er en kommune og by i Nederland i provinsen Overijssel med rundt 70 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Twente med industrisentrene Enschede og Hengelo, i tillegg til turistsentre som Ootmarsum, Delden og Markelo. Almelo fikk byretter i 1394. På slutten av 1800-tallet dukket tekstilindustrien opp som en viktig næring og trakk til seg mange innbyggere, først fra Nederland og fra 1960-årene mange fra Spania og Tyrkia. Den første moskéen i Nederland ble bygd i 1976 for tyrkerne som budde her. Kulturhuset Bølgen. a>. Foto fra den offisielle åpningen 10. oktober 2009Nord- og vestsiden av kulturhuset BølgenKulturhuset Bølgen er et kulturhus i Larvik i Vestfold. Det ble åpnet lørdag 10. oktober 2009. Niels Torp Arkitekter ble i sin tid engasjert av tomtegiverne Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen. Firmaet tegnet et kulturhus med en bølgende takkonstruksjon som en duvende dønning, derav navnet Bølgen. Kulturhuset ligger på det gamle kaiområdet i indre havn i byen, ikke langt fra der terminalen til danskebåten MS «Peter Wessel» lå. En av Bølgens nærmeste naboer er Farris Bad Hotell. Huset har panoramautsikt utover Larviksfjorden i sør og rommer blant annet konsertsal, kino, kiosk og restaurant. I bygget mot nord ligger galleri Bølgen, der Larvik kunstforening holder til. Hoved- eller storsalen har et mobilt amfi med 550 sitteplasser. Ved å flytte skyveamfiet kan det gi opp til 800 ståplasser ved behov. De tre kinosalene, alle med digital kinoteknologi, tar til sammen 428 publikummere. Kinodriften foregår i kommunal regi. Kostnadene for hele huset, innbefattet tomtekostnader, kinoteknisk utstyr, scenisk utstyr samt infrastrukturen rundt huset, er anslått til om lag 190 millioner kroner. Tone M. Anderssen, som representerer partiet Venstre, er leder av kulturhusstyret. Fra september 2008 til 1. november 2009 var Morten Hagevik kulturhussjef. Et syv meter høy skulptur i larvikitt («Lundhs Blue») av Knut Steen er reist på bysiden av Kulturhuset Bølgen. Skulpturen er en gave fra Lundhs Labradoreksport AS, som eies av Thor Lundh og hans familie. Forråtnelse. Forråtnelse er en prosess der organisk materiale gjennomgår nedbrytning ved enzymer produsert av levende organismer. Termen er ofte brukt i relasjon til økologi, søppel og miljø. Organisk materiale kan degraderes aerobt, med oksygen, eller anaerobt, uten oksygen. Opptøyene i Tibet 2008. Opptøyene i Tibet 2008 ble startet av buddhistiske munker, med protester som vokste siden 10. mars 2008, på årsdagen for de blodige opptøyene i 1959 mot den kinesiske okkupasjonen. Protestene gikk over i voldsomheter og opptøyer fra 14. mars. Tibetanere i Tibet, de-facto en autonom region i Kina, har lenge søkt uavhengighet fra Beijing og Kina. Flere menneskerettighetsgrupper uttalte at protestene i Tibet var de største siden 1959-opprøret. Bakgrunn for konflikten. Det tibetanske flagget før 1951, og som brukes av eksil-regjeringen i dag Kinesisk okkupasjon i 1950. Høsten 1950 angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i 1951. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil til India etter de blodige opptøyene som kostet tusenvis av menneskeliv i 1959. Fire dager med demonstrasjoner. Det startet flere fredelige demonstrasjoner 10. mars 2008 og i dagene etterpå, men samtlige ble slått ned på av kinesisk politi. Flere munker ble arrestert under demonstrasjonene, andre munker ble deretter med for å kreve løslatelse av disse, og fikk etterhvert følge av vanlige tibetanere. Regulære kinesiske soldater ble så beordret til å omringe flere buddhistiske klostre, bl.a Drepung-tempelet, for å stoppe de omfattende demonstrasjonene. Radio Free Asia meldte om at flere munker skal ha skadet seg selv alvorlig i ren desperasjon over situasjonen. Munkene i Sera-klosteret begynte en hungersstreik i protest. Volden starter 14. mars. De voldsomme opptøyene begynte 14. mars 2008 da munker fra Ramoche-klosteret i sentrum av Lhasa prøvde å gjennomføre nok en demonstrasjon. Da de ble stoppet fra å forlate klosteret, gikk de til fysisk angrep på politibilene som hadde omringet klosteret. Ifølge meldinger fra Radio Free Asia skal kinesiske sikkerhetsstyrker ha brukt skarp ammunisjon og tåregass mot demonstrantene 14. mars. Radio Free Asia meldte at et par tusen bevæpnede politifolk og agenter fra det kinesiske sikkerhetspolitiet deltok i kampene mot demonstrantene. Minst ti munker ble arrestert 14. mars og kinesiske militære stridsvogner ble sett patruljerende på den store plassen foran Potala-palasset, et bygg som tidligere var Dalai Lamas vinterresidens. Kinesiske myndigheter innførte portforbud i hovedstaden og militært politi ble sett, mens de stengte og blokkerte alle veier inn mot sentrum av byen. Andre medier meldte at flere hundre ble arrestert av kinesiske soldater i løpet av dagen. Vitner fortalte at de kunne se likene av to mennesker i Barkor-området - et handelsområde som var sentrum for protestene, mens andre vitenprov fra Lhase fortalte om at flere mennesker var drept denne dagen. Tibetanske demonstranter på sin side, satte fyr på flere butikker og biler i den tibetanske hovedstaden, deriblant flere politibiler. Flere skal ha blitt såret under opptøyene, uten at det var klart hvor mange. Tromsikhang-markedet i den gamle delen av Lhasa ble brent ned under opptøyene. Tibetanske demonstranter skal angivelig ha rettet angrep mot butikker og kjøretøyer eid av Han-kinesere, den største etniske gruppen i Kina. En Han-jente påstod at hun hadde blitt slått av en gruppe tibetanere. Britisk media fortalte at demonstrantene hadde tatt kontroll over sentrum av sentrum av byen, plyndret kinesisk eide butikker, og tente bål i gatene. Øyenvitner fortalte at en moske hadde blitt satt i brann, det samme hadde skjedd med noen banker og hotell. Uroen skal også ha spredd seg til andre områder av Tibet og nærliggende provinser. Meldinger som BBC gjenga, sa at det var hundrevis av munker som samlet seg i Gansu. Helgen etter opptøyene. Dagen etter ble det meldt at kinesiske militærkjøretøy patruljerte gatene i hovedstaden. Vitnebeskrivelser fra innbyggerne snakket om «krigslignende tilstander». Det ble også meldt at tre munkeklostre i nærheten av hovedstaden var omringet av militære styrker. Situasjonen i byen ble rapportert om å være roligere dagen etterpå. Dagen etter kom også flere detaljer på drepte og skadde i urolighetene. En vestlig diplomat til byen sa til nyhetsbyrået Reuters at han så minst en kinesisk politimann som var drept og etterlatt på gaten. Radio Free Asia oppga vitnemål som meldte om at så mange som 80 mennesker var drept i og rundt Lhasa, mens andre eksil-tibetanske ledere påstod at minst 100 var blitt drept. Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua på sin side, anklaget aksjonistene for å ha drept ti uskyldige mennesker under opptøyene. I følge en en tjenestemann i de tibetanske myndighetene skal de ha blitt brent til døde. Kinesiske myndigheter advarte også mot flere uroligheter, og sa at folkene bak opptøyene hadde frist til mandag 17. mars med å overgi seg, for å få «mildere behandling». Det ble også meldt om uroligheter andre steder i Kina lørdag 15. mars. I byen Xiahe i det vestlige Kina oppstod det støttedemonstrasjoner startet av munker, men som fikk støtte og følge av andre tibetanere. Demonstrantene skal ha knust vinduer i politiets lokale hovedkvarter før de ble angrepet med tåregass av politiet. 16. mars ble det fremdeles meldt om skyting i Lhasa fra utenlandske turister i byen. En fjernsynsstasjon i Hongkong påstod at kinesiske myndigheter sendte hele 200 militærkjøretøyer og så mange som 10000 soldater inn i Tibet for å få kontroll på tilstanden i regionen. Søndag 16. mars 2008 ble det meldt om voldelige sammenstøt i byen Aba i Sichuan-provinsen. 1000 tibetanske munker skal, sammen med lokal sivilbefolkning ha støtt sammen med politi etter protester mot politiets økte nærvær i byen. Meldinger sa at politiet hadde skutt med skarpe skudd mot demonstrantene. Mellom 7 og 10 ble meldt drept i disse sammenstøtene. Gåte EP (2002). "Gåte EP" er den andre EP-en fra det norske bandet Gåte og ble utgitt i 2002. Kongevognen. Kongevognen er en jernbanevogn bygget spesielt for bruk av Kongen og den kongelige familie. Den drives og vedlikeholdes av NSB. Nåværende Kongevogn ble bygget på Strømmens Værksted og ble tatt i bruk i forbindelse med De olympiske vinterleker 1994 og erstattet en som hadde vært i bruk siden 1962. Vognen inneholder soverom med tilstøtende bad, to gjesterom med bad. kjøkken og et kombinert spise- og konferanserom. Dessuten oppholdsrom for vaktpersonale, Når vognen er i bruk blir den vanligvis koblet til et ordinært dag- eller nattog. Fosby. Fosby er et tettsted og administrasjonssenteret i Aremark kommune i Østfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Fosby ligger ved riksvei 21 omtrent 30 kilometer sør for Ørje og ca. 25 kilometer nordøst for Halden. Trøym. Trøym er bygdesenteret i Hemsedal kommune i Buskerud. Her ligger blant annet Hemsedal kirke og flere hoteller. Stedet har navn etter gården "Trøym". Klokkarstua. Klokkarstua er et tettsted og administrasjonssenteret i Hurum kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på en høyde vest i kommunen, med utsyn over Drammensfjorden. Her ligger Hurum rådhus og Hurum kirke Stedet. Hurum kirke er en senmiddelalderkirke fra 1100-tallet, hvor familien Huitfeldt har sitt gravkammer fra 1750. Gravkammeret er plassert her fordi kirken var sognekirke for Tronstad Gård, som var Huitfeldtenes hovedgård lengre sør i kommunen. I Klokkarstua er det større gårdsbruk med korndyrking, og her ligger et produksjonsanlegg for Rottefella skibindinger. Matbutikken Matkroken ligger også her. Klokkarstua har et idrettsanlegg, Huringen IF og riksvei 289 går gjennom tettstedet og slynger seg vestover ned til tettstedet Verket ved Drammensfjorden, hvor det går bilferje videre til Svelvik i Vestfold. Hurum Mølle ligger også her og flere jorder og flere med hester. Administrasjons-senteret ligger på Klokkarstua, men skal etter planen flyttes til Sætre. Folkestadbyen. Folkestadbyen i Fyresdal utgjorde en gang sentrum i bygda. Det var her, hvor den gamle hovedveien mellom gårdstunene langs Fyresvatn krysset Sitjeåi, at det på 1870-tallet oppsto et nærings- og håndverkssentrum på grunnen til den gamle Folkestad gård. Det var tre gater i et triangelmønster; hovedveien, Skippergata og Lensmannsgata. I løpet av 40 år ble små hus flyttet dit fra andre deler av bygda, eller nye hus ble oppført, mange av dem i sveitserstil. Her bodde ikke bare håndverkere av mange slag, men også folk som lensmann, postkjører, jordmor, handelsmenn, og kaptein på rutebåten på Fyresvann. Innenfor denne lille byen fantes så sent som for 60 år siden fem-seks dagligvarebutikker med assortert utvalg, manufakturhandel, meieri, bakeri, bedehus og vertshus. Idag er forretningene samordnet og redusert i antall, og deler av «byen» inngår nå sammen med et titall kjempefuruer i Øyskogen i Fyresdal Bygdemuseum som inngår i samlingene til Vest-Telemark Museum. Men det er fremdeles liv i Folkestadbyen, de småhusene som ikke inngår i museet er nå boliger, og det finnes ennå butikker og vertshus. Folkestadbyen ble i 2003 tildelt tettstedsprisen for Telemark. Idag utgjør Folkestadbyen en del av tettstedet Moland. Statt opp. "Statt opp (Maggeduliadei)" er den tredje EP-en fra det norske bandet Gåte og ble utgitt i 2003. Birketveit. Birketveit, er et tettsted og kommune- og administrasjonssenter i Iveland kommune, Aust-Agder, ved Rv. 403 ca. 43 km nord for Kristiansand. Stedet har egen idrettshall; kommunehus med mineralsamling. Iveland kirke er en tømret korskirke bygd i 1836. Konstruktiv mistillit. Konstruktiv mistillit innebærer at et parlament i et parlamentarisk system ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina. Dette prinsippet ble innført i Forbundsrepublikken Tyskland etter andre verdenskrig. Bakgrunnen var et ønske om å unngå en gjentagelse av de ustabile regjeringene landet hadde hatt under Weimarrepublikken. Tingvatn. Tingvatn er kommune- og administrasjonssenter i Hægebostad kommune i Vest-Agder. Stedet ligger ved fylkesvei 43 midtveis mellom Snartemo stasjon på Sørlandsbanen og fylkesvei 42 i Eiken. Stedet er en gammel tingplass med en rekke gravhauger, steinsetninger og bautasteiner fra jernalderen. Det var også brukt som rettersted frem til slutten av 1700-tallet. Tingvatn har eget bygdetun. Navnet kommer av norrønt «þing», 'ting, tingsted'. Det bor noe i overkant av 100 mennesker på Tingvatn. Hjelmelandsvågen. Hjelmelandsvågen er et tettsted og administrasjonssenteret i Hjelmeland kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i Ryfylke. Riksvei 13 gikk tidligere gjennom tettstedet, men ender nå ved fergekaien på Sande der det er bilferge til Nesvik på nordsiden av Jøsenfjorden. Sande har etterhvert overtatt en del sentrumsfunksjoner fra Hjelmelandsvågen. Norsk Frukt- og Laksefest arrangeres i Hjelmelandsvågen hvert år i september måned. Her ligger også kommunenss tusenårssted som er en utescene på tunet, tegnet av Knut Fosså. Hjelmelandsvågen er et gammelt strandsted og langs fjorden øst for Hjelmelandselva er står det fortsatt mange gamle hus. Tidligere var det også slik bebyggelse langs elva, men en stor flom 26. november 1940 raserte dette området. Ti hus ble tatt av flommen som også gravde ut deler av kirkegården. Området ble fylt til igjen, men ingen av husene ble gjenreist. Idag ligger kommunehuset i dette området, mens kirkegården er flyttet nærmere kirken på sørsiden av elven. Aksdal. Aksdal er et tettsted og administrasjonssenteret i Tysvær kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger øst for Aksdalsvatnet. Aksdal er et knutepunkt for veier, Europavei 39 og Europavei 134 møtes her. Her ligger Aksdal kirke. Sjå attende. «Sjå Attende» er den første singelen fra albumet "Iselilja" av det norske bandet Gåte. Etnesjøen. Etnesjøen (tettstedsnavn Etne) er et tettsted og administrasjonssenteret i Etne kommune i Hordaland. Tettstedet ligger innerst i Etnefjorden, og har innbyggere per 1. januar. Aurlandsvangen. Aurlandsvangen er et tettsted og administrasjonssenteret i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Aurlandsfjorden der Aurlandselvi renner ut i fjorden. Aurlandsvangen ligger omtrent ti kilometer nordøst for Flåm og ca. 32 kilometer sørøst for Lærdalsøyri (gjennom Lærdalstunnelen). Utsikt fra Stegastein ned på Aurlandsvangen Fiskåbygd. Fiskåbygd er et tettsted og administrasjonssenter i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Syltefjorden, øst for Stadlandet, ved Riksvei 61. Her kommer avisen Synste Møre ut. Fiskå jernverk lå i Fiskåbygd på 1700-tallet. Krokstadøra. Krokstadøra er kommunesenteret i Snillfjord kommune. Krokstadøra ligger i botn av Snillfjorden. Riksvei 714 går gjennom Krokstadøra. Botngård. Flyfoto av Botngård sentrum tatt i 2000. Botngård er et tettsted og administrasjonssenteret i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger innerst i Bjugnfjorden på Fosen. Ranemsletta. Ranemsletta (eller Overhalla sentrum) er et tettsted og administrasjonssenteret i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved elva Namsen. Her ligger middelalderkirken Ranem kirke fra 1187. Leinesfjord. Leinesfjord (moderne navn, egentlig Myklebostad) er administrasjonssted i Steigen kommune i Nordland. Stedet ligger ved den indre delen av Leinesfjorden, mellom fjordarmene Saursfjorden og Botnfjorden. Leinesfjord har blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage, samfunnshus, vertshus og bensinstasjon. En avdeling av Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy ligger i Leinesfjord. Leinesfjord kapell ligger på Pinstranda, ca. 1,5 km øst for Leinesfjord. Leinesfjord har veiforbindelse via fylkesvei 835 til europavei 6 ved Tømmerneset i Hamarøy. (Sør)østover går veien til Nordfold. Sørland. Sørland er et tettsted og administrasjonssenteret i Værøy kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sørøst på øya Værøy. Bakerenga. Bakerenga (i eldre skiftlige kilder "Bakerengen", "Bagerengen" event. "Bager-Engen"), er opprinnelig en gård i Lodalen i Østre Aker i Oslo. Gården lå mellom Ekebergskrenten i sør, Alnaelva i nord og Ahnefeldtløkka i øst. Om navnet kommer av «enga bak» eller om gården er oppkalt etter en baker, er uvisst. I 1802 tilhørte gården Oslo Hospital. Opprinnelig lå Bakerenga etter alt å dømme under Fransiskanerklosteret i Oslo (det som ble Oslo hospital i 1538 – i kjørlvannet av reformasjonen). Det er ikke usannsynlig at "Bakerenga" refererer til fransiskanermunkenes jordbruk. I 1838 er Bakerenga oppført med gårdsnummer 155. I samband med byutvidelser i 1859 ble Bakerenga liggende like utenfor bygrensa. I "Oslo byleksikon" står det at «gården ble solgt i tre deler. Den vestre ble utparsellert til boliger i 1860- og 1870-årene.» I folketellinga av 1865 er det registrert 10 317 personer i Østre Aker. Av disse bor 244 på Bakerenga fordelt på i alt 28 bruksnummer. Ved bytuvidelsen av 1878 ble Bakerenga en del av hovedstaden, nærmere bestemt Oslo sognekrets. Området har siden den tid vært regnet til Gamlebyen. Området sogner til Gamlebyen skole. Område Ahnefeldtløkken – Bagerengen ble egen politikrets ved byutvidelsen i 1878. Bakerengveien var på 1800-tallet navn på det gamle veifaret langsetter Ekebergskrenten øst for Ryenbergveien med referanse til gården Bakerenga. I samband med utparselleringa ble det i følge Oslo Byleksikon anlagt tre nye veier over de tidligere gårdsmarkene: "Munkegaden", "Ebbes gade" og "Færøgaden". To av løpene gikk opprinnelig mellom Bakerengveien og Alnaelvas sørbredd. I 1879 ble nevnte nyanlagte veier omdøpt til Inges gate, Birkebeingata og Baglerstredet, også i følge byleksikonet. Bakerengveien ble omdøpt til Konows gate i 1901. Norges første xylograf, Haakon Adelsten Lunde (1830–1901), bodde med famiie på Bakerenga 1 ved folketellinga i 1865. Det heter også at samme Lunde bodde i Munkegaden 4 (tilsvarer i seinere tid Inges gate 6) på Bakerenga. Trolig fikk eiendommen ny adresse i samband med anlegginga av Munkegaden/Inges gate. Lunde hadde verksted hjemme i huset sitt, som lå som første hus på nordsida av Bakerengveien, dvs. i det sørøstre hjørnet av dagens Baglerbyen utbygd på begynnelsen av 2000-tallet. Lundes hus var et énetasjes hus, trolig i likhet med de to av de tre bevarte 1800-talls-husene som fremdeles står på det opprinnelige Bakerengen. Lundes hus ble ekspropriert og revet tidlig i 1960-åra sammen med flere eldre hus på enga mellom Ekebergskrenten og Alna da Oslo kommune hadde planlagt ny gjennomfartsåre over de gamle gårdsmarkene. Da veiplanene ble skrinlagt, var området Bakerenga sanert, med unntak av de tre før nevnte husene i Inges gate og Baglerstredet som står den dag i dag. På begynnelsen av 2000-tallet ble det nye boligområdet Baglerbyen reist på Bakerengas tidligere marker. Tidligere statsminister Per Borten eide en av eiendommene på Bakerenga, nærmere bestemt i Inges gate 7. «Bakerenga» er ikke ivaretatt i dagens offisielle navnsetting, men overlevert som navn i den muntlige tradisjonen. Det er imidlertid planlagt opprettet en park mellom Dyvekes vei og Konows gate 30 som skal få navnet«Bakerenga park». Reguleringsplanen vil sannsynligvis være vedtatt i løpet av 2012. Sommeren 2011 ble det foretatt testutgravning på tomten, og det ble gjort arkeologiske funn som stammer fra yngre steinalder. For tiden debatteres det hvorvidt man skal kreve nærmere utgravninger på tomten før området omgjøres til park. Foreløpig har heller ikke kommunnen avsatt midler til å opparbeide parken, det er derfor estimert at omlegging til park, tidligst vil starte i 2013. Abjad. Abjad (uttales /abdsjad/) er en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant; det vil si at leseren må legge til vokalen selv. Det er et uttrykk foreslått av Peter T. Daniels for å kunne erstatte uttrykket «konsonantalt alfabet» og lignende, for å referere til de vest-semittiske skriftsystemer. Noen lingvister mener at Abjad er et eget alfabet, mens andre mener det er et skriftsystem. I vanligtale inneholder navnene på abjader ordet «alfabet», som for eksempel det fønikiske alfabet og det arabiske alfabet. Ifølge Daniels’ formuleringer, skiller Abjadene seg fra andre alfabeter ved at kun konsonantene, og ikke vokalene, er representert iblant grunngrafemene. Abjader skiller seg også fra en annen kategori oppfunnet av Daniels, Abugidaene, der vokalen er «innebygget» i fonologien, slik at en konsonant ikke bare representerer en konsonant men en konsonant og vokal. Vokallyden kan ofte endres gjennom å legge diakritiske tegn til konsonanten. I en Abugida er vokalene alltid markert, enten med et diakritisk merke, et lite tillegg på bokstaven, eller et eget tegn, i motsetning til en abjad, der det òg finnes slike vokaltegn (som for eksempel nikkud i det hebraiske alfabet, og harakat i det arabiske alfabet), men der bruken er valgfri. Etymologi. Systemets navn kommer fra det arabiske ordet for «alfabet», som er satt sammen av de første fire bokstaver i det arabiske alfabet i den eldre abjadiske rekkefølgen, på samme måte som det norske ordet «alfabet» er satt sammen av navnene på de to første bokstavene i det greske alfabet, alfa og beta (samme med det hebraiske alfabets bokstaver alef og bet). Samuelsons. Samuelsons var en av de mest populære svenske kristne musikkgruppene på 1970-tallet. De var populære i alle de nordiske landene, samt i USA. De besøkt ofte Norge. De skrev ny kristen tekst på og gjorde flere coverlåter av flere populære sanger fra hitlisten. Musikkstilen var en blanding av country, danseband, rock og ballader. Samuelsons bestod av brødrene Rolf, Kjell, Olle och Jard Samuelson. Flere av brødrene har gjort solist karrierer. I 1984 ble det siste albumet utgitt. Brødrene Kjell og Jard fortsatte i hver sin solist karriere. Kjell Samuelsons opptråtte alene, men broren Jard hadde etterhvert med seg ektefellen Carina. Både Kjell Samuelson og Jard & Carina var med i alle fjernsynsproduksjonene av det kristne sangprogrammet "Minns du sången". På plateomslag og notehefte fra 1970-tallet var Samuelsons avbildet sammen med Carl XVI Gustaf, Dolly Parton og Pat Boone. Löttorp camping. Samuelsons drev en campingplass på Löttorp, der de sammen med andre kristne artister hadde opptredener gjennom sommeren. Stedet var et populært feriemål for kristne fra hele norden. Diskografi (utvalg). Samuelsons har gitt ut mange album, de fleste på plateselskapet Pilot Music. De har også noen utgivelser på andre plateselskap. De er med på flere samleplater, blant annet sammen med artistene Curt & Roland og Mia Marianne og Per Filip. Kjell Samuelson (soloalbum). Samuelsons Elektromagnetisk forstyrrelse. Elektromagnetisk forstyrrelse (eller EMI, også kalt radiofrekvensforstyrrelser eller RFI) er en (vanligvis uønsket) forstyrrelse som påvirker en elektrisk krets på grunn av elektromagnetisk stråling fra en ekstern kilde. Forstyrrelsen kan påvirke, stanse eller på andre måter nedgradere eller sette grenser på effekten i en omkrets. Kilden kan være et hvilket som helst objekt, naturlig eller kunstig, som har hurtigskiftende elektriske strømninger, slik som en elektrisk omkrets, solen eller Aurora polaris. Når et apparat eller system blir forstyrret i sin funksjon i det elektromagnetiske miljøet det er ment å fungere i, kaller vi fenomenet elektromagnetisk interferens, EMI. Når et apparat eller system derimot er installert på en slik måte at det fungerer uforstyrret i sitt elektriske miljø, og heller ikke forstyrrer annet elektrisk utstyr, har vi elektromagnetisk sameksistens eller elektromagnetisk kompatibilitet, EMC. Elektromagnetiske felt er en samlebetegnelse for elektriske felt (E-felt) og magnetfelt (B-felt). Enhver spenningssførende leder eller komponent omgir seg med et E-felt, men det er i første rekke i høyspenningsanlegg at disse feltene medfører problemer. I bygningsinstallasjoner vil de aller fleste problemene kunne føres tilbake til B-feltene. Alle strømførende ledere omgir seg med et magnetisk felt. Feltets størrelse øker med størrelse på strømmen og minsker med avstanden til støykilden (i dette tilfellet lederen). Kretsens påtrykte spenning er uten betydning når man vurderer forholdene i forbindelse med magnetiske felt. I en flerlederkabel i et IT-, TT- eller TN-System er summen av strømmene ved normal og feilfri drift lik null. Men siden sentrum for hver av strømmene er litt forskjøvet i forhold til hverandre, omgir kabelen seg allikevel med et visst magnetisk felt. Feltet er imidlertid mye mindre enn det som er rundt en enlederkabel. I et TN-C-S-system må vi regne med at deler av belastningsstrømmen bestandig returnerer til transformatorens jordede punkt via bygningskonstruksjoner eller andre ledende deler, og derfor dannes det magnetiske felt både rundt kabler og rundt ledende bygningskonstruksjoner. Dette er en av grunnene til at et slikt system ikke tillates brukt etter første fordeling i bygningsinstallasjoner. Christina Imsen. Christina Imsen (født Sonesson; 3. juli 1951 i Karlshamn) er en svensk kristen sanger. Hennes sjanger er visesang. Hennes ektefelle er Per-Arne Imsen; han leder menigheten Agape i Göteborg. Ekstern lenke. Imsen, Christina Imsen, Christina Imsen, Christina Liva. "Liva" er det første konsertalbumet og konsert-DVD fra det norske bandet Gåte. Opptaket foregikk i Rockefeller Music Hall i Oslo 30. desember 2005. Det franske polarinstitutt – Paul Émile Victor. Det franske polarinstitutt – Paul Émile Victor (fransk: "Institut polaire français – Paul Émile Victor", forkortet "IPEV") er et fransk forskningsinstitutt. Etablert som "Institut Francais pour la Recherche et la Technologie Polaires" (IFTRP) i 1992. Polarinstituttet har 120 ansatte, 50 ved hovedkontoret i Brest i Bretagne og 70 ved de ulike feltstasjonene. Budsjettet for 2004 var på 26 millioner euro. Polarinstituttet er oppkalt etter den franske etnolog, polarforsker og oppdagelsesreisende Paul Émile Victor. Bladhalegekkoer. Bladhalegekkoer er en slekt av gekkoer som bare finnes på Madagaskar. De lever oppe i trær og er nattaktive. Bladhalegekkoer er utbredt på hele Madagaskar, unntatt de tørreste torneskogene i sør og de høyeste fjelltoppene. Den minste arten, "Uroplatus ebenaui", har en total lengde på. "U. giganteus" kan ha en total lengde på, og er den nest største nålevende gekkoen. De store artene henger på trestammer med hodet ned om dagen, mens de mindre artene holder til i fikenbusker. Alle bladhalegekkoer har et stort kileformet hode, store øyne med en mønstret regnbuehinne, og en dorsoventralt flattrykt hale. To små arter har en hale som ligner svært på et vissent blad med «midtnerve» og hakk. Flere av de store artene har hudfolder langs hodet og kroppen som gir svært god kamuflasje når de presser seg mot en trestamme med lav. Bladhalegekkoene har mange spesielle trekk ved kroppsbygningen. De kan ha over 300 tenner, noe som er det høyeste antallet blant alle nålevende amnioter; bare noen av de utdødde flygeøglene har hatt flere tenner. Tærne er forbundet med hudfolder som også inneholder muskler. Skallen har en antydning til en sekundær gane, og oppbygningen av lungene og ribbeina er også unik. Årsaken til at disse bygningstrekkene er utviklet er helt ukjent. Den spesielle kroppsbygningen gjorde at George Albert Boulenger i 1884 plasserte bladhalegekkoene i en egen familie, Uroplatidae, som ble antatt å stå mellom gekkoer og kameleoner. Nyere fylogenetiske studier har derimot vist at bladhalegekkoene hører til blant de egentlige gekkoene. Det ser ut til at de nærmeste slektningene er "Paroedura", som bare forekommer på Madagaskar og Komorene. Daggekkoene er derimot ikke nært beslektet med bladhalegekkoer, så øya kan ha blitt kolonisert av flere utviklingslinjer av gekkoer. Det er formelt beskrevet 12 eller 13 arter av bladhalegekkoer, men en studie fra 2008 påviste 20 arter. Det er mulig at artsmangfoldet er størst i den nordlige delen av Madagaskar, på samme måte som hos korthalekameleonene ("Brookesia"). Komsomolsk-na-Amure. Komsomolsk-na-Amure (russisk: Комсомо́льск-на-Аму́ре) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Amur, rundt 356 km nordøst for Khabarovsk. Den ligger ved BAM-jernbanen. Innbyggertall: 281 035 (folketelling 2002); 315 325 (folketelling 1989). På kinesisk kalles byen "Gongqing Cheng" (共青城), direkte oversatt «Komsomolbyen». Området lå opprinnelig under keiserriket Kina, men kom under russisk overhøyhet etter Aiguntraktaten i 1858. Landsbyen "Permskoje" (russisk: Пе́рмское) ble opprettet i 1860 av innflyttede småbønder fra Perm gubernija. I 1932 ble det bygget tungindustrifabrikker på stedet, og landsbyen fikk bystatus, og navnet ble endret til Komsomolsk-na-Amure, ettersom den ble grunnlagt som industrielt senter av den kommunistiske ungdomsorganisasjonen Komsomol. I løpet av 1900-tallet utviklet byen seg til et regionalt senter for industries som metallurgi, maskinbygging, oljeraffinering og skipsbygging. Flyprodusenten Sukhoi har betydelige fabrikker i byen. Khurba flybase ligger sør for byen, og Dzemgi flybase ligger i nord. Ny-Ålesund Science Managers Committee. Ny-Ålesund Science Managers Committee (forkortet "NySMAC") ble etablert i 1994 for å fremme samarbeid og koordinering i forskningsmiljøet i Ny-Ålesund på Spitsbergen, Svalbard. Sekreteriatet til NySMAC er lokalisert i lokalene til Norsk Polarinstitutt i Longyearbyen og styreleder er Hajime Ito fra den japanske forskningsorganisasjonen National Institute of Polar Research. Svalbard Rakettskytefelt. Svalbard Rakettskytefelt (forkortet SvalRak) er utskytningsstasjon for forskningsraketter ved Ny-Ålesund på Svalbard. Stasjonen drives av Andøya Rakettskytefelt og ble åpnet 3. november 1997. Investeringene i anlegget var på 7,4 millioner kroner. 20. november 1997 kl 17:30 ble ISBJØRN-1 skutt opp som stasjonens første rakett. Lyntog. Lyntog brukes dels synonymt med høyhastighetstog, dels om de raskeste høyhastighetstogene, og dels om tog som holder høyere hastighet enn høyhastighetstog. På engelsk brukes «high-speed trains», «very high speed trains», «super high-speed trains» og «ultra high-speed trains» på lignende vis, men hverken på norsk eller engelsk er terminologien konsekvent. «Lyntog» i betydningen raskere enn høyhastighetstog brukes for å skille raske tog i to kategorier. Kravet til skinnegang, utforming av kurver og sikkerhet er betraktelig høyere for tog som kjører over 250 km/t – bl.a. fordi både bremselengden og kravet til kurveradius øker med kvadratet av hastigheten. F.eks. krever 350 km/t – som tilsvarer marsjfarten for de raskeste konvesjonelle togene pr. 2010 – fire ganger så lang bremsestrekning og fire ganger så store kurveradier som 175 km/t. "Lyntog" brukes aktivt av media i Norge, spesielt i artikler som handler om klima og artikler om at tog og fly konkurrerer som transportmidler. For trykte media, særlig tabloidavisene, spiller det selvsagt en rolle at "lyntog" er kortere enn "høyhastighetstog", og derfor bedre egnet til store overskrifter. I Danmark er "Lyntog" siden 1935 en betegnelse på hurtige tog. Idag går de med 160-180 km/h. Daggekkoer. Daggekkoer er en slekt av gekkoer. I motsetning til de fleste andre gekkoer er de dagaktive, og de skiller seg også ut ved at mange av artene har sterke farger. De fleste artene finnes på Madagaskar, men daggekkoer er også vanlige på andre øygrupper i det sørvestlige Indiske hav, som Maskarenene, Komorene og Seychellene. Det finnes også én art på Andamanene i Bengalbukta. Daggekkoer har spredd seg med menneskelig hjelp til kysten av Øst-Afrika, og til de amerikanske delstatene Hawaii og Florida. "Rhoptropella ocellata" fra Namaqualand i det sørvestlige Afrika står morfologisk nær "Phelsuma", men er nå skilt ut i en egen slekt. Hans Hedtoft. Hans Hedtoft Hansen (født 21. april 1903 i Århus, død 29. januar 1955 i Stockholm), var politiker i Danmark. Han vokste opp i et fattig hjem som den yngste av 11 barn. Faren var skredder med verksted i husets kjeller, men hans tidlige død gjorde at gutten måtte slutte på skolen og finne seg arbeid. Hans Hedtoft utdannet seg til litografisk trykker. Opprinnelig het han Hansen, men på 30-tallet skiftet han navn til Hedtoft-Hansen, og ble siden hetende Hedtoft. Som sekstenåring ble han formann for lærlingeforeningen i Århus og var i 1920 med på å stifte DsU (Danmarks socialdemokratiske Ungdom) hvor han ble sekretær og i 1927 formann. Da hadde han i en periode studert på den sosialdemokratiske partihøyskolen Tinz i Thüringen i Tyskland. I 1929 flyttet han til København, der han på Thorvald Staunings anbefaling ble assistent i partiet og sekretær for dets folketingsgruppe. Fra 1935 var han medlem av Folketinget; fra da av var han drivkraft bak HIPA (Hovedorganisationernes Informations- og Propagandaafdeling) som hovedsakelig drev antikommunistisk agitasjonsvirksomhet for å hindre kommunistisk innflytelse på arbeidsplasser og i fagorganisasjoner. Fra 1939 avløste han Stauning som partiformann, men ble av okkupasjonsmakten tvunget til å fratre posten i 1941. Han var likevel sterkt politisk aktiv, ikke minst når det gjaldt å skape kontakt mellom politikere og motstandsbevegelsen, da han ønsket å unngå at partiet fikk rykte på seg for å samarbeide med tyskerne – et taktisk klokt trekk. I 1945 kom han tilbake som formann, og var det til sin død i 1955. Han var arbeids-og sosialminister i frigjøringsregjeringen Buhl i 1945. Etter venstreregjeringen Knud Kristensens fall ble Hans Hedtoft statsminister for en sosialdemokratisk mindretallsregjering fra 13. november 1947 til 30. oktober 1950. Han var en sterk tilhenger av nordisk samarbeid, og skuffet over at det ikke lyktes å skape et nordisk forsvarsforbund. Deretter gikk han inn for en nyorientering av den sosialdemokratiske sikkerhetspolitikken, og det resulterte i Danmarks tilslutning til Atlantpakten, senere kalt NATO, i 1949. I 1953 ble han den første presidenten for Nordisk Råd. 22.januar 1948 foreslo den britiske utenriksministeren Ernest Bevin en forsvarsunion mellom Storbritannia, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxemburg, der han unnlot å nevne Skandinavia for ikke å sette de nordiske land i en ubehagelig situasjon i forhold til Sovjetunionen. Som et mottrekk fulgte 22.februar Josef Stalins forslag til Finlands president Juho Kusti Paasikivi om at Sovjetunionen og Finland skulle inngå en samarbeidspakt etter modell av avtalen Sovjetunionen hadde inngått med Ungarn og Romania. Avtalen la klare begrensninger på finsk selvstyre. I begynnelsen av mars fikk det norske Utenriksdepartement meldinger fra representasjonene i Moskva, Helsingfors, Warszawa og Washington om at det i neste omgang ble Norge som ville få et slikt tilbud. Kommunistene hadde tatt makten i Tsjekkoslovakia i slutten av februar 1948, fulgt av brutale utrenskninger og politisk ensretting. Vestlig presse bekymret seg nå for om man kunne vente seg forsøk på en sovjetisk ekspansjon i Norden. I mars 1948 kom det skarpe sovjetiske presseangrep på Danmarks utenrikspolitikk. Rykter om kommunistiske kupplaner skapte frykt og uro. I påsken i slutten av mars iverksatte dansk forsvar og politi for sikkerhets skyld omfattende beredskapstiltak. Den danske sendemann i Praha fikk opplyst at «Danmark stod på programmet like etter Tsjekkoslovakia». Så anspent var stemningen blitt i påsken, at da den ferierende Hedtoft en morgen ble vekket av høylytte motorer, trodde han det var den sovjetiske invasjonen han hørte – i virkeligheten var det motordur fra landbruksmaskiner på vei ut i marken. Planene om et skandinavisk forsvarsforbund brøt sammen fordi Norge siktet mot medlemskap i NATO, og da gikk også Hedtoft inn for dansk NATO-medlemskap. Etterhvert måtte han også gi tapt når det gjaldt forhåpninger om kontroll av dansk økonomi og markedskrefter. Slik sett mislyktes hans politiske ambisjoner. I 1950 måtte han også gå av som statsminister, men etter VK-regjeringen under Erik Eriksen dannet han på ny en sosialdemokratisk regjering 30. september 1953. Han døde av hjerteslag under et møte i Nordisk Råd i Stockholm i 1955. Divan. Divan (persisk) er en sofa som skiller seg ut fra konvensjonelle modeller ved ikke å ha ryggstøe eller armlener. Den er normalt dekket av et teppe og/eller store puter og er gjerne plassert i oppholdsrom. En utslått sovesofa kan ha form som en divan. Sandnes skole (Arendal). Sandnes skole er en barneskole på Kongshamn, Tromøy i Arendal kommune, Aust-Agder. Skolen har rundt 175 elever fordelt på 8 klasser, 7. trinn har parallell klasse (2009). Rektor/enhetsleder ved skolen er Synnøve Solheim Pedersen. Julie Berthelsen. Julie Ivalo Broberg Berthelsen (født 7. juni 1979 i Århus) er en grønlandsk/dansk artist. Biografi. Julie Berthelsen er født i Århus, men oppvokst i Nuuk på Grønland. Hun har vokst opp med musikk, og i 1994 begynte hun å synge kor i sin fars band "Sume". I 1996 lagde hun sine første innspillinger, der hun sang kor for lokale band. I 1998 dannet hun, sammen med bekjente, sitt eget band "Nuna", og samme år flyttet hun til Norge. Året etter besluttet hun å flytte til Århus for å studere medisin; det gjorde hun fram til hun i 2002 deltok i talentkonkurransen "Popstars". Julie Berthelsen fikk kun en andreplass i "Popstars", men hun ble svært populær blant både den danske og den grønlandske befolkningen. Debutsinglen og -albumet ble en stor suksess. Høsten 2004 kom hennes andre album, "Julie", og i 2006 spilte hun inn tittelsangen "Tomorrow" til TV-serien "Kronprinsessen". Jotron. Jotron AS er en norsk produsent av radiokommunikasjons utstyr for luftfart og maritime applikasjoner, som ble stiftet i 1967. Jotron AS er holdingselskap i Jotron Gruppen, som har fabrikker i Tjodalyng, Horten, Drammen og Litauen samt salgskontorer i Newcastle, Houston og Singapore. Jotron Gruppen har cirka 250 ansatte totalt, hvorav cirka 90 personer er ansatt hos Jotron AS i Tjølling. Cirka 80 prosent av bedriftens produksjon går til eksport. Bedriften har holdt til på Tjøllingvollen siden 1978. Den ble kåret til Årets Vestfoldbedrift i 1991. Administrerende direktør er Magnus Vold. Loen (etternavn). Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det i dag 202 personer som heter Loen til etternavn. Navnet kommer fra bygda Loen som ligger i Stryn kommune, i Sogn og Fjordane. Oddvar Torsheim. Oddvar Torsheim (født 2. november 1938 på Herland i Askvoll kommune), oppvokst på Rovde og i Naustdal, bosatt i Førde, er en norsk maler, tegner og grafiker. Oddvar Torsheim er utdannet ved Bergen Kunst- og Håndverksskole og Det Kongelige Kunstakademi i København. I oljemaleriene, akvarellene, tegningene og grafikken sin latterligjør han fordommer og vanetenking med surrealistisk fantasi og samfunnskritisk tendens. Han har også utgitt flere diktsamlinger med egne illustrasjoner, blant annet "Syner i syttiåra" (1980) og "Svarte kvitingar i 80-åra" (1988), samt musikk-CD-ene "Nynorskens skog" (1992) og "Tur-Retur Blues" (2000). Han er representert i Museet for samtidskunst i Oslo. I 2008 deltok Torsheim i TV 2s talentprogram "Norske Talenter" der han gikk videre fra første runde, men ble utslått i semifinalen. Han har tidligere vært portrettert på fjernsyn flere ganger, blant annet i TVNorges programserie "Norges Herligste" ledet av Ylvis-brødrene. Astellia. Astellia er et fransk IT- og elektronikkselskap som gir rådgivning og utvikler og produserer nett- og radioteknologi for mobiloperatører verden over. Selskapet leverer særlig nettløsninger for GSM, GPRS og UMTS. Astellia er lokalisert i byen Vern-sur-Seiche i Bretagne. ITV. Independent Television, vanligvis kjent som ITV, er et nettverk av kommersielle TV-kanaler i Storbritannia. Det ble etablert i 1955 for å gi BBC konkurranse. Dets offisielle navn har siden 1990 vært Channel 3, før dette hadde ikke nettverket noe offisielt felles navn. ITV bør ikke forveksles med "ITV plc" (selskapet ITV), selv om dette selskapet innehar de lokale rettighetene til å kringkaste på ITVs hovedkanal (ITV1) i England, Wales, Isle of Man og på grensen mellom England og Skottland. I Skottland er det f.eks. STV (Scottish Television) som kringkaster på ITVs hovedkanal. I Nord-Irland er det f.eks. UTV (Ulster Television) som kringkaster på ITVs hovedkanal. Kerlink. Kerlink er et fransk IT- og elektronikkselskap som utvikler og produserer maskin-til-maskin-løsninger (M2M) for sammenkobling av større IT-systemer. Selskapet er lokalisert i Rennes i Bretagne. Kerlink-løsnigner kan eksempelvis koble sammen nettverk bygd på GSM, GPRS, WLAN, Ethernet, osv. Rennes-Atalante. Rennes-Atalante Technopole er en bydel og forskningspark i Cesson Sevigne utenfor storbyen Rennes i Bretagne, Frankrike. Forskningsparken ble grunnlagt i 1984 av det interkommunale utviklingsselskapet for Rennes-regionen – Rennes Metropole. Rennes Atalante Technopole rommer også utdanningsinstitusjoner med ialt 58 000 studenter. Her ligger bl.a Rennes-campusen som er en av to hoved-campuser (Rennes og Brest) for École nationale supérieure des télécommunications de Bretagne (ENSTB) – Frankrikes nasjonale universitet for telekommunikasjon. Det interkommunale selskapet Rennes Metropole bistår selskaper som ønsker å etablere seg i forskningsparken eller i byen forøvrig. Det finnes også et telekommunikasjonsmuseum i parken – Musée des Transmissions. Åsa Fång. Åsa Fång (født 5. august 1970, er en svensk skuespiller og musiker. Siradel. Siradel er et fransk IT- og elektronikkselskap som gir råd, utvikler, planlegger og designer nett- og radioløsninger for mobilnett verden over. Selskapet leverer særlig radioplanleggingsmodeller, databaser og geografiske applikasjoner for utbygging i hele radiospekteret. Selskapet ble startet i 1994. Siradel bistår utbyggere av mobilnettverk (GSM, GPRS, UMTS, CDMA, HSDPA), radiolinjenettverk (WIMAX, WiFi, TDMA), og ulike kringkastingsnettverk (DVB-H, DVB-T). Siradel er lokalisert i byen Rennes i Bretagne. Michael Giacchino. Michael Giacchino sammen med sin søster Michael Giacchino (født 1967 i New Jersey) er en Oscar-belønnet amerikansk filmkomponist. Han har skapt en rekke prisvinnende komposisjoner for film, tv-serier og videospill. Han vokste opp i Edgewater Park Township i New Jersey og graduerte ved Holy Cross High School i Delran. Han har komponert musikk for filmer som "Rottatouille", "De utrolige", "Se Opp", "Star Trek" og ", og tv-serier som "Lost". Nøstvetkulturen. Nøstvetkulturen er navnet på en jeger- og fangstkultur fra den eldre steinalderen (mesolitikum) i Norge. Kulturen har navn etter gården Nøstvet i Ås i Akershus. I Sverige er kulturen kjent som "Lihultkulturen". En spesiell type øks er typisk for Nøstvetfunnene; en grovt tilhugget bergartsøks med tverr egg. Den har gjerne et trekantet tverrsnitt. Enkelte av dem er ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt. Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase, var Andreas M. Hansen, og det fant sted i 1904. Boplasser med visse ledetyper omtales som Nøstvetboplasser. Blant ledetypene finner vi nøstvetøksa, prikkhugde bergartsøkser, samt mikroflekker. Boplasser med nøstvetredskaper ser ut til å ligge i perioden fra omtrent 7000 f.Kr til omtrent 4800 f.Kr. Menneskesønnen. Menneskesønnen (hebraisk "ben adam", arameisk "bar enascha" eller "bar nascha", gresk "ὁ υἱὸς τοὺ ἀνθρώπου") blir tolket som et idiom for mennesket som type – i en semittisk (og hellenistisk) sammenheng. Det blir også brukt om en transcendental eller eskatologisk frelsesskikkelse i enkelte tekster i antikken, deriblant "Daniels bok" og "Enoks bok". Betegnelsen finnes i Det nye testamente, og står særlig sentralt i Jesus fra Nasarets forkynnelse i evangeliene. Antropos – "ἀνθρώπου" – blir i noen sammenhenger (jf. Antropologi) oversatt med Mennesket. Endelsen av ordet "-pos" innebærer forsåvidt betydningen avkom, barn. "Antropos" blir således forstått som det kommende mennesket. Antroposbetegnelsen, i forstand av at det peker på avkommet, er således kjønnsnøytralt. Den første delen av ordet, jamfør 'andros', er betegnelsen for mann og menneske, slik som 'maðr' i norrønt og 'man' i engelsk. Innen jødisk mystikk, i kabbala, finnes tanken om en himmelsk menneske-skikkelse, nemlig Adam Kadmon – «den opprinnelige Adam». Dette kan se ut til å ha vært en utbredt forestilling innen fariseeiske miljøer på Jesu tid, og en viss innflytelse på forestillingene innen tidlig kristendom synes derfor ikke urimelig å påregne. De mest direkte kilder til de fremstillinger vi finner i evangeliene er trolig "Daniels bok" og "Enoks bok". Flere religionsforskere mener å se idehistoriske forbindelser mellom den jødiske tanken om Adam Kadmon, evangelienes Menneskesønn-skikkelse og den antikke forestillingen om Antropos – et himmelsk ur-menneske, som er en form for spirituell stamfar til alle fysisk eksisterende mennesker. Man finner også paralleller til den platonske tanken om «menneskets ide», en spirituell menneskelig essens, som er transcendent. Enkelte, deriblant den anerkjente norske teologen Sigmund Mowinckel, har hevdet at de fleste slike mytologier om et himmelsk menneske, opprinnelig stammer fra svært gamle indo-iranske forestillinger. Det er en utbredt antagelse at disse tankene også ligger bak den norrøne forestilling om jotnen Yme (Ymir), hvis kropp gudene brukte som «råmateriale» da de skapte den fysiske verden. Sne (roman). "Sne" er en roman av Aleksander Kielland utgitt i 1886. Den tar for seg hvordan ungdom bør utvikle egne meninger og ha mot til å stå ved dem. Hovedpersonen i Sne er presten Jürges, en intellektuell av høy aktelse som søkte jobb nord i landet fremfor hovedstaden. Etter mange år nordpå bestemmer han seg for at han vil jobbe nærmere hovedstaden for at han lettere skal bli hørt gjennom «hovedstadens avis». Den store konflikten i romanen oppstår når sønnen Johannes tar med sin forlovede, Gabriele Pram, hjem i påsken. Gabriele er overbevist om at Johannes ikke vil jobbe som prest men Johannes står under press fra faren om å søke jobb som prest. Presten klekker ut en plan for å «knekke» Gabriele slik at hun går med på at Johannes skal ta jobb som prest. Som andre romaner av Kielland inneholder "Sne" impresjonistiske elementer. Tittelen er et symbol for hvordan kirken holder landet, samfunnet og kulturen i et grep som sneen som ligger og kveler og isolerer bøndene i bygdene. Tidlig i romanen er det en liten konflikt som illustrerer hvordan det ofte var vanskelige forhold mellom embedsmenn og almuen. Arliss Howard. Arliss Howard (født Leslie Richard Howard 18. oktober 1954 i Independence i Missouri) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør. Howards mest kjente roller i i filmene "Full Metal Jacket" og "Ruby", og for å både spille i og regissere filmen "Big Bad Love". Howard spiller for tiden også i dramaserien "Medium". Han er gift med skuespilleren Debra Winger. Icewind Dale II. "Icewind Dale II" er et datarollespill produsert av Black Isle Studios og utgitt i 2002. Handlingen i spillet er satt i Forgotten Realms-settingen. Spillet er en oppfølger til "Icewind Dale". Stu Cook. Stuart Alden «Stu» Cook (født 25. april 1945 i Stanton, California) er en amerikansk musiker og er mest kjent for å ha vært bassist i det amerikanske rockebandet Creedence Clearwater Revival. Han spiller for tiden i bandet Creedence Clearwater Revisited sammen med blant andre Doug Clifford. Herman Major. Herman Wedel Major. Ukjent fotograf. Herman Wedel Major (født 23. februar 1814 i Kristiansand, død 26. september 1854) var en norsk lege. Han var en pioner og drivkraft innen utviklingen av norsk psykiatri, både faglig og institusjonelt. Slekt. Major stammet fra den opprinnelig irske Major-slekten fra Kristiansand. Han var sønn av den irske forretningsmannen Robert Consalva Major (1766–1839) som rømte til Kristiansand fra Irland etter å ha vært involvert i motstandsbevegelsen United Irishmen. Moren het Sophie Benedicte Weidemann. Selv ble han gift med Ida Cathrine Grüning. Liv. Major fikk privat undervisning og ble student i 1832. I 1834 begynte han på det medisinske studium, og i 1842 ble han medisinsk kandidat. Etter farens selvmord i 1839 og forloveden Fanny Rahbeks uroanfall i 1842, begynte han å lese psykiatri. 1843–45 foretok han en statsstøttet reise i Tyskland og Frankrike for å studere sinnssykdommer. Fra 1847 var Major lege ved Oslo Sindssygeindretning, hvor han ble utnevnt til bestyrer i 1851. I 1846 hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge ("Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846"). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august 1848, slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid. Det var forutsetningen for at staten kunne bygge Gaustad sykehus i Oslo og senere Eg sykehus i Kristiansand – Norges to første psykiatriske sykehus. I mellomtiden var Major utsett til å ble direktør ved det nye asylet i Oslo – dagens Gaustad sykehus, men i 1854, like før innsettelsen, trakk han seg og utvandret til Amerika. Under overfarten sank «Arctic», skipet han reiste med, og både Herman Wedel Major, familien hans, og broren – den tidligere ordfører i Oddernes kommune Robert Major jr. – omkom. Foruten den nevnte "Indberetning", skrev han artikler i "Ugeskrift for Medicin og Pharmacie", "Norsk Magazin for Lægevidenskaben", "Morgenbladet" og "Bergenske Blade". Eg sykehus. Eg sykehus var et psykiatrisk sykehus i området Eg like nord for Kristiansand sentrum. Det ble åpnet 5. oktober 1881 som "Eg Sindssyge og aandsvageasyl" med dr. Axel H. Lindboe som første direktør, og ble landets tredje psykiatriske sykehus etter Gaustad sykehus og Rotvoll sykehus. Historikk. En kongelig kommisjon foreslo i 1825 at det skulle opprettes statlige «helbredelsesanstalter» for sinnslidende i Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand. I 1876 bevilget Stortinget penger til kjøp av eiendom for sinnsykeasyl på Eg. Sykehuset avløste Kristiansand Dollhus som fra 1812 lå i Tordenskjolds gate og var et rent forvaringssted for psykisk lidende. Det var ikke minst Herman Wedel Major som virket for anleggelsen av et riktig sykehus for psykotiske pasienter i Kristiansand. Anleggsarbeidene startet i 1878 og de første bygningene ble tatt i bruk i 1881. Anleggene ble bygget i landlige omgivelse med god utsikt og kort avstand til bysentrum. Asylet på Eg ble tegnet av arkitekt Ole Falck Ebbell som tegnet asylet på Rotvoll utenfor Trondheim få år tidligere og de to anleggene har mange fellestrekk. Et arkitektforslag etter engelsk modell med et symmetrisk sentralbygg og knappe «luftegårder» ble forkastet til fordel for et mere «liberalt» og åpent anlegg med flere bygg og mindre arkitektonisk fengselspreg. Avdelingene ble delt inn etter klassifisering av pasientene og forpleining. Det var tre nivåer: «A rolige syge av 1ste forpleining, B rolige syge av 2den forleining, C urolige syge». Anlegget hadde administrasjonsavdeling, behandlingsfløyer, mannsavdelinger og kvinneavdelinger. Det ble reist i lys teglstein med egne verksteder, fyrsentral og vaskeri, og egen kirke i samme stil. Anlegget omfattet også båthus, bakstehus, lysthus, stabbur og gårdsanlegg. Gårdsbruk for selvforsyning og arbeidsterapi for bedre fungerende pasienter var en del av sykehusanleggene fra starten. I alt 11 av bygningene, de fleste oppført på 1800-tallet, er i dag fredet. Sykehuset ble autorisert for 230 pasienter. Ved åpningen hadde sykehuset 43 ansatte, og fikk drøye 30 "syge" overført fra Gaustad og ulike kommuner på Sørlandet. Innen 1922 var pasienttallet ved "Eg asyl" kommet opp i 330, da sykehuset ble utvidet. Under andre verdenskrig var Eg delvis beslaglagt av tyskerne som lasarett, og delvis tuberkulosesykehus. Etter krigen fikk det navnet Eg psykiatriske sykehus, og vokste til en av landets største psykiatriske sentralinstitusjoner. Terapi. Svært tidlig ble pleien fokusert på aktivitet, arbeidsterapi, utflukter i fri natur, og meningsfullt gårdsarbeid til egen nytte. Gårdsdriften og teglverket nede ved Otra ga arbeidstrening og inntekter som kom både sykehuset og pasietnene til nytte. Fra 1929 ble det reist en villa på området – «Kolonien» – hvor de minst syke pasientene fikk være sammen på dagtid som et pustehull fra den mer lukkede avdelingspsykiatrien. Det ble foretatt lobotomi i perioden fram til 1957 under overlege Antonette Helene Grønn Braarvig, i et samarbeid mellom Gaustad og Eg. Det var i 1948 utført 43 lobotomeringer ved Gaustad, og Eg sykehus tok raskt opp metoden – fra 1951. I alt ble 86 pasienter ved Eg sykehus utsatt for inngrepet fram til 1957, og det ble også søkt Helsedirektoratet om tillatelser utover på 1960-tallet. Etter dette ble derimot medikamenter brukt i raskt stigende grad, ikke minst ulike varianter av klorpromazin samt medikamenter med Lithium. Ledelsen ved Eg hadde i disse årene også stor tiltro til bruken av elektrosjokk. På det meste hadde sykehuset på 1970- og 80-tallet over 500 pasienter, før det etter HVPU-reformen ble kraftig nedbygd og spesialisert. Fra 1980-tallet ble de minst syke pasientene overført til kommunenes helse- og omsorgstjeneste, mens Eg sykehus utvklet mer spesialiserte behandlingstilbud for de gjenværende pasientene. Utviklingen av familieterapi stod etterhvert sentralt. Eg sykehus er i dag en del av Sørlandet sykehus HF under Helse Sør-Øst – under navnet Psykiatrisk Sykehusavdeling (PSA). I 2005 hadde psykiatriavdelingene i Arendal og Kristiansand til sammen 136 sengeplasser. Aero L-29 Delfin. Aero L-29 Delfin (NATO-kallenavn: "«Maya»") er et tsjekkoslovakisk treningsfly. L-29 Delfin ble utviklet for å introdusere et jetdrevet treningsfly for det Tsjekkoslovakiske flyvåpenet. I 1961 ble flyet evaluert sammen med PZL-Mielec TS-11 Iskra og Jakovlev Jak-30, og som resultat av dette valgt som standard treningsfly for alle landene i Warszawapakten unntatt Polen, som valgte å bruke den polske TS-11 Iskra. Sovjetunionen var største bruker av flytypen og tok i mot 2 000 fly alene. L-29 Delfin har også blitt eksportert til en rekke av de tradisjonelle sovjetiske klientstatene. I tillegg til hovedvarianten ble bare én annen variant satt i produksjon, en en-seters variant for aerobatikk som ble produsert i et lite antall som L-29A Delfin Akrobat. En angrepsfly-variant under betegnelsen L-29R ble også utviklet, men ble aldri satt i produksjon. Spesifikasjoner. L-29 Delfin er utstyrt med en Motorlet M 701 turbojetmotor Stand Up Trondheim. Stand Up Trondheim er Norges eldste og største "stand up"-klubb utenfor Oslo. Klubben ble startet i 1998 av Yngve Skomsvoll og Magne Storvik, og har siden den gang underholdt utallige trøndere og andre innflyttede trondhjemmere. Historie. Det startet med at en gjeng fra Studentersamfundets Interne Teater ønsket å få et kurs i "stand up". Yngve Skomsvoll hadde stått på scenen i Oslo en stund og holdt kurset. Så begynte snøballen å rulle, og siden har klubben uavbrutt holdt det gående. Klubben hadde sitt første tilholdssted på Kafé Replikken. Siden har den holdt til på Hans og Grete, Blue Garden, Teatercafeén, Posepilten, Bybroen Scene og Cherrox. Nå har Stand up Trondheim søkt tilbake til røttene, og har tilhold på Klubben på «Samfundet». Mange komikere har vært med i Stand Up Trondheim gjennom årenes løp, og trondheimsmiljøet har alltid vært kjent som en talentfabrikk, der flere har kommet inn i stallen til Stand Up Norge, eller gjort karriere på annen måte, slik som TV og radio. Medlemmer. Yngve Skomsvoll og Magne Storvik er nevnt. I tillegg har klubben hatt medlemmer som Pernille Sørensen, Paul Håvard Østbye, Arve Bjelland Grov, Johan Mjønes, Are Sende Osen, Fredrik Sjaastad Næss, Christian Marstrander, Mads Hadler, Tore Haukenes, Dag Sørås, Håvard Utheim, Glenn Erland Tosterud, Per Erik Skogan, Magne Køste, Dagfinn Støwe, Jo Andreas Nordli, Thomas Høgda, Alan Drop og mange flere. Samtidig har Stand Up Trondheim jevnlig hatt besøk av komikere fra hovedstaden og andre steder i landet. Blant annet har komikere som Dagfinn Lyngbø, Christer Torjussen, Terje Sporsem og Magnus Jørgensen tatt turen for å opptre. Som naturlig er i Trondheim, så har Stand Up Trondheim alltid hatt endel studenter i sin komikerstall. Dette har vært bra, men også en liten utfordring siden studenter flytter fra byen. Derfor har klubben alltid svingt opp og ned i medlemstall. I løpet av høsten 2007 og våren 2008 har klubben fått en rekke nye medlemmer, både studenter og andre. St Antony's College (Oxford). St Antony's College er et av kollegiene ved University of Oxford, og ble grunnlagt i 1950. Det spesialiserer seg på fagområdene internasjonale studier, økonomi og historie, samt europeiske, østasiatiske og Midtøstenstudier. S.P.O.O.N.. S.P.O.O.N. var et norsk rockeband fra Kristiansand. Bandet ble grunnlagt i 1995 av bassist og låtskriver Kenneth Norum, gitarist Rune Hallandvik og vokalist Karl Jacobsen og fikk etter hvert med seg Erik Faber og Venke Knutson som korist. I 1996 ga de ut EP-en "Another Day". Bandet vant i 1999 NM i rock. Kenneth Norum. Kenneth Norum (født 12. august 1978) er en norsk låtskriver og musikkprodusent som blant annet har jobbet med artister som Whimsical, Sofian, Maria Mena, Sandra Lyng Haugen, Sarah West, Diaz, Kleen Cut, Carwell, Marcc Gregory, Tone Mette, Noelle, Venke Knutson, Erik Faber, Key og en rekke andre. Kenneth Norum startet sin karriere som bassist og låtskriver i rockebandet S.P.O.O.N som i 1999 vant NM i rock. Bandet ga ut en EP i 1996 kalt «Another Day». Produsentnavnet hans er "Rockstar Ken". Han har sitt eget plateselskap som heter Alphabet City, og er grunnleggeren av musikkinstrumentkjeden Riff Musikk, som er den største kjeden i sin kategori i Norge. Florence Ekpo-Umoh. Florence Ekpo-Umoh (født 27. desember 1977 i Lagos) er en nigeriansk-tysk friidrettsutøver som konkurrerer på 400 meter. Siste gang hun representerte Nigeria var under junior-VM i 1994. I 1998 giftet hun seg med sin tyske trener, og fikk tysk statsborgerskap i 2000. I 2003 ble Ekpo-Umoh tatt for bruk av stanozolol, og utestengt i to år. Hun har en personlig rekord på 51,13 sekunder, oppnådd i juni 2001 i Stuttgart. Lishui (Zhejiang). Lishui (kinesisk: 丽水市, pinyin: "Líshuǐ Shì") er en by på prefekturnivå i sørvestre del av provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den grenser til Quzhou, Jinhua og Taizhou i nord, Wenzhou i sørøst, og provinsen Fujian i sørvest. Administrasjon. Lishui administrerer ett distrikt, ett byfylke, seks fylker og ett autonomt fylke. Samferdsel. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Hayat El Ghazi. Hayat El Ghazi (født i 1979) er en marokkansk sleggekaster. Hun vant bronsemedalje under Afrika-mesterskapet både i 2002 og 2004. I 2003 satte hun nasjonalrekord med 60,43 meter. I 2007 testet El Ghazi positivt på Norandrosteron, og ble utestengt i to år. Qingyuan (Lishui). Qingyuan (kinesisk: 庆元县, pinyin: "Qìngyuán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen pr 2000 var på 194.110. Hemudukulturen. Hemudukulturen (kinesisk: 河姆渡文化, 5000 til 4500 f.Kr.) var en steinalderkultur som blomstret et lite stykke sør for Hangzhoubukten i Jiangnan i det moderne Yuyao i provinsen Zhejiang i Kina. Funnstedet, Hemudu, ble oppdaget i 1973. En annen navneform er Ho-mu-tu-kulturen. Andre funnsteder av hemudutype er funnet på øyer i byprefekturet Zhoushan. Materialkultur. Hemudukulturen eksisterte på samme tid som Majiabangkulturen. De var to separate og distinkte kulturer, skjønt de hadde kontakt og påvirket hverandre. To større oversvømmelser førte til at elven Yaojiang endret sitt løp og oversvømte jordsmonnet med salt, noe som tvang folket fra hemudukulturen til å oppgi sine bosetninger. Hemudufolket bodde i lange styltehus. Hemudukulturen av en av de aller første kulturer som dyrket ris. De fleste gjenstander funnet av arkeologene er av dyrebein. For eksempel brukte man ploger ut av skulderblader. Kulturen produserte også lakkarbeider. Arkeologene har også funnet planterester, som vannkastanjer, "Nelumbo nucifera", eikenøtter, bønner, "Gorgon euryale" og kalebass, i Hemudu. Det antas at hemudufolket holdt seg med gris, vannbøffel og hund. Dessuten var de fiskere og jegere, noe som fremgår av rester av beinharpuner, buer og pilespisser. Det ble også funnet musikkinstrumenter som beilfløyter og tretrommer i Hemudu. Kulturen produserte en tykk og porøs keramikk. Deres stentøy var for det meste svartfarget med hjelp av pulverisert kull. Den ble dekorert med plantemotiver og geometriske mønstre. Kulturen laget også ornamenter av jade, elfenbein og små leirfigurer. Omfivelser. Fossiler etter amoeboider og pollen gjør det nærliggende at Hemudukulturen oppstod og utviklet seg i midten av Atlantikum. En studie av strandlinjen på Ningshaosletten fra 7000 til 5000 f.Kr. viser at det kan ha vært stabilisert et lavere havnivå da, fulgt av en periode fra 5000 til 3900 med hyppige oversvømmelser. Lakkarbeider. Lakkarbeider er et begrep som favner flere tusen år gamle kunst- og kunsthåndverkstradisjoner særlig i Kina men også i andre asiatiske eller østasiatiske land. Den lakk som benyttes, stammer fra saften fra lakktreet ("Rhus verniciflua", synonym: "Toxicodendron vernicifluum") som vokser i det sørlige Kina. Den tykke harpiksen fra treet er glinsende. Den beskytter de treoverflater som det appliseres på mot fukt og treormer. Lakken (kinesisk: "qi") tappes om sommeren fra rundt ti år gamle lakktrær. Saften er svært giftig. Etter tappingen dør treet, skjønt gir næring for nye skudd som raskt vokser frem. Kong Philips krig. Kong Philips krig var en krig som startet i 1675, og som sluttet året etter i 1676. Dette var en krig som ble utkjempet i New England mellom indianere og kolonister. Den begynte da indianere gikk til angrep på dem som drev koloni der. Da høvdingen til indianerne ble drept i kampen, brøt indianernes kamp fullstending sammen. Krigen har fått navn etter indianernes høvding som het Metacomet på indianerspråket. Kolonistene kalte høvdingen for kong Philip. Norsk senter for barneforskning. Norsk senter for barneforskning (NOSEB) (etablert 1982 i Trondheim) er et norsk forskningsinstitutt, kjent for sine bidrag til forståelsen av barn og unge, og for sine metoder som vektlegger barnet som en viktig informant i sitt arbeide. NOSEB er en tverrfaglig gruppe, organisert ved NTNU som en del av NTNU Samfunnsforskning (tidligere Allforsk). Det er bestående av mellom 20 og 30 ansatte og utdanner forskere i sine to utdanningsprogram, en mastergrad i "Childhood studies" og en doktorgrad i barneforskning. Internasjonalt deltar de i "Childwatch International" (et samarbeidende nettverk), har omfattende forskningsprosjekt, samt utgir to kvartalsvise tidsskrift, det engelsksproglige "Childhood, a global journal of child research" i samarbeid med Sage Publications, og det nasjonale "Barn" (1983–). Kontaktlærer. En kontaktlærer er en lærer i norsk grunnskole eller videregående skole som har som tilleggsoppgave å være en form for bindeledd mellom skolen og elevenes foresatte. En kontaktlærer er ansvarlig for å ha jevnlige samtaler med foreldrene og de unge, og på den måten lage et tettere bånd og mer åpenhet mellom hjem og skole. Kontaktlæreren erstatter den tidligere klassestyreren. Lovhjemmelen for kontaktlærer finnes i opplæringslovens § 8-2. Barbara Kopple. Barbara Kopple (født 30. juli 1946) er en amerikansk dokumentarfilm-regissør, hjemmehørende i New York. To ganger har hun vunnet Academy Award. Kopple fikk en Oscar-pris for den første filmen hun lagde, "Harlan County USA" fra 1976, som handler om en streik blant gruvearbeidere i Kentucky. Kopple var 26 år gammel da hun flyttet til Harlan County for å gjøre opptak av en fagforeningskonflikt ved en lokal gruve. Hun ble værende i fire år, hvor hun fulgte gruvearbeidernes kamp for å bli medlemmer av "United Mine Workers", selv om de ofte ble utsatt for vold fra "Eastover Mining Company". Hun fikk også en Oscar for dokumentaren "American dream" fra 1990, som handler om landarbeidere i Minnesota og deres kamp for bedre kår. Hun har også lagd filmen "Fallen Champ" om bokseren Mike Tyson. Den kom ut i 1992. Jesper Fridh. Jesper Fridh er en svensk skuespiller. Han studerer nå ved Göteborgs Universitet. Geitabru. Geitabru er ei bru i Gamlebyen i Oslo. Brua het tidligere Oslo bru. I 1989 ble Oslo bru omdøpt til Geitabru med referanse til middelalderbrua som lå i området. Geitabru er nevnt i sagaene, som sentralt bindeledd over Alna. Den nåværende brua ble bygget i 2007 - 2008. Geitabru før og nå. I det gamle Oslos tid var Geitabru del av et vest-øst-gående veifar: Brua bandt sammen vestre og østre del av Klemetsallmenningen, også omtalt som Oslos første bygate. (Østre Clemensalmenning svarer til nedre del av dagens Ekebergveien). I dag går Geitabru over togsporene på Loenga–Alnabrulinjen like ved Loenga stasjon, og noe nord for den historiske plasseringa. Forøvrig går dagens bru i retning sørøst-nordvest, og er del av det sør-nordgående veiløpet Oslo gate, og er slik også en del av trikkestrekningen Ekebergbanen. Historikk. Navnet har sammenheng med geit som bufe i middelalderbyen Oslo: Brua var trase for småfeet når det skulle på sommerbeite i Ekebergskrenten. Brua nevnes i ulike eldre kilder, bl.a. i sagalitteraturen: I 1240 tok hertug Skule kongsnavn i Oslo. Kong Håkon Håkonsson kom fra Bergen med Birkebeinerhæren sin for å markere revir. I den forbindelse forsøkte Skule og hans medsammensorne å rive Geitabru, uten å lykkes. Björn Månsson. Björn Månsson (5. januar 1986) er en svensk skuespiller. Yuxian. Yuxian var en kinesisk embedsmann og general under siste del av Qing-dynastiet. Han var magistrat og guvernør i provinsen Shandong da bokseropprøret var under emning i 1898 og tok av i 1899. Blant annet hadde han bidratt til å styrke Storsverdbrorskapet, som var med på å påvirke og oppildne det som skulle bli den boksergruppe som antente opprøret der i det vestlige Shandong. Yuxian overtok som guvernør i Shandong i mars 1899, fordi det ble ansett at hans forgjenger hadde sviktet i det viktige flomforebyggende arbeidet. Sommeren ble det også hans oppgave å forsøke å mildne den store nød og reparere dikene etter at Guleelven sommeren 1898 hadde en av denne tidens mest katastrofale oversvømmelser, som særlig rammet det vestlige Shandong og noen deler av provinsen Zhili. Yuxian var preget av en sterk motvilje mot kristendommen, og var generelt fremmedfiendtlig. Han grep ikke inn mot de opprørske boksere i nordøstre Shandong, og de oppfattet guvernøren som en forbundsfelle særlig da de begynte å gyve løs på kristne kinesere. Imidlertid var Yuxian ikke på deres parti da bokserne eskalerte angrepene kraftig, og i november 1899 grep hans styrker inn mot et lederskikt. I Beijing mante man imidlertid at Yuxians innsats ikke var overbevisende. Han ble så erstattet som guvernør av general Yuan Shikai. Selv ble han i desember forflyttet til Taiyuan der han ble guvernør for provinsen Shanxi. Sommeren 1900 sendte han troppeforsterkninger til Beijing, der boksere og de regjeringsstyrker ledet av de mest fremmedfiendlige elementer ved hoffet veleiret ambassadekvarteret. Selv beordret han og var personlig med på å utføre et massemord av kristne misjonærer i Taiyuan. Massakren, som fant sted i hans embedsgård den 9. juli, rammet katolske biskoper og flere prester og ordenssøstre, og et enda større antall protestantiske misjonærer og misjonærfamilier. De ble halshugget den ene etter den andre, 44 i alt. Mødre ble halshugget mens de holdt sine barn i hendene. Påstander om at Yuxian utførte massakren på ordre av eller i samforstand med enkekeiserinne Cixi oppstod raskt, men må betraktes som del av den generelle bakvaskelse av enkekeiserinnen som ble bedrevet av personer i det utenlandske miljø i Beijing. Massakeren gjorde et uutslettelig inntrykk, og bidro antagelig til at omfanget og grusomheten til de vestlige intervensjonsstyrkers senere straffeekspedisjoner i det man mente var boksernes kjerneområder ble større. Kinesiske myndigheter entlediget Yuxian. Enkekeiserinne Cixi dekreterte tidlig i november 1900 at han skulle forvises på livstid til Kinas grensetrakter i Øst-Turkestan der han skulle utføre hardt straffearbeid. Dette ble imidlertid ikke ansett som strengt nok av åttenasjonsalliansen, som krevde henrettelse. Det var noen uker før blitt meldt at han hadde begått selvmord. Sannheten om hvordan han forlot historien og endte sitt liv, er ikke blitt avklart. I Bokserprotokollen av september 1901 hevdes det at han var blitt henrettet den 22. februar1901. Edwin Hurd Conger. Edwin Hurd Conger (født 7. mars 1843 i Knox County i Illinois i USA, død 18. mai 1907 i Altadena i California) var en amerikansk politiker, kongressrepresentant, advokat og diplomat. Han ble utdannet ved Lombard College i 1862 og tjenestegjorde under den amerikanske borgerkrig for Nordstatene. Han begynte som menig men avanserte til major. Etter judidiske studier ved Albany Law School ble han skrankeadvokat i 1866 og begynte å praktisere i Galesburg i Illinois. Han flyttet til Dexter i Iowa i 1868 der han ble forretningsmann og ble etterhvert politiker i delstaten. Han ble innvalgt i den amerikanske kongressen som republikansk kongressmann for Iowa, og tjenestegjorde som det fra 1885 til 1890. Deretter begynte han på en diplomatisk løpebane. Han var USAs ambassadør til Brasil fra 1890 til 1893, ambassadør til Kina fra 1898 til 1905 (og således under bokseropprøret, da han opplevde beleiringen av legasjonsområdet i Beijing sommeren 1900), og deretter noen måneder ambassadør til Mexico i 1905. INorden.no. iNorden.org er en felles, nordisk satsing på borgerjournalistikk, der bloggere, skribenter, aspirerende og erfarne journalister inviteres til å bidra til en nyhetsportal for hele Norden, som skal sette en ny standard for borgerjournalistikk i vår del av verden. Som et privat, kollektivt og brukerstyrt non-profit-inititativ, ligger det i kortene at ingen skal tjene penger på iNorden. Tjenesten er etablert på idealistisk basis, med intensjoner om at borgerjournalistikk for alvor blir en faktor i det nordiske mediebildet. Både paraplytjenesten iNorden.org og de nasjonale portalene iNorden.dk, iNorden.no og iNorden.se er for tiden under etablering, og vil, så snart redaksjoner er etablert, få selskap av iNorden.fi og iNorden.is. Det etableres dessuten en all-nordisk, engelskspråklig portal på english.iNorden.org, hvor engelskbloggende/-skrivende nordboere får anledning til å boltre seg med journalistikk, kulturanmeldelser eller andre meningsytringer. Her får også bidragsytere fra andre deler av verden mulighet til å skrive om nordiske forhold. De beste sakene fra de forskjellige landene presenteres også på forsiden av iNorden.org, og vil i spesielle tilfeller også bli oversatt til engelsk. Nettstedet, som ble lansert 29. oktober 2007, oppgir foreløpig ingen nasjonale besøktstall, men hadde samlet 273.000 sideoppslag i februar måned. iNorden.org ble grunnlagt av Fred Rune Rahm, Pål Hivand, Jarle Petterson og Øyvind Strømmen. Den norske utgaven har for tiden kun én redaktør: Øyvind Strømmen. Jaslene Gonzalez. Jaslene Gonzalez (født 28. mai 1986) er en model fra Puerto Rico, som er kjent som vinneren av Cycle 8 av America's Next Top Model. Hun vant i finalen mot russiske Natasha og vant da 6 bilder i Seventeen magasin og $100 000 i Cover Girl cosmetics. Hun fikk i tillegg en kontrakt med IMG models. Pailou. En pailou (kinesisk: 牌楼) er en port som utgjør et populært element i kinesisk arkitektur. Den kalles også gjerne for en paifang 牌坊. Ordet "pailou" er sammensatt av pai (牌 = "innskriftstavle") og lou (楼 = "fleretasjes bygg"). Sluttleddet "fang" (坊 = "kvarter") benyttes gjerne der porten går inn til et avlukket boligkvarter eller lignende. De kan ha vært inspirert av torana-tempelportene i India. Under Tangdynastiet ble de gjerne kalt "wutoumen" (乌头门, «svarttopport»), fordi øverste del av sidestolpene var smartmalte. Pailouer ble oppført i Kina av stein eller tre. De har bølgende tak med en rekke buer. De kan tildels sammenlignes med europeiske triumfbuer, særlig dersom de skal minne om personer eller hendelser. De kan også rett og slett være særlig seremonielle eller høytidelige inngangsmarkeringer. Slike byggverk har også spredt seg til bruk utenfor Kina, – enhver Chinatown av noen størrelse gjør sitt ytterste for å få på plass en slik inngangsmarkering inn til sitt område. Historikk bak ordet Paifang. Ordet "Pai-fang" (牌坊) var opprinnelig en kollektiv betegnelse på de to øverste nivåer av de administrative inndelningene og underavdelningene av en tradisjonell kinesisk by. Den største delen (avdelingen) av en by i eldre tiders Kina ble kalt "fang" (坊). Hver "fang" (坊) ble avskjermet av murer eller stakitt, og portene for hver inngjerdet/muromgitt avdelnng ble stengt hver kveld og ble befolket gjennom natten. Hver "fang" (坊) ble videre inndelt i flere "pai" (牌), og de i sin tur i flere "hutong"er. Dette system nådde sitt høydepunkt under Tangdynastiet, og ble beholdt under de påfølgende dynastiene. For eksempel bestod Beijing under Mingdynastiet av totalt 36 "fang" (坊). Paifang er altså en sammensetning av disse två underavdelinger av en kinesisk by. Opprinnelig ble ordet "paifang" (牌坊) brukt om en port til en fang (坊) og for markeringen av en inngang til et bygningskompleks eller en by. Allerede under Songdynastiet hadde slike "paifang" (牌坊) utviklet seg til å omfatte rent dekorative monumenter, en utsmykning i bylivet. Alexander Kristoff. Alexander Kristoff (født 5. juli 1987) er en norsk syklist. Han ble profesjonell fra 2010-sesongen for det amerikanske sykkellaget BMC Racing Team. Fra 2012-sesongen sykler han for det russiske laget Team Katusha. 28. juli 2012 vant han bronse under landeveisrittet i sommer-OL i London. Det var stefaren som gjorde Kristoff interessert i sykling. Som niåring flyttet han fra Oslo til Stavanger og valgte sykkelsport fremfor fotball. Han startet karrieren med å sykle for Stavanger SK og det danske laget Glud & Marstrand Horsens (2006) før han gikk over til Team Joker Bianchi. Som 16-åring vant han ungdoms-NM og tok 4. plass i ungdoms-OL. I 2007 ble han som 19-åring norgesmester i landeveisritt ved å slå Thor Hushovd i spurten. Kristoff har tre gull i NM for junior. I 2012 vant han sin første seier som profesjonel syklist, da han vant etappe 3a i De Panne-Koksijde. Kristoff ble tatt ut til å delta under Sommer-OL 2012 i London. Der vant han bronsemedaljen under landeveisrittet på lekenes første offisielle konkurransedag. Kristoff er sønn av sportsjournalisten Pål Thomassen og gynekolog Anne Kristoff. Han har vært trent av sin stefar Stein Ørn. Valhallveien (Oslo). Valhallveien er et relativt nytt veiløp i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand. Veien starter i krysset med Konows gate på Kværner, snor seg oppover Ekeberg gjennom øvre delen av Ekebergskrenten, og smelter sammen med søndre del av Ekebergveien i overgangen mellom Ekebergs nordhelling og Ekebergplatået. Veien ble påbegynt like før første verdenskrig, og navnsatt i 1914. "Utsikten Husvilde-Barakker" kom opp langsmed Valhallveien mellom 1917 og 1921, opprinnelig som midlertidige husvære. I dag er de regulert av Oslo kommune til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven. Husvildebarakkene ble tegnet av arkitekten Harald Hals. Marcion. Marcion eller Markion (født før 100, død ca. 160) er kjent som grunnleggeren av en kristen bevegelse som hadde en del likhetstrekk med gnostisismen. I katolsk kirkehistorie betegnes Marcion som «erkekjetter», men han fikk likevel stor betydning for ettertiden, ettersom hans lære ble et viktig tema i tidlige kristne forsvarsskrifter. I liberale teologiske kretser er Marcion delvis blitt rehabilitert som en slags oldkirkelig reformator. Biografi. Marcion ble født før 100 e.Kr. (som oftest angis: ca. 85 e.Kr.) i handelsbyen Sinope ved Svartehavet. Ifølge kirkelige legender ble han utstøtt fra den lokale menigheten (der hans far angivelig var biskop) for å ha forført en jomfru; denne legenden kan imidlertid være en allegori, der jomfruen er et bilde på kristenheten. Omkring år 135 reiste han til Roma og donerte en betraktelig sum penger (200.000 sesertier fra sin virksomhet som skipsreder) til den lokale menigheten. Her ble han kjent med gnostikeren Cerdo og utviklet sin egen teologi. I 144 ble han angivelig ekskommunisert; pengegaven ble returnert, og Marcion grunnla sin egen menighet. Marcions omfattende reisevirksomhet førte til at læren hans utbredte seg raskt i hele området rundt Middelhavet. Marcion døde sannsynligvis før keiser Marcus Aurelius besteg tronen i 161. På keiser Konstantins tid ble marcionittene forfulgt, også i områder der de var mer tallrike enn andre kristne grupperinger. Selv i privathus ble det forbudt å feire marcionittiske gudstjenester. Marcionittiske gudshus (som merkelig nok bar navnet «synagoger») ble ødelagt, og jordeiendommer konfiskert. Mange marcionitter sluttet seg til manikeismen, og fra og med det 6. århundre eksisterte det ikke lenger noen egne marcionittiske menigheter. Det er et omstridt tema hvorvidt stridighetene mellom katolske og marcionittiske kristne gjorde det enklere for islam å vinne fotfeste. Teologi. Marcion var den første teologen som skilte systematisk mellom Det nye testamentes gud, som altså var Jesu far, og Det gamle testamentes gud (demiurgen), som hadde skapt universet. Marcion avviste Toraen og hele Det gamle testamente. Ifølge Marcion var det nok å tro på «kjærlighetens Gud», for å bli frelst. På samme måte som gnostikerne postulerte han at det fantes to guder, men i motsetning til gnostikerne innførte han aldri en «hemmelig» lære. Marcion mente at demiurgen og kjærlighetens gud ikke hadde noe med hverandre å gjøre; før han åpenbarte seg gjennom Jesus, hadde kjærlighetens gud vært en totalt «fremmed» gud. Betydning for ettertiden. På Marcions tid og i lang tid etterpå benyttet de kristne ingen annen bibel enn Det gamle testamente i ulike oversettelser. Marcion var den første som satte sammen en egen kristen kanon. Denne bestod av et evangelium og 10 brev som ble tilskrevet Paulus. (Ifølge Tertullianus var det Marcion som «oppdaget» Paulus' brev til galaterne.) Marcion tok ikke med Det gamle testamente i sin kanon av hellige skrifter. Marcions arbeid på dette området fungerte som en pådriver for at også katolske kristne skulle utforme en egen kanon av spesifikt kristne skrifter, noe som skjedde først i det 4. århundre, da Athanasius av Alexandria fastla hvilke skrifter som skulle inngå i Det nye testamente. 28. serierunde i Premier League 2007/08. 28. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 1. mars 16:00 med syv kamper og en kamp ble spilt 18:15. Runden ble avslutta 2. mars med Bolton mot Liverpool og Everton mot Portsmouth. Catherine Jeppsson. Catherine Marie-Louise Jeppsson, (9. januar 1958 i Helsingborg i Skåne), er en svensk skuespiller. Hotellets nye Skopudser. "Hotellets nye Skopudser" er en dansk stumfilm fra 1912. Regissør er Eduard Schnedler-Sørensen. Filmen er også kjent under tittelen "Frederik Buch som skopudser", og denne tittelen oppgis av enkelte kilder som en norsk film. Enebakk historielag. Enebakk historielag er et lokalt historielag i Enebakk som ble stiftet 29. mars 1955. Lagets formål er å samle og utbre kunnskap om Enebakks historie på ulike emner og felter. I desember 2011 hadde laget 236 medlemmer og er tilsluttet Romerike historielag. Leder for styret i 2012 er Mari Ringnes. Enebakk historielag ble i 2008 tildelt Enebakk kommunes kulturpris. Enebakk historielag drifter Enebakk bygdetun og Aksel Bråtens hjulmakerverksted, arrangerer temamøter og rusleturer. Fra 2006 har Enebakk historielag, med opprettelsen av en egen kulturminnegruppe, satt fokus på bevaring, merking og synliggjøring av kulturminner i Enebakk. Enebakk historielag utgir lokalhistorisk litteratur, samt det lokalhistoriske tidsskriftet IGN. Mikael Lybeck. Mikael Lybeck (født 18. mars 1864 i Nykarleby, død 11. oktober 1925 i Grankulla) var en finlandssvensk forfatter. Lybeck studerte litteraturvitenskap i Tyskland. Han fikk stilling som amanuensis ved universitetsbiblioteket i Helsingfors 1893-96. I 1898 giftet han seg med Louise Sanmark. I 1906-07 oppførte de villaen Vallmogård i Grankulla, der Lybeck bodde frem til sin død. Vallmogård ble senere kjøpt av kommunen, og er nå musikkinstitutt og kultursentrum. Typisk for Lybecks forfatterskap er det intellektuelle alvoret og den stramme stilen. Han var blant dem som skapte den moderne finlandssvenske prosaen. Han skrev dikt, romaner og seks skuespill. Han debuterte i 1890 med diktsamlingen "Dikter", som ble positivt mottatt. Han har også bl.a. skrevet "Brevet til Cecilia", som utkom i 1920. Likekjønnet ekteskap i Norge. a>.Likekjønnet ekteskap er tillatt i Norge siden 1. januar 2009. Under tittelen "Felles ekteskapslov" fremmet Jens Stoltenbergs andre regjering en rekke endringer i Ekteskapsloven, Barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven med siktemål å gi likekjønnede par rett etter loven til å få sine samliv regnet som ekteskap. Dernest var meningen å gi likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet med donorsæd (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), ble likestilling med ulikekjønnede par oppnådd ved at begge blir regnet som barnets foreldre. Lovendringene ble ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer, og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer. Endringene i Lov om ekteskap trådte i kraft 1. januar 2009. Endringene i denne sammen med de tilhørende endringene i Barneloven m.fl. ble omtalt som «felles ekteskapslov» fordi det tidligere var en egen lov som regulerte ekteskapslignende forhold for likekjønnede par (partnerskapsloven). Historie. Konseptet og retten til likekjønnet ekteskap ble i Norge diskutert i Det norske forbundet av 1948 og Fellesrådet for homofile organisasjoner allerede på begynnelsen av 1980-tallet, men av taktiske årsaker ble det prioritert å først kjempe for en egen partnerskapslov. Det var likevel ikke homoorganisasjonene som tok opp igjen debatten om ekteskap fremfor partnerskap. Da forslaget om full ekteskapelig likestilling ble tatt opp igjen på landsmøtet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i 2002, ble dette kraftig kritisert av daværende leder Knut Sverre Røang. En grunnleggende politisk og juridisk argumentasjonen for likekjønnet ekteskapet ble presentert for offentligheten av Dag Øistein Endsjø i to kronikker i Dagbladet 29. januar 2002 og 7. februar 2004. Flere norske politiske partier har siden midten av 2000-tallet arbeidet for å gjøre ekteskapsloven nøytral med hensyn til seksuell orientering og for samtidig å oppheve partnerskapsloven. Et slikt forslag ble innstilt til Stortinget 18. november 2004 av Siri Hall Arnøy og May Hansen, men ble etter debatten trukket av forslagsstillerne og erstattet av en forespørsel til Regjeringen om å utrede saken nærmere. Den daværende Regjeringen kom ikke med noen utredning, mens Jens Stoltenbergs andre regjering uttalte i sin regjeringserklæring at de ville arbeide for å innføre likekjønnede ekteskap. I mai 2006 uttalte barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at regjeringen ved henne, trass i flere avisers spekulasjoner om det motsatte "ville" legge fram et forslag om felles ekteskapslov. Den 16. mai 2007 mai sendte regjeringen ut forslaget om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par ut på høring. Forslaget omfattet også endringer i blant annet adopsjonsloven, bioteknologiloven og barneloven, og at partnerskapsloven skulle bli opphevet. I forslaget åpnes det også for at kirke- og trossamfunn får rett til å vie lesbiske og homofile, men ikke plikt til dette. 14. mars 2008 ble lovendringsforslaget felles ekteskapslov lagt fram i statsråd. Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete tok dissens i spørsmålet om lesbiske pars adgang til assistert befruktning. 11. juni 2008 vedtok Odelstinget den nye ekteskapsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009. Per 1. april 2009 er det kun tingretten, Human-Etisk Forbund, Sosialhumanistene, Holistisk forbund og Unitarforbundet som velger å gjennomføre vigsler etter den nye loven, selv om alle norske tros- og livssynssamfunn har denne retten. Offentlig opinion. En undersøkelse utført av EOS Gallup Europe i 2003 tydet på at 66 % av Norges befolkning var positive mens 31 % var negative til at likekjønnede ekteskap burde innføres over hele Europa. En tilsvarende undersøkelse av Sentio for Klassekampen i 2005 tydet på at 63 % av befolkningen i Norge er positive til likekjønnede ekteskap. I 2007 gjorde MMI på oppdrag av LLH en undersøkelse for å kartlegge nordmenns holdninger til homofile. Undersøkelsen viste at 61 % av de spurte mener at homofile skal ha samme rettigheter til å gifte seg og til å adpoptere som heterofile, og at 42 % av de spurte personlig kjenner en homofil person. I 1998 var de tilsvarende tallene henholdsvis 25 % og 12 %. Debatt i media. Det har versert debatter både i aviser, tv og andre massemedia rundt saken om en felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Argumentasjonen som har vært brukt har variert fra religiøse, tradisjonsmessige, likestillingsmessige og menneskeverdslige argumenter, via retorikk og synsing, til påstander om at motpartene er syndige eller homofobe. Desire (album). "Desire" er Bob Dylans 17. studioalbum. Albumet kom på 174. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over tidenes 500 beste album. Medmor. Medmor er betegnelsen på en kvinne som gis juridisk foreldrestatus for hennes kvinnelige ektefelle eller samboers biologiske barn født etter assistert befruktning. Begrepet ble juridisk innført i Norge 1. januar 2009, gjennom Felles ekteskapslov. David Lyndsay. David Lyndsay of the Mount (også noen ganger stavet Lindsay) var en skotsk statlig heraldiker (officer of arms) og dikter. Han hadde embetet som statsheraldiker (Lord Lyon King of Arms) fra 1530 til 1535. Han levde fra circa 1490 til cirka 1550. "The dreme" var hans første dikt, det ble skrevet i 1528. Han var ganske kjent også i utlandet. Adrian Lyne. Adrian Lyne (født 4. mars 1941 i Peterborough, Cambridgeshire, England) er en film-regissør fra Storbritannia. Tidlig karriere. Han startet sin karriere som regissør for reklamefilmer i England på 70-tallet, sammen med regissører som Ridley Scott, Alan Parker og Tony Scott. Hans første spillefilm, tenåringsdramaet "Foxes" (1980), med Jodie Foster i hovedrollen og Randy Quaid i en annen stor rolle, gjorde bra suksess. Men det store gjennombruddet til Adrian Lyne kom først i hans neste film, "Flashdance" (1983), med Jennifer Beals i hovedrollen som den eksotiske nattklubb-danseren Alex Owen, som drømmer om en karriere som klassisk danser. Her utmerket Adrian Lyne seg som en regissør med spesiell sans for erotiske scener. Drama, spenning og erotikk. De fleste av Adrian Lynes filmer er spennings-dramaer med erotisk og sensuelt innhold. I hans neste film, "2 Weeks" (1986), gikk han lenger i de erotiske beskrivelsene. Denne erotiske historien om John, spilt av Mickey Rourke, og Elizabeth spilt av Kim Basinger, handler hovedsakelig om et forhold som baserer seg på et farlig sexspill, men der de ikke kjenner hverandre godt på andre plan. Etter hvert som Johns sosiopatiske trekk kommer frem, blir forholdet mer og mer komplisert – og farlig. Filmen ble en stor suksess. Lignende tematikk gjentok seg i hans neste film, "Farlig begjær" (1987). Men her var rollene snudd om – og kvinnen, spilt av Glenn Close, er sosiopaten og Michael Douglas den uheldige mannen som rotet seg bort i feil kvinne. Han og hans familie blir terrorisert av den sjalu og samvittighetsløse kvinnen. Filmen ble nominert til seks Oscars, bl.a. for "Beste film", "Beste regissør" og "Beste kvinnelige hovedrolle". Farlig Begjær beveget seg nærmere en thriller/skrekkfilm, og dette fulgte Adrian Lyne opp med sin neste film; skrekkfilmen "Jacobs Ladder" (1990) med Tim Robbins i hovedrollen. Deretter fulgte det erotiske dramaet "Uanstendig forslag" (1993) med Demi Moore, Robert Redford og Woody Harrelson på rollelisten. Hans neste film, "Lolita" (1997) var en remake av Stanley Kubricks kontroversielle film fra 1962. I Adrian Lynes versjon av filmen spiller Jeremy Irons den eldre herremannen som forelsker seg i – og innleder et seksuelt forhold til – den 13 år gamle jenten Lolita, spilt av Dominique Swain. I andre bærende roller her finner vi også Melanie Griffith og Frank Langella. Hans siste film, "Unfaithful" (2002) med Richard Gere og Diane Lane i hovedrollene ledet til nok en Oscar-nominasjon, for "Beste kvinnelige hovedrolle". Adrian Lyne var aktuell som regissør for filmen "Starman" (1984) for produsent Michael Douglas, men regijobben gikk til slutt til skrekkfilm-mester John Carpenter. Henning Bergersen. Henning Bergersen (født 13. juni 1969) er en norsk skribent, vokalist, komponist og tekstforfatter fra Enebakk, Akershus. Fra 2008 bosatt i Gol i Hallingdal. Bergersen er også aktiv innenfor kulturminnevern. Cand. mag. (2002) fra Universitetet i Oslo med fagene historie, kulturhistorie og folkloristikk. Har siden 1993 skrevet en rekke lokalhistoriske artikler og var redaktør av det lokalhistoriske tidsskriftet IGN i tiden 2005–2008, hvor han siden 2008 også har sittet som redaksjonsmedlem. Leder av Enebakk historielag i perioden 2008–2010, etter et år som nestleder i 2007. Leder av Fortidsminneforeningen i Hallingdal i perioden 2010–2012, varamedlem til styret i Fortidsminneforeningen, avdeling Oslo/Akershus i perioden 2008–2009 og varamedlem i styret til Fortidsminneforeningen avdeling Buskerud i 2012. Bergersen var en viktig aktør i folkeaksjonen for i perioden 2010–2012. Bergersen trakk seg fra sine verv i Fortidsminneforeningen da Furuheim ble revet 27. juni 2012, i protest mot Riksantikvarens vedtak. Sommeren 2012 var Bergersen en av initiativtakerne bak oppropet "Ny riksantikvar nå", hvor 23 sentrale personer innen norsk kultur og kulturminnevern krevde riksantikvar Jørn Holmes avgang. Bergersen ble i desember 2008 kåret til årets frivillige i Enebakk av Enebakk Avis sine lesere og til årets kulturnavn i Follo av Østlandets Blad sine lesere. I 2008 mottok Enebakk historielag, med Bergersen som leder, Enebakk kommunes kulturpris. Vokalist, komponist og tekstforfatter i bandet Moys siden 1993. Jobber i 2012 med sin første soloplate. Det lokalhistoriske tidsskriftet IGN. Ign ble startet i 1999 av Håkon Tysdal og er et lokalhistorisk tidsskrift, utgitt av Enebakk historielag. Redaktør fra 2009 er Gro Arneberg Thoresen. Ign kommer ut med 4 ordinære nummer i året. Redaksjonen har siden 2008 bestått av Gro Arneberg Thoresen, Henning Bergersen, Juul Sverre Stener og Inger Hilde Killerud. John Wesley Harding. "John Wesley Harding" er Bob Dylans åttende studioalbum, utgitt i desember 1967. Albumet markerer Dylans retur til den akustiske musikken og sine tradisjonelle røtter, etter tre album med elektrisk rock. "John Wesley Harding" ble godt mottatt av både kritikere og av publikum. Albumet kom på 1. plass på UK Albums Chart i Storbritannia og på 2. plass på Billboard 200 i USA. Mindre enn tre måneder etter utgivelsesdatoen hadde albumet solgt til gull i USA. Albumet fikk 301. plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album» i 2003. Sangen «All Along the Watchtower» ble spilt inn og utgitt av The Jimi Hendrix Experience i 1968, og Jimi Hendrix' gitarsolo kom på 5. plass på musikkmagasinet Guitar Worlds liste over «Tidenes 100 beste gitarsoloer» i 2008. Hendrix har gjort sangen til «sin», og hans versjon ble plassert på 47. plass på Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste sanger» Simon fra floden. Simon fra floden (originaltittel: "Simon du Fleuve") er en fransk tegneserie av Claude Auclair. Hovedpersonen, Simon, følges på sin ferd i et post-apokalyptisk Europa der statsmakten er forsvunnet og blitt erstattet med lav-teknologiske stammesamfunn og paramilitære ministater. Byene som fortsatt finnes er livsfarlige og domineres av tidligere nevnte paramilitære grupperinger og "bandene", voldelige røvere totalt uten respekt for menneskeliv. Alle albumene er utgitt på norsk på 80-og 90-tallet. Tegneserien har et fremtidspessimistisk og anti-teknologisk budskap, preget av feministisk og anti-kapitalistisk tenkning. Albumene har en svært romantisk skildring av lavteknologiske samfunn og står for en økologisk og "tilbake-til-jorden" tenkning. De første fem bindene utgjør en episk enhet, og forteller en ytre historie. Bind 6 til 9 er mer innadvendte og forteller mer om Simons sjelekamper etter at han har stiftet familie. Synopsis. Simon er sønn av en fremstående våpenteknolog som har gitt ham i oppdrag å tilintetgjøre et dødbringende skytevåpen faren har utviklet. Dette våpenet er interessant for makthaverne i "byene", som slik vil skaffe seg kontroll over landområdene som før var Europa eller Frankrike. Simons oppdrag er å finne den nøkkelen som gjør våpenet ubrukelig, lokalisert i "by nr. 3". På veien møter Simon flere grupper: Kentaurenes klan, der han slår seg til en tid og blir sammen med Estelle, datter av Charles, en vitenskapsmann som kjente faren. Charles er også den som forteller bakgrunnshistorien om hvordan samfunnet gikk i oppløsning (noe som tok til etter mai-opprøret i 1968). Mens Simon er på fjellet blir klanen utryddet av paramilitære fra byene, som tar de gjenlevende som slaver. Estelle dør i armene på Simon. Simon møter deretter to overlevende fra klanen, og sammen bestemmer de seg for å egge til slaveopprør (bind 2). Slavene er samlet i et stort industrikompleks, styrt av brutale oppsynsmenn. Simons oppgave er å skyte vaktene. Opprøret er vellykket, og den tidligere klanslederen leder et nytt nomadefølge ut fra komplekset. En ny semi-anarkistisk samfunnsorden basert på samarbeid blir opprettet. Senere møter Simon Mailis og datteren, som bor i nærheten av et atomkraftverk. Han innleder et forhold til Mailis, men må redde henne fra mutantene på kraftverket. Datteren blander seg, og kraftverket går i lufta. Simon blir reddet og flykter langt bort. Han møter deretter en flokk pilegrimer (bind 4) som tar ham med til katedralen i Chartres, og til et fredelig bondesamfunn der han treffer Emeline, som han senere blir gift med. Han og Emeline er vitne til hvordan bander fra byen plyndrer gården, og Simon reiser til by nr 3 (bind 5) for å fullføre oppdraget. Her møter han den gamle Jason Arrfjes, en underlig fyr som kjenner byen og bandene. Han redder Simon i det denne mister troen på at det er noe godt i menneskene, og fullfører oppdraget i Simons sted. Bandene utsletter hverandre og byen brenner. Simon og Emeline reiser tilbake til gården, og nå venter de barn (ny fremtid). epilogbind. Noen år senere er Simon på reise i en husbåt med Emeline og to barn, født etter avslutningen av "by nr 3". På veien møter Simon flere kriser, og familien bor en tid hos et samfunn av kystfiskere (Havari 1 og 2). Disse fortellingene handler mindre om politiske og dystopiske problemer, og mer om forholdet mellom mennesker. "Vekkeren" er kanhende det mest eksperimentelle bindet i serien. Det handler mest om "lillebror Vest", en rødhåret gutt som er kalt til møte i Stonehenge sammen med tre par: Nord og Nordvest, Øst og Nordøst, Sør og Sørøst. Bare Vest kommer alene. Det viser seg at den unge "Vest" er umoden og må lære før han kan erkjenne det de andre har forstått. Resten av fortellingen handler om hans reise til et samfunn av ufruktbare, der han alene skal avle avkom. Her finner han maken sin: Sørvest. Vekkeren (Vest på eldre dager) forteller slik historien til Simon og familien, og det yngste av barna ser ut til å fatte budskapet fullt ut. "Ogams Veier" tar for seg en indre reise i Simons sinn, der han må konfrontere en bror han aldri har hatt, moren og faren (faren er nokså lik Claude Auclair). Denne sjelereisa er utløst av en barkbit med ogam-tegn datteren gir ham. Et hørespill i 3 episoder bygget på serien, dramatisert av Helge Andersen, ble sendt i NRK Radioteateret i 1986. Utgivelser på norsk. Alle utgivelser er på forlaget SEMIC. Nashville Skyline. "Nashville Skyline" er Bob Dylans niende studioalbum, utgitt i 1969 på Columbia Records. Dette er Dylans country-album, og Dylans sangstemme har her en typisk countrystil. Johnny Cash medvirker på nyinnspillingen av «Girl from the North Country». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bob Dylan. Self Portrait. "Self Portrait" er Bob Dylans tiende studioalbum, utgitt i juni 1970. Det er hans andre dobbeltalbum, og inneholder mest coverlåter av pop og folksanger. Her finnes også en håndfull instrumentallåter, originale komposisjoner, og konsertopptak sammen med The Band. Mesteparten av albumet er sunget med påvirkning fra country crooning-stemmen som Dylan hadde introdusert et år tidligere på "Nashville Skyline". Mottagelse og kritikk. Albumet ble sett på som surrealistisk og til og med satirisk til tider, og "Self Portrait" ble mottatt med ekstremt dårlige anmeldelser. Den mest bemerkelsesverdige var Greil Marcus' som åpnet anmeldelsen sin i "Rolling Stone" med: «What is this shit?» Dylan hevdet senere i intervjuer at "Self Portrait" delvis var en spøk, langt under standarden han hadde satt på 1960-tallet, enkelt nok for å få folk til å slutte med «talsmann for en generasjon»-stemplet han hadde fått på 1960-tallet; men han har også gitt andre forklaringer om hva hensikten med albumet var. Til tross for all den negative responsen, solgte albumet til gull i USA, og nådde nummer 4 på listene og ga Dylan nok en nummer 1 hit på de britiske listene. Spinner.com ga den 1. plassen på sin liste over «Most Monumental Album Flops». Motivene bak "Self Portrait" hadde vært emne for vill spekulasjon og stor debatt. Gjennom årene har flere teorier oppstått fra dem som har vært kjent med prosjektet. Kritiker Robert Shelton hadde inntrykket av at "Self Portrait" var en seriøs utgivelse. «Jeg fortalte Dylan at "Self Portrait" gjorde meg litt forvirret,» skrev Shelton i 1986. "Self Portrait" ble tungt kritisert for både fremføringene og hele produksjonen, og mange av kritikere mente mange av låtene var dårlige valg av låter å covre. En av låtene klarte å få god omtale, «Copper Kettle» – en låt skrevet av Alfred Frank Beddoe, som ble oppdaget av Pete Seeger etter å ha søkt etter arbeid på People’s Songs, Inc. i 1946). «Copper Kettle» ble også spilt inn av Joan Baez og dukket opp på hennes bestselgende LP fra 1962, "Joan Baez in Concert". Blant de sangene han skrev selv på albumet, ble «Wigwam» senere kjent for å være med i Wes Anderson-filmen "The Royal Tenenbaums" fra 2001. «Living the Blues» ble senere covret av Leon Redbone, og av Jamie Saft Trio med Antony Hegarty på albumet ' fra 2006. Den eneste sangen på albumet som blir sett på som psykedelisk er "«The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo)»," en sang fra The Basement Tapes-innspillingene. Versjonen på dette albumet er fra opptredenen sammen med The Band på Isle of Wight Festival. Denne låten ble spilt inn av Manfred Mann i 1968, og under konserter med blant annet The Grateful Dead og Phish. Outtakes. "Self Portrait" har, som de fleste Dylan-album, også et stort antall outtakes innspilt for albumet, men som ikke ble brukt. Flertallet av disse sangene er aldri blitt utgitt eller sirkulert blant fans. To bemerkelsesverdige sanger er, «Went to See the Gypsy» og «Time Passes Slowly», begge innspilt som potensielle låter for albumet, men tatt med på "New Morning" istedet. Ettertid. "Self Portrait" fikk mye negativ kritikk, men også litt positiv. På det beste, mente et par journalister, blant annet Robert Christgau, at det var et konsept bak "Self Portrait" som var verdt noe. Offentligheten visste det ikke på den tiden, men Dylans neste album, "New Morning", var nesten ferdig da "Self Portrait" ble utgitt. Kritikerne Jimmy Guterman og Owen O'Donnell, skriver i deres bok fra 1991, "The Worst Rock and Roll Records of All Time," at "Self Portrait" er det tredje verste rock album noensinne, med bare Lou Reeds eksperimentelle "Metal Machine Music" og Elvis Presleys konsertalbum "Having Fun With Elvis On Stage" rangert som dårligere enn "Self Portrait". «Oppløsningen av Beatles rett før denne utgivelsen markerte slutten av 1960-tallet. "Self Portrait" syntes å markere slutten på Bob Dylan», skrev de. Acton Town undergrunnsstasjon. Acton Town undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener District- og Piccadilly-linjene, og ligger i kollektivsone 3. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1879 av jernbaneselskapet som var forløperen til District-linjen; "Metropolitan District Railway". I dag betjenes den av tog til Ealing Broadway, Rayners Lane, Uxbridge, Heathrow lufthavn og det sentrale London via Hammersmith og Earl's Court. Ruten østover fra Acton Town kjøres parallelt av District- og Piccadilly-linjene, men de to linjene har forskjellig stoppmønster. Kun tog på District-linjen stopper ved neste stasjon, Chiswik Park, mens tog på Piccadilly-linjen passerer både denne og neste stasjon Turnham Green (Piccadilly-tog stopper dog ved Turnham Green tidlig om morgenen og sent på kvelden). Normalt vil det derfor ta betraktelig kortere tid å reise til Hammersmith med Piccadilly-linjen. New Morning. "New Morning" er Bob Dylans ellevte studioalbum, utgitt av Columbia Records i 1970. Albumet ble utgitt kun fire måneder etter det kontroversielle albumet "Self Portrait", og ble godt mottatt av både kritikere og publikum. Dylan vender her tilbake til country og country rock med sin vante nasale sangstil. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bob Dylan. Sebra Film. Sebra Film er et privateied svensk filmselskap som har over førti års erfaring med dokumentarfilming over hele verden. Selskapet er hjemmehørende i Torsby i Värmland i Sverige og består av Bengt Jonsson, Åke Karlsson og Anders Berg, kjent for sin deltakelse som filmfotograf på Tangaroa-ekspedisjonen samt Dina Johansson (russisk kontakt). Sebra Film har mer enn to tusen produksjoner fra 115 land i sin portefølje. Blant de store oppdragsgiverne finner en for eksempel en rekke FN-organisasjoner, Verdensbanken, OPEC. Selskapet har for det meste gjort sine filmer i den tredje verden, omkring temaer som kulturhistorie, urbefolkningsproblematikk, global kunnskap med mer, under den overordnende "Heyerdahl-filosofien": "Learning from the past caring for the future". Sebra Film har blitt tildelt talløse internasjonale priser for sine tv-serier og dokumentarfilmer, innbefattet UNESCO-prisen for tv-serien "Slik lever de der", som ble sendt i over åtti land. Varna lufthavn. Varna internasjonale lufthavn (IATA: VAR, ICAO: LBWN) er en flyplass som ligger i byen Varna i Bulgaria. I 2007 betjente flyplassen 1 493 267 passasjerer og hadde 14 969 flybevegelser. Agusta A109. Agusta A109 er et italiensk helikopter. Den opprinnelige A109 var planlagt utstyrt med én motor men prosjektet ble revidert for å utstyres med to motorer. En militær variant fulgte under betegnelsen A109B, men heller ikke den ble utviklet. Den første varianten som ble satt i produksjon var den sivile varianten A109A, før produksjonen startet i 1976 kjent som A109C Hirundo. Blant sivile varianter som fulgte var den oppgraderte A109A Mk II produsert fra 1981 og A109C som var utstyrt med en mer romslig kabin. Militære varianter inkluderer den landbaserte varianten A109KM og den maritime varianten A109KN. Valda Valkyrien. Valda Valkyrien (født «Adele Eleonore Freed» 30. september 1895 i Reykjavik, død 22. oktober 1956 i Los Angeles) var en dansk filmskuespiller og prima ballerina. Under kunstnernavnet Valda Valkyrien danset hun i Det Kongelige Teaters ballett, et av Europas eldste ballettensembler (grunnlagt i 1748), fra 1912. Det blir sagt at det var den danske kong Frederik VIII som ga henne kunstnernavnet hun siden brukte, idet han omtalte henne som "«den smukkeste pige i mit kongerige»" I denne perioden medvirket hun også i minst seks filmer for Nordisk film. En av disse, filmen "De stærkeste" var produsert i samarbeid mellom Danmark og USA og ble også vist i USA under navnet "Vanquished" av «Great Northern Film Company», den amerikanske avdelingen av «Nordisk film». Dette førte henne til USA, hvor hun signerte for David Horsleys filmstudio og spilte inn sin første film der: "Baroness Film Series". Siden byttet hun til Thanhouser Company, hvor hun spilte i "The Valkyrie", en film fra nordisk mytologi. Den ble en suksess, og hun ble invitert til å signere for å spille inn langfilmer for Fox i 1916. Etter en film gikk forholdet til Fox surt og hun gikk tilbake til Thanhouser. Hennes siste film ble spilt inn i 1919. "Bolsjevism on Trial" var en antikommunistisk film Fra 1914 til 1919 var hun gift med den danske baron Hrolf von Dewitz. De fikk en sønn i 1915, Arden von Dewitz, som ble en kjent maler. I et nytt ekteskap med industrimannen Robert Stuart Otto fra New York fikk hun datteren Jean Otto. Hun flyttet til Hollywood i 1927 i et håp om å ta opp igjen sin karriere som skuespiller, men det lyktes ikke. Hun ble likevel boende der til hun døde i Los Angeles i 1956 etter et lengre sykeleie. Hun ble gravlagt på «Forest Lawn Memorial Park Cemetery» i Glendale, California. Referanser og eksterne lenker. Valda Valkyrien Loretta Lynn. Loretta Lynn, eg. Loretta Webb (født 14. april 1935 i Butcher Holler, Johnson County iKentucky) er en amerikansk sanger. Hun drev mest med country-musikk, men hun ble ikke ordentlig populær før på begynnelsen av 1960-tallet. Hun har gjennom årene utgitt mange albumer, blant annet sammen med Conway Twitty. Blant annet har hun utgitt albumet "Just a woman", som ble spilt inn i 1985. Hennes selvbiografi, "Coal Miner's Daughter", ble filmatisert i 1980 og Sissy Spacek vant en Oscar for rollen som Loretta Lynn. Halvfingergekkoer. Halvfingergekkoer er en artsrik slekt av nattaktive gekkoer. På tærne har de både festeskiver, og kraftige klør, så de klatrer godt både på glatte og ru overflater. Navnet på gruppen viser til at festeskivene på hver tå er delt i to av en langsgående linje. De fleste artene hører hjemme i de tropiske delene av Asia og Afrika, men den naturlige utbredelsen strekker seg inn i de tørre strøkene i Nord-Afrika og Sørvest-Asia, og videre inn i Middelhavsområdet. De har klart å krysse Atlanterhavet til Sør-Amerika, og har også etablert seg på Kapp Verde, øyene i Guineabukta, og Sokotra på naturlig vis. Noen arter av halvfingergekkoer har en nesten ugrasaktig evne til å spre seg med ufrivillig menneskelig hjelp. Slik har de kunnet etablere seg i Vest-India og andre deler av Amerika, i Australia, og på øyer i alle verdenshav. Dette gjelder Brooks halvfingergekko ("H. brookii"), afrikansk husgekko ("H. angulatus"), tropisk husgekko ("H. mabouia"), tyrkisk halvfingergekko ("H. turcicus"), indopasifisk husgekko ("H. garnotii"), og asiatisk husgekko ("H. frenatus"). Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten. Artene som ble studert fordeler seg på fem ulike klader. Det viste seg at den søramerikanske slekten "Briba", og den asiatiske arten "Cosymbotus platyurus" hører til i "Hemidactylus". Andre forskere har vist at "Dravidogecko" og "Teratolepis" også hører til i "Hemidactylus". a> "Fauna of India" ser en utformingen av festeskivene. Halvfingergekkoenes suksess skyldes blant annet at de utnytter kunstig lys. Arter. Følgende liste bygger på The Reptile Database, men "H. boavistensis" og "H. parvimaculatus" er skilt ut som egne arter. Svein Erik Lysgaard. Svein Erik Lysgaard (født 5. april 1941) er en norsk offiser. Han jobbet som oberst i Sør-Norge fra 1991 til 1994. Da han gikk av i 2001, var han generalmajor og hadde 41 års tjenestetid i Forsvaret. Han har tjenestegjort over hele Norge, fra Kirkenes til Kristiansand. Han har også hatt oppdrag utenfor Norge, i USA og Frankrike. Som pensjonert offiser er han styremedlem i Forsvarsbygg og styreleder i Forsvarsmuseet. Jorunn Buer. Jorunn Buer (født 2. oktober 1944, død 8. september 2012) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1995 til 2003. Anders Lysgaard. Anders Lysgaard (døpt 15. august 1756 i Tretten, Øyer, død 24. mai 1827 i Biri.) var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe. Anders Lysgaard giftet seg i 1786 med Ingeborg Larsdatter Svennes (1771-1858) fra Biri. De hadde ingen barn, men tok til seg en pleiesønn. Han het Anders Jørstad, kom fra Gausdal og var Ingeborgs søskenbarn. Anders Jørstad tok senere navnet Anders Lysgaard d.y., og tok over Svennes i 1840. På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Lysgaard (d.e.) utsending fra Christian Amt og han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk. Veiprising. Veiprising er et avgiftssystem som tar sikte på å gjenspeile de reelle kostnadene en bilist påfører samfunnet ved bruk av en bestemt vei på et bestemt tidspunkt. De viktigste av disse kostnadene er køer og forsinkelser som påføres andre trafikanter, støy, støv, forurensning og trafikkulykker. Hensikten er at prisene skal påvirke bilistene til å endre adferd; noen kan velge å kjøre på andre tider og andre steder, mens andre kan la være å reise eller velge et annet transportmiddel. Selv om utgangspunktet for veiprising er å regulere trafikken, vil et slikt system også skape inntekter. I Norge er det vedtatt at inntektene kan brukes til både utbygging av det lokale veinettet, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Slik lokal bruk av avgiftsinntektene vil kunne bidra til å bygge ut alternativene til å reise med bil og dermed forsterke effekten av avgiften. Det vil også bidra til å kompensere for uønskede fordelingsvirkninger. Den mest kjente formen for veiprising er en såkalt «rushtidsavgift», også kalt køprising. Her er konseptet at prisen for å passere et bestemt veisnitt varierer i løpet av døgnet. I rushtrafikken er prisene høye, mens det er lave priser eller gratis å kjøre utenom rushet. Hensikten med dette er å få ned trafikken i rushtidstoppene hvor flyten er dårligst. Køprising er dermed et alternativ til å bygge ut større kapasitet på veinettet. Det er ingen norske byer som bruker køprising, og i Norden er det kun innført i Stockholm. Veiprising kan også benyttes til å beskytte bestemte områder mot trafikk gjennom å plassere betalingspunkter slik at det oppmuntres til å velge andre kjøreruter. Det har også vært foreslått å bruke veiprising som et virkemiddel for å dempe trafikken i perioder med høy forurensning, for eksempel ved å kunne øke avgiftene i vintersesongen eller på dager hvor det ventes spesielt dårlig luftkvalitet. Rent teknologisk kan innkreving av avgiften skje i tradisjonelle bomstasjoner, hvor brikker som leses automatisk ved passering er blitt vanlig. En bomvei eller en bomring som er satt opp for å finansiere en veiutbygging kan derfor endres til et køprisingssystem ved å endre prisene over døgnet. I Nederland er det også foreslått et nasjonalt system for veiprising med bruk av GPS. Lovgrunnlaget for veiprising i Norge kom i 2001 med en endring i veitrafikkloven Den ga hjemmel for at det kan innføres vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område. I juli 2010 sendte Vegdirektoratet ut et forslag til forskrifter om veiprising på høring. AIDC Chung Hsing. AIDC Chung Hsing er et taiwansk treningsfly. Den første varianten T-CH-1 ble utviklet og benyttet som treningsfly i Taiwans flyvåpen fra 1977. Fra 1985 ble flytypen også brukt til våpentrening under betegnelsen A-CH-1. En fotorekognoseringsvariant har også blitt utviklet under betegnelsen R-CH-1. Ghassan Kanafani. Ghassan Kanafani (arabisk:) (født 9. april 1936 i Akka, Palestina – død 8. juli 1972 i Beirut, Libanon) var en palestinsk forfatter og talsmann for Folkefronten for Palestinas frigjøring. Han ble drept av en bilbombe i et attentat i Beirut, og Mossad påtok seg senere skylden for drapet. Diplomatattentatene i Khartoum 1973. Diplomatattentatene i Khartoum viser til drapene på tre vestlige diplomater som ble holdt fanget ved den saudiarabiske ambassaden i Khartoum, hovedstaden i Sudan mellom 1. og 3. mars 1973. De ble drept av den palestinske terrororganisasjonen Sort September. Mike McCabe. Mike McCabe (født 21. august 1964 i Waterford) er en irsk tidligere fotballspiller. Han startet sin karriere i Tottenham der han var lærling i to år og deretter proff i to år. I 1984 kom han til Norge og Vard Haugesund. Etter fire sesonger der fortsatte han karrieren i Tromsø, og spilte 71 kamper og skåret 35 mål i perioden 1988-1990. Fra 1991 spilte han i Viking FK, til han måtte gi opp karrieren i 1993 grunn av en ryggskade. Han står med 63 kamper og 9 mål i Viking FK. I dag arbeider han som lærer på Akademiet videregående skole i Sandnes. Cape Town internasjonale lufthavn. Cape Town internasjonale lufthavn (IATA: CPT, ICAO: FACT) er en flyplass i Cape Town, Sør-Afrika. Den er hovedbase for South African Airways. Cape Town International er den nest største flyplassen i Sør-Afrika, atter OR Tambo internasjonale lufthavn. Inntil midten av 1990-tallet het flyplassen DF Malan Airport, oppkalt etter Statsminister Daniel François Malan. Johan Østvang. Johan Østvang (født 13. desember 1928) er en norsk skiløper. Medlem av Mesnali Skilag. Han er den som deltok i Birkebeinerrennet 15. mars 2008 som har flest merker. I 2008 deltok han for 55. gang og fikk sitt 55. merke. Østvang kom på førsteplass i klasse M80 (Menn 80–84 år) på 04.07.13. Første gang han deltok var i 1951, da han var 22 år gammel. Kun tre ganger har han stått over, i 1963 og 1964, da han hadde skiveprolaps og gikk med gipset overkropp og jernkorsett, og i 2009, da han hadde problemer med kneet etter et fall tidligere på vinteren. Østvang la i vei i Birkebeinerrennet i 2007, men måtte gi seg da rennet ble stoppet på grunn av værforholdene. Han ble norgesmester på 15-kilometeren på Kongsvinger i 1954. Han bor i Mesnali, Ringsaker kommune. Partito Socialista. Partiets leder er Enrico Boselli, som også er partiets statsministerkandidat ved parlamentsvalget i april 2008. Gewehr 71. Gewehr 71 (Mauser M1871) er en tysk rifle designet av våpenfabrikanten Mauser. Historie. Riflen ble adoptert i 1871 av Det tyske keiserrike unntatt Bayern som «Infanterie-Gewehr 71». Dette var den første av millioner rifler produsert etter brødrene Paul Mauser og Wilhelm Mauser sitt design. Riflen ble erstattet av Gewehr 88 i 1888. Design. Riflen er en enkeltskudds 11 mm rifle med boltmekanisme, bygget for svartkruttpatroner. I 1884 ble den modifisert med et innebygget 8 skudds magasin, noe som gjorde den til Tysklands første repetergevær. The League of Extraordinary Gentlemen. "The League of Extraordinary Gentlemen" er en tegneserie skrevet av Alan Moore og tegnet av Kevin O'Neill. Serien ble lansert i 1999 som del av America's Best Comics. Serien går over to 6-delers utgivelser og en tredje oppfølger ("The League of Extraordinary Gentlemen: Black Dossier") som ble gitt ut i november 2007. I henhold til Moore, var konseptet bak serien å skape en victoriansk Justice League, men snart vokste prosjektet til å fremstille en verden der mange typer fiksjon ble blandet. Moore uttalte dette om konseptet: Noe av premisset for serien er at den britiske regjering flere ganger opp gjennom historien har hatt Ligaer bestående av mennesker med spesielle egenskaper jobbende for seg. Disse Ligaene har utført oppdrag av følsom karakter for den britiske stat. Moore og O'Neill har avslørt at de planlegger å dekke flere forskjellige aspekter i League-serien med Allan Quatermain og Mina Murray (fra Bram Stokers Dracula) som to konstante figurer. I.serie. På oppfordring fra Campion Bond, begynner Mina Harker å rekruttere medlemmer til den nye League of Extraordinary Gentlemen. Etter å ha funnet Kaptein Nemo på Lincoln Island, drar Mina til Kairo for å lokalisere Allan Quatermain, deretter til Paris for å lete etter Dr. Jekyll. Tilbake i London kontakter hun Den usynlige mann, Harvey Griffin, som med sin deltagelse gjør Ligaen komplett. Serie 1 tar for seg maktkampen mellom Professor Moriarty og Fu Manchu. II.Serie. Handlingen foregår parallelt med handlingen i H. G. Wells` "Klodenes kamp". Ligaen splittes opp i to grupper; Mina og Allan blir sent avgårde for å finne et mystisk doktor i skogen, Nemo og Hyde blir igjen for å slåss mot den første bølgen av de marsianske tripodene, men hva holder Den usynlige mann på med? John Carter og løytnant Gullivar Jones er med i første bind av sagaen. The Black Dossier. The Black Dossier dreier seg om den myteomspunnete fiktive boken (som er en grundig gjennomgang av alle de tidligere Ligaene opp gjennom århundrende), som blir stjålet av en ung mann og kvinne i 1958 i et Storbritannia som akkurat har kvittet seg med et regime som viser seg å være det totalitære styret beskrevet i George Orwells roman "1984". Paret blir forfulgt av en trio av hensynsløse regjeringsagenter, hvorav den ene er en pastisj over James Bond, som her er en sadistisk kvinneplager. Utgivelsen inneholder en del ekstramateriale, derblant en seksjon som må leses med 3-D briller og en Tijuana Bible. En "absoute edition" vil bli gitt ut og denne vil inneholde en LP-plate. Victoria & Alfred Waterfront. Victoria & Alfred Waterfront i det historiske hjertet av Cape Towns havn, er Sør-Afrikas mest besøkte turistattraksjon. Havnen ligger mellom Robben Island og Table Mountain og har er stort antall butikker og andre attraksjoner. Havnen huser også "Nelson Mandela Gateway" som tilbyr båtturer ut til Robben Island, i tillegg til Akvariumet: Two Oceans Aquarium. Historie. Prins Alfred, Dronning Victorias andre sønn begynte å bygge havnen i 1860. Havnen er oppkalt etter både han selv og moren, derav navnet Victoria & Alfred Waterfront. Liste over ordførere i Ørsta. Ørsta Afrikansk husgekko. Afrikansk husgekko er en gekko som er naturlig utbredt i Afrika sør for Sahara. Arten er nylig skilt ut fra Brooks halvfingergekko ("H. brookii"). Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten "Hemidactylus". Det viste seg at de afrikanske og asiatiske populasjonene av Brooks halvfingergekko tilhører to ulike klader innenfor halvfingergekkoene. Den afrikanske gruppen blir derfor nå kalt "H. angulatus", mens "H. brookii" bare skal brukes om de asiatiske formene. Innenfor "H. angulatus" er det også stor genetisk variasjon. "H. haitianus" fra Cuba er svært nær beslektet med "H. angulatus" fra øyene i Guineabukta, og må derfor regnes til sistnevnte art. Den krysset antakelig Atlanterhavet med slaveskipene. Forfatterne utelukker likevel ikke at "H. haitianus" fra Hispaniola, Puerto Rico og Columbia kan være en annen art enn "H. angulatus". En artikkel fra 2010 regner derimot "H. haitianus" som et synonym for "H. angulatus". Guandong. Karte over paktområdet Kwantung (Guandong) og den nøytrale sone Guandong (, i europeiske kilder mest omtalt som Kwantung, japansk versjon Kantō (Shinjitai-skrift: 関東; russisk: Гуаньдун eller Квантунг, offisielt: Квантунская область) var fra 1898 et område som Qing-dynastiet forpaktet til Russland. Det lå sør på halvøya Liaodong i Gulehavet. Ordet "Guandong" er en sammentrekning som egentlig betyr «østenfor (Shanhai)passet» og siktet opprinnelig til hele Mandsjuria. På grunn av sin åpenbare strategiske betydning falt stormaktenes blikk på halvøya Liaodong i annen halvdel av 1800-tallet. Under den første japansk-kinesiske krig 1894-1895 ble den okkupert av japanerne og skulle ifølge Shimonosekitraktaten av 17. april 1895 avstås til Japan. Etter Shimonosekiintervensjonen av Russland, Frankrike og Tyskland gav Japan avkall på å overta halvøya og gikk istedet med på erstatning på 30.000.000 sølv-tael. I avtalen om Liaodong-halvøy-pakten, Pekingavtalen av 15. mars 1898, forpaktet Kina Guandong (Kwantung), sørspissen av Liaodonghalvøya, til russerne for 25 år. Paktområdet bestod i det vesentlige av Port Arthur dom var bliott utbygd til flåtebase, og av handelshavnen Dalni litt lenger mot øst. Nord for paktområdet var det en bred nøytral sone som bare kunne betres av kinesiske tropper hvis russerne innvilget dem tillatelse. Under den russisk-japanske krig 1904-1905 ble Port Arthur beleiret av japanerne i 157 dager. I Portsmouthtraktaten av 5. september 1905 avstod Russland sine rettigheter til paktområdet til japanerne. Hit stasjonerte Japan senere Kwantunghæren. Mot slutten av annen verdenskrig ble området i august 1945 erobret i en luftlandeoperasjon av Den røde arme. Årene 1945-1955 stod det under felles sovjetisk-kinesisk administrasjon. Den 11. oktober 1955 ble det helt overdratt til Folkerepublikken Kina. Zweckverband reichsparteitag Nürnberg. Zweckverband reichsparteitag Nürnberg var en organisasjon i det tredje riket som hadde som formål å stå for gjennomføringen av Rikspartidagene og vedlikeholde arrangmentsstedene. Riksregjeringen vedtok 29. mars 1935 en lov om organiseringen av Rikspartidagene. Loven slo fast at det for å gjennomføre rikspartidagene og for å vedlikeholde bygningene etableres et “formålsforbund” (zweckverband). Medlemmene av forbundet er det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, NSDAP, det tyske riket, delstaten Bayern og byen Nürnberg. Forbundet skulle ha sete i Nürnberg. Organisasjonen bestod av en direktør og et styre. Hans Kerrl ble utnevnt som direktør for organisasjonen i april 1935. Kerrl hadde tidligere vært president i landstinget i Preussen og ble senere på året utnevnt som Kirkeminister. Direktøren ble oppnevnt av Føreren og Rikskansleren. Kostnadene til organisasjonen skulle baseres på donasjoner og bidrag. Organisasjonen ble fritatt for offentlige avgifter og frimerker. Friedrich von Lindequist. Friedrich von Lindequist (født 15. september 1869 i Wosteritz på Rügen, død 15. juni 1945 på Gut Macherslust ved Eberswalde-Finow) var en tysk koloniembedsmann, diplomat og politiker. Han var guvernør i Tysk Sørvest-Afrika fra 1905 til 1908. Senere ble han statssekretær i Kolonikontoret, dvs. koloniminister. Han begynte i 1892 som regjeringsassessor i koloniavdelingen i Auswärtiges Amt. Året etter kom han første gang til Tysk Sørvest-Afrika (nå Namibia), der han arbeidet for guvernør Theodor Leutwein og ledet regionalbyrået i Windhoek, med ansvar for forvaltningen av en tredjedel av kolonien. Året etter ble han i tillegg utnevnt til dommer. I 1896 ble han utnevnt til stedfortreder for guvernøren, med rang som regjeringsråd. Fra 1900 arbeidet Lindequist som forvaltningssjef for den tyske generalkonsul i Kappstaden, og to år senere ble han selv utnevnt til generalkonsul. I november 1905 ble Lindequist utnevnt til guvernør i Tysk Sørvest-Afrika. Han ble da den første sivile guvernøren. Det skjedde i sluttfasen av herero-oppstanden. Lindequist hadde akseptert posten under forutsetning av at Lothar von Trotha ble fjernet som kommandant på grunn av sin brutale krigføring og det Lindequist mente var Trothas umenneskelighet. Lindequist mente Trothas kompromissløse holdning var en viktig grunn til eskaleringen av oppstanden. I 1906 ble Lindequist utnevnt til æresdoktor ved Universität Greifswald. Allerede i 1907 hadde Lindequist blitt utnevnt til understatssekretær i Kolonikontoret i Berlin. 10. juni 1910 etterfulgte han Bernhard Dernburg som statssekretær og dermed leder av kontoret. Han trakk seg 3. november 1911 i protest mot den tysk-franske Marokko-Kongo-traktaten. Han var nestformann i Det tyske koloniselskap fra 1914 til 1933. Lindequist, Friedrich von Lindequist, Friedrich von Lindequist, Friedrich von Malakis bok. Malakis bok er den siste av bøkene i det gamle testamente, og beskriver uttalelser fra profeten Malaki. Det fortelles om israelittene etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon og hvordan enkelte fikk kritikk for dårlig oppførsel. Blant annet blir noen kritisert for å frembære dårlige ofre i tempelet. Malaki profeterer at Elia skal vende tilbake, en tradisjon som oppfattes forskjellig i kristendom og jødedom; Elias tilbakekomst blir sett på som en framtidig hendelse av jødene, mens de kristne anser Johannes Døperen for å være den Elia som skulle komme. Asiatisk husgekko. Asiatisk husgekko er en gekko fra Sørøst-Asia, som med ufrivillig menneskelig hjelp har spredd seg over hele verden til områder med tropisk eller subtropisk klima. Den skiller seg andre «husgekkoer» på at halen har en rad med pigger på hver side. Den hører hjemme fra India og Sri Lanka til Sør-Kina, Indonesia og Filippinene. Som en følge av menneskelig aktivitet er den er innført på mange øyer i Stillehavet og Det indiske hav, og i deler av Australia, Afrika og Amerika. Artens suksess skyldes blant annet at den utnytter at insekter tiltrekkes av kunstig lys. På Maskarenene har denne introduserte arten gjort stor skade på de innfødte gekkoene. En daggekko, "Phelsuma ornata", er blitt sjeldnere. Slekten "Nactus" er utryddet på hovedøyene, og lever nå bare på noen små holmer utenfor kysten av Mauritius. Corpus Christi College (Oxford). Corpus Christi College er et av kollegiene ved University of Oxford. Det ble etablert i 1517 av Richard Foxe, biskopen av Winchester. Grunnleggerens humanistiske idéer er fremdeles viktige for kollegiet, og det legger særlig vekt på fag som latin, gammelgresk og klassisk historie. Corpus Christi er et av de mindre kollegiene ved Oxford. Johann Baptist von Anzer. Biskop Johann Baptist von Anzer Biskop Johann Baptist von Anzer Johann Baptist von Anzer S.V.D. (født 16. mai 1851 i Weinrieth i Oberpfalz i Bayern, død 24. november 1903 i Roma) var en tysk katolsk misjonsbiskop i Kina. Biografi. Han var sønn av en bonde og slakter, og han fikk sin utdannelse i Regensburg. Johann B. Anzer, som ble medlem av misjonskongregasjonen Steylermisjonærene (SVD) i 1875, ble presteviet året etter, og kom til Kina sammen med sin senere saligkårede medbror pater Josef Freinademetz i 1879. Frem til 1882 forestod han ordenens misjonsseminar i Hongkong og ble det året gjort til leder for misjonene i den sørlige delen av provinsen Shandong. I 1885 ble misjonsområdet et selvstendig apostolisk vikariat, og i 1886 ble pater von Anzer utnevnt til titularbiskop. I 1890 fravristet han Frankrike landets tilsynsrett og beskytterfunksjon over misjonsområdet som protektoratsmakt, og fikk misjonen der formelt understilt Tysklands beskyttelse på det verdslige område. Frankrike hadde i noen tiår utøvet protektorfunksjon for alle katolske misjonærer, uavhengig av deres nasjonalitet. Ordningen var omstridt, ikke minst Pavestolen mente at den var uheldig, blant annet fordi den franske stat forpurret det gjensidige pavelige og qingkinesiske ønske om opprettelse av diplomatiske forbindelser. Heller uvanlig for den tid innhentet biskop Anzer tillatelse fra pave Leo XIII om å lage fremstillinger av Den hellige ånd i menneskelig skikkelse, idet han mente det ville være bra for trosopplæringen. Han foretok mange reiser og skrev meget om misjonene, noe som var med på å styrke den katolske misjonsiver i Tyskland og i USA. Han grunnla en mengde misjonsstasjoner med vakre kirker, skoler og veldedighetsinstitusjoner som barnehjem, gamlehjem og sykehus. Misjonens hovedsete ble i Yanzhou. Anzer så også behovet for et innfødt presteskap og de startet å bygge et seminar. Josef Freinademetz ble betrodd opplæringen av de eldste studentene i et seminar som ble flyttet fra Puoli til den større byen Jining, som var provinsens kommersielle senter. De to første kinesiske studentene ble presteviet i 1896. Det ble kjøpt en bygning som retretthus og det ble innført en årlig retrett for alle misjonærer. Den 1. november 1897 ble de tyske steylermisjonærene patrene Richard Henle og Franz Xaver Nies myrdet av kinesere. Anzer, som akkurat da befant seg på et europabesøk, skyndte seg til Berlin. Den tyske keiser sendte to krigsskip til Jiaozhou på Shandongs sørøstkyst og utnyttet mordsaken som foranledning til en okkupasjon og opprettelse av et tysk mandatområde. Etter dette ble Qingdao misjonens sentrum. I 1897 ble Anzer opptatt i adelsstanden av den bayerske konge. Anzers misjonsvirksomhet i Shandong og den tyske koloniseringen av deler av provinsen bidro til å skjerpe de sosiale motsetninger der. Det er imidlertid ikke klart om dette kan ha vært en av de bidragende faktorer til utbruddet av bokseropprøret i 1900 – dette opprøret var klart antikristent. Men det herjet ikke i de områder som lå inn under biskop Anzers misjonsområde. Anzer døde i 1903 under et besøk i Roma. Han var blitt kalt dit for konsultasjoner etter at mange av hans prester hadde klaget over hans embedsførsel. Branislav Miličević. Branislav Miličević (født 23. juli 1983) er en serbisk fotballspiller. Han spilte tidligere for den norske fotballklubben fra Kristiansand, og har også spilt for Sumadija og Keflavik. Thor-Rune Haugen. Thor-Rune Haugen (født 25. april 1956), er en norsk TV-programleder. Han er mest kjent som «Haugen i bua» på Norges mest populære gameshow, Casino på TVNorge, og som kommentator av fotballkamper fra Premier League og Serie A på CANAL+. Thor-Rune innledet karrieren i 1977 som allroundjournalist for flere aviser før han ble heltids frilanser i 1984. Hovedbase i årene 1984 til 1989 var NRK radio (musikk- og sportsprogrammer). Skiftet base til TVNorge i 1989 før han i 1993 ble innhentet som Premier League-kommentator av daværende FilmNet, og siden 01.09.97 CANAL+. Haugen er også mangeårig speaker for SFK Lyn. Han har også skrevet en samlet diskografi over norske rockeplater som ble lansert i årene fra 1955 til 1977 ved navnet "Riller over fjord og fjell" (2006). Thor-Rune Haugen er sønn av trekkspilleren Arnt Haugen. Nilosahariske språk. Nilosahariske språk er en språkfamilie som tales av folkegrupper i en område som strekker seg fra Niger i vest til det nordlige Tanzania i øst, med tyngdepunkt i Uganda, Kenya og Sudan. Noen av de viktigste språkene er kanuri, songhai, luo, masai og nubisk. 202 (tall). 202 er det naturlige tallet tallet som kommer etter 201 og kommer før 203. Det kan også skrives som «to hundre og to». Enevold Ewald. Enevold Ewald (1696 - 1754) Enevold Ewald (født 29. august 1696 i Øster Højst i Tønder, død 11. november 1754 i København) var en dansk prest, kjent for opprettelsen av Waisenhuset i København. Ungdom og skolegang. På baksiden av altertavlen i Øster Højst kirke har han risset inn navnet sitt både med latinske og hebraiske bokstaver, datert 1709. Han vokste opp sammen med en annen kjent personlighet, salmedikteren Hans Adolph Brorson. Ewald ble sendt til tyske universiteter, i Kiel, Jena og Halle. Både i Halle og i Jena fikk han se pietismen i full blomst, og han ble sterk påvirket av den vekkende forkynnelsen. Under studietiden tok han opp igjen bibelstudiene og fikk en enestående kjennskap til den. Innfører pietismen i Danmark. Da han vendte tilbake til Tønder tok han med seg pietismen. Han holdt forsamlinger, forkynte og katekiserte, og folk flokket seg om virksomheten hans. Men den offentlige kirken likte ikke Ewalds opptrinn og forsamlinger. På 1700-tallet ble hertugdømmet Slesvig hjemsted for kirkelig og folkelig fornyelse, først og fremst gjennom Enevold Ewald og de tre brødrene Brorson: Nicolaj Brorson, Broder Brorson og Hans Adolph Brorson. «Daglige Opmuntring» - her en utgave fra 1867Ewald regnes som den som innførte pietismen til Danmark, mens Hans Adolph Brorson var den som gav den et uttrykk i kirkesangen. Christian VI forsøkte ved mange anledninger å fremme pietismens sak. På den måten kom mange som hadde vist iver for pietismen til viktige embeter. Slik ble Ewald prest ved Waisenhuset i 1727. Året etter var det brann i huset, og Ewald fremkalte i den forbindelse en sterk vekkelse, sammen med de tre brødrene Brorson. De ledende menn under den vestslesvigske vekkelsen fikk sentrale stillinger i eneveldens statskirke under Christian VI. Ewald ble prest i Waisenhuset i København, og de tre Brorson-brødre gjorde tilsvarende karriere: Nicolai Brorson ble prest ved Nicolai Kirke i København, Broder Brorson biskop i Aalborg og Hans Adolph Brorson ble først stiftsprost i Ribe – uten at han hadde søkt om det – og siden biskop i Ribe. Ewald var den første som praktiserte konfirmasjonsundervisning i København før kongen (Christian VI) fikk J. W. Schrøder til å innføre konfirmasjonen som obligatorisk. Starter Waisenhus i København. Det var Frederik 4. som gav ordre om å startet det første Waisenhuset i København i 1727. I den forbindelsen ble Ewald først spurt om å være den første læreren ved skolen, og etter noen måneder ble han den første prest ved denne institusjonen. Waisenhuset brant kort etter at det var bygd, i 1727. Under restaureringstiden holdt han gudstjenester i Ridehuset. «En større Prædikant og Katekisator haver Danmark næppe haft», sa en samtidig. Det var ikke bare på grunn av hans veltalenhet at folk flokket seg omkring ham, men også for å høre de «kjetterske meningene» han satte frem: Man måtte skjelne mellom den indre, sanne kristendom og den ytre kirke med dens nådemidler. Mennesket kan vinne nåde hos Gud ved selvoppdragelse i tålmod og troskap. Han krevde også tålsomhet overfor annerledes troende. Ewald som forfatter. Tidsregister over Det gamle testamenteEwald tjente ikke så mye på prestestillingen ved Waisenhuset, men ville likevel ikke forlate stillingen. For å løse de økonomiske utfordringene begynte han å utgi egne bøker. Han oversatte oppbyggelige skrifter til dansk, og han forfattet egne verker. Beregning av årstall for verdens skapelse. I boken ’’Tiids-Register Over det Gamle Testamentes Kirke-Historie’’ beregner Ewald at verdens skapelse har foregått 4000 år før Kristi fødsel. Han sier selv at han har brukt kronologien til James Ussher (1581 – 1656), som beregnet verdens skapelse til 4004 f. Kr. Andre kjente personer som Johannes Kepler mente verden var skapt 3992 f. Kr, Martin Luther mente det var ca. 4000 f. Kr., mens Isaac Newton holdt seg til «omkring 4000 år før Kristus». Joseph Scaliger mente det riktige årstallet var 3949 f. Kr. Enevold Ewald ble professor i teologi i 1747. Han giftet seg i 1730 med Marie Wulf, og de fikk sønnen Johannes Ewald i 1734. Kilder. Ewald Steve Sidwell. Steven James Sidwell (født 14. desember 1982 i Wandsworth, London) en engelsk midtbanespiller som nå spiller for Fulham. Sidwell har tidligere spilt for bl.a Arsenal, Brighton & Hove Albion, Reading, Chelsea FC og Aston Villa FC. Bor (Nizjnij Novgorod oblast). Bors industriområder langs Volga ligger rett overfor sentrum av Nizjnij Novgorod Bor (russisk: Бор) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på venstre (nordre) bredd av Volga, rett overfor Nizjnij Novgorod. De to byene er knyttet sammen med ei bru bygget i 1965, og med ferger. Innbyggertall: 81 000 (2007 est.), 61 525 (folketelling 2002). Befolkningsøkningen fra 2002 til 2007 er som følge av at de tre bymessige bosetningene Nekljudovo, Oktjabrskij og Bolsjoje Pikino er blitt slått sammen med Bor. Bor ble grunnlagt på 1300-tallet, og fikk innvilget bystatus i 1938. Byens industri omfatter skipsbygging og glassproduksjon. Den lokale glassfabrikken har laget glass for biler og lastebiler fra GAZ, og også glassvarer til bordbruk, siden 1934. Kosmonauten Vjatsjeslav Zudov ble født i Bor. Liste over landsfogder for Grønland. Dette er en liste over Danmarks landsfogder for Grønland. Danmark omorganiserte styret av Grønland i 1925, og delte grønland administrativt inn i tre "landsdeler"; Nordgrønland, Sydgrønland og Østgrønland. Hver landsdel fikk sin landsfogd (dansk: landsfoged). Dette erstattet den tidligere todelingen av Grønland, med Nord- og Sydgrønland, som ble styrt av "inspektører". Chiswick Park undergrunnsstasjon. Chiswick Park undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjenes av tog på District-linjen, og ligger i kollektivsone 3 mellom Acton Town og Turnham Green. Piccadilly-linjen passerer stasjonen uten å stoppe. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1879 av "Metropolitan District Railway" som "Acton Green". I 1889 ble den omdøpt til "Chiswick Park and Acton Green". Sta. Clara kirke. Sta. Clara kirke er en katolsk kirke i Kongsvinger. Kirken er viet til Klara av Assisi og tilhører Oslo katolske bispedømme. Den ble vigslet av biskop Gerhard Schwenzer ved en høytidelig seremoni lørdag 16. juni 2001. Ved innvielsen var det over 700 år siden det sist ble innviet en katolsk kirke i Kongsvinger og distriktets snaut 300 katolikker hadde i mer enn 40 år ønsket seg en egen kirke som samlingspunkt. Kirken kostet om lag ni millioner kroner. Sta. Clara menighet ble opprettet 2. desember 2007. Over halvparten av menigheten består av vietnamesere. Ekstern lenke. Clara Angelsaksisk litteratur. Sankt Edmund martyren, kronet av engler, fra et manuskript ved Bury St Edmunds ca 1130. a>-hjelmen» er blitt stående som et visuelt symbol på den angelsaksiske tiden. Angelsaksisk litteratur, også kalt "gammelengelsk litteratur", består av den litteratur som ble skrevet på angelsaksisk (gammelengelsk) i løpet av Englands 600 års angelsaksiske periode, fra midten av 400-tallet og fram til den normanniske erobringen av England i år 1066. Disse tekstene inkluderer sjangre som episk poesi, hagiografier (helgenbiografier),prekener (forkynnelser), bibeloversettelser, lovverk, krøniker, gåter og andre. I alt er det blitt bevart rundt 400 manuskripter fra denne perioden, en betydelig corpus (mengde) som har interesse både for allmennheten og vitenskapelig forskning. Et av de viktigste verkene fra den angelsaksiske perioden er diktet "Beowulf" som har fått en status i England som et nasjonalepos. "Den angelsaksiske krønike" er betydningsfullt som en historisk dokumentasjon av perioden ved å være kronologi av tidlig engelsk historie, mens det korte religiøse diktet "Cædmons hymne" fra 600-tallet er det eldste bevarte litterære verket på engelsk. Av angelsaksisk poesi, som kan betraktes som mest betydningsfull innenfor angelsaksisk litteratur, er det ikke bevart mer enn 30 000 linjer samlet poesi. Angelsaksisk litteratur har gått gjennom ulike forskningsperioder – på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var fokuset plassert på Englands germanske røtter, senere ble de litterære kvalitetene fremhevet, og i dagens forskning er hovedvekten plassert på paleografi, den filologiske forskningen innenfor skriftens utvikling og anvendelse i eldre tid samt lesning og tolkning av håndskrifter, og de fysiske manuskriptene i seg selv. Forskerne diskuterer ulike emner som datering, opprinnelsessted, forfatterskap, og sammenhengen mellom angelsaksisk litteratur og det øvrige Europa i middelalderen. Oversikt. Kong Alfred bemerket at mens svært få kunne lese latin var det fortsatt mange som kunne lese angelsaksisk. Han forslo derfor at studentene burde bli utdannet i morsmålet, og de som utmerket seg burde deretter studere latin. Av denne grunn er mange av de tekstene som er blitt bevart i utgangspunktet som læretekster eller studentorienterte tekster. Bevarte manuskripter. Det er totalt sett omtrent 400 bevarte manuskripter som inneholder angelsaksisk tekster, 189 av dem er betraktet som betydelige. Disse manuskriptene har blitt meget høyt priset av samlere siden 1500-tallet, både for deres historiske verdi som deres estetiske skjønnhet av bokstaver med enhetlige mellomrom og dekorative elementer. Forskningen på 1900-tallet fokuserte på dateringen av manuskriptene da forskere på 1800-tallet hadde en tendens til å gjøre dem eldre enn moderne forskere kan etablere som faktisk. Forskningen har også fokusert på hvor manuskriptene ble skrevet ned, og det var syv betydelige scriptoria hvor de har sin opprinnelse: Winchester, Exeter, Worcester, Abingdon, Durham, og to hus i Canterbury, Christ Church og St. Augustine. Et tredje fokus har vært å identifisere de respektive regionale dialektene som har vært benyttet; det var fire dialekter: northumbriansk fra Northumbria, merciansk fra Mercia, kentisk fra Kent, og vestsaksisk fra Wessex, hvor sistnevnte var den mest utbredte. Ikke alle tekstene kan rimeligvis ble karakterisert som litteratur; noe er kun lister av navn eller avbrutte skriveøvelser. Imidlertid er det meste litterære tekster og listet her i synkende mengde: prekener og helgenbiografier (de mest tallrike), bibelske oversettelser, oversatte latinske verker av de tidlige kirkefedrene, angelsaksiske krøniker og fortellende historietekster, lovtekster, testamenter og andre rettslige verker, praktiske tekster innenfor grammatikk, medisin, geografi og ikke minst poesi. Bortimot samtlige angelsaksiske forfattere er anonyme med noen få unntak. Gammelengelsk poesi. Første side av "Beowulf", som foreligger i den ødelagte manuskriptsamlingen "Nowellkodeksen". Den ærverdige Bede som oversetter Johannes, 1902, maleri av James Doyle Penrose (1862-1932). Gammelengelsk poesi består av to typer: de heroiske germanske førkristne og de kristne. Den har blitt bevart hovedsakelig i fire større manuskripter. Angelsakserne etterlot seg ikke et poetisk regelsett eller et bestemt poetisk system. Den store spennvidden i tid har gjort forståelsen av diktene vanskelige, også at de ord som ble benyttet hadde både andre og flerfoldige betydninger, noe som gir både dobbel som til dels mangetydig forståelse. Alt som er kjent om poesien fra denne perioden er basert på moderne analyser. Den første omfattende teorien ble konstruert av Eduard Sievers (1885). Han skilte mellom fem bestemte mønster av stavrim. Teorien til John C. Pope (1942), som bruker musikalske notasjoner for å følge versenes mønster, har blitt akseptert i en del sirkler. Hvert tiår har forskningen fremmet en mer eller mindre ny teori og som deretter har blitt omfattende diskutert. Den mest populære og kjente forståelsen av gammelengelsk poesi er fortsatt Sievers' teori om allitterasjon eller bokstavrim, altså de gjentatte overensstemmende og harmoniske lyder i ord som står nær hverandre. Systemet er basert på aksent og trykkbetoninger, stavrim, mengden av vokaler, og mønstrene i stavelsesdannende betoning og framheving. Den består av fem forskjellige kombinasjoner av et verseskjema eller grunnvers. Hvilken som helst av de fem typene kan bli brukt i hvilket som helst vers. Systemet ble arvet fra og eksisterte i en form eller en annen innenfor samtlige eldre germanske språk, også den norrøne (se "Norrøn litteratur"). To poetiske figurer som ofte blir funnet i gammelengelsk poesi er "kjenninger", det vil si en formalistisk frase som beskriver en gjenstand i henhold til en annen (i "Beowulf" blir «sjøen» poetisk omskrevet som «svanens veg»), og "litotes", underdrivelser, et dramatisk uttrykk gitt av forfatteren for dens ironiske effekt. Grovt sett er gammelengelske verselinjer delt i to ved en pause. Begrepet for dette oppholdet er "cesur" («caesura»). Hver halvlinje har to trykkstavelser og knyttes sammen ved hjelp av bokstavrim. Den første trykkstavelsen av den andre halvlinjen skal rime med den ene eller begge av de trykkstavelsene i første halvlinje (meningen er at de trykkbetonte stavelsene i første halvlinje skal rime med hverandre). Den andre trykkstavelsen av andre halvlinje skal ikke rime med hverken den ene eller den andre trykkstavelsene av første halvlinje. Gammelengelsk poesi var en muntlig kunstart, og vår moderne forståelse av den i skrevet form er ufullstendig; eksempelvis, vi vet at poeten (referert til hos angelsaksere som «scop», tilsvarende begrep som det norrøne «skald») kunne bli fulgt av harpespill, og det kan ha vært andre lyttetradisjoner som nå er ukjent. Poesi representerer den minste andelen av bevarte gammelengelske tekster, men den angelsaksiske kulturen hadde en rik tradisjon av muntlig litteratur hvor svært lite har blitt bevart i skriftlig form for ettertiden. Poetene. De fleste av de gammelengelske poetene er ukjente og anonyme, tolv er kjent ved navn fra middelalderkilder, men kun fire av disse er kjente fra deres verker på morsmålet: Cædmon, Bede, kong Alfred og Cynewulf. Av disse er det kun Cædmon, Bede, og Alfred som har biografier. Aldhelm, biskop av Sherborne (død 709), er kjent via William av Malmesbury (død ca 1143) som skrev at Aldhelm fremførte verdslige dikt på morsmålet akkompagnert av en harpe. En god del av hans latinske prosa har blitt bevart, men om han skrev egne dikt eller kun framførte andres er ukjent da ingenting av ham på gammelengelsk er blitt bevart. Cynewulf er et navn som ligger helt i mørke og vist seg umulig å identifisere, men nyere forskning har foreslått at han levde på den første delen av 800-tallet. En rekke dikt er blitt tilskrevet ham, blant annet "Apostlenes skjebner" og "Elene" (begge funnet i "Vercelliboken"), og "Kristus II" og "Juliana" (begge funnet i "Exeterboken"). Heroiske dikt. Et utdrag av «C-teksten» av "Den angelsaksiske krønike" som viser hvor vakker angelsaksisk skrift kunne være. Den angelsaksisk poesi som har fått mest oppmerksom handler om den germansk, heroiske fortiden. Det lengste, 3 182 linjer langt, og viktigst, er "Beowulf", og som finnes i det ødelagte "Nowellkodeksen". Diktet forteller historien om den legendariske helt Beowulf fra Gøtaland som diktet også har fått sitt navn etter. Fortellingen er plassert i Norden, i Sverige og Danmark, og fortellingen har således en nordisk opprinnelse. Fortellingen er biografisk og satte tonefallet for det meste av den øvrige angelsaksiske poesien. Det har fått status som nasjonalepos i England på samme vis som "Iliaden" har det for Hellas. Verket er av stor interesse for historikere, antropologer, litteraturforskere og for studenter verden over. Bortenfor "Beowulf" eksisterte det også andre heltedikt. To heroiske dikt har blitt bevart i fragmenter: "Finnsborgstriden", en gjenfortelling av ett av slagene i "Beowulf" (skjønt denne tilknytningen til "Beowulf" er omdiskutert), og "Waldere", en versjon av hendelsene til Walter av Aquitaines liv. To andre dikt nevner heroiske figurer: "Widsith" er antatt å være svært gammel i deler av verket, og blir datert tilbake til hendelser på 300-tallet som omhandler Ermanarik og østgoterne. Det inneholder en katalog av navn og steder assosiert til tapre dåder. Diktet "Deor" er lyrisk, i stil med "Filosofiens trøst" av Boëthius, anvender eksempler på berømte helter, blant annet Ermanarik og Weland (som også finnes i norrøn diktning som Volund smed), til fortellerens egen hensikt. "Den angelsaksiske krønike" inneholder ulike heltedikt spredt gjennom teksten. Det tidligste er fra år 937 og er kalt for "Slaget ved Brunanburh" som feirer seieren til kong Adalstein av England over en felles hærstyrke av skotter og norrøne menn. Det finnes også fem kortere dikt: "erobring av de fem burgher" (942); "kroningen av kong Edgar" (973); "prins Alfreds død" (1036); og "Edvard Bekjennerens død" (1065). Angelsaksisk heltediktning ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Etterhvert som kristendommen ble innført begynte fortellerne å legge kristne motiver inn i de gamle heroiske fortellingene. Elegisk poesi. «Beowulf og dragen», fra en barnebokillustrasjon i "Stories of Beowulf" av J. R. Skelton, 1908. Knyttet til heroiske fortellinger er et antall kortere dikt fra "Exeterboken" som er blitt beskrevet som «elegier» (klagesanger) eller «visdomspoesi». De er lyriske og lik Boëthius’ diktning i deres beskrivelser av skjebnens hell og ulykker i livet. Dyster og tungsindig er det bemerkelsesverdige diktet "Ruinen" som forteller om inntrykket av forfallet av en fordums storartet by i romersk Britannia (de engelske byene forfalt etter at romerne trakk seg ut tidlig på 400-tallet mens de tidlige engelskmennene fortsatte sin jordbruksliv), og "Vandringsmannen" ("The Wanderer"), hvor en eldre mann taler om et angrep som skjedde i hans ungdom og hvor hans venner og ætt ble drept; minnene om slakting har forblitt hos ham hele livet. Hans tviler på klokskapen i den voldsomme beslutningen å gå imot en mulig overlegen hærstyrke: den vise deltar i krigen for å bevare samfunnet og løper ikke hodestups ut i krigen, men søker forbundsfeller når stridspartene er av ulik styrke. Denne poeten finner liten ære i tapperhet for tapperhetens egen del. "Sjøfareren" ("The Seafarer") er fortellingen om en melankolsk avskjed fra hjemmet på sjøen, fra hvor det eneste håpet om forsoning er himmelens glede. Andre visdomsdikt inkluderer "Wulf og Eadwacer", "Hustruens klagesang" ("The Wife's Lament"), og "Ektemannens beskjed" ("The Husband's Message"). Kong Alfred av England skrev et visdomsdikt over forløpet til hans regime basert løselig på den nyplatoniske filosofien til Boëthius som kongen kalte for "Boëthius’ sanger" ("Lays of Boethius"). Samtlige titler over er for øvrig av senere dato. De angelsaksiske diktene benyttet ikke titler. Klassisk og latinsk poesi. Flere gammelengelske dikt er tilpasninger av senklassiske filosofiske tekster. Det lengste er en oversettelse av Boëthius’ "Filosofiens trøst" som ble bevart i "Cotton-biblioteket". Et annet er "Føniks" ("The Phoenix") i "Exeterboken", en allegorisering av "De ave phoenice" av Lactantius. Andre kortere dikt er avledet fra den latinske tradisjonen med bestiarier, det vil si dyrefabler. Noen eksempler er "Panteren" ("The Panther"), "Hvalen" ("The Whale") og "Åkerhøne" ("The Partridge"). Kristen poesi. "Vercelliboken" og "Exeterboken" inneholder fire lange fortellende dikt om helgenes liv, hagiografi. I "Vercelliboken" er finnes "Andreas" og "Elene", og i "Exeterboken" er "Guthlac" og "Juliana". "Andreas" er 1 722 linjer langt og det som er det lengste og som står nærmest av de bevarte angelsaksiske diktene til "Beowulf" i tonelag og stil. Det er fortellingen om apostelen Andreas og hans reise for å redde apostelen Matteus. "Elene" er fortellingen om sankt Helena, mor til keiser Konstantin den store, og hennes oppdagelse av Det sanne kors. Kulten om Det sanne kors var populær i det angelsaksiske England og dette diktet var medvirkende til kultens popularitet. "Guthlac" var egentlig to dikt om sankt Guthlac, en engelske helgen fra 600-tallet, og mens "Juliana" er fortellingen om jomfrumartyren Juliana av Nikomedia. "Junius-manuskriptet" inneholdt tre parafraser fra "Det gamle testamente". Disse var omskrivninger av bibelske avsnitt til angelsaksisk, og ikke en nøyaktig oversettelse, men en parafrase, stundom overført til vakker poesi i sin egen rett. Det første og lengste er "Genesis" (fra "Første Mosebok)", det andre er "Exodus" (fra "Andre Mosebok"), og det tredje er Daniel (fra "Daniels bok"). "Nowellkodeksen" inneholder en bibelsk parafrase som kommer rett etter "Beowulf" og kalles for "Judit". Det er en gjenfortelling av "Judits bok". Denne må ikke forveksles med Ælfric av Eynshams homilie "Judit" som gjenforteller den samme bibelfortellingen i prosa med stavrim. "Salmenes bok" 51-150 er bevart og etterfølger en prosaversjon av de første 50 salmene. Det er antatt at det var en gang en fullstendig "Davids salmer", men kun de første 150 har overlevd. Det er et antall oversettelser på vers av "Gloria in Excelsis Deo" ("Ære være Gud i det høyeste"), "Fader vår", og "Den apostoliske trosbekjennelse", foruten et antall hymner og ordtak. a>, møtet mellom Salomo og dronningen av Saba, 1492. I tillegg til bibelske parafraser er et antall originale religiøse dikt, hovedsakelig lyriske (ikkefortellende). "Exeterboken" inneholder en rekke dikt titulert "Kristus", seksjonert i "Kristus I", "Kristus II" og "Kristus III". Drømmeren beslutter å stole på korset, og drømmen ender med en visjon om himmelen. Det er et antall religiøse diskusjonsdikt. Det lengste er "Kristus og Satan" i "Junius-manuskriptet" som handler om konflikten mellom Kristus og Satan i løpet av de førti dagene i ørkenen. Et annet diskusjonsdikt er "Salomo og Saturn", bevart i en rekke tekstfragmenter. Saturn er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong Salomo. Andre typer dikt. Andre poetiske former som eksisterte i angelsaksisk litteratur inkluderte gåter, korte vers, gnomer (fra gresk, «å vite», en form for utsagn), og mnemoniske dikt for å huske lange lister med navn. "Exeterboken" har en samling på 95 gåter. Svaret følger ikke med gåtene, et antall av dem er kjent og blir fortsatt benyttet som gåter i dagliglivet, men noen av dem har ukjente svar. Det er korte vers funnet i margene på manuskripter som tilbyr praktiske råd. Det er botemidler mot tap av krøtter, hvordan å håndtere en forsinket fødsel, bisvermer, og annet. Det lengste blir kalt for "Ni urtetrolldommer" ("Nine Herbs Charm"), og er sannsynligvis av førkristen og hedensk opprinnelse. Det er også en gruppe av mnemoniske dikt komponert for å hjelpe med å huske utenat lister og rekker med navn og for å holde objekter i orden. Disse diktene er kalt for "Menologium", "Apostlenes skjebner" ("The Fates of the Apostles"), "Runediktet" ("The Rune Poem"), "Fastesesongene" ("The Seasons for Fasting") og "Instruksjoner for kristne" ("Instructions for Christians"). Lignelser, synonymer og allegorier. Angelsaksisk poesi er markert av en særegen bruk av lignelser eller synonymer, noe som er en konsekvens av både dens struktur og med den hyppige bruk av tekstbilder. Det store antallet synonymer hadde sin grunn i de krav som bokstavrimet krevde av poeten, men variasjon var et annet virkemiddel ved at det ble benyttet flere ord for samme mening. Angelsaksisk poesi har en dramatisk stil med hurtig gangart, og er følgelig ikke sammenlignbar med eksempelvis den vidstrakte, dekorative stilen i den irsk-keltiske poesien i samme periode. Hvor en irsk poet kunne benytte 3 eller 4 sammenligninger for å understreke et poeng var den angelsaksiske poeten fornøyd med en enkelt kjenning før diktet sprang videre ("se Irsk poesi"). Dette kommer også til uttrykk i angelsaksisk diktnings avhengighet til metaforer, spesielt dens bruk av kjenninger. Et eksempelet på dette finnes i "Vandringsmannen" ("The Wanderer") hvor en slagscene blir referert til som en «storm av spyd». Denne referansen til et slag gir oss en mulighet til å se hvordan angelsaksere så på krig: uberegnelig, kaotisk, brutalt, og kanskje også som en naturfunksjon. Det er med disse stilistiske og tematiske elementene man bør ha i minnet når man første gang tilnærmer seg angelsaksisk eller gammelengelsk poesi. Digresjoner og egne poetiske ord. Digresjoner har i dag negativ klang, men når fortelleren av "Beowulf" trår ut av hovedhandlingen skjer det av god grunn for å belyse personene, deres handlinger, og den verden dikteren står i. Det er to typer digresjoner: fortellingen-innenfor-fortellingen, og når en fortelling først blir fortalt kort og nedsettende av en person, og deretter fortalt på nytt av en annen, lengre og ærefullt. Karakteristisk for angelsaksisk poesi er dens bruk av arkaiske ord, og disse ordene var alene forbeholdt poesien, og ved at man i dagligtale benyttet andre ord for det samme. De poetiske ordene kan være enkeltord, sammensetninger eller lengre konstruksjoner. I norrøn litteratur kalles dette for heiti. Bokstavrim. Bortimot all angelsaksisk poesi er komponert uten rim på fire trykkbetonte stavelser («topper») som alternerte med ubestemt antall trykksvake stavelser («senkninger»), knyttet sammen med bokstaver som ligner på hverandre, såkalt bokstavrim. Alle vokaler rimer med alle andre, mens alle konsonanter rimer kun med andre konsonanter. Dette høres fremmed ut for moderne ører i henhold til vårt vante poesimønster med rim og konstante antall av ubetonte stavelser. Tilsvarende også med allitterasjon eller bokstavrim. Gammelengelsk poesi benyttet bokstavrim ved at den innledende konsonantlyden blir gjentatt gjennom linjen. Eksempelvis i "Beowulf"s verselinje «weras on wil-siþ wudu bundenne», «man on desired journey bound the ship», rimer de fleste ordene på konsonanten «w». Så gjennomgående og viktig er allitterasjonens form at i den overstående siterte linjen at poeten sannsynligvis begynte med ordkombinasjonen «wil-siþ» («desired journey») som den viktigste ideen i linjen og lot de påfølgende ordene bokstaverime med dette og lar bokstavrimet form setningen. Muntlig-formularisk diktning. Angelsaksisk poesi har blitt omfattende studert for å bevise teorien at den var resitert i henhold til «muntlig-formularisk skjema» (engelsk «oral-formulaic»). Grunnlaget ligger i at mange uttrykk og vendinger går igjen i andre dikt, eksempelvis er det ikke mindre enn 11 av de 18 halvlinjer i "Cædmons hymne" som har paralleller i andre dikt. Det er også funnet tilsvarende tilfeller i "Beowulf" og andre dikt. Milman Parry framsatte teorien under arbeidet med Homers diktning, og siden støttet av Albert Bates Lord i dennes arbeid med sydslavisk diktning at den klassiske episke diktningen ble skapt gjennom en muntlig-formularisk prosess hvor skaldene skaper diktningen direkte og uten en fastlagt tekst. Hver fremførelse, like en impresjonistisk jazzkonsert, ga således en helt ny gjenskapelse av diktet, men basert på et stort forråd av «formler» i henhold til versemålets krav. I motsetning til denne teorien er Bedes eget vitnemål at Cædmon skapte sitt dikt og at Bede selv tilsynelatende la stor vekt på diktet som en nyskapelse. En vanskelighet med teorien er at det er kun den skriftlige utgaven som er bevart, ikke den antatte muntlige tradisjonen. Teorien har også sine kritikere som hevder at diktene ble komponert delvis i henhold til en moderne ord-for-ord-prosess, og delvis også i henhold til å sette sammen tema og formularer. Gammelengelsk prosa. Mengden av bevart gammelengelsk prosa er langt større enn mengden av poesi. Mesteparten av de bevarte prosateksten er prekener og latinske oversettelser av religiøse verker. Engelsk prosa fremstår først på 800-tallet (av det som er kjent) og fortsatte å bli nedtegnet til ut 1100-tallet. Kristen prosa. Den mest kjente forfatteren av gammelengelsk var kong Afred som oversatte mange bøker fra latin og til gammelengelsk. Disse oversettelsene var blant annet pave Gregor I den stores "Pastoral omsorg" ("Liber Regulae Pastoralis"), en håndbok for prester om hvordan å håndtere sine plikter; "Filosofiens trøst" av Boëthius; og "Soliloquies" av Augustin av Hippo. Alfred var også ansvarlig for en oversettelse av femti salmer fra "Salmenes bok". Andre betydningsfulle gammelengelske oversettelser ble skrevet av assosierte til kong Alfred, blant annet et ledsagerstykke av Augustins "Gudsstaten" ("De civitate Dei"), "Dialogene" av Gregor den store, og "Anglerfolkets kirkelige historie" ("Historia ecclesiastica gentis Anglorum") av Beda den ærverdige. Kanskje det viktigste verket var oversettelsen av Orosius’ "Verdenshistorie", spesielt siden det ble betydelig utvidet med originale bidrag, blant annet fortellingen til nordmannen Ottar fra Hålogaland som gir blant de første skriftlige vitnesbyrd om Norge som nasjon. Ælfric av Eynsham, som skrev på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet, var den mest profilerte forfatteren av angelsaksiske prekener, og som ble kopiert og tilpasset for bruk til langt inn i på 1200-tallet. Han skrev et antall helgenbiografier, et gammelengelsk verk om tidsberegning, pastorale brev, oversettelser av de første seks bøkene i Bibelen, ordbøker og oversettelser av andre deler av Bibelen, blant annet "Salomos ordspråk", "Visdommens bok" og fra "Ecclesiasticus" ("Det gamle testamente"). I samme kategori som Ælfric var den samtidige Wulfstan, erkebiskop av York. Hans prekener var meget stilistiske og som han skrev i en rytmisk form med allitterasjon. Preknene ble skrevet på gammelengelsk, selv om de er kjent under sine latinske navn blant annet "Sermo Lupi ad Anglos" ("Ulvens preken til anglerne") hvor han legger skylden for vikingenes invasjoner og herjinger på engelskmennenes egne synder. Han skrev en rekke kirkerettslige tekster, "Institusjonenes regjeringsform" ("Institutes of Polity") og "Edgars kirkelov" ("Canons of Edgar"). En av de tidligste angelsaksiske prosatekstene er "Martyrhistorie" ("Martyrology"), informasjon om helgene og martyrene i henhold til deres årsdager og festivaler i kirkekalenderen. Det har blitt bevart i seks fragmenter. Det er antatt at det stammer fra 800-tallet av en anonym forfatter fra Mercia i regionen Midlands. Den eldste samlingen av prekener er "Blicklinghomiliene" i "Vercelliboken" og dateres til 900-tallet. Det er et antall prosaverker om helgenes liv. Utover de som er skrevet av Ælfric finnes prosastykker om sankt Guthlac i "Vercelliboken", livet til Margareta av Antiokia og livet til sankt Chad av Mercia. Det er fire biografier i "Juliusmanuskriptet": "De hellige syv sovere", sankt Maria av Egypt, sankt Eustachius og sankt Euphrosyne. Det er mange gammelengelske oversettelser fra ulike deler av Bibelen. Ælfric oversatte de første seks bøkene i Bibelen ("Hexateuch", «seks ruller»). Det er en oversettelse av "Evangeliene". Den mest populære var "Nicodemus’ evangelium" (eller "Pontius Pilatus’ gjerninger"). Andre var blant annet "Pseudo-Matteus’ evangelium", "Apostelen Paulus’ visjoner" (eller "åpenbaring"), "Vindicta salvatoris", og "Apostelen Tomas’ visjoner" (eller "åpenbaring"). En av de største samlingene av angelsaksiske tekster er rettslige tekster satt sammen og tatt vare på i klostrene. Disse inkluderer mange ulike tekster: opptegnelser av donasjoner fra adelen, testamenter, dokumenter om emansipasjon (frigivninger), boklister og lister over relikvier, hoffsaker og regler for laugene. Alle disse tekstene gir verdifulle innsikt i den sosiale historien i den angelsaksiske epoken, men er også av litterær verdi. Eksempelvis, noen av hoffsakene er fortellinger som er interessante for deres bruk av retorikk. Verdslig prosa. a> i 1066. Fra en ikke helt historisk korrekt illustrasjon i en engelsk krønike fra rundt 1280-1300, nå ved British Library. "Den angelsaksiske krønike" ble sannsynligvis påbegynt på kong Alfreds tid og fortsatte i over 300 år som en historisk årbok over angelsaksisk historie. Et enkeltstående eksempel på en klassisk romanse har blitt bevart, det er et fragment av en fortelling om "Apollonius fra Tyr", ikke til å forveksles med den stoiske filosofen Apollonius av Tyr, antagelig oversatt på 1000-tallet fra en nå tapt gresk tekst. En munk som skrev på angelsaksisk på samme tid som Ælfric og Wulfstan var den lærde Byrhtferth av Ramsey. Han skrev bøkene "Enchiridion" og "Handboc" både på latin og angelsaksisk som studier i matematikk og retorikk. Ælfric skrev også to nyvitenskapelige verker, "Hexameron" og "Interrogationes Sigewulfi", som handlet om fortellinger om skapelsen. Han skrev også en grammatikk og en glossar (ordliste) i angelsaksisk som ble kalt for "Latin", senere brukt av studenter som var interessert i lære gammelfransk ettersom den også hadde en gammelfransk ordliste. Det er mange bevarte tekster som består av regler og beregninger for å bestemme religiøse festivaler, og tabeller for å beregne tidevann og månefaser. I "Nowellkodeksen" er teksten til "Østens underverker" ("The Wonders of the East") som inkluderer et bemerkelsesverdig kart over verden, og andre illustrasjoner. Også i samme manuskript er "Aleksanders brev til Aristoteles". Etter som dette er det samme manuskriptet som inneholder "Beowulf" har noen forskere spekulert om det kan ha vært ment som en samling bestående av eksotiske steder og vesener. Det er et antall interessante medisinske verker. Det er en oversettelse av Apuleius’ "Herbarium" med illustrasjoner, funnet sammen med "Medicina de Quadrupedibus". En annen samling av tekster er "Balds legebok" ("Bald's Leech book") fra 900-tallet som inneholder planter og urter og en del kirurgisk botemidler. En tredje samling er kjent som "Lacnunga" med virkemidler bestående av trolldomsbeskyttelser, besvergelser og hvit magi. Angelsaksiske rettslige tekster er stor og betydningsfull del av de bevarte manuskriptene. I løpet av 1100-tallet hadde de blitt satt sammen til to store samlinger ("se Textus Roffensis"). De inkluderer kongens lover som begynner med de av Æthelbert av Kent, og tekster som handler om bestemte saker og steder i landet. Et interessant eksempel er "Gerefa" som gir hovedtrekkene til pliktene til en tjenestemann, en «reeve», ved et større landgods. Det er også et omfattende bind med rettslige dokumenter relatert til klostrene. Forsknings- og virkningshistorie. Gammelengelsk eller angelsaksisk litteratur forsvant ikke i 1066 med den normanniske erobringen av England. Mange prekener og verker ble fortsatt lest og var i bruk i deler eller hele opp til 1300-tallet, og ble videre katalogisert og organisert. I løpet av reformasjonen i England, da klosterbibliotekene ble spredt, ble manuskriptene samlet av oldtidsforskere og lærde. Blant disse var Laurence Nowell, Matthew Parker, Robert Bruce Cotton og Humfrey Wanley, derav navnene på en del av manuskriptene i moderne tid. På 1600-tallet begynte en tradisjon med å skape litterære ordbøker og referanser av angelsaksisk litteratur. Den første var William Somners "Dictionarium Saxonico-Latino-Anglicum" (1659). Ordbokforfatteren Joseph Bosworth begynte en ordbok på 1800-tallet som ble fullført av Thomas Northcote Toller i 1898 som fikk tittelen "An Anglo-Saxon Dictionary", og ble siden også oppdatert. Ettersom gammelengelsk var et av de første morsmål som ble skrevet ned søkte 1800-tallets forskere etter røttene til en europeisk «nasjonalkultur» (se "Romantisk nasjonalisme") og hadde således spesiell interesse for angelsaksisk litteratur. Gammelengelsk ble dermed en del av universitetsstudiene. Etter den andre verdenskrigen har det vært en økende interesse for de fysiske manuskriptene i seg selv. Neil Ker, en paleografer, utga den banebrytende "Catalogue of Manuscripts Containing Anglo-Saxon" ("Katalog av manuskripter inneholdende angelsaksisk") i 1957, og ved 1980 var bortimot alle angelsaksiske manuskripter blitt gjenutgitt på engelsk. J.R.R. Tolkien, kjent som en forfatter av fantastisk litteratur, er kreditert for å ha skapt en bevegelse for å se på gammelengelsk som et emne for litterær teori i hans forelesninger fra 1936. Disse ble siden utgitt av hans sønn i 1983 i form av essaysamlingen "Beowulf: The Monsters and the Critics". Angelsaksisk litteratur har hatt en påvirkning av moderne litteratur. Noen av de mest kjente oversettelsene inkluderer William Morris' oversettelse av "Beowulf" og Ezra Pounds oversettelse av "Sjøfareren". Påvirkning på poesien kan bli følt hos moderne poeter som T. S. Eliot, Ezra Pound og W. H. Auden. Mange av emnevalget og terminologien i heroisk poesi kan bli sett i populære verker som "Hobbiten", "Ringenes herre" og mange andre. Live at Texas Stadium. "Live at Texas Stadium" er et countryalbum (konsertalbum) av Alan Jackson, George Strait og Jimmy Buffett utgitt på MCA Nashville den 3. april i 2007. Albumet består av innspillinger fra konserten trioen holdt på Texas Stadium i Dallas (USA), lørdag den 29. mai i 2004. Kulula.com. Kulula.com er et lavprisflyselskap med base i Johannesburg i Sør-Afrika. Selskapet flyr innenriks mellom de større byene i landet og utenlands til Namibia, Mauritius, Zambia og Zimbabwe. Selskapet holder til på OR Tambo internasjonale lufthavn i Johannesburg. Navnet "kulula" er Zulu for "det er lett" eller "det er enkelt". Robert Mateja. Robert Mateja (født 5. oktober 1974 i Zakopane) er en tidligere polsk skihopper som representerte Wisla Krakow. Han konkurrerte fra 1993 til 2007. Etter flere tunge år valgte han å legge opp etter det som for han ble årets siste verdenscuprenn (bare de 30 beste i verdenscupen deltok i det siste) i Planica. Han gjorde et aldri så lite «comeback» under skiflygingen Harrachov i 2008, men lyktes ikke å kvalifisere seg til noen av rennene. Han deltok i 3 OL, Nagano i 1998, i Salt Lake City i 2002, og i Torino i 2006. Han hadde ingen suksess i noen av lekene, og 20. plassen fra Nagano ble det beste. Han ble nr. 5 med det polske laget i Torino. Men han fikk med seg 2 5. plasser i Planica i 01 og i Trondheim i 98. Han hadde det med å gjøre det bra i lagkonkurranser. Nr. 5 med Polen under VM i Sapporo i 2007 var et av mange gode resultater han oppnådde med Polen, på en tid hvor han var nest beste på laget, etter Adam Małysz. Skiflyging. Bedre skulle det gå i skiflyging. Til tross for en ganske rotete stil, med mye veiving med armer etc., etablerte han seg som en god skiflyger. Han ble nr. 19 under skiflygings-VM i østerrikske Bad Mitterndorf i 2006. I det samme mesterskapet ble han nr. 8 med det polske laget. Han fikk som sagt med seg en av sine to 5. plasser fra Planica. Hans personlige rekord er på 202 meter. Dictionary of the Middle Ages. "Dictionary of the Middle Ages" ("Ordbok over middelalderen") er et kjent leksikon på 13 bind over middelalderen som ble utgitt av "American Council of Learned Societies" ("Det amerikanske rådet for læresteder") mellom 1982 og 1989. Det ble først tatt initiativ til og startet i 1975 av den amerikanske middelalderhistorikeren Joseph Strayer (1904–1987) ved Princeton University og som selv fungerte som hovedredaktør. Et supplementbind, «Supplement 1» ble lagt til 2003 under redaksjon av William Chester Jordan. Leksikonet dekker over 100 000 historiske personer, steder, gjenstander og konsepter av «rettmessig forskerinteresse» i 5 000 særskilte artikler på over 8 000 sider skrevet av mer enn 1 300 forfattere fra ulike akademiske institusjoner i USA, men også med enkelte bidrag fra Europa og Asia. Leksikonet er den største og mest detaljerte leksikon over middelalderen på engelsk, sammenlignbar med det tilsvarende tyske leksikonet på ni bind, "Lexikon des Mittelalters". Symbolet av en «T» snudd opp-ned i en sirkel på bokryggen og omslaget er en kunstnerisk tolkning av T-og-O-kartet som første gang ble beskrevet i "Etymologiæ", det første innflytelsesrike encyklopediske verk om middelalderen. Pervomajsk. Pervomajsk (russisk: Первома́йск) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger rundt 170 km sør for Nizjnij Novgorod. Bynavnet kan oversettes som «Første mai». Frem til 1951 het byen "Tasjino". Innbyggertall: 15 094 (folketelling 2002) Terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008. Terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008 skjedde da en bombe eksploderte i en italiensk restaurant i Islamabad i Pakistan. Det var det første angrepet rettet direkte mot utlendinger i Pakistan siden 2002. Bakgrunn. Den lange rekke med selvmordsaksjoner i Pakistan startet etter at politi og soldater stormet Den røde moské i Islamabad i juli 2007, noe som førte til at over hundre islamittiske studenter ble drept i kampene. Mere enn 500 mennesker har blitt drept i Pakistan før dette tvilling-angrepet i ulik miltant-relatert voldshendelser, inklusive en rekke selvmordsbomber. Siden 18. februar 2008 har det vært i alt syv bombeattentater i Pakistan, inklusive dette og Terrorangrepene i Lahore 11. mars 2008. Militante grupper har de siste årene vært ansvarlig for flere voldelige aksjoner mot både politivesenet og hæren, som har slått hardt ned på militante i de nordvestlige provinsene i Pakistan. Angrepet. Angrepet var rettet mot den restauranten Luna Caprese i Islamabad. Dette er en restaurant som jevnlig brukes av utenlandske diplomater, hjelpearbeidere og journalister. Restauranten var full av amerikanske og kinesiske gjester da bomben gikk av, iflg en som arbeider på stedet. Angrepet skal ha vært en bombe som var plassert der, og ikke en selvmordsbomber. Skader. Tre personer ble drept og minst 20 ble såret. En av de drepte var en tyrkisk kvinne. De sårede inkluderer folk fra Japan, Canada, Storbritannia, Tyskland, Italia og Tyrkia, i følge offisielle kilder. Fem sårede var amerikanere, i følge pakistansk politi. Sky News meldte at en britisk diplomat ble lettere såret i angrepet. Fire av de sårede var amerikanske FBI-agenter. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet med en gang, men tidligere angreper i området har pakistanske myndigheter beskyldt pro-Taliban militante grupper, i væpnet konflikt med den pakistanske hæren om å stå bak. Vestlige nyhetsmedier meldte 16. mars at militante grupper lojale til pro-Taliban kammondøren Baitullah Mehsud hadde tatt på seg ansvaret for terrorangrepet i Islamabad. Mehsud har tidligere fått skylden av pakistanske myndigheter for å stå bak flere andre angrep, inklusive mordet på Benazir Bhutto i desember 2007. Reuters siterte Maulana Omar, en talsmann for Mehsud, som også tok ansvaret for det doble terrorangrepet i Lahore 11. mars. Etterforskning. Pakistansk politi arresterte 232 muslimske studenter etter angrepet, i jakten på gjerningsmennene. Referanser. Islamabad-2008-03-15 Islamabad-2008-03-15 1984 (2.film). "Nineteen Eighty-Four" (noen ganger "1984") er en britisk film basert på George Orwells roman av samme navn. Den tar for seg Winston Smiths liv i Oceania, et land styrt av et totalitært regime. Filmen er regissert av Michael Radford og har som hovedrolleinnehavereJohn Hurt, Suzanna Hamilton og Richard Burton i hans aller siste rolle. VCD. En VCD (Video Compact Disc) er et CD-format som kom til markedet i 1980, som gjør det mulig å legge inn video på CD. En video-CD har vanligvis en spilletid på mellom 60 og 90 minutter. 60 minutter er HQ (High Quality Play) som tilsvarer 60 minutters spilletid og den beste lyd og bilde kvaliteten. 80 minutter er SP (Standard Play) som tilsvarer den standarde spilletiden for VCD og har en kvalitet som S-VHS. 90 minutter er LP (Long Play) som tilsvarer 90 minutters spilletid og VHS-kvalitet. En VCD finnes i tre formater 1.0, 1.1 og 2.0. VCD 2.0 er den som støttes av de fleste DVD-spillere, færre DVD-spillere støtter 1.0 og 1.1. En VCD har videofilmer i formatet MPEG-1, som forkortes med.mpg. Det finnes også en annen VCD-type som heter SVCD (Super Video Compact Disc) som har en lyd- og bildekvalitet mellom VCD 2.0 og DVD, der er filene i formatet MPEG-2. Harestua Skole. Harestua Skole er en barne- og ungdomsskole på Harestua i Lunner kommune, Oppland. Skolen har 405 elever fordelt over 10 klassetrinn. Rektor ved skolen er Arild Sandvik. Elevene på 1.-7.trinn kommer hovedsakelig fra Stryken i sør til Rundelen i nord. På ungdomstrinnet får også elevene fra Grua sitt ungdomsskoletilbud på Harestua. Oslo Middelalderfestival. Oslo Middelalderfestival er en stiftelse som ble opprettet 31. januar 1994 med formål å foreta årlige markeringer av middelalderbyen i Oslo. Tidligere ordfører Albert Nordengen var styrets leder fra opprettelsen og frem til sin død i 2004. Stiftelsen har arrangert festivaler i Middelalderparken på Sørenga i Oslo hvert år siden starten. Høydepunktet var ved Oslos 1000-årsjubileum på St. Hallvards dag 15. mai 2000, da politiet talte over 100 000 besøkende. Festivalen hyret i 2008 og 2009 inn Trond Sørlundsengen og Henrik Høie fra Fabelfix som prosjektledere. Sammen med Cathrine Kleivdal fra Det Åpne Teater satte de seg som mål å videreutvikle festivalen. I 2009 rundet festivalen 6 000 besøkende. Reatail Planet. Reatail Planet er et dansk datafirma som har Jens Rønholdt som direktør. I 2006 kjøpte de opp norske Optimal Optik. Reatail Planet leverer dataløsninger til Optikerkunder, og er utbredt over hele Skandinavia, med over 40 medarbeidere. Den norske avdelingen ligger i Mo i Rana, og styres av Frode Kolberg. Realtail Planet har drevet med utvikling av IT-løsninger til butikkjeder i mer enn femten år, og oppkjøpet av Optimal Optik ble en stor skalp innen Optiker-buissnies. Gamlebyen i Warszawa. Gamlebyen i Warszawa (polsk "Stare Miasto", i dagligtale også kjent som "Starówka") er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden, og en av byens viktigste turistattraksjoner. Den har en malerisk beliggenhet ved elven Wisła og er kjent for sin tettbebygde kulturminnearkitektur, hovedsakelig fra det 17. og 18. århundre, med bevart middelalderbyplan og omringet av bymurer. Gamlebyen ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980, som et eksempel på en nesten fullstendig gjenoppbygning av et historisk kulturminneområde, etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. De viktigste severdighetene i Gamlebyen er Slottsplassen med Kongeslottet, Sigismundsøylen og Kobbertakspalasset, Gamlebytorget med mursteinshus, Bymurene med Portfestningen, St. Johannes døperens katedral, Jesuittkirken og St. Martin kirke. Historie. Gamlebyen i Warszawa ble opprettet i det 13. århundre, og ble omringet med bymurer før 1339. Byen utviklet seg opprinnelig rundt slottet til de masoviske hertugene, som ble senere til Kongeslottet. Gamlebytorget ble anlagt mot slutten av det 13. århundre eller begynnelsen av det 14. århundre, sammen med hovedgaten som forbandt slottet med Nybyen i nord. Et rådhus ble bygd før 1429 på Gamlebytorget, men ble revet ned i 1817. I 1701 ble plassen ombygd av Tylman van Gameren. Siden det 19. århundre har de fire sidene av markedsplassen vært oppkalt etter de fremtredende polakkene Ignacy Zakrzewski (sørsiden), Hugo Kołłątaj (vestsiden), Jan Dekert (nordsiden) og Francziszek Barss (østsiden). I 1918 ble Kongeslottet nok engang setet til Polens høyeste myndigheter – presidenten og hans kanselli. Mot slutten av 1930-tallet var Gamlebyen i ferd med å bli grundig renovert etter initiativ fra borgmesteren Stefan Starzyński. Renovasjonen ble imidlertid avbrutt med begynnelsen av andre verdenskrig. Den ruinlagte Gamlebyen i 1945 Under den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble en stor del av Gamlebyen ødelagt av Luftwaffe, som siktet mot byens sivile bosetninger og historiske luftminner som ledd i terrorbombingen. Under okkupasjonen ble deler av Gamlebyen gjenoppbygd, men det som var igjen ble systematisk sprengt i luften av tyskerne etter Warszawaoppstanden i 1944. En statue til minne om oppstanden står i dag ved Gamlebyens middelaldermurer. Etter krigen bestemte man seg for å gjenoppbygge Gamlebyen til dens 1700-tallsform, med bevart byplan fra det 12. og 13. århundre. Rekonstruksjonen ble utført i årene 1952–1955, ved bruk av så mange av de opprinnelige arkitektoniske fragmentene som mulig. Gjenoppbygningsprosjektet ble skapt av en gruppe arkitekter i samarbeid med historikere og kunsthistorikere, på grunnlag av bevarte historiske malerier av Warszawa, blant annet Bernardo Bellottos vedutamaleri fra det 18. århundre. Gamlebyen i Warszawa utgjør i dag det eneste eksempelet i verden på en planlagt og fullført rekonstruksjon av kulturminnearkitektur i så stor skala. Nybyen i Warszawa. Nybyen i Warszawa (polsk "Nowe Miasto") ble anlagt i det 15. århundre nord for Gamlebyen og forbundet med denne gjennom Freta-gaten, som begynner ved Portfestningen. Det var her blant annet Marie Curie vokste opp. De viktigste severdighetene i Nybyen er Den helligste Jomfru Marias hjemsøkelses kirke, St. Kasimir kirke, Helligåndskirken, St. Jacek kirke, St. Frans kirke, St. Benon kirke, Raczyński-palasset, Sapieha-palasset, Nybytorget med mursteinshus, Mostowa-gaten, Freta-gaten og Maria Skłodowska Curie-museet. Historie. St. Kasimir kirke på Nybytorget Warszawa, som var omringet av bymurer, viste seg å være for liten for den tilstrømmende befolkningen i det 14. århundre. I 1408 opprettet Janusz I av Masovia en ny by, den såkalte Nye Warszawa ("Nowa Warszawa"), nord for Gamlebyen ved veien til byen Zakroczym. Nybyens våpenskjold fremstilte en jomfru med en enhjørning, og rådhuset befant seg på midten av Nybytorget. Nybyen ble innlemmet i Warszawa først i 1791 etter opphevelsen av Warszawa-jurydykaene. Slik som Gamlebyen ble nesten hele Nybyen sprengt i luften av de tyske nazistene under andre verdenskrig, og ble senere gjenoppbygd etter krigen på 1950-tallet. Knut Halmrast. Knut Halmrast (født 19. desember 1959) er en norsk komponist, gitarist og musikkprodusent. Han har blant annet laget musikk til filmene "Aldri mer 13" og "Maja Stenansikt" (sammen med Håkon Iversen). Han er bror av jazzgitaristen Tor Halmrast. Elin Kristiansen. Elin Synnøve Kristiansen (født 9. juli 1968 i Elverum) er en tidligere norsk skiskytter. Hun representerte Vestre Trysil Idrettsforening. Kristiansen deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville og i 1994 på Lillehammer med 9. plass på 15 km i 1992 som beste individuelle resultat. Johan Friedrich Schwabe. Johan Friedrich Schwabe (født 13. februar 1749 på Saxlund i Stange, død 2. september 1821 på Rør i Ringsaker) var en norsk embedsmann. Han var den første inspektøren for Nordgrønland. Med sin kone Birgitha eller Berthe Henrichsdatter Larsen fikk han seks barn. Tåkeninjaer. Dette er en oversikt over tåkeninjaene, tilknyttet landsbyen Kirigakure. Samtlige personer er fiktive figurer som opptrer i "Naruto", manga-serien skapt av Masashi Kishimoto. Demon Brødrene. Demon Brødrene er to Chuniner fra landsbyen gjemt i tåken. De ble hyret av Gato til å drepe brobyggern Tazuna fra Bølgenes Land. Gozu. Gozu er en savnet ninja fra landsbyen gjemt i tåken. Han og hans bror Meizu var chuniner i landsbyen og lot seg ikke stoppe av noen ting med sine Shuriken kjettinger De ble hyret av Gato til å drepe Tazuna før han ble ferdig med brua. Når de angrep Team 7, forsvant Kakashi for å finne ut hvor mye de andre kunne. Sasuke stoppa dem fra å skade Naruto. Kakashi kom så og bindte dem til et tre. Meizu. Meizu er en savnet ninja fra landsbyen gjemt i tåken. Han og hans bror Gozu var Chuniner i landsbyen og lot seg ikke stoppe av noen ting med sine Shuriken kjettinger. De ble hyret av Gato til å drepe Tazuna før han ble ferdig med brua. Når de angrep Team 7, forsvant Kakashi for å finne ut hvor mye de andre kunne. Sasuke stoppa dem fra å skade Naruto og da kom Kakashi og bandt dem til et tre. Zabuza Momochi. Zabuza Momochi (桃地　再不斬, Momochi Zabuza) ble først kjent i en av Kirigakures Akademi eksamen, hvor han alene drepte alle de andre studentene. Senere ble Zabuza medlem av De Sju Sverdmennene fra Tåken, hvor han fikk sin gigant Kubikiri Hōchō. En gang i tiden, møtte Zabuza en ung gutt med navn Haku, vandrende i gatesidene, og tok med seg han som et redskap. Haku aksepterte og ble lojal til Zabuza, lærte av Zabuza og forsvarte ham når-som-helst. Zabuza prøvde på et kupp i Kirigakure, ved å myrde Mizukagen. Kuppet feila og det tvang Zabuza og jengen hans til å dra fra landet. I håpet på å skaffe folk til en andre gruppe, blir Zabuza en unådig leiemorder, som dreper for den rette grisen. Ved å være fra Kirigakure er Zabuza kjempe god i vann-teknikker, bruker han ofte vann i store hauger i angrep på fienden. Ved å dekke området med tåke, kan Zabuza blende motstanderen, lokalisere dem med lyden de lager og drepe dem uten at de merker nærværet av ham. Dette talentet med myrding er vell-kjent, til og med ninjaene fra Konohagakure er kjent til hans historie. Uansett med evnene sine, feiler han stadig med å drepe Tazuna, som var et mål Gato ga ham på grunn av Kakashi Hatakes beskytting. Etter at Kakashi forlater Zabuza ute av stand til å slåss mer, kontakter Gato mennene hans og gir dem ordre om å drepe Tazuna og Zabuza. Uvillig til å la Gato få sin vilje, dreper Zabuza ham, selv om han er hardt skadet i prosessen og døde av sårene sine. Raiga Kurosuki. Raiga Kurosuki (黒鋤　雷牙, Kurosuki Raiga) er en tidligere medlem av Kirigakures Sju Sverdmenn fra Tåken, selv om han hatet alle de andre medlemmene. Som en av de Sju Sverdmennene, hadde Raiga to skarpe sverd som han brukte til å mane fram lyn. Han kan sette dem sammen til et dobbelthodet sverd, som forstørret våpnets størelse, som lot ham bruke vanskeligere og sterkere angrep. Lyn er som hans energi-kjilde og så lenge han har adgang til denne energien, kan han slåss evig. Mens han var lojal til Kirigakure, møtte han Ranmaru, en hemmet gutt som kom til rollen som Raigas Øyne og Ører, i bytte mot å bli bæret rundt på ryggen hans. Ranmaru ble den eneste personen som Raiga brydde seg om, gjennom Ranmarus krefter og Raigas forelskelse for kamp. Når Ranmaru går over linjen hans og prøver å få ham til å slutte å slåss, føler Raiga seg foradt, og ble slått av en klippe av Naruto Uzumakis Rasengan og drepte seg selv i veien ned med en av sine støt av lyn. Charlotte Perrelli. Charlotte Perrelli (født 7. oktober 1974 i Hovmantorp, Kronobergs län) er en svensk dansebands- og popsangerinne, som vant Eurovision Song Contest 1999 med "Take Me To Your Heaven". Siden da har Charlotte opptrådt i mange programmer i Sverige. Utenlandsk er hun mest kjent gjennom "Før Grand Prix"-programmene, hvor det nordiske råd (i 2007 besto av Charlotte Perrelli, Thomas Lundin, Per Sundnes, Eiríkur Hauksson og Adam Duvå Hall) gir poeng til alle sangene som deltar i årets konkurranse. Perrelli var medlem av dette panelet både i 2005 og 2007. 15. mars 2008 vant hun Melodifestivalen, og representerte Sverige ved Eurovision Song Contest 2008 i Beograd med sangen Hero. Raffaele Palladino. Raffaele Palladino (født 17. april 1984 i Mugnano i Italia) er en italiensk fotballspiller, og er spiss på Genoa CFC. Han er 182 cm høy og veier 68kg. Han spilte inntil sommeren 2008 for Serie-A klubben Juventus. Han fikk sin serie-debut for Juventus den 27. august 2005. Eksplosjonen i Tirana 15. mars 2008. Eksplosjonen i Tirana 15. mars 2008 skjedde etter at flere eksplosjoner gikk av ved en militærleir utenfor hovedstaden Tirana i Albania. Bakgrunn. Albanske myndigheter har satt i gang en prosess med å destruere gammel ammunisjon, i forbindelse med sin NATO-søknad. Reuters meldte om at så mye som 3000 tonn med våpen og ammunisjon skal ha vært lagret på stedet.Team med amerikanske rådgivere var tilstede for å hjelpe albanerene i destrueringen. Den albanske statsministeren, Sali Berisha, fortalte etter ekplsjonen at landet sliter med enorme mengder med ammunisjon i landet. Eksplosjonen. Eksplosjonen skjedde i landsbyen Gerdec, ca seks mil nord for Tirana, og like ved Mother Teresa Tirana International Airport. Eksplosjonene ble angivelig utløst da albanske og amerikanske eksperter skal ha flyttet flere bomber, kuler og granater som var helt tilbake fra andre verdenskrig. Terrorisme ble ikke vurdert til å være årsaken til hendelsen. Eksplosjonene etterlot seg enorme kratre i området, noen av disse var 20 meter dype og minst 50 meter i diameter, og varte i hele 18 timer. Den første eksplosjonen på stedet var så kraftig at den kunne merkes og høres helt til nabolandet Makedonia, hele 150 kilometer unna. Mange personer trodde eksplosjonen faktisk skjedde i Makedonia og varslet albansk politi om det. Vindusruter i en rekke hus i Makedonia ble også knust som følge av eksplosjonen, i følge en polititalsmann. Etter den første, kraftige eksplosjonen fortsatte mindre sprengladninger å detonere på området i minst to timer. Spesialstyrker fra den albanske hæren skal ha blitt satt inn i forsøkene på å redde arbeidere fra området der eksplosjonen skjedde. Flere tusen granater ble spredt over store områder av eksplosjonen og flere av dem var fremdeles ueksplodert, noe som vanskeliggjorde redningsarbeidet. Skader. Den albanske helseministeren, Nard Ndoka, sa at minst 155 personer var skadd, flesteparten av disse var sivile. En lokal journalist, Altin Kodra sa derimot at så mange som 260 personer var hardt skadd av eksplosjonen. Albanske myndigheter savnet også tre team på 21 personer som arbeidet med destrueringen. Albanias internasjonale flyplass ligger i nærheten av basen, og eksplosjonen førte til materielle skader både på flyplassen og på nærliggende bygninger i området. Flere flyginger inn og ut måtte innstilles som følge av ulykken. Hus og bygninger som var over 500 meter unna eksplosjonene ble ødelagte. I landsbyen Gerdec, like ved militærbasen, ble mange hustak blåst av, og enkelte hus er redusert ned til bare grunnmuren. Så mange som 300 hus ble fullstendig ødelagt. Redningsarbeidere klarte dog å redde 25 sivile som hadde søkt tilflukt i en bunker fra den albanske kommunist-æraen. Etterforsking. Den albanske statsministeren, Sali Berisha, beordret landet sjefs-aktorat om å overse etterforskingen av eksplosjonene. Sarek. Sarek er en nasjonalpark i den vestre delen av Jokkmokk kommune i Lappland i Sverige. Den ble opprettet i 1909. Kungsleden som går fra Kvikkjokk til Saltoluokta passerer rett sør for nasjonalparken. Den grenser mot Padjelanta nasjonalpark i vest og mot Stora Sjöfallets nasjonalpark i øst og nord. Sarek er et utpreget høyfjellsområde, som omfatter 1970 km² med åtte topper over 2000 meter. "Sarektjåkko Stortopp" er høyeste punkt på 2089 moh, og etter svenske forhold er det forholdsvis mye isbreer i området. I tillegg er det et hundretall topper over 1800 meter. Sarek er et av Sveriges mest kjente områder for fjellturisme, men egner seg ikke for uerfarne besøkende da det ikke finnes overnattingssteder i området. Mengden smeltevann fra snø og isbreer kan bli svært stor på våren og sommeren og gjør at vading av elver blir risikofylt. Det finnes noen broer i området, samt en nødtelefon i "Mikkelstugan" i nærheten av Ruotesvagges munning i øvre Rapadalen. Sarek nås lettest fra Kvikkjokk (østover via Kungsleden eller vestover via Tarradalen), i nord fra Ritsem eller fra øst via Saltoluokta eller Seitevare. Det store deltaet ved Rapadalens munning mot øst Rapadalen med Tjakkeli og Skierfe Mange mener at slutten av august og de første ukene i september er den beste tiden for fotturer i Sarek Vinden kan flytte store mengder snø på kort tid. Snøfokk gjør sikten dårlig Semjonov (by). Semjonov (russisk: Семёнов) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger rundt 60 km nord for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: (folketelling 2002). Historie. Byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1600-tallet som en bosetning av gammeltroende. Den ble første gang nevnt som Semjonovs landsby i 1644, senere som landsbyen "Semjonovo", og fra 1779 som byen Semjonov. Fra begynnelsen av 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet var den et senter for gammeltroende-bevegelsen og det eneste stedet hvor gammeltroendes religiøse gjenstander som lestovka-bønneperler ble produsert. Økonomi og håndverk. Byen er kjent som et av de største sentrene for tradisjonelle håndverk som Khokhloma-tremaling og matrjosjka-dukker. Fra 1918 ble khokhloma-tremaling et dominerende håndverk i Semjonov. I 1960 ble Semjonov organisert som en fabrikk kalt "Khokhlomskaja rospis" (russisk: Хохломская роспись, dvs. Khokhloma-maling). Denne fabrikken spesialiserte seg på produksjon av håndmalte tregjenstander (fra bordvarer til leketøy og møbler) med en unik stil, og også matrjosjka-dukker, markedsført som souvenirer. Fabrikken tilbyr omvisninger på de forskjellige produksjonsstadiene, og de besøkende kan se håndverkere lage og male gjenstandene i tradisjonell russisk stil. Direktøren for det hele. "Direktøren for det hele" er en dansk komediefilm fra 2006, skrevet og regissert av Lars von Trier. Handling. Da Ravn startet sitt IT firma oppfant han en direktør for å ta de store og ubehagelige beslutninger, men en dag, da han skal selge firmaet til noen islendinger insistere de på å møte direktøren. Så Ravn leier en ikke særlig suksessfull skuespiller, Kristoffer, til å spille Direktøren for det hele. Siden Ravn selv har latet som om at han var direktøren ved å sende mailer til de ansatte har de alle sammen ting å gjøre opp med ham... Regler. Kamerainnstillinger og -bevegelser er datastyrt, et estetisk prinsipp regissøren kaller "automavision". Mottakelse. Lunkne anmeldelser og et beskjedent billettsalg i Danmark avløstes av ros fra anmelderne i blant annet Frankrike og USA og stor publikumsinteresse i blant annet Italia og Norge. Padjelanta nasjonalpark. Padjelanta nasjonalpark er Sveriges største nasjonalpark og ligger i Lappland ved grensen mot Norge. Parken er hovedsakelig et høyfjellsplatå rundt sjøene "Vastenjaure" og "Virihaure". Om sommeren driver samene reindrift ved Staloluokta og Arasluokta. Endel vekster som visse arter murer og dvergarve ("Arenaria humifusa") finnes ikke noe annet sted i Sverige. Typiske dyrearter er rein, fjellrev, lemen, snøugle, jerv og kongeørn. Padjelantaleden med turisthytter for hver dagsetappe går gjennom parken. NS Ungdomsfylking. Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, forkortet NSUF, var det norske nazistpartiet Nasjonal Samlings organisasjon for barn og unge i alderen 10 – 18 år fram til 1945. NSUF var det norske motstykket til den tyske nasjonalsosialistiske barne- og ungdomsorganisasjonen Hitler-Jugend. Historikk. a> gir autografen til en ung kvinne i den frivillige arbeidstjenesten 1943. Øverste leder for NSUF var ungdomsfører og minister Axel Stang, som også var minister i Quislings regjering. Stabslederne for Unghirden og Guttehirden representerte organisasjonen i Nasjonal Samlings riksledelse. I tillegg hadde man en jentelandsleder for Jentehirden og Småhirden. På fylkesplan hadde man en fylkesungdomsleder for guttene og en fylkesjenteleder for jentene. Organisasjonen var bygget opp etter omtrent samme mønster som Hirden, med lag, tropp, sveit, fylking og regiment. Lederne hadde samme betegnelser som i hirden, med tillegg av «ung-». Ungdomsfylkingen hadde en Førerskole på Jessheim, og lag- og troppsførerskoler på flere steder i landet. Flere av de øverste NSUF- lederne hadde bakgrunn fra speiderbevegelsen, og aktiviteten ser ut til å ha vært mer i retning av speidervirksomhet enn politikk. Den nasjonalsosialitsiske ideologien ble dog formidlet til medlemmene. Lister over medlemmer tyder på at en betydelig andel var sønner og døtre av NS-medlemmer, og det er dermed tvilsom om så mange ungdommer som ikke på annen måte ville kommet i kontakt med nazismen, ble trukket inn i NS gjennom ungdomsfylkingen. Fra 1940 var Bjørn Østring landsleder for Nasjonal Samlings Ungdsomsfylking, men i 1943 er han ungdomsleder i Fylkesorganisasjon (F.O) 2 Stor-Oslo. (iflg. NS Årbok) Obligatorisk medlemskap. I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk: «Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking. Plikten til ungdomtjeneste begynner 1ste januar det året 10-års alderen nåes, og opphører 31te desember det år 18-års alderen nåes.» Dette var et vedtak som ble motarbeidet av landets lærere. I løpet av noen uker hadde 85% av landets lærere sendt inn følgende protestbrev "«Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp av NS' ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelser til en slik oppdragelse, og det dessuten stilles andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å måtte meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet»." Nærmere en halv million foreldre sendte inn følgende protestbrev: " «Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUF's ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeidet, strider mot min samvittighet»." Rettsoppgjør. Medlemmene i NSUF ble i hovedsak ikke strafferettslig forfulgt under rettsoppgjøret på grunn av lav alder, selv om unntak forekom. Under saken mot Axel Stang lå det ham til last at han gjennom NSUF hadde bidratt til å indoktrinere ungdom med nazistiske idealer. Toppidrettssenteret. Toppidrettssenteret er navnet på treningssenteret til Olympiatoppen i Oslo. Senteret ligger naturskjønt ved Sognsvann, ved Nordmarka, og er tilholdssted for toppidrettssatsingen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Om senteret. Senteret er godt tilrettelagt for trening og treningssamlinger, med moderne utstyr egnet for allsidig trening. Treningssenteret har som mål å være et ledende kompetansesenter for fysisk trening og testing. I tilknytning til treningssenteret ligger en kunstgressbane med friidrettsbane med kunstdekke. Ved banen ligger også en skinne til trening for dytting av kjelke til Aking. Videre finnes bandybane, utendørs basketballbane, en mindre skøytebane, og et område tilrettelagt for friidrettens kastøvelser. Flere av anleggende brukes i fellesskap med Norges Idrettshøyskole som er Toppidrettssenterets nærmeste nabo. Senteret har eget sportshotell, som tilbyr overnatting i 32 rom og bespisning, samt 5 møtelokaler og peisestue. Helseavdelingen ved senteret er utformet med tanke på idrettsutøvere på høy nivå. Leger, fysioterapeuter og massører med ekspertise innen toppidrett tilbyr sine tjenester her. Fysiologiske tester. Ved senteret tilbyr Olympiatoppen gjennomføring av tester av spenst, hurtighet og styrke. Spensttestene foregår på "Boscomatte", og tester vertikal spenst. Hurtighetstestene foregår på treningssenterets 40 meters løpebane. Innen muskelstyrke tilbys tester for 1RM (maksimal styrke) og submaksimal styrke i en rekke øvelser. Brann. Klokken 21.42 den 26 september 2010 melder VG at det brenner på toppidrettssenteret. Flere personer skal ha bli evakuert og store mannskaper satt inn i kampen mot flammene Noahs dyrebare øy. "Noahs dyrebare øy" (engelsk: "Noah's Island") var en animert TV-serie som ble produsert mellom 1997 og 1999 for Den europeiske kringkastingsunionen (EBU). Det ble produsert tilsammen 39 episoder, fordelt på tre sesonger med 13 episoder hver. Hver episode var på 28 minutter. Serien ble regissert av Philippe Leclerc og Alan Simpson og skrevet av Elphin Lloyd-Jones og John M. Mills. Serieskaperne hadde tidligere laget "Flukta frå Dyreskogen", også for Den europeiske kringkastingsunionen. Følgende nasjonale kringkastingsselskaper stod bak produksjonen: ORF (Østerrike), BRTN og RTBF (Belgia), Danmarks Radio (Danmark), YLE (Finland), France 2 og France 3 (Frankrike), Westdeutscher Rundfunk/ARD (Tyskland), RTE (Irland), RAI (Italia), VPHO (Nederland), NRK (Norge), RTVSLO (Slovenia), SVT (Sverige), TSI og TSR (Sveits) og BBC (Storbritannia). "Noahs dyrebare øy" ble sendt på Barne-TV av NRK. Handling. Serien handler om isbjørnen Noah og en rekke andre dyr som var tatt til fange og var på vei til London Zoo. Skipet med dyrene forliste imidlertid i en storm, og dyrene rømte. Dyrene finner et fristed på en mystisk flytende vulkanøy. De finner ut hvordan de kan styre øya og starter en reise til en øy Noah kaller Diamantina. Underveis plukker de opp andre dyr som har problemer. "Noahs dyrebare øy" har blitt rost for å ta opp økologiske temaer på måte som appellerer til barn. Iben Hjejle. Iben Hjejle (22. mars 1971 i København) er en dansk skuespiller. Biografi. Iben Hjejle ble i 1992 opptatt ved Statens Teaterskole i København og avsluttet utdannelsen i 1996. Hun fikk sitt gjennombrudd i Søren Kragh-Jacobsens "Mifunes siste sang", som banet veien til en rolle i "High Fidelity" hvor hun spilte sammen med John Cusack og Jack Black. Siden har hun kun medvirket i danske produksjoner, og har siden 2005 medvirket i to tv-serier på samme tid: "Klovn (tv-serie)" (hvor hun spiller seg selv) og "Anna Pihl" (hvor hun spiller hovedpersonens kollega). Hun var tidligere samboer med den danske komiker Casper Christensen. Hun har sønnen William med trommeslageren Emil de Waal og er stemor til Caspers to barn, Cajsa og Marvin. Hun har også vært samboer med skuespilleren og teaterinstruktøren Lars Kaalund. Dessuten har hun medvirket på et enkelt nummer på cd'en "Flere Filmhits", hvor hun sang 'Den første gang jeg så dig' av Birger Sjöberg. Tummas Símunarson. Lagmann på Færøyene fra 1601 til 1608. Tummas Símunarson var færøying. Fra 1584 var han forpakter av et større gårdsbruk i Kaldbak. Lite er ellers kjent om Tormóðsson fra historien. Antonov An-22. Antonov An-22 (NATO-kallenavn: "«Cock»") er et transportfly utviklet i det tidligere Sovjetunionen. An-22 var det største flyet i verden da det fløy første gang i 1965. Junius-manuskriptet. I denne illustrasjonen fra side 46 av Junius-manuskriptet vokter en engel paradisets porter. Junius-manuskriptet eller Cædmon-manuskriptet ("MS Junius 11") er ett av fire betydelige angelsaksiske litterære kodekser. Det inneholder verker kjent som "Genesis", "Exodus", "Daniel", og "Kristus og Satan". Manuskriptet blir oppbevart i biblioteket Bodleian Library ved University of Oxford, England. Navn og dato. Et populært navn på kodeksen er "Cædmon-manuskriptet" etter en tidlig teori at de diktene som var nedtegnet i det kunne være forfattet av Cædmon, og navnet har blitt værende ved kodeksen til tross for teorien ikke lenger betraktes som trolig. I nyere referanser blir det heller referert til ved bibliotekets betegnelse som "MS Junius 11", eller som "Junius-manuskriptet", eller mer formelt som "Codex Junius". «Junius» her er Franciscus Junius som utga den første utgaven av innholdet i 1655. "Juniusmanuskriptet" har blitt etablert på grunnlag av paleografi at sammenstillingen av manuskriptet begynte en gang rundt år 1000. Nyere verker har foreslått en tidligere, mer begrenset vindu for en sannsynlig sammenstilling, mellom år 930 og 960, basert på en sammenfall av illustrasjonsstil. Sammenstillingen har blitt gjort i to epoker: den innledende versjonen av manuskriptet inneholdt "Genesis", "Exodus", og "Daniel", og ble gjort av en enkelt skriver. Senere, den avsluttende diktet, "Kristus og Satan", ble lagt til av flere andre skrivere. Manuskriptet inneholder en rekke illustrasjoner som er en glimrende demonstrasjon av angelsaksiske tegninger med religiøse emner. Det synes som om to av tegnerne har arbeidet uavhengig av hverandre. Den første skriveren etterlot åpne steder i teksten for andre illustrasjoner som aldri ble fullført. Illustrasjonene. Manuskriptet er delvis illustrert av en rekke strektegninger som avbilder de hendelser som blir nevnt i teksten. Fra plass etterlatt av skriverne synes det som det var beregnet at hele manuskriptet skulle gjennomillustreres, men manuskriptet ble etterlatt uferdig av ukjente grunner da omtrent en tredjedel av tegningene var blitt gjort. Denne måten å få verket illustrert på, noe som ikke har sin parallell i andre manuskripter med angelsaksisk poesi antyder at manuskripter var blitt betraktet som betydelig mer viktig enn de fleste tekster på morsmålet. Det kan hende at tanken var at det skulle brukes i didaktisk eller oppbyggelig hensikt. Innhold. Navnene på diktene er i seg selv moderne oppfinnelser. De hadde ikke titler i manuskriptet. Som med de fleste angelsaksiske skrifter er diktene anonyme og deres sted for opprinnelse og dato også ukjente. Genesis. Genesis er en parafrase av første del av bibelske Første Mosebok, fra Skapelsen til hvor Abrahams tro blir satt på prøve ved å ofre sønnen Isak. Verket er nå blitt anerkjent som et sammensatt verk av to opprinnelig adskilte deler, konvensjonelt referert til som «Genesis A» og «Genesis B»; den siste delen bestående av linjene 235-851 synes å ha blitt satt inn og tilpasset et eldre dikt for å videreføre fortellingen. Det er Genesis B som har tiltrukket som mest kritisk oppmerksomhet. Dets opprinnelse er bemerkelsesverdig ved at det synes å være en oversettelse av en gammelsaksisk originaltekst fra 800-tallet. Denne teorien ble opprinnelig formet på metriske grunner, men deretter bekreftet av oppdagelsen av et fragment med gammelsaksisk poesi som synes å være sammenfallende til deler av dette arbeidet. Tematisk og stilistisk er Genesis B også markant særegent. Det forteller historien om Satan og menneskets fall i en episk stil, og har blitt foreslått som en påvirkning av "Beowulf", og selv også John Miltons "Det tapte paradis". Exodus. "Exodus" er ikke en parafrase av Bibelens Andre Mosebok, men er heller en gjenfortelling av historien om jødenes flukt fra Egypt og kryssingen av Rødehavet i form av et «heltedikt», ganske likt gammelengelske dikt som "Andreas", "Judith" og selv også det ikkereligiøse "Beowulf". Det er ett av de mest komprimerte, mest hentydende og mest komplekse dikt innenfor angelsaksisk poesi, og er således fokus for en god del kritisk forskning og debatt. "Exodus" bringer en tradisjonell «heroisk stil» til dets bibelske emne. Moses er behandlet som en general og militære bilder gjennomsyrer kampscenene. Ødeleggelsen og utryddelsen av egypterne i Rødehavet er fortalt på samme vis som formularistiske kampscener i andre angelsaksiske dikt, inkludert et «kampens rovdyr»-motiv som er meget vanlig i poesien. Hovedfortellingen er avbrutt ved et punkt for å fortelle historiene om Noah og Abrahams ofring av Isak. Noen forskere antyder at denne endringen av emne er en egenskap innen for episk stil tilsvarende lignende digresjoner i "Beowulf", mens andre mener det antyder senere tillegg. Edward B. Irving har redigert diktet to ganger, i 1955 og 1981, og i den første utgaven ble Noah og Abraham-delene trukket ut som enkeltstående dikt, men ved senere refleksjon og ettertanke satte Irving disse delene tilbake som en innrømmelse at det likevel var en integrert del av diktets helhet. Det synes også å være en rettferdiggjøring i patristiske prekener i tilknytningen av kryssingen av Rødehavet med disse emnene. I senere tiår har oppmerksomheten endret fokus fra de «heroiske» aspektene ved Exodus til å dets tette, antydende struktur og mulige typelære. Peter J. Lucas har for eksempel argumentert at diktet er en allegorisk behandling av kristnes kamp med djevelen. Kryssingen av Rødehavet har blitt sett på som et ekko av dåpsliturgien og er et forbilde på ankomsten til himmelen. Farao kan bli assosiert med Satan via noe subtile verbale ekko. Imidlertid er disse lesningene fortsatt kontroversielle, spekulative og meget omdiskutert. Et mer balansert syn vil akseptere at bestemte tilbakevendende deler i fortellingen i "Exodus" smelter sammen i en typologisk hentydning, dette blir dog ikke opprettholdt gjennom hele diktet. Daniel. "Daniel" er en kort parafrase av Bibelens "Daniels bok", dveler spesielt ved historien om hvordan tre gudfryktige menn blir kastet i en brennende ovn, men er et ufullstendig dikt som gjenforteller de første fem kapitelene av Daniels bok. Kristus og Satan. "Kristus og Satan" er et dikt i tre deler som forteller om Satans fall, Kristus rystelse av helvete (fra den apokryfe, nytestamentlige "Nikodemusevangeliet", se Nikodemus) og Kristus’ fristelser i ørkenen. Antonov An-30. Antonov An-30 (NATO-kallenavn: "«Clank»") er et rekognoseringsfly utviklet i det tidligere Sovjetunionen. An-30 er basert på transportflyet An-24RT men er utstyrt for fotorekognosering og overvåkning. An-30 har en glassnese for navigatøren og kan i tillegg til kameraer og fotoutstyr utstyres med forskjellig overvåkningsutstyr. Thomas Ryjord. Thomas Ryjord (født 15. september 1978 i Trondheim) er en norsk musiker. Ryjord har spilt gitar i Johndoe fra 1997 til 1999. Han spilte gitar i hardcorebandet RIFU fra 2000-2002. I 2002 etablerte han hardcorebandet Desperado, hvor han var vokalist og frontfigur fram til at bandet la opp i 2007. I 2002 etablerte han Dead Letter Records som til nå har gitt ut et tjuetalls utgivelser med artister som Silence The Foe, Youthpictures of Florence Henderson, IOU, Johndoe, Desperado, Rest of My Life, sist registrerte utgivelse med Oslobandet Accidents Never Happen i april 2009. I perioden 2006-2008 var han festivalsjef for Storåsfestivalen, og han var bookingansvarlig for samme festival i tidsrommet 2006-2009. I 2006 etablerte han bookingbyrået Storås Artist A/S, som nå har skiftet navn til Polar Artist A/S. Alene Emere. Alene Emere (født 1. januar eller 5. mars 1982) er en etiopisk langdistanseløper. I 1998, som 16 åring, fikk han bronsemedalje på 10 000 meter under junior-VM. I 2002 ble han utestengt i to år for bruk av nandrolon. Boeing EC-135. Boeing EC-135 er et amerikansk kommando- og kommunikasjonsfly. EC-135 er basert på tankflyet Boeing KC-135 Stratotanker men er spesialisert og utstyrt som flyvende kommando- og kommunikasjonssentraler. Opprinnelig ble EC-135 utviklet for å fungere som en flyvende kommandopost for bombeflyflåten til Strategic Air Command. Errebbah Mostafa. Errebbah Mostafa (født 1. august 1971 i Douar Krazza Marokko), er en langdistanseløper som representerer Italia. Karrierens høydepunkt er en 15. plass på halvmaraton under VM i 2001, med tiden 1.02.19 som også er personlig rekord. I 2005 ble han utestengt i to år. Flatberg. Flatberg, tavlefjell og taffelberg skildrer berg med flat overflate. Fjelltypen skildrer en viss type berggrundsmorfologi framkommet gjennom att diabas under den geologiske tidsperioden perm, la seg som et dekke mellom ulike deler av den paleozoiske lagoppbygninga. Slik ble den underliggende berggrunden hindra i å erodere i de påfølgende årmillionene. Velkjente flatberg i Norge er Ekeberg i Oslo og Platåberget på Svalbard. Taffelfjellet sør for Cape Town i Sør-Afrika er en populær turistattraksjon. Det geologiske begrepet er på norsk og svensk platåberg. Lysbombe. En lysbombe er en bombe som vanligvis slippes ut fra fly. Disse bombene er konstruert for å avgi et sterkt lys. Slike bomber brukes blant annet til fotografering, og til belysning av kampområder om natten. De kan stilles inn til å eksplodere i forskjellige høyder, for derved å kunne belyse områder av forskjellig størrelse og med varierende lysstyrke. Erling Enger. Erling Enger (født 17. mai 1899 Fåberg (Lillehammer), Oppland, død 12. februar 1990 i Oslo) var en norsk kunstmaler og blir ofte kalt "humoristen i norsk malerkunst". Han fikk kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Under påvirkning av blant annet tysk ekspresjonisme lagde han en mengde fargerike malerier med motiver fra hjemkommunen Enebakk. Nasjonalgalleriet har flere av hans fremstillinger fra Enebakk, deriblant "Landskap, Enebakk" fra 1943, "I Skogen" fra 1944, "Vinter, Enebakk" fra 1961 og "Måneskinn" fra 1947. Et av hovedverkene fra Enebakk er "Gammel gård" som viser tunet på Børter gård med Ragnhild Jølsens gjenferd som et symbol på bygdas kulturelle arv. Kris Boyd. Kris Boyd (født 18. august 1983 i Irvine, Skottland) er en skotsk fotballspiller som spiller for Middlesbrough FC. Han har tidligere spilt for Kilmarnock, sammen med lagkollegaen Steven Naismith som også er født i Irvine og i Kilmarnock. Boyd er den mestscorende fotballspilleren i Skottland gjennom tidene med sine 162 mål (pr 8. mars 2010). Kilmarnock. Boyd startet karrieren sin i Kilmarnock. Han debuterte i 2001 i den siste kampen i året mot storklubben Celtic FC. Året etter fikk han nye sjanser hos den nye manageren og scoret fem mål i sesongen 2001–2002. Året etter scoret Boyd 12 mål og det var gjennombruddsesongen for Kris Boyd. Han ble kåret til årets unge spiller i Kilmarnock. Året etter gikk det enda bedre da han nettet 19 ganger. I 2005-2006 sesongen gjorde han det så bra at de engelske klubbene Cardiff og Sheffield Wednesday la inn et bud på rundt £500 000 fra begge klubbene. Boyd avslo på direkten. Rangers FC. Den 22. desember 2005 var det klart at han skulle signere for storklubben Rangers FC når overgangvinduet åpnet 1. januar. Da han signerte var den opprinnelige lønnen på £40 000, men denne ble da doblet. Han debuterte allerede 7. januar 2006 Peterhead i den skotske cupens tredje runde, og scoret hat-trick i kampen da de vant 5-0. Han scoret 20 mål på en sesong da han startet bare 17 kamper, men spilte mange som innbytter og kom innpå som joker og scoret veldig mange mål. Han var den første spilleren som ble toppscorer for to klubber på ett år. Han scoret to mål i UEFA-cupen det året for Rangers FC. Det peneste målet Boyd har scoret er en hel-volley fra 30 meters hold i kampen der de spilte 2-2 mot Dunfermile. Boyd scoret sitt 100. mål i serien mot rivalen Celtic FC i et Old Firm-oppgjør hvor Rangers vant 2-0. Han scoret sitt 50. mål i september 2006. Middlesbrough. 5. july signerte han en 2 års kontrakt med Middlesbrough FC Landslagskarriere. Han debuterte 26. september 2006 i kampen da Skottland slo Bulgaria 5-1. Han scoret ett mål i den kampen. Han har nå spilt 16 kamper og scoret 7 mål. Da han spilte på de alderbestemte klassene U-21 og U-19, var han fast på disse landslagene. George Strait. George Harvey Strait (født 18. mai 1952 i Poteet, Texas, USA) er en amerikansk countryartist som har blitt populær for sin western swing, bar ballader og honky-tonk musikk. Strait går også under tilnavnene «King George» og «King of Country». Mange kritikere hevder også at han er «en levende legende». Biografi. George Strait ble født i Poteet, Texas, den 8. mars i 1952. Faren var lærer og farmer. Mora forlot familien mens barna ennå var små. Hun tok med seg datteren, men lot sønnen bli igjen hos faren. George fullførte high school på slutten av 1960-tallet og begynte på college, men sluttet og stakk av med sin high school kjæreste, Norma. I 1971 ble han innrullet i det militære og et par år senere ble han stasjonert på Hawaii der han spilte i countrymusikk gruppa Rambling Country, som var sponset av hæren. Strait forlot hæren i 1975 og returnerte til Texas for å studere landbruk ved Texas State University i San Marcos. På denne tiden dannet han også sitt eget countryband, kalt Ace in the Hole. Ace in the Hole gjorde noen få album for plateselskapet D Records mot slutten av 1970-tallet, et lite uavhengig selskap i Dallas. Det ble imidlertid ingen suksess. I 1979 møtte Strait bareieren "Erv Woolsey", som tidligere hadde jobbet for MCA Records. De ble venner og Woolsey inviterte flere ledere fra MCA for å høre på Strait, noe som resulterte i en platekontrakt med MCA i 1980. Straits første singelplate, "Unwound", kom på markedet på vårparten i 1981 og klatret inn på Topp-10 listen. Oppfølgeren, "Down and Out", nådde 16. plass på listen, men "If You're Thinking You Want a Stranger (There's One Coming Home)" nådde 3. plass tidlig i 1982. Litt senere samme året nådde "Fool Hearted Memory" 1. plass på listen, og senere fikk Strait 17 låter til inn på 1. plass på listen i løpet av 1980-tallet. Suksessen hans har også fortsatt like inn på 2000-tallet. Diskografi. Alle album er utgitt på plateselskapet MCA (MCA Nashville). Studioalbum. A Albumet slippes 1. april 2008. Kjell Øvergård. Kjell Øvergård (født 28. juli 1947) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1992 til 1993. I perioden 1997 til 2001 var han 6. varamann for Arbeiderpartiet i Akershus til Stortinget. Club Penguin. Club Penguin er et online chattespill for barn som er utviklet av New Horizon Interactive, senere oppkjøpt av The Walt Disney Company. Spillerene lager seg en pingvin-avatar, og styrer pingvinen rundt i tegneseriebyen, som er dekket av snø. Spillet kom ut 24. oktober 2005. Konsept. Spillets målgruppe er barn i alderen 515 år. Spillet kan spilles gratis, men ved et bestemt beløp i måneden, kan en kjøpe klær, ting til iglooen. "Puffler" koster 800 CP (pengeenheten der). Pengene til å kjøpe disse tingene får en av å spille minispillene som fins på Club Penguin. Medlemmer i Club Penguin får en egen igloo med plass til møbler og puffler, mens ikke-medlemmer kun har plass til puffler i sin igloo. Puffler er Club Penguins kjæledyr, og finnes i ni forskjellige farger: gul, brun, grønn, svart, lilla, rosa, blå, rød, hvit og oransje alle med forskjellige egenskaper. På Club Penguin kan en møte og snakke med andre pingviner, spille multiplayerspill sammen med dem og sende venninvitasjoner og postkort. En kan også spille andre spill og lese bøker. Det er mange plasser å dra til og mange hemmeligheter å oppdage. Av og til er det festivaler hvor det deles ut gratis klær til pingvinen, og byen pyntes med dekorasjoner. Det er mange som lager blogger som viser hemmelighetene. Spill. De forskjellige spillene som kan spilles på Club Penguin er: Cart Surfer, Ice Fishing, Sled Racing, Hydro Hopper (tidligere Ballastic Biscuit), Bean Counters, Puffle Roundup, Pizzatron 3000, Jet Pack Adventure, Catchin Waves, Find Four, My Puffles, Burnt Out Bulbs, Lime green Dojo Clean, Aqua Grabber, Card-Jitsu, Thin Ice, Astro Barrier, Dance Contest, Card-Jitsu Fire, Card-jitsu Water, Puffle Launch, Bits & Bolts og System Defender. Men det finnes også spill til Nintendo DS: Club Penguin: Elite Penguin Force (EPF) og Club Penguin: Elite Penguin Force Herbert's Revenge og et spill til Nintendo Wii: Club Penguin Game Day Cart Surfer. I Cart Surfer sitter man i en gruvevogn som kjører på jernbaneskinner. Man tjener penger ved å gjøre triks med en vogn. Du kan også ta med deg en svart Puffle for å spille Cart Surfer. Card Jitsu Water. Du må vere medlem (member) og ninja. Card Jitsu. Du tjener ingen penger, men hver gang du vinner får du mer prosent til et nytt belte. når du har fått alle 8 beltene, må du slå "Sensei". Det tar 1-12 ganger å spille med ham før du slår ham. Da får du ninja-masken og tilgang til ninja-skjulestedet. Card Jitsu Fire. Du må være ninja og medlem(member) for å spille dette spillet, du må også ha en amulet som koster 200 CP. Du spiller med Card Jitsu-kort men det er et helt annerledes spill. Det er som Card Jitsu. Du må spille kamper, så får du prosent og kan få ting til pingvinen din. Først får du flammeskoene, så får du magma-kutten, så får du lava-masken, så får du Flamme-hjelmen. Etter du har fått flamme-hjelmen, må du slå Sensei, så får du flamme-siden på amuletten din til å bli rød. engelig må du bare stole på deg sev gratis member av c og f. Hydro Hopper. Man ligger i en badering og blir dratt av en båt, man skal prøve å unngå å kjøre på ender, flasker osv. Man tjener penger på å holde ut lengst mulig uten å krasje. Mancala. Mancala er det samme som Kalaha Feiringer. Club Penguin feirer nesten alle ting. (f.eks. Aprilsnarr, påske, jul og Middelalder fest). Når de feirer noe f.eks påske kan man få kaninører gratis. Av og til kommer Rockhopper, clubpenguins sjørøver. Da kan man gå ombord i skuta hans og spille spill. Rockhopper har alltid med seg en katalog som du får en gratis ting og mellom tre og fem ting du kan kjøpe hvis du er medlem. Hvis du er heldig kan du også møte Rockhopper når han er ute på tur og få en signert bakgrunn. king 888 og noen få til har møtt han i tilleg får du ett gult rockhopper frimerke:) gary ph sensei og club penguin band finnes også. Selve byen. I byen kan man gå rundt å treffe andre pingviner og kjøpe ting. Det finnes også en skibakke der pingvinene aker ned, svømmebasseng der pingvinene får svømme. Det er også en Pizzabar og et teaterscene. ellers kan man gå til stranda og sole seg, nyte utsikten over byen fra fyrtårnet, dykke, surfe og ha snøballkrig. Sjøsnø. Sjøsnø på De store sjøer i USA Sjøsnø dannes når kald luft driver over varmere vannflate. Lufta tilføres vanndamp fra vannflata, når metning, og kondensasjon oppstår. Samtidig stiger lufta som er blitt tilført varme fra underlaget. I høyden fordamper kondensen på nytt i umetta luft til snø. Sjøsnø er et vanlig fenomen over elver og innsjøer om høsten og tidlig på vinteren mens vannet ennå er relativt varmt. Sjøsnø liksom frostrøyk er også vanlig i norske fjorder og langs kysten om vinteren, når kald luft fra land driver til havs. Austrheim Mannskor. Austrheim Mannskor er et mannskor tilhørende i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Koret ble stiftet i 1927, har hatt fra 20 til 40 medlemmer og synger alt fra drikkeviser til kirkemusikk. Mannskoret er medlem av Norges Korforbund. Nils Henrik Smith. Nils Henrik Smith (født 17. august 1980 i Stavanger) er en norsk forfatter. Smith er oppvokst på Bryne. Han studerer engelsk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I perioden 2003–04 studerte han ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. I 2007 debuterte han med romanen "Manhattan Skyline", som ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris. Tagged Image File Format. Tagged Image File Format (forkortet TIFF og TIF) er et filformat som brukes til fotografi og elektronisk lagrede dokumenter. TIFF formatet er et av formatene som er offentlig godkjent i Norge for langtidslagring av informasjon. Destra Nazionale. Destra Nazionale (Høyrenasjonale) er et mindre, italiensk nyfascistisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 12. juli 2000 og blir ledet av Gaetano Saya. DeForest Kelley. Jackson DeForest Kelley (født 20. januar 1920, død 11. juni 1999) var en amerikansk skuespiller. Han er aller mest kjent for rollen sin som «Leonard McCoy» i science-fiction serien "Star Trek", samt flere påfølgende filmer. Tidlig liv. Kelley ble født i Atlanta, Georgia, sønn av Baptist-presten Ernest David Kelley og Clora Casey, født hjemme hos de, med onkelen, en kjent lokal lege som hjelper. Som et barn, sang han o kirke-koret der han oppdaget at han likte å synge og var god til det. Til slutt førte dette til at han sang solo, og en opptreden på radio-stasjonen WSB i Atlanta. Som et resultat av arbeidet i radio, fikk han et engasjement med Lew Forbes og hans orkester ved Paramount Theater. Han gikk ut i 1938 fra Decatur High School i Decatur, Georgia. I en av tegneseriene om "Star Trek" ble det sagt at Dr. McCoys far hadde vært en Baptist-prest, en ide som angivelig kom fra Kelleys eget liv. Kelley hadde en eldre bror ved navn Ernest Casey Kelley. Kelley tjenestegjorde i 2. verdenskrig som et vervet medlem av US Army Air Forces i perioden mellom 10. mars 1943 og 28. januar 1946. Etter et utvidet opphold ved Long Beach, California, bestemte han seg for å flytte til staten permanent for å forfølge en skuespiller-karriere, og å leve med sin onkel, Casey. Han arbeidet som betjent ved et lokalt teater for å tjene nok penger til flyttingen. Kelly fikk oppmuntring fra sin mor, men hans far likte ikke ideen. Da han var i California, ble Kelley oppdaget av en speider fra Paramount mens han lagde en treningsfilm for US Navy. Tidlig karriere. Den første filmen i Kelleys skuespillerkarriere var filmen "Fear in the Night" i 1947. Lavbudsjettsfilmen var en stor suksess, noe som skaffet han oppmerksomheten til et større publikum. Hans neste rolle i "Variety Girl," etablerte han som en skuespiller. Noen få år senere, bestemte Kelly og hans kone seg, for å flytte til New York City. Han fikk arbeid på teaterscener og fjernsyn, men etter tre år flyttet paret tilbake til Hollywood. I California, fikk han etterhvert en rolle i "Gunfight at the O.K. Corral (1957)" som Morgan Earp. Dette, hans virkelig første større rolle, skaffet han flere store filmtilbud. I ni lange år spilte så Kelley hovedsakelig kriminelle rollefigurer. Han var med i en imponerende lang liste med filmer og serier. Men han var redd for bare åf å en type roller, så han brøyt vekk fra forbryter-rollene og spilte i "Where Love Has Gone" og en fjernsyns-pilot ved navn "333 Montgomery". Piloten var skrevet av Gene Roddenberry, og noen få år senere ville Kelley spille i en annen Roddenberry pilot, "Police Story" (1967), som det heller ikke ble noe mere av. Star Trek. Kelleys desidert mest kjente rolle er som "Dr. Leonard "Bones" McCoy", skipslegen i "Star Trek", The Original Series, som gikk fra 1966 til 1969. Kelley fikk opprinnelig tilbud om å spille rollen som "Spock". Kelley fortsatte med å spille "Dr. Leonard "Bones" McCoy" i seks påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, ', ', ',', ', '. Kelley gjorde også en gjesteopptreden som "Admiral Leonard McCoy" i pilot-episoden av serien '. En av hans beste kjente setninger som "Dr. McCoy", var «I'm a doctor, not a ________!» Som en henvisning til den originale serien, ble denne frasen også ofte brukt av den holografiske doktoren i ', samt en gang av "Dr. Bashir" i '. Kelley mislikte angivelig å lage den animerte "Star Trek" da han aldri fikk spille inn sin stemme samtidig med William Shatner og Leonard Nimoy. Kelley likte ikke dette, da han aldri fikk sjansen til spille mot de, noe som gjorde det å lese linjene sine vanskelig for han. Han var gode venner med Shatner og Nimoy fra 1964, da han møtte de for første gang. Han var veldig stolt over det faktum at av de tre, var han den eneste som forble gift med den samme konen, Carolyn, i hele sitt liv. Hans vanlige kommentar til dem var «I'm alive and well and living in the valley with the very same wife!». Etter Star Trek. Etter "Star Trek" fikk Kelley problemer med å finne andre typer roller, noe han hadde fryktet. Han gjorde noen få opptredener på fjernsyn og filmer, men gikk etterhvert over i "de facto" pensjonering som skuespiller. I et intervju med TLC sent på 1990-tallet, sa han at hans største frykt var at ordene skrevet på gravstene hans ville være «He's dead, Jim», en setning som rollefiguren "Dr. McCoy" sa i mange "Star Trek"-episoder. Kelley begynte å skrive dikt som en hobby, og han publiserte de to første bøkene i en serie, "The Big Bird's Dream" og "The Dream Goes On." Kelley opplevde aldri slutten av denne serien, da han døde 11. juni 1999, i Woodland Hills, California, 79 år gammel. Dødsårsaken var magekreft. Han ble ikke medtatt i the Memorium Montage ved Oscar-utdelingen året etter hans død, noe som gjorde svært mange Trek fans sinte. Hans kone, Carolyn, døde i oktober 2004. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Breguet Alizé. Breguet Alizé er et fransk anti-ubåtfly og patruljefly utstyrt for operasjoner fra hangarskip. 75 Alizée ble levert den franske marinen og 12 til den indiske marinen. Den indiske marinen kjøpte senere ytterligere et lite antall fly fra den franske marinen. I India ble flytypen faset ut i 1992. De franske flyene har gått igjennom to oppgraderinger, i 1980, da de ble utstyrt med blant annet nye radar-, kommunikasjons- og navigasjonssystemer, og i 1990 da de blant annet ble utstyrt med datalink. Peter Hanning Motzfeldt. Peter Hanning Motzfeldt (født 13. desember 1774 på Levanger, død 7. oktober 1835 i København) var en norsk justisråd og embedsmann. Han var dem yngste av tre barn av Marie Sophie Motzfeldt og oberstløytnant Lorentz Marcus Hanning. Som inspektør for Nordgrønland var han den første som flyttet inn i den bygningen som ble bygd i 1830 for denne stillingen. Bygningen (B-61) er Narsaqs eldste, og ble premiert av KGH for sin byggestil. Partito Liberale Italiano (2004). Partito Liberale Italiano (det «italienske liberale parti», PLI) er et italiensk liberalt parti. Partiet ble grunnlagt i desember 2004 som en fortsettelse av partiet med samme navn som hadde eksistert fram til 1994 og som forsvant som en følge av Tangentopoliskandalen. Partiet er en utvidelse av Partito Liberale, et parti som oppsto som et av flere nye partier etter at det gamle PLI gikk i oppløsning igjen. Sven Låftman. Sven Låftman (født 16. desember 1887, død 5. juli 1977) var en svensk friidrettsutøver og idrettsleder. I Det internasjonale skøyteforbundet var han president fra 1971 til 1977. Han jobbet også en del som journalist. Idrettskarriere. Sven Låftman satte i 1907 svensk rekord i lengdehopp med 6,59 meter og i 1908 ble han svensk mester på 400 meter med tiden 52,7. Samme år deltok han i OL i London. Her vant han et forsøksheat på 200 meter, men fortsatte ikke konkurransen. Han startet også på 400 meter, men ble slått ut. Han var også i tikamp og femkamp, fotball og tennis, i tillegg til at han deltok i kunstløp og hurtigløp på skøyter. I skøytesammenheng er han nok likevel mest kjent som idrettsleder. Idrettsleder. Allerede mens han var aktiv i friidrett, engasjerte Låftman seg som idrettsleder, han var først sekretær og siden leder i IFK Karlstad før han flyttet til Stockholm. Fra 1906 til 1909 var han sekretær i Värmlands idrottsförbund. I 1909 flyttet han til Stockholm. Fra 1910–1913 var han i styret i Svenska Skridskoförbundet (sekretær 1910–1912). Han var i 1909 samt 1915–1919 medlem i Svenska Idrottsförbundet (sekretær 1915–1916 og leder 1917–1919). Låftman var sekretær i Olympiska Sällskapet og 1917–1919 medlem av Riksidrottsförbundets Överstyrelse. Under Sommer-OL 1912 tilhørte han juryen for friidrett, bryting og drakamp og skrev sammen med J. S. Edström de første internasjonale konkurransereglene i friidrett. Etter hvert fikk han også internasjonale oppgaver som idrettsleder. Hans utgangspunkt i dette var vervet som leder i Svenska Skridskoförbundet fra 1949 til 1971. Dette førte til at han ble valgt til visepresident i Det internasjonale skøyteforbund, en oppgave han hadde fra 1951 til han ble valgt til president i 1971 og beholdt til han døde i 1977. Valbysteinene. Valbysteinene er en rektangulær steinlegning i Larvik. Steinlegning er inndelt i to "rom", der det ene er markert med store opprette steiner i tre av hjørnene. Forskere har ingen sikker forklaring på om det er en hedensk seremonisted eller gravmonument. En av de gjenstående bautasteinene måler den største 230 centimenter over bakken. Selve steinsettingen er ikke datert, men i nærliggende gravhauger er det gjort funn fra romertiden. Søren Bloch Laache. Søren Bloch Laache (født 31. januar 1854 i Fet, død 11. mai 1941) var en norsk lege og professor i medisin, kjent for sin blodforskning. Etter examen artium 1871 og cand.med. 1877 ble han kandidat ved Rikshospitalet og forsket under professor Jacob Worm-Müller ved Fysiologisk institutt. Fra 1881 forsket han ved patologisk institutt under professor Hjalmar Heiberg. Han var reservelege ved Rikshospitalet 1883–86 og fra 1887 overlege for avdeling B og ansvar for undervisning. Sin dr.med. fra 1890 omhandlet tuberkulosen, og i 1891 ble han dosent i patologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1896 overtok han professoratet i indremedisin samme sted etter avdøde Emanuel Winge. Han var dekan 1905–06 og satt i professoratet frem til 1924. I 1898 hadde han endog blitt overlege også ved medisinsk avdeling A på Rikshospitalet. Laache skrev flere bøker om emnene og disse bøkene er oversatt til flere språk. Han var redaktør av Norsk magasin for lægevidenskaben 1884–92, formann i Det norske medicinske Selskab 1897–99 og 1916–18, president i Den norske Lægeforening 1904–05, medlem av den permanente farmakopékommisjon 1898–1924. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden ble han i 1900. Hans foreldre var bonden Petter Olaves Laache (1814–70) og Pauline Mathea Selboe (1822–1905). I 1878 giftet han seg med Hilda Emilie Laache (1851–1935). Blant deres barn var historikeren Rolv Laache (1886–1964). Lega Sud Ausonia. Lega Sud Ausonia ("Sørligaen Ausonia") er et lite, autonomiorientert italiensk politisk parti. Partiet ble grunnlagt i 1991 og ledes av Gianfranco Vestuto. Partiet er en slags parallell til Lega Nord i Nord-Italia, men har altså en langt mindre oppslutning. Mens Lega Nord ønsker et uavhengig "Padania", ønsker Lega Sud Ausonia et uavhengig "Ausonia". I 2001 stilte Vestuto som kandidat for Lega Nord, men etter den tid har de to partiene distansert seg fra hverandre. Partiet definerer territoriet Ausonia til å korrespondere med Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Molise, Puglia og Sicilia. Nuovo Partito d'Azione. Nuovo Partito d'Azione ("Nye Aksjonsparti", NPA) er et mindre, italiensk sosialliberalt politisk parti, grunnlagt i 2005. Partiet ledes av Giuseppe Antonio Quartana. Partiet ble grunnlagt som en gjenopprettelse av det historiske Partito d'Azione. Tsjkalovsk. Tsjkalovsk (russisk: Чка́ловск) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved Volgas høyre bredd, 70 km nordvest for Nizjnij Novgorod (veiavstand 95 km). Innbyggertall: 13 400 (2005 est), 13 856 (folketelling 2002), 15 059 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen har vært kjent siden 1100-tallet som "Vasiljovo sloboda", oppkalt etter grunnleggeren, fyrst Vasilij Jurijevitsj, sønn av Jurij Dolgorukij. Territoriet tilhørte lenge fyrst Sjujskij, som etter hvert ble Tsar Vasilij IV av Russland. Den berømte russiske piloten Valerij Tsjkalov ble født i Vasiljovo i 1904. I 1937 ble Vasiljovo oppkalt Tsjkalovsk etter han, og i 1955 fikk bosetningen bystatus. Størsteparten av landsbyen ble oversvømt av Gorkij-reservoaret etter byggingen av Gorkij vannkraftverk i 1955. Hans J. Wegner. Stol av Hans J. Wegner Hans J. Wegner (født 2. april 1914 i Tønder i Danmark, død 26. januar 2007)var en dansk møbeldesigner. Han tok fagbrev som møbelsnekker i 1931, fortsatte utdanningen sin ved Det Teknologiske institutt i København og ved Kunst- og Håndverksskolen der han utdannet seg til arkitekt og tok eksamen i 1938. I 1943 åpnet han sitt eget tegnekontor og der tegnet han møbler for flere danske møbelverksteder. Forza Nuova. Forza Nuova'", ("Ny Kraft", FN) er et italiensk nyfascistisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt av Roberto Fiore og Massimo Morsello, og baserer seg på ideene til Julius Evola. Partiet er medlem av European National Front og deltok mellom 2003 og 2006 i alliansen Alternativa Sociale (ledet av Benito Mussolinis barnebarn, Alessandra Mussolini). Partiet publiserer fascistisk propaganda og bruker keltiske kors som politisk symbol. Lågendalspakkeriet. Lågendalspakkeriet er landets nest største potetpakkeri, og er lokalisert på Berganmoen i Lardal. Pakkeriet er en del av pakkeristrukturen til Bama, som er leverandør til NorgesGruppen og Rema 1000. Nye tiltak har blitt gjennomført på potetpakkeriet, noe som har ført til et overskudd på 2.5 millioner kroner for 2007. Nå (per 1. februar 2008) skal bedriften foreta investeringer for ytterligere syv millioner kroner. Pakkeriet har eksistert i tjue år, og har alltid hatt utslipp av jordslam i Lågen. Nå strammer Fylkesmannen inn kravene, og pakkeriet har levert inn et alternativt rensesystem som vil fjerne omtalte utslipp i Lågen. MyTravel Airways. Airbus A321 tilhørende MyTravel Airways fotografert i 2003 MyTravel Airways A/S var Skandinavias største charterselskap som opererte for reisebyråene Tjæreborg, Saga Solreiser, Gullivers Reiser, Spies, Globetrotter og Ving. Selskapets hovedbase lå på København lufthavn, Kastrup. Selskapet var et heleiet datterselskap av MyTravel Group som også eier britiske MyTravel Airways UK. Som en følge av fusjonen mellom MyTravel Group og Thomas Cook AG endret selskapet 8. mai 2008 navn til Thomas Cook Airlines Scandinavia. Sergatsj. Sergatsj (russisk: Серга́ч) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pjana (ei sideelv til Sura), rundt 130 km sørøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 22 887 (folketelling 2002), 25 231 (folketelling 1989). Landsbyen Sergatsj ble første gang nevnt i historiske dokumenter i 1649. Den fikk innvilget byrettigheter i 1779. Movimento Idea Sociale. Movimento Idea Sociale ("Sosial Idé Bevegelsen", MIS) er et italiensk nyfascistisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt i 2004 som et resultat av en spilttelse i Fiamma Tricolore. Den første lederen av sistnevnte parti, Pino Rauti, leder nå det nye partiet. MIS var ved parlamentsvalget i 2006 en del av Silvio Berlusconis Casa delle Libertà. Partito di Alternativa Comunista. Partito di Alternativa Comunista er et mindre, italiensk trotskistisk politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 7. januar 2007 og ledes av Francesco Ricci. Sjakhunja. Sjakhunja (russisk: Шахунья) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved jernbanen Nizjnij Novgorod–Kirov, rundt 220 km nordøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 21 724 (folketelling 2002), 22 337 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen Sjakhunja, som ble åpnet i 1927. Den fikk status som arbeidsbosetning i 1938 og bystatus ble innvilget i 1943. Partito Comunista dei Lavoratori. Partito Comunista dei Lavoratori er et italiensk kommunistisk politisk parti som oppsto som en splittelse fra Rifondazione Comunista da sistnevnte parti gikk inn i Romano Prodi andre regjering. Sinistra Critica. Sinistra Critica ("Kritiske Venstre") er et italiensk trotskistisk politisk parti. Opprinnelig var gruppen en fraksjon innen Rifondazione Comunista, men brøt ut den 8. desember 2007 og ble et uavhengig parti. The Heyerdahl Institute. Thor Heyerdahl Instituttet holder sammen med Larvik kommunes kontorer til i Feyers gate 7 Thor Heyerdahl-Instituttet (etablert i 2000) er en selvstendig ideell stiftelse i Thor Heyerdahls hjemby Larvik, og er en arena for internasjonal samfunnsdialog. Stiftelsen avholder en årlig internasjonal Thor-Heyrdahl-dag i Oslo. Den første internasjonale Thor Heyerdahl-dagen ble arrangert den 2. november 2006 i Oslo. Instituttet ble stiftet i år 2000 og holder til i hans fødeby, Larvik. Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune har gått foran og bevilget økonomisk støtte til instituttet hvert år siden det ble etablert. Fra år 2006 er Thor Heyerdahl instituttet blitt tildelt midler over Statsbudsjettet. Instituttet jobber med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. Thor Heyerdahl Professoratet. Thor Heyerdahl-professoratet er et fireårig åremålsprofessorat finansiert likt mellom Noragric og The Heyerdahl Institute. Det er plassert på Noragric, Ås, som kooridnerer UBMS program «Helse og utvikling». Thor Heyerdah Institute samarbeider blant annet med Caledonian University i Glasgow, Skottland og disponerer blant annet et minnefond. Heyerdahl-Byen. Instituttet er en aktiv bidragsyter i styringsgruppen i det lokale prosjektet Heyerdahl-byen i Larvik. The Thor Heyerdahl International Days. The Thor Heyerdahl International Day er en årlig konferanse arrangert av The Thor Heyerdahl Institute. Den ble først gang arrangert i 2006 som et endagsarrangement. I 2009 ble arrangementet for første gang utvidet til to dager. Målet med arrangementet er å sette søkelyset på viktige globale utfordringer. Dagen synliggjør instituttet som en nasjonal arena for debatt MSc Cultural Heritage Studies. MSc Cultural Heritages Studies er en flerfaglig mastergrad utviklet av Glasgow Caledonian University (GCU) i Skottland og Heyerdahl Instituttet. En stipendordning for studenter er bevilget, etter søknad fra instituttet, fra Telemark og Vestfold fylkeskommune. Stipend er delt ut til mastergradsstudenter fra Norge til studiet i Skottland. Mastergraden er satt sammen av fagområdene miljøvern, arkeologi, kulturarv, turisme, ledelse, bærekraftig utvikling, samspillet mellom FoU, offentlige og private aktører. Den er etablert med betydelige midler fra EU og er ifølge GCU unik i Europa. Mølla i Hammerdalen i Larvik. Mølla i Hammerdalen er del av et kulturminne i Larvik. Norsk Kulturminnefond har bevilget 1 million kroner til fasadearbeidet på Pakkeriet. Mølla i Hammerdalen består av tre deler: Pakkeriet, Mølledelen og Kornsiloen. Mølla har et areal på 9 000 kvadratmeter og det anslås en kostnad på opp mot 120 millioner kroner for å sette alt i stand. Et treårsprosjekt i perioden 2006–2008 har vært knyttet til utviklingen av Mølla i Hammerdalen. Prosjektet ble underveis endret fra å omfatte hele Mølla, til å omfatte Pakkeriet og kunstnerfellesskapet der. Nå endres prosjektet tilbake til å omfatte hele Mølla igjen. Prosjektleder for det opprinnelige prosjektet som har jobbet med kunstnerfellesskapet er Hilde B. K. Glenne og styringsgruppens leder er Odd Terje Lysebo. Kunstnerfellesskapet har i dag 25 medlemmer, hvorav 15 er aktive i dagens bygning. Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen som omfatter alt av arealer og bygninger i Hammerdalen skal nå også ta hånd om utviklingen av Mølla som helhet. NM i ishockey 1935. 1. divisjon. Ishockey Movimento Politico dei Cittadini. Movimento Politico dei Cittadini ("Borgernes politiske bevegelse", MPC) er et venstreorientert populistisk italiensk politisk parti, grunnlagt den 27. september 2007 av senator Fernando Rossi, tidligere medlem av Partito dei Comunisti Italiani og Consumatori Uniti. NM i ishockey 1936. 1. divisjon. Resultatet Holmen-Strong er ukjent, men Holmen vant. Det er derfor stipulert med en 2–0 seier. Ishockey Politiråd. Et politiråd er et offentlig samarbeidsorgan mellom en kommune og et politidistrikt. Hensikten med innføringen av politiråd er å styre det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og gjennom dette styrke velferden. "Et hovedpoeng for politiets fellesarbeid er at det gjennom arbeidet i et politiråd bør være en gjensidig mulighet til å påvirke virksomhetsplaner og prioriteringer". Consumatori Uniti. Consumatori Uniti ("Forente konsumenter") var et italiensk politisk parti, tilknyttet Romano Prodi l'Unione. Den 11. september 2007 ble partiet en del av Unione Democratica per i Consumatori. NM i ishockey 1937. 1. divisjon. Furuset ble fratatt seieren over Trygg (1–0) på grunn av bruk av ikke spilleberetiget spiller. Resultatet regnes derfor som 0–0 og seier til Trygg. Sluttspill. Ishockey Hagtornslekta. Hagtorner ("Crataegus") er en slekt av tornete busker og trær i rosefamilien. Hagtornene er busker og små trær som er karakterisert ved den bærlignende kjernefrukten og de tornete grenene. Barken er glatt og som regel askegrå. Blomstene sitter i flate halvskjermer på korte sideskudd. I Norge blomstrer hagtorn i mai-juni. Kavala. Kavala (gresk: Καβάλα) er en by i det nordlige Hellas. Byen ligger i prefekturet med samme navn. Byen er hovedstad i prefekturet og den nest største byen i Gresk Makedonia. Den ligger i Kavalabukten, rett overfor øyen Thasos. Mehmet Ali ble født i Kavala i 1769. Nichelle Nichols. Nichelle Nichols (født Grace Nichols 28. desember 1932) er en amerikansk skuespillerinne og sangerske. Hun er aller mest kjent for rollen sin som «Uhura» i science-fiction serien "Star Trek", samt flere påfølgende filmer. Tidlig liv. Nichols ble født i Robbins, Illinois, nær Chicago, datteren til Lishia Parks og Samuel Earl Nichols, en fabrikkarbeider som også var ordfører i Robbins. Hun studerte i Chicago, New York og Los Angeles. Mellom skuespill og sang-opptredener i studietiden, gjorde Nichols også enkelte modell-oppdrag. Hun poserte i 1960 i en katalog for Hollywood fetish klær selger Fine Craft, Inc. Hun ble også fotograferte i ganske avslørende layout i desember 1960 utgaven av mannebladet "Escapade". I januar 1967 var hun på framsiden av bladet "Ebony". Personlig liv. Nichols giftet seg bare 18 år gammel med Foster Johnson. Ekteskapet varte bare 4 måneder, men Nichols var gravid og fikk sønnen Kyle Johnson i august 1951. Sønnen ble også skuespiller, og har bl.a spiller hovedrollen i "The Learning Tree". Nichols giftet seg igjen i 1968, men også dette ekteskapet endte etter bare noen få år. Hun innrømmet i sin egen autobiografi at hun en gang hadde en forhold med skaperen av "Star Trek", Gene Roddenberry. Nichols' bror Thomas var medlem av Heaven's Gate-kulten; han døde 26. mars 1997 i deres masse-selvmord. Han var et medlem av kulten i 11 år, og la igjen en video som sa «I'm the happiest person in the world». Sangerske. Under sin studietid i New York, opptrådte Nichols ved den berømte "Blue Angel" og Playboy Club, som sangerske. Hun hadde også en rolle som "Carmen" i en oppsetting av stykket "Carmen Jones". Hun ble oppdaget av Duke Ellington som tenåring, og turnerte i USA, Canada og Europa som sanger med bandene til Duke Ellington og Lionel Hampton. På vestkysten av USA, var hun med i "The Roar of the Greasepaint—the Smell of the Crowd," "For My People," og fikk masse ros for sin rolle i James Baldwins stykke "Blues for Mister Charlie". Hun fikk også anledning til å bruke sangstemmen et par ganger i "Star Trek". Skuespiller. Nichelle Nichols som "Lt. Uhura." Før hun fikk rollen som "Uhura" i "Star Trek", hadde Nichols en gjesterolle i Gene Roddenberrys første serie, "The Lieutenant". Nichols desidert mest kjente rolle ble som "Uhura", kommunikasjons-offiseren i "Star Trek", The Original Series, som gikk fra 1966 til 1969. Nichols fortsatte med å spille "Uhura"i seks påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, ', ', ',', ', '. Det var i "Star Trek" at Nichols fikk populær anerkjennelse gjennom å være en av de aller første sorte kvinnene i en større fjernsynsserie. I løpet av det første året var imidlertid Nichols fristet til å forlate serien, da hun følte at hennes rolle ikke var så viktig, samt at hun følte at studioet tilbakeholdt fan-brev. Men etter en samtale med Dr. Martin Luther King, Jr. forandret hun mening og trakk oppsigelsen tilbake. Dr. King skal personlig ha oppmuntret henne til å bli i serien, og sa til henne at han var en stor fan av serien, og fortalte henne at hun «could not give up»... siden hun var en viktig rollefigur for unge sorte barn og kvinner over hele landet. Det er ofte skrevet at Dr. King la til «Once that door is opened by someone, no one else can close it again». Omtalen av denne samtalen varierer. I "Beyond Uhura," sier Nichols at hun snakket med ham på en samling. Nichols er bemerket for å ha deltatt i det første kysset i en amerikansk fjernsynsserie mellom to personer fra forskjellige raser, med William Shatner. Scenen medførte kontrovers og var sett på som et fjennombrudd i fjernsyns-historien, selv om det skjedde etter kysset mellom Sammy Davis, Jr. og Nancy Sinatra på showet '[Movin' With Nancy" i desember 1967. En prøvde å ta to ulike opptak av scenen, slik at en "kysse-fri" episode kunne sendes i de sørlige statene av USA, men tilslutt ble kysset uansett brukt da Shatner skal ha ødelagt det andre opptaket med vilje. NASA-arbeide. Etter at "Star Trek" stoppet, meldte Nichols seg frivillig til et spesial-prosjekt med NASA for å rekuttere folk med minoritetsbakgrunn og kvinner til det amerikanske romprogrammet, noe som viste seg å bli en stor suksess. Blant de som ble rekruttert i denne prosessen var Dr. Sally K. Ride (den første kvinnelige amerikanske astronaut), US Air Force Col. Guion Bluford, den første afro-amerikanske astronaut, sammen med Dr. Judith A. Resnik og Dr. Ronald E. McNair, som begge fløy vellykkede romferder i romferge-programmet før de tragisk omkom i Challenger-ulykken 28. januar 1986. Som en entusiastisk forkjemper for romutforskning, har Nichols siden midten av 1980-tallet deltatt i Board of Governors i National Space Society, en non-profitt organisasjon grunnlagt av Dr. Wernher von Braun. Hun var alltid interessert i romfart, og Nichelle fløy ombord i NASAs C-141 Astronomy Observatory, som analyserte atmosfæren på Mars og Saturn i en 8-timer lang, høyt-flygende ferd. Hun var også en spesial-invitert gjest ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California 17. juli 1976 for å se på når Viking 1 landet på den røde planeten. Sammen med andre medskuespillere fra "Star Trek" serien, var Nichelle tilstede ved dåpen av den aller første romfergen, "Enterprise", ved North American Rockwell fabrikken i Palmdale, California. Senere karriere. I 1994, publiserte hun sin selvbiografi "Beyond Uhura: Star Trek and Other Memories". I denne skriver hun at hun hadde et lengre kjærlighetsforhold med skaperen av "Star Trek" Gene Roddenberry. Hun skriver også at hun fikk tilbud om rollen som "Peggy Fair" i tv-serien "Mannix", men at Roddenberry nektet å slippe henne fra kontrakten i den siste sesongen av "Star Trek". Mellom slutten av den originale serien og ' og de andre Trek-filmene, spilte Nichols i mindre roller i film og fjernsyn. Hun hadde en rolle i "Truck Turner" (1974) samme med Isaac Hayes. Hun bidro med stemmen til sitt eget hode i en episode av "Futurama". Hun hadde også rollen som "Diane Maza" i den animerte serien "Gargoyles" og spilte i en episode av "Batman: The Animated Series". I 2006 hadde Nichols en av hovedrollene i filmen "Lady Magdalene's", som sjefen på et legal bordell i Nevada med skatteproblemer. Hun var også produksjonsleder, koreograf, og sang tre sanger i denne filmen, to av disse laget hun selv. Hun har i det siste fått en gjentagende rolle i superhelt-serien "Heroes". Nichols spiller "Nana Dawson", matriarken i en New Orleans-familie som blir finansiellt og personlig ødelagt av Orkanen Katrina. Hun tar seg av sine foreldreløse barnebarn, og en annen av rollefigurene i serine "Micah Sanders" (spilt av Noah Gray-Cabey). Hun er den andre av skuespillerene i, som har en rolle i "Heroes", sammen med George Takei. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " NM i ishockey 1951. NM i ishockey 1951 – Furuset vant seriespillet og ble norgesmester. Ishockey Unione Democratica per i Consumatori. Unione Democratica per i Consumatori ("Demokratisk union for konsumentene", UDpC) er et sentrumsorientert politisk parti, grunnlagt den 11. september 2007. Partiet er et resultat av at utbytere fra Democrazia è Libertà - La Margherita slo seg sammen med Consumatori Uniti. Den førstnevnte gruppen brøt med sitt gamle parti da de var mot at dette skulle gå inn i det nye Partito Democratico. NM i ishockey 1950. NM i ishockey 1950 – Gamlebyen vant seriespillet og ble norgesmester Ishockey NM i ishockey 1949. NM i ishockey 1949 – Furuset vant seriespillet og ble norgesmester Ishockey Dassault Atlantic. Dassault Atlantic er et fransk antiubåtfly og maritimt rekognoseringsfly. Flyet ble opprinnelig utviklet av Breguet Aviation som "Breguet Br.1150 Atlantic" (Breguet Aviation ble kjøpt opp av Dassault Aviation i 1971). De første flyene ble levert til de tyske og franske mariner i 1965. Ni Atlantic 1 ble også levert til Nederland mellom 1969 og 1972, 18 til Italia mellom 1972 og 1974, og tre tidligere brukt av den franske marinen til Pakistan mellom 1975 og 1976. "Dassasult Atlantique 2" var en omfattende oppgradering av den opprinnelige Atlantic som etter introduksjonen av Atlatique 2 fikk betegnelsen "Atlantic 1". Atlantique 2 fløy første gang mai 1981 og de første flyene ble levert til den franske marinen i 1989. "Atlantique 3" er en oppgradert variant av Atlantique 2 med moderne glasscockpit. NM i ishockey 1948. NM i ishockey 1948 – Strong vant seriespillet og ble norgesmester. Ishockey NM i ishockey 1947. NM i ishockey 1947 – Stabæk vant seriespillet og ble norgesmester Ishockey Volodarsk. Ortodoks kirke i Gorkijgata i Volodarsk Volodarsk (russisk: Волода́рск) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Sejma (ei sideelv til Oka), rundt 50 km vest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 10 989 (folketelling 2002), 11 034 (folketelling 1989). Landsbyen "Sejma" ved elva Sejma ble første gang nevnt på 1400-tallet. Ved Sejma oppsto etterhvert også bosetningen "Olgino", som i 1920 fikk endret navn til "Volodarsk", etter den russiske revolusjonære V. Volodarskij. I 1932 fikk Volodarsk status som bymessig bosetning, og tok samtidig opp i seg den opprinnelige landsbyen Sejma. Bystatus ble innvilget i 1956. Pål Løkkeberg. Pål Løkkeberg (født 2. august 1934 i Oslo, død 29. januar 1998) var en norsk skuespiller og regissør. Som regissør «regnes han som den første norske filmmodernisten». Han var inspirert av Michelangelo Antonioni og Jean-Luc Godard; og ble nominert til Gullbjørnen i 1967 for debutfilmen "Liv" (1967). I 1990 fikk han Amanda-prisen for den jobben han gjorde med filmen "Canto libre". Som skuespiller debuterte han på Oslo Nye Teater i stykket "Den store Kean" av Alexandre Dumas i 1961. Han var sønn av skuespillerne Rønnaug Alten og Georg Løkkeberg. Han var gift med Vibeke Løkkeberg, som debuterte som skuespiller i hans film "Liv" (1967), og også spilte i Exit (1970). Prøveløslatelse. Prøveløslatelse går ut på at en person som er havnet i fengsel kan slippe ut fra fengsel før straffen er sonet ferdig. Løslatelse på prøve ble utprøvd i Norge for første gang i 1900. Løslatelse på prøve kan bare finne sted etter at to tredjedeler av straffen er ferdigsonet. For en person som er dømt til mer enn 18 år i fengsel, er det ikke mulig å slippe ut av fengsel før etter at 12 av de 18 årene er ferdigsonet. Reglene for løslatelse på prøve står i Straffegjennomføringsloven av 2001. Erik Hesselberg. Erik Bryn Hesselberg (født 1. juni 1914 i Brevik, død september 1972 i Larvik) var en norsk sjøfarer. Han var oppvokst i Larvik (Sveins gate 14). Han var fem år til sjøs etter avsluttet skolegang (realskolen), og tok så styrmannseksamen i Sandefjord. Dernest ble det kunstutdannelse i Hamburg. Hesselberg kunne ikke vende hjem til Norge da krigen brøt ut og ble dekoratør i Braunschweig. Han var barndomskamerat av Thor Heyerdahl og medvirket på flere "poseturer" til den norske fjellheimen i 1930-årene. Hesselberg fikk forespørsel om å bli med på Kon-Tiki-ferden og takket ja. Som den eneste om bord som hadde styrmannseksamen ble han Kon-Tikis navigatør. Om bord tegnet, skrev og laget Hesselberg treskulpturer, og underholdt mannskapet med sang, gitarspill og eventyrlige historier. Etter flåteferden bygget han sin egen havseiler, "Tiki", og reiste til Middelhavet. Han levde i elleve år om bord i båten ved Cote d'Azur, Korsika og Italia. Hesselberg solgte båten og bodde en stund i USA, Tyskland og Sverige innen han vendte tilbake til Norge og barndomshjemmet (1969/1970). Han døde av hjerteinfarkt i Larvik i 1972, 58 år gammel, og ligger gravlagt i barndomsbyen. Erik Hesselberg ble far til barna Caelou (født 1958), Susanna (født 1967) og Anne Karin Hesselberg (født 1946) med tre forskjellige kvinner. Sistnevnte er i dag bosatt i Drøbak og har blant annet avholdt en utstilling med farens malerier og besørget forordet til nyutgivelsen av "Kon-Tiki og jeg". Jörgen Düberg. Jörgen Düberg,(9. juli 1956 i Limhamn, Malmö), er en svensk skuespiller. Düberg studerte ved Statens scenskola i Stockholm. Han har engasjement ved Helsingborgs Stadsteaters faste ensemble siden 1992. Kon-Tiki og jeg. Kon-Tiki og jeg er en gjennomillustrert bok på 72 sider. Den ble publisert på Dreyers forlag i 1949. Oversatt til 15 språk. Nylig gjenutgitt (2005). Multikunstner Erik Hesselberg var ansvarlig for såvel tekst som tegninger. Boka skildrer hvorledes forfatteren reiste av gårde med Vestfoldbanen til Oslo og dernest med Fred. Olsen-skipet "Lauritz Swenson" til Panama, for øvrig ført av Stavern-kapteinen Albert Røed, innen han endte opp i Lima sammen med resten av mannskapet. Hesselberg malte Kon-Tiki-hodet på flagget og laget senere også brettspillet "Tiki". Flåten ble døpt 27. april 1947 av ekspedisjonens sekretær, Gerd Wold. De resterende fem flåtefarerne var: Ekspedisjonsleder Thor Heyerdahl, Bengt Danielsson, Knut Haugland, Herman Watzinger og Torstein Raaby. Avstanden som skulle tilbakelegges, var 8000 kilometer og treffe øyer små som sandkorn med en farkost som ikke lot seg styre. Medpasssasjerer var kakerlakkene Per og Lise, papegøyen Lolita (druknet 28. juni), tusen småmaur og en drøss pelagiske krabber – deriblant Johannes – som bordet flåten fra fuglefjær i sjøen. Etter 93 døgn til havs øyner de den første øya, Pukapuka, deretter passerte de øya Angatau og 7. august treffer de Raroia, 101 døgn etter avreisen. Etter oppholdet på Raroia fikk eventyrerne skyss med en fransk skonnert til Papetee på Tahiti. Da var de blakke. Derfra gikk turen videre til San Francisco og storstilt mottagelse hos den amerikanske presidenten Harry Truman i Washington D.C.. Mr. Mister. Mr. Mister var et amerikansk popband som ble stiftet i 1982 og oppløst i 1989. Bandet nådde toppen midt på 1980-tallet med sporene «Kyrie» og «Broken Wings» fra bandets andre musikkalbum, "Welcome to the Real World", fra 1985. Begge sporene gikk til #1 på singellisten i USA, «Broken Wings» i 1985, «Kyrie» i 1986. Selve albumet gikk til topps på albumlisten i USA i 1986. Kulturcompagniet. Kulturcompagniet har som formål å fremme kulturlivet på Sør-Helgeland generelt, og i Brønnøy spesielt, gjennom å virke som et forum for samarbeid og utveksling av kompetanse mellom de forskjellige aktører i det lokale kulturliv. Kulturcompagniet skal blant annet støtte opp om musikk og kulturarrangementer i lokalmiljøet, arrangere konserter med lokale og (inter)nasjonale artister, videreføre Rootsfestivalen i Brønnøysund, bygge nettverk mellom ulike kulturaktører og bidra til å bygge opp et bredt og rikt kulturliv i regionen. Arrangementer. Rootsfestivalen i Brønnøysund er Kulturcompagniets største årlige satsing og har blitt Sør-Helgelands viktigste årlige kulturarrangement. Unione di Centro (2008). Unione di Centro ("Sentrumsunionen", UdC) er en italiensk valgallianse. Alliansen ble dannet forut for parlamentsvalget i 2008 av partiene Unione dei Democratici Cristiani e di Centro, Rosa Bianca og Partito Socialista Democratico Italiano. Iggy Pop. James Newell Osterberg, Jr. (født 21. april, 1947), bedre kjent som artisten Iggy Pop, er en amerikansk rockesanger. Selv om han har begrenset kommersiell suksess er han regnet som en av punk-rockens innovatører og kjent under kallenavnene «the Godfather of Punk» og «the Rock Iguana». Liv og karriere. Iggy Pop var vokalist i bandet «The Stooges» på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Bandet ble kjent for deres spesielle sceneopptredener med selvskading, utskjelling av publikum og stage diving. Iggy Pop ble født i Muskegon, Michigan og vokste opp i en trailer-park i Ypsilanti, Michigan. Han er sønn av James Newell Osterberg sr. og har irsk-engelske aner på farssiden, mens morens foreldre kom fra Danmark og Norge. Han startet musikkkarrieren som trommeslager i ulike band i Michigan, men det var først da han flyttet til Chicago og startet «Psychedelic Stooges» at karrieren skjøt fart. Bandet bestod av Iggy Pop, Ron Asheton, Scott Asheton og Dave Alexander. Bandets første album, "The Stooges", produsert av John Cale, kom ut i 1969 og solgte dårlig. "Fun House" fra 1970 ble heller ingen stor kommersiell suksess. I 1973 fikk han hjelp av David Bowie og samlet medlemmene av «The Stooges» igjen og ga ut "Raw Power". En plate som ble kjølig mottatt – men som senere har skrevet seg inn i rockehistorien. Iggy Pop hadde på denne tiden utviklet et stort heroinmisbruk og et samarbeid med James Williamson førte ikke til noen plateutgivelse før "Kill City" ble utgitt i 1977. I mellomtiden hadde han lagt seg inn på et psykriatisk sykehus for å bli kvitt narkotikaproblemet. David Bowie var en av få besøkende i denne perioden og de fortsatte det musikalske samarbeidet. I 1976 tok Bowie han med på lanseringsturneen i forbindelse med albumet "Station to Station". Bowie og Pop flyttet til Vest-Berlin for å få et miljøskifte og sammen skrev de sangene «China Girl», «Tonight» og «Sister Midnight» og Bowie bistod i å produsere albumene "The Idiot" og "Lust for Life". Iggy Pop deltok på Bowies "Low". I 1979 byttet han plateselskap og ga ut "New Values" på Arista. Senere kom albumene «Soldiers» og «Party». Ingen av dem ble noen suksess og han ble droppet av plateselskapet. I 1982 ga han ut "Zombie Birdhouse" på Animal label, uten suksess. Året etter ga David Bowie ut albumet "Let's Dance" med cover-versjonen av «China Girl», noe som ga Iggy store inntekter i form av royalties. I 1986 kom det kommersielle gjennombruddet med albumet «Blah Blah Blah». Albumet var produsert av David Bowie og David Richards. Singelen «Real Wild Child (Wild One)» gikk inn på topp ti i Storbritannia. "Instinct" het oppfølgeren til "Blah Blah Blah" og ble gitt ut i 1988. Albumet representerte en tilbakevending til The Stooges-perioden. I 1990 kom albumet "Brick by Brick" med medlemmer av «Guns N' Roses» og «The B-52s» som gjesteartister. Singelen «Candy» med Kate Pierson gikk inn på US Top 40. I 1995 ble «Lust for Life» (1977) gjort berømt som filmmusikk til filmen Trainspotting. Albumet "Naugty Little Doggie" ble spilt inn samme året. Senere kom albumene "Avenue B" (1999) og "Beat 'Em Up" (2001) I 2003 gjenopptok han samarbeidet med Asheton-brødrene, de to eneste gjenlevende medlemmene av den opprinnelige Stooges-besetningen. Dette var første gang siden 1974. Albumet "Skull Ring" innebar også et samarbeid med «Sum 41», «Green Day», «Peaches» og «The Trolls». Samme året kom den uautoriserte Iggy Pop biografien «Gimme Danger – The Story of Iggy Pop», av Joe Ambrose. I 2007 kom Iggy & The Stooges med nytt album, "The Weirdness". Albumet ble omtalt som et klassisk Stooges-album da det ble lekket ut på internett 22. februar – 14 dager før den offisielle utgivelsen. Kristian Rambjør. Kristian Rambjør (født 1938) er en norsk forretningsmann som har hatt flere topplederverv. Han var visekonsernsjef i Akergruppen på 1980-tallet, administrerende direktør i Den norske Creditbank fra 1988, viseadministrerende direktør i Den norske Bank i 1990 og administrerende direktør i NSB fra 1990 til han måtte gå i 1995. Han fikk da en gyllen fallskjerm på 2,8 millioner. Han har siden jobbet som konsulent og rådgiver. Rambjør er også aktiv politiker for Høyre og leder av Tjøme kirkelige fellesråd. Rambjør startet som platearbeider ved Akers mekaniske verksted. Han ble senere utdannet skipsingeniør i Bergen. Vorsma. Fabrikk for medisinsk utstyr i Vorsma Vorsma (russisk: Ворсма) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Kisjma (ei sideelv til Oka), rundt 60 km sørvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 12 629 (folketelling 2002), 13 648 (folketelling 1989). Landsbyen Vorsma ble først nevnt på 1500-tallet. Den fikk innvilget bystatus i 1955. Turnham Green undergrunnsstasjon. Turnham Green undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjenes av District- og Piccadilly-linjene, men tog på sistnevnte linje stopper kun tidlig om morgenen og sent på kvelden, og passerer uten stopp resten av dagen. Piccadilly-linjen passerer også de neste to stasjonene østover uten stopp (Stamford Brook og Ravenscourt Park). Stasjonen ligger på grensen mellom kollektivsonene 2 og 3, på østsiden av Chiswick Common. Hellesøy (Øygarden). Hellesøy er ei øy ved Hjeltefjorden helt nord i Øygarden kommune i Hordaland. Hellesøy er tilknyttet resten av Øygarden med bru på fylkesvei 229. Fra Hellesøy går det lokal rutebåt ut til øyene Lyngøy, Hernar, Sanden, Sulo og Nordøy. Høyeste punkt på Hellesøy er Ørneberget, 35 moh. Hellesøy har utviklet seg fra å være et fiskevær til å bli et sted som satser på turisme, blant annet ved å arrangere Hellesøy og Øygarden havfiskefestival. Det er et vandrerhjem her og en rekke hytter, rorbuer og leiligheter for utleie. Hellesøy har butikk og kafé. Den gamle «nothengja» ved kaien på Hellesøy er blitt en del av Museum Vest, og det rike fuglelivet gjør at mange ornitologisk interesserte kommer hit for å observere fugler. Vyksa. Vyksa (russisk: Выкса) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Oka, rundt 160 km sørvest for Nizjnij Novgorod (veiavstand 186 km). Innbyggertall: 61 657 (folketelling 2002), 61 149 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1767. Bystatus ble gitt i 1934. Claude Auclair. Claude Auclair (født 1. mai 1943 i Vendée i Frankrike, død 20. januar 1990) var en fransk tegneserieskaper. Etter kunststudier ble Auclair teatermaler. På 1960-tallet illustrerte han franske Science fiction-magasiner og bøker. Han ble engasjert av det kjente tegneseriebladet Pilote, hvor han tegnet serien "Jason Muller". Senere arbeidet han for Le Journal de Tintin, hvor han først tegnet "Catriona McKilligan" (forfatter Jacques Acar). Deretter skrev og tegnet han det som skulle bli hans hovedverk, den post-apokalyptiske serien "Simon de Fleuve" ("Simon fra floden"). Serien er både en dystopi og en romantisk tilbake til naturen-fantasi lagt til den første tiden etter det teknologiske vestlige samfunnets sammenbrudd. Mot slutten av 1970-tallet flyttet Auclair til tegneseriebladet A Suivre, hvor han blant annet produserte tegneserieromanen "Bran Ruz" bygd over bretonske sagn og historie. Auclair døde i 1990, bare 46 år gammel. Zavolzje. Zavolzje (russisk: Заволжье) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved Volga høyre bredd, vis-à-vis Gorodets. Innbyggertall: 42 900 (est. 2005), 43 971 (folketelling 2002). Zavolzje ble bygget på 1950-tallet samtidig med byggingen av Gorkij vannkraftverk (nå Nizjnij Novgorod vannkraftverk), og fikk innvilget bystatus i 1964. Byen er endepunkt for den elektriske jernbanelinjen fra Nizjnij Novgorod. Sjúrður. Sjúrður (eller Sigurd), var rundt år 1300 lagmann på Shetland og regnes også i offisiell lagtingshistorie som en sannsynlig lagmann på Færøyene Sjúrður var sammen med Biskop Erlendur forfatter av Fårebrevet (færøysk: Seyðabrævið) i 1298 – et dokument med landbruksbestemmelser for Færøyene og Færøyenes eldste dokument. Sergej Avdejev. Sergej Vasiljevitj Avdejev (russisk: Сергей Васильевич Авдеев, født den 1. januar 1956) er en tidligere russisk kosmonaut. Avdejev ble født i Tjapajevsk, Samara oblast (tidligere Kujbysjev oblast), Russiske Føderative Sovjetrepublikk. Han ble ferdigutdannet ved Moskvas fysikk-ingeniør-institutt i 1979 som ingeniør-fysiker. Fra 1979 til 1987 arbeidet han som ingeniør for RKK Energia, som er et selskap som utvikler romskip. Derfra ble han utvalgt til å være kosmonaut den 26. mars 1987. Hans grunnleggende trening som kosmonaut foregikk fra desember 1987 til juli 1989. Han trakk seg tilbake som kosmonaut den 14. februar 2003. Avdejev har i 1993, 1995 og 1998 fløyet ut i rommet og har i alt vært i omløp rundt Jorden i 747,59 dager, hvor han har oppholdt seg på romstasjonen Mir. Han har reist hele 11 968 ganger rundt Jorden, som er omtrent 515 000 000 kilometer. I august 2005 ble denne rekorden overgått av Sergej K. Krikaljov. Avdejev har deretter vært på romvandring i sammenlagt 42 timer og 2 minutter. Símun. Símun (eller Simon), var rundt år 1350 lagmann på Færøyene Dagfinnur Halvdanarson. Dagfinnur Halvdanarson (eller Dagfinn Halfdansson), var rundt år 1400 lagmann på Færøyene Haraldur Kálvsson. Haraldur Kálvsson (eller Harald Kalvsson), var fra år 1412 lagmann på Færøyene. Vercelliboken. Katedralkirken Sant'Andrea Basilica i Vercelli. Vercelliboken ("Codex Vercellensis, MS CXVII", den såkalte «Codex B») er en av de eldste av fire angelsaksiske manuskripter med poesi og prekener og dateres tilbake til 900-tallet. Kodeksen er oppbevart i katedralbiblioteket Biblioteca Capitolare i Sant'Andrea Basilica i den norditalienske katedralbyen Vercelli, som også har gitt navn til tekstsamlingen. Oversikt. To av diktene, "Apostlenes skjebner" og "Elene", er blitt tilskrevet poeten Cynewulf (som vi kun kjenner navnet til). Cynewulfs tilskrivelse ligger i hans signatur i runetegn mot slutten av diktet. "Drømmen om korset", skrevet med latinske bokstaver, er såvel en av de viktigste tekstene som den beste og mest komplette bevarte teksten av tre totalt. En av de andre tekstene finnes delvis som runetegn på Ruthwell-korset, antatt innrisset en gang på 700-tallet. Forholdet mellom disse to tekstene er preget av usikkerhet. Det er en del usikkerhet knyttet til "Vercelliboken". Antagelig er den nedskrevet av en enkelt skriver i løpet av andre halvdel av 900-tallet, denne skriveren var meget omhyggelig og grundig i skrivning ved å benytte den konvensjonelle angelsaksiske kvadratiske minuskler (liten bokstav) på denne tiden. Manuskriptet består av 136 folioark på tynt pergament med en dimensjon på omtrent 31x20 cm, alle godt bevart og hver enkelt av dem bestående av mellom 23 og 32 linjer. Vercelliboken ble gjenoppdaget av juristen Friedrich Blüme fra Tyskland i 1822 som da søkte etter rettslige dokumenter. Blüme var den første som beskrev manuskriptet i sitt firebindsverk "Iter Italicum" (Berlin 1824–1836). Selv om manuskriptet sannsynligvis ble nedskrevet av en enkelt skriver, kan flere av tekstene dateres tidligere. Spesielt gjelder dette "Drømmen om korset" og diktene tilskrevet Cynewulf som sannsynligvis har en langt tidligere opprinnelse. Tekstenes utvalg og sammensetning. Forskeren Elaine Treharne antyder at «Selv om eksemplene er mangfoldige, og ingen kronologisk eller formell ordning kan skjelnes, antyder tekstene at sammenstillingen var gjort i en klostertilknytning som ønsket å illustrere hans personlige interesse i botferdig og eskatologiske temaer og for å forherlige det asketiske liv. Homiliene representerer delvis den anonyme tradisjon innenfor religiøs prosaskrifter i det angelsaksiske England». I de fleste tilfeller synes det som om skriveren har kopiert relativt mekanisk den dialekten og den tegnsettingen som eksisterte i de opprinnelige tekstene. Diktene synes å opptre i tre tilfeldige steder gjennom prosatekstene, noe som kan tyde på at manuskriptet er nedskrevet over et lengre tidsforløp. Skriverens ordning er derimot konsistent og viser sammenheng gjennom hele manuskriptet, og opptar en ikke-kirkerettslig religiøs historie brukt for å belære analfabeter om kristne idealer. Forskeren D.G. Scragg har hevdet at på grunn av poesien som eksisterer i manuskriptet er det ikke å betrakte som en samling homilier ved at de som er der er prekener med generelle temaer, mens to av dem, XVII og XXIII, beskriver livene til helgenene. To av homiliene, I og VI, er hovedsakelig fortellende tekster og mangler den homiliske strukturen. Det gjør manuskriptet til «en av de viktigste verdslige bøkene som har blitt bevart fra tiden før den normanniske erobringen av England». "Vercelliboken" synes satt sammen av tallrike eksempler uten en bestemt plan og uten en liturgisk orden, og det kan tyde på at teksten ikke var ment for bruk i messen, men for privat lesning og fordypning. En studie har teoretisert om manuskriptet faktisk var satt sammen med tanke på spesielt en kvinnelig lesning. Hvorfor Italia? Hvorfor manuskriptet havnet i Italia fra England en gang på 1000-tallet har opptatt forskningen betydelig, og mange teorier har blitt framsatt, skjønt ingen ennå er bevist. Manuskriptet har beviselig vært i Vercelli siden begynnelsen av 1100-tallet. En tidlig teori spekulerte om manuskriptet opprinnelig tilhørte kardinal Jacopo Guala Bicchieri (ca 1150 – 1227), biskop av Vercelli, som hadde vært pavelig sendebud i England i årene 1216 – 1218. Kardinalen var en belest mann med et stort bibliotek som han overlot til klosterets katedral. "Vercelliboken" kan gjerne ha vært inkludert i dette. Det er likevel en del indikasjoner at manuskriptet kan ha vært i Vercelli før Guala Bicchieri kom tilbake fra England. Den mest aksepterte hypotesen er at manuskriptet var en gave fra en engelsk pilegrim som overrakte det i takknemlighet for gjestfriheten på veg til Roma. Eller at manuskriptet var ment som personlig lesning, eller som en gave til paven, og at manuskriptet og pilegrimen aldri fullførte sin reise til Roma. Tilstedeværelsen av manuskriptet benyttes også som et bevis for den betydning den italienske byen Vercelli hadde i lang tid i middelalderen ved å være et møtested mellom Milano og Torino for pilegrimer på veg til Roma. Codex Vercellensis. "Codex Vercellensis", eller "Vercelli-kodeksen", referer til to ulike manuskripter som begge blir oppbevart i katedralbiblioteket i Vercelli. «Codex A» er et eldre manuskript på pergamentpapir fra 300-tallet. Dette er det tidligste manuskript med gammellatinske evangelier i den vanlige orden for den vestlige kirke; Matteus, Johannes, Lukas og Markus. Johannes West. Johannes West (født 1782, død 1835) var Danmarks inspektør for Nordgrønland. Han overtok inspektørposten for Nordgrønland i 1817 etter Peter Motzfeldt, selv om Frederik Diderik Sechmann Fleischer hadde fungert for Motzfeldt i de siste to årene av hans virke, og av mange var sett på som en naturlig arvtaker. Gorbatov. Gorbatov (russisk: Горба́тов) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Oka, rundt 60 km vest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 2 662 (folketelling 2002), 3 552 (folketelling 1989). Gorbatovs kjente historie starter i 1565. I 1779 ble landsbyen Gorbatovo slått sammen med slobodaen Mesjtsjerskaja, og dannet byen Gorbatov. Avatamsakasutraen. Avataṃsaka sūtraen (devanagari: अवतम्सक सूत्र) er den nest største teksten i mahāyāna-buddhismen. I størrelse er den bare overgått av Prajñāpāramitā i 100,000 vers. Avataṃsaka sūtraen har vært en av de mest innflytelsesrike tekster i kinesisk, koreansk og japansk buddhisme. I klosterkomplekset Borobudur, Java, er det også inngravert 460 relieffer fra "Gaņdhavyū", som er den lengste delen av teksten. Avataṃsaka er sanskrit og betyr «blomsterkrans» eller «blomster-dekorasjon». I vestlige språk er den blitt kalt «blomsterkrans sūtraen» eller «blomsterdekorasjon-teksten». Av tekstens 45 kapitler, er bare to bevart på sanskrit (Daśabhūmika sūtra og Gaņdhavyū). Til gjengjeld utgjør disse to kapitlene omtrent en tredjedel av hele teksten. Det er generell enighet om at sanskrit-manuskriptene fra Nepal, grunnet sitt arkaiske språk, ble skrevet i Sør-India i det 1. århundre e.Kr. En kommentar til Daśabhūmika sūtra fra denne tiden, som er bevart på kinesisk, ble dessuten skrevet av den Sør-Indiske munken Nāgārjuna, grunnleggeren av Mādhyamika. En annen prominent skikkelse innenfor mahāyāna-buddhismen, Vasubandhu, grunnleggeren av Yogācāra, skrev to kommentarer til Daśabhūmika sūtra. Den eksegetiske tradisjonen i Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan er enorm, og Avataṃsaka-litteraturen utgjør en egen avdeling med tekster innenfor mahāyāna-buddhismen, på samme måte som Prajñāpāramitā-litteraturen. Innhold. Mudraene til statuen av Buddha Vairocana i Tōdai-ji, Japan, uttrykker prinsippet «Alt i det Ene, og det Ene i Alt» "I ordet skal meningen bli funnet." "I meningen skal ordet bli forstått." "Ikke-væren er Væren. Væren er Ikke-væren." "Formløshet er Form. Form er Formløshet." "Ikke-væren er Væren. Væren er Formløshet." "Alt er i En – En er i Alt." "Alle ting er nærværende i Enhet," "Enhet er nærværende i alle ting." "Min ego-het er nærværende i det absolutte," "Det absolutte er nærværende i min ego-het." "Alle vesener er nærværende i Buddha," "Buddha er nærværende i alle vesener." "Kosmos er nærværende i hver adskilte del," "Hver adskilte del er nærværende i kosmos." "Tårnet er like bredt og rommelig som himmelen. Bakken er brolagt med edelstener av alle typer, og inne i tårnet finnes utallige slott, balkonger, trapper, rekkverk og ganger, som alle er laget av syv edle steinsorter... Og inne i dette tårnet, som så uendelig rommelig og så utsøkt dekorert, finnes det mange hundre tusener av tårn, som hver enkelt er like vakkert utsmykket som hovedtårnet, og like rommelig som himmelen. Og alle disse tårnene som er så mange at deres antall ikke kan måles, står aldri i veien for hverandre. Hvert enkelt av dem bevarer sin fullkomne harmoni med alle de andre. Her er ingenting som hindrer at et tårn forener seg de andre, enkeltvis eller alle sammen. Her er en tilstand av fullkommen forening, og likevel fullkommen orden. Sudhana, den unge pilegrimen, ser seg selv i alle tårnene, såvel som i hvert enkelt tårn, som alle inneholdes i det ene tårnet og hvert tårn inneholder alle de andre." Innflytelse. Avataṃsaka sūtra har hatt stor betydning i Øst-Asiatisk mahāyāna-buddhisme. Både i Kina, Korea og Japan oppstod det egne buddhistiske skoler som var sentrert omkring denne teksten. I tillegg påvirket disse retningene Zen, spesielt i Korea, hvor deres innflytelse har vart helt frem til det 21. århundre. De ti stadiers skole. Under Sui-dynastiet oppstod det i Kina en buddhistisk skole som baserte sine læresetninger Vasubandhus kommentar til Daśabhūmika sūtra. «De ti stadiers skole» var en Yogāchāra-skole, sentrert omkring forestillingen om en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya Vijñana). Dens nordlige grein, representert av Dàochŏng (道宠) fra det nordlige Wei (北魏), hevdet at denne «lagerhus-bevisstheten» ikke var absolutt virkelig, men var gjenstand for forandring. Dessuten fremhevet de at Buddha-naturen ikke var noe «iboende», men ble oppnådd under opplysning. Denne nordlige greinen utviklet seg etter hvert til Fă Xiāng (法相) greinen av kinesisk Yogāchāra. Den sørlige greinen ble grunnlagt av Huì Guāng (慧光), også fra det nordlige Wei (北魏), den ledende disippel av Ratnamati. Den ble senere absorbert av Huá-yán Zōng (華嚴宗) eller Avataṃsaka skolen. Avataṃsaka-skolen. Ved slutten av Sui-dynastiet oppstod det i Kina en skole – Huá-yán Zōng (華嚴宗), som betraktet Avataṃsaka Sūtra som Buddhas høyeste og endelige lære. Skolen florerte under dynastiet Táng (唐, 618–907). I motsetning til de ti stadiers skole, var Huá-yán Zōng synkronistisk, med et verdensbilde som oppløste skismet mellom Yogachāra og Madhyamika. Zōng Mì var også en patriark av Heze Ch’an (Zen) skolen. Etter hans død i 841, forsvant skolen i Kina under Konfucianismens undertrykkelse av Buddhismen i årene 841–845. Under dynastiet Sòng (宋, 960–1280) ble skolen gjenopplivet og absorbert av Ch'an. Lĭ Dōng Xuán (李通玄, 635–730) var en legmann innenfor Huá-yán Zōng. Hans kommentarer til Avataṃsaka sūtra passerte stort sett ubemerket i hans levetid og i de påfølgende århundrer. Men under Sòng-dynastiet ble de populære i Ch’an skolen, hvor hans enkle beskrivelser og sterke ivektlegging av praktisk anvendelse hadde en sterk appell. I Korea ble skolen grunnlagt under navnet "Hwaŏm" av Ŭisang (義湘, 625–702). Som berømt tempelbygger, og en av de mest eminente av de tidlige Silla-munkene, reiste han til Kina og studerte ved Zhongnan-fjellet som en elev av Zhì Yăn og Fa Zàng. Skolen nådde Japan under navnet "Kegon" i året 736, da Rōben (689–722) inviterte den koreanske munken Simsang (審祥, d. 742) til tempelet Konshu-ji for å gi lektyrer om Avataṃsaka sūtra. Keiser Shōmus (724–748) ønske om å regjere Japan etter Kegon-skolens holografiske prinsipper, førte til grunnleggelsen av det store klosteret Tōdai-ji. I 752 dedikerte han en kollosal bronse-statue av Buddha Vairochana (Daibutsu) til Tōdai-ji. Statuen ble malt av den Sør-Indiske munken Bodhisena i årene 704–706. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon. Under Kamakuraperioden prøvde Gyōnen (1240–1321) å overtale Japans maktelite om å styre Japan etter de holografiske læresetningene i Avataṃsaka sūtra. Boken om de 10 stadier. Denne teksten er bevart i to manuskripter i "The National Archives of Nepal", Kathmandu, skrevet i newari. Sanskrit-tittelen er "Ârya Śrī daśabhūmikā sūtram" (devanagari: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «Den Store Herren [Buddha's] sūtra om de 10 stadier». Et tredje manuskript fra Nepal "(Daçabhumiçvara)" er bevart i Cambridge University Library. Teksten beskriver de «10 stadier» eller nivåer i den åndelige utviklingen hos en Bodhisattva. Å trenge inn i virkeligheten. Det andre kapittelet av Avataṃsaka sūtraen som er bevart på sanskrit, er Ârya Gaņdhavyū Sūtram (devanagari: गण्डव्यूह सूत्रम). Gaņdhavyū betyr «å trenge inn i virkeligheten». Det er det største kapittelet i Avataṃsaka sūtraen, og utgjør mer enn 1/4 av hele teksten. Også denne teksten er bevart i et newari-manuskript fra Nepal, som er oppbevart i "The National Archives of Nepal", Kathmandu. Et annet manuskript fra Nepal er oppbevart i Cambridge University Library. Et tredje Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre er oppbevart i Cleveland Museum (55.49). Et fjerde Nepalesisk manuskript fra det 11.-12. århundre, befinner seg i Rockefeller-samlingen hos "Asian Society". Ytterligere to nepalesiske maniskripter (M.70 og M.77) fra det 12.århundre, befinner seg i "Los Angeles County Museum of Art". Den tibetanske oversettelsen. Samye klosteret, hvor Avataṃsaka sūtraen ble oversatt til tibetansk Mellom år 878 og 901 e.Kr. ble Avataṃsaka sūtra oversatt til tibetansk av de tre indiske munkene Jinamitra, Prajñâvarman ([tibetansk: shes rab go cha) og Surendrabodi (tibetansk: lha dbang byang chub), i samarbeid med tibetaneren Lotsa Ba Ye-Shes-Sde. Oversettelses-arbeidet ble foretatt i kloster-komplekset Samye, i nærheten av Lhasa. Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal, i 39,000 vers og 45 kapitler, med tittelen Buddhāvataṃsaka nama Mahāvaipulya Sūtra (devanagari: बुद्धवतम्सक नम महावैपुल्य षूत्र, tibetansk: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo). Buddhāvataṃsaka (बुद्धवतम्सक) betyr «Buddha’s blomsterkrans». Mahāvaipulya (अहावैपुल्य) betyr «den store utvidelse eller tilføyelse», og ble brukt av mahāyāna-skolene om sine mest hellige tekster. Den tibetanske oversettelsen er den største og mest komplette versjonen av Avataṃsaka sūtra. Den er tekst nr 44 i Kenguyr (Bka’-’gyur), og utgjør en hel seksjon kalt «den største, store lotusblomst» (Phal-Po Che) eller «den største lotusblomst» (Phal Chen). Oversettelser til kinesisk. Avataṃsaka sūtraen ble to ganger oversatt til kinesisk i en forholdsvis komplett form. I årene 418–421 e.Kr. foretok Buddhabhadra en oversettelse til kinesisk, bestående av 60 bokruller og 34 kapitler. Originalteksten var et manuskript fra den sentral-asiatiske oasebyen Khotan. Etter forespørsel fra Kinas keiserinne Wú, ble det foretatt en ny oversettelse av Śīkşānanda i året 699 e.Kr., i 80 bokruller og 39 kapitler. Den var også basert på et original-manuskript fra Khotan, men er mer ordrett og komplett. I 1984 ble en engelsk oversettelse av Śīkşānandas versjon utgitt av Thomas Cleary. I årene 796–798 e.Kr. foretok Prajña en oversettelse med samme tittel, bestående av 40 bokruller. Bokrullene 1-39 består av "Gaņdhavyū sūtra" (kapittel 39 i Śīkşānandas oversettelse). Bokrull 40 inneholder «kapittel 40» eller Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja (devanagari: समन्तभद्र चर्या प्रणिधान राज) (kapittel 45 i den tibetanske oversettelsen). Denne er fraværende i oversettelsene til Buddhabhadra og Śīkşānanda. Prajña bragte et signert sanskrit-manuskript fra kong Sivarka Devra av Odra (Orissa) til Kinas Keiser Te-Tsong etter en sjøreise i 794. Originalmanuskriptet kom fra de buddhistiske templene i Latigiri, Bengal, som ble bygd i det første århundre e.Kr. Bind 12 av Śīkşānandas oversettelse, fra midten av det 14. århundre. Forside i gull og sølv, og tekst på indigo blått papir I tillegg ble enkeltkapitler oversatt til kinesisk fra det 2. til det 8. århundre. I de sentral-asiatiske statene Khotan, Kushan og Dūnhuáng sirkulerte kapitlene som egne tekster. Tuşita sūtra. Den eldste bevarte oversettelse til kinesisk, ble foretatt i årene 147–186 e.Kr. av Lokakśema (devanagari: लोकक्शेम), grunnleggeren av mahāyāna buddhismen i Kina under dynastiet Han. Lokakśema var en munk fra det vestlige India som ankom Kinas hovedstad Luòyáng (洛陽) i det første året av Jiànhé (建和, 147 eller 167 e.Kr.). Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk inntil det 3. året av Zhōngpíng (中平, 186 e.Kr.). Hans oversettelse, Fóshuŏ Dōusha Jīng (佛説兜沙經), tilsvarer kapittel 5, «kapittel om Tathāgata’s tilnavn», i Buddhabhadra’s oversettelse, og kapittel 9, «kapittel om Lysende Opplysning», i Śīkşānanda’s oversettelse. Tekstens rekonstruerte tittel er Tuşita sūtra (devanagari: तुषितसूत्रम). Bodhisattva mūlakarman sūtra. En annen tidlig oversettelse ble foretatt av den indo-skytiske legmannen Lokakśema (लोकक्शेम) fra Dōng Wú (東吳, 223-253), som ikke må forveksles med den første Lokakśema. Han ankom Kina fra Kushan (Yuèzhí Guó 月支國), og var en aktiv oversetter i Nanjing under de tre rikers tid. Han er også blitt kalt Chih Chi’en og Zhí Qīan (支謙). Den kinesiske tittelen var Fóshuō Púsà Bĕnyé Jing (佛説菩薩本業經). Fóshuō betyr «Buddha’s lære», Púsà betyr Bodhisattva, og Bĕnyé betyr «rot-karman». Den ordrette oversettelse av tittelen er således «Buddha’s lære eller foredrag om Bodhisattvaens rot-karman». Den rekonstruerte sanskrit-tittel er "Bodhisattva mūla karman sūtra" (बोधिसत्त्वमूलकर्मन्सूत्). Bĕn betyr «rot», «opprinnelse», «grunnlag». Yè betyr karman. Bĕnyé eller mūlakarman er det som forårsaker dødsfall og gjenfødsler i en ond sirkel. En Bodhisattva velger denne fortsatte eksistens i samsara for å frigjøre alle andre vesener. En annen oversettelse av den samme teksten, Fóshuŏ Púsà Qífó Bĕnyé Jing (佛説菩薩求佛本業經), ble foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317–420). Bodhisattva daśalokams sūtra. Kapittel 11 hos Buddhabhadra (kapittel 15 hos Śīkşānanda) ble to ganger oversatt til kinesisk, som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er "Bodhisattva daśalokams sūtra" (बोधिसत्त्वदशलोकम्स्सूत्र). Mellom 223 og 300 e.Kr. ble den oversatt av Dharmarakśa (devanagari: धर्मरक्श, kinesisk: Zhú fă hù, 竺法謢) under tittelen Púsà shí Zhùhángdào Pĭn (菩薩十住行道品), «den trinnvise veien til Bodhisattvaenes 10 boliger». Dharmarakśa var en indo-skytisk munk fra den sentral-asiatiske osaebyen Dūnhuáng. Han ble også kalt Dūnhuáng Bodhisattva’en (敦煌菩薩 Dūnhuáng Púsà). En annen oversettelse av den samme teksten, foretatt av en ukjent oversetter fra det Østlige Jin-dynastiet (317–420) har tittelen Fóshuŏ Púsà shí Zhù Jing (佛説菩薩十住經), «Sūtra om Buddha’s lære om Bodhisattvaenes 10 boliger». Daśabhūmika sūtra. Denne teksten, som er bevart på sanskrit, utgjør kapittel 22 i oversettelsen til Buddhabhadra og kapittel 26 i oversettelsen til Śīkşānanda. Den ble oversatt tre ganger til kinesisk som en separat tekst. Dharmaraksha foretok en oversettelse, bestående av 5 bokruller, med tittelen Jiànbèi Yi Qiē-zhì-dé Jing (漸備一切智徳經) Kumārajīva (344-413), en buddhistmunk fra Khotan, foretok en oversettelse i 4 bokruller, med tittelen Shízhù Jing (十住經). En tredje oversettelse ble påbegynt av Dharmaraksha, og avsluttet av Sīladharma, en munk fra Khotan som bodde i Long-hsin-ssu klosteret i årene 785-804 før han returnerte til sitt hjemland Khotan. Den bestod av 9 bokruller med tittelen Fóshuŏ shídì Jing (佛説十地經). Kapittel 27. Kapittel 27 i Śīkşānanda's oversettelse (fraværende hos Buddhabhadra) ble oversatt Dharmaraksha i 3 bokruller med tittelen Děngmù Púsà Suǒwèn Sān-mèi Jing (等目菩薩所問三昧經) Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya. Kapittel 31 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 26 hos Buddhabhadra) ble to ganger oversatt til kinesisk som en separat tekst. Dens rekonstruerte sanskrit-tittel er "Tathāgathānam Buddhaksetra-gunokta-dharma-paryāya" (तथागथानम्बुद्धक्सेत्रगुनोक्तधर्मपर्याय), «Åpenbaring av kvalitetene til de uendelige Buddha-landene). Teksten ble oversatt av Fa-hsien eller Faxian (法賢, 377-422) under tittelen Fóshuŏ Liàoyiàng Yi Qiē Fóschàgōng Jing (佛説較量一切佛刹功徳經). En senere oversettelse ble foretatt av Xuan Zang (玄奘, 602-664) ved Dacien-klosteret den 12. november 654, med tittelen Xiăn Wú-biān Fó-tŭ Gōng-dé Jing (顯無邊佛土功徳經). Kapittel 37. Kapittel 37 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 32 hos Buddhabhadra) ble oversatt av Dharmaraksha i 4 bokruller, med tittelen Fóshuŏ Rúlái Xìngxiăng Jing (佛説如來興顯經). Kapittel 38. Kapittel 38 i Śīkşānanda's oversettelse (kapittel 33 hos Buddhabhadra) ble oversatt av Dharmaraksha, under tittelen Dùshì-pĭn Jing (度世品經). Gaņdhavyū Sūtra. Den tidligste kjente oversettelsen av Gaņdhavyū sūtra, ble foretatt av An Fa-hsien mellom 220 og 264. Denne oversettelsen er imidlertid gått tapt. Under regjeringstiden til Keiser Hsiao-wu (373-385) av det Østlige Jin-dynasti, foretok Shen Jian (聖堅) en fragmentarisk oversettelse i 3 bokruller under tittelen Fóshuō Luómó-Jiā Jīng (佛説羅摩伽經). Originalen var et manuskript fra Khotan. I året 680 e.Kr. oversatte Divākara en liten del av Gaņdhavyū sūtra på nytt med tittelen Dàfāngguăngfó Huá-yán-Jīng Rùfă-jiè-pìn (大方廣佛華嚴經入法界品), som et «supplement» med materiale som manglet i Buddhabhadra’s oversettelse. Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja. Denne teksten («kapittel 40») finnes i den tibetanske Avataṃsaka sūtra som en del av Gaņdhavyū med tittelen «Kongen av aspirasjonens bønner» (tibetansk: "bzang po spyod pai smon lam gyi rgyal poi rgya cher grel pa", sanskrit: "Samantabhadra-caryâ-pranidhânarâja"). Også i Prajña's oversettelse er den en del av Gaņdhavyū. I Khotan sirkulerte den som en egen tekst, og ble oversatt av Buddhabhadra under tittelen Wénshūshílì Fā-yuàn Jīng (文殊師利發願經). Den ble senere oversatt av Bù Kōng (不空, 705-774) under tittelen «Kongen av aspirasjoner til god handlemåte» (普賢菩薩所説經, Pǔxián púsà suŏ Jing). Roald (færøysk lagmann). Roald var rundt år 1450 lagmann på Færøyene. Lite er kjent om Roald bortsett fra at han var bonde i Dalur, og at han muligens stammet fra Shetland. I G.V.C. Youngs standardverk "Færøerne – fra vikingetiden til reformationen", blir ikke Roald nevnt. I Lagtingets offisielle liste over lagmenn, er han derimot inntatt. Jørundur Skógdrívsson. Jørundur Skógdrívsson (eller Jørund Skogdrivsson'"), var fra 1479 til 1524 lagmann på Færøyene. Knjaginino. Knjaginino (russisk: Княгинино) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Den ligger rundt 85 km sørøst for Nizjnij Novgorod (veiavstand 107 km). Innbyggertall: 6 600 (2007 est.), 6 838 (folketelling 2002), 6 400 (folketelling 1989). Knjaginino nevnes første gang i 1552 i Ivan den grusommes testamente. I 1779 fikk Knjaginino innvilget byrettigheter, men i 1926 ble den igjen en landkommune. Knjaginino fikk i 1968 status som bymessig bosetning, og i 1998 fikk byen tilbake sin bystatus. Tórmóður Sigurðsson. Tórmóður Sigurðsson (eller Tormod Sigurdsson), død 1531, var fra 1524 til 1531 lagmann på Færøyene. Perevoz. Perevoz (russisk: Перево́з) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Pjana, rundt 120 km sørøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 9 200 (2005 est.), 9 386 (folketelling 2002), 8 313 (folketelling 1989). Kristian Djurhuus. Kristian Djurhuus (født 12. februar 1895 i Tórshavn, død 20. november 1984 i Trongisvágur) var en færøysk embedsmann og politiker (SB). Han var lagtingsmedlem i 34 år, minister to ganger og statsminister i to omganger. Djurhuus var aldri partiformann, og hadde Johan Poulsen som en viktig medspiller gjennom hele sin karrière. Djurhuus la ned en betydelig innsats for å fremme gjensidig forståelse mellom Danmark og Færøyene, og denne betydde mye for at Hjemmestyreloven av 1948 skulle fungere. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Kristian Djurhuus ble født i Tórshavn i 1895 som sønn av Elin (født Larsen) fra Porkeri og byggmesteren Hans Andreas Djurhuus (kalt Dia í Ólastovu) fra Tórshavn. Han var tippoldebarn av Jens Christian Djurhuus, og var forøvrig slektning av Hans A. Djurhuus og Janus Djurhuus. Kristian Djurhuus giftet seg i 1917 med Margreta Nielsen, som han etterhvert fikk fire sønner med, deriblant Johan Djurhuus. Kristian Djurhuus ble uteksaminert fra middel- og realskolen i Tórshavn i 1910 og fra politikurs i København i 1922. Han var kontorist ved postkontoret i Tórshavn fra 1910, og senere ved sorenskriverkontoret fra 1914. Han var videre dommerfullmektig fra 1916. Han flyttet med familien til Tvøroyri på Suðuroy for å være Suðuroys sysselmann fra 1920. Han var representant for Færø Amts Sparekasse fra 1920, for ulykkesforsikringen fra 1920, for A/S Trolle og Rothe i København 1923–1940, og for engelske forsikringsselskaper 1940–1948. Han var styreformann i forsikringsselskapet Tryggingarsambandið Føroyar 1940–1949. Tidlig politisk arbeid. Djurhuus var kommunestyremedlem i Froðbiar kommuna 1926–1934, herav borgermester 1926–1930. Han kom snart inn i rikspolitikken, og var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1932–1962 og 1966–1970. Han var Lagtingets nestformann 1940–1945 og formann fra august til november 1945. Djurhuus var formann i Færøyenes landbruksråd 1938–1948 og leder av Lagtingets delegasjon til forhandlingene med britiske myndigheter i London i 1940. Senere under den andre verdenskrig var han formann eller medlem av en rekke komiteer for Færøyenes vareforsyning og forholdet til okkupasjonsmakten Storbritannia. Okkupasjonen var godtatt av færøyske politikere, som ønsket å sikre øygruppen mot tysk okkupasjon. Djurhuus var leder av Lagtingets forhandlingsdelegasjon til Reykjavík i 1941, delegat til den nordvest-atlantiske fiskerikonferansen i Washington, D.C. i 1949 og 1951, og medlem av kommisjonen for Danmarks fiskeri- og havundersøkelser fra 1951. Regjeringsmedlem. Da Hjemmestyreloven av 1948 trådde i kraft, ble partifellen Andrass Samuelsen statsminister. Djurhuus ble minister uten portefølje i regjeringen, og tok selv over som statsminister den 15. desember 1950. Den første av Djurhuus' regjeringer bestod frem til 18. desember 1954, og utgikk fra Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin. Den andre regjeringen inkluderte i tillegg Sjálvstýrisflokkurin. Mellom 1952 og 1955 hadde Djurhuus-regjeringen og især ministeren Edward Mitens gjort seg svært upopulære på Norðoyar grunnet Klaksvíkstriden, hvor disse stod på de danske myndighetenes side. Den 15. november 1955 falt de første dommene for lokale opprørere i Klaksvík. Dette kan ha vært foranledningen til at en ukjent gjerningsmann skjøt mot Djurhuus' hjem med maskinpistol den 18. november 1955. Djurhuus pådro seg ingen skader i attentatet. Djurhuus' andre regjering satt inntil den tapte lagtingsvalget i 1958, og Djurhuus ble etterfulgt av Peter Mohr Dam fra Javnaðarflokkurin som statsminister den 9. januar 1959. Djurhuus ble visestatsminister i regjering, og fikk også ansvaret for finans-, fiskeri- og justissaker. Djurhuus gikk av som sysselmann på Suðuroy i 1965, etter 45 år i stillingen. Etter en periode i opposisjon til den såkalte selvstyreregjeringen 1963–1967, kom Djurhuus tilbake i Peter Mohr Dams andre regjering med nøyaktig samme ansvar som i den første. Regjeringen gikk av den 19. november 1968, etter at Peter Mohr Dam hadde dødd 11 dager i forveien. De samme regjeringspartiene – Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin – dannet da Kristian Djurhuus' tredje regjering. Djurhuus trakk seg fra politikken ved lagtingsvalget i 1970, og Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, etterfulgte ham som statsminister. Pavlovo. Pavlovo (russisk: Па́влово), også kalt Pavlovo-na-Oke (russisk: Па́влово-на-Оке́) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Oka, rundt 70 km sørvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 64 814 (folketelling 2002). Pavlovo har vært kjent siden 1600-tallet som en landsby tilhørende den russiske tsar. På 1700-tallet utviklet den seg til en rik håndverks- og handelsbosetning. I 1919 fikk Pavlovo innvilget bystatus. Pavlovo har en lang tradisjon innen metall- og mekanisk industri. En av de største virksomhetene i byen er bussfabrikken PAZ. Navasjino. Navasjino (russisk: Навашино) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Oka, rundt 150 km sørvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 17 810 (folketelling 2002), 18 946 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1957 ved en sammenslåing av de to bosetningene Mordovsjtsjikovo (russisk: Мордовщиково) og Lipnja (russisk: Липня), og den nye byen ble oppkalt etter den nærliggende jernbanestasjonen Navasjino. Lyskovo. Lyskovo (russisk: Лысково) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på sørsiden av Volga, rundt 75 km sørøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 23 901 (folketelling 2002), 25 029 (folketelling 1989). Bosetningen Lyskovo ble første gang nevnt i 1410. Den fikk bystatus i 1925. Byen ligger ved motorveien M7 mellom (Nizjnij Novgorod og Kazan). Lyskovo har ikke jernbaneforbindelse. En ferge knytter byen til byen Makarjevo og det berømte Makarjevklosteret på nordsiden av Volga. Christer Jensen. Christer Jensen (født 28. juni 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Hamarkameratene. I 2009-sesongen var han utlånt til Moss. Jensen fikk sin A-lagsdebut for Vålerenga i februar 2008 da han spilte en hel omgang mot Nybergsund. Den 27. januar 2012 ble det offentliggjort at Jensen hadde skrevet under en toårskontrakt med Hamarkameratene etter å ha prøvespilt for klubben en kortere periode. Lukojanov. Lukojanov (russisk: Лукоя́нов) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger ved elva Tjosja, rundt 150 km sør for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 12 856 (folketelling 2002), 12 276 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på 1500-tallet og fikk innvilget bystatus i 1779. Kulebaki. Kulebaki (russisk: Кулебаки) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger rundt 140 km sørvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 39 072 (folketelling 2002), 45 727 (folketelling 1989). Landsbyen Kulebaki ble første gang nevnt i 1719. Bystatus ble innvilget i 1932. Hanska (Minnesota). Hanska på kart over Brown County og plassering i Minnesota Hanska er en by i Brown County i delstaten Minnesota i USA, om lag 100 miles sørvest for Twin Cities. Byen hadde 443 innbyggere i år 2000. Hanska feiret 100 år i 2001. Byen har en god infrastruktur med offentlig vann og kloakk og fast dekke i alle gater. Lokalavisen heter "Hanska Herald". 98% av befolkningen er nordmenn eller stammer fra Norge. Derfor feirer man 17. mai med en stor parade, og hvert år tar byen imot flere grupper med turister fra Norge. Arven fra Norge markeres også på andre måter, blant annet har man et rosemalt vanntårn, og man har også bygget et stabbur i byen. Demanding Treasure. Demanding Treasure er et norsk rockeband fra Tønsberg i Vestfold. Bandet har eksperimentert med elektroniske instrumenter fra 1984. Gruppenavnet tok de i 1987, da de også ga ut sin første plate. Deres siste CD kom ut i 1999. Deres konsertdebut fant sted i desember 1988. Bandmedlemmer. Knutson og Glenn Halvorsen har komponert musikken og skrevet alle tekstene. Historie. Bandet startet opp i 1984 med bass, trommer, synth og vokal. Snart ble medlemmer skiftet ut og bandet valgte et mer rendyrket elektronisk lydbilde. I årene 1984 til 1987 var Glenn Halvorsen og Knutson opptatt av å finne sin egen stil. Den ble presentert i 1987 på "Tales of No Love". Her spilte Glenn også gitar. Like etter utgivelsen ble bandet supplert med Hege Austheim, og tredje juledag i 1988 sto bandet på scenen for aller første gang. I 1991 ga bandet ut to utgivelser. "This is the Way" var en utgivelse der bandet igjen besto av de to faste medlemmene. "The Fatal Message" kom ut som den første instrumentalutgivelsen som ble fulgt opp av "Alteration" i 1993. På vinteren 1994 var bandet i en kort fase et band med tradisjonell oppsetning med bass, trommer, gitar, synth og vokal. Dette ble avsluttet og bandet har siden den gangen ikke brukt akustiske trommer og bassgitar. I 1995 kom de ut på en samle cd på "P.A.R." sammen med andre band (blant andre Folk & Røvere). De ble med på oppfølgeren fra dette plateselskapet i 1997 med låten «Universal Beauty». Denne ble det laget musikkvideo til samme året. På disse to utgivelsene var Hege Austheim vokalisten. I 1999 kom den foreløpige siste CD-en. Den fikk tittelen "Inside of My Temple". På denne figurerte gitaristen Andreas Gundersen. Inspirasjonskilder. Demanding Treasures musikk var fra første stund preget av Depeche Mode og Kraftwerk.I tillegg til disse to elektroniske bandene, var Demanding også influert av David Sylvian og gruppen Japan. Disse artistene inspirerte bandet og preget lydbildet deres. Demanding Treasure har vært gjennom flere faser rent stilmessig. De startet opp med en ganske rendyrket synth-pop til ambient og til slutt har de havnet i et mer moderne elektronisk landskap. Demandig har allitd vært kjent for sitt analoge synth-lydbilde. Paris–Nice 2008. Paris–Nice 2008, den 66. utgaven av Paris–Nice foregikk fra 9. mars til 16. mars 2008. Det var mye kontroverser knyttet til rittet da arrangøren ASO hadde trukket det ut av protouren og også valgte å kjøre det utenfor UCIs regi. UCI truet ryttere og lag som stilte til start med sanksjoner, men bare noen få ryttere valgte å ikke starte av frykt for å bli utestengt fra OL og VM. Astana var det eneste ProTour-laget som ikke ble invitert, og fjorårsvinner Alberto Contador fikk dermed ikke sjansen til å forsvare tittelen. Davide Rebellin vant sammenlagt, tre sekunder foran Rinaldo Nocentini. Thor Hushovd vant poengtrøya. 1. etappe - 10. mars 2008: La Chapelotte > Nevers, 93.5 km. Etappen skulle opprinnelig starte i Amilly, men på grunn av storm og regn ble løypa kortet inn med 91 km og startet i La Chapelotte i stedet. Søværnet. Søværnet er den marine delen av Danmarks forsvar. Det kalles også Flåden, Marinen eller Kongelige danske marine. Ansvarsområder. Søværnet har ansvaret for forsvar av de danske, grønlandske og færøyske områdene, samt for deltagelse med marine enheter i internasjonale oppdrag. Dessuten har Søværnet ansvar for farvannsovervåkning, sjøredning, isbryting, forurensningsbekjempelse på havet m.m. Ansvaret for de forsvarsmessige opgaver m.m. i Grønland ligger hos Grønlands Kommando, som er direkte underlagt Forsvarskommandoen, og er altså ikke som Færøernes Kommando underlagt Søværnet. Iolanda Balaș. Iolanda Balaș (også skrevet Jolanda Balaș og Jolán Balázs) (født 1936) er en tidligere rumensk friidrettsutøver. Hun konkurrerte i høydehopp, og er to ganger olympisk mester. Balaș vant høyde under OL i Roma i 1960 og i Tokyo i 1964. Videre ble hun Europamester i Stockholm i 1958 og i Beograd i 1962. Hun flyttet verdensrekorden i høydehopp hele 13 ganger, var rekordholder fra 1958 til 1971, med 1,91 meter fra 1961 som beste resultat. Bengt R. Jonsson. Bengt R. Jonsson (født 19. mars 1930, død 7. september 2008) var en svensk professor i etno-musikk, og en av Nordens mest markante folklorister. Jonsson er særlig kjent som balladeforsker. Jonsson var knyttet til Svensk Visarkiv fra 1954 og fungerte gjennom flere decennier som arkivets leder. Han var redaktør av "Sumlen. Årsbok för vis- och Folkmusikforskning" 1976- og sekretær for Samfundet för visforskning. I tillegg også redaktør av "ARV Scandinavian Yearbook of Folklore". Sveriges Medeltida Ballader. 1983: B1 Naturmytiska visor II (SMB 1-36) 1986; B2 Legendvisor och Historiske visor (SMB 37-54, 55-65) B5:1 Kämpavisor och Skämtvisor I (SMB 197-219, 220-233) 2001: B5:2 Skämtvisor II (SMB 234-263) Nye teorier til den nordiske balladediktnings opprinnelse. Bengt R. Jonsson har i sin meget bredt anlagte artikkel om «Bråvalla och Lena», og i flere andre skrifter, blant annet i «Kring Sophus Bugges balladuppfattning» (1992:138ff), hevdet at balladediktingen i all hovedsak måtte ha kommet til Skandinavia gjennom det norske hoffmiljøet ved Akershus slott i Oslo mot slutten av 1200-tallet. At dronning Eufemia oppholdt seg her da hun fikk oversatt tre ridderdikt til svensk, de såkalte Eufemiavisene, som tributt til sin kommende svigersønn, er vel kjent, men Jonsson er den første som har tillagt dette hoffmiljøet noen større betydning som kulturell innovatør for den skandinaviske riddervise. Ettersom Danmark og Sverige har langt flere ridderviser enn Norge og Færøyene (dvs. det vestnordiske balladeområdet) har en regnet med at riddervisene måtte ha oppstått innenfor det østnordiske balladeområdet. Jonsson påpeker at fraværet av norsk adel, og rene historiske tilfeldigheter, var skyld i en slik utvikling, og at det ikke nødvendigvis var slik at en innenfor det vestnordiske balladeområdet på grunn av villere natur og et barskere folkelynne skulle ha foretrukket kjempe- og trollvisene. Som ved de fleste europeiske hoff var den franske ridderdiktingen blitt spredd via England, men i følge Jonsson skal balladen, samtidig med den øvrige ridderlitteraturen, ha spredd seg som en fullt ferdig genre. Blant den importert hoffpoesien vant dansevisene raskt popularitet og spredte seg både geografisk og sosialt. Dansevisene ble avholdt og brukt i alle de nordiske landene. Jonsson mente å se tydelige merker etter påvirkning fra balladegenren i de såkalte Eufemiavisene, slik de ble gjendiktet i hoffmiljøet på Akershus slott. Derfor mente han at også balladediktningen måtte ha vært dyrket innenfor de samme kretser, og at Norge dermed inntar rollen som opphavssted for den nordiske ridderballaden. Diktingen må således ha spredd seg herfra til de andre nordiske land. Dermed går Jonsson mot ideen om at balladegendren oppsto isolert på grunnlag av annen metrisk hofflitteratur, slik som tidligere antatt, og mener moten med sangdanser spredde seg utover landet fra Oslo og et par andre kultursentra i Norge. Hyllest fra kolleger. Som hyllest fra gode kolleger utkom Inte bara visor. Studier kring folklig diktning och musik tillägnade Bengt R.- Jonsson den 19. mars 1990, redigert av Eva Danielson. Skrifter utgivna av Svensk visarkiv 11. Stockholm. Peter Pavels Aabel. Peter Pavels Aabel (født 19. desember 1795 på Jostedal prestegård i Sogn, død i 1869) var en norsk prest og skolemann. Han opprettet den første høyere almueskolen i Norge, i Land i Oppland. Aabel var sønn av sogneprest i Jostedal Ole Aabel (død 1852) og Christine Margarete Pavels. Han gikk på skole i Bergen, ble student i 1816, cand. theol. i 1821, og ble i 1822 sogneprest i Jostedalen. Året etter ble han forflyttet til Sogndal, og ble i 1829 også prost i Sogn. I 1833 ble han forflyttet til Land, hvor han opprettet den første høyere almueskolen i Norge. I 1853 ble han prost i Valdres. Han utga noen skrifter om opplysningssaken, om skolevesenet og om måteholdssaken. Ellers skrev han i «Theologisk Tidsskrift», «Morgenbladet», «Granskeren» og «Christiania-Posten». Sommeren 1819 reiste han sammen med Johannes Flintoe og fetteren Gerhard Munthe på deres kjente tur over Hallingdal og Aurlandsdalen til Sogn. I 1822 ble Aabel gift med Margareta Leigh, og var far til legen og dikteren Morten Andreas Leigh Aabel og teologen Oluf Andreas Aabel. The Rasmus. The Rasmus er et finsk alternativt rockeband som ble stiftet i 1994 i Helsingfors, Finland. De fire medlemmene Lauri Ylönen (vokal), Eero Heinonen (bass), Pauli Rantasalmi (gitar) og Janne Heiskanen (trommer) startet bandet da de gikk på videregående skole. I 1998 sluttet trommisen Janne i bandet, og ble erstattet av Aki Hakala. Bandet er i dag et av Finlands mest framgangsrike rockeband med mer enn 1,5 millioner solgte album verden rundt, åtte gullpriser og fem platinapriser. De har gitt ut seks studioalbum, et samlealbum samt 21 singler. Noen av bandets mest populære låter er "Liquid", "F-F-F-Falling", "In the Shadows", "First Day of My Life", "Funeral Song" og "No Fear". I Finland har de vært store stjerner i flere år. Det var først da deres fjerde studioalbum "Into" (2001) ble sluppet at de gjorde suksess også i resten av Skandinavia. I Sverige slo de gjennom med sommerhiten "F-F-F-Falling" på flere radiostasjoner. Deres mest kjente låt er "In the Shadows". The Rasmus er også medlemmer i en forening som heter "Dynasty". Foreningen består av noen finske band som ofte har arbeidet sammen innenfor musikken. I 2005 grunnla Lauri og Pauli plateselskapet "Dynasty Recordings", som de selv er deleiere i. Lauri, som også er låtskriveren i bandet, sier at tekstene hans alltid er personlige og handler om noe som han selv har opplevd. Han har ofte en notisblokk med seg når bandet er på turné, der han skriver ned ord og meninger som kan komme til nytte når neste låt skal skrives. Han påstår at man får mye inspirasjon av å turnere i ulike land. De tidlige årene, 1994-1998. Bassisten Eero Heinonen og sangeren Lauri Ylönen ble kjent da de var ni år gamle. På begynnelsen av 1990-tallet møtte de gitaristen Pauli Rantasalmi på Skomakarböle gymnas. Litt senere møtte de også trommisen Janne Heiskanen på samme skole. I slutten av 1994 bestemte de seg for å starte et eget band på skolen. Ingen av medlemmene hadde tatt ekstra musikkleksjoner, men de hadde øvet fram sine kunnskaper på egen hånd. De begynte så å skrive og spille sin egen musikk. I desember 1994 spilte de sitt aller første show på juleavslutningen på skolen. På den tiden kalte de seg "Sputnik", som senere ble endret til "Anttila". Til slutt fikk de navnet "Rasmus", som Janne kom på. I følge bandmedlemmene betyr navnet "Rasmus" ikke noe spesielt; det er helt enkelt bare et navn som er lett å huske. Eero har dog sagt at det er en kombinasjon av de finske ordene "trash" (musikk) og "mosh" (hull) i en intervju i Aftonbladet. De hadde på den tiden heller ingen anelse om at Rasmus var et svensk guttenavn. I 1995 støtte de på sin blivende manager og produsent Teja Kotilainen. Han så dem opptre på Oranssi Club, og ville at de skulle spille inn noen låter. Dette synes bandet var en veldig god sjanse, så de skrev under på en kontrakt for "Teja G. Records". I slutten av desember samme år slapp de sin aller første cd-singel, "1st", som inneholdt låtene "Frog", "Funky Jam", "Myself" og "Rakkauslaulu". Nå viste plateselskapet Warner Music Finland sin interesse, og skrev kontrakt med gruppen i 1996. Etter en tid sluttet Lauri på skolen for å kunne bruke mer tid på musikken. De øvrige bandmedlemmene gikk på skolen litt lengre. Den 23. september 1996 slapp de sitt første studioalbum "Peep", som ble en stor suksess i Finland, der den solgte gull. Etter at de hadde sluppet den første EP-skiven "1st", ga de ut to singler til: "2nd" og "3rd". Disse solgte alle omtrent like bra. Bandet likte ikke å spille så mye coverlåter ettersom det i følge dem selv ikke blir like stor utfordring. Til "Peep" gjorde de derfor bare en coverlåt, "Ghostbusters", som er skrivet av Ray Parker Jr. Rasmus fortsatte med musikken, og allerede et år senere, den 29. august 1997, slapp de oppfølgeren "Playboys". Denne gangen var Illka Herkman produsenten deres. Albumets singler var "Blue", "Kola", "Playboys" og "Ice", som ble deres andre EP-skive med fire låter. Også dette albumet gjorde suksess i Finland der det solgte gull igjen. Albumets genre er en blanding av rock, pop, funk og jazz. Bandet hadde derfor en hel del medvirkende musikere på albumet, som blant annet spilte saksofon, trompet og cello. I november 1998 produserte Teja Kotilainen deres tredje studioalbum, "Hell of a Tester". Selv om singelen "Liquid" ble stemt frem til årets beste låt i Finland både av fans og kritikere, ble ikke dette albumet noen stor suksess. Det ble derfor bare sluppet to cd-singler til albumet: "Liquid" og "Swimming with the Kids". Albumets eneste musikkvideo ble laget til "Liquid". Rasmus bytter plateselskap, trommis og navn, 1999-2002. Selv om "Hell of a Tester" hadde solgt dårlig, ga de ikke opp. Ett år senere byttet Rasmus plateselskap fra Warner Music Finland til Playground Music, et plateselskap for samtlige land i Skandinavia. Deres tidligere manager Teja Kotilainen hadde byttet plateselskap ved sekelskiftet, og ble da erstattet med Seppo Vesterinen som også er manager for HIM. Plateselskapet var ikke det eneste de byttet – de endret også navn fra "Rasmus" til "The Rasmus". Den viktigste grunnen til at bandet la til "the" i navnet, var fordi de hadde blitt mixet av den svenske DJen DJ Rasmus. Når de nå het The Rasmus var det ikke like lett å blande artistene med hverandre. Deres tidigere trommis, Janne Heiskanen, forlot samtidig gruppen for å ta en lang ferie i India. Etter det ville han ikke fortsette i bandet. Han ble senere trommis i bandet "Lovestone". Aki Hakala, som tidligere hadde solgt t-skjorter på Rasmuskonserter, overtok derfor Jannes plass som trommis i bandet kort etter plateslippet av "Hell of a Tester". I 1999 startet The Rasmus en forening ved navn Dynasty sammen med de finske bandene Kwan og Killer. De tre bandene har ofte arbeidet sammen innenfor musikken. Nåværende trommis Aki Hakala har for eksempel spilt trommer i både Kwan og Killer. Både Lauri og Pauli har tatovert Dynastylogoen på armene sine. Meningen med Dynasty var å symbolisere vennskap mellom de tre bandene. Det fjerde studioalbumet "Into" ble sluppet den 29. oktober 2001. Ettersom gruppen hadde forlatt plateselskapet Warner Music, ble "Into" sluppet gjennom Playground Music. Albumet ble produsert i Nord Studios i Stockholm av svenskene Mikael Nord Andersson og Martin Hansen. Aki Hakala, som akkurat hadde startet i bandet, kjente seg raskt som en i gruppen. Den første låten han medvirket på var "Last Waltz". Albumet "Into" har en musikkgenre som skiller seg en anelse fra bandets tidligere album. Sammenlignet med "Hell of a Tester" er "Into" mer rock/pop og mindre funk/jazz. Med singler som "F-F-F-Falling", "Chill" og "Madness" ble "Into" en storselger også utenfor Finlands grenser. "F-F-F-Falling" var den første låten som ble spilt på svenske radiostasjoner. Etter at "Into" hadde blitt sluppet begynte The Rasmus (som de nå het) å spille sammen med mange store artister. De fikk blant annet være oppvarmingsband for HIM, Red Hot Chili Peppers og Roxette på deres skandinaviske turné foran ca 40 000 fans. De slapp også et samlingsalbum med navnet "Hell of a Collection" der de hadde samlet sine største hits fra Peep til Into. Egentlig var det ganske merkelig at samlingsalbumet ble sluppet gjennom Warner Music, med tanke på at "F-F-F-Falling" og "Chill" var blitt innspilt etter at bandet hadde forlatt plateselskapet. I 2003 kom digipack-albumet "Into Special Edition" som inneholdt de samme låtene som den vanlige "Into", pluss fire bonuslåter, musikkvideoen til "F-F-F-Falling" samt et 24-siders hefte med nye fotoer. Disse bonuslåtene hadde dog allerede blitt sluppet på singlene "Madness", "Chill" og "Heartbreaker/Days", men det kunne være bra å samle disse på en og samme skive. Gjennombruddet med Dead Letters, 2003-2006. Den 21. mars 2003 kom bandets største gjennombrudd noensinne da de slapp sitt femte studioalbum "Dead Letters". Albumet inneholdt hitsingler som "In My Life", "First Day of My Life", "Guilty", "Funeral Song" og megahiten "In the Shadows", som fremdeles er bandets mest kjente låt. "Dead Letters" solgte derfor i hele eksemplarer verden rundt. Den klatret til og med til nummer en i både Tyskland, Østerrike og Sveits. Litt senere skrev bandet en lisensavtale med tyske MotorUrbanDefJam Group (en del av Universal Music) for å kunne slippe "Dead Letters" også i resten av verden. Dette året gjorde The Rasmus sin første Europaturné. Turneen het Dead Letters Tour og varte inn i 2005. De spilte i nesten alle store land i Europa, blant annet England, Frankrike, Italia, Hellas, Tyskland, Russland og Spania. I november spilte de for første gang i USA, Canada og Mexico. I 2004 skrev Lauri Ylönen låten "Bittersweet" sammen med det finske bandet Apocalyptica og Ville Valo fra HIM. Det ble også laget en video til låten som ble noenlunde populær på MTV. Det er bare Lauri og Ville som synger i låten. 22. november samme år slapp The Rasmus sin aller første live-dvd, "Live Letters". Dvden består i hovedsak av elleve livelåter fra en konsert på Gampel Open Air i Sveits den 21. august 2004. Det finnes også en hel del ekstramateriale, blant annet samtlige syv musikkvideoer til albumet "Dead Letters". Ett år senere samarbeidet Lauri ennå en gang med Apocalyptica, men denne gangen var ikke Ville Valo med. De skrev låten "Life Burns!" som også ble til musikkvideo. "Life Burns!" var sammenlignet med "Bittersweet" mye mer rockete, og er muligens den tyngste låten som Lauri har medvirket på. Konsert med The Rasmus i Bochum, 2005 Etter den store suksessen med "Dead Letters" var det dags å slippe et nytt album. Bandet har siden "Into" sluppet et nytt album annenhvert år. Den 12. september 2005 ga de ut sitt sjette studioalbum, "Hide from the Sun". Dette albumet var noe mørkere enn "Dead Letters", og nå hadde popstilen stort sett forsvunnet. En del påstod at The Rasmus nå var Helsingfors svar på Kent. Musikkgenren hadde overgått til Gothic rock. Mange av låtenes tekster var dystre og mørke med tung gitar. Den første singelen fra albumet ble "No Fear", etterfulgt av "Sail Away" og til slutt "Shot". Låten "Immortal" (som en stund også var planlagt å bli en singel) ble bare en musikkvideo, basert på klipp fra ulike konserter med bandet. På låten "Dead Promises" (som inneholder en del cello) har bandet hjelp av sine venner Apocalyptica, ettersom de er erfarne cellospillere. Musikkvideoen til den største singelen, "No Fear", ble innspilt i Berlin i 2005 av den tyske filmprodusenten Jörn Heitmann, som også har spilt inn de tre siste videoene for rockebandet Rammstein. Albumet solgte platina allerede før det hadde blitt sluppet offisielt. Dette skjedde på en startfest som bandet ordnet, der de også spilte en konsert. Samtidig startet bassisten Eero Heinonen et eget band ved siden av The Rasmus, Hay And Stone, der han selv er sanger og bassist. De to øvrige medlemmene er Petri Kivimäki (gitar) og Hannu Risku (trommer). Bandet hadde dog ikke gjort noen som helst framgang før debutalbumet Making Waves ble sluppet i 2006. Bandet er mest inspirert av grungemusikk, som Nirvana og Pearl Jam. Til tross for sideprosjektet med Hay And Stone, tilbrakte Eero like mye tid på The Rasmus. I 2006 gjorde The Rasmus en hel del konserter verden rundt med turneen Hide From The Sun Tour. I februar turnerte de sammen med HIM og glamrockbandet Negative i Russland, Tyskland, Østerrike samt Sveits. Etter det fortsatte de sin turné alene i blant annet Japan, Sydafrika, Colombia og Mexico. Senere i september spilte de sammen med det britiske bandet Lostprophets samt det amerikanske bandet Kill Hannah i USA. Fansen i USA hadde ventet på dette lenge, med tanke på at de bare hadde vært i USA en gang tidligere og da hadde de ikke turnert særlig mye heller. Etter turneen i USA spilte de 14 konserter til innen de dro hjem til Finland for å hvile seg. I oktober 2006 ble "Hide from the Sun" sluppet i USA gjennom plateselskapet DRT Entertainment. Albumet hadde en hel del ekstramateriale, blant annet musikkvideoen til "Immortal". Sjuende studioalbumet Black Roses, 2007-idag. Det kommer ingen flere singler fra "Hide from the Sun", ettersom bandet nå er i Helsingfors og jobber på låter til sitt sjuende studioalbum som etter planen skal slippes etter sommeren i 2008. Rykter sier at albumet kommer til å låte mer som "Into", men dette er ennå ikke offisielt bekreftet. Det kommer til å bli pauser i skrivingen og innspillingen for å holde noen konserter. Hittil har bare fem datoer blitt satt. Fire av dem blir i hjemlandet Finland, i tillegg til en i Sveits. Konsertene kommer til å holdes i juni og juli. The Rasmus musikk. Under de tidligere årene av The Rasmus' historie besto låtene av blandede musikkgenrer. De hadde ofte en hel del medvirkende musikere på sine studioalbum som spilte blant annet saksofon, cello, trompet og piano. Mellom "Peep" og "Hell of a Tester" kan man si at deres musikkstil var en blanding av rock, pop, funk og jazz. Under "Into" hadde stilen gått over til pop/rock eller såkalt "soft rock". "Dead Letters" ble litt tyngre rock og mindre pop. Dette fortsatte også på "Hide from the Sun", der genre også var rock, bare litt hardere. Nå for tiden spiller de ikke lenger funk eller jazz. De har heller ikke med instrument som piano, saksofon eller trompet. De eneste instrumentene som de iblant har med på de nyere albumene är fiolin og cello. Man kan derfor dra si at The Rasmus’ musikkstil har endret seg veldig mye med årene. Dynasty. Dynasty er navnet på en finsk forening som ble startet av The Rasmus, Killer og Kwan i 1999. Foreningen symboliserer blant annet vennskap mellom de tre bandene og deres medlemmer. Mange medlemmer (F.eks. Lauri Ylönen og Pauli Rantasalmi) bærer tatoveringer eller Dynastylogoen på gitarer m.m. De tre bandene har ofte jobbet sammen innen musikken. The Rasmus-trommis, Aki Hakala har for eksempel spilt trommer i både Killer og Kwan. Han har også medvirket i Kwans video "Padam". Lauri og Pauli har vært delmanagere for Killer (som nå er oppløst). The Rasmus er det mest kjente bandet i Dynasty. Force India. Force India Formula One Team Limited, kjører under navnet Sahara Force India Formula One Team, er et Formel 1-team grunnlagt av Vijay Mallya, en indisk businessmann og eier av flyselskapet Kingfisher Airlines og United Breweries Group som produserer ølet Kingfisher, og nederlandske Michiel Mol. Laget debuterte i 2008, og de kjører under det indiske flagget, til tross for at de er basert i Storbritannia. Lagets røtter kan spores helt tilbake til Jordan Grand Prix, som senere ble Midland F1 (2005-2006) og Spyker F1 (2007), før det ble kjøpt opp av Vijay Mallya og Michiel Mol før 2008-sesongen. 2008. I oktober 2007 ble Spyker F1 kjøpt opp av indiske Vijay Mallya og nederlandske Michiel Mol for 88 millioner Euro. Laget ble da omdøpt til Force India Formula One Team. Laget ønsket en indisk fører, men valgte til slutt å ansette Adrian Sutil, som tidligere hadde kjørt for laget under Spyker, og Giancarlo Fisichella, som ble hentet fra Renault. Laget endte sesongen på en 10. plass uten poeng. 2009. I 2009 fortsatte teamet med Sutil og Fisichella, og de gikk inn i et samarbeid med Mercedes og McLaren, som respektivt leverer motorer og girkasser for teamet. og Fisichella tok teamets første pole position og poeng under Belgias Grand Prix. Før Italias Grand Prix gikk Fisichella over til Ferrari som erstatter for en skadet Felipe Massa, og teamets daværende testfører Vitantonio Liuzzi ble promotert til et førersete ved siden av Sutil. Under løpet satte Sutil teamets første raskeste runde. Teamet endte sesongen på en 9. plass med 13 poeng. 2010. For 2010-sesongen fortsatte Force India med Sutil og Liuzzi, og de ga den skotske DTM-føreren Paul di Resta en rolle som testfører. Carl Peter Holböll. Carl Peter Holböll (1795–1856) var en offiser i den danske marinen. Holböll var inspektør for Nordgrønland 1825–1828, og senere inspektør for Sydgrønland (1828–1856). Da han hadde denne stillingen ble han interessert i naturhistorie. Han beskrev polarsisiken (Carduelis hornemanni), som han navnga for den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann. En stund bar jaktfalken og gråstrupedykkeren hans navn. Omklassifisering satte nye krav til navngiving, dermed falt navnet hans bort. Holböll var også botaniker og entomolog. Nowellkodeksen. Første side av "Beowulf", bevart i den noe ødelagte "Nowellkodeksen". Nowellkodeksen, eller "Cotton Vitellius A. xv", er det ene av fire betydelige angelsaksiske manuskripter eller kodekser. Det er det mest berømt for å inneholde en unik kopi av det episke diktet "Beowulf", som har fått posisjon som Englands nasjonalepos, foruten også et fragment av "Livet til sankt Kristoffer", og de mer fullstendige tekstene "Aleksanders brev til Aristoteles", "Østen underverker" og "Judith". Manuskriptet blir oppbevart i British Library sammen med den øvrige Cotton-samlingen. Navn og dato. Den nåværende kodeksen er en sammenstilling av minst to manuskripter. Hovedinndelingen går på to helt adskilte bøker som tilsynelatende ikke ble bundet sammen før på 1600-tallet. Den første av disse dateres fra 1100-tallet og inneholder fire prosaverker. Det er likevel den andre og langt eldre manuskriptet som er berømt. Det andre manuskriptet er populært referert til som "Nowellkodeksen" etter Laurence Nowell. Dennes navn er innskrevet på dets første side og han var angivelig manuskriptets eier på midten av 1500-tallet. Det ble deretter ervervet av sir Robert Cotton. I hans bibliotek ble det plassert som det 15. manuskriptet på første hylle av et bokskap som hadde en byste av den romerske keiseren Vitellius. På grunn av "Beowulfs" berømmelse blir manuskriptet også stundom referert til som "Beowulf-manuskriptet". "Nowellkodeksen" er generelt datert til helt i begynnelsen av 1000-tallet, kanskje årtusenskiftet. Nyere forskning har derimot antydet en mer sannsynlig dato til et tiår etter år 1000. Skader. Nowellkodeksen ble meget skadet i 1731 da en brann delvis ødela Cotton-biblioteket. Mens manuskriptet i seg selv overlevde har ytterkantene av sidene blitt meget brent. Det ble ikke gjort noen seriøse forsøk på restaurering før på 1800-tallet hvor på den tid hadde margene mørnet uopprettelig, og kantene på mange av sidene er nå uleselig. Første kodeks. Den første kodeksen inneholder fire verker på angelsaksisk prosa: en kopi av kong Alfreds oversettelse av Augustins "Soliloquies", en oversettelse av "Nikodemusevangeliet", prosastykket "Salomo og Saturn", og et fragment av "Livet til sankt Quintinus". Andre kodeks. Den andre kodeksen begynner med tre prosaverker: et om "Livet til sankt Kristoffer", "Østens underverker" (en beskrivelse av ulike fjerne land og deres fantastiske vesener og beboere), og en oversettelse av "Aleksanders brev til Aristoteles". Disse blir fulgt av det store diktet "Beowulf", som tar det meste av bindet, og "Judith", en poetisk gjenfortelling av deler av Bibelens "Judits bok". Stor slitasje på den siste siden av "Beowulf", foruten andre faktorer som hul fra bokormer, tyder på "Judith" ikke opprinnelig var den siste delen av manuskriptet, skjønt det er samme skriver som de siste delene av "Beowulf". Det noe eklektiske utvalget i denne kodeksen har ført til en del kritisk debatt over hvorfor disse bestemte verkene ble valgt i utgangspunkt, forutsatt at det var en plan bak og ikke tilfeldighet. En teori som har fått betydelig gjennomslag er at den eller de som satte samme kodeksen hadde en tematisk hensikt: alle de fem første verkene handler til en viss grad om monstre, beist eller uhyrlige oppførsel. Spesielt "Østens underverker" synes avledet delvis fra den latinske tradisjonen med bestiarier, det vil si dyrefabler. Mihaly Szalai. Mihaly Szalai er en tidligere ungarsk skihopper. Han deltok i verdenscupen mellom 1985 og 1987. Han fikk imidlertid aldri den store suksessen, og hoppet for det meste i Kontinentalcupen, som er nivået under verdenscupen. Einar Joys. Einar Joys (født 1934) er en norsk advokat og forretningsmann. Han har hatt en rekke lederstillinger. Han har vært administrerende direktør for Vinmonopolet, administrerende direktør for Den Norske Amerikalinje (NAL), administrerende direktør i Det Norske Oljeselskap og administrerende direktør i handelsfirmaet Anthon B Nilsen (1994–2000). Han var styremedlem i Anthon B Nilsen fra 1990 og styreleder 2000–2004. Han var styreformann i Administrativt forskningsfond (AFF) 1992–1993. Han er styreformann i importfirmaet Scandinavian Beverage Group. Jiři Mazoch. Jiří Mazoch (født 2. januar 1990) er en tsjekkisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i Lahtis i Finland. Han var blant de beste under trening og i kvalifiseringen, men endte på en skuffende 27. plass, etter å ha hoppet dårlig i andre omgang. Han er bror til Jan Mazoch og barnebarn til Jiří Raška, begge skihoppere. Asker batteri. Asker batteri var ett av fire luftvernsanlegg rundt Oslo som var basert på rakettsystemet NIKE. Anlegget kalles også Rustan leir og ligger øst for innsjøen Store Sandungen i Vestmarka i Asker. Området ble disponert av bataljonen fra 1957, byggingen av anlegget startet i 1958 og det ble operativt i 1960. Nedleggelsen skjedde i 1990. Forlegningen (A-området) var plassert omtrent en kilometer nord-øst for utskytningsområdet(B-området), som lå ved det tidligere gårdsbruket Øvre Rustan. Både våningshuset og låven til gårdsbruket var en del av missilanlegget. De fleste bygningstypene er fortsatt intakte, blant annet de tre utskytningsseksjonene, selv om det meste av det tekniske utstyret er fjernet. Radarene (C-området) var plassert ved Hagahogget på omtrent 450 meters høyde over havet. Noe av installasjonene i C-området finnes fortsatt, blant annet en radom fra 1970 med interiør og en bunker med ABC-sluse. En annen kuppel skjuler i dag værradaren til Meteorologisk institutt. Bygningene i B- og C-området ble fredet ved forskrift 6. mai 2004. Det mer enn 100 mål store området ble etter nedleggelsen og fram til 2004 disponert av Stor-Oslo Heimevernsdistrikt (HV-02). I 2007 ble utskytningsområdet solgt til Løvenskiold Skog. Forlegningsdelen ble solgt allerede i 1998. Natriumhypokloritt. Natriumhypokloritt eller klorin er et natriumsalt med kjemisk formel NaOCl. Natriumhypokloritt blir brukt til bleking og desinfeksjon, og er etsende i en konsentrert vannløsning. Natriumhydroksid og klor fremstilles kommersielt ved kloralkaliprosessen. NaOCl er fremstilt industrielt ved elektrolyse av natriumkloridløsning med minimal avstand mellom anode og katode. Løsningen må holdes under 40 °C (ved kjølestaver) for å hindre dannelse av natriumklorat. Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1. Førermesterskapet i Formel 1 "(Formula One World Drivers' Championship (WDC))" blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det. FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 26 av de 62 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt. Den tidligste "avgjørelsen" var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen. Tilsammen har 31 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher som den mestvinnende med 7 titler. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Sebastian Vettel, som vant sitt første verdensmesterskap i 2010. Sortert etter fører. a> har vunnet førermesterskapet flest ganger Se også. Mesterskap, fører Geir Hamnes. Geir Hamnes, født 3. april 1954 i Oslo, er ansvarlig arrangør av Frøken Norge-konkurransen siden 1986. Gjennom Frøken Norge kåres Norges deltakere til Miss World- og Miss Universe-konkurransene, som er de to ledende innen denne genre. Kathrin Hitzer. Kathrin Cornelia Hitzer (født 3. september 1986 i Balingen) er en tysk skiskytter. 8. mars 2008 vant hun sitt første løp i verdenscupen, jaktstarten i Khanty-Mansijsk i Russland. Dagen etter gikk hun også til topps i fellesstartrennet. Scary Monsters (and Super Creeps). "Scary Monsters (and Super Creeps)" er et David Bowie-album fra 1980. Dette var Bowies siste studioalbum på RCA Records. Det var også det første siden Berlin-trilogien "Low", ""Heroes"" og "Lodger". Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie unntatt der annet er angitt. Singler. I forkant av albumet ble «Ashes to Ashes» gitt ut som singel i august sammen med en ny versjon av «Space Oddity» (1969) i USA. «Ashes to Ashes» var fortsettelsen på historien om Major Tom som Bowie fikk sitt gjennombrudd med i 1969. I Storbritannia ble den gitt ut med «Move On» fra Lodger som B-side, mens den i Tyskland hadde «Alabama Song» av Berthold Brecht som B-side. I oktober ble singelen «Fashion» gitt ut med «Scream Like A Baby» som B-side på US/UK utgaven. I Japan ble den gitt ut med «It’s No Game (Part 1)» som B-side. Etter albumutgivelsen ble «Scary Monsters (And Super Creeps)»/«Because You're Young» utgitt som singel i januar 1981, og i mars samme år kom også «Up The Hill Backwards»/«Crystal Japan» på singel. Andre utgivelser. I 1999 kom EMI med en digitalt remastret utgave, og Emi utga i 2003 også en Super Audio CD-utgave. Dag Bjerke. Dag Bjerke (født 15. oktober 1966) er en norsk lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 31. mars 2008 til 2011. Bjerke var varaordfører og overtok ordførervervet da hans forgjenger døde bare noen måneder inn i valgperioden. Etter å ha vært midlertidig ordfører ble partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som sammen har flertall i Enebakk enige om at han skulle fortsette ut perioden. Candijay. Candijay er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 30 389 i 5 420 husstander. Barangayer. Candijay er inndelt i 21 barangayer. Hans Peter Christian Møller. Hans Peter Christian Møllers gravstein på kirkegården Cimitero Acattolico i Roma. Hans Peter Christian Møller (født 1810, død 1845) var en dansk malakolog og inspektør for Nordgrønland. Carmen (Bohol). Carmen er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 40 713 i 7 379 husstander. Barangayer. Carmen er inndelt i 29 barangayer. Catigbian. Catigbian er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 21 461 i 4 094 husstander. Barangayer. Catigbian er inndelt i 22 barangayer. Clarin (Bohol). Clarin er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 18 040 i 3 575 husstander. Barangayer. Clarin er inndelt i 24 barangayer. Corella. Corella er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 6 048 i 1 263 husstander. Barangayer. Corella er inndelt i 8 barangayer. Rakettangrepet i Wana 16. mars 2008. Rakettangrepet i Wana 16. mars 2008 skjedde om natten da flere raketter rammet en bygning i Wana-området i provinsen Sør-Waziristan i Pakistan. Bakgrunn. Stammeområdene på grensen mot Afghanistan, spesielt Nord- og Sør-Waziristan, har lenge vært en operasjonsbase for en rekke gruppe tilknyttet Taliban og Al Qaida. Angrepet. En salve på syv raketter skal ha blitt avfyrt og truffet et hus i landsbyen Shahnawaz Kot nær Wana som tilhører en mann ved navn Noorullah Wazir samt det omliggende området. Wazir skal ha vært en Taliban-sympatisør. Bygningen skal ha tilhørt en mistenkt islamsk militant leder, og skal, i følge pakistanske sikkerhetskilder ha blitt brukt som en treningsleir. Skader. Angrepet skal ifølge enkelt øyenvitner ha drept 16 mennesker og såret flere. Andre kilder oppga at 18 personer ble drept av rakettene. Øyenvitner beskrev de drepte og skadde som «arabere», en term som ofte blir brukt om utenlandske soldater. Lokale myndigheter sa at ingen kvinner eller barn ble drept i angrepet. Ansvar. Det pakistanske militæret avviste at de stod bak angrepet i stammeområdet i Sør-Waziristan, noe som straks sørget for spekulasjoner om at angrepet var utført av amerikanske styrker. Pakistans militære talsmann, generalmajor Athar Abbas, sa at pakistanske styrker ikke hadde utført noen operasjoner i området. Andre tidligere angrep i området har også blitt koblet til amerikanske styrker. Amerikanske styrker tok på seg ansvaret for et rakettangrep 13. mars som drepte 4 pakistanske sivile, som de sa var rettet mot militante ledere. Amerikanske angrep mot mistenkte militante ledere, slik som angrepet som drepte Al Qaida-lederen Abu Laith al Libi sent i januar, er ofte utført med ubemannede flygende droner. Beboere i området fortalte at de hørte et fly, like før rakettene rammet. Cortes. Cortes er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 12 702 i 2 547 husstander. Barangayer. Cortes er inndelt i 14 barangayer. Ospehalvspinner. Ospehalvspinner ("Tethea or") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne arten, som virker kjedelig grå men likevel kan oppvise stor variasjon i fargen, er nokså vanlig nord til Nordland. Utseende. En middels stor (vingespenn 35 – 40 mm), grå spinner, av kroppsbygning litt spinklere enn slektningen øyehalvspinner ("Tethea ocularis"), som den eller ligner. Antennene er trådformede. Kroppen er middels kraftig, kledt med grå hår. Forvingen er avlang, grålig på farge med flere mer eller mindre tydelige tverrbånd. Den varierer mye i mønsteret, noen ganger kan den være nesten ensfarget grå, andre ganger er vingens midtparti markert mørkere enn resten. Den kan også ha en to-delt, hvit flekk i midten av vinge, men denne danner ikke noe tydelig "XO" eller "80", som hos øyehalvspinneren. Levevis. Ospehalvspinneren lever i løvskog, skogkanter og andre steder der det vokser osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De voksne spinnerne flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Ospehalvspinneren finnes i Europa og videre østover til Øst-Sibir. I Norge er den relativt vanlig nord til den sørlige delen av Nordland. Dagohoy. Dagohoy er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 845 i 3 095 husstander. Barangayer. Dagohoy er inndelt i 15 barangayer. Danao. Danao er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 17 265 i 2 958 husstander. Barangayer. Danao er inndelt i 17 barangayer. Stora Sjöfallets nasjonalpark. Stora Sjöfallet er en nasjonalpark i Gällivare kommune i Lappland i Sverige. Den ble opprettet i 1909. Den grenser mot Sarek nasjonalpark i vest og i øst mot naturreservatet Sjaunja. Den regulerte sjøen Akkajaure strekker seg gjennom det meste av området. Fossen Stora Sjöfallet, som en gang ble ansett som en av de flotteste i Europa, men som i dag bare unntaksvis har stor vannføring, ligger i nærheten av Vietas nedenfor Akkajaures utløp i sør. Fossen var hovedgrunnen til at området ble avsatt som nasjonalpark i 1909. I sammenheng med byggingen av Suorvadammen ble det anlagt en vei som strekker seg gjennom store deler av nasjonalparken. Det er også inngrep som grusbanker, kraftledninger og et vindkraftverk ved Suorvadammen. På grunn av disse og andre inngrep har det blitt stilt spørsmål ved statusen som nasjonalpark, selv om de mest berørte områdene i parkens sentrale del ikke lenger inngår i nasjonalparken. I vest ligger det store Akkamassivet og i nord den lange fjellkjeden Kallaktjåkko som grenser mot Teusadalen. Dauis. Dauis er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 26 415 i 2 669 husstander. Barangayer. Dauis er inndelt i 12 barangayer. Bøkesigdvinge. Bøkesigdvinge ("Watsonalla cultraria") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er funnet noen få ganger i Norge de siste årene. Utseende. En temmelig liten (vingespenn 21 – 33 mm), spinkel, brungul sommerfugl. Forvingen er svakt sigdformet- Kroppen er ganske slank, antennene er fjærformede hos hannen og trådformede hos hunnen, rundt halvparten så lange som forvingen. Denne er brungul, med et bredt, mørkere tverrbånd rundt midten, dette er bredest ved fremkanten og har gjerne en liten, mørk flekk. Bakvingen er lyst brungul med et, ofte ufullstendig, mørkere tverrbånd. Levevis. Denne arten er knyttet til bøk ("Fagus sylvatica") og finnes i bøkeskoger og edelløvskoger med innslag av bøk. Den har to generasjoner hver sommer, i mai – juni og i juli – august. De voksne sommerfuglene flyr om natten. Utbredelse. Bøkesigdvingen forekommer bare i Europa. I Norge ble den første gang registrert i 1989, den er senere funnet noen få steder fra Rygge og Moss vestover til Grimstad. Videre spredning av denne arten i Norge kan bli begrenset av forekomsten av bøkeskog. Dimiao. Dimiao er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 14 151 i 2 708 husstander. Barangayer. Dimiao er inndelt i 35 barangayer. Duero (Bohol). Duero er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 16 485 i 3 245 husstander. Barangayer. Duero er inndelt i 21 barangayer. Bjørkehalvspinner. Bjørkehalvspinner ("Tetheella fluctuosa") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne grå arten er forholdsvis vanlig i det sørligste Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 34 – 40 mm), ganske spinkelt bygd, grå spinner med sterkt varierende vingemønster. Antennene er trådformede. Forvingen er nokså smal, avrundet trekantet, lys grå med varierende, lyse og mørke, siksak-tverrbånd, noen ganger nesten ensfarget grå. Den ligner ospehalvspinner ("Tethea or"), men kroppen er betydelig spinklere enn hos denne. Bakvingen er hvit med grå ytterkant. Levevis. Bjørkehalvspinneren lever i løv- og blandingsskog med bjørk ("Betula" spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne spinnerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Bjørkehalvspinneren finnes bare i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den forholdsvis vanlig på Øst- og Sørlandet, og forekommer også i Hardanger. Latifa Essarokh. Latifa Essarokh (født 11. desember 1973) er en fransk mellomdistanseløper. Frem til 1996 representerte hun fødelandet sitt Marokko. I 2003 ble hun fransk mester på 1500 meter. Dette er også den distansen hun har gjort det best på, med en personlig rekord på 4.00,50. Essarokh ble i 2006 utestengt i to år for bruk av stanozolol. Se også. Liste over dopingsaker Liste over svenske nasjonalparker. Det finnes idag 29 nasjonalparker i Sverige. Sverige var det første landet i Europa som innførte nasjonalparker. Svært spesiell natur kan vernes som nasjonalpark av myndighetene i et land, noe som representerer den sterkeste beskyttelsen for naturen. Hensikten er å bevare naturen i en så opprinnelig tilstand som mulig. Nå for tiden opprettes det i Sverige bare store nasjonalparker i form av hele landskapsavsnitt, og staten må kjøpe grunnen via vedtak i Riksdagen. Forvaltningen av Sveriges nasjonalparker foretas av Naturvårdsverket, og det er også de som foreslår nye parker. Kosterhavets nasjonalpark er innviet 10. september 2009 og ble den 29. parken i Sverige. Den er Sveriges første marine nasjonalpark og grenser opp til Ytre Hvaler nasjonalpark. Naturvårdverkets nasjonalparkplan 2007. Naturvårdsverket foreslår at tretten nye nasjonalparker opprettes og at sju allerede eksisterende parker utvides. Punkthalvspinner. Punkthalvspinner ("Ochropacha duplaris") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne grå arten forekommer over det meste av Norge. Den kan skilles fra de andre grå halvspinnerne på at den har to små, svarte flekker i forvingen som ligner et:-tegn. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 35 mm), slank, grå spinner. Antennene er trådformede. Forvingen er avrundet trekantet, forholdsvis smal, grå, med diffuse, lyse tverrstriper som noen ganger er nesten usynlige, litt utenfor midten med to små, runde, svarte flekker. Bakvingen er silkeaktig hvit, litt mørkere langs ytterkanten. Larven er lang og tynn, blek og litt gjennomsiktig. Levevis. Punkthalvspinneren lever i løvskog og på steder med buskvegetasjon. Larvene lever på or ("Alnus" spp.) og bjørk ("Betula" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Punkthalvspinneren finnes i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Troms. Let’s Dance. "Let’s Dance" er et David Bowie album fra 1983. Albumet er Bowies største kommersielle suksess og var svært omstridt blant den «troende» Bowie-fansen. Medprodusent er Nile Rodgers. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie borsett fra der annet er angitt. Singler. Singelen og tittelsporet «Let’s Dance» ble gitt ut i forkant av albumutgivelsen med en ny versjon av sommer-hiten fra 1982 «Cat People (Putting Out Fire)» som B-side. Singelen gikk rett til topps på de store utenlandske hitlistene og toppet også den hjemlige VG-lista i fem uker. «China Girl» og «Shake It» kom ut en måned etter albumet og fikk også en god mottakelse på listene. I tillegg kom «Modern Love» ut med en live-versjon av sangen på B-siden på høsten og «Without You» ble gitt ut med en begrenset geografisk spredning. Andre utgivelser. Albumet ble første gang reutgitt i 1995 på Virgin Records med Bowie/Queen sangen «Under Pressure» som ekstraspor. Siden ble den gitt ut i 1999 på EMI uten ekstraspor. Rayners Lane undergrunnsstasjon. Rayners Lane undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjenes av Metropolitan- og Piccadilly-linjene, og ligger i et boligområde fra 1930-tallet kjent som "Harrow Garden Village". Vestover mot Uxbridge deler de to undergrunnslinjene spor, mens traseen splittes rett øst for stasjonen. Piccadilly-tog fra det sentrale London snur som regel ved Rayners Lane utenom rushtid. Carambole (bok). Carambole er en kriminalroman av den svenske forfatteren Håkan Nesser. Boka ble utgitt første gang i 1999, og er den syvende boka i serien om politiet i den fiktive byen Maardam. Boka er oversatt til norsk på forlaget Gyldendal. "Carambole" fikk Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman i 1999. Boka er også blitt filmet. Handling. En ung gutt blir en sen novemberkveld påkjørt og drept av en beruset bilist. Gjerningsmannen stikker av fra åstedet og lever i troen på at han ikke vil bli avslørt som guttens drapsmann, helt til han mottar et brev som gjør det klart at han ikke var alene da ugjerningen fant sted. Brevskriveren presser mannen for en betydelig sum penger for å tie. Under overleveringen går derimot ikke ting som planlagt, og Erich Van Veeteren – den pensjonerte etterforskeren Van Veeterens sønn – blir drept. Dette gjør at Van Veeteren bestemmer seg for å medvirke under etterforskningen, og saker selv Van Veeteren ikke hadde kjennskap til om sønn sin avdekkes. Buelampe. En buelampe er en elektrisk lyskilde hvor lyset frembringes ved hjelp av en kontrollert lysbue. Buelamper ble mye brukt i elektrisitetens barndom. I nyere tid er xenon-lys eller High-intensity discharge (HID) lamper standard i nyere biler. HID-pærer lager lys ved å danne en lysbue mellom to elektroder. Inne i pæra er det en gass (xenongass til bilbruk) og metallsalter. En ballast starter lampen ved å sende inn opptil 23000 volt som danner en lysbue i gassen i pæra. Dette øker temperaturen og metallet fordamper som danner plasma. Fordelen med en buelampe er effektiviteten (mye lys pr watt) og at lyset holder en høy temperatur (normalt mellom 4300 Kelvin og 8000 Kelvin). Winglet. Et fly fra Norwegian med winglet Winglets er navnet på de oppovergående, aerodynamiske finnene, som sitter på enden av hovedvingen på enkelte moderne passasjerfly og seilfly. Man designer vingene med winglets for å få en bedre ytelse (f.eks. drivstofføkonomi), da de gir mere oppdrift til den ytterste delen av vingen, pluss at de hjelper til med å ødelegge bremsende virvelstrømmer av luft, som ellers dannes bak den ytterste delen av vingen. Honda F1. Honda Racing F1 Team er et Formel 1-lag drevet av den japanske bilprodusenten Honda. Laget har sin base i Brackley, Storbritannia, og bruker fasilitetene til det tidligere British American Racing, som Honda kjøpte opp i 2005. Motorene blir bygd og utviklet i "the Honda R&D facility" i Tochigi, Japan. Ross Brawn ble i 2009 ansatt som lagsjef og designer. Honda sine nåværende førere er Jenson Button og Rubens Barrichello. Laget har begynt å bruke det samme hvite livreet som det brukte på 1960-tallet, med innsalg av "the «Earth Car»", som ble brukt i 2007, men som gav veldig lite synlighet på TV-skjermene. Tidlig suksess. Honda overrasket alle da virksomheten startet i Formel 1-sirkuset i 1963, bare tre år etter at de hadde laget sin første, serieproduserte bil. De begynte på utviklingen av RA271 i 1962 og overrasket de andre konstruktørene med sitt japanske lag bestående av kun japanere, med unntak av de amerikanske førerne Ronnie Bucknum og Richie Ginther. Enda mer imponerende var det at Honda hadde bygd sin egen motor og chassis, noe bare Ferrari og BRM – av de andre lagene i 1962 – hadde gjort før dem. Honda RA272, den aller første japanske bil som vant et Formel 1-løp Allerede i sin andre sesong, klatret en Hondafører opp på toppen av podiet. Ginther hadde vunnet sesongavslutningen i Mexico med sin Honda RA272. Da de nye reglene om 3,0L motor kom i 1966, introduserte Honda, RA273. Selv om motoren var en bra utviklet, 360 hk V12, ble bilen for treg på grunn av et relativt tungt og ukomfortabelt chassis. Honda returnerte blant vinnerne i 1967 med den nye Honda RA300, med John Surtees bak rattet. Bilen vant sin debut under Italias Grand Prix 1967. Dette var den siste konkurransedyktige bilen som Honda produserte på 1960-tallet; neste års bil, Honda RA301 kom bare på podiet to ganger og Honda trakk seg fra Formel 1 på slutten av Formel 1-sesongen 1969. Honda som motorleverandør, 1983-1992. Honda returnerte til Formel 1 i 1983 som motorleverandør til Spirit og ble i sporten i det neste tiåret. Motorene deres ble brukt av Lotus, McLaren, Tyrrell og Williams. Hondamotorene hadde stor suksess med sin store kraft kombinert med holdbarhet. Motorene vant i en periode på seks år, seks konstruktørmesterskap og fem førermesterskap (tre med Senna, 1 med Piquet, og ett med Prost), før de trakk seg ut av sporten igjen. Biler med Honda-motorer hadde vunnet 71 Grand Prix, ved slutten av 1992 sesongen. Samarbeid med British American Racing. Honda returnerte igjen i 2000, som motorleverandør til BAR. Jordan Grand Prix kjøpte også motorer fra Honda i 2001 og 2002. Dette første til en kamp om hvem som skulle få en langtidsavtale med Hondamotorer. I 2003 droppet Honda Jordan til fordel for BAR selv om Jordan hadde gjort det bedre i de to forrige sesongen. I midten av november 2004 kjøpte Honda 45% av BAR-laget fra British American Tobacco (BAT, grunnlegger og eier av BAR) etter BAR sin beste sesong med 2. plass i konstruktørmesterskapet i 2004; en sesong som var dominert av Michael Schumacher og Ferrari. Tilbake som eget team. I september, 2005 kjøpte Honda de resterende 55% av BAR og ble eneste eier. BAT fortsatte som hovedsponsor med Lucky Strike-merket i 2006, men trakk seg fra Formel 1 i 2007. Det ble bestemt at laget skulle kjøre under navnet Honda Racing F1 Team. 2006. På tross av sterke resultater under vintertestingen startet 2006-sesongen middelmådig med unntak av en pole position i Australia og en pallplass i Malaysia. Honda hadde en veldig dårlig helg under Storbritannias Grand Prix, spesielt Jenson Button som hadde tekniske problemer under kvalifiseringen og måtte starte fra 19. posisjon. Button brøt løpet etter åtte runder med en oljelekkasje. Hoder begynte å rulle i laget og nye kom til i håp om bedre resultater. Under Ungarn Grand Prix kom resultatene de ventet på. Barrichello og Button kvalifiserte til tredje og fjerde beste startspor, men Button måtte bytte motor og falt 10 plasser lenger ned. I et dramatisk løp klarte Jenson å kjøre seg opp fra 14. startspor til sin første seier i Formel 1. Mens Barrichello fullførte på fjerde plass. Etter denne seieren ble lagets resultater bedre. I siste tredjedel av sesongen scoret Button flere poeng enn mesterskapsutfordrer Michael Schumacher. Begge førerne fullførte med poeng i nesten alle de resterende løpene i sesongen. Prikken over i'en kom i sesongavslutningen i Brasil hvor Button kom på 3. plass – mindre enn et sekund bak nr 2 – Fernando Alonso etter at han hadde startet fra 14. startposisjon. 15. november, 2006, ble det annonsert at Anthony Davidson, som hadde vært testfører for BAR Honda og Honda i flere sesonger, skulle få sjansen i Super Aguri F1 sammen med Takuma Sato. Tidligere Red Bull fører Christian Klien skulle ta over som testfører for 2007-sesongen. 2007. 2007 ble slutten på et langvarig samarbeid med British American Tobacco som sponsor. Det nye designet på bilen skulle nå profilere Honda sin miljøfaktor. Livreet bestod av nesten ingen sponsorer, bare et stor bilde av den grønne planeten vår, Jorden, med verdensrommet i bakgrunnen. På bakvingen var det skrevet en web-adresse, hvor man kunne donere penger til miljøvennlige formål. Lagets form så dårlig ut i vintertestingen og Jenson Button forlangte forbedringer. RA107 manglet fart i forhold til konkurrentene og dette ble bekreftet allerede i sesongåpningen under Australia Grand Prix i Melbourne. Hvor Button og Barrichello kvalifiserte seg til 14. og 17. startposisjon (langt bak "B-laget" deres, Super Aguri, som kjørte i en oppgradert versjon av fjorårets bil). Barrichello kom på en 11. plass, og Button på en 15. plass etter å ha fått en drive-through-straff for å ha hatt for stor fart i pit lane. Det ble ikke stort bedre utover sesongen og årets høydepunkt kom i Kina hvor Button kom på en 5. plass. Barrichello klarte ikke engang å score poeng i løpet av sesongen og Honda endte på en 8. plass i konstruktørmesterskapet med bare 6 poeng. Det hardtsatsende teamet hadde allerede gitt opp halvveis i sesongen og var i full gang med å utvikle neste års bil. 2008. Foran 2008-sesongen hadde laget ansatt tidligere teknisk direktør i Ferrari-teamet, Ross Brawn som lagsjef. Den erfarne østerrikeren Alexenader Wurz ble hentet inn fra Williams som ny testfører. Preken. Preken (fra latin "praedicare", «å utrope») eller forkynnelse, betegner de taler som prester og religiøse lærere holdet for en menighet eller gruppe mennesker hvor de legger ut om sin tro og forsøker å vinne tilslutning for denne, samt oppmuntre til et liv i henhold til eller i enighet med denne. Det ligger i praksisen ved å holde prekener at det er et element av overtalelser, om å få de som tviler eller ikke er enig, om å akseptere dennes syn og selv tro på det samme. Preken skjer som regel og tradisjonelt som en del av gudstjenesten, men kan i prinsippet skje hvor som helst, eksempelvis på gaten og torg. I kristen språkbruk er homiletikk læren om prekekunsten. Milenko Ačimovič. Milenko «Milo» Ačimovič født 15. februar 1977 i Ljubljana av serbiske foreldre) er en slovensk tidligere fotballspiller. Han regnes som en av de beste spillerne fra Slovenia gjennom tidene. Han og Zlatko Zahovic omtales som «de to slovenske ballkunstnere». «Milo» spilte frem til 15. september 2010 i den østerrikske storklubben FK Austria Wien. Han kom fra Al-Ittihad (Saudi-Arabia) foran 2007-sesongen. Ačimovič har tidligere spilt for klubber som Lille OSC, Tottenham Hotspur og Røde Stjerne. Ačimovič spilte hele kampen da tapte 3 – 0 borte mot i oktober 2004. Han klarte aldri å spille seg til fast plass på Lille OSC, men han scoret bl.a. mot Manchester United i en Champions League-kamp i 2004. Lille vant kampen 1 – 0. Tijuana Bible. Omslaget på et hefte av de såkalte «Tijuana bibler». Tijuana bibler (også kjent som «eight-pagers» («åttesidere») eller «dirty little eight-pagers») var pornografiske tegneserier som ble produsert i USA fra slutten av 1920-tallet og fram til slutten av 1940-tallet. De var særlig populære under depresjonen på 1930-tallet. Den typiske «bibel» var 10 x 15 cm, med svart trykk på billig treholdig papir og åtte sider lang. I de aller fleste tilfellene var tegnerne, manusforfatterne og utgiverne ukjente og den håndverksmessige kvaliteten på tegneseriene meget slett. Emnet var eksplisitte seksuelle eventyr, gjerne med kjente tegneseriefigurer, politikere og filmstjerner i hovedrollene. Amaenaideyo!! Amaenaideyo!! (あまえないでよっ!!) er en 'voksen manga' serie av Sogabe Toshinori som var en del av det populære Seinen manga magasinet, "Comic Gum. En anime av Mangaen gikk på TV Tokyos anime satellittkanal, AT-X. Dette programmet er godt kjent av mange, for å ha blandet sammen Love Hina og Naruto formellene (Nakenhet og Action) sammen til en perfekt kombinasjon i Manga versjonen. Anime serien har derimot en svakere handling i den første sesongen, men utbreder seg i den andre. Merkverdig nok, forandrer personenen i serien seg en stor del fra den første sesongen til den andre. I første sesong av Animen, bryr ingen av jentene seg om Ikko i det hele tatt. De viser bare kroppen sin for og vekke opp Ikko's kraft når det er ånder i nærheten. Men i den andre viser Chitose litt kjærlighet for Ikko, og hun begynner faktisk og bry seg om ham. Men, en ny jente som heter Kazuki er også forelsket i ham, og gjør alt hun kan for at han skal like henne... Og det går ikke så bra alltid. Media blasters kjøpte lisensen for å utgi Amaenaideyo serien i USA, i Januar, 2009. Serien ble også omdøpt til "Ah my Buddha" på den engelske versjonen, noe som mange tror skal være en parody for en annen velkjent Anime, Oh my Godess!!. Serien har ikke ennå kommet ut i skandinavia, og det er ingen planer for det på dette tidspunktet. Denne manga serien er også delt opp i to "Sesonger". Den første som er Amaenaideyo!! og den andre, kaldt Amaenaideyo!! MS. MS står for 'More sweet' (Fort oversatt til 'Enda mer godsaker') noe som coveret på den første mangaen der indikerer. Manga bøkene er heller ikke gitt ut i Skandinavia enda, mens Frankrike og Kina er de eneste landene som har utgitt bøkene utenfor Japan. Serien ble avsluttet i August 2009, da det aller siste nummeret av Manga serien kom ut. Deretter fortsatt forfatteren på sin neste serie, etter å ha gitt ut noen siste "Fargede" bilder av Chitose på Bloggen sin. Programmet ble sendt i Japan med 15-års grense og hadde et ganske godt seertall. Dette var årsaken til en sesong 2. En sesong 3 var også planlagt (Som vist i siste episode av Katsu serien, der det står "Amaenaideyo fortsetter ennå") men det er ukjent om den blir jobbet med og/eller om det noen gang kommer en sesong 3. Handling. Denne serien handler om Ikko Satonaka, en 16 år gammel gutt som ble sendt til Saienji tempelet for å få bedre kontroll over kreftene sine og lære seg å bli en skikkelig munk samtidig. Der må han trene sammen med 6 nonner og bestemoren hans hver eneste dag, slik at han skal lære seg hvordan en ekte snill monk skal oppføre seg. Men han havner ofte opp i trøbbel, noe som ender med at han både blir brutalt slått, ofte med at blod renner ut av hodet hans og utover gulvet eller smøres rundt på veggen, pluss at han blir misforstått en hel del av de andre. Handlingen går som regel utover Ikkou's daglige liv på Saienji tempelet i tykt og tynt. Andras Guttormsson. Andras Guttormsson'", levde cirka år 1490 til 1544, var fra 1531 til 1544 lagmann på Færøyene. Guttormsson bodde i Kálgarður i Sumba på Færøyene, men stammet fra Norge. Andreas Guttormsson er faren til Guttormur Andrasson, sin etterfølger i embetet. Catharina Chen. Catharina Chen (født 1985 i Oslo) er en norsk fiolinist. Hun regnes som en av de mest lovende unge, norske utøvere innen klassisk musikk. Chen begynte å spille da hun var 5 år, og har fra hun var åtte vært solist med alle de store orkestrene i Norge. Hun har utdanning fra Barrat Dues musikkinstitutt og Foss videregående skole i Oslo, senere med prof. Eduard Schmieder ved Temple University i Philadelphia i USA. Catharina Chen har fått en rekke høytragende priser, blant annet Oslo Kommunes kulturpris (som yngste norske musiker), vinner av den tredje internasjonale Gnessin fiolinkonkurranse i Moskva og 2. premie den internasjonale fiolinkonkurranse i Bucharest i Romania (2007) Jean-Jacques Eydelie. Jean-Jacques Eydelie (født 3. februar 1966) er en tidligere fransk fotballspiller. Han er kanskje mest kjent for å ha vært involvert i kampfiksing då han spilte for Marseille i 1993. I 1992 vant han opprinnelig både Champions League og seriemesterskapet med Marseille, men kort tid etter ble det avslørt at Eydelie hadde forsøkt å bestikke tre spillere på Valenciennes (Jorge Burruchaga, Christophe Robert, og Jacques Glassman) på vegne av Marseille styret. Marseille måtte slå Valenciennes for å vinne ligagullet, og hadde bedt Valenciennes spillerne om å ta lett på kampen, slik at Marseille kunne lade opp til Champions League finalen. Imidlertid så varslet Glassman om bestikkelsen, det resulterte i at Marseille mistet seriemesterskapet i 1993, ble utestengt fra Champions League det påfølgende år, men de beholdt tittelen, og ble degradert til Ligue 2. FIFA gav Eydelie et års utestengelse. Han måtte sone 17 dager i fengsel, og ble idømt et års betinget fengsel. Medlemmer av styret i Marseille fikk lengre fengselsopphold, og FIFA utestengte Valenciennes spillerne Burruchaga og Robert i en periode. I 2006 lanserte Eydelie en biografi, hvor han fortalte om korrupsjon og doping fra sin tid i Marseille. Se også. Liste over dopingsaker Navratri. Navratri (Sanskrit: नवरात्रि) er en hinduistisk festival som varer i ni netter og ti dager. Her feires gudinnen Durgas (eller Shakti) sine ni former. Datoen for festivalen bestemmes av månekalenderen, og ikke den vestlige kalender. Porter. Porter er en form for mørkt overgjæret øl, med opphav i London. Øltypen slo gjennom tidlig på 1700-tallet, men det var ikke før ca. 1820 at ølet fikk den formen det har i dag. Det skal ha fått navnet sitt etter det engelske ordet for «bærere» («porters») som skal ha likt dette ølet. Porter var enklere og billigere å brygge enn andre øl på den tiden, og det førte til fremveksten av store relativt industrialiserte bryggerier som gjorde eierne svært rike. En sterkere type porter ble kalt "Stout porter", senere forkortet til stout. Porter spredde seg geografisk til hele de britiske øyer, Russland, Baltikum, Australia, USA, Canada, Sør-Afrika og India. Porters popularitet dalte fra 1850-tallet og frem til 1973, da porter ikke lenger ble brygget på de britiske øyer. Det året sluttet Guinness å produsere sin porter. Oppstarten av CAMRA og ny oppmerksomhet rundt britiske øltradisjoner førte til at produksjonen startet igjen i 1978, og i dag brygges det et utall forskjellige portere på de britiske øyer. Ølet passer godt sammen med mørk sjokolade og ble derfor ofte servert til sjokoladekake. Lysfluks. Lysfluks betegner hvor mye lys som totalt sendes fra en lyskilde (i alle retninger). Symbol: Φ. Måleenhet: Lumen (lm). Lysstyrke. Lysstyrken forteller hvor intenst lyset fra en lyskilde er i én gitt retning. Det er grunnenheten for lys i SI-systemet. Symbol: I. Måleenhet: candela (cd). På engelsk er dette definert i NS-EN 12665 som "luminous intensity". På norsk er dette i "Lysboken" oversatt til: Lysstyrke (fra en kilde i en gitt retning)– (I). Lysstyrken er definert som utstrålt lysfluks, dΦ, innenfor en romvinkel, dΩ. Belysningsstyrke. Belysningsstyrke er en fotometrisk størrelse som angir hvor mye lysfluks som treffer et areal. Symbol: E. SI-enheten for belysningsstyrke (illuminans) er lux (lx), som tilsvarer lumen per kvadratmeter (lm/m²). Hvis en gitt lysfluks treffer et område, har belysningsstyrken en verdi. Hvis arealet er større, men fremdeles treffes av den samme lysfluksen, er belysningsstyrken mindre. Det siste inntreffer f.eks. med en større flate som plasseres lenger unna lyskilden. Taiwan (provins). Taiwan (tradisjonell kinesisk: 臺灣省 eller 台灣省, forenklet kinesisk: 台湾省) er en av to provinser i Republikken Kina. Provinsen utgjør øya Taiwan samt alle øyene som omgir den, deriblant Pescadores, Den grønne øya og Orkidéøya. Provinsen Taiwan omfatter ikke Kinmen og Lienchiang, som er en del av provinsen Fujian, og heller ikke de sentralt administrerte kommunene Taipei og Kaohsiung, som også ligger på øya Taiwan. Lysutbytte. Lysutbytte er virkningsgraden for elektriske lyskilder. Lysutbyttet betegner hvor mye effekt som er tilført en lyskilde per avgitt mengde lysfluks. Måleenhet: lumen per Watt (lm/W) Abingdon (Oxfordshire). Abingdon er en markedsby i England som ligger i Oxfordshire i den sørlige delen av landet. Byen er rundt 31 000 beboere. Abingdon ble tradisjonelt kjent som «Abingdon-on-Thames». Abingdon er administrasjonssenteret for Vale of White Horse, et administrativt distrikt i Oxfordshire. Tidligere var Abingdon fylkesbyen i Berkshire. Abingdon, som har en rik historie, er en av flere steder i Storbritannia som hevder å være den eldste fortsatt bebodde byen Geografi. Abingdon ligger 13 km sør for Oxford på et flatt dalområde ved elven Thames og har beliggenhet på vest eller høyresiden av denne elven hvor en mindre elv, Ock, renner inn i fra Vale of White Horse (kan oversettes til «Den hvite hestens dal»). Det går lokale busser fra Oxford og de omliggende områder, men den nærmeste mindre jernbanestasjon er ved Culham og Radley. Historie. Stedet har vært bebodd siden tidlig til midten av jernalderen og spor etter en sen jernalderfestning eller inngjerding ("oppidum") ligger nedenfor byens sentrum. Festningen var i bruk gjennom hele den engelske romertiden som strakte seg fram til rundt år 400 e.Kr. Klosteret Abingdon Abbey ble grunnlagt på angelsaksisk tid, muligens på 600-tallet, men dens tidligste historie er forvirret med tallrike legender, diktet opp for å øke stedets status og for å forklare stedsnavnet ettersom «don» betyr åskam og Abingdon ligger i en dal. I 1084 feiret Vilhelm I av England påske i klosteret og etterlot deretter sin sønn, den framtidige Henrik I av England, for å få sin utdannelse der. I løpet av 1200- og 1300-tallet var Abingdon sentrum for et blomstrende jordbruksområde med omfattende handel i ull og hadde en berømte veveri og klesindustri. Abbeden synes å holdt et marked fra de tidligste tider og charter eller frihetsbrev for å holde marked har blitt gitt av ulike monarker, fra Edvard I til Georg II. I 1337 oppsto et opprør i protest mot abbedens kontroll over dette markedet og hvor flere munker ble drep. Etter oppløsningen av Englands klostre i 1538 sank byen ned i forfall, og i 1555, ved mottakelsen av en representant for byens sørgelige tilstand bevilget den katolske dronningen Maria I av England et charter for å etablere en borgermester ("mayor"), to lensmenn ("bailiffs"), tolv sjefsborgere ("chief burgesses"), og seksten hjelpeborgere ("secondary burgesses"), borgermesteren som bestyrer for markedet, kronfogd og en fredsdommer. Tilstedeværelsen av et hospital, "Christ's Hospital", opprinnelig tilhørende lauget Det hellige kors, som ble nedlagt ble grunnet oppløsningen av klostervesenet, gjenopprettet ved sitt gamle navn som et fattighus isteden for ved kong Edvard VI. Byrådet hadde fullmakt til å velge en borger til parlamentet og denne retten fortsatte helt fram til Forordningen om omfordeling av parlamentsseter i 1885. Klosteret Abingdon Abbey.I 1790 ble Abingdon Lock (en sluse som muliggjorde heving og senking av båter) og brakte elvbåttrafikk til byen. I 1810 ble kanalen Wilts and Berks Canal åpnet og forbant Abingdon med Semington via kanalene Kennet and Avon Canal. Abingdon ble en nøkkelforbindelse mellom store industritettsteder som Bristol, London, Birmingham og området Black Country. I 1856 ble jernbanen Abingdon Railway og forbant byen med Great Western Railway ved Didcot. Kanalen Wilts and Berks Canal ble oppgitt i 1906, men en frivillig stiftelse arbeider for øyeblikket for å gjenåpne den. Abingdons jernbanestasjon ble stengt for passasjerer i september 1963, men selve jernbanen forble åpen for godstrafikk fram til 1984. Den nærmeste jernbanestasjonen er nå Radley, 3 km unna. Den gamle jernbanestasjonen har blitt omfattende utviklet er nå stedet for et stort varehus og omgitt av hundrevis av nye boliger og hus. Abingdon var fylkesbyen for Berkshire og hadde en praktfull fylkeshall og rettssal, nå et museum, som var antatt tegnet av Christopher Wren. Imidlertid ved at Abingdon ikke greide å utnytte jernbanerevolusjonen og ble kun et sidespor gjorde at byen ble likestilt med Reading. I 1974, under reorganiseringen av lokalstyret, ble Abingdon ikke hovedstad for fylket, men administrasjonssetet for det nye distriktet Vale of White Horse. Håkon Tysdal. Håkon Tysdal er en norsk skribent og forfatter (født 17. februar 1943), fra Enebakk i Akershus. Nå bosatt i Rælingen. Var redaktør for det lokalhistoriske tidsskriftet IGN i perioden 1999–2004 og har skrevet flere lokalhistoriske artikler og bøker. Håkon Tysdal ble æresmedlem i Enebakk historielag i 2010. Thortveititt. Thortveititt er et mineral bestående av scandium yttrium silikat (Sc,Y)2Si2O7, og er den viktigste kilden til grunnstoffet scandium. Thortveititt forekommer som pegmatittmineral i bergarten granitt og er grå-grønt, svart eller grått i farge. Thortveititt ble første gang funnet i 1903 i en gruve på Knipan i Iveland kommune, Aust-Agder. Mineralet fikk sitt navn i 1911 av Jacob Schetelig ved Universitetet i Oslo etter den norske ingeniøren Olaus Thortveit (1872 – 1917) som sendte inn thortveititt-prøver for analyse. Høsten 2005 ble det i Norge utgitt et frimerke med bilde av thortveititt. Luminans. Luminans er et mål på hvor lys en flate er. Det angir hvor mye lys som slipper gjennom eller reflekteres av en bestemt flate innen en gitt romvinkel, og indikerer hvor sterk lysstyrke et øye vil oppfatte når det betrakter flaten fra et bestemt punkt. Luminans oppgis i SI-systemet som candela per kvadratmeter (cd/m²). I CGS-systemet er enheten for luminans stilb (sb), hvor 1 sb = 1 cd/cm². Kåre Kjølle. Kåre Kjølle (født 14. april 1933, død oktober 2006) var en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1988 til 1991. Den slesvig-holstenske flotiljen. Den slesvig-holstenske flotiljen var en mindre flåteorganisasjon av den provisoriske regjeringen i Kiel som gikk til opprør mot Danmark i mars 1848. Opprørerne ønsket en opprettelse av en slesvig-holstensk stat. Den tyske flåten hadde ingen flåtefartøyer av militær anvendelse i begynnelsen. Danmark kunne derfor ha overherredømmet til sjøs utenfor havnene i Schleswig-Holstein med deres "orlogsflåden". Den danske flåten sendte flere fartøyer med korvetten «Najaden» som flaggskipet til farvannet omkring øya Als som med sin beliggenhet dominerte hertugdømmet Slesvigs østkysten. Derfra kom de danske orlogsskipene inn i flere episoder hvor de første skudd i krigen ble løst fra begge parter i slutten av mars og begynnelsen av april 1848. I en av disse episodene tok kapteinløytnant Magnus Suenson sin briggen «St. Thomas» inn i havnen i Åbenrå der dampskipet «Christian Der Achte» lå fortøyet. Med støtte av to hjuldampskiper, «Hekla» og «Geiser», ble dampskipet erobret uten kamp. Det var den første sjømilitære begivenheten under den første slesvigske krigen som ikke tok slutt før ved nyttårsdagen den 1. januar 1851. Tross det nærmeste totale overherredømmet til sjøs for danskene hadde de slesvig-holstenske opprørerne skapte en flotilje av bevæpnede dampskiper og kanonbåter som dermed tok opp kampen for å bryte blokaden og for å forhindre danske bevegelser mot egne kyst. Denne flotiljen var spesielt aktivt i det siste krigsåret etter Slesvig-Holsten var overlatt til seg selv mot den danske regjeringens overmakten. Det kom til flere sjøtrefninger mellom sjøstridskreftene, den meste kjente er Trefningen ved Neustadt 20. juli 1850 mellom dampkanonbåten «Von Der Tann» og det danske dampskipet «Hekla». Under denne trefningen ble den slesvig-holstenske kanonbåten ødelagt av danskene. Lirekasse. Papirrullene som styrer musikken i lirekassen. Lirekasse er et transportabelt instrument drevet av en sveiv. Sveiva fyller en belg med luft som blir kanalisert inn i ventiler. Ventilene blir styrt av et papirstripemønster (samme prinsippet som hullkort). Man behøver derfor ikke å være musikalsk for å spille på ei lirekasse Lirekassene er ofte laget av tre med utskjæringer eller et påmalt mønster. Instrumentet har blitt brukt i forbindelse med gateteater og omreisende gjøglere. Hooglede. Hooglede er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Slavekrigen. Slavekrigen i mars-april 1848 var en ikke-begivenhet i begynnelsen av Treårskrigen. Det oppsto rykter i Jylland om at tukthusslaverne i Rendsborg var blitt satt på fri fot av opprørerne i Slesvig-Holsten og at slaverne dro herjende opp gjennom Jylland. For å beskytte seg mot trusselen fra slaverne ble borgervæpninger dannet. Til bevæpning av disse korps begynte mange smeder å fremstille blankvåpen og geværer – en oppgave, som ellers var industrielt organiserte på dette tidspunkt. Flere av disse hastige fremstilte våpen kan i dag ses på lokale museer. Slavekrigen var siste gang, bavnesystemet i Nørrejylland ble brukt til sitt formål. Ingelmunster. Ingelmunster er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Izegem. Izegem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Byen var tidligere kjent som storprodusent av sko og børster. I dag er det lite produksjon, men byen har et sko- og børstemuseum. Ledegem. Ledegem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Lichtervelde. Lichtervelde er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Oppfinneren Charles Joseph Van Depoele ble født i Lichtervelde. Moorslede. Moorslede er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Moorslede var vert for verdensmesterskapet i sykling i 1950. Roeselare. Roeselare er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Rodenbachbryggeriet holder til i Roeselare. Rådhuset i Roeselare står på UNESCOs verdensarvliste. Staden. Staden er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Staden er en av europas viktigste produksjonsområder for frossene grønnsaker. Ardooie. Ardooie er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Dentergem. Dentergem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Meulebeke. Meulebeke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Maleren og kunsthistorikeren Karel van Mander ble født i Meulebeke. Oostrozebeke. Oostrozebeke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Pittem. Pittem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Misjonæren og vitenskapsmannen Ferdinand Verbiest var fra Pittem. Ruiselede. Ruiselede er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Tielt. Tielt er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Under første verdenskrig ble byen brukt som hovedkvarter for den tyske hæren. Kardinalen Godfried Danneels og syklisten Alberic Schotte er fra Tielt. Wielsbeke. Wielsbeke er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Wingene. Wingene er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Alveringem. Alveringem er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. De Panne. De Panne er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. 17. juli 1831 ankom kong Leopold I av Belgia Belgia ved De Panne. Det er reist en statue av han til minne om denne begivenheten. Under første verdenskrig bodde den belgiske kongefamilien i De Panne. Mesen (Belgia). Mesen er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Under første verdenskrig var Mesen åsted for Slaget ved Messines. Poperinge. Poperinge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Området er berømt for produksjon av humle og i byen finnes det et nasjonalt humlemuseum. Under første verdenskrig var Poperinge et viktig knutepunkt for den britiske hæren på grunn av den korte avstanden til fronten. Belgias første astronaut Dirk Frimout ble født i Poperinge. Wervik. Wervik er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Byen er skilt fra sin franske motpart Wervicq-Sud av elven Lys. Pacific Blue (band). Pacific Blue var en norsk techno-gruppe, bestående av Per Kristian Grytdal og Vibeke Mork (vokal). Deres album "«Horizon»", med låtene «Hurricane» og «Sunrise», nådde top 10-listen i Norge i 1999. Etter at stormen roet seg, har man ikke hørt noe mer fra dem. Per Kristian Grytdal. Per Kristian Grytdal (født i 1974) fra Moss hadde sammen med Vibeke Mork, en norsk techno gruppe, «Pacific Blue» Deres album "«Horizon»" hadde lydsporene «Hurricane» og «Sunrise», på top 10 listen i Norge i 1999, men etter at stormen roet seg, har man dessverre ikke hørt noe mer til dem. Vibeke Mork. Vibeke Mork utgjorde sammen med Per Kristian Grytdal, den norske technogruppen, Pacific Blue. Deres album "Horizon" hadde lydsporene "Hurricane" og "Sunrise" på topp 10 listen i Norge i 1999, men etter at stormen roet seg, har man dessverre ikke hørt noe mer til dem. Gertrude av Nivelles. Gertrude av Nivelles, også kalt Den hellige Gjertrud av Nivelles og Sankt Gjertrud, (født 626, død 17. mars 659) var abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i det som nå er Belgia. Hun var datter av Pipin av Landen. En gang da hun var omtrent 10 år gammel inviterte hennes far Dagobert I og noen adelsmenn til en bankett. Ved denne anledningen ble hun spurt om hun ville gifte seg med hertugen av Austrasia, hun svarte resolutt at hun ikke ville gifte seg med han eller noen annen mann, men at bare Jesus Kristus skulle være hennes brudgom. Gjertrudsmesse er til minne om henne. Saligkåring. Gertrude ble saligkåret straks etter sin død. Hun er skytshelgen for spinnersker, reisende og hjemløse. Hun er også de dødes helgen. Hun ble i Belgia ofte påkalt for å skremme bort feber, mus og rotter. Leie. Leie (nederlandsk: Lys på fransk) er ei elv i Frankrike og Belgia, og ei av sideelvene til Schelde fra venstre. Kilden til Leie ligger i Pas-de-Calais i Frankrike, og den munner ut i elva Schelde i Gent i Belgia. Leie er 202 km lang. Leie er en svært forurenset elv på grunn av byene og industriområdene i Nord-Frankrike og Belgia. Historisk sett var Lysdalen kjent for spinning og veving av lin. Området mellom Deinze og Gent var i første halvdel av 1900-tallet et populært sted for malere. Under første verdenskrig var området rundt elva åsted for harde kamper mellom allierte og tyske styrker. Blant annet under slaget om Lys under den tyske våroffensiven i 1918. 7307 Takei. 7307 Takei er en asteroide som kretser rundt Solen. Den ble oppkalt til ære for George Takei, skuespilleren som spilte rollefiguren "Hikaru Sulu" i science fiction-serien "Star Trek". 2865 Laurel. 2865 Laurel er en liten asteroide i asteroidebeltet, som ble oppdaget av den engelsk-sørafrikanske astronomen Cyril V. Jackson (1903–1988) i Johannesburg den 31. juli 1935. Asteroiden er oppkalt etter filmkomikeren Stan Laurel, kjent som Halvan i komikerduoen Helan og Halvan. Navnet ble foreslått av G. V. og R. Williams mens objektet ble identifisert av C. M. Bradwell. Asteroiden er 14,72 km i diameter og omløpstiden er 4,10 julianske år. Banen har en inklinasjon på 14,30368° og en eksentrisitet på 0,0716628. Banens store halvakse er 2,5618663 AU. 2866 Hardy. 2866 Hardy er en liten asteroide i asteroidebeltet, som ble oppdaget av den belgiske astronomen S. V. Arend (1902–1992) den 7. oktober 1961 da han arbeidet ved det kongelige observatoriet i Uccle, Belgia. Asteroiden er oppkalt etter filmkomikeren Oliver Hardy, kjent som Helan i komikerduoen Helan og Halvan. Navnet ble foreslått av G. V. og R. Williams mens objektet ble identifisert av C. M. Bradwell. Asteroiden har en omløpstid på 4,97 julianske år. Banen har en inklinasjon på 8,21962° og en eksentrisitet på 0,2038664. Banens store halvakse er 2,9108277 AU. 3001 Michelangelo. 3001 Michelangelo er en liten asteroide i asteroidebeltet, som ble oppdaget av Edward L. G. Bowell i 1982. Den er oppkalt etter Michelangelo Buonarotti, den italienske Renessanse-kunstneren. George Takei. George Hosato Takei (født 20. april 1937 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen sin som kaptein «Hikaru Sulu» på "USS Enterprise" i TV-serien "Star Trek" fra 1966 til 1969 og i flere påfølgende filmer. Takei er åpent homofil, og er kjent som talsmannen for Human Rights Campaign «Coming Out Project» for homoseksuelle i USA. Tidlig liv. Takei ble født i Los Angeles i California, sønn av Fumiko Emily Nakamura og Takekuma Norman Takei, som arbeidet med eiendom. Hans far var anglofil, og ga han navnet "George" etter Kong Georg VI av Storbritannia, som ble kronet i 1937. I 1942 ble Takei-familien sendt til Rohwer War Relocation Center for internering i Arkansas. Familien ble senere overført til Tule Lake War Relocation Center i California. Trass i denne opplevelsen under andre verdenskrig, utviklet familien en fornyet tro på den amerikanske demokratiske prosessen. Han og familien returnerte til Los Angeles mot slutten av krigen. Han gikk på Mount Vernon Junior High School, og på Los Angeles High School. Han gikk videre på University of California, Berkeley der han studerte arkitektur. Senere gikk han på UCLA, der han fikk bachelor of arts innenfor teater i 1960, og en master of arts i teater i 1964. Han gikk så på Shakespeare Institute i Stratford-upon-Avon i England, og Sophia University i Tokyo, Japan. I Hollywood, studerte han skuespill ved Desilu Productions. Takei snakker flytende engelsk, japansk og spansk. Homoseksualitet. I oktober 2005 avslørte Takei i et intervju med magasinet "Frontiers" at han var homoseksuell, og sa at han var i et forpliktende partnerskap med sin partner Brad Altman, for de siste 18 årene. Han sa: «It's not really coming out, which suggests opening a door and stepping through. It's more like a long, long walk through what began as a narrow corridor that starts to widen». Trass i dette var Takeis seksuelle legning en åpen hemmelighet blant Trek fans siden 1970-tallet, da Takei på ingen måte skjulte sitt aktive medlemskap i homoseksuelle organisasjoner, inklusive Frontrunners, der Takei møtte Altman, sammen med andre medlemmer som Kevin Norte og Don Norte, som han ble venner med. «We are masculine, we are feminine, we are caring, we are abusive. We are just like straight people, in terms of our outward appearance and our behavior. The only difference is that we are oriented to people of our own gender». Dette er hentet fra et telefon-intervju i desember 2005 med Howard Stern, der Takei beskriver Altman som «en helgen» for å ha hjulpet med å ta seg av Takeis dødssyke mor. Takei er den nåværende talsmannen for Human Rights Campaign «Coming Out Project». I 2006 dro han på et tur rundt om i USA, «Equality Trek», der han fortalte om sitt liv som homoseksuell japan-amerikaner, sitt 18 år lange partnerskap med Altman, Frontrunners, og "Star Trek", og oppfordret andre til å dele sine personlige historier. Når Takei ble spurt om rollefiguren «Sulu» var homofil, var Takeis svar at han likte å tro at seksuell legning ikke ville være et tema i det 23. århundre. Av alle hovedfigurene i TV-serien, var «Sulu» den eneste mannlige som aldri hadde et romantisk forhold; men i det alternative universet i TOS-episoden «Mirror, Mirror», der prøvde den «alternative-Sulu» flere ganger å forføre «Uhura», og det fortelles at den «normale Sulu» er far til en datter, «Demora Sulu», under åpningsscenen av filmen "Star Trek Generations" (Demoras opprinnelse ble videre forklart i Peter Davids bok "Captain's Daughter"). Etter kontroversen i 2007 rundt eks-NBA spilleren Tim Hardaways anti-homofile uttalelser, spilte Takei inn en 'Public Service Announcement' som begynte som en seriøs beskjed om toleranse, men som så tok for seg Hardaway ved å proklamere at selv om han hatet homofile mennesker, så elsket de han og andre «søte basketball-spillere». Dette innslaget ble sendt på "Jimmy Kimmel Live". Tidlig skuespillerkarriere. Han forfulgte sine ambisjoner om å bli skuespiller i Hollywood på 1960-tallet, på en tid da asiatiske ansikt var sjeldne på fjernsyn og filmer. Takei opptrådte sammen med skuespillere som Richard Burton i "Ice Palace" (1960), Alec Guinness i "A Majority of One" (1962), Cary Grant i "Walk Don't Run" (1966). Han spilte også en rolle i den første sesongen av "Mission: Impossible" i 1966, og hadde en rolle i John Wayne-filmen "The Green Berets" (1968). "Star Trek". I 1965, traff Takei en ung produsent ved navn Gene Roddenberry som ga han rollen som «Mr. Sulu» i den andre "Star Trek" piloten, og tilslutt i det som ble "Star Trek". Takei fortsatte med å spille «Zulu» i seks påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, ', ', ', ', ' og '. Takei gjorde også en gjesteopptreden som «Sulu» i serien ', der han var med som et minne hos «Lt. Tuvok», som tjenestegjorde ombord på stjerneskipet USS Excelsior under «Sulu» i hendelsene i filmen '. Takei er en av "Star Trek"-skuespillerene som har publisert sine personlige vanskeligheter med William Shatner. Men i et intervju på 2004 utgivelsen på DVD av den andre sesongen av ', så Takei ut til å ha ordnet ting med Shatner. Han sa: «He's just a wonderful actor who created a singular character. No one could have done "James T. Kirk" the way Bill did. His energy and his determination, that's Bill. And that's also Captain Kirk.» Han opptrådte sammen med Shatner i Comedy Central sitt show, "Roast of William Shatner", der de to terget hverandre med god humor og klemmer. Takei kommenterte at han var «beæret» over å være der, «trass i våre tidligere spenninger». Sommeren 2007, gjentok Takei rollen son som «Sulu» i en fan-laget og internet-basert serie '. Takei har også uttrykt håp om at han kunne være med i den nye filmen Star Trek, som har sin handling plassert før hendelsene i serien "Star Trek". Etter Star Trek. I 1986 spilte Takei i en episode av "MacGyver". I 1990 var han med i den australske filmen "Blood Oath" som en japanske vise-admiral, tiltalt for krigsforbrytelser. Takeis venn Russell Crowe spilte også i filmen. På 1990- og tidlige deler av 2000-tallet, hadde han gjesteroller i flere fjernsynsserier, som en rolle i komedien "3rd Rock from the Sun" og "Malcolm in the Middle". I 1998 bidro han med stemmen sin til den animerte Disney-filmen "Mulan". Han gjorde det samme for skurkerollen «Mr. Fixx» i den animerte serien "Batman Beyond". Takei dukket opp som «Warlord Shank» i serien "Space Cases", og bidro med stemmen til sitt eget hode i en episode av "Futurama". I en episode av "Scrubs" spilte han en prest som «lignet på Sulu». Han bidro også med stemme sin til serien "Avatar: The Last Airbender". Mere nylig har han hatt en gjesterolle i "Will & Grace", der han spiller seg selv etter at han stod frem som homoseksuell for første gang. I august 2006 spilte han seg selv igjen, denne gang i en episode av "Psych". I januar 2007 fikk Takei en gjentagende rolle i "Heroes", som faren til rollefiguren Hiro Nakamura, en tidsreisende otaku som også er en harcore fan av, blant annet "Star Trek". Han er den andre av skuespillerene i, som har en rolle i "Heroes", sammen med Nichelle Nichols. The Howard Stern Show. Takei gjorde innledningsvis flere korte opptredener på the Howard Stern show. I de senere årene, har Takei blitt brukt ofte til lydklipp og stemmer på showet. «The Sulu Dance», laget av Kidd Chris, ble også spilt flere ganger som en honnør til Takei. Som et resultat, har han blitt en slags kultfigur. 8. januar 2006, ble det annonsert at Takei ville bli showets offisielle annonsør. Han ville være tilstede i studio deler av tiden, etter som programmet hans tillot det. Takei bemerket at hans opptredener på Stern showet økte den offentlige interessen i hans karriere, og medvirket til at han fikk tilbud om flere skuespiller-roller. I mars 2007 roste han Howard for sin karrieremessige opptur. Politiker. I 1972, var Takei en delegat fra California til konvensjonen til det Demokratiske partiet. Året etter prøvde han å bli innvalgt til byrådet i Los Angeles, men endte som nr. 2, bare slått med 1,647 stemmer. Under valgkampen sin, gjorde Takeis kandidatur at lokale fjernsynsstasjoner stoppet å sende repriser av "Star Trek" og den nyere. De andre kandidatene klagde nemlig over at Takeis stemme og ansikt i populære serier, ville gi han en urettferdig fordel. Ordføreren Bradley utnevnte senere Takei til rådet i Southern California Rapid Transit District, og gjorde han dermed en del av laget som initierte og planla Los Angeles Rapid transit system. Takei ble hentet fra innspillingen av filmen ' i 1978 for å avgi sin avgjørende stemme for skapelsen av t-bane systemet i Los Angeles. Han var med i dette rådet i 11 år. Andre. I november 2004 fikk Takei ordene Order of the Rising Sun (med Gull Stråler og Rosett) fra Japans keiser Akihito for sitt bidrag til USA-Japanske forbindelser. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se hos Internet Movie Database" Asteroide oppkalt etter Takei. Asteroiden 7307 Takei er oppkalt til hans ære. Etter å ha hørt om beslutningen om å oppkalle asteroiden etter han, sa han: «I am now a heavenly body. ... I found out about it yesterday. ... I was blown away. It came out of the clear, blue sky—just like an asteroid.» Gene Roddenberry og Nichelle Nichols har også asteroider oppkalt etter seg. Trivia. I 1986 påstod en tegneserie "Bloom County" i en stripe at Takei angivelig skulle være sammen med sangerinnen Marie Osmond. Ryktene ble benektet av både Osmond og Takei. Tin Machine (album). "Tin Machine" er et album fra gruppen Tin Machine, som var et prosjekt David Bowie var involvert i fra 1988 til 1992, sammen med brødrene Tony og Hunt Sales og Reeves Gabrels. Bandet var et «back to basic»-prosjekt og fremstod som en demokratisk enhet. Singler. Det ble utgitt tre singler i forbindelse med albumet. «Prisoner Of Love» (4:52) lp version Alle sangene innspilt La Cigale, Paris, 1989. Andre utgivelser. Albumet ble reutgitt i 1995 på Virgin Records med en live-versjon av «Bus stop» spilt inn i Paris i 1989 under bandets verdens-turne. Pauline. Pauline er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av det romerske familienavnet "Paulinus" som igjen var dannet av familienavnet "Paulus" som betyr «liten». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Pauline i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Pauline var et populært navn på jentebarn født i Norge på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aurora (navn). Aurora er et kvinnenavn dannet av det latinske ordet "aurora", «daggry». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Aurora i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Institutt for forsvarsstudier. Institutt for forsvarsstudier er et faglig uavhengig forskningsinstitutt tilknyttet Forsvarets høgskole. Instituttet ble grunnlagt i 1980 under navnet Forsvarshistorisk forskningssenter. Instituttet er delt inn i fire sentre: Senter for norsk og europeisk sikkerhet, Senter for sivil-militære studier, Senter for asiatiske sikkerhetsstudier og senter for transatlantiske studier. Instituttet er ledet av professor. Instituttet gir ut to skriftserier, og online-serien. Alle IFS-utgivelsene tilbake til 1987 kan lastes ned gratis fra instituttets nettsted. Jens Munthe Svendsen. Jens Munthe Blichfeldt Svendsen (født 1869 i Volda, død 1957) var en norsk billedhugger. Han var utdannet i USA (1890–92), ved kunstindustriskolen i Kristiania (1896–97) der han senere var lærer, samt hadde studieopphold i Italia (1897–98) og i Paris (1902–03), blant annet ved Académie Colarossi. Hans verk var ofte religiøst inspirert, og ble i all vesentlighet gitt til Volda kommune (1949) og i dag utstilt ved den lokale Sparebank. Av byster nevnes den av Andreas Munch (Halfdan Kjerulfs plass, 1912). Limited Edition Tour CD. "Limited Edition Tour CD" er den andre EP-en av System Of a Down, utgitt i 2000. Søylegang. En søylegang eller kolonnade er en lang rekke av søyler sammenføyet i entablementet, ofte frittstående, som de berømte elliptiske søylegangene Bernini la til fasaden av Peterskirken i Roma. Sugar E.P.. "Sugar E.P." er debutEP-en til System of a Down. EP-en ble gitt ut i 1998. Communication for Change. Communication for Change er et utvekslingsprogram som arrangeres av Kirkens Nødhjelp og Norges KFUK-KFUM. Det innebærer et forkurs i Norge og Kenya, et uteopphold på tre måneder i Afrika, Latin-Amerika eller Asia, og et vårkurs i Norge som blant annet inkluderer informasjonsarbeid for ungdom. Ronald. Ronald er en skotsk og engelsk form av mannsnavnet "Ragnvald". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ronald i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 16 Biggest Hits. "16 Biggest Hits" er et et samlealbum med countrymusikk av Alan Jackson, utgitt på Arista Nashville den 7. august i 2007. Erik Gustavson. Erik Gustavson (født 1955) er en norsk filmregissør, manusforfatter og produsent. Han begynte sin karriere i filmbransjen som fotografassistent på begynnelsen av syttitallet. Fra 1980 til 1985 regisserte, produserte og fotograferte han en rekke kortfilmer. Mellom 1985 og 1999 regisserte Erik Gustavson syv spillefilmer. Han har vunnet Amandaprisen tre ganger og vært nominert i alt syv ganger for sine filmer. Siden 1980 har han regissert ca.400 reklamefilmer over store deler av verden og mottatt en rekke internasjonale utmerkelser for sitt arbeid. I Norge har han vunnet Gullblyanten for beste reklamefilm to ganger. Gustavson bodde i Italia fra 2002 frem til 2006 og er nå partner i mediaselskapet Filmteatret as med base i Oslo der han arbeider med flere nye film, TV og teaterprosjekter ved siden av å produsere reklamefilm og film for web, ulike steder i verden. Greatest Hits Vol II. "Greatest Hits Vol II" er et samlealbum med countrymusikk av Alan Jackson, utgitt på Arista Nashville 12. august i 2003. The Greatest Hits Collection. "The Greatest Hits Collection" er et et samlealbum med countrymusikk av Alan Jackson, utgitt på Arista Nashville den 24. oktober i 1995. Super Hits. "Super Hits" er et et samlealbum med countrymusikk av Alan Jackson, utgitt på Sbme Special MKTS 23. mars i 1999. Gardlaushøgda. Gardlaushøgda er en ås i Bærumsmarka ovenfor Øverland gård. Åsen rager 306 meter over havet. The Very Best of Alan Jackson. "The Very Best of Alan Jackson" er et et samlealbum med countrymusikk av Alan Jackson, utgitt på BMG International 21. september i 2004. Steal This Album! "Steal This Album!" er det tredje studioalbumet av System of a Down, utgitt 26. november 2002. Albumet har hentet tittelen fra boken "Steal This Book" av den amerikanske sekstitallsopprøreren Abbie Hoffman. Albumet inneholder sanger som det ikke var plass til på gruppas andre studioalbum "Toxicity", som kom ut i 2001. Det ble gitt ut en singel "Innervision" som klarte seg bra kommersielt og endte på 12. plass på «Modern Rock Tracks» og 14. plass på «Mainstream Rock Tracks» i 2002. Tjæregrashøgda. Tjæregrashøgda er en ås i Bærumsmarka. Bærumsmarkas høyeste topp på 485 meter over havet og ligger rett sydvest for Triungsvannene. Skriverberget. Skriverberget er en ås i Bærumsmarka på 280 meter over havet. Åsen ligger ved Ankerveien og har sti- og løypekryss. Serveringsstedet Brunkollen ligger i nærheten. Navnet kommer av en fjellknaus av basalt med mange inskripsjoner av initialer og årstall. Skuta. Skuta er en ås i Bærumsmarka som ligger 359 meter over havet. "Skuta" betyr "noe som skyter frem". Stedet er antagelig en gammel bygdeborg. Rissefjær. En rissefjær brukes for å tegne presise linjer med flytende tusj og består av et skaft og to spisse stålfjærer presset sammen med en klemskrue. Bildet til høyre viser en passer med rissefjær. Rissefjær eller rissepenn er et tegneredskap til å trekke opp nøyaktige, tynne linjer med tusj, blekk eller tynn maling. Betegnelsen kan også brukes om en penn til å lage oppriss med. Rissefjær kalles "ruling pen" på engelsk. Venneråsen. Venneråsen er en ås i Bærumsmarka. Åsen har flere topper over 400 meter og den høyeste er på 404 meter over havet. Systematisk teologi. Systematisk teologi er en teologisk disiplin innenfor protestantisk teologi som forsøker å drøfte og etterprøve utsagn om Gud, menneskene og verden (dvs. prøve hvorvidt utsagnene er gyldige), slik at de kan regnes som "normative" innsikter i dag. Systematisk teologi er en livstolkende virksomhet og deles vanligvis inn i tre deldisipliner: Dogmatikk (inklusive prolegomenaspørsmål), teologisk etikk og religionsfilosofi. Grunnlag. Systematisk teologi forutsetter de andre teologiske disipliner. Tradisjonelt gjelder dette især de tre andre klassiske disipliner, som alle er historiske disipliner: Studiet av Det gamle testamente, Det nye testamente og Kirkehistorie/Historisk teologi. Hvilken status de historiske disipliner har vil avhenge av hvilken tradisjon det teologiske arbeid står innenfor, blant annet hvilket åpenbarings- og skriftsyn teologien har. Lauri Ylönen. Lauri Johannes Ylönen (født 23. april 1979 i Helsingfors, Finland) er frontfiguren i det finske, alternative, rockebandet The Rasmus. Han er vokalist og låtskriver i bandet, og i tillegg eier han plateselskapet Dynasty Recordings OY sammen med Pauli Rantasalmi (som er gitarist i The Rasmus). Biografi. Som femåring spilte han piano. Han var venn med Eero Heinonen. Da de begynte på gymnaset på begynnelsen av 1990-talet traff de Pauli Rantasalmi og Janne Heiskanen. De bestemte seg for å starte et eget band. Ylönens søster Hannah sa at Lauri burde satse på stemmen, og det gjorde han. Lauri skrev senere låten "P.S." til henne (låten er med på The Rasmus debutalbum "Peep"). I slutten av 1994 startet de bandet "Rasmus", som idag heter The Rasmus. Kort tid etter hoppet han av skolen for å kunne bruke mer tid på musikken. Idag er Lauri en fremgangsrik komponist. Han har laget låten "Bittersweet" (2004) sammen med Apocalyptica og Ville Valo fra HIM samt "Life Burns!" (2005) med bare Apocalyptica. Det har blitt laget musikkvideoer til begge låtene. Halvard Waade. Halvard Waade (født 31. desember 1936 i Bjugn) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1980 til 1983. Utdannet flyger. Har i de senere år vært aktiv i lokale lag og foreninger i Enebakk, ikke minst som mangeårig leder av Enebakk pensjonistforening. Var også nestleder i Enebakk kulturforum 2007- 2008. Aage Rustad. Aage Rustad (født 23. september 1928 i Enebakk, død desember 2008 i Enebakk) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1978 til 1979. Rustad var varaordfører og overtok ordførervervet da hans forgjenger døde. Rustad har sittet seks perioder i kommunestyret i Enebakk, først for Sosialistisk Folkeparti, og senere Arbeiderpartiet. Hans første periode i kommunestyret var fra 1963 til 1967 og hans siste periode var fra 2003 til 2007, hvor han møtte som vara. Aage Rustad var i en årrekke aktiv innen idretten, både som utøver (langrenn og orientering) og som frivillig i idrettslaget I.L. Driv. Som pensjonist engasjerte han seg innenfor en rekke områder, blant annet med å få på plass et skimuseum i Enebakk høsten 2007 og et eget idrettsmuseum høsten 2008. Aage Rustad hadde 32 merker fra Birkebeinerløpet. Jan Matura. Jan Matura (født 29. januar 1980) er en tsjekkisk skihopper som i perioden 1999-2001 drev med kombinert. Hans beste verdenscup-plassering i kombinert er en niendeplass fra 1999. Hans beste individuelle resultat fra verdenscupen i skihopping er en niendeplass fra 2006. Eero Heinonen. Eero Aleksi Heinonen (født 27. november 1979 i Helsingfors, Finland) er en finsk bassist og vokalist. Eero er best kjent som bassist i alternativerockebandet The Rasmus, som han har spilt i siden 1994. I 2004 startet han et eget band ved siden av The Rasmus, som heter Hay And Stone. Eero er både vokalist og bassist i bandet. De to øvrige medlemmene heter Hannu Risku (trommer) og Petri Kivimäki (gitar). De har hittil bare sluppet ut et studioalbum, "Making Waves" i 2006. Tore Søraa. Tore Søraa (død 28. april 1978) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1976 til 1978. Søraa gikk bort midt i sin ordførerperiode. Fritz Ungersnæss. Fritz Ungersnæss var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i sju perioder, fra 1948 til 1975. Ungersnæss var domsarkivar, ansatt ved domsarkivet i Oslo. Også tildelt kongens fortjenestemedalje i gull Peder Bergsvik. Peder Bergsvik var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1935 til 1947. I tiden 1940-45 var Olaf Arnesen innsatt som NS-ordfører i Enebakk, og Bergsvik virket ikke. Pauli Rantasalmi. Pauli Esro Rantasalmi (født 1. mai 1979 i Helsingfors, Finland) er en finsk gitarist og musikkprodusent. Pauli er best kjent som gitarist i alternativerockebandet The Rasmus, som han har spilt i siden 1994. Han eier det finske plateselskapet Dynasty Recordings OY sammen med Lauri Ylönen, som er bandets vokalist. Mezmerize. "Mezmerize" er det fjerde studioalbumet av System Of a Down, utgitt i 2005. Albumet er en del av Mezmerize/Hypnotize-serien. En stor forandring fra andre album av bandet, er at syngingen er fordelt likt mellom Serj Tankian og Daron Malakian i mesteparten av sangene. Albumet kom på 1. plass på Billboard 200. Sangen «B.Y.O.B.» ble nominert til en Grammy. Albumet solgte godt, dog ikke like mye som "Toxicity". I Canada har albumet blitt sertifisert til trippel platina. Det ble gitt ut tre singler; «B.Y.O.B.», «Question!» og «Violent Pornography» som alle gjorde det bra kommersielt. Sangen «B.Y.O.B.» er en protestsang mot Irak krigen. Aki Hakala. Aki Markus Hakala (født 28. oktober 1979 i Esbo, Finland) er en finsk tromeslager. Aki er best kjent som trommeslager i alternativerockebandet The Rasmus, som han har spilt i siden 1998. Daværende trommeslager Janne Heiskanen forlot bandet kort efter albumet "Hell of a Tester". Aki har også vært skuespiller i den finske dramaserien "Siamin tytöt" i 2001. Janne Heiskanen. Janne Heiskanen (født 26. januar 1979) spilte trommer i det finske bandet The Rasmus fra 1994 til 1998. Etter det ble han trommis i bandet Lovestone. Lonely Day (EP). "Lonely Day" er den tredje EP-en fra System of a Down, utgitt i 2006. Kristoffer Aamot. Kristoffer Aamot (født 26. mars 1889 på Sagene i Kristiania, død 22. mars 1955) var en norsk journalist, filmmann og politiker, kjent som leder av Oslo Kino (1929–55). Han ble tilknyttet Arbeiderpartiet (1906). I Norges sosialdemokratiske ungdomsforbund satt han i sentralstyret som redaksjonssekretær for tidsskriftet Ung-socialisten (1908) og Klassekampen (1911–12). Videre var han formann i Oslo Arbeidersamfunn (1919–20), leder av Oslo Arbeiderparti (1920–23), med i Arbeiderpartiets sentralstyre (1922–23) og korttids-medlem i Norges Kommunistiske Parti (1923–24). I denne perioden representerte han i Oslo bystyre (1917–37), en tid som viseordfører (1929–31). Han var også redaktør i tidsskriftene Tidsfordriv, Speilet, vittighetsbladet Tyrihans og Norske Hjem. Han var journalist i Arbeiderbladet (1919-23, 1925-34), hvorpå han tiltrådte som direktør for Saga kino (1934). Han forestod noen av de første politiske reklamefilmer på 1930-tallet. Etter fengsling på Grini under den andre verdenskrig tok Aamot initiativ til de dokumentariske "Oslofilmene" (ca. 180 kortfilmer, 1947-82), hvorav han regisserte tre filmer selv. Etter hans bortgang produserte Kinematografene totalt 109 kortfilmer (1955-65), produsert av ABC-Film. Han ble også leder for Bygdekinoen (1949). Eksterne lenker. – en blogg om historiske oslofilmer Razumovsky ensemble. Razumovsky ensemble er en klassisk musikkgruppe som består av profesjonelle musikere. bl.a Oleg Kogan, Henning Kraggerud, Winfried Rademacher, Alexander Sitkovetsky og Lars Anders Tomter. Deres hovedpodium er Wigmore Hall i London, England. Gianluca Nani. Gianluca Nani (født 1. oktober 1962 i Roma) er en italiensk sportsdirektør og spillerutvikler i Brescia Calcio, hvor han begynte i 1999 og medvirket til å utvikle talenter som Andrea Pirlo og Luca Toni. Han medvirket også til å få Roberto Baggio til klubben. 17. mars 2008 ble det kjent at han i juni ville begynne i en tilsvarende rolle for den engelske fotballklubben West Ham United FC. Han vil få ansvar for fotballakademiet, talentspeiding, overganger (sammen med Alan Curbishley) og for treningsbanene. Nani snakker flytende engelsk, spansk og fransk sammen med sitt morsmål italiensk. Liste over ordførere i Enebakk. Liste over ordførere i Enebakk kommune i Akershus. Enebakk Laurie Cunningham. Laurence Paul «Laurie» Cunningham (født 8. mars 1956 i London, død 15. juli 1989) var en engelsk fotballspiller på landslagsnivå. Han spilte for klubbene Leyton Orient FC, West Bromwich Albion FC, Real Madrid, Manchester United FC (på lån), Sporting de Gijón, Olympique de Marseille, Leicester City FC, Rayo Vallecano, R. Charleroi SC og Wimbledon FC. I Real Madrid oppnådde han to landemerker. Han var første engelske spiller i klubben og første svarte spiller i klubben. Cunningham ble drept i en bilulykke i Madrid i en alder av 33, den 15. juli 1989. Hedvig Lien. Hedvig Lien (født 14. februar 1977) er en norsk animatør og filmskaper fra Gol i Hallingdal. Utdannet ved Kent Institute Of Art and Design, Rochester, (1996–1997) og Edinburgh College of Art, (1997–2000). Hun arbeidet i animasjonsbransjen i London fra 2000–2003, blant annet på filmene "Spirit – Hingsten fra Cimarron" (Dreamworks, 2002) og ' (High Eagle, 2003). Hennes animerte kortfilm "Ridder" (2008) har blitt vist på filmfestivaler over hele verden og vunnet flere priser, blant annet «Best animation» ved Buffalo Niagara Film Festival i 2009. Allan. Allan er en nordisk form av mannsnavnet det engelske navnet Alan som har opphav i bretonske "alan" og kan bety «liten stein» eller «vakker». Alain er en fransk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Allan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kyle Veris. Kyle Veris (født 15. mars 1983 i Washington D.C.) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Puerto Rico Islanders i USL First Division. Han spiller midtstopper og har tidligere spilt for klubber som Los Angeles Galaxy, Michigan Bucks,Toledo Slayers og Hødd. Saint-Exupéry internasjonale lufthavn. Saint-Exupéry internasjonale lufthavn (fransk:Aéroport Lyon Saint-Exupéry), også kjent som Lyon Satolas lufthavn, er en flyplass som ligger utenfor Lyon i Frankrike. Flyplassen er oppkalt etter den franske forfatteren og piloten Antoine de Saint-Exupéry, som kom fra Lyon. Selve flyplassen ligger i Colombier-Saugnieu, 20km øst for selve Lyon. Historie. Flyplassen ble åpnet av president Valéry Giscard d'Estaing den 12. april 1975 og ble åpnet for passasjerer en uke senere. Den ble bygget for å erstatte den gamle Lyon Bron flyplassen som ikke kunne bli utvidet for å møte trafikkveksten. I 1994 ble den nye høyhastighetsbanen til flyplassen åpnet for TGV, noe som gjorde at flyplassen fikk direkteforbindelser med Paris og Marseille. I 2000 skiftet flyplassen navn til ære for den lokale luftfartspioneeren og forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. I 2005 betjente flyplassen 6.5 millioner passasjerer, hovedsakelig på utenlandsruter, noe som gjorde den til Frankrikes fjerde største Charles de Gaulle, Orly og Nice. Nils Butenschøn. Nils August Andresen Butenschøn (født 21. januar 1949) er en norsk forsker og professor fra Enebakk med Midtøsten som spesialområde. Han var direktør ved Institutt for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo første gang fra 1998 til 2003 (da instituttet ble omgjort til Norsk senter for menneskerettigheter), og så på nytt fra 2009. Butenschøn er magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, var førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap fra 1990, og gjesteprofessor ved University of Durham 1993-94. Han mottok i 1997 UIOs Læringsmiljøpris. Han er sønn av billedhugger Ragnhild Butenschøn og forlegger Barthold A. Butenschøn, og gift med journalist/forfatter Arnhild Skre. Han er bror til Peter Butenschøn. Esther Reiss. Esther Elisabeth Reiss (født 28. februar 1954 i Oslo) er en norsk dramaturg, regissør og oversetter. Hun var ansatt ved Oslo Nye Teater i perioden 1980–2003. Reiss deltok i etableringen av Det Åpne Teater i 1980, og var med på å introdusere teatersport i Norge omkring 1985. Hun har videre regissert, oversatt og bearbeidet flere oppsetninger. Reiss er bosatt i Enebakk, hvor hun de senere år har vært aktiv innen kulturminnevern. Nestleder i Enebakk historielag i perioden 2008-2009. Hun er datter av skuespilleren Helge Reiss og rektor Marit Billington. Auden. Auden er en variant form av mannsnavnet "Audun", som har opprinnelse i de norrøne ordene "auðr", «hell, lykke, rikdom», og "vinr", «venn». Utbredelse. "Auden" er et svært sjeldent navn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Barthold A. Butenschøn. Barthold Andresen Butenschøn (født 1. juli 1904 i Oslo, død 6. august 2001 i Enebakk) var en norsk forlegger og forfatter. Han var mangeårig forlagssjef i Dreyers forlag (fra 1942) og Andresen & Butenschøn. Han var utdannet innenfor økonomi og bank, og var tiltenkt en ledende stilling i familiebedriften Andresens Bank, men valgte å skape seg en karriere innenfor bokbransjen. Butenschøn utga en rekke bøker med tema fra økonomi til lokalhistorie. Han mottok Enebakk kommunes kulturpris i 1993, for arbeidet med Enebakk bygdebok, bind 1-3. Han var leder av Enebakk historielag fra stiftelsen i 1955 og frem til 1987. Barthold A. Butenschøn var gift med kunstneren Ragnhild Butenschøn. Han var far til statsviteren Nils Butenschøn og arkitekt Peter Butenschøn. Aage A. Wilhelmsen. Aage Adolf Wilhelmsen (født 1938 i Mandal) er en norsk forfatter og amatørhistoriker bosatt i Mandal. Allerede 14 år gammel dro han til sjøs, men etter noen år ute, etablerte han seg i 1960 som drosjesjåfør i hjembyen. Fra ung alder har han samlet på historisk stoff, særlig det som har vært relatert til skip og sjøfart. Dette har han skrevet svært mange artikler om i lokalavisen Lindesnes, hvor han også har en fast spalte med omtale av gamle bilder som leserne sender inn. Norge på langs. Norge på langs (forkortet NPL) er betegnelsen på en tur som typisk går fra Lindesnes til Nordkapp eller motsatt gjennom hele Norge. På grunn av vanskelig terreng og flere fjellvann i området der Norge er på sitt smaleste, legger de fleste som går NPL ruta innom Sverige mellom Sulitjelma og Bjørnfjell. Å fullføre ruta kun ved å gå i Norge regnes som ekstra krevende. En NPL-tur kan utføres både på sommeren og vinteren. Vanlig tidsbruk er mellom 100 og 120 dager. Vanlige steder å starte/slutte i sør er Lindesnes fyr, Knaben, Ljosland eller Hovden i Setesdal. I nord er starter/slutter en slik tur typisk på Nordkapplatået eller Knivskjellodden. Se også liste med flere steder langs ruta: Norge på langs-ruta. Turer 2012. Oppdatering av den komplette lista er i gang igjen, se lenke over. Bygdekinoen. Bygdekinoen er Film & Kinos tilbud om kino på steder som ikke har egen fast kino. Bygdekinoen har mobilt utstyr og viser film i alle typer lokaler over hele landet. Bygdekinoen ble startet i 1950 under navnet Norsk Bygdekino (etablert 23. juli 1950 i Oslo) og var et norsk aksjeselskap som drev ambulerende kinofremvisning. Den ble vedtatt opprettet i Stortinget (1948) med det formål å tilby kinodrift med visning av god film til bygde- og kystbefolkning på steder som ikke hadde fast kino. Staten eide halvparten av aksjene, og blant stifterne var landsomfattende organisasjoner somKommunale Kinematografers Landsforbund (KKL – senere Film & Kino), Kommunenes Filmcentral A/S (KF) og andre medlemmer av Statens folkeopplysningsråd. Premieren fant sted i Storsteinnes i Troms. Etter en kursendring, som innebar at Norsk Bygdekino skulle fungere som filmpedagogisk instrument, ble den i sin helhet en del av Statens Filmsentral (1969). Senere ble den flyttet under Norsk kino- og filmfond (1987) som administreres av bransjeorganisasjonen Film & Kino. Den skiftet også navn til Bygdekinoen. Tablå (duo). Bandet startet i 1999 som fullt band. Så ble de en duo fokusert mot små intime spillejobber spesielt for næringslivet, og noen få konserter for folk flest i distriktet. Første konsert var på Kafe Kurth i 2001. Nå består Tablå av Eva Heum og Tommy Olsen. I desember 2007 kom de med sitt debutalbum "Sirkel". De fremfører kun eget materiale med norske tekster. Skjærtorsdag 2008 spilte de en av få konserter i Larvik, på Det gule galleriet i Stavern. Eva Heum. Eva Heum (født 1967) er oppvokst på Hovland. Hun jobber daglig som styrer i Skattekista barnehage. I Tablå er hun tekstforfatter og vokalist. Tommy Olsen. Tommy Olsen (født 1974) er oppvokst i Honningsvåg, men er nå bosatt i Larvik. Til daglig jobber han som grafisk designer. I Tablå er han komponist, arrangør, musiker og vokalist. Jan Erik Düring. Jan Erik Düring (født 15. juni 1926) er en norsk filmskaper. Som ung var han klippeassistent for Tancred Ibsen. Med Erik Borge, Gunnar Sønstevold, Erik Løchen og Tore Breda Thoresen startet han ABC-Film der han laget flere av Oslofilmene på 50-tallet. Han skapte og flere av de bestselgende Husmorfilmer for A/S Informasjonsfilm på 60-tallet. Han ledet Norsk Filmråd og var styremedlem i S. Isabelle Inghilleri. Isabelle Desire Inghilleri (født 17. juli 1977) er en norsk-fransk bilde- og videokunstner. Inghilleri tok sin BA og MA innen visuell kommunikasjon i Storbritannia, hvor hun studerte og arbeidet i rundt seks år. Etter et arbeidsår i Berlin, flyttet Inghilleri til Sør-Frankrike. Hun bor og arbeider nå i Oslo. Isabelle Inghilleris arbeider handler i hovedsak om menneskenes anstrengte forhold til natur og omgivelser. Hennes videokunst og malerier viser ofte dyr i samspill med arkitektur, for eksempel konstruerte, ukomfortable og isolerte miljøer som dyrehager og museumsutstillinger, samt scener fra dyrehold generelt. Øystein Olsen. Øystein Olsen (født 8. januar 1952) er en norsk sosialøkonom. Han er siden 1. januar 2011 Norges sentralbanksjef, utnevnt for en åremålsperiode på seks år. Olsen var ut året 2010 administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, en stilling han hadde fra 1. januar 2005 etter Svein Longva. Han har også tidligere arbeidet i SSB og kjenner organisasjonen godt fra stillinger som forsker, seniorforsker og leder for Olje- og energigruppa i tiden 1977–1990. Etter ett år i ECON, Senter for økonomisk analyse, kom han tilbake til SSB som forskningssjef i årene 1991–1994. Fra 1996 til 1999 var han ansatt som forskningsdirektør og leder av Forskingsavdelingen samme sted. Fra 1999 til han ble direktør i SSB var han ekspedisjonssjef i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet og Olsen er en av arkitektene bak handlingsregelen. Olsen er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1977, og hadde både Trygve Haavelmo og Leif Johansen som forelesere. Han har også hatt forskningsopphold ved University of California, Berkeley. Fra 1993 til 1998 var han professor II ved Handelshøyskolen BI. Øystein Olsen spilte i eliteserien i basketball for Eikeli basketballklubb på 1970-tallet. Han er bror av journalisten Knut Olsen. __NOTOC__ Høsthalvspinner. Høsthalvspinner ("Cymatophorima diluta") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Den er bare funnet én gang i Norge, på Jeløya, Moss, Østfold i 1956, arten er nå trolig utdødd her i landet. De kan kjennes fra de andre grå halvspinnerne på at vingene har to, vanligvis ganske tydelige, brune tverrbånd, dessuten flyr den senere på året enn de andre aktuelle artene. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 36 mm), grå spinner. Kroppen er slank men noe kraftigere enn for eksempel bjørkehalvspinner ("Tetheella fluctuosa") og punkthalvspinner ("Ochropacha duplaris"). Antennene er trådformede. Forvingen er avrundet trekantet, forholdsvis smal, grå med to svartkantede, brunlige tverrbånd, disse er vanligvis ganske markerte selv om arten, i likhet med de andre grå halvspinnerne, er ganske variabel i fargen. Levevis. Arten finnes bare i eikeskog, og larvene lever på eik ("Quercus" spp.). Ulikt andre nordiske sigdvinger flyr den på høsten, i august – september. Den overvintrer som egg. Utbredelse. Høsthalvspinneren forekommer i Europa og Lilleasia. Selv om det eneste norske funnet ligger såpass langt tilbake i tid som 1956, er det ikke utenkelig at arten fortsatt kan finnes i eikeskog ved Oslofjorden. Hilmar Myhra. Hilmar Arnold Myhra (født 4. juni 1915) er en tidligere norsk skihopper fra Kongsberg, blant landets ledende på 1930-tallet. Han var den første rekordhaver i Vikersundbakken med 85 m i åpningsrennet (1936). Av seiere og medaljeplasser nevnes bronse i Ski-VM 1938 i Lahtis, seier i Garmisch Partenkirchen (1939) og seier i Holmenkollen skifestival (stor bakke, 1940). Han var første over 100 meter i et prøvehopp der han falt (Narekollen i Sauherad, 1939). Han virket mye sammen med bysbarna Birger Ruud, Asbjørn Ruud og Arnold Kongsgård og var senere I Kongsberg finner man "Hilmar Myhras vei". Eikehalvspinner. Eikehalvspinner ("Polyploca ridens") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne arten har en ganske begrenset utbredelse i Norge langs Øst- og Sørlandskysten. Den kan forveksles med vårhalvspinner ("Achlya flavicornis"), men kjennes fra denne på forvingens to hvite siksak-tverrstriper. Utseende. En middelsstor (vingespenn 36 – 41 mm), ganske kraftig spinner som ligner et nattfly (Noctuidae). Kroppen er ganske tykk, antennene er smale men kraftige, brungule, over halvparten så lange som forvingen. Forvingen er nokså smal, avrundet trekantet, grunnfargen mørkt olivgrønn. Den har et hvitt siksakbånd nær roten (som ved fremkanten er forlenget inn til vingeroten) og et langs ytterkanten. Omtrent midt i vingen er det to nyreformede, svarte ringer (såkalte nyreflekker, som man særlig ofte finner hos nattfly). Frynsene langs ytterkanten av vingen er vekselvis hvite og mørke, slik at vingen ser tannet ut. Bakvingen er hvit, vingeårene og ytterkanten brune. Levevis. Arten finnes i skog med innslag av eik ("Quercus" spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om natten i april – mai, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Eikehalvspinneren forekommer bare i Europa. I Norge er den funnet langs kysten fra Larvik i øst til Søgne i vest. Arnholdt Kongsgård. Arnholdt Johannes «Nolten» Kongsgård (født 23. november 1914 i Kongsberg, død 22. januar 1991 samme sted) var en norsk skihopper. Han fikk 8. plass i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok bronse i VM i Zakopane i 1939. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 6. Han tok også tre sølvmedaljer og en bronse i NM, og ble som utlending USA-mester i 1947. Kongsgård holdt bakkerekorden i Narekollen i Sauherad (95 meter, 1936) og Vikersundbakken (87,5 meter 1946-48, 88,5 meter 1948-51). Sønnen Knut Kongsgård var også aktiv, EM-vinner for junior (1968). I Kongsgårds hjemby finner man "Noltens vei". Av yrke var Arnholdt Kongsgård blikkenslager. Han var bestefar til snøbrettkjøreren Anne Molin Kongsgård. Terrorangrepet i Karbala 17. mars 2008. Terrorangrepet i Karbala 17. mars 2008 skjedde da en kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv på en café i sentrum av Karbala, Irak. Bakgrunn. Karbala er det viktigste valfartsstedet for de sjiittiske muslimene. Gravstedet til Iman Hussein ligger her. Karbala er regnet for å være blant Iraks rikeste byer, pga. turisme fra de mange pilegrimene. Iranere har i den senere tiden også kommet til byen. Karbala ble rammet av et terrorangrep 14. april 2007, som drepte 42 mennesker og skadet over 160. Angrepet skjedde samtidig med at USAs visepresident Dick Cheney var på besøk i landet. Angrepet. Kart over Irak, Karbala markert med rødt En kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv på en café i sentrum av byen, ikke langt unna det hellige gravstedet til Iman Husayn ibn Ali i byen. Selvmordsbomberen skal ha rettet angrepet mot en gruppe med shia-muslimske pilegrimer på vei til helligdommene i byen. Pilegrimene var samlet bare en kilometer fra gravstedet til Imanen. Skader. 42 ble meldt drept og 58 såret i angrepet.Syv iranske statsborgere var blant de drepte. Gjerningsmann. Provinsens guvernør Aqeel Khazali bekreftet at det var en kvinne som hadde utført angrepet, men hadde ingen flere detaljer. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet like etter hendelsen, men BBC rapporterte at offisielle myndigheter mistenkte Al-Qaida. Referanser. Karbala-2008-03-17 Karbala-2008-03-17 Hypnotize. "Hypnotize" er det femte studioalbumet av System of a Down og ble gitt ut i 2005, samme år som "Mezmerize". Albumet er en del av Mezmerize/Hypnotize-serien til System of a Down. Albumet er mye roligere forhold til System of a Downs tidligere album og albumets tyngste sang er «Attack». Selv om albumet ikke var like tungt, ble det sertifisert platina av RIAA og kom på 1. plass på Billboard 200. Det ble gitt ut fire singler; «Hypnotize», «Lonely Day», «Kill Rock'N Roll» og «Vicinity of Obscenity». «Lonely Day» ble nominert til en Grammy. Alle singlene hadde kommersiel suksess unntatt «Vicinity of Obscenity» som klarte seg ganske dårlig. Sporliste. Alle tekstene er skrevet av Daron Malakian og Serj Tankian, all musikken er skrevet av Daron Malakian, unntatt hvor annet er notert. Ola Brunkert. Ola Brunkert (født 15. september 1946 i Örebro, død 16. mars 2008 på Mallorca) var en svensk musiker (trommeslager). Han var en av Sveriges mest erkjente og betrodde trommeslagere på 1970-, 1980- og 1990-tallet og har medvirket på hundretalls plateinnspillinger. Blant annet spilte han trommer på alle ABBAs plater og medvirket på deres turnéer. Videre spilte han med Ted Gärdestad, Sveriges Jazzband og Janne Schaffer. Han har også turnert med dansebandet Simons. Ola Brunkert døde uventet i sitt hjem på Mallorca den 16. mars 2008. Terrorangrepet i Karbala 14. april 2007. Terrorangrepet i Karbala 14. april 2007 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv i lufta i en bil i sentrum av Karbala, Irak, like ved gravstedet til Iman Hussein. Bakgrunn. Karbala er det viktigste valfartsstedet for de sjiittiske muslimene. Gravstedet til Iman Hussein ligger her. Karbala er regnet for å være blant Iraks rikeste byer, pga. turisme fra de mange pilegrimene. Iranere har i den senere tiden også kommet til byen. Angrepet. Kart over Irak, Karbala markert med rødt Angrepet skjedde da en parkert bil lastet med eksplosiver ble sprengt ved en travel buss-stasjon tidlig på morgenen i sentrum av Karbala, Irak. Buss-stasjonen er like ved en av den helligste stedene for sjiittiske muslimer,Gravstedet til Iman Hussein, der barnebarnet til Profeten Muhammed ligger begravet. Skader. Minst 42 mennesker ble drept og mere enn 160 ble såret. Minst 16 barn var blant de drept, i følge en talsmann fra den irakiske innenriksdepartementet, Abdul-Karim Khalaf. Iranske og Pakistanske pilegrimer var blant de skadde og drepte, i følge sykehus-kilder. Reaksjoner. Sørgende mennesker svermet rundt ambulansene, slo seg på brystet og skrek i sorg. Noen stormet kontorene til guvernøren i Karbala, og krevde hans avgang og la skylden for lokale myndigheter for dårlig sikkerhet. To politibiler ble satt i brann. En talsmann for de av de ledende sjiittiske muslimene i Karbala, Mohammed Taqi al-Mudarsi, sa at tre sivile ble drept i sammenstøt med politiet etter terrorangrepet. Karbala-2007-04-14 Karbala-2007-04-14 Tin Machine II. "Tin Machine II" er det andre albumet fra gruppen Tin Machine, som var et prosjekt David Bowie var involvert i fra 1988 til 1992, sammen med brødrene Tony og Hunt Sales og Reeves Gabrels. Albumet ble spilt inn før og etter David Bowies «Sound+Vision»-turné i 1990. Albumet ble spilt inn på Victory Music etter at EMI og Bowie skilte lag grunnet kunstneriske og markedsmessige uenigheter. Singler. «You Belong in Rock 'n' Roll» ble utgitt med fire spor i ulike versjoner. Den andre singelen var «Baby Universal». Andre utgivelser. Albumet ble reutgitt i 1995 på Virgin Records med en live-versjon av «Bus Stop» spilt inn i Paris i 1989 under bandets verdens-turné. Stjerneskudd. Stjerneskudd er folkelig navn på meteornedfall (kan også være fra kometer eller menneskeskapt romsøppel) som vises på nattehimlen i form av en lysende stripe som forsvinner i løpet av kort tid når den brenner opp i atmosfæren. Stjerneskudd er også varenavn på en fyrverkerisak som består av en pinne av metall der nesten hele pinnen er dekket av et stoff som inneholder glødemateriale og jernfilspon. Når dette antennes, vil jernfilsponet smelte og sprute små gnister til det ikke er mer igjen. Resten forblir varmt en tid etter bruk. En hjemmelaget variant var å bruke (såpefri) stålull i en snor som ble sveivet rundt. Uttrykket stjernerap (sørlandsk: "stjernerab") forekommer også brukt for begge betydningene av stjerneskudd som nevnt over. Samme ordet benyttes også i nynorsk. Erik Røring Møinichen. Erik Røring Møinichen, født i Trondheim 15. desember 1797, død i Dresden 7. februar 1875, var en norsk statsråd og amtmann. Erik Røring Møinichen var sønn av fogd og sorenskriver Thomas Møinichen og Ingeborg Birgitte Røring. Han ble gift i Kristiania 24. januar 1833 med Laura Emilie Sørenssen. Erik Røring Møinichen ble utnevnt til Ridder av St. Olavs orden 21. august 1849 for «fortjenestefull Embedsvirksomhed». Nils-Reinhardt Christensen. Nils-Reinhardt Christensen (født 13. april 1919 i Skien, død 8. november 1990) var en norsk teatermann, skuespiller og filmskaper. Han er blant annet kjent fra Stompa-serien som han oversatte og regisserte. Han var instruktør ved Nationaltheatret (1940–47), der han også var med i flere oppsetninger (1946–47). Videre har han ved Radioteatret og ble sjef ved Trøndelag Teater (1950–51). Han filmdebuterte 1957, og var formann i Norske Dramatikeres Forbund (1973–85). Han er bror til pressemannen Christian A. R. Christensen. Martin Lodewijk. Martinus Spyridon Johannes Lodewijk (født 30. april 1939 i Rotterdam) er en nederlandsk tegneserieskaper. Han fikk publisert sin første tegneserie i den nederlandske avisen Het Parool i 1959. I 1966 skapte han tegneserien Agent 327 for bladet PEP. Tegneseribladene Sjors og PEP ble senere slått sammen til bladet Eppo som Lodewijk ble sjefredaktør for. I 1978 fikk Lodewijk Stripschapprijsen for sitt arbeid med tegneserier i Nederland. Thorkild Aschehoug. Thorkild Aschehoug (født 27. august 1756 på Askehaug i Ås på Follo, død 26. oktober 1838) var en norsk prest og stortingsmann. Han var sønn av lensmann Halvor Baltzersøn Askehaug på gården Askehaug i Ås på Follo, ble student 1775 og cand. theol. 1779. Siden var han i tre år huslærer på Moss, før han i 1784 ble residerende kapellan i Rakkestad. I 1792 ble han sogneprest samme sted, og beholdt stillingen til han tok avskjed i 1835. 1805–1824 var han prost. Aschehoug var forlikskommissær i 27 år. Han representerte Smålenenes amt på det overordentlige Storting i 1814 og på Stortingene i 1821 og i 1822. I 1812 var han blitt utnevnt til konstitorialråd og ridder av Dannebrogordenen; i 1821 ble han også ridder av Nordstjerneordenen. Han ble gift i 1784 med Anne Kathrine Olsen (død 1839), og var farfar til rettsfilosofen Torkel Halvorsen Aschehoug. Litcast. Litcast er et digitalt lydbokformat beregnet på nedlasting av forhåndsinnspilte lydbøker til mobile enheter. Konseptet ble først lansert av det norske forlaget Grieg Lyd i 2008, i samarbeid med telekommunikasjonsselskapet Telenor. "Litcast" er et teleskopord etter modell av "podcast", og er satt sammen av de engelske ordene "literature" (litteratur) og "broadcasting" (kringkasting). Oresigdvinge. Oresigdvinge ("Drepana curvatula") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne brunrøde arten er kanskje den vanligste representanten for Drepaninae på Vestlandet, men mangler over mye av Østlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 39 mm), slank sommerfugl med markert sigdformede forvinger. Den kan kjennes på at begge vingepar er brunrøde på farge. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Begge vingepar er brunrøde med fire smale, mørke siksak-tverrlinjer, dessuten en kraftigere linje som løper fra forvingespissen til forvingens bakkant litt innefor bakhjørnet og fortsetter over bakvingen. Forvingen har to mørke flekker nær fremkanten, bakvingen to små flekker rundt midten. Larven har noen korte, stive børster. Levevis. Oresigdvingen er knyttet til or ("Alnus" spp.), som er larvenes næringsplante. Den flyr i rene oreskoger og løvskoger med innslag av or. På Sørlandet og i Rogaland har den to generasjoner hver sommer, i mai-juni og i juli-august. Lenger nord har den bare en generasjon, i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Oresigdvingen finnes i Europa og videre østover til Korea og Japan. I Norge er den mest å finne på Vestlandet, fra Vest-Agder i sør til Nordmøre i nord, men den er også funnet i Vestfold og Aust-Agder. Guttormur Andrasson. Guttormur Andrasson (død 1572 i Bergen) var fra 1544 til 1572 lagmann på Færøyene. Han var sønn av tidligere lagmann Andras Guttormsson fra Sumba, og var far til senere lagmann Ísak Guttormsson. Ísak Guttormsson. Ísak Guttormsson var fra 1583 til 1588 lagmann på Færøyene. Guttormsson bodde på Suðuroy på Færøyene, hvor han hadde land i Nes og Vágur. Guttormsson var sønn av Guttormur Andrasson, tidligere lagmann på Færøyene. Lite er ellers kjent om Ísak Guttormsson fra historien. Jógvan Justinusson. Jógvan Justinusson var fra 1629 til 1654 lagmann på Færøyene. Justinusson kom fra Hattarvík på Fugloy. Før han ble lagmann hadde han også en tid sittet som medlem av det færøyske lagtinget. Lunner stasjon. Lunner stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Lunner i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1900, to år før Gjøvikbanens åpning i 1902. Ekspedisjonsbygget er oppført i dragestil etter tegninger av arkitekten Paul Due. Stasjonen ble gjort utbetjent i 1985, og fikk ny status som holdeplass med lastespor i 1987. Alle persontog på Gjøvikbanen i begge retninger stopper for øvrig på Lunner i dag. Stasjonen ligger 280,9 moh og 61,13 km fra Oslo S. Fylkesvei 17 i Oppland starter også ved Lunner stasjon. John Candy. John Franklin Candy (født 31. oktober 1950, død 4. mars 1994) var en canadisk komiker og skuespiller. Hans mest kjente filmer er kanskje "Onkel Buck" ("Uncle Buck") og "Neste stopp, Chicago?" ("Planes, Trains and Automobiles"). Han var født og vokste opp i forstadsbyen Newmarket, Ontario i Canada. Hans eldre bror, Jim, døde 35 år gammel av hjerteinfarkt. Han mistet også faren tidlig av denne årsaken. Han studerte ved Neil McNeil High Schools idrettslinje. Han drev også med fotball. På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var han en av verdens mest populære skuespillere. Dessverre hadde suksessen en mørk side. Han slet med depresjoner, og begynte å røyke og drikke mer og mer. Han gikk stadig ned i vekt, og 1. mars 1994 ble han innlagt på sykehus for et hjerteinfarkt. Han døde 3 dager senere. 43 år gammel. SCTV. John Candy slo gjennom tidlig i karrieren sin i tv-serien "Second City Television". En av hans mest kjente karakterer i denne serien var «Johnny LaRue». I SCTV spilte John Candy blant annet med "Eugene Levy", "Joe Flaherty", "Martin Short", "Rick Moranis", "Dave Thomas", "Andrea Martin" og "Catherine O'Hara. Han har også spilt i mange filmer med disse skuespillerne senere i karrieren sin. "Eugene Levy" og "Joe Flaherty" spilte blant annet "Going Berserk", "Speed Zone!" og "Heavy Metal" med John Candy. Bøker. Det er blitt skrevet en biografi om John Candy av "Martin Knelman". Den heter «Laughing on the Outside, The Life of John Candy». Boken skildrer livet til John Candy på både godt og vondt. Den forteller en historie om John Candy som den morsomme og joviale komikeren som alle likte, men også om den deprimerte og tilbaketrukne John Candy som var paranoid og som trakk seg unna folk. Joonas Ikonen. Joonas Ikonen (født 8. mars 1987) er en finsk skihopper som representerer Puijon Hiihtoseura. Han har deltatt i verdenscupen siden 2005. Da han debuterte i Kuopio. 1 måned senere opplevde han å bli nr 3 i lagkonkurransen i Junior-VM, og vinne det individuelle normalbakkerennet. Etter det deltok han i flere verdenscuprenn, med 7. plass fra Sapporo som beste plassering. Etter det første rennet i 2008, på hjemmebane i Kuusamo, ble han vraket fra det finske laget, og deltok resten av sesongen bare i FIS-Cup og i Continentalcup. Hans beste plassering fra begge cupene er 4. plass, begge fra Kuopio. Han deltok i Torino-OL i 2006 Det globale miljøfondet. Det globale miljøfondet (engelsk: Global Environment Facility) – GEF – er verdens største miljøfond. Det delfinansierer miljøprosjekter med global betydning i u-land og noen tidligere østblokkland. Fondet ble oppretta i 1991 for å kanalisere statlig støtte fra giverland til prosjekter og programmer i utviklingsland som tjener det globale miljøet. GEF har i dag 178 medlemsland, bestående av både giver- og mottakerland. GEF yter lån og støtte til prosjekter på følgende områder: biologisk mangfold, klimaendringer, vannressursforvaltning, jordforringelse, ozonlaget og miljøgifter. GEF har fra starten i 1991 frem til 2012 fordelt 10,05 milliarder $ til 2934 prosjekter i 168 land. GEFs prosjekter har motatt 48,3milliarder $ i samfinansiering fra andre. Som finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen (UNFCCC) dekker GEF kostnadene ved klimarapportering og støtter GEF u-landas bestrebelser på å innfase fornybar energi og redusere bruken av fossile energikilder. Miljøfondet støtter også programmer som skal minske u-lands sårbarhet overfor klimaendringer, samt tiltak mot skadevirkninger av klimaendringer. GEFs styre forvalter også to spesialfond for klima; SSCF og LDCF. Disse fondene er ikke bundet av GEFs statutter. Det første bruker i hovedsak midler til klimatipasning, mens LDCF er beregnet på de minst utviklede landene. Som finansieringsmekanisme for naturmangfoldskonvensjonen støtter GEF både vern og bærekraftig bruk, biosikkerhet, bevaring og bruk av genetiske ressurser. GEF styre forvalter også et midlertidig spesialfond for å få igang ordningen med økonomisk kompensasjon til opprinnelsesland for genressurser ut fra en ny avtale under naturmangfoldkonvensjonen (Nagoya protokollen). Beskyttelse av skog og revegetering er et viktig ledd i gjennomføringen av konvensjonen om ørkenspredning og jordforringelse. Det har også positive effekter for klima og vannforvaltning. GEF bruker derfor betydelige midler på sine skogprogrammer. I tillegg til prosjekter for å støtte opp om Stockholmskonvensjonen om langlivede organiske miljøgifter har GEF mandat til å støtte prosjekter for å unngå andre miljøgifter. GEFs oppbygning. Hovedforsamlingen er GEFs høyeste organ. Her møter alle GEFs 178 medlemsland hvert fjerde år samtidig med at forhandlingene om påfylling av nye midler godkjennes. Medlemslandene er representert ved ministre og tjenestemenn på høyt nivå. Hovedforsamlingen godkjenner fondets overordna politikk for den nye påfyllingsperioden og behandler eventuelle endringer i statuttene med utgangspunkt i rådets forslag. Rådet har deltakelse fra 32 medlemsland; 16 fra giverland, 14 fra u-land og 2 fra såkalte land med overgangsøkonomi (tidligere kommunistland). Representantene i miljøfondets råd oppnevnes av medlemslandenes valgkretser. Valggkretsene er i sin tur fastsatt ved forhandlinger innnenfor gruppene av giverland og mottakerland. Norge, Danmark, Latvia og Litauen danner en valgkrets, der Norge og Danmark skiftes om vervet som hhv. rådsmedlem og varamedlem. Fra Norsk side er Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet representert, med UD som rådsmedlem. Rådet mottar veiledning om prioriteringer fra konvensjonene og rapporterer tilbake til disse, det utvikler GEFs regelverk og påser at GEFs prosjekter følger dette. Alle avgjørelser i rådet fattes ved konsensus, men dersom det ikke kommer til enighet kan avstemning nyttes. Det kreves da et "dobbelt flertall": 60% stemmer i forhold til antall land og 60% av stemmeandeler i forhold til landenes bidrag til fondet. GEF har et sekretariat i Washington, D.C. som forestår den daglige drifta av fondet. GEF har også et uavhengig evalueringsorgan som rapporterer direkte til rådet og ikke til GEFs leder. Alle prosjektdokumenter, samtlige av styrets dokumenter før og etter vedtak er offentlige og tilgjengelige på GEFs nettsted. På samme måte som en rekke andre internasjonale fond, oppbevares midlene i GEFs fond i verdensbanken (IBRD), men i denne sammenhengen opptrer IBRD som investeringsforvalter og har ingen innflytelse på styringen av fondet. Alle som mottar midler fra GEF må imidlertid følge strenge regler for konsekvensutredning, regnskap og revisjon. GEFs sekretariat yter også sekretariatstjenester for tilpasningsfondet under klimakonvensjonen, men dette fondet har et eget styre uten forbindelse til GEFs råd. GEF har nå åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte. Institusjonene må isåfall dokumentere faglige kvalifikasjoner og ha strenge ordninger for økonomisk forvaltning og konsekvensanalyser. Retningslinjer for støtte. Støtte blir gitt til prosjekter og aktiviteter i utviklingsland og land med overgangsøkonomier. De østeuropeiske landene som ble medlemmer av EU ga avkall på retten til å motta midler fra GEF. Forut for hver fireårlige budsjettperiode får hvert land en ramme for sin andel av en stor andel av tildelingene og må selv prioritere innenfor denne ("STAR allocation"). GEF skal bare støtte de omforente ekstrakostnadene («incremental costs»)ved prosjektet som må til for å oppnå globale miljøfordeler "Global benefits". Omfattende veiledning for søkere finnes på GEFs nettsted. Dyrøyhamn. Dyrøyhamn er ei bygd i Dyrøy kommune i Troms, beliggende ved Dyrøysundet sør-øst på Dyrøya. Arkeologiske funn viser at det har vært mennesker her helt siden yngre steinalder. Bygda het opprinnelig Hamn og var kirkested fram til 1770, da kirka her (første gang nevnt i 1589) ble revet. Det er fortsatt tydelige spor etter middelalderkirkegården i Dyrøyhamn. Kirkestedet på Dyrøya er siden 1777 Holm, som ligger lenger nord på øya. Selv om det i dag er få fastboende igjen på stedet, er det fortsatt noe næringsvirksomhet, i hovedsak innen turistnæringa. Dyrøyhamn Gjestehus leier ut rom og har også konferanselokaler. Gjestehuset samarbeider med Vertshuset Den Glade Heksa, som ligger like ved. Her er det kafé, overnattingsmuligheter og diverse opplevelsestilbud. Dyrøyhamn er endepunkt for fylkesvei 212 som går nordover langs sundet og via Dyrøybrua over til kommunesentret Brøstadbotn. Til Brøstadbotn er det denne veien 17 kilometer. Fra Dyrøyhamn går det dessuten lokale veier sørover til Mikkelbostad og sydspissen av øya, og vestover, tvers over øya, til Vinje. Dyrøyhamn grunnkrets. Dyrøyhamn grunnkrets omfatter hele den sørlige delen av Dyrøya, helt fra sydspissen (Hagenes) til Forsåelva på østsiden og Storvika på vestsiden. Grunnkretsen dekker et areal på 23,23 km². De største grendene er Forså, Dyrøyhamn, Mikkelbostad og Vinje. Dyrøyhamn har landegrense i nord til Merkesnes og Espejord. Over sundet i øst ligger Hundstrand og Kastnes. Sør for Dyrøya ligger Andørja i Ibestad kommune og over Tranøyfjorden i vest ligger Tranøy kommune på Senja. Sebrafink. Sebrafinken ("Taeniopygia guttata") er en astrild og er en svært vanlig å holde i bur. Sebrafinken er en nomadisk standfugl som er utbredt i Indonesia og storparten av Australia. Den forekommer helst ved savannelignende biotoper, i nærheten av vann og busker. Til og med i åpent åkerlandskap. Den har dog blitt introdusert andre steder, blant annet Portugal, Puerto Rico og USA hvor det finnes forvillede populasjoner av sebrafink. Sebrafinken har et rødfarga konisk finkenebb, et hvitt og svart vertikal strek under øyet, gråblå isse og bryst, brungrå vingeoverside, og hvitt- og svartbåndet stjert. Den lever hovedsakelig av frø, men også frukt. Cynewulf. Cynewulf er den en av tolv angelsaksiske poeter som vi kjenner av navn og av fire verker som har blitt bevart i dag. Han er kjent for sine religiøse komposisjoner, og er anerkjent som en av de mest fremragende figurer innenfor gammelengelsk kristen poesi. Navnet er kjent på grunn av at signaturen i runer|runetegn er vevd inn i de fire dikt som danner hans fullstendige dikterverk slik litteraturforskning har klart å etablere den. Disse diktene er "Apostlenes skjebne" ("The Fates of the Apostles"), "Juliana", "Elene", og "Kristus II" ("Christ II", også referert til som "Himmelfart", "The Ascension"). I motsetningen til Cynewulfs forgjenger Cædmon, hvis biografi som er alene trukket ut fra Beda den ærverdiges eklektiske historie, "Historia ecclesiastica gentis Anglorum", ligger Cynewulfs liv og historie fullstendig i mørke, og bortimot ingen kunnskap eksisterer om ham. De «fakta» som har blitt samlet inn fra diktene til Cynewulf er til dels «omvendt» fra hva vi kjenner Cædmons egne skrifter. De fire signerte diktene til Cynewulf er en mengde ved at de samlet består av flere tusen poesilinjer. Til sammenligning er det eneste diktet som finnes av Cædmon, hans hymne, består av kun ni linjer. Selv om litteraturforskerne har liten innsikt i Cynewulfs liv kan de analysere poetens dikt og avdekke spor som kan spre lys på poetens vesen, men til tross for stadige nye oppdagelser har Cynewulfs navn forblitt liggende i skyggen. Opprinnelse og datering. Cynewulfs opprinnelse og datering er et emne blant utstrakt debatt for dagens historikere og litteraturforskere, men noen grunnleggende poenger kan fastslås ved å undersøke slike aspekter som poetens dialekt og variasjoner i stavemåten av navnet hans. Selv om "Vercelliboken" og "Exeterboken" i manuskriptform først og fremst er på sent vestsaksisk, er det mest sannsynlig at Cynewulf skrev på en anglisk dialekt fra Northumbria eller Mercia, hvilket vil si nordlige/midtre England. Dette er vist gjennom lingvistiske og metriske analyser av hans dikt, eksempelvis "Elene". I dette diktets epilog (begynner ved linje 1236) blir det som er «ufullstendige rim» i de vestsaksiske formene av ordene korrekte om de erstattes av angliske former. For eksempel inneholder manuskriptet "miht:peaht" som falskt rim, noe som kan korrigeres ved å erstatte den midterste vokallyden av begge ordene med en æ-lyd. Den nye rimet "maeht:paeht" viser en typisk anglisk utglatting av ea-lyden. Tallrike andre «anglianismer» i diktene "Elene" og "Juliana" er indikasjoner på en underliggende vestsaksisk oversettelse av tekstene. Å avklare om Cynewulf kom fra enten Northumbria eller Mercia har vært vanskeligere, men lingvistiske undersøkelser antyder at bokstaven e i signaturen Cynewulf i løpet av den brede tidsepoken han blir plassert i, ville vært karakteristisk for dialekten i Mercia. Datering av Cynewulf er et enda mer diskutabelt emne for forskerne. Ethvert forsøk på å knytte ham til en dokumentert historisk figur har feilet eller resultert i en usannsynlig forbindelse. Det som kan sies, er at Cynewulfs ikke kan ha levd senere enn nedskrivningen av manuskriptene som utgjør "Vercelliboken" og "Exeterboken". Disse dateres til andre halvdel av 900-tallet. Imidlertid kan tilstedeværelsen av tidlige vestsaksiske former i begge manuskriptene innebære at det er en skriver fra kong Alfred den stores regjeringstid som opprinnelig har oversatt Cynewulfs lyrikk, noe som plasserer poeten ikke senere enn til overgangen til 900-tallet. Et annet uklart forhold er at de to tekstlige variantene av Cynewulfs navn, «Cynewulf» og «Cynwulf», kommer etter en tid da den eldre stavemåten av navnet var «Cyniwulf». Det har blitt pekt på at «i» tenderte til å bli «e» en gang på midten av 700-tallet og at den generelle bruken av «i» fases ut på slutten av dette århundret, noe som antyder at Cynewulf ikke kan bli datert til mye før år 800. Det har også blitt argumentert at «kulten rundt Kristi kors», som kan finnes i Cynewulfs dikt "Elene", fikk sitt kulturelle høydepunkt på 700-tallet. Denne siste antagelsen svekkes imidlertid av tegn på at den intense dyrkelsen av korset foregikk i en adskillig lengre periode. Det er også et annet argument som må overveies, at akrostikon (et vers der de første bokstavene eller sluttbokstavene i hver linje danner et nytt ord eller en setning) var meget populært i 800-tallets poesi, og at Cynewulfs egen akrostikonske signatur ville ha fulgt en mote i løpet av denne tiden. Når alle argumentene tas i betraktning, er den ingen nøyaktig utledning av Cynewulfs levetid som er akseptert, men det er sannsynlig at han levde og diktet på 800-tallet. Identitet. Det var en tid som mente at Cynewulf kunne være en av tre dokumenterte historiske figurer: Cynewulf, biskop av Lindisfarne (død ca 782); Cynwulf, en prest i Dunwich (ca 803); og Cenwulf, abbed i Peterborough (død 1006). Den mest sannsynlige antagelsene er at han var Cynewulf av Lindisfarne, den logiske forklaringen for denne forbindelsen er at Cynewulfs gjennomarbeidede religiøse tekster må ha støttet seg på «lærdommen og troen til en profesjonell geistlig som talte med autoritet». Dog har det blitt slått fast at miljøet på den tid var ikke noe som fremmet poetiske nyvinninger. Ved å ekskludere et hvert argument som egenrådig forsøker å fremlegge Cynewulfs litterære karakter til en faktisk personlighet finnes det intet vitnesbyrd som attesterer hans reelle identitet. Uansett, flere aspekter kan bli antatt ved å granske hans tekster. Cynewulf var uten tvil en skrivekyndig og utdannet mann ettersom det er på ingen annen måte vi kan «redegjøre for den modenhet som han viser i sin poesi». Gitt emnet i hans lyrikk var han sannsynligvis «en mann i en hellig orden», og den dype kristne kunnskap videreført i hans vers antyder at han var belært i eklektiske og hagiografisk litteratur, foruten også den romersk-katolske kirkes dogmer og doktrine. Hans tilsynelatende tillit til latinske kilder for inspirasjon betyr også at han kjente latin og det betyr at han høyst sannsynlig var en mann i kirken. Verker. Tidligere forskere har i lang tid utpekt overflod av gammelengelske tekster til Cynewulf på grunnlag av at disse tekstene minnet om stilen til hans signerte dikt- Det var en tid plausibelt å tro at Cynewulf var forfatteren av "Gåtene" i Exeterboken, "Føniks", "Andreas", og "Guthlac"; selv berømte dikt uten navngitt forfatter som "Drømmen om Kristi kors", "Nedstigningen til helvete" ("Harrowing of Hell"), og "Physiologus", har en gang blitt tilskrevet Cynewulf. Imidlertid har studier gjort av S.K. Das og Claes Schaar fått den akademiske verden til begrense Cynewulfs kanon til de fire diktene som bærer hans signatur. "Exeterboken", som er usedvanlig i dens omfang i ulike emner, inneholder Cynewulfs "Juliana" og "Kristus II" ("Himmelfart"). I "Vercelliboken", på den annen side, finnes hans "Elene" og "Apostlenes skjebne". Samtlige av Cynewulfs dikt inneholder passasjer hvor bokstavene til poetens navn er vevd inn i teksten ved å benytte runesymboler som også dobler meningsinnholdet i teksten. I "Juliana" og "Elene" er de innvevde signaturene stavet i en mer gjenkjennelig form som «Cynewulf», mens i "Apostlenes skjebne" og i "Kristus II" er det observert uten den midterste bokstaven e slik at det står «Cynwulf». Alle fire diktene trekker på latinske kilder som homilier og hagiografier (helgenbiografier), og dette er spesielt kontrastert til andre gammelengelske dikt som eksempelvis "Genesis", "Exodus", og "Daniel" som er trukket direkte fra Bibelen i motsetning til sekundære kilder. Diktene, som vesentlige andeler av angelsaksisk poesi, er skulpturert i allitterasjon, det vil si bokstavrim. I henhold til lengde er "Elene" det lengste diktet i Cynewulfs samlede verk, bestående av 1 321 linjer. Det er fulgt av "Juliana" på 731 linjer, "Kristus II" på 427 linjer og til sist "Apostlenes skjebne" på kun 122 linjer. Tre av diktene er «martyrhistorie» i at hovedfiguren(e) dør eller lider for deres kristne tro. I "Elene" utholder sankt Helena hennes søken for å finne Det hellige kors og spre kristendommen; i "Juliana" dør tittelfiguren etter at hun nekter å gifte seg med en hedensk mann, og således opprettholder sin kristne rettskaffenhet; i "Apostlenes skjebne" skaper fortelleren en sang som mediterer over apostlenes død som de «gladelig møter». Både "Elene" og "Juliana" passer i en kategori av dikt som avbilder helgenes liv. Disse to diktene sammen med "Andreas" og "Guthlac" (del A og B) utgjør de eneste helgenlegender på vers på angelsaksisk. "Kristus II" faller noe utenfor de andre tre verkene og er mer å betrakte som en heftig beskrivelse av et «oppbyggelig emne». Diktenes nøyaktige kronologi er ikke kjent. Et argument hevder at "Elene" sannsynligvis er det siste av diktene ettersom den «selvbiografiske» epilogen antyder at Cynewulf er gammel når diktet er blitt skrevet, men dette synet har blitt betvilt. Det kan synes som om "Kristus II" og "Elene" representerer høydepunktet i Cynewulf tid som poet, mens "Juliana" og "Apostlenes skjebne" synes å være skapt av en mindre inspirert og kanskje også en mindre moden poet. Betydningen av runesignaturene. På den ene siden er Cynewulfs signatur med runer av forbløffende viktighet for studier av litteraturhistorien. Praksisen med å hevde eierskap til ens dikt var et klart brudd med tradisjonen av den anonyme poet hvor ingen komposisjon ble sett på som «eid» av dens skaper. Det hadde vært vanlig for klassiske poeter å gi sine poetiske verker videre med den forventning at de ville bli modifisert og endret slik at den opprinnelige strukturen var forgjengelig. Cynewulf befant seg øyensynlig delvis i en tradisjon hvor forfatterskap til et dikt var knyttet til et navn, og at dens originalitet måtte bli respektert av framtidige generasjoner. For det andre kan man kan merke seg at norrøne skalder hadde en forbausende individuell holdning til sine kvad og til sine egne evner som skalder. Deres diktning ble betraktet som en kunstart og de beste skaldene var høyt anerkjent og belønnet materielt. Fra de norrøne sagaene kjennes det til mer enn 250 skalder ved navn selv om vi ikke lenger har bevart kvad fra dem alle. Man kan være tilbøyelig til å bruke både dikterbevisstheten og anvendelsen av runer til å knytte en norrøn forbindelse til Cynewulf, men det ville være en ren spekulasjon. At angelsaksiske England var en del av det kulturelle fellesskapet rundt Nordsjøen er derimot et historisk faktum, og Cynewulf kan ha vært kjent med dette og delvis tatt inspirasjon fra den ellers hedenske norrøne forbindelsen. For det tredje og fra et helt annet perspektiv, Cynewulfs hensikt var kanskje ikke å hevde eierskap, men å «søke at andre ba for ens sjel». Det er argumentert at Cynewulf ønsket å bli husket i bønnene til hans publikum til gjengjeld for den glede de ville få fra hans dikt. I en forstand kan hans forventning om en åndelig belønning bli sett i kontrast med den materialistiske belønning som andre poeter på hans tid ville ha forventet for deres diktning. Poetens rettferdiggjøring. Ved å granske Cynewulfs selvbiografiske refleksjon i hans epilog i "Elene" er det innlysende at han tror på sin egne evner som dikter kommer direkte fra Gud som «låser opp poesiens kunst» inne i ham. Muddus. Muddus er en nasjonalpark i Lappland i Sverige. Den ble opprettet i 1942 og utvidet i 1984. Parken ligger sørvest for Gällivare, mesteparten av parken ligger i Gällivare kommune, mens resten ligger i Jokkmokk kommune. Parken verner en del av den svenske taigaen, et område med store myrområder og uberørt urskog med kjempefuruer. Andre severdigheter er fossen i Muddusjokk og parkens dyreliv. Området er i sin helhet forbundet med mange fortellinger om samisk kultur og sagn. Terrorangrepet i Parachinar 16. februar 2008. Terrorangrepet i Parachinar 16. februar 2008 skjedde da en selvmordsbombe eksploderte i Parachinar, Pakistan. Parachinar ligger 290 km vest for hovedstaden Islamabad. Bakgrunn. Den lange rekke med selvmordsaksjoner i Pakistan startet etter at politi og soldater stormet Den røde moské i Islamabad i juli 2007, noe som førte til at over hundre islamittiske studenter ble drept i kampene. Militante grupper har de siste årene vært ansvarlig for flere voldelige aksjoner mot både politivesenet og hæren, som har slått hardt ned på militante i de nordvestlige provinsene i Pakistan. Angrepet. Angrepet var rettet mot en politisk samling av tilhengere til opposisjonspartiet Pakistan Peoples Party. Øyenvitner fortalte at bomben ble detonert da partiets valgarbeidere var på vei inn på kontoret igjen etter en valgkampmønstring. Terrorangrepet skjedde 2 dager før parlamentsvalget i Pakistan ble avholdt 18. februar. Angrepet var rettet mot mennesker som stod og ventet på mat utenfor Riaz Shahs hus. Skader. 47 ble drept og 150 såret i angrepet. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Referanser. Parachinar-2008-02-16 Parachinar-2008-02-16 Luca Barla. Luca Barla (født 29. september 1987) er en italiensk profesjonell landeveissyklist. Harald Lindow. Harald Lindow (født 11. juni 1886, død 1972) var en dansk jurist og embedsmann. Han ble utdannet cand.jur. i 1910, og begynte året etter å jobbe som assistent for Nordgrønlands Inspektorat. Fra 1912 var han konstituert fullmektig for Den Kongelige Grønlandske Handel (KGH). Han ble konstituert som inspektør for Nordgrønland i 1913, og ble formelt utnevnt i 1915. Etter hans periode ble stillingen endret og gjort om til landsfogd. Tomas Dahl. Tomas Dahl (født 1977) er en norsk musiker, og var blant annet trommeslager i Turboneger i en periode. Siden 2005 har han hatt sitt eget enmannsprosjekt Caddy hvor han selv synger og spiller alle instrumentene. Under dette pseudonymet ga han i 2006 ut albumet "Go Slow". Han var dessuten en av finalistene til Årets Urørt i 2006. Han har tidligere vært trommeslager og bassist i The Yum Yums og vokalist og gitarist i The Wonderfools. I mars 2008 erstattet han Christer Engen som trommeslager i det norske deathpunkbandet Turboneger og var medlem av bandet fram til vokalist Hans-Erik Dyvik Husby forlot bandet i 2010. Han har dessuten medvirket på album med Vibeke Saugestad og bidratt som korist på tidligere album med Turboneger. Tomas spilte også trommer i bandet The Vikings sammen med blant annet Turbo-medlemmene Thomas Seltzer og Knut Schreiner hvor de blant annet lagde sangen «Good Head» som er å finne på Turboneger sin største plate "Apocalypse Dudes". Kstovo. Strand ved bredden av Volga nær Kstovo Kstovo (russisk: Ксто́во) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på Volgas høyre bredd, 20 km sørøst for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 66 944 (folketelling 2002), 62 414 (folketelling 1989). Historie. Landsbyen Kstovo ble første gang nevnt allerede på 1300-tallet. Med byggingen av Novogorkovskij Oljeraffineri (russisk: Новогорьковский нефтеперерабатывающий завод) på 1950-tallet ble det bygget en ny by noen få kilometer sørøst for den gamle landsbyen Kstovo, på det høyereliggende landet mellom elvene Volga og Kudma. Siden da har den vestlige delen av byen sentrert seg rundt den opprinnelige landsbyen, og er fremdeles landlig i karakter, og blir vanligvis kalt Gamle Kstovo ("Staroje Kstovo"), mens den nyere østlige delen av byen, som ble bygget på 1950-tallet og fremdeles ekspanderer, kalles Nye Kstovo ("Novoje Kstovo"). Nye Kstovo har gjennom sin ekspansjon helt eller delvis tatt opp i seg flere mindre landsbyer. Kstovo fikk status som bymessig bosetning i 1954 og bystatus i 1957. Økonomi. Byens viktigste arbeidsgiver, og historisk sett årsaken til byens eksistens, er "LUKOIL-Nizjegorodnefteorgsintez" (tidligere "NORSI-Oil" og "Novogorkovskij Oljeraffineri"). Det er også et asfaltverk, et spritdestilleri, en fabrikk for regummiering og resirkulering av dekk, og ellers den vanlige samlingen av lokale matindustrivirksomheter. Et kraftvarmeverk forsyner det lokale nettet med elektrisitet, og varmt vann til byens leilighetsbygninger. Byen har et stort marked for jordbruksprodukter, og et anstendig utvalg av supermarkeder og andre butikker. Black Tie White Noise. "Black Tie White Noise" er et David Bowie-album fra 1993. Albumet er det første etter at Bowie avsluttet Tin Machine-prosjektet et år tidligere. På albumet har han med seg igjen Mick Ronson fra Ziggy Stardust-epoken. Tittelsporet «Black Tie White Noise» er inspirert av opptøyene i Los Angeles i 1992. Sangen inkluderer en duett med Al B. Sure. «Jump They Say» er en hyllest til Bowies halvbror Terry, som tok sitt liv etter å ha vært innlagt for schizofreni på 1980-tallet. "Black Tie White Noise" ble utgitt på Savage Records som gikk konkurs kort tid etter utgivelsen. Albumet var vanskelig å få tak i frem til det ble utgitt igjen i 1999. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Bowie borsett fra der annet er angitt. Singler. Følgende singler ble gitt ut: «Jump They Say»/«Palleas Athena», «Black Tie White Noise»/«You've Been Around», og «Miracle Goodnight»/«Looking for Lester». Cowdriosis. Cowdriosis også kjent som Heartwater er en flåttbåren sykdom som blant annet angriper storfe, sau og geit. Den omtales som en av de viktigste sykdommene blant buskap i Afrika i dag, bare overgått av trypanosomiasis og East Coast fever. Det er ingen indikasjon på at sykdommen smitter til mennesker. Årsak. Skyldes rikettsie bakterien Ehrlichia ruminantum (tidligere Cowdria ruminantium). Denne kan spres av minst 12 arter av flått i slekten Amblyomma. Bakterien overlever i beste fall få timer i romtemperatur utenfor en vert og smitter ikke direkte mellom dyr, med unntak av smitte frå ku til kalv gjennom råmelken. Hovedvektoren i Afrika og karibien er arten Amblyomma variegatum. I det sørlige afrika opptrer A. hebraeum som vektor og A. lepidum i østafrika og Sudan. Eksperimentelle forsøk har vist at flere andre Amblyomma arter også i prinsippet kan spre smitten. Disse inkluderer: A. astrion, A. pomposum, A. sparsum, A. gemma, A. cohaerans, A. marmoreum, A. tholloni og de to amerikanske artene A. maculatum og A. cajennense. Forekomst. Sykdommen er begrenset av utbredelsesområdet for flått av slekten Amblyomma. Sykdommen er å finne på deler av det afrikanske kontinentet sør for Sahara, samt på de omkringliggende øyene Komorene, Zanzibar, Madagaskar, São Tomé og Príncipe, Réunion og Mauritius. Sykdommen er også å finne på de karibiske øyene Guadeloupe og Antigua. Cowdriosis er ikke å finne i hele amblyommas utbredelsesområde, men amblyommaflått suger blod av en lang rekke arter, både ville dyr og husdyr. De ville dyrene vil da kunne virke som et "reservoar" for sykdommen og smitte tilbake via flått til husdyr gjentatte ganger. I Afrika tror man at spesielt gnu og blesbukk er viktige for å opprettholde smittetrykket i naturen. Det er også kjent at perlehøns, leopardskildpadde og harearten Lepus saxatilis er naturlige bærere av bakterien og derfor kan tenkes å bidra til smittetrykket. Eksperimentelt er det også vist at Eland slekten av antiloper og springbukk antilopen er mottakelige for cowdriosis. Smitte til karibien. Flåtten A. variegatum er kjent fra mange øyer i Karibien, så som Puerto Rico, Martinique, St. Lucia og Saint Kitts og Nevis i tillegg til Guadeloupe og Antigua. Man tror at flåtten ble introdusert til de franske antillene via en forsendelse av storfe fra Senegal på 1830-tallet. Et utbrudd av sykdom blant storfe på Guadeloupe i 1932 var muligens cowdriosis.. Fram til 1948 hadde bare Guadeloupe og naboøyene Marie-Galante og Antigua flåtten, men økt handel i lanbruksvarer mellom Guadeloupe og Martinique gjorde at sistnevnte fikk flåtten i 1948. "The Caribbean Amblyomma Program" som ble etablert i 1995, søker å utrydde Amblyommaflåtten fra de karibiske øyene. En rapport om prosjektet og tidligere forskningsarbeid setter spredningen av Amblyomma i sammenheng med fuglen kuhegre som etablerte seg i karibien på 1960-70 tallet. Nymfer av flåtten biter seg fast i hegrene som så sprer flåtten til nye øyer. Dette ville forklare mye av den nylige spredningen som ikke lar seg forklare med forflytning av storfe. Det kan vere verdt å merke seg at Amblyomma ikke er uten naturlige fiender i karibien. Den står på menyen til villfugl, frittgående høns og mus. Man fant også at tropisk brannmaur Solenopsis geminata var effektive predatorer mot blodfylte flått. Mulig framtidig utbredelse. Hvithalehjort er en hjorteart som finnes over store deler av USA, det sørlige Canada og så langt sør som Peru og Brasil. Flåttarten Amblyomma maculatum er en vanlig parasitt på Hvithalehjort i det sørlige USA og det er kjent at A. maculatum kan spre cowdriosis. Det har også blitt eksperimentelt bevist at Hvithalehjort kan få sykdommen. Skulle smitte dukke opp på det amerikanske fastlandet er det derfor en overhengende fare for at den smitter til hvithalehjort. Skulle dette skje vil cowdriosis kanskje bli permanent etablert i Amerika, med hvithalehjorten som reservoar for gjentatt smitte til husdyr. Smittevern kan tildels gjennomføres ved kontroll av importerte dyr. Mer problematisk er det at kuhegren kan spre flåtten til nye øyer og fastlandet. F.eks har ringmerking påvist kuhegre som har fløyet fra infiserte øyer til Florida Keys. Utryddelse av amblyomma i karibien anses som det viktigste virkemiddelet for å unngå spredning av cowdriosis og dermatophilosis som amblyomma også sprer i karibien. Sykdom er ikke rapportert i Jemen, men man kan merke seg at utbredelsesområdet for A. variegatum, en viktig smittevektor, inkluderer Jemen. Sykdommen har blitt funnet så langt nord som i Tunisia. Den har også blitt rapportert i det tidligere Jugoslavia, men denne rapporten antas å vere feilaktig. Da slekten Amblyomma ikke er representert i Norge er det ingen umiddelbar grunn til å frykte spredning hit til landet. Symptomer. Inkubasjonstiden er vanligvis to uker men kan strekke seg til en måned. Symptomene inkluderer feber, pusteproblemer, overfølsomhet for berøring (såkalt hyperesthesia), rennende øyne, krampetrekninger og brå død. Brå feber opp til 42°C, manglende matlyst, slapphet og rask pusting. Noen ganger også diaré. Disse symptomene etterfølges av nevrologiske symptomer, som tyggebevegelser, framstikkende tunge, rykninger i øyelokkene og å gå i sirkel, gjerne med høye løft. Noen ganger står dyrene med hodet lavt og sprikende bein, noen blir aggressive eller nervøse. De nevrologiske symptomene forverres utover i sykdommen og dyret får krampetrekninger. I siste fase ses gallopperende bevegelser, dyret har overfølsomhet for berøring, det bøyer hodet bakover (opisthotonos), har ukontrollerte øyebevegelser (nystagmus) og fråde rundt munnen. Dyr med akutt cowdriosis dør vanligvis en uke etter at symptomene har satt inn. Symptomene er her langvarig feber, hosting og milde koordinasjonsproblemer. Dyret dør eller kommer seg etter 1 til 2 uker. Kun en forbigående feber. Denne varianten kalles "heartwater fever". Rasemessige forskjeller. I Afrika ses den perakutte formen vanligvis hos husdyrraser som ikke stammer fra Afrika. Den kan også angripe høygravide kyr. Den akutte formen ses også hos "innfødte" raser. Milde infeksjoner ser man hos kalver som er mindre enn tre uker gamle, delvis immune sau og storfe, antiloper samt visse afrikanske husdyrraser som har en medfødt motstand mot sykdommen. Stammen bakterien hører til kan også påvirke hvor alvorlig sykdommen blir. Storferasene Jersey og Guernsey er spesielt utsatt for sterk diaré i forbindelse med cowdriosis. Dødsraten hos den vanlige sauerasen merino kan bli så høy som 80%, mens persisk sau og afrikandersau er nede i 6%. Angorageit er veldig utsatt for cowdriosis. Hos storfe er dødelighet på rundt 60% ikke uvanlig. Symptom på indre organ. Navnet 'heartwater' har sykdommen fått på grunn av dyrenes utprega hydropericardium, det vil si en væskeansamling i hjerteposen som hjertet ligger i. Man ser også ofte hydrothorax og ascites som er væskeansamling ved henholdsvis lungene og mageregionen, samt andre væskeansamlinger, indre blødninger og andre skader på indre organ. Man kan finne skader på hjernen men disse synes få i forhold til de sterke nevrologiske symptomene. Differensialdiagnose. Den perakutte formen kan mistolkes som anthrax mens den akutte formen kan blandes sammen med rabies og en rekke andre infeksjoner og forgiftninger. Behandling. Tetracycline antibiotika er virkningsfullt, spesielt oxytetracycline men også doxycycline og rifamycin. Best resultat oppnås hvis behandlingen settes inn tidlig. Hvis behandling settes inn før symptomene viser seg kan sykdommen undertrykkes fullstendig samtidig som dyret utvikler immunitet. Sulfonamider har blitt brukt med hell. Behandling av ruminal atony, et fordøyelsesproblem som kan etterfølge cowdriosis kan vere ønskelig. Vanndrivende middel kan også vere til hjelp mot væskeansamlingene i kroppen. Vaksine og immunitet. Dyr som kommer seg vil ha en immunitet mot nye angrep som varer i seks til atten måneder. Hvis dyret blir utsatt for en ny infeksjon i denne perioden vil immuniteten fornyes uten at dyret blir sykt. Jevnlig eksponering for smittebærende flått vil slik holde dyret kontinuerlig immunt. Man har funnet at immuniteten mot cowdriosis utføres av T-cellene og at antistoffer som sirkulerer i kroppen har mindre betydning. Kalver og lam er sterkt motstandsdyktige mot cowdriosis i de første fire ukene av livet. Dette har blitt utnyttet med hell i vaksineringsarbeid. Kalver under fire uker og lam under en uke kan vaksineres ved en injeksjon med infisert blod. Dette gir bare milde symptomer og senere flåttbitt vil, som forklart, vedlikeholde immuniteten. Verdifulle kalver og voksne dyr som vaksineres bør overvåkes og antibiotikabehandles når feberen melder seg. En subkutan injeksjon med doxycycline samtidig med vaksinasjonen kan virke forebyggende slik at senere tetracycline behandling ikke blir nødvendig. Antibiotikaen vil ikke påvirke immuniseringen, men veterinæren må også veie graden av antibiotikabruk opp mot andre forhold. Slik vaksinering med en stamme av bakterien vil gi god kryss-immunisering mot de fleste stammer av E. ruminantum, men ikke alle. Man har lykkes i å svekke bakterier fra en stamme og samtidig få disse til å gi immunitet hos sau og geit, men for andre stammer har man ikke lyktes med dette. Per 1998 var derfor oppfatningen at kryss-immunitet måtte avklares bedre før en tradisjonell vaksine med svekkede bakterier kunne produseres. Kontroll og forebygging. Det er ikke kjent med sikkerhet hvor lenge flåtten kan bære smitten eller hvor lenge ville dyr kan gå med smitten i kroppen, men ett forsøk fant at sau kunne overføre smitte til flåttens nymfer i opptil 223 dager. Tilsvarende for storfe og afrikansk bøffel var respektivt 246 og 161 dager. Dette gjør at dyr som fraktes til cowdriosis-frie områder bør behandles jevnlig med flåttmiddel og betraktes som smittefarlige i en lengre periode. Flåttens høye reproduksjon og sans for flere forskjellige arter har gjort at flåttmiddel-behandling av storfe ikke har nyttet i forsøk på å utrydde flåtten. Dette har blitt forverret av at flåtten utvikler motstand mot flåttmiddelet. I sterkt berørte områder har man derfor heller latt flåttpopulasjonen ha ett nivå som i alle fall sikrer vedlikehold av immuniteten. I ett forsøk med Mashona storfe i Zimbabwe på 90-tallet sammenlignet man vekt og fertilitet hos to flokker der den ene fikk flåttmiddel og den andre ikke. Dette var i et område der cowdriosis var utbredt og man fant liten eller ingen forskjell mellom flokkene. Det ble konkludert med at flåttmiddelbehandling i slike områder ikke var regningssvarende. Gorodets. Gorodets (russisk: Городе́ц) er en by i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Byen ligger på Volgas venstre bredd, rundt 50 km nordvest for Nizjnij Novgorod. Innbyggertall: 32 442 (folketelling 2002). Historie. Gorodets ble grunnlagt i 1152 av fyrst Jurij Dolgorukij som en stor festning ved Volga, og den første russiske festningen i dagens Nizjnij Novgorod oblast. Den var startpunkt for mange avVladimir-Suzdals kampanjer mot Volga Bulgaria. I 1216 ble Jurij II kastet fra tronen og sendt i eksil her. I 1239 ble byen brent ned til grunnen av Batu Khans arme under mongolenes invasjon av Russland. Folketradisjoner identifiserer Gorodets med Lille Kitezj, en legendarisk by som ble ødelagt av mongolene. I 1263 døde Aleksander Nevskij i Gorodets på vei tilbake til Novgorod fra Den gyldne horde. Hans sønn, Andrej av Gorodets gjorde byen til sin hovedresidens. Prokhor, en berømt middelaldersk ikonmaler, ble født her. På midten av 1300-tallet ble byen overskygget av den nærliggende Nizjnij Novgorod, men var fortsatt den tredje største byen i Fyrstedømmet Nizjnij Novgorod helt til 1408, da Edigu jevnet den med jorden. De neste to århundrene var byen kjent som Gorodets Pustoj (dvs. «Gorodets den tomme»). Noen krøniker hevder at hele byens befolkningen flyttet nedstrøms til dagens Balakhna). Innen 1800-tallet var Gorodets gjenreist som en velstående landsby bosatt av gammeltroende handelsmenn og kjent for sine dekorative håndverk, som treskjæring og maleri. I 1875 blir Gorodets beskrevet som et større senter for handel med korn og husgeråd i tre. I 1922 ble Gorodets igjen bystatus. Mellom 1948 og 1959 ble demningen til Gorkij vannkraftverk (nå Nizjnij Novgorod vannkraftverk) bygget noen få kilometer oppstrøms fra Gorodets. Ringshaug ungdomsskole. Ringshaug ungdomsskole er en ungdomsskole på Ringshaug i tettstedet Tolvsrød i Tønsberg kommune. Skolen mottar elever fra Volden og Ringshaug barneskoler. Karlsvika Alternative Skole ligger administrativt under Ringshaug ungdomsskole. Skolen ble oppført i 1977. Skolen gjennomgår en omfattende renovering og utvidelse av eksisterende bygningsmasse fra januar 2012 til august 2013. I mellomtiden vil skolen benytte lokaler som tidligere huset gamle Eik skole før sammenslåingen med Mortenåsen skole. Disse lokalene har i de senere år blitt benyttet av lærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold, som nå er samlokalisert med resten av høgskolen på Bakkenteigen. Volden skole (Tønsberg). Volden skole er en barneskole som ligger mellom Tolvsrød og Åsgårdstrand i Tønsberg kommune. Elevene fra skolen går videre til Ringshaug ungdomsskole. Raewyn Connell. Raewyn Connell (tidligere (før kjønnsskifte) Robert William Connell, kjent som R. W. Connell, født 3. januar 1944) er en australsk samfunnsviter, kjent for sitt arbeid innenfor både sosiologi, pedagogikk, kjønnsforskning, statsvitenskap og historie. Connell er professor i pedagogikk ved University of Sydney. Hun har spesielt beskjeftiget seg med kultur, medier og herskende klasser, og har senere i økende grad orientert seg mot kjønnsforskning. Hun er i dag en av de mest kjente forskerne innen mannforskningen. Barkåker skole. Barkåker skole er en barneskole som ligger på Barkåker i Tønsberg kommune. Elevene fra skolen går videre til Kongseik ungdomsskole. David Paterson. David Alexander Paterson (født 20. mai 1954 i Brooklyn, New York) er en amerikansk politiker. Paterson er tilidgere guvernør i New York. Biografi. David Paterson ble født i Brooklyn i New York. Som liten ble han rammet av en infeksjon som førte at han ble nesten blind. Til tross for handikappet gjorde Paterson det svært bra på skolen. Paterson er engasjert i sport og spiller selv basketball. Han fullførte i 1999 New York City Marathon. Politisk bakgrunn. Patersons far, Basil Paterson, var en framtredende politiker, og David bestemte seg raskt for å gå i hans fotspor. Bare 31 år gammel ble han valgt inn i New York States senat. I 2002 ble han demokratenes mindretallsleder. Paterson la grunnlaget for at demokratene kunne komme til makten i New York State, til tross for at han innledet samarbeid med flere republikanske politikere. Han ble i 2006 valgt til viseguvernør i delstaten New York, for så 17. mars 2008 å avløse Eliot Spitzer som guvernør etter at sistnevnte ble avslørt som kunde hos en prostitusjonsring. På dette tidspunktet var det kun én annen sort guvernør i USA. Til tross for at David Paterson er nesten blind har han klart å oppnå en høy politisk posisjon. David Paterson, som har en juridisk utdannelse, var delstatssenator 1985–2006. Avsløringer februar 2010. I begynnelsen av februar 2010 begynte det å gå rykter om at "New York Times" satt på et stort skup om Paterson som ville føre til at han ville slutte. 9. februar, før "New York Times" hadde publisert noe, holdt han en pressekonferanse hvor han blant annet klaget på at "Times" ikke gjorde noe for å stoppe ryktene. Avsløringene kom lenge etter ryktene, og førte til at Paterson annonserte at han ikke ville stille til gjenvalg. Han skulle blant annet ha fått en kvinne til å ikke vitne mot Patersons venn, og avgitt falsk forklaring under ed. Etter avsløringene sluttet flere av Patersons viktige medarbeidere. Det ble et stort press på at Paterson måtte trekke seg, blant annet brukte "New York Post" forsiden sin på å skrive «Time to go, Dave». Også andre medier mente han burde trekke seg. Det gjorde også New York-senatoren Kirsten Gillibrand, med forbehold om at ryktene stemte. Gillibrand ble i 2009 innsatt av Paterson. Stor vannkalv. Både larver og de voksne er rovdyr Larven puster ved å stikke bakkroppsspissen over vannflaten Stor vannkalv ("Dytiscus marginalis") er en bille og tilhører familiegruppen vannkalver. I Norge finnes den nord til Nordland. Det finnes flere lignende arter, den litt mindre arten "Dytiscus lapponicus" som finnes over hele landet. Framføttene hos hannen har en utvidelse med mange små sugeskåler. Utseende. Stor vannkalv har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Hannene har glatt overflate på dekkvingene, mens hunnen har langsgående riller. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Den er mellom 30 og 35 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Fargen er svart med gule sidekanter langs kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt. Hunnen har almindelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. De lever av andre mindre dyr, som insekter, men også små fisker. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Stor vannkalv finnes i stillestående ferskvann, både i mer næringsfattige myrdammer og i vegetasjonsrike (næringsrike) dammer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Stor vannkalv tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Stor vannkalv lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst i juli, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Stor vannkalv kan leve flere år. Sem skole (Tønsberg). Sem skole sammen med Aulerød førskole for hørselshemmede er en kombinert barne- og ungdomsskole. Elever fra tettstedet Sem i Tønsberg kommune går på denne barneskolen, og elever fra Hogsnes skole går videre til ungdomstrinnet på Sem skole. Skolen inneholder også Vestfold interkommunale hørselsklasse. Virksomheten Sem skole og Aulerød førskole for hørselshemmede har dermed en særskilt kompetanse på undervisning for barn med hørselsproblemer. Sem skole Paleografi. Et papyrusfragment i Berlin som inneholder deler av en tale avlevert ved senatet, tilskrevet tiden år 41 til 54 e.Kr. Paleografi (av gresk Παλαιός, "palaios", «gammel», og γράφω, "graphein", «skrive») er en teknikk og læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk. Paleografi handler om hvordan fortidas skriftsystemer har utviklet seg og kan forstås. Til forskjell fra paleografien behandler epigrafikken innskrifter i stein, for eksempel på monumenter. Oversikt. Paleografi er på mange måter en forutsetning for filologien, og håndterer to viktige vanskeligheter først. Ettersom stilen på de enkelte alfabet har utviklet seg hele tiden, er det nødvendig å kjenne til hvordan de enkelte bokstaver skal tydes. Skrivere benytter seg ofte av mange abbreviaturer, det vil si forkortelser, vanligvis for å kunne skrive teksten raskere, og noen ganger for å spare plass, slik at en paleograf må vite hvordan disse skal tolkes. Kunnskap om de enkelte bokstavformer, ligaturer, tegnesetting, forkortelser, og så videre, gjør det mulig for paleografen å lese teksten slik skriveren hadde til hensikt at den skulle bli lest. Første side av manuskriptet Textus Roffensis som ble funnet i katedralen i Rochesters bibliotek (MS A.3.5), men som i dag oppbevares i Maidstone i Kent Archives Office. Den første gang begrepet «paleografi» ble benyttet var muligens i 1703 av Bernard de Montfaucon, en benediktinermunk. I løpet av 1800-tallet ble paleografi atskilt fra vitenskapen om diplomatikken. Wilhelm Wattenbach og Leopold Delisle bidro meget til denne atskillelsen med deres studier mellom forholdet til den menneskelige hånd og skriving. Deres arbeid var hovedsakelig basert på håndens bevegelse når den former bokstaven, og på å etablere en genealogi av ulike former av skriving basert på den historiske utviklingen av dens former. Paleografen må ha kunnskap om tekstens språk, de forkortelser som benyttes, og de ulike håndskriftstilene. Kunnskap om skrivematerialer er også nødvendig for studier av oldtidshåndskrifter og for å identifisere de ulike tider eller epoker som de ble skrevet på og i. Paleografen må derfor tyde skrift på mange materialformer, eksempelvis papyrus, pergament, papir, foruten skrift på potteskår som i Egypt og Hellas, tynne metallplater, private og stort sett tilfeldige inskripsjoner på husvegger og lignende som i Pompeii. Det er avgjørende for paleografien å tyde fortidens skrifter og å kunne gi disse en datering og en stedsplassering. En del emner i Norge. I Norge studerer man på universitetsnivå spesielt de vestnordiske håndskriftene og middelalderens skriftkultur og utviklingen av skrift i perioden 1150–1400, den første tiden man skrev norrøne tekster med det latinske alfabetet. Paleografi kan være avgjørende når man studerer norrøne tekster i henhold til å bestemme datering av og sted håndskriftet ble skrevet, men også i å vurdere antall hender som har skrevet de ulike tekstene. Bokproduksjon og bokas plass i den vestnordiske middelalder samt forfatterrollen i forhold til skriverrollen er også en del av forskningsgrenen. Diplomer er viktige historiske kilder og i norsk terminologi brukes diplom synonymt med middelalderbrev. De fleste norske brevene fra middelalderen har et rettslig innhold og emne. Eik skole. Eik skole er en barneskole som ligger på Eik i Tønsberg kommune i Vestfold. Skolen har over 430 elever. Skolen ligger nær skogen, Eikhallen, en arbeidskirke og fotballbaner. Skolen ble bygget i 1978 som avlastning for daværende Eik skole som ble bygd i 1958 og lå i bygningene som frem til 2008 var en del av Høgskolen i Vestfold avdeling Eik. Den nye barneskolen på Eik fikk navnet Mortenåsen skole. I 1993 ble Mortenåsen utvidet slik at den også kunne ta imot elevene fra den gamle barneskolen som da ble nedlagt. Mortenåsen skole skiftet samtidig navn til Eik skole. Bred vannkalv. Bred vannkalv ("Dytiscus latissimus") også omtalt som kjempevannkalv, er en bille og tilhører familiegruppen vannkalver. Den kan bli opptil fem centimeter og er den største av de norske vannkalvene. I Norge finnes den i litt større innsjøer på Sør- og Østlandet. Utseende. Bred vannkalv har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy, dekkvingene er utvidet på siden og fortsetter utenfor den gule sidekanten. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Den er mellom 40 og 50 millimeter lang som voksen og er vår største art. Larven er i sine siste larvestadier endel større. Fargen er svart med gule sidekanter langs kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Bred vannkalv finnes i stillestående ferskvann, i vegetasjonsrike (næringsrike) større innsjøer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Bred vannkalv tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Bred vannkalv lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Truet art. Bred vannkalv er regnet som er sterkt truet art i Europa og er derfor fredet også i Norge. Det er imidlertid uklart om arten er like sterkt truet i Norden som lenger sør i Europa. Den står på både den norske og den europeiske rødlisten. Acilius sulcatus. "Acilius sulcatus" er en bille som tilhører familiegruppen vannkalver. I Norge finnes over hele landet. Den kan forveksles med den lignende arten "Acilius canaliculatus", men denne er ikke like vanlig. Utseende. "Acilius sulcatus" har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Brystskjoldet (pronotum) er mørkt og kantet med gult hele veien rundt, det har en markert gul avlang flekk midt på. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Dekkvingene har langsgående striper. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Den er mellom 16 og 18 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor, nær 30 millimeter. Fargen er svart og gul. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. Både de voksne billene og larvene er raske og elegante svømmere. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. "Acilius sulcatus" finnes i stillestående ferskvann, både i mer næringsfattige myrdammer og i vegetasjonsrike (næringsrike) dammer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. "Acilius sulcatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. "Acilius sulcatus" lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. De frie kunstene. De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin "septem artes liberales" eller bare "artes liberales", er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene. De syv frie kunster var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. I enkelte land tales det fortsatt om «de frie kunstene», på engelsk for eksempel som "liberal arts", i motsetning til de yrkesinnrettede fagene. De syv frie kunstene var grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. De ble delt i to hovedgrupper: grammatikk, retorikk og dialektikk inngikk i skolens første avdeling, "trivium" («den trefoldige vei»). Denne avdelingen ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt talekunsten da all kunnskap oppstod i nåtiden i og med at de ble fremført. Høyest av alt var grammatikken verdsatt. Den øvre avdelingen, "quadrivium" («den firfoldige vei»), bestod av de øvrige fagene, astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av logikken og innebar kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden pythagoréerne, men beskrives mest utførlig først av Seneca. Den tidligere opptakseksamenen ved universiteter i Danmark og Norge, examen artium, betyr «eksamen i (de frie) kunstene». Den akademiske tittelen magister artium betyr «lærer i (de frie) kunstene», og uttrykket brukes også i den nyere tittelen doctor artium. «Artium» er genitiv av artes. Matauk. Matauk kommer av "auk", å øke matforrådet, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Matauk nyttes oftest i forbindelse med høsting av bær og sopp, men begrepet dekker også høsting gjennom jakt og fiske. I Norge har bruk av naturen lang historie, og høsten ble sett på som en viktig tid for å økt matlagrene til vinteren. I forbindelse med friluftsliv er kunnskap om matauk, hvor og hvordan man på best måte kan høste av naturens ressurser på en skånsom måte ansett som sentral kompetanse. Både bærplukking og soppsanking har lange tradisjoner over hele verden. Bjørn Jenseg. Bjørn Erling Jenseg (født 28. juli 1932 i Sarpsborg, død 4. mars 2008) var en norsk skuespiller. Fra 1968 til han gikk av med pensjon i 2003 var han knyttet til Det Norske Teatret. Bjørn Jenseg var gift med Grete Randsborg Jenseg. Karriere. Jenseg startet sin skuespillerkarriere på Folketeatret i 1956. I perioden 1959–1960 turnerte han sammen med Odd Furøy i et eget eksperimentteater, Studiescenen. Deretter var han fem år på Trøndelag Teater, siden kom han til Rogaland Teater og var der fra 1965 til 1968 før han kom til Det Norske Teatret. Han var en karakterskuespiller som behersket klassisk dramatikk og psykologisk realisme så vel som musikkteater og moderne poetisk og absurd teater. Tramlink. Tramlink er et nettverk av trikkelinjer i Sør-London. Trikkene kjører fra Wimbledon i vest, til Beckenham Junction, Elmers End og Addington i øst. Nettverkets hovedtyngde ligger i byen Croydon, og var tidligere kjent som "Croydon Tramlink". Trikkene drives av selskapet FirstGroup på vegne av Stor-Londons transportetat Transport for London. Könskriget. «Könskriget» (norsk: «Kjønnskrigen») er en kontroversiell svensk dokumentar i to deler, hver på en time, skapt av journalisten Evin Rubar. Dokumentaren handler om det Rubar omtaler som ekstremfeminisme og dens innflytelse i svensk politikk, og fokuserte særlig på den svenske krisesenterbevegelsen ROKS, den senere oppløste organisasjonen Bellas vänner, tidligere likestillingsminister og visestatsminister Margareta Winberg og professor Eva Lundgren. Dokumentaren ble produsert av Nordisk Film og sendt i programserien "Dokument inifrån" på Sveriges Television i 2005 (15. og 22. mai). Dokumentaren førte til betydelig debatt i Sverige og Norge. Den første delen av dokumentaren ble felt for partiskhet av Granskningsnämnden för radio och TV i mars 2006. Rubar klaget avgjørelsen inn for Justitieombudsmannen og beskyldte nemdlederen, Lena Adelsohn Liljeroth (Moderaterna), for å være partisk fordi hun på 80-tallet hadde hatt befatning med krisesenterbevegelsen. Justitieombudsmannen avviste klagen fra Rubar og avgjørelsen fra granskningsnemnda ble dermed stående. Til tross for at dokumentaren ble felt for uhederlighet av den statlige granskningsnemnda, fikk Rubar både journalistprisen Kristallen og SVTs likestillingspris for den. Gunilla Ekberg. Gunilla Ekberg er en kanadisk-svensk jurist, som fra 2002 til 2006 var ansatt i det svenske Näringsdepartementet som regjeringens ekspert på menneskehandel og prostitusjon. Hun er utdannet sosionom ved Lunds universitet og jurist ved University of British Columbia i Canada. Hun har vært canadisk statsborger siden 2003. Könskriget. Ekberg ble utsatt for sterk kritikk etter at hun i 2005 i forbindelse med dokumentaren «Könskriget» truet programskaperen Evin Rubar med at Rubar ikke ville få hjelp ved krisesentre fordi hun var en «sviker». Mange krevde Ekbergs avgang, men likestillingsminister Jens Orback uttalte at Ekberg hadde hans fulle tillit. Ekberg ble intervjuet i forbindelse med at hun etter en samtale med Alexa Wolf hadde hjulpet fem kvinner fra foreningen Bellas vänner med å flykte fra Sverige til Norge og gjemme seg på ulike krisesentre. Referanser. Ekberg, Gunilla Avdelningen för samhällsvetenskaplig genusforskning. Avdelningen för samhällsvetenskaplig genusforskning er en avdeling ved Uppsala universitet som driver samfunnsvitenskapelig kjønnsforskning. Siden opprettelsen ved årsskiftet 2003 har avdelingens forskningsleder vært professor Eva Lundgren. Avdelningen för samhällsvetenskaplig genusforskning var opprinnelig en frittstående avdeling ved Uppsala universitet, men har siden 1. januar 2007 organisatorisk vært en del av Sociologiska institutionen. Michael Kimmel. Michael Scott Kimmel (født 1951) er en amerikansk sosiolog og mannsforsker. Han er tilknyttet State University of New York at Stony Brook i New York og er redaktør for det anerkjente tidsskriftet "Men and Masculinities". Kimmel er også talsmann for organisasjonen NOMAS ("The National Organization For Men Against Sexism"). Kimmels forskning har et pro-feministisk utgangspunkt. Judith Butler. Judith Butler (født 24. februar 1956 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk sosiolog, filosof og kjønnsforsker. Hun er professor i retorikk og sammenlignende litteraturvitenskap ved European Graduate School og University of California, Berkeley. Jeff Hearn. Jeff(ery) Richard Hearn (født 5. august 1947) er en britisk sosiolog og mannsforsker, og en av grunnleggerne av faget mannsforskning (Men's studies), også kalt kritisk mannsforskning (Critical studies on men). Etter å ha studert ved universitetene i Oxford (1965–1973) og Leeds (1973–1974), hvor han spesialiserte seg i organisasjonssosiologi, tok Jeff Hearn PhD-graden ved universitetet i Bradford i 1986 med en avhandling om samfunnsteori og -planlegning og patriarkatsteorier. Hans første bok ble utgitt i 1983, og var en materialistisk analyse av menns relasjoner til barn. I 1987 kom "Sex at Work", om makt og seksualitet i organisasjoner, og samme år "The Gender of Oppression", en nymarxistisk, profeministisk patriarkatskritikk. Hans forskning konsentrerer seg om maktkritisk kjønnsforskning med fokus på menns vold mot kvinner og barn, organisasjonssosiologi med fokus på kjønn, seksualitet og vold i organisasjoner, virkning av globalisering på menn, organisasjoner, ledelse og sosiale velferdssystemer, sosialteori og kultursosiologi. Hearn har undervist ved bl.a. University of Bradford, University of Manchester, Sunderland, Åbo Akademi og Universitetet i Oslo. Han er nå professor ved Svenska handelshögskolan i Helsingfors. Hearn er medredaktør for bl.a. tidsskriftene "Gender, Work and Organization" og "Men and Masculinities". Prinsipper for kritisk mannsforskning. Jeff Hearn ble aktiv i den profeministiske mannsbevegelsen i studiedagene. Sammen med David Morgan, Colin Creighton, Chris Middleton, Ray Thomas og Clive Pearson utarbeidet han noen grunnleggende prinsipper for mannsforskningen, utgitt som "Changing men's sexist practice in sociology" i 1983. Prinsippene ble videreutviklet og utgitt i tidsskriftet Achilles' Heel i 1987, og utvidet med et ekstra prinsipp av Hearn og Morgan i boken "Men, Masculinities and Social Theory". Prinsippene går ut på at kritisk mannsforskning skal være profeministisk og respektere kvinneforskningens autonomi, være kritisk til menns praksiser, være tverrfaglig og være selvkritisk i forhold til egen forskning. Jon Carin. Jon Carin (født 21. oktober 1964, i New York) er en amerikansk musiker. Han er spesielt kjent for å spille tangentinstrumenter, men er også en profesjonell gitarist, bassist, trommeslager og vokalist. Han er mest kjent for sitt samarbeid med det britiske bandet Pink Floyd. Han har bidratt på alle album og opptredener til bandet siden 1987, og var medkomponist på singelen «Learning to Fly» På 2000-tallet har han jobbet mye med solokarrierene til bandets gitarist David Gilmour og bassist Roger Waters. Han startet sin karriere som vokalist og keyboardist i bandet Industry tidlig på 1980-tallet. Bandet fikk en hit med låten «State of the Nation» i 1983, og fulgte opp med albumet "Stranger to Stranger". Kort tid etter ble bandet oppløst og Carin ble en del av bandet til Roxy Music-vokalist Brian Ferry. Senere har han jobbet blant annet med The Who, Pete Townshend, Seal, Elvis Costello, The Chieftains, Spinal Tap, og Richard Butler. I tillegg til å være musiker er Carin også låtskriver og plateprodusent. Martin Philippson. Martin Emanuel Philippson (født 27. juni 1846 i Magdeburg, død 2. august 1916 i Berlin) var en tysk historiker. Han var sønn av rabbineren Ludwig Philippson og bror av geografen Alfred Philippson. Etter å ha tatt Abitur i hjembyen studerte Philippson historie ved Universitetet i Bonn. Senere fortsatte han studiene ved Universitetet i Berlin, der han tok doktorgraden. I 1871 ble han habilitert ved Universitetet i Bonn, 25 år gammel. Fire år senere ble han utnevnt til ekstraordinær professor. Han kunne imidlertid ikke få en fast lærestol (ordinariat), vel på grunn av sin jødiske tro. Av denne grunn aksepterte han i 1878 et professorat i historie ved Universitetet i Brussel. Nasjonalistiske kolleger ved universitetet la imidlertid ikke skjul på sin antityske og antijødiske holdning, og Philippson opplevde utfrysning og mobbing. Dette førte til at han i 1890 sa opp stillingen og la ned sine verv i Brussel for å vende tilbake til Tyskland. Der slo han seg ned i Berlin som selvstendig vitenskapelig forfatter. I Berlin deltok Philippson også i grunnleggelsen av "Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judentums". Senere ble han av Deutsch-Israelitische Gemeindebund valgt til å lede foreningen. Han ble også innvalgt i styret i Verband deutscher Juden. Philippson var gift med Ida Ephraim (1855–1940). Hans grav befinner seg på Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee. Publikasjoner. Philippson, Martin Philippson, Martin Philippson, Martin By på fylkesnivå. En by på fylkesnivå (kinesisk: 县级市; pinyin: "Xiànjí shì") er i kinesisk kontekst en politisk territoriell enhet på tredje rangs nivå i Folkerepublikken Kina. I Folkerepublikken Kina er det to administrative inndelinger på to høyere nivåer enn dette. Øverste inndeling er på provinsnivå, og nest øverste nivå er enheter på prefekturnivå. Det tredje nivået, som kalles enheter "på fylkesnivå", er det også andre enheter med annen nomenklatur, som fylker, autonome fylker, bannere, autonome bannere og distrikter. Byfylkeregjering. Ettersom Det kinesiske kommunistparti er den sentrale statsbærende regjeringsinstitusjon i hele Fastlandskina, har ethvert territorielt politisk nivå en lokal partikomite. Det finnes dessuten en Folkeregjering for byfylket. Ofte er det en betydelig overlapping av personkretsen i ledelsen for de to parallelle ledelsene. Baise (Guangxi). Baise (kinesisk: 百色, pinyin: "Bósè" (før), "Bǎi Sè" (nå)) er en by på prefekturnivå i den autonome region Guangxi Zhuang i Folkerepublikken Kina. Baise ligger nordvest i Guangxi og grenser til provinsene Guizhou og Yunnan, og til Vietnam. Den ligger midt i mellom tre sørvestkinesiske administrasjonshovedsteder, Nanning, Kunming, og Guiyang. Av arealet på 3.726 km² er mer enn 55% skog. Baises klima er tropisk, og det ligger i monsunområdet. Den årlige nedbør er gjennomsnittlig på 1115 mm, og snittemperaturen er 22°C. Baise ble grunnlagt i 1730. Administrasjonsenheter. Byprefekturet Baise har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 10 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Demografi. I prefekturet er de vesentlige folkesgrupper zhuang, han, yao, hui og miao. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Økonomi. Baise er en av Kinas viktigste produsenter av aluminium, med både gruvedrift, foredling og produksjon av aluminiumsprodukter. Det tropiske klimaet tilrettelegger for en stor fruktproduksjon. Ellers er trevirke g treprodukter viktige, likesom petroleum, naturgass, kobber og kvarts. Baise er også Guangxis tredje største produsent av vannkraft med en årlig produksjon på fem millioner kilowatt. Turisme. Baise har betydelig naturskjønnhet. De skogdekte fjellområdene har mange plante- og dyreslag. Grensetraktene er blant de mist utviklede deler av Kina. Dette, sammen med det etniske mangfoldet, har vært gunstig for utviklingen av turistnæringen. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (tidligere Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Senter for kvinneforskning) er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo direkte underlagt universitetsstyret. Senter for kvinneforskning ble midlertidig etablert høsten 1986. I 1997 ble senteret etablert uten tidsbegrensning. I 2001 skiftet senteret navn til Senter for kvinne- og kjønnsforskning, og i 2008 skiftet senteret igjen navn, til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Opprinnelig var senteret et rent forskningssenter. Først i 1999 begynte senteret å tilby undervisning. I 2003 ble senterets bachelorprogram «Kjønn, feminisme og likestilling» (fra 2007 «Tverrfaglige kjønnsstudier») etablert. Senterleder er fra 2010 professor Jorunn Økland. Narekollen. Narekollen i Sauherad (åpnet 28. januar 1934, stengt 21. mars 1948) var sin tids største anlegg for skihopp i Norge, drevet av IL Kjapp. Det hadde K-punkt på 90 meter. Bakkerekorden var 64 meter ved Hans Kleppen under åpningen (kun prøvehopping). Den ble flyttet til 95 meter i det første ordinære rennet ved Arnholdt Kongsgård (12. mars 1936), som også hoppet 96,5 meter med fall. Hilmar Myhra hoppet 100 meter med fall i 1938. Det siste rennet ble vunnet av Birger Ruud. Mali (navn). Mali er en norsk og svensk dialektform av kvinnenavnet "Malin", som er en kortform av "Madelin", som er en variant av "Madelen", som er den skandinaviske formen av "Madeleine", som er den franske formen av "Magdalena". "Magdalena" har opprinnelse som en gresk form av et hebraisk tilnavn som betyr «fra Magdala». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mali i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Odd Furøy. Odd Furøy (født 1930 i Sørreisa, død 1994) var en norsk skuespiller. Sammen med Bjørn Jenseg spilte han i "Se deg om i vrede" på Studiescenen i 1959. Dette var hans debut som skuespiller. Egon (navn). Egon er et opprinnelig tysk mannsnavn, dannet som en kortform av gammelhøytyske navn som begynte på "Egin-", «egg (på sverd)». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Egon i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sandvika Storband. Sandvika Storband (etablert 1970) er et norsk storband, kjent fra flere utgivelser på eget plateselskap og samarbeid med internasjonale storheter. Bandet mottok Akershus fylkes kulturpris 1995 og Bærum kommunes kulturpris 1999. Bandet ledes i dag av Frank Brodahl. Klimakonvensjonen. Klimakonvensjonen – FNs rammekonvensjon om klimaendring (engelsk: The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC eller FCCC)) – er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser. Konvensjonen ble utarbeidet under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Den ble åpnet for undertegning 9. mai 1992, og trådte i kraft 21. mars 1994. Norge signerte konvensjonen 4. juni 1992, og den ble ratifisert ved kongelig resolusjon 11. juni 1993. Traktaten setter i utgangspunktet ingen begrensninger for landenes utslipp, og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer. I stedet åpner konvensjonen for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller, som skal sette begrensninger for utslipp. Den viktigste protokollen så langt er Kyoto-protokollen. Målet for konvensjonen er «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Et slikt nivå bør oppnås innenfor en tidsramme som er tilstrekkelig til at økosystemer vil kunne tilpasse seg naturlig til klimaendringer, til å sikre at matproduksjonen ikke trues og til å gjøre det mulig å oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling.» (Artikkel 2). Konvensjonen slår fast at partene har «felles, men differensierte forpliktelser» i forhold til målet. Alle land er forpliktet til å arbeide langsiktig for reduserte utslipp, men det påligger i-landa særlige forpliktelser. Disse skal søke å stabilisere sine utslipp på 1990-nivå innen 2000. Land med særlige forpliktelser er anført i vedlegg til traktatteksten, og kalles vedlegg I-land og vedlegg II-land. Et tidlig resultat av konvensjonen var opprettelsen av et rapporteringssystem for utslipp av klimagasser. Signatarstatene har forplikta seg til løpende å innrapportere sine utslippstall til sekretariatet. Sekretariatet har sitt sete i Haus Carstanjen i Bonn i Tyskland. Leder for sekretariatet har siden 2006 vært Yvo de Boer. Etter at konvensjonen trådte i kraft i 1994, har statene hatt årlige "partsmøter" (Conferences of the Parties – COP) for å evaluere framdriften og framforhandle mer bindende protokoller til traktaten. Grupper av land. Vedlegg I-land skal søke å redusere sine utslipp til under 1990-nivå. Hvis de ikke kan oppnå det, skal de kjøpe utslippsrettigheter eller investere i utslippsreduserende tiltak. Vedlegg II-land er en undergruppe av vedlegg I-landa, og består av OECD-landa. Disse forplikter seg til å yte finansiell hjelp til utviklingslkanda. Utviklingsland kan søke om å overføres til vedlegg I når de er tilstrekkelig utvikla. Utviklingsland har rett til finansiell bistand og teknologioverføring fra i-land. Noen i-land er kritisk til at u-land ikke skal ha utslippsforpliktelser. Den ulike behandlinga av i-land og u-land ble f.eks. angitt som grunn for Bush-administrasjonen da den nekta å undertegne Kyoto-protokollen. COP1, Berlin. Partene møttes første gang i Berlin i 1995. Resultatet ble Berlinmandatet, som åpna for å utarbeide en liste over handlingsalternativer som de ulike landa kunne velge blant. COP2, Genève. Den andre partskonferansen møttes i Genève i Sveits i juli 1996. Her ble det enighet om COP3, Kyoto. Det tredje partsmøtet i desember 1997 var lagt til Kyoto i Japan. Etter intense forhandlinger ble den første tilleggsprotokollen til konvensjonen vedtatt – den såkalte Kyotoprotokollen. Her ble det for første gang forhandla om bindende utslippsmål for partene. De fleste i-land og noen land med overgangsøkonomi ble pålagt å redusere sine utslipp av drivhusgasser med mellom 6 og 8% i forhold til 1990-nivå innen 2008-2012. COP4, Buenos Aires. Det var venta at en under COP4 skulle ferdigforhandle de fortsatt uløste punktene fra Kyoto. Men det viste seg å være umulig å komme til enighet om disse, og lite kom ut av møtet. COP5, Bonn. Heller ikke under det femte partsmøtet i Bonn ble det enighet om reglene, og møtet fatta ikke vedtak av betydning. COP6, Haag. Det sjette partsmøtet endte med brudd. Årsaken var spesielt uenighet mellom USA og EU når det gjaldt reglene for de tre mekanismene og for hvordan tilvekst i skog og andre karbonsluk skulle regnes inn i de nasjonale utslippsregnskapene. Det ble vedtatt å gjenoppta forhandlingene etter en tenkepause. Nye forsøk på å forhandle fram enighet før den amerikanske Clinton-administrasjonen ble erstattet av den mer skeptiske administrasjonen til Bush, mislyktes. De kompromissene som i innspurten ble inngått mellom USA og noen EU-land, først og fremst Storbritannia, ble til slutt avvist av resten av EU med Danmark og Tyskland i spissen. Etter bruddet i Haag ble det bestemt at forhandlingene skulle tas opp igjen i Bonn i forkant av neste års partsmøte, som skulle holdes i Marrakesh i Marokko. COP6 (del 2), Bonn. Våren 2001 gjorde USAs nye president George W. Bush det klart at landet ikke ville ratifisere (godkjenne) Kyotoprotokollen. Forhandlingene fortsatte 19.-27. juli i Bonn (COP6 del 2). Her samla landene seg om et politisk kompromiss som kunne føre til at protokollen trådte i kraft uten USA. Virkningen av avtalen ville i så fall bli betydelig svekka, både fordi USA som største klimagassnasjon sto utenfor, og på grunn av tilpasningene av regelverket som måtte til for å få med de øvrige industriland som Japan, Russland og Canada på kompromisset. Kompromisset inneholdt ulike ordninger for en fleksibel gjennomføring av landenes forpliktelser, inkludert kvotehandel, felles gjennomføring og en «grønn utviklingsmekanisme» som tillater i-land å finansiere utslippsreduserende tiltak i u-land som et alternativ til egne utslippskutt. Det ble ikke satt noen grense for hvor stor andel av de nasjonale kuttene som kunne tas utenlands, annet enn at hjemlige tiltak måtte utgjøre en betydelig andel. Det var også enighet om at tilvekst i skog og karbonbinding i jordbruket som følge av endringer i vegetasjonsdekke. Et nytt vedlegg Z i avtalen fastsetter hvor store karbonsluk hvert land kan innberegne for landbrukssektoren. COP7, Marrakesh. Det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen fant sted i Marrakesh i Marokko mellom 29. oktober og 9. november 2001. USA fortsatte å opptre som observatør, og avslo å delta i aktive forhandlinger. Møtet vedtok etter harde forhandlinger et detaljert regelverk for gjennomføring av Kyoto-protokollen, som dermed var klar for ratifisering. Johannesburg-toppmøtet om bærekraftig utvikling, som var berammet til august-september 2002, ble fastsatt som tidspunkt for protokollens ikrafttredelse. COP8, New Delhi. Klimakonvensjonens åttende partsmøte fant sted i New Delhi, India, 23. oktober – 1. november 2002. Det var på forhånd ikke venta store framskritt i arbeidet med å dempe framtidige klimaendringer. Forhandlingene om en politisk erklæring viste hvor stor kløft det var mellom Europa/Japan og resten av verden i hvordan man skal gå fram i perioden etter Kyotoavtalen. Partene ble ferdige med regler for rapportering og kontroll under Kyotoprotokollen. COP9, Milano. Det niende partsmøtet ble avholdt i Milano i Italia mellom 1. og 12. desember 2003. Partene vedtok blant annet regler og definisjoner for hvordan skogtiltak kan innlemmes i den grønne utviklingsmekanismen, god praksis for landskapsendring, klimafondet SCCF og fondet for de minst utviklede landene. COP10, Buenos Aires. Det tiende partsmøtet 6.-17. desember 2004 konkluderte med at uformelle samtaler om tida etter Kyoto-protokollens virkeperiode skulle starte i mai 2005. Møtet bekrefta tidligere konfliktlinjer i det internasjonale klimasamarbeidet. For øvrig fikk de nylig publiserte funnene om oppvarming i Arktis en del oppmerksomhet under møtet. COP11, Montreal. Det ellevte partsmøtet i Montreal i Canada i november og desember 2005 var samtidig også det første møtet mellom de landa som hadde undertegna Kyotoprotokollen (MOP1). Disse ble enige om at strengere forpliktelser er nødvendig etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008-2012. USA og Australia – som begge står utenfor Kyotoprosessen – understreket sterkt at verken tallfestede utslippsreduksjoner eller tidsskjemaer for utslippskutt var aktuelt. Men USA ønsket heller ikke noen ny prosess under Klimakonvensjonen. Likevel klarte forhandlerne på overtid å få USA med på en erklæring om videre samtaler. USA hadde flere argumenter for ikke å gå inn på Kyoto-samarbeidet. For det første vil økonomien påvirkes negativt av forpliktelser. Dessuten ønsker USA at også utviklingslandene påtar seg forpliktelser. Særlig gjelder det India og Kina – land i rask vekst med økende utslipp. COP12, Nairobi. Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) ble avholdt i Nairobi i Kenya i november 2006. Det var på forhånd ikke venta store gjennombrudd under møtet; likevel var mange skuffa over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen. Det eneste partene klarte å bli enige om, var at det ikke skal være noe gap mellom Kyoto-protokollens virkeperiode som slutter i 2012 og neste klimaavtale. COP13, Bali. Det 13. partsmøtet fant sted på Bali i Indonesia i desember 2007. Møtet resulterte i en plan for de videre forhandlingene om en global klimaavtale etter Kyotoperioden. Selv om det verken ble noen enighet om konkrete utslippsmål eller om å begrense den globale oppvarminga til maksimum 2 grader – som bl.a. Norge og EU arbeider for – ble det likevel ansett som et framskritt at alle land (også USA) i prinsippet går inn for en avtale med konkrete utslippsmål etter 2012. Utenom de formelle forhandlingene annonserte Norge under Balimøtet at de ville gi tre milliarder norske kroner årlig til arbeidet med å forhindre avskoging i utviklingsland. COP14, Poznań. Det 14. partsmøtet ble avholdt i Poznań i Polen mellom 1. og 12. desember 2008. Siste dag lyktes det å oppnå enighet om prinsippene for finansieringen av et fond som skal hjelpe de fattigste landene med å håndtere effektene av klimaendringene. Tidligere på konferansen ble det også godkjent en mekanisme for å inkludere bevaring av skog i arbeidet med å bremse utslippene av drivhusgasser. COP 15, København. FNs klimakonferanse for 2009 ble avholdt i København fra 7. til 18. desember 2009. Konferansens mål var å få i stand en bindende avtale om tida etter at Kyoto-perioden utløper i 2012. Dette lyktes ikke, og ut fra forventningene ble konferansen i ettertid betegnet som en fiasko. Konferansen resulterte en avtale som ikke er bindende i henhold til klimakonvensjonen. Københavnavtalen nedfelte et mål om at temperaturstigningen skal være maksimum to grader (mot før en og en halv) og gav en ramme for utslippsreduksjoner i alle land. Københavnavtalen omhandler også finansiering av klimatiltak i u-land, gjennomgang og hyppigere rapportering av tiltak i u-land og tiltak for å redusere avskoging i u-land. Avtalen ble imidlertid ikke formelt vedtatt av toppmøtet. COP 16, Cancún. Tatt i betraktning forrige års konferanse i København, var forventningene ikke store da COP 16 samlet seg i den mexicanske badebyen Cancún fra 29. november til 10. desember 2010. Men – i motsetning til konferansen i København – ble resultatet denne gang bedre enn forventet. De industrialiserte landene valgte å holde en lav profil, og la utviklingslandene stå for det meste av debatten på konferansen. Mexicos utenriksminister Patricia Espinosa ble rost for god ledelse av konferansen, til tross for at Bolivia var imot, ble det inngått en ny avtale. Norges miljøvernminister Erik Solheim uttalte etter konferansen at Espinosa skapte ny jus i verden da hun sørget for at en avtale ble vedtatt selv om ikke alle land var enige. Det ble avtalt at temperaturøkningen ikke skal være over to grader i forhold til førindustriell tid, det ble vedtatt å opprette et grønt fond for å finanisere klimatiltak i utviklingsland og å opprette mekanismer for bevaring av regnskog og for å overføre teknologi til utviklingsland. Videre ble karbonfangst og -lagring i utviklingsland akseptert som en del av den grønne utviklingsmekanismen. Spørsmålet om en videreføring av Kyoto-avtalen ble utsatt til neste års konferanse. COP 17, Durban. COP 17 ble arrangert i Durban, Sør-Afrika, fra 28. november til 11. desember 2011. Konferansen resulterte i et kompromiss 30 timer på overtid der India og Kina for første gang gikk med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene. Også USA sluttet seg til kompromisset som innebærer at det skal forhandles fram en plan for en framtidig juridisk klimaavtale for alle land. Den skal være forhandlet fram innen 2015 og begynne å gjelde i 2020. Kompromisset innebærer også at Kyotoprotokollen forlenges med fem år. Det etableres dessuten et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. COP 18, Qatar. Qatar og Sør-Korea ønsket å arrangere COP 18 i 2012. Valget falt på Qatar mens et forberedende møte på ministernivå skal avholdes i Korea. COP 18 arrangeres fra 26. november til 7. desember 2012. G8-toppmøter. Klimaspørsmålet har vært tema under G8-toppmøtene i 2007. 16. februar 2007 undertegna statsledere fra Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA, Brasil, Kina, India, Mexico og Sør-Afrika «Washington-deklarasjonen». Her lanseres et system for internasjonal handel med klimagasskvoter som omfatter både i-land og u-land. Ordningen ventes å være på plass i 2009. Det 33. G8-toppmøtet i juni 2007 resulterte i et kommuniké der landene kunngjør at de har som mål å arbeide for at de globale CO2-utslippene minst skal halveres innen 2050. Det skal forhandles om virkemidler for å nå dette målet under de årlige partsmøtene om Klimakonvensjonen. Det lot seg ikke gjøre å oppnå bindende forpliktelser fra G8-landene. Bindende løfter ble trolig blokkert av George W. Bush, som hevder at forpliktelser også må komme fra store u-land med raskt stigende utslipp, som Kina og India. FNs hovedforsamling 2007. For første gang i historien var hovedforsamlingens plenumsdebatt utelukkende viet klimaspørsmålet. Debatten var berammet til to dager (31. juli – 1. august), men ble forlenget med én dag for å tillate flere nasjoner å gi uttrykk for sine bekymringer for global oppvarming. Over 100 land tok ordet i debatten. I åpningstalen sin oppfordret generalsekretær Ban Ki-moon alle medlemsland til å arbeide sammen, og slo til lyd for en omfattende avtale under Klimakonvensjonen som kan «møte problemet på bred front, inkludert utslippsreduksjoner, ny teknologi, skogskjøtsel og tilpasning til et varmere klima». Dagen etter at plenumsdebatten var slutt, lanserte FN sin nye internettportal om klimaendringer. Australia. Til tross for at Australia er blant de land som slipper ut mest klimagasser pr. innbygger, ble landet innrømmet en 8 % utslippsøkning i Kyoto-avtalen. Likevel unnlot den australske regjeringa, leda av John Howard, å ratifisere avtalen. Etter valget i november 2007 ble Kevin Rudd fra Arbeiderpartiet ny statsminister. En av hans første embetshandlinger var å ratifisere avtalen, rett før åpninga av Bali-konferansen. Dermed er USA eneste land med utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen som ikke har signert avtalen. Kina. Kinas utslipp av drivhusgasser viser i øyeblikket en sterk økning, i takt med landets industrielle utvikling. I gjennomsnitt bygger Kina ett nytt kullfyrt kraftverk pr. uke, og planlegger å fortsette med det i flere år framover. Kinas utslipp ventes å passere USAs en gang mellom 2007 og 2010. I følge noen beregninger har det allerede skjedd. Den kinesiske regjeringa hevder det synet at ethvert lands utslipp er et produkt av landets folketall og utslipp pr. innbygger. Fordi Kina både har iverksatt effektive tiltak for befolkningskontroll og stadig har lave utslipp pr. innbygger, anser regjeringa at Kina yter sitt bidrag til det globale miljøet. Dessuten har landets energiintensitet – målt som energiforbruk i forhold til bruttonasjonalprodukt – sunket med 47 % mellom 1991 og 2005. Kinas utslipp pr. innbygger utgjør bare 33 % av OECD-gjennomsnittet. I juni 2007 lanserte Kina en klimahandlingsplan som gir løfte om at klimaendringer skal ha en framskutt plass i landets energipolitikk, men som samtidig slår fast at i-landa ikke kan la være å gå foran i arbeidet med å kutte uslipp. Planen minner også om Klimakonvensjonens prinsipp om «felles, men differensierte forpliktelser». Som svar på andre lands kritikk av deres energipolitikk hevder Kina at kritikken er urettferdig, og minner om at nær ¼ av landets utslipp kommer som en følge av eksport av forbruksvarer til i-landa. EU. EU har under alle forhandlinger framstått som en pådriver for strengere klimaforpliktelser, og har arbeidet hardt for å få alle land med i Kyoto-avtalen. 31. mai 2002 var Kyoto-protokollen ratifisert av samtlige (den gang 15) EU-land. Avtalen forplikter EU til 8 % reduksjon av utslippene innen 2012. I desember 2002 oppretta EU et system for omsetning av utslippskvoter, som et virkemiddel for å nå målet. Det ble fastsatt kvoter for seks industrisektorer: energi, stål, sement, glass, murstein og treforedling. Det er også fastsatt bøter for medlemsland som ikke oppfyller sine forpliktelser, økende fra 40€ pr. tonn CO2 i 2005 til 100€ pr. tonn i 2008. Framskrivninger viser at EU vil ha nådd en reduksjon på 4,7 % i 2008. Kritikere har hevda et EUs mål er lite ambisiøst, ettersom mange av de nye EU-landa i Øst-Europa har hatt sterkt fallende CO2-utslipp som en følge av økonomisk omstrukturering etter 1990. Fordi 1990-utslippene var unaturlig høye for deler av unionen, har EU fått et konkurransefortrinn i forhold til f.eks. USA. 10. januar 2007 annonserte EU-kommisjonen en energipolitisk plan som innebærer at unionen kutter sine klimagassutslipp med 20 % innen 2020. Tyskland. Det samla Tyskland har redusert sine utslipp med 17,2 % i forhold til Øst- og Vest-Tysklands utslipp i 1990. Nedgangen skyldes først og fremst avvikling av sterkt forurensende industri i øst. 28. juni 2006 kunngjorde regjeringa at den ville frita landets kullindustri fra EUs kvotesystem – til stor skuffelse for tyske miljøforkjempere, som hevder at energilobbyen har fått det som den vil. Frankrike. I 2004 nedla Frankrike sin siste kullgruve. Landet får nå 80 % av sin elektrisitetsproduksjon fra kjernekraft, og har derfor relativt lave CO2-utslipp. Norge. Norge fikk på grunn av sin særstilling som leverandør av olje og gass til Europa innvilga gunstige forpliktelser under Kyoto-avtalen – det tillates en økning av utslippene på 1 %. De norske utslippene har vist seg å øke i en langt raskere takt, og lå i 2006 8 % over 1990-nivå. Den norske regjeringa tar sikte på å innfri sine klimaforpliktelser primært ved å kjøpe kvoter i andre land, og ved å benytte den grønne utviklingsmekanismen, som tillater et i-land å godskrive finansiering av utslippsreduserende tiltak i et u-land. I 2008 inngikk seks av partiene på Stortinget et klimaforlik om Norges framtidige forpliktelser. Her slås det fast at landet skal være karbonnøytralt innen 2030, og at 2/3 av utslippskuttene skal tas innenlands. Det største opposisjonspartiet – Fremskrittspartiet – står utenfor klimaforliket. Partiet har i seinere tid uttrykt skepsis til det vitenskapelige grunnlaget for klimabekymringen, og knytter til seg forskere som bestrider konklusjonene til FNs klimapanel. India. Siden India er fritatt for konkrete utslippskrav i Kyoto-protokollen, er det venta at India vil tjene på avtalen, i form av ny teknologi finansiert av i-land. På G8-møtet i juni 2005 pekte Indias statsminister Manmohan Singh på at u-landas utslipp pr. innbygger er en brøkdel av i-landas. India fastholder at klimakonvensjonens prinsipp om «felles, men differensierte forpliktelser» tilsier at i-landa – som historisk sett har bidratt med størstedelen av verdens utslipp – må bære byrdene i åra som kommer. Da Norges miljøvernminister Erik Solheim møtte sin indiske kollega til samtaler om klimautfordringen, fikk han ett løfte: at Indias uslipp pr. innbygger aldri skal overstige Vestens. Russland. Russlands ratifisering av Kyoto-protokollen 4. november 2005 førte til at avtalen trådte i kraft, i og med at avtalen da var ratifisert av land som til sammen står for 55 % av de samla utslippene. Russlands godkjenning skjedde i bytte mot landets inntreden i WTO, til tross for motstand fra bl.a. det russiske vitenskapsakademiet og industri- og energidepartementet. Det er venta at Russland – på grunn av sin økonomiske omstrukturering etter 1990 – vil ha få problemer med å nå sitt Kyoto-krav om stabilisering av utslippene på 1990-nivå, og landet ligger i øyeblikket godt under målet. Det er usikkert om landet vil tjene på salg av utslippskvoter til Vesten. USA. USA signerte Kyoto-protokollen under Clinton-administrasjonen, men under George W. Bush’ presidenttid har landet unnlatt å ratifisere protokollen. Avtalens krav om en 7 % reduksjon er derfor ikke bindende for USA. USAs hovedstandpunkt har helt siden 1997 vært at landet ikke kan godta en avtale som ikke fastsetter bindende forpliktelser både for i-land og u-land, og som innebærer skade for USAs økonomi. På G8-møtet i 2005 uttrykte amerikanske forhandlere et ønske om «praktiske forpliktelser som industrialiserte land kan påta seg uten å ødelegge sin økonomi». USA signerte i 2006 sammen med Australia, India, Japan, Kina og Sør-Korea "The Asia Pacific Partnership on Clean Development and Climate". Avtalen tillater partene å fastsette sine utslippsforpliktelser individuelt, men er uten gjennomføringsmekanismer. De som støtter avtalen ser den som et mer fleksibelt supplement til Kyoto-avtalen. Kritikere mener at den vil ha liten praktisk betydning, så lenge den ikke inneholder gjennomføringsmekanismer. Jacob Svindal. Jacob Svindal (født 21. november 1889 i Fet) var en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1932 til 1934. Svindal var utdannet agronom fra Semb landbruksskole. Han var en tid gårdsfullmektig på Nordre Huseby i Aker, men kom senere til Enebakk som forpakter på Haugstein gård. Han ble værende i Enebakk i 26 år og innehadde en rekke kommunale tillitsverv. I mange år var han medlem av fylkesstyret i Akershus Bondeparti. I 1950 ble han områdesjef for Heimevernet. A. Chr. Holthe. Abraham Christiansen Holthe, kjent som A. Chr. Holthe, (født 11. november 1884 i Randesund, død 28. oktober 1974 i Horten) var en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1929 til 1932. Skatteinspektør i Akershus, senere i Oslo, fra 1936 til 1954. Kristian Rud. Christian Ruud var en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus fra 1926 til 1928. Ruud var arbeider ved Flateby cellulosefabrikk. Han ble overrasskende valgt inn i kommunestyret allerede i 1913 og fungerte som varaordfører i perioden 1916–1919. Jacob Brevig. Jacob Brevig var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1902 til 1910 og fra 1914 til 1925. Jacob Brevig var også stortingsrepresentant for Akershus først for Samlingspartiet (1907–1909), så for Det Frisinnede Venstre (1920–1924). Se deg om i vrede. Se deg om i vrede er den britiske dramatikeren John Osbornes mest kjente drama. "Se deg om i vrede" ("Look back in Anger") skapte furore da det ble satt opp på Royal Court Theatre i London i 1956. Det regnes som et skjellsettende verk i nyere britisk dramatikk og ble oversatt til norsk av Helge Krohg i 1977. Men allerede i 1959 ble det spilt av Bjørn Jenseg og Odd Furøy på Studiescenen. Historie. Stykket ble skrevet på sytten dager i en dekkstol på Morecambepiren mens John Osborne spilte i showet "Seagulls over Sorrento". Stykket var i stor grad selvbiografisk, basert på tiden han bodde sammen med og kranglet med Pamela Lane mens hun bedro ham med en lokal tannlege. Stykket ble sendt til agenter over hele London og fort returnert uten å bli antatt. Til slutt ble det sendt til det nyetablerte English Stage Company ved Londons Royal Court Theatre. Dette selskapet var nylig blitt etablert av George Devine, men de tre første produksjonene hadde floppet, og nå trengte man umiddelbar suksess om man skulle overleve. Devine valgte å gamble med dette stykket fordi han så en kampvilje for etterkrigstiden i stykket. Osborne bodde på denne tiden i en husbåt på Themsen, og Devine rodde ut til ham for å gjøre avtale om skuespillet. Oppsettingen ble regissert av Tony Richardson og hadde Kenneth Haigh, Mary Ure og Alan Bates i rollene. Stykket ble en stor suksess, selv om det først fikk dårlige kritikker. Det fylte teatersaler fra West End til Broadway, det ble også vist i Moskva, og i 1958 kom det en film med Richard Burton og Mary Ure i hovedrollene. Skuespillet gjorde Osbornes situasjon mye lettere, han gikk fra å være en kjempende ung dramatiker til å bli en rik og berømt sint ung mann. Han skilte seg fra Pamela Lane og giftet seg med Mary Ure i 1957, og han fikk også Evening Standard Drama Award som den mest lovende skuespillforfatter det året. Thorvald Heiaas. Thorvald Heiaas (født 1859, død 1936 i Enebakk) var en norsk politiker. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1899 til 1901 og fra 1911 til 1913. Heiaas var også vararepresentant til Stortinget i en periode. Han var far til forfatter og lokalhistoriker Håkon Heiaas, en av stifterne av Enebakk historielag. Slettnes fyr. Slettnes fyr er verdens nordligste fyr på fastland, og ligger i Gamvik kommune. Fyret er 39 meter høyt, og det eneste støpejernsfyret i Finnmark. Fyret ligger ca. 8 meter over havet. Fyret ble bygd i perioden 1903–1905. Under den andre verdenskrigen i 1944 sprengte og brente tyskerne Slettnes fyrstasjon. Til tross for sprengingen sto fortsatt to tredjedeler av tårnet til Finnmarks eneste støpejernsfyr der fortsatt. Den nye stasjonen ble tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas og det sto ferdig i 1948. I 1998 ble fyret fredet som kulturminne. Fyret ble automatisert i 2005. I dag er det mulig å leie fyret til selskap. Sommertilbud på fyret drives av Gamvik museum. 25. juli 1964 var stedet varmest i Norge med 27,6 °C. Olaus Krogstad. Olaus Andersen Krogstad (født 1839, død 1905 i Enebakk) var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1878 til 1881 og fra 1892 til 1898. Krogstad var også bonde og bankkasserer. Granly skole (Tønsberg). Granly skole er en kristen friskole som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Skolen er fra slutten av 1800-tallet og befinner seg på tettstedet Eik i Tønsberg kommune. I skoleåret 2007-2008 hadde skolen 243 elever fra 1. til 10. klasse og 41 ansatte. På 7. til 10. trinn er det to parallellklasser (a og b). Granly skole (Horten). Granly skole er en barneskole i Horten kommune i Vestfold. Skolen har 2010 432 elever fra 1. til 7. klasse og mer enn 60 ansatte. Skolen ligger ved Riksvei 311 i søndre del av Horten kommune, med villabebyggelse, landbruk, skogen, Oslofjorden og Borrevannet som naboer. Skolen har en av de største SFOene i byen og har musikkundervisning, utepedagogikk, norsk- og matematikkundervisning som sine satsningsområder. Ulf Oppegaard. Ulf Oppegaard (født 1911 i Enebakk, død 1995 i Enebakk) var en norsk forfatter. Han stiftet og var mangeårig nestleder av Enebakk historielag. Oppegaard var utdannet ingeniør og sønn av Asbjørn Oppegaard. Sistnevnte konstruerte flyalarmen som ble benyttet i Norge under 2. verdenskrig. Ulf Oppegaard utga en rekke lokalhistoriske bøker. N. B. Moe. N.B. Moe var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1884 til 1885 og fra 1888 til 1891. Moe var også lærer ved Ytterbygda skole (Idag: Ytre Enebakk skole) og kirkesanger ved Mari kirke i Ytre Enebakk. Alicia. Alicia er en opprinnelig spansk form av kvinnenavnet "Alice", et fransk og engelsk navn dannet av det gammelfranske navnet "Aliz". Dette navnet var en kortform av det gammeltyske "Adaleiz" som har opprinnelse i det germanske navnet "Adalhaidis", dannet av "adal", «edel», og "heit", «type». Alicja er den polske formen av samme navn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Alicia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jens Jacobsen Mysen. Jens Jacobsen Mysen (født 1822, død 1900 i Enebakk) var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i fire perioder fra 1864 til 1871, fra 1874 til 1877, fra 1882 til 1883 og fra 1886 til 1887. Christian Larsen Mjærskaug. Christian Larsen Mjærskaug (født 1815 i Ski kommune, død 1886 i Ytre Enebakk) var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1852 til 1863 og fra 1872 til 1873 Akkordlønn. Akkordlønn er en merkantil betegnelse for betaling for arbeidsytelse som det er en avtalt akkord for. Med andre ord en avlønningsform som gjør lønnen avhengig av produksjonsresultatet. Det finnes forskjellige former for prestasjonslønn, for eksempel bonusordninger, provisjon eller akkordlønn i en eller annen form. Det foretas som oftest arbeidsstudier for å fastsette akkorden. Prestasjonslønn er ikke lenger en utbredt lønnsform innen tradisjonell produksjon, men har likevel blitt vanligere innen nye bransjer som eksempelvis callsenter. Disse ansatte kan i større eller mindre grad antas å jobbe under like vilkår som den tradisjonelle industriarbeideren. Amund Haugseth Gjevik. Amund Haugseth Gjevik (født 1791 i Blaker, død 1881 i Enebakk) var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Enebakk kommune i Akershus i to perioder fra 1840 til 1841 og fra 1850 til 1851. Bonde på Nedre Jevik gård i Dalefjerdingen i Enebakk. Hans Steenbuch. Hans Leganger Steenbuch (født 21. februar 1802 i Tune i Østfold, død 11. september 1853 i Enebakk) var ordfører i Enebakk kommune fra 1846 til 1849. Hans Steenbuch var også sokneprest i Enebakk i perioden 1840–1853. Han ble smittet av kolera etter et besøk i hovedstaden og døde meget brått. Steenbuchs døtre Alexandra og Elisabeth giftet seg henholdsvis inn i familiene Konow (eiere av Oslo Ladegård) og familien Wedel-Jarlsberg. Walter av Aquitaine. Den kjempende Walther. Illustrasjon i manuskript, Universitetsbiblioteket i Heidelberg Det mest komplette teksten av disse er den andre, det latinske episke diktet "Waltharius" fra 800-tallet hvor Walter på egenhånd nedkjemper den burgunderske kongen Gunther (norrønt «Gunnar») og hans følge, dreper dem alle unntatt Gunther og Hagen (norrønt «Hogne»). I en roman fra 1887 figurer Walter i Joseph Victor von Scheffels "Ekkehard". Walter er ikke en historisk konge, men er basert på en historiske kjerne av de hendelser som skjedde på 400-tallet under regimet til Balti-dynastiet, etter at kong Wallia etablerte en vestgotisk kongedømme i Aquitaine i 417. Dette kongedømmet kom i konflikt og stridigheter med vandalene under deres konge Gunderik. Burgunderne ble naboer til vestgoterne etter å ha blitt forflyttet til den historiske regionen Savoie i dagens Frankrike av den romerske generalen Flavius Aëtius i år 433 i løpet av styret til Gunderik av Burgund. Martinius Arnesen Saltvedt. Martinius Arnesen Saltvedt (født 1799, død 1870 i Enebakk) var den første ordfører i Enebakk kommune. I følge lov av 14. januar 1837 måtte ordførerne i samtlige amt møte på Akershus Amtsting (fylkesting) sommeren 1838. Arnesen måtte på kort varsel møte som ordfører, da Torer Østby Brevig, som var blitt meldt inn som Enebakks første ordfører, hadde flyttet til Spydeberg og ikke kunne stille. Martinius Arnesen Saltvedt virket som ordfører fra 1838 til 1839. Blomsterreke. Blomsterreke er en art i gruppen "Pandalus". I motsetning til sin nære slektning matreken, har blomsterreken vakker pigmentering. Den fiskes i England og Skottland. Noen individer skifter kjønn fra hann til hunn når de er rundt 13 måneder gamle. Hans A. Larsen Tukkebøl. Hans A. Larsen Tukkebøl (født 1810 i Enebakk) var ordfører i Enebakk kommune fra 1844 til 1845. Han var utdannet Cand.theol. Han solgte familiegården Tukkebøl i 1845 og flyttet trolig ut av kommunen. Mirramaze. Mirramaze er et Oslobasert band med medlemmer fra Norge og Storbritannia. Musikken deres har blitt karakterisert som alternativ rock, cello rock, indie og psycho-pop. Bandet hadde sitt spede opphav i 2002, som et samarbeid mellom Peter Stephens (vokalist, låtskriver og gitarist) og Kiki (cellist). De spilte inn sin første EP, (untitled), i 2003 i Overhead Studio i Oslo, med Hugo Alvarstein fra Raga Rockers bak spakene. I løpet av 2003 og 2004 ble de et av Oslos mest notoriske liveband, beryktet for sine noe utagerende sceneshow. Senere ble det mye utskiftninger og omveltninger innad i bandet, før de gjenoppsto med ny line-up i 2006. I 2007 vant de den norske finalen i Emergenza festivalen. I den nordiske finalen i Stockholm vant de deretter en plass i den internasjonale finalen i Tyskland og ble dermed det første norske bandet noensinne som har representert Norden i finalen. De spilte inn sitt første (selvtitulerte) album i 2008 i Sounderground Studio i Oslo med produsent Arne Aasholm. Album nummer 2, Brainwashed, ble spilt inn i Sono Records i Praha høsten 2009, og utgitt i 2010. Bandet har siden turnert flittig i Europa. Det tredje albumet er planlagt innspilt høsten 2012, nok en gang hos Sono Records i Praha. Jens Roll Hansen Torshov. Jens Roll Hansen Torshov (født 1809, død 1882 i Enebakk) var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Enebakk kommune fra 1842 til 1843. Torshov eide flere gårder i Enebakk, men bodde på gården Torshov på Hammeren. Emergenza. Emergenzafestivalen er en verdensomspennende bandkonkurranse der 150 byer i hele verden arrangerer innførende runder og semifinale runder. Deretter blir det arrangert nasjonale og regionale finaler der vinnerne av disse drar videre til den internasjonale finalen. Denne finner sted på Taubertal Open-Air Festival i Tyskland. I de innledende rundene og i semifinalene er det publikum som stemmer frem sine vinnere, mens det i de regionale og nasjonale finalene, samt i den store internasjonale finalen er internasjonale fagjurier som kårer vinnerne. Vinneren av den internasjonale finalen får, i tillegg til tittelen "the best band on the planet", en profesjonell plateproduksjon, en sponset turne i USA, musikkinstrumenter og utstyr. De beste individuelle musikerne blir også premiert med utstyr. I 2007 vant Mirramaze den norske og den nordiske finalen og representerte dermed Norden i den internasjonale finalen i Tyskland. De er fremdeles det eneste norske bandet som har klart å komme så langt. Vinneren i Tyskland ble New York bandet Fire Flies. Dan Halutz. (hebraisk: דן חלוץ) (født 7. august 1948 i Tel Aviv, Israel) er generalløytnant og tidligere kommandør i det israelske luftforsvaret. Halutz ble utnevnt som overhode (hebraisk:רמטכ"ל) for Israels forsvar 1. juni 2005. 17. januar 2007 leverte han sin avskjedigelse. Han har utdannelse innen økonomi. Han ble født inn i mizrahisk jødisk familie, med genetisk arv fra Iran og Irak. Husker du? (TV-serie). "Husker du?" var en musikalsk programserie i NRK fjernsynet fra 1971 til 1985. Det ble laget 130 programmer i perioden 1971-1985. Programmet hadde eldre som sin hovedmålgruppe, og disse ble underholdt med sanger og annen underholdning fra «gamle dager». Ivar Ruste hadde ideen til programmet. Det skulle i utgangspunktet bare lages 3 programmer i 1971. Programmet ble så populært at Odd Grythe og Ivar Ruste fortsatte utover 70 og 80 tallet. Ivar Ruste var Odd Grythes faste makker i alle programmene helt til han ble syk. Da overtok Børt Erik Thoresen som makker. Børt Erik Thoresen hadde en program serie med tittelen "Gammeldans med nogo attåt". Dette programmet ble slått sammen med Husker du etter av Ivar Ruste ble syk. Da Ivar Ruste døde i februar 1985 mistet Odd Grythe litt av piffen. Han bestemte seg for å sette strek etter 130 programmer selv om NRK ville ha flere. Programleder var Odd Grythe. Blant de faste bidragsyterne kan nevnes Børt-Erik Thoresen, Ivar Ruste og Åse Wentzel. Kapellmester var Arnt Haugen. Grythe, Ruste og Haugen utgav også flere Husker du?-plater for EMI. Andre intifada. Andre intifada, også kjent som al-Aqsa-intifadaen (arabisk:انتفاضة الأقصى, "Intifāḍat El Aqṣa" eller "Intifāḍat Al Aqṣa"; hebraisk: אינתיפאדת אל אקצה, "Intifādat El-Aqtzah") referer til det andre palestinske opprøret som begynte i september 2000. Den andre intifadaen var mer enn den første organisert av PLO og utviklet seg til en krigstilstand mellom De palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Opprøret brøt ut den 28. september 2000 i protest mot opposisjonsleder Ariel Sharons omstridte besøk på Tempelhøyden i Jerusalem, der al-Aqsa-moskeen ligger. Mens den første intifada sprang ut fra oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, var den andre intifada en reaksjon på de sterke begrensninger som ble lagt for utviklingen av en palestinsk stat – og følgelig langt på vei en kamp mot okkupasjon og for selvstendighet. Flere palestinske aktører tok del i opprøret, og særlig Hamas spilte en mer fremtredende rolle enn før, bl.a. med rakettangrep mot mål i Israel. Palestinsk taktikk varierer fra å utøve masseprotester og storstreiker, som ved første intifada, til store selvmordsbombeangrep og avfyring av Qassam-raketter mot israelske bosetningsområder. Israelsk taktikk varierte fra å lage grenseoverganger og å konstruere Vestbredden-barrieren, til og utføre ekstrajuridiske snikmord rettet mot militanter. Israel benyttet også utstrakt bruk av kollektiv avstraffelse overfor palestinerne. Dette innbefattet drap på sivile og bruk av tunge våpen mot den palestinske sivilbefolkningen og humanitære mål. Andre kollektive straffemetoder innbefattet blokader, portforbud, massearrestasjoner, samt ødeleggelse av boliger, boligkvarter og infrastruktur. Chiara Lubich. Chiara Lubich, opprinnelig "Silvia Lubich" (født 22. januar 1920 i Trento i Italia, død 14. mars 2008 i Rocca di Papa nær Roma) var en katolsk legkvinne som i 1943 grunnla den katolske lekmannsbevegelsen Focolare. Bevegelsen er representert i 182 land (2008). Dåpsnavnet Silvia erstattet hun i 1943 med Chiara, da hun avla løfter for et «gudviet liv» i den fransiskanske tredjeorden. Allerede i sin egen familie ble Chiara Lubich stilt ovenfor rivninger mellom kristendom og marxisme. Hennes mot var en overbevist kristen, men ikke faren. Han var sosialist. Hennes bror var en redaktør for den kommunistiske avisen "L'Unità". Under den italienske fascisme var han partisan. Chiara Lubich ble folkeskolelærer i 1938. Hun underviste i forskjellige landsbyer i Trentino. Hun begynte også på filosofistudiet ved universitetet i Venezia, men var på grunn av annen verdenskrig ikke i stand til å sluttføre studiet. Preget av sine krigstidsopplevelser og sin sterke kristne og sosiale ansvarsbevissthet grunnla hun i 1943 focolarebevegelsen, hvis leder hun var frem til sin død. Hun fikk megen anerkjennelse internasjonalt for sin innsats for økumenikk og for interreligiøs dialog. Hun mottok et høyt antall internasjonale utmerkelser, æresbevisninger og æresdoktorater. Novo Nordisk. Novo Nordisk er et internasjonalt legemiddelfirma som utvikler, fremstiller og markedsfører farmasøytiske produkter og relaterte tjenester. Selskapet er spesielt kjent for sin virksomhet innen diabetesbehandling. Selskapet tilbyr et stor utvalg av diabetesprodukter – inkludert systemer for dosering av insulin. Novo Nordisk har også preparater innen bløderbehandling, veksthormonbehandling og hormonpreparater til behandling av klimakterielle plager. Selskapet har sitt hovedkontor i Danmark, og har mer enn 26 000 medarbeidere i 80 land. Norge er en del av forretningsområdet Europe North & Central, som også inkluderer Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Sveits, og Østerrike. I Norge har selskapet 49 ansatte med forretningskontor i Bærum. Selskapets B aksjer er notert på børsen i København, London Stock Exchange og selskapets ADR (American Depositary Receipts) er notert på New York Stock Exchange under symbolet NVO. Stig Norheim. Stig Norheim (født 15. januar 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Han regnes som et av Bryne FKs største talenter gjennom tidene. Norheims spillestil var kjennetegnet av ekstrem hurtighet, styrke og evnen til å score mål. Han begynte å spille fotball som 12-åring, og debuterte på Brynes A-lag 4 år senere, 16 år gammel. Han gjorde seg umiddelbart bemerket ved å score etter bare 36 sekunders spill mot Fredrikstad i en fjerderundekamp i cupen1983. Han ble cupmester med Bryne i 1987. Etter mange år med skader la han opp som følge av en kneskade i 1994. NMS Gjenbruk. NMS Gjenbruk er en butikkjede som eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS). Den første butikken åpnet på Sola i Rogaland i november 1998, etter forbilde fra Sudan Genbrug i Danmark. Kjedens Forretningsstyre, som administrerer driften på vegne av NMS' Landstyre, er lagt til NMS-region Agder, Kristiansand. Ved utgangen av 2010 besto kjeden av 37 butikker + et lysstøperi. To konsulenter, som har ansvaret for hver sin del av landet, koordinerer arbeidet og bistår de frivillige medarbeiderne i ulike spørsmål og utfordringer. En NMS Gjenbruks-butikk har et lokalt styre, eventuelt pris- og/eller utstillingsnemnd. Butikkenes åpningstid er tilpasset lokale forhold og hvilke ressurser en rår over. Varene gis vederlagsfritt av private, og kan være brukte møbler, sportsutstyr, leker, verktøy, vesker, serviser, husgeråd, glass/krystall, bilder, malerier, speil, bøker, plater... Bare noen få av butikkene omsetter klær, og en vil sjelden finne hvite- eller brunevarer. Siden ingen er lønnet er det for det meste pensjonister som arbeider i disse butikkene. Det vil være mennesker som er opptatt av miljøet, god forvaltning av ressurser, og av misjon. Et viktig trekk er at en oftest finner en kaffekrok, hvor kunder og besøkende kan sitte ned og få en kopp te eller kaffe, og slå av en prat i all vennskapelighet. Slik blir butikken et sosialt sted og treffpunkt i lokalmiljøet. I driftsåret 2009 solgte kjeden samlet for nesten 16,1 millioner kroner. Etter husleie, strøm, drift og administrasjon ble resultatet på 11,7 mill – dette er en flott økning fra året før. Overskuddet fordeles etter en nøkkel mellom NMS' arbeid i Norge og til virksomhet i fire verdensdeler. Ole Evinrude. Ole Evinrude (født Ole Andreassen Aaslundeie 19. april 1877 I Hunndalen, som dengang lå i Vardal Kommune (nå Gjøvik, død 1934 i Milwaukee) er en norsk-amerikansk oppfinner. Han er mest kjent for å ha laget verdens første påhengsmotor i 1905. Motoren fikk navn etter oppfinneren; Evinrude. Gjøvik kommune har reist et minnesmerke over ham i Hunndalen. Navnet Evinrude, som han tok i bruk i USA, stammer fra husmannsplassen Evenrudstuen under gården Evenrud i Vestre Toten, hvor hans mor var født. Utenbordsmotor. Evinrude fikk ideen om å lage en utenbordsmotor fordi han på det tidspunkt hadde en kjæreste på den andre siden av sjøen hvor han bodde. For å spare krefter utviklet han da en «automatisk romaskin» som rett og slett var en totaktsmotor som han festet i bakparten av prammen. Da han flyttet til USA fikk han utviklet ideen videre, og i 1905 var «Evenrude» påhengsmotor en realitet. Navnet ble tilpasset det amerikanske markedet og Evinrude ble etter hvert et verdenskjent båtmotormerke. Ole Evinrude gikk konkurs 8 ganger, før han til slutt lyktes med prosjektet. Kjaglidalen naturreservat. Kjaglidalen naturreservat er en trang, nord-sørlig dal i Bærumsmarka som drenerer Isielva. I nord går dalen over i Djupdalen som fortsetter videre nordover til Sundvollen. I sør ender dalen på Vøyenenga som er ei flomslette der Isielva går sammen med Lomma og ut i Sandvikselva. Disse elvene tilhører alle Sandviksvassdraget. Navnet kommer av "kjag" som betyr "kratt, bregner, urteskog". Det 1 852 dekar store området ble vernet den 16. desember 2005 for sin unike berggrunn, flora og fauna. Dalen har basalter og rombeporfyrer tilhørende Oslofeltet, edelløvskog, barskog og sumpskogområder. Rocca di Papa. Rocca di Papa er en by i provinsen Roma i regionen Lazio i Italia. Byen har 14749 innbyggere (2007) og er en av se seksten byene i området Castelli Romani. Blant byens severdigheter er kirkene "Santa Maria Assunta" og "Santuario della Madonna del Tufo". Ekkehard I den eldre. Ekkehard I den eldre av Sankt Gallen (ukjent fødsel, død 14. januar 973) var en sveitsisk munk, lærer og poet som er mest kjent for sitt latinske epos "Waltharius" om sagnkongen Walter av Aquitaine, men skrev også flere eklektiske hymner. Han er også blitt kalt for «Hoved-Ekkehard» for å skille ham fra tre andre munker ved samme navn ved det samme klosteret i Sankt Gallen. Ekkehard var av adelig bakgrunn fra Jonschwyl-familien i Toggenburg i Sveits, og etter at han hadde gått inn i benediktinerordenen fikk han sin utdannelse ved klosteret i Sankt Gallen som lå i nærheten. Ved klosteret ble han etterhvert forfremmet og ble leder for skolen. Senere, under abbed Kralo ble han valgt som domprost av klosteret, og for en tid ledet han for alle klosterets forretninger. Ekkehard gjorde en pilegrimsreise til Roma hvor han ble vennlig holdt tilbake av pave Johannes XII som presenterte ham for en rekke relikvier av Johannes Døperen. Etter Kralos død avslo Ekkehard å bli dennes etterfølger på grunn av haltingen han led under fra en ødelagt fot. Imidlertid dirigerte han valget av Burkard, en sønn av grev Ulrich av Buchhorn, som styrte Sankt Gallen under Ekkehards råd og samordning. Ekkehard reiste senere et hospits foran klosteret for syke og fremmede, og han ble således betraktet som en rollemodell for veldedighet. Ekkehard utmerket seg som en poet og skrev det verdslige eposet "Waltharius" som han baserte på en tidligere tysk tekst. Han dedikerte dette diktet til biskop Erkanbald av Strasburg (965-991). Eposet beskriver fluktene til sagnkongen Walter av Aquitaine med den burgunderske prinsessen Hildegunde fra hunernes land, deretter om slaget ved Wasgenstein mellom Walter og Gunther og Hagen. Han skrev også flere eklektiske hymner og småstykker til ære for ulike helgener, som blant annet Johannes Døperen og sankt Stefanus. Joseph Viktor von Scheffel utga i 1887 en roman med tittelen "Ekkehard" hvor sagnfiguren «Walter» opptrer. Socialisti Italiani. Socialisti Italiani ("Italienske sosialister", SI) var et italiensk, sosialdemokratisk politisk parti som eksisterte fra 1994 til 1998. Partiet ble grunnlagt den 13. november 1994, rett etter oppløsningen av Partito Socialista Italiano, som hadde vært en sentral del av den korrupsjonen som hadde blitt avslørt gjennom mani pulite-undersøkelsene. Partiet ble ledet av Enrico Boselli. Ved regionalvalgene i 1995 dannet SI sammen med Alleanza Democratica og Patto Segni en liste under navnet Patto dei Democratici. Resultatene var imidlertid skuffende. Foran parlamentsvalget i 1996 sluttet SI seg til Lamberto Dinis Rinnovamento Italiano, et sentrumsparti innen sentrum-venstre-koalisjonen l'Ulivo. I 1998 ble partiet slått sammen med Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI), deler av Federazione Laburista, deler av Partito Socialista, samt Lega Socialista. Det nye partiet fikk navnet Socialisti Democratici Italiani. Helnes fyr. Helnes fyr ligger på Magerøya i Nordkapp kommune og er et av de nordligste fyrene i Norge. Fyret ble bygget i 1908 og ble ødelagt av tyskerne i 1943. Gjenoppbygging startet 1946. Den bergenske kongevei. Den bergenske kongevei, også kjent som den bergenske hovedvei, er den første kjøreveien mellom Christiania (Oslo) og Bergen. Hovedveien ble åpnet sent på 1700-tallet, og har hatt flere forløp, blant annet gikk den i mange år i traseen gjennom Nittedal over Harestua til Hadeland. Den første traseen er den som skal beskrives her, det er den som går gjennom Bærum, opp Lommedalen over Krokskogen til Norderhov, videre over Jevnaker til Granavollen på Hadeland. Her lenket den sammen med traseen fra Nittedal og Harestua. Videre løp traseen nordover forbi Tingelstad og Brandbu, langs Randsfjorden gjennom Land, over Tonsåsen til Bagn, videre til Fagernes og opp Vestre Slidre over Vang og Filefjell til Lærdal. Her var det omstigning til båt over til Gudvangen, så opp Stalheimskleivi over til Voss, og derfra til Bergen. Veien fra Oslo til Hadeland er betydelig eldre enn 1700-tallet. Vi er så heldige å ha en to hundre år eldre beskrivelse, det er av biskop Jens Nilssøn som fører reisedagbok på en visitasreise til Ringerike, Hadeland, Toten og Hedmarken 2. til 26. september 1594. Reiseruten hans fra Oslo til Brandbu sammenfaller nesten nøyaktig med Den bergenske kongevei. Fra Oslo til Granvollen. Fra Gamlebyen følger veien stort sett Pilegrimsledens alternativ for "Gudbrandsdalen vest". Det tar utgangspunkt i Mariakirkens ruiner og går over Grünerløkka, krysser Akerselva ved gangbroen ved Kuba, og videre Telthusbakken opp til Gamle Aker kirke. Dette sammenfaller med Jens Nilssøns beskrivelse. Hans vei er nå ikke lett å følge videre men Pilegrimsleden har skiltet en rute over Bislet og Majorstua over Frognerparken – Skøyen – Bestum – Sollerud – Lilleaker. Her krysser den Lysakerelva ved Granfoss. Jens Nilssøn nevner en bruovergang kalt Faabroe, antakelig et stykke nedenfor dagens gangbru. Pilegrimsleden går herfra nordover mot Voll, og deretter vest over Grav og Hosle. Biskopen la veien om Jar før han kom til Voll, så tok han av ved Grav og dro noenlunde rett vestover til Haslum kirke der presten ventet på ham. Fra Haslum går Pilegrimsleden nordover forbi Øverland til den møter Ankerveien, som den følger videre mot nordvest. Sannsynligvis har Jens Nilssøn fulgt noenlunde samme rute. Ved Toppenhaug tar veifaret av fra Ankerveien, og nordvest forbi Skollerud og Burud opp østsiden av Lommedalen. Ved Kirkeby går den over dalføret over Jonsrud og derfra over Krokskogen på skogsveien via Midtskogen og Bruløkka til Kleivstua. Herfra går den beryktede Krokkleiva ned til Sundvollen. Herfra var det skyss med fergemann over Kroksund. Den gamle veien går over Gjesvalåsen, der Pilegrimsleden tar av vestover mot Bønsnes. Kongeveien går nordover og slutter seg til traseen for dagens E16, forbi Stein og Halfdanshaugen over Steinsletta til Hønen. Her kommer Pilegrimsleden igjen inn på veien, og den tar av nordøstover mot Klekken på Rv241. Etter ca. 500 m tar det gamle veifaret av og går videre vest for riksveien, skiltet som Pilegrimsleden, og går på gårdsveier mot Sætranggårdene forbi Haug kirke fram til Askelsrud. Her er traseen dyrket opp, og en må ta gårdsveien opp til riksveien, og følge den videre. Ved Kittelsby tar traseen av fra riksveien og går i rett linje øst for denne ca. en kilometer før den igjen kommer inn på riksveien. Herfra følger riksveien kongeveitraseen gjennom Jevnaker, og videre langs østbredden av Randsfjorden til Sløvika. Her tar ruten av til høyre, omtrent rett nord gjennom et vakkert og variert landskap opp mot Velogårdene. Her dreier veien stadig mot øst og videre til Falang. Her tar den av rett østover, og går som gårdsvei til tunet på Gamkinn. Her gikk veien opprinnelig diagonalt over dalen til Gamme, men her er det fulldyrket i nyere tid. Følg veien videre fram til Gammeveien (Fv35) og opp på bakkekammen nordenfor. Der ligger et stort gravfelt fra jernalderen langs toppen av åsen. Gammeveien videre fører ned til Helgumsdalen og Fv33. Opprinnelig trase har gått rett fram til eksisterende Vollgutua som fører rett opp til Granvollen. Julius (navn). Julius er et mannsnavn med opprinnelse som et romersk familienavn. Navnet kan ha opprinnelse i latinske "iovilius", «dedikert til guden Jove». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Julius i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Julius var et populært navn på norske guttebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bahrains Grand Prix 2008. Bahrains Grand Prix 2008 var et Formel 1-løp arrangert den 6. april 2008 på Bahrain International Circuit. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2008. Rapport. Det ble dobbelt Ferrari med Felipe Massa først i Bahrains Grand Prix 2008. Det var også Felipe Massa som tok starten etter at Robert Kubica ikke klarte å forsvare sitt beste startspor fra pole position. En annen som hadde en dårlig start – og en enda dårligere fortsettelse var Lewis Hamilton. Briten måtte klare seg uten poeng, noe som selvsagt ikke var bra for hans mesterskapsambisjoner. Kimi Räikkönen var en kort stund i posisjon til kanskje å kunne gjøre noe med Massa, men mye trafikk og ekstra skjerping fra teamkollegaen gjorde at han måtte nøye seg med andre plass. Til tross for Kubicas start ble det likevel en svært god dag for BMW Sauber med tredje og fjerdeplass. Det er Robert Kubicas andre pallplassering på rad. Dette var Massas andre seier i Bahrains Grand Prix, ettersom han også vant her i 2007. Dette var også Massas første seier hvor han ikke har startet fra pole position. Eksterne lenker. 2008 Tom Coburn. Tom Coburn ("Thomas Allen Coburn", født 14. mars 1948 i Casper i Wyoming i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Oklahoma. Han har avlagt legeeekamen ved University of Oklahoma Medical School. Drapet på Martine Vik Magnussen. Great Portland Street, hvor Magnussen ble funnet drept i en boligblokk Drapet på Martine Vik Magnussen var en kriminalsak som involverte voldtekt og drap på en norsk student i London, "Martine Vik Magnussen" (født 6. februar 1985, død 14. mars 2008). Magnussen var student ved Regent Business School. Hun ble funnet voldtatt og drept i kjelleren i en boligblokk i mars 2008. Saken er ikke oppklart. 6. februar 2010 lanserte Martines venner ny webside http://www.justiceformartine.com til hennes minne, siden er en del av arbeidet som pågår for å få oppklart drapet. Drapet. Den 23 år gamle Magnussen ble siste gang observert rundt tretiden natt til 14. mars på utestedet Maddox i London. Hun fortalte til sine romvenninner da de forlot utestedet hun senere skulle på nachspiel. Magnussen kommer ikke hjem, og vennene hennes legger ut ettersøkning på Facebook fredag ettermiddag. Politiet tar seg deretter inn i medstudenten Farouk Abdulhaks leilighet i Great Portland Street etter å ha mottatt et konkret tips. Den 16. mars klokken 10.30 blir Magnussen funnet drept i kjelleren til leilighetskomplekset. Hun er påført store skader på halsen. Politiet går senere ut med at de tror Abdulhak har forlatt Storbritannia og reist til hjemlandet Jemen. De mener at dette har skjedd med farens private jetfly lørdag morgen. På samme tid har farens private jetfly forlatt Bergen. Storbritannia har ingen utleveringsavtale med Jemen og det er uklart hvordan politiet skal få Abdulhak inn til avhør, og hvordan Jemen vil forholde seg til dette. Seks måneder etter drapet er Scotland Yard fortsatt håpefulle at de skal få tatt den ettersøkte Farouk Abdulhak. 2008. 17. mars bekreftet London-politiet at de hadde funnet Magnussen død i Great Portland street i London. 18. mars sendte Scotland Yard ut en etterlysning på jemenitten Farouk Abdulhak (21) i forbindelse med drapet på Magnussen. Politiet frykter at personen har rømt hjem til Jemen. 19. mars rapporterte "Nettavisen" at den ettersøkte Farouk Abdulhaks far Shaher Abdulhaks Falcon Jet landet på Luton flyplassen utenfor London morgenen lørdag 15. mars. Flyet ble klargjort med en gang og forlot Luton med destinasjon Aten samme dag. Nettavisen rapporterte at den etterlyste milliardærsønnen skal ha vært ombord på flyet når det tok av. 22. mars kom det frem at hvis den ettersøkte jemenitten blir anklaget for mordet vil britisk politi bli invitert til Jemen slik at rettssaken kan holdes der. I Jemen kan dommen resultere i dødsstraff. 23. mars rapporterte "Daily Telegraph" at den ettersøkte Farouk Abdulhak hadde møtt opp på kontoret til en av Jemens mest anerkjente advokater Mohammed al Bakwli i Sena. Abdulhak ønsket å benytte al Bakwlis tjenester i eventuelle fremtidige rettsanliggende. 30. mars meldte "The Mail on Sunday" at Farouk Abdulhak innrømmet at han tok med seg Martine hjem til sin leilighet i London etter at de forlot utestedet Maddox. Abdulhak skal også ha hevdet at det var en annen person som drepte Magnussen. 30. april ble en mann arrestert av politiet i forbindelse med saken. Mannen var ikke under mistanke for selve drapet, men politiet trodde at han kunne ha hjulpet drapsmannen. Mannen slapp fri mot kausjon. 30. juli ble Farouk Abdulhak ettersøkt for voldtekt og drap, og ble etterlyst med navn og bilde på Scotland Yards hjemmesider. 2009. 12. februar 2009 tok FrPs utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund «Martine-saken» opp i Stortingets spørretime. Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte at det fortsatt arbeides med en diplomatisk løsning overfor Jemen. 21. februar 2009 kunne norske medier fortelle at Farouk Abdulhaks far gjennom sine engelske advokater skal ha tilbudt å betale sønnen ut av saken, ved å betale penger til Martines familie. 16. april 2009 stod det i pressen at Norge ved Midtøsten-utsending Jon Hanssen-Bauer hadde tatt opp Martine-saken med Jemens utenriksminister på toppmøtet i Qatar. Det kom ikke noe ut av møtet. Myndinghetene i Jemen kommer ikke til å utvise Farouk. Han må reise av egen fri vilje. 2010. 16. januar 2010 forteller norske medier at Al Jazeera lager en dokumentar om drapet på Martine Vik Magnussen. 4. februar 2010: En av Storbritannias største aviser, The Daily Telegraph, har etter NA24s omtale av anmeldelsen av Shaher Abdulhak tatt opp tråden i deres søndagsutgate, The Sunday Telegraph, hevdet NA24. 1. oktober 2010 kom Scotland Yard til Norge for å etterforske saken. 16. desember ble det meldt at Mercedes-Benz avslutter forbindelsen til Shaher Abdulhak som har hatt enerett på import av dette bilmerket til Jemen.. Martine Vik Magnussens liv. Martine Vik Magnussen ble født på Nesøya i Asker. Faren drev et firma (enmannsforetak) som produserte en slede. Magnussen gikk på Kristelig Gymnasium i Oslo, og jobbet deltid i butikk. Da hun ble drept var hun student ved Regent Business School. Pale Rider. "Pale Rider" er en amerikansk westernfilm fra 1985 med Clint Eastwood i hovedrollen. Han var også regissør og produsent for filmen. Handling. En fredelig gruppe gullgravere tyranniseres av maktmennesket Coy LaHood (Richard Dysart), som ønsker full kontroll over hele området rundt byen La Hood. Den selvstendige gruppen er like ved å gi opp da en mystisk og fåmælt prest (Eastwood) rir inn i byen. Den fåmælte presten tar opp kampen mot LaHood, noe som gir gullgraverne et nytt håp. LaHood beskyttes av byens sheriff, men sheriffen er samtidig fryktsom overfor presten, som han synes å kjenne fra fortiden. Om filmen. "Pale Rider" ble nominert til Gullpalmen i 1985. Den ble en ganske bra kommersiell suksess og spilte inn $41 millioner på amerikanske kinoer alene. Filmen fikk relativt gode kritikker og har oppnådd 92% på filmsiden Rotten Tomatoes (desember 2010). Filmen har visse likhetstrekk med westernklasikkeren "Shane". Omtale av filmen på DVD-arkivet: «"Skuespillerprestasjonene er jevnt over bra. Clinter'n ruler selvsagt som mystisk fremmed, men også Michael Moriarty og Richard Dysart gjør gode roller. Chris Penn passer godt inn i rollen som motbydelig pappagutt."». Under to tårn. Under to tårn er et kulturarrangementet som går av stabelen hver sommer på den langstrakte rullesteinsøya Jomfruland i Kragerø kommune i Telemark. Prosjektet ble startet av J.Trond Bratsberg i 1999. og var den gang bare én konsert med Ole Paus i haven til journalist og forfatter Knut Johnsen. Året etter ble Under to tårn flyttet til "fyrmesterhaven" på andre siden av tårnene. Frank Hsieh. Frank Chang-ting Hsieh kinesisk 謝長廷; pinyin "Xiè Chángtíng"; Wade-Giles "Hsieh Ch'ang T'ing" (født 18. mai 1946 i Taipei i Republikken Kina), er en taiwansk politiker for Demokratisk framskrittsparti. Han ble utnevnt til statsminister i Taiwan den 1. februar 2005, og meldte at han ville si fra seg stillingen den 17. januar 2006. I mai 2007 ble han nominert til sitt partis presidentkandidat for valgene i mars 2008. Hsieh er utdannet jurist ved det nasjonale universitetet i Taiwan og universitetet i Kyoto. Han praktiserte jus fra 1969 til 1981 før han begynte som politiker på heiltid. Etter to perioder som bystyrerepresentant i Taipei fra 1981 til 1988 ble Hsieh med i den taiwanske nasjonalforsamling i 1989, da som representant for Demokratisk framskrittsparti som han hadde vært med på å starte og navngi i 1986. Frank Hsieh stilte som visepresidentkandidat til presidentvalget i 1996 sammen med Peng Ming-min og kom da på andre plass med 21,1% av stemmene. To år senere ble han valgt til borgermester i Kaohsiung, en stilling han satt i helt til han ble utnevnt til statsminister i 2005. Hsieh var partileder fra 2000 til 2002. I 1996–1997 ledet han et fjernsynsprogram på TVBS. Hsieh sa fra seg statsministerstillingen som følge av dårlige resultater for sitt parti i lokalvalg i desember 2005. I mai 2007 ble han nominert til sitt partis presidentkandidat for valgene i mars 2008. Han tapte imidlertid dette valget. Linkin Parks diskografi. Linkin Parks diskografi omfatter tre studioalbum, nitten singler, fire Extended plays, en demo, to remix og to samarbeidsalbum. Denne listen inkluderer ikke solomateriale utført av vokalistene Mike Shinodas sideprosjekt Fort Minor eller Chester Benningtons sideprosjekt Dead By Sunrise. Linkin Park kalte seg først «Xero» da de begynte i 1996, det samme året som Mike Shinoda og Brad Delson var ferdig på ungdomsskolen. Shinoda møtte Joseph Hahn på en skole i California og han ble senere medlem av bandet. I mellomtiden studerte Delson ved UCLA og delte leilighet med bassisten Dave «Phoenix» Farrell. Farrell ble senere med i bandet. Xero ble ikke så populære. De ble avvist av flere plateselskaper som mente at noe manglet. Mark Wakefield sluttet i bandet og ble manager i bandet Taproot istedet. De begynte å søke etter en ny vokalist og Jeff Blue hadde hørt rykter om en ny, lovende og ung vokalist. Navnet på vokalisten var Chester Bennington. Bennington fikk en pakke i posten, som inneholdt to Xero-demoer. Den ene var med Mark Wakefield som vokalist, og den andre med kun instrumenter. Bennington begynte å skrive deler til låtene basert på sin egen tolkning, og dro til et lokalt platestudio for å legge på vokaler i melodiene. Han dukket opp tre dager senere med det ferdige produktet, og tapen ble sendt tilbake til Blue. To dager senere var han i Hollywood på audition for den ledige vokaliststillingen, og ble valgt inn i bandet. Bandet skiftet navn til Hybrid Theory da Chester ble medlem. De gav ut en EP som het Hybrid Theory EP. Etter utgivelsen begynte de å jobbe for Warner Bros. Records og gav ut debutalbumet Hybrid Theory etter deres gamle bandnavn. Før utgivelsen av Hybrid Theory skiftet de navn til Linkin Park. Siden dannelsen i 1996 har bandet solgt mer enn femti millioner kopirt globalt, vunnet to Grammy-priser og nominert to ganger. De oppnådde mainstream suksess med sitt debutalbum, Hybrid Theory, som ble sertifisert Diamond av RIAA i 2005 og fire ganger platina i Storbritannia. Albumet toppet på andreplass på Billboard 200. Deres andre studioalbum, Meteora fortsatte bandets suksess, toppet Billboard 200 igjen og ble etterfulgt av utstrakt turnevirksomhet og veldedighetsarbeid rundt om i verden. Meteora ble sertifisert 4 ganger platina i USA og platina i Storbritannia. Anerkjent for sin tilpasning av nu metal sjangeren og gjort det mer radio-vennlige miljø. Deres tredje studioalbum Minutes to Midnight bevegde seg bort fra metal-sjangeren og utforsket en rekke andre sjangre som alternativ rock og punk. Albumet toppet Billboard 200 og har blitt sertifisert platina to ganger. Det best solgte studioalbumet til Linkin Park i Norge. De er også kjent for sine samarbeidsalbumer. Det mest kjente er med rapperen Jay-Z, i albumet Collision Course, og Reanimation der de samarbeidet med vokalistene fra Staind, Korn og mange flere. Silent Vanquish. Silent Vanquish er et norsk gothic metal-band, dannet av Mats Lerberg og Carl Sværd vinteren 1998 under navnet «Circus Bisarre». Nye medlemmer ble med i bandet, Henrik Holmsen på bass og Geir Antonsen (Vortex Utopia, Koldbrann) på gitar. De spilte inn sin første demo tape sommeren 2001 ("She is darkness"). Etter hvert kom Espen Hagen inn på synthesizer. I tiden fra 2002-2003 fokuserte de mer på andre band og prosjekter, en liten pause fra Silent Vanquish for å søke etter nye medlemmer og å spille black og death metal. 1. januar 2003 gikk bandet i studio igjen, for å spille inn en ny demo tape ("The Excruciating Suffering"). Den ble mørkere og mer melodisk enn den forrige demoen, og mer brutal. Snart etter opptaket forlot Espen Hagen bandet for å ta førstegangtjeneste, Jonathan kom inn som session-medlem for å spille noen konserter, og i tillegg til dette, forlot også Even Forwald (bass) bandet. Sommeren 2003, kom Cathrine Arntsen inn som fast medlem på synth. Også en ny bassist (Kim Robin Kjærstad) ble rekruttert. I 2004 spilte bandet inn demoen "Depraved". Vokalist Mats begynte å blande klar vokal og growling. En anmelder fra metal-norge.com kalte sounden progressive death/doom metal. Da gitarist Geir Antonsen begynte å spille med black metal bandet Koldbrann, bestemte bandet seg for å ta inn Ole-Anders Hillestad fra Mats Lerbergs andre death metal prosjekt Hystheria, i Kim Robin Kjærstad posisjon som bassist og Kim Robin som gitarist. I 2006 bestemte bandet seg for å gjøre sin første full lengder. De spilte inn seks nye sanger, og en intro. Bandets første album, konseptalbumet "Dysthymia". Silent er mer stemningsfull og eksentriske denne gangen, mindre klar vokal og mer growling. Gitaristen Kim Robin resignerte når Silent var i studio med Dysthymia. Erlend E. Nybø ble rekruttert. I Januar 2008 besluttet Carl Sværd å forlate bandet. Triungsvann naturreservat. Triungsvann naturreservat er et våtmarksområde i Bærumsmarka som krysser over grensen til Oslo. Naturreservatet ble vernet den 2. oktober 1992 og utgjør et areal på 564 dekar. Navnet "Triungsvann" kommer av "tri" som betyr "tre", og eldre kart viser også at det opprinnelig var tre vann. Utløpet av vannet ble demmet opp under krigen for å fordele mer vann til nabovannene Bogstadvannet og Østernvann. På nedsiden av demningen ligger også rester etter eldre demninger. Ma Ying-jeou. Ma Ying-jeou 馬英九 pinyin: "Mǎ Yīngjiǔ", Wade-Giles: "Ma Ying-chiu" (født 13. juli 1950 i Kowloon i Hongkong) er en taiwankinesisk politiker for partiet Kuomintang (KMT), og republikkens president. I 1998 ble han borgermester for Taipei, og ble gjenvalgt i 2002. Han ble i dette embedet til 2006. Han stilte da ikke til gjenvalg. Den 16. juli 2005 ble han formann for KMT, men gikk av fra dette vervet 13. februar 2007. Kort etter erklærte han sitt kandidatur til presidentvalgene for Republikken Kina som skulle finne sted i mars 2008. Han vant valget med bred margin. Ma Ying-jeou overtok embetet som president etter Chen Shui-bian 20. mai 2008. Dassault-Breguet/Dornier Alpha Jet. Dassault-Breguet/Dornier Alpha Jet er et fransk-tysk treningsfly og lett angrepsfly. Alpha jet ble utviklet av et konsortium bestående av franske Dassault Aviation og Breguet Aviation, og tyske Dornier Flugzeugwerke for å imøte komme et felles behov for et nytt treningsfly for viderekomne hos de franske og tyske flyvåpen. Tyske behov endret seg etterhvert mot et lett angrepsfly. Treningsflyvarianten Alpha Jet E ("E" for "Ecole") for Armée de l'Air ble introdusert i mai 1979 og den lette angrepsflyvarianten Alpha Jet A ("A" for "Appui Tactique") ble levert til Luftwaffe. Alpha Jet ble eksportert til en rekke land, og ble også produsert i Egypt på lisens. Novalesaklosteret. Novalesaklosteret ("Abbazia di Novalesa") er et benediktinerkloster i regionen Piemonte i Italia. Det ble grunnlagt i 726, og var dedikert apostlene Peter og Andreas. En tid i løpet av middelalderen var klosteret et av de viktigste i Europa og lå på pilegrimsvegen Via Francigena. Novalesa ligger i Val di Susa på vegen til fjellovergangen Mont Cenis. Grunnleggeren av klosteret, Abbone eller Abbo av Provence, var en lokal frankisk stattholder med gode forbindelser til frankerkongen. De første munkene kom antagelig fra distriktet rundt Grenoble i Frankrike. Klosteret fikk støtte fra kong Karl den store og kong Ludvig den fromme, noe som understreker klosterets franske forbindelse inntil det ble ødelagt i 906 av angripere som har blitt oppgitt å være sarasenere. Karl den store bodde selv her for en lengre periode før han angrep langobarderne ved Chiusa di San Michele. Den latinske krøniken "Chronicon Novaliciense" («Novalesa-krøniken») ble skrevet ved klosteret en gang rundt år 1060. Det begynte å vokse i framgang på nytt på 1200-tallet og fortsatte da å gi gjestefrihet til pilegrimer til et stykke ut på 1600-tallet da det ble overtatt av cistercienserordenen. I løpet av de tre neste århundrene har klosteret blitt restaurert. På 1970-tallet ble klosteret igjen overtatt av benediktinermunker som blant annet har åpnet et verksted for restaurering av antikke og oldtidsbøker. Ahead. Ahead er en norsk organisasjon stiftet i 2000 med 13 ansatte moldovske leger og terapeuter i Moldova. Ahead jobber for å endre holdninger til funksjonshemmede. Ahead tror at dette er mulig gjennom informasjonsarbeid rettet mot myndigheter og fagpersonale samt gjennom et klinisk tilbud for funksjonshemmede barn og deres familier. Disse to er gjensidig avhengige av hverandre. Det kliniske tilbudet utøver et praktisk eksempel på individets muligheter, mens informasjonsarbeide gjør at forskning og klinisk erfaring kan overføres og kunnskapen kan videreføres til andre institusjoner og faginstanser i Moldova. Ahead har tidligere jobbet på ett av de statlige barnehjemmene, men jobber nå helhetlig for å forebygge at foreldre sender fra seg barna sine til barnehjem. Ahead har ansatt et tverrfaglig team som gjennom internasjonal opplæring har nådd en høy faglig standard som er svært nødvendig i Europas fattigste land. Ahead har fått støtte fra Det Norske Utenriksdepartement, Seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-landene i 7 år, fra 2000 til 2007. Per Lægreid. Per Lægreid (født 1949 i Eidfjord) er en norsk statsviter og professor ved Universitetet i Bergen. Lægreid er utdannet cand.polit. med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap på hovedoppgaven "Tenestemenn i norske departement. Ein empirisk analyse av avgang blant tenestemennene i perioden 1970–1974". Han avla i 1990 dr.philos.-graden på avhandlingen "Organisasjon og person: Demografiske strukturar og prosessar i staten". I 1979 ble Lægreid tilknyttet Norges Handelshøyskole. Fra 1980 har han arbeidet ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen, siden 1992 som professor. Fra 1993 til 1995 var han instituttstyrer. I årene 1987–2001 var Lægreid tilknyttet LOS-senteret, fra 1996 som forskningsleder. Siden 2002 har Lægreid også vært tilknyttet Rokkansenteret som forsker og forskningsleder. I sin forskning har Lægreid særlig beskjeftiget seg med studier av offentlig forvaltning, i særdeleshet sentraladministrasjonen, forvaltningsreformer og institusjonell endring, i norsk, nordisk og europeisk perspektiv. Han har videre vært opptatt av problemstillinger knyttet til flernivåstyring og utfordringer informasjons- og kunnskapsteknologi gir for demokratisk styring og kontroll. Lægreid har en svært omfattende vitenskapelig produksjon innenfor disse emnene. Lægreid har vært sentral i internasjonal organisasjonsforskning. Fra 1997 har han vært medlem av styret i Scandinavian Consortium for Organizational Research (Scancor) ved Stanford University i USA. Han er gjesteprofessor ved Copenhagen Business School og har i flere perioder vært gjesteprofessor ved Stanford University. I 2007 ble Lægreid innvalgt som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, Den historisk-filosofiske klasse. Verdens Miljøverndag – en festforestilling. "Verdens Miljøverndag – en festforestilling" var en direktoverført tvsending om global oppvarming, som ble sendt på NRK1 i 2007 med Ingrid Bjørnov og Dennis Storhøi, som programledere. Bakgrunnen for tvsendingen var at Norge hadde fått i oppdrag av FN å markere Verdens miljøverndag, 5. juni 2007. Tema for dagen var is som smelter. Over 100 nasjoner markerte dagen og tematikken var høyst aktuell. Snø og is som smelter er en av vår tids største miljøutfordringer, og miljødagene ble markert i vertsbyen Tromsø med en rekke storslåtte arrangementer. Artister og gjester i programmet var blant annet: HKH Kronprins Haakon, Achim Steiner, Pål Presterud, Sheila Watt-Cloutier, Helen Bjørnøy, Christine Koht, Desmond Tutu, Wenche Myhre, Anne Grethe Preus og Åge Aleksandersen. Su Tseng-chang. Su Tcheng-chang 蘇貞昌 pinyin: "Sū Zhēnchāng" (født 28. juli 1947 i Pingtung på Taiwan i Republikken Kina) er en kinesisk politiker som var statsminister for Republikken Kina fra 25. januar 2006 til 12. mai 2007. Han tilhører Demokratisk framskrittsparti. Han var kandidat til vervet som visepresident ved presidentvalgene i mars 2008, men tapte. EN 14214. EN 14214 er en internasjonal standard som beskriver minimumskravene for biodiesel. Biodiesel er et drivstoff som er sammenlignbart med petrodiesel. Til forskjell fra ordinær diesel fremstilles imidlertid biodiesel fra fornybare ressurser som rapsolje, soyaolje, jatrofaolje, brukt matolje eller andre brukbare ressurser. Ren biodiesel (kjent som B100) består av metylester fettsyrer fra glyserol-isomerer fra C14 og opp til C24. Den europeiske standard ble godkjent av CEN (den europeiske standardiseringkomité) den 14. februar 2003. Dato for ikrafttredelse varierer fra land til land (f. eks. Finland 8. mars 2004). Standarden er stort sett basert på DIN 51606. ASTM (opprinnelig kjent som the American Society for Testing and Materials) og EN bruker begge veldig like metoder for GC-baserte analyser. Innblandingsvarianter av biodiesel får navnet "B" fulgt av et tall. B99 betyr 99% ren biodiesel og 1% petrodiesel. B20 er 20% fornybar biodiesel og 80% petrodiesel. Giftigheten hos det aktuelle brennstoffet øker når andelen biodiesel reduseres. Eliteserielisensen. Norges Håndballforbund har i samarbeid med Serieforeningen Håndball utarbeidet nye eliteseriebestemmelser. De nye bestemmmmelsene innebærer at det stiles krav på følgende områder: økonomi, organisasjon, arena, arrangement og marked og sportslig. De nye eliteseriebestemmelsene gjelder for klubber som skal spille i eliteserien og i europacup. Eliteserielisensen vil bli tildelt av Forbundsstyret. Eliteserielisensen skal være en felles standard for alle klubber som spiller i NHFs øverste serie. Oppmerksomheten som har vært rettet mot blant annet hallproblematikk underbygger behovet for en fornyelse av lisensbestemmelsene. De nye lisensbestemmelsene tar blant annet sikte på å forbedre forholdet for spillere, publikum, presse og arrangører av håndballkamper. Tidligere har eliteserielisens vært tildelt utelukkende på bakgrunn av økonomi, mens det nye er at også andre forhold skal tas med. De nye kravene gjelder fra sesongen 2006/2007. Kelly Holmes. Kelly Holmes (født 19. april 1970) er en tidligere britisk friidrettsutøver. Hun ble den tredje kvinnen som vant både 800 og 1500 meter i et OL. Hun valgte i slutten av 2005 å legge opp med som aktiv utøver. Vincent Siew. Vincent C. Siew 蕭萬長 / 萧万长 pinyin: "Xiāo Wàncháng", Wade-Giles: "Hsiao Wan-chang") (født 3. januar 1939 i Chiayi på Taiwan i Republikken Kina) var den første taiwanesiskfødte statsminister for Republikken Kina (1997–2000) og er også en tidligere viseformann for partiet Kuomintang (2000–2004). Siew ble valgt til visepresident i Taiwan ved valgene den 22. mars 2008. Tom Christensen. Tom Christensen (født 1949) er en norsk statsviter og professor ved Universitetet i Oslo. Christensen er utdannet mag. art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han avla i 1983 dr. philos.-graden ved Universitetet i Tromsø på avhandlingen "Organisasjonslederskap under endrete handlingsbetingelser: En undersøkelse av organisasjonsutviklingen i Norges/Norsk Lærerlag 1946-79". I årene 1975 til 1986 var Christensen tilknyttet Universitetet i Tromsø, først som vitenskapelig assistent, deretter som stipendiat, amanuensis og førsteamanuensis. I 1986 ble han førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, der han fra 1993 har vært professor. I sin forskning har Christensen særlig beskjeftiget seg med offentlig forvaltning, særlig sentralforvaltningens oppbygging og virkemåte. Han har viet oppmerksomhet til omstilling og reformer i departementer, direktorater, tilsyn og statlige selskap. Christensen har en svært omfattende vitenskapelig produksjon innen disse feltene. Charlie og sjokoladefabrikken (teater). "Charlie og sjokoladefabrikken" ble satt opp som teaterforestilling i Frognerparken i 2000 basert på barneboken med samme navn fra 1964 av forfatteren Roald Dahl (se Charlie og sjokoladefabrikken (roman)). Forestillingen ble regissert av Aleksander Herresthal og det var årets Sommerteater med 2 klasse fra skuespillerlinjen på Statens Teaterskole. Skuespillere var blant annet Aksel Hennie, Trond Fausa Aurvåg, Kikki Stormo, Kim Sørensen, Are Rødsand, Jon Bleikelie Devik og Reny Marie Folgerø. Historien. «Charlie Bucket» (Reny Marie Folgerø) er en fattig gutt som bor sammen med sine foreldre og fire besteforeldre i et lite, falleferdig hus i byen. Han bruker det meste av tiden sin på å drømme om sjokolade som kommer fra sjokoladefabrikken som ligger i nærheten, eid av den største godterifabrikanten i verden «Willy Wonka» (Trond Fausa Aurvåg). «Charlie»s familie strever med å få endene til å møtes, og faren hans (Are Rødsand) mister jobben på tannkremfabrikken. Ting begynner å skje når «Willy Wonka» annonserer at han har plassert gullbilletter i fem av sjokoladene sine. De som finner disse vil få et besøk på den berømte godterifabrikken hans, for å bli kjent med alle de hemmelige tingene som skjer der inne samt godteri for resten av livet. «Charlie»s bursdag er neste uke, den eneste dagen i året han får en «Wonka bar». Til tross for tilnærmet null i odds for å vinne, blir han skuffet av å ikke finne en gullbillett. Nyhetsreportere annonserer at en etter en blir de fire første billettene funnet av barn fra hele verden, alle karakterisert av store negative personlige egenskaper. «Bestefar Joe» (Jon Bleikelie Devik), som tidligere jobbet på «Wonka»s fabrikk, gir «Charlie» en mynt for å kjøpe en sjokolade til. Denne har heller noen gullbillett. Så, den siste dagen av konkurransen, finner «Charlie» en pengeseddel og finner den siste billetten når han kjøper en sjokolade for de pengene. Neste morgen møter «Charlie» og «bestefar Joe» opp utenfor fabrikken. En stemme over høyttaleranlegget ber gjestene gå inn. Ved inngangen blir de møtt av en forestilling med dukker, musikk og sang om «Willy Wonka», som ender i at dukkene og kulissene tar fyr. Den rare og eksentriske godterimannen «Willy Wonka» dukker opp ved siden av gjestene og synes selv at forestillingen var fantastisk. På runden i fabrikken blir de første fire vinner-barna, unntatt «Charlie», fristet av noe ekstraordinert. En etter en skjer det barna noe som gjør at de og foreldrene blir ekskludert fra turen. Det første rommet de kommer til er Sjokoladerommet, som har gress og planter som alt er spiselig. En foss og elv av sjokolade er det også der. Her er også det første stedet hvor de møter «Umpa-Lumpa»ene. «Augustus Gloop» (Kim Sørensen), en tykk gutt som spiser sjokolade med begge hendene, faller sjokoladeelven i Sjokoladerommet og suges opp av et rør. Omvisningen går videre til et rom hvor nye produkter utvikles og testes. Den tyggegummityggende og konkurransebevisste «Violet Beauregarde» Kjersti Sandal tygger på en defekt tyggis som gjør at hun blir et kjempestort blåbær. På vei inn i Nøtterommet gir «Herr Salt» visittkortet sitt til «Willy Wonka», siden han selv er i nøtte-bransjen. «Wonka» kaster det uten i det hele tatt å se på det. Inne i Nøtterommet får de se på hvordan spesialtrente ekorn tester nøtter om de er gode eller dårlige, og «Willy Wonka» forteller at han bruker ekorn fordi de får valnøttene hele ut av skallet. Bortskjemte «Veruca Salt» Kikki Stormo krever å få et ekorn i Nøtterommet, når hun angripes av ekornene og kastes ned i en sjakt for dårlige nøtter. Et av Wonkas andre eksperimenter er å sende sjokolade via fjernsynet. «Mike Teve» Aksel Hennie, som er TV- og videospill-gal, krever å bli det første mennesket som transporteres med fjernsynsbølger, noe som gjør at han krympes til miniatyrstørrelse. Hver av disse «ulykkene» skjer etter at barna nekter å adlyde instruksjoner mot å gjøre noe, og hver av de etterfølges av en sang om moral av «Umpa-Lumpa»ene, «Wonka»s små fabrikkarbeidere fra «Loompaland». På slutten av dagen, har alle barna forlatt fabrikken, alle forandret på et vis etter det de har gjort galt. Etter «Mike Teve» har forlatt runden, er «Charlie» det eneste barnet som er igjen. «Wonka» tar «Charlie» og «bestefar Joe» med på en liten tur med Glassheisen, og vi får se de fire andre barna og deres foreldre slukøret forlate fabrikken. «Augustus Gloop» er fortsatt dekket med sjokolade, og er storfornøyd med det. «Violet Beauregarde» er blitt kjempefleksibel og er også kjempefornøyd, mens hennes mor ikke er så fornøyd med at hun er helt fiolett. «Veruca Salt» og faren hennes er dekket av søppel, og faren er veldig pinlig berørt. «Veruca» på sin side, begynner allerede å mase om flere ting hun vil ha. «Mike Teve» er blitt strukket, og er blitt kjempelang og kjempetynn – mye høyere enn sin far. «Wonka» avslører sitt ønske om å overlate sjokoladefabrikken til «Charlie», siden han er den minst råtne i gruppen. Kravet er at «Charlie» må forlate familien sin, fordi familiemedlemmer forteller deg bare hva du skal gjøre, og en sjokoladefabrikant trenger komplett kreativ frihet. «Charlie»s familie er det mest viktige i livet hans, til og med mer viktig enn sjokolade, og han avslår derfor til en skuffet «Wonka». Dagene går, og «Bucket»-familien er lykkeligere enn noen gang. «Charlie»s far har fått ny jobb på tannkremfabrikken, hvor han reparerer maskinen som erstattet hans stilling. «Wonka» oppsøker «Charlie» mens «Charlie» pusser sko, og i et forsøk på å forstå hans kjærlighet til familien, ber han gutten bli med ham for å konfrontere sin egen far. Når de kommer til huset hvor faren bor og har kontor, blir de spurt om de har avtale. Det har de ikke, men «Charlie» sier til tannlegen at hans venn skulle vært der for lenge siden. Mens «Willy Wonka» sitter i tannlegestolen og blir undersøkt, ser «Charlie» på utklipp som er innrammet på veggen og limt inn i en utklippsbok som ligger fremme. Alle er om «Willy Wonka»s store suksess som godterifabrikant. Tannlegen avslører at det er sønnen sin han har i stolen når han ser hvor sterke jeksler han har. Den eldre «Wonka» og sønnen blir venner igjen, og på slutten begynner «Willy Wonka» og «Charlie» å jobbe sammen, og «Charlie»s hus og familie flyttes til fabrikken. Huset blir plassert i Sjokoladerommet, og hver dag kommer «Willy Wonka» og spiser middag sammen med hele familien. Charlie Bucket. «Charlie Bucket» er en fattig gutt som bor sammen med sine foreldre og fire besteforeldre i et lite, falleferdig hus i byen. Han bruker det meste av tiden sin på å drømme om sjokoladen som kommer fra sjokoladefabrikken som ligger nærheten, eid av den største godterifabrikanten i verden. Willy Wonka. Den beste sjokoladefabrikanten i verden. Han stengte fabrikken og sa opp alle sine arbeidere og erstattet disse med urinvånere fra «Loompaland» på grunn av spionasje. En gang lagde han et helt palass av sjokolade i India. Han sendte ut fem gullbilletter og lot fem barn å besøke fabrikken i den hensikt å finne en etterfølger. Bestefar Joe. Jobbet en gang i tiden for «Wonka», men vet ikke mye om han, annet enn at han var en stor sjokoladefabrikant og et geni hvis konkurrenter prøvde å stjele ideer fra. Mike Teve. «Mike Teve», en gutt som er fanatisk opptatt av TV- og videospill, og under intervjuet etter han har funnet en av gullbillettene, sitter han og spiller hele tiden. Han forteller hvordan han regnet seg frem til å slippe unna med å kjøpe kun en sjokolade for å finne gullbilletten. «Teve» krever å bli det første mennesket til å transporteres med fjernsynsbølger. Det ender med at han krympes til miniatyrstørrelse, og må strekkes ut. Veruca Salt. «Veruca Salt» er et veldig bortskjemt barn. Hennes far er i nøttebransjen, og fikk sine nøttesorteringsmedarbeidere til å åpne kassevis av sjokolader i mange dager før det ble funnet en gullbillet. Hun prøver å stjele et sorteringsekorn til seg selv etter at «Willy Wonka» nekter å selge et til hennes far. Når hun prøver blir hun sortert ut som en «dårlig nøtt» og sendt ned søppelsjakten, etterfulgt av sin far. Violet Beauregarde. «Violet Beauregarde» tygger raskt på en defekt tyggis som forvandler henne til et kjempestort blåbær, hvorpå hun blir sendt til juicerommet for å skvises. Augustus Gloop. «Augustus Gloop» er en tykk tysk gutt som spiser sjokolade med begge hendene, sønn av en pølsemaker. Han faller i sjokoladeelven i Sjokoladerommet, og suges bort av et rør til karamellrommet. Umpa-Lumpaene. «Umpa-Lumpa»ene er «Wonka»s små fabrikkarbeidere fra «Loompaland». «Loompaland» er et uoppdaget land, fullt av Snozzwangers, Horn Snolgerlers, og de slemme Whangdoodles, tre ekstremt farlige vesener. Dette er et land fullt av uhyggelige vesener, som brukte å spise tusenvis av «Umpa-Lumpa»er hvert år. «Umpa-Lumpa»ene spiste most kjempe-larver og klarte ikke å jobbe lenge eller hardt nok for å opprettholde rasen. De levde et fryktelig liv i «Loompaland» inntil «Willy Wonka» kom dit, på leting etter nye smaker til godteriene sine. De tilba kakaobønnen, som de kanskje fant tre til fire av i året, og var derfor perfekte for «Wonka»s fabrikk. Siden de er vant med å ha det varmt, er det også veldig varmt inne på fabrikken. «Loompaland» ryktes å ligge «sør for Armenia med grense til det kaspiske hav», som er i Iran. En mer akseptert teori er at det er en ukjent del av regnskogen i Amazonas. Produksjon. Teaterversjonen av romanen ble kraftig bearbeidet av regissør Aleksander Herresthal. Og under prøvetiden ble mye av materialet improvisert fram. Det ble dessuten laget mange musikalske nummer til forestillingen. Blant annet en a cappella om sjokolade. Freia hadde sponset forestillingen med sjokolade, så bak scenen stod det fire kjøleskap stappfulle med melkesjokolade. Forestillingen var en av de best besøkte, som har vært spilt i Frognerparken av elevene ved Statens Teaterskole. Lindesigdvinge. Lindesigdvinge ("Sabra harpagula") er en sommerfugl som tilhører familien sigdvinger (Drepanidae). Denne nokså sjeldne arten kan kjennes på at forvingens ytterkant er fiolettaktig mørkegrå, i sterk kontrast til den lyst brune vingen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 40 mm), slank sommerfugl med markert sigdformede forvinger. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Vingene er kanelbrune. Forvingen er mørkt grå, gjerne med et fiolett skjær, langs ytterkanten, i midten har den noen store, mørkere brune felt med gul kjerne, i tillegg to eller tre brune siksak-tverrlinjer (ikke svært tydelige) som går over begge vingepar. Levevis. Lindesigdvingen lever i skogbryn og lysåpne løvskoger der larvens næringstre lind ("Tilia cordata") vokser. Den har én generasjon hver sommer, som flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Lindesigdvingen forekommer i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge finnes den langs kysten vestover til Farsund. Den er sjelden de fleste steder men kan være forholdsvis vanlig lokalt. De norske bestandene blir antatt å være de sterkeste i Nord-Europa av denne stort sett ganske sjeldne arten. De syv uovervinnelige. "De syv uovervinnelige" (originaltittel: "The Magnificent Seven") er en amerikansk westernfilm fra 1960 med Yul Brynner, Eli Wallach, Steve McQueen, Charles Bronson og James Coburn i noen av hovedrollene. Regi er ved John Sturges. Handling. En landsby i Mexico plyndres hvert år av en røverbande ledet av sjefsbanditten Calvera (Wallach). Lei av plyndringene og ydmykelsene beslutter derfor bøndenen å leie syv revolvermenn til å forsvare seg. Chris Adams (Yul Brynner), gruppens leder, og de andre befinner seg etterhvert i en fryktelig kamp som dreier seg om landsbyens liv eller død. Om filmen. "De syv uovervinnelige" er en amerikanisert versjon av den japanske klassikeren "De syv samuraier", regissert av Akira Kurosawa. Filmen fikk tre oppfølgere: "Return of the Seven" (1966), "Guns of the Magnificent Seven" (1969) og "The Magnificent Seven Ride" (1972). Pætur Jákupsson. Pætur Jákupsson var fra 1588 til 1601 lagmann på Færøyene. Pætur kom fra Suðuroy, hvor han var forpakter av gården "Gjørðagarður" i Porkeri. Han hadde også jord i Froðba, men først og fremst var han forpakter av og kongsbonde på "Kirkjubøargarður" i Kirkjubøur. Automatisering. Automatisering (eller automasjon) er å gjøre et fenomen automatisk, slik at det i større eller mindre grad styrer seg selv. For å oppnå dette må det være mulig å Fenomenet som automatiseres kalles gjerne en prosess, og påvirkningen (pådraget) skjer via et pådragsorgan. Dører som åpnes og lukkes automatisk, blokkeringsfrie bremser ("ABS-bremser") og termostatstyrte varmeovner er eksempler på automatiseringsløsninger som mennesker i den industrialiserte verden omgir seg med til daglig. Moderne industriell virksomhet er også uløselig knyttet til automatisering, i form av automatisk regulerte kjemiske prosesser, sekvensstyrte produksjons- og emballeringsmaskiner (automater), roboter for montasje, lakkering og vedlikehold, systemer for dynamisk posisjonering, autopiloter og utallige andre anvendelser. Automatisering kan også omfatte administrative oppgaver som dokumenthåndtering, informasjonsinnhenting og rapportering. Styring og regulering. Ethvert automatiseringssystem omfatter muligheter for å påvirke prosessen gjennom ett eller flere pådrag. En skiller imidlertid mellom styring og regulering. Automatiseringsteknologi. De første automatiseringsløsningene var basert på rent mekaniske prinsipper, som James Watts berømte sentrifugalregulator. Moderne systemer er oftest basert på programmerbare, digitale styringsenheter (PC'er, PLSer etc.) i kombinasjon med elektroniske, elektromekaniske eller pneumatiske sensorer og pådragsorganer. En sensor- eller pådragsenhet kan omfatte et innebygd system for kalibrering, signalbehandling og kommunikasjon. Enhetene i et slikt system kommuniserer gjerne via feltbuss eller industrielt ethernet. Yrkesgrupper. Yrkesgrupper som arbeider med automatisering omfatter elektrikere, automatikere, automatikkmekaniker, prosessoperatører og kybernetikere. Balzer Jacobsen. Balzer Jacobsen var lagmann på Færøyene fra 1655 til 1661. Balzer Jacobsen var dansk, og ble av kong Frederik III innsatt som lagmann mot det færøyske lagtingets vilje. Jacobsen var først og fremst en av Christoffer Gabels menn, som var fogd på Færøyene. Gabel hadde også monopol på handel til og fra øyene i en periode. I 1661 overtok likevel Jógvan Poulsen som lagmann på nytt og Jacobsen dro tilbake til Danmark, men den reelle makten på Færøyene lå likevel hele tiden hos landsfogden. Denne perioden av færøysk historie er kjent som "Gabeltiden" (færøysk: "Gablatíðin"), og var en vanskelig tid preget av handelsmonopol og ønske fra København om kronens absolutte kontroll i lenet. Dina. I Bibelen er Dina datter av Jakob og Lea. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Shalako. "Shalako" er en britisk westernfilm fra 1968 med Sean Connery og Brigitte Bardot i hovedrollene. Regi er ved Edward Dmytryk. Handling. På slutten av 1800-tallet var det ikke uvanlig at europeiske grupper dro på storviltjakt til Nord-Amerika. I denne filmen overfalles et slikt aristokratisk jaktselskap av indianere. Grevinnen Irina Lazaar (Brigitte Bardot) vandrer på egenhånd bort fra sitt følge og støter på en gruppe indianere. Hun blir imidlertid reddet av en tidligere soldat (Sean Connery) som indianerne kjente godt fra kamphandlinger og hadde gitt navnet Shalako – «regnmakeren». Når gruppen ignorerer hans advarsler om å forlate området går Apache-indianerne til angrep. Om filmen. "Shalako" regnes som en middelmådig western uten de store høydepunktene. Thyatirinae. Halvspinnere (Thyatirinae) er en underfamilie av sommerfugler som blir regnet til familien sigdvinger (Drepanidae). Før var det vanlig å regne dem som en egen familie, Thyatiridae. Disse kraftige spinnerne ligner på nattfly (Noctuidae), men høreorganets bygning tyder på at de beslektet med de egentlige sigdvingene (Drepaninae). Ulikt Drepaninae er forvingene forholdsvis smale uten sigdformet spiss, og bakvingene er bleke uten markert fargemønster. Larvene lever stort sett på busker og løvtrær. Norsk statsvitenskapelig forening. Norsk statsvitenskapelig forening (NSF) er en faglig interesseorganisasjon for personer som har høyere utdannelse i statsvitenskapelige fag. NSF ble siftet i 1956. Foreningens første formann var Stein Rokkan. Rokkans internasjonale engasjement gjorde seg også gjeldende for den norske statsvitenskapelige foreningen og denne ble fra starten starten av orientert mot internasjonal statsvitenskap. NSF er medlem av International Political Science Association (IPSA) og Nordic Political Science Association (NOPSA). Som forening favner NSF om både forskere og praktiserende statsvitere. For sistnevnte gruppe arbeider NSF for å fremme statsvitenskapelig etterutdanning, hovedsakelig gjennom regelmessige etterutdanningskonferanser. Foreningen utgir fra 1985 "Norsk statsvitenskapelig tidsskrift" i samarbeid med Universitetsforlaget. Dagens styre (2010) består av professor, stipendiat, seniorrådgiver Carlo Thomsen (FAD), seniorforsker (PRIO) og Kristin Hoff. Norsk sosiologforening. Norsk sosiologforening (NSF) er en faglig interesseorganisasjon for utdannede kandidater og mastergradsstudenter i sosiologi. Foreningen ble stiftet i 1949. Den har til formål å fremme sosiologers felles interesse og skal fungere som et forum for faglig kontakt mellom norske sosiologer, blant annet gjennom medlemsbladet "Sosiolognytt" og det årlige vinterseminaret. Foreningen står, sammen med de sosiologiske instituttene ved universitetene, bak "Sosiologisk tidsskrift" utgitt på Universitetsforlaget. Eksterne lenker. Sosiologforening Cyclidiinae. Cyclidiinae er en underfamilie av sommerfugler som blir regnet til familien sigdvinger (Drepanidae). De ligner på egentlige sigdvinger (Drepaninae), og forekommer bare i Sørøst-Asia, fra Japan i nord til Borneo og Java i sør. De ser ut til å spesialisere seg på planteslekten "Alangium." Utseende. Slanke sommerfugler med store vinger, forvingene svakt sigdformede. På farge varierer de fra grålig hvitt til grå- eller brunspraglete. Eric Djemba-Djemba. Eric Daniel Djemba-Djemba (født 4. mai 1981 i Douala) er en kamerunsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den danske fotballklubben Odense Boldklub. Djemba Djemba ble kjøpt fra FC Nantes til Manchester United i 2003. Han fikk merkelappen «Den nye Roy Keane», allerede før han hadde spilt en eneste kamp, men de høye forventningene til Djemba-Djemba ble ikke innfridd. Han hadde flere middelmålige forestillinger, og han fikk delvis rett i det han sa før han kom til United: «Jeg skjønner ikke hvorfor United vil betale så mye som 4,2 millioner for meg». I en kamp mot Everton FC i 2004 ble han korsbåndskadd og satt ut i fire måneder. Etter dette mistet han sin mer eller mindre faste plass på laget. I 2005 ble han så kjøpt av Aston Villa FC på overgangsvinduets siste dag i januar. Prisen hadde da sunket til 1,2 millioner pund. Han var med resten av det kamerunske landslaget til VM i fotball 2002. Den 16. juli 2008 signerte Eric Djemba-Djemba for den danske klubben OB. Nes batteri. Nes batteri var ett av fire luftvernsanlegg rundt Oslo som var basert på rakettsystemet NIKE. Arbeidet med anlegget tok til i 1958. Anlegget, som lå delvis i Nes og delvis i Ullensaker, noen få kilometer sørøst for Vormsund, ble operativt i 1960 og nedlagt i 1990. I likhet med de øvrige NIKE-anleggene var Nes batteri tredelt. Forlegnings- og administrasjonsområdet (A-området) var ved Onsrud leir, som etter nedleggelsen av NIKE-batteriet ble benyttet av FN fram til 1999. Senere har leiren blitt benyttet som flyktningleir i regi av Røde Kors. Radarene (B-området) var plassert ved Bøleråsen (Hvamskollen), mens utskytningsområdet (C-området) var ved Grenimosan. Christian Søren Marcus Olrik. Christian Søren Marcus Olrik (født 1815, død 1870) var en dansk zoolog og jurist. Han var inspektør for Nordgrønland og direktør for Grønlands Handel. I tillegg var han dommer i danske Høyesterett. Som zoolog samlet han mange sorter for Zoologisk museum i København, og har også fått flere dyr oppkalt etter seg; fisken "Ulcina olriki", bendelormen "Diplocotyle olriki" og marken "Platybdella olriki". Drepaninae. Egentlige sigdvinger (Drepaninae) er en underfamilie av sommerfugler som blir regnet til familien sigdvinger (Drepanidae). Disse spinkle sommerfuglene kan kjennes på at forvingene er mer eller mindre sigdformede, og de to vingeparene er av omtrent samme farge. Larvene lever på busker og løvtrær. Seks arter er funnet i Norge. The Arctic Dance Experience. The Arctic Dance Experience er en dance/trance-gruppe fra Stokmarknes. Gruppen ble opprettet som et trance/dance konsept i september 1996, av Dj Falk. Gruppen besto til å begynne med av Guro Myhre og Raymond Løken i tillegg til Dj Falk. Konseptet ble etterhvert lagt ned, men i 2004 ble gruppen gjenopplivet, men da med nye medlemmer. Dj Falk er den eneste som er igjen av de opprinnelige medlemmene, og han er gruppens hovedlåtskriver, komponist og DJ. Gruppen fikk i april 2010 1 nytt medlem, Mette Jensen, fra Stokmarknes, og i Mai 2010 Pelle Werner Hansen (Dj Microv) fra Melbu. I oktober fikk gruppen ett nytt medlem, Malin Reiertsen, fra Hadsel. Vintermåler. Vintermåler ("Alsophila aescularia") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som flyr svært tidlig på våren, har vingeløse hunner. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 30 – 34 mm), spinkel, lysgrå sommerfugl med sparsomt skjellkledte, delvis gjennomsiktige vinger. Antennene er smalt fjærformede. Forvingen er lang og smal, avrundet trekantet, lysgrå med et bredt, mørkere tverrbånf i midten, nær fremkanten av dette båndet en kort, mørk strek. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Hunnen er helt vingeløs, og kan kjennes fra andre vingeløse målere på at den har en hårdusk på bakkroppsspissen. Levevis. Artens larver kan leve på mange ulike busker og løvtrær. Hannene flyr om natten i februar – april, mest i mars, når temperaturen er rundt 0° C eller litt høyere. De kommer gjerne til lys. De vingeløse hunnene forflytter seg naturlig nok ikke så mye. Utbredelse. Vintermåleren forekommer i Europa, dessuten i Iran. I Norge finnes den mest på Sørlandet og Vestlandet, der den gjerne er ganske tallrik. Fra Østlandet finnes det bare noen få funn, kanskje på grunn av det kalde klimaet på ettervinteren. Ator, the Fighting Eagle. "Ator, the Fighting Eagle" (originaltittel: "Ator l'invincible", også kjent som "Ator the Invincible") er en italiensk action-eventyrfilm fra 1982 regissert av den europeiske "trash-film"-regissøren Joe D'Amato. Handling. Vi befinner oss i forhistorisk tid. Ator spør sin far om å få gifte seg med sin søster. Hans far godkjenner ønsket siden han er adoptert. Resten av filmen handler om hvordan han blir forvist og fordømt og hvordan han med rå muskelkraft må kjempe seg tilbake til tronen. Hans søster blir underveis kidnappet av "høyesteprest av edderkopp-riket" og Ator må gjennomgå flere utfordringer for å redde henne tilbake. Om filmen. "Ator, the fighting eagle" er tydelig inspirert av "Conan the Barbarian" fra 1981. Det ble produsert i alt fire filmer om Ator fra 1982 til 1990 og alle er omtrent like dårlige. Filmen har et klart B-preg og regnes blant gruppen av europeiske filmer som går under benevnelsen "European trash-cinema". Både skuespillerprestasjonene og spesialeffektene har et amatørmessig preg, i den grad at det blir ufrivillig komisk. Regissøren, D'Amato, er kjente for en rekke filmer der han blander grov vold og sex på en ofte smakløs måte. I Ator-filmene er sex-scenene imidlertid mindre fremtredende. Den am. skuespilleren Miles O'Keeffe spiller hovedrollen som Ator i alle filmene. Filmene om Ator er også kjent for å inneholde en rekke anakronismer, noe som blant annet innbefatter tydelig bilspor, soldater med briller, soldater med joggesko osv. En av de mest minneverdige episodene er da Ator i film nummer 2 benytter en hangglider, som filmskaperne forsøker å fremstille som en primitiv variant. I samme scene får man også et glimt av en moderne storby i det fjerne. For bilder se. Alle filmene om Ator gikk direkte på video i Norge og flere andre land, dette på grunn av den lave kunstneriske kvaliteten. Filmene ble flere steder utsatt for klipping da filmsensuren hadde problemer med volden i filmene. Glenn. Glenn og Glen er mannsnavn med opprinnelse i det skotsk-gæliske ordet "gleann", «dal». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Glenn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Northern Star. "Northern Star" er det første soloalbumet som ble utgitt av tidligere Spice Girl-medlemmet Melanie C og kom ut i 1999. Albumet har solgt over 900 000 eksemplarer i Storbritannia og over 3 millioner i resten av verden. Carl August Ferdinand Bolbroe. Carl August Ferdinand Bolbroe (født 24. november 1833 i Egedesminde, død 28. oktober 1878 i Christianshaab) var en dansk-grønlandsk inspektør for Nordgrønland. Hans far, Poul Georg Lauri Bolbroe, var fra Bornholm, men jobbet i en årrekke på Grønland. Han jobbet på inspektoratkontoret i Nuuk fra 1829, og jobbet på flere handelsstasjoner fram til 1843 da han flyttet hjem til Danmark. Bolbroe tok handelsutdanning i København i 1855, og dro samme år som frivillig til Godhavn (Nuuk) samme år. I 1866 ble han utnevnt til inspektør for Nordgrønland. Norsk pass. Det norske passet utstedes til statsborgere av Norge. Passet kan brukes til utenlandsreiser og fungerer også som bevis på norsk statsborgerskap. Passet er gyldig i ti år og er utformet på samme måte som de fleste av EU-landenes pass, til tross for at Norge ikke er medlem i EU. Fargen på omslaget er «rødere» enn fargen på EU-passene sine omslag. Fakta. Vanlige norske pass er burgunderrøde i fargen. Norges riksvåpen er trykket på framsiden over ordene «NORGE» (bokmål), «NOREG» og «NORWAY» (engelsk). Ordene «PASS» og «PASSPORT» er trykket under landets navn. De nye norske, maskinlesbare passene har et biometri (e-pass) symbol nederst. Språk. Informasjonssiden er trykket på norsk og engelsk. Til 1990-tallet var informasjonen fordelt på flere sider, og informasjonssidene var trykket på norsk, fransk, engelsk og tysk. Annet. I merknadene bakerst i passet, er «utenriksstasjon» skrevet feil i pkt. 6 av nynorskutgaven av opplysningene. I tillegg er også ordet "Passport" skrevet med både stor og liten "p" midt i setning på side 2. Margaretakirken. Margaretakirken var en steinkirke bygget på 1200-tallet, plassert i Maridalen i Oslo, nær Maridalsvannets nordlige ende. Den er i dag en ruin, men etter restaureringen i 1934 er kirken Oslos best bevarte middelalderbyggverk nest etter Gamle Aker kirke. Kirken blir på folkemunne kalt Maridalsruinene. Kirken har navnet etter Margareta av Antiokia. Kulturminne. Margaretakirken er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Rolf Sørensen. Rolf Sørensen (født 20. april 1965) er en dansk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han er Danmarks mestvinnende syklist noensinne med 53 seire på 17 sesonger. Han tok sølv i landeveisrittet under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hans største bedrifter er seirene i Flandern rundt i 1997 og Liège–Bastogne–Liège i 1993. Rolf Sørensen har i tillegg blant annet vunnet to etapper i Tour de France (1994, 1996), en etappe i Giro d'Italia (1995), og Paris–Tours (1990), Tirreno–Adriatico (1987, 1992), Trofeo Laigueglia, Paris–Brussel (1992, 1994), Rund um den Henninger Turm (1993), Milano–Torino (1993), Kuurne–Brussel–Kuurne (1996), Nederland rundt (1996, 1998) og Danmark Rundt (2000). Sanmarinske pass. Sanmarinske pass utstedes til statsborgere av San Marino. Passet kan brukes til utenlandsreiser. La Mata. Torre La Mata eller La Mata er et tettsted omtrent 5 km nordøst for Torrevieja på Costa Blanca. Tettstedet er kjent for stranden «La Mata beach» som er den lengste stranden i Spania. La Mata har en stor populasjon av innbyggere.fra Nord-Europa. Playa la Mata. Parque Molino del AguaStranden ved La Mata (Playa la Mata) er den lengste stranden i Torrevieja. Stranden ligger i forbindelse med Laguna de La Mata Naturreservoar. Stranden er 2500 meter lang og gjennomsnittlig 30 meter bred. Den har utmerkelsen European Blue Flag flere år på rad. Utmerkelsen baserer seg på renheten på stranden, sikkerheten og vannkvaliteten. Parque Molino del Agua ligger i la Mata helt ned til Playa la Mata og er et stort sandareal på mer enn 500.000 kvm. Her vokser forskjellige småtrær, pinjetrær og strandplanter for å holde på sanden. I parken finnes et nettverk av stier, ett fossefall og et lite basseng. Naturparken ved La Mata - "Svaneparken". Naturparken ved La Mata ("Parque Natural de La Mata y Torrevieja") ser man når man kjører N332 rett utenfor Torrevieja. Der er det fint å spasere rundt i flotte omgivelser blant gressplener, vann og blomster i alle farger og der er det også et yrende fugleliv. Parken er sentralt for fuglelivet og området ble erklært for "Natural Park" i 1996. thumb Det høye saltnivået er viktig for fuglelivet og det er over 200 ulike fuglearter som besøker området. I følge turistinformasjonen finnes det 2000 flamingoer ved sjøene. I tillegg finnes avosett, zapullines, pluvialis (vadefugl), stylteløper og dykkere. Historien om saltlakene går tilbake det 13. århundre da den første lisensen til innhenting av salt ble gitt. Saltlakene er de eldste og største i Europa og svært viktige for økonomien i området. Saltlakene er skilt av et område kallt El Chaparral. Laken ved Torrevieja er den største, men La Mata sjøen har til gjengjeld blitt regnet som den viktigste. Fremdeles pågår det utvinning ved Torrevieja-laken, mens driften i La mata er nedlagt. Langs parken er det to stier. Den ene er en gåsti – den andre en kombinert gang- og sykkelsti. Rutene er hhv. 3 og 5.2 kilometer lange. På det høyeste punktet er det mulig å se begge lagunene samtidig med en panoramisk utsikt til middelhavet. På klare dager kan man se helt til øya Tabarca. (øy på utsiden av Santa Pola) Torre de la mata. Der hvor A-bussen stopper i La Mata ved Plaza del Embardero de la Sal, ligger Torre de la Mata. Dette tårnet stammer fra det 1. århundret etter Kristus, og her finner vi arkeologiske rester helt tilbake fra romertiden. Marked. La Mata har et populært gatemarked som er åpent hver Onsdag fra kl 08.00 – 13.00. Frukt og grønnsaker, sko, håndvesker er blant produktene som tilbys. Markedet holder til på "Canal de Acequión". Automatiker. En automatiker er en person med fagbrev i Automatikerfaget. Personen arbeider hovedsakelig innen industrien. NEK 400. NEK 400 er en normsamling utarbeidet av NK64 i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), og omhandler krav til elektriske lavspenningsinstallasjoner. Siste versjon av NEK 400 ble utgitt 1. juni, og gjelder fra 1. juli i 2010. Det er en overgangsperiode fram til 1. januar 2011 hvor man også kan bruke 2006-utgaven. I tillegg har NEK 400:2010 flere endringer og oppdateringer fra NEK 400:2006, samt den nye delnormen (823). NEK 400:2010 er en samling av i alt 41 enkeltnormer (delnormer). Samlet sett gir normserien minimums sikkerhetskrav til elektriske lavspenningsinstallasjoner. De enkelte delnormer må derfor sees i sin rette sammenheng. Hver delnorm (bortsett fra normene i NEK 400-8 som er rent nasjonale) er forankret i tilsvarende internasjonal norm fra CENELEC og/eller IEC. NEK 400 spesifiserer krav til planlegging, montasje og verifikasjon av elektriske installasjoner. Kravene skal sikre personer, husdyr og eiendom mot farer og skader som kan oppstå ved fornuftig bruk av installasjonen, og sikre at installasjonen fungerer for den forutsatte bruk. Den første utgaven av NEK 400 kom i 1998. Den er senere revidert i 2002, 2006 og 2010. Utgaven angis med kolon etterfulgt av årstallet for revisjonen. Gjeldende utgave fra 1. juli 2010 er dermed NEK 400:2010. Boken finnes også i engelsk versjon. Dobbeltbinding. Dobbeltbinding er et kjemisk begrep som betegner en binding mellom to atomer som deler to elektronpar. Det er derfor en kovalent binding. Uttrykket brukes også i sosialpsykologien for å beskrive et forhold der en får to motstridende budskap med motiverende kraft fra samme person samtidig. Det er like vanlig at en bruker den engelske termen «double bind». We Know What We Like – The Music of Genesis. "We Know What We Like – The Music of Genesis" er et musikkalbum innspilt av London Symphony Orchestra. Albumet tar for seg sanger av rock-gruppa Genesis, og ble utgitt i 1987. Arrangør, dirigent og produsent er David (nå Dee) Palmer. Orkesteret er supplert med flere rock-musikere, deriblant tidligere Genesis-gitarist Steve Hackett. "We Know What We Like" er et av flere album der London Symphony Orchestra spiller pop- og rock-musikk arrangert for symfoniorkester og i større eller mindre grad i klassisk musikk-stil. Dette albumet tar for seg musikk som spenner fra 1970 («The Knife», fra Genesis-albumet "Trespass") til 1980 (flere sanger fra Genesis-albumet "Duke"). Musikken på albumet spenner fra pop med klassisk arrangement («Turn It on Again», «Follow You, Follow Me») til mer rendyrket klassisk musikk («Mad Man Moon», deler av «Snowbound»-medleyen). Sangen «Can-Utility and the Coastliners» utmerket seg som svært symfonisk oppbygd allerede i Genesis' originalversjon, og i enda større grad i versjonen her. Det meste av musikken er instrumental, med unntak av «Guide Vocal», «Undertow» og «Supper's Ready», der Charterhouse School Choir synger. Sporliste. Denne versjonen av den opprinnelige gitar-instrumentalen «Horizons» er utvidet med et midtparti fra åpningen av sangen «Blood on the Rooftops» (Collins, Hackett). Belojarskij. Belojarskij (russisk: Белоярский) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Kazim (ei sideelv til Ob), rundt 330 km nordvest for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 19 794 (2006 est.), 18 721 (folketelling 2002). Historie. Belojarskij ble grunnlagt i 1969 som et støttepunkt for byggingen av en gassrørledning fra Jamalhalvøya til Nadym i Russlands europeiske del. 1973 ble den bymessig bosetning, og i 1988 fikk den innvilget bystatus. Økonomi og næringsliv. Byens viktigste virksomhet er drift og vedlikehold av gassrørledningen til "Tjumentransgas" (russisk: Тюментрансгаз). Etter at det ble funnet råolje i nærheten startet selskapet "RITEKBelojarskneft" (russisk: РИТЭКБелоярскнефть) med utbygging av forekomstene. Av mere lokal betydning er tamrein- og pelsdyrhold, samt fiske. Kosovisk pass. Kosoviske pass utstedes til statsborgere i Republikken Kosovo. Passet ble innført 14. mars 2008 av Innenriksdepartementet i Kosovo. I oktober 2011 begynte utstedelsen av biometriske pass. Etter Kosovos uavhengighetserklæring, som medførte at Kosovo i 2008 løsrev seg fra Serbia, var det først mange land som verken ville anerkjenne eller akseptere passet. Per 29. oktober 2012 anerkjente 93 av FNs medlemsstater Kosovo. The Buddha of Suburbia (album). "The Buddha of Suburbia" er et filmmusikkalbum fra David Bowie til BBCs firdelte TV-serie med samme navn. Albumet er Bowies 19. studioalbum og ble spilt inn i Mountain Studios (Montreux) i Sveits. Selv om albumet er regnet som et «soundtrack» var det kun tittelsporet som ble benyttet i TV-serien. Singler. «Buddha Of Suburbia», «South Horizon», «Dead Against It» og «Buddha Of Suburbia» (med Lenny Kravitz på gitar) Andre utgivelser. Albumet var lenge utilgjengelig, men ble utgitt på nytt høsten 2007. «Strangers When We Meet» ble omarbeideet og tatt med på det neste albumet "Outside". Ryggen. Ryggen er en fjellkjede i Alagaesia, som er en fantasiverden fra bøkene i trioligien Arven. Ryggen spiller en viktig del i de to første Arven-bøkene. Det er i Ryggen Eragon får Safiras egg i Eragon, det er også her Roran gjemmer Karvahalls befolkning når Raz'akene angriper bygda i Den eldste. Ryggen er kjent for å bringe ulykke over alle som befinner seg i den, Karvahalls slakter Slogum er spesielt redd for Ryggen ettersom han har mistet sin kone der. Afghanske pass. Afghanske pass utstedes til statsborgere av Afghanistan. Det kan brukes til utenlandsreiser. Visafri reise. Ifølge av studie gjort av Henley & Partners har Afghanistan en Henley Visa Restrictions Index på tolv, noe som betyr at afghanske statsborgere kan reise uten visa til tolv land og territorier i turismeøyemed. Når det gjelder internasjonal reisefrihet ble Afghanistan ranket nummer 83 av 83, som er den laveste skåren i studien. Barbarella (film). "Barbarella" er en fransk-italiensk halv-erotisk fantasy-film fra 1968 med Jane Fonda i hovedrollen. Regi er ved Roger Vadim. "Barbarella" er en filmatisering av den første franske tegneserien for voksne, Barbarella, som hadde suksess på 1960-tallet. I filmen er en lettkledd Jane Fonda hovedattraksjonen. Handling. Det har vært fred i universet i flere århundrer, men nå har oppfinneren Durand Durand laget et positronstrålevåpen som truer freden. Barbarella (Fonda) er en "femstjernet astronavigatrise" med oppdrag å ordne opp i problemene. Om filmen. Filmen ble både en kommersiell og en kritikermessig fiasko da den ble lansert. I USA spilte den inn bare drøyt $600 000, og ble dårlig mottatt av kritikerne. Filmen har imidlertid blitt noe bedre behandlet i ettertid da den ble lansert på video, og klart å etablere en viss kultstatus. Skin Yard. Skin Yard var et grunge band som ble startet i 1985. Bandet er vel mest kjent for trommeslagern Matt Cameron fra Soundgarden og Pearl Jam, men de er også kjent for Jack Endino som er en produser og musiker, men han er mest kjent som en produser. Matt sluttet i bandet i 1986, men de gjenværende medlemmene klarte og holde bandet helt til 1993 da bandet slo opp. Da bandet slo opp begynte trommeslageren Barrett Martin å jobbe med det kjente rockebandet R.E.M. og senere Mad Season og Screaming Trees. Den tyske forbundsmarine. Orlogsflagg for Den tyske forbundsmarine, 1848–1852 a> deltok i deltok i trefningen ved Helgoland den 4. juni 1849 Den tyske forbundsmarine eller Forbundsmarinen (tysk: "Reichsflotte", «"Rikets flåte"») var den første fellestyske marine. Frankfurtparlamentet vedtok dannelsen av den nye tyske flåten den 14. juni 1848. Forbundsmarinen eksisterte i revolusjonsårene 1848–1852. Ulike betegnelser. Forbundsmarinen ble skapt i en urolig tid og marineorganisasjonen hadde i de årene den eksisterte flere betegnelser. Frankfurtparlamentet i Paulskirche, som vedtok opprettelsen av det fellestyske sjømilitærvesenet, omtalte den som "Deutschen Marine" (Den tyske marine). Marineminister Duckwitz benyttet i 1849 betegnelsen "Deutschen Kriegsmarine". Den vanligste betegnelsen på den tyske forbundsmarinen er likevel "Reichs-Marine". Marinehistorikere har i ettertiden benyttet betegnelsen "Reischsflotte" som den vanligste betegnelsen. Fordi denne marinen eksisterte som en militær fellesorganisasjon for Det tyske forbundet, er den også betegnet som «den tyske forbundsmarine». Den tyske forbundsmarinen. Det tyske forbundet, som ble dannet på Wienerkongressen i 1815 som en løs konføderasjon, hadde også en forsvarstruktur der medlemsstatene stilte væpnede styrkene til disposisjon for forbundet. Forbundet manglet sjømilitære maktmidler, ettersom ikke-tyske sjømakter kontrollerte flere av de tyske statene med adgang til havet eller andre stater i forbundet. Kongeriket Hannover var fram til 1837 i personalunion med Storbritannia, verdens mektigste sjømakt. Storhertugdømmet Luxemburg var i personalunion med kongedømmet Nederland. Kongen av Danmark var hertug av Holstein. Dette etterlot ingen flåteorganisasjon av betydning i de tyske medlemstatene. Personalunionen mellom Storbritannia og Hannover ble avsluttet og den nederlandske kongen var ikke lenge med i det tyske forbundet. Danmark kom i et skarpt motsetningsforhold i forhold til de tyske hertugdømmene. Det tyske forbundet intervenerte med en krigserklæring i den første slesvigske krigen mellom den danske staten og de slesvig-holstenske opprørerne i april 1848. Den danske orlogsflåten beholdt sjøherredømmet utenfor de tyske farvannene og startet umiddelbart en blokade av de tyske østersjøhavnene. Den første uken ble over femti handelsskip oppbrakt og ført til København. All handelsvirksomhet ble stoppet. Blokaden ble senere utvidet til også å omfatte Elben. Frankfurtparlamentet fattet et vedtak om å danne en ny, fellestysk krigsflåte for å bryte den danske blokaden og ta opp kamp med den danske orlogsflåten. Etter to dager ble man enig om et felles forslag om den nye marinen, som ble vedtatt den 14. juni 1848. Frankfurtparlamentets vedtaket tok sikte på et fellestysk etablissement. Den skulle opprettes med finansiell hjelp på seks millioner reichstaler fra det føderale budsjettet. Prins Adalbert von Hohenzollern av huset Hohenzollern fra Preussen ble den første øverstkommanderende med admiralgrad i den fellestyske flåten. Han ble tilbakekalt av den prøyssiske kongen i 1849. Kontreadmiral Karl Rudolf Brommy overtok og ble flotiljesjef for den tyske "Nordsjøflotiljen", den første sjømilitære enheten under det tyske flagget. Den tyske forbundsmarinen deltok sammen med Den slesvig-holstenske flotiljen i den første slesvigske krig mot de danske stridskreftene til sjøs. Det kom til flere mindre trefninger, ofte uten resultat mot de overlegne danske flåtefartøyene. Den meste kjente av disse er trefningen ved Helgoland 4. juni 1849. Her kom den tyske Nordsjøflotiljen på tre skip i kamp med den danske blokadeeskadren i Nordsjøen på fire skip, hvorav to var på skuddhold. Admiral Brommy forsøkte å bryte den danske blokaden med et streiftog ut til den britiske Helgoland. Danskene grep inn og drev ham tilbake. Som i de fleste sjøtrefningene i krigen ble det bare mindre skader på materiell og besetning. Denne trefningen er den første kampen til sjøs som tyske krigsskip førte under det svart-røde-gylne flagget. Ved oppløsningen av den tyske forbundsmarinen 2. april 1852 bestod «Rikets flåte» av to seilførende fregatter, tre dampdrevne fregatter, seks dampdrevne korvetter og flere mindre fartøyer. Den ene av de to seilførende fregattene var den erobrede fregatten «Gefion», som var et dansk krigsskip erobret etter slaget i Eckernförde Fjord den 5. april 1849. Kanonbåtene. 27 åredrevne kanonsjalupper med seilrigging, den siste, som var bygget i Hamburg, ble døpt til «St. Pauli». Cotton-biblioteket. a> er ett av de mange bokskattene som ble samlet av Sir Robert Cotton. Cotton-biblioteket (engelsk "Cotton library" eller "Cottonian library") er en boksamling eller bibliotek som ble samlet av den engelske adelsmannen, oldtidssamleren og bibliofilen Robert Bruce Cotton (1571–1631). Oversikt. Hans samling besto av hans bøker, manuskripter, mynter og medaljonger og kom hovedsakelig fra bibliotekene og boksamlingene fra Englands tidligere klostre som under Henrik VIII, med en spesielt intens periode mellom 1538 og 1541, ble nedlagt og eiendommene underlagt den engelske tronen (se "Oppløsningen av Englands klostre"). Konsekvensen var at Cottons samling ble den største enkeltstående ressurs av litteratur på gammelengelsk og mellomengelsk. Kjente verker som "Beowulf", diktet "Perlen", og "Lindisfarne-evangeliene" er blitt bevart i dag på grunn av Cotton-biblioteket. Biblioteket er i dag en del av British Library. Ledende forskere i samme tidsrom, inkludert Francis Bacon, Walter Raleigh, og James Ussher, kom til å benytte seg av Cottons samling. Richard James fungerte som Cottons bibliotekar. Brannen i Ashburnam House. a>s skapelsesberetning) ble i nesten i sin helhet ødelagt da Ashburnam House brant opp. Cottons barnebarn John Cotton ga resten av biblioteket til den britiske nasjon. Samlingen ble først flyttet til Essex House og deretter til Ashburnham House i London. Den 23. oktober 1731 oppsto en brann i bygningen og mange verdifulle manuskripter ble tapt mens andre ble hardt ødelagt. Omtrent en fjerdedel av samlingen ble enten helt eller delvis ødelagt. Bibliotekaren, doktor Bentley, unnslapp flammene ved å klamre seg til "Codex Alexandrinus", en uverderlig gresk Bibel fra 400-tallet. Dette ble bevitnet og senere beskrevet i et brev til Charlotte, Lady Sundon, av Robert Friend ved Westminster School. Lykkeligvis var det blitt gjort kopier av noen av tekstene, men på langt nær alle av de som gikk tapt. Klassifikasjon. Robert Cotton hadde organisert sitt bibliotek i henhold til hjørnet og hyllen til en bok. Han hadde byster av ulike romerske keisere i sitt bibliotek, og hans system fungerte i henhold til følgende skjema: «Keiser-Hyllenummer-Bok nummer», fra nederste nummer og til siste. Således var de to mest berømte manuskriptene fra Cotton-biblioteket henholdsvis «Cotton Vitellius A.xv» og «Cotton Nero A.x.» På Cottons egen tid betydde det «Gå til bysten av Vitellius, øverste hylle (A), og tell femten over» for "Liber Monstrorum" av "Beowulf-manuskriptet", eller «Gå til bysten av Nero, øverste hylle, tiende bok» for manuskriptet som inneholdt alle verkene av "Perlepoeten" ("Pearl Poet"). I British Library blir disse to uerstattelige bøkene fortsatt katalogisert i henhold til disse numrene. Uraj. Uraj (russisk: Ура́й) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Konda, rundt 250 km sørvest for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 19 794 (2006 est.), 38 872 (folketelling 2002), 37 198 (folketelling 1989). Historie. Uraj ble grunnlagt i 1922 av bosettere fra det sentrale Russland. Etter at det ble funnet olje i området i 1960, ble stedet en bosetning for oljearbeidere. Den fikk bystatus i 1965. Økonomi og industri. Uraj er det organisatoriske senter for oljeutvinningsregionen. I 1960 ble det første oljefeltet i Sibir (Sjaimskojefeltet) åpnet her. Uraj er startpunktet for oljerørledningen Sjaim–Tjumen. Oljebehandlingsanlegget TPP "Urajneftegaz" OOO «LUKoil- Zapadnaja Sibir» ligger i Uraj. Blant andre industrier i Uraj er næringsmiddelindustri og husbygging. Fortuna (Spania). Leana Balneario, et spaanlegg i Fortuna Fortuna er en liten by i den autonome regionen Murcia i Spania. Byen er kjent for sine varmekilder. Det har ligget spaanlegg i byen i mange hundre år, man vet blant annet at varmekildene ble benyttet av romerne under okkupasjonen av Spania i tiden mellom Jesu fødsel og Vest-Romerrikets fall i 476. Dagens anlegg ble våren 2004 nyoppuset og åpnet for vanlig drift sommeren samme år. I Fortuna ligger også Spanias første termalbutikk og et spa-museum som dokumenterer utnyttelsen av de varme kildene helt tilbake til den gresk-romanske perioden. Spaanleggene er svært populære, særlig blant folk som lider av reumatisme, allergi og andre former for hud- og leddsykdommer, og det ligger flere hoteller i den lille byen. Grønngylt. Grønngylt er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den blir inntil 30 cm lang og lever fra fjæra og ned til 30 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av Marokko og nordover til kysten Trøndelag i Norge. Arten finnes også i vestlige deler av Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. Det er stor variasjon i føden, men hovedsakelig består den av muslinger og copopoder. Hannen kan være enten territorial eller sniker. De territoriale lager komplekse reir som de forsvarer mens snikeren etterligner hunnen for å snike til seg fertilisering. Av hanner vil andelen av snikere naturlig være rundt 5-20%. Grønngylten har egenskapen til å fjerne parasitter fra andre fisk, som resulterte i at fisken fikk en nytteverdi i akvakulturen. Der brukes den til å fjerne lakselus. Litteratur. Deady, S., Varian, S. J. A. and Fives, J. M. (1995) The use of cleaner-fish to control sea lice on two Irish salmon (Salmo salar) farms with particular reference to wrasse behaviour in salmon cages. Aquaculture. 131: 73-90. Potts, G.W. (1973) Cleaning symbiosis among British fish with special reference to Crenilabrus melops (Labridae). J. mar. biol. asso. UK. 53: 1-10. Potts, G.W. (1985) The nest structure of the corkwing wrasse, Crenilabrus melops (Labridae: Teleostei). J. mar. biol. ass. UK. 65: 531-546. Sayer, M. D. J., Gibson, R. N. and Atkinson, R. J. A. (1996) Growth, diet and condition of the corkwing wrasse and rock cook on the west coast of Scotland. J. Fish. Biol. 49(1): 76-94. Uglem, I. & Rosenqvist, G. (2002) Nest Building and Mating in Relation to Male Size in Corkwing Wrasse, Symphodus Melops. Environmental Biology of Fishes. 63(1): 17-25. Sankt Guthlac. Sankt Guthlac av Croyland (673-714) var kristen helgen fra Lincolnshire i England. Han ble spesielt æret i området Fenland i østlige England. Ungdomsår. Guthlac var sønn av Penwald, en adelsmann i det engelske kongedømmet Mercia og dennes hustru Tette. Hans søster ble også æret som sankt Pega. Som ung mann kjempet Guthlac i hæren til Aethelred av Mercia, men ble deretter munk ved klosteret i Repton i Derbyshire da han var 24 år gammel. To år senere søkte han livet som eremitt og flyttet ut til øya Croyland, i dag kjent som Crowland, på sankt Bartolomaios’ dag, det vil si 24. august 699. Eremittliv. Guthlac bygde seg et lite bedekammer og celler for å leve i på øya, og levde der resten av sitt liv til han døde den 11. april 714. En mann ved navn Felix, som skrev innenfor det levende minnet av Guthlac, forteller at Guthlac kledde seg i dyreskinn og det eneste næring han tok til seg var et stykke brød og en liten kopp med sølevann etter solnedgang. Koldfeber og sumpfeber plaget ham mens han levde i gravhaug. Hans fromme og hellige liv ble samtaleemne på land, og mange mennesker besøkte Guthlac i løpet av hans liv for å søke åndelig rettledning fra ham. Han ga tilflukt for Æthelbald av Mercia, den framtidige kongen av Mercia, da han var på flukt fra sin fetter Ceolred. Guthlac forutså at Æthelbald ville bli konge, og da lovte Æthelbald å bygge et kloster for Guthlac om hans profeti ble virkelighet. Æthelbald ble konge og selv om Guthlac da hadde dødd to år tidligere holdt kongen sitt ord og begynte byggingen på klosteret Croyland på sankt Bartolomaios’ dag i 716. Guthlac' festdag er den 11. april. Helgenbeskrivelser. "Vita sancti Guthlaci" er skrevet på latin av Felix. En kort gammelengelsk (eller angelsaksisk) preken ("Vercelli XXIII") og en lengre prosaoversettelse til gammelengelsk er begge basert på Felixs "Vita". Det er også to dikt på gammelengelsk, i dag kjent som "Guthlac A" og "Guthlac B". Forholdet til "Guthlac A" til Felixs "Vita" er omdiskutert, men "Guthlac B" er uansett basert på Felixs opptegnelse over helgenens død. Historien om sankt Guthlac blir fortalt med bilder på "Guthlac-rullen", et sett med detaljerte illustrasjoner fra 1100-tallet som i dag blir bevart på British Library. Kopier kan bli sett på en utstilling ved Croyland-klosteret. Kamal Nasser. Kamal Nasser (født 1925 – død 9./10. april 1973) var en palestinsk forfatter, poet og aktivist. Han var en sentral lederfigur innen PLO og var i en periode medlem av Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité. Han ble drept i et attentat av kommandoer fra IDF under et israelsk raid mot Libanon i 1973, på natten 9./10 april 1973 (se Operasjon Spring of Youth). En av gjerningsmennene var angivelig Ehud Barak, ikledd kvinnekostyme, som senere ble statsminister i Israel. Gressgylt. Gressgylt er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den blir inntil 18 cm lang og lever fra fjæra og ned til 25 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av Portugal og nordover til kysten av Norge. Arten er også registrert ved østkysten av Grønland. Heikki Kovalainen. Heikki Johannes Kovalainen (født 19. oktober, 1981 i Suomussalmi, Finland) er en finsk Formel 1-fører som kjører for Caterham F1. Han startet sin Formel 1-karriere som testfører i 2006 for Renault. I 2007 fikk han et sete hos Renault, hvor han endte sesongen på en høyere plassering enn den rutinerte lagkameraten Giancarlo Fisichella. Den 14. desember 2007 ble det offentliggjort at Kovalainen skulle kjøre for McLaren i 2008, med Lewis Hamilton som lagkamerat. Der ble han i to sesonger, før han mistet setet sitt til den nykronede verdensmesteren Jenson Button. Han valgte så å gå over til Lotus Racing før -sesongen. Renault (2007). Heikki Kovalainen testet første gang for Renault i desember 2003. I 2005 ble han ansatt som testfører sammen med Franck Montagny. I 2006 fikk han plassen til Montagny som test- og reservefører, etter at franskmannen fikk sparken. Foran 2007-sesongen hadde Fernando Alonso meldt overgang til McLaren og Kovalainen ble igjen forfremmet, nå til fører sammen med den erfarne italieneren Giancarlo Fisichella. Debuten på Albert Park i Australias Grand Prix ble en stor skuffelse etter en dårlig kvalifisering og mange små førerfeil gjennom hele løpet. Men Kovalianen tok sitt første Verdensmesterskapspoeng i sitt andre Formel 1-løp under Malaysias Grand Prix. Hans første pallplassering kom i slutten sesongen, i et dramatisk og fartsfyllt Japan Grand Prix, hvor Heikki var oppe på en andre plass etter mange safetycar-perioder. Rett bak ham lå landsmannen Kimi Räikkönen i Ferrari og presset finnen, men Kovalainen klarte å holde hode kaldt og kunne kjøre inn til en flott andreplass, bare åtte sekunder bak vinneren. Han styrte unna store førerfeil og tekniske problemer gjennom hele sesongen. Bortsett fra i Brasil hvor han spant av banen på runde 35 og kolliderte inn i dekkbarrierne. Han utkonkurrerte sin mer erfarne teamkollega, Giancarlo Fisichella, og endte sesongen på en 8. plass sammenlagt med 30 poeng. McLaren (2008-2009). Den 14. desember 2007, ble det bekreftet at Kovalainen skulle kjøre for McLaren-Mercedes sammen med Lewis Hamilton for 2008-sesongen. Kovalainen er den fjerde finske føreren til å kjøre for laget. Både Keke Rosberg, Mika Häkkinen og Kimi Räikkönen, har alle kjørt for McLaren og alle har blitt Verdensmester i Formel 1. I hans første løp for teamet, Australias Grand Prix 2008, kvalifiserte han seg til tredje beste startspor, og bare en safetycar-periode hindret Heikki i å komme på en andreplass i løpet. Han satte Raskeste rundetid og kom på en femteplass. Hans første pole position kom under Storbritannias Grand Prix, men han endte løpet på en 5. plass. 3. august 2008 tok han sin første Grand Prix-seier i Ungarn, og han hadde også en 4. plass i løpet etter i Europas Grand Prix, samt en sterk 2. plass i Italia. Han endte 2008-sesongen på en 7. plass med 53 poeng. a> som endte med en 8. plass Formel 1-sesongen 2009 startet ikke så bra for Kovalainen med to brutte løp. De første poengene kom med en 5. plass i Kinas, men flere svake og brutte løp fulgte. Ikke før i Tysklands Grand Prix og Ungarns Grand Prix med henholdsvis en 8. og en 5. plass, klarte Kovalainen å skaffe seg flere poeng. I kvalifiseringen til Europas Grand Prix i Valencia, lå finnen lenge an til å ta pole position, men en førerfeil like før innspurten, gjorde at han tapte plassen til lagkamerat og regjerende mester, Lewis Hamilton. Lotus Racing (2010). Kovalainen gikk over til Lotus Racing før 2010-sesongen etter at han mistet setet sitt til den nykronede verdensmesteren Jenson Button, hvor han fikk Jarno Trulli som lagkamerat. Sankt Pega. Sankt Pega (ca 673 – ca 714) var en kvinnelig eremitt fra Mercia og var søster av sankt Guthlac, som også levde og døde som eremitt. Pega var født i kongedømmet Mercia i England. Hennes far var Penwald, en adelsmann i Mercia og hennes mor het Tette. Hun levde som eremitt ved det sted som etter henne ble hetende Peakirk (navnet er et muntlig sammendrag fra «Pegas kirke») i dagens fylke Cambridgeshire, ikke så langt unna eremittsted på øya Croyland, i dag kalt Crowland. Da Guthlac innså at slutten nærmet seg i 714 inviterte han sin søster til sin begravelse. For dette seilte hun nedover elven Welland, kurerte etter sigende en mann fra Wisbech for hans blindhet mens hun var på veg. Hun arver Guthlacs salmer og svøpe, begge ble etter sigende senere gitt videre til Croyland-klosteret som ble reist til Guthlacs ære etter hans død. Pega dro deretter på pilegrimsreise til Roma og døde der en gang rundt år 719. Krønikeskriveren Orderic Vitalis hevder at hennes relikvier er blitt bevart i en ukjent kirke og det skjedde mirakler der. Hennes festdag er 8. januar. Guthlacs kult eksisterte innenfor et begrenset område, men ble likevel viktig gjennom hele middelalderen. Ni kirker eksisterer, eller var tidligere, dedikert til hans minne, men kun én kirke, St Pega's Church ved Peakirk, er reist for sankt Pegas minne. Hun står klart i skyggen av sin brors helgendom, og har i motsetningen til sin bror nærmest forsvunnet fra de historiske opptegnelsene. I Felixs helgenbiografi "Vita Sancti Guthlaci" er Pega en stum figur og ingen av hennes prekener blir resitert eller gitt innholdet av. I senere helgenbiografier har hun som regel ikke en et eget navn, men blir nevnt i forbindelse med sin bror. På 1200-tallet blir derimot legenden om Pega utviklet i en mer kvinnehatsk retning hvor hun fremstår som en djevel som forsøker å friste sin bror til å bryte sin ed om ikke å spise, resultatet er at bror og søster lever atskilt. Denne versjonen av historien gjengis av Matthew Paris' "Chronica Maiora". Vito Volterra. Vito Volterra (født 3. mai 1860 i Ancona, død 11. oktober 1940) var en italiensk matematiker og fysiker, kjent for sitt arbeid med matematisk biologi. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902. «Barbarossa». «Barbarossa» var et orlogsfartøy tilhørende Den tyske forbundsmarine. Opprinnelige var skipet et engelsk havgående passasjerskip med navnet "RMS «Britannia»". Det ble sjøsatt i 1840 og overtatt av Den tyske forbundsmarine i 1848. RMS «Britannia». Skipet ble bygget hos Robert Duncan & Co i Greenock. Det gikk, sammen med søsterskipene «Acadia», «Caledonia» og «Columbia», i den transatlantiske post- og passasjertrafikken. Disse fartøyene ble sommeren 1840 de første passasjerskipene Cunard Line satte inn i transatlantisk trafikk. RMS «Britannia» var et lite skip på 207 fot (63 meter) lengde og 34 fot (10,3 meter) bredde. Skipet hadde tre master. Med sine sidehjul og en kraftig dampmaskin, som produserte omtrent 740 hestekrefter, var det relativt raskt for sin tid. På jomfruturen over Atlanterhavet fra Liverpool i England til Halifax i Nova Scotia i Canada var reisetiden på 12 dager og 10 timer. Turen tilbake tok bare 10 dager. Med en displacement på 1154 tonn hadde passasjerskipet kapasitet til å ta ombord 115 passasjerer. Besetningen var på 85 mann. Alle fire søsterskipene var i drift fra vinteren 1841. Charles Dickens reiste i januar 1842 til USA ombord på RMS «Britannia», men var meget sjøsyk under mesteparten av reisen. Billetten til Halifax inkludert måltider var på 35 guineas, en betydelig sum den gang. Krigsskipet «Barbarossa». Cunard Line solgte i 1848 passasjerskipet til Den tyske forbundsmarine. Under britisk flagg og med britisk mannskap kom skipet 19. mars 1849 til den tyske havnen Geestemünde ved Bremerhaven. Det ble der overlevert til Den tyske forbundsmarine, som startet arbeidet med å bygge det om til et krigsskip. Skroget måtte forsterkes for å tåle flere tyngre kanoner på det åpne dekket foran og akter på skipet. Det ble satt i operativ tjeneste under et nytt navn, SMS «Barbarossa». Det nye dampdrevne krigsskipet, kategorisert som en fregatt, kom i kamp under den første slesvigske krigen. Den 4. juni 1849 deltok «Barbarossa» i trefningen ved Helgoland. De tyske orlogsfartøyene ble ledet av kontreadmiral Brommy fra Bremerhaven. Trefningen var den første og siste kampen for «Barbarossa». Den 31. desember 1851 ble det besluttet å oppløse den tyske forbundsmarinen. Troppetransportskipet. Preussen, som har sin egen flåteorganisasjon, kjøpte «Barbarossa» og den seilførende fregatten «Gefion», som var erobret fra Danmark i 1849. «Barbarossa» fikk den ene av de gjenværende mastene fjernet, siden det som dampskip ikke var avhengig av vind. Skipet ble i 1854 solgt videre til det britiske Royal Navy, som benyttet det til troppetransportskip for forflytning av de britiske styrkene til Krim-halvøya under Krimkrigen. I britisk tjeneste ble skipet hetende HMS «Barbarossa». Etter en lang periode som troppetransportskip ble det i 1873 sendt tilbake til Tyskland. Der ble riggingen helt tatt bort under ombygging av det eldre skipet til losjiskip i Danzig. I 1880 ble alt av verdi fjernet fra «Barbarossa» i Kiel. Deretter ble det tatt ut av den tyske flåtelisten. Skipet ble benyttet som målskip for utprøving av torpedoer. Det ble senket av SMS «Zieten» den 28. juli 1880. Kvadrilje (hestesport). Kvadrilje er en rideoppvisning med flere deltakere som rir til musikk og er som oftest synkron. Kvadriljen er en innøvd koreografi. «Erzherzog Johann». Erzherzog Johann var opprinnelig det transatlantiske post- og passasjerskipet «"Acadia"», et av de fire første passasjerskipene for det nye rederiet Cunard Line. Med en kapasitet på 115 passasjerer reiste RMS «Acadia» fra Liverpool, England til Halifax, Nova Scotia og deretter Boston i USA under jomfruturen fra 4. august 1840. Etter 33 reiser fram og tilbake over Atlanterhavet ble det solgt sammen med sitt søsterskipet RMS «Britannia» til den tyske forbundsmarinen i januar 1849. Først hadde det vært planlagt om å sende de to tidlige passasjerskipene sammen til Tyskland, men «Arcadia» gikk på grunn under reisen fra Liverpool og kom til Bremerhaven i 25. mars 1849. Skadene etter grunnstøtingen tvang tyskerne til å sette skipet i tørrdokk for omfattende reparasjoner. Det ble omdøpt til «Erzherzog Johann», men kom aldri ut i aktiv tjeneste som et armert krigsfartøy fordi det var ikke godt nok ombygget for å ha tyngre kanonskyts, arbeidet med å rette ut skadene ble meget tidkrevende. I 1851 seilte «Erzherzog Johann» ut på sjøen, men det kom for sent til å delta i den dansk-tyske krigen. Den tyngre armerte fregatten var ikke lenger nødvendig for den tyske forbundsmarinen som tok det i bruk som et skoleskip for trening av fremtidige sjøkadetter. Etter oppløsningen av den tyske forbundsmarinen i 1852 ble det holdt auksjon i Bremerhaven ved 20. mars 1853. Rederiet Fritz & Co kjøpte den eldre hjuldamperen for den transatlantiske trafikken fra Tyskland til det amerikanske kontinentet. Under sitt nye navnet «"Germania"» seilte det som et passasjerskip fra Bremerhaven over Atlanterhavet. Etter fire turer fram og tilbake ble det leid ut til det britiske Royal Navy som et tropptransportskip under Krimkrigen. Den forliste i 1858 i Greenwich. Pat Nixon. Pat Nixon (født Thelma Catherine Ryan 16. mars 1912 i Ely i Nevada i USA, død 22. juni 1993 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk skuespillerinne og presidenthustru. Hennes far var en gruvearbeider som gikk over til å arbeide i landbruket. Han flyttet med familien til Artesia i California da Thelma var et år gammel. Det var faren som gav henne kjelenavnet "Pat" (kort for "Patricia"), ettersom hun ble født rett etter St. Patricks dag I 1937 tok hun eksamen med utmerkede karakterer ved University of Southern California. Hun underviste så i handelslære ved Whittler High School i Whittler i California. Der traff hun sin blivende ektefelle, Richard M. Nixon, i en amatørteatergruppe. De giftet seg den 21. juni 1940. Paret fikk to døtre, Patricia (født 21. februar 1946) og Julie (født 5. juli 1948 som ble gift med en sønnesønn av president Dwight D. Eisenhower). Verdig og alltid med en urokkelig ro sto hun trofast ved sin ektefelles side i såvel fremgang som motgang. I 1976 fikk hun slag. Hun døde i juni 1993. Eksterne lenker. Nixon, Patricia Nixon, Patricia Tang Fei. Tang Fei 唐飛 (født 15. mars 1933) var Republikken Kinas statsminister fra 20. mai til 16. oktober 2000 under Chen Shui-bians regjering, selv om han var medlem av partiet Kuomintang (KMT). Chens utnevnelse av Tang ble alment ansett som et forsøk på å samarbeide med KMT, både av nasjonale og internasjonale grunner. Utnevnelsen var også ansett som et fremstøt for å berolige Folkerepublikken Kina om at Chen, fra det mer taiwannasjonalistiske Demokratisk framskrittsparti ikke planla noen snarlig uavhengighetserklæring av Taiwan. Tang fratrådte i oktober samme år, og oppgav helsegrunner. Imidlertid ble det av mange ansett som følge av hans frustrasjon over hans relativt svake kontroll over medlemmene i eget regjeringskabinett. De fleste var blitt utnevnt av Chan, ikke av Tang. Tang ble deretter invitert tilbake til KMT, men fornyet ikke sitt medlemskap. Han ble senere "visiting scholar" ved The Hoover Institution ved Stanford University i USA. Under den tidligere Lee-administrasjonen hadde Tang vært forsvarsminister. Chang Chun-hsiung. Chang Chun-hsiung 張俊雄 pinyin: "Zhāng Jùnxióng" (født 23. mars 1938 i Chiayi på Taiwan i Republikken Kina) er en taiwankinesisk politiker. Han har vært statsminister for Republikken Kina siden 2007, et verv han også innehadde i perioden 2000 til 2006. Han ble i 2000 den første politiker fra Demokratisk framskrittsparti som var statsminister på Taiwan. Han er en av grunnleggerne av Demokratisk framskrittsparti ("Democratic Progressive Party" – DPP). Yu Shyi-kun. Yu Shyi-kun 游錫堃 pinyin: "Yóu Xíkūn" (født 15. april 1948 i Dongshan i Yilan på Taiwan i Republikken Kina) er en taiwankinesisk politiker fra Demokratisk framskrittsparti som han var med på å grunnlegge. Han er formann for dette parti, og var tidligere Republikken Kinas president, fra 2002 til 2005. Hau Pei-tsun. Hau Pei-tsun 郝柏村 pinyin: "Hǎo Bócūn" (født 13. juni 1919 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina er en taiwankinesisk politiker. Han var statsminister for Republikken Kina fra 30. mai 1990 til 10. februar 1993, ov firestjerners general i republikkens hær. Under annen verdenskrig hadde han tjenestegjort i de kinesiske styrker i India, og under den kinesiske borgerkrig etterpå var han stabsoffiser i kampene mot de kommunistiske styrker. Han steg i gradene og var æverstkommanderende for republikken Kinas styrker fra 1978 til 1981. Han ble medlem av partiet Kuomintangs stående sentralkomite, og var forsvarsminister fra 1989 til 1990, da han ble utnevnt til statsminister. Senere var han med i en fraksjon i partiet og fikk i den forbindelse sitt partimedlemskap «kansellert» da han var visepresidenkandidat i 1996 for en annen enn partiets utkårede presidentkandidat. i 2005 ble han gjenopptatt i Kuomintang. Konkordieboken. Tittelblad fra en tyske 1580-utgave av Konkordieboken Konkordieboken eller Concordia (1580) er den historisk læremessige standard til den lutherske kirke, bestående av ti trosmessige dokumenter anerkjent som autorative innen lutheranismen siden 1600-tallet. Den har blitt kategorisert som en "kanon" eller "corpus doctrinæ" samlet av Jakob Andreae og Martin Chemnitz. Den ble utgitt på tysk den 25. juni, 1580 i Dresden, femti år etter dagen for fremleggelsen av Den augsburgske bekjennelse til Keiser Karl V på Riksdagen i Worms. Den autorative latinske utgave ble utgitt i 1584 i Leipzig. Danmark-Norge. Da Konkordieboken var utkommet, forbød Kong Fredrik II under streng straff å innføre og bruke den i Danmark-Norge, ”fordi det i denne bok skal finnes lærdom, som er oss og våre kirker fremmed og ukjent, at derfor den enighet, som til Guds lov disse riker har vært holdt i, kunne forstyrres”. Det fortelles at han skal ha kastet et prakteksemplar av boken, som var sendt ham fra Sachsen, i ilden. Kanskje er det kun en skrøne. Men man vet med sikkerhet at hans dronning, Sophie, faktisk eide Konkordieboken i et prakteksemplar, som kan ses på Det kongelige Bibliotek (og på deres hjemmeside:). Der har dronningen også selv skrevet at hun har fått boken lest høyt for seg av sin kammertjener fra begynnelse til slutt. Trykte utgaver på norsk. I 1862 utgav Carl Paul Caspari og Gisle Johnson den første norske oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk. I 1866 er en utgave av Caspari og Johnsons norske oversettelse med noen rettelser og historisk-teologisk innledning trykket i Madison i USA av Lisbons Forlagsforening etter initiativ av den norske presten Christian Mathias Hvistendahl ved den kjente Muskegokirken (hjemmeside) i Wisconsin. I 1892 ble den norske utgaven trykket og utgitt i Decorah, Iowa, og i forbindelse med de lærestridigheter som pågikk blant lutheranerne i USA på siste halvdel av 1800-tallet bidro den til at mange norske utvandrere fulgte holdningene til den tyske Missourisynoden på basis av Konkordieboken. I 1957 utgav Dr. Philos Olav Valen-Sendstad sin spesielle utgave av Konkordieboken kalt "Dogmatikk for legmenn". Denne utgaven gjengav ikke skriftene fortløpende, men ut fra hovedtema. I 1985 kom en ny norsk oversettelse under ledelse av Jens Olav Mæland. Bidragsytere var: Arthur Berg, Arve Brunvoll, Tormod Engeslviken, Gunnar Heiene, Oddvar Johan Jensen og Carl Fredrik Wisløff. Bayerische Staatsbibliothek. Bayerische Staatsbibliothek (BSB, "Det bayerske statsbiblioteket") er statsbiblioteket i Fristaten Bayern, en av Tysklands delstater, og ligger i München. Bayerische Staatsbibliothek er etter Staatsbibliothek zu Berlin det nest største universalbiblioteket i det tyskspråklige Europa. Bibliotekets beholdning av bøker utgjør ca. 9 millioner bind. I tillegg har biblioteket en av de viktigste håndskriftsamlingene i verden. Statsbiblioteket har også den største inkunabelsamlingen i Tyskland. Biblioteket ble grunnlagt som huset Wittelsbachs hoffbibliotek av hertug Albert V av Bayern i 1558. Det har vært pålagt å levere plikteksemplarer av alle verk som har blitt trykt i Bayern til statsbiblioteket siden 1663. Sitt nåværende navn fikk biblioteket i 1919, etter at Kongeriket Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Albert V av Bayern. Albert V (født 29. februar 1528, død 24. oktober 1579; også skrevet "Albrecht") var hertug av Bayern fra 1550 til sin død. Han var gift med Anna av Habsburg, datter av keiser Ferdinand I. Albert var en streng katolikk og en viktig leder for den tyske motreformasjonen. Han fremmet også kunsten, og grunnla en rekke samlinger, bl.a. Wittelsbachernes antikksamling, den egyptiske samling, myntsamlingen og skattkammeret i residensen samt Wittelsbachernes hoffbibliotek. Albert er begravet i Frauenkirche i München. Tanja. Tanja er en opprinnelig russisk kjæleform av kvinnenavnet "Tatjana", som oversettes 'fars pike' eller 'alvedronning'. Det kan også ha sin opprinnelse i det latinske navnet "Tatianus" som igjen er dannet av det romerske familienavnet "Tatius", men betydningen av dette navnet er ukjent. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Tanja i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Limhamn. __TOC__ Limhamn er en tidigere bydel i Malmö, som nå inngår i bydelen Limhamn-Bunkeflo. Limhamn oppstod som fiskevær og industristed og nevnes første gangen allerede i 1522. I 1886 ble Limhamn en administrativ enhet for tettsted (municipalsamhälle) innen Hyllie kommun, Oxie härad, daværende Malmöhus län. I 1889 ble Malmö-Limhamns järnväg (MLJ, på folkemunne kalt "Sillabanan") anlagt, og samme år startet Skånska Cement AB en fabrikk i Limhamn, som utviklet seg veldig raskt under ledelse av R.F. Berg, også kalt "Limhamnskongen". Det ble i 1888 laget en byplan for Limhamn som avviker fra samtidens byplanleggingsmodell med et rutenettsmønster, og at større del av husene skulle være mindre hus i stedet for større bygårder med utleieleiligheter. R.F. Berg var på denne tiden en veldig drivende personlighet innen selveierbevegelsen som begynte å vokse på denne tiden, og hensikten var at hver fisker eller arbeider skulle kunne eie sin egen bolig. Fra 1901 omfattet den kommunale administrative enheten også en del av Fosie kommun. I 1906 ble enheten og hele Hyllie kommun til Limhamns köping, som i 1915 ble inkorporert i Malmö by. Samme år ble Malmö stads spårvägars linje 4 gjort ferdig til Limhamn og Sibbarp, dermed ble den tidigere veldig lønnsomme persontrafikken på MLJ ble da nedlades. Bydelen fortsatte å bygges ut mot sør og mot Malmö. Langs med kysten ved Ribersborgsstranden oppstod kvartaler med patrisiervillar som beboddes av Malmös formuende borgere. Det at det kom en trikkelinje inn mot byen Malmö gagnet også villabebyggelsen langs med Erikslustvägen og Linnégatan og gjorde att Limhamn og Malmö til slutt hadde vokst sammen helt i midten av 1900-tallet. Samtidig fortsatte utbyggingen av industrier ved kysten, Kalkbruddet og sementproduksjonen utvidets etter hvert og ett industriområde ble etablert på et område som fyltes ut i havet. Under verdenskrigen pågikk omfattende militærproduksjon på Ön og på fastlandet, blant annet ble det en tid laget militærfly på Ön. Etterkrigstiden betydde fortsatt ekspansjon, både for industriene i området og for bostedsbebyggelsen. Til tross for at Linnégatan og noen av tverrgatene til denne gaten fikk mer bymessig liknende flermannsboliger, fortsatte den meste av boligbyggingen å være eneboliger. I 1973 opphørte trafikken med trikk og ble erstattet med busser. Mellom kalkbruddet og sementfabrikken fantes en jernbane som delte av samfunnet i to deler. Jernbaneskinnene finnes fortsatt, men trafikkeres ikke siden kalkbruddet ble stengt i 1994. En ferjeforbindelse til Dragør fantes mellom 1960–1999 og var en av de mest trafikkerte ferjeforbindelsene mellom Sverige og utlandet. Forbindelsen ble lagt ned da Öresundsbroen ble åpnet. Nærheten til havet og den store forekomsten av villaer og selveierboliger har gjort at Limhamn ikke lenger domineres av fiskare og industriarbeidere som før i tiden. Til tross at sementproduksjon og kalkbruddsbrytningen som en gang utgjorde grunnlaget for Limhamns ekspansjon nå er nedlagt, har bydelen fortsatt å utvikles og blitt et av Malmös mest velstående områden. "Gamle Limhamn" er et område i bydelen Limhamn-Bunkeflo. Bebyggelsen är blandet, men en hel del er spesielle hus for Skåne (gatuhus) fra slutten av 1800-tallet. I Gamle Limhamn ligger Geijerskolan F-5 og Linnéskolan 6-9, og Järavallens, Älggårdens og Snäckans førskoler. er en militærkaserne (soldattorp) fra begynnelsen av 1800-tallet. Kasernen ligger ved Limhamnsvägen nær Hylliekroken. Den ble museum i 1956. Navn. Ordet "lim" i byens navn betyr kalk, på samme måte som i Limfjorden i Danmark. En egenhet med Limhamn er at området ofte av lokalbefolkning og også av personer bosatt i Skåne benevnes med preposisjonen "på", i både tale og skrift, i stedet for det "i" som er vanligere utenfor Skåne. Videre lesning. Håkansson, Mats: Limhamn:Från stenålder till nutid (Stiftelsen Gerhard Larssons Minne 1994) ISBN 91-630-2747-X Brazil (film). "Brazil" er en britisk dystopisk komedie- og fantasyfilm fra 1985 regissert av Terry Gilliam. I noen av rollene finner vi Jonathan Pryce, Robert De Niro, Kim Greist og Michael Palin. Handling. "Brazil" er en surrealistisk film der handlingen aller mest handler om det lille mennesket i et overbyråkratisert fremtidssamfunn – en moderne versjon av Kafkas "Prosessen". Tiden er juleaften en eller annen gang i det 20.århundre. Vi møter Sam Lowry (Pryce), en beskjeden kontorist med et usedvanlig rikt fantasiliv. Samfunnet han tjener er gjennomsyret av byråkrati der individualitet blir knust. Det finnes regler og paragrafer for alt, og papirer som må fylles ut for alt. Hovedkvarteret for dette galskapens samfunn er et statlig organ kalt «Information Retrieval» (Informasjonsgjenfinning). Deres slagord er «suspicion breeds confidence» («mistanke avler tillit»). Lignende motto er hengt opp overalt, og man oppfordres til å være på vakt og tyste på naboen og andre hvis de gjør noe som er litt utenom reglene. Hverdagen til Sam består av å fylle ut skjemaer og slavisk følge regler i grå, triste lokaler. Han ser ikke ut til å være særlig klar over hvor undertrykkende det ekstremt byråkratiske og overvåkende systemet, som han er en del av, er, og hvilke følger det har for folk rundt ham. Men som en kontrast til den grå hverdagen, drømmer Sam at han er en superhelt som flyr over og gjennom gyldne skyer og vakre landskap. I begynnelsen ser vi at dette er noe han drømmer, men etterhvert dukker slike drømmeinnslag ofte opp midt i handlingen, i "våken tilstand", og det sår tvil om hva som er drøm og hva som er virkelighet. Etterhvert møter han en kvinnen som han kjenner igjen fra drømmene sine, en kvinne som har til hensikt å knuse det undertrykkende samfunnet de lever i. Om filmen. Filmen bygger på en rekke tidligere filmer, først og fremst en uhøytidelig satire over Orwells "1984". Selv kaller regissøren filmen "et komisk mareritt om verden". "Brazil" fikk gode kritikker, men gjorde det heller dårlig kommersielt. Den har imidlertid oppnådd en status som kultfilm. I New York Times ble den i sin tid omtalt som et bemerkelsesverdig stykke filmarbeid. Filmen vant i 1986 to BAFTA priser og ble samme år nominert til to Oscar. Dinosaurenes planet. "Dinosaurenes planet" (originaltittel: "Planet of Dinosaurs") er en amerikansk sciencefiction- og eventyrfilm fra 1978 regissert og produsert av James Shea. Hovedrollene spilles av Max Thayer og James Whitworth. Dette var den eneste filmen som Shea har regissert. Handling. Da romskipet Oddysey nærmer seg en ukjent planet, klarer mannskapet såvidt å redde seg ut før skipets atomreaktor eksploderer. De overlevende lander i «livbåten» dårlig utstyrt med våpen og forsyninger. Vel nede på den ukjente planeten blir de angrepet av forhistoriske kjempeøgler og oppdager at øglene er planetens herskende livsform. For å unnslippe de blodtørstige dinosaurene skjønner gruppen etterhvert at de må begi seg opp i høyden slik at de kan holde stand for de største øglen, samt vente på redningsaksjonen. Om filmen. En lavbudsjettfilm med et klart B-preg. Det meste av finansene gikk til filmeffektene, noe som gjorde at filmskaperen måtte ansette ukjente skuespillere. Til tross for dårlige kritikker vant filmen i 1980 en Saturn Award i kategorien «beste film produsert på budsjett under $1 million». I 2008 virker dog filmeffektene noe primitive. Filmens begynnelsen, da de krasjer i sjøen, gir tydelige assosiasjoner til "Apeplaneten". Janez Drnovšek. Janez Drnovšek (født 17. mai 1950 i Celje, død 23. februar 2008 i Zaplana ved Vrhnika) var en slovensk politiker og statsmann. Han var Republikken Slovenias statsminister 1992-2002 og president 2002-2007. Fra 1989 til 1990 var han Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavias president. Drnovšek var utdannet økonom fra Universitetet i Ljubljana. Han avla i 1986 doktorgraden ved samme universitet. Drnovšek var aktivt medlem av kommunistpartiet. I 1986 ble han innvalgt som medlem av den slovenske republikkforsamlingen og til republikk- og provinskammeret i Jugoslavias nasjonalforsamling. Drnovšek ble i 1989 valgt til medlem av Jugoslavias kollektive presidentskap. Han var presidentskapets formann fram til 1990. I samme periode var han generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Ved Jugoslavias sammenbrudd og Slovenias selvstendighetserklæring i 1991, var Drnovšek sentral i framforhandlingen av avtalen som gjorde at Jugoslavias hær trakk seg tilbake fra slovensk territorium etter en ti dagers krig. Etter Slovenias selvstendighet gikk Drnovšek inn i politikken for partiet Slovenias Liberale Demokrati, som han ble leder for i 1992. Drnovšek var statsminister i Slovenia i to perioder, fra mai 1992 til mai 2000 og igjen fra november 2000 til desember 2002. Han gikk av som partileder i 2002 og ble valgt til Slovenias president i valget i november-desember samme år. Drnovšek satt som president fra desember 2002 til desember 2007. Viksfjorden. Viksfjord er en liten fjordarm til Larviksfjorden i Larvik kommune. Den har innløp mellom Malmøya og Hummerberget ved Rekkevik, og strekker seg omtrent syv kilometer nordøstover forbi Vikerøya. Vikerøya deler Viksfjord i to og den vestlige delen heter Kolladjupet, mens den nordlige delen heter Varillfjorden. Varillfjorden har en lengde på omtrent to kilometer, og på det smaleste er den bare omtrent to meter bred mellom Vikerøya og fastlandet. Viksfjordsangen. Melodien er Rhenvinets lof av John Peters, teksten er skrevet av Øyvind Næss. Leif Enger (vokalist) spilte inn sangen på 78-plate i 1949 sammen med NGK Studioorkester. Plateselskapet var Norsk Grammofonkompani/Larvik Seilforening. Søgne prestegjeld. Søgne prestegjeld var tidligere et prestegjeld i Den norske kirke. Søgne og Greipstad ble eget prestegjeld i 1604, og det ble avviklet da prestegjeldene gikk ut som administrasjonsnivå i Den norske kirke fra 2004 og utover. Vest-Aserbajdsjan. Vest-Aserbajdsjan (persisk آذربايجان غربي, azeri غربی آذربایجان, kurdisk ئازەربایجانا رۆژاڤا) er en provins i det nordvestlige Iran. Den grenser til Tyrkia i vest, den aserbajdsjanske enklaven Nachitjevan i nord og Irak i sør. Den har 2 873 459 innbyggere (2006), og arealet er 37 437 km². Administrativ hovedby er Urmia. Andre større byer er Piranshahr, Bukan, Khoy, Mahabad og Miandoab. Alfredo Reinado. Alfredo Alves Reinado (født 1967, død 11. februar 2008) var en øst-timorsk militæroffiser og opprørsleder. Reinado var major i Øst-Timors forsvarsstyrker inntil han deserterte 4. mai 2006 og sluttet seg til omkring 600 andre tidligere soldater som hadde blitt avskjediget etter protester med bakgrunn i misnøye med favorisering når det gjaldt forfremmelser. Reinado stilte seg i spissen for soldatene og ledet et opprør mot myndighetene. 11. februar 2008 gjennomførte opprørerne under ledelse av Reinado et angrep mot Øst-Timors president José Ramos-Horta og statsminister Xanana Gusmao. Reinado ble skutt og drept under attentatforsøket. Den libanesiske borgerkrigen. Den libanesiske borgerkrigen var en borgerkrig med sterke innslag av utenlandsk milits som utspilte seg i Libanon med varierende intensitet i perioden 1975–1990. Det var en krig mellom ulike folkeslag og politiske partier i landet som inngikk allianser med hverandre, og med utenlandske støttetropper. Mens krigen pågikk ble alliansene endret i et raskt tempo og i uforutsigbare retninger. De nasjonale partene bestod av sjiittiske, palestinske, maronittiske, sunnittiske og drusiske grupper. Mellom gruppene fantes det også uenighet, og mot slutten av krigen hadde nesten alle parter vært alliert med hverandre og gradvis forrådt hverandre. De utenlandske partene var hovedsakelig Syria, Israel, Iran, Irak og USA. Konflikten ble forverret av demografiske forandringer, palestinske flyktningestrømmer mellom 1948 og 1970, strid mellom de kristne og muslimene, Israel-Libanon-konflikten, samt at Syria og PLO blandet seg inn. Stridene fortsatte etter en kort våpenhvile i 1976, som ble fremforhandlet gjennom mekling av Den arabiske liga. Konflikten utartet da mest i det sørlige Libanon, som først ble okkupert av PLO og senere av Israel. Ved krigens utbrudd kunne partene grupperes i en kristen høyreallianse og en muslimsk venstreallianse. Deretter ble det med tiden en krig hvor alle kjempet mot alle; en krig på alle fronter. Borgerkrigen var særdeles blodig og vekket oppmerksomhet globalt gjennom flere gisseldramaer, massakrer og mord på høytstående politikere. På 1980-tallet var situasjonen spesielt blodig og prekær, da store deler av Beirut ble lagt i ruiner. Flere krigsforbrytelser og terroristaksjoner ble utført under krigen. Under disse hører Damur-massakren i 1976, da PLO drepte 500 ubevæpnede kristne innbyggere i kystbyen Damur, samt massakrene i Sabra og Shatila i 1982, hvor kristne militser massakrerte 800 ubevæpnede palestinske flyktninger. Krigen førte også til at Libanon mistet sin reelle selvstendighet. Da Taifavtalen ble utarbeidet i 1989 holdt Israel fast på en sikkerhetssone i det sørlige Libanon, noe de mente var nødvendig for å forsvare det nordlige Israel. Den israelske armeen trakk seg omsider tilbake i 2000. Syria, som tidligere hadde kontrollert resten av landet, trakk seg ikke ut før i 2005, da de ble tvunget ut etter press skapt av libanesiske protester og mektig diplomatisk innblanding fra USA og FN i kjølvannet av drapet på Rafik Hariri. Sivilforsvar. En blå trekant på oransje bakgrunn er Det internasjonale sivilforsvarskjennemerke. Sivilforsvar er ikke-militære organisasjoner som har til oppgave å komme sivilbefolkningen til hjelp under krig og større ulykker i fredstid. Sivilforsvar har til formål å forebygge, begrense og avhjelpe skader på personer, eiendom og miljø ved ulykker og katastrofer, herunder krigshandlinger. De nærmere bestemmelser om virket og bruken av symboler er beskrevet i Genèvekonvensjonen. Laagendal Festivalen. Laagendal Festivalen arrangeres på Lauvmoa, Hedrum – stedet er Vestmo gård – cirka seks kilometer fra Larvik. Alt overskudd fra festivalen går uavkortet til kreftsaken og Radiumhospitalet. Pengene blir brukt til å gjøre hverdagen bedre for pasienter på Festivalen ble arrangert første gang i 2005. I 2008 ble den avholdt 31. mai. Arrangørene skaffer midler til alle utgifter gjennom sponsing og bidrag slik at alle inntekter går uavkjortet til kreftsaken. De er på utkikk etter flere bidragsytere for å kunne utvide til en festivaldag til. Seks band er så langt klare, men det blir muligens flere. Lazare Ponticelli. Lazare Ponticelli (født 7. desember 1897 i Groppo Docale ved Bettola i provinsen Piacenza i Italia, død 12. mars 2008 i Le Kremlin-Bicêtre, Frankrike) var en fransk krigsveteran. Han var ved sin død den siste gjenlevende franske krigsveteran fra Den første verdenskrig. Ponticelli ble født i Italia men flyttet i 1907 som niåring til Paris for å slutte seg til to brødre som bodde der. I august 1914 løy han på alderen og ble som 16-åring innlemmet i Fremmedlegionen. Han tjenestegjorde som infanterist i kampen mot tyske styrker ved Soissons i Picardie, i det nordøstlige Frankrike og ved Douaumont, like ved Verdun. Da Italia kom med i krigen i 1915 ble Ponticelli tvunget til å melde seg til tjeneste for den italienske hæren. Han ble innrullert i et alpejegerregiment og kjempet mot østerrikerne som maskingeværskytter. Han ble alvorlig såret i et granatangrep. Etter å ha gjenopptatt tjenesten ble han i 1918 såret under et østerriksk gassangrep. Ponticelli ble dimittert i 1920, vendte tilbake til Frankrike og startet et liv som forretningsmann i rør- og metallbransjen. For sin innsats ble Ponticelli hedret med utmerkelsene Croix de Guerre, Médaille Interalliée og Légion d'honneur. Kim Rhodes. Kimberly «Kim» Rhodes (født 7. juni 1969) er en amerikansk skuespiller er muligens mest kjent for sine roller som «Cindy Harrison» i to forskjellige såpeoperaserier, "Another World" og "As the World Turns". Hun spiller også rollen som Carey Martin i "The Suite Life of Zack & Cody". Dune (film). "Dune" er en amerikansk sciencefiction- og fantasyfilm fra 1984 regissert av David Lynch. Hovedrollene spilles av Kyle MacLachlan, Sting, Jose Ferrer, Virginia Madsen, Linda Hunt, Patrick Stewart og Max von Sydow. Filmen er basert på "1965-boka" med samme tittel, skrevet av Frank Herbert. Filmmusikken ble spilt inn av popgruppa Toto, med Brian Eno som produsent. Handling. I år 10191 styres universet av de som kontrollerer produksjonen og konsumet av det livsforlengende og romopphevende krydderet melange. Krydderet befinner seg på ørkenplaneten Dune (også kalt Arrakis). Krydderet er således svært ettertraktet, men utvinnes bare av Fremens – et folkeslag som lever i stort antall på Dune. De andre tre planetene i dette universet består av: Planeten Caladan (huser Atreides-riket – de gode); Giedi Prime (hjemstedet til Baron Harkonnen og hans tilhengere); og Kaitain (der keiseren bor). Alle kongehusene har en felles interesse: Å få full kontroll over krydderproduksjonen på Dune – og således oppstår konflikten mellom de utrolig mektige imperiene. Men i Dunes ørken befinner det seg også gigantiske, kilometerlange uhyrer som spiser mennesker som om de skulle være insekter. Samtidig med at sammensvergelsen settes ut i livet venter innbyggerne på planeten på en messias som de ble profittert ville komme for lenge siden. Om filmen. "Dune" ble dårlig mottatt av kritikerne og ble også en publikumsmessig fiasko da den gikk på kino. Hovedkritikken gikk ut på at filmens handling var rotete og ustrukturert. De dårlige kritikkene og besøkstallene gjorde at planene om en oppfølger ble skrinlagt. Filmen regnes blant de største høybudsjetts filmfiaskoer i filmhistorien. Den har imidlertid oppnådd en viss kultfilm-status i ettertid. Filmen vant en Saturn Award for beste kostyme i 1985. Longyan. Longyan (kinesisk: 龙岩, pinyin: "Lóngyán", er en by på prefekturnivå i sørvestre del av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved det øvre løp av elven Jiulong. Det samlede areal er på 19.028,3 km², og innbyggertallet 2.760.000 (2007). Longyan grenser til Sanming i nord, Quanzhou i øst, Zhangzhou i sørøst, og til provinsene Jiangxi og Guangdong i vest respektive sør. Longyan er et strategisk senter for godsdistribusjon til Xiamen, Quanzhou og Zhangzhou, og en innfallsport for handelen med provinsene Guangdong og Jiangxi. Longyan er rik på naturressurser, med viktige mineralforekomster og store skoger. Administrative enheter. Longyan administrerer ett distrikt (Kina), et byfylke og fem fylker. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Historie. I 736 etablerte Tang-dynastiet prefekturet Tingzhou i det vestlige Fujian (eller «Minxi» (闽西), og det administrerte fylkene Changting, Huanglian og Xinluo. Seks år etter fikk Xinluonavnet Longyan etter en spektakulær grotte i området. På grunn av de årelange evindelige stridigheter nord på den sentrakinesiske slette mellom kinere og inntrengere fra nord, dro mange hankinesere særover. En hovedkruppe av dem dro til Longyan. Dette var hakkaene. Byen Changting omtales ofte som hakkaenes hjem, og elven Tingjiang som hakkafolkets «moderelv». Minxi var et strategisk baseområde under den kinesiske borgerkrig. Napoleon Dynamite. "Napoleon Dynamite" er en amerikansk filmkomedie fra 2004 av Jared Hess med Jon Heder, Efren Ramirez, Jon Gries med flere. Napoleon Dynamite er en ny type helt, med rødt, krusete hår, månestøvler og uslåelige evner. Napoleon bruker dagene på å tegne fantasimonstre, gå i tottene på broren Kip og unngå sin sleipe onkel Rico. Etterhvert skaffer han seg to nye venner – sjenerte Deb og bartegutten Pedro – og trioen starter en kampanje for at Pedro skal bli valgt som elevrådsformann og få elevrådets villeste drømmer til å gå i oppfyllelse. Men hvis Pedro skal slå overlegne Summer, må Napoleon ta i bruk sitt hemmelige våpen. Priština internasjonale lufthavn. Priština internasjonale lufthavn (serbisk: Међународни аеродром Приштина, "Međunarodni aerodrom Priština"; albansk: "Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës") er en flyplass som ligger 16km utenfor Priština i Kosovo. Flyplassen kontrolleres av NATO/UNMIK og er hovedflyplassen for hele Kosovo. Hermetisering. Hermetisering er en metode for å konservere matvarer. Maten varmes opp slik at bakterier og sopp dør, og legges i tette beholdere der nye bakterier eller sopp ikke kan komme til. Metoden er velegnet for frukt, bær, sopp og en rekke ferdiglagde matretter. Såkalte hermetikkglass (Norgesglass) er godt egnet til oppbevaring av hermetisert mat. Siden glass er gjennomsiktig bør ferdig hermetikk oppbevares mørkt og kjølig. Moderne hermetikk lagres gjerne på bokser av blikk. Disse er tette og kan derfor lagres nesten hvorsom helst, bare temperaturen ikke blir alt for høy. Irans provinser. Iran er inndelt i 31 provinser (persisk: استان "ostān", flertall استان‌ها "ostānhā"), som hver er styrt fra et lokalt senter, vanligvis provinsens største by, som kalles provinsens hovedstad (persisk: مرکز "markaz"). Provinsmyndighetene ledes av en generalguvernør (persisk: استاندار "ostāndār"), som utpekes av innenriksministeren og godkjennes av regjeringen. Historie. Inntil 1950 var Iran inndelt i tolv provinser: Ardalan, Aserbajdsjan, Balutsjistan, Fars, Gilan, Araq-e Ajam, Khorasan, Khuzestan, Kerman, Larestan, Lorestan og Mazandaran. I 1950 ble provinsinndelingen omorganisert, og bestod av 10 nummererte provinser. Siden den gang er flere av provinsene delt opp i mindre enheter. Sist ble Khorasan delt opp i tre provinser i 2004, mens Albors ble skilt ut fra Teheran i 2010. Underinndelinger. Hver provins er videre inndelt i fylker kalt "shahrestan" (persisk: شهرستان), og hvert fylke er inndelt i distrikter kalt "bakhsh" (persisk: بخش). Nanping. Nanping (kinesisk: 南平, pinyin: "Nánpíng") er et byprefektur nordvest i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det grenser til Ningde i øst, Sanming i sør, og provinsene Zhejiang og Jiangxi i nord respektive vest. Svært kjente er Wuyifjellene. Administrative enheter. Nanping administrerer ett distrikt, fire byfylker og fem fylker. UNESCO-område. Wuyifjellene i grensetraktene mot provinsen Jiangxi er blitt utviklet for masseturisme og nyter stor popularitet særlig i innenlandsturismen. Området er ett av de ti naturvernede områder som er med i UNESCOs naturvernprogram. Luftfart. Området betjenes av Wujishan lufthavn i fylket Wujishan. Vei. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Tanum kirkevei. Tanum kirkevei er en gammel middelaldervei som førte til Tanum kirke. Veien er enkelte steder i bruk i dag og den er der fredet. Den følger høydedraget på Tanumplatået mellom gårdstunene og gamle gravhauger. Opprinnelig førte veien til Ringerike. Kinesisk kirkehistorie fra 1911 til 1949. Lutheranerne vil samle seg. I 1920 ble Kinas lutherske kirke ble formelt opprettet. Samlingen skjedde etter en prosess som hadde vart i tretten år. Det begynte med to misjonskonferanser i 1907 og et møte i 1908. Ifølge en oversikt som ble offentliggjort da var det på det tidspunkt 25 misjonsgrupper med luthersk bakgrunn som virket i Kina. Bokseropprøret i 1900 og andre begivenheter bidro til at man mente at det ville være nyttig om de forskjellige lutherske gruppene forente seg i en eneste organisasjon for å kunne virke mer effektfullt i Kina. Ankomsten av ytterligere lutherske misjonsselskaper til Kina etter 1907, som "Evangelical Lutheran Mission for China" (1913), "Den lutherske frikirkes misjon" (1917) og "Svenska kyrkans mission" (1918) aksentuerte behovet fot en nasjonal luthersk union. I 1915 ble det dannet en midlertidig komité for Kinas lutherske kirke, og den tok fatt på siste etappe, opprettelsen av en eneste nasjonal kinesisk kirke. Under det annet ULC-møtet i 1917 ble alle forberedelser, deriblant utkast til konstitusjonene, ferdigstilt. Kinas lutherske kirke ble formelt opprettet den 22. august 1920 i Jigongshan i Henan og dens første generalforsamling trådte også sammen der. Til å begynne med var det bare fem lutherske misjonsgrupper som var med, og blant dem var Det Norske Misjonsselskaps lutheranere fra deres felt i det nordlige sentrale Hunan. Men jevnt og trutt kom nye til slik at kirken i 1946 omfattet det overveldende flertall av lutheranere i Kina. Også Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds felt som strakk seg fra det nordvestlige Hunei og inn i det sørlige Henan, og formodentlig i alle fall i teorien deres felt rundt Qiqihar i Manchukuo, kom med mot slutten, i 1944. ... Protestantiske uavhengige kirker. I 1920 ble "Den nasjonale konferanse for kinesiske uavhengige kirker" organisert. Dette var en sammeslutning av protestantiske kirker som var helt eller i stor grad uavhengige av utenlandsk misjon. Selv om de var uavhengige, beholdt de i stor grad konfesjonelle kjennetegn fra den kirke de var gått ut fra. Et slagord i tiden var «de tre selv». Det var i sin tid blitt utmyntet av misjonæren Henry Venn i 1851: "Self-supporting, self-governing, self-propagating" ("selvforsørgende, selvstyrt, selvutbredende"). Disse tankene fikk ny vind i seilene i 1920-årene. Forkjemperne var da folk i protestantiske organisasjoner med sterke røtter til Vesten, fremfor alt personer tilknyttet det kinesiske YMCA (KFUM), Kinas episkopale (anglikanske) kirke, "St. John's University" i Shanghai, og til og med "Union Theological Seminary" i New York. Blant kinesiske protestanter kan de første større anstrengelser for å danne uavhengige eller separate kirker spores til slutten av 1800-tallet i Guangzhou, Shandong og Shanghai. De første selvstendige kirkene oppsto noe etter århundreskiftet, inspirert av tidens nasjonalistiske og revolusjonære bevegelser. Da "Den nasjonale konferanse for kinesiske uavhengige kirker" ble organisert i 1920 deltok 120 representanter for 189 protestantiske kirker. Den mest kjente av dem var pastor Yu Guozhens "Chinese Protestant Independent Church" ("Zhongguo Yesujiao zhilihui") grunnlagt i 1906 og med mer enn 150 kirkebygninger og 30 000 medlemmer på sitt meste. Etter 1927, da den nasjonalistiske Kuomintang-regjeringen konsoliderte seg, og mange av de gamle misjonskirker var blitt sinifisert i stor grad, forsvant de fleste uavhengige kirker idet de gikk inn i de konvensjonelle konfesjonelle kirkene igjen. Denne «historiske tre-selv-bevegelse» inspirerte på svært forskjellige måter både de kommunistiske antikirkelige strateger og en rekke frie protestantiske bevegelser. Blant disse fri bevegelser må fremheves "Jesusfamilien" ("Yesu Yiating") med utspring i Shandong, "Den Sanne Jesu Kirke" som i 1949 hadde 120 000 medlemmer og 700 kirker, og "Den lille hjord", ledet av Watchman Nee. Amerikanere også blant de katolske misjoner. De utenlandske protestantiske misjonærkorps var i motsetning til sine katolske motstykker overveiende nordamerikansk. Men fra rundt 1920 ble den nesten totale europeiske dominans på katolsk side gradvis brutt. Vel hadde det kommet enkelte amerikanere også tidligere, som jesuitten "William Hornsby" som ble presteviet i Kina etter at han var reist ditt som engelsklærer i 1891 var det ikke før i det annet tiår av det nye århundre at Vatikanet oppfordret nordamerikanske (og irske) ordensfellesskap å trå støttende til i Kina. Mye av grunnen var at første verdenskrig reduserte tilgangen på europeiske misjonærer. En annen var at nordamerikanere og irer kunne styrke det katolsk skolevesen på høyere nivå, der det engelske språk var det foretrukne fremmedspråk blant kineserne. Amerikanske vincentinere fikk et felt rundt Ganzhou i Jiangxi, der de også fikk en resolutt biskop, John A. O'Shea, som skulle få tidlig nærkontakt med kinesisk kommunisme da «Den kinesiske sovjetrepublikk» ble opprettet akkurat i de traktene. Han brukte situasjonen for å vise at «vi ikke er en rase av dollarjegere, men har en nidkjær tro...».. Amerikanske prester og søstre fra Maryknollordenen kom også, likeså amerikanere og kanadiere fra en rekke andre ordener (pasjonistene, prester fra The China Mission Seminary ved Toronto, Canadian Sisters of Charity, med flere). Konservative og liberale strømninger blant de protestantiske misjonærer. (1) De pastorer og kateketer som først var kommet til Kina, og nesten alle de som misjonerte i Kina på 1800-tallet, kunne karakteriseres som representanter for en linje preget en den ortodokse linje innen tradisjonell protestantisme. (2) Også de kvinnelige forkynnere "(«Bible Women»)" og det store gross av hjelpestyrkene som ikke hadde mottatt noen seminarutdannelse lå også på denne linjen. (3) Fra århundreskiftet av ble det liberalteologiske element svært aksentuert blant professorer på kollegier og universiteter og blant lederne for organisasjonene for ungdom og for sosial aksjon. (4) Dette ble også tilfelle for en god prosentandel av de kinesiske pastorer som hadde studert ved utenlandske universiteter eller ved teologiske seminsarer i sitt eget land. (5) I den nye generasjon misjonærer var det en stor andel som representerte ofte uklare teologiske tanker vedrørende de sannheter som tradisjonell protestantisme hadde betraktet som uforanderlige. (7) Mange kinesiske protestantiske ledere som var blitt slik preget ble på en ensidig måte opptatt av det som ble kalt "«the social Gospel»", til fortrengsel eller skade for andre grunnleggende prinsipper ved Jesu lære. En slik oppsummering er kun gyldig som en grov generalisering. Man skal være klar over at en god del av de amerikanske trossamfunn som misjonerte i Kina ikke i samme grad tok del i denne teologiske utvikling, og tenker man på de norske misjonærer er det enda vanskeligere å gjenkjenne disse utviklingstrekkene. Imidlertid var denne utviklingen påtagelig i de store og tunge miljøene som drev universitetene og de fleste protestantiske seminarene, som for eksempel blant de episkopale. Deres sammensatte studentmasse hadde også et stort innslag av studenter som var blitt inspirert av 4. mai-bevegelsen og den radikale sekularisme og nasjonalistiske sosialisme som miljøet som hadde invitert Bertrand Russell til Kina var preget av. Som eksempler på protestantiske misjonærer som etter noe tid forandret sin innstilling til den misjon de bedrev, kan nevnes dr. Edward Hicks Hume, pastor Frank Joseph Rawlinson og den senere forfatter og nobelprisvinner Pearl Sydenstricker Buck. "Edward H. Hume", som var legemisjonær ved Yale-in-China-misjonen i Changsha og grunnla et sykehus og en medisinsk høyskole, forlot Kina i 1927 med nye holdninger av respekt og ydmykhet for kinesisk kultur. "Frank J. Rawlinson" oppviste en slik åpenhet for kinesisk religion at han ble nødt til å finne seg et annet misjonsselskap; han forsvarte kinesisk nasjonalisme til og med under antiutlendingutskeielsene i 1927 og ble temmelig isolert. "Pearl S. Buck", som var skolemisjonær, brøt med misjonen, ble grunnleggende avvisende til misjonsvirksomheten og angrep den som «subtil imperialisme», og kunngjorde at Konfucius betød like så meget for henne som Jesus Kristus. De antikristne bevegelser 1920-1928. Fra 1920 gjorde den anti-kristne bevegelse som hadde vokst frem under de forutgående tiårene seg sterkt gjeldende. Denne bevegelse hadde lange røtter, og hadde hentet næring fra nasjonalistisk forargelse over de ulikeverdige traktatene, de store reparasjoner som måtte betales etter bokseropprøret men også i den senere tid av vestlige religionsfiendtlige ideologier. Mange av eksponentene hadde også tilhørt 4. mai-bevegelsen. Bertrand Russells religionskritiske foredrag under hans årslange opphold i Beijing fra 1920-1921 gav næring til bevegelsen. Det ble til og med opprettet et Russelselskap som utgav et månedstidsskrift "(Lo-su yueh-k'an)" som gjorde hans foredrag i Beijing med hans analyser kjent for et bredere publikum. Russell delte religion i to kategorier, institusjonell og individuell, og fant begge typene skadelige. Kinesiske disipler av Russell fulgte opp i aviser og tidsskrifter. I utgangspunktet var den anti-kristne bevegelse også anti-kommunistisk. Dette skyldes en ideologisk antijødisk innstilling de hadde overtatt fra sine utenlandske forbilleder. De mente at både kristendommen og kommunismen var vokst fem fra den samme rot av «jødisk intoleranse», og derfor var begge deler farlige for menneskeheten. Ettervert hang også endel marxister med på den anti-kristne bevegelse; de var tilhengere av læren om den dialektiske materialisme og naturligvis ikke antikommunistiske. I mars 1922 kom bevegelsen inn i en ny fase: Da organiserte en gruppe studenter i Shanghai en "anti-kristen føderasjon", som fremholdt at kristendom og vitenskap var uforenlig, og at kristendommen var alliert med kapitalismen og imperialismen, som undertrykket svakere nasjoner. Noen dager etter organiserte studenter i Beijing en "antireligiøs føderasjon", og erklærte at all religion var utelukket av vitenskapelige grunner. Til tross for det mer utvidede navnet var det kristendommen som var bevegelsens hovedfiende. Bevegelsen spredte seg raskt til andre byer, og det ble utgitt kristendomsfiendtlige skrifter, ofte av primitiv og grovkornet karakter. Det var særlig studenter ved de statlige skoler som gikk i bresjen. I 1924 ble angrepene fokusert på misjonsskolene. Stadig mer antikristen litteratur ble utgitt, og det ble organisert demonstrasjoner og protester, noen steder blant annet for å forstyrre julefeiringen (1926, 1927). På grunn av den russiske og kommunistiske innflytelse/infiltrasjon av nasjonalistpartiets venstrefløy var det særlig kirkene som ble rammet. I områder okkupert og kontrollert av disse krefter ble det særlig intenst; i Fuzhou ble kirkelig eiendom plyndret (1927) og i Nanjing ble det drept misjonærer (24. mars 1927). Innen sommeren 1927 hadde en stor andel av misjonærene, særlig de protestantiske, trukket seg ut fra Kinas indre områder, også fra områder som ennå ikke var blitt okkupert av nasjonaliststyrker. Ikke bare kirkebygninger, men også skoler og sykehus ble forlatt av de utenlandske misjonærer og kunne ikke alltid bli videreført av de gjenværende kinesiske tilknyttede. Myndighetenes forsøk på å motvirke de antikristne eksessene var ofte halvhjertede og uten særlig virkning. De protestantiske evakueringer skyldtes i svært liten grad fiendskap på «grasrota» men desto mer agitasjon og angrep fra folk som kom utenfra. Ikke hele Kina ble berørt av evakueringene; det ble ikke evakuert fra sørvest, nordvest eller fra de tre mandsjuriske provinser. Nettopp under denne periode utgav protestantene en bok med en tittel som egentlig ikke betød det som ordene kunne gi inntrykk av ("The Christian Occupation of China" – om fordelingen av misjonsområder over hele Kina), og dette ble lagt merke til og fikk sin plass i den anti-religiøse propaganda og kristendommen som redskap for imperialismen. Ideologisk gikk det tråder mellom 4. mai-bevegelsen, Russell, 30. mai-bevegelsen og den anti-religiøse bevegelse som stadig ble tilført radikaliserende elementer fra tidens ateistiske marxisme og frem til Mao Zedongs kommunisme. Ikke desto mindre skulle maoistene i sin tid ta avstand fra den anti-religiøse bevegelse, som de mente kom til kort. Offisielle forbindelser med Pavestolen fra 1922. Etter tilbakeslaget i 1918, da Frankrikes press fikk Kina til å avbryte sitt annet forsøk på å opprette diplomatiske forbindelser, gikk Vatikanet på offensiven. Den 30. november 1919 kom en klinkende klar encyklika fra pave Benedikt XV, "«Maximum illud»", et dokument som er blitt kalt «den katolske missiologis Magna Charta», som beklaget den effekt som europeisk nasjonalisme hadde på kirken i mange misjonsland og fremholdt viktigheten av å få den kirkelige ledelse over på de aktuelle folkenes egne hender. I februar 1922 ble den pavelige diplomaten kardinal Achille Ratti valgt til pave (Pius XI), og han klarte i løpet av få måneder det hans forgjengere siden 1881 hadde prøvd: Å få opprettet "de facto" diplomatiske forbindelser med Kina. Hver eneste tidligere tilnærming var blitt forpurret av Frankrike som ville hegne om sin innflytelse over kirken som dens protektormakt i Kina. Ønsket om forbindelser var gjensidig; på 1800-tallet var ett slikt initiativ utgått fra Kinas side. Vatikanet så med voksende utro på at misjonene mer og mer fremstod som en side ved kolonimaktenes virke, og var fortvilt over at franskmennene forhindret de viktigste grep som måtte til for å bryte dette. Fremtredende misjonærer som pater Vincent Lebbe hadde rapportert om farene, og pavene var ivrige i å komme i gang med å sinifisere kirken ved å promovere kinesiske prester til bispembedet. I august 1922 ble den italienske biskopen Celso Costantini utnevnt til apostolisk delegat og sendt til Kina. Han installerte seg i Hankou, midt i landet. Hans tittel var rett nok ikke en diplomatisk tittel. Men det var en kolonimaktsuavhengig pavelig utsending som i meget oppfylte den rolle som en fullstendig nuntiaturløsning skulle innebåret. Selv om det skulle gå helt til 1943 at Kina sendte en ambassadør til Pavestolen, betød i praksis Costantinis komme at det franske patronatsystem havnet på historiens skraphaug. Et av hans viktigste prosjekter var å finne egnede kinesiske bispeemner, og å sørge for at misjonene i Kina var på linje med de modernere retningslinjer som avdøde pave Benedikt XV hadde trukket opp i "«Maximum Illud»". Men først måtte han gjøre seg kjent med forholdene, og hjelpe biskopene til å områ seg uten fransk mellomkomst. Disse mål ble langt på vei nådd ved den første kinesiske bispesynode, som han innkalte til mai 1924. Synoden fant sted i Sikawei i Shanghai. Den kom i grevens tid; antagelig ville det bare ett år senere vært umulig å samle så mange kirkeledere (42 biskoper og en rekke andre misjonsledere) fra hele Kina på ett sted, på grunn av at landet ble stadig mer oppslitt av lovløse bander og av nasjonalistiske voldsutbrudd, også i Shanghai. Blant spørsmålene som ble behandlet var forholdet mellom innenlandsk og utenlandsk presteskap, utvikling av apostolater på nasjonalt nivå, og overvinnelsen av det franske apostolat. De bad også Roma om å foreta en ny granskning av ritespørsmålet; selv ville de ikke bruke synoden til å diskutere det fordi de fryktet at det ville være som å stikke hånden inn i et vepsebol. I mars 1926 styrket paven misjonene med en ny misjonsencyklika, "«Rerum ecclesiae»" som igjen viste at her var det ingen plass til noe usunt samarbeid med kolonimakter og deres interesser. Den kom bare måneder før de seks første kinesere (siden 1600-tallet) ble bispeviet den 28. okober. Det skjedde i Peterskirken i Roma, for paven selv ville gjøre det. Costantini og pater Lebbe hadde reist med gruppen til Roma for anledningen. Misjonene og den annen sino-japanske krig. Hvordan det gikk med de kristne under den annen sino-japanske krig og den annen verdenskrig, var sterkt avhengig av en rekke faktorer. Var man kinesisk kristen, var det én sak, var man utenlandsk misjonær var det et annet sett av omstendigheter som slo ut. Tid og sted var også av stor betydning. Kirkene hadde også varierende holdning til om misjonærene skulle trekkes ut, eller bli på sine poster. Likesom også de tidligere årtiers uro og krig, bidro den sino-japanske krig til mer praktisk samarbeid og gjensidige håndsrekninger melloom katolikker og protestanter. På 1930-tallet og tidligere var dette egentlig ikke noen selvsagt sak; man så på hverandre i teologisk forstand med den aller største skepsis. Man var slett ikke så overbevist om at den annen part egentlig fortjente kristennavnet fullt ut. Å tale om en bakenforliggende fiendskap er vel kanskje å gå for langt, men under normale omstendigheter omgikkes man ikke hverandre, eller bare så lite som mulig. Man ignorerte hverandre. Et lite utslag av denne holdning kan nok forklare hvordan norske lutherske misjonærer ved valg av misjonsmarker dro til steder der de mente at det kristne budskap ennå ikke var blitt forkynt; de underslo for seg selv at det kanskje i århundrer hadde vært et katolsk nærvær der. Lignende holdninger kunne man også finne i den annen lei. Dette ble vesentlig oppmyket under tider med krig og lovløse tilstander. Misjonærene samarbeidet mer og mer om praktiske ting, og kom gjennomgående temmelig godt overens. Selv om mange misjonærer evakuerte forut for japanske fremrykninger, ikke minst de med familier på misjonsmarken, var det mange som ble på sin post. I 1937 og 1938, da japanernes første store fremrykninger i det egentlige kinesiske kjerneområde fant sted, var heller ikke hjemlandenes militære allianser noen stor faktor. Det var først ved annenverdenskrigs utbrudd i Europa i september 1939, og især etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, at det ble av vesentlig betydning om misjonæren kom fra et land i krig med, alliert med, eller nøytralt ovefor aksemaktene. Forhistorie. En rekke faktorer gjorde at det på 1900-tallet lå til rette for en revisjon av riteforbudet. Støtet til Vatikanets nye beskjeftigelse gav situasjonen i Japan, de riteforbudet også gjaldt og representerte en potensielt delikat situasjon dersom Meijiperiodens militarister, som klart styrte mot å gjøre shintoismen til statsreligion, skulle presse katolikker til å ta del i æresbevisningene for avdøde nasjonalhelter i "jinja"-helligdommene, og at deres nekt kunne utsette kirken for problemer på grunn av manglende patriotisme. Den katolske kaptein og senere kontreadmiral Shinjiro Yamamoto, som i 1918 var kommet til Europa for å delta på Versailleskonferansen, benyttet sitt europaopphold til å orientere msgr. Tiberghien, en saksbehandler i Kongregasjonen for Troens Utbredelse, om saken. Han var kjent med noen ferske forskningsarbeider (av abbed Emile Beurlier og en "Boisier") om kristendommens adaptasjoner for å redusere konfliktflaten mot gammel romersk religion. Tiberghien henvendte seg til den franske historiker Pierre Batiffol med det japanske dilemma og bad om en vurdering ut fra historiske paralleller, og denne trakk inn en autoritet innen bysantinske studier, Louis Bréhier. Resultatet ble en studie ved navn "Les Survivances du Culte Impérial Romain, à propos des rites shintoïstes" (1920). Disse to arbeider og øvrige studier foretatt av msgr. Thibergien viste hvordan kirken i Østromerriket etter grundig gjennomtenkning hadde kunnet fastslå at gamle opprinnelig religiøse hylningsriter overfor keiseren forlengst var blitt sekularisert til rent borgerlige seremonier, og derfor ikke hadde noen særlige problemer med å la de troende ta del i dem. Denne historiske forskning synliggjorde at dilemmaet kirken hadde kommet opp i var løsbart, lignende dilemmaer hadde den løst allerede da den skulle slå rot i den greske og romerske antikke kultur. Resultatet ble at man i Vatikanet skaffet seg teologisk og teologihistorisk faglig ryggdekning for en mer åpen holdning til Den hellige Ånds latente virke i ikke-kristne kulturer. Man forstod nå også bedre Østens filosofi og kultur. Mandsjukuo 1935 og Japan 1936. Men ritespørsmålet meldte seg ikke konkret igjen før i 1935. I den japanskdominerte marionettstaten Manchukuo (dannet i Mandsjuria i 1932) gjorde regjeringen Konfuciuskulten (kalt "Wangtao" – «den kongelige vei») obligatorisk for alle innbyggere. Dette representerte en samvittighetskonflikt for katolikkene der. Vatikanet, ved Kongregasjonen for Troslæren, bad da biskopene om å vurdere ritene. Den apostoliske vikar for Nord-Mandsjuria, biskop Auguste Gaspais M.E.P., som var bosatt i hovedstaden Xinjing, svarte i februar 1935 at seremoniene hadde en religiøs utforming men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave Pius XI gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle. Året etter, i 1936, gav samme pave gjennom Kongregasjonen for Troens Utbredelse en rekke tillatelser til kirken i Japan. Problemet var blitt akutt ved det at de japanske styresmakter hadde krevet at også de katolske skoler skulle innføre besøk ved slike nasjonale shintohelligdommer for å ære døde og falne, med pliktig oppmøte for alle elever. Under et besøk ved Yasukuni-helligdommen i 1932 hadde noen katolske studenter nektet å presentere gevær, og dermed begynte det å komme mer og mer truende lyder fra kempeitai og annet militaristhold. Dette ble løst med de nye vatikaninstruksjoner. Den katolske kirkes infrastruktur før kommunismen. Det er meget lettere å få et overblikk over den katolske kirke i Kina rundt 1948/49 enn over de mange uensartede protestantiske, på grunn av de enhetlige og detaljerte rapportskjemaer fra hvert bispedømme (eller tilsvarende) og hvert ordenssamfunn som ble sendt til Vatikanet. Katolikkene var på dette tidspunkt fremdeles langt flere enn protestantene i Kina (over 3,2 mill mot ca 0,7 mill). Det er imidlertid blitt satt spørsmålstegn om de statistiske opplysninger om katollikkenes (og forsåvidt protestantenes) antall reflekterte deres reelle styrke. Frafall var ikke uvanlig, og ikke alltid registrert og justert for i statistiske årsmeldinger; det var også frafall blant kinesiske kateketer. I 1949 fantes det 144 katolske territorielle jurisdiksjoner (og en personaljurisdiksjon for russisk-bysantinske katolikker med teoretisk sete i Harbin). I 1947-48 var det 5.788 prester, hvorav 2.698 kinesere, og 7.463 ordensbrødre og (for det meste) -søstre (nonner) hvorav 5.112 kinesiske. Det var samme statistiske år 3 274 740 katolikker, noe som i kinesisk sammenheng ikke var mye, bare 0,7 prosent av befolkningen. Men denne ubetydeligheten var i utakt med nærværet av katolske institusjoner. Antallet katolske skoler var sunket fra 12.739 før den japanske bombingen og de øvrige krigsødeleggelser til 4.446 skoler, med 319.444 elever og studenter. Bare bispedømmet Shanghai drev 509 utdannelsesinstitusjoner med over 50 000 studenter, hvorav minst 75 % var ikke-katolikker. Og kirken drev tre universiteter i Shanghai, Beijing og Tianjin. Kirken drev 209 hjem for foreldreløse barn, med 2.020 gutter og 13.676 piker. Bare i løpet av 1948 ble 17.357 spedbarn, mange av dem på dødens rand, lagt ved nonnenes porter. Det var den derav følgende høye dødeligheten blant dem (under 2 000 overlevde de første dager og uker) og dermed mange mange begravelser som kommunistene senere fant å kunne forvrenge til sine propagandaformål senere. De 216 katolske sykehus behandlet i 1948 mer enn 81 000 pasienter. Man drev fire leprosarier, og 781 helsestasjoner som i 1948 hadde over 11 mill. behandlinger eller konsultasjoner. Nær 5 000 gamle var på 150 gamlehjem, og man hadde 103 enklere håndverkskoler for ungdom, og en rekke skoler for blinde, døve og stumme. Så omfattende var den katolske kirkes institusjonelle nærvær at en opptelling viser at det før krigen var flere kirkelige bygninger i Kina (32.930) enn i USA (32.091). I 1946 var det en viss optimisme å spore i Kinas katolske kirke. En situasjonsanalyse som den franske jesuitt F.X. Legrand la frem for kirkeledelsen i 1946, sa at pavens prestisje og moralske innflytelse da var større enn noensinne, og at han var høyt respektert i Kina. De tre katolske universiteter blomstret, og trass i de vanskeligheter de stod overfor i de trange årene etter krigen ville deres fremtid være sikret – og lys. Pater Legrand påviste hvordan den katolske presse utviklet seg; det var aviser i Tianjin, Beibing, Shanghai, Nanjing, Chongqing og Xi'an, med flere planlagt for Kanton eller Hongkong. Problemer, og nytt liv, for de protestantiske misjonærer. De urolige årene fra sent 1920-tall og fremover en tid med atskillige tilbakeslag for protestantisk misjon. De antikristne angrepene som toppet seg i 1927 hadde ført til over en halvering i misjonærer, fordi de hadde søkt tilflukt utenlands. Tallet steg raskt frem til midten av 1930-tallet, men nådde ikke helt opp til gamle høyder. Den japansk-kinesiske krig fra 1937 førte til at det meste av misjonens arbeid i de japanskokkuperte områder måtte innstilles; de fleste misjonærer ble enten fordrevet derfra eller plassert i interneringsleirer. Utbruddet av annen verdenskrig i Europa og snart etter i Stillehavet førte også til at de protestantiske misjoner ble avskåret fra både pengestøtte og forsterkninger fra sine hjemland; det samme gjaldt noen grad også den katolske misjon. Men den hadde på grunn av sin arbeidsmåte, sine sølibatære misjonærer og det større antall kinesiske troende de hadde i ryggen noe lettere for å utstå den nye situasjon. Elve av de tretten protestantiske universiteter (noen av dem "colleges", men på universitetsnivå) ble tvunget av krigshandlingene og den japanske okkupasjonen av de østlige landsdeler til å sette opp nød-campuser dypt inn i landet; slik var for eksempel fem av dem i Chengdu. Frem til vestmaktene kom med i krigen mot Japan kom det fremdeles vesentlig støtte fra USA, Canada og i mindre grad fra Storbritannia. Høsten 1941 var én av fem studenter på universitetsnivå i Kina immatrikulert ved et eller annet av disse protestantiske lærestedene. Da krigen var over i 1945 var det lite igjen av det protestantiske misjonsarbeid som hadde vært. Det var på mange måter som å begynne forfra. Det var mange observatører som mente at protestantismen umulig kunne hevde seg på nytt, og gjenvinne sin gamle dynamitt. Som regel var det ikke mulig å gjenoppta arbeidet umiddelbart. Mange misjonærer som hadde vært i Kina så langt stod klar for hjemreise, men de som skulle overta etter dem hadde ofte et langvarig språkstudium foran seg. Særlig sant var dette for europeisk, deriblant norsk, misjon. Likevel avtegnet det seg snart et bilde av en sterk gjenoppliving av protestantisk misjon. At en kinafødt misjonærsønn, ordinert protestantisk kinamisjonær og skolemann (første president for det ledende Yenching-universitetet), dr. John Leighton Stuart, ble utnevnt til USAs ambassadør i Nanjing innvarslet fornyelsen. Dr. Stuart ble å se på de fleste misjonskonferanser, som predikant i kapeller, som taler ved semesteråpninger på protestantiske universiteter, og hans nærvær styrket utvilsomt protestantismens prestisje i nasjonalistregjeringen. Det ble inngått en avtale den 13. november 1946 mellom USA og Kina om handel, navigasjon og vennskap, og den hadde en seksjon om vitenskapelig, utdannelsesmessig og religiøs virksomhet, som gav amerikanske borgere en privilegert stilling i Kina. Av enda større betydning var "U.S.-China Education Fund Agreement" (9. november 1947) som, selv om den ikke spesifikt hadde protestantisk misjon for øye, åpenbart ville gavne denne misjon ved den store støtte som avtalen ville dirigere primært til deres universiteter. Det var også en sterk misjonsentusiasme blant de amerikanske protestantiske misjonsstyrer; store grupper gamle og nye misjonærer la på vei for å fylle de stillinger som misjonen måtte evakuere tidligere, og de amerikanske misjonsstyrene sprøytet inn store pengesummer til infrastruktur. Entusiasmen smittet: I desember 1946 holdt det kinesiske "nasjonale kristne råd" sin første etterkrigskongress i Shanghai der man lanserte en djerv treårsplan for evangelisering, utdannelse og sosialt arbeid. YWCA avholdt i oktober et knapt år etter sin verdenskongress i Hangzhou, med talere som den amerikansk-utdannede Madame Chiang Kai-shek (metodist, som hadde fått sin ektemann til å konvertere fra buddhisme til metodistisk kristendom i 1929) og andre ledende protestantiske kinesiske personligheter. Radioforkynnelse ble tatt i bruk i stor målestokk i arbeidet, og optimismen var stor. For europeisk protestantisk misjon var det noe annerledes. Gjenoppbygging av ødelagte kirker, skoler og sykehus kostet penger, men det krigsherjede Europa hadde ikke så meget å avse. Da den kinesiske borgerkrig blusset opp igjen for alvor i 1947 var det også vanskelig og mangesteds umulig for misjonærene å arbeide. På papiret var noe slikt som nær 4.100 protestantiske misjonærer – over halvparten av dem fra Nord-Amerika – tilknyttet kinamisjonene etter fredsslutningen, men i virkeligheten var tallet lavere ettersom nesten 800 av dem var på «midlertidige» opphold i hjemlandet eller annetsteds utenlands. Dem som faktisk utførte aktivt virke kan ha vært ca 2 000 i 1948/49, hvorav 1 100 nordamerikanere. For tysk misjon var situasjonen særlig tung. Andre misjonsselskaper trådte til etter evne; slik gikk for eksempel Det Norske Misjonsselskap i 1947 med på å hjelpe på Berlinermisjonens bibelskole og seminar blant hakka-kinesere i Guangdong. Før borgerkrigens sluttfase. Fra «den lange marsjen» 1934-1935 kan det nevnes at katolske kirker ofte ble tatt i bruk for kommunistenes formål. Det gjelder fremst møtet for den røde armés politbyrå i den katolske kirke i Zunyi (Guizhou) i januar 1935, en rådslagning som bidro til å føre Mao mot toppen i den kommunistiske bevegelse. Et legendeomspunnet militært sammenstøt noe senere, "Slaget ved Luding-broen", skal ha funnet sted rundt den katolske kirke i Luding i provinsen Sichuan, og turistguidene der forteller at sognepresten der etterpå «konverterte» til kommunismen og fulgte Mao, som hadde overnattet i kirken. Nå er kirken er minnehall tilegnet Mao. Vel fremme i Yan'an ble byens katolske domkirke, Qiao'ergou-kirken, i 1937 omgjort til "Lu Xun-akademiet" for opplæring av kommunistiske kadre. Der fikk de opplæring blant annet om viktigheten av å utrydde religionene. Alle de tre kirkene er fremdeles (2004) nasjonale kommunistiske minnesmerker, og etter de verste kristenforfølgelsene har katolikkene på stedene kunnet bygge nye kirker i begge byer.; i Yan'an bygges det nå (2007/2008) en større katolsk kirke for byens 1 000 katolikker på offentlig bekostning ettersom erstatningskirken viste seg å være for liten. Fra 1925 til 1941 ble 312 katolske misjonærer fanget og drept av kommunistene. Under den kinesiske borgerkrig ble det således klart at det var et viktig og selvstendig mål for kommunistene å knuse kristendommen. Etter det japanske nederlag (1945-1948). I løpet av de første 18 måneder etter V-J-dagen (Japans kapitulasjon i september 1945) ble 327 kirker plyndret og mer enn 1.600 katolske skoler omgjort til annen bruk av kommunistene i Nordkina alene. Henimot slutten av 1947 var over 500 kirker blitt desakrert eller ødelagt, og 1.071 katolske skoler og hjem for foreldreløse barn konfiskert. Tolv av dem var blitt brent ned til grunnen. Tiden 1947-1948 var særdeles blodig, og eksemplene er mange. Trappistenes store kloster Yangjiaping i fjellene nordvest for Beijing ble grundig utplyndret i juli 1947, og også bønder i området ble invitert/tvunget til å delta og gå løs på munkene, som egentlig hadde en høy stjerne lokalt. De ble stilt for en "ad hoc" «folkedomstol» og fler dømt til døden, og bønder som nektet å vitne slik de var blitt instruert til ble offentlig pisket. De overlevende munkene, nesten utelukkende kinesere, ble dratt rundt på dødsmarsj og de svakere døde en etter en av tortur, sult og utmattelse. Nær Chifeng ble en kinesisk prest før sin henrettelse torturert ved at han avkledd og slept i to timer over steinete og røft terreng i et rep etter bena mens en kar satt på ryggen hans – stedets kristne ble tvunget til å delta. To andre prester i samme strøk, en av dem en 70-åring, ble slept rundt i timevis før henrettelsen. Lignende grusomheter fant sted også over store deler av Mandsjuria og det nordlige Kina forøvrig. I juli 1948 offentliggjorde Shanghai-tidsskriftet "China Missionary" en liste de (med rette) kalte «ufullstendig» over 87 prester og nonner som var blitt drept de siste 18 måneder, oversikt over drepte lekfolk var det umulig å gi. Protestantisk misjonseksodus. De fleste protestantiske misjonærer forlot Republikken Kina før Mao kom til makt mot slutten av 1949. Noen hadde reist på grunn av de lovløse tilstander under den kinesiske borgerkrig, men andre ble trukket ut, eller reiste på eget initiativ, for å komme seg bort fra de fremrykkende kommunistiske styrker. En stor andel av de protestantiske misjonærer var familiefolk med ansvar for egne barn. Det var også slik at den støtte fra hjemlandet som hadde bortfalt fra annen verdenskrigs begynnelse i 1939/1940 ennå ikke i særlig grad var gjenopptatt, fattige og krigsskadede som de fleste av de europeiske utsendende land var i etterkrigstiden. De utenlandske protestantiske misjonærer talte omkring 3.200 i 1947. Av dem var et lite mindretall ordinerte menn; kvinnelige gifte eller ugifte misjonærer utgjorde flertallet. Mange av begge kjønn var lærere, leger eller sykepleiere, i administrasjonen eller lignende hjelpetjenester som delvis bortfalt av en rekke årsaker, ikke bare av ødeleggelser som ledsaget den kommunistiske fremrykning. Tallet misjonærer falt til 2 000 i 1949 og til 1 000 i 1950. I 1952 var det bare en liten håndfull igjen. Mange av dem som forlot Kina, ble misjonærer i Hongkong, Taiwan eller i land med stor eksilkinesisk befolkning i Sørøstasia. Også amerikanske misjonsstiftelser for finansiering av universitets- eller helsearbeid ble omdirigert på lignende vis. Slik endret det amerikanskke «United Board for Christian Colleges in China» sitt navn og fokus til «United Board for Christian Higher Education in Asia» og understøttet nye universiteter som Tunghai University på Taiwan og Ch'ung Chi University i Hongkong. Mao bremser forfølgelsene (1948-1949). Men høsten 1948 avtok angrepene på katolikker og protestanter kraftig. Det var helt påtagelig, både katolikker og protestanter ble slått av den markante endringen. Frem til våren 1948 ble kristne hetset som «løpehunder for imperialistene», men så snudde det og på høstparten registrerte protestantene ikke lenger noen forfølgelse av pastorer eller kirker. Redaktørene av den katolske "China Missionary" i Shanghai kunne registrere det samme for den katolske kirkes del, og lurte på om slutten på forfølgelsene kunne Den innstilte kristenforfølgelsen (som likevel foregikk mange steder lokalt, særlig i nord) må forstås på samme måte. For Mao lærte også at Etterhvert som kommunistene rykket sørover fra 1949 og utover ble det klart at de kommunistiske feltherrer der var fullt på det rene med linjeskiftet. De oppførte seg utsøkt korrekt, vennlig og høflig i sin kontakt med kirkens folk. I Chengdu i Sichuan dukket det opp plkater som proklamerte religionsfrihet, ytringsfrihet, samvittighetsfrihet, beskyttelse av utlendinger, og templers og kirkes ukrenkelighet. "China Missionary Bulletin" (nå flyttet til Hongkong) la merke til dette, misforstod grunnen, men hadde en anelse om at det kanskje var situasjonsbestemt: "«Faktisk er kommunistene for travle med å reorganisere de enorme territorier de har erobret til å bekymre seg med en så ubetydelig minoritet som vi katolikker i Kina» og uttrykte et håp om at misjonærene vil bli «latt noenlunde i fred for en viss tid»." Opplevelsene fra kommunistenes fremferd mot katolikker under borgerkrigen, hadde befestet de troendes antikommunisme. Mange av de geistlige hadde godt greie på kommunistisk religionsforfølgelse i Øst-Europa, og var også kjent med den kommunistiske ideologis religionssyn, nemlig at religion i sitt vesen hemmet fremveksten av revolusjonære krefter og derfor måtte utryddes. Pavestolen fordømte «den ateistiske kommunisme», selv om man påpekte at kommunismen og kirken faktisk ver enige om visse verdier som rettferdig pris, rettferdig lønn, og statens plikt til å beskytte almenheten mot å bli utbyttet av de rike og mektige. L'easy. L’easy A/S er et dansk selskap som har sin virksomhet innen salg og utleie av forbrukervarer, hovedsakelig hvitevarer, TV-/DVD-/hjemmekino-anlegg, digitalkameraer, PCer og mobiltelefoner via egne telefonsentre. Selskapet ble startet i Odense i 1985 av Niels Thorborg. Først hadde virksomheten navnet VaskRent, men i 1992 byttet selskapet navn til L'easy. Fra starten var det to danske butikkjeder (TeleRent og D:E:R) som drev salg på vegne av L'easy. L'easy-konsernet omsetter idag omtrent 1,5 milliarder danske kroner og har cirka 600 ansatte. Selskapet startet virksomhet i Sverige i 1998 og i Nederland i 2006. Virksomheten i Norge startet i 2001. I 2006 kjøpte L'easy Thorn-selskapene i Norge og Sverige. Ifølge en undersøkelse på DinSide.no i 2003, er PC-produktene i L'Easy høyst middelmådige. Undersøkelsen viste også at årlig rente for å lånefinansiere en pc, i stedet for å kjøpe, kom opp i 20–25 prosent. LULUCF. Utslipp av drivhusgasser pr. innbygger - LULUCF inkludert (2000). Utslipp av drivhusgasser pr. innbygger - LULUCF ikke inkludert (2000). LULUCF er en forkortelse for Land use, land-use change and forestry ("arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk"). Uttrykket brukes i internasjonale klimaforhandlinger om karbonbinding og frigivelse av karbon til atmosfæren som følge av menneskeskapte endringer i vegetasjonsdekket. Klimavirkninger av LULUCF. Endringer i arealbruk og vegetasjonsdekke er en betydelig kilde til CO2-utslipp, og spiller dermed en avgjørende rolle i global oppvarming. IPCC anslår at arealbruksendringer (avskoging og oppdyrking) gir et netto bidrag på 1,6 ± 0,8 milliarder tonn C årlig til atmosfæren. Til sammenlikning bidrar fossile brensler og sementproduksjon med 6,3 ± 0,6 milliarder tonn C årlig. IPCC anslår også at fra 1850 til 1998 er omkring 136 milliarder tonn C tilført atmosfæren som følge av arealbruksendringer, mot 270 milliarder tonn fra fossile kilder og sementproduksjon. Eksperimentet. "Eksperimentet" (originaltittel: "Altered States") er en amerikansk sciencefiction- og thrillerfilm fra 1980 med William Hurt i hovedrollen. Regi er ved Ken Russell. Handling. Jessup (William Hurt) er en forsker som mener han stammer fra et ur-menneske. Denne avstemningen vil han påvise gjennom fysiske eksperimenter, og ved bruk av et ukjent meksikansk hallusinogent stoff. Ved hjelp av dette narotikumet og en vanntank klarer han å rematerialisere seg til forskjellige urvesener og tilstander. Hans grensesprengende eksperiment viser seg imidlertid å ha uante følger. Om filmen. "Altered States" fikk relativt gode kritikker og har fått 87% på Rotten Tomatoes. Filmen ble nominert til to Oscars (beste lyd og musikk). Barnestjernen Drew Barrymore hadde sin filmdebut i denne filmen. Hun har en liten birolle som den 5 år-gamle datteren til Jessup. Dalsbygda (Os). Dalsbygda er en bygd med omtrent 500 innbyggere, i Os kommune i Hedmark fylke. Blant de mest kjente dalsbygdingene er langrennsløperne Annar Ryen og Therese Johaug. Ospevårmåler. Ospevårmåler ("Archiearis notha") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Den ligner sterkt på slektningen bjørkevårmåler ("Archiearis parthenias"), og flyr som denne i solskinn tidlig på våren. Ospevårmåleren skiller seg fra bjørkevårmåleren på at forvingen er mer ensfarget grålig, med lite innslag av hvitt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31–34 mm), brunlig måler med oransje bakvinger. Den ligner bjørkevårmåleren men er litt spinklere bygd, i tillegg til at forvingen virker gråere. Kroppen er kledt med lange, utstående hår, men den virker litt mindre «bustete» enn bjørkevårmåleren. Hannens antenner er kamtannede, hunnens trådformede. Kroppen er svart. Forvingen er vanligvis nokså jevnt brunlig grå, uten påfallende hvite flekker. Nær ytterkanten er det to, parallelle, smale, lyse tverrbånd som løper parallelt med ytterkanten. Bakvingen er oransje med en nokså bred, mørkbrun ytterkant (bredere enn hos bjørkevårmåleren), en firkantet, brun flekk som går ut fra innerkanten og en liten, oval flekk foran denne. Larven er lys grønn, hodet med svarte tegninger. Levevis. Denne arten er knyttet til osp ("Populus tremula"), som er larvens næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i april–mai, bare når det er solskinn. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa, videre østover gjennom Russland til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig på Øst- og Sørlandet, sjelden på Vestlandet der den er funnet nord til Ålesund. Foss bru. Foss bru er navnet på to bruer i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Bruene krysser Lolandselva ved gården Foss. Den gamle brua var en del av Den Trondhjemske postvei og er ei 106 meter lang steinbru med 18 løp (19 steinkar). Brua erstattet ei trebru fra 1787, som lå litt lenger oppe i elva. Foss bru ble reparert i 1848 og ble i sin tur erstattet av ei ny bru i 1960. I forbindelse med byggingen av ny bru ble det foreslått å verne den gamle brua. I første omgang ble verneforslaget avslått, blant annet fordi den daværende veidirektøren mente at brua demte opp elva og burde rives. Senere ble elva regulert og fikk lavere vannføring, og verneforslaget ble tatt opp igjen. Brua ble restaurert mellom 1975 og 1978. Den nye brua er en del av riksvei 57 og riksvei 607. Anjushuset. Anjushuset er et hus i Helgeroa, Larvik kommune. Husets alder er ikke fastslått med sikkerhet, men det er fra 1600-tallet og det ble fredet i 1923. Første eier var skipper Hans Andersen som i 1664 var en av tolv voksne innbyggere i Helgeroa. Huset har trolig vært benyttet som gjestgiveri. Navnet «Anjushuset» kommer etter eieren Olav Ananiassen, som overtok eiendommen i 1865. Den berømte maleren Harald Sohlberg har også bodd i huset. I dag eies huset av Charlotte Birke, bosatt i Oslo. As-Sa'iqa. As-Sa'iqa (også translitterert til al-Saika, Saeqa, etc, fra arabisk: som betyr "storm" eller "tordenlyn"; også kjent som Vanguard for the Popular Liberation War) er en palestinsk politisk og militær fraksjon, både dannet og kontrollert av Syria. Den fungerer som den palestinske grenen av det syriske Ba'athpartiet, og er en medlemsorganisasjon av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), selv om den for øyeblikket ikke er aktiv i organisasjonen. Nåværende generalsekretær er Farhan Abu Al-Hayja. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (int. våtmarksområde nr. 3NO015, ramsarområde nr. 802/15) er et ramsarområde som ble utpekt den 19. mars 1996 og ligger på Ringerike (i Hole og Ringerike kommuner). Området består av fem separate verneområder som ligger innenfor Steinsfjorden og Nordfjorden i Tyrifjorden, samt bekker og elver som renner ut i disse innlandsfjordarmene. I et noe utvidet begrep inkluderes også Begnavassdraget opp til Hallingby i Ringerike. Generelt. Ramsarområdet består av et innlandsdeltaområde som omfatter meandersjøene Lamyra, Synneren og Juveren i nedre del av Storelva, samt Averøya naturreservat (elvedeltaet ved Storelvas utløp til Nordfjorden) og Karlsrudtangen naturreservat (elvedeltaet ved Sognas utløp til Nordfjorden). Disse fem naturreservatene utgjør de et areal på cirka 323 hektar. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har en svært rik flora, men består av relativt få sjeldne arter. Det inneholder mange dammer, sumpskog og rikmyr. Tyrifjorden regnes i seg selv som en moderat næringsrik innlandsfjord. Det var i 2005 registrert 235 ulike fuglearter i forbindelse med området. I Tyrifjorden finnes bestander av 15 fiskearter, blant annet en storørretbestand ("Salmo trutta lacustris") som gyter i Randselva. Karlsrudtangen og nedre del av Sogna er dessuten viktig som gyteområde for krøkle ("Osmerus eperlanus") og gjedde ("Esox lucius"). Det er dessuten påvist en rekke sjeldne og rødlistede planter, sopp (knyttet til skogmiljøer), moser, kransalger og amfibier i tilknytning til de fem reservatene. Nest etter Nordre Øyeren våtmarkssystem er Nordre Tyrifjord-området det viktigste innlandsområdet for trekk- og overvintrende vade- og badefugler i Norge. Det regnes blant annet som et av de viktigste områdene for rastende og overvintrende ender og svaner. Dessuten er det et viktig hekkeområde om sommeren, blant annet for spurvefugl. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et område som har innlandsklima, med relativt varme sommere og kalde vintre. Den årlige nedbøren er omkring 600 mm. Soknavassdraget (ca. 640 km²) og Begnavassdraget (ca. 8 000 km²) drenerer omkring 8 600 km² inn mot Tyrifjorden. Fauna. I tillegg til flere sjeldne og trua arter er en rekke andre arter registrert i det området som utgjør Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Blant annet er alle arter med hakkespetter som er registrert i Norge også registrert ved Averøya naturreservat. Fugler. Nordre Tyrifjorden (spesielt Nordfjorden/Karlsrudtangen) er en viktig raste- og hvileplass under vårtrekket, spesielt for Svalbardbestanden av kortnebbgås ("Anser brachyrhynchus"). På det meste er det registrert opp mot 4 500 kortnebbgås i området i april. Totalt trekker 25 000-30 000 gjess gjennom dette området i vårtrekket, samt også storskarv. Reservatene er også raste- og overvintringsområde for flere nasjonalt sjeldne arter og rødlistearter. Opp mot 400 sangsvaner ("Cygnus cygnus") er registrert der før isleggingen bebgynner på høsten, og nesten like mange på vårparten. Det er også registrert toppdykker ("Podiceps cristatus", som hekker der), sædgås ("Anser fabalis"), svartand ("Melanitta nigra"), lappfiskand ("Mergus albellus"), traner ("Grus grus"), stjertand ("Anas acuta"), skjeand ("Anas clypeata") og myrhauk ("Circus cyanus") der. I tillegg til toppdykker hekker også tidvis knekkand ("Anas querquedula"), sothøne ("Fulica atra"), dverglo ("Charadrius dubius"), makrellterne ("Sterna hirundo") og dvergspett ("Dendrocopos minor") der, samt trolig myrrikse ("Porzana porzana") og vannrikse ("Rallus aquaticus") når forholdene er gode. Knoppsvaner ("Cygnus olor") er en karakterart for området gjennom hele året, og flere par hekker i kroksjøene. Det er dessuten registrert at flere par med fiskeørn ("Pandion haliaetus") bruker området i sine næringssøk, samtidig som lerkefalk ("Falco subbuteo") og sivhauk ("Circus aeruginosus") jevnlig registreres i området under hekketiden. Amfibier. Av trua amfibier finnes liten salamander ("Triturus vulgaris") og spissnutefrosk ("Rana arvalis"). Fisk. Av trua fiskearter finnes det to stammer med storørret ("Salmo trutta lacustris") i Tyrifjorden. En som vandrer opp i Storelva via deltaområdet ved Averøya til gyteplassene i Randselva, og en som gyter i øvre del av Drammenselva. Krøkle ("Osmerus eperlanus") gyter dessuten ved Karlsrudtangen og i nedre del av Sogna. Her finnes dessuten ørekyt som står på norsk svarteliste som en uønsket art i Norge. Krepsdyr. Nordre Tyrifjorden (spesielt Karlsrudtangen og langs vestsiden av Nordfjorden) har en sparsom bestand av rødlistearten edelkreps ("Astacus astacus"). Flora. Mudderbankene og gruntvannsområdene både i Tyrifjorden og i kroksjøene har godt utviklede pusleplantesamfunn, med flere sjeldne og truete arter. Det finnes fortsatt firling ("Crassula aquatica") ved Karlsrudtangen, på Averøya og i Synneren, og trefelt evjeblom ("Elatine triandra") og korsevjeblom ("Elatine hydropiper") i Synneren, mens vasskryp ("Lythrum portula") og høstvasshår ("Callitriche autumnalis") som fantes i Juveren tidligere trolig nå er gått tapt på grunn av gjengroing. I Lamyra vokser nikkebrønsle ("Bidens cernua"), bunkestarr ("Carex elata"), huldrestarr ("C. heleonantes"), vasstelg ("Dryopteris cristata"), myrtelg ("Thelypteris palustris"), kranstusenblad ("Myriophyllum verticilliatum"), blanktjønnaks ("Potamogeton lucens"), myrstjerneblom ("Stellaris palustris"), småull ("Eriphorum gracile"), knottblom ("Malaxis monophyllos") og vrangblærerot ("Urticularia australis"). Det vokser dessuten dvergglattkrans ("Nitella confervacea") ved Juveren, nikkebrønsle ("Bidens cernua") ved Juveren og Karlsrudtangen, og bleikfiol ("Viola persicifolia") ved Juveren og Averøya. Tidligere er det også påvist Elvemarigras ("Hierochloë hirta") spp. ("hirta") ved Onsakervika (Sandtangen) på Røyse (tvers over elva for Averøya), samt barkløs småkrans ("Chara braunii") i Juveren. Den siste er trolig gått tapt) I Juveren finnes det også trua mosearter, blant annet snurpkrypmose ("Amblystegium humile"). I Lamyra er det tidligere gjort funn av alvemose ("Hamatocaulis vernicosus"). Det er dessuten funnet trua sopparter i gråorskogen ("Alnus incana") ved fire av reservatene, blant annet gulbrun narrevokssopp ("Camarophyllopsis schulzeri"). Planer. Fylkesmannen startet arbeidet med en verneplan for våtmarksområder og vannfugl i Tyrifjorden på vårparten i 2007. Det er store verneverdier i dette området, særlig knyttet til fugl. For å fange opp helheten i våtmarkssystemet skal det nå vurderes ytterligere vern i hele Tyrifjorden og Bergsjøen (ei stille i Drammenselva mellom Vikersund og Geithus), men med hovedvekt på Nordre Tyrifjorden-området. Også de fem områdene med ramsarstatus vil bli vurdert på nytt. Narbuvoll. Narbuvoll er ei lita bygd i Os i Østerdalen. Den har om lag 30 innbyggere, og i februar går et kjent hundeløp forbi Narbuvoll. Det heter Femundsløpet. Narkuten er et skirenn som går fra Narbuvoll til Tufsingdalen hver påske. Det er en innsjø i Narbuvoll. Den heter Narsjøen. Her finner du også Narbuvoll kirke. Bjørkevårmåler. Bjørkevårmåler ("Archiearis parthenias") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som finnes over hele Norge, flyr tidlig på våren i solskinn. Den svermer mellom trekronene og kommer ikke så ofte ned til bakken. Den ligner på slektningen ospevårmåler ("Archiearis notha"), men skilles lettest fra denne på at forvingene er mer kontrastrikt tegnede i mørkbrunt og hvitt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 35 mm), nokså robust måler. Da den mest holder seg oppe i trekronene får man sjelden sett den på nært hold, men en middelsstor, brun sommerfugl som flyr rundt mellom bjørketrærne i solskinn i april er sannsynligvis denne arten. Kroppen er kledt med lange, oppstående hår som gir den et nokså rufsete utseende. Antennene er sagtakkede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er noe kraftigere og lysere på farge (mørkbrun, ikke svart) enn hos ospevårmåleren. Forvingen er arvtundet trekantet, mørkbrunt spraglete med et ufullstendig, nokså bredt, hvitt tverrbånd i den ytre halvdelen, utenfor dette med en hvit flekk ved fremkanten. Bakvingen er oransje med smal, mørkbrun ytterkant (smalere enn hos ospevårmåleren), en stor, firkantet, brun flekk som går ut fra innerkanten og ein liten, oval flekk foran denne. Levevis. Denne arten er knyttet til bjørk ("Betula" spp.), som er larvenes næringsplante. Den overvintrer som puppe. Den flyr alltid tidlig om våren, men tidspunktet vil variere med breddegrad og høyde over havet. I lavlandet i Rogaland kan den være på vingene alt i mars, mens den i fjellbjørkeskogen kan fly så sent som begynnelsen av juni. Bjørkevårmåleren er dagaktiv, og flyr bare i solskinn. Når den ikke flyr, kan den sitte og sole seg på en kvist. Utbredelse. Arten forekommer i Mellom- og Nord-Europa, og videre østover gjennom Russland til Japan. I Norge forekommer den over hele landet og er vanlig de fleste steder. Rakke (Sted). Rakke er et svabergområde i Brunlanes, Larvik kommune, beliggende tre kilometer sør for Stavern. Det er et meget populært bade- og fiskeområde. Navnet Rakke kommer av det norrøne "rakki", som betyr hund. Store deler av området ble mellom 1935 og 2002 benyttet som skytefelt av Forsvaret. I 1941 etablerte tyskerne Rakke fort. I 2007 ble mye av befestningene jevnet med jorden. Brungylt. Brungylt ("Acantholabrus palloni") er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den er eneste art i slekten "Acantholabrus". Den blir inntil 25 cm lang og lever fra 30-270 meters dyp, men der er gjort en del observasjoner grunnere. Brungylt er utbredt fra Gabon i Afrika og nordover til Norge. Den finnes også i Middelhavet og Adriaterhavet. Buddhabhadra (oversetter). Buddhabhadra (devanagari: बुद्धभद्र, kinesisk: Fótuó bátuó luó (佛陀跋陀羅), 359–429) var en oversetter av mahāyāna-tekster til kinesisk. En biografi over hans liv, skrevet av Hsuan Hua, ble oversatt til engelsk av Hssuan og utgitt i 1983. Buddhabhadra ble født i Kapilvastu, Nepal. 3 år gammel mistet han sin far, og 5 år gammel døde hans mor. Han vokste derfor opp som et foreldreløst adoptivbarn hos sin morfar. Buddhabhadra ble buddhistmunk. 17 år gammel leste han gjennom flere hundre Sūtra'er, og han oppnådde den tredje Arhat-graden Anagamin, «den som ikke vender tilbake (reinkarneres)». Under et besøk i Kashmir, møtte Buddhabhadra Zhiyan, den andre patriarken av den kinesiske mahāyāna-skolen Huayan zong, som betraktet Avatamsaka sutraen som buddhismens høyeste lære. Zhiyan hadde reist fra Yao Chin (Chung Kuo) for å utbre Hua Yen-skolens lære, og munkene i Kashmir utpekte Buddhabhadra som mest egnet til å bidra til utbredelsen av skolens lærdommer i Kina. Biografien forteller at de gikk til fots, gjennom seks land, til Chiao Chih (dagens Vietnam), hvor de reiste med båt til Chung Kuo. Ved ankomsten i Chung Kuo, ved Ching Chou i Tung Lai prefekturet, skal Buddhabhadra ha blitt informert om at Kumārajīva, en annen stor oversetter av tekster til kinesisk, oppholdt seg i den vestlige hovedstaden Chang An. Biografien forteller videre at Buddhabhadra reiste til Chang An, og besøkte Kumārajīva. Prins Yao Hung av Yao Chin ba Kumārajīva om å invitere Buddhabhadra til sitt palass, og biografien forteller om en dialog mellom de to inne i palasset. Kumārajīva skal ha spurt: «Hvordan kan alle dharmas gjøres tomme?», hvoretter Buddhabhadra svarte: «Et enormt antall små støvpartikler bygger opp form – eller rettere "tilsynekomsten av form". Denne tilsynekomsten har likevel ingen egen eksistens (svabhava). Derfor er selve substansen i form tom. Den grunnleggende substans i form er tomhet.» Kumārajīva fortsatte: «Dersom vi deler opp form til de minste partiklene av formens støv, anser du dermed dette som ødeleggelsen av tomhet. Men hva med støvpartiklene?.» Buddhabhadra svarte: «De fleste dharma-mestre hevder at en støvpartikkel må ødelegges for å bli tom. Jeg er uenig. Jeg tror ikke at denne fine støvpartikkelen behøves å ødelegges for å bli tom. Selve dens eksistens består av tomhet.» Kumārajīva: «Da er altså denne eneste gjenværende partikkel permanent og uforanderlig?» Buddhabhadra: «Ettersom denne eneste partikkelen er tomhet, er også samlingen av partikler tomhet. Fordi ansamlingen av partikler tomme, er også den enkelte partikkel tomhet. Det betyr at samlingen av små partikler er bygd opp av mange enkeltpartikler som i seg selv er ikke-eksisterende. Når ansamlingen av partikler som danner form opphører, opphører også de enkelte partiklene – de er alle tomhet.» Dialogen illustrerer Huayan zongs holistiske tolkning av «tomheten». I årene 418–421 e.Kr. foretok Buddhabhadra en oversettelse av Avatamsaka sutraen til kinesisk, bestående av 60 bokruller og 34 kapitler. Originalteksten var et manuskript fra den sentralasiatiske oasebyen Khotan. Buddhabhadra oversatte også Samantabhadra-caryā-praņidhāna-rāja («kapittel 40» i Avataṃsaka Sūtra) til kinesisk. I Khotan sirkulerte dette kapittelet som en egen tekst. Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder seks andre tekster som ble oversatt av Buddhabhadra. Screaming Trees. Screaming Trees er et kjent Grunge-band fra Seattle. Bandet startet i 1985 og la opp i 2000. Screaming Trees spilte en blanding av psykedelisk musikk og grunge. Bandet fikk kjempebra kritikk av kritikkerne, men de klarte seg ikke like bra som Soundgarden, Nirvana, Alice in Chains eller Pearl Jam, men de klarte å lage flere store hits som «All I Know» og «Nearly lost You». I 2000 la bandet opp etter en lang turne. Liste over Libanons presidenter. Dette er en liste over Libanons presidenter. Selv om det ikke er spesifikt skrevet i konstitusjonen, har en muntlig enighet kjent som Nasjonalpakten (al-mithaq al-watani), besluttet i 1943, resultert i at tittelbæreren har vært maronittkristen i hver eneste valgperiode siden den gang. Flere av presidentene før 1943 kom fra ikke-maronittiske sekter, selv om de var kristne. Presidenten velges av Det libanesiske parlamentet for en seksårsperiode. Teoretisk sett kan han bli valgt av et simpelt flertall, men i praksis blir han normalt valgt ved en oppnåelse av konsensus mellom landets politiske fraksjoner. Etter uavhengigheten. Libanon Lactantius. Lactantius eller "Lucius Caelius" (eller "Caecilius"?) "Firmianus Lactantius" (ca. 240 – ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus. Lactantius forfattet flere skrifter, "Divinæ institutiones" (i syv bøker) og andre med den hensikt å utlegge og spre den kristne lære. Lactantius utmerket gjennom en klar og redelig fremstilling i et nesten klassisk latin språk som minner sterkt om Cicero, noe som også var grunnen for at han ble karakterisert som «den kristne Cicero». Biografi. Lactantius var en latintalende innfødt fra Nord-Afrika som i henhold til kirkefaderen Hieronymus var en elev av retorikeren Arnobius, skjønt Lactantius refererte aldri til sin tidligere lærer i sine skrifter og lærte retorikk i flere byer i Østromerriket før han endte opp i Konstantinopel. Han skrev apologetiske (unnskyldende) verker som forklarte kristendommen i begreper som var akseptable for hedninger og ikke-kristne samtidig som han forsvarte kristendommen mot hedenske filosofer. Hans "Divinæ Institutiones" ("De himmelske institusjoner") er et tidlig eksempel på en systematisk presentasjon av kristne tanker. Han ble betraktet som kjettersk etter sin død, men renessansens humanister leste ham med fornyet interesse, skjønt mer for hans kunstferdige retoriske latinske stil enn for hans teologi. Lactantius ble født som ikke-kristen og han lærte tidlig retorikk på sitt fødested som kan ha vært Cirta i Numidia hvor det er en inskripsjonen som nevner en bestemt «L. Caecilius Firmianus». Lactantius hadde en offentlig karriere som i begynnelsen var suksessfull. Ved gjenerobringen ved den romerske keiseren Diokletian ble han offisiell professor i retorikk i Nikomedia (i dagens Tyrkia), som Diokletian gjorde til Østromerrikets hovedstad. Reisen fra Afrika er beskrevet i hans dikt "Hodoeporicum". Etter å ha konvertert til kristendommen ville han ha blitt avskjediget etter Diocletians første forordning mot kristne den 24. februar 303. Som en latinsk retoriker levde han i henhold til Hieronymus i fattigdom og forsøkte å skaffe seg et levebrød som forfatter inntil Konstantin den store ble hans patron, den første kristne keiseren i Romerriket. Den nye keiseren utpekte den aldrende lærde i år 311 eller 313. Vennskapet med keiseren gjorde at han ble forfremmet og ble til slutt latinlærer for keiserens sønn Crispus som han hadde med frillen Minervina. Lactantius "kan" ha fulgt til Trier i Tyskland i 316 da Crispus ble gjort til cæsar (mindreårig samkeiser) og sendt til byen. Crispus ble tatt av dage av faren selv, giftmyrdet i 326, og et epigram i samtidens Roma ble Konstantins drap på sine nærmeste sidestilt med Neros drap på sine slektninger. Da Crispus ble drept var Lactantius allerede død, men omstendighetene er ikke klare, skjønt det kan ha vært naturlige årsaker som alderdom. Som så mange tidlige kristne forfattere var Lactantius avhengig av klassiske modeller. De tidlige humanister kalte ham for «Cicero Christianus», "Den kristne Cicero". Dømt som kjetter. Lactantius, som ble kristen i tiden under Diocletians kristdomsforfølgelser, fastholdt at ingen kristen burde delta i krig eller voldshandlinger, og at dødsdom ikke burde utøves for å bekjempe kjetteri. Den pasifistiske holdningen talte ikke til hans fordel da den kristne kirke senere kom i maktposisjon og startet først en voldelig og brutal forfølgelse av ikke-kristne og deretter andre kristne med avvikende tro. Lactantius fulgte den tidlige kirkefaderen Origenes i at Gud, faderen, hadde en skikkelse, og Lactantius ble således anklaget for også å avvise Den hellige ånd. Verkene til Lactantius ble likt og ulikt fordømt på et kirkemøte presidert av pave Gelasius I på 400-tallet. Hvis jorda er flat.... Lactantius’ verker har blitt knyttet til oppfatningen om at de tidlige kirkeledere mente at jorda er flat. Grunnen er at Lactantius avviste tanken på antipoder, det vil si eksistensen av et sted eller land på motsatte side av jorda, noe som ble knyttet til oppfatningen om jorda er rund eller ikke. I det tyske fjernsynsdokumentaren «Verdens syv største løgner» hevder at middelalderens lærde viste meget godt at jorden var rund. Kopernikus ble anklaget for å omgå at det faktum at Lactantius var heller unntaket enn regelen. Achoerodus. "Achoerodus" er en gruppe leppefisker som består av to arter. Artene lever i nærheten av korallrev utenfor sørlige deler av Australia og rundt Tasmania River (Michael Hunter-album). "River" er et studioalbum av den britiske lydteknikeren, plateprodusenten og musikeren Michael Hunter. Albumet ble utgitt i juli 1995. Musikken på "River" hører til ambient-stilen. I tillegg til det stemningsfulle, elektroniske og melodiløse lydbildet, har albumet også enkelte temaer og effekter fra rock-gruppa Marillions musikk før 1994. Michael Hunter var assisterende tekniker ved Parr Street Studios i Liverpool, der Marillion spilte inn deler av albumet "Brave" (utgitt 1994), og ble senere engasjert av Marillion som studiotekniker, keyboardtekniker og produsent. "River" ble laget for å skape en ambient stemning foran Marillions konserter på "Brave"-turnéen, der de framførte hele konseptalbumet "Brave". Musikken ble så populær at Michael Hunter og Marillion valgte å gi den ut på CD etter at turnéen var over. "River" ble først utgitt på Marillions eget plateselskap Racket Records og solgt kun til medlemmer av gruppas fanklubb The Web. Noe senere ble albumet sammen med flere av gruppas halvoffisielle live-utgivelser solgt også til ikke-medlemmer. I mars 2002 ble albumet gjenutgitt som en del av Marillions Front Row Club – en serie med hovedsakelig live-opptak utgitt for spesielt interesserte fans. Sporliste. Musikken framstår som en løpende komposisjon, uten pause mellom sporene. All musikk er komponert og framført av Michael Hunter. Soldathjemmet. Soldathjemmet ble bygd av tyskerne som "Soldatenheim" i 1942 og ble åpnet med militær pomp og prakt på selveste 17. mai. Foruten å være et samlingssted for de tyske soldatene ble Soldathjemmet også et rekonvalesentsted for sårede og krigstrette soldater fra frontene i Europa. Da krigen var over, fungerte bygningen som oppsamlingssted for arrestanter i Stavern og Brunlanes, kommandosentral og opplæringssted for frigjøringsstyrkene. Da ble også "Soldatenheim" fornorsket til "Soldathjemmmet". Fra august 1945 til våren 1980 holdt Stavern kommunale kino til i midtbygningens store sal. På nyåret i 1990 tok man bygningen i bruk som sanitetsskole under Luftforsvarets Skoler Stavern. Dette tok slutt sommeren 2002. Barrett Martin. Barrett Martin (født 14. april 1967 i Olympia, Washington) er mest kjent som trommeslager i musikkgruppene Skin Yard, Mad Season og Screaming Trees. Walter Held. Walter Held (født 1910, død 1942?) eller Heinz Epe, som var hans egentlige navn, kom til Norge som tysk politisk flyktning i 1934. Han var sentral i den internasjonale venstreopposisjonen (trotskistene) innenfor den kommunistiske bevegelsen, og han spilte en avgjørende rolle når det gjaldt å gjenreise den revolusjonære tradisjonen i Norge i 1930-årene. Sammen med NKP-veteranen Jeanette Olsen var han drivkraften bak tidsskriftet Oktober og den såkalte Oktobergruppa, som blant annet inkluderte forfatterne Helge Krog, Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Internasjonalt samarbeidet han nært med Trotski. Da Trotski kom til Norge som politisk flyktning i 1935, gjorde Held store anstrengelser for å skaffe en bostedstillatelse fra den nye Arbeiderpartiregjeringen. I desember 1936 bad Trotski justisminister Trygve Lie om tillatelse for å ta med seg Held til Mexico, men regjeringen nektet. I den påfølgende perioden brukte Held sin energi på å snu AUF mot Den fjerde internasjonale. Men Held var fremdeles et innflytelsesrikt medlem av den tyske venstreopposisjonen, og han arbeidet for publikasjonene Unser Weg og Den Eisen Weg. Han skrev jevnlig for New International – teoretiske, historiske og aktuelle artikler. Han spilte en viktig rolle i granskningen av de stalinistiske Moskvaprosessene. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, måtte Walter Held, som hadde en dødsdom over seg fra en nazistisk domstol, rømme til Sverige sammen med sin norske kone, Synnøve Rosendahl, og deres felles barn, Ivar Roland. I Stockholm fikk Walter Held norsk statsborgerskap. I 1941 fikk han endelig visum til USA, der venstreopposjonen etter krigsutbruddet hadde sin base. Han tok en skjebnesvanger avgjørelse da han bestemte seg for å reise gjennom Stalins Russland for å rekke til USA før visumet gikk ut. I Moskva ble han arrestert, fengslet og året etter myrdet. Han var ennå ikke fylt 32 år. Partneren og sønnen på to år døde under ukjente omstendigheter samme år. Ospemåler. Ospemåler ("Epirranthis diversata") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Den er den eneste representanten for underfamilien Desmobathrinae i Nord-Europa. Utseende. En middelsstor (vingespenn hos hannen 40 – 45 mm, hos hunnen 31 – 37 mm), brungul måler, vingene med brunlig bestøvning. Hunnen har spissere og mindre vinger enn hannen, og er noe mørkere (brunere) på farge. Kroppen er ganske spinkel, vingene store og brede hos hannen, smalere hos hunnen. De er brungule med innslag av brune skjell, hunnens forvinger er nærmest brune. Forvingen har to utydelige, brune tverrlinjer, den ytterste av disse med en avlang, hvit flekk nær fremkanten. Bakvingen er blekt brungul med en diffus, brun flekk i midten. Levevis. Arten er knyttet til osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten, i april – juni med hovedflygetiden i mai. Utbredelse. Arten finnes i Europa nord for Alpene, østover til det midtre Sibir. I Norge er den temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet, på Vestlandet er den bare funnet i Hardanger, det finnes også spredte funn fra Trøndelag og Nord-Norge. Kvadrattall. Kvadrattall er hele tall som samtidig er produkt av to like og hele tall. Rekken starter med 0 (som er lik 0 × 0), og fortsetter med 1 (1 × 1), 4 (2 × 2), 9 (3 × 3), 16 (4 × 4) og så videre ad infinitum. Outside (album). "1. Outside" er et konseptalbum av David Bowie. Albumet ble gitt ut 26. september 1995 på Virgin Records. Det ambisiøse prosjektet skulle inkludere fem album. Det var derfor albumet fikk 1. tallet i albumnavnet. Brian Eno deltok i produksjonen før første gang siden "Lodger" Singler. Det ble utgitt to singler. Den ene singelen (for det europeiske markedet) inneholdt «The Heart's Filthy Lesson» i tre ulike versjoner og «I Am With Name». Den andre singelen inneholdt to versjoner av «Strangers When We Meet», «Get Real» og en helt ny live-versjon av «The Man Who Sold the World». Sporliste. Det som er merket med liten skrift er karakterene som fremfører sangene- Alle sangene er skrevet av Bowie og Eno unntatt «Leon Takes Us Outside», «The Hearts Filthy Lesson», «Baby Grace (A Horrid Cassette)», «Algeria Touchshriek», «I Am With Name», «Nathan Adler» av Bowie, Eno, Gabrels, Garson, Kizilcay og Campbell, «Outside» av Armstrong og Bowie, «A Small Plot of Land» av Bowie, Eno, Gabrels, Garson, og Kizilcay, «The Voyeur of Utter Destruction (as Beauty)» by Bowie, Eno og Gabrels, «Thru' These Architect's Eyes» av Bowie og Gabrels, og «Strangers When We Meet» av Bowie. Andre utgivelser. Den japanske utgivelsen hadde «Get Real» som tilleggsspor. En utgave kalt "Excerpts from 1. Outside" ble utgitt som LP i 1995. I 1006 ble albumet utgitt i Australia som versjon 2. Albumet ble også utgitt i Europa og Japan, men med litt ulikt innhold. I 2004 ble albumet relansert som en "Limited edition" Eliminators. "Eliminators" er en amerikansk sciencefiction- og actionfilm fra 1986 regissert av Peter Manoogian. Hovedrollene spilles av Andrew Prine, Denise Crosby, og Patrick Reynolds. Handling. En leiesoldat, en ninja, en kvinnelig forsker og en mandroid (halv menneske og halv maskin) jakter alle på en gal vitenskapsmann som holder til et sted i den meksikanske jungel. Nora Hunter leter etter sin kidnappede datter. Ninjaen Kuji etter sin bror. Mandroiden Crossbow søker hevn over Abbot Reeves (Patrick Reynolds), den gale professoren som eksperimenterte ham frem. Professoren holder samtidig på med en vanvittige plan, der han ved hjelp av en tidsmaskin har han tenkt å reise tilbake til Romerriket og innsette seg selv som hersker. Om filmen. En forholdsvis lavbudsjett actionfilm med B-preg. Filmen hadde en beskjeden suksess og brakte inn ca $4,6 millioner da den gikk på kino i USA. Filmen fikk relativt dårlige kritikker. Filmen gikk rett på video i Norge og fikk forunderlig nok 18 års aldersgrense. USAs Grand Prix 2007. USAs Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 17. juni 2007 på Indianapolis Motor Speedway i Indianapolis. Det var det sjuende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Dette var også siste gang et Formel 1-løp ble arrangert i USA i denne omgang. I BMW Sauber ble Robert Kubica, som ble skadet i et voldsomt krasj i Canada, erstattet av den unge tyskeren Sebastian Vettel. I startoppstillingen sto de to McLaren-bilene til Lewis Hamilton og Fernando Alonso i første rad. Bak dem stod Ferraris Felipe Massa og Kimi Räikkönen. Dette var det tredje løpet på rad med begge Mclaren-førerne i første rad på griden. Debutanten Vettel kvalifiserte seg til syvende startposisjon, bak sin teamkollega Nick Heidfeld og Heikki Kovalainen i Renault. Løpet ble vunnet av Hamilton foran sin stallkamerat Alonso, som var drøyt 10 sekunder foran Felipe Massa. Vettel kom på en 8. plass og tok dermed sitt første Formel 1-poeng i sitt debutløp. Han ble også den yngste Formel 1-føreren i historien, 19 år og 349 dager gammel, til å ta et verdensmesterskapspoeng. Eksterne lenker. 2007 Pilot Jeff. Pilot Jeff er et norsk band som gjorde seg bemerket midt på 2000-tallet med sin fengende tungrock, inspirert av band som Motorpsycho, Kula Shaker, Queens of the Stone Age og Kyuss. Historikk. Pilot Jeff ble til høsten 2004 i Hedmarks hovedstad, Hamar. Bandet begynte som et stonerband, men utviklet seg raskt i andre retninger. Musikken er tidvis tung, men med fengende melodiske og lange svevende partier. Våren 2006 vant bandet bandkonkurransen 3K LIVE. Samme året kom bandet på andreplass i den svensk-norske konkurransen, Landsbylarm. Sommeren 2008 gikk Pilot Jeff i oppløsning fordi Henrik flyttet til Tromsø for å studere. Senere på høsten dannet de tre gjenværende medlemmene Autokarma. Utgivelser. Bandet har to innspillinger på samvittigheten: EP-en «Heavy Weight Mission» og fullengderen «To The Moon». Pilot Jeff har i skrivende stund konsentrert seg om konsertvirksomhet i området rundt Hedmark, og har rundt 30 konserter på samvittigheten. Vs.. "Vs." er det andre studioalbumet til grunge-bandet Pearl Jam og ble gitt ut i 1993. Albumet ble en hit med omtrent 6 millioner solgte eksemplarer i USA. Det ble gitt ut fire singler fra albumet; «Go», «Daughter», «Animal» og «Dissident», som alle gjorde det bra kommersielt. Albumet kom på førsteplass på Billboard 200 og holdt den plassen i fem uker, som er det lengste for et Grunge-album noensinne. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Dave Abbruzzese, Jeff Ament, Stone Gossard, Mike McCready og Eddie Vedder. Rec 90. Rec 90 er et plateselskap i Bergen startet i 1990 av Torfinn Nergaard Andersen og Roar Ruus Finsås, da under navnet Selskapet 90. Finsås trakk seg ut allerede året etter, og fra 1992 ble navnet endret fra Selskapet 90 til Rec 90. De har utgitt plater for artister som Poor Rich Ones, Butterfly Garden, Lorraine, William Hut, Magnet, The Low Frequency in Stereo, The Aller Værste, The Vineyards, Erlend Ropstad, Twinklehead, Segrov, Elisabeth Yndestad, Silverspurs, Elektrisk Regn. Spanias Grand Prix 2008. Spanias Grand Prix 2008 var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 27. april på Circuit de Catalunya, Barcelona. Rapport. Kimi Räikkönen vant Spania Grand Prix etter å ha ledet løpet fra start til mål. Felipe Massa sikret andreplassen mens Lewis Hamilton i McLaren tok tredje. Bak disse fulgte Robert Kubica, Mark Webber og Jenson Button. Løpet ble preget av Heikki Kovalainen kjørte av banen på den 22. runden og traff dekkbarrieren i høy hastighet. Alt ser imidlertid ut til å ha gått forholdsvis greit med finnen som skal ha fått hjernerystelse og en forstuet albue. Felipe Massa hadde en meget god start og passerte Fernando Alonso inn i første sving – Alonso som måtte bryte på sin 34. runde med motorproblemer til stor skuffelse for spanske hjemmefans. Seieren gjorde at Räikkönen dro ytterligere i fra i mesterskapet – og han leder nå med 29 poeng foran Hamilton med 20 og Kubica med 19. Dette var det siste løpet til Super Aguri-teamet. Eksterne lenker. 2008 Arnt Gudleik Hagen. Arnt Gudleik Hagen (født 17. august 1928 i Eid, død 27. mai 2007) var en norsk politiker (Senterpartiet). Hagen innehadde flere sentrale verv i Senterpartiet. I årene 1956 til 1958 var Hagen fylkessekretær for Bondepartiet i Troms. Fra 1959 til 1964 var han formann i Senterungdommens Landsforbund. Han var medlem av Senterpartiets sentralstyre og formann for partiets programkomite fra 1973 til 1977. Hagen ble innvalgt på Stortinget fra Møre og Romsdal i 1965, etter å ha vært vararepresentant siden 1961. Han representerte fylket i 12 år og satt som stortingsrepresentant fram til 1977. I årene 1963–1967 var Hagen også medlem av bystyret i Molde. Hagen var utdannet sivilagronom og arbeidet etter endt utdannelse i 1953 et års tid som som jordbrukssjef i Vestnes kommune. Han ble deretter i 1955 avdelingssjef i S/L Nord-Norges salgslag i Harstad og Vadsø. I 1958 ble han disponent i Møre og Romsdal Eggsentral, en stilling han hadde til 1973. I årene 1977–1994 var Hagen utbyggingssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Jigme Thinley. Lyonpo Jigme Yoser Thinley (født i Bumthang i 1952) er Bhutans statsminister. Thinley er leder for partiet Druk Phuensum Tshogpa ("Bhutans anstendige parti") som vant valget i Bhutan 2008, det første demokratiske valget i landet. Partiet vant 44 av 47 seter i det nye underhuset, og Thinley ble 9. april 2008 utnevnt til landets første folkevalgte statsminister Han har to ganger tidligere vært Bhutans statsminister under den tidligere statsskikken, da kongen regjerte eneveldig, og statsministertittelen roterer mellom regjeringsmedlemmene. Han var utenriksminister 1998-2003, og innenriksminister 2003-08. Druk Phuensum Tshogpa. Druk Phuensum Tshogpa ("Bhutans anstendige parti") er et av to tillatte politiske parti i Bhutan. Partiet ble stiftet 25. juli 2007 som en fusjon mellom "All People's Party" og "Bhutan Peoples United Party". Tidligere statsminister og utenriksminister Jigme Thinley ble 15. august samme år valgt til partiets første leder. Partiet ble godkjent av Bhutans valgkommisjon i oktober 2007. Partiet vant Valget i Bhutan 2008, med 44 av 47 seter i underhuset. Motstanderen Folkets demokratiske parti fikk tre seter. Se også. Bhutan Haugesunds-Pressen. Haugesunds-Pressen var en avis som ble utgitt i Haugesund i Rogaland fra 1942 til 1945. Avisa var et resultat av Pressedirektoratets nyordning av de norske avisene under den tyske okkupasjonen, som blant annet innebar nedleggelser og sammenslåinger. Haugesunds-Pressen var et resultat av en sammenslåing av Høyre-avisa Haugesunds Dagblad og Venstre-avisa Haugesunds Avis. Arbeiderpartiets avis Haugaland Arbeiderblad var stanset i august året før. Den nye avisa ble utgitt i Haugesunds Dagblads lokaler og med NS-innsatt redaktør. Navnet ble også benyttet på fellesavisa som kom ut etter andre verdenskrigs slutt for å redusere konkurransevridningen etter okkupasjonen. Fellesavisa kom i stand etter mildt press fra Hjemmefrontens ledelse, med Londonregjeringenss velsignelse. De avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten og NS-styrt skulle få tid og anledning til å stable på beina sin egen organisasjon. De skulle imens få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. For ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av dette på bekostning av avisene som ble stanset. Hjemmefronten bestemte at de stansede avisene i størst mulig utstrekning skulle være fellesaviser med nøytrale navn og redaksjoner godkjent av Hjemmefronten for å møte det enorme behovet informasjon i fredsdagdagene. Redaktørene ble informert av Hjemmefronten om beslutningen allerede i april og hadde god til på å planlegge den nye tiden. Overgangsordningen sikret at pressefolk både i stansede aviser og i aviser som fikk komme ut, kunne komme sammen og lage avis, samtidig som en kunne forberede sine egne aviser. Det var avisene som hadde kommet ut under krigen som «måtte» stille utstyr til rådighet. Hjemmefronten hadde tvangsmidlene klare om noen nektet. Ingen nektet. I Haugesund valgte en å fortsette med navnet "Haugesunds-Pressen" som kom ut i perioden 8. mai til 30. august 1945 som en fellesutgave av de tre byavisene. Det ble lagt særlig vekt på hovedstaden og forholdene der, men også mange andre steder fikk sine fellesaviser fra 8. mai og noen dager utover, så som "Askim-Pressen, Fellesavisen (Lillehammer), Fellesavisen (Harstad), Fredrikstad-Pressen, Den frie Rørospresse, Fritt Norge (Drammen), Halden-Pressen, Hamar Frie Presse, Mosjøpressen, Oslo-Pressen, Romsdalspressen (Molde), Sarpsborg-pressen og Trondheims-Pressen." Excalibur (film). "Excalibur" er en britisk-amerikansk fantasydrama- og eventyrfilm fra 1981 regissert av John Boorman. Hovedrollene spilles av Nigel Terry, Helen Mirren og Nicol Williamson. Filmen er basert på sagnet om Kong Arthur og det sagnomsuste sverdet Excalibur. Handling. Uther Pendragon var en legendarisk og mytisk krigsherre i England på 500-tallet som holdt lag med trollmannen Merlin. En natt bønnfaller han Merlin om å gi ham en natt med hustruen til en annen krigsherre. Merlin ønsker til gjengjeld å få av Uther hans produkt av denne handling. Uthers sønn Arthur fødes, og Merlin kommer så for å hente hva Uther hadde lovet ham. Da Uther senere blir overmannet i et slag setter han, før han dør, sverdet Excalibur i en stein og spår at den som klarer å trekke det ut skal bli konge og forene landet. Arthur vokser opp under folkelige kår, men får ved en ren tilfeldighet anledning til å dra i sverdet, som uten vanskeligheter løsner fra steinen. Arthur blir dermed konge av England, og samler så ridderne av det runde bord. Om filmen. Filmen fikk blandede kritikker og hadde en moderat kommersiell suksess. Almoradí. Almoradí er en by og kommune i "comarca" Vega Baja del Segura i Alicante-provinsen i Spania. Byen ligger nær utløpet til elva Segura. Almoradí dekker et område på 42,72 km² og hadde 18 536 innbyggere i 2008. Økonomien i Almoradí er hovedsakelig basert på landbruk (grønnsaker og frukt, særlig sitroner). Det viktigste monumentet i byen er Det gamle sykehuset og den gamle vannmølla "Alfeitamí". Kjellern. Kjellern er en kristen ungdomsklubb lokalisert til Fjellhamar kirke i Lørenskog kommune. Klubben har faste samlinger onsdagskveldene og arrangerer noen større arrangementer for ungdommer i Lørenskog prestegjeld. Graeme Harper. Graeme Harper (født 11. mars 1945 i St. Albans i Storbritannia) er en regissør. Han er mest kjent for å ha regissert episoder av TV-serien "Doctor Who" og han er den eneste personen som har regissert episoder av både den gamle (1963–1989) og nye (2005–) serien. "Doctor Who Magazine" har beskrevet ham som den som har jobbet lengst bak kameraet på serien. Ian Briggs. Ian Briggs er en manusforfatter som har skrevet for serier som "Casualty" og "Doctor Who". Briggs skrev historiene "Dragonfire" og "The Curse of Fenric" for "Doctor Who". Kort etter at de ble vist på TV, skrev han også bøkene basert på historiene for Target Books. Han skrev også novellen "The Celestial Harmony Engine" for "Doctor Who"-antologiboken ', som ble utgitt av Big Finish Productions i mars 2008. Folkets demokratiske parti (Bhutan). Folkets demokratiske parti er et av to tillatte politiske partier i Bhutan. Partiet ble stiftet 24. mars 2007. Dets første leder er tidligere statsminister og landbruksminister Sangay Ngedup. Partiet ble godkjent av Bhutans valgkommisjon i september 2007. Partiet stiller ved Valget i Bhutan 2008, mot Druk Phuensum Tshogpa. Eksterne lenker. Bhutan Algorfa. Algorfa er en liten by i "comarca" Vega Baja del Segura i Alicante-provinsen i Spania. Algorfa ligger vel elva Segura, cirka 30 minutters kjøring fra Alicante lufthavn og Murcia lufthavn, San Javier, og om lag 15 minutter fra Guardamar del Segura. Algorfa er en landkommune med en befolkning på nærmere 3 000 innbyggere. Sitroner utgjør en stor del av det som dyrkes i kommunen. Rett utenfor byen ligger en neo-gotisk kirke bygget på begynnelsen av 1800-tallet. Det er et marked i Algorfa hver søndag. I Algorfa ligger også golfklubben La Finca. Crossing the Desert. "Crossing the Desert" er debutalbumet til det britisk/franske instrumentale rockebandet Iris. Albumet ble utgitt i april 1996. Musikken på albumet er relativt melodiøs med elektrisk gitar som hovedinstrument, supplert med bass, trommer og noe keyboards. Albumet ble innspilt i Marillions studio The Racket Club. Sporliste. Alle låtene er komponert av Sylvain Gouvernaire, med unntak av * komponert av Sylvain Gouvernaire og Ian Mosley. Promenade des Anglais. Promenade des Anglais sett mot øst Utsikt fra le Chateau (Parc du Chateau) mot vest i kveldslys "Promenade des Anglais" ("Walk of the English") er en berømt promenade ved Middelhavet i Nice, Frankrike. Blant lokalbefolkningen omtales Promenade des Anglais som "la Promenade" eller bare "la Prom". På søndager sees syklister, barnevogner og familier langs Promenade. Det har også blitt favorittsted for skateboardere og skatere. Utallige begiventer som f.eks Nice Carnival arrangeres langs Promenade des Anglais. Gaten har også sine karakteristiske blå stoler ("chaises bleues") og skyggefulle telt (cabanas) perfekt for avslapning ved Middelhavet og for betraktning av det azurblå vannet på Englebukta ("la Baie des Anges"). Langs gaten er det en rekke kjente og vakre bygninger – med Hôtel Négresco som den mest kjente. Ellers er gaten sterkt trafikkbelastet, med opptil 4 kjørefelt i hver retning. Alan Wareing. Alan Wareing er en britisk regissør. Han ble interessert i å regissere da han jobbet med amatørteater. Han regisserte flere skuespill før han fikk jobb innen TV som scenemester og produksjonsassistent før han tok BBCs regissørkurs. En av de første seriene han regisserte episoder av var "Doctor Who". Han regisserte historiene "The Greatest Show in the Galaxy", "Ghost Light" og "Survival". Sistnevnte var den siste historien som ble vist på TV før serien ble satt på pause i 1989. I løpet av det neste tiåret regisserte han blant annet episoder av "The Bill", "Wycliffe" og "Casualty". Deretter regisserte han flere episoder av såpeoperaene "Coronation Street" og "Emmerdale Farm". Tigrene. Tigrene (arabisk: "numūr") var den militære grenen til Det nasjonalliberale parti under den libanesiske borgerkrigen. Tigrene ble dannet i Saadiyat i 1968, som "katībatu-n-numūri-l-lubnāniya" (Brigaden av libanesiske tigre) under ledelse av Camille Chamoun. Gruppen tok sitt navn fra hans mellomnavn, "Nimr", som betyr «tiger». De ble trent av Naim Berdkan, og ledet av Chamouns sønn, Dany Chamoun. Navnet ble senere endret til "numūru-l-aHrār" (De liberales tigre/De frie). Etter at borgerkrigen i Libanon begynte i 1975, kjempet Tigrene med sine 3 500 soldater mot Den libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM) og dens allierte palestinere. Gruppen tok del i flere slag i Beirut, da i allianser med falangistene og Guardians of the Cedars. Blant annet deltok de under massakren i Karantina og på flyktningleiren Tel el Zaatar med palestinske flyktninger. I 1976 slo flere venstreorienterte militser seg sammen for å danne Libanesiske Styrker (LF), en militær gren av Den libanesiske front. LFs makt forsvant senere til en annen dominant fraksjon — Falangistpartiets milits — under ledelse av Bachir Gemayel. Relasjonene mellom de to ble dårligere, og den 7. juli 1980, i det som kalles for Saframassakren, gikk LFs tropper til en overraskende total krig. Tigrene led store tap og ble fullstendig ødelagt som militærstyrke. Gemayel hadde planer om å etablere LF som den enestående kristne militsen. Dany Chamoun rømte til Syria, og slo seg senere til ro i Vest-Beirut. Senere dro han tilbake til Øst-Beirut, hvor han ble drept i et attentat i 1990. Europeiske rekorder i svømming. De Europiske rekorder i svømming blir ratifisert av Europas styrende organ i svømming, LEN. Alle rekorder er oppnådd i finaler hvis ikke annet er spesifisert. Rekorder med en asterisk (*) etter tiden indikerer at de er oppnådd siden den siste europarekordlisten fra LEN. Rekorder med et pluss (+) ved siden av er også gjeldende verdensrekorder. Linköpings universitet. Linköpings universitet (forkortet "LiU") er et universitet i Linköping og Norrköping i Sverige. Det ble grunnlagt i 1975, og har tre fakulteter, et teknisk fakultet (som blir kalt ved det eldre navnet Linköpings tekniska högskola), et medisinsk fakultet og et filosofisk fakultet. Linköpings universitet har tre campuser. Campus Valla, som ligger i Linköping, er den største. I Linköping ligger også Campus US ("US" er en forkortelse av "Universitetssjukhuset"). I nabobyen Norrköping ligger den tredje campusen: Campus Norrköping. Universitetet hadde i 2007 26 757 studenter, 1 418 doktorgradsstipendiater og 2 077 andre vitenskapelig ansatte. Vidvangshøgda. Vidvangshøgda er en ås som ligger nordøst på Krokskogen slik at den havner innenfor Bærum kommune, og toppen på 542 meter er Bærums høyeste punkt. Spearman (Texas). Spearman er en by i Hansford County i Texas i USA. I følge United States Census, 2000 er byens innbyggertall 3.021. Det er hovedby i Hansford County og er kjent for sin samling av vindmøller fra J. B. Buchanan vindmøllesamlig. Byen har fått sitt hav etter Thomas E. Spearman, en visepresident i "North Texas and Santa Fe Railway". Hoveddelen av inntektsgrunnlaget kommer fra jordbruk, olje, og tilstøtende næringer. Byens skole «Spearman High School», har «lynx» (gaupe) som maskot, og skolens idrettslag heter «Spearman Lynx». Earthling (album). "Earthling" er et studioalbum fra David Bowie fra 1997. Albumet syntes inspirert av ravekulturen på 1990-tallet. Selv om ikke albumet ble noen kommersiell suksess fikk det mange gode kritikker. Bowies entusiasme for remiksing er tydelig ved at det ble gitt ut en rekke alternative mixer av enkelte av sangene. Singelen «Telling Lies» ble utgitt i tre versjoner på Bowies offisielle hjemmesider måneder før albumet ble sluppet. Dette var den første nedlastbare singelen fra en større artist. «Little Wonder» ble albumets største hit og nådde 14. plass på listene i Storbritannia og toppet listene i Japan. Singler. Det ble gitt ut seks singler i forbindelse med albumet. Det foreligger også en liveutgivelse, i svært begrenset opplag, av «Pallas Athena» (fra "Black Tie White Noise") og «V2 Schneider» (fra ”Heroes”). Dette er et opptak fra en konsert under Earthling-turneen hvor Bowie gjorde en opptreden under navnet «Tao Jones Index» (ordspill: Dow Jones Index) Sporliste. Tekstene til alle sangene er skrevet av Bowie. Musikken er laget av Bowie, Gabrels og Plati bortsett fra «Seven Years in Tibet», «Dead Man Walking» og «Law (Earthlings on Fire)» av Bowie og Gabrels, «Telling Lies» musikk av Bowie, «I'm Afraid of Americans» musikk av Bowie og Eno. Amursk. Amursk (russisk: Аму́рск) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Amur, rundt 60 km nordøst for Khabarovsk og 60 km sør for Komsomolsk-na-Amure. Innbyggertall: 47 759 (folketelling 2002). Amursk ble grunnlagt i 1958. Bystatus ble innvilget i 1973. Irkutsk internasjonale lufthavn. Irkutsk internasjonale lufthavn (russisk: Аэропорт Иркутск) er en flyplass som ligger i Irkutsk i Russland. Flyplassen betjente 1 020 000 passasjerer i 2007. Kjempebladmåler. Kjempebladmåler ("Geometra papilionaria") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne store, grønne arten, som er vanlig nord til Nordland i Norge, er lett å kjenne på størrelsen og fargen. Utseende. En stor (vingespenn 44 – 50 mm), klart grønn måler (fargen blekner gjerne på døde eksemplarer). Antennene er fjæformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med korte, grønne hår. Både forvinger og bakvinger er grønne, med to oppstykkede, lyse tverrlinjer. Levevis. Kjempebladmåleren er vanlig i løvskog, hager og parker. Larven lever først og fremst på bjørk ("Betula" spp.), men også på andre løvtrær og busker. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august, og kommer gjerne til lys. Den grønne fargen gir dem utmerket kamuflasje om det sitter på underisden av et blad, som de gjerne gjør, men ikke om de setter seg på en husvegg eller lignende, da de er svært synlige. Utbredelse. Kjempebladmåleren finnes i Europa og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Nordland, det finnes også et par funn fra Troms og Finnmark. Ammolabrus dicrus. "Ammolabrus dicrus" er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den er eneste art i slekten "Ammolabrus". Arten er kun funnet rundt øyen O'ahu på Hawaii. Den blir inntil 10 cm lang og lever på 7-18 meters dybde. Smaragdbladmåler. Smaragdbladmåler ("Thetidia smaragdaria") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne meget vakre arten er svært sjelden og blir regnet som truet i mye av Europa, også i Norge, der arten blir vurdert som Kritisk truet (CR). Utseende. En middels stor (vingespenn 27 – 32 mm), slank, gulgrønn måler. Kroppen er kledt med grønne hår. Forvingene, som er forholdsvis smale, har to tynne, hvite tverrlinjer og en liten, rund, hvit flekk nær midten. Bakvingen har et blekt parti ved fremkanten. Levevis. Arten er knyttet til tørre enger på kalkgrunn. Larvene lever på ryllik ("Achillea millefolia"), kanskje også andre kurvplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli. En truet art. Smaragdbladmåleren er regnet for å være en truet art i store deler av Europa. I Storbritannia har den ikke blitt sett siden 1991, og man regner med at den alt er utdødd. I Norge finnes det noen gamle funn fra Oslo, men i de siste 100 årene er den bare funnet på to kalkrike øyer i Bærum kommune, siste gang i 1984. De tørre engene som den lever på er sterkt utsatte overfor utbygginger, de kan også stå i fare for å gro til med skog. På den norske rødlisten har den fått status som sårbar (V). Som et lite lyspunkt kan det nevnes at denne arten ble registrert for første gange i Sverige i 2004. Utbredelse. Smaragdbladmåleren finnes i Sør-, Mellom- og Øst-Europa og videre østover like til Japan. I nord-Europa er det kjent forekomster bare fra Norge og det sørlige Finland, i tillegg til den nyoppdagede bestanden i Sverige. Heinafylki. a>, med Heinafylke omtrent i midten. Heinafylki (norrønt: "Heinafylki") var et småkongedømme fylke tidligere fylke i det gamle landskapet Oplandene, som i norrøn tid og i middelalderen lå under Eidsivatingsloven. Størstedelen av fylket besto av det som i dag er kommunene Stange, Hamar og Gjøvik. Det grenset i nord mot Gudbrandsdalen, i øst mot Østerdalen, i sør mot Raumafylki, og i vest mot Hadafylki. Området har en av Norges tidligst kjente bosetninger. I vikingtiden var det et av landets mest fruktbare og tettbefolkede fylker. Navnet kom av Heinar, folket som bebodde Hein- eller Heidmork. Urmia. Urmia (også "Orumiyeh" eller "Urumiah"; persisk: ارومیه, tyrkisk/aserbajdsjansk "Urmiye", kurdisk "Wurmê" eller "Urmiye") er en by i det nordvestlige Iran ved Urmiasjøen. Byen er administrativ hovedby i provinsen Vest-Aserbajdsjan og har 583 255 innbyggere (2006). Urmia het tidligere "Rezaiyeh". Byens befolkning består hovedsakelig av kurdere og aserere.Nærliggende byer er Mahabad, Piranshahr i sør og Salmas i Nord. Urmiasjøen. Urmiasjøen (persisk: دریاچه ارومیه; av Iran kalt "Rezaiyesjøen" mellom 1930 og 1979) er en saltsjø i det nordvestlige Iran, mellom provinsene Øst-Aserbajdsjan og Vest-Aserbajdsjan, vest for Kaspihavet, 1 275 meter over havet. Innsjøens areal er om lag 5 700 km² (det varierer), på det største er den 140 kilometer lang og 55 kilometer bred. Innsjøens dypeste punkt er om lag 16 meter, middeldybden er 6 meter. Sjøen er uten avløp, og saltinnholdet er på over 15 %. Saltet i innsjøen anses å ha medisinsk effekt, spesielt som en kur for revmatisme. Siden 1967 har området vært en 4 640 km² stor nasjonalpark. Byen Urmia ligger ved innsjøen. Krattbladmåler. Krattbladmåler ("Hemithea aestivaria") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne blågrønne arten kan lettest kjennes på at frynsene langs vingenes ytterkant er vekselvis hvite og grønne. I Norge forekommer den langs kysten vestover til Arendal, men er ikke vanlig. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 32 mm), slank, blålig grønn måler. Kroppen er kledt med grønne hår. Begge vingepar er kantet med nokså lange hårfrynser, som er vekselvis hvite og grønne. Forvingen har to smale, hvite, bølgete tverrlinjer, bakvingen én slik linje. Bakvingens bakhjørne er trukket ut til en ganske kort "stjert". Larven er lang og tynn, knudrete og ligner en kvist. Den kan være grønn eller brun. Hodet har en dyp kløft i midten og er brunt med svarte tegninger. Det første kroppsleddet har to knøler på ryggsiden, disse ligner knopper og forsterker likheten med en kvist. Levevis. Krattbladmåleren finnes på områder med mye busker og krattvegetasjon, i Norge bare ute ved kysten. Larven kan leve på en rekke forskjellige busker og trær, også bartrær. Arten er stort sett sjelden i Norge og er listet som hensynskrevende (DC) på de norske rødlisten. Den kan være truet av utbygging som fjerner busker og kratt. Utbredelse. Krattbladmåleren finnes i Europa, videre østover gjennom Russland til Kina og Japan. Den er også innført til British Columbia. I Norge er den funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet vestover til Arendal. Raumafylki. Raumafylke (norrønt: "Raumafylki") var et fylke og tidligere småkongedømme i det gamle landskapet Oplandene som lå under Eidsivatingsloven. Fylket tilsvarte distriktene Romerike og Glåmdalen, og var et av Norges mest tettbefolkede fylker i vikingtiden. Raumafylke grenset i nord mot Heinafylke og Østerdalen, i sør mot Alvheim og Vingulmark, og i vest mot Hadafylke. Heibladmåler. Heibladmåler ("Chlorissa viridata") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne lille, grønne arten, som mest lever på myrer, er temmelig sjelden i Norge, den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En liten (vingespenn 19 – 21 mm), slank, grønn måler. Både for- og bakvingene har en nokså rett, hvit tverrlinje, forvingene har noen ganger en linje til nærmere roten. Larven er lang, tynn og grønn. Levevis. Heibladmåleren forekommer på myrer og lyngheier. Larven lever vanligvis på røsslyng ("Calluna vulgaris"), men kan også finnes på bjørk og andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli, men blir også lett skremt opp på dagtid. Utbredelse. Heibladmåleren finnes i Europa og videre østover til Korea og Kina. I Norge er den bare funnet i den sørlige delen av Østlandet, nord til Sør-Odal i Hedmark, og på Tromøya ved Arendal. Den norske bestanden blir regnet som noe truet på grunn av drenering av kystnære myrer, som er artens viktigste habitat. Randbladmåler. Randbladmåler ("Thalera fimbrialis") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne gulgrønne arten kan kjennes på at vingenes ytterkant er gulaktig, og at bakvingen har en avrundet, grunn innskjæring på yttersiden. I Norge er den ganske sjelden, funnet bare ved Oslofjorden og noen få steder på Sørlandet. Den blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 30 mm), slank, gulgrønn måler. Vingenes ytterkant er gulaktig, hårfrynsene langs kanten er vekselvis hvite og rødbrune. Forvingen har to hvite tverrlinjer, bakvingen bare en slik linje. Bakvingens ytterkant er noe innskåret i midten. Larven er lang og tynn, grønn med en brunrød ryggstripe som noen ganger er brutt opp til en rekke av flekker. Hodet er delt i to av en dyp kløft i midten. På det fremste kroppsleddet sitter det et par pigger som stikker opp over hodet. Levevis. Randbladmåleren finnes på tørre strandenger. Larvene kan leve på mange ulike slags urter, de viktigste næringsplantene er trolig ryllik ("Achillea millefolia") og markmalurt ("Artemisia campestre"). Arten kan være truet ved at denne type miljøer er sterkt utsatt for ferdsel og nedbygging i sammenheng med ferieaktiviteter. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra lengst i nord, videre østover til Korea og Øst-Sibir. I Norge er den bare funnet ved Ytre Oslofjord og noen få steder på Sørlandet vestover til Tromøya ved Arendal. Blek bladmåler. Blek bladmåler ("Jodis lactearia") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne lille, spinkle, grønnhvite arten er ikke sjelden i Sør-Norge. Som nyklekket er den blekt blågrønn, men fargen blekner snart og de fleste eksemplarene man finner er nesten helt hvite. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), slank måler, blekt blågrønn bleknende til grønnlig hvit. Både for- og bakvingene har to hvite, lett bølgende (ikke tannete) tverrbånd. Larven er lang og tynn, grønn, hodet er delt av en dyp kløft i to spisse lober. Levevis. Blek bladmåler holder til i løvskog med innslag av bjørk. Larvenes næringsplante er først og fremst bjørk ("Betula" spp.), men den kan også gå på hagtorn ("Crataegus" spp.), eik ("Quercus" spp.) og andre løvtrær. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og videre østover til Korea og Japan. I Norge forekommer den på Østlandet nord til Oslo, på Sørlandet og på Vestlandet nord til Lærdal. Den er nokså vanlig på sørvestlandet, ellers mindre vanlig. Blåbærbladmåler. Blåbærbladmåler ("Jodis putata") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Ved siden av kjempebladmåleren ("Geometra papilionaria") er dette den vanligste bladmåleren i Norge. Den ligner blek bladmåler ("Jodis lactearia"), men skiller seg på denne på at vingenes hvite tverrlinjer er tannete (siksak-formede). Utseende. En liten (vingespenn 19 – 22 mm), spinkel måler, blågrønn som nyklekket, men fargen falmer raskt til blekgrønt eller gulaktig. Både for- og bakvingene har to tannete, hvite tverrlinjer. Larven er lang og tynn, grønn med en rekke av røde flekker langs ryggen. Hodet er delt i to spisse lober ("horn") av en dyp pannefure. Levevis. Blåbærbladmåleren flyr i bar- og blandingsskog med bunnvegetasjon av bærlyng, og på myrer. Larvenes næringsplanter er blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli, men de skremmes også lett opp på dagtid. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Kina, Korea og Japan. I Norge er den vanlig i Sør-Norge, mens det er gjort spredte funn av den i Nord-Norge. Bikin (by). Bikin (russisk: Бики́н) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Den ligger ved elva Bikin (ei sideelv til Ussuri), rundt 200 km sørvest for Khabarovsk. Innbyggertall: 19 600 (est. 2005), 19 641 (folketelling 2002). Bikin ble grunnlagt i 1885 under navnet "Bikinskaja" og fikk innvilget bystatus i 1938. Nikolajevsk-na-Amure. Nikolajevsk-na-Amure (russisk: Никола́евск-на-Аму́ре) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Byen ligger 80 km fra Amurs munning, 650 km nordøst for Khabarovsk. Innbyggertall: 28 492 (folketelling 2002), 36 296 (folketelling 1989). Den russiske bosetningenble grunnlagt som Nikolajevskij av Gennadij Nevelskoj 13. august 1850. Byen ble oppkalt etter tsar Nikolai I av Russland. Den fikk byrettigheter og fikk navnet endret til Nikolajevsk-na-Amure i 1856. Byen ble en viktig kommersiell havn og ble administrativt senter for regionen til 1880, da guvernøren ble flyttet til Khabarovsk. Anton Tsjekhov besøkte byen på sin reise til Sakhalin i 1890, og bemerket byens raske avfolking. Nikolajevsk kom ut av resesjonen i 1896 i og med oppdagelsen av gull og etableringen av laksefiskerier. Under Den russiske borgerkrig falt byens befolkning fra 15 000 til 2 000, etter at en lokal partisanleder, som senere ble henrettet av de samme bolsjevikene han var ment å tilhøre, jevnet byen med jorden og massakrerte den japanske minoritetsbefolkningen. Sovetskaja Gavan. Sovetskaja Gavan (russisk: Сове́тская Га́вань) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Den er en havn ved Tartarstredet og det østlige endepunktet på BAM-jernbanen. Innbyggertall: 30 480 (folketelling 2002). Den 23. mai 1853 oppdaget løytnanten N. Bosjnjak en naturlig havn bestående ev flere bukter, og kalte den for Gavan imperatora Nikolaja ("keiser Nikolais havn"). Navnet ble senere justert til Imperatorskaja Gavan ("Keiserhavnen"). i 1922, Under sovjettiden, fikk den navnet "Sovetskaja Gavan". Den fikk bystatus i 1941. Anampses. "Anampses" er en gruppe leppefisker som består av 13 arter. Vjazemskij. Vjazemskij (russisk: Вя́земский) er en by i Khabarovsk kraj i Russland. Den ligger rundt 100 km sørvest for Khabarovsk, ved elva Ussuri og grensa mot Kina. Innbyggertall: 15 760 (folketelling 2002), 18 426 (folketelling 1989) Vjazemskij ble grunnlagt i 1894 som en bosetning ved jernbanestasjonen Vjazemskaja (russisk: Вя́земская). Den fikk status som bymessig bosetning i 1938, og bystatus i 1951. Socialist Party of America. Socialist Party of America (SPA) var et amerikansk sosialistisk arbeiderparti som ble stiftet i 1901 med Eugene Debs som partileder. På sitt høydepunkt fikk partiet 6 prosent av stemmene ved valget i 1912. Etter Den russiske revolusjon i 1917 ble partiet splittet da venstrefløyen valgte å danne et kommunistisk parti. Våler Nærradio. Våler Nærradio er frivillig drevet nærradio-stasjon grunnlagt i 1985 med sending sentrert rundt Våler i Hedmark på FM-båndet og kabel. Kanalen deler konsesjon med SolørRadioen. Radioen har lotteritillatelse for bingospill, og fikk i 2008 1,3 millioner kroner i inntekter fra bingo. Konsesjon. Våler Nærradio har fått tildelt konsesjon som nisjeradio i området Åsnes, Grue og Våler. De deler sendernett med med allmennradioen SolørRadioen Hver konsesjonsperiode løper over syv år, og ble sist fornyet 1. januar 2009. Fra 1. januar 2009 fikk også Radio Kongsvinger rett til sendetid på frekvensene. Dette førte til store protester fra Våler Nærradio og Radio Østlendingen (som i dag heter SolørRadioen). Konsesjonen ble inndratt av Medietilsynet fordi Radio Kongsvinger ikke kom seg på lufta i Solør før fristen 1. juli 2009. Programtilbud. Programtilbudet er mye rettet mot det eldre publikum, og kanalen har mye lokalt innhold. Det er også fast bingoprogram, i tillegg til innringerkonkurranser. Ivica Kralj. Ivica Kralj (født 26. mars 1973) er en montenegrinsk-serbisk fotballspiller. Han deltok blant annet for Jugoslavia i VM 1998 i Frankrike og EM 2000 i Belgia og Nederland. Sesame Street. "Sesame Street" er en amerikansk pedagogisk TV-serie for barn som har blitt produsert siden 1969. Den primære målgruppen er barn i barnehagealder. Ved utløpet av 2007 var det totalt produsert 4 160 episoder av serien. Serien er blant annet kjent for bruken av tøydukker (kjent som The Muppets) skapt av Jim Henson. Den norske barne-TV-serien "Sesam Stasjon", som ble produsert av NRK fra 1991 til 1998, var basert på "Sesame Street". Zhonghua Dazangjing. Zhonghua Dazangjing (大日本續藏經, pinyin: "Zhōnghuá Dàzángjīng") er en skriftsamling som er en del av den kinesiske buddhistiske kanon. Den består av 106 bind. De 90 første bindene inneholder 1771 tekster. Denne artikkelen er en liste over tekster som ikke er tilstede i tekstsamlingene Tripitaka Koreana, Taishō Shinshū Daizokyō og Dainippon Zokuzōkyō. Eirik André Yndestad. Eirik André Yndestad (født 1. mars 1985) er en norsk fotballspiller. Han spiller til daglig for Tromsø-klubben Tromsdalen UIL. Han spiller mest på midtbanen, men har vist seg å være en ganske anvendelig spiller. Klubbene han har spilt for er Ulfstind, Tromsø IL og Kroken. Eirik Yndestad er lillebror til TILs Hans Åge Yndestad. Christoffer Leonidas Olsen. Christoffer Leonidas «Leo» Olsen (født 25. september 1981) er en norsk fotballspiller som er under kontrakt med TUIL. Olsen har tidligere spilt for eliteserie-klubben Tromsø IL. Taylor Twellman. Taylor Timothy Twellman (født 29. februar 1980) er en amerikansk fotballspiller. Twellman spiller spiss i MLS-klubben New England Revolution. Twellman kan helt klart omtales som en målfarlig spiss. I løpet av seks år har Twellman spilt 177 kamper for New England, og skåret hele 168 mål. Taylor Timothy gikk i 2000 til den tyske 2. Bundesliga-klubben 1860 München. Ettersom han kun fikk spille for B-laget og aldri fikk noen kamper for A-laget valgte han i slutten av 2001 å signere for hans nåværende klubb. Spissen har siden 2002 vært fast inventar på det amerikanske landslaget, og han har rukket å få med seg 29 kamper. Han har kun skåret 6 mål på landslaget. Siste overgangsvindu (januar 2008) ramlet det inn et bud på spissen. Det var den engelske Championship-klubben Preston North End (David Beckhams utlånklubb) som kom med budet, som var på rundt 2.5 millioner dollar. New England Revolution takket nei, og spissen ble værende. Også i Norge har Twellman vært ønsket. Odd Grenland la inn et bud på én million dollar i januar 2007. Rundt samme periode bekreftet også Viking FKs sportsdirektør Egil Østenstad at stavangersklubben også ønsket seg amerikaneren. Sør-Jemen. Sør-Jemen eller Jemen (Aden) var en stat som 22. mai 1990 slo seg sammen med Nord-Jemen og dannet dagens Jemen. Sør-Jemen hadde nære forbindelser med Sovjetunionen og var en ettparti-stat. Sammenslåing. I motsetning til Øst- og Vest-Tyskland eller Nord- og Sør-Korea, var forholdet mellom Nord- og Sør-Jemen relativt godt, selv om det i perioder kunne være anstrengt. I 1972 ble det erklært at sammenslåing ville skje. Disse planene ble imidlertid lagt på is i 1979, og væpnet konflikt ble avverget etter at Den arabiske liga hadde grepet inn. Målet om sammenslåing ble på nytt bekreftet av statslederne for de to statene i et toppmøte i Kuwait i mars 1979. I mai 1988 ble de to regjeringene enige om å gjenoppta diskusjonene om sammenslåing, samtidig som grensen ble demilitarisert og en felles oljeutvinnings-strategi i de omstridte grenseområdene ble innført. Jemenitter av begge nasjonaliteter kunne nå fritt krysse grensen bare utstyrt med et nasjonalt ID-kort. Jemen, Sør- Oslo torg. Oslo torg er en plass og tidligere torg som ligger midt i Gamlebyen i Oslo, i krysset Bispegata / Oslo gate. Oslo torg var Oslos gamle sentrum, og etter alt å dømme Oslos hovedtorg i middelalderen. Byens årlige vintermarked ble arrangert i Gamlebyen til noe inn på 1640-tallet, altså etter at Christian IV i 1624 bestemte at byen skulle gjenoppbygges på vestsida av Bjørvika som Christiania. Dette tyder på at Oslo torg ble videreført som byens viktigste markedsplass i rundt 20 år etter Christianias grunnleggelse. Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i Lunds gamleby i Sverige. Torgarealet ble opprettholdt som en trekantet plass til inn på 1800-tallet. I dag er det tidligere trekanttorget utydeliggjort av forløpene for Bispegata og Oslo gate. Disse gatene munnet opprinnelig ut i Oslo torg, men er i nyere tid forlenget over torget som brede veiløp. Oslo torg trafikkeres i dag av fylkeskryssende busser, bybusser, trikker, privatbiler, syklende og gående. Oslo kommune arbeider per i dag med en ny reguleringsplan for Bispegata og Oslo torg, med kollektivtrafikk som overordnet premiss. Stortorget og Stora södergatan i Lund i Sverige sett ovenfra. Middelaldertorget i Lund har blant annet trekantformen felles med middelaldertorget i Oslo. Torget i Lund var i mange år et sentrum for den lokale busstrafikken, og biltrafikken som passerte torget var svært tett. I dag får bare myke trafikanter og nyttetrafikk passere torget. Fotografiet er tatt på 1870-tallet. Torget i middelalderen. Middelalderbyens torg er definert gjennom en kombinasjon av gamle kart, arkeologiske utgravninger og skriftlige kilder. Oslos gamle torg var trekantet og lå som i Europeiske middelalderbyer flest i tilknytning til byens hovedkirke. I Oslo lå torget like vest for St. Hallvardskatedralen med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var Oslo bispedømmets domkirke fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå Oslo Bispeborg med hage (i dag Oslo Ladegård med rokokkohagen). Langs sørsida lå det bygårder. Lengst ned mot vest lå kanskje Middelalderbyens rådhus. De historiske vei- og gateløpene "Vestre strete", "Bispealmenningen" og "Nordre strete" munnet alle ut i torget. "Østre strete" og det gamle Oslos sentrale vannvei Alna-elva lå like ved. Sentrum og markedsplass. Oslo torg var sentrum i Oslos middelalderby. Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Bispeallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via "Gatene" (Strømsveien og Enebakkveien), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom Ekebergskrenten. Varene ble fordelt til middelalderbyens butikker, "stretebodene", som lå innover Vestre, Nordre og Østre strete; eller de ble solgt på selve torget. Muligheten for direktesalg var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene. a>føre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus 1555. Det årlige vintermarkedet. a>et viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet. a> utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke. At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved fastelavnstider er et av flere forhold som peker i retning av et karnevalsmarked. Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på Christiania torv, og på Stortorget fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet. Ruinen av St. Hallvardskatedralen sett mot øst. Oppå ruinens søndre del (til høyre i bildet) skimtes fundamentet for Bispegata. Bispegata ble forlenget fra Oslo torg og tvers gjennom St. Hallvardskirkegården rundt 1880. Fra og med veiutvidelsen på 1960-tallet har gata ligget delvis oppå St. Hallvardsruinen. Trekantplassen blir usynliggjort. På to ulike kart fra første halvdel av 1700-tallet er den trekantede plassen som en gang var Middelalderbyens torg framtredende. På det siste av dem (datert 1742) er veiløpet for Middelalderbyens Nordre strete (senere Oslo gate) forlenget sørover torget og fram til "Gravergaden" (fra 1901 Konows gate), uten at dette ser ut til å ha fått vesentlige konsekvenser for trekantplassen. Først på 1800-tallet blir til det tidligere torget utydeliggjort, da Bispegata forlenges østover fra Oslo torg, opp gjennom middelalderens domkirkeanlegg og fram til St. Halvardsgate. På 1960-tallet blir Bispegata utvidet til seksfelts motorvei. Hele den tidligere markedsplassen og deler av Bispeborgens ruiner blir fundament for motorveien. Ovenfor torget legges søndre del av St. Hallvardsruinen under betong og asfalt, og slik ligger den den dag i dag. Visjoner, planer, vedtak, tiltak rundt tusenårskiftet. Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg med barrierene Bispegata og Loenga bru. Framtidsscenariet var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur. Omkring 1980 utformet Statens vegvesen hovedtrekkene i et nytt hovedveisystem som skulle lede trafikken utenom Middelalderbyen, slik at barrierene skulle kunne fjernes. Ekebergtunnelen og Galgebergforbindelsen, begge vedtatt av Oslo bystyre tidlig på 1980-tallet, var sentrale elementer i dette veisystemet. I 1995 åpnet Ekebergtunnelen og man skulle til å stenge Bispegata, men Kværner Brug like øst for Middelalderbyen satte seg sterkt i mot. Dermed ble Bispegata holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble Klemetsruinen med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000). Ideen om å fjerne trafikken fra Hallvardsruinen med kirkegård (under Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate) var premissgivende for Ekebergtunnelen. Premisset ble styrket i og med Galgebergforbindelsen. 12. desember 1997 la Statens vegvesen fram et kart over "Forenklet Galgebergforbindelse" der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra vei- og gatenettet. Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag Kværnerveien), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau. I reguleringsbestemmelsene for Bjørvika, vedtatt av bystyret i 2003, er Bispegata stengt for biler ved Ladegården / Oslo torg, men åpen for kollektivtrafikk. Den vedtatte stenginga er ikke iverksatt. Vedtaket om Oslo torg. Våren 1997 ble "Oslo torg" gjenopprettet som navn på krysset Bispegata / Oslo gate. Ladegården med rokokkohagen ligger langs nordsida av Oslo torg. Ekebergtunnelen har relativt god kapasitet sammenlignet med veiene som tilfører den trafikk. Dermed kan langdistansebussene, inklusive region- og ekspressbussene som i dag kjører Bispegata og Oslo gate, legges tilbake i Ekebergtunnelen, jamfør situasjonen før arbeidene med tunnelen under Bjørvika startet opp. Det vil si at bussene som kjører Vålerengtunnelen og Svartdalstunnelen følger tunnelsystemet (Ekebergtunnelen) framfor å passere Oslo torg. I "Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo" av 10.10. 2008 ved bydel Gamle Oslos ti beboer-, vel- og interesseforeninger er all busstrafikken lagt utenom Middelalderbyen. Gamle Oslos bydelsutvalg har vedtatt at rushtidsbommen i Oslo gate (ved Arups gate) skal erstattes av en permanent stenging oppe ved torget for å legge til rette for en restituering av torget som markeds- og møteplass i det nye historiske Oslo. Vel, beboer- og interesseforeningene i Gamle Oslo med flere arbeider for at den planlagte trikkelinja i Dronning Eufemias gate legges via de nye byutviklingsområdene på Sørengutstikkeren og Grønnlikaia, i stedet for via Bispegata og Oslo torg. Oslo torg og trikk. Ruter ønsker å videreføre den kommende trikketraseen i Dronning Eufemias gate via Bispegata med kopling til Ekebergbanen på Oslo torg. Oslo bystyre gjorde 26. januar 2011 enstemmig vedtak om å utrede muligheten for at trikketraseen i Dronning Eufemias gate videreføres via Kong Håkon 5.s gate og Sørenga med kopling til Ekebergbanen ved Kongsveien. Endelig vedtak om videreføring av trikken i Dronning Eufemias gate vil sannsynligvis fattes i forbindelse med bystyrets behandling av Ruters nyeste strategiplan K 2012. Dersom valget faller på traseen via Sørenga, er bruksmulighetene for Oslo torg åpne. Dersom Bispegata-traseen velges, beslaglegges mye av torget til trafikkareale. Trikk i Bispegata er imidlertid ikke aktuelt på lenge, grunnet Follobanen som vil legge beslag på Bispegata i mange år framover. Dette fordi en stor del av Bispegata må graves opp i full bredde i forbindelse med bygging av det nye dobbeltsporet til Ski. Traktaten om pavens makt og overhøyhet. Traktaten om Pavens makt og overhøyhet (1537), (latin: "Tractatus de Potestate et Primatu Papae"), er den syvende lutherske bekjennelse i Konkordieboken. Philipp Melanchthon, som var forfatteren, fullførte traktaten den 17. februar 1537 under sammenkomsten av fyrster og teologer i Schmalkalden. "Traktaten" ble ratifisert og underskrevet av denne forsamling som et vedlegg til Den augsburgske bekjennelse, som ikke hadde en spesifikk artikkel som omhandlet embete til Paven. Denne definering av deres holding til pavedømmet var å anse som viktig for lutheranerne siden de stod overfor det truende kirkekonsilet som kom til å møtes som Konsilet i Trient. "Traktaten" ble historisk sett del av Luthers Schmalkaldiske artikler fordi begge dokumentene ble til med utgangspunkt i Det Schmalkaldiske Forbund og "Traktaten" ble plassert etter de schmalkaldiske artikler i Konkordieboken. Melanchthon brukte mye den samme retorikk i "Traktaten" som han gjorde i Apologi for Den augsburgske bekjennelse (1531). Melanchthon brukte Bibelhenvisninger og sitater fra kirkefedrene for å presentere og støtte opp om tre hovedpoenger: 1) Paven er ikke overhode til den kristne kirken og overordnet alle andre biskoper etter guddommelig rett ("de iure divino"), 2) Paven og biskopene har ikke verdslig øvrighet etter guddommelig rett, 3) påstanden i bullen "Unam sanctam" (1302) at lydighet til paven er nødvendig for frelse er ikke rett siden det strider imot læren om rettferdiggjørelse ved tro. Luthers synspunkt at påstandene til paven undergravde evangeliet blir satt frem i denne avhandlig som utgangspunktet for lutherske lekfolk og prester, og den oppnådde «konfesjonell» eller «symbolsk» status ganske raskt: den autorative lære til det som ville bli den evangelisk-lutherske kirke. Socialisti Democratici Italiani. Socialisti Democratici Italiani'", ("Italienske demokratiske sosialister", SDI) var et lite, italiensk sosialdemokratisk politisk parti. Partiet ble til i 1998 gjennom en sammenslåing av Socialisti Italiani, Partito Socialista Democratico Italiano, deler av Federazione Laburista, deler av Partito Socialista, samt Lega Socialista. SDIs leder var Enrico Boselli. Den 5. oktober 2007 gikk SDI sammen med andre levninger av det tidligere Partito Socialista Italiano og dannet Partito Socialista. Ved parlamentsvalget i 2001 dannet SDI en allianse med Federazione dei Verdi under betegnelsen il Girasole. Samme år forlot Claudio Martelli og Bobo Craxi partiet for å danne Nuovo Partito Socialista Italiano sammen med Gianni De Michelis. Dette partiet ble en del av høyrealliansen Casa delle Libertà. I 2004 forlot Giorgio Carta partiet for å danne Partito Socialista Democratico Italiano. I 2005 dannet SDI alliansen Rosa nel Pugno sammen med det libertarianske Radicali Italiani. Blad (andre betydninger). Mange tidsskrift, planter og dyr har navn som begynner med "Blad", se Democrazia e Socialismo. Democrazia e Socialismo ("Demokrati og sosialisme") var et lite, italiensk sosialdemokratisk politisk parti. Grupperingen ble dannet i 2006 under betegnelsen "Socialisti ed Europei" som en fraksjon innen Democratici di Sinistra (DS). Initiativtagerne var Gavino Angius og Giuseppe Caldarola og bakgrunnen var dannelsen av Partito Democratico (PD), som de mente ikke var tilstrekkelig sosialdemokratisk. Denne grupperingen rundt Angius ønsket å forbli en del av Det europeiske sosialdemokratiske partiet. Grupperingen rundt Angius sluttet seg først til Sinistra Democratica (SD),men fant raskt ut at dette partiet gikk for langt til venstre, idet det ønsket et samarbeid med Rifondazione Comunista, Partito dei Comunisti Italiani og Federazione dei Verdi. Angius ønsket snarere et samarbeid med det mer sentrumsorienterte Socialisti Democratici Italiani (SDI). I september 2007 brøt derfor Angius med SD og dannet Partito Socialista sammen med SDI og en rekke mindre grupperinger. Partiet ser seg selv som en gjenopprettelse av det gamle Partito Socialista Italiano. Konica Minolta. Konica Minolta Holdings, Inc. er en japansk produsent av kontorutstyr, medisinsk bildeutstyr, optiske enheter og måleinnstrumenter. Firmaet ble grunnlagt i 1873. Konica Minolta har også laget fotografiapparater i mange år, men denne divisjonen er kjøpt av Sony og produktet går under navnet Sony Alpha nå. No Code. "No Code" er det fjerde studioalbumet til Pearl Jam og ble gitt ut den 27. august 1996. Albumet blir generelt ansett som et av Pearl Jams dårligste album, selv om en rekke kritikere likte det. Albumet kom på 1. plass på Billboard 200. Det ble gitt ut tre singler «Who You Are, «Hail, Hail» og «Off He Goes», som gjorde det skuffende salgsmessig. Dytiscus. Larven puster ved å stikke bakkroppsspissen over vannflaten Framføttene hos hannen har en utvidelse med mange små sugeskåler. "Dytiscus" er en slekt av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. Utseende. Vannkalver i slekten "Dytiscus" har en oval fasong, slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Hannene har glatt overflate på dekkvingene, mens hunnen har langsgående riller. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Mange er ganske store vannkalver. Størrelsen er mellom 10 og 50 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier nærmere dobbelt så lange som de voksne. Fargen er brun eller svart, mange har gule sidekanter langs kroppen. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. De lever av andre mindre dyr, som insekter, men også små fisker. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. "Dytiscus" finnes i stillestående ferskvann, både i mer næringsfattige myrdammer og i vegetasjonsrike (næringsrike) dammer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. "Dytiscus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. De lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Christian Magdu. Christian Magdu (15. oktober 1977 i Ploiesti i Romania) er en svensk skuespiller. Magdu begynte å arbeide som skuespiller direkte etter gymnaset, på Musik i Västs teateroppsetning "Europa 1697" som turnerte Sverige rundt. Selv om han gikk på den naturvitenskaplige linjen på gymnaset var det humaniora og først og fremst teater som var den store drivkraften. Han gikk siden som elev ved teaterskolene Wendelsberg og i 2000 på Skara Skolscen, som han beskriver som sin mest givende utdannelse innen yrket. Magdu var med i sin første langfilm i 2002 skrekkfilmen "Camp Slaughter" som ble vist internasjonalt. I den filmen fikk han god kritikk for sin rolletolkning blant annet amerikansk presse. I følge Internet Movie Database () har han flere filmer, både på engelsk som på svensk på gang og kan sees på TV i reklamefilmer og serier (blant annet "Medicinmannen"). Han jobber gjerne med kortfilmer og lovende filmskole-elever. Han snakker fem språk flytende. Glansvannkalver. Glansvannkalver (Laccophilinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. Utseende. Glansvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. De er små, ofte bare mellom 4 og 6 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så store. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Glansvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Glansvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Småvannkalver. Småvannkalver (Hydroporinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. Utseende. Småvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. De er små, vanligvis bare mellom 3 og 5 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Fargen er ofte rød brunlig. Noen er mørke, andre er lysere. Flere arter har lysere gul-orange felt, særlig langs dekkvingene. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Småvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Småvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Systematisk inndeling med europeiske arter. Mange av arene er svært like hverandre. Storvannkalver. Storvannkalver (Agabinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. Utseende. Storvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Storvannkalver er vanligvis mellom 6 og 15 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Fargen er vanligvis svart eller mørk svart-brun. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Storvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Storvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Damvannkalver. Damvannkalver (Colymbetinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. Utseende. Damvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Damvannkalver er vanligvis mellom 10 og 20 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Damvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Damvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. I Socialisti Italiani. I Socialisti Italiani ("De italienske sosialister") er et mindre, italiensk politisk parti, dannet den 7. februar 2006 som et resultat av en splittelse i Nuovo Partito Socialista Italiano. Utbryterne ønsket å bryte ut av alliansen med Casa delle Libertà og inngå en allianse med l'Unione. Det nye partiet ble ledet av Vittorio "Bobo" Craxi, sønn av den tidligere statsministeren Bettino Craxi. Partiet sluttet seg seinere til det nye Partito Socialista. Yield. "Yield" er Pearl Jams femte studioalbum og ble gitt ut den 3. februar 1998. Dette var det første Pearl Jam-albumet som ikke kom på førsteplass på Billboard 200, men den kom på andre plass. Etter at "Yield" ble gitt ut, sluttet Jack Irons i bandet. Det ble gitt ut to singler; «Given to Fly» og «Wishlist». Sangen «Do The Evolution» ble nominert til Grammypris for «Best Hard Rock Performance». Kjempevannkalver. a> er nok den vanligste i Norge. Kjempevannkalver (Dytiscinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver. I Norge finnes to arter. Stor vannkalv er ganske vanlig, mens bred vannkalv er sjelden og fredet i Norge. Utseende. Kjempevannkalver er mellom 15 og 50 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor. Kjempevannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Fargen er vanligvis svart og gul. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under parring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Levevis. Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Kjempevannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. Kjempevannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes. Live on Two Legs. "Live on Two Legs" er det første konsertalbumet gitt ut av Pearl Jam. Partito Socialista–De Michelis. Partito Socialista ("Sosialistpartiet"), PS var et mindre italiensk politisk parti, dannet av Gianni De Michelis. Partiet var et resultat av en splittelse i Nuovo Partito Socialista Italiano mellom de som ønsket å delta i dannelsen av Partito Socialista sammen med Enrico Bosellis Socialisti Democratici Italiani, Bobo Craxis I Socialisti Italiani og Lanfranco Turcis Associazione per la Rosa nel Pugno på den ene siden, og på den andre de som ønsket å fortsette i alliansen Casa delle Libertà. Den første gruppen ble ledet av Gianni De Michelis, den andre av Stefano Caldoro. Partiet kan dermed anses som en forløper for Partito Socialista. Associazione per la Rosa nel Pugno. Associazione per la Rosa nel Pugno («Asssosiasjonen for rosen i knyttneven») var et italiensk sosialdemokratisk politisk parti som utgjorde den tredje komponenten i Rosa nel Pugno (RnP), i tillegg til Socialisti Democratici Italiani (SDI) og Radicali Italiani (Rad). Partiet ble dannet i juli 2006 av de medlemmene av RnP som verken var medlem av SDI eller Rad, hovedsakelig Lanfranco Turci, Salvatore Buglio, Biagio De Giovanni og Luciano Cafagna, alle tidligere medlemmer av Democratici di Sinistra (DS). Partiet ble i oktober 2007 en del av det nye Partito Socialista. Johan Ehn. Johan Ehn, (7. august 1967), er en svensk skuespiller. Binaural. "Binaural" er Pearl Jams sjette studioalbum og ble gitt ut 16. mai 2000. Dette er det første Pearl Jam-albumet der Matt Cameron fra grungebandet Soundgarden medvirker. Det ble gitt ut to singler; «Nothing As It Seems» og «Light Years». Albumet kom på 2. plass på Billboard 200. Live at Easy Street. "Live at Easy Street" er et konsertalbum fra Pearl Jam, utgitt i juni 2006. Albumet består av innspillingen av en konsert i platebutikken Easy Street Records i Seattle 29. april 2005. Live at the Gorge 05/06. "Live at the Gorge 05/06" er et konsertalbum av Pearl Jam, utgitt 26. juni 2007. Utgivelsen består av sju CD-er med konsertopptak fra bandets tre konserter på The Gore Amphitheatre i Gore i Washington i 2005 og 2006. Live at Lollapalooza 2007. "Live at Lollapalooza 2007" er et konsertalbum fra Pearl Jam, utgitt september 2007. Albumet består av bandets konsert under Lollapalooza-festivalen i Chicago 5. august 2007. Det eneste fra konserten som er utelatt, er sangen «No More» og en tale av Tomas Young, en krigsveteran fra krigen i Irak. Albumet er kun tilgjengelig via iTunes. Oktober (tidsskrift). Oktober var et revolusjonært sosialistisk tidsskrift som utkom med 17 numre i Oslo i årene 1937-1939. Tidsskriftet inneholdt dels oversatte artikler av kjente venstreopposisjonelle som Leo Trotski og Victor Serge, og dels bidrag fra revolusjonære sosialister i Norge, som Jeanette Olsen, Walter Held, Nils K. Dahl og Brynjulf Jensen. Redaktør for tidsskriftet var Jeanette Olsen, som i 1936 hadde blitt ekskludert fra Norges Kommunistiske Parti for «trotskisme». Hun var en av svært få norske kommunister som krevde asylrett for Trotski i Norge. Ellers bestod redaksjonen av folk som hadde tilhørt venstrefløyen i Mot Dag, aktivister fra AUF m.v. Til kretsen rundt Oktober hørte også de radikale forfatterne Helge Krog, Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. I løpet av sin korte levetid ble også enkelte pamfletter utgitt i tidsskriftets navn, bl.a. Trotskis "Stalinisme eller bolsjevisme?" Den s.k. Oktobergruppa ble regnet for norsk seksjon av Den fjerde internasjonale, der Walter Held spilte en viktig rolle også internasjonalt. Men frem mot andre verdenskrig formulerte Oktober kritikk av Trotskis synspunkter, bl. a. når det gjaldt Vinterkrigen i Finland. 'hours…'. "’hours…’" er et studioalbum fra David Bowie fra 1999. Det ble lansert 4. oktober 1999. Mye av materialet som ble brukt på albmet var brukt i alternative versjoner i videospillet "Omnikron – The Nomad Soul". For å markedsføre albumet ble det holdt en konkurranse på Bowies nettsider BowieNet for å lage tekst til en melodi. Vinneren skulle få teksten med på "’hours…’". «What’s Really Happening» ble vinnerbidraget. Singler. Det ble gitt ut fire singler knyttet til albumet. Sporliste. Alle sanger av David Bowie/Reeves Gabrels bortsett fra «What's Really Happening?» (David Bowie/Reeves Gabrels/Alex Grant). Andre utgivelser. I 2004 ga Bowies nye selskap ISO Records ut ‘hours…’ på nytt som en dobbel CD med den andre CD’n fylt med remix, alternative versjoner og single-B-sider. Radicali Italiani. Radicali Italiani ("Italienske radikalere") er et italiensk liberalt og antiklerikalt politisk parti. Partiet ble grunnlagt den 14. juli 2001, men har historiske forløpere i Partito Radicale, Lista Pannella og Lista Bonino. Harald Bjørkøy. Harald Bjørkøy (født 16. januar 1953) er en norsk operasanger (tenor). Han er oppvokst i Hemne og er bror til Gunnar Bjørkøy, Kåre Bjørkøy og Svein Bjørkøy. Harald Bjørkøy debuterte som sanger i 1982. I 1991 debuterte han ved Carnegie Hall i New York. Han har et stort repertoar innenfor lied og oratorier og har blant annet sunget ledende operaroller som Don Ottavio, Don Jose, Stewa, Alfredo, Manrico og Canio. Høsten 2002 sang han rollen som Olav Tryggvason i TrønderOperaens urframførelse av Hjalmar Borgstrøms opera Thora på Rimol fra 1894. Han synger også på CD-innspillingen av samme verk som ble utgitt på SIMAX Classics. Han har gjestet ved Den Norske Opera, vært solist med alle de norske profesjonelle symfoniorkestrene og konsertert i en rekke europeiske land og i USA. I tillegg til en aktiv sangkarriere er Bjørkøy professor i sang ved Griegakademiet i Bergen. Jørgen Træen. Jørgen Træen (født 15. april 1973), også kjent under artistnavnet Sir Dupermann, er en norsk plateprodusent, musiker (gitar, keyboard og bassgitar) og elektronika-artist fra Bergen. Han er mest kjent for sitt arbeid som produsent og for studioet Duper Studio som han driver sammen med Yngve Sætre, hvor flere norske artister har spilt inn sine album. Blant artister han har medvirket som produsent for Kaizers Orchestra (de tre første albumene), The National Bank (begge albumene), Sondre Lerche (de tre første albumene), Jaga Jazzist ("A Livingroom Hush"), Poor Rich Ones ("Naivety's Star") og Helén Eriksen ("City Dust"). Som musiker er med i og har vært med i band og prosjekter som støybandet Golden Serenades, popbandet House of Hiss, Toy, Slut Machine og Der Brief. I 2002 ga han ut elektronika-albumet "Sir Dupermann" under artistnavnet Sir Dupermann. Pearl Jam (album). "Pearl Jam" er det åttende studioalbumet fra Pearl Jam, utgitt 2. mai 2006. Albumet regnes som Pearl Jam sitt comeback-album. Albumet er mye tyngre enn de forrige albumene og dette kan merkes på sanger som «Comatose» og «Severed Hand». Det ble gitt ut to singler fra albumet; «Life Wasted» og «World Wide Suicide». Albumet kom på 1. plass på Billboard 200, noe som gjør det til det første av bandets album på 1. plass siden "No Code". Albumet ble produsert av Adam Kasper, som blant annet hadde jobbet sammen med Matt Cameron på Soundgarden-albumet "Down on the Upside". Einar Lexow. Einar Jacob Knuthinge Lexow (født 22. oktober 1887 i Sarpsborg, død 27. oktober 1948 i Bergen) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Lexow ble dr.philos. i 1923 på en avhandling om hovedlinjene i entrelac-ornamentikkens historie. Han ble tilsatt som amanuensis ved Kunstindustrimuseet i Oslo i 1909. Fra 1912 var han konservator ved kulturhistorisk avdeling ved Bergens Museum. I 1932 ble han direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fra 1919 til 1931 var han også inspektør ved Håkonshallen. Han publiserte artikler og avhandlinger blant annet om norske folkedrakter, om norsk kunst, om Håkonshallen og om andre fortidsminner og kunst i Bergen. Kjent er også verket "Stilfølelse og stilformer. En historisk oversigt" fra 1915. Han hadde en rekke tillitsverv innen faget, blant annet som formann for Bergensavdelingen av Fortidsminneforeningen. Oberst Angells vei (Oslo). Oberst Angells vei er en blindvei i Holmenkollen i Bydel Vestre Aker. Veien går ut fra Holmenkollveien ved Holmenkollen stasjon. Den er oppkalt etter Henrik August Angell Yngve Sætre. Yngve Leidulv Sætre (født 13. mai 1962) er en norsk plateprodusent og musiker (vokal og keyboard) fra Ørsta. Han jobbet som produsent i Sigma Studio før han sammen med Jørgen Træen startet Duper Studio på Møhlenpris i Bergen på 1990-tallet. Han har produsert album for flere kjente norske artister, blant annet DumDum Boys (fem album), Anne Grete Preus ("Alfabet"), Grande ("Uppers, Downers, Screamers & Howlers"), Ephemera ("Sun"), Vidar Vang ("Stand Up Straight"), Trang Fødsel ("Hybel" og "Damp"), Christine Sandtorv ("First last dance"), og 2 album for John Olav Nilsen & Gjengen. Han er også kjent som vokalist i bergensbandet Barbie Bones (1987–1993) som vant Spellemannprisen 1992 for bandets albumet "Death in the Rockinghorse Factory". Han har de senere år vært keyboardist i bandene Popium og Tweeterfriendly Music. Sætre ble tildelt produsentprisen under Spellemannprisen 2009. Holmenkollveien (Oslo). Holmenkollveien er en villavei i Bydel Vestre Aker i Oslo. Veien går fra Sørkedalsveien ved Smestad til Frognerseteren. Curtiss P-40 Warhawk. Curtiss P-40 Warhawk er et amerikansk jagerfly. Betegnelsen P-40 favner over to modeller med fabrikkbetegnelsene Hawk 81, og Hawk 87 som var en videreutvikling av Hawk 81. I den amerikanske hærs flyvåpen fikk alle modellene etterhvert navnet Warhawk, Hawk 81 betegnelsene P-40, P-40B og P-40C og Hawk 87 betegnelsen P-40D og videre. I det britiske flyvåpenet fikk Hawk 81 navnet Tomahawk og Hawk 87 navnet Kittyhawk. P-40 Warhawk kom i skyggen av de mer berømte jagerflyene som North American P-51 Mustang og Republic P-47 Thunderbolt, og ble aldri regnet for å være blant de aller beste jagerflytypene. Men med over 13 700 fly produsert spilte P-40 allikevel en viktig rolle for den allierte krigføringen under den andre verdenskrig. Bakgrunn og utvikling. Mot slutten av tredvetallet ble det daværende United States Army Air Corps overbevist om at væskeavkjølte rekke- og V-motorer ville utklasse stjernemotorer og ba i 1937 om et nytt jagerfly utstyrt med den da nye Allison V-1710 væskeavkjølte V12-motoren. Curtiss-Wright svarte med to varianter basert på deres tidligere P-36 Hawk. Den første fikk betegnelsen XP-37, var utstyrt med en Allison V-1710-21 og hadde radiatoren og drivstofftanken plassert mellom motoren og cockpiten, noe som førte til at cockpiten ble plassert langt bak. Den neste varianten ble utviklet ved å ta en P-36A rett fra produksjonshallen og utstyre den med en Allison V-1710-19, denne fikk etterhvert betegnelsen XP-40 og ble prototypen for P-40. XP-40, som fløy første gang 14. oktober 1938, ble i mai 1939 evaluert sammen med Bell XP-39 og Seversky XP-41. XP-39 skulle senere bli satt i produksjon som P-39 Airacobra, men 24. april 1939 fikk Curtiss-Wright en kontrakt for produksjon av 524 P-40 jagerfly. Fram til da den største kontrakten for en amerikansk flytype. P-40D / P-40E (Hawk 87). Den nye motorinstallasjonen står sentralt ved forandringene denne nye varianten introduserte. Allison V-1710-39 gav bedre ytelser men installasjonen krevde en total ombygging av nesepartiet som ble kortere og fikk en helt annen form. Bestykningen i nesen ble fjernet og radiatoren ble flyttet forover og gjort dypere. Andre forandringer inkluderte kortere hovedunderstell og endringer av bestykningen i vingene. P-40F / P-40L, Packard Merlin-variantene. Disse variantene var et forsøk på å løse noen av problemene knyttet til Allison-motorer, spesielt den dårlige effekten i større høyder som begrenset bruken av P-40 som jagerfly. En P-40D ble utstyrt med en Rolls-Royce Merlin 28 og evaluert. Under betegnelsen XP-40F fløy denne prototypen første gang i juni 1941. Installasjonen av Merlin-motoren var enkel å gjennomføre, ingen av flytypens tidligere kvaliteter ble redusert og motoreffekten ble betydelig forbedret i høyder over 4 500 m. P-40F – Utstyrt med en Packard V-1650-1 (lisensprodusert variant av Rolls-Royce Merlin 28) med en ytelse på 1 300 hk. Fra varianten P-40F-5 og utover ble skroget forlenget. I alt 1 311 P-40F ble produsert, fordelt på 96 P-40F, 603 P-40F-1, 123 P-40F-5, 177 P-40F-10, 200 P-40F-15 og 112 P-40F-20. På grunn av utilstrekkelige antall av Packard V-1650 tilgjengelig ble noen av de senere produksjonsvariantene av P-40F utstyrt med Allison V-1710 og brukt til trening under betegnelsen P-40R-1. I britisk tjeneste fikk P-40F navnet Kittyhawk Mk IIA. P-40L – Denne varianten var et forsøk på å øke ytelsene i forhold til P-40F ved å redusere vekten. Bestykningen ble redusert fra seks til fire 12,7 mm maskinkanoner, drivstoffkapasiteten ble redusert og en del av pansringen for beskyttelse av piloten ble fjernet. Som med P-40F ble et forlenget skrog introdusert fra P-40L-5. I alt ble 700 P-40L produsert, inkludert 50 P-40L-1, 220 P-40L-5, 148 P-40L-10, 112 P-40L-15 og 170 P-40L-20. Av samme grunn som for P-40F ble 53 P-40L utstyrt med Allison V-1710 som treningsfly under betegnelsen P-40R-2. P-40K / P-40M, tilbake til Allison V-1710. P-40K – Denne betegnelsen favner over en serie med fly som var basert henholdsvis på P-40E og P-40F. Fellesnevneren for hele serien av P-40K er motoren som var en Allisoon V-1710-73 med en ytelse på 1 375 hk. P-40K-1 og P-40K-5 benyttet samme skrog som P-40E mens P-40K-10 og P-40K-15 benyttet det forlengede skroget introdusert med P-40F-5. I alt 1 300 P-40K ble produsert, fordelt på 600 P-40K-1, 200 P-40K-5, 335 P-40K-10 og 165 P-40K-15. Alle ble levert mellom mai og november 1942. I britisk tjeneste fikk P-40K navnet Kittyhawk Mk III. P-40M – P-40M benyttet det samme skroget som ble brukt på P-40L-5 og utover og ble utstyrt med en Allison V-1710-81 med en ytelse på 1 200 hk. P-40M benyttet også den samme kjølegrillen plassert foran eksosrørene som ble introdusert med P-40R. 600 P-40M ble produsert, fordelt på 60 P-40M-1, 260 P-40M-5 og 280 P-40M-10. Nesten alle, 595 fly, ble levert til RAF mellom november 1942 og februar 1943, hvor de, som P-40K, også fikk navnet Kittyhawk Mk III. De fleste av disse flyene ble igjen overført til samveldelandene og Sovjetunionen. P-40N, siste produksjonsvariant. P-40N var en veidereutvikling av P-40M og den siste og mest tallrike varianten, i alt ble 5 220 P-40N produsert. Ytterligere reduksjoner av vekten ble gjennomført, som med P-40L ble drivstofftankene i vingeforkantene ble fjernet og bestykningen redusert til fire 12,7 mm maskinkanoner. I tillegg fikk flyet blant annet ny radiator konstruert i aluminium. Fra P-40N-5 fikk flytypen den nye cokcpithetten som forbindes med N-serien. P-40N-1 – Utstyrt med en Allison V-1710-81 med en ytelse på 1 200 hk. I alt ble 400 fly av denne varianten produsert og levert mellom mars og april 1943. P-40N-5 – Denne introduserte en ny cockpithette som bedret sikten bakover betydelig. Blant andre endringer var nytt radioutstyrt og et nytt sete. Festepunkter som kunne utstyres med enten en 500 lb bombe eller en ekstern drivstofftank ble introdusert under vingene, og man gikk tilbake til en bestykning på seks 12,7 mm maskinkanoner. 1 100 P-40N-5 ble produsert og levert mellom mai og juli 1943. P-40N-10 – Bestykning redusert til fire 12,7 mm maskinkanoner. 100 fly produsert og levert i august 1943. P-40N-15 – Bestykningen økt til seks 12,7 mm maskinkanoner og økt drivstoffkapasitet i vingene. 377 fly produsert og levert i september 1943. P-40N-20 – Ustyrt med en Allison V-1710-99 motor og mulighet til å bære tre 500 lb bomber. Denne subvarianten var den mest tallrike med i alt 1 523 fly produsert. Levert mellom september og desember 1943. Spesifikasjoner. 250px «Haikjeften» vil alltid være forbundet med P-40. Den britiske 112. skvadron var de første som begynte å dekorere P-40 med haikjefter og de berømte «Flying Tigers» fulgte opp etter at en av pilotene deres hadde sett et bilde av en P-40 fra 112. skvadron i en avis. Denne type dekorasjon ble også brukt på andre flytyper, og langt fra alle P-40 var dekorert på denne måten heller, men den var langt mer vanlig å se på en P-40. Postmankind. "Postmankind" er et musikkalbum av de britiske musikerne Ian Mosley (trommer) og Ben Castle (saksofon). Albumet ble utgitt i april 2001. Marillion-trommeslager Ian Mosley traff Ben Castle første gang da Castle var 12 år gammel og en pur ung og håpefull trommeslager. Da de møttes igjen mange år senere, hadde Ben Castle skiftet instrument og blitt en dyktig saxofonist. Marillion inviterte Castle til å spille en saxofonsolo på deres album "marillion.com" i 1999, og han og Ian Mosley bestemte seg for å lage noe sammen når anledningen bød seg. Etter at innspillingen av Marillions album var ferdig, kom Ben Castle med noen låter som han, Ian Mosley og bassist Pete Trewavas (også han fra Marillion) begynte å arbeide med. Sammen med keyboardist Mark Edwards, to brass-musikere og tre gjestegitarister spilte de inn albumet Postmankind i 2000. Albumet ble utgitt på Marillions plateselskap Racket Records. Musikken på albumet kan kalles (instrumental) jazz eller jazzrock. Sporliste. All musikk er skrevet og arrangert av Ben Castle. Oldedalen. Oldedalen er en sydvendt dal og bygdesamfunn innerst i Nordfjord, sør for Olden i Stryn kommune. Sentralt i dalen er Oldevatnet og Oldenelva som renner gjennom dalen og ut i Nordfjorden. Dalen er en jordbruksbygd som i senere tid også rommer mange turistrettede tiltak. Særlig kjent er turiststedet Briksdalsbreen. I Oldedalen ligger også Hansa bryggeris tapperi for Olden brevann. Oldedalen er en frodig bygd med et godt grunnlag for landbruk. Innerst i dalen ligger gårdene Gytri, Yri, Rustøen, Mykløen, Høgalmen, Myklebust, Melkevold, Briksdal, Åbrekk, Tungøen, Åberg og Kvamme. Riot Act. "Riot Act" er det syvende studioalbumet til Pearl Jam. Albumet har bare solgt i overkant av 500 000 eksemplarer i USA. Noen av tekstene på albumet er veldig politisk ladet og eksempel på dette er «Bu$hleaguer». Albumet kom på 5. plass på Billboard 200, som er den laveste plassering av noen Pearl Jam-album. De ble gitt ut tre singler; «I Am Mine», «Save You» og «Love Boat Captain». Israels utenlandske relasjoner. Denne artikkelen omhandler Israels utenlandske relasjoner'". Staten Israel ble medlem av FN den 11. mai, 1949. I dag har Israel diplomatiske relasjoner med 162 stater. Antallet er forholdsvist lavt, da en stor del av Den muslimske verden ikke anerkjenner Israel som en legitim stat. I Israels utenrikspolitikk er forsøkene med å få fred med arabiske land som de har kjempet mot dem siden deres etablering, og å etablere kommersielle og kulturelle bånd med nasjoner rundt om i verden, høy prioritet. Diplomatiske relasjoner. Etter etableringen av Staten Israel i 1948 led Den jødiske staten av diplomatisk isolasjon og boikott av Den arabiske ligaen. Siden 1967 har den etablert diplomatiske relasjoner med de fleste land, inkludert to av sine arabiske naboer, selv om mange arabiske og muslimske land har fortsatt med å holde avstand fra staten. Etter Madridkonferansen i 1991, og som et direkte resultat av fredsprosessen, har Israel etablert eller fornyet diplomatiske bånd med 68 land. I oktober 2000 ble de israelske kontorene i Marokko, Tunisia og Sultanatet Oman stengt da disse landene avslo relasjoner med Israel. Republikken Kina (eller Taiwan) anerkjenner Israel, men har ikke offisielt relasjoner med landet (det finnes «uoffisielle relasjoner») på grunn av Israels anerkjennelse av FRK." Alle lusofone land, inkludert afrikanske som Guinea-Bissau, Ekvatorial-Guinea, Mosambik og Kapp Verde, vedlikeholder diplomatiske relasjoner med Israel. Angola. Relasjoner mellom Israel og Angola er hovedsakelig basert på handel og felles positiv innstilling til USAs utenrikspolitikk, og er utmerket. I mars 2006 nådde handelsvolumet mellom disse to landene 400 millioner USD. Den israelske ambassadøren i Angola er Avraham Benjamin. I 2005 besøkte president José Eduardo dos Santos Israel. Under den angolanske selvstendighetskrigen gav Israel materiell støtte til FNLA, en av gruppene som kjempet mot portugiserne. Sør-Afrika. Relasjoner mellom Israel og Sør-Afrika ble etablert så tidlig som i 1948, da nasjonalistenes statsminister Daniel François Malan besøkte Israel og «glemte» den klart antisemittiske profilen som hans eget parti hadde iløpet av 1930-tallet og motstanden mot å samarbeide med landene som kjempet mot Hitler i løpet av andre verdenskrig. Etter Sharpeville-massakren i 1960 var Israel en av de mest høylydte kritikerne av det sørafrikanske apartheid-regimet, som, sammen med Israels intensive samarbeid med nylig selvstendige subsahariske stater, nesten holdt på å bryte relasjoner med Pretoria. Likevel, etter 1967, og spesielt på 1970-tallet, ble Israel Pretorias strategiske partner. Israel ble ikke med vesten i å boikotte Sør-Afrika før på 1980-tallet, da apartheid kollapset. Relasjoner mellom dagens Israel og Sør-Afrika er økende og varm, selv om Sør-Afrika har vært en frittalende kritiker av Israels behandling av palestinerne. Armenia. Relasjoner mellom Armenia og Israel er sterke og historiske, delvis på grunn av de historiske armenske samfunnet som befinner seg i Det armenske kvarter av Jerusalems gamleby. Siden sin selvstendighet har Armenia mottatt støtte fra Israel og er i dag en av deres største handelspartnere. Mens begge land har diplomatiske relasjoner så har ingen av dem ambassader i det andre landet. Isteden så er Ehud Moshe Eitam, den israelske ambassadøren i Armenia, i Tbilisi, Georgia, og besøker Jerevan to ganger i måneden. Siden Tyrkia er en stor alliert til Israel (og ett av de få landene i Midtøsten som anerkjenner Israel), har Israel fortsatt til gode å anerkjenne folkemordet på armenerne, til tross for ønske fra israelske politikere, rabbier og Israels armenske befolkning. Tyrkia har advart om at båndene mellom Israel og Tyrkia kan skades hvis Israel eller USA anerkjenner drapene som et folkemord. Likevel har det vært en rekke høytstående, offisielle Israel-besøk fra armenske offisielle de siste årene. I januar 2000 reiste president Robert Kocharian til Israel og møtte høytstående israelske offisielle, inkludert tidligere israelsk statsminister, Ehud Barak. De to sidene har lovet å styrke relasjonene og signerte avtaler når det gjelder helse- og tosidige investeringer. Yad Vashem, holocaust-minnesmerket i Israel, gir hyllest til armenere som Righteous Among the Nations for å ha risikert deres liv iløpet av holocaust for å redde jøder. I 1988 ble en delegasjon av Israels forsvar sendt til Armenia etter et rystende jordskjelv. Iløpet av de siste årene har handel mellom Israel og Armenia økt de to nasjonenes vennskap. Siden 1989 har 1 246 jøder immigrert til Israel fra Armenia. Filippinene. Den 29. november 1947 var Filippinene den eneste asiatiske nasjonen som støttet delingsresolusjonen at FN lagde en jødisk stat i Palestina. Israel og Filippinene etablerte fullt diplomatisk forhold i 1957. Ambassader ble åpnet i både Tel-Aviv og Manila i 1962. De to landene har hatt varme relasjoner på alle områder. I 1997 signerte de to landene en forståelsesfranchisetabell (MOU) og institusjonaliserte den tosidige politiske dialogen mellom de respektive utenriksministerne. Den politiske dialogen går parallelt til det rike samarbeidet innen handel og økonomi, kultur, teknisk assistanse, vitenskap, akademisk utbytte, turisme etc.. Det er omtrent 60 000 filippinske arbeidere i Israel. India. India etablerte diplomatiske relasjoner med Israel i 1992, og har siden da vært en av Israels sterkeste allierte i Asia De to landene samarbeider med antiterrorismeaktiviteter i Midtøsten og Sør-Asia. Israel er Indias nest største våpenforsyner og India er Israels prinsipielle våpenmarked, og handelsvolumet mellom de to landene har økt betydelig de siste årene. Samarbeid har tatt plass innen romfartssektoren så vel som med India som utskyter for israelske satellitter. Iran. Relasjoner mellom Israel og Iran har gått fra nære politiske allianser mellom de to statene under Pahlavi-dynastiets æra, til fiendtlighet etter Ayatollah Ruhollah Khomeinis maktfremgang. For tiden har ikke landene noen diplomatiske forbindelser på grunn av Irans fornektelse av Israel som en suveren stat. Nylige kommentarer fra Mahmoud Ahmadinejad ble oppfattet som trusler om destruksjon. En stor del iranske jøder er bosatt i Israel, med tidligere president Moshe Katsav, tidligere stabssjef/forsvarsminister Shaul Mozaf, tidligere stabssjef Dan Halutz som de mest kjente. Japan. Den 15. mai 1952 ble diplomatiske relasjoner etablert med den japanske regjeringen på et gesandtskapsnivå. Likevel holdt de japanske myndighetene seg fra å utnevne en ministerfullmektig i Israel frem til 1955. Relasjoner mellom de to statene var reservert til å begynne med, men etter 1958, som krevd, hendte det ingen brudd. Dette var på samme tid som den arabiske verden påla oljehandelsforbud mot flere land, inkludert Japan. Kina. Den 9. januar 1950 utvidet Israels regjering sin anerkjennelse av Folkerepublikken Kina, men diplomatiske forbindelser ble ikke etablert før i januar 1992. Israel har forsynt Kina med teknologisk assistanse innenfor avansert landbruk og irrigasjon. Tosidige forsknings- og utviklingsprosjekter, støttet av Kina-Israel-landbruksforskningsfondet, er fokusert på utviklingen av nye variasjoner av frukt og grønnsaker, landbruksbioteknologi og fremdyrking av moderne teknologier for bearbeidelse av ferske landbruksvarer. Israel har bygget tre store demonstrasjonsgårder i Kina og flere treningssentre som er støttet av både kinesiske og israelske landbruksministre. Israel har også forsynt Kina med militær assistanse, ekspertise og teknologi. Ifølge en rapport fra US-Kinas sikkerhetsmønstringskommisjon: «Israel rangerer som nummer to etter Russland som våpensystemforsyner til Kina som en kanal for sofistikert teknologi, etterfulgt av Frankrike og Tyskland». Israel var klare til å selge Kina "the Phalcon", et israelsk flybåret radarsystem (AWACS), inntil USA tvang forhandlingene i kne. Siden etableringen av diplomatiske relasjoner har kulturell veksling vært en større komponent innen de tosidige relasjonene, siden begge sider anerkjenner viktigheten av å danne et sterkt grunnlag basert på deres antikke og rike historier. I 2007 lanserte Kina en nasjonal «kulturfestival» i Israel for å markere femten år med relasjoner. Singapore. Singapore og Israel har sterke tosidige bånd og har hatt sterke bånd siden starten. Dette er delvis på grunn av begge landenes oppfatning av dem selv som regionale, økonomiske kraftstasjoner omgitt av mye større muslimske land med hvem de har, mildt sagt, urolige forhold. Iløpet av Singapores plutselige selvstendighet og uavhengighet (som en konsekvens av at de ble utvist fra Malaysia), appellerte Singapore til det internasjonale samfunnet for teknisk assistanse og militær bistand. Israel svarte bekreftende og sendte over en misjon for å starte opp Singapores økonomi, og for å kreere, fra begynnelsen av, Singapores forsvar og dets forsvarsdepartement, det tidligere modellert etter Israels forsvar både i doktrine og slagorden. I dag har begge landene omfattende økonomiske bånd og har et høyt volum av handel, med et ettertrykk på teknologi og forskning og utvikling på områdene innen bioteknologi og forsvar. Israels nasjonale flyselskap El Al flyr ikke til Singapore da Singapore er lokalisert i samme region som Indonesia og Malaysia, som begge er fiendtlige overfor Israel, og dermed ikke tillater overflyvningsrettigheter til israelske fly. Israel har hatt diplomatiske forbindelser i Singapore siden dets tidligste dager, med representasjon formalisert i 1968. Singapore er et regionalt sentrum for israelsk forretningsliv, mens et økende antall medlemmer av begge forretningssamfunnene leter etter muligheter til å sammenføye risikoer innen bioteknologi-, IT- og programvareindustrier. Flere tosidige avtaler gir et solid rammeverk for samarbeid innen områder som helsevesen, forsvar og teknologisk forskning og utvikling. Nylig, i 1997, ble et tonasjonalt fond for å finansiere nye teknologiske produkter etablert, en indikasjon på dypere tosidig samarbeid mellom begge statene. Kulturell forbytting har blitt fremhevet ved å oppmuntre israelske artister til å delta ved internasjonale arrangementer i Singapore, og dermed kultiverer en bred interesse for israelsk fremføringskunst. Den årlige filmfestivalen har vokst til å bli en hjørnestein i det strukturerte rammeverket for aktiviteter. Amerikas forente stater. Forholdet mellom Israel og Amerikas forente stater har utviklet seg fra en innledende USA-polise for sympati og støtte for opprettelsen av en jødisk stat i 1948 (USA var det første landet som anerkjente etableringen av staten) til et uvanlig vennskap som kobler Israel med USA som prøver å balansere konkurrerende interesser i Midtøsten-regionen. USA har blitt ansett som Israels mektigste og mest støttende allierte i nesten 40 år og er vert for det årlige honnørparade for Israel i New York. USA er Israels største handelspartner, som står for 22,4 % av Israels 43,19 milliarder USD i import, og 42,1%nbsp;% av Israels 40,14 milliarder USD i eksport årlig (2005). USA forsyner også Israel med 2,4 milliarder USD i militær assistanse årlig, som tilsvarer 24,5 :% av Israels årlige militærutgifter (2005). Israel er det 19. største mottakeren av amerikansk utenlandsbistand. Canada. Canadas forhold til Israel begynte i 1947, når Canada var representert i FNs spesialkomité for Palestina. Canada og 32 andre land stemte for en jødisk stat, og begynte dermed et langvarende forhold med Israel basert på en delt forpliktelse overfor demokratiske verdier, forståelse og innbyrdes respekt. New Zealand. New Zealands støtte til Israel har en lang historie, og begynte med at New Zealand støttet FNs delingsplan for Palestina/Israel-området i 1947. Siden da har de fleste av New Zealands regjeringer generelt vært positive til Israel. De diplomatiske forbindelsene mellom New Zealand og Israel imidlertid blitt dårligere de siste årene. Etter 53 år med fulle diplomatiske forbindelser, ble den israelske ambassaden i Wellington stengt i 2002. På et tidspunkt var det fire ambassader i det sørlige stillehavsområdet, i Canberra, Sydney, Wellington og Suva på Fijiøyene. I dag er kun ambassaden i Canberra åpen, og denne representerer nå forbindelser mellom Israel og New Zealand. Nedleggelsen av ambassaden i Wellington i 2004 kan skyldes et kostnadskutt på 5,4 millioner amerikanske dollar av den israelske utenriksministeren, men det er vanskelig å definere grunnen til de svakere forbindelsene nøyaktig. Ettersom handel med arabiske land spiller en stor rolle i industrien i New Zealand, er det spekulert i om utenrikspolitikken spilte inn. I juni 2004 kritiserte New Zealands regjering åpent Israels politiske planering av palestinske hjem og donerte 534 000 dollar for å hjelpe hjemløse palestinere. En større skandale oppsto midt i 2004, og førte til mer alvorlig nedbryting av forholdet. To mistenkte Mossad-agenter ble fengslet i tre måneder og måtte betale 35 000 dollar i bot for et forsøk på å skaffe seg falske newzealandske pass. Besøk og møter på høyere nivåer mellom de to landene ble øyeblikkelig avlyst, passrestriksjonene ble hevet offisielt og et forventet besøk til New Zealand av den israelske presidenten Moshe Katsav ble avlyst. Over et år senere ba Israel om unnskyldning, og New Zealands statsminister Helen Clark uttalte at det var på tide å gjennomrette vennskapelige diplomatiske forbindelser med Israel. Irland. Fullstendige diplomatiske forbindelser mellom Irland og Israel ble opprettet i 1975. Pr. 2006 var den israelske ambassadøren i Irland Zion Evrony, og den irske ambassadøren i Israel Michael Forbes. Den irske regjeringen fulgte samme linje som andre EU-lands regjeringer under Israel–Libanon-krisen 2006, og den irske taoiseach, Bertie Ahern, fordømte Israels handlinger som «hensynsløse og uforholdsmessige» og oppfordret til en umiddelbar våpenhvile på begge sider, hvilket også fordømte Hizbollas gjerninger. I løpet av konflikten ble en sending bomber, som ble forsøkt landet i Republikken Irland fra USA til Tel Aviv, hindret i å komme i irsk luftrom og flyplasser av den irske regjeringa. Våpnene var en del av en rekke avtalte sendinger mellom USAs regjering og Israel. Sendingen ble i stedet avledet til Skottland, hvor de også forårsaket uenigheter. Italia. Relasjonene mellom Italia og Israel, tradisjonelt voldsomme, har forblitt sterke frem til nå. De respektive diplomatene besøker begge det andre landet ofte, mens handelen er betydningsfull. Den israelske regjeringen har fulgt kampen mot internasjonal terrorisme etterstrebet av den italienske regjeringen med stor interesse (også på det europeiske området: Riva del Gardas beslutning om å inkludere Hamas i den europeiske organisasjoner betraktet som terrorister). Det har også blitt satt pris på hva den italienske presidenten har gjort i FNs struktur i saker som omhandler Midtøsten. Israel ønsker også den konsekvente og faste atferdslinjen Italia har vist, i kontrast til anti-semittismen som dukket opp i alle mulige former av den israelske regjeringen. Italiensk kultur er veldig høyt ansett i Israel, med israelere som ofte besøker Italia for utdanning, jobb, turisme og naturvitenskaplige og kunstneriske utvekslinger. I løpet av de siste ti årene har 105 bøker av italienske forfattere blitt oversatt fra italiensk til hebraisk. Et sterkt samfunn av italienske jøder som har immigrert til Jerusalem har strenge kulturelle bånd og fremhever italiensk kultur i landet. Den italienske kulturinstitusjonen tok nylig initiativ til og organiserte en serie av aktiviteter i Kultursenteret for jødene av libysk opprinnelse i Or Yehuda, hvor et kurs i italiensk språk nylig hadde blitt arrangert. Den italienske ambassaden og den italienske kulturinstitusjonen var nylig med på å opprette en orden for "Venner av Italia", som består av mer enn 15 000 mennesker. I 2004 førte forhandlinger til at den nye treårige protokollen (2004–2007) av den tosidige akkorden i kultursektoren tredde i kraft pr. november 1971. Den italienske kulturinstitusjonen har eksistert i Israel siden 1960 med prinsipielle kontorer i Tel Aviv og en separat seksjon i Haifa. Det blir undervist i det italienske språket i forskjellige sentre rundt i landet. Det totale antall studenter som studerer i sentre under direkte kontroll av Det italienske kulturinstituttet pr. 2004 er rundt 1500, på 150 kurs med 30 lærere. Hvis Dante Alighieri-forbundskursene er medregnet, er det rundt 2500 studenter som studerer språket. Nylig har muligheten for å introdusere opplæring i italiensk språk i forskjellige videregående skoler og akademikerinstitusjoner blitt suksessfullt gjennomført. I skoleåret 2005&ndahs;2006 hadde Den italienske kulturinstitusjonen i Tel Aviv oppnådd en enighet med Interdisciplinary Center di Herzelya for åpningen av tre akademiske kurs i italiensk kultur og språk. Det har også blitt undervist i italiensk på fire av de syv universitetene i Israel: Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Universitetet i Tel Aviv, Ben Gurion-universitetet i Be'er Sheva og Universitetet i Haifa. Gjennomsnittet for registrering av unge israelske studenter til italienske universiteter er rundt 400 pr. år, for det meste innen sektorene medisin, rettslære, naturvitenskap, politikk, arkitektur og kunst. I skoleåret 2004–2005 økte antallet som meldte seg på med rundt 10 %. Kypros. Israel har hatt diplomatiske forbindelser med Kypros siden Israels selvstendighetserklæring i 1948, da Kypros var under britisk beskyttelse. Israel og Kypros' forbindelser har fortsatt å utvikle seg siden 1960, da Kypros ble en selvstendig stat. Luxembourg. I november 1947 stemte Luxembourg for delingsplanen for å kreere den jødiske staten. Israel og Luxembourg etablerte fulle diplomatiske relasjoner i 1949. På grunn av Luxembourgs lille størrelse er den israelske ambassaden lokalisert i Brussel og Luxembourg er representert politisk av den nederlandske ambassaden og økonomisk av den belgiske ambassaden. Norge. Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet reiste seg i 1947, og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon med den påfølgende Oslo-avtalen i 1993. Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter andre verdenskrig, og hadde på den tiden en pro-israelsk internasjonal politikk, med Arbeiderpartiet, som hadde regjeringsmakten, i spissen. Denne enigheten ble dog mer splittet i tiden mellom 1947 og 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, ført an av Halvard Lange. Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. Også en flyulykke på Hurum, hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke jødesympatien. Det ble på denne tiden startet en innsamlingsaksjon med intensjon å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge», ledet av Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie. Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av Suez-kanalen, og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og topplederne i Norges Rederforbund. Norge markerte senere sin motstand til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte Suez-krisen. Her gikk Norge inn i ettertid for å finne fredsløsninger. Fra slutten av 50-tallet / begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk blant befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. Knut Frydenlund, tidligere Utenriksminister, var blant de som tok opp palestinernes spørsmål. Ovennevnte hadde med flere et uoffisielt møte med Yassir Arafat, og i 1989 hadde Thorvald Stoltenberg et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes elementære krav. I 1993 kom den såkalte Oslo-avtalen, som ble ført ved en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo, og ble ledet av Terje Rød Larsen, Johan Jørgen Holst med flere. Dette førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble dette fulgt opp av «Oslo II-avtalen» som hadde som mål å utvide Palestinas selvstyre på Vestbredden. Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige måter. Spania. Israel og Spania har vedlikeholdt diplomatiske bånd siden 1986. Relasjonene har vært anspente siden august 2006 etter at den spanske statsministeren José Luis Rodríguez Zapatero var tilstede på et protestrally mot krigen i Libanon mens han hadde et palestinaskjerf rundt halsen. Likevel så er Israels eksport av varer til Spania på en opptur, totalt 870 millioner USD i 2006, og israelske firmaer driver forretninger med Spania, inkludert Dead Sea Works, Haifa Chemicals, Amdocs, Comverse og Teva Pharmaceuticals. Sveits. Etableringen av staten Israel er nært koblet til Sveits: Den første sionist-kongressen ble avholdt i Basel i 1897. I tillegg har 15 andre kongresser av totalt 22 vært holdt i Sveits. Forut for etableringen av staten Israel i Palestina, vedlikeholdt Sveits et konsulat i Jerusalem (godkjent av det britiske mandatet) og et konsulentbyrå i Tel Aviv. De anerkjente den nye staten i 1949 og åpnet et konsulat i Tel Aviv. Dette konsulatet ble oppgradert til ambassade i 1958. Det sveitsiske samfunnet i Israel er det største i den asiatiske regionen, med en total på rundt 12 000 personer. Israel er et av Sveits viktigste eksportmarkeder i Midtøsten. Tosidige avtaler og regjeringsrelasjoner innen mange forskjellige områder: luftforbindelser (1952), handel (1956), forbryterutlevering (1958), forliksmegling, juridiske og meklingsfremgangsmåter (1965), nedleggelse av visum (1967), sosialtrygd (1984) og dobbel beskatning (2002). Siden 1993 har det vært en frihandelsavtale mellom EFTA og Israel. Etter eskaleringen av Midtøsten-konflikten stoppet Sveits våpensalg og militært samarbeid med Israel for flere år (2002–2005). Dette ledet til en viss nedkjøling i de tosidige relasjonene. Siden 2004 har det vært normal politisk dialog mellom Sveits og Israel. Sveits har representert Israels interesser i et antall land slik som Ungarn (1967–1989), Guinea (1967–1973), Sri Lanka (1970–1976), Madagaskar (1973–1994), Liberia (1973–1983) og Ghana (1973–2002). Til motsetning har de også representer Iran (1958–1987) og Elfenbenskystens (1973–1986) interesser i Israel. I dag er de med i arbeidet med en fredsløsning for Midtøsten-konflikten og respekt for internasjonal humanistisk lov. Ved å støtte programmer for sivil fredsbygging og dialogsprosjekter, inkludert Geneve-initiativet, bidrar Sveits til fredfull sameksistens mellom nasjoner i Midtøsten. Tyskland. Israel og Tyskland opprettholder et «spesielt forhold» basert på felles trosgrunnlag, vestlige verdier og en kombinasjon av historiske perspektiv. Blant de viktigste faktorene i deres forhold er Tysklands rolle i folkemordet på europeiske jøder under holocaust. Tyrkia. Sammen USA er Tyrkia en av Israels to nærmeste allierte i verden. Tyrkia var den første nasjonen der muslimer utgjør mesteparten av befolkningen som formelt anerkjente Staten Israel, kun et år etter erklæringen om opprettelsen av den jødiske staten (28. mars 1919). Israel har vært den største bidragsyteren til det tyrkiske forsvaret. Militær, strategisk og diplomatisk samarbeid mellom Tyrkia og Israel er høyt prioritert av regjeringen av begge land, der begge med tar hensyn til de regionale ustabilitetene i Midtøsten. En forklaring på det nære samarbeidet er at både Israel og Tyrkia er preget av Vesten, pluralistiske demokratier i en region (Midtøsten) hvor begge landene er etiske og lingvistisk isolert. Selv om diplomatiske relasjoner har gått noe galt de siste årene, har de to landene utbredt de mindre forskjellene ved å gjenopprette gode forbindelser som ble sterkt skadet i februar 2006 da Tyrkia var verd for en delegasjon fra den palestinske gruppen Hamas. Ved et formelt besøk til Tyrkia i 2006 fastslo Israels utenriksminister Tzipi Livni at «De tosidige forbindelsene [mellom Tyrkia og Israel] er utmerkede. Ikke bare på leder-til-leder-nivå, men også på folk-til-folk-nivå» En tyrkisk diplomat, Selahattin Ulkumen, har fått æren som en av Righteous Among the Nations-prisene for sitt arbeid med å rette jøder fra nasjonalsosialistiske ledere på øya Kypros, ved å utstede tyrkiske visere og senere ordne med transport til tyrkisk territorium. En annen diplomat, Necdet Kent, reddet også jøder fra nasjonalsosialistiske autoriteter, og fikk for dette en spesiell medalje av staten Israels regjering. Sovjetunionen og østblokklandene. Sovjetunionen stemte for FNs delingsplan i 1947 (resolusjon 181), og banet med det vei for opprettelsen av Staten Israel. Innen 11 minutter etter at Israel hadde erklært seg selvstendig, var staten anerkjent av USA. Sovjetunionen fulgte snart etter, sammen de fleste av de vestlige maktene. Sovjetunionen og de andre kommunistiske statene i Europa (med unntak av Romania) kuttet de diplomatiske båndene med Israel i løpet av Seksdagerskrigen i 1967. Relasjonene ble gjenopprettet i 1991 etter at Sovjetunionen hadde brutt sammen, til tross for at fiendtlige arabiske land slik som Syria også for det meste avsluttet sine forhold til Russland. Arabiske stater. Israel har fulle diplomatiske relasjoner med Egypt (Den israelsk-egyptiske fredsavtalen ble underskrevet i 1979), Jordan (Den israelsk-jordanske fredsavtalen ble underskrevet i 1994) og Mauritania, samt handelsrelasjoner med Qatar. Hvis en persons pass viser at vedkommende har reist til Israel, bortsett fra ved diplomatiske pass, er de forbudt å komme inn i sultanatet Oman, blant andre arabiske og muslimske stater. 1. oktober 1994 annonserte Golfstatene offentlig at de støttet kritikk av den arabiske boikotten, hvilket førte til at den andre og den tredje boikotten av Israel ble avskaffet. Israel har diplomatiske forbindelser med 9 ikke-arabiske muslimske land og med 39 av de 43 afrikanske statene under Sahara som ikke er medlemmer av Den arabiske liga. I ettertid av USAs invasjon av Irak i 2003, har diplomater diskutert mulighetene for forbedret forhold mellom Israel og Irak. Imidlertid sa den da irakiske statsministeren Iyad Allawi i 2004 at Irak ikke ville opprette diplomatiske bånd med Israel. I 2005 annonserte Saudi-Arabia slutten på sin bannlysning av israelsk gods og service, for det meste på grunn av applikasjonene med Verdens handelsorganisasjon, hvor et medlemsland ikke kan bannlyse et annet totalt. Boikotten sommeren 2006 ble likevel ikke innstilt. Spenningen mellom Syria og Israel økte i ettertid av Israels utførelse av Operasjon Orchard 6. september 2007. Israel bombet et nordlig syrisk kompleks i nærheten av Dayr az-Zawr, som etter sigende skulle inneholde radioaktivt materiale fra Nord-Korea. Colombia. Da FN samtykket i å opprette staten Israel ved resolusjon 181, avholdt Colombia seg fra det. Da Israel ble opprettet i 1948, anerkjente ikke Colombia Staten Israel. Diplomatiske forbindelser mellom Colombia og Israel ble offisielt opprettet på midten av 1950-tallet, og det ble satt opp ambassader i Bogotá og Tel Aviv, åpnet i 1960-årene. I begynnelsen var relasjonene svake, men de har blitt bedre i løpet av årene. De ble betydelig sterkere i 1988 da store handelsavtaler ble opprettet mellom Israel og Colombia. Mexico. Mexico og Israel har hatt diplomatiske relasjoner siden januar 1950. I løpet av årene har de opprettholdt nære bånd til hverandre. I 2000 ble det dannet en fri handelsavtale mellom landene. Venezuela. Relasjonene har historisk vært sterke, men de tosidige båndene har noen ganger blitt ødelagt under president Hugo Chávez' styre i Venezuela. Den jødiske befolkningen i Venezuela, som nådde opp mot 45 000, er nå nede i 15 000 «som et resultat av alvorlig ustabilitet i landet», i følge israeleren Stephen Roth Institute. "The Miami Herald", "Jewish Times" og jødiske organisasjoner har rapportert store emigrasjoner av jøder fra Venezuela i løpet av Chávez' styre. Som et resultat av slagene i juni/juli 2006 på Gazastripen kalte Venezuela tilbake sin ambassadør i Israel. Ambassaden er fortsatt åpen og virksom. Internasjonale organisasjoner. Den første internasjonale organisasjonen som Israels regjering ble med i var International Wheat Council, opprettet som en del av Point Four Program i begynnelsen av 1949. Siden 11. mai 1949 har staten vært medlem av Forente nasjoner. Israel er et medlem av mange organisasjoner innen FN, inkludert FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Israel deltar også i andre internasjonale organisasjoner, slik som Det internasjonale atomenergibyrået(IAEA) og Verdens helseorganisasjon. Innen UNESCO er Israel medlem av det forskningsmessige styret for informatikkprogrammer, et aktivt medlem i International Hydrologic Plan (IHP) og et aktivt medlem i Man and Biosphere programme (MAB). Israel er medlem av EU, Framework Programmes for Research and Technological Development og European Organization for Nuclear Research (CERN), European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), European Laboratory and Organization for Molecular Biology (EMBP/EMBL/EMBC), International Plant Genetic Resources Institute (IPGRI) siden 1994, International Network for Small and Medium Sized Enterprises. og Bank for International Settlement i 2003. Israel er, pr. mai 2007, et prøvemedlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Israel er medlem av Middelhavsdialogen med NATO. Lost Dogs. "Lost Dogs" er det første samlealbumet fra Pearl Jam. Albumet inneholder B-sider og tidligere uutgitte sanger. Platecoveret viser en metalltønne med skrot som står foran en grå og brun murvegg. Den katolske kirke i Italia. Den katolske kirke representerer den dominerende trosretningen i Italia – 80 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Den katolske kirkens overhode, paven, residerer i Vatikanstaten i Roma og er også Italias primas. Organisasjon. Kirkeregionene i Italia er det øverste administrasjonsnivået i den romersk-katolske kirke i Italia. Med en god del unntak er kirkeregionene sammenfallende med de politiske regionene i landet. De 16 regionene er på sin side delt i totalt 42 kirkeprovinser. I tillegg kommer noen immediate strukturer, dvs. abbedier eller lignende som er direkte underlagt paven. Lenker. Katolske kirke Italia Marianne Bjørneboe. Marianne Bjørneboe (født 7. mai 1961 i Enebakk) er en norsk litteraturviter, skribent, forfatter og filmarbeider. Hun har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo 1996 med oppgaven "Drømmen om det vakre. Om kjærlighet og ambivalens i to romaner av Ragnhild Jølsen". Hun arbeider pr 2008 med en dokumentarfilm om forfatteren Ragnhild Jølsen. Marianne Bjørneboe er datter av forfatter Jens Bjørneboe, og søster av Therese Bjørneboe. Smestad. Smestad er et boligstrøk nord for Hoff og Skøyen, og øst for Montebello i Bydel Ullern. Det har sitt navn etter Smestad gård som ble utparsellert til villabebyggelse i årene etter at Smestadbanen ble bygget i 1912. Live at Benaroya Hall. "Live at Benaroya Hall" er et konsertalbum fra rockebandet Pearl Jam, utgitt juli 2004. Albumet inneholder innspillingen av konserten i Benaroya Hall i Seattle 22. oktober 2003. Kvamme. Kvamme (også skrevet Kvame) er en gammel gård i Oldedalen i Stryn kommune. I 2008 er det kyr og geiter som gir hovedinntektene ved gårdsdriften på de seks hovedbrukene på gården. De fleste familiene har også tilleggsarbeid utenfor gården. Gården har utmark opp mot Jostedalsbreen og Jostedalsbreen nasjonalpark. Voksende breer har i tidligere tider skapt vansker for folket på Kvamme og i Oldedalen. En gammel gård, "Før" (skrevet Førde), ble ødelagt av ras og er tillagt Kvamme. Tone Bleie. Tone Bleie (født 1957) er en norsk samfunnsforsker, og for tiden instituttleder ved Senter for fredsstudier Universitetet i Tromsø. Hun er dr. phil i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet som forsker, rådgiver og bistandsadministrator ved Chr. Michelsen Institute, Redd Barna og UN ESCAP. Passe gal. "Passe gal" er det femte albumet av Bjørn Eidsvåg. utgitt i 1983 på Kirkelig Kulturverksted. Alle tekstene og all musikken er av Eidsvåg. Plata ble gjennombruddsalbumet for Bjørn Eidsvåg, noe særlig melodien «Eg ser» bidro til. På samlealbumet "De beste" fra 2009, forteller Eidsvåg, at sangen «Eg ser» ble laget da han skulle holde preken på en gudstjeneste på Lier Sykehus. Han skrev denne sangen i all hast, og da han sang den for menigheten der for første gang, merket han at det var en spesiell sang. Ellers produserte albumet "Passe gal" sterke sanger som «Håveprat» og «En dag», sanger som Eidsvåg har brukt på samlealbum og konserter. Han kompenserer for begrensede egne tekniske ferdigheter som musiker med å ha noen av Norges beste musikere med på albumet. Missourisynoden. Missourisynoden ("LCMS", "Lutheran Church – Missouri Synod") er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i USA. Missourisynoden ble etablert av tyske gammellutherske innvandrere på 1800-tallet, og er i dag med sine 2,6 millioner medlemmer det nest største lutherske kirkesamfunnet i USA. Teologisk har samfunnet hatt et konservativt syn på Bibelen og den lutherske bekjennelsen i Konkordieboken. Allikevel har det under de senere år forekommet indre splittelser mellom dem som ønsker en strengere tolkning av den lutherske bekjennelsen, og mer moderate eller reformvennlige grupper. Mer konservative lutherske grupperinger som f. eks. Wisconsinsynoden har kritisert Missourisynoden fremfor alt for en slapp praksis i spørsmålet om kirkefelleskap, og for å tillate grupper innfor samfunnet som avviker fra den lutherske læren. Concordia Lutheran Conference og Lutheran Churches of the Reformation er mindre, sterkt konservative lutherske samfunn med røtter i LCMS. Utdannelsesinstitusjoner. Kirkesamfunnet driver to presteseminarer, Concordia Seminary i St. Louis, Missouri, og Concordia Theological Seminary i Fort Wayne, Indiana. Dessuten driver LCMS et universitetssystem, Concordia University, med college på flere plasser i USA. Ris (Oslo). Ris er et boligstrøk i bydel Vestre Aker. Det ligger nord for Vinderen og har fått navn etter Ris gård. T-banen har et stoppested her, Ris stasjon, som ligger inntil Ris kirke på Holmenkollbanen. Ris ungdomsskole og Ris Skolevei som skolen ligger i, ligger på Vinderen. Overseas Shipholding. Overseas Shipholding Group, Inc. er nest største tankskip selskap i verden. OSG har kontorer i Athen, Houston, London, Manila, Newcastle, New York, Philadelphia, Quebec, Singapore og Tampa med nesten 4000 sjø- og landbaserte ansatte. 29. serierunde i Premier League 2007/08. 29. serierunde i Premier League 2007/08 ble spilt 8. mars, 9. mars, 12. mars og 19. mars. Runden ble ganske oppdelt fordi det ble spilt FA-cup denne helga. Trento erkebispedømme. Trento erkebispedømme er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer. Dets areal er siden 1964 sammenfallende med den politiske provinsen Trento. Sammen med suffraganbispedømmet Bolzano-Brixen utgjør det kirkeprovinsen Trento, som er sammenfallende med den autonome regionen Trentino-Alto Adige. Trento bispedømme er spesielt kjent for Trient-konsilet, som fant sted her mellom 1545 og 1563. a> (andre geistlige områder er lilla) Trento bispedømme ble grunnlagt i Trento (tysk "Trient") ikke senere enn på 300-tallet. Biskopen fikk i 1004 grevskapene Trient (dvs. landskapet Trentino) og Bozen (italiensk "Bolzano") i gave fra den tysk-romerske keiseren Henrik II. Biskopen var dermed blitt fyrstbiskop med verdslig makt over sitt eget høystift, bare underlagt keiseren. Keiser Konrad II bekreftet i 1027 privilegiene ved også å gi grevskapet Vinschgau ("Val Venosta") til fyrstbiskopen av Trento. På dette tidspunktet var dermed fyrstbiskopens verdslige territorium større enn selve bispedømmet, siden Vinschgau på det kirkelige plan lå under Chur bispedømme. I løpet av middelalderen ble Trento mer og mer avhengig av grevene av Tirol, som var bispedømmets fogder fra 1206. Fyrstbiskopen mistet etter hvert både Vinschgau, Bozen og deler av Trentino til grevene. Da bispedømmet ble sekularisert i 1803, falt også det resterende territoriet til Tirol. Fyrstetittelen gikk over på Østerrikes erkehertug. Mens bispedømmet hørte til patriarkatet Aquileias kirkeprovins gjennom hele middelalderen, var det immediat fra 1772 til 1825, og igjen fra 1920 til 1964. I mellomtiden lå det under Salzburg erkebispedømme. 14. juni 1929 ble Trento bispedømme opphøyet til erkebispedømme. 1964 ble de nordlige, tysktalende sognene rundt Bolzano (Bozen) overført til Bolzano-Brixen bispedømme, mens de ladinsktalende sognene i Fassadalen gikk motsatt vei. Samtidig ble Trento erkebispedømme opphøyet til metropolitanbispedømme (over Bolzano-Brixen). David Batra. David Chandra Batra,(29. november 1972 i Lund), er en svensk komiker og skuespiller med indiske røtter. Biografi. Han gikk på gymnaset på Katedralskolan i Lund og utdannet seg deretter til siviløkonom. Sin debut som standupkomiker fikk han i oktober 1994 på Kramer i Malmö. Han er gift med den svenske høyre politikeren Anna Kinberg Batra. Sammen har de datteren Elvira. Batra er mest kjent fra TV-programmene "Räkfrossa" og "Kvarteret Skatan". Det siste er et program om sketsjer som ble utspilt blant de ulike mennesker i en forstad. Han deltar også ofte i radioprogrammet "På minuten" som den fjerde panelmedlemmene. Våren 2008 leder han SVT:s Morgonsoffan sammen med Petra Mede. I 2005 ble debutboken hans "Vän av ordning" sluppet, der han har klippet ut og kommentert innsendere. I den andre sessongen av I kveld med Ylvis tok David Batra rollen som sidekick. Denne rollen da tok han da fra Calle Hellevang-Larsen som ikke kunne. Kirkeregionen Triveneto. Kirkeregionen Triveneto er den største og nordligste av Italias 16 kirkeregioner. Den består av fire kirkeprovinser og 15 bispedømmer. Triveneto har 6 925 000 innbyggere og et areal på 40 439 km², fordelt over 3525 sogn. Kirkeregionens president (per 2012) er patriarken av Venezia, Francesco Moraglia. Erkebiskopen av Trento, Luigi Bressan, er visepresident. Biskopen av Concordia-Pordenone, Giuseppe Pellegrini, er sekretær. Kirkeregionen er oppkalt etter den «historiske» landskapsbetegnelsen Triveneto. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Triveneto. Triveneto (eller "Tre Venezie") er et historisk landskapsnavn som omtrent betegner dagens tre regioner i det nordøstlige Italia, nemlig Friuli-Venezia Giulia, Trentino-Alto Adige og Veneto. Navnene stammer fra 1860-tallets irredentisme i Italia, som prøvde å skaffe en felles nasjonalfølelse i de italiensktalende landene, men som også gjorde krav på flere ikke-italiensktalende områder. Sånn sett inneholder navnene også en god del historieforfalskning, siden «Venezia Giulia» og «Venezia Tridentina» aldri hadde hørt til Venezia. Inntil 1919 var begge disse områdene østerrikske: «Venezia Tridentina» som den sydlige delen av fyrstegrevskapet Tirol, «Venezia Giulia» som kronlandet Küstenland. Italiensktalende utgjorde en minoritet i begge landskapene. (I «Venezia Tridentina» var majoriteten tysktalende; i «Venezia Giulia» snakket de fleste innbyggerne slavisk, dvs. slovensk eller kroatisk.) Etter første verdenskrig ble begge områdene slått til Italia og utsatt for en hensynsløs italienisering. Etter andre verdenskrig måtte Italia på sin side avstå store deler av «Venezia Giulia» til Jugoslavia. Betegnelsen "Triveneto" er ikke lenger i utstrakt bruk. Blant annet oppfattes det som støtende av de ikke-italienske språkgruppene i området. Siden Friulia-Venezia Giulia, Trentino-Alto Adige og Veneto utgjør en felles kirkeregion, har imidlertid denne navnet "Triveneto". Heathen (album). "Heathen" er et studioalbum fra David Bowie fra 2002. Det ble lansert 11. juni 2002. For første gang siden Scary Monsters (and Super Creeps) samarbeider han med Tony Visconti under produksjonen. Albumet ble kritikerrost som det beste albumet siden Scary Monsters og solgte to millioner eksemplarer på verdensbasis. Bowie hadde opprinnelig tenkt å slippe et album i 2000/2001 kallt «Toy». Albumet skulle inneholde noen nye sanger – samt mindre kjente sanger fra 60-tallet. En del av sangene fra dette albumet, som aldri ble utgitt, er med på Heathen. Albumet inneholder tre cover versjoner: «Cactus» av The Pixies; «I've Been Waiting for You» av Neil Young; og «I Took a Trip on a Gemini Spaceship» av the Legendary Stardust Cowboy. Singler. Det ble gitt ut tre singler knyttet til albumet. Live in NYC 12/31/92. "Live in NYC 12/31/92" er et konsertalbum fra Pearl Jam, utgitt i mai 2006. Albumet består av innspillingen av konserten i The Academy Theater i New York City nyttårsaften 1992. Albumet ble trykket opp i et begrenset antall, og gitt som bonus til alle som forhåndsbestilte albumet "Pearl Jam" fra bandets nettsted innen en fastsatt dato. Patriarkatet Venezia. Patriarkatet Venezia er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer og et av den romersk-katolske kirkens totalt seks gjenværende patriarkater. Siden den forrige patriarken av Venezia, Angelo Scola, den 28. juni 2011 ble utnevnt til ny erkebiskop av Milano, har patriarkatssetet vært vakant. Historie. 774 ble Venezia bispesete. Biskopen hadde sin residens og sin katedral på øya Olivolo i Venezias bydel Castello. Bispedømmet het derfor opprinnelig "Olivolo bispedømme" og (fra 1074) "Castello bispedømme". Etter at patriarken av Aquileia nova («det nye Aquileia») hadde flyttet sin residens fra Grado til Venezia i 1156, hadde byen derfor to biskoper. Denne tilstanden ble avsluttet med opphevelsen av patriarkatet Aquileia nova i 1451. Patriarktittelen ble etter dette overført på Venezias biskop. Tre av Venezias patriarker har blitt valgt til paver, nemlig Pius X, Johannes XXIII og Johannes Paul I. Marg (tidsskrift). MARG er et tidsskrift om kultur, samfunn og forskning. Det er utgitt i Tromsø, og er det eneste norske allmennkulturelle tidsskrift utgitt utenfor Oslo. Tidsskriftet ble startet i 2007 og kom ut med tre nummer første år, og er tiltenkt fire nummer per år. Det er valgt ut av Norsk Kulturråd til den nye innkjøpsordningen for tidsskrift. I tillegg til artikler, reportasjer og intervjuer inneholder MARG også fargefotografier og tegneserier. Utgis på eget forlag av Margmedia. St. Anton am Arlberg. St. Anton am Arlberg er en landsby i Tirol i Østerrike. I 2006 hadde de 2848 innbyggere. Stedet er i hovedsak basert på turisme, spesielt skiturisme. Det er et større alpinanlegg med flere skiheiser og høyfjellshoteller. VM i alpint i 2001 ble arrangert i byen. Toppstasjonen for skitrekk i St. Anton ligger på 2811 moh og heter Valluga. St. Anton har totalt 280 km med nedfarter og 85 heiser. Nærmeste flyplass er Innsbrück som ligger ca 110 km fra St. Anton. Single Video Theory. Single Video Theory er en musikk film lagd av Pearl Jam. Filmen kom på 2. plass på US Top Music Videos. Sporliste. All informasjon tatt fra All Music Guide. Nidaros. Nidaros er et historisk navn på byen Trondheim, samt navn på det katolske bispedømmet og erkebispedømmet før 1537, og det lutherske bispedømmet siden. Det var først og fremst helgenkongen St. Olavs skrin i Nidarosdomen som gav byen dens sentrale posisjon i Norge og Nord-Europa fram til reformasjonen i 1537. Nidaros. Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var kjøpstaden kjent under navnet kaupangen i/ved Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid (Nidelven). Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1154 førte en feiltolkning til at byens navn ble til "Trundum (Trundensis)" i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet. Trondheim. "Trondheim(en)" var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. I senmiddelalderen ble "Kaupangen i Trondheimen", altså handelsplassen i Trøndelag også bruk som bynavn og kortformen "Trondheimen" ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len. Navnestrid. I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen "Trondhjem" fra 1. januar 1930 skulle ha "Nidaros" som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en lokal avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen "Trondheim" innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35. Kim Deinoff. Kim Erik Deinoff (født 2. desember 1976) er en norsk fotballspiller som spiller som målvakt for Kongsvinger IL Toppfotball. Deinoff har tidligere spilt for Aalesund, Hødd, Raufoss, Løv-Ham og Manglerud Star. Før han gikk til Løv-Ham var han blant annet aktuell for engelske Torquay United. I sin første sesong for Løv-Ham spilte Deinoff samtlige kamper og ble kåret til årets spiller av sine medspillere. Etter 2009-sesongen var Deinoff på prøvespill i Stømsgodset, men fikk ikke kontrakt. Han var også på prøvespill i Sandnes Ulf. 22. mai 2010 scoret Deinoff 3–3-målet i en bortekamp mot Os på overtid, og sikret med det Manglerud Star ett poeng. Antonio Ángel Hurtado Roca. Antonio Angel Hurtado Roca (født 4. mars 1964) er en spansk politiker fra det konservative partiet Partido Popular. Antonio Roca ble valgt til ordfører i byen Almoradí under lokalvalget i 1999, og vant igjen fire år senere. Roca tok nok en seier i lokalvalget 2007 og er dermed ordfører i sin tredje periode for Almoradí. Touring Band 2000. Touring Band 2000 er en live DVD der du ser Pearl Jam spille. Gorizia erkebispedømme. Gorizia erkebispedømme er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer. Sammen med suffraganbispedømmet Trieste utgjør det kirkeprovinsen Gorizia. Gorizia erkebispedømme (tysk "Erzbistum Görz") ble opprettet i 1751, da patriarkatet Aquileia ble delt i de to erkebispedømmene Gorizia (for patriarkatets habsburgske, dvs. østerrikske del) og Udine (for den venetianske delen). Fra 1791 til 1986 var dets fulle navn Gorizia og Gradisca erkebispedømme. Villa Fridheim. Villa Fridheim er en bygning i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil på Bjørøya i Krødsherad bygget i 1890–92. Den huser i dag Eventyrmuseet Villa Fridheim, som i hovedsak er knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr. Bygningen er fredet. Bygningen. Den originale trappegangen fra inngangshallen. Egil Torin Næsheims eventyrmalerier i olje, som sees på bildet, er imidlertid først montert inn etter at bygningen ble gjort om til eventyrmuseum. Huset ble oppført for trelasthandler Svend Haug fra Drammen i 1890-92, etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer. Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer. Stedet skulle tjene som landsted for trelasthandleren og hans hustru Thea (født Sveaas). Da byggherren selv døde midt under byggearbeidene i 1891, ble det enken Thea Haug som fikk sluttført arbeidet. Deretter flyttet hun hit permanent og brukte det som hjem for seg og barna. Etter flere år bygget familien stedet om til hotell, men det ble kort etter solgt ut av slekta. Hotellet var i drift fra 1914 til 1960. Etter det ble huset stående tomt og forfalle. Uthusene var imidlertid hele tiden bebodd. Interiør og inventar. Trappeoppgangen er bevart, men eventyrmaleriene er satt inn senere. Riksantikvaren anser trappeoppgangen som et særstykke i norsk arkitektur. De originale møblene finnes ikke lenger, men til tross for brukseendringene og stedets nåværende bruk som eventyrmuseum, finnes likevel mye av det opprinnelige interiøret intakt. Kakkelovnene er også bevart. Radiatorene, som ble installert under byggingen allerede i 1890-92, er fremdeles i bruk om vinteren. Huset har også opprinnelige dørhåndtak, ovner og lamper. Dagens bruk. Etter mange års forfall var det meningen at bygningen skulle tilintetgjøres gjennom en brannøvelse, men krefter i bygda – med tidligere ordfører Ingvald Granum i spissen – klarte å redde den. Ettersom eventyrfortelleren Jørgen Moe hadde vært kapellan i Krødsherad, og Olberg kirke og prestegården med eika, som han gjorde berømt med diktet "Den gamle Mester", befant seg rett på andre siden av vannet, kom ideen opp om å etablere et eventyrmuseum i den digre villaen. Freding. I 2006 ble bygningen fredet. Fredningen var et resultat av at eierne av Villa Fridheim kontaktet riksantikvaren for å få en vurdering av fredningsspørsmålet. Fredningen omfatter hovedbygningen og sidebygningen, det nærmeste arealet rundt de to bygningene, samt hagen nedenfor (øst for) bygningene. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Trivia. Fjernsynssåpen «Soria Moria» ble i tre sesonger i perioden 2000 til 2001 spilt inn på Villa Fridheim. Live at the Showbox. Live at the Showbox er den tredje musikk filmen lagd av de alternative rockerne Pearl Jam. Udine erkebispedømme. Udine erkebispedømme er det eneste av Italias 42 metropolitanbispedømmer som ikke har noe suffraganbispedømme. Det er omtrent sammenfallende med den politiske provinsen Udine. Udine hadde allerede siden 1238 vært setet for patriarken av Aquileia. I 1751 ble patriarkatet delt i de to erkebispedømmene Udine (for patriarkatets friuliske, dvs. venetianske del) og Gorizia (for den østerrikske delen). Den siste patriarken av Aquileia, Daniele II Dolfino, fortsatte etter dette som den første erkebiskopen av Udine. Mellom 1818 og 1847 var Udine et suffraganbispedømme under patriarkatet Venezia. Joel Lundgren. Joel Lundgren er en svensk skuespiller. Taleapraksi. Taleapraksi er en spesifikk vanske med å utføre artikulasjonsbevegelser og artikulasjonsoverganger fra et "artikulem" til et annet i tråd med planlagt tale. Taleapraksi er ingen språkvanske men derimot en artikulasjonsvanske på lik linje med dysartri. Taleapraksi skiller seg imidlertid fra dysartri ved at alle artikulem kan uttales ved taleapraksi, noe som ikke er tilfelle ved dysartri. Hovedproblemet ved taleapraksi er at når et artikulem bestilles, for eksempel [l], kan personen ikke kontrollere om resultatet blir [l] eller [n]. Problemet kan minne litt om den tekniske svikten som oppstår når et relé i en bil begynner å fuske. Taleapraksi ledsages nesten alltid av oral apraksi (munn apraksi), et problem som vedrører planlagte munnbevegelser ved for eksempel spising, plystring, mimikk osv. Svært ofte ledsages taleapraksi også av andre former for apraksi som idéativ apraksi, idémotorisk apraksi og motorisk apraksi. Taleapraksi oppstår ofte etter hjerneslag, ikke sjelden sammen med afasi. Rudolf Falb. Rudolf Falb (født 13. april 1838 i Obdach i Steiermark, død 29. september 1903 i Berlin-Schöneberg) var en østerriksk forsker, som beskjeftiget seg med jordskjelv og meteorologi. Falb studerte først teologi ved Universitetet i Graz, ble ordinert til prest og arbeidet så som sjelesørger i den katolske kirke. Senere ble han lærer og studerte i Praha matematikk, fysikk og astronomi og i Wien geologi. I 1872 gikk Falb over til protestantismen. Allerede i 1868 hadde han grunnlagt det populære astronomiske tidsskriftet Sirius. Mellom 1877 og 1880 reiste han rundt i Syd- og Nordamerika og utførte vulkanologiske og arkeologiske studier. I 1887 flyttet han til Leipzig og senere til Berlin. Rudolf Falb døde 29. september 1903 i Berlin-Schöneberg. Ten. "Ten" er grungebandet Pearl Jams debutalbum, utgitt i 1991. Albumet er bandets mestselgende, med over 9,8 millioner solgte eksemplarer bare i USA. Blant låtene finner man blant annet «Alive», «Even Flow», «Oceans», «Jeremy» og kjærlighetsballaden «Black». Dette albumet anses som et klassisk grungealbum på linje med album som Nirvanas "Nevermind", Alice in Chains' album "Dirt" og Soundgardens "Superunknown". Tittelen "Ten" kommer fra den amerikanske basketballspilleren Mookie Blaylock som hadde trøye nummer 10. Pearl Jam het fra begynnelsen Mookie Blaylock, men etter rettighetsproblemer valgte man å bytte navn til Pearl Jam og det første albumet skulle være en hyllest til Mookie. Bakgrunn. Gitaristen Stone Gossard bassisent Jeff Ament hadde jobbet med to veldig kjente band på 1980-tallet, det første var Green River. I 1987 ble bandet oppløst og de startet et nytt band, Mother Love Bone, men bandet fikk en brå stopp da vokalisten Andrew Wood døde av en narkotikaoverdose. Dette førte til at de startet et band dedikert til minne om han. Bandet ble kalt Temple of the Dog, de fikk med seg Chris Cornell og Matt Cameron fra Soundgarden og Eddie Vedder og Mike McCready som var gode venner av Andrew. Sammen ga de ut albumet "Temple of the Dog", som ikke ble så godt mottatt med en gang, men da Pearl Jam og Soundgarden hadde slått i gjennom kommersielt fikk "Temple of the Dog"-albumet fornyet oppmerksomhet. I 2007 ble albumet sertifisert platina i USA. Etter at albumet ble gitt ut, ble bandet oppløst. De gjenværende medlemmene fant ut at de skulle starte et band sammen. De fikk hjelp av Rick Parashar som hadde produsert albumet "Temple of the Dog". Han ville hjelpe bandet videre og i 1991 gav bandet ut sitt debutalbum "Ten". Det gamle sykehuset i Almoradí. Det gamle sykehuset ("El antiguo hospital") er en av de eldste bygningene i Almoradí (Alicante-provinsen, Spania). Sykehuset ble påbegynt i år 1930. En del av bygningen har siden 1968 vært opptatt av Central Automática Comarcal de Teléfonos, en telefonsentral. Man har også rehabilitert deler av bygningen for å huse det offentlige biblioteket, "El Aula de Cultura" og en domstol. Gaston Paris. Bruno Paulin Gaston Paris (født i Avenay 9. august 1839, død i Cannes 5. mars 1903), var en fransk professor i europeisk middelalderlitteratur. Biografi. Gjennom sin far, Alexis Paulin Paris (1800–1881), som var professor ved Collège de France, og en pioner innenfor middelalderlitteraturen, lærte Gaston Paris å sette pris på eldre romanske dikt og fortellinger. Med atskillig ballast fra hjemmet underkastet han seg i 1856 studier ved Universitetet i Bonn og ved École Nationale des Chartes. Etter å ha undervist i fransk grammatikk ved en privatskole kom han i 1872 til å etterfølge sin far som professor i fransk middelalderlitteratur ved Collège de France. I 1876 ble han medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres, og i 1896 av Académie française. Samtidig vant han stor europeisk berømmelse som middeladerforsker. I sin forskning kom han til å kombinere presisjonsnivået i tysk filologi med filosofisk oppfinnsomhet i fransk vitenskap. Allerede i avhandlingen "Vie de Saint-Alexis" (1872) viste han vei for fremtidige utgivelser av middelaldertekster ved både å gjengi originalskriftene og deres historiske variasjoner gjennom århundrene. Han ytte store bidrag til verket "Histoire littéraire de la France", og utga sammen med Paul Meyer tidsskriftet "Romania". I 1877 ble Gaston Paris invitert til 400-års jubileet ved Universitetet i Upsala, for å motta en æresdoktortittel. Han la samtidig turen om Kristiania og deltok i Universitetet i Oslos feiring av filosofen Marcus Jacob Monrad. En sterkt rosende artikkel som Gaston Paris hadde skrevet i tidsskriftet "Mélusine" om fortellemåten i Asbjørnsen og Moes eventyr og i Peter Chr. Asbjørnsens huldreeventyr i særdeleshet, ble i anledning besøket oversatt og publisert i "Mogenbladet". Gaston Paris opparbeidet seg et vidt kontaktnett av forskere fra en rekke europeiske land og drev forskning over landegrensene. Ved École des Chartes og College de France skapte han dessuten et livskraftig miljø for studier i middelalderens liv og diktning. Blant hans elever var blant annet Marius Sepet, som forfattet "Le Drame chrétien au Moyen Âge" (1878) og "Origines catholiques du théâtre moderne" (1901). I "La poésie au Moyen Âge" fra 1885 og 1895 tok Gaston Paris opp igjen sitt ungdomsarbeide "Histoire poétique de Charlemagne" (1865), og diskuterte opprinnelsen til chansons de geste. Tula (Russland). Tula (russisk: Ту́ла) er en by og administrativt senter i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Upa, rundt 170 km sør for Moskva. Innbyggertall: 481 216 (folketelling 2002), 543 000 (1990 est.). Tula er en viktig industriby i Sentral-Russland. Historie. Byen har eksistert i hvert fall siden 1300-tallet. Noen historikere mener at Tula kan identifiseres med Taidula, en avsides lokalitet nevnt i en krønike under året 1146. I middelalderen var Tula en mindre festning ved Fyrstedømmet Rjazans grense. Da byen kom under Storfyrstedømmet Moskva ble det bygget en kreml i stein, fullført i 1530. Den var en nøkkelfestning i den russiske festningslinjen Zasetsjnaja tsjerta, og den sto imot en beleiring av tatarer i 1552. I 1607 inntok Ivan Bolotnikov og hans støttespillere citadellet og motsto en fire måneder lang beleiring av tsarens arme. På 1700-tallet ble enkelte deler av kreml-murene revet. I 1712 ble Tula besøkt av Peter den store som ga Demidov-smedene i oppdrag å bygge Tula Arsenal, Russlands første våpenfabrikk. Noen tiår senere ble Tula av Demidovene omgjort til Øst-Europas største senter for jernfabrikker. Byens eldste museum, som viser våpnenes historie, ble åpnet av Demidovene i 1724. Den første fabrikken for industriell produksjon av samovarer ble også opprettet der på 1700-tallet. Etter at Demidovene flyttet senteret for sin produksjon til Ural, fortsatte byen som et senter for tungindustri, spesielt innen våpenproduksjon. Under andre verdenskrig var byens våpenproduksjon av stor viktighet. Tula ble mål for en tysk offensiv, fra 24. oktober til 5. desember 1941, for å bryte den sovjetiske motstanden i Moskvaområdet. Den tungt befestede byen klarte seg imidlertid, og Guderians Andre panserarme ble stoppet nær Tula. Byen sikret sørflanken under det sovjetiske forsvaret av Moskva og den etterfølgende motoffensiven. Severdigheter. Den mest populære turistattraksjonen i Tula er Jasnaja Poljana, hjemmet og gravstedet til forfatteren Leo Tolstoj. Det ligger fjorten kilometer sørvest for byen. Det var her at Tolstoj skrev sine berømte romaner "Krig og fred" og "Anna Karenina". Singapores Grand Prix. Singapores Grand Prix er et Formel 1-løp som blir kjørt på Marina Bay Street Circuit i Singapore. Det er et gateløp og det var det første Formel-1 løpet som ble kjørt i flomlys i kveldsmørket. Løpet har kontrakt for fem sesonger fra og med 2008. Det første løpet ble kjørt 28. september 2008. Deor. Deor eller "Deors klagesang" (engelsk «The Lament of Deor») er et kort gammelengelsk eller angelsaksisk dikt som er bevart i et eneste manuskript fra middelalderen, "Exeterboken". "Deor" er forfattet antagelig på 800-tallet eller tidligere før det ble skrevet langt senere, og er et dikt tett knyttet til norrøn mytologi slik også heltediktet "Beowulf" er det. Den tilsynelatende dunkle dysterheten i "Deor" er i både form og funksjon i slekt med det lengre angelsaksiske diktet "Widsith". Diktet "Deor", som alle andre angelsaksiske dikt, hadde opprinnelig ingen tittel, men navnet «Deor» blir nevnt i slutten av teksten og har tradisjonelt blitt benyttet for å referere til diktet. Diktet er totalt på 42 linjer, inndelt i syv vers av varierende lengde som hver avsluttet av et felles refreng: «Þæs ofereode, þisses swa mæg». Det kan løslig bli oversatt til «den [sorg] gikk over; denne [sorg] kan også gå over», eller tilsvarende poetiske tilnærmelser (se nedenfor). Det poetiske språket er meget nyansert, og det er vanskelig for enhver oversettelse til moderne engelsk eller norsk å fange inn spenningen som er tilstede i de meget nøye og sparsommelige ordene som poeten har benyttet seg av. Uten den historiske og kulturelle sammenhengen som diktet utgikk fra gir det liten mening for en moderne leser. Diktet går igjennom en rekke av legendariske eller mytiske figurer, spør hva som har skjedd med dem, og svarer deretter med det ovennevnte refrenget. Diktet er skrevet i første person «jeg» som i hvert tilfelle fokuserer spesielt på den følelsesmessige svar på den ulykkeliges lidelse. Hvert vers gir en dunkel og antydende gjenfortelling om de ulykker eller prøvelser som har skjedd med flere skikkelser kjent fra den tradisjonelle norrøne eller germanske heltediktningen, før fortelleren avslutter med sin egen skjebne og sorg. Første vers handler om kong Nithhads forfølgelse av den legendariske figuren Wayland (norrønt Volund smed), og som er kjent fra andre kilder som norrøne "Volundkvadet" som er bevart i "Den eldre Edda". Nithhad sperrer Wayland inne og tvinger ham til arbeide for seg, men Wayland får sin hevn ved å drepe Nithhads sønner og voldta hans datter før han flykter gjennom luften ved en flygende kappe som han har konstruert fra fjær hans bror Egil har gitt ham. Diktet forteller ikke hele historien da fortelleren forventer at tilhørerne er godt kjent med den. Det andre verset henger innholdsmessig sammen med det første og trekker videre fra den samme fortellingen ved å fokusere på Nithhads datter Beadohild som er blitt med barn etter at Wayland (Volund) har dratt. Dette er, i henhold til diktet, en større grunn for sorg enn drapet på hennes to brødre. Tolkningen av tredje vers gir større vanskeligheter. Det forteller om den ulykkelige kjærligheten mellom kvinne og mann, en kvinne ved navn Mæðhild og en mann ved navn Geate, men fortellingen ikke er kjent fra andre bevarte kilder. Det korteste verset bryter tilsynelatende raden med sorg som er nevnt tidligere: «Ðeodric ahte þritig wintra // Mæringa burg – þæt wæs monegum cuþ» («Teoderik holdt mæringenes by for tretti år // det var kjent for mange folk»). Hovedpersonen er den historiske østgoterkongen Teoderik den store som er kjent fra flere middelaldertekster og ikke minst fra tidligere mytiske sagnkretser fra folkevandringstiden. Det er mulig at Teoderiks rykte som en hard hersker er anledningen for at han blir nevnt i diktet for i neste vers nevnes østgoterkongen Ermanarik tilsvarende som «þæt wæs grim cyning» («det var en grim konge»). Nestsiste vers peker sannsynligvis til overstående og beklager de sorger og fravær av glede som har formørket hans sinn, og som viser ære og storhet til mange menn, men for andre kun vanskeligheter. Det er i diktets siste vers og konklusjon at fortellerstemmen peker på seg selv i en tradisjonell, heroisk setting, gir seg navn og avslører at han en gang var en stor skald blant "heodeningene" ("Heodeninga") inntil han ble fortrengt og sendt av sted av en bedre skald ved navn "Heorrenda". "Heodeningene" ("Hjaðningar") var involvert i det evige «slaget til Heodeningene», "Hjaðningavíg". I henhold til norrøn mytologi var "Heorrenda" ("Hjarrandi"), det vil si «Skrikeren», et annet navn på Odin, ikke bare en gud for krig, men også for skaldekunsten. Antagelig er det et element av ironi i dette avsnittet. Ved å være «evig» ville heodeningenes sorg "ikke" gå over slik poeten avslutter: «Det var over, så må dette». Alle forsøk på å plassere diktet innenfor en bestemt sjangre har gitt vanskeligheter. Middelalderens lærde som forsøkte å se diktet innenfor den angelsaksisk tradisjonen har derfor leste det hovedsakelig som et tiggedikt, et dikt skrevet av en reisende og tiggende poet som er ikke tilknyttet noens beskyttelse. Ettersom det er svært få andre tiggedikt som er blitt bevart er denne tilskrivelsen spekulativ. Andre har relatert Deor til andre melankolske dikt i "Exeterboken", slik som "Sjøfareren" og "Vandringsmannen". Noen litterater som har forsøkt å karakterisere verket har kalt det for et dikt av typen "ubi sunt", det vil si «hvor er de?», på grunn av dets refleksjoner over det flyktige eller ustadige. Det har også blitt betraktet som en tradisjonell klagesang og et trøstedikt. Kristne trøstedikt har imidlertid vanligvis forsøkt å innbefatte personlig elendighet i en historisk eller uttrykkelig metafysisk sammenheng, jfr. Boëthius’ "Filosofiens trøst", og slike perspektiver er noe fjernt fra tradisjonen innenfor angelsaksisk poesi. Diktet er et dokument av stor historisk interesse, men presenterer fortsatt flere uløste problemer Etymologisk bakgrunnen for navnet "Deor" går tilbake til germanske "*deuzom", og beslektet er det gammelsaksiske "dior", gammelhøytyske "tior", og norrøne "dýr". Dets konnotasjon er derfor «vilt dyr» eller «villdyr». I den forstand er ikke Deor nødvendigvis et personlig navn, men kan også være et tilnavn, til og med beskrivelse. Poeten legger uansett til et ekstra poetisk lag ved deretter å fortelle at han var «dryhtne dyre» = «dyrebar [kjær] for [sin] drott». Chasing Pavements. «Chasing Pavements» er den andre singlen av soul-sangeren Adele, lansert i oktober 2007. Adele framførte sangen på "Friday Night with Jonathan Ross" 7. desember 2007. Den ble lansert digitalt i Irland 13. januar 2008 og gikk inn på 26. plass på de irske hitlistene gjennom nedlasting alene. Da singlen ble lansert i fysisk form klatret den opp nitten plasser til nummer 7, dens høyeste plassering. 20. januar gikk singlen inn på 2. plass på de britiske hitlistene, kun gjennom nedlasting. Sangen har blitt brukt i to episoder av Hollyoaks. B-siden av singlen, «That's It I Quit I'm Movin' On» er en akustisk versjon av en Sam Cooke-sang. Musikkvideo. Videoen handler om en bilulykke i en park. Den ble regissert av Mathew Cullen (produksjonsselskap: Motion Theory). Videoen viser ulykken fra to sider, fra den ene vises passasjerene som ligger døde på fortauet og deretter (i refrengene) vises de ovenifra. Senere i videoen «våkner» paret til live igjen, og beveger seg som om de står oppreist. Adele er ikke et av ofrene, men et vitne. Otteraaens Brugseierforening. Otteraaens Brugseierforening (OB) er ansvarlig for reguleringene i Otravassdraget. OB har konsesjon for bygging og drift av reguleringsanleggene i vassdraget. Hovedoppgaven er å lagre vann i magasinene for bruk til produksjon av elektrisk kraft. OB er utbygger og eier av magasin- og damanlegg, overføringstunneler og pumpestasjoner i Otravassdraget. Foreninga har drifts- og vedlikeholdsansvaret for disse anleggene. OB eier også Syrtveit Fiskeanlegg som ble bygd for å oppfylle utsettingspålegg gitt i konsesjonsvilkår for regulering av Otravassdraget. Dette anlegget driftes av Agder Energi Produksjon. OB har fire medlemmer som hver dekker OB sine utgifter tilsvarende den nytte hver har av reguleringene. Administrasjonen er stasjonert ved Brokke Driftsentral som ligger i Valle kommune. Kaysax. Kaysax (Kay-sax) var produktnavnet for celluloid-dukkene som ble laget av Kay Sigurd Holthe og Oddmund Saxlund på deres fabrikk i Arendal. Produksjonen foregikk i et drøyt tiår etter krigen, dvs fra ca 1945. Holthe drev senere dukkefabrikk under navnet Rayco Vinyl. Buypass ID. Buypass ID er en smartkortbasert PKI-løsning brukt i all hovedsak av Norsk Tipping. Firmaet Buypass eies i fellesskap av Norsk Tipping og Posten Norge. Buypass-løsningen er godkjent av Post- og teletilsynet som kvalifisert signatur. Chad Muska. Chad Muska (født 20. mai 1977 i Lorain, Ohio) er en amerikansk professionel rullebrettkjører som han skatet siden han var 11 år gammel. Chad bor nå for tiden i Woodland Hills distriktet i Los Angeles, California. I 2003 vant han street best trick i X Games utenfor Staples Center i Downtown Los Angeles. Hydrometer. Et hydrometer er et måleinstrument som brukes til å måle tettheten eller relative tetthet i væsker. Hydrometeret lages vanligvis av glass med et tungt lodd nederst i en beholder for å flyte riktig vei. Fra denne går det et tynt sylindrisk rør rett oppover. Hydrometeret flyter i væsken vi vil måle tettheten i. Det tynne sylindriske røret er merket for konsentrasjoner, enten med en papirstrimmel i røret, eller med merker på røroverflaten. Avlesingen av instrumentet skjer ved å se hvor væskeflaten krysser det tynne sylindriske røret med skalaen for tettheten. Måleintervallet er bestemt av vekten av instrumentet og volumintervallet av den nedsenkede delen av instrumentet, når det tynne røret er nesten helt over væskeoverflaten til volumet når det tynne røret er nesten nedsenket i væsken. For å måle et større intervall med tettheter er det vanlig å bruke flere hydrometere med forskjellig vekt og dermed forskjellig måleintervall. Målemetoden baserer seg på Arkimedes lov som sier at kraften av oppdriften er lik vekten av væsken som det flytende legemet skyver vekk. Derfor vil instrumentet flyte dypt ved lav tetthet av væsken og det flyter høyt ved større tetthet i væsken. I lettere væsker som bensin og alkohol flyter hydrometeret dypt, mens i tyngre væsker som saltlake, melk og sterke syrer flyter hydrometeret høyt. Noen historikere tilegner Hypatia av Alexandria oppdagelsen av hydrometeret selv om det er få eller ingen bevis for dette. Bruk av hydrometer. Hydrometere brukes mye ved verdifastsettelsen av oppløsninger både av melk sukker, øl, vin, svovelsyre og andre. Melk er sammensatt av stoffer som både er lettere og tyngre enn vann, som fett, sukker og salter. Derfor er det også nødvendig med fastsettelse av fettinnhold for å bestemme melkas kvalitet. En alkoholmåler er et hydrometer som er kalibrert for å bestemme alkoholstyrken i væsker. Det kan også kalles en Oechslevekt. Et saccarometer er et hydrometer som er kalibrert for å bestemme sukkerkonsentrasjonen i væsker. Det brukes ofte av øl og vin bryggere for å bestemme sukkermengden før gjæringen startes. Et termohydrometer er et hydrometer som også er laget som termometer. Dette er nyttig fordi tettheten av væsken varierer endel med temperaturen. Ved analyse av finkornede jordprøver er det nyttig å løse en bestemt volumenhet jord i et kjent volum vann. Når jordpartiklene er svevende i løsningen vil hydrometeret flyte høyere. Urinundersøkelse. Tidligere var det vanlig på legekontorer og sykehuslaboratorier å måle tettheten av urin med hydrometer. Det er kommet analysestrimler som med mange andre analyser også gir urinens tetthet som en farge som kan tydes med en fargeskala. Ved dehydrering / væskemangel vil urinen bli mer konsentrert med større tetthet og hydrometeret ville flyte høyt. Ved nyresvikt kan det komme mye urin med lav tetthet siden nyrene ikke greier å bli kvitt avfallsstoffer og substanser som bør fjernes fra blodet. Feilkilder ved bruk av hydrometer. Hydrometeret må flyte fritt. Dersom det gnisser mot kanten av beholderen som væsken er i, kan det bli for høy eller for lav måling. Dersom overflatespenningen trekker hydrometeret opp eller ned kan dette gi en feil i avlesingen. Dersom det er mye kullsyre i væsken, vil CO2 bobler sette seg på hydrometeret og trekke det opp. Terrorangrepet i Dimona 2008. Terrorangrepet i Dimona i Israel 4. februar 2008 var et selvmordsangrep utført av de palestinske, militante gruppene Al-Aqsa-martyrenes Brigader og Folkefronten for Palestinas frigjøring. Angrepet. Angriperen utløste et bombebelte på et kjøpesenter. Israelsk politi skjøt og drepte en annen angriper før han kunne utløste sitt bombebelte. Én israelsk kvinne ble drept i angrepet, mens ni andre ble såret (én av dem kritisk). Det var det første «vellykkede» selvmordsangrepet mot israelske sivile siden terrorangrepet i Eilat 29. januar 2007. Angriperne ble identifisert som Luay Laghwani (22) og Musa Arafat, begge fra byen Khan Yunis. Man tror disse reiste fra enten Gaza-stripen gjennom Sinai, eller fra den palestinske byen Hebron på Vestbredden. Drepte og sårede. Den eneste drepte personen var 73 år gamle Lyuvov Razdol'skaya (russisk: Любовь Раздольская). Hun flyttet fra Tbilisi i Sovjetunionen til Israel i 1990 sammen med sin ektemann Edward Gedalin (russisk: Эдуард Гедалин). Begge jobbet på et fysikkakademi i den sovjetiske republikken Georgia. I Israel jobbet de på fysikkavdelingen av Ben-Gurion-universitetet i Negev. Gedalin ble kritisk skadd i angrepet og ble innlagt på Soroka universitetssykehus i Beer Sheva. Reaksjoner. Angrepet ble også fordømt av britiske og amerikanske myndigheter. Referanser. Dimona Dimona Downtown Los Angeles. Downtown Los Angeles er et distrikt i Los Angeles, California. Skjebne. Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, "Antigone leder Ødipus ut av Theben". Musée des Beaux Arts, Marseille.Skjebne eller lagnad referer til en forutbestemt rekke av hendelser. Det kan være å forstå som en forutbestemt framtid, enten det er generelt eller for et enkeltindivid. Skjebne er sammenheng eller konsept som baserer seg på en tro eller en overbevisning at det er en bestemt naturlig orden i universet. Ulike forståelser av skjebne. Skjebne kan være forestilt som bestemt av det guddommelig (eksempelvis det kristne konseptet av forutbestemmelse: Predestinasjonslæren) eller av menneskelig vilje (eksempelvis det amerikanske konseptet manifestert skjebne (engelsk "Manifest Destiny"). En følelse av forutbestemmelse i dens eldste menneskelige vesen kan visualiseres i soldatens fatalistiske oppfatning av «en kule med ditt navn på seg», eller det øyeblikk når ditt nummer «kommer opp», eller en kjærlighet som var «ment å være». Den menneskelige følelse av at det må være en skjult hensikt til det tilfeldige lotteri som styrer utvelgelsen av Thesevs til bli blant de ungdommer som blir ofret til Minotauros. For antikkens grekere var skjebnen noe abstrakt, som uttrykte en formløs nødvendighet som både guder som mennesker kjempet forgjeves mot. Individers forsøk på reise seg mot den ble oppfattet som overmot (hybris) som ble straffet med rettferdig hevn (Nemesis). Skjebne kan bli sett på som enten en bestemt kjede av hendelser som er uunngåelig og uforanderlig, eller at individer velger sin egen skjebne ved å velge ulike veger gjennom livet. Skjebneforståelse i kulturen. Mange greske legender og fortellinger lærer det unyttige i å utmanøvrere en ubarmhjertig skjebne som har blitt korrekt spådd eller forutbestemt. Denne formen for ironi er viktig i den greske tragedie som i tragedien kong Ødipus eller i Duque de Rivas’ skuespill som Giuseppe Verdi omformet til operaen "La Forza del Destino" ("Skjebnens kraft") eller Thornton Wilders "Broen San Luis Rey", eller i Macbeths ukloke utnyttelse av kunnskapen om sin egen skjebne som til tross for alle hans handlinger ikke hindret en forferdelig skjebne. I den norrøne sagalitteraturen er det ofte en drøm forut som spår en forferdelig hendelse og disse drømmene synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje, men skjebnen for de gamle nordmenn er mer fatalistisk enn deterministisk. Når den først er gitt kan man møte den med løftet hode ved å leve opp til sagaens etiske ideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig. Andre kjente eksempler omfatter Thomas Hardys roman av "Tess av D'urbervillene" hvor Tess er forutbestemt for en ynkelig død som hun blir konfrontert med i slutten av romanen. Skjebne er også et tilbakevendende tema i bøkene til Hermann Hesse, også hans allegoriske "Siddhartha" fra 1922 og hans hovedverk "Glassperlespillet" fra 1943. Fellestemaet i disse verkene er en hovedperson som ikke kan unnslippe sin skjebne om den er blitt forseglet, uansett hvor hardt de forsøker. Skjebne er også en viktig poeng i handlingsgangen i TV-serien "Lost". Øyvind Jakobsen. Øyvind Jakobsen (født 15. september 1978) er en Stavangerbasert perkusjonist, mest kjent som trommeslager og medprodusent for Thomas Dybdahl. Han bruker Ludwig trommer og Pearl hardware. Orekveldfly. Orekveldfly ("Acronicta alni") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den gråspraglete, voksne sommerfuglen er mindre oppsiktsvekkende enn del gule og svarte larven med tallrike lange, svarte, klubbeformede børster. Denne arten er ganske sjelden i Noreg, men forekommer på Sørlandet og Østlandet. Utseende. Ett middelsstort (vingespenn 36 – 43 mm), ganske mørkt grått nattfly med snøhvite bakvinger. Kroppen er ganske kraftig og kledt med lysgrå hår, antennene trådformede. Forvingene er spraglete i ulike nyanser av grått, ganske lys ved fremkanten og mørkere bakover. Bakvingene er snøhvite med en rad av små, mørke flekker langs ytterkanten. Larven er sylindrisk, svart med gule tverr-flekker, med mange, karakteristiske, kølleformede, svarte, lange børster. Levevis. Orekveldfly forekommer i fuktige, litt rike løvskoger. Larvene lever helst på svartor ("Alnus glutinosa") eller bjørk ("Betula" spp.), av og til også på andre løvtrær. De voksne sommerfuglene fly i mai – juli. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, bortsett fra de sørligste og nordligste delene, og videre østover til Japan. I Norge forekommer den fåtallig på Sørlandet og den sørligste delene av Østlandet. Bjørkekveldfly. Bjørkekveldfly ("Acronicta tridens") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Som hos de fleste kveldfly (Acronictinae) er den langhårete larven mer oppsiktsvekkende enn den grå, voksne sommerfuglen. I Norge er den meget sjelden og er bare registrert to ganger, den er imidlertid meget lik den beslektede, mye vanligere arten psikveldfly ("Acronicta psi") og kan muligens ha blitt forvekslet med denne i noen tilfeller. Utseende. Den voksne sommerfuglen er et middelsstort (vingespenn 37 – 44 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Den er meget lik psikveldfly ("Acronicta psi"), og man må undersøke kjønnsorganene for å kunne skille de to artene med sikkerhet. Antennene er trådformede, kroppen er kledt med lysgrå hår. Forvingen er lysgrå med svarte streker. Disse inkluderer en kraftig lengdestrek ved roten og en nær bakhjørnet, og en X-formet tegning nær fremkanten på midten. Den har også en tynn, mørk tverrlinje som går bølgete langs ytterkanten. Bakvingene er snøhvite med diffuse, mørke flekker. Larven er gråsvart med røde vorter spredt utover kroppen og en spiss, svart pukkel på tredje kroppsledd. Den er kledt med middels lange, gråhvite hår langs sidene, på ryggen sparsomt kledt med svært lange, mørke hår. Levevis. Arten er knyttet til myrer i lavlandet der det vokser små bjørker og andre busker. Larvene lever mest på bjørk ("Betula" spp.), men kan også spise andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, Europa utenom de nordligste delene, og videre østover til Korea. I Norge er den bare med sikkerhet funnet to ganger: ved Drammen, Buskerud i 1984 og Kristiansand, Vest-Agder, 2000. En truet art. Ut fra bare to funn er det ikke mulig å si noe om artens bestandssituasjon i Norge, utover at den åpenbart er sjelden. Imidlertid har den gått kraftig tilbake i våre naboland, og den er derfor listet som direkte truet (E) på den norske rødlisten. Man regner med at arten blir truet av drenering av myrer i lavlandet, som er blitt ganske sjeldne habitater. Psikveldfly. Psikveldfly ("Acronicta psi") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne grå arten har fått navn etter en svart tegning på forvingen som kan se ut som den greske bokstaven psi. Arten er meget lik på den sjeldne arten bjørkekveldfly ("Acronicta tridens"), og man må undersøke kjønnsorganene for å kunne skille de to artene med sikkerhet. Utseende. Et middels stort (vingespenn 38 – 43 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Antennene er trådformede, kroppen kledt med lysgrå hår. Forvingen er lysgrå, jevntover litt lysere enn hos bjørkekveldfly, men dette kan variere. Den er streket med svart, med en kraftig lengdestrek ved roten (med en kryssende strek), en tilsvarende strek ved bakhjørnet og en X-formet tegning midt på nær fremkanten. Bakvingene er hvite hos hannen, gråpudrete hos hunnen. Larven er svart eller mørkegrå med gul ryggstripe, hvit sidestripe og røde vorter langs siden. På ryggen av tredje kroppsledd har den en høy, svart pukkel med lange, svarte hår, ellers er den sparsomt kledt med temmelig lange, grålige hår. Levevis. Denne arten lever i skog, skogbryn og hager og kan slik for det meste skilles fra bjørkekveldflyet på levestedet. Larven kan finnes på ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – september, den lange flygetiden tyder på at det i alle fall delvis er to generasjoner. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa og videre østover til Øst-Sibir. I norge er den temmelig vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Lillehammer. Den er bare funnet et par ganger på Vestlandet. Skipakrok. Skipakrok var en innbuktning ute på Nidarneset på Nidelvens vestre bredd, og fungerte som en naturlig havn. Lønnekveldfly. Lønnekveldfly ("Acronicta aceris") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten er bare funnet én gang i Norge, i Oslo rundt 1850, og det er tvilsomt om vi har bestander av den i dag. Som for mange andre kveldfly (Acronictinae) er den voksne sommerfuglen temmelig anonym men larven spektakulær. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 40 – 45 mm), pregløst grått nattfly. Antennene er trådformede, kroppen kledt med lysgrå hår. Forvingen er lysgrå med diffuse, svarte tegninger, uten noe påfallende mønster. Bakvingen er hvit, i det minste hos hunnen med grå bestøvning på vingeårene. Larven er fargerik, tett kledt med gule og oransje hår. Lags ryggen har den en rekke av svartkantede, hvite flekker. Levevis. Arten er knyttet til løvskog, hager og parker. Larvens næringsplanter er hestekastanje ("Aesculus hippocastania"), platanlønn ("Acer pseudoplatanus") og andre lønne-arter ("Acer" spp.), til dels også andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Arten finnes fra Nord-Afrika, gjennom Sør- og Mellom-Europa østover til Sentral-Asia. I Norden forekommer den relativt vanlig i Danmark og det sørligste Sverige, mens den trolig er utdødd i Finland. Hvitt kveldfly. Hvitt kveldfly ("Acronicta leporina") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den voksne sommerfuglen er meget lyst grå, nesten hvit. Mer oppsiktsvekkende er den grønnhvite larven, som er kledt med tette, lange, hvite hår. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 45 mm), nesten hvitt nattfly. Antennene er svarte og trådformede, brystet er kledt med hvite hår, bakkroppen med svarte og hvite felter. Forvingen er ganske lys grå til nesten snøhvit, med noen spredte, svarte tegninger. Bakvingen er helt hvit. Larven er grønn- eller gulhvit, tett kledt med lange, hvite hår. Levevis. Hvitt kveldfly lever i løv- og blandingsskog, hager og parker. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.) og or ("Alnus" spp.), av og til også på andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Hvitt kveldfly finnes i det meste av Europa og vidre østover til Japan, og også i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og Østlandet, mens den forekommer mer spredt på Vestlandet og i Trøndelag (funnet nord til Snåsa). Ospekveldfly. Ospekveldfly ("Acronicta megacephala") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne mørkt grå arten kan ligne på flere andre arter, men kan kjennes på en rund, lys flekk med mørk kjerne i forvingen. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 39 – 43 mm), gråspraglete nattfly. Antennene er trådformede, kroppen er kledt med grå hår, på brystet med to smale, svarte lengdestriper. Forvingen er grå (mørkere enn de fleste andre "Acronicta-"artene) og spraglete. Den enestepåfallende tegningen er en rund, lys flekk med mørkere kjerne som sitter litt innenfor midten nær fremkanten av vingen. Bakvingen er hvit, årene og ytterkanten med grå bestøvning. Larven er rødlig brun, med en påfallende, firkantet, svartkantet gul flekk på bakkroppen. Den er sparsomt kledt med lange, hvite hår. Hodet er gulbrunt med en svart, V-formet tegning. Levevis. Arten lever i skogbryn, løv- og blandingsskog med osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Larvene er også nattkaktive, om dagen sitter de i ro i en karakteristisk, ?-formet stilling, med hodet vendt bakover. Utbredelse. Ospekveldflyet finnes i Europa og videre østover til Japan. I Norge er det funnet nord til Grong i Nord-Trøndelag, den er nokså vanlig i de sørligste landsdelene. Circuit de Nevers Magny-Cours. Circuit de Nevers Magny-Cours er en motorsport-bane utenfor byene Nevers og Magny-Cours i Frankrike. På denne banen ble Formel 1-løpet Frankrikes Grand Prix kjørt fra 1991 til 2008. Også andre motorsportklasser kjører på denne banen årlig, blant annet WTCC og roadracingens Superbike-klasse. Liste over elver i Sverige. Lista er satt opp i den rekkefølge elvene munner ut i havet, regnet fra grensen mot Norge i vest til Grensen mot Finland i øst. I parentes er oppgitt hvor elva munner ut. Sideelver er innrykket et hakk i forhold til hovedelva, evt flere hvis sideelva selv har sideelver. Hvis deler av elva renner gjennom andre land er dette angitt sist på linja. Til Kvarken og Bottenviken. Sverige * Myrkveldfly. Myrkveldfly ("Acronicta menyanthidis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne grå arten lever på myrer. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 41 mm), grått nattfly, noe kraftigere bygd enn de fleste andre "Acronicta-"artene. Antennene er trådformede, brystet er kledt med grå hår, med to små, svarte flekker. Forvingen er nokså lys grå med spredte, svarte tegninger. Disse omfatter en kraftig, Y-formet strek ved roten, en liten, mørk ring litt innenfor midten og en serie kraftige, halvmåneformede merker som til sammen danner en tannete tverrlinje, nær ytterkanten. Disse merkene er hvite på innersiden (den konvekse siden). Bakerst ved roten av vingen er det et hvitt felt. Bakvingen er nokså jevnt bestøvet grå, slik skiller den seg fra de fleste andre kveldfly som har hvite bakvinger. Larven er mørkbrun med lange, grå hår. Levevis. Myrkveldflyet lever på myr, og finnes opp til bjørkebeltet i fjellet. Larvens næringsplanter er blant andre bukkeblad ("Menyanthes trifoliata"), pors ("Myrica gale"), vier-arter ("Salix" spp.), bjørk ("Betula" spp.) og ulike slags bærlyng ("Vaccinium" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Myrkveldflyet finnes i Mellom- og Nord-Europa, videre østover til Amur. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og Østlandet. Fra Vestlandet foreligger det bare ett funn, fra Bjerkreim i Rogaland. Den finnes også noen steder i Nord-Trøndelag, og det er noen ubekreftede funn fra Finnmark. Vanlig kveldfly. Broket kveldfly ("Acronicta auricoma") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne noe pregløse, grå arten har som mange andre kveldfly (Acronictinae) en mer spektakulær larve. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33–38 mm), grått nattfly, litt mindre enn de fleste andre "Acronicta-"artene. Arten ligner sterkt på myrkveldfly ("Acronicta menyanthidis"), men vingenes tegninger er noe mer "urolige", dessuten kan den forholdsvis greit skilles fra denne ut fra levestedet. Antennene er trådformede, brystet er grått hårete med en svart, M-formet tegning. Bakkroppen er gulaktig grå. Forvingen er grå med to svarte, tannete tverrbånd, som er mer markerte og mer sammenhengende enn hos myrkveldfly. Fra de innerste båndet går det en kraftig, svart lebgdestrek inn til vingeroten. Midt i vingen er det en rund, lys flekk med tydelig mørk kjerne, denne er noe større enn tilsvarende flekk hos myrkveldflyet. Bakerst ved vingeroten er det et gulhvitt felt. Bakvingene er gulaktig grå. Larven er mørk ved gulhvite vorter, på disse sitter det kvaster av kraftige, piggaktige, oransjerøde hår. Levevis. Arten lever i løv- og blandingsskoger opp til bjørkebeltet i fjellet. Larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær. I Sør-Norge har arten to generasjoner, en som flyr i mai – juni og en fra slutten av juli til slutten av august. Lenger nord har den bare en årlig generasjon, i juni–juli. Utbredelse. Vanlig kveldfly finnes i Europa, videre østover til Kamtsjatka. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Nordland, og den finnes også i Sør-Varanger. Blågrått kveldfly. Blågrått kveldfly ("Acronicta euphorbiae") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har vinger som er mønstret i grått og svart, uten noen lysere flekker. Den kan kjennes på at tverrlinjene på forvingene er doble. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 32 – 38 mm), grått nattfly. Antennene er trådformede, bryste er kledt med grå hår og med to kraftige, svarte lengdestreker. Bakkroppen er grå. Forvingen er lys grå med to, mer eller mindre tydelige, doble tverrlinjer. Mellom disse er det et rundt og et nyreformet merke. Vingen er farget i grått og svart og mangler lysere flekker. Bakvingen er hvit hos hannen, gråpudret hos hunnen. Larven er mørk med hvitgule vorter, disse bærer kvaster av lange, hvitgule hår. Levevis. Blågrått kveldfly kan finnes både i skog og i mer åpne habitater, for eksempel blomsterrike bakker. Larven kan finnes på mange ulike urter, busker og trær, i Norge er den flere ganger registrert på rosenrot ("Rhodiola rosea"). Lengst sør i landet har arten trolig to generasjoner hver sommer, lenger nord har den én generasjon i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa, videre østover til Altai-fjellene og Kina. I Norge er den ikke vanlig, men den er funnet nord til Snåsa i Nord-Trøndelag. Finnmarkseiendommen. Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) er grunneier i Finnmark fylke og har etter Finnmarksloven av 17. juni 2005 grunnbokhjemmel til 96 % av arealet i Finnmark fylke. FeFo mottar ingen offentlig økonomisk støtte og er momspliktig. Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark fylke. Loven er blitt til i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting, og markerer slutten på et 25 års langt arbeid. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. FeFo er et eget rettssubjekt i Finnmark som forvalter grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med Finnmarkslovens formål og reglene i loven. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer, hvor tre styremedlemmer oppnevnes av Sametinget og tre velges av Finnmarkfylkesting. Finnmarkseiendommmen har hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Alta, Vadsø, Kirkenes, Varangerbotn og Karasjok og ble opprettet og sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni 2005. Egen kontrollkomite har ansvar for at Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning. Komiteens 3 medlemmer, fra Staten, Sametinget og Finnmark fylkesting, utfører tilsyn med FeFo styrets virksomhet. FeFo står i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere. Syrekveldfly. Syrekveldfly ("Acronicta rumicis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Som mange andre kveldfly (Acronictinae) er den voksne sommerfuglen ganske pregløst grå, mens larven er mye mer oppsiktsvekkende. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 34–40 mm), grått nattfly. Antennene er trådformede, brystet grått håret med et par svarte lengdestreker. Forvingen er gråspraglete. Et karakteristisk trekk er en liten, hvit flekk ved forvingens bakkant litt utenfor midten. Elles har den en hvit flekk bakerst ved vingeroten, en rund, svartkantet, lysgrå flekk midt i vingen og et mer eller mindre tydelig, hvitt tverrbånd langs ytterkanten. Bakvingen er gråbrun, mørkere enn hos de fleste andre kveldfly. Larven er svart, med en hvit sidestripe og en rekke av røde vorter langs siden. Spredt over hele kroppen er det kvaster av stive, gul hår som sitter på opphøyde vorter. Levevis. Syrekveldflyet finnes både i skog og på mer åpne biotoper. Larven kan leve på en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai–juli, lengst i sør kan de ha to generasjoner hver sommer. Utbredelse. Finnes fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa østover til Korea og Japan. I Norge er den relativt vanlig på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, den er funnet nord til Sunndal i Møre og Romsdal. Askekveldfly. Askekveldfly ("Craniophora ligustri") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten, som er sterkt variabel i fargen, kan kjennes på at den har en, mer eller mindre tydelig, lysgrå, hodeskalle-lignende tegning på ryggen, som har gitt opphav til det latinske slektsnavnet (som betyr hodeskalle-bærer). Utseende. Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm) nattfly, ganske variabelt i fargen. Grunnfargen på brystet og forvingene er mørkt olivgrå, med varierende innslag av svart og hvitt. Hos mørke eksemplarer kan bryste være nesten helt mørkt, og vingene er helt uten hvite flekker, bare med svarte tegninger. Hos lysere eksemplarer har brystet hvite tegninger som ofte kan ligne en hodeskalle, og forvingen har i alle fall en stor, hvit flekk nær spissen. Ofte har forvingene to brede, hvite tverrbånd, og brystet er hovedsakelig hvitt hårete. Bakvingen er gråbrun. Larven er blek med spredte, bleke hår. Levevis. Denne arten forekommer i løv- og blandingsskog med innslag av ask ("Fraxinus excelsior"), som er larvenes viktigste næringsplante. De kan også leve på liguster ("Ligustrum vulgare"), svartor ("Alnus glutinosa") og hassel ("Corylus avellana"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Øst-Sibir og Korea. I Norge finnes den på Sørlandet og den sørligste delen av Østlandet, mer lokalt også i Hordaland og de indre delene av Østlandet. Castelvittorio. Castelvittorio er en kommune i provinsen Imperia i den italienske regionen Liguria, lokalisert rundt 120 km sørvest fra byen Genova og rundt 30 km vest for byen Imperia. 31. desember 2004 var befolkningstallet på 364 og området på 25.8 km² Moma alpium. "Moma alpium" er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er ikke funnet i Norge, men forekommer i Sverige. Arten er karakteristisk spraglet i lyst blågrønt og svart. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 30 – 38 mm) nattfly, karakteristisk farget i blålig grønt og svart. Kroppen og forvingenes grunnfarge er blålig grønn (ligner på visse laver som vokser på trestammer og gir trolig god kamuflasje mot disse), forvingene er mønstret med svart. Det er tre nokså brede, svarte tverrbånd, det ytterste av disse har to runde utbuktinger. Utenfor det ytterste tverrbåndet er det to svarte flekker. Bakvingen er grå, med en hakeformet, mørk tegning ved bakhjørnet. Larven er brun på ryggen, gul på sidene, med kvaster av stive, gule hår som utgår fra gule vorter. Levevis. Dette nattflyet forekommer i løvskoger med gamle trær. Larvenes lever på eik ("Quercus" spp.) og bøk ("Fagus sylvatica"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli, de kommer gjerne til lys eller sukkeråte. Utbredelse. Arten er aldri funnet i Norge, men den finnes i det sørlige Sverige nord til Uppland. Den finnes også i Storbritannia, men er sjelden. Palatinerhøyden. Palatinerhøyden (latin: "Collis Palatium") er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy og grenser til både Forum Romanum, Circus Maximus og Colosseum. Høyden er oppkalt etter Pales, i romersk mytologi gudinne over saugjeterne, og videre er «Palatin» det etymologiske opphavet til ordet «palass». Mytologi. Ifølge romersk mytologi var det på Palatinerhøyden at Romulus og Remus ble funnet av ulvemora som holdt dem i live. Ifølge dette sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med kona si, Acca Larentia, oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her Romulus valgte å bygge Roma. Historie. Roma har sitt opphav på Palatinerhøyden, og nylige utgravninger har vist at det har bodd folk her fra siden om lag år 1000 f.Kr. Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr. – 37 e.Kr.) og Domitian (51 – 96) er fortsatt synlige. Augustus bygde også et tempel til Apollo her, ved siden av huset sitt. Palatinerhøyden var også stedet der festivalen Lupercalia ble holdt. Bolette brygge (Oslo). Bolette brygge sett mot nord Bolette brygge er en gate på Tjuvholmen i Oslo. Bolette brygge er gågate langs kanalen mellom Aker brygge og Tjuvholmen, fra Tjuvholmen allé i nord til Lille Stranden i syd. I begge ender av gaten er det gangbro til Aker brygge. Bolette brygge ble åpnet i 2007. Langs gaten er det servicebedrifter i første etasje. Lille Stranden (Oslo). Lille Stranden er en gågate på Tjuvholmen i Oslo, fra Bolette brygge og gangbroen til Aker brygge i nord til Olav Selvaags plass i syd. Lille Stranden ble åpnet i 2007. Langs gaten er det servicebedrifter i første etasje. Psykodrama. __NOTOC__ Psykodrama (fra gresk ψυχη "psyche" „sjel“, og δράμα "drama" „hendelse“) er en kreativ metode for arbeid med mennesker i grupper og enkeltvis. Den kan romme alle livets krefter og muligheter som konkretiseres på en "scene". Gjennom psykodramatisk handling forsker vi i mellommenneskelige relasjoner og i indre konflikter. Slik fremmes vekst og personlig valg i samsvar med menneskets egenverd. Psykodrama ble utvikla av psykiater, teaterskaper og filosof Jacob L. Moreno (1890 – 1974) i Wien og senere i USA. Han anser kreativitet og spontanitet for å være de primære drivkreftene i mennesket. I psykodrama tas disse kreftene i bruk i møte med livets utfordringer. Begrepet rolle står også sentralt. Alle personer og fenomener kan komme til uttrykk som en rolle på scenen. Rollene går i dialog og samhandling, sjelen settes i bevegelse ("psykodrama" – fra gresk "sjel i handling"). Morenos filosofi har et menneskesyn som innebærer at vi, i kraft av vår skaperevne, også er kosmiske vesener; dette gir oss medansvar for vårt univers og forplikter til handling. Morenos hustru Zerka T. Moreno har gjennom livslang innsats bidratt med å inspirere og formidle psykodrama videre til utallige etterfølgere. I dag anvendes metoden i mange land, fra Europa, USA og Latin-Amerika til Afrika, Japan og India, innen terapi, pedagogikk, veiledning, arbeid med flyktninger, sosialt arbeid, organisasjons- og lederutvikling, samt drama og teater. Aventinerhøyden. Aventinerhøyden (latin "Mons Aventinus") er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen. Under den romerske republikken var kollen en folkelig bydel, bebodd av plebeiere, men kom seinere å bli et eksklusivt bostedsområde med store villaer, templer og luksuriøse badeinrettninger. På Aventinerhøyden blei det feira blant annet ekstatiske fester til ære for Bacchus. I løpet av middelalderen blei Aventinerhøyden avfolka og den har fram til i dag blitt dominert av klostre og hager. Til Aventinerhøydenss mer kjente bygninger regnes kirkene Santa Sabina, Sant'Alessio, Santa Prisca fra tidlig kristendom, samt den moderne kirken Sant'Anselmo. Dessuten bør man nevne Malteserordenens sete og dens kirke Santa Maria del Priorato. På "Lille Aventinerhøyden" ligger blant annet kirken San Saba. Blant Aventinerhøydens antikke levninger kan nevnes "Dianas tempel", samt rester av Serviusmuren. Staples Center. Staples Center er en sportsarena i Downtown Los Angeles som ligger rett ved siden av Los Angeles Convention Center. Staples Center åpnet 17. oktober 1999. Adressen er 1111 S. Figueroa Street, Los Angeles, California 90015. Stemmevansker. Stemmevansker er betegnelse på en gruppe lidelser som påvirker stemmefunksjonen uheldig slik at stemmekvaliteten reduseres (dysfoni) eller at stemmen forsvinner helt (afoni). Stemmevansker kan grovt inndeles til å tilhøre en av følgende kategorier; Organiske og funksjonelle stemmevansker er forårsaket av sykdom eller skade i strupehodet (larynx) eller i nervebanene til strupehodet (nervus vagus recurrens eller nervus vagus superior). Psykogene stemmevansker har en bakomliggende årsaksfaktor av psykisk art, men kan ofte ytre seg som en funksjonell stemmevanske. Stemmeavvik fremstår alltid med hørbart avvik i forhold til en normal stemme; alt fra heshet, skurrstemme, til svak stemme eller fullstendig bortfall av stemmen. Lorain (Ohio). Lorain er en by i Lorain County, Ohio. Byen ligger nordøst i Ohio ved Eriesjøen vest for Cleveland. Befolkning. Fra og med 2000 bodde det 68.652 innbyggere i Lorain. Olav Selvaags plass (Oslo). Olav Selvaags plass, mars 2008 Olav Selvaags plass er en plass på Tjuvholmen i Oslo. Gågatene Tjuvholmen allé og Lille Stranden munner ut i plassen, som er bilfri og ble åpnet i 2007. Ved plassen er det et serveringssted. Området syd og vest for plassen er fortsatt byggeplass i 2008. Plassen er oppkalt etter Olav Selvaag (1912–2002), som var sivilingeniør og bygningsentreprenør og har hatt stor betydning for boligutvikling i Oslo i etterkrigstiden. Grønlandsk krone. Grønlandsk krone var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemming i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner Historiske grønlandske kroner. I andre halvdel av 1800-tallet, mens Grønland fortsatt hadde status som koloni, var det flere gruveselskaper som utstedte sine egne penger. "Sinkpenger" ble også introdusert i den nyetablerte handelskolonien i Ammassalik (grunnlagt 1894). Mellom 1926 og 1964 introduserte Den Kongelige Grønlandske Handel, som hadde handelsmonopol med Grønland, en serie med mynter som skulle brukes på Grønland. Administrasjonen på Grønland utstedte egne sedler fram til 1968. Nye grønlandske kroner. Lovforslaget om egen valuta («Lov om pengesedler i Grønland») beskrev myntenheten som 1 koruuni. I sin årsberetning for 2007 skrev imidlertid Danmarks Nationalbank at loven trådte i kraft 1. juli 2007, men sier at det fortsatt vil være danske kroner som blir gjeldende på Grønland, både hva gjelder sedler og mynter, slik som på Færøyene. De nye sedlene skulle smykkes av Naja Abelsen, og var planlagt presentert for Landsstyret sommeren 2008. Per Burell. Per Olov Burell eller "Per-Olov Burell" eller "Pär Burell" (født 8. mai 1956 i Västerås), er en svensk skuespiller. Burell studerte ved Scenskolan i Malmö. Tjuvholmen allé (Oslo). Tjuvholmen allé sett fra Olav Selvaags plass Tjuvholmen allé er en gågate på Tjuvholmen i Oslo, fra Bolette brygge og gangbro til Aker brygge i nord til Olav Selvaags plass i syd. Tjuvholmen allé ble åpnet i 2007, men vestsiden av gaten er fortsatt byggeplass i 2008. Langs gaten er det servicebedrifter i første etasje. Yayi Boni. Thomas Yayi Boni (født 1. juli 1952 i Tchaourou, Benin) er en beninsk bankmann og politiker, og siden 2006 Benins president. Han ble innsatt 6. april 2006 etter å ha vunnet valget den foregående måneden, og ble gjenvalgt i 2011. I 2012 overtok han den ettårige posten som formann for Den afrikanske union. Utdannelse og yrkesbakgrunn. Boni ble født i Tchaourou, Borgou i nordre Benin, daværende Fransk Dahomey. Etter fullført skolegang i regionhovedstaden Parakou, studerte han økonomi ved Université Nationale du Bénin, bankvirksomhet ved Université Cheikh Anta Diop i Dakar, Senegal og fortsatte i Frankrike der han studerte økonomi og politikk ved Universitetet i Orléans og Université Paris-Dauphine, der han fullførte et doktorat i økonomi i 1976. Fra 1980 til 1981 arbeidet Boni for Sentralbanken for de vestafrikanske statene (BCEAO) i Dakar, der han ble assisterende direktør. I 1988 ble han assisterende direktør for profesjonell utvikling ved Det vestafrikanske treningssenteret for bankstudier (', COFEB), også i Dakar. Fra 1992 til 1994 arbeidet han ved kontoret til Benins president, Nicéphore Soglo, med ansvar for penge- og bankpolitikk. I 1994 ble han utnevnt til president for Den vestafrikanske utviklingsbanken (BOAD) i Lomé, Togo. For arbeidet med utvikling i Vest-Afrika ble han hedret som ridder av den franske "Ordre national du mérite". Presidentskapet. I 2006 sluttet Boni i jobben i BOAD for å bli med i presidentvalget i Benin. Han var da en relativt ukjent skikkelse i det politiske livet i hjemlandet på grunn av sine lange utenlandsopphold, men det lyktes ham allikevel å vinne velgernes gunst. I valgkampen fokuserte han som økonom på landets økonomi, bekjempelse av fattigdom og korrupsjon, og en reform for bomullssektoren, landets viktigste eksportvare. I første runde av presidentvalget, avholdt 5. mars 2006, vant Boni 32 prosent av stemmene, mens hans nærmeste utfordrer, Adrien Houngbédji, oppnådde 25 prosent. I andre valgrunde mellom Boni og Houngbédji vant Boni med nesten 75 prosent av stemmene. Boni ble gjenvalgt i 2011 med 53,18 prosent av stemmene i første runde – nok til at andre valgomgang ikke var nødvendig. Han er den første presidenten som har vunnet et valg gjennom bare én valgomgang siden demokratiet ble gjeninnført i landet i 1991. Capitol Records Tower. Capitol Records Tower er hovedkontoret til plateselskapet Capitol Records og et av de mest kjente landemerkene i Los Angeles. Det ligger langs Vine Street i Hollywood. Tårnet er vist i filmer som Earthquake (1974), The Day After Tomorrow (2004), og er også med i 2004-spillet Gta San Andreas. Capitol Records. Capitol Records er et amerikansk plateselskap med hovedkvarter i Capitol Records Tower i Hollywood, Los Angeles i California. Selskapet ble stiftet i 1942 og ble i 1955 oppkjøpt av det britiske plateselskapet EMI. Dynetrekk. Dynetrekk er en del av sengesettet, som består av dynetrekk, putevar og laken. Dynetrekket er et avtakbart trekk til å trekke over dyner. Det blir mest brukt for hygienens skyld, da det lett kan tas av og vaskes. Det finnes også engangsdynetrekk. Dynetrekk kommer i alle slags farger og mønster, og har som oftest et matchende putevar og laken. Vasking. De fleste dynetrekk vaskes ved 60 grader i vaskemaskinen. De fleste kan også tørkes i tørketrommelen og strykes. Sengemidd. Det er viktig å bytte sengesettet ofte da døde hudceller i sengetøyet gir gode vekstvilkår for sengemidd. Juliana av Nikomedia. Sankt Juliana av Nikomedia.Juliana av Nikomedia (født ca 285 – død ca 304 eller 305) er en katolsk helgen som ble led martyrdøden under keiser Diokletian. Hennes minnedag er 16. februar og hun er skytshelgen ved fødsler og mot infeksjonssykdommer. Både den romersk-katolske kirke som den gresk-ortodokse kirke (som feirer hennes 21. desember) marker hennes martyrium i sine skrifter. Den eldste historiske kilden er i "Martyrologium Hieronymianum" hvor hennes fødested blir nevnt for 16. september, men det knyttes stor usikkerhet til hennes fødested. Det hevdes at hun led martyrdøden i Nikomedia i Lilleasia (i dag Izmid i Tyrkia), men senere utgaver av ovennevnte verk merker hennes fødested som Kumae, en gammel gresk bosetning nordvest for Napoli i Italia. Pave Gregor I den store (død 604) sendte et brev om at hennes relikvier skulle skrinlegges i Kumae, men det skjedde først i 568, og siden flyttet til Napoli i 1207. En upålitelig legende forteller at hun var datter av en fornem, hedensk familie i Nikomedia. Som barn ble hun tiltrukket av kristendommen. Da hun var blitt 18 år nektet hun å gifte seg i inngått ekteskap med en ukristen, og holdt stand selv ved pisking. Hennes tilkommende var Evilasius, romersk stattholder i Nikomedia, som tilkalte henne og da hun fortsatt ikke ville gifte seg med hedning ble hun torturert og kastet i fengsel. I henhold til legenden ble igjen torturert, deretter delvis brent på bål, kastet i en gryte med kokende olje før hun ble halshogd. I fengselet skal hun ha blitt fristet av djevelen, men overvant og fikk ham kneblet. Hun avbildes derfor også som en jomfru som står eller sitter på en drage eller djevel med vinger, eller trekker en djevel etter seg i en kjede. Andre attributter er martyrkrone, palme og sverd. Dyrkelsen av den hellige Juliana ble vanlig i løpet av middelalderen, spesielt i Nederland. Karbonsluk. Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren. Begrepet er kommet i allmenn bruk i forbindelse med internasjonale forhandlinger og avtaler om klimaendringer, først og fremst Kyoto-avtalen. Kyoto-avtalen. Ettersom grønne planter binder CO2 gjennom fotosyntesen, vil en økende biomasse utgjøre et karbonsluk. Kyoto-avtalen tillater derfor avtaleparter som kan godtgjøre at de har en netto tilvekst i skogen å trekke fra en del av denne i sitt klimagassregnskap. I avtalens såkalte grønne utviklingsmekanisme kan karbonbinding som følge av skogreisning og skogplanting innberegnes. Noen land ønsker at tiltak som hindrer avskoging også skal kunne regnes som karbonsluk, men en slik praksis tillates ikke i første avtaleperiode (2008–2012). Havet. Verdenshavene er jordas største karbonsluk. Havet binder karbon på to måter; ved den fysiske og den biologiske karbonpumpa. Den fysiske karbonpumpa er en følge av havvannets evne til å ta opp CO2. Den biologiske karbonpumpa utgjøres av summen av en rekke biologiske prosesser som transporterer karbon i organisk og uorganisk form fra den afotiske sonen i overflata til dypet. En liten andel av det karbonet som fraktes med den biologiske pumpa begraves i bunnsedimentene og blir i løpet av millioner av år en kilde til ny olje og gass. Forskere anslår at ca. en tredel av det karbonet som slippes til atmosfæren ved brenning av fossile brensler tas opp av havet. Den fysiske karbonpumpa er den klart viktigste årsaken til at havet tjener som karbonsluk. Den biologiske pumpa spiller en underordna rolle. Forskere frykter at forsuring av havvannet som følge av et økt CO2-innhold kombinert med høyere overflatetemperatur på vannet kan gi mindre planteplankton, og dermed gjøre plantelivet i havet til en netto bidragsyter av CO2 til atmosfæren. Myr. I torvmyrer gjennomgår døde trær, planter og moser en langsom anaerob nedbryting. Prosessen skjer så langsomt at torvlaget øker i tjukkelse, og det bindes mer karbon enn det som frigjøres til atmosfæren. Torvmyrer inneholder om lag en firedel av alt karbon som er bundet i vegetasjon og jordsmonn. Under visse omstendigheter kan vegetasjon og torv i stedet bli netto CO2-kilder, f.eks. ved neddemming i forbindelse med vasskraftutbygging. Dersom vegetasjon og torv ikke fjernes før neddemming, vil den over tid gi utslipp av CO2 og den mer virksomme drivhusgassen metan i en størrelsesorden som tilsvarer utslippene fra et kullfyrt kraftverk av tilsvarende størrelse. Jordsmonn. Jordsmonnet inneholder mer karbon i form av dødt organisk materiale (humus) enn vegetasjonen og atmosfæren til sammen. Dødt organisk materiale lagres i jordsmonnet i form av humus ved temperaturer under 25°C. Ved høgere temperaturer brytes dødt organisk materiale raskt ned; derfor er humuslaget i de tropiske regnskogene svært tynt. I tempererte strøk har jordsmonnet et mye høyere humusinnhold. Særlig gjelder dette de naturlig skogløse grasslettene som prærien i Nord-Amerika, pampasen i Sør-Amerika og den ungarske pusztaen. Store deler av disse områdene er gjennom de siste par hundre åra lagt under plogen. Oppdyrking fører til en rask oksidering av humusinnholdet med påfølgende frigivelse av CO2 til atmosfæren. Brunjorda som kjennetegner de tempererte lauvskogene, har også et høyt humusinnhold. I dag er det aller meste av de tidligere vidstrakte lauvskogene tatt i bruk for jordbruksformål. Skogsdrift. Skogene utgjør et viktig karbonlager, og skogen kan tjene som karbonsluk dersom en ved ulike tiltak kan øke skogens stående kubikkmasse. Det kan skje ved skogreisning – ved at en enten planter til tidligere dyrka mark og beiter, eller ved at en planter skog i tidligere trebare strøk langs kysten eller i fjellet. Det skjer også ved naturlig gjengroing når det blir mindre beitedyr i et område. Havgjødsling. Gjødsling av havområder med jernpartikler har vært lansert som en mulig metode for å øke produksjonen av planteplankton i havet. Jern er et viktig næringsemne for planktonet, og tilføres overflatelaga fra elvemunninger, ved oppstrømning av dypvann eller ved avsetning av svevestøv fra lufta. I mange havområder er jern en begrensende faktor for produksjonen av fytoplankton. Mange forskere er imidlertid skeptiske til havgjødsling, dels fordi en mener at det vil ha liten effekt i karbonkretsløpet, dels fordi en frykter uheldige sideeffekter som oppvekst av giftige alger og anoksisk havvann. Jordbruk. Industrielt jordbruk med monokulturer og tilførsel av plantenæringsstoffer gjennom mineralgjødsel gir et matjordlag som er heller fattig på humus. En tilbakevending til mer organiske jordbruksmetoder, med mer vekstskifte, grønngjødsling og bruk av husdyrgjødsel vil på sikt øke humusinnholdet i matjordlaget, og føre til at jordbruksland kan utgjøre et karbonsluk. Det samme vil overgang til direktesåing og plogfritt jordbruk. I internasjonale klimaforhandlinger diskuteres det om god jordbrukspraksis skal kunne telle med i karbonregnskapet. Moxy. Moxy er et norsk firma som produserer dumpere. Moxy ble stiftet av Birger Hatlebakk fra Fræna, som tidligere hadde stiftet Glamox. Historie. Moxy utviklet og bygget den første dumperen i 1970. Dette var en traktormontert dumper, med hydrostatisk drift på bakre aksel. Neste versjon var en rammestyrt dumper, D20, som ògså ble bygget i 1970. Den ble drevet av en Scania-motor med mekanisk drift på fremakselen og hydrostatisk drift på bakakselen. Begge disse prototypene ble laget i Molde. Etter at de første prototypene ble bygget, flyttet Moxy i 1974 til Elnesvågen i Fræna, der det ble reist nye produksjonslokaler. Litt før dette kjøpte Moxy rettighetene til en Viking dumper, utviklet av konsulentfirma Paalsen & Holm, bygget av Gjøvik-firmaet Øveraasen Motorfabrikk & Mek. Verksted, som tilførte Moxy nyttig teknokogi. I 1972 fikk Statens Veivesen laget en en ny rammestyrt dumper, Viking D15, med boggi på dumperdelen. D15 var en terrenggåande dumper, med drift på alle tre akslene. Det var dette konseptet som Moxy AS kjøpte og satte omgående i produksjon ved den nye fabrikken på Varhol i Fræna Kommune. Dumperene ble godt mottatt på markedet, men Moxy AS slet likevel med økonomien og gikk konkurs. Moxy Industrier AS ble stiftet og i årsskiftet 1980-1981 tok de over produksjonen av Moxy dumperen. Det gikk ikke så bra og etter ca 10 måneder gikk firmaet konkurs. Moxy fabrikken ble i en periode drevet av bostyret på garantier og bestillinger av mange dumpere fra England. I januar 1983 tok den engelske forhandleren delvis over driften av fabrikken og i mars ble fabrikken oppkjøpt av det engelske firmaet Brown Group, som byttet navn på Moxy til Brown Engineering AS. Produktet skiftet aldri navn men ble fremdeles kalt Moxy. Utover 1980-tallet ble det utviklet flere nye dumpere. Moxy fikk godt ry innen anleggsbransjen og de eksporterte til mange land. Moxy samarbeidet en periode med Tallmek Smøla AS, som blant annet laget dumperkassene for Moxy. På 80-tallet innledet de et samarbeid med det japanske selskapet Komatsu og bygget en periode dumpere for Komatsu, som solgte dem under sitt eget navn. Brown Engineering gikk konkurs høsten 1989. I 1990 gikk det statseide selskapet AS Olivin og Komatsu sammen om å kjøpe Moxy og byttet navn til Moxy Trucks AS. Olivin eide 2/3, og Komatsu 1/3 av aksjene. De nye eierne tilførte Moxy nødvendig kapital og salgsorganisasjonen til Komatsu førte til økt salg. I 1997 trakk Komatsu seg fra samarbeidet, noe som førte til at Moxy mistet storparten av salgsapparatet sitt. Dette førte til at salget gikk kraftig ned, spesielt i Tyskland, Storbritannia og USA. Dette førte til dårleg økonomi og det ble nødvendig å redusere arbeidsstyrken. Dette kom sammen med at staten var i ferd med å delprivaterisere Olivin (49 % av aksjene ble solgt til private eiere). For at de økonomiske problemene i Moxy ikke skulle hindre salget av Olivin tok staten over Moxy og tilførte selskapet 50 millioner kroner. I 2002 ble 51 % av aksjene solgt til Spilka Invest AS i Ålesund. Noen måneder etter salget begynte konjunkturene å bedre seg og salget økte, men i 2003 fikk Moxy på nytt økonomiske problem, på grunn av at den høye kronekursen førte til redusert salg på eksportmarkedet. Denne gangen endte det med fjerde konkurs for Moxy. På tross av de økonomiske problemene hadde dumperne til Moxy et godt ry og det engelske selskapet Thomson Group kjøpte Moxy Trucks AS og endret navnet til Moxy Engineering AS. I august 2008 ble Moxy Engineering AS kjøpt av Sør Koreanske Doosan og ble innlemmet i Doosan-gruppen under navnet Doosan Moxy AS. Sunfish. Sunfish regnes for å være den mest populære seilbåten i verden med ca 500 000 båter solgt. Designet av Alexander Bryan og Cortlandt Heyniger i 1952. Kåret til et av historiens beste design blant annet fordi den er stort sett uforandret siden den ble lansert. Den Internasionale Sunfish klassen er en populær one-design class seiljolle som ble utviklet på 50-tallet. Båten kan seiles av en, to eller tre personer, men det er mest vanlig å seile med en person. Men sin lengde på 4,2 meter og vekt på under 60 kilo er båten lett å frakte på biltak eller liten tilhenger. Sunfish blir brukt som rekreasjons-seiler eller regattaseiler, og det arrangeres mer enn 1000 båtrace på verdensbasis hvert år. En enkelt person kan med enkelhet seile en Sunfish. Det flate designet med liten selvlensende cockpit gjør at båten ikke fylles med vann. På grunn av lav pris og enkel konstruksjon (båten er ofte betraktet som den mest lettseilede småbåt, og brukes i stor grad til å lære seiling, så regnes dette som Amerikas mest populære seilbåt gjennom historien; mer enn 500 000 Sunfish seilbåter er bygd. Dette har medført til at Sunfish er med i the American Sailboat Hall of Fame. Den store populariteten til Sunfish har gitt mange etterligninger; Starfish, Aquafin, Phantom, og Big Fish er alle båter som er nesten identiske med Sunfish. Middelhavsdialogen. Middelhavsdialogen (eller nok Middelhavsdialoggruppen, standard ar.: الحوار المتوسطي, "al-ḥiwār al-mutawasiṭī") ble startet i 1994 som et forum for samarbeide mellom NATO og syv land i Middelhavsområdet. Formålet med samarbeidet var å øke regionens sikkerhet og stabilitet ved at oppnå en felles forståelse, og at endre landenes holdning til NATO. Dialogen reflekterer over at NATO mener at sikkerhet i Europa er forbundet med sikkerhet og stabilitet i middelhavsområdet. Medlemsland. Dialogen startet med fem medlemsland, og har fått to flere siden da. Der er ikke planer om at utvide med flere medlemsland. Styrket samarbeid. I 2004 ble Middelhavsdialogen styrket på et toppmøte i Istanbul, og ble det NATO kaller et «ekte partnerskap», med en rekke nye mål: Styrkelse av den politiske dialogen, større interoperabilitet, en forsvarsreform og terrorbekjemping. 16. oktober 2006 inngikk Israel og NATO det første Individuelle Samarbeidsprogrammet (ICP) i den styrkede Middelhavsdialogen. Israel vil bidra til NATOs flåteoperasjon Active Endeavour. ICP-avtalen dekker mange områder av felles interesse, slik som bekjempelse av terrorisme, og felles militære øvelser i Middelhavet. NATO forventer å skrive under på ytterlige flere ICP-avtaler med andre medlemmer i dialogen. Afghanistans bank. Afghanistans bank (dari: Da Afghanistan Bank, forkortet DAB) er sentralbanken i Afghanistan. Den ble etablert i 1939. Sentralbanklovens artikkel 1.3 sier at DAB skal ha hovedsete i Kabul. Artikkel 2.1 sier at DABs primære mål er prisstabilitet, og underordnet dette målet er de sekundære målene, som er å fremme et likvid, solvent og velfungerende markedsorientert kredittvesen, samt å fremme et sikkert og fungerende betalingssystem. Sentralbanksjef pr desember 2011 er Noorullah Delawari. Han ble utnevnt i november 2011, og overtok etter Abdul Qadeer Fitrat etter at han flyktet til USA. Fitrat hadde da sittet siden november 2007. Første visesentralbanksjef er Mohibullah Safi. Eksterne lenker. Afghanistan Michalis Koutsogiannakis. Michalis Koutsogiannakis, (gresk Μιχάλης Κουτσογιαννάκης) eller Mikalis Koutsog-Ianniakis (født 22. november 1959 i Chania på Kreta, Hellas, er en svensk skuespiller. Biografi. Koutsogiannakis spilte amatørteater da han bodde i Australia. Han har studert ved Instituttet for scenekunst i Italia. Da han kom til Sverige studerte han dramatikk på Stockholms universitet, etter studiene turnerte han med frie grupper og Riksteatern. Han vendte tilbake til Kreta i 1994 ettersom det var vanskelig for en innvandret skuespiller å få bra tekster i Sverige. Han vendte tilbake til Sverige og har vært engasjert ved byteateret i Borås, Uppsala og Göteborg, Helsingborgs byteater og Dramaten i Stockholm. Eduard Sievers. Eduard Sievers (født 25. november 1850 i Lippoldsberg, død 30. mars 1932 i Leipzig) var en tysk filolog og lingvist av klassiske og germanske språk. Sievers var en av de mest innflytelsesrike historiske lingvister på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og er best kjent for hans gjenvinning av den poetiske tradisjonen av germanske språk som angelsaksisk og gammelsaksisk. Blant hans prestasjoner var identifikasjonen av et gammelengelsk "1. Mosebok" ("Genesis") som en oversettelse fra gammelsaksisk "før" det fantes bevise om et gammelsaksisk dikt over 1. Mosebok eksisterte, det ble senere oppdaget i Vatikanet Sievers’ arbeid med rimene i angelsaksisk poesi påvirket lyrikken til poeten Ezra Pound, naturlig nok spesielt i sistnevntes versjon av "Sjøfareren" ("The Seafarer") Sievers’ lov. Sievers står bak «Sievers’ lov» om nabovokalenes konsentrasjon og gjelder kun vokaler som opprinnelig står i forskjellige stavelser: «Ubetont "i" eller "u" er konstante vokaler etter kort, etter lang stavelse uten hensyn for andre trykkbetonger av ordet». Sievers’ lov ble fremsatt i en lang akademisk diskusjon om «betoning og fonologi i germanske språk». Sievers foreslo en løsning på forskjellen mellom endingene i de gotiske ordene "harjis" og "hairdeis". Løsning kom til å bli hetende Sievers’ lov, og siden stundom også for «Sievers-Edgertons lov» etter to betydningsfulle artikler av Franklin Edgerton. I sin nåværende form går loven ut på at "i", "y" og "iy" var allofoner av urindoeuropeisk /y/, bestemt av dets fonologiske omgivelser, også at andre urindoeuropeiske gjenlyder gikk gjennom tilsvarende allofonvariasjon. Sievers’ analyse. Sievers’ analyse var et system av fem mønstre som indikerte hvor den poetiske linje (eller poetiske halvlinje) i angelsaksiske poesi ble uthevet eller ikke uthevet, det vil si med trykk-uten trykk-med trykk-uten trykk, uten trykk-med trykk-uten trykk-med trykk og videre i samme mønster. Denne tilsynelatende elementære analysen var betydningsfull ettersom det var vanskelig eller umulig for tidligere forskere å identifisere hvor den poetiske linjen begynte og sluttet. Angelsaksisk og germansk poesi, i dens skrevne form, indikerte svært sjelden deling og skille av linjene. Ole Linstad. Ole Linstad (født 19. juli 1912 i Trysil) var eldstemann i en søskenflokk på tolv. Han vokste opp i pinsemenigheten i Innbygda, Trysil. Han begynte som ung mann å arbeide i skogen som forstmann, men han hadde også et kall fra Gud om å forkynne evangeliet om Jesus Kristus på misjonsmarken. Hans far døde tidlig og han følte på at han skulle holde seg hjemme i bygda å hjelpe til med å forsørge mor og den store søskenflokken. Men mor og de andre voksne søsknene ville at han skulle følge kallet sitt. Han reiste (syklet) derfor til Oslo 23-24 år gammel. Der ble han kjent med folk i menigheten Saron hvor han fortalte om kallet sitt. Han begynte å reise som evangelist omkring i Norge. Det fortelles om en gang han holdt møter i Valdres, hvor han døpte folk i Vollbufjorden tidlig på våren blant isflakene. Det ble oppstandelse i bygda over «gjendøpingen» og lensmannen måtte undersøke saken for å se om det foregikk noen ulovligheter, men han konkluderte med at han ikke kunne gjøre noe for å stoppe det. Etterhvert møtte Ole sin Gudrun (født Børresen 3. juni 1910) fra Sætre i Hurum. Hun bar også på et misjonskall. Etterhvert åpnet det seg for at de kunne reise ut som misjonærer til Belgisk Kongo (idag den demokratiske republikken Kongo). De forlovet seg før Gudrun reiste til Brussel for å lære seg fransk i 1935. Coral Atkins. Coral Atkins (født ca 1937/38) er en britisk skuespiller. I Norge er hun mest kjent for rollen som Sheila Ashton i TV-serien "Family At War" (norsk: "Familien Ashton") som gikk på NRK på 1970-tallet. Hun ga etter denne rollen opp sin skuespillerkarriere og åpnet et fosterhjem for vanskeligstilte barn. Hun tok noen roller i TV-oppsetninger senere. Hennes historie ble filmet i TV-dramaet "Seeing Red" i 2000, med Sarah Lancaster i rollen som Atkins. Henrik Lundström. Per "Henrik" Lundström, alternativt "Hendrik Lundström" (født 13. desember 1983), er en svensk skuespiller bosatt på Södermalm i Stockholm. Han tok eksamen ved s teaterutdannelse i 2003. Eurofoto. Eurofoto er en norsk nettbasert fotobutikk lokalisert på Reed på Breim i Gloppen kommune. Selskapet Eurofoto AS ble opprinnelig stiftet 7. mars 2000 og ble raskt en av de største aktørene innen papirkopiering og annen behandling av digitale bilder i Norge. Eurofoto produserer alle papirkopier i egne lokaler. Selskapet samarbeider med Fujicolor og nytter Fuji Frontiers digitale minilabber. "Fujicolor Crystal Archive fotopapir" nyttes i all papirproduksjon, også på det populære produktet fotobok. Eurofoto tilbyr bildetrykk også på en rekke andre produkter. Historie. Grunderen bak selskapet er Per Svein Reed, en mangeårig pressefotograf som også etablerte "Reed Foto AS". I år 2000 startet han opp nettsatsingen da etterspørselen etter kopiering av digitale bildefiler til papikopier, økte. Til nettløsningene fikk han hjelp av IT-grunderen Atle Hauge. Eurofoto vokste fort og har siden 2005 vært Norges ledende fotoleverandør innen online bildeproduksjon. Selskapet har flere ganger blitt utpekt som Gasellebedrift i Sogn og Fjordane. I 2007 ble Eurofoto AS og Reed Foto AS kjøpt av Intele AS, og inngikk porteføljen til "Intelegruppen" frem til 1. september 2010. Deretter ble selskapet solgt til Japan Photo Holding Norge AS, og Eurofoto ble etablert som en avdeling under Japan Photo, men med eget merkenavn og profil. Den grønne utviklingsmekanismen. Utslippsreduksjoner ved CDM-prosjekter pr. 20. februar 2007, etter mottakerland. Den grønne utviklingsmekanismen – engelsk "Clean Development Mechanism" (CDM) – er et begrep som brukes i Kyotoavtalen om begrensninger i utslipp av drivhusgasser. Den grønne utviklingsmekanismen tillater avtaleparter med utslippsforpliktelser (vedlegg I-land) å investere i utslippsbegrensende tiltak i u-land som et alternativ til mer kostbare utslippsreduksjoner innenlands. Mekanismen skal muliggjøre at de globale utslippene reduseres på den totalt sett mest kostnadseffektive måten. Kritikere hevder at den grønne utviklingsmekanismen tillater de største forurenserne å fortsette som før, og at mekanismen snarere hindrer enn fremmer virksomme tiltak mot global oppvarming. Det påstås også at ordningen slett ikke er kostnadseffektiv, og at de samme tiltakene kunne vært gjennomført til en langt lavere kostnad gjennom allerede etablerte utviklingsprogrammer. Den grønne utviklingsmekanismen overvåkes av CDM Executive Board, under ledelse av partsmøtene (COP/MOP) til FNs klimakonvensjon. Historikk. Den "grønne utviklingsmekanismen" ble et hett tema under forhandlingene som førte fram til Kyotoavtalen i 1997. Noen land ønsket en mest mulig fleksibel gjennomføring av målet om globale utslippsreduksjoner, og foreslo et system for internasjonal handel med utslippskvoter. Fleksible ordninger møtte motstand fra miljøorganisasjoner og fra mange u-land, som mente at i-lands muligheter til å kjøpe seg fri fra egne forpliktelser ville undergrave legitimiteten til avtalen. USA – støtta av Norge og en del andre i-land – presset hardt på for fleksible ordninger, og det endte med at "den grønne utviklingsmekanismen" sammen med andre fleksible ordninger ble skrevet inn i avtaleteksten. Norges innsats - blant annet motivert av beregninger som viste at et krav om 10-15% generelle utslippsreduksjoner for alle land ville føre til årlige merutgifter for den norske fastlandsøkonomien på mellom 36 og 27 milliarder kroner og tapte årlige oljeinntekter på mellom 18 og 40 milliarder - var instrumentellt viktig for å drive gjennom de fleksible kvoteordningene fremfor generelle krav om prosentvise reduksjoner. Norske byråkrater oppsøkte mellom 50 og 100 fattige land i den hensikt å sørge for at disse skulle få inntrykk av at det ville være lønnsomt også for dem å gå bort fra kravet om generelle prosentvise krav. Det var i denne sammenheng at navnet 'grønn utviklingsmekanisme" oppsto, i forbindelse med et møte der en brasiliansk representant foreslo denne betegnelsen for lettere å få oppslutning hos de fattige landene. Målet med ordningen er definert i artikkel 12 i avtalen, der det heter at CDM i tillegg til å hjelpe vedlegg I-land å oppfylle sine forpliktelser også skal bidra til en bærekraftig utvikling i u-land. For å hindre ubegrensa bruk av mekanismen, heter det i artikkel 6.1 at «ervervelsen av utslippsreduksjonsenhetene kommer i tillegg til innenlandske tiltak for å oppfylle forpliktelsene.» Ordlyden tolkes svært ulikt i ulike land; f.eks. tar Nederland sikte på å erverve halvparten av sine reduksjoner fra andre land. Godkjenning av prosjekter. Et i-land som ønsker kreditt for utslippsreduksjoner gjennom den grønne utviklingsmekanismen må innhente samtykke fra det utviklingslandet som mottar prosjektet i at prosjektet bidrar til en bærekraftig utvikling. Deretter må søkerlandet (i-landet) – etter metoder som er godkjent av CDM-styret – godtgjøre at prosjektet ikke inneholder tiltak som ville blitt gjennomført uansett. Søkerlandet må også beregne framtidige utslippsreduksjoner som følge av prosjektet. Saken blir deretter evaluert av en tredje part, kalt Designated Operational Entity (DOE), for å se om prosjektet resulterer i reelle, målbare og langsiktige utslippsreduksjoner. CDM-styret foretar den endelige godkjenninga, og utsteder såkalte Certified Emission Reductions (CER), vanligvis kalt karbonkreditter. En kredittenhet tilsvarer 1 tonn CO2-ekvivalenter. Terje Anderssøn Mørland. Terje Mørland (født 20. august 1854 på gården Lille Mørland, Moland i Arendal, død 5. juli 1937 i Arendal) var verftseier, sagbrukseier, trelasthandler, stortingsrepresentant og skipsreder. Tidlig liv og karriere. I brev titulerte han seg i voksen alder oftest som T.A. Mørland (Terje Anderssøn Mørland). Han begynte tidlig å interessere seg for seilskipsbygging og begynte å jobbe på verft i Stokken, Saltrød i dag. Der ervervet han seg skipsbyggingskompetanse og fikk et godt rykte. Han leide inn arbeidslag og fungerte selv som formann, slik fikk han inntekt og begynte å planlegge sin egen fremtid. Han hadde en plan om å selv bygge et seilskip av typen bark. Skipet ble påbegynt i 1880 og ferdigstilt i 1881 i følge DNV og fikk navnet SICHEM, bygget ved Strengereid, på leid slipp. Eget verft ble etablert, og han fikk således også tittelen trelasthandler, som han benyttet på Stortinget. Det kan virke som om skipsreder ikke var en så adekvat tittel i stortingsperioden. De påfølgende årene ble det mange skip, 23 nybygg og 5 innkjøpt, inntil det siste skipet med navnet SAMBO som ble ferdigstilt i 1920. Sambo var det eneste seilskipet bygget av T.A. Mørland på eget verft på Nedre Gartha ved Strengereid, som hadde motor. Han omtalte SAMBO som sitt smertens barn, da dette skipet førte med deg mange tunge stunder, i form av teknisk maskin- og propelltrøbbel. Bruk no.1. Garthaverven med dampsaga lå på Nedre Gartha (13-14 km øst for Arendal) ved Strengereid. På det meste sies det at 100 personer arbeidet der. Saga hadde egen kjøledam for dampmaskinen, og hadde utrustning til å trekke tømmeret opp av vannet via tømmerrenna. Verven lå et steinkast unna, og hadde muligheten til å bygge 2 seilskip om gangen. Garthaverven sies å ha utført den siste mastereisningen på et nybygd selskip i distriktet, dette var «SAMBO», T.A. Mørlands siste skip. Sagbrukets hovedbygning ble flyttet til ytre Dyvika etter at skipsbyggingen opphørte på Nedre Gartha. Dette var starten på Dyvik Bruk & Trelast som senere ble etablert og driftet av T.A. Mørlands sønn, Finn Magne Mørland. Bruk no.2. Dyvik Bruk lå i Dyvika 6 km øst for Arendal. Fabrikkeier T.A. Mørland, fløtingsinspektør Lidvard Midttun og disponent G. Blichner tok over bruket i 1921 under navnet A/S BOX. Dette selskapet moderniserte bedriften betydelig. T.A. Mørlands sagbruk som stod på Nedre Gartha i Holt, ble revet og flyttet til ytre Dyvika, hvor det ble forsynt med 2 oppgangssager. Drivkraften ble fra nå av lagt om fra damp til elektrisk kraft. Som på så mange områder ble det også for trelastforretningene vanskelige år fra midten av tyveårene og utover. Grunnet en sterk oppskriving av den norske krone, falt trelastprisene i utlandet meget sterkt, og brukene ble liggende inne med tildels store lager av tømmer som var innkjøpt til høye priser. En rekke bruk i distriktet fikk føle denne påkjenningen og flere av dem innstilte driften eller gikk over på nye eiere. Dette gikk hardt utover brukenes kapital, og et par bruk i distriktet fikk også statsgaranti for å holde driften gående. Også A/S BOX fikk føle påkjenningen, og i 1928 trådte Blichner og Midttun ut av firmaet og overtok stillingene henholdsvis som forretningsfører i Arendal Trygdekasse og fløtningsinspektør i Nidarå Fellesfløtning. Firmaet fortsatte så sin virksomhet i årene framover som familieselskap under T.A. Mørlands ledelse. Bruket ble drevet jevnt og trutt, om enn ikke i samme målestokk som før. Det ble foretatt forskjellige lastekjøp på "stuv", liksom bruket også hadde en rekke store leieskurer. I årene 1930-31 skar man således ca. 10 000m³ for Songe Tresliperi. Da markeds- og prisforholdene i utlandet og på Vestlandet var vanskelig på skurlast, og det ved siden herav på det lokale salgsmarkedet ble drevet en skadelig priskonkurranse som umuliggjorde regningssvarende drift, besluttet man i desember 1935 å stanse driften av bruket inntil videre. Etter fabrikkeier T.A. Mørlands død sommeren 1937 ble spørsmålet om avvikling av A/S BOX aktuelt. Mørlands nest yngste sønn, trelasthandler Finn Magne Mørland, som hadde vært ved bruket noen år, meldte seg da som kjøper av bruket med tilhørende tomter, strandrettigheter m.v., og eiendommen gikk da over på hans hender. Fabrikkeier. I den mest velstående perioden, kjøpte han også Bomuldsvarefabrikken i Arendal, og fungerte som disponent fra 1901. Politisk karriere. Terje Mørland ble valgt inn på Stortinget for perioden 1906 – 1909, for Samlingspartiet. I stortingsperioden gikk ikke Bomuldsvarefabrikken så godt, og han søkte avskjed for å ivareta fabrikken og rederivirksomheten. Ukjent periode: ordfører Holt herredsstyre. Samfunnsengasjement. Terje Mørland hadde også en lang rekke verv innen kristelige organisasjoner, samt barnevernsinstitusjoner så som Barbu barnehjem (Tromø sogns børnehjem) og senere Arendal guttehjem (senere kjent som Nyli gård / Nyli barnevernsenter) begge i Arendal og satt i styrene til begge hjemmene. Han var også sterkt engasjert i å etablere 2 folkehøyskoler i Agder, Risøy ungdomsskole for sjømenn samt kjøpet av øya fra staten, i tillegg til oppstarten av Sørlandets kristelige ungdomsskole. Han satt også i styrene til begge disse skolene. Litteratur. Bark «Padang» IP-systemet. IP-systemet et system for å angi kapslingsgraden til elektrisk utstyr, det vil si utstyrets beskyttelse mot inntrenging av faste gjenstander og vann. Det er en internasjonal standard definert i IEC 60529 utgitt av International Electrotechnical Commission. I Norge er den oversatt av Norsk elektroteknisk komité som EN NEK 60529. Kapslingsgraden betegnes med bokstavene IP (forkortelse for «international protection rating») etterfulgt av to sifre. Tabellene nedenfor viser sifrenes betydning. Dersom det ikke finnes noe krav til utsyrets beskyttelse mot noen av kategoriene erstattes sifferet med en X. Eksempel: Krav til elektrisk utstyr innendørs er IP2X, IP3X på steder barn kan oppholde seg. Det er derfor vanlig å bruke stikkontakter med IP30 i private hjem. Disse gir beskyttelse mot inntrenging av barnefingre, men ingen beskyttelse mot vann. I visse områder i baderom er kravet til kapsling IP X4. Det er da vanlig å bruke utstyr med IP44. Dette gir både beskyttelse mot inntrenging av faste gjenstander og vann. Første siffer. Det første sifferet angir utstyrets beskyttelse mot inntrenging av faste gjenstander for eksempel støv, og utilsiktet kontakt med spenningsførende deler av kroppsdeler som for eksempel fingre. Andre siffer. Det andre sifferet angir utstyrets beskyttelse mot skadelig inntrenging av vann. Tilleggsbokstaver. Standarden åpner for at ekstra informasjon om utstyret kan gis ved tilleggsbokstaver. Første tilleggsbokstav angir kapslingens grad av beskyttelse mot at personer kommer i kontakt med skadelige deler innenfor kapslingen. Betydning gjengis i tabellen nedenfor. Andre tilleggsbokstav angir under hvilke betingelser prøvingen er utført med akseptabelt resultat. Betydning gjengis i tabellen nedenfor. IP69K. Tysk standard DIN 40050-9 overgår IEC 60529 ved en betegnelse, IP69K, for utstyr som tåler høyt trykk, høye temperaturer og sterk vannstrøm. Prøvestandarden for IP69K spesifiserer en dyse forsynt med vann med temperatur på 80 °C, et trykk på 8–10 MPa (80–100 bar) og en vannstrøm på 14–16 L/min. Dysen holdes 10-15 cm fra utstyret som skal prøves. Dysen holdes i 30 sekunder i hver av vinklene 0°, 30°, 60° og 90°. Utstyret står på et bord som roterer med 5 omdreininger per minutt IP69K var opprinnelig utviklet for kjøretøy, særlig de som trenger regelmessig kraftig rengjøring, men brukes nå også på andre områder som matvareindustrien. What's on Your Mind? «What's on Your Mind?» er single nummer to fra albumet "Madrugada", som også er bandets navn. Den ble sluppet 31. mars 2008 og nådde 10.-plass på «VG-lista». Singlen inneholder også «Local Norma Jean» og videoen til albumets første single, «Look Away Lucifer». Ælfric av Eynsham. Ælfric av Eynsham («Grammatikeren») (ca 955 – ca 1010) var en engelsk abbed foruten også en profilert forfatter av hagiografier (helgenskildringer), homilier (prekener), bibelkommentarer, og andre religiøse sjangre på angelsaksisk. Han er også kjent som henholdsvis "Ælfric Grammaticus", "Ælfric fra Cerne", og "Ælfric homilieren". Han så på seg selv som kun en enkel lærer, ansvarlig for de sjeler han hadde i forvaring. Den fullstendige identifikasjonen av Ælfric har vært problematisk, hovedsakelig for at Ælfric ofte blir forvekslet med Ælfric av Abingdon (død 1005), erkebiskop av Canterbury. Selv om Ælfric innledningsvis ble identifisert med erkebiskopen har moderne forskning slått fast at Ælfric aldri holdt en posisjon høyere enn abbed av Eynsham. Liv og verker. a>, fra et manuskript med et verk av Ælfric. Ælfric fikk sin utdannelse i benediktinerskolen ved den gamle angelsaksiske katedralen Old Minster i Winchester under Æthelwold av Winchester (senere helgen) som var biskop der fra 963 til 984. Æthelwold videreførte tradisjonene til Dunstan i sitt styre av klosteret Abingdon Abbey i Abingdon, og ved Winchester fortsatte han sitt arbeid. Han synes selv å ha tatt aktiv del i lærergjerningen. Ælfric fikk uten tvil en del omdømme som en lærd ved Winchester for i 987 da klosteret Cerne i Dorset var ferdig ble han sendt av biskop Ælfheah, Æthelwolds etterfølger, på forespørsel av bestyreren av klosteret selv, ealdorman Æthelmaer, for å undervise munkene der. Dette årstallet, 987, er ett av de to helt sikre som finnes for Ælfric. Æthelmaer og kanskje spesielt hans far Æthelweard var begge opplyste patroner av lærdom og ble Ælfrics venner. Det var ved Cerne, sannsynligvis delvis på ønske fra Æthelweard, at Ælfric planla sine to rekker av engelske homilier, satt sammen fra kirkefedrene, og dedikert til Sigeric, erkebiskop av Canterbury (990-994). Forordet på latin i den første serien fremhever en del av Ælfrics autoriteter, den fremste var pave Gregor I den store, men kortlisten fremmer ikke hvilke forfattere han konsulterte. I forordet beklager han at med unntaket av kong Alfreds oversettelser hadde engelskmenn ikke noen muligheter til å lære den sanne skriften slik den ble fremlagt av kirkefedrene (ved at Bibelen var på latin, hvilket de færreste kunne lese). Den første serien av førti homilier handlet om enkel redegjørelse av hovedhandlingene for de kristne årene; den andre handler om kirkedoktriner og historie. Ælfric benektet for Jomfru Marias ulastelig fødsel og hans undervisning av nattverden i kirkeloven og i Sermo de sacrificio in die pascae fikk senere religionspolitisk betydning for de protestantiske forfattere under reformasjonen i England som bevis på at den tidlige engelske kirken ikke opprettholdt den romersk-katolske kirkes doktrine om transsubstantiasjon (forvandling). Ælfrics latinske grammatikk og ordbok ble skrevet for hans elever etter hans to bøker med homilier. En tredje antologi av homilier, "Helgenes liv", datert fra 996 til 997. Noen av disse prekenene i den andre serien hadde blitt skrevet i en form for prosa med bokstavrim, og helgenbiografiene fortsatte han denne praksisen. På ønske fra Æthelweard begynte han også å parafrasere deler av Det gamle testamente, men under protest for han fryktet at dens videre utbredelse kunne få de utdannende til å tro at oppførselen til de gamle israelittene var fortsatt akseptabel oppførsel for kristne. Det er ingen sikre spor på at Ælfric forble ved Cerne. Det har blitt foreslått at denne delen av hans liv ble kortvarig tilbrakt ved Winchester, men hans skrifter for hans patroner ved Cerne, og det faktum at han skrev i 998 hans Kanoner som et pastoralt brev for Wulfsige, biskop av Sherborne, det bispedømme som klosteret lå inn under, synes å peke på at fortsatte bodde ved Cerne. 1005 er den andre sikre datoen som eksisterer for Ælfric ettersom han da forlot Cerne for Eynsham Abbey, Æthelmærs nye kloster i Eynsham, en reise på over 135 km inn i landet i retning av Oxford. Æthelmær var en slektning av Ethelred II av England. Her levde Ælfric resten av sitt liv som Eynshams første abbed. I Eynsham skrev han for munkene et sammendrag av Æthelwolds "De consuetudine monachorum", tilpasset til deres enkle tanker om klosterlivet; et brev til Wulfgeat av Ylmandun; og i en gang rundt år 1008 en introduksjon til studiet av det gamle og det nye testamente, men også om livet til sin herre Æthelwold på latin, et pastoralt brev for Wulfstan II av York, erkebiskop av York og biskop av Worcester, både på latin og angelsaksisk, og en angelsaksisk versjon av Bedes "De Temporibus". "Colloquium", en dialog på latin formgitt for å tjene hans lærerstab som en håndbok i latinsk samtalekunst kan dateres fra hans liv ved Cerne. Den ble uansett utvidet av hans elev Ælfric Bata. Siste gang Ælfric nevnes er antagelig som «Ælfric abbed» i et testament fra omkring år 1010. Ælfric var samvittighetsfull munk som etterlot seg nøye instrukser til senere skriver om at de måtte skrive av hans skrifter omhyggelige ettersom ikke ønsket at hans verker forvridd. I århundrene senere ble hans skrifter truet av vikinger og av menneskelig mislighold, og rundt 700 år senere var det bare med nød og neppe at de ble reddet fra Londons store bomullsbrann i 1879 som skadet eller ødela store mengder oldtidsmanuskripter. Ælfric var en av de mest profilerte forfattere på angelsaksisk (gammelengelsk). Hans hovedtema var Guds nåde, og skrev eksempelvis at «Den kjærlighet som elsker Gud er ikke ørkesløs. Isteden er den sterk og gjør alltid store underverker. Og om kjærligheten ikke er villig til å arbeide, da er det ikke kjærlighet. Guds kjærlighet må bli satt i arbeid for våre munner, våre tanker og våre kropper. En person må oppfylle Guds ord med godhet». I kontrast til Ælfrics ledemotiv om Guds nåde sto erkebiskop Wulfstans bitende tordenprekener. Ælfric uttrykket på ingen måte den populære meningen i sin tid, men var framsynt i sitt syn på kvinner, men hans sterke posisjon om «clǽnnes», det vil si renhet, var til gjengjeld langt mer ekstrem enn andre i hans samtid, noe som kan ses i hans homilie om "Judit" hvor han parafraserer Judits bok. Grim skole. Grim skole er en ungdomsskole i bydelen Grim i Kristiansand som i dag har elever fra 8.-10. skoleår. Skolen har om lag 470 elever og 64 ansatte hvorav 54 er lærere. Skolen ble åpnet i 1954 som 1. – 7. skole. I 1956 åpnet eget bygg for 1. -3. klassetrinn, «småskolen». Senere kom eget bygg med gymnastikksaler, svømmehall og garderober. Kristiansand innførte såkalt linjedelt ungdomsskole i 1959 og skolen fikk da også elever på 8. og 9. klassetrinn. Skolen ble opprinnelig bygd i forblendet tegl, og i ettertid er den bygd ut i flere omganger. Ved siste ombygging fikk den et moderne mediatek med bøker, tilgang til datamaskiner og internett, sofaer, arbeidsbord o.l. Elevene ved Grim skole kommer fra disse 5 barneskolene: Hellemyr, Solholmen, Todda, Krossen og Karl Johan minne som dekker områdene: Hellemyr, Tinnheia, Eg, Kvadraturen og Grim. World Touring Car Championship. World Touring Car Championship (WTCC) er en internasjonalt mesterskap for standardbiler som blir regulert av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Serien er egentlig en videreføring av ETCC som ble lagt ned i 2005. Serien hadde sitt første mesterskap i 1987, men på grunn av for høye kostnader ble det bare en sesong. I 2001, ble ETCC igjen styrt av FIA. Og etter interesse fra bilprodusentene, ble serien omdøpt til dagens WTCC i starten av 2005-sesongen. Serien er nå ansett som den tredje viktigste mesterskapet regulert av FIA, etter Formel 1 og World Rally Championship. Serien kjøres på tolv forskjellige baner på fire kontinenter verden rundt. Bilprodusentene BMW, Honda, Seat og Chevrolet deltar med et ulikt antall biler hver. Tidligere kjørte også Alfa Romeo men de la opp etter WTCC-sesongen 2007. WTCC-sirkuset tar også en tur innom Skandinavia. Siden 2007 har det vært arrangert løp på Scandinavian Raceway i Anderstorp. Regler. Det kjøres to heat. Før det første heatet kjøres det en kvalifisering, den som har raskest tid får start først, den som nest raskest starter som nummer to, og så videre. Etter at første heat er kjørt snur man på startoppstilling for de åtte første i heat 1. Slik at den som startet som nummer åtte i heat 1, skal nå starte fremst i heat 2. Den som hadde fremste startspor i heat 1, starter nå som nummer åtte i heat 2. De førerne som er mest fremgangsrike etter hver helg får straffvekter på maksimalt 80 kilo under det neste løpet. GWP-verdi. GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. For at GWP-verdien skal ha mening, må tidsrommet verdien angis for, oppgis. CO2-ekvivalent. CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensiale (GWP-verdi) enn CO2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. Apologi for Den augsburgske bekjennelse. Apologi for Den augsburgske bekjennelse ble forfattet av Philipp Melanchthon som et svar på den romersk-katolske "Gjendrivelse av Den augsburgske bekjennelse", latin Confutatio pontificia, som ble skrevet av romersk-katolske teologer ledet av Johannes Eck for å svare på Den augsburgske bekjennelse etter at den var lagt frem i 1530 på Riksdagen i Worms. Melanchthon skrev apologien som et forsvar for den originale bekjennelsen, og som et motsvar til tilbakevisningen som Keiser Karl V hadde bestilt. Forskjellige utgaver. Den første utgaven av Apologi for Den augsburgske bekjennelse ble utgitt i april 1531. Melanchthon fortsatte å revidere denne og utgav en andre utgave høsten 1531. Noen forskere tror den andre utgaven er en bedre utgave av Apologien. I Konkordieboken refereres det til førsteutgaven av Apologien nå det siteres i Solida Declaration delen av Konkordieformelen. Den tyske 1580-utgaven av Konkordieboken bruker oversettelsen utført av Justus Jonas, som oversatte apologien fritt basert på Melanchthons tidligere utgaver. Den latinske 1584-utgaven av Konkordieboken har med den første utgaven av Apologien, Apologiens betydning i Norge. Ved innførelsen av reformasjonen i Danmark-Norge fikk prestene plikt til å holde seg med enkelte bøker. Det var Bibelen, Luthers kirkepostille, Melanchthons Apologi for Den augsburgske bekjennelse, Melanchthons dogmatikk "Loci Communes", Luthers lille katekisme, Kirkeordinansen og De saksiske visitasjonsartiklene av 1528. Liste over ordførere i Nord-Aurdal. Liste over ordførere i Nord-Aurdal kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Nord-Aurdal Liste over ordførere i Nord-Fron. Liste over ordførere i Nord-Fron i Oppland fra 1945. Kommunen var sammenslått med Sør-Fron fra 1966 til 1977. Kilde. Nord-Fron Liste over ordførere i Nordre Land. Liste over ordførere i Nordre Land kommune i Oppland fra 1945. Historie. Fra 1837 lå Nordre Land i Land formannskapsdistrikt. I 1847 ble dette delt i Nordre og Søndre Land formannskapsdistrikt. Land hadde 9199 innbyggere da distriktet ble delt. 1. januar 1914 ble Nordre Land delt ved at Torpa ble skilt ut som egen kommune. 1. januar 1962 ble Torpa og Nordre Land kommuner, samt Tranlia krets og eiendommen Store Røen fra gamle Fluberg kommune (tilsammen 196 innbyggere i Fluberg-områdene) slått sammen til dagens Nordre Land kommune. Kilde. Nordre Land Abdul Qadeer Fitrat. Abdul Qadeer Fitrat (født 1963) var sentralbanksjef i Afghanistans bank fra 2007 til 2011. Karriere og utdanning. Han har vært sentralbanksjef siden november 2007, men har også tidligere vært hatt samme stilling i Afghanistan, fra 1994 til 1996. I 1996, da han forlot Afghanistan for å delta i Verdensbankens årlige møte, ble Kabul inntatt av Taliban, og han søkte asyl i USA. Dette ble innvilget, og han jobbet i Washington noen år. I sin første sentralbankperiode hadde landet, som da var ledet av Burhanuddin Rabbani, store økonomiske problemer. Både regjeringen og dens motstandere trykte opp penger for å betale for soldater og våpen, noe som førte til årlig inflasjon på opptil 800%. På slutten av 2001 ble han også spurt av Nordalliansen om å komme tilbake til Afghanistan og overta stillingen på nytt, etter at de gjenvant kontrollen over mye av landet i november og desember. Men, ikke før 6 år senere tok han denne stillingen. Han har tidligere også jobbet som styreformann i Bank–e-Millie Afghan (BMA) i Kabul, og som økonomikonsulent i Det internasjonale pengefondet, IMF, da han bodde i USA. Han har også vært rådgiver for Verdensbanken. Som utdanning har han en mastergrad i økonomi. Korrupsjonssaken 2010-2011. En av Fitrats hovedoppgaver som sentralbanksjef har vært å kjempe mot korrupsjon i landet. Bl.a. ble Kabul Bank etterforsket for mulig korrupsjon og vanstyre, i en sak som kastet mistanker mot afghanske ministre, visepresidenten og slektninger av president Hamid Karzai. På grunn av frykt for egen sikkerhet rømte han til USA i slutten av juni 2011. Noorullah Delawari ble utnevnt til ny sentralbanksjef i november 2011. Liste over ordførere i Søndre Land. Liste over ordførere i Søndre Land kommune i Oppland fra 1945. Historie. Kommunen har navn etter landskapet Land, og oppstod da det gamle Land herred ble delt i Nordre og Søndre Land 1. januar 1848. 1. januar 1914 ble Fluberg utskilt som egen kommune, men ved kommunesammenslutningen av 1. januar 1962 ble to kommunene igjen samlet under navnet Søndre Land, bortsett fra den nordligste delen av Fluberg, Tranlia, som ble overført til Nordre Land kommune. Kilde. Søndre Land Liste over ordførere i Ringebu. Liste over ordførere i Ringebu kommune i Oppland. Kilde. Ringebu Tor Espen Aspaas. Tor Espen Aspaas (født 21. september 1971 på Røros). Norsk pianist, siden 2006 professor ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Etter studier hos Liv Glaser og Jens Harald Bratlie ved Norges musikkhøgskole, mottok Aspaas i 1996 sitt solistdiplom. Hans debutkonsert fant sted i Oslo i september 1997. Han har mottatt De unges Lindemanpris 2004 og Levinprisen 2005, samt vært solist med en rekke nasjonale og internasjonale symfoniorkestre. Blant dirigentene Aspaas har samarbeidet med som solist, finnes navn som Frans Brüggen, Vassilij Sinajskij, Michel Plasson, Christian Eggen, Bjarte Engeset, Rolf Gupta og Arvid Engegård. Med sistnevnte som dirigent for Trondheim symfoniorkester urfremførte han Olav A. Thommessens klaverkonsert nr. 3 i februar 2011. Høsten 2010 gjorde Aspaas en serie fremførelser av Debussys 24 preludier komplett, bl.a. ved en recital i Den Norske Opera. Aspaas har en rekke CD-innspillinger bak seg, blant disse en solo-CD med Paul Dukas' samlede klaververker på SIMAX Classics fra 2004, og MIRROR CANON (med verker av Beethoven, Schönberg, Berg og Webern) på musikkmerket 2L fra 2008. Tor Espen Aspaas var initiativtager og kunstnerisk leder for kammermusikkfestivalen «Vinterfestspill i Bergstaden» på Røros i årene 1999-2008. Thaulows vei (Oslo). Thaulows vei er en villavei, blindvei på Volvat i bydel Vestre Aker. Veien går fra Sørkedalsveien til gangvei ved Frøen stasjon. Den ble navnsatt i 1917 og er oppkalt etter apoteker Harald Conrad Thaulow (far til maleren Frits Thaulow). Nr. 4 er en sveitservilla som har tilhørt apoteker Thaulow. Liste over ordførere i Sel. Liste over ordførere i Sel kommune i Oppland fra 1926. Kilde. Sel kommune Volvat. Volvat er et boligstrøk helt sørøst i bydel Vestre Aker. Det har fått sitt navn etter eiendommen Volvat som tilhørte apoteker Harald Conrad Thaulow. Apoteker Thaulows slekt kom fra landsbyen Tavlov i Jylland i Danmark, og han navnsatte sin norske eiendom ved å skrive det danske navnet baklengs. Her finnes bl.a. den nedlagte Volvat stasjon på Smestadbanen, Volvat medisinske senter og Diakonhjemmet Høgskole. Avgrensing. Strøket deles i to av Sørkedalsveien. Den sydlige delen ligger "inni" grøntområdet mellom Frognerparken og Vestre Gravlund, og består primært av veien Volvat Terrasse. Den nordlige delen er vesentlig større. Den er avgrenset av Sørkedalsveien i sør, Holmenkollbanen og deretter Thaulows vei i øst, og Reidar Kobros vei i nord og vest. Her grenser man dermed til Majorstuen og Frøen i øst, og Borgen i nord og vest. Liste over ordførere i Skjåk. Liste over ordførere i Skjåk kommune i Oppland fra 1945. Kilde. Skjåk Batsheva Dance Company. The Batsheva Dance Company er et dansekompani med hovedkvarter i Tel Aviv, Israel, grunnlagt av Martha Graham og Baroness Batsheva De Rothschild i 1964, som gruppa også ble gitt navn etter. Ohad Naharin har vært den faste koreografen siden 1990. Den administrerende direktøren og med-kunstneriske direktøren er Naomi Fortis, gift med musikeren Rami Fortis. Noen av de notable deltakerne er Anna Sokolow, Gary Bertini og Robert Cohan. Kompaniets utenlandsturneer blir finansiert av Israels utenriksdepartment. Dette har ført til oppfordringer til boikott fra en rekke aktivister. Rødt pyramidefly. Rødt pyramidefly ("Amphipyra pyramidea") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har fått sitt norske og latinske navn etter larven, som har en pyramidelignende pukkel på det bakerste kroppsleddet. Utseende. Et nokså stort (vingespenn 47 – 52 mm) og kraftig, mørkt brunt nattfly. Antennene er trådformede, kroppen ensfarget brun. Forvingen er mørkt rødlig brun med to doble, lyse tverrlinjer, den innerste, som kan være noe utydelig, er siksak-formet, den ytterste buet. Mellom disse linjene er det en liten, hvit flekk. Området rett på innsiden av den ytre tverrlinjen er mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er bronseaktig brun, matt grå ved fremkanten. Larven er lang og slank, naken, grønn med en pyramideformet pukkel på det bakerste kroppsleddet. Levevis. Rødt pyramidefly lever i løv- og blandingsskog og skogbryn. Larvene kan leve på mange ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september. De kommer ikke ofte til lys, derimot til sukkeråte. Denne arten overvintrer som egg. Utbredelse. Arten finnes i Europa, utenom de nordligste delene, og videre østover til Korea og Japan. I Norge forekommer den på Sørlandet og på Østlandet nord til Oslo. Ann Petrén. Ann Louise Maria Petrén, (født 25. mai 1954 i Västerås, Västmanlands län), er en svensk skuespiller. Hun er utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö. Hun tilhører Stockholms stadsteaters faste ensemble. Ann Petrén ble belønnet med en Guldbagge i 2003 for sin rolle i "Om jag vänder mig om". Samme år ble hun tildelt Jarl Kulle-stipendiet og Teaterkritikernas förenings stora pris. Tofarget pyramidefly. Tofarget pyramidefly ("Amphipyra perflua") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den kan kjennes på at forvingene er bredt mørke i midten, lysere ves roten og i spissen. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 46 – 55 mm), kraftig, gråbrunt nattfly. Antennene er trådformede, kroppen mørkt gråbrun. Forvingen er lyst gråbrun ved roten og i spissen, mye mørkere i et bredt område i midten. Bakvingen er gulgrå. Levevis. Denne arten lever i løv- og blandingsskog. Larvene lever på ulike busker og løvtrær, blant andre leddved ("Lonicera xylosteum"), hegg ("Prunus padus") og hassel ("Corylus avellana"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Tofarget pyramidefly lever i Mellom- og Nord-Europa og videre østover til Øst-Sibir og Korea. I Norge forekommer den på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Grått pyramidefly. Grått pyramidefly ("Amphipyra tragopoginis") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne ensfarget grå arten kan kjennes på at tre små, svarte flekker danner en trekant på forvingene. Arten er utbredt over det meste av den nordlige halvkulen. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 33 – 41 mm), kraftig og tettbygd, grått nattfly. Antennene er trådformede. Kroppen og forvingen er grå, uten tegninger. Forvingen har tre små, svarte flekker som danner en trekant, dessuten et lite, lyst felt bakerst ved roten. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Levevis. Denne arten kan påtreffes nær sagt hvor som helst innen utbredelsesområdet, både i skog og ulike slags åpne miljøer. Larven kan spise en lang rekke ulike planter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Palearktis, dessuten i Nord-India og i store deler av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til Steinkjer. Martha Graham. Bilde av Martha Graham tatt av Yousef Koursh Martha Graham (11. mai 1894–1. april 1991) var en amerikansk danserinne og koreografinne. Graham har hatt stor betydning for den moderne dansen. Gjennom sine koreografier og sin danseskole Martha Graham School of Contemporary Dance i New York, har hun preget dansekunsten verden over. Hennes innflytelse på den moderne dans kan sammenlignes med innflytelsen Picasso hadde på den moderne kunst, Stravinsky hadde på musikken, og Frank Lloyd Wright hadde på arkitekturen. Virtualisering. a>, et verktøy for å virtualisere en hel datamaskin I dataverden, er virtualisering det å opprette virtuelle utgaver av datamaskinressurser som så fremstår for brukeren som vanlige tilsvarende fysiske ressurser. Hensikten er å utnytte ressurser mer effektivt og/eller skape en uavhengighet til den faktiske fysiske løsningen. Det er mulig både å lage flere virtuelle ressurser ut av én fysisk ressurs og å lage én virtuell ressurs ut av flere fysiske. Tirreno–Adriatico 2008. Tirreno-Adriatico 2008 var den 43. utgaven av "Tirreno-Adriatico". Det ble vunnet av sveitseren Fabian Cancellara fra Team CSC. Cancellara overtok ledertrøyen etter en tempoetappe på 5. etappe. Nikodemusevangeliet. Nikodemusevangeliet er et apokryft middelalderskrift som gir seg ut for i første del å være fariseeren og rådsherren Nikodemus' referat etter Pontius Pilatus' samtale med den arresterte Jesus og de anklagende jødene, og i siste del for å gjengi hellige skriftruller om Jesu opphold i Dødsriket. Når det gjelder Nikodemus befatning med Jesus, skal han i følge Johannes (Joh. 3,1) ha oppsøkt ham i ly av nattens mulm og mørke for å samtale med ham om anklagene som var reist mot ham av de jødiske lederne. Bibelens skriftsteder forteller at Nikodemus ga rådsherrene en irettesettelse, og hevdet at lovene forlangte at ingen skulle dømmes uten forhør, undersøkelser og en rettferdig domsavsigelse (Joh. 7,50). Etter Jesu korsfestelse sluttet Nikodemus seg til rådsrepresentanten Josef fra Arimateas følge, og brakte med seg hundre pund myrra og aloe til begravelsen (Joh. 19,39). At det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter til hele Nikodemusevangeliet vitner om dens tidligere utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem, et annet inneholder legenden om St. Veronika og svetteduken. Forhøret av Jesus. Første delen av Nikodemusevangeliet, er den som gjerne blir omtalt som Pilatusaktene eller Pilatusgjerningene som handler om prefektens avhør av Jesus og om rettssaken som førte til dødsdommen. Selv om det er påstått at Pontius Pilatus skulle ha sendt keiser Tiberius visse etterretninger om Jesus, har han neppe hatt minste å bestille med hva den greske teksten omtaler som «de akter som ble til under Pontius Pilatus». Den eklektiske bruken av det forholdsvis sene evangeliet etter Johannes, og den gode kjennskapen til både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet gjør det er ytterst tvilsomt om referatet egentlig skriver seg fra noen vitneerklæring. Tilføyelsene som gjør tekstene mer helhetlige tyder heller ikke på at rådsherren Nikodemus kunne hatt noe med skriftet å gjøre. Som bevis anføres dessuten at evangeliet ikke har noen opprinnelig hebraisk form, men at skriftet synes forfattet på gresk. Jesu nedfart til dødsriket. Allerede på 400-tallet ble det gjort en koptisk oversettelse av Pilatusaktene. Likevel er nok den andre delen med nedstigningen til Dødsriket eldst. Trolig er det med røtter tilbake i oldkirken at Frelseren skildres i den liminale tilstand da han i tre døgn oppholder seg blant de døde, og sørger for å befri Adam og Eva og alle de andre som i livet var blitt lurt av djevelen til å gjøre galt. Den visjonære opplevelsen hevdes å ha vært overlevert Josef fra Arimatea og Nikodemus på skriftruller ved Jesu grav. Teksten synes basert på Lukas 23 hvor det forteller om to sjeler som sto opp fra de døde sammen med Jesus og gikk til Det høye råd for å vitne om hva som skjedde da Jesus steg ned til dødsriket. Her er det Nikodemusevangeliet kan berette hva Jesus foretok seg i Dødsriket i tre dagene før han sto opp fra de døde, som det ikke fortalt noe om i Bibelen. En regner med at det både finnes kristendomsfiendtlige og kristendomsvennlige Pilatusakter, i en tid da kristendommen var i ferd med å vinne fotfeste i større deler av Romerrike. Likeledes hevder dr. teol Niels Willert at det finnes vitnesbyrd om at også siste del av Nikodemusevangeliet måtte ha tjent som anti-religiøst propagandaskrift. «Nidrstigningar Saga». Nikodemusevangeliet ble på 1100-tallet oversatt og omarbeidet til norrønt under tittelen "Nidrstigningar Saga" eller "Soga om nedstiginga i dødsriket"; verket ble en rik kilde til norsk, middelalderlig kirkekunst. Den korte teksten på 10 kapittel skildrer et kosmisk drama med himmelmakter og beskrivelser av dødsriket. Moses og profetene Jesaja og Mika opptrer; det samme gjør også Midgardsormen. Kulturmøtet mellom den oldkirkelige teksten og den norrøne kulturens repertoar av gode og onde makter blir fullstendig når djevelen omtales som «jøtulen Satan, hovdingen i Dødsriket». En Grundtvig-salme. Historien om nedfarten til Dødsriket inspirerte N.F.S. Grundtvig – via lesning av den angelsaksiske hymnedikteren Cædmon – til å skrive salmen «I Kvæld blev der banket paa Helvedes Port». Lars Rasch. Lars Rasch, født i Eiker 24. mai 1797, død i Kristiania 12. januar 1864, var en norsk ordfører og stiftsoverrettsprokurator. Lars Rasch var sønn av bruksfullmektig Jonas Larsen Rasch og Kirsti Jacobsdatter Ihle. Han ble gift i Luster 20. oktober 1829 med Anne Sophie Fleisher. Rasch tok examen artium i 1818, og ble Cand. Jur. i 1822. Han var edsvoren fullmektig hos Byfogden i Kristiania før han i 1824 ble underrettsprokurator. Fra 1831 var han overrrettsprokurator i Kristiania. Han hadde en omfattende praksis, blant annet som eiendomsmegler. Rasch var ordfører i Kristiania i 1845 og i 1847–1852. Lars Rasch var medstifter og direksjonsmedlem i Christiania Dampkjøkken. Dampkjøkkenet ble oppført i 1857 ved arkitekt Georg Andreas Bull. Bull ble også planlegger og arkitekt for villaforstaden Homansbyen, der Rasch i kompaniskap med Peder Jacob Homan hadde kjøpt opp større landeiendommer, som etter hvert ble utparsellert og bygget for salg. Lars Rasch ble utnevnt til Ridder av St. Olavs orden 3. mai 1853 «for nidkjær Virksomhed i Communal-Anliggender». Jadwiga. Jadwiga er en polsk form av kvinnenavnet "Hedvig", en moderne form av gammelhøytyske "Haduwig", som har opprinnelse i gammelhøytyske "hadu", «slag, kamp», og "wig", «slag». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Torbjørnsbu gruver. a>, og må være fra gruvens eldste tid. Torbjørnsbu gruver er en nedlagt jerngruve ved Langsævannet i Arendal og en del av det såkalte Arendalsfeltet. Historie. I 1574 fikk lensherre Erik Munk tillatelse av kong Frederik II til å opprette ei "jernhytte" i Nedenes len. Tidligere ble det laget jern av myrmalm, men nå startet så smått utnyttelsen av de svære forekomstene av jernmalm i distriktet. Barbu jernverk startet opp. Verket lå i Barbudalen, ved elva fra Langsævannet, og det ble opprettet gruver ganske nær smeltehytta, både i Steinsås og Torbjørnsbu. Dette er den første kjente jernverksdrift i Aust-Agder, og også det første eksemplet på gruvedrift. Omkring 1660 ble verket nedlagt – visstnok på grunn av ujevn vannføring i Barbuelva, og deler av det ble flyttet til Båseland i Holt. Verket ble flyttet enda en gang og ble da hetende Næs Verk. Gruvedriften fortsatte imidlertid i området ved Langsæ gård, og malm fra gruvene her ble fraktet til jernverk også i fjernere områder enn Nedenes. Blant annet gikk det malm fra Solborg gruver til Bærums Verk, og på slutten av 1600-tallet fikk Fritzøe Verk i Larvik hånd om noen av de beste gruvene i distriktet. I tillegg til Næs Verk var både Egelands jernverk i Gjerstad, Frolands verk og Moss Jernverk avhengige av malm fra Arendalsdistriktet. Rundt 1860–1870 ble de fleste norsk jernverk nedlagt, og gruvedriften avtok markert. Men Næs fortsatte masovnsproduksjon helt fram til 1909, og overtok en del av gruvene fra andre verk. Ved gruvene på Klodeborg og Bråstad var det drift fram til 1975, som ble det endelige punktum for 400 års jerngruvehistorie i Aust-Agder. Langsæ gård og Aust-Agder kulturhistoriske senter ligger midt i dette første norske jerngruvemiljøet. I gangavstand fra AAks ligger både Steinsås gruve og de godt bevarte Torbjørnsbu gruver. Der ble store deler av malmen brutt ved hjelp av fyrsetting, en teknikk som gir gruvegangene en lett gjenkjennelig profil. Kunst. Bomuldsfabriken Kunsthall (som ligger inntil gruvene) ble tildelt bevilling av Arendal kommune og økonomiske midler av Norsk kulturråd til utvikling av nytt uteområde ved Torbjørnsbu gruver i 2011. Kunsthallen ønsker å tilrettelegge for bruk av gruveområdet til kunstprosjekter. Første kunstprosjekt er en gangvei gjennom gruvene. Denne er skissert av Sami Rintala, Dagur Eggertsson og Vibeke Jenssen ved Rintala Eggertsson Arkitekter. Eksterne lenker. __NOTOC__ Quadri. Quadri filformatet ble utviklet på slutten av 1970-tallet for effektiv lagring av georefererte data. Quadri blir benyttet i systemer for digitale kart og plandata. Quadri ble født samtidig med SOSI. Med Quadri oppstod behov for SOSI. Quadri er et system for indeksering av geografiske data. Linjer og punkt får tildelt indeks etter koordinater og plassering i forhold til kvadrater med en gitt størrelse. Metoden har vist seg effektiv for gjenfinning av data i store databaser. I tillegg illustrerer det også metoden indekseringen er bygget opp på. ViaNova System. ViaNova System er i dag eier av formatet. Det benyttes i Quadri Components som er moduler som benyttes i annen programvare. Tuengen allé (Oslo). Tuengen allé er en villavei på Vinderen-Borgen i bydel Vestre Aker. Veien går fra Borgenveien til Sørkedalsveien. Den ble navnsatt i 1917 og har fått navn etter Tuengen gård. Det meste av bebyggelsen ble oppført i 1920- og 1930-årene. Nr. 2A: Folkerepublikkens Kinas ambassade, Nr. 10C: Villa Stenersen. Langsævannet. Langsæ eller Langsævannet er en innsjø i Arendal kommune i Aust-Agder. Vannet ligger i øvre del av byen, med tett bebyggelse på flere kanter. Vannet har kanal-kontakt gjennom Rånene med det mye større Longumvannet. Langsævannet har utløp til sjøen gjennom Barbuelva. Langsæ betyr "lang sjø", og har sitt opphav fra dansk språk. Langsæparken ligger langs østre bredd av Langsæs vestligeste del. Langsæ hørte på 1900-tallet til Arendals utfartssteder. Her var det mulig å leie pram og ta en utfart til badeplasser langs nordsiden av vannet. Langsævannet var et omdiskutert sted i Arendal omkring 1980. Det ble da vedtatt å bygge en kort bro over Langsævannet på det smaleste og bygge ny veiforbindelse til den nye motorveien forbi Arendal. Veien over Langsævannet er i dag en del av fylkesvei 410. Langsækrysset er et av de best kjente veikryss i Arendal, i og med at det er kommunens eneste lysregulerte kryss. Langsækrysset er i virkeligheten en liten bro over Barbuelva. Fra tidlig 1800-tall, da Vestlandske hovedvei ble bygd, til E18 på begynnelsen av 1980-tallet, har sørlandets viktigste veiforbindelse mellom øst og vest passert Langsæ på dette stedet. Store deler av arealene rundt Langsævannet tilhørte Langsæ gård. I dag har Aust-Agder kulturhistoriske senter sitt hovedsete i det gamle gårdstunet på Langsæ gård. Gården har spilt en viktig rolle i Arendal bys historie i og med at all grunn i byens sentrum har tilhørt eiendommene Langsæ og Strømsbu. Også i byens gruvehistorie var denne gården viktig. Langsæ gruve er en av de eldste gruver i Arendalsfeltet. Barbu Jernverk – etablert 1585 – lå like ved gårdstunet. Dette jernverket ble etter noen år flyttet til Holt og er i dag kjent under navnet Næs Jernverk. Bomuldsfabriken Kunsthall ligger ved vannets vestside. Borgenveien (Oslo). Borgenveien er en villavei på Borgen-Vinderen i Bydel Vestre Aker. Veien går fra Diakonveien til snuplass ved Store Ringvei (Torgny Segerstedts vei). Bebygget med flere store villaer fra tiden etter første verdenskrig. Bygninger. Nr.2A Volvat Medisinske Senter, Nr.3C Diakonhjemmet Sykehus, 14 Her lå tidligere gården Lille Borgen, 27 Store Borgen Tyrkias Grand Prix 2008. Tyrkias Grand Prix 2008 var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 11. mai på Istanbul Racing Circuit, Istanbul. Rapport. Det ble Felipe Massas dag da han for tredje år på rad sikret seg seieren i Tyrkias Grand Prix. Han fikk imidlertid mer konkurranse fra Lewis Hamilton enn de fleste hadde ventet. Brasilianeren holdt imidlertid godt unna og tok seieren foran Hamilton og med Kimi Räikkönen på tredje plass. Finnen var imidlertid svært tett bak Hamilton de siste rundene, men ikke så nært at han kunne, eller ville ta sjansen på, en forbikjøring. Robert Kubica viste nok en gang at han og BMW Sauber hevder seg godt og sikret fjerdeplassen foran teamkollega Nick Heidfeld, Fernando Alonso, Mark Webber og Nico Rosberg. Banen i Istanbul viste seg nok en gang å være en av de bedre banene i sirkuset når det kommer til forbikjøringsmuligheter – og ved flere anledninger så vi førere som kjørte forbi hverandre flere ganger gjennom påfølgende svinger. Eksterne lenker. 2008 Tyrkia Monacos Grand Prix 2008. Monacos Grand Prix 2008 var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 22. – 25. mai på Circuit de Monaco i Monte Carlo. Rapport. McLarens Lewis Hamilton var mannen som trakk det lengste strået under dagens løp og gikk med dette også opp i ledelsen i mesterskapet totalt. I regnfylte Monaco skulle det vise seg å bli et løp helt utenom det vanlige. Allerede i starten ble Heikki Kovalainen stående og måtte starte fra pitlane og da starten gikk startet de fleste på standard regndekk i lett regn, men det skulle ikke gå mer enn et par runder før regnet økte på og dramatikken var et faktum. En av de første som får føle det er faktisk Lewis Hamilton som smeller i barrieren etter en punktering og må kjøre flere hundre meter før han får karret seg inn i pit hvor det viser seg at bilen er kjørbar etter skifte av hjul. Dagens absolutte folkehelt ble Force India-fører Adrian Sutil. Unggutten kjørte meget bra og viste at han hadde full kontroll i de skiftende forholdene. Med bare noen få runder igjen å kjøre lå Sutil på en bemerkelsesverdig fjerdeplass og var på vei til å bli historisk. Men slik skulle det ikke bli. Et uhell fra Kimi Räikkönen som lå rett bak gjorde at finnen mistet kontrollen etter tunnelen og kjørte rett inn i Sutils bil bakfra. Begge kjørte i pit men Sutils bil var for skadet til å kunne fortsette. Den regjerende mesteren, Kimi Räikkönen, klarte å karre seg inn til en niende plass etter å ha vært innom pitstopp hele fire ganger,mens Sutil ble tatt hånd om i garasjen der han måtte ty til tårene. Den mest dramatiske krasjen var det tyske Nico Rosberg som sto for da han gikk rett i autovernet etter å ha kommet ut av tunnelen. For andre gang under løpet måtte sikkerhetsbilen ut på banen å samle feltet mens vrakdelene etter Rosbergs Williams ble plukket av banen. Tyskeren klatret selv, tilsynelatende uskadet, ut av vraket. Til tross for veldig mange hendelser og mange biler involvert i episoder må vi kunne si at det "bare" var seks biler som måtte bryte løpet. Løpet ble ikke fullført slik som planlagt med 78 runder men ble avbrutt av 2-timersregelen og mål flaget avsluttet løpet nøyaktig kl.16. Eksterne lenker. 2008 Partrederi. Partrederi er et selskap som driver rederivirksomhet, og hvor deltakerne hefter personlig for rederiets forpliktelser. Tidligere var dette en vanlig måte å finansiere en skute på. Ulike personer kjøpte feks 2/12, 1/12 osv i et nybygg. Den som var "hovedreder" kunne kanskje kjøpe 6/12. En gitt person kunne ofte eie parter i flere skuter. På dette viset fikk man spredt risikoen, både ved havari og dårlige tider. Ofte var kapteinen hovedreder. Dette var i en tid uten telefon og telegraf. Kapteinen hadde derfor vide fullmakter til å drive handel og inngå avtaler. En del av hans lønn avhang av hvor gode frakter han fikk sluttet, såkalt kaplak. Vest-Asia. Vest-Asia (eller Sørvest-Asia) er en region i Asia. Land. Noen av nasjonene klassifisert som vestasiatiske blir av og til klassifisert på flere måter. Volvat Medisinske Senter. Volvat Medisinske Senter er et privatdrevet helseforetak i Oslo. Firmaet het opprinnelig Ring Medisinske Senter da det ble startet i 1985 som Norges første private sykehus og legesenter av lege Jens Moe. I dag er det del av den europeiske sykehuskjeden Capio. Volvat ble etablert som alternativ til den offentlige helsesektoren med døgnåpent helsetjeneste. Idag har Volvat fire medisinske sentere i Oslo, Fredrikstad, Bergen og Hamar. Volvat har sykehusgodkjenning og kirurgisk avdeling som er ISO-sertifisert. Volvat medisinske senter tilbyr helsefremmede og forebyggende medisinske tjenester, som eks ernæringsfysiologi, fysioterapi, vektreduksjon og HMS-arbeid i tillegg til allmennlegetjenester som legevakt, helsekontroller og -attester. Klinikken tilbyr også en rekke spesialtjenester. Volvat får en bestemt sum fra staten som tas fra statsbudsjettet. I tillegg betaler kundene mer enn egenandelen som ikke kan refunderes av staten. Celje slott. Celje slott, sett fra bredden av elven Savinja, høyden slottet ligger på behersker terrenget under Celje slott eller Celje øvre slott, også gamle slott (slovensk: "Celjski grad", "Celjski zgornji grad" eller "Stari grad") er et slott i Celje, Slovenia, med beliggenhet ved bredden av elven Savinja. Byggingen ble påbegynt i 1322, men slottet har siden den gangen gjennomgått omfattende endringer og siden 1700-tallet er det i praksis en stor ruin. Slottet er en av de største befestningsverk og slott på slovensk territorium. I en lang periode var det sete for hertugen av Celje. Celje slott er idag under restaurering og det er en restaurant tilknyttet stedet. Fatun. Fatun er et tysk punkrockband. Gordon Trümper spilte bass i bandet. Han er stefar til Bill og Tom Kaulitz i Tokio Hotel. De omtaler seg som «4 Jungs, die Bühnen rocken»: Michl, Gordon, Andy og Seppel. John Bostock. John Bostock (født 15. januar 1992 i Camberwell, London) er en engelsk fotballspiller. Hans nåværende klubb er London-klubben Tottenham Hotspur. Foretrukket posisjon er midtbane. Det er foreløpig ukjent hvilket draktnummer han bruker for Tottenham, men han har brukt blant annet nummer 11 for Englands U-landslag. Bostock har vært Crystal Palace-supporter på sin hals hele livet, og vant en plass i klubbens fotballakademi 7 år gammel, i sterk konkurranse med 200 andre jevnaldrende gutter. John Bostock debuterte for Crystal Palaces førstelag 29. oktober 2007 som innbytter mot Watford FC på Selhurst Park i en alder av 15 år og 287 dager. På landslagsnivå har han representert England U16 og England U17. Hans største idoler er Ronaldinho og Zinedine Zidane. I juni 2008 ble Bostock overført fra C.Palace til Spurs for 700.000 pund. Han regnes som Englands største fotballtalent innen sin aldersgruppe. Under tiden i Tottenham har han vært på utlån til Brentford FC, Hull City FC og Swindon Town FC. Jean Chastel. a> herjet som verst og der Chastel bodde Jean Chastel var en lokal bonde og vertshusholder, kjent for å ha drept Beistet i Gévaudan 19. juni 1767 på Montmouchetfjellet. Ifølge tradisjonen plasserte han seg på det beste stedet for å ta beistet først, og åpnet Bibelen. Så skjøt han to sølvkuler, støpt av en Jomfru Maria-medaljong, den siste traff dyret i hjertet. Det ble påstått at sønnen til Chastel, Antoine, hadde et slikt dyr i besetningen sin. Faren påstod at dyret stirret på ham en lang stund før det angrep, dette er unormal adferd for ulver. Noen mener at dette er bevis for at Chastel samarbeidet med beistet, eller til og med hadde trent det opp. Chastel opptrer i filmen Ulvenes klan. Skipsregister. Et skipsregister inneholder informasjon om skip. Det gir også informasjon om skip med ISM sertifikater utstedt av rettmessig klasse selskap, slik som DNV og Germanishe Lloyds. Et eksempel på skipsregister er Norsk Internasjonalt Skipsregister. Magne Malmanger. Magne Malmanger (født 10. mai 1932 i Bergen) er en norsk kunsthistoriker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er gift med Marit Lange, som er seniorforsker ved Nasjonalmuseet. Studier. Malmanger ble mag.art. i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1958. Han har hatt studieopphold ved Wadham College, Oxford i 1956-57 og ved Warburg Institute, London, i 1962. Han tok doktorgraden i 1982 på avhandlingen "Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme". Engasjement. Fra 1959 var Magne Malmanger knyttet til Universitetet i Oslo som hjelpelærer i kunsthistorie og logikk, deretter som vitenskapelig assistent ved Institutt for kunsthistorie og klassisk arkeologi fra 1961 og forskningsstipendiat NAVF fra 1964. Malmanger har vært knyttet til Det norske institutt i Roma i to perioder. Fra 1968 til 1974 var han vitenskapelig sekretær der før han i 1974 ble førstekonservator ved Nasjonalgalleriet. Fra 1990 til 1996 var han så tilbake som bestyrer av instituttet. Malmanger var med i juryen på 100 norske professorer som i 1998 valgte ut Bokklubbens Kulturbibliotek. I tillegg til å være en produktiv forfatter med mange fasetter i sitt forfatterskap, har han også vært svært aktiv i kunstdebatt, blant annet som kunstkritiker i Dagbladet. Hans interessefelt spenner over et vidt felt innen norsk og europeisk kunsthistorie. Utmerkelser. Malmanger ble i 2006 utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. Ewa Carlsson. Ewa Maria Carlsson (født 13. august 1957 i Norrköping), er en svensk skuespiller. Carlsson innledet sine teaterstudier ved Skara Skolscen og kom etterhvert inn på Scenskolan i Malmö 1979-1982. Etter studiene ble hun engasjert ved Helsingborgs stadsteater. Hun fikk et gjenombrudd som skuespiller i 1985 når hun spilte hovedrollen i TV-serien "Jane Horney". August von Mackensen. Anton Ludwig Friedrich August von Mackensen (født som August Mackensen 6. desember 1849 i Sachsen, død 8. november 1945 i Niedersachsen), var en tysk offiser og generalfeltmarskalk. Han var faren til Eberhard von Mackensen. Han tjenestegjorde under den fransk-prøyssiske krig og første verdenskrig, og er blitt regnet som en av Det tyske keiserrikets mest betydelige militære ledere. Under den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som løytnant og ble dekorert med jernkorset. I 1890-årene tjenestegjorde han blant annet i generalstaben sammen med Alfred Graf von Schlieffen. Da Schlieffen ble pensjonert i 1906, var Mackensen på tale som etterfølger, men denne jobben gikk til Helmuth Johannes Ludwig von Moltke. Han ble adlet 27. januar 1899 og tildelt adelspredikatet "von" som en del av navnet. Etter å ha deltatt ved Slaget ved Tannenberg i august 1914, ledet han den niende arme i Polen og inntok Łódź i desember. For sin innsats ved Łódź og Warszawa ble han tildelt Pour le Mérite, den høyeste prøyssiske militære utmerkelsen. I mai 1915 var han sjef for 11. arme og sto i spissen for den vellykkede offensiven ved Gorlice og Tarnow i Galicia. Han ble da utnevnt til generalfeltmarskalk og tildelt Den sorte ørns orden, den høyeste ridderorden i Preussen. Mackensen viste gjennom sommeren sin dyktighet i å bryte gjennom en motstanders forsvarslinjer. I oktober 1915 overtok han kommandoen over Sentralmaktenes styrker i Serbia og besatte landet. Senere ledet han kampene i Romania og ble tildelt Jernkorsets storkors, som den ene av fem mottakere av denne under første verdenskrig. Resten av første verdenskrig tjenestegjorde han som militærguvernør i Romania. Etter den første verdenskrig gikk han av med pensjon. Selv om han var en innbitt monarkist, avstod han først fra politisk virksomhet. Men han endret mening i 1924 og engasjerte seg blant annet i Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten og ble et forbilde for konservative monarkister. Han støttet Paul von Hindenburg mot Adolf Hitler, men etter den sistes maktovertakelse ble han en passiv støttespiller. Han protesterte imidlertid mot drapene på blant andre Ferdinand von Bredow og Kurt von Schleicher under De lange knivers natt og de grusomhetene som ble gjennomført under Felttoget i Polen. Hitler og Joseph Goebbels begynte å få en berettiget tvil til hans lojalitet, men Mackensen høye profil gjorde det vanskelig å kvitte seg med ham. Frankrikes Grand Prix 2007. Frankrikes Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 1. juli 2007 på Circuit de Nevers Magny-Cours utenfor Magny-Cours. Det var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Felipe Massa, som startet fra pole position, dominerte løpet, men Kimi Räikkönen kom sterkt mot slutten og vant etter taktisk kjøring. Lewis Hamilton kom i mål på en tredje plass og tok dermed sin åttende strake pallplassering. Robert Kubica gjorde sitt comeback etter ulykken i Canada og kom på en fjerde plass. Eksterne lenker. 2007 William Demby. William Demby (født 25. desember 1922 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk forfatter av afrikansk opphav. Han vokste opp i Clarksburg, West Virginia. Han startet sin utdanning ved West Virginia State College, men denne ble avbrutt av den andre verdenskrig. Han deltok i Italia og Nordafrika med US Army kavaleriet. I Italia skrev han også for "Stars and Stripes". Etter krigen fortsatte han sin utdannelse ved Fisk University i Nashville, Tennessee hvor han tok en BA i 1947. Deretter studerte han kunsthistorie ved Universitetet i Roma. Han arbeidet i Italia i mange år. Han giftet seg med Lucia Drudi og fikk sønnen James. Mens han bodde i Italia kom hans første og mest populære roman ("Beetlecreek") ut i 1950. Han skrev mye om rasemotsetninger i delstaten West Virginia. I 1969 returnerte Demby til USA for å undervise ved College of Staten Island som er en del av City University of New York hvor han var assiserende professor inntil han pensjonerte seg i 1989. Primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten er delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den består av de allmennpraktiserende legene, hjemmesykepleie, helsesøstre, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og av institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre. Primærhelsetjenesten kalles ofte «førstelinjetjenesten», i motsetning til «andrelinjetjenesten» som er spesialisthelsetjenesten. Offentlige leger. Ved innføring av kommunehelseloven i 1984 ble de gamle distriktslegene, som var embetsmenn ansatt av staten og underordnet fylkeslegen, overført til kommunal kommunelegestilling underordnet rådmann og ofte underordnet helse- og sosialsjef. De offentlige legene har vanligvis deltidsoppgaver som offentlige leger med hovedbeskjeftigelse som privatpraktiserende lege. Privatpraktiserende leger. De privatpraktiserende legene hadde tidligere en helt fri stilling og kunne etablere seg der de ville. Fra 1984 ble det innført driftstilskudd som kommunene opprettet og betalte. Dette ble med fastlegeordningen fra 2002 avløst av «per capita-tilskudd» som fastlegene får per antall innbyggere på sin fastlegeliste. Legevakt. Legevakten skal benyttes til tilstander som ikke kan vente til legekontorene åpner. Fra gammelt av var det ikke organisert legevakt og legene rykket ut i sykebesøk ved behov. Da fungerte ektefellen og telefondamen i den manuelle telefonsentralen som vaktsentral. På 70-tallet organiserte legene legevakt som en kollegial ordning. I 1979 fikk kommunen ansvar for organisering av legevakt. Vanligvis har dette vært organisert med en enkelt eller få kommuner med lege i hjemmevakt som rykket ut til pasientens hjem eller til eget kontor. De siste årene er det blitt mer vanlig med større interkommunale legevakter lokalisert ved mottakelsesavdelingen ved lokalsykehuset med tilstedevakt for legen. Henvisningsplikt. Etter innføring av fastlegeordningen i 2001 ble det innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for å ha kort ventetid hos spesialister, og at primærlegene selv løser de problemene som kan løses lokalt. Hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie er en tjeneste som yter sykepleie for pasienter i eget hjem. Tjenesten drives av kommunen, ofte organisert under Pleie og omsorgstjenesten i kommunen. Tjenesten ble først opprettet som menighetssøstertjeneste av kirken, men er siden blitt et kommunalt ansvar. Ofte organiseres hjemmesykepleie sammen med hjemmehjelpsordningen. Sykehjem. Sykehjem er en kommunal institusjon for pasienter som ikke greier seg i eget hjem med hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Det er vanlig at eldre dårlig fungerende får langtidsplasser på sykehjem. Noen pasienter får korttidsopphold eller en rulleringsplass, ofte som en avlastning for familiemedlemmer som yter tilsyn og pleie over tid. Gråsugge. Gråsugge er en art av tanglus som lever på bunnen i ferskvann. Gråsugge er en viktig næringskilde for mange fisk, og er selv altetende. Den lever i elver, bekker og stillestående vann, spesielt hvor det er mye stein å gjemme seg under. Gråsugge tåler ganske mye forurensning og lavt oksygennivå i vannet, men lever ikke i vann som er surere enn pH 5. Jevnaker Motorklubb. Jevnaker motorklubb, er en motorklubb med bane på Jevnaker, ikke langt fra grensa til Ringerike. Motorklubben har motorsportsgrener som MX (motocross), ATV (firhjulinger) og enduro. Motorklubben har 2 store baner som brukes av henholdsvis MX og ATV, og en liten bane for mindre sykler. Det er også en enduro løype som kan kjøres uavhengig av de andre banene. Alive (sang). Alive var debutsinglen til Pearl Jam som ble gitt ut i 1991. Sangen er hentet fra Pearl Jams debutalbum Ten. Singlen ble lagd av Stone Gossard mens han fremdeles jobbet sammen med Andrew Wood i Mother Love Bone. Demoen til sangen het «Dollar Short». Andrew Wood elsket denne sangen, og han pleide å synge den. Han hadde tenkt å ha sangen på sitt nye album, men dessverre døde han av en dopoverdose før dette ble en realitet. I 1991 begynte Gossard å jobbe sammen med Eddie Vedder, og sammen lagde de sangen «Alive» som vi kjenner i dag. Sangen «Alive» var ikke en hit da den ble utgitt, men etter hvert har den blitt den mest populære sangen til Pearl Jam. Sangen har blitt spilt over 530 ganger, noe som gjør den til Pearl Jams mest spilte sang live. Format og sporliste. All information tatt fra forskjellige kilder. Dendra. Dendra er en landsby i Hellas. Det er blitt funnet mange viktige oldfunn der, oldfunnene viser at det kan ha levd mennesker der så langt tilbake som til nesten 1500 år før Kristus. Landsbyen hadde i tidligere tider vært et viktig knutepunkt mellom kysten i nord og Argolis. Det er ikke blitt funnet noen tegn på at landsbyen var bebodd i jernalderen. Valdres Fjellpotet. Valdres Fjellpotet er en norsk bedrift som produserer økologiske poteter i Volbu i Valdres. Bedriften ble stiftet i 2006 og leverer potetsortene «Troll» og «Aksel» til lokale butikker i Valdres. «Troll» er en den vanligste potetsorten i økologisk dyrking. Troll er en halvsein sort med store, rundovale og røde knoller. Den er noe melen, og egner seg best til koking med skall. Den er også ypperlig til potetsalat, baking, gratinering og råsteking. «Aksel» er en av de få tidligpoteter som kan dyrkes økologisk. Aksel har store, røde poteter med gul kjøttfarge. Den har bra matkvalitet og kokeegenskaper. World Wide Suicide. World Wide Suicide er den første singlen fra Pearl Jam sitt comeback album Pearl Jam. Singlen klarte seg kjempe bra og er den første singlen på 8 år som har klart og komme på 1. plass på Modern Rock Tracks og på de 8 årene hadde ikke Pearl Jam en eneste singel som ikke kom på 1. plass. Sangen er en anti krigs sang mot krigen i Irak og den amerikanske regjeringen under George W. Bush. G-Eclipse. g-Eclipse er en integrert open-source programvareplattform basert på Eclipse for Grid brukere, operatører og utviklere. Ved og bygge på Eclipse programvareutvidelse arkitektur, g-Eclipse utvider basis funksjonaliteten og visuelle grensesnitt fra Eclipse til å støtte spesifikke programvareutvidelser som tillater brukerne tilgang til eksisterende Grid infrastrukturer. g-Eclipse støtter funksjonalitet for Grid jobb utplassering, Grid mannagement, and Grid applikasjons utvikling. Utvidelses punkter er tilgjengelig for å tillate Eclipse utviklere til og utvide funksjonaliteten til g-Eclipse. I tillegg til og vœre et åpenkildekode Eclipse Foundation prosjekt, er g-Eclipse utviklet aktivt av konsortiet som består av Forschungszentrum Karlsruhe, Poznań Supercomputing and Networking Center, Johannes Kepler Universitetet i Linz, Universitet på Kypros, (Germany), University of Reading, (University of Southampton) og NEC Laboratories Europe. g-Eclipse konsortiet er støttet av det sjette EU rammeverkprogramm. Støttede Mellomvare. Designet med en modell som er mellomvare uavhengig, støtte for spesifikke Grid mellomvare er implementert ved å følge g-Eclipse modellen. For tiden støtter g-Eclipse og mellomvare gLite, som har programvareutvidelse for Virtuelle Organisasjoner håndtering, jobb og fil håndtering, infrastruktur og applikasjon overvåking, applikasjon utplassering, data visualisering og arbeidsflyt design. Tilleggs støtte for tilgang til data skyer er tilgjengelig for Amazon's Elastic Compute Cloud og Simple Storage Service. Lucie Wolf. Karen Lucie Wolf (født Karen Lucie Johannesen i Bergen 28. mai 1833, død 6. oktober 1902 i Kristiania) var en norsk skuespiller. Hun ble i 1854 gift med den danske skuespiller og operasanger Nicolay Wolf. Datteren Sigrid Wolf-Schøller ble en kjent operasanger. Lucie Wolf debuterte i 1850 på Ole Bulls norske teater i Bergen, forløperen for det som siden ble Den Nationale Scene. Hennes debutrolle var Emmeline i Eugène Scribes "Den første kjærlighed" (original tittel: "Les premières amours") en enakter. Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i Johan Ludvig Heibergs "En hjertebanken" («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»). I 1853 flyttet hun til Kristiania og spilte på Christiania Theater. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, ble hun knyttet til dette. Erindringer. Hun har skrevet en interessant og morsom selvbiografi som er et viktig bidrag til vår tidlige teaterhistorie, "Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer" (1897). Hun forteller levende om sin oppvekst i Bergen, gir lystige avsløringer av sine mange skøyerstreker, skaper et vakkert bilde av sitt barndomshjem, og særlig av sin far som tydeligvis må ha hatt kunstneriske evner, og hun skildrer vennskapet med den unge Johannes Brun som delte hennes interesser for ablegøyer og teater. Etter hvert havnet de begge ved Ole Bulls teater og siden ved Christiania Theater der de ble pionerer for norsk skuespillkunst. Hun portretterer skuespillere og instruktører, og spesielt verdifullt er det bildet hun gir av Bjørnstjerne Bjørnson som inspirerende instruktør og teaterleder. Suez. Suez er en egyptisk havneby og hovedstad i den egyptiske regionen As Suways. Suez ligger ved Suezbukta nær Suezkanalens munning. Byen ble ødelagt under Seksdagerskrigen i juni 1967 og ble først gjenoppbygget etter gjenåpnngen av Suezkanalen i 1975. Hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie er en tjeneste som yter sykepleie for pasienter i eget hjem. Tjenesten drives av kommunen som del av primærhelsetjenesten, ofte organisert under Pleie og omsorgstjenesten. Tjenesten ble først opprettet som menighetsøstertjeneste av kirken, men er siden blitt et kommunalt ansvar. Ofte organiseres hjemmesykepleie sammen med hjemmehjelpsordningen. Personer med spesielle hjelpebehov og med behov for stell av sår, administrering av medikamenter for eksempel på smertepumpe og med komplisert behandling for spesielle sykdommer, kan bo hjemme lenge ved hjelp av hjemmesykepleie. Slik reduseres behovet for sykehjemsplasser. De siste årene er det blitt vanligere å skrive pasienter ut fra sykehusene tidligere i sykdomsforløpet. Noen blir lagt inn på sykehjemmene som mer får preg av enkle sykehus. Hjemmesykepleien får oftere ansvar for avansert sårpleie etter omfattende inngrep. Hjemmesykepleien bemannes både med sykepleiere og hjelpepleiere. For noen tunge og/eller ressurskrevende pasienter reiser to pleiere sammen i besøk, selv om det er mest vanlig at de reiser ut alene i besøk. Vaktordninger gjør tjenesten døgnkontinuerlig. Det er vanlig at eldrealarmer, utplassert hos brukerne, varsler en sentral som igjen kontakter hjemmesykepleier på vakt. Eldrealarmen gir en trygghet for at en pleietrengende som faller og ikke kommer opp, kan tilkalle hjelp uten å komme seg til telefonen. Det er vanlig at hjemmesykepleieren er utstyrt med mobiltelefon med hjemmesykepleiedistriktets vaktnummer. Det er bemerkelsesverdig at hjemmesykepleien ikke benytter VHF-radioer med helseradiokanaler som hovedkommunikasjon eller som en ekstra kommunikasjonssikkerhet. Det er vel ingen annen offentlig tjeneste som i så stor grad er mobil, som greier seg uten annen radiokommunikasjon enn mobiltelefon. Missile Technology Control Regime. Missile Technology Control Regime (MTCR) er et uformelt og frivillig partnerskap mellom 34 land for å hindre spredning av missilteknologi for kjernevåpen. Opphavsmannen til partnerskapet var dr. Richard H. Speier. Historie. The Missile Technology Control Regime (MTCR) ble etablert i april 1987 for å tøyle spredningen av ubemannede kjernefysiske raketter, særlig raketter som kunne bære små våpen, 500 kg/ 300 km ble satt som grense. De sju landene som startet partnerskapet i 1987 var Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA. Tre år senere kom sju nye land med. Det var Australia, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Norge og Spania. Så fulgte Finland, New Zealand, Sverige og Østerrike i 1991. Året etter kom Hellas, Irland, Portugal og Sveits med i partnerskapet og i 1993 ble Argentina, Island og Ungarn med. I 1995 ble Brasil, Russland og Sør-Afrika med, og fra 1997 Polen og Tyrkia. Tsjekkia og Ukraina kom året etter, og i 2001 kom Sør-Korea med. Siste land som har sluttet seg til MTCR er Bulgaria, som kom med i 2004. På det årlige møtet i Oslo i juli 1992, som ble ledet av avdelingsdirektør Sten Lundbo i Utenriksdepartementet, ble det enighet om å utvide perspektivet til MTCR til å la ikkespredningsperspektivet omfatte alle masseødeleggelsesvåpen. Man fjernet også terskelen på 500 kg/ 300 km. Forbudte materialer er delt i to kategorier, som listes i «MTCR Equipment, Software, and Technology Annex». Utvikling. Medlemskapet har vokst fra de opprinnelige 7 medlemsland til nå å omfatte 34 land med tre tilleggsnasjoner, inkludert Israel, som ensidig har knyttet seg til retningslinjene. I 2002 fikk partnerskapet en supplerende traktat, International Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation (ICOC), også kjent som «the Hague Code of Conduct», som krever tilbakeholdenhet og varsomhet i spredningen av ubemannede leveringssystemer, uansett rekkevidde eller last, og som har 119 medlemmer. Den arbeider parallelt med MTCR, men har bredere restriksjoner og større antall medlemsland. I oktober 1994 etablerte medlemslandene en felles politikk som innebar at om et land nekter å selge en teknologi, må alle medlemmene rette seg etter det. Slik ønsket man å styrke og gjøre retningslinjene for MTCR mer like. ICOC, som ble startet av medlemmer av MTCR, tok prinsippene i denne regelen og utvidet dem og tilbød medlemskap til alle nasjoner. Slik har 117 land nå innført eksportkontroll for å tøyle spredningen av slike våpen. Folkerepublikken Kina er ikke medlem av MTCR, men har besluttet å holde seg til de originale retningslinjene fra 1987, ikke de følgende revisjonene. Kina lovet først muntlig å følge MTCR i november 1991, dette ble fulgt opp av brev fra landets utenriksminister i 1992. Landet gjentok forpliktelsen i avtalen mellom USA og Kinas felles erklæring i 1994, noe de gjentok i 1997. (Kilde: Center for Nonproliferation Studies) Adam Johnson. Adam Johnson (født 14. juli 1987 i Sunderland, England) er en engelsk fotballspiller. Hans nåværende klubb er Sunderland. Foretrukket posisjon er venstre ving. Han har også vært på utlån hos Leeds United og Notts County. I 2010 skrev han under for Manchester City. Demon Seed. "Demon Seed" er en amerikansk sciencfiction-grøsser fra 1977 med Julie Christie og Fritz Weaver i hovedrollene. Regi er ved Donald Cammell. Filmen er lagt til fremtiden, nærmere bestemt i 1995, og handler om en allvitende datamaskin som fanger sin oppfinners kone og tvinger henne til å føde sitt barn. Den bygger på en roman skrevet av Dean Koontz fra 1973. Handlingen er beskrevet som en kombinasjon mellom Stanley Kubricks ' og Roman Polanskis "Rosemary's Baby". Filmen fikk blandet mottakelse, noe som gjenspeiles i at den har fått 62% på Rotten Tomatoes. Den ble nominert til to Saturn Awards, blant annet i klassen beste SF-film. Nicolay Wolf. Jacob Wilhelm Nicolay Wolf (født 3. desember 1824 i København, død 7. februar 1875 i Kristiania) var en norsk skuespiller og operasanger. Blått ordensbånd. Blått ordensbånd ("Catocala fraxini") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er det største nattflyet i Norge, med et vingespenn på opptil 93 mm. Arten finnes på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, det er også noen få funn fra Vestlandet. Utseende. Et stort (vingespenn 82 – 93 mm), grått nattfly med store, brede vinger. Den kan ikke forveksles med noen annen europeisk art. Antennene er trådformede, kroppen kledt med grå hår. Forvingen er gråspraglete, med to lyse siksak-tverrbånd som avgrenser et V-formet midtfelt. Midt i dette feltet sitter en rund, hvit flekk. Begge vingepar er kantet med hvite hårfrynser. Bakvingen er svart, med et jevnbredt, jevnt krummet, blekblått tverrbånd. Larven er brun, lang og tynn, knudrete og ligner en tørr kvist. Levevis. Blått ordensbånd lever i løvskog, blandingsskog og skogbryn der det vokser osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante (ikke ask slik artsnavnet "fraxini" skulle tyde på). De voksne sommerfuglene fly om natten i august – september, og kommer gjerne til lys og sukkeråte. Eggene overvintrer før de klekkes. De norske bestandene av denne arten svinger sterkt med sommerværet, og arten kan forsvinne fra store områder etter en våt og kald sommer, men den ser ut til å ha stor evne til å rekolonisere områdene i varmere somre. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, videre østover til Japan. I Norge er den relativt vanlig på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet. Det finnes også spredte funn fra Vestlandet, men det er lite trolig at det finnes stabile bestander her. Et enkeltstående funn fra Tromsø skyldes trolig transport med mennesker. Compagnies républicaines de sécurité. En CRS politimann i normalutstyr Compagnies républicaines de sécurité (CRS) er det franske opprørspolitiet. CRS er en del av Police nationale. CRS ble opprettet i 1944, men ble reorganisert i 1948. Forskjellen mellom CRS og Gendarmes Mobiles. CRS bruker en mørkeblå uniform, mens Gendarmes Mobiles bruker svarte. CRS bruker et stort symerke på høyre side av brystet (lignende en klubblogo på f. eks. en fotballdrakt). CRS bruker svarte hjelmer med gule striper, mens Gendarmes Mobiles har blå striper. Utstyr. CRS er i opprørssituasjoner utsyrt med kraftig beskyttelse rundt beina, skuldrene og ryggen. CRS er bevæpnet med pistol og bruker ofte tåregass hvis det skulle bli nødvendig. Hjelmene er festet et sted rundt hoftene og tas kun på hvis det skulle oppstå konfrontasjoner. Eksempler på situasjoner. CRS har blant annet vært koblet inn under de voldsomme gatekampene i Paris de seneste årene. Den franske fotballklubben Paris Saint-Germain FC har en del fotballpøbler, også kjent som hooligans og derfor er CRS tilstede på hovedstadslagets hjemmekamper. Rødt eikeordensbånd. Rødt eikeordensbånd ("Catocala sponsa") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne store arten er bare funnet én gang i Norge, i Oslo i 1997. Det er usikkert om det finnes en norsk bestand eller om eksemplaret som ble funnet hadde fløyet inn fra Sverige. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 62 – 70 mm) nattfly med store, brede vinger, bakvingene er hovedsakelig røde. Det ligner sterkt på rødt pileordensbånd ("Catocala nupta"), men skiller seg fra dette på at det indre tverrbåndet på bakvingen har to knekker. "C. nupta" har bare en knekk, mens arten "Catocala promissa", som foreløpig ikke er funnet i Norge, har dette båndet jevnt krummet uten noen knekk. Antennene er trådformede. Kroppen er kledt med gråbrune hår. Forvingen er gråbrunt spraglete, rundt midten med to runde, lysgrå flekker under hverandre. Bakvingen er rød med bred, svart ytterkant, innenfor denne med et smalt, svart tverrbånd som har to knekker (to utvendige vinkler). Larven er lang og slank, brun, og ligner sterkt på en tørr kvist. Levevis. Rødt eikeordensbånd lever i løvskoger med innslag av eik ("Quercus" spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys eller sukkeråte. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, og over det meste av Europa bortsett fra de nordligste delene, østover til Kaukasus. Den er bare funnet én gang i Norge, i Oslo i 1997, det er usikkert om dette funnet representerer en norsk bestand av arten eller om den hadde fløyet inn fra Sverige, der de nærmeste kjente bestandene finnes. Også her er arten sjelden, men den er funnet i de fleste distrikter nord til Gästrikland. Rødt pileordensbånd. Rødt pileordensbånd ("Catocala nupta") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne store artens utbredelse i Norge har variert mye, trolig avhengig av sommerværet. I gode perioder har den funnes langs hele Oslofjorden og den østlige Sørlandskysten, og også i indre Telemark. Det ser ut til at de eneste noenlunde stabile bestandene i Norge er på Hvaler i Østfold. Arten blir derfor regnet som direkte truet i Norge. Utseende. Et stort (vingespenn 73 – 80 mm), brungrått nattfly ved røde bakvinger. Antennene er trådformede, kroppen kledt med brungrå hår. Forvingen er brungrått spraglete med to siksak-tverrbånd som er tofargete (svarte inn mot midten, hvite ut fra midten). Mellom disse er det to, ofte utydelige, runde merker. Bakvingen er oransjeaktig rød med hvite vingefrynser og en bred, svart ytterkant. Innenfor denne har den et svart tverrbånd av sterkt varierende bredde med én knekk (en vinkel på yttersiden), dette når vanligvis ikke til innerkanten. Larven er brun, lang og tynn, og ligner en tørr kvist. Levevis. Rødt pileordensbånd er knyttet til ulike arter av pil og selje ("Salix" spp.) og poppel ("Populus" spp.). Den enste kjente, stabile norske bestanden på Asmaløy er knyttet til gamle hvitpil ("Salix alba")-trær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Den finnes i Europa, utenom de nordligste delene, videre østover til Kina, Korea og Japan. I Norge har den blitt funnet en del steder på den sørlige delen av Østlandet, men arten er her trolig helt på grensen av hva den kan klare klimamessig. Det ser ut til at de eneste noenlunde stabile bestandene i Norge finnes på Asmaløy, Hvaler i Østfold. I Sverige er arten mer utbredt, dog ikke vanlig, den er der funnet nord til Dalarna. En truet art. Rødt pileordensbånd er regnet som er sterkt truet art i Norge. Den eneste kjente bestanden, nær ved grensen mot Sverige, er helt avhengig av at et bestand av gamle piletrær får stå i fred. Italiafronten (første verdenskrig). Den italienske fronten under første verdenskrig gikk fra den italiensk/sveitsiske grensen og i S-form gjennom Sør-Tirol, nord for Gardasjøen, gjennom Dolomittene, De kärniske alper, De julianske alper og til Isonzo-elven og byen Monfalcone. De stridende var i første rekke Italia og Østerrike-Ungarn. Kampene pågikk under svært vanskelige omgivelser i høyfjellene, både klimatisk og terrengmessig, og begge de stridende partene led store tap. Italia satset på en overraskende innledende offensiv som skulle sikre deres mål, men krigen endte med en skyttergravskrig ikke ulik den på vestfronten. De italienske målsetningene. Italia hadde vært medlem av Trippelalliansen, men ønsket opprinnelig å stå utenfor krigen. Men etter et år med nøytralitet gikk Italia i 1915 inn i første verdenskrig på Ententemaktenes side. Kongeriket Italia håpet at ved å slutte seg til Ententemaktene mot Sentralmaktene kunne landet få provinsene Trentino, Sør-Tirol, Istria med havnebyen Trieste og Dalmatia. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden Wienerkongressen i 1815 etter Napoleonskrigene. I Londonavtalen av 26. april 1915 gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav. 1915. 23. mai 1915 erklærte Italia Tyskland og Østerrike-Ungarn krig, og igangsatte 23. juni en offensiv over Isonzo-elven mot det østerrikske grevskapet Görz og den befestede byen Gorizia. Italienerne krysser også grensen gjennom fjellpassene nordover i Trentino og i Dolomittene. Italienske alpetropper besteg det 2 300 m høye fjellet Monte Negro i De julianske alper om natten og jaget det østerrikske forsvarerne fra toppen. Men mangelen på utstyr, særlig artilleri gjorde italienske framganger vanskelig og Østerrike-Ungarn etablerer en forsvarslinje et stykke inne på eget territorium. Det var også trefninger i Adriaterhavet og bombeangrep fra begge parter over Adriaterhavet. Innen desember 1915 hadde italienerne iverksatt fire offensiver over Isonzo-elven, men med store tap og små gevinster. 1916. I mars 1916 innledet Italia en femte offensiv ved Isonzo, men denne stoppet opp etter noen dager på grunn av dårlig vær. I stedet innledet Østerrike-Ungarn 15. mai motoffensiv i Trentino mot byen Asiago. Østerrike-Ungarn prøve å skjære igjennom de italienske stillingene og nå fram til Venezia, slik at de italienske styrkene ved Isonzo ble avskåret. Til tross for sterk italiensk motstand, rykket de østerriksk-ungarske strykene langsomt framover gjennom det krevende fjellandskapet, men til slutt ble forsyningssituasjonen for vanskelig og offensiven falt sammen, og 26. juni kunne italienerne begynne en motoffensiv hvor de erobret tilbake en del av de tapte områdene, blant annet Asiago. Totalt klarte ikke de østerriksk-ungarske styrkene å rykke mer enn 19 km fram under denne Trentino-offensiven. Italienerne svarte også med en sjette offensiv ved Isonzo, og denne gangen lyktes de med å erobre Gorizia 9. august. I august raste det syvende, åttende og niende slaget ved Isonzo, og de italienske ressursene var på dette tidspunktet i ferd med å bli tømt. 1917. a> og italiensk tilbaketrekning til Piave-elven Utover sommeren 1917 ble de østerriksk-ungarske styrkene forsterket med styrker som var blitt frigjort ved Østfronten etter den russiske februarrevolusjonen. Italia fikk på dette tidspunktet alliert støtte og svarte på styrkeoppbyggingen på sentralmaktenes siden med å holde initiativet i felt. I det tiende og ellevte slaget ved Isonzo klarte italienerne å holde initiativet, og gikk en viss territoriell gevinst i det ellevte slaget, men dette utmattet italienerne ytterligere. I juni prøvde også Italia å ta tilbake de siste områdene Østerrike-Ungarn hadde erobret under Trentino-offensiven et år tidligere, blant annet for å sikre flanken mot Venezia og styrkene med Isonzo bedre. Men innbitt østerriksk-ungarsk motstand ga liten italiensk gevinst og svekket moralen. I 1917 gikk Tyskland inn på dette frontavsnittet og i hovedsak overtok kommandoen fra Østerrike-Ungarn. I oktober 1917 hadde tyskerne samlet 15 divisjoner og iverksatte 24. oktober den såkalte Caporetto-offensiven under ledelse av Otto von Below. Det ble nå tydelig hvordan slagene ved Isonzo hadde utmattet og demoralisert den italienske hæren. Sentralmaktenes fremrykning ble snart hemmet av de lange og vanskelige forsyningslinjene og mangelen på reservestyrker. 10. november falt den italienske byen Belluno i provinsen med samme navn, og dette var det siste italienske tapet. 8. november ble Armando Diaz utnevnt til ny sjef for generalstaben etter den egenrådige Luigi Cardorna. Italienerne trakk seg imidlertid ytterligere tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet og helt til Piave-elven, ikke langt fra Venezia, tilsammen trakk de seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon. Her hadde imidlertid italienerne muligheter til å omgruppere og komme til hektene igjen, og allerede 14. november gikk Italia til en motoffensiv ved Piave-elven, og holdt sentralmaktene i sjakk. Franske og britiske forsterkninger begynte også å ankomme på italiensk side og i de følgende ukene var det bare sporadiske kamper langs Piave-elven. 1918. a> og italiensk framrykking i krigens siste dager Etter å ha stabilisert fronten langs Piave-elven, omorganiserte Diaz den italienske hæren fullstendig, gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina. I forbindelse med den planlagte tyske Våroffensiven på Vestfronten ble tyske styrker overført dit. Tyskerne vurderte vestfronten som viktigere og at den italienske motstanden var såpass svak at den kunne overlates til Østerrike-Ungarn. Foran sluttkampene å dette frontavsnittet stod det 53 østerriksk-ungarske divisjoner mot 59 italienske, delt på området øst for Gardarsjøen og ved Piave-elven. Østerrike-Ungarn åpnet en offensiv 15. juni, men var svekket av mangel på forsyninger, herunder mat, slik at deres soldater var nær sultegrensen. De hadde en viss framgang ved Piave-elven, men ble også hindret av at denne var i flom og av italienske bombeangrep mot deres kommunikasjoner. De ble derfor evakuert tilbake over Piave-elven 21.-23. juni. Det at de hadde stanset en større østerriksk-ungarsk offensiv var en stor seier for den italienske moralen, og tilsvarende nederlag for den andre siden. De østerrikske-ungarske styrkene opplevet en stadig økende desertering av særlig de slaviske soldatene, som nå skjønte at Østerrike-Ungarn sto foran et sammenbrudd. Italia kom under et økende press fra sine allierte om å dra nytte av de allierte seirene på vestfronten til å svekke Østerrike-Ungarn ytterligere ved å påføre den nederlag i Italia. De italienske ressursene var imidlertid brukt opp, og Italia måtte avvente situasjonen. Men samtidig med alliert gjennombrudd ved Saloniki og i Bulgaria, gikk Østerrike-Ungarn mot oppløsning, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia ble erklært opprettet, og i denne situasjonen følte Italia seg tvunget til å gå til offensiv for å forhindre at de skulle miste territorium i denne nye situasjonen med østerriksk-ungarske styrker så langt inne i Italia. Støttet av britiske, franske og amerikanske styrker, gikk Italia til en kraftig motoffensiv 24. oktober 1918. De møtte innledningsvis kraftig motstand, men så snart de hadde slått seg igjennom de østerriksk-ungarske linjene kunne de rykke raskt fram. 30. oktober vant de italienske styrkene det avgjørende slaget ved Vittorio Veneto, også kalt Italias Verdun. Deretter rykket de inn i Udine 2. november og inntok de gamle slagmarkene ved Isonzo. 3. november ble havnebyen Trieste, som også var hovedstasjonen for den østerrikske-ungarske marinen, inntatt av italienske marinestyrker. En fredsavtale ble undertegnet samme dag, og trådte i kraft dagen etter. Fredsavtalen. Den italienske seieren mot slutten av krigen viste seg viktige for å rettferdiggjøre de territorielle kravene Italia hadde ved fredsslutningen, og for å sikre seg en status som likeverdig partner i forhandlingene. I Versailles-traktaten fikk Italia det som i dag er regionene Trentino-Alto Adige, inkludert en tysktalende minoritet, og Friuli-Venezia Giulia, inkludert Trieste. I tillegg ble Istria-halvøya og noen dalmatiske øyer italienske. Til tross for dette, følte Italia seg krenket av sine allierte ved fredsforhandlingene, da de ikke holdt sine løfter fra Londonavtalen. Videre protesterte de mot opprettelsen av Jugoslavia som både fikk en del av de områdene i Dalmatia som Italia var lovet og var dels bebodd av italienere, dels fordi Jugoslavia ble en kraftig regional enhet bestående av folk Italia hadde kjempen mot i krigen. Særlig stor var bitterheten for at de ikke fikk havnebyen Fiume. Denne ble allerede 12. september 1919 okkupert av en irregulær italiensk styrke under Gabriele D'Annunzio og etablert som egen fri italiensk provins under navnet Reggenza Italiana del Carnaro. 29. desember 1920 kapitulerte D'Annunzio overfor et større italiensk angrep og byen ble deretter status som fristad, før kom under italiensk kontroll først i 1924. Vanlig vikkefly. Engvikkefly ("Lygephila pastinum") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Vikkeflyene kjennes lett på fargen: de er lysbrune med svart hode og "krage". Utseende. Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 35 – 42 mm), forholdsvis slankt nattfly. Kroppen og forvingene er lysgrå, med en brunsvart "krage" og spredte, korte, mørke tverrstreker på vingene. Vingeårene er samme farge som resten av vingen. Forvingen har en trekantet, svart flekk litt foran midten og en rekke av små, svarte flekker langs ytterkanten. Bakvingen er hvit. Levevis. Larvene lever på fuglevikke ("Vicia cracca"). De overvintrer som larver. De voksne sommerfuglene kan påtreffes fra juni til august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og videre østover til Japan. I Norge er den vanlig på Østlandet og Sørlandet, den er funnet noen steder i indre fjordstrøk på Vestlandet og i Lierne i Nord-Trøndelag. Bastiaan Giling. Bastiaan "Bas" Giling (født 4. november 1982 i Alkmaar, Noord-Holland) er en nederlandsk proffsyklist. Selv om hans fornavn er Bastiaan, er han for de fleste kjent som Bas. Han ble proff i 2005 for T-Mobile Team, og var stort sett hjelperytter de to årene han var i laget. Foran 2007 sesongen var han en av mange i T-Mobile som ikke fikk fornyet kontrakten, og han gikk til kontinentallaget Team Wiesenhof. Da Wiesenhof la ned laget etter 2007-sesongen, fikk Giling kontrakt hos det svenske laget Cycle Collstrop. Da det ble lagt ned etter 2008-sesongen gikk han over til danske Team Designa Køkken som ble lagt ned etter 2009-sesongen. Kalkvikkefly. Kalkvikkefly ("Lygephila viciae") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Vikkeflyene kjennes lett på fargen: de er lysbrune med svart hode og "krage". Utseende. Et middelsstort (vingespenn 35 – 40 mm), lysgrått nattfly med forholdsvis brede vinger. Kroppen er lysgrå bortsett fra en svartbrun "krage". Forvingen er lysgrå, litt brunlig, med tallrike, korte, mørke tverrstreker. Vingeårene er hvite, markert lysere enn resten av vingen. Det mørke nyremerket som sitter litt foran midten av vingen er oppdelt av flere lyse årer. Det er ingen mørke flekker ved vingens forkant. Bakvingen er gråhvit. Levevis. Arten er knyttet til enger og tørre bakker på basisk berggrunn, for eksempel kalkstein og basiske skifere. Larvene lever på fuglevikke ("Vicia craccae"), kanskje også andre vikker. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, tidligere enn de to andre norske "Lygephila"-artene. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, unntatt lengst i nord og sør, og videre østover til Japan. I Norge er den funnet spredt på Sørlandet og Østlandet, og i indre Sogn. Augustvikkefly. Augustvikkefly ("Lygephila craccae") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Vikkeflyene kjennes lett på fargen: de er lysbrune med svart hode og "krage". Utseende. Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), lysgrått nattfly med forholdsvis brede vinger. Kroppen er lysgrå med en svart "krage". Forvingen er lysgrå med et brunskjær i den ytre delen, overstrødd med korte, mørke tverrstreker, vingeårene er lysere slik at de trer fram som lyse streker. Det mørke vingemerket (nyremerke) er gjerne redusert til en smal C. Langs fremkanten av vingen er det 3-4 mørke flekker, dette er et godt kjennetegn for arten. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Levevis. Arten finnes på blomsterenger og lysninger i skogen. Larvene lever på fuglevikke ("Vicia cracca") og skogvikke ("Vicia sylvatica"). De voksne sommerfuglene flyr i august – september, og arten overvintrer som egg. Utbredelse. Augustvikkeflyet finnes i Nord-Afrika, Europa og videre østover til Øst-Sibir. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Brunt slåttefly. Brunt slåttefly ("Euclidia glyphica") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne lille, brune arten flyr om dagen. Utseende. Et forholdsvis lite (vingespenn 27 – 30 mm) og spinkelt, brunt nattfly. Den kan ikke forveksles med noen andre nattfly, derimot kan den overflatisk ligne på dagsommerfugl-arten skogsmyger ("Erynnis tages"), som den også ofte flyr sammen med, men antennene og hodet er helt annerledes. Antennene er nokså lange og trådformede, kroppen er kledt mer mørkebrune hår. Forvingen er brun, med et bredt, mørkere midtfelt som er lysere i midten. Det er også en trapesformet, mørk flekk med forkanten nær vingespissen. Bakvingen er gul med en smalt brun ytterkant, brune årer, en stor, brun flekk ved roten og et smalt, brunt tverrbånd som ikke når fram til vingeforkanten. Levevis. Arten flyr om dagen, helst i solskinn, på blomsterenger og andre åpne, udyrkede områder. Larvene lever på ulike urter i erteblomstfamilien (Fabaceae), blant andre kløver ("Trifolium" spp.) og tiriltunge ("Lotus corniculatus"). Den overvintrer som en puppe, og de voksne sommerfuglene flyr i mai – juli. Utbredelse. Brunt slåttefly finnes i Europa og videre østover til Mongolia. I Norge er den vanlig på Sørlandet og Østlandet. Fra Vestlandet foreligger det bare noen få funn. Apostelen Bartolomeus. Bartolomeus, Bartolomaios eller Sankt Bartholomeus, var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen. Han blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael. (Joh. 1:45-51) Han er nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe "Bartolomeusevangeliet". I følge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd. Barsok eller St. Bartholomeus-messe, som feires 24. august, er en merkedag til minne om apostelen Bartolomeus. Se også. Bartolomeus Bartolomeus Grått slåttefly. Grått slåttefly ("Euclidia mi") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne lille, gråbrune arten flyr om dagen. Den har en vingetegning som man med noe fantasi kan få til å ligne på profilen av en heks slik de gjerne er framstilt i eventyrfortellinger, og har på engelsk derfor fått navnet "Mother Shipton" etter en heks som er kjent fra engelske sagn. Arten kan ikke forveksles med noen andre norske nattfly. Utseende. Et ganske lite (vingespenn 27 – 30 mm) og spinkelt bygd, grått nattfly. Antennene er temmelig lange og trådformede, kroppen er kledt med korte, grå hår. Forvingen er grå med et bredt, mørkere tverrbånd som er innskåret i bakkanten. Dette tverrbåndet har en liten, mørk flekk i den indre delen og en hvit strek i den ytre. Bakvingen er grå med to oppstykkede, tvite tverrbånd, dessuten tre hvite flekker ved roten. Vingefrynsene rundt begge vingepar er vekselvis hvite og grå. Levevis. Arten flyr om dagen, helst i solskinn, over enger og andre åpne områder med variert vegetasjon. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig kløver ("Trifolium" spp.) og vikker ("Vicia" spp.). Den overvintrer som puppe. Den voksne sommerfuglen flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den vanlig på Sørlandet og Østlandet, på Vestlandet finnes den på Jæren. Den er også funnet én gang i indre Troms, noe som er rimelig i og med at den går langt mot nord i Sverige. Sigdfly. Sigdfly ("Laspeyria flexula") er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten har forvingens ytterkant innbuktet slik at vingespissen blir sigdformet, og kan kjennes på det. Utseende. Et middelsstort (vingespenn 24 – 28 mm), grått nattfly som lett kjennes på forvingenes form. Kroppen er lysgrå. Forvingen er lysgrå med et visst olivengrønt skjær, pudret med mørkere skjell. Ytterkanten er innbuktet rett bak spissen slik at vingespissen blir sigdformet, den er også noe innbuktet i den bakerste delen, midten av ytterkanten står dermed fram som en avrundet tann. Vingens ytre del er rødbrun. Det er to gulhvite tverrbånd som er temmelig rette med en knekk nær framkanten, mellom disse en liten, svart flekk. Bakvingen er lysgrå med spredte, mørkere skjell og en hvit tverrlinje i midten. Levevis. Arten kan finnes både i løvskog og barskog. Larvene, som overvintrer, lever på ulike laver som vokser på trær. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Sigdflyet finnes i Europa og videre østover til Japan. I Norge forekommer den på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Arnulv Hegstad. Arnulv Hegstad dirigerer Cæciliaforeningen i Frogner kirke, 22. des 2007 Arnulv Ingar Hegstad (født 26. desember 1926 i Trondheim) er en norsk dirigent. Han har vært musikklærer ved Sagene lærerskole 1952–56, ved Oslo lærerhøgskole 1966–70, lektor ved Musikkonservatoriet i Oslo 1970, amanuensis ved Norges musikkhøgskole 1973, 1975–91 førsteamanuensis. Som ung studerte han fiolin hos N. Haram og A. Stoltenberg i Trondheim. I 1948-49 var han fiolinist i Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkester. Han fortsatte med musikkstudier ved Musikkonservatoriet i Oslo og Universitetet i Oslo (1949–52). Han studerte dirigering under O. Grüner-Hegge, D. Dixon og A. Wolff. Han vant Filharmonisk Selskaps dirigentkonkurranse i 1953 og debuterte som dirigent i 1954. Han har ledet flere kor og amatørorkestre i Oslo, bl.a. De Unges Kammerorkester (1958–1968), By og Bygdelagsforbundets kor (1952–1956), Ung Nordisk Musikk kor (1970–1974), Akademisk Korforening (1955–2003) og Cæciliaforeningen (1977–2008). Hegstad har i perioder vært tilknyttet Det Norske Operaselskap, Den Norske Opera og NRK. Han har også vært ansatt som musikkpedagog ved Musikkonservatoriet i Oslo og har vært tilknyttet Norges Musikkhøgskole som amanuensis i korledelse og orkesterledelse siden 1973. Hegstad ble i 1999 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin enestående innsats i norsk musikkliv. Jörg Ludewig. Ludewig under Henninger Turm 2006 Jörg Ludewig (født 9. september 1975 i Halle (Westf.)) er en tidligere tysk proffsyklist. I årene 2003, 2004 og 2005 deltok han i Tour de France. Ludewig var en allroundrytter, men hadde ingen spissferdigheter som gjorde ham til et godt kapteinsemne. Av den grunn var han svært ofte hjelperytter, blant annet for Gilberto Simoni i Saeco. 4. juli 2006 begynte det å gå rykter om at Ludewig hadde vært involvert i dopingbruk i 1998. Ludewig innrømmet å ha sett på muligheter for doping, men at han aldri hadde tatt steget helt ut. 2. august samme år bestemte T-Mobile at han, på grunn av dopingproblematikken, verken ville få kjøre flere ritt i 2006 eller få forlenget kontrakten. Som følge av dette signerte han for det tyske kontinentallaget Team Wiesenhof-Felt. En uke før Eurobike 2007 la Ludewig opp. Dette var noe han hadde tenkt på lenge, og den utløsende faktoren var det at han ikke ble tatt ut på Team Wiesenhof-Felts lag til Tyskland rundt 2007. Ludewigs største prestasjon er nok 2. plassen på 6. etappe i Paris-Nice 2005. På den kuperte etappen, som blant annet inneholdt en førstekategorisert bakke, angrep Ludewig flere ganger for å ta seieren, men Joost Posthuma ble for sterk på slutten. De største seirene hans er nok etappen i Tour de l'Avenir, samt spurt- og fjelltrøyene han har vunnet. Viktigste resultater. Han hadde dessuten en rekke seire i lavkategoriritt og ikke-kategoriserte ritt. Cædmon. Cædmon (uttales /kædmɒn/), som levde i siste del av 700-tallet, er den tidligste engelske poet som kjennes ved navn. Han var en vanlig angelsaksisk gjeter knyttet til det doble klosteret ved Streonæshalch (Whitby Abbey) under abbed Hilda av Whitby (657 – 680, senere helgen). Cædmon var opprinnelig uvitende om «sangens kunst» og hadde ingen tanker om lage hymner, men i lærte det, i følge St. Beda den ærverdige (672 – 735), i løpet av en natts drøm å komponere slike. Etter å ha fått diktergaven i søvne ble Cædmon en nidkjær munk, og en dyktig, tjenestevillig og inspirert religiøs poet. Cædmon er den ene av tolv angelsaksiske poeter som er identifisert med navn i middelalderens kilder, og en av kun tre hvor det også finnes en løs samtidig biografisk skisse over og eksempler på litterær aktivitet. Cædmons historie er relatert i "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" ("Den eklektiske historien til britene") som Bede skrev, «det var i klosteret av dette abbedisse en bestemt bror spesielt utmerket seg for Guds nåde, som ønsket å lage religiøse dikt, slik at hva som helst som var fortolket for fra Skriften kunne han snart etter gjøte det samme til poetiske uttrykk av meget ynde og menneskelighet på engelsk, som var hans innfødte språk. Ved hans dikt ble manges sinn ofte begeistret til å forakte verden og til å strebe etter himmelen». Cædmons eneste kjente bevarte verk er det som kalles for "Cædmons hymne", som består av ni linjer angelsaksisk og med bokstavrim. Det er et hyldningsdikt som priser og ærer Gud. Dette er det angivelige diktet som han lærte å synge ved hjelp av sin drøm. Diktet er ett av de tidligste attesterte eksempler på angelsaksiske (gammelengelsk) og er, sammen med runene på Ruthwell-korset og Auzons runeskrin (også kalt for Franks skrin), det ene av tre kandidater for det tidligste attesterte eksempel på gammelengelsk poesi. Bedes redegjørelse. a>.Den eneste kilde til original informasjon om Cædmons liv og arbeid er Bedes "Historia ecclesiastica". I henhold til Bede var Cædmon en lekbror som arbeidet som en gjeter ved klosteret Streonæshalch, i dag Whitby Abbey. En kveld da munkene festet, sang og spilte på en harpe forlot Cædmon selskapet for å sove sammen med dyrene for han kjente ingen sanger. Mens han sov fikk han en drøm hvor «noen» ("quidem") kom til ham og ba ham synge "principium creaturarum", «begynnelsen av skapte ting». Etter først å ha avslått skapte Cædmon deretter et kort lovprisende dikt som hyllet Gud som skaperen av himmelen og jorden. Da han våknet opp neste morgen husket Cædmon alt han hadde sunget i drømmen og la til ytterligere noen linjer til sitt dikt. Han fortalte sin formann om drømmen og gaven, og ble øyeblikkelig tatt med til abbedissen. Abbedissen og hennes rådgivere spurte Cædmon ut om hans visjon og tilfreds med at det var en gave fra Gud ga de ham et nytt oppdrag, denne gangen for et dikt basert på «et avsnitt fra den hellige historie eller doktrine» som en prøve. Da Cædmon kom tilbake neste morgen med det ønskede dikt ble han beordret til å ta munkeløftet. Abbedissen beordret hennes lærde om å undervise Cædmon i hellig historie og etter en natt med grubling, skriver Bede, kunne Cædmon skape om til de vakreste vers. I henhold til Bede var Cædmon ansvarlig for en stor œuvre av storartete poetiske tekster på morsmålet over en rekke kristne emner. Etter et langt og fromt liv døde Cædmon som en helgen: da han mottok et forvarsel om døden ba han om å bli flyttet til klosterets pleiehjem for de dødende hvor, etter å ha samlet sine venner rundt seg, døde rett før natten. Selv om han ofte er listet som en helgen er dette ikke bekreftet av Bede og det har blitt argumentert at en slik tilskrivelse ikke er korrekt Datering. Bede gir ingen bestemte datoer i sin fortelling. Cædmon er sagt å ha tatt sine hellige beordring ved moden alder og det antyder at han levde ved Streonæshalch i det miste delvis i løpet av Hildas embetstid (657–680). Bok IV, kapittel 25 av "Historia ecclesiastica" synes å antyde at Cædmons død skjedde på omtrent samme tid som brannen ved klosteret Coldingham Abbey, en hendelse datert i E-teksten av "Den angelsaksiske krønike" for året 679, men etter 681 i henhold til Bede. Referansen til hans "temporibus" «på denne tiden» i de første linjene av kapittel 25 kan referere mer generelt til Cædmons karriere som en poet. Imidlertid, den neste hendelse som dateres i "Historia ecclesiastica" er kong Ecgfrith av Northumbrias hærtok mot Irland i 684 (Bok IV, kapittel 26). Om dette settes sammen antyder dette beviset en aktiv periode som begynner mellom år 657 og 680 og avsluttes mellom 679 og 684. Moderne oppdagelser. Den eneste biografiske eller historiske informasjonen som moderne forskning har vært i stand til å legge til Bedes opptegnelse er det som angår den brytoniske opprinnelsen til poetens navn. Selv om Bede spesielt noterer at engelsk var Cædmons «eget» språk er poetens navn av keltisk opprinnelse: fra urwalisisk "*Cadṽan" og brytonisk "*Catumandos". Flere forskere har foreslått at Cædmon selv kan ha vært flerspråklig på grunnlag av denne etymologi, Hildas nære kontakt med keltiske politiske og religiøse hierarkier, og noen (ikke meget nært) analoger eller tilsvarende til Cædmons hymne og til gammelirsk poesi. Andre forskere har merket seg en mulig onomatologisk (navneforskning) hentydning til ‘Adam Kadmon’ i dikterens navn, kanskje en antydning til at hele historien er allegorisk Andre middelalderkilder. Ingen andre uavhengige opptegnelser av Cædmons liv og verker er kjent for å ha eksistert. Den eneste andre referanse til Cædmon i engelske kilder før 1100-tallet er funnet i en gammelengelsk oversettelse fra 900-tallet av Bedes latinske "Historia ecclesiastica". Utenom dette er det ikke funnet en eneste benevnelse av Cædmon i noe av de bevarte angelsaksiske manuskripter eller tekster. Den nevnte gammelengelske oversettelsen av "Historia ecclesiastica" gir dog noe mindre detaljer som ikke finnes i Bedes opprinnelige latinske redgjørelse. Av disse er den mest betydningsfulle at Cædmon følte «skam» i sin udugelighet i å synge sanger på morsmålet før han fikk sin visjon, og antydningen om at Hildas skrivere kopierte ned hans vers "æt muðe", «fra hans munn». Disse forskjellene er i henhold til den gammelengelske oversetterens praksis i bearbeide Bedes latinske original, imidlertid, og ikke nødvendigvis, som forskeren Wenn argumenterer, antyder dette eksistensen av en uavhengig engelsk tradisjon av Cædmon-fortellingen. Heliand-diktet. Et annet, mulig en allusjon til Cædmon-fortellingen fra før 1100-tallet er funnet i to latinske tekster assosiert med det gammelsaksiske diktet "Heliand". Disse tekstenes "Praefatio" ("Forord") og "Versus de Poeta" ("Linjer om poeten") forklarer opprinnelsene til en gammelsaksisk bibeloversettelse (hvor "Heliand" er den eneste kjente kandidaten) i et språk som gir sterke påminnelser av, og i tider identisk til, Bedes redgjørelse av Cædmons karriere. I henhold til prosateksten i Praefatio er det gammelsaksiske diktet komponert av en kjent morsmålspoet på ordre av "keiser" Ludvig den fromme, teksten legger deretter til at denne poeten hadde ikke kunnskap om komposisjon på morsmålet (altså ikke latin) inntil han fikk ordre om oversette forskriftene til den hellig lov til sanger som kom i en drøm. "Versus de Poeta" inneholder en utvidet redegjørelse av drømmen, legger til at poeten hadde vært en gjeter før hans inspirasjon og at inspirasjonen i seg selv kom i form av en himmelsk røst da han falt i søvn etter å ha gjetet sin kyr. Mens vår kunnskap om disse tekstene er basert helt og holdent på utgave fra 1500-tallet av Flacius Illyricus, er begge tekstene akseptert på semantisk og grammatikalske grunner å være en komposisjon fra middelalderen. Denne tydelige gjelden til Cædmon-fotellingen bekreftet med semantiske bevis attestert til av forskeren Green demonstrerer påvirkningen av angelsaksisk bibelsk poesi og terminologi på tidlig kontinental germansk litteratur. Forfatterskap. Bedes opptegnelse indikerer at Cædmon var ansvarlig for å dikte et stort antall religiøse dikt. I kontrast til helgenene Aldhelm og Dunstan har Cædmons poesi blitt beskrevet som utelukkende religiøs. Bede forteller at Cædmon «kunne aldri dikte et tåpelig eller trivielt dikt, men kun de som var preget av hengivenhet» og hans liste av Cædmons verker inkluderer ganske riktig kun religiøse emner, oversettelser fra det gamle og det nye testamente, og sanger om «framtidens redsler, dom, helvetes pinsler... det himmelske kongerikes gleder... og guddommelig nåde og dom». Av dette har kun åpningsverset av hans første dikt overlevd og blitt bevart for ettertiden, bestående av kun ni linjer totalt. Det er funnet angelsaksiske dikt i London på British Library i "Junius-manuskriptet", eller tidligere kalt for som «Cædmon-manuskriptet», som passer til de beskrivelsene som Bede oppgir, og som litterater for en tid mente måtte tilskrives Cædmon. Denne tilskrivelsen har det siden vært umulig å opprettholde ved at diktene viser betydelige stilistiske ulikheter både innholdsmessig og med Cædmons opprinnelige hymne, og det er ingenting ved deres orden eller innhold som tyder på at disse kunne ha vært diktet og antologisert uten innflytelse Bedes diskusjon av Cædmons verker: de første tre Junius-diktene er i deres bibelske orden og mens diktet "Kristus og Satan" kan bli forstått som delvis et motstykke for Bedes beskrivelse av Cædmons verk om framtidig dom, helvetes pinsler og det himmelske kongerikes gleder er de ikke nok like til å utelukke en uavhengig komposisjon. Bedes liste i seg selv kan vise mindre innsikt i Cædmons reelle verker enn den gjør til en tradisjonell oppfatning om hvilke emner som er generelt passende for kristen lyrikk, eller katekismens orden. Tilsvarende påvirkninger selvsagt også ha virket inn på hva som ble inkludert i Junius-manuskriptet. "Cædmons hymne". En av to kandidater for det eldste bevarte kopi av Cædmons hymne er funnet i det såkalte manuskriptet «Moore Bede» (ca 737) som blir oppbevart ved Cambridge University Library (Kk. 5. 16, ofte referert til som «M»). Den andre kandidaten er St. Petersburgs Nasjonalbibliotek i Russland, lat. Q. v. I. 18 (P) Den eneste kjente bevarte teksten av Cædmons dikt er hans hymne, som av den grunn kalles for "«Cædmons hymne»". Diktet er kjent fra 21 manuskriptkopier, noe som gjør det til det mest attesterte gammelengelske diktet etter Bedes Dødssang (35 kopier) og det mest attesterte poetiske corpus i manuskripter kopiert eller eid på de britiske øyer i løpet av den angelsaksiske perioden. "Cædmons hymne" har også den mest kompliserte tekstuelle historien av alle bevarte angelsaksiske dikt. Det er funnet i to dialekter og fem bestemte tekstrevisjoner (northumbrianske "aelda", northumbrianske "eordu", vesksaksiske "eorðan", vesksaksiske "ylda", og vesksaksiske "eorðe"), alle men et som er kjent fra tre eller flere utgaver. Det er et av de tidligste attesterte eksempler av skriftlig angelsaksisk (gammelengelsk) og et av de tidligste eksempler på gjennomført poesi på et germansk språk. Sammen med runene på Ruthwell-korset og inskripsjonene på Auzons runeskrin (Franks skrin) er "Cædmons hymne" et av de tre kandidater for det tidligste attesterte eksempel på gammelengelsk poesi. Manuskriptbevis. Alle kopier av Hymnen er funnet i manuskripter av Bedes "Historia ecclesiastica" eller i dens oversettelser hvor de har tjent som enten en anmerkning til Bedes latinske oversettelse av et gammelengelsk dikt, eller, i tilfelle med den gammelengelske versjonen, en erstatning for Bedes oversettelse i hovedteksten. Til tross for denne tette koblingen med Bedes verk synes ikke "Hymnen" å ha vært videreført med "Historia ecclesiastica" jevnlig før relativt sent i diktets tekstuelle historie. Skrivere, andre enn de ansvarlig for hovedteksten, har ofte kopiert den angelsaksiske teksten av "Hymnen" i manuskripter av den latinske "Historia ecclesiastica". I tre tilfeller er diktet kopiert av skrivere som skrev rundt 25 år etter eller lengre enn da hovedteksten var blitt nedskrevet. Selv når diktet er i samme hånd som manuskriptets hovedtekst er det få bevis som antyder at det var kopiert fra det samme eksemplar som den latinske "Historia ecclesiastica": bortimot identiske versjoner av det gammelengelske diktet er funnet i manuskripter tilhørende ulike tekstrevisjoner av den latinske teksten; nært relaterte kopier av den latinske "Historia ecclesiastica" inneholder noen ganger svært ulike versjoner av "Cædmons hymne". Med unntaket av den gammelengelske oversettelsen er det ingen enkeltrevisjon av "Historia ecclesiastica" som er karakterisert av tilstedeværelsen av en bestemt revisjon av "Hymnen" Tidligste tekst. Den eldste kjente versjonen av diktet er det northumbrianske «aelda»-utgaven. Den bevarte utgaven til denne teksten er datert til minst på midten av 700-tallet. Utgaven i Cambridge er tradisjonelt blitt tilskrevet Bedes eget kloster og samtid. Den følgende teksten har blitt transkribert fra tekstutgaven i Cambridge, og blitt normalisert for å vise moderne tegnsetting og inndelinger av linjer og ord. Den angelsaksiske teksten består av to halvlinjer knyttet sammen med pausetegn. Den norske teksten er basert på den engelske. Subprime-krisen. Subprime-krisen er en finansiell uro som startet i USA og spredte seg over hele verden fra høsten 2007 og videre i 2008. I 2007 begynte eiendomsprisene i USA å falle, mange eiendommer gikk på tvangsauksjon og bankene måtte avskrive store beløp. Dette førte til sterk uro i finansmarkedene, ikke bare i USA men globalt, idet bankene som regel sprer risikoen til andre aktører, som er villige til å spekulere i finansmarkedet. I mars ble likviditeten hos finansgiganten Bear Stearns så kritisk, at JPMorgan Chase, et av USAs største finanshus, tilbød en overtagelse til USD 2 pr. aksje, 10 % av aksjeverdien få dager før. Morgan Chase økte etter hvert budet til USD 10 pr. aksje. Federal Reserve (Fed) og andre sentralbanker har gjennomført markedstiltak for å sikre at banker har tilgang til «funds» (dvs. likviditet). Dette omfatter kortsiktige lån som dekkes av statsobligasjoner. Sentralbanker har også senket renten ("discount rate" i USA) for kortsiktige lån. Begge tiltak smører finanssystemet på to måter. De frigir kapital for aktører med sterkt lånefinansierte boliger og andre eiendeler. Dette hjelper lånere, SPE, og SIV til å unngå å selge lånefinansierte eiendeler med store tap. Dessuten stimuleres det kommersielle papirmarkedet og generell økonomisk aktivitet. Fed bruker Term auction facility (TAF) for å tilby kortsiktige lån til banker. Fed økte månedlig størrelse på disse midlene til USD 100 milliarder i mars 2008, opp fra USD 60 milliarder i foregående måneder. Tilbakebetaling var dessuten ventet å øke til USD 100 milliarder, som gjorde det lettere for finansinstitusjoner å selge lånefinansierte lån og annen gjeld. Fed indikerte at både TAF og tilbakekjøpsavtaler vil fortsette og øke om nødvendig. I mars 2008 utvidet også Fed typer institusjoner som de låner penger til og typer av sikkerhet de aksepterer for lån. Feds styreformann Ben Bernanke holdt en tale den 4. mars 2008 med tittelen «Tiltak for å redusere tvangsinnløsninger av lån» ("Reducing Preventable Mortgage Foreclosures"). Han fremsatte flere løsninger, deriblant reduksjon i utlånet. Denne løsningen skyldtes bekymring for at 8,8 millioner amerikanske boligeiere (10 %) med negativ formue risikerte å måtte gå fra eiendommen, og dermed forsterke krisen videre. I mars 2008 stilte Fed også med midler og garantier slik at banken JPMorgan Chase kunne overta Bear Stearns, en stor finansinstitusjon med betydelige mengder lånefinansierte obligasjoner (MBS), investeringer som hadde falt kraftig i verdi. Disse tiltakene tok sikte på å unngå tvangssalg av USD 210 milliarder av Bear Stearns' MBS og andre aktiva, som kunne medført devaluering i tilsvarende verdipapirer i banksystemet, som igjen kunne ha destabilisert andre store finansinstitusjoner. Invasion of the Body Snatchers (1978). "Invasion of the Body Snatchers" er en amerikansk sciencefiction- og skrekkfilm fra 1978 med Donald Sutherland, Brooke Adams, Jeff Goldblum, Veronica Cartwright og Leonard Nimoy i hovedrollene. Regi er ved Philip Kaufman. Filmen er en nyinnspilling av "Invasion of the Body Snatchers" fra 1956. Handling. En mystisk planteart kommer til jorden fra det ytre rom og begynner å "stjele" menneskekropper. Plantene avgir gass og slim, den kveler mennesker og spinner de inn i et hylster for gjenfødelse. Utvendig er menneskene akkurat som før, men innvendig er de uten følelser. Handlingen denne gang kretser rundt Dr. Matthew Bennell (Sutherland) som er helseinspektør i San Francisco, og hans kollega, Elizabeth Driscoll (Brooke Adams). Om filmen. Denne nyinnspillingen fikk relativt bra kritikker og hadde en moderat kommersiell suksess da den gikk på kino. Filmen har per mars 2008 fått hele 97% på filmsiden Rotten Tomatoes. Filmen vant to Saturn Awards i 1979 (beste regi og beste lyd). Peder Fylling. Peder Carolus Jonsen Fylling (født på Sunnmøre 26. september 1818, død samme sted 3. november 1890 var en norsk folkeminnesamler, bok- og antikvitetssamler, lokalhistoriker og forfatter av kulturhistoriske bøker og skrifter. På grunn av sykdom frasa Peder Fylling seg odelsretten til gården på Skodje og viet seg til historiske studier. Han reiste utrettelig omkring i distriktet på jakt etter folkediktning, gamle diplomer og brev. Midt i juli 1862 kom Henrik Ibsen til Sunnmøre med stipendium fra Det akademiske Collegium for å samle sagn og eventyr. Han bodde på hos Ludvig Daae på gården «Solnør», og det var antakelig husherren der som satte dikteren i forbindelse med Peder Fylling. Ibsens reisedagbok slutter med ankomsten til Sjøholt 17. juli 1862. Så har han skrevet overskriften «Sagn fortalte af Peder Fylling.» Oppskriftene etterlater ingen tvil om at Ibsen fikk hva han søkte hos Fylling. I tre dager fortalte han og Ibsen noterte en rekke sagn og et par eventyrtekster. Vesar. Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs AS) er det interkommunale avfallsselskapet som består av elleve eierkommuner i Vestfold. Selskapet har som hovedprinsipp at selskapet ikke selv skal samle inn eller disponere avfall. Vesar kjøper tjenester fra operatører i markedet. Aktører som skal utføre det praktiske arbeidet for Vesar er i hovedsak privateide selskap, men kan også være enkelt kommune eller andre kommunalt eide selskap. Vesar ønsker å skape konkurranse for mottak/behandling av avfall og andre tjenester innen avfallssektoren. Selskapet ble etablert 27. mai 1997. Daglig leder er Olav R. Grande. Bram Schmitz. Bram Schmitz (født 23. april 1977 i Terborg) er en nederlandsk syklist som mesteparten av sin karriere har vært hjelperytter. Schmitz har syklet på høyeste nivå for Farm Frites og T-Mobile Team, men har syklet på lavere nivå mesteparten av sin karriere. Han la opp etter 2011-sesongen. Isonzo. Isonzo (slovensk: "Soča", tysk: "Sontig") er en 140 km lang elv i Slovenia og Italia. Kilden ligger i Trentadalen i De julianske alpene i Slovenia, rundt 1 100 meter over havet. Elven renner forbi det høyeste fjellet i Slovenia, Triglav (2 864 moh) før den renner sørover forbi byene Bovec, Kobarid, Tolmin, Nova Gorica og Gorizia. Elven munner ut i Adriaterhavet nær den italienske byen Monfalcone. Elvedalen utgjorde store deler av frontlinjen mellom Østerrike-Ungarn og Italia under første verdenskrig. Blant annet ble det utkjempet til sammen tolv slag ved Isonzo ved mellom mai 1915 og november 1917 hvor over 300 000 soldater fra Østerrike-Ungarn og Italia mistet livet. I Slovenia blir elven også kalt «Den vakre smaragdelva» på grunn av det smaragdgrønne vannet. Den skal være en av de få elvene i verden som har en slik farge gjennom hele løpet. Soča inspirerte den slovenske dikteren Simon Gregorčič til å skrive sitt mest kjente diktet "Soči" ("Til Soča"), et mesterverk i slovensk poesi. Isonzo er kjent for den unike ørretarten "Salmo trutta marmoratus" (kalla marmorørret), som lever i det krystallklare vannet i de øvre delene av elven. Arten er utryddingstruet på grunn av at andre fiskearter ble satt ut i elven i mellomkrigstiden. Most Evil. "Most Evil" er et amerikansk rettsmedisinsk TV-program som blir sendt på Discovery Channel med rettsmedisinsk psykiater Michael Stone fra Columbia University. I programmet bedømmer Stone mordere på en «ondskapsskala» han har utviklet, og ser på forskjellige karakteristiske trekk hos forskjellige mordere, seriemordere og psykopater. Stone har foretatt vitenskapelige undersøkelser av hundrevis av mordere, deres metoder og motiver for å utvikle hans ondskapsskala. Målestokken omfatter kategori 1, som er de som dreper i selvforsvar til kategori 22, som er psykopatiske serietorturister og –mordere. Nevrologer, psykologer og andre rettsmedisinske psykiatere blir intervjuet i programmet i forsøk på å gjennomgå og lage en profil hos beryktede mordere. Rekonstruksjoner blir vist sammen med nyhetsklipp, rapporter fra det lokale politiet og bevis. Genetiske, nevrologiske og miljømessige faktorer blir undersøkt for å hjelpe til med å fastslå hva som driver en person til mord. Bakgrunnshistorie og tidligere betraktninger blir tatt i betraktning når personen blir plassert på ondskapsskalaen. Bella Ciao. «Bella Ciao» er en italiensk partisansang fra andre verdenskrig. Dette er kanskje den mest kjente av alle sanger fra den anti-fascistiske motstandsbevegelsen i Europa i krigsårene. Opprinnelig er den en arbeidersang fra markene på Po-sletta i Nord-Italia. Den har blant annet blitt spilt inn på plate av Yves Montand. Den italienske partisanbevegelsen, som vokste seg svært sterk i løpet av krigen, og særlig i Nord-Italia de siste to krigsårene, brukte denne folkesangen med en ny tekst med tema fra partisankrigen mot de italienske fascistene og de tyske okkupasjonssoldatene. Den norske versjonen av sangen, som er populær blant organisasjoner på venstresida, har et litt annet budskap. Den handler om undertrykkingen av arbeiderne på rismarkene, og om friheten som skal komme. Det norske bandet Samvirkelaget har brukt deler av denne versjonen i sin låt «Bella Ciao» på plata Musikk. Albert Bates Lord. Albert Bates Lord (15. september 1912 – 29. juli 1991) var en amerikansk filolog. Han var professor i slavisk og sammenlignende litteratur ved Harvard University. Ved Milman Parrys død kom han til å videreføre denne forskerens arbeider med episk litteratur. Lord var forfatter av boken "The Singer of Tales" ("Sangeren av fortellinger") som ble utgitt i 1960. Det ble utgitt en 40-årsutgave med en lyd-cd for å støtte forståelsen av opptakene som blir gjengitt og diskutert i teksten. Hans hustru Mary Louise Lord fullførte og redigerte manuskriptet til en posthum oppfølger, "The Singer Resumes the Tale", utgitt 1995. Avhandlingen viderefører, støtter og utvider Lords opprinnelige konklusjoner. Den muntlige litteraturen. Lord demonstrerte de vegene hvor ulike store epos fra Europa og Asia ble arvinger til en tradisjon av ikke bare muntlig framførelse, men også av muntlig komposisjon. Han argumenterte sterkt for et fullstendig skille mellom ikke-skrivende forfattere av de homeriske epos og skrivere som senere skriftfestet dem, og hevdet at tekstene som hadde blitt bevart var basert på en avskrift etter en tilhører av en enkelt gjengivelse av fortellingen, ettersom en ved muntlig framførelse må innse at hver gjengivelse er å betrakte som en «ny utgivelse» av diktverket. Fortellingen i seg selv har ingen endelig tekst, men består av utallige varianter, hver improvisert av fortelleren i handlingen til å fortelle historien fra et mentalt forråd av verbale formularer, tematiske konstruksjoner, og episk handlinger. Denne improvisasjonen er for det meste ubevisst: de episke fortellerne tror at de trofast gjenforteller den historien som ble gitt videre til dem, selv om den egentlige teksten i deres fremførelse vil variere i betydelig grad fra dag til dag, og fra forteller til forteller. Lord studerte ikke bare feltopptak av bosnisk-juguslaviske heroiske epos sunget til det tradisjonelle musikkinstrumentet gusla og homeriske epos, men også "Beowulf", "Gilgamesj", "Rolandssangen", og anglo-skotske barneballader. På tvers av disse ulike fortellertradisjonene fant han sterke likheter i henhold til muntlig komposisjon i den tradisjonelle historiefortellingen. Personlig liv. Albert Bates Lord var født i Boston, Massachusetts i USA i 1912 og gikk på Harvard College hvor han fikk en A.B. i klassisk litteratur i 1934 og Ph.D. i komparativ litteraturvitenskap i 1949 og ble professor I i 1958. Han grunnla også Harvards komité for embetsgrad i folkloristikk og mytologi, og var knyttet til samme institutt inntil han gikk av med pensjon i 1983. Hans hustru Mary Louise Lord (født Carlson) underviste i klassisk litteratur ved Connecticut College. De fikk to sønner, Nathan og Mark. Lord døde av sykdom den 29. juli 1991 i Cambridge, Massachusetts. Han var kjent for sin «sinnsro», «ydmykhet» og store «sjenerøsitet». Meho Kodro. Mehmed «Meho» Kodro (født 12. januar 1967 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Som spiller fikk han to kamper for det tidligere og 13 kamper og tre scoringer for. Kodro debuterte som profesjonell fotballspiller for laget fra hans hjemby, Velez Mostar. Da krigen i Jugoslavia begynte emigrerte han til Spania. Her spilte han for Real Sociedad før han gikk til FC Barcelona. der han spilte én sesong. Han gikk så til CD Tenerife, før han gikk til Deportivo Alavés og han avsluttet sin karriere i israelske Maccabi Tel Aviv FC i 2001. Seychellenes sentralbank. Seychellenes sentralbank (Central Bank of Seychelles) er sentralbanken på Seychellene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Victoria. Oppgaver og målsettinger. Målsettingene til sentralbanken ble sist revidert i 2009. Sentralbankens hovedmål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst gjennom en fornuftig økonomisk politikk og en sunn finansnæring. Historie. I 1974 ble «the Currency Commission of the Seychelles» dannet. Denne bestod av kun to personer. Denne valutakommisjonen hadde sin bakgrunn i landets valutalov av 1974. Økonomisk vekst og økt turisme gjennom 1970-tallet økte landets inntekter i fremmed valuta. Dette gjorde at bankvesenet utviklet seg veldig i denne perioden. IMF studerte landets økonomiske situasjon i 1976, og anbefalingen var å etablere en sentral pengepolitisk myndighet som skulle regulere pengemengden, overvåke banknæringen og sørge for gode finansielle forhold, slik at utviklingen skulle skje ordnet og balansert. 1. januar 1978 ble derfor «Seychelles Monetary Authority» (SMA) etablert, og valutakommisjonen nedlagt. SMA fungerte på mange måter som en sentralbank, og utviklet seg stadig. SMA ble 1. januar 1983 omgjort til Seychellenes sentralbank. Inntil 1982 ble kontoene til Seychellenes regjering administrert av Barclays Bank, men 29. desember dette året ble ansvaret overført til sentralbanken, som en del av sentralbankloven. Sentralbankloven av 2004 («Central Bank of Seychelles Act 2004») sikrer banken uavhengighet overfor Seychellenes regjering. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef er pr mai 2011 Pierre Laporte. Han overtok etter Francis Chang Leng, som var sentralbanksjef fra 2001 til 2008. Mercisk. Mercisk er språket som ble talt i det anglosaksiske kongedømmet Mercia i middelalderen. Mercisk og nordhumbrisk var to ulike dialekter av anglisk, som var en av tre varianter av gammelengelsk. Mercisk viser tydelig påvirkning fra keltiske språk, som ble talt i omkringliggende områder, og som også fantes innafor Mercias grenser. Nordhumbrisk. Nordhumbrisk, også kjent som "ynglis" eller "inglis", var en dialekt av det gammelengelske språket, og ble talt i det anglosaksiske kongedømmet Northumbria. Sammen med mercisk utgjorde nordhumbrisk anglisk, en av tre hovedvarianter av gammelengelsk. Nordhumbrisk ble talt fra elva Humber i sør til Firth of Forth i nord. I løpet av vikingenes invasjon fra det 9. århundre og utover ble nordhumbrisk sterkt influert av norrønt språk. Særlig gjaldt det den sørlige delen av Northumbria. Singing Bee. Singing Bee (engelsk originaltittel: "The Singing Bee") er et amerikansk TV-program. Den amerikanske originalversjonen ble sendt første gang 10. juli 2007. TV3 har produsert en norske versjon som ble sendt på søndager. Nå blir det sendt på tirsdager. Formålet med programmet er å la seks vanlige personer synge forskjellige sanger mot sjansen til å vinne opptil 50 000 kroner. Programmet blander karaokesynging med en slags stavekonkurranse der deltakerne må huske tekstene for å komme videre. Det norske husbandet, "The Wannabees", ledes av kapellmester Trond Nagell Dahl (mest kjent fra Beat for Beat på NRK). Programlederen for den norske versjonen er Åge Sten Nilsen (kjent fra bandet Wig Wam). Paul Benjamin Vogt. Paul Benjamin Vogt (født 16. mai 1863 i Kristiansand, død 1. januar 1947 i Oslo) var en norsk jurist, diplomat og politiker (H). Familie. Benjamin Vogt, som han kalte seg, var sønn av statsråd Niels Vogt, bror av pressemannen Nils Vogt og tremenning av professor Johan Vogt, lege Ragnar Vogt og dikteren Nils Collett Vogt. Pressemann, jurist og høyrepolitiker. Vogt, som tilhørte en konservativ embetsmannsfamilie, tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1880. Han studerte så jus ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania og gikk ut som cand.jur. i 1885. Der var han formann og redaktør i Studentersamfundet. I årene 1886–90 var han så redaktør i Christianssands Tidende, som han utviklet til den ledende høyreavisen på Sørlandet. Vogt gikk tidlig inn i politisk arbeide og var 1892–97 sekretær for Høyres sentralstyre. Han vendte deretter tilbake til redaktørgjerningen og var 1898–1900 politisk redaktør i det konservative Morgenbladet. Fra 1900 til 1903 praktiserte Vogt som overrettssakfører før han i 1903 trådte inn som statsråd i Hagerups koalisjonsregjering. Den første perioden var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra var han 1904 sjef for "Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri". Regjeringen Hagerup gikk av 13. mars 1905, og Vogt med den. Unionskrisen 1905. a> (Stående som nr. fire fra høyre). Klikk for større bilde. Sommeren 1905 fungerte Benjamin Vogt som den norske regjeringens sendemann i Stockholm. Hans oppgave var å sondere de svenske vilkårene for å godta en unionsoppløsning. Han var deretter en av de fire delegerte til forhandlingene i Karlstad i september 1905. Diplomat. Da unionskrisen var løst på fredelig vis i 1906 ble Vogt Norges første sendemann i Stockholm. I 1910 sto han for tur til å bli doyen i diplomatkorpset i byen. Den ublodige norske «revolusjonen» i 1905 var ennå et sårt punkt i Sverige, og UD fryktet derfor at denne forfremmelsen ville bli tatt ille opp. Det ble av den grunn besluttet å foreta en omrokering av Norges ministre i utlandet. Vogt skulle sendes til Berlin. Ministeren der, von Ditten, skulle overta i London, som akkurat var blitt ledig. Dette ble imidlertid stoppet av den tyske keiseren Wilhelm, som mente at å sende von Ditten til London ville se ut som en forfremmelse og gi inntrykk av at Berlin ikke var en like god postering som London. Det tyske utenriksdepartementet ga derfor Norge underhånden beskjed om at en slik utnevnelse ville være uholdbar. Det hele endte med at Vogt måtte ta posten i London i stedet. På den annen side var London på den tiden Norges største og viktigste utenriksstasjon. Benjamin Vogt var mellom 1910 og 1934 norsk minister i London. Han hadde en svært vanskelig stilling, som representant for det nøytrale Norge i Storbritannia under første verdenskrig. Storbritannia satte flere ganger Norge under hardt press for å hindre at landet handlet med Tyskland. Han fikk også en for Norge svært pinlig sak i fanget, da kunstmaleren og journalisten Alfred Hagn i 1917 ble arrestert av britisk sikkerhetspoliti og siktet for å være en tysk spion. Hagn ble dømt til døden, men etter et omfattende og dyktig påvirkningsarbeid bak kulissene av Vogt og hans personell, ble Hagn til slutt benådet. Vogt ble i sin samtid anerkjent for å ha gjort en god jobb i denne vanskelige situasjonen. Han gikk av i 1934, ett år ut etter pensjonsalder. Deretter praktiserte han en periode som advokat i Oslo. Vogt var ved flere anledninger dommer i internasjonale voldgiftssaker. Han var i 1926 delegert til Folkeforbundet. Under Grønlandssaken 1932–33 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han 1933 ble fast dommer. Personlighet. Benjamin Vogt ble beskrevet som den fødte diplomat. Han kom fra en embetsmannsslekt, passet på formalitetene, men var også hjemme i de uformelle sosiale rommene; i private samtaler, på herreklubbene og ikke minst i alle slags selskapeligheter. Han fant seg derfor snart godt til rette i London, og ble godt likt av det britiske embetsverket, noe som kom godt med i de vanskelige sakene han tok hånd om. WTCC-sesongen 2008. WTCC-sesongen 2008 var den fjerde World Touring Car Championship-sesongen. Det bestodr av 24 løp, det første ble kjørt 2. mars og det siste 16. november, 2008. Dansborg. Fort Dansborg sett fra kystsiden Dansborg er en festning i det sydlige India, i den gamle danske kolonien Trankebar (1620–1845). Festningen ble bygget av skånske Ove Gjedde i 1620, som også hadde kommandoen over Asiatisk Kompagni, som hadde til formål å skaffe Danmark en del av østens rikdommer. Dansborg var bygget for å sikre de 20–30 000 borgeres trygghet og tillit. Festningen var danskenes nest største (etter Kronborg). Danskenes makt over Trankebar og Dansborg opphørte da kolonien i 1845 blev solgt til England. I dag benyttes festningen som museum. Kortprosa. Kortprosa er en skjønnlitterær sjanger og er et generisk begrep for ulike former for svært korte fiksjonsprosa. Kortprosa kan eller kan ikke være fortellende. Det er en åpen sjanger, som kan inneholde episodisk narrativ fiksjon, skisser, petiter eller prosadikt. Formen er betydelig kortere enn en novelle, vanligvis under 1 000 ord. Ettersom lengden er såpass liten kan kortprosa stundom minne om poetisk prosa, men kortprosaens form fokuserer mindre på språket i seg selv (og rytme, vers eller andre fonetiske effekter) framfor en kort presentasjon av en situasjon eller en tanke. Kortprosa forholder seg friere til kravet om handlingsforløp og narrativ struktur enn en novelle. Kortprosaen har mange likhetspunkter med diktet, eller prosadiktet og er ofte en svært fortettet form, hvor mye må leses mellom linjene. Ettersom handling er perifert eller ikkeeksisterende til kortprosa, og kortprosa har således ikke nødvendigvis karakterer, konflikter, eller oppløsning. I Norge har blant andre Tor Ulven, Jan Erik Vold, Knut Hamsun og Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder levert bidrag til sjangeren. Kortere prosa enn kortprosa? På engelsk har det vært forsøk på ytterligere gradere ‘kortheten’ i undertyper av kortprosa, eksempelvis med "«short short story»" («kort-kortprosa»), "«flash fiction»" («lynfiksjon»), og "«microfiction»" («mikroskopisk fiksjon»), men ingen av disse begrepene har hatt funksjon eller vært benyttet i det norske litterære miljøet og ingen norsk forfatter har definert seg innenfor disse engelske begrepene. Det er forøvrig ikke bare lengden, men formen som gjør en tekst til for eksempel lynfiksjon, blant annet kravene om setting, hovedpersoner, konflikt og resolusjon. Andre navn for lynfiksjon kan være «mikrofiksjon», «postkort-historie» og «kort-kort-historie», «mininovelle», «mikronovelle» og «novellette». «Lynfiksjon». Lynfiksjon (fra engelsk "flash fiction") kan muligens defineres som en litterær sjanger som er karakterisert av sin ekstreme kortfattethet, målt i antall ord, men det er vanskelig å skille fra kortprosa. Selv om det ikke finnes absolutte formelle krav til lengde, blir en novelle å regne som lynfiksjon hvis den er mindre enn 1000-2000 ord, og de fleste lynfiksjon-fortellingene er mellom 250 og 1000 ord. Tradisjonelle noveller ligger i området fra 2000 ord opp til 20 000 og er for det meste mellom 3000 og 10 000 ord lange. Den viktigste forskjellen mellom disse formene, er det at de er beregnet på å kunne fullføres i én lesning. I den grad som lynfiksjon skiller seg fra prosadikt/kortprosa er det ved at den må inneholde de klassiske historieelementene, hovedperson, setting, konflikt, og løsning. Lynfiksjon er å regne som en undersjanger av kortprosa, som igjen er en undersjanger av prosa. Til forskjell fra novellen tvinger det begrensede ordlengden at en del av disse elementene forblir ubeskrevne, hintet til eller innbakt i den skrevne historien. Dette prinsippet, tatt til det ekstreme, illustreres av Ernest Hemingways lynfiksjon på fem ord: «Til salgs: babysko, aldri brukt.» Den engelske originalen er på seks ord: «For sale: baby shoes, never worn». Lynfiksjon har røtter som går tilbake til Æsops fabler og de som har diktet innenfor sjangeren er blant annet Bolesław Prus, Anton Chekhov, O. Henry, Franz Kafka, H.P. Lovecraft og Ray Bradbury. Merk at disse forfatterne selv ikke betegnet tekstene de skrev som lynfiksjon. Ved hjelp av internett har lynfiksjon fått ny oppblomstring. Et annet marked for lynfiksjon er såkalte eziner, digitale magasiner, men lynfiksjon er utgis også av mange trykte magasiner. En del amerikanske magasiner som har spesialisert seg på lynfiksjon er blant annet "SmokeLong Quarterly", "Flashquake", og "Vestal Review". I Norge er formen ennå relativt ukjent, det er bare noen få forfattere som aktivt kaller formen sin for lynfiksjon. Aleksander Kielland kalte sine tekster for novelletter. Dagbladets kultursider trykker hva som kan kalles lynfiksjon i margene, men uten at de ble merket som det. Tadsjikistans nasjonalbank. Tadsjikistans nasjonalbank (tadsjikisk: Бонки миллии Тоҷикистон) er sentralbanken i Tadsjikistan. Sentralbanken er en statseid, men selvstendig juridisk enhet, som rapporterer til underhuset. Myndighetene kan derfor heller ikke intervenere i sentralbankens aktiviteter. Sentralbanklovens artikkel 3 definerer sentralbankens primære mål til å være å stabil verdi (kjøpekraft) av landets valuta. Dernest skal sentralbanken sørge for at vilkårene for penger, kreditt og valuta er til stede for at landet skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling og integrasjon med verdensøkonomien. I tillegg skal sentralbanken utvikle og styrke landets banknæring og sørge for et fungerende system for oppgjør av verdipapirer. Sentralbanksjef («Chairman») er Sharif Rahimzoda. Han overtok etter Murodali Alimardon 26. januar 2008, da Alimardon ble utnevnt til visestatsminister i Tadsjikistan. Epikrise. Epikrise er en standardrapport til henvisende lege etter et sykehusopphold eller etter undersøkelse ved en poliklinikk eller hos en privatpraktiserende legespesialist. Epikrisen dikteres/skrives av en av legene eller psykologene som har hovedansvaret for pasienten. Det fastsettes en eller flere diagnoser med diagnosekode etter ICD-10 som er del av overskriften på epikrisen. Disse diagnosene har stor betydning både for betalingen for oppholdet og for senere statistikk over virksomheten ved avdelingen, poliklinikken, sykehuset eller lege/psykologspesialistpraksisen. Rapporten inneholder problemstillingen som var grunn til innleggelsen eller henvisningen. Det refereres de forskjellige undersøkelser fra opptak av innleggelsesjournal, sentrale analysesvar fra blodprøver og andre supplerende undersøkelser som røntgen, MR, scintigrafi, SPECT, ultralyd, dyrking av mikroorganismer og EKG. Dersom det er utført et kirurgisk inngrep, er det skrevet en egen operasjonsbeskrivelse som vanligvis sendes i kopi til henvisende lege etter inngrepet. Given to Fly. Given To Fly er den første singlen fra Pearl Jam sitt femte studioalbum Yield i 1998. «Given To Fly» var den siste singlen som kom på 1. plass på noen listeplasseringer og i 2006 gav bandet ut singlen «World Wide Suicide» som ville være den første singlen på åtte år siden «Given To Fly». Det er mange av fans som mener at det er mange likheter mellom «Going to California» av Led Zeppelin og de mener at mye av gitar riffene er ganske like, når Mike McCready ble spurt om dette sa han "It's probably some sort of rip off of it I'm sure...Whether it's conscious or unconscious but that was definitely one of the songs I was listening to for sure. Zeppelin was definitely an influence on that." Sangen ««Given To Fly» ble spilt live i New Orleans sammen med den tidligere Led Zeppelin vokalisten Robert Plant. Format og sporliste. All information tatt fra forskjellige kilder. Kommuneloven. Lov om kommuner og fylkeskommuner ("kommuneloven") av 1992 omhandler kommunal organisering, saksbehandling, økonomisk forvaltning og planegging i kommunene. Loven ble bygget på innstillingen fra Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) og ble sendt til Stortinget i Ot. prp. nr. 42 (1991–92) før den kom i virkning fra 1. januar 1993. Reality (album). "Reality" er et studioalbum fra David Bowie fra 2003. Albumet er produsert av Tony Visconti. Albumet ble godt tatt imot av fans og kritikere. Albumet inneholder låter som henspiller til Bowies aldring som «The Loneliest Guy», «Days» og den ironiske «Never Get Old». Åpningssporet «New Killer Star» har referanse til terrorangrepet 11. september 2001. Andre utgivelser. Albumet har blitt utgitt i forskjellige formater. Limited DVD tour edition. DVD’en inneholder en promoteringskonsert hvor hele albumet blir spilt live spor for spor. Den ble innspilt på Riverside Studios, Hammersmith, London 8. september 2003. Chad av Mercia. Sankt Chad av Mercia (angelsaksisk "Ceadda") (død 2. mars 672) var en angelsaksisk geistlig på 600-tallet. Han var abbed av flere klostre, biskop for northumbrianerne, og senere biskop for mercianerne og folket på Lindsey. Han ble gjort til helgen, med minnedag 2. mars og hans navn står i "Martyrologium Romanum". Kilder. Det meste av vår kunnskap om Den hellige Chad kommer fra skriftene til Beda den ærverdige (672 - 735). Beda forteller at han fikk sin kunnskap om Chad og hans bror Cedd fra munkene i Lastingham, hvor begge var abbeder. Han gir dette stor betydning og nevner det allerede i forordet av sin historiebok, noe som kan være hentydning om at brødrene hadde blitt kontroversielle figurer: Bede må ha tenkt at hans skrifter om dem ville være av mer enn ordinær interesse for leserne. Videre referer han også fra den informasjon han fikk fra Trumbert «som underviste meg i Skriften og som hadde blitt utdannet i klosteret av dets mester», det vil si Chad. Beda betrakter seg selv som stående i åndelig slektskap med Chad og hadde samlet informasjon fra minst en person som kjente ham personlig. Det betyr at vi har god grunn til å tro at Beda har gode kilder til faktisk informasjon og at han hadde egeninteresse i å presentere og fortolke den på beste vis. Tidlig liv og utdannelse. Den eneste betydelige faktaopplysningen som Beda gir om Chads tidligste liv er at han var elev av Aidan av Lindisfarne ved det keltiske klosteret på Lindisfarne. Som prest fulgte Chad idealene til Aidans og hans egen bror Cedd, forteller Beda, og det kan merkes at Aidan selv hadde vært elev av Columba av Iona, og hadde blitt invitert av kong Oswald av Northumbria til å komme til Iona og etablere et kloster der. I 635 kom Aidan til Northumbria og han døde der i 651. Chad må ha studert ved Lindisfarne en tid mellom disse årene. Chad var en av fire brødre, alle prester, og de andre var Cedd, Cynibil og Caelin. Chad synes å ha vært yngre enn Cedd, og entret den politiske scenen rundt ti år etter Cedd. Det er grunner til å anta at Chad og hans brødre selv kom fra adelen i Northumbria: de hadde uansett tette forbindelser til de herskende klasser i Northumbria. Imidlertid er navnet Chad egentlig mer britisk-keltisk enn angelsaksisk. Det er et element funnet i personnavn hos mange walisiske prinser og adelige fra samme periode og har ordbetydningen «kamp». Dette kan indikere en familie av blandet kulturell bakgrunn med røtter til den opprinnelige keltiske befolkningen i regionen. Chad reiste senere til Irland for å bli munk før han ble ordinert som prest. Cedd blir ikke nevnt som Chads følge på denne tiden av hans utdannelse. Sannynligvis var Cedd, som tidligere nevnt, eldre enn Chad og muligens var han allerede blitt ordinert som prest noen år tidligere. Han var iallfall prest i 653 da han ble sendt for å arbeide sammen med «mellomanglene» i Mercia. Chads følge var Egbert av Northumbria som var på omtrent samme alder som han selv. De to reiste til Irland for videre studier. Beda forteller at Egbert selv var av adelig bakgrunn, og plasserer Egbert og dermed også Chad i en gruppe av engelske lærde som kom til Irland mens Finan og Colmán var biskoper ved Lindisfarne. Dette betyr at Egbert og Chad må ha reist til Irland etter at Aidan døde i 651. Beda gir en lang opptegnelse av hvordan Egbert ble dødssyk i Irland i 664 og lovte å følge livet ut i stor nøysomhet for å sone sine ungdomssynder. Hans eneste gjenværende venn ved dette tidspunkt het Ethelhun, og han døde av pest. Chads tid i Irland må derfor ha vært i perioden 651-664. Beda gjør det klart at de studerende engelskmennene i Irland ennå ikke var blitt prester, og at ordinasjonen normalt skjedde ved 30-års alderen, det året da Jesus selv begynte sin menighet. Chads fødselsdato var sannsynligvis 634, eller noe tidligere. Cynibil og Caelin ble sannsynligvis ordinert på midten av 650-tallet, da de sammen med Cedd grunnla Lastingham. Chad var ganske sikkert den yngste av de fire brødrene. Chad ble utdannet i en klostertradisjon som utgikk fra benediktinerordenens regler som på denne tiden spredte seg langsomt over hele Vest-Europa med oppmuntring fra Roma. Beda gjør det klart at den irske og tidlige angelsaksiske klosterbevegelsen som Chad erfarte var "peripatetiske", det vil si omvandrende, holdt strengt på asketisk livsførsel og hadde et strengt fokus på bibelsk eksegese (fortolkning) som genererte en sterk eskatologisk (læren om de siste ting) bevissthet. Egbert minnet senere om at han og Chad «fulgte et strengt klosterliv sammen». Noen av de lærde ble værende i de irske klostrene, mens andre vandret fra den ene herre til andre i søkningen etter kunnskap. Bede sier at de irske munkene med glede underviste dem og ga dem kost og losji, og lot dem til og med lese deres verdifulle bøker uten å kreve noe. Denne praksisen med å låne bøker gratis synes å ha vært en særegen egenskap ved det irske klosterlivet: det var en krangel over en lånt bok som etter sigende førte til at Columba måtte gå i landflyktighet i mange år. Ettersom bøker ble skrevet for hånd og var kostbare og sjeldne var dette meget sjenerøst. Nøkkelsaker. De politiske og religiøse sakene var sammenflettet og gjensidig påvirket hverandre på ulike måter. Kristendommen ble støttet av kongelige og adelige beskyttere ved at disse i økende grad benyttet seg av kirken for å stabilisere og bekrefte deres skrøpelige kongeverdighet. Disse sakene er også kritisk avgjørende i bedømmelsen av kildenes pålitelighet. Beda er den eneste betydelige kilden til Chads liv, og Bede skrev mer enn 60 år etter hendelsene da den gæliske kirke var overvunnet og kontinental kirkepraksis og benediktinerordenens klostersystem hadde blitt innført i nordlige England og Northumbria. Beda er opptatt av å både anerkjenne kirkepraksisen i sin samtid og samtidig presentere et flatterende bilde av den tidligere kirke i Northumbria, noe som er en vanskelig balansegang. Behandlingen av Chad er spesielt problematisk for Beda ettersom det er umulig for ham å skjule at Chad avvek fra romersk-katolsk praksis i sentrale saker ikke bare "før" synoden eller kirkemøtet i Whitby, men også "etter". Imidlertid var Chad læreren til Bedas egen lærer Trumbert av Jarrow, biskop av Hexham, slik at Beda hadde en opplagt interesse i å rehabilitere Chad. Dette kan forklare hvorfor Beda etterlater et antall lacunæ (manglende partier i et manuskript) i sin opptegnelse av Chad. Det er en del av Bedas redegjørelse av Chads motivasjon som må vurderes. Abbed ved Lastingham. Det finnes ingen informasjon om hva som skjedde i Chads liv i tiden mellom hans opphold i Irland og hans innsettelse som kirkeleder. En mulighet er at han ble innsatt som leder like etter at han kom tilbake fra Irland. Bedas beskrivelse av hvordan klosteret ved Lastingham ble grunnlagt viser tydelig hvor stor innflytelse Chads familie hadde i Northumbria. En av Oswius nevøer, Ethelwald, var innsatt som styrer for kystområdet Deira. I hans tjeneste var også presten Caelin, bror av Cedd og Chad. Caelin foreslo for Ethelwald at han burde opprette et kloster der Ethelwald senere kunne bli gravlagt, og deretter intruduserte han broren Cedd – som tilfeldigvis trengte et slikt tilholdssted – for ham. Cedd arbeidet på denne tiden som en evangeliserende biskop i Essex, og reiste regelmessig til Deira på retreat. Etter hva Beda skriver ble Cedd mer eller mindre tvunget av Ethelwald til å ta imot et landområde ved Lastingham, ikke langt fra Pickering i North York Moors, nær en av romernes gamle veier som fremdeles var i brukbar stand. Beda forklarer at Cedd "holdt en streng faste for å rense området for urenheten som hadde blitt forårsaket av ondskapen som tidligere hadde funnet sted der". På den tredevte dagen av hans førti dagers faste måtte han forlate området for viktige forretninger, og broren Cynibil overtok og gjennomførte da de siste ti dagene av fasten. Denne hendelsen viser hvor tette bånd brødrene hadde med Northumbrias herskere og hverandre. Cynibils faste ble tillagt samme vekt som Cedds egen. Lastingham ble overdratt til Cedd, som ble klosterets abbed. Det er verd å legge merke til at Chad først nevnes i denne sammenhengen når han etterfølger broren Cedd som abbed for klosteret i 664. Cedd, og et stort antall andre kirkelige ledere dør da av pest. Chad nevnes sjelden i Bedas skrifter, uten at det samtidig vises til hans bønne- og studieliv, det er dermed tydelig at disse var en viktig del av rutinene i Lastinghams kloster. Studiene ble holdt i større grupper, der munker kommenterte og gjennomgikk bibelske tekster (eksegese) ved hjelp av dialektikk. Selv om dette var et viktig trekk, var ikke alle munkene intellektuelle. Owin var en av Æthelthryths høyere tjenere. Hun var en prinsesse fra East Anglia, gift med Oswius yngste sønn, Ecgfrith. Owin bestemte seg for å trekke seg tilbake fra verden, og kom til Lastingham kledd i fillete klær, bærende på en øks. Han ønsket å gjøre praktisk arbeide, og ble etterhvert en av Chads nærmeste medarbeidere. I et minne som tilskrives Trumbert, en av Chads studenter i Lastingham, fortelles det om Chads eskatologiske samvittighet og hvordan den påvirket andre. Hver gang en storm oppstod pleide Chad å avslutte lesingen, og be Gud se i nåde til menneskene. Dersom stormen tiltok, lukket han boken og la seg flatt ned på gulvet i bønn. Under stormer som varte lenge, eller tordenvær gikk han inn i kirken der han ba og sang salmer inntil uværet la seg. Denne reaksjonen på det engelske været ble sett på som ekstrem av munkene ved Lastingham, og de ba ham om en forklaring. Chads forklaring var at stormene ble sendt av Gud til menneskene som en påminnelse om dommedag og at de ikke måtte la deres stolthet vinne over ydmykheten. Biskop for northumbrianerne. Beda tillegger kirkemøtet i Whitby i 663/664 stor betydning, der henviser han til at hovedsakene i kirkens praksis blir løst i henhold til den romersk-katolske praksis. Cedd blir fremstilt som den som forbinder de ulike partiene med hverandre på grunn av sin ferdighet i alle de relevante språk. Cedd og et stort antall andre fremtredende kirkemenn døde derimot av pesten kort tid etter kirkemøtet, og Chad etterfulgte sin bror ved Lastingham. Chad fikk deretter en forespørsel fra kong Oswiu av Northumbria om å bli biskop for northumbrianerne. Vanligvis nevnes Chad som biskop av York, men Beda henviser til et etnisk, og ikke geografisk område for Chad og de andre tidlige angelsaksiske biskopene. I dette tilfellet viser Beda også til Oswius bestemte ønske om å innsette Chad som biskop av kirken i York. Senere blir byen bispesete, delvis fordi den allerede var blitt valgt til det av Paulinus av Yorks misjonsreise til Deira. Paulinus' reise hadde støtte fra kirken i Roma. Det er ikke klart om Bedas ord er en gjengivelse av senere praksis, eller om Oswiu og Chad vurderte et territorialt grunnlag for bispesetet. Sankt Wilfrid av York var den første som ble bedt om å akseptere stillingen som biskop, men på grunn av pesten var ikke de tre påkrevde biskopene tilgjengelige for å ordinere ham, så han reiste til det frankiske kongedømmet Neustria for å bli ordinert. Det skjedde på initiativ av underkonge Alfrid (Alcfrith) av Deira. Beda gjør det underforstått at da Wilfrid ble borte lengre enn forventet valgte Oswiu å gå til det skrittet å spørre Chad. Det er uklart om Oswiu endret mening om Wilfrid eller om han rett og slett ikke kunne vente på at han kom tilbake. Chad hadde det samme problemet med ordinasjonen som Wilfrid hadde og måtte søke ordinasjon midt i kaoset som pesten skapte. Beda forteller at han først reiste til Canterbury hvor han oppdaget at erkebiskop Deusdedit av Canterbury var død og ikke hadde fått en etterfølger ennå. Beda gir ingen forklaring på hvorfor Chad valgte Canterbury. Reisen synes meningsløs ettersom erkebiskopen hadde dødd tre år tidligere, et faktum som må ha vært godt kjent i Northumbria, og som i tillegg var grunnen til at Wilfrid hadde reist utenlands. Den mest opplagte grunnen for Chads snirklete reise må ha vært at den også var en diplomatisk reise på vegne av Oswiu som søkte å bygge en allianse med områdene rundt riket Mercia som vokste faretruende. Fra Canterbury reiste han videre til Wessex der han ble ordinert av biskop Wine av Dorchester av vestsakserne og to britiske biskoper (det vil si fra Wales). Ingen av disse biskopene var dog anerkjent av Roma. Bispevielsen var derfor å betrakte som tvilsom. Deretter reiste Chad tilbake til Northumbria for å ta opp sine plikter som biskop. Beda beskriver Chad nå som «en grundig utøver i hva som skulle gjøres ut ifra hva han hadde lært i Skriften». Beda forteller også at Chad underviste i verdiene til Aidan og Cedd. Hans liv besto av stadige reiser. Beda sier at Chad stadig besøkte byene, bondelandet, landsbyene og husene for å forkynne evangeliet. For ham var det å være biskop det samme som å være profet eller misjonær. Grunnleggende kristne ritualer som dåp og konfirmasjon ble nesten alltid forrettet av en biskop, og i flere tiår ble de utført i masseseremonier, sannsynligvis med lite undervisning eller sjelesorg på forhånd. Da Wilfrid i 666 kom tilbake fra Neustria, etter å ha blitt ordinert som biskop av York i en seremoni i Compiègne ved Paris, fant han Chad i posisjonen han skulle innta. Det ser ikke ut til at han gikk imot dette, selv om området opprinnelig var Wilfrids. Det han gjorde var å arbeide hardt med å søke støtte for sitt eget kandidatur i vennligsinnede klostre som for eksempel Gilling og Ripon. Uten at han hadde et bispedømme, reiste han likevel til Mercia og Kent for å ordinere prester, noe som viser hans kirkelige posisjon som biskop. Hans anstrengelser førte ifølge Beda til at de irske munkene som på den tiden fremdeles var bosatt i Northumbria enten underla seg skikkene til den katolske kirken, eller reiste tilbake til Irland. I 669 beordret Theodore, den nye erkebiskopen av Canterbury, at Chad skulle tre av som biskop av Northumbria og at Wilfrid skulle ta over denne posisjonen. Ifølge det Beda skriver ble Theodore så imponert over Chads ydmyke opptreden at han bekreftet hans bispevielse selv om han fremdeles stod fast ved at Chad måtte trekke seg som biskop for northumbrierne. Chad trakk seg tilbake og gjenopptok posisjonen som abbed for klosteret i Lastingham, mens Wilfrid overtok som biskop for northumbrierne med sete i York. Biskop av Mercianerne. Senere det samme året krevde kong Wulfhere av Mercia en biskop. Wulfhere og andre sønner av Penda hadde konvertert til kristendommen, skjønt Penda selv hadde stolt forblitt ikke-kristen til sin død i 655. Penda hadde tillatt biskoper å fungere i Mercia, men ingen hadde lyktes å etablere kirken uten aktiv kongelig støtte. Imponert over Chads ydmykhet, han nektet eksempelvis å ri på en hest, og foretrakk å gå til fots slik Jesus hadde gjort, sendte Theodor Chad til Mercia. Chad ble ordinert til biskop av mercianerne og av folket i Lindsey. Beda forteller at Chad egentlig var den tredje biskopen som ble sendt til Wulfhere, noe som gjorde ham til den femte biskopen av mercianerne. Wulfhere donerte landområder ved Lichfield for at Chad kunne bygge og danne et kloster. Det var av den grunn at senteret for bispedømmet i Mercia til slutt ble satt i Lichfield. Klosteret i Lichfield var trolig likt til det i Lastingham, og Beda gjør det klart at det var delvis besatt av munker fra Lastingham, inkludert Chads trofaste tjener Owin. Lichfield lå ganske nær den gamle romerske vegen Watling Street, hovedruten tvers over Mercia, og i kort avstand til Mercias kongelige senter ved Tamworth. Wulhere donerte også landområder for et sted i Lindsey, referert av Beda som «Ad Barwae». Det er sannsynligvis Barrow upon Humber hvor et angelsaksisk kloster av senere dato har blitt utgravd. Dette var lett å reise til langs elven fra Midlands og i nærheten av kryssingen til Humber, noe som tillot hurtig kommunikasjon med Lastingham der Chad forble abbed av resten av sitt liv, foruten også å lede samfunnene ved Lichfield og Barrow. Chad fortsatte å drive misjon innenfor kongeriket. Beda forteller at det fungerte «i henhold til de gamle kirkefedre og i stor perfeksjon». Han fortsatte å reise til fots isteden for å ri, uansett reisens lengde. Hesten var i henhold til Chads tradisjon et symbol på makt og styrke. Aidan ble feiret for å ha gitt videre til fattige en hest han hadde fått av kongen i Northumbria. Chads ønske om å gå framfor å ri ble avvist av Theodor som beordret Chad til å bruke hest på lange reiser. Beda forteller at det var en direkte konfrontasjon i denne saken og at erkebiskopen selv løftet Chad opp i salen. Chad arbeidet i Mercia og Lindsey i bare to og et halvt år før han døde av pest. Likevel kunne Beda skrive i et brev at Mercia ble kristnet og at Essex ble reddet for kristendommen av de to brødre Cedd og Chad. Med andre ord betraktet Beda Chads tid som biskop som avgjørende for kristningen av Mercia. Død. Chad døde den 2. mars 672 og ble gravlagt i Jomfru Maria-kirken som senere ble en del av Lichfield-katedralen. Beda forteller at Chad allerede da han døde ble oppfattet som helgen: Owin arbeidet på utsiden av bedekammeret mens Chad studerte alene og de andre munkene ba i kirken. Brått hørte Owin en jublende sang som kom fra himmelen, først fra sørøst, men gradvis kom det nærmere inntil det fylte taket over bedekammeret. Deretter var det stille i en halvtime fulgt av den samme sangen som gikk i motsatt retning av hvor den først hadde kommet. Owin gjorde først ingenting, men omtrent en time senere kalte Chad på ham og ba ham om hente syv brødre fra kirken. Chad ga sine siste befalinger til brødrene, innskjerpet at de måtte opprettholde klosterdisiplinen som de hadde lært og etter dette fortalte han at han visste at hans egen død var nært forstående. Han ba dem om å be, deretter velsignet ham dem og sendte dem avsted. Brødrene gikk da, triste og nedslåtte. Owin kom tilbake noe senere og så til Chad privat. Han spurte om sangen. Chad fortalte at han måtte holde det for seg selv, men englene hadde kommet for å kalle ham til hans himmelske belønning og om syv dager ville de komme tilbake for å hente ham. Deretter ble Chad svakere og døde etter syv dager den 2. mars. Mange år senere fortalte hans gamle venn Egbert en besøkende at noen i Irland hadde sett et himmelsk selskap komme for å hente Chads sjel og tok den med til himmelen. Beda sier at han var ikke sikker på om denne visjonen var egentlig Egberts egen. Dedikasjoner til Chads navn. Sankt Chad har gitt sin navn til Birminghams katolske katedral, Katedralbasilika til Sankt Chad, hvor det er noen påståtte relikvier etter ham. Den anglikanske Lichfield-katedralen ved hans gravsted er dedikert til Sankt Chad og Jomfru Maria, og har fortsatt et hovedkapell hvor helgenens hodeskalle ble oppbevart inntil det forsvant under reformasjonen. Chad har også gitt sitt navn til sognekirken i Lichfield hvor Chad tradisjonelt skal ha døpt konvertitter, i dag en britisk vernet bygning. Dedikasjoner til hans navn er hovedsakelig konsentrert i det vestlige området av Midlands. Byen Wolverhampton har eksempelvis to anglikanske kirker og en katolsk skole dedikert hans navn, mens nabolandsbyen Pattingham har både en anglikansk kirke og en skole. Beskyttelser. Grunnet forvirringen omkring Chads utnevnelse og fortsatte referanse til "«chads»" – små biter av stemmeseddler pønsjet ut av velgere med valgmaskiner – i presidentvalget i USA i 2000 har det i spøk blitt foreslått at sankt Chad er skytshelgen for tvilsomme valg. Faktisk er det "ingen" offisiell helgen for valg, skjønt Thomas More er skytshelgen for politikere. Forskningsinstituttet Spa Research Fellowship hevder at Chad er skytshelgen for legende kilder, til tross for at andre lister ikke nevner dette. Sankt Chads dag – 2. mars – blir tradisjonelt betraktet som den mest gunstige dag å så hestebønner i England. Allan Collins. Allan Collins (født 4. november 1919) er en tidligere australske regler footballspiller som spilte for Western Bulldogs/Footscray i Australian Football League på 1940-tallet. Allen Collins. Allen Larkin Collins (født 19. juli 1952 i Jacksonville, død 23. januar 1990 samme sted) var en av grunnleggerne og gitaristene i Southern rock-bandet Lynyrd Skynyrd. Hans unike gitarspill og sangkomposisjon var viktig for den suksessen bandet hadde i den tiden han var med. Han ble født i Jacksonville, Florida. Allen Collins var mest kjent for sin gitarsolo i sangen «Free Bird». Anchichoerops natalensis. "Anchichoerops natalensis" er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den er eneste art i slekten "Anchichoerops". Arten finnes i vestlige deler av Indiahavet. Den blir inntil 75 cm lang og lever ned mot 60 meters dybde. Salper. Salper er en gruppe kappedyr som flyter fritt i havet. De danner kolonier som kan bli flere meter lange. De får i seg næring ved å filtrere vannet. Kroppen er tønneformet. Jeremy. Jeremy er Pearl Jam sitt tredje singel fra deres debut album Ten. Sangen var lagd av vokalisten Eddie Vedder og bassisten Jeff Ament. «Jeremy» sammen med «Alive» er Pearl Jam mest populære sanger og sangen ble nominert til Best Rock Song og Best Hard Rock Performance i 1993. «jeremy» ble fort populær og i 1994 vant sangen fire MTV Video Music Awards. Fordi sangen gjorde det så bra kommersielt kom den i Pearl Jam sitt samlealbum. Format og sporliste. All information tatt fra forskjellie kilder. Per Svein Reed. Per Svein Reed (født 26. august 1952 på Breim i Gloppen kommune) er en norsk fotograf og grunder bak blant annet den nettbaserte fotobedriften Eurofoto. Reed arbeidet i flere år som pressefotograf, blant annet frilans for VG. Han startet i 1995 egen fotobedrift under navnet Reed Foto. Gjennom sitt selskap merket han at etterspørselen etter produksjon av digitale bildefiler var økende. I 2000 startet han den nettbaserte fotobedriften Eurofoto i samarbeid med IT-grunderen Atle Hauge. Selskapet fant sitt marked, vokste fort og har siden 2005 vært blant Norges ledende fotoleverandører innen digital bildeproduksjon. I 2007 slo Reed seg sammen med Hauge og en del andre investorer og la sammen sine selskaper i Intele AS. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Austrolabrus maculatus. "Austrolabrus maculatus" er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den er eneste art i slekten "Austrolabrus". Arten er kun funnet langs sørkysten av Australia. Vannets Land. Vannets Land er et fiktivt land i den japanske tegneserien Naruto. Landet er et av de fem store Ninjalandene, og hjemmet til. Den består av mange øyer, med hver sine unike tradisjoner. Dette landets vær er vanligvis litt kaldt og fullt av tåke og innsjøer, mens noen steder er det veldig kaldt og det snør litt. Kirigakure. er den gjemte landsbyen i Vannets Land. Kirigakures leder er Mizukage. Det er ninjaer spesialisert i vann-baserte teknikker. I fortiden var Kirigakure kjent for sin umenneskelige Genin Eksamen, hvor studentene som var venner ble puttet mot hverandre og tvunget til å kjempe til døden, men metoden ble kuttet ut når Akademi-feilern Zabuza Momochi drepte alle studentene i det årets eksamensklasse. De sju store ninjaene i landsbyen var kjent som De Sju Shinobi Sverdmennene fra Tåken, og hvert medlem hadde et stort sverd-våpen. Denne landsbyen var en gang hjemmet til den kjente Kaguya klanen, den slåss-elskende klanen som alle hadde Kekkei-genkaier, ga dem kontroll over deres egne knokler, selv om de var drept, unntatt Kimimaro, når de dro til krig mot deres egen landsby. Landsby innbyggerne følte seg truet av klanens kekkei genkai, og begynte med å drepe dem før starten av serien. Nylig, Kirigakure hadde brukt klanene til sin egen fordel. I starten av serien nevnte Kakashi Hatake at Tåke landsbyen trener ninjaene sine til å bli hjerteløse fiender, og at ninjaene fra denne landsbyen er sterkere enn de fleste av fiender han har slåss mot fra andre landsbyer. Denne faktaen ledet Kakashi til å tro at hvis det ikke var for den sivile blodige krigen Tåke landsbyen ofte var i, hadde de vært en stor rival av Konoha. Kaguya Klan. Kaguya Klanen er en utryddet klan som var kjent for å være veldig barbariske. Klanen var brutalt drept når de angrep Kirigakure, unntatt Kimimaro, som løp vekk. Kimimaro dro vekk med Orochimaru. Orochimaru hadde planer om å stjele kroppen hans, men Kimimaro fikk en fryktsom sykdom. Han var senere drept av sin egen syke. Mizukage. Mizukagen er landsby lederen i Kirigakure. Den nåværende lederen er den fjerde Mizukage. Første Mizukage. Den Første Mizukagen var sikkert skaperen, eller en av skaperne av Kirigakure. Andre Mizukage. Den Andre Mizukagen var lederen av Kirigakure etter den Første Mizukagen. Tredje Mizukage. Den Tredje Mizukagen var landsby lederen når Kaguya Klanen angrep Kirigakure. Når en gruppe med sverd-brukende ninjaer drepte hele Kaguya Klanen (unntatt Kimimaro). Den tredje var så imponert av det, at han kaldte dem for: "De sju sverd shinobiene fra tåken". Fjerde Mizukage. Den Fjerde Mizukagen ble blendet av makt, så han oppløste "De Sju sverd shinobiene fra tåken". Han ville heller ha en livvakt i stedet for dem. Zabuza Momochi, som var tidligere leder av Sverd Shinobie Gruppen, og tidligere ANBU kaptein, ledet til det mislykkede forsøket på å drepe Mizukagen. Tungland. Tungland er en bydel av Jørpeland i Strand kommune. Tungland består i hovedsak av boligbebyggelse med noe innslag av industri og jordbruk. Bydelen grenser til Jørpeland, delt av Tunglandsånå i nord, og til Jøssang i sør. På østsida strekker Tunglandsfjellet seg bratt opp i høyden, mens vestsiden grenser til Idsefjorden. Gårdsnavn og forhistorie. Gårdsnavnet har blitt skrevet på flere måter opp gjennom tidene. Togeland, Twngland, Tvngeland, i 1519 og 1521; Thingelandt og Thungelandt i 1563, Tunngland i 1567, Thungeland i 1602,Tungland i 1610, Tungland i 1661, og Tungland i 1723 og senere. Den lokale uttalen har vært Tonglann. Navnet er sammensatt med -land, derfor kan det være grunn til å tro at navnet er fra folkevandringstida, år 400-800 e.kr. Første stavelse kommer trolig av «tunge» i betydningen landtunge. Flere fornminner er registrert på Tungland. I "Tadreskaret" lå det en nedfaltbautastein; 1,65m høg. 0,6m på det breiaste, 0,35m på det smaleste og 0,25 tykk. Denne ble trolig fjernet ved en utvideles av veien (ikke gjennfunnet). På "Storevikhammaren" er det funnet en vakker dolk av grå flint. På et annet bruk står det ein bautastein. Den blir kalt "Piggsteinen" og er 3,3m høg. Største bredde 0,35m og 0,25m tykk. På begge sider av denne bautasteinen skal det ha vært gravrøyser, men disse er nå fjernet. Ei gravrøys på et annet bruk er også fjernet. Fredrik Friis. Fredrik Friis (Hans Fredrik Friis-Olsen) (født 2. april 1923 i Sandefjord, død 15. mars 2008 i Sandefjord) var en norsk vokalist, komponist, tekstforfatter, produsent og talentspeider. Fredrik Friis har satt sitt preg på norsk populærmusikk i mer enn 50 år. Ved siden av hans musikalske karriere har han også arbeidet som velferdsoffiser i Sjøforsvaret og sosialkonsulent i Velferdstjenesten for handelsflåten. Han var i mange år sosialkonsulent i Forsvarets overkommando, hvor han hadde det sentrale ansvar for Forsvarets økonomiske sosialtjeneste og mannskapenes bo- og forsørgertilleggsordninger. Friis’ musikalske karriere startet med en lokal opptreden hjemme i Sandefjord da han var fem år gammel. Han kjøpte seg saksofon og startet sitt første orkester, Daisy Bell, i 1940. Friis gjorde sin første opptreden i radio 7. desember 1946, og ble landskjent i 1948 med sangen «Swinging Baby», som ble fremført i et show fra Store Studio i NRK. Han hadde sin første opptreden på Chat Noir i 1950 sammen med Aud Schønemann, og året etter ble han ringt opp av John Johanson i plateselskapet Nera. Friis fikk kontrakt og debuterte på plate i 1951 på etiketten Musica. Senere ga han også ut plater på Philips og Columbia. Hans plateproduksjon på egenhånd teller tolv singler og tre LP-er, i tillegg til en LP sammen med Arnt Haugen. Fredrik Friis sto bak en rekke artister der han har virket som både plateprodusent, komponist og teksforfatter. Mest kjent av disse er Anita Hegerland, Eivind Løberg, Gluntan og Ivar Simastuen. Fredrik Friis har en stor produksjon av sanger og tekster bak seg. Han har over 600 sanger registrert i basen til TONO. Friis står bak teksten til "La oss leve for hverandre" som gruppen Gluntan spilte inn. I en alder av 83 kom han inn på den engelske hitlisten da den britiske soulartisten Lemar benyttet melodien "Eventyrlandet" som Friis komponerte til barneartisten Eivind Løberg på syttitallet. Lemar laget teksten til Friis sin melodi under navnet "It`s not that easy". Låta lå elleve uker på den engelske hitlisten høsten 2006, og nådde en sjuendeplass. Etter at Fredrik Friis ble pensjonert flyttet han fra Oslo til Sandefjord. Her spilte han en sentral rolle i Sandefjords kulturliv. I 1990 ble han hedret med Sandefjord bys kulturpris. Maria av Egypt. Maria av EgyptSankt Maria av Egypt (ca 344 – ca 421) er feiret som en skytshelgen av botferdige kvinner, hovedsakelig i den ortodokse kirke, orientalske ortodokse kirker, og orientalske katolske kirker, foruten også den romersk-katolske kirke og den anglikanske kirke. Liv. a>).Hovedkilden til informasjon om sankt Maria av Egypt er en "Vita" skrevet om henne av Sophronius, patriarken av Jerusalem (634 – 638). Det meste av informasjonen i denne artikkelen kommer fra denne kilden. Maria var født et sted i Egypt og da hun var tyve år flyktet hun til byen Alexandria hvor hun levde et ekstremt tøylesløst liv. Noen autoriteter refererer til henne som en prostituert i løpet av denne perioden, men hennes Vita fastholder at hun ofte avslo penger for seksuelle tjenester. Hun var, sa hun, drevet «av et umettelig begjær og en ustyrlig lidenskap» og at hun hovedsakelig levde av tigging og å spinne lin. Etter 17 år i denne livsførselen reiste hun til Jerusalem for høytiden eksaltasjonen av det hellige kors (14. september). Hun dro på en form som «anti-pilegrimsreise», uttalte at hun håpet å finne noen flere samleiepartnere i mengden av pilegrimer. Hun betalte for reisen ved å tilby seksuelle tjenester til andre pilegrimer, og hun fortsatte som vanlig i Jerusalem. Hennes Vita forteller at hun forsøkte å komme inn i Den hellige gravs kirke under feiringen, men ble forhindret av en ukjent kraft. Da hun forsto at det var på grunn av hennes urenhet ble hun rammet med anger, og da hun så ikonet av "Theotokos" (Jomfru Maria) utenfor kirken, ba hun om tilgivelse og lovet å gi opp denne verden (det vil si bli asketisk). Deretter forsøkte hun på nytt å komme inn i kirken og denne gangen fikk hun tillatelse. Etter å æret det sanne kors dro hun tilbake til ikonet for gi sin takk, og hørte da en stemme som sa til henne: «Om du krysser (elven) Jordan vil du finne storartet fred». Hun dro øyeblikkelig til klosteret Johannes Døperen ved bredden av elven Jordan hvor hun mottok nattverd. Den nesten morgenen krysset hun Jordan og levde i ørkenen der for resten av sitt liv som en eremitt. Hun tok med seg kun tre brød, og da disse var blitt fortært levde hun kun av hva hun kunne finne i villmarken. Omtrent et år før hennes død ga hun en opptegnelse av sitt liv til Zosimas av Palestina. Da han uventet møtte henne i ørkenen var hun helt naken og nesten ikke til å kjenne igjen som et menneske. Hun ba Zosimas om hans kappe slik at hun kunne dekke til seg selv, og deretter fortalte hun om sitt liv til ham, manifesterte storslått klarsyn. Hun ba ham møte henne ved bredden av Jordan på skjærtorsdag det neste året og gi henne nattverd. Da han oppfylte hennes ønske krysset hun elven for å komme til ham ved å gå på overflaten av vannet og mottok nattverd, fortalte ham å møte henne på nytt i ørkenen den påfølgende fasten. Det neste året reiste Zosimas til det samme stedet hvor han første gang hadde møtt henne, en reise på tyve dager fra sitt kloster, og fant da liggende død. I henhold til en inskripsjon skrevet i sanden ved hodet hennes hadde hun dødd den samme kvelden som han hadde gitt nattverd og hadde mirakuløst blitt fraktet til det stedet hvor han fant henne, og hennes kropp var blitt bevart ufordervet. Han gravla lik ved hjelp av en løve som passerte. Da han var kommet tilbake klosteret fortalte han om henne til sine klosterbrødre og den (fortellingen) ble bevart blant dem som en muntlig tradisjon inntil den ble skrevet ned av Sophronius. Datering av døden. a>, ellers ville det sannsynligvis ha blitt revet som hedensk. Det er flere selvmotsigelser blant de ulike kildene i henhold til dateringen av sankt Marias liv. Datene gitt overfor samsvarer med de i Catholic Encyclopedia. plasserer hennes død i år 421, den ortodokse kirke daterer hennes død til 522, eller 530 (se "Prolog fra Ohrid, 1. april"). Den eneste nøkkel gitt i hennes Vita er det faktum at dagen for hennes død var 1. april, som er gitt til å være Kristi himmelfartsdag, hvilket betyr at påske falt på den 4. april det året. Om man konsulterer en evighetskalender som er knyttet til juliansk kalender (den ene i bruk i samtiden) finner man ut at det er 24 år i de relvante århundrene hvor 1. april faller på en torsdag. Av disse, er årene hvor påsken faller på den 4. april i henhold til juliansk kalender: 443, 454, 527, 538, og 549. Religiøs minnefest. I ikonografien er sankt Maria av Egypt avbildet meget solbrent eller brun, en uttæret, eldre kvinne med ukjemmet grått hår, enten naken eller dekket av den kappen hun lånte fra Zosimas. Hun er ofte vist med de tre brødene hun brakte med seg inn i ørkenen. Hennes minnefest er av den ortodokse kirke i henhold til Varig syklus den 1. april. På den Bevegelige syklus feirer den ortodokse kirke henne også den femte søndag av den store faste, og på denne dagen er det vanlig for prestene å velsigne tørket frukt etter den hellige liturgi. Sophronius’ "Livet til sankt Maria av Egypt" blir lest i løpet av matutin (morgenbønn) til sankt Andreas av Kreta på den påfølgende torsdag. I den romersk-katolske kirke blir hun feiret den 3. april (eller 2. april, i henhold til romerske martyrfortegnelse). Det er et kapell dedikert til henne i Den hellige gravs kirke i Jerusalem og minnes hennes konverteringsøyeblikk. I kulturen. I Ben Jonsons skuespill "Volpone" (1606) bruker en av figurene uttrykket «Marry Gip». Litterater har foreslått at det er en henvisning til «Maria of Egypt». Robert Graves spekulerer i "The White Goddess" ("Den hvite gudinne", 1948) at Maria av Egypt kan bli identifisert med «Mary Gipsy» («Maria sigøyner»), en jomfru med en blå kappe og et perlekjede. Ellers kjent som Marina, Marian eller «Maria Stellis». Hun er antatt en fjern etterkommer av Afrodite, gresk kjærlighetsgudinne. Maria av Egypt er også emne for operaer av Ottorino Respighi og sir John Tavener, den siste skrevet i 1992 for Aldeburgh-festivalen. Nalo Hopkinsons "The Salt Roads" har også innslag av Maria av Egypt og tar en historisk romans form for å fortelle hennes historie. En del forfattere av folklore har forsøkte å forbinde Maria av Egypt med Morris-dansen, en form for engelsk folkedans. I 1280 skrev Adam de la Halle "Li Gieues de Robin et de Marion" ("Spillet om Robin og Marion"). Folkloristene forsøker å integrere denne fortellingen om Robin Hood og Marion, som ble figurer assosiert med førstemai-feiringer (altså andre enn den sosialistiske) og Morris-dansingen. Sedvanen med den populære Mai-dronningen har blitt en måte å fortsette feiringen av en tidligere hedensk kjærlighetsgudinne. Denne teorien har i senere tid blitt fremmet av Margaret Allenby-Jaffe i boken "National Dance" (2006), skjønt flere nettsteder for Morris-dansen nevner det også. Verrazano Narrows Bridge. Verrazano Narrows Bridge er en hengebro som forbinder de to bydelene Staten Island og Brooklyn i New York. Broen har to dekk med 6 kjørefelt på hvert. Hovedspennet er på 1 298 meter og broen var verdens lengste hengebro fra åpningen i 1964 og frem til Humber Bridge ble åpnet i 1981. Broen er oppkalt etter den italienske sjøfareren Giovanni da Verrazano som i 1524/1525 var den første europeeren som passerte The Narrows og reiste opp Hudsonelva i området som i dag er New York City. Pluto (EP). "Pluto" er en EP av det norske rockebandet Seigmen, og ble utgitt i 1992 på bandets eget plateselskap Ikon. Atle Hauge (IT-gründer). Atle Hauge (født 1. april 1967 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk IT-gründer, og står blant annet bak den nettbaserte fotobedriften Eurofoto. Han er i dag teknisk direktør og hovedaksjonær i Intele AS. Biografi. Hauge startet tidlig med IT og etablerte enkeltmannsforetaket "PC-Data Consult" på slutten av 1980-tallet. Hans tjenester bestod i programmering og etter hvert salg av maskinvare, installering og service. Han arbeidet senere for Teleoperatørene Telia Norge AS og Enitel AS. I 2000 ble Hauge ansvarlig for Internett-tjenestene Sensewave til Sense Communications AS. Sensewave skiftet i 2001 navn til Freewave AS i forbindelse med at Hauge gjennomførte en MBO (management buy out) og overtok eierskapet til Sensewave. Internettjenestene til Freewave er nå overtatt av "MTU Nett AS", og Freewave AS er senere fusjonert inn i et av selskapene i Intelegruppen. Hauge er oppvokst på den tidligere storgården Hauge, like ved den store tinghaugen, Karnilshaugen. Han er eldre bror av den tidligere friidrettsutøveren Kjell Ove Hauge, og fetter av den tidligere sandvolleyballspilleren Bård Inge Pettersen, og forfatteren Anne-Pia Nygård. Seier og tap mot Google. Hauge arbeidet med flere ideer og startet blant annet selskapet "SMSfun AS" sammen med "Ronny Reinertsen" som var først ute med SMS-basert varsling av radarkontroller i Norge gjennom nettsiden "politiet.net". Selskapet har nå endret navn til "InteleSMS AS". I 2002 kom selskapet SMSfun i konflikt med Google Inc. over rettighetene til domenet "google.no". Hauges selskap vant i namsretten, men Google anket og vant frem i Oslo Tingrett. Eurofoto og Intele. I 2000 startet han den nettbaserte fotobedriften Eurofoto i samarbeid med fotografen og gründeren Per Svein Reed. Selskapet fant sitt marked og vokste fort. I 2007 slo Hauge, Reed og en del andre investorer sammen sine selskaper i Intele AS, der Hauge er hovedaksjonær. Eurofoto er nå ett av fem selskaper i Intelegruppen. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune «Hamburg» (1841). «Hamburg» er en dampdrevet korvett med sidemonterte overbygninger for store skovlhjul for havgående seilas. Skipet seilte som et krigsskip i den tyske forbundsmarinen fra 1848 til 1852. «Hamburg» var opprinnelig en hjuldamper for passasjer- og godsfrakt i Bremen, sjøsatt fra Bernhard Wencke-verftet den 6. april 1841. Den ble kjøpt av «Hamburg Admiralitetet», som overførte skipet til den tyske forbundsmarinen. Det tyske admiralitetet i havnebyen Hamburg var den lokale overkommandoen for sjøstyrkene siden 1623. Korvetten deltok i trefningen ved Helgoland under det svart-rød-gyldne flagget den 4. juni 1849 mot danske krigsskip. Under den første slesvigske krigen, mellom de slesvig-holstenske opprørerne og Danmark, grep Det tyske forbundet inn med militær støtte til de tyske opprørerne. Den danske krigsflåten startet en blokade av alle tyske havner, som svar på tiltale. De tyske fartøyene var ikke i stand til å møte de danske krigsfartøyene, som i utrustning og kapasitet var meget overlegne. Etter oppløsningen av den tyske forbundsmarinen ble skipet solgt tilbake til Hamburg. Som et handelskip fikk den tidlige korvetten et nytt navn, «Denmark». Den forliste i juli 1859. Apollonius fra Tyr (romanse). Apollonius fra Tyr er et emne for en novelle fra oldtiden som ble populær lesning i løpet av middelalderen. Den eksisterte i tallrike utgaver og former på mange språk, men man antar at den opprinnelige teksten ble oversatt fra et antikk gresk manuskript som siden har gått tapt. I de fleste versjoner er hovedpersonen, som har gitt tittel til verket, jaktet på og forfulgt etter at han har avslørt en konges incestiøse forhold til sin datter. Etter mange reiser og eventyr hvor Apollonius både mister sin hustru og sin datter og tror at de begge er døde blir han til slutt forent med sin familie gjennom ganske usannsynlige inngripen fra gudene. Hovedtemaet er på den ene siden straffen av ulovlig begjær, den incestiøse kongen får til slutt en forferdelig slutt, og på den andre siden den endelige belønning for trofast kjærlighet. Fortellingen er først nevnt på latin av Venantius Fortunatus i hans "Carmina" ("Bk. vi. 8, 11. 5-6") i løpet av slutten av 500-tallet. Det er antatt, basert på likheter med "Ephesiaca", eller den såkalte efesosianske fortelling, en tidlig roman skrevet på midten av 100-tallet av Xenofon fra Efesos, og et formspråk besværlig for latin, men typisk i gresk, at originalen var en gresk romanse fra 200-tallet. Noen forskere mener også at blodskam-fortellingen kan ha kommet til senere, men en del forskere, blant annet Elizabeth Archibald, som blant annet har skrevet "Apollonius of Tyre: Medieval and Renaissance Themes and Variations", ser dette som et integrert tematisk element i fortellingen. De tidligste bevarte manuskriptene av fortellingen er en latinsk versjon som dateres fra 800- eller 900-tallet. Den mest spredte latinske versjonen er de av Gottfried von Viterbo (død 1196) som tok den inn i sitt verk "Pantheon" fra 1185 som om det var faktisk historisk fortelling, og en versjon i "Gesta Romanorum". De tidligste oversettelser til morsspråk er ufullstendig gammelengelsk utgave i prosa fra 1000-tallet, noen ganger kalt for den første engelske roman. Eksistensen av denne teksten er noe av et mysterium ettersom verdslige prosafiksjon var ekstremt sjeldent på denne tiden. Ulike versjoner av fortellingen var deretter skrevet for de fleste europeiske språk. En bemerkelsesverdig engelsk versjon er den åttende boken til John Gowers "Confessio Amantis", som bruker den som et eksempel mot blodskam. Robert Copeland skrev en prosaversjon tidlig på 1500-tallet.William Shakespeares "Perikles" ("Pericles, Prince of Tyre", 1607–1608) var delvis basert på Gowers versjon, men de endrete navn var sannsynligvis inspirert av Philip Sidneys "Arcadia". Det var også en kilde for Shakespeares stykker "Helligtrekongersaften" ("Twelfth-Night; or, What You Will", 1601–1602) og "Forvekslingskomedien" ("The Comedy of Errors", 1593–1594). «Lübeck» (1844). «Lübeck» var en hjuldrevet korvett i den tyske forbundsmarinen (1848–1852) som deltok i den første slesvigske krigen mot Danmark. Skipet ble bygget som et hjuldampdrevet lasteskip og sjøsatt i Leith september 1844 under navnet «Robert Napier». Den deltok i trefningen ved Helgoland den 4. juni 1849. Som en hjuldrevet kortvett hadde den store og sårbare overbygninger for skovlhjulene, to master med rigging og kanonskyts foran og akter på det åpne dekket. Alle skipskanonene på «Lübeck» kunne benytte granater. Etter den tyske forbundsmarinen ble oppløst i 1852, ble skipet solgt. Chantal Sébire. Chantal Sébire (28. januar 1955 - 19. mars 2008) var en pensjonert, 53 år gammel lærer bosatt i Plombières-lès-Dijon nær Dijon i Frankrike. Hun fikk stor oppmerksomhet i internasjonale medier tidlig i 2008 på grunn av en sykdom hun led av, esthesioneuroblastoma, en sjelden og uhelbredelig form for kreft. Den er så sjelden av det de siste 20 årene bare er 200 kjente tilfeller av sykdommen. Sébire hadde en smertefull svulst i bihulene som deformerte ansiktet hennes og gjorde at hun i år 2000 mistet smaks- og luktesansen og i 2007 synet. Hun ble først kjent i februar 2008 da hun gikk ut offentlig og bønnfalte den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, om å få dø ved hjelp av eutanasi, også kalt aktiv dødshjelp. En domstol i Dijon avgjorde 17. mars 2008 at det ville være imot fransk lovgivning, og ga ikke tillatelse til å gjennomføre dødshjelpen. Sébire ble to dager senere, 19. mars 2008, funnet død i sitt hjem. Sébire ble omtalt i en artikkel i Time Magazine. Hennes bønn om å få dø, og senere selve dødsfallet, fikk stor oppmerksomhet i mange land, inkludert Frankrike, Norge, Storbritannia, Nederland, Ungarn, Italia, Russland, USA og Australia. Sébires død ga nytt liv i debatten om aktiv dødshjelp i Frankrike. En obduksjon foretatt 21. mars 2008 påviste at hun ikke døde av naturlige årsaker. Spyker F1. Spyker F1 var et formel 1-team som konkurrerte i formel 1-sesongen 2007. Det ble stiftet av Spyker Cars etter at de kjøpte opp det tidligere Midland F1 Racing-teamet. Sammen med et navnebytte kom også en endring i liveryet, fra de tidligere rødt og hvit som Midland brukte, til oransje og sølv farger, som en nasjonalfargen til Nederland innen bilracing. I slutten av 2007-sesongen, ble lagt solgt og omdøpt til Force India Bakgrunn. Selv om laget ble opprettet i 2006, kan dets røtter spores helt tilbake til 1991, da laget grunnlagt som Jordan Grand Prix. Hovedkvarteret i Silverstone og de andre fasilitetene ble kjøpt av "Midland-gruppen" i 2005, og ble omdøpt til "Midland F1 Racing" i 2006. Før det igjen ble solgt til Spyker Cars i slutten av 2006-sesongen. Oppkjøpet av Midland F1. I midten av sesongen gikk det rykter om at Midland-laget muligens var til salgs, mindre enn to år etter at Alex Shnaider kjøpte det fra Eddie Jordan. Rapporter spekulerte i at laget var verdt 128 millioner dollar, og at Shnaider vurderte muligheten å selge det. Formel 1-lag var blitt mer verdifulle etter at, ingen flere lag kunne stille etter 2008, siden maksimumsgrensen på 1tolvkonstruktører allerede var oppnådd. 9. september, 2006, ble det bekreftet at laget var solgt til Spyker Cars, den nederlandske produsenten av hånd-bygde biler. Spyker betalte 106.6 million $ for laget. Den 10. september ble det sagt på ITV at de tidligere eierne Shnaider og Johnny Herbert ikke lenger var involvert i teamet siden den dagen det ble annonsert at laget ble kjøpt opp. De to førerne i Midland-teamet, Christijan Albers og Tiago Monteiro, kjørte for laget resten av sesongen. På Spykers debut i Kina ble det annonsert at Albers - hadde signert en avtale om å kjøre for laget i 2007-sesongen. Som en del av avtalen, ble bilene omlakkert for de tre siste løpene i 2006-sesongen. Lagets navn ble også byttet til Spyker MF1 Racing, ettersom regelverket til FIA sa at et lag ikke kunne bytte navn i løpet av sesongen, men det er lov med sponsoren sitt navn i starten av navnet. Formel 1-sesongen 2007. Foran 2007-sesongen kjøpte laget motorer fra Ferrari istedenfor Toyota-motorer som Midland brukte. Den unge tyskeren Adrian Sutil ble hentet inn til å kjøre sammen med Christijan Albers. Midtveis i sesongen ble Albers sagt opp fra kontrakten og Markus Winkelhock tok over i Europas Grand Prix, hvor han ble den første Spyker-føreren til å ledet et Formel 1-løp, etter at laget gjorde et smart dekk valg. Likevel, fikk ikke Winkelhock beholde setet som gikk til den tidligere japanske Super Aguri-føreren, Sakon Yamamoto. Sesongens høydepunkt kom under Japans Grand Prix da Sutil fullførte på en sterk 9. plass, men etter at Vitantonio Liuzzi som kom på 8. plass, fikk en 25-sekunders tidsstraff for å ha foretatt en forbikjøring under gult-flagg, rykket Adrian opp til 8. plass og scoret både hans og lagets første mesterskapspoeng. Høsten 2007 ble laget solgt til indiske Vijay Mallya og Michiel Mol fra Nederland, og lagt ble igjen omdøpt, denne gang til, Force India. Apollonius av Tyr. Apollonius av Tyr var en stoisk filosof som levde en gang rundt år 60 f.Kr. Han kom fra byen Tyr, en antikk fønikisk by i dagens Libanon på kysten av Middelhavet. Apollonius ble nevnt av Diogenes Laertios, en forfatter av filosofbiografier, som forfatter av et verk om filosofen Zenon fra Kition på Kypros. Zenon var stoismens grunnlegger. Den greske historikeren Strabo nevner et verk av Apollonius som han kaller «en tabellisk fortegnelse av Zenons filosofiske skole og deres bøker», og som synes å ha vært et kort sammendrag av filosofene og deres skrifter fra Zenons tid. Om denne Apollonius er den samme som den som skrev et verk om kvinnelige filosofer, eller som forfatteren av et kronologisk verk, gresk Χρονικά, som Stefanos av Bysants siterer fra den fjerde boken, er derimot usikkert. Dülmen. Dülmen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen ligger i kretsen Coesfeld i den sydvestlige delen av Münsterland mellom naturparken Hohe Mark og Baumberge. Dülmen har ca. 50 000 innbyggere og utmerker seg med sine mange sykkelveier. Curtiss-Wright Corporation. F9C Sparrowhawk var blant de første flytypene produsert av Curtiss-Wright Corporation. Curtiss-Wright Corporation var en amerikansk produsent av fly og flymotorer. Curtiss-Wright ble etablert 9. august 1929 etter en fusjon av Curtiss Aeroplane and Motor Company og Wright Aeronautical Corporation. Fly ble, med noen unntak, fremdeles produsert under navnet «Curtiss». Mellom 1940 og 1945 produserte Curtiss-Wright 26 755 fly og 223 026 flymotorer, blant de viktigste flytypene var jagerflyet P-40 Warhawk, transportflyet C-46 Commando og stupbombeflyet SB2C Helldiver. Curtiss-Wright produserte også i denne perioden jagerflyet Republic P-47 Thunderbolt på lisens. Etter den andre verdenskrig gikk produksjonen av fly nedover og flere av virksomhetens fabrikker måtte stenge. Fra 1952 besto produksjonen stort sett av flymotorer og propeller. Fly utviklet av Curtiss-Wright Corporation. P-40 Warhawk var den siste Hawk-jageren. I alt ble 13 738 fly av denne typen produsert under den andre verdenskrig. Allison V-1710. Allison V-1710 er en amerikansk flymotor. V-1710 er en glykolavkjølt V12 stempelmotor med et volum på 1710 kubikktommer (28 liter) utstyrt med en mekanisk drevet kompressor. V-1710 var blant de første motorene som fra utgangspunktet var designet for å bruke glykol heller enn vann for avkjøling. V-1710 hadde utmerkede ytelser i lavere høyderegimer, men motoreffekten ble raskt redusert i høyder over 4 500 m. Noen få varianter ble utstyrt med en to-trinns kompressor for å løse denne problemstillingen, og jagerflyet Lockheed P-38 Lightning ble utstyrt med eksterne turboladere. I alt ble 69 305 Allison V-1710 produsert og motoren ble brukt av noen av de viktigste amerikanske jagerflyene under den andre verdenskrig. Metal Heart Festival. Metal Heart Festival var en heavy metal musikkfestival Festivalen fant sted første gang 16.-18. august 2007 og ble arrangert på Tapperiet i Notodden. Datoen for Metal Heart Festival 2007 ble valgt da dette var eneste mulige tidspunkt å booke Testament. Festivalarrangørene «fortsetter» festivalen under navnet Metal Rock Fest på Lillehammer i 2008. Program for Metal Heart Festival 2007. Dagsbillettene for Metal Heart-festivalen 2007 var delt opp i torsdag, fredag ettermiddag, fredag kveld, lørdag ettermiddag og lørdag kveld. Metal Rock Fest 2008. Metal Rock Fest 2008 arrangeres i Lillehammer 15.-16. august 2008. Festivalen er en fortsettelse av Metal Heart Festival som ble arrangert i Notodden i 2007, og første arrangement under navnet Metal Rock Fest. St. Veronika. Sankt Veronika, er i legenden satt i forbindelse med videreformidlingen av det sanne Kristusbildet. Legenden om St. Veronika og svetteduken. Den hellige Veronika skal i følge "Acta Sanctorum" ha vært en vanlig kvinne som var møtt opp i menneskemengden langs Golgata for å se de dødsdømte slepe seg frem med korsene som de skulle nagles til på retterstedet. Hun fikk da se hvordan Jesus slet seg frem med det tunge korset sitt, og rakte ham et linklede for at han kunne tørke av seg svetten. Jesus tok imot tørklet, strøk seg over ansiktet med det og rakte det tilbake til henne. Da sto det et tydelig avtrykk av ansiktstrekkene igjen på svetteduken. Legenden har ingen grunnlag i Bibelen, men en klut som en mente var St. Veronikas slør er (trolig siden det 700-tallet) blitt bevart blant relikviene i Peterskirken i Roma. Legenden hadde stor appell og ble vidt utbredt blant de kristne. I folkelig etymologi «vera eikon». Navnet «Veronika» er egentlig et latinsk kvinnenavn, trolig avledet av det gamle makedonske, Berenice, som betyr «den seierbringende» (som også korresponderer med det greske "*phere-nikē"). I folkeetymologien har imidlertid navnet «Veronika» blitt forbundet med ordene 'vera' (latinsk "sant") og 'ikon' (gresk for "bilde"). Enten dreier det seg altså om en forvanskning av navnet eller så er det basert på en sekundær fortolkning ved at det opprinnelig var sløret som ble benevnt "vera ikon" (= sant bilde) og deretter gitt til den medlidende kvinnen. Vera er også brukt som kortform av Veronika. Navnedagen er 4. februar. Kunstnerisk motiv. Legenden om St. Veronika som ga Jesus sin svetteduk har inspirert flere kunstmalere. I legenden finner en indirekte det tidligst eksisterende uttrykk for prinsippene bak trykkekunsten og billedtrykk. Affligem. Affligem er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Asse. Asse er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Bever (Belgia). Bever ("Biévène") er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Otto Nagel. thumb Otto Nagel (født 27. september 1894 i Berlin-Wedding, død 12. juli 1967 i Biesdorf) var en tysk maler. Liv. Han var sønn av en snekker med sosialdemokratiske sympatier. Etter folkeskolen gikk han i glassmalerlære i et glassmaler- og -mosaikkverksted. Han arbeidet også en periode som transportarbeider. Han ble tidlig politisk engasjert og meldte seg inn i det uavhengige sosialdemokratiske partiet i 1912. Han ble innkalt til å tjenestegjøre i første verdenskrig, og endte i en straffeleir for militærnektere nær Köln. Under påvirkning av August Macke malte han sine første olje- og pastellbilder. Han meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet i 1920, og tok initiativ til «kunstnerhjelpen» i "Den Internasjonale Arbeiderhjelpen" sammen med Erwin Piscator i 1922. Dette resulterte blant annet i en solidaritetsmappe med bidrag av Otto Dix, George Grosz, Käthe Kollwitz, Karl Völker og Nagel selv. Han sto også som redaktør og utgiver av det satiriske tidsskriftet "«Eulenspiegel»" fra 1928 til 1932. Han ble valgt til leder i det tyske riksforbundet for kunstnere i 1933. Valget ble annullert av de nazistiske myndighetene dagen etter. Han ble raskt utsatt for husransakelse, og ble også sittende i KZ Sachsenhausen 1936/37. Han fikk maleforbud i atelieret, og flere av hans bilder ble destruert som entartete kunst. I denne perioden laget han en serie pastellbilder fra det gamle Berlin, som ble gitt ut etter annen verdenskrig. Etter krigen ble han boende i Øst-Berlin, og deltok i grunnleggelsen av DDRs Kulturforbund. Han ble medlem i SPD, og etter dens sammenslåingen med KPD var han medlem i SED. Han ble inntatt som medlem av "Brandenburg Rådsforsamling". Han satt som president for Berlin Kunstakademi (DDR) mellom 1956 og 1962. Han er gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde. Gravstedet er fredet som minnesmerke. Otto Nagels grav på "Zentralfriedhof Friedrichsfelde" i Berlin Verk (utvalg). a>motivene „Der 70. Geburtstag des Waldarbeiters Scharf“ og „Mädchenbildnis“ av Otto Nagel Otto Nagel laget i tillegg til portretter og studier flere bilder (tegninger og malerier) med motiver fra det gamle Berlins arbeidermiljø. Jucu. Jucu er en rumensk kommune som ligger like i Cluj fylke. I 2002 hadde byen 4 120 innbyggere. Naturminne. Naturminner er en av de eldste formene for naturvern i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet gjenspeiler naturminner «forrige århundreskiftes syn på naturen», gjennom sin vekt på «forekomster» av ulike slag. Per 1. juli 2004 var det opprettet 102 naturminner i Norge. Disse var først og fremst geologiske naturminner og enkelttrær eller tregrupper. Vilkårene for å frede slike forekomster som naturminner er primært at det gjelder forekomster av geologisk, botanisk eller zoologisk art. I tillegg må forekomsten ha en vitenskapelig eller historie historisk interesse eller være særpreget. Et typisk eksempel på et biologisk naturminne er et enkeltstående eller flere trær, for eksempel som "Ask gods naturminne" i Ringerike kommune. Der ble et eiketre og et furutre, som står på Ask gods grunn, fredet som et naturminne den 26. februar i 1954. Et eksempel på en geologisk forekomst som er fredet som et naturminne er Bjerkøya i Asker kommune. Denison. Denison er en by i Grayson County, Texas i USA. Den ligger ved elven Red River cirka 115 km. fra Dallas. Dwight D. Eisenhower er født i Denison. Byen har stor eksport av jordbruksprodukter. Byen hadde en befolkning på 22 773 i år 2000. Stavøy. Stavøy eller Stavøya er ei øy i Flora kommune. Den ligger like sør for Florø lufthavn, på sørsiden av Solheimsfjorden. Øyene Askrova og Svanøy ligger vest for Brufjorden på vestsiden av Stavøy. Stavøy ble i 1990 knyttet til fastlandet med Stongasundet bru, som er 173 meter lang, over til Bru i Sogn og Fjordane og Fv547. Derbent. Derbent (russisk: Дербе́нт, azerisk: "Dərbənd", lezgisk: Дербент, avarisk: "Дербенд", persisk: دربند, "Darband") er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved bredden av Det kaspiske hav, rundt 120 km sørøst for Makhatsjkala. Innbyggertall: 101 031 (folketelling 2002), 78 371 (folketelling 1989). Derbent er Russlands sørligste by, og den nest største byen i Dagestan. Den største etniske gruppen er azerier, fulgt av lezginer og tabasaranere. Bynavnet er avledet av det persiske "Darband" («lukket port»). I år 728 invaderte araberne byen, og de gjorde byen til et sentrum for kunst og handel. Mongolene inntok byen i 1220. Byen har etter det tilhørt både persere og tyrkere. I 1806 ble byen en del av Russland. De gamle festningsverkene ved byen ble i 2003 utpekt til et av UNESCOs verdensarvsted. Nordiske rekorder i svømming. Damer. Rekorder med et pluss (+) ved siden av er også gjeldende verdens rekorder. Max Dessoir. Max Dessoir (født 8. februar 1867, død den 19. juli 1947). Han jobbet som professor i Berlin. Han var tysk filosof, og var mest kjent for det arbeidet han gjorde innenfor fysiologi og psykologi. Florești. Florești er en rumensk kommune som ligger i Cluj fylke. I 2002 hadde byen 7 504 innbyggere. Dieppe. Dieppe er en kommune i departementet Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Dieppe er en havneby ved den engelske kanal, berømt for sine kamskjell, og med fast fergeforbindelse til Newhaven i England. Dieppe har også en populær strand med rullestein, slott fra det 15. århundre og flere gamle kirker. Innbyggerne kalles for "Dieppois" (m) og "Dieppoise" (f). Dieppe ble del av Frankrike i 1195. Byen ble senere en av Frankrikes viktigste havner, men ble i 1694 ødelagt av en krigsflåte som var engelsk-nederlandsk. Britisk-kanadiske styrker utførte et stort raid i Dieppe den 19. august 1942. Invasjonen førte til store tap for de allierte styrkene, men det ga viktig erfaring for planleggingen av D-dagen. Bodianus. "Bodianus" er en gruppe leppefisker. Oslo domkirkes menighet. Oslo domkirkes menighet er en menighet i Oslo Domprosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Menighetens geografiske område strekker seg fra Oscars gate og Uranienborgveien i vest, ned mot fjorden og videre mot Akerselven og Jakobs kirke i nord og øst. Oslo domkirke er Oslo domkirkes menighets kirke. Fakkelstafetten til OL. Fakkelstafetten til OL betegner forflytningen av en fakkel med den olympiske ild fra Olympia i Hellas til arrangørbyen. Fakkelen ankommer alltid OL-stadion under åpningsseremonien. Unionsexpressen. Unionsexpressen var et privat togselskap som var eid av Nordic Haulage, igjen deleid av Ofotbanen AS. Unionsexpressen hadde to daglige avganger mellom Oslo og Stockholm og konkurrerte med SJs tilbud fra 15. juni 2008, prøvedrift startet den 11. april 2008. Fra 7. oktober 2008 og inntil videre ble all trafikk innstilt etter at Statens jernbanetilsyn inndro lisensen til Ofotbanen, som fremførte toget på norsk side av grensen. Grunnen var at Statens jernbanetilsyn ikke fant dokumentasjon på at Ofotbanen AS hadde økonomiske forutsetninger for forsvarlig drift. Trafikken kom ikke igang igjen før Subis AB, tidligere Unionsexpressen Scandinavian Railway AB, ble slått konkurs i Stockholm 6. april 2009 etterfulgt av Nordic Haulage 27. april 2009. Espe. Espe ligger i Hardanger i Ullensvang herredskommune. Her var et senter for kretsen med post, butikk, skole og grendehus. Hardingslepa hadde sitt utgangspunkt fra Espe helt til Haukelivegen ble åpnet og hestehandelen ble avsluttet. Skriveform. Skriveformen for Espe har endret seg mye. I 1340 er skrivemåten Æspin, i 1536 var skriveforma Espen, og Espen var vanleg skriveform til matrikkelen i 1880 slo fast skriveformen Espe. Navnet kommer fra trenavnet Osp og «vin», som betyr grasmark, eng. Spinat. Spinat ("Spinacia oleracea") er en plante i Amarantfamilien som dyrkes for sine spiselige bladers skyld. Dyrking av spinat begynte i Persia. Bladene er 3–30 centimeter lange og 1–15 centimeter brede, med større blad lengre ned på stammen og mindre oppover, der blomstene er. Blomstene, som er lyst gulgrønne og tre–fire millimeter i diameter, modner til et tørt fruktkluster med mange frø. Spinat anses ofte å være rikt på jern, men jernet er ikke av hem-typen samtidig som spinat inneholder oksalsyrer som gjør det vanskeligere for kroppen å oppta jernet. For å få i seg så mye jern som mulig fra spinaten bør man samtidig spise noe som er ekstra rikt på vitamin C, ettersom c-vitaminer hjelper kroppen å oppta jern. Spinat inneholder mye vitamin A, vitamin B6, vitamin C, vitamin E og flere viktige antioksidanter, for eksempel karotenet lutein. Spinat må skjæres opp med kniv av rustfritt stål. Kniv av vanlig jern vil reagere med polyfenolene (garvesyre) i spinaten, og knivblad og spinat bli gjensidig misfarget (svart). Denne svarte forbindelsen er uoppløselig, og lar seg ikke absorbere av kroppen. Mange grønnsaker inneholder polyfenoler, og det forklarer hvorfor vegetarianere lett får jernmangel. Tilskudd av jern til et slikt kosthold gir to problemer: Jernet tas ikke opp, og maten blir misfarget. For hobbydyrkeren er mangold et mer lettdyrket alternativ til spinat. Drogenbos. Drogenbos er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Henri Coandă internasjonale lufthavn. Henri Coandă internasjonale lufthavn (rumensk: "Aeroportul Internațional Henri Coandă") er Romanias travleste flyplass og en av to flyplasser som betjener hovedstaden București. (Den andre er Băneasa Aurel Vlaicu). IATA-koden for alle flyplassene i București er BUH. Flyplassen ligger nord for selve București, i byen Otopeni, Ilfov. Derfor er flyplassen også kjent som Otopeni lufthavn ("Aeroportul Internațional București Otopeni"). I mai 2004 tok flyplassen navn til ære for den rumenske luftfartspioneeren professor Henri Coandă, kjent for å ha bygget verdens første jetfly. Statistikk. Henri Coandă internasjonale lufthavn betjente 4 978 587 passasjerer i 2007 (+45% økning fra 2006) og flyplassen forventes å runde 6 millioner passasjerer i 2008. En del av økningen skyldes midlerdidig flytting av lavprisselskapene fra Băneasa lufthavn sommeren 2007. Innenriks-terminalen. "Transport mellom terminalene skjer med en gratis shuttlebuss". Bakketransport. Flyplassen ligger 18 km nord for București sentrum; og betjenes av veien DN1. Motorveien A3, som er under bygging vil gå til flyplassen. București sentrum kan også nås med RATB expressbuss 783, som også går til går til den andre flyplassen i byen. Det finnes oså planer om å forlenge t-banen (linje M6) til flyplassen. Galmaarden. Galmaarden er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Gooik. Gooik er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. De karniske Alpene. De karniske Alpene er en del av Alpene og ligger som en fjellkjede på grensen mellom Øst-Tirol, Kärnten og Friuli. Fjellkjeden strekker seg rundt 100 km fra øst til vest mellom elvene Drava, Gail og Tagliamento. Fjellkjeden danner deler av grensen mellom Østerrike og Italia. Fjellkjeden er oppkalt etter den romerske provinsen Carnia, som antakelig hadde en keltisk opprinnelse. Fjellene har gitt navn til det stadiet i den geologiske tidsperioden som er kalt carn. Eksterne lenker. Karniske Alpene Karniske Alpene Karniske Alpene Karniske Alpene Li Zhi (1527–1602). Li Zhi (kinesisk: 李贽, pinyin: " Lǐ Zhì ", født 1527 i Jinjiang i Fujian i Kina, død 1602) var en ledende kinesisk filosof under Ming-dynastiet. Blant sine forfedre hadde han syv generasjoner tilbake en persisk kvinne. Blant dem han øvet innflytelse på, var den mer kjente filosofen Wang Yangming (1472–1529). Hans filosofi var neokonfuciansk. Han forsøkte å spre sine tanker på svært ukonvensjonelt vis. Han gikk inn for et system med moralsk relativisme. Til slutt ble han fengslet for å ha forsøkt å spre «farlige tanker». Han begikk selvmord i fengselet. Grimbergen. Grimbergen er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Grimbergen er mest kjent for sitt kloster og ølet med samme navn (Grimbergen). Rootsfestivalen. Rootsfestivalen er en musikkfestival i som blir arrangert hver sommer Brønnøysund. Festivalen arrangeres av Kulturcompagniet. Festivalsjef er "Torstein Moe". Rootsfestivalen 2008. Rootsfestivalen 2008 ble arrangert 16.-19. juli med artister som amerikanske "Little Feat", nederlandske "Focus" med "Thijs van Leer" og "Pierre van der Linden" samt norske "Orbo and The Longshots". Historie. Rootsfestivalen ble startet av "Ragnvald Paulsen" som første gang arrangerte festivalen i 2001. Etter festivalen i 2003 ville Paulsen legge ned festivalen, men en rekke musikk- og kulturinteresserte i Brønnøy ønsket at Rootsfestivalen skulle fortsette. Kulturcompagniet ble da stiftet for å arrangere festivalen framover. Så langt har norske artister som Åge & Sambandet, Kaizers Orchestra, Morten Abel, Gåte, Jim Stärk, Odd Nordstoga og Hellbillies besøkt festivalen. Av utenlandske artister har Fairport Convention, Steve Harley & Cockney Rebell og Dr. Feelgood besøkt festivalen. Otto von Below. Otto von Below i 1917 Otto von Below (født 18. januar 1857 i Danzig, død 15. mars 1944 i Danzig) var en prøyssisk general. Under første verdenskrig deltok han i slaget ved Gumbinnen, slaget ved Tannenberg og ved det andre slaget ved de masuriske sjøer i februar 1915. Han deltok senere i kampene i Makedonia i 1916 og ved den italienske fronten hvor han slo italienerne i slaget ved Caporetto. I 1918 ledet han 17. arme på vestfronten. Han gikk av med pensjon i 1919. Han ble blant annet tildelt Pour le Mérite. Below var fetter til Fritz von Below, en annen tysk offiser under første verdenskrig. Live from SoHo. "Live from SoHo" er det andre konsertalbumet fra Linkin Park, utgitt i 2008. Alle sangene fra albumet kom fra "Minutes to Midnight" unntatt «My December». Istrehågan. IstrehåganIstrehågan er en gravplass fra jernalderen (500 f. Kr.–1000 e. Kr.) Steinsettingene stammer fra tiden mellom 400–600 e. Kr. Kulturminnet er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Istrehågan ligger akkurat på grensen mellom Larvik og Sandefjord, ved Jåberg i Tjølling. Kulturminnet består av fem steinsettinger og to skipssettinger, den største er 25 meter lang og består av 18 reiste steiner. I gravene er det, bortsett fra rester etter mennesker, funnet rester av bjørneklør, keramikk, en nål og andre gravgave. Istrehågan går for å være et av Norges flotteste kulturminner av sitt slag. Hva selve navnet betyr skal være uvisst, men førsteleddet kommer ifølge Norsk etternamnleksikon (s. 210) av "Istra", "et elvenamn av uviss tyding". Arkeologen Elizabeth Skjelsvik foretok undersøkelser av Istrehågan i årene 1959–1962, hvorpå anlegget ble rekonstruert slik man trodde det hadde sett ut. Andre funn i nærområdet tyder på bosetting eller leirslaging både i steinalderen og i bronsealderen. Aurel Vlaicu internasjonale lufthavn. Aurel Vlaicu internasjonale lufthavn (også kjent som Băneasa lufthavn og Bucharest City lufthavn) ligger i Băneasa-distriktet, București, Romania. Flyplassen var byens eneste inntil 1968, da Otopeni lufthavn sto ferdig. Immanent. Immanent er filosofisk og betyr iboende. Altså det som er i vesenet selv, som har sitt opphav upåvirket av ytre påvirkninger. Teologisk gjenspeiles dette i panteisme. Det motsatte er "transcendent". Armando Diaz. Armando Diaz (født 5. desember 1861 i Napoli, død 29. februar 1928 i Roma) var en italiensk hertug, general og forsvarsminister. Diaz begynte sin militære karrière som elev ved militærakademiet i Torino, hvor han ble utdannet som artillerioffiser. Under Den italiensk-tyrkiske krig tjenestegjorde han som oberst og sjef for 93. infanteri, og ble utnevnt til generalmajor i 1914. Ved utbruddet av første verdenskrig ble han utnevnt til overkommandoens operative avdeling og underlagt general Luigi Cadorna. Han ble utnevnt til to-stjernes general i juni 1916 og ble gitt kommandoen over 49. divisjon og senere 23. armekorps. Ved den italienske fronten ble sentralmaktenes Caporetto-offensiv i oktober en katastrofe for italienerne og 8. november ble han utnevnt til Cadornas etterfølger som leder for generalstaben. Etter å ha stabilisert fronten langs Piave-elven, reorganiserte han restene av den italienske hæren og la opp motstanden på Monte Grappa og forsvaret langs Piave-elven. Diaz gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina. I 1918 ledet han de italienske styrkene under den store motoffensiven og til den avgjørende seieren i slaget ved Vittorio Veneto. Diaz var tilstede 1. november 1921 da grunnsteinen ble lagt ned i det såkalte "Liberty Memorial" i Kansas City i Missouri i USA. Sammen med Diaz var også generalløytnant baron Jacques fra Belgia, admiral David Beatty fra Storbritannia, feltmarskalk Ferdinand Foch fra Frankrike og den amerikanske generalen John J. Pershing. Blant talerne var den amerikanske visepresidenten Calvin Coolidge. I 1935 ble relieffer av Jacques, Foch, Diaz og Pershing lagt til minnestedet av kunsternen Walker Hancock. Etter første verdenskrig ble Diaz senator og i 1921 ble han tildelt adelstittelen "Duca della Vittoria" («seierens hertug»). Benito Mussolini utnevnte ham til forsvarsminister i 1922 og han ble utnevnt til feltmarskalk. Da han ble pensjonert i 1925 ble han gitt ærestittelen Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia). Tingwall lufthavn. Tingwall lufthavn, også kjent som Lerwick/Tingwall lufthavn, ligger i Tingwall valley, 7.4 km nordvest for Lerwick på Shetland i Skottland. Transcendent (filosofi). Transcendent er et filosofisk begrep om noe som ligger utenfor eller over den menneskelige grensen for personlig forståelse. Det ligger utenfor vår sanseverden, og kan ikke erfares, oppleves eller registreres. Er også nært beslektet med teisme. Det motsatte er "immanent". Dette begrepet ble brukt blant annet av filosofen Immanuel Kant. «Transendental» kan også oversettes med «transe-». Sparserien. Sparserien er en landsomfattende serie for jenter og gutter 18 år. Serien ble første gang arrangert i sesongen 1982/1983, men da het det Landsserien og var for J/G 16. Serien er åpen for alle klubber tilsluttet Norges Håndballforbund og det spilles kvalifiseringskamper for deltagelse i Sparserien. Seksten lag deltar i Sparserien og det spilles enkel serie. Lagene samles fire og fire på forskjellige steder i fire runder, mens siste (5. runde) spilles på ett spillested. Mange av dagens landslagsspillere har trådt sine unge håndballsko i denne serien. Trefningen ved Os. Trefningen ved Os ble utkjempet mellom norske soldater, skytterlagskarer, svenske og finske frivillige og tyske styrker ved Os den 2. mai 1940. Det var den siste trefningen i Glåmadalføret og er en av de få kamphandlingene hvor svenske og finske frivillige deltok aktivt i kampene mot invasjonsstyrkene i 1940. Norge. Selv om Østerdalsgruppen var oppløst, var det demed ikke slutt med operasjoner i Rørostraktene, idet det lyktes major Rød ved hjelp av norske soldater og svenske frivillige å organisere en mindre styrke som rykket fram og tok opp kamp med tyskerne. Etter å ha hvilt en stund i Røros kjørte major Rød med bil til Brekken. Ved kirken i Brekken måtte han stoppe fordi veien var blokkert av en lang rekke biler. Det var umulig å komme seg forbi, fordi veien var smal og hadde høye snøkanter. Rød overnattet i et hus i nærheten og neste morgen den 25., var alle bilene borte og ikke et menneske var å se. Han kjørte så til Vauldalen tollstasjon. I snøkantene langs veien lå det slengt våpen, ammunisjon og andre militære effekter. Tollstasjonen var rømmet og bare et par soldater holdt til der, og majoren slo seg også foreløpig til på stasjonen. Ut på dagen kom en avdeling på omkring 50 svenske frivillige. De fleste av dem var tidligere Finlandsfrivillige. De ble ført av svenske fänrik Tage Sixten Holmquist som på eget initiativ og med samråd med den norske legasjon i Stockholm hadde samlet denne styrken. Neste dag kom det også en del norske Finlandsfrivillige med Fr. Wraal, som i Finland hadde fått grad av løytnant, som leder. Flere soldater av I.R.5's landvernsbataljon meldte seg også, noen av dem ble igjen i Brekken og andre kom også tilbake fra Sverige. Dermed kunne arbeidet med oppsetningen av en ny styrke begynne. Klokken 12.15 den 26. april kom det en melding i telefonen om at tyskerne hadde passert Tolga kl. 11 samme dag på vei nordover. De kom 200 mann sterke samme dag til Os, hvor de tok 3 mann som gisler og drog herfa videre til Røros, hvor de tok ordføreren, presten, lensmannen og en kjøpmann som gisler, visstnok for å sikre seg mot voldshandlinger fra befolkningens side. Løytnant Wraal fikk kommandoen over de frivillige, og major Rød tok dem med fram til Jensvoll gård hvor det ble etablert vakthold mot Røros. Tyskerne sendte 27. april flere rekognoseringspatruljer østover mot det norske vaktholdet ved Jensvold. De følgende par dager ble brukt til fortsatt organisering av frivillige og arbeid med å samle inn våpen, ammunisjon og annet militært utstyr. Alle de frivillige som kom inn fra Sverige var nemlig uten våpen. Det var betingelsen for at de kunne slippe inn i Norge. 27. april kl.22.00 kom major Ragnar Gundersen fra Sverige med den såkalte "Kotkagjengen", som var en gruppe på 60 norske sivilarbeidere som hadde vært i Finland. 24 av dem som hadde eksersert og ønsket å bli soldater ble satt opp som en selvstendig tropp under ledelse av fenrik Stenvik. De øvrige 36 ble brukt som veiarbeidere og bilreparatører og til å samle inn etterlatte militæreffekter, som ble brakt til et magasin på Ryen gård. Ingeniør N.M.K. Taranger kom fra Sverige med en stor radiostasjon som skulle til H.O.K., men måtte foreløpig bli i Brekken. Om kvelden 28. april fikk major Rød meddelelse om at svenskene hadde stengt veien og at alle tilførsler fra Sverige ville stanse. Han sammenkalte derfor neste dag forsyningsnemnda i bygda for å skaffe mat til soldatene. Nemnda var til å begynne med ikke velvillig innstilt fordi de norske soldatene under flukten til Sverige hadde tatt seg til rette både hos private og hos kjøpmenn for å skaffe seg mat og sivile klær. Men da major Rød hadde forklart dem at hans styrke stod under ordnet militær kommando, fikk han tilsagn om all mulig hjelp. Oppgaven som major Rød i første hånd satte seg, var å holde oppe kurerveien over Aursunden-Glomås stasjon mellom Stockholm og H.O.K. Daglig passerte det nemlig kurerer denne veien. For øvrig måtte han se tiden an. Om kvelden 30. april kom det melding fra en framsendt patrulje om at tyskerne begynte å rømme Røros. Major Rød flyttet straks sitt kvarter fram til Jensvoll og i løpet av natten rykket Wraals kompani fram mot Røros så det neste morgen stod i 3 grupper nær byen. Klokken 05.00 1. mai kom det melding om at tyskerne hadde forlatt Røros og at første troppen av Wraals kompani var rykket inn i byen. Major Rød kjørte straks til Røros og ble mottatt av "gisselkomitéen". Da tyskerne forlot byen, var gislene blitt frigitt, men den tyske kapteinen hadde truet med at byen ville bli jevnet med jorden hvis den ble besatt av norske soldater. Ordføreren anmodet Rød om å ta hensyn til dette, og det lovet majoren som fant at Røros var meget lite skikket som oppholdssted for en militær avdeling. Den første stilling som etter kartet bød seg fram sør for Røros, var ved Os. Major Rød tok med seg løytnant Wraal og fenrik Holmquist, og kjørte i forveien til Os. Kompaniet fikk ordre om å komme etter. Majoren bestemte at Wraal skulle ta stilling på venstre bredd av Glåma og gjøre brua over Glåma klar til sprengning. Han tok så tilbake til Jensvoll gård. Styrken på Djupsjøli fikk ordre om å ligge klar for utrykning på kort varsel. Ut på kvelden 1, mai kom det melding fra telefonistinnen på Tolga, frk. Ella Eide som hadde gitt nordmennene verdifulle opplysninger om tyskerne, om at 4 tyskere var på vei nordover på dresin. Major Rød ga ordre om at tyskerne skulle slippes gjennom og tas til fange. Tyskerne ble overrasket og tre av soldatene ga seg straks, men da føreren, en løytnant, tok etter pistolen, ble han skutt og hard såret. Løytnanten ble kjørt til sykehuset på Røros. Det viste seg at patruljen hørte til et tysk brukompani som hadde i oppdrag å finne ut av om bruer var underminert og ennvidere å planlegge reparasjon av bruer som var sprengt. Patruljen visste ikke at tyskerne hadde forlatt Røros. Da øvelsesavdelingen ble oppløst på Os den 24. ble det liggende igjen uniformer og annet militært utstyr, bl.a. 14 1889-geværer og en del ammunisjon, som senere ble samlet inn. Mellom skytterlagsfolk i trakten ble det snakket om å nytte dette utstyret til å sette opp lag for å ta del i kampen mot tyskerne. Før dette ble satt i verk, trakk tyskerne seg tilbake fra Røros. Løytnant J. Øyen av Østoppland infanteriregiment som tidligere hadde gjort tjeneste ved gruppestaben, reiste 1. mai om morgenen på motorsykkel nordover fra Os for å finne ut av om det var noen norske styrker på Røros og i Øvre Gauldalen. På Røros traff løytnanten major Rød, som meddelte at Wraals kompani ville komme til Os innen kvelden. Majoren ba løytnanten å samle og bringe til kompaniet ved Os våpen og ammunisjon som måtte ligge igjen etter øvelsesavdelingen. Samme kveld var løytnant Øyen på Os med et brett ammunisjon. Om ettermiddagen hadde han oppfordret skytterlagsfolk i de 3 lagene i trakten Tolga-Os om å møte tidlig neste morgen. Fra Nora skytterlag møtte 20 mann ved Os-gårdene alt om kvelden 1. mai, og fra Dalsbygda skytterlag møtte 12 mann ved Os kirke tidlig 2. mai. Noen av skytterne hadde gått rekruttskole, alle hadde egne geværer, de fleste hadde uniformer fra øvelsesavdelingen mens resten hadde bare nasjonalfarget bånd om overarmen. Når samlingen av dem kunne skje så raskt, skyldtes det nok for en del den tidligere organisering av skytterlagene for varsling og nedkjempelse av mulige fallskjermsavdelinger. Tyskland. Ikke mye vites om den tyske styrken som deltok i trefningen ved Os. Det vites at Kp.3/Maschinengewehr-Battalion 14 og en patrulje av 2. jernbanepionerregiment var med i selve striden og at det på tysk side ble satt in 81 mm GrWr 34 bombekastere og 37 mm PaK 35/36 panservernskanoner. Det vites også at styrken ble forsterket under kampen og at det 3. mai kom nye forsterkninger til Os som ble betegnet som store. Etter trefningen. Etter trefningen ved Os brente tyskerne 8 gårder med tilsammen over 20 hus. Mer enn 100 husdyr brant inne. Dessuten ble 3 nordmenn og 2 svensker såret. Det er ukjent hvor mange tyske soldater som ble drept i trefningen. 4 ble bekreftet drept, og ble senere begravet ved Os kirke, alle av Kp.3/Maschinengewehr-Battalion 14. Løytnanten for jernbanepionerpatruljen ble også oppgitt som fallen. Folk i trakten mente at tapstallet var høyere, men ingen tyske kilder kan bekrefte påstanden. Et større antall tyske soldater ble også såret i kampene.På Tynset var det opprettet et feltlasarett i Rambu. En av sykesøstrene har uttalt at først var det bare noen noeske soldater der, men senere kom det så mange som ca 40 tyske soldater. De kunne ikke være fra noe annet sted enn Os, evt. noen fra trefningen i Nåverdalen. Tyskerne forfulgte ikke straks etter striden ved Os. De første tyske avdelingene kom ikke til Røros før ved 13.00-14.00-tiden den 5. mai etter at det tidligere på dagen var sluppet noen små bomber som ikke gjorde særlig skade. Samme kveld kom de fram til Vauldalen tollstasjon i et antall av 300 mann, som den 23. mai ble forsterket til omtrent 1000. Disse ble stående ved den norsk-svenske grensen til ut på høsten. Kilder. Os Os Byrhtferth av Ramsey. Byrhtferth av Ramsey (ca 970 – ca 1020) var en angelsaksisk lærd, forfatter, matematiker, prest og munk som levde ved benedektinerklosteret Ramsey Abbey i East Anglia i England. En lærd munk. Byrhtferth hadde en dyp innvirkning på det intellektuelle liv i den senere angelsaksiske England og skrev mange historiske og hagiografiske verker. Bredden i hans omfattende lesning er nærværende i alt han skrev. Han var foregangsmann innenfor vitenskapelige emner og er kjent for å være forfatter av mange ulike verker, skjønt det har blitt hevdet at han sannsynligvis ikke har skrevet dem alle. Svært lite er kjent om Byrhtferths liv og de få personlige opplysningene som finnes er hovedsakelig trukket ut fra hans verker. Det synes om han som barn ble gitt til klosteret Ramsey Abbey, og at han tilbrakte hele livet der som munk og skolelærer. Oswald av Worcester, grunnleggeren av Ramsey Abbey, inviterte Abbo av Fleury til bosette seg her for å hjelpe til med undervisningen, og han ble der i fra 985 til 987. Abbo fikk øyensynlig stor innflytelse på den unge Byrhtferth. Abbo var en av store lærde i sin tid, og fremragende innenfor en rekke vitenskapelige disipliner: "quadrivium" - geometri, astronomi, aritmetikk, musikk og i grammatikk, retorikk og dialektikk. Byrhtferths karriere og skrifter er i stor grad preget av Abbos innflytelse. Computus. Byrhtferths første verk, skrevet en gang mellom 988 og 996, var en "Computus", det vil si kalkulering av datoen for påsken i den kristne kalender, skrevet på latin og som inkluderte avhandlinger og tabeller om utregninger, og vitenskapelige skrifter av Helperic av Auxerre og av Beda den ærverdige. Til sistnevnte hadde Byrhtferth lagt til en latinsk kommentar på Bedas "De natura rerum" og "De temporum ratione" (først tilskrevet Byrhtferth av John Herwagen) og en "Vita S. Dunstani" signert «B» (først tilskrevet ham av Jean Mabillon). Det finnes også et usignert fragment på gammelengelsk (angelsaksisk) av computus i manuskript "BL Cotton Caligula A.xv, fols. MS 142v-143r". Hans interesse i kirkelig utregning og matematikk fortsatte gjennom hans karriere. Hans "Enchiridion" (eller "Håndbok"), skrevet en gang mellom 1010 og 1012, er forfattet både på latin og gammelengelsk. Hensikten med "Enchiridion" er å være en lærebok for å forklare innviklet kalkulasjon og teori for elever uten større forutsetninger, men til tross for denne pedagogisk innfallsvinkelen er hans latin svulstig og preget av arkaiske og sjeldne ord og greskismer. Likeledes har hans angelsaksiske språk også en tendens til å velge uklare vendinger og et ordvalg fra ordlister eller på andre måter ikke attestert. Byrhtferths signatur finnes kun på to upubliserte verker, hans håndbøker i latin og i gammelengelsk, og i det latinske forordet. Mange forskere har argumentert at disse verkene var ikke skrevet av Byrhtferth, men var isteden en sammenstilling av tekster fra flere forfattere på slutten av 900-tallet og tidlig på 1000-tallet. Argumentasjonen grunnes i den jevne, polerte stilen i disse verkene i kontrast til skrivestilen i de to signerte verkene hans. Påstand om forfalskning. Han komponerte også en latinsk biografi over Oswald av Worcester en gang rundt året 1000, og skrev også en helgenbiografi over Ecgwine of Evesham. Det er foreslått at han var ansvarlig for hele eller deler av "Historia regum", eller "Historien over kongene", en historisk blanding som omhandler de angelsaksiske kongedømmene fram til kong Alfreds død, og den inneholder store deler av Assers biografi over kong Alfred. En annen forfatter som blir tilskrevet "Historia regum" er Simeon av Durham. Dette på grunn av likheter i skrivestil mellom Simeon og Byrhtferth.. De uklare opphavene til mange middelaldertekster gir store rom for spekulasjoner. Fra og med 1800-tallet har det med jevne mellomrom blitt hevdet at Asser ikke selv skrev "Livet til kong Alfred" en gang rundt 893. Av de mange som har blitt foreslått som den reelle forfatteren er Byrhtferth en av kandidatene. Hvorfor Byrhtferth skulle skrive en kongebiografi og deretter forfalske opphavet er den store vanskeligheten i bevisførselen. De fleste som har forsøkt å fremme påstanden om forfalskning har stort sett vært spekulative og ikke holdt vann, og det er gjennomgående enig i forskningsmiljøene at Asser var den reelle forfatteren. Sharif Rahimzoda. Sharif Rahimzoda (født 12. mars 1959 i Hamadoni) er en Tadsjikistansk økonom. Han er sentralbanksjef i Tadsjikistans nasjonalbank. Han overtok etter Murodali Alimardon 26. januar 2008, da Alimardon ble utnevnt til visestatsminister i Tadsjikistan. Samtidig ble Usupov Jamshed Zuhuriddinovich og Malohat Kholikzoda utnevnt til visesentralbanksjefer. Rahimzoda er tadjiker, og gikk i 1981 ferdig sin utdanning på Tajik State University (i dag Tajik State National University), med "Finans og kreditt" som spesialisering. I 1986 tok han hovedfag ved State Financial Academy of Moscow. Han har doktorgrad i økonomi. Fra 1981 jobbet han som assistent for "fakultetet for finans og kreditt" ved universitetet. Fra 1989 til 1993 jobbet i banken Vnesheconombank, den siste tiden som nestleder for hele banken. I 1993 ble han seniorrådgiver for Tadsjikistans president, innen sosialpolitikk og økonomisk politikk. Fra 2001 var han formann for "den statlige komiteen for finansiell kontroll", samt at han var ambassadør i Belgia og Frankrike. Fra 1. desember 2006 til han ble sentralbanksjef 26. januar 2008 var han formann for "den statlige komiteen for investeringer og forvaltning av offentlig eiendom". 8. april 2008 måtte Rahimzoda innrømme at sentralbanken tidligere har gitt uriktig informasjon til IMF, for å sikre lån til Tajdsjikistan på nærmere 48 millioner amerikansk dollar. Dette ble imidlertid gjort mens Alimardon var sentralbanksjef. Denne situasjonen har skapt usikkerhet rundt framtidige lån til Tajdsjikistan, som er et av verdens fattigste land, men både IMF og Den asiatiske utviklingsbanken har signalisert at de ikke vil la denne hendelsen gå ut over deres hjelp. Hugo Lous Mohr. Hugo Lous Mohr (født 27. september 1889 død 1970) var en norsk maler. Lous Mohr studerte kunstmaling hos Henrik Sørensen fra 1916 til 1918. Deretter studier i Frankrike, Italia, Spania og Nederland. Hans mest kjente arbeider er takmaleriene i Oslo domkirke. Andre kirkelige arbeider: freskoutsmykning i Johanneskirkens menighetshus i Bergen og korveggen i Volda kirke. I Nasjonalgalleriets samlinger er hans portrett av sønnen "Bjart", "Frosset Fjell" og "Skjærgård". Ett av hans malerier, "Kornskrud" ble gjengitt på en tidligere utgave av 50-kroner seddelen. (Serien 1948 – 1966) Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1952. Far til arkitekten Bjart Mohr og legen Jan Mohr og bror til Otto Lous Mohr. Klassisk panteisme. Klassisk panteisme er en form for panteisme som likestiller eksistens med gud uten å forsøke å redusere noen av begrepene. Filosofien har en åpen holdning til andre filosofiske retninger. Dette er et klassisk konsept som er uttrykt gjennom konseptet immanent, og som er representert i mange religiøse tradisjoner, inkludert hinduisme og kabbalájødedom, samt mange andre av verdens religioner og filosofier. De aller fleste av verdens panteister er det vi kaller klassiske panteister. På mange måter er klassisk panteisme lik monisme, i at den ser alle ting som energi eller materie eller ånd eller tid, som er et aspekt av en altomfattende, personlig gud. Naturalistisk panteisme. Naturalistisk panteisme er en form for panteisme som mener at universet, selv om det kanskje som helhet ikke er bevisst, kan være et meningsfylt fokus for verdslig åndelighet og mystisk oppfyllelse. Naturen ses dermed som gud i en ikke-tradisjonell, upersonlig betydning. Naturalistisk panteisme er derfor også kjent som "upersonlig panteisme" og "upersonlig absolutisme". De fleste som ikke tilhører noen annen religion, men anser seg selv for å være panteister, er som oftest naturalistiske panteister. Nøytral panteisme er en relativt ny filosofi, og har blitt formet av blant annet Baruch Spinoza (som kan ha blitt inspirert av bibelsk panteisme) og John Toland (som introduserte ordet panteisme). Norwich internasjonale lufthavn. Norwich internasjonale lufthavn, også kjent som Norwich Airport, ligger 5,2 km nord for sentrum av Norwich i Norfolk. John Toland. John Toland (født 30. november 1670, død 11. mars 1722) var en irsk filosof og fritenker. Han trodde først på deisme, men ble senere ateist. Han introduserte ordet panteisme for å beskrive Baruch Spinoza sin filosofi. Han hadde stor popularitet i det engelske hoffet og var diplomat. Han introduserte også ordet fritenker. Han var også elev av Spinoza. Christoph Henke. Christoph Henke (født 1975 i Bochum i Tyskland) er en tysk jurist og forfatter, som er bor i Berlin i Tyskland. Han vokste opp i Münster og har studert i Münster, Nijmegen og Brussel. Pts.OF.Athrty. «Pts.Of.Athrty» er den første singelen fra Linkin Park-albumet "Reanimation" og er en remix av sangen «Points of Authority» fra albumet "Hybrid Theory". Det er ikke så stor forskjell mellom remixen og originalen. «Pts.Of.Athrty» fikk ganske bra kritikk og var den singelen fra "Reanimation" som fikk best kritikk. Musikkvideoen ble vist på Cartoon Network i en reklamepause, dette ble gjort på grunn av at musikkvideoen er dataanimert. Hagtorn. Hagtorn er en art i gruppen kjernefruktfamilien. Det er en stor, løvfellende busk med en svært tettgrenet vekstform. Bladene er eggformede og fem- til syvlappede med hel rand og noen få grove tenner ved spissen av hver lapp. Den blomstrer i mai-juni. Fruktene er røde og har én kjerne. Oslo Domprosti. Dette er en liste over sogn i Oslo Domprosti, (Vår Frelsers menighet). Prostier Klaus Fischer. Klaus Fischer (født 27. desember 1949) er en tidligere tysk fotballspiller og trener. Fischer spilte 45 landskamper for Vest-Tyskland i perioden 1977–1982. I løpet av disse landskampene scoret han 32 mål. Han ble toppscorer i den vest-tyske bundesligaen i 1976 med 29 mål, og cupmester to ganger med henholdsvis Schalke 04 (1972) og 1. FC Köln (1983). Han spilte i to VM-sluttspill, blant annet i finalen i 1982. Han scoret et viktig mål i semifinalen mot Frankrike som førte til straffesparkkonkurranse som Vest-Tyskland vant. Klaus Fischer var skadet under EM sluttspillet i 1980, og fikk ikke være med å feire triumfen da Vest-Tyskland ble europamester dette året. Klaus Fischer er ved siden av Gerd Müller den spilleren som har scoret flest mål i den tyske bundesligaen. Robert Bruce Cotton. Robert Bruce Cotton, 1. baronett (født 22. januar 1570 eller 1571, død 6. mai 1631) var en engelsk adelsmann og politiker, og husket først og fremst som grunnleggeren av det berømte Cotton-biblioteket. Cotton hadde aner i Huntingdonshire og ble utdannet ved Westminster School, hvor han ble interessert i oldtidsstudier under William Camden, og gikk siden på Jesus College i Cambridge hvor han tok en B.A. i 1585. Han startet med sine egne oldtidsnotater om lokal historie i Huntingdonshire og begynte å samle et bibliotek av gamle manuskripter. Han gikk inn i Det engelske parlamentet som medlem for Huntingdon i 1601. Han bidro til å fremme institusjonen av tittelen baronett som et redskap for kong Jakob I av England å skaffe penger. Til tross for hans tidlige periode med kongens gunst hvor han selv ble gjort til baronett, var Cottons politikk basert hovedsakelig på «den hellige forpliktelse til kongen om å gi sin tillit til parlamentet», slik det er uttrykt i hans "The Dangers" ("Farene") og i "Remedye" ("Botemiddel", 1628) som var antirojalistisk i sitt vesen. Dokumentet ble fryktet at det ville bli benyttet for å støtte den parlamentariske saken og konfiskert i 1630 og først gitt tilbake til hans slektninger etter Cottons død. Cotton-biblioteket var den rikeste private samlingen av manuskripter som noen gang var samlet, større enn selv det kongelige bibliotek. Cottons hus i nærheten av Palace of Westminster i London ble et møtested for oldtidsforeningen og av alle fremstående forskere i England. Biblioteket ble til slutt donert til den engelske nasjonen av Cottons barnebarn og er i dag en del av British Library. Den fysiske organiseringen av Cotton-biblioteket blir fortsatt reflektert til henvisningen av manuskriptene i hans eie. Biblioteket var huset i et rom bestående av 26 fot langt og seks fot bredt fylt med bokhyller eller skap, hvert med en byste fra klassisk historie på toppen. Robert Cotton hadde organisert sitt bibliotek i henhold til hjørnet og hyllen til en bok. Han hadde byster av ulike romerske keisere i sitt bibliotek, og hans system fungerte i henhold til følgende skjema: «Keiser-Hyllenummer-Bok nummer», fra nederste nummer og til siste. Således var de to mest berømte manuskriptene fra Cotton-biblioteket henholdsvis «Cotton Vitellius A.xv» og «Cotton Nero A.x.» På Cottons egen tid betydde det «Gå til bysten av Vitellius, øverste hylle (A), og tell femten over» for "Liber Monstrorum" av "Beowulf-manuskriptet", eller «Gå til bysten av Nero, øverste hylle, tiende bok» for manuskriptet som inneholdt alle verkene av "Perlepoeten" ("Pearl Poet"). I British Library blir disse to uerstattelige bøkene fortsatt katalogisert i henhold til disse numrene. Liste over kulturprisvinnere i Larvik. "Mangfold": Innsats innenfor flere områder av kulturlivet. "Spesielle grupper": Verdifull kulturinnsats for grupper med særskilte behov: barn, ungdommer, funksjonshemmede, innvandrere med flere. "Formidling/markedsføring": Formidling/markedsføring av et kulturområde innen kommunen og utover kommunegrensen. Wind of Change. Wind of Change er en rockeballade av den tyske gruppen Scorpions. Sangen var med på deres album "Crazy World" fra 1990, men ble ikke en verdensomspennende hitsingel før i 1991 da den toppet listene både i Tyskland og over hele Europa. Den oppnådde en fjerdeplass på listene i USA og en andreplass på listene i Storbritannia. Sangen. Teksten feirer de politiske endringene som fant sted i Øst-Europa på den tiden – sånn som de polske rundebordsamtalene, Berlinmurens fall, den økende friheten i kommunistblokken (som siden ville føre til Sovjetunionens fall) og den senere forestående slutten på den kalde krigen. Moskva er navnet på elven som renner gjennom byen Moskva, og Gorkijparken er navnet på en fornøyelsespark i Moskva. Scorpions ble inspirert til å skrive denne sangen etter at de avla et besøk til Moskva i 1989, og nettopp derfor inkluderte de referanser til disse førstnevnte landemerkene. Vurdering. I 2005 valgte seerne på det tyske fjernsynsnettverket ZDF denne sangen til århundrets sang. Det er den mest solgte sangen i Tyskland og er ofte spilt på TV-programmer som presenterer videoklipp fra Berlinmurens fall. Sangen er bredt kjent over hele Tyskland som sangen for den tyske gjenforeningen (og kommunismens fall i Øst-Europa generelt), selv om den først oppnådde sin store popularitet to år senere. Søndre Aker prosti. Søndre Aker prosti er et prosti i Oslo bispedømme. Prostiet ligger i Oslo kommune. Østre Aker prosti. Østre Aker prosti er et prosti i Oslo bispedømme. Nordre Aker prosti. Nordre Aker prosti er et prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Sogn. Prostier Vestre Aker prosti. Vestre Aker prosti er et prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Kurgan (by). Kurgan (russisk: Курга́н) er en by og administrativt senter i Kurgan oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Tobol, rundt 1750 km øst for Moskva. Innbyggertall: 345 515 (folketelling 2002), 355 500 (folketelling 1989). Bynavnet stammer fra en stor kurgan ("Tsarev Kurgan"), ikke langt fra hvor de første nybyggerne slo seg ned på 1600-tallet. Historie. Kurgan er en av de eldste byene i Sibir. Den ble grunnlagt mellom 1659 og 1662 av Timofei Nevesjin, en bonde fra Tjumen, under navnet "Tsarjovo Gorodisjtsje" (russisk: Царёво Городи́ще), men den ble senere kalt "Kurganskaja Sloboda" (russisk: Курганская Слобода). Byen ble i de påfølgende år utbygd til en festning. Den tjente som grensepost og beskyttet andre russiske bosetninger fra angrep fra nomader. Flere ganger klarte ikke Tsarjovo Gorodisjtsje å stå imot angrepene, og ble plyndret og brent. Mot slutten av 1600-tallet ble bosetningen flyttet åtte kilometer nedstrøms Tobol. I 1710 hadde den 539 innbyggere. I løpet av de neste årtiene ble festningen utbygd og besto ved midten av 1700-tallet av "Gammelbyen", som var omsluttet av byens kreml av tre, og "Nybyen" med bymuren, åtte bastioner og en vollgrav, og garnisonen talte rundt et tusen soldater og 28 kanoner. Etter innlemmelsen av territoriene i sør og flyttingen av forsvarslinjene mistet Tsarjovo Gorodisjtsje sin militære betydning, og i løpet av 1760-tallet ble festningsverkene nedbygd. 19. januar 1782 ga Katarina den store bosetningen byrettigheter og det navnet som byen har beholdt til i dag. På grunn av byens fjerne beliggenhet ble Kurgan benyttet som eksilby for politiske fanger av tsarene. Som sådan bodde her mange dekabrister. Etter den blodige knusingen av opprøret i den russisk-annekterte del av Polen i 1863/1864 ble 93 polske patrioter forvist til Kurgan. I 1895 utgjorde politiske eksilanter halvparten av byens befolkning på syv tusen. På midten av 1800-tallet ble Kurgan et sentrum for bearbeiding og handel med jordbruksprodukter, og gjennom tilknytningen til jernbanenettet i 1893 fikk Kurgan også større betydning for industrien. Byen vokste nå raskt, og hadde i 1917 40 000 innbyggere og rundt 60 bedrifter. Telegrafen ble opprettet i 1887, den første kinoen kom i 1910 ("Progress", eksisterer fremdeles), og gatebelysning fikk byen i 1914. I andre verdenskrig ble flere fabrikker fra det vestre Russland flyttet østover, og Kurgan fikk på den måten flere bedrifter, og befolkningen vokste med over 20 000 mennesker. I 1943 ble Kurgan forvaltningssted for den nydannede Kurgan oblast. På 1950-tallet ble det bygget store fabrikker i byen, som preger bybildet ennå i dag. Økonomi og næringsliv. Blant byens industribedrifter er bussfabrikken "KAvZ", og en fabrikk som produserer de kjente infanterikjøretøyene bmp-1, bmp-2 og bmp-3. Elizarovs vitenskapelige senter for reparativ traumatologi og ortopedi ligger i Kurgan. Transport. Kurgan ligger ved den transsibirske jernbanen, mellom Jekaterinburg og Omsk. Byen har to jernbanestasjoner. Kurgan lufthavn ligger 6 km nordøst for byen. Utdanning. Kurgan har mange høyere utdanningsinstitusjoner, herunder Kurgan statlige universitet, Kurgan internasjonale universitet, et jordbruksakademi, et militærakademi, og et jernbaneakademi. Eg ser. «Eg ser» er en sang av Bjørn Eidsvåg. Den ble første gang utgitt på albumet "Passe gal" fra 1983. Bjørn Eidsvåg forteller til Stavanger Aftenblad at sangen ble til i forbindelse med en preken han skulle holde da han var prest på Lier psykiatriske sykehus. Den ble laget på 10 -15 minutter. "Eg ser" ble Eidsvågs gjennombruddssang og omtales som hans viktigste låt. Sangen er nå tatt med i boka Tillegg til Norsk Salmebok, og lever sitt eget liv. Den har senere blitt spilt inn av flere andre artister. Sissel Kyrkjebø hadde den med på sitt debutalbum "Sissel" i 1986, et album som solgte nesten 400 000 eksemplarer og som også ble utgitt i Sverige og Danmark. Elisabeth Andreassen spilte inn en egen versjon på albumet "Kjærlighetsviser" fra 2001. Ravi har tatt sangen med i programserien Landeplage på NRK 3. Han stiller spørsmålet: "Men hvorfor har «Eg ser» vokst seg inn i den kollektive norske bevisstheten? Er det på grunn av dens anvendelighet, slik den brukes i både brylluper, begravelser og på fotballbanen? Er det på grunn av artisten selv? Eller er det fordi låten sier noe grunnleggende om det å være menneske, selv for fotballsupportere?". På begynnelsen av 2000-åra fremførte Bjørn Eidsvåg "Eg Ser" på spansk da han turnerte over store deler av det mellom­amerikanske kontinentet. Joseph Bosworth. Joseph Bosworth (1789 – 27. mai 1876) var en engelsk forsker og lærd på angelsaksisk språk og angelsaksisk litteratur. Bosworth ble født i Derbyshire, utdannet ved Repton School, fortsatte ved Universitet i Aberdeen hvor han i 1817 ble sogneprest av Little Horwood, Buckinghamshire, og benyttet der sin fritid til litteratur og spesielt til studiet av angelsaksisk. I 1823 utkom hans "Elements of Anglo-Saxon Grammar" ("Elementer i angelsaksisk grammatikk"). I 1829 dro Bosworth til Holland som kapellan, først i Amsterdam og deretter i Rotterdam, og han ble i Holland inntil 1840. Han arbeidet der på "Dictionary of the Anglo-Saxon Language" ("Ordbok i angelsaksisk språk", 1838), hans best kjente verk. I 1857 ble han rektor av en skole i Water Stratford, Buckinghamshire, og i det følgende året ble han utpekt som professor i angelsaksisk ved University of Oxford. I 1867 donerte han £10 000 til University of Cambridge for å etablere et professorat i angelsaksisk. Ved sin død etterlot han seg en mengde kommentatorer i angelsaksiske charter, og han ble gravlagt i Water Stratford. Professoratet i Oxford ble holdt av J.R.R. Tolkien fra 1925 til 1945, og på den tiden var det kjent som «Rawlinson and Bosworth Professorship of Anglo-Saxon». Naturlige briller. "Naturlige briller" er en kortfilm fra 2001, regissert av Jens Lien, og med manus av Per Schreiner. Filmen ble opprinnelig laget som en internettvideo, og ble plukket ut til å delta på Cannes filmfestival i hovedkonkurransen i 2001. Siden da har den blitt vist på festivaler over hele verden og har vunnet en rekke priser. Pandaka. "Pandaka" er en slekt kutlinger i gruppen Gobionellinae. Noen av verdens minste fiskearter tilhører denne gruppen. The Divine Comedy (album). "The Divine Comedy" er skuespilleren Milla Jovovićs første og eneste studioalbum. Da albumet kom ut ble hun kreditert under navnet "Milla". Albumet er oppkalt etter et verk av Dante Alighieri. Laurence Nowell. Nowells selvportrett med en tom pengepose, i nedre venstre hjørne er det lommeatlas han lagde for William Cecil. Laurence Nowell (ca 1515 – ca 1571) var en engelsk oldtidsforsker, kartograf, og en pionerende forsker på angelsaksisk språk og på angelsaksisk litteratur. Nowells far var Alexander Nowell av Read Hall, Whalley, Lancashire, og hans mor Grace, datter av Rafe Catherall av Mitton, også fra Lancashire. Laurence (eller Lawrence) Nowell ble utdannet ved King's School i Westminster fra tidlig på 1530-tallet og til 1549 da han begynte på Christ Church ved Universitetet i Oxford hvor han fikk sin MA i 1552. Fra 1553 synes det som om han reiste mye omkring i Europa fram til rundt 1558. Ved 1562 levde han i huset til sin patron i London, William Cecil, 1. baron Burghley, hvor han samlet og skrev av angelsaksiske dokumenter og satte sammen den første angelsaksiske ordbok, "Vocabularium Saxonicum". Nowell ble opprinnelig anbefalt til Cecil både som lærd og som kartograf, og ble utpekt som Cecils karttegner. Cecil var selv oldtidsinteressert og en nær venn av erkebiskopen av Canterbury, Matthew Parker, som samlet angelsaksiske manuskripter fra de nedlagte klostrene etter reformasjonen i England. Nowell tjenestegjorde som lærer for Cecils sønn og myndling, foruten også for Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. I løpet av denne tiden ble han venn og mentor til William Lambarde, en annen tidlig forsker av angelsaksisk. I 1563 kom Nowell i besittelse av det eneste bevarte manuskriptet til "Beowulf". Manuskriptet er innbundet i hva som fortsatt er kjent som "Nowellkodeksen" ("Cotton Vitellius A. xv"). Nowell benyttet mye tid og arbeid på 1560-tallet til et stort atlas av det angelsaksisk England, men maktet aldri å fullføre arbeidet. For Cecil gjorde han det første nøyaktige kartografiske undersøkelse av østkysten av Irland foruten også et lite kart over Storbritannia som Cecil alltid bar med seg. I 1567 forlot Nowell igjen England og studerte ved Universitet i Paris hvor han sendte Lambarde en avskrift av "Gesta Normannorum ducum" av William av Jumièges. Han reiste videre til Venezia og deretter til Padova og var innskrevet ved Universitet i Wien. Fra Italia reiste han til Basel i Sveits, var i Leipzig i 1569, innskrevet ved Universitet i Freiburg i oktober 1569, men forsvant deretter uten et spor og ble antatt død. Hans påvirkning på forskning av spesielt angelsaksiske studier er betydelig. Han er mest kjent for sitt gammelengelske ordbok, "Vocabularium Saxonicum", som han satte sammen fra angelsaksiske lovverk, Ælfric av Eynshams grammatikk og ordliste, og ved å sammenligne latinske og angelsaksiske versjoner av Bedes "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" og den latinske og angelsaksiske utgaven av Orosius' "Historiæ adversus paganos". Ordboken ble aldri utgitt, men ble en viktig kilde for senere ordbøker. Han gjorde avskrifter og oversettelser av mange gammelengelske manuskripter som siden ble bevart av Lambarde. Detaljene om Nowells livsløp er meget forvirrende, spesielt på grunn av hans fetter som var domprost ved Lichfield og som også het Laurence Nowell, og til fram til 1970-tallet ble disse to biografiene sammenblandet. Nasjonalsosialistenes bokbrenning. Nasjonalsosialistenes bokbrenning var en kampanje iverksatt av myndighetene i det nasjonalsosialistiske Tyskland for å brenne bøker som ikke var i samsvar med nasjonalsosialistisk ideologi. Aksjonen ble gjennomført av SA, partiets «stormtropper», og nasjonalsosialistiske ungdoms- og studentorganisasjoner i rituelle seremonier flere steder i Tyskland 10. mai 1933. Totalt ble det brent om lag 25 000 bøker fra 2 500 forfattere, hovedsakelig jødiske, blant andre Heinrich Mann, Heinrich Heine og Karl Marx. Også den norske nobelprisvinneren Sigrid Undset opplevde å få sine bøker brent. Bakgrunn. I 1933 begynte propagandaminister Joseph Goebbels arbeidet med å ensrette kulturvirksomheten slik at den ble i samsvar med nasjonalsosialistiske mål. De nye myndighetene begynte utrenskingen av jødiske kulturorganisasjon og andre som ble ansett som suspekte. De tyske studentene stod i første linje i denne nasjonalsosialistiske bevegelsen. Ultranasjonalismen og antisemittismen stod sterkt i middelklassen og særlig var motstanden mot Weimar-republikken (1919–1933) stor blant studentene. Målet for aksjonen. a> (daværende Opernplatz) i Berlin 10. mai 1933. Richard Euringer, direktøren for biblioteket i Essen, har identifisert 18 000 verk fra 2 500 forfattere som ble offentlig brent under kampanjen. Blant dem var ledende tyske forfattere som Bertolt Brecht, Lion Feuchtwanger og Alfred Kerr. Ernest Hemingway og Helen Keller er blant amerikanske forfattere som fikk sine bøker brent. I følge United States Holocaust Memorial Museum var norske Sigrid Undsets verker blant bøkene som ble offentlig brent i mai 1933. «Undsets ukonvensjonelle noveller ble forbudt og brent på grunn av hennes kraftige offentlige kritikk av nazi-regimet», heter det i omtalen av Undset. Litterære ettervirkninger. Under talen ved bokbrenningen i Berlin annonserte Goebbels at «sjelen til det tyske folk kan uttrykke seg igjen. Flammene opplyser ikke bare om enden på en gammel æra, de lyser også opp for en ny.» Goebbels flyttet kontrollen over litteraturen over til sitt eget departement. Departementet satte raskt opp standarder for hvordan forfattere skulle skrive. Litterære verk måtte skrives innen følgende fire kategorier: "Fronterlebnis", om krigens kameratskap; "Weltanschauung", for å gjenspeile det nasjonalsosialistiske verdenssyn; "Heimatroman", om tysk nasjonalromantikk; og "Rassenkunde" om det nasjonalsosialistiske rasesyn. Minnesmerker. a> ble brent på grunn av «frekkhet og arroganse». Her er forfatteren avbildet på et vest-tysk frimerke fra 1975 Usupov Jamshed Zuhuriddinovich. Usupov Jamshed Zuhuriddinovich (født 19. juli 1970 i Isfara) er en Tadsjikistansk matematiker. Han fullførte sin utdanning ved Tajik State University (i dag Tajik State National University) i 1992, ved mekanisk-matematisk fakultet. Han fortsatte med sin doktorgrad innen "funksjonsteori og matematisk analyse", og fikk doktorgrad i 2000. I 1994 tok han sin første jobb, ved Tadsjikistans børs. Etter to år ved FNs prosjektorganisasjon UNOPS fikk han sin første jobb ved Tadsjikistans nasjonalbank, først som leder av verdipapirdivisjonen, senere som leder for pengepolitikk- og statistikkavdelingen. 26. januar 2008 ble han utnevnt til visesentralbanksjef, sammen med Malohat Kholikzoda. Nøytralitet. Nøytralitet i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære. Man skiller mellom nøytralitet og alliansefrihet, ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landområder er den andre Haag-konvensjonen. Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten å støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formål. Den forbys derimot ikke å ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt å ta del i konflikten. Nøytraliteten har også en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk fordi den støtter (eller påstås å støtte) den ene parten mer enn den andre. Sveits har etter beslutning i kongressen i Wien 1815 forpliktet seg til å opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet. Til sammenligning har Sverige siden 1815 valgt å være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger. Ascraeus Mons. Ascraeus Mons er den nordligste av de tre vulkaner på Mars som er kjent som Tharsis Montes. Tine Sundtoft. Tine Sundtoft (født 19. april 1967) er en norsk siviløkonom og tidligere politiker (H). Hun var regionsdirektør i NHO i Agder 1995–2005 og er fylkesrådmann i Vest-Agder fylkeskommune fra høsten 2005. Hun var generalsekretær i Unge Høyre 1990–1992, politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, medlem av Lillesand kommunestyre, Høyres gruppeleder på Aust-Agder fylkesting og 2. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder 1989–1993. I 1993 tapte hun kampen om formannsvervet i Aust-Agder Høyre mot sin far, Kristian Sundtoft. Sundtoft ble uteksaminert fra Møglestu videregående skole i 1985 og er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI fra 1990. Sebastian Vettel. Sebastian Vettel (født 3. juli 1987 i Heppenheim i Tyskland) er en tysk Formel 1-fører som kjører for Red Bull Racing. Han er regjerende verdensmester for. Under Japans Grand Prix 9. oktober 2011 sikret han seg også tittelen for, og ble dermed den yngste noensinne til å ta to førermesterskap på rad. BMW Sauber (2006-2007). I 2006 ble Vettel testfører for BMW Sauber, en plass han beholdt i 2007 også. Han fikk sin debut i Formel 1 under USAs Grand Prix 2007 etter at Robert Kubica måtte stå over etter en alvorlig ulykke i løpet før i Canada. Han kvalifiserte seg til niende startposisjon og fullførte løpet på en åttendeplass, noe som gjorde han til tidenes yngste fører til å ta poeng i et Formel 1 løp. Scuderia Toro Rosso (2007-2008). Den 31. juli 2007 ble Vettel løst fra kontrakten med BMW Sauber og signerte for Scuderia Toro Rosso, som erstatter for Scott Speed. Han debuterte for laget under Ungarns Grand Prix 2007, og en solid fjerdeplass i Kina sørget for at han fikk beholde setet for 2008-sesongen. 2008-sesongen startet dårlig, hvor han måtte bryte de fire første løpene. Femteplass i Monaco og Belgia, sjette i Valencia og åttendeplasser i Canada og Tyskland var hans beste resultater før han under Italias Grand Prix 2008 ble den yngste føreren til å ta pole position og vinne et løp. Han endte sesongen med en femte, sjette og fjerde plass i Singapore, Japan og Brasil. Red Bull Racing (2009-). Under Storbritannias Grand Prix i 2008 ble det klart at David Coulthard skulle legge opp etter sesongen. Ikke lenger etter ble det klargjort at Vettel skulle ta over setet hans, og kjøre for Red Bull Racing med Mark Webber som lagkamerat. Sesongen startet derimot dårlig, hvor en kollisjon under Australias Grand Prix ødela hans og Robert Kubicas muligheter for pallplasseringer. Malaysias Grand Prix var heller ikke et bra løp for Vettel, hvor han måtte bryte etter en snurring i regnet som førte til at han kvelte motoren. Under Kinas Grand Prix tok han sin andre pole position, og han vant løpet foran lagkamerat Mark Webber og Jenson Button. Med dette tok han Red Bull's første seier med en dobbeltseier. Han fulgte opp denne seieren med en andreplass i Bahrains Grand Prix bak Button. Han kjørte også bra under Spanias Grand Prix, og tok tredjeplass bak lagkamerat Webber. Før Tyrkias Grand Prix tok han sin tredje pole position foran Jenson Button og Barrichello, med lagkamerat Webber på fjerdeplass. Han endte løpet på en tredje plass Button og Webber. Han tok pole position igjen på Silverstone under Storbritannias Grand Prix, og vant løpet overlegent med hele 15 sekunder ned til Webber i samme bil, og godt over 40 sekunder ned til resten av feltet. På hjemmebane under Tysklands Grand Prix ble han imidlertid slått av Webber, men endte på en god andreplass. Under Ungarns Grand Prix startet Vettel i andre startspor, men han måtte bryte løpet grunnet skade på hjulopphenget foran etter en liten berøring med Kimi Raikkonens Ferrari. Europas Grand Prix i Valencia var en dårlig helg for Sebastian. Han røk en motor under en av fritreningene, og det samme skjedde i løpet, som resulterte i enda et brutt løp. Løpet i Belgia gikk bedre for Vettel, hvor han startet som nummer åtte på startlinjen, og kjørte seg opp til en solid tredjeplass. Vettel og Red Bull slet hele helgen under Italias Grand Prix, hvor han greide å kvalifisere seg inn til en niende plass. Løpet gikk ikke noe særlig mye bedre, og han lå ann til en niende plass og null poeng før Lewis Hamilton sendte bilen sin i veggen i Lesmo 2, noe som ga Vettel ett uventet poeng. Red Bull var endelig tilbake i form igjen til Singapores Grand Prix, og Vettel kvalifiserte seg inn til andre plass, med Webber på fjerde. Vettel var på vei til å sette en bedre tid enn Lewis Hamilton, som føreløpig hadde poleposition, men kvalifiseringen ble rødflagget med 26 sekunder igjen når Rubens Barrichello kjørte i veggen. Sebastian tapte en plassering i starten til Nico Rosberg, men lå ann til å kunne ta andreplassen, og kanskje kjempe om seieren, etter at Rosberg fikk utdelt en drive-through straff for å ha krysset den hvite linjen på vei ut av pitlane. Etter å ha kjørt noen raske runder, hvor han ødela noen understellsdeler og mistet det høyre speilet, gjorde Vettel seg ferdig med det siste pitstoppet sitt på runde 39. Men problemer dukket opp da han på runde 40 fikk vite at han hadde kjørt for fort i pitlane, noe han fikk en drive-through straff for. Dette ødela Vettels sjanser for å kunne ta seieren eller en pallplassering, men til tross for dette holdt Vettel hodet kaldt og kjørte inn til en fjerde plass foran Jenson Button og Rubens Barrichello. Vettel tok pole position under en kaotisk kvalifiseringen før Japans Grand Prix, hvor kvalifiseringen ble stoppet flere ganger på grunn av flere kollisjoner. Under løpet tok han en dominant seier, noe som hjalp han med å holde kampen om fører-tittelen oppe. Under historiens lengste kvalifisering på 2 timer og 41 minutter, krympet sjansene for Vettel til å kunne ta fører-tittelen drastisk da han under vanskelige omstendigheter med tropisk storm kun greide å kvalifisere seg til en 16. plass på startrekken. Under løpet kjørte han seg derimot oppover i feltet, og endte på en 4. plass. Til tross for dette endte alle mulighetene hans for å kunne ta tittelen, og det var Button på 5. plass som tok tittelen med 15 poeng mer enn Vettel, og maks kun 10 poeng igjen å ta i finalen i Abu Dhabi. Før sesongens siste løp i Abu Dhabi kvalifiserte Vettel seg inn på en andreplass bak verdensmesteren Lewis Hamilton. Begge hadde gode starter, og til tross for at han kjørte mot en McLaren med KERS, greide Vettel å holde følge med Hamilton helt til McLaren-føreren måtte bryte grunnet bremsesvikt på høyre bakhjul på runde 20. Fra og med dette tidspunktet var Vettel totalt overlegen, og kjørte dominerende inn til sin femte seier i karrieren foran lagkamerat Mark Webber og den nykronede verdensmesteren Jenson Button. Seieren sørget også for at han sikret seg andreplassen på poenglisten foran Rubens Barrichello, og han satte også løpets raskeste runde på runde 54 på 1:40.279 som ble runderekorden på Yas Marina Circuit. Dette hjalp han til å vinne "DHL Fastest Lap Trophy" med fire raskeste runder. Mark Webber hadde like mange, men på telling av nest-raskeste runder var det Vettel som tok trofeet. To dager senere, 3. november, vant Vettel og syv ganger Formel 1 verdensmester Michael Schumacher lagkonkurransen i Race of Champions 2009 i Beijing. Dette er den tredje seieren for Tyskland, som har vunnet disse seierne i tre år på rad. Vettel startet 2010-sesongen med å ta poleposition under sesongens første løp i Bahrain. Han ledet komfortabelt foran Fernando Alonso før han i slutten av løpet mistet motorkraft, og falt ned til en fjerdeplass bak Lewis Hamilton. Vettel holdt momentumet i Australia, og tok nok en poleposition foran lagkamerat Mark Webber. Løpet endte derimot på runde 26 da han måtte bryte med bremsesvikt på venstre forhjul. Vettel greide derimot å ta sin første, og en veldig dominerende, seier for sesongen under Malaysias Grand Prix. En tredje poleposition kom under kvalifiseringer før Kinas Grand Prix, og Vettel endte til slutt på en 6. plass. Før Spanias Grand Prix sikret Webber og Vettel første startrekke, men etter første depotstopp var Vettel på en 3. plass bak Hamilton. Omtrent 15 runder før mål utviklet det seg bremseproblemer i RB6'en til Vettel, og han tok et ekstra depotstopp som dyttet han bak Alonso. De siste rundene var kritiske for Vettel, men rolig kjøring i slutten av løpet, og en avkjøring for Hamilton, lot Vettel fullføre på en 3. plass bak Webber og hjemmefavoritten Alonso. Vettel startet som nummer tre på startrekken under Monacos Grand Prix, og tok andreplassen fra Robert Kubica ved første sving. Denne plasseringen holdt han resten av løpet, som hjalp Red Bull sikre en dobbeltseier hvor Mark Webber vant. Løpet i Tyrkia så ut til å bli enda en sterk dobbeltseier for Red Bull, frem til Vettel kjørte i Webber under et forbikjøringsforsøk på runde 40. Vettel måtte bryte med en punktering og en ødelagt høyre bakside, mens Webber mistet ledelsen til McLaren-førerne Hamilton og Button, i tillegg til å måtte ta enda et depotstopp for å bytte en brukket frontvinge. Vettel fullførte Canadas Grand Prix på en 4. plass. Han tok sin tredje poleposition for sesongen før Europas Grand Prix i Valencia, og tok sin syvende seier på dominerende vis foran Lewis Hamilton og Jenson Button. Etter seier i Abu Dhabis Grand Prix 14. november ble det klart at Vettel ble årets vinner av førermesterskapet i 2010-sesongen. Fremtid. Den 21. august 2009 ble det klart at Vettel skulle kjøre for Red Bull Racing frem til slutten av 2012-sesongen, og den 3. juni 2010 ble det skrevet av Autosport at Red Bull prøver å få forlenget denne kontrakten med tre år frem til slutten av 2015-sesongen. William Somner. William Somner (ca 1606–1669) var en engelsk geistlig advokat ved erkebispedømmet Canterbury og registrator ved kirkedomstolen under William Laud, erkebiskop av Canterbury, og meget oldtidsinteressert. Somner huskes i dag først og fremst for hans bidrag til angelsaksisk historie, hvor han nyttiggjorde seg av materiale som fortsatt er i Canterburykatedralens arkiv. Han utga en angelsaksisk ordbok og en bok om utgave angelsaksiske lover, men huskes spesielt for sitt verk "The earliest history of Canterbury, Antiquities of Canterbury" ("Canterburys tidligste historie, fortidsminner i Canterbury", 1640), dedikert til William Laud. William Somner fikk utdannelse ved King’s School. Hans far var registrator ved kirkedomstolen i Canterbury, en posisjon han selv ble utdannet for og selv overtok etter borgerkrigen. Han var rojalist, men hans bok kom ut i begynnelsen av den engelske borgerkrigen (1642–1651) mellom parlamentarianerne og rojalistene, og ble nyttiggjort av Oliver Cromwells styrker da de inntok byen. Somner satt fengslet for sin motstand mot parlamentarianerne. Etter krigen presenterte han en kopi av sin bok om Canterburys fortidsminner for kong Karl II av England da kongen kom til Dover i 1660. Boken registrerte romerske murer, tapte kirker og praktstykker i katedralen fra før borgerkrigen som var blitt ødelagt eller fjernet av den puritanske ikonoklasmen. Canterburykatedralens bibliotek huser i dag Somners bøker og andre manuskripter som ble overtatt fra hans enke i 1669. I tillegg til hans notater og trykte bøker om historie var det manuskripter og andre skrifter som han benyttet for å forberede sin angelsaksiske ordbok. Ögedei Khan. Ögedei (født 1186 eller 1189, død 1241) var Djengis Khans tredje sønn og arvet etter farens død den østligste del av mongolerriket, og var dermed også den øverste khan i det veldige Mongolriket, som var delt opp i 4 khanater. Under hans ledelse fortsatte ekspansjonen i Kina, der mongolene erobret Jinriket og de nordlige deler av Songriket. Også den europeiske del av dagens Russland og Ukraina ble erobret og underlagt mongolene. Mongolene var i ferd med å herje Sentraleuropa da budet kom i 1242 om at Ögedei var død. Da var både Krakow i Polen og Dubrovnic ved Adriaterhavskysten i Kroatia blitt angrepet og satt i brann, og en stor europeisk hærstyrke var knust både utenfor Liegnitz, dagens Legnica i det vestlige Polen, og i Mohi i Ungarn. En fortropp på speidingsoppdrag ble slått tilbake like ved Wien. Ved budet om Ögedeis død vendte hele den mongolske hær om og storm-red tilbake til Mongolia for å ta del i valget av den nye khan. Studio system. Studio system (også "Hollywood Studio System") er en betegnelse gitt en epoke av Hollywoods filmhistorie som fant sted mellom 1920- og 50-tallet. Perioden var preget av få store filmselskaper som kontrollerte og produserte i alle ledd av filmproduksjon og distribuering. Lokaler, kontrakter med skuespillere, visningssteder og teknikk var alle under filmselskapenes kontroll og oftest også eie. Skuespillere holdt lange kontrakter med selskapene og talentspeidere ble i denne perioden mye benyttet. Systemet fikk kritikk for sin monopolistiske tilnærming og i 1948 avgjorde Høyesterett at systemet skulle opphøre fordi det angivelig var i strid med konstitusjonen. Filmselskapene som dominerte var Metro-Goldwyn-Mayer, 20th Century Fox, Loew's Incorporated, Paramount Pictures, RKO, Warner Bros., Universal Pictures, Columbia Pictures og United Artists. Piave. Piave (fra latin "Plavis") er en elv i den norditalienske regionen Veneto, som springer ut i De karniske Alpene og munner ut i Adriaterhavet ved Jesolo. På sin vei passerer Piave bl.a. landskapet Cadore og provinshovedstaden Belluno. Elven er 220 km lang, har et tilsigsfelt på 4100 km² og en gjennomsnittlig vannføring på rundt 100 m³/s (ved munningen). Piaves viktigste bielver er Ansiei, Boite og Cordevole, som alle kommer fra Dolomittene. I 1809 var elven sted for et større slag under Napoleonskrigene hvor fransk-italienske styrker kjempet mot styrker fra Østerrike. Under første verdenskrig spilte elven en viktig rolle, da de italienske styrkene trakk seg tilbake til elven som en siste forsvarslinje etter den såkalte Caporetto-offensiven i november 1917, som som var den siste østerriksk-ungarske offensiven ved den italienske fronten. Den italienske motstanden langs Piave og senere motoffensiven avgjorde krigen på dette frontavslittet. Kusj (bibelsk person). Kusj var ifølge Bibelen en sønn av Kam. Han regnes blant annet som stamfar til folk i det nordlige Afrika. Han var også faren til Nimrod. Ifølge 1. Mosebok kapittel 10 het de andre sønnene hans Seba, Havila, Sabta, Raema og Sabteka. Arpaksjad. Arpaksjad var ifølge Bibelen en sønn av Sem. Han sies å ha blitt født to år etter Vannflommen, da Sem var 100 år gammel. Han var far til Sjela og ble stamfar til Abraham. Josefus hevdet at han var stamfaren til kaldeerne. Omotiske språk. Omotiske språk er ei gruppe på 25-30 språk som blir snakket i det sørvestlige Etiopia og såvidt over grensa til Kenya. Disse språkene blir regnet som en genetisk gruppering, men det er diskusjon om de eksterne genetiske relasjonene. Språkgruppa har sitt navn etter Omo-elven, som renner gjennom deler av de områdene der språkene blir benyttet. Fidel (også kalt for geez-alfabetet) er en abugida (skrivesystem) som er konstruert for å skrive geez eller gammaletiopisk, og blir i dag brukt til å skrive amharisk, tigrinya og en del andre språk i Etiopia. Fidel er blitt utviklet fra det sørarabiske alfabetet. Pierre-Antoine Cousteau. Pierre-Antoine Cousteau (født 18. mars 1906 i Saint-André-de-Cubzac, død 17. desember 1958 i Paris) var en fransk høyreekstrem polemiker og journalist. Han var bror til den berømte oppdageren og forskeren Jacques-Yves Cousteau. Pierre-Antoine Cousteau var utdannet i USA og ved Lycée Louis-le-Grand. Han tjenestegjorde i det militære før han begynte å arbeide. Han prøvde seg på en rekke felt, blant annet som meteorolog og for New York's Credit Alliance Corporation. Han ble så journalist for den venstreorienterte "Regards" og ble assosiert med pasifisme og det anti-stalinistiske venstre. Cousteau gikk vekk fra kommunismen tidlig i 1930-årene og ble tiltrukket av antisemittisme og anti-demokratiske strømninger. Han begynte å skrive for "Coup de Patte" og siden "Je suis partout", et magasin han ble redaktør for i 1932. Han ble i denne stillingen kjent med Pierre Gaxotte, som påvirket ham i fascistisk retning. Han drog til Nazi-Tyskland i 1936 sammen med Robert Brasillach og Georges Blond og så til Spania i 1938 sammen med Brasillach og Maurice Bardèche. Disse turene bidrog til å utvikle Cousteaus fascisme mens hans deltagelse på NSDAPs Nürnberg-rally i 1937 etterlot ham med det inntrykk at nazismen var imponerende, men ikke uten feil. I 1939 ble han kalt ut som soldat, ble tatt til fange i 1940 og satt fri i september 1941, på oppfordring fra hans venn Robert Brasillach. Han vendte tilbake til "Je suis partout" og ble snart fungerende redaktør, og deretter politisk redaktør etter Brasillach i oktober 1943. Som en glødende forkjemper for kollaborasjon, talte han for internering av alle jøder og skrev: "Vi er ikke opportunister. Vi forblir rett og slett fascister." Han arbeidet også i sekretariatet i Millice fra 1942. Han flyktet fra Frankrike i til Bad Mergentheim 17. august 1944. Han jobbet i Radio-Patrie og grunnla på nytt "Le Petit Parisien". På slutten av krigen flyktet han til Sveits men ble arrestert i Innsbruck og internert i en amerikansk fangeleir. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig straffearbeid. Han fikk amnesti i 1954. Sine siste år tilbrakte han som redaktør av det høyreekstreme organet "Rivaro" og bidrog også til Henry Costons Lectures Françaises, Jeune Nation, Charivari, Dimanche-Matin og andre publikasjoner. Han hadde også forbindelser til den lille politiske bevegelsen "Union des Intellectuels Indépendants". Han døde 17. desember 1958 i Paris. Mortensrud menighet. Mortensrud menighet på Mortensrud sydøst i Oslo er kjent for sin kirke Mortensrud kirke som ble åpnet 28. april 2002. Menighetshuset ligger i Helga Vaneks vei 15. Menigheten tilhører Klemetsrud prestegjeld i Oslo bispedømme. Sokneprest er Svein-Erik Skibrek. Det bor om lag mennesker på Mortensrud, hvorav tilhører Mortensrud menighet. Ved siste menighetsrådsvalg var det stemmeberettigede. Mortensrud er en flerkulturell bydel som ønsker å skape et kulturelt fellesskap også innenfor kirken. Første søndag i hver måned har Søndre Frikirke, Bydelskirken og Mortensrud menighet felles gudstjeneste. Mortensrud menighet har fått prostens tillatelse til å prøve ut sin egen gudstjenesteliturgi. Den følges også på de økumeniske gudstjenestene, men har rom for mange variasjoner. Triakel. Triakel er en musikkgruppe fra Östersund i Sverige som består av Emma Härdelin (vokal), Kjell-Erik Eriksson (fiolin) og Janne Strömstedt (tråorgel). Triakels medlemmer er alle godt kjente fra svenske folkemusikkgrupper som Garmarna og Hoven Droven. Triakel oppsto etter et nyttårsløfte. Etter en fest sammen avtalte Eriksson og Strömstedt å opptre sammen med tråorgel og fiolin i desember 1994. Opptredenen ble så vellykket at de ønsket å følge opp suksessen. De fikk med seg sangeren Emma Härdelin og gruppen var komplett. Gruppens repertoar av viser og folkemusikk består av alt fra gamle revynumre via skillingsviser til salmer. Mange av visene stammer fra bandmedlemmenes hjemtrakter, Jämtland og Hälsingland. Gruppas særtrekk er fortellende tekster med Emma Härdelins sang langt framme i lydbildet og en lavmælt musikk som syder av undertrykte emosjoner. Musikken avspeiler bandmedlemmenes ønske om et akustisk og enkelt lydbilde som motvekt mot deres ellers elektrisk forsterkede musikalske hverdag. Triakel har spilt inn fire album og CD-singelen «Innan Gryningen», den siste sammen med Benny Andersson – han har også skrevet melodien til denne salmen med tekst av Ylva Eggehorn. Platene er gitt ut i Tyskland og USA, og er også eksportert til bl.a. England, Japan, Holland, Portugal, Slovenia og Sydafrika. Bandet har reist på turné i et titalls europeiske land samt i USA og Canada. "Triakel" er den svenske betegnelsen på en tradisjonell søtsak laget av einebær, fløte og brunsukker som minner om lakris/karamell og som i Hallingdal og Valdres kalles treak eller brisketreak. Bandnavnet er et ordspill på "trio", at musikken er like mørk som brisketreak og at Emma er søt. Alistair Campbell. Alistair Te Ariki Campbell (født 25. juni 1925 død 16. august 2009) var en forfatter fra New Zealand som var kjent for sin poesi og noveller. Campbell var født på Rarotonga, Cook Islands, men levde det meste av sitt liv i New Zealand, hovedsakelig i regionen Wellington, og i flere tiår i Pukerua Bay, Porirua. Han fikk døpenavnet Alistair Campbell, men la til Te Ariki, det vil si «høvding» etter å ha reist tilbake Cook Islands hvor han oppdaget at hans bestefar hadde bånd til høvdingverdigheten på stedet. Hans far, Jock Campbell, var fra New Zealand og hadde skotske aner, mens hans mor, Teu, var Cook Island-maori fra øya Penrhyn. Han vokste opp i et hjem for foreldreløse i Dunedin på Sørøya i New Zealand sammen med sin bror etter morens død. Moren døde av tuberkulose i 1932, 28 år gammel, og faren begynte å drikke tett og døde i løpet av ett år. I intervjuer har Campbell innrømmet at de neste årene var blanke i hukommelsen på grunn av sorgen han følte og mye av det han senere har skrevet kan tolkes som et forsøk på å fylle tomrommet. Han flyttet senere til Wellington og ble medlem av Wellington-gruppen på 1950-tallet, en sammenslutning av forfattere som hovedsakelig hadde en felles motforestilling vis-à-vis Allen Curnow, en annen, kjent forfatter fra New Zealand. Hans første hustru var poeten Fleur Adcock (født 1934). Etter at han ble skilt ble han gift på nytt med en annen poet, Aline Margaret (Meg) Anderson (1927–2007). Fra 1976 til 1979 var han president i New Zealand-avdelingen for International P.E.N. Hans første diktsamling kom i 1950, "Mine Eyes Dazzle", som inkluderte diktene «The Return» og «Elegy». Diktet «The Return» har blitt satt til elektronisk musikk av Douglas Lilburn. I 1961 utga han sin første novellesamling, "The Happy Summer", som var skrevet for barn. Campbell var offiser av New Zealands fortjenstorden. Humfrey Wanley. Humfrey Wanley (21. mars 1672 – 6. juli 1726) var en engelsk lærd, paleograf, og bibliotekar som spilte en stor rolle i de første studiene av angelsaksiske manuskripter og i bygge opp en av de største private samlingene av oldtidsmanuskripter i England. I 1697 utga han en katalog av irske og engelske manuskripter. I 1695 ble han formelt utpekt som assistent ved Bodleian Library og fikk der tilgang til et stort studiemateriale som han benyttet for å studere håndskrifter, sette sammen innholdsfortegnelser og samle tekster på gresk og latin. Han ble anerkjent som en pionerende fagmann innenfor paleografi og angelsaksiske studier, og han fastsatte prinsipper som fortsatt blir fulgt. Senere ble han bestyrer av Robert Harleys bibliotek, og han ansatte agenter som over hele Europa og Midtøsten lette fram oldtidsmanuskripter, og således utvidet biblioteket med en samling fra 3 000 manuskripter i 1715 til rundt 7 600 manuskripter. Den samlingen han bygget opp ble senere grunnlaget for samlingene ved British Museum, i dag British Library. Onn. Onn kommer av norrønt for iver eller anstrengelse, og blir brukt for å beskrive de større årvisse arbeidene i landbruket. Flertallsformen er onner (av "annir") i betydningen markarbeidstidene, eller arbeidet med klargjøring av beiter og dyrket mark, samt høsting av gress og korn. Arbeidets egenart i de ulike årsfasene har egne navn. Ådalsbruk stasjon. Ådalsbruk stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Rørosbanen ved Ådalsbruk i Løten kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1862 som et stoppested betjent kun for reisende og gods under navnet "Løken". Stasjonen skiftet senere i 1881 navn til "Aadalsbrug" samtidig mens den ble oppgradert til en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I 1921 fikk stasjonen den nåværende navneformen. Ved begynnelsen av 1900-tallet var Ådalsbruk med Klevfos Cellulose & Papirfabrikk og Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted det største industristedet i innlandet mellom Kristiania og Trondheim, noe som gjorde seg gjeldende med stor godshåndtering gjennom stasjonen og et eget sidespor på 1,5 km for tømmertransport til Klevfos, som ble opprettet allerede i 1895. Selve stasjonsbygningen ble oppført i 1915 og er blitt holdt i uendret form siden. Stasjonsområdet inneholder også et godshus fra 1921, samt en skinneleggerbolig med et uthus som stammer fra åpningen av stasjonen. Dette uthuset er for øvrig oppført etter tegninger av arkitekten Georg Andreas Bull. I 1972 ble stasjonen fjernstyrt og gjort ubetjent. Ådalsbruk stasjon ble endelig nedlagt i 1984 og i dag stopper toget kun på Ådalsbruk ved direkte henvendelse til togansvarlig. Under sommersesongen kjøres det karéttog trukket av den eneste kjørbare maskinen av to gjenværende av typen NSB type 2 fra Hamar og Norsk Jernbanemuseum til Elverum med stopp innom Ådalsbruk, noe som også blir supplert med veteranbiltreff. Dette damplokomotivet med navnet "«Caroline»" var for øvrig stasjonert ved Ådalsbruk fra 1920 til 1954, hvor det trafikkerte sidelinjen til Klevfoss med tømmervogner. Ådalsbruk stasjon ligger 196,4 moh samt 140,64 km fra Oslo S. Ezra Pound. Ezra Pound (døpt "Ezra Weston Loomis Pound", født i Hailey, Idaho Territory den 30. oktober 1885, død i Venezia 1. november 1972) var en amerikansk forfatter, en landsforvist poet, kritiker og intellektuell som spilte en betydelig rolle i den modernistiske poesien fra tidlig til midten av 1900-tallet, og var selv en drivkraft bak ulike mindre modernistiske retninger som «imagisme» og «vorticisme». Første år. Pound ble født i Hailey, Idaho Territory, som sønn av Homer Loomis og Isabel Weston Pound. Hans bestefar var viseguvernør av Wisconsin, Thaddeus C. Pound. Da han var 18 måneder gammel flyttet familien til forstaden av Philadelphia. Han studerte to år på Universitet i Pennsylvania, deretter overført til Hamilton College hvor han fikk sin Ph.B. i 1905. Han dro da tilbake til Pennsylvania, fullførte en M.A. i romanske språk i 1906. I løpet av sine studier ved Pennsylvania møtte han og ble venn med William Carlos Williams og H. D. (Hilda Doolittle), som han var forlovet med for en tid. H. D. Var også involvert med en kvinne ved navn Frances Gregg på denne tiden. Kort tid etter dro H.D. og Frances Gregg til Europa sammen med sistnevntes mor. Pound underviste på Wabash College i Crawfordsville, Indiana, i mindre enn et år og forlot stedet etter en mindre skandale. I 1908 reiste han til Europa og bosatte seg i London etter å ha tilbrakt flere måneder i Venezia. London. Pounds første poesi var inspirert av hans lesning av prerafaelittene og andre romantisk-mystiske poeter fra 1800-tallet, foruten også en del middelalderpoesi og okkult filosofi. Ford Madox Ford og T. E. Hulme påvirket ham til å flytte til London og begynte etterhvert å kutte ut arkaisk poetisk språk og former for å fornye seg selv som poet. Han mente at William Butler Yeats var den største samtidspoeten og klarte å bli dennes venn i England, foruten også etterhvert å bli ansatt som den irske poetens sekretær. Han ble også interessert i Yeats okkulte tro. I løpet av den første verdenskrig levde Pound og Yeat sammen ved Stone Cottage i Sussex hvor de studerte japansk, spesielt No, en japansk teaterform, og til verkene til Ernest Fenollosa, en amerikansk professor i Japan, og dennes verker om kinesiske bokstaver utviklet Pound til noe han kalte for «den ideogrammiske metode». I 1914 giftet Pound seg med kunstneren Dorothy Shakespear, datter av forfatteren Olivia Shakespear, en tidligere elskerinne av Yeats. I årene før krigen var Pound hovedsakelig ansvarlig for framveksten av bevegelsen "imagisme" og bidro til navnet på en annen litterær bevegelse som ble kalt for "vortiksisme" (fra av latin "vortex" «virvel») som var ledet av Wyndham Lewis. Disse to bevegelsene som bidro til å gjøre en rekke forfattere kjent, James Joyce, Wyndham Lewis, William Carlos Williams, H.D., Jacob Epstein, Richard Aldington, Marianne Moore, Rabindranath Tagore, Robert Frost, Rebecca West og Henri Gaudier-Brzeska, kan bli sett på som en sentral hendelse i fødselen av den engelsk-språklige modernisme-bevegelsen. Pound redigerte også hans venns T. S. Eliots "The Waste Land" ("Ødelandet"), et dikt som kom til å tvinge en ny poetisk følsomhet i offentlighetens lys. I 1915 utga Pound "Cathay", et lite bind med dikt som Pound beskrev som «For det mest fra kinesiske Rihaku (Li Po), fra notater av den avdøde Ernest Fenollosa, og dechiffreringer av professorene Mori og Ariga». Boken inkluedrte verker som "The River Merchant's Wife: A Letter" og "A Ballad of the Mulberry Road". Ulikt tidligere amerikanske oversettelser av kinesisk poesi som tenderte å arbeide med stram metrisk og versmønster tilbød Pound oversettelser i frivers som ble feiret for deres lette diksjon og samtale. Mange kritikere mente at diktene var den mest heldige realiseringen av Pounds imagisme-poetikk. Om et dikt er verdifull som oversettelse er fortsatt omdiskutert. Hverken Pound eller Fenollosa leste eller snakket kyndig kinesisk, og Pound har blitt kritisert for å ha utelatt eller lagt til seksjoner i sine dikt som ikke har hatt noe grunnlag i de opprinnelige tekstene, skjønt en del kritikere har argumentert at en trofast til de opprinnelige kinesiske tekstene er ikke en hovedsak. Hugh Kenner har i et kapittel kalt «The Invention of China» («Oppfinnelsen av Kina») i hans bok "The Pound Era" hevdet at Cathay bør helst leses som en bok om den første verdenskrig, ikke som et forsøk på nøyaktig oversettelse av asiatiske dikt. Den virkelige prestasjon i boken, hevder Kenner, er hvordan den kombinerer refleksjoner over vold og vennskap med et forsøk på å «tenke engelsk poesi på nytt». Disse angivelige oversettelsene av antikke østlige tekster, mener Kenner, er egentlig eksperimenter i engelsk poetikk og uimotståelige elegier for en opprivende krig. Krigen smadret Pounds tro på en moderne vestlig sivilisasjon og han oppga London kort tid etter, men ikke før han hadde utgitt "Homage to Sextus Propertius" (1919) og "Hugh Selwyn Mauberley" (1920). Om disse diktene til sammen dannet en form for farvel til London og England, var "The Cantos", som han begynte på i 1915 en retning framover. Paris. I 1920 flyttet Pound til Paris hvor han bevegde seg i kunstnersirkler, musikere og forfattere som revolusjonerte verden av moderne kunst. Han var venner med notable figurer som Marcel Duchamp, Tristan Tzara, Fernand Leger og andre fra dada- og surrealistbevegelsen. Han ble også gode venner med Basil Bunting og Ernest Hemingway. Pound fikk Hemingway til å lære ham å bokse, og Hemingway skrev senere i reportasjeboken "En varig fest" ("A Moveable Feast", 1964): «Jeg klarte aldri å lære ham å slå en venstre hook». Pound fortsatte å skrive på "The Cantos", skrev mesteparten av "Malatesta Sequence", som introduserte en av de betydelige figurene i diktet. Det reflekterte økende på hans fordypning i politikk og økonomi. I løpet av denne tiden skrev han også kritisk prosa og oversatte, foruten at han også skrev to operaer ved hjelp av George Antheil og komponerte flere stykker for fiolin. I 1922 møtte han og ble involvert med Olga Rudge, en fiolinist. Sammen med Dorothy Shakespear dannet de en vanskelig "ménage à trois", en trekant, som vart livet ut. Italia. Bilde tatt av de amerikanske styrkene i Italia da Pound ble arrestert i 1945. Den 10. oktober 1924 forlot Pound Paris og flyttet til Rapallo i Italia. Han og Dorothy ble der kortvarig før de reiste videre til Sicilia, før de igjen dro tilbake til Rapallo i januar 1925. I Italia fortsatte han å være en kreativ katalyst. Den unge skulptøren Heinz Henghes kom pengeløs for å møte Pound og ble gitt husrom og marmor å jobbe med, og lærte seg hurtig å arbeide i stein. Poeten James Laughlin ble også inspirert på denne tiden til å starte sitt eget forlag "New Directions" som skulle utvikle seg til inngangsport for mange nye forfattere. På denne tiden organiserte Pound også en årlig rekke med konserter i Rapallo hvor det ble spilt klassisk og samtidsmusikk. Spesielt denne aktiviteten bidro til skape en fornyet interesse i Antonio Vivaldi som hadde vært oversett siden han døde i 1741. Pound hadde sin første reise tilbake til USA i 1939 ved ankomsten til den andre verdenskrigen og han overveide å flytte tilbake for godt, men til slutt valgte han likevel å dra tilbake til Italia. Bortsett fra hans politiske sympati for Mussolinis regime hadde Pound personlige grunner. Hans gamle foreldre hadde trukket seg tilbake til Italia for å være sammen med ham. Deres helse var dårlig, og de ville ha hatt problemer med å reise tilbake til USA selv i fredstid. Han hadde også en italiensk datter sammen med sin elskerinne Olga Rudge. Mary (eller Maria) Rudge var en ung kvinne på slutten av tenårene som hadde levd hele livet i Italia og ville ha hatt vanskeligheter med å flytte til USA til tross for at hun hadde både amerikansk og italiensk statsborgerskap. Pound forble i Italia da den andre verdenskrigen brøt ut selv om det tok ytterligere to år før hans fødeland ble med i krigen i desember 1941. Han ble en ledende propagandist for aksemaktene. Han fortsatte også å være involvert i utgivelser og skrev mange artikler for avisene. Han var skuffet over den amerikanske engasjementet i krigen og forsøkte å benytte sin politiske innflytelse i Washington D.C. Han talte i italiensk radio og ga en rekke intervjuer om kulturelle spørsmål. Pound trodde at økonomien var kjernen og mente spesielt at demokratiet var blitt overtatt av bankenes infiltrasjon av myndighetene gjennom eksistensen av sentralbanker som førte til at myndighetene betalte renter til private banker for bruken av deres penger. Han opprettholdt at sentralbankens mulighet for å skape penger ut av tynn luft tillot bankinteresser å kjøpe opp amerikansk og engelsk media til snu opinionen i favør av krigen og bankene. Pound var ikke den første amerikaneren som sto for dette synet. Eksempelvis hadde borgermesteren i New York, John Hylan, uttalt det samme i 1922 da han sa at «disse internasjonale bankene kontrollerer majoriteten av magasiner og aviser i dette landet». Pound mente at økonomisk frihet var en forutsetning for et fritt land, og uunngåelig beveget han seg inn på andre politiske saker og blandet antisemittisme inn i sin fordømmelse av krigen. Det er ikke klart om noen i USA noen gang hørte hans radioprogrammer ettersom italiensk sendinger hadde svak teknisk utbredelse, men det er klart at hans skriverier for italienske aviser (foruten en rekke bøker og pamfletter) hadde en del innflytelse i Italia. Radioprogrammene ble overvåket av de amerikanske myndighetene, og avskrifter ble gjort av dem, nå oppbevart i kongressens bibliotek, Library of Congress. Pound ble anklaget for forræderi av de amerikanske myndighetene i 1943. Den 10. juli 1943 gikk de allierte styrkene i land på Sicilia og deretter tok de hurtig kontroll over den sørlige delen av Italia. Den 25. juli 1943 ble Mussolini stevnet av kong Viktor Emmanuel III av Italia og avsatt som statsminister av kongedømmet Italia. Da Mussolini forlot palasset ble han arrestert og sendt til Gran Sasso, et feriested i sentrale Italia (Abruzzo). Omtrent to måneder etter ble all hans makt fjernet, men Mussolini ble berget og omplassert til nordlige Italia av tyskerne og han erklærte seg selv som president av det nye "Salò-republikken", Den italienske sosialrepublikk. Pound deltok i propagandaaktivitetene til den nye republikken som varte fram til våren 1945. Den 2. mai 1945 ble han arrestert av italienske partisaner og tatt med, i henhold til Hugh Kenner, «deres hovedkvarter i Chiavari hvor han snart ble løslatt da han ikke hadde noen interesse». Den neste dagen overga han seg selv til de amerikanske styrkene. Han ble internert i den amerikanske konsentrasjonsleiren utenfor Pisa, tilbrakte 25 dager før han fikk et telt. Her hadde han tilsynelatende et nervøst sammenbrudd. Han kladdet samtidig på "Pisan Cantos" i leiren. Denne seksjonen markerte et skifte i Pounds arbeid og var en refleksjon over hans egen og Europas ruin. "Pisan Cantos" vant den første Bollingen-prisen fra Library of Congress i 1949. St. Elizabeths. Etter krigen ble Pound ført tilbake til USA for å bli stilt for retten som landsforræder. Anklagene dekket kun hans aktivitet for den tiden da kongedømmet Italia var offisielt i krig med USA, det vil si før de allierte erobret Roma og Mussolini flyktet nordover. Pound ble ikke stilt for retten for sine aktiviteter på vegne av Mussolinis statsdannelse Den italienske sosialrepublikk (Salò-republikken), øyensynlig ettersom republikkens eksistens aldri ble formelt anerkjent av USA. Han ble funnet uskikket å stå til rette i rettssak ved en spesiell jury og ble isteden sendt til St. Elizabeths Hospital i Washington, DC, hvor han forble de neste tolv årene (fra 1946 til 1958). Hans sinnssyke er fortsatt et kontroversielt spørsmål ettersom hans aktiviteter retrospektivt og hans skriverier i løpet av krigen synes å tilhøre en åndsfrisk person. Forræderi er en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. Pounds kontroversielle sinnssyke er speilbilde av skjebnen til den norske forfatteren og landsforræderen Knut Hamsun som ble betraktet som sinnssyk av forlegne, norske myndigheter til tross for bevis i form av påfølgende utgivelse som viste til det motsatt, hans bok "Paa gjengrodde Stier" (1949) da han var 90 år og som ble hans siste bok. Da Pound ble løslatt ble han spurt om hva han mente om sitt hjemland. Hans svar er blitt berømt: «Amerika er et mentalsykehus». Deretter dro han tilbake til Italia hvor han ble resten av livet inntil han døde i 1972. Psykologen Edwin Fuller Torrey mener at Pound ble gitt spesiell behandling etter hemmelig avtale med myndighetene, og da av Winfred Overholser, tilsynshavende ved St. Elizabeths. I henhold til Torrey beundret Overholser forfatteren Pound og tillot ham å leve i et privat rom på sykehuset hvor han skrev tre bøker, mottok besøk fra litterater og kunne være intimt sammen med sin hustru. Påliteligheten i Torreys hentydninger har blitt betvilt, andre forskere har presentert Overholser som opptrådte utelukkende humant i behandlingen av sin berømte pasient, uten å tillate ham spesielle privilegier. Ved St. Elizabeths var Pound omgitt av poeter og andre som beundret hans poesi og han fortsatte å arbeide med The Cantos foruten å oversette konfucianske klassikere. Pound fikk ofte besøk fra sin protesjé, en forsker ved kongressens bibliotek ved navn Eustace Mullins. Pound bestilte et oppdrag av Mullins og ba ham skrive en bok om historien til sentralbanken i Amerikas forente stater og behandle den som en detektivhistorie. Pound mente at bankfolkene som styrte sentralbanken og deres assosierte i Storbritannias sentralbank var ansvarlig for at USA gikk med i både den første som den andre verdenskrigen for å drive statsgjelden hinsides bærekraftig nivå (nasjonalgjelden steg faktisk astronomisk på grunnene av krigene). Boken, anklaget at bankfolkene skjulte seg bak sentralbankene og trakk i politiske strenger for å trekke nasjonene inn i krig, og således skape enorm profitt for seg selv som bestyrere av krigsgjeld. Pound ivret for å avskaffe det nåværende systemet hvor økonomien ble skapt av private banker. Han favoriserte regjeringsstyrt valuta uten renter å betale, og således unngå inntektsskatt og nasjonalgjeld, ganske likt det systemet som kolonien Pennsylvania benyttet i årene 1723 til 1764, et system som etter sigende førte til større økonomisk stabilitet. Pound argumenterte med at hans syn på økonomi var tilsvarende det til Thomas Jefferson, foruten også Benjamin Franklins system med «Colonial Scrip». Oddvar Nilsen. Oddvar Nilsen (født 16. november 1931 i Halden, døde 1. september 2007) var en kristen predikant, forfatter og redaktør, tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Han regnes som en av bevegelsens mest kjente og avholdte hedersmann og leder. Oddvar Nilsen døde 75 år gammel og var svært produktiv helt til det siste. Han har etterlatt seg en mengde artikler foruten de om lag 500 bøkene han har forfattet eller oversatt til norsk. Han ble også mye brukt som tolk. Oddvar Nilsen ble omvendt og døpt i 1944, noen år senere, i 1951 ble han utsendt som evangelist fra Salen Halden. Han var hjelpeforstander i Pinsekirken Tabernaklet Bergen og forstander i Zion Stavanger i tidsrommet fra 1954 til 1962. Oddvar Nilsen var selvlært som teolog og preget av en helt uvanlig bibelinnsikt. Det er sagt om Oddvar Nilsen at «"…han hadde en god fortellerevne, stor bibelkunnskap og en smittende forkynnerglede. Han var så velsignet enkel, liketil, hyggelig og omgjengelig. Han hadde en enestående detaljkunnskap som pinsehistoriker og et ry som kjenner av internasjonal pinsekristendom. Han var nøyaktig og ytterst systematisk i alt han foretok seg."» Filadelfiaforlaget. Oddvar Nilsen arbeidet det meste av sitt liv i Filadelfiaforlaget. Fra 1962 som redaktør av Barnas Beste et tiddskrift for barn. Senere i 1966 som redaktør av Korsets Seier en ansvar han hadde i nærmere 30 år senere til han gikk av med pensjonen. Han har også hatt redaktøransvaret for Bibelsk Tidsskrift og Livets Gang, og hatt engasjement i ulike sammenhenger som en av den norske pinsebevegelsens fremste ledere. Oddvar Nilsen skrev ukentlig små bibelspalter under overskriften "Dråper fra kilden" til Korsets Seier, dette fortsatte han med i flere år etter at han gikk av som redaktør. Forfatter. Oddvar Nilsen har skrevet omtrent 30 bøker. Hans forfatterskap består av kristne oppbyggelsesbøker, andaktsbøker, bibelkommentarer og historiske oppslagsverk relatert til bibelhistorien og Israel. Blant de viktigere bøkene er "Daglig bibelkommentar", "… og Herren virket med", "Lys på stien" og "Ut i all verden". Oddvar Nilsen har også bidratt vesentlig til "Studiebibelen". "Pinsens århundre" er blant de siste bøkene han arbeidet med. Nilsen var aktiv til det siste. Han leverte et betydelig bidrag til et ettbinds oppslagsverk om norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse. Oddvar Nilsen oversatte nærmere 450 bøker til norsk, de fleste er utgitt på Filadelfiaforlaget. Steinalderbosetting på Durud. Steinalderbosetting på Durud er et funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk. Arkeologiske undersøkelser i området i august 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent utover de arkeologiske kretser. Totalt ble det funnet ni flintbiter på fire lokaliteter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en kjerneøks i flint, som trolig er nærmere 10 000 år gammel og tilhørte trolig noen av de første menneskene som kom til landet etter siste istid. Lokalitetene som ble undersøkt ligger på mellom 171 og 193 meter over havet. Strandbeltet lå den gang 200 til 220 meter høyere enn i dag. Bjerkelandshøgda var en liten øy og beskyttet mot tøvær fra øst. Nordåsen la også en beskyttende hånd over stranda, som det var lett å legge til land i. Vannet var grunt og den åpne sletta var perfekt for slakting av sel og sløying av fisk. Funnet på Durud er trolig blant de aller eldste vi har i Norge, trolig eldre enn funn som er gjort på Høgnipen ved Skjeberg, Stunner i Ski og Nøstvet i Ås. Jan Honningdal. Jan Kristian Honningdal (født i Ålesund 1959) er en norsk kristen gitarist og sanger. Han er tilknyttet Ungdom i Oppdrag (UiO), som lovsangsleder. Han har skrevet nærmere 200 sanger og utgitt 7 album, hvor også ektefellen Tove Honningdal deltar. Livshistorien. Jan Honningdal vokste opp i Ålesund. Sammen med foreldrene gikk han i Ålesund frikirke. Han deltok tidlig med sang i menigheten. Moren spilte piano, mens Jan stod på en skammel for å kunne se over kanten på prekestolen. Han var aktivt med i sangkor, korps og band. På 1970-tallet kom han i kontakt med Jesusbevegelsen og Ung Visjon i Molde. I 1976 opplevde Jan Honningdal å bli fylt av Den Hellige Ånd, denne opplevelsen forandret hans liv på den måten at han fikk en større frimodighet og vitnetrang. Samme året ble "Åse Søndagsskolehus", i Spjelkavik ved Ålesund, et frittstående bedehus (? frimenighet). Mange unge søkte til menigheten. Møtene var preget radikal kristen forkynnelse med helbredelse for syke. I dette miljøet ble Jan med i bandet "Zadok", som er hebraisk og betyr "rettferdiggjort". Bandets mål var å spille på heltid. Etterhvert viste det seg at det ikke ble noen bandkarriere. I 1977 begynte Jan på et tre måneders disippeltreningskurs i regi av Ungdom i Oppdrag. Fra da av har han vært engasjert i dette arbeidet. Til å begynne med som selger av litteratur for Ungdom i Oppdrags forlag Prokla Media. Senere hadde han et opphold hvor han noen år kjørte lastebil og avtjente verneplikten. Han har i en årrekke vært fulltidsansatt i Ungdom i Oppdrag, som lovsangsleder. Om sommeren kjører Jan turisttog i Ålesund. Dette eier han sammen med sin bror Nils-Ivar Honningdal. Sangforfatter. Jan Honningdal har skrevet rundt 200 sanger, de fleste i sjangerne lovsang og pop. Mange av sangene er mye brukt i menigheter både i Norge og utlandet. Flere av sangene er oversatt til mer enn 20 språk. Sangen "Majestet, konge i evighet" er trolig den mest brukte av sangene, den synges blant annet i undergrunnsmenighetene i Kina. Sangen lå bortgjemt i tre år før den ble tatt fram på begynnelsen av 1990-tallet, i anledning den første nyttårsfestivalen, i "låven" på gården Grimerud ved Hamar. Her ble den fremført offentlig første gang. Siden kom den som tittelspor på albumet "Majestet" i 1992. Dette albumet var ment til intern bruk under Ungdom i Oppdrags festivaler på Grimerud, men endte i stedet opp som Jan Honningdals mest solgte album, og har solgt over 16 000 eksemplar bare i Norge. Lovsang. Jan Honningdal, mangeårig lovsangsleder i Ungdom i Oppdrag (UiO). Han har uttalt at "målet er hver gang å finne sanger hvor både barn og eldre kan være med å lovsynge". Lovsang innen kristen sangtradisjon oppstår som en naturlig følge av kjærlighetsforholdet til Jesus. Lovsang har ingenting med musikkinstrumenter eller musikkstil å gjøre, men synges i takknemlighet for alt som Gud har gjort for menneskene. Gud har behag i at mennesker gir sitt hjerte til Jesus og takker ham. I lovsangen kommer Gud nær. Lovsang er ikke noe som karismatiske menigheter har funnet opp, men har eksistert siden kong Davids tid. De juliske Alpene. De juliske Alpene er en fjellkjede som er en del av Alpene og strekker seg fra det nord-østlige Italia til Slovenia. Den høyeste toppen er Triglav med 2864 moh. Fjellkjeden har navn etter Julius Cæsar og er en del av De sørlige Kalk-Alpene. En stor del av fjellkjeden er en del av Triglav nasjonalpark. Eksterne lenker. Juliske Alpene Juliske Alpene Juliske Alpene Juliske Alpene Oswald Avery. Oswald Avery (født 1877, død 1955 var en amerikansk biokjemiker. Han er mest kjent for at han sammen med Colin MacLeod og Maclyn McCarty var den første til å vise at DNA er arvematerialet til levende organismer (Avery OT et al (1944) J exp med). Fosøket bygde videre på Frederick Griffith sin forskning som i 1928 publiserte at fenotyper kunne overføres fra døde til levende pneumokokker (Griffith F (1928) J Hygene). Funnet til Avery og kolleger ble seinere bekrefta av Alfred Hershey and Martha Chase (se Hershey–Chase eksperimentet). De merket DNA og proteiner i en type bakteriofag (virus) spesifikt med henholdsvis P-32 og S-35 og observerte siden at kun DNA komponenten ble overført til bakterier. Halle (Belgia). Halle er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Arthur Blessitt. Arthur Blessitt (født 27. oktober 1940 i Greenville, Mississippi, USA) er en kristen amerikansk evangelist som er mest kjent for sin vandring til fots bærende på et stort trekors, en kopi av Jesu kors. Han har besøkt verdens 308 nasjoner. Han har vandret til fots, en lengde tilsvarende en og en halv gang rundt ekvator. For dette er han notert i Guinness rekordbok. Han har bedt med George W. Bush, samtalt med paven og Yasir Arafat og holdt korte andakter i konserter med blant andre Rolling Stones og Jimi Hendrix. Flere hundre mennesker har fulgt i Blessitts fotspor, bærende på et kors. Blessitt ønske med korsbæringen er å formidle evangeliet. Han har uttalt at «"… korset er et tegn fra Gud og et symbol for hele menneskeheten om at det er håp for alle. Korset er symbolet på Jesu kjærlighet for alle mennesker."» Blessitts sønn, Joshua Blessitt bor på Melhus, ved Trondheim. Han var ansatt ved Bibelskolen i Trondheim, men har nå bare korte engasjement. Han har også vært hjelpepastor i Betel Trondheim. Som sin far bærer også han et kors, men ikke på fulltid. En periode fra han var ti år til han fylte atten, reiste han med sin far og besøkte i alt 55 land. Han forteller at «… "å bære et kors både er tungt fysisk og ydmykende. Ofte kommer bespottelser og hånord, men også gode stunder med gudsnærvær. Mange mennesker har tatt i mot frelsen og mange ganger opplevde vi momentane helbredelser."» Korset. Arthur Blessitts kors er omtrent 3,5 meter langt og laget av tre. Under flyreiser kan det demonteres. En liten bit av det er brukt for å lage en minikopi på om lag 6 centimeter. Denne kopien skal sendes ut i verdensrommet. Livshistorien. I 1966 begynte Arthur Blessitt å forkynne i Hollywood. Fram til 1969 drev Arthur Blessitt kaffebaren "Jesus coffeehouse", på Hollywood's Sunset Strip under hippietiden. Mange ble omvendt til den kristne tro på kaffebaren. Et av «ritualene» var å skylle ned narkotika i kaffebarens toalett. Jesusbevegelsen hadde sin oppblomstring samtidig med hippiebevegelsen. Hans første korsvandring var i 1969 og gikk fra Hollywood over det amerikanske kontinent til New York. Senere har det blitt lange vandringer gjennom verdens 308 nasjoner. Han har besøkt alle større øygrupper, de fleste storbyer, vandret gjennom ødemark og jungelområder. Våren 2008 besøkes noen mindre øyer i det Indiske hav, disse er de siste som gjenstår før Blessitt har vært over hele kloden. Arthur Blessitt har besøkt torg, festivaler og nattklubber. Han har flere ganger holdt appeller eller korte andakter fra hovedscenen under større rockekonserter, blant annet på West Palm Beach i Florida. Han har «deltatt» i konserter med Rolling Stones, Jefferson Airplane, Janis Joplin og Jimi Hendrix med flere. På slutten av 1970-tallet, eller tidlig på 1980-tallet vandret Blessitt i Norge. Han deltok blant annet på en av Jesusfestivalene i Molde. Ofte oppsøkte Blessitt konfliktområder, som Libanon hvor han bad for fred. Selv bak jernteppet og i muslimske land har han møtt respekt. Han har samtalt med Yasir Arafat, Billy Graham, Kongos tidligere president Mobutu Sese Seko, Muammar al-Gadafi, pave Johannes Paul II og mange flere. 3. april 1984 skal Blessitt ha vært med å be for George W. Bush til frelse. Forfatter. Arthur Blessitt har skrevet flere bøker. Den første kom ut på slutten av 1960-tallet og hadde tittelen "Turned on to Jesus." Hans siste bok kom i 2007 og er en selvbiografi. Herne (Belgia). Herne ("Hérinnes") er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Liste over bispedømmer i Den norske kirke. Dette er en liste over bispedømmer i Den norske kirke. Tunsberg bispedømme. Bispedømmer i Den norske kirke Hoeilaart. Hoeilaart er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Kampenhout. Kampenhout er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Kraainem. Kraainem er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Kraainem er en av de rikeste kommunene i Belgia. Sigri Welhaven. Sigri Welhaven (født 1894 i Kristiania, død 1991) var en norsk billedhugger. Hun var datter av slottsforvalter Hjalmar Welhaven, og barnebarn av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Hennes mor het Margrethe Backer Welhaven og var søster av Harriet Backer og Agathe Backer Grøndahl. Sigri Welhavens søster var malerinnen Astri Welhaven Heiberg. Biografi. Welhaven ble født inn i en familie med nære relasjoner til sentrale personer i norsk kulturliv. Faren, Hjalmar Welhaven (1850–1922) var nest eldste sønn av dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) og hans danske kone Josephine Angelica Bidoulac (1812–1866). Johan Sebastian Welhavens far, Johan Ernst Welhaven (1775–1828), var prest, blant annet ved St. Jørgen i Bergen, som var kirke og hospital for de spedalske i distriktet. Hjalmar Welhaven var utdannet arkitekt, og tegnet fortrinnsvis trebygninger og arbeiderboliger i Kristiania. Han er likevel mest kjent for huset til Fridtjof Nansen, Polhøgda (1900–02) på Fornebu, utført i stein. I 1883 ble han slottsforvalter for Oscar II. Moren til Welhaven var Margrethe Backer (1851–1940). Hun og hennes tre eldre søstre var kulturelt interessert. Harriet Backer (1845–1932) var nest eldst, og regnes blant Norges største malere. I søskenflokken finner vi også pianisten og komponisten Agathe Backer (1847-1907, gift Agathe Grøndahl), som har et stort navn i norsk musikkhistorie. Inga Agathe (1842–1915) var eldst, og en dyktig sanger. Margrethe Backer var, som sin søster Harriet, interessert i malerkunst. Hun fikk utdannelse hos Vilhelm Kyhn i København samt Bergsliens malerskole i Kristiania. Utdannelse. Sigri Welhaven studerte først kort tid ved Den Kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (senere Statens Kunst- og Håndverkskole) hos Lars Utne, og deretter på Statens Kunstakademi hos Gunnar Utsond. Sigri Welhavens tidlige skulptur er blant andre påvirket av Auguste Rodin. Hun debuterte på Statens Høstutstilling 1 1911 med en byste av krigskorrespondent Benjamin Wegner Nørregaard. Verker. Eksempler på hennes arbeider er statuen "Angreren" som står i Moss. Av andre offentlige arbeider kan nevnes "Wergeland på Veslebrunen" på Eidsvoll, bysten av Halvdan Koht som står i Vitenskapsakademiet i Oslo, og av Kaja Norena (tilhører Den Norske Opera). Andre kunstverk som kan sees i det offentlige rom er "Skilpaddefontenen", som står i Torshovparken i Oslo, "Gutten på delfinen" som står på Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet), en byste av komponisten Thorvald Lammers som står i Oslo Bymuseum og en Kristusfigur i Ris kirke i Oslo. Welhaven fikk fast utstillerrett ved Salon d'Automne i Paris, etter å ha deltatt der med en byste av Othon Friesz på 1920-tallet. Sigri Welhaven bodde i Paris fra 1917 til 1939, her studerte hun med billedhuggeren og grafikeren Charles Despiau. Hun var gift tre ganger, først med maleren Jean Heiberg, med ham hadde hun en sønn, arkitekt Helge Welhaven Heiberg (1915–1980), deretter med Peter Krag, med ham fikk hun datteren Ingrid Therese Krag, og til sist med Carl Schou. Hennes kunst kan være registrert med etternavnene Heiberg, Krag eller Schou, men alltid med mellomnavnet Welhaven. Hun bodde senere sammen med billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud. Hun hadde et fruktbart kunstnerisk samarbeid med flere av sine ektemenn og med sin samboer. Ardabil (provins). Ardabil er en av de 30 provinsene i Iran. Hovedstaden er byen ved samme navn, Ardabil. Det bor 1 225 348 mennesker i provinsen (folketelling 2006). Arealet er 17 800 kvadratkilometer. Inntil 1993 var Ardabil en del av den iranske naboprovinsen Øst-Aserbajdsjan. Geografi. Ardabil ligger nordvest i Iran ved grensen til Aserbajdsjan og Kaspihavet. Maksimumstemperaturen om sommeren er om lag 35 grader, og kan om vinteren falle til −25. I Ardabil ligger Sabalan, landets tredje høyeste fjell, 4 811 moh. Lea Grundig. Lea Grundig (født 23. mars 1906 i Dresden – død 10. oktober 1977 i Dresden – født: "Lea Langer") var en tysk kvinnelig maler og grafiker av jødisk opprinnelse. Som ung pike gjorde hun opprør mot den jødisk-ortodokse holdningen hun fant i sin familie. Hun begynte studier ved Kunstakademiet i Dresden i 1923, og etablerte seg som bohem med venstresympatier - og giftet seg med kollegaen Hans Grundig. Hun meldte seg inn KPD i 1926 og var med på å stifte «Assosiasjonen av bildende kunstnere (asso)». Hun laget verksykluser med titler som: «Harzburger Front», «Unterm Hakenkreuz» "(Under hakekorset)," «Der Jude ist schuld!» "(Jøden er skyldig)", «Krieg droht!» "(Krig truer)", «Im Tal des Todes» "(I dødens dal)" og «Ghetto». I 1933 ble hun gitt utstillingsforbud, og i mai 1936 ble hun arrestert. Hun ble internert fra mai 1938 til desember 1939, havnet i flyktningleir i Slovakia i 1940, men ble deportert. Hun dro i eksil til daværende Palestina (1941) og bodde en tid i flyktningleir og senere Haifa og Tel Aviv. Etter noen måneder i Praha(1958), fikk hun et professorat i Dresden i 1949. Hun reiste mye, og besøkte Folkerepublikken Kina, Kambodsja og Cuba. Tross forsøk fra partiledelsen på å henge henne ut som «formalist» i 1951, ble hun medlem av "Akademie der Kunst (DDR)" i 1961. Hun ble med i forskjellige styrer og ble gitt hederspriser og æresdoktorat ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1972). I 1975 og 1976 ble der holdt retrospektivutstillinger i Dresden og Berlin. Cessna 850 Citation Columbus. Cessna 850 Citation Columbus er et amerikansk passasjerfly under utvikling. Citation Columbus, som vil bli den største varianten i Citation-serien, er beregnet å bli sertifisert i 2013 med de første leveransene i gang fra 2014. Produksjonplan nedlagt etter den økonomiske krisen i USA 2009. Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer. "Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer" er et musikkalbum utgitt av Kirkelig Kulturverksted i februar 2008. Det ble innspilt i januar 2008 i Kulturkirken Jakob og utgitt med støtte fra Haakon Selvaags Stiftelse. Inntektene fra salget går til Kirkens Bymisjon. Albumet solgte til gull allerede første uke den var i butikkene. Kronprinsesse Mette-Marits salmevalg og omtale av de elleve salmene var begrunnelsen for at hun ble tildelt Petter Dass-prisen i desember samme år. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2008 i åpen klasse. Produksjon. Kronprinsesse Mette-Marit samarbeidet med Erik Hillestad om produksjonen og var selv til stede under opptakene. Bandet bestod av: Tord Gustavsen (piano, elpiano, melodika), Mats Eilertsen (kontrabass) og Rune Arnesen (trommer, perkusjon), mens ulike artister fremførte sangene. Basert på albumet ble det i påsken 2008 sendt et timelangt program på NRK1 som viste gløtt fra produksjonen og opptak fra konserten som ble holdt da albumet ble lansert. CDens omslag. Forsidebildet heter «Please Return» og er tatt av A.K Dolven. Dette bildet er, i motsetning til noen rykter, ikke av Kronprinsessen. Fotografiet av Kronprinsessen på baksiden av tekstheftet er tatt av Jo Michael. I det medfølgende omslagsheftet er realkommentarer til salmene og sangtekstene inkludert. Lovsang. Lovsang er en fellesbetegnelse på musikalske uttrykk som brukes i religionsritualer, særlig innen kristne tradisjoner. Juzjno-Sakhalinsk. Fra den første tiden i Vladimirovka. Det nåværende museet i Juzjno-Sakhalinsk under den japanske tiden. Beliggenheten til Juzjno-Sakhalinsk på øya Sakhalin Juzjno-Sakhalinsk (russisk: Ю́жно-Сахали́нск, japansk: "Toyohara" – 豊原) er en by og administrativt senter i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger sør på øya Sakhalin, rundt 6700 km øst for Moskva. Innbyggertall: 175 085 (folketelling 2002) Historie. Bosetningen ble grunnlagt i 1882 som "Vladimirovka", og ble bygget av russiske straffanger. Etter Portsmouth-traktaten i september 1905 ble byen hovedstad i det japanske prefekturet Karafuto, og fikk navnet "Toyohara" (som betyr «Fruktbarhetsdalen»). Portsmouth-traktaten avsluttet Den russisk-japanske krig i 1904–1905. Japan ble tildelt den sørlige delen av Sakhalinøya, og leide Liaodong-halvøya og dens russiske jernbanesystem i det sørlige Mandsjuria. Etter andre verdenskrig ble byen tilbakeført til Russland, og den fikk samtidig sitt nåværende navn, Juzjno-Sakhalinsk. Den eneste gjenværende japanske bygningen i Juzjno-Sakhalinsk er i dag byens museum. Økonomi og næringsliv. Viktige industrigrener i Jusjno-Sakhalinsk er fiskeindustri, møbelproduksjon, maskinbygging, lettindustri og næringsmiddelindustri. Forekomster av olje og gass er oppdaget. I prosjektet Sakhalin II nord på Sakhalinøya er det investert rundt 20 milliarder USD i utbyggingen av anslagsvis 150 millioner tonn olje og 500 milliarder kubikkmeter gass. Sør på Sakhalin skal det bygges et gassbehandlingsanlegg med en kapasitet på 9,6 millioner tonn per år. Det skal også bygges en rørledning langs hele øya fra nord til sør. Juzjno-Sakhalinsk lufthavn ligger 8 km sør for byen. Utdanning. Juzjno-Sakhalinsk har mange høyere utdanningsinstitusjoner, herunder Sakhalin statlige universitet, flere institutter innen havforskning, en pedagogisk høyskole, en avdeling av Moskvas handelsuniversitet, samt en høyskole for økonomi, jus og informatikk. Demografi. De fleste innbyggerne er russere, men det finnes også en betydelig koreansk befolkning i byen. Av totalt 43 000 Sakhalin-koreanere bor anslagsvis halvparten i Juzjno-Sakhalinsk, noe som utgjør 12 % av byens befolkning. Et mindre antall innbyggere tilhører områdets urbefolkninger, som ainuer, nivkher og oroker. AC Pisa 1909. Associazione Calcio Pisa 1909 (tidl. "Pisa Calcio") er en italiensk fotballklubb fra Pisa, i Toscana. Klubben ble stiftet i 1909. Pisa spiller i Lega Pro Prima Divisione. Sist Pisa spilte i Serie A, var i 1991. Mamadou Diagne Latyr. Mamadou Diagne Latyr (født 24. desember 1983) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Frogn. Han har tidligere blant annet spilt for eliteserieklubben Fredrikstad. Mamadou er en målfarlig spiller. Mamadou signerte for Frogn før sesongen 2011. Mamadous første kamp for Frogn, var i seieren i cupens første kvalifiseringsrunde mot Rakkestad. Han havnet også på scoringslisten i denne kampen med 1 mål. Arena Garibaldi – Stadio Romeo Anconetani. Arena Garibaldi – Stadio Romeo Anconetani, vanligvis bare kalt "Arena Garibaldi" er en flerbruksstadion i Pisa, Toscana i Italia bygget i 1919. Arenaen har en kapasitet på 17 000, og blir mest brukt til fotball av den lokale fotballklubben Pisa Calcio. Norsk Folkeminnesamling. Norsk Folkeminnesamling (NFS) ble opprettet ved Universitetet i Kristiania i 1914 som et nasjonalarkiv for folkeminner. Ved professor Moltke Moes død i 1913 var samlingene etter Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge, hans egne innsamlingsarbeider og manuskriptbøker etter en rekke andre samlere testamentert til Staten under den forutsetning at det ble opprettet et offentlig arkiv. Inntil arkivet i 1962 ble flyttet til det nybygde Blindern, holdt folkeminnesamlingen til i Universitetsbiblioteket på Drammensveien (nå: Nasjonalbiblioteket i Oslo). Rett innenfor dørene til høyre lå værelset som folkloristene på grunn av trange lokaler og stor takhøyde kalte «Trollebotn». Knut Liestøl fikk professoratet, mens Reidar Th. Christiansen ble arkivar for samlingen. Christiansen overtok profesoratet etter Liestøl i 1953. Ved den nye studieordningen i 1956, da Svale Solheim overtok professoratet, ble det mulig også å avlegge grunnfageksamen i «folkeminnevitskap», noe senere også mellomfag. Imidlertid hadde tre kandidater blitt veiledet frem til magistergraden i folkloristikk, nemlig Kjell Bondevik i 1927, Brynjulf Alver våren 1951 og Ronald Grambo høsten 1951. Disse fire etterfulgte hverandre som professorer i faget, mens Brynjulf Alver skulle bli professor ved Etno-folkloristisk institutt i Bergen, og Ronald Grambo ble førstelektor i Oslo. Fra nå av var folkloristikken ved Universitetet i Oslo ivaretatt gjennom en kombinasjon av nasjonalarkiv og institutt for innsamling, katalogisering, forskning og undervisning. Legger en til den frivillige organisasjonen Norsk Folkeminnelag, med boklageret i instituttets magasin, var også formidling og tilgjengeliggjøring av arkivaliene ivaretatt. Formel 1-sesongen 2004. Formel 1-VM 2004 var det 55. verdensmesterskapet i Formel 1. Mesterskapet ble arrangert av FIA. Det startet 7. mars og ble avsluttet 24. oktober, totalt ble det kjørt 18 formel 1-løp. Seversky XP-41. Seversky XP-41 var et amerikansk jagerfly. XP-41 ble utviklet etter ønske fra United States Army Air Corps om å utstyre en standard Seversky P-35 med en kraftigere motor. Valget falt på en Pratt & Whitney R-1830-19 stjernemotor utstyrt med en to-trinns mekanisk kompressor. XP-41 ble levert til evaluering i februar 1939, men USAAC foretrakk den turboladede Seversky AP-4, senere satt i produksjon som Republic P-43 Lancer, og videre utvikling av XP-41 ble stanset. Fritjof Krogvold. Fritjof C. Krogvold (født 29. april 1971) er en skateboarder fra Norge, og tidligere president i Norsk organisasjon for rullebrett (NORB), hvor han fremdeles sitter i styret. Han har skatet siden 1985 og deltatt i NORB NM 1990, 1991 og 1996. Han er aktiv på rullebrett. Han har vært ansvarlig for gjennomføring av åtte NORB NM over hele Norge. Han har medvirket i flere filmer om skateboard-miljøet. Fritjof Krogvold er samboer med Liv Tøgersen Hans tidligere arbeidsgivere er Playboard, Norges snowboardforbund og Jean TV. Han er nå ansatt i Bærum kommune, og har egen virksomhet med enkeltpersonsforetaket skatelogic. Fritjof Krogvold er Norges mest anvendte skateboard/ snowboard konfransier i perioden 1993 – 2006. Han var også speaker på Quiksilver bowlrider finalen i Malmö de tre årene verdenseliten stilte der. Krogvold har designet skateparker i betong for Larvik, Porsgrunn, Nesodden, Lier, Nittedal, Bærum, Lørenskog, Grimstad og Moss Kommune. Innehaller i Bærum (ArenaBekkestua), Kristiansand (Visionhallen) og Nesodden (Sagahallen). Krogvold har også skrevet boken "Alt om rullebrett", utgitt på Cappelen Damm i 2011. Boken er en faktaløve for aldersgruppen 8 til 12. Den er solgt til Turbine forlag i Danmark for utgivelse der. Heiberg. Heiberg er en opprinnelig dansk slekt. Heibergslekta slo seg ned i Norge på 1700-tallet og er i dag vidtutgreina. Forfatteren Johan Sebastian Welhaven, samt statsminister Jens Stoltenberg er blant mange kjente etterkommere av Heibergslekta. Slektsvåpen. I rødt skjold et dødningehode over to krysslagte knokler, alt sølv. Hjelmtegnet er to sølv vesselhorn. Medlemmer av slekten har også brukt varianter av dette slektsvåpenet og andre våpenskjold bl.a. i segl. Gert Falch Heiberg (1871-1944) utga i 1907 andre utgave av slektshistorien. Slektstreet. Det hele starter med to brødre som kan ha stammet fra overlevde av svartedøden i Luster. Monfalcone. Monfalcone (lokal dialekt: Mofalcòn) er en by og kommune i provinsen Gorizia i regionen Friuli-Venezia Giulia i Italia og ligger ved Triestebukten. Byen er et industrisentrum for skippsbygging, flybygging, tekstilindustri, kjemisk industri og oljeraffinering. Byen er blant annet hovedbasen for det store skipsbyggeriet Fincantieri Cantieri Navali Italiani. Geografi. Monfalcone er den femte største byen i regionen Friuli-Venezia Giulia og er hovedsenteret i det såkalte Bisiacaria-området. Med de omkringliggende områdene utgjør det urbane området rundt 50 000 innbyggere. Byen ligger mellom Carso-fjellene og Adriaterhavet og er den nordligste havnen i Middelhavsområdet. Byen ligger ved utløpet av elven Isonzo. Historie. I området var det en rekke fortifiserte landsbyer allerede før Romertiden, altså fra ca 1000 f. Kr. Disse landsbyene ble kalt Castellieri. Etter at romerne anla byen Aquileia i 181 f.Kr., ble det anlagt badebygninger i høydene ved byen, disse ble kalt Insulae Clarae. Etter Napoleonskrigene ble området en del av Østerrike-Ungarn og var viktig som hovedsetet for skipsbygging for dobbeltmonarkiet. Området lå i frontlinjen for kampene i Italia under første verdenskrig med tilsammen tolv slag som ble utkjempet i området. Først ved fredsslutningen etter første verdenskrig ble området en del av Italia. Ernest Bai Koroma. Ernest Bai Koroma (født 2. oktober 1953 i Makeni) er den fjerde og nåværende presidenten i Sierra Leone. Han er lederen av det ledende partiet Hele folkets kongress (engelsk: "All People's Congress", APC). Labytnangi. Labytnangi (russisk: Лабытна́нги, khanti: лапыт нангк – oversatt: "sju lerker") er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Ob, 20 km nordvest for Salekhard. Innbyggertall: 27 304 (folketelling 2002), 31 501 (folketelling 1989). Bosetningen har vært kjent siden begynnelsen av 1800-tallet. Den fikk status som bymessig bosetning i 1952, og bystatus ble innvilget i 1975. Christian Brox. Christian Brox (født 3. april 1974) er en skateboarder fra Norge. Han har deltatt i flere NORB NM med gode resultater, Brox kan vise til 7 gull i NORB NM, bl.a. førtse plass i miniramp i første NORB NM i stavanger 1989. Flytter nå til Oslo med samboer og to barn. Har hatt egen brettmodell på bl.a. Fokus skateboards. Har nå modell på Creature skateboards. Driver selskapet TURF med skateren Leif Christian Thorvik. Gubkinskij. Gubkinskij (russisk: Губкинский) er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elva Pjakupur, rundt 520 km sørøst for Salekhard. Innbyggertall: 20 407 (folketelling 2002), 9 676 (folketelling 1989). Gubkinskij ble grunnlagt 22. april 1986 som en bosetning i forbindelse med oljeutvinning. Den fikk bystatus i 1997. Den er oppkalt etter den sovjetiske geologen Ivan Gubkin. Grado. Grado (lokal veneziansk dialekt: "Gravo", friulisk: "Grau", slovensk: "Gradež") er en by i det nord-østlige Italia i provinsen Gorizia i regionen Friuli-Venezia Giulia. Byen ligger på en halvøy i Adriaterhavet mellom Venezia og Trieste. Grado har et areal på 114 km² og en befolkning på 8 691. Byen var opprinnelig en fiskerby, men er nå vesentlig et feriested. Historie. I Romertiden var byen kjent som "ad Aquae Gradatae" og var den første havnen for båter som skulle reise opp over Natissa-elven (Natisone) på vei opp mot Aquileia. På grunn av nærheten til Aquileia, flyktet mange hit i de siste årene av Vestromerriket, da dette var et mer beskyttet område for invasjooner fra øst. I 452 oppholdt biskopen av Aquileia, Nicetas seg her en kort periode, og på denne tiden ble den første katedralen i byen påbegynt. Grado var da hovedhavnen for patriarkatets flåte. I 568, etter Langobardernes invasjon, ble patriarkatet i Aquileia flyttet hit av patriarken Paulinus. Senere ble det valgt to patriarker, hvor patriarken i Grado utøvet sin jurisdiksjon langs kysten og lagunen rundt Venezia, mens den i Aquileia, senere flyttet til Cividale del Friuli, hadde sin jurisdiksjon på fastlandet. En lang disputt mellom disse fulgte og i 993 erobret patriarken i Aquileia, Popo, Grado, men han var ikke i stand til å holde på denne. Saken ble løst i 1027 da paven erklærte at patriarken i Aquileia hadde overhøyhet over hele området. I 1451 ble patriarkatet overført til Venezia av pave Nikolas V, og Gado ble etter hvert redusert til en landsby. Byen ble plyndret av engelskmenn i 1810 og av franskmennene i 1812. Etter Napoleonskrigene ble området en del av Østerrike-Ungarn og ble ikke en del av Italia før ved fredslutningen etter første verdenskrig. Otto Lous Mohr. Otto Lous Mohr i 1946 Otto Lous Mohr (født 8. mars 1886, død 1967) var norsk lege og universitetsrektor. Lous Mohr tok medisinsk embetseksamen i 1917, og ble professor i anatomi i 1919. I 1946 ble han valgt som rektor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til 1952. Han var formann i NRKs styre fra 1945 til 1957. Gift med Tove Mohr, bror til maleren Hugo Lous Mohr, og onkel til Jan Mohr. Tabita. Tabita er et kvinnenavn med opprinnelse i arameiske "tabjeta", «gaselle». I Bibelen er Tabita en kvinne som Paulus vekket fra de døde. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stabelavløpning. Stabelavløpningen er navnet på seremoniellet knyttet til å sjøsette et skip. Historisk ble skip bygd på ett sted, der der befant seg en bedding. Denne var ofte i friluft, men kunne også være under tak i strandkanten. Kjølen ble lagt i en renne som skrådde mot og ned i sjøen, og skroget ble bygget og utstyrt så langt det lot seg gjøre før det skulle ut i vannet. Renna ble da smurt med grønnsåpe eller annet glatt materiale. Dagen for stabelavløpning ble skroget utstyrt med flagg og lignende pynt, der kunne være musikk og i det hele ble nabolaget feststemt før der kanskje ble holdt en tale eller to. Så kom tiden for å kappe festet. (Skroget var forsvarlig belagt med lange trosser for at det ikke skulle reke for langt.) Oftest gikk det greit, og skroget kom seg vel ut og fløt som det skulle uten større lekkasjer. En sjelden gang kunne det gå riktig ille, og overtunge skrog kunne kapseise. Seremonien kunne fortsette med dåp av det nye skipet. I dag blir mange av de største skipsskrogene bygd i seksjoner som etterhvert blir samlet og satt sammen på ett sted. Store skrog kan også bli sjøsatt med bredsiden til. Stabelavløpning blir dermed en affære, som gjerne sløyfes, mens skipet blir døpt når det er driftsklart for rederen. Aschehoug (slekt). Aschehoug er en norsk slekt som i stammer fra Jacob Nielsen Smebøl fra Ås. Navnet Aschehoug har sin opprinnelse fra gården Askehaug i Nordby sogn i Ås kommune. Navnet ble tatt i bruk av lensmann i Ås Halvor Balterzen (1726–1792) som overtok gården gjennom sitt ekteskap. Slektsnavnet forbindes i dag først og fremst med forlaget Aschehoug. Litteratur. Steffens, Haagen Krog: "Norske Slægter 1912". Gyldendal, 1911 Enth E Nd / Frgt/10. «Enth E Nd / Frgt/10» er den andre singelen fra Linkin Parks album "Reanimation" som kom i 2002. Mike Shinoda, som laget dette studioalbumet, fikk mye støtte fra Hip hop-fans for det, selv om bare musikkvideoen til «Pts.Of.Athrty» ble vist på TV. Låtene. Sangen har ingen vokaler fra Chester Bennington, noe som sangen etter hvert fikk mye kritikk for. I stedet er det KutMasta Kurt og Motion Man som står for vokalen. Sangen kom på 32. plass sammen med Frgt/10 på Australian Single Charts i 2002. Sangen fikk bra kritikk, men mange Linkin Park-fans hadde helst sett at vokalisten Chester Bennington sang mer på innspillingen av sangen. Her er det The Alchemist og Chali 2na som står for vokalen. Musikere. I tillegg til Linkin Parks faste musikere Chester Bennington – vokal, Rob Bourdon – trommer, Brad Delson – gitarer og bass, Joseph Hahn – opptak og sampling, Mike Shinoda – emcee, vokal og sampling og Dave «Phoenix» Farrell – bass, fiolin og cello, deltok KutMasta Kurt og Motion Man på «Enth E Nd» og The Alchemist og Chali 2na på «Frgt/10». Diyala (provins). Diyala er en irakisk provins som strekker seg øst for Bagdad fram til den iranske grensen. En stor del av provinsen er nedslagsfelt til elva Diyala som er en av Tigris sine viktigste sideelver. God tilgang på vann gjør landbruk til provinsens viktigste næringsvei, i hovedsak produksjon av Dadler. Diyala er også kjent som Midtøstens «appelsinhovedstad». Hamrinfjellene ligger også i provinsen. Provinsen har blandet befolkningan av kurdere, araber og turkmenere, og regjeringa i Iraks kurdiske region gjør krav på de nordøstlige delene rundt byen Khanaqin. Forlis. Forlis (trolig av samme germanske rot som tysk: "verlieren, verlust") er et uttrykk som tilhører sjøfarten og beskriver det totale tap av et skip. Forlis kan forekomme på grunn av naturens elementer som vind, strøm, bølger eller uventede grunner og skjær, gjerne under omstendigheter der mannskapet ikke helt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet brukes også om fatale ulykker som skyldes at skip har gått på sjøminer. Uttrykkethavari brukes ofte om det samme, men vil ofte brukes mere gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også betegnelse på enkelte større eller mindre uhell og ulykker i vei-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har også en spesifikk juridisk mening. Blant de største og mest kjente forlis i historien er Titanic-forliset i 1912 og Estoniaforliset i 1994. Pinåsløpet. Pinåsløpet er et norsk motbakkeløp. Det ble startet av Ole Wiik i 2002. Arrangørlag er Svarstad IL og Lardal o-lag. Pinåsløpet går i seks kilometer fra Dalen over Pinås og tilbake. Stigning på 300 meter hvor toppen er på Pinås 367 moh. I Pinåsløpet i 2008, som ble arrangert 23. august, deltok langrennseliten med Odd-Bjørn Hjelmeset, Tore Ruud Hofstad, Anders Aukland, Jørgen Aukland, Ella Gjømle og Kristin Størmer Steira. Anders Aukland fra Oseberg skilag og Kristin Størmer Steira fra IL Forsøk vant eliteklassene dette året og satte nye løyperekorder, Aukland med 30.23 minutter, og Størmer Steira med 34.40 minutter. Galileo Galilei internasjonale lufthavn. Galileo Galilei internasjonale lufthavn (IATA: PSA, ICAO: LIRP) er en flyplass som ligger i Pisa i Italia. Den er en av to flyplasser i Toscana, sammen med Peretola lufthavn i Firenze. Flyplassen er oppkalt etter den italienske filosofen, fysikeren og astronomen Galileo Galilei, som kom fra Pisa. Flyplassen ligger i bydelen "San Giusto", mindre enn 2 km unna sentralbanestasjonen, relativt nær sentrum. Det går både tog og busser til sentralbanestasjonen i byen; det finnes også buss- og togforbindelser til og fra Santa Maria Novella Station i Firenze. I tillegg til å betjene sivil trafikk, brukes flyplassen også av Aeronautica Militare (Det italienske luftforsvaret) og er base for transportfly av typen C-130 Hercules og Alenia C-27J Spartan. Vertical launching system. Mk41 VLS ombord på USS San Jacinto Vertical launching system (VLS) er et missil-avfyringssystem som blir brukt ombord på ubåter og overflateskip i flere mariner rundt om i verden. Systemet er utviklet fra avfyringssystemene for ballistiske missiler ombord på ubåter (SSBN). Flere av systemene kan brukes med en rekke forskjellige missiler. Det amerikanske Mk 41 VLS, som er montert i de norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kan brukes med blant annet RIM-162 ESSM Evolved Sea Sparrow Missil, RIM-66 Standard, RIM-161 Standard missile 3 og Tomahawk kryssermissil. Noen systemer, som Mk 41 VLS og Mk 57 VLS, er «hot launch»-systemer. Det vil si at motoren på missilet blir startet mens det står i utskytningsrøret. «Cold launch»-systemer fungerer slik at missilet blir skutt ut av røret før motoren starter. Snutt.no. Snutt.no er skandinavias første webportal som utelukkende formidler videosnutter med nytteverdi. Her finner brukere 14 hovedkategorier som formidler kunnskap. Snutt.no ble blant annet presentert i gründerprogrammet "Skaperen" på TV 2 i 2006. Portalen ble i første versjon lansert lansert mai 2007, andre versjon, med fokus på design, ble publisert i august 2007. I 2008 har portalen nådd over 1 000 filmer og 130 000 viste snutter per måned. Nettsiden eies av Snutt.no AS, driftes fra Fasthost AS og er utviklet av Precision Systems. Teknologi. Snutt.no er utviklet på Microsoft plattform, fortrinnsvis i ASP.Net 2.0 og Microsoft SQL Server 2005 som databasemotor. Tarko-Sale. Tarko-Sale (russisk: Та́рко-Сале́) er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger ved elva Pjakupur, 4 km ovenfor samløpet med sideelva Ajvasedapur, rundt 550 km sørøst for Salekhard. Innbyggertall: 20 023 (est.2007), 18 517 (folketelling 2002), 17 400 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1932, og den er dermed en av de eldste byene i regionen. Den fikk status som bymessig bosetning i 1976, og bystatus ble innvilget 23. mars 2004. Bynavnet er avledet av det nenetsiske "Talka-Salja", som betyr «bosetningen mellom elvene». Tarko-Sales hovednæringsvei er utvinning og bearbeiding av naturgass. Flere gasselskaper er lokalisert i byen, blant annet en avdeling av Novatek, og byens viktigste virksomhet, Purneftegazgeologija Det ligger et lokalhistorisk museum i byen. Marianne Sand. Marianne Sand Näslund (født 1977) er en norsk skuespiller fra Bærum. Hun ble tidlig engasjert ved Nadderud teater og Bærum teaterselskap, noe som førte til at hun fra 1998 – 2001 studerte ved Academy of live & recorded Arts (ALRA) i London. I 1999 fikk hun «Bærum kulturpris» som ungt talent. Fra 2004 er hun bosatt i Stockholm Hatt flere roller i Nrk serier, bla.Drömmen om Norge og Himmelblå. Hun medvirker i langfilmen Sammen regi: Matias Armand Jordal og siste Beck filmen regi: Harald Hamrell som begge har premiere i 2009. Muravlenko. Muravlenko (russisk: Муравленко) er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger rundt 480 km sørøst for Salekhard. Innbyggertall: 37 073 (est. 2007), 35 926 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1984 som bosetningen "Muravlenkovskij" (russisk: Муравленковский), i forbindelse med utbygging av oljefelt i området. Den fikk innvilget bystatus 6. august 1990. Muravlenko er en typisk oljeby, hvor selskapet Gazprom neft har en stor virksomhet. Will & Grace. "Will & Grace" er en Emmy Award-vinnende og Golden Globe-nominert amerikansk sitcom som ble sendt fra 1998 til 2006. Serien var en av de første seriene som fokuserte på homoseksualitet, og fikk mye anerkjennelse på grunn av dette. Handlingen er lagt til New York City. Handling. Serien handler først og fremst om advokaten "Will Truman" og interiørdesigneren "Grace Adler", et vennepar som har kjent hverandre siden de studerte på Colombia University. Allerede i første episode kommer det frem at Will er homoseksuell, men samtidig at Will og Grace har et svært nært forhold. I begynnelsen er Grace forlovet med "Danny", men Will mener at han er gal mann for henne på grunn av sterkt ulik personlighet. Etter noe krangel bestemmer Grace seg for først å framskynde, for så å avbryte, bryllupet. Som resultat av dette trenger Grace et sted å bo, og etter noe frem og tilbake, ender hun opp hos Will. Grace Adler er en noe rotete, hetroseksuell ikke-praktiserende jøde fra Schenectady, tre timers kjøretid nord for New York City. Hun har et eget kontor der hun har én ansatt, "Karen Walker". Karen er gift med "Stan Walker", en mann med en svært stor formue, og hun jobber hos Grace stort sett for å komme seg unna mann og barn, ifølge henne selv. Karens innsats på kontoret er svært begrenset, men Grace trenger Karens sosiale nettverk til sin forretning. Karen konsumerer store mengder alkohol og mer eller mindre lovlige piller, men er livsglad. Hun er vant til å kritisere Grace for klesvalget og håret, men under kritikken ligger det en respekt og muligens også vennskap. Will Truman er korrekt antrukket og veldig ryddig. Han har få eller ingen fakter som knytter ham til stereotypisk homoseksualitet. Han har i begynnelsen et eget advokatbyrå, og han får ofte besøk av sin venn "Jack McFarland", som er langt mer outrert homoseksuell enn Will. Jack er kontinuerlig arbeidsledig, med småjobber fra tid til annen. Jack har også svært mange, og korte, affærer, og er også uten økonomisk sans. Utover i serien mister Will kontoret sitt etter at hovedklienten trakk seg, men han blir ansatt i et advokatfirma. Jack møtte relativt tidlig Karen, og de to kom svært godt overens. Begge er bekymrings- og ansvarsløse, begge har en stor porsjon skadefryd, begge er opptatt av overflatiske ting og begge liker å bruke penger. Popularitet. TV-serien hadde premiere i USA, på NBC 21. september 1998, og økte etter hvert stadig i popularitet. Seertallene steg ytterligere når NBC flyttet programmet til torsdagskveldene. Seriens popularitet begynte å synke etter sesong seks, og i juli 2005 ble det offentliggjort at sesong åtte ville bli den siste. Siste episode av Will & Grace ble sendt 18. mai 2006 i USA. I Norge sendes serien på TVNorge. Asker prosti. Asker prosti tilhører Oslo bispedømme. Asker prosti ble skilt ut fra Bærum som eget prosti den 1. januar 2002. Berit Øksnes er prost i Asker prosti som består av 5 menigheter i Asker kommune. Prostekontoret ligger i Kirkeveien 143 i Asker. Harald Lönnbro. John Svante Harald Lönnbro (født 21. august 1975 i Örgryte i Göteborg), er en svensk barne- og voksenskuespiller. Han er sønn til Anders Lönnbro. Nadym. Nadym (russisk: Нады́м) er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger 7 km vest for elva Nadym, og rundt 290 km sørøst for Salekhard. Innbyggertall: 45 943 (folketelling 2002), 52 586 (folketelling 1989). Opprinnelsen til bynavnet er usikkert. En av de mest trolige versjonene er at det er avledet av det nenetsiske ordet "njaidem", som kan oversettes som «mosegrodd plass». Nadym ble nevnt i russiske krøniker for første gang i 1598 og den dukket opp på russiske kart på 1700-tallet. Men på andre halvdel av 1800-tallet ble bosetningen forlatt. I 1968 ble den gjenetablert etter at naturgassfeltet «Medvezje» året før ble oppdaget like ved. Bosetningen fikk innvilget bystatus 9. mars 1972. Byens hovedvirksomhet er "Nadymgazprom", som står for 40 % av Russlands totale gassproduksjon. Det er også flere store selskaper innen byggebransjen i byen. Nadym lufthavn ligger 9 km sørøst for byen. Novyj Urengoj. Novyj Urengoj (russisk: Но́вый Уренго́й) er en by i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger rundt 450 km øst for Salekhard. Innbyggertall: 116 966 (est. 2007), 94 456 (folketelling 2002). Økningen i folketallet fra 2002 til 2007 skyldes at to nærliggende bosetninger ble slått sammen med Novyj Urengoj i 2004. Byens største virksomhet er utvinning av olje og gass, med et av verdens største gassfelt i området og betydelige utsikter til fremtidige funn. Gassproduksjonen i området drives i regi av det statlige russiske gasselskapet Gazprom. Byen er endepunkt for jernbanen Tjumen-Novyj Urengoj. Novyj Urengoj lufthavn ligger 4 km sørvest for byen. Rasmus Troedsson. Bengt Rasmus Mikael Troedsson (født 9. januar 1964 i Malmö) er en svensk skuespiller og forfatter. Malohat Kholikzoda. Malohat Kholikzoda (født 11. april 1961 i Dusjanbe) er en tadsjikistansk økonom. Hun er fra 26. januar 2008 visesentralbanksjef i Tadsjikistans nasjonalbank sammen med Usupov Jamshed Zuhuriddinovich. Malohat har hovedfag i økonomi fra det som i dag heter Plekhanov Russian Academy of Economics i Moskva. Mens Tadsjikistan var en del av Sovjetunionen jobbet hun ved republikkens bakerforening, senere ved den statlige planleggingskomiteen. Fra 1986 var hun nestleder for industridivisjonen ved planleggingskommisjonen for det som i dag er Khatlonregionen. Fra 1991 til 1993 ledet hun planleggingsdivisjonen i Vannindustriministeriet i republikken. I 1993 fikk hun sin første jobb i sentralbanken, ved kredittprognoseavdelingen. Etter dette jobbet hun først i "Vnesheconombank", deretter "Textinvestbank", før hun igjen returnerte til sentralbanken. 28. mars 2002 ble hun utnevnt til rådgiver for Tadsjikistans president, innen økonomisk politikk mot bankvesenet. Hun holdt også oppsyn med fagforeningen til presidentens stab. 26. januar 2008 gjorde sentralbanken omrokeringer, siden den daværende sentralbanksjefen Murodali Alimardon ble utnevnt til visestatsminister i Tadsjikistan. Sharif Rahimzoda ble ny sentralbanksjef, mens Kholiqzoda Malohat og Usupov Jamshed Zuhuriddinovich ble nye visesentralbanksjefer. Hun er gift og har tre barn. Cesur. Cesur eller cæsur (fra latin "caesura", «snitt», «overskjæring». Alternativt «cesura», flertall: "caesurae") er i metrikken en betegnelse for en pause som deler en verselinje i to. I de fleste tilfeller vises cesur ved hjelp av tegnsetting; komma, semikolon, tankestrek og lignende. Cesur ble i stor grad brukt i gresk og latinsk lyrikk, spesielt i den heroiske verseformen daktylisk heksameter. I tradisjonell angelsaksisk poesi ble to halvsetninger knyttet sammen ved hjelp av et pustemellomrom. I moderne utgivelser av denne litteraturen markeres cesur enten av et lengre typografisk mellomrom, eller ved tegnsettingen //. Musikk. Eksempel på cesur i moderne vestlig musikknotasjon. Innen musikken brukes begrepet om en kort pause mellom to fraser, oftest som en pustepause og gjerne ved at tonen rett før pausen forkortes for at tempoet ikke skal påvirkes. Ellers kan cesur også brukes som et agogisk virkemiddel. Eksempler. Denne linjen inkluderer en maskulin cesur etter θεὰ, et naturlig brudd som deler linjen i to logiske deler. I motsetning til senere forfattere benytter homeriske verselinjer ofte en feminin cesur. Camille Chamoun. Camille Nimr Chamoun (arabisk:, "Kamīl Sham'ūn"; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990). Kolokol. Kolokol er et norsk hardcore/punk band med opprinnelse i Porsgrunn. Bandet regnes av mange som et av Norges for tiden viktigste hardcore-band. Kolokol spiller politisk, aggressiv og kompromissløs hardcore. Tekstene inneholder radikal kapitalismekritikk, og kobler ofte denne til miljøkrisa, men kritiserer også sosiale aspekter ved dagens økonomiske system. I følge plateomtaler hos platebutikken Tiger er Kolokol inspirert av norske band som Life... But How To Live It? og Kafka Prosess. Kazuki Nakajima. Kazuki Nakajima (født 11. januar 1985 i Aichi, Japan) er en japansk Formel 1-fører som for tiden kjører for WilliamsF1. Han er sønn av tidligere Formel 1-fører Satoru Nakajima. 2007-2009 - Williams. Nakajima var sesongen 2007 testfører for Williams sammen med Narain Karthikeyan. Etter at Alexander Wurz trakk seg fra laget før det siste løpet fikk Nakajima sin debut i Formel 1 under Brasils Grand Prix 2007. Han endte på tiendeplass, men ble likevel best husket for at han kjørte på to av mekanikerne under sitt første depotstopp. a> som endte med en 8. plass I 2008 sesongen er Nakajima sammen med Nico Rosberg førere for Williams. Han fikk en god start i Australia med en syvendeplass som ble til en sjetteplass etter at Rubens Barrichello var diskvalifisert. Han fullførte så på en syvendeplass i Spania, hvor han også kvalifiserte seg bedre en Rosberg. I det neste løpet i Tyrkia kolliderte han med Giancarlo Fisichella og måtte bryte løpet. I Monaco fikk han to nye poeng med en ny syvendeplass, og ble den første japanske føreren til å ta poeng i Monaco. Det neste løpet som gikk i Canada måtte han bryte etter og ha kjørt i veggen på vei inn i pit for en ny front vinge. Nakajima fikk enda et poeng i Storbritannia og i Singapore. Nakajima endte sesongen med 9 poeng på en 15. plass totalt. 2009-sesongen startet dårlig med flere brutte og poengløse løp. Nakajima kvalifiserte seg imidlertid til 5. startplass i Storbritannias Grand Prix, men endte på en 11. plass. I Ungarns Grand Prix kom han nærmest med en 9. plass, like bak Jarno Trulli. Foran Europas Grand Prix i Valencia, hadde japaneren fremdeles ingen poeng, i motsetning til sin lagkamerat Nico Rosberg som da lå på en 5. plass totalt med 25,5 poeng. Dany Chamoun. Dany Chamoun (arabisk:) (født 26. august 1934 – 21. oktober 1990) var en fremtredende libanesisk politiker. Chamoun var maronittisk kristen og yngre sønn av den tidligere presidenten Camille Chamoun. Han ble kjent for sin motstand mot utenlandske styrkers okkupasjon av libanesisk territorium, både av syrisk og israelsk slag. Han dannet også militsen Tigrene. Han og hans tyskfødte kone Ingrid, samt to sønner, ble drept i et attentat i 1990. Samir Geagea, en kristen rival, mistenkes for å stå bak mordet, men saken er fremdeles uavklart. Biskop av Salisbury. Biskop av Salisbury er den øverste geistlige posisjonen i Salisbury bispedømme som har Salisbury-katedralen i Salisbury som sete. Nedenfor er en liste over biskopene av Salisbury og de geistlige kontorer som var forut bispedømmet ble grunnlagt i 705 som bispedømmet Sherborne med Aldhelm av Sherborne som første biskop. Sherborne ble senere slått sammen i 909, se Salisbury bispedømme for historien. Jerker Fahlström. Ulf Jerker Fahlström,(født 4. november 1956 i Härlanda i Göteborg), er en svensk skuespiller Fahlström studerte ved Statens scenskola i Malmö. Nojabrsk. Utsyn mot taigaen fra byens utkant Nojabrsk (russisk: Ноя́брьск) er den største byen i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Russland. Byen ligger rundt 560 km sørøst for Salekhard og 870 km nordøst for Tjumen. Innbyggertall: 109 870 (est. 2007), 96 440 (folketelling 2002), 85 880 (folketelling 1989), 25 100 (est. 1982). Historie. Nojabrsk er en ung by, som fikk bystatus først i 1982. Byens opprinnelse går tilbake til 1973, da da utbyggingen av oljefeltet «Kholmogorskoje» begynte. Det ble bygget jernbane frem til stedet og oppført boliger for arbeiderne. Bosetningen vokste opp rundt jernbanestasjonen "Nojabrskaja" og i oktober 1977 ble bosetningen Nojabrsk offisielt grunnlagt. Navnet kommer fra det russiske ordet for november: Ноя́брь – "nojabr". Ved utgangen av samme år hadde den 1 523 innbyggere. Bosetningen vokste stadig videre, og skoler og gater ble bygget. Byrettigheter ble innvilget 28. april 1982. Økonomi og næringsliv. Byen ligger midt i de vestsibirske oljefeltene, og Nojabrsks hovednæringsvei er naturlig nok oljeutvinning. Selskapet Gazprom Neft er sterkt representert i området. Transport. Nojabrsk lufthavn ligger seks kilometer vest for byen, med flyvninger til Moskva, Salekhard og et antall andre destinasjoner. Byen ligger ved jernbanen Tjumen–Novyj Urengoj. Byen er delt i en mindre sørlig del, Noyabrsk-I, og en større nordlig del, Noyabrsk-II. Hver bydel har sin egen jernbanestasjon, noe som gjennom årene har forvirret mange nye tilreisende. Jernbanelinjen skiller boligdelen i byen fra industriområdene som betjener oljefeltene. Oqil Oqilov. Oqil Oqilov eller Okil Ghaybulloyevich Okilov (tadsjikisk: Оқил Оқилов) (født 2. februar 1944) er en tadsjikistansk politiker. Han har vært statsminister i Tadsjikistan siden 20. desember 1999. og representerer Folkets demokratiske parti i Tadsjikistan (HDKT). Kirkefjerdingen skole. Kirkefjerdingen skole.Kirkefjerdingen skole er en barneskole i Eidsberg i Eidsberg kommune. Den ble åpnet i 1965 og ligger rett ved Eidsberg kirke. Skolen går fra 1. til 7. klasse. Heinrich-Heine-Straße undergrunnsstasjon. Heinrich-Heine-Straße undergrunnsstasjon er en stasjon på linjen U8 på Berlins undergrunnsbane. Den ligger under Heinrich-Heine-Straße i bydelen Mitte. Stasjonen ble åpnet 6. april 1928. Arkitekt var Alfred Grenander. Stasjonen het opprinnelig "Neanderstraße", etter fabrikkeieren Georg Neander (1784–1854). 31. august 1960 ble stasjonen omdøpt til "Heinrich-Heine-Straße". Et år senere førte den kalde krigen og byggingen av Berlinmuren til at undergrunnstogene, som var kontrollert av Vest-Berlin, ikke lenger hadde anledning til å stanse på de stasjonene som lå i Øst-Berlin, deriblant Heinrich-Heine-Straße. En rekke stasjoner ble dermed såkalte spøkelsesstasjoner. Tredve år senere, 1. juli 1990, ble de såkalte spøkelsesstasjonene gjenåpnet. U-Bahnhof Heinrich-Heine-Straße er fredet som kulturminne. Heinrich-Heine-Straße Bismarckstraße undergrunnsstasjon. Bismarckstraße undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene U2 og U7 på Berlins undergrunnsbane. Den ligger under krysset mellom Bismarckstraße og Wilmersdorfer Straße, og ble åpnet 28. april 1978 i forbindelse med utbyggingen av U7 mot Spandau. Selv om U2 allerede hadde en stasjon (Deutsche Oper) bare 350 meter fra kryssingen med den nye U7, ble det bygget plattform på begge linjene for å gi de reisende best mulig overgangsmulighet. Bismarckstraße Tomorrow Never Dies. Tomorrow Never Dies fra 1997 er den 18. James Bond-filmen og den andre med Pierce Brosnan i hovedrollen som den britiske agenten. Jannowitzbrücke stasjon. thumb thumb Bahnhof Berlin Jannowitzbrücke er en stasjon på Berlins forstadsbaner (S-Bahn) og på Berlins undergrunnsbane (U-Bahn). Den ligger ved Jannowitzbrücke i bydelen Mitte, og er et sentralt knutepunkt i Berlins kollektivtransport. Flere fergeselskaper har også stoppesteder på Spreekanalen ved Jannowitzbrücke. Broen Jannowitzbrücke ble gjenoppført fra 1881–1883, og samtidig, i 1882, ble stasjonen over Spreekanalen åpnet som åpen stasjon uten hall. Fordi fergepassasjerene følte seg plaget av lokomotivrøyken, ble det i 1885 besluttet å bygge en jernbanehall over stasjonen. I forbindelse med innføringen av elektriske tog fra 1928 ble stasjonen revet og gjenoppbygget i sin nåværende form etter planer av Hugo Röttcher mellom 1927-1932. Eksterne lenker. Jannowitzbrucke Bashir Gemayel. Bashir Gemayel holder tale under et falangistmøte Sjeik Bashir Gemayel (født 10. november 1947 – død 14. september 1982) var en libanesisk politiker og militær leder. Han ble født i Beirut, men vokste opp i Bikfaya i Metn øst for byen. Han var yngste av syv barn, og sønn av Pierre, grunnleggeren av det innflytelsesrike libanesiske Falangistpartiet. Arne Skarpsno. Arne Skarpsno (født 7. mai 1926, død 22. mars 2008) var kjent som «gatebarnas far». Han arbeidet for hjemløse, vanskeligstilte og rusmisbrukere i Oslo i over 20 år. Leien av lokalet han brukte til sitt arbeid ble betalt av staten, og han delte ut donert mat for anslagsvis 200 millioner kroner hvert år. Det er antatt at Skarpsno har hjulpet mange fra døden ved å gi dem mat og vennskap. For sitt arbeid for de vanskeligstilte ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1997. I 2007 ble det avduket en byste av Arne Skarpsno på «Plata» i Oslo. Under avdukingen kom han med en oppfordring om at folk må gjøre mer for andre. En blodprøve i mai 2006 påviste at Skarpsno hadde kreft, og han ble lagt inn på Akershus Universitetssykehus i november samme år, hvor han opererte bort en nyre og en svulst. Etter operasjonen fortsatte han sitt arbeid for de hjemløse, men døde 81 år gammel påskeaften, 22. mars 2008, på Akershus universitetssykehus. Kroksund. Kroksund er et sund mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, ei grend og et tettsted i Hole kommune i Buskerud. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Stedet. Kroksund ligger langs E16, rett vest av Sundvollen. Europaveien passerer over til Kroksund fra Sundvollen via Kroksund bru over Sundøya og Slettøya og veifyllinger på hver side. Området er regulert og bebygget med villabebyggelse. Våtmarksområdene rundt Kroksund inngår i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem, som er et ramsarområde, og er et viktig område for trekkfugler. Våtmarksområdene i direkte tilknytning til Kroksund har imidlertid ikke ramsarstatus. For å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden, som har et svært sårbart og stillestående økosystem, har Statens vegvesen laget en reguleringsplan for å erstatte disse med bruer. Planene er kostnadsberegnet til omkring 180 millioner kroner, men Norsk Ornitologisk Forening mener at det er høyst tvilsomt om vannkvaliteten i Steinsfjorden vil bli bedret gjennom tiltaket alene. Gary Wilkinson. Gary Wilkinson (født 7. april 1966) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Wilkinson startet som profesjonell i 1987, han klatret raskt på verdensrangeringen og var rangert som nummer fem i verden innen 1992. Han har aldri vunnet en rankingturnering, men har to ganger kommet til finale i tillegg til fire semifinaler. Wilkinson var ett tiår rangert blant de 32 beste snookerspillerne i verden. Han kom til kvartfinale i verdensmesterskapet i snooker i 1991 og 1995. Wilkinson er fremdeles aktiv, men er ikke lenger med på main touren. Aldhelm av Sherborne. Sankt Aldhelm av Sherborne (ca 639 – 25. mai 709), abbed av klosteret Malmesbury Abbey, biskop av Sherborne, latinsk poet og angelsaksisk litterat, ble født en gang før midten av 600-tallet. Det er blitt sagt at han var sønn av Kenten som var fra det kongelige huset i Wessex. Han var absolutt ikke, som Aldhelms første biograf Faritius skriver, bror av kong Ine av Wessex. Liv. Aldhelm fikk sin første utdannelse i skolen til en irsk munk og lærd, Maildulf (også nevnt som Maeldubh eller Meldun) (død ca 675), som hadde bosatt seg i det engelske festningsverket Bladon (eller Bladow) på stedet av byen som ble kalt for Mailduberi, Maldubesburg, Meldunesburg, etc., og til slutt Malmesbury, etter ham. En veggplakett på den katolske kirken til Sankt Aldhelm i Malmesbury. Inskripsjonen sier 'Sankt Aldhelm 639-709, abbed av Malmesbury og biskop av Sherborne, latinsk poet og kirkeforfatter.' I 668 sendte pave Vitalianus Theodor av Tarsus for å bli erkebiskop av Canterbury. På samme tid hadde den afrikanske lærde Adrian av Canterbury blitt abbed ved klosteret St. Augustine's Abbey i Canterbury og ble også erkebiskop av Canterbury i 664. Det antas at han døde etter svært kort tid i embetet og Theodor etterfulgte ham. Aldhelm var en av Adrians disipler. Aldhelm må uansett ha vært rundt 30 år da han begynte å undervist av Adrian. Han studerte romersk lov, astronomi, astrologi, beregning av kalenderen (matematikk), og lærte i henhold til tvilsomme utsagn også gresk og hebraisk. Det er sikkert at Aldhelm introdusere mange latiniserte greske ord i sine skrifter. Dårlig helse tvang ham til å forlate Canterbury og han dro da til Malmesbury Abbey hvor han var munk under Maildulf for 14 år, sannsynlig fra 616, og inkluderte en periode med studier under Adrian. Da Maildulf ble Aldhelm utpekt i 675, i henhold til et charter av tvilsom ekthet (sitert av William av Malmesbury) av Leuthere, biskop av Winchester (671-676), til være etterfølger ved klosteret, og han ble da dets første abbed. Aldhelm introduserte benediktinerordenens regler og sikret munkenes rett til å velge abbed. Samfunnet ved Malmesbury økte og Aldhelm ble i stand til å skape to nye klostre som sentrum for læring ved Frome i Somerset og ved Bradford on Avon i Wiltshire. Den lille St Lawrence-kirken i Bradford on Avon stammer fra Aldhelms tid, og kan trygt regnes som hans. Ved Malmesbury fikk han bygd en ny kirke for å erstatte Maildulfs beskjedne bygning, og oppnådde betydelige overdragelser av landområder for klosteret. Kjennskapen om Aldhelms omdømme og som lærd spredde seg til andre land. Artwil, en sønn av en irsk konge, sendte sine skrifter for Aldhelms bedømmelse, og Cellanus, en irsk munk fra Péronne, var en av de han brevvekslet med. Aldhelm var den første angelsakser vi kjenner til som skrev på latin, og hans brev til Acircius, det vil si Aldfrith av Northumbria, er en avhandling på latin om prosodi (verselære) til bruk for hans undersåtter. I dette verket inkluderte han det han er mest berømt for, 101 gåter på latinske heksameter. Hver av dem er et fullstendig bilde, og ett av dem er på 83 linjer. At hans omdømme som lærd ble tidlig anerkjent i hans eget land er kjent ved Bedes opptegnelser i dennes "Historia ecclesiastica gentis Anglorum", som skriver ubeskjedent om ham som et «underverk av lærdom». Hans omdømme nådde også Italia og på forespørsel av pave Sergius I reiste han til Roma hvor det dessverre ikke finnes noen anmerkning om i hans skrifter. Da han kom tilbake hadde han med seg gaver til sin klostre, blant annet et praktfullt alter. Han var tilstede ved et kirkemøte i Wessex for å bebreide engelskmennene i Dumnonia (Devon og Cornwall) ved at disse var preget av den opprinnelige gæliske kristendom på deres ulike praksis i henhold til datering av påsken og en del andre ulikheter med den romersk-katolske kirke. Han sendte også et langt og bittert brev til deres konge Geruntius (Geraint av Dumnonia) på vegne av paven. I 705 og kanskje tidligere døde Hædde, biskop av Winchester, og bispesetet ble delt. Sherborne ble det nye setet og hvor Aldhelm ble noe motvillig den første biskopen i 705. Han ønsket selv å forbi abbed av Malmesbury som han hadde styrt i tretti år, men da hans munker protestert ble han både biskop og fortsatte å administrere klosteret helt til han døde. Han var nå en gammel mann, men viste stor aktivitet i sin nye funksjoner. Katedralkirken som han fikk bygget i Sherborne, senere erstattet av en normannisk kirke, er beskrevet av William of Malmesbury. I egenskap av biskop viste han stor energi, møtte opp på offentlige steder hvor han sang hymner og passasjer fra evangeliene sammen med en del ablegøyer for å tiltrekke seg folks oppmerksomhet. Aldhelm var på en rundreise i bispesete da han døde i kirken i Doulting den 25. mai 709. Liket ble fraktet til Malmesbury og mange kors ble satt opp av hans venn Egwin, biskop av Worcester, ved flere stoppesteder. Han ble gravlagt i St Michael-kirken i Malmesbury Abbey. Hans biograf forteller om mirakler som skal ha skjedd både i løpet av hans levetid som ved hans minnested. Han ble gjort til helgen etter sin død og hans minnedag blir feiret 25. mai. Skrifter. I henhold til William v Malmesbury skrev Aldhelm poesi på angelsaksisk foruten på latin, og han satte musikk til sin egne dikt, men ingen av disse sangene, som fortsatt var populære på kong Alfred av Englands tid, har blitt bevart for ettertiden. Da han fant ut hvor langsomt folk kom til kirke ble det sagt at han sto ved enden av en bro og sang sanger på morsmålet og således samlet seg folk som lyttet til det kristne budskap. Aldhelm skrev i et detaljert, svulstig og vanskelig tilgjengelig latin som beklagelig vis ble den dominerende latinske stilen i århundrer, og til slutt betraktet som barbarisk. Hans verker ble standard skoletekster i klosterskolene inntil hans innflytelse dalte kraftig etter den normanniske erobringen etter 1066. Aldhelms samlede verker ble redigert av tyskeren R. Ehwald som "Aldhelmi opera omnia" (Berlin, 1919). En tidligere utgave ble gjort av J. A. Giles, "Patres eccl. Angl." (Oxford, 1844) som ble trykket av J. P. Migne i dennes "Patrologiae Cursus", bind. 89 (1850). Brevet til Geraint av Dumnonia ble antatt ødelagt av britene i henhold til William av Malmesbury i "Gesta Pontificum", side 361, men ble oppdaget sammen med annen brevveksling i sankt Bonifatius’ korrespondanse i Mainz. Et langt brev til Eahfrid, en lærd som hadde kommet tilbake fra Irland (først trykket i "Usher, Veterum Epistt. Hiber. Sylloge", 1632) er av interesse ved at det kaster lys over forholdet mellom irske og engelske kirkelærde. Aldhelms mest kjente verk er "De Laude Virginitatis", en latinsk avhandling om jomfruelighet, adressert til nonnene i det doble klosteret i Barking. Etter en lang innledning som roser i høye toner den jomfruelige dyd og han fremmer et stort antall mannlige og kvinnelige helgener som gode eksempler. Aldhelm skrev senere en kortere poetisk versjon som avsluttes med en allegorisk kamp mellom dydene og lastene: "De octo principalibus vitiis". Den ble først trykket av Delrio i Mainz, 1601. De to arbeidene blir stundom kalt for «opus geminatum», det vil si «tvillingarbeidene». Hovedkilden til hans "Epistola ad Acircium sive liber de septenario, et de metris, aenigmatibus ac pedum regulis" er den latinske grammatikeren Priscian. For gåtene som var inkludert i den, hans modell var samlingen kjent som "Symposii aenigmata", det vil si gåtene til en Symposius. Introduksjonen har setningen «Aldhelmus cecinit millenis versibus odas», avhengig om man leser fra første bokstav eller siste bokstav av linjene. Av hans mindre latinske dikt er en av dem inkludert på kirken som ble bygget av Bugge (eller Edburga av Minster), en adelig kvinne fra Wessex. Telegrafstolpen og Tilhengeren. Telegrafstolpen og Tilhengeren var det norske navnet på det danske komikerparet Fyrtårnet og Bivognen (ofte forkortet «Fy og Bi») som bestod av Carl Schenstrøm (1881-1942, «Fyrtårnet» eller «Telegrafstolpen») og Harald Madsen (1890-1949, «Bivognen» eller «Tilhengeren»). Helvetes porter. Oppfattelsen av hvor Helvetes porter ligger er sterkt varierende, og steder med varme og kulde synes i figurere side om side. I norrøne kilder er veien til Hel litt upresist omtalt som «Nirð ok norðr». Derav også uttrykket «dømt nord og ned», dvs. «døpt til fortapelse». Dette må være en nordeuropeisk oppfattelse som korresponderer med forestillingen om at den verste pine noen kan utsettes for har sammenheng med sprengkulde, jf. de folkelige beskrivelsene av Trollebotn i kjempe- og trollvisene. Denne forestillingen står i dyp kontrast til den sydlandske oppfattelsen (i Midtøsten og Orienten) om at det må være glohett der nede hvor djevelen oppholder seg. Et annet trekk er at helvete gjerne sies å stå vidåpne porter som et gap klar til å motta besøk. Slik finner vi bl.a. portene anrettet i forbindelse med Dantes beskrivelse av «Inferno», i "Divina Commedia". Her skal det øyensynlig være lett å komme inn, men umulig å slippe ut igjen. «La alt håp fare, dere som går inn her». «Lasciate ogni speranza» (= "la alt håp fare") står det, i følge Dante, som en slags gravskrift over helvetesporten. Dette er det siste synderen ser før vedkommende slukes av mørket og føres mot lyden av sukk, skrik og bitre klager i det underjordiske. Nærmest portene finner vi tvilerne og småkjeltringene, mens de med de lengste synderegistrene blir lenket fast dypere nede i trakten. I Dantes beskrivelse synes helvetes porter nærmere bestemt å ligge ved Ascherons bredd. Eventuelt er det slik å forstå at vandrerne Virgil og Dante først kommer dit etter at de har passert Elysium. Ikke før de når bunnen av den koniske trakt, og møter Lucifer, får vi vite at de omsider befinner seg rett under tempelet i Jerusalem. Her kan straffen som innbyggerne i Jerusalem, etter profeten Esekiels (Esek 5,5-17) ord, får kastet på seg for alle vederstyggeligheter som har skjedd i dens midte, ha vært en kilde til plasseringen av helvete like under. Ryk og reis, og dra pokker i vold. Avskjedshilsene kan være mange, og slike inderlig uttalte utsagn, f.eks. over futen, kan da også føre til plasseringer i døden slik det er fremstilt både i eventyret og i Ibsens versedrama "Peer Gynt", hvor Peer selv prøver å skaffe seg vitnesbyrd om en gang i livet å ha opptrådt fullstendig og sann. I en variant av det visjonsdiktet Draumkvedet fyker den dypt sovendes hug «ne å nór». Også i annen europeisk visjonsdiktning forespeiles det hvilke pinsler og straffer de fordømte må tåle i helvete. I Draumkvedet listes det opp flere dødssynder. I helvete finnes folk som har begått drap, har vært gjerrig, har flyttet merkesteiner (deilder = eiendomsgrenser), har drevet incest, eller som ved trolldom har stjålet smør. Mulige sjamanistiske forbilder. Selve grunnlaget for visitter i det hinsidige, enten det er Himmerik eller Helvetes haller, slik det blant annet forespeiles i visjonsdiktingen, kan det bære i seg opprinnelige sjamanistiske trekk. Sjamanens kropp ligger som kjent passiv igjen på marken mens sjelen farer av sted ut i universet. Slaget ved Slesvig. Slaget ved Slesvig fant sted ved Dannevirke sørvest for byen Slesvig påskemorgen den 23. april 1848 som et av de første slag i den dansk-tyske Treårskrigen 1848-51. Preussen hadde gått inn i krigen på slesvig-holsteins side og hadde sendt en divisjon på 12 000 soldater til Holstein. De tyske styrker under overgeneral Wrangel utgjort mer enn 30 000 mann, og var nesten tre ganger så stor som den danske hæren i Slesvig. Wrangel rykket nordover for å finne og fordrive den danske hæren på 12 000 mann ut fra de nordlige deler av hertugdømmet Slesvig. De danske styrkene under general Hedemann og oberst Læssøe forsvarte seg med stor dyktighet mot det tyske angrepet, men i den uoversiktige situasjonen klarte de ikke å gå til motangrep mot Wrangel. I ly av mørket, i løpet av natten trakk den danske hæren seg derfor i god orden tilbake fra slagmarken, den tyske overmakten hadde vist seg å være for stor. Men de danske styrkene var ikke påført et avgjørende nederlag og retretten fra Slesvig tilbake til øya Als i Danmark kom etter trefningen ved Oversø 24. april. IOS. iOS (Tidligere iPhone OS) er et operativsystem utviklet av Apple for iPhone, iPod touch og iPad. Det er avledet av Mac OS X, og baserer seg på samme Mach- og Darwin-kjerne som Mac OS X. Operativsystemet har fire abstrakte «lag»: Et Core OS lag, et Core Services-lag, et media-lag og et lag kalt Cocoa Touch. Operativsystemet tar mindre plass enn en halv gigabyte av enhetenes totale lagringsplass (fra 8 til 64 GB). Operativsystemets CPU er basert på ARM, istedet for x86 (og tidligere PowerPC) som er brukt i Apples Macintosh-datamaskiner. Det er over 750 000 applikasjoner som offisielt er tilgjengelig for iOS (pr. oktober 2012) fra App Store. iCloud. En nettsky-tjeneste som overfører bilder, musikk, programmer, notater, kontakter, kalender fra en iOS-enhet(iOS 5) til en annen, begge registrert under samme konto. Også tilgjengelig i OS X fra og med 10.7. iMessage. iMessage sender meldinger via internet til andre Apple-enheter som fra en iPod, iPad, iPhone og Mac. Mail. iPhone har et innebygd epostprogram som man kan sende tekst og bilder med. Programmet støtter PDF, Microsoft Word og Microsoft Excel. Yahoo tilbyr en gratis «Push-IMAP» e-posttjeneste som gjør at epostene blir synkronisert med datamaskinens mailprogram f.eks Mail eller Microsoft Outlook. Man kan også bruke en vanlig epost. I 2.0 versjonen av iPhone er det full-integrert støtte for Microsoft Exchange og Active Sync, som er laget for bedrifter, såkalt "Enterprisebrukere". Den nyeste versjonen leser også Microsoft PowerPoint-filer. Lagring av bildefiler er også mulig. Men lagring av musikkfiler, som MP3, er ikke mulig. Safari. iPhone bruker Apples Safari-nettleser. Programmet har støtte for flere vinduer og man kan vende skjermen horisontalt, slik at skjermen blir bedre utnyttet. Safari har også en reklamefrimodus kalt "Leser". Da fjerner iOS enheten alle reklamer og og kampanjer på nettsiden for lavere netthastighet Bilder. Bildebehandlingsprogrammet gjør det mulig å laste opp, se og sende bilder via e-post. Man kan se bildene i et visningsmodus i fullskjerm, alt etter hvilken vei man roterer telefonen. Kalender. Denne kan også synkroniseres med datamaskinens kalender, via synkroniseringen i iTunes. I kalenderprogram kan man se dagens, ukens og månedens avtaler. YouTube. Dette er et program som kan vise YouTube-videoer på telefonen. Man kan søke etter videoer, se topplister for blant annet mest eller sist sette videoer og en egen logg over de siste filmene man har sett. Man kan også lagre lenker til egne favoritter. Notater. Her kan man notere hendelser og viktige data, lagre og logge dem ut i fra tidspunkt og dato. Aksjer. iPhone har et program som kan vise aksjekurser man kan legge til egne favorittaksjer og følge kursene fortløpende. I tillegg til siste notering og dagens utvikling, kan man også få opp statistikk for den enkelte aksje siste døgn, uke, måned, kvartal, halvår eller år. Vær. Dette er et program for å se været på et gitt sted. Man kan ved hjelp av en søkefunkson søke f.eks. på et postnummer. Man kan legge inn vær for flere forskjellige steder og veksle mellom disse ved å «dra» væroversikten til høyre eller venstre. Funksjonen viser vær for de kommende syv dagene. Klokke. Dette er et lite program som viser tiden for stedet man er, samt egne utvalg av steder kloden rundt, i et oversiktlig verdensur. I tillegg har den alarm- og vekkerfunksjon med mulighet for å lage flere alarmer, stoppeklokke med rundetider og timer (nedtellingsur). Kalkulator. Dette er et lite program som man kan regne enkle regnestykker med. Hvis man roterer iPhone horisontalt får man opp en avansert kalkulator som dekker hele den 3,5" trykkfølsome skjermen. Kart. Før iOS 6 hadde Apple og Google en avtale som tillot bruk av en spesiell, modifisert versjon av Google Maps og Google Earth, som kan vise grafiske kart kombinert med satellittfoto, optimalisert for iPhone. I den nye andre generasjons iPhone, iPhone 3G, er det også innebygd GPS, noe som gjør at man mer nøyaktig kan finne ut hvor man er, finne veibeskrivelser, og alt det andre som man til nå også har kunnet gjøre med kart-funksjonen på telefonen. Med iOS 6 introduserte Apple en egen kartløsning. iTunes. iTunes for iPhone ble lansert samtidig som iPod touch, og til iPhone kom den med oppdatert versjon av operativsystemet 1.1.1. Programmet gjør det mulig å handle musikk via iTunes Store på iPhone. App Store. App Store er en nettbutikk med mange likheter i forhold til "iTunes" (for iPhone). App Store er et sted hvor man kan få kjøpt tredjeparts programvare, og mye av programvaren er også gratis. Dette er programvare utviklet med iOS SDK og det er nå (oktober 2012) over 750 000 programmer der. Nike+iPod. Den innebyggede Nike+iPod-mottageren på annen-generasjons iPod touch gjør det mulig å, sammen med en sensor i en Nike+-sko, se antall skritt, distanse og tid man har løpt. Man kan synkronisere sine data opp mot Nikes nettsted og dele sine resultater. SDK. På WWDC den 11. juni 2007 annonserte Apple at iPhone ville støtte «programmer» via Safari-nettleseren, som deler utseende med iPhone OS’ brukergrensesnitt, men som ligger på et eksternt nettsted. Web-applikasjonene kan lages ved å bruke web-teknologier som Ajax.  I oktober 2007 kunngjorde Steve Jobs at de ville tilgjengeliggjøre en programvareutviklingspakke (SDK; "software developement kit") for utviklere som lager lokalt kjørende tredjepartsprogrammer i februar 2008. iPhone SDK-pakken var offisielt lansert etter et "Apple Town Hall Meeting" den 6. mars 2008. SDK-pakken gjør det mulig å utvikle programmer både for iPhone og iPod touch, i tillegg til å teste dem i en iPhone-simulator. Riktignok kan man ikke laste programmene over på enhetene før man har betalt en utvikleravgift på $99. SDK-pakken ble umiddelbart gjort tilgjengelig, mens selve lanseringen av programmer måtte vente til 11. juli 2008, da iPhone OS 2.0 ble lansert. Denne programvareoppdateringen var gratis for iPhone-brukere, mens de med iPod touch måtte betale en liten avgift for oppdateringen. Utviklerne kan sette en hvilken som helst pris på sine programmer som distribueres gjennom App Store, der utviklerne mottar 70% av fortjenesten. Utviklerne står også fritt til å utgi sine programmer gratis, uten å måtte betale noe ekstra i tillegg til utvikleravgiften på $99. Applikasjoner for iPhone og iPod touch må skrives og kompileres spesielt for iOS enheter, fordi iPhone og iPod touch bruker ARM-prossesorer. Versjonshistorikk. iOS er kommet i seks hovedversjoner, versjon 1.0, 2.0, 3.0, 4.0, 5.0 og 6.0(brukes av de nyeste iOS enhetene). Eiere av iPod touch måtte betale en mindre avgift for oppgradering til versjon 2.0, mens eiere av iPhone fikk oppgraderingen gratis. iOS 4.3: Bare for iPhone 3GS og 4, iPad 1 og 2 og iPod Touch 3rd gen og 4th gen Poliklinikk. En poliklinikk er en avdeling på et sykehus som tar imot pasienter som ikke er innlagt til undersøkelser og behandling. Poliklinikkene er vanligvis bemannet med sykehusets legespesialister. De fleste sykehusavdelingene har sin egen poliklinikk som dekker det samme fagområdet. Det er opprettet endel poliklinikker som dekker en enkelt tilstand eller diagnose, for eksempel diabetes, smerte, kreft, demens og så videre. Sykepleiere med en snever og grundig spesialisering innen vedkommende saksfelt kan være blant de ansatte ved slike poliklinikker. Peter Engman. Tony Peter Villiam Engman (født 24. september 1963 i Hallstavik i Uppland) er en svensk skuespiller. Biografi. Engman er oppvokst i Hallstavik i Roslagen hvor han ble utdannet til sveiser og arbeidet en tid ved Holmens bruk på hjemstedet. Deretter flyttet han til nabobyen Norrtälje og videre til Stockholm på begynnelsen av 1980-tallet der han arbeidet i veldig forskjellige yrker som lastebilssjåfør, drosjesjåfør, barnepleier, postbud med mere. Han var også musiker og låtskriver og turnerte rundt med punkbandet President Gas, som til og med ga ut et par plater. I 1990 fikk han arbeide som scenearbeider på Operaen og seinere ved Dramaten. Han begynte å søke på ulike teaterutdanninger og til slutt kom han inn ved Högskolan för teater i Göteborg i 1993 hvor han studerte til 1996. Etter prøvespill på skolen fikk Engman en av hovedrollene i Åke Sandgrens Stora og Små Män og opplevde da litt av et gjennombrudd. Han spiller ofte litt halvsympatiske figurer som for eksempel i filmen "Suxxess" (2002) eller som skuespiller i tv-serien Stora Teatern (2002). I 1998 fikk Engman Det svenske teaterförbundets Daniel Engdahl-stipendium. Erlend Sandem. Erlend Sandem (født 29. juli 1977 i Oslo) er en norsk dramatiker. Han er medlem av Norske Dramatikeres Forbund, og representeres av Nordiska Strakosch Teaterförlaget. Han er sønn av skuespiller og mangeårig teatersjef på Det Norske Teateret, Vidar Sandem,og lektor Eli Nerland Sandem. Hans bror er skuespiller Audun Sandem. Norsk Skuespillersenter. Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for kontinuerlig faglig utvikling innen scenekunst. Senteret skal nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, seminarer, debatter og idéutvikling. Skuespillersenteret skal bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere og kunstorganisasjoner fra kunstformer og miljøer innen scenekunst, film, musikk, billedkunst, dans og musikk. Senteret arrangerer kurs i Oslo, Bergen og Trondheim. Norsk Skuespillersenter ble initiert av Norsk Skuespillerforbund, og ble drevet på frivillig basis i en årrekke. Fra 2002 ble de en egen stiftelse, og i 2006 kom de med på statsbudsjettet. Norsk Skuespillersenter holder til i Welhavensgate 1 i Oslo, i lokalene under Norsk Skuespillerforbund. I dag bemannes senteret av to deltidsansatte, samt et kunstnerisk råd og et styre. Daglig leder, Shanti Brahmachari, har bl.a. bakgrunn fra National Theatre i London og Norsk Kulturråd. Liste over personer som har tent den olympiske ild. Liste over personer som har tent den olympiske ild viser alle personer som endte Fakkelstafetten til OL ved å tenne flammen på stadion. Vinter-OL. Den olympiske ild i Torino Session. Session er en sang fra Linkin Park sitt andre studioalbum Meteora. «Session» ble kjent når sangen ble nominert for en grammy for Best Rock Instrumental Performance i 2003. Sangen inneholder ingen vokaler fra Chester eller Mike og fra starten til slutten hører man en tekno drevet sang. Dalmatovo. Dalmatovo (russisk: Далма́тово) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger ved elva Iset (ei sideelv til Tobol), rundt 180 km nordvest for Kurgan. Innbyggertall: 14 400 (est. 2006), 14 972 (folketelling 2002), 17 494 (folketelling 1989). Historie. Dalmatovo ble grunnlagt i 1644 som en sloboda ved et kloster grunnlagt og oppkalt etter en munk ved navn (herav bynavnet). Senere ble denne slobodaen bosetningen "Dalmatovskoje" (russisk: Далма́товское). Dalmatovo er kjent som et av de første sentrene for russisk ortodoksi, skrivekyndighet og russisk kultur i den transuralske regionen på det tidlige 1700-tallet. Den var også et eksilsted for enkelte gammeltroende. I 1781 fikk Dalmatovo innvilget bystatus, for så å bli nedgradert til landsby igjen i 1797. På 1800-tallet var Dalmatovo kjent som et senter for dyrking av agurker og sanking av humle. I 1947 fikk Dalmatovo igjen innvilget bystatus. Sjumikha. Sjumikha (russisk: Шумиха) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger rundt 130 km vest for Kurgan. Innbyggertall: 19 083 (folketelling 2002), 21 984 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1892 som en bosetning ved jernbanestasjonen med samme navn (åpnet i 1896). Den fikk bystatus i 1944. Lockheed JetStar. Lockheed JetStar er et amerikansk passasjerfly. Bakgrunn og utvikling. I 1957 ba det amerikanske flyvåpenet om forslag til et nytt raskt fly for persontransport under prosjektbetegnelsen UCX (Utility Cargo Experimental). Lockheed hadde tidligere arbeidet med et passasjerflyprosjekt under fabrikkbetegnelsen L-193 som ikke hadde lyktes med å finne interesse hos potensielle kjøpere, og da teamet ledet av Clarence L. Johnson begynte å arbeide på UCX-prosjektet, som hos Lockheed da hadde fått fabrikkbetegnelsen CL-329, tok de utgangspunkt i en nedskalert versjon av L-193. Forskjellige motorløsninger ble vurdert. Det amerikanske flyvåpenet hadde spesifisert fire motorer, men ingen amerikanske motorer med tilstrekkelig ytelse var ferdig utviklet ennå, og Johnson valgte heller å utstyre flyet med den britiske Bristol Siddeley Orpheus, som var planlagt å skulle produseres på lisens i USA av Curtiss-Wright Corporation under betegnelsen TJ37. Den britiske motoren var dobbelt så kraftig som noen av de daværende amerikanske alternativene, så Johnson så to motorer som tilstrekkelig. Og det var med to Orpheus-motorer prototypen fløy første gang 4. september 1957. Etter mye frem og tilbake sto imidlertid Lockheed fremdeles uten noen kontrakt med det amerikanske flyvåpenet, men bestemte seg for å sette i gang serieproduksjon og fikk etterhvert flere kontrakter med sivile aktører. For produksjonsvarianten valgte man å returnere til fire motorer fordi kontraktene om lisensproduksjon av de britiske motorene ikke hadde blitt noe av og fordi man fremdeles håpet på kontrakter med flyvåpenet. Denne firemotorsvarianten fikk fabrikkbetegnelsen CL-1329, og valget falt på turbojetmotoren Pratt & Whitney JT12A. Varianter. Forskjellen mellom de forskjellige variantene besto hovedsakelig i forskjellige typer motorer og de konsekvenser dette hadde for ytelser. I alt ble 202 JetStar produsert. 96 JetStar 6 og 66 JetStar 8 mellom 1961 og 1973, og 40 JetStar II mellom 1976 og 1980. En av det amerikanske flyvåpenets VC-140B som ble brukt for VIP-transport, noen ganger i rollen som «Air Force One» med presidenten ombord. Trefningen ved Oversø. Trefningen ved Oversø den 24. april 1848 mellom de danske forpostene og den tyske fortroppen fra forbundsdivisjonen i Treårskrigen var en mindre trefning som fikk store strategiske konsekvenser. For den danske befolkningen ble dagen etter deres «strålende nederlaget» i Slaget ved Slesvig ansett som den «katastrofale 24» fordi overkommandoen i den danske hæren trodde tyskerne var for utslitt etter et hardt slag til å marsjere etter den danske retretten. Den tyske overgeneral Wrangel hadde sendt de uthvilte kontingentene fra Hannover og Mecklenburg i forbundsdivisjonen på 10 000 mann nordover i forfølgelse, denne deltok ikke i full styrke under det større slaget dagen før. Den danske baktroppen som bestod av det 2. danske jegerkorpset og det danske 2. dragonregimentet var for svak mot de tyske fortroppene som i ettermiddag kom overraskende på forpostene ved Oversø. De danske jegerne forsvarte seg lenge mot overmakten, men de tyske eskadronene klarte å utmanøvrere og omringet to kompanier som ble tatt til fange etter all ammunisjon var oppbrukt. De tyske infanteribataljonene som fulgt etter eskadronene, hadde blitt oppholdt i hele ettermiddag og måtte gå til et bajonettangrep for å tvinge danskene til overgivelse. Under kampene hadde en ryttereskadron kommet over en dansk eskadron fra det 5. dragonregimentet som ble tatt til fange. 50 dragoner ble tatt til fange sammen med regimentsfanen, men noen dragoner klart å unnslippe og flyktet til Flensborg. Disse dragonene som var skrekkslagne over begivenhetene ved Oversø der de hadde vært overrasket av overlegne tyske styrker, red gjennom gatene med ropet: «Prøysserne er her!». Som et resultat kom de trette soldatene sammen med deres overraskende offiserer ut i panikk, dette spredt seg gjennom hæren som strømmet ut av byen i uorden. Det tok tid for offiserer å få orden i troppene, men skaden var gjort. Overkommandoen hadde ikke annet valg enn å føre hoveddelen av hæren til Als 25. april ettersom Wrangel hadde store uthvilte styrker som fortsatte fremrykkingen mot nord. Resten, det danske kavaleriet samt en bataljon og et batteri fortsatte videre mot Kongeåen. Wrangel fornøyd med resultatet ved Oversø lot forbundsdivisjonen rykket etter den danske hæren til Sundeved mot Als. Selv gikk han med de prøyssiske og de slesvig-holstenske styrkene mot Kongeågrensen mellom det danske kongeriket og hertugdømmene. Slaget ved Slesvig, overraskelsen ved Oversø og forvirringen i Flensborg startet en rykteflom som raskt spredte seg til København om hærens oppløsning, om at tyskerne hadde vunnet en avgjørende seier f.eks. Krigministeriet under ledelse av krigsminister Tscherning kom i tvil om generalenes evne. Dette startet en ledelseskonflikt mellom krigsministeriet og hærens overkommandoen som uten avbrytelse fortsatte gjennom hele krigen. Det 2. danske jegerkorpset mistet sin øverstbefalende som falt under kampene, 3 andre døde og 26 sårede samt 250 tatt til fange. De tyske tapene var relativt små, bare seks ryttere ble såret av den danske ilden som likevel var virkningsfull mot de tyske angrepene. 50 danske dragoner fra det 2. dragonregimentet var også tatt til fange. Nederlaget kunne ha vært unngått om danskene hadde tatt sine forholdsreglene. Price Look-Up. Epler merket med PLU-kode 4130. Price Look-Up (PLU), også kalt "Product Look-Up", er en firesifret kode som tastes inn ved kasseapparatet i en dagligvareforretning for varer som ikke har EAN-kode. PLU brukes mest på frukt og grønt, men kan også brukes på andre varer som mangler EAN-kode og dermed ikke kan scannes. Bendt Olrik. Bendt Olrik (født 1749, død 1793) var Danmarks inspektør for Sydgrønland. Ove Guldberg, som var kabinettsekretær for Frederik V og Juliane Maries sønn Frederik (1753–1805), sendte i 1780 Olrik og Johan Friedrich Schwabe til Grønland for å rapportere om forhold i kolonien som burde endres. Bakgrunnen var den dårlige økonomien i Grønlands Handel. To år senere ble han den første inspektøren for Sydgrønland. Liste over logaritmeidentiteter. I matematikk er det flere logaritmeidentiteter. Bruk av enkle sammenhenger. Logaritmer kan brukes for å gjøre kalkulasjoner lettere. For eksempel kan to tall bli multiplisert bare ved å bruke en logaritmetabell og legge sammen. Hvor formula_11, formula_12 og formula_13 er positive reelle tall. Hvis formula_13 er positiv, men formula_12 ikke er det, da er formula_16. Morten Reymert. Morten Reymert (født 1951) er en norsk cand. oecon. Han har bl.a. vært avdelingsdirektør i Finansdepartementet, spesialråd ved Norges OECD-delegasjon i Paris, ekspedisjonssjef i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fra år 2000 økonomi- og finansdirektør ved Rikshospitalet. 29. februar 2008 ble han konstituert som fungerende administrerende direktør ved Rikshospitalet (etter at Åge Danielsen måtte gå av). 24. oktober 2008 ble Reymert fast ansatt som administrerende direktør. Etter sammenslåingen av sykehusene i Oslo i 2009 er han viseadm. dir. i det nye Oslo Universitetssykehus. Wolverhampton Wanderers statistikk frem til 1939. Statistikk sesong for sesong frem til 1939. Dette er en oversikt over sesongene til Wolves fra fotball ligaens oppstart i 1888 frem til sesongen 1938/39. Sesong for sesong frem til 1939 Motorsagmassakren (2003). "Motorsagmassakren" ("The Texas Chainsaw Massacre") er en amerikansk skrekkfilm fra 2003 og nyinnspilling av originalen fra 1974. Janina Berman. Janina Berman (født 9. november 1945 i Åbo), er en finsk skuespiller som også har hatt roller innen svensk film og TV. Dyvik Bruk & Trelast. Dyvik Bruk var et sagbruk og båtbyggeri som lå i Dyvika, 6 km øst for Arendal. Bakgrunn. Arendals næringsliv har i århundrer hatt tilknytning til sjøen og skogen. Nidelven som renner gjennom skogrike distrikter og munner ut ved Arendal, har i grunnen skapt byen. Millioner av tømmerstokker har i årenes løp passert dette vassdraget og blitt ført til byen, skapt sysselsettelse og gode vilkår for en mengde mennesker i skipsbyggings- og sagbruksindustrien opp gjennom tidene. Det ble etter hvert bygget en mengde sagbruk og skipsbyggerier i og omkring Arendal by. Ett av dem var Dyvik Bruk. Historie. Første gang man kan se Dyviken omtalt i sorenskriveriets gamle folianter er i 1812, og da under navn av "Duevigen" under Troms Sogn, mtr.nr.22, gnr.119 – bnr.3, utgått fra Krøgenes. Det ble i dette året utstedt skjøte fra Johannes Terkelsdatter til Torgrim Jensen på eiendommen med hus for 100 riksdaler, datert 22. oktober 1812. Neste gang man kan se eiendommen omtalt er i 1849, da det ble opprettet et mindre sagbruk i indre Dyviken. Der hadde tidligere vært drevet skipsbyggerivirksomhet der inne. I forbindelse med en skyldsetningsforretning i 1856 sees navnet for første gang endret til "Dybevigen". Dette navnet har sannsynligvis sin opprinnelse fra den dype viken som skjærer inn fra Tromøysund. Navnet er som kjent nå i daglig tale "Dyvika", og herfra har da igjen Dyvik Bruk fått sitt navn. Eiendommen lå tidligere på grensen mellom Barbu og Stokken, men etter at Barbu i 1902 ble innlemmet i Arendal, ble Dyvika liggende på grensen mellom Arendal og Stokken med Dyvik-kilen som skille. Bruket og opplagstomtene ligger nå i Stokken herred, mens dens vestlige delen av eiendommen ligger innenfor Arendals grenser, og bedriften blir derfor skattlagt i begge kommuner. Forretningskontoret er på neset i Arendal sentrum. Det har gjennom disse årene vært vekslende virksomhet i Dyvika. Bruket har vært på mange hender, og de forskjellige eiere har drevet med mer og mindre hell. Forut for det første sagbruket ble anlagt i Dyviken 1849 ble det drevet skipsbyggeri, og det ble bygget tre skonnerter. Produksjon og drift. 1849 i april, grunnla trelasthandler Phil det første sagbruket i indre Dyvika. Han drev i begynnelsen i meget beskjeden målestokk, men utvidet i 1856 etter datidens forhold et moderne sagbruk med dobbel tømmersirkel og oppgangssag. De første 15 år skiftet bruket eiere mange ganger. Etter Phil fulgte Anders Dyvika som etter et par års drift solgte til trelasthandler Runes, som igjen solgte til trelasthandler Chr. Sandberg. I denne perioden var bruket også en tid bortleid til konsul Bernt Einersen, Grimstad. Etter Sandbergs død ble Dyvika solgt av boet. 1872, Christoffer Johnsen, som senere også bygget en ny sagbruksbygning, overtar og drivkraften ble lagt om fra vann til damp. Johnsen drev også en tid isforretning i Dyvika. 1890, sagbruket ble solgt til brødrene Ragnvald og Gabriel Blakstad som drev bruket og en pinnefabrikk frem til 1898, da en brann satte en foreløpig stopper for driften. En ny sagbruksbygning ble straks etter oppført, og maskineriet besto nå av to doble tømmersirkler. 1900, og bruket er i full gang igjen med 50 ansatte, men det varte ikke lenge før nedgangstidene slo til etter århundreskiftet. 1903, Norges Bank overtok eiendommen og bruket ble leiet bort til Wahl, en svensk maskinarbeider som drev en større kassefabrikk der. Ishavsskuten «Hobby» skulle sjøsettes som seg hør og bør med dignitærer og alt som hørte til. I det øyeblikket skuta skulle ha gått av beddingen – så gikk den ikke. Det nyttet ikke hvor mye man enn forsøkte å lirke for å få den til å skli av. Skuta rikket seg ikke og sjøsettingen måtte utsettes. Man tok kontakt med et slepefirma og kapteinen på slepebåten sa at dette var en grei sak. Avtalen var "no cure no pay". Slepebåten fikk trosse ombord og kjørte forsiktig utover inntil han tok opp slakken i trossa. Da begynte han å kjøre på, og ga mer og mer kraft til maks ytelse. Skuta rikket seg ikke. Slepebåten gjorde mange forsøk. Til slutt den helt inn til slippen, slik at det var slakk. Tok så rennefart, og idet slakken var tatt opp hadde slepebåten full fart. Da røk trossefeste ombord i slepebåten. Kapteinen satte kursen ut bukta, og det var det siste de så til ham. Etterpå ble det foretatt en grundig undersøkelse, og det viste seg at det var to jernbolter som var slått gjennom kjølen og inn i beddingen. Da disse to var saget av, rant «Hobby» lett og elegant ut på vannet. 1921, Interesseselkapet A/S BOX overtar bruket. Dette selskapet som bestod av fabrikkeier T.A. Mørland, fløtningsinspektør Lidvard Midttun og disponent / forretningsfører G. Blichner. Dette selskapet moderniserte bedriften betydelig. T.A. Mørland som siden 1880-årene hadde drevet med sagbruks- og skipsbyggervirksomhet på Nedre Gartha (7-8 km øst for Dyvika) hadde til da bygget 23 seilskip. Nå flyttet han sagbruket sitt fra Gartha til Dyvika og skipsbyggeriet på Gartha ble nedlagt. Den store sagbruksbygningen som ble oppført i Nedre Gartha i 1884, var ca 29 x 13 meter med øksehugget reisverk og tak-konstruksjon. Den ble plassert i ytre Dyvika omtrent der det gamle skipsbyggeriet hadde ligget. Saga ble forsynt med 2 oppgangssager, og drivkraften ble fra nå av lagt om fra damp til elektrisk kraft. Denne bygningen ble stående til 1990-årene. De andre sagbrukene hadde alle vært plassert i indre Dyvika, og det siste av disse ble revet bare et par år etter at man hadde fått i gang driften av bruket i ytre Dyvika på parsell med gnr.41 – bnr.13 i Stokken Herred, nå Arendal Kommune. Som på så mange områder ble det også for trelastforretningene vanskelig år fra midten av 1920-årene og utover. Grunnet en sterk oppskriving av den norske krone, falt trelastprisene i utlandet meget sterkt, og brukene ble liggende inne med tildels store lager av tømmer som var innkjøpt etter høye priser. En rekke bruk i distriktet fikk føle denne påkjenningen og flere av dem innstilte driften eller gikk over på nye eiere. Dette gikk hardt utover brukenes kapital, og et par bruk i distriktet fikk også statsgaranti for å holde driften gående. Også A/S BOX fikk føle påkjenningen, og i 1928 trådte Blichner og Midttun ut av firmaet og overtok stillingene henholdsvis som forretningsfører i Arendal Trygdekasse og fløtningsinspektør i Nidarå Fellesfløtning. Firmaet fortsatte så sin virksomhet i årene framover som familieselskap under T.A. Mørlands ledelse. Bruket ble drevet jevnt og trutt, om enn ikke i samme målestokk som før. Det ble foretatt forskjellige lastekjøp på "stuv", liksom bruket også hadde en rekke store leieskurer. I årene 1930-31 skar man således ca. 10 000m3 for Songe Tresliperi. Da markeds- og prisforholdene på utlandet og Vestlandet var vanskelig på skurlast, og det ved siden herav på det lokale salgsmarkedet ble drevet en skadelig priskonkurranse som umuliggjorde regningssvarende drift, besluttet man i desember 1935 å stanse driften av bruket inntil videre. I midten av 30-årene var konkurransen i trelastbransjen meget skarp, og dette førte tildels til å brukene undersolgte hverandre. Dette ble uholdbart i lengden, for både trelastforretningene, skogeierne og i siste omgang også for avtagerne. For å få pris- og omsetningsforhold inn i fastere former, besluttet distriktets trelasthandlere seg i 1936 å danne Aust-Agder Trelastnærings Forening. Foreningens oppgave var å ivareta medlemmenes interesser, og følgen ble at det straks etter ble opprettet en prisoverenskomst som skulle vise seg å virke meget gunstig for alle parter. Også Dyvik Bruk sluttet seg ved starten til denne organisasjon, og firmaet ble også senere innmeldt i Norges Trelastforbund og i Trelasthandlernes Landsforbund, da dette ble stiftet i 1941. Medlemskapet i disse organisasjoner har vært av stor betydning for firmaet, og særlig har Aust-Agder Trelastnærings Forening vært av stor betydning for bransjen som helhet og for de enkelte tilsluttede trelastforretninger. Etter fabrikkeier T.A. Mørlands død sommeren 1937 ble spørsmålet om avvikling av A/S BOX aktuelt. Mørlands nest yngste sønn, trelasthandler Finn Magne Mørland, som hadde vært ved bruket noen år, meldte seg da som kjøper av bruket med tilhørende tomter, strandrettigheter m.v., og eiendommen gikk over på hans hender. 1937-39, bruket oppgraderes med diverse nye bygninger, og nyåpning av bruket planlegges av det's nye eier: Finn Magne Mørland. Mørland mente at betingelsene for en regningssvarende forretning basert på hjemme market var til stede. For å tilfredsstille kundenes naturlige ønske om å kunne kjøpe mest mulig til et bygg på et sted, ble det besluttet at forretningen også skulle omfatte salg av høvlet last og bygningsartikler, og det ble i den anledningen bl.a. opptatt forbindelse med firmaet Berger Langmoen, Brumunddal, som i årenes løp har levert en vesentlig del av den høvlede last som er omsatt. Foruten dette firma har også And. H. Kier & Co. Ltd i Fredrikstad opp gjennom årene vært en av leverandørene av høvlede materialer. Fra starten av har forretningen også omfattet salg av cement, murstein, takstein, papp, spiker, stift, bygningsplater, finér og støpesand m.v. I årene som kommer vokser bruket og blir det en av de større arbidsplassene i distriktet. 1940, Forretningen hadde ikke vært drevet mer enn et års tid, da en høyst radikal forandring inntrådte da tyskerne våren 1940 overfalt vårt land, og trelastnæringens menn var vel blant de aller første som fikk føle den tyske jernhel. Okkupasjonsmakten forlangte uhyre mengder av trelast, og alt salg i det frie marked ble strakt forbudt. Gjennom Norges Trelastforbunds Salgssentral fikk landets trelastforretninger ordre fra tyskerne om at 85% av den lagrede trelast og deb fremtidige produksjon skulle forbeholdes herrefolket, men de resterende 15% skulle fordeles på det sivile norske behov. Dette førte til at det ble besluttet innført innkjøpskvoter både for tømmer og for ferdigprodusert trelast basert på brukenes innkjøp i perioden 1936-1939, en beslutning som satte Dyvik Bruk i en meget ugunstig stilling. Bruket hadde nemlig nettopp i denne periode hatt stillstand, og man ble stående med en meget liten kvote, og dette forhold vanskeliggjorde en videre utbygging av forretningen i årene fremover. Dette har også hatt sine konsekvenser etter frigjøringen, idet kvoteordningen fremdeles ble opprettholdt i Bruket's Jubileumsår 1949. Det lyktes allikevel å oppnå visse lempninger på dette område. På tross av disse vansker har Dyvik Bruk klart å opparbeide seg til en av distriktets ledende forretninger i bransjen. Som en kuriositet fra okkupasjonstiden kan det navnes at det ved bruket var lagret et større parti våpen og ammunisjon for den lokale avdelingen av Milorg, som Mørland var medlem av. Organisasjonene ble imidlertid rullet opp av Gestapo, men det lyktes Mørland sammen med flere andre Milorg-karer å komme seg over til Sverige i siste øyeblikk. Folkevittigheten som selv ikke tyskerne klarte å ta knekken på, endret øyeblikkelig firmanavnet fra Dyvik Bruk & Trelastlager til Byvik Bruk & Våpenlager. 1945, etter 5 års okkupasjon med store deler av Nord-Norge avsvidd og forøvrig stor krigsskade på en rekke av landets byer var det naturlig at behovet for trelast og bygningsartikler ville bli stort. Foruten den direkte gjenoppbyggingen hadde man også den stadig økende bolignød å ta hensyn til, samtidig som det er et meget stort udekket materialbehov til reparasjoner og industrielle formål. Innenfor rammen av de retningslinjer som rasjonerings- og prismyndighetene har streket opp, har bruket fortsatt sin levering av trelast og bygningsartikler til det stedelige marked, og det er ikke få nybygg i byen og de nærmeste distrikter som etter frigjøringen er reist med materialer fra Dyvik Bruk. 1949, på tross av mange vanskeligheter så hadde Dyvik Bruk en betydelig utvikling, ikke minst de siste 10 år. Firmaet hadde passert en milepæl, og sto godt rustet til å imøtekomme alle rimelige krav fra byggmestre, industri og de mange andre som bruket kunne glede seg over å telle blant sine kunder. Men utviklingen stanser ikke med dette. Det ble også arbeidet med planer om utvidelse for produksjon av beslektede artikler, og så sant det ikke kom for mange hindringer i veien, skulle disse planene settes ut i live! 1953, sagbruksvirksomheten opphørte, og Dyvik Bruk ble utelukkende drevet som trelastlager. Bruket hadde stor fordel av å være den eneste leverandøren av bygningsmaterialer på østsiden av Arendal. Markedet strakte seg også over Tromøya og Moland, ikke minst takket være alle øyboerne som kunne få brakt bygningsmaterialer sjøveien. 1976, Finn Magne Mørland trekker seg tilbake, etter 40 år som innehaver og daglig leder av Dyvik Bruk. Plastbåtfirmaet Wiking Boat som allerede leide en tomt for båtproduksjon, overtok på leiebasis. Trelast- og byggevareforretningen ble leid ut til Mesterhus som holdt til der inntil 1989. Den gamle bebyggelsen etter Dyvik Bruk og Trelast lager eksisterer ikke lenger. Fossen/møllebruk og dampmaskin som kraftkilde. Drivkraften til sagbruket ble skaffet dels ved vannhjul og dels ved dampmaskin. Man nyttet vannet fra dammen ovenfor (Dyvik-kjenna) om høsten, og dampmaskinen resten av året. Dette vannhjulet var forøvrig en svær affære. Det hadde en diameter på ikke mindre enn 80 fot og var etter sigende det største som på den tid fantes i Skandinavia. Elektrisitet som kraftkilde. I 1949 drives bruket av 4 motorer og det fikk sin strøm fra Aust-Agder Kraftverk (Arendalsvassdraget). Kjerratmaskineri, flisavsugning og filemaskiner. Dessuten har bruket egen lastebil av typen Bedford og motorferje av typen stor pram. Det gjøres i stand i Dyvika for salg til hjemlige markeder. Produksjonen i Dyvika hadde i alle år vært eksportrettet i form av engrossalg av skurlast og rundlast, til England, Belgia og Frankrike samt en del for de vestlandsmarkedet. Med de elendige tidene det var på eksportmarkedet og den store kapitalen det krevde, mente disponent Finn Magne Mørland at forretningens struktur måtte endres og mulighetene lå i å lage en trelast- og bygningsartikkelforretning for det lokale markedet i Arendal om omliggende distrikter med sikte på leveranser til byggmestre, industribedrifter og andre kunder. Før det kunne bli en realitet, måtte trelastforretningen rustes opp. Det som da meldte seg først og fremst, var å få en snekkerkyndig mann som var pålitelig og kontaktskapende med tanke på kunder. Han ble anbefalt Oscar Gundersen som var kommet hjem fra Amerika. Han var snekker og en prima kar, men han var noe gammel, 65 år. Finn Magne Mørland presenterte sine planer for Gundersen og spurte om han kunne være brukets altmulimann, snekker, ekspeditør, lagermann og formann. Gundersen`s svar var: «Kan de være tjent med meg så skal jeg gjøre mitt beste.» De skal være visst at Oscar Gundersen gjorde sitt beste! Han ble disponenten og forretningens støtte gjennom mange år, og det var han som reddet Finn Magne Mørland fra å komme i tyskernes klør i 1942. Sammen gikk de i gang med istandsetting av lagerbygg for høvellast i to etasjer med skyvedører, og det ble laget 2 nye lagerbygg for skurlast, plate, papp, finèr, spiker mv. Da Oscar Gundersen sluttet i 1949, hadde han vært med på å bygge opp en bedrift som ga arbeid til en god del folk i mange år. Kjøper tømmer og setter saga i gang igjen. Etter at lagerbyggene var ferdige og varer kjøpt inn, ble firmaet registrert og åpnet den 2. januar 1939. Etterhvert som salget av trelast og byggevarer kom i gang, ble det behov for skurlast skåret på bestemte lengder til reisverk og lignende. Det var ikke så lett å få andre til å skjære slikt på engros-basis til en konkurrent. Det ble besluttet å sette saga i gang igjen, og det ble gjort avtaler om kjøp av tømmer. Det ryktes snart at saga på Dyvik Bruk skulle startes opp igjen, og de gamle sagmestrene, bakskjærerne og tomtefolkene kom og meldte seg til arbeid. Disponent Finn Magne Mørland måtte ta forbehold om at saga ikke kunne holdes i gang lenger enn til desember. Snart rullet den ene tømmerbilen etter den annen ned på tomtene med last som ble tippet i ringbom i sjøen. Og det ble liflige toner å høre fra sirkel- og oppgangssag og kante oppe på saga (kante = kantsag / breddesag). Fergebygging i vintermånedene. Problemet med sagbruk ved sjøen var jo gjerne at buktene frøs til når vinteren begyndte i november/desember. Om ikke isen satt en stopp, så var det snøhindringer. Da var det ikke mulig å skjære lenger. Sagmestrene og de andre måtte slutte for vinteren og komme igjen på våren, ofte i slutten av april. Det ble etterhvert vanskelig å få folkene tilbake, spesielt fagfolkene. Disponent Finn Magne Mørland kom på ideen om å benytte vintermånedene til å bygge en motorferge oppe på saga. Hans Gullovsen var gammel skipsbyggingsmann og hadde vært med da ishavskuta "M/S «HOBBY»" ble bygget. Behovet for ferje til transport av hunved og materialer hadde meldt seg flere ganger, og det var ingen som hadde en slik farkost i nærheten. Planen ble presentert for Gullovsen, og ønsket var en ferje på 26/27 fot, med en lasteevne på ca. 12-15 tonn. Etter noen dager kom Gullovsen med en halvmodell og sa at han trodde nok han skulle greie det når han bare fikk noe tid til å lage tegninger for spantingen. Utover høsten ble det plukket ut fin spesiallast til spant og bordganger som ble satt opp til tørk. Etter jul arbeidet sagmester Gullovsen og hans to sønner på ferga, og i april var den ferdig. Den ble malt sjøgrå. Så var det å kutte ut åpningen i veggen og gjøre klart for sjøsetting. Ikke lenge etter ble kursen satt for K.K. Lien på Tromøya, med ferja full av materialer. Innehaver av K.K. Lien ble så interesset i denne ferga at han bestilte en til seg selv. Den gikk fra Kongshavn til jernbanen i Arendal, full-lastet med landbruksgjenstander, sparkstøttinger og rattkjelker. Det var noe forskjell på størrelsen av dem men de fleste var ca. 34 fot lange, 13 fot brede og ca. 6 fot dype. Den største ble 36 fot lang og 9 fot bred. De laster vel 15 tonn og var som regel utstyrt med 10-14Hk Sleipner, bensinmotor. Fergene ble veldig populære, og i sommertiden var de meget etterspurt til turer i skjærgården. I de påfølgende vintre ble det bygget 6 ferjer til. Forholdet til arbeiderne. Dyvik Bruk hadde gjennom tidene hatt en stø og solid arbeidsstokk, som stod på sin post i gode og dårlige tider for bruket, og ikke skiftet eller gått over i annet arbeid, selv om der kunne være visse økonomiske fordeler å høste. Flere av arbeiderne har således vært ved bedriften i en mannsalder, og antallet på tømmerstokker de har foredlet er nok langt opp i de sekssifrede tall i følge Finn Magne Mørland. Styrken ved arbeiderne er dog ikke bare at de er dyktige sagbrukarbeidere som kan behandle sine maskiner og virke, men at de ved siden av også har et praktisk grep og syn på annet arbeid som de settes til når sagbruket står. Når bruket går for fullt, har det en arbeidsstokk på 20 mann. Når det har vært tømmermangel har kun tømmersirkelen vært i drift, slik at bruket har hatt 10-12 arbeidere og 2 funksjonærer fast ansatt. Dyvik Bruk's 100 års jubileum, april 1949. Videre har sagmester Ole Severin Olsen arbeidet ved bedriften i 32 år, men da han sluttet noen år før jubileums-tilstelningen, oppfylte han ikke fordringene til å kunne få medaljen. Ingen av arbeider ved Dyvik Bruk måtte slutte i jobben på grunn av alderen. Så lenge de hadde helse og krefter fikk de være i sitt arbeid. En av arbeiderne hadde passert 80 år, og 3 andre hadde passert 70 år, og var fremdeles i full aktivitet ved bruket i jubileumsåret 1949. Kristien Christensen, G.Blichner, Ole Severin Olsen, Hans Gullovsen, Gunder Olsen, Ingvild Larsen, Karl Pedersen, Oscar Gundersen, Lidvald Midthun, Johan Gullovsen, Richard Gullovsen, Peter Schlanbuch, Ludvig Andersen, Gerd Evy Wale, Finn Magne Mørland, Martha Møller, Håkon Hansen, Lyder Terkelsen, Erik Moberg, Maldvin Johnsen. Svenskt Visarkiv. Svenskt visarkiv er et senter for innsamling, forskning og dokumentasjon av svensk sang- og visetradisjon. Samlingen ble på initiativ av visedikteren og radiomannen Ulf Peder Olrog opprettet som en privat stiftelse i 1951. Det norsk søsterarkivet Norsk Visearkiv ble sist på 1970-tallet opprettet etter mønster av det svenske. Organisering og mål for virksomheten. Sammen med institusjonene «Statens musikbibliotek» og «Musikmuseet», har Svenskt visarkiv siden 1999 vært en del av fellesorganisasjonen «Statens musiksamlingar». Samtlige organisasjoner har som felles oppgave hver på sin måte å samle, dokumentere, arkivere, bevare, beskrive, formidle og levendegjøre den musikalske kulturarven. Svnskt Visarkiv ligger i glasshuset i Torsgatan 19 ved Eriksplan i Stockholm. Samlingen består p.t. av eldre folkeviser, arbeidssanger, litterære sanger, gamle slagere og revyviser, samt nyere tids viser på plater, CDer, film, i bøker, skillingstrykk og manuskripter. Dessuten har institusjonen et godt bibliotek over utvalgt forskningslitteratur innenfor de aktuelle emneområdene. Et overordnet mål for virksomheten er på lengre sikt å fremme den allmenne gleden og interessen ved musikk, musikkutøvelse, musikkvitenskap, og å øke det kulturelle kunnskapsforrådet på området. Arvid Skogseth. Arvid Skogseth (født 27. mars 1952) er en norsk bygdebokforfatter fra Steinkjer med hovedfag i Historie. Han har skrevet "Austrheim i fortid og notid", som er et bokverk i fire bind om Austrheim sin historie. De tre første bindene er gårds- og slektshistorie, mens bind 4 er allmenn bygdehistorie fra 1800-2000. I tillegg har han gitt ut "Fedje og Folket", som er gårds- og slektshistorie for Fedje. Høsten 2008 lanserte han første bind av gårds- og slektshistorie for Lindås Sokn. Det andre bindet kom høsten 2009. Høsten 2012 kommer første bind av gårds- og slektshistorie for Sund kommune. Det er i alt planlagt fem bind i bokverket som har fått tittelen "Sund på søre Sotra", fritt etter en sang av Johannes Kleppevik med samme tittel. I desember 2007 publiserte han en artikkel hvor han beviser at Nicolai Wergeland sin fra før av ukjente mormor var fra Radøy. Per Qvale. Per Qvale (født 1946) er en norsk litteraturviter og skjønnlitterær oversetter. Han er tidligere formann i Norsk oversetterforening. Qvale har oversatt langt over hundre bøker fra ulike språk, hovedsakelig svensk, tysk og engelsk. I 1998 ga han ut boken «Fra Hieronymus til hypertekst», en teoribok som tar for seg oversettelsens historie, problematikk og metode. Per Qvale ble i 2002 tildelt Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris. I 2008 ble han tildelt Bastianprisen for oversettelsen av Thomas Manns "Lotte i Weimar". Parlamentsvalget i Bhutan 2008. a> får en folkevalgt nasjonalforsamling med seg i statsstyret. Parlamentsvalget i Bhutan 2008 ble avholdt 24. mars. Det var det første frie valget i Bhutan, og betød en vesentlig endring i Bhutans politiske system. To partier kjempet om i alt 47 plasser i «underhuset» i den rekonstruerte nasjonalforsamlingen, Tshogdu. De to partiene var Folkets demokratiske parti, som ledes av Sangay Ngedup, og Druk Phuensum Tshogpa ("Bhutans anstendige parti"), som ledes av Jigme Thinley. Både Ngedup og Thinley har vært regjeringsmedlemmer og statsminister. Prosessen fram til demokratiske valg har vært initiert av Bhutans tre siste konger. Kongen ga mandag ordren om at innbyggerne skulle stemme, og at dette ville føre til stabilitet i landet. Et tredje parti, Bhutans nasjonalparti, ble ikke godkjent av valgkommisjonen. Bhutanerne er opptatt av å ivareta et rent topartisystem, ettersom landet er redd for koalisjoner og politisk ustabilitet. Valget ble avholdt i 47 enmannskretser. Alle kandidatene måtte ha høyere utdannelse. Prøvevalg. Et prøvevalg ble avholdt 21. april 2007, mellom fire fiktive partier: Druk blått parti; Druk grønt parti; Druk rødt parti og Druk gult parti. Partiene representerte hver sine «verdier»: blått for redelighet, grønt for miljø, rødt for industriutvikling og gult for tradisjonelle verdier. Prøvevalget ble gjennomført i alle 47 valgkretser, og i 869 stemmelokaler med ca 1000 stemmeberettigede i hvert lokale. De to partiene som vant første valgomgang skulle gå videre til en neste valgomgang 28. mai 2007. Valgobservatører fra FN og India overvar prøvevalget. De to vinner-partiene i prøvevalgets første runde stilte med tilfeldig valgte studenter som «kandidater» i prøvevalgets andre runde. Gult parti vant 46 av de 47 plassene. Valgoppslutningen i andre prøverunde var 66%. I alt 283 506 personer hadde registrert seg som velgere ved prøvevalget. Det antas at ca 400 000 hadde vært stemmeberettigede. Valgforberedelser. Partiene måtte levere sine intensjonserklæringer, kandidatlister og reviderte regnskapet til valgkommisjonen innen 22. januar 2008. Kandidatene startet valgkampen i sine valgkretser 7. februar. Stemmeberettigede velgere kunne registrere seg i valgmanntallet inntil 20. februar. Stemmerettsalderen var fylte 18 år pr 1. januar 2008. Manntallet ble offentliggjort 5. mars. Referanser. Bhutan Slaget ved Nybøl. Slaget ved Nybøl den 28. mai 1848 var et dansk overraskelsesangrep på den tyske forbundsdivisjonen som hadde forskanset seg på Sundeved mot det mindre danske brohodet ved Dybbøl mot Alssund mellom fastlandet og øya Als. Den danske overkommandoen hadde fått tillatelse for et fremstøt for å drive general Halketts forbundsdivisjonen fra deres stillingene på Sundeved. Det kom kontraordre fra krigsministeriet om å innstille angrepet ettersom Wrangel hadde trukket seg tilbake over grensen 25. mai fordi stormaktene ønsket diplomatiske forhandlinger mellom partene. Kontraordren kom for sent og angrepet ble startet formiddagen 28. mai med 14 000 soldatene støttet av tre batterier og et espingolbatteri over skipsbroen fra Sønderborg over Alssund. De tyske forsvarerne var tatt ved overraskelse og tvunget på retretten etter en hard kamp av den danske overmakten, bare halvparten av forbundsdivisjonen var tilgjengelige for general Halkett. Danskene tok herredømmet over Sundeved helt fram til Adsbøl. Wrangel besluttet å gå til motangrep for å gjenvinne det tapte terrenget og å kaste danskene helt ut av Sundeved. Men det første slaget ved Dybbøl ble et nytt nederlag den 5. juni. Begge slagene ved Dybbøl var egentlige ikke nødvendig etter Wrangel hadde trukket seg ut av det danske kongeriket, men ga den danske befolkningen selvtillit på nytt og soldatenes moral var styrket. Robert Anton Wilson. Robert Anton Wilson (født Robert Edward Wilson 18. januar 1932, død 11. januar 2007) var en amerikansk romanforfatter, forfatter, filosof, framtidsforsker og konspirasjonsteoriforsker. Han ble født i Methodist Hospital, i Brooklyn, New York. I 1979 fullførte Robert Anton Wilson en doktorgrad i psykologi ved Paideia University i California, et alternativt men statlig godkjent universitet. Dette universitetet fusjonerte kort tid etter med det mye mer radikale, alternative universitetet Hawthorn, med det resultat at begge mistet den statlige godkjenningen, og nedleggelse i 1982. Som følge av dette har det vært mye spekulasjoner rundt autentisiteten til Wilsons doktorgrad. Wilsons doktorgradavhandling ble senere publisert i noe modifisert form, i boken Prometheus Rising. Robert Anton Wilson er hovedsakelig kjent for bøkene Prometheus Rising og Quantum Psychology, som i stor grad baserer seg på strategier og øvelser for bevisstgjøring av hvordan ulike tankemønstre påvirker ens oppfattning av verden, og hvordan bevisste endringer i disse, kan muliggjøre nye perspektiver. Bøkene baserer seg også i vesentlig grad på Timothy Learys 8-kretsers bevissthetsmodell, og Alfred Korzybskis generell semantikk. Det første slaget ved Dybbøl. Det første slaget ved Dybbøl den 5. juni 1848 mellom høydene på Sundeved i den første slesvigske krigen huskes som en «strålende seier» for den danske befolkningen. Den danske hæren gjorde et fremstøt over skipsbroen over Alssund 28. mai og drev bort den tyske forbundsdivisjonen fra deres stillingene ved Nybøl mølle under slaget ved Nybøl. Hensikten med det danske fremstøtet fra Als var om å true forbindelseslinjene mellom de tyske styrkene i Nørrejylland og Holstein, men Wrangel hadde trukket seg tilbake over Kongeågrensen. Wrangel ville hevnet dette nederlaget, og samlet til seg den tyske hæren i Flensborg. Det planlagte angrepet den 5. juni skulle ikke bare gjenerobre det tapte terrenget, men også helt kastet ut danskene fra brohodet på Sundeved. Det tyske motangrepet med de slesvig-holstenske styrkene i reserve, presset de danske styrkene ut av deres stillingene helt tilbake til Dybbøl, men det kom uorden i formasjonene som tvang Wrangel til å stoppe. Denne forsinkningen gav den danske overkommandoen muligheten til å sende reservetroppene fra Als over Alssund, dermed ble forsvaret av Dybbøl forsterket. Slesvig-holstenerne stod for langt tilbake til å kunne gå inn i kampene. Wrangel måtte gi ordre om retrett omkring kl. 18.30, men de danske soldatene gikk til et voldsomt motangrep som drev dem på flukt. De tyske reservestyrkene forhindret angrepet fra å fortsette forbi Nybøl, men danskene hadde vunnet en klar seier. De to seire på forsommeren styrket de danske soldatenes moral og den danske befolkningen fikk ny selvtillit, men disse slagene var egentlige unødvendig fra et rent militært perspektiv. Stormaktene som hadde startet de viktige forhandlingene om å finne en løsning på konflikten, var kraftig irritert over det danske fremstøtet fra Als. Konflikten mellom krigsministeriet og hærens overkommandoen blusset opp i lys lue, general Hedemann hadde nektet å følge kontraordren bare timer før angrepet startet 28. mai. Han ville ikke avbryte operasjonen av hensyn til hærens moral. Hedemann ble erstattet som overgeneral i juli 1848. Whale Rider. "Whale Rider" er en film fra 2002 som handler om en maorikultur på New Zealand. Filmen bygger på romanen "The Whale Rider" fra 1987 av den newzealandske forfatteren Witi Ihimaera. Filmen begynner med at høvdingens svigerdatter føder tvillinger og dør under fødselen. Tvillingene er en gutt og en jente. Gutten er dødfødt. Jenta får navnet Paikea, hvilket høvdingen – hennes farfar – misliker sterkt. Navnet Paikea er navnet på deres mytologiske forfar som kom ridende på en hval. Stammen trenger en ny høvding, men ingen av guttene høvdingen lærer opp klarer prøvene. Paikea kjenner seg kallet, men i følge tradisjonen må høvdingen være mann. Einar Hareide. Einar Hareide (født 24. oktober 1899 i Ålesund, død 7. april 1983) var en norsk politiker (KrF). Hans utdannelse begrenset seg til Middelskole (avsluttet 1918) og Handelsgymnasium (1920). I sin yrkeskarriere var han administrerende direktør for fire norske havfiskeselskaper. Hans politiske aktivitet var stor, og han satt på Stortinget for Møre og Romsdal KrF i 20 år, fra 1945 til 1965. Hareide var visepresident i Lagtinget fra 1961 til 1965. Han var også varaformann i KrF fra 1951 til 1955, og formann fra 1955 til 1967. I 1965 fikk Hareide utmerkelsen Kommandør av St. Olavs Orden. Aviation navale. Aviation navale, ofte kalt Aéronavale, er flystyrken til Frankrikes marine: Marine Nationale. Den ble opprettet i 1998, hvor man slo sammen avdelingene for maritim rekognosering og luftfartøyene på hangarskipet "Charles de Gaulle". Aviation navale har 162 luftfartøy, hvorav 138 er kamputstyrte. De opererer fra 6 flystasjoner, 5 i fastlands-Frankrike og en utenfor landets grenser. Hovedkvarteret ligger i Toulon. Organisering og utstyr. Tre Rafale og et E-2 Hawkeye Slaget i Eckernförde Fjord. Slaget i Eckernförde Fjord den 5. april 1849 under den første slesvigske krigen var et alvorlig nederlag for den danske krigsflåten. De mistet deres viktigste flåtefartøy under en avledningsmanøvre i flanken på det tyske forsvaret i Slesvig. Resultatet var tapet av to store krigsskip og over 1100 mann i et hensiktløst slag. Bakgrunnen. Den danske eskadren under kommando av kommandørkaptein Frederik Paludan skulle seile inn i Eckernbörde Fjord (Eckernbörde Bucht) og foreta en landgangsoperasjon med et kompani soldater ført om bord på seks mindre transportfartøyer mot Eckernförde by. Dette skyldes et kompromiss mellom krigsministeriet i København som ønsket en større landgangsoperasjon rettet mot Slesvig by og hærens overkommandoen som ville samle hovedstyrken fra Kolding i nord og fra Als i øst ved Flensborg for å tilintetgjøre den slesvig-holstenske hæren. Krigsminister C.F. Hansen som hadde vært for planen om angrepet på Slesvig fra sjøs, gikk med å akseptere overkommandoens plan. Men flåten skulle foreta en «demonstrasjon» mot Eckernförde by som lå innest i Eckernförde Fjord på den slesvigske kysten. Ved å betrakte denne operasjonen som en avledningsmanøvre til støtte for hæren var det mulig å ha mening ved et slikt angrep. Slesvig-holstenernes flanke mot øst ligget sårbart for flåteangrep fra de danske krigsskipene. To nye kystbatterier var oppført på nord- og sørsiden av fjorden for å beskytte Eckernförde by av det 5. slesvig-holstenske festningsartilleri. Disse var formidable med to store 84-punds granatkanoner, to 24-punds og fire 18-punds kanoner. De to større seilfartøyenes rolle under flåteoperasjonen var for å nøytralisere den slesvig-holstenske motstanden for å åpne veien for transportfartøyene, men deres avhengighet av god vind gjorde dem dårlig egnet for å seile inn i trang farvann om vindsforholdene ikke var god. Med de nye dampfartøyene ble det mulig å buksere dem om det var for lite vind. Linjeskipet «Christian VII» (84 kanoner) med kommandørkaptein Paludon som også var eskadresjef ombord og fregatten «Gefion» (48 kanoner) med kaptein J.A. Meyer seilte til farvannet utenfor fjorden den 4. april. Dagen før hadde den danske hæren begynte fremrykkelsen inn i Slesvig, men krigsminister Hansen beordret fremrykkelsen stoppet uten en klar forklaring. Kontraordren dessverre inkluderte ikke eskadren utenfor Eckernförde Fjord. Angrepsplanen for eskadren synes glemt før det var for sent. Slaget. Om morgenen den 5. april holdt Paludan et møte ombord på linjeskipet med skipsjefene om de burde fortsette med planen fordi det blåste en avtagende østlige kuling. Denne vindretningen gjorde det mulig å seile inn i fjorden, men det var ikke mulig å vende om, det vil være umulig å trekke seg ut. Overbeviste om viktigheten av operasjonen valgte Paludan og sjøoffiserene om å gå til angrep selv tross den betydelige risiko. De to dampfartøyene skulle hjelpe de to seilkrigsskipene om å manøvrere inne i fjorden og eventuelt bukserte dem ut i sikkerheten. Det var ikke uvanlig at mindre dampdrevede fartøyer skulle gi viktig assistanse under angrep på landfaste mål. Ved kl. 07.30 seilte de to krigsskipene inn i fjorden og ankret opp med deres bredsider mot begge kystbatterier. Det nordlige batteriet med de to tunge granatkanonene og fire mindre kanoner ble raskt tatt ut av den overlegne ildkraften, men vinden fersket opp så «Gefion» mistet sin utvalgte posisjon og måtte bukseres tilbake på plass. «Geiser» kom til, men slesvig-holstenerne rettet deres ild på det sårbare dampskipet. En granat truffet «Geiser» i maskineriet, så den var helt slått ut av aksjon. Med nød og neppe kom den seg ut av fjorden, men fregatten var latt i stikken. Linjeskipet «Christian VII» kom også i vanskeligheter og sendt signal til sin assistent «Hekla» om å ta det i slep ut av fjorden. Igjen konsentrerte slesvig-holstenerne deres ild dette gang på «Hekla» som ble påført alvorlige skader. Den kraftige beskytningen var for mye for de sårbare dampskipene som hadde vært altfor overvurdert i deres anvendelighet. Med det var seilkrigsskipene dødsdømt. Paludan forsøkt seg på en krigslist for å kjøpe seg tid og heiste det hvite parlamentærflagget ved kl. 12.00 og sendte en offiser i land med et brev til kaptein Jungmann. I brevet truet Paludan med å åpne ild på byen hvis skytningen ikke opphørte, men slesvig-holstenerne hadde også behov for et opphør i fiendtlighetene og derfor vente med å gi deres svar. Pausen fram til kl. 16.30 var viktig for begge parter, danskene forsøkt å varpe sine skipene ut mens kanonene som var slått ut, ble reparert og gjort klar for strid. Kaptein Jungmann dessuten beordret sine menn om å oppvarme støpejernkulene i en ovn ved batteriet. En slik støpejernskule blir kalt «glødekule» og er mye mer farligere enn en granat mot et skip tilverket av tre. Danskene oppdaget i deres fortvilelse at de klarte ikke å forsere den kraftige vinden, mennene på robåtene maktet ikke å flytte deres skipene ut av fjorden. Dessuten ble de enda mer sårbar, «Christian VIII» hadde svinget seg slik det kunne ikke svare tilbake. Den slesvig-holstenske beskytningen startet på nytt etter avvisningen av Paludans tilbud var kommet til «Christian VIII». Dette gang sluttet det i en katastrofe for danskene som oppdaget at de ikke kunne rette deres totale ildkraften tilbake, Paludan beordret sitt skip om å sette alle seil til for å berge seg, men slesvig-holstenerne siktet på riggingen og ødelagt det, utløst et kaos på dekket. Linjeskipet drev innover mot stranden- med akterstevnen rett mot batteriets kanonene. Kl. 17.30 måtte «Gefion» stryket flagget som tegn på overgivelse. På «Christian VIII» fortsatte Paludan kampen, men mannskapet ble trukket fra kanonene gang på gang for å slukke ilden påtent av glødekulene. Det var ikke mulig å fortsette kampen i en kritisk situasjon. Paludan måtte etter et skipsråd med offiserene erkjente at videre motstand var håpløst, det var ikke annet valg enn å overgi seg. Flagget ble stryket kl. 1830 og den slesvig-holstenske ilden stanset etter litt tid. Ved det tidspunktet var skipet nå i brann. «Christian VIII»`s undergang. En tysk underoffiser kom om bord på linjeskipet der han forlangte at Paludan og alle menn som ikke var såret, skulle straks gå i land. De sårede kan evakueres i den neste dagen. Kruttet som fremdeles var om bord på skipet, må ikke kastes over bord. Mot sterke protester måtte Paludan gå med på disse brutale kravene som etterlatt de sårede om bord på det brennende linjeskipet. Etter Paludan var gått fra borde konsentrerte offiserene seg om å berge mannskapet over i land. Fordi det var gitt ordre om å ikke kaste kruttet over bord, var kruttmagasinet ikke tømt og de sårede var ikke ført i land før det var for sent. På land hadde innbyggerne i Eckernförde kommet til for å betrakte det brennende skipet i mørket. Paludan som var kommet på land, måtte formelt overgi seg til hertugen av Sacsen-Coburg-Gotha som hadde kommet til Eckernförde i mellomtiden. Omkring kl. 20 om aften eksploderte «Christian VIII» etter brannen hadde nådde kruttmagasinet, drepte de sårede og det gjenværende mannskapet som fremdeles var ombord for å hjelpe dem. Flere av tilskuere ble drept av flygende deler fra skipet som hadde opphørt å eksistere, bare noen få som var på skipet overlevde. Over 130 til 200 omkommet i eksplosjonen. Kildene er uenig om hvor mange hadde omkommet i slaget. Det er oppgitt 231 døde og 89 sårede samt 900 tatt til fange. De slesvig-holstenske tapene var liten, 4 døde og 14 sårede. Syndebukkene. Katastrofen i Eckernförde Fjord gjorde et sterkt og nedslående inntrykk i Danmark, den umiddelbare konsekvensen var at det danske felttoget ble stoppet av krigsministeren. Han benyttet anledningen til å fjerne overgeneral Krogh og hans stabsjef oberst Læssøe med påstander om at de hadde ansvaret for ulykken selv om det var hans egne valg som hadde ledet til en unødvendig flåteoperasjon! Strategisk og sjømilitært sett var denne affæren uten betydning utover tapet av to krigsskip og mange liv. Den danske offentligheten var lamslått og forlangte forklaring på om hvordan det kunne ha gått så galt. En krigsrett trådte frem den 5. september 1849 for undersøkelsene, først den 13. april 1850 kom domfellelsen mot de involverte offiserene. Fregattsjef Meyer ble frikjent, krigsministeriets forbindelsesoffiseren med den danske flåten, H.G. Garde som hadde vært medvitende om kontraordren til hæren, ble dømt til to måneders arrest. Paludan fikk fire måneders arrest, som senere ble redustert av kongen til tre måneders arrest. Under krigsretten var Garde og Paludan opptatt med å beskylde hverandre. Konklusjonen. Slaget i Eckernförde Fjord har lenge vært betraktet som det første tilfellet der bruk av eksplosive prosjektiler skulle være fatal for treskipene med deres destruktive virkning, men det er en sannhet med modifikasjoner. Den fatale brannen som ødelagt «Christian VIII» skyldes støpejernskuler som hadde blitt så oppvarmet i ovnen at disse antente enhver brennbart ved kontakt og dette hadde vært i bruk i flere århundrene. De to danske krigsskipene avfyrte omtrent 6000 skudd mot de befestede kanonstillinger med meget dårlige resultater, bare noen få kanoner var helt ødelagt. Danskene hadde ikke erfaring om hvordan å foreta et bombardement på et landfast mål, de fyrte alltid i full salve med alle kanoner i samme batteridekket på et lite og befestede mål. De tyske artilleristene hadde lært seg om hvordan å utnytte de fire minutter lange intervaller mellom hver salve. Deres ild var mer kontinuerlig uten pause. Slaget hadde beviste at konseptet med bruk av de mindre dampfartøyene som bukser- og hjelpefartøyer for de store seilkrigsskipene var umulig å gjennomføre under fiendtlige beskytning. Seilkrigsskipene måtte ha deres egne maskineri for å kunne manøvrere seg ut av likende situasjoner som i Eckernförde Fjord. Derfor begynte de store mariner i Storbritannia og Frankrike med flåtebygging av nye seilkrigsskip med dampmaskineri i seg. Et meget viktig skritt mot det moderne slagskipet var tatt i Eckernförde Fjord. Prokla Media. Prokla Media er et kristent bokforlag og plateselskap tilknyttet Ungdom i Oppdrag. Prokla Media er et imprint i Luther forlag. Ungdom i Oppdrag er den norske avdelingen av den internasjonale kristne evangeliserings- og misjons bevegelsen "Youth With A Mission" (YWAM), med hovedsenter er på Grimerud gård, ved Hamar. Grimerud gård. Grimerud gård er både et gårdsbruk og hovedkontor for Ungdom i Oppdrag, gården ligger på Ottestad, midt mellom Stange og Hamar. Gården produserer stort sett korn. Grimerud er hovedsenter til Ungdom i Oppdrag i Norge. Det viktigste arbeidet er å rekruttere, utruste og sende misjonærer til hele verden. Ungdom i Oppdrag har vært på gården siden 1975. Grimerud gård er et internasjonalt fellesskap av mennesker fra hele verden, hvor litt over 60 personer jobber. På begynnelsen av 1990-tallet, ble låven ombygd til en stor møtesal som kan ta oppmot 400 personer. Samtidig ble den første festivalen arrangert. På Grimerud gård arrangeres Ungdom i Oppdrags nyttårsfestivaler og påskefestivaler. Grimerud barnehage, forlaget Prokla Media og et ressurssenter og kontor for misjon drives fra gården. Gårdsdriften. Grimerud gård er på rundt 500 mål og forpaktes av Ungdom i Oppdrag for Eckbo stiftelsen. Gården har eget verksted, korntørke med lager. Den har ikke melk eller husdyrproduksjon og låven er ombygd til klasserom og møtesal. Den inneholder også lager for forlaget Prokla Media. Nishiseto-motorveien. er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei i Japan som forbinder de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Motorveien knytter også syv av Geiyo-øyene sammen, blant andre Ohshima, Umashima, og Innoshima. Motorveien er omtrent 60 km lang og strekningen inneholder ti broer, blant annet Kurushima Kaikyo-broene som er verdens lengste hengebro struktur og Tatara-broen. Veien ble åpnet 1. mai 1999 og har fire felt (to i hver retning) i tillegg til gang- og sykkelvei (nesten hele strekningen). Honshu-Shikoku Bridge Expressway Company Limited er ansvarlig for drift og vedlikehold av veien. Hoppeedderkopper. Hoppeedderkopper har flere store øyne i ansiktet. Sebraedderkopper (slekten "Salticus") er karakteristiske, vanlige hoppeedderkopper i Norge. Hoppeedderkopper (Salticidae) er en familiegruppe av edderkopper. De har godt syn og jakter krypende for så å hoppe på byttedyret. Hoppeedderkopper finnes i hele verden, men bare langs kysten av Grønland og de mangler på Antarktis og Arktis. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte men kraftige. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen. Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet. Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten "Heliophanus" som er nesten helt ensfarget svart. Levevis. Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6 centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett. Parringsatferd. Hoppeedderkoppene fremviser et vidt spektrum av ulike kurtiseritualer, som har blitt studert nærmere i de seneste årene. Mange av bevegelsene er for raske for at det menneskelig øyet kan oppfatte dem, men kommer fram på videoopttak. For å parre seg, må hannen få sine pedipalper (sekundære kjønnsorganer) inn i hunnens kjønnsåpning uten at hun angriper ham. Som hos de fleste edderkopper er hunnene gjerne betydelig større enn hannene og ville lett kunne drepe dem om de gikk til angrep. Hannen beveger seg varsomt rundt hunnen mens han utfører en rituell «dans» som gjerne omfatter vekselvis løfting og senking av bein og vinking med pedipalpene. I tillegg lager han lyd ved å tromme mot underlaget. Om hunnene responderer på dette, finner parringen sted. Systematisk inndeling med norske arter. Hoppeedderkopper er en stor gruppe med edderkopper og består av over 5 000 arter, fordelt på 560 slekter. Asbjørn Aarnes. Asbjørn Sigurd Aarnes (født 20. desember 1923 på Vågbø i Tingvoll) er en norsk litteraturforsker, kjent for en rekke bøker om norsk og fransk litteratur. Han tok magistergrad (1950) og dr. philos. (1957) fra Universitetet i Oslo. Der var han professor i europeisk litteraturhistorie, med fransk som hovedansvar (1964–90), samt leder for romansk institutt (1966–70). Aarnes var i redaksjonen til Idé og tanke 1960-85, redaktør av Torleif Dahls Kulturbibliotek (1978–2001), han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (preses 1966-83) og Det Norske Videnskaps-Akademi, samt bidragsyter til tidsskriftet Minerva. Mirakel på isen. Mirakel på isen ("Miracle on Ice") er kallenavnet på en kamp spilt 22. februar i medaljerunden for menns ishockey under Vinter-OL 1980, der et lag av amatører og studenter spillere fra USA, ledet av trener Herb Brooks, slo Sovjetunionen 4–3. USA vant senere i mesterskapet gullmedaljen ved å slå Finland (4–2) i finalen. Sovjetunionen tok sølv ved å slå Sverige i bronsefinalen. Sverige tok bronsemedaljen, og Finland endte på 4. plass. Områdevern. Områdevern eller landskapsvern omhandler vern av naturområder i forskjellig omfang og utstrekning. Slikt vern blir gjort for å sikre et representativt område av naturen, for å ta vare på økologiske nøkkelområder, eller for å sikre leveområder for trua dyre- og plantearter. Områdevern i Norge. Områdevern i Norge foregår etter naturmangfoldloven av 19. september 2009, som ble vedtatt på forslag fra Regjeringen og miljøvernminister Erik Solheim etter omfattende debatt. Den avløste naturvernloven av 1970. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Mildere former for områdevern er landskapsvernområder og til en viss grad nasjonalparker og biosfærereservater. Videre er det mulig å opprette mildere former for vern: Biotopvernområdeer etter naturmangfoldloven og jakt- og viltloven, marint verneområde etter naturmangfoldloven og havressursloven, samt fylkesvis registrering av inngrepsfrie områder. Flere av nasjonalparkene har friluftsliv som en del av verneformålet. Slik sikres store områder for allmennheten, både private og statlige eide, slik at befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt. Herb Brooks Arena. Herb Brooks Arena er en 7,700-seters arena i Lake Placid, New York. Den berømte kampen Mirakel på isen gikk der under Vinter-OL 1980 da underdog USA ishockey lag slo Sovjetunionen 4-3. Arenaen, opprinnelig kjent som Olympic Center, fikk nytt navn etter treneren til Team USA, Herb Brooks, i 2005 for å markere 25. jubileum for «Miracle on Ice». Rexall Place. Rexall Place er en innendørs arena i Edmonton, Alberta i Canada. Arenaen er hjem til Edmonton Oilers i NHL, Edmonton Oil Kings i WHL, og Edmonton Rush i NLL (lacrosse). Arenaen blir også brukt til konserter. Med rett til å drepe (film). "Med rett til å drepe" (originaltittel: "Licence to Kill") er en James Bond-film fra 1989 er den 16. James Bond-filmen og den andre og siste med Timothy Dalton i hovedrollen. Meninger om filmen. Filmen er både "elsket og hatet" da Dalton fremstiller Bond på en svært virkelighetsnær, seriøs og troverdig måte. Mange misliker "Licence to Kill" og begrunner det med filmens sjeldent voldelige og brutale skildringer. Tilhengerne oppgir på sin side at de elsker filmen av samme årsaker. Også mange fans av den litterære Bond likte filmen, fordi det var denne skildringen av Bond som var mest lik Flemings karakter. Faktisk hadde denne filmen flere likheter med bøkene Live and let die og Mannen med gullpistolen, enn filmversjonene av disse bøkene hadde, blant annet ved at Bonds venn Felix Leiter, blir sterkt skadet av en hai, og at Bond blir skurkens livvakt. Bycast. Bycast er skinn av ku eller okse som er belagt med et tykt lag polyuretan for å få en spesielt blank og glinsende overflate. Dette gjør at den også er mer slitesterk enn vanlig skinn og enklere å vedlikeholde. Bruk bare en lett fuktet klut og tørk av. Riper kan behandles ved å varme opp overflaten lett med en hårføner for deretter å stryke lett over med en lett fuktet klut. Vasspest. Vasspest ("Elodea canadensis") er en nordamerikansk plante i froskebittfamilien. Planten ble innført til Irland i 1836, fra hvor den siden har spredt seg ukontrollert til andre land i Europa og mange steder forårsaket stor skade på den lokale faunaen. Beskrivelse. Vasspest er en undervannsplante tilhørende langskuddsplantene (elodeidene). Den opptrer både som korte, ugreinete skudd og lange, forgreinete skuddvaser. Planten kan strekke seg fra bunnen og opp til vannoverflaten fra 2-3 meters dyp (maksimalt 8 meter) og være både rotfestet eller frittflytende. Ved gode næringsforhold og kraftig vekst kan den danne tette skuddmatter i overflaten. Skuddmattene kan videre bli kraftig begrodd av trådalger. Planten sprer seg ved skuddfragmentering (avrevne deler vokser ut til nye planter). Skuddene er mørkgrønne og kan minne om en piperenser i fasong. Den har tette bladkranser med tre langstrakt ovale blader i hver krans. Planten blomstrer på sensommeren, og blomsten er den eneste delen av planten som stikker over vann. Annet. I Norge ble vasspest første gang introdusert til Østensjøvannet i 1925. Der holdt den seg lenge, inntil den i slutten av 1950-åra spredte seg til Jarenvatnet på Hadeland. Derfra spredte arten seg raskt til Drammensvassdraget, og fra 1960-tallet og framover har man regnet med at arten har spredt seg til cirka femten ny lokaliteter årlig. Man regner med at arten kan være spredt til omkring 60 innsjøer og 13 mindre elvestrekninger i Norge, for det meste på Østlandet. Den er imidlertid kjent langs hele kysten til Rogaland, der minst fire vann er invadert. På Ringerike er det registrert at svaner beiter på vasspest og bidrar til plantens tilbakegang, men i hvilken grad vet man ikke sikkert. På 1980-tallet kunne man imidlertid se opp mot 1 000 svaner beitende på vasspest i Steinsfjorden (del av Tyrifjorden i Buskerud) samtidig, og siden dette fenomenet startet har fjorden fått halvert biomassen med vasspest, samtidig som det er registrert langt færre svaner der i senere år. Det kan altså tyde på at det er en sammenheng mellom vasspestens biomasse og antallet svaner i innsjøen. Vasspest står på norsk svarteliste over uønskede arter i landet. I februar 2009 ble det forbudt å importere, omsette, holde og sette ut vasspest i Norge. Forbudet gjelder også den beslektede arten smal vasspest. App Store. App Store er en nettbutikk og et program fra Apple, tilgjengelig på iPhone, iPod touch og iPad fra iOS versjon 2.0, som ble sluppet i slutten av juni 2008. Tjenesten er også tilgjengelig gjennom iTunes-programvaren og en egen App Store til Mac OS X kommer med versjon 10.7 («Lion»). I App Store kan utviklere utgi sine programmer til en valgfri pris, hvorav 70 % går til utvikleren og 30 % til Apple. Utviklerne kan også velge å utgi sine programmer gratis, uten å måtte betale noe ekstra til Apple. Utviklerne kan betale en startavgift på 99 amerikanske dollar, slik at de har muligheten til å overføre programmene sine til iPhone, iPod touch eller iPad for testing. Nedlastinger. Det er over 250 000 applikasjoner som offisielt er tilgjengelig i App Store, og under en iPod-lansering 1. september 2010 fortalte Steve Jobs at det ble lastet ned 200 programmer fra App Store hvert sekund. MS «Princess of Norway». MS «Princess of Norway» er en passasjerferje i flåten til selskapet DFDS. Skipet ble bygget i 1986 ved Seebeckwerft, Bremerhaven i Tyskland. Det har også tidligere gått i trafikk i Østersjøen og i Australia. Skipets bruttotonnasje er på 31 356 tonn, nesten dobbelt så mye som den tidligere Danmarksbåten MS Bergen. Skipet ble kjøpt av det australske rederiet TT Line i Devonport i Tasmania julen 2002. Skipet hadde da navnet «Spirit of Tasmania». Tidlig i 2003 ble skipet kjøpt av Fjord Line, og omdøpt «Fjord Norway». Skipet fikk gjennomført en omfattende renovering ved Ørskov Yards i Frederikshavn. Første tur med betalende passasjerer gikk 8. april 2003 fra Bergen. 6. september 2006 kunngjorde DFDS at de kjøpte skipet fra Fjord Line med tanke på fortsatt drift i «Danmarksruten». «Princess of Norway» gikk fra høsten 2006 på strekningen Bergen – Newcastle med anløp i Haugesund og Stavanger, men under dansk flagg og i hovedsak med dansk mannskap. I mai 2007 ble skipet satt inn, for DFDS, på ruten IJmuiden – Newcastle. DFDS sitt, MS «Queen of Scandinavia», tok over denne ruten etter MS «Princess of Norway». I 2011 ble skipet malt utvendig og byttet navn til MS ««Princess Seaways»». Diyala. Diyala er en sideelv til Tigris. Diyals kilder ligger i Zagrosfjellene i iransk Kurdistan. Elva går her igjennom et fjellandskap og kalles "Sirwan" som kan overettes med brølende elv/vann. Diyala er grenselv mellom Iran og Irak 32km før den går inn i Diyalaprovinsen i Irak og flyter etterhvert rolig gjennom det tørre mesopotanske slettelandet før den munner ut i Tigris like nedenfor Bagdad. De øvre delene av elva er ikke farbare med båt, men Diyaladalen er en viktig ferdselsåre. Allerede de første bøndene i Mesopotamia utnyttet vannet i Diyala til vanning, men vannføringen var ujevnt fordelt gjennom året med flommer om våren og lite vann utover vekstsesongen. I 1961 ble Darbandikhandammen fullført i nedre del av Diyaladalen, nær byen Suleimania, den gir flomkontroll, kraftproduksjon og vann til landbruket. Sofia Rotaru. Sofija Mikhajlovna Jevdokimenko-Rotaru (russisk София Михайловна Евдокименко-Ротару, født 7. august 1947 i Marsjyntsi, Tsjernivtsi oblast, Ukraina), kjent under artist- og originalnavnet Sofia Rotaru, er en russisk, ukrainsk, moldovisk og sovjetisk popartist som har vært et popikon i flere tiår. Fuji (eple). Fuji er en eplesort som ble utviklet i Japan sent på 1930-tallet. Det er en krysning mellom to amerikanske eplesorter, Red Delicious og Ralls Genet. Gustav Seitz. Gustav Seitz (født 11. september 1906 i Mannheim-Neckarau – død 26. oktober 1969 i Hamburg) var en tysk tegner og billedhogger. Han var opprinnelig opplært som steinhogger, og studerte kunst i Karlsruhe(fra 1928) og Berlin 1933–1938. På en Italiatur i 1926 var han blitt fascinert av etruskisk kunst og senere av Charles Despiau og Aristide Malliol som han ble kjent med i Paris. Seitz var soldat mellom 1940 og 1945. Fra 1946 var han professor ved Charlottenberguniversitetet foruten å undervise ved kunsthøyskolen og kunstakademiet i daværende Øst-Berlin. Han avsluttet karrieren i Hamburg ved kunsthøyskolen der. Han stilte ut på documentaII (1959), documenta III (1964) i Kassel og Biennale di Venezia (1968). Dürnstein. Dürnstein er en by i den østerrikske delstaten Niederösterreich i landkretsen (Bezirk) Krems-Land. Geografi. Dürnstein ligger ved Donau i Wachau. Kommunen (Gemeinde) dekker 16,81 kvadratkilometer, hvorav 59,61 % er skog. Historie. Fra 1192 til 1193 ble den engelske kong Richard Løvehjerte holdt fanget i den daværende Burg Dürnstein, som lå rett ovenfor byen. I 1645 ble borgen sprengt av den svenske general Lennart Torstenson og er i dag kun ruiner. Klosteret Stift Dürnstein som gjenkjennes ved det blå kirketårnet nede ved elven, ble grunnlagt i 1410 og omformet til barokkstil i det 18. århundre. Dürnstein ble første gang nevnt som by i 1347. Fra 2000 er byen som en del av kulturlandskapet Wachau, listet av UNESCO som en del av verdensarven. Til Wachau regnes strekningen langs Donau fra Melk (by) til Krems. Californiarepublikken. Californiarepublikken var en opprørsregjering mot meksikanske myndigheter utpekt av amerikanske opprørere 14. juni 1846 i Sonoma. Opprørerne erklærte California, som da var en provins i Mexico, for uavhengig. Republikken varte mindre enn en måned, og 9. juli 1846 ble provinsen annektert av USA, som hadde vært i krig mot Mexico fra mai 1846. Byåsen kirke. Byåsen kirke er en sekskantet kirke fra 1974 i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke, og er en såkalt arbeidskirke. Byggverket er i betong og har 500 plasser. I 2004 gjennomgikk kirken en omfattende ombygging, men beholdt sin opprinnelige sekskantede form. Et bygningsteknisk problem var stadige lekkasjer gjennom det flate taket. Ved ombyggingen løftet man taket så vannet kunne renne av, samtidig som man kan fikk mer dagslys inn i kirken, gjennom nye vindusfelt under taket. Kirken ble også gjort mer synlig i landskapet gjennom et ekstra takoppbygg. Kirken het tidligere "Hallset kirke" etter området Hallset, men skiftet navn da store deler av befolkningen på Byåsen tilhører denne menigheten og dermed denne kirken. Miami Vice. "Miami Vice" var en populær og prisbelønnet amerikansk TV-serie fra 1980-tallet. Serien gikk fem sesonger på NBC fra 1984 til 1989. Serien har blitt sendt i en rekke land og høstet stor popularitet. Den hadde premiere på NRK den 6. juni 1986 og gikk vekselsvis frem til 1988. I tillegg er den sendt i reprise på TV3, Viasat 4 og NRK2 på 1990- og 2000-tallet. Miami Vice regnes i dag som en kultserie. Hovedrollene ble spilt av Don Johnson og Philip Michael Thomas. Serien er blant annet kjent for sin utstrakte bruk av tidsaktuell popmusikk og mote. I tillegg til dette gjestet en rekke kjente musikere serien. Serien ble ansett for å være svært moderne og forut for sin tid. Handling. Handlinga er lagt til Miami i Florida der de to detektivene Crockett og Tubbs (Johnson og Thomas) opererer sammen i sedelighetspolitiet. Om serien. "Miami Vice" regnes som en av de mest innflytelsesrike serier noen sinne, både når det gjelder filmteknisk stil, mote og populærkultur generelt. Serien har blant annet blitt beskrevet som en «blanding av hardkokt politidrama, stilfull trendskaper og pastellfarget moteshow». Den regnes blant de fremste ikoner fra 1980-tallet. I 2006 kom en filmversjon bygd på TV-serien med Colin Farrell som Sonny Crockett og Jamie Foxx som Rico Tubbs Don Budge. John Donald Budge (13. juni 1915 – 26. januar 2000) var en amerikansk tennisspiller. Han er kjent for å være den første som vant en ekte Grand Slam (vunnet alle fire Grand Slam-turneringene i løpet av et år i 1938. Han vant også to Grand Slam-titler i 1937 og åtte Grand Slam-titler i double (4 i herredouble og 4 i mixed double). I 1939 ble han profesjonell og kunne ikke delta i Grand Slam-turneringene. Han vant mange pro-turneringer. Han var også med på å vinne Davis Cup for USA i 1937 og 1938. Disse årene ble han også utnevnt til "Athlete of the Year" av Associated Press. Alençon. Alençon er en by i Normandie i Frankrike. Byen hadde 31 200 innbyggere i 1991. Byen var først hovedstaden i et grevskap, og senere ble det et hertugdømme. Aldrin. Aldrin er et insektsmiddel, som er veldig giftig. Middelet ble forbudt i Norge i 1971, men det er fremdeles mange land som bruker det. Aldrin gjør stor skade på dyr, og da spesielt fisk. Roberto Giacomi. Roberto Giacomi (født 1. august 1986) er en canadisk fotballspiller som spiller for Kristiansund BK. Han startet karrieren i Markham Lightning i 1996, før han kom til skotsk eliteserie og Rangers FC i 2004. Der fikk han ikke spille en eneste kamp, og fra september til desember i 2005, var han på lån til den skotske førstedivisjonsklubben Stirling Albion, hvor han fikk fire kamper. I november 2006 forlot Giacomi Rangers FC og gikk til det belgiske førstedivisjonslaget KSK Beveren. Uten å gjøre alt for stor suksess de gangene han kom utpå banen, så ble han ofte henvist til benken. I mars 2008 gikk veien til Norge og Kristiansund med spill for Kristiansund BK. Giacomi har spilt på diverse ungdomslandslag for Canada, og representerte landet i FIFA U-20 VM i Nederland i 2005. Han var også med i troppen under CONCACAF Gold Cup i 2007, hvor Canada kom til semifinalen. Børge Fjordheim. Børge Fjordheim (født 2. januar 1975) er en norsk musiker (slagverk) fra Randaberg. Han er medlem av Stavanger-bandet Cloroform og var også medlem av Wunderkammer. Han er i tillegg kjent som fast trommeslager for Morten Abel og er en av Abels nærmeste samarbeidspartnere. Han har bidratt med slagverk og vokal på alle albumene, det første som medlem av Wunderkammer, og vært fast trommeslager i backingbandet på konsertene. I tillegg er han medprodusent på Abel-albumene "I'll Come Back and Love You Forever" (2001), "Being Everything, Knowing Nothing" (2003) og "Some of Us Will Make It" (2006) samt på The September When-albumet "Judas Kiss" (2008). Han har dessuten bidratt som trommeslager på utgivelser med Sivert Høyem ("Exiles" fra 2006), Janove Ottesen ("Francis' Lonely Nights" fra 2004), Kaada, Ove Storland og Tønes. Han har også spilt med jazzmusikere som Frode Gjerstad og Didrik Ingvaldsen. Robert D. Ballard. Robert Duane Ballard (født 30. juni 1942 in Wichita, Kansas) er en amerikansk oseanograf som er mest bemerket for sitt arbeid i undervannsarkeologi. Han er mest kjent for oppdagelsen av vrakene av RMS «Titanic» i 1985, slagskipet «Bismarck» i 1989 og vraket av hangarskipet USS «Yorktown» i 1998. Hans nyeste oppdagelse er vraket av John F. Kennedys PT-109 i 2002 og besøket hos de folket på Salomonøyene, som reddet hans mannskap. Ballard er en etterkommer etter ville vestens "lawman" Bat Masterson. Han har studert ved University of California, Santa Barbara, University of Hawaii, University of Southern California og ved University of Rhode Island der han avla doktorgrad i maringeologi. Han var også utdannet innenfor marinen, men forlot marinen i 1970. Lars Christensentoppen. Lars Christensentoppen er det høyeste punkt på Peter 1.s øy med 1 640 moh. Toppen er en utdødd skjoldvulkan og er dekket av isbre. Navnet har toppen etter skipsrederen Lars Christensen, eieren av skipet «Odd I», som i 1926 til 1927 seilte rundt Peter 1.s øy. Hakata-Ohshima-broene. Hakata-Ohshima-broene er to broer i Japan som forbinder øyene Hakatajima og Ōshima. De er del av den 59km lange Nishiseto-motorveien som binder sammen de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Broene ble åpnet i 1988 og har en total lengde på 1 230 meter. Montebello (Oslo). Montebello er et boligstrøk i Oslo. Navnet kommer fra en løkkeeiendom skilt ut fra søndre Huseby gård (Oslo) i 1829. Det ligger vest for Smestad og øst for Ullern/Ullernåsen (med Mærradalen som grense), hvor hovedområdet kan sies å ligge mellom Kolsåsbanen i nord, og Ullernchausséen i sør. Vesentlig eneboligbebyggelse kort før andre verdenskrig og før Kolsåsbanen ble bygget. Montebello stasjon ble åpnet i 1942. Nyere boligbebyggelse etter annen verdenskrig i «Husebyskogen», øverste sone før man kommer inn på nordre Husebys område og i skrenten mot Ullernchausséen. På Montebello ligger Radiumhospitalet og Smestad transformatorstasjon, og her ble husebyrennene, forløperen til Holmenkollrennet, avholdt. University of Alberta. University of Alberta (U of A) er et offentlig universitet i Edmonton, Alberta, Canada. Universitetet ble grunnlagt i 1908, og er med over 36 000 studenter et av de fem største universitetene i Canada. Akademisk. Universitetet har ca. 36 000 studenter, derav 2 000 internasjonale studenter fra 110 land. U of A har 3 353 akademisk ansatte i tillegg til ca 6 000 ikke-akademisk ansatte. Ingen andre Canadiske universiteter har vunnet flere 3M Teaching Fellowships for lavere grads undervisningseksellense enn U of A med 28 priser siden 1986. Universitetet tilbyr høyere utdanning i 200 lavere grads- og 170 høyere grads program Fakulteter og Programmer. Alberta Shin-Onomichi-broen. Shin-Onomichi-broen er en skråstagbro i Japan. Den er en del av den 59 km lange Nishiseto-motorveien som binder sammen de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Den er bygget parallelt med den gamle Onomichi-broen. Trude Sørensen. Trude Sørensen er tidligere leder i Ungdom mot EU og har sittet i Nei til EUs råd. Hun er fra Vestfold, men bor i Oslo og er partipolitisk uavhengig. Blitzkrieg (videospill). "Blitzkrieg" er et sanntidsstrategispill til PC basert på begivenhetene fra andre verdenskrig. Spillet ble utviklet av Nival Interactive og utgitt sommeren 2003. Spillet ble designet av Dmitry Devishev, Alexander Vinnikov, Boris Yulin, Igor Petukhov og Serge Orlovsky. Spillerne får muligheten å påta seg rollen som øverstkommanderende på forskjellige slagmarker fra andre verdenskrig i Europa og i Nord-Afrika. Hver part har sine egne, historisk korrekte militære kjøretøy og våpen. I likhet med Sudden Strike serien fokuserer Blitzkrieg på slag i motsetning til aspektene i andre sanntidsstrategispill som basebygging. Spillet, sammen med oppfølgerne, bruker Starforce kopibeskyttelsessystem, men det viser seg at åpenbart Blitzkrieg Anthology ikke bruker Starforce-systemet. Det er gitt ut flere oppfølgere, tilleggspakker og stand-alone spill, og spillet er også grunnlag for mange modifikasjoner og oppdrag. Oppbygging. I Blitzkrieg lar spilleren velge mellom tre forskjellige kampanjer: De allierte (Storbritannia og USA), Tyskland og Sovjetunionen. Hver kampanje gjenskaper kronologisk krigen ved å dele kampanjen opp i kapitler. Kapitlene inneholder mindre, vilkårlige (fiktive) og historiske slag. De vilkårlige oppdragene gir spilleren mulighet å vinne oppgraderinger for sine styrker som beskrevet i hvert oppdrag. Avhengig av hvilket oppdrag man velger, vil spilleren kunne oppgradere sine artilleri og panserstyrker med moderne og stridsdyktige våpen og kjøretøy. Hver spiller starter med noen såkalte 'core units'. Disse enhetene følger en gjennom hele kampanjen og kan stige i rang og få mere kamperfaring i løpet av kapitlenes forløp. Spilleren starter opprinnelig med tre pansrede og tre artilleri 'core units' og man vil kunne kommandere seks av hver i de senere kapitlene. Disse enhetene vil bli mere stridsdyktige og prestere bedre i kamp og få bedre skuddpresisjon jo høyere rang de får. Grafikken gir en realistisk 3D gjengitt (isometrisk) landskap og detaljene inkluderer årstider, klimasoner og værforhold, som kan påvirke spillet. Blod vises også på drepte soldater, men kan deaktiveres. Spillet inneholder over 350 forskjellige enheter og objekter. Spilleren har muligheten å bygge flytebroer, grave skyttergraver, legge miner, forsyne og reparere enheter og tilkalle flystøtte. De eneste forsyningene kan skaffes i forsyningslagre, som man kan erobre i løpet av oppdragene. Nesten alt i spillet kan ødelegges, inkludert bygninger og broer, og skogområder kan jevnes med jorden. Hvert lands enheter snakker i deres eget språk, som også tilfører realisme i spillet. Spillet inkluderer også redigeringsprogrammer til å lage sine egne oppdrag og lage sine egne enheter. Oppfølgere og modifikasjoner. Det finnes tre offisielle oppfølgere til det originale "Blitzkrieg", alle utviklet av La Plata Studios (Tyskland), i samarbeid med Nival Interactive, utvikleren av det opprinnelige spillet. Dessuten finnes det flere spill og tilleggspakker som enten er laget til eller baserer seg på det opprinnelige spillet. Burning Horizon II. I oktober 2007 kunngjorde (utviklerne av Burning Horizon, Rolling Thunder og Green Devils) at Burning Horizon II ville bli utgitt i løpet av 2008. Det er få detaljer om ekstrapakken, men prosjektet blir utviklet med støtte av teamet som designet det originale spillet, og vil trolig bli mere enn en normal stand-alone spill eller tilleggspakke. "...Et storslått, stort og imponerende Blitzkrieg 1 mesterverk" var ordene som beskrev prosjektet i den opprinnelige La Plata kunngjørelsen. Haakon Flemmen. Haakon Andreas Flemmen (født 21. mars 1977 i Oslo) er en norsk journalist, tekstforfatter og idéhistoriker bosatt i Oslo. Han er ansatt som journalist i ukesmagasinet Ny Tid, redaktør for filosofi- og idéhistorienettstedet Salongen og redaksjonsmedlem i fagpublikasjonen Arr idéhistorisk tidsskrift. Flemmen er tidligere leder av Ungdom mot EU (1997–1999) og nestleder i Nei til EU (1999–2000). Han er utdannet master i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Olav Sannes Vika. Olav Sannes Vika er leder i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger i Vestfold, gruppeleder for Tønsberg SV og tidligere leder av Ungdom mot EU. Han har også sittet i sentralstyret i SU og vært nestleder i Akershus SV Luwan. Luwan (kinesisk: 卢湾区, pinyin: "Lúwān Qū") var et indre bydistrikt i byprovinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det ble i 2011 innlemmet i nabodistriktet Huangpu. Luwan dekket 8,05 km² (hvorav 0,5 vannoverflate) og hadde 328 383 innbyggere (2003). Befolkningstettheten var 40 793 innbyggere pr km². Distriktet Luwan begynte sør for Folkets park og gjennomkrysses av Huaihai-gaten, en kjent handle- og restaurantgate. Nord i distriktet lå i sin tid det franske konsesjonsområde i Shanghai, og dette har satt sitt preg på gatebildet med alleer og husenes arkitektur. Distriktet bler oppkalt etter "Lujia Wan", som betyr «Lus bukt» etter en buktning i en elv som senere er blitt tildekket og omdirigert. Shanghai bispedømme. Shanghai bispedømme (kinesisk: 天主教北京总教区, latinsk: "Dioecesis Sciamhaevensis") er et katolsk bispedømme opprettet i 1946 av pave Pius XII. Det hadde i 2008 minst 150 000 katolikker, og tallet er økende. Den katolske kirke i Shanghai betrakter 1608 som sin fødselsdag. Det året vendte Paul Xu Guangqi, storsekretær under Mingkeiseren Wanli tilbake til sine hjemtrakter for å begrave sin far. Denne katolske konvertitt var innom Nanjing på veien og fikk med seg derfra jesuittpateren Lazzaro Cattaneo for at han skulle forkynne den katolske tro i Shanghai. Etter to år var 200 blitt døpt, mange av dem fra Xus egen slekt. Over de neste tre hundre årene vokste kirken, og en rekke kirker og kirkelige institusjoner ble opprettet. Et barnebarn av Xu Guangxi, Candida Xu, spilte en stor rolle for dette på et tidlig stadium. I 1933 ble Shanghai et eget apostolisk vikariat, og tretten år senere et bispedømme. Det hadde ved kommunistenes maktovertakelse i Kina 425 kirker og kapeller. Under det kommunistiske regimes tidlige år ble kirken utsatt for voldsomme og vedvarende forfølgelser. Etter 1978 ble forholdene bedre, og etterhvert er mange kirker blitt gitt tilbake, eller det er blitt stilt til rådighet nye tomter. I 2008 hadde bispedømmet 142 kirker, hvorav nærmere hundre er sognekirker. Det er katolikker å finne i hele byprovinsen Shanghai. Men de historiske tyngdepunkter er i bydelen Xuhui, i distriktet Songjiang og på den store øya Chongming. Cesare Maldini. Cesare Maldini født 5. februar 1932 i Trieste i Italia, er en fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er også far til Paolo Maldini. Cesare har vunnet Serie A fire ganger og Mesterligaen én gang, med Milan. Indoor Football Scandinavia. Indoor Football Scandinavia (forkortet IFS) er et forbund for futsal i Skandinavia. Forbundet ble grunnlagt av brødrene Frank og Kurt Hartvedt. I april 2010 overtok Kurt Hartvedt lederrollen, mens Frank Hartvedt formelt gikk ut av IFS, og entret politikken. Frank Hartvedt er nå ekstern rådgiver til IFS. Maria Hanstveit entret IFS-ledelsen i april 2010, og er hovedkoordinator i Norge. IFS engasjerer nærmere 70 personer hver sesong gjennom avdelingsledelse, dommerteam, promotionteam, redaksjon, markedskonsulenter, eksterne rådgivere og skribenter. Futsalbevegelsen IFS (Indoor Football Scandinavia) ble stiftet 7. mars 2002. IFS var en videreføring av bevegelsen bak breddekonseptet Scandinavian Indoor Series (SIS) som på det tidspunktet IFS ble stiftet var lansert i Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim i hovedsamarbeid med Radio 1 Norge. Konseptets utvikling startet allerede i 1998 i Bergen. I 2002 ble SIS-konseptet lansert i Oslo, året etter i Stockholm og København. IFS driver i dag Bergen Indoor, Stavanger Indoor, Trondheim Indoor, Oslo Indoor og Kristiansand Indoor (Norgesautomaten Indoor Cup) – med årlig NM-sluttspill. Indoor-turneringene markedsføres under merkenavnet Kameratfotball og Løkke-Cup. Over 25.000 lag har så langt vært påmeldt i IFS sine turneringer, normalt registreres rundt 30.000 påmeldte spillere årlig. Fra 2004 til 2007 drev IFS også Futsal Elite Scandinavia. Denne serien ble i 2007 avviklet til fordel for eliteklasse i SIS. I 2009 gikk IFS så tilbake til det opprinnelige konseptet med èn klasse, èn storbymester og èn sluttspillmester. IFS er medlem av Asociacion Mundial de Futsal (AMF) og Union Europea de Futsal (UEFS). Innunder disse forbundene er IFS ansvarlig for administrering av landslagsuttak i Norge. Norge Futsal har deltatt i to VM og tre EM siden 2003. David Live. "David Live" er David Bowies første konsertalbum og ble utgitt i 1974. Platen er innspilt i USA under Diamond Dogs turneen. Albumet gjenspeiler Bowie i overgangen mellom glamrockperioden som Ziggy Stardust/Aladdin Sane til den mer soulinspirerte "Young Americans" som kom ut året etter. Albumet er spilt inn 8.– 12. juli 1974 ved Tower Theatre i Philadelphia, USA. Opptakene var vanskelige og en del av koringen og saksofonen måtte overdubbes i studio senere. Den ferdige utgaven av albumet har blitt kritisert for Bowies rearrangmenter av sangene og for dårlig kvalitet på vokal. Albumet kom på 2. plass på listene i Storbritannia og på 8. plass i USA. "David Live" lå fem uker på VG-lista i Norge med en 12. plass som beste plassering. Singler. Singelen «Knock on Wood» med B-siden «Panic in Detroit» ble gitt ut 14. september 1974. Singelen inneholder live-versjoner av sangene fra ”the Tower of Philadelphia” 14. juli 1974. Andre utgivelser. Albumet har blitt utgitt i forskjellige formater. CD: Rykodisc. Bonusspor fra Rykodiscs utgivelse fra 1990 David Bowie at the Tower Philadelphia. En forkortet og ikke-dubbet utgave av albumet er utgitt som "David Bowie live at the tower of Philadelphia". Jesu Hjertekirken i Songjiang. Jesu Hjertekirken i Songjiang er en katolsk kirke i bispedømmet Shanghai i Kina. Den ligger i Songjiang-distriktet. Kirken ble bygd i 1658 for midler donert av Candida Xu, barnebarn av den mer kjente Paul Xu Guangqi. Bygningen ble ødelagt i 1872, men umiddelbart gjenoppbygd i den form som den har i dag (2008). Mens kirkns eksteriør er en blanding av østlig og vestlig byggestil, minner kirkens indre mest om stilen inne i et gammelt kinesisk palass. Kirken ble stengt under kulturrevolusjonen, men ble gjenåpnet i juni 1993. Klar en klassiker. Klar en klassiker er et ukentlig spørreprogram i radiokanalen NRK P2. Det ledes siden starten i 1988 av Kjell Hillveg og Stein Eide. I programmet spilles tre eksempler fra forskjellige klassiske musikkverk. Lytterne skal gjette hvem som har komponert verkene, og det trekkes ut tre vinnere. Det gis som regel en premie i tillegg for riktige verktitler. For å hjelpe lytterne på glid gis det en ledetråd over et gitt tema (for eksempel har komponistene fødseldag i samme måned, verkene har samme tema i tittelen ol.). Én gang pr måned holdes konkurransen "klar en komponist". Det spilles da isteden eksempler fra tre verk av samme komponist av fallende vanskelighetsgrad. Det gis i dette tilfellet en større premie for tre riktige verktitler. Denne formen skal være spesielt populær blant lytterne. 30. april 2008 ble program nummer tusen markert med en konsert med kringkastingsorkesteret i Store studio i NRK. Calvert DeForest. Calvert DeForest jr. (født 23. juli 1921 i Conestoga i Brooklyn i New York, død 19. mars 2007 i West Islip i New York), også kjent som Larry "Bud" Melman, var en amerikansk skuespiller og komiker, best kjent fra Late Night with David Letterman og Late Show with David Letterman. Calvert DeForest ble oppdaget av noen av David Lettermans tekstforfattere som hadde hatt han med i en studentfilm de laget. Filmen het King of the Z's. Letterman så filmen de hadde laget og bestemte seg for å ha ham med i sitt Late Night with David Letterman og kalte han Larry "Bud" Melman. Han var den første seerne av Late Night with David Letterman fikk se når han femførte en prolog som var en parodi av Boris Karloff Frankenstein. DeForest var sammen med Dorothy Letterman Late Show with David Letterman utsending til OL på Lillehammer i 1994. Calvert er i slekt med DeForest Kelley, Bebe Daniels og Lee De Forest. Biografi. Calvert ble født 23. juli 1921 i Conestoga i Brooklyn i New York. Sønn av Calvert DeForest, som var doktor, som døde i 1949, og Mabelle Taylor, som døde i 1961. Calvert gikk på Poly Prep Country Day School i Brooklyn i New York. DeForest døde på Good Samaritan Hospital i Babylon, Long Island, New York. Vittorio Pozzo. Vittorio Pozzo (født 2. mars 1886 i Torino, død 21. desember 1968) var en italiensk fotballspiller og -trener. Han er mest kjent for å ha vunnet VM 1934 og VM 1938 med, og for å ha oppfunnet den taktiske formasjonen "Metodo". Bakgrunn (1886-1928). Han ble ofte kalt for "Il Vecchio Maestro" («"Den gamle mesteren"»), og beskrevet som både anglofil og autoritær. Pozzos tid som landslagssjef for Italia var i samme tidsperiode som Benito Mussolinis fascistregime styrte Italia. I tiden før reiste han veldig mye. Han hadde stor fotballinteresse og reiste mye til England i de første årene av 1900-tallet. I England møtte han Charlie Roberts som spilte for Manchester United og Steve Bloomer som spilte for Derby County. Pozzo spilte for Grasshoppers i Sveits, før han dro til Torino i Italia, hvor han var med på å utvikle klubben. Senere trente han også Torino i perioden 1912–1924. I 1912 hadde han ansvaret for det italienske OL-laget i Stockholm. Italia tapte 3-2 mot i den første runden av turneringen. Pozzo var også trener for OL-laget i 1928, hvor Italia tok bronsemedalje etter å ha tapt 3-2 mot. Landslagstrener (1929-1948). Han returnerte som landslagstrener på permanent basis i desember 1929, på én betingelse, ingen lønn. I 1930 vant Italia den "Sentral-europeiske Internasjonale Cupen" etter å ha slått 5-0 i Budapest. I 1934 vant Italia VM på hjemmebane. var regnet som et av de beste lagene i verden, men var ikke med under VM ettersom FA hadde brutt med FIFA. De bestemte seg derfor for å møtes i London, for å se hvem som var de virkelige verdensmestrene. Kampen ble kalt The Battle of Highbury ("se engelsk versjon"). England vant kampen 3-2, men Italia måtte spille omtrent hele kampen med en mann mindre ettersom Luis Monti brakk foten etter to minutter. I 1935 vant Italia "Dr. Gero Cup" og OL i 1936. OL-laget som bare bestod av studenter, hadde bare tapt for og Østerrike siden oktober 1932. Italia fortsatte ubeseirede frem mot VM 1938, og ble verdensmestre etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen. Slutten av karrieren. Vittorio Pozzos siste kamp som trener for Italia, kom i OL i 1948 da Italia tapte 5-3 mot i kvartfinalen. Pozzo avsluttet med utrolige 63 seire på 93 kamper som trener for Italia. Etter landslagskarrieren arbeidet Pozzo som journalist, og dekket VM i 1950. Vittorio Pozzo døde 21. desember 1968, 82 år gammel. Vår Frue av Lourdes i Shanghai. Vår Frue av Lourdes er en katolsk kirke i de ytre deler av distriktet Pudong i Shanghai. Den ble bygget i 1898 i nygotisk stil. Med plass til 2000 er den den største av bispedømmet Shanghais kirker i Shanghais østlige utkant. Den er bispedømmets nest mest populære valfartsmål, etter basilikaen i Sheshan. Kirken ble stygt beskadiget under Kulturrevolusjonen. I 1988 ble eiendommen tilbakeført til kirken, og etter tre års omfattende reparasjonsarbeider ble den gjen¨pnet den 11. oktober 1992. St. Peters kirke i Shanghai. St. Peters kirke er en katolsk kirke i Huangpu-distriktet sentralt i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ble først reist i 1933 i bysantinsk stil. Under Kulturrevolusjonen ble den benyttet til andre formål. I desember 1984 ble sakristiet og en del av det opprinnelige korrommet gitt tilbake til bruk av bispedømmet Shanghai. Da Chongqinggaten skulle utvides, ble kirken revet i januar 1995, men en ny tomt rett ved ble stilt til disposisjon. Den nye kirken ble reist i omtrent samme arkitektoniske stil i 1996, og er senere blitt hjem ikke bare for et vanlig territorialsogn men også et tilholdssted for Shanghais utenlandske katolikker for messer på engelsk og koreansk. Vestfoldmodellen. Vestfoldmodellen er et samarbeid mellom instanser som møter vold i nære relasjoner. I Familievoldsteamet sitter representanter for politiet, barnevernvakten, krisesenteret og familievernkontoret. To tiltak er iverksatt: et ambulerende Voldsmottak og Alternativ til Vold (ATV). ATV har for tiden (per 14. juni 2007) 107 klienter. 70 prosent av de voldelige personene som deltar i prosjektet slutter å bruke vold. Det avholdes årlige fagdager og stormøter. For tiden satses det spesielt på å bygge opp et tilbud til barn som opplever eller blir utsatt for vold i nære relasjoner. Sygno. Sygno er en topp på Sviland i Sandnes kommune. Det høyeste punktet er 214 meter over havet. Sygno ble endelig dannet under siste istid for 13 000 år siden. Åsryggen ble dannet av at elver og isbreer avsatte leire, sand og grus i flere omganger. Det går en tursti fra fv. 315 til Sygno. Djatkovo. Djatkovo (russisk: Дя́тьково) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolva (ei sideelv til Desna), rundt 40 km nordvest for Brjansk. Innbyggertall: 33 100 (est. 2007), 33 600 (folketelling 2002), 34 400 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble opprettet i 1626. Den fikk innvilget bystatus i 1927. Brjansk oblast var et senter for partisanbevegelsen under andre verdenskrig. I februar 1942 klarte sovjetiske partisaner å gjenvinne kontrollen i Djatkovo og nærliggende landsbyer. Området lå langt inne i nazi-okkupert territorium. Partisanene gjenopprettet sovjetisk styre og drev et sykehus og diverse butikker. Området ble gjenerobret av tyske styrker i juni 1942. Økonomi og næringsliv. Djatkovo er mest kjent for sitt glassverk, og for "Djatkovo krystallmuseum" (et museum for glasskunst), som er landets største i sitt slag. Byen har også en større møbelfabrikk. Seto-Chuo-motorveien. Seto-Chuo-motorveien er en bompengefinansiert (Expressway) motorvei i Japan som forbinder de to hovedøyene Honshū og Shikoku. Veien er 39 km lang og broene på strekningen er både for vei og jernbane (Seto-Ohashi-linjen). Veien åpnet for trafikk 10. april 1988 og Honshu-Shikoku Bridge Expressway Company Limited er ansvarlig for drift og vedlikehold av veien. Bareilly. Bareilly (hindi, urdu) er en by i India, den ligger 220 km øst for Delhi. Byen ble grunnlagt i 1537, og ble et viktig sentrum for det indiske opprøret mot det britiske kolonistyre. Det er blitt bygd flere høyskoler og universiteter der, samt forskningsinstitusjoner og sukker-og bomullsfabrikker. Barranquilla. Barranquilla er en by i Colombia, og ligger cirka 24 km fra det karibiske hav. Byen har et universitet og en flyplass med regulær trafikk. Byen ble grunnlagt i 1629, men den ble ikke særlig stor før på 1900-tallet. I dag har den rundt 1,15 millioner innbyggere og er Colombias fjerde største by. Byen har en stor produksjon av blant annet bomull, sko, kaffe og petroleum. Karnevalet i byen er innført på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Jamahiriya. a>, hvor Jamahiriya inngår i Libyas offisielle navn. Jamahiriya er et arabisk uttrykk som vanligvis blir oversatt med «massenes stat». Uttrykket, en neologisme innført av Muammar al-Gaddafi, er tenkt å være et generisk uttrykk som beskriver en styreform, som i en «republikk styrt av massene». Det eneste landet som i praksis har antatt termen er Libya, hvor Gaddafi var "Qāʼid", eller leder. Selv om Gaddafi ikke hadde noen offisiell stilling eller tittel, ble han betegnet som «Guide for den Store Første September-revolusjonen for det Sosialistiske Folkets Libyske Arabiske Jamahiriya» eller bare «Broderlig Leder og Guide for Revolusjonen», i offisielle uttalelser og i pressen. Etymologi. Ordet jamāhīrīya er avledet fra "jumhūrīya", som er den vanligvis brukte arabiske betegnelsen for "republikk". Det ble dannet ved å endre den første delen av ordet, "jumhūr", som betyr «offentlig», til flertallsformen "jamāhīr" – «massene». Uttrykket er nærmest tilsvarende den mer kjente termen Folkerepublikk. Uttrykket er ofte latt stå uoversatt på norsk og andre språk, noe som gjør at Libyas offisielle navn på norsk blir "Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya". Bakgrunn. Libyas regjering fastslo at Libya var et direkte demokrati uten politiske parti, og at landet ble styrt av befolkningen gjennom lokale råd og komitéer. Fordi styreformen tilsynelatende var unik for Libya, ble uttrykket "jamahiriya" etablert for å beskrive det. Uavhengige observatører betraktet imidlertid landet som et militærdiktatur under Gaddafi ledelse. Isaac Barrow. Isaac Barrow (ble født i 1630, og døde i 1677). Han studerte i Cambridge. Han var professor i matematikk, og i gresk, og han hadde Isaac Newton som en av sine elever. Han ble mest berømt for sitt arbeid i matematikk. Paramount dansehall. Paramount Ballroom var den største dansehallen i Shanghai fra 1933 og frem til kommunistene grep makten i Kina i 1949. Den var i sine velmaktsdager det mest luksuriøse og berømte danseetablissementene i hele Det fjerne Østen. Beliggenheten var på hjørnet mellom Yuyuan- og Wanhangdu-gatene (den siste den gang kjent som "Jessfield Road"), nå i distriktet Jing'an. Det ble bygget i 1932 av en gruppe kinesiske bankfolk og var tegnet i Art Deco-arkitektur av arkitekten Yang Xiqiu. Stedet ble et yndet sted for Shanghais rike elite. Stedet hadde full airconditioning, noe som var en stor luksus i 1930-årene, slik at temperaturen innendørs var på rundt 20 grader året rundt. Første etasje hadde lobby, kjøkken og butikker, annen etasje hadde dansehall og banketthall, og tredje etasje var hotell. Driften ble overlatt til en franskmann. Han ansatte imidlertid ikke nok vakter, og alle gjestene måtte passe på sine partnere. Inngangspengene var også svært høye. De opprinnelige eiere gikk bankerott i 1936; året etter leide noen unge og vakre damer stedet, overtok driften og introduserte taxidansere. Tilstrømningen tok seg kraftig opp. Alt var glitter og moderne stas, med vakre taxidanserinner og et filippinsk jazzband. Stedets renomme sank imidlertid etterhvert, ettersom mange av dansepikene der stod til disposisjon også for annet. Kinesiske playboys frekventerte stedet for å plukke opp prostituerte. Under den japanske okkupasjon sank Paramount hen til et sted der det ryktes at spioner og landssvikere slagget av og gjorde ugagn. I 1941 ble dansepiken Chen Manli skutt og drept der, – noen mente at den patriotiske danserinnen hadde nektet å la seg by opp av en japanske offiser og at han derfor leide en drapsmann for å ta seg av henne, andre mente at hun ble skutt fordi hun var spion. I 1954 omgjorde kommunistene Paramount til kino – "Hongdukinoen" –, der det ble vist maoistiske propagandafilmer. Som en følge av kulturrevolusjonen ble bygningen forsømt. I 2001 investerte taiwankinesiske investorer i stedet og gjenåpnet stedet langt på vei i dets opprinnelige glamorøse stand, med dekor i rødt og gull. I desember 2006 kunngjorde de taiwanske eiere at stedet tapte penger, og man ville omgjøre det til diskotek. Men ballrommet, som nå var i fjerde etasje, ble bevart i gammel stil. Wulf og Eadwacer. Wulf og Eadwacer er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i "Exeterboken", og dateres tilbake til en gang før andre halvdel av 900-tallet da "Exeterboken" ble skrevet ned. Diktet er sannsynligvis langt eldre, kanskje fra 700-tallet. Unikt angelsaksisk dikt. Diktet er skrevet i en variasjon over tradisjonelle angelsaksiske poesi. Det er det ene av kun to slike dikt som har et refreng (det andre er "Deor"), og det har også en del unike variasjoner i versemålet (se heksameter). "Wulf og Eadwacer" er også det en av kun to dikt hvor fortelleren i førsteperson er grammatikalsk identifisert som en kvinne, det andre diktet er "Hustruens klagesang" ("The Wife's Lament"), som "Wulf og Eadwacer" til dels også minner om. Det synes som en lidenskapelig klage fra en kvinne atskilt fra sin elsker. Det er altså en form for kjærlighetsdikt, og angelsakserne trodde på romantisk kjærlighet. Sammen med "Hustruens klagesang" kan "Wulf og Eadwacer" også bli betraktet som en kvinnesang eller frauenlieder. Mens de fleste tekstene i "Exeterboken" er hovedsakelig kristne er "Wulf og Eadwacer" helt og holdent verdslig, kanskje også et før-kristent dikt, men det uttrykker uansett menneskelige følelser og forhold i et almen vesen. Det har tradisjonelt blitt karakterisert som en elegi, en klagesang, skjønt denne sjangerinndelingen er blitt utfordret ved å peke på at nær alle angelsaksiske poesi er preget av en elegisk, melankolsk undertone. Det er eksempelvis klare elegiske partier i "Beowulf" uten at diktet av den grunn betraktes som en elegi Innhold. Til tross for diktets korte lengde, rundt 19 linjer, inkludert refrengene, er det vanskelig å tolke grunnet sin knappe og dunkle form med antydninger til en fortelling som ikke lenger er kjent for oss, men som kan ha vært velkjent for tilhørerne i diktets samtid. Det blir antagelig sunget eller forfalt av en kvinne ("rēotugu") som blir holdt fange på en øy av en mann ved navn Eadwacer mens Wulf, hennes kjæreste eller ektemann, lever i landflyktighet som lovløs, kanskje forfulgt av kvinnens eget folk. Kvinnen er tilsynelatende slitt mellom de to, «Wulf» og «Eadwacer», kanskje hun både elsker og hater dem begge. Fortelleren refererer også til «Uncerne earne hwelp», «valpen til oss to», som hun har fått med enten den ene eller den andre av mennene, men kanskje mest sannsynlig med Wulf, og som vil bli fraktet inn i skogen, «bireð Wulf to wuda». Det er en mulig hentydning til at også barnet vil ende opp i villmarken, slik som Wulf eller kanskje sammen med Wulf? Diktet er vanskelig å tolke og overstående lesning er bare en av mange. En forsiktig antydning er at en navnløs kvinne elsker en mann ved navn Wulf som lenge har vært fraværende. I mellomtiden blir holdt som hustru eller frille av en annen mann, Eadwacer. Kvinnen klager over sin situasjon og skriker ut sin klage mot Eadwacer. Den angelsaksiske gjengivelsen er merket med «...», det vil si pusterom, eller cecur. Som med de fleste angelsaksiske dikt har mange av de poetiske ordene flere betydninger, noe som angår lesningen og gjendiktningen. Et ord i første linje, «lac», er et eksempel på vanskeligheten i tolkningen. Det kan bety «kamp» eller «trussel», men også «offer» eller «gave». En gjendiktning må således velge en av flere muligheter. Wulf betyr ulv, derav konnotasjonene til valp og skog. Eadwacer betyr derimot i retning av «Rikdom-vokter» eller «Lykke-vokter». Både lykken som rikdommen kan være fraværet av Wulf. De «kampdjerve armer», altså armer som er modige i kamp, er en poetisk omskrivning (en kjenning) for en kriger, og er i sammenhengen Eadwacer som også "kan" være kvinnes far i og med at hans omfavnelser er todelt. Plasseringsproblemer. "Wulf og Eadwacer" har også vært vanskelig å plassere i en bestemt sjanger. Diktets kryptiske innhold har fikk den første moderne forskning til å spekulere at det diktet faktisk er en av de tallrike angelsaksiske gåter. At "Wulf og Eadwacer" kommer rett før "Exeterbokens" samling av gåter synes å støtte denne antagelsen. Det har også vært foreslått at hele diktet er en omstendelig ordspill på navnet til poeten Cynewulf, og således er en uleselig spøk fra poetens side. Moderne lesning har gått bort fra slike antagelser, og betrakter diktet i hovedsak som en dramatisk monolog hvor fortellingen er antydet, men ikke uttrykt i logiske begreper. Det har blitt foreslått at hvis diktet henspiller på en annen fortelling som var velkjent i diktets samtid kan det være en fortolkning av den norrøne mytologiske fortellingen om Volund smed: at kvinnen i diktet er «Beadohild», at Wulf er «Wayland» (Volund), og Eadwacer er hennes rasende far. Selv om denne episoden er en del av innholdet i det angelsaksiske diktet "Deor" er den ikke bevist i dette diktet. At Wulf og Eadwacer er begge angelsaksiske navn har styrt tolkningen av diktet, men også det er omdiskutert. Noen tolkninger har favorisert en enkeltstående mannlig figur, og sett på muligheten at Wulf og Eadwacer faktisk er en og samme person, og Bruce Mitchell valgte tittelen «Wulf» for sin gjengivelse av diktet. Merk at diktet hadde opprinnelige ikke, i likhet med de øvrige diktene i "Exeterboken", en fastsatt tittel, men tittelen Wulf og Eadwacer har, selv om den er moderne, fått utstrakt anerkjennelse. Det har vært mange forslag til diktets opprinnelse før det ble inkludert i "Exeterboken". Refrenget i teksten har støttet en antagelse om en opprinnelse utenfor de britiske øyer ettersom bruk av refrenget ikke er konvensjonelt i angelsaksiske elegier eller i noen annen kjent angelsaksisk poetisk form. Blant de forklaringer til denne uregelmessighet synes en norrøn inspirasjon som den mest sannsynlige løsningen på problemet, og har også blitt sett på som en mulig forklaring på diktets vanskelige språk, men forklaringen blir stående som en hypotese når den ikke kan støttes av bevis. Leonid Stadnyk. Leonid Ivanovytsj Stadnyk (ukrainsk:Леонід Іванович Стадник) (født 1971 i Zjytomyr oblast i Ukraina) er med en høyde på 2,57 meter verdens høyeste mann ifølge Guinness rekordbok. Stadnyk er veterinær av yrke og bor sammen med sin mor i landsbyen Podolyantsi i Ukraina. Stadnyk er 2,57 meter høy og veier om lag 200 kilo. Han holder også rekorden som personen med største kjente hender i verden (31 centimeter lange). Stadnyk var lav som barn, men da han var 12 år fikk han en hjerneoperasjon. Han hadde en svulst i hypofysen, noe som førte til en overproduksjon av veksthormoner. Stadnyk vokser den dag i dag og kan komme til å bli den høyeste mannen i historien om veksten ikke stopper. Barsok. Barsok eller St. Bartholomeus-messe, som feires 24. august, er en merkedag til minne om apostelen Bartolomeus. I følge sagnet omvendte han kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartholomeus bli flådd levende og deretter halshogd. Barsok er på primstaven tegnet inn med en kniv, ei øks eller et kors. Kniven på primstaven er i Norge ofte blitt tolket som en slaktekniv, og i folkelig tradisjon markerer dagen man starter slakting av bukker, og dagen ble i Seljord kalt "Baro bukkekniv". Det var mange værtegn knyttet til Barsok. Dagen ble regnet som den første høstdagen. Man var spesielt redd for frost og uvær og skade på avlingene, og dagen ble mange steder kalt "Bertil brytestrå". På Helgeland ble det sagt at «Barsok-frost er det verste været i året» og i Granvin at «Barsok-frost gjer mange matlause». I Salten måtte innhøstingen være ferdig til Barsok, og mange steder var regelen at folk flyttet ned fra setrene før denne dagen kom. Mange steder ble Barsok regnet som en farlig dag. Det ble sagt at haugfolkene var ute, og at bjørnen ville skade buskapen. I følge folketradisjonen ville også dommedag komme på Barsok. Terrorangrepet i Balad 10. februar 2008. Terrorangrepet i Balad 10. februar 2008 skjedde da en bilbombe detonerte i et market i Balad, Irak, ved et strategisk sjekkpunkt for den irakiske hæren. Eksplosjonen drepte minst 25 og skadet ytterligere 40, selv om noen estimater sier at antall drepte var 33. Noen bygninger nær eksplosjonen kollapset og flere mennesker var savnet, noe som potensiellt kunne øke antall drepte. Blant de drepte var den irakiske journalisten Alaa Abdulkareem Fartusi, en kameramann for Al-Forat, en nyhetsskanal for shia-muslimer. Fartusi ble med det den første journalisten som ble drept i Irak i 2008. En kvinnelig reporter ble kritisk skadet i ekplosjonen. Terrorangrepet skjedde på samme dag som den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates ankom Bagdad uannonsert for å møte irakiske regjeringsrepresentanter og amerikanske militær-ledere, inklusive general David Petraeus. Dette var det andre terrorangrepet i Balad. Det første skjedde 29. september 2005 da 95 mennesker ble drept. Referanser. Balad-2008-02-10 Balad-2008-02-10 Lyst. Lyst er et intenst begjær eller strev etter selvfornøyelse og spenning. Lyst kan strengt tatt bety bare seksuell lyst, men er likevel ofte omtalt som f.eks. «menneskenes lyst», «lysten på blod», «maktlysten» eller «kjærlighetslysten». Det greske ordet for lyst er "epithymia" (επιθυμια), som også kan oversettes til norsk som «griskhet». Olympiaparken i London. Olympiaparken i London er et nytt idrettsanlegg som skal bygges i Stratford i Øst-London for Sommer-OL 2012. Parken utformes av EDAW Consortium (med EDAW og Buro Happold), som samarbeider med Arup og WS Atkins PLC, og skal ferdigstilles til 2011. Endelig utforming av parken er godkjent av Olympic Delivery Authority og dets planleggingskomité. For å starte selve byggingen, fjernes 52 elektrisitetsmaster, hver opptil 65 meter høye, som dominerer landskapet i og omkring Olympiaparken. De nødvendige tunneler er ferdigstilt for å legge kablene i bakken. Sportsanlegg. Det vil også være en olympiaby som vil bli til 3 600 leiligheter i Stratford City etter lekene. Cirque du Freak (film). "Cirque du Freak" er en film basert på de tre første bøkene kjent som trilogien Vampyrblod fra den berømte bokserien, Sagaen om Darren Shan, av forfatteren Darren Shan. Filmingen begynte 18. februar 2008 i New Orleans og sluttet i Juni 2008. Handling. Cirque Du Freak foreteller den skremmende fortellingen om en gutt som uvitende bryter en 700 år gammel våpenhvile mellom to stridende klaner av vampyrer. Puttet inn i et liv fylt av misforståelser, freaks og andre groteske skapninger av natten. En tenåring vil forsvinne fra det rolige og kjedelig liv, for å oppfylle sin skjebne i en verden fylt av mørke og frykt. Den unge og ordinære skole eleven Darren Shan (Chris J. Kelly) var som alle andre barn i nabolaget. Men når hans venn skaffer billetter til ett omreisende freakshow, begynner ting å forandre seg inni Darren. Etter showet stjeler Darren en av opptredernes edderkopp, men som straff for sin ugjerning må darren betale ham med sin menneskelighet. Vampyren Larten Crepsley (John C. Reilly) forvandler ham til en blodtørstig halvvampyr, som er dømt til å leve et usselt liv med blod som overlevelsesmedisin. Han blir med Cirque Du Freak, et omreisende freakshow fylt med vanskapte vesener som har alt fra en slangegutt (Patrick Fugit) og en ulvemann til en skjeggete dame (Salma Hayek) og en gigantisk konferansier (Ken Watanabe). Ettersom Darren tester sine nye krefter I denne mørke verden, blir han etter hvert en dyrebar brikke mellom vampyrene og deres dødelige motparter. Mens han forsøker å overleve, må han kjempe for å holde den bryggende krigen fra å tære på de siste restene av hans menneskelighet. Terrorangrepet i Bosaso 5. februar 2008. Terrorangrepet i Bosaso 5. februar 2008 skjedde da to bomber detonerte i et boligområde i Bosaso ("også skrevet Boosaaso"), nord-østlige Somalia. 25 etiopiske immigranter ble drept. Sykehuskilder beskrev angrepet som et av de verste noensinne i Somalia. Bakgrunn. Al Shabaab er en islamsk-inspirert del av Den islamistiske rettsunion i Somalia, som av vestlige etterretningsorganisasjoner, blant annet norges PST, ansees som en terroristbevegelse. Etiopiere i Somalia bruker Bosaso som et transitt-punkt for å reise til deres endelige mål i Jemen og videre ved å krysse derfra. Angrepet. Bombene gikk av like ved inngangen til havnen i Bosaso, det kommersielle kjernepunktet i den autonome Puntland-regionen. Eksplosjonene kom som følge av håndgranater som gikk av innenfor et tidsrom på to minutter av hverandre, og var rettet mot et område av byen som hadde et høyt innhold av etiopiske immigranter. Skader. Mellom 20 og 25 ble drept og mellom 90 og 100 såret. Sykehuskilder beskrev situasjonen som utrolig stygg, der mange ofre hadde mistet armer eller bein i eksplosjonen. Bosasos ordfører ba alle leger og sykepleiere i byen om å komme å hjelpe til med behandlingen. Ansvar. Den somaliske motstandsgruppen al Shabaab tok på seg ansvaret for tvillingangrepet. I en melding postet på Internett, skrevet på det somaliske språket, sa al Shabaab at de hadde rettet terrorangrepet mot havnen i Bossaso «etter å ha fått bekreftet at noen etiopiske soldater som slåss i Mogadishu levde der... noen tok med seg sine koner. Dette stedet (i Bossaso) var en plass der etiopiske soldater og soldater fra Puntland gikk for å få underholdning, med syndfulle hendelser og skadelig kultur». Referanser. Bosaso-2008-02-5 Claus Fasting. Claus Fasting (født 29. oktober 1746 i Bergen, død 24. desember 1791 samme sted) var en norsk skjønnlitterær forfatter, musiker og litterær kritiker. Han skrev seg ofte med tilnavnet Fredriksen for å unngå forveksling med sin fetter, klokkeren Claus Lydersen Fasting. Bakgrunn. Hans far Fredrik Fasting var sogneprest i Nykirken, og tilhørte den pietistiske trosretning. Moren het Gerhardine von Güllich, og Claus Fasting var eneste barn. Han fikk sin første undervisning hos Ludvig Holbergs skolekamerat, rektor Ole Camstrup. Deretter kom han på latinskole, og tok i 1762 eksamen i filosofi i København. Deretter studerte han etter sin fars ønske teologi hjemme i Bergen, før han avla embetseksamen i dette i København i 1766. I 1768 vendte han tilbake til Bergen, men gav opp teologien da faren døde året etter. Fasting hadde arbeidet som hovmester hos en stiftsamtmanns sønn, og lengtet etter større frihet. I 1770 dro han for tredje gang til København, samme år som hans mor døde. Her ble han medlem av Det norske selskab. Nest etter Wessel var han kretsens mest spirituelle mann, med Holberg og Voltaire som forbilder. Få kunne som han formulere treffende epigrammer, eller var tilsvarende orientert om samtidens og eldre litteratur. Wessel skrøt av Fastings evne til å snakke «fransk midt i perialen» (= i fylla). I 1773 leverte han skuespillet "Hermione" som deltaker i en konkurranse utlyst av Det kongelige teater. Handlingen var så usammenhengende at det ble påstått at Wessel skrev sin "Kierlighed uden strømper" som en parodi på stykket, men det er neppe riktig. Og Fastings komedie "Actierne eller De Rige" ble etterhvert oppført på Det kongelige teater, skjønt uten større suksess. Fasting forstod at han egnet seg bedre som kritiker enn som utøver innen faget, og sammen med venner utgav han "Kritisk journal" i 1773 og "Kritisk tilskuer" i 1775-76, der de slo ned på alt de fant av middelmådighet. Økonomisk greide han seg ved å oversette for teateret, og som sekretær i lotteriet. En stund arbeidet han også som volontør (= uten lønn) i Rentekammeret, i håp om å komme i betraktning for en ansettelse. Hjemme i Bergen. I 1777, 31 år gammel, reiste Fasting hjem til Bergen, der han ble boende resten av livet. Da hans tidligere lærer Jens Boalth stiftet Musikselskabet Harmonien som eksisterer den dag i dag, ble Fasting en viktig støttespiller som den dyktige pianist han var. Han og Boalth hadde også opprettet en tegneskole i Bergen i 1772, "Det harmoniske Akademis tegneskole". Han fikk avslag på søknaden om å bli overfiskeveier, men fra 1781 ble han aktor i politiet. Han var en streng mann når stilt overfor brutalitet, og overfor de bedrestilte i samfunnet, men viste stor forståelse for samfunnets ulykkelige og deres situasjon. I 1783 ble han viserådmann, og fra 1787 rådmann. Først da var han økonomisk sikret. I perioder hadde han måttet gi privatundervisning for å klare seg, noe som førte til hans livs tragedie, da han og hans tretten år gamle elev Alette Sophie Rohde (1764–1842) ble dypt forelsket i hverandre. Alettes mor Henrica Rohde var blitt enke tidlig i 1770-årene, og valgte Fasting som lærer for datteren fordi hun hadde kjent ham i ungdommen. Uheldigvis ble også hun dypt forelsket i Fasting, og dette skal ha pågått i 4-5 år før hun forstod at han foretrakk hennes datter. Rasende av sjalusi og dypt såret flyttet hun fra byen med sine barn, trolig da sønnen Ulrich Rohde i 1782 hadde tatt artium. Som hevn over Fasting satte hun ut rykter om at han var en skamløs forfører; og som hevn over sin datter tvang hun henne i 1786 til å gifte seg med en gammel kjøpmann i Son, der Alette døde som 78 år gammel enke. Fasting selv giftet seg aldri, men forble merket av hendelsen, som man også mente kan ha ført til hans tidlige død. Redaktør. I årene 1778–1781 utga han et tidsskrift kalt "Provinzialblade". Dette bladet var et opplysningstidsskrift, der han med stort talent skrev essays og artikler om mange forskjellige emner, og fikk sine oversettelser og bearbeidelser på trykk. Den danske redaktøren Knud Lyne Rahbek uttalte seg med stor beundring om tidsskriftet, som han mente «vilde blive hver skjønnende dansk periodisk forfatters mynster [= forbilde] og fortvivlelse». Men mange lesere ergret seg over hans rettskrivning ("av" og "Kristus" på en tid da riktig ortografi var "af" og "Christus"), og ikke minst over hans frisinn, religiøse toleranse og beundring for Voltaire. I norsk presses historie er vel Vinjes "Dølen" det som ligger "Provinzialblade" nærmest, men Fastings eget forbilde var The Spectator og Jens Schielderup Sneedorffs "Patriotiske tilskuer". I 1791, etter ti års pause som redaktør, startet han opp et nytt tidsskrift, "Provinzialsamlinger", men rakk bare å gi ut ett nummer før sin død. Dessverre tok ikke mange vare på hans skrifter, så hans utgivelser hører i dag til de største litterære sjeldenheter, selv om Lyder Sagen i 1837 etter stort strev klarte å få gjenopptrykt et utvalg. Siste tid. Julenatten 1791 leste biskop Johan Nordahl Brun en salme for den dødssyke Fasting, som sa «Evig takk» og deretter døde stille i sin egen seng. Han ble gravlagt på Domkirkegården med stort følge. Sin samling på 590 bøker donerte han til Betlehem fattigskole på Klosteret, der bøkene kunne lånes ut mot betaling, en skilling i uken. For renter av legatmidlene skulle fattigskolens forstander kjøpe inn nye bøker til samlingen. Pengene ble imidlertid liggende ubrukt, og i 1826 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at boksamlingen skulle overføres til Bergen katedralskole, der blant andre Lyder Sagen fikk stor glede av den. I 1854 overtok Bergen Museum samlingen, og i dag er den oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Bergen og teller ca 1 300 bind. Blant annet eide Fasting 20 bind av Carl von Linnés bøker, som kom til nytte da han, inspirert av Hyde Park i London, beplantet sin eiendom på Sydneshaugen, av Lyder Sagen omtalt som «hiint øde og barske Sted», som ble en «vakker liden Gaard» med åker og eng, busker og alléer. Tomten var en del av hans oldefar Jørgen Thormøhlens vidstrakte Møhlenpris, som nå utgjør en hel bydel i Bergen. Den neste eieren kalte eiendommen "Fastings Minde", av respekt for mannen som hadde vært en av de fremste i samtidens norske åndsliv. Fra sist på 1800-tallet til litt utpå 1900-tallet ble huset brukt som mentalsykehus. Siden 1968 tilhører det Universitetet i Bergen. En byste av Fasting, lagd av Ambrosia Tønnesen i 1924, står utenfor Bergens hovedbibliotek. Olympiaparken i München. Olympiaparken i München, Tyskland, er en olympiapark som ble bygget for Sommer-OL 1972. Den er kjent som "Oberwiesenfeld" i München. Parken brukes i dag som anlegg for kulturelle, sosiale og religiøse sammenkomster. Parken er administrert av Olympiapark München GmbH, et holdingselskap heleid av state capital i München. Starodub. Starodub (russisk: Староду́б, oversatt: "gammel eik") er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Babinets (i Dneprs nedbørfelt), rundt 140 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 18 643 (folketelling 2002). Historie. Starodub har vært kjent siden 1000-tallet, da den var en del av Severia. Den ble brent ned til grunnen av mongolene på 1200-tallet. På 1300-tallet havnet byen under Storhertugdømmet Litauen, og senere under Polen. Mellom 1503–1618 var Starodub en del av Storfyrstedømmet Moskva, og deretter under Polen igjen til 1648. Under Khmelnytskyj-oppstanden ble byen senter for Starodub kosakkregiment og hadde en stor grad av selvstyre mellom 1666 og 1686. Starodub forble en del av det selvstyrte Kosakk-hetmanatet til 1781, da den ble en distriktsby. I 1796 ble Starodub innlemmet i Tsjernigov gubernija. I 1917–1918 var byen okkupert av tyske styrker. Sovjetisk autoritet ble gjenopprettet i november 1918. Under Sovjetperioden var Starodub en del av Homel-provinsen (1919–1926), Brjansk-provinsen (1926–1929), Vestre oblast (1929–1938) og Orjol oblast (1938–1944). Byen ble igjen okkupert av tyske styrker mellom august 1941 og 22.september 1943. Starodub ble endelig en del av Brjansk oblast i 1944. Severdigheter og fortidsminner. Som et betydelig senter for Kosakk-hetmanatet er Starodub det eneste stedet i Russland hvor man kan se autentiske eksempler på ukrainsk barokk. Kristi fødsels katedral, bygget i 1617 og restaurert etter en brann i 1677, er et typisk eksempel på kosakkbarokk. Åpenbaringskirken går tilbake til 1789, mens Nikolaikirken ble oppført i nyklassisk stil i 1802. Stage. "Stage" er David Bowies andre konsertalbum og utgitt i 1978. Platen er innspilt i USA under "Stage"-turneen, som promoterte albumene Low og Heroes. Albumet inneholder sanger fra hans da tre siste album "Station to Station", "Low" og ""Heroes"", men inneholder også fem sanger fra albumet "The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars". Albumet ble kritisert for å mangle live-atmosfæren ved at opptakene ble tatt direkte fra instrument- og mikrofon-feeden, noe som minimerte publikumslyden. Rekkefølgen på sangene var også endret og sangene ble fadet på linje med et studioalbum. Stage kom på 5. plass på listene i Storbritannia, men bare på 44. plass i USA da den ble utgitt første gang. På VG-lista lå den i to uker med 18. plass som beste plassering. I 2005 ble Stage gitt ut på nytt med den «riktige» rekkefølgen på sangene. Singler. «Breaking Glass» med B-siden «Art Decade» / «Ziggy Stardust» ble utgitt i november 1978. Sporliste. Alle spor av David Bowie bortsett fra der annet er angitt. Andre utgivelser. Stage har blitt relansert på CD tre ganger. Den første i 1984 av RCA, senere i 1991 av Rycodisk med ett bonusspor. Og i 2005 hvor med rekkefølge på sangene slik de ble sunget opprinnelig og hvor fadingen mellom sangene er fjernet. I tillegg er det lagt til to bonusspor. 1984 relansering. Samme sporrekkefølge som originalen (1978-versjonen) Utgitt på RCA Records. 2005 relanseringen. Har med bonustrack fra 1991 relanseringen og «Be My Wife» og «Stay» Starodub-na-Kljazme. Starodub-na-Kljazme (russisk: Староду́б-на-Кля́зьме) var en fremtredende by i Russlands Zalesje fra 1100-tallet til 1300-tallet. Som mange andre byer i nærheten ble den oppkalt av de tilflyttende etter den byen i sør de kom fra, i dette tilfellet etter Starodub i Severia. Byen lå ved bredden av elva Kljazma, rundt tolv kilometer fra dagens Kovrov. I dag ligger landsbyen "Kljazminskij Gorodok" på stedet. Under Den mongolske invasjonen i Russland gjorde Vsevolod III's yngste sønn, Ivan, Starodub til sitt sete (1238). Hans etterkommere styrte et av Russlands minste fyrstedømmer i over hundre år, mens de desperat forsøkte å avverge angrep fra to mektige naboer, Storfyrstedømmet Moskva og Nizjnij Novgorod. På 1370-tallet ble byen omsider annektert av Dmitrij Donskoj. Etter dette flyttet mange av Starodub-dynastiets etterkommere til Moskva, hvor de dannet blant annet fyrstefamiliene Gagarin, Khilkoff, Romodanovskij og Pozjarskij. Under Russlands urolige tider, ble byen brent helt til grunnen av den polske krigsherren Aleksander Lisowski, som herjet området i mars 1609. Enkelte historikere tror at fyrst Dmitrij Pozjarskij, som hjalp Russland å overleve disse turbulente tidene, ligger begravet på sine forfedres land i Starodub. Tomáš Konečný. thumb Tomáš Konečný (født 11. oktober 1973 i Olomouc, Tsjekkia) er en tidligere tsjekkisk syklist. Konečný ble proff i 1996 i Team Husqvarna-ZVVZ. Han har stort sett syklet for kontinentallag, med unntak av årene i Domo og T-Mobile Team. I oktober 2005 brakk han beinet og var lenge borte fra syklingen. Den 1,78 m høye og 67 kg tunge rytteren startet i en utgave av de to storrittene Tour de France og Vuelta a España. I 2000 deltok han i OL for Tsjekkia, og fikk med seg en 28. plass fra temporittet og en 76. plass fra landeveisrittet. Hans største prestasjon er nok etappeseieren og 16. plassen sammenlagt i Vuelta a España 2001. Høsten 2008 bestemte Konečný seg for å legge opp etter sesongen, som en av de mest meritterte tsjekkiske syklistene i sin generasjon. Dette var også tidspunktet da hans kontrakt med Elk Haus-Simplon utløp. Hans siste ritt, som han dessuten vant, var 6th Annual Stren Village Cup 23. november 2007. Zlynka. Zlynka (russisk: Злы́нка) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Zlynka, rundt 200 km sørvest for Brjansk, nær grensa til Hviterussland. Innbyggertall: 5 372 (folketelling 2002), 5 586 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1702 som en bosetning av gammeltroende. Bystatus ble innvilget i 1925. Olympiske leker og politikk. Olympiske leker og politikk er en oversikt over større politiske hendelser som har påvirket de moderne olympiske leker. Bakgrunn. Den olympiske ideologi bygger på at mennesker med ulik bakgrunn skal møtes til fredelig kappestrid. Videre har den et mål om at idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. Dette skal gjøres gjennom utdanning av ungdom gjennom idrett som praktiseres uten noen form for diskriminering, og gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play. Dette blir gjerne beskrevet som idrettslige konkurranser i den olympiske ånd. I dette lå et ønske om å holde den olympiske ånd politisk uavhengig og adskilt fra politiske konflikter og uenigheter. Listen under viser at dette ikke har vært lett å oppnå, og jevnlig har internasjonale konflikter fått influere i lekene. Ettersom lekenes størrelse og popularitet vokste, og de olympske leker ble regnet som det ultimate mesterskap i mange idretter, ble det fristende for arrangører å bruke disse for å profilere eget lands natur, kultur og følgelig politikk. Historisk har idrettslige prestasjoner blitt knyttet til nasjonalpolitisk bygging, og dermed er det største arrangementet utsatt for ulike politiske markeringer av landets politiske motstandere. IOK har blitt kritisert for å ha tillatt en voldsom kommersialisering av lekene, og det har vært avslørt korrupsjon i forbindelse med søknadsprosesser. IOKs historie og håndtering av de politiske markeringer i forbindelse med lekene har åpnet for flere angrep på IOKs integritet. 1908. Sommer-OL 1908 i London ble utsatt for tidenes første OL-boikott, da irske utøvere protesterte mot at Storbritannia ikke ville gi Irland uavhengighet, og nektet å stille under britisk flagg. 1932. Sommer-OL 1932 i Los Angeles ble utsatt for en politisk handling fra seierspallen, da en italiensk OL-vinner viste en fascistisk hilsen under premieutdelingen. 1936. Sommer-OL 1936 i Berlin er kanskje OL-historiens mest kontroversielle leker. Adolf Hitler brukte lekene til propaganda for det nye Tyskland og hans nazistiske ideologi. 1952. Sommer-OL 1952 i Helsingfors ble påvirket av den kalde krigen ved at de sovjetiske utøverne bodde på russisk side av grensen og reise til og fra konkurranser og øvelser. 1956. Sommer-OL 1956 i Melbourne hadde flere boikotter. Egypt, Irak og Libanon boikottet i protest mot Storbritannia, Frankrike og Israels invasjonen av Suez i Egypt. Nederland, Spania og Sveits boikottet i protest mot Sovjetunionens invasjon av Budapest i Ungarn. 1964. Sommer-OL 1964 i Tokyo ble boikottet av Nord-Korea og Indonesia. For første gang ble en nasjon utestengt, da Sør-Afrika som en del av den internasjonale fordømmingen av apartheid var utestengt fra all internasjonal idrett. 1968. Sommer-OL 1968 i Mexico by. Studenter i Mexico by protesterte mot det autoritære regimet i Mexico i forkant av OL. Den meksikanske regjeringen svarte med vold, og 2. oktober, ti dager før lekenes start, skjedde Tlatelolcomassakren, der mer enn to hundre demonstrerende studenter ble skutt av regjeringsstyrker. Amerikanerne Tommie Smith og John Carlos, gull- og bronsemedaljører på 200 meter, viste "black power"-hilsen under flaggheisingen under medaljeseremonien. De hevet hver sin knyttet neve kledd i en svart hanske. De to utøverne ble utvist fra lekene, og sendt hjem. I ettertid er dette ansett som en sentral markering av den amerikanske borgerrettsbevegelsen. 1972. Sommer-OL 1972 i München i daværende Vest-Tyskland. Elleve israelske utøvere ble kidnappet og senere drept av palestinske terrorister. Terroristene krevde løslatelse av 234 palestinere. Se Münchenmassakren. 1976. Sommer-OL 1976 i Montreal ble rammet av flere boikotter. Boikottene ble gjennomført av 26 afrikanske land fordi New Zealands rugbylag hadde trosset de internasjonale sanksjonene mot apartheid, og spilt mot Sør-Afrika. Taiwan fikk ikke delta fordi vertsnasjonen Canada ikke ville anerkjenne øya som Republikken Kina. 1980. Sommer-OL 1980 i Moskva ble rammet av tidenes største OL-boikott, da USA og 61 andre land uteble i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Norge støttet boikotten. 1984. Sommer-OL 1984 i Los Angeles ble som svar på boikotten i 1980, boikottet av Sovjetunionen, Øst-Tyskland, Cuba og 14 andre hovedsakelig Østeuropeiske land. Dette var første gang siden 1932 at Kina deltok. 1988. Sommer-OL 1988 i Seoul ble også rammet av en boikott, men Nord-Korea fikk bare støtte fra Etiopia og Cuba, og effekten av boikotten ble minimal, og knapt nevnt i media. 1996. Sommer-OL 1996 i Atlanta ble rammet av Centennial Olympic Park bomben, en "spikerbombe" plassert i OL-byen. Bomben drepte to, og skadet 111 personer. President Bill Clinton kalte hendelsen for en «ondsinnet terrorhandling». 2008. Sommer-OL 2008 i Beijing ble av Norge og en rekke andre land brukt til å legge press på kinesiske myndigheter. Rundt 140 mennesker mistet livet etter en rekke demonstrasjoner som pågikk fra den 10. mars i Tibet og andre provinser. Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 går gjennom Tibet. Opptøyene i Tibet 2008 er de hardeste siden 1959. Demonstranter forsøkte å avbryte seremonien som ble holdt den 24. mars 2008 da ilden skulle tennes i Olympia med budskapet: «Boikott landet som tramper på menneskerettighetene». Amnesty International har laget en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008. Fakkelstafetten ble videre rammet av større og mindre demonstrasjoner i Olympia, i London, Paris, San Francisco, Buenos Aires, New Delhi, Jakarta, Canberra, Nagano og Seoul. Kinesiske myndigheter forsøkte å ignorere urolighetene inntil den 4. mai 2008, da de lovet å innlede samtaler med Dalai Lama. Se også. Politikk Politikk Drava. Drava (italiensk, slovensk, kroatisk, ungarsk) eller Drau (tysk) er en av Donaus høyre bielver. Den renner i vest–østlig retning gjennom de sørlige Alpene. Drava er 750 km lang og har et tilsigsfelt på 11 800 km². Kilden ligger på rundt 1450 moh. ved "Toblacher Feld" i den italienske (sydtirolske) dalen Pustertal. Derfra renner Drau gjennom de østerrikske delstatene (Øst-)Tirol og Kärnten. Etter å ha passert Slovenia renner den gjennom Kroatia, der den delvis danner grensen til Ungarn. Munningen i Donau er ved Osijek, som samtidig er den største byen som Drava passerer. Andre viktige byer langs elvens løp er Lienz, Spittal, Villach, Maribor, Ptuj og Varaždin. Dravas viktigste bielver er Isel, Gail, Gurk og Mur. Sill. Sill er en sydlig sideelv til Inn i den østerrikske delstaten Tirol. Sills kilde er i nærheten av Brennerpasset. Etter 35 km munner Sill i Innsbruck ut i Inn. Elvens siste kilometre fordi Bergisel går gjennom et dypt juv. Tilsigsfeltet er på 854 km², hvorav 32 km² er isbreer. Sills viktigste bielv er "Ruetz", som drenerer Stubaital. Tre kraftverk utnytter Sills vannkraftpotensiale. Dalen til Sill omtales ikke som "Silltal", men utgjør den nordlige delen av "Wipptal". Wipptals del sør for Brennerpasset er dalen til Eisack. Innichen. Innichen (tysk; uttale «inikjn») eller San Candido (italiensk; uttale «sankan-di:då») er en italiensk kommune ved elven Drau i den sydtirolske dalen Pustertal. Den grenser til det østerrikske landskapet Øst-Tirol i nord og til de sydtirolske kommunene Toblach og Sexten i vest resp. øst. Av kommunens 3100 innbyggere er 85 % tyskspråklige. Resten taler italiensk. Den største severdigheten er stiftskirken, som er en av de mest betydningsfulle romanske kirkebygningene i Alpene. Benediktinerklosteret ble grunnlagt av hertug Tassilo III av Bayern i 769 som et ledd i Pustertals kristianisering. Klosterets første abbed var Atto, som rundt 784 også ble fyrstbiskop av Freising. Innichen var derfor en del av høystiftet Freising. Kommunen forble en freisingsk eksklave frem til opphevelsen av høystiftet i 1803. Klosteret i Innichen hadde allerede blitt opphevet tjue år tidligere. Nord-Norges Skogsmannsforbund. Nord-Norges Skogsmannsforbund ble stiftet i Harstad 19. mars 1912. Hensikten var å samle skogfaglig personale i nord for faglige sammenkomster og «hygge» for medlemmene. På stiftelsesmøte deltok 38 personer i et omfattende fagprogram. Initiativtaker var skoginspektøren for Nord-Norge, Einar E. Nilsen (Mo i Rana). Einar E. Nilsen ble også forbundets første formann, et verv han hadde i mange år. Første årsmøte ble holdt i 1919 på Storjord i Saltdal. Da møtte 36, og medlemstallet var da kommet opp i 70. Møtet og befaringene er beskrevet over 40 sider i «Tidsskrift for Skogbruk», nr 11-12 i 1919. Siden den gang har «årsmøtene/stevnene» vært holdt med tre års mellomrom,men avbrutt av krigen 1940-45. Første årsmøte etter 2.verdenskrig var i 1957 i Målselv. Nord-Norges Skogsmannsforbund gav ut bokverket "Skogbruk i Nord-Norge-streiftog gjennom historien" i 1987 med bidrag fra flere forfattere. Antall sider 504. Dette bokverket kom ut på nytt i 1990, og er svært godt illustrert med tegninger, tabeller og foto. I 2008 ble årsmøtet avviklet 19-21. august på Storjord i Saltdal. Skogfolk fra Sør-Helgeland i sør til Vadsø i nord var da samlet. Sentral i dette arrangementet var "Kystskogmeldinga" som nå går til Stortinget. Ellers var det en omfattende befaring i Saltdal med et allsidig fagprogram for 80 deltakere. Siste samlingsdagen (torsdag) var det innspill om skogvern og skogindustrien, avsetning av skogsvirke, årsmøteforhandlinger og CO2 bindingen i de nord-norske skoger. Nytt styre er etter valgene lagt til Finnmark fylke med årsmøte i 2011. Nord-Norges Skogsmannsforbund er 100 år i 2012 ! Ny leder i "Skogsmannsforbundet" etter fylkesskogsjef Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen er fylkesskogmester Helge Molvig, Vadsø Eksterne lenker. Skogsmannsforbund Toblach. Toblach (tysk; uttale «tå:blaX») eller Dobbiaco (italiensk; uttale «dåbiakå») er et tettsted og en kommune i Syd-Tirol i det nordlige Italia. Toblach er den høyest beliggende kommunen i Pustertal, og "Toblacher Feld" utenfor landsbyen markerer derfor vannskillet mellom Middelhavet (dit elven Rienz renner vestover via Etsch) og Svartehavet (Drau østover via Donau). På grunn av sin naturskjønne beliggenhet rett nord for Haunold-gruppen i Dolomittene er Toblach et populært feriemål for både sommer- og vinterturister. Området rundt Toblach har vært bosatt minst siden jernalderen. Selve byen nevnes for første gang i 827. I middelalderen profitterte den på handelen mellom Venezia og Augsburg. En viktig handelsrute mellom disse to europeiske storbyene gikk via Höhlensteintal, som munner ut i Pustertal ved Toblach. På grunn av handelen var Toblach et av de tysktalende stedene i Syd-Tirol som hadde et italiensk stedsnavn (eksonym): Både "Toblaco" og "Dobbiaco" er dokumenterte former. Den sistnevnte ble gjort til den eneste offisielle navneformen etter at Syd-Tirol kom til Italia i 1920. Den tyske formen ble tillatt igjen etter andre verdenskrig. Ifølge folketellingen av 2001 er 86 % av befolkningen tysktalende. Resten snakker italiensk. Bernhard Weiss. Bernhard Weiss (født 30. juli 1880 i Berlin, død 29. juli 1951 i London) var en tysk jurist og visepolitipresident i Berlin under Weimarrepublikken. Han var sønn av Max Weiss, som var storkjøpmann som handlet med korn og dessuten formann for den jødiske menigheten i Fasanenstraße og aktiv i ledelsen for Hochschule für die Wissenschaft des Judentums. Familien tilhørte den reformjødiske retningen. Weiss studerte jus ved universitetene i Berlin, München, Freiburg im Breisgau og Würzburg, og avsluttet studiet med den juridiske doktorgrad. Mellom 1904–1905 fikk han militær utdannelse som reserveoffiser. Han deltok i første verdenskrig, der han oppnådde graden rittmester og mottok Jernkorset av første klasse. Sommeren 1918 ble han utnevnt til nestsjef for kriminalpolitiet i Berlin. I 1925 ble han sjef for kriminalpolitiet og i 1927 ble han utnevnt til visepolitipresident. Gjennom ekteskapet med kunstelskeren Lotte Weiss ble han kjent med mange av de fremste kunstnerne under Weimarrepublikken. I likhet med Walther Rathenau var Weiss medlem av det liberale Deutsche Demokratische Partei. Sammen med sin sjef, politipresident Albert Grzesinski, slo Weiss systematisk ned på politisk motivert vold på høyre- og venstresiden. Han spilte en ledende rolle i etterforskningen av drapet på Rathenau. Som liberaler, demokrat og jøde ble Weiss et naturlig mål for hetskampanjer fra ekstremistisk hold, både fra nasjonalsosialister og kommunister. Både Nasjonalsosialistiske publikasjoner som Joseph Goebbels' hetsskrift "Der Angriff" («Angrepet») og kommunistiske hetspublikasjoner som KPDs avis "Die Rote Fahne" («Røde Fane») omtalte Weiss konsekvent som «Isidor Weiss» og angrep ham regelmessig på grunn av hans jødiske bakgrunn og demokratiske sinnelag. Blant størstedelen av Berlins befolkning og innen politiet var Weiss derimot svært populær og respektert. Etter avsettelsen av den sosialdemokratiske statsregjeringen i Preussen i 1932 (Preussenschlag) mistet Weiss, i likhet med store deler av regjeringsapparatet, stillingen sin. Etter en kortvarig internering ble han løslatt, og bodde frem til mars 1933 i Berlin. Siden nasjonalsosialistene hadde utlovet en skuddpremie på ham, flyktet han med hjelp fra politikolleger det året via Praha til London. I London drev han et lite grafisk firma. Nasjonalsosialistene fratok ham senere det tyske statsborgerskapet. Han døde i 1951, kort etter at hans søknad om å få tilbake det tyske statsborgerskapet var innvilget. Plassen foran Berlin Friedrichstraße stasjon skulle oppkalles etter ham, men i siste øyeblikk falt man ned på et annet navn. I 2007 opprettet Forbundet av jødiske soldater i Bundeswehr Bernhard Weiss-medaljen for forståelse og toleranse. Nauders. Nauders er en østerriksk kommune lengst sydvest i delstaten Tirol. Selv om kommunen geografisk sett ligger i Inndalen, har den historisk vært en del av grev- og landskapet Vinschgau i dagens Syd-Tirol (Italia). Nauders har også hatt en tett tilknytning til Nedre Engadin i Graubünden (Sveits), som den bare skilles fra gjennom Inn. Grunnen er at veiforbindelsen til resten av Nord-Tirol var veldig besværlig: På grunn av juvet "Finstermünz" er det ikke mulig å ferdes langs Inn. Finstermünzpasset, som er det eneste alternativet, er på sin side mye brattere enn Reschenpasset sydover mot Syd-Tirol. Nabokommunene er Tschlin (Graubünden) i vest, Graun (Syd-Tirol) i syd og Pfunds (Nord-Tirol) i nord. Siden Nauders lå ved "Via Claudia Augusta", den gamle romerveien til Augsburg, ble stedet nevnt for første gang av romerne under navnet "Inutrium" rundt 150 e.Kr. I 1150 nevnes stedet som "Nudres". På denne tid var det allerede en del av det frankiske gaugrevskapet Vinschgau. Befolkningen var den gang retoromansk. Spiss (Tirol). Spiss er Østerrikes høyest beliggende kommune (1653 moh.), og med bare 150 innbyggere en av landets minste. Den ligger i den tirolske delen av Samnaundalen ved grensen til Sveits (Graubünden). Befolkningen lever hovedsakelig av turismen i den sveitsiske nabokommunen Samnaun, som mange innbyggere pendler til. I tillegg forekommer noe landbruk. Spiss var lenge en funksjonell eksklave av Østerrike, ettersom den bare var tilgjengelig via Samnaun. Siden 1980 fins det en veiforbindelse på den østerrikske siden av grensen. I likhet med Samnaun var Spiss' befolkning opprinnelig retoromansktalende, men gikk i løpet av 1700-tallet over til det tyske språk. Friedrichstraße stasjon. Bahnhof Berlin Friedrichstraße er en stasjon på Berlins forstadsbaner (S-Bahn) og Berlins undergrunnsbane (U-Bahn). Stasjonen ligger sentralt i bydelen Mitte, i Friedrichstrasse mellom Unter den Linden og Spree. Den er et viktig knutepunkt i Berlins kollektivtransport. Under delingen av Berlin lå stasjonen i Øst-Berlin, men var grensestasjon mellom vest og øst for trafikk med S-bahn. Stasjonen er senere restaurert tilbake til sitt opprinnelige utseende, men et moderne tilbygg for grensekontroll (på folkemunne kalt «Tränenpalast» eller «tårepalasset») er bevart som et minnesmerke. Fra 1. juli 2012 og i ca. 16 måneder fremover er dette endestasjonen på den nordlige del av U6. Linjen er delt på grunn av byggearbeidene i forbindelse med forlengelsen av U5 fra Alexanderplatz til Brandenburger Tor. Den nye banen krysser U6 og det vil bli anlagt en ny krysningsstasjon Unter den Linden. Eksterne lenker. Friedrichstraße CBS Orchestra. CBS Orchestra er husbandet i fjernsynsprogrammet Late Show with David Letterman og er av ledet av den canadiske musikeren Paul Shaffer. CBS Orchestra er en videreføring av The World's Most Dangerous Band som måtte skifte navn da Letterman og co. skiftet over fra NBC til CBS i 1993. Tidligere medlemmer. Bandet er også husband for den årlige Rock and Roll Hall of Fame, noe de har vært siden 1986. Var backup band under The Concert for New York City etter 11. september 2001. Som The World's Most Dangerous Band fremførte de Chuck Berrys sang Roll over Beethoven til filmen Beethoven fra 1992. Höhlensteintal. Höhlensteintal (italiensk "Val di Landro") er en smal, 15 km lang sydlig sidedal til Pustertal i Syd-Tirol. Dalen ligger i Dolomittene og skiller Fanesgruppa i vest (2839 moh. i "Dürrenstein") fra Haunoldgruppa (opptil 2905 moh.) og Sexten-Dolomittene i øst (2998 moh. i "Drei Zinnen"). Dalen begynner på nordsiden av "Monte Cristallo" (3221 moh.) og munner ut i Pustertal ved Toblach. Gjennom dalen renner elven Rienz, som har sin kilde nedenfor fjellgruppa "Drei Zinnen" og danner innsjøen "Toblacher See" før den når Pustertal. Med to fjellpass mot Veneto lengst syd i dalen (Cimabanchepasset til Cortina d'Ampezzo og San Angelo-passet til Valle d'Ansiei) utgjorde Höhlensteintal en viktig transportforbindelse mellom to av middelalderens storbyer, Venezia og Augsburg. Fra 1921 til 1963 gikk også jernbanelinja mellom Toblach og Cortina gjennom dalen. Dalen er for det meste skogkledd. Det eneste tettstedet er "Schluderbach", som består av en hotell og noen få fastboende. Dalen skiller også det ladinske språkområdet i vest fra det tyske i øst (og nord; italiensk i syd). Brokelandsheia. Brokelandsheia er et næringsområde ved E18 i Gjerstad kommune i Aust-Agder, mellom Kragerø og Risør På Brokelandsheia sysselsetter de ca. 35 bedriftene over 300 mennesker. De fleste bedriftene er i handelsbransjen, den største er likevel Gjerstad mek. industrier som spesialiserer seg på skuffer og graveutstyr til traktorer og anleggsmaskiner. De årlige Brokelandsheia-dagene går av stabelen den første helgen i september, og har hvert år besøk av ca. 25.000 mennesker. Brokelandsheia-dagene ble først arrangerert i 2004, og har på få år vokst til å bli den største handelsmessen på Sørlandet, med over 200 utstillere i en rekke kategorier. På Brokelandsheia skal, om planene gjennomføres, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen knyttes sammen ved at det bygges ny jernbanetrasé fra Porsgrunn til Brokelandsheia. Brokelandsheia stasjon er en av to planlagte stasjoner på denne strekningen som er kalt Grenlandsbanen, og stedet blir trolig nytt knutepunkt for samferdsel på strekningen Oslo-Kristiansand. Gjerstad kommune er aktive i utviklingsarbeidet for Brokelandsheias fremtid, og har som den første kommunen i landet igangsatt et eget plansmiearbeid (se link under) med fokus på Brokelandsheias utvikling både lokalt og regionalt i et 20-årsperspektiv. Brokelandsheia fikk i 2009 en ny attraksjon, Den Lille Dyrehage, som har vært en stor suksess så langt. I tillegg har området distriktets mest besøkte matvareforretning, Eurospar Brokelandsheia, som åpnet sin 2000m2 nye forretning i 2008. Forretningen har blitt kåret til best i landet på service, og har også landets lengste ferskvarelinje. Vinmonopolet etablerer nytt polutsalg på Brokelandsheia i første halvår 2011. Yousaf Raza Gillani. Syed Yousaf Raza Gillani (urdu:; født 9. juni 1952) var Pakistans tidligere statsminister. Han ble nominert av Pakistans folkeparti (PPP), med støtte fra koalisjonspartnerene Pakistan Muslim League (N), Awami National Party, Jamiat Ulema-e-Islam (F) og Muttahida Qaumi Movement 22. mars 2008. Pakistans nasjonalforsamling valgte han til ny statsminister 24. mars med overveldende flertall. Familie og utdannelse. Makhdoom Syed Yousuf Raza Gillani tilhører en innflytelsesrik og spirituell Shia-familie i Multan. Hans far stammer fra Syed Musa Pak, en spirituell leder i Multan som opprinnelig kom fra den iranske provinsen Gilan. En av Gillanis tanter på morssiden er konen til Pir Pagaro. Makhdoom Syed Yousaf Raza Gillani er gift og har fire sønner og en datter, Fiza Gillani og et barnebarn. Den eldste sønnen til Yousaf Raza Gillani, Makhdoom Syed Abdul Qadir Gillani, giftet seg med barnebarnet til Pir Pagaro Shah Mardan Shah II den 25. mars 2008 i Karachi. Gillani fikk sin første utdannelse ved La Salle High School (Multan, Punjab). Han fikk graden Bachelor of Arts i 1970 og Master of Arts (postgraduate) i journalistikk fra University of the Makerere, Uganda i 1976 Minister og president i nasjonalforsamlingen. Yousuf Raza Gillani begynte sin politiske karriere på plattformen til Pakistan Muslim League under regimet til General Zia-ul-Haqs unntakstilstand i 1978. Han ble med i the Muslim League's Central Working Committee. Han var også et regjeringsmedlem i den 3 år varige regjeringen til Muhammad Khan Junejo. Han var «Minister of Housing and Works» fra april 1985 til januar 1986 og minister for jernbanen fra januar 1986 til desember 1986. Etter et lite opphold hos Muslim League, ble Gillani del av Pakistans folkeparti (PPP) i 1988 og har siden vært lojal til PPP. I Benazir Bhuttos regjering fra 1988–1990, var Gillani igjen en minister: Turistminister fra mars 1989 til januar 1990 og igjen som «Minister of Housing and Works» fra januar 1990 til august 1990. I Benazirs regjering fra 1993–1996, ble Gillani valgt til president i nasjonalforsamlingen i Pakistan, som han var frem til februar 1997. Han har vært innvalgt som parlamentsmedlem flere ganger som representant for Multan. Fengsel. Yousaf Raza Gillani ble arrestert 11. februar 2001 under mistanke fra National Accountability Bureau (NAB), regjeringens anti-korrupsjonsbyrå etablert i 1999, etter påstander om misbruk av autoritet mens han var president i nasjonalforsamlingen. Han ble anklaget for å ha leid inn så mange som 600 personer fra sitt valgdistrikt, og skaffet dem offentlige jobber. NAB hevdet at Gillani med dette sørget for tap på Rs 30 million årlig. Han ble dømt av en anti-korrupsjonsrett dannet av president Pervez Musharraf og tilbragte nesten seks år i fengsel. Rettssaken ble oppfattet av mange som politisk motivert, hans parti PPP, var i opposisjon til President Musharraf, som hadde lagt ut på en kampanje for å få partimedlemmer til å skifte side. Domfellelsen ses på som et merke på lojalitet innenfor PPP. Fengselsstraffen er fordømt av flere personer i landet, inklusive Syed Mushahid Hussain fra partiet PML-Q. Han ble løslatt 7. oktober 2006. Han nektet for at løslatelsen var en del av avtalen mellom PPP og militær-regimet, da den opprinnelige straffen var på 10 års fengsel. Statsminister. I Parlamentsvalget 2008, slo han lederen for PML-Q Sikandar Hayat Bosan. De to største partiene Pakistan Peoples Party og Pakistan Muslim League (N) ble etter møter mellom Asif Ali Zardari og Nawaz Sharif 21. februar enige om en felles plattform for å danne en ny regjering sammen. Pakistan Peoples Party (PPP) og Pakistan Muslim League (N) signerte så 9. mars en avtale som bestemte sammensetningen av en koalisjonsregjering, der PPP får statsministeren. Partiene ba også president Pervez Musharraf om å kalle inn til møte i nasjonalforsamlingen. Gillani ble nominert av koalisjonspartiene 22. mars 2008. og han ble så valgt av Pakistans nasjonalforsamling til ny statsminister 24. mars med overveldende flertall. Han tiltrådte stillingen dagen etter. Gilani lovte i en tale til parlamentet 24. mars, da de godkjente han å løslate flere titall dommere som har vært fengslet siden november i 2007. President Musharraf fengslet da dommerne, av redsel for at høyesterett ville underkjenne presidentvalget der han selv ble gjenvalgt. Vingedrakt. Vingedrakt, eller wingsuit som den kalles på engelsk, er en heldrakt som tas på før et fallskjermhopp. Vingedrakten har vinger som spenner seg fra draktens håndledd og ned til hoften, samt en vinge mellom beina. Vingene gjør at fallskjermhopperen får en større flate å fly på. Vingene fylles med luft for å skape en aerodynamisk flykropp. Drakten og flaten den skaper øker den horisontale forflytningen betraktelig. Det finnes i dag flere typer vingedrakter for ulike erfaringsniva og flygeegenskaper, men man kan som hovedregel si at man flytter seg i forhold 2:1 horisontalt. Ved et normalt hopp med vingedrakt med gjennomsnittlig erfaring og draktegenskaper kan man flytte seg ca 3 km horisontalt fra utsprangshøyde 12500 fot. For å unngå at man flyr for langt vekk fra landingsområdet skal «wingsuit flyging» skje i en firkant boks retning (frem – venstre/høyre – tilbake), man flyr da tilbake til utgangspunktet. Man skal ikke benytte wingsuit der hvor man ikke har visuell sikt (sterkt overskyet) da faren for å fly i villedende retning er stor. Det er fort gjort å fly mot områder med lavere høyde, og i verste fall kan man krasje med fjell i nærliggende områder. Å fly inn i andre fallskjermgrupper er også et stort faremoment dersom man mangler sikt. I Norge er det påbudt med 200 fallskjermhopp før man får flyge vingedrakt. Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968. Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968 var en menneskerettsprotest og den største politiske markeringen i løpet av den 110-årige historien til de moderne olympiske leker. De afroamerikanske utøverne Tommie Smith og John Carlos gjorde sin Black Power-markering under seiersseremonien for 200-meter ved Sommer-OL 1968 i Mexico by ved å heve en knyttneve i en sort hanske. Etter 200 meter på kvelden den 16. oktober 1968, gikk de amerikanske utøverne Smith, som vant løpet på verdensrekorden 19,83 sekunder og amerikaneren Carlos på tredje plass med tiden 20,10 sekunder, for å motta medaljene. De gikk uten sko, men med svarte sokker, for å demonstrere svart fattigdom. Smith bar et svart skjerf rundt nakken for å representere svart stolthet, Carlos hadde sin treningsdrakt ikke trukket opp for å vise solidaritet med alle i arbeiderklassen i USA, og hadde et halskjede med perler som han beskrev "var for de enkeltindivider som har blitt lynsjet, eller drept og som ingen har sagt en bønn for, som ble hengt og druknet i tjære. Det var de som ble kastet av båtene i mellompassasjen. Alle utøvere bar emblemer for Olympic Project for Human Rights (OPHR), også australske Norman som uttrykte sympati med deres idealer. Sosiologen Harry Edwards, grunnlegger av OPHR, hadde oppfordret svarte utøvere til å boikotte lekene. De politiske markeringene til Smith og Carlos den 16. oktober 1968, var direkte inspirert av Edwards' argumenter. Carlos hadde glemt sine sorte hansker, men Norman foreslo å dele på Smiths par, Smith med høyre hanske og Carlos med venstre. Da «The Star-Spangled Banner» spilte, ga Smith og Carlos hilsenen med bøyde hoder og hevet arm. Motaksjon fra den olympiske komité. Presidenten for Den internasjonale olympiske komité (IOC), Avery Brundage, bedømte aksjonen som en innlands, politisk meddelelse, uegnet for det apolitiske, internasjonale forumet som de olympiske leker var ment å være. Som et øyeblikkelig reaksjon på deres aksjoner krevde han Smith og Carlos suspendert fra det amerikanske laget og bannlyst fra den olympiske leiren. Da den amerikanske olympiske komiteen nektet, truet Brundage med å bannlyse hele det amerikanske løperlaget. Denne trusselen førte til at de to idrettsutøverne ble utvist fra lekene. En talsmann for IOC sa at det var «en bevisst og voldelig brudd på de fundamentale prinsippene til den olympiske ånd». Brundage, som var president for USAs olympiske komité i 1936, hadde ikke hatt noen innvendinger mot de nazistiske saluttene, Hitlerhilsen, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han argumenterte at Hitlerhilsen, som en nasjonal hilsen på denne tiden, var akseptabelt innenfor en tevling mellom nasjoner, mens hilsingen til Smith og Carlos var ikke for en nasjon og derfor ikke akseptabelt. Imidlertid hvilte denne rasjonaliseringen på offentlig uvitenhet som ble motsagt av Det olympiske charter selv, som hadde alltid fastsatt at «de olympiske leker er tevlinger mellom idrettsfolk i enkeltøvelser eller i lag, og ikke mellom land.» Faktisk hadde Brundage vært en av de mest prominente nazisympatisører i USA selv etter at utbruddet av den andre verdenskrig, og kravet om at han ble fjernet som president for IOC hadde vært en av de tre uttrykte målene til Olympic Project for Human Rights (Olympiske prosjektet for menneskerettigheter). I dag uttrykker IOCs offisielle nettsted at «Over and above winning medals, the black American athletes made names for themselves by an act of racial protest.» Oblutsje. Oblutsje (russisk: Облу́чье) er en by i Den jødiske autonome oblast i Russland. Den ligger ved elva Amur), rundt 140 km vest for Birobidzjan. Innbyggertall: 11 069 (folketelling 2002), 12 016 (folketelling 1989). I forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen ble det dannet mange nye bosetninger for nybyggere i området. Jernbanestasjonen "Oblutsje" ble opprettet i 1908. Ved stasjonen ble bosetningen "Sololi" grunnlagt i 1911. Den skiftet i 1914 navn til Oblutsje, og fikk innvilget bystatus i 1938. Saw IV. Saw IV er en grøsser fra 2007 med: Scott Patterson, Betsy Russell, Lyriq Bent, Donnie Wahlberg, Shawnee Smith som Amanda og Tobin Bell som John Kramer a.k.a. Jigsaw. Filmen er regissert av: Darren Lynn Bousman som også laget Saw II og III. Manuset er skrevet av Patrick Melton, Marcus Dunstan. Historien er utviklet av Thomas H. Fenton, Patrick Melton, Marcus Dunstan. Handling. Filmen starter med obduksjonen av John Kramers kropp. Her blir hodet skåret opp og vi ser tydelig merkene etter operasjonen fra Saw III. Johns hjerne blir hentet ut av hodet og lagt på en vekt. like etter så er det magens tur til å bli undersøkt. legene skjærer ut magen og legger den i vasken, her blir den kuttet opp for å se hva som er inni. Da finner de til sin store overraskelse en kasset i stearin og etterforsker Hoffman blir hentet ned for å sjekke hva som er på den. John Kramer a.k.a. Jigsaws stemme blir hørt og her forteller han at lekene vil fortsette og at hans død ikke endrer på noe. Filmen går nå en tid tilbake for å forklare hele historien. Saw IVs handling foregår samtidig som handlingen i Saw III. Rigg og resten av SWAT teamet beveger seg sakte ned en trapp til en kjeller. Her finner de Kerry i en av Amandas diabolske feller som tok livet av henne. Rigg er nå besatt av å finne Jigsaw og mister kjæresten på grunn av dette. Men ikke lenge etter blir han også kastet inn i en av Jigsaws leker. Jigsaw begrunner Riggs deltakelse med " du har for lenge sett dine kolleger bli drept av sitt arbeid mens du selv alltid har vært trygg." Rigg må nå se hendelsene fra Jigsaws syn på ting for å redde de to politimennene Eric Mathews og Hoffman fra den groteske død. Filmen slutter der Saw III slutter. Vi får møte Jeff og hans kone Lynn idet hun blir skutt og Jeff da skyter Amanda og tar hennes liv. Vi får også se Agent Strahm møte Jeff for så å skyte han ved en feiltagelse. Agent Strahm står da igjen i et rom hvor fire mennesker måtte bøte med livet. Rigg Blir skutt i magen av Eric rett før Eric møter sin skjebne da to isblokker knuser hodet hans. Til tross for å ha blitt skutt overlever Rigg. Hoffman går også vekk med livet i behold ettersom det viser seg at han er en del av Jigsaw teamet. Filmen slutter med at Hoffman stenger døren etter seg og dermed stenger han alle inne. Filmen slutter dermed med alle hovedrolle figurene fra Saw serien stengt inne i samme bygning, mange spørsmål er fremdeles ubesvart som for eksempel hvordan det går med datteren til Jeff og Lynn. Disse spørsmålene vil bli besvart i Saw V som har premiere 24. Oktober 2008. I rollene. Tobin Bell... John Kramer/ Jigsaw (Saw I-IV) Donnie Wahlberg... Eric Mathews (Saw II-IV) Scott Patterson... Agent Strahm (Saw IV) Athena Karkanis... Agent Perez (Saw IV) Anmeldelse. Saw IV er den filmen som har fått dårligst kritikk i serien til nå, mens Saw II var den som fikk best kritikk i serien. Nils Uhlin Hansen. __NOTOC__ Nils Uhlin Hansen (født 6. mai 1919 i Trondheim, død 11. januar 1945) var en norsk lengdehopper. Han representerte SK Freidig. Nils Uhlin Hansen satte norsk rekord 11.september 1939 på Bislett stadion, med et hopp på 7,54 meter. Han forbedra dermed Otto Bergs to år gamle rekord med en centimeter. I norske mesterskap tok Uhlin Hansen gull i 1938 og sølvmedalje i 1939. Uhlin Hansen var motstandsmann (Kompani Linge) under andre verdenskrig, men døde derved. MS «Superspeed 2». MS «Superspeed 2» er en hurtiggående bilferge eid av det norske rederiet Color Line. Skipet ble bygd ved Aker Yards i Raumo, Finland i 2008, og erstattet MS «Peter Wessel» i ruten Larvik – Hirtshals. Fartøyet har en marsjfart på 27 knop, noe som gjør at overfarten mellom Norge og Danmark tar 3 timer 45 minutter. Skipet har store moderne fellesarealer og restauranter/barer. Den 19. juni 2008 ble skipet døpt i Larvik, samtidig som Color Lines nye terminal ble åpnet. Gudmoren var Mille-Marie Treschow. Dagen etter, den 20. juni, hadde «Superspeed 2» sin jomfrutur til Hirtshals. MS «Superspeed 2» sitt søsterskip, MS «Superspeed 1», ble i mars 2008 satt inn på ruten Kristiansand – Hirtshals. 54 av passasjerlugarene er reservert for yrkessjåfører. I tillegg til hovedmotorene, har skipet 4 hjelpemotorer, hver med ytelse 3 000 kW. Rogass. Rogass sitt gassrør på Kårstø. Dette røret forsyner Ryfylkeøyene og Nord-Jæren med gass. Rogass er Norges lengste sammenhengende høytrykks- og lavtrykks forsyningsssystem for naturgass. Det har en total transportkapasitet på opptil 1500 millioner Sm³ naturgass i året, det vil si rundt 16 TWh gassenergi. Røranlegget ble bygget i perioden 2002 til 2004 av Lyse Gass som er et datterselskap i Lysekonsernet. Rogass går fra gassterminalen på Kårstø, gjennom Ryfylkebassenget med grenrør til Ryfylkeøyene Rennesøy, Finnøy, Talje og Fogn, og frem til landsfallpunktet i Risavika i Sola kommune på Nord-Jæren. Storbritannias Grand Prix 2007. Storbritannias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 8. juli 2007 på Silverstone Circuit utenfor Silverstone. Det var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Felipe Massa tyvstartet og det ble derfor en ekstra formasjonsrunde, som straff måtte han starte fra depotet, og bilene fra depotet får ikke kjøre ut før den bakerste bilen i startrekken har kjørt forbi. Lewis Hamilton som startet fra pole position, tok ledelsen i starten av løpet foran Kimi Räikkönen, men mistet den til Alonso etter første depotstopp. Alonso ledet foran Räikkönen men mistet den etter sitt andre depotstopp og Räikkönen, som kom sterkt mot slutten, vant løpet. Massa kjørte seg opp fra siste til en femte plass. Lewis Hamilton tok sin niende strake pallplassering. Eksterne lenker. 2007 Kaja Eckhoff. Kaja Kristine Eckhoff (født 5. mars 1984) er en norsk skiskytter. Hun representerer Fossum Idrettsforening i Bærum. Hun er søster til skiskytteren Stian Eckhoff og søster til skiskytteren Tiril Eckhoff. Kajas beste resultat er da hun ble juniorverdensmester i 2002. Østefjells. Østefjells er et norsk etternavn, mest brukt på Sørlandet. Andre kjente former er "Østefjellse" og "Østefjellså". Navnet kan stamme fra Flekkefjord-distriktet, der en bygd i tidligere Nes kommune het "Fjellse" (nå Fjellså) som i dag er å regne for en bydel, der et gårdsbruk lengre inne i landet har navnet Østefjells(e). (Betydning "øverste" (i Fjellsevassdraget), ikke "østligste".) Red Hat. Red Hat, Inc. () er et av de mest kjente firmaene som aktivt arbeider med og promoterer åpen kildekode og fri programvare. Red Hat er også en distributør for mange kjente distribusjoner av Linux-baserte operativsystemer. Red Hat starta i 1995 og har sitt hovedkvarter i North Carolina, USA. Red Hat er mest for sin Red Hat Enterprise Linux, som er tilretta mot bedrifter, og for sitt oppkjøp av det åpen kildekodebaserte middelvarebedriften JBoss. Red Hat lager også operativsystem-, program- og middelvareløsninger, i tillegg til kundestøtte, opplæring og rådføringstjenester. Historie. I 1993 starta Bob Young et firma som het ACC Corporation, en bedrift som solgte Linux- og UNIX-programvare. Så i 1994 så lagde Marc Ewing sin egen versjon av Linux som han kalte Red Hat Linux. Erwing ga den ut i oktober og den ble kjent som Halloween-utgaven. Young kjøpte opp Ewings bedift i 1995, og de slo seg sammen til å bli Red Hat Software med Young som daglig leder. Red Hat ble et aksjeselskap i 1999 og Matthew Szulik tok over som daglig leder. Den 15 november 1999, kjøpte Red Hat Cygnus Solustions. Cygnus drev med kommersiell kundestøtte for fri programvare og hadde ansatt vedlikeholdere som arbeidet med bl.a GNU Debugger og GNU Binutils. En av gründerne, Michael Tieman, arbeidet nå som teknisk leder i Redhat, og nå for tida er han visepresident av «Open Source Affairs» hos Red Hat. Senere kjøpte Red Hat Wirespeed, C2Net og Hell's Kitchen Systems. I februar 2000, ga Infoworld sin pris for årets operativsystem til Red Hat Linux for fjerde året på rad. I 2001 kjøpte Red Hat Planning Technologies, Inc, og i 2004 kjøpte de AOL sin «iPlanet directory and certificate server software» Firmaet sitt hovedkvarter flytta ble flytta fra Durham i North Carolina til Rigleh i 2002. Samme år introduserte Red Hat sin første Linux-distribusjon retta mot store bedrifter: Red Hat Advanced Server, som seinere fikk navnet Red Hat Enterprise Linux. Dell, IBM, HP og Oracle Corporation annonserte si støtte til plattformen. Red Hat kjøpte det åpen kildekode-baserte middelvarebedriften Jboss i juni 2006 og JBoss ble ei egen avdeling hos Red Hat. September samme år ga Red Hat ut sin første programvarebunke med JBoss-teknologi. I mars 2008 kjøpte Red Hat opp Amentra, en bedrift som arbeida med bl.a tjenesteorientert arkitektur, foretningsprosessovervåking, systemutvikling og dataløsninger for store bedrifter. Amentra er et uavhengig Red Hat-firma. Fedora Project. «Fedora Project» er et brukerstyrt fri-programvareprosjekt sponsa av Red Hat. Prosjektet sitt mål er å promotere den raske utviklinga til fri og åpen programvare og den raske innovasjonen er mulig ved å bruke åpne løsninger og offentlige fora. Prosjektet er leda av «Fedora Project Board», som består av ledere av brukergrupper og Red Hat-ansatte, og gruppa styrer retninga til prosjektet og Fedora-distribusjonen generelt. Red Hat støtter prosjektet ved å ha ansatte som arbeider sammen med brukerne, og mange løsninger i «Fedora Project» havner også i Red Hat Enterprise Linux. Neil Aspinall. Neil Aspinall (født 13. oktober 1941, død 24. mars 2008) var en britisk plateprodusent og leder i musikkindustrien. Han var barndomsvenn av Paul McCartney og George Harrison, og ble senere sjef for The Beatles' eget plateselskap Apple Corps. Aspinall døde av lungekreft i New York i 2008. Tripolitania. Tripolitania (arabisk طرابلس, "Tarābulus") er en historisk region og en tidligere libysk provins, eller stat. Området innbefatter tre byer i det nåværende Libya, derav navnet, som er gresk for tre byer. Området ligger geografisk samlet ved kysten i den nordvestre delen av landet. Historie. Havnebyene ble grunnlagt av fønikerne i det åttende århundret før Kristus, og utgjorde den østlige delen av det karthagiske rike på 300-tallet før Kristus. Området havnet i nubidiske hender i 146 f. Kr., for så 100 år senere å bli innlemmet i det romerske riket. Vandalene overtok området i år 435, før det bysantinske riket over makten på 500-tallet. Araberne erobret området på 600-tallet. I 1553 tok osmanerne makten i området, og beholdt den til 1911, da det ble erobret av Italia i den italiensk-tyrkiske krigen. Provinsen oppnådde delvis selvstyre etter krigen, men området ble igjen erobret under andre verdenskrig, denne gangen av de allierte. I 1951 ble de tre provinsene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika slått sammen i dannelsen av kongeriket Libya. Svømming under Sommer-OL 1976. Svømming under Sommer-OL 1976. Det ble konkurrert i tjueseks svømmeøvelser, tretten for menn og tretten for damer under OL 1976 i Montreal. USA ble beste nasjon med tretten gullmedaljer foran Øst-Tyskland med elleve. Peter S. Brandal. Peter Andreas Severinsson Brandal (født 21. desember 1870 i Brandal, død 23. mars 1933) var en norsk selfangstreder, kjent for å ha startet Kings Bay kullkompani. Som 15-åring hadde han sin første tur som fisker og ble skipper på sluppen «Brandal» som 20-åring, en båt han var deleier i. I 1898 reiste på selfangst i Ishavet med sin nye «Minna» og i 1901 dro han sammen med broren med to skøyter til nordøstkysten av Grønland på pelsdyrfangst. Fra 1911 konsentrerte han seg om utviklingen av sin forretningsvirksomhet. I 1912 etablerte han et seloljekokeri og var samme år delaktig i byggingen av at elektrisitetsverk. I tillegg kom flere nye skip inn under hans virksomhet og i 1917 hadde han ni skip. I 1928 startet han en sildeoljefabrikk. I 1916 kjøpte han et større område i Kongsfjorden på Svalbard for å starte gruvedrift. Stedet ble navngitt "Brandal City", men skiftet etter tre år navn til Ny-Ålesund. Brandal satt i styret for S fra oppstarten i 1916 til sin død i 1933, hvor flere av årene var som styreformann og nestformann. Han ble god venn av Roald Amundsen som vert i ekspedisjonene av 1925 og 1926, og sendte to av skutene på leting da han forsvant i 1928. Brandal var medlem av Norges Svalbard- og Ishavsråd og jobbet aktivt for Grønlandssaken. I 1919 ble Brandal utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for ishavsnæringen. Brandalpynten og Brandallaguna utenfor Ny-Ålesund er oppkalt etter ham. Svømming under Sommer-OL 1980. Svømming under Sommer-OL 1980. Det ble konkurrert i tjueseks svømmeøvelser, tretten for menn og tretten for damer under OL 1980 i Moskva. Øst-Tyskland ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Sovjetunionen med åtte. 200 m rygg. Siegerinnen über 200 m Rygg Zjukovka. Zjukovka (russisk: Жу́ковка) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Desna (i Dneprs nedbørfelt), rundt 50 km nordvest for Brjansk. Innbyggertall: 19 731 (folketelling 2002), 19 706 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1868 som en jernbanestasjon ved Orjol–Riga-banen. Bystatus ble innvilget i 1962. Svømming under Sommer-OL 1984. Svømming under Sommer-OL 1984. Det ble konkurrert i tjueni svømmeøvelser, femten for menn og fjorten for damer under OL 1984 i Los Angeles. USA ble beste nasjon med tjueen gullmedaljer foran Canada med fire. Novozybkov. Novozybkov (russisk: Новозы́бков) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger 190 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 42 300 (est. 2007), 43 038 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1701 og fikk bystatus i 1809. Svømming under Sommer-OL 1988. Svømming under Sommer-OL 1988. Det ble konkurrert i trettien svømmeøvelser, seksten for menn og femten for damer under OL 1988 i Seoul. Øst-Tyskland ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran USA med åtte. Seltso. Seltso (russisk: Сельцо, oversatt: "liten landsby")) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Desna, rundt 20 km nordvest for Brjansk. Innbyggertall: 18 600 (est. 2005), 19 140 (folketelling 2002), 20 762 (folketelling 1989), 17 600 (1970). Seltso fikk status som bymessig bosetning i 1938 og bystatus i 1990. Svømming under Sommer-OL 1992. Svømming under Sommer-OL 1992. Det ble konkurrert i trettien svømmeøvelser, seksten for menn og femten for damer under OL 1992 i Barcelona. USA ble beste nasjon med elleve gullmedaljer foran SUS med seks. Potsjep. Potsjep (russisk: Почеп) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 17 064 (folketelling 2002). Potsjeps opprinnelse er ukjent, men den nevnes på 1400-tallet som en viktig by i Storhertugdømmet Litauen. Den kom under Storfyrstedømmet Moskva i 1503 og var av liten betydning til rundt 1710, da hetman Ivan Skoropadskyj ga den til Fyrst Mensjikov. Sistnevnte grunnla fortet Aleksandropolis i nærheten og startet produksjon av seil til russiske skip i Potsjep. Industrien gikk tilbake etter Mensjikovs fall og byen stagnerte til 1750, da den ble overdratt til en annen hetman, Kirill Razumovskyj, som planla å bygge sin sommerresidens der. Det eneste minnet om disse planene er den vakre Gjenoppstandelseskirken, bygget i barokkstil av Antonio Rinaldi på 1750-tallet. Exercise Tiger. Lasting av LST i forbindelse med invasjonen av Frankrike, juni 1944 Exercise Tiger, også kalt Operation Tiger, var kodenavnet for en militærøvelse før D-dagen under andre verdenskrig. Øvelsen startet 22. april 1944 og var planlagt avsluttet 30. april. Øvelsen fant sted ved en strand i Slapton, Devon i England og var en siste gjennomkjøring før den amerikanske landstigningen på Utah Beach. Om lag 30 000 mann og 300 fartøy var involvert i øvelsen. Natten til den 27. april fikk øvelsen en tragisk slutt. De amerikanske soldatene var i full gang med å øve landsetting med store LST-fartøy da ni tyske Schnellboot (S-båter) plutselig dukket opp. De kom fra Cherbourg og hadde oppdaget øvelsen i Lyme-bukten. 749 amerikanske soldater satte livet til når de tyske båtene klarte å senke to transportfartøy og skade ytterligere et. Nesten 300 mann ble skadet, de totale tap ble rundt 1 000 mann. Französische Straße undergrunnsstasjon. Französische Straße undergrunnsstasjon er en stasjon på linjen U6 på Berlins undergrunnsbane. Den ligger i bydelen Mitte, under krysset mellom Friedrichstraße og Französische Straße. Stasjonen ble åpnet 30. januar 1923. Fra 1. juli 2012 og i ca. 16 måneder fremover, er dette endestasjonen på den sørlige delen av U6 som er delt i to på grunn av arbeidet med å bygge U5 gjennom Berlin sentrum. Når dette arbeidet er ferdig, vil stasjonen bli nedlagt og erstattet med den nye krysningsstasjonen Unter den Linden Svømming under Sommer-OL 1996. Svømming under Sommer-OL 1996. Det ble konkurrert i 32 svømmeøvelser, 16 for menn og 16 for damer under OL 1996 i Atlanta. USA ble beste nasjon med tretten gullmedaljer foran Russland med fire. Sevsk. Sevsk (russisk: Севск) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sev (i Dneprs nedslagsfelt), rundt 125 km sør for Brjansk. Innbyggertall: 7 660 (folketelling 2002). Historie. Sevsk var en av de opprinnelige byene i Severia, og var en del av Fyrstedømmet Tsjernigov fra 1146. I 1356 ble den innlemmet i Storhertugdømmet Litauen. Sevsk ble til slutt annektert av Storfyrstedømmet Moskva i 1585, og ble en russisk grensefestning. I 1634 motsto byen en tre uker lang beleiring av den polske arme. Gjennom sin påfølgende historie tilhørte Sevsk forskjellige guvernementer, herunder guvernementene Kiev, Belgorod og Orjol. Byen var okkupert av Tyskland mellom 1. oktober 1941 og 27. august 1943. I 1944 ble Sevsk en del av Brjansk oblast. Fortidsminner. Arkitektoniske minnesmerker inkluderer restene av forsvarsmurene til middelalderfestningen og kirkene Kazanjomfruen (1760) og Kristi himmelfart (1765). Sevsk hadde tidligere to katedraler, en fra 1782 og den andre fra 1811. Begge katedralene ble ødelagt under Stalins styre, men klokketårnene står fremdeles. Osloer Straße undergrunnsstasjon. Osloer Straße undergrunnsstasjon er en stasjon på linjene U8 og U9 på Berlins undergrunnsbane. Den ligger under krysset mellom Osloer Straße, Schwedenstraße, Tromsöer Straße og Heinz-Galinski-Straße, i ortsteil Gesundbrunnen i bydelen Mitte. Stasjonen ble åpnet på 1970-tallet. U9 begynte å trafikkere stasjonen i 1976, U8 året etter. Osloer Straße Maryam Bravo. Maryam Bravo (født 10. juni 1993) er en skuespiller som blant annet har deltatt i svenske TV-produksjoner. Svømming under Sommer-OL 2000. Svømming under Sommer-OL 2000. Det ble konkurrert i 32 svømmeøvelser, 16 for menn og 16 for damer under OL 2000 i Sydney. USA ble beste nasjon med fjorten gullmedaljer foran Australia med fem. Krumme Lanke undergrunnsstasjon. Krumme Lanke undergrunnsstasjon er endestasjon for linje U3 på Berlins undergrunnsbane, og ligger ca. en kilometer fra innsjøen Krumme Lanke i bydelen Steglitz-Zehlendorf i den sydvestlige delen av Berlin. Stasjonen ble åpnet i 1929. Eksterne lenker. Krumme Lanke Rheinische Landesmuseum i Trier. Rheinische Landesmuseum i Trier er et arkeologisk museum i byen Trier i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland. Museet er Triers største, med mer enn 3000 m² utstillinger, og Triers fortid som romersk provinshovedstad er hovedtemaet. Museet viser også temporære utstillinger fra andre temaer enn arkeologi. I november arrangeres en regional vinfestival i museets lokaler. Detalj fra den store modellen av romerbyen Trier. Byens amfiteater og sirkus. Utstillinger. I utstillingene finner man tallrike arkeologiske funn fra romertiden, både fra byen Trier, og fra Mosel-regionen. En stor bymodell viser Trier i sin glanstid som grenseby i Romerriket. Spesielt fremheves en gullskatt på 2558 romerske gullmynter funnet i 1993 under arbeid med et underjordisk garasjeanlegg i byen. I museet finnes også en skulptur av en båt med vintønner fra byen Neumagen, denne skulpturen brukes i mange sammenhenger for å fortelle historien om vindyrking og vinproduksjon i Moseldalen. Carolina-bassengene. Carolina-bassengene befinner seg på slettelandskapet i Carolina fra Myrtle Beach til Delaware i USA, og er en rekke ovale ellipseformede formasjoner på jordoverflaten, som skiller seg fra de menneskeskapte konstruksjonene. Klattene kan minne om bassenger, og vender alle i samme retning – sørøst og nordvest. Fra bakken ser formasjonene ut som grunne fordypninger i jorden. Størrelsen varierer fra fire til åtte mål, med en lengde på én til to kilometer med en bredde på ca. 800 meter på det bredeste. De fleste er fylt med vann eller gjørme, og bunnen er som oftest av et dypt lag med torv. Nesten uten unntak har de en sandbanke på den sørøstlige eller østlige siden – aldri den vestlige eller nordlige siden. Bassengene er spredd ut over forskjellige slags geologiske formasjoner og jordsmonn. Disse gropene blir noe misvisende kalt Carolina-bassengene. De er ikke bassenger, men ellipser. De er heller ikke særegne for Nord- eller Sør-Carolina, da de finnes langs hele USAs østkyst og i Alaska. I østkystområdet finnes det millioner av slike bassenger, og ofte overlapper de hverandre. Teorier. Dannelsen av disse «bassengene» er ikke helt klarlagt, men flere teorier har blitt fremlagt. Noen mener det er snakk om vinderosjon; andre mener det er et resultat av at grunnvannet har hevet seg, eller at jordoverflaten enkelte steder har sunket sammen; og noen tror det er en kombinasjon. Svakheten til disse teoriene er at de ikke forklarer hvorfor de alle peker samme vei, og hvorfor de nesten alle har en sandbank langs med den sørøstlige siden. Andre mener det er snakk om en meteorittstorm, men det er ennå ikke funnet spor av meteoritter. Det er dog ikke lett etter radioaktive eller magnetiske partikler i dem, slik som i meteorittkrateret i Arizona. Det er påvist ved undersøkelser at det eksisterer magnetiske kjernepunkter i en rekke bassenger. Dette vil bety at meteorittene kan ha sunket ned i den myke jorden. Svømming under Sommer-OL 2004. Svømming under Sommer-OL 2004. Det ble konkurrert i 32 svømmeøvelser, 16 for menn og 16 for damer under OL 2004 i Athen. USA ble beste nasjon med tolv gullmedaljer foran Australia med sju. Katarinas Verden. Katarinas Verden er verdens første dokusåpe produsert for nett-TV. Serien som er på 30 episoder, hver på ca. 4 minutter, er produsert av produksjonsselskapet Storyteller for SOL TV. SOL TV er navnet på TV-satsingen til nettportalen sol.no. I serien følges Katarina på 15 år som drømmer om å komme inn på dramalinjenen ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Serien følges av titusener av nettbrukere hver eneste dag og det er opprettet en rekke fan- og diskusjonsgrupper for Katarina på Internett. Svømming under Sommer-OL 2008. Svømming under Sommer-OL 2008. Det ble konkurrert i 34 svømmeøvelser, 17 for menn og 17 for damer under OL 2008 i Beijing. Konkurransene ble gjennomført i perioden fra 9. til 21. august ved Beijing nasjonale vannsportsenter. Rekorder. Michael Phelps ble tidenes beste olympier med totalt 13 gullmedaljer. Alexander Dale Oen tok Norges første olympiske medalje i svømming noensinne med sin sølv på 100 meter bryst. Han satte også norsk og olympisk rekord, men den olympiske rekorden ble i finalen overtatt Kosuke Kitajima satte verdensrekord. Sara Nordenstam tok bronsemedalje på 200 meter bryst, og satte ny europarekord med 2.23,02. Mørke dager. Mørke dager er et mystisk fenomen hvor mørke oppstår uten en naturlig grunn. Det står om to slike hendelser i Bibelen, nemlig som en av plagene over Egypt og mørket som la seg over Jerusalem da Jesus ble korsfestet. I nyere tid finnes det også flere tilfeller av «mørke dager». Igjennom hele 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet oppsto det mørke dager i New England og over hele midtvesten av USA. Ut ifra kildematerialet står det at det på mørkedagen i 1780 og mørkedagen i september 1881 ble like mørkt som om natten. Det samme skjedde senere i Hampshire i England i 1912. Forbedrede kommunikasjonsmidler har senere avslørt at mørkedagene skyldtes store skogbranner langt vekke. Den store skogbrannen i Idaho i 1920 mørkla store deler av USA. 1912-tilfellet viste seg å være et resultat av sotskyer fra London. En gang på 1960-tallet var også London badet i rødt støv, som man tror kan ha kommet fra ørkenen i Nord-Afrika. Utsettelse av døden. Utsettelse av døden referer til et uforklarlig fenomen hvor mennesker visstnok skal ha kunnet utsette (eller fremskynde) sin egen død til en dato eller et tidsrom de selv ønsker, f.eks. sin egen bursdag, julaften, et jubileum eller lignende. Det finnes mange forskningsrapporter på hendelser hvor folk skal ha klart å holde døden på avstand på grunn av en spesiell hendelse eller en begivenhet, men ingen av disse har vitenskapelig bevist at dette er mulig. Forskning. Fenomenet har møtt motstand fra forskere og forskningsrapporter som fremholder at det ikke er noen statistisk forskjell som kan påvise denne evnen. Ohio State University Comprehensive Cancer Center postet en rapport i "The Journal of the American Medical Association" hvor de gir uttrykk for at det ikke er mulig å utsette sin egen død. Disse skal ha basert seg på tall fra over én million dødsfall over et tiår. Også Ohio State University fremholder at fenomenet ikke er virkelig, da de ut ifra 300 000 kreftsdødsfall over 12 år ikke kunne se noen nevneverdige antydninger til at dødsfallene falt på spesielle datoer. Professor David P. Phillips ved New York University utga en bok på 70-tallet som studerte 300 berømte amerikanere. Hans hypotese var at flere av dem ville greie å holde på livet sitt til sin bursdag, for å få menneskenes oppmerksomhet en siste gang. Resultatet var at nesten 20 prosent færre enn gjennomsnittet døde i måneden før sin bursdag, mens 13 prosent mer enn gjennomsnittet døde i måneden etter sin bursdag. Phillips undersøkte også hvorvidt dødsfall pga. hjertesvikt som forekom i månedene desember og januar kunne tilskrives jule- og nyttårsfeiringa istedenfor andre faktorer. De konkluderte med at perioden var høysesong for hjerterelatert og annen dødelighet. Av andre typer forskning på området har det blant annet blitt hevdet at flere kinesere og japanske amerikanere er utsatt for hjertesvikt på den fjerde dagen i måneden, da de tror tallet 4 bringer ulykke. Pygméelefant. Pygméelefanter er små elefanter som visstnok skal leve i Kongo, men som aldri har blitt bevist. De skal leve dypt inne i skogene i et utilgjengelig sumplandskap, og oppholder seg store deler av livet i vann. Etter første verdenskrig oppholdt den belgiske løytnanten Fransen seg flere måneder i Kongo, blant lokalbefolkningen. Da han returnerte skal han ha sett flokker med pygméelefanter, og til og med skutt den største hannen og tatt med seg de 60 cm lange støttennene og huden tilbake. Huden viste at dyrets høyde omtrent var halvannen meter – halvparten av en vanlig afrikansk elefant. Likevel er det ikke til denne dag funnet beviser på at det faktisk finnes pygméelefantflokker i Afrikas sumplandskap. En rekke småelefanter har blitt fanget og vist frem i dyrehager i New York og Antwerpen, men alle disses dvergvekst har vært enkelt å påvise. Monica Edwardsson. Monica Bojan Agnete Edwardsson eller Monica Edvardsson eller Monica Edwardson (født 14. februar 1951 i Katarina församling Stockholm), er en svensk skuespiller. Biografi. Edwardson ble utdannet ved Scenskolan i Stockholm 1969-1972 og var deretter fast ansatt ved Malmö stadsteater i ti år og siden ytterligere et tiår ved Riksteatern. Videre har hun spilt ved scener som Dramaten, Stockholms stadsteater, Folkan i Stockholm og Orionteatern. Selv har hun karakterisert sine roller som mennesker i utsatte situasjoner. Mest kjent for dette ble hun i TV-serien Nilla (1983), der hun ga et innlevelsefullt portrett av en sliten ung kvinne. Videre har hun også gjerne, som hun har uttrykt det, ofte spilt «en rekke andre interessante kvinneskikkelser med varierende temperament og karakter». I 1986 mottok hun Teaterförbundets Daniel Engdahl-stipendium. Karatsjev. Karatsjev (russisk: Карачев) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger rundt 40 km øst for Brjansk. Innbyggertall: 20 175 (folketelling 2002). Karatsjev ble første gang nevnt i krøniker i 1146. I middelalderen var den hovedstad i en av de Øvre fyrstedømmer, til dens herskere flyttet sitt sete til Peremysjl. Byens gamle arkitektur gikk tapt under andre verdenskrig. Deutscher Fernsehfunk. Tidligere hovedkvarter for "Fernsehen der DDR" Deutscher Fernsehfunk, fra 1972–1990 Fernsehen der DDR, var det statlige fjernsynsselskapet i DDR. Det var kontrollert av staten og underlagt streng kontroll og sensur. Etter modell fra sovjetisk kringkasting ble selskapet styrt av "Staatliches Komitee für Rundfunk", en komité direkte kontrollert av sentralkomitéen i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Komitéen kontrollerte også radioselskapet Rundfunk der DDR. Offentlige prøvesendinger ble innledet på Josef Stalins fødselsdag 21. desember 1952. I 1956 innledet "Deutsche Fernsehfunk" sine regulære sendinger. Det propagandistiske nyhetsprogrammet Aktuelle Kamera ble sendt fra 1952 til 1990. Et annet program kanalen var kjent for var det politisk-agitatorisk fjernsynsprogramet Der schwarze Kanal («den svarte kanalen») som kommenterte vesttyske nyheter på en agitatorisk måte. Programmet ble første gang sendt 21. mars 1960 og ble avviklet 30. oktober 1989. Det mest kjente barneprogrammet var "Unser Sandmännchen" som kalles i Norge Jon Blund. Dette Programmet sendes fortsatt den dag i dag. Etter Tysklands gjenforening ble selskapet gradvis avviklet og frekvensene overtatt av ARD. Unetsja. Unetsja (russisk: Унеча) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Unetsja (i Dneprs nedbørfelt), rundt 130 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 29 039 (folketelling 2002). Klintsy. Klintsy (russisk: Клинцы) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Turosna (i Dneprs nedbørfelt, rundt 160 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 66 100 (est. 2005), 67 325 (folketelling 2002), 60 000 (1972). Den hvite hesten fra Uffington. Satellittbilde av "Den hvite hesten" Den hvite hesten fra Uffington (engelsk: "Uffington White Horse") er en oldtids åsfigur som strekker seg over åsene i Berkshire. Tegningen er svært gammel, og blir omtalt i en eventyrbok fra 100-tallet e.Kr. Hesten har også vært gjenstand for en mengde teorier, hvorav den merkeligste er at hesten egentlig er et dyr ved navn iktyosaurus. Oldtidsforskere mente på 1600-tallet at hesten var symbolet på den anglosaksiske kong Hengist, mens andre mener hesten er laget av en jernalderkultus. Det hevdes og at hesten er et bestillingsverk for kong Alfred den store, da Uffington en gang var en del av hans rike. De sies at hesten var et minnesmerke over hans seier over danskene i år 871 e.Kr.. Hesten er funnet på mynter fra 100-tallet f.Kr., noe som er like før den romerske invasjonen av øyriket, av professor og arkeolog Stuart Pigott fra Uffington. Han konkluderer dermed med at den må dateres til da. Trubtsjevsk. Trubtsjevsk (russisk: Трубчевск) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 16 342 (folketelling 2002). Historie. Trubtsjevsk er en gammel severisk by, som første gang nevnes som Trubetsk i østslaviske manuskripter som beskriver hendelsene i årene 1164 og 1183. Lokalt anses imidlertid 975 som året for byens grunnleggelse. Bynavnet ble i disse tidlige periodene stavet som "Trubetsj" (Трубечь), "Trubetsk" (Трубецк), "Trubtsjesk" (Трубческ) og "Trubezjsk" (Трубежск). Surazj. Surazj (russisk: Сураж) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger ved elva Iput, rundt 140 km sørvest for Brjansk. Innbyggertall: 12 046 (folketelling 2002). Bosetningen ble først nevnt på 1600-tallet som landsbyen "Surazjitsji" (russisk: Суражичи), senere som en sloboda. I 1781 fikk bosetningen byrettigheter, under navnet "Surazj-na-Iputi" (russisk: Сураж-на-Ипути), og i 1797 fikk den sitt nåværende navn, Surazj. «Charles de Gaulle» (R 91). «Charles de Gaulle» er det eneste hangarskipet i tjeneste for den franske marine: Marine Nationale. Skipet er flaggskipet til marinen, atomdrevet, og nest størst i Europa. Skipet het opprinnelig "Richelieu" men ble omdøpt i 1987 etter statsmannen Charles de Gaulle. Utstyr. I tillegg har skipet kanoner og missiler til selvforsvar. Aktuelle Kamera. "Aktuelle Kamera" var et nyhetsprogram produsert av Deutscher Fernsehfunk (kalt Fernsehen der DDR 1972–1990), det statskontrollerte TV-selskapet i DDR. Programmet ble sendt mellom 21. desember 1952 og 14. desember 1990, med daglige sendinger fra 11. oktober 1957. Tilsammen ble det produsert ca. 12 000 programmer, hvert på 30 minutter. Fjernsynet i DDR var direkte underlagt sentralkomitéen i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, som også hadde en direktelinje til redaksjonslokalene for "Aktuelle Kamera". "Aktuelle Kamera" var et av de viktigste redskapene for kommunistregimets «agitasjon og propaganda», og hadde en sterkt propagandistisk stil, der kommunistregimet og livet i DDR og østblokken ble forherliget, mens vesten og spesielt Vest-Tyskland ble fremstilt negativt. Programmet unnlot å dekke hendelser som ble oppfattet som ubehagelige for kommunistregimet. Fordi det var mulig å få inn vesttysk fjernsyn i det meste av DDR foretrakk flertallet av DDRs innbyggere å se på vesttyske nyheter. Kommunistregimet forsøkte å vanskeliggjøre dette, bl.a. ved å ta i bruk den franske farvestandarden SECAM istedenfor PAL-standarden som ble brukt av vesttysk kringkasting. Dette gjorde at vesttysk fjernsyn bare kunne vises i sort-hvitt på mange fjernsynsapparater i DDR. DDR-innbyggere kunne imidlertid skaffe seg PAL-dekodere, og etter hvert gav kommunistregimet opp å bekjempe «republikkflukt via fjernsyn». Mglin. Mglin (russisk: Мглин) er en by i Brjansk oblast i Russland. Den ligger rundt 110 km vest for Brjansk. Innbyggertall: 8 261 (folketelling 2002). Mglin ble første gang nevnt i 1389, men bosetningen den ble bygd på hadde eksistert siden 1100-tallet. Dens viktigste landemerke er den nyklassisistiske katedralen (oppført 1815-30). Kriminalsjef Foyle. "Kriminalsjef Foyle" (originaltittel: "Foyle's War") er en fjernsynsserie skapt av forfatteren Anthony Horowitz og kommisjonert av ITV etter at den kjente serien "Inspektør Morse" tok slutt i 2000. Oversikt. Serien foregår under andre verdenskrig i Hastings i England, der detektiv Christopher Foyle (Michael Kitchen) forsøker å fange forbrytere som utnytter forvirringen krigen har skapt. Foyle ledsages av sin sjåfør Samantha «Sam» Stewart (Honeysuckle Weeks) og detektiv Paul Milner (Anthony Howell). Foyle, en enkemann, er stille, metodisk og svært observant og blir ofte undervurdert av sine motstandere. Mange av hans saker vedrører krigsprofitering, svartebørsen og mord. Foyle etterforsker ofte høyt rangerte offiserer i det britiske hæren eller etterretningstjenestene; folk som gjerne ser at han passer sine egne saker i stedet for å gå dem etter i sømmene. Hver episode er som regel avsluttende. Enkelte er fortsettende, som de som omhandler karrieren til hans sønn Andrew (spilt av Julian Ovenden), jagerflyger i Royal Air Force. Sju serier ble produsert mellom 2002 og 2010. De siste tre episodene fra den siste serien ble vist i Norge på NRK i april 2011. Den aller siste episoden, 'The Hide' ble vist langfredag. Anthony Horowitz ble en gang spurt i et avisintervju hvordan han kom på navnet Christopher Foyle. Visstnok ønsket han et navn som minnet folk om de tidlige førtiårene og tenkte på Foyles Bookshop i Charing Cross Road i London, tidligere kjent for sin gammeldagse bokhandlen og eieren Christina Foyle. Christopher var det nærmeste mannsnavnet til Christina. Fra 1999 – etter Christina Foyles død – ble forretningen overtatt av nevøen Christopher Foyle som fikk en liten cameorolle i episoden "Bad Blood". Christopher Foyle. Foyle (Michael Kitchen) introduserer seg bestandig med frasen «Mitt navn er Foyle; jeg er politimann.» Dette er typisk for den beskjedenhet, høflighet og presise tale han oppviser gjennom hele serien. Foyle har vært enkemann i lang tid; han har én sønn, Andrew, som han er på svært god fot med. Foyles bekymring for sønnen er et gjennomgangstema for hele serien. Paul Milner. Milner (Anthony Howell) var politimann før krigen men forlot tjenesten for å tjenesteghjøre i de britiske styrker. Her mistet han det ene benet (i en operasjon i Trondheim). Foyle opfordrer ham til å komme tilbake til politiet. Kona Jane har problemer med å godta Milners skade og forlater ham etter hvert. Hun kommer tilbake ("Bleak Midwinter") men blir myrdet før de blir gjenforenet. Milner gifter seg senere på ny. Samantha Stewart. Sam (spilt av Honeysuckle Weeks) verver seg i Transportkorpset ved krigens utbrudd. Hun blir overført til politiet som sjåfør på grunn av mannskapsmangel. Hun blir Foyles sjåfør. Hun liker politiarbeidet og gir ofte råd til Foyle og Milner. Sam blir etter hvert god venn med Andrew Foyle og senere også hans kjæreste. De to går fra hverandre, men gjenforenes i siste episode "All Clear". Andrew Foyle. Andrew Foyle (spilt av Julian Ovenden) er Christopher Foyles eneste sønn. Ved krigens utbrudd var han student men vervet seg til RAF i "The German Woman". Han er med i flere kamphandlinger, blir skadet og desserterer også på et tidspunkt. Etter hvert blir han overført til en treningsenhet. Han er sammen med Sam Stewart litt til og fra, men i siste episode ser deres forhold ut til å gå bra. Historisk nøyaktighet. Serien er kjent for sine nidkjære historiske detaljer og dramaet drives ofte frem av faktiske historiske hendelser fra andre verdenskrig. Skaperen, Anthony Horowitz, mente at historisk nøyaktighet var viktig for å hedre veteranene fra krigen. Enkelte elementer, som havnepiren i Hastings, er feil eller anakronismer. Havnepiren vises mange ganger gjennom hele serien, selv om den ble bygget først mange år etter krigen. Også Foyles rang som Chief Superintendent ble faktisk ikke introdusert før i 1949. I episoden "Bad Blood", som foregår i 1942, blir medikamentet streptomycin brukt for å kurere Sams miltbrann, men streptomycin ble ikke isolert før i oktober 1943. Passer. En stangpasser med skjærekniv og en vanlig, enkel skolepasser Passer er et enkelt redskap som brukes for å tegne sirkler og sirkelbuer og for å måle og avsette avstander. Passeren er også ett av de to ideelle instrumentene innen Euklidsk geometri i planet, der det andre instrumentet er en linjal uten måleskala. Konstruksjon og bruk. En passer er vanligvis laget av metall, men kan også være av tre eller plast. Instrumentet består av to rette bein eller stenger som er spisse i den nederste enden og festet sammen i et bevegelig ledd øverst. Den ene spissen er vanligvis utstyrt med en blyant eller penn for å kunne sette av en strek. Når en skal slå en sirkel med en passer, setter en beinet med den spisse enden i sentrum av sirkelen, trekker ut det andre beinet i passende radius og dreier det i en ring omkring spissen i midten. Passer brukes særlig som tegneredskap i geometri og teknisk tegning, for eksempel innen arkitektur, ingeniørkunst og konstruksjoner, men også som hjelpemiddel i navigasjon og kartografi samt som verktøy i tradisjonelt murerhåndverk. Historikk. Ordet "passer" kommer fra tysk og er dannet av "passe" i betydninga «avpasse eller avmåle» etter den franske instrumentbetegnelsen "compas" som kommer fra middelalderlatin "compassus" som betyr «omkrets». Passer kunne på dansk også betegne det «gaffelformede viserapparat på en skålvægt». I dag heter den "Zirkel" på tysk. I gammel landmåling ble en passer med lengde på 3 1/2 alen brukt til å måle opp åkre og liknende. Instrumentetuier med passer, rissefjær og liknende tegneredskap ble tidligere ofte kalt sirkelbestikk eller bare bestikk. Sozialistische Einheitspartei Westberlins. Sozialistische Einheitspartei Westberlins («Vest-Berlins sosialistiske enhetsparti») tidligere SED Westberlin var et kommunistparti i Vest-Berlin, som ble finansiert av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) i DDR og uforbeholdent støttet kommunistregimet i DDR. Partiet oppnådde aldri å bli representert i Berlins parlament. Det gjorde sitt beste valg i 1954, da det fikk 2,7 % av stemmene. Ved det siste valget under den kalde krigen, i 1989, hadde oppslutningen sunket til 0,6 %. Til tross for marginal støtte kunne partiet opprettholde et stort partiapparat på grunn av støtten fra SED i DDR. Partiet ble oppløst i begynnelsen av 1993 og gikk inn i Partei des Demokratischen Sozialismus. Malerstokk. Malerstokk er en liten stokk eller pinne som kunstmalere bruker til å støtte handa på når de maler med en pensel. Stokken er rett, tynn, vanligvis 70-80 cm lang og utstyrt med en liten kule eller myk pute i den ene enden. Ved å hvile handa på stokken kan en arbeide mer kontrollert med detaljer og føre penselen uten å kline til maleriet. På selvportretter og andre malerier fra perioden fra 1500- til 1800-tallet er malerstokk typisk malerutstyr sammen med palett, pensler og staffeli. Malerstokk kalles "maulstick" eller "mahlstick" på engelsk etter det nederlandske "maalstok". Volleyball under Sommer-OL 1980. Volleyball under Sommer-OL 1980. Volleyball var med på det olympiske programmet for femte gang under OL-1980 i Moskva. Det var to volleyballturneringer, en for kvinner og en for menn. Ti herrelag og åtte damelag deltok. Sovjetunionen vant både herre- og damefinalen. Waukegan. Waukegan er en by i Lake County i delstaten Illinois i USA. Etter folketellingen i år 2000, hadde byen et totalt innbyggertall på 87 901. Antatt innbyggertall i 2006: 93 389. Det er den niende største byen i Illinois etter innbyggertall. Republikkflukt. «Republikkflukt» (ty. "Republikflucht") var betegnelsen som ble brukt av kommunistregimet i DDR om å forlate kommuniststaten til fordel for Vest-Tyskland eller andre vestlige land. Mellom 1945 og 1961 forlot trolig mellom 2,5 og 3 millioner mennesker den sovjetiske okkupasjonssonen, SBZ, fra 1949 kalt DDR. Disse utgjorde rundt en sjettedel av alle innbyggerne i området, og bestod særlig av utdannede og yngre mennesker. Etter byggingen av Berlinmuren på begynnelsen av 1960-tallet ble «republikkflukt» forbundet med stor fare. Forsøk på å forlate DDR ble strengt straffet, og mange ble drept i forsøket. Til sammen ble 75 000 personer som mislyktes i å flykte fra DDR satt i fengsel. I et propagandahefte utgitt av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) i 1955, beregnet på partiets «agitatorer», ble det understreket at «republikkflukt«var en svært alvorlig forbrytelse. Der het det bl.a. at «arbeidere i hele Tyskland vil kreve at de som forlater Den tyske demokratiske republikk, en bastion i kampen for fred, for å tjene det tyske folkets dødsfiender, imperialistene og militaristene [dvs. Vest-Tyskland/vestmaktene], blir straffet». Otto Gregussen. Otto Gregussen (født 15. september 1956 i Bodø) er en norsk næringslivsleder og politiker som representerer Arbeiderpartiet. I 1992 ble han utnevnt som politisk rådgiver i Fiskeridepartementet, en stilling han hadde frem til 1994, da han ble statssekretær i samme departement. I 1996 gikk han ut av regjeringsapparatet. I 2000 ble Gregussen utnevnt som fiskeriminister i Jens Stoltenbergs første regjering. Han ble sittende til regjeringen gikk av etter Stortingsvalget i 2001. Gregussen har også hatt flere ledende stillinger innen fiskeriorganisasjoner og innen næringslivet. Han har blant annet vært administrerende direktør i Norske Fiskeoppdretteres Forening og administrerende direktør i Norshell. Han har også vært regiondirektør i Trøndelag NHO. Peace Hotel. Peace Hotel (kinesisk: 和平饭店) er et verdenskjent hotell på The Bund i Huangpu-distriktet i Shanghai i Kina, i det som tidligere var den internasjonale bosetting i byen. Hotellet vender ut mot elven Huangpu. I dag (2008) opptar hotellet to bygninger. Den nordlige er Sassoon House, som før huset Cathay Hotel. Sørbygningen er det tidligere Palace Hotel. Begge vender ut mot The Bund, men er adskilt av den kjente gaten Nanjing Lu (Nankinggaten), antagelig Shanghais travleste gate. Den 16. april 2008 ble det bekjentgjort at stengte for renovering, og skulle gjenåpne i 2009 som byens angivelig fremste luksushotell, som "Fairmont Peace Hotel Shanghai". Nordbygningen. Nordbygningen, The Bund 20, er den største, og kalles "Sassoon House" etter byggmesteren sir Victor Sassoon. Sassoon-familien dominerte Shanghais forretningsliv tidlig på 1900-tallet. De var britiske sefardiske jøder av irakisk opphav, og hadde store forretningsinteresser i Hongkong, Shanghai og Calcutta. Sassoon House var Victor Sassoons første høyhus; det var tegnet av "P & T Architects Limited" (Palmer and Turner). Det dekket 4617 kvadratmeter grunnflate, med en samlet gulvflate på 36.317 kvm. Byggingen tok til i 1926 og var ferdig i 1929. Bygningen er ti etasjer, delvis 13 etasjer høy, og har kjeller. Total høyde er på 77 meter. Både eksteriør og interiør er i art deco. Den østvendte fasaden mot The Bund og elven har et ti meter høyt pyramideformet tak dekket av kobber. Før 1949 hadde bygningen to banker på gatenivå. I 1980-årene ble dette lokaler for Shanghaifilialen for Citibank. Resten av førsteetasjen var innkjøpsarkade, med to hovedkorridorer til en oktogonal hall i midten. Annen til fjerde etasje ble leid ut til kontorer, og flere av Sassoons firmaer holdt til i femte etasje. Over dette nivået kom tre etasjer med "Cathay Hotel", med rom dekorert med eksotiske internasjonale motiver. I niende etasje var hovedbaren, en dansehall og en kinesisk restaurant. Tiende etasje hadde nattklubb og en mindre banketthall. Ettevte etasje var Sassoons privbatbolig. Inne i takpyramiden var den store spisesalen. Før 1949 ble Cathay Hotel ansett som Shanghais mest fremstående hotell. Etter den kommunistiske maktovertakelse ble bygningen overatt av byregjeringen. I 1956 begynte man igjen med hotelldrift, under navnet "Peace Hotel". Under kulturrevolusjonen var det blant annet fra dette huset at den såkalte "firerbanden" trakk i sine tråder. Sørbygningen. Sørbygningen ble bygd som "The Palace Building". Det var før kjent som "Central Hotel". Central Hotel ble grunnlagt i 1850-årene. I 1903 ble huset ombygd, og ble til "Palace Hotel". Det ble da til et seksetasjes hus, og var den høyeste bygningen da ved Nankinggaten. I 1909 ble første møte for "The World Anti-Narcotics League" avholdt her. I 1911, etter Xinhairevolusjonen, bodde Sun Yat-sen i dette hotellet og agiterte for revolusjonen. Den nåværende bygning ble ferdig i 1908. Den har en grunnflate på 2125 kvm, med samlet gulvareal i alle etasjer på 11607 kvm. De seks etasjene rager 20 meter i været. Eksteriøret er i renessansestil. Hotellet hadde rundt 120 gjesterom, og hadde to heiser, som byens første. Under annen verdenskrig benyttet den japanske hær seg av huset. I 1947 ble det kjøpt av et kinesisk handelshus, som holdt det gående til kommunistene konfiskerte bygningen i 1952 og benyttet det som del av byregjeringen. I 1965 ble hotelldriften gjenopptatt, som del av "Peace Hotel". Bibliotheca Zi-Ka-Wei. Bibliotheca Zi-Ka-Wei er et stort bibliotek i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det er nå en avdeling av Shanghaibiblioteket, men det dreier seg om jesuittenes gamle bibliotek i byen som ble oppbygd siden de kom tilbake til byen på midten av 1800-tallet. Ved kommunistenes maktovertakelse måtte de i 1949 forlate byen. Samlingen slik den består i dag (2008) er på 320.000 bind. De er bevart i den opprinnelige bygning og i hyllesystem kjent fra arkitekturen i eldre europeiske biblioteker. Mange av bøkene er av stor antikvarisk verdi, og de eldste går tilbake til 1500-tallet. De yngste bøkene ble anskaffet i 1949. Bestanden er for det meste filosofisk og teologisk orientert, og det er et særdeles bredt utvalg av sinologisk interesse. Inkorporert er også biblioteket for den nordlige gren av Royal Asiatic Society. Biblioteket har dessuten en stor samling av aviser. Bibliotheca Zi-Ka-Wei ble gjenåpnet i 2003 som forskningsbibliotek understilt Shanghai bybibliotek, skjønt det gis også omvisninger der på lørdager 1400-1600. Biblioteket ligger ikke langt fra Xujiahui-katedralen i bydelen Xujiahui i bydistriktet Xuhui. Katalogiseringssystemet, som følger Vatikanbibliotekets system, er blitt duplisert med det moderne kinesiske kategoriseringstem, slik at bestanden nå er elektronisk søkbar. Xuhui. Xuhui (kinesisk: 徐汇区, pinyin: "Xúhuì Qū") er en av de indre bydistrikter i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det regnes til Puxi, et samlebegrep for det større historiske Shanghai. Xuhui har 886 071 innbyggere (2003) på 54,76 km² (hvorav 3,82 km² vannoverflate). Befolkningstettheten pr kvkm er dermed på 16 181. Frem til 1949 het området "Xujiahui Qu" (徐家汇区 = Familien Xus distrikt). Fremdeles er det et administrativt subdistrikt her med navnet "Xujiahui". Fra denne familien stammet den kjente stormandarin og katolske tenker Xu Guangqi (徐光启), som var en elev og så en samarbeidspartner av den italienske misjonæren Matteo Ricci. Området var lenge en folkerik katolsk bydel. Selv om antallet katolikker fremdeles er høyt, er den katolske dominansen nå borte som følge av befolkningsutviklingen i den raskt voksende byen. Under sine første år holdt det katolske Auroraakademiet til her, tett ved jesuittenes stjerneobservatorium; dette ble et universitet og fikk senere ny campus i Luwandistriktet. Dette universitetet regnes som en forløperinstitusjon til et av Kinas mest ledende universiteter, Fudanuniversitetet. Også jesuittenes store bibliotek, Bibliotheca Zi-Ka-Wei, ligger i Xuhui. Man finner også vel bevart tidligere bosteder til personligheter som Song Qingling og Sun Yat-sen. Kristoffer Salfors. Kristoffer Salfors er en svensk skuespiller. Elin Kvande. Elin Kvande (født 6. desember 1951) er en norsk sosiolog og kjønnsforsker. Hun har vært professor i sosiologi ved NTNU siden 1999. Hun tok hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Trondheim i 1979 og ble dr. polit. i sosiologi i 1999. Berit Brandth. Berit Brandth (født 1. juni 1947) er en norsk sosiolog og kjønnsforsker. Hun er professor i sosiologi ved NTNU. Brandth er utdannet ved Bates College i USA og Universitetet i Trondheim, der hun tok hovedfag i 1977. Liste over gravlunder i Oslo. Liste over gravlunder i Oslo inneholder gravlunder og kirkegårder knyttet til Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Oslo. Se også. Gravlunder i Norge Eksterne lenker. Kirkegårder i Oslo Oslo Ernest Bevin. Ernest Bevin (født 9. mars 1881, død 14. april 1951) var en britisk fagforeningsleder, sosialdemokratisk politiker og statsmann. Han var arbeidsminister i den britiske regjeringen under andre verdenskrig. Etter krigen ble han utenriksminister. I etterkrigstiden markerte han seg som støttespiller for USA og som en markant antikommunist. Han spilte en sentral rolle i opprettelsen av NATO. Bevin gikk samtidig inn for en avvikling av det britiske kolonistyret i India og andre kolonier. Sport og politikk. Sport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt. Ved Sommer-OL 1936 i Berlin brukte nasistene i Tyskland arrangementet til propaganda. Da apartheid ble praktisert i Sør-Afrika, ble Sør-Afrika utestengt av fra internasjonal konkurranse i mange grener. Etter urolighetene i Tsjekkoslovakia 1968 ble matcher i ishockey mellom Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen de påfølgende årene tøffere, og gjaldt "mer enn bare sport". Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Ved sommer-OL 1972 slo terrorister til, og siden da er sikkerhetsovervåkningen sterkere. Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet, ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenemang, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter Terrorangrepet 11. september 2001 2001 i USA. I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer. Ben (navn). Ben er en opprinnelig engelsk kortform av mannsnavnene "Benjamin" eller "Benedict". "Benjamin" er dannet av de hebraiske ordene "ben", «sønn», og "jamin", «høyre hånd»/«syd», eller "jamim", «dager»/«år». "Benedict" har opprinnelse i det latinske navnet "Benedictus" som betyr «velsignet». "Ben" er også en arabisk variant av forstavelsen "ibn", som indikerer «sønn» i arabiske patronymer. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ben i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ivanacara adoketa. "Ivanacara adoketa" er en art av dvergciklider fra Rio Uaupes og Rio Preto, to sideelver til Rio Negro i Brasil. Hannen blir opptil 12 cm lang, hunnen noe mindre. "Ivanacara adoketa" lever stort sett av insekter. Den lever i relativt grunne bekker i skog som blir oversvømmet når vannet i hovedelven stiger. Her er vannet ekstremt bløtt (svartvann) og pH ligger mellom 3,5 og 5,5. Arten har en begrenset utbredelse og er ettertraktet i akvariehandelen. I 2006 ble de to artene "Nannacara adoketa" og "Nannacara bimaculata" flyttet ut fra slekten "Nannacara". Slekten "Ivanacara" ble opprettet for disse. Artene har en del trekk som skiller dem fra andre "Nannacara"-arter. Epitetet "adoketa" kan grovt oversettes til «uventet». Dette kommer av at fisken ble funnet langt inne i landet, ulikt andre "Nannacara"-arter som lever nærmere kysten. Dette var et av de første tegnene på at "Ivanacara adoketa" og "Ivanacara bimaculata" tilhører en egen slekt. Akvaristikk. Akvariet bør være innredet med røtter, steiner og planter. Skal man ha bunnsubstrat, er sand å foretrekke. "Ivanacara adoketa" tar alle typer tørrfôr, men bør også få mygglarver eller annet proteinrikt fôr. Det har vært rapportert at arten har ynglet i pH så høy som 6,5. Den leker i huler eller ute i akvariet. Begge foreldrene passer yngelen. Det anbefales å holde små grupper i akvarier på minimum 250 liter, men erfarne akvarister har brukt leksakvarier så små som 20 liter, hvor paret har lagt egg og dradd opp yngel. Filtreringen må være svært god, og vannets bakterieinnhold lavt, for at eggene skal utvikle seg. Dette kan løses med UV-sterilisering eller store daglige delvannbytter. Hvis vannet er mer alkalisk enn pH 6,5, fremstår fisken som temmelig fargeløs. "Ivanacara adoketa" foretrekker en temperatur mellom 23 og 27 °C. Fakkelstafetten til Sommer-OL 2008. Fakkelstafetten til Sommer-OL 2008 var fakkelstafetten til De olympiske leker 2008 som fant sted i Beijing, Kina i august 2008. Den olympiske ild ble tent i Olympia den 25. mars 2008. Totalt fraktet over 22 000 olympiske løpere fakkelen verden rundt, og hver deltaker vil løpe ca. 400 meter. Tenning av den olympiske ild. Olympiske leker og politikk fikk betydning også for disse lekene allerede på åpningsseremonien da den olympiske ild skulle tennes den 25. mars 2008. Tre demonstranter avbrøt seremonien med krav om boikott av lekene. I Tibet startet demonstrasjoner den 10. mars 2008 og mer enn 100 av dem ble drept da kinesiske regjeringsstyrker slo opptogene tilbake. George Edmund Byron Bettesworth. George Edmund Byron Bettesworth (1780 – 16. mai 1808) var en britisk sjøoffiser. Han ble uteksaminert som løytnant i 1804, og tjenestegjorde i Vestindia. Han ble forfremmet til Post Captain i 1805. Bettesworth ble drept i Slaget ved Alvøen utenfor Bergen den 16. mai 1808. Nelson Angelo Piquet. Nelson Ângelo Tamsma Piquet Souto Maior (født 25. juli 1985 i Heidelberg, Tyskland), også kjent som Nelson Piquet Junior, er en tidligere brasiliansk Formel 1-fører som for tiden kjører i NASCAR Camping World Truck Series i #1 Toyota for Red Horse Racing. Han er sønn av den tredoble verdensmesteren i Formel 1 Nelson Piquet. Piquet startet karrieren i Formel 1 som testfører for Renault F1 i 2007, og han ble forfremmet til fører foran 2008-sesongen. I løpet av sesongen tok han poeng i fem løp, hvorav én av dem var en pallplassering. Denne var en 2. plass som han tok under Tysklands Grand Prix bak Lewis Hamilton, og foran landsmann Felipe Massa. Den 3. august 2009 bekreftet Piquet at hans kontrakt med Renault var avsluttet med umiddelbar effekt og at franske Romain Grosjean skulle overta setet hans før Europas Grand Prix i Valencia. I januar i 2010 bekreftet Piquet at han skulle kjøre i NASCAR Camping World Truck Series for Red Horse Racing i #1 Toyota. Krystallmottaker. Krystallmottakere var den mest brukte radiomottaker frem til første halvdel av 1930-årene fordi den var så enkel og billig. Men krystallmottakerne har ingen forsterker, og kan derfor bare brukes i nærheten av sterke AM-sendere. Det er energien fra senderen som driver øretelefonene. Det kreves derfor en god antenne og jord for å fange opp mest mulig energi fra senderen. Krystallmottakerne består bare av en spole mellom antenne og jord, eventuelt paralellkoblet med en variabel kondensator, samt en krystalldetektor i serie med telefonene koblet over spolen. Spolen kan være avstemt til den aktuelle frekvensen, eller det kan være en drossel som sperrer alle frekvenser over en viss frekvens. Krystalldetektoren besto av et krystallinsk mineral (karborundum, blyglans) og en fin metallspiss. Kontakten mellom spissen og krystallen virket som en likeretter. Med dagens teknikk kan germaniumdioder brukes. Silisiumdioder egner seg ikke for små signaler. Telefonene kan ha en impedans på omkring 2000 Ohm. En meget enkel krystallmottaker kan bestå av bare en germaniumdiode mellom antenne og jord. Øretelefonene kobles over dioden. Dagens radiomottakere har forsterkning. Det er derfor ikke energien, men signal/støy-forholdet som har størst betydning. Antennen kan være ganske kort, og jordledning er som regel ikke nødvendig. Henrik Ibsens gate. Se også Ibsens gate. Fornybar.no. Fornybar.no er en nettside som har som målsetning å presentere en samlet oversikt over den teknologiske, økonomiske og markedsmessige utviklingen innen fornybar energi. Nettsiden har et kort sammendrag om dagens energibruk, rammebetingelser for utvikling av fornybare energikilder, og hvordan fornybare energikilder kan spille en stor rolle i fremtiden. Fornybar.no tar utgangspunkt i heftet «Fornybar energi 2007». «Fornybar energi 2007» er en revidert og utvidet versjon av publikasjonen «Nye fornybare energikilder» som ble utgitt i 2001. Begrepet «nye fornybare» er brukt for å skjelne mellom kommersielt utviklet energiteknologi og fornybar energiproduksjon. I dag er det mulig at de nye energiteknologiene i stor grad er kommersialisert og tatt i bruk i stor skala (for eksempel vindkraft). Derfor er det ikke lenger meningsfylt å skille mellom «gamle» og «nye» fornybare energikilder. Det er også gitt ut en engelsk versjon av heftet med tittelen «Renewable Energy – Norwegian Developments» som i større grad handler om norsk teknologi innenfor fornybar energi. Arbeidet med oppdateringen av informasjonsheftet og nettstedet www.fornybar.no er finansiert av NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. «Fornybar energi 2007» er kvalitetssikret av en rekke fagpersoner. I tillegg har Senter for Fornybar Energi, som er et samarbeid mellom NTNU, IFE og SINTEF, bidratt med kommentarer og innspill. Ascension (navn). Ascension og Ascención er spanske kvinnenavn. Betydningen av navnene er «oppstigning» eller «himmelfart». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ascension i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Genetisk drift. Simuleringer av genetisk drift for 20 alleler for en populasjon på 10 individer (øverst) og en for 100 individer (nederst). Grafen viser hvordan de genetiske trekkene skiller seg mer og mer over tid. Generelt sett driver allelerne betydelig raskere i små populasjoner. Genetisk drift er den effekt som tilfeldige forandringer har på evolusjon. I en art, eller ved kryssavling mellom ulike arter, er det vanligvis en stor andel genetisk variasjon. Gendrift er en variasjon i form av ulike alleler (genvarianter) ved mange genetiske posisjoner på kromosomene. Endringer i allelfraksjonen skjer hovedsakelig ved naturlig utvalg, det vil si ved forskjellig overlevelse og bidrag til neste generasjon. Hvis derimot en populasjon blir mindre er det en tendens for hver generasjon å bli mer ens med mindre mangfold i allelene. Det er en effekt som tilsvarer innavl: den fører til genetisk ensartethet. Genetisk drift er en av delmekanismene i evolusjonen som viser til den tilfeldige endringen av genforrådet til en populasjon. Gendrift er en evolusjonsfaktor som blant annet kan føre til at enkelte populasjoner får ulike arveegenskaper over tid. I tillegg til det naturlige utvalget kan genetisk drift være en stokastisk prosess og skjer på grunn av de tilfeldigheter som eksisterer i de enkelte individer i en populasjon som lykkes best i å overleve og reprodusere seg. Genetisk drift er altså en prosess som er uavhengig om genene til individet gir fordeler eller ulemper for organismen. Akkurat som naturlig utvalg er gendrift en prosess som påvirker frekvensen til allelene (genvariantene). En populasjons allelfrekvens er fraksjonen av genkopiene som deler en særskilt form. Endringer som skjer grunnet genetisk drift er ikke drevet av faktorer i miljøet eller grunnet tilpasning, og kan være nyttige, nøytrale eller ugunstige for reproduktiv suksess. Effekten av genetisk drift er større i små populasjoner, og mindre i store populasjoner. Det er til dels stor diskusjon blant forskere om den relative viktigheten av gendrift sammenlignet med naturlig utvalg. Eksempelvis hevdet den engelske biologen Ronald Fisher det syn at gendrift spilte hovedsakelig en mindre rolle i evolusjonen, og dette forble det dominerende oppfatning i flere tiår. I 1968 åpnet den japanske biologen Motoo Kimura debatten på nytt med sin nøytrale teori om molekylær evolusjon som hevdet at de fleste endringer i genetisk materiale hadde sin årsak i genetisk drift. Sorgen og gleden. "Sorgen og gleden" er et musikkalbum med Gunstein Draugedalen som ble tatt opp i Lund kirke, Kristiansand i september-oktober 1993 og utgitt på Lynor (LYNOR577) i 1993. Mons Leidvin Takle stod for arrangementet av sporene 1-4, vers 3 på spor 5, og dessuten 6, 8 og 14. Tårnveien (Oslo). Tårnveien er en villavei på Volvat. Veien, som er en blindvei, går fra Sørkedalsveien ved den nedlagte Volvat stasjon. Veien har sitt navn etter et ti meter høyt utsikstårn, murt i stein. Tårnet er nå revet. Det ble oppført av apoteker Harald Conrad Thaulow. Veien ble navnsatt i 1917. Grunnleggereffekten. Grunnleggereffekten er et begrep som brukes innenfor evolusjonslæren i biologien. Effekten går ut på at når et frø eller noen få individer forflytter seg til et nytt område der det ikke er noen av denne arten fra før, vil alle de nye individene i dette området dele genene med de første individene som utvandret. Det som da kan skje er denne nye gruppen forandrer seg såpass mye fra den opprinnelige arten at de ikke lenger blir regnet som samme art. Dette på grunn av evolusjon, naturlig utvalg, mutasjoner eller genetisk drift. Eksempel. Et frø fra en plante blåser fra fastlandet og over på en øy i nærheten. Der finnes det ikke lignende planter og dette frøet utvikler seg til en ny art som har forskjellige egenskaper fra de den stammet fra på fastlandet. Zimmerstrasse. Zimmerstraße er en gate i Berlin i Tyskland. Den ligger i bydelen Mitte i det historiske området Friedrichstadt og løper i øst-vestlig retning langs grensa til bydelen Friedrichshain-Kreuzberg mellom Axel-Springer-Straße og Wilhelmstraße. Gata fikk sitt navn i 1734 etter en tømmerplass som befant seg i området da bydelen ble reist. Der Zimmerstraße krysser Friedrichstrasse lå det berømte grensekontrollanlegget Checkpoint Charlie. Vidarforlaget. Vidarforlaget (stiftet 28. april 1992 i Oslo) er et norsk forlag, vesentlig utgiver av tekster innen filosofi og essayistikk, og en vidererføring av et tidligere forlag ved det samme navn og målgruppe, som ga ut antroposofi-fokuserte tekster av Rudolf Steiner, Richard Eriksen og Hermann Poppelbaum. Det er lokalisert i Karlsborgveien. Sébastien Bourdais. Sébastien Bourdais (født 28. februar 1979 i Le Mans) er en fransk fører som har kjørt for Scuderia Toro Rosso. Før han startet som fører i formel 1 vant Bourdais Champ Car-serien i USA fire år på rad, fra 2004 til 2007. Bourdais har deltatt fire ganger i 24-timersløpet på Le Mans, som kjøres årlig i hjembyen. Det beste resultatet fikk han i 2007, da han endte på andreplass. Champ Car. I likhet med blant andre Juan Pablo Montoya gikk Bourdais fra F3000 til Champ Car i USA, hvor han kjørte CART World Series 2003 for Haas Racing. I debutløpet i St. Petersburg, Florida hvor han til slutt endte på 11. plass, ble han den første nykommeren siden Nigel Mansell som tok pole position i sitt første race, Den første seieren kom på Brands Hatch, allerede i hans 4. løp. Etter ytterligere 2 seiere (Lausitzring og Cleveland) endte han opp med tittelen «Rookie of the year» og en 4. plass i mesterskapet. Bourdais tok sin første Champ Car tittel i 2004, etter 8 seiere og pallplasseringer i totalt 10 av 14 løp. Han slo lagkameraten Bruno Junqueira med 28 poeng og kvalifiserte blant de 3 beste i samtlige løp. Han forsvarte tittelen i 2005 med seier i 6 seire på 13 løp. Han kjørte også sitt første Indianapolis 500, hvor han kom på 12. plass. I 2006 ble Bourdais den første føreren siden Ted Horn (1948) som vant Champ Car 3 år på rad. Det klarte han ved å vinne 7 av 14 løp, og ta pallplasseringer i ytterligere 4. Et foreløbig punktum for Bourdais' Champ Car karriere ble satt i 2007 med nok et mesterskap, hans 4. på rad. Formel 1. Allerede i 2002 testet Bourdais for både Arrows og Renault F1, men Arrows var på konkursens rand og Renault valgte å signere Franck Montagny. Scuderia Toro Rosso. Etter flere tester i 2006 og 2007annonserte Toro Rosso 10. august 2007 at Bourdais ville erstatte Vitantonio Liuzzi fra og med 2008-sesongen. Bourdais debuterte i Australias Grand Prix den 16. mars 2008, Han kjørte seg opp fra 17. til 4. plass, men et motorhavari 3 runder før målgang tvang ham til å bryte. Han ble klassifisert på 8. plass etter å ha fullført over 90% av løpet, og rykket senere opp til 7. etter at Rubens Barrichello ble disket, og tok dermed 2 poeng i sitt første Formel 1 løp. Han koperte denne plasseringen i Belgia og endte opp med 4 poeng i sin debutsesong i Formel 1. Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et nettverk av fire ramsarområder på sørøstsiden av Trondheimsfjorden, både i Sør- og Nord-Trøndelag. Slåtterøy fyr. Slåtterøy fyrstasjon er et kystfyr som ligger helt ytterst på Fitjarøyene i Selbjørnsfjorden på øya Slåtterøya ved Brandasund, som i dag tilhører Bømlo kommune i Hordaland fylke. Historie. Slåtterøy fyr ble tegnet av fyrdirektør Carl Fredrik Diriks og stod ferdig i 1859. Det 25,1 meter høye støpejernstårnet er landets fjerde eldste og ble i sin tid levert fra Bærums Verk med lykt fra Nes Jernverk. Fyrtårnet er rødmalt med et hvitt belte og ligger 45,8 meter over havet. Stasjonen ble elektrifisert i 1958 og siden den gang har Slåtterøy fyr hatt landets kraftigste fyrlys. Lampen er et 2. ordens linseapparat, med en styrke på 5180 000 candela. Lyset kan sees 18,5 nautiske mil fra land. Til fyrstasjonen hører en stor fyrvokterbolig, maskinhus og to naust. Naustet like ved fyret ble bygget i 1902. En forseggjort råsteinsvei med 140 trappetrinn fører opp til fyret. De håndmurte steinarbeidene omfatter også gjerder og terrasseringer. Det er flere installasjoner for værmåling. Bombet. Undre andre verdenskrig var 20 tyskere stasjonert på fyret, og områder rundt var minelagt. Et britisk fly bombet fyrstasjonen, og en bombe drepte en av døtrene til fyrvokteren. Skadene fra bombingen er fremdeles synlige på fyrtårnet. I 1956 ble en fyrvokter tatt av en brottsjø og omkom. Automatisert og fredet. Fyret ble automatisert på 1980-tallet og har stått uten bemanning fra 30. juni 2003. I 1999 ble stasjonen med fyrvokterbolig, maskinhus, to naust og den steinlagte veien fredet av Riksantikvaren. Ny bruk. Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004. De får leie fyret av Kystverket mot at de holder det vedlike. Foreningen leier ut soveplasser i den gamle fyrvokterboligen og tilbyr omvisninger på området. Det er sengeplass til ca 10-20 personer. Det er kjøkken i begge etasjer, innlagt strøm og dusj. Værstasjon. Siden juli 1923 har det vært værstasjon i drift på Slåtterøy. Denne ble automatisert i 1997. Slåtterøy er en av stasjonane i Norge med høyeste årsmiddeltemperatur. Anthony Davidson. Anthony Denis Davidson (født 18. april 1979 i Hemel Hempstead) er en engelsk Formel 1-fører som for senest kjørte for Super Aguri F1. Han har tidligere kjørt for Minardi og vært testfører for British American Racing og Honda Racing F1. Davidson startet som testfører for British American Racing (BAR) i 2001, og fikk to løp for Minardi året etter da han erstattet Alex Yoong. I begge løpene måtte han bryte etter å ha spunnet av banen. Etter dette fortsatte han som testfører og tredjefører for BAR, han fikk bare ett løp da han erstattet en syk Takuma Sato under Malaysias Grand Prix 2005, i løpet måtte han bryte etter to runder med motorproblemer. Foran sesongen 2007 annonserte Super Aguri at Davidson, sammen med Takuma Sato, skulle være fast fører for laget. Begge to fortsatte også som førere den påfølgende sesongen. På grunn av økonomiske problemer trakk Super Aguri seg fra mesterskapet i mai, noe som etterlot Davidson uten muligheter til å fullføre sesongen, og han gikk tilbake som testfører for Honda ut 2008. Fra 2009 har han hovedsakelig konkurrert innen sportvognsracing i Le Mans Series. I 24-timersløpet på Le Mans i 2011 kom han på fjerdeplass, hvor han kjørte for Peugeot sammen med Alexander Wurz og Marc Gené. Han har også vært sidekommentator for BBC og Sky Sports under Formel 1-sendinger. Karriereoversikt. Foruten 24-timersløpet på Le Mans deltok Peugeot Sport kun i enkelte utvalgte løp i Le Mans Series og American Le Mans Series. Vantage Point. "Vantage Point" er en action-/thrillerfilm produsert av Tania Landau og Ricardo Del Río, regissert av Pete Travis og skrevet av Barry Levy. Filmen hadde premiere i USA 22. februar 2008 og i Norge 28. mars samme år. Handling. Filmens handling er lagt til den spanske byen Salamanca, der den amerikanske presidenten Henry Ashton (spilt av William Hurt) arrangerer et anti-terror toppmøte. I løpet av en 23 minutter lang periode, utfolder det seg et attentat mot presidenten. Filmen ser på denne perioden om og om igjen, hver gang med en annen persons perspektiv, og legger dermed til et større bilde av puslespillet for hvert inntrykk. Kritikere. Filmen fikk blandet kritikk. Den 29. februar meldte nettstedet Rotten Tomatoes at kun 35% av kritikerene ga filmen positiv omtale. Nettstedet Metacritic meldte at filmen hadde en gjennomsnittlig poengscore på 40 av 100, basert på 31 kritikker. Salgstall. På sin første helg i USA, tjente filmen inn $22,8 millioner i 3 149 kinosaler i USA og Canada, noen som ga filmen første plass på filmratingene. Men da filmen "Semi-Pro" hadde sin premiere, falt filmen ned til andreplass og spilte inn $12 millioner i sin andre uke. Husøy Arena. Husøy Arena er hjemmebanen til HFIF fotball. Den ble bygd høsten 2007 og er av kunstgress. Banen er dessuten godt belyst, så det går fint an å spille der året rundt. Ottar Befring. Ottar Befring (født 19. november 1939 i Stardalen i Jølster) er en norsk offiser, bonde, Ap-politiker og embetsmann. Ottar Befring startet i Forsvaret (1959), tok krigsskolen (1966) og stabsskolen. Virket som offiser i hæren til 1978 da han overtok familiens gard i Stardalen. Befring er i dag president i Norges Forsvarsforening (2005–). Han har sittet i kommunestyre og fylkesting, og hatt vervet som styreleder ved Sogn og Fjordane Teater. Befring var statssekretær i Landbruksdepartementet (1992–1997) under Gunhild Øyangen og Dag Terje Andersen (1992–98), landbruksdirektør i Møre og Romsdal (1997–) og fylkesmann i Møre og Romsdal (2002–). Han er bror til skolemannen Edvard Befring. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en brukerstyrt organisasjon for pasienter, pårørende og andre som støtter foreningens formål. Oppbygning. LHLs administrasjon har hovedkontor i Oslo. LHL-gruppen består av klinikker, rehabiliteringssenter og andre virksomheter som bidrar til å realisere foreningens visjoner. Medlemsorganisasjonen har 44 000 medlemmer i tre hundre lokallag. sentralstyret er ledende organ, mens Landsmøtet er organisasjonens øverste organ. Kliinikker, rehabilteringssentre og sentre. Feiringklinikken er et spesialsykehus for voksne hjertesyke og har samarbeidsdrift med det offentlige helsevesenet. Glittreklinikken er et spesialsykehus for menneskeer med lungesykdommer, utgiftene dekkes av det offentlige. Røros rehabiliteringssenter hjelper brukerne med livsstilsendring. Krokeide rehabilitering ved Bergenog Nærland rehabiliteringpå Jæren, tilbyr rehabilitering for hjerte- og lungesyke. Skibotnsenteret i Troms er en opptreningsinstitusjon, spesielt tilrettelagt for hjerte-/lungesyke. I tillegg eier og driver LHL Krokeide videregående skole, som er en attføringsskole for yrkeshemmede rehabilitering på Nærland. Historikk. Organisasjonen ble stiftet i 1943 under navnet Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO) Organisasjonen var ment som en intereorganisasjon for pasienter som var rammet av tuberkulose. Organisasjonen kjempet for en rekke helsereformer, blant annet innføringen av en ny lov, Tuberkuloseloven. Etter dette gikk antall dødsfall på grunn av tuberkulose ned. I Norge regner en etter hvert den tidligere folkesykdommen som utryddet. I 1961 skiftet THO navn til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsmøtet tilsatte i mars 2008 Frode Jahren som generalsekretær på åremål i seks år, med mulighet for forlengelse Nils Faarlund. Nils Petter Faarlund (født 1937 i Østre Toten) er en norsk sivilingeniør og vegleder i friluftsliv. Han grunnla i 1967 Norges Høgfjellsskole i Hemsedal. I 1972 etablerte han også friluftsliv som høgskolestudium ved Norges Idrettshøgskole. Faarlund vokste opp på Vestgarden Fårlund i Østre Toten, en eiendom han seinere har tatt over. Han er far til radioverten Bjørn Faarlund i P4. Faarlunds bidrag til norsk friluftsliv er tuftet på hans helhetlige filosofi om naturverd og menneskeverd, grunnfestet i et liv levd i den norske fjellheimen. Hans store livsoppgave har vært å vise vegen til hvordan verdier kan levendegjøres i vår verden som ellers er preget av utnytting og forbruk. Dette arbeidet har gitt ham mange priser og utmerkelser i inn og utland. Blant annet utnevnte Kongen 9. oktober 2008 Faarlund til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsatsen han har gjort for den frivillige og profesjonelle redningstjenesten. Gina. Gina er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på "-gina", som Regina, Luigina, Georgina, og lignende. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Venstreorientert politikk. Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter Den franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (la droite), mens de radikale satt til venstre (la gauche). Den klassiske liberaleren Frédéric Bastiat satt til venstre i nasjonalforsamlingen, som da innbar at venstreorientert politikk også omfattet klassisk liberale ideer som behov for beskyttelse av individet mot overgrep fra styresmaktene, likhet for loven og anti-autoritære ideer. I dag assosieres venstreorientert politikk imidlertid med tro på en sterk statsmakt for gjennomføring av ulike sosiale og politiske mål, med fokus på sosial likhet. Dette i motsetning til den høyreorienterte, som anser dette synet som en frihetstrussel (spesielt friheten i et sivilt samfunn) og/eller eksisterende tradisjoner. I Vesten assosieres betegnelsen som regel med sosialdemokrati og sosialliberalisme (men ikke klassisk liberalisme), og (spesielt i Vest-Europa) med velferdsstaten og demokratisk sosialisme. I Øst-Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika assosieres det oftest med marxismen-leninismen og/eller maoisme, samt temaer som antiimperialisme og omfordeling av landområder. På generell basis kjemper venstresiden for et sekulært, multikulturelt samfunn, med staten i en fremtredende rolle. Den har flere likheter med popularisme, kommunitarisme, syndikalisme, fagforeningers holdninger, anarkisme, venstre-libertarianisme, sosialisme, og på den venstreekstreme siden, Kommunisme. Kjetil Hasund. Kjetil Hasund (født 5. mai 1942) er en tidligere norsk fotballspiller for Hødd, der han som angrepsspiller hadde 646 kamper og 460 scoringer, derav 93 kamper og 47 scoringer i øverste divisjon (1966–72). Han ble klubbens første representant for Norges herrelandslag i fotball og scoret tre ganger i 16 kamper (1966–71). Under førstegangstjenesten (1962) spilte han fem kamper for en av landets ledende klubber, Steinkjer FK. Han er bror til Hallbjørn Hasund, far til Geir Hasund og har jobbet som bankmann i Sunnmøre Kreditbank, samt representert Høyre i lokalpolitikken. Frøydis Haavardsholm. Frøydis Haavardsholm (født 1. april 1896 i Tromsø, død 3. oktober 1984 i Oslo) var en norsk billedkunstner og bokillustratør. Hun står bak glassmalerier i en rekke norske kirker, bl.a. i Asker kirke, Nordstrand kirke, Nikolaikirken på Gran, Østre Aker kirke og Trefoldighetskirken (Oslo). Som bokillustratør illustrerte hun diktsyklusen "Jonsok-natt" av Hans Henrik Holm, utgitt i 1933, og i årene 1918–1926 illustrerte hun alle de liturgiske bøkene til Den norske kirke. UK Border Agency. a>, hvor UK Border Agency har sine kontorer UKBA har 25 000 ansatte, inkludert 9 000 uniformerte tjenestemenn. Myndigheten er organisert i seks regioner og et hovedkontor i London. Bergsjøen (Modum). Bergsjøen er ei stille øverst i Drammenselva, som står i nær tilknytning til Tyrifjorden, mellom Vikersund og Geithus i Modum kommune. Området er et viktig våtmarksområde for sjø- og vadefugler, som også i stor utstrekning overvintrer der. Heyl Ha'Yam. Heyl Ha'Yam ("Den israelske marine", hebraisk: חיל הים הישראלי, "cheyl hayam ha’israeli") er Israels forsvars marineavdeling, som hovedsakelig opererer i Middelhavet i vest og i Akababukten, Rødehavet og Suezbukten i sør. Sjøforsvarets øverstkommanderende er Aluf Ram Rothberg. 3. flåte. Missilbåtflåten har sin hovedbase ved byen Haifas havnebasseng. 7. flåte. U-båtflåten er en frivillig eliteflåte. Etablert i 1959. 13. flåte ("Shayetet 13"). Marinekommandoens elite-spesialstyrker og kontraterrorisme-flåte. Invasjonen av Anjouan 2008. Invasjonen av Anjouan (kodenavn Operasjon "Demokrati i Komorene") begynte 25. mars 2008 med et amfibie-angrep ledet av styrker fra Komorene, støttet av styrker fra Den afrikanske union (AU), fra landene Sudan, Tanzania, Senegal med logistisk støtte fra Libya. Målet med invasjonen er å kaste Mohamed Bacars lederskap på Anjouan, en av øyene i Komorene, som holdt lokale valg mot viljen til den sentrale regjeringen i øystaten og Den afrikanske union. Analytikere sier at Den afrikanske union håper å vinne en relativ enkel seier mot Anjouan-opprørerne for å skaffe organisasjonen noe mer prestisje etter sine delvis mislykkede oppdrag i Sudan og Somalia. Bakgrunn. Kart over Komorene og deres plassering ift det afrikanske kontinentet Spenningen øker. I 1997 erklærte øyene Anjouan og Mohéli sin uavhengighet fra Komorene. Men selv om øyene ble gjenforent med Komorene i 2002, ga en ny grunnlov grunnlaget for valg av en president på Anjouan, sammen med en for hver av de to andre øyene og en føderal president. Mohamed Bacar, som hadde ledet separatist-regjeringen siden 2001, ble valgt til en 5-års periode som President av Anjouan. Hans termin gikk ut 14. april 2007, og presidenten i nasjonalforsamlingen, Houmadi Caambi, ble fungerende president fra 15. april 2007 til 10. mai 2007. På grunn av uregelmessigheter i forkant av nytt presidentvalg på øya, bestemte Den afrikanske union og den føderale regjeringen å utsette valget på Anjouan, men en trassig president Mohamed Bacar trykte opp sine egne valgsedler, avholdt valg allikevel, og hevdet å ha vunnet valget med et valgskred med 90% av stemmene 11. mai 2007. Regjeringsstyrker prøvde uten hell å gjenta kontrollen over offentlige bygninger på Anjouan og innsette en erstatnings-president som en domstol ga ordre om i mai 2007. Flere soldater ble drept i sammenstøtene da. I oktober 2007 innførte AU reise-sanksjoner på Anjouans President Mohamed Bacar og andre regjeringsmedlemmer og frøs deres utenlandske bankkonto, og oppfordret til nyvalg på øya. I tillegg ble en marine-blokade vedtatt gjennomført. I februar 2008 avviste Komorene en forlenget sanksjon mot Anjouan og ville heller gå for en militær løsning av konflikten. Militær oppbygging. I mars 2008 begynte hundrevis av tropper fra AU å samle seg på Moheli, som ligger nærmere til Anjouan enn den større øya Grand Comore. Sudan og Senegal ville stå for totalt 750 soldater, mens Libya hadde tilbygg logistisk støtte for operasjonen. I tillegg ville 500 soldater fra Tanzania ankomme litt senere. Løfter om motstand fra den selverklærte presidenten på Anjouan ble mødt med sterke ord fra en utsending fra Den afrikanske union som sa «He will be overwhelmed...I am afraid to say that if he tries to do that, it will be the end of him physically, if necessary». Men de fleste ekspertene ankerkjenner at Bacars sine styrker er bedre trent, bedre utrustet og kanskje mere tallrike. I et intervju med IRIN, blåste Mohamed Bacar av trusselen fra den militære styrkene til AU og Komorene: «President Ahmed Abdallah Mohamed Sambi vet ingenting om det militære, men hvis jeg skulle rådgi ham, ville jeg sagt at det ikke var løsningen. Den første gangen (1997) hæren kom, kastet vi dem ut. Den andre gangen (mai 2007) hæren kom, kastet vi dem ut. Det betyr at hvis de prøver en tredje gang, vil vi kaste dem ut». Anjouan lovte å holde nye valg i mai 2008, som Sør Afrikas president Thabo Mbeki støttet, som en måte å løse krisen på. Mbeki prøvde en gang til å stoppe invasjonen 14. mars, men AU avviste forslaget hans, og invasjonen gikk fremover. Hendelser før invasjonen. 3. mars 2008 begynte et drivstoffskip som forsynte hæren på Komorene, å brenne. Årsaken til brannen var ukjent. 11. mars gjennomførte styrker fra Komorene et mindre angrep på øya, og tok til fange 3 soldater fra militsen lojal mot President Bacar, og tok dem til Mohéli for avhør. En fiskebåt med omtrent 50 regjeringssoldater reiste fra Moheli til Anjouan 14. mars. To soldater ble såret i operasjonen, i følge en kilde i regjeringen: «Målet for operasjonen var Domoni politistasjon på Anjouan for å sette fri politiske fanger». Et fransk politihelikopter styrtet på Anjouan under en uautorisert ferd 19. mars. Kilder i Komorene sa at ingen ble skadd i styrten. Helikopteret tilhørte Frankrikes luft- og grensepoliti, som opererer ut fra Mayotte. Kritikere påstod at helikopteret var involvert i et forsøk på å bringe Bacar i fransk eksil, og at han kun holder ut så lenge fordi han er beskyttet av franskmennene. 24. mars. På morgenen 24. mars 2008 forlot fem båter fulle med AU-soldater havnen i Fomboni, hovedstaden på øyen Mohéli. Helikopter fra Komorene slapp flyveblader over øyene, som sa at et militært angrep var nært forestående, og ba lokale innbyggere om å forbli hjemme. En kilde nær militæret sa: «The National Development Army informs all inhabitants that it will be in Anjouan in the coming days or, more likely, the coming hours». 25. mars. Sjef for forsvarsstaben på Komorene Mohamed Dosara sa at 450 soldater hadde gått i land om morgenen, og tatt kontroll over flyplassen og den største byen på øya, Mutsamudu, noe som utløste harde kamper. En uttalelse sa at det var et «mindre treff» i Ouani, mens Mutsamudu ble tatt «etter en kort utveksling av ild». Hæren skal angivelig ha begynt å lete etter oppholdsstedet til Bacar. I motsetning til tidligere rapporter om at Frankrike skal ha vært imot invasjonen, har landet gitt sin støtte og hjulpet til å med å fly inn AU-troppene til øya. Invasjonen ble møtt av en jublende lokalbefolkning. Tidlige rapporter sa at regjeringen til Mohamed Bacar hadde flyktet til det indre av øya, og gjemte seg der, mens senere og ubekreftede meldinger fra regjeringen på Komorene 25. mars sa at Mohamed Bacar hadde flyktet inkognito fra øya, og søkt eksil i Mayotte. En talsmann fra regjeringen sa: «Mohamed Bacar har blitt sett i landsbyen Sadanpoini der han er på vei for en plass å flykte ombord på en kwassa (liten kano) til Mayotte-øyen, ser det ut til, i følge ulike kilder, han skal også være forkledd som en kvinne». 26. mars. Dagen etter landgangen kunne en fremdeles høre spredd skyting på øyen. Letingen etter Mohamed Bacar fortsatte med uforminsket styrke. Den føderale regjeringen utnevnte en ny midlertidig president for Anjou dagen etter invasjonen, visepresidenten i Komorene, Ikililou Dhoinine. Sent på kvelden meldte BBC at franske myndigheter hadde bekreftet at Mohamed Bacar søkt om politisk asyl på øya Mayotte, som er fransk territorium. Bacar og en gruppe av hans menn ble senere flydd til Reunion av et fransk militært transportfly, trass i krav fra Komorene om å utlevere de tilbake til landet. Edward Fenech Adami. Edward Fenech Adami (født 7. februar 1934) er president i landet og republikken Malta. Det har han vært siden han vant valget i 2004. Adami mottok i 2009 Den hvite ørns orden fra Polens president. Prince Said Ibrahim internasjonale lufthavn. Prince Said Ibrahim internasjonale lufthavn er hovedføyplassen på Komorene og ligger i hovedstaden Moroni. Phil Plait. Philip Plait (også kjent som The Bad Astronomer) er en amerikansk astronom som driver nettstedet badastronomy.com. Han har jobbet ved fysikk- og astronomidepartementet ved Sonoma State University til han i begynnelsen av 2007 sa opp for å skrive sin nye bok "Death from the Skies". Han har tidligere utgitt boken "Bad Astronomy". Plait vokste opp i Washington, D.C.-området og bodde der i mange år. Han tok doktorgrad i astronomi ved University of Virginia i 1994 med en oppgave om supernovaen SN 1987A som han studerte med Supernova Intensive Study (SINS). Han jobbet først med COBE-satellitten og senere med STIS på Hubble-teleskopet i fem år. Før han sluttet i jobben, drev Plait med web-basert allmennopplysning for romteleskopet GLAST som ble skutt opp i 2008. Arbeid av ham har også blitt utgitt i "Encyclopedia Britannica Yearbook of Science". Han har fått asteroiden (165347) Philplait (tidligere 2000 WG11) oppkalt etter seg. Asteroiden ble oppdaget i 2000 og fikk sitt endelige navn i 2008. I 2010 annonserte Plait at han har begynt å spille inn en miniserie i tre deler for Discovery Channel. Serien skal hete "Phil Plait’s Bad Universe". Bad Astronomy. Bad Astronomy er navnet på Plaits blogg som tar for seg myter og misforståelser om astronomi og romfartsvitenskap i filmer, nyheter, bøker og på Internett. Plait setter også søkelys på mange pseudovitenskapelige teorier som omhandler astronomi. Han skriver også om politikk rundt vitenskap og utdanning. Lyn Gordon (film). "Lyn Gordon" (originaltittel: "Flash Gordon") er en britisk-amerikansk sciencefiction- og eventyr-film fra 1980 basert på Alex Raymonds tegneserie Lyn Gordon. Hovedrollen som Lyn Gordon spilles av Sam J. Jones, mens andre sentrale roller spilles av Melody Anderson, Topol, Max von Sydow, Timothy Dalton og Ornella Muti. Regi er ved Mike Hodges. Musikken er ved Queen – og er også å finne på deres album Flash Gordon, utgitt samme år. Handling. Jordkloden rystes av Jordskjelv, vulkanutbrudd, ufattelig uvær – og til slutt er månen ute av kurs og truer med å knuse jorden. Det viser seg at det er den onde keiseren Ming (Sydow) på planeten Mongo som står bak, og Lyn Gordon (Jones) drar for å finne ham. Om filmen. Filmen ble ingen publikumssuksess, bortsett fra i Storbritannia, og fikk blandet mottakelse av kritikerne. Max Von Sydow fikk gode omtaler for sin rolleprestasjon, mens Sam J. Jones ble nominert for en Razzie Award for verste skuespiller for 1980. Filmen ble nominert til to Saturn Awards og tre BAFTA-priser (alle for kostyme og lyd). Filmen har imidlertid fått gode omtaler på Rotten Tomatoes og har en oppslutning på 82% (mars 2008).. Filmen ble utgitt første gang på DVD i 2005 med blant annet kommentatorspor av Brian Blessed. Herteovn. Herteovn er en ovn som lages av keramisk stein. En slik ovn tar lang tid å varme opp, men til gjengjeld holder den godt på varmen. For eksempel pizza vil få en fin og sprø skorpe hvis den stekes på en slik ovn. Mange kaller derfor slike ovner for pizzaovner. De arabiske gulfstater. De arabiske gulfstater er en samlebetegnelse for kongedømmene Bahrain og Saudi-Arabia, sultanatet Oman og emiratene Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. Disse seks landene utgjør medlemmene av Gulfstatenes samarbeidsråd. Grupperingen av disse arabiske landene er nyttig, da de har store likhetstrekk i både økonomi og kultur. Númenoreanske herskere. Dette er en liste over númenóreiske herskere i Ringenes Herre-bøkene. Oversiktsliste. Følgende er ei liste over de tjuefem monarkene som regjerte over Númenor, et øyrike i J.R.R. Tolkiens mytologiske univers, Arda. Regjerende dronninger av Númenor. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var de regjerende dronningene av Númenor noen av dúnedains kvinner som regjerte over kongeriket Númenor. Av Númenors tjuefem herskere var det bare tre som var kvinner, men bare det faktum at det fantes regjerende dronninger i Númenors lov var veldig bemerkelsesverdig i et samfunn og en verden som var dominert av mannlige herskere. De tre regjerende dronningene av Númenor var: Tar-Ancalimë, Tar-Telperiën og Tar-Vanimeldë. I tillegg skulle Míriel, datter av Tar-Palantir, ha blitt den fjerde regjerende dronningen, men hennes mann tok tronen. Selv om kvinnene i Tolkiens skrifter generelt hadde mindre autoritet enn mennene, var lovene i Númenor langt foran sin tid i dette fiktive universet. Men ikke bare der, for det var for eksempel først i 1980 at det første landet i Europa (Sverige) innførte lik primogenitur for kvinner og menn. I Númenors tidligste dager fulgte loven for etterfølgelse av kongetitler de gamle lovene; altså at tittelen ble videreført til den eldste mannlige etterkommer av kongen, og forbød etterfølgere som var kvinner eller som var (mannlige) etterfølgere av kvinner. Et liknende prinsipp ble også fulgt av Høyalvene av de noldoske alvene, som edain fra Númenor hadde hatt en hel del å gjøre med. Silmariën (født T.T. 521), opphavet til slektslinjen av herrene av Andúnië – fra hvor de senere konger av Gondor og Arnor stammet – var det eldste barnet til kong Tar-Elendil. Ifølge loven på den tiden, kunne ikke kvinner regjerer, og derfor gikk tronen isteden til hennes yngre bror Tar-Meneldur. Likevel er Silmariën en av de kjente personene fra den Númenoreanske kongefamilien, siden hun later til å ha arvet både sverdet Narsil og Barahirs ring fra sin far, Tar-Elendil, siden disse har gått i arv til hennes etterfølgere, herrene av Andúnië, og senere kongene av Gondor og Arnor: det kan derfor antas at hennes far i det minste anså hennes krav til tronen som sterkt, kanskje også rettmessig. Silmariën ga også antakelig beskjed om at andre verdifulle arvestykker skulle lages, og noen av diss overlevde inni det fjerde tidevervet: Septeret av Andúnië, som etter Númenors fall ble kjent som Annúminas septer, og Elendils stjerne (en hvit edelstein), som også ble et symbol på kongeverdigheten i Arnor, hvor de ikke hadde noen krone, men bar denne steinen i en sølvpannebånd. Tar-Aldarion, den sjette herskeren av Númenor, hadde bare et barn: en datter ved navn Ancalimë. Han forandret loven som bare tillot menn å herske, slik at det nå sto at det eldste barnet av den tidligere herskeren skulle overta styre, uavhengig av om dette var en gutt eller jente. Denne lovendringen blir det referert til i Ringenes herre, Tillegg A: "Den sjette kongen etterlot bare et barn, en datter. Hun ble den første dronningen; for det ble på den tiden gjort til lov i kongehuset at eldste barn av kongen skulle arve scepteret, enten det var mann eller kvinne." Denne reviderte loven var først bare gyldig hvis datteren giftet seg og bar fram en arving før en viss alder, og hvis hun giftet seg med et annet medlem av kongefamilien (delvis for å forhindre nok en ekteskapelig katastrofe som den mellom Tar-Aldarion og Erendis – en katastrofe som Aldarion sa var grunnet hennes mangel på kongelig blod, og derav ble de kongeliges livsløp kortere; men også for å forhindre at kronen gikk videre til en annen familie). Den tidligere loven ble senere tilsidesatt; den sistnevnte varte til rikets undergang. Men de regjerende dronningene kunne også velge å ikke gifte seg i det hele tatt (se Tar-Telperiën). Ar-Adûnakhôr. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet "Ringenes herre" bøkene, var Ar-Adûnakhôr (2709–2962 A.T., r. 2899–2962 A.T.) den 20. herskeren av Númenor. Han gjorde opprør mot valaene, og derfor ble hans offisielle navn gitt i det Adûnaisk språk istedenfor det tradisjonelle Quenya navnet fra Tar-Herunúmen. Navnet han valgte ble av noen ansett som blasfemisk – i begge språkene betydde det "Herre av Vesten", en tittel som var reservert for Manwë, Herre av Valaene. Det er litt usikkert om Ar-Adûnakhôr etterfulgte sin far, Tar-Ardamin, som konge, eller hans bestefar, Tar-Calmacil, men i rekkene av herskere er nesten alltid Tar-Ardamin tatt med. Tar-Ardamin er riktignok ikke tatt med i tillegget i "Ringenes herre", men han er tatt med i kapittelet "The Line of Elros" fra "Ufullendte fortellinger". Han ble etterfulgt av sin sønn, Ar-Zimrathôn. Ar-Gimilzôr. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet "Ringenes herre" bøkene, var Ar-Gimilzôr (2960–3177 A.T., r. 3102–3177 A.T.) den 23. herskeren av Númenor, og etterfulgte sin far Ar-Sakalthôr som konge. I løpet av hans regjeringstid plaget Ar-Gimilzôr "Alve vennene" (Elendili), som ønsket å vende Númenoreanerne tilbake til valaenes og alvenes veier. bruk av alvisk var forbudt i Númenor ved hans ordre i omtrent 3110 A.T.. Hans navn var er regnet for å være "Tar-Telemnar" ("Sølv flamme"), Quenya versjonen av navnet hans, som ikke skulle fornærme valaene. Ar-Gimilzôrs kone, Inzilbêth, var i all hemmelighet en Alvevenn, og hun overførte sine verdier videre til deres sønn, Tar-Palantir. Hun var datteren av Lindórië, som var en etterfølger av Tar-Elendil, den fjerde kongen av Númenor, og også av Tar-Calmacil. Deres andre sønn, Gimilkhâd, gjorde motstand mot sin brors politikk. Ar-Pharazôn. Ar-Pharazôn var en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Han var den siste, mektigste og stolteste kongen av det undergangende riket Númenor. Han var venn av Amandil, Elendils far. I året 3255, etter Tar-Palantirs død, tok han dennes datter til ekte, mot hennes vilje og Númenors lov, og kom dermed til makten. Da Sauron gjorde krav på tittelen som menneskenes konge, samlet Ar-Pharazon Númenors hær og seilte med sin flåte til Midgard, for å styrte Sauron. så stor var Númenors makt på den tiden at Sauron ikke engang kunne stole på sine sterkeste tjenere. Sauron ble brakt til Núnenor som fange, men der fikk han snart kongens tillit. Under innflytelse fra Sauron ble Ar-Pharazôn til den mektigste tyrannen som verden hadde sett siden Morgoth. I sin villelse og frykt for døden gikk han til slutt til og med imot valaene og prøvde å ta fra dem hemmeligheten ved udødelighet. Men da han satte sin fot på Aman, førte han til Númenors undergang. Ar-Pharazon og hans soldater ble begravet under de sammenstyrtende bergene mens de ventet på det siste slaget. Númenor ble slukt av havet og bare få unnslapp, og blant dem var Elendil og sønnene hans, Isildur og Anárion. Ar-Sakalthôr. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet "Ringenes herre"-bøkene, var Ar-Sakalthôr (2876 – 3102 A.T., r 3033 – 3102 A.T.) den 22. herskeren av Númenor. Han fulgte den kongelige tradisjonen som ledet bort fra valaene. Han etterfulgte sin far Ar-Zimrathôn som konge, og regjerte i sekstini år, og ble ved sin død etterfulgt av sin sønn Ar-Gimilzôr. Den tradisjonelle Quenyaversjonen av navnet var "Tar-Falassion". det betyr "Kyst sønn" eller "Barn av kysten". Ar-Zimrathôn. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i blant annet "Ringenes herre" bøkene var Ar-Zimrathôn (2798 – 3033 A.T., r. 2962 – 3033 A.T.) var den 21. herskeren av Númenor. Som sin far, Ar-Adûnakhôr, gjorde også Ar-Zimrathôn opprør mot valaene, og han tok navnet sitt i det Adûnaiske språket istedenfor i det tradisjonelle Quenya. Men Númenóreanske skriftlærde skrev navnet hans i Quenya som Tar-Hostamir for ikke å støte valaene. Navnet hans, på begge språkene, betyr "Juvelsamler", noe som kanskje henviser til hans grådige natur. Ar-Zimrathôn regjerte over Númenor i syttien år, og ble etterfulgt av sin sønn Ar-Sakalthôr. Elros Tar-Minyatur. I J.R.R. Tolkiens mytologiske verden Arda var Elros Tar-Minyatur (født, død) den første kongen av Númenor. Han var en halvalv, sønn av Eärendil og Elwing, og broren til Elrond. Da de Elros og Elrond fikk valget om å være menneske eller alv, valgte Elros å være menneske, og bli dødelig, mens Elrond valgte å bli alv. Elros ble den første kongen av Númenor i, landet som menneskene (edain) fikk av valaene for å ha hjulpet til i striden mot Morgoth i første tideverv. Elros hadde fire barn, Vardamir Nólimon (arving), Tindómiel, Manwendil og Atanalcar. Herucalmo. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Herucalmo (2286–2557 A.T., r. 2637–2657 A.T.) gift med den 3. regjerende dronningen av Númenor, Tar-Vanimeldë. Han var mye yngre enn sin kone. Tar-Vanimeldë hadde ikke stor interesse av å regjere, og det var Herucalmo som virket som hennes regent. Da hun døde, skulle tronen egentlig ha gått direkte til deres sønn, Tar-Alcarin, men Herucalmo tok tronen med makt, og regjerte i 20 år (fra A.T. 2637 – 2657) under navnet "Tar-Anducal" ("Lys av Vesten"). Etter Herucalmos død, kunne endelig sønnen Tar-Alcarin ta sin rettmessige plass på tronen. Siden Herucalmo ikke var lovlig konge av Númenor, blir han heller ikke regnet med i listen over konger i landet, og i oppramsinger blir vanligvis Tar-Vanimeldë etterfulgt av sin sønn. Tar-Alcarin. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Alcarin (2406 – 2737 A.T., r. 2657 – 2737 A.T.) den 17. herskeren av Númenor. Hans foreldre var den regjerende dronningen, Tar-Vanimeldë, og hennes ektefelle, Herucalmo. Tar-Alcarin skulle ha etterfulgt sin mor som hersker av Númenor da hun døde, men Herucalmo ranet til seg tronen og holdt den i 20 år før han også døde, og Tar-Alcarin kunne få sin rettmessige plass på tronen. I den perioden han styrte landet var en stille og for det meste fredelig en i Númenor, men i Midgard var det Sauron som styrte landene, og dermed falt skyggen også over øya Númenor. Herucalmos tron-raning ble av allmennheten sett på som en ond handling. Tar-Alcarin regjerte i 80 år, og ble så etterfulgt av sin sønn, Tar-Calmacil. Tar-Aldarion. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Aldarion (700–1098 A.T., r. 833-1075) den sjette kongen av Númenor, og etterfulgte sin far, Tar-Meneldur, i dette embetet. Tar-Aldarion giftet seg med Erendis, en Númenoreansk kvinne som ikke var etterkommer av Halvalv slektlinjen til kong Elros Tar-Minyatur, og derfor hadde et mye kortere liv enn Aldarion. Hans store kjærlighet til havet og sjøreiser, som kunne vare i år av gangen, skapte en permanent rift mellom dem. Historien om deres ekteskap og deres fremmedgjørelse for hverandre overlevde Númenors fall som "Aldarion og Erendis" eller "Sjøfarerens hustru". Tar-Aldarions rette navn, "Anardil", betyr "Elsker av solen". Han ble kalt "Sjøfareren". Han likte skogene, og trærne, for trærne var nødvendige for å bygge skip, men han holdt også nøye øye med hva som ble felt. Hans første kjærlighet var havet, og han var allerede en stor utforsker før han ble konge. Han gjorde mange reiser til Midgard og opprettet kontakt med alvefyrsten Gil-galad og hans rike i Gråhavnene. Han opprettet også en nødvendig havn i Midgard, ved navn Vinyalonde (Ny havn). Han bygget den store havnen Lond Daer ved elva Gwathló, og under hans regjering begynte også avskogingen av Enedwaith og Minhiriath. Fordi han ble separert fra Erendis før hun gav han en mannlig arving, følte Aldarion tvunget til å sette sin eneste datter, Ancalimë, som sin arving til tronen, selv om dette brøt med både loven og tradisjonene i Númenor. Reglene for arverekken ble forandret, og prinsippet med at bare en mannlig arving kunne etterfølge sin far som konge ble byttet ut med en kjønnsnøytral primogenitur. Selv om Aldarion hadde levende slektninger som kunne ha fortsatt rekken av mannlige herskere ble deres rettigheter satt til side. I håp om å spare sin etterfølger for de innbyrdes problemene han hadde opplevd, bestemte også Aldarion at i framtiden kunne arvingen til tronen kun gifte seg med en annen etterkommer av Elros, noe som gjorde antall folk som var mulige ektefeller langt mindre, og det gjorde at Númenors aristokrater ville ha til felles et lengre liv enn vanlige borgere med den kongelige slektlinjen. Slik ble Ancalimë den første regjerende dronning av Númenor. Hvis loven ikke hadde blitt forandret vill tronen gått til Aldarions søstersønn, Soronto, eller til Malantur, en etterkommer i rett linje far Tar-Minyatur. Historien om Aldarion og Erendis kan bli funnet i Tolkiens "Ufullendte fortellinger", (redigert av Christopher Tolkien). Selv om selve historien er ukomplett, gir boka hint til hvordan den fortsetter. Denne historien inneholder også de første hintene til Skyggens (Saurons), tilbakekomst til Midgard. Tar-Amandil. Tar-Amandil (A.T. 192 – 603, r. A.T. 442 – 590) var i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard den 3. kongen av landet Númenor. Navnet hans betyr rett og slett "Aman-elsker". Han var lovlig sett den 3. kongen av Númenor, men i praksis var han bare den andre. Tar-Amandils far, Vardamir Nólimon, avstod fra å ta over tronen da hans far, Elros (Tar-Minyatur), døde og dermed ble det Tar-Amandil som ble i praksis den andre kongen av landet, men Vardamir Nólimon er allikevel tatt med i listen over konger av Númenor, og omtales alltid som den andre kongen. Tar-Amandil hadde to brødre ved navn Aulendil og Nolondil og en søster ved navn Vardilmë. Tar-Amandil frasa seg tonen i 590 A.T. og ble etterfulgt av sin sønn Tar-Elendil. Han døde i år 603 i det andre tideverv i en alder av 411 år. Tar-Ancalimon. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i blant annet "Ringenes herre" bøkene var Tar-Ancalimon (1986–2386 A.T., r. 2221–2386 A.T.) den 14. herskeren av landet Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Atanamir, som hadde hatt samme tittel. Under Tar-Ancalimons styre oppsto det to motstridende sider blant Númenoreanerne: Alvevennene, eller "Elendili" (også kalt "de trofaste"), som fortsatte å holde kontakten med alvene og fortsatte å holde Valaene høyt i ære, og den andre siden var de som kalte seg "Kongsmenn" som satte menneskenes uavhengighet og selvbestemmelse høyt, da de så at de hadde nådd høyden av sin makt. Dette splittet var et forvarsel om og førte med tiden til Númenors fall. Tar-Ancalimon ble etterfulgt av sin sønn Tar-Telemmaitë. Tar-Ancalimë. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Ancalimë (873–1285 A.T., r. 1075–1280 A.T.) den syvende herskeren, og den første regjerende dronning, av riket Númenor. Hun var datter av kong Tar-Aldarion og hans kone Erendis. Hun giftet seg med adelsmannen Hallacar, sønn av Hallatan av Hyarastorni. Både Tar-Ancalimë og Hallacar var femtegenerasjons etterkommere av kong Vardamir Nólimon, og de giftet seg av politiske grunner mer enn kjærlighet. Dronningen ønsket å få en arving for å hindre at tronen etter henne skulle gå til hennes fetter Soronto. Etter fødselen av deres sønn, levde Hallacar og Tar-Ancalimë adskilt. Tar-Ancalimë ble oppfostret av sin mor, Erendis. Hennes mors tragiske ekteskap kan ha hatt innflytelse på Tar-Ancalimë, og vært en av grunnene til hennes avviselse av mannen sin. Hun ble etterfulgt av sin sønn, Tar-Anárion. Hun døde i år 1285 i det andre tidevervet, i en alder av 412 år. Tar-Anárion. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Anárion (1003 – 1404 A.T., r. 1280 – 1394 A.T.) den åttende hersker av Númenor, og etterfulgte sin mor, Tar-Ancalimë, som var den første regjerende dronningen. Navnet hans betyr "Sol-sønn" eller "Barn av solen". Det er lite som er kjent om Tar-Anárions styre. Hans to eldste barn var jenter, men ingen av dem fikk tronen etter sin far av ukjente grunner, og de mislikte og fryktet Ancalimë (deres bestemor), som ikke ville la dem gifte seg. Derfor ble Tar-Anárion etterfulgt av sin sønn Tar-Súrion. Tar-Ardamin. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Ardamin (A.T. 2618 – 2899, r. 2825 – 2899), Ar-Abattârik i Adûnaic, noen ganger skrevet opp som den nittende herskeren av Númenor men er også noen ganger utelatt. Han var sønnen av kong Tar-Calmacil, og når han blir tatt med i listene over Númenors herskere blir han regnet som den 19. herskeren. På Adûnaic betyr navnet hans "Verdens pilar"; mens på Quenya betyr navnet hans "Verdens første". Tar-Ardamin er ikke tatt med i listen over Númenors herskere i Tillegg A i "Ringenes herre", men han er tatt med i "Ufullendte fortellinger". J.R.R. Tolkiens sønn Christopher, som samlet sammen materialet til Ufullendte fortellinger av satte den sammen, spekulerer i en fornote i kapittelet "The Line of Elros: Kings of Númenor" om Tolkien kanskje hadde en grunn til å utelate navnet, men som han ikke utdypet. Tar-Ardamins sønn, Ar-Adûnakhôr, etterfulgte sin far og er regnet som den 20. herskeren. Tar-Atanamir. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Atanamir (1800 – 2221 A.T., r. 2029 – 2221 A.T.), også kjent som Atanamir den store, den 13. kongen av riket Númenor. Han etterfulgte sin far, kong Tar-Ciryatan, som konge. Navnet hans betyr "Mans juvel" (eng: Jewel of Man). Han var den første kongen av Númenor som nektet å dø frivillig og gi opp sitt septer; istedenfor tok døden han med makt og hans styre endte på den måten. Derfor gav heller ingen av de senere kongene opp sitt styre frivillig, ved unntak av Tar-Palantir. Tar-Atanamir var også den først kongen til å tale mot Valaenes dom, og til å støtte motstanden mot valaene selv. Han var i tillegg den første kongen som var uvillig til å gi fra seg tronen før sin død, og dø mens han ennå var sterk i kropp og sjel. Derfor er også hans styre vanligvis ansett for å utgjøre begynnelsen på Númenors moralske nedgangstid (som etter hvert førte til dets fall). Han ble etterfulgt av sin sønn Tar-Ancalimon. Tar-Calmacil. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Calmacil (2516–2858 A.T., r. 2737–2825 A.T.), var den 18. herskeren av Númenor. Han etterfulgte sin far Tar-Alcarin som konge. Hans navn betyr noe som "Dyktig sverd", som han tok som en bekreftelse av hans mange landerobrende seirene han hadde i Midgard som en godt kjent kaptein av Númenor. Han var også den første kongen som tok et navn på Adûnaic i tillegg: Ar-Belzagar. Dette signaliserte det voksende gruppen kjent som "Kongs menn" som gjorde opprør mot Valaenes dom. Det er en uoverensstemmelse i Tolkiens tekster som det at Tar-Calmacils etterfølger var enten Tar-Ardamin, sin sønn, eller Ar-Adûnakhôr, sin sønnesønn. Spesifisert; i Tillegg A i "Ringenes herre", står Ar-Adûnakhôr som hans etterfølger, men i den mer utvidede "Line of Elros: Kings of Númenor" fra "Ufullendte fortellinger", blir han etterfulgt av Tar-Ardamin. Christopher Tolkien mener at dette var en tilfeldig ombytting. Tar-Ciryatan. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene var Tar-Ciryatan (1624 – 2035 A.T., 1869 – 2029 A.T.), eller Ar-Balkumagân i Adûnaic, var den 12. herskeren av Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Minastir, som konge. Tar-Ciryatan var en stor skipsbygger, og han brakte krig til Midgard, og brakte dets skatter tilbake til Númenor. Havnet hans betyr "Skipsbygger" (se også Círdan). Han abdiserte i år 2029 A.T., og ble etterfulgt av sin sønn, Tar-Atanamir. Tar-Elendil. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Elendil (350 – 751 A.T., r 590 – 740 A.T.) den fjerde kongen av landet Númenor, og etterfulgte sin far Tar-Amandil. Han ble regnet for å være en mester i poesi og var en lærd mann. Han ble også kjent som "Parmaitë" (som kan tolkes som "bokhendt"), fordi han selv skrev mange bøker. Navnet hans på Quenya kan bety enten "Alve venn" eller "Stjerne elsker": men det er ikke sannsynlig at han skulle fått navnet alvevenn i en tid da alle i Númenor var alvevenner. Navnet Stjerne elsker er på Adûnaisk "Gimilzîr". Han giftet seg sent, og hans eldste barn var Silmariën, en datter, og den nest eldste var Isilmë, nok en datter. Silmariën ville ha blitt dronning i følge prinsippet om at det eldste barnet skulle overta etter faren. Men denne loven var på den tiden forbeholdt menn, og derfor var det hans tredje barn, sønnen Tar-Meneldur, som ble konge etter sin far. Fra hans regjeringstid begynte Númenoreanerne å få kontakt med Midgard oftere. Det var i år 600 A.T. at Vëantur, kapteinen av kongens skip, seilte fra Númenor til Midgard for første gang. Kong Tar-Elendil døde i 751 A.T., i en alder av 401 år. Tar-Meneldur. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Meneldur (543–942 A.T., r. 740–883 A.T.) den femte kongen av Númenor. Hans opprinnelige navn var "Írimon", som betyr "skarp" eller "villig" på Quenya; men som den ivrige astronomen han var, tok han navnet Tar-Meneldur ("Elsker av himlene") da han ble kronet. Han var også kjent som "Elentirmo" (Stjernekikkeren"). Hans kongenavn på Adûnaisk ville antakelig ha vært "Ar-Minûlzûr". Hans to eldre søstre var Silmariën og Isilmë. Han etterfulgte sin far, Tar-Elendil, fordi lovene om hvem som skulle overta tronen etter kongen ennå ikke tillot en kvinne å regjere, eller at deres etterfølgere skulle ha et lovfestet krav til tronen. Hadde det ikke vært for denne loven, eller at den allerede var forandret, så ville det istedenfor Tar-Meneldur ha vært hans eldste søster Silmariën som hadde overtatt tronen etter deres far. I løpet av Tar-Meneldurs regjeringstid ble kontakten med menneskene i Eriador gjenopprettet, under veiledelse av alvene i Lindon, og deres herre Gil-galad. Tar-Meneldur oppmuntret sjøfarerne, og tillot sin sønn Aldarion til å opprett en laug for sjøfarere. Denne laugen ble med tiden en av de mektigste organisasjonene i Númenor. Mange sjøreiser ble også foretatt langs kysten av Midgard på denne tiden, og de første bosetningene ble også dannet der, om enn ikke permanent. Disse tidlige bosetningene ble senere kjernene til kongerikene Arnor og Gondor. Den gjenopprettede kontakten mellom Númenóreerne og deres fordums fjerne slektninger gjorde også at det Adûnaiske språket blandet seg inn i de innfødtes språk, og dette ble med tiden til Vestrønt. Dette skulle i senere tid vise seg å ha vært en av de største fordelene ved Númenors makt i Midgard. Nær slutten av Tar-Meneldurs regjeringstid kom det rapporter om at ondskapen begynte å røre på seg øst i Midgard, og Gil-galad ba om hjelp fra Tar-Meneldur. Denne så at hans sønn Aldarion var mer klar over hvilke fare dette var, og var en mektig leder av menn, og derfor trådte til side for sin sønn lenge før det var ventet, og Tar-Aldarion overtok som Konge av Númenor. På familiefronten prøvde Meneldur, og hans kone Almarian, så godt de kunne å megle mellom deres sønn, Aldarion, og hans forlovede, Erendis, som hadde glidd fra hverandre. For en tid greide de dette med hell, og Aldarion og Erendis ble gift, men så dro Aldarion til sjøs nok en gang. Det var i det lange fraværet i Midgard, at Erendis forlot hoffet og reiste til sitt eget hjem. Da Aldarion kom tilbake igjen, kunne selv ikke Meneldurs beste forsøk gjøre noe. Meneldur døde i 942 A.T., i en alder av 399 år. Tar-Minastir. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Minastir (1474 – 1873 A.T., r. 1731 – 1869 A.T.) den 11. herskeren av riket Númenor. Han var sønnen av Isilmo og etterfulgte sin tante (som ikke hadde barn), den regjerende dronning av Númenor Tar-Telperiën, da hun døde. Han var selv sønnesønn av kong Tar-Súrion. Navnet hans betyr "Tårn-våkter", noe som kanskje betyr "Den vaktsomme". Sauron invaderte Eriador far landområdet Calenardhon i år 1695 A.T. og riket Eregion falt. Sauron gikk videre mot Lindon og Kløvendal. I 1700 sendte Tar-Minastir en marinestyrke under Ciryaturs kommando for å hjelpe Lindon. Ciryaturs styrker stoppet Saurons hær ved elva Gwathló; og forsterkninger fra Lindon og Tharbad hjalp til med å slå Sauron i "slaget ved Gwathló". Sauron trakk seg tilbake til Mordor i 1701 A.T.. Fra ca.1800 A.T., begynte noen Númenóreanere å etablere bosettinger i Midgard, blant annet i Umbar. Han abdiserte i 1869 A.T. og ble etterfulgt av sin sønn Tar-Ciryatan. Tar-Míriel. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Míriel (3117–3319 A.T.) datter (og eneste barn) av kong Tar-Palantír, og derfor også den rettmessige arvingen til Númenors trone. Hun skulle ha blitt den fjerde av de regjerende dronninger av Númenor, men hennes fetter Ar-Pharazôn tvang henne til å gifte seg med ham, slik at han selv kunne komme til kongemakten. Han tok også makten i Númenor da hennes far døde. Deres ekteskap var, ifølge Númenors lov, ugyldig, fordi Míriel og Ar-Pharazôn var for nært i slekt. Han forandret hennes navn til Ar-Zimraphel (som en regjerende dronning vill hun ha foretrukket Quenya formen "Tar"-;, og ville derved vært Tar-Míriel). Da Eru Ilúvatar senket Númenor ned i havets dyp, prøvde Míriel å klatre opp på Meneltarma, for å prøve å nå den hellige toppen (antakelig for å kontakte Eru og/eller valaene i bønn). Dette rakk hun ikke før den store bølgen kom og slukte henne, så vel som hele det synkende kongeriket, og hun druknet før hun nådde toppen. Tar-Palantir. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Palantir (3035 – 3255 andre tideverv, r 3177 – 3255 A.T.) den 24. hersker av landet Númenor. Hans Adûnaiske navn var Ar-Inziladûn, som betyr "Blomst av Vesten" (eng.: "Flower of the West"). Tar-Palantirs far, Ar-Gimilzôr, som han etterfulgte, var en motstander av valaene og alvene. Men Inzilbêth, dronningen (og Tar-Palantirs mor), lærte opp sin sønn til å bli en alvevenn. Ar-Inziladûn tok makten i en tid med stort mørke i Númenor; helt siden Tar-Atanamir hadde alle kongene av Númenor vært motstandere av valaene. Tar-Palantir på den annen side, ønsket å gjøre godt igjen sine forfedres handlinger; og han pleide det "Hvite treet" og fulgte gamle skikker. Til tross for dette var det ikke noe svar fra valaene; og Eressëa kunne ikke bli sett fra Tar-Minastirs tårn. Et navn på Quenya var innskrevet i skriftrullene, som det var i gamle skikker. "Palantir" er Quenya for "langt seende", siden Palantir faktisk så at ødeleggelsen ville ramme Númenor hvis de fortsatte videre på den veien has nærmeste forfedre hadde styrt inn på. Hans datter, Míriel, var egentlig hans offisielle etterfølger og ville ha fulgt hans politikk videre, men hennes rettmessige plass som dronning av Númenor var ble røvet fra henne av hennes ektemann, Ar-Pharazôn. Tar-Súrion. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Súrion (1174 – 1574 A.T., r. 1394 – 1556 A.T.) den 9. herskeren av kongeriket Númenor. Han etterfulgte sin far Tar-Anárion som hadde hatt samme tittel. Tar-Súrion hadde to eldre søstere, men det ble sagt om disse at de ikke hadde noen interesse i å regjere, og derfor ble deres bror konge. Navnet hans betyr "Vind-sønn". Ideen om å skape maktens ringer vokste fram under hans regjeringstid. Han ble etterfulgt av sitt eldste barn, datteren Tar-Telperiën. Gjennom sitt andre barn og eldste sønn, Isilmo, var han farfar til Tar-Minastir. Tar-Telemmaitë. Tar-Telemmaitë (2136 – 2526 A.T., r. 2386 – 2526 A.T.) var, i J.R.R. Tolkiens fiktive verden (beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" og "Silmarillion"), den 15. herskeren av landet Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Ancalimon, og ble i sin tid etterfulgt av sin datter, Tar-Vanimeldë. Navnet hans betyr "Sølv-handet", noe som mynter på hans grådighet for det verdifulle metallet mithril. Tar-Telperiën. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Telperiën (1320–1731 A.T., r. 1556–1731 A.T.) den tiende herskeren, og den andre regjerende dronningen, av riket Númenor. Hun etterfulgte sin far, kong Tar-Súrion (som var konge enten fordi hans to eldre søstre ikke ønsket å regjere, eller fordi de var blitt tvunget til å si fra seg sin rett til tronen i deres ungdom av Tar-Ancalimë (deres bestemor)). Hun var oppkalt etter Telperion, Valinors hvite tre. Tar-Telperiën regjerte i 175 år. Det var i løpet av hennes regjeringstid at Maktens ringer ble skapt, og Sauron beseiret Eriador. Det later til at hun gjorde lite for å stoppe disse hendelsene, og reagerte heller ikke på dem. Tar-Telperiën nektet å gifte seg, og fikk heller ingen barn. Hun ble derfor etterfulgt av Tar-Minastir, sønnen til hennes yngre bror, Isilmo (som antakelig var død allerede). Hun døde i år 1731 i det andre tidevervet, i en alder av 411 år. Tar-Vanimeldë. I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. "Ringenes herre" bøkene, var Tar-Vanimeldë (2277–2637 A.T., r. 2526–2637 A.T.) den 16. herskeren, og den tredje regjerende dronningen av landet Númenor. Hun var datter og arving til Tar-Telemmaitë. Hun var ikke særlig interessert i å regjere, og overlot derfor de dagligdagse kongelige pliktene til sin ektemann, adelsmannen Herucalmo. Hennes navn betyr "Vakker Elskede". Tar-Vanimeldë regjerte i 111 år. Da hun døde i 2637 i det andre tidevervet, i en alder av 360 år, skulle kronen og makten ha gått videre til hennes sønn Tar-Alcarin, men mannen Herucalmo ranet til seg tronen og regjerte i tjue år som kong Tar-Anducal. Hans regjeringstid er ikke regnet for å være legal, og er derfor ikke regnet med i de offisielle listene, hvor Tar-Vanimeldë blir etterfulgt direkte av sin sønn Tar-Alcarin. Valdamir Nólimon. Vardamir Nólimon (61 – 471 A.T., r 442 A.T.) er en fiktiv karakter fra J.R.R. Tolkiens litterære verk om Midgard. Hans første navn betyr "Juvel av Varda", og det andre navnet betyr "Mest-lært"; formen ville vært "Zimravrati" i Adûnaisk. Han var det eldste barnet av Elros Tar-Minyatur, og var dermed arving til riket Númenor og var kjent som en eksepsjonell student som bare ønsket å studere og ikke å styre. Da Elros døde trådte Vardamir umiddelbart til side til fordel for sin sønn Tar-Amandil. Han blir regnet som den andre kongen av Númenor selv om han bare styrte i under ett år. Han døde i år 471 i det andre tidevervet, i en alder av 410 år. Gjærdeig. Gjærdeig er en deig med gjær i. En slik deig kan brukes til alt fra skillingsboller til grovbrød. I alle gjærdeiger skal det være mel, gjær, salt eller sukker, og væske. Når gjær tilsettes i gjærdeigen vil deigen vokse, fordi gjæret danner CO2-gass i deigen. Det fører til at deigen hever. Gjæret lager gass helt til den dør ved 55 grader i ovnen. Ved så høy temperatur vil dessuten gluten stivne og bli hardt. Anne Merethe K. Prinos. Anne Merethe Kjelsvik Prinos (født 12. mars 1966 i Asker) er en norsk litteraturkritiker, bosatt i Oslo. Hun er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo, og har skrevet litteraturkritikk som frilanser i Aftenposten siden høsten 2002. Hun er også ansatt som generalsekretær i Norsk kritikerlag. I 2008 kåret Norsk kritikerlag Prinos til Årets litteraturkritiker. Ifølge juryen «uttrykker hun sine meninger klart og presist, og fremfører dem med en autoritet og selvsikkerhet som er behagelig for leseren å forholde seg til, enten man er enig med henne eller ikke». Slaget om N'Djamena 2008. Slaget om N'Djamena begynte 2. februar 2008 da Tsjadiske opprørsstyrker i opposisjon til president Idriss Déby Itno gikk til angrep på N'Djamena, hovedstaden i Tsjad, etter en tre dager lang fremrykning gjennom landet. Men etter to dager med intense kamper inne i selve byen, der opprørerne tilsynelatende var nære ved å kaste presidenten, trakk opprørerne seg tilbake, og hevdet selv at dette var for å tillate sivile å flykte, før en nytt angrep. Regjeringsstyrkene forble i kontroll av byen, og Déby hevdet at de vant. Bakgrunn. Like etter starten på borgerkrigen, slo regjeringsstyrkene tilbake et første angrep på hovedstaden i april 2006 der hundrevis av mennesker ble drept. Sommeren og høsten 2007 ble det avholdt fredssamtaler i Tripoli med Libysk megling mellom Tsjads regjering og fire større opprørsstyrker, som er UFDD, «Gathering of Forces for Change» (RFC), «Union of Forces for Democracy and Development-Fundamental» (UFDD-F) og «Chadian National Concord» (CNT). Samtalene endte med en fredsavtale 25. oktober, som ble signert i Sirt, der President Idriss Déby, Muammar al-Gaddafi og Sudans President Omar al-Bashir var tilstede. Som del av avtalen var en øyeblikkelig våpenhvile, et amnesti for opprørsstyrkene og retten for disse til å bli endel av regjeringsstyrkene i landet, samt rett til å danne politiske partier. I november kollapset fredsavtalen og borgerkrigen fortsatte. Mens CNT støttet regjeringen, bestemte de andre opprørsgruppene seg for å slåss mot Déby ved å bli enige om en integrering av sine styrker. Derfor etablerte gruppene 13. desember et felles militært lederskap. UFDD-styrkene var på dette tidspunktet mellom 2,000-3,000 soldater, menns alliansepartneren RFC hadde rundt 800, og UFDD-F 500. Opprørernes fremrykking mot N'Djamena. Opprørsstyrkene begynte sin fremrykning fra områder ved grensen mot Sudan, mer enn 1000 km unna N'Djamena. De bevegde seg i en kolonne med 300 kjøretøyer, hvert av disse kunne ta mellom 10 og 15 soldater. 30. januar 2008 erobret opprørsstyrkene en strategisk viktig by i Batha-regionen, ca 400 km fra hovedstaden. Patruljer fra hæren ble, på dette tidspunktet, stadig økt inne i hovedstaden i tilfelle opprørerne forsøkte å erobre byen. Tsjads forsvarstyrker meldte 1. februar 2008 at de hadde bekjempet motstandere i Massaguet, ca 50 km nordøst for hovedstaden. Ahmad Allam-Mi, Tsjads utenriksminister, sa at opprørsstyrkene med dette hadde blitt hindret i å nå N'Djamena. «The rebels were defeated after serious clashes, the capital is calm and under control», sa han under et toppmøte i Den afrikanske union i Addis Abeba. Men en av opprørslederne, Timan Erdimi, hevdet at hans styrker hadde slått regjeringsstyrkene i det slaget. Det ble senere meldt at en stabssjefen for Déby, Daoud Soumain, ble drept i et bakhold etter at en av hans medhjelpere gikk over til opprørsstyrkene. Frankrike sendte 126 ekstra soldater til landet, for å forsterke de 1,100 allerede der. 54 irske soldater som skulle lande i N'Djamena som del av EU-styrkene som skulle beskytte flyktningleirene i det østlige Tsjad, ble utsatt da opprørsstyrkene nærmet seg hovedstaden. 14 østerrikske soldater ankom 31. januar 2008 som del av samme styrke, og ble fanget i byen under slaget. EU tok senere opp igjen utplasseringen av tropper, 12. februar. 2. februar 2008: Kamper inne i hovedstaden. 2. februar gikk opprørsstyrkene angivelig inn i hovedstaden kl 07:00 om morgenen, og bevegde seg rett mot presidentpalasset. Øyenvitner fortalte at de så opprørsstyrker i de sørlige og østlige delene av N'Djamena, og kampene spredde seg senere til områdene rundt presidentpalasset. Røyk steg opp fra byen flere steder, og det ristet av artilleri-nedslag. En beboer i en vestlig ambassade fortalte til Reuters: «Opprørene går mot palasset og er ca to kvartal unna her. Opprørerne vinner». Boligen til den saudiske ambassadøren ble truffet under kampene, noe som medførte at to personer ble drept. Opprørere i 15 kjøretøyer kjørte forbi Libya Hotel, like ved parlamentet, et par timer etter at slaget hadde startet. Kampene hadde roet seg noe rundt klokken 12:45, omtrent da den statlige radioen gikk av lufta. Et øyenvitne inne i byen fortalte til BBC at 30 av hærens stridsvogner var satt i brann, at byen var under kontroll av opprørene og at de skøyt i lufta og feiret seieren sin. Senere bekreftet en kilde i hæren at opprørene hadde tatt kontroll over de ytre områdene og en god porsjon av sentrum av byen, etter intense kamper med regjeringsstyrkene. Opprørene på sin side, meldte at de hadde presidentpalasset omringet, og planla å storme bygget senere den kvelden. Regjeringssoldater i og rundt palasset brukte tunge våpen mot opprørsstyrkene. Like før solnedgang gjorde regjeringsstyrkene et forsøk på å presse opprørsstyrkene tilbake mot de østlige delene av byen, for å gjenerobre sentrum av hovedstaden. Men de klarte bare å ta tilbake mindre områder. Kampene i løpet av den første dagen var så harde at ved et tilfelle ble franske soldater involvert i en skuddveksling med ukjente personer for å beskytte et hotell som huset hundrevis av utlendinger. To franske soldater ble lettere såret. I noen deler av hovedstaden ble opprørsstyrkene mottatt av jublende sivile. 3. februar 2008: Fortsatte kamper og tilbaketrekking. Øyenvitner fortalte om at de hørte ild fra panservernvåpen og automatiske våpen fra sentrum av byen, omtrent klokken 05:00. Kamphelikoptre fra regjeringsstyrkene angrep en kolonne med opprørere i den sørlige delen av byen, på vei mot radiostasjonen. Helikoptrene bombet også opprørerne som, var i kamp med stridsvogner og soldater fra regjeringsstyrkene som beskyttet presidentpalasset i den vestlige delen av byen. Reuters meldte at byen var delt i to, der opprørene kontrollerte den sørvestlige delen. Da de gikk tom for ammunisjon oppga regjeringsstyrken forsvaret av radiostasjonen. Etter at opprørsstyrkene forlot området, ble bygget plyndret og satt i brann. Det kom også en melding om at et helikopter hadde truffet det største markedsplassen i byen med en rakett, noe som utløste enda en runde med plyndring og branner. Sent om kvelden 3. februar sa opprørsstyrkene at de hadde trukket seg tilbake midlertidig fra N'Djamena for å gi sivilbefolkningen tid til å forlate byen før de satte igang en ny offensiv. Regjeringen på sin side, sa at deres styrker hadde presset opprørene ut av byen, og at slaget var over. 4. februar 2008: Allierte ankommer. Tusenvis av sivile flyktet fra byen, mange krysset over grensen og inn i Kamerun, mens utlendinger flykte ved hjelp av franske militærflygninger. Franskmennene regnet med at opprørsstyrkene vil angripe igjen, og fortsatte evakueringen. I mellomtiden ankom en større gruppe med soldater fra JEM-opprørerne fra Darfur, som hadde sendt styrker mot N'Djamena for å angripe opprørene fra Tsjad. Opprørsstyrkene sa at de hadde trukket seg tilbake før å møte disse styrkene, som kom fra nord. Sudans offisielle nyhetsbyrå meldte at Mohamed Abdallah, lederen for JEM ble drept i disse kampene med opprørsstyrkene utenfor hovedstaden. Senere samme dag, var det meldinger om nye kamper da opprørene skulle ha returnert tilbake til hovedstaden, men dette tok snart slutt etter en erklæring om våpenhvile fra opprørene. Fransk involvering. a> gjennomførte rekognoseringsoppdrag over N'Djamena under slaget a> som ble brukt av de franske styrkene i Tsjad Franske soldater evakuerte hundrevis av franske statsborgere og andre nasjonaliteter til Libreville i Gabon, mens hundrevis av andre kom under fransk militær beskyttelse ved fem samlingspunkter i N'Djamena. Dette inkluderte 103 FN hjelpearbeidere, fra 150 som var der totalt. I følge det franske militæret, evakuerte de 580 personer innen 3. februar, og 320 som ble flydd ut 4. februar. Frankrike meldte seg også frivillig til å evakuere President Déby, men det tilbudet ble avvist. Det var en mindre skuddveksling 2. februar mellom opprørsstyrker og franske soldater som bevoktet N'Djamena internasjonale lufthavn, som ble brukt av franskmennene til å evakuere folk, men som også huste fire militære helikoptre i bruk av tsjadiske regjeringsstyrker. Franske Mirage F1 gjennomførte rekognoseringsoppdrag over opprørerenes posisjoner, men innen 3. februar var alle seks flyene som opererte fra N'Djamena flyttet til Libreville for sikkerhet. 4. februar returnerte to Mirage og fortsatte med rekognoseringen. Opprørerne påstod at disse flyene åpnet ild, men disse anklagene ble ikke bekrefet av andre kilder. Frankrike benektet at de deltok i noen kamphandlinger under slaget. 5. februar sa President Sarkozy at Frankrike var klare til å gripe militært inn, hvis det ble nødvendig. Frankrike innrømmet også at de hadde gitt regjeringen i Tsjad logistisk støtte og etteretningsdata under slaget. Den franske avisen "La Croix" siterte franske diplomater og tjenestemenn 7. februar, som sa at franske offiserer hadde koordinert et angrep av tsjadiske regjeringsstyrker på opprørsstyrker i Massaguet 1. februar, sørget for informasjon om bevegelsene til opprørsstyrkene, levert forsyninger gjennom Libya, og sendt spesialstyrker for å slåss med opprørerne i hovedstaden. Bruken av spesialstyrker ble benektet på det sterkeste av den franske utenriksministeren Bernard Kouchner dagen etter. Ahmed Jibril. Ahmed Jibril (arabisk:) (født ca. 1938) er grunnlegger og leder av Folkefronten for Palestinas frigjøring - Generalkommandoen (PFLP-GC), en del av den palestinske, venstreorienterte og sekulære Avvisningsfronten. Siden oppstarten i 1968 har PFLP-GC utført et stort antall angrep på israelske og andre mål, både militære og sivile. Mørdeig. Mørdeig er fellesnavnet som brukes på tørre og møre kaker; navnet kan også brukes på kaker som er overtrukket med glasur. Mange av de tradisjonelle julekakene lages av mørdeig. I alle mørdeiger er ingrediensene margarin, sukker, egg og mel. Margarinen skal alltid ha romtemperatur. Hvis margarinen ikke har romtemperatur vil det bli umulig å blande det med sukkeret. Til slutt blir eggene tatt oppi. Når alle ingrediensene er tatt oppi, skal de blandes sammen. Linsedeig. Linsedeig er en dyrere form for mørdeig. Det er også lettere å bli mett av en linsedeig enn en mørdeig. I en linsedeig er det vanligvis mer sukker og margarin enn i mørdeiger, det er også vanligere å bare bruke eggeplommene istedenfor hele egget. Kompott. Kompott er en dessert som lages av frukter eller bær, kokt sammen med sukker. I den gamle tradisjonen var det mest vanlig å servere desserten med melk eller fløte, eventuelt med ekstra sukker. I dag er også vaniljesaus blitt et vanlig tilbehør, i tillegg til at det gjerne brukes kompott som element i en litt større dessertkreasjon. Kompotten ble laget ved at frukt og vann ble kokt til frukten ble nesten oppløst. Det ble tilsatt stivelse dersom frukten selv ikke inneholdt nok, vanligvis potetmel, men nå like vanlig med maisstivelse, og søtning etter smak. Konsistensen skulle være verken som syltetøy eller grøt, men noe i mellom. Enkelte konservesfabrikanter leverer serveringsklar kompott i plastpakning. Patruljefører. Patruljefører også kalt Peff, er i en speidergruppe leder for en patrulje, som de fleste speidergrupper er delt inn i. Til hjelp har han en patruljeassistent (ass). Patruljeføreren er ofte den eldste og mest erfarne av speiderne i patruljen, men ikke alltid den eldste. det kan være en av de som er mest lydig, flinkest til å holde orden på folk og lederne syntes har mest potensial til å lede en egen gruppe og ta ansvar. Patruljeføreren er også med på og planlegge turer, sammen med lederne for speidergruppen. Draker i Tolkiens verden. Dette er en liste over draker i Tolkiens verden. Ancalagon den Svarte. Ancalagon den Svarte var en drake i J.R.R. Tolkiens fantasiunivers Midgard. Morgoth avlet frem Ancalagon i løpet av første tideverv med det formål at Ancalagon skulle bli den største og mektigste av alle vingedrakene, og eventuelt også den første av vingedrakene som skulle bli sett. I løpet av Vredens krig der Morgoths hærer braste sammen med valaenes hær, sendte Morgoth Ancalagon ut på Anfauglith fra Angband for å knuse hans fiender. Så mektig var Ancalagon at valaenes hær ble drevet tilbake. Men Ëarendil, en halvalv som stammet fra Eldaenes prinser og Edain, ankom slaget i hans skip Vingilot og duellerte med Ancalagon. De kjempet i en hel dag inntil Ëarendil seiret over den svarte draken og kastet ham ned på Thangorodrims tre tårn, noe som knuste dem. Morgoth ble knust kort tid etter at hans mektigste forsvarer var blitt nådeløst slaktet. Ancalagon var visstnok så stor at han stengte ute sola. Gandalv sa senere at Ancalagons ildpust var den heteste av alle andre draker i historien, og han spekulerte i at den var varm nok til å ødelegge Maktens ringer alene, men at hans pust ikke kunne destruere Den ene ringen. Det sies også at han var stor nok til å knuse Thangorodrim, Midgards høyeste fjell. Som er over 10'600 meter høyt. Glaurung. Glaurung var den første ildsprutende draken i J.R.R. Tolkiens fiktive verden, Midgard. Glaurung var en veldig mektig drake, og han brukte hans evner til å oppnå makt og status hos Morgoth Bauglir – og han var mye mer mektig enn Sauron (som da bare var en tjener) og Gothmog, Balrogenes Herre. Disse to var hans erkerivaler, da de tre kjempet for mest anseelse hos Morgoth. Det var Glaurungs natur å lure og svikte, og å spre løgner som var så utspekulerte at de ikke kunne bli oppdaget før det var for sent. På denne måten voldte han mer skade enn han kunne ha gjort med brutal vold, og forårsaket destruksjonen av den alviske festningen i Nargothrond og selvmordet til manneættens største helt, Túrin Turambar. Han forårsaket amnesi hos Túrins søster, Nienor, som han møtte på åsen Amon Ethir. Men Glaurung ble drept av Túrin før han begikk selvmord. Glaurung var dessuten kalt "alle drakers far". Hvordan er ikke kjent, men det er spekulert i at han bidro til å avle resten av hans rase, såkalte "Uroloki" – vingeløse, ildpustende draker. Han selv var avlet av Morgoth, og var den første draken som viste seg utenfor Angband. Dette skjedde iløpet av den første beleiringen av Angband. Han kom tilbake for å angripe, men altfor tidlig, da han fremdeles var ung. Han ble knust og drevet tilbake til Angband av alviske bueskyttere. Scatha. Scatha, også kjent som "Ormen Scatha", var en drake i J.R.R. Tolkiens fantasiverden Midgard En mektig langorm fra Gråfjellene og en av de mektigste drakene som hjemsøkte Gråfjellene i nord. Lite er kjent om Scathas liv, bare at han ble drept av Fram, sønn av Frumgar (en etterkommer av Eorl den unge) i Éothéods dager. Smaug. Smaug var, i J.R.R. Tolkiens fiktive univers Midgard, en grådig, rødlig gulldrake i Midgard, som ødela hele Dale og inntom Ensomfjellet med hele dets skatt, som han samlet i sentalhallen og sov på. Siden han hadde samlet hele skatten til dvergene som før bodde der, var han sannsynligvis kjent med hver eneste ting i den enorme skattehaugen, blant annet Arkensteinen og flere mithril-skjorter (en ble gitt bort til Bilbo Lommelun av Thorin Eikenskjold – og som reddet Frodo fra å bli gjennomboret av et spyd i Moria). Smaugs størrelse og hans skjell gjorde ham nesten helt uskadelig, men når Bilbo Lommelun konfronterte ham i hans hule, oppdaget han at Smaug hadde en bar flekk på hans mage. Når Bilbo fortalte dette til hans dvergevenner, ble dette overhørt av en trost som satt over dem på fjellet. Dette fortalte trosten videre til Bard av Esgaroth, og når Smaug angrep Esgaroth, drepte Bard den mektige draken med hans svarte pil. Etter Smaugs død, ble skatten begjært av Thorins og hans følge. Dette førte til en konflikt mellom Bard og Thranduil av Myrkskog – som også ville ha hver sin del av gullet som en erstatning for alt Smaug hadde ødelagt. Thorin avslo, og erklærte krig mot begge parter. Konflikten gikk over til å bli et slag, nemlig Femhærerslaget. Ifølge Gandalv i Ringenes Herre, var det heldig at Smaug ble drept. Hadde han levd, ville han ha kommet under Saurons kontroll og ødelagt hele Myrkskog. Utdanning i Israel. Utdanning er en viktig del av liv og kultur i Israel. Israel har et velutviklet og omfattende skolesystem, som har utviklet seg over tid og bevart tradisjonelle retninger innen utdanning. Utdanningsutgiftene i Israel utgjør rundt 10 % av bruttonasjonalproduktet, og er for det meste betalt av staten. Utdanningen har en tendens til å starte rundt toårsalderen i det barna deltar i utdanning før skolestart frem til femårsalderen, da barna går over til en barnehage, hvor utdanningen blir obligatorisk. Formell utdanning starter i seksårsalderen i grunnskolen (1.–6. klasse) og fortsetter med en mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse). Omtrent 9 % av elevene i høyere utdanning enn grunnskolen går på internatskoler. Utdanningen er obligatorisk i Israel frem til sekstenårsalderen, men er fortsatt gratis frem til attenårsalderen. På grunn av Israels mangfoldige befolkning blir skoler delt opp i fire grupper; statsskoler, religiøse statsskoler, arabiske og drusiske skoler, og privatskoler. Størsteparten av elevene går på statsskoler, mens mange barn fra ortodokse familier går på religiøse statsskoler med ettertrykk på jødiske studier, tradisjonelle og praktiserende. Arabiske og drusiske skoler har undervisning på arabisk og fokuserer på arabisk og drusisk historie, religion og kultur, mens de private skolene drives av diverse forskjellige organiserer, og fokuserer dermed på forskjellige aspekter av utdanningen. Israelsk utdanningssystem. Utdanningssystemet i Israel går opp til videregående nivåer, og består av tre nivåer: grunnskoleundervisning (1.–6. klasse), fulgt av en middelskole (7.–9. klasse) og deretter videregående utdanning (10.–12. klasse). Det er skoleplikt fra 1. til 12. klasse. Videregående utdanning består for det meste av forberedelse til israelsk opptakseksamen («bhinot bagrut»). Disse utgjør en rekke eksamener i forskjellige fag som viser forskjellig akademisk disiplin. I hvert fag blir vanskelighetsgraden av en gitt test uttrykt i «yehidot limud» (eng. "units of study") for det bestemte faget, fra 1 til 5; altså er en eksamen på nivå 5 i matematikk betydelig vanskeligere enn en eksamen på nivå 3. Hvilken som helst student med ståkarakter i fagene med påkrevd opptakseksamen (hebraisk, engelsk, matematikk, skriftene og litteratur), en total på minst 21 opptakspoeng og eksamen i minst et fag og bestått på nivå 5 oppnår tillatelse til å studere ved et universitet. I 2003 oppnådde 56,4 & av elever ved Israels videregående skoler dette, hvorav 57,4 % i den hebraiske sektoren og 50,7 % i den arabiske sektoren. Etter videregående utdanning blir studentene vanligvis kalt inn til Det israelske forsvaret som vernepliktige, men har mulighet til å søke om utsettelse for å studere det forberedende Mechina, eller ved et college eller universitet. De som studerer på et universitet på dette nivået studerer vanligvis under et program kalt "atuda", hvor deres bachelorgrad blir betalt for av forsvaret. De må skrive under en kontrakt med forsvaret, hvor de stiller seg til disposisjon i 2–3 år. Etter å ha fullført førstegangstjenesten i Det israelske forsvaret, kan hvilken som helst israeler med tillatelse til det fortsette med høyere utdanning. Universitetene krever generelt en bestemt poengsum for opptak (i tillegg til et bestemt gjennomsnitt) og en god karakter i en psykometrisk inngangstest (hebraisk: ha-Psixometri). Alle universitetene, og noen colleger, er støttet økonomisk av staten, og studentene betaler bare en liten del av hva utdanningen egentlig koster. Israel har åtte universiteter, hvorav ett er åpent. Sammenligninger. Til tross for at landet er lite, har Israel det klart høyeste antallet mannlige studenter i Yale University i Midtøsten. Webometrics' rankeringer. De ti største universitetene i Midtøsten i følge Webometrics (2006). Israelske universiteter konkurrerer ikke lenger med andre skoler i Midtøsten i Webometrics', og blir nå sett på som europeiske. Fire israelske universiteter er med på listen over de hundre beste i Europa. Husøy (Tønsberg). Husøy er en øy på 0,9 km² tilhørende Tønsberg kommune, beliggende mellom øya Føynland i Nøtterøy kommune og Husvik i Tønsberg kommune. Husøy er et delområde og grunnkrets i Tønsberg kommune og har en befolkning på om lag 930 (2001). På øya finnes barneskolen Husøy skole og Husøy kirke fra 1933. Husøy og Føynland Idrettsforening har klubbhus og kunstgressbanen Husøy Arena på øya. Over Husøy går fylkesvei 430 med broforbindelse over Myrasundet til Føynland og videre til riksvei 309 på Nøtterøy. Det er også fergeforbindelse over Husøysundet til Tangen ved Husvik, betjent av personfergen «Ole III». Design Container. Design Container AS er et reklamebyrå som ble etablert i 2006 i Oslo. Bedriften jobber med grafisk design, ide og konseptutvikling, webdesign og profilering. Byrået drives av Linn-Cecilie Linnemann, Michael Linnemann og Petter Norstrøm. Design Container var den første norske bedriften med virtuelle kontorer i Second Life. Design Container har utviklet områder i Second Life for både DnB NOR, Nobels Fredssenter, Høgskolen i Molde, Universitetet i Missouri og Vestfold Fylkesbibliotek. Design Container er også Norges eneste byrå som er listet i Second Lifes «Global Directory». Sigvald Mathias Hasund. Sigvald Mathias Hasund (født 24. mars 1868 på Hasund i Ulstein, død 3. september 1959) var en norsk agronom og historiker, kjent for flere bokverk, samt for sitt virke som politiker for Venstre. Han var utdannet landbrukskandidat ved Den høyere landbruksskole på Ås (1890) og tok jobb som lærer på de landbruksskolen i Vestnes (1891), ved Nordmøre amtskole (1892–93) og Romsdals Amts gjenteskole i Volda (1893–97). Han flyttet til Bratsberg og jobb som amtsagronom (1898–1906) og redaktør av fagtidsskriftet Frøi (1906). Derpå ble han engasjert ved Norges Landbrukshøgskole som overlærer (1907), senere som professor (1914–38). Han var i Ås kommunestyre (1917–19) og ble som kirkeminister i Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (1928–31) viden kjent idet han ikke ville la ordinere presten Kristian Schjelderup til embetet i Værøy og Røst. Tidsstorm. "Tidsstorm" (originaltittel: "戦国自衛隊, Sengoku jieitai") er en japansk sciencefiction-, eventyr og krigsfilm fra 1979 med Sonny Chiba i hovedrollen. Regi er ved Mitsumasa Saito. Filmen er også kjent under de engelskspråklige titlene "Time Slip", og "G.I. Samurai". I Norge er den i tillegg kjent under tittelen "Operasjon utslettelse". Handling. En moderne japansk infanteritropp kommer inn i en tidsstorm, og føres 400 år tilbake i tiden. Med stridsvogner, helikopter og maskingevær kommer de i konflikt og stridigheter med 15 000 samuraier, og blir etterhvert utslettet. Om filmen. Har noen likhetstrekk med den amerikanske filmen "USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet", fra 1980. En japansk nyinnspilling av filmen - "Samurai Commando Mission 1549" - kom i 2005. I 2006 kom en japanskprodusert TV-serie, "Sengoku Jieitai: Sekigahara no Tatakai", basert på filmene (klipp av serien:). Brooks halvfingergekko. Brooks halvfingergekko er en gekko som kan påtreffes i mange land med tropisk klima. Den trives i bebyggelse, og den store utbredelsen skyldes at den har reist som blindpassasjer med skip. Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten "Hemidactylus". Det viste seg at de afrikanske og asiatiske populasjonene av Brooks halvfingergekko tilhører to ulike klader innenfor halvfingergekkoene. Den afrikanske formen blir derfor nå kalt afrikansk husgekko ("H. angulatus"), mens "H. brookii" bare skal brukes om de asiatiske formene. Utbredelsen til "H. brookii" i snever betydning omfatter dermed Sør- og Sørøst-Asia fra Pakistan til Filippinene. Nyere forskning viser at "H. parvimaculatus" fra Kerala i sørvestre India, Sri Lanka, Maskarenene og Komorene, og "H. tenkatei" fra Timor må skilles som egne arter. "H. brooki" i Sørøst-Asia viser liten genetisk variasjon, noe som tyder på at arten opprinnelig hører hjemme i India. The Beatles Christmas Album. "The Beatles Christmas Album" (Apple SBC 100), eller i UK "From Then To Us" (Apple LYN 2154), utkom som fanklubbutgivelse 18. desember 1970. Etter innspillingen av Abbey Road var det ikke mulig å samle «The Fab Four» om nye prosjekter som assosierte dem med gruppa. Dermed ble det bestemt at plateselskapet kunne samle alle de tidligere års julehilsener til Beatlesfanklubbene i USA og Storbritannia, som kun hadde vært på flexiplater med elendig lyd på en ordinær LP-plate.. The Official Beatles Fan Club. Fra enkle hilsener og tradisjonelle julesanger («Good King Wenceslas», «Rudolph the Red-nosed Reinder» og «Jingle Bells»), barnesanger («Happy Birthday», «Can You Wash Your Father's Shirt» og «Jack McCreggor») og parodier på egne komposisjoner («Yesterday»), kom The Beatles i 1966 og 1967 til selv å lage spesielle refrengaktige julesanger, sketsjer og dramatiseringer. De siste to årene, 1968 og 1969 laget de hver sine hilsener opplesing av små historier.For 1968 tok George med seg den amerikanske komikeren og ukulelespilleren Tiny Tim med på sin seksjon. Slik lyder Johns innslag i 1968. Once upon a time there were two Balloons called jock and Yono. They were stricktly in love bound to happen in a million years. They were together, man. Unfortunatimetable they seemed to have previous experience, which kept calling them one way or another. You know how it is. But they battled on against overwhelming oddities, including some of their beast friends, being n love they cloung together even more, man, but some of the poisonessmonster of outrated buslodedshitthrowers did stick slightly and they occasionally had to resort to the drycleaners. Luckily this did not kill them and they weren't banned from the Olympic Games. They lived opefully ever after, and who could blame them? Bootlegutgivelser. De ordinære fanklubbutgivelsene var ikke gjort spesielt godt kjent, men albumet var faktisk tilgjengelig fra fanklubborganisasjonene helt til disse ble oppløst i 1972. Senere har albumet utkommet som piratplater. I Norge solgtes blant annet en bootlegutgivelse som var en nøyaktig kopi av den amerikanske utgivelsen, fra plateetiketten med det kjente eplet til selve omslaget. Da Richy Records i 1983 annonserte en gjenutgivelse av "Happy Michaelmas", og forsøkte å referere til denne som en lovlig utgivelse, brakte Apple Records og EMI saken inn for retten. EMI vant på alle punker da saken kom opp i 1984. Palais Esterházy. Palais Esterházy i Wallnerstraße i Wien Palais Esterházy er et barokkpalé i Wien, som tilhørte den ungarske adelsslekten Esterházy. I den tidligere vinkjelleren ligger den kjente restauranten "Esterházykeller". Det finnes to bygninger i Wien som blir kalt "Palais Esterházy". Denne bygningen ligger i Wallnerstraße, et annet "Palais Esterházy" ligger i Kärtner Straße. Esterházy-familien begynte å bygge på dette området mellom 1685–1695, men det var først mellom 1806–1820 at paléet fikk dagens utseende. Paléet ble lite brukt av Esterházy-familien i det 20. århundre. Heinrich Zille. Heinrich Zilles "Cirkus-Vorstellung auf dem Hinterhof" («Sirkus i bakgår'n»), 1922 «Skoletime», Zille-tegning"Modellpause" (ca. 1925) Rudolf Heinrich Zille (født 10. januar 1858 i Radeburg nær Dresden – død 9. august 1929 i Berlin), var en tysk maler, tegner og fotograf, mest kjent som illustratør med emner fra folkelivet i Berlin og utallige vitsetegninger og karikaturer i bl.a. det satiriske og samfunnskritiske ukebladet Simplicissimus. Han var den første til å skildre det harde livet i arbeiderklassens "Mietskasernen" (tilsvarende på norsk: "Gråbeingårder") med opptil 10-12 persomer på hvert rom, og do i gården – resultatet av dårlige tider på landsbygda, og nesten verre tider i byene. Zille er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf. Schloss Esterházy (Eisenstadt). Schloss Esterházy er et slott i Eisenstadt i Østerrike. Det ble opprinnelig oppført på slutten av 1200-tallet, og kom i familien Esterhazys eie i 1622. Slottet eies idag indirekte, gjennom stiftelser, av prinsesse Melinda Esterházy. Esterházy-familien hadde Joseph Haydn som kapellmester, og det arrangeres jevnlig konserter i den kjente Haydn-salen i slottet. Akertrinnet. Akertrinnet er en israndavsetning i Oslofeltet som ble dannet etter siste istid for 9 800 år siden. Isen gjorde da et opphold i sin tilbaketrekning og la igjen morenemateriale langs iskanten. Morenen sees i Groruddalen der den demmer opp Maridalsvannet, Bogstadvannet og Sognsvann. I Sylling demmer Akertrinnet opp Holsfjorden. Rienz. Rienz (italiensk "Rienza") er en elv i den norditalienske provinsen Syd-Tirol. Dens kilde ligger på rundt 2180 moh. nedenfor fjellgruppa "Drei Zinnen" (2998 moh.) i Dolomittene. Derfra renner den først nordover gjennom Höhlensteintal og når Pustertal ved Toblach. Her fortsetter Rienz vestover gjennom Pustertal og passerer bl.a. byen Bruneck. Rienz forlater Pustertal gjennom juvet "Mühlbacher Klause" og munner i Brixen ut i elven Eisack. Med en lengde på 81 km og et tilsigsfelt på 2143 km² er Rienz Eisacks største bielv. Rienz' største bielver er på sin side "Ahr", som kommer fra Tauferer Ahrntal, og "La gran Ega" fra Val Badia. Slaget om Basra 2008. Slaget om Basra 2008 begynte 25. mars 2008 da den irakiske hæren startet en operasjon (kodenavn "Saulat al-Fursan", engelsk: Operation "Charge of the Knights") som hadde til hensikt å drive Mahdi-militsen ut av den sørlige irakiske byen Basra. Slaget ble betegnet som den største operasjonen de irakiske regjeringsstyrkene har utført siden Saddam Husseins tid. Etterhvert fikk de irakiske styrkene flystøtte fra amerikanske og britiske fly. Bakgrunn. De britiske styrkene i Irak overlot kontrollen over Basra til irakiske styrker i desember 2007 og konsentrerte sine styrker ved byens flyplass. To mektige sjia-fraksjoner, SIIC og Mahdi-hæren til Moqtada al-Sadr, slåss om makten i Basra sammen med et mindre sjia-parti, Fadhila. Moqtada al-Sadr fornyet sin våpenhvile i februar 2008, og han lovte å ikke angripe rivaliserende grupper eller utenlandske styrker i Irak. Våpenhvilen kom imidlertid under press i ukene før slaget og både irakiske og amerikanske styrker arresterte militsmedlemmer. I månedene forut for slaget var det flere mord og kidnappinger i byen, da bevæpnede grupper slåss om kontroll over byens lukrative ruter for oljesmugling. Basra ble dermed åsted for en strid mellom Mahdi-militsen og flere rivaliserende sjiamuslimske fraksjoner, først og fremst Supreme Iraqi Islamic Council (SIIC) og Abdel Aziz al-Hakim og det mindre Fadhila-partiet. 25. mars: Angrepet begynner. Irakiske sikkerhetsstyrker gikk inn i området al-Tamiya, et område kontrollert av Mahdi-hæren. Regjeringsstyrkene brukte bombekastere og maskingevær. Sammenstøtene spredde seg senere til fem andre områder i byen, inklusive al-Jumhuriya, Five Miles og al-Hayania, Mahdi-hærens viktigste områder i Basra. Kampene eskalerte rundt klokken 02.00 om natten (lokal tid) like etter at et nattlig portforbud ble innført i Basra-provinsen, og noen timer etter at statsminister Nouri al-Maliki ankom byen på et besøk. Al-Maliki skal personlig overvåke operasjonen i Basra, ifølge en britisk militær talsmann. Irak sendte også så mange som 15 000 soldater, som reserve til kampene i byen. Fjernsynsbilder fra byen viste irakiske soldater som løp gjennom gatene mens de skjøt, og søkte dekning bak ambulanser. Tykk røyk fra eksplosjoner lå over byen. BBC meldte at minst 30 personer var drept i kampene den første dagen i det sentrale og nordlige Basra. Av de ni Mahdi-soldatene som ble drept, ble fire drept i kamper med regjeringsstyrkene og fem i et luftangrep. Kampene i Basra førte til at også Mahdi-soldater i Bagdad tok til våpnene. I bydelen Sadr City i Bagdad, beordret Mahdi-soldater irakisk politi og soldater ut av området, og det ble meldt om sammenstøt med rivaliserende militsgrupper. Mahdi-soldater tok også kontrollen over flere områder i byen Kut, 175km sørøst for Bagdad. 26. mars: Kampene fortsetter. Etter en relativt rolig natt, tok kampene seg opp igjen 26. mars. Øyenvitner fortalte at kampene var konsentrert til områdene Gazaiza, Garma, Khmasamene, Hayania og Maqal i Basra. Det ble også meldt om væpnede sammenstøt i andre byer iløpet av natten, bl.a. i Kut, Bagdad, Hilla, Diwaniaya og den hellige byen Karbala. I følge media var mer enn 40 mennesker drept det første døgnet av slaget og flere hundre såret i harde kamper i Basra, mens ytterligere 20 var drept og over 100 såret i Sadr-byen i Bagdad. Politikilder meldte at 218 milits-soldater var fanget i løpet av det første døgnet. Statsminister Maliki ga opprørerne 72 timer til å overgi seg. «Vi kommer til å jage de som ikke gir fra seg sine våpen innen 72 timer"». Muqtada al-Sadr på sin side svarte med å kreve at Maliki forlot Basra, og en talsmann for Sadr sa: «Sadr har bedt statsminister Maliki om å forlate Basra og om å sende en parlamentarisk delegasjon for å løse krisen i byen». 27. mars: Samtaler og kamper. Kampene fortsatte også den tredje dagen med bruk av både bombekastere, rakettdrevne granater og maskingevær i harde kamper som startet i et nabolag tidlig om morgenen. Samtidig ble det meldt om at det foregikk samtaler i Najaf mellom representanter fra regjeringen og al-Sadr. Innbyggere i byen fortalte at de begynte å gå tom for mat og vann. De påstod at den irakiske hæren brøt seg inn i butikker, stjal mat og vann, for deretter å sette fyr på butikker og biler på gaten. En oljeledning nær Basra, som frakter olje til eksport, ble også skadd av en bombe. Soldater fra Mahdi-militsen paraderte rundt vraket av to biler fra den irakiske hæren og en BMP-1, som var ødelagt i gatene. En tilfangetatt Humvee sammen med 20 irakiske soldater som det ble påstått hadde overgitt seg frivillig, ble også presentert. På dette tidspunktet sirkulerte det rapporter om at irakiske politimenn og soldater nektet å slåss, eller deserterte, forlot sine stillinger eller forlot sine uniformer. 28. mars: Utvidet frist og kamper. 28. mars bombet amerikanske fly to mål i byen, med støtte fra britiske fly. Senere angrep også britiske fly mål i Basra, og tvang milits-soldatene til å søke dekning, da kampene fortsatte på fjerde dagen. Trass i disse hendelsene, var det pauser i kampene utover dagen. Kilder i det irakiske militæret hevdet også at 120 Mahdi-soldater var blitt drept og 240 såret i Basra siden kampene begynte. Den irakiske regjeringen utvidet fristen for å overgi seg til 10 dager. I en uttalelse fra statsministerens kontor het det: «Alle de som har tunge eller middelstunge våpen må levere disse til sikkerhetssteder, og de vil ble belønnet finansielt. Dette vil starte fra 28. mars og pågå til 8. april». Den irakiske forsvarsministeren uttalte at regjeringsstyrkene hadde blitt overrasket over styrken på motstanden, og at de måtte endre planer og taktikk. 29. mars: Mer alliert involvering. Flere amerikanske kampfly angrep mål i Basra, og drepte minst 8 personer. Flere hus ble ødelagt i angrepet Amerikanske fly ble stadig mer involvert, etter hvert som meldinger om at kampene ikke gikk bra for de irakiske soldatene begynte å komme inn. Det ble også meldt at britiske militære rådgivere hadde blitt med de irakiske styrkene på bakken. Det kom også meldinger fra Basra om at irakiske politistyrker både nektet å slåss mer uten bedre utstyr og beskyttelse, og at lokale politifolk fra Basra slåss på samme side som Mahdi-militsen. 30. mars: Erklæring om våpenhvile. Milits-soldater stormet en statlig drevet tv-bygning i Basra og tvang de militære vaktene rundt bygget til å flykte, mens militsen satte fyr på pansrede kjøretøyer. En bombekasterangrep mot palasset som huste det irakiske militære hovedkvarteret, drepte en av al-Malikis ledende sikkerhetsrådgivere. Senere på dagen ba al-Sadr sine tilhengere om å avslutte kampen mot Iraks regjeringsstyrker. I en uttalelse sa Sadrs folk: «Enhver som bærer våpen og går til angrep på offentlige institusjoner, er ikke lenger en av oss». Militsen kontrollerte fremdeles store deler av Basra og statsminister Nuri al-Maliki sa at kampen mot «kriminelle elementer» i byen kom til å fortsette. 31. mars: Avslutning av åpne kamper. Etter våpenhvilen ble erklært, forsvant milits-soldater fra gatene og Basra så ut til å returnere til det normale med åpne butikker og skoler. Den irakiske kommandanten, generalmajor Mohammed Jawan Huweidi, sa at hans styrker hadde kontroll over landsbyene rundt Basra og inne i byen. Nouri al-Maliki sa at sikkerhetsoperasjonene mot «kriminelle og terrorister» ville fortsette i Basra. En talsmann for det irakiske militæret sa at forsterkninger ble sendt til byen, og at man forberedte nye operasjoner for å «rense byen». Eksterne lenker. Basra 2008 Wettingen-Mehrerau. Wettingen-Mehrerau er et cistercienserkloster i Bregenz i den østerrikske delstaten Vorarlberg. Som territorialabbedi er den ikke underlagt noen biskop, men står direkte under paven. Abbeden er derfor medlem av Østerrikes bispekonferanse på lik linje med landets ni biskoper. Hans offisielle tittel er «abbed av Wettingen og prior av Mehrerau», og han er ansvarlig for de cisterciensiske kvinneklostrene i Sveits. Historie. Dagens kloster ble åpnet i 1854 av cisterciensere fra Wettingen kloster på stedet der Mehrerau kloster hadde ligget tidligere. Disse to klostrene hadde inntil da hatt uavhengige historier. "Mehrerau" kloster ble grunnlagt av grev Ulrik X av Bregenz rundt 1097 og var et benediktinerkloster. Det ble sekularisert av Østerrike i 1806. "Wettingen" kloster ble stiftet av friherr Henrik II av Rapperswil i 1227 i den sveitsiske byen Wettingen (Aargau). Klosteret lå inntil 1803 under riksabbediet Salem. Kantonen Aargau, som var den nye eieren, sekulariserte klosteret i 1841. Etter noen år på vandring fikk Wettingens cisterciensermunker lov av keiser Frans Josef I av Østerrike til å slå seg ned i det tidligere klosteret Mehrerau. Det nye klosteret Wettingen-Mehrerau har etter dette spilt en viktig rolle for Cistercienserordenens utbredelse, og bl.a. stått for nye klostergrunnleggelser i Polen og Slovenia. Leoben bispedømme. Leoben bispedømme var et katolsk bispedømme i Østerrike, som eksisterte fra 1786 til 1858. Det ble skilt ut fra Salzburg erkebispedømme og omfattet den nordvestlige halvparten av Steiermark, men ble etter mindre enn 70 år slått til Seckau bispedømme. Bispedømmet hadde bare én biskop, grev Alexander Franz Joseph von Engel. Etter hans død i 1800 ble bispedømmet forvaltet av domkapitelet (frem til 1808) og etter dette av biskopene av Graz-Seckau. Stiftskirken til Göss kloster i Leoben fungerte som Leoben bispedømmes domkirke. Anjouan. Anjouan (også kjent som Ndzuwani og Nzwani) er en øy og en autonom region i Komorene, som ligger i Mosambikkanalen i Indiahavet. Øya har 277 500 innbyggere (2006 estimat) og et areal på 424 km². Hovedstaden er Mutsamudu. Feldkirch bispedømme. Feldkirch bispedømme er et av Østerrikes ni katolske bispedømmer. Det omfatter delstaten Vorarlberg med unntak av territorialabbediet Wettingen-Mehrerau, som utgjør en enklave i bispedømmet, og har sitt sete i Feldkirch. Bispedømmet ble opprettet i 1968, da Innsbruck-Feldkirch bispedømme ble delt i Feldkirch og Innsbruck bispedømme. Historisk var Vorarlberg delt mellom de tre bispedømmene Augsburg (i nordøst), Chur (i syd) og Konstanz (i nordvest). Fra 1819 hørte Vorarlberg til Brixen bispedømme, men med status som et eget generalvikariat. Først i 1964 ble Vorarlberg og Tirol skilt fra Brixen bispedømme. Der schwarze Kanal. "Der schwarze Kanal" («den svarte kanalen») var et politisk-agitatorisk fjernsynsprogram som ble sendt av DDRs fjernsyn under den kalde krigen. Programmet var en reaksjon på at befolkningen i DDR så på vestfjernsyn, dvs. vesttysk fjernsyn, som det var mulig å motta i det meste av DDR. Ettersom kommunistregimet i DDR ikke kunne forhindre på noen særlig effektiv måte at befolkningen i DDR så på vesttysk fjernsyn, sendte det statskontrollerte fjernsynsselskapet i DDR et program som kommenterte vesttyske nyheter på en agitatorisk måte. "Der schwarze Kanal" ble første gang sendt 21. mars 1960. Programmet ble avviklet 30. oktober 1989 som følge av omveltningene i DDR. Tittel. Programmets tittel var et ordspill. På tysk brukes "sort kanal" om en kloakk. Navnet og konseptet var opprinnelig en reaksjon på det vesttyske programmet "Die rote Optik", der Thilo Koch analyserte forholdene i DDR. Dette programmet gikk mellom 1958 og 1960. Vignett. Programmets vignett viste en tysk riksørn, med en trikolor i sort, hvit og rød, det gamle flagget fra keisertidens Tyskland, som slo seg ned på tv-antenner. At "Der schwarze Kanal" brukte disse farvene i stedet for Vest-Tysklands farver; sort, rød og gull (som også var DDRs farver), skulle antyde at Vest-Tyskland ble styrt av «fascister og militarister», som det ofte ble hevdet i DDRs propaganda. Programmets oppbygning. Programmet ble sendt hver mandag og viste klipp fra «vestfjernsynet», kommentert av SED-hardlineren Karl-Eduard von Schnitzler. Schnitzlers giftige språkbruk gjorde at han fikk tilnavnet Sudel-Ede, «Fæle-Eddie». Noen ganger opptrådte også Heinz Grote som kommentator; han holdt seg med en noe mindre aggressiv språkbruk. Programmet rettet seg spesielt mot offiserer i Nationale Volksarmee (som ikke hadde lov å se på «vestfjernsyn»), lærere, journalister og andre som hadde påvirkningskraft overfor deler av befolkningen. Dets formål var å presentere vestlige nyheter med en ideologisk-kommunistisk tolkning. Det sterkt propagandistiske programmet fremstilte dermed vesttyske nyheter som «propaganda for klassefienden». Klippene fra vesttyske nyheter ble ofte forkortet og stokket om på en manipulerende måte, i tillegg til at de ble ideologisk kommentert. Programmets oppslutning. I endel mer eller mindre offisielle sammenhenger var det nærmest en plikt å se "Der schwarze Kanal", f.eks. i undervisningen i Nationale Volksarmee og grensestyrkene. Av befolkningen i DDR ble programmet overveiende oppfattet som propaganda. I Dresden-distriktet, hvor det ikke var mulig å få inn vesttysk fjernsyn og som derfor gjerne ble kalt "Tal der Ahnungslosen". Programmet forutsatte gjerne at seerne allerede hadde sett nyhetene i originalform på vesttysk fjernsyn. Selv om programmet først og fremst var ment for østtyske seere håpet programskaperne, ihvertfall i begynnelsen, at også de seere i vest som kunne motta østtyske signaler, ville se på. Oslos geologi. Oslos geologi tilhører Oslofeltet som strekker seg fra Skien i sør til Brumunddal i nord. Oslo utgjør en sentral del av dette feltet. Bergartene i Osloregionen kan lett studeres på Akershus slott og festning som er bygget av lokale byggesteiner. Den eldste delen av festningen består av ortocerkalk, mens ved utbedringsarbeider er det også brukt mange andre lokale bergarter og tegl i de indre festningsdeler. Oslo representerer en viktig del av norsk bergindustrihistorie. De første spor av metallutvinning i Norge finnes i Oslofeltet der det sannsynligvis ble skjerpet på sølv og jern fra 1200- til 1500-tallet. Gruvedrift har vært sentral virksomhet i området gjennom hele historien. Akersberg gruve var i drift fra 1500-tallet, og fra 1737 til 1815 ble det brutt ut alunskifer ved Alunverket fra Ekebergskrenten. I dag brytes Groruditt på Grorud til bygningsstein. Weingarten kloster. Weingarten kloster er et benediktinerabbedi i den baden-württembergiske kommunen Weingarten ikke langt fra Ravensburg i det sørlige Tyskland. Det var welfenes huskloster og fra 1274 til 1803 et velstående rikskloster. Klosteret ble stiftet i 1056 av hertug Welf I av Bayern og tjente i flere generasjoner som gravkirke for welfene. I middelalderen var munkene fra Weingarten videns kjent for deres kunstferdige bokmaleri. Weingarten, som fra 1247 var riksumiddelbar, var et av Sør-Tysklands rikeste klostre. Dens besittelser strekte seg fra Allgäu til Bodensee og omfattet bl.a. mange vingårder ("Wein-garten" = «vin-hage»). Totalt hersket abbeden av Weingarten over et areal på 306 km² og med til dels over 10 000 innbyggere. De romanske kirkebygningene fra 1100-tallet ble revet i 1715 og på 1720-tallet erstattet med en stor kirke i barokkstil. Denne er med 102 m Tysklands lengste barokkirke. 1956 fikk kirken lov av paven til å bruke æresbetegnelsen "basilika". Klosteret ble sekularisert i 1803 og tilfalt først fyrstehuset Nassau og fra 1806 Württemberg, som bl.a. brukte bygningene som kaserner. 1922 ble klosteret gjenåpnet gjennom benediktinermunker fra Beuron erkeabbedi. Oberinntal. Oberinntal («Øvre Inndalen») er den tirolske delen av dalen til Inn mellom den sveitsiske grensen og Innsbruck. Inn krysser grensen mellom Engadin og Tirol ved Finstermünzgjelet. Derfra renner Inn først nordover gjennom en dal som heter "Oberes Gericht". Fra Landeck renner Inn østover og passerer underveis bl.a. byene Imst, Telfs og Zirl. Selve Innsbruck regnes ikke med til Oberinntal. Dalen nedstrøms for Innsbruck heter Unterinntal. Sammen med Oberinntals sidedaler omtales denne delen av Tirol som (Tiroler) Oberland. De aktuelle sidedalene er Kauner-, Pitz- og Ötztal i sør samt Paznaun og Stanzer Tal i vest. På Oberinntals nordside fins det bare én liten sidedal (Gurgltal). Leutaschdalen og Seefeld-platået regnes til Oberland, selv om de ikke drenerer til Inn, men til Isar. Landskapet Ausserfern i nordvest, som drenerer til Lech, regnes derimot ikke til Oberland. Finstermünz. (Alt-)Finstermünz sett fra Inns høyre bredd a> skråne opp fjellsiden og, enda lenger opp, den nye bilveien ("Hochfinstermünz"). Finstermünz (uttales «finsta-munts») er et juv av Inndalen ved grensen mellom Østerrike og Sveits. Her lå siden middelalderen en viktig toll- og grensestasjon mellom det tirolske landskapet Vinschgau og Engadin i Graubünden. Finstermünz hører til kommunen Nauders og ligger knappe ti kilometer nord for Reschenpasset. Gjennom nesten to årtusener var Finstermünz det eneste stedet der man kunne krysse Innjuvet på den viktige nord–syd-forbindelsen over Reschenpasset. Stedet ble gjort passerbar av romerne i år 46 e.Kr., da de bygget veien Via Claudia Augusta over Reschenpasset til Augsburg. Først i 1854 ble det bygget en alternativ forbindelse, der dagens vei til og fra Reschenpasset passerer Inn. "Altfinstermünz" ("alt" = «gammel») betegner i dag stedet der den gamle brua ligger. Den er en trebru med tretak som passerer et treetasjers vakttårn som samtidig fungerer som brupilar. Anlegget stammer i denne form fra 1472 (bygget under erkehertug og fyrstegreve Sigmund av Tirol). Godt bevart er også det femetasjers vakttårnet over veien, som ble bygget under keiser Maximilian I av Det tysk-romerske rike, og kapellet som stammer fra 1605. Videre er rester etter en eldre festning, et jaktslott, staller og andre bygninger bevart. Tollstasjonen i Finstermünz ble opphevet i 1779 og flyttet lenger syd (til Martinsbruck). Etter at en ny vei ble bygget i 1854, mistet Altfinstermünz sin betydning. I dag er stedet bare tilgjengelig via en opplevelsesrik fot- eller sykkeltur. "Hochfinstermünz" ("hoch" = «høy») betegner veien som ble anlagt i 1854. Her, i en svimlende høyde over Innjuvet, ligger et lite hotell, som hadde sin glanstid tidlig på 1900-tallet, men som fremdeles tar imot gjester. Litt lenger mot syd langs samme vei ligger festningen Nauders, som ble bygget mellom 1836 og 1840, og som skulle tjene som vern mot eventuelle invasjoner fra vest (franskmenn via Sveits) og syd (italienere via Syd-Tirol). Det ble imidlertid aldri nødvendig å ta festningen i bruk. Stedets "navn" har i tidens løp blitt forvansket til "Finstermünz" på tysk, der leddene betyr «mørk» ("finster") og «mynt» ("Münze"). Opphavet til navnet er imidlertid et helt annet: Det kommer mest sannsynlig av den latinske betegnelsen "Venustae munitio", dvs. «Vinschgaus festning». På retoromansk ble navnet derimot forvansket til "Fines tra munt" («grensen innenfor fjellene»). Dasabhumika sutra. Daśabhūmika sūtra (devanagari: दशभूमिकासूत्रम), eller De ti stadiers sūtra, er en sentral tekst innenfor māhayāna-buddhismen. Den utgjør det ene av to kapitler i Avataṃsaka sūtraen som er bevart på sanskrit. I Nepal, Sentral-Asia og Kina har den også sirkulert også som en separat tekst. To sanskrit-manuskripter som er skrevet i newari, befinner seg i "The National Archives of Nepal", Kathmandu, Nepal, og bærer tittelen "Ârya Śrī Daśabhūmikā Sūtram" (devanagari: आर्यश्रीदशभूमिकासूत्रम), «Den Store Herren [Buddha's] sūtra om de ti stadier». Et tredje manuskript fra Nepal "(Daçabhumiçvara)" er bevart i Cambridge University Library. Oversettelser til tibetansk og kinesisk. Teksten inngår som et kapittel i en tibetansk oversettelse av et manuskript inneholdende Avataṃsakasūtraen fra Nepal, som ble foretatt mellom 878 og 901 e.Kr. Den inngår også i to oversettelser av Avataṃsakasūtraen til kinesisk, basert på originalmanuskripter fra den sentralasiatiske oasebyen Khotan: Buddhabhadras oversettelse i årene 418–421 e.Kr. (kapittel 22), og Śīkşānandas oversettelse i året 699 e.Kr. (kapittel 26) Indiske kommentarer. Tre kommentarer til Daśabhūmika sūtra ble skrevet av to av māhayāna-buddhismens mest profilerte skikkelser. Den første, Daśabhūmika Vibhāsa Shastra, ble forfattet av Nāgārjuna (ca 50 e.Kr.), grunnleggeren av Madhyamika eller «middelveien», også kalt "Shūnyavāda", «tomhetens skole» eller «tomhetens advokater». Den er bevart i en oversettelse til kinesisk, foretatt av Kumārajīva (344–413), i 35 kapitler og 17 bokruller. Vasubandhus kommentar ble den sentrale teksten i de ti stadiers skole, som oppstod i Kina under Suí-dynastiet. Kinesiske kommentarer. I begynnelsen av 1900-tallet ble det oppdaget to små kinesiske kommentarer til Vasubandhus kommentar i «de tusen Buddhaers huler» i Dun Huang. Den første av disse, Shídì Yìjì Juăn-dì Yì (十地義記卷第一), ble skrevet av en ukjent forfatter i en ukjent tidsperiode. Den andre, med tittelen Shí-dì Lùn Yì-shū Juăn-dì Yì – Dì-èr (十地論議疏卷第一ｷ第二), i 2 bokruller, ble skrevet av Fă Shàng (法上) fra det nordlige Zhōu-dynastiet (北周, 557–581). Fariseere. Fariseere var en filosofisk gren av jødedommen. Jødedommen delte seg i flere filosofiske grener. Blant disse fant en; fariseere, sadukeere, seloter og esseere. Fariseerne var skriftlærde. Det som skilte fariseerne fra de andre gruppene var at fariseerene trodde på, og levde etter «fedrenes overleveringer», altså den muntlige loven som stammet fra Moses. Jesus var motstander av den muntlige loven,og mente at fariseerne heller burde legge vekt på kjærlighet til Gud, og kjærlighet til mennesker – nestekjærlighet. Den muntlige loven sa nettopp en god del om renhet, noe som fariseerne tok alvorlig. Derfor var å hjelpe for eksempel spedalske, kvinner eller andre «urene» ikke aktuelt for fariseerne. Paulus (forfatteren av Paulus brev) var fra tidlig av fariseer før han fikk kall fra Gud og forkynte kristendommen for å få mennesker til å tro på Gud. Ordet «fariseer» er i dag brukt om en som er en hykler. Dette kommer av at Jesus mente fariseerne var mer opptatt av ytre renhet enn av kjærlighet til Gud og mennesker – det som virkelig var viktig. Unterinntal. Unterinntal («Nedre Inndalen») er den tirolske delen av dalen til Inn mellom Innsbruck og den tyske grensen. Dalen strekker seg østover fra Innsbruck og bøyer nordover ved Kufstein, før Inn krysser grensen til Bayern. De viktigste byene i Unterinntal mellom Innsbruck og Kufstein er Hall in Tirol, Schwaz, Jenbach, Rattenberg og Wörgl. Innsbruck regnes av noen til Unterinntal, mens byen i andres øyne ligger "mellom" Ober- og Unterinntal. Sammen med Unterinntals sidedaler og de østlige delene av Nord-Tirol omtales dette landskapet som (Tiroler) Unterland. De aktuelle sidedalene er Zillertal, Alpbachtal og Wildschönau i sør samt de noe mindre Achen-, Brandenberger og Thierseetal i nord og Brixental og Sölland i øst. Også Leukental (med bl.a. Kitzbühel og St. Johann in Tirol) regnes til "Unterland", selv om den ikke drenener mot Inn, men mot Chiemsee. Lingvister opererer med en annen grense for "Tiroler Unterland": De sydbairiske dialektene vest for Zillertal gjør bl.a. utstrakt bruk av «sj»-lyden, der standardtysk, mellombairisk samt dialektene øst for Zillertal bruker vanlig «s». (Eksempel: norsk "har [du]" = standardtysk "hast [du]" = unterländlersk "håst" = oberländlersk "håscht".) Dermed ligger f.eks. byen Schwaz i Unter"inntal", men "språklig" sett "ikke" i Unter"land". Jakob Andreæ. Jakob Andreæ (født 25. mars 1528 i Waiblingen i Tyskland, død 7. januar 1590 i Tübingen) var en evangelisk-luthersk teolog som var med på utforming av Konkordieboken. Jakob Andreæ studerte ved Universitetet i Tübingen fra 1541. Han ble professor i teologi ved det samme universitetet i 1562. Andreæ var en aktiv protestant på den lutherske siden. I 1577 var han med og undertegnet Konkordieformelen, og han var – sammen med Martin Chemnitz – forfatter av Konkordieboken i 1580. I den siste delen av livet reiste han rundt i Tyskland for å befeste reformasjonen. Han har skrevet mer enn 150 bøker, omtrent alle er polemiske, og for det meste rettet mot kalvinismen. Einsiedeln. Einsiedeln (uttales «ain-zi:dln») er en kommune i den sveitsiske kantonen Schwyz. Kommunen er samtidig et distrikt og har 13 500 innbyggere og et areal på 110 km². Hovedstedet (882 moh.) heter også "Einsiedeln" og oppstod rundt Einsiedeln kloster. Kommunens areal tilsvarer omtrent grensene som ble fastsatt for klosteret i en fredsavtale mellom dets abbed og kantonen i 1350. De andre landsbyene i kommunen heter "Bennau", "Egg", "Euthal", "Gross", "Trachslau" og "Willerzell". Einsiedeln er Paracelsus’ fødested. Ulrich Zwingli startet sin reformatoriske virksomhet ved Einsiedeln kloster. Kjempegurami. Kjempegurami er en art i gruppen "Osphronemus". Det er en tropisk ferskvannsfisk som bygger rede med plantemateriale. Hunnen har tykkere lepper enn hannen. Den lever i sakteflytende vann, som i sumper, innsjøer og store elver. Den er i stand til å puste fuktig luft, og kan dermed overleve ute av vannet i lange perioder. Kjempeguramien er mye større enn de fleste andre guramier, og kan bli opptil 70 cm lang. Fargen er blekgul til gyllengul, med sølvaktige, blekblå loddrette striper langs kroppen. Hannens ryggfinne er spiss i bakerst, og kroppen er mørkere. Kjempeguramien er en betydelig matfisk, og har blitt innført flere steder. I noen deler av India tørkes den før den spises. I noen av de sørøstasiatiske landene hvor den lever naturlig, finnes det hjelpeprogrammer for å starte akvakultur med disse fiskene, mens den i sine naturlige habitater blir fisket som en vanlig matkilde. Arten har også blitt brukt til å kontrollere plantevekst, da de kan være glupske planteetere. Akvaristikk. Kjempeguramien er også tilgjengelig i akvariehandelen. Den kan holdes i akvarier fra 500 liter og opp, men siden den kan vokse til en halv meter lengde på fire år, vil det snart kunne bli behov for mer plass. Bunnen bør være mørk, og kantene tett beplantet, med mye åpent rom i midten. Kjempeguramien trives best i selskap av andre fisk med lignende størrelse og temperament. Den foretrekker algebasert fôr, men tar også kjøttholdig. Kjempegurami legger egg, og hannen bygger skumrede før leken. Den blir også mørkere på farge. Vanndybden i akvariet bør senkes til ca 20 cm, og temperaturen holdes ved ca 28 °C. Etter at eggene er lagt, bør hunnen flyttes til et annet akvarium. Hannen vokter nøye over eggene og kan bli aggressiv ovenfor hunnen hvis hun ikke flyttes. Einsiedeln kloster. Einsiedeln kloster er et benediktinerabbedi i den sveitsiske kantonen Schwyz. Som territorialabbedi er den ikke underlagt noen biskop, men står direkte under paven. Abbeden er derfor medlem av Sveits' bispekonferanse på lik linje med landets seks biskoper. Han er samtidig abbed over Einsiedelns to datterprostier: kvinneklosteret Fahr ved Zürich og herreklosteret St. Gerold i Vorarlberg. Einsiedeln kloster er et kjent valfartssted og var i middelalderen et av Sveits' mektigste klostre. Spesielt den svarte madonnastatuen tiltrekker seg pilegrimer fra mange land. Den nåværende klosterkirken (ferdigstilt 1735) er Sveits' største barokkbygning. Også klosterets omfattende bibliotek ligger i en barokk praktbygning (ferdigstilt 1740). Bøkene overlevde klosterets mange branner siden biblioteket tidligere lå i kjelleren. Det inneholder derfor en rekke verdifulle håndskrifter helt tilbake til 700-tallet. Takmaleriene ble utført av Asambrødrene i perioden 1724–1726. Historie. Klosterets navn ("Einsiedelei" = «eremittbolig») kommer av at dets historie begynner med eremitten Meinrad. Han trakk seg i 835 tilbake fra Reichenau kloster til en eneboertilværelse ved dagens Einsiedeln. Flere munker fulgte hans forbilde, og eremittsamfunnet ble i 934 sammenfattet til et kloster. Allerede få år senere (947) gjorde den tysk-romerske keiseren Otto I klosteret riksumiddelbart. Senest fra 1200-tallet hadde det status som fyrsteabbedi, dvs. klosterets abbed var samtidig tysk-romersk riksfyrste. Klosterets fogder var hertugene av Schwaben, herrene av Nellenburg, Uster og Rapperswil, habsburgene og til slutt schwyzerne. Klosteret ervervet store besittelser i bl.a. Aargau, Bern, Breisgau, Elsass, St. Gallen, Thurgau, Vorarlberg og Zürich. Klosteret var svært velstående og drev og driver bl.a. med hesteavl (rasen Cavalli della Madonna), vinproduksjon og skogbruk. Reformatoren Ulrich Zwingli startet sin virksomhet i Einsiedeln rundt 1518. Senere var imidlertid Einsiedeln kloster et av motreformasjonens sentre. 1798 flyktet klosterets beboere fra franske tropper, men kunne returnere til klosteret i 1803. På det kirkelige plan lå Einsiedeln først under Konstanz bispedømme. Klosteret var immediat, dvs. lagt direkte under paven, fra 1452 til 1467, fra 1512 til 1819 og igjen fra 1907. På 1800-tallet hørte klosteret til Chur bispedømme. Volleyball under Sommer-OL 1984. Volleyball under Sommer-OL 1984. Volleyball var med på det olympiske programmet for sjette gang under OL-1984 i Los Angeles. Det var to volleyballturneringer, en for kvinner og en for menn. Ti herrelag og åtte damelag deltok. USA vant herrefinalen over Brasil og Kina beseiret USA i damefinalen. Disentis/Mustér. Disentis/Mustér er en kommune i Surselva (dvs. den fremre Rhinens dal) i den sveitsiske kantonen Graubünden. Tettstedet ligger på 1130 moh. og er i dag et kjent vintersports- og kursted. Historisk er stedet betydningsfull på grunn av klosteret som ble grunnlagt her på 700-tallet. Gjennom hele middelalderen var Disentis et kulturelt og politisk midtpunkt i Graubünden. Stedet regnes også som det retoromanske språkets sentrum. Av kommunens 2100 innbyggere snakker 75 % retoromansk ("sursilvan"-dialekten) og 20 % tysk. Disentis/Mustér ligger ved foten av to viktige fjellpass: I vest fører Oberalppasset til Urseren (og videre mot Lausanne). I sør går Lucmagnpasset til Ticino (og videre mot Italia). Kommunens offisielle betegnelse siden 1963 er en dobbelform bestående av stedets tyske ("Disentis") og retoromanske navn ("Mustér"). Disentis kloster. Disentis kloster er et benediktinerabbedi i Mustér i Graubünden. Klosteret er Sveits' eldste bestående kloster. Abbediet oppstod i den første halvparten av 700-tallet rundt en tidligere eremittbolig. Det utviklet seg raskt til et viktig kulturelt sentrum. Siden klosteret bevoktet overgangen over det viktige Lucmagnpasset sørover mot Italia, fikk det også storpolitisk betydning: De tysk-romerske keiserne Otto I og Fredrik Barbarossa utstyrte klosteret med en del privilegier. Blant annet ble Disentis et riksabbedi som var verdslig hersker over et 720 km² stort område i bl.a. Surselva, Urseren og Lombardia. Fyrsteabbeden av Disentis var en av grunnleggerne av Grauer Bund i 1395. Dagens klosteranlegg ble bygget i barokkstil mellom 1683 og 1704. Franske tropper ødela klosteret i 1799. Selv om klosteret unngikk sekulariseringen, var dens eksistens truet gjennom hele 1800-tallet. I dag er klosteret bebodd av ca. 30 munker, driver et gymnasium og inneholder flere museer. Willie Thorne. William Joseph Thorne, best kjent som Willie Thorne, (født 4. mars 1954 i Leicester) er en engelsk tidligere profesjonell snookerspiller som i dag jobber som ekspertkommentator for BBC. Thorne fikk sin eneste seier i en rankingturnering i Classic i 1985, da han slo Cliff Thorburn 13–8. Samme år kom han til finalen i UK Championship, hvor han møtte Steve Davis. Thorne lå an til å vinne, men bommet en enkel ball i siste parti og gav dermed Davis muligheten til å vinne tittelen. I verdensmesterskapet i snooker var hans beste resultater kvartfinale i 1982 og 1986. Den beste verdensrangeringen han oppnådde var en syvendeplass i 1987. Han jobber i dag som ekspertkommentator for BBC og var i 2007 med i "Strictly Come Dancing", som er den britiske versjonen av "Skal vi danse". Treholt-saken. Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje. Den 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner av Eidsivating lagmannsrett, for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at han hadde hatt en rekke hemmelige møter i utlandet med KGB-folk som var utvist fra Norge for spionasje, at han hadde avslørt graderte politiske og militære opplysninger til KGB, og at han hadde mottatt store pengebeløp fra Iraks og Sovjets etterretningstjenester, som til dels hadde blitt plassert på hemmelig konto i Sveits. Treholt anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett, men trakk anken under forhandlingene i Høyesterett i 1986, og lagmannsrettsdommen ble dermed endelig. Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste begjæringer om gjenopptagelse i 1988 og 1992. Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker avviste begjæringer om gjenopptagelse i 2008 og 2011. Arrestasjon. Den 20. januar 1984 ble Treholt arrestert på Oslo lufthavn av politiinspektør Ørnulf Tofte med ordene "«Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss»". Treholt var på vei ut til et fly som skulle til Wien, hvor han hadde avtalt å møte KGB-mannen Gennadij Titov, og hadde 66 graderte dokumenter i kofferten. Avhør. I politiavhøret erkjente Treholt at han hadde gitt sovjetiske representanter graderte dokumenter og at han hadde mottatt penger fra dem. Treholts forklarte at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter. Treholt avla langt på vei en innrømmelse det første halve året han satt i avhør av at han hadde oppbevart et stort pengebeløp han hadde fått fra utenlandske etterretningstjenester i sin leilighet. Han erkjente å ha mottatt betydelige beløp fra Iraks etterretningstjeneste Treholt innrømmet allerede i det første politiavhøret også å ha tatt imot penger fra KGB. Treholt undertegnet avhørsprotokollen, men valgte senere å trekke alle uttalelsene. Hans senere forklaring avviker betydelig fra det han sa i dette avhøret, og han mener han led av «tilståelsessyndrom» på avhørstidspunktet. Samtidig er det uenighet om hvor mye penger det ble funnet i kofferten. Politiet mente at de fant 10.000 dollar i kofferten den 17. mai og 30.000 den 22. august, men Treholt har selv medgitt at det kan være mellom 26 og 27 000 dollar i kofferten den 22. august. Treholt hadde hatt flere møter, som han ikke hadde fortalt noen om, med sovjetiske KGB-folk med diplomatstatus i Helsingfors og Wien, bl.a. med Gennadij Titov som var utvist fra Norge etter at han i slutten av 1970-årene var blitt mistenkt for å være føringsoffiser for spionen Gunvor Galtung Haavik. Rettssak. I Treholts opprinnelige rettssak ble det lagt frem fotografier av Treholts attachékoffert med amerikanske dollarsedler i. Treholt og hans forsvarere har med ulike argumenter kritisert dette beviset helt siden den opprinnelige rettssaken. Treholts tidligere forsvarer Arne Haugestad hevdet at det ikke var plass til så mange penger i konvolutten som er avbildet. NRKs reporter Svein Torgersen klarte imidlertid å putte et tilsvarende beløp ned i en slik konvolutt for åpent kamera. I 1982 opprettet Treholt en hemmelig konto i Sveits. I 1984 stod det 52 000 dollar på denne kontoen, tilsvarende flere årslønner på den tiden. Det ble også funnet store kontante pengebeløp i hans leilighet, og dommen slo fast at Treholt bl.a. hadde kjøpt en bil kontant i Tyskland samtidig som hans lønnskonto i Norge vokste. Treholt forklarte selv at disse pengene skal ha stammet fra en stor spillegevinst på et kasino i Wien. I Østerrike må alle som vinner kasinogevinster registreres med offisielle identifikasjonsdokumenter (pass). Først etter at dommen var falt, i januar 1986, fikk norske myndigheter svar på en henvendelse gjort til østerrikske myndigheter, som opplyste at Treholt ikke var registrert på det angjeldende kasinoet i det oppgitte tidsrommet. Lagmannsretten mente at pengene var Treholts motiv, ikke først og fremst bekymring for forholdet mellom Norge og Sovjet, slik Treholt selv forklarer. Dom. Den 20. juni 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at det var sannsynlig at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB. Retten fant det bevist at Treholt hadde mottatt store pengebeløp, tilsvarende flere årslønner på den tiden, både fra KGB og fra Iraks etterretningstjeneste. Treholts forklaring om at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter, ble ikke funnet troverdig av retten. Treholt ble bl.a. dømt å ha gitt KGB informasjon om antall soldater på helgevakt, organisering ved invasjon og beredskapslagre i Norge, bl.a. soneinndelingen av Sør-Norge i forbindelse med en invasjon, plassering av innsatsen, indikatorer for hva som skal til før Norge starter styrkeoppbygging i Nord-Norge, prioriterte områder som skal forsvares i nord og varigheten av norske beredskapslagre med proviant. Treholt gav KGB informasjon om mobiliseringstider, transporttider, planer om NATO-forsterkninger og forflytning av militære styrker, videre om etterretningtjenestens arbeid, forsvarsplanene for Finnmark og Nord-Norge, opplysninger fra norsk-amerikanske samtaler om den strategiske og sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene og på Svalbard, opplysninger om norske vurderinger i norsk-sovjetiske forhandlingene om delelinjen i Barentshavet, opplysninger om Islands militærstrategiske betydning, møtereferater fra møter mellom Norges og USAs utenriksminister om den sovjetiske trusselen, møtereferater fra møter Norges utenriksminister hadde med andre europeiske utenriksministre om sikkerhetspolitiske tema, opplysninger om forhåndslagring av tyngre utstyr for amerikansk marinebrigade, opplysninger om norsk oljeproduksjon og oljepolitikk. I tillegg til fengselsstraffen ble Treholt dømt til inndragning av 1,1 millioner kroner. Treholt ble fratatt stilling og lønn av Stortinget før saken kom opp for retten. Bokutgivelse. Under rettssaken i 1985 utgav Treholt den selvbiografiske boken "Alene". Manuset ble smuglet ut av fengselet og utgitt av Cappelen. Til tross for at en rekke offentlige personer som Gunnar Sønsteby og Gerhard Heiberg oppfordret til boikott av boken, solgte den i et betydelig opplag. Treholt fikk likevel ingen glede av pengene, som ble beslaglagt av retten. Hans kone utgav samme år boken God tur til Paris, som var sterkt kritisk til Treholt, og som også fikk stor oppmerksomhet. Tittelen henspilte på at Treholt hadde sagt at han skulle til Paris da han i virkeligheten skulle til Wien for å møte KGB-agenter. Internasjonal interesse. Treholt-saken ble møtt med voldsom interesse og rettssaken i 1985 ble gjennomført med et stort sikkerhetsoppbud. Nestsjefen i KGBs utenlandsspionasje uttalte i 1992 at arrestasjonen av Treholt ble registrert som tapet av en KGB-agent fra KGBs side. Benådning. Treholt ble benådet i 1992. Gjenopptak av saken. Hans tredje begjæring om å få gjenopptatt straffesaken ble avslått av Gjenopptakelseskommisjonen 15. desember 2008. Jens Evensens oppgjør med Treholt. Jens Evensen var Arne Treholts politiske mentor, og på 70- og 80-tallet fikk Evensen og Treholt stor oppmerksomhet for sitt arbeid med havretten. Arrestasjonen av Treholt førte til et totalt brudd mellom Treholt og Evensen, og den tidligere så medievennlige Evensen trakk seg resten av livet i stor grad bort fra offentligheten. Jens Evensen sa seg ferdig med Treholt-saken i 1989, da han vitnet under en høring om saken i Stortinget. I sitt vitnemål sammenlignet Evensen Treholt med Vidkun Quisling; Evensen, som kjente Quislings sak i detalj fordi han hadde deltatt i rettssaken mot Quisling, uttalte bl.a. at «vi sto overfor det samme spørsmålet (om strafferettslig ansvarlighet) i Quislingsaken». I følge Evensen var Treholt «ikke helt normal» og det var grunnen til at han «endte som landsforræder». Evensen konkluderte likevel med at Treholt, i likhet med Quisling, var strafferettslig ansvarlig. Treholts advokat Arne Haugestad ringte etter at disse uttalelsene ble offentlig kjent til Evensen for å fortelle ham at Treholt ville gå til sak mot ham for ærekrenkelse; Evensen sa «kjør i vei» før han brøt telefonforbindelsen. Treholt gjorde ikke alvor av planene. Evensen avviste tvert Treholts forklaring om at han var «brobygger», og sa at «det tror jeg han bare har brukt som unnskyldning etterpå». Han fortalte også at han hadde reagert med forbauselse da Treholt var «strålende lykkelig» over å få sikkerhetsklareringen "cosmic top secret" (høyeste nivå i NATO-systemet), og at Treholt hadde blitt svært oppskaket over arrestasjonen av Gunvor Galtung Haavik. Evensen roste under høringen også gjennomføringen av rettssaken mot Arne Treholt, og sa at han hadde «den største respekt for den måten hans sak ble behandlet på». Treholts arbeid for gjenopptagelse. Treholt har begjært saken sin gjenopptatt tre ganger, og i tillegg har hans tredje begjæring blitt tatt opp til en ny, totalt sett fjerde behandling. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet begjæringer om gjenopptagelse i 1988 og 1992. I 2005 begjærte Treholt saken gjenopptatt gjennom den uavhengige Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Dette ble avslått i 2008. Spørsmålet om penger Treholt mottok fra utenlandske etterretningstjenester har stått sentralt i alle begjæringene om gjenopptagelse. Treholt tok i mot betydelige beløp fra Iraks etterretningstjeneste og han innrømmet allerede i det første politiavhøret også å ha tatt imot penger fra KGB. Treholt hevdet at både riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad var inhabile, men Kongen i statsråd avgjorde senest i 2007 at de var habile til å behandle spørsmål som gjaldt Treholt-saken, og riksadvokaten bestemte at de fortsatt var habile. Hendelser i 2010 og 2011. I 2010 gikk Treholts advokat Harald Stabell ut i media og krevde gjenopptagelse på nytt. Dette skjedde etter utgivelsen av en bok, "Forfalskningen - Politiets løgn i Treholt-saken" av Geir Selvik Malthe-Sørensen og Kjetil Bortelid Mæland, som hevdet å kunne dokumentere at koffertbildet var arrangert etter arrestasjonen. Riksadvokat Tor-Aksel Busch ba førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og statsadvokat Stein Vale om å vurdere holdbarheten i opplysningene som fremsettes i boken fra 2010. Vale trakk seg siden fra dette arbeidet fordi han har skrevet bok om saken. I september 2010 intervjuer Aftenposten en anonym tidligere spaner i overvåkningspolitiet som som sier at etterforskingslederen en dag kom «inn under lunsjen og sa at nå skulle han i banken og låne dollar for å ta bilde». Grunnen skulle være «fordi vi ikke hadde bevis for spionasje». Den tidligere spaneren sier at han senere ytret til etterforskningslederen at «dette var brudd på strafferettslige regler», hvorpå etterforskningslederen svarte at «det gjelder andre regler for POT». Som svar på indikasjonene om at pengebeviset kunne være falskt uttalte Riksadvokaten at «Vi hadde fremmet tiltale mot Treholt selv om pengebeviset ikke var der. Vi ville ha prosedert saken omtrent på samme måte og jeg tror kanskje resultatet ville ha blitt det samme». Statsminister under Treholt-saken Kåre Willoch uttalte at Treholts skyld ikke avhenger av pengebeviset. Harald Stanghelle mener også at spiondommen mot Treholt ikke sto og falt med det såkalte pengebeviset, og at Treholt ville blitt dømt også uten dette beviset. Han stiller seg imidlertid noe tvilende til om Treholt ville fått så mye som 20 år uten pengebeviset. Arne Strand i Dagsavisen sier derimot at «uten pengebevis er det ingen tvil om at en ny rett må fjerne storspionstemplet som har sittet på Arne Treholt i 25 år». 20. september sier en timesfoto-butikk-eier, Steven Elgesem, til Aftenposten at en ikke navngitt representant for overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at Arne Treholt tilsynelatende pratet med KGBs toppsjef i Norge, Leonid Makarov. Dette oppdraget ble imidlertid ikke utført. Tidligere etterforsker Leif Karsten Hansen bestrider dette siden POT hadde sin egen fotolab på det tidspunktet. 21. september annonserte riksadvokaten at han har «anmodet Gjenopptagelseskommisjonen om å gjenåpne saken de hadde tidligere, og å fortsette undersøkelsene av pengebeviset». I følge Riksadvokaten vil dette arbeidet trolig ta flere måneder, og påtalemyndighetene vil ta stilling til saken først når kommisjonen har avsluttet dette arbeidet. Riksadvokaten avviste også påstander om at han var inhabil, og forklarte at det i Norge er normalt at samme statsadvokat følger samme sak til veis ende. Ifølge Helen Sæter, leder for Gjenopptakelseskommisjonen, ville et eventuelt lovbrudd fra politiets side i etterforskningen (for eksempel fabrikasjon av bevis) være tilstrekkelig grunn for gjenopptagelse av saken. 22. september forteller tidligere utenriksråd Kjell Eliassen til VG at han så bilder av penger fotografert under ransakelser et halvt år før pågripelsen. 24. september bestemte Gjenopptagelseskommisjonen seg for å vurdere Treholt-saken på nytt. 24. september uttalte den tidligere spaneren som snakket med Aftenposten til NRK at «jeg har aldri sagt med sikkerhet at det ble fabrikkert bevis»; han mente pressedekningen hadde bygget på en misforståelse av det han hadde sagt og at «det er mulig at jeg kunne ha sagt det uten å tenke igjennom det». 26. september uttalte tidligere KGB-oberst Oleg Gordievskij, som hoppet av til britisk etterretning på 80-tallet, at Treholt var en viktig sovjetisk spion og at han selv hadde befatning med pengeutbetalinger til Treholt. To NUPI-forskere er skeptiske til Gordievskijs uttalelser. 27. september bekrefter Ketil Lund at Treholts leilighet ble videoovervåket, og at Lundkommisjonen hadde kjent til dette allerede midt på 90-tallet. Denne informasjonen stod ikke i Lundkommisjonens rapport. Begrunnelsen var at spionsaker var perifere i forhold til det som var Lundkommisjonens oppdrag. Høsten 2010 kom det frem at politiets logger viste at det lå parkett på soverommet til Treholt da fotografiet av penger ble tatt der. Treholt hadde hevdet at parketten først ble lagt senere. 16. mars 2011 ble det kjent at påtalemyndigheten innstilte på at Treholts søknad om gjenopptagelse blir avvist for fjerde gang. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad uttalte at «vår konklusjon er at det ikke er noe grunnlag for å gjenoppta straffesaken mot Treholt», og sa også at han var fornøyd med kommisjonens arbeid i saken. Treholts advokat Harald Stabell var misfornøyd. Kommisjonens avgjørelse 9. juni 2011. 9. juni 2011 avgjorde Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker at det ikke var grunnlag for påstandene om bevisfabrikkering, og avgjorde at straffesaken til Treholt ikke blir gjenopptatt. Kommisjonens avgjørelse var enstemmig. Treholt-saken i media. Statsadvokat Stein Vale utgav i 2009 boken "Teppefall i Treholtsaken", som han beskrev som en fullstendig fremstilling av den viktigste hendelsen i Norge under den kalde krigen. I et intervju i Juristkontakt samme år uttalte han at han var overrasket over «i hvilken grad Treholt og hans støttespillere har klart å holde liv i myter og konspirasjonsteorier, knyttet til for eksempel pengebeviset. Det samme med teoriene om forfalskning av dommen. Selv ikke den kriminaltekniske rapporten fra Sverige, som viste at forfalskningsteorien ikke holdt vann, var nok. Alt blir tilbakevist, men likevel ser man at man klarer å drive opinionspåvirkning gjennom media.» I boken om Treholtsaken kommer han inn på «hvordan media fort kan bli et rent mikrofonstativ for domfelte». Også førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kritiserte i 2011 flere medier for å fungere som mikrofonstativ for Treholt. I etterkant av den fjerde gjenopptagelsesbegjæringen til Treholt fikk spesielt Aftenposten sterk kritikk av PST-sjef Janne Kristiansen for ukritisk å ha viderebragt «fullstendig grunnløse påstander om bevisjuks» fra «en kilde som burde vært beskyttet mot seg selv». Kristiansen krevde også at Arne Treholt og hans advokat Harald Stabell ba om unnskyldning for påstandene om bevisfabrikkering, og uttalte: «At en landsforræder gjennom 30 år igjen skal dirigere vårt arbeid og belaste PST på den måten, krever en unnskyldning i anstendighetens navn overfor PST som organisasjon og våre ansatte». Jon Hustad kritiserte i 2011 norske medier for å ha fremmet konspirasjonsteorier i Treholt-saken i 2010–2011, og skrev at «norske medium og norske kommentatorar har i flokk og fylgje teke feil i Treholt-saka [...] i Treholt-saka er det store delar av norsk presse som har vorte avkledde». Han mente at Aftenposten og særlig Harald Stanghelle hadde «gått av skaftet» basert på «ei kjelde som det ikkje fanst prov for at eksisterte». I følge Hustad var det bare to kommentatorer som hadde «stått oppreist heile vegen, Olav Versto i VG og Halvor Elvik i Dagbladet». Ketil Bjørnstad sier på sin side i en kronikk i Aftenposten at Harald Stanghelle fra Aftenposten, Halvor Elvik fra Dagbladet og Olav Versto fra VG mot Treholt har utført et «årelangt karakterdrap, som hele tiden har bygget opp under etterforskningsleder Ørnulf Toftes teori om den kyniske, pengeglade storspionen». Spørsmålet om nedgradering av dommen. Dommen i Treholt-saken ble ikke i første omgang offentliggjort i sin helhet da den inneholder opplysninger som er gradert av hensyn til utenlandske etterretningstjenester. I 2005 la Bergensavisen ut de delene av dommen som ikke var hemmeligstemplet ut på sine nettsider. Sommeren 2011 la PST også ut de hemmeligstemplete sidene. Leppegurami. Leppegurami er en art i gruppen "Trichogaster". Det er en liten ferskvannsfisk som i likhet med andre medlemmer i gruppen er i stand til å puste luft. Den blir opptil 9 cm lang. Hunnen er sølvfarget, mens hannen har tynne røde og blå striper på sidene. Den er populær som akvariefisk. Den har blitt introdusert i Colombia. Leppeguramien er stort sett fredelige, enkle å holde og vel tilpasset et tropisk selskapsakvarium. Den foretrekker planter å gjemme seg under når den føler seg truet. Den eter et utvalg av fôr, som flakfôr, mygglarver og "Artemia". Det anbefales ikke å holde leppegurami sammen med barber og andre finnenappere som kan redusere de trådaktige bukfinnene til stumper. Som andre guramier, bygger hannen et skumrede hvor eggene plasseres. Hannen hos leppegurami er mindre pågående enn hos andre guramier hvis hunnen ikke er klar for lek. Han vokter eggene men ignorerer yngelen. Konstanz bispedømme. Konstanz bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme som eksisterte fra 500-tallet til 1821. Det omfattet store deler av Schwaben og den tyskspråklige Sveits. Med en utstrekning fra Stuttgart i nord til Uri i syd og Rhinen i vest til Iller i øst var det til tider det største bispedømme i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Det omfattet bl.a. 17 000 prester. Bispedømmets 64 dekanater var sammenfattet til de ti erkedekanatene Aargau, Allgäu, Breisgau, Burgund, Illergau, Klettgau, Rauhe Alb, Schwarzwald, Thurgau og Zürichgau. Blant bispedømmets 350 klostre var betydningsfulle (riks)abbedier som Gengenbach, Petershausen, Reichenau, Salem, Schuttern og Tauberbischofsheim. Bispedømmet ble grunnlagt rundt 585 for å kristne alemannerne. Det er usikkert om det var en nygrunnleggelse, eller om det bygget på et tidligere bispedømme i Vindonissa (dagens "Windisch" i Aargau). Konstanz lå opprinnelig under Besançon erkebispedømme, men kom i 780 til Mainz' kirkeprovins. a> (andre geistlige områder er lilla) Fra 1100-tallet var biskopen av Konstanz en fyrstbiskop og dermed samtidig riksfyrste av Det tysk-romerske rike og verdslig hersker over et høystift. Høystiftet var imidlertid vesentlig mindre enn bispedømmets kirkelige utstrekning. Dens usammenhengende besittelser lå på begge sider av Bodensjøen og Oberrhein. Grunnen til at fyrstbiskopen ikke lyktes med å danne et større høystift var at territoriet kom i klem mellom det ekspanderende sveitsiske edsforbundet og de habsburgske besittelsene i Vorderösterreich. Fra 1414 til 1418 var Konstanz skueplass for Konstanz-konsilet. Da den frie riksbyen Konstanz ble reformert i 1526, ble bispesetet flyttet fra Konstanz til Meersburg. Domkapitelet returnerte til Konstanz i 1548, etter at byen hadde blitt innlemmet i Vorderösterreich og gjenkatolisert av habsburgerne. Da Det tysk-romerske rikets geistlige områder ble sekularisert i 1803, falt høystiftet Konstanz til Baden. Konstanz bispedømme ble opphevet gjennom paven i 1821. En av grunnene skal ha vært at han mislikte den liberale Ignaz Heinrich von Wessenberg, som domkapitelet hadde utpekt som etterfølgeren til den siste biskopen, Karl Theodor von Dalberg, som hadde dødd i 1817. Bispedømmets tyske andeler ble delt opp mellom de nyoppretta Freiburg erkebispedømme og Rottenburg bispedømme. Noen mindre, bayerske områder ble slått til Augsburg bispedømme. De sveitsiske områdene tilfalt hovedsakelig Chur bispedømme. Bare Thurgau kom til Basel bispedømme. Konstanz' andeler av Vorarlberg ble lagt under Brixen bispedømme. Cor Scorpii. "Cor Scorpii" er et norsk black metal-band startet av Windirs tidligere keyboardist Gaute Refsnes, han fikk også med to tidligere medlemmer i samme band; Stian Bakketeig og Jørn Holen. Etter at bandet hadde spilt inn demoen, valgte Jørn Holen å forlate bandet på grunn av at han ville fokusere på Vreid. Ole «Vargon» Nordsve ble den nye trommeren. De har hittil gitt ut to plater, en demo (Attergangar) og en full-lengde cd (Monument). Cor Scorpii betyr «Skorpionens hjerte». Metropolitt. Den romersk-katolske kirke. I den romersk-katolske kirke er "metropolitt" betegnelsen for lederen av en kirkeprovins. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et erkebispedømme. De resterende bispedømmene i kirkeprovinsen kalles suffraganbispedømmer. Tidligere var metropolitten overordnet biskopene i suffraganbispedømmene. I dag er alle biskoper i en kirkeprovins som likeberettiget å regne. Metropolitten har bare noen få, begrensete fullmakter som går utover de for «vanlige» biskoper, men disse er ikke lenger av praktisk betydning Metropolitten er berettiget til å bære pallium mens hans oppholder seg i sin kirkeprovins. Den russisk-ortodokse kirke. I den russisk-ortodokse kirken er "metropolitt" betegnelsen for en «overbiskop», som står i rang mellom biskop og patriark. Denne ordningen er nesten uforandret siden oldkirken (se under). Den gresk-ortodokske kirke. I den gresk-ortodokse kirken er "metropolitt" per i dag ensbetydende med biskop. Historie. I oldkirken fantes en biskop i hver by. Biskopene i provinshovedstedene (gresk μητρόπολις ["metropolis"]) var samtidig ledere for kirkeprovinsen, som den gang var sammenfallende med de administrative romerske provinsene. Betegnelsen "metropolitt" kom altså av at de holdt til i «metropolen». De var overordnet de resterende biskopene i provinsen og hadde domsmyndighet som gikk utover suffraganbiskopenes. Kayser-Fleischer ring. __NOTOC__ Kayser-Fleischer ringer er mørke ringer i ytterkant av iris i øyet. Utseende. Ringene som består av kobber avsetninger i overgangen, Limbus corneae, der cornea møter sclera i Descemets membran. De manifesterer seg først som en halvmåne i overkant av cornea, deretter ytterligere en månesigd i underkant for til slutt å danne en hel sirkel. På et sent stadium kan ringene observeres uten hjelpemidler. I tidlig stadium kan en spaltelampe være nødvendig for å avdekke forekomsten av de gyldenbrune eller grønn-gule månesigdene. Lignende tilstander. Kayser-Fleischer rings er tegn på Wilsons sykdom som pga abnormal funksjon i leveren, resulterer i en opphopning av kobber i kroppen og karakteriseres ved cerebral degenerative endringer, lever cirrhose (skrumplever), splenomegali (forstørret milt), ukontrollerte bevegelser, muskelstivhet, psykiske forstyrrelser, dystoni (muskelspenningsforstyrrelser], og dysphagia (svelgevanskeligheter). Kayser-Fleischer ringer opptrer også ved kronisk kobberforgiftning som kan forekomme dersom barn får melk oppvarmet i en kobber eller messingkopp eller fra drikkevann som kan inneholde oppløst kobber. Vedvarende kobberforgiftning fremkaller symptomer som ligner på Wilsons sykdom, så som anemi og lever og nyreskader. Symptomer på kobberforgiftning kan manifestere seg ved forekomst av oppkast, kvalme og brekninger og diare og kan være dødelig. Aggro Berlin. Aggro Berlin er et selvstendig tysk hip-hop plateselskap fra Berlin. Aggro Berlin består av rapperne: Sido, B-Tight, Fler, Tony D, og Kitty Kat. Historie. Plateselskapet ble grunnlagt i 2001, og de første artistene i Aggro Berlin var Sido og B-Tight, kort etter ble også Bushido medlem, som senere skiftet til Universal og etter det til Sony BMG. Aggro Berlin er kjent for å lage musikk med ekstremt aggressive tekster. Tekstene blir kritisert for å være kvinnefiendtlig og homofiendtlig, og tekstene handler mye om sex, dop, våpen og om livet i MV (Märkisches Viertel) som er en bydel i Berlin, og blir av tyske hip-hop artister beskrevet som en ghetto. I 2004 ble Sido's debutalbum Maske solgt over 100.000 ganger på få måneder og nådde Gullstatus i Tyskland, og i september i 2004 fikk Sido Comet-prisen i kategorien for beste nykommer. Siden det er Aggro Berlin et av de mest kjente plateselskapen i Tyskland. Det tidligere Aggro Berlin medlemmet Bushido (også Sonny Black) forlot Aggro Berlin i Juni 2004, og etter det har Bushido laget en rekke "Disstracks" mot Aggro Berlin, spesielt Fler, og også mot de artistene som senere har samarbeidet med Aggro Berlin. Aggro Berlin har også laget mange "Disstracks" mot Bushido og medlemmene av Ersguterjunge. Aggro. Ordet Aggro er tysk slang og betegner en person som har en aggressiv innstilling. Sektenmuzik. Sido grunnla i 2007 plateselskapet Sektenmuzik for Sido og B-Tight's gruppe Die Sekte, Tony D er også medlem i Die Sekte. Operasjon Outland. "Operasjon Outland" (originaltittel: "Outland") er en britisk sciencefiction-, action- og thrillerfilm fra 1981 med Sean Connery i hovedrollen. Filmen blir ofte omtalt som en «Rom-western». Regi og manus er ved Peter Hyams. Handling. O'Neil (Connery) er Marshal på en romstasjon og oppdager at et alarmerende stort antall av arbeiderne har alvorlige psykiske problemer, og etterhvert oppstår det også mystiske dødsfall. Etter en del undersøkelser får han greie på at romstasjonens gruvesjef Sheppard (Boyle) selger narkotika til de ansatte. Når stasjonssjefen får greie på at O'Neil er på sporet sørger han for å få fløyet inn noen leiemordere. Om filmen. Filmen fikk en beskjeden kommersiell suksess og spilte inn ca $17 millioner da den gikk på kino i USA. "Outland" har fått beskjedene 57% på Rotten Tomatoes (mars 2008). "Outland" ble nominert til en Oscar for beste lyd i 1982. Territorialabbedi. Et territorialabbedi er et abbedi som overtar enkelte funksjoner som ellers er forbeholdt bispedømmer. Territorialabbeder har f.eks. samme domsmyndighet som biskoper, men har ikke myndighet til å prestevie. De er heller ikke underlagt noen biskoper, men er immediate, dvs. står direkte under paven. Mens det før fantes et stort antall territorialabbedier med til dels store geografiske utstrekninger, har både deres antall og de gjenværende territorialabbedienes størrelse blitt sterkt redusert etter andre Vatikankonsil. Eksempsjon. I den katolske kirke innebærer eksempsjon at en institusjon eller en person blir løst ("eksemptert") fra biskopens eller metropolittens kirkerettslige overhøyhet. De kan i så fall stilles under en spesielt utpekt embedsmann eller (vanligvis) direkte under paven. I det siste tilfellet kalles institusjonen immediat («umiddelbar»). Institusjoner som kan bli eksempterte, er bispedømmer, klostre og ordener. Eksempler på immediate bispedømmer er Oslo katolske bispedømme og samtlige bispedømmer i Sveits. Immediate klostre kalles territorialabbedier, f.eks. Einsiedeln kloster. Volleyball under Sommer-OL 1988. Volleyball under Sommer-OL 1988. Volleyball var med på det olympiske programmet for sjuende gang under OL-1988 i Seoul. Det var to volleyballturneringer, en for kvinner og en for menn. Tolv herrelag og åtte damelag deltok. USA vant herrefinalen over Sovjetunionen og Sovjetunionen beseiret Peru i damefinalen. André Ulla. André Ulla (født 28. april 1973 i Valderøy) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Brumunddal Fotball. Ulla har stått i mål for fotballklubbene IL Valder, Aalesund FK, HamKam, Sogndal, Eik-Tønsberg, Skeid og Kongsvinger. Han er utdannet fengselsbetjent. I tenårene var Ulla ansett som en av Norges største keepertalenter og han fikk en rekke landskamper for aldersbestemte lag, til og med det norske U-21 landslaget. Afte. After eller aftøs stomatitt (aftøse sår) - mer folkelig: munnskold eller bare skåll - er tilbakevendende runde til ovale, overflatiske, myke, gulhvite blemmer eller sår på tungen, i ganen, i munngulvet, på innsiden av kinnene eller leppene. De er vanligvis 2-8 mm i diameter men kan bli mye større, oftest med en rød slimhinne like utenfor. Såret er vondt ved minimal irritasjon. Det er oftest ett enkelt sår, men i sjeldne tilfelle kan det sees flere after i munnen samtidig. Såret forsvinner vanligvis etter et par uker uten å etterlate seg arr. Årsaken til after er ukjent. Tilstanden forekommer hyppigere i enkelte familier, noe som kan tyde på både arvelig og miljømessig sammenheng. Tilstanden kan muligens skyldes en virusinfeksjon. Men hos de aller fleste finner man ingen underliggende forklaring på at de utvikler after. Lokale skader og stress er antatt å kunne være utløsende faktorer. Tilstanden er i noen tilfeller forbundet med kroniske sykdommer som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, cøliaki. Noen studier tyder på at tilstanden er forbundet med lave verdier av jern, vitamin B12 og folsyre, mens andre studier ikke kan bekrefte det. After er vanligere blant ikke-røkere. En lang rekke faktorer er foreslått å kunne utløse utbrudd av after blant disponerte individer, men bevisene for deres årsaksrolle er tynn. Afte må skilles fra munnsår av andre årsaker som herpes og andre munnsår. Behandling. De fleste har såvidt milde plager at behandling ikke er påkrevd. Hensikten med eventuell behandling er å lindre plagene. Det finnes imidlertid ingen effektiv kur. Det anbefales å slutte med tannkrem som inneholder detergenter (oppløsningsmidler). Detergenter kan løse opp proteiner i spyttet, og på den måten nedsette den beskyttende effekten av slimet på munnslimhinnen. Det anbefales at du bør bruke en fluortannkrem uten laurylsulfat eller andre sterke detergenter (f.eks. Zendium, Denivit og SiKo). Unngå også skader på munnslimhinnen fra bruk av hard tannkost. Noen maner også til forsiktighet med inntak av sure drikker (f.eks. brus) og hard mat som kan lage rifter i munnslimhinnen. Dersom tilstanden er ekstra plagsom, finnes det midler som kan forsøkes, men den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt av disse midlene er ikke overbevisende. Eksempelvis kan lokalbehandling med salve som inneholder kortison (betennelsesdempende virkning) forsøkes (reseptbelagt). Du kan også få resept på lokalbedøvende gel som kan smøres på sårene. Skylling med vanlig munnskyllevann som inneholder klorhexidin, kan muligens forkorte forløpet av plagene noe. I sjeldne tilfeller med svært plagsomme symptomer kan man benytte glukokortikoider (kortison) i tablettform. Et kjerringråd er også å legge geitost på såret. Volleyball under Sommer-OL 1992. Volleyball under Sommer-OL 1992. Volleyball var med på det olympiske programmet for åttende gang under OL-1992 i Barcelona. Det var to volleyballturneringer, en for kvinner og en for menn. Tolv herrelag og åtte damelag deltok. Brasil vant herrefinalen og Cuba damefinalen. Kolgujev. Kolgujev (russisk: Колгуев, nenetsisk: Холӈгов) er ei øy i det sør-østlige Barentshavet, 75 km fra nærmeste punkt på fastlandet, på Kaninhalvøya, og tilhører det autonome distriktet Nenetsk. Øya er 3 496 km² stor, nesten rund med en diameter på omkring 80 km. Hovedinntrykket er et vidstrakt tundralandskap, som her og der er utfylt med lave morener. Høyeste punkt er "Gora Paarkov-Sarlopy", 166 moh. Vegetasjonen er arktisk, over et lag av permafrost. Selv i de varmeste sommerne blir bakken bare opptint i den øverste meteren. Faunaen består foruten reinsdyrene av rødrev, fjellrev og sjøfugl. På flere steder langs kysten finnes det guano i flere meters tykkelse. Første koloniseringsforsøk av øya skjedde i 1767 av en gruppe russere, som omkom vesentlig av skjørbuk. Omkring 1840 ble øya befolket av nenetser, som tok opp reindrift som hovednæring. Den eneste landsbyen heter Bugrino, og befinner seg på sørøstkysten med 200 innbyggere. Ved Bugrino ble det åpnet en småflyplass i 2002. Det er påvist forekomster av olje og gass. Volleyball under Sommer-OL 1996. Volleyball under Sommer-OL 1996. Volleyball var med på det olympiske programmet for niende gang under OL-1996 i Atlanta, og sandvolleyball var med for første gang. Det var fire volleyballturneringer, to for kvinner og to for menn. Tolv herrelag og åtte damelag deltok i innendørsturneringen, mens det i sandvolleyballturneringen deltok 24 herrelag og 18 damelag. I innendørsturneringen var det Nederland som vant herrefinalen over Italia og Cuba beseiret Kina i damefinalen. I sandvolleyballturneringen vant USA herrefinalen og Brasil vant damefinalen. Cathy Freeman. Catherine Astrid Salome Freeman (født 16. februar 1973) er en tidligere australsk friidrettsutøver. Hun spesialiserte seg på 400 meter, og vant gull på distansen under OL 2000 i Sydney. Jeppe Kofod. Jeppe Sebastian Kofod (født 14. mars 1974 i København) har siden 11. mars 1998 vært folketingsmedlem for Bornholms Amt for Socialdemokraterne. Bakgrunn. Student fra Bornholms Amtsgymnasium i 1994. BA scient.soc. fra RUC i 2004. Lærer på Nexø Ungdomsskole 1993–1994 og på Svaneke Skole 1995–1996. Borgerlig karriere. Tok permisjon fra Folketinget i juli 2006 for at reise til USA, hvor han skal gjennomføre en mastergrad på the John F. Kennedy School of Government ved Harvard University. Han ble Master of Public Administration. Politisk karriere. Bestyrelsesmedlem i Danmarks Elev Organisation 1990–1992, i Danske Gymnasieelevers Sammenslutning 1992–1994 og forretningsudvalgsmedlem i Operation Dagsværk 1992-94. Formand for DSU på Bornholm og medlem af DSUs forretningsudvalg 1996-98. Partiets folketingskandidat i Bornholms Amtskreds fra 1995. Trakk seg 25. mars 2008 fra posten som Sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann etter at det hadde kommet frem, at han få dage tidligere hadde hatt et seksuelt forhold til en 15-årig pike under et DSU-påskekurs på Esbjerg Højskole. 2. april 2008 Jeppe Kofod var gjenvalgt som folketingskandidat. Og 13. august samme år ble han Sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann igjen. I august 2009 ble Jeppe Kofod medlem av Det europeiske saker. Bibliografi. »Dansk udenrigspolitik – socialdemokratiske pejlemærker«, 2003. »Nye vinde, nye veje«, 2002 Vandringsmannen. Vandringsmannen ("The Wanderer") er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i "Exeterboken". Det dateres tilbake til en gang fra før andre halvdel av 900-tallet da "Exeterboken" ble skrevet ned, men diktet var antagelig en del av en muntlig litterær kultur som strekket seg flere hundreår tilbake i tid før det ble nedskrevet. "Vandringsmannen" er et gjennomgående sørgmodig dikt, og er i den forstand en elegi, et klagedikt, hvor fortelleren i første person sørger over i sin herre og slekt som nå er død, forteller både om sin sorg og hans stridigheter med å finne sin veg i verden. Allerede innledningsvis nevner han at «jeg vet meget vel at det er en edel skikk hos mannen at han skjuler sin smerte, holder sin pine for seg selv, hva den enn består i», men straks etter gjør han seg selv til skamme over denne edle skikk, og begråter sin skjebne i denne smertefulle tiden hvor han har trasket «møysommelig på utlendighets stier», «skilt fra fedreland og skilt fra edle frender». Vandringsmannens visjon og hans erindringer tjener til å fremme smerten av å bli etterlatt for seg selv, og han finner til slutt en erkjennelse hvor han «med visdom i hjertet» ser seg selv i en større sammenheng. Hans egen smerte er knyttet at livet på jorden er forgjengelig og vil ta slutt, men det eneste som ikke er forgjengelig er «botemiddel for sin nød» som er «hos vår Fader i himmelen, der vår faste borg er å finne». Koblingen til «jordens ære» er presentert som uunngåelig og i kontrast til frelse gjennom tro på Gud som blir introdusert halvveis ut i diktet. Foruten det opplagte reisemotivet er det to merkbare elementer i diktet: bruk av motivet «krigens udyr», og formularen «ubi sunt», latin for «hvor er de?» «Krigens udyr» eller «kampens beist» er her moderert til inkluderte de tradisjonelle dyrene som forbindes med slagmarken som ørnen, ravnen og ulven, men også «en tårevåt kriger gjemte en tredje i jorden». Antagelig henspiller den tårevåte på diktets forteller. I J. R. R. Tolkiens roman "Ringenes herre", i kapittel seks av "De to tårn", synger Aragorn en sang av Rohan som begynner med «Where now the horse and the rider? Where is the horn that was blowing?» Denne sangen er parafrase av et avsnitt fra "Vandringsmannen" som nevnt over. "Vandringsmannen" beskriver sin ensomhet og lengter etter skinnende dager i fortiden, og konkluderer med en henstilling om å gi seg hen til Gud, «vår faste borg er å finne». Det har blitt hevdet at den kristne oppfordringen er et senere tillegg som er blitt klistret på diktets avslutning. Det har blitt gjort forsøk på å finne diktets opprinnelige førkristne kjerne, men slike rekonstruksjoner blir i dag betraktet som meningsløse. Diktet må betraktes i den form som det foreligger. Det har også vært en diskusjon om hvor mange «stemmer» som gjør seg gjeldende i diktet, er det en monolog eller dialog? Det er ingen tegnsetting i diktet som gir hentydninger og anførsler finnes kun i moderne gjengivelser. Diktets struktur består av med fire trykkbetoninger, delt mellom andre og tredje trykkbetoning av en pustepause eller cecur. Som de fleste angelsaksiske dikt er det skrevet med bokstavrim. "Vandringsmannen" er omdiskutert i henhold til mening, opprinnelse og oversettelsen av de mange flertydige ord. Sekundærlitteraturen er omfattende, og enhver lesning av diktet vil alltid være personlig betont slik det også er med andre angelsaksiske dikt. Brulandsvellene. Brulandsvellene er Førdes nyeste tilskudd av handleområder. Det ligger øst for Førde sentrum i retning Jølster. Her har de store gigantene Coop Extra, Plantasjen, SparKjøp og Biltema etablert seg. Høsten 2009 flytta også Elkjøp og Jysk inn i eit nytt bygg der. Falangistpartiet (Libanon). Katai'b, Kataeb (arabisk:), mest kjent som Falangistpartiet, er et libanesisk parti som ble grunnlagt av Pierre Gemayel i 1936. Det var opprinnelig en maronittisk ungdomsbevegelse som fikk sitt navn fra det spanske fascistiske partiet med samme navn. Partiets militære gren stod bak en rekke massakrer og terrorhandlinger under den libanesiske borgerkrigen i 1975–1990. Partiet støttes først og fremst av kristne maronitter. Retriever Norge. Retriever Norge AS er et norsk medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever er eid av NTB og Tidningarnas Telegrambyrå. I dag er Robert Söderling direktør i Retriever Norge. Selskapet tilbyr arkivsøk i 80 norske aviser og tidsskrifter, med over åtte millioner artikler. Arkivet er også kjent under navnet Atekst, som opprinnelig var Aftenpostens digitale artikkelarkiv. Man kan i tillegg søke digitalt i VGs arkiv tilbake til 1945. Ettersom nettavisene ofte publiserer kortversjoner av papiravisene eller andre nyhetssaker, er Retriever en mer komplett kilde til det norske mediebildet. Søketjenestene er en betalingstjeneste. Det har høstet kritikk at innholdet i Retriever er gratis i analog form, men koster penger i digital form. I tillegg til arkivsøk i Atekst har også Retriever medieovervåking av omtrent alle norske aviser og tidsskrifter, samt medieanalyse. Retriever-konsernet. Morselskapet er Retriever AB som eier 100% av Retriever Norge AS. Retriever Norge AS eier 100% i Retriever AB eier også selskapene, Mediearkivet AB og Retriever Information AB. Retriever AB er i sin tur eid av NTB og Tidningarnas telegrambyrå med henholdsvis 34% og 66% Klassefienden. Klassefienden er et begrep som stammer fra den marxistiske klasseteorien, som definerer klasse som grupper av mennesker som på grunn av deres økonomiske og politiske mål er motstandere i klassekampen. I følge klasseteorien finnes det i vår tid hovedsakelig to klasser: De som besitter (eier) produksjonsmidlene dvs. jord og kapital, og de som kun eier deres arbeidskraft – arbeiderklassen eller proletariatet. "Klassefienden" kan som betegnelse for en person eller gruppe av personer brukes som en anklage, men som regel brukes det rent analyserende og har til formål å understreke klassemotsetningene, uten at det pekes på enkeltpersoner. Etter murens fall og Sovjetunionens oppløsning har begrepet stort sett glidd ut av språket. Språkbruk i DDR. Kommunistregimet i DDR brukte begrepet «klassefienden» for å betegne alle demokratiske og andre «kapitalistiske» stater. Også personer som motsatte seg det kommunistiske styret eller ble mistenkt for dette kunne bli betegnet som «klassefiender». Vest-Tyskland ble som regel omtalt som «klassefienden», evt. som «fascistene og militaristene» e.l. Katajsk. Katajsk (russisk: Катайск) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger ved elva Iset (ei sideelv til Tobol), rundt 200 km nordvest for Kurgan. Innbyggertall: 15 836 (folketelling 2002), 16 789 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1655 av russiske utforskere som "Katajskij" (russisk: Катайский). Bystatus ble innvilget i 1944. Sjtsjutsje. Sjtsjutsje (russisk: Щучье) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger ved Sjtsjutsjesjøen, rundt 170 km vest for Kurgan. Innbyggertall: 10 700 (est. 2005), 10 602 (folketelling 2002) Bosetningen er kjent siden 1750. Bystatus ble innvilget i 1945. Det er et stort arsenal av kjemiske våpen i byen. Kurtamysj. Kurtamysj (russisk: Куртамы́ш) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger ved elva Kurtamysj, rundt 80 km sørvest for Kurgan. Innbyggertall: 18 154 (folketelling 2002), 19 155 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1745 som en befestning ved elva Kurtamysj. Etter 1762 blir den referert til som slobodaen "Kurtamysjskaja" (russisk: Куртамы́шская). Bystatus ble innvilget i 1956. Makusjino. Makusjino (russisk: Макушино) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger rundt 125 km øst for Kurgan. Innbyggertall: 9 900 (est. 2005), 9 942 (folketelling 2002), 10 535 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på 1600-tallet. Bystatus ble innvilget i 1963. Karl Barth. Karl Barth (født 10. mai 1886 i Basel, død 10. desember 1968 i Basel) var en sveitsisk evangelisk-reformert teolog med stor innflytelse på 1900-tallets teologi. Pave Pius XII beskrev ham som den største teolog siden Thomas Aquinas. Barth var påvirket av blant andre Martin Luther, Johannes Calvin og Søren Kierkegaard. Barth avviste – i motsetning til Friedrich Schleiermacher og den klassiske Liberalteologien – tanken om en «naturlig» vei til Gud, det være seg gjennom religion, politikk eller gjennom annen menneskelig innsats. Teologien og det kristne vitnesbyrdet må alene ta sitt utgangspunkt i Guds Ord (se "kerygma") og Guds selvåpenbaring i Jesus Kristus. Barths viktigste verk, på over 9000 sider, er det ufullendte "Kirchliche Dogmatik" ('Kirkelig dogmatikk', 1932–67, KD), som utgjør fire bind med tretten deler. Barth regnes som den viktigste representanten for dialektisk teologi. Teologisk utdanning: Den liberale teologis fremgang. Barth ble født i 1886 som eldste sønn til teologiprofessoren Fritz Barth (1856–1912) og Anna Katharina Barth (1863-1938, født Sartorius). Han hadde to yngre brødre, Peter og Heinrich, og to søstre, Katharina og Gertrud. Sin barndom tilbragte Barth i Bern, der hans far hadde vært universitetsprofessor i Kirkehistorie og Det nye testamentet siden 1889. I tidsrommet 1904 til 1909 studerte Barth protestantisk teologi i Bern, Berlin, Tübingen og Marburg. Han studerte først i Bern, mellom 1904-1906. Han ønsket opprinnelig å fortsette studiene i Marburg under Wilhelm Hermann, men under farens innflytelse ble det Berlin (faren hadde opprinnelig ønsket at han skulle studere enten i Greifswald eller Halle). I Berlin studerte han mellom 1906-1907 under Adolf von Harnack (1851–1930), den viktigste representanten for klassisk liberal teologi, samtidig som han begynte å lese Friedrich Schleiermacher. I 1907-1908 studerte han i Tübingen under Adolf Schlatter, men endte til slutt opp i Marburg i 1908. Der fikk han endelig studere under Wilhelm Herrmann (1846–1922), en særpreget representant for nykantiantismen i tradisjonen etter Albrecht Ritschl. Etter et kort vikariat som pastor i den lille alpebyen Porrentruys i det nordvestlige Sveits, dro Barth tilbake til Tyskland og Marburg for å studere Immanuel Kant og Friedrich Schleiermacher, som hver på sin måte hadde preget den protestantiske teologien sterkt. Mens han studerte i Marburg arbeidet han som redaktørassistent for «Christliche Welt», et protestantisk tidsskrift utgitt av Martin Rade (1857–1940). 1909 blev Karl Barth hjelpepastor (fr. "pasteur suffragant") i den tysktalende menigheten i Genève. Der møtte han, og forelsket seg, i sin senere kone Nelly Hoffmann (1893–1976). Hun var en tidligere konfirmant av Barth og en begavet fiolinist. De giftet seg i 1913 og fikk etterhvert 5 barn (4 gutter og 1 jente). I løpet av tiden som pastor i Safenwil (1911–1921), i en bonde- og arbeidermenighet i det nordlige Sveits, begynte Barths egen teologi å modnes. Konfrontert med de sosiale problemer på stedet, engasjerte han seg for arbeidernes kår og deltok i opprettelsen av den lokale fagforening. Gjennom sin livslange venn Eduard Thurneysen kom Barth i kontakt med datidens mest framtredende «religiøse sosialister» i Sveits, Hermann Kutter (1863–1931) og Leonhard Ragaz (1868–1945). I 1915 besøkte han dessuten Christoph Blumhardt (1842–1919) som gjorde et dypt inntrykk på ham, og dette møtet preget hans egen tenkning sterkt. Kort tid etter ble Barth medlem av Sosialdemokratene og stod for synspunktene i Zimmerwaldkonferansens manifest. «Guds-Ord-teologi»: Teologisk gjennombrudd. Barth fant ingen hjelp til å forstå romerbrevsteksten hos sine liberalteologiske lærere, men blant «biblisister» som August Tholuck, den danske eksistensialisten Søren Kierkegaard (1813–1855) og reformatorene Martin Luther og Johannes Calvin. Først nå oppdaget og erfarte han det levende gudsordet gjennom Bibelen. Da et forlag i Bern lot publisere hans teologiske Romberbrevskommentar i 1919, fant boken et stort publikum og et entusiastisk gjensvar. Lesere som Emil Brunner, Barths senere meningsmotstander, fant her med nye ord den reformatoriske Guds-, menneske- og trosforståelse. Imidlertid begynte Barth allerede i 1920 en nybearbeiding av Romerbrevskommentaren, den utkom i 1922 og regnes som den viktigste utgaven av kommentaren. Hans to kommentarer gjorde den sveitsiske pastoren viden kjent og markerte i teologihistorien en ny epoke. Den gamle liberale teologien hadde mistet sin kraft ved inngangen til 1900-tallet, og i stedet var det en dialektisk «Guds-Ord-teologi» som inntok scenen. Barth ble i 1921 kalt til Honorarprofessor i Göttingen, til en lærestol som var opprettet for ham. Han var ikke forberedt på en akademisk forsker- og undervisningstjeneste, men gjennom intensive teologiske studier lyktes det ham å frembringe forelesningsmanuskript på kort varsel. I oktober 1922 holdt han i Aarau sitt berømte foredrag «Das Wort Gottes als Aufgabe der Theologie» («Guds ord som teologiens oppgave»). Og allerede i 1925 mottok han den første æresdoktorgraden (doctor honoris causa) fra universitetet i Münster. Begrunnelsen var «hans mangfoldige bidrag til revisjonen av de religiøse og teologiske problemstillinger». I 1925 fulgte Barth et kall fra Münster og ble ordinær professor i systematisk teologi. I 1924 ble han kjent med en Røde Kors-søster som var interessert i teologi, Charlotte von Kirschbaum (1899–1975). De blev forelsket, og i 1929 flyttet hun inn i familien Barths hus. Hun ble hans språk- og sakkyndige medarbeider ved forfattingen av flere verk. Situasjonen i Barths hjem var vanskelig helt til hennes død. Under sin lærertjeneste i Marburg skrev Barth flere bibelske kommentarer og sine første systematisk-teologiske bidrag. I 1930 ble han kalt til et ordinært professorat ved universitetet i Bonn, og mens han var der utgav han i 1931 "Fides quaerens intellectum" (Tro som søker forståelse), en bok om Anselm av Canterburys gudsbevis. Selv om han regnet det til et av sine viktigste verk forble det lite kjent. Samme år meldte hans seg inn i det tyske sosialdemokratiske parti (SPD) for å tydeliggjøre sin opposisjon til overstatlighet og nasjonalisme. I 1932 kom det første delbindet av Kirkelig dogmatikk (Kirchliche Dogmatik) ut; Barths hoved- og livsverk. Bekjennelseskirken og krigen. Barth har i ettertid vurdert dette som en feil, ettersom det tidlig hadde vært nødvendig med et felleskirkelig defensiv overfor Adolf Hitler. Han har også blitt kritisert i ettertid for sin tilbaketrukkenhet, blant annet av Paul Tillich. Samme år, i 1932, har han sin berømte disputt med Emil Brunner. Disputten handlet om muligheten for naturlig åpenbaring, noe Barth avviser emfatisk med sitt skrift «Nein!» («Nei!»). I dag er erklæringen fra Barmen en del av den evangeliske kirke i Tysklands (EKD) offisielle bekjennelsesgrunnlag. I Norge har ikke Kirkens grunn oppnådd samme status. Barth ble, sammen med Martin Niemöller, Karl Immer og Hermann Albert Hesse, valgt inn i Riksbroderrådet, Bekjennelseskirkens ledelsesgruppe. Disse fire trådde imidlertid tilbake fra deres poster allerede i november 1934, etter at Riksbroderrådet sammen med de intakte regionskirker fra Hannover, Württemberg og Bayern innsatte den provisoriske kirkeledelsen som andre ledelsesgruppe for Bekjennelseskirken. Etter at ledelsespørsmålet ble avgjort på synoden i Augburg, trådde Niemöller, Immer og Hesse på ny inn i Riksbroderrådet, men ikke Barth. I mellomtiden hadde Barth mistet sitt professorat i Bonn, ettersom han ikke ville avlegge troskapsed til Føreren, og var flyttet til Basel i Sveits. Han var bare i stand til å avlegge eden med tillegget «... i den grad jeg som evangelisk kristen kan stå til ansvar for den». På den andre synoden i Berlin-Dahlem i oktober gikk Barth til sterkt angrep på de kristnes taushet overfor statens jødeforfølgelser og andre rettsbrudd. Derfor ble han tvunget til å vende tilbake til Sveits i 1935. Han ble professor i systematisk teologi i Basel, og var der frem til 1962. Han ønsket å «alltid betrakte Bekjennelseskirken sak som sin egen sak, og følge dens fortsettelse, hvordan den enn skulle arte seg, slik som kristne fra nær og fjern skal følge sin Herres sak». Dette gjorde han fra 1938 til 1945 gjennom tallrike foredrag, brev og innlegg til ulike myndigheter, som f.eks. opphold til jøder som flyktet fra Tyskland. Disse tekster ble senere publisert under tittelen "«Eine Schweizer Stimme 1938-1945»" (1945, «En sveitsisk røst»). I denne ånd skrev han likeledes i 1941 sitt berømte brev til de kristne i England, det såkalte "This Christian Cause, A Letter to Great Britain from Switzerland", hvor han ba dem i Kristi navn om å stå i mot Hitler. Barth opplevde således Storbritannias opptreden ved Münchenkonferansen i 1938 som et stort svik og gjennomgikk trening som soldat. I motsetning til hans elev Dietrich Bonhoeffer, som deltok i motstanden mot nasjonalsosialismen ut i fra Barmendeklarasjonen, opplevde Barth aldri å måtte sette sitt liv på spill i møte med nasjonalsosialistene. Barth har senere betraktet dennes forsøk på tyrannmord som etisk legitim, og Bonhoeffers død like før krigens slutt gikk sterkt inn på ham. Kamp for forsoning og mot restaurasjon og opprustning etter 1945. Barth ble akademisk rehabilitert i Tyskland og holdt igjen, etter 1946, gjesteforelesninger i Bonn og Münster. Parallelt med dette fortsatte han sitt teologiske arbeide og skrev flere delbind i sin «kirkelige dogmatikk», fremfor alt læren «Skapelsen» (KD III) og læren om «Forsoningen» (KD IV). Samtidig iakttok han oppmerksomt tidens hendelser og kritiserte tidlig gjenopprettelsen av statskirkene i Vest-Tyskland. Sammen med Hans Joachim Iwand supplerte han EKDs ukonkrete syndsbekjennelse fra Stuttgart med en konkret bekjennelse av kirkens svikt i keisertiden og Weimarrepublikken. I denne syndsbekjennelsen, kjent som «Darmstädter Wort» («Ordet fra Darmstadt»), fra 1947 betegner Barth marxismen som en legitim påminnelse for de kristne om de dødes oppstandelse og Gudsrikes dennesidighet. Nå bekjempet han energisk den kristne antikommunismen i en gryende kald krig og holdt fast på visjonen om en demokratisk sosialisme. Barth deltok også aktivt i kampen mot opprustningen til begge de tyske statene, men spesielt mot opprustningen med atomvåpen. Han gikk til hardt til angrep på atomopprustningens drivkraft NATO på «Volkstrauertag» («Folkets minnedag») i 1954. På langfredag i 1957 formante han verdens folk til å reise seg mot trusselen fra atombevæpning i begge blokker, og i januar 1958 oppfordret han kirkene til en blokkoverskridende trosbekjennelse mot alle masseødeleggelsesvåpen. Han så disse, i likhet med den totalitære Hitlerstaten, som et angrep på den kristne tros fundament, som kirken – i likhet med etter 1933 – må si entydig og umiskjennelig nei til. Overfor den nye evangelikale bevegelse «Ikke noe annet evangelium» (jf. Gal. 1,7) holdt Barth avstand og oppfordret bevegelsen i 1965 til å ta en tydelig stilling mot USAs Vietnamkrig. Barths teologiske begrunnelse for avvisning av atomvåpen som avskrekkingsmiddel ble i 80-tallets avrustningstrid på ny aktuell, da den reformerte forbund i 1981 tok opp bekjennelsesspørsmålet. Dette ble påny avvist av EKD i 1982, med flertall slik som i 1958. Det siste semesteret som ordinær professor, våren 1962, underviste han i dogmatikk (Innføring i evangelisk teologi) og om nattverden. 1. mars 1962 gikk Barth av og holdt sin avskjedsforelesning, temaet var «Kjærligheten» og ble avsluttet med «Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd». De siste år. I 1962 reiste Barth gjennom USA, hvor han bl.a. holdt foredrag på University of Chicago og på Princeton Theological Seminary. Han fikk møte bl.a. Billy Graham og Martin Luther King, og deltok i i en gudstjeneste med de i universitetskapellet den 29. april 1962. Mens han var i USA ble Barth æret med forsiden av en utgave av Time Magazine (), med overskriften «Teolog Karl Barth» og et sitat «Målet med det menneskelige liv er ikke døden, men oppstandelsen». I 1963 ble han innbydd av Vatikanet til det andre Vatikankonsil som observatør, men ble tvunget til å takke nei på grunn av sykdom. I 1966 reiste Barth till Roma og fikk møte pave Paul VI og kardinal Alfredo Ottaviani for lange teologiske diskusjoner. Han forteller om dette i sitt verk "Ad limina Apostolorum" (bokst.: «til apostlenes [Paulus og Peters] dørsteg»). Han kritiserte skarpt den katolske innordningen av jødendommen som en «religion blant andre religioner», såvel som forbigåingen av islam, og formante allerede da til en pavelig syndsbekjennelse for korstogene og inkvisisjonen. Flere operasjoner og lange sykehusopphold avbrøt Barths arbeid med sin «kirkelige dogmatikk», slik at hans hovedverk ble uferdig. Likevel hadde han fra 1966 til 1968 seminarundervisning ved det teologiske fakultet i Basel. Den siste teologiske ytringen han gav omhandlet Israel. På slutten av sitt liv hadde Barth stiftet et gledelig vennskap med forfatteren og dramatikeren Carl Zuckmayer, og i 1977 ble det utgitt en brevsamling fra deres brevveksling (redigert av Hinrich Stoevesandt). Den 8. desember 1968, andre søndag i advent, tilbrakte Barth sammen med sin hustru. De hadde besøkt, slik som de pleide,om søndagene, Charlotte von Kirschbaum på pleiehjemmet. Den 9, desember arbeidet han hele dagen på et foredrag og snakket i telefonen om kvelden med Eduard Thurneysen, sin venn og kollega gjennom 60 år. Neste morgen tenkte hans hustru å vekke ham med Mozarts musikk, men det var ikke mulig å vekke ham. Han hadde ubemerket sovnet inn i løpet natten, og lå nå som om han sov. En teologiske gigant var borte. Oversikt. Karl Barth fant sitt teologiske språk gradvis ved å lytte til Bibelen. Bare der fant han Guds ord bevitnet for alle mennesker: Jesus Kristus er for ham alene dette ord. Men den samme Gud har seg allerede i frelseshistorien til det utvalgte folk, Israel, åpenbart. Dette var nøkkelen for Barth til å forstå Det nye tesamente. Ettersom Jesus Kristus oppfyller Guds «uoppsagte pakt» med Israel, har han inkludert menneskeheten. På den måten får menneskene del i de Israels løfter som Israel har mottatt. Derfor, og på det grunnlag, kan vi i de øvrige verdenshendelser oppdage «sanne ord»: ikke uavhengig av Jesus Kristus, men ikke bare i ham. I tredje del av sin forsoningslære (IV, 3) betoner Barth derfor Kirkens nødvendige offentlighet for «lys», som «lyset» som den menneskeblevne Gud bringer til syne i verden. Disse aspekter lar seg ikke skille fra hverandre i Barths teologiske tenkning, men han betonte ikke alle på samme tid, men knyttet til de problemstillinger som samtiden brakte opp. I begynnelsen står Guds ords «dom» – negasjonen- i forgrunnen. Han betoner den radikale krise, som utløser det utilgjengelige og kommende Guds rike i den selvforskyldte krig som kontrollerer de menneskelige fellesskap. På slutten betoner han enda sterkere den universelle bredde i Jesus Kristi usynlige herredømme i verden. Kjernen i begge, både begynnelsen og slutten, er forsoningshendelsen mellom Gud og menneske i Jesus Kristus. Denne «posisjon» svekker Barths radikale kirke-, religions- og samfunnskritikk, men ikke vekk fra, men tvert i mot fører den heller rett gjennom. Det siste bind i hans «Kirchlichen Dogmatik» begrunner voksendåpens plass, mot de folkekirkelige strukturer, og postulerer til slutt de kristnes verdensvide kamp for jordisk rettferdighet, til hun deltar i Jesus Kristus. Eksterne lenker. Barth, Karl Barth, Karl Barth, Karl Petukhovo. Petukhovo (russisk: Петухо́во) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger på Isjimsletta, rundt 170 km sørøst for Kurgan. Innbyggertall: 12 100 (est. 2005), 12 661 (folketelling 2002), 14 584 (folketelling 1989). Petukhovo ble grunnlagt i 1892 som en bosetning ved en jernbanestasjon på den transsibirske jernbanen. I 1899 ble Petukhovo slått sammen med nabolandsbyen Judino. I 1944 fikk den innvilget bystatus. Nattredaktør. Nattredaktør er en betegnelse som brukes om en journalist som har det redaksjonelle ansvaret for en sending (radio eller fjernsyn) eller det redaksjonelle ansvaret i en annen type mediebedrift, i fravær av en redaktør eller vaktsjef. Vanligvis vil dette være om natten; f.eks. sender Dagsnytt døgnet rundt, men det er ikke alltid vaktsjef til stede. DS «Donau». DS «Donau» var et transportskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 i Hamburg, og tonnasjen var 9 025 bruttoregistertonn. Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig. DS «Donau» var eid av rederiet "Norddeutscher Lloyd" i Bremen og ble rekvirert for krigstjeneste av Kriegsmarine-Dienststelle Hamburg, og ble deretter utstyrt med luftvernskyts og synkeminer. Hun ble satt i drift som troppetransport fra Østfronten via Stettin til Oslo og tilbake. 26. november 1942 ble 532 jødiske fanger brakt ombord på skipet ved Utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo, fordelt på 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. I Tyskland gikk turen videre med tog til Auschwitz, og bare åtte menn blant denne gruppen overlevde krigen. Skipet var under kommando av SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og Oberleutnant Manig. Kvinner og menn ble skilt da de kom ombord og plasserte i separate lasterom. De sanitære forholdene ombord var dårlig, og noen fanger ble mishandlet av soldatene. På eller rett før 16. januar 1945 festet Roy Nilsen fra Milorg og Max Manus fra Kompani Linge en tidsinnstilt limpet-mine (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Hensikten var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde Drøbak. Da skipet ikke ennå hadde nådd dypt vann, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. En viktig målsetting for senkingen var at skipet i denne perioden ble brukt til troppetransport av tyske styrker fra Norge for at de skulle settes inn blant annet på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å forhindre at tyskerne skulle kunne forsterke sine kampfronter - flest mulig tyske styrker skulle bevares i Norge. Syv år senere ble vraket trukket av grunn og tauet til Bremerhaven for opphugging. Sjadrinsk. Sjadrinsk (russisk: Шадринск) er en by i Kurgan oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Iset (ei sideelv til Tobol), rundt 130 km nordvest for Kurgan. Innbyggertall: 80 300 (est. 2005), 80 865 (folketelling 2002). Sjadrinsk ble grunnlagt i 1662 som en jordbruks- og handelsbosetning. Byrettigheter ble innvilget i 1781. Gjennomsnittlig sommertemperatur er +20°C, og høyeste registrerte maksimum er +40°C. Gjennomsnittlig vintertemperatur er −20°C, og laveste registrerte minimum er −45°C. Tore på Sporet var her en gang på jakt etter norske røtter. Ektemannens beskjed. Ektemannens beskjed ("The Husband's Message") er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i "Exeterboken". Det dateres tilbake til en gang fra før andre halvdel av 900-tallet da "Exeterboken" ble skrevet ned, men diktet er antagelig diktet lenge før det ble nedskrevet, kanskje helt tilbake til 700-tallet. Innhold. "Ektemannens beskjed" forteller historien om en mann som er tvunget til å forlate sitt hjemland og hustru på grunn av en feide eller strid. Diktet foregår etter at striden har blitt avsluttet. Den nå velstående ektemannen skjærer inn en beskjed på en treplanke og sender denne til sin hustru, gjenforteller de siste årene uten henne, reflekterer over hans tidligere ulykke, tilstår sin kjærlighet for henne, og trygler henne om å bli gjenforent med ham i hans nye hjem. Således blir beskjeden den fysiske treplanken, men treplanken er i seg selv antatt å tale. Denne litterære teknikken for dramatisk personifisering kan sammenlignes både med det angelsaksiske diktet "Drømmen om Kristi kors", men også med de gåtene som er gjengitt i "Exeterboken". Tolkninger. Mens diktets generelle tekst er i seg selv endefram er det en del debatt om tolkningen. I sin enkleste tolkning er "Ektemannens beskjed" et kjærlighetsdikt med «oppfinnsom form og følelsesbetonte kraft», men diktets følelse av tap gjør det også til en elegi, et klagedikt. At fortelleren taler i første person fremmer spørsmålet om diktets forteller da er enten ektemannen selv, eller trestykkets stemme som et litterær personifisering. Gåtene i "Exeterboken" benytter den sistnevnte teknikken. Om diktet er å betrakte som en gåte i poetisk form er da et åpent spørsmål. Samtidig synes det som om diktets stemme faktisk skifter fram og tilbake mellom ektemannen og trestykket, men det finnes ikke tegnsetting i den opprinnelige nedskrivningen som avklarer dette. Et siste forvirrende egenskap ved diktet er at det avsluttes med runer. Om disse runene var antatt å spille en funksjon i diktets fortelling eller ikke, eller om det er en del av gåten, er uklart. Runene har også blitt tolket som «en ed som mannen sverger til kvinnen og er hans hemmelige instrukser for den reise hun må ta for å finne ham». De ødelagte avsnittene og tvil om diktets helhet, tilstedeværelsen av runene og vanskelighetene i å identifisere diktets fortellere gjør dette middelalderediktet komplekst å tyde, en kompleksitet som blir økt med den angelsaksisk diktningens tradisjonelle antydende natur. Operación Puerto. Operación Puerto (eller Fuentessaken) kalles utredningen det spanske politiet gjorde av doktor Eufemiano Fuentes. Han ble påstått å ha hjulpet mange idrettsutøvere til å dope seg. Utredningen fikk stor oppmerksomhet før Tour de France 2006, da det viste seg at tre av hovedfavorittene i konkurransen ble utpekt i utredningen og utestengt fra Tour de France. Også mange fotballspillere, tennisspillere og friidrettsutøvere skal være innblandet. André Alexander Molkom. André Alexander Molkom (født 13. februar 1973), populært kalt «Jester'"», er en norsk rapartist og hip hop-aktivist. Han er oppvokst på Vennersberg i Kongsvinger. Jester startet med rap i 1988 og er fortsatt aktiv. Han har blant annet samarbeidet med Gatas Parlament, Alarmclock Connection, Wolverine, Definite, Apollo, Tumi, Tommy Tee, Wordsworth, Pumpkinhead med flere. Jester ble nylig (2011) medlem i Gatas Parlament. RMS «Laconia». RMS «Laconia» er et dampskip som ble senket utenfor Afrika i 1942 av en tysk ubåt. Den 12. sept 1942 ble det britiske passasjerskipet Laconia senket av den tyske ubåten U156 utenfor Afrika. Skipet hadde et mannskap på 136. I tillegg til mannskapet var ca. 80 sivile, et militært personell på 268 og ca. 1800 italienske krigsfanger om bord. ”Hvis skip i nærheten kan komme til hjelp ifm. redningen av overlevende fra Laconia vil jeg ikke angripe disse hvis jeg ikke selv blir angrepet fra skip eller flyvåpen. Jeg har plukket opp 193 menn. 4,53° syd, 11,26° vest. Tysk ubåt.” Hartenstein og to andre tyske ubåter, U506 og U507, samt en italiensk ubåt som hadde kommet til, fortsatte letingen etter overlevende i tre dager. På den tredje dagen ble de angrepet av et amerikansk B24 bombefly. Dette til tross for radiomeldingen som var sendt ut og at ubåtene hadde flere hundre overlevende om bord og på dekk. Ubåtene måtte pga. av angrepet kutte linene til livbåtene de hadde på slep og dykke umiddelbart. De amerikanske bombene bommet på ubåten som ble angrepet, men traff en livbåt hvor samtlige ble drept. Noe senere ble de overlevende plukket opp av franske skip. Denne episoden førte til at de tyske ubåtene fikk ordre om ikke på noen måte hjelpe overlevende fra skip de senket. Dette var til da blitt gjort ved mange anledninger. Gerhard Löwenthal. Gerhard Löwenthal (født 8. desember 1922 i Berlin, død 6. desember 2002 i Wiesbaden) var en tysk konservativ journalist og menneskerettighetsforkjemper. Fra 1969 til 1987 var han programleder for "ZDF-Magazin", et vesttysk fjernsynsprogram som hovedsakelig bestod av politiske reportasjer, spesielt om de kommunistiske regimene i Øst-Europa. Löwenthal var selv en markant antikommunist og ble oppfattet som den vestlige motparten og ekvivalenten til Karl-Eduard von Schnitzler som kommenterte i det øst-tyske propagandaprogrammet Der schwarze Kanal. Han var initiativtager til hjelpeorganisasjonen Hilferufe von drüben, som forsøkte å hjelpe flyktninger og politiske fanger i DDR. Journalistisk karrière. Han var sønn av en jødisk kjøpmann. Under det nasjonalsosialistiske styret ble han og faren sendt i konsentrasjonsleir, mens besteforeldrene døde i Theresienstadt-ghettoen. Han var en av få jøder fra Berlin som overlevde krigen uten å flykte. Etter krigen valgte han å bli i Berlin. Han studerte først medisin ved Humboldt-universitetet, samtidig som han arbeidet for amerikansk radio i Berlin, RIAS. Etter å ha opplevd den kommunistiske maktovertagelsen på nært hold og følt seg stadig mer truet av kommunistene på grunn av sin jobb som reporter for amerikansk radio, avbrøt han studiet ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin og ble en av de første studentene ved det nye Freie Universität Berlin i Vest-Berlin. I 1951 ble han stedfortredende programdirektør i RIAS og Sender Freies Berlin. Han jobbet siden i fem år for OECD i Paris. I 1963 ble han redaksjonssjef i Brussel for TV-kanalen ZDF. Fra 8. januar 1969 til 23. desember 1987 var han programleder for ZDF-Magazin. Han var spesielt opptatt av menneskerettighetsbrudd i DDR, og fokuserte særlig på overgrep begått av kommunistregimet der. I den innenrikspolitiske journalistikken satte Löwenthal et kritisk søkelys på Willy Brandts politikk, spesielt på Brandts østpolitikk. Han ble regnet som en motstander av den såkalte avspenningspolitikken. Löwenthal ble tidlig et sentralt fiendebilde for Stasi, som førte en aktiv kampanje mot ham og sendte spioner for å finne belastende materiale som kunne brukes i svertekampanjer. Stasis mål var dels å diskreditere Löwenthal, dels å spionere på hjelpeorganisasjonen han hadde grunnlagt, Hilferufe von drüben. Politisk aktivitet. Ved siden av sitt journalistiske virke var Löwenthal aktiv i partiet Bund Freies Deutschland, et regionalparti i Berlin som gikk imot østpolitikken og påståtte kommunistiske infiltreringsforsøk. Han var fra 1977 til 1994 dessuten formann for den konservative Deutschland-Stiftung. Löwenthal var også aktiv i Konservative Aktion, som sprang ut fra Bürgeraktion Demokraten für Strauß, en aksjon for å få Franz Josef Strauss valgt til kansler, og som førte kampanjer mot det de kalte «Moskvas nyttige idioter». I 1979 deltok han i forsøket på danne en konservativ bevegelse med navnet Liberal-Konservative Aktion. Etter Berlinmurens fall var Löwenthal aktiv i oppbyggingen av partiet Deutsche Soziale Union (DSU) i Leipzig. Han skrev en stor del av partiprogrammet, og var rådgiver for DSU-ledelsen under forhandlingene med CDU om dannelsen av Allianz für Deutschland. Löwenthal mente at det måtte oppstå et konservativt parti etter modell av CSU i det tidligere DDR. Men etter valget i DDR tvang Helmut Kohl CSU til å gi opp sin støtte til DSU. Löwenthal var også kurator for Institut für Konservative Bildung und Forschung (IKBF). Han var medlem av Internationale Gesellschaft für Menschenrechte, som særlig hadde fokus på menneskerettighetsbrudd i kommunistiske stater. Han organiserte også "Konservatives Büro" i Bielefeld, sammen med Caspar von Schrenck-Notzing, Lothar Groppe, Christa Meves og Hans Graf Huyn. Löwenthal, som sympatiserte med CSU, oppfattet seg selv som politisk sentrumsorientert, en "Mann der Mitte". Han beklaget imidlertid den alminnelige venstredreiningen i samfunnet. Löwenthal ble i 1950 gift med legen Ingeborg Lemmer, datter av CDU-politikeren og forbundsministeren Ernst Lemmer. De fikk to barn. Fra 1967 til sin død i 2002 bodde han i den hessiske hovedstaden Wiesbaden. I 2004 etablerte Löwenthals enke Ingeborg Löwenthal i samarbeid med Förderstiftung Konservative Bildung und Forschung og den liberalkonservative avisen Junge Freiheit en pris for unge journalister til minne om Gerhard Löwenthal: Gerhard-Löwenthal-Preis. Utmerkelser. Löwenthal mottok på 1950-tallet den europeiske litteraturprisen "Cortina Ulisse", i 1969 De europeiske fellesskaps sølvmedalje, i 1975 Konrad-Adenauer-Preis für Publizistik, i 1977 Goldene Kamera for serien "Hilferufe von drüben" i "ZDF-Magazin", i 1979 Bundesverdienstkreuz og i 1983 Bayerischer Verdienstorden. Hans sønn Thomas Löwenthal overrakte i 2006 farens Goldene Kamera-statuett, som han fikk for arbeidet med å dokumentere undertrykkelse i DDR, til Murmuseet i Berlin. ZDF-Magazin. ZDF-Magazin var et fjernsynsprogram som ble sendt mellom 1969 og 1988 av den vesttyske kanalen ZDF. Programleder var den kjente journalisten Gerhard Löwenthal. Magasinet ble sendt annenhver uke, og bestod hovedsakelig av politiske reportasjer. Det er særlig kjent for sitt fokus på forholdene i det kommunistisk-styrte Øst-Europa. W.H. Auden. Wystan Hugh Auden (født 21. februar 1907 i York, England, død 29. september 1973 i Wien) var en britisk poet. Han studerte ved Gresham's School i Norfolk 1920-1925 og ved Christ Church, University of Oxford 1925-1928. Etter å ha deltatt i den spanske borgerkrigen kom han til USA i 1939 og ble amerikansk statsborger i 1946. Han debuterte med samlingen "Poems" i 1928. Reeve. En reeve var, i føydaltidens England, en høyerestående livegen, med instruksjonsmyndighet over andre livegne og tilsynsmyndighet over jordeiendommer. Stillingen ble introdusert av angelsakserne, senest på 600-tallet, og ble videreført av normannerne etter 1066. En reeve for et helt shire ble titulert "Shire-reeve", hvorav ordet sheriff. Tore Hagh. Tore Hagh (født 12. september 1949) er en tidligere norsk fotballspiller, mest kjent for sitt lange virke for Mo IL som spiller og trener. Han spilte ellers for Molde FK (19 kamper og 1 mål, 1975) for Rosenborg (34 kamper og 2 mål, 1976-77). Videre har han trent U19-landslaget. I 2002 ble han trener i Mo IL 2002, samtidig som hans sønner Espen Hagh (f. 1974) og Morten Hagh (f. 1981) gikk over til klubben. Tore Hagh var hjelpetrener i Molde FK 2006-08 inntil han flyttet til Mo igjen og i dag arbeider i Rana kommune. Kontonummer. Et kontonummer er et nummer som identifiserer en bankkonto. Kontonummer brukes blant annet ved transaksjoner i bank, girobetaling, nettbanktjenester og lignende. Norge. Dagens norske kontonummersystem ble innført i 1967 for automatisk databehandling av sjekker og andre bilag. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge innførte et ellevesifret nummer, der de fire første sifrene er bankens registernummer, de seks neste kontogruppe og kundenummer, og det siste et kontrollsiffer. Internasjonalt. IBAN-systemet er en ISO-standard for å identifisere bankkonti over landegrensene. Et IBAN-kontonummer består av en tobokstavskode for landet (ISO 3166-1 alfa-2) og en tosifret sjekksum fulgt av det nasjonale kontonummeret. Autonom region. Kart over land som har områder med autonom status. Autonom region er en region som har autonom status, og som ofte har en annen etnisk sammensetning enn resten av landet. Eksempler på autonome regioner er den finske regionen Åland der flertallet av befolkningen har svensk som morsmål; og den kurdiske autonome region i Irak der flertallet er av kurdisk etnisitet. Andre kjente eksempler på autonome områder er Grønland, Færøyene, Tsjetsjenia, Dagestan og Hongkong. Jammu og Kashmir. Jammu og Kashmir (dogri: जम्मू और कश्मीर; kashmiri: जम्मू-कॅशीर; urdu: مقبوضہ کشمیر) er den nordligste delstaten i India. Delstaten ligger for det meste i Himalayafjellene. Jammu og Kashmir grenser til delstatene Himachal Pradesh og Punjab i sør, til Folkerepublikken Kina i nord og øst, samt til de pakistansk-kontrollerte territoriene Azad Kashmir og Gilgit-Baltistan i henholdsvis vest og nordvest. Delstaten som tidligere var en del av fyrstestaten Kashmir og Jammu, er nå et omstridt område i og med at Pakistan og Kina også gjør krav på deler av det. I Pakistan blir Jammu og Kashmir referert til som indisk-okkupert Kashmir. Jammu og Kashmir består av tre regioner: Jammu, Kashmirdalen og Ladakh. Delstaten har to hovedsteder: Srinagar er sommerhovedstad, mens Jammu er vinterhovedstad. Mens Kashmirdalen, ofte kjent som «et paradis på jord», er kjent for sitt vakre fjellandskap, tiltrekker Jammus tallrike helligdommer seg titusener av hinduistiske og muslimske pilegrimer hvert år. Ladakh, også kjent som «Lille Tibet», er berømt for sin skjønne, avsidesliggende fjellnatur og buddhistiske kultur. Historie. Området kjent som Jammu og Kashmir kom i eksistens da den mogulske keiseren Akbar invaderte Kashmir i 1586 under ledelse av general Bhagwant Das og hans assistent Ramchandra I. Den mogulske hæren beseiret den tyrkiske herskeren Yusuf Khan av Kashmir. Etter slaget utnevnte Akbar Ramchandra I som guvernør i det himalayiske kongedømmet. Ramchandra I grunnla byen Jammu, som er oppkalt etter den hinduistiske gudinnen "Jamwa Mata", sør for Pir Panjal-kjeden. I 1780, etter dødsfallet til Ranjit Deo, en etterkommer av Ramchandra I, ble Jammu og Kashmir erobret av sikhene under Ranjit Singh av Lahore, og området var deretter et sidestykke til sikhenes styre frem til 1846. Ranjit Deos grandnevø Gulab Singh søkte senere tjeneste ved hoffet til Ranjit Singh, utmerket seg i senere kriger og ble utnevnt til guvernør eller raja i Jammu i 1820. Med hjelp av sin dyktige offiser, Zorawar Singh, erobret Gulab Singh etter kort tid Ladakh og Baltistan, regioner som ligger øst og nordøst for Kashmir. Visekongen av India, Charles Canning, møter maharaja Ranbir Singh av Kashmir den 9. mars 1860. I 1845 brøt den første anglo-sikh-krigen ut, og Gulab Singh klarte å holde seg på avstand inntil slaget ved Sobraon (1846), da han dukket opp som en nyttig megler og den betrodde rådgiveren til Henry Montgomery Lawrence. To traktater ble vedtatt. I den første ble delstaten Lahore (det vil si Vest-Punjab), eller åslandskapet mellom elvene Beas og Indus, overlevert til britene for et beløp tilsvarende en crore rupi i erstatning. I den andre traktaten ble hele det kuperte terrenget eller fjellandskapet beliggende øst for Indus og vest for Ravi-elven (det vil si Kashmir), gitt til Gulab Singh av britene for en sum på 75 lakh rupi. Kort tid etter Gulab Singhs død i 1857 tilføyet hans sønn, Ranbir Singh, emiratene Hunza, Gilgit og Nagar til kongeriket. Ranbir Singhs barnebarn Hari Singh hadde besteget tronen i Kashmir i 1925, og var den regjerende monarken da det britiske styret opphørte på subkontinentet i 1947. Som en del av delingsprosessen hadde begge landene blitt enige om at herskerne av fyrstestatene skulle gis retten til å velge mellom enten India eller Pakistan. I 1947 utgjorde 77 % av Kashmirs befolkning muslimer og området delte en grense med Pakistan. Stammefolk fra Khyber Pakhtunkhwa invaderte Kashmir den 20. oktober 1947. Til å begynne med kjempet den hinduistiske maharajaen tilbake, men 27. oktober ba han om militær assistanse fra India og generalguvernøren Louis Mountbatten, som sa ja til hjelp på betingelse av at herskeren av Kashmir skulle slutte seg til India. Med støtte fra Pakistan dannet muslimske ledere en regjering i den nordligste del av Kashmir, som ble kalt Azad Kashmir (Fritt Kashmir). Da papirene om innlemming først var undertegnet gikk indiske soldater inn i Kashmir med ordre om å stoppe de muslimske opprørstroppene. Pakistan gikk deretter inn i krigen. India tok saken til FN. FN ba både Pakistan og India om å forlate området militært. FN anmodet også India om å bistå FNs kommisjon for folkeavstemning ("UN Plebiscite Commission") for å organisere en folkeavstemning, slik at det kunne tas hensyn til folkets ønsker. Denne folkeavstemningen har ikke blitt holdt til dags dato. Diplomatiske forbindelser mellom India og Pakistan surnet av mange andre grunner, og resulterte etter hvert i ytterligere tre kriger i Kashmir; den indo-pakistanske krigen i 1965, den indo-pakistanske krigen i 1971 og Kargilkrigen i 1999. India har i dag kontroll over 60 % av området til den tidligere fyrstestaten Kashmir og Jammu, nå kjent som delstaten Jammu og Kashmir. Pakistan kontrollerer 30 % av Kashmir med provinsene kjent som Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir. Folkerepublikken Kina okkuperte i 1962 10 % av området til den tidligere fyrstestaten, og kontrollerer området kjent som Aksai Chin. Den østlige delen av den tidligere fyrstestaten Kashmir har også vært stedet for en grensetvist. Selv om det ble inngått noen grenseavtaler mellom Storbritannia, Tibet, Afghanistan og Russland om de nordlige grensene til Kashmir, aksepterte Kina aldri disse avtalene og kinesernes offisielle stilling til saken endret seg ikke med kommunistenes maktovertakelse i 1949. På midten av 1950-tallet hadde den kinesiske hæren gått inn i den nordøstlige delen av Ladakh. I 1956-57 hadde kineserne fullført en militærvei gjennom Aksai Chin-området for å bedre kommunikasjonen mellom Xinjiang og det vestlige Tibet. Indias forsinkede oppdagelse av denne veien i høsten 1959 førte til væpnede grensetrefninger mellom de to landene som kulminerte i den blodige sino-indiske krigen i oktober 1962. Kina gjorde krav på store landområder, noe India avviste. Siden 1962 har Kina, etter Indias oppfatning, okkupert en del av indisk Kashmir. Kina har okkupert Aksai Chin siden 1962, og i tillegg ble det tilstøtende området Trans-Karakoram Tract avstått av Pakistan til Kina i 1963. a>. Selv om Abdullah favoriserte indisk styre i Kashmir, sto han i spissen for kravet om større autonomi for Jammu og Kashmir innenfor rammen av den indiske grunnloven. Regjeringen i Jammu og Kashmir var ledet av Sheikh Muhammad Abdullah, også kjent som «Kashmirs løve». I 1953 tok han til orde for at Kashmir skulle få status som egen stat. Han ble da avsatt, arrestert og tilbrakte over tolv år i fengsel. Hans etterfølger, Bakshi Ghulam Mohammad, gikk inn for å innlemme Kashmir i India. Kravet om folkeavstemning ble flere ganger reist av Pakistan. Indias statsminister, Jawaharlal Nehru, tok i 1956 åpent avstand fra dette. I november 1956 vedtok en «grunnlovgivende» forsamling i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir en ny forfatning som gjorde Jammu og Kashmir til en del av den indiske union. FNs sikkerhetsråd nektet å godta vedtaket. I 1974 inngikk Sheikh Abdullah og den indiske regjeringen et forlik der Abdullah godtok Kashmirs tilslutning til India som «endelig og ugjenkallelig». I 1975 ble han igjen sjef for delstatsregjeringen etter 22 års fravær, og arbeidet videre for størst mulig grad av indre selvstyre. Etter Abdullahs død i 1982 overtok sønnen Farooq Abdullah, som regjeringssjef og leder for det pro-indiske partiet National Conference. Periodevis alliert med Indian National Congress ledet han, bortsett fra perioden 1984–86, delstatsregjeringen frem til 1990. I intermitterende perioder mellom 1957, da delstaten godkjente sin egen grunnlov, og Sheikh Abdullahs død i 1982 hadde delstaten vekslende perioder med stabilitet og misnøye. På slutten av 1980-tallet utløste derimot stor misnøye med den storsnutete politikken til den føderale regjeringen og påstander om juksing under forsamlingsvalget i 1987 et voldelig opprør, som var støttet av Pakistan. Siden den gang har det pågått en langvarig og blodig konflikt mellom opprørere og den indiske hæren i regionen. Militante muslimer, særlig den forbudte Jammu Kashmir Liberation Front (JKLF), gjorde seg sterkere gjeldende og gjennomførte en effektiv boikott av det indiske valget i november 1989. Et væpnet opprør tvang Abdullah-regjeringen til avgang i januar 1990; senere på året ble Kashmir satt under presidentstyre. I 1990-årene deltok et økende antall geriljagrupper i kampen mot indiske sikkerhetsstyrker; det antas at i perioden 1990–97 ble over 20 000 mennesker drept. Under sterk militær kontroll ble det i mai 1996 holdt valg til India-parlamentet, og høsten samme år lokalvalg for første gang siden 1987. National Conference seiret klart og Farooq Abdullah kom tilbake som regjeringssjef. I midten av 1990-årene hadde India, gjennom massiv militær innsats, nesten knust oppstanden av lokale kashmirere. JKLF og de fleste kashmirske motstandsgruppene la i 1995 ned sine våpen, og har siden ført kampen med politiske og hovedsakelig ikke-voldelige midler. Hurriyet-alliansen har vært et samlingspunkt for de til dels svært ulike fraksjonene. Både opprørerne og hæren har blitt anklaget for omfattende brudd på menneskerettigheter, blant annet bortføringer, massakrer, voldtekter og plyndring. Opprøret i delstaten har imidlertid vært i tilbakegang siden 1996, og spesielt i 2004 med fredsprosessen mellom India og Pakistan. Videre har situasjonen blitt roligere de siste årene. Geografi og klima. Landskapet domineres av de høye fjellene i Himalaya og Karakoram. Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, blant annet Indus. De høyeste partiene er i øst og nord, og avtakende mot vest og sørvest. Lengst sørvest, ved foten av fjellene, ligger det overveiende hinduistiske Jammu med vinterhovedstaden Jammu. Her finnes delstatens laveste partier. Jammu og Kashmir er hjem til flere daler som for eksempel Kashmir-dalen, Tawi-dalen, Chenab-dalen, Poonch-dalen, Sind-dalen og Lidder-dalen. Hoveddalen, Kashmir-dalen, er 100 km bred og dekker et område på 15 520,3 km². Himalayafjellene skiller Kashmir-dalen fra Ladakh mens Pir Panjal-kjeden, som omkranser dalen fra vest og sør, skiller den fra det store slettelandet i det nordlige India. Langs den nordøstre siden av dalen går hovedkjeden til Himalaya. Denne tettbebodde og vakre dalen ligger i en gjennomsnittlig høyde på 1 850 moh, mens den omkringliggende fjellkjeden Pir Panjal ligger i en gjennomsnittlig høyde på 5 000 moh. Den fruktbare Kashmir-dalen ligger omkring Simlas øvre løp, og rommer også sommerhovedstaden Srinagar. På grunn av de store høydeforskjellene i Jammu og Kashmir er det biogeografiske mangfoldet stort, og det finnes mange økoregioner i området. Økoregionene Northwestern thorn scrub forests («Tornekratt i det nordvestlige India») og Himalayan subtropical pine forests («Subtropiske furuskoger i Himalaya») ligger i de lavere høydene helt i sørvest. Disse gir vei til et bredt bånd av Western Himalayan broadleaf forests («Tempererte løvskoger i det vestlige Himalaya»), som strekker seg i nordvest-sørøst-retning over Kashmir-dalen. Mens løvskogene kryper oppover i fjellet går skogtypen gradvis over til barskog, som er en del av økoregionen Western Himalayan subalpine conifer forests («Subalpine barskoger i det vestlige Himalaya»). Over tregrensen finnes Northwestern Himalayan alpine shrub and meadows («Alpine busker og enger i nordvestlige Himalaya»). Store deler av delstatens nordøstlige områder er dekket av Karakoram-West Tibetan Plateau alpine steppe («Alpine steppe på den vest-tibetanske høyslette»). Rundt de største høydene er det ingen vegetasjon, bare stein og is. Topografisk kart over Jammu og Kashmir. Kashmir-dalen, Jammu-regionen og Ladakh-regionen er vist etter høyde. Jhelum-elven er den eneste store elven med utspring i Himalaya som renner gjennom Kashmir-dalen. Indus, Tawi, Ravi og Chenab er andre store elver som renner gjennom delstaten. Jammu og Kashmir er hjem til flere himalayiske isbreer. Med en gjennomsnittlig høyde på 5 753 moh og en lengde på 70 km er Siachen-breen den lengste breen i Himalaya. Klimaet i Jammu og Kashmir varierer sterkt på grunn av den kuperte topografien. I sør, rundt Jammu, er det typisk monsunklima selv om regionen ligger langt nok vest til å kunne motta gjennomsnittlige nedbørsmengder på 40-50 mm regn per måned mellom januar og mars. I den varme sesongen er byen Jammu svært varm med temperaturer opp i mot 40 °C, men i juli og august forekommer også svært tunge og uberegnelige nedbørsmengder med opptil 650 mm regn per måned. I september avtar nedbørsmengden og rundt oktober er forholdene varme, men ekstremt tørre med minimal nedbørsmengde og temperaturer på omtrent 29 °C. a> i underdistriktet Zanskar i Kargil. På den andre siden av Pir Panjal-kjeden spiller den sør-asiatiske monsunen ikke lenger en rolle, og her forekommer mest nedbør om våren fra sørvestlige skybånd. På grunn av nærheten til Arabiahavet mottar Srinagar så mye som 635 mm regn fra denne kilden, med månedene mellom mars og mai som de våteste. I denne perioden faller det rundt 85 mm nedbør per måned. Rett overfor Himalayas hovedkjede bryter selv de sørvestlige skybåndene opp, og klimaet i Ladakh og Zanskar er ekstremt tørt og kaldt. Den årlige nedbørsmengden er bare rundt 100 mm og luftfuktigheten er svært lav. Denne regionen, som stort sett ligger over 3 000 moh, har ekstremt kalde vintre. I Zanskar er den gjennomsnittlige temperaturen i januar -20 °C, med ytterpunktene så lave som -40 °C. Alle elvene i området fryser til is i denne perioden og lokalbefolkningen utnytter faktisk denne sjansen til å krysse dem. Elvenes høye vannivåer om sommeren som følge av bresmelting gjør det svært vanskelig å krysse dem. Om sommeren er dagene i Ladakh og Zanskar vanligvis varme med en gjennomsnittstemperatur på rundt 20 °C, men med den lave luftfuktigheten og tynne luften kan nettene likevel være kalde. Demografi. Jammu og Kashmir er den eneste delstaten i India som har en majoritet av muslimer. Til tross for at islam praktiseres av ca. 67 % av befolkningen i delstaten og 97 % av befolkningen i Kashmir-dalen, har delstaten store minoriteter av buddhister, hinduer (inkludert folkegruppen Megh Bhagat) og sikher. I Jammu utgjør hinduer 65 % av befolkningen, muslimer 31 % og sikher 4 %. I Ladakh utgjør buddhister omtrent 46 % av befolkningen, resten er muslimer. Folket i Ladakh er av indo-tibetansk opprinnelse. Folket i det sørlige området av Jammu tilhører mange ulike lokalsamfunn med røtter fra de nærliggende delstatene Haryana og Punjab, samt byen Delhi. Totalt utgjør muslimer 67 % av befolkningen, hinduer ca. 30 %, sikher 2 % og buddhister 1 %. Ifølge statsviteren Alexander Evans forlot ca. 95 % av den samlede befolkningen på 160 000-170 000 kashmiri brahminer (også kalt kashmiri pandit), det vil si ca. 150 000-160 000 mennesker, Kashmir-dalen i 1990 da militante oppslukte delstaten. Ifølge et anslag gjort av Central Intelligence Agency har om lag 300 000 kashmiri pandit fra hele delstaten Jammu og Kashmir vært internt fordrevne på grunn av de pågående urolighetene. I Jammu og Kashmir er kashmiri, urdu, dogri, pahari, balti, ladakhi, punjabi, gojri, dadri og kishtwari de viktigste talespråkene. Det offisielle språket i delstaten er imidlertid urdu skrevet i det persiske skriptet. En stor del av folket som taler disse språkene bruker hindi eller engelsk som et andrespråk. Delstaten har hatt en stor, men jevn befolkningsvekst siden 1970-årene. Politikk og administrasjon. Jammu og Kashmir er den eneste delstaten i India som har «indre selvstyre» eller spesiell autonomi under den indiske grunnlovens artikkel 370. Denne artikkelen sier at ingen lov vedtatt av det indiske parlamentet, med unntak av de lovene som gjelder forsvar, kommunikasjon og utenrikspolitikk, skal utvides til å gjelde Jammu og Kashmir med mindre en slik lov blir vedtatt av selve delstatsforsamlingen. Senere har indisk høyesterett utvidet sin jurisdiksjon over Jammu og Kashmir. Jammu og Kashmir er også den eneste indiske delstaten som har eget flagg og egen grunnlov, og indere fra andre delstater kan ikke kjøpe land eller eiendom i delstaten. Jammu og Kashmirs flagg har en hvit plog på en rød bakgrunn som symboliserer arbeidskraft. De tre hvite stripene representerer de tre ulike, administrative divisjonene i delstaten, nemlig Jammu, Kashmir-dalen og Ladakh. Det ble utformet av National Conference, som på den tid styrte delstaten, og erstattet maharajaens flagg som kun bestod av en hvit plog på rød bakgrunn. Forsvarsloven ("Armed Forces (Special Powers) Act of 1958") av 1958, som gir spesiell makt til de indiske sikkerhetsstyrkene, har vært gjeldende i Jammu og Kashmir siden 1990. Beslutningen om å komme med denne loven ble kritisert av Human Rights Watch. Etter en avgrensning i 1988 økte det totale antallet seter til 111, hvorav 87 var innenfor indisk-administrert territorium. Jammu og Kashmir folkevalgte delstatsforsamling er den eneste i India som har en seks års sitteperiode, i alle andre delstater velges representantene for fem år. Den forrige INC-regjeringen indikerte at Jammu og Kashmir skulle oppnå paritet med de andre delstatene, men dette forslaget ser ikke ut til å fått den nødvendige støtten for å tre i kraft. En soldat vokter et sjekkpunkt utenfor Srinagar lufthavn (januar 2009). Innflytelsesrike politiske partier i delstaten omfatter Jammu & Kashmir National Conference (NC), Indian National Congress (INC), Jammu and Kashmir People's Democratic Party (PDP), Bharatiya Janata Party (BJP) og andre mindre regionale partier. Etter å ha dominert politikken i Jammu og Kashmir i årevis, mistet National Conference innflytelse i 2002 da INC og PDP dannet en politisk allianse og kom til makten. Under maktfordelingsavtalen erstattet INC-lederen Ghulam Nabi Azad PDPs Mufti Mohammad Sayeed som øverste minister ("Chief Minister") i Jammu og Kashmir sent i 2005. I 2008 trakk imidlertid PDP tilbake sin støtte fra regjeringen på spørsmålet om en midlertidig omlegging av et område på nesten 40 hektar til Sri Amarnath Shrine Board. I 2008-valget i Kashmir, som ble holdt fra 17. november til 24. desember, vant National Conference og Kongresspartiet nok plasser i delstatsforsamlingen til å danne en styrende allianse. Noen kashmirere, særlig de som er bosatt i Kashmir-dalen, krever mer selvstyre, suverenitet og til og med uavhengighet fra India. På grunn av den økonomiske integrasjonen av Jammu og Kashmir med resten av India, var det tidligere en nedgang i antall aktive separatistbevegelser rundt om i Kashmir-dalen. Etter uroen i 2008, som omfattet mer enn 500 000 demonstranter under et valgmøte den 18. august, fikk imidlertid separatister et løft. 2009-utgaven av rapporten "Freedom in the World" fra FNs høykommissær for flyktninger vurderte Jammu og Kashmir til å være «delvis fri», mens pakistansk-administrert Kashmir ble vurdert til å være «ikke fri». Administrativ inndeling. Jammu og Kashmir består av tre administrative divisjoner: Jammu, Kashmir-dalen og Ladakh. Videre er delstaten delt inn i 22 distrikter. Selv om Siachen-breen er under indisk militær kontroll, administreres den ikke av delstaten Jammu og Kashmir. Kishtwar, Ramban, Reasi, Samba, Bandipora, Ganderbal, Kulgam og Shopian er nylig opprettede distrikter. Delstaten Jammu og Kashmir (blått) med sine eldre distrikter. De nye distriktene er ikke tatt med på kartet. Økonomi. a> at hagen var «et paradis på jord». Jammu og Kashmirs økonomi er i hovedsak avhengig av jordbruk og andre beslektede tjenester. Jordbruk og husdyrhold er viktigste næringer og sysselsetter størstedelen av yrkesbefolkningen. Kashmir-dalen er også kjent for sin silkeavl, sitt skogbruk og sine ferskvannsfiskerier. Tre fra Kashmir brukes til å lage høykvalitets balltre for cricket, populært kjent som "Kashmir Willow". Kashmiri safran er også svært kjent og skaffer delstaten en stor mengde utenlandsk valuta. Eksportproduktene fra jordbruket i Jammu og Kashmir er epler, bygg, moreller, mais, hirse, appelsiner, ris, fersken, pærer, safran, durra, grønnsaker og hvete, mens håndproduserte varer, tepper og sjal utgjør de viktigste eksportproduktene ellers. Hagebruk spiller en viktig rolle i den økonomiske utviklingen av delstaten. Med en årlig omsetning på over 800 crore indiske rupi er denne sektoren delstatens nest største inntektskilde, bortsett fra utenlandsk valuta på over 80 crore rupi. Regionen Kashmir er kjent for sine mange gartnerier og er den mest velstående delen av delstaten. Hagebruksprodukter fra delstaten inkluderer epler, aprikoser, moreller, pærer, plommer, mandler og valnøtter. I Doda-distriktet finnes forekomster av høykvalitets safir. Til tross for at industri- og tjenestesektorene er små, vokser de raskt, spesielt i den administrerende divisjonen Jammu. I de senere år har flere selskaper som produserer forbruksvarer åpnet fabrikker i regionen. Associated Chambers of Commerce and Industry of India (ASSOCHAM) har identifisert flere industrisektorer som kan bringe inntekter til delstaten, og arbeider følgelig med den føderale regjeringen og delstatsforsamlingen for å bygge industriparker og spesielle økonomiske soner. Delstatens eksportinntekter beløp seg til 1 150 crore rupi i regnskapsåret 2005-06. Industriutviklingen i delstaten står imidlertid overfor flere store begrensninger, blant annet fjellandskap og strømmangel. Likevel har delstaten noe industri, og de viktigste er foredling av landbruksprodukter og håndverksproduksjon (silkeveving, kashmirsjal, tepper, treskjærerarbeider med mere). Det meste av industrien er lokalisert til Jammu. Det er forekomster av kull, bauxitt, jern-, bly-, nikkel- og manganmalm, men utvinningen er ubetydelig. Regjeringen i India har vært opptatt av å integrere Jammu og Kashmir økonomisk med resten av India. Delstaten er av de største mottakerne av statlige tilskudd fra New Delhi, og mottar i alt 812 millioner USD per år. Den har også blant de laveste forekomstene av fattigdom i landet, kun 4 %. I et forsøk på å forbedre infrastrukturen i delstaten har den indiske regjeringen påbegynt arbeidet med det ambisiøse Kashmir Railway-prosjektet, en jernbane som blir bygget av Konkan Railway Corporation og IRCON til en kostnad på mer enn 2,5 milliarder USD. Jammu & Kashmir Bank, som er oppført som et S&P CNX 500-konglomerat, har sitt hovedkvarter i delstaten. Det rapporterte et overskudd på 598 millioner rupi i 2008. Før opprøret intensiverte i 1989, utgjorde turisme en viktig del av Kashmirs økonomi. Turismen i Kashmir-dalen ble hardest rammet. Imidlertid fortsetter helligstedene i Jammu og buddhistklostrene i Ladakh å være populære pilegrimsmål og turistdestinasjoner. Hvert år besøker tusenvis av hindupilegrimer helligdommene i Vaishno Devi og Amarnath, noe som har hatt mye å si for delstatens økonomi. Vaisno Devi yatra bidrar alene med 475 crore rupi til lokaløkonomien årlig. Turisme i Kashmir-dalen har tatt seg opp igjen i de senere år, og i 2009 var Jammu og Kashmir et av de største turistmålene i India. I Gulmarg, et av de mest kjente vintersportsstedene i India, ligger også verdens høyestliggende grønne golfbane. Nedgangen i urolighetene i delstaten har bedret delstatens økonomi, og spesielt turismenæringen. a> strekker seg mellom India og Folkerepublikken Kina. Kultur. Buddhisme er en integrert del av ladakhisk kultur. Bildet viser en statue av Buddha i et kloster i Likir. Ladakh er kjent for sin unike indo-tibetanske kultur. Messer på sanskrit og tibetansk utgjør en integrert del av den buddhistiske livsstil i Ladakh. Årlige dansefestivaler og maskefestivaler, veving og bueskyting er en viktig del av det tradisjonelle livet i Ladakh. Ladakhisk mat har mye til felles med tibetansk mat, og de mest prominente matrettene er thukpa (en nuddelsuppe) og tsampa, kjent som "Ngampe" på ladikhi (stekt byggmel). Typiske antrekk er "gonchaer" av fløyel, rikt broderte vester og sko samt gonader eller hatter. Mennesker, prydet med gull- og sølvornamenter samt turkise hodeplagg, myldrer i gatene under forskjellige ladakhiske festivaler. "Shikaraer" er et vanlig syn i innsjøer og elver i Kashmir-dalen. "Dumhal" er en kjent dans i Kashmir-dalen og utføres av menn i Wattal-regionen. Damene utfører "Rouff", en annen tradisjonell folkedans. Kashmir har i århundrer vært kjent for sin fine kunst, blant annet poesi og håndarbeid. "Shikaraer", tradisjonelle små trebåter, og husbåter er et fellestrekk i ulike innsjøer og elver i hele dalen. Indias grunnlov tillater ikke at folk fra andre områder enn Jammu og Kashmir kan kjøpe eiendom i delstaten. Som en konsekvens ble husbåter populært blant de som ikke var i stand til å kjøpe fast eiendom i dalen, og disse båtene har nå blitt en integrert del av den kashmirske livsstilen. "Kawa", tradisjonell grønn te med krydder og mandel, drikkes gjennom hele dagen i det kjølige vinterklimaet i Kashmir. De fleste bygninger i dalen og Ladakh er laget av bartre og er påvirket av indisk, tibetansk og islamsk arkitektur. Jammus Dograkultur og tradisjon er svært lik den man finner i nabodelstatene Punjab og Himachal Pradesh. Tradisjonelle punjabi-festivaler som Lohri og Vaisakhi feires med stor iver og entusiasme i hele regionen. Etter dograene utgjør gujarer den nest største etniske gruppen i Jammu. Et stort antall gujarer finnes også i Kashmir-dalen. Denne folkegruppen er kjent for sin semi-nomadiske livsstil. I likhet med gujarer er "gaddier" primært gjetere som stammer fra Chamba-regionen i Himachal Pradesh. Gaddier er generelt forbundet med følelsesladet musikk som spilles på fløyte. "Bakkarwalaer", som finnes i både Jammu og Kashmir-dalen, er i sin helhet nomadefolk som går langs de himalayiske skråningene på leting etter beite for sine store flokker med geiter og sauer. Utdanning. I 1970 etablerte delstatsforsamlingen i Jammu og Kashmir sitt eget utdanningsstyre og universitet. Utdanningen i delstaten er delt inn i nivåene grunnskole, mellomskole, videregående skole, høyskole og universitet. Jammu og Kashmir følger utdanningsmønsteret 10+2 for barn. Dette styres av Jammu and Kashmir State Board of School Education (forkortet til JKBOSE). Ulike private og offentlige skoler er godkjent av styret for å gi utdanning til studentene. Felles eksamener for hele delstaten avholdes i 8., 10. og 12. klasse (10+2). I tillegg finnes det ulike "Kendriya Vidyalaya" (drevet av den indiske regjeringen) og Indian Army-skoler som også formidler videregående utdanning. Disse skolene følger utdanningsmønsteret til Central Board of Secondary Education. Kjente institusjoner for høyere utdanning eller forskning i Jammu og Kashmir inkluderer blant annet Sher-e-Kashmir Institute of Medical Sciences Soura Srinagar, National Institute of Technology Srinagar, Government College of Engineering and Technology of Jammu og Government Medical College of Jammu. Utdanning på universitetsnivå tilbys av University of Jammu, University of Kashmir, Sher-e-Kashmir University of Agricultural Sciences and Technology of Jammu, Sher-e-Kashmir University of Agricultural Sciences and Technology of Kashmir, Shri Mata Vaishno Devi University, Islamic University of Science & Technology og Baba Ghulam Shah Badhshah University. Ålesundraset. Ålesundraset var et ras som skjedde i 03.30-tiden onsdag morgen 26. mars 2008, da en fjellvegg raste ut og traff en boligblokk i Volsdalen-området av Sunnmørs-byen. Bakgrunn. Møre og Romsdal er ett av landets mest ras- og skredutsatte fylker, og i 2006 gjennomførte Fylkesmannen en totalkartlegging av alle skred- og flomutsatte områder i fylket. Den mest vanlige bergarten på Sunnmøre er gneis, noe også fjellet bak boligblokken i Fjelltunvegen består av. Byggingen av boligblokken startet i 2002, og den ble godkjent for innflytting så sent som i februar 2004 av Ålesund kommune. Forløp. En fjellvegg bak en boligblokk i Fjelltunvegen 31 i Ålesund raste ut, og inn i boligblokken foran. Hele konstruksjonen ble dyttet noen meter fram og de to nederste etasjene raste sammen. Huset traff så en nedgravd propantank, derav ble det utviklet brann med en sterk røykutvikling, og det skal være svært liten sannsynlighet for å finne flere overlevende i bygningen. Et nytt ras i 08.00-tiden forverret situasjonen ytterligere, og store deler av nabolaget ble evakuert. 20 personer var inne i bygget da det begynte å rase. 15 personer ble fraktet til sykehus, der to personer fikk medisinsk behandling, mens fem er savnet og fryktet omkommet. To av de savnede er funnet og bekreftet døde. NTB meldte dagen etter ulykken at de savnede var to enslige personer som bodde i hver sin leilighet, et samboerpar og datteren til et ektepar som bodde i bygget. Det lokale brannvesenet sendte inn 2 brannfolk i bygget, som klarte å berge ut en skadd og fastsklemt person fra ruinene. Politiet og redningsmannskapene skal ikke ha registrert flere livstegn fra noen av de savnede i løpet av dagen. Cirka 25 personer fra brannvesenet i Oslo og Ålesund var med i redningsarbeidet. Politiet har i ettertid fryktet at hele huset skal rase sammen, blant annet som følge av flere ras og fordi varmeutviklingen som følge av brannen svekker konstruksjonen ytterligere. Videre har det vært frykt for at en seks kubikkmeter stor propantank som er nedgravd på utsiden av bygningen skal eksplodere, noe som har medført at et område på 500 meter i diameter fra bygningen er evakuert. Nærmere 40 bygninger i området ble evakuert, og mellom 500 og 1000 personer måtte evakueres. Utover dagen utviklet brannen seg, og spredde seg til 3. etasje av det sammenraste bygget, noe som medførte større vansker for rednings- og slukkearbeidet, samt økte risikoen for eksplosjon i propantanken. Omkomne. En av de savnede ble funnet omkommet og brakt ut av ruinene 3. april, etter at redningsmannskaper, inklusive spesialister fra Oslo brann- og redningstjeneste begynte å søke inne i selve det sammenraste bygget samme dag. Dagen etter ble liket av enda en av de savnede hentet ut fra restene av bygget. 7. april ble den tredje omkomne hentet ut. 18. april ble den siste av de omkomne hentet ut av ruinene. Økonomiske tap. Forsikringsselskapet If, som hadde forsikringen på bygget, uttalte 27. mars at de estimerte sine egne kostnader til mellom 60 til 70 millioner kroner, men at totalkostnadene kunne komme opp i 100 millioner kroner. Årsak. Geolog og rasekspert Lars Harald Blikra fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim uttalte til media at frostsprengning i sprekker i fjellet bak bygget kan ha utløst raset. Steinar Trygstad, byggteknisk konsulent i Rambøll Norge, sa til TV 2 at også han trodde at raset skyldes frostsprengning. Berggrunnen i Ålesund er ikke kartlagt i detalj, men NGU hadde tidligere definert området rundt Fjelltunveien som rasfarlig. Raset som flyttet blokka flere meter fremover, er av fylkesgeologen i Møre og Romsdal, Einar Anda, estimert til å være på 1000 m³. Ansvar. Geolog Geir Bertelsen fra Geo Bergen AS fortalte til media etter raset at han før bygget ble bygget, rådet utbyggerne av den sammenraste blokken i Ålesund til å sprenge vekk og fjerne det berget som raste ned og forårsaket kollapsen. «En del av den sprekken som har rast ut var synlig. Jeg anbefalte dem å sprenge bort en del av fjellet og skrev at det som sto igjen måtte sikres med bolter», sa Geir Bertelsen til Nettavisen. Bertelsen var ikke kjent med hva som faktisk ble utført av sikring på tomten. Rambøll Norge nektet samme dag som ulykken å offentliggjøre geologirapporten som viste at fjellet bak katastrofeblokken i Ålesund var rasfarlig, med bakgrunn i at firmaet ville ha tid til å gå igjennom denne selv først. Nettavisen offentliggjorde senere på dagen i sin helhet. Ålesund kommune offentliggjorde 27. mars byggesøknaden for bygget. I søknaden, datert 19. desember 2001, har søkerene arkitektene Solheim & Søvik AS, og tiltakshaver Fjelltunveien 31 AS, krysset av «Ja» på spørsmålet på skjemaet om det foreligger nok sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av rasfare. Offentlig gransking. Statsminister Jens Stoltenberg varslet samme dag som ulykken, at han ville kreve at det ble igangsatt en offentlig gransking for å finne svar på hvordan fjellet kunne rase ut og ødelegge boligblokken. «Dette er en veldig alvorlig ulykke som vi må komme til bunns i. Både lokalt og sentralt vil det når redningsarbeidet er ferdig bli igangsatt gransking av ulykken», sa Stoltenberg. Justisdepartementet og Ålesund kommune bestemte at de vil samarbeide for å granske ulykken i Fjelltunvegen 31. En gruppe skal settes ned for å gå igjennom tragedien i detalj, iflg vara-ordførene i Ålesund, Lodve Solholm. Fylkesmannen i Møre og Romsdal på sin side, planlegger en evaluering i septemberav erfaringene fra Ålesundraset og den påfølgende bergingsoperasjonen. 1. september og 2. september 2008 arrangeres det en erfaringskonferanse om Ålesundraset. Et utvalg gransker ulike forhold rundt raset. Det skal ha ferdig en rapport 17. november 2008. Srinagar. Srinagar (urdu: سرینگر, kasjmiri: سِرېنَگَر श्रीनगर) er en by i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Byen er sommerhovedstad i delstaten, og ligger i Kashmirdalen ved elven Jhelum. Srinagar har 894 940 innbyggere (2001), og et areal på 105 km². Byen ligger ved høyde 1730 meter over havet. Srinagar er kjent for innsløen Dal Lake med sine mange husbåter fra Viktoriatiden. Siw Erixon. Siw Erixon eller "Siv Erixon" (født 30. mars 1957) er en svensk skuespiller. Jaisalmer. Jaisalmer (hindi: जैसालमेर) er en by i det vestlige Rajasthan i India. Byen har ca. 78 000 innbyggere, og ligger i Tharørkenen. Jaisalmer kalles ofte «den gyldne by» på grunn av byens enhetlige arkitektur bygget i gul sandstein. Byen ble grunnlagt på 1100-tallet, og ble etterhvert en viktig handelsby. Jaisalmer lå aldri direkte under Mogulriket eller Britisk India, men var et uavhengig fyrstedømme. Byen gikk inn i India ved Indias uavhengighet fra Storbritannia, men utskillelsen av Pakistan gjorde at Jaisalmer ble liggende i bakleksa ikke langt unna grensen. De senere årene har Jaisalmer blitt populær som turistdestinasjon. Utsikt over Jaisalmer med fortet i bakgrunnen. Indias delstater og territorier. India er en forbundsstat delt inn i 28 delstater og 5 territorier («Union Territory»). Før selvstendigheten. I tiden da India, som inkluderte dagens India, Pakistan og Bangladesh, men ikke Bhutan, Sri Lanka, Nepal eller Sikkim, var underlagt Storbritannia var landet delt opp i to typer områder; provinser i Britisk India og flere hundre fyrstestater («princely states» eller «native states»). Etter 1947. Ved selvstendigheten i 1947 ble området britene hadde kontrollert delt i delt i to stater, India og Pakistan. Provinsinndelingen ble stort sett beholdt, men provinsen Punjab ble delt mellom India og Pakistan. Bengal var allerede delt i to provinser, der den ene, Øst-Bengal, hadde muslimsk flertall. Denne provinsen gikk til Pakistan og ble til Øst-Pakistan. Fyrstestatene fikk valget mellom hvilken stat de ville tilhøre. Stater som nølte, som Hyderabadstaten og Kashmir, kunne bli innlemma i unionen ved hjelp av trusler eller militærmakt. De fleste av disse statene gikk sammen i nye unionsstater, som så ble en del av India. I andre tilfeller ble fyrstestatene slått sammen med de tilstøtende provinsene. Andre fortsatte som egne delstater. Rajputana, Himachal Pradesh, Madhya Bharat og Vindhya Pradesh ble opprettet av flere sammenslåtte fyrstestatene, mens Mysore, Hyderabad, Bhopal og Bilaspur fortsatte som egne delstater. Delstatene i grunnloven av 1950. Den indiske grunnloven av 1950 gjorde India til en forbundsstat av delstater og territorier. Delstatene hadde mye selvstyre og fullstendige demokratiske rettigheter i unionen, mens unionsterritoriene ble styrt av den indiske regjeringen direkte. "Part A states" var tidligere guvernørstyrte provinser fra Britisk India, og ble nå styrt av folkevalgte guvernører og delstatsforsamlinger. De ni del A-statene var Assam, Bihar, Bombay, Øst-Punjab, Madhya Pradesh (tidligere Central Provinces and Berar), Madras, Orissa, Uttar Pradesh (tidligere United Provinces) og Vest-Bengal. "Part B states" var tidligere fyrstestater. De ble styrt av en folkevalgt forsamling og en "rajpramukh", ofte en tidligere herskere, som ble utpekt av Indias president. De ni del B-statene var Hyderabad, Jammu og Kashmir, Madhya Bharat, Mysore, Patiala and East Punjab States Union (PEPSU), Rajasthan, Saurashtra, Travancore-Cochin og Vindhya Pradesh. "Part C states" var både tidligere fyrstestatene og provinser som hadde vært styrt av kommissærer utpekt av den tidligere generalguvernøren av India. De ti del C-statene var Ajmer, Coorg, Bhopal, Bilaspur, Delhi, Himachal Pradesh, Kutch, Manipur og Tripura. Andamanøyene og Nikobarane regnes i grunnloven som en klasse D-stat, et unionsterritorium styrt av en viseguvernør med innskrenket makt utpekt av forbundsregjeringen. Jammu og Kashmir hadde særskilt status fram til 1957. Etter 1956. Det viste seg snart at de britiske inndelingene, som var skapt mest med tanke på kolonistyresmaktene, ikke alltid var levedyktige. Strid mellom folkegrupper førte til at den indiske nasjonalforsamlingen omorganiserte statsinndelingen med "States Reorganisation Act" i 1956. Siden 1956 har flere nye territorier og delstater blitt skilt ut fra eksisterende delstater. Bombay bli delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960 under "Bombay Reorganisation Act". Punjab ble delt i 1966 etter språklege og religiøse linjer under "Punjab Reorganisation Act", der den hinditalende hindustaten Haryana bli til mens de nordlige distrikta av Punjab ble overført til Himachal Pradesh. Chandigarh, hovedstaden Punjab og Haryana deler, ble et unionsterritorium. Delar av Assam ble skilt ut til Arunachal Pradesh og Nagaland i 1962, Meghalaya i 1971 og Mizoram i 1972. Unionsterritoriet Tripura ble opprettet i 1963. De tidligere franske og portugisiske koloniene i India ble annektert av den indiske republikken, som territoriene Pondicherry, Dadra, Nagar Haveli, Goa, Daman og Diu i 1962. I 1975 ble kongedømmet Sikkim innlemmet. Flere unionsterritorier fikk gradvis status som delstater: Himachal Pradesh i 1970, Manipur og Tripura i 1972, Mizoram i 1986, og Arunachal Pradesh og Goa i 1987, med Goa-eksklaven Daman og Diu omgjort til et unionsterritorium. I 2000 ble det opprettet tre nye delstater: Jharkhand fra Bihar, Chhattisgarh fra Madhya Pradesh og Uttaranchal fra Uttar Pradesh. Territoriene Delhi og Puducherry har fått utvidede rettigheter til å velge sine egne lovforsamlinger, et steg pä veien mot delstatsstatus. Styresett. Delstatene blir styrt av selvvalgte lovgivende forsamlinger og regjeringer, som regel med en guvernør og en førsteminister ("Chief Minister") på toppen. Unionsterritoriene er derimot direkte underlagt de nasjonale styresmaktene, gjennom en viseguvernør utpekt ut av presidenten i India. Territoriene Delhi og Puducherry har sine egne folkeforsamlinger og ministerråd, men deres makt er begrenset, og enkelte typer lover må godkjennes av presidenten. Bosetting. Kart som viser folketettheten for hver delstat i India Delstatene i India, ordnet etter folketall. Biotopvern. Biotopvern (også kjent som dyre-/fugle-/plantefredningsområde) er et områdevern (i Norge i henhold til Lov om naturvern av 19. juni 1970, men internasjonalt kan dette variere). Internasjonalt kan biotopvern også benevnes som "viltreservat" og "fuglereservat" med mer, selv om disse reservatformene oftere er å forstå på linje med et naturreservat. Hensikten med biotopvern er å sikre områder som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av samme bestemmelser som artsfredning. Dette skjer gjennom å forby utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep for å bevare livsmiljøt i fredningsområdet. Biotopvernet som har et arts-formål skiller seg normalt fra generelt artsvern ved at biotopvernet sikter inn mot biotopene i et helt avgrenset, geografisk område. Kramer mot Kramer. "Kramer mot Kramer" er en Oscar-belønnet amerikansk film fra 1979, filmatisert av Robert Benton fra romanen av Avery Corman, og regissert av Robert Benton. Filmen handler om en skilsmisse og dens innvirkning på alle berørte, inkludert parets unge sønn. Den mottok Oscar for beste film i 1979. Filmmusikken inneholder blant annet musikk av New York-gitaristen Frederic Hand. Handling. I "Kramer mot Kramer" møter vi Joanna Kramer (Meryl Streep), en avgangselev ved Smith College, som er en hjemmeværende mor for hennes sønn Billy (Justin Henry). Hun føler seg fanget i husmorrollen, og avvist av sin mann Ted (Dustin Hoffman). Joanna bryter derfor ekteskapet for å «finne seg selv». Ted, som har fokusert på sin karriere innen markedsføring, blir sjokkert over Joannas beslutning og blir tvunget til å ta seg av Bille på egenhånd. Med hjelp fra naboen og Joannas venn, Margaret (Jane Alexander), begynner Ted å skjønner hvorfor Joanna forlot ham. I prosessen blir han også mer deltakende i sin sønns oppdragelse enn i jobben (som han til slutt mister). Omtrent ett år etter å ha forlatt ham returnerer Joanna til New York for å kreve Billy tilbake. En rettssak om hvem som skal få foreldreretten oppstår. Mottakelse. "Kramer mot Kramer" reflekterte et kulturelt skifte som oppsto under 1970-tallets feministbølge, hvor synet på morsrollen og farsrollen endret seg. Filmen mottok svært gode kritikker for måten den gav både Joanna og Teds ståsted like mye vekt, og dermed likestilte foreldrenes synspunkter. Magnus Holst Andreassen. Magnus Holst Andreassen (født 12. desember 1986) er en norsk bandyspiller fra Stabæk Bandy's egen stall. Han spilte sin første sesong for A-laget sesongen 2007/2008 og vant NM i bandy 2009 mot Solberg. Han har tidligere representert Norges juniorlandslag i alle årsklasser. Han er bror av tidligere bandyspiller Even Holst Andreassen. Utenfor bandybanen er han en habil golfspiller. Deodorant. Deodorant er et kosmetisk produkt som påføres primært i armhulen for å overdøve, skjule, forebygge eller fjerne kroppslukter, som forårsakes av nedbryting av bakterier i forbindelse med svette. Bakterier næres av svetten og døde hudceller og syren som dannes i prosessen forårsaker en syrlig svettelukt. Deodoranter har tradisjonelt inneholdt alkohol (som dreper bakterier) i kombinasjon med parfyme (som lukter godt). De brukes av både kvinner og menn, og duftene kan være kjønnstilpasset. Deodoranter har best effekt om de påføres nyvasket, tørr hud. En deodorant kan også brukes til at friske opp eller kamuflere duften i svette armhuler (det er dog mere hygienisk å vaske seg eller dusje). Deodoranter kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer som muskxylen, siloksaner (D5) og triklosan. Dette er stoffer som norske myndigheter jobber med å få ut av bruk. Deodoranter kan også inneholde ulike typer parabener. Noen av disse er mistenkt for kunne påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr. I tillegg kan deodoranter inneholde stoffer som gir allergiske reaksjoner. Produsenter av kosmetiske produkter, deriblant deodoranter, er pålagt å oppgi alle ingrediensene i produktet. Deodoranter kommer i form av krem, spray, roll-on og stift. I tillegg til underarmsdeodoranter, finnes det også produkter for bruk på andre hudområder, bl.a intimdeodorant og fotdeodorant. Andre kosmetiske produkter som brukes mot svetting er antiperspiranter. Disse har et annet virkeprinsipp, og i tillegg til å fjerne svettelukt, også reduserer utskilling av svette. Oftest er de basert på forskjellige aluminiumsalter som tetter svettekjertlene, og dermed hindrer selve utskillelsen av svette i hudområdet som behandles. Deodoranter som inneholder virkestoffet Aluminum Zirconium Tetrachlorohydrex Gly (INCI-navn) gir opphav til gule flekker på klær og gjør klesfibrene harde. Flekkene kan fjernes med eddik eller et mildt blekemiddel. De aller fleste deodoranter inneholder ikke dette virkestoffet. Artsvern. Artsfredning betegner vern mot direkte uttak av en art, det være seg dyr (såkalt "dyrefredning") eller planter (såkalt "plantefredning"). Artsfredning er et virkemiddel som kan settes inn av nasjonale og/eller internasjonale myndigheter for å sikre framtiden for lokalt eller internasjonalt trua arter, for å bevare det biologiske mangfoldet, eller for å følge opp internasjonale forpliktelser. Et eksempel på internasjonal artsfredning er hvalfangstkonvensjonen av 1946. Et eksempel på nasjonal artsfredning er totalfredningen av brunbjørn ("Ursus arctos") i Norge i 1973. For at artsfredning skal være effektiv må det finnes hensiktsmessige kontrollmekanismer og sanksjonsmuligheter. Tid for ømhet. "Tid for ømhet" (originaltittel: "Terms of Endearment") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1983 filmatisert av James L. Brooks fra en roman av Larry McMurtry. Handling. Aurora (Shirley MacLaine) og Emma Greenway Horton (Debra Winger) er mor og datter som søker etter kjærligheten. Vi begynner med Emmas bryllup, Aurora avslører hvor vanskelig og omsorgsfull hun kan være. Filmen sentrerer seg om flere år av deres liv hvor begge finner sin grunn til å leve videre og finne lykke. Oppfølger. I 1996 ble oppfølgeren "Tid for mer ømhet" ("The Evening Star") utgitt, med MacLaine og Nicholson i de samme rollene. Den ble ingen nevneverdig suksess. Liste over havnebyer ved Nordsjøen. Havneby er en by som har en viktig havn. Hyperthyreose. Hyperthyreose er en sykdom som ofte skyldes Graves sykdom eller en hormonproduserende godartet svulst. Sykdommen er vanligst hos middelaldrende kvinner og den kan være arvelig. Den basale energiomsetningen i cellene reguleres av thyroideahormoner. En unormal økning av energiomsetningen er et tegn på høy plasmakonsentrasjon av disse hormonene. En tilstand som altså kalles "hypertyreose". Fredrik Hiller. Fredrik Andreas Hiller,(født 20. august 1970 i Gustav Vasa församling i Stockholm, er en svensk skuespiller. Hiller er utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö 1995-98 og ble deretter ansatt ved Länsteatern i Örebro. Angst (band). Angst var et hardcore/punk band fra Oslo. Historien. Angst var et band som sprang ut av Blitz-miljøet i Oslo. De debuterte i 1991 med to låter på en flexisingel som var et bilag til musikkavisen Rock Furore. Det var også et lengre intervju med Angst inne i avisen. I 1992 spilte de inn fire låter nede i kjelleren på Blitz som ble utgitt som en EP av tyske Heart First Recordings. I 1993 delte de en EP med japanske Idora. Arne Christian Skagen fortsatte i rockebandet Gluecifer. Kajsa Ernst. Anna-Karin Linnéa Ernst (født 4. august 1962) er en svensk skuespiller. Lot (bibelsk person). Lot var ifølge Bibelen Abrahams nevø. Han bosatte seg i Sodoma. Da Sodoma og nabobyen Gomorra ble ødelagt, kom to engler og bad ham flykte sammen med sin kone og to døtre. Under flukten så hans kone seg tilbake, hvilket førte til at hun ble til en saltstøtte. Herodes Antipas. Herodes Antipas (født før 20 f.Kr. – død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea. Han styrte som landsfyrste ca. 4 f.Kr. til 39 e.Kr. Antipas var sønn av Herodes den store og Maltake, en samaritansk kvinne. Herodes Antipas var opprinnelig gift med Phaesalis, en datter av Aretas IV av nabateerne. Siden skilte han seg fra henne og giftet seg med Herodias, som var hans niese og tidligere hadde vært gift med hans bror Herodes Boëthus, som hun hadde datteren Salome med. Phaesalis returnerte til faren. Etter en ytterligere tvist om grensespørsmål gikk Aretas til krig mot Herodes Antipas. Johannes døperen kritiserte i full offentlighet dette nye giftemålet mellom Herodes og Herodias, siden jødisk lov forbød noen å gifte seg med en fraskilt kone av en nær slektning. For denne kritikken ble Johannes fengslet av Herodes. Ved en fødselsdagsfest for Herodes danset Herodias sin datter fra første ekteskap for gjestene. Dette likte Herodes så godt at datteren fikk lov å velge hva som helst som belønning. Hun ba om å få Johannes sitt hode på et fat, og han ble derfor halshugget i fengselet. Det nye testamentet legger særlig vekt på Herodias sitt hat som grunn for henrettelsen av Johannes. Josefus legger mer vekt på at Johannes ble ansett som en trussel mot Herodes' autoritet. Antakelig spilte begge faktorer en rolle. Da Jesus fra Nasaret ble arrestert i Jerusalem år 30 ble han forhørt av guvernøren Pontius Pilatus. Pilatus sendte Jesus til Herodes for at han skulle få anledning til å forhøre Jesus. Jesus svarte imidlertid ikke Herodes med et eneste ord under forhørene, så Herodes sendte ham tilbake til Pilatus, som deretter lot ham henrette. I år 36 e.Kr. ble det til åpen krig mellom Herodes Antipas og Aretas, og Herodes Antipas bad om hjelp fra keiser Tiberius. Tiberius sendte etterhvert en hær mot Aretas og sa han ville fange Aretas død eller levende. Men ikke så lenge etter døde Tiberius, og Caligula ble romersk keiser i år 37. Caligula gjorde om på det hele. Han sørget for at Aretas fikk beholde sin stilling. Caligula var venn med Antipas' fiende Herodes Agrippa – som for øvrig var bror til Herodias. Antipas falt derfor i unåde hos keiseren og ble i år 39 fratatt all makt og sendt i eksil til Lugudunum i Gallia (enten det nåværende Lyon i Frankrike eller det mindre betydningsfulle Lugdunum Convenarum, dagens Saint-Bertrand-de-Comminges), hvor han senere døde på et ukjent tidspunkt. Herodes Filippo. Herodes Filippo var sønn av Herodes den store og Kleopatra fra Jerusalem. Han overtok etter farens død den delen av riket som lå øst for Jordanelven. Han omtales derfor ofte som tetrarken Filip. Han er en av personene i slekten som har fått et mere positivt ry. Josefus sier at han viste interesse for styret og oppholdt seg i riket mesteparten av sin regjeringstid. Han ble gift med Salome, datteren til Herodes Boëthus og Herodias. Salome overlevde Herodes Filippo, og ekteskapet var barnløst. Blåtur. En blåtur er en tradisjon med opphav i uttrykket å dra på tur (ut) «i det blå». Der blåturer arrangeres er det gjerne et populært tiltak. Det er først og fremst bedrifter, lag og foreninger som benytter seg av blåturer, som helst arrangeres i månedene mai-juni eller som et alternativ til julebord. En blåtur er en overraskelsestur ut i det ukjente. Deltakerne skal ikke ha kjennskap til bestemmelsesstedet og opplegget rundt turen, som gjerne tilrettelegges av en arrangementskomité. Det eneste deltakerne trenger å vite er om de kan gå lett kledd, eller om de må ta med seg varmt tøy til årets blåtur. Blåturer innbefatter vanligvis ikke overnatting. En blåtur kan arrangeres akkurat slik man selv måtte ønske det. Ofte starter blåturer med en kort buss- eller båtreise. Likeledes hender det at andre former for transportmidler blir leid inn, eksempelvis kanoer eller noe annet, for den videre ferden. Mange steder det populært med blåturer på havet, og på Vestlandet, der været ofte er ustabilt, har båtene som arrangerer blåtur gjerne store telt stående på dekk, slik at «aktivitetene» kan foregå ute «i det blå». Amanda Palmer (journalist). Amanda Palmer er en australsk journalist. Hun er underholdningsredaktør i Al Jazeera English og programleder for to av kanalens faste programmer: "48", der hun utforsker livet i en by på 48 timer, og "The Fabulous Picture Show", der hun presenterer film- og underholdningsnyheter. Palmer studerte journalistikk ved University of Technology i Sydney, før hun ble ansatt som reporter i Channel Seven. Senere arbeidet hun for CNN, Associated Press Television Network, og som Europa-korrespondent for Channel Seven Australia. A Love Supreme. "A Love Supreme" er en suite komponert av saksofonisten John Coltrane. Albumet er spilt inn 9. desember 1964 i «the Van Gelder studio», Englewood Cliffs, New Jersey og gitt ut i 1965. Hele suiten er improvisert musikk, det eneste materialet de hadde med seg i studio var et par notater og et dikt som Coltrane selv hadde skrevet. Verket regnes også som et rekviem for Coltranes venn Eric Dolphy, som døde få måneder tidligere. Neste dag, den 10. desember ble det gjort nye innspillinger med Archie Shepp og Art Davis som tilleggsmusikere, men disse ble ikke tatt med på albumet. Suiten som helhet ble spilt bare én gang til, den 26. juli 1965 i Antibes i Frankrike. Opptak fra denne konserten finnes på albumet "A Love Supreme (Deluxe Edition)". "A Love Supreme" er regnet som en av jazzens største klassikere, blant annet ved utmerkelser som nr. 87 på den Britiske TV-kanalen Channel 4s avstemning i 2005 over tidenes 100 beste album. Den fikk også plass som nr. 47 på "Rolling Stone"s liste over de 500 beste album noensinne, og ligger på topp-fem på Rate Your Musics tilsvarende liste. Mikael Marcimain. Paul Mikael Maurice Marcimain (født 17. mars 1970 i Matteus församling i Stockholm,) er en svensk manusforfatter og regissør. Han ble belønnet med Dagens Nyheters kulturpris i 2008. Levitter. Levittene var ifølge Bibelen etterkommere av Jakobs sønn Levi. Levis etterkommere ble satt til å være tempeltjenere og prester. Levittene var etterkommere av Levis tre sønner, Gersjon, Kehat og Merari. Prestene var etterkommere av Aron, Moses' bror (som var sønnesønn av Kehat). De øvrige av Levi stamme var tempeltjenere. Levittene hadde en rekke særbestemmelser i loven. De ble ikke regnet med som en av Israels tolv stammer. Levittene skulle få tiende av folkets inntekter, og de skulle igjen gi en tiendedel av dette til prestene. Slik det fortelles i Josvas bok, ble de ikke tildelt noe stammeområde, men fikk 48 byer som lå rundt omkring i de andre stammenes område. Disse ble kjent som levittbyer. Av disse var tretten prestebyer. Seks av Levittbyene var tilfluktsbyer. Hebron var både tilfluktsby og presteby, og trolig bodde ypperstepresten der. Ramla. Ramla (hebraisk רַמְלָה, "Ramlāh"; arabisk الرملة, også kalt Ramle og noen ganger Rama), er en by i Israel med blandet arabisk og jødisk befolkning. Historie. Ramla ble grunnlagt ca. 705–715 etter Kristus av den umajjadske kalifen Suleiman ibn Abed al-Malik. Byen ble da en del av og et knutepunkt i Jund Filastin, som var en av fire underprovinser i umajjadene og abbasidenes kalifat-provinser i Syria. Ramlas økonomiske betydning hadde sammenheng med byens strategiske beliggenhet, hvor to hovedtrafikkårer møttes: Hovedveien fra Syria til Egypt krysser hovedveien fra Jerusalem til havet. Byen har blitt erobret mange ganger i løpet av sin historie, av abbasidene, ikhshididene, seldsjukkene, korsfarerne, muslimene, mamelukkene, osmanerne og Storbritannia. I de tidligere årene av korsfarerstaten Kongeriket Jerusalem ble kontrollen over byen viktig strategisk, og dette førte til tre påfølgende slag om byen, i 1101, 1102 og 1105 mellom korsfarerne og mamelukker fra Ashkelon. Da korsfarernes kontroll ovr området ble stabilisert, ble byen et adelsete innen Kongeriket Jerusalem. Byen fikk en økonomisk betydniing, og ble en adkomstvei for pilegrimer på vei til Jerusalem. Byen ble på denne tiden antatt å være byen Arimatea, nevnt i Bibelen som hjemstedet til Josef fra Arimatea. Under det arabiske og det osmanske styret ble byen et viktig handelssenter i Palestina. Napoleons armé okkuperte Ramla i 1799 på vei til Arce. Etter svartedaudens utbrudd i 1347, som reduserte befolkningen sterkt, flyttet en kommunitet av Fransiskanerordenen til byen. Nyere tid. Den opprinnelige jernbanestasjonen, fra 1930-årene I følge Israels statistiske sentralbyrå besto byens befølkning i 2001 av 80% jøder, 16% muslimske palestinere og 4& kristne palestinere. Byen er hovedsete for karaittene i Israel. I 2006 bodde det jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen og jødiske immigranter fra Etiopia i byen. Byen har også rundt innbyggere som stammer fra «Karachi» i Pakistan. De siste årene har det gjennomført endringer for å utvikle og forskjønne byen, hvilket har blitt hindret av likegyldighet og økonomiske problemer. Et kommunalt museum åpnet i 2001. Byen er distriktshovedstad for Sentraldistriktet, og er tilknyttet Israels jernbanesystem på linjen mellom Tel Aviv og Jerusalem. Den opprinnelige stasjonen var fra april 1891 og var Israels eldste, men en ny stasjon åpnet i 12. april 2003. Jordskjelv. Byen fikk alvorlige skader på grunn av jordskjelv i 715, 1033, 1068, 1546 og 1927. Prosjekt brainstorm. "Prosjekt brainstorm" (originaltittel: "Brainstorm") er en amerikansk sciencefictionfilm fra 1983 med Christopher Walken og Natalie Wood i hovedrollene. Regi er ved Douglas Trumbull. Handling. En gruppe forskere lykkes i å fremstille en maskin kan lese av og ta opp enhver fysisk, følelsesmessig og intellektuelle opplevelser som så kan gjenoppleves av en annen person. Men de får problemer når militære myndigheter vil nyttiggjøre seg oppfinnelsen. Om filmen. "Brainstorm" ble relativt godt mottatt av kritikerne, men ble en seermessig og kommersiell fiasko. I USA spilte den bare inn drøyt halvparten av hva den hadde kostet å lage. Dette var en siste filmen som Natalie Wood medvirket i. Filmen var under innspilling høsten 1981, men da hun druknet ble filmutgivelsen utsatt til 1983. Filmen vant i 1984 to Saturn Awards, for beste skuespillerinne (Fletcher) og beste musikk. Hordaland Kristelig Folkeparti. Hordaland Kristelig Folkeparti er det eldste fylkeslaget til Kristelig Folkeparti. Det var i Hordaland at Kristelig Folkeparti ble etablert i 1933, da med navnet Hordaland Kristeleg Folkeparti. Pål Kårbø er fylkesleder, Beate Husa og Arvid Nilssen er henvoldsvis 1. og 2. nestleder, og Kari Skår Sørheim er fylkessekretær. Tarje Mjelstad Angelskår er leder av Hordaland KrFU. Hordaland KrF har fem representanter i fylkestinget: Torill Selsvold Nyborg (gruppeleder), Pål Kårbø, Aslaug Hellesøy, Vegard Ask og Kristian Helland. Laila Dåvøy er Hordaland KrFs stortingsrepresentant. Partiet har også to ordførere i fylket. Det er Marit A. Aase i Samnanger og Astrid Aarhus Byrknes i Lindås. I Bergen har KrF to byråder: Filip Rygg (byutviklingsbyråd) og Lisbeth Iversen (sosialbyråd). Marita Moltu er kommunalråd og gruppeleder i bystyret. Stortingsvalghistorikk. Nils Lavik ble i 1933 valgt inn på Stortinget for Hordaland som KrFs første og da eneste stortingsrepresentant. I 1937 ble både Nils Lavik og Hans Svarstad innvalgt fra Hordaland, og begge ble sittende på Stortinget til 1953. Fra 1953 til 1961 var Torstein Kvamme og Ola Olsen partiets to stortingsrepresentanter for Hordaland. I 1961 ble Torstein Kvamme gjenvalgt, mens Ola Olsen ble erstattet av Lars Amandus Aasgard. I tillegg fikk partiet valgt inn Oliver Dahl-Goli på en fellesliste med Høyre i Bergen, som var en egen stortingsvalgkrets frem til innlemmelsen i Hordaland i 1972. Også ved valgene i 1965 og 1969 fikk partiet valgt inn to representanter for Hordaland og en for Bergen. I 1965 var det Lars Amandus Aasgard og Sverre L. Mo for Hordaland og Nikolai Paul Kornelius Molvik for Bergen, i 1969 Sverre L. Mo og Bergfrid Fjose for Hordaland og Asbjørn Haugstvedt for Bergen. Ved stortingsvalget i 1973 var altså Bergen og Hordaland samlet til en stortingsvalgkrets. Hordaland KrF fikk da gjenvalgt representantene Haugstvedt, Fjose og Mo. I 1977 ble Haugstvedt og Mo gjenvalgt, og Fjose ble erstattet av Hans Olav Tungesvik. I 1981 fikk partiet kun valgt inn to stortingsrepresentanter, Haugstvedt og Tungesvik. Disse to ble i 1985 erstattet av Svein Alsaker og Britt Harkestad, som begge ble gjenvalgt i 1989. I 1993 ble de erstattet av Are Næss og Anita Apeltun Sæle. I 1997 ble begge disse gjenvalgt, og fikk selskap av en tredje representant, Ingebrigt Sørfonn. I 2001 ble Sæle og Sørfonn gjenvalgt, mens Næss ble erstattet av Ingmar Ljones. I 2005 fikk partiet kun valgt inn to stortingsrepresentanter for Hordaland, Ingebrigt Sørfonn og Laila Dåvøy, og ved stortingsvalget i 2009 ble Dåvøy eneste representant på Stortinget for Hordaland KrF. Johannes kirke. Johannes kirke var en kirke i Oslo tegnet av Georg Andreas Bull. Kirken ble bygget i 1875 og nedlagt og revet i 1928. Den lå i Rådhusgata, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate (ved nåværende Christiania Torv. Menigheten ble flyttet til Vår Frelsers kirke. Kirken var bygget på leirgrunn, og etter det store jordskjelvet som rammet store deler av det sørlige Norge 23. oktober 1904 oppstod det store spekkdannelser i muren, og kirken ble stengt i flere år før den ble besluttet revet. Før den ble revet hadde maleren Per Krohg atelier her. Kirkens orgel ble overført til Grønland kirke og kirkeklokkene til Torshov kirke. Menigheten var da overført til Vår Frelsers kirke. Kulturminne. Johannes kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Etter at Kirken ble revet ble den gule murstenen lagret og senere brukt til bygging av et forretningsbygg paa Jar, Jarhuset. Kavringen fyr. Kavringen fyr ble bygget i 1892 og ligger på Søndre "Kavringdynge" i den vestre innseilingsleden til Oslo havn. Historie. Inntil 1892 var det bare to fyr i Oslo havn; Heggholmen i det såkalte Skipsløpet (midtre løp) fra 1826/1876 og Dyna i vestre løp fra 1875. Skipsløpet var fra gammelt av hovedinnseilingesleden til Oslo havn, men mot slutten av forrige århundre begynte større skip å foretrekke vestre løp forbi Dyna fyr, videre mellom Kavringen og Hovedøya og rundt Vippetangen og inn til Bjørvika. Da så dampskipet DS «Norge» grunnstøtte ved Kavringen i 1890, ble det reist krav om bedre belysning i vestre løp. Havnekommisjonens budsjettforslag for 1891 inneholdt en detaljert plan for forbedring av belysningen i de enkelte innseilingsleder. Tre fyr ble vedtatt bygget: Stangskjærrabben i Skipsløpet, og Kavringen og Vippetangen i vestre løp. Byggearbeidene på Kavringen fyr kom i gang i april 1891, og fyret ble ferdigstilt og satt i drift 1. august 1892. Fyret ble pusset opp utvendig til 100-årsdagen i 1992. Oslos tidskapsel med hilsener til fremtiden står inne i Kavringen fyr. Vokter tidskapselen. På St. Hallvards dag, 15. mai 2000, ble en tidskapsel av titan boltet fast inne i fyret. Kapselen er utformet som en kopi av lyktehusdelen på Kavringen fyr, og den inneholder brev og hilsener til fremtiden fra Oslos borgere.Disse hilsener ble samlet inn i som en del av markeringen av Oslos 1000-årsjubileum. Den kan først åpnes i år 3000. Bygning. Fundamentet på Kavringen fyr består av en åttekantet betongblokk som er støpt direkte på fjell (dybde -3,25m), og en overvannsmur av hugget granitt. Tårnet er bygget av bindingsverk og er bordkledt. Det var opprinnelig rødmalt, men er i dag hvitt med et rødt belte. Tårn og lyktehus er senere kledt med plastbelagte, galvaniserte plater. Et galleri er anbragt rundt fyrlykta. Tårnets høyde til og med fløyspissen er 19 meter, og fyrlyktas brennpunktshøyde er 11,7 meter over OHV-null. Fyrlykta er konstruert av jern og bekledt med kobberplater. Fyrlyset var fra først av en såkalt Lytts petroleumslampe med linseapparat med rotør av 6. orden. Fyret ble i 1928 forsterket med et linsesett mot hovedinnseilingen, og i 1932 gikk man over til elektrisk drift. Det var fyrvokteren på Dyna som hadde ansvaret for fyret inntil 1956 da fyrene i vestre løp ble automatisert og fyrvokterstillingen inndratt. Fyrlyset. Hvit sektor lyser over rent farvann, mens rød og grønn sektor lyser over urent farvann. Lysgrensene er oppgitt rettvisende og fra sjøen (i retning mot lyset) i grader fra 0 til 360 med retningen Nord som 0 og videre med sola til 360. Lysvidden er 10,6 nautiske mil for hvit, 8,0 nautiske mil for rød og 6,7 nautiske mil for grønn sektor. 1 nautisk mil er 1852 meter. Lysstyrken er 1900 candela for hvit, 475 candela for rød og 235 candela for grønn sektor. Brenningstiden er fra 1.7. til 10.6. Kilder. Oslo havnevesens brosjyre om Kavringen fyr, utgitt til 100-årsjubileet 1992. Nikki Blonsky. Nicole «Nikki» Margaret Blonsky (født 9. november 1988 i New York) er amerikansk sanger og skuespiller. Hun mest kjent for "Hairspray" der hun spiller hovedrollen som "Tracy Turnblad". Før hun fikk rollen jobbet hun i en klesbutikk. Jakob kirke. Jakob kirke var soknekirke for en tidligere menighet i Oslo sentrum. Kirkebygningen ligger i Hausmanns gate 14. Kirken ble bygget i 1875. I 1984 ble soknegrensene i Oslo sentrum endret og Jakob menighet ble overført til Oslo domkirke. Kirken ble foreslått revet av biskop Andreas Aarflot, men Riksantikvaren ønsket kirkebygget fredet. I dag er kirken tilholdssted for Kirkelig kulturverksted og benyttes til plateinnspillinger, konserter og andre kulturelle sammenkomster under navnet Kulturkirken Jakob. Kulturminne. Jakob kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Piperviken småkirke. thumb Piperviken småkirke (Pipervikskirken) var en kirke som lå i Munkedamsveien 12. Den ble oppført som en distriktskirke til Johannes kirke og revet i 1959 etter at de store reguleringsplanene for Vika ble igangsatt. Kirken var tegnet av arkitiekt Harald Aars som fikk Houens fonds diplom i 1923 for sitt arbeide. Kulturminne. Piperviken småkirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Rollerball. "Rollerball" er en amerikansk sciencefiction- og actionfilm fra 1975 med James Caan i hovedrollen. Regi er ved Norman Jewison. Filmen er basert på novellen "Roller Ball Murder", skrevet av William Harrison og publisert første gang i bladet "Esquire" i 1973. Harrison skrev selv historien om til filmmanus. Handling. Vi befinner oss i år 2018 – et fremtidssamfunn styrt av "kooperasjoner". Menneskene lever i velstand, men har ingen frihet eller medbestemmelsesrett. De får "brød og sirkus". Det siste i form av en brutal sport kalt "Rollerball". Stjernespilleren Jonathan E (Caan) stiller etterhvert spørsmålstegn ved systemet og utvikler et livsfarlig begjær etter forbudt kunnskap. Om filmen. Filmen ble en moderat kommersiell suksess og fikk blandede kritikker. Den har (per mars 2008) fått 68% på Rotten Tomatoes. Den vant i 1976 en BAFTA-pris for beste "Art Direction" (John Box) og ble nominert til ytterligere tre. Den vant samme år tre Golden Scroll ved Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA. Filmen har flere likhetstrekk med den samtidige, men langt mer brutale "Death Race 2000". En nyinnspilling av filmen kom i 2002, se "Rollerball (2002)". Höök. Höök er en svensk kriminalserie. Sesong 1 består av 12 deler, og hadde premiere 30. januar 2007 på SVT. Sesong 2 startet SVT å sende høsten 2008. Sesong 2 består av 10 episoder. I Norge vises serien på NRK. I sesong 1 spilte Anna Pettersson Eva Höök, mens det i sesong 2 var Cecilia Ljung som spilte hovedrollen. Handlingen. Eva Höök har akkurat blitt sjef for kriminalpolitiet (länskriminalen) i Luleå. Hun flytter til Luleå og bor hos sin bror med sin sønn Lasse. Foruten at hun forsøker å løse ulike saker har hun også ett komplisert privatliv, for eksempel med en sønn som har det vanskelig på skolen. Om serien. Hele serien har blitt gitt ut på DVD, fordelt på fem utgaver – en for hver sak. Il Popolo della Libertà. Il Popolo della Libertà («Frihetens folk», PdL) er et italiensk politisk parti som stilte som valgallianse ved parlamentsvalget i 2008 og som formelt blei omdanna til et parti den 27. mars 2009. Partiene som inngikk i PdL var Silvio Berlusconis Forza Italia, og den opprinnelig nyfascistiske Alleanza Nazionale samt flere mindre partier som tidligere hadde deltatt i valgalliansen Casa delle Libertà. Lega Nord har valgt å fortsette som sjølstendig parti. Greta. Greta er en opprinnelig tysk kortform av kvinnenavnet "Margarita", som er en latinsk form av det greske navnet "Margarites". Opprinnelsen til navnet er det persiske ordet "margaron", «perle». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Greta i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vokalise. Vokalise er en ordløs sang, som vanligvis utføres på vokaler. Vokaliser blir gjerne brukt i øvelser, men har også blitt brukt i kunstmusikk. Lokking, hjaling og kauking er også ofte vokaliser. Pete Ross. Pete Ross er en tegneseriefigur som opptrer i tegneseriene om Superboy som publiseres av DC Comics. Pete Ross ble introdusert i "Superboy" #86 i 1960 i en historie som var skrevet av Leo Dorfman og tegnet av George Papp. Pete Ross er Clark Kents beste venn og den eneste som kjenner til hans hemmelige identitet som Superboy. Pete er sønnen til dommer Abigail Ross, og Bill Ross, eieren av the Ross Creamed Corn. Smallville. Pete Ross som spilles av Sam Jones III, er Clark's bestevenn i de tre første sesongene av Smallville. Han var også bestevenn med Chloe Sullivan som ledet «The Torch» skoleavisa. Pete er den første som får vite om Clark's krefter utenfor familien. Sogningen/Sogns Avis. Sogningen/Sogns Avis (S/SA) var en avis som ble utgitt i Leikanger i Sogn og Fjordane. Avisa var et resultat av en fusjon mellom avisene Sogningen og Sogns Avis. I 1957 kjøpte trykkerieier Ingvald Husabø i Leikanger forlagsretten til Sogningen, to år senere avtalte den samme boktrykkeren å ta over utgivelsen av Sogns Avis. De to avisene ble helintegrert under tittelen "Sogningen/Sogns Avis" i 1972, etter å ha vært redaksjonelt samkjørte, men egne avisprodukter siden 1959. S/SA slo seg i 1992 sammen med Sogn og Fjordane og etablerte den nye avisa Sogn Avis i Leikanger. Romjegeren. "Romjegeren" (originaltittel: "Spacehunter: Adventures in the Forbidden Zone") er en amerikansk-kanadisk sciencefiction- og eventyrfilm fra 1983 med Peter Strauss, Molly Ringwald, Ernie Hudson, Andrea Marcovicci og Michael Ironside i hovedrollene. Regi er ved Lamont Johnson. Handling. En dusørjeger (Strauss) i eget romskip har som oppdrag å befri tre unge jordkvinner fra fangenskap på en uvennlig planet. På planeten hersker en gammel diktator som holder seg oppegående ved å stjele andres ungdom. Om filmen. Filmen ble en beskjeden kommersiell suksess. Lois Lane. Lois Lane er en tegneseriefigur fra tegneseriene om Superman skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster. Lois journalist journalist i avisen Daily Planet og hennes funksjon de første 60 år av tegneserien var å havne i trøbbel for så å bli reddet av Superman, som hun er forelsket i. Det hun imidlertid ikke vet, er at hennes kollega Clark Kent i virkeligheten er Superman. Idag er Lois Supermans kone i tegneseriene. Lois Lane hadde et eget seriehefte i USA fra 1958 til 1974. Freddy Åsblom. Freddy Jonas Åsblom (født 5. mars 1990 i Nacka, Stockholms län), er en svensk skuespiller. Han fikk rollen som Ville i tv-serien "Livet enligt Rosa" der han spiller Rosas beste venn. Han er også med i filmen "Rosa - the Movie" hvor han spiller Rosas kjæreste. Han fikk også en rolle i tv-serien "Höök" der han spiller sønnen til kriminalsjef Eva Höök. Vendalen (sætergrend). Vendalen er ei sætergrend i Sør-Fron kommune på sørsiden (oftest omtalt som vestsiden) av Gudbrandsdalen ca. 15 kilometer fra avkjøringen fra E6 ved Hundorp. Veg til sætra ble bygd i 1906, vegen fortsetter innover til Peer Gyntveien ved Fagerhøy. Vendalssætrene ligger på en skråning ned mot Vendalsvatnet. På eldre kart finner vi navneformene Busætrene og Buvatnet. Sætergrenda omfatter flere gamle sæterbygninger: Hjetlund, Fosse, Graffer og Olstad. Hjetlundsætra, som er den første sætra man kommer til når man kommer opp fra bygda, har et imponerende fjøs i tørrmur og et sel som er kledd med store skiferplater. Olstadsætra, som ligger innerst, har også et imponerende fjøs i tørrmur, bygd sammen med selet. Fra Vendalen går det sti til Nysætra, Heggesætra og Toftsætra. Dessuten til Svinslåsætrene i Ringebu kommune. Isadora Duncan. Isadora Duncan (født 27. mai 1877, død 14. september 1927), født Angela Duncan, var en amerikansk danser. Hun blir regnet som en pioner for moderne dans. Hun var lite kjent i USA, men ble svært populær i Europa. Isadora Duncan døde under dramatiske omstendigheter. Under en biltur i Nice satte en bit av det lange sjalet hennes seg fast i eikene på den åpne sportsbilen hun satt i, og hun brakk nakken. Magnus Kihlstedt. Magnus Kihlstedt (født 29. februar 1972 i Munkedal) er en tidligere svensk fotballkeeper. Per 2004 hadde han spilt 13 kamper for. I Norge spilte han for Lillestrøm og Brann, der han etterhvert måtte vike for Ivar Rønningen. Han er senere blitt dansk liga- og cupmester med FC København. Larvikslista. Larvikslista var en lokal politisk gruppering i Larvik kommune. Larvikslista ble etablert foran kommunevalget i 2003. Man ønsket fortgang i byutviklingen, der kulturhus og flytting av ferjeleiet ble flaggsaker. Larvikslista ble kommunens nest største parti, fikk inn åtte av 35 i kommunestyret, og førstekandidaten, Inger-Johanne Gran, ble varaordfører. Gruppeleder Arne Bredvei (bror av NRKs korrespondent i Afrika, Dag Bredvei) skulle være utenlands i to år og Finn Øivind Gabrielsen overtok som gruppeleder fra nyttår 2007. Høsten 2007 sluttet Gran. Tone M. Anderssen, som er kulturhuset Bølgens styreleder, forlot Larvikslista til fordel for Venstre. Finn Øivind Gabrielsen og Ingjerd Beate Nyhus Larsen kjempet om å bli ordførerkandidat foran kommunevalget 2007. Gabrielsen vant. Larvikslista gikk ned til fire mandater ved dette valget. I januar 2011 vedtok Larvikslista å legge seg ned. Leder i Larvikslista var Per Bjønnes Kristiansen, tidligere medlem i RV. Sidsel Sørli. Sidsel Sørli (født 16. mars 1949 som "Sidsel Forslund") ble kjent for rollen som «Ruth Narvestad» i NRKs TV-serie "Borettslaget". Hun arbeider med økonomi i NRK. Gift med musikeren Svein Aarbostad. Datteren heter Signe. På 1970-tallet var hun med i gruppen Strengegjengen, der hun spilte trekkspill. Som figuren «Ruth Narvestad» spiller hun også trekkspill. Gynaephora selenitica. "Gynaephora selenitica" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Denne mørke arten forekommer ikke i Norge, de nærmeste bestandene er i det sørlige Finland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 37 mm), kraftig, mørkegrå spinner. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Kroppen er kledt med ganske lange, mørkegrå hår og rundt bakkroppsspissen har den en dusk av lange hår (analull). Forvingen er mørkegrå, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktig, med en lys, strekformet flekk omtrent midt i vingen og et ujevnt, lyst tverrbånd nær ytterkanten. Hårfrynsene langs kanten er vekselvis lysegrå og mørke. Bakvingen er ensfarget mørkegrå. Hos hannen er den kantet med ganske lange, gulaktige hårfrynser, hos hunnen er disse grå. Larven er svart med tufser av lange, grå hår. Den har to bunter av lengre, svarte hår i forenden og en slik bunt bak. På ryggen har den fem "barberkoster" av tette, oppstående hår som er hvite på sidene og svarte i midten. Den ligner sterkt på larven til heibørstespinner ("Calliteara fascelina"), men er litt mørkere på afreg. Levevis. Denne sommerfuglen er knyttet til myrer. Larvene lever på ulike slags busker, mest på lyng-arter. De voksne sommerfuglene flyr om dagen, helst i solskinn, i mai – juni. Hunnen sitter mest stille og sender ut feromoner, som kan lokke hanner på lang avstand. Hun flyr meget sjelden, blant annet på grunn av den tunge eggmassen hun har i bakkroppen. Sommerfuglene tar ikke næring til seg og lever bare noen få dager. Som hos mange andre børstespinnere ser man larvene mye oftere enn de voksne sommerfuglene. Etter parringen legger hunnen 150 – 220 egg fordelt på flere eggklynger. De dekkes med noen av hårene fra hunnens bakkroppsspiss. En stor del av larvene blir ofte angrepet av parasitter, og mange dør i løpet av vinteren på grunn av soppangrep. Larven overvintrer, og forvandler seg til en puppe tidlig neste vår, denne klekkes etter omtrent en måned. Utbredelse. Arten forekommer bare i Europa, fra det sydøstlige Frankrike gjennom Mellom-Europa østover til Uralfjellene. I Norden finnes den bare i det sydligste Finland, der bestandene har svinget sterkt. Til tider har arten vært tallrik, andre ganger nesten helt borte. Rebecca Cartwright. Rebecca «Bec» Cartwright (født 23. juli 1983 i Blacktown, New South Wales) er australsk skuespiller, og mest kjent fra TV-serien "Home and Away". Rebecca er gift med Leyton Hewitt, og de har en datter sammen som heter Mia Hewitt. Rebecca og Leyton venter sitt andre barn til neste år (2009) Rebecca spilte "Hayley Smith Lawson", men karakteren ble byttet ut i slutten i 2005 med skuespilleren Ella Scott Lynch fordi hun ble gravid, og at Hayley var også gravid i den tiden. Respiratorisk-syncytialt virus. Respiratorisk-syncytialt virus er et virus som overføres med sekret fra luftveiene, via luftsmitte og med forurensede hender. Infeksjon med RS-virus er meget smittsom, og gir forkjølelse og lungebetennelse. Harstadfjellet. a>, med bygdene "Strand" og "Herskedalen", sett fra nord-vest. Harstadfjellet er et grensefjell mellom kommunene Gjemnes og Eide i Møre og Romsdal. Fjellet har en høyde på 1 004 moh. I Gjemnes har flere gårder ved foten av fjellet, navnet "Harstad". Lavek. Lavek A.S. er en norsk bedrift som eies 100 prosent av Larvik kommune. Bedriften har i overkant av 50 ansatte og sysselsatte. Lavek A.S. tilbyr såkalt tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede. Arbeidet tilrettelegges for at de sysselsatte skal oppleve mestring i en meningsfylt hverdag. Bedriften får økonomisk tilskudd fra staten gjennom NAV, og har i tillegg inntekter gjennom egenproduksjon. Aciklovir. Zovirax (Aciklovir) er et legemiddel som er spesielt effektivt mot herpesvirus. Herpesvirus har et enzym som bidrar til å fosforylere aciklovir, som da blir aktivt. Fosforylert aciklovir hemmer viral DNA-polymerase. Nydanning av virusets DNA hemmes. Hos herpesvirus hemmes virusspesifikk DNA-polymerase ca. 30 ganger mer effektivt enn den humane, og fører til at humane vertceller skades lite. «Havnøy». Havnøy er en ishavsskute som ble bygget ved Tromsø skibsverft i 1890. Historie. Ved sjøsettingen fikk skuten navnet «Berntine». Omkring 1905 ble fartøyet solgt til Vardø og seilte som ishavsskute frem til ca. 1920. Deretter ble det brukt som fraktefartøye og som oppkjøpsskip ved fiskeriene blant annet i Nord-Norge. Omkring 1930 ble fartøyet kjøpt av brødrene Kilvær nord for Vega og var hjemmehørende her til 1946. «Berntine» fraktet nå vesentlig trelast på Helgelandskysten. I 1946 overtok K. Grønnebekk fartøyet. Han bygde skuta om til motorjakt og den fikk nå navnet «Havnøy». «Havnøy» hadde seilt uten uten motor frem til da. Ved ombyggingen i 1946 ble ishavsriggen fjernet, mast med lastebom montert og det ble bygget styrehus. I 1960 ble «Havnøy» kjøpt av Ingvald Bjøringsøy i «Kristiansund». Stiftelsen Havnøy. I 1978 ble «Havnøy» kjøpt av Sjur Fredriksen. Han med flere gjenoppbygde fartøyet som galeas for å bruke det som skoleskip i alternativt barnevernsarbeid. I 1982 ble prosjektet organisert som en stiftelse, og fartøyet eies og drives i dag av Stiftelsen Havnøy. Havnøy er i dag hjemmehørende i Tønsberg. I mars 2008 ble det offentliggjort at stiftelsen ønsker å selge skuta, noe som førte til mye diskusjon i lokalmiljøet. Labradoodle. thumbLabradoodle er en blanding av labrador retriever og stor(konge)puddel. Den har sitt opphav i Australia, hvor oppdretteren Wally Conron i 1989 for første gang parret en labrador med en puddel i et forsøk på å avle frem allergivennlige hunder for organisasjonen Guide Dogs Victoria, en organisasjon som oppdretter og trener opp førerhunder for blinde. Det jobbes i Australia og internasjonalt med å få Labradoodle anerkjent som en egen selvstendig rase. Blandingen arver sine egenskaper fra rasene som utgjør den, og skal være lærevillig, med et godt gemytt. Labradoren, med sitt stødige temperament og godlynte natur, har vært den foretrukne førerhunden, men også pudler brukes ofte, da den i tillegg til et godt lynne og høy intelligens, har en røytefri pels som gir mindre plager for mennesker med astma og hundeallergi. Det er selvsagt ikke mulig å kontrollere hvilke egenskaper som blir nedarvet fra her av foreldrene ved paring mellom forskjellige raser. Det medfører at man like gjerne kan få de uønskede egenskapene fra hver rase, som at man får de positive egenskapene fra hver rase. En del oppdrettere har derfor begynt å parre Labradoodle med Labradoodle i et forsøk på å stabilisere blandingen, for og på sikt, få et mer forutsigbart resultat. Cox (Alicante). Cox er en kommune i "comarca" i Vega Baja del Segura i Comunitat Valenciana i Spania. Krumtapp. Krumtapp er en eldre betegnelse på "veivtapp". En vital mekanisk del, som brukes mellom stempelmotorens veivaksel og råde, for å overføre opp- og nedgående (frem- og tilbakegående) bevegelser til en roterende bevegelse eller omvendt. Ordet brukes i overført betydning om ildsjeler som er sentrale og tilnærmet uunnværlige for en sak eller bevegelse, dels fordi de styrer krefter, dels fordi de besitter og styrer informasjon. Bethlehem (Pennsylvania). Bethlehem er en by i Pennsylvania i USA, og ligger cirka 70 km nord for Philadelphia. Byen ble grunnlagt i 1741, det første universitetet ble bygd der i 1865. Byen hadde et innbyggertall på 74 982 i år 2000. Næringslivet består av blant annet mye kjemisk industri, store stålverker og møbel-fabrikker. Hybrid Synergy Drive. Hybrid Synergy Drive er en teknologi som blir brukt i hybridbilen Toyota Prius. Slaget om Basra 2003. Slaget om Basra (i mars-april 2003) var et av de første større slagene under Invasjonen av Irak. Kampene stod mellom britiske og irakiske styrker. Den britiske 7. panserbrigade (de berømte "Desert Rats") kjempet seg inn i Iraks nest-største by 6. april og kom under konstante angrep fra regulære irakiske soldater, samt Fedayeen. De britiske "Red Devils" renset det gamle kvarteret i byen, som var utilgjengelig for kjøretøyer. De britiske styrkene skaffet seg adkomst til Basra etter det største slaget mellom stridsvogner siden 2. verdenskrig da Royal Scots Dragoon Guards ødela 14 irakiske stridsvogner 27. mars. Eksterne lenker. Basra 2003 Klatreguramier. Klatreguramier er en gruppe labyrintfisker beslektet med guramier. De fleste artene pleier egg og yngel. Navnet på gruppen kommer av dyrenes evne til å klatre ut av vannet og «gå» korte strekninger. De bruker gjellelokkene som støtter mens de dytter seg fremover med finnene og halen. Den siamesiske kampfisken ble tidligere regnet til klatreguramiene, men er nå plassert blant guramiene. Superman (1978). "Superman" (Også kjent som: "Superman: The movie") er en amerikansk-britisk eventyr-, sciencefiction- og superheltfilm fra 1978 med Christopher Reeve i rollen som Supermann. I andre sentrale roller finner vi Gene Hackman, Margot Kidder, Marlon Brando, Ned Beatty, Valerie Perrine, Glenn Ford og Jackie Cooper. Regi er ved Richard Donner. "Superman: The movie" er den første spillefilmen om Supermann. Handling. Filmen starter på Krypton, en planet som er i ferd med å gå under. Den aldrende Jor-El tar et høystemt farvel med sin sønn Kal-El, i den dødsdømte planeten Kryptons siste time. Kal-El skytes ut i en romkapsel, og lander omsider på den idylliske planeten Jorden, på gården til det barnfrie ekteparet Kent. Vi følger der Clarks barndom, hvor han etter en rekke snodige hendelser i gymtimene forstår at han ikke er helt som andre barn. Når hans foreldre forteller ham hvor han stammer fra, overtaler de ham samtidig til å holde sin sanne identitet skjult. Som voksen flytter Clark (Reeves) etterhvert til Metropolis, hvor han blir satt til å jobbe sammen med stjernereporteren Lois Lane (Kidder), og blir umiddelbart forelsket. Lois viser seg imidlertid å ha høyere tanker om en ny skikkelse som nettopp har dukket opp på Metropolis' horisont: den mystiske og fenomenale helten Supermann, som gang på gang redder mennesker under de mest katastrofale omstendigheter. Clark får snart problemer på andre fronter enn den romantiske, når den maktsyke skurken Lex Luthor (Hackman) forsøker å ta over verden. Han står overfor sin hittil vanskeligste oppgave. Om filmen. "Superman" ble en kjempesuksess da den gikk på kino og spilte inn over $300 millioner på verdensbasis. Den spilte inn $134 millioner i USA alene. I Sverige spilte den inn drøyt 8 millioner kr og i Storbritannia ca $10 millioner. Filmen fikk jevnt over gode kritikker. Den har oppnådd hele 93% på Rotten Tomatoes (mars 2008). Filmen ble i 1979 nominert i fire Oscar-kategorier. Den vant samme år fem Saturn Awards og ble nominert til ytterligere fire. Den vant også en BAFTA-pris for beste nykommer (Christopher Reeve). I 1980 vant den en Grammy for beste filmmusikk (John Williams). "Superman: The Movie" har fått tre oppfølgere produsert i perioden 1980 til 1987: "Superman II, Superman III" og "Superman IV". Solkorset. Solkors eller hjulkors er et kors på innsiden av en sirkel og hvor endene på korsets armer berører sirkelen, er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden. Denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Det finnes i helleristninger i Norge, som innvielseskors på norske kirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggstreker. I Norge og i Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av symbolet. Navnet "solkors" ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er "hjulkors". Gammel bruk. Kombinasjonsfiguren av kors og sirkel ble brukt som symbol i neolittisk tid. Denne figuren har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende yin og yang i Det fjerne østen. Det er også blitt hevdet at solkorset kan ha representert bare solen eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt livets tre. Sammensettingen av en sirkel og et likearmet kors (gresk kors) er imidlertid ganske nætliggende og enkel å konstruere. Denne sammensatte figuren kan derfor ha hatt forskjellig mening, symbolikk og funksjon i forskjellige kulturer og tidsaldre. Slik variasjon i symbolikk er en typisk egenskap ved mange gamle og internasjonale, grafiske tegn. Sirkler med kors risset inn i stein, er blitt avdekket i paleolittiske huler i Pyreneene. På Callanishbautaene på Ytre Hebridene, den mest kjente megalittiske stedet i Skottland, finnes kryssende veger av stående bautasteiner som strekker seg fra en sirkels omriss. Sirkel med kors finnes skåret inn i stein eller malt på steintøy, som hos Samarakulturen i Volga. Figuren opptrer på så forskjellige steder som Pyreneene i Europa, Anatolia, Mesopotamia, det iranske platå og byene i Mohenjo-Daro og Harappa i Indusdalen. I bronsealderens Europa finnes kors i sirkler på flere objekter som er blitt identifisert som kultobjekter, eksempelvis «miniatyrstandarden» med et innlegg i rav som viser en korsform når det blir holdt opp mot lyset, datert til nordisk bronsealder, oppbevart i Det danske Nationalmuseet i København. Sirkelen med korset brukt i bronsealderen har også blitt knyttet til vognens eikehjul som på den tid hadde fire eikere. Denne teknologiske nyvinning nådde Europa på midten av 2000-tallet f.Kr. Når sirkelen med korset ble brukt i en kultur som feiret en vogn med en solfigur på, kan sirkel med kors i ha symbolisert vognhjul og/eller sol. Symbolbruk. Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden. Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en slange som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand. Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven. Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn. Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg. Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt kosmisk tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety himmelen med elementene ild og luft, og den nedre halvdelen bety jorda med elementene jord og vann. Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allmennt tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, fantasi, poesi, andre litterære virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren. Forhistorisk tid og middelalderen. I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporanes i Rauland hvor det finnes i en kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors i forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland.. Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i skal ha vært oppfattet i gammel tid i Norden, som en form for «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og (Odin)som en himmelgud. Med innføringen av kristendommen fra og med rundt år 1000 e.Kr., fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en kirke ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var Kristi eiendom. Figuren ble brukt som et innvielsessymbol og kunne tolkes som å skulle holde demoner eller onde makter borte. På Uvdal stavkirke i Buskerud står et større solkors utenfor veggen. Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift. Nasjonal Samling. a> (KO).I 1933 ble solkorset, i de «nasjonale» fargene gull på rødt (fra Norges riksvåpen), innført som offisielt merke for Quislings parti, Nasjonal Samling. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige. I litteraturen som NS utga ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset». Da NS under krigen ble «statsbærende parti», ble solkorsmerket kombinert med en stilisert ørn som har utspilte vinger (etter tysk forbilde) tatt i bruk som statssymbol og et alternativ til riksvåpenet. Blant annet erstattet det riksvåpenet på tjenestemerker fra høsten 1942. Ørnen kan ses på som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne. Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet "Ragnarok" nr. 3 i 1937 at det var unordisk. Etter 1945 er solkorset lite blitt brukt i Norge, grunnet dets moderne konnotasjoner til NS. Ibestad kommune. Da Ibestad kirke i Troms ble restaurert i 1967, ble det funnet en sarkofagstein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som relieffmotiv. Dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt i kgl. res. den 19.12.1986 med denne beskrivelsen (blasoneringen): "I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer." CA Osasuna. Club Atlético Osasuna, også kjent som Osasuna er en spansk fotballklubb fra Pamplona, stiftet i 1920. Klubben spiller i spansk Primera Division. Terrorangrepet i Helmand 26. mars 2008. Terrorangrepet i Helmand 26. mars 2008 skjedde da en bilbombe eksploderte i Gereshk distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Bakgrunn. Helmand er et område i Afghanistan der Taliban den senere tiden har slåss hardt mot de allierte styrkene som er i området. Gruppen hadde økt antallet med selvmordsangrep og veibomber de siste månedene i 2007 og 2008 i forsøk på å presse utenlandske NATO-styrker ut av landet. Angrepet. Bomben var plassert i et forlatt kjøretøy, i følge afghansk politi. Skader. 8 mennesker ble drept i angrepet, 17 ble såret, fem av disse var barn. Ansvar. Skylden for angrepet ble lagt på Taliban. Politisjefen i Helmand, Mohammad Hussein Andiwal anklaget Taliban for å angripe sivile for «å skape frykt hos folket». Referanser. Helmand Helmand Nicolas Malebranche. Nicolas Malebranche (6. august, 1638 – 13. oktober, 1715) var en fransk filosof. I sitt arbeid prøvde han å syntetisere takene til Augustin av Hippo og Descartes for å demonstrere rollen til Gud som aktiv i alle aspekter av verden. Malebranche, Nicolas Malebranche, Nicolas Malebranche, Nicolas Peter Carlberg. Peter Sigvard Carlberg (født 8. desember 1950 i Essinge församling i Stockholm), er en svensk skuespiller. Han har utdannelse fra Statens scenskola, Stockholm. Pepe. Képler Laveran Lima Ferreira (født 26. februar 1983 i Maceió), best kjent som Pepe, er en brasiliansk-portugisisk fotballspiller som spiller i Real Madrid. Pepe ble klar for Real Madrid bare ett døgn etter at Bernd Schuster ble bekreftet som ny hovedtrener i Madrid. Den unge og solide midstopperen kostet Real Madrid hele €30mil, og har vært ønsket av nesten samtlige storklubber i Europa de siste to årene. Pepe blir beskrevet som «den perfekte midtstopper». Han har så å si ingen svakheter, men en rekke styrker. Hans hodestyrke, fart, fysiske kapasitet og styrke samt gode tekniske register og fotballhode gjør Pepe verdt karakteristikkene. Han har derimot problemer med å styre sinne sitt, noe som har ført til flere stygge hendelser og utvisninger. Circuit Songs. "Circuit Songs" er et musikkalbum fra 2007. Det var solodebuten til den norske jazzvokalisten Live Maria Roggen og ble utgitt i februar 2007 på merket Jazzland. Albumet består av Roggens tekster og komposisjoner. Albumet vant Spellemannprisen 2007 i åpen klasse. Andre medvirkende er blant andre Maria Kannegaard, Mattis Kleppen, Gulleiv Wee, Arve Henriksen, Lars Andreas Haug og Bugge Wesseltoft. Belize City. Belize City er en by i Belize med om lag 70 000 innbyggere. Byen ligger like ved den karibiske kyst, og er en av landets viktigste havnebyer. Byen ble hardt skadet av orkaner i 1961, og i 1978. Belize City var tidligere hovedstaden i Belize. Men på grunn av at byen ble så hardt skadet av en orkan i oktober 1961, ble hovedstaden flyttet lenger inn i landet, til Belmopan. Belovo (Russland). Belovo (russisk: Белово) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved bredden av Batsjat (ei sideelv til Inja, 120 km sør for Kemerovo og har 82 425 innbyggere (folketelling 2002), 93 108 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1726 som landsbyen Belovo. Bystatus ble innvilget i 1938. Byen er et av de største industrisenterne i Kuznetskbekkenet, med en sinkfabrikk, et varmekraftverk og flere kullgruver. Den er også et viktig senter for det sibirske jernbanenettverket, med et enormt depot og elektronisk signalsystem. Bestiarier. «Leoparden» fra en bestiarier fra 1200-tallet kalt "Rochester-bestiarier". Bestiarier (fra middelalderlatin "bēstiārium", fra latin "bēstia", rovdyr, beist) referer til en samling av moralske fabler, spesielt skrevet i middelalderen, om faktisk eller mytologiske fabeldyr. Allegoriske forestillinger. Bestiarier eller "Bestiarum vocabulum" er en samling med middelaldertekster som i allegorisk form skildrer dyr som handler etter menneskelige vurderinger med den hensikt å gjøre tydelig hva som rett og hva som galt, «godt» og «ondt». Den moralske lærdommen reflekterte en tro på at verden i seg selv var Guds Ord, og at alt levende hadde sin egen spesielle mening. Eksempelvis var det en tro at pelikanen rev opp sitt eget bryst for å skaffe sitt eget avkom blod som føde, og det ble betraktet som en levende representasjon på Jesus. Bestiarier er således også en henvisning til det symbolske språket som dyrelivet representerte i kristne kunsten og litteraturen. Bestiarier var spesielt populære i England og Frankrike rundt 1100-tallet og var hovedsakelig sammenstillinger av tidligere tekster. Den eldste bestiarier i den form som senere ble popularisert var et anonymt gresk manuskript kalt for "Physiologus". Disse er mer sakelig beskrivende, men omfatter også fantastiske beskrivelser av fabeldyr, men for middelaldermenneskene eksisterte drager, enhjørninger, kentaurer og fauner som virkelige vesener. Verket er i seg selv en sammendrag av antikkens kunnskap og visdom om dyr i skriftene til klassiske forfattere som Aristoteles’ "Historia Animalium", og ulike verker av Herodot, Plinius den eldre, Gaius Julius Solinus, Claudius Aelianus (Aelian) og andre. I kjølvannet av "Physiologus" utvidet Isidor av Sevilla (Bok XII av "Etymologiæ") og Ambrosius av Milano den religiøse forkynnelse med referanser til avsnitt fra "Bibelen" og "Septuaginta". Disse og andre forfattere utvidet fritt eller modifiserte tidligere eksisterende modeller, hele tiden forbedret det moralske innholdet uten interesse eller tilgang til mer detaljer om den faktisk virkelighet. Disse ofte fantasifulle nedtegnelsene om disse rare dyrene ble ivrig lest og som regel oppfattet som sant. Noen få observasjoner funnet i bestiariene om eksempelvis fugler ble diskreditert av naturfilosofer i senere århundrer, kun for å bli gjenoppdaget i den morderne vitenskapelige tidsalder. To illustrerte utgaver av "Davids salmer", den såkalte «Queen Mary Psalter» (British Library "Ms. Royal 2B, vii") og «Isabelle Psalter» (Statsbiblioteket, München) inneholdt komplette bestiariske kretser. Førstnevnte består av dekorasjoner i margen som dekket den nedre kvartdelen av siden, og er uvanlig omfattende og sammenhengende i dette arbeidet. Faktisk var bestiariene utvidet nitti dyr, langt mer enn den opprinnelige kilden, den normanniske bestiarier til Guillaume le Clerc. Noen er plassert i teksten for å være et motstykke til salmen som de illustrerer. Aberdeen-bestiariene er en av de mest kjente med over 50 manuskripter som er blitt bevart for ettertiden. Den italienske renessansekunstneren Leonardo da Vinci gjorde sin egen bestiarier. Moderne bestiarier. I moderne tid har kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec og Saul Steinberg skapt deres egne bestiarier. Jorge Luis Borges skrev en samtidsbestiarier, "El libro de los seres imaginarios" ("Boken om innbilte vesener", 1957), senere utvidet, og deretter kom den engelske utgaven i samarbeid med oversetteren med beskrivelser av 120 mytologiske dyr fra bestiarier, folkeminne og litteraturen. Nicholas Christophe skrev i 2007 en roman ved tittelen "The Bestiary" som beskrev en ung manns anstrengelser etter å etterspore verdens mest komplette bestiarier. Forfattere av fantastisk litteratur har alltid vært tiltrukket av fantasifulle dyr beskrevet i mytologien, eventyr og bestiarier. Leonard Terfeldt. Leonard Daniel Andreas Terfelt eller "Leonard Therfelt" (født 20. august 1976 i Hägersten i Stockholm), er en svensk skuespiller. Vikja i Viksdalen. Vikja (Viken) er sentrum i bygden Viksdalen i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Vikja ligger ved den nordøstlige enden av av Viksdalsvatnet. Her ligger Viksdalen skule, barnehage, dagligvarebutikk med postfunksjon, bibliotek, frisør, bankfilial og Viksdalen kyrkje. Riksvei 13 går igjennom sentrum, det er 39 km til regionssenteret Førde og 25 km til kommunesenteret Sande. Begrepet Vikja blir ofte benyttet for hele strekningen fra Vikja sentrum til Roska, da som en av grendene i bygden Viksdalen. De andre er Råheimsdalen, Eldalsdalen og Strand. Bendigo. Bendigo er en by i Australia, og ligger 25 km fra Melbourne. Byen ble grunnlagt i 1840, og vokste sterkt fra 1851. Det har blitt funnet store mengder gull i byen. Bendigo er kjent for gullrushet og viktoriansk arkitektur. Jordsmonnet er utmerket for dyrking av jordbruksprodukter. Byen har i tillegg flere fabrikker, som blant annet produserer tekstiler og forskjellige metaller. Battle of Highbury. Battle of Highbury er navnet på en fotballkamp mellom og, den 14. november 1934, på Arsenal Stadium, Highbury, England. England vant kampen 3-2, en kamp som var veldig aggressiv, og til tider voldelig. Derfor navnet. Bakgrunn. Kampen var Italias første etter at de vant VM i 1934 den sommeren, men England hadde ikke deltatt i mesterskapet, siden Football Association hadde brutt med FIFA i 1928. England var regnet som ett av de aller beste landslagene i Europa, og kampen skulle spilles i England som den «skikkelige» VM-finalen. Kampen var så viktig for italienerne at Italias statsminister, Benito Mussolini, ville gi de italienske landslagsspillerne en Alfa Romeo og £150 ("noe som ville vært ca. 40 ganger så mye i dag") hver i bonus, om de vant kampen. Kampen satte rekord i antall spillere fra samme lag for England. Det var syv spillere fra Arsenal: Frank Moss, Georg Male, Eddie Hapgood, Wilf Copping, Ray Bowden, Ted Drake og Cliff Bastin. De andre spillerne i troppen var: Stanley Matthews, Cliff Britton, Jack Barker og Eric Brook. Laget til England var svært uerfarent, de fleste spillerne hadde mindre enn ti kamper for landslaget. Første omgang. Kampen var voldelig fra starten av; Italieneren Luis Monti knakk benet etter to minutter, etter en hard takling av Ted Drake. På den tiden var det ikke lov med innbyttere og Italia måtte spille resten av kampen med en mann mindre. Italienerne var rasende etter behandlingen Monti fikk av engelskmannen, og svarte med samme behandling: Eddie Hapgood knakk nesen, Bowden skadet ankelen, mens Drake fikk et slag i ansiktet og Brook brakk et ben i armen. Brook bommet på et straffespark i de første minuttet, etter at Drake ble felt av keeperen Carlo Ceresoli. Men han gikk fra å være syndebukk til å bli helt da han litt senere skåret to mål. Ted Drake skåret det tredje målet for England. Andre omgang. Italia var ikke verdensmestere for ingenting, og etter pause ga de England kamp. Giuseppe Meazza scorte to mål, og ble bare nektet en utligning av stolpen og en rekke gode redninger av keeper Frank Moss. Englands «hardhaus», Wilf Copping, ble tildelt prisen for banens beste spiller etter virkelig hard jobbing og kjemping på midtbanen. Kampen avgjorde ingenting, men engelskmennene hadde vunnet kampen og kunne kalle seg selv for de uoffisielle «verdensmesterene». Italienerne mente de hadde hatt et handikap hele kampen, siden de hadde spilt med en mann mindre. En ting kunne ikke diskuteres: Kampens voldelige atmosfære. FA vurderte å trekke seg fra alle landskampene som et resultat av volden, mens Stanley Matthews senere sa det var den voldeligste kampen han noen gang hadde spilt. I Italia blir laget, selv om de tapte, fremdeles kalt for «Løvene av Highbury». Kampfakta. Arsenal Stadium, London, 14. november 1934. Supergirl. Supergirl (på norsk også kjent som Superpiken) er en fiktiv figur som opptrer i tegneserier fra det amerikanske forlaget DC Comics og tilsvarende media, skapt av forfatteren Otto Binder og formgitt av tegneren Al Plastino. Supergirl fungerer som den kvinnelige motpart til DC Comics ikoniske superhelt Superman, skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster. Figuren Supergirl ble utgitt første gang i tegneserieheftet "Action Comics" nr. 252 (1959) i historien «The Supergirl from Krypton». Siden figurens tegneseriedebut har Supergirl blitt tilpasset ulike media, tilsvarende som med Superman, blant annet leketøy, fjernsyn og film. Supergirl er Clark Kents kusine fra Krypton og har de samme superevnene som ham. Kara er Zor-Els datter og Jor-Els niese. Kara ble født og oppdratt på Krypton. Liste over skoler i Tønsberg. Liste over skoler i Tønsberg Himba. Himbaene er et folk i det nordlige Namibia. De er beslektet med hereroene. De er tradisjonelt et nomadisk jordbruksfolk. Himba-folket ble kjent for et norsk publikum gjennom NRK-serien Den store reisen. Lod. Lod (hebraisk לוֹד, arabisk اَلْلُدّْ, uttalt "al-Ludd", gresk-latin "Lydda") er en by i sentraldistriktet i Israel. Lod er en historisk by datert bak til de gamle grekerne og romertiden, og senter for Israels internasjonale hovedflyplass, Ben Gurion internasjonale lufthavn, også tidvis kjent som Lod flyplass. Flyplassen og relatert industri er den største sysselsetningskilden i Lod. Den jødiske agendas oppsamlingssenter, hovedsenteret for å ta imot aliyah-ankomster i Israel, er også lokalisert i Lod. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå hadde Lod en befolkning på 66 800 på slutten av 2006. Husvik skole. Husvik skole er en barneskole lokalisert på Husvik i Tønsberg. Skolen ble grunnlagt i 1876, og flyttet inn i deler av dagens bygning i 1923. I første etasje var det da 4 klasserom, og i andre etasje bodde lærerne. I 1955 måtte lærerne flytte ut fra skolen for å gjøre plass til flere elever, slik at det ble 4 nye klasserom. På grunn av stadig økende elevtall måtte skolen igjen bygges ut, og dagens bygning sto innflytningsklar høsten 2004. I 2011 er det nesten 400 elever og 29 lærere på Husvik skole. Johan Mjällby. Johan Mjällby (født 9. februar 1971 i Järfälla) er en svensk tidligere fotballspiller som både var forsvarer og midtbanespiller. Han ble i 2010 ansatt som assistenttrener for den skotske klubben Celtic under hans tidligere lagkamerat Neil Lennon. Mjällby fikk sitt gjennombrudd i AIK og var blant nøkkelspillerne da laget vant SM-gull i 1998. Deretter dro han til Skottland for å spille for Celtic FC. Etter å ha prøvespilt for den spanske klubben Levante UD, returnerte han i 2006 til AIK, men la opp i mai samme år på grunn av skadeproblemer. Landslagskarriere. Han debuterte på 12. mars 1997 mot, en treningskamp i Tel Aviv som Sverige vant med 1–0. Mjällby var sentral og bar kapteinsbindet under VM 2002. Husøy skole (Tønsberg). Husøy skole er den minste barneskolen i Tønsberg, og er plassert på øya Husøy. Historia Animalium. Historia Animalium, gresk "Peri ta zôia historiôn", "Dyrenes historie", er en zoologisk naturhistorie av den greske filosofen Aristoteles. Det antikke verket fra 4. århundre f.Kr. består av lange og til dels misforståtte beskrivelser (gresk "historiai") av tallrike fisker, skalldyr og andre dyr og deres anatomi. Verket består av ni bøker. Ektheten av bok syv og ni har blitt bestridt, og en påstått tiende bok er helt sikkert et forfalskeri. Også datering av verket har vært omdiskutert, men det er mulig at Aristoteles begynte å skissere verket i løpet av sin tid på øya Lesbos i Egeerhavet en gang rundt 343 f.Kr., og at det siden har vært skrevet over et lengre tidsrom med stadig nye endringer. Etter Aristoteles’ død synes det som om hans elever bortimot neglisjerte hans forskningsprogram som hadde begynt med hans zoologiske skrifter, unntatt Theofrastos som skrev flere avhandlinger om dyr. I løpet av hele antikken har det ikke blitt bevart noen kommentarer over "Historia Animalium", men heller ikke over andre zoologisk verk. Filosofen Diogenes Laërtius kjente til det, men sannsynligvis kun av omtale. Galen kjente derimot til det og siterte enkelte utsagn som han delvis samtykket og delvis forkastet. Klokkeråsen skole. Den første bygningen til Klokkeråsen skole ble tatt i bruk i 1872, med andre etasje bygd på i 1879. Dagens skolebygning sto klar i 1931. Skolen fikk nytt tilbygg i 1999. Skolen ble nedlagt våren 2009. Skolebygningene ble brukt høsten 2009 midlertidig som ungdomsskole istedenfor Byskogen ungdomsskole på grunn av oppussing. Fra april 2010 til juni 2012 ble skolen brukt til undervisning av elever fra den nedbrente Åsgården skole. Fra august 2012 vil tilbygget bli brukt som barnehage av barn fra den nedbrente Regnbuen barnehage. Presterød skole. Presterød skole er en barneskole på Tolvsrød i Tønsberg kommune. Presterød skole omfatter grunnskoletilbud fra 1. til 7. klasse og skolefritidsordning. Det opprinnelig bygget ved Presterød skole stod ferdig i 1925. Tilbygg kom 1948 og 1958. Sandeåsen skole. Sandeåsen skole er en barneskole i Tønsberg kommune i Vestfold, lokalisert i nær avstand til områdene Sandeåsen, Presterødåsen, Olsrød og Gauterød. Skolen har i dag rundt 220 elever fordelt på 1.-7. trinn, i tillegg til skolefritidsordning (SFO) med i overkant av 100 barn. Skolebygningen stod ferdig i 1978, og var en av de første norske skoler der alle klasserom ble samlet rundt et felles mediatek. Flere provisoriske paviljonger er føyet til i etterkant. Nye Sandeåsen skole. Nye Sandeåsen skole stod klar i 2010 og ligger rett ved siden av dagens skolebygning. Den gamle skolebygningen har nå blitt barnehage. Det nye skolebygget er i bladet "Arkitektnytt" beskrevet som en «kube»i to etasjer, med delvis underetasje, et kompakt volum kombinert med en klar strukturering av utendørsområdet, med en streng i nord/syd-retning som danner en ryggrad i anlegget og deler området i soner. Det etableres en fellessone inkludert et adkomsttorg, en skolesone og en sone for barnehagen". Volleyball under Sommer-OL 2000. Volleyball under Sommer-OL 2000. Volleyball var med på det olympiske programmet for tiende gang og sandvolleyball for andre gang under OL-2000 i Sydney. Det var fire volleyballturneringer, to for kvinner og to for menn. Tolv herrelag og tolv damelag deltok i innendørsturneringene, hvor Jugoslavia vant herrefinalen over Russland og Cuba beseiret Russland i damefinalen. 24 herrelag og 24 damelag deltok i sandvolleyballturneringen. USA vant herrefinalen og Australia vant damefinalen. Farlig forbryter på frifot (kortfilm). "Farlig forbryter på frifot" er en norsk barnefilm fra 1985 basert på en novelle fra Kari Vinjes barnebok Adrians Hemmelighet. Hovedpersonen Espen (Asbjørn Moen) drar til skogs for å leke prest. Rett bak der han leker ligger en skummel tyv og gjemmer seg for politiet. Tyven blir grepet av Espens direkte tale om at alle som vil kan få sine synder tilgitt. Dette gjør at tyven melder seg for politiet. Filmen ble spilt inn i Hamar/Ottestad sommeren 1983 og kom ut i 1985. Østtimoresisk centavo. Østtimoresisk centavo er en myntenhet på Øst-Timor. Den er lovlig valuta ved siden av amerikanske dollar. Centavoen ble innført i 2003, ved siden av amerikanske dollar som ble innført i 2000. Dollaren erstattet indonesiske rupiah da FNs interimregjering overtok styringen av landet. Centavoen er knyttet til dollaren, slik at 1 centavo = 1 amerikansk cent. Det er kun mynter som produseres, og de finnes med pålydende 1, 5, 10, 25 og 50 centavos. De har bilde av lokale planter og dyr. Øst-Timor har foreløpig ikke egne sedler. Træleborg skole. Træleborg skole er en flerkulturell barneskole på Træleborg i Tønsberg. Skolen har et spesielt fokus på flerkulturelt arbeid blant elever og foresatte. Ca. 30% av elevene har minoritetsbakgrunn. Træleborg skole har rundt 260 elever i en alder fra fem til tretten år inndelt i første til syvende klasse. Etter syvende klasse fortsetter elevene på Byskogen ungdomsskole på Solvang. Træleborg skole disponererer også et stort uteområde med en nærliggende fotballbane. 1. august 2007 ble skolen utvidet med Regnbuen, som har ansvaret for mottak og opplæring i norsk for barn som kommer til kommunen, før de etter ett til to år overføres til en annen skole i nærheten av der de bor. Sande dansefestival. Sande dansefestival er en festival med vekt på country og dansebandmusikk, den blir arrangert på Sande i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Første gang den ble arrangert var i 2006. Festivalen har egen camping nær festivalområdet, og underholdningen foregår på to scener. Madrids søknad for OL 2016. Madrids søknad for OL 2016 ble utarbeidet etter at det ble offisielt bestemt at Madrid, hovedstaden i Spania, skulle søke om å arrangere De olympiske sommerleker i 2016. Madrid er en av få større europeiske hovedsteder som ikke har avholdt lekene tidligere. Byen ønsker nå å følge i fotsporene til Barcelona, som avholdt lekene i 1992. Madrid har tidligere søkt om både sommer-OL 1972 og sommer-OL 2012, men tapte for henholdsvis München og London. Madrid er nå en av fire byer som har kommet på IOKs endelige liste over kandidater, og konkurrerer med Chicago (USA), Rio de Janeiro (Brasil) og Tokyo (Japan) om å få lekene. Praha, (Tsjekkia), Baku, (Aserbajdsjan) og Doha, (Qatar) søkte også om å få lekene, men fikk ikke komme med på den endelige listen over kandidater. Vinnerbyen vil bli presentert den 2. oktober 2009 når IOK møtes til den 13. olympiske kongress i København i Danmark. Detaljer. IOK aksepterte Madrids OL-søknad 4. oktober 2007. Mercedes Coghen ble valgt til leder for prosjektet. Tidligere IOK-president Juan Antonio Samaranch tilbød seg å hjelpe til i søkeprosessen. Madrid har videre en sterk og rik sportskultur. Støtte. Ifølge meningsmålinger nyter Madrid stor støtte blant sine innbyggere. 85 % støtter lekene, og 60 % tror Madrid har gode vinnersjanser. Forbedringer i byens infrastruktur og glede over å avholde lekene ble oppgitt som de viktigste grunnene til at man støtter lekene. Logo. En konkurranse ble holdt for å finne en logo til lekene. Et antall ble plukket ut, og av dem ble tre stemt fram av publikum som finalekandidater. Den offisielle logoen ble valgt av et ekspertpanel og presentert i september 2007. Logoen ble kalt «Corle» og forestiller en hånd i de olympiske fargene, noe som skal symbolisere en velkomst til lekene. Logoen ble tegnet av argentineren Joaquin Malle. Den endelige utgaven er noe annerledes enn utkastet. Volleyball under Sommer-OL 2004. Volleyball under Sommer-OL 2004. Volleyball var med på det olympiske programmet for ellevte gang under OL-2004 i Athen. Det var to volleyballturneringer innendørs, en for kvinner og en for menn. Tolv herrelag og tolv damelag deltok. Brasil vant herrefinalen over Italia og Kina beseiret Russland i damefinalen. Sandvolleyball var med som olympisk øvelse for tredje gang. I sandvolleyball deltok 24 tomannslag for herrer og 24 kvinnelag. Adolf Anderssen. Adolf Anderssen (født 6. juli 1818 i Breslau, Preussen, død 13. mars 1879 samme sted) var en sjakkspiller fra Tyskland som i en periode ble regnet som verdens sterkeste spiller. Han er blant annet kjent som vinner av to av sjakkhistoriens mes berømte partier, «det udødelige parti» mot Lionel Kieseritzky og «det eviggrønne parti» mot Jean Dufresne. Adolf Anderssen tapte sin to matcher mot Paul Morphy og Wilhelm Steinitz i henholdsvis 1858 og 1866, som sikret hans motstandere uoffisielle titler som verdensmestre. Til gjengjeld vant han de tre største turneringene som ble arrangert i hans levetid – London 1851, London 1862 og Baden-Baden 1870. Færder videregående skole. Færder videregående skole ligger i Tønsberg kommune i Vestfold. Skolen ble opprettet etter sammenslåing av daværende Teie og Slottsfjellets videregående skole, Tønsberg Maritime Videregående skole og Olsrød Videregående skole 1. august 2003. Olsrød skole ble lagt ned en stund senere etter at alle elevene ble flyttet inn i lokalene til de andre skolene. Olsrød er i dag barnehage. Planen for Færder VGS har lenge vært å bygge ett bygg til alle skolene, men på grunn av store maskiner på Korten og verkstedhaller på Teie, har dette ikke vært enkelt å få til. Det jobbes i dag med at en ny skole skal bygges på nabotomten til avdeling Teie og at den nye skolen skal stå ferdig til skolestart 2013. Swedenborgianisme. Swedenborgianisme, oppkalt etter Emanuel Swedenborg (1688–1772), er en kristen bevegelse med særlig fokus på monoteisme og viktigheten av de ti bud. Swedenborg hadde en fast tilhengerskare både i Göteborg og i London. De oppfattet hans lære som en ny inspirasjon til sosialt ansvar og til å gjøre godt mot andre mennesker. Et resultat av hans tanker var at man i Manchester i 1778 begynte å tenke kooperativt salg av matvarer. Et annet var at man i Norrköping i Sverige samlet seg for å motvirke slaveri og slavehandel. Grunnleggeren av organisasjonen Anonyme Alkoholikere, som oppstod i USA i 1935, var sannsynligvis påvirket av Swedenborgs tanker. Swedenborgs lære. Emanuel SwedenborgSwedenborg betraktet sin teologi som en fornying av kristendommen. Grunnlaget for swedenborgianismen finner vi i hans bok "Arcana Cœlestia", eller Himmelske hemmeligheter, som ble utgitt i 8 bind fra 1749 til 1756. I en stor del av dette verket tolker han bibelske vers. Swedenborg mente at alt som bibelen relaterer til mennesket, også kan relateres til Jesus Kristus. Det var viktig for ham å få frem hvordan Jesus sto imot alle fristelser og muliggjorde dermed et totalt guddommelig nærvær. Kristus er dermed Gud. Kjærlighet i ekteskapet. Et sentralt budskap er den ekteskaplige kjærligheten, og Swedenborg betoner sterkt hvor viktig det er med gode ekteskap. Han fokuserer på vekselvirkningen mellom det mannlige og det kvinnelige som en spesiell kraft i den menneskelige tilværelsen. Kjærligheten i ekteskapet er en spesiell gave fra Gud. Swedenborg så på ekteskapet som en åndelig fornying for begge parter, som skulle vare utover dette livet og inn i det evige. Mannen i ekteskapet representerer visdommen, mens kvinnen representerer kjærligheten. Treenighetslæren. Swedenborg la vekt på at treenigheten handler om at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er ett i Jesus Kristus; derfor er Gud én. Han var av den grunn sterk motstander av tanken om at den ene Gud samtidig er tre separate personer: Gud Fader, Guds Sønn og Gud Helligånd. Jesus Kristus må tilbes i sin guddommelige menneskenatur som Gud og frelser. Tro og nestekjærlighet. Swedenborg mente at tro og nestekjærlighet utgjør en enhet. Troen er vesentlig, men like viktig er det hvordan mennesket lever; det å være god mot andre mennesker. Han var derfor imot den lutherske forståelsen av at man kun blir frelst ved tro. Kirker i USA. I USA finnes det tre nykirkelige retninger. The Swedenborgian Church of North America eller The Swedenborgian Church, The General Church of the New Jerusalem eller The New Church og The Lord's New Church Which Is Nova Hierosolyma eller The Lord´s New Church. The Swedenborgian Church har sitt hovedsete i Newtonville, en forstad til Boston, Massachusetts. Kirken beskriver seg selv som et kirkesamfunn som tror på Bibelen, slik den er belyst av Swedenborgs åndelige lære. Denne kirken har et liberalt syn i sosiale saker og i kjønnsetikk, f. eks. er den for ordinasjon av kvinner, homoseksualitet og abort. The New Church er en internasjonal kirke med hovedsete i Bryn Athyn, Pennsylvania. Man baserer sin tro på GT og NT og på Swedenborgs teologiske skrifter. Swedenborgs skrifter forklarer GTs og NTs åndelige dimensjoner. The Lord's New Church er også en internasjonal kirke med hovedsete i Huntingdon Valley, Pennsylvania. Som The New Church baserer man sin tro på GT og NT samt på Swedenborgs teologiske skrifter, som man kaller Det tredje testamentet. Man mener også at dette tredje testamentet har en egen åndelig dimensjon. Kirker i Skandinavia. I Skandinavia finnes det to nykirkelige retninger. Den ene retningen, som tilhører The New Church, kaller seg. Den finnes i Oslo, Stockholm, Jönköping og København. Den beskriver seg selv som en religion med klarhet og fornuft. Den andre retningen tilhører The Lord´s New Church, og kaller seg Herrens Nya Kyrka. Den finnes i Stockholm. Kirker andre steder. Swedenborgianismen har også slått rot på den afrikanske kontinentet. Det er dannet kirkesamfunn i Ghana og i Nigeria. Også i Den sørafrikanske republikken, Lesotho og Zimbabwe har interessen for Swedenborgs budskap økt. De politiske lederne i Sør-Afrika skal ha nær kontakt med lederne av The New Church. Atle Christiansen. Atle Christiansen (født 1964 i Trondheim) er en norsk skribent, konsulent og frilans litteraturkritiker. Han er utdannet cand mag har har vært litteraturkritiker siden 1987. Han har også jobbet som journalist, lærer, tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver og har publisert artikler og essay i flere bøker. Han er bosatt i Kristiansand. Christiansen skriver både om skjønnlitteratur og sakprosa, og har vært særlig opptatt av å vise hvordan litterære grep, litterær stil og retorikk i skjønnlitteratur og sakprosa tenker på en annen måte enn enn argumenter og logisk resonnering. Alle teksttyper – enten det er roman, dikt eller sakprosa – blir i Christiansens kritikker gjerne lest og kritisert både som argument og assosiasjonsfelt, både som resonnement og retorisk strategi. I 1994 kåret Norsk kritikerlag ham til Årets litteraturkritiker. Han arbeider pr 2008 med en en innføringsbok om litteraturkritikk under arbeidstittelen "Litteraturkritikkens tenkemåter". Drikke. "For verbet drikke, se drikking" Drikke eller «en drikk» er vannbasert væske tilberedt for å inntas gjennom munnen (drikkes). I tillegg til å fylle det fysiologiske behovet for vann, har drikker kulturell betydning. Vann. De aller fleste drikker inneholder vann, men i mange sammenhenger blir drikkevann i seg selv ikke regnet som en drikk. Alle dyr trenger vann for å overleve og vann har historisk vært livsviktig drikke for mennesker. Sett bort fra fett utgjør vann ca. 70 % av menneskekroppes vekt. Det er en nødvendig bestanddel i stoffskiftets prosesser og fingerer som løsemiddel for mange kroppslige løsningsstoffer. Destillert (rent) vann er sjeldent i naturen. Kildevann er vanligvis rikt på mineraler (se naturlig mineralvann). Springvann leveres av vannverk i utviklede land. Alle disse typene vann er vanlige å drikke, ofte renset gjennom filtrering. Alkoholholdige drikker. En alkoholholdig drikk er en drikk som inneholder etanol, mest kjent som «alkohol» selv om alkoholer per definisjon innbefatter mange andre stoffer. Alkoholholdige drikker som vin og øl har vært del av menneskelig kultur og utvikling i 8000 år. Alkoholfrie drikker. Med alkoholfrie eller «ikke-alkoholholdige» drikker menes som regel leskedrikker, squash eller andre tørstedrikker uten etanol, med eller uten kullsyre, som drikkes kalde. Tørstedrikker som inneholder kullsyre kalles brus, utenom mineralvann. Iste, jus, limonade og saftdrikker er ikke tilsatt kullsyre. Mange leskedrikker inneholder sukker, men noen er i stedet tilsatt kunstige søtningsstoffer. Varme drikker. Mange steder er det nødvendig å koke vannet for å unngå å bli syk av mikroorganismer som vannet er forurenset med. Varme drikker er også et vanlig resultat av at man koker eller trekker aromatiske plantedeler i varmt vann for å få frem lukt og smak. Kaffe tilberedes ved å koke eller trakte oppmalte «kaffebønner» (egentlig frø), mens te er blader som trekkes i varmt vann. Kakao lages ved å koke oppmalte «kakaobønner» (også frø). Amigurumi. Amigurumi er den japanske kunsten der man hekler eller strikker små kosedyr og ikke-menneskelige figurer. Amigurumier er typisk søte dyr (sånn som katter, hunder, kaniner etc.), men det kan også inkludere små bruksgjenstander eller etterligninger av matretter (sånn som en kopp eller en muffins). Amigurumier kan enten være heklede eller strikkede. De siste årene har heklede amigurumier blitt mer populært enn noen gang. Amigurumier er vanligvis heklet eller strikket ut av garn. De enkleste designene er heklet/strikket i spiralmønster. Når man lager en amigurumi er det veldig viktig å hekle/strikke tett hele tiden, for å oppnå et resultat der ingenting fyllmasse kan komme ut av amigurumien. Under lagingen av en amigurumi er det normalt å lage de forskjellige kroppsdelene hver for seg, for så å sette de sammen når alle delene er ferdige. Dette er fordi amigurumier skal inneholde mest mulig søte detaljer. Noen velger å fylle amigurumiene sine med små sandkorn og lignende for å få en mest mulig livaktig vekt. Det viktigste når man lager en amigurumi er å vektlegge søthet med maksimal tyngde. Det er vanlig å dekorere amigurumier med heklede blomster og sløyfer. Sophus Jacobsen. Sophus Jacobsen (født 1833 i Halden, død i Düsseldorf 1912) var en norsk maler. Han bodde i Düsseldorf fra 1855 og var der elev av Hans Gude ved Kunstakademie Düsseldorf. Sophus Jacobsen hadde en spesiell forkjærighet for landskapsmotiver i måneskinn... Nasjonalgalleriet i Oslo eier "Tysk skoginteriør" og "Bondegård i Eifel". Superman II. "Superman II" er en britisk sciencefiction- og eventyrfilm fra 1980 med Christopher Reeve i hovedrollen som Superman. I andre fremtredende roller finner vi Gene Hackman, Ned Beatty, Jackie Cooper, Margot Kidder, Sarah Douglas, Jack O'Halloran, E. G. Marshall og Terence Stamp. Regi er ved Richard Lester. Handling. I denne oppfølgeren får vi for alvor stifte bekjentskap med de tre superskurkene General Zod, Ursa og Non (Terence Stamp, Sarah Douglas og Jack O'Halloran) – alle fra planeten Krypton. De ble tidligere tatt for høyforræderi og dømt til en evig tilværelse i det "store intet". Men på grunn av en atomsprenging i verdensrommet blir de frigjort og setter kurs for jorden, som er nærmeste planet. Der oppdager de sine enorme krefter og deres leder, General Zod, tar raskt beslutningen om å ta verdensherredømme. Med sine superkrefter setter de gang en voldsom demonstrasjon av sine krefter. I tillegg til dette allierer den høyst jordiske superskurken Lex Luthor seg med dem, og etterhvert ser ikke USAs president annet råd enn å gi dem hva de ønsker. Clark Kent har i mellomtiden forelsket seg kraftig i Lois Lane mens de begge er på et luksushotell i Canada på et oppdrag fra avisa. Noen omstendigheter gjør at Clark avslører sin virkelig identitet til Lois og sammen drar de til hans hemmelige base på Nordpolen. Her velger han på grunn av kjærligheten til Lois å frasi seg sine superkrefter for å leve et normalt liv. Tilbake til USA og den brutale virkelighet som nå blir dem kjent, begynner han å angre på sin avgjørelse. På TV-skjermen får han se General Zod, den nye verdensherskeren, som roper ut og utfordrer Superman til kamp. Zod har nå fått greie på at Superman er et vesen med samme krefter som dem selv. Superman reiser i dyp anger tilbake til Nordpolen i håp om å få tilbake sine superkrefter. Hans ønsker blir etterhvert oppfylt og snart er han tilbake for full kraft og en enorm kamp er snart forestående mellom ham og de tre superskurkene fra Krypton. Om filmen. "Superman II" ble en nesten like stor kommersiell suksess som den første filmen og spilte inn $108 millioner i USA alene. Filmen vant i 1982 en Saturn Award for beste sciencefiction film. Den ble i 2007 tildelt samme pris for "Best DVD Special Edition Release" – dette var den DVD-versjon kalt "The Richard Donner Cut". Comes a Time. "Comes a Time" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1978. Det albumet førte Young tilbake til country rock-sjangeren fra albumet "Harvest" 1972. På mange av sangene korer Nicolette Larson. Albumet var opprinnelig et rent soloalbum, men da Young spilte albumet for Reprise Records, ville de ha ham til å legge til mer rytme enn det allerede var. Dette var Young enig i, og resultatet ble utgivelsen av "Comes a Time". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young, unntatt hvor annet er notert. På sangene «Look Out for My Love» og «Lotta Love» spiller Crazy Horse. Sanntidslokalisering. Sanntidslokalisering (RTLS – Real Time Locating System) defineres av ISO/ICE 19762-5 som en kombinasjon av maskin- og programvare som anvendes til kontinuerlig å bestemme og presentere posisjonen til en gjenstand eller ressurs som er utstyrt med en innretning som er laget for dette formålet og en del av lokaliseringssystemet. Lokasjonsinformasjonen oppnås ikke i ett enkelt steg. For å finne et beste estimat i sanntid, innebærer dette første en måling og uten unødig forsinkelse å kunne beregne antatt lokasjon og presentere denne, dette er utfordringen til et RTLS-system. Målingene kan være måling av distanse, vinkler eller begge deler. En lokasjon kan angis som en relativ posisjon, en absolutt posisjon eller på et mellomstadium. Vanligvis vises lokasjonen med referanse til en terrengkart eller en plantegning over en bygning. Landhockey under Sommer-OL 2004. Landhockey var med på det olympiske programmet for tjuende gang under OL-2004 i Athen. Landhockey under Sommer-OL 2000. Landhockey var med på det olympiske programmet for nittende gang under OL-2000 i Sydney. Landhockey under Sommer-OL 1996. Landhockey var med på det olympiske programmet for attende gang under OL-1996 i Atlanta. Landhockey under Sommer-OL 1992. Landhockey var med på det olympiske programmet for syttende gang under OL-1992 i Barcelona. Landhockey under Sommer-OL 1988. Landhockey var med på det olympiske programmet for 16. gang under OL-1988 i Seoul. Balds legebok. Balds legebok (angelsaksisk "Læceboc", engelsk "Leechbook of Bald") er angelsaksiske medisinske tekster fra middelalderen som sannsynligvis ble satt sammen på 800-tallet, mulig under innflytelse av kong Alfred den stores utdanningsreformer. Verket har sitt navn fra en latinsk kolofon på vers på slutten av andre bok som begynner med «Bald habet hunc librum Cild quem conscribere iussit», noe som betyr «Bald eier denne bok som ha beordret Cild til å sette sammen». Teksten er bevart i et eneste manuskript som nå oppbevares i British Library i London ("Royal 12, D xvii"). Manuskriptets innhold og organisering. Av de to tekstene reflekterer det ene nært den medisinske praksisen til det angelsaksiske England og står relativt fritt til påvirkning fra regionene rundt Middelhavet. Den andre teksten viser en bevisst anstrengelse til overføre angelsaksisk praksis til hva en lege mente var mest nyttig i både den angelsaksiske medisinen som middelhavsmedisinen. I kontrast er det en tredje eksisterende tekst fra middelalderen, "Lacnunga", som tar form som en hverdagslig bok med tilsynelatende intet annet mål enn å nedtegne hva som helst innenfor medisin som skriveren har kommet over. De to bøker er inndelt ved at den første tar for seg ytre sykdommer og den andre tar for seg indre uroligheter. Delingen mellom ytre og indre sykdommer kan betraktes som unikt innenfor medisinske tekster fra middelalderen. Et kapittel inneholder en kuriøs liste over eksotiske medisiner som ble sendt fra patriarken Elias av Jerusalem (494-516) til kong Alfred, noe som er grunnlaget for at boken assosieres med kong Alfreds hoff. Boken har også den eneste referanse til tidlig plastisk kirurgi som er nevnt innenfor angelsaksisk litteratur. I kapittel 13 er et botemiddel som forordner spesielt kirurgi for hareskår. Landhockey under Sommer-OL 1984. Landhockey var med på det olympiske programmet for femtende gang under OL-1984 i Los Angeles. Dave Marash. Dave Marash er en amerikansk journalist. Han er nyhetsanker i Washington D.C. for Al Jazeera English. Marash vokste opp i en jødisk familie og studerte ved Williams College. Han har en lang karrière som TV-journalist bak seg. Før han begynte i Al Jazeera jobbet han som programleder i ABC News. Han har mottatt en Emmy Award for dekningen av Oklahoma-bombingen på hans daværende program "Nightline" og en annen Emmy Award for dekningen av TWA Flight 800-eksplosjonen. Landhockey under Sommer-OL 2008. Landhockey under sommer-OL 2008. Det ble konkurrert om to olympiske titler i landhockey under Sommer-OL 2008 i Beijing, en for kvinner og en for menn. Turneringene ble avviklet i perioden 10. til 23. august. Bueskyting under Sommer-OL 2008. Bueskyting under sommer-OL 2008. Bueskyting var med på det olympiske programmet for fjortende gang under OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert om fire olympiske titler, en individuell og en lagkonkurranse for kvinner og en individuell og en lagkonkurranse for menn. Konkurransene ble avviklet i perioden 9. til 15. august. Sør-Korea ble beste nasjon med to gullmedaljer foran Kina og Ukraina. Sankt Eustachius. a>.Sankt Eustachius, også kjent som "Eustace", var en legendarisk kristen martyr som etter sigende levde på 100-tallet e.Kr. En martyr med dette navnet er helgenerklært i den romersk-katolske kirke, men som samtidig bedømmer legenden som omgir ham som «fullstendig legendarisk», og av den grunn fjernet fra den romersk-katolske kalender over helgener som skal feires liturgisk verden over i den tidligere høytiden «Sankt Eustachius og ledsagere». Legenden. Før Eustachius ble omvendt til kristendommen var han en romersk general ved navn Placidus som tjenestegjorde under keiser Trajan. Mens han jaktet på en hjort i Tivoli i nærheten av Roma fikk Placidus en visjon om Jesus mellom hjortens gevir. Han ble øyeblikkelig konvertert, fikk både seg selv som sin familie døpt, og endret sitt navn til Eustachius (som skal betyr «god skjebne» eller «fruktbar»). En rekke ulykker fulgte for å sette hans nye tro på prøve: hans rikdom ble stjålet, hans tjenere døde av pest, da familien tok en sjøreise kidnappet skipets kaptein hans hustru, og da Eustachius krysset en elv med sine to sønner ble barna tatt av ulv og en løve. Som Job sørget Eustachius over sin skjebne, men hans tro ble ikke endret. Han fikk deretter tilbake sin rikdom, og gjenforent med sin familie. Da han demonstrerte sine nye tro ved å nekte å ofre til hedenske guder skal keiser Hadrian ha dømt Eustachius, hans hustru, og hans sønner til bli brent til døde inni en bronsestatue av en okse i år 118. Helgengjøring og kultens spredning. Legenden om Eustachius ble popularisert av Jacobus de Voragines "Legenda Aurea" ("Den gylne legende", ca 1260). Eustachius ble kjent som en skytshelgen for jegere, og også for alle som møtte motgang, og ble tradisjonelt inkludert blant De fjorten nødhjelpere. Som med mange av de tidligste helgene er det få bevis på Eustachius’ faktiske eksistens. Elementer av hans legende har blitt tilskrevet andre helgener, mest kjent er den franske helgen sankt Hubertus. Hans minnedag i den romersk-katolske kirke var 20. september, men denne datoen har ikke offisielt blitt observert siden pave Paul VI fjernet mange av dårlig dokumenterte helgenene fra kalenderen i 1969. Beskyttelse og kulturelle referanser. Eustachius er en av Madrids skytshelgener. Scener fra legenden, spesielt av Eustachius som kneler foran hjorten ble et populært motiv i middelalderens religiøse kunst. Tidligere kunstneriske beskrivelser av legenden inkluderer et veggmaleri i Canterburykatedralen og glassmaleriene i Chartreskatedralen. Det er også en kirke for sankt Eustachius i Paris, og øya Sint Eustatius i De nederlandske Antillene er oppkalt etter ham. Herre. En herre er en person med makt og autoritet. Ordet kan ha forskjellig betydning i forskjellige sammenhenger. Tilsvarende kvinnelige betegnelser er, avhengig av sammenhengen, dame og frue. Ordet herre er av gammelsaksisk opprinnelse. Opprinnelig ble betegnelsen brukt om en høyerestilt overfor en laverestilt. I middelalderen ble "herre" også en standsbetegnelse for adelige, og brukt om enhver mann av fornem stand eller høy, verdslig eller geistlig, rang. En annen bruk er en person som er herre over et land eller område (også en adelig setegård). Gud blir ofte kalt «Herren»; i dette ligger et bilde av Gud som en slags monark. I nyere tid ble herre også en ren høflighetsform ("min herre", den avledede formen "herr"), som brukes uavhengig av stand. Men opp til det 20. århundre ble ordet likevel svært sjelden brukt om personer som ikke i det minste tilhørte borgerskapet, en tilsvarende høflig form om personer som tilhørte arbeider- eller bondestanden var «[min] gode mann». Frøken. Frøken (forkortet frk.) en en betegnelse som brukes om en ugift kvinne, og generelt om unge piker. Til ca. 1800 ble betegnelsen bare brukt om adelsdamer, men siden har den blitt brukt om alle ugifte kvinner. Tidligere ble kvinnelige lærere også kalt «frøken», noe som kom av at kvinnelige lærere opprinnelig overveiende var ugifte kvinner. Ordet stammer fra det middelnedertyske "Vroiken", "Vrouweken", som på gammel dansk ble "Frøjken", "Frøveken" og på høytysk er blitt til "Fräulein". Forenklet sagt hadde det betydningen «liten frue», fra "Vrou" og den diminutive endingen «-ken», tilsvarende tysk «-chen» («liten»). Tilsvarende betegnelser på andre språk er fransk "Mademoiselle" og engelsk "Miss" (opprinnelig sammentrekning av "Mistress"). Terrorangrepet i Charsadda 9. februar 2008. Terrorangrepet i Charsadda 9. februar 2008 skjedde da en selvmordsbombe eksploderte på et valgmøte i Charsadda, Pakistan. Charsadda ligger 29 km vest fra Peshawar. Angrepet var rettet mot et valgmøte for partiet Awami National Party. Ingen grupper tok på seg ansvaret for angrepet, men innenriksminister Hamid Nawaz mistenkte at Al-Qaida eller Taliban-linkede grupper var ansvarlige etter å ha truet alle politiske partier i North-West Frontier Province. Bomben skjedde ni dager før Parlamentsvalget i Pakistan 2008 som var utsatt på grunn av Mordet på Benazir Bhutto. Referanser. Charsadda-2008-02-9 Charsadda-2008-02-9 Terrorangrepet i Spin Boldak 18. februar 2008. Terrorangrepet i Terrorangrepet i Spin Boldak 18. februar 2008 skjedde da en bilbombe eksploderte nær en kolonne med Canadiske soldater i Spin Boldak i Kandahar-provinsen i Afghanistan. Angrepet drepte 38 afghanske sivile og såret minst 25 andre. I tillegg ble fire canadiske soldater lettere såret. Bomben gikk av da militærkolonnen passerte et travelt marked. Selvmordsbomben gikk av dagen etter Terrorangrepet i Kandahar, det til da dødeligste terrorangrepet under Krigen i Afghanistan. Guvernøren i Kandahar, Asadullah Khalid, sa at eksplosjonen ikke ville ha skjedd, dersom canadiske styrker hadde hørt på hans advarsler mot å dra til Spin Boldak. Referanser. Spin Boldak Spin Boldak Nasjonalsosialistenes fullmaktslov. thumb Nasjonalsosialistenes fullmaktslov er en betegnelse på en lov i Tyskland fra 1933, kalt «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (tysk: «Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich»), som ble vedtatt av Riksdagen i Weimarrepublikken 23. mars 1933 og signert av daværende president Paul von Hindenburg samme dag. Dette var det andre store skritt som bragte Adolf Hitler og Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti (NSDAP) til makt på lovlig vis. Det første skritt ble tatt en knapp måned tidligere med Riksdagsbrannforordningen. Bemyndigelsesloven gav den sittende regjering lovgivende myndighet, slik at rikskansleren dermed i virkeligheten fikk varige diktatoriske fullmakter. Bakgrunn. Etter at Hitler ble utnevnt som rikskansler 30. januar 1933, ba Hitler President von Hindenburg om å oppløse Riksdagen. Det ble gjennomført Riksdagsvalg 5. mars 1933. Riksdagsbrannen seks dager før valget resulterte i Riksdagsbrannforordningen som bl.a. suspenderte viktige menneskerettigheter. Hitler brukte forordningen til å arrestere kommunistpartiledere og ransake partiets kontorer. Selv om det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP økte sin oppslutning ved valget klarte man ikke å oppnå absolutt majoritet i Riksdagen. I stedet hadde man et lite flertall og var avhengig av koalisjonspartnerne i Deutschnationale Volkspartei (Tysklands nasjonale folkeparti) For å gjøre seg uavhengig startet Hitler arbeidet med en «Fullmaktslov» som skulle gi regjeringen lovgivende makt i fire år. Forhandlinger med andre partier. Ettersom loven ga regjeringen fullmakt til å avvike fra grunnloven trengte loven totredjedels flertall, med minst totredjedeler av Riksdagen tilstede. Sosialdemokratene (SPD) og kommunistpartiet (KPD) var forventet å stemme imot forordningen. Regjeringen hadde allerede arrestert alle kommunister som var medlemmer av Riksdagen og noen av de sosialdemokratiske delegatene. Nasjonalsosialistene forventet at partiene som representerte middelklassen, junkeren (adel) og business-interessene for å stemme for, fordi disse hadde gått lei av all ustabiliteten under Weimarrepublikken. Hitler satset på å få med seg tilstrekkelig medlemmer fra det katolske Senterpartiet til å få lovendringen igjennom. Hitler oppnådde en avtale med senterpartiet den 22. mars i bytte mot at katolikkene fikk beholde sivile og religiøse rettigheter samt religiøse skoler. Noen historikere mener også at Hitler lovet å fremforhandle et Konkordat med Paven, men selv om et slikt konkordat ble fremforhandlete senere, finnes det ikke noe bevis for at det var noen sammenheng mellom dette og forhandlingene om en fullmaktslovgivning 23. mars 1933. Behandling i Riksdagen. Debatten i det tyske senterpartiet fortsatte frem til dagen for avstemming, 23. mars. Partiet var delt, men lederen Ludwig Kaas, klarte til slutt å få til et vedtak og sikre at mindretallet også støttet partiets flertallssyn i Riksdagen. Sosialdemokratene planla å hindre behandlingen av loven gjennom å boikotte Riksdagsmøtet. Riksdagen, ledet av Herman Göring endret imidlertid reglene og vedtok at dersom man var ”fraværende uten grunn” skulle regnes som tilstedeværende. På grunn av denne endringen deltok sosialdemokratene i avstemmingen og stemte mot loven. Hitler la frem lovforslaget og holdt en tale hvor han understreket kristendommens betydning i tysk kultur. Senterpartiets leder Kaas holdt en tale hvor han støttet lovforslaget og opposisjonen i partiet forholdt seg taus. Bare sosialdemokratenes leder, Otto Wels, talte i mot loven. "«I denne historiske timen forplikter vi, tyske sosialdemokrater, oss til prinsippene om humanisme og rettferdighet, frihet og sosialisme. Ingen fullmaktslov kan gi deg makt til å ødelegge ideer som er evigvarende og som ikke kan ødelegges…. Fra denne nye forfølgelsen kan tyske sosialdemokrater hente ny styrke. Vi sender våre hilsener til de forfulgte og undertrykte. Vi hilser våre venner i riket. Deres standhaftighet og lojalitet fortjener beundring. Den modighet som de har beholdt, den overbevisning og den ubrutte tillit garanterer en lysere fremtid.»" sa Wells under behandlingen. Hans ord «Wir sind wehrlos aber nicht ehrlos." (Vi er forsvarsløse, men ikke uten ære) har skrevet seg inn i historien. Til slutt endte avstemmingen med at alle tilstedeværende partier bortsett fra sosialdemokratene støttet loven. Sosialdemokratene stemte imot (94 stemmer), 26 av deres delegater var fengslet eller på flukt. Alle kommunistpartiets medlemmer i Riksdagen var fengslet. Etter at vedtaket ble gjort med 83% flertall ble den godkjent av Riksrådet og gjort gjeldende som lov. Konsekvenser. Sammen med Riksdagsbrannforordningen dannet loven den lovlige og det konstitusjonelle grunnlaget for det tredje riket. Det eliminerte Riksdagens rolle i tysk politikk. Selv om det formelt var regjeringen som hadde fått lovgivende makt var intensjonen at dette skulle utøves av føreren. Goebbels beskrev det slik etter vedtaket: "«Myndigheten til Føreren har nå blitt fullstendig etablert. Avstemminger blir ikke gjennomført lenger. Alt dette går mye fortere enn vi hadde våget å håpe.»" Formelle møter i regjeringen var sjeldne under det tredje riket og ble ikke gjennomført etter at den andre verdenskrig brøt ut. 14. juli 1933 ble det vedtatt en lov som forbød andre politiske partier. Bemyndigelseslovens tekst. Bemyndigelseslovens fulle tekst var "Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich" (Lov for å overvinne folkets og rikets nød). Gynaephora groenlandica. "Gynaephora groenlandica" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Den lever på Grønland og på de arktiske øyene i Canada og er dermed verdens nordligst levende sommerfugl. Den er trolig også den sommerfuglarten som bruker lengst tid på larveutviklingen. Man har regnet med at larveutviklingen i arktisk Canada kan ta så mye som 14 år (), men noen nyere publiserte resultater tyder på at dette er noe overdrevet, at utviklingen mer sannsynlig tar rundt sju år)) Larvene er bare aktive en kort periode hver sommer før de går i dvale, mens det ennå er noe tid igjen av sommeren. Dette er trolig en tilpasning for å unngå angrep fra snylteveps (Kukal og Kevan 1987). De sitter mye av tiden og soler seg (). Larven kan overleve å fryse, og den er det mest kuldetolerante insektet som er kjent. Utseende. En middelsstor, kraftig, grå spinner. Antennene er fjærformede hos hannen. Kroppen er tett kledt med grå, oppstående hår. Vingene er tynt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Forvingen er grå, bakvingen blekt grålig gul. Larven er svart, tett kledt med lange, oppstående, rødlige hår. Levevis. Larven lever på den lave vegetasjonen som finnes på tundraen. For at den skal kunne spise, fordøye maten og vokse, må den holde en ganske høy kroppstemperatur, derfor bruker den i den korte aktivitetsperioden 60 % av tiden på å sole seg, 15 % på å bevege seg rundt og 20 % på å ete (). Den mørke kroppen gjør at den absorberer solstrålingen effektivt, og de lange hårene at den holder på varmen. Larven kan oppnå en kroppstemperatur på ca. 30 ° C (20 grader over lufttemperaturen) selv om den er omgitt av snø (). Larven skifter hud seks ganger og går altså gjennom sju larvestadier. Det ser ut til at den skifter hud en gang hver sommer, altså synes larveutviklingen å ta sju år, selv om det er mulig at den i noen tilfeller kan vare enda lenger (). Når den er utvokst, spinner den seg inn i en hvit kokong av silke og forvandler seg til en puppe som klekkes samme sommer, de voksne sommerfuglene flyr en kort tid og hunnen legger så egg som klekkes ganske snart. Alle overvintringene skjer altså som larve. Larvene er bare aktive i begynnelsen av den snøfrie perioden, og går i dvale en stund før vinteren kommer. Dette er trolig en tilpasning til å unngå angrep av parasittiske insekter som er aktive senere på sommeren (Kukal og Kevan, 1987). Lilla (navn). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lilla i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lovisenberg diakonale høgskole. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH), er med sine 800 studenter, en av Norges største sykepleierutdanninger og tilbyr bachelor i sykepleie, flere etter- og videreutdanninger innen sykepleie og helsefag samt en mastergrad. LDH eies av den ideelle Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Høgskolen bygger på kristne verdier og har kvalitet og nestekjærlighet som grunnlag. LDH ønsker å utdanne verdibevisste og praksisnære fagutøvere. Høgskolen er samlokalisert med blant annet sykehus, hospice, gjestehus, sykehjem, barnehage og kirke på Campus Lovisenberg, noe som gir mulighet for fellesskap og samarbeid. Norge eldste sykepleierutdanning. Cathinka Guldberg er Norges første profesjonelle sykepleier og startet sykepleierutdanningen med to elever på Grønland i Oslo i 1868. Hun grunnla Diakonissehuset samme år og virksomheten flyttet til Lovisenberg i 1888. Høgskolen slik den fremstår i dag ble etablert 1. august 1994 med basis i Diakonissehusets og Betaniens Sykepleiehøgskoler og fikk navnet "Lovisenberg diakonale høgskole". LDH ble en akkreditert høgskole i 2010. Fembåndsciklide. Fembåndsciklide er en art i gruppen "Neolamprologus". Den har navnet fra sine fem mørke, loddrette bånd på sidene som ligner tegningene til "Cyphotilapia frontosa". Den har vært regnet som en dvergciklide selv om den kan bli opptil 15 cm lang. Fembåndscikliden er en kjøtteter som livnærer seg av snegler og etter hvert som den blir voksen, også fisk. Akvaristikk. Denne arten har en viss utbredelse i akvaristikken. Fembåndscikliden kan være svært aggressiv og bør derfor holdes i et artskar på minst 300 liter og 120 cm lengde. Eivind Solberg. Eivind Holt Solberg (født 22. mai 1933 i Oslo, død 19. mars 2008) var en norsk jazzmusiker (trompet), kjent som initiativtager til Big Chief Jazzband (1952–) som er et av verdens eldste i sitt slag. Han spilte initielt i New Orleans Hot Dogs (1950–51) med venner fra Berg videregående skole. Solberg var ofte i New Orleans og derigjennom en bekjent av Louis Armstrong. Han var sentral i etableringen og driften av flere viktige konsertsteder i Oslo, blant annet Big Chief Jazz Club, Kunstnerkroa, Oslo Jazz Circle, Metropol Jazz Center og Down Town. Han var en periode redaktør av Jazznytt og skrev Solberg drev sitt eget impressariobyrå. Giorgio Pantano. Giorgio Pantano (født 4. februar 1979 i Padova, Italia) er en italiensk tidligere Formel 1-fører som kjørte store deler av 2004 sesongen for Jordan Grand Prix. Han ble erstattet av Timo Glock. Siden 2005 har han kjørt i GP2. Pantano fullførte seks av de fjorten løpene han startet i og fikk 13. plass i Europas Grand Prix og Malaysias Grand Prix som beste resultat. I sammendraget endte han på 24. plass, med null poeng. MiniStortinget. Ministortinget er et politisk rollespill, som skal forestille det virkelige Stortinget, med representanter fra alle Norges partier og regioner. Plassering og deltakere. miniStortinget er et elevstyrt politisk rollespill som foreløpig arrangeres av kun to skoler i Norge: Strand videregående skole på Tau i Rogaland og i Kristiansand i Vest-Agder. I miniStortinget danner ca 200 elever fra ulike skoler regjering, presidentskap og storting etter modell av nasjonalforsamlingen i Oslo. Arrangementet involverer i hovedsak allmennfaglige elever som deltar som politikere, men elever fra andre studieretninger er også velkomne til å delta. Deltakerne på Strands 13. miniStorting (2008) bestod av allmennfaglige og idrettsfaglige klasser fra VG2 og VKII samt elever fra elektrofag og helse- og sosialfag som bidro med vakthold, oppvartning og rigging av teknisk utstyr. Elever fra helse- og sosialfag på første trinn laget mat som ble servert daglig i pausene. Elever med mediekunnskap som studiefag spilte reportere og redaktører fra pressen. De lagte flere informative aviser med innhold fra det politiske og sosiale som foregikk på Ministortinget. I samband med MiniStortinget ble det også opprettet en egen «TV-kanal», TV Strand. TV Strand lagte to nyhetssendinger i løpet av MiniStortinget. Nyhetssendingene ligger tilgjengelig på internett, og de ble også vist foran deltakerne på MiniStortinget. Deltakerne på Vågsbygds 3. miniStorting i 2008 bestod hovedsakelig av elever fra Vest-Agder som tok faget "Politikk og menneskerettigheter" på VG3. I tillegg var medieelinja ved Tangen vgs i Kristiansand involvert som politiske journalister. Disse produserte også partilederdebatten i Tangen vgs' TV-studio torsdag kveld. Denne debatten ble vist for hele miniStortinget umiddelbart etterpå. Hjemmesida til miniStortinget på Vågsbygd vgs finner du ved å klikke på Handlingen i rollespillet. MiniStortinget utspilles slik som det fungerer på det virkelige Stortinget. Skolene gjøres om til politiske verksteder med regjeringskvartal, stortingssal, komitérom og partigrupperom. Her blir det diskutert saker som regjeringen har utarbeidet på forhånd. Sakene er ofte reelle, og trofaste til Soria Moria-erklæringen og partienes egne partiprogrammer. Sakene blir fremmet gjennom stortingsmeldinger/stortingsproposisjoner som legges ut på prosjektenes hjemmesider slik at minstortingsrepresentantene kan sette seg inn i sakene på forhånd. Regjeringens politiske satsingsområder blir oppsummert av statsministeren under trontalen. Etter trontalen samles stortingsrepresentantene seg i partigrupper, der innholdet i trontalen blir drøftet, og partiene gjør seg opp meninger om innholdet og gjør seg klar til å holde innlegg i trontaledebatten neste dag. I trontaledebatten har hvert av partiene en samlet taletid som avhenger av størrelsen på partiet. I trontaledebatten holder representantene forberedte innlegg, som kan besvares av replikker eller kommentarer fra de andre partiene eller statsrådene. Etter dette samles representantene i komiteer og partigrupper hvor regjeringens stortingsmeldinger/stortingsproposisjoner og eventuelle representantforslag blir debattert før stortingskomiteene avleverer innstilling. Senere på dagen avholdes miniStortingets spørretime, der representantene får anledning til å fremme spørsmål som statsrådene må svare på. Spørsmålene er sendt inn skriftlig i forkant, slik at statsrådene får tid til å utarbeide svarene. Etter spørretimen fortsetter arbeidet i partigruppene og komiteene frem til plenumsdebatten og voteringene siste dagen. Når alle stortingskomiteene har konkludert i forhold til sakene de har hatt til behandling, blir innstillingene gjenstand for debatt og voteringer i plenum på miniStortingets avslutningsdag. På avslutningsdagen blir det også avgjort (ved mistillitsforslag eller kabinettspørsmål) om regjeringen blir sittende eller må gå av. Ras i Trøgstad. I Raset på Skjønhaug raste én million kubikkmeter ut. Det gikk det med tolv hus, flere ble skadet, fire mennesker omkom og store deler av området nord for Skjønhaug ble vesentlig forandret idet massene seg nordvestover. I nedkant av rasområdet er det anlagt en minnelund der skjeve «grunnmurer» symboliserer situasjonen etter raset. I selve rasgropa er det i dag anlagt en gocartbane. Raset i Båstad lenger nord, var et større, monolittisk ras – alt kom i én omgang. Til alt hell var det her ingen som omkom. Slaktern. Slaktern er en plass i Nordmarka. Den var tidligere en husmannsplass under Blindern og Vestre Aker prestegård. Er nå et populært utfartsted for kortere dagsturer da det ligger ca. seks kilometer fra nærmeste stasjon på Holmenkollbanen. Ved Slaktern ligger også Nordmarkskapellet. Skiklubben Odd har siden 1881 hatt klubbhytte med overnattingsmuligheter der. Dette området av Nordmarka eies av Opplysningsvesenets fond. Norsk dramatikkfestival. Norsk Dramatikkfestival eies og drives av Foreningen Norsk Samtidsdramatikk. Det Norske Teatret i Oslo er festivalens vertsteater og nærmeste samarbeidspartner, og festivalen avvikles her annethvert år, med skuespillere fra ulike teatre. Ledere. Festivalleder fra 2008 er Harry Guttormsen og festivalkoordinator fra 2005 er Silje Vigerust Vinjar. Dramatikere. Dramatikere som har debutert og blitt oppført på festivalen er blant andre Balders Hage. Balders hage sett fra Larvik indre havnBalders Hage er navnet på en bygning i Larvik. Den ligger innerst i Larviksfjorden, rett sørvest for Langestrand. Balders Hage ble bygd i 1879 av grosserer og tobakksfabrikant m.m. J.W. Falch. Eiendommen ble solgt i 1902 til familien Treschow. Bygningen ble da gitt navnet Fritzøe Villa. På 1980-tallet ble eiendommen kjøpt av Iver Bugges rederi ved Jan Bugge, og ble pusset opp for 20 millioner kroner. Oslomannen Hans Svarstad Hansen overtok like etterpå eiendommen. Albert Bøe AS kjøpte boligeiendommen i 2000 for vel 14 millioner kroner. Trygve Bøe kjøpte Balders Hage av Albert Bøe AS i 2004. Bygningen fikk en kommunal byggeskikkpris etter en restaurering i 1991. Changning (Shanghai). Changning (kinesisk: 长宁区, pinyin: "Chángníng Qū") er et bydistrikt vest i bykjernen i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Changning har 964 000 innbyggere (2007) på sine 38,3 km², dvs 19 386 innbyggere pr kvadratkilometer. Her er både staselige villaer og slumområder. Distriktet ligger opp mot Shanghai Hongqiao Airport i vest. I nordøst er en rekke store kjøpesentra. Mange utlendinger bor i distriktet. Sosnovo. Beliggenhet for Rautu kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Sosnovo (russ.: Сосново, finsk: "Rautu", eldre svensk: "Rautus") er et tettsted i Priozersk region i Leningrad oblast i Russland. Tettstedet ligger på det karelske nes, 76 km nord for St. Petersburg. Tettstedet har 5 593 innbyggere (2003) og er sentrum i Sosnovo kommune som har 9 020 innbyggere (2006). Navnet "Sosnovo" ble tildelt i 1948. Før 1944 var Rautu en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå langs Finlands daværende grense mot Russland. Rautu hadde 5909 innbyggere i 1939. Folkloreensemblet Lesnaja Skazka fra Sosnovo har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser. Ensemblet opptrådte i Norge under Leningraddagene i Nordland i 1990 og var på turne i Nordland i 1991. Aleksin. Aleksin (russisk: Але́ксин) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 50 km nordvest for Tula. Innbyggertall: 68 156 (folketelling 2002), 74 274 (folketelling 1989). Bosetningen ble første gang nevnt i 1348 i Nikon-krøniken. Den fikk innvilget byrettigheter i 1777. På grunn av dens beliggenhet ved Oka var den en periode en viktig elvehavn. Jing'an (Shanghai). Jing'an (tradisjonell kinesisk: 靜安區, forenklet kinesisk: 静安区, pinyin: "Jìng'ān Qū") er en bydel vest i bykjernen i Puxi i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Jing'an har 320 689 innbyggere (2003) på sine 7,6 km², dvs 42 084 innbyggere pr km². Blant attraksjonene i distriktet kan Jing'antempelet nevnes. Historia om ein landsby. Historia om ein landsby i Edvard Hoems oversettelse, er ett av skuespillene som Lope de Vega, en spansk dramatiker som ble født i Madrid 25. november 1562 skrev mens han levde. Den opprinnelige tittel er "Fuente Ovejuna" som betyr Fårekilden. I 1476 het stormesteren for Calatravaordenen Don Rodrigo de Trellez Giron, en gutt på 17 år. En av hans viktigste kommandanter het Fernan Gomez de Guzman, herren til «Fuente Ovejuna» – Fårekilden. Ordenen hadde hovedsetet i Almagro og store deler rundt, som i dag heter Castilla. Lope de Vega skrev stykket om nederlaget i Ciudad Real. Etter nederlaget gikk Calatravaordenen i kongeparets tjeneste, og i 1498 overtok kong Ferdinand selv stormestertittelen. Putuo (Shanghai). Putuo (kinesisk: 普陀区, pinyin: "Pǔtuó Qū") er et bydistrikt i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 54,83 km² og en befolkning på over en million. Østkinas pedagogiske universitet har en av sine to campuser i Putuo. Fengxian. Fengxian (kinesisk: 奉贤区, pinyin: " Fèngxián Qū") er et distrikt i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det ligger et godt stykke utenfor bykjernen, og har 508 721 innbyggere (2003) på et areal på 687,39 km². Befolkningstettheten er på 740 pr km². Det er kjent for sine strender som er yndede utfartsmål for bybefolkningen. Fengxian er ett Shanghais sørligste distrikter, og ligger langs kysten mot Hangzhoubukten. Før 2001 var Fengxian et fylke. I byen Nanqiao ligger Guhuaparken med «Sannütempelet» (De tre fruers tempel), som minner om de tre Wu-kongen fra De tre rikers tid; de foretrakk å henge seg fremfor å bli tatt til fange av kongen av Yues soldater. Minhang. Minhang (kinesisk: 闵行区, pinyin: "Mǐnháng Qū") er et bydistrikt i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har 751 154 innbyggere (2003) på sine 371,68 km², noe som betyr at det bor 2 021 innbyggere pr km². Distriktet ligger sør for den egentlige Shanghai by. Østkinas pedagogiske universitet har en av sine to campuser i Minhang. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Jonatan Blode. Jonatan Blode (født 15. september1964 i Falun i Dalarnas län), er en svensk skuespiller. Kay Cottee. Kay Cottee, (født "Kay McLaren" 25. januar 1954 i Sydney) er en australsk seiler, mest kjent som første dame til å seile solo rundt jorden nonstop i 1987-1988 med sin slupp "First Lady" på 189 dager. Hun giftet seg med Peter Westland Sutton i 1989, og driver i dag med kunstmaling og yachtdesign. Hun fikk med tittelen "Australian of the year" i 1988 og har hedersmedlemskap i et flertall australske og amerikanske yachtklubber. Sæddonasjon. Sæddonasjon, eller spermdonasjon, er en form for assistert befruktning hvor en mann donerer sperm til en spesiell klinikk, kalt sædbank, for at den skal brukes til å produsere et barn. Sæddonasjon foregår ved at mannen donerer sæd som fryses ned, og deretter kan injiseres inn i en kvinnes kjønnsorganer. Ofte har kvinnen har i forkant blitt stimulert med hormoner for å sikre eggløsning, slik at sjansene for vellykket behandling økes. Sæddonorer er hovedsakelig ment for par hvor mannen er ute av stand til å produsere befruktningsdyktige sædceller. Om kvinnen er steril vil ikke inseminering ha noen hensikt. I Norge er det ikke tillatt med anonym sæddonasjon. Dette innebærer ikke at foreldrene har noen som helst plikt til å opplyse barnet om dets opphav, men at det har krav på å få vite identiteten til donor etter fylte 18 år dersom dette er ønskelig fra barnets side, hvilket forutsetter at det i utgangspunktet har kjenneskap til at den biologiske faren var donor. Tidligere pleide man ikke å fryse ned sæden, men bruke den fersk, noe man i dag unngår for å kunne teste den for hiv og andre kjønnssykdommer. I Norge er det kun 8 klinikker med tillatelse til å utføre inseminasjonsbehandling. Alexander Calder. Alexander Calder (22. juli 1898 – 11. november 1976), var en amerikansk skulptør som brakte bevegelse inn i skulpturens verden. En nevner gjerne skulpturene hans som starten på en kunstretning som kalles kinetisk kunst (mobile skulpturer). Calder vokste opp i en kunstnerfamilie hvor moren var malerinne og faren skulptør, og han ble tidlig oppmuntret til selv å lage ting. Som gutt hadde han sitt eget verksted hvor han laget leker til seg selv og søsteren. Calder ble svært interessert i mekanikk, og utdannet seg til å bli ingeniør. Det var ikke før han var ferdig med denne utdannelsen at han for alvor begynte å interessere seg for kunst, og ble student ved en kunstskole i New York. Etter dette laget han miniatyrsirkus med små motoriserte mekaniske dukker som gjorde ham kjent i kunstnermiljøet. I 1930 besøkte Calder Paris, hvor han ble veldig inspirert av Mondrians kunst. Felles for de begge var tanken om en kunst som skulle gjenspeile universets lover. Men for Calder kunne ikke en slik kunst være streng og statisk som Mondrians, men derimot måtte den være i bevegelse! Universet er jo i konstant bevegelse, men holdes sammen av mystiske balanserende krefter, og det var denne tanken som inspirerte Calder til å lage sine første mobile skulpturer. Først brukte han små motorer for å få skulpturene til å bevege seg. Men senere laget han sine første 'mobiler' som var bevegelige skulpturer uten motor, men hvor balansen mellom delene var viktig. Ved å bruke metallplater, streng og andre materialer konstruerte Calder skulpturer i forskjellige fasonger og farger, og fikk dem til å gynge, sirkle og bevege seg i rommet. Det lå mye tankevirksomhet og planlegging bak den hårfine likevekten han skapte i skulpturene sine og de naturlige, spontane og skiftende bevegelsene de fikk. De siste kunstverkene hans var store skulpturer av buede linjer og abstrakte former, og er i dag å finne på mange offentlige steder rundt om i verden. Calder var en svært original kunstner, og skulpturene hans gjorde ham til en av de mest nytenkende og oppfinnsomme skulptørene i det tjuende århundre. Nesttunelva. Nesttunelva er ei elv i Bergen, og nederste del av et vassdrag med et nedbørområde på og vannføring til sjø. Nesttunvassdraget ligger i Bergensbuene, som ble dannet ved den kaledonske fjellkjedefoldingen. Berggrunnen domineres av anorthositt og mangeritt i de nordre deler av Åsane og Arnadalen til Nesttun og Flesland. De høyereliggende delene av vassdraget, områdene rundt Gløvrevatnet, domineres av gneis. Nesttunvassdraget er valgt til "Fokusvassdrag 2008" av NVE. Arbeid med oppgradering av vassdraget ledes av foreningen Nesttunvassdragets Venner, i samarbeid med Bergen kommune. Juan Manuel Fangio. Juan Manuel Fangio (født 24. juni 1911, død 17. juli 1995) var en argentinsk Formel 1-fører og femdobbel verdensmester, en rekord som stod i 46 år. Han vant førermesterskapene med fire ulike lag; Alfa Romeo, Scuderia Ferrari, Mercedes-Benz og Maserati. Fangio sin rekord med fem seire i førermesterskapet ble slått av Michael Schumacher i. Schlägers. "Schlägers" er et samlealbum av rockebandet DumDum Boys, utgitt i 2001. Electrocutango. Electrocutango er et elektrotango-prosjekt startet av Sverre Indris Joner i 2004. Ensemblet ble dannet i forbindelse med teaterforestillingen TanGhost, 2004. Musikken til denne forestillingen, albumet Felino, vant TONOs prestisjefylte pris Edvardprisen i kategorien «Musikk til annen kunstart» i 2005. Sverre Indris Joner har tatt med seg musikere fra sitt mer tradisjonelle tangoband Tango for 3, blant annet Per Arne Glorvigen. Den argentinske sangeren Julia Zenko synger på låtene «Renacere» og «Sin Piel». TanGhost er basert på Henrik Ibsens skuespill Gengangere, der Per Olav Sørensen hadde regi, og ble spilt både på Nationaltheatret i Oslo og flere scener rundt i Norge i 2004-2006. Forestillingen ble koreografert av den berømte argentinske tangodanseren Pablo Verón, som også danset og spilte rollen som Kaptein Alving. I 2006 turnerte forestillingen internasjonalt, og besøkte Dramaten i Stockholm, Ivan Vazov Nasjonalteater i Bulgaria, i tillegg til Praha, Helsingfors, Færøyene, Shanghai og Beijing. Electrocutango spilles i dag i tangoklubber flere steder i verden, og er populær blant dansere som liker tango nuevo og moderne electrotangomusikk slik som Tanghetto, Gotan Project, and Bajofondo Tango Club. Cowpers kjertel. Cowpers kjertel, på engelsk kalt Bulbourethral gland, er to kjertler som ligger like under prostataen. Cowpers kjertel sin jobb er å produsere en væske som rengjør urinrøret. Væsken fjerner gammel sæd som har blitt igjen etter siste ejakulasjon og urin og annet smuss. Vesken som slippes ut av cowpers kjertel utgjør mindre enn 5 % av sædveskevolumet. Strukturen dens er på størrelse med en ert. Cowpers kjertel er laget av flere ”lober” (halvkuler) Hentet fra «http://filserver/wiki/index.php/Cowpers_kjertel» Sjøfartsbygningen. Sjøfartsbygningen i Kongens gate 6 regnes for å være en av Oslos første moderne forretningsgårder. 1814-1896 hadde den svensk-norske kongens stattholder og fra 1873 Norges statsminister, bolig og kontor på denne tomten, i Stiftsgården i Christiania med adresse Rådhusgaten 13. Sjøfartsbygningen ble oppført i 1914-15 etter tegninger av arkitekt Ingvar Hjorth. Tiltenkt å være et forretningsbygg for maritime interesser. Norges Handels og Sjøfartstidende (nå Dagens Næringsliv) hadde redaksjon og trykkeri i bygningen. Da den ble oppført fikk den sentralvarne og elektrisk drevet ventilasjonsanlegg, noe som ikke var vanlig. Sjøfartsbygningen fikk byens første paternosterheis I dag holder Statistisk sentralbyrå til i bygningen. Orgyia recens. "Orgyia recens" er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). Som hos slektningen høstbørstespinner ("Orgyia antiqua") er hannen en normalt utseende sommerfugl mens hunnen nærmest er redusert til en sekk med egg. Den ligner sterkt på høstbørstespinneren men kan skilles på at hannen er litt kraftigere bygd med mer markert mønster på forvingene og mørkere bakvinger. Larven kan kjennes på at de fire "barberkostene" (tette bunter av oppstående hår) på ryggen er rustrøde. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm), middels kraftig, mørkt rødlig brun spinner. Antennene er fjærformede. Forvingen er avrundet trekantet, med et uregelmessig, lyst tverrbånd nær roten og et mørkt bånd lenger ute. Den har en uregelmessig, lyst kantet, mørkebrun flekk nær fremkanetn, og en brunoransje flekk ved vingespissen, dessuten en lite, hvit flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er mørkt brun, markert mørkere enn forvingen. Slik skiller arten seg fra slektningene høstbørstespinner og lyngbørstespinner. Hunnen er 15 – 19 mm lang, gråbeige på farge, med sekkformet kropp og reduserte antenner og bein. Larven er farget i gult og svart, med svarte og hvite hår. Den har to bunter av lange, svarte hår i forenden og en i bakenden, dessuten fire "barberkoster" av rustrøde hår på ryggen. Arna (navn). Arna er et kvinnenavn som har opprinnelse i det norrøne ordet "ari" eller det gammelhøytyske ordet "aro", som begge betyr «ørn». Arna er også brukt som mannsnavn, men sjeldent. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Arna i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Runaway. Runaway er en sang av Linkin Park og kom fra deres debutalbum Hybrid Theory. Runaway er drevet av tunge gitarrytmer som mange andre sanger og negative tekster som "I'm gonna runaway and never ask why, I'm gonna runaway and never say goodbye". Sangen fikk en listeplassering på Modern Rock Tracks på 40. plass og på Mainstream Rock Tracks kom den på 37. plass selv om den ikke var en singel. BIT20 Ensemble. BIT20 Ensemble er et samtidsmusikkorkester som ble dannet i Bergen i 1989 for å fremme utøvelsen av norsk og internasjonal kunstmusikk. BIT20 Ensembles historie inneholder over 400 fremførte verk, hvorav over 100 bestillingsverk. Ensemblet legger stor vekt på å utvikle kunstinteresse blant barn, og i 2007 inviterte de flere tusen barn til ulike prosjekter innen musikk og teater. Moderne opera er også en viktig del av ensemblets virksomhet og samarbeidet med Opera Vest og senere Den Nye Opera har resultert i mer enn 20 operaproduksjoner. BIT20 Ensemble har til nå 25 CD-utgivelser I 2005 ble ensemblet nominert til Nordisk Råds Musikkpris og Dansk Radios P2 pris for beste orkesterutgivelse innen klassisk musikk. I 2003 mottok BIT20 Ensemble TONOs 75 års jubileumspris for utøvere for sin presentasjon av norsk musikk i innland og utland, og i 1993 Norsk Komponistforenings pris for Årets Utøver med samme begrunnelse. Kapp Dezjnjov. Kapp Dezjnjov (russisk: мыс Дежнёва) er et nes som er det østligste punktet på det asiatiske kontinent. Det befinner seg ved Beringstredet, lengst øst på Tsjuktsjerhalvøya i Tsjukotka i Russland. På østsiden av Beringstredet, 82 km øst for Kapp Dezjnjov, ligger Cape Prince of Wales i Alaska, og i Beringstredet mellom dem ligger Fairway Rock og Diomedesøyene. Navnet kommer fra den russiske navigatøren Semjon Dezjnjov (1605–1672) som oppdaget det i 1648. Europavei 641. Europavei 641 går mellom Salzburg og Wörgl i Østerrike. Veiens lengde er rundt 105 km. Trasé fastlagt av UNECE: Wörgl – St. Johann – Lofer – Salzburg. Cape Prince of Wales. Kapp Dezjnjov til venstre og Cape Prince of Wales til høyreKappene på det amerikanske kontinentet Cape Prince of Wales er et kapp på Seward Peninsula i Alaska, USA. Kappet er det vestligste punktet på det amerikanske kontinentets fastland, og det stedet hvor Beringstredet er smalest med 82 kilometer til Kapp Dezjnjov på russisk side. Skillet mellom Beringhavet, en del av Stillehavet, og Tsjuktsjerhavet, en del av Nordishavet, går ved Cape Prince of Wales. Fastlandsamerikas vestligste bosetning er småbyen Wales (rundt 150 innbyggere) som ligger like nord for kappet. Bjørn Abraham Bache. Bjørn Abraham Bache (født 27. april 1963) er en norsk forretningsmann. Han er utdannet sivilingeniør ved Glasgow University i Skottland. Bache har blant annet jobbet innen maritim sektor i åtte år for Unitor Skipsservice, hvorav tre år med base i USA. Han ble ansatt i Jotun i 2005 som Sales Director Global Key Accounts, salgsansvarlig i maritim divisjon. Bache overtok som administrerende direktør for Jotuns virksomheter i Indonesia fra 15. mai 2008. Han er fra Larvik, bosatt med familien i Jakarta, Indonesia. Bahce er bror til tidligere TV 2-programleder Kjersti Bache. José Mota. José Roberto Rodrigues Mota Júnior (født 10. mai 1979) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Busan IPark i Sør-Korea. Han var i hele 2008-sesongen på utlån fra Aalborg BK til Molde FK, men avtalen ble etter sesongslutt gjort permanent etter en kronerulling der supporterne til Molde FK, hjalp til med å sikre de knapt 3,5 millioner kroner slik at klubben fikk signere Mota. I sin debutsesong Tippeligaen 2009 scoret han 12 mål. I 2010-sesongen spilte Mota for sørkoreanske Suwon Samsung Bluewings på lån fra Molde. Hans forsøk på å få kontrakt med en kinesisk klubb på nyåret 2011 strandet, så han spilte heller for Molde i 2011-sesongen før han ble solgt til Sør-Korea for ingenting. De vant da Tippeligaen 2011. Mota fikk tilsammen 56 kamper for Molde og scoret 20 mål, og var i 2011 lagets best betalte spiller med en inntekt over to millioner kroner. Han har i tillegg spilt for Unio Barbarense, Oliverense, Rio Ave, Randers FC, Viborg FF og Aalborg BK. Praktbikir. Praktbikir er en art i gruppen skuldergjedder. Det er en fisk som lever i ferskvann. Den blir opptil 25 år gammel og 46 cm lang. Den går for å være den mest fargerike arten av bikirer. Akvaristikk. Praktbikiren er en aktiv fisk som foretrekker en temperatur mellom 26 og 28 °C, pH mellom 6,0 og 8,0 og en hardhet på 0-15 °dH. Den kan være aggressiv mot andre praktbikirer. Selemani Ndikumana. Sulemani Yamin Ndikumana (født 18. mars 1987 i Bujumbura) er en burundisk fotballspiller som i 2009 spiller i Lierse SK. Han har tidligere spilt for Molde Fotballklubb. Terror fra det ukjente. "Terror fra det ukjente" (originaltittel: "Wavelength") er en amerikansk sciencefictionfilm fra 1983 skrevet og regissert av Mike Gray. I hovedrollene finner vi Robert Carradine, Cherie Currie og Keenan Wynn. Handling. Tre fremmede vesener med utenomjordiske egenskaper lander på jorden og skaper krise for de militære myndighetene. Skapningene blir tatt til fange, men får omsider hjelp av det forelskede paret Bobby (Carradine) og Iris (Currie) som ved en tilfeldighet snubler over dem i et labaratorium tilhørende militæret. Om filmen. "Terror fra det ukjente" er en uavhengig lavbudsjettfilm som fikk lite oppmerksomhet da den kom. Semipresidentialisme. Stater med semipresidentialisme vises i gult Semipresidentialisme er en styreform som kombinerer trekk fra parlamentarisme og presidentstyre med en statsminister og en president som begge har betydelig utøvende makt. Systemet skiller seg fra parlamentariske systemer ved at det har en president som er direkte valgt av folket og som har mer enn en ren seremoniell rolle. Samtidig skiller det seg fra et system med rent presidentstyre ved at statsministeren og regjeringen, som riktignok utnevnes av presidenten, er ansvarlig overfor den lovgivende makt, som kan tvinge regjeringen til å gå av ved et mistillitsvotum. Maktfordelingen mellom de to delene av den utøvende makten kan arte seg på forskjellig vis. Oftest er regjeringen ansvarlig for innenrikspolitikken, mens presidenten tar seg av utenriks- og sikkerhetspolitikken. Systemet kan variere fra land til land, i noen land har man en sterk president, som i Frankrike, Polen, og Russland, mens man i land som Finland, Litauen, Portugal, og Kroatia har en mer begrenset presidentmakt, slik at systemet her ligger nærmere parlamentarisme. Semipresidentielle systemer opplever noen ganger perioder med såkalt «samboerskap», der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Dette har skjedd blant annet i Frankrike, der presidenten ble tvunget til å utpeke en statsminister fra et annet parti. Forliksklage. En forliksklage er en klage sendt ut av den klagende parten i en sivil sak. Forliksklagen sendes til forliksrådet og regnes som starten av den sivile saken. Den inneholder partenes navn, adresse og en kort beskrivelse av sakens innhold. Når den innklagde parten i den sivile saken får lagt fram forliksklagen for seg, får denne en frist til å svare på klagerens påstander. Partene innkalles deretter til en møte hvor de har møteplikt. Forliksrådet skal nå forsøke å løse konflikten mellom partene ved hjelp av mekling. Europavei 59. Europavei 59 går mellom Praha i Tsjekkia og Zagreb i Kroatia. Veiens lengde er rundt 660 km. Trasé fastlagt av UNECE: Praha – Jihlava – Wien – Graz – Spielfeld – Maribor – Zagreb. American Lutheran Church. American Lutheran Church ligger i Fritzners gate 15 på Frogner. Den er menighetskirke for den amerikanske lutherske menighet i Oslo. Kirken, som har 400 sitteplasser, ble innviet 11. oktober 1964. Den er tegnet av amerikanske arkitekter. Gregorian. Gregorian er et tysk band, frontet av Frank Peterson. Gregorian spiller gregorionsk-inspirerte versjoner av kjente pop- og rockesanger. Gregorian må ikke sammenlignes med den originale gregorianske musikkategorien, da Gregorians blir akkompagnert med instrumenter, og ikke synger enstemt. Originalt var Gregorian sett mer på som en popgruppe i likhet med Enigma. Som popgruppe spilte de i 1991 inn albumet Sadisfaction. Frontvokalen på denne plata var Birgit Freud og Susana Espella, som også var Persons kone på dette tidspunktet. Susana Espella og Birgir Freud er mest kjent for bandet The Sisters og Oz. Sadisfaction var det eneste popalbumet Gregorian produserte. I 1998 tok Peterson med flere og re-lanserte Gregorian til det vi kjenner de som i dag. Kriteriene var at alle sangene skulle skrives om til en sjutonesskala. Når sangene var omskrevne ble det hyret inn tolv vokalister med bakgrunn i kor. Albumene blir spilt inn i kirker med dempet belysning og stearinlys. Dette gjøres for å få en mer ekte lys, og ikke en slik kald, teknologisk klang, i følge Peterson selv. Prosjektet skulle vise seg å bli vellykket, og gruppa har derfor produsert flere album i samme sjanger, alle med navn "Masters of Chant". Utgivelsen "The Dark Side" fra 2004, viser en litt mørkere side av Gregorian, og har flere, litt dystre, innspillinger. Willy Aubameyang. Willy Aubameyang for AC Milan i 2007 Willy Aubameyang (født 16. februar 1987 i Paris) er en fransk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den skotske klubben Kilmarnock FC. Han har en fortid hos blant andre AC Milan. Han har tidligere spilt i ungdomssystemet til Triestina. Den 20. desember 2007, debuterte han for ACMilan i Coppa Italia oppgjøret mot Catania. Aubameyang ble sent på utlån til Serie B-klubben Avellino i 2008/09 sesongen. Miguel Veloso. Miguel Luís Pinto Veloso, vanligvis bare kalt Miguel Veloso, (født 11. mai 1986 i Coimbra) er en portugisisk fotballspiller som spiller for Genoa. Han spiller forsvar eller defensiv midtbane. Miguel Velosos far er António Veloso, tidligere spiller på det portugisiske landslaget og forsvarsspiller for SL Benfica. Velosos mor heter Teresa, og hans yngre søster Raquel. Alex Guerci. Alex Guerci (født 31. juli 1989 i Soresina) er en italiensk fotballspiller som spiller for Pergocrema. Han spiller som midtbane, og debuterte for AC Milan mot Udinese den 19. mai 2007. Den 19. juli 2008 ble Guerci sendt på utlån til Serie C1-klubben Pergocrema for å få mer erfaring, en avtale som siden ble gjort permanent. Bannockburn. Bannockburn er en landsby i Skottland. Det ble utkjempet et stort slag i denne landsbyen i 1314. Slaget ble kjent som slaget ved Bannockburn, og ble utkjempet mellom engelske inntrengere og skotter. Skottene var tallmessig underlegne, men vant likevel slaget og sørget for at Skottland fikk sin selvstendighet. Matteo Darmian. Matteo Darmian (født 2. desember 1989 Legnano). Han er en italiensk fotballspiller som spiller for Torino på utlån fra Palermo. Han debuterte for førstelaget til Milan, mot Udinese 19. mai 2007. Lacnunga. Lacnunga er en samling av diverse medisinske tekster på hovedsakelig på angelsaksisk og som ble nedskrevet i sørvestlige England en gang rundt det første tiåret på 1000-tallet, det vil si betydelig senere enn "Balds legebok" ("Bald’s Leechbook"), en annen medisinsk tekstsamling. Manuskriptet blir i dag bevart i British Library i London («BL, Harley 585»). «Lacnunga» er et angelsaksisk ord som betyr «botemiddel». Navnet var ikke opprinnelige en del av manuskriptet, men gitt av samlingens første redaktør, Oswald Cockayne, på 1800-tallet og det har siden blitt stående. Manuskriptet består av mange unike tekster, inkludert en uvanlig andel trolldomsformler som gir en sjeldent glimt inn populære, angelsaksiske forestillinger og praksis for helbredelser. Blant disse magiske formlene er en som er kjent som "Wið færstice" ("Mot brå smerte") som kanskje var ment mot revmatisme. Legerådene, velsignelsene og trolldomsformlene blir gitt i prosa, men ellers er teksten på vers. Bokens innhold var planlagt I henhold til prinsippet om «A capite ad calcem» (latin «fra hode til hæl»), underforstått at det begynner med den sykes hode først som det viktigste og deretter nedover kroppen, men planen ble ikke opprettholdt utover i teksten og mangler således den orden og disipli som "Blads legebok". Skriveren som opplagt ikke hadde medisinsk kunnskap synes å ha skrevet ned det han kom over som falt innenfor temaet. Lacnunga inneholder totalt sett rundt 200 resepter som omhandler blant annet fruktbarhetsråd, besvergelser mot sein fødsel, og den lengste teksten er den kjente «Niurtevelsignelsen» («Nine Herbs Charm») som inneholder den eneste referanse til den hedenske guden Woden (Odin) i medisinske tekster på angelsaksisk. Virkemidlene er preget av overtro som trolldomsbeskyttelser, besvergelser og hvit magi, og de mest interessante er fra angelsaksisk tid, men det er også tekster med keltisk og germansk opprinnelse. Selv om den medisinske verdien er liten er den historiske verdien stor som et innblikk i et ikke-rasjonelt tankesett i angelsaksiske England. Banksøya. Banksøya (engelsk: "Banks Island") er en øy som tilhører Northwest Territories i Canada. Øya er oppkalt etter Joseph Banks som var oppdager. Øya består både av åser, lavland, enkelte høydedrag og litt tundra. Det ble åpnet en nasjonalpark på Banks Island i 1992, parken fikk navnet Aulavik. Massakren i Damur. Massakren i Damur fant sted den 20. januar 1976, under den libanesiske borgerkrigen som varte fra 1975–1990. Den ble iverksatt hovedsakelig av palestinske og muslimske militser mot Damurs kristne innbyggere. Hendelsesforløp. Massakren fulgte like etter massakren i Karantina (18. januar 1976), hvor falangistene drepte anslagsvis tusen personer. To dager senere slo palestinske militser tilbake i Damur, en libanesisk, kristen by 19 km sør for Beirut, nær hjemmet til Camille Chamoun. Mesteparten av innbyggerne klarte å flykte under angrepet, men flere ble igjen da palestinske styrker tok kontroll over byen. Angriperne ødela kystbyens bygninger systematisk, og tok deretter hevn på de gjenværende kristne innbyggerne. Byens kristne kirkegård ble ødelagt, kister ble gravd opp, lik ble plyndret, hvelv ble åpnet og kropper og skjeletter ble kastet rundt om på kirkegården. Kirken ble brent, og en ytre vegg ble dekket med et veggmaleri av Fatah-geriljaer med rifler av typen AK-47. Et portrett av Yasir Arafat ble plassert i den ene enden. Andre kilder hevder at kirken ble brukt som reparasjonslokale for PLOs kjøretøy, og også som øvelsesskytebane. Tyve falangistiske militssoldater ble henrettet, og deretter ble sivile stilt opp langs en vegg og skutt med maskingeværer. Et ukjent antall kvinner ble voldtatt, spedbarn ble skutt fra kloss hold og lik ble lemlestet og plukket fra hverandre. Ingen av de gjenværende innbyggerne overlevde. Anslag for antall døde sivile strekker seg fra 25–30 til 582, hvorav det mest sannsynlige dødstallet skal være omtrent 330. Blant de henrettede var familiemedlemmer av Elie Hobeika og hans forlovede. I etterkant av massakren på Tel el Zaatar senere samme år, tok PLO seg av de overlevende palestinske flyktningene i Damur. Etter Israels invasjon av Libanon i 1982, ble flyktningene på Zaatar utvist fra Damur, og de opprinnelige innbyggerne ble hentet tilbake. Ifølge Thomas Friedman, den falangistiske Damur-brigaden som utførte massakrene i Sabra og Shatila under krigen i Libanon, ønsket hevn både for drapet på Bashir Gemayel og for det han beskriver som tidligere stammedrap på deres eget folk, begått blant annet palestinerne i Damur. Medvirkende. Det er stor strid om hvilke militser som medvirket i massakren. Det er tydelig at angrepet ble anført av palestinere, men noen kilder indikerer at Syria-støttede palestinske fraksjoner var sterkt involvert. Det er uansett bekreftet at angrepet og den påfølgende massakren ble utført av en blandet gruppe med palestinske militssoldater og den libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM). Ifølge den britiske journalisten Robert Fisk ble angrepet ledet av oberst Abu Musa, en seniorkaptein i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og Fatah, men senere leder for fraksjonen Fatah-Intifada, som motarbeidet Yasir Arafat. Den samlede angrepsstyrken kan se ut til å ha bestått av brigader fra Den palestinske frigjøringshæren og as-Sa'iqa, samt andre militser inkludert Fatah. Noen kilder nevner også Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) og den muslimsk-libanesiske militsen Mourabitoun. Det finnes også rapporter om at leiesoldater eller militssoldater fra Syria, Jordan, Libya, Iran, Pakistan og Afghanistan var innblandet i massakren; til og med japanske kommandoer som var under trening i Libanon. Natalja Baranskaja. Nataja Baranskaja (født i 1908, død 2004) var en russisk forfatter. Da hun var 60 år gammel debuterte hun med sin første bok som het "En uke som alle andre". Boken forteller om hvordan det er å være kvinne i Sovjetunionen. Boken ble oversatt til norsk i 1975. Bardejov. Bardejov (tysk "Bartfeld", ungarsk "Bártfa", polsk "Bardiów") er en by i Slovakia. Byen nevnes første gang i 1243. Arkitektur og kunst fra så langt tilbake som til middelalderen er fremdeles veldig godt bevart. Bardejov ble i 2000 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Europavei 57. Europavei 57 går mellom Sattledt i Østerrike og Ljubljana i Slovenia. Veiens lengde er rundt 380 km. Trasé fastlagt av UNECE: Sattledt – Liezen – St. Michael – Graz – Maribor – Ljubljana. Nøklevann ro- og padleklubb. Nøklevann Ro- og Padleklubb (NRPK) er en klubb med tilhørighet til Nøklevann. Nøklevann er et drøyt 3 km langt vann som ligger i Østmarka i Oslo. Klubbens medlemmer benytter seg av tilbudet for fysisk aktivitet, friluft og rekreasjon. Grunntilbudet til alle medlemmene er muligheten til å benytte klubbens materiell på Nøklevann innenfor sesongens åpningstider. Nøklevann ro- og padleklubb ble stiftet på Rustadsaga i februar 1988. Høsten 2010 hadde klubben omtrent 3500 betalende medlemmer (Husstandsmedlemskap er medregner. Her betaler husstanden ett beløp som dekker medlemskapet for alle registrerte i husstanden.). Klubben har omtrent 130 båter. Dette inkluderer kajakker, kanoer, robåter og scullere. Klubben er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Oslo Idrettskrets. Klubber er også medlem i særforbundene Norges Roforbund og Norges Padleforbund. Klubben er organisert med et styre, valgkomite og revisorer. Barelwi-bevegelsen. Barelwi-bevegelsen er en muslimsk bevegelse. Bevegelsen ble grunnlagt på 1800-tallet, og har fått navnet sitt etter en by i India som heter Bareilly. Bevegelsen ble til i India, men finnes i dag i store deler av Europa. I Norge tilhører omtrent halvparten av muslimene denne bevegelsen. Basingstoke. Basingstoke er en by i Hampshire i Storbritannia. Basingstoke har hatt bystatus siden 1227. Filmen Get Real er spilt inn i byen. John Baskerville. Baskerville sent i livet, olje på lerret av James Millar. John Baskerville (født 1706, død 1775) var en forfatter fra Storbritannia. Han er også svært kjent for å ha tegnet akvareller. Han skrev også sin egen bibel, som ble trykket i 1763. Terrorangrepet på turister i Hadramaut 2008. Terrorangrepet på turister i Hadramaut 2008 skjedde 18. januar 2008, da ukjente gjerningsmenn overfalt en konvoi med belgiske turister og deres guider i på vei gjennom Wadi Dawan ørkendalen i Hadramaut-provinsen i Jemen. Angrepet. En konvoi med fire jeep'er som brakte totalt 15 turister til Shibam ble overfalt av ukjente geværmenn i en skjult bil. Skader. To belgiske kvinner, Claudine Van Caillie, fra Brussel (62 år) og Katrine Glorie, fra Øst-Flanderen (54 år) sammen med yemenittiske sjåfører og en guide ble drept i angrepet. En annen mann ble alvorlig såret, andre fikk mindre skader. Turistene ble sendt hjem til Belgia dagen etter angrepet, unntatt den skadede mannen som ble værende i Sanaa. Ansvar. Etter angrepet, avviste den belgiske utenriksministeren Karel De Gucht opprinnelig at Al-Qaida kunne være ansvarlig for angrepet, og forklarte dette med at selv om en ikke kunne avvise muligheten, var interne disputter og latent islamisme også en faktor. Etterforskning. Flere arrestasjoner ble gjort av jemenittiske myndigheter 21. januar. Referanser. Hadramut-2008-01-18 Hadramut-2008-01-18 A Sense of Purpose. "A Sense of Purpose" er det niende albumet av det svenske melodiøst death metal bandet In Flames. In Flames srev under en kontrakt med Koch Records for den nordamerikanske utgivelsen den 1. april. Den første singelen fra det nye albumet ble «The Mirror's Truth». Albumet ble også utgitt i en versjon med kun 1500 kopier. Denne utgivelsen ble utgitt samme dag som den europeiske utgivelsen Sporene «Disconnected», «Drenched in Fear» og «The Chosen Pessimist» har blitt spilt på radio. Albumet fikk «Parental Advisory»-klistermerke i USA, noe som gjør dette det eneste albumet av In Flames med et slikt merke siden deres debut i 1994, samt sangen «Watch Them Feed» fra "Trigger"-EP-en. Sangen «The Chosen Pessimist» er også In Flames' lengste sang, og varer over åtte minutter. Sporliste. ¹Disse sporene finnes også på "«The Mirror's Truth»"-singelen. Bassano del Grappa. Bassano del Grappa ligger like ved Alpene, og er en by i Veneto i Italia. Byen er mest kjent fordi det var i denne byen Napoleon i 1796 seiret over Østerrike. QWERTY (sang). QWERTY er en sang lagd av Linkin Park som kom på underground albumet Underground v6.0. Sangen hadde premiere i august 2006 på Summer Sonic Festival i Osaka i Japan. Sangen er kjent for dens kompliserte gitarriff som ikke er typisk for Linkin Park. Sangen er inspirert av heavy metal-riff. Sangen pleier å bli kalt "Behind Your Lies" på grunn av refrenget i sangen «You hide behind lies, you don't know why, you crossed the line, wrapped up inside your lies.» I liveversjonen av sangen hvisker Shinoda «you hide behind lies, you don't know why», men i studioversionen hvisker Bennington. Sangen fikk navnet sitt fra tastaturet som blir kalt QWERTY. Sangen er én av tre B-sanger i Linkin Park Projekt Revolution. Sangen debuterte i Amerika på Mountain View den 29. juli, 2007. Terrorangrepet på turister i Mareb 2007. Terrorangrepet på turister i Mareb 2007 skjedde 2. juli 2007, da en bilbombe rammet spanske turister. Angrepet. Et medlem av Al-Qaida kjørte en bil lastet med eksplosiver inn i en kolonne med turister som besøkte Dronningen av Saba-tempelet i Mareb, Ma'rib- provinsen, Jemen. Skader. 8 spanske turister og 2 jemenittiske sjåfører ble drept, 12 personer ble såret. Etterforskning. 8. august ble fire militanter drept i et jemenittisk sikkerhetsraid nær Mareb, en av dem var Kassem al-Raimi, som var topplederen i al-Qaida som hadde ansvaret for angrepet på turistene. Raimi var også involvert i andre operasjoner og var en av 13 dømte fanger som flyktet fra et fengsel i Sanaa i 2006. Eksterne lenker. Mareb-2007-07-02 Mareb-2007-07-02 Zetor'n. "Zetor'n" er det første CD-albumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Det kom ut i 1998. Nevena Tsoneva. Nevena Tsoneva (bulgarsk Невена Цонева) (født 17. august 1986 i Sevlievo i Bulgaria) er en bulgarsk sanger som vant første sesong av den bulgarske tv-serien "Music Idol" i 2007. Terrorangrepet i Lahore 10. januar 2008. Terrorangrepet i Lahore 10. januar 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg i luften blant en gruppe politifolk ved et politi-sjekkpunkt i Lahore i Pakistan. Bakgrunn. Den lange rekke med selvmordsaksjoner i Pakistan startet etter at politi og soldater stormet Den røde moské i Islamabad i juli 2007, noe som førte til at over hundre islamittiske studenter ble drept i kampene. Militante grupper har de siste årene vært ansvarlig for flere voldelige aksjoner mot både politivesenet og hæren, som har slått hardt ned på militante i de nordvestlige provinsene i Pakistan. Angrepet. En sterk kontingent med politifolk hadde blitt utplassert rundt Lahore High Court og the General Post Office i Lahore, i påvente av en demonstrasjon som den pakistanske opposisjonen skulle avholde i byen, i protest mot at president Pervez Musharraf hadde avsatt flere høyesterettsdommere i landet. Angrepet skjedde ca klokken 11:45 i nærheten av de offentlige bygningene. En selvmordsbomber nærmet seg en gruppe med politifolk, utenfor en rettsbygningen og utløste like etter en kraftig eksplosjon. Det var ulike meldinger om hvordan selvmordsbomberen nærmet seg åstedet, noe meldinger sa at vedkommende brukte en motorsykkel, andre sa at han gikk til fots. Skader. Eksplosjonen drepte minst 23 mennesker og såret 58, i følge politikilder. 22 av de drepte var politifolk, og mange av de sårede i angrepet var kritisk skadde. Øyenvitner fortalte at de kunne se minst 60 politifolk ligge på bakken etter angrepet. Ansvar. Ingen grupperingen tok umiddelbart på seg ansvaret, men mistanken ble rettet mot Taliban og al-Qaida, eller grupperinger med tilknytninger til disse. Noen advokater rettet imidlertid anklager mot regjeringen til Musharraf, og mente dette var et forsøk på å få utsatt parlamentsvalget 18. februar. Referanser. Lahore-2008-01-10 Lahore-2008-01-10 Bæst i test. "Bæst i test" er det andre CD-albumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Albumet kom ut i 2000. Tia flyg. "Tia flyg" er det tredje CD-albumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Albumet kom ut i 2002. Like Refugees. "Like Refugees" er det fjerde studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Albumet kom ut i 2005. Løkky. "Løkky" er det femte studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. Albumet kom ut i 2006. Ane Farsethås. Ane Farsethås (født 21. desember 1973 i Oslo), er en norsk litteraturkritiker og skribent, mest kjent som bokanmelder i Dagens Næringsliv. Hun er utdannet cand. philol.. Hun var redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftet Vinduet 1999-2000, har skrevet i blant annet Morgenbladet og kommentert litteratur for NRK P2. Siden 2002 har hun vært fast bokanmelder og kommentator i Dagens Næringsliv. Sammen med Øyvor Dalan Vik har hun skrevet "Essensielt, litteraturens og filmens klassikere" (2005). I 2004 kåret Norsk kritikerlag henne til Årets litteraturkritiker, og samme år ble hun kåret til Nordens beste kritiker av tidsskriftet Nordisk Litteratur. Yannick Djaló. Yannick dos Santos Djaló, eller bare Yannick (født 5. mai 1986 i Bissau i Guinea-Bissau) er en portugisisk fotballspiller. Han spiller for tiden som angriper på Sporting Lisboa. Han har bodd det meste av sitt liv i den portugisiske hovedstaden, Lisboa. Klubbkarriere. Djaló er en spiller fra det kjente ungdomsakademiet til Sporting Clube de Portugal. Han gjorde sin debut den 16. september 2006 i en ligakamp mot Paços de Ferreira. Djaló hevdet seg som en kvalitetsspiller, og deltok også i Sportings UEFA Champions League 2006-07. Yannick Djaló har kontrakt med Sporting Lisboa inntil 2013. Ohad Naharin. Ohad Naharin (født 1952 i kibbutzet Mazra, Israel) er en israelsk danser, koreograf og musiker. Naharin studerte på Juillard og med Martha Grahams kompany før han vendte tilbake til Israel for å bli direktør av Batsheva Dance Company, som ble grunnlagt i 1964 av Martha Graham og Baroness Batsheva De Rothschild. I Batsheva er han i dag den kunstneriske drivkraften og kompaniets hovedkoreograf. Batsheva Dance Company er under hans ledelse blitt et av verdens viktigste kompanier innen samtidsdans og turnerer jevnlig verden over. Naharins verker er fremført av Lyon Opera Ballet, Les Grands Ballets Canadiens, Nederlands Dans Theatre, Frankfurt Ballet, Hubbard Street Dance Chicago og Rambert Dance Company, Cullbergbaletten og mange andre. I Norge er flere av hans viktigste verker fremført av Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans. Naharin har vært drivkraften for den eksepsjonelle utviklingen i israelsk samtidsdans og betraktes som en av verdens fremste nålevende koreografer. Textus Roffensis. Første side av "Textus Roffensis" i gråtonegjengivelse. Fra Rochester Cathedral Library, MS A.3.5; nå bevart i Strood, i Medway Studies Centre.Textus Roffensis, den fulle tittelen er "Textus de Ecclesia Roffensi per ernulphum episcopum", latin for «Boken om kirken i Rochester under biskop Ernulf», er en samling av rettslige eller juridiske dokumenter fra Kent i England som gir detaljer om lovene til kong Vilhelm I av England og opptegner eierskap til landområder, tilsvarende "Dommedagsboken". Nedskrivingen dateres fra omtrent år 1125. Dokumentene ble skrevet ned. som en kopi av et tidligere verk som nå ikke lenger eksisterer. av en munk i klosteret St Andrew's Priory ved Rochesterkatedralen i løpet av bispedømmet til Ernulf av Rochester. Det inkluderer et register av kongelige frihetsbrev, charter, og overdragelser til Rochesterkatedralen hvor det også har blitt bevart individuelle kopier. Tittelen har kommet til lenge etter at den ble satt sammen, antagelig på midten av 1200-tallet. «Textus» signaliserer at det var en bok med et ornamentert eller dekorert omslag som ble oppbevart i kirken heller enn i klosteret, noe som var uvanlig for verdslig bok, og signaliserer kirkens syn på dens religiøs-politiske viktighet. Ingenting er igjen av dens opprinnelige innbinding, men den nye fra ca 1300 besto av trebord dekket med lær som varte fram til tidlig på 1700-tallet hvor det ble erstattet. Boken består i dag av 235 pergamentblader. Noen få av de dominerende kapitalbokstavene er blitt fargelagt, og kun en er blitt helt illustrert, på begynnelsen av andre del. Pagineringen i arabiske tall har blitt påført etter år 1300. Dokumentene var delvis eller i helhet av angelsaksisk opprinnelse, og har blitt karakterisert som Englands best skjulte skatt og bevares i dag i Medway Studies Centre og er under bearbeidelse til å bli skannet og gjort tilgjengelig som en digital bok med programvaren «Snu arkene» («Turning the Pages») som etterligner opplevelsen av snu ark for ark Textus Roffensis består mer nøyaktig av to bøker, begge skrevet ned omtrent på samme tid, og stort sett av den samme skriver. Den første boken består av den mest betydningsfulle av alle bevarte samlinger av angelsaksiske lover og strekker seg for konvertering av Æthelberht av Kent til kroningen av kong Henrik I av England, den tredje sønnen av Vilhelm Erobreren, i år 1100. Den andre delen er den eldste og mest betydningsfull av katedralregistrene. Det er en form for minnebok for referanse og sikkerhet. Hensikten med boken, som ble satt sammen kort tid etter den normanniske erobringen i 1066, var blant annet å kunne forsvare engelske eiendommer og grunnleggelser mot truende normanniske autoriteter. Som sådan representerer verket det første dokumenterte bevis på kompromisser mellom det nye normanniske herredømmet og deres innfødte engelske undersåtter, noe som antyder en tilnærmelse enn en konfrontasjon mellom engelsk språk og lov på den ene siden og normannisk (fransk) språk og lov på den andre siden. Beljov. Beljov (russisk: Белёв) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Oka, rundt 100 km sørvest for Tula. Innbyggertall: 16 083 (folketelling 2002). Beljov ble første gang nevnt i en krønike i 1147. Etter oppløsningen av Fyrstedømmet Tsjernigov etter den mongolske invasjonen av Russland ble Beljov sete for et lokalt fyrstedynasti. Beljovs fyrster vinglet mellom Storhertugdømmet Litauen og Storfyrstedømmet Moskva, før de etterhvert kom under sistnevnte. I byen ligger en av de eldste kirkene i Tula oblast. Tiranstredet. Tiranstredet eller Tiransundet (arabisk: مضيق تيران), (hebraisk: מצרי טיראן) er den rundt 5 km brede vannpassasjen som forbinder Rødehavet med Akababukten. Stredet ligger ved Sinaihalvøyas sydspiss og skiller denne halvøya fra Den arabiske halvøya. Stredet er strategisk viktig da det forbinder både Jordan og Israel med Rødehavet. Under seksdagerskrigen spilte Tiranstredet en viktig rolle i konflikten. Årbok for Nordmøre. Årbok for Nordmøre, er en årbok som kommer ut i Kristiansund. Den dekker region- og lokalhistorisk stoff fra Kristiansund og Nordmøre. Fra 1982 til 1994 ble boka utgitt i fellesskap av Nordmøre Museum og Nordmøre Historielag. Boka var en fortsettelse av Årsskrift for Nordmøre Historielag. Fra 1995 har Nordmøre Historielag vært alene om utgivelsen av "Årbok for Nordmøre", mens Nordmøre Museum har utgitt "Årbok for Nordmøre Museum" fra 1995 til 2003. Lamine Diatta. Lamine Diatta (født 2. juli 1975) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Doncaster i England. Han flyttet til Frankrike tidlig og begynte å spille for Toulouse. Han ble seriemester med Lyon i 2005 og 2006. Han har også vært innom Newcastle United i engelsk Premier League. Han fikk sin første kamp i Premier League for Newcastle United 5. april 2008, men ble frigjort fra kontrakten med Newcastle United 15. mai 2008. Han har også spilt i Tyrkia for Beşiktaş. Han sluttet på sitt landslag i 2008. Han var også sin kaptein. Marinemaleri. Marinemaleri var en kunstsjanger som oppsto i seilskipstiden fordi både redere og skipsoffiserer kunne tenkes å ønske seg et portrett av sitt skip. Sjangren ble dyrket fra 1700-tallet og har fortsatt noen få utøvere. Begrepet dekker også billedmessige framstillinger, der sjøen utgjør et hovedelement. Den som skulle bli marinemaler, måtte ha god kjennskap til rigging og skrog og hvordan skip oppførte seg i sjøen, slik at kunden skulle kunne kjenne igjen sitt fartøy. De flinkeste klarte også å lage overbevisende bølger og illusjon av dypt vann. Yrket gikk ofte i arv i familier, der kunnskap ble overført muntlig. Maleren Frits Thaulow kaller seg selv marinemaler ved folketellingen i 1875. De enkleste skipsbildene ble nok laget mens skipet lå ved kai og påført seilføring og fritt hav etterpå. Det er svært få norske nålevende marinemalere. En av dem er Roald Solberg, født 1943 og bosatt i Sandefjord. Open access. Open access er digitalt materiale som er gratis fritt tilgjengelig på Internett. Man skiller mellom "Green OA" og "Gold OA". "Green OA" er fagfellevurderte vitenskapelige artikler, som legges i åpne arkiver, institusjonelle eller fagspesifikke. "Gold OA" er fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter (OA-tidsskrifter). Heller ikke OA-tidsskrifter er gratis å produsere, men kostnadene flyttes bort fra leser, og dermed økes både tilgjengelighet og spredning av stoffet. Utbredelse. Det begynner å bli et krav i flere deler av verden, at forskning utført ved hjelp av offentlige midler skal publiseres gratis på nett. Fra 2010 vil all forskning ved Universitetet i Oslo være underlagt en slik regel. For en del helserelatert forskning i USA er det allerede pålagt med slik publisering. I Storbritannia er det flere nasjonale forskningsfond som krever fri adgang til forskningen. Og i Danmark ble det bråk da "Forskningsrådet for Kultur og Kommunikation" besluttet at tidsskrifter som mottar støtte fra dem, må tilgjengeliggjøre sine artikler gratis, senest ett år etter publisering. De fleste forlag tillater dobbeltpublisering i forfatterens institusjonsarkiv. For at open access av allerede publiserte artikler skal være mulig, krever det at tidsskriftforlagene tillater adgang. Elsevier har laget en avtale om mulighet for open access med fondet Wellcome Trust. Og American Physical Society (APS) med organisasjonen CERN like så. Sue Monk Kidd. Sue Monk Kidd (født 12. august 1948) er en amerikansk forfatter som er best kjent for romanen "Bienes hemmelige liv" (eng. "The Secret Life of Bees") som hun ga ut i 2002. Biografi. Sue Monk Kidd ble født i Sylvester i Georgia, og ble uteksaminert fra Texas Christian University som sykepleier i 1970. Etter eksamen arbeidet hun som sykepleier og sykepleielærer. Hun startet som skribent etter at et essay hun skrev i en skriveklasse ble utgitt i magasinet "Guideposts", og senere trykt på nytt i "Reader's Digest" ("Det beste"). Hun fortsatte å skrive for "Guideposts". De første bøkene hennes, "God’s Joyful Surprise" (1988) og "When the Heart Waits" (1990), er åndelige selvbiografiske fortellinger der hun forteller om hvordan hun opplever kontemplativ kristendom. "The Dance of the Dissident Daughter" (1996) tar opp tema fra feministisk teologi. Hun brukte tre og et halvt år på å skrive den første romanen sin, "Bienes hemmelige liv". Den andre romanen, "Havfruestolen" (eng. "The Mermaid Chair") ble utgitt i 2005. Den tredje romanen, "Granateplene" (eng. "Travelling with Pomegranates") ble utgitt i 2009, og er skrevet saman med Kidds datter, Ann Kidd Taylor. Sue Monk Kidd har sagt at hun er påvirket av Henry David Thoreau, Kate Chopin, Thomas Merton og Carl Jung. Hun bor nå i Charleston i Sør-Carolina, sammen med ektefellen og to barn. Morten Ågheim. Morten Ågheim (født 1980) fra Åga i Mo i Rana er en tidligere norsk skihopper. Kom på andreplass i jr-NM i 1998. Hans beste plassering i verdenscupen er en 4. plass i storbakken i Harrachov 20. desember 1998. Også tilkjent hederspriser fra moderklubben Åga Idrettslag. Idag er han bosatt hjemme på Mo med kone og barn. Håndball under Sommer-OL 1980. Håndball under Sommer-OL 1980. Håndball var med på det olympiske programmet for fjerde gang under OL 1980 i Moskva. Tolv herrelag og seks kvinnelag. Øst-Tyskland vant gullmedaljene i herreturneringen og Sovjetunionen vant dameturneringen. Bogoroditsk. Bogoroditsk (russisk: Богоро́дицк) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Upjorta (ei sideelv til Upa). Innbyggertall: 30 884. Bogoroditsk ble grunnlagt på 1660-tallet som et trefort. På 1770-tallet ble fortet revet for å gi plass til palasset til Bobrinskij-familien. Bogoroditsk fikk bystatus i 1777. Klostridieinfeksjoner hos sau. Klostridieinfeksjoner hos sau er sauesykdommer som skyldes bakterier i slekten Clostridium. Sentralt står C. perfringens som blant annet gir pulpanyresyke og C. tetani som forårsaker stivkrampe. Mange av disse bakteriene finnes naturlig i miljøet og til og med i friske sauer, men under visse forhold formerer bakteriene seg hurtig og danner giftstoffer. Mange av sykdommene lar seg ikke behandle og fokus må derfor vere på forebygging, inkludert vaksinering. Noen av bakteriene kan gå inn i en hardfør sporeform og overleve i jord i flere år, slik at de samme gårdene eller beitene får gjentatte problem med sykdommen. Dette inkluderer stivkrampe, black disease og bråsott. Enterotoksemi hos voksne sauer. Begrepet enterotoksemi (enterotoxemia) omfatter de sykdommene der C. perfringens skiller ut giftstoffer som fører til brå død. Dette inkluderer både Pulpanyresyke og Struck, men 'enterotoxemia' brukes spesielt når sykdommen angriper voksne dyr. C. perfringens type D fører til enterotoxemia hos voksne dyr og pulpanyresyke hos unge, mens type C forårsaker struck hos årsgamle lam. Type B som forårsaker lammedysenteri regnes vanligvis ikke inn under enterotoxemia. Pulpanyresyke. C. perfringens type D blomstrer typisk opp i tarmen ved brå fôrskifter, som når store lam kaster seg over friskt gress med lettfordøyelige karbohydrater og proteiner, etter å ha blitt sluppet ut for første gang om våren. Lammet dør vanligvis brått, uten at man rekker å observere andre symptomer. Forebygging inkluderer vaksine. Struck. Struck betegner en sykdom der C. perfringens type C angriper lam som er over ett år gamle. Den angriper lam som gresser på høykvalitets eng sent på vinteren og tidlig på våren og symptomene er generelle enterotoxemia symptom. Struck kan ikke behandles men som for pulpanyresyke finnes det effektive vaksiner. Struck er et sjeldent fenomen i Norge, mens visse områder i eksempelvis Storbritannia er mer utsatt. Straiton nevner Romney Marsh, nordlige Wales og Lothian som spesielt utsatt. Stivkrampe. Stivkrampe hos sau gir en stivhet i musklene som gjerne starter i kjeven og sauens bakpart. Stivheten brer seg til hele kroppen i løpet av få dager og musklene kjennes harde. Sauen er overfølsom for berøring, kjevene går i lås og den har problem med å senke hodet. Feber kan også forekomme og de fleste syke dyr dør. Sykdommen skyldes en infeksjon av C. tetani gjennom et sår. Bakterien produserer to giftstoff der de ene angriper nervesystemet. Den er naturlig forekommende og kan komme til hos lam ved navleinfeksjon eller på grunn av øremerking eller kastrering. Hos voksne dyr gir stikksår, uhell ved klipping og fødselshjelp risiko for infeksjon. Spesielt er sår bak og under på dyret utsatte. Behandling av akutte tilfeller og angrepne lam bør avlives. Sauer med milde symptomer kan også forekomme. Disse går bare med stiv gange noe som kan forveksles med effekten av kastrering eller lamming. Disse kan greie seg uten behandling eller behandles med penicillin. Forebygging mot stivkrampe inkluderer kombinasjonsvaksiner mot stivkrampe og pulpanyresyke og godt renhold. Bråsott. Skyldes C. septicum. Døden inntreffer få timer etter at symptomene melder seg. Unge dyr i nedbørsrike kyststrøk er utsatt men vaksine foreligger. Lammedysenteri. Lammedysenteri forårsakes av C. perfringens type B som angriper på samme måte som andre C. perfringens. Sykdommen er lite eller helt ukjent i Norge men mer utbredt i Storbritannia der den anses som en stor fare for lam. Der er sykdommen spesielt utbredt i grensetraktene mellom Skottland og England og i nordlige Wales. Typisk angripes ukesgamle lam og bortimot alle angrepne lam stryker med, men symptomene er litt forskjellige fra type C og D bakterier. Lammene er svake og tar ikke til seg mat, de stabber heller enn å gå og vil innen 24 timer, hvis de lever så lenge, få kraftig brun diaré, ofte med blod. Lammet går i koma og dør innen et døgn. Hvis sykdommen angriper 2-3 uker gamle lam kan de overleve i to til tre dager. Behandling er også her nytteløst men sykdommen kan opptre som et flokkproblem og friske lam i besetningen bør derfor snarest injiseres med lammedysenteri serum. Det samme gjelder for lam som kommer til i flokken senere. Forebygging består i riktig utført vaksinering. Black disease. Black disease, også kalt nekrotiserende hepatitt skyldes en infeksjon av C. novyi type B som formerer seg i skadd vev i leveren. Sykdommen henger sammen med at sauen har fått en Leverikteinfeksjon med den store leverikten Fasciola hepatica. Skaden leveren får av unge leverikter gir grobunn for bakterien. Denne formerer seg og skiller ut giftstoff som tas opp i blodet. Utbrudd av black disease vil derfor ofte falle sammen med høysesongen for leverikter, som er høst og tidlig vinter i Storbritannia. Sykdommen er ukjent eller lite vanlig i Norge men er ellers utbredt alle steder der leverikter og sauer finnes i samme område. Som vanlig for klostridieinfeksjoner kan første symptom vere brå død, men tidlige symptom vil vere at sauen ikke greier å følge med flokken og kollapser med åndenød om den drives framover. Man kan også finne sauen tilsynelatende sovende, liggende på magen med hodet bøyd rundt til siden. Sauen vil vere overfølsom for høye lyder og vise rykninger i øyne og ører. Koma og død følger få timer senere. Karakteristiske tegn er grågule merker på leveren, strå-farget væske i hjerteposen og væske i mage og lunge områdene. Blodårene i det subkutane vevet sprekker oftest, slik at nærliggende hud får svarte flekker, derav navnet black disease Behandling er nytteløst, men resten av flokken bør få black disease serum som forebygging. Alle sauer som går i områder med leverikter må vaksineres og denne forebyggingen kan kombineres med bekjempelse av leverikten og sneglene som er mellomvert for den. Klostridieinfeksjoner i sår. I tillegg til stivkrampe finnes det andre clostridium bakterier som ved å infisere sår kan forårsake noen sykdommer med innbyrdes nokså like symptomer. Hos Tollersrud brukes samlebetegnelsen gassgangren mens Straiton skiller ut malignt ødem (malignant oedema) og blackleg eller blackquarter som to tilstander som er separat fra gassgangren. (Post-parturient gas gangrene) Andre synonym er gassødem og raslesjuke. Bakterien infiserer sår, gjerne sår som har oppstått etter fødselshjelp. Såret er illeluktende med en diffus vidstrakt hevelse. Hevelsen vil først vere myk og varm men senere bli stram og hard. Berører man hevelsen vil man høre en knitrelyd som skyldes gass som er produsert av bakterien. Dette kalles crepitation. Straiton beskriver det som at det føles som om dyret har mønstret tørkepapir under huden men bemerker at dette symptomet kan vere fraværende hvis bare C. novyi er involvert. Dyret vil ha høy feber og dør innen få dager. Penicilin eller bredspektret antibiotika kan redde dyret men sykdommen er vanligvis kommet for langt innen man oppdager symptomene. Vaksinering og god hygiene, spesielt under fødselshjelp men også i forbindelse med klipping, er viktige tiltak for å forebygge. Gassgangren. C. septicum, C. perfringens, C. chauvoei, C. novyi og C. sordelii Tollersrud trekker fram C. chauvoei som den vanligste årsaken, men legger til at C. novyi og C. septicum gir nokså like symptomer. Blackquarter/Blackleg. Oftest C. chauvoei Malignt ødem. Oftest C. septicum Det er kjent at enkelte beiter eller gårder kan vere hardere rammet av blackleg enn andre. Dette skyldes C. chauvoei, som flere andre av de nevnte bakteriene, finnes naturlig i fordøyelsessystemet hos dyr og at et høyt beitetrykk dermed vil føre til høye konsentrasjoner av C. chauovei sporer på beitet. Straiton bemerker at blackleg/blackquarter hos sau alltid skyldes en sårinfeksjon, i motsetning til hos storfe, der blackleg kan bryte ut etter å ha inntatt bakterien i fôret. Blackleg er vanlig i New Zealand mens den er nokså sjelden i USA For malignt ødem er gass i det angrepne området mindre vanlig og man vil finne at musklene fikk en mørkebrun til bortimot svart farge. Likevel er laboratorieundersøkelser den eneste sikre måten å skille malignt ødem fra blackleg. Botulisme. Botulisme skyldes inntak av fôr som er forurenset med giften fra C. botulinum. Dette kan skyldes at sauen har fått i seg fôr frå silo eller rundballe som er forurenset med dyrerester, typisk mus som er blitt tatt av forhøsteren. Det kan også vere et tegn på sultefôrete dyr som prøve å spise alt de kommer over. Heldigvis er det veldig sjelden botulisme hos sau forekommer. Symptomene er at sauen slever og har stiv gange. Etterhvert som nervegiften setter inn vil musklene paralyseres mer og mer, dyret får ustødig gange, problemer med å puste og dyret dør til slutt av kvelning. Sykdommen kan ikke behandles. Forebygging går ut på å gi fôr av god kvalitet og å aldri sulte sauene. Andre klostridieinfeksjoner. man mistenker at C. sordelli kan vere involvert i løpemagesykdom som en av flere bakterier. Litteratur. Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8 Håndball under Sommer-OL 1984. Håndball under Sommer-OL 1984. Håndball var med på det olympiske programmet for femte gang under OL 1984 i Los Angeles. Tolv herrelag og seks kvinnelag deltok. Jugoslavia vant gullmedaljene i både herre- og dameturneringen. Bolokhovo. Bolokhovo (russisk: Болохово) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Olen (i Okas nedbørfelt), rundt 20 km sørøst for Tula. Innbyggertall: 10 364 (folketelling 2002), 11 787 (folketelling 1989). Donskoj (by). Donskoj (russisk: Донско́й) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved det øvre løp av elva Don, 50 km sørøst for Tula. Innbyggertall: 32 745 (folketelling 2002), 36 158 (folketelling 1989). Håndball under Sommer-OL 1988. Håndball under Sommer-OL 1988. Håndball var med på det olympiske programmet for sjette gang under OL 1988 i Seoul. Tolv herrelag og åtte kvinnelag deltok. Sovjetunionen vant gullmedaljene i herreturneringen og Sør-Korea vant dameturneringen. Håndball under Sommer-OL 1992. Håndball under Sommer-OL 1992. Håndball var med på det olympiske programmet for sjuende gang under OL 1992 i Barcelona. Tolv herrelag og åtte kvinnelag deltok. Samveldet av uavhengige stater vant gullmedaljene i herreturneringen og Sør-Korea vant dameturneringen. Ørnulf Bast. Ørnulf Bast (født 1907 i Kristiania, død 1974 i Oslo) var en norsk billedhugger, maler og grafiker. Han var én av de ledende norske billedhuggere på 1900-tallet. Utdannelse og arbeid. Bast hadde sin utdannelse ved Kunstakademiet under blant annet professor Wilhelm Rasmussen. Han er representert med verker over hele Norge, samt i USA, Danmark, Frankrike og Canada. Bast er innkjøpt av alle Norges fremste samlinger, som for eksempel Nasjonalmuseet og Riksgalleriet. Studiereiser i Egypt, Marokko og Hellas har gitt innflytelser man bl.a. kan finne i ornamenter, farvebruk og klassiske motiver. Fra tidlig alder ser vi at barn har vært en inspirasjonskilde, motivet finnes i monumenter, gallionsfigurer, fontener, relieff og frittstående skulpturer. Hans egne barn ble i stor grad brukt videre som modeller. Hans sterke tilknytning til Stavern går tilbake til 1935, da han ble en del av det rike kunstnermiljøet på Citadelløya. Bast hadde permanent sommertilhold i Fuglevik ved Rakke fra 1947 og frem til sin død i 1974, hvor han også hadde sitt atelier. Ørnulf Bast ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var gift med Lajla Theresia von Hanno (1921–2010); paret hadde fire barn, blant annet Even Bast (1942–2008), Dyveke Bast (1948–), Iselin Bast, kunstner (1950–) og Hallstein Bast, politiker (1955–). Bibliografi. I 1947 utga han «Nattsvermere», en spesiell bok i begrenset opplag, som var illustrert med hans egne originalraderinger. Senere ga Bast ut «Søvngjenger i barndommens hus» og «Blå morgenskyer» som også tok for seg den surrealistiske drømmeverden han var svært opptatt av i all sin kunst Håndball under Sommer-OL 1996. Håndball under Sommer-OL 1996. Håndball var med på det olympiske programmet for åttende gang under OL 1996 i Atlanta. Tolv herrelag og åtte kvinnelag deltok. Kroatia vant gullmedaljene i herreturneringen og Danmark vant dameturneringen. Liste over ras i Norge. Ras i Norge er en kronologisk liste over ras i Norge med tap av menneskeliv. Referansar. Ras i Norge Salomo og Saturn. Salomo og Saturn er et angelsaksisk diskusjonsdikt som er bevart i en rekke tekstfragmenter. Saturn er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong Salomo. Diktet er fremstilt i form av en dialog preget av gåter og hvor Salomo, den klokeste kongen av gamletestamentes Israel, og Saturn, den eldste av de eldre gudene i den romerske mytologien, skjønt identifisert i diktet som en prins av Kaldea (et område i det sydlige Mesopotamia). De utspør hverandre om bibelske emner og annet kunnskap fra middelalderen. Hele diktet er konkurranse i gåter mellom to gråskjeggede figurer, tilsvarende de norrøne diktene "Vaftrudnesmål" og "Alvismål", og andre tilsvarende kvad i "Den eldre Edda". I "Salomo og Saturn" er det kristen kunnskap som er kilden for gåtene, bildene er tatt fra en eksotisk gruppe, falne engler og benytter seg av Fader vår som en kampvelsignelse. Verket eksisterer i tre versjoner: en prosaversjon i "Vercelliboken", og to poetiske versjoner med bokstavrim, den ene (i Corpus Christi College ved University of Cambridge, manuskript «MS 422») har blitt innflettet i prosa. En poetisk utgave benytter runer som en form for gåtefull stenografi og hvor runebokstavene står for ord i angelsaksisk som navngir dem. Fra dette vet vi noen av navnene til det utvidede settet med runer som ble brukt for å skrive angelsaksisk. Prosaversjonen har en gåte som følger: «Hvem oppfant bokstavene? Kjempene Mercurius» som er Odin. Angelsakserne identifiserte Merkur som tilsvarende med Odin ved at de begge hersket over onsdagen. Kongshavn. Kongshavn er et særegent natur- og kulturområde innunder Ekebergskråninga i Oslo. Området ligger dels i Bydel Nordstrand (Kongshavn"kaia") og dels i Bydel Gamle Oslo (all bebyggelse, herunder Karlsborgveien), og grenser forøvrig til Grønlia (som er del av Bjørvika-planområdet) i nord, og mot Sjursøya og Bekkelaget i sør. __NOTOC__ Ny containerhavn. Opprinnelig var Kongshavn en del av Fjordbyens planområde, men ble tatt ut av Fjordbyplanen av byrådet i januar 2006. Området inngår i dag i containerhavnprosjektet Sydhavna etter endelig vedtak av bystyret i august 2009. For å sikre bedret ankomst til Sydhavna, er det i planene forutsatt rivning av all bebyggelse i Kongshavn for å ta imot anslagsvis kjøretøyer i døgnet. Havneveien på strekningen fra Alnas utløp til Ormsundveien fikk i 2010 navnet Kongshavnveien. Historie. Kongshavn, helt nederst på et kart fra 1900, og viser hvordan Mosseveien ble anlagt rundt bebyggelsen Håkon Håkonssen brukte den naturlige haven i Kongshavn i 1240, og Christian II la flåten sin i Kongshavn da han beleiret Akershus festning. Men det er ikke kjent om det var en permanent havn i området i middelalderen. Før Mosseveien ble bygget rundt 1850 var det ikke mulig å ta seg langs land inn til byen, men man måtte gå opp dagens Karlborgveien til der hvor sjømannsskolebygningen ligger i dag, og derfra ned til byen. Historisk var området en del av gården Jomfrubråten, inntil det ble skilt ut i 1747. Fra omkring 1750 og til 1830-årene var Kongshavn et godt besøkt vertshus, før det på midten av 1800-tallet igjen ble delt opp i flere eiendommer. Det er ukjent hvor gammel dagens bebyggelse er, men det er antatt at det eldste huset er fra 1700-tallet. Det sørligste av dagens bebyggelse skal ha vært bygget i 1830 som forlystelsesstedet Kongshavn bad. Sterke krefter har arbeidet for vern av området ut fra kultur- og naturvernhensyn. Her står ennå bebyggelse fra samme tidsepoke og type som den revne trehusbebyggelsen på Enerhaugen. Området har også en enestående jettegryte som skapte stor, internasjonal oppmerksomhet i kjølvannet av oppdagelsen i 1873. I sagalitteraturen nevnes Kongshavn "Ekebergstøa", det vil si plass ved Ekebergstranda der man kan dra opp skip. Forøvrig er Kongshavn kjent for sin særegne flora. Håndball under Sommer-OL 2000. Håndball under Sommer-OL 2000. Håndball var med på det olympiske programmet for niende gang under OL 2000 i Sydney. Tolv herrelag og ti kvinnelag deltok. Russland vant gullmedaljene i herreturneringen og Danmark vant dameturneringen. Nettbuss Sør. Nettbuss Sør er et rutebilselskap med hovedbase i Arendal. Selskapet driver ekspressbussrute mellom Kristiansand og Oslo, under navnet Sørlandsekspressen, dessuten timeekspressrute mellom Arendal og Kristiansand, samt lokaltrafikk omkring og mellom kystbyene i Aust-Agder. Historikk. Nettbuss Sør viderefører den rutebiltrafikken fra mellomkrigstiden som ble etablert av Arendals Dampskibsselskab (ADS) og Risør og Tvedestrand Bilruter (RTB). Arendals Dampskibsselskabs landvertstrafikk – person- og godstrafikk – ble fra 1986 skilt ut i Aust-Agder Trafikkselskap (ATS) der Aust-Agder fylkeskommune og NSB Biltrafikk var de største eierne. I 2000 ble NSB Biltrafikk omgjort til Nettbuss. NSB hadde overtatt alle aksjene i Aust-Agder Trafikkselskap som så fikk navnet Nettbuss Sør. Risør og Tvedestrand Bilruter ble overtatt av Nettbuss Sør i 2008. Håndball under Sommer-OL 2004. Håndball under Sommer-OL 2004. Håndball var med på det olympiske programmet for tiende gang under OL 2004 i Athen. Tolv herrelag og ti kvinnelag deltok. Kroatia vant gullmedaljene i herreturneringen og Danmark vant dameturneringen. Håndball under Sommer-OL 2008. Håndball stod på det olympiske programmet for ellevte gang under Sommer-OL 2008 i Beijing. To turneringer, en for kvinner og en for menn, ble avviklet i perioden 9. til 24. august. The Body Shop. The Body Shop International plc, bedre kjent som The Body Shop, som er et registrert varemerke for virkomsheten, har over 2 000 butikker i over 50 land. Virksomheten er verdens nest største innen kosmetikk-franchise, nest etter brasilianske O Boticario. Selskapet, som har sitt hovedkvarter i Littlehampton i England, ble stiftet av Anita Roddick og er kjent for sine plantebaserte kosmetikkprodukter som strekker seg over et vidt spekter med produkter som blant annet Body Butter, Peppermint Foot Lotion og Hemp. The Body Shop har i sin markedsføring og reklame sterkt profilert sin støtte til et bredt spekter av sosiale og etiske stridsspørsmål over hele kloden. Historie. I 1970 var Anita Roddick på besøk i San Francisco-området, og fant en butikk på Telegraph Avenue i Berkeley som solgte shampoo og hudpleieprodukter. Butikken, som var startet av to lokale gründere, var kalt "The Body Shop", og viste omtanke for miljøet og tilbød kundene rabatter for å ta med seg sine egne flasker istedenfor å ta med nye fra butikken. 27. mars 1976 åpnet den første The Body Shop-butikken i 22nd Kensington Gardens i Brighton i England. Roddick startet foretaket for å ha et levebrød for seg og de to døtrene, mens ektemannen, Gordon, var på vandring gjennom Amerika. Det finnes mange historier rundt starten av virksomheten, blant annet at den åpnet ved siden av et begravelsesbyrå, som klaget navnet The Body Shop inn for byrådet. Den lokale veddemålsagenten tok veddemål på hvor lenge det ville vare før The Body Shop måtte stenge. På grunnlag av denne motstanden skrev Roddick et brev til byrådet der hun forklarte at hun var en husmor med to barn som kun hadde dette som sitt levebrød. Den opprinnelige logoen ble designet av en kunststudent, Jeff Harris, som fikk GBP20 for jobben. Sosial aktivisme. The Body Shop begynte tidlig å reflektere Roddicks aktivisme, gjennom oppslaget som var å finne i butikkvinduene med forespørsel om donasjoner til veldedige organisasjoner og arrangementer i lokalsamfunnet. Roddick kritiserte det hun betraktet som mangel på miljøhensyn fra industrien og tradisjonelle synspunkter på skjønnhet, og siktet mot å endre vanlig praksis i forretningslivet. Roddick uttalte: «For me, campaigning and good business is also about putting forward solutions, not just opposing destructive practices or human rights abuses.» I 1986 inngikk The Body Shop en allianse med Greenpeace for sammen å kjempe for å stanse hvalfangst, til tross for en viss bekymring blant franchisetakerne om at ledelsen var i ferd med å bli for politisk. I 1990 hadde Roddick, etter uenighet med Greenpeace, droppet Greenpeace til fordel for Friends of the Earth. Selskapet fremmer også verdier slik som solidarisk handel, noe som reflekterer The Body Shops uttalte praksis om å handle med trengende samfunn og gi dem en rettferdig pris for naturlige ingredienser eller håndverk som de kjøper fra disse, ofte marginaliserte, landene. Siden The Body Shop startet med solidarisk handel i 1986 har selskapet funnet mange handelspartnere i over 24 forskjellige land. Dette programmet har forøvrig blitt kritisert fra enkelte andre som driver solidarisk handel. The Body Shop Foundation. The Body Shop Foundation er en veldedig stiftelse knyttet til The Body Shop International Plc. Stiftelsen får årlige tilskudd fra selskapet gjennom forskjellige pengeinnsamlingsaksjoner. Stiftelsen støtter nyskapende globale prosjekter innenfor områdene sivile rettigheter, menneskerettigheter, beskyttelse av miljøet og dyrebeskyttelse. Stiftelsen ble opprettet i 1990 for å samle alle veldedige donasjoner fra The Body Shop. Per dags dato har stiftelsen skjenket over £9,5 millioner i tilskudd til veldedige formål. Produkter. The Body Shop fører en lang rekke produkter for kropp, ansikt, hår og hjem. I juni 2007 ble The Body Shop 100% vegetariansk, selv om enkelte produkter fremdeles inneholder ingredienser som bivoks, noe som forhindrer selskapet fra å bli fullstendig vegansk. Innen utgangen av 2008 er det forventet at 65% av selskapets produkter vil inneholde ingredienser fra solidarisk handel. Selskapet brukte over 12 millioner USD på solidarisk handel-ingredienser i 2006. Hall Trøan Galaaen. Hall Trøan Galaaen (født 27. mars 1923 på Røros) var rådmann i Hedrum kommune fra 1963 til kommunen ble slått sammen med Larvik i 1988. Da fortsatte han som rådmann i den nye storkommunen Larvik kommune til han ble pensjonist. Han har juridisk embetseksamen, og som pensjonist har han vært medlem av forliksrådet i Larvik. Før han kom til Vestfold, var han advokat i Oppdal og ligningssekretær i Modum. På grunn av sitt sterke engasjement i oppbyggingen av Human-Etisk Forbund, som han var styreleder for fra 1981, ble han utnevnt til æresmedlem av organisasjonen i 1987. Evangelisten Matteus. Matteus i "Ebbo-Evangeliet" fra det 9. århundrede. Matteus (gresk "Matthaios", opprinnelig "Levi"), tolltjenestemann, apostel, levde på første halvdel av det 1. århundre, og er i henhold til de kirkelige overleveringene identisk med den Matteus som blant annet omtales i "Apostlenes gjerninger". Hans helgendag er 21. september. Av Papias, som var biskop i Hierapolis i Lilleasia på 200-tallet, har han blitt tilskrevet som forfatter av "Matteusevangeliet" med ordene «Matteus sammenstilte ordene på hebraisk, og enhver oversatte dem, som han kunne det». Det er imidlertid tvilsomt om dette evangeliet er skrevet av kun ett øyevitne. Matteus omtales i "Det nye testamente" kun i forbindelse med listene over Jesu apostler i de fire evangelier og "Apostlenes gjerninger", samt i Matteusevangeliets kapitel 9 hvor det ganske kort fortelles at han satt ved tollboden da Jesus kom forbi og sa «Følg meg!», hvilket Matteus gjorde. I de parallelle beretninger i de andre evangelier omtales denne person dog ikke som Matteus men som Levi. Det anses som usannsynlig at Matteus kan være forfatteren til Matteusevangeliet. I likhet med de øvrige evangelier er det et anonymt evangelium. Matteusevangeliet bærer dessuten tydelig preg av å hatt blant annet "Markusevangeliet" som forlegg, og man kan neppe forestille seg at en apostel og øyevitne til Jesus skulle basere sitt evangelium på senere annenhåndskilder. Matteus' evangelistsymbol er et bevinget menneske fordi han åpner sitt evangelium med en slektstavle. Matteus Matteus Jasnogorsk. Jasnogorsk (russisk: Ясного́рск) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Vasjana (ei sideelv til Oka), rundt 30 km nord for Tula. Innbyggertall: 18 588 (folketelling 2002), 21 292 (folketelling 1989). Landsbyen "Laptevo" (russisk: Ла́птево) har vært kjent siden 1400-tallet. Den fikk bystatus og nytt navn "Laptev" (russisk: Ла́птев) i 1958. Navnet ble enda en gang endret, til Jasnogorsk, i 1965. Jefremov. Jefremov (russisk: Ефре́мов) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Krasivaja Metsja (ei sideelv til Don), rundt 130 km sør for Tula. Innbyggertall: 47 256 (folketelling 2002), 56 740 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1637 som en festning for å forsvare de sørlige grensene til Keiserdømmet Russland. Den fikk bystatus i 1777. Antonio d'Almeida. Antonio d'Almeida eller Almeyda 麥安東 "Mai Andong" (født 1557 i Trancoso ved Viseu i Portugal, død 17. oktober 1591 i Shiuchow i Guangdong i Kina) var en portugisisk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket for det meste i Shiuchow, på en av de fem misjonsstasjoner som pater Matteo Ricci opprettet i Kina. Pater d'Almeida reiste ut fra Lisboa på skuten "Relíquias" den 10. april 1584, ble presteviet 25. mars 1585 i Goa i India, og ankom Macao den 8. oktober 1585. Han dro inn til Kanton i oktober samme år. Han havnet etter noen andre posteringer i Shiuchow. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Zhabei. Zhabei (kinesisk: 闸北区, pinyin: "Zháběi Qū", Wade-Giles: "Cha-pei") er ett av de ti indre bydistrikter i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 29,26 km² og 707 869 innbyggere (2003). Det gir en tetthet på 24 192 innbyggere pr km². Suzhouelven, som er Shanghais nest viktigste elv (etter Huangpu), renner gjennom de sørligste deler av Zhabei, og elvebreddene den har i distrikter er på 4,1 kilometers lengde. Shanghais hovedbanegård ligger ved Molingaten i Zhabei. Den gamle hovedbanestasjonen lå også i Zhabei, ved Østre Tianmugaten. Den ble etter stengningen i 1987 nå omgjort til jernbanemuseum. Historisk har Zhabei vært et tett befolket arbeiderområde. Befolkningen har imidlertid endret seg over tid etterhvert som den klassiske industrien i stor grad har blitt flyttet til nye bydeler. Boligprisene er generelt lavere enn i de nærliggende nordlige bydistriktene Putuo og Hongkou. Det satses stort på multimediautvikling i distriktet, der man finner Shanghai Multimedia Valley (SMV) som tiltrekker seg media- og IT-talenter. Man er langt fremme i 3D-filmteknologi. Baoshan (Shanghai). Baoshan (kinesisk: 宝山区, pinyin: "Bǎoshān Qū") er et distrikt i Shanghai i Folkerepublikken Kina med et landareal på 424,58 km² og en befolkning på 740 900 pr. 2001. Øst i Baoshan munner elven Huangpu ut i Yangtzefloden. I Baoshan ligger hovedkvarteret til firmaet Baosteel, og det er også i dette distriktet at Shanghaiuniversitetet har sin hovedcampus. I gaten Donglin Lu ligger en minnepark til Den antijapansake krig (Den annen sino-japanske krig) med et lite museum med artefakter fra denne krigen. Her er også en moderne pagode av glass og stål. Byen Wusong, ved utløpet til Huangpu, ble i 1964 inkorporert i det som nå er distriktet Baoshan. Kinas første jernbanelinje, Woosungbanen, ble anlagt mellom Shanghai og Wusong i 1876. Stephen Cole. Stephen Cole (født 29. mars 1956 i Hereford) er en britisk journalist. Han er nyhetsanker i London for Al Jazeera English. Han har tidligere vært programleder i BBC World. Før dette har han arbeidet for bl.a. CNN, ITN og Sky News. Han eier også sitt eget produksjonsselskap, Cole Productions. Cole, Stephen Cole, Stephen Puyang. Med Puyang kan det siktes til Fan (Puyang). Fan (kinesisk: 范县; pinyin: "Fàn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Puyang i den kinesiske provinsen Henan. I 1999 hadde det 473.590 innbyggere. Terrorangrep i Lahore. Terrorangrep i Lahore har flere betydninger og kan referere til Bjørn Eriksson. Bjørn Eriksson, svensk sagnkonge på første halvdel av 900-tallet, var i henhold til "Hervors saga" sveakonge og far til Olav II Bjørnsson og Erik Seiersæl. Han var derigjennom farfar til Styrbjørn Sterke. "Hervarar saga" forteller også at han var sønn til den Erik som lå i krig med Harald Hårfagre, og som etterfulgte brødrene Anund Uppsale og Bjørn på Håga. Derimot forteller Adam av Bremen at isteden for Bjørn var kongen Emund Eriksson, men de kan like gjerne ha var samregenter. Når Olav II Bjørnsson døde var Erik Seiersæl tvunget til å foreslå sin ufødte sønn Olof Skötkonung som medregent isteden for den i henhold til tinget langt mer ulempelige Styrbjørn Sterke. Erik Emundson. Erik Emundsson (eller Anundsson) var en svensk sagnkonge. Han nevnes i "Hervors saga" som en sveakonge som lå i krig med Harald Hårfagre. I "Ynglingesagaen" kalles han for Erik Emundsson og nevnes der også som konge av Västergötland, Dalsland (et historisk landskap i Västra Götalands län), Båhuslen og Värmland, og at han tapte alle områdene unntatt Västergötland til Harald Hårfagre. I henhold til Snorre Sturlason besøkte han stormannen Åke i Värmland samtidig som Harald Hårfagre gjorde det. Åke plasserte Erik i en gammel hall med gamle folk å drikke med mens han plasserte Harald med sine unge menn. Da Erik klagde på denne forulempelsen svarte Åke at Erik var en gammel mann mens Harald var en ung mann i sin beste alder. Dette gjorde Erik så sint at han drepte Åke. I henhold til "Hervors saga" etterfulgte han sin far Anund Uppsale og onkel Bjørn på Håga og ble selv etterfulgt av Bjørn III Eriksson (far til Olav II Bjørnsson og Erik Seiersæl). Islandske "Landnåmabok" forteller at Erik og hans sønn Bjørn hersket på samme tid som henholdsvis pave Hadrianus II og pave Johannes VIII, det vil si i tidsepoken 867-883, den samme tiden da Island ble bosatt, se Landnåmstiden. "Harald Hårfagres saga" forteller at Erik døde da Harald Hårfagre hadde vært konge i Norge i ti år, det vil si 882. Han var trolig bror og styrte sammen med sin bror Olav Sveakonge. Boot Boys. Bootboys var en nynazistisk gruppe med tilhørighet til Bøler, en drabantby i Oslo, men de hadde også folk i Bergen og Kristiansand. De til sammen omlag 50 medlemmene var trolig de mest voldelige nynazistene i Norge. Gruppen oppsto midt på 90-tallet og var aktive deretter. Da nynazistmiljøet på Bøler var på sitt sterkeste høsten 2000, besto det av en hard kjerne på en ti-tolv uniformerte unge menn som satte preg på det lille nærmiljøet på Bøler. De marsjerte i gatene, malte hakekors på skoleveggene, drakk øl på knausen bak senteret og la beslag på badeplassen ved Nøklevann om kveldene. Rundt seg hadde de en liten hærskare av søkende tenåringer. Bydelen talte nærmere 50 i denne gråsonen før utekontakt, politi og foreldre startet en felles opprydningsaksjon i november 2000. Daniel de Linde var en av gruppens kjente medlemmer. Det var også Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001. BE (band). BE er en musikkgruppe fra Lillestrøm, like utenfor Oslo, og består av Kim Andre Skarsgård (gitar/vokal), Julian Andreassen (trommer) og Magnar Røri (bass). I 2005 ga bandet ut EP-en "Queen of Sorrow". BE opprettet deretter kontakt med H10 Productions, og i samarbeid med dem produserte de ti rockelåter. Debutalbumet "Past Is Gone" ble sluppet våren 2007 (Indie Distribution). Forkorting (brøk). Forkorting beskriver det å finne, løse opp i enkeltfaktorer og fjerne felles faktorer fra teller og nevner i en brøk. Eksempel: 50% er en brøk som beskriver femti hundredeler, alternativt fem tideler (fjernet en null oppe og nede) som igjen utgjør en halv (en todel) etter at både teller og nevner er delt på fem. Jarno Sarkula. Jarno Sarkula er en finsk musiker (saksofon) og TV-personlighet. I musikksammenheng er han kjent som medlem av undergrunnsbandet Alamaailman vasarat. I TV-sammenheng er han kjent for program på gratiskanalen MoonTV, som distribueres til kabelabonnenter og hvor han har vært vert i PC-spillprogrammet kalt PC-Peliluola. Forkorting (kunst). a> viser et mylder av skikkelser og oppadstrebende søyler. I forstørret utgave, viser bildet en mengde forkortinger Forkorting (også "forkortning") brukes i kunsten mest om det å fremstille legemer på en slik måte at det ferdig fremstilte uttrykket skal virke mest mulig naturtro. Et eksempel er en arm som peker på noe i øyenhøyde, mens modellen dreier seg rundt. Peker armen vekk fra tilskueren, er den usynlig, mens den blir normalt lang i rett vinkel og sees som gradvis kortere etterhvert som den peker mot den som ser. Samtidig vil fingrene og hånden kunne skjule deler av armen og tildels resten av kroppen – noe avhengig av avstand. Forkortningen er en videreføring av perspektivlæren, der en fort ble klar over at den ikke kunne følges slavisk uten å gi tilskueren et lett forvrengt bilde av spesielt levende vesener. Utover i renessansen og ikke minst i barokken ble kunnskap utvidet og brukt, ikke minst i trompe d'oeil- sammenheng. Motsatt måtte spesielt billedhoggere forlenge og forvrenge sine «naturtro» statuer dersom de skulle stå i en forhåndsbestemt høyde over tilskueren. (Auguste Rodins "«Tenkeren»" ser ikke naturlig ut på nært hold, men virker helt riktig på sin rette plass.) I Won't Dance. «I Won't Dance» er en sang komponert av Jerome Kern, med tekst originalt skrevet av Oscar Hammerstein II og Otto Harbach for musikalen "Three Sister" i 1934. Men "Three Sisters" var mislykket, og ble raskt glemt, så når tiden kom for å filme Kern-Harbach-musikalen "Roberta", ble sangen tatt med i filmen. Den ble slik en slager at den nå er inkludert i alle sceneopptredner og opptak av "Roberta". For RKO-filmen "Roberta" (1935) endret Dorothy Fields og Jimmy McHugh sangens tekst, og beholdt kun tittelen, som Hammerstein var opphavet til. Det er Field og McHugs tekst som er best kjent i dag. Sangen er anakronistisk brukt som et musikknummer i den TV-lagde biografien om president Franklin D. Roosevelt, "Warm Springs", som hovedsakelig finner sted i år 1924. Gjære (bygg). Gjære i byggeteknikk og rammemakeri består i å tilpasse profillister til å passe rundt utstikkende kanter og inne i hjørner på en slik måte at profilene beholdes under hele forløpet. Kunnskapen er en del av opplæringen til snekkerhåndverket. Til dette arbeidet brukte en før en gjærekasse, mens en i dag bruker en stillbar gjæringssag. Mere avanserte gjæringer (flerkantede rammer eller listing langs et knippe søyler) kalles forkrøpninger. Lucho González. Luis Oscar «Lucho» González (født 19. januar 1981 i Buenos Aires i Argentina) er en fotballspiller som spiller for Marseille og det. Han kom til Porto fra River Plate i 2005. Han vant serien med River Plate sesongen før han dro og han har vært med på to seriegull med Porto. Han spilte deretter for Marseille, før han igjen gikk tilbake til Porto i 2012. Frederik Krebs. Frederik Christian Krebs (født 24. august 1845 i Reinbek i Holstein, Tyskland, død 28. mai 1925 i Lund, Sverige) var en danskfødt maler og kunstlærer. Han studerte ved Kunstakademiet 1862-1868, startet deretter en privat malerskole i København. I 1882 flyttet han til Lund, hvor han først var tegnelærer ved døvstummeskolen, senere også ved den tekniske skolen. Han ga også utstrakt privatundervisning, blant annet til Hannah Ryggen. Blant hans arbeider er ca 20 altertavler i Skåne. Forkrøpning. Forkrøpning er et faguttrykk fra bygg og rammemakeri, og beskriver prosessen med å tilpasse profilerte lister til å gå rundt eller inne i hjørner (avansert gjæring) der der enten er ett eller flere framspring på grunn av søyler og lignende, eller rammen omfatter flere enn fire vinkler. Arbeidet med å sage til listverk krever fortsatt omtanke, men er blitt lettere med moderne gjæringssager. Stockholms stadsbibliotek. Stockholms stadsbibliotek er Stockholms hovedbibliotek. Bygningen, som ble innviet i 1928 er tegnet av arkitekten Gunnar Asplund, og regnes som et hovedverk fra perioden. Det runde bygget ligger i krysset mellom Sveavägen och Odengatan i Vasastaden. Konkurranse om et tilbygg ble utlyst sommeren 2006, og i november 2007 ble det kjent at forslaget "Delphinium" av Heike Hanada hadde vunnet. Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning om bygging, og i diskusjonen som pågår har mange tatt til orde for et helt nytt hovedbibliotek. Thorleif Schjelderup (1822). Thorleif Schjelderup (født 1822, død 1883) var en norsk konsul og kjøpmann i Kristiania. Barnebarn av Thorleif Schønberg Schjelderup. Han var far til Thorleif Frederik Schjelderup (1859–1920) som var en norsk kjøpmann (grosserer) og en av landets rikeste, og som igjen, var far til Gunnar Schjelderup og høyesterettsdommeren Ferdinand Schjelderup. Thorleif Schønberg Schjelderup. Thorleif Schønberg Schjelderup (født 24. februar 1749 i Veøy, død 2. januar 1807 på Vevlen i Id) var norsk offiser (kaptein). Han var bestefar til Thorleif Schjelderup (1822–1883), norsk konsul og kjøpmann i Kristiania og videre oldefar til Gunnar Schjelderup og høyesterettsdommeren Ferdinand Schjelderup. Athanasius Kircher. Athanasius Kircher S.J. eller "Athanasius Kircherus Fuldensis" (født 2. mai 1602 i Geisa (Rhön) i Tyskland, død 27. november 1680 i Roma) var en tysk jesuitt og polyhistor på 1600-tallet som for det meste av sitt voksne liv underviste og forsket ved Collegium Romanum i Roma. Kircher offentliggjorde et stort antall utførlige verker over et bredt spekter av emner, som for eksempel egyptologi, geologi, medisin, matematikk og musikkteori. Hans arbeid med de egyptiske hieroglyfer banet vei for Jean-François Champollions senere verk. Den tyske forfatter Friedrich Kittler betegner Kircher som "«et slags pavens vitenskapelige brannvesen: Med særoppdrag og spesialfullmakter var han alltid klar til å betre vitenskapelig nytt land, og også til å forsvare Kirken på disse nye felter" (Kittler 2002: s. 88). Faktisk var Kircher på en rekke områder langt forut for sin tid, noe som særlig fremgår av han bidrag innen emnene bakteriologi, medisin, akustikk, astronomi, mekanikk og fargelære. Han var den første som erkjente betydningen av «små vesener» for spredningen av pestsykdommer, og satte opp de første regler for hvordan man kunne bekjempe sykdommen fra denne synsvinkel. Kirchers motto lød "In uno omnia" (I ett alt). Levned. Kircher ble født 2. mai 1602 i Geisa ved Fulda. Fra 1614 til 1618 gikk han på jesuittkollegiet i Fulda, og deretter trådte han inn i denne ordenen. Han studerte filosofi og teologi i Paderborn, men måtte flykte til Köln i 1622 for å unnslippe framrykkende protestantiske tropper. Under denne reisen unngikk han med nød og neppe døden, da han gikk gjennom isen på vei over Rhinen. Senere var han lærer i Heiligenstadt og underviste der i matematikk, hebraisk og syrisk. I 1628 ble han presteviet, og samme år ble han professor i matematikk og etikk ved universitetet i Würzburg. I 1631 offentliggjorde han sin første bok ("Ars Magnesia"). Samme år tvang Trettiårskrigen ham til å begi seg til det pavelige universitet i Avignon i Frankrike. I 1633 kalte keiser Ferdinand II ham til habsburgernes hoff i Wien for å bli Johann Keplers etterfølger som hoffmatematiker. Men dette ble imidlertid omgjort etter påtrykk fra Nicholas-Claude Fabri de Peiresc. Denne sørget istedet for at Kircher fikk kall til Roma for å virke ved Collegium Romanum. Han mente at der ville hans venn Kircher få bedre tid til sin forskergjerning – blant annet med å finne ut av hieroglyfene. Fra 1638 underviste Kircher i matematikk, fysikk og orientalske språk ved Collegium Romanum (Gregoriana). I 1645 ble han fristilt fra dette for å kunne hengi seg helt og fullt forskningen. Han utforsket sykdommer som malaria og pest og samlet sammen en betydelig samling av antikviteter som man sammen med sine egne oppfinnelser stilte ut i sitt "Museum Kircherianum". I 1661 oppdaget Kircher en kirkeruin som angivelig var på det sted der keiser Konstantin den Store hadde hatt sin Jesusåpenbaring. Han samlet inn penger for å gjenoppbygge kirken (i Mentorella ved Tivoli) og bestemte at han ville at hans hjerte skulle bisettes på dette sted. Athanasius Kircher døde den 27. november 1680 i Roma. Verker. Diagram over gudebetegnelsene i "Oedipus Aegyptiacus" Kircher offentliggjorde et stort antall grunnleggende verker innet et svært bredt temaspektrum. Han beskjeftiget seg med egyptologi, sinologi, matematikk, fysikk, kjemi, geografi, geologi, astronomi, biologi, medisin, musikk, lingvistikk, filologi og historie. Han hadde en synkretistisk eller universalvitenskapelig tilnærming og hadde liten sans for at fagområdene ble holdt strikt fra hverandre som egne disipliner. Noe som er typisk for hans monografiske verker er at de til stadighet går ut over sine egentlige temaer og trenger inn i tilstøtende spørsmål og tar opp metadiskusjoner. Slik er det for eksempel i hans bok "Magnes" (1641), som for det meste handler om magnetismen, at Kirchner der finner anledning til å skrive om andre former for tiltrekning, som "gravitasjon" og "kjærlighet". Kirchers i dag kanskje mest kjente verk er Œdipus Ægyptiacus (1652), som er en bredt anlagt studie av egyptologi og sammenlignende religionsvitenskap. Hans verker, forfattet på latin, fikk stor utbredelse, og stimulerte til vitenskapelig interesse i brede lesekretser. Egyptologi. Kirchers interesse for egyptologi ble vekket da han i 1628 støtte på en samling av hieroglyfer i biblioteket i Speyer. I 1633 lærte han koptisk og offentliggjorde i 1636 den første grammatikken for dette språket ("Prodromus Coptus sive Aegyptiacus"). I sitt verk "Lingua Aegyptiaca restituta" fra 1643 argumenterer han korrekt at koptisk ikke er et separat språk, men er den siste utviklingsfasen av det antikke egyptiske språk. Han erkjente også forholdet mellom hieratisk skrift og hieroglyfene. I Nicholas-Claude Fabri de Peiresc fant han en kampfelle. I "Œdipus Ægyptiacus" (1652) argumenterte han for at det antikke egyptiske språk måtte være det språk som Adam og Eva talte, for at Hermes Trismegistos og Moses var en og samme person, og at de egyptiske hieroglyfer var okkulte symboler som ikke kan oversettes ordrett men må oppfattes allegorisk, og at dermed deres sanne betydning var forbeholdt de særlig innviede. Han medvirket ved oppsettelsen av obelisker i Roma og er ansvarlig for tilføyelsen av noen tegn som man i dag anser som meningsløse eller meningsvridende, jamfør hans "Obeliscus Pamphilius" (1650). Også i 1676 skriver han i sin "Sphinx Mystagoga" om mumiebevaring og tolkning av hieroglyfer. Selv om hans utgangspunkt for tolkningen av gammelegyptiske tekster hvilte på noen fundamentale feiloppfatninger, viste det seg likevel at hans forskning på området skulle bli banebrytende. Kircher trodde selv at hieroglyfene kunne danne et alfabet, og trakk sammenligninger til det greske alfabet. Hans funn ble senere benyttet av Jean-François Champollion som hadde mer hell med seg ved tolkningen av dette gammelegyptiske språket. Kircher beskjeftiget seg også med Atlantis, som ifølge Platon gikk tilbake til en overlevering fra Egypt. Kircher trodde at Atlantis var i Atlanterhavet. Sinologi. Kart over keiserriket Kina fra "China Monumentis," 1667 Kircher utviklet en tidlig interesse for den kinesiske kultur. Allerede i 1629 gav han uttrykk for at han gjerne ville bli kinamisjonær. Hans verk "China Monumentis" var en encyklopedi over keiserriket Kina, som inneholdt alt fra nøyaktige karter til funderinger over kinesiske drager. Han påpeker en rekke kristne aspekter ved tidlig kinesisk historie, både imaginære og reelle. Særlig interesserte han seg for Den nestorianske stele fra Xi'an, og som nylig var blitt oppdaget, som han helt riktig anførte i sin bok "Prodromus Coptus" (1636) var et bevis på at kristentro var blitt forkynt i Kina for tusen år siden (altså på 600-tallet). Han skrev imidlertid også at kineserne nedstammet fra Ham, og at de kinesiske skrifttegn var hieroglyfer som har blitt kjent i Asia, noe han allerede hadde vært inne på i "Oedipus Aegyptiacus" (1652–1654). Med utgangspunkt i de bibelske fortellingene utviklet han til og en omfangsrik fortsettelse med hvordan Noas familie koloniserte hele verden. Etter syndfloden kom ifølge denne Noas annen sønn Ham til Persia og grunnla en koloni der. Kircher identifiserte ham som Zoroaster, konge av Bactria, hvis grenser utstrakte seg helt til India og Mongolia. Nabolandet Kina var det siste som Ham hadde å kolonisere. På denne tid overtok den kinesiske urkeiser Fohi hieroglyfskriften fra koloniherren Ham, og han utviklet dem videre til den kinesiske skrift, mente Kircher. Etter hans regnestykke skjedde dette 300 år etter syndfloden. Til tross for slektskapet stod for ham i hans system disse ideogrammene lavere enn hieroglyfene, fordi de dreide seg om spesifikke ideer og ikke om mysteriøse idekomplekser. Mayaenes og aztekernes tegn var på et enda lavere nivå ettersom de dreide seg om enkeltobjekter. Umberto Eco bemerker et sted at denne tanken styrket den daværende europeiske betraktningsmåte på de kinesiske og indianske kulturer, og passet bra med den katolske kirkes syn på saken: "«Kina ble ikke fremstilt som en ukjent barbar men snarere som en bortkommen sønn som bør finne tilbake til vårt felles faderhus»." Geologi. Kirchers modell av jordens indre i "Mundus subterraneus" (1678) Under en reise til Søritalia i 1638 besteg Kircher Vesuvs krater for å kunne utforske utbruddene i vulkanens indre. Han funderte også over de underjordiske jordbevninger som han fornemmet ved Messinastredet. Hans geologiske og geografiske forskning toppet seg i verket "Mundus Subterraneus" (1664) de han formodet at tidevannet ble forårsaket av vannmasser som beveget seg mellom verdenshavene og et underjordisk osean. Kirchers standpunkt til fossilet var ikke enhetlig. Han skjønte at enkelte var forsteninger av rester av dyr, men andre tilskrev han den menneskelige skapertrang eller jordens spontane regenerative krefter. Ikke alle de objekter han forsøkte å beskrive var fossiler – dermed ble også tolkningene innfløkte skjønt av og til meget treffsikre. Medisin. Kircher inntok et bemerkelsverdig moderne utgangspunkt i sin utforskning av sykdommer. Allerede før 1646 begynte han å benytte et mikroskop for å granske blodet til pestrammede pasienter. I sitt verk "Scrutinium Pestis" fra 1658 påpekte han nærværet av «små ormer» i blodet og konkluderte dermed at sykdommen skyldes mikroorganismer. Konklusjonen var korrekt, selv om det han så i mikroskopet sannsynligvis var røde eller hvite blodlegemer. Han gikk også inn for hygieniske tiltak som isolasjon, karantene, brenning av de sykes klær, og bruk av ansiktsmasker for å hemme prestens videre spredning. Musikk. I verket "Musurgia Universalis" (1650) fremla Kircher sine synspunkter på musikk og på affektlæren. Han trodde at musikkens harmonier hadde sitt motstykke i universets proporsjoner, og argumenterte med mange noteeksempler fra samtidens musikk. Han gikk særlig utførlig inn på orgelbygging. Kircher beskriver planer for automatiske orgler drevet av vannkraft, om fulglesangens karakteristika, musikkinstrumentenes oppbygning. Tegninger viser til forskjellene mellom det menneskelige øret og enkelte dyrearters ører. Han utviklet også en algoritme for automatisk komposisjon. Kircher gransket også lysoverføring og avlyttingsutstyr. Oppfinnelser og teoretiske bedrifter. Blant Kirchers oppfinnelser hører også en forløper til Laterna magica, noe han kalte "Smicroscopium parastaticum", som han beskrev i boken "Ars magna lucis et umbrae" (1671). Dette apparatet bestod av en dreieskive og en optisk betraktelsesinnretning. Dette var anbragt mange små bilder på skiven, og dem kunne man betrakte i forstørrelse ved hjelp av et linsesystem. Dette apparatet er en direkte forløper til fenakistiskopet, som igjen er en direkte forløper til filmprosjektoren. Han konstruerte også et magnetisk ur, etter forbilde fra den mekanisme han beskrev i sitt verk "Magnes". Videre oppfant Kircher "Organum Mathematicum", en slags matematisk læremaskin. Dessuten utviklet han et kryptografisk system som han kalte «stenographia» ("hemmelig skrift med lys") eller «cryptologia». Dette system benyttet  – i motsetning til antikkens optiske telegrafi  – et konkavt sfærisk speil som ble påført de aktuelle skrifttegnene. Med denne metoden kunne militære ordre formidles over en avstand på rundt tre og en halv kilometer uten risiko for å bli snappet opp av fienden. Annet. I "Polygraphia nova" (1663) gikk Kircher inn for et universelt kunstig språk som han selv hadde utviklet. Hans elev Caspar Schott, en matematiker fra Würzburg, var hans nærmeste medarbeider. Kircher beskjeftiget seg mot slutten av sitt liv med også med syndfloden og med Noas ark (særlig i teknisk forstand); det førte til den svært rikt illustrerte boken "Arca Noë" (utgitt i Amsterdam av Jansson & Waesberge i 1675). Noen elementer bygget på den franske matematiker Johannes Buteos studier, som i 1554 hadde utviklet en beskrivelse ut fra bibelsk materiale. Voynichmanuskriptet. En illustrert side fra Voynich-manuskriptet Kirchner var i sin tid feilaktig anerkjent som «hieroglyfenes dechiffrerer», og i 1665 fikk han det såkalte Voynich-manuskriptet av sin mangeårige venn Johannes Marcus Marci i håp om at Kirchner skulle klare å tolke manuskriptets hieroglyfer. Sammen med Kirchers øvrige korrespondanse forble manuskriptet i "Collegium Romanum"s arkiver frem til Kirkestaten ble annektert av den italienske konge Viktor Emanuel II i 1870 med sekulariseringen av kirkelig eiendom som fulgte. Standpunkt. Kircher var og forble gjennom hele livet en kirkens mann som anstrengte seg for å forsvare tidens kirkelige standpunkt innen astronomien, og han forsvarte derfor opprinnelig Tycho Brahes system fremfor det kopernikanske. I et senere verk, "Itinerarium extaticum" (1656, revidert 1671), presenterer han imidlertid en rekke alternativt mulige systemer hvor han også tok med det kopernikaniske system. Verker. Tittelblad for verket "Sphinx Mystagoga", kopperstikk (1676) Kirchers etterlatenskaper oppgis å omfatte 44 trykte bind og 14 brevsamlinger. Zits. Zits er en amerikansk tegneserie som er skapt av Jerry Scott og Jim Borgman. Tegneserien handler om den 15 år gamle gutten Jeremy, og hans liv. Historie. I 1996 tegnet Jim Borgmann serien Baby Blues, en serie om et småbarnshjem. Jerry Scott hadde samtidig skrevet manus til en serie han fremtidig håpet å få utgitt. Han spurte Borgmann om han kunne tegne for han, og i 1997 kom den første "Søndagssiden" med Zits ut. Serien har siden 2003 blitt trykket i tegneserien "Billy". Figurene. Jeremy er seriens hovedperson, og det er hans liv det skrives om. Han er vokalist i rockebandet "Geitostpizza" sammen med Hector Garcia, Tim Olsen og Pierce. Han er sammen med den motebevisste hissigproppen Sara. Mye av hans fritid går til å sutre over leksene, spille i det nevnte rockebandet og irritere seg over foreldrene. Walt Duncan er far til Jeremy og Chad og mann til Connie. Han jobber som tannlege, og er fullstendig uvitende om det meste som skjer i den teknologiske verden. Derfor er det alltid Jeremy som skriver ut snøfreserbruksanvisninger og lignende ting til Walt og moren. Walt skjønner seg heller ikke på forkortede uttrykk som LOL eller O.K.O. Connie Duncan er mor til Jeremy og Chad. Hun jobber som pyskolog, og det har Jeremy opptil flere ganger prøvd å utnytte til sin fordel. Som å leke satanist for å få seg en ny PC. Connie er den av de to foreldrene som forstår seg mest på Jeremy og hans verden, og er som regel den som setter Walt inn i nye uttrykk. En av hennes hobbyer er å stadig pønske ut nye måter for å få Jeremy opp av sengen om morgenen. Chad Duncan er sønn av Connie og Walt, og eldre bror til Jeremy. Han er den i familien Duncan det skrives minst om. Det skjer som regel bare når han er hjemme på høytidsbesøk. Han studerer utenlands, og er gift. Det tippes at han er rundt 23 år gammel. Hector er Jeremys bestevenn. Han er jevnaldrende med Jeremy (15 år), men en god del høyere. Han spiller gitar i rockebandet Geitostpizza med Jeremy Duncan, Tim Olsen og Pirce. Han er skilt fra Mandy, og er nå kjæreste med Autumn. Pierce er en av Jeremys beste venner. Han har 45 nagler/piercinger rundt om på hodet. Han har det med å te seg merkelig til tider. En gang tatoverte han joggeskomønster på føttene (20 – ute) så han kunne gå barbeint på skolen. En annen gang kledde han seg som en kineser, drakk te til lunsj og snakket bare i Haiku. Han spiller trommer i rockebandet Geitostpizza. Han har også sære hobbyer, som å samle på navelloe som D'ijon senere skal strikke en genser av. Tim er en av bestevennene til Jeremy og gitarist i bandet Geitostpizza. Han har blått hår, og en pannelugg som gjør at man ikke ser øynene hans. Han spiller piano i bandet. Sara er "av-og-på-kjæresten" til Jeremy. Hun er en hissig og moteriktig 15-åring som elsker å shoppe sammen med venninnen D'ijon. Hun har alltid forslag til hvordan Jeremy skal kle seg. Hun er også lidenskapelig opptatt av at folk skal uttale navnet hennes "Sara" og ikke "Sarah". D'ijon er Pierces franskfødte kjæreste. Hun er også venninnen til Sara. Hun har en kopi av Edvard Munchs Skrik tatovert på tungen. Hun er kanskje den eneste som ikke stiller spørsmål ved Pierces mentale tilstand. Phobee er en av klassekameratene til Jeremy. Hun er en skikkelig juksemaker, og laster ned besvarelsene sine på internett. Av den grunn har hun det høyeste snittet av alle i klassen. Et av hennes kjennetegn er at hun har solgt sjelen sin, og at hun ikke har pupiller i øynene. Autunmn er Hector Garcias kjæreste. Hun er en veldig streng vegetarianer. Brittany er en annen klassekamerat av Jeremy. Hun forteller nyheter til de fleste, samme om de vet det eller ei. En gang fortalte hun Tim at Lisa hadde slått opp med han. Tim spurte hvem Lisa var, og Brittany svarte at Lisa var forelska i han i lunsjpausen, men fant ut at hun likte Michael bedre etterpå. Richogamy er to personer som har klemt hverandre siden 6. klasse på barneskolen. Siden har de aldri sluppet taket, bortsett fra når en av dem skal på do eller når de ikke er i samme klasserom. Amy har kjærlighetssorg når dette skjer. De har også blitt observert med samme sko (at begge hadde en fot hver i en sko) og omtaler seg selv som "vi" eller "oss". Priser. Reuben Awards2001 (Jim Borgmann) National Cartoonists Society 2003 (Jerry Scott) Zits syndikeres til 1.500 aviser og er oversatt til åtte språk (norsk, svensk, tysk, finsk, kinesisk, spansk, fransk og dansk). Troll A. Troll A er en plattform for gassproduksjon på Trollfeltet i Nordsjøen. Plattformen er en Condeep-plattform som står på 303 meters dyp. Plattformen har en total høyde på 472 meter, og er den høyeste menneskeskapte konstruksjon som noen gang er flyttet på. Historie. Norske Shell, som var operatør i utbyggingsfasen inngikk i 1991 en kontrakt med Norwegian Contractors om bygging av en Condeep-plattform, Troll A, som skulle produsere gass på Trollfeltet. I 1995 ble den 656 000 tonn tunge plattformen slept de 200 kilometrene fra Vats til Trollfeltet. Slepet tok syv dager og ble fulgt av flere TV-kanaler. Troll A ble plassert på feltet 17. mai 1995 og produksjonen startet 9. februar 1996. Troll A-plattformen ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1995. I 1999 ble Troll A kåret til "Århundrets ingeniørbragd" av leserne til Teknisk Ukeblad. Ad infinitum. Ad infinitum er latin for "mot det uendelige/uavsluttede". Uttrykket brukes mest av akademikere om eksempelvis matematiske rekker som kan fortsettes uten klart definert avslutning. Den vanlige tallrekken er et eksempel, der det alltid er mulig å gjøre tallet en enhet større. Reaktor (selskap). Reaktor er et konsulentselskap med over 170 rådgivere. Selskapet ble etablert i Bergen i 1995. Senere ble kontorer i Oslo (2005), Stockholm (1. februar 2008) og Stavanger (1. april 2011) etablert. Selskapet ble kjøpt opp av Know IT i mai 2010. Som grunnleggende filosofi tilstreber konsernet at alle leveranser skal preges av selskapets viktigste kompetanse; markedsorientert forretningsutvikling. Til selskapets kunder over store deler av Norden leveres det et bredt spekter av tjenester – med hovedvekt på systemutvikling- og implementering, CRM, portalløsninger, samt merkevarebygging og markedskommunikasjon. Selskapet har et strategisk fokus på bank og finans. Bikaner. Bikaner er en by i Rajasthan i India. Byen ble opprinnelig bygd som en festning, og det er derfor en 5 km lang mur rundt hele byen. Byen ble grunnlagt i 1488, og ligger cirka 400 km fra Delhi. Det er bygd flere høyskoler i byen, og store deler av næringslivet bbeskjeftiger seg med produksjon og handel med blant annet ull, korn og salt. Romsøppel. Romsøppel er avfall og utrangerte eller mistede gjenstander fra menneskelig virksomhet i verdensrommet. Det meste befinner seg i omløp rundt jorden i eller nær den opprinnelige banen de ble satt i. Foruten romkapsler og døde satellitter, vet en om et par avanserte kameraer, flere tenger og skrunøkler osv. Siden de beveger seg i svært høye hastigheter, er ryddeaksjoner ansett som håpløse. De som skal sende opp nye satellitter, må derfor holde oversikt over hvor der finnes ledig rom som ikke vil krysse de kjente banene og forårsake kollisjoner. Mye av søppelet befinner seg i ustabile baner, slik at de før eller senere vil falle inn mot jordatmosfæren og brenne opp (bli til stjerneskudd). Spillets regler. "Spillets regler" (originaltittel: "La Règle du jeu", engelsk tittel: "The Rules of the Game") er en kritikerrost fransk film fra 1939 regissert av Jean Renoir. Filmen handler om den franske overklassen like før andre verdenskrigs utbrudd. Renoirs film er delvis en adapsjon av Alfred de Mussets "Les Caprices de Marianne", en populær satire fra 19-hundretallet, og blir av mange regnet som Renoirs største film, og sogar regnet blant de beste filmene noensinne. Filmen starter som en farse som ender i en tragedie i siste scene. Den er karakterisert av tematiske elementer typisk for Renoirs verk, slik som verdensrelativitisme personalisert gjennom karakterene og grusomme, følelsesløse dødsfall. Mottakelse. Filmen ble umiddelbart sterkt kritisert for sin satire over den franske overklassen og ble latterliggjort av det parisiske publikum ved premieren. Overklassen er fremstilt som sære og selvopptatte, med liten bekymring for hvilke følger deres handlinger får. Følgelig forbød de franske myndighetene filmen, men etter krigen har filmen vunnet ny hevd og blir sett på av mange filmkritikere og regissører som en av de beste filmene noensinne. Marsmåler. Marsmåler ("Apocheima pilosaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grå, litt lurvete måleren er en av de første sommerfuglene som er på vingene om våren, og kommer gjerne til utelys i mars. Som hos en del andre målere er det bare hannen som har vinger og kan fly, hunnen er praktisk talt helt vingeløs. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 41 – 46 mm), ganske kraftig, lysgrå-spraglete måler. Vingene har oppstående skjell og virker derfor litt lurvete. Antennene er fjærformede, brystet kledt med oppstående, lysgrå hår. Forvingene er relativt store og avrundet trekantede. Bakvingene er ensfarget lysgrå. Hunnen er forholdsvis slank og langbeint sammenlignet med andre vingesløse målerhunner, kroppen er kledt med korte hår. Antennene er nesten så lange som kroppen. Vingene er redusert til knapt synlige stumper. Larven er slank, gråbrun, med spredte, oppstående, stive børster. Levevis. Hannene av denne målerarten er blant de første sommerfuglene på vingene om våren, og kan dukke opp alt i februar (januar lenger sør i Europa) om det er mildvær. Tallrikest er de i mars – april. De flyr om natten og kommer gjerne til lys. De finner hunnene ved hjelp av de fjærformede antennene som sanser feromoner som hunnene skiller ut. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på mange ulike løvtrær og busker, forpupper seg om høsten og overvintrer som puppe. Utbredelse. Marsmåleren er en europeisk art som finnes over det meste av Europa. I Norge forekommer den nord til Møre og Romsdal. Parallellakseteoremet. Parallellakseteoremet også kjent som Steiners sats (etter Jakob Steiner), brukes i fysikk til å beregne treghetsmoment til et generelt legeme som ikke har massefellespunkt på rotasjonsaksen. Bevis. Generelt legeme (grønn), Rotasjons akse (svart) rundt origo, Flytter origo til cm (massefellespunkt) (rød) Bjørkelurvemåler. Bjørkelurvemåler ("Biston betularia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige arten med smale vinger finnes i to fargevarianter (morfer), en lys med hvite vinger spraglet med grått, og en ensfarget mørkebrun variant. Utseende. En middelsstor (vingespenn 40 – 60 mm), kraftig måler med lange, smale vinger. Hannen har fjærformede antenner. Vanligvis er kroppen og vingene gråhvite med mørk marmorering, men mørkere individer forekommer. Forvingen har oftest 4-5 kommaformede mørke flekker ved fremkanten. Larven er naken, lang og tynn, brunlig på farge, hodet er øverst trukket ut til to spisse knøler. Levevis. Arten lever i løvskog, hager og parker, og larvene kan finnes på en lang rekke løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – august og hviler på grener høyt oppe i trekronene om dagen. Den mørke fargevarianten er nesten svart Utbredelse. Arten finnes både i den palearktiske region og i Nord-Amerika. I Norge er den temmelig vanlig nord til Møre og Romsdal. Betydning i evolusjonsbiologi. Den mørke formen er normalt sjelden, men den ble meget vanlig i og rundt engelske industribyer da luftforurensing drepte den lyse laven som normalt dekka trærne og trærne også delvis ble farget svarte av sot på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Man snakker om industriell melanisme, at den svarte varianten ble favorisert av forurensing, ved at de ble godt kamuflert mot de sotsvarte trestammene, mens normale, lyse individer ble ganske synlige for fugler. Den engelske entomologen Bernard Kettlewell gjennomførte et berømt studium av dette fenomenet, som har gått inn i svært mange lærebøker i biologi og evolusjon. Det har i ettertid vist seg at dette studiet hadde svakheter når det gjaldt eksperimentdesign og påstander om regelrett svindel har fått stor oppmerksomhet blant kreasjonister særlig etter en bokutgivelse på 2000-tallet. De generelle konklusjonene til Kettlewell har imidlertid vist seg å være holdbare også etter seinere grundige etterprøvinger. I seinere år etter at sotforurensinga er borte og trærne igjen er dekka av lys lav, har det vist seg at den svarte formen er blitt sjelden igjen. Endring i frekvenser av lys og mørk form av bjørkelurvemåler er fortsatt et av de klareste eksempler på at effektene av naturlig seleksjon er direkte observerbare. Kimovsk. Kimovsk (russisk: Ки́мовск) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger på vannskillet mellom elvene Don og Volga, rundt 70 km sørøst for Tula. Innbyggertall: 31 100 (est. 2005), 33 169 (folketelling 2002), 38 294 (folketelling 1989). Kimovsk ble grunnlagt under andre verdenskrig i forbindelse med intensiv utvinning av kull fra kullfeltene rundt Moskva. Sovjeterne bygget et stort antall gruver på landområdet til et kolkhoz som het "Unge Kommunistiske Internasjonale" (russisk: Коммунистический интернационал молодёжи, forkortet КИМ ("KIM", hvorav navnet Kimovsk) og en bosetning for gruvearbeidere kalt "Mikhajlovka" (russisk: Миха́йловка). I 1948 ble navnet Mikhajlovka endret til Kimovsk, og den fikk bystatus i 1952. Josh Hutcherson. Joshua Ryan Hutcherson (født 12. oktober 1992) er en amerikansk film- og TV-skuespiller. Han begynte å opptre på begynnelsen av det nye årtusenet, han dukket opp i flere små filmer og TV roller, før han ble fikk muligheten til å bli tatt opp til større roller som for eksempel "Little Manhattan" og "Zathura", komedien fra 2006 "RV", film versjonen av "Broen til Terabithia", som Jesse Aarons, og "Firehouse Dog", som Shane Fahey. Senere spillte han også rollen som Peeta Mellark, i The hunger games. Tidlig liv. Hutcherson ble født i Union, Kentucky, og er sønn av Michelle and Chris Hutcherson. Han har en yngre bror Connor, men også flere kjæledyr, inkludert en hund (Diesel, en Boxer), to katter (Jell-O og Paws), og en skilpadde. Han har ønsket å bli en skuespiller siden han var fire år gammel, men begynte først i 2002 å gå til opptaksprøver for roller, og etter en vellykket prøvefilming, fikk han sin første rolle. Karriere. Hutcherson var en ettertraktet barneskuespiller i yngre år. Hans første rolle var i TV-filmen "House Blend" i 2002. Det samme året var han med i en episode av "Akutten". I 2003, spilte han hovedrollen i komedien "Miracle Dogs", en ny TV-film. Så spilte han mot Peter Falk og Timothy Daly i enda en TV-film, "Wilder Days", og hadde deretter en mindre rolle i den kritikerroste "American Splendor". Han spilte også en rolle i motion capture-animasjonsfilmen "The Polar Express" i 2004 mot Tom Hanks. I 2005, dukket Hutcherson opp i flere Hollywood-filmer. Han hadde en mindre rolle i Will Ferrells komedie "Kicking & Screaming", hadde stemmen til Markl i animasjonsfilmen "Det levende slottet", og han hadde hovedrollen i "Little Manhattan" og "Zathura", som ble sluppet i november 2005 og fikk god kritikk. I 2006 var Hutcherson med i komedien "RV", som sønnen til Robin Williams. I 2007 spilte han hovedrollen Jess Aarons i eventyrdramaet "Broen til Terabithia", mot blant andre AnnaSophia Robb, Zooey Deschanel og Robert Patrick. Både filmen og Hutcherson fikk god kritikk. Han hadde for øvrig ikke lest romanen Broen til Terabithia før han fikk rollen, som den dag i dag er regnet som hans beste og mest berømte barnerolle. Hutchersons neste rolle var i filmen Firehouse Dog, hvor han spiller Shane Fahey, en brannmans sønn som blir venn med en hund. Hans neste store rolle var i filmen "Reisen til jordens indre", hvor han spilte Sean Anderson, nevøen til Brendan Frasers karakter, forskeren Trevor Anderson. Hutcherson spilte også rollen som Steve Leonard i en filmatisering av bokserien om Darren Shan. Det mange regner som hans kanskje første "voksne" rolle er som Laser i Lisa Cholodenkos "The Kids Are All Right", hvor han spiller en lett forstyrret tenåring. Filmen rasket til seg fire Oscar-nominasjoner, og Hutcherson fikk ganske gode kritikker for sin innsats. Andre som medvirket i filmen er Julianne Moore, Annette Bening, Mark Ruffalo og Mia Wasikowska. I 2012 fikk han sitt store gjennombrudd i blockbusteren "The Hunger Games", regissert av Gary Ross. Her spiller han den lojale og sympatiske bakersønnen Peeta Mellark, som må delta i "Dødslekene" sammen med hovedpersonen Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence). Andre skuespillere som medvirker er Woody Harrelson, Elizabeth Banks, Donald Sutherland, Liam Hemsworth og Stanley Tucci. Filmen spilte inn 211 millioner dollar i åpningshelgen, noe som gjør den til den tredje mest innbringende noensinne i en åpningshelg. Samme år gjentok han rollen som Sean Anderson i "Journey 2 - den mystiske øya", som har premiere på norske kinoer 15. juni 2012. I denne filmen var ikke Brendan Fraser med, men Dwayne Johnson, Michael Caine og Vanessa Hudgens spiller alle viktige roller. Lyngmåler. Lyngmåler ("Ematurga atomaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, der hannen er brun med lyse flekker og hunnen hvit med brune tverrstriper, er meget vanlig på lynghei. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 30 mm), slank måler. Det to kjønnene er markert ulike. Hannen har fjærformede antenner, og vingene virker vanligvis mer brune enn lyse. Forvingen er lyst brungul med spredte, brune flekker, tre bølgete, brune tverrbånd og bredt brun ytterkant. Ofte er de brune tverrbåndene uregelmessige og delvis sammenløpende, noen ganger er vingen nesten helt brun. Bakvingen har vanligvis to brune tverrbånd og smalere brun ytterkant. Hunnen har trådformede antenner og vingene er nesten alltid mer lyse enn brune. Vingenes grunnfarge er brunlig hvit, og de brune tverrbåndene er smalere enn hos hannen, vanligvis forholdsvis regelmessige. Vingenes brune ytterkant er smalere enn hos hannen eller helt manglende. Larven er meget variabel i fargen, og kan være belkt grønn eller mørkt brungrå. Den er naken. Levevis. Denne arten er knyttet til lyngheier, der den oftest er tallrik. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris"), andre lyng-arter ("Erica" spp.) men de kan også spise en lang rekke andre busker og urter. De voksne målerne flyr om dagen i mai – juni. Utbredelse. Lyngmåleren finnes i Palearktis, inkludert det meste av Europa, Lilleasia, det vestlige Sibir, Sentral-Asia og Tibet. I Norge er den vanlig nord til den nordlige delen av Nordland. Fjellmåler. Fjellmåler ("Glacies coracina") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige, grå arten er en av de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet, den kan være ganske vanlig opp til ca. 1700 moh i Sør-Norge. Lengst i nord finnes den også ved kysten. Utseende. En ganske liten (vingespenn 21 – 24 mm), middels kraftig, grå måler. Den ligner ikke på andre norske målere, men kan forveksles med mott (Pyralidae) av slekten "Eurrhypis", som den også ofte flyr sammen med. Antennene er trådformede. Kroppen er svart og kledt med lange, utstående hår. Forvingen er askegrå, med et bredt, trapesformet, litt mørkere tverrbånd i midten, dette tverrbåndet har en oval, svart flekk. Utenfor det brede tverrbåndet er det to smale, hvite tverrstriper skilt av en litt bredere, gråbrun stripe. Noen ganger er mønsteret ganske utvisket og utydelig. Bakvingen er grå. Larven er naken, kort og tykk, purpuraktig brun med en lysere sidestripe. Levevis. Fjellmåleren er en av de sommerfuglene som går høyest i fjellet, og den forekommer i alle fall opp til 1700 moh. i Jotunheimen. Den finnes nesten utelukkende over tregrensen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni – juli, men flygeaktiviteten blir ofte begrenset av kaldt vær og vind. Den mørke fargen og den tette hårkledningen gjør at arten lett tar opp varme ved å sole seg. Larvene lever på dvergbjørk ("Betula nana") og krekling ("Empetrum" spp.). Utbredelse. I Norge er fjellmåleren vanlig i de sentrale fjellstrøkene i Sør-Norge. Lenger nordover går den lenger ned i lavlandet og i Finnmark kan den finnes helt ut til kysten. Sitronmåler. Sitronmåler ("Opisthograptis luteolata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne karakteristiske, sitrongule arten er vanlig i løvskog nord til Nordland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 37 mm), slank, sitrongul måler som ikke kan forveksles med noen andre nordeuropeiske arter. Antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med sitrongule hår. Forvingen har tre rødbrune flekker langs forkanten, der den ytterste som sitter i vingespissen er stor og trekantet. Bak de to ytterste flekkene er det uregelmessige, mørke ringer. Forvingen har også to rader av mer eller mindre tydelige, grå flekker som antyder to tverrbånd, bakvingen, som ellers er ensfarget gul, har en slik rekke. Larven er middels slank, enten gressgrønn eller brun, med en spiss, brun pukkel midt på ryggsiden. Den brune fargevarianten ligner sterkt på en avbrukket kvist. Levevis. Arten er knyttet til løvskog og hager, og larvene lever på løvtrær og busker i rosefamilien (Rosaceae), de kan også forekomme på selje ("Salix caprea"). Denne arten har en kompleks livssyklus som kan omfatte én generasjon per år, to-tre generasjoner per år eller også tre generasjoner i løpet av to år. Som en konsekvens av dette kan man treffe på voksne sommerfugler gjennom hele sommerhalvåret fra april til oktober, og overvintringen kan skje enten som larve eller puppe. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa. I Norge er den vanlig nord til det nordlige Nordland. Kirejevsk. Kirejevsk (russisk: Кире́евск) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Olen, rundt 40 km sørøst for Tula. Innbyggertall: 26 284 (folketelling 2002), 30 503 (folketelling 1989). Den har vært kjent siden andre halvpart av 1700-tallet som kosakk-landsbyen "Kirejevskaja" (russisk: Кире́евская). På 1800-tallet ble det startet utvinning av jernmalm i området. Under Sovjet-tiden fikk den først status som bymessig bosetning under navnet "Kirejevka" (russisk: Кире́евка), og fikk i 1956 bystatus, og navnet ble da endret til det nåværende Kirejevsk. Praktmånemåler. Praktmånemåler ("Selenia tetralunaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne vakre arten forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge, men er ikke spesielt vanlig. Utseende. En middelsstor (vingespenn 29 – 50 mm), kraftig måler med flikete vinger, ganske sterkt varierende i størrelse og farge. Fargen er mer eller mindre brunlig, men varierer fra blekt beigeaktig til ganske mørkt rødlig brun, ofte med et svakt purpurskjær. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen, kroppen er gulbrun. Vingene er brede og moderat flikete, den innerste halvdelen av begge vingepar er vanligvis markert mørkere enn den ytre, særlig på undersiden. Forvingen har to smale, mørke tverrlinjer, der den innerste er sterkt buet og den ytterste nesten rett, bakvingen har bare den ytterste av disse linjene. Begge vingepar har en mer eller mindre halvmåneformet, sølvfarget flekk like innenfor den ytre tverrstripen. Vingespissen har en oval, brun flekk. Bakvingen har en lite, mørk flekk nær midten. Larven er gulbrun, sterkt knudrete, og ligner sterkt på en en død kvist. Levevis. Praktmånemåleren forekommer i løvskog, hager og parker og andre landskap med busker og løvkratt. De voksne målerne flyr om natten og kommer gjerne til lys. I det meste av artens utbredelsesområde har den to generasjoner hver sommer, en som flyr i april – mai og en i juli – august, men lengst nord har den bare én generasjon, som er på vingene i mai. Larvenes næringsplanter er or, eik, selje og andre løvtrær. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Praktmånemåleren finnes i det meste av Europa. I Norge er den funnet i de fleste fylker nord til Nord-Trøndelag. Lipki. Lipki (russisk: Липки) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger rundt 30 km sør for Tula. Innbyggertall: 9 700 (est. 2005), 9 843 (folketelling 2002), 10 355 (folketelling 1989). Landsbyen Lipki har vært kjent siden 1600-tallet. I 1949 fikk den status som bymessig bosetning i forbindelse med utvinning av kull i nærheten. Den fikk innvilget bystatus i 1955. Sashimi. Sashimi (刺身, "stukket kjøtt") er en japansk matrett som vanligvis består av biter av rå fisk eller andre sjødyr og som serveres med tilbehør som for eksempel hvit reddik, wasabi, syltet ingefær og soyasaus. Også tynne rå strimler av oksekjøtt kan inngå i sashimi. Visse råvarer tillages før serveringen, som for eksempel blekksprut. Randmåler. Randmåler ("Lomaspilis marginata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, svarte og hvite måleren er vanlig over det meste av Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 22 – 28 mm), slank måler, vingene med hvit grunnfarge og varierende innslag av svart. Kroppen er gråsvart. Forvingen er vanligvis bredt svart langs det meste av forkanten og hele ytterkanten, men den svarte fargen langs forkanten er oftest avbrutt på to steder slik at det dannes to flekker, én ved roten og en mer eller mindre trekantet flekk midt i vingen. Sistnevnte er ofte forlenget like ned til bakkanten. Det svarte båndet langs ytterkanten er svært uregelmessig. Bakvingen har vanligvis mer eller mindre bredt svart ytterkant, i tillegg ofte et svart tverrbånd lenger inne i vingen. Larven er nokså kraftig til målerlarve å være, grålig grønn og glatt. Levevis. Randmåleren finnes i løvskog. Larvene lever på selje, osp, bjørk og hassel. De voksne målerne flyr om natten men skremmes også lett opp på dagtid. Utbredelse. Randmåleren er vanlig over hele Europa og videre østover til Mongolia. I Norge finnes den i praktisk talt hele landet, bortsett fra på fjellet. Eikelurvemåler. Eikelurvemåler ("Biston strataria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er hovedsakelig knyttet til eik og finnes derfor bare i det sørligste Norge. Utseende. En ganske stor (vingspenn 40 – 55 mm) og kraftig måler med avlange forvinger. Hannen har fjærformede antenner. Forkroppen er gråhvit med en mørk tegning på brystet, bakkroppen lysbrun. Forvingen er gråhvit med to brede, uregelmessige, brune, svartkantede tverrbånd, det ytterste av disse langs vingens ytterkant. Mellom de to brune tverrbåndene er det et smalt, ofte ufullstendig, svart tverrbånd. Bakvingen har bare ett brunt tverrbånd. Den ligner slektningen bjørkelurvemåler ("Biston betularia"), men kan kjennes på vingenes brune tverrbånd, dessuten flyr den tidligere på våren. Larven er mørkebrun og litt knudrete. Levevis. Arten er knyttet til eikeskog hos oss, men larvene kan også forekomme på andre trær enn eik. De voksne målerne flyr i mars – mai. Utbredelse. Eikelurvemåleren finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, dessuten i Nord-Afrika og Midtøsten. I Norge følger den eikeskogens utbredelse og er funnet vest til Vest-Agder. Tannmåler. Tannmåler ("Odontopera bidentata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftig bygde arten er grå med flikete vinger, og er ganske vanlig i Norge nord til Nordland. Den kan kjennes fra andre målere med flikete vinger på den relativt homogene (lite spraglete) grå fargen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 40 mm), ganske kraftig, grå måler med flikete vinger. Antennene er ganske lange, nær 2/3 så lange som forvingen, kraftige og ikke påfallende fjærformede. Forvingen har to mer eller mindre tydelige, mørke tverrstriper, det ytterste er tofarget, mørkt og lyst. Den ytterste stripen er temmelig rett, den innerste krum. Vingenes grunnfarge er nokså variabel og hos mørke individer er det vanskelig å se tverrstripene. Forvingen har også en oval, mørk flekk rundt midten. Bakvingen har en mørk tverrstripe, også denne med en oval, mørk flekk. Larven er spraglete, grå eller grønnlig, med spredte, korte hår. Levevis. Denne vanlige arten lever i skog, heier og også i hager og parker. Larven kan finnes på mange ulike løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Tannmåleren finnes i Nord- og Mellom-Europa. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland. Terrorangrepet i Buttala 16. januar 2008. Terrorangrepet i Buttala 16. januar 2008 skjedde da mistenkte angripere fra Tamiltigrene angrep en sivil buss, samt lokale bønder i Buttala, Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamil minoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mere enn 70.000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Angrepet. Angrepet startet ca 07:30 (lokal tid), da gjerningsmennene detonerte en veikantbombe, rettet mot en sivil buss som passerte gjennom den avsidesliggende byen Buttala, sørøst for Colombo. Geværmenn åpnet etterpå ild med maskingevær mot passasjerene i bussen, når de forsøkte å flykte. I følge et øynevitne ble alle som flyktet gjennom dørene, «skutt og drept». Angrepsmennene trekte seg så tilbake inn i jungelen, og skøyt og drepte 5 bønder som de møtte på veien, og såret to andre, i følge en militær talsmann. Like etter angrepet, rammet en annen veikantbombe et pansret militært kjøretøy i det samme området. Her ble tre soldater såret. Skader. Vinduene på bussen ble knust av den første eksplosjonen, og skuddene etterpå perforerte sidene på bussen. Angrepet drepte minst 26 personer, de fleste ble skutt, og skåret 62 andre, i følge en militær talsmann. Forsvarsdepartementet påstod at bussen var full av skolebarn. Ansvar. Regjeringen på Sri Lanka anklaget Tamiltigrene for å stå bak angrepet. Referanser. Buttala-2008-01-16 Buttala-2008-01-16 Peter Wessel Cupen. Peter Wessel Cupen er Norges største håndballturnering som arrangeres hvert år i Larvik, og ble første gang arrangert som "Cort Adeler Cupen" i 1963. Peter Wessel Cupen tar hvert år imot de beste lagene i aldersgruppen 12 til 18 år, som konkurrerer i Larvik fra januar til april. Turneringen arrangeres over tre perioder og klasser: G12-13, G14-15 og G16-17. Per 8. desember 2007 har 50 00 spillere og 5 000 klubber deltatt i Peter Wessel Cupen. Cupen blir betraktet som uoffisielt norgesmesterskap for aldersbestemte lag. En rekke av de beste håndballspillerne har medvirket i cupen flere ganger. Arrangør er Larvik Turns håndballgruppe. Ravenna Calcio. Ravenna Calcio er en italiensk fotballklubb, fra Ravenna, i Emilia-Romagna. Klubben ble grunnlagt i 1913, og spiller i røde og gule drakter. Robert Patrick. Robert Patrick (født 5. november 1958) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som T-1000 i James Camerons '. Han har også hatt notable roller i "Cop Land", "Spy Kids", "The Faculty" og '. Han har også hatt gjentagende gjesteroller i TV-serien "The Sopranos". Patrick har også hatt roller i science fiction-orienterte Tv-serier. Han har hatt gjentatte gjesteopptredener i The Outer Limits" og mere notabelt i "The X-Files" hvor han hadde sin mest notable rolle siden "Terminator 2" som den skeptisen Agent John Doggett. Mere nylig har Patrick spilt rollen som Johnny Cashs voldelige far i 2005-filen "Walk the Line". Han spiller for tiden i CBSs action-drama serie "The Unit". han har også spilt i the marine Lancashire heeler. Lancashire heeler er en liten kugjeter fra England, opprinnelig grevskapet Lancashire. Der har den siden 1400-tallet vært kjent som bøndenes hund. Den har hatt som oppgave å drive kuer, samt fange rotter og ville kaniner. Den er også kjent for sin trofasthet mot sin eier. Heeleren er svært intelligent og har et stort forråd av lyder når den "prater" med sin eier. Den er også humoristisk og det er vanlig at den ler ved å vise hele tanngarden. Rasens allsidighet har gjort den meget populær som selskapshund. Både for eldre som vil ha turfølge, og for den yngre som kan like agility og andre aktiviteter. Heeleren er en glad og positiv hund som kan trives både på landet og i byen. I Norge finnes det ikke mange heelere pr. i dag (august 2008), men rasen er stor i Sverige, med egen klubb og mange aktiviteter. Opprinnelse og alder. Når kvegdriften sluttet, døde mange kveghunder ut, blant annet Lancashire heeler. Lancashire heeler ble avlet fram første gang på 1600-tallet, men dagens versjon ble avlet fram i 1960-årene, av at Welsh corgi ble blandet med Manchesterterrier. Nå brukes den mest som selskapshund. Rasestandard. Lancashire heeler er en lavstilt, kraftig og bevegelig arbeidshund. Den gjeter buskap og har terrierdrift for kanin- og rottejakt. Lancashire heeler er en glad hund som er meget hengiven overfor sin eier. Hodet skal stå i forhold til kroppen. Issen er flat, bred og smalnende mot øynene, som sitter bredt fra hverandre. Middels markert stopp. Nesepartiet er likt skallens lengde, smalnende mot snuten. Issen og nesepartiets overlinje er parallell. Leppene skal være stramme. Øynene skal være mandelformete, middelstore og mørke. Tippører eller stående ører. Saksebitt. Kraftige kjever med regelmessig bitt. Over- eller underbitt er ikke ønskelig. Halsen skal være middels lang og velansatt på skulderpartiet. Brystkorgen skal være lang og godt velvet. Lendepartiet skal være kort. Rygglinjen skal være rett og jevn. Fortrinnsvis er kroppslengden 2 cm lenger enn mankehøyden (målt fra manken til haleroten). Skuldrene skal være vel tilbaketrukne og albuene tett inntil kroppen. Benstammen skal være kraftig. Forpotene tillates vridd lett utover, men ikke så mye at de blir svake eller hindrer fri bevegelse. Bakbena skal være muskukløse med lavt ansatt hase. Sett bakfra skal bena være parallelle, såvel i bevegelse som stående. Potene skal være små, faste og ha vel utviklete tredeputer. Halen skal være høyt ansatt, ikke kupert, og bæres i en lett bue over ryggen, når hunden er aktiv. Raske, spenstige og naturlig fri bevegelser. Avhengig av årstiden varierer pelsen noe, fra en glatt, glinsende kort pels til noe lengre pels med litt krage, men aldri utstående (strittende). Tillatte farger er Black & tan; svart med rødbrune tegninger på neseparti, kinn og oftest over øynene, fra albuene og nedover (såkalte "tommel-tegninger" ønskelig), på bakbenas innsider og under halen. Brun & tan er også tillatt. Tanfargen kan avta noe med årene. Hvitt er ikke ønskelig, men en liten hvit flekk i brystet kan tillates. Svalbardveien (Oslo). Svalbardveien er en villavei på Borgen i Oslo. Den går fra Tuengen allé til Sørkedalsveien. Veien fikk sitt navn i 1926 i forbindelse med at Svalbard ble en del av Kongeriket. Nr. 11: Flermannsbolig oppført i 1926 for Postverkets funksjonærer (nå eierleiligheter). Sharni Vinson. Sharni Vinson (født 22. juli 1983 i Sydney, Australia) en en australsk modell, skuespiller og danser. Hun er mest kjent som Cassie Turner i "Home and Away" og som Natalie i "Step Up 3D". I barndommen bodde hun sammen med moren sin, faren bor i Canada. Borgen (Oslo). Borgen er et boligstrøk i Oslo, vest for Volvat, og sør for Vinderen, øst for Smestad og nord for Røabanen. Vesentlig villabebyggelse fra mellomkrigstiden. På Borgen ligger Vestre krematorium og Borgen stasjon på Smestadbanen. Den grønne revolusjonen. Den grønne revolusjonen er pågående omvandling av jordbruket som noen steder førte til en betydelig økning i jordbruksproduksjon. Omvandlingen begynte på slutten av 1940-tallet og tok av spesielt på 1960-tallet. Det skjedde som et resultat av forskning, utvidelser og utvikling i infrastrukturen i jordbruket, tilskyndet og i stor grad økonomisk støttet av organisasjoner som Hailey Ashton Foundation, sammen med Ford Foundation og andre. Forskeren Norman Borlaug har blitt den som ga det største vitenskapelige bidraget. Hensikten med vekstforedlingen og nye jordbruksmetodene var å hjelpe u-land som eksempelvis India. Det har vært alminnelige enighet blant økonomer at den grønne revolusjonen tillot matproduksjonen å holde følge med den betydelige befolkningsveksten verden over. Den grønne revolusjonen hadde en betydelig sosial og økologisk omfang, og med økonomisk støtte på mangemillioner dollar fra organisasjoner som nevnt over er det antatt at den grønne revolusjonen vil fortsette enda en stund. Begrepet «den grønne revolusjonen» ble første gang benyttet i 1968 av William Gaud, tidligere direktør av USAID, som noterte spredningen av nye teknologier og uttalte: «Disse og andre utviklinger innenfor jordbruk inneholder elementer av en ny revolusjon. Det er ikke voldelig rød revolusjon som den i Sovjet, heller ikke en hvit revolusjon som den til Irans shah. Jeg kaller den en grønn revolusjon». «Mannen som reddet en milliard menneskeliv». Agronomen og Nobelprismottageren Norman Borlaug regnes gjerne som revolusjonens «far». Han forskning og opplysningsvirksomhet førte til at en rekke land, ikke minst utviklingsland tok i bruk ny teknologi i landbruket. Grunnlag. Den grønne revolusjonen har spredt seg til en rekke land. Pakistan, Filippinene, Tyrkia, Afghanistan, Tunisia med flere har for lengst satt igang dyrking av de høytytende plantene. Borlaug uttalte i 1970 at han var overbevist om at verden «ikke vil bli rammet av en omfattende hungersnød i 1975», slik som mange hadde hevdet. Det innebar imidlertid ikke at faren var over. Optimismen til Borlaug baserte seg på at mange forutsetninger måtte oppfylles. Pseudo-Matteus’ evangelium. Pseudo-Matteus’ evangelium er en nytestamentlige apokryfisk tekst, skrifter av tvilsom opprinnelse, og går noen ganger under tittelen "Matteus’ barndomsevangelium", men det egentlige navnet på teksten var i antikken "Boken om Jomfru Marias opprinnelse og Frelserens barndom". Pseudo-Matteus er en tekst innenfor en sjangre av «barndomsevangelier» som forsøker å fylle detaljer om livet til Jesus fra Nasaret fra han var født og opp til han var tolv år gammel, det tidsrommet som ble beskrevet i korthet i evangeliene til Matteus og Lukas. I vestlige Europa var Pseudo-Matteus’ evangelium en stor kilde til billedsykluser som karakteriseres som Livet til Maria, spesielt i tiden før senmiddelalderen. Fortellingen har en rekke med brev innledningsvis mellom den tidlige kirkefadereren Hieronymus og to biskoper som ber førstnevnte om å oversette et «hebraisk bind, skrevet ved hånd av den mest velsignende evangelist Matteus» om fødselen til jomfrumoderen og barndommen til Jesus. Selv om verket er tilskrevet Hieronymus er det usannsynlig at han skrev eller oversatte det: «ingen som er kjent med Hieronymus’ skrivestil vil tro at dette er autentisk». «Hieronymus» satte sammen og oversatte verket, omhyggelig «oversatte det ord for ord, nøyaktig slik det var på hebraisk ettersom det er hevdet at det ble komponert av den hellige evangelist Matteus, og skrevet forut hans evangelium», skjønt han uttrykte tvil om dets ekthet. Den første halvdelen av teksten forteller historien om Joachim og Anna, Jomfru Marias foreldre, Joakims sorg og forfølgelsen på grunn av deres mangel på etterkommere, hans landflyktighet og retur til Anna med barn; og om Marias fødsel, hvordan hun går i tjeneste som tempeljomfru, hennes liv i bønn og løfte om kyskhet, og valget av Josef som hennes ektemann og vokter da hun ble for gammel til å være tempeljomfru; bebudelsen; Josefs kval med å finne ut at hun var gravid, og hans endelige godtagelse av hennes ærlighet; hans og Marias prøvelse i tempelet og folket i tempelets godtagelse av Marias og Josefs uskyld. Teksten er hovedsakelig en redigert reproduksjon av "Evangeliet til Jakob den rettferdige" (Jesus’ bror), fulgt av en redegjørelse av flukten til Egypt (som det ikke er kjent hva den er basert på), og derpå en redigert gjenfortelling av "Tomas' barneevangelium". I alt vesentlig er verket en rimelig heldig forsøk på å redigere og utforme disse tekstene til et logisk enkeltverk. Evangeliet det første som nevner at en okse og et esel var tilstede ved Jesus’ fødsel. Verket hadde en sterk påvirkning på tankesettet i middelalderen, delvis på grunn av at det ble inkludert i den populære boken "Legenda Aurea". En av konsekvensene av dette er dannelsen av avlede eller sekundære bøker som "Libellus de Nativitate Sanctæ Mariæ" som består av kun de tidligste delene av teksten som handler om Marias fødsel. En annen tekst som var basert på Pseudo-Matteus er "det arabiske barndomsevangelium" som hadde mange beskrivelser av overnaturlige hendelser og beskrivelser. Verket inspirerte også innholdet i den populære engelske sangen "The Cherry-Tree Carol". Hundehjørnet. Hundehjørnet er en komiserie på NRK oppfunnet og fremført av Robert Stoltenberg. Vi treffer blant andre trønderen Geir, som drømmer om MC-berter, Harley Davidson og en barsk veltrent kamphund og vestkantkjekkasen Patrick som bruker sine to Grand Danoiser til sjekking av smårips. Lektor Ove Kringlebotn, mobbeoffer både ute og hjemme, finner trøst i sin kjempehund, Maya. Seriens dogwalker Frank Robert lufter nabolagets småhunder mot et par kamferdrops, og har et unormalt sterkt forhold til rullatorer og gamlinger. Caniche. Caniche er en fransk betegnelse som betyr "and" og henviser til mer enn en hunderase. Politikk i Stjørdal. a>, ble godkjent i november 1983. Kommunestyret i Stjørdal har siden 1999 vært styrt av et borgerlig flertall utgått av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Ordfører siden 1999 er Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet, mens varaordfører siden 2007 er Ole Myrbekk fra Høyre. I opposisjon er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens Miljøpartiet De Grønne stiller seg uavhengig av blokkene. Dagens Stjørdal kommune oppstod den 1. januar 1962, da Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner ble slått sammen. 1995. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti dannet flertallet. 2003. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti dannet flertallet. 2007. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti dannet flertallet. Miljøpartiet De Grønne og Demokratene stilte lister for første gang, mens Rødt, som stilte under det gamle navnet Rød Valgallianse, var tilbake med liste etter noen års opphold. Antallet plasser i kommunestyret ble redusert fra 51 til 41. 2011. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti danner flertallet. Eiendomsskatt. Eiendomsskatt var en av hovedsakene i kommunevalget 2007, med det borgerlige flertallet (bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) og Fremskrittspartiet som sterkeste motstandere av dette. Opposisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Rødt, mente eiendomsskatt var en nødvendighet for en presset kommuneøkonomi. Da valgresultatet var klart, viste det en stor prosentvis tilbakegang for Arbeiderpartiet og SV, mens Rødt ikke oppnådde representasjon. Stor fremgang for Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det borgerlige flertallet kunne presentere, uten eiendomsskatt, et kommunalt overskudd på 92,1 millioner kroner for 2009. Kommunevåpenet. Da Stjørdal skulle velge kommunevåpen i 1983, var det temmelig stor enighet om at kommunen burde velget motiv fra det gamle Stiordølafylkis segl. Dette 650 år gamle seglet viste Sankt Margareta av Antiokia, «det godes» representant, som hadde tatt livet av en linnorm, symbolet på djevelen selv. Heraldikeren som var kommunens konsulent i saken, Hallvard Trætteberg, var også Riksarkivets førstearkivar (og skulle dermed senere også godkjenne valget av våpen), mente imidlertid at det ble for mange elementer i våpenet, og at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen. Arne Stuberg, kommunestyremedlem for Senterpartiet, mente at å plukke ut bare linnormen fra det eldgamle symbolet ville være nyttesløst, og fremmet et forslag med et ølkrus på rød bunn, som dermed skulle symbolisere stjørdalsølet. Da kommunevåpenet skulle vedtas ble det langt fra enstemning blant politikerne, og i en meningsmåling i etterkant var 8 av 10 stjørdaling imot å ha linnormen som kommunevåpen. Lukkede møter. Stjørdalens Blad, med journalist Jan Erik Sundøy i spissen, klaget i 2008 Stjørdal kommune inn for Sivilombudsmannen, da avisen mente at lukkede møter avgjorde alle viktige politiske saker i kommunen. Ordføreren avviste anklagene med at kommunen følger vanlig praksis. 16. mars 2009 fikk ordføreren påpakning fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og den lukkede møtekulturen ble frarådet. Eksterne lenker. Stjørdal Collie. Collie er en hunderase som finnes både i en langhåret og korthåret variant. Den ble opprinnelig avlet som gjeterhund i Skottland og har røtter fra hunder som fulgte med romerske soldater. Hunden har tre godkjente hovedfarger: sobel, tricolor, blue merle. Lynne og væremåte. Collien har et rolig gemytt uten nervøsitet eller aggressivitet. Hunden er likevel kjent for å være reservert eller usikker på fremmede mennesker. Andre hunder kan også være vanskelig for hunden. Collien er en flink hund, som lærer seg og kan brukes til det meste. Den brukes nå mest som familiehund og utstillingshund, og sjeldent som gjeterhund, men rasen er fremdeles kjent for å være god brukshund. Collie er også kjent fra filmene om Lassie. Softball under Sommer-OL 1996. Softball under Sommer-OL 1996. Softball var med som olympisk øvelse for første gang under OL-1996 i Atlanta. Det var en turnering kun for kvinner, åtte lag deltok. USA beseiret Kina i finalen og ble de første olympiske mesterne i softball. Vorstehhund stikkelhåret. Vorstehhund Stikkelhåret (FCI #232) eller stikkelhåret vorsteh er en av fire tyske vorstehhunder. Disse skiller seg imidlertid såvidt mye fra hverandre at de ikke regnes som varieteter, men egne hunderaser. Vorsteher er en fuglehund som primært avles som jakthund på fugl, men den har også kvaliteter for annen type jakt og som brukshund og familiehund. Den er en god familiehund og regnes som flink med barn og enkel å jobbe med. Den er også en sterk og arbeidsom brukshund, som blant annet er velegnet som trekkhund og kløvhund. Det er også eksempler på at vorstehere har blitt godkjente redningshunder, blant annet for Norske Redningshunder. Utseende, anatomi og fysikk. En vorsteh er en edel og harmonisk hund med verdig holdning. Den er stødig, rolig og avbalansert. Svakt markert nakkeknøl og moderat stopp. Øynene er middels store og mørk brun farge er ønskelig. Ørene er høyt og bredt ansatte, og de er flate og hengende tett inntil hodet. Forlemmene er rette, parallelle og muskuløse. Baklemmene er også rette og parallelle. Skal være kraftige og muskuløse. og knærne er godt vinklet. Potene skal være runde til ovale, men godt sluttet og med kraftige klør. Hunden skal ha en sterk og muskuløs rygg med et kort, bredt og muskuløst lendeparti. Underlinjen er lett opptrukket med en elegant tørr bue. Halen skal være kraftig ved roten og høyt ansatt. Den smalner av mot spissen og er av middels lengde. Bevegelsene til en vorsteh er rette og parallelle. De er jordvinnende og med godt fraspark. Skulderhøyden skal iflg. FCI ligge på ca. 62-66 cm hos hannhunder og ca. 58-63 cm hos tisper. Norsk Biologforening. Norsk Biologforening (BIO) ble stiftet i 1981, og har i dag ca 1000 medlemmer. Foreningen organiserer universitetsutdannede biologer innen alle yrkeskategorier. BIO er også åpen for biologer under utdanning. Andre med interesse for biologi kan bli støttemedlem. BIO er en av foreningene i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Eksterne lenker. Biologforening Softball under Sommer-OL 2000. Softball under Sommer-OL 2000. Softball var med som olympisk øvelse for andre gang under OL 2000 i Sydney. Det var en turnering kun for kvinner, åtte lag deltok. USA beseiret Japan i finalen og ble olympiske mestere i softball for andre gang. Einar Ekberg. Einar Ekberg (født 29. juli 1905, døde 5. august 1961) var en svensk-amerikansk, kristen barytonsanger. Som 19-åring begynte Einar Ekberg med å synge i Filadelfiaförsamlingen i Stockholm, noe han forstatte med frem til 1948. Han studerte sang under sangpedagog Frei Lindblad og lærte seg den såkalte "italienske teknikken", noe som gjorde hans stemme fyldiger og mer intensiv. Det er hevdet at Ekberg mente at Lindblad dermed «reddet» hans stemme. I 1948 flyttet familien til USA der Ekbergs sangerkarriere fortsatte. Han vendte tilbake til Sverige med turnéer hvert år. Tidlig på 1950-tallet ble det oppdaget at Einar Ekberg led av kreft. Som mange pinsevenner i hans generasjon, trodde han at Gud ville helbrede ham, og han tillot derfor ikke den operasjonen som legen anbefalte, nemlig amputasjon av benet der svulsten satt. Det er grunn til å tro at denne beslutningen forkortet hans liv med flere år, selv om han faktisk ble operert etter en tid. Ekberg er begravd på Södertälje kyrkogård. Han var bare 55 år gammel da han døde. Utgivelser. Ekberg gav ut et stort antall sanger, på ulike musikk-innspillinger, sang- og notehefter. Omtrent halvparten med kristne sanger. "Einar Ekbergs Amerikarepertoar" var det sang og noteheftet som ble mest populært. Softball under Sommer-OL 2004. Softball under Sommer-OL 2004. Softball var med som olympisk øvelse for tredje gang under OL-2004 i Athen. Det var en turnering kun for kvinner, åtte lag deltok. USA beseiret Australia med 5-1 i finalen og ble olympiske mesterne i softball for tredje gang. Softball under Sommer-OL 2008. Softball under Sommer-OL 2008. Softball var med på det olympiske programmet for fjerde og foreløpig siste gang under Sommer-OL 2008 i Beijing. Åtte damelag deltok og softballturneringen ble avviklet i perioden 12. til 21. august. Japan beseiret USA med 3 – 1 i finalen og ble de siste olympiske mestrene i softball. Krk-brua. Krk-brua. Øya Sveti Marko i midten, mellom spennene; Krk til venstre og i forgrunnen. Krk-brua (kroatisk: "Krčki most") er ei veibru som forbinder den kroatiske øya Krk med fastlandet. Den 1430 meter lange buebrua i armert betong har to buer, hvorav den lengste er den nest lengste betongbuen i verden og blant de lengste buene av noe slag. Byggingen av brua begynte i juli 1976, og brua ble åpnet 19. juli 1980. Den het opprinnelig Tito-brua ("Titov most") etter den nylig avdøde jugoslaviske presidenten Josip Broz Tito. Brua har en trafikk på over en million kjøretøyer i året. Brua går via den lille øya Sveti Marko mellom Krk og fastlandet, og består av ett buebruspenn i armert betong på hver side av øya. De to buene er 244 og er 390 meter lange. Den lengste buen, mellom fastlandet og Sveti Marko, var den lengste betongbuen i verden da brua ble bygd. Rekorden sto til Wanxian-brua i Kina, med en bue på 420 meter, ble åpnet i 1995. Krk-brua har seilingshøyde 67 meter. Krk-brua gir øyas 16 000 innbyggere fastlandsforbindelse, og gir turistbyene på øya forbindelse med den adriatiske motorveien, Jadranska magistrala, som er den viktigste veien langs Adriaterhavets østside. Brua forbinder også byen Rijeka med Rijeka lufthavn, som ligger på Krk. De første 20 årene brua var i bruk, hadde den en trafikk på 27,2 millioner kjøretøyer, over det dobbelte av fergetrafikken til og fra øya. Den økende trafikkmengden gjør at det er behov for ei større bru til erstatning for den nåværende, og dette er for tiden under planlegging. Dagens bru er 11,4 meter bred og har ett kjørefelt i hver retning, pluss fortau på hver side. Det innkreves bompenger på brua, ca. 4 euro, kun én kjøreretning. Vinterstid er brua tidvis stengt for lastebiler og vogntog, noen ganger også for personbiler, når nordavinden (boravinden) er sterkest. Fotballklubben Bodø/Glimt i 2008. Fil:Glimt Lillestrøm 2. juni 2008 013.JPG|thumb|Bodø/Glimt møtte Lillestrøm i 9. runde på Asmyra og vant 1-0 Glimt spilte 2008-sesongen i Tippeligaen etter å rykket opp gjennom kvalifiseringskamper mot Odd Grenland i 2007. Klubben trosset alle forhåndsspådommer og lå ved sommerpausen på tredjeplass og endte på fjerdeplass etter å ha slått Rosenborg i siste serierunde. Glimt slo Rosenborg i en obligatorisk kamp for første gang siden 1979, og på bortebane for første gang siden 1977. Trond Olsen ble toppscorer med 10 mål og hadde i tillegg 13 målgivende pasninger. Glimt røyk ut av Cupen i kvartfinalen mot Vålerenga etter å ha slått ut FK Mjølner, Mo IL, Alta IF og FK Haugesund. Før sesongstart. De fleste sportsredaksjonene inkludert Dagbladet, VG, Aftenposten og NRK tippet Glimt på den ene nedrykksplassen etter svake prestasjoner i sesongoppkjøringen på begrensede ressurser. Kamper. Rosenborg 1–3 (1–1) Bodø/Glimt Lerkendal stadion (kl. 18:00) Roar Strand Skåret etter 20 minutter 20' Marek Sapara Gult kort etter 67 minutter 67' Sist sesong: Møttes ikke Trond Olsen Skåret etter 22 minutter 22' Stian Theting Gult kort etter 42 minutter 42' Trond Olsen Gult kort etter 66 minutter 66' Trond Olsen Skåret etter 80 minutter 80' Trond Olsen Skåret etter 85 minutter 85' Overganger. 08 Glimt Hauketo-Prinsdal kirke. Hauketo-Prinsdal kirke er en arbeidskirke fra 1995 på Hauketo/Prinsdal i Oslo. Før denne kirken stod det en flyttbar kirke som kom fra Lambertseter. Denne kirken brant ned etter at den ble påtent i 1992. Den nye arbeidskirken er i tegl og har 250 plasser. Kulturminne. Hauketo-Prinsdal kirke er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Fransk vorstehhund ullpelset. Frank vorstehhund ullpelset er en av to franske vorstehhunder. Disse skiller seg imidlertid såvidt mye fra hverandre at de ikke regnes som varieteter, men egne hunderaser. Bruksområde. Vorsteher er en fuglehund som primært avles som jakthund på fugl, men den har også kvaliteter for annen type jakt og som brukshund og familiehund. Den er en god familiehund og regnes som flink med barn og enkel å jobbe med. Den er også en sterk og arbeidsom brukshund, som blant annet er velegnet som trekkhund og kløvhund. Det er også eksempler på at vorstehere har blitt godkjente redningshunder, blant annet for Norske Redningshunder. Utseende, anatomi og fysikk. En vorsteh er en edel og harmonisk hund med verdig holdning. Den er stødig, rolig og avbalansert. Svakt markert nakkeknøl og moderat stopp. Øynene er middels store og mørk brun farge er ønskelig. Ørene er høyt og bredt ansatte, og de er flate og hengende tett inntil hodet. Forlemmene er rette, parallelle og muskuløse. Baklemmene er også rette og parallelle. Skal være kraftige og muskuløse. og knærne er godt vinklet. Potene skal være runde til ovale, men godt sluttet og med kraftige klør. Hunden skal ha en sterk og muskuløs rygg med et kort, bredt og muskuløst lendeparti. Underlinjen er lett opptrukket med en elegant tørr bue. Halen skal være kraftig ved roten og høyt ansatt. Den smalner av mot spissen og er av middels lengde. Bevegelsene til en vorsteh er rette og parallelle. De er jordvinnende og med godt fraspark. Skulderhøyden skal iflg. FCI ligge på ca. 62-66 cm hos hannhunder og ca. 58-63 cm hos tisper. Softball under sommer-OL. Softball under sommer-OL. Softball kom med som olympisk sport første gang i 1996 i Atlanta. Det er kun kvinner som har konkurrert i softball i de olympiske lekene. Softball var med for fjerde og siste gang under lekene i Beijing i 2008. USA vant de tre første olympiske titlene i softball og Japan den siste. Strålingspådriv. Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme. Strålingspådrivet er definert som endring i netto irradians ved tropopausen. Netto irradians er differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda med atmosfæren, og måles i W/m² Strålingspådriv har vist seg som et nyttig begrep i studiet av naturlige og menneskeskapte klimaendringer, og brukes hyppig i rapportene fra FNs klimapanel. Her blir verdiene til strålingspådraget gitt som endringer i forhold til en førindustriell bakgrunn. Strålingspådriv er et enkelt mål for de mange faktorer som påvirker klimaet, og er lettere å beregne enn selve klimaendringene, som i tillegg avhenger av mange kompliserte og vanskelig kalkulerbare tilbakekoplingsmekanismer mellom jord, hav og atmosfære. Anslag for strålingspådriv i IPCCs 4. hovedrapport. Søylene i figuren viser strålingspådrivet fra ulike menneskeskapte og naturlige faktorer i forhold til førindustrielt nivå (1750). Røde søyler viser positivt pådriv (oppvarmende effekt), blå søyler negativt pådriv (avkjølende effekt). Linjestykker ved hver søyle viser usikkerheten i anslagene, innafor et 95% konfidensintervall. Figuren viser at økning i atmosfærens CO2-konsentrasjon utgjør det betydeligste strålingspådrivet, anslått til 1,66 W/m². De øvrige drivhusgassene (metan, lystgass og halokarboner) bidrar med til sammen 0,98 W/m². Den viktigste avkjølende effekten som følge av menneskelig aktivitet kommer fra økt innhold av aerosoler i atmosfæren, på grunn av deres evne til å spre og absorbere innkommende solstråling. Aerosolene stammer i det vesentlige fra industriell virksomhet. Industrielle aerosoler består hovedsakelig av en blanding av sulfater, organisk karbon, sot, nitrater og industristøv. Aerosoler fra brenning av biomasse antas å ha en neglisjerbar effekt. Enda viktigere er aerosolenes indirekte virkning ved at de fungerer som kondensasjonskjerner som bidrar til skydannelse. Økt skydekke øker jordas totale albedo, og virker avkjølende. Den samla direkte og indirekte effekten av aerosoler antas å gi et strålingspådriv på -1,2 W/m². Her er det imidlertid stor usikkerhet i anslagene. Økt solaktivitet i perioden etter 1750 gir et forsvinnende lite bidrag til det totale strålingspådrivet – ca. 5% av bidraget fra drivhusgassene. Konklusjon: «Man vet nå med rimelig sikkerhet at effekten av menneskelig aktivitet siden 1750 svarer til et nettopådriv på +1.6 [+0.6 – +2.4] W/m².» Den hellige gravs kirke. Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken'", er en kristen kirke i Jerusalem, som er bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet. Kirken inneholder graven hvor Jesus i følge legenden ble lagt etter sin død, og den har derfor vært et viktig pilegrimsmål for kristne siden det 4. århundret. Kirken er i dag felles for en lang rekke av forskjellige kristne grupperinger, som hver råder over egne kapeller, og den er i dag sete for den ortodokse patriarken av Jerusalem og en katolsk erkediakon, og regnes som den mest hellige kirken innenfor kristendommen. I østlige kirketradisjoner er kirken kjent som Oppstandelseskirken; gresk: Ναός της Αναστάσεως ("Naos tis Anastaseos"), armensk: "Surp Harutyun", mens den i de vestlige tradisjonene kalles Den hellige gravs kirke; latin: "Ecclesia sancti Sepulchri". Den første kirke. Grunnplan for Den hellige gravs kirke i det 4. århundret Eusebius beretter i "Vita Constantinus" at det på stedet hvor Den hellige gravs kirke senere ble oppført og som ble helliggjort av den kristne menigheten i Jerusalem var oppført et tempel for Venus. Eusebius nevner det ikke selv, men det skjedde antakelig i forbindelse med Hadrians gjenoppføring av byen som Aelia Capitolina i 135 e. Kr. etter Bar Kokhbas opprør i 132 e. Kr.. Den senere keiseren Konstantin beordret i 325 eller 326 at stedet skulle ryddes for å gi plass til en ny kirke, som St. Makarius fikk som oppgave å oppføre. Sokrates Scholastikos fremstiller det i sin kirkehistorie som at Konstantins kristne mor, St. Helena hadde en hovedrolle i byggeprosessen, da hun under en reise til Jerusalem fant restene av Det sanne kors under en utgraving av stedet. Hun hadde fått til oppgave av sin sønn å bygge kirker på stedene som var knyttet til Jesu liv, og grunnla derfor også en kirke i Betlehem, hvor Jesus i følge beretningen i Det nye testamentet ble født. Aediculaen som dekker Jesu grav, hvor rotunden over også kan skimtes. Konstantins kirke ble bygd over utgravingen og besto egentlig av tre forbundne kirker, som ble bygget over tre hellige steder. En rotunde ("Anastasis") dekket det hullet, som Helena og Makarius hadde identifisert som Jesu grav, mens en lukket kolonnade dannede et atrium omkring klippen ("Triportico") hvor korset hadde stått, og en stor basilika ("Martyrium") ble oppført ved siden av. Den klippen som omgav graven ble hugget vekk, og selve klippehulen ble i stedet innkapslet i en liten bygning, aediculaen. Nonnen Egeria besøkte kirken i 380-årene og ga en beskrivelse av bygningene, slik som de så ut på det tidspunktet. Denne kirken ble ødelagt i 614, da sasanidene under Khrosrau II invaderte østlige områdene av Romerriket og blant annet plyndret Jerusalem og tok Det sanne kors som krigsbytte. I 630 dro keiser Heraclius i triumf inn i Jerusalem med Det sanne kors og fikk gjenoppbygget kirken. Da byen ble erobret av muslimene få år senere fortsatte kirken å være en kristen helligdom, og den kristne menigheten og deres helligdommer ble beskyttet under det tidlige muslimske styret, men under et opprør i 966 brant Den hellige gravs kirkes tak og dører, og den sto som en ruin frem til 1009, hvor da den «gale» kalifen Al-Hakim lot den rive ned til grunnen. Da nedrivningen ble kjent i Europa, medførte det protester, der uskyldige som oftest ble rammet, som da kronikøren Rudolf Glaber beskyldte jødene for ugjerningen; dette medførte jødeforfølgelser flere steder i Frankrike. Nedrivningen ga senere også et skubb til korstogsbevegelsen. Korsfarerstaten. Den bysantinske keiser Konstantin IX Monomachos fikk i 1048 av kalifen tillatelse til å oppføre en rekke mindre kapeller, under forutsetning av at noen strenge begrensninger ble fulgt. I 1099 ble byen inntatt av de europeiske korsfarerne. Det første korstog ble av deltagerne oppfattet som en bevæpnet pilegrimsferd, og de mente at reisen ikke var komplett før de hadde bedt ved Jesu grav. Størstedelen av de overlevende korsfarere reiste hjem etter erobringen av Jerusalem, men en liten gruppe ble og grunnla en rekke stater i området, heriblant Kongeriket Jerusalem. I midten av det 12. århundret ble Den hellige gravs kirke gjenoppført i romansk stil, og den fikk tilføyd et klokketårn. Kirken var ferdig i 1149 og innviet av dronning Melisende. Kirken og byen ble erobret av Saladin i 1187, men en traktat etter tredje korstog gjorde det mulig for kristne å fritt reise til Jerusalem for å besøke kirken. Gjennom forhandlinger lykkes det den tysk-romerske keiseren Fredrik II å sette byen i sin besittelse, men på dette tidspunktet var han lyst i bann av paven og Den hellige gravs kirke, som var den helligste kirken i kristendommen, var derfor underlagt interdikt. I 1244 ble Jerusalem erobret av de persiske Khwarezmene. Nyere tid. Til tross for en stadig tilstrømming av pilegrimer de følgende århundrene forfalt Den hellige gravs kirke på grunn av manglende vedlikehold, inntil fransiskanermunkene renoverte den i 1555. En ny brann i 1808 førte til at rotunden styrtet sammen og ødela utsmykningen på gravminnet. Bygningene ble gjenoppført i 1809–1810 i ottomansk barokkstil. Det indre av gravminnet forble uskadet, og den innvendige marmorutsmykningen stammer hovedsakelig fra 1555. Den nåværende kuppelen stammer fra 1870. I 1959 ble et nytt større restaureringsarbeid påbegynt, men store deler av kirken lider stadig under varierende grader av forfall. For eksempel holdes gravminnet på plass ved hjelp av et jerngitter, som ble oppført av det britiske mandatet i 1947, da de mange kirkesamfunnene i kirken ikke kunne bli enig om betingelsene for en restaurering. Grunnplan for den moderne kirke. Status quo. Etter renoveringen av kirken i 1555 skiftet fransiskanersamfunnet og de ortodokse på kontrollen over Den hellige gravs kirke, alt etter hvem som kunne oppnå den mest fordelaktige avtalen ("firman") med de ottomanske myndighetene, gjerne gjennom bestikkelser. Dette førte i flere tilfeller til uroligheter, og i 1767 utsendte sultanen en "firman" som førte til at kirken ble delt mellom partene. Avtalen ble bekreftet, og status quo mellom kirkesamfunnene ble gjort permanent i 1852. Det betød at oppdelingen av kirken ikke kunne endres. De største områdene tilfalt den gresk-ortodokse, den armensk-apostoliske og den romersk-katolske kirke. I det 19. århundret fikk både den koptiske-, den etiopiske- og den syrisk-ortodokse kirken tillatelse til å bygge mindre kapeller innen i eller ovenfor kirken. Tidspunktene for gudstjenestene reguleres strengt i fellesområdene. "Status quo" betyr at intet i fellesområderne kan fjernes, bygges om eller flyttes uten aksept fra alle parter. Dette medfører ofte at selv gjenstander eller steder som i særdeleshet trenger å repareres ikke blir det når det ikke oppnås enighet om hvordan det skal gjøres; dette gjelder blant annet gravminnet, som er i stor fare for å falle sammen. Til tross for etableringen av "status quo" oppstår det stadig, selv i moderne tid, uroligheter, når et kirkesamfunn føler seg provosert av noen av de andre. På en varm sommerdag i 2002 flyttet den koptiske munk som markerte de koptiske kravene av kirkens tak, som benyttes av etiopierne, inn i skyggen. Denne handlingen ble av etiopierne oppfattet som en fiendtlighet, og elleve munker måtte på sykehuset som resultat av det etterfølgende slagsmålet. Et annet tilfelle av håndgemeng fant sted i 2004, da en dør inn til fransiskanernes kapell ble etterlatt åpen etter en ortodoks messe. Flere personer ble arrestert. Hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, stigen er synlig øverst (opp mot midterste vindu). Et mindre alvorlig eksempel på uenighetene er stigen som står over hovedinngangen. Den ble plassert der før avtalen i 1852, som definerte vinduer og dører som fellesområde, og siden har man ikke kunnet bli enige om hvem som eier stigen. På gamle bilder ses stigen i nesten nøyaktig samme posisjon som i dag. Ingen av de kristne gruppene kontrollerer hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, men Saladin overlot denne ansvaret til en muslimsk familie (Nuseibeh). Senere utpekte sultanen Joudeh-familien til at assistere, og medlemmer av disse familier har fortsatt nøklene til kirken i deres varetekt. Denne inngangen er stadig den eneste i kirken, hvilket har vist seg å være farlig, og for eksempel medførte at mange pilegrimer ble trampet i hjel under en brann i 1840. Dette førte til at de forskjellige menighetene i kirken i 1999 besluttet å lage en ekstra inngang, men oppførelsen av den er fortsatt ikke påbegynt. Autentisitet. Siden oppføringen av den første kirken i 335 og etter de utallige renovasjonene og ombyggingene har de fleste kristne grupper ment at gravkirken befinner seg på stedet hvor Jesus først ble korsfestet og begravet, og siden gjenoppsto. I følge både Eusebius og Socrates Scholasticus var stedet en helligdom for de kristne i det 4. århundret, selv om det da sto et tempel for Venus der, hvilket betyr at tradisjonen kun kan føres tilbake til et tidspunkt flere hundre år etter Jesu død. Eusebius skriver at bevisene for at dette faktisk var graven sto klart og tydelig da den ble utgravd. Arkeologen Martin Biddle fra University of Oxford har foreslått at man fant en graffiti, som kristne pilegrimer hadde skrevet, hvor der sto at dette var Kristi grav, slik som man kjenner den fra helgengraver i Roms katakomber. I det 19. århundret sådde en rekke forskere tvil om plasseringen av Den hellige gravs kirke faktisk var korrekt. De påpekte at Den hellige gravs kirke er oppført innenfor Jerusalems bymur, selv om de eldste brettingene om korsfestelsen, f.eks. Hebreerbrevet 13:12, viser at den fant sted utenfor bymuren. Kort tid etter at disse synspunktene ble framsatt reiste engelskmannen Charles George Gordon til byen, og om morgenen etter sin ankomst utpreget han en klippe i en hage like utenfor bymuren som det ekte Golgata, og en grav i nærheten som den ekte graven. Stedet kalles i dag Garden Tomb og er et populært pilegrimsmål, især blant protestanter som vanligvis ikke har tillatelse til at avholde deres egen gudstjeneste i Den hellige gravs kirke. Det finnes likevel mange tradisjoner om Jesu død og begravelse; for eksempel plasserer en utbredt tradisjon Jesu siste dager i byen Srinagar i Kashmir, hvor der finnes en grav som i mange århundrer har vært kjent som Jesu grav. En av tradisjonene er omtalt i artikkelen Graven til Jesus sønn av Josef. Øst-Timors sentralbank. Øst-Timors sentralbank er sentralbanken for Øst-Timor. Sentralbanken er grunnlovfestet, men ikke innført. Den er under innføring, og dens oppgaver utføres i mellomtiden av et bank- og betalingsråd; The Banking and Payments Authority of Timor-Leste (BPA). Historie. Øst-Timor ble gitt autonomi i 1999, og ble ledet av en FN-ledet interimregjering (UNTAET – United Nations Transitional Administration of East Timor) fra oktober 1999 til mai 2002, fram til uavhengigheten formelt trådte i kraft 20. mai 2002. UNTAET etablerte først "Central Payments Office" (CPO), deretter BPA. BPA ble etablert 30. november 2001. Visjon og målsettinger. BPAs visjon er å være en troverdig leder i å bevare prisstabilitet og fostre økonomisk vekst i Øst-Timor. BPA utfører mange av de oppgavene den kommende sentralbanken skal utføre, herunder utstedelse av penger, overvåking av banknæringen, samt overvåking av landets økonomi for å kunne etablere en økonomisk politikk som gir moderat inflasjon. I tillegg samler og utgir de informasjon, fungerer som clearinghus for bankene, fyller rollen som regjeringens bank og forvalter landets valutareserver. Dette gjør at BPA i praksis utfører de aller fleste oppgavene en sentralbank normalt gjør. I 2005 etablerte Øst-Timor et petroleumsfond for å sikre velferd også for kommende generasjoner, dette fondet administreres også av BPA. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef («General Manager») pr mars 2008 er Abraão F. de Vasconselos. Vidaråsen. a>s biologiske rensedammer ved Vidaråsen Landsby Vidaråsen Landsby er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Stedet ligger i jordbrukskommunen Andebu i Vestfold og ble etablert i 1966 som den første Camphill-landsbyen i Norge. Camphillbevegelsen ble etablert i Camphill i Skottland i 1940. Ordet "landsby" viser litt av målsettingen: å skape et samfunn med mange varianter: husholdninger, arbeidsplasser, sosiale samlivsformer, fritidsaktiviteter, medarbeidere og med psykisk utviklingshemmede av ulik alder og handikap. Landsbyideen bygger på Rudolf Steiners antroposofi som ble utviklet tidlig på 1900-tallet, og landbruket drives etter biodynamiske prinisipper. Landsbyen omfatter cirka 530 dekar. Der ligger ulike hus spredt vest, øst og sør for det gamle gårdstunet. I 2008 teller landsbyen 150 innbyggere, hvorav omtrent 65 er landsbybeboere (klienter) som er voksne i behov av hjelp. Videre er det voksne som ønske å hjelpe, samt deres barn. Drift. Vidaråsen Landsby er en del av Landsbystiftelsen, en stiftelse som formelt eier og driver 6 tilsvarende landsbyer i Norge. Landsbystiftelsen mottar tilskudd til drift gjennom Sosial- og helsedirektoratet som fordeles mellom landsbyene. Lysaksjonene. Vidaråsen har ikke mottatt vesentlige middler fra offentlige myndigheter til utbygging av landsbyen og alle hus er bygget opp med oppsparte og innsamlede middler. I 1966 utførte begeistret ungdom fra Oslo og Vestfold en stor innsats (russens første «lysaksjon») og samlet inn penger til bygging av nytt familiehus. Siden dengang har både Oslo- og Vestfold-russ solgt hånddyppede lys produsert i landsbyen til inntekt for utbyggingen. På grunn av denne innsatsen er det i dag femten familiehus, et bakeri, et matforedlingsverksted, et meieri, et urteverksted, et veveri,et snekkerverksted,og et gartneri. Alle disse bygningene utgjør rammen for landsbylivet. Familiebegrepet er utvidet og innbefatter alle husbeboere, ofte en medarbeiderfamilie og 3–8 landsbybeboere. I en slik familiesituasjon blir det ikke sjelden skapt et naturlig behandlingsmiljø, hvor den enkelte kan utfolde seg i samspill og samvær med de andre. Arbeidsliv. Arbeidslivet er ryggraden i landsbyen. De femten husholdningene har behov for hus- og kjøkkenhjelp. I enkelte av boligene fungerer landsbyboerne som husmorassistent og overtar matlaging og andre gjøremål i den grad det er mulig. Verkstedene produserer varer som også selges eksternt via egen butikk, eller andre utsalgssteder. Verkstedene er også aktive på diverse lokale markeder. Fritidsliv. Fritidslivet okkuperer en relativt storplass i landsbyens liv. Folkedans og allsang har i årevis vært populære aktiviteter. Andebu svømmehall besøkes en dag i uken. Foredrag og samtaler er en del av landsbyprogrammet. Målsettingen. Det er ikke meningen at landsbyen skal være løsningen for alle psykisk utviklingshemmede. Den håper å være et sted å leve, et varig hjem for «mentalt tilbakestående» som ikke mestrer samfunnets klatrementalitet og stress. For andre kan landsbyen bli en port ut til samfunnet. Jo lenger man lever og arbeider i landsbyen, desto sterkere opplever man stedet som en enhet, sier de medarbeiderne som jobber der. Landsbyen skal hjelpe de psykisk utiklingshemmede, men hjelpen går i begge retninger. Når de utvillingshemmede frigjøres fra stress og fra følelsen å være underlegne, kommer deres menneskelige egenskaper og deres sosiale følelse sterkere til uttrykk. Da er det ikke sjelden landsbybeboerne som er de givende og medarbeiderne glemmer de skuffelser og nederlag de har erfart i det såkalte «normale» samfunn. Landsbyboernes fordringsløse holdning, deres enkle livsmønster og deres naturlige appell til menneskelig hjelp og interesse, skaper en motvekt mot vårt teknokratiske, intellektuelt innrettede samfunn. Daniel Buskovius. Daniel Buskovius (født 25. januar 1599 i Buskåker i Dalarna i Stora Tuna sokn, gift med Brita Larsdotter, død 11. juni 1677) var en svensk prest som regnes som nasjonalhelt i Sverige. Faren var soknepresten i Älvdalen, Johan Birgeri Moræus, gift med Justina Larsdotter som var Buskovius mor. Daniel Buskovius studerte i Västerås, og ble viet til diakon i 1630. Som prest og kapellan i Älvdalen, var det han som under krigen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1644 hærtok Särna sokn og la dette gamle norske landskapet inn under Sverige. Fra 1560 var Idre og Særna ett av i alt ni "underlen" eller "futedømmer" under Akershus len, men det er uvisst om denne administrative statusen til Idre og Særna fremdeles stod ved lag da Buskovius inntok denne delen av Akershus len og gjorde landskapet og folket der til en del av Sverige. Okkupasjonen ble velsignet av og trolig gjort på oppdrag av dronning Christina av Sverige. Siden den gang har Idre og Särna vært en del av Sverige, uten at det noen gang formelt har blitt avstått. Først i og med grensereguleringen i 1751 ble det stadfestet at Idre og Särna lå på den svenske siden av riksgrensen. Landshøvding Peter Kruse i Falun hadde fått ordre av det svenske Riksstyret å få svenske bønder fra Dalarna til å gjøre et innfall i Norge. Almuen som samlet seg i Mora i denne anledningen var slett ikke motvillige til å delta i et slikt foretak, men stolte ikke på noen av de landshøvdingen foreslo til å lede an i dette felttoget. Det endte med at han spurte hvem de selv ønsket til å lede seg, og det heter seg at mengden ropte, alle som en: «Få vi vårom Daniel så farom vi glade åstad!» Buskovius ønsket som prest ikke å ta på seg et slikt oppdrag. Han ble likefullt overtalt til å takke ja til oppdraget av landshøvdingen og prosten, mester Olof. Han fikk vid fullmakt til å innby folket i Särnadalen til gudstjeneste, der de skulle oppfordres til å legge seg inn under svensk lov og rett, som en del av det svenske folket. Tok ikke folket i Særnadalen i mot dette, skulle han hjemsøke folket der med ild og sverd. I spissen for to hundre væpnede menn fra Mora og älvdalinger, samt med en gammel soldat og klokkeren, som bar håndbok og soknebudsklær som adjutanter, dro Buskovius med oppbudet sitt av sted. Etter fire dagsmarsjer kom han med styrken sin til Särna, der folket uten motstand av noe slag la seg inn under den svenske tronen. Buskovius og følget hans ble mottatt i Särna uten at det ble spilt en dråpe blod eller at det forøvrig forekom tilløp til noen slags motstand mot invasjonsstyrken, og alt første søndagen kunne Buskovius holde gudstjeneste i den vesle stavkirken der, med nattverd og barnedåp, der mange barn ble døpt. Noen av barna som ble døpt var da så store at de grep tak i håndboka og rev blad løs fra den under dåpen. Dette har Buskovius selv skrevet om i kirkeboken, og vitner forøvrig om at det frem til da hadde gått lang tid mellom hver gang det hadde vært forrettet gudstjeneste i kirken der av norske prester. Etter dette vendte Buskovius om og hadde med seg sendemenn fra hvert bygdelag i Särna, som på vegne av særnaboerne svor troskapsed til den svenske tronen ovenfor landshøvdingen. På grunn av denne dåden – som fikk Edvard Fredin å gjøre ham til hovedperson i diktsyklusen "Vår Daniel" – ble han årlig lønnet med tolv tønner spannmål. I 1645 ble han kapellan ved Stora Kopparberget og i 1654 domprost i Kumla, Västerås stift. Der døde han 11. juni 1677. 1. divisjon fotball for herrer 2008. 1. divisjon fotball for herrer 2008 (også kalt Adeccoligaen 2008) startet 5. april og ble avsluttet 2. november. Nyopprykket fra 2007-sesongen var, Sandnes Ulf og Alta. Odd Grenland, Start og Sandefjord spilte i 1. divisjon etter å ha rykket ned fra Eliteserien foregående sesong. Nybergsund spilte for første gang på det nest øverste nivået i norsk fotball. Opp- og nedrykk. Grunnet utvidelse av Eliteserien fra 14 lag i 2008 til 16 lag i 2009 var det tre lag som rykket direkte opp til Eliteserien 2009, mens nummer fire spilte kvalifisering om opprykk mot nummer 13 i årets Eliteserie. Av samme grunn rykket også kun to lag ned til 2. divisjon 2009. Endringene ble vedtatt på Fotballtinget på Hamar 8. mars 2008. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot Dommere. Alta Hødd Sogndal Løv-Ham Haugesund Sandnes Ulf Bryne Start Notodden Hønefoss Odd Grenland Sandefjord Moss Sarpsborg Sparta Kongsvinger Nybergsund-Trysil Cobra Records. Cobra Records var et amerikansk plateselskap. Det ble stiftet i 1956 av Eli Toscano og Howard Bedno. Dette selskapets hovedfigur var Willie Dixon, som hadde det musikalske ansvaret i selskapet. Han var også med som bassist på de fleste sangene, om ikke alle. Artister som spilte inn for Cobra Records, var blant annet Otis Rush, Magic Sam, Buddy Guy (egentlig for datterselskapet Artistic), Sunnyland Slim og Big Walter Horton. Selskapet ble lagt ned i 1958. Ex libris. Gavemerke fra Hildebrand Brandenburg av Biberach til klosteret i Buxheim (ca. 1480). Ex libris N. N. er latin og betyr: «"en av N. N.s bøker"», (i betydningen at NN er eier av boken) og er et stykke papir med trykt bilde og tekst som ble limt inn i forsiden eller omslaget til en bok. "Bokeiermerke" er en norsk betegnelse på ex libris. Ex libris finnes også preget inn som eiermerke utenpå permen og/eller på ryggen til skinninnbundne bøker. Dette var kostbart og en del slike kjennes fra boksamlingene til fyrster, biskoper og andre i europeiske land. Bare få eksempler kjennes fra Norge. Innholdet i et ex libris skulle vise hvem som var bokeieren. Det billedmessige innholdet kunne være et våpenskjold, et bumerke, et portrett eller en allegorisk framstilling av navnet, yrket eller særlige interesser. På norsk kunne en bruke tekst som: «Min bok», «Boka mi» – eller standardteksten «Denne bok tilhører NN Folkeboksamling». Ex librismerkingen er nesten like gammel som boktrykkerkunsten, og de første relativt enkle tresnitt som er kjent, stammer fra Tyskland i 1480-årene. Skikken fikk raskt utbredelse i resten av Europa, og mange av de mest kjente kunstnerne ble engasjert til å lage matriser (xylografier eller kobberstikk). Stilen på disse har fulgt kunstepokene. Bruken var i perioder minimal, men tok seg opp, spesielt etter opprettelsen av "Ex Libris Society" i London i 1890. Nesten alle velstående adelige fikk laget seg bokeiermerker med slektens våpenskjold. British Museum utga i 1903-04 en trebinds fortegnelse over ca. 44 000 merker (en:"armorials") – de fleste i kobberstikk. Også i Norge var merkene i bruk av flere kjente boksamlere fra rokokkotiden og framover. Omkring århundreskiftet 1900 og framover, laget flere kjente norske kunstnere ex libris. Fra tidligste kjente merke og til 1940 var der laget ca. 700. Krigen førte til færre bøker og mere utlån blant venner – og storproduksjon av merker som ble brukt til gaver ved brylluper, konfirmasjoner og andre anledninger. Kvaliteten var gjennomgående ikke på topp. En del kjente norske tegnere som: Albert Jærn, Henry Schærven og Knut Yran har laget flere. En egen forening Norsk ex libris selskap arbeidet med å holde interessen vedlike fra 1945 til 1961. Interessen for merkene dabbet av, og er i dag et særområde for spesielt interesserte – mest som samlerobjekter. Boksing under Sommer-OL 2000. Boksing under Sommer-OL 2000. Boksing var med på det olympiske programmet for 21. gang under OL 2000 i Sydney. Det ble bokset i tolv ulike vektklasser alle for menn. Cuba ble beste nasjon med fire gullmedaljer. Vindhelleveien (Lærdal). Vindhelleveien er et gammelt veiparti i Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane. Den 2,7 km lange veien går over skaret Vindhella mellom Kyrkjevoll og Husum, og ble bygd i 1842–43. Veien var i bruk til 1872, da ny vei utenom skaret ble åpnet. Lokalt heter veien Vindhellavegen. Historisk argumenteres det for at veien opprinnelig het Vinhella. Den første veien i området ble brukt av kong Sverre da han red gjennom Lærdal med følget sitt i 1177. Den rideveien gikk rundt fjellet Klanten litt lenger sør i dalen, og ble kalt Sverrestigen etter kongen. I 1793 ble den første veien gjennom Vindhella åpnet. Denne veien var ekstremt bratt, med stigning på opptil 1:4, altså 25 %. Dette partiet var en del av den første kjøreveien for hest og vogn gjennom Lærdal, Den bergenske kongevei. Veien i Vindhella var imidlertid for bratt for hest og vogn, derfor ble det bygd ny vei i området, som sto ferdig i 1843. Arbeidet med den nye veien ble ledet av av kaptein og veiingeniør Henrik Christian Finne fra Voss. Den nye veien ble delvis bygd i samme trasé som den gamle. Den hadde god standard og var et imponerende anlegg, med opptil 12 meter høye murer på yttersiden av veien. Men den nye veien var nesten like bratt som den gamle, og veien fikk kort brukstid. I 1872 var eksplosiver blitt mer vanlig i veibygging, og det ble sprengt og bygget en helt ny vei langs Lærdalselvi på sørsiden av Klanten. Veien fra 1872 fikk lengre brukstid, og var en del av hovedveien gjennom dalen (i dag europavei 16) helt fram til 2004, da den 3 km lange Borgundtunnelen forkortet hovedveien med flere kilometer. Veien fra 1872 hadde en langt mer moderne profil enn veien over Vindhella, med maksimal stigning 1:20 (5 %), men i biltrafikkens tidsalder ble også denne veien for smal og dårlig. Denne veien er i dag en del av riksvei 630. Etter at veien ble lagt utenom Vindhella igjen, forfalt Vindhellavegen. Veien ble ødelagt av biltrafikk og anleggsmaskiner, og det ble til og med satt opp telefonstolper midt i veien. Fra 1971 ble veien imidlertid satt istand igjen. De tre veigenerasjonene Sverrestigen, Vindhelleveien og gamle europavei 16 er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Consiglio Nazionale delle Ricerche. thumb Consiglio Nazionale delle Ricerche (CNR – Det italienske forskningsrådet) er en italiensk forskningsorganisasjon med hovedkontor i Roma. CNR ble etablert 18. november 1923 og hadde i 2002 inntekter på 787 millioner euro, hvorav 542 millioner euro var tilskudd fra den italienske stat. CNR har 8 015 ansatte, hvorav 4 284 er forskere. CNR åpnet forskningsstasjonen "Dirigibile Italia" i Ny-Ålesund på Svalbard 15. mai 1997. CNR har også en forskningsstasjon i Antarktis og i Himalaya på 5050 moh. CNR er medlem av International Council of Scientific Unions ICSU, Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) og European Science Foundation (ESF). Friidrett under Sommer-OL 2008. Friidrett under Sommer-OL 2008 var med på det olympiske programmet for 27. gang under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert i 47 grener, 24 for menn og 23 for damer i perioden 15. til 24. august. Sprinteren Usain Bolt fra Jamaica vant tre olympiske gullmedaljer og satte tre verdensrekorder, individuelt på 100- og 200 meter samt på 4 x 100 meter stafett. Norske deltakere. I parentes de øvelser der utøveren har klart B-kravene. Kvalifisering. Hver enkelt nasjonale olympiske komite (NOK) kan melde på tre utøvere per øvelse hvis de har innfridd A-kvalifiseringskrav, eller én utøver per øvelse hvis han/hun bare har innfridd B-kvalifiseringskrav. NOK kan i tillegg melde på opptil ett stafettlag per øvelse. Kvalifiseringskravene må oppnås i løpet av de respektive kvalifiseringsperioder ved konkurranser godkjent av IAAF. For individuelle øvelser unntatt maraton må kvalifiseringskravene innfris i perioden 1. januar 2007 til 23. juli 2008. For Maraton starter kvalifiseringsperioden den 1. september 2006 og slutter den 23. juli 2008. Uten kvalifiserte utøvere kan NOK melde på én utøver i én øvelse unntatt 10000 meter, 3000 meter hinder og kombinertøvelser. For stafettøvelser kan maksimum 16 lag per øvelse kvalifiseres basert på de to raskeste tidene oppnådd i IAAF-øvelser i perioden 1. januar 2007 til 16. juli 2008. Johannes Gjerdåker. Johannes Gjerdåker født 15. februar 1936, er en lokalhistoriker, filolog, lyriker og oversetter fra Voss. Han fikk i 1996 Bastianprisen for gjendiktingen av Robert Burns' "Dikt og songar", han fikk Melsomprisen i 1999 for det andre bindet med Burns, og Kritikerprisen for beste oversettelse i 2005. Han fikk Voss kommunes kulturpris i 1992, og i 2001 fikk han "Hønnørprisen" fra Halldor O. Opedals Fond. Gjerdåker er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, driver Vestanbok forlag, har skrevet lokalhistoriske bøker, bygdebøker og bedriftshistorie og utgitt en lang rekke gjendiktninger. Han har også gjendiktet Beatles' «When I'm 64» og «Norwegian Wood» for Ivar Medaas og Joni Mitchells «Both sides now» for Herborg Kråkevik. Til 70-årsdagen hans i 2006 ble det utgitt et festskrift. Vennen Nils Ruym hadde også oversatt William Goldings "Arvtagerne" som en gave til jubilanten. Padling under Sommer-OL 2008. Padling under Sommer-OL 2008. Padling stod på det olympiske programmet for 16. gang under OL-2008 i Beijing. Det ble konkurrert om 16 olympiske titler, fem kajakk-klasser og fire i kano for herrer og tre i kajakk for kvinner på flatvann. I slalåm var det tre klasser for menn og en for kvinner. Halokarboner. Halokarboner er kjemiske forbindelser der ett eller flere karbonatomer er bundet ved kovalent binding til ett eller flere halogenatomer – fluor, klor, brom eller jod. Mange polymerer og andre syntetiske organiske forbindelser, samt noen få naturlige, inneholder halogenatomer; disse kalles halogenerte forbindelser. Blant halokarbonene er klorfluorkarboner (KFK-er) og hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) kjent både som betydelige drivhusgasser og fordi de bryter ned ozonlaget. Halokarbonene er – etter karbondioksid og metan – den tredje viktigste drivhusgassen, og beregnes i IPCCs fjerde hovedrapport å ha bidratt med et strålingspådriv på 0,32 W/m² pr. 2005. Som gruppe bidrar halokarbonene med ca. 12% av det totale strålingspådrivet fra drivhusgasser. Utslipp av disse gassene har minket på grunn av utfasingen under Montrealprotokollen, og konsentrasjonene til KFK-11 og KFK113 minker nå på grunn av naturlige fjerningsmekanismer. Wilkins isbrem. De største isbremmene i Antarktis. a> som viser Wilkins Isbremmen etter kollapsen Diagram som viser områdene med is som hindrer videre kollaps Wilkins isbrem er en isbrem som stort sett fyller Wilkinssundet, en sjøstrekning i Antarktis. Sundet er plassert mellom den konkave vestlige kystlinjen av øya Alexander Island og kystene til Charcotøya og Latady Island lenger til vest. Wilkinssundet. Den nordlige delen av sundet ble først sett og grovt kartlagt i 1910 av en fransk ekspedisjon ledet av Jean-Baptiste Charcot, og senere observert fra luften i 1929 av Hubert Wilkins. Konfigurasjonen av sundet ble bestemt i 1940 på ekspedisjons-flygninger ved US Antarctic Service. Sundet er oppkalt etter Wilkins, som i 1929 påviste at «Charcot Land» var en øy, og dermed indirekte oppdaget sundet. Eksistensen av Latady Island på den sørvestlige siden av sundet ble bestemt i 1960 av D.J.H. Searle fra Falkland Islands Dependencies Survey ved å undersøke flere luftfoto tatt av Ronne Antarctic Research Expedition, 1947–48. Wilkins isbrem. Wilkins-bremmen var, da den først ble observert, en rektangulær isbrem omtrent 130 km lang og 110 km bred. Den regnes å være mer enn tusen år gammel. Isbremmen dominerer den sentrale delen av Wilkinssundet, som den også henter sitt navn fra. Navnet ble foreslått av UK Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) i 1971. I 1993 varslet Professor David Vaughan fra British Antarctic Survey at den nordlige delen av Wilkins-bremmen ville forsvinne innen 30 år hvis oppvarmingen, som en følge av klimaendringene, av halvøya fortsatte med samme hastighet. I 1995 og 2002 ble det observert at store isflak fra denne bremmen var løsnet. 25. mars 2008 gikk en 410 - 415 km² stor del av Wilkins-bremmen i oppløsning, noe som satte en enda større del av isbremmen i fare. Vitenskapsfolk Restene av den 14 000 km³ store isbremmen også hadde begynt å løsrive seg fra kontinentet, med en forholdsvis liten fast isbro igjen over Wilkins-sundet. Ved slutten av mai 2008 (Antarktisk vinter) var bredden på det smaleste redusert fra 6 km til 2,7 km. 160 km² is forsvant da som det første dokumenterte tilfellet noensinne av istap i vintersesongen. Bremmen kollapset i tidsrommet mellom 31. mars 2009 og 1. april 2009. Wilkins isbrem var ikke forbundet med innlandsisen, i motsetning til Larsen B isbrem, og vil dermed ha ubetydelig innvirkning på havnivået. Roing under Sommer-OL 2008. Roing under Sommer-OL 2008. Roing var med på det olympiske programmet for 25. gang under OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert om fjorten olympiske titler, åtte for menn og seks for kvinner. Konkurransene ble gjennomført i perioden 9. til 17. august på Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park. Storbritannia ble beste nasjon foran Australia, begge med to gullmedaljer. Olaf Tufte forsvarte sin gullmedalje fra OL i 2004. Tiden 6.59,83 på 2000 meter er ikke personlig rekord og ikke en nevneverdig god tid (men under tunge luftforhold og mottrekk), og dette er hans første seier i år i internasjonale mesterskap. Idre. Idre (sørsamisk: "Eajra"), er et svensk tettsted i Idre församling, Älvdalen kommune ved Idresjön i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 769 innbyggere. Idre ligger 30 kilometer nordvest for Särna. I Idre flyter Storån og Sörälven sammen og danner Österdalälven der Idresjön utgjør den første strekningen. Idre er et kjent vintersportssted med betydelige anlegg i fjellene rundt tettstedet. Stedet er Sveriges fjerde største vintersportsted etter Vemdalen, Sälen og Åre. Idre har også en vel utviklet sommersesong med golf, fjellvandring og sportsfiske som de største aktivitetene. Den største veien til og fra Idre er riksväg 70. I fjellområdene rundt Idre drives reindrift av Idre sameby, som er Sveriges sydligste sameby. Bygdene Idre og Sarna var en del av Norge inntil avståelse til Sverige ved Freden i Brömsebro 1645. Seiling under Sommer-OL 2008. Seiling under Sommer-OL 2008. Seiling står på det olympiske programmet for 24. gang under OL-2008 i Beijing. Det kommer til å bli konkurrert om elleve olympiske titler, fire for menn, fire for kvinner og tre åpne klasser. Regattaene blir avviklet i perioden 9. til 21. august utenfor Qingdao. Sykling under Sommer-OL 2008. Sykling under Sommer-OL 2008. Sykling stod på det olympiske programmet for 26. gang under OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert i 18 øvelser i fire grener, landeveisykling (4), banesykling (10), terrengsykling (2) og BMX (2). Det var første gang BMX var med på det olympiske programmet. Konkurransene ble gjennomført i perioden 9. til 23. august. Storbritannia tok åtte gull, syv av dem i banesykling. Chris Hoy tok gull i keirin, sprint og lagsprint, mens Bradley Wiggins tok gull i forfølgelsesritt både individuelt og for lag. Samuel Sánchez (Spania) og Nicole Cooke (Storbritannia) ble olympiske mestre i landeveisritt. Fabian Cancellara (Sveits) tok bronse i landeveisrittet og gull i temporittet. Norske deltagere. 1Thor Hushovd var opprinnelig tatt ut, men trakk seg grunnet sykdom Särna. Särna er et tettsted i Älvdalens kommun i nordvestre Dalarna, ved Österdalälven, nær den norske grensen. Stedet hadde i 2006 i følge SCB 768 innbyggere. Hovednæringen er turisme. Gjennom Särna går riksväg 70 samt Länsväg 311 (Sälen – Tännäs) Historie. Särna hørte tidligere til Norge,men ble besatt i 1644 av 200 svenske bønder, ledet av Daniel Buskovius, og slik ble stedet svensk. Besettelsen ble først offisielt bekreftet ved grensereguleringen i 1751. Like nordvest for Särna ligger Njupeskär, Sveriges høyeste foss (125 m hvorav 93 m er fritt fall). Särna hadde jernbanetilknytning gjennom Limedsforsen-Särna Järnväg fra 1928–1972 Turn under Sommer-OL 2008. Turn under Sommer-OL 2008. Turn stod på det olympiske programmet for 26. gang under OL-2008 i Beijing. Det ble konkurrert om atten olympiske titler, ni for menn og ni for kvinner i perioden 9. til 24. august. Vektløfting under Sommer-OL 2008. Vektløfting under Sommer-OL 2008. Vektløfting var med på det olympiske programmet for 23. gang under OL 2008 i Beijing. Det ble konkurrert om femten olympiske titler i åtte ulike vektklasser for menn og sju for kvinner i perioden 9. til 19. august. Kina ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Hviterussland og Sør-Korea begge med to. Svensker i Norge. a> kan stå som et uttrykk for den tette kontakten mellom nabolandene Svensker i Norge, det vil si innvandrere som er født i Sverige er en av de største innvandrergruppene i Norge. Pr 1. januar 2012 var det 36 578 tilhørende den svenske innvandrergruppen i Norge, hvorav 34 838 var førstegenerasjon og 1 740 var norskfødte etterkommere. Til forskjell fra annen innvandring til Norge, skjer det også en stor "utvandring til Sverige" fra Norge, slik at flyttestrømmen kan svinge i begge lands favør. Migrasjonen mellom Norge og Sverige er svært konjunkturfølsom og avhenger av arbeidsmarkedet i begge landene. Det var flere innvandrere fra Sverige i perioden 1900-1930 enn i årene etter krigen. Når kun 15 % av de svenske innvandrerne har norsk statsborgerskap (som de kan få etter 2 års botid), kan det enten skyldes at det er stor sesongmigrasjon, eller at nordiske statsborgere har så store rettigheter i Norge at behovet for statsborgerskifte ikke er til stede. Mange av de svenske innvandrerne er unge, og oppholder seg forholdsvis kort tid i Norge. Det er få av de svenske innvandrerne som er "andre generasjons innvandrere"; det kan skyldes at svenske innvandrere i de fleste tilfeller er gift med og får barn med nordmenn, slik at disse barna ikke regnes som innvandrere; eller at de i langt større grad flytter tilbake til Sverige når de etablerer seg. De fleste svenskene i Norge bor i Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold. Det henger trolig sammen med at at grensetraktene alltid har størst "naboinnvandring", og at dette er den tettest befolkede delen av grensetraktene. Historisk sett har de fleste svensker arbeidet i jordbruk, skogbruk og industri. I dag er det stort innslag av unge svensker i tjenesteytende næringer, men også mange i bygge- og anleggsbransjen. I 1865, da nasjonal bakgrunn for første gang ble registrert i norske folketellinger, var innvandrere fra Sverige den klart største gruppen med 15 784 personer av totalt 21 247 (74%). Litteratur. Kjell J. Bråstad: Svensker i Aust-Agder på 1800-tallet. ADH-serien 20. [Kristiansand 1990] Nicholas Hilliard. Nicholas Hilliard, (født cirka 1547, død 1619) var en britisk miniatyrmaler og gullsmed. Hilliard var sønn til en gullsmed fra Exeter og var innehaver av en fullmakt fra dronning Elisabeth til å virke som gullsmed. Hans mest berømte kunstverk er likevel miniatyrportrett av høy kvalitet som også er verdifulle historiske dokumenter. Hilliard besøkte Frankrike 1557-1558 og ble da påvirket av den franske hoffkunsten. Et av Hilliards mest kjente verk er "Ung mann blant roser", som i sitt billedspråk står nært symbolismen i vennen Sir Philip Sidneys kjærlighetsfortelling. Hilliard blir ansett å være forfatter av en avhandling om miniatyrmaleri med tittelen "The Art of Limning". Den er å finne i Bodleian Library i Oxford. Dødsfall i 1619 Jerusalems flagg. Jerusalems flagg er basert på Israels flagg. Det har to horisontale blå striper som minner om tallit, jødiske bønnesjal. Motivet i midten er Jerusalems våpenskjold, som består av et skjold med Judas løve på en stilisert bakgrunn og representerer Vestmuren, flankert på hver side med olivengrener. Ordet ("Yerushalayim", hebraisk for «Jerusalem») står over skjoldet. En vertikal variant er noen ganger brukt ved høytidelige tilstelninger. Flagget ble tatt i bruk i 1949 etter en konkurranse holdt av Jerusalems bystyre, som ble opprettet av Israel (i den vestlige delen av byen). Det ble hele Jerusalems flagg etter Seksdagerskrigen i 1967. Om Gudsstaten. Om Gudsstaten (latin "De Civitate Dei", også nevnt som "De Civitate Dei contra Paganos", "Gudsstaten mot hedningene") er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer. Augustin skrev avhandlingen for å forklare kristendommens forhold til andre religioner og filosofier, og til de romerske autoriteter som den etterhvert ble økende sammenflettet med. Den ble skrevet kort etter at Roma var blitt angrepet og herjet av vestgotere i år 410. Denne hendelsen etterlot romerne i sjokktilstand og mange ytret at hendelsen var en straff for å ha forlatt romernes tradisjonelle guder. Det var i denne atmosfæren at Augustin søkte å skape tillit til kristendommen, og skrev at det var Guds rike som til slutt ville triumfere — symbolsk. Gudsstaten var uforgjengelig i motsetning til den menneskelige stat som var forgjengelig. Augustins øyne var fiksert på himmelen, et tema som ble gjentatt av mange senantikke kristne kunstformer. Boken presenterer den menneskelige historie som en konflikt mellom det som Augustin kaller for menneskenes stat og Guds stat, en konflikt som er bestemt i å ende i en seier for sistnevnte. Gudsstaten er merket for mennesker som gir avkall på jordiske gleder og dedikerer seg til å fremme kristne verdier. Menneskenes stat, på den annen siden, består av mennesker som har blitt avledet fra Gudsstaten. De to statene er ikke ment å representere faktiske steder eller organisasjoner, skjønt Augustin tenkte opplagt den kristne kirke var hjertet i Gudsstaten. Til tross for kristendommens betegnelse som offisiell religion for Romerriket erklærte Augustin at bokens budskap var åndelig heller enn politisk. Kristendommen, argumenterte han, burde være opptatt av det mystiske, himmelske byen Jerusalem (Det nye Jerusalem) enn til jordisk politikk. I hvilken grad boken var ment å skulle oppfattes symbolsk er åpent spørsmål. Augustin var selv tilhenger av å bruke makt og tvangskonvertering av hedninger og ikkekristne, slik det kommer til syne i hans 93. brev til biskop Vincentius som ble skrevet i år 408. Spesielt i middelalderen ble boken tatt til inntekt for at kirken skulle ha total makt, inkludert verdslig, og med paven som overmakt. Augustin ga argumenter for at kun en kristen stat kunne være en god stat. Sammen med skriftene til den senere Thomas Aquinas, fikk "Om Gudsstaten" sterk innflytelse på den teologiske tenkningen for forholdet stat og kirke gjennom hele middelalderen. "Om Gudsstaten" finnes i norsk oversettelse fra 2002. Baghran (distrikt). Baghran ligger helt i nord i Helmand-provinsen. Baghran er det nordligste distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Baghran hadde en befolkning på anslåtte 82 018 i 2002, hvorav 90 % er pashtunere og 10 % hazara. Administrasjonssenteret ligger i den lille byen Baghran. Det er omtrent 450 små byer i distriktet. Baghran ble rammet av en rekke militære sammenstøt under den russiske okkupasjonen. Rais-al-Baghrani, en tidligere Taliban-leder, aksepterte nylig å samarbeide med den afghanske regjeringen og Koalisjonsstyrkene under programmet Takm-e-sol (Forsoning og tilgivelse). Produktet det produseres mest av i Baghran er opium, deretter følger hvete. Kryosfæren. Kryosfæren (gresk: "kryo", «kald») er den delen av jordoverflata der vann finnes i fast form, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann. Baghran. Baghran er distriktshovedstad i Baghran-distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Byen ligger om lag 1 564 meter over havet, og har en befolkning på anslagsvis 26 724 innbyggere inkludert nærliggende områder. Novomoskovsk (Russland). Novomoskovsk (russisk: Новомоско́вск)er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Dons øvre kilder, rundt 40 km øst for Tula. Innbyggertall: 134 081 (folketelling 2002). Byen het "Bobriki" (russisk: Бо́брики) før 1934, og "Stalinogorsk" (russisk: Сталиного́рск) mellom 1934 og 1961, Byen har sin opprinnelse på 1700-tallet, som Bobrinskij-grevenes hjemsted, og det var de som industrialiserte byen mot slutten av 1800-tallet. I Sovjet-perioden fortsatte byen å utvikle seg som et kullgruvesenter. Plavsk. Plavsk (russisk: Плавск) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger på Det sentralrussiske platå, på begge sider av elva Plava, rundt 60 km sør for Tula. Innbyggertall: 16 750 (folketelling 2002). Bosetningen Plavsk ble første nevnt i 1540, da under navnet "Sergijevskoje", og var på 1800-tallet, etter tilknytningen til jernbanenettet, en landsby preget av handel. Plavsk fikk bystatus i 1949. Plavsk var blant de russiske områdene som ble hardest rammet av Tsjernobylulykken i april 1986. Dishu (distrikt). Dishu ligger helt sørvest i Helmand-provinsen. Dishu er et distrikt sør i Helmand-provinsen i Afghanistan. Distriktet har en anslått befolkning på 20 600 innbyggere (2002). Den etniske sammensetningen er 80 % pashtunere og 20 % balucher. Distriktshovedstaden er den lille byen Dishu. De fleste bosetningene i distriktet ligger langs Helmand-elva. Sjtsjokino. Sjtsjokino (russisk: Щёкино) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger rundt 25 km sør for Tula. Innbyggertall: 61 588 (folketelling 2002), 69 251 (folketelling 1989), 72 000 (1977). Sjtsjokino ble grunnlagt i 1870 i forbindelse med utbyggingen av forekomster av brunkull. Den fikk bystatus i 1938. Dishu. Dishu (også Deshu, Deh Šu) er distriktshovedstad i Dishu-distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Som de fleste andre bosetninger i distriktet ligger den nær Helmand-elva. Byen ligger om lag 598 meter oved havet. Befolkningen var på 9 482 innbyggere i 2007. Mahaneh Yehuda. Mahaneh Yehuda eller Mahaneh Yehuda-markedet (hebraisk שוק מחנה יהודה, "Shuk Makhaneh Yehuda") er en utendørs markedsplass i det sentrale Jerusalem, mellom Jaffa-veien og Agrippas gate. Bortsett fra friske frukt og grønnsaker, kan man kjøpe bakevarer, fisk, kjøtt, ferdigmat, krydder, klær og sko, husvarer, tekstiler og ting tilhørende jødedommen. På torsdager og fredager er markedsplassen livlig, fullt av mennesker som forbereder sabbat. Sokolniki. Sokolniki (russisk: Соко́льники) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger 60 km øst for Tula. Innbyggertall: 11 142 (folketelling 2002), 12 219 (folketelling 1989). Landsbyen Sokolniki har eksistert i alle fall siden 1800-tallet. Den fikk bystatus i 1958. Polakker i Norge. Noen polakker i Norge arbeider i bygg og anlegg(illustrasjonsfoto) a> er en polsk-norsk artist og Siberak a> er en nordmann med polsk far Polakker i Norge'", det vil si innvandrere i Norge fra Polen, er den største av innvandrergruppene i Norge, og den raskest økende. I 2006 var polakkene den sjette største innvandrergruppen, og den økte til å bli den største i løpet av 2007. Per 1. januar 2012 er det 72 103 polske innvandrere med etterkommere i Norge. Utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland i Sentral-Europa og Baltikum den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene. Arbeidsinnvandrere. Størstedelen av de regulære innvandrerne fra Polen er unge menn, som regel håndverkere. Det er også økende familieinnvandring fra Polen. I en undersøkelse i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier syv av ti arbeidsinnvandrere fra Polen og Baltikum at de ønsker å bosette seg i Norge. Hele seks av ti ønsker å ta med familien hit. Den raskt voksende innvandringen fra lavkostnadsland i Sentral-Europa og Baltikum har reist en diskusjon om lønnsdumping i Norge, og flere eksempler på kritikkverdige lønns- og boforhold for polske arbeidere i Norge har blitt avdekket. Polen er et EØS-land, og EØS-borgere kan utøve sin rett til fri bevegelse etter EØS-regelverket, det vil si at slike borgere kan komme til Norge og oppholde seg der og lete etter arbeid, uten at deres antall kan fanges opp fullstendig statistisk. Historie. Polsk innvandring har pågått i mange årtier. I lang tid var innvandringen svak. Fra slutten av 1800-tallet var det et lite innslag av jøder i den beskjedne tilstrømningen fra det polske kulturområde (den moderne statsdannelsen Polen er fra 1918, før dette var det polske hjemland fordelt mellom Russland, Tyskland og Østerrike-Ungarn). Blant jødenes beveggrunner for å komme til Norge var å bryte ut fra samfunn som diskriminerte og til tider forfulgte jøder, særlig i de østligere deler av det polske kulturområde. Den første betydelige gruppe polske «innvandrere» var polske krigsfanger og tvangsrekrutterte arbeidere som under annen verdenskrig var bragt til landet som okkupasjonsmaktens arbeidskraft. Etter freden ønsket de ikke å vende hjem til Polen, til dels på grunn av skepsis til det kommunistiske regimet som Sovjetunionen etablerte i deres hjemland. Disse utgjorde en gruppe på ca 1200 personer, som hadde oppholdt seg i samleleirer i Mysen og Ystehede leir (Halden), begge i Østfold. Ved folketellingen i 1946 var det 1 280 polske statsborgere i Norge, 75% bodde i Østfold og 90% var menn. Et mindre antall polakker hvis bosteder hadde vært i polskspråklige eller blandede områder øst i Tyskland og som var havnet i Norge som soldater i tysk uniform, klarte også å unngå repatriering. De polakker som kom på denne måte under annen verdenskrig, eller var ankommet i årtiene tidligere, og deres barn og barnebarn, oppfattes nå (2008) av den flere generasjoner tilbake «rotnorske» befolkning som «helt vanlige nordmenn», selv om deres etternavn ofte minner om den polske herkomst. Siden kom det gjennom en rekke større eller mindre flyktning- eller avhopperbølger polakker i forbindelse med nasjonale kriser i hjemlandet som i mange år var del av det Sovjetdominerte Øst-Europa. Særlig tiltakene i Polen mot fagforeningen "Solidarnosc" utløste tilstrømninger av flyktninger, ofte med mellomstasjon i flyktningleirer i Østerrike. Det var også noen polakker som ble værende etter at de hadde fått anledning til å komme til Norge som studenter ved norske høyere læreinstitusjoner, og polakker som innvandret etter opphold i andre land. Den polske diaspora i Vesten har lange vært betydelig, om endel av disse innvandrerne hadde allerede et vestlig statsborgerskap, selv om de identifiserte seg selv som polske. Etter den kalde krigen fulgte en mer vanlig innvandring enten av fagkrefter (som f.eks. sykepleiere) eller ved familiegjenforening (polakker i Norge henter sin familie eller gifter seg med landsmenn, norske medisinerstudenter og andre i Polen gifter seg polsk, osv.). Denne i seg selv sterke tilstrømningen har fortsatt også under den senere mer dominerende innvandring av folk til byggebransjen. I mange år før 2004 var det mange polske gjeste- og sesongarbeidere i Norge, blant annet som jordbærplukkere. Dette har skyldtes at forskjellene i lønnsnivået mellom Polen og Norge var dramatisk stort; polakker i høykvalifiserte og etter hjemlandets mål godt betalte stillinger kunne i løpet av noen flittige sommeruker i det norske landsbruket fordoble sin årsinntekt. Lønnsforskjellene er fremdeles store, men ikke lenger så enorme som i 1990-årene. De aller fleste av polakkene er katolikker, og mange har vært og er svært opptatt av å pleie sitt religiøse liv. På den tiden da jordbærplukkerne var de dominerende, dro polske katolske prester tilhørende den katolske kirke i Norge land og strand rundt og holdt såkalte «jordbærmesser». Etterhvert som tilstrømningen ikke er så sterkt sesongbetont, og svært store antall oppholder seg i Norge til enhver årstid, og stadig flere bosetter seg her, har kirken blitt stilt for en økende søkning året rundt som har ført til store omstillingskrav. Antallet gudstjenester på polsk som forrettes, er blitt mangedoblet, og det øvrige som følger med - religionsundervisning, hjelp til mennesker med problemer bl.a. i arbeidsforhold, vanlig sjelesorg på polsk - medfører store utfordringer. Til tross for et betydelig sterkere fokus i de senere år på den utnyttelse som polakker i en del tilfelle kan bli utsatt for, er det mange ganger kirken som oppsøkes ettersom det er den mange polakker tradisjonelt har størst tillit til, men kirken får lite håndfast støtte til å kunne håndtere sakene. Det har vært rapportert om mislighold i mange år. Løfter som ikke blir innfridd: Polske arbeidere har fått muntlig eller skriftlig forespeilet en lønn, kontraktsperiode og arbeidstid. Når de dukket opp på arbeidsplassen, ble avtaleverket lagt til side. Det har vært flere slike saker innen bygg- og anleggsbransjen. Dårlige boforhold: Arbeidsgiver ordnet ofte bolig til arbeidstakerne. Leie var ofte overpriset, og boforholdene var dårlige. Spesielt gjaldt dette sesongarbeidere innen landbruket. Sovetsk (Tula oblast). Sovetsk (russisk: Сове́тск) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Upa (i Okas nedbørfelt), rundt 40 km sør for Tula. Innbyggertall: 8 770 (folketelling 2002), 10 077 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1950 som den bymessige bosetningen "Sovetskij" (russisk: Сове́тский). Den fikk innvilget bystatus i 1954. Shahbaz Tariq. Shahbaz Tariq (født 24. desember 1948 i Pakistan) er en norsk Ap-politiker. Han var vararepresentant til Stortinget fra Oslo i fire perioder: 1989–1993, 1993–1997, 1997–2001 og 2001–2005. Fra 2000 til 2001 møtte han fast mens Bjørn Tore Godal var statsråd i regjeringen Stoltenberg 1. Tariq var også medlem av Oslo bystyre i tre perioder fra 1991 til 2003. Suvorov. Suvorov (russisk: Суво́ров) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km vest for Tula. Innbyggertall: 21 213 (folketelling 2002), 21 885 (folketelling 1989). Landsbyen "Suvorova" (russisk: Суво́рова) har vært kjent siden 1400-tallet. Den fikk bystatus i 1954. Tsjekalin. Tsjekalin (russisk: Чека́лин), tidligere kjent som "Likhvin" (russisk: Лихвин) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved venstre bredd av elva Oka, 90 km vest for Tula. Innbyggertall: 1 151 (folketelling 2002), 1 319 (folketelling 1989). Tsjekalin er den nest minste byen i Russland, men den vil sannsynligvis snart bli den minste, ettersom den minste byen, Magas, forventes å vokse som ny hovedstad i Republikken Ingusjetia. I 1944 ble Likhvins navn endret til Tsjekalin for å æres den sovjetiske partisanen Aleksander Tsjekalin. Uzlovaja. Uzlovaja (russisk: Узлова́я) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger 50 km sørøst for Tula. Innbyggertall: 59 763 (folketelling 2002), 64 889 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1873 som en bosetning ved jernbanestasjonen "Khrusjtsjovskaja" (russisk: Хрущёвская). Navnet ble endret til Uzlovaja i 1877, og bystatus ble innvilget i 1938. Venjov. Venjov (russisk: Венёв) er en by i Tula oblast i Russland. Den ligger ved elva Venjovka (ei sideelv til Osiotr), rundt 50 km øst for Tula. Innbyggertall: 16 167 (folketelling 2002), 13 243 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på 1100-tallet rundt sju kilometer fra dagens by. Den fikk innvilget bystatus i 1777. Første aliyah. Første aliyah var den første moderne store bølgen av sionistisk aliyah. Jødene som også migrerte til Palestina i denne bølgen kom for det meste fra det østlige Europa og Yemen. Bølgen startet i 1881/1882 og varte frem til 1903. Det er anslått at mellom 25 000og 35 000 jøder immigrerte til det osmanske Palestina i løpet av den første aliyah. Innlandsis. Innlandsis er en isbre som dekker et kontinent. En vanlig definisjon av innlandsis er isbreer som dekker et areal på mer enn 50,000 km². Det er i dag to iskapper i denne størrelsesorden på jorda – Antarktis og Grønlandsisen. Under siste istid var det ytterligere to; Weichsel-isen som dekte mye av Nord-Europa og nordlige Sibir, og Patagonia-isen som dekte den sørlige delen av Sør-Amerika. Grønlandsisen var da en del av den store Laurentide-isen, som dekte Canada og de nordligste delene av USA. En innlandsis har stor mektighet omkring isskillet inne på breen, og sprer seg utover med tyngdekraften. Masse flyter fra isskillet mot kantene, der den smelter til overflatevann eller kalver av som isfjell i havet eller innsjøer. Innlandsisen flyter utover ved at den deformeres eller ved at den sklir på underlaget, som er smurt av smeltevann. Temperaturen i bunnen av breen er relativt høy på grunn av varme som er tilført fra jordas indre (geotermisk varme). Hastigheten på isen mot underlaget avhenger av om det finnes sedimenter som lett deformeres, av ruheten på underlaget, så vel som av tilførsel og fordeling av vann. Isstrømmene er ofte kanaler av raske strømmer inne i et isdekke som for øvrig beveger seg mye saktere. Is som flyter ut mot kysten henger ofte fast som en del av innlandsisen og danner en isbrem. En isbrem flyter utover på grunn av sin egen tyngde, og blir tilført masse i form av snø og innstrømmende breer. En isbrem mister masse ved kalving av isfjell fra isfronten og smelting på undersiden. Respons på klimaendringer. Som ved isbreer generelt minker innlandsisen som en følge av varmere klima, og øker som en respons på avkjøling. Volumet av innlandsis på Grønland tilsvarer 7 meter økt havnivå, og isen i Antarktis svarer til omtrent 57 meter stigning i havnivået. Paleodata indikerer at store deler av en, eller begge, innlandsisene sannsynligvis har smeltet i fortida. Imidlertid viser iskjerneprøver at ingen av innlandsisene har vært helt borte i løpet av den siste en million år. Innlandsisen kan reagere på endringer i miljøet på svært lang tidsskala, og av dette følger at fremtidige endringer vil kunne skje fra den pågående globale oppvarminga. Det kan ta mer enn 10 000 år for en oppvarming på overflata å nå ned til bunnen av isen og endre temperaturen der. Hastigheten til isen over store områder forandres også sakte som en respons på endringer i formen og i overflatetemperaturen. Store endringer i hastigheten kan imidlertid skje raskt i is-strømmer og breer som strømmer ut av innlandsisen ved økt tilførsel av smeltevann under isen, eller ved endringer i isbremmen disse ender opp i. Andre aliyah. Andre aliyah var muligens den viktigste og mest innflytelsesrike aliyahen. Den varte fra 1904 til 1914, og i løpet av denne tiden immigrerte 40 000 jøder til det osmanske Palestina, for det meste fra Russland og Polen, samt noen fra Yemen. Hovedårsaken til aliyahen var økende antisemittisme i Russland og pogromer i "Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland", spesielt Kishinev-pogromen og pogromene som fulgte den russiske 1905-revolusjonen. Selv om aliyahen bidro til jødiske bosetninger i Palestina på mange måter, ser mange på det som en fiasko, ettersom nesten halvparten av immigrantene forlot Palestina på tiden da første verdenskrig startet. Bosetning. Immigranter fra den andre aliyah var for det meste idealister, inspirert av de revolusjonære ideene som dukket opp i Det russiske imperiet, som forsøkte å opprette et felles landbrukssystem i Palestina. Slik formet de kibbutzbevegelsen. Den første kibbutzen, Degania, ble grunnlagt i 1909. De blant immigrantene som foretrakk å bo i byer, grunnla Ahuzat Bayit nær Jaffa, som senere ble gitt navnet Tel Aviv. Kultur. Fornyelsen av det hebraiske språket samt etableringen av det som standardspråk for jøder i Palestina, er i stor grad kreditert til andre aliyah. Eliezer Ben-Yehuda bidro til den første moderne hebraiske ordboka ble skrevet. Selv om han var immigrant fra første aliyah, førte arbeidet hans til mer under den andre. Under andre aliyah ble også den første hebraiske videregående skolen i Palestina opprettet, Herzliya Hebrew High School, Tel Aviv. Forsvar. Den andre Aliyah opprettet sikkerhetsorganisasjonen HaShomer, som var den første store jødiske selv-forsvarsorganisasjonen siden Bar Kokhba-opprøret, og ble foregående for fremtidlige jødiske forsvarsorganisasjoner, slik som Haganah. Pinkerton. "Pinkerton" er det andre albumet til det amerikanske alternativ rock-bandet Weezer og ble utgitt 24. september 1996. Albumet er det første med Brian Bell som bandets gitarist etter at Jason Cropper forlot bandet. Låtene «El Scorcho», «The Good Life» og «Pink Triangle» ble gitt ut som singler fra albumet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Rivers Cuomo. Månefase. Månefasen avhenger av månens posisjon i sin bane rundt jorda, og jordas posisjon i sin bane rundt sola. Dette diagrammet ser ned på jorda fra nord. Jordas rotasjon og månens omløpsretning er begge mot klokka her. Sollys kommer inn fra høyre, som markert med de gule pilene. Fra dette diagrammet kan vi se, for eksempel, at fullmånen alltid vil stå opp ved solnedgang. Månefase viser til forskjellen i utseendet på den synlige delen av månen sett fra jorda. En halvdel av månen er alltid opplyst av sola (bortsett fra når jorda skygger; da er det måneformørkelse), men fordi månen går i bane rundt jorda, ser vi månen fra forskjellige vinkler etter som tiden går. Det gjør at en fra jorda ofte bare ser en del av den opplyste sida. Månefasene kommer ikke av at jorda kaster skygge på månen. Månefasen der en ser hele den opplyste delen av måneskiva blir kalt for fullmåne, mens den fasen der en nesten ikke ser den opplyste delen blir kalt nymåne. Når det er fullmåne, ligger sola på den ene siden av jorda, mens månen ligger på motsatt. Da ligger månen badet i sollys. Når det er nymåne er det motsatt, og skyggen faller på månen slik at vi ikke ser hele. Månen er i "ny" når den synlige delen vokser fram mot fullmåne, og i "ne" når den minker mot nymåne. Månefasesyklusen tar om lag en måned (29 døgn 12 timer 44 minutter og 2,9 sekunder) og kalles gjerne et måneverv, som er bakgrunnen for måned som tidsenhet. Grensen mellom den opplyste og den mørke delen kalles terminatoren. Månefaser og formørkelser. Man ville kanskje anta at en gang hver måned, når månen passerer mellom jorda og sola ved nymåne, vil månens skygge falle på jorda og skape en solformørkelse. På samme måte kunne man anta at jordas skygge ved fullmåne faller på månen og skaper en måneformørkelse. Vi observerer ikke en solformørkelse og en måneformørkelse hver måned fordi månens baneplan rundt jorda er skråstilt med omtrent 5 grader i forhold til jordas baneplan. Derfor ligger månen ved fullmåne og nymåne vanligvis nord eller sør for den rette linja mellom jorda og sola. Selv om en formørkelse bare kan inntreffe når månen er enten ny eller full, må den også være posisjonert meget nært et av skjæringspunktene (knutene) mellom månens baneplan og jordens baneplan. Dette skjer omtrent to ganger per år, så det er mellom 4 og 7 formørkelser i et kalenderår. De fleste er uten stor betydning; større formørkelser av månen eller sola er forholdsvis sjeldne. Månefasene, slik de ser ut på den nordlige halvkule Potter Stewart. Potter Stewart (født 23. januar 1915 i Jackson i Michigan i USA, død 7. desember 1985 i Hanover i New Hampshire) var fra 1958 til juli 1981 dommer ved amerikansk høyesterett. Harry Blackmun. Harry Andrew Blackmun (født 12. november 1908 i Nashville i Illinois i USA, død 4. mars 1999 i Arlington i Virginia) var dommer ved amerikansk høyesterett. I sin tid som høyesterettsdommer fra 1970 til 1994 var han til å begynne med ansett som heller konservativ i sine domsavgjørelser, men ble deretter oppfattet som mer liberal. Han ble utnevnt til embedet av president Richard Nixon den 4. april 1970 etter at to andre nominerte kandidater, Clement Haynsworth og G. Harrold Carswell, ikke nådde frem. Han var forfatter av flertallsvotumet i saken Roe v. Wade. Thurgood Marshall. Thurgood Marshall (født 2. juli 1908 i Baltimore i Maryland i USA, død 24. januar 1993 samme sted) var den første afroamerikaniske dommer ved den amerikanske høyesterett. Han satt i dette embedet fra 1967 til 1991, da han trakk seg på grunn av sykdom. Han var utdannet ved Howard University i Washington, D.C. (eksamen 1933), hadde privatpraksis i Baltimore, og ble jurist for borgerrettighetsbevegelsen NAACP allerede året etter. I dette medfør fulgte han blant annet borgerrettssaken Brown mot skolestyret i årene fra 1951 til domsslutningen i 1954, hvor svarte fikk lovfestet rett til integrert undervisning med hvite i amerikanske skoler. Han vant en rekke dommerrettighetssaker for domstolene, ble dommer ved en appelldomstol i 1961, og ble United States Solicitor General i 1965. To år etter ble han høyesterettsdommer. Han var blant annet del av flertallet på 5 som vedtok flertallsslutningen i Roe mot Wade og dermed legaliserte abort i USA. Antonin Scalia. Antonin Scalia (født 11. mars 1936 i Trenton i New Jersey i USA) er en amerikansk høyesterettsdommer. Han ble utnevnt til embedet i 1986, og ble den første italiensk-amerikaner i amerikansk høyesteretts historie. Scalia regnes som en av de førende blant domstolens konservative dommere. Hans juridiske filosofi er, i likhet med Clarence Thomas basert på «originalisme», som betyr at lover generelt, og grunnloven spesielt, bør tolkes slik de var ment å bli tolket da de først ble vedtatt. Dermed avviser han ideen om en «levende grunnlov», som sier at forandringer i samfunnets verdier gjør at tolkningen av grunnloven også bør endres. Scalia har vært en sterk kritiker av Roe v. Wade avgjørelsen der høyesterett fant at retten til abort var grunnlovsbeskyttet; argumentasjonen er at siden grunnloven ikke nevner abort bør lovligheten være opp til den lovgivende myndighet og ikke den juridiske. I blant har originalismen ført til at Scalia har kommet med avgjørelser som oppfattes som liberale, for eksempel vedgikk han at retten til å demonstrativt brenne det amerikanske flagg var grunnlovsbeskyttet som en del av ytringsfriheten. Eksterne lenker. Scalia, Antonin Stephen Breyer. Stephen Breyer (født 15. august 1938 i San Francisco i California i USA) er en amerikansk jurist som siden 1994 har vært dommer ved amerikansk høyesterett. Han anses som tilhørende dommerkollegiets liberale del. Chongwenmenkirken i Beijing. Chongwenmenkirken (kinesisk: 北京基督教會崇文門堂 = "Beijing jidu jiaohui Chongwenmen tang", "Chongwenmen Christian Church") eller (崇文門教堂 "Chongwenmen jiaotang", "Chongwenmen Church") eller Asburykirken (亚斯立堂, "Yasili tang", "Asbury Church / Yasili Church") er en protestantisk kirke opprinnelig for metodistene i Beijing i Folkerepublikken Kina. Den ligger i gaten Hougou Hutong (2D) i bydistriktet Dongcheng. Det opprinnelige byggverket ble bygd i 1870 under Qing-dynastiet. Kirken ble den brent under bokseropprøret i 1900, men stod gjenreist igjen i 1903. I 1982 ble kirken gjenåpnet etter å ha vært stengt i en lengre periode under kulturrevolusjonen. Den en den største protestantiske kirken i Beijing og er hjem til Folkerepublikken Kinas største protestantiske menighet. Kirken ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fuad II av Egypt. Fuad II (født 16. januar 1952 i Kairo; arabisk: الملك أحمد فؤاد الثاني "Ahmed Fuad") var konge av Egypt fra 26. juli 1952 til 18. juni 1953. Hans far, Faruk I av Egypt, ble avsatt under et militærkupp ledet av Muhammad Naguib og Gamal Abdel Nasser den 23. juli 1952, og måtte abdisere til fordel for sin seks måneder gamle sønn og selv dra i eksil i Italia. Et år senere, 18. juni 1953 ble Egypt proklamert som republikk, og Fuad ble sendt til sin familie i eksil. Han vokste opp i Frankrike, men besøker (pr. 2010) Egypt som privatperson fra tid til annen. Hans far, kong Faruk, er gravlagt i Kairo. I 1976 ble Ahmed Fouad gift med Dominique-France Loeb Picard. Paret fikk tre barn og ble skilt i 1997. Dongcheng. Dongcheng (kinesisk: 东城区, pinyin: "Dōngchéng Qū", som betyr «østlig bydel») er et bydistrikt i Folkerepublikken Kinas hovedstad Beijing. Det har et areal på 31,2 km² og om lag 968 000 innbyggere (2004), innenfor de nye 2010-grensene. Distriktet består av 17 subdistrikter. Det tidligere bydistriktet Chongwen ble lagt inn under Dongcheng i juli 2010. Dongcheng ligger øst i den historiske gamle bykjerne og har noen av byens viktigste gater og severdigheter. Wangfujing og Dongdan er kjente innkjøpsgater i bydelen. Andre viktige steder er Den forbudte by, Den himmelske freds plass, det kinesiske nasjonalmuseum, Zhongshanparken og Ditanparken. Det store, statseide hotellet Beijing Hotel ligger i bydelen. Xuanwu (Beijing). Xuanwu (kinesisk: 宣武区, pinyin: "Xuānwǔ Qū") er et tidligere bydistrikt i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger sørvest for byens sentrum (Tiananmen). I juli 2010 opphørte distriktet i det det ble slått sammen med sin nabo i nord, distriktet Xicheng, som også er det nåværende navnet for det hele. Xuanwu hadde 550 000 innbyggere i 2004 og var 16,5 km² stort. Det var dermed, etter Chongwen (også dette distriktet bortfalt samtidig), det nest minste bydistriktet i den historiske bykjerne. Distriktet var oppkalt etter en gammel byport gjennom Beijings bymur, Xuanwumen. Miyun. Skianlegg ved landsbyen Nanshan i fylket Miyun, 2008 Miyun (forenklet kinesisk: 密云县; tradisjonell kinesisk: 密雲縣; pinyin: "Mìyún Xiàn") er et fylke i regjeringsområdet til den kinesiske hovedstaden Beijing. Det har et areal på 2 226,5 km² og befolkningen var på innbyggere i 1999. Den kinesiske mur i Miyun. Den kinesiske mur (Ming-muren) har flere vel bevarte seksjoner i fylkets ytterkanter, blant annet den en gang så viktige grensefestningen Gubeikou, som behersket hovedadkomsten mellom Beijing og den nordenfor leggende byen Chengde. Særlig avsnittet Simatai er blitt et yndet utfartsmål ved muren. Simatai-partiet av den kinesiske mur er 5,4 km lang og har 35 tårn. UNESCO har gjort Simatai-delen av muren til del av Verdensarven. Økonomi og samferdsel. I dette fylket ligger Miyun vannkraftverk, som er et mellomstort pumpekraftverk med to vannmagasin og reversible turbiner. Det demmer opp et større reservoar – Miyunreservoaret. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Fangshan (Beijing). Møbler fra Liao-dynastiet, utgravd i Fangshan-distriktet Fangshan (kinesisk: 房山区; pinyin: "Fángshān Qū") er et bydistrikt sørøst i byprovinsen Beijing i Folkerepublikken Kina. Fangshan har et areal på 2 019 kvadratkilometer og 754 000 innbyggere (2005, kun innbyggere med primærbostedstillatelse). Deler av distriktet ligger i Taihangfjellenes østhellinger. Det var i distriktet Fangshan at restene etter Pekingmannen ble funnet i Zhoukoudian. Det viktige buddhistiske Yunjutempelet ligger også i distriktet. Administrative enheter. Gongchen (拱辰街道); Xilu (西潞街道); Yancun (阎村镇); Doudian (窦店镇); Shilou (石楼镇); Changyang (长阳镇); Hebei (河北镇); Changgou (长沟镇); Dashiwo (大石窝镇); Zhangfang (张坊镇); Shidu (十渡镇); Qinglonghu (青龙湖镇); Hancunhe (韩村河镇); Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett vbed Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Babels tårn (Scott). "Babels tårn" (i opprinnelig rettskrivning "Babels taarn") er en komedie i tre akter av Gabriel Scott, utgitt på Aschehoug forlag i 1910. Den ble satt opp på Nationaltheatret kort etter. Komediens handling er knyttet til den norske språkstriden. Handlingen finner sted i en liten by på Østlandet i Norge, der landsmålsfolket griper makten og begynner å myrde alle som motsetter seg å gå over til landsmål. Skuespillet ender med at landsmålstilhengerne dreper hverandre i kampen om hva de skal kalle landet sitt: Noregr, Thule, Ultima, Ny-Norig eller Nyrig. skrev Aftenpostens referent Nils Kjær. Joseph Martial Mouly. Joseph-Martial Mouly (kinesisk: 孟振生, pinyin: "Meng Zhensheng", født 2. august 1807 i Figeac ved Lot i bispedømmet Cahors i Frankrike, død 4. desember 1868 i Beijing i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær og biskop i Beijing. Han ble medlem av lasaristenes kongregasjon i Paris den 18. oktober 1825 og ble presteviet 2. april 1831 i Amiens. Han ankom Macao den 14. juni 1834. Han kom til Xiwanzi den 12. juli 1835 for å overta som superior for den franske misjon i Beijing og Mongolia, en stilling som inntil da var fylt av den kinesiske presten Matthaeus Xue C.M. Mouly ble utnevnt til apostolisk vikar for Mongolia den 23. august 1840 og ble bispeviet av biskop Salvetti i Honggouzi 紅溝子 i Shanxi den 25. juli 1842. Etter å ha blitt utnevnt til administrator av bispedømmet Beijing den 28. april 1846, overførte han sin residens til Anjiazhuang i prefekturet Baoding. Han nektet i 1848 å ta imot utnevnelse til det apostoliske vikariat Kukunor og Tianshan. I 1855 overlot han seg selv til kinesiske myndigheter for å få slutt på en kristenforfølgelse, og ble ført til Shanghai. Etter at bispedømmet Beijing ble avviklet og erstattet med tre apostoliske vikariater i 1856, ble han ansvarlig for vikariatet Beijing og Nord-Zhili, og midlertidig også for Sørvest-Zhili (1856–1858). Mouly kunne overta de katolske Beijingkirkene etter krigen i 1860, og flyttet sin residens til Beitangkirken i Beijing, som ble hans katedral. Han ble gravlagt på gravfeltet Zhengfusi 正福寺. Johannes Seland. Johannes Seland (14. september 1912–31. desember 1999) var en norsk redaktør og politiker for Venstre. Johannes Seland ble født i Nes i Flekkefjord i 1912. Hans far Ingvald Seland var redaktør av Avisen Agder i Flekkefjord i over femti år. Johannes Seland fikk allerede som ung opplæring som typograf og journalist i Avisen Agder og i 1934 ble han 22 år gammel redaktør for den nystartede avisen Vest-Agder i Farsund. Under den tyske okkupasjon var Seland involvert i den lokale etterretningsgruppa Cheese som sto under kommando av den britiske Special Operations Executive. I 1942 måtte han flykte til Storbritannia hvor han ble informasjonssekretær for regjeringen i London og samtidig virket som journalist. Ved tilbakekomsten til Norge ble han redaktør i avisen Fædrelandsvennen. Han var suppleant til Stortinget fra Vest-Agder i perioden 1954–1957. Han var ordfører i Kristiansand ved flere anledninger. Deutsches Symphonie-Orchester Berlin. Deutsches Symphonie-Orchester Berlin (DSO) er av Berlins største symfoniorkestre. Det ble grunnlagt i 1946 under navnet "RIAS-Symphonie-Orchester", som symfoniorkester for RIAS, amerikansk radio i Berlin. I 1956 skiftet orkesteret navn til "Radio-Symphonie-Orchester Berlin", etter ønske fra Sender Freies Berlin, som hadde inngått en produksjonsavtale med orkesteret. I 1993 skiftet orkesteret til dagens navn, for å unngå forveksling med Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin. Osram. Osram er både et varemerke for lyspærer, lysrør og andre belysningsprodukter og et firmanavn for en tysk produsent av slike varer og for flere underselskaper av den tyske produsenten. Osram er ved siden av Philips verdens største lyspæremerke. Betegnelsen "osram" ble registrert som varemerke allerede i 1902 og er et teleskopord satt sammen av deler av navnene osmium og wolfram, grunnstoffer som brukes til glødetråd i glødelamper. Osram GmbH. Osram GmbH ble dannet i 1919 da industriselskapene AEG, Siemens & Halske og Deutsche Gasglühlicht slo sammen sin produksjon av glødelamper. Selskapet har siden 1978 vært et datterselskap som er heleid av i Siemens AG. Osram GmbH har hovedkontor i München og omkring 40 000 ansatte fordelt på fabrikker i tilsammen 19 land. Selskapet omsatte for 38 milliarder kroner i 2007. Den tyske selskapsbetegnelsen GmbH betyr "Gesellschaft mit beschränkter Haftung", det vil si «selskap med begrensede heftelser». Osram AS i Norge. Den norske lyspærefabrikken Osram AS startet virksomheten på Brakerøya i Drammen i 1916 under navnet AS Norsk Elektrisk Lampefabrikk (NEL). Osram-fabrikken var i mange år en hjørnesteinsbedrift i Drammen, og i 1972 var det 235 ansatte der, det største antallet gjennom tidene. Den årlige produksjonen ved anlegget i Drammen var på det meste 35,6 millioner lyspærer. Osram AS har siden 1991 vært et underselskap av det tyske Osram GmbH. Det ble lagd lyspærer i Drammen fram til 31. mai 2006. Etter det ble maskinene sendt til fabrikken i Slovakia og Osram i Norge fortsatte bare med pakking av varer til det nordiske markedet. Anlegget i Drammen ble lagt ned i 2008, men salg og administrasjon fortsetter ved aksjeselskapets hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) er en politisk nøytral interesseorganisasjon som jobber for å ivareta interessene til rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere. RIO har ingen aktive rusmisbrukere som medlemmer. Organisasjonen ble startet i 1996. RIOs hovedmål er at flest mulig rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere skal få best muligbehandling og tilrettelegging for å kunne hanskes med problemene sine. Målgrupper er rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere i alle kategorier uansett ståsted og i alle aldersgrupper; samt offentlige og private instanser som jobber i forhold til rusproblematikk, sosialfaglig og helsefaglig. Stanislas-François Jarlin. Stanislas-François Jarlin C.M. eller "Lin Mode" 林懋德 (født 20. januar 1856 i Sète i Hérault i bispedømmet Montpellier i Frankrike, død 27. januar 1933 i Beijing i Kina) var katolsk kinamisjonær tilknyttet lasaristenes kongregasjon, og var biskop for Beijing fra 1905 til sin død. I 1885 trådte han inn i lasaristenes kongregasjon i Paris og reiste til Kina dit han ankom til Shanghai 4. november 1886. Han ble presteviet 20. januar 1889 i Beijing av msgr. François-Ferdinand Tagliabue, og virket blant annet i Baoding og i Beijing. I 1897 ble han generalvikar, i august 1899 provinsialvisitator, og så koadjutorbiskop med suksesjonrett (28. desember 1899) til Beijings biskop msgr. Alphonse Favier. Han ble bispeviet i Beitangkirken i Beijing 29. april 1900 av msgr. Favier, som han så etterfulgte den 4. april 1905. Han opplevde beleiringen av Beitangkirken noen måneder etter sin bispevielse, da bokseropprøret spredte seg til Beijing. Under hans bispetid var det blomstringtider for misjonene i Zhili. Han ble begravet i gravfeltet Zhalan 柵欄 i Beijing. Luxembourgs geografi. Luxembourg er et land i Nederlandene, en del av Nordvest-Europa. Det grenser til Belgia (148 km) i vest og nord, til Frankrike (73 km) i sør og til Tyskland (138 km) i øst. Luxembourg er omgitt av land til alle kanter og har dermed ingen kystlinje. Til tross for at landet er lite har det en variert topografi med to hovedtrekk i landskapet. I nord ligger en del av platået Ardennene, der åsene kan bli opp mot 600 meter høye. Resten av landet består av lavere åser med vide daler. Hovedstaden, Luxembourg by, ligger i den sørlige delen av landet. Det grønne hjertet i Europa. Det mest framherskende landskapet, Ardennene i nord, tok millioner av år å skjære ut. Det høyeste punktet i landet er Kneiff på 560 meter over havet. Delen av Ardennene i Luxembourg kalles ofte Oesling og dekker 842 km², eller omtrent 32 % av hele landet. Landet er forholdsvis kupert på grunn av de mange elvene som har gravd seg ned i det lave ås- og fjellandskapet. Typisk for dette området er dårlig jordsmonn og dårlig drenering på grunn av mange torvmyrer, som tidligere ble utnyttet som brensel. Disse faktorene, kombinert med en god del nedbør og frost, gjorde at de første menneskene i regionen ikke slo seg ned her. Selv i dag er det få mennesker som bor i området, rundt 7 800 livnærer seg enten gjennom skogbruk eller småskala jordbruk og miljøarbeid. Siden jorden er vanskelig å dyrke blir det meste av landet benyttet som enger for kyr. I Ardennene ligger også Øvre Sûre nasjonalpark, et viktig bevaringsområde. Sør for elven Sûre ligger området Gutland. Denne regionen dekker de siste to tredjedelene av landet. Gutland har en gjennomsnittlig høyde på omtrent 213 meter over havet og jordbruk er mer aktivt her siden jordsmonnet er rikere og klimaet varmere og tørrere sammenlignet med Oesling. Her blir det derfor dyrket grønnsaker og frukt, som jordbær, epler, plommer og kirsebær i store mengder. Erosjonen fra elvene har gravd ut dype kløfter og grotter som har skapt et flott naturlandskap. Lengst sør i landet var det tidligere store forekomster av jernmalm og det lå et større gruve- og tungindustriområde som dekket et areal på 20 km. De høye skorsteinene til jern- og stålverkene er typiske landemerker her. I øst ligger vinområdene i Moseldalen. Flere landsbyer ligger i den dype dalen og bak vingårdene langs elvebredden. Hver landsby har minst en vingård. I øst ligger området «Lillesveits» med trange skogkledde daler, raviner og uvanlige steinformasjoner. Elver og innsjøer. Luxembourg har flere mindre elver, som Eisch, Alzette og Pétrusse, men den største elven er Mosel med sideelvene Sûre og Our. Sammen danner disse elvene en naturlig grense mellom Luxembourg og Tyskland. Langs bredden av elvene ligger mange av middelalderborgene i landet. Mosel har utspringet nordøst i Frankrike og renner nordover gjennom Luxembourg i 31 km og videre til Koblenz i Tyskland, der den munner ut i Rhinen. Hele Mosel er 515 km lang og langs breddene finnes det mange vinområder. Sûre springer ut fra Belgia og renner 172 km østover gjennom Luxembourg og ut i Mosel. Elven deler mer eller mindre Luxembourg i to. Elven Our renner langs den nordøstlige grensen og er en sideelv til Sûre. Dalen til Our er omgitt av delvis urørt natur. Den øvre Sûresjøen er den største innsjøen i Luxembourg. Innsjøen blir benyttet til vannsport som seiling, kanoroing og kajakkpadling. Byen Esch-sur-Sûre ligger i den ene enden av innsjøen. Like ovenfor byen er elven demmet opp slik at et vannreservoar er dannet oppe i dalen. Den øvre Sûresjøen ble bygd i 1960-årene for å gi drikkevann til landet. Klima. Nordlige deler av Luxembourg består av de skogkledte åsene i Ardennene og har mye det samme klimaet som Belgia med forholdsvis kjølige vintre og milde somre. Det regner omtrent halvparten av dagene i snitt, og om vinteren kan man iblant få snø når det er kaldt nok. Snødekket kan da gjerne ligge noen uker. Ardennene skjermer derimot det meste av Luxembourg fra den milde havluften fra Nordsjøen. Sørlige deler av landet er tørrere og har mer sol enn lenger nord. Lengst sørøst ligger den skjermede Moseldalen, der sommeren og høsten er varm nok til at man kan dyrke vindruer. Dyre og planteliv. Luxembourgs planteliv bærer preg av at landet ligger mellom klimasonene ved Atlanterhavskysten i vest og Sentral-Europa. I nord vokser det mye bøk og eik. Eiketrærne kan bli 30-45 meter høye med en diameter på 1,2 til 2,4 meter. Langs elvebreddene vokser det en del svartor og piletrær. I de dype, smale dalene i nord kan man finne relativt sjeldne planter og dyr, som oter, en vernet dyreart. Internasjonale miljøvernavtaler. Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer og våtmarksområder. Luftforurensning ved persistente organiske stoff, Kyotoavtalen, miljømodifisering, havrett. Mahdi-militsens opprør 2008. Mahdi-militsens opprør 2008 er en serie med sammenstøt mellom Mahdi-militsen og koalisjonsstyrkene, for det meste den irakiske hæren, i det sørlige Irak og Bagdad, som begynte 23. mars 2008 og som pågikk i litt over en uke. Bakgrunn. I 2007 flyttet den irakiske hæren 4 brigader, inklusiv en stridsvognsbrigade og en bataljon med spesialstyrker til Basra, og erstattet den bataljonen som var der på bakgrunn av korrupsjonsmistanker. Det irakiske politiet flyttet også to nye bataljoner dit. Siden august 2007 har en ensidig våpenhvile pågått, etter ordre fra Muqtada al-Sadr til sin milits. Allikevel har det foregått sammenstøt av såkalte «røverelementer» i militsen og spenningene bygde seg opp. De britiske styrkene i Irak overlot kontrollen over Basra til irakiske styrker i desember 2007 og konsentrerte sine styrker ved byens flyplass. To mektige sjia-fraksjoner, SIIC og Mahdihæren til Moqtada al-Sadr, slåss om makten i Basra sammen med et mindre sjia parti, Fadhila. Muqtada Sadr fornyet sin våpenhvile i februar 2008, og han lovte å ikke angripe rivaliserende grupper eller utenlandske styrker i Irak. Våpenhvilen kom imidlertid under press i ukene før slaget og både irakiske og amerikanske styrker arresterte militsmedlemmer. I månedene forut for slaget var det flere mord og kidnappinger i byen, da bevæpnede grupper slåss om kontroll over byens lukrative ruter for oljesmugling. Basra ble dermed åsted for en strid mellom Mahdi-militsen og flere rivaliserende sjiamuslimske fraksjoner, først og fremst Supreme Iraqi Islamic Council (SIIC) og Abdel Aziz al-Hakim og det mindre Fadhila-partiet. Kampanjen. 23. mars skal påståtte iransk-trente militanter fra Mahdi-militsen ha skutt granater ved hjelp av bombekaster den «Grønne Sonen» i Bagdad, og drept en amerikansk diplomat og såret flere andre mennesker. Minst 12 sivile irakere ble også drept av granater som bommet på målene. Slaget om Basra. Slaget om Basra startet 25. mars da den irakiske hæren startet en operasjon (kodenavn "Saulat al-Fursan", engelsk: "Operation Charge of the Knights") som hadde til hensikt å drive Mahdi-militsen ut av den sørlige irakiske byen Basra. Slaget ble betegnet som den største operasjonen de irakiske regjeringsstyrkene hadde utført siden Saddam Husseins tid. Etterhvert fikk de irakiske styrkene flystøtte fra amerikanske eller britiske fly. Etter tre dager med kamper kom det meldinger om at irakiske politimenn og soldater nektet å slåss, eller deserterte, forlot sine stillinger eller forlot sine uniformer. 30. mars ba Sadr sine tilhengere om å avslutte kampen mot Iraks regjeringsstyrker. Militsen kontrollerte fremdeles store deler av Basra og statsminister Nuri al-Maliki sa at kampen mot «kriminelle elementer» i byen kom til å fortsette. Etter våpenhvilen ble erklært, forsvant milits-soldater fra gatene og Basra så ut til å returnere til normal, med butikker som åpnet og skoler som gjenåpnet. Den irakiske kommandanten, generalmajor Mohammed Jawan Huweidi, sa at hans styrker hadde kontroll over landsbyene rundt Basra, og inne i byen. Kampene i Sadr City og Bagdad. Oversiktsbilde over Sadr City fra desember 2005 En gate i Sadr City juli 2005 Sammenstøtene begynte her, like etter operasjonen i Basra ble kjent, hovedsakelig rammet det Sadr City-området i hovedstaden, som var under kontroll av Mahdi-militsen. Milits-soldater angrep politi og hærens sjekkpunkter i de vestre og nordlige delene av Bagdad 25. mars, og den «Grønne Sonen» kom konstant under bombekasterangrep. Flere ble drept den første dagen med kamper i Bagdad, inklusive en amerikansk soldat. 26. mars fortsatte bombekaster-angrepene, noe som førte til 11 bekreftede drepte sivile. En amerikansk sivilist og en soldat var blant de sårede på grunn av angrepene. I Sadr City plasserte milits-soldater ut veikant-bomber på hovedveien, og erklærte at våpenhvilen var over. Harde kamper brøt ut mellom militsen på den ene siden, og amerikanske og irakiske soldater på den andre. En veikantbombe satte fyr på en amerikansk militær Humvee i Sadr City, men ingen ble drept. Kampene i Bagdad krevde også livet til minst 3 irakiske sivile denne dagen. Den 27. mars skjedde de hardeste kampene i hovedstaden til da. En bombekastergranat traff en busstasjon, og drepte 3 og såret 15 der. En annen granat traff det irakiske innenriksdepartementet, og såret fire personer. Den «Grønne Sonen» ble stadig truffet av granater, noe som drepte en irakisk sivil og såret 14 andre. Flere granater traff en bygning inne på den amerikanske ambassaden, og drepte en amerikaner og såret tre andre. Gatekamper i Sadr City og andre deler av hovedstaden etterlot i alt 88 mennesker drept, inklusive 68 milits-soldater, 3 amerikanske og 1 irakiske soldat, 1 irakisk politimann og minst 15 sivile som ble drept da flere granater traff en markedsplass i Sadr City. Minst 12 amerikanske og soldater ble såret og 3 politimenn tatt til fange av militsen. Tidlig på morgenen 28. mars angrep et amerikansk kamphelikopter med Hellfire-raketter under kamper inne i Sadr City som støtte for bakketropper i kamp der. Fire militssoldater og 9 sivile ble drept da. Bombekaster-granater traff samme dag kontorene til Iraks visepresident Tareq Hashemi inne i den «Grønne Sonen», og drepte 2 vakter. Andre kamper i hovedstaden endte med at 13 milits-soldater og 2 sivile ble drept. En amerikansk soldat ble drept da en veikantbombe detonerte. 10 militssoldater ble drept av amerikanske styrker da en bygning ble angrepet av militssoldatene. 29. mars fortsatte kampene og bombekaster angrep drepte minst en og såret 12. New York Times meldte at i Sadr City, overga 40 menn (som sa de var irakisk politi) seg til representanter for Sadr og sa «Vi kan ikke slåss våre brødre i Mahdi-hæren, så vi kom hit for å overgi våre våpen». 15 andre irakiske soldater overga seg andre steder i byen. To amerikanske soldater og en irakisk politimann ble drept av veikantbomber i byen, mens en militssoldat ble drept. Amerikanske styrker hevdet at de 30. mars drepte 62 militssoldater rundt om i Bagdad. Flere bombekasterangrep mot den «Grønne Sonen» drepte minst syv sivile irakere og såret 21 andre, da granater traff sivile hjem. Geværmenn angrep en irakisk militær stilling, og drepte 6 irakiske soldater. killed at least seven Iraqis and wounded 21 when two rounds apparently fell short, striking houses in the commercial district of Karradah. Gunmen also attacked an Iraqi checkpoint in eastern Baghdad, killing six troops. En amerikansk soldat ble drept av en veikantbombe i byen. Etter at Sadr erklærte sin våpenhvile, ble det roligere i byen 31. mars. Det foregikk bombekasterangrep på den «Grønne Sonen», men det var kun sporadisk skyting. En amerikansk soldat ble drept av en veikantbombe i utkanten av byen. Kampene i Al Kut. I Al Kut, hovedstaden i Wasit-provinsen gikk militsen ut i gatene med styrke 25. mars, og tok kontroll over 5 av 18 distrikter i byen. Harde gatekamper brøt ut dagen etter, og bombekastergranater slo ned og satte flere bygninger i brann. Nye tre distrikter ble erobret av militsen. Det ble meldt om at 38 mennesker var drept så langt i kampene, 15 av disse omkom da en granat traff et bolighus. En amerikansk militær talsmann hevdet at 11 militssoldater ble drept i kamper med amerikanske og irakiske styrker. Etter 2 dager med kamper (27. mars) var dødsantallet i byen oppe i 49, og 75 sårede. Tre politimenn ble drept i angrep dagen etter. Kampene i Hilla. Kamper brøt også ut i Hilla, hovedstaden i Babil-provinsen, der to mennesker ble drept 25. mars. Dagen etter gjennomførte amerikanske styrker luftangrep til støtte for irakiske SWAT-enheter i byen, under kamper med militssoldater. Irakisk politi estimerte at mellom 11 og 29 mennesker ble drept, og 18 til 39 såret. Minst 19 av de drepte var militssoldater. 9 irakiske SWAT-politifolk ble drept og to såret under kampene. 27. mars brøt det ut harde kamper i sentrum av Hilla, der minst en soldat, fem politifolk ble drept og minst 26 andre såret. Kontorene til al-Da'wa partiet var et av flere bygg som ble ødelagt av miliitsen. 29. mars meldte en politikilde i Babil-provinsen at siden kampene startet hadde 85 militssoldater blitt fanget, han sa videre at et større antall med militssoldater hadde blitt drept. Andre sammenstøt. Som svar på kampene i Basra, lanserte Sadr en nasjons-omfattende sivil ulydighetskampanje for å protestere. Diwaniyah: 26. mars ble syv irakiske soldater, en politimann og to milits-soldater drept og syv andre fanget, med syv politimenn såret. Dagen etter fortsatte kampene og en geværmann ble drept, og en politimann såret i kamper, der åtte militssoldater ble tatt til fange. 28. mars drepte militssoldater den lokale lederen i en landsby nær. Det var også voldelige sammenstøt i byene Najaf, Amarah, Nasiriyah, Mahmoudiya, Karbala, Hamza og Suwayrah. Etterspill. Kampene endte i all hovedsak 31. mars. Kampanjen endte militært uavgjort mellom de to sidene, men etter alle måter opptrådte den irakiske hæren dårlig under kampene, med Mahdi-militsen som slo dem i nesten hver eneste kamphandling, spesielt i Basra. Basra og Sadr City forble stort sett under kontroll av Mahdi-militsen. Etter kampene, var Maliki-regjeringen politisk svekket og tvunget til å akseptere en rekke krav fra al-Sadr inklusiv juridisk og militær immunitet for militsen, og frigivelse av fanger. Dette var en stor politisk seier for cluding legal and military immunity for Mahdi-militsen og viste også at kamp-styrken til militsen var, trass i få eller ingen tunge våpen, svært mye større enn hos de irakiske sikkerhetsstyrkene. Kneiff. Kneiff er en ås nord i Luxembourg i kommunen Troisvierges. Åsen er 560 meter over havet og er det høyeste punktet i landet, bare en meter høyere enn Buurgplaatz, som feilaktig ofte regnes som det høyeste punktet i Luxembourg. Åsen ligger ved byen Wilwerdange. Sûre. Sûre (tysk "Sauer") er en elv i Belgia, Luxembourg og Tyskland, og en av sideelvene til Mosel fra venstre, med en total lengde på 173 km. Elven har sitt utspring nær Vaux-sur-Sûre i Ardennene i de sørøstlige delene av Belgia, og renner østover og inn i Luxembourg nær Martelange. Vest for Esch-sur-Sûre renner den ut i en kunstig innsjø, Øvre Sûresjøen, som er opphavet til det franske navnet og den luxembourgske kommunen Lac de la Haute-Sûre. Etter at den har passert gjennom Ettelbruck og Diekirch danner den grensen mellom Luxembourg og Tyskland de siste 50 km før den etter Echternach munner ut i Mosel ved Wasserbillig. Elvene Wiltz, Alzette, Kvite Ernz, Svarte Ernz, Our og Prüm er sideelver. Øvre Sûresjøen, et reservoar i Sûredalen Eisch. Eisch er en elv som renner gjennom Belgia og Luxembourg med en lengde på 28 km. Den munner ut i Alzette ved Mersch og renner gjennom byene Eischen, Hobscheid, Septfontaines og Marienthal. Den luxembourgske delen av Eisch danner det som uoffisielt kalles «Dalen med de sju slottene» på grunn av de sju slottene som ligger langs elva. «Brederode». «Brederode» var et nederlandsk linjeskip med 53–59 kanoner. Skipet deltok i flere slag mot engelskmennene i 1652–1653. Senere deltok det i slaget i Øresund som Witte Corneliuszon de Withs flaggskip. «Brederode» ble angrepet av de svenske skipene «Draken», «Leoparden» og «Wismar», og ble entret av sistnevnte. «Brederode» var imidlertid så skadet at det ikke kunne holdes flytende, og det sank utenfor Espergaerde syd for Helsingør. De With omkom i slaget. Alzette. Alzette (luxembourgsk "Uelzecht", tysk "Alzig") er en elv med en lengde på 73 km i Frankrike og Luxembourg. Den er en av sideelvene til Sûre fra høyre. Elven har sitt utspring i Thil nær landsbyen Villerupt i departementet Meurthe-et-Moselle i Frankrike. Den krysser grensen til Luxembourg etter et par kilometer. Ved Lameschmillen (nær Bergem) renner den sammen med elven Mess. Den renner videre gjennom de luxembourgske byene Esch-sur-Alzette, Luxembourg by og Mersch, og munner ut i Sûre nær Ettelbruck. Sûre er igjen en av sideelvene til Mosel. Sørumsneset naturreservat. Sørumsneset naturreservat (1 100 dekar) ligger i kommunene Skedsmo, Rælingen og Fet i Akershus fylke og ble vernet i 1992. Sørumneset grenser i sør mot Nordre Øyeren naturreservat, som er Nordens største innlandsdelta og har ramsarstatus. Sørumsneset naturreservat utgjør et våtmarksområde på cirka 1 100 da, hvorav størstedelen ligger i Skedsmo kommune. Området har et særegent landskap som dannes av elva Leiras meandere og stillestående laguner. Gruntvannslagunene regnes som et av landets mest artsrike våtmarksområder og området som sådan har spesielt stort biologisk mangfold. Nesterov. Nesterov (russisk. Не́стеров, tysk: "Stallupönen" eller "Ebenrode", litauisk: "Stalupėnai", polsk: "Stołupiany") er en liten by i dagens Kaliningrad oblast. Byen har i underkant av 5 000 innbyggere (2006). Historie. I middelalderen var dette området befolket av den gammelprøysiske stammen Nadruvianerne. Deres områder ble erobret av Den tyske orden og inkorporert i deres stat i Preussen under navnet "Stallupoenen", "Stallupönen" etter elven ("Stalupė" i litauisk) i nærheten. Da Den tyske orden ble sekularisert i 1525, ble Stallupönen en del av hertugdømmet Preussen, senere arvet av Hohenzollerne og ble en del av markgrevskapet Brandenburg i 1618. Byen ble en del av Kongeriket Preussen i 1701 og administrert som en del av provinsen Øst-Preussen fra 1773. Under den Preussen-ledede tyske samlingen i 1871 ble Stallupönen en del av Det tyske riket. I august 1914 ble byen og området rundt åstedet for Slaget ved Stallupönen mellom Russland og Tyskland, noe som innledet kampene ved østfronten under første verdenskrig. Byen hadde en litauisk minoritet, og ved fredsslutningen i Versailles etter første verdenskrig ønsket litauiske forhandlere å få byen overført til Litauen, men det var uten hell og byen forble tysk. I 1938 fant det de tyske nasjonalsosialistiske myndighetene ut at "Stallupönen" ikke lød tysk nok, og endret navnet til "Ebenrode". Mot slutten av andre verdenskrig ble byen okkupert av Den røde arme og området ble overført til Russiske SFSR i 1945 som en del av Kaliningrad oblast. Byen tyske befolkning ble hovedsakelig evakuert vestover, eller forvist. Byen fikk navnet "Nesterov" etter Sergej Nesterov, en sovjetisk krigshelt som ble drept i nærheten. I dag er Nesterov administrasjonssenteret for Nesterovskij-distriktet og er et kulturelt senter for den litauiske minoriteten i Russland. Den ligger rett ved den russisk/litauiske grensen på jernbanelinjen som forbinder Kaliningrad oblast med Moskva. Witte Corneliszoon de With. Witte Corneliszoon de With (født 28. mars 1599 i Brielle, død 8. november 1658 i Øresund) var en nederlandsk admiral. I 1628 var de With kaptein under Piet Hein, og var med på å raide en spansk sølvflåte utenfor Cuba. Av byttet på 11 millioner gylden fikk de With kun beholde 500 gylden selv, noe han anså som alt for lavt. Året etter gikk de With ut av orlogsflåten, skuffet over at marineledelsen hadde nektet Hein å forfremme de With. De With gikk da over i en administrativ stilling i sivil skipsfart. Senere i Åttiårskrigen gikk de With inn i orlogsmarinen igjen, og deltok i Slaget ved the Downs i 1639, under Maarten Tromps kommando. De With var nå viseadmiral, men var fortsatt skuffet over å ikke få stillingen som øverstkommanderende. Tromp fikk status som folkehelt i Nederland etter å ha knust den spanske flåten, noe som gjorde de With svært misunnelig. I 1640 ble de With stilt for krigsrett etter å ha returner til Hellevoetsluis alene, etter at flåtestyrken hans hadde blitt spredd av en storm. Tromp ledet krigsretten, men på tross av at de With ble frikjent følte de With at Tromp var ute etter å ødelegge karrieren hans ved å påvirke vitnene til å vite mot ham. I 1647 ble de With sendt til Brasil for å støtte den nederlandske kolonien der mot portugiserne. De Withs flåtestyrke var dårlig utstyrt, og på grunn av samarbeidsproblemer med de lokale nederlandske myndighetene i Brasil ble de Withs flåte gradvis ødelagt på grunn av mangel på forsyninger. I november 1649 returnerte han til Nederland, der han ved ankomst ble arrestert og anklaget for ordrenekt og desertering. De With ble nær halshugget, men ble senere frikjent for flesteparten av forholdene. I september 1651 gikk de With inn i tjeneste igjen. Under den første anglo-nederlandske krig falt Tromp i unåde i Generalstatene, og de With fikk kommandoen over den nederlandske flåten. De With tapte i slaget ved Kentish Knock, og fikk deretter et nervøst sammenbrudd. Dette gjorde at Tromp igjen ble tatt inn i varmen som øverstkommanderende til slaget ved Dungeness. I august 1652 falt Tromp i slaget ved Scheveningen, og ble etterfulgt av de With. De With varte imidlertid kun én måned i stillingen, før han ble erstattet av Jacob van Wassenaer Obdam på grunn av samarbeidsproblemer med den øvrige marineledelsen. De With falt i slaget i Øresund i november 1658. De With ledet en styrke som skulle avhjelpe København i striden med svenskene, da flaggskipet «Brederode» ble omringet av svenskene og bordet. De With døde av skuddskader, og ble senere begravet i Rotterdam. Nordre Øyeren naturreservat. Nordre Øyeren naturreservat er et naturreservat i Fet, Rælingen og Enebakk kommuner, Akershus. Naturreservatet er Nordens største innlandsdelta og omfatter innsjøene Svellet og nordre del av Øyeren, samt elvedeltaområdene i forbindelse med Glomma, Leira og Nitelvas utløp til disse innsjøene, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet 5. desember 1975 og fikk ramsarstatus i 1985. Området har en viss betydning som hekkeområde, men er av størst betydning for fuglelivet som rasteplass under vår- og høsttrekkene. Landskapet. Området dekker 62,568 km², hvorav 55,1 km² er vann, 20 km² er deltaslette, og 7 km² utgjør øyer. Reservatet grenser mot Sørumsneset naturreservat (1 100 dekar) i nord. Deltasletten består av en rekke øyer, viker, kanaler, råker, evjer og laguner som danner grunnlag for en rekke naturtyper (biotoper) og en særdeles variert flora og fauna med stort mangfold. Øyene har strukket seg og blitt formet av elvestrømmen, og dannet såkalte fuglefotdelta. Det er registrert mer enn 320 ulike arter med vann- og sumpplanter (hvorav 50 arter med ekte vannplanter, altså planter som er neddykket mer enn halve vekstsesongen), omkring 260 fuglearter (hvorav mer enn halvparten knyttet til våtmark), samt trolig 25 fiskearter. Våtmarksområdet er dessuten landets viktigste innlandsområde for vannfugler (bade- og vadefugler). Fauna. Det er totalt registrert over 260 fuglearter i reservatet. De dominerende fugleartene (antallene i parentes er snitt per år) var i perioden 1973–97 krikkand (7 608), hettemåke (4 000), stokkand (2 900, hekker og overvintrer), gråmåke (2 700), gulerle (2 500, hekker), vipe (1 620, hekker), sangsvane (1 578, overvintrer), brunnakke (1 348), kanadagås (1 054, overvintrer), laksand (970, hekker), storspove (620, hekker), heilo (533), linerle (500, hekker) og sivspurv (500, hekker). Av fuglearter som står på nasjonal rødliste finnes rovfuglene fiskeørn, myrhauk og lerkefalk. I tillegg finnes andefuglene dverggås, sædgås, bergand, svartand, havelle, sjøorre, stjertand, skjeand og lappfiskand, samt vadefuglene dobbeltbekkasin, dverglo, vannrikse, myrrikse, sandlo, myrsnipe og rødstilk. Andre arter på listen som finnes i området er åkerrikse, storlom, smålom og lomvi. For øvrig har minst 18 pattedyrarter, samt amfibier og krypdyr tilhold her. Spissnutefrosk er en av artene. Det finnes trolig 25 fiskearter innenfor Nordre Øyeren naturreservat. Noen av artene er riktignok bare påvist sporadisk. Artene er: bekkeniøye, ørret, sik, lagesild, harr, krøkle, gjedde, mort, gullbust, stam, vederbuk, asp, laue, flire, brasme, ørekyt, karuss, Ål, trepigget stingsild, nipigget stingsild, lake, hork, abbor, gjørs og steinulke. Øyeren er det eneste stedet i Norge hvor asp gyter. Tilgjengelighet. Det er to observasjonstårn for fuglekikkere i området. Det ene på Jørholmen og det andre på Årnestangen. Nordre Øyeren Naturreservat i Akershus. Fra venstre ses Øyeren, med utløpet av Glomma helt til venstre, deretter innsjøen Svellet, deltaet til Leira og Nitelva, og byen Lillestrøm til høyre. Gusev. Gusev (russisk: Гу́сев, tysk: Gumbinnen, litauisk Gumbinė, polsk: Gąbin) er en by i Kaliningrad oblast, omtrent 120 km øst for Kaliningrad. Byen har rundt 28 051 innbyggere (2006). Byen ble etablert under Den tyske orden på 1200-tallet som etablerte befestninger i området. Albrecht av Preussen sørget for at byen og området ble en del av hertugdømmet Preussen ved etableringen av dette i 1525. På gamle kart er byen benevnt som "Kulligkehmen", mens navnet Gumbinnen (sannsynligvis fra litauisk: "gumbine", som betyr "krokete stav/kjepp") er brukt fra 1580. Byen ble angrepet av tatarer 1656 og pestangrep tidlig på 1700-tallet, og disse hendelsene svekket byen. «Soldatkongen» Fredrik Vilhelm I av Preussen ønsket å styrke byen og ga den byrettigheter 24. mai 1724. Byen var administrasjonssenter i "Regierungsbezirk Gumbinnen" i Kongedømmet Preussen i provinsen Østpreussen. Gumbinnen ble en del av Det tyske riket ved den tyske samlingen i 1871. Slaget ved Gumbinnen ble utkjempet ved byen i 20. august 1914, og var et av de innledende slagene på østfronten under første verdenskrig. Det tyske nederlaget her ledet fram til slaget ved Tannenberg som ble innledet seks dager etter. Under det nasjonalsosialistiske styret var Gumbinnen et militærdistrikt i Königsberg militærområde og var blant annet hjemstedet for "206. Depot-Abteilung". 21. januar 1945 ble Gumbinnen inntatt av Den røde arme. Året etter, 7. september 1946 ble den gitt navnet "Gusev" etter den sovjetiske kapteinen Sergei Ivanovij Gusev (født 1918) som ble drept i kampene rundt byen i januar 1945, og ble posthumt tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen 19. april 1945. I den sovjetiske perioden lå byen innen et avstengt område, og etter Sovjetunionens fall har byen hatt store sysselsettingsproblemer og stor arbeidsløshet, opptil 25 % etter offisielle tall. Byen næringsliv er hovedsakelig innenfor elektro, fôrproduksjon og tekstilindustri. Gumbinnen Khmerriket. Kart over Asia og Europa ca. 1200, Khmerrikets gullalder Khmerriket var det største sammenhengende imperium i Sørøst-Asia, med hovedsete i det som i dag er Kambodsja. Riket hadde røtter tilbake til et lite indisk kongedømme, som igjen hadde røtter i Chenla og regjerte på et tidspunkt over deler av det som i dag er Laos, Thailand og Vietnam. Det viktigste ettermælet etter Khmerriket er Angkor, som var hovedstad da riket var på sitt mektigste. Angkor vitner om rikets enorme makt og velstand og variasjonen i religionene det omfavnet over tid. Både hinduisme og Mahayanabuddhisme var offisielle religioner før Theravadabuddhismen ble brakt inn fra Sri Lanka i det 13. århundre. Satellittbilder avslører at Angkor var det største før-industrielle urbane sentrum i verden, større enn dagens New York. Mye av årsaken til Khmerrikets suksess lå i plasseringen av Angkor i nærheten av Tonlé Sap, den unike innsjøen som også i dag står for mye av mattilgangen til Kambodsja. Historien om Khmerriket startet omkring år 800, da kong Jayavarman II giftet seg inn i en lokal herskerfamilie i området. Fram til rikets fall i 1432 gikk det i bølger med maktkamper og forfall og innimellom en samlende konge som utvidet riket ytterligere før det ble mer uro igjen og mønsteret gjentok seg. Begynnelsen. Jayavarman II (regjeringsperiode 802 til 850) regnes av de fleste historikere som grunnleggeren av Khmerriket. Han levde som prins ved hoffet til Sailendradynastiet på Java (Indonesia), men om han var fange der eller om han fikk sin utdanning der (eller begge deler) er ikke fastslått. Han ble sannsynligvis sterkt påvirket av kulturen her. Han adopterte blant annet konseptet om "Dewa-Raja" (gudekonge), som dominerte på Java under Srivijayan- og Saliendradynastiene. Rundt århundreskiftet 800-900 satte Srivijaya og Sailendra under maharaja Dharmasetu i gang et angrep på Indokina, og som en del av dette ble Kambodsja invadert. Jayavarman ble valgt til å være Srivijayans representant i Kambodsja etter invasjonen, og i 802 erklærte han seg selv gudekonge og proklamerte full uavhengighet fra Srivijaya. Det har i senere tid blitt spekulert med bakgrunn i dette om kanskje Kambodsja var en vasallstat under Srivijayan eller Saliendra i noen år før Jayavarman II begynte sin regjeringstid. Det spekuleres i om Jayavarman II er identisk med den legendariske kongen Jayavarman Ibis, kjent fra diverse inskripsjoner datert sent 700-tall til sent 800-tall. Han slo seg ned i Angkorregionen og giftet seg inn i en herskerfamilie der, men på grunn av mangelen på skriftlige kilder er dette omdiskutert. Den første byen. Jayavarman IIs tre nærmeste etterfølgere er også kun kjent fra inskripsjoner. Indravarman I (regjeringstid fra 877 til 889) klarte å utvide kongedømmet uten kriger, og han satte i gang omfattende byggeprosjekter takket være rikdommen som ble skapt gjennom handel og jordbruk. Det fremste av disse prosjektene var tempelet Preah Ko, innviet 25. januar 880, men også store irrigasjonssystemer ble bygget i hans regjeringstid. Arbeidene hans ble videreført av hans sønn, Yasovarman I (regjeringstid fra 889 til ca. 910), som grunnla en ny hovedstad, Yasodharapura – Angkors første by. Det sentrale tempelet i denne byen ble bygget på Phnom Bakheng (Sanskrit: Hemadri), en ås som strekker seg 60 meter over sletten hvor Angkor ligger. Under Yasovarman I ble også Østre Baray skapt, et massivt vannreservoar på omtrent 7,5 ganger 1,8 km. På begynnelsen av det 10. århundre ble kongeriket delt. Jayavarman IV etablerte en ny hovedstad ved Koh Ker, rundt 100 km nord for Angkor. Først da Rajendravarman II (regjeringstid fra 944 til 968) kom til makten ble det kongelige hovedsetet flyttet tilbake til Yasodharapura. Han gjenopptok den omfattende byggeaktiviteten til de tidligere kongene og grunnla en rekke templer i Angkorområdet. Mest kjent er kanskje Pre Rup og Østre Mebon, sistnevnte på en øy midt i Østre Baray. Under Rajendravarman IIs regjeringstid opplevde dessuten Kambuja den første krigen med kongeriket Champa i øst (i de sentrale deler av det som i dag er Vietnam). Denne krigen fant sted i 950. Fra 968 til ca. 1001 regjerte Rajendravarman IIs sønn, Jayavarman V. Etter å ha vunnet maktkampen med de andre prinsene, begynte han en fredelig regjeringsperiode kjennetegnet av velstand og kulturell oppblomstring. Han grunnla en ny hovedstad nær Yashodharapura kalt Jayenanagari, og her omga han seg med skolerte filosofer og kunstnere ved hoffet. Nye templer ble også bygget. De viktigste av disse er Banteay Srei, regnet av mange som det vakreste av templene i Angkor, og Ta Keo, det første av templene i Angkor bygget i sin helhet av sandstein. Etter Jayavarman Vs død fulgte et konfliktfylt tiår. Kongene regjerte kun få år, og deres regjeringstid endte på voldelig vis. Dette tok slutt da Suryavarman I (regjeringstid fra 1010 til 1049) overtok tronen etter en lang krig mot sin rival Jayaviravarman. Suryavarman Is regjeringstid ble dominert av gjentatte forsøk på å styrte ham og av flere militære felttog. I vest utvidet han grensene til byen som i dag heter Lopburi i Thailand, i sør til Kra Isthmus. I Angkor begynte han byggingen av Vestre Baray, et enda større vannreservoar enn Østre Baray. Dette nye reservoaret skulle måle 8 ganger 2,2 km. Suryavarman II. Suryavarman II avbildet på et relief i Angkor Wat Det 11. århundre var en konfliktfylt tid med mange brutale maktkamper. Kongedømmet ble ikke samlet igjen før Suryavarman II (regjeringstid 1113 – 1145), og i hans tid på tronen ble også de ytre grensene utvidet. Suryavarman II nedkjempet Monfolket i kongedømmet Haripunjaya i vest og kom så langt som til kongedømmet Bagan (dagens Burma). I sør erobret han ytterligere områder på Malayahalvøya, omtrent ned til det som i dag er Nakhon Si Thammarat i Thailand. I øst erobret han flere provinser fra Champa og i nord kom han så langt som til den sørlige grensen til dagens Laos. Ettersom han var hindu er det sannsynlig at det var han som satte i gang byggingen av Angkor Wat, verdens største religiøse byggverk dedikert til Vishnu. Suryavarman IIs fall er noe usikkert, den siste inskripsjonen som nevner navnet hans var i forbindelse med en planlagt invasjon av Vietnam, og er datert 17. oktober 1145. Han døde sannsynligvis under en militærekspedisjon mellom 1145 og 1150, som svekket kongedømmet betraktelig. Etter Suryavarman II fulgte en ny periode med uro og korte regjeringsperioder for kongene, som gjerne ble kastet av enten opprør eller kriger. I 1177 ble Kambuja slått i et sjøslag på innsjøen Tonlé Sap og ble innlemmet som en provins i Champa. Angkor Thom. Et fransk kart over Kambodsja under Jayavarman VII. Kong Jayavarman VII (regjeringstid 1181 til en gang etter 1206) var allerede en militær leder som prins under tidligere konger. Etter at Chamfolket inntok Angkor samlet han en hær og gjenerobret hovedstaden Yasodharapura. I 1181 inntok han tronen og fortsatte krigen mot kongeriket i øst i 22 år, til khmerfolket nedkjempet Champa i 1203 og erobret store deler av landområdet deres. Jayavarman VII står som den siste av de store kongene av Angkor, ikke bare på grunn av suksessen i krigen mot Chamfolket, men også fordi han ikke var en tyrannisk leder som mange av hans forgjengere hadde vært. Han forente nok en gang imperiet, og bildet av den store kongen ble ytterligere befestet av de massive byggeprosjektene som ble gjennomført under hans styre. Den nye hovedstaden, kalt Angkor Thom, ble bygget, og sentralt i denne byen ble Bayontempelet oppført. Tempelet er bemerkelsesverdig på grunn av alle tårnene med store ansiktsrelieff av kongen. De er flere meter høye og hugget i stein. Andre viktige templer bygget under Jayavarman VII er Ta Prohm (Rājavihāra), Banteay Kdei og Neak Pean, samt vannreservoaret Srah Srang. Et stort nettverk av veier ble også bygget for å knytte sammen alle byene i imperiet. 121 gjestehus ble bygget for handelsmenn, og sist men ikke minst, 102 sykehus ble etablert under Jayavarman VII. En siste blomstring. Khmerrikets historie etter Jayavarman VII er uklar. I 1220 trakk khmerfolket seg tilbake fra mange av områdene de hadde erobret fra Champa, og da Indravarman II døde i 1243 gjorde thaifolket opprør. Det første thaikongedømmet ble etablert ved Sukhothai og khmerene ble presset tilbake. I de 200 årene som fulgte skulle thaiene bli de argeste rivalene til Kambuja. Indravarman II ble trolig etterfulgt av Jayavarman VIII. I det mørke 13. århundre ble også de fleste Buddhastatuene (arkeologer anslår antallet til å være rundt 10 000) ødelagt og templene konvertert til hinduistiske helligdommer. I den samme perioden ble også Angkor Wat ferdigstilt, bygget av en konge som kun er kjent under navnet Paramavishnuloka. Fra utsiden ble riket truet i 1283 av mongolene under Kublai-khan. Kongen unngikk krig mot denne mektige motstanderen, som på dette tidspunktet hersket over hele Kina, ved å betale en årlig avgift til ham. Jayavarman VIIIs regjeringstid endte i 1295 da han ble avsatt av sin svigersønn Srindravarman (regjeringstid 1295 – 1308). Den nye kongen var tilhenger av Theravadabuddhismen, en buddhistisk retning som kom til sørøst-Asia fra Sri Lanka og spredte seg utover det meste av regionen. I august 1296 kom den kinesiske diplomaten Zhou Daguan til Angkor og forble ved Srindravarmans hoff frem til juli 1297. Han var verken den første eller den siste kinesiske representanten i Kambuja, men hans besøk ble viktig fordi han senere skrev detaljerte rapporter om livet i Angkor. Hans dagbøker er i dag blant de viktigste kildene for å forstå det historiske Angkor. I tillegg til beskrivelsene hans av flere store templer (Bayon, Baphuon, Angkor Wat), som blant annet ga oss kunnskapen om at tårnene i Bayon en gang var dekket av gull, gir tekstene hans unik innsikt i hverdagslivet til innbyggerne i Angkor. Khmerrikets fall. Det er svært få historiske kilder fra tiden etter Srindravarmans tid, kun en inskripsjon på en søyle som nevner inntredenen av en konge i 1327 eller 1267. Ingen flere store templer ble etablert. Historikerne antar at dette har å gjøre med kongens konvertering til Theravadabuddhismen som ikke krevde store byggverk til guddommene sine. I vest ble det første thaikongedømmet, Sukhothai, erobret av et annet, Ayutthaya, i 1350. Etter 1352 ble det herfra satt i gang flere angrep på Kambuja, men alle ble slått tilbake. I 1431 ble likevel Ayutthayas makt for stor, og ifølge thaienes historiebøker ble Angkor inntatt av thaiene dette året. Sentrum for det resterende khmerkongedømmet lå i sør, i regionen rundt dagens Phnom Penh. Det er likevel indikasjoner som tyder på at Angkor ikke ble helt forlatt. En rekke av konger skal ha blitt igjen der, mens en annen flyttet til Phnom Penh og etablerte et parallelt kongedømme. Angkors endelige fall skulle dermed komme som følge av en forflytning av økonomisk – og dermed også politisk – innflytelse til området ved Pnomh Penh som ble et viktig handelssentrum for Mekongelven. Kostbare byggeprosjekter og maktkonflikter innad i kongefamilien beseglet Khmerrikets skjebne. Hélène-Anaïs de Jaurias. Hélène-Anaïs de Jaurias (født 1. mai 1824 i Château de Jaurias i Perigord i Frankrike, død 21. august 1900 i Beijing i Kina) var en katolsk ordenssøster og kinamisjonær. Hun var medlem av søsterkongregasjonen Barmhjertighetens døtre (FdC), og ankom Kina 15. desember 1855 i Ningbo i Zhejiang. Hennes virke var i de apostoliske vikariater Zhejiang og Nod-Zhili. Hun var blant de beleirede i Beitangkirken i Beijing sommeren 1900, under bokseropprøret, og oppviste en heltemodig innsats, men ble så alvorlig svekket at hun døde bare fem dager etter at japanske tropper hadde kommet til unnsetning og brutt beleiringen. Granskningsnämnden för radio och TV. Granskningsnämnden för radio och TV (forkortet GRN) er en svensk statsinstitusjon som gransker radio- og fjernsynsprogrammer i etterkant av sending dersom det kommer klager. Granskningsnevnden undersøker om programinnholdet i SVT og TV4 oppfyller visse krav til bl.a. saklighet og upartiskhet. Alle som sender radio og fjernsyn i Sverige er dessuten underlagt krav til hvordan reklame skal utformes. Årlig behandler nevnden flere hundre klager; bare et fåtall leder til at program blir felt. Nevnden ble etablert 1. juli 1994, og erstattet den tidligere "Radionämnden". Jul i Borettslaget. "Jul i Borettslaget" er en norsk komedie fra 2002. Den ble regissert av Eva Rutgerson Bie og utgitt av NRK Drama. Milman Parry. Milman Parry (født 1902 – død 3. desember 1935) var en amerikansk klassisk filolog innen episk poesi og grunnlegger av forskningsdisiplinen muntlig litteratur. Parry studerte ved Universitet i California, Berkeley, tok gradene B.A. og M.A., og deretter ved Sorbonne i Frankrike (Ph.D.) hvor han studerte under lingvisten Antoine Meillet. Parry revolusjonerte de homeriske studiene. I hans doktoravhandling, som ble utgitt på fransk på 1920-tallet, demonstrerte han at den homeriske stilen er karakterisert av utstrakt bruk av faste uttrykk eller «formularer», tilpasset for å uttrykke en gitt tanke under de samme metriske forhold. Meillet introduserte ham for Matija Murko, som hadde forsket på den muntlig episke tradisjonen i Bosnia og som hadde gjort lydopptak av noen framførelser. Mellom 1933 og 1935 gjorde Parry, da førsteamanuensis ved Harvard University, to reiser til Jugoslavia hvor han studerte og gjorde lydopptak av den muntlig, tradisjonelle poesien på serbokroatisk ved hjelp av sin assistent Albert Lord. De arbeidet i Bosnia hvor lese- og skrivekyndighet var lavest og hvor den muntlige tradisjonen, i begrepet benyttet av Parry og Lord, «renest». I hans amerikanske utgivelser på 1930-tallet introduserte Parry hypotesen (først foreslått til ham av Meillet og deretter demonstrert ved hans eget feltarbeid) at den formulariske strukturen av homerisk epos kan bli forklart som en karakteristisk egenskap av muntlig komposisjon (den såkalte «muntlig-formulariske hypotese»). Parrys arbeid forsvarte den antikke tradisjonen hvor "Iliaden" og "Odysseen" var resultatet av en muntlig poet. Arbeidet ble fortsatt av Albert Lord, mest kjent i hans utgivelse "The Singer of Tales" ("Sangeren synger fortellingen", 1960). Selv om boken ikke presenterer hans argumenter spesielt er den antatte tesen støttet gjennom dybdeanalyser av ulike sangere (fremførelser av muntlig tradisjon eller komposisjonsprosess) og intervjuer med de samme sangerne. Interessant nok bevegde Parry seg mot strukturelle tradisjoner som erklærte at den originale teksten er den reneste formen av den samme teksten, tilsvarende Walter Benjamin. Isteden ber Parry oss å forstå at «sannheten i saken er at vårt konsept i henhold til ‘originalen’ av ‘sangen’ ganske enkelt ikke gir mening i den muntlige tradisjonen». Parrys samlede papirer ble utgitt posthumt: "The Making of Homeric Verse: The Collected Papers of Milman Parry", redigert av hans sønn Adam Parry (Oxford University Press, 1971). Milman Parrys samling av opptak og avskrifter av sørslaviske heroisk poesi er nå bevart ved biblioteket Widener Library ved Harvard University. Parry døde i Los Angeles ved et vådeskudd fra et gevær og ble kun 33 år gammel. Påvirkninger. Parrys påvirkning er åpenbart i arbeidene til senere forskere som har argumentert at det er en fundamental brudd i den institusjonelle eller fastlagte strukturen mellom det homeriske Hellas og det platoniske Hellas, et brudd karakterisert ved overgangen fra en muntlig kultur til en skriftkultur. Denne tanken fastholder at i det homeriske samfunnet tjente muntlig poesi som en form for ‘loggbok’ av institusjonelle og kulturelle praksiser. I en skriftkultur tar skriftlige loggbøker plass isteden for muntlig poesi. Denne tesen er assosiert med Eric Havelock, som siterer Parry. Havelock argumenterer at de faste uttrykkene som Parry identifiserte kan bli forstått som mnemoniske hjelpemidler som hjalp poeten å huske poesien, noen som var vitalt for samfunnets velvære, gitt viktigheten av den informasjon som poesien videreformidlet. Marit Elisabeth Kobro. Marit Elisabeth Kobro (født 19. november 1961) er ansatt som HR-direktør i Helse Sør-Øst. Hun er utdannetcand. mag (adjunkt) økonomi, markedsføring og organisasjon med videreutdanning innen IKT, omstilling og ledelse. Kobro har bred erfaring fra både privat og offentlig sektor. Hun ble Direktør HR (Human Resource)i Helse Sør-Øst RHF (Regionale Helse Foretak) i 2007. Kobro har bakgrunn som personal- og organisasjonssjef i Helse Sør, avdelingssjef på Kysthospitalet i Stavern, opplæringsleder i Vestfold fylkeskommune og bedriftsrådgiver i Dialog AS. Hun ble Direktør HR i Helse Sør-Øst RHF i 2008. Kobro har tre barn. Hun er varamedlem i Larvik kommunestyre for Larvikslista og er medlem av administrasjonsutvalget. Kobro vokste opp på Tanum i gamle Brunlanes kommune, men bor i dag i Stavern. Virginias lovgivende forsamling. Virginias lovgivende forsamling (eng: "Virginia General Assembly") er den lovgivende forsamlingen i den amerikanske delstaten Virginia. Den lovgivende forsamlingen holder til i delstatshovedstaden Richmond og består av to kamre: et overhus med 40 medlemmer, og et underhus med 100 medlemmer. Bekabad. Bekabad er en by i Tasjkent i Usbekistan. Store deler av økonomien står og faller på store fabrikker som produserer blant annet sement og stål. Pétrusse. Pétrusse (luxembourgsk "Péitruss", tysk "Petruss") er en elv som renner gjennom Luxembourg. Den renner gjennom Hollerich før den munner ut i Alzette i Luxembourg by. Bekaadalen. Bekaa-dalen er en dal øst i Libanon. I denne dalen foregår det meste av Libanon sitt jordbruk. Til tross for lite nedbør i dalen dyrkes det både frukt, grønnsaker og korn. Elva Litani løper gjennom dalen. «De Zeven Provinciën» (1665). «De Zeven Provinciën» var et nederlandsk linjeskip. Skipet hadde 80 kanoner, og var 46 meter langt. Skipet var bygget av Salomon Jansz van den Tempel på oppdrag fra Rotterdam-admiralitetet, «De Zeven Provinciën» var admiral Michiel de Ruyters flaggskip under den andre anglo-nederlandske krig, og deltok i flere slag, blant annet i raidet på Medway. Skipet deltok også i den tredje anglo-nederlandske krig, og utmerket seg spesielt i Slaget ved Kijkduin. Under Niårskrigen i 1692 deltok «De Zeven Provinciën» i slaget ved la Hougue. Skipet ble hardt skadet, og gikk derfor ut av tjeneste. I 1694 ble «De Zeven Provinciën» skrapet. Bathurst. Bathurst er en by i New South Wales i Australia. Byen ble grunnlagt i 1815, og er derfor Australias nest eldste by etter Sydney. Her ble det også funnet gull i 1851. Dette var det første gullfunnet i Australia og hadde mye og si for landet både økonomisk og politisk. Bat Yam. Bat Yam (hebraisk:) er en by i Tel Aviv-distriktet i Israel. Byen ligger på Middelhavskysten rett sør for Tel Aviv, og er en del av Gush Dan metropolitiske område. Byen ble grunnlagt i 1926, og i 2006 var innbyggertallet på 129 900. Tidlig historie. Bat Yam ble grunnlagt i 1926 som "Bayit VaGan" (hebraisk:; "Hus og hage"), for det meste bosatt av ortodokse jlder. I løpet av Palestinaopprørene i 1929 ble Bayit VaGan angrepet av arabiske grupper fra det nærtliggende Jaffa og evakuert av britiske autoriteter før den ble gjenopprettet i 1930. I 1936 ble byen gitt status som lokalstyre, og i 1938 ble byens navn forandret til "Bat Yam". Israelsk uavhengighet. Etter at FN godkjente delingsplanen den 29. november 1947 og den påfølgende borgerkrigen ble Bat Yam utsatt for kraftige angrep fra Jaffa frem til Jaffa overga seg den 13. mai 1948. I årene som fulgte etter Israels uavhengighet vokste Bat Yam drastisk på grunn av masseimmigrasjon, og byen oppnådde derfor bystatus i 1958. Ettersom flere og flere immigranter flyttet til byen, dukket det opp sosial-økonomiske problemer. Relative lave priser og stor utbygging i løpet av 1970- og 1980-årene førte til at enda flere emigranter fra lavere sosial-økonomiske samfunnslag, for det meste andre- og tredjegenerasjon av etterkommere etter jødiske immigranter fra arabiske land flyttet inn i byen. Som en etterfølge av dette startet eldre byborgere fra middelklassen å flytte ut av byen, primært til nye forsteder i Rishon LeZion sør for Bat Yam. Det bor en relativ stor andel av jøder fra Tyrkia i byen, og den tyrkiske presidenten, Süleyman Demirel, og statsministeren, Tansu Ciller, har derfor besøkt byen flere ganger. Nylig historie. Bat Yam opplevde nok en gang en periode med sterk befolkningsvekst i de tidlige 90-åra med masseimmigrasjon fra den tidligere Sovjetunionen, hvor mange valgte Bat Yam som sitt nye hjem fordi byen lå i nærheten av de industrielle sentrene i landet, samt relative lave prisene. Immigrasjonen fra Russland hjalp imidlertid ikke på byens sosial-økonomiske problemer, og i begynnelsen av 2000-årene ble bankene i Bat Yam ført ut i en økonomisk krise, og byen var på randen av konkurs. Dette førte til at byen forfalt, og fikk rykte på seg som en by med søppel i gatene og dårlig renovasjon. I 2003 ble det valgt en ny borgemester, Shlomo Lahiani, og byens standard økte langsomt, og enkelte områder er allerede forandret. Det er imidlertid fortsatt noen deler av byen som fortsatt er preget av problemene byen hadde noen år tilbake. En lite hasidisk enklave har også festet seg i Bat Yam. Turisme. At Bat Yam ligger ved Middelhavet gjør byen populær blant strandvandrere. Videre har byen flere museer, inkludert Bat Yams bymuseum "Ben Ari" og museet "Ryback" med en samling av malerier av maleren Issachar Ber Ryback. Det er også et museum til minne for den jødiske forfatteren Sholem Asch, som bodde sine siste år i Bat Yam, samt et lite Holocaust-museum. Ledere. Liste over ledere i byen, borgemestre fra 1958. (David Ben Ari) Brennevinsfjorden. Brennevinsfjorden er en fjord på nordvestkysten av øya Nordaustlandet, Svalbard og er 22 km lang. Brennevinsfjorden er trolig den samme fjord som er nedtegnet på Hendrick Donckers kart fra 1663 som "Brandewyns Bay". En engelsk ekspedisjon oppførte hytta «Oxfordhuset» på Depotodden i Brennevinsfjorden i 1936. Hytta eies i dag av den norske stat og er i god stand. De yngste bergartene på Nordaustlandet er ganger av doleritt fra jura-kritt i grunnfjellet på blant annet Lågøya og i munningen av Brennevinsfjorden. Det var i Brennevinsfjorden Amundsens flyekspedisjon til Nordpolen nødlandet på tilbakeveien til Ny-Ålesund med flyet N-25. Stedet fikk navnet Amundsenodden og området ble navngitt Dornier-Walflya. Amundsen og de fem andre ekspedisjonsmedlemene ble reddet av selfangsskuta «Sjøliv» fra Balsfjord. Kristus og Satan. Kristus og Satan (engelsk "Christ and Satan") er et angelsaksisk religiøst dikt bestående av 729 verslinjer. Det er bevart i "Junius-manuskriptet" som består av to bøker, referert til som "Bok I" og "Bok II", og har et dessuten et utvalg illustrasjoner. Bok I av Junius-manuskriptet huser diktene "Genesis A", "Genesis B", Exodus, og "Daniel", mens Bok II har kun "Kristus og Satan", det siste diktet i manuskriptet. "Kristus og Satan" blir vanligvis delt i tre seksjoner. Den første seksjonen går fra linje 1-365 og består av Satans klagemål og like, de falne engelene. I denne seksjonen retter Satan og hans falne brødre deres klager til Kristus, Guds sønn. Dette er et uvanlig og en beskrivelse av historien som ikke har noen annen parallell ettersom Satan og de falne engelenes klager vanligvis blir rettet mot Gud selv, noe som også skjer i foregående diktene "Genesis A" og "Genesis B". Den andre seksjonen går fra linje 366-662 og gir en opptegnelse av gjenoppstandelsen, himmelfarten, og dommedag, med uthevelse av Kristus’ nedstigning til helvete og seier over Satan på dennes eget sted. Det tredje og siste seksjonen går fra linje 663-729 og gjenforteller Jesus' fristelse av Satan i ørkenen. Ulikt diktene i Bok I, som støtter seg på temaer i det gamle testamente, omslutter Kristus og Satan all bibelsk historie, forbinder både det gamle som det nye testamente, og fremstiller en rekke konflikter mellom Kristus og Satan. Franciscus Junius den yngre var den første som tilskrev Cædmon, den angelsaksiske religiøse poeten fra 600-tallet, som forfatter av manuskriptet. Junius var ikke den første som foreslo Cædmon som forfatteren da mange hadde merket seg at ”bokens kollektivte innhold påfallende minnet om de verker som Bede hadde beskrevet av den muntlige poeten Cædmon”. Imidlertid hadde de uoverensstemmelser mellom Bok I og Bok II gjort "Kristus og Satan" til en avgjørende del av debatten om forfatterskapet til manuskriptet. Mange forskere mener at Junius-manuskriptet har blitt skrevet av mange forfattere. Et stykke bevis som betvilt forfatterskapet er ulikhetene mellom Genesis A og Genesis B, at klagene til Satan og de falne englene i Bok IIs dikt "Kristus og Satan" ikke blir fremmet til Gud, men til sønnen. Denne forandringen er bare et eksempel på hvorfor forfatterskapet blir betvilt. En annen grunn for mistanke er at Satan er portrettert ”«som en mye mer ynkelig og patetisk figur i Kristus og Satan enn i eksempelvis Kristus og Satan enn i eksempelvis "Genesis B"». I tillegg er det kun en skriver som har hatt ansvaret for å kopiere "Genesis", "Exodus", og "Daniel", men Bok II som består av kun "Kristus og Satan" ble skrevet «av tre ulike skrivere med rundere hånd». Mens "Kristus og Satan" generelt er delt i tre seksjoner har forskere som Donald Scragg stilt spørsmålstegn ved om det bør bli lest som et dikt delt i seksjoner eller som flere dikt, grunnet i det faktum at diktet mangler en gjennomført forteller. "Kristus og Satan" følger dog den samme logiske orden gjennom hele teksten, eksempelvis ved himmelfarten og deretter dommedag, som et sinn er i kontroll og samler det hele til en felles fortelling. Diktene i Junius-manuskriptet, spesielt Kristus og Satan, kan bli sett på som en forløper til John Miltons episke dikt fra 1600-tallet, "Det tapte paradis" ("Paradise Lost"). Det har blitt foreslått at diktene i Junius-manuskriptet har tjent som inspirasjon til Miltons epos, men det har aldri vært nok bevis for å støtte påstanden. Ben Macdhui. Ben Macdhui (skotsk gælisk: Beinn Mac Duibh, på engelsk staves det også Ben Macdui og Ben MacDui) er et fjell i Cairngorms i det skotske høylandet i Storbritannia. Fjellet er 1 309 meter over havet, og er derfor det nest høyeste fjellet i Skottland og i Storbritannia. Det er det høyeste fjellet i Cairngorms. Fjellet har en relativ høyde (primærfaktor) på 950 meter, den niende høyeste i Storbritannia. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Ben Madhui som en «munro» og en «marilyn». Hr. Ms. «De Zeven Provinciën» (2002). Hr. Ms. «De Zeven Provinciën» er en fregatt tilhørende den nederlandske Koninklijke Marine. Det er det første skipet i De Zeven Provinciën-klassen, og er optimalisert for anti-luft-krigføring og som kommandofartøy. «De Zeven Provinciën» er det åttende nederlandske skipet med dette navnet, og er oppkalt etter de syv nederlandske provinsene som gikk sammen i Utrechtunionen. Skipet ble bygget ved Schelde-verftet i Vlissingen i perioden 1998-2002. «De Zeven Provinciën» har et deplasement på 6050 tonn (fullastet), og et mannskap på 202 (inkl. kommando personel). Ronin Consulting. Ronin Consulting er et norsk selskap som utdanner private livvakter (såkalte ledsagere). Det ble dannet i 2003 av Kenneth Nielsen og to partnere i Bergen og Trondheim. Selskapet fikk mediaomtale da det i februar 2008 kom for dagen at de gjennom en lengre periode hadde holdt kurs for soldater som skulle på utenlandsoppdrag. Politikerne hevdet Forsvaret måtte stå for det selv. Det flyttet ett av kontorene sine til Larvik i 2008. Ledsagerkurs. Ronin Consulting avholder rundt fire ledsagerkurs per år, hvor ideelt seks til åtte deltakere er med. Undervisningen omfatter 120 timer fordelt på tre moduler, og omhandler ting som sikkerhetslogisitikk, operasjonsplanlegging, rekognosering og evaluering. Kenneth Nielsen. Nielsen har tolv års bakgrunn fra Forsvaret pluss en rekke kurs i vakt- og sikkerhetsarbeid fra inn- og utland. Han har deltatt i utenrikstjeneste, som for eksempel i Libanon, Somalia, kosovo og Makedonia, både for Forsvaret og som ansatt i FNs sikkerhetsavdeling. Nielsen har arbeidet som privat livvakt for næringslivet i USA og i Tyskland. Han har også vært livvakt på en turne med Tina Turner. Our. Our er en elv i Belgia, Luxembourg og Tyskland, og en av sideelvene til Sûre fra venstre, med en total lengde på 78 km. Elven har sitt utspring i Hautes Fagnes sørøst i Belgia nær Büllingen. Derfra renner den sørover, mer eller mindre langs grensen mellom Tyskland og Belgia, og etter Burg-Reuland langs grensen mellom Tyskland og Luxembourg. Den historiske byen Vianden ligger langs Our, hvor vi finner Vianden vannkraftverk. Our munner til slutt ut i elven Sûre ved Wallendorf. I sin tur renner Sûre like etterpå ut i Mosel. Biak. Biak er en øy i Indonesia. Øya er 40 km bred, og 80 km lang. Næringslivet består for det meste av fisking etter tunfisk. I tillegg til å drive mye med tunfisk, er øya et transportsenter for leting etter olje. Livvakt. Livvakt er en vakt med ansvar for en persons liv og sikkerhet. Livvakter kan være militære, sivile eller politifolk, som opptrer enkeltvis eller i en gruppe. Livvakter omgir utsatte personer og deres familier. Disse er ofte utsatt i egenskap av deres rolle i media, stilling i en bedrift/organisasjon/stat, eller i en konflikt av rettslig eller privat karakter. De som oftest observeres med livvakter i media er politiske ledere, statsoverhoder og kongelige. Livvakters arbeidsoppgaver varierer noe med oppdrag, men går i hovedtrekk i å beskytte personell og eiendom mot vold, drap, kidnapping, utpressing og avlytting. Livvaktenes arbeidsoppgaver inkluderer også å hindre ydmykelser og tap av ansikt for personen de beskytter og den eller de personen representerer. For å hindre slike hendelser er en meget stor del av jobben til en livvakt å holde oversikt over sikkerhetssituasjonen til den enkelte, planlegge logistikk i forbindelse med forflytning, få oversikt over besøkssteder og arbeidssteder, samt holde oversikt over aktuelle direkte og indirekte trusler mot personen. I Norge har Politiet enerett på å bruke ordet livvakt. Sivile livvakter i Norge kaller seg ledsagere. Forsvaret bruker uttrykket close protection. Internasjonalt brukes uttrykket Executive Protection Specialist for en livvakt som passer på næringslivsledere. Det mer utvannede begrepet Bodyguard brukes internasjonalt særlig på artistsiden, men er et begrep som i stor grad har gått ut på dato. Det skyldes at operatørene ofte tar avstand fra filosofien som ligger i ordet. Politiet er ansvarlig for alle offisielle livvakttjenester. Livvakttjenesten for de som regnes som myndighetspersoner i Norge er tillagt Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det gjelder som oftest en eller to i regjeringen, og enkelte andre nøkkelpersonell. Antall personer som får tildelt livvakt fra PST avhenger av den enkeltes sikkerhetssituasjon og ressursene tilgjengelig i PST. Unntaket er beskyttelse av Kongehuset som ligger under Den kongelige politieskorte (DKP) under Oslo politidistrikt. De kan utstyres med våpen og har utvidede rettigheter i bruk av makt. I utlandet er livvaktene avhengig av at vertslandet godtar deres bevæpnede nærsikring av myndighetspersonen. PST sine livvakter kom i et særlig fokus etter terrorangrepet mot Hotel Serena i Kabul i januar 2008, hvor de sikret utenriksminister Jonas Gahr Støre. I militær tradisjon blir en avdeling hvis oppgave det er å passe på presidenter eller kongelige gjerne kalt livgarde som fellesbetegnelse, slik som f.eks. Hans Majestet Kongens Garde i Norge. Disse har i dag oftest en mer seremoniell funksjon, men ivaretar samtidig noe av sine gamle plikter. I praksis har mer spesielt tilpassede avdelinger innen politi/forsvar/annet tatt over de aller fleste rene livvaktfunksjoner for offisielle myndighetspersoner i verden i dag, selv om livgardene består. Sivile livvakter benevnes ledsager. For å jobbe som sivil og privat livvakt i Norge må man først ha plettfri vandel, så ta vekterkurs og ta ledsagerkurs hos et firma praktiserer livvaktvirksomhet i Norge. Kurset må være godkjent av Politidirektoratet. Dersom man skal gjennomføre sivil livvaktvirksomhet må dette gjøres gjennom et firma som er sertifisert av Politidirektoratet til å gjøre dette i Norge. Sivile livvakter har ikke anledning til å bære skytevåpen. Avhengig av hvilke godkjenninger vaktselskapet som gjennomfører det enkelte oppdrag har, så kan de sivile livvaktene utstyre seg selv med batong og pepperspray. Det finnes i dag flere selskaper som driver privat livvaktvirksomhet i Norge med Politidirektoratets godkjenning. Tuscaloosa. Tuscaloosa er en by i Tuscaloosa County den amerikanske delstaten Alabama med et areal på 172,8 km² og en befolkning på ca 79 000 (2003). Av befolkningen er ca 43 % afroamerikanske. Byen ligger i vestre del av delstaten, ca 150 km nordvest for hovedstaden Montgomery og ca 70 km øst for grensen mot Mississippi. Våren 2011 ble deler av byen hardt rammet av en tornado. Ketchikan. Ketchikan er en mindre by i Ketchikan Gateway Borough i den amerikanske delstaten Alaska med et areal på 10,7 km² og en befolkning på cirka 8 000 innbyggere (2000). Staden, som er Alaskas femte største, ligger helt syd i delstaten, på øya Revillagigedo Island. Brøggerhalvøya. Brøggerhalvøya er en halvøy på vestkysten av Spitsbergen, Svalbard og er 20 km lang og 10 km bred. Vest for Brøggerhalvøya ligger Forlandsundet og i nordøst Kongsfjorden. Ny-Ålesund ligger nordøst på Brøggerhalvøya. Svalbardrein ble satt ut på Brøggerhalvøya av Norsk Polarinstitutt i 1978 som et eksperiment etter å ha vært et reinfritt område i 100 år. Svalbardreinen formerte raskt og beitet ned et biologisk rikt område og reduserte artsmangfoldet Brøggerhalvøya, Kongsfjord-området og Ny-Ålesund er et beskyttet forskningsområde og annen virksomhet kan ikke skade eller være til hinder for forskningen. Brøggerhalvøya har sitt navn etter professor og geolog Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940) ved Universitetet i Oslo. Brodick Castle. Brodick Castle er et gammelt slott i Skottland i Storbritannia. Slottet ble bygd på 1500-tallet. Slottet ble gitt til The National Trust i 1958. Mesa (Arizona). Mesa er en by i den amerikanske delstaten Arizona med et areal på 324,2 km²og en befolkning på ca. 432 000 innbyggere (2003). Den er en av de byene i USA med sterkest befolkningsvekst (2008). Byen ligger i Maricopa County sentralt i delstaten, ca. 30 km øst for hovedstaden Phoenix. Det moderne Mesa ble grunnlagt i januar 1878 av mormoner og ca. en fjerdedel av befolkningen er i dag mormonere. Tore Rismo. Tore Rismo (født 29. januar 1961) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte totalt 136 seriekamper for Tromsø IL og scoret 12 mål og han spilte også 33 cupkamper og 7 mål. Han spilte i alt 169 klubbkamper og scoret 19 mål. Han ble også cupmester med klubben i 1986. Tore startet sin fotballkarriere som aldersbestemt spiller i Sørreisa Idrettslag. Etter 3 år i Belgia som tolvåring debuterte han på A-laget til Sørreisa Idrettslag som 15 åring. Tore ble solgt fra Sørreisa Idrettslag til Fotballklubben Mjølner for kr 5000,- i 1982 Fort Smith (Arkansas). Fort Smith er en by i delstaten Arkansas i USA med et areal på 134,1 km² og en befolkning på ca 82 000 innbyggere (2003). Den ligger nordvest i Arkansas, ved Arkansas River inntil grensen til nabostaten Oklahoma. Den inngår i et stort bymessig område som strekker seg inn i Oklahoma, og har 288 818 innbyggere i fylkene Crawford, Franklin og Sebastian i Arkansas, og Le Flore og Sequoyah i Oklahoma. Byen er et av de to fylkeshovedsstadene for Sebastian County. Multikulturalisme. Muslimsk innvandring til Europa siste årtier hevdes ofte å ha gjort synet på multikulturalisme til en viktig politisk skillelinje. Teorien er omstridt. Her sees Katarinakirken og minareten til Stockholms moské side om side. Multikulturalisme er et sosiologisk, sosialantropologisk og kulturteoretisk uttrykk med skiftende innhold og verdiladning. Ordet er hyppigst benyttet til å beskrive situasjonen som foreligger når et samfunn består av borgere/innbyggere av ulike etniske og kulturelle opprinnelser. Men multikulturalisme brukes også i samfunnsdebatten som betegnelse på politiske idéer eller strategier som bygger på ideen om at kulturelle forskjeller er viktige å bevare, det vil si at et samfunn er rikere desto flere kulturer som finnes der. I henhold til dette, hevdes det ofte at kjernen i multikulturalisme er en aksept av forskjeller. Samfunnsborgere bør ha noen felles verdier, men disse behøver kun å dreie seg om lover og regler. Kulturelle eller religiøse livssyn kan variere i stor grad. Ifølge multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er. En multikulturell samfunnsorden er med andre ord et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk. Noen forstår dette som et samfunnsyn som hevder at et mangfold av flere kulturer og etniske tilhørigheter er grunnleggende positivt og et ønske om at kulturelle grupper bør få anledning til å leve i henhold til sine egne kulturelle verdier. Tilhengere av multikulturalisme hevder at en ikke kan bruke sin egen kultur som målestokk på hvor gode andre kulturer er. Tilhengere av multikulturalisme hevder at en kultur blir rikere av å være i kontakt med andre kulturer. Multikulturalisme kritiseres ofte for at det vil kunne hindre minoriteters integrering og svekke individenes frihet om alle grupper kun forholder seg til det de oppfatter som egen kultur, uten å tilpasse seg majoritetskulturen. Dessuten kan multikulturalistisk politikk gi minoriteter særretter som kan gå på bekostning av (det menneskerettslige) prinsippet om at alle individer skal ha like rettigheter og plikter. Multikulturalisme er ikke det samme som kulturrelativisme. I politisk debatt er de sterkeste motstanderne av multikulturalisme ofte tilhengere av det de oppfatter som «kulturell renhet» som følge av etnisk homogenitet, assimilering eller isolasjon fra andre kulturer. De oppfattere seg da gjerne som patrioter, nasjonalister eller forsvarere «vestlige verdier». Innføring av religionsfrihet er et viktig eksempel på at multikulturalisme har fått gjennomslag i lover. Ordene «multikulturell» og «multikulturalisme» har forskjellig betydning. Et multikulturelt samfunn er et samfunn som består av ulike kulturer. Multikulturalisme betegner derimot en politikk som respekterer og fremmer de ulike kulturene. Innen politikk refererer multikulturalisme ofte til tiltak som innebærer et krav til staten om å anerkjenne og gi støtte til bevaring av ulike kulturer. «Multikulturalisme er definert som en modell for sameksistens i «sammensatte samfunn» som tar utgangspunkt i kollektivitet. Men enheten er ikke en felles nasjon med felles verdier, men de ulike kulturer som eksisterer i et territorium fungerer parallelt og er likestilt, det være seg flertallsbefolkning, urfolk, historiske nasjonale mindretall eller nye grupper med innvandrere. Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier. Dette perspektivet har blitt kritisert på flere punkter: Det kan overdrive forskjellene og unnlate å hente fram felles sosiale og politiske interesser på tvers av gruppene. Det kan bidra til å- «fryse» en gruppe fast og gjøre forandring vanskelig. Multikulturalisme er ikke identisk med et syn som er verdinøytralt/verdirelativt og som hevder at alle kulturelle praksiser er like bra eller ønskelige, men kan åpne for dette. Som en konsekvens kan da sosiale eller andre ulikheter «unnskyldes» med at det er en annen kultur og at det dermed er andre verdier som gjelder for de berørte personene. Videre kan slike teorier/politikk kritiseres for å gi kulturelle kollektiver forrang på bekostning av individer, og at årsaksforklaringer søkes i kultur og ikke i andre forhold. 14 Det flerkulturelle Norge må ses i et større perspektiv. Vårt samfunn består av flere grupper, bl.a. det såkalte «norske flertallet» eller majoriteten og urbefolkningen (samene), og flere nasjonale minoriteter med historiske røtter i Norge, foruten innvandrere som har kommet til Norge i nyere tid. Det er også viktig å huske på at det flerkulturelle samfunnet på ulike måter påvirkes av at Norge er en del av en stadig mer globalisert verden. Alle gruppene i landet opplever derfor ulike former for kulturell og politisk påvirkning fra krefter utenfor det norske samfunnet.» Termen multikulturalisme ble først brukt i Canada i 1971 for å beskrive et uttalt politisk mål om å støtte og bevare den karakteristiske kulturarven til landets ulike minoritetsgrupper. Eivind Andreassen. Eivind Andreassen (født 16. januar 1962) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for klubbene Tromsø, Strømmen, Tromsdalen og Skarp. Han spilte 116 seriekamper for Tromsø og scoret 20 mål. Han spilte i tillegg 20 cupkamper og scoret ett mål. Han spilte totalt 136 kamper for klubben og scoret 21 mål. Han ble cupmester for Tromsø i 1986. Republikken Makedonias geografi. Republikken Makedonias plassering i Europa Republikken Makedonia er et land på Balkan med et areal på 25 333 km². Makedonia er omgitt av land på alle kanter og har 748 km med landegrenser. Grenseland er Serbia (221 km) i nord, Bulgaria (148 km) i øst, Hellas (228 km) i sør og Albania (151 km) i vest. Landet er en stor transportkorridor fra Vest-Europa og Sentral-Europa til Egeerhavet og Sør-Europa. Landet er en del av den større regionen Makedonia som landet har fått navn fra. Republikken Makedonia har tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen, alle ved grensen til Hellas. Vannarealet i landet er derfor 477 km², mens landarealet er 24 856 km². Terreng. Fjellene dominerer Makedonia og mellom disse finnes dype senkinger og daler. Landet er delt i to av elven Vardar. Terrenget i Makedonia er for det meste kupert og landet ligger hovedsakelig mellom fjellene Šar Planina og Osogovo, der elven Vardar renner ut fra. De tre store innsjøene, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen ligger langs sørgrensen i landet. Både Ohrid- og Prespasjøen er delt mellom Makedonia, Hellas og Albania. Ohridsjøen regnes som en av de eldste innsjøene og biotopene i verden. Regionen er seismisk aktiv og har hatt mange ødeleggende jordskjelv gjennom tidene. Det foreløpig siste kom i 1963 da Skopje ble hardt rammet av et stort jordskjelv som tok livet av mer enn tusen innbyggere. Republikken Makedonia har også vakre fjell. De hører til to forskjellige fjellkjeder, De dinariske Alper i vest og Rodopifjellene i øst. De ti høyeste fjellene i Makedonia er Geografiske ytterpunkter. Det laveste punktet er ved elven Vardar (50 moh) nær Gevgelija, og det høyeste punktet er Golem Korab (2 753 m). Klima. Makedonia har et kontinentalklima som er ganske likt Sentral-Europa med kalde vintre og varme somre. Sommeren er den våteste tiden på året, men har mer sol og er tørrere enn for eksempel Albania i vest. Vinteren er også tørrere, kaldere og mer skyet enn den er i Albania. Mye av landet er fjellområder og høyereliggende områder, som kan få en god del snø. Skopje har en nedbørsnormal på 508 mm i året. Bevaring av natur. Makedonia har tre nasjonalparker og et par nasjonale naturreservater. Naturressurser. Makedonia er rikt på krom, bly, sink, mangan, wolfram, nikkel, lavverdig jernmalm, asbest, svovel og tømmer. Arealbruk. I følge estimater fra 1993 er rundt 830 km² av landet irrigert. Naturfarer. Stor seismisk aktivitet gir fare for kraftige jordskjelv. Miljøproblemer. Luftforurensning fra de metallurgiske fabrikkene er det største miljøproblemet i landet. Internasjonale miljøvernavtaler. Makedonia er delaktig i avtaler som omhandler luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, miljøfarlig avfall, havrett, vern av ozonlaget, våtmarksormåder Kulturskrinet. Kulturskrinet er larvikutgaven av Den kulturelle skolesekken. Det er en kommunal kultursatsing med nasjonale føringer, for alle trinn i grunnskolen. Det ble innført i Larvik i 2003. En styringsgruppe står for ansvaret i kommunen. Den består av to rektorer og en representant fra henholdsvis larvikmuseene, Larvik kulturskole og Kultur og Idrett. Planen tar utgangspunkt i læreplanreformen L-97 og består av to emner fra hvert trinn: en kunstdel og en lokalhistorisk del. I Lardal blir den kulturelle skolesekken kalt "Huldreskrinet". Denne kom i gang i 2005. Tor H. Pedersen. Tor H. Pedersen (født 14. februar 1964) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for Skarp og Tromsø. Han spilte 251 seriekamper for klubben og scoret 4 mål og han spilte også 59 cupkamper og scoret 4 mål. Han spilte tilsammen 310 kamper for klubben i perioden mellom 1981 og 1994 og han ble også cupmester med klubben i 1986. Eric Addo. Eric Addo (født 12. november 1978 i Accra i Ghana) er en ghanesisk fotballspiller. Addo, som spiller midtbane, debuterte i klubben Nobre Harrics. Landslag. Eric Addo er også internasjonal fotballspiller da han spiller på Ghanas herrelandslag i fotball. Addo har spilt 10 landslagskamper. San Ramon. San Ramon er en by i Contra Costa County i den amerikanske delstaten California, med 45.900 innbyggere (2004). I denne byen ligger hovedkontoert til det amerikanske oljeselskapet ChevronTexaco. Blodkultur. Blodkultur er en medisinsk undersøkelse som foretas ved mistanke om sepsis som betyr at det vokser bakterier i blodet. Vanligvis brukes et prøveglass, «vacutainer-glass» med en buljong og nesten lufttomt rom under en tett gummikork. Ved blodprøvetakning med en kanyle i en vene, trekkes blod inn i røret av undertrykket i glasset. Det forekommer også at det brukes tomme vakuumglass til å ta blodprøven og blodet overføres etterpå til en eller flere litt større flasker med ferdig buljong. Det brukes ofte både flasker med og uten surstoff for å dyrke bakterier som er aerobe (som vokser i surstoff) og anaerobe (som vokser i surstoffritt miljø.) Glasset settes i et varmeskap, inkubator ved kroppstemperatur, ofte i ett døgn før blandingen strykes ut på andre vekstmedier i petriskåler og undersøkes under mikroskop for å identifisere bakteriene i blodet. Det er viktig at blodkulturen ikke forurenses med bakterier fra pasientens hud, fra andre pasienter eller fra helsepersonellet. Bruk av hansker og desinfiserende alkoholoppløsning er aktuelt ved prøvetakning. Bruk. Selv om blodkultur oftest brukes ved mistanke om sepsis er det en viktig undersøkelse ved mistanke om endokarditt, som er en tilstand med bakterievekst på innsiden av hjertet og på hjerteklaffene. Ved identifikasjon av bakterien blir det enklere for behandlende leger å velge antibiotikabehandling som er effektive mot den aktuelle bakterien. Ved resistensbestemmelse av bakteriene dyrkes de på en agaroverflate med små lapper impregnerte med de aktuelle antibiotika. Bakterier som er resistente, (som tåler det spesielle antibiotikum på lappen) vokser helt inn til lappen, men rundt lappen med et effektivt antibiotikum har en ring rundt uten bakterier. Sten Glenn Håberg. Sten Glenn Håberg (født 22. april 1964 i Kristiansand) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for klubbene Lillestrøm, Start og Brann. Håberg vokste opp i bydelen Voiebyen i Kristiansand. Han spilte tilsammen 208 seriekamper mellom 1981 og 1993. Han blir mest husket for sine perioder i Start og Lillestrøm. For Start spilte han 130 seriekamper og scoret 37 mål og for Lillestrøm spilte han 50 seriekamper og scoret 16 mål og han var også tapende cupfinalist for Lillestrøm i 1986. Han spilte også 8 landskamper for. Broken Hill (New South Wales). Broken Hill er en by lengst vest i New South Wales i Australia. Rundt byen ligger noen av verdens største forekomster av blant annet sink, bly og sølv. De store mineralforekomstene ble oppdaget i 1880-årene. Verdens største gruveselskap BHP Billiton har sine røtter i Broken Hill. I motsetning til resten av New South Wales benytter Broken Hill (og området rundt) tidssonen Australian Central Standard Time (UTC+9:30), den samme tidssonen som Sør-Australia og Nordterritoriet. Li Keqiang. Li Keqiang (kinesisk: 李克强, pinyin: "Lǐ Kèqíang", født 1. juli 1955 i fylket Dingyuan i Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han ble i oktober 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite og i mars 2008 dessuten Folkerepublikken Kinas visestatsminister. Han er en av forkjemperne for konseptet om det harmoniske samfunn som er blitt utviklet av hans venn Hu Jintao. Bakgrunn og utdannelse. Li er bondesønn; faren ble etterhvert en lavere embedsmann. Etter å ha fullført videregående skole i 1974, måtte han ut i kroppsarbeid under Kulturrevolusjonen i fylket Fengyang i provinsen Anhui. Der gjorde han en god figur og han ble partileder for et lokaltr produksjonsteam. Han fikk også en utmerkelse som "fremstående i studiet av Mao Zedongs tanker" på denne tiden. Fra 1978 studerte han økonomi og jus ved Pekinguniversitetet og avsluttet med en doktorgrad i økonomi i 1982. Karriere. Li ble medlem av kommunistpartiet i 1976 og var som student ungdomspolitikere imed forskjellige høye verv i partiets ungdomsorganisasjon. Etter studiene ble han i 1982 kalt til stbeide i sentralkomiteens skoledepartement. I 1989, altså samme år som demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, var Li allerede en ledende funksjonær i ungdomsligaen, som betegnet demonstrasjonene som «patriotiske». På denne tiden hadde Li allerede knyttet kontakter med den senere president Hu Jintao og var årene 1993 til 1998 førstesekretær for Kinas kommunistiske ungdomsliga, som da hadde ca. 70 millioner medlemmer. I 1997 var han medlem av den kinesiske regjeringsdelegasjon ved overdragelseshøytideligheten av Hongkong fra Storbritannia til Folkerepublikken. Siden 1997 har Li vært medlem av Sentralkomiteen og i 1999 ble han guvernør for provinsen Henan. Han var da 43 år, og Kinas yngste guvernør. Som guvernør av Henan forsøkte han å dysse ned en Aidsskandale. Hans folk sjikanerte ofre og borgerrettighetsforkjempere. I desember 2004 ble han partisekretær for provinsen Liaoning. Hans politiske hovedinnsats gjaldt bedre kommunikasjoner til provinsens havner, som Dalian og Dandong, lettelser for utenlandske investorer, særlig fra nabolandene Sør-Korea og Japan. På den 17. nasjonale partikongress for kommunistpartiet ble Li kalt til Det kinesiske politbyrås stående komite. Han sluttet i den forbindelse som parteisekretær i Liaoning. Ved siden av Xi Jinping anses Li som en av de kommende hovedledere for tiden etter Hu Jintao. Dette vil være under det planlagte lederskiftet mot slutten av 2012, til «femte generasjons kommunistiske ledere» av Kina. I motsetning til Xi, som tilregnes den gamle «Shanghaiklikken» rundt Jiang Zemin, anses Li som tilhørende Hus leir, den såkalte «ungdomsligaklikken» ("tuanpai") innen kommunistpartiet. Det antas at Hu Jintao har utsett ham som etterfølger som generalsekreterær for kommunistpartiet. Hans stilling som første visestatsminister gjør det også trolig at han kommer til å etterfølge Wen Jiabao som statsminister. Privatliv. Li er gift med Cheng Hong, som er professor ved Pekinguniversitetet. Hennes far var en gang visesekreterær i den kommunistiske ungdomsligas sentralkomité. Sammy Adjei. Sammy Adjei (født 1. september 1980) er en ghanesisk fotballspiller. Han spiller for Moadon Sport Ashdod i den israelske ligaen, og er også keeper på. Adjei har spilt i tre forskjellige land. Adjei spilte ti kamper under kvalifiseringen til Fotball-VM 2006 for Ghana. Sammy Adjei debuterte på det ghanesiske landslaget under en kamp mot 25. februar 2001. Landslagskamper. Adjei har spilt 30 kamper for det ghanesiske landslaget. Brød og roser. Brød og roser var en radikal kvinneorganisasjon som ble stiftet i 1976. Organisasjonen hadde medlemmer over hele Norge. Organisasjonen ville blant annet at alle kvinner i arbeidslivet skulle få lik lønn som det menn hadde, og alle kvinner skulle bestemme helt selv hvem de skulle gifte seg med. Organisasjonen ble oppløst i 1985. Mandarin Oriental. Mandarin Oriental er en sørøstasiatisk hotellkjede som spesialiserer seg på hoteller i 4 og 5-stjerneskategoriene. Det første hotellet ble åpnet i 1963, og selskapet fikk sin nåværende navn i 1963. Det har hovedtilknytning til Hongkong, og drev i 2008 21 hoteller med flere nye under planlegging: Hongkong (tre hoteller), Macao, Jakarta, Surabaya, Tokyo, Kuala Lumpur, Manila, Singapore, Bangkok, Chiang Mai, Bermuda, Miami, New York City, San Francisco, Washington D.C., Hawaii, Riviera Maya i Mexico, München, Genève, Praha, London. Eurovision Song Contest 1987. Eurovision Song Contest 1987 var den 32. Eurovision Song Contest, og ble arrangert 9. mai 1987. Konkurransen ble avholdt i Brussel i Belgia grunnet at Sandra Kim vant i Bergen året før. Programleder var Viktor Lazlo. Rekordmange 22 deltakerland var med dette året. Det endte med at Johnny Logan tok sin andre seier for Irland, da han sang «Hold me Now» fram til hele 172 poeng og åtte tolvere. Tyrkia fikk sin tredje sisteplass og andre nullpoenger på fire år med Seyyal Taner & Lokomotif. Kate Gulbrandsen med sangen «Mitt liv» sang Norge inn til en 9. plass med 65 poeng. Italia hadde vært ute i ett år men kom sterkt tilbake med en 3. plass med 103 poeng og fem tolvere, da Umberto Tozzi & Raf sang «Gente di mare». Også Hellas kom tilbake etter ett års hvile, og kom tilbake med en 10. plass da Bang sang «Stop». De fikk 64 poeng og én tolver fra Kypros. Lostprophets' diskografi. Lostprophets er et kjent rocke-band fra Wales som ble startet i 1996. Bandet gav ut tre ep-er før deres debutalbum ble gitt ut. "thefakesoundofprogress" var debutalbumet og har blitt sertifisert Gold av The BPI. Fra debutalbumet kom hitsinglen Shinobi vs. Dragon Ninja som Lostprophets har spilt på alle sine live show. Deres andre studioalbum var "Start Something" som er bandets best solgte album og har blitt sertifisert platinium i Storbritannia og Gold i USA. Albumet inneholdte hitsinglene «Last Train Home», «Burn Burn» og «Wake Up (Make a Move)». Deres tredje studioalbum var "Liberation Transmission" som er det roligste albumet bandet har gitt ut. Albumet har blitt sertifisert Gold i Storbritannia og var det 94. best solgte albumet i 2006. Albumet inneholdt singlen «Rooftops (A Liberation Broadcast)». Orkhon. Orkhon er et sted i Mongolia Trondhjems Kunstforening. Trondhjems Kunstforening er stiftet i 1845 og er en kunstforening og et galleri i Trondheim. Kunstforeningen har lokaler i byens gamle bispebolig, i krysset Bispegata, Prinsens gate, vegg i vegg med Trondheim Kunstmuseum og nær Nidarosdomen. Foreningen tilbyr flere utstillinger parallelt. Caféen Ni Muser er populær. Bandy-VM 2008. Bandy-VM 2008 ble arrangert i Russland mellom 27. januar og 3. februar. Det var det 27. verdensmesterskapet i bandy. Totalt deltok 13 lag, seks lag i A-gruppen der det først ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Kampene ble spilt i Moskva. Russland ble verdensmestere ved å beseire Sverige med 6-1 i finalen. Jeff Porcaro. Jeffery Thomas «Jeff» Porcaro (født 1. april 1954 i Los Angeles og død 5. august 1992) var en amerikansk trommeslager og låtskriver. Han spilte i det Grammy-vinnende bandet Toto og var selv en av de som startet Toto. Porcaro var i sin levetid en høyt ansett musiker, og er fremdeles av mange ansett som en av tidenes største trommeslagere. Karriere. Han startet å spille som 7-åring, og lærer var faren Joe Porcaro. Man fant fort ut at han hadde en helt spesiell god sans for rytmer. Allerede som syttenåring hadde han sin første opptreden i Los Angeles. Etter dette begynte han som studiomusiker, og ble etter hvert en av landets mest etterspurte studiomusikere. Fra 1973 til 1975 var han assosiert medlem av Steely Dan, og medvirket også på tre av bandets album, "Pretzel Logic", "Katy Lied" og "Gaucho". I 1977 startet han bandet Toto sammen med Steve Lukather og David Paich. Senere ble Bobby Kimball, David Hungate, Steve Porcaro og Mike Porcaro med i bandet. Jeff Porcaro har som studiomusiker samarbeidet med blant andre Paul McCartney, Dire Straits, Jackson Browne, Donald Fagen, Rickie Lee Jones, Michael Jackson, Nik Kershaw, Paul Simon, Don Henley, Aretha Franklin, Madonna, Al Jarreau, George Benson, Peter Frampton, Bee Gees, Michael McDonald, Joe Cocker, Stan Getz, Lee Ritenour, Christopher Cross, James Newton Howard, Timothy B. Schmit, Joe Walsh, Jim Messina, Four Tops, Barbra Streisand, Diana Ross, Natalie Cole, Warren Zevon, David Gilmour, Roger Waters, Pink Floyd, Roger Hodgson, Paul Anka, Tommy Bolin, Jon Anderson, Eric Clapton, Roy Orbison, Miles Davis, Bruce Springsteen og Elton John, for å nevne noen. Død. Den femte august 1992 døde Jeff Porcaro av et hjerteinfarkt som skyldtes å ha inhalert et giftmiddel mot insekter mens han stelte i sin egen hage. Under obduksjonen ble det avdekket en tidligere ukjent hjertefeil hos Porcaro. Han døde i en alder av 38 år. Det kom 1 500 mennesker i begravelsen hans. Blant disse var medlemmene av Toto, samt mange artister han hadde jobbet med. Comodoro Rivadavia. Comodoro Rivadavia er en by i Argentina. Det ble gjort store oljefunn i denne byen i 1907. På oljefeltene produseres det nok olje til å dekke 30 til 35 % av Argentinas råolje. Martin Olsen Nalum. Fredrik Anton Martin Olsen Nalum (født 13. mai 1854 i Brunlanes, død 19. januar 1935 i Hedrum) var en norsk politiker (V). Martin Olsen Nalum ble utdannet som lærer ved Asker seminar i 1872, og virket som lærer i Brunlanes 1872–1909. Han var stortingsrepresentant for Venstre 1907–1924. Han var arbeidsminister 1916–1920 i Gunnar Knudsens andre regjering og kirke- og undervisningsminister i Otto Albert Blehrs andre regjering 1921–1923. Per Tofte. Per Tofte (født 24. januar 1935) er en norsk skuespiller. Utdannelse: filologisk embetseksamen med fransk hovedfag. Trøndelag teaters elevskole. Engasjert ved teatrene i Trondheim, Oslo, Stavanger og ved Riksteatret. En av initiativtagerne til "Peer Gynt" ved Gålåvatnet. Spilte tittelrollen 1989-95. Turnerte med egen enmannsforestilling av "Peer Gynt" for Riksteatret og i Frankrike. Egen kabaret-forestilling "Peer, du lyver" for turné og NRK/TV. 2000-2001 "La dame aux Camélias", 100 forestillinger på Théâtre Marigny, Paris. Av andre roller: Byfogd Stockmann i "En folkefiende", Gamle Ekdal i "Vildanden", Ludvig XIII i "De tre musketerer", faren i "Ballerina", Anton Tsjekhov i "Tsjekhov-Tsjekhova", Orlando i "As you like it".Han spilte i en rekke norske filmer fra slutten av 60-tallet. Hovedroller i "Døden i gatene", "Lukket avdeling" og "3". Han hadde dessuten mindre roller i internasjonale filmer som "Call of the Wild" og "Ransom". Alabama-Coosa River. Alabama-Coosa river, også kjent som "Mobile River", er et totalt 1 200 km langt vassdrag i USA. Elven får vann fra elvene Oostanaula (70km) og Etowah i den sørvestligste enden av Appalachene, og blir under navnet Coosa (460 km) en tilførselselv til elven Alabama (502 km) som flyter sammen med sideelven "Tombigbee River" (325 km), og hvor begge disse via Mobile River (72 km) renner ut i Mexicogulfen ved storbyen Mobile. Hele nedslagsfeltet er på om lag 115 000 km². Kart over hele nedbørsområdet ovenfor "Mobile River". Hele elvesystemet renner gjennom delstatene Georgia og Alabama med en vestlig sideelv også fra delstaten Mississippi i vest. lengden er vanskelig å måle, særlig i Alabama-elven, fordi denne og Coosa er sterkt preget av meandere som stadig forlenger elvenes lengde. Hele nedbørsområpdet er på 115 000 km². Elven er sterkt utbygd, men seks demninger på Coosa og tre på Alabama. Elven renner gjennom Alabama-statens beste jordbruksområde og har jernbaneforbindelse til gruvesamfunnene nord i delstaten. Elven går gjennom storbyene Ishockey-VM 1994 (kvinner). Ishockey-VM 1994 (kvinner). Det tredje verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Lake Placid, New York State i USA i perioden 11. – 17. april. Canada ble verdensmester for tredje gang. Andreas (dikt). Andreas er angelsaksisk (gammelengelsk) dikt som forteller historien om apostelen Andreas samtidig som det kommenterer den litterære rollen til «helten». Diktet er antatt å være en oversettelse av et latinsk verk som opprinnelig ble avledet fra den gresk fortelling "Handlingene til Andreas og Matteus i menneskeeternes by" (engelsk "The Acts of Andrew and Matthew in the City of Anthropophagi"), datert til en gang rundt 300-tallet. Imidlertid la forfatteren av "Andreas" til aspektet av den germanske helt til den greske fortellingen og hvor sankt Andreas blir framstilt som en angelsaksisk kriger som bekjemper de onde krefter. Dette ga diktet "Andreas" både poetiske som religiøs betydning. Opprinnelse. Selv om forfatteren av "Andreas" er ukjent er det flere teorier om diktets opprinnelse. "Andreas" er det første diktet i "Vercelliboken", og blir etterfulgt av et dikt med tittelen "Apsotlenes handlinger", skrevet av Cynewulf. Ettersom begge verkene har tilsvarende innhold og på grunn av deres nære plassering i manuskriptet har de blitt tenkt på som skrevet av samme forfatter. "Andreas" er ofte knyttet til Cynewulf på grunn av diktets religiøse emne, skjønt den nøyaktige identifikasjonen av Cynewulf er ukjent, alle de foreslåtte identitetene var knyttet til religiøse personer på slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Dette knyttes til diktets religiøse tema, og førte til at forskerne og litteratene trakk en forbindelse mellom de to. "Andreas" er inkludert i en gruppe av tolv dikt, stundom referert til som «Cynewulf-gruppen». Dog, kun fire av diktene kan faktisk bli tilskrevet til Cynewulf ettersom disse er merkert med runesymboler av forfatterens navn. Andre forskere har argumentert at "Andreas" kan ha blitt skrevet av en elev av Cynewulf, noe som vil forklare parallellene mellom de to verkene. Imidlertid har andre forskere argumentert for at verkene er skrevet av forskjellige forfattere ved å peke på drastiske forskjeller i skrivestil. Noen forskere har sluttet og avledet at Andreas var inspirert av den store episke diktet "Beowulf" på grunn av mange likheter i stil, språk og tema. Innhold. Diktet i seg selv består av 1 722 verselinjer som forteller historien om sankt Andreas da han reddet sankt Matteus fra en kannibalistisk rase som ble kalt for mermedonerne. Forskeren Cameron slår fast at «historien opptrer også i en prosaversjon i Blicklinghomiliene. Diktet er kraftfull og er det som står nærmest i stil og tone til "Beowulf" av de bevarte angelsaksiske dikt». I denne anonyme fortellingen trosser sankt Andreas de strabaser som han møter, som et opprørsk hav og andre typer av tortur og fangenskap som gjenspeiler den smerte og lidelse som Jesus Kristus opplevde. Verket har religiøs betydning på grunn av den måten som sankt Andreas er lojal til Gud, og hans tropper er lojale til ham i diktet. Denne litterære hentydningen bidrar å gi diktet religiøs symbolisme, noe som er karakteristiske for mange verker på samme tidsepoke. De første fem hundre linjene i diktet forteller om sankt Andreas tid til sjøs for å redde Matteus, noe som var hans oppdrag for Gud. Matteus har blitt blindet og holdt fanget av en gruppe kannibaler i Mermedonia. Diktet "Andreas" utdyper de forferdelige skikkene til mermedonerne og geografien av deres land systematisk for gjøre forskjellen mellom anderledeslandet Mermedonia og resten av verden. Dette blir gjort av poeten ved hjelp av gjentagelser, interteksturelle ekko, og episodiske parallellismer innenfor diktet. Forskeren Bolintineanu har trukket slutningen at anderledesheten til Mermedonia øker virkningen av landets sluttelige konvertering til kristendommen, noe som gjør Mermedonia paradoksalt til et teologisk mikrokosmos av hele verden ved å gjennomgå dets egen forkortede frelsehistorie. Jesus og to engler slår følge med sankt Andreas på skipet, maskert som rormann og to sjøfolk. Etter som dette er fortelling om disiplers underkastelse taler sankt Andreas, eller diktet Andreas, til rormannen om Bibelens budskap og fortellinger fra Jesus’ liv. Han er ikke vitende om sine sjøfolks sanne identitet. Andreas’ følge blir trofast værende ved hans side på det opprørske havet. Dette knytter diktet til en påstått gresk innflytelse på diktet ettersom noen forskere har fortolket dette som en «comitatus» mens andre definerer det som en tradisjonell aristokratisk gruppe av krigere. Andreas beholder en lojal tro på Guds makt for å dempe sjøen, noe som også skjer og Andreas og hans folk flyter i land, og våkner i Mermedonia. Jesus og hans to engler dratt dem opp og plassert dem utenfor byen mens de sov. Denne hendelsen får sankt Andreas til å forstå den sanne identiteten til sine menn. Deretter, i en episk og heroisk stil, blir sankt Andreas gjort usynlig av Gud for diktets avslutning, noe som gjør det mulig for ham å befri fangene fra Mermedonia. Etter å ha gjort så avslører han seg for sine fiender og blir torturert i tre dager og netter. Mens han ber om tilgivelse setter Gud sankt Andreas fri og leger hans sår mens han straffer alle i Mermedonia. Når mermedonerne angrer seg og er blitt konvertert til kristne etablerer sankt Andreas en kristen kirke i landet. Etter å ha utpekt en biskop til å vokte over kirken er sankt Andreas klar til å sette seil igjen. Diktets religiøse betydning kan ses i de mange paralleller som blir trukket mellom Kristus og sankt Andreas. Diktet fremmet også anger og disiplers underkastelse, noe som var vitalt for den romersk-katolske kirkes vekst og velvære i samtiden. Den religiøse betydningen til diktet kan ha vært grunnen til at teksten har blitt bevart ettersom munkene skrev det av for dets religiøse budskap. Can't Catch Tomorrow (Good Shoes Won't Save You This Time). Can't Catch Tomorrow (Good Shoes Won't Save You This Time) eller bare kalt Can't Catch Tomorrow er den tredje singlen fra Liberation Transmission. Den kom på 35. plass på UK Single Chart. Dette betyr at Can't Catch Tomorrow er den singlen som har fått dårligst listeplassering fra singlene fra Liberation Transmission. Ishockey-VM 1997 (kvinner). Ishockey-VM 1997 (kvinner). Det fjerde verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Ontario, Canada 31. mars – 6. april. Kampene ble spilt i Brantford, Brampton, Hamilton, Kitchener, London, Mississauga og North York. Canada beseiret USA i finalen og ble verdensmester for fjerde gang. Super Mario Bros (film). "Super Mario Bros." er en film fra 1993 løst basert på det populære videospillet av samme navn. Filmen følger eventyrene til Mario (Bob Hoskins) og hans bror Luigi (John Leguizamo) i en komisk dystopi styrt av Browser (Dennis Hopper). Det er den første store filmen basert på et videospill. Ishockey-VM 1999 (kvinner). Ishockey-VM 1999 (kvinner). Det femte verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Esbo i Finland i perioden 8. – 14. mars. Canada beseiret USA i finalen og ble verdensmester for femte gang. Trefall. Trefall er en gård i Eksingedalen i Vaksdal kommune i Hordaland. Fakta. Trefall er tredje øverste gården i dalen. Det sies at Ekse, den nest øverste gåren, ble bosatt først. I saga om Olav den Hellige i Snorre står det å lese om skaldene Gissur Gullbrå og Bjarne Gullbråskald, de var begge med i slaget på Stiklestad i 1030, og det sies at en av dem, eller kanskje begge, kom fra den øverste gården Gullbrå. Første gang Trefall er nevnt i skriftlige kilder er fra rundt 1640, «plassen der trer låg falne, felt av storm eller alder». Bilveien kom opp dit i 1930-åra, og ble stående her et lite tiår på grunn av krigen. Før bilveien gikk store deler av fredselen til omverden over Nærafjellet fra Nesheim til Brekkus i nabodalføret, videre til Evanger og Vossebygdene. Målføret de gamle snakket var derfor det vi i dag forbinder med gammelt vossamål (vossamaol). Elektrisitet kom til gården i 1955, og telefon omtrent på samme tiden. Hest var fremdeles arbeidskraft på gården til opp mot slutten av 1960-talet. Trefallstølen ble brukt på gamlemåten til i 1967, som en av de siste i dalen. Trefall er også kjent for det tyske flyet som styrtet i 2. verdenskrig oppe på fjellet Kvitanosi. Patrick Leahy. Patrick Joseph Leahy (født 31. mars 1940 i Montpelier i Vermont i USA) er en amerikansk demokratisk politiker. Han har vært senator fra delstaten Vermont siden 1975. Leahy er ordfører i senatets justiskomite. Han avla i 1961 sin grunneksamen ved Saint Michael's College i Vermont, og i 1964 sin juristeksamen ved Georgetown University Law School. Ishockey-VM 2000 (kvinner). Ishockey-VM 2000 (kvinner). Det sjette verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Mississauga i Canada i perioden 3. – 9. april. Canada beseiret USA i finalen og ble verdensmester for sjette gang. Aasbüttel. Aasbüttel er en kommune i kretsen Steinburg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Aasbüttel hører under Schenefelds amt. Port Huron. Port Huron er en by i staten Michigan i USA. Den ligger rundt 60 km nordøst for Detroit. Den er den østligste byen i delstaten, med 31 302 innbyggere (2006) og et areal på 31,7 km². Thomas Edison vokste opp i Port Huron, og en statue av Edison står ved broen Blue Water Bridge, som går over elva St. Clair til byen Sarnia i Canada på østsiden. Jerusalemdagen. Jerusalemdagen (hebraisk יום ירושלים, "Yom Yerushalayim") er en israelsk nasjonal helligdag hvor man minnes gjenforeningen av Jerusalem og gjenopprettingen av jødisk kontroll over Gamlebyen i 1967. Dagen blir markert med statsseremonier, minnemarkeringer over soldater som døde i slaget om Jerusalem, parader gjennom den nedre delen av Jerusalem, opplesning av Hallelbønnen i synagogen, forelesninger om Jerusalem-relaterte temaer, sang, dans og spesielle tv-program. Skolebarn i landet lærer om Jerusalems viktighet, og skoler i selve byen har festsamlinger. Borgermesteren holder en mottakelse som er åpen for hele det offentlige. Noen medlemmer av ultra-ortodokse samfunn feirer ikke Jerusalemdagen fordi de ikke anerkjenner statens embetsområde. Historie. Under FNs delingsplan i 1947, som førte til opprettelsen av to stater i Palestina – en jødisk stat og en arabisk stat – var det planlagt at Jerusalem skulle bli en internasjonal by, hverken arabisk eller jødisk. Ledelsen i det jødiske samfunnet aksepterte planen, inkludert internasjonaliseringen av Jerusalem, mens araberne var uenige. Da Israel erklærte seg uavhengig i 1948, ble landet massivt angrepet av det arabiske naboer. Jordan tok over Øst-Jerusalem og Gamlebyen. Israelske styrker forsøkte å lage en avtale med de for å drive jordanerne bort, men oppnådde det ikke. På slutten av Israels uavhengighetskrig var Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Gamlebyen og Øst-Jerusalem var fortsatt okkupert av Jordan, og de jødiske beboerne ble drevet ut. Under jordansk styre ble Gamlebyens synagoger revet ned, og den jødiske gravlunden på Oljeberget ble plyndret for gravsteiner, som senere ble brukt som brusteiner og byggematerialer. Området rundt Vestmuren ble gjort om til en offentlig søppelhaug. Dette endret seg i 1967 som et resultat av Seksdagerskrigen. Før starten på krigen sendte Israel en beskjed til kong Hussein av Jordan der de sa at Israel ikke ville angripe Jerusalem eller Vestbredden dersom den jordanske fronten forholdt seg stille. Under press av egypterne og basert på misledende rapporter begynte Jordan å skyte på israelske bosetninger i Israel, hvilket Israel besvarte 6. juni ved å åpne østfronten. Den følgende dagen, 7. juni 1967 (28 Iyar 5727), erobret Israel Gamlebyen i Jerusalem. Krigen endte med en våpenhvile 11. juni 1967. 12. mai 1968 annonserte regjeringen en ny helligdag – Jerusalemdagen, som skulle seires hver 28. i måneden Iyar, på datoen da den delte byen Jerusalem ble forent til en i den hebraiske kalenderen. 23. mars 1998 vedtok Knesset loven om Jerusalemdagen, og opprettet med det dagen som en nasjonal helligdag. En av temaene på Jerusalemdagen, basert på et vers i Salmenes bok, er «"Ke'ir shechubra la yachdav"» – «Jerusalem, du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd.» (Salme 122:3). Den 40. jubileumsfeiringen. Slagordet for Jerusalemdagen i 2007, som markerte den 40. jubileumsfeiringen for gjenforeningen av Jerusalem, var «"Mashehu Meyuhad leKol Ehad"» (hebriask משהו מיוחד לכל אחד), "Noe spesielt for alle"), med ordspill på ordene «meyuhad» (spesiell) og «me'uhad» (forent). For å markere feiringen, var innfartsveien til mellom Jerusalem og Tel Aviv markert med dekorativ blå belysning som skulle stå der gjennom året. Paraden planlagt for dagen regnet bort (regnfallet i mai er sjeldent). Ishockey-VM 2001 (kvinner). Ishockey-VM 2001 for kvinner var det sjuende verdensmesterskapet for kvinner, og ble arrangert i Minnesota i USA i perioden 2. – 8. april. Kampene ble spilt i Blaine, Fridley, Minneapolis, Plymouth, Rochester og St. Cloud. Som vanlig møttes Canada og USA i finalen, og Canada vant og ble verdensmester for sjuende gang. Aebtissinwisch. Aebtissinwisch er en kommune i kretsen Steinburg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Aasbüttel hører under Wilstermarsch. Agethorst. Agethorst er en kommune i kretsen Steinburg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Agethorst hører under Schenefelds amt. E3 Harelbeke. E3 Harelbeke (også kalt E3 Prijs Vlaanderen-Harelbeke) er et endags semiklassiker sykkelritt som foregår i Flandern. Rittet starter og ender i Harelbeke og går over rundt 210 kilometer. Rittet foregår en lørdag i mars og markerer starten av den flamske sykkeluken som fortsetter med Gent-Wevelgem søndag og og etapperittet Driedaagse van De Panne i midtuken før det kulminerer med Flandern rundt påfølgende søndag. Rittet er oppkalt etter motorveien E3 (nå A14). Fra 2012 fikk rittet WorldTour-status, og ble flyttet til fredag. Ishockey-VM 2004 (kvinner). Ishockey-VM 2004 (kvinner). Det åttende verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i Canada i perioden 30. mars – 6. april. Kampene ble spilt i Halifax og Dartmouth. Som vanlig møttes Canada og USA i finalen og Canada vant med 2-0 og ble verdensmester for åttende gang. Cuenca (provins). Cuenca er en provins i den autonome regionen Castilla-La Mancha i Spania. Hovedstaden heter også Cuenca. Det er lite industri i provinsen, men en del dyrking av blant annet druer og korn. Mesteparten av provinsen består av flatt sletteland, som er gode beiteområder for dyr som geit og sau. Men det finnes også fjell som stiger mer enn 1500 meter over havet. Ishockey-VM 2008 (kvinner). Ishockey-VM 2008 for kvinner. Det ellevte verdensmesterskapet i ishockey for kvinner ble arrangert i Harbin i Kina i perioden 4. – 12. april. Ni lag deltok. Finalelagene ble som alltid Canada og USA. USA vant finalen med 4-3 og ble verdensmestere for andre gang. George Stephens. George Stephens (født 13. desember 1813 i Liverpool, død 9. august 1895 i København) var en engelsk arkeolog og filolog som arbeidet det meste av livet i Norden, spesielt med å tolke runeinskripsjoner. Stephens var sønn av presten John Stephens og dennes hustru Rebecka Eliza Rayner. Han studerte ved University College London. I 1834 giftet han seg med Mary Bennett og flyttet til Sverige, studerte nordisk litteratur og folkeminne fra middelalderen. Hans samling av eventyr sammen med Gunnar Olof Hyltén-Cavallius kom ut første gang i 1844, og deretter stadig nye opplag. Stephens flyttet senere til Danmark hvor han ble foreleser i engelsk språk og litteratur ved Københavns Universitet i 1851, og professor i 1855. Han utga jevnlig i det engelske tidsskriftet "The Gentleman's Magazine". Han oppdaget "ikke" det angelsaksiske fragmentet av diktet "Waldere", som det ofte hevdes, men han var den første som utga det i oversettelse og original tekst (Copenhagen, 1860). I 1876 eller året etter gjorde Uppsala universitet ham til "doctor honoris causa", hedersdoktor. Cuenca (Spania). Cuenca er en by i Spania, og er hovedstaden i provinsen Cuenca. Byen ligger 935 meter over havet, og ligger omtrent 130 km fra Madrid. Historie. På 1200-tallet ble det ble bygd en stor gotisk katedral i Cuenca, katedralen står der fremdeles, og er et populær turistmål. I 1706 inntok England byen, og bosatte seg der for en stund før de flyttet igjen. Cuenca har i årenes løp blitt plyndret minst to ganger, senest på begynnelsen 1800-tallet av Frankrike. Kungliga Akademien för de fria konsterna. "Kungliga Akademien för de fria konsterna" i Fredsgatan 12 i Stockholm Kungliga Akademien för de fria konsterna ("Konstakademien") i Stockholm er en institusjon til fremme av kunst og arkitektur i Sverige. Akademiet ligger i Fredsgatan 12 og ble opprettet i 1735. Inntil i 1978 var kunstakademiet forbundet med Kungliga Konsthögskolan. Kunsthøgskolen er nå underlagt Högskoleverket som andre høyskoler, mens akademiet har fått tilbake en friere stilling. Konstakademiets historie som undervisningssted begynte i 1735. Visjonen om et akademi etter fransk mønster, som møtested for kunstnere og kunstkjennere, ble realisert i 1768. Det første møtet av denne typen ble holdt dette året, og kong Gustav III skrev de første statuttene i 1773. Det sene 1700-tallet regnes som akademiets gullalder. Akademiet fikk sitt nåværende navn i 1810. I 1864 ble akademiet åpnet for kvinner, og i 1870 flyttet man til eget hus i Fredsgatan 12, donert av Gerhard Meyer. Hans navn er bevart i kunstutdanningens kjælenavn "Mejan", som også er navn på skolens elevgalleri. Akademiets medlemmer velges inn for livstid. Man har både ordinære medlemmer, æresmedlemmer og utenlandske medlemmer. Álvaro Cunhal. Álvaro Cunhal (født 10. november 1913 i Coimbra, død 13. juni 2005 i Lisboa) var en portugisisk politiker. Han melde seg inn i kommunist-partiet i Portugal i 1931. Det var ulovlig å være med i kommunist-partiet og han ble derfor satt i fengsel i 1937. Han slapp ut av fengsel året etter. Fra 1949 til 1960 var han igjen fengslet, men han stakk av fra fengselet i 1960 og rømte fra landet. Cunhal levde 14 år i eksil blant annet i Paris og Moskva. I 1974 var det et nytt militærkupp i Portugal, og arbeidet med demokratiske reformer ble innledet. I 1974 vendte han tilbake til Portugal. Castelo Branco (distrikt). Castelo Branco er et distrikt øst i det sentrale Portugal. Hovedstad i distriktet er Castelo Branco. Concelhos. Distriktet, som fram til 1976 var en del av den tidligere provinsen "Beira Baixa", er delt inn i 11 "concelhos" (kommuner). Ishockey-VM 2008. Verdensmesterskapet i ishockey i 2008, det 72. verdensmesterskapet i ishockey ble arrangert i Canada. Kampene ble spilt i Quebec og Halifax i perioden 1.-18. mai. Turneringen ble delt mellom to byer og to ishockeyhaller. I Halifax Metro Centre (10 595 tilskuerplasser), Halifax, Nova Scotia ble det spilt 24 gruppekamper (herunder Canadas gruppekamper) samt to kvartfinaler. Halifax var også vertsby for junior-VM 2003 og VM 2004 for kvinner. De siste 30 gruppekamper, de to siste kvartfinaler, semifinalene, bronsekampen og finalen ble spilt i Colisée Pepsi (15 750 plasser), Québec, Québec. Norge deltok i gruppe C, og tok seg helt frem til kvartfinalespill for første gang i historien. I forbindelse med mesterskapet feiret man IIHFs 100-årsjubileum og byen Québecs 400-årsjubileum. Den canadiske spilleren Dany Heatley ble kåret til den mest verdifulle spilleren (Most Valuable Player). Innledende runde. De tre beste lag fra hver gruppe går videre til mellomrunden, mens det dårligste lag fra hver gruppe fortsetter i nedrykningskampene. Gruppe E. De tre beste lagene fra gruppe A og D spiller mellomrunden i gruppe E. Lagene tar med seg resultatene innbyrdes mot de lag som spiller i gruppen. De fire beste lagene går videre til kvartfinale. Gruppe F. De tre beste lagene fra gruppe B og C spiller mellomrunden i gruppe F. Lagene tar med seg resultatene innbyrdes mot de lag som spiller i gruppen. De fire beste lagene går videre til kvartfinale. Et av Finlands mål i kampen mot USA den 11. mai ble feilaktig godkjent av de russiske dommerne. Castel Gandolfo. Castel Gandolfo (også skrevet Castelgandolfo) er en by i Italia, og ligger 25 km fra Roma. I denne byen er sommerresidensen til paven. Sommerresidensen er et ekstraterritorialt område som er del av Vatikanstaten, men det er kun noen kart som viser dette med riksgrenser rundt det palasset. Palasset ble ervervet av pave Klemens VIII i 1596 og ombygd under pave Urban VIII fra 1624 til 1629. Utsyn mot Castel Gandolfo på kratersjøens rand I 1930 flyttet Vatikanets stjerneobservatorium ut fra Vatikanet og hit, ettersom «lysforurensningen» fra storbyen Roma gjorde det århundregamle anlegget i Vatikanhavene (som først begynte i 1578) lite brukbart. Det er i besittelse av to teleskoper fra 1950-årene som i mellomtiden er blitt foreldet. Dette og den urene luften i Roma og omegn har medført at institusjonen i 1981 henla meget av sin virksomhet til Arizona i USA. Under siste del av annen verdenskrig ble Vatikanets område i Castel Gandolfo, som omfatter 55 hektar, ett av flere vatikanske områder som tjente som tilfluktssteder for romerske jøder som stod i fare for deportasjon til nazistiske dødsleirer. Waldere. Waldere eller "Waldhere" er den konvensjonelle tittelen på to angelsaksiske (gammelengelske) fragmenter av et tapt episk dikt som ble oppdaget i 1860 av den danske bibliotekaren og historikeren Erich Christian Werlauff i Danmarks Det Kongelige Bibliotek i København hvor det fortsatt blir oppbevart. Pergamentsidene hadde blitt gjenbrukt som innlegg og stivere til en elisabethansk bønnebok. Oppløsningen av Englands klostre på midten av 1500-tallet førte til at rekke forsømte manuskripter forsvant på det åpne markedet i England. Den delen som ble gjenfunnet var en del av et mye større verk. Hva som er igjen av diktet kommer i to deler, skrevet på to ulike blader, vanligvis kalt for «fragment I» og «fragment II». Diktets datering er fortsatt ukjent. "Waldere" ble første gang redigert av George Stephens (Copenhagen, 1860), etterpå av R. Wulker i "Bibliothek der angel-sächsischen Poesie" (bind 1, Cassel, 1881); så av Peter Holthausen i "Göteborgs högskolas årsskrift" (bind 5, 1899), i autotypi (fotografisk reproduksjonsmåte) av de to bladene som hadde blitt bevart. Det er to hovedoversettelser av "Waldere". Den første ble gjort av F. Norman i 1933 og den andre av Arne Zettersten i 1979. Begge ble fulgt av kommentarer. Fragmentene kan bli plassert i eposet hvor de danner deler grunnet innholdsmessig emne, eventyrene til helten Walter av Aquitaine, som også er kjent fra andre tekster: blant annet et latinsk epos Waltharius skrevet av munken Ekkehard I av Sankt Gallen som dateres fra første halvdel av 900-tallet; "Walther", et tapt middelhøytysk epos, men hvor flere korte fragmenter fra flere ulike skrivere er bevart og fra to episoder i den sene norske sagaen "Thidrekssaga". Diktet er det eneste bevis som er kjent at angelsakserne hadde kunnskap om Walter av Aquitaine. Det er antatt at Waldere er en del av det episke diktet "Waltharius" som er bevart i sin helhet på latin. Legenden om Walter var en meget populær fortelling i middelalderen. Den handler om Waldere (Walter) og Hildegyth som blir forelsket og stjeler rikdommer fra Attilas hoff hvor de ble holdt i fangenskap. Waldere og Hildegyth blir jaktet på av to menn, Guthhere som er konge av burgunderne, og hans venn Hagena. Disse to mennene søker den rikdommen som Waldere og Hildegyth har tatt. Diktet handler om konflikten som holder på å skje mellom de to partene. I de ene fragmentet er det en oppmuntring av Waldere om å fortsette å kjempe. I det andre er det en lovprisning av et sverd, fulgt av Walderes egen lovprisning av sin rustning og hans oppmuntring til Guthhere. Talene representert i fragmentene har ingenting som korresponderer med Ekkehards tekst, noe som antyder at disse var uavhengige gjenfortellinger av den samme kjente kildematerialet. En forbigående referanse, «vinn ære ved tapre handlinger, og må Gud vokte deg der», viser, som i det heltediktet "Beowulf", at diktet hadde fått en svak kristen sammenheng til den opprinnelige verdslige fortellingen. Den første delen av en tale gitt av Hildegyth som forsøker å motivere Waldere for hans kommende kamp, og i denne forsøker Hildegyth inspirere Waldere i fire grunner: "Mimming", Walderes store sverd, som var smidd av den mytologiske smeden Weland (i norrøn diktning Volund smed); Waldere blir minnet om at de to eneste utkomme til en kriger er ære eller død; alle de gode handlingene som Waldere har gjort, foruten også hans utstrakte ry; all tvil er fjernet at det er sannhet Guthhere for å ha utfordret Waldere. Det andre fragmentet består hovedsakelig av Waldere som utfordrer og spotter Guthhere, utfordrer Guthhere til fjerne hans rustning fra hans skuldre. Mot slutten av fragmentet legger Waldere utkommet av kampen i Guds hender. I fortellingen om Walter er denne kampen et resultat av de skader som alle deltagende har gjort. Imidlertid mot slutten kommer de to partene til en fredfylt løsning, og til slutt kan Waldere og Hildegyth dra sin veg og bli gift. Denne slutten synes derimot ikke å ha skjedd i de gjenværende fragmentene av Waldere. Kronprinsesse Märtha Kyst. Kronprinsesse Märtha Kyst er en kyststrekning i Dronning Maud Land i Antarktis, beliggende mellom 5° øst og 16° 30' vest. Kystlandet ble utforsket av den tredje Norvegia-ekspedisjonen i 1930 og navngitt etter medlemmer av den norske kongefamilien. Kit Carson. Kit Carson (født i 1809, og døde i 1868) var en amerikansk pelsjeger, nybygger, utforsker og general. Han stakk av hjemmefra da han var 15 år gammel. Han bosatte seg etter hvert i New Mexico. Kit Carson ble en amerikansk folkehelt, og han spilte en betydelig rolle i USAs ekspansjon mot vest. Han kjempet på Nordstatenes side under den amerikanske borgerkrigen, og ble utnevnt til general. Byen Carson City i Nevada er er oppkalt etter han. Kris Stadsgaard. Kris Stadsgaard (født 1. august 1985) er en dansk fotballspiller som spiller for den danske klubben FC København. Han er sønnen av den danske dommeren Knud Stadsgaard. Stadsgaard er beskrevet som en rask midtstopper som er god på hodet og som er flink til å lese spillet. Nordsjælland. Han debuterte for FC Nordsjælland i 2002-2003-sesongen. Han klarte å spille seg inn på laget i 2004-2005-sesongen, men skadeproblemer gjorde at de neste to sesongene ble et mareritt. Det var derfor overraskende da Reggina før 2007-2008-sesongen kjøpte ham for ca kr. 12 millioner. Reggina. Han ble aldri noe førstevalg i Italia, og kom på kant med klubbledelsen etter å ha nektet utleie. Den norske klubben Rosenborg la merke til det og kjøpte ham 29. mars 2008 for ca. 4 millioner kr. Rosenborg. Stadsgaard gjorde sin debut som innbytter for Rosenborg borte mot Strømsgodset, et oppgjør som endte med 3-2 tap. Málaga. Den 31 August 2010 signerte han en fire-års kontrakt med Málaga. Han debuterte den 12 september 2010 mot Zaragoza. Stadsgaard scorte sitt første offisielle la liga mål 16.10.2010 mot Real Madrid, Málaga tapte kampen 1-4. FC København. I januar 2012 ble kontrakten med Málaga terminert og han var klubbløs noen dager. Interessen var stor både fra Rosenborg Ballklub, FC København og flere mindre spanske klubber. Han ble klar for FC København den 25. januar 2012. Han skrev under på en kontrakt ut 2016-sesongen. Landslagskarriere. I 2005 spilte Stadsgaard to kamper for det danske U20-landslaget. Den 12. august 2009 debuterte han for i en vennskapskamp mot. Det var ikke den beste debutkampen da han hadde skyld i Chiles andre mål. Prinsesse Astrid Kyst. Prinsesse Astrid Kyst er en kyststrekning i Dronning Maud Land i Antarktis, opprinnelig en betegnelse for området beliggende mellom 5 og 20° øst. I 1973 ble områdets utstrekning omdefinert til å strekke seg fra Trolltunga ved nullmeridianen til til Sedovodden ved 14° øst. Kystlandet ble utforsket av hvalkokeriet New Sevilla i 1931 og ble senere navngitt etter medlemmer av den norske kongefamilien. Vest for Prinsesse Astrid Kyst ligger Kronprinsesse Märtha Kyst, og til øst ligger Prinsesse Ragnhild Kyst. Flere land opererer forskningsstasjoner i dette området. Communication Breakdown. «Communication Breakdown» er den syvende låten på debutalbumet til Led Zeppelin, "Led Zeppelin", utgitt på Atlantic Records i 1969. Den krediteres til Jimmy Page, John Paul Jones og John Bonham, men Robert Plant var også med på å skrive låten. Han kunne ikke krediteres grunnet en tidligere kontrakt som ikke var utløpt. Det er også en av ytterst få sanger av bandet som har blitt sluppet som singel. Den har et meget raskt gitarspill, og bærer spor av tidlig heavy metal. Sangen er ganske kort i forhold til det Led Zeppelin vanligvis lagde, med en lengde på 2:27. Den inneholder også en kjapp gitarsolo av Page. De spilte den en del på konserter, særlig i de første årene i karrieren deres. Det er også en av få sanger som Page sang backingvokal på. Prinsesse Ragnhild Kyst. Prinsesse Ragnhild Kyst er en kyststrekning i Dronning Maud Land i Antarktis, beliggende mellom 15° og 33° øst. Kystlandet ble utforsket av den fjerde Norvegia-ekspedisjonen i 1931 da Hjalmar Riiser-Larsen og Nils Larsen utforsket landet fra fly. Kysten ble senere navngitt etter medlemmer av den norske kongefamilien. Prins Harald Kyst. Prins Harald Kyst er en kyststrekning i Dronning Maud Land i Antarktis, beliggende mellom 33° og 39° øst. Kystlandet ble utforsket av Thorshavnekspedisjonen ledet av Lars Christensen i 1936–1937. Landet ble da kartlagt fra fly av Viggo Widerøe. Kystene i området ble navngitt etter medlemmer av den norske kongefamilien. Calabar. Calabar er en by i Nigeria. Det er blitt bygd flere høyskoler og universiteter i byen. Nærinsglivet består av produksjon av gummi, tømmer og sement. Calabar er også en viktig havneby, og det meste av gummien som blir produsert i byen blir eksportert fra denne havnen. Kronprins Olav Kyst. Kronprins Olav Kyst er en kyststrekning i Dronning Maud Land i Antarktis, beliggende mellom 39° og 45° øst. Kystlandet ble utforsket av norske ekspedisjoner på 1930-tallet og navngitt etter medlemmer av den norske kongefamilien. Sandnesfjorden. Sandnesfjorden er en fjord i Risør kommune i Aust-Agder. Innløpet til fjorden ligger like sør for selve Risør, og fjorden strekker seg 10 kilometer vestover til Laget innerst i fjorden. Ved Laget munner Vegårvassdraget ut i fjorden. Midtveis inne i fjorden, på sørsiden, ligger tettstedet Sandnes som har gitt navn til fjorden. Rundt 8 kilometer inn i fjorden strekker Avreidkilen seg 2 kilometer nordover. Innløpet til denne fjordarmen er svært trangt, bare rundt 50 meter bredt. Over dette går Laget bru på Riksvei 411. Emomalii Rahmon. Emomalii Rahmon (Tadsjikisk: Эмомалии Раҳмон eller امامعلی رحمان) (født 5. oktober 1952) er en tadsjikisk politiker. Han har vært statsoverhode siden 1992 og Tadsjikistans president siden 1994. Han representerer Folkets demokratiske parti i Tadsjikistan, HDKT. Veien til makten. Han ble født inn i en bondefamilie i Dangara, som ligger i Kulob Oblast, i dag en del av Khatlon-provinsen. Som apparatchik (funksjonær i kommunistpartiet) som jobbet seg opp gjennom nomenklaturaen, var hans første kilde til makt stillingen som formann i den kollektive, statseide gården i hjembyen Dangara. I 1990 ble han valgt inn som folkerepresentant i Tadsjikistans Høyesterett. President Rahmon Nabiyev fratrådte sin stilling i august 1992, fordi han fryktet for sitt liv under de store protestene mot regjeringen. Akbarsho Iskandarov, som var talsmann for Sovjetunionen, tok over som fungerende president, men trakk seg i november i et forsøk på å redusere uroen i befolkningen. Rahmonov var da talsmann for parlamentet, og tok over som regjeringssjef. 6. november 1994 ble Rahmonov valgt til den nyetablerte stillingen som president for Tadsjikistan, og ble tatt i ed 16. november. Etter en grunnlovsendring ble han gjenvalgt 6. november 1999, med 97% av stemmene. Presidentperioden var da satt til 7 år. 22. juni 2003 vant han en folkeavstemming, der det ble besluttet at presidenten skal kunne stille til gjenvalg to ganger etter en presidentperiode. Opposisjonen hevder at dette grunnlovstillegget var så skjult at det grenset til valgfusk. 6. november 2006 ble Rahmonov gjenvalgt som president, med ca. 79% av stemmene. Rahmonov overlevde i april 2007 et attentatforsøk i Khujand, og har også stått imot to forsøk på statskupp; i august 1997 og november 1998. Han er gift med Azizmo Asadullayeva, og sammen har de ni barn. Navnebyttet. I mars 2007 ble det rapportert at Rahmonov hadde byttet etternavn til Rahmon. Han fjernet m.a.o. endingen "-ov", som er en russisk ending som ble lagt til fedres fornavn i Russland, for å danne gutters etternavn, på samme måte som endelsen "-son" eller "søn" brukes i nordiske språk. Han oppfordret samtidig andre tadsjikere til å følge hans eksempel, for å gjenfinne sine kulturelle og nasjonale røtter. Presidentskapets offisielle nettsted bruker konsekvent navnet "Eomali Rahmonov" fram til 20. mars 2007, men "Emomalii Rahmon" etter denne datoen, uten at de oppgir noen grunn til endringen. Den ekstra "i"en på slutten av fornavnet er en persisk endelse som gjør at navnet betyr "Emomali "fra" Rahmon". Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen. NSDStB paraderer med flagg og faner gjennom Berlin i februar 1934. Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen (på tysk Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund, også kalt NS-Studentenbund og forkortet NSDStB) var en tysk studentorganisasjon som ble startet i 1926 som en avdeling av det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Målet var å integrere tyske studenter og akademikere til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. På lik linje med de andre avdelingene i NSDAP ble studentorganisasjonen organisert etter førerprinsippet. Organisasjonen ble erklært som kriminell etter andre verdenskrig og forbudt av "Allied Control Council". Berømte medlemmer. Kurt Waldheim, senere FNs generalsekretær og president i Østerrike, var medlem av organisasjonen. CDU/CSU. CDU/CSU er en bokstavkombinasjon i tysk partipolitikk for de to samarbeidende konservative søsterpartiene CDU (Christlich-Demokratische Union) og CSU (Christlich-Soziale Union). I dagligtale kalles de også for «Unionspartiene», eller bare "Die Union", altså «Unionen». Samarbeidet mellom de to partiene tar utgangspunkt i en fast rollefordeling der CDU omfatter 15 av Tysklands 16 delstater, mens CSU er et delstatsparti der virksomheten fra delstatsplan og nedover til kommunalt plan er begrenset til delstaten Bayern. Dette innebærer for det første at samarbeidet rent praktisk kommer til uttrykk ved at de to partiene utfyller hverandre geografisk, slik at de aldri stiller til valg mot hverandre. Dernest har de på det nasjonale plan en avtale om fraksjonsfellesskap i det nasjonale parlamentet, Forbundsdagen og stiller med en felles kandidat til embetet som forbundskansler (regjeringssjef) ved de nasjonale parlamentsvalgene. CDU/CSU gjorde sitt beste valg i 1957 med 50,2 % av stemmene. Slagordet Keine Experimente som da ble brukt er et av de mest kjente tyske valgkampslagord. CSUs selvbevissthet - maktgrunnlaget i Bayern. Samarbeidet har likevel ikke alltid fungert helt knirkefritt. Så langt fra å avfinne seg med noen «lillebror»-rolle i forhold til CDU, har CSU og dets ledere tradisjon for å opptre på en meget selvbevisst måte i sitt forhold til det større søsterpartiet. En alminnelig oppfatning blant politiske observatører er at dette kan ha sammenheng med at både CSU som parti og Bayern som delstat, både i egne og delvis i andres øyne, har en større politisk og økonomisk suksesshistorie å vise til enn CDU og det øvrige Tyskland. Fristaten Bayern, som er den klart største delstaten i areal, og nest størst i folketall etter Nordrhein-Westfalen, har utviklet seg til den mest velstående i Tyskland, sammen med nabo-delstaten Baden-Württemberg. Samtidig har CSU, i enda større grad enn CDU på det nasjonale plan, fullstendig dominert delstatspolitikken i Bayern siden 2. verdenskrig. Helt siden delstatsvalget i 1946, med unntak av en 3-års periode fra 1954 til 1957, har CSU kontinuerlig vært regjeringspartiet i Bayern. Allerede ved første forsøk i 1946 oppnådde CSU absolutt flertall, og fulgte senere opp med å holde denne posisjonen i en sammenhengende periode fra 1962 og helt fram til 2008. Ved delstatsvalget i Bayern 28. september 2008 måtte CSU for første gang på 46 år nøye seg med mindre enn halvparten av setene i landdagen (delstatsparlamentet), idet partiet fikk vel 43 % av stemmene. Kanslerkandidater fra CSU. Ved to anledninger lyktes CSU i å få igjennom sin kandidat som felles kanslerkandidat for CDU/CSU foran valget til Forbundsdagen, med henholdsvis Franz Josef Strauss i 1980, og Edmund Stoiber i 2002. De interne konkurrentene fra CDU ved de to anledningene var henholdsvis Helmut Kohl og Angela Merkel. Men ved selve valgene tapte så både Strauss og Stoiber mot SPD og dets kandidat, som var henholdsvis Helmut Schmidt og Gerhard Schröder. Antarctic-ekspedisjonen 1894–95. Antarctic-ekspedisjonen 1894–95 var en hvalfangstekspedisjon som seilte til Rosshavet i 1894 til 1895 med skipet «Antarctic», ført av kaptein Leonard Kristensen. Ekspedisjonen var organisert og ledet av Henrik Johan Bull og var finansiert av Svend Foyn. Blant ekspedisjonens deltakere var også Carsten E. Borchgrevink. Ekspedisjonen er blitt berømt fordi en gruppe på åtte mann, inkludert Borchgrevink, Bull og Kristensen, greide å komme seg i land på Kapp Adare den 24. januar 1895. Dette er den første dokumenterte ilandstigning på det antarktiske kontinent. Borchgrevink tok de første prøver av lav og bergarter fra kontinentet. Hvalfangstmessig var ekspedisjonen resultatløs. Organisering. Antarctic-ekspedisjonen ble organisert og ledet av Henrik Johan Bull, en norsk forretningsmann som hadde bosatt seg i Australia i slutten av 1880-årene. Bull planla en sel- og hvalfangstekspedisjon i antarktiske farvann. Etter å ha mislyktes med å skape interesse blant Melbournes vitenskapelige selskaper for støtte til et kombinert kommersielt og vitenskapelig foretagende, vendte han hjem til Norge for å organisere ekspedisjonen derfra. Der møtte han Svend Foyn, den 84 år gamle grunnleggeren av moderne hvalfangst. Med Foyns hjelp gikk han til anskaffelse av hvalskuta «Cap Nor». «Antarctic». «Cap Nor» var en dampdrevet polarskute som ble bygget på Holmen i Drammen i 1871 som "skruefregattskib" og målte 226 brt. Hun i selfangst i Arktis fra 1872, men var nå tatt ut av ishavsfangsten og lå i opplag i Sandefjord. Ifølge Bull var skuta vanskjøtet, og hun gjennomgikk større reprasjoner og oppgraderinger og ble døpt om til det passende navnet «Antarctic». Personell. Opprinnelig ble en kaptein Sanne hyret inn som fører av «Antarctic». Han hadde nettopp kommet hjem fra en reise rundt Kapp Horn, men på grunn av en uoverensstemmelse ble han byttet ut med den erfarne hval- og selskutekapteinen Leonard Kristensen. Førstestyrmann Frederik Gjertsen og annenstyrmann Bernhard Jensen hadde også erfaring fra ishavsfarten. Med besetning og en liten gruppe vitenskapsmenn seilte de fra Tønsberg 20. september 1893 med kurs for Melbourne i Australia via Tristan da Cunha og Kerguelen. En annen nordmann som også hadde utvandret til Australia, Carsten Borchgrevink, fikk høre at «Antarctic» skulle anløpe Melbourne i september 1894, og han ilte dit i håp om å få plass ombord. Han var heldig; William Speirs Bruce, en senere fremtredende polarforsker, og grønlandsveteranen Eivind Astrup hadde begge hatt til hensikt å delta i Bulls ekspedisjon, men ingen av dem hadde mulighet til å nå frem til skipets avgang fra Melbourne. Dette åpnet en mulighet for Borchgrevink som møtte Bull i Melbourne og fikk ham til å overtale kapteinen til å ta ham med som dekksgutt og deltidsforsker. Ekspedisjon. Foyn Island fotografert av Henrik Bull under Antarctic-ekspedisjonen I de følgende månedene hadde «Antarctic» suksess med selfangst rundt subantarktiske øyer, men det viste seg å være dårlig med hval. Bull og Kristensen bestemte seg for å føre skipet videre sørover til områder der hval hadde blitt observert på tidligere ekspedisjoner. Skipet seilte gjennom et isbelte og videre inn i Rosshavet, men hval var fremdeles ikke å finne. Den 17. januar 1895 ble det gjennomført en ilandstigning på Foyn Island i øygruppen Possession Islands, der James Clark Ross hadde plantet det britiske flagget i 1841. Der la de igjen en melding i en boks som fremtidig bevis på deres tilstedeværelse. Borchgrevink fant lav på øya, det første plantelivet oppdaget sør for den sørlige polarsirkelen. Den 24. januar var skipet i nærheten av Kapp Adare på den nordligste delen av Victoria Land på det antarktiske kontinentet. Ross' ekspedisjon hadde ikke vært i stand til å komme i land der i 1841, men da «Antarctic» nærmet seg land, ble forholdene rolige nok til å kunne låre en lettbåt. En gruppe med Bull, Kristensen, Borchgrevink og flere andre satte dermed kursen mot en rullesteinstrand nedenfor forberget. Hvem som var først i land har blitt gjenstand for strid; både Kristensen og Borchgrevink hevdet å ha vært først, sammen med den 17 år gamle, newzealandske sjømannen Alexander von Tunzelmann som fortalte at han hadde «hoppet ut for å holde båten stødig». Gruppen hevdet at dette var den første ilandstigningen på det antarktiske fastlandet, men muligens var den amerikanske kapteinen John Davis i land på den antarktiske halvøy i 1821. Andre fangstekspedisjoner kan også ha vært i land før ekspedisjonen til Kapp Adare. Mens de var i land ved Kapp Adare samlet Borchgrevink flere prøver av stein og lav; sistnevnte skulle vise seg å være av stor interesse i vitenskapelige kretser, som hadde tvilt må evnen til vegetasjon å overleve så langt sør. Han studerte også strandlinjen nøye og vurderte mulighetene for en fremtidig ekspedisjon å gå i land og etablere en overvintringsleir. Hjemkomst og etterspill. Da «Antarctic» nådde Melbourne, mønstret Bull og Borchgrevink av skipet. Et uvennskap utviklet seg mellom dem, muligens på grunn av deres sprikende beretninger om reisen med «Antarctic»; begge fremhevet sin egen rolle uten fullt ut å anerkjenne den andres. Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni. Borchgrevink var overbevist om at Kapp Adares beliggenhet, med en stor pingvinkoloni som gav enkel tilgang til ferskt kjøtt og spekk, var egnet som base for en fremtidig overvintringsekspedisjon og utgangspunkt for undersøkelser av Antarktikas indre. For å fremme sine idéer, skyndte Borchgrevink seg til London der Royal Geographical Society var vert for den sjette internasjonale geografiske kongressen. Den 1. august 1895 henvendte han seg til kongressen, der han redegjorde for muligheten av å benytte stranden ved Kapp Adare som leirplass for en vitenskapelig ekspedisjon gjennom den antarktiske vinteren. Kongressen ga imidlertid ikke sin tilslutning til Borchgrevinks idéer; i stedet vedtok de en generell resolusjon til støtte for utforskning av Antarktis der de foreslo at «de enkelte vitenskapelige selskaper rundt om i verden skulle oppfordre til, på den måten de selv anser mest effektiv, at man går i gang med dette arbeidet før utgangen av århundret». I de to neste årene reiste Borchgrevink rundt i Europa og Australia for å skaffe støtte og garantier for sine ekspedisjonsideer, men uten særlig resultat. Borchgrevink klarte imidlertid omsider å overtale forleggeren George Newnes til å dekke hele kostnaden ved ekspedisjonen. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare. Southern Cross-ekspedisjonen ble dermed den første som overvintret på det antarktiske kontinentet. Vinteren før hadde imidlertid Belgica-ekspedisjonen, der Roald Amundsen deltok, gjennomgått en ufrivillig overvintring om bord i ekspedisjonsfartøyet «Belgica». String Sisters. String Sisteres er en internasjonal folkemusikkgruppe bestående av seks kvinnelige felespillere fra forskjellige land. Alle medlemmene er etablerte utøvere innen folkemusikk i sitt hjemland. De to første gangene gruppen spilte sammen var under den skotske musikkfestivalen Celtic Connections, siste gang i 2001. Siden spilte de ikke sammen før de høsten 2005 hadde en større turne i Norge. Turneen resulterte i livealbumet "Live" som ble gitt ut på Grappa i 2007. Rimini Calcio FC. Rimini Calcio FC er en italiensk fotballklubb fra Rimini, Emilia-Romagna. Klubben ble grunnlagt i 1912, og spiller i Serie B, etter å ha vunnet B i 2004/05 sesongen. Rimini spiller hjemmekampene sine på Stadio Romeo Neri. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1912, som Libertas Rimini. De tok i bruk de kjente røde og hvite draktene på 1920-tallet. I 1930 åpnet Stadio Romeo Neri, som fremdeles brukes av klubben. I 1938 skiftet klubben navn til Rimini Calcio FC. Liga. Rimini har spilt mye i regionale serier, og Serie C siden de startet opp i 1912. Rimini rykket ikke opp i Serie B før i 1976. På slutten av 1970-tallet spilte Rimini tre sesonger i Serie B, før de rykket ned til Serie C i 1978-79 sesongen, men rykket opp igjen sesongen etter. I 1981/82 sesongen rykket klubben igjen ned til Serie C, men denne gangen greide de ikke å rykke direkte opp igjen. Rimini ble værende i Serie C i 24 år. På ett tidspunkt var de så langt nede som i Serie C2/C. I 2004/05 sesongen rykket de opp til Serie B igjen. Nyere tider. Den 9. september 2006 fikk Rimini stor omtale i italiensk presse ettersom de greide å spille 1-1 mot Juventus. Juventus ledet 1-0, og Rimini fikk en mann utvist rett etterpå, men de greide å score gjennom Adrián Ricchiuti. Hilmarprisen. Hilmarprisen eller Hilmar Alexandersens musikkpris deles ut til minne om folkemusikeren Hilmar Alexandersen, i et samarbeid mellom Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prisen tildeles for fremme av interesse for folkemusikk. Nita Kapoor. Nita Kapoor (født i India 24. november 1956) er en indisk-norsk Ap-politiker, og NRK-leder. Hun flyttet til Norge i 1967, og har utdannelse fra Universitetet i Oslo (1979) og BI (1987). Hun var politisk rådgiver for kulturminister Turid Birkeland i regjeringen Jagland 1996-97. Fra 1998 til 2000 var hun informasjonsdirektør i Norges Statsbaner. Fra 2004 var hun kultursjef i NRK. I august 2009 tiltrådte hun som direktør i Fredskorpset. Glenn U. Halvorsen. Glenn U. Halvorsen (født 21. april 1968 i Tønsberg) er en norsk musiker og komponist som siden 1987 har vært i Demanding Treasure. Før dette var han med i Chop Chop (1986) og Delicate Minds (1984–85). Halvorsen har siden begynnelsen av 1980-tallet traktert bass, gitar, trommer, synth. Han startet opp med rytmer og instrumentene: trommer og bass. Glenn U. Halvorsen var knyttet til break dance miljøet i begynnelsen av 1980-tallet i Tønsberg. Fatma Bhanji Jynge. Fatma Karmali Bhanji Jynge (født 1945 i Dar Es Salaam) er en tanzaniansk-norsk arkitekt. Hun er utdannet sivilarkitekt og har studert ved University of East Africa, Nairobi University, University of Liverpool, School of Arcitects, Forsvarets høgskole og Handelshøyskolen BI. Hun arbeider som spesialrådgiver i Husbanken. Hun har arbeidet med Forsvarets relokalisering Gardermoen, i Forsvarets Bygningstjeneste og i privat arkitektpraksis. Statssekretær. Fatma Jynge var Aps første statssekretær med innvandrerbakgrunn. Hun var i 2000 statssekretær i Kommunaldepartementet med blant annet ansvar for byggesakene. Hun gikk av etter en uke, da hun hadde blant annet ominnredet en garasje til hytte uten nødvendig tillatelse, og deler av en låve til kontor og kjøkken. International Tsunami Museum. International Tsunami Museum i landsbyen Bang Niang, subprovins Khuek Khak, i Khao Lak-området. Politibåten «813» som ble skyllet 1-2 km opp på land under tsunamien 26. desember 2004. International Tsunami Museum er et lite museum i landsbyen Bang Niang midt i Khao Lak-området, noen km sør for Khuek Khak i kommunen Takua Pa, provinsen Phang Nga på vestkysten av Thailand. Museet minnes den sterke effekten tsunamien hadde her 26. desember 2004, da 5 231 mennesker ble drept og 8 457 skadet i Thailand, hvorav om lag 80 % av disse i Khao Lak-området. Museet består av en innendørs fotoutstilling på om lag 100 m², og en politibåt («P813») som ble skyllet inn på land av tsunamien, og strandet i et skogbryn 1-2 km fra havet. Ved politibåten er det satt opp en liten informasjonsstand med enkle kart, foto og tekst som beskriver hendelsesforløpet under tsunamien. Det selges en CD og en DVD med medie- og filmklipp, samt heftet «26.12.04 - Wrath of the Tsunami», som er et særtrykk i samarbeid mellom hovedstadsavisen The Nation og regionavisen The Phuket Gazette. Edvard Fredin. Edvard Fredin (født 8. juni 1857 i Stockholm, død 27. juni 1889¹ i Södertälje) var en svensk lyriker, dramatiker, skuespiller, teateranmelder og oversetter. Han var sykelig alt fra barndommen og gikk bare på skole de fem første årene, siden fikk han hjemmeundervisning. Allerede som barn skrev han dikt, og han ønsket å bli dikter. I 1884 gav han ut en samling med gjendiktninger fra forskjellige språk, "Skilda stämmor", som ble svært godt mottatt. Fredin skrev den svenske teksten til "Marseillaisen" 1889 og er mest kjent for sin frie oversettelse av Alfred Tennysons dikt "Nyårsklockan" ("«Ring, klocka, ring»", original Ring Out Wild Bells), som var med i hans samling fra 1884. Den svenske teksten finnes her:. Fredin er også kjent for diktsyklusen "«Vår Daniel»" om den svenske presten Daniel Buskovius som ble svensk nasjonalhelt etter å ha hærtatt Idre og Särna for den svenske kronen i 1644. Litteratur. ¹ "Ny svensk historia, Oscar II och hans tid, 1872-1907", Erik Lindorm 1936 s.245 Massakren i Tel el Zaatar. Massakren i Tel el Zaatar skjedde den 12. august 1976 under den libanesiske borgerkrigen på den palestinske flyktningleiren Tel el Zaatar i Libanon. Høyreorienterte kristne militser, ledet av falangistene, okkuperte flyktningleiren og skjøt og drepte et stort antall flyktninger. Hendelsesforløp. Det begynte med et beleiringsforsøk som varte i flere måneder, og den 12. august fikk militsene kontroll over flyktningleiren. Beleiringen tok såpass lang tid grunnet at innbyggerne fikk støtte fra Syria. Da kontrollen over leiren var et faktum, ble innbyggerne tvunget til å evakuere — eller etnisk renset — i retning av det muslimskstyrte området Vest-Beirut. Under evakueringen skal flyktningene ha blitt skutt ned av militsene med maskingevær, og andre ble drept inne i leiren med skytevåpen, granater og kniver. Det ble også rapportert et stort antall voldtekter. Leiren i seg selv ble fullstendig ødelagt for å forhindre at innbyggerne vendte tilbake. Reaksjoner. Massakren medførte kraftig kritikk mot Syria, både i den arabiske verden og internasjonalt. Det sies også at hendelsen bidro til den voksende sunnimuslimske disputten i det alawittstyrte landet. Som et resultat avsluttet Syria sitt motstandsarbeid mot PLO og LNM, og godtok den arabiske ligas beslutning om å midlertidig avslutte borgerkrigen. Ultralyd – ID. __NOTOC__ Ultralyd ID (Ultrasonisk ID – USID) er et system som ved hjelp av ultralydpulser kan lokalisere til et objekt eller ressurs. Ultralyd ID er dermed et eksempel på et Sanntidslokaliseringssystem, eller RTLS-system. Prinsippet er kjent fra dyreverdenen der for eksempel flaggermus orienterer seg ved hjelp av en «lydradar». I et USID-system sender en transponder ut en lydpuls. Objektene er utstyrt med en ID-tag – en liten ID-brikke. Når denne mottar en transponderpuls vil den svare med en «melodi». Denne responsen kan være unik for den enkelte tag. Transponderen mottar responsen og viderefører denne over et egnet datanett til en server og visningsenhet. Ved å kjenne transponderens lokasjon, vil en også ha et godt estimat for hvor den aktuelle tag befinner seg. Systemet er primært beregnet på innendørs bruk og vil normalt ikke kunne passere gulv og vegger. En respons vil dermed med stor sikkerhet, angi i hvilket rom den aktuelle tag befinner seg. En alternativ teknologi er en radiobasert løsning: RFID. Radiosignalene vil imidlertid ikke i samme grad være bundet til ett rom, men objektet kan like gjerne befinne seg i et naborom eller i etasjen over eller under.. En har påvist at ved et sykehus i New York brukte personalet opp til 25% av tiden på et skift til å lete etter ting eller pasienter. Ved en annen undersøkelse ved 6 tilfeldige sykehus, så var en ikke i stand til å finne igjen 65% av utstyret på en inventarliste, utstyr til en verdi av nesten 30 mill. USD = ca 180 mill kroner. Tag. På pasienten eller objektet festes en liten elektronisk brikke – en «ID-tag». Denne kan være utformet slik at den kan festes til pasientarmbådet, som en «kulepenn» som festes til en pasientmappe eller gis en annen hensiktsmessig form. Når en transponder/detektor sender et akustisk triggersignal, vil tagen svare med en tone på 40kHz. Responsen kan kodes og derved gi en unik identifikasjon. Taggen kan også utformes slik at den gir signal til bestemte tidspunkt eller ved en hendelse som for eksempel at tagene forflyttes eller eventuelt mangel på bevegelse. Hovedbestandelen i taggen er en mikrofon, en elektronikkenhet med forsterker og et piezoelektrisk element som høyttaler. Det meste er kjent teknologi, men en har måttet utvikle nye spesielt strømgjerrige løsning. Det spesielle er utviklingen av algoritmene for signalbehandlingen som blant annet inneholder patenterte løsninger for frekvenshopping i luftrom. Signalene skal tåle, men også utnytte refleksjoner i rommet, noe søm gjør det mulig redusere antall skyggeområder i rommet, en kan «se rundt hjørner». En må også takle overlapping fra tilstøtende rom via åpene dører. Detektor. I hvert rom plasseres en transponder som et motstykke til taggene. Transponderen sender og mottar de akustiske signaler i rommet og overfører denne informasjonen via et egnet datanett, som kan være et kablet eller trådløst ethernet, til en systemserver. Ved å utnytte teknikker som flere mikrofoner og bølgeledere for lyden kan en oppnå god posisjonsnøyaktighet og en kan overvåke pasientsenger individuelt! En annen mulighet er å dele et større rom i seksjoner. Rekkevidden er ca 15 m. System. Den innhentede informasjonen kan presenteres på en PC, notatblokk-PC, en PDA eller en mobiltelefon. Avhengig av operatørens behov kan den viste informasjon være et kart som viser objektet eller en infomasjonsfil om objektet, som for eksempel at den aktuelle pasientens journal vises. Ultralyd versus RFID. En alternativ kortholdslokasjonssystem er RFID som har mange av de samme egenskapene. Ultralyd trenger i liten grad gjennom vegger og gulv. Estimatet for lokasjon er derfor bedre. En annen fordel er at ultralyd ikke legger beslag på radiospekter og representerer ingen EMI/EMC-interferens med annet elektronisk utstyr. Med en viss usikkerhet med hensyn på elektromagnetisk strålingspåvirkning på mennesker og dyr, er det en fordel at et ultralydsystem er uten slik stråling. Flere anvendelser. Systemet kan anvendes på flere måter. Den kan brukes i en enkel portalsjekk – er objektet på den ene eller den andre siden av portalen? Dette kan utnyttes til telling av objekter som passerer portalen eller som en enkel form for adgangskontroll. En kan passe på utstyr eller gjenfinne pasienter som selv har dårlig orienteringsevne. Alarmer – objektet fjernes fra det rom det er skal være. Zeppelinfjellet. Zeppelinfjellet er et fjell på Brøggerhalvøya, to km fra Ny-Ålesund på Spitsbergen. Zeppelinfjellet er 553 moh. Norsk Polarinstitutt driver luftmålestasjon Zeppelin på Zeppelinfjellet sammen med Norsk institutt for luftforskning. Luftmålestasjonen ligger på 475 moh, ble åpnet i 1990 og kan nås fra Ny-Ålesund med en gondolbane. Zeppelinfjellet har sitt navn etter den tyske offiseren og luftskipskonstruktøren Ferdinand von Zeppelin (1838–1917) som ledet en ekspedisjon til dette området i 1910 sammen med Hugo Hergesell. Villa Angarano. Villa Angarano eller Villa Angarano Bianchi Michiel er en villa i Bassano del Grappa i Italia. Den er en av villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven. Det er ikke mye som gjenstår av den villaen Andrea Palladio tegnet for sin gode venn Giacomo Angarano. Barchessaene er alt som ble bygget av det Palladio tegnet. Det sentrale huset er tegnet av Baldassarre Longhena. Palladios tegning viser hvordan arkitekten har tenkt to barchesser plassert som en U, med en hovedbygning som også strekker seg betydelig frem. Det er dokumentert at Giacomo bodde på en eksisterende bygning på stedet. Det er den sannsynlige grunnen til at barchessaene var det første som ble bygget. Arbeidet ble stoppet før det gamle huset skulle vært ombygget. Den ombyggingen skjedde senere, men da definitivt ikke etter Palladios tanker. Det er ikke kjent med sikkerhet når huset ble tegnet, men tradisjonen sier at det var på slutten av 1540-tallet. Det kan også ha vært rundt 1554 når Giacomo arvet sin bror Marcantonio. Han fikk et par år etter dette dessuten offentlige verv i Vicenza. Giacomo var en av Palladios nære venner og svært interessert i arkitektur. Palladio dedikerte den første halvdelen av Quattro Libri til ham. Hans svigerdatter ble enke, og Giacomo måtte da betale hennes medgift tilbake. Dette ledet til økonomiske problemer og villaen ble solgt til den venetianske patrisieren Giovanni Forment. Torstein Kvamme. Torstein Kvamme (født 14. mars 1893 i Vossestrand, døde 26. juni 1985) var en norsk politiker (KrF). Han ble valgt inn på Stortinget for Hordaland i 1954 og ble gjenvalgt to ganger. Han hadde tidligere vært vara i periodene 1945–1949 og 1950–1953. Kvamme var lokalpolitiker i Voss fra 1931 til 1940. French Open 1985. French Open 1985 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Mats Wilander vant singleturneringen for herrer og Chris Evert-Lloyd vant damefinalen over Martina Navrátilová. Navrátilová var i tre finaler, hun vant sammen med Pam Shriver damedoublen og mixeddouble i par med Heinz Günthardt. Herredoublen ble vunnet av Mark Edmondson og Kim Warwick. 2112 (sang). «2112» er tittelsangen på albumet "2112", det fjerde studioalbumet av det kanadiske prog-rock bandet Rush. Albumet ble utgitt i 1976 på Mercury Records. Sangen er en sju-delt historie, som tok opp hele A-siden på LP-en da den ble utgitt. Sangen. «2112» er basert på den amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rands bok "Høysang" (Anthem) fra 1938. Historien i sangen. I år 2062 medførte en intergalaktisk krig til at alle planeter ble samlet i en union under den «Røde Stjerne» av den «Solare Føderasjonen.» Denne verdenen er kontrollert av prestene av Syrinx-templene. Prestene bestemmer over alt som bøker, sanger og bilder, generelt alt som har med dagliglivet å gjøre. Historien i 2112 finner sted i år 2112, da prestene fortsatt hersker. I. «Overture». «Overture» er en instrumental sekvens som fungerer som en intro for selve sangen. Den avluttes med linjen: «And the meek shall inherit the earth». II. «The Temples of Syrinx». I andre del av sangen møter vi de destruktive i historien, prestene. Etter en lang krig har de overlevende menneskene blitt samlet under prestenes makt. Det er altså prestene som har all makten på jorden, folket har ikke noe de skal ha sagt, et eksempel på dette kommer senere i sangen. Prestene forteller om at det er de som har ordnet alt på jorden: «We've taken care of everything, The words you read the songs you sing, The pictures that give pleasure to your eyes.» Folk fremst har ingen innflytelse på hvordan ting skal være. Geddy Lee synger med en usedvanlig kraftig stemme, samtidig som at gitarriffene er ganske tunge i forhold til resten for å bygge under at det prestene som snakker. III. «Discovery». I denne delen av historien finner hovedpersonen i historien en gjenstand skjult i støvet i en hule bak fossen der han pleier å oppholde seg. «What can this strange device be? When I touch it, it gives forth a sound, It's got wires that vibrate and give music, What can this thing be that I found?». Det han da finner er en gitar som han lærer å spille på. Gitarlyden i denne delen av sangen, etter at gitaren er funnet, er lyden av at hovedersonen lærer seg å spille. Han lærer seg etter hvert å spille på den og gleder seg samtidig til å vise den frem til prestene. Dessverre gleder han seg for tidlig, utfallet av samtalen blir ikke som han hadde håpet. Her synger Lee med sin naturlige stemme for å illustrere at det er hovedpersonen som snakker. IV. «Presentation». Hovedpersonen reiser til templet for å presentere hans opdagelse for prestene. «Listen to my music, And hear what it can do, There's something here as strong as life, I know that it will reach you». Men slik blir det ikke. Prestene svarer med dette: «Another toy will help destroy, The elder race of man, Forget about your silly whim, It doesn't fit the plan». De ødelegger gitaren sier at den er farlig og ikke passer i henhold til planen. Planen er da den måten prestene har bestemt at samfunnet skal fungere på, uten mulighet for endringer foreslått av andre. Prestene styrer samfunnet slik de vil, uten tanke på hva folket vil. Denne delen veksler mellom en lett stemme når hovedpersonen snakker, og en mer høyrøstet skriking akkompagnert med tyngre gitar når prestene snakker. V. «Oracle: The Dream». Hovedpersonen vandrer hjem, veldig skuffet over utfallet av samtalen med prestene. Vel hjemme legger han seg til å sove og drømmer en meget spesiell drøm. Han møter et orakel som tar ham med langt vekk, til et sted hvor en gruppe mennesker har samlet seg og og gjør seg klare til å ta over makten fra prestene. «They left the planet long ago, The elder race still learn and grow, Their power grows with purpose strong, To claim the home where they belong. Home, to tear the Temples down... I tillegg danner hovedpersonen seg oppfattninger om hvordan et ideelt samfunn fungerer, et samfunn der folk får gjøre som de vil. Et samfunn der folk lager, arbeider og generelt gjør som de vil. VI. «Soliloquy». I nest siste del av sangen våkner hovedpersonen opp fra drømmen sin og setter seg til å tenke: «Just think of what my life might be, In a world like I have seen, I don't think I can carry on, Carry on this cold and empty life». Det hele ender med at hovedpersonen tar livet sitt, han orker ikke å leve i et samfunn som eksisterer i år 2112, ikke etter å ha sett hvordan det ideele samfunnet etter hans mening fungerer. VII. «Grand Finale». Siste del starter med en instrumental sekvens før en stemme sier: «Attention all Planets of the Solar Federation, We have assumed control». Hva dette betyr er uvisst. Noen mener at det er «Den eldre rasen» som kommer tilbake til jorden og tar tilbake makten fra prestene, mens andre mener at det er prestene som opprettholder all makt. Hva som er riktig vil bli opp til den enkeltes tolkning av teksten. Al Ain internasjonale lufthavn. Al Ain International Airport (arabisk: مطار العين الدولي) er en liten, men internasjonal flyplass i ørkenen. Flyplassen ligger i byen Al Ain, øst for Abu Dhabi i Forente arabiske emirater. Flyplassen har kun begrenset rutetrafikk i Midtøsten og til Pakistan, samt noe transitt chartertrafikk. Det er fullverdig taxfreeutsalg og en toetasjes ventehall med cafeteria og lounge. Flyplassen stilles blant annet til disposisjon som transitt- og mellomlandingsplass for etterfylling av fly i internasjonal charterturisme. Al Ain er også base for noe øvings- og beredskapsaktivitet for Emiratenes flyvåpen. Ola Narten Svendsen. Ola Narten Svendsen (født 9. august 1965) norsk kulturarbeider og amatør saxofonist. Narten er, sammen med Kjetil Nilssen og Jon Lotterud, initiativtager og grunnlegger av gospel/soulkoret Kor-90. Kor-90 har base i Gjøvikregionen (Raufoss). Ola Narten Svendsen brenner likevel sterkest for de utviklingshemmede i samfunnet. For at de skal få oppfylt sine ønsker om å utøve kreative aktiviteter som å spille i band, synge i kor, holde på med dans/drama/kunst, fysisk aktivitet, friluftsaktiviteter og delta i alle typer kultur- og fritidstilbud, har Narten gitt de som ønsker det, muligheten til å delta utfra sine egne forutsetninger. Dette har bl.a. resultert i opprettelsen av flaggskipet Korpus, som opptrer lokalt, regionalt og nasjonalt i Norge, og internasjonalt Skandinavia, Spania og Den Dominikanske republikk (2008). Narten har siden 20. august 1994 ledet seksjon for tilrettelagte kultur- og fritidstilbud i Gjøvik kommune, der støtte- og gruppekontakttjenesten utgjør et vesentlig område. Han står også bak flere plateutgivelser både med Kor-90 og Sangkoret Korpus. Tre viktige samarbeidspartnere for Narten er Pascal Norge, Sør og EU´s Aktive Ungdomsprogram. Opprettelsen av kultursenter i Den Dominikanske republikk er bl.a. et av Ola Narten Svendsen´s store prosjekter. Gjøvik kommune, Korpus og Pascal Norge utgjør styringsgruppen. Spanske Faula Teater med Paco Valls Garcia i spissen er Korpus sin vennskapsgruppe og nære venner i Spania. Elista. Offentlig sjakk i byens sentrum Monument til minne om ofrene for deportasjonen i 1943 Elista (russisk: Элиста́, kalmykisk: Элст – "Elst") er hovedstad i Republikken Kalmykia i Russland. Den ligger 1200 km sør-sørøst for Moskva. Innbyggertall: 103 300 (est. 2005), 104 254 (folketelling 2002). Byen er kjent som et meget viktig sentrum innen sjakk. Store turneringer har vært avholdt i byen. Historie. Elista ble grunnlagt i 1865 som en mindre bosetning. I november 1920 ble Elista administrativt senter for Den kalmykiske autonome oblast. Innen tidlig på 1930-tallet var Elista forvandlet til en liten by ettersom kollektiviseringspolitikken til Josef Stalin tvang mange kalmyker til å oppgi sin tradisjonelle nomadiske livsstil til fordel for en fastboende og urban livsstil. I oktober 1935 ble Elista utnevnt som hovedstad i Den kalmykiske ASSR. 27. desember 1943, ble Den kalmykiske ASSR oppløst, og republikkens befolkning av etniske kalmyker ble tvangsdeportert til Sibir. Russere ble fraktet til Elista for å gjenbefolke byen, og navnet ble endret til "Stepnoj" (russisk: Степно́й). Byen het Stepnoj til 1957, da de overlevende etter deportasjonene ble tillatt å returnere fra sitt eksil. Severdigheter. Etter 1991 har byen vært karakterisert av det sakte forfallet til Sovjet-bygde institusjoner, og de store byggeprosjektene igangsatt av republikkens millionær-president Kirsan Iljumzjinov. Byens sentrum har mange renoverte offentlige parker sentrert rundt hovedtorget, med statuer av både Lenin og Buddha. Øst for byen ligger «Olympialandsbyen» fra den 33. Sjakkolympiaden i 1998, lokalt kjent som «Sjakkbyen». Stedet har blant annet et utmerket museum av kalmykisk buddhistisk kunst, og den brukes også fra tid til annen som konferansesenter. Under sitt besøk i 1998, valgte Dalai Lama et sted vest for bysenteret for byggingen av et nytt buddhisttempel for byens innbyggere. Det ble åpnet i desember 2005. Næringsliv. Byen fungerer som forvaltnings-, utdannings- og handelssentrum. Industrielt er bare næringsmiddelbearbeiding av betydning. Transport. Elista har en mindre regional lufthavn, med ruter til Moskva og byer i Russlands sørlige region. Det går jernbanelinje fra Elista sørover til Stavropol, og veiforbindelser til Volgograd og Astrakhan. Folkets demokratiske parti i Tadsjikistan. Folkets demokratiske parti i Tadsjikistan (Ҳизби халқии демократии Тоҷикистон – Hizbi Demokratī-Khalqīi Tojikston, forkortet HDKT) er et politisk parti i Tadsjikistan. HDKT er det ledende partiet i Tadsjikistan, og ledes av Emomalii Rahmon, Tadsjikistans nåværende president. Ved det siste valget i 2005 fikk partiet 74 % av stemmene og 52 av 63 seter i parlamentet. Dette var en framgang fra forrige valg (år 2000), da partiet fikk 64,9 % av stemmene. Deres hovedsete ligger i «Enhetspalasset» (Palace of Unity) i Dusjanbe. Gorodovikovsk. Gorodovikovsk (russisk: Городовиковск, kalmykisk: Башнта) er en by i Republikken Kalmykia i Russland. Den ligger ved elva Basjantenon, 240 km vest for Elista. Innbyggertall: 10 500 (est. 2005), 10 940 (folketelling 2002), 11 902 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1872 som en kalmykisk bosetning kalt "Basjanta" (russisk: Башанта). Den fikk status som bymessig bosetning i 1938. I 1971 fikk den innvilget bystatus, og navnet ble endret til Gorodovikovsk etter den sovjetiske generalen Oka Gorodovikov, som var av kalmykisk herkomst, og som ble tildelt utmerkelsen Helt av Sovjetunionen. Hjertesutraen. Hjertesūtraen eller Prajñāpāramitā hrīdaya sūtra (devanagari: प्रज्ञापारमिताह्रीदयसूत्र), er «hjertet» eller «essensen» av den store prajñāpāramitā sūtra. Denne lille teksten går til hjertet av læren, der hvor andre forkortede versjoner blir ansett for å ha en tendens til å vanne den ut. Som en ekstremt komprimert presentasjon av læren om «tomheten» (shūnya), er den skrevet på en enkelt side. Enkelte versjoner, den «store» hjertesūtra, tilføyer en introduksjon og en avslutning. Den store prajñāpāramitā sūtra i 18,000 og 25,000 vers, gjengir denne lille teksten i kapittel 3. I Prajñāpāramitā Sūtra i 100.000 vers, er den innbakt i kapittel 1. Dens avsluttende mantraer utgjør avslutningen av den 16. og siste teksten i Prajñāpāramitā-biblioteket til Xuán Zăng. Skjønnheten i teksten er dens enkelhet, en enkelhet som spesielt appellerer til Zen. Den er messet daglig i Zen-klostre, både innenfor Rinzai og Sōtō. Den japanske Rinzai-patriarken Hakuin Zenji (1689–1769), skrev en vakker kommentar bestående av en samling dikt og Koan. På sanskrit er det bevart 21 manuskripter fra Nepal, samt en sanskrit-tekst som ble skrevet ned av Xuán Zăng i Loyang, Kina, i 600-årene. Det finnes to tibetanske versjoner av teksten, 8 oversettelser til kinesisk og to japanske versjoner som ikke er bevart andre steder. Den eksegetiske tradisjonen til denne lille teksten er enorm. Det er bevart 6 indiske kommentarer, 2 tibetanske kommentarer og 61 (av flere hundre) kinesiske kommentarer. I tillegg ble flere kommentarer skrevet av mahāyāna-buddhister i Korea og Japan. Tekstens betydning. Hjertesūtraen er messet daglig av Buddhister i Nepal, Sikkim, Bhutan, Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Vietnam. Den er anerkjent av alle retninger innenfor både mahāyāna og tantrayāna. På «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India, hvor Buddha ifølge tradisjonen forkynte Prajñāpāramitā-tekstene, messes teksten av pilegrimer i mange språk. Hjertesūtraen er den mest populære av alle Prajñāpāramitā-tekstene. Den er blitt flittig kopiert over hele Øst-Asia. I oasebyen Dun Huang og dens nabostater i Sentral-Asia, var dette den mest kopierte teksten i det første millenium e.Kr. Tantra. I "Cambridge University Library" er det bevart et sanskritmanuskript (Prajñāpāramitā Hrīdaya Dhārānī) som inneholder en tantrisk magisk påkallelse av hjertesūtraen. Tekstens betydning innenfor buddhistisk tantra kan neppe undervurderes. "«Mañjuśri og Prajña kan oppløse forvirring, gjennom å vaske de som har mistet veien til den søte nektar, avskaffe uvitenhet og ødelegge en vert for demoner. Dette er året 818, og en stor epidemi sveiper over landet. Keiseren personlig kopierte hjertesūtraen med en kost dyppet i gyldent blekk. Ved å følge mønsteret i andre kommentarer, har jeg komponert et verk om hovedpunktene av denne sūtra, og endog før jeg ytret ordene som avslutter oppgaven, stod folk som hadde blitt friske av sykdommen langs gatene. Natten hadde snudd seg til det strålende dagslyset.»" Xuán Zhuăng, som oversatte teksten 649 e.Kr., brukte hjertesūtraens mantraer i Gobi-ørkenen, hvor han "«møtte på alle typer av demoniske former og merkelige dverger»." Han hevdet å ha brukt teksten til eksorsisme av onde ånder: "«Ved å sitere sūtraen, forsvant de alle i et enkelt øyeblikk av lyden fra ordene. Når som helst jeg var i fare, var det alene dette jeg stolte på for min trygghet og befrielse»." I 1950-årene tegnet Pat Wilkinson mantraene GATE GATE PARA GATE PARA SAMGATE BODHI SVAHA på bladene til en «8-bladet lotusblomst», med mantraet AUM i sentrum. Tegningen var basert på en modell fra Sentral-Asia fra det 9. århundre. Kung fu. Teksten har også satt sitt preg utenfor religiøse kretser. Den blir også messet av utøvere av den kinesiske kampsporten «den gule dragens» Kung fu. Kunst. Teksten har også inspirert en betraktelig mengde kunst. Vakre kalligrafiske manuskripter er vanlige i Kina, Korea og Japan. Men hjertesūtra’en er også et yndet motiv i brukskunst og på hverdagslige ting. Dette er i samsvar med Zen-prinsippet om den hverdagslige og konkrete «slikhet» i åndelige erfaringer. Tibetanske oversettelser. I det 8. århundre ble den «store» hjertesūtra oversatt til tibetansk av Vimalamitra og Rin-chen Sde. I årene 755–800 ble teksten også skrevet på en fresco i tempelet Ge-gye Chemaling i Samye Vihara. Den tibetanske tittelen er ’Phags Pa Bcom Ldan ’Das Ma Shes-Rab Kyi Pha Rol Tu Phyin Pa’i Snying Po (Shes Rab Snying Po), oversatt fra et sanskrit-manuskript med tittelen Ārya bhagavatī prajñāpāramitā hrīdaya. En variant av teksten, med den tibetanske tittelen Sher Phyin Sna Tsogs, befinner seg i Lhasa-utgaven av den tibetanske, buddhistiske kanon. Kinesiske oversettelser. Tittelen til Xuán Zăngs oversettelse er en ordrett oversettelse av tittelen Prajñāpāramitā Hrīdaya Sūtra. Oversettelsen til Kumārajīva må også ha vært temmelig ordrett. Hans oversettelser var kjent for å være temmelig konsise. Dānāpalas oversettelse består egentlig av tre mindre Prajñāpāramitā-tekster: Hjertesūtraen, Prajñāpāramitā med noen få ord [T.257 852-854] og «Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse» (Ekāśarimata nāma Sarva Tathāgathā Prajñāpāramitā) [T.257 852]. Oversettelsen av en ukjent forfatter, ligner oversettelsene til Dānāpala, Fă Chéng og Zhì Huì Lún, men ikke de andre. Japanske versjoner. Hjertesūtra’en kom tidlig til Japan fra Kina. To japanske versjoner mangler ethvert sidestykke i noen bevart kinesisk oversettelse. Lagan (by). Lagan (russisk: Лагань) er en by i Republikken Kalmykia i Russland. Den ligger noen få kilometer fra Det kaspiske hav. Innbyggertall: 14 345 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1870. Bystatus ble innvilget i 1963. Frem til 1991 het byen "Kaspijskij". Roda JC Kerkrade. Roda JC Kerkrade er en nederlandsk fotballklubb fra Kerkrade som spiller i Eredivisie. Klubben har vært i Eredivisie siden 1973, med en andreplass fra 1994/95 som beste resultat. Widsith. Widsith er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt på 144 verselinjer som antagelig ble skrevet en gang på 900-tallet, men trekker fra en tidligere tradisjon av muntlig litteratur. Det eneste tekstfragmentet er nedskrevet i "Exeterboken", et manuskript med angelsaksisk poesi som ble satt sammen en gang på slutten av 900-tallet. Tittelen på diktet, "Widsith", er et senere tillegg da ingen av diktene i "Exeterboken" hadde titler. Navnet «Widsith» er avledet fra den antatte scop, angelsaksisk for skald, av diktet, og betyr noe som «lang-reise». Diktet er for det meste en liste av europeiske folk, konger, og helter fra germanske sagndiktningen i nordlige Europa som strekker seg tilbake i tid til folkevandringstiden. Widsith er inndelt i tre avdelinger, eller «kataloger», som på angelsaksisk ble kalt for "tulas" (þulas), det vil si sanger (se det norrøne eddakvadet "Rigstula", "Rigs sang"). Den første "tulas" beskriver kjente konger og høvdinger fra diktets samtid og antikk («Cæsar styrte grekerne»), samt hvem de hersket over. Den andre "tulas" beskriver navn på folk og land som Widsith har besøkt, i følgende modell: «Med (navnet av en stamme) var jeg, og med (navnet på en annen stamme)». I den tredje "tulas" beskriver myter og legender fra disse reisene, i henhold til følgende modell: «(Heltens navn) jeg søkte og (heltens navn) og (heltens navn)». Diktet bygger på gamle muntlige tradisjoner og det er usikkert om avskriften i "Exeterboken" er gjort fra en eldre skrevet tekst eller fra muntlig framførelse. Diktet er i sitt vesen en fragmentarisk indeks over de folkestammer, helter og sagnfolk som var kjente for 700-800-tallets angelsaksere og er således en referanse til angelsaksernes germanske røtter. Mange av navnene eksisterer i germanske og norrøne legender. Det avsluttes med en kort kommentar av viktigheten og berømmelsen gitt av skalder som Widsith, med mange hentydninger om samfunnets sjenerøsitet gitt til sangfortellere av beskytteres «forstand på sanger». Om diktets litterære kvalitet ikke er stor er dens historisk-kulturelle betydning desto større. Det inneholder blant annet den første skriftlige benevnelse av vikinger som navn (linjene 47, 59, 80). Navnene nevnt, "Hroðulf" er Rolf Krake, og "Hroðgar" er Hroar eller Roar, bror til Helge, Rolf Krakes far. Angelsaksiske Ingeld, norrøne Ingjald, er en legendarisk kriger som også var nevnt i andre kilder. I år 797 skrev Alkuin av Tours et brev hvor han spør "«Quid enim Hinieldus cum Christo?»" – «Hva har Ingjald å gjøre med Kristus?». Heorot er en mjødhall som også er beskrevet i det store eposet "Beowulf" som «den fremste av haller under himmelen». "Heaðobard", eller engelsk "heathobard", eller på norsk hadubard betyr noe slikt som «krigssbardene», bard et annet navn for skald. Det er bevart som stedsnavnet Bardengau i Mecklenburg, Tyskland, og de var en gren av langobardere som i henhold til "Beowulf" ble beseiret på 500-tallet av danskene, og hvor deres konge Frode falt. Dennes sønn Ingjald tok opp igjen fiendtlighetene, brente opp den danske kongeborgen Heorot (Lejre), men led et avgjørende nederlag mot Hroðgär (Roar) og Hroðulf (Rolf Krake) Diktet beskriver også reidgotere (se artikkel "Röksteinen"), gjør en klar forskjell mellom sveaere (= Svitjod) og gøtere (Gøtaland) som to ulike folk, og indikerer at vikinger var en gruppe som skilte seg fra eksempelvis væringere. Den vidtreisende poeten Widsith hevder selv å være av ætten myrgingene, og dette diktet er den eneste referanse til disse, som først hadde dratt ut i følget til «Ælhild, den kjære fredspinner, fra øst for Angeln|Angel til hemmet til kongen av de prektige gotere, Ermanarik, den harde edbryter». Den østgotiske Ermanarik ble beseiret av hunerne på 400-tallet. Det er et åpent spørsmål om Widsith bokstavelig mener seg selv, eller poetisk mener sin ætt, enten som en myrging ellers som en poet, som når «den fiktive taleren Deor benytter det retoriske førsteperson ”jeg” for å plassere seg selv i den samme legendariske verden som han fremkalte i de tidligere delene av diktet gjennom hans hentydninger til Weland smed (Volund smed), Teoderik den store|Teoderik goteren, Ermanarik goteren, og andre legendariske figurer fra den germanske fortid». I samme forbindelse, «jeg var med israelittene og med assyrerne, med hebreere og indere og med egyptere...» skryter Widsith. Diktet som nå er tilsvarende gitt tittelen "Deor" er også fra "Exeterboken" og trekker fra tilsvarende legendarisk materiale som "Widsith". Bragernes skole. Bragernes skole er en barneskole som ligger på Bragernes i Drammen. Skolen har ca 320 elever og rundt 30 ansatte. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser. Rektor er Elen Sørensen. Bragernes skole har holdt til i sine nåværende lokaler på Toppenhaug siden 1977. Skolen er imidlertid eldre enn som så, og har røtter tilbake til etableringen av "Bragernes Byes Fattig skole" i 1741. Snurrehusker. Snurrehusker, eller Double Gyro som apparatene heter, er lekeapparater i galvanisert stål utviklet av Kreative Lekeplasser AS, som blant annet finnes ved Svensedammen skole utenfor Drammen. Det skal maksimalt være to personer i hver vogn samtidig. Konseptet går ut på å gi fart på huskene slik at de dreier om sin egen akse, 360°. Historie. Før Helga Tharaldsen gikk av som rektor på Svensedammen skole i 2007, bestemte hun at det skulle bygges en liten lekeplass rett sør for skolen. Lekeapparatene stod ferdig allerede mot årsskiftet, men lekeplassen ble ikke offisielt åpnet før mot slutten av våren 2008, da den plantede plenen var ferdig utvokst. Astrid Sletbakk. Astrid Sletbakk (født 24. juni 1941 i Narvik) er journalist og teaterkritiker i VG. Hun arbeidet i Morgenposten inntil avisen ble nedlagt i 1971, og har siden arbeidet i VG. Hun mottok Dalgards kritikarpris for 2008. Ved overrekkelsen ble det sagt at «Hennes stringente og innsiktsfulle anmeldelser nyter stor respekt i teaterverdenen». Villa Pisani (Montagnana). Villa Pisani er en italiensk villa rett utenfor bymuren i Montagnana. Den er med blant villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven. Francesco Pisani var en mektig og innflytelsesrik venetiansk patrisier. Hans venn, Andrea Palladio, tegnet sannsynligvis i 1552 villaen for ham. Konstruksjonen var i hvert fall igang i september 1553 og arbeidet, medregnet de dekorative skulpturene, var ferdig i 1555. Villaen er helt uten de gårdsbruksfunksjonene som Palladios villaer stort sett har, og er med det sammen med plasseringen rett utenfor middelaldermurene i Montagnana like mye ett palass som en villa. Som i de samtidige prosjektene, Palazzo Chiericati og Villa Cornaro, har bygningen to etasjer med søyler og gavl. Annen etasje var til boligformål, mens første etasje var til dagliglivet og der hvor bønder som forpaktet jord kunne bli møtt. Det er en rekke ildsteder som forteller at dette ikke var et sted som var ment kun for sommerbruk. De to etasjene er like i grunnplan, men det er hvelvet tak i første etasje. Det er en sal med søyler slik som i Villa Cornaro. Den er dekorert med statuer av Alessandro Vittoria som illustrerer de fire årstider. Vittoria hadde også vært benyttet i Palazzo Thiene som Palladio bygget litt tidligere. Adkomst mellom etasjene er ved symmetriske ovale spiraltrapper. De er på hver sin side av loggiaen ut mot haven. Bygningen er dekorert av en dorisk frise som strekker seg rundt hele bygningen uten avbrudd. På havesiden er det både en portiko og en loggia i andre etasje som skaper dybde i de ellers plane veggene. Bygget er omtalt av Palladio i Quattro Libri, men selv om ingen signert tegning eksisterer er det mulig å fastslå at dette er en bearbeidelse etter prosjektets avslutning. Erik Sand. Erik Sand (født 18. august 1967 i Oslo) er en norsk musiker og grafisk designer, han vokste opp på Kolbotn utenfor Oslo. Han startet "Detektor", et trance/elektronika prosjekt i 1998. Fra desember 2000 ble Detektor forsterket med Hilde Wahl på vokal. Detektor. I desember 2000 fikk "Detektor" platekontrakt på det tyske selskapet Boost records. Boost records var drevet av Claus Pieper og eid av det største technomagasinet i Europa, Raveline. I tillegg til å være manager i Boost records var Claus Pieper medlem av det legendariske technobandet Genlog. Claus oppdaget Detektors musikk på internett i 2000. Musikken var lagt ut på mp3.com, et av de aller første nettsamfunn som hadde kommersiell suksess og som klarte å kople sammen kreative musikere fra hele verden. "Detektor" ga ut en 12" vinyl på Boost records med tittelen "Fly". Fly ble remixet av flere kjente Djs, fra Giorgio Ponticelli i Italia til Luke Chen i Singapore. DJ Quicksilver og Blank & Jones hadde Fly høyt oppe på sine spillelister, og under Love Parade i Berlin 2001 ble den en gjenganger i opptoget og på ravefestene i etterkant. Fly ble en umiddelbar suksess og solgte ut to opplag i Tyskland, Østerrike, Frankrike, Sveits og Spania. Fly var også med på tilsammen 10 samleplater og har (2007) solgt nesten 1 000 000 kopier.. Det største bidraget til de høye salgstallene var Fly´s tilstedeværelsen på Sony BMG Music Entertainment "Dreamdance 21" som alene har solgt en kvart million eksemplarer. Boost records måtte i 2003 legge ned sin virksomheten i Tyskland. Kongeriket Bayern. Kongeriket Bayern (tysk: Königreich Bayern) var en tysk stat som eksisterte fra 1805 til oppløsningen av de tyske monarkiene i 1918. Dagens Bayern er en fristat, og er en av delstatene i forbundsrepublikken Tyskland. Kongehus. Da Karl Theodor av Bayern ble kurfyrste av Bayern 30. desember 1777 ble grunnlaget lagt for huset Wittelsbachs adgang til tronen i det senere kongedømmet. Maximilian I av Bayern fra huset Wittelsbach ble valgt til Bayerns første konge i 1806 etter at Freden i Pressburg året i forveien hadde akseptert hans krav om å bli konge over Bayern. Slik ble landets status endret fra å være et kurfyrstedømmet til å bli et kongedømme. Huset Wittelsbach var kongefamilie helt til monarkiet ble avskaffet etter første verdenskrig. Utstrekning. Dagens Bayerns grenser ble i hovedsak etablert gjennom Paris-traktaten av 1814, hvor Bayern avsto blant annet Tirol og Vorarlberg til keiserdømmet Østerrike, men fikk i stedet Aschaffenburg og deler av Hessen-Darmstadt. Kongeriket Bayern var den nest største staten i Det tyske keiserriket, etter Kongeriket Preussen og har vært en del av Tyskland siden samlingen i 1871. Konstitusjon. Kongeriket Bayerns konstitusjon ble proklamert 26. mai 1818. Statens parlament hadde to avdelinger, et overhus som besto av adelen og aristokratiet. herunder store landeiere, høyere embetsmenn og tronarvinger. Underhuset besto av representanter for mindre landeiere, byene og bønder. Protestantenes rettigheter ble sikret i konstitusjonen gjennom bestemmelser om religionsfrihet og at alle trosretninger var likestilte. Den første konstitusjonen var ikke heldig for kongen, da denne protesterte mot at hæren skulle sverge troskap til konstitusjonen i stedet for til kongen. Kongen henvendte seg til Kongeriket Preussen og keiserdømmet Østerrike for å få støtte, men disse ønsket ikke å blande seg inn i slike indre forhold. Men denne saken roet seg etter at kong Maximillian I døde i 1825 og kong Ludwig I overtok tronen. Opphør. Da det tyske keiserriket brøt sammen i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig, abdiserte den tyske keiseren sammen med de øvrige tyske monarkene. Den bayerske kongen Ludwig III av Bayern utstedte den såkalte "Anifer Erklärung" (etter slottet Anif) den 12. november og dette avsluttet Huset Wittelsbach på tronen i Bayern og dagens Fristaten Bayern ble opprettet som en forbundsstat innen Weimarrepublikken. Etter andre verdenskrig ble Fristaten Bayern en delstat i forbundsrepublikken Tyskland da denne ble opprettet i mai 1949. Mons (navn). Mons er et norsk mannsnavn. Det er en variant av navnet "Magnus", som betyr «stor». "Måns" er en svensk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mons i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Mons var et populært navn på guttebarn født i Norge på 1600- og 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den portugisiske kolonikrigen. Den portugisiske kolonikrigen (portugisisk: "Guerra Colonial" eller "Guerra do Ultramar," «Den oversjøiske krigen», eller i de tidlige koloniene som "frigjøringskrig" (portugisisk: "Guerra de Libertaçao"), ble utkjempet mellom Portugal og de gryende nasjonalistbevegelsene i de afrikanske koloniene til landet mellom 1961 og 1974. Det var dessuten en avgjørende ideologisk strid under den kalde krigen i de afrikanske (Portugisisk Afrika og nabostatene) og de europeiske omgivelsene. I motsetning til de andre europeiske nasjonene, nektet det portugisiske regimet under Salazar å forlate sine afrikanske kolonier eller de oversjøiske provinser ("províncias ultramarinas") i 1950-årene og 1960-årene. Selvstendighetsbevegelsene med de kommunistiske partiene i spissen i ulike land, særlig i Angola, Mosambik og Portugisisk Guinea, samlet seg i løpet av 1960-årene under paraplyorganisasjonen CONCP. Under krigen var flere alvorlige grusomme handlinger begått av alle partene i konflikten(e). Folkelige misnøye i Portugal med de militære utgiftene spesielt og militærdiktaturet generelt førte til den såkalte Nellikrevolusjonen i Lisboa i april 1974, der regimet falt etter et militærkupp anført av hjemvendte offiserer. Krigen sluttet med selvstendighet for alle koloniene, men også utløst en utvandring med flere hundretusener portugisiske statsborgerer, inkludert militær personell av europeiske, afrikanske og blandede etnisitet til Portugal. Opptil 1 million hadde flyktet fra de tidlige koloniene som ble kastet ut i destruktive borgerkriger i Angola og Mosambik. De tidlige koloniene kom ut i dårligere fatning enn før med økonomisk og sosial tilbakeslag, korrupsjon, fattigdom, ujevnhet og politisk vanstyre som deretter ledet til konstant uro og borgerkrig. Portugal hadde vært den første europeiske maktfaktoren som etablerte en koloni i Afrika etter byen Ceuta om omegn var erobret i 1415, den ble også den siste som forlot sine koloniene i Afrika. De tidligere portugisiske territoriene i Afrika ble suverene stater med Agostinho Neto i Angola, Samora Machel i Mosambik og Luis Cabral i Guina-Bissau som statsjefer. Ammerud Basket. Ammerud Basket er en basketballklubb fra Ammerud i bydel Grorud i Oslo, med aktivitet for menn og kvinner. Klubbens herrelag spiller i den øverste nasjonale divisjonen, BLNO, mens damene spiller i 1. divisjon. Hjemmbanen er Apalløkka idrettshall. Best kjente spiller er Torgeir Bryn. Klubben har aktivitet også med 3. divisjonslag for herrer, junior kvinner og menn, samt en rekke aldersbestemte lag for gutter og jenter. Herrelaget vant 4 Norgesmesterskapet fra 1982 til 1985. I 2000 ble Ammerud Oslos lag i den nystartede basketballigaen BLNO, under navnet Oslo Kings, organisert som en allianseklubb til moderklubben Ammerud idrettsforening. Det første året, 2001, ble klubben sluttspillvinner, og nummer to i serien. Etter økonomiske problemer tok Vålerenga i 2002 over laget og navnet ble Vålerenga Kings, mens damelaget fikk navnet "Oslo Queens". Håpet var å vekke klanens basketballinteresse. Planen gav ikke forventede resultater, og Vålerenga la ned satsingen våren 2003. I 2007 var klubben tilbake i Groruddalen som en avdeling under Ammerud IF med navnet Ammerud Basket, og spilte seg tilbake til plass i BLNO. Nawzad (distrikt). Nawzad (markert grønt) ligger nord i Helmand-provinsen. Nawzad er et distrikt nord i Helmand-provinsen i Afghanistan. Distriktets befolkning er på om lag 51 170 innbyggere (2002) og er 100 % pashtun. Distriktshovedstaden er den lille byen Nawzad. I tillegg finner man i distriktet 14 andre småbyer og mer enn 100 mindre bosetninger. Tambov. Tambov (russisk: Тамбо́в) er en by og administrativt senter i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsna, 420 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 291 852 (est. 2004), 293 658 (folketelling 2002), 304 600 (folketelling 1989). Navnet «Tambov» har sin opprinnelse i et ord på moksja (et finsk-ugrisk språk) som betyr våtmark. Historie. Byen ble grunnlagt etter dekret av tsar Mikhail I av Russland. Den ble opprinnelig bygget som en grensefestning mot Krim-tatarene, men Tambov fikk raskt mindre betydning som en militær utpost av Storfyrstedømmet Moskva, og ble i stedet et administrativt og handelssenter for en stort sett landlig region i Keiserdømmet Russland. Roman Boborykin, tsarens hofftjener (stolnik) og vojvod ble byens første bygger. Takket være hans erfaring ble byggingen av festningen raskt fullført. I 1781 godkjente Katarina den store byens våpen, som viser en bikube som symboliserer byens hardt arbeidende innbyggere. I mars 1786 ble den den vanærede russiske dikteren og politikeren Gavrila Derzjavin utnevnt til guvernør av Tambov gubernija, en stilling han beholdt til desember 1788. Men under den korte perioden fikk han utrettet mye. Byens utvikling fortsatte: et teater, en høyskole, en danseskole, et trykkeri, en avis, et orkester og et teglverk ble bygget. Et monument til Derzjavin ble senere oppført i Tambov. I november 1830, under koleraopprøret i Russland, angrep Tambovs innbyggere sin guvernør, men de ble snart nedkjempet av styrker fra hæren. På 1800-tallet vokste Tambov til å bli et betydelig kulturelt senter, og mange skoler, biblioteker og andre institusjoner ble etablert der. I 1897 nådde Tambovs innbyggertall 50 000. Mellom 1920 og 1921 ble region rundt Tambov åsted for Tambovopprøret, en bitter kamp mellom lokale innbyggere og den bolsjevikske røde arme. Næringsliv. Tambov er i dag et betydelig russisk industrielt senter. Kultur og utdanning. Tambov Kunstgalleri huser en svær samling av russiske og vesteuropeiske kunstnere. Russlands eldste dramateater ligger i Tambov, i likhet med to universiteter, to militære høyskoler, en musikkskole, et lokalohistorisk museum og andre kulturinstitusjoner. Alice Nine. Alice Nine er ett japansk rockeband som ble etablert i 2004 av trommeslageren Nao. Bandet er signert av det uavhengige plateselskapet, PS Company. Musikken varier mellom alternativ rock og hard rock. Deres første konsert ble holdt en måned senere på Ikebukuro Cyber(Japan) i mai 2004.Shou og Tora tilhørte et band som het Givnuss, Hiroto var i BAQUEPIA, Saga i Visage og Nao i Fatima, før de sluttet seg sammen for å danne alice nine. Etter noen konserter, startet de små turnere med andre band som Ayabie, Karen, Kagrra, Kra, og BIS. De fullførte sin første solo turne i august 2005. Deres første maxi singel Namae wa madanai, var begrenset til 1000 eksemplarer og ble utsolgt i løpet av sine pre-order perioden. Alice Nine består av fem japanske gutter. Mitsjurinsk. Mitsjurinsk (russisk: Мичу́ринск) er den nest største byen i Tambov oblast i Russland. Den ligger 65 km vest for Tambov. Innbyggertall: 96 093 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1635 som en utpost på Russlands sørgrense, og fikk innvilget bystatus i 1779. Byen het "Kozlov" (russisk: Козло́в) fram til 1932. Byen er oppkalt etter den russiske vitenskapsmannen Ivan Mitsjurin. Nawzad. Nawzad er distriktshovedstad i Nawzad-distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Byen ligger cirka 1 221 meter over havet. Britiske soldater har vært stasjonert her siden 2006 som en del av ISAF. Kirsanov. Kirsanov (russisk: Кирса́нов) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorona, rundt 90 km øst for Tambov. Innbyggertall: 18 400 (est. 2005), 18 506 (folketelling 2002), 20 754 (folketelling 1989). Kirsanov ble grunnlagt på første halvdel av 1600-tallet som bosetningen "Kirsanovo" (russisk: Кирса́ново), oppkalt etter Kirsan Zubakin, den første nybyggeren i området. Bosetningen fikk innvilget bystatus i 1779. I 1875 ble jernbanen mellom Tambov og Saratov bygget gjennom Kirsanov. Kirsanov flybase ligger fire kilometer nordvest for byen. Kotovsk (Russland). Kotovsk (russisk: Котовск) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsna, rundt 15 km sør for Tambov. Innbyggertall: 33 300 (est. 2005), 34 054 (folketelling 2002), 38 510 (folketelling 1989). Kotovsk ble grunnlagt før andre verdenskrig som en bosetning for arbeidere som var engasjert i forbindelse med byggingen av en kruttfabrikk. Til å begynne med var den en del av Tambov kalt "Porokhovoj Zavod" (russisk: Порохово́й Заво́д, oversatt: "Kruttfabrikk"). Bydelen ble etter hvert omgjort til en egen by kalt "Krasnyj Bojevik" (russisk: Кра́сный Боеви́к, oversatt: "Rød kriger"). I 1940 fikk stedet bystatus og fikk samtidig også nytt navn, Kotovsk, etter Grigorij Kotovskij (1881–1925), som hadde slått ned et antisovjetisk bondeopprør i Tambov i 1921. Morsjansk. Morsjansk (russisk: Морша́нск) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsna, rundt 90 km nord for Tambov. Innbyggertall: 44 486 (folketelling 2002), 50 055 (folketelling 1989). Morsjansk ble grunnlagt i 1623 som landsbyen "Morsja" (russisk: Морша). I 1779 fikk den byrettigheter under navnet Morsjansk. Rasskazovo. Rasskazovo (russisk: Расска́зово)) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Lesnoj Tambov (ei sideelv til Tsna), rundt 30 km øst for Tambov. Innbyggertall: 45 500 (est. 2005), 46 516 (folketelling 2002), 49 058 (folketelling 1989). Bosetningen Rasskazovo ble grunnlagt i 1698. Den ble oppkalt etter Stepan Rasskazov, som var født i Morsjansk og som var den første nybyggeren i området. Fra 1700- til tidlig på 1900-tallet var Rasskazovo kjent for sin husflid, som strikking, garving, og produksjon av vokslys og såpe. I 1753 ble det bygget en tekstilfabrikk og senere et fargeri. Rasskazovo fikk bystatus i 1926. Hongkou. Hongkou (kinesisk: 虹口区, pinyin: "Hóngkǒu Qū") er et av de ti indre bydistrikter i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Hongkou har et areal på 23,48 km² og 792 241 innbyggere (2003). Befolkningstettheten er dermed på 33 741 innbyggere pr. kvadratkilometer. I denne bydelen ligger Lu Xun-parken og Lu Xun-mausoleet. Under den japanske okkupasjon av Shanghai bodde 20 000 jødiske flyktninger fra tyskkontrollerte deler av Europa i den overfylte Shanghaighettoen i dette området. Det var på Huangpuelven utenfor Hongkou at det meste av skipstrafikken til og fra Shanghai hadde sine kaier og dokker på 1800-tallet og lenge ut på 1900-tallet. Det var vanlig at vestlige passasjerer ikke steg i land her, men gikk over i mindre båter, sampaner, som tok dem noen få hundre meter opp elven så de kunne ankomme ved The Bund. Jinshan. Jinshan (kinesisk: 金山区, "Jīnshān Qū") er et bydistrikt i Shanghai. Det ligger sørvest i byprovinsen – fjernt fra sentrum og med kystlinje mot Hangzhoubukten. Den har et landareal på 586,14 km² og en befolkning på 536 900 (2001). Jinshandistriktet er hjem til "Shanghai Petrochemical Company Ltd". Jinshan er et av byprovinsens største distrikter i utstrekning. Ca 6,2 kilometer utenfor kysten ligger de tre små øyene Da Jinshan (Store Gullfjell), Xiao Jinshan (Lille Gullfjell) og Fu Shan (Flytende Fjell). Uvarovo. Uvarovo (russisk: Ува́рово) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorona, rundt 100 km sørøst for Tambov. Innbyggertall: 28 400 (est. 2005), 29 690 (folketelling 2002), 34 554 (folketelling 1989). Uvarovo ble grunnlagt i 1699 som en kosakkbosetning. I 1770 ble det bygget en postvei gjennom Uvarovo, som knyttet Borisoglebsk og Kirsanov sammen. På andre halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var Uvarovo et velkjent handelssenter. I 1966 fikk den innvilget bystatus. Zjerdevka. Zjerdevka (russisk: Жердевка) er en by i Tambov oblast i Russland. Den ligger ved elva Savala (ei sideelv til Khopjor), rundt 100 km sør for Tambov. Innbyggertall: 16 100 (est. 2005), 16 557 (folketelling 2002), 19 218 (folketelling 1989). Zjerdevka ble grunnlagt i 1954, ved en sammenslåing av tre mindre bosetninger. Yangpu. Yangpu (kinesisk: 杨浦区, pinyin: "Yángpǔ Qū") er et av de indre bydistrikter i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har 1 081 693 innbyggere (2003) på et areal på 60,73 km² (17 812 pr km²). I dette distriktet ligger to av Folkerepublikken Kinas mest renommerte universiteter, Fudanuniversitetet (复旦大學) og Tongjiuniversitetet (同济大学). Qingpu (Shanghai). Qingpu (kinesisk: 青浦区, pinyin: "Qīngpǔ Qū") er et av distriktene i byprovinsen Shanghai i Kina, godt vest for den egentlige Shanghai by. Shanghais eneste innsjø Dianshansjøen, ligger her. Både elven Huangpu og elven Wusong renner fra denne innsjøen. Befolkningen var på innbyggere i 2010, mens den i 2001 var på 456 834. Arealet er på 675,11 km². Qiangpu ligger helt vest i Shanghai, og grenser både til provinsen Jiangsu og provinsen Zhejiang. Byen Baihe, som er den eldste i Qingpudistriktet, er kjent for sine oppføringer av "huju" (Shanghaiopera). I Qingpu ligger også Zhujiajiao, kalt «Shanghais Venezia», som er et populært utfartssted. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Nanhui. Det gamle bydistriktet Nanhuis område Nanhui (kinesisk: 南汇区, pinyin: "Nánhuì Qū") var et fylke og senere et bydistrikt utenfor bykjernen i byprovinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det hadde 699 119 innbyggere i 2003 på et areal på 687,66 km² (1 017 pr km²). I mai 2009 opphørte Nanhui som eget bydistrikt idet det da ble innlemmet i bydistriktet Pudong. Nanhui var byprovinsens østligste distrikt, med kyst mot Østkinahavet, med Chang Jiang-elvens ytre utløp i nordøst/øst og Hangzhoubukten i sør. Baosteel. Konsernet Shanghai Baosteel Group Corporation (上海宝钢集团公, "Shànghǎi Bǎogāng Jítuán Gōngsī", kort: Baosteel) er det srørste av Folkerepublikken Kinas jern- og stålfirmakonglomerater. Firmaet har hovedkontor i Shanghai, i bydistriktet Baoshan; derav navnet. Det nåværende konsernet ble til den 17. november 1998 ved en fusjon av firmaene Baoshan Iron and Steel (Group) Corporation, "Shanghai Metallurgical Holding Group Corporation" og "Shanghai Meishan Group Co., Ltd.". Zhongshanparken (Shanghai). Zhongshanparken (kinesisk: 中山公园, "Zhōngshān Gōngyuán") er en park i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ligger midt i bydistriktet Changning og har en stort og omfattende variasjon av trær og blomster. Parken ble ble anlagt i 1914 som «Jessfield Park». Før det hadde den vært en privat have eid av H. Fogg, en britisk eiendomsentreprenør. Den fikk nytt navn til ære for dr. Sun Yat-sen i 1944. Prosper Bernard. Prosper Bernard S.J., eller "Na Shi Rong" (født 25. mai 1902 i Canada, henrettet 18. mars 1943 i Fengxian nær Xuzhou i Kina), var en kinamisjonær som virket i Shanghaiområdet og ble henrettet av japanerne under annen verdenskrig. Han ble jesuitt i 1935, og dro til Kina i januar 1938, til provinsen Jiangsu i en del av landet som var okkupert av Japan. Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 erklærte Storbritannia og dermed Canada krig mot Japan. Pater Bernard var da prest og rektor i Taolu. Han ble straks arrestert og bragt til Fengxian 10 km unna og satt i husarrest på kirkens eiendom sammen med to andre kanadiske prester. De fortsatte å drive en skole inne på kirketomten. Dette irriterte japanerne mer og mer. Den 18. mars 1943 ble de tre prestene henrettet av en japansk offiser. I 1990 satte befolkningen i Fengxian opp et monument til minne om de tre kanadiske prestene. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Takua Pa (kommune). Takua (Pa) kommune, i provinsen Phang Nga. Khal Lak-området består av 2 mil sammenhengende strender i Takua Pa kommune. Bildet er tatt sørover fra Khuek Khak Beach, helt til høyre stikker Lam Ru-odden ut. Tettstedet Nang Thong er det første når man kjører mot nord fra Lam Ru-odden, og ligger langs riksvei 4. Til venstre de skogkledde åsene som ligger innenfor kystsletten. Politibåten P813 som utgjør hovedobjektet i International Tsunami Museum, Bang Niang 5 km sør for Khuek Khak. Amphoe Takua Pa (Takua Pa kommune, også kalt Amphoe Takua) er en kommune i provinsen Phang Nga i det sørvestre Thailand. Kommunen omfatter en nord-sørgående kyststrekning langs Andamanhavet med tilhørende fjellområder i øst. Kommunens areal er 599,4 km², og folketallet i 2005 var ialt 35 137. Hovedstaden er småbyen Takua Pa med anslagsvis 8 600 innbyggere i 2005. Befolkningen er alt overveiende buddhister, med innslag av kristne blant den betydelige vestlige befolkningen i turistområdet. Det er noen muslimer i kommunen, men ingen moskeer. Nærmeste moskeer ligger i nabokommunen Thai Mueang i sør. Geografi og dyreliv. Takua Pa (kommune) inneholder noen av de mest sentrale turiststedene i Thailand, ikke minst Khao Lak. Langs kysten løper en sammenhengende sandstrand 2-3 mil fra Khao Lak i sør til litt ovenfor Takua Pa i nord. Her starter helt i nord en innskåret kyst av elvedeltaer. Her ligger øya Koh Kho Khao som den største øyen i kommunen, med sine lange uberørte strender og natur. Langs hele østgrensen mot nabokommunen Kapong ligger en skogkledd rekke av åser og lave fjell opp til 642 moh. (Khao Lam Ru), men overveiende under 300 meter. Det er delvis dekke av tropisk regnskog i nordøst. Mellom fjellene og havet er lave, bebygde sletter med et nesten sammenhengende, smalt tettsted av sammenvokste landsbyer langs riksvei 4. Det er utstrakt kokos-, banan- og gummidyrking langs kysten. Dyrelivet er typisk tropisk og preget av stor luftfuktighet. Slanger, insekter og edderkopper, amfibier (firfisler, frosker), og en stor mengde fiskearter preger biotopene. Det holdes noe elefanter for turisme, men det viktigste lokale området for elefanthold er i Khao Sok. Det drives utstrakt vern av truede arter, ikke minst skilpadder, men salget av utstoppede dyr og insekter er utstrakt. Antallet fuglearter er beskjedent. Strender og turisme. Den lokale økonomien er avhengig av turistene: De mest framtredende forretningene er hoteller, restauranter, turoperasjon og utflukter, dykkeaktiviteter og dykkeutstyr, butikker, drosjevirksomhet, internettkafeer, helse- og spatjenester, og thaimassasje. Langs strendene er det flere titalls hoteller og turistanlegg, med få unntak er disse fullt gjenoppbygd etter Tsunamien i Indiahavet 2004, som rammer kommunen svært hardt. Stadig nye byggeprosjekter etableres. Om lag 80-90% av alle som døde av tsunamien i Thailand, befant seg i Takua Pa kommune. International Tsunami Museum har utstillingslokale i landsbyen Bang Niang noen km sør for Khuek Khak, midt i kommunen. Samferdsel og økonomi. Riksvei 4 går gjennom hele kommunen fra nord til sør, den fortsetter sørøstover til Krabi og nordover til østkysten. Det er ikke flyplass eller jernbane i kommunen eller i Phang Nga-provinsen. Det er utmerket bredbåndsforbindelse og mobildekning langs absolutt hele kysten. Fjernsyn tilbys både gjennom parabol (satellitt), kabel-tv og bakkenett. Khao Lak Cable TV (KTV) driver kringkasting gjennom luftspent kabel i hele området, både til husholdninger og turistanlegg. Fiske, gummiplantasjer og palmeoljeindustri opprettholdes, men spiller økonomisk sett en langt mindre rolle enn tidligere. De mange restauranteen er viktige avtakere for det lokale fisket, og de viktigste kommersielle artene er ulike arter fisk, reke, scampi, blekksprut, skjærhummer (Rock Lobster), og i noen grad krabbe. Thai Mueang (kommune). Thai Mueang kommune, i provinsen Phang Nga. Phang Nga Naval Base, Htap Lamu. Lokale thaier bader i fossen Khao Lam Pi, en del av "Khao Lam Pi - Hat Thaimueang Nasjonalpark". Elven Nan Tok Lam Pi kommer fra Khanim-fjellet (622 moh.) og renner ut i det store elvedeltaet nordvest i kommunen. Amphoe Thai Mueang (Thai Mueang kommune, thai อำเภอท้ายเหมือง) er en kommune i provinsen Phang Nga, Thailand. Kommunenes areal er 611,8 km², og i 2005 var folketallet totalt 45 547, som gjør den til den mest folkerike kommunen i provinsen. Kommunesenteret er byen Thai Mueang med anslagsvis 5 000 innbyggere. Rundt Thai Mueang er en rekke landsbyer nesten helt sammenvokst langs riksvei 4, som går nord-sør gjennom kommunen. Befolkningen er overveiende buddhister, men det bor en del muslimer spesielt i sør, ikke minst rundt tettstedet Bang Khli som har en pakistansk befolkning og kommunens to eneste moskeer. Geografi og dyreliv. Kommunen består stort sett av en lav kystslette langs Andamanhavet i vest, med skogkledte åser i øst. Similan-øyene ute i Andamanhavet hører også til kommunen. Fjellene når opp i 642 moh. i nord (Khao Lam Ru), 622 moh. midt i kommunen (Khao Khanim), og 720 meter helt oppe i nordøst, på grensen til Takua Pa kommune som ligger i nord, og Phang Nga kommune som grenser i øst. Midt i kommunen ligger et stort elvedelta som dannes av elvene Mae Yai og Nam Tok Lam Pi, med et meget rikt plante- og dyreliv. En viktig, vernet banyanskog i deltaet ble derimot totalskadd av tsunamien i 2004. En rekke fosser i elvene utgjør viktige rekreasjonssteder, hvorav fossen Lam Pi er mest kjent. Det er utstrakt verning med nasjonalparker omkring fosser og fjellområder. Dyrelivet er typisk tropisk og preget av stor luftfuktighet. Slanger, insekter og edderkopper, amfibier (firfisler, frosker), og en stor mengde fiskearter preger biotopene. Det holdes noe elefanter for turisme, men det viktigste lokale området for elefanthold er i Khao Sok. Det drives utstrakt vern av truede arter, ikke minst skilpadder, men salget av utstoppede dyr og insekter er utstrakt. Antallet fuglearter er beskjedent. Helt i sør ligger en geysir (Bo Dan-geysiren) ved tettstedet Bang Khli, og ytterligere en geysir ligger like over kommunegrensen i sør ved Khok Kloi. Strender og turisme. Det er meget godt utbygd turisme i kommunen, som i turismesammenheng av og til regnes til Khao Lak-området. Sør for elvedeltaet for Mae Yai løper en nesten snorrett strandkyst (Thai Mueang Beach) som utgjør et 20 km langt, sammenhengende turismeområde. En rekke buddhistiske templer utgjør ved siden av strendene og naturopplevelsene grunnstammen i turismen. Økonomi og næringsliv. Rundt turismen er det bygd opp en stor tjenestesektor med butikker, banker, bilutleie, dykkerforretninger og internettkafeer. Betjeningen av turistene er den dominerende sektoren i kommunens økonomi. Marinebasen Phang Nga Naval Base og luftforsvarsstasjonen Thap Lamu Air Defence Batallion er også viktige arbeidsplasser, og rundt disse er det marine forskningssentra, kystradiostasjon, et fiskebåtverft og et marinehospital. Kommunesenteret Thai Mueang har en del næringsvirksimhet knyttet til salg og utleie av biler, bensinstasjoner, post- og telefonsentraler, samt forskningsstasjoner for kystfiske, landbruk og gummidyrking. Tradisjonelle næringsveier opprettholdes men har mindre betydning enn før – kystfiske og dyrking av kokos-, banan- og gummitrær. Forskning og utdanning. Det er en rekke skoler i kommunen, og en yrkesrettet høyere skole (Thaimueang Occupation Training College) i Thai Mueang. Dessuten har to utenomregionale universiteter sine kystbiologiske og marine campuser i kommunen. Shanghaighettoen. Shanghaighettoen (eller "Restricted Sector for Stateless Refugees", 無国籍難民限定地区, "Mukokuseki nanmin gentei chiku") var et område på ca 2,5 km² i distriktet Hongkou i det da japanskokkuperte Shanghai i Kina der rundt 20 000 jødiske flyktninger, for det meste fra Det tredje rike, tok tilflukt og slik unnslapp holocaust. Området kom i stand etter den japanske okkupasjon av Shanghai i 1937. Japanerne regulerte ikke innreise til Shanghai, som da var en sterkt skadet og ikke særlig attraktiv by, med det resultat at det var mulig å reise dit uten innreisevisum. Derimot var det ikke mulig å forlate Det tyske rike uten utreisevisum. Mange slike visa ble utstedt fra 1938 til 1940 av den kinesiske generalkonsul i Wien, Ho Feng Shan, stikk i strid med offisielle anvisninger fra egen ambassade, fra ambassadør Chen Jie i Berlin. Likeså utstedte den japanske diplomat Sugihara Chiune i Litauen lignende visa. I Shanghai fantes det allerede to jødiske menigheter: Én for baghdadijøder, og én for russiske jøder som var flyktet fra Russland etter oktoberrevolusjonen. Blant de jøder som klarte å redde seg ut fra det tyskkontrollerte Europa var det også en rekke ledere og elever fra europeiske yeshivaer (yeshivot). Velvet. «Velvet» er en sang skrevet av Paul Waaktaar-Savoy og Lauren Savoy. Den ble utgitt på bandet Savoys album "Mary Is Coming" (1996). Sangen var opprinnelig skrevet for gitar og sitar. I 2000 utgav a-ha en ny versjon, på platen "Minor Earth Major Sky". Denne innspillingen ble også utgitt som single. The Bund. The Bunds promenade langs elven The Bund (tradisjonell kinesisk: 外灘, forenklet kinesisk: 外滩, pinyin: "Wàitan", shanghainesisk: [ŋɑ²³tʰɛ⁵³]) er den mest berømte gaten og strandpromenaden i Shanghai i Folkerepublikken Kina. The Bund ligger i det sentrale bydistriktet Huangpu, og strekker seg i nord-sør-retning langs Huangpuelven, en bielv til den mektige Yangtze. The Bund tilhørte fra og med 1800-tallets siste halvdel og til kommunistenes maktovertakelse i Kina og Folkerepublikken Kinas grunnleggelse den 1. oktober 1949 for det meste den britiske bosetning i Shanghai. Under annen verdenskrig var byen og også denne delen av den okkupert av Japan. Langs The Bund finnes et antall svært kjente bygninger i nyklassisk stil, bl.a. Peace Hotel, HSBC-bankens gamle hovedkontor och Shanghais koloniale tollkontor. De fleste av disse bygninger er i dag beskyttede som historisk verneverdige. Broadway Mansions i nordenden av området er i Art Deco. Ved gatens endepunkt i nord ligger den lille Huangpuparken, en av byens eldste. Den er blitt kjent for et angivelig oppslag som forbød kinesere og hunder tiltrede. Helt nøyaktig er dette ikke. Noen tekst "No dogs and Chinese are allowed" var ikke å finne. Derimot stod det i parkregulativet at "The Gardens are reserved for the foreign community", og lenger nede: "No dogs and bicycles are admitted". Navnet. Ordet "bund" betyr et dike eller en dikeoppbygd kai. Ordet kommer fra hindi/urdu "band", som er av persisk opphav og betyr dike eller demning. I kinesiske havner ble det på engelsk særlig anvendt for å betegne de oppbygde kaianleggene langs elvebreddene. Det er mange steder i India, Kina og Japan som ble kalt "bund" på engelsk (som for eksempel "The Yokohama Bund"). Men selve kortformen "The Bund" benyttes nesten utelukkende om den i Shanghai. Mariakapellet. Mariakapellet er et gravkapell som ligger på Tønsberg gamle kirkegård. Kapellet ble vigslet i 1873, og var i bruk fram til 1974 da man sluttet med kistebegravelser på denne gravlunden. Siden har kapellet blitt brukt som lager, men fra 2002 har man tatt det i bruk til konserter og andre kulturarrangementer. Jing'antempelet. Jing'antempelet (tradisjonell kinesisk: 靜安寺, forenklet kinesisk: 静安寺, pinyin: "Jìng'ānsì") er et buddhistisk tempel ved Vestre Nanjinggaten i distriktet Jing'an i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det første tempelet ble bygd i år 247, og lå da ved Suzhouelven. Det ble flyttet til sitt nåværende sted, ved Nanjing lu, i 1216 under Song-dynastiet. Tempelet ble nesten helt ødelagt i 1851. Det nåværende tempelet ble gjenoppbygd senere under Qing-dynastiet. I 1930-årene var det byens rikeste buddhisttempel, og ble ledet av den innflytelsesrike abbed Khi Vehdu, som samtidig var en gangster med et harem av konkubiner og «hvite» russiske livvakter. Under kulturrevolusjonen ble det brukt som et fabrikklokal. Det ble omgjort til et aktivt tempel igjen etter grundig renovering og rekonstruksjon i 1983. En senere renoveringsrunde ble avsluttet i 2003. Den franske konsesjon i Shanghai. Et tsjekkoslovakisk kart over Shanghai fra 1930, med den franske konsesjon inntegnet Blanding av gammelt og nytt i den tidligere franske konsesjon Den franske konsesjon i Shanghai (kinesisk: 上海法租界; pinyin: "Shànghǎi Fǎ Zūjiè", fransk: "La concession française de Shanghai") var et franskkontrollert område i det sentrale Shanghai mellom 1849 til 1946. Den 6. april 1849 utvirket den franske konsul i Shanghai, Charles de Montigny, en konsesjon og proklamasjon fra den kinesiske "daotai" (en lokalmyndighet, "dao", sammenlignbart med "guvernør") Lin Gui som definerte franske borgeres bosettingssone i byen. Hus i det gamle konsesjonsområdet Den tettbygde delen av dette området lå nord for den såkalte Kineserbyen, og var ellers avgrenset i øst av elven Huangpu og i nord av kanalen Yangqingbang langs sørgrensen til den britiske konsesjon. Dimensjonene på 66 hektar var blant de mer beskjedne av de utenlandske konsesjoner i byen (den britiskdominerte internasjonale bosetning var på 199 ha). I dag ligger dette franske området innen det moderne bydistriktet Huangpu. Selv om konsesjonen begynte som et område for franskmenn, tiltrakk det seg raskt folk fra an rekke andre land. I 1920-årene, etter at konsesjonen var blitt utvidet vestover, begynte britiske og amerikanske forretningsfolk som arbeidet i den internasjonale sonen (Shanghai International Settlement) å bygge seg mer rommelige residenser i den nye delen av franske konsesjon. Man kan fremdeles se noen spor av dette engelskspråklige nærvær i "American College"-bygningen i "Rue de Pétain" (nå Hengshan Lu) og "Community Church" like i nærheten. Shanghai fikk en kraftig tilflytting av russiske immigranter i kjølvannet av den russiske revolusjon. Dette økte den russiske befolkning i den franske konsesjon fra 41 i 1915 til 7000. Dette talle økte ytterligere til 8260 i 1934 med den japanske okkupasjon av Mandsjuria. To russisk-ortodokse kirkebygg er fremdeles å se i området. Det russiske nærvær var særlig påtagelig langs avenue Joffre. Den kinesiske befolkning i området økte kraftig under Taipingopprøret, og var kommet opp i 500.000 rett før utbruddet av den annen sino-japanske krig. Under annen verdenskrig nøyde japanerne seg til å begynne med med å okkupere de kinesiske deler av byen, og lot de utenlandske områdene i fred. Da steg antall kinesere i den franske konsesjon til 825.342. Konsesjonen opphørte etter avtale mellom Frankrike og Republikken Kina den 1. mars 1946. Dianshansjøen. Dianshansjøen (kinesisk: 淀山湖; pinyin: "Diànshān Hú") er en naturlig ferskvannsjø vest for Zhu Jiajiao i distriktet Qingpu i byprovinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina. Dens avløp renner etterhvert inn i elven Huangpu. Yangpubroen. Yangpubroen (kinesisk: 杨浦大桥, pinyin: "Yángpǔ Dàqiáo") i Shanghai i Folkerepublikken Kina er en av verdens lengste broer i sitt slag, med en full lengde på 8.354 meter. Dens lengste spenn er på 602 meter. Den er en skråkabelbro og fører Shanghais indre ringmotorvei fra distriktet Yangpu i Puxi over elven Huangpu til distriktet Pudong. Den stod ferdig i september 1993 og åpnet måneden etter. Acolin. Acolin er en 62 km lang elv i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den renner gjennom departementene Allier og Nièvre, og munner ut i Loire nær Decize. Strindbergsmuseet. Strindbergsmuseet er et litterært museum i Drottninggatan 85 (beliggende på hjørnet mot Tegnérgatan) i Stockholm. Dette var også August Strindbergs (1849–1912) siste bosted, hvor han bodde de siste fire årene av sitt liv. Interiøret i hans hjem finnes bevart på stedet, og dette (stuene og biblioteket med arbeidsværelset på loftet) utgjør selve grunnstammen i museet. August Strindberg kalte huset sitt for "Blå tornet". Gården var nybygget i 1908, dengang han selv flyttet inn der. a> er en av Stockholms viktigste teaterscener for fremførelse av August Strindbergs dramatikk. Decize. Decize er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne i det sentrale Frankrike. Chester Harding. Chester Harding (1. september 1792–1. april 1866) var en amerikansk portrettmaler, født i Conway, Massachusetts, og døde i Springfield (Massachusetts). Han vokste opp i New York. Han marsjerte som trommeslager med militæret til St. Lawrence som liten, i 1813. Senere ble han stolmaker, dørselger, krovert og husmaler, og til slutt selvlært portrettmaler. Hans favorittsted var Springfield (Massachusetts), og han bodde der det meste av sitt liv. Han var dog villig til å reise fra Springfield til hvor som helst i verden for å male. Han døde i Springfield i 1866. NUNAOIL. NUNAOIL A/S er det statlige oljeselskapet på Grønland. Selskapet ble dannet i 1985, med eierskapet likt fordelt mellom Grønlands Hjemmestyre og DONG Energy. De har en andel av alle utvinningslisenser som deles ut, og ble etablert for å fremme investeringene i olje- og gassindustrien gjennom samarbeid med de enkelte kommunene og internasjonale oljeselskaper. De opererer som «carried partner», som betyr at de ikke investerer før et olje- eller gassfelt er besluttet utvunnet; da betaler de sin forholdsmessige andel av utbyggings- og produksjonskostnadene. På 1990-tallet drev selskapet primært med innsamling av sesmiske data, som operatør for en gruppe internasjonale oljeselskaper i Nordøst- og Vestgrønland. Senere dreide fokuset til sydvestkysten av Grønland, der de kartla store områder med potensielle funn. Siden 2000 har det vært tilstekkelig interesse fra den seismiske bransjen til at at NUNAOIL har kunnet slutte å samle inn seismiske data. De har også vært involvert i lisensutdelingene på vestkysten, ved Baffinbukta, der de sitter med minimum 8,5% eierskap i alle blokkene som er lisensiert ut. I 2006 solgte DONG sine andeler i NUNAOIL til den danske staten. Dette fordi den danske regjeringen vedtok å delprivatisere DONG, og siden vedtektene til NUNAOIL sier at alle aksjene direkte eller indirekte skal eies av den danske stat måtte aksjene overføres til staten for privatiseringen. British Council. The British Council er en britisk organisasjon som ble stiftet i 1934. Organisasjonen har kontorer i mange forskjellige land, blant annet i Norge. Organisasjonen jobber med å utvikle forbindelser mellom Storbritannia og andre land. De jobber også en del med å lære bort engelsk til mennesker som ikke kan det. British Council fikk i 2005 "Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora" sammen med Instituto Camões, Società Dante Alighieri, Alliance Française, Goethe-Institut og Instituto Cervantes for sitt arbeid for menneskeheten innen kommunikasjon. Britisk Vest-Afrika. Britisk vest-Afrika er navnet på de koloniene som Storbritannia hadde i Vest-Afrika. Disse koloniene var blant annet Nigeria, Sierra Leone og Kamerun. Disse landene har senere blitt selvstendige stater. Brit Mila. Brit Mila (også skrevet "Brit Milah" og på andre måter) er det jødiske ordet for omskjæring. Ifølge loven i jødedommen skal alle gutter omskjæres 8 dager etter at de er født. Denne loven gjeder ikke for jenter. Brit Mila skal ifølge jødedommen være et tegn på en pakt som ble bestemt mellom Gud og Abraham, denne pakten ble senere fornyet mellom Gud og den jødiske befolkning. Bubastis. Bubastis er en by fra oldtidens Egypt. Bubastis er et gresk ord, og betyr egentlig «Bastets by», noe som referer til den egyptiske gudinnen Bast. Byen ble bygd på ordre fra faraoen Sheshonk I. I dag er det meste av byen ruiner. Ticker-tape parade. "Ticker-tape parade" er en engelsk betegnelse for en form for parade holdt i et bysentrum som oppstod i USA. Paradeformen kjennetegnes ved at det slippes store mengder papirbiter (opprinnelig var det ekte ticker tape) fra kontorbygninger langs ruten, noe som skaper en triumferende, snøstormlignende effekt. Betegnelsen oppstod i New York City om en spontan feiring som ble holdt 29. oktober 1886 i forbindelse med innvielsen av Frihetsstatuen, og denne formen for feiring blir fremdeles hovedsakelig forbundet med New York City. Slike parader organiseres bare ved spesielle begivenheter i New York City. Bunker Hill. Minnesmerke for slaget ved Bunker Hill Bunker Hill er en liten høyde i bydelen Charlestown i Boston i Massachusetts i USA. Den første vesentlige trefningen i den amerikanske uavhengighetskrigen fant sted i området 17. juni 1775. Dette kalles slaget ved Bunker Hill. Betegnelsen er noe misvisende, ettersom det meste av kampene skjedde på den nærliggende "Breed's Hill". Her står da også minnesmerket over slaget, som – like misvisende – heter "The Bunker Hill Monument". Det er en 67 meter høy obelisk, reist mellom 1827 og 1843. Den ble fraktet til stedet via USAs første kommersielle "jernbane", anlagt for formålet. Foran obelisken står en statue av oberst William Prescott, en av heltene fra Bunker Hill-slaget. Han hevdes å stå bak den kjente ordren «Ikke skyt før dere ser det hvite i øynene deres». Det er imidlertid tvil om dette er riktig. Allerede i 1794 ble det på stedet reist et minnesmerke over en annen krigshelt, Joseph Warren. Det var en 5–6 meter høy tresøyle med ei forgylt urne på toppen. I dag finnes en statue av Warren i et nærliggende utstillingsbygg. Monumentet ble i 2007 gjenåpnet etter omfattende restaurering og med et nytt museumsbygg. Området inngår i Boston National Historical Park og er en del av Freedom Trail, en museumssti i Boston-området. Ambrose Everett Burnside. Ambrose Everett Burnside (født 23. mai 1824, døde 13. september 1881) var en amerikansk jernbanesjef, investor, industrialist og politiker fra Rhode Island. Hans politiske karriere inkluderte stilling som guvernør på Rhode Island og U.S. Senator. Som general i nordstatsarméen under den amerikanske borgerkrigen ledet han noe suksessfulle kampanjer i North Carolina og østre Tennessee, men hadde alvorlige nederlag ved det første slaget ved Fredericksburg og slaget om krateret. Hans lett gjenkjennelige skjeggvekst kalles nå sideburns som er utledet fra hans navn. Costaricansk colón. Colón (flertall "colones") er den offisielle valutaen i republikken Costa Rica. Myntenheten ble introdusert i 1896 og erstattet peso med samme verdi. Én colón er delt inn i 100 centimos. Den er oppkalt etter Christofer Columbus, som kalles Cristóbal Colón på spansk. Symbolet for colón er ₡. Amerikanske dollar aksepteres også uoffisielt enkelte steder i Costa Rica. Sedler. Den nyeste seddelserien ble gjort kjent i 2010. Denne inneholder to nye valører som ikke fantes tidligere, 20 000 ₡ og 50 000 ₡, hvorav kun den første har kommet i sirkulasjon. 5 000 ₡- og 10 000 ₡-sedlene fra den nye serien er ennå ikke i sirkulasjon. Pierre Buyoya. Pierre Buyoya (født 24. november 1949 i Rutovi i Burundi) er politiker fra Burundi som har styrt Burundi i to perioder, fra 1987 til 1993 og fra 1996 til 2003. I september 1987 ledet Buyoya et statskupp mot den 2. Republic of Burundi, som var ledet av Jean-Baptiste Bagaza, og installerte seg selv som den første presidenten av den 3. republikken. Han proklamerte en agenda bestående av liberalisering og rette på relasjonene mellom Hutu og Tutsi, men resultatet ble en veldig undertrykkende junta med hovedsakelig Tutsier. Dette førte til at Hutuopprøret i august 1988, som resulterte i circa 20 000 døde. Etter disse drapene satte Buyoya ned en kommisjon for å finne en måte å redusere volden. Denne kommisjonen laget en ny grunnlov som Bayoya godkjente i 1992. Denne grunnloven at landets styre ikke etnisk med en president og et parlament. Et demokratisk valg ble avholdt i juni 1993 og ble vunnet av Hutuen Melchior Ndadaye som opprettet en balansert Hutu og Tutsi regjering. Allikevel drepte arméen Ndadaye og Burundi gikk tilbake til innbyrdeskrig. Nesten 150 000 mennesker ble drept i løpet av krigen. Det var flere forsøk på å styre landet, men til og med en koalisjonsregjering under ledelse av Sylvestre Ntibantunganya klarte ikke å stoppe krigføringen. 25. juli 1996 tok Buyoya makten igjen i et kupp og fjernet Ntibantunganya fra makten. Innbyrdeskrigen fortsatte noe mindre intenst. Økonomiske sanksjoner ble også lagt på landet av verdenssamfunnet på grunn av måten Buyoya kom til makten, men de ble lettet på da Buyoya laget en etnisk inkluderende regjering. Buyoya valgte som sin visepresident hutuen Domitien Ndayizeye. Stipuleringene i regjeringsavtalen sa at Buyoya skulle fratre i 2003, noe han gjorde. Ndayizeye ble president av Burundi 30. april. Buyoya er nå "Senator for life" som et tidligere statsoverhode. Hans Kristian Olsen. Hans Kristian Olsen (født 1955) er adm.dir. i det grønlandske statlige oljeselskapet NUNAOIL. Olsen er utdannet cand. scient. innen geologi fra Århus Universitet i 1988, og har tidligere arbeidet som undersøkelsesgeolog i NunaOil og i "Råstofdirektoratet". Han sitter også i styret for NunaMinerals, samt for KVUG – Kommissionen for Videnskabelige Undersøgelser i Grønland. Jølvatnet. Jølvatnet er en innsjø som ligger 710 moh i Trollheimen i Rennebu. Ved Jølvatnet ligger Trondhjems Turistforenings turisthytte Jøldalshytta. Maximilian Kolbe. Maximilian Kolbe, født 7. januar 1891 i Zduńska Wola, Polen, død 14. august 1941 i Auschwitz, var en polsk franciskanermunk som ble martyr, helgenkåret i 1982. Helgendag 14. august. Kolbe kom i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz i 1941 blant annet for å ha gjemt jøder. Sommeren 1941 lyktes det en fange å flykte, og kommandanten beordret at ti fanger skulle lide sultedøden som straff. En av de ti utvalgte fanger, "Franciszek Gajowniczek", skrek: "Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer." Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. Kolbe sang salmer for de andre, oppmuntret dem og bad sammen med dem. Kolbe ble drept to uker senere av en giftinjeksjon. Franciszek Gajowniczek (1900–1995) overlevde Auschwitz, og som takk fortalte han om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren. Maximilian Kolbe ble helgenkåret av Pave Johannes Paul II på Petersplassen i 1982. Franciszek Gajowniczek var til stede ved handlingen. Stębark. Stębark (tysk "Tannenberg") er en landsby i den nordøstlige Polen, med 530 innbyggere. Byen ligger i det ermelandskmasuriske voivodskap. Før 1945 var området en del av Østpreussen, og landsbyen var kjent som "Tannenberg". Etter krigen ble de gjenværende tyske borgerne forvist da området som følge av Potsdamkonferansen ble overført til Polen. Området rundt landsbyen er kjent for to store slag som har funnet sted her. Den 15. juli 1410 ble den tyske orden slått av en forenet hær fra kongedømmet Polen og Storhertugdømmet Litauen, i det første slaget ved Tannenberg. I 1914 under første verdenskrig vant en tysk armé under kommando av feltmarskalk Paul von Hindenburg en viktig seier over to russiske arméer som hadde invadert Østpreussen, det andre slaget ved Tannenberg. Grace Lee Whitney. Grace Lee Whitney (født Mary Ann Chase 1. april 1930) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun er aller mest kjent for rollen sin som Janice Rand i science-fiction serien ', samt flere påfølgende filmer. Barndom. Grace Lee Whitney, ble født som Mary Ann Chase i Ann Arbor i Michigan. Hun ble senere adoptert av Whitney-familien som ga henne navnet Grace Elaine Whitney. Etter at hun flyttet hjemmefra, tok hun navnet Lee Whitney, og tilslutt, ble hun kjent som Grace Lee Whitney. Whitney startet sin underholdningskarriere som sangerinne på WJR radio i Detroit, bare 14 år gammel. Senere i tenårene, flyttet hun til Chicago og begynte å synge på nattklubber for artister som Billie Holiday og Buddy Rich, og hun turnerte sammen med Spike Jones og Fred Waring Bands. Teater. Whitney debuterte på Broadway i musikalen "Top Banana" med Phil Silvers og Kaye Ballard der hun spilte rollen som frøken Holland. Etter suksessen med denne, reiste hun til Hollywood der hun spilte samme rolle i filmen med samme navn i 1954. Mens hun var i Los Angeles, fikk Whitney rollen som Lucy Brown i den nasjonale turneen av "Tolvskillingsoperaen", og tok over rollen fra Bea Arthur, som hadde spilt rollen på Broadway. Film og fjernsyn. Whitney fikk rollen som et medlem i det kvinnelige bandet i Billy Wilders klassiske komedie "Noen har det hett" (1959). Hun spilte i flere scener med Jack Lemmon, Tony Curtis, og Marilyn Monroe. I sin selvbiografi, "The Longest Trek: My Tour of the Galaxy", sier hun at som en av jentene i bandet som hadde replikker, hadde Wilder plukket henne til rollen spesifikt til rollen som Rosella. Hun hadde også roller i filmer som "A Public Affair", Billy Wilders film "Irma la Douce" med Shirley MacLaine og Jack Lemmon. Hun spilte også i "The Man from Galveston" samme år. Whitney har gjort mere enn hundre fjernsynsopptredener siden sin debut i "Cowboy G-Men" in 1953. Hun hadde gjesteroller i flere western-serier som bl.a "Kruttrøyk", "Bat Masterson", "The Rifleman", "Wagon Train" og "Zane Grey Theatre". Hun har også hatt roller i serier som "Bewitched" og "Batman". Hun har videre bl.a hatt roller i "Mannix", "Death Valley Days", "The Big Valley", og "The Virginian". Rollene på 1970-tallet var færre, men inkluderer "The Bold Ones", "Cannon" og "Par i hjerter". I 1983 hadde hun en mindre rolle i tv-filmen "The Kid with the 200 IQ" sammen med Gary Coleman og i 1998 spilte hun i en episode av ' sammen med Walter Koenig, Majel Barrett Roddenberry og Wil Wheaton. Star Trek. Whitneys desidert mest kjente rolle er som Janice Rand, assistenten til James T. Kirk i ', som gikk fra 1966 til 1969. Whitney var med i 8 av de 13 første episodene, før hun ble løst fra kontrakten sin. Hun fortalte senere, at mens hun var under kontrakt, ble hun seksuellt overfallt av en av lederene tilknyttet serien, og senere i et intervju, sa hun at Leonard Nimoy hadde vært hennes beste kilde til støtte i den tiden. Hun kommer med detaljer i boken "The Longest Trek", men nekter å navngi personen bak overgrepet. Hun fikk ikke noen grunn for å ha blitt sagt opp fra serien. Whitney gjentok imidlertid rollen som Janice Rand i fire påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, ', ',' og '. Ti år senere, for å feire 30 års jubileumet til "Star Trek", returnerte hun og spilte i en episode av ' i 1996, sammen med George Takei. Sangerinne. På 1960- og 1970-tallet sang Whitney med en rekke orkester og band, inklusive the Keith Williams Orchestra. Senere konsentrerte hun seg om å synge jazz/pop, mens hun var hovedsanger i sitt eget band, Star. På 1970-tallet, med sin daværende mann, Jack Dale, skrev hun en rekke Star Trek-relaterte sanger. En singelplate ble sluppet i 1976 med sangene «Disco Trekkin’» og «Star Child». Hun spilte også inn andre sanger, som «Charlie X», «Miri», «Enemy Within», og «USS Enterprise». Mange av disse sangene ble sluppet på 1990-tallet på kasettformat: "Light at the End of the Tunnel" i 1996 og "Yeoman Rand Sings!" i 1999. Bøker. Whitneys selvbiografi har tittelen "The Longest Trek: My Tour of the Galaxy" og ble sluppet i 1998 (ISBN 1-884956-05-X). Bøken forteller om da hun fikk jobben i og sparken fra "Star Trek" og hennes kamp og eventuelle seier over alkoholismen og narkotikamisbruk, spesielt marihuana. Et større intervju med Whitney skal publiseres i boken "Talkin' Trek and Other Stories" av Anthony Wynn, fra selskapet BearManor Media i 2008, som også inneholder intervjuer med George Takei, Armin Shimerman og James Doohan. Privatliv. Whitney giftet seg med Jack Dale, og de fikk sønnen Scott Whitney sammen, som også er en skuespiller. Voll (Rennebu). Voll er en grend i Rennebu kommune. Den ligger i Orkdalen og Rv700 passerer stedet. Rennebu kirke ligger på Voll. Walter Cronkite. Walter Leland Cronkite, Jr. (født 4. november 1916 i Saint Joseph, død 17. juli 2009 i New York) var en legendarisk amerikansk radio og fjernsynsjournalist. Cronkite begynte som journalist i 1935, var krigsreporter under andre verdenskrig og er mest kjent for sine 19 år som ankermann i CBS Evening News, fra 1962 til 1981. Cronkite er av mange sett på som en av de mest innflytelsesrike mediastorheter i verden, noensinne. En av hans beste venner, Andy Rooney sa under et intervju i det amerikanske tv-programmet 60 minutes, at under sin storhetstid var Walter Cronkite så populær, innflytelsesrik og anerkjent at han kunne stilt til valg som president i USA, og vunnet. Walter Cronkite var USAs bindingpunkt under landets harde tid på 1960-tallet. Noen av de legendariske hendelsene Cronkite meddelte for det amerikanske folk, var; attentatet på John F. Kennedy, attentatet på Martin Luther King jr., attentatet på Robert Kennedy, Vietnamkrigen og mange andre store hendelser. Det mest kjente er kanskje da han meddelte at John F. Kennedy var blitt skutt og drept. Mens han meddelte det, felte han en tåre før han tok seg sammen og fortsatte nyhetsopplesningen. Walter Cronkite i Vietnam, under et intervju Bang Khli. Bang Khlis hovedmoske, "Ban Bang Khli Mosque". Bang Khli (egentlig Ban Bang Khli, norsk "Landsbyen Bang Khli"), er et tettsted helt sør i kommunen Thai Mueang i provinsen Phang Nga, Thailand. Småbyen ligger 2 km innenfor kysten av Andamanhavet, nær elven Khlong Yai. Landsbyen ligger på grensen mot sør til kommunen Takua Thung. Småbyen har anslagsvis 500 innbyggere, derav en betydelig pakistansk befolkning. Her ligger de to nordrligste moskeen langs Andamankysten av Thailand, "Al-Susama"- og "Ban Bang Khli"-moskeene. Det buddhistiske tempelet Wat Nikhom Samoson ligger i Bang Khli. Rett vest for Bang Khli ligger geysiren Bo Dan, og like over kommunegrensen ligger et termisk kraftverk med regional trafostasjon. Nord for landsbyen, hallveis til nabolandsbyen Na Toei, ligger provinsen Phang Nga's skogplantingsstasjon og landbrukstekniske forsøksstasjon, samt et lokalt kontor for det nasjonale gummiplantingsfondet. Wasit (provins). Wasit er et irakisk guvernement som ligger sør for Bagdad og østover til den iranske grensen. Før 1976 var det kjent som Kut. Elven Tigris renner gjennom guvernementet. St. Clair (elv). Landsat satellittfoto som viser Lake Saint Clair (i midten), så vel som St. Clair som binder den til Lake Huron (i nord) og Detroit River som binder den til Lake Erie (i sør) Saint Clair er en elv i Nord-Amerika, som fører vannet fra Lake Huron og til St. Clairsjøen. Elven er 64 km lang, og danner grensen mellom provinsen Ontario i Canada og staten Michigan i USA. Elvens munning danner et av de større elvedeltaene i Nord-Amerika. Langs elva ligger St. Clair kraftverk (USA) og Lambton kullkraftverk (Canada), som begge er varmekraftverk av betydelig størrelse og forsyner store områder med elektrisk kraft. Elvens vannføringsmengde er på 5200 m³/sek. Saint Clair har et totalt nedbørsfelt på 576,000 km². Charles Goodyear. Gravering av Goodyear, gjort av William G. Jackman Charles Goodyear Charles Goodyear, (29. desember 1800–1860) var en amerikansk oppfinner og tekniker, som utviklet metoden for vulkanisering av gummi, en prosess som han oppdaget i 1839 og patenterte den 15. juni 1844. Selv om Goodyear har blitt tillagt oppfinnelsen, har nyere arkeologiske funn vist at vulkanisering var kjent i Mellomamerika så tidlig som 1600 f. Kr. Metoden ble brukt for å stabilisere gummiballer og andre objekter. Symfoni nr. 5 (Beethoven). Den 34 år gamle Beethoven i 1804, da han påbegynte arbeidet med den femte symfonien. Detalj fra et portrett av W.J. Mähler Ludwig van Beethovens "Symfoni nr. 5 i c-moll op. 67" er en av de mest berømte komposisjoner både i wienerklassisismen og i vestlig kunstmusikk, den såkalte klassiske musikken. Verket er også kjent under navnet "Skjebnesymfonien", som imidlertid stammer fra Beethovens biograf Anton Schindler. Symfonien ble skrevet i perioden 1804–1808, og hadde premiere i 22. desember 1808 i Theater an der Wien. Den består av fire satser, en åpnings-sonate, en andante, en hurtig scherzo som leder opp til den avsluttende finalen i sonateform. Selv om urfremføringen gikk litt tungt, oppnådde symfonien snart en stor anerkjennelse, og E.T.A. Hoffmann beskrev denne i Allgemeine Musikalische Zeitung som «et av tidens viktigste verk». Arbeid. Tittelbladet på Beethovens femte symfoni.Prosessen bak symfonien strakk seg helt fra de første skissene Beethoven laget etter å ha fullført sin tredje symfoni, Eroica. Men dette arbeidet ble avbrudt for fullføringen av annet arbeide, blant annet sin eneste opera "Fidelio", pianosonaten "Appassionata" (Pianosonate nr. 23 i F-moll), de tre strykekvartettene "Razumovsky" (nr. 7 – 9, opus 59), fiolinkonsert i D-dur (opus 61), den fjerde pianokonserten, den fjerde symfoni og Messe i C-dur. Det avsluttende arbeidet med den femte symfonien fant sted i årene 1807–1808, parallelt med at han arbeidet med den sjette symfonien som hadde urframføring samtidig med den femte. Beethoven var på denne tiden i midten av trettiårene og begynte å bli plaget av en tiltakende døvhet. I tillegg var dette en tid med stor politisk uro i Wien, og preget av de pågående Napoleonskrigene hvor byen ble okkupert av Napoleons tropper i 1805. Premieren. a> på en tegning fra 1815 Mottakelse. Urfremføringen var under krevende omstendigheter, og dette kan ha vært en årsak til at det kom så lite umiddelbar reaksjon på fremføringene. Orkesteret hadde bare hatt en prøve på symfonien før konserten, og spilte den ikke særlig bra. På et sted i programmet, stoppet Beethoven konserten etter at det var gjort en feil, og de tok stykket, Koralfantasien, fra begynnelsen igjen. Auditoriet var svært kaldt og publikum ble utslitt av det lange programmet. Men halvannet år senere hadde E.T.A. Hoffmann en lengre artikkel i Allgemeine Musikalische Zeitung hvor den femte symfonien fikk en svært god omtale. Dette ble fulgt opp i et lengre essay han skrev i 1813. Symfonien fikk snart status som et stykke som en måtte ha i repertoaret. Symfonien ble spilt på innvielsekonserten til en rekke orkestre. Symfonien har hatt en stor innflytelse på senere komponister og musikkritikere, og inspirert særlig komponister som Johannes Brahms, Pjotr Tsjajkovskij (særlig hans fjerde symfoni), Anton Bruckner, Gustav Mahler og Hector Berlioz. Den femte symfonien står sammen med hans tredje (Eroica) og niende som de mest banebrytende av hans komposisjoner. Oppbygging. En vanlig oppsetning av symfonien tar vanligvis rundt 30 minutter. Hovedtemaet i første sats gjentaes stadig. Det er mye dynamiske kontraster i stykket. Første sats - Allegro con brio. Satsen har benevnelsen "Allegro con brio" (italiensk: «hurtig med liv/ildfullt») og er i sonatesatsform. Den åpnet med det kjente motivet, men det er mye debatt i hvilket tempo disse fire tonene skal spilles i. Noen holder det i strengt allegro-tempo, mens andre tar seg friheten til å spille det tyngre og noe langsommere, særlig mot den siste av de fire tonene, på bakgrunn av fermate-markeringen («hviletegn») over denne. Satsen, og dermed også symfonien, starter med de to kraftige frasene i fortissimo («sterkt») med det kjente motivet. Etter disse fire taktene, tok Beethoven i bruk etterligninger og andre versjoner av dette motivet og slik utvidet bruken av det, og disse sekvensielle gjentakelsene går over i hverandre med rytmisk regularitet slik at det framstår som en helhetlig melodi. Etter en kort ny fortissimo-overgang, spilt av valthorn, blir det andre motivet introdusert. Dette er i ess-dur, og er mer lyrisk hvor det kjente hovedmotivet kommer tilbake i et stryker-arrangement, før avslutningen av dette partiet som igjen basert på hovedmotivet. Den følgende seksjonen bruker modulering og ulike gjentakelser, inklusive en kort obo-solo og satsen endel med en massiv koda (italiensk: «hale»). Andre sats - Andante con moto. Satsen har benevnelse "Andante con moto" («rolig, vandrende») og særlig denne satsens lange melodiske linjer gir symfonien et romantisk preg. Den går i Ab-dur og består av to tema som varierer, og etter variasjonen følger et lengre koda, som avslutter og avrunder satsen gjennom gjentakelser og forlengede melodiske linjer. Satsen åpner med å angi dennes tema, en melodi som spilles av bratsj og cello, akkompagnert av de to bassene. Deretter følger et nytt tema, framført av klarinett, fagott, fiolin hvor bratsj og bass spilles arpeggio, videre følger en variasjon av det første teamet, og dette blir fulgt av et tredje tema, med bratsj og cello, sammen med fløyte, obo og fagott. Etter et mellomspill kommer hele orkesteret inn i fortissimo, med en rekke crescendoer og en koda som avslutter satsen. Tredje sats - Scherzo allegro. Tredjesatsen er i en ternær form, det vil si at den består av tre deler, hvor den første og siste er like. Satsen består av en Scherzo og trio. Satsen følger et tradisjonelt løp for en klassisk symfonisk tredjesats, og åpner med en scherzo, med den kontrasterende trio, for så å vende tilbake til scherzo, og så avslutte med koda. Men Beethoven skiller seg fra det tradisjonelle løpet ved at han benytter scherzo i stedet for en menuett. I denne satsen blir åpningstemaet svart med et kontrasterende tema, fremført av treblåserne, og denne sekvensen blir så gjentatt. Deretter spiller valthornene satsens hovedtema. Trioen går i C-dur og er skrevet i kontrapunkt. Da scherzo vender tilbake for siste gang, blir denne spilt pizzicato og ganske lavt. Fjerde sats - Allegro. Fjerdesats går også i varianttonearten C-dur og påbegynnes umiddelbart etter tredjesatsen, og inneholder blant annet det samme temaet som er i denne. Satsen kan minne om en triumfmarsj. Instrumentering. Symfonien er skrevet for strykere (fiolin, bratsj, cello og kontrabass), pikkolofløyte (bare fjerde sats), to fløyter, to oboer, to klarinetter (i B-moll og C), to fagotter, kontrafagotter (bare fjerde sats), to valthorn (i E-moll og C), to trompeter, tre tromboner (alt, tenor og bass, bare fjerde sats) og pauke (i G-C). Toneart. Symfoniens toneart er i C-moll, og dette er en toneart som Beethoven brukte mye. Den kan karakteriseres som en «kraftig og heroisk» toneart. Tonearten er blant annet i "Kantate ved keiser Joseph IIs død" fra 1971, pianotrio 1-3 (op. 1) fra 1793, pianosonate nr 5 (op. 10) fra 1795-98, pianosonate nr. 8 (op. 13) Pathetique fra 1798, Stryketrio nr 4 (op. 9) fra 1798, pianokonsert nr 3 fra 1800, strykekvartett nr 4 (op. 18) fra 1800, fiolinsonate nr 7 (op. 30) fra 1802, andresats («begravelsesmarsj») fra symfoni nr 3 fra 1803, 32 variasjoner i c-moll fra 1806, "Coriolan-overtyren" (op. 62) fra 1807, koralfantasi (op. 80 fra 1808, scherzo-satsen fra strykekvartett nr 10 (op. 74) fra 1809 og pianosonate nr 32 (op. 111), hans siste pianosonate, fra 1822. I følge forfatteren Charles Rosen symboliserer Beethovens bruk av C-moll hans kunstneriske karakter, og at denne bruken viser fram Beethoven «som en helt». Annen bruk. Både symfonien, og særlige det innledende firetonersmotivet er svært kjent og har blitt svært mye brukt i populærkulturen og i en rekke ulike musikalske sjangre, samt i film og TV. Under andre verdenskrig brukte BBC innledningen av symfonien til introduksjon for sine nyhetssendinger. De tilsvarer morsetegnet V (tre korte, en lang) for Victory. Det nederlandske progrock bandet Ekseption brukte i 1969 innledningen og koda til første satsen samt utdrag fra to av Beethovens klaversonater som grunnlag for låten «The Fifth». Noter. Symfoni nr. 5 (Beethoven) Kjetil Stormark. Kjetil Stormark (født 25. mars 1971) er frilansjournalist og forfatter med større dokumentarprosjekter som spesialområde. Stormark er tidligere ansvarlig redaktør i Dalane Tidende i Egersund og nyhetsredaktør i Laagendalsposten. Stormark har vært journalist siden 1987. Journalist i Arbeiderbladet 1994-1997, VG 1997-2005, med unntak av 2001-2002 da han var presseråd ved den norske FN-delegasjonen i New York (da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet), samt fagleder i PR-byrået JKL Oslo 2005-2007. Stormark har også vært leder av SKUP – Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (2003–2005), og vært styremedlem samme sted (2001–2003). Det var i 2002 intern strid i VG i forbindelse med en avslørende artikkelserie om interne forhold i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Serien ble forfattet av Stormark og Tom Bakkeli i juli og oktober 2002. Stormark sendte på samme tid en klage til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget. I klagen ba Stormark utvalget om å undersøke om det ble drevet kildejakt på hans kilder i kjølvannet av artikler om de hemmelige tjenestene. Sire Records. Sire Records Company er et amerikansk plateselskap etablert i 1966 og eid av Warner Music Group. Asfalt (band). Asfalt var et rockeband fra Stavanger startet i 1980 av keyboardist og låtskriver Tor Salomonsen. Med tekster på dialekt ble bandet sammen med blant andre Stavangerensemblet og Mods en del av Stavangerbølgen innen norsk rock på begynnelsen av 80-tallet. Bandet ga ut to album på plateselskapet MAI før plateselskapet gikk konkurs i 1983. Samtidig sluttet vokalist Magne Høyland og ble erstattet av Mia Gundersen. Med ny vokalist spilte bandet inn et nytt selvfinansiert album, men var oppløst før det kom ut i 1984. Blant bandets mest kjente sanger er «Takk ska du ha» fra debutalbumet, som Salomonsen skrev som en hyllest til den nylig avdøde John Lennon, og «Onna ei større vinga» med Mia Gundersen på vokal. Frutiger. Frutiger er en skrifttype tegnet av den sveitsiske designeren Adrian Frutiger. Skrifttypen ble bestilt av Paris-lufthavnen Charles de Gaulle i 1968, til bruk på skilt og informasjonsmateriell. I dag er den en av de mest solgte skrifttypene til typografifirmaet Linotype, og var i utstrakt bruk av bl.a. Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk frem til 2008. Modern Rock Tracks. Hot Modern Rock Tracks også kalt Modern Rock Tracks er liste der de rangerer de beste sangene på listen som er utgitt. Det er en liste over de 40 mest spilte sangene på radio. «Peek-a-Boo» av Siouxsie & the Banshees var den første sangen som kom på 1. plass på Modern Rock Tracks. Alcide De Gasperi. Minnemonument for Alcide De Gasperi i Trento Alcide De Gasperi (født 3. april 1881, død 19. august 1954) var en italiensk politiker. Han ble valgt inn i parlamentet i Wien i 1911. Han ble dømt for å være antifascist i 1926. Han satt 1 ½ år i fengsel før han slapp ut, og begynte å jobbe som bibliotekar ved Vatikanbiblioteket. Han var utenriksminister i 1944 og 1945. Etter den andre verdenskrig ble han statsminister. Butikkfagarbeider. En butikkfagarbeider er en som vanligvis jobber i storhusholdninger som butikker eller kjøpesentre. For å bli en butikkfagarbeider er det nødvendig å bestå den videregående skolen, være ferdig med to år som lærling og ha et fagbrev. En butikkfagarbeider jobber mye med bestilling av varer, ekspedering av kunder og behandling av alle mulig slags varer. Josephine Butler. Josephine Elizabeth Butler (født 1828, død 30. desember 1906) var en engelsk feminist og forfatter. I 1875 grunnlag hun en organisasjon som kjempet for at prostitusjon skulle bli forbudt. Hun kjempet også for at alle kvinner uansett sosial status skulle få studere ved universiteter og høyskoler. Majel Barrett. Majel Barrett-Roddenberry (født Majel Leigh Hudec 23. februar 1932 i Columbus i Ohio, død 18. desember 2008 i Bel Air i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespillerinne, produsent og manusforfatter. Hun er aller mest kjent for flere roller i science fiction-seriene "Star Trek" og ', samt flere av filmene tilknyttet seriene. Hun er også enken til skaperen av "Star Trek", Gene Roddenberry. Som et resultat av sitt ekteskap med Roddenberry og det faktum at Majel Barrett har vært i hver eneste "Star Trek"-serie, er hun noen ganger referert til som "the First Lady of Star Trek". På grunn av dette, sier også ryktene at når hun dør, vil det ikke bli flere Star Trek-prosjekter, da det rett og slett ikke ville blitt "Star Trek". Tidlig liv. Barrett gikk på University of Miami i Coral Gables, Florida. Hun flyttet til Hollywood på 1950-tallet. Personlig liv. Majel og Gene hadde vært elskere i flere år, når han bestemte at det var tid for de og gifte seg, og spurte henne om å bli med på det, selv om han besøkte Japan på den tiden. Gene tilhørte ingen spesiell religion, men siden de var i Japan, valgte de å bruke et Shinto-Buddhistisk bryllup 6. august 1969. De anså begge dette som sitt virkelige bryllup, men hans skilsmisse var ikke endelig ennå, og de gjorde ekteskapet lovlig med en sivil seremoni, 29. desember 1969. De fikk sønnen Rod Roddenberry, 5. februar 1974. Tidlig karriere. Majel Barrett arbeidet ved Desilu Studios på flere tv-serier, inklusive "Bonanza", "The Untouchables", "The Lucy Show", og "The Lieutenant". Hun fikk opplæring i komedie fra Lucille Ball. I 1960, spilte hun "Gwen Rutherford" i "Leave it to Beaver". Star Trek. Majel Barrett har vært med i alle utgavene av science fiction-universet "Star Trek". Hun var med i piloten til "Star Trek, "The Cage", da som nestkommanderende på USS Enterprise NCC-1701, men uten navn, bare som "Number One". Barrett ble etter sigende gitt rollen, på grunn av sitt romantiske forhold til Roddenberry. Tanken om å ha en ukjent kvinne i en hovedrolle med en autoritær posisjon, bare fordi hun var romantisk inolvert med Roddenberry, hisset opp sjefene i NBC, som insisterte på at Roddenberry ga rollen til en mann. I "Star Trek Memories," som han dikterte til Chris Kreski, bekrefter William Shatner dette, men han legger til at kvinnelige seere på test-visninger også hatet rollefiguren. Shatner sa også her at kvinnelige seere mente at hun var «irriterende» og at «Number One shouldn't be trying so hard to fit in with the men. Restrospect [today], it would seem, is not always pleasant». Majels rolle i flere episoder av "Star Trek" ble endret til sykepleieren "Christine Chapel". I en tidlig scene i ', blir seerne informert om at hun nå er "Doctor Chapel", en rolle hun gjentar i '. Barrett bidrar også med flere stemmer til animasjons-serien ', inklusive "Christine Chapel" og kommunikasjons-offiseren "M'Ress", som tjenestegjør sammen med "Uhura" (mest kjent fra '). Flere år senere, returnerte Barrett til ', som den spesielle og utagerende Betazoid-ambassadøren "Lwaxana Troi", moren til "Deanna Troi". Barrett, som Troi, gjentok denne rollen i flere episoder av '. Majel Barrett bidro også med stemmen til Datamaskinen ombord, for ', ', ', ', og i flere av "Star Trek"-filmene. Hun gjentok stemmerollen i to episoder av ', som involverte en tidligere tidsperiode, før tiden til "Kirk" og "Spock". Hun har også brukt stemmen sin på flere "Star Trek"-dataspill. Etter Star Trek. Majel Barrett hadde rollen som "Primus Dominic" i Roddenberrys post-apokalyptiske TV drama pilot, "Genesis II". Etter Roddenberrys død, brukte Barrett materiale fra hans arkiver til å gi liv til to av dem. Hun var produksjonsleder til ', og senere "Andromeda". Barrett spilte også rollefiguren "Dr. Julianne Belman" i '. Hun gjorde en gjesteopptreden i "Babylon 5" som "Lady Morella", en synsk enke av den Centauriske keiseren; hennes rolle kom med forhåndsvarlser om flere plot i serien. Hun gjorde også en parodi på sin computer-stemme i animasjons-serien "Family Guy" som stemmen til "Stewie Griffin" sitt romskip. Union Pacific jernbane-ingeniører har brukt stemmen til Barrett på sitt utstyr for å varsle om feil, og på flere Union Pacific jernbane-lokasjoner vest for Mississippi. Når en feil er oppdaget, vil systemet bruke stemmen til Barrett til å informere mannskapet ombord. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Busto Arsizio. Busto Arsizio er en by i provinsen Varese i regionen Lombardia i Italia. Byen er mest kjent fordi Bramante har designet en kirke der. Byen ligger 30 km fra Milano. Næringslivet i byen består mest av stål og jern-verksteder som er blitt bygd rundt omkring i byen. MS «Nordsyssel». MS «Nordsyssel» er et skip eiet av Rana Ship Service og leies ut til Sysselmannen på Svalbard i perioden mai til desember hvert år. Skipet ble ombygd i 2003 og er 71,60 meter langt og 12,80 meter bredt. MS «Nordsyssel» har høy isklasse (ICE 1A Super), helikopterdekk for Super Puma AS 332 og operasjonsrom for aksjonsledelse. Skipet har to 2 Polarcirkel-redningsbåter med 115 hk og 140 hk og en toppfart 30 knop. Skipet har 10 dobbellugarer med bad og toalett for passasjerer og 10 enkeltlugarer for mannskapet, hvorav 9 har bad og toalett. Basra (provins). Basra er en provins i det sørlige Irak som grenser grenser til Iran i øst og Kuwait i sør. Administrasjonssenter er Basra som er Iraks nest største by. Distrikter. Al-Amarah, Al-Kahla, Al-Maimouna, Al-Mejar, Al-Kabi, Ali Al-Gharbi, Qal'at Saleh Moldovas geografi. Moldova er et land sørøst i Europa. Det grenser til Romania i vest og i nord, i sør og øst til Ukraina. Det meste av landet ligger mellom de to elvene Dnestr og Prut. Dnestr danner en liten del av Moldovas grense mot Ukraina i nordøst, men renner hovedsakelig langs østenden av landet, mellom Bessarabia og Transnistria. Prut utgjør hele den vestlige grensen mot Romania. Donau er så vidt innom den moldovske grensen helt i sør og danner grensen i mindre enn 1 km. Moldova er det nest minste av de tidligere sovjetiske republikkene og det minst folkerike. Moldovas økonomi er mer lik den man finner i Sentral-Asia enn den man finner i de vestlige landene i det tidligere Sovjetunionen. Klima. Vintrene er kalde i Moldova, og det kan forekomme episoder med ekstremt kaldt vær når østavinden blåser fra Sibir. Vinteren er likevel kortere enn i Ukraina og Romania, og smeltingen om våren kommer tidligere. Somrene har fine temperaturer, og temperaturene holder seg vanligvis mellom 25 og 30 ºC fra juni til august. Landet er derimot ganske så tørt, og Chișinău har en årlig nedbørsnormal på bare 539 mm. Topografi. Satellittbilde av Moldova i september 2003 Det meste av Moldova består av åslendte sletter som mange elver og bekker renner over. De nordlige områdene består av rullende åser med høyder opp til 300 meter over havet og små flate sletter i dalene til elvene innimellom. "Det nordlige moldovske platået" har en gjennomsnittlig høyde på 240 meter med de høyeste punktene opp til 320 meter. Bălțiplatået ("Platoul Bălți") har en gjennomsnittlig høyde på 200 meter og høyeste punkt på 250 meter over havet. Disse områdene var opprinnelig skogkledte, men ble avskoget på 1800-tallet for at områdene skulle utnyttes til jordbruk. "Bălți Plateau" kalles av og til Bălțisteppen, men er langt mer kupert enn de virkelige steppene lenger sør i landet. Codri er et åslandskap sentralt i Moldova. Det har en gjennomsnittlig høyde på 350 til 400 meter over havet med dype, flate daler, raviner og søkk innimellom. En del av åsene er skogkledte og de vanligste tresortene er agnbøk, eik, lind, lønn, pæretrær og kirsebærtrær. Uttrykket "Codri" refererer generelt til skogsområdene mellom Karpatene og Dnestr. Det høyeste punktet i landet, Dealul Bălănești, er 429 meter over havet og ligger i Corneștiåsene vest i de sentrale delene av landet. Nordvest for dette området finner man høylandet "Ciuluc" med høyder opp til 388 meter over havet. Dnestrhøylandet med høyder opp til 347 moh danner den høyre bredden av elven Dnestr og glir over i det nordlige platået og det sentrale høylandet i øst og nordøst. Den sørlige delen av Moldova er dominert av Den pontisk-kaspiske steppe. Omtrent 75 % av Moldova er dekket av et jordsmonn kalt svartjord. I de nordlige åsene består jorda mer av leire og rødjord. Jordsmonnet blir mindre fruktbart i sør, men er likevel frodig nok til at det kan dyrkes druer og solsikker. Hele Moldova hører til Svartehavets nedslagsfelt, men bare åtte elver i landet strekker seg over 100 km. Den viktigste elven i Moldova er Dnestr. Prut er en sideelv til Donau. Over 95 % av alt vann i Moldova renner ut via Dnestr og Prut. 246 av over 3000 elver i Moldova er lengre enn 10 km. Dealul Bălănești 430 moh Miljøproblemer. Tiden under kommunismen har satt sine spor i Moldova, som i mange andre tidligere sovjetrepublikker. Overbruk av insektmiddel og kunstig gjødsel i jordbruket har ført til forgiftning av jordsmonn og grunnvann, blant annet av DDT som var forbudt i vesten. Denne overbruken er fremdeles et problem for Moldova i dag. Tidlig i 1990-årene benyttet landet omtrent tjue ganger så mye insektmiddel som andre tidligere sovjetrepublikker og vestlige land. I tillegg har avskoging for å plante vinranker og andre avlinger ført til omfattende erosjon av jorda. Internasjonale miljøvernavtaler. Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, miljøfarlig avfall, vern av ozonlaget Johann Lorenz von Mosheim. Johann Lorenz von Mosheim (født 9. oktober 1693 i Lübeck – død 9. september 1755 i Göttingen) var en tysk luthersk prest og kirkehistoriker, og regnes som far til den moderne kirkehistorieforskningen. Etter å ha fullført gymnaset i sin fødeby, ble von Mosheim immatrikulert på universitetet i Kiel i 1716 hvor han oppnådde en magistergrad i 1718. I 1719 ble han adjunkt ved det filosofiske fakultet i Kiel. Hans første utgivelse var et polemisk skrift i mot John Tolands skrift "Nazarenus" kalt "Vindiciae antiquae christianorum disciplinae" (1720), og det ble snart etterfulgt av et bind av "Observationes sacrae" (1721). Disse verk, sammen med det gode ry han hadde oppnådd som foreleser og predikant, sikret ham en stilling ved universitetet i Helmstedt som ordinær professor i 1723. Boken "Institutionum historiae ecclesiasticae libri IV" utkom i 1726, og samme år ble han av hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel utnevnt til generalinspektør i Wolfenbüttel. Høsten 1747 kommer Mosheim som honorarprofessor til universitetet i Göttingen, og han spilte en viktig rolle i utformningen av statuttene til det teologiske fakultet, og forordningene som gjorde teologene uavhengige av den geistlige domstol. I 1747 ble han utnevnt til kansler for universitetet i Göttingen. 1748 var han den ledende kraft bak den britiske konge Georg II av Storbritannias besøk på universitetet. Mosheim døde i Göttingen den 9. september 1755. Blant hans verker er "De rebus christianorum ante Constantinum commentarii" (1753), "Ketzer-Geschichte" (2. utgave 1748), og "Sittenlehre der heiligen Schrift" (1753). Hans eksegiske skrifter, karakteristiske ved deres lærdom og sunne fornuft, inkluderer "Cogitationes in N. T. bc. select." (1726), og forklaringer over Paulus' første brev til korinterne (1741) og over Paulus' første brev til Timoteus (1755). I sine prekener viser Mosheim en betydelig veltalenhet og stil. Karsten Brustad. Karsten Brustad (født 16. august 1959) er en norsk komponist og gitarist. Brustad tok sin musikkutdanning ved "Buskerud og Østlandets Musikkonservatorium" (Nå en del av Norges Musikkhøgskole). Brustad har skrevet verker for en rekke ulike instrumenter og besetninger, og fått flere av disse spilt inn på CD. Sammen med sin kone, Kari Beate Tandberg har han komponert verker til skulpturene i Skulpturlandskap Nordland. Jan Knutzen. Jan Knutzen (født 1943) er en norsk dokumentarfilmskaper og statsstipendiat fra Oslo. Han regnes som en av de mest særegne stemmene innen norsk dokumentarfilm. Knutzens to hovedverk er filmene "Boplicity" (1994) og "Kameramuseet" (1997). NS-Frauenschaft. NS-Frauenschaft («Den nasjonalsosialistiske kvinneligaen»), forkortet NSF, var kvinneorganisasjonen i det tyske nazistpartiet NSDAP. Den ble siftet i oktober 1931 ved en sammenslåing av flere nasjonale og nasjonalsosialistiske kvinneorganisasjoner. «Reichsfrauenführerin» («rikskvinnefører») Gertrud Scholtz-Klink var leder for NS Frauenschaft fra februar 1934 til slutten av andre verdenskrig i 1945. BDM-Werk Glaube und Schönheit («BDM-selskapet for tro og skjønnhet») ble opprettet i 1938 som et mellomledd mellom arbeidet i jenteorganisasjonen Bund deutscher Mädel (BDM) og Frauenschaft. Medlemskap i Glaube und Schönheit var frivillig og åpent for jenter fra 17 til 21 år Flagg. Kjøretøymerker for lederne i NS-Frauenschaft. Det tre- eller pilformede runetegnet algiz (elhaz), som opprinnelig blant annet symboliserte «mann» og «menneske», var ifølge runemystikeren Guido von List og den nasjonalsosialistiske ariosofien en «livsrune», det vil si stod for «liv» og «fødsel». Tegnet ble også blant annet brukt som symbol for Lebensborn og deres mødrehjem. Kari Beate Tandberg. Kari Beate Tandberg (født 1958) er en norsk komponist og pianist fra Oslo. Tandberg tok sin klaverutdanning ved Norges Musikkhøgskole og i London, og jobbet en periode som distriktsmusiker, før hun tok komposisjonsutdanning ved musikkhøgskolen, og senere fikk en stipendiatstilling ved Høgskolen i Tromsø. Hun har skrevet verker for en rekke ulike besetninger, og blant annet sammen med ektemannen Karsten Brustad skrevet musikk til skulpturene i Skulpturlandskap Nordland. Tandberg har vunnet en rekke priser og stipender for sine komposisjoner. Flerlinjet solskink. Flerlinjet solskink er en øgle i familien skinker "(Scincidae)" som lever i fuktige biotoper rundt elver og fosser i hele Sørøst-Asia, inklusive Hainan, Filippinene og Ny-Guinea. Den blir inntil 35 cm lang, hvorav halen inntil 22 cm. Den er aktiv om dagen (diurnal), og lever av insekter og andre smådyr. Hunnene føder 5–10 unger. Arten trives i nasjonalparker og andre områder nær bebygd område. Arten hadde tidligere det vitenskapelige navnet "Mabuya multifasciata". Den kosmopolitiske slekten "Mabuya" er nå splittet opp, og de sør- og sørøstasiatiske artene regnes til slekten "Eutropis". NSDAP/AO. AO fra mai 1933 NSDAP/AO var utenlandsorganisasjonen til det tyske nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP). AO er forkortelsen for det tyske sammensatte ordet «Auslands-Organisation». Partimedlemmer som levde utenfor det tyske riket ble sortert inn under denne spesielle avdelingen. NSDAP/AO ble stiftet 1. mai 1931 etter initiativ fra daværende «Reichsorganisationsleiter» (Riksorganisasjonsleder), Gregor Strasser. Hans Nieland ble den første lederen for organisasjonen, men gikk av 8. mai 1933 da han ble sjef for politiet i Hamburg. Deretter ble Ernst Wilhelm Bohle direktør for «AO». De første utenlandsmedlemmene organiserte seg i Paraguay i 1928. På 30-tallet dukket tilsvarende organisasjoner opp i Sveits og USA. Senere ble det opprettet lokale grupper i Buenos Aires (Argentina) og Rio de Janeiro (Brasil). Fra 1932 – 1934 eksisterte det en nasjonal komite i Sør-Afrika som oppnådde stor popularitet. Bare personer med tysk statsborgerskap kunne bli medlem av NSDAP/AO og organisasjonen drev hovedsakelig med ideologisk trening og uniformering. Khura Buri (kommune). Khura Buri kommune, i provinsen Phang Nga. Amphoe Khura Buri (Khura Buri kommune) er den nordligste kommunen i provinsen Phang Nga i det sørvestre Thailand. Den grenser mot nord til Ranong-provinsen og mot øst til Surat Thani-provinsen. Arealet er 797,1 km², og folketallet i 2005 var ialt 23 308 innbyggere. Kommunesenteret er Khura Buri ved elva Nang Yon, som renner ut i Andamanhavet. Langs hele vestkysten er det en øykyst med mangroveområder og elveutløp som strekekr seg ned til nabokommunen i sør – Takua Pa. Disse våtmarks- og øyområdene opptar det meste av arealet, hvorav øyen Ko Phra Thong er størst, om lag 20 km lang og 15 km bred. I nord når de skogkledde fjellene opp til 1 250 moh. (Khao Pho Ta Luang Kaeo), med flere topper over 1 000 meter. I øst når fjellene til 915 moh. Riksvei 4 løper gjennom kommunen nord-sør, og det er ferjeforbindelse til Surin-øyene ute i Andamanhavet i vest. Befolkningen er buddhister, men med et betydelig innslag av muslimer helt nord i kommunen. Kommunen har sykehus og skoler, men ingen høyskoler eller forskningsinstitusjoner. Prut. Prut eller Pruth (ukrainsk Прут – "Prut", i antikken "Pyretus" eller "Porata") er en 953 km lang elv som renner gjennom Ukraina, Romania og Moldova. Den springer ut fra Karpatene i Ukraina og renner sørøstover og munner ut i Donau nær Reni, øst for Galați. Før 1940 og okkupasjonen av Bessarabia og Nord-Bukovina var nesten hele elven i Romania. I dag danner 711 km av elven grensen mellom Romania og Moldova. Den har et nedslagsfelt på 27 500 km², der 10 990 km² er i Romania. Den største byen langs elven er Tsjernivtsi i Ukraina. Demningen Stânca-Costești er bygd over Prut. Prut nær Hoverla i Ukraina Thomas Scott Baldwin. Thomas Scott Baldwin (født 30. juni 1860, død 17. mai 1923), var en amerikansk luftfartspioner. Tidlig karriere. I januar 1885 gjorde han et av de første registrerte hopp fra et luftfartøy. Motoriserte luftskip. I 1900 konstruerte Baldwin en motorisert luftballong. Med en motorsykkelmotor laget av Glenn Curtiss, og en sigarformet, hydrogenfylt ballong, hadde Baldwin skapt luftskipet «California Arrow», som den 3. august i 1904 i St. Louis gjennomførte den første kontrollerte sirkulære luftferden i USA. Den amerikanske hærens signalkorps betalte Baldwin $10 000 for et luftskip egnet for vedvarende kontrollert luftferd. Han konstruerte et 29 meter langt fartøy, med en ny motor fra Curtiss. Ved mottakelsen ble fartøyet døpt SC-1 (Signal Corps Dirigible Number 1). Fly. I 1919 fortsatte samarbeidet med Glenn Curtiss. Baldwin tegnet et fly, og Curtiss bygde både flyet og motorene. Det hadde først en 25-hesters firesylindret motor, som seinere ble erstattet med en V8-motor. Baldwin fløy maskinen første gang på et stevne i oktober 1910 i Kansas City, Missouri, før han la ut på en turne til Asia. Der ble han flere steder den første til å gjennomføre luftferder. Først våren 1911 ankom han USA igjen. I 1914 bygget Baldwin den amerikanske marinens første luftskip av betydning, DN-I. Han startet opp med å utdanne flygere, og ledet flyskolen til Curtiss. Første verdenskrig. Da USA gikk inn i den første verdenskrig, meldte Baldwin, i en alder av 62, seg frivillig. Han ble utnevnt til kaptein i flydelen til den amerikanske hærens signalkorps. Der var han inspektør for samtlige luftfartøyer i hærens tjeneste under krigen. Før krigen var omme, var han forfremmet til major. Goodyear. Etter krigen ble han ansatt som konstruktør av Goodyear Tire and Rubber Company i Ohio. Død. Han døde 17. mai 1923, 68 år gammel, og ble begravet ved Arlington National Cemetery. Symfoni nr. 9 (Beethoven). Den tolvte siden i Beethovens original- manuskript Beethovens bolig da han fullførte symfonien Symfoni nr. 9 i d-moll, op. 125 er den siste symfonien Ludwig van Beethoven skrev. Den ble fullført i 1824, og regnes for å være et verk med romantisk preg; et forbilde og eksempel for videre romantisk komponering. Verket er særs kjent og er et av Beethovens største mesterverk. Deler av Friedrich Schillers dikt "Ode an die Freude" (Ode til gleden) blir sunget av solister og et kor i siste sats. Beethoven var den første store komponisten som brukte menneskestemmer sammen med instrumenter i en symfoni. Symfonien satte eksempelet for bruk av sangstemmer i den romantiske symfoniformen. Premieren. Beethoven ønsket opprinnelig at stykkene hans, mot slutten av karrieren, skulle bli urframført i Berlin så fort som mulig etter at han hadde fullført arbeidene fordi han mente musikksmaken i Wien var dominert av italienske komponister som Rossini. Man da hans venner og støttespillere hørte dette, overtalte de ham til å urframføre den niende symfonien i Wien. Beethovens niende symfoni ble urframført 7. mai 1824 i Kärntnertortheater i Wien, sammen med ouverturen "Die Weihe des Hauses" og de tre første delene av messen "Missa Solemnis". De ble alle dirigert av Beethoven selv, til tross for at han på dette tidspunktet var døv. Urfremførelsen var Beethovens første sceneopptreden på 12 år, derfor var salen fullstendig fullpakket. Sopran- og alt-stemmen ble tolket av to unge og berømte sangere: Henriette Sontag og Caroline Unger. Selv om fremføringen offisielt ble dirigert av Michael Umlauf, teaterets kapellmester, sto Beethoven sammen med ham på scenen. Imidlertid hadde Umlauf to år tidligre opplevd at Beethovens forsøk på å dirigere hadde endt i katastrofe, i forbindelse med en prøve på operaen "Fidelio". Derfor instruerte han orkesteret og koret om å overse Beethovens instruksjoner. Men ved innledningen til hver sats var det Beethoven som ga tempo, bladde i partituret og slo takten til musikerne som han ikke kunne høre. Fremføringen ble en stor suksess, og publikum responderte sterkt, både under framføringen etter konserten. Påstandene om når jubelen i salen tok av avhenger av ulike fortellinger. Når det skjedde er dermed usikkert. Siden den døve Beethoven lå noen takter etter orkesteret på slutten av stykket, gikk Caroline Unger bort til Beethoven og snudde ham mot publikum slik at han skulle se salens begeistring, rop og applaus. I følge tilstedeværende «tok publikum i mot den musikalske helten med den ytterste respekt og sympati, lyttet til hans vidunderlige, gigantiske skaperverk med den aller mest skjerpede oppmerksomhet og brøt ut i en jublende applaus, ofte under satsene, og gjentatte ganger etter dem». Hele publikumet tok i mot ham med stående applaus og trampeklapp fem ganger, viftet med lommetørklær i luften, løftet hender og hatter slik at Beethoven, som ikke kunne høre, kunne se ovasjonene." På den tiden var det etikette at det keiserlige paret ble tatt i mot med tre stående ovasjoner når de ankom. Det at en vanlig person, som bare var komponist og ikke hadde høy sosial status, ble imidlertid ansett som uanstendig. Politiet rykket inn i lokalet for å avbryte den eksplosive begeistringen og få folk ut av lokalet. Beethoven forlot konsertsalen sterkt beveget. Form. Beethoven brøt med prinsippet som gjaldt i wienerklassiske symfonier da han plasserte scherzo-satsen før den rolige satsen. Dette var første gang han gjorde dette i en symfoni, men han hadde gjort det slik i noen tidligere verk. Også Haydn hadde dette arrangementet i noen av sine verk. Første sats. Den første satsen er i sonateform og er til tider veldig intensiv. Åpningstemaet spilles av strykere som "pianissimo". Temaet blir så gjentatt som fortissimo, men nå i D-dur i stedet for i D-moll som det var i begynnelsen. I denne satsen opptrer en hornkvartett for første gang i en Beethoven-symfoni. Andre sats. Den andre satsen er en scherzo i D-moll. Åpningstemaet i denne satsen har likheter med åpningstemaet i første sats. Framdrivende rytmer blir brukt og det spilles også en paukesolo Trioseksjonen er i D-dur, og det er her trombonene kommer inn for første gang i symfonien. Tredje sats. Denne lyriske rolige satsen i B-dur er i en fri variasjonsform. Alle variasjonene danner et detaljert rytmisk og melodisk bilde. Den første variasjonen er, som hovedtema i 4/4-takt, den andre i 12/8. Variasjonene er adskilt av to stykker i 3/4-takt, den første i D-dur, den andre i G-dur. Tekst i fjerde sats. Ord skrevet av Beethoven (ikke Schiller) er merket med kursiv. Kapong (kommune). Kapong kommune, i provinsen Phang Nga. Skogkledd fjellandskap langs riksvei 401, helt nord i Kapong kommune. Amphoe Kapong (Kapong kommune) er en kommune i provinsen Phang Nga i Thailand. Den er den eneste kommunen i provinsen som ikke har kyst, og ligger i de skogkledde fjellområdene i innlandet øst for kysten mot Andamanhavet. Kommunen utgjør 588,8 km² og hadde 12 963 innbyggere i 2005. Kommunesenteret er tettstedet Kapong med 1 700 innbyggere, ved Kapong-elva som munner ut i Andamanhavet ved kommunesenteret Takua Pa i nabokommunen Takua Pa. Rommani er det andre større tettstedet med nesten 1 500 innbyggere, det ligger helt i nordøst ved riksvei 401, nær grensen mot Khao Sok i Surat Thani. Kapong-elva med omliggende åser og fjell utgjør nesten hele kommunen. I øst er det en sammenhengende fjellrygg som når opp i 1 050 moh. i sørøst og 898 moh. i nordøst. Den er kledd med tropisk lauvskog og noe regnskog, mens slettelandet rundt elven i vest er dyrket med innslag av banan- og gummidyrking. Syrelivet er frodig med typiske tropiske arter av slange, krypdyr og øgler. Det holdes noe elefant i skogsområdene i nord. Riksvei 401 går øst-vest gjennom kommunen helt i nord, den går fra Takua Pa og inn i provinsen Surat Thani. Det er relativt dårlige kommunikasjoner og uregelmessig mobildekning i kommunen. Krisepsykiatri. Krisepsykiatri er hjelp til enkeltindivider til å håndtere en krise samt støtte og hjelp i livssituasjonen i forbindelse med dette. Krise i denne sammenheng betyr ikke traume eller erfaring fra en dramatisk hendelse, men enkeltindividets reaksjon på sin livssituasjon. Hendelsen som utløser en livskrise kan være alt mulig. Moderne krisepsykiatri som vitenskap kjenner vi tilbake til første og andre verdenskrig. Krisepsykiatri er en relativt kortvarig behandling på mindre enn noen uker. Behandlingen har som formål å minimere belastningen fra hendelsen, tilby emosjonell støtte og bedre individets mestringsstategi. Behandlingen ligner noe på psykoterapi, men den er langt mer fokusert på en hendelse. Kartlegning. Første element i krisepsykiatrisk behandling er å kartlegge klientens livssituasjon. Terapeuten lytter og deltar aktivt emosjonelt støttende for å definere problemet og vise klienten at hun kan få hjelp. Utdannelse. Klienten får faglige råd og veiledning om sin situasjon. Tilstanden til klienten regnes ofte ikke som sykdom, men oftest en midlertidig depresjon. Støtteterapi. Samvær med medmennesker som yter hjelp og støtte kan i mange tilfelle være nok for klienter til å komme over en krise. Ofte knyter klienten et avhengighetsforhold til terapeuten, men formålet med terapien er at denne situasjonen skal være kortvarig og at klienten relativt raskt skal tilbake til sin vanlige livssituasjon. Mestringsstrategier. Terapeuten har faglig kompetanse og erfaring som kan hjelpe klienten både i sin krise og dessuten i generelle vanskeligheter i tilværelsen slik at hun kan mestre både denne krisen og eventuelt lignende situasjoner i fremtiden. Per Harry Steiro. Per Harry Steiro (født 2. januar 1961) er en norsk fotballtrener med tilhold i Mo i Rana. Steiro har sin bakgrunn som spiller fra Stålkameratene og Ytteren. I tre perioder (1994–96, 1999–2001 og 2007-2008) har han vært hovedtrener for A-laget til Stålkameratene, to av årene i den første perioden i 1. divisjon Steiro har sin utdanning fra Norges Idrettshøgskole, med blant andre «Drillo» som lærer. Ved siden av trenerjobben er han avdelingsleder for Idrettsfag ved Polarsirkelen videregående skole. Bălțiplatået. Bălțiplatået (rumensk "stepa Bălțului", "stepa Bălților") er en vid treløs slette nord i Moldova, oppkalt etter byen Bălți. Den dekker et område på 1 920 km², der 2,7 % (51,1 km²) er dekket av skog. Sletten er dominert av gress og kratt med svart jordsmonn innimellom kalt svartjord. De eneste skogsområdene ligger langs elvene Dnestr og Răut. Steppen ligger mellom 150 og 200 meter over havet og har ustabile årstider med generelt særdeles varme somre og kalde vintre. På 400-tallet f.Kr besøkte Herodotos området mellom de to elvene Dnestr og Prut og beskrev det som «en slette med dyp svartjord, rik på gress og godt vannet». Naturressursene fra Bălțisteppa har alltid trukket til seg nomader, som ofte har drevet bort de innfødte. Arkeologiske funn på Bălțisteppa. Arkeologiske utgravninger har gitt spor etter tidlige bosetninger på Bălțisteppa så tidlig som fra steinalderen. Bergen filharmoniske kor. Bergen Filharmoniske Kor ble formelt stiftet i 1919, men dets historie er like gammel som Harmonien selv, altså fra 1765. Koret er fortsatt tilknyttet stiftelsen Harmonien og er en del av dennes produksjonsapparat. Bergen filharmoniske kor har jevnlige fremføringer av større og mindre korverk, sammen med Bergen filharmoniske orkester, eller alene. Vårsesongen 2008 fremfører koret bl.a. verker av Haydn, Mendelssohn og Schönberg Koret øver hver onsdag 19.00 – 21.30 i Grieghallen. Kormester er Håkon Matti Skrede. Hole in the Sky 2008. Hole in the Sky-festivalen ble arrangert på Garage og USF Verftet i Bergen for niende gang i 2008. Fredag 28. mars 2008 ble det arrangert kick off på Club Maiden i Oslo og Garage i Bergen hvor den komplette listen over band ble offentliggjort. Gravdal og Deride spilte på kick off-arrangementet i Bergen. Venlo. Venlo er en by og en kommune i provinsen Limburg i Nederland. Kommunens totale areal er 86,41 km² (der 1,75 km² er vann) og innbyggertallet er på 92 198 innbyggere (2005). Takua Thung (kommune). Takua Thung kommune, i provinsen Phang Nga. Tettstedet Khok Kloi i sørvestre del av kommunen. Amphoe Takua Thung er den sørligste kommunen i provinsen Phang Nga i det sørvestre Thailand. Den ligger både ved Andamanhavet i vest og ved Phang Nga-bukten i sørøst. I sør skiller Pak Phra-kanalen kommunen fra øya og provinsen Phuket, med forbindelse over Sarasin Bridge. Kommunesenteret er småbyen Takua Thung med anslagsvis 3 000 innbyggere. Kommunens samlede areal er på 610,8 km², mens folketallet i 2005 var ialt 40 392. Kommunen er den nest mest folkerike i provinsen Phang Nga. En fjerdedel av innbyggerne bor på sletteområdet rundt turistsenteret Khok Kloi. Befolkningen er i stor grad buddhister, med innslag av muslimer i sørøst, rundt Khok Kloi. Det buddhistiske tempelet Wat Kaeo Mani Si Mahathat er en viktig severdighet med museum. Geografi og dyreliv. Kommunen utgjøres av den brede lavsletten langs Andamanhavet i vest og Phang Nga-bukta i sør og øst, med en rekke kalksteinsøyer i bukta. Den mest kjente er den nåleformede "James Bond Island" (Ko James Bond), kjent fra filmen "Mannen med den gyldne pistol" fra 1974. Andre øyer er blant annet Ko Raya Ring, Ko Yai, Ko Phrao og Ko Phanak. I øst renner en rekke mindre elevr ut i Phang Nga-bukta og skaper mangrove- og delta-biotoper med innslag av skilpadder og rikt fiskeliv i havet. I nord når de skogkledde åsene opp i 601 meter, og en 300-500 meter høy åsrygg går langs hele vestgrensen mot nabokommunen Thai Mueang. Samferdsel, økonomi og utdanning. Riksvei 4 går gjennom hele kommunen gjennom lavlandet, og det er motorveistandard fra Khok Kloi og ned til Sarasin Bridge og Phuket. Phuket internasjonale lufthavn ligger 17 km fra kommunegrensen i sør. Det er god mobildekning i hele det bebygde området. Turisme er viktigste levevei, med en rekke hoteller og fasiliteter langs Khao Pilai Beach, som utgjør vestkysten. James Bond Island er også et viktig reisemål. Ellers drives kystfiske og dyrking av kokos, bananer, ananas, gummitrær, grønnsaker og krydder. Det er en geysir ute ved kysten ved Khok Kloi, og her utvinnes termisk elektrisitet med en regional transformatorstasjon like ved riksvei 4. Det er en rekke skoler i kommunen, og helt i nordøst ligger Phang Nga Technology and Agricultural College som gir teknisk-naturvitenskaplig yrkesutdanning for hele Phang Nga provins. Neeru Agarwal. Neeru Agarwal (født 9. oktober 1955) er en norsk skuespillerinne med indisk opphav. Jasmin Aasland. Jasmin Aasland (født 25. november 1975 i Haugesund) er en norsk skuespillerinne. Hennes første rolle var som dyrehandleren i "Folk og røvere i Kardemommeby" (1986). Hennes første opptreden i fjernsynet var i "Brennpunkt" på NRK i 1998. I 1999 var hun «Lotte» i "Ca. lykkelig" på TV 2. I 2000 spilte hun «Sigrun Sleive» i "Vazelina hjulkalender" I 2001 var hun med i to NRK produksjoner, "De nære ting" og "Fritt Fram" (i innslaget 3 på gata). Hun spilte også i filmen "Ondt blod i stua" på Den norske filmskolen i 2001. I 2002 spilte hun rollen som «Trude» i "Borettslaget". I 2004 var hun i "USHI" på TVNorge. I 2005 hadde hun 3 innslagsroller i "Kjendisjakten" på TV 2, hun var «Gunnhild» i NRKs "Barnas supershow" og «Vikaren» i TV3s julekalender "Tjuefjerde". I 2006 var hun programleder for "Prinsessen og professoren" på TV3 og med i "Barnas super-sommershow" på Hunderfossen. Hun hadde også en stemmerolle for NRK Barne-TV dette året. Phang Nga (kommune). Phang Nga kommune, i provinsen Phang Nga. Phang Nga rådhus, foran Chang-fjellet. Amphoe Phang Nga (Phang Nga kommune) er en kommune i provinsen Phang Nga i Thailand. Den ligger ved Phang Nga-bukten og grenser i nord til provinsen Surat Thani og i sørøst til provinsen Krabi. Kommunen utgjør 549,6 km² og har 38 426 innbyggere (2005). Kommunesenteret er byen Phang Nga med om lag 10 000 innbyggere. Andre tettsteder er Nop Pring, Thung Kha Ngok, og Bang Toei. Geografi og dyreliv. Kommunen strekker seg i nord-sør retning fra de skogkledde fjellrekkene i nord (1.050 moh.) via skogkledde åser og ned til det sterkt forgrenede deltalandskapet i sør, hvor en rekke små elver renner ut i bukta. Det er store mangroveområder og våtmarker i dette landskapet. Ao Phang Nga (Marine) nasjonalpark dekker hele Phang Nga-bukten på 400 km², men har hovedkontor og besøkssenter i elveutløpet for elven Ko Panyi. nasjonalparken er et av et av ialt tolv vårmarksområder i Thailand som er erklært globalt verneverdige etter Ramsarkonvensjonen. Den ble opprettet 29.april 1981, har Ramsar-ID-nummer 1185, og fikk Ramsar-statusen 14.august 2002. Ko Panyi-elva er blant de største i provinsen, og dens nedbørsområde dekker nesten hele kommunen. Den eneste større øyen er Ko Mah Noi, øvrige øyer i bukta tilhører nabokommunene. Dyrelivet spenner fra tropiske regnskogsarter i fjellene i nord til marine arter av fisk og skilpadde i sør. Samferdsel, økonomi og utdanning. Riksvei 4 går gjennom kommunen fra sørvest til nordøst, mens riksvei 405 er en alternativ, sørlig rute til nabokommunen Thap Put i øst. Turisme er en relativt viktig næringsvei, knyttet til nasjonalparker og rike templer – ikke minst den liggende, forgylte kjempe-buddhaen ved tempelet Wat Suwan Khuha. Ellers er kystfiske og landbruk viktigst, med utstrakt dyrking av bananer, gummi, grønnsaker og krydder på kystsletta og i fjelldalene. Det er kraftverk og en større transformatorstasjon i Nop Pring, 7 km nord for Phang Nga. Hovedbyen Phang Nga har sykehus, en teknisk høyskole (Phang Nga Technical College), samt et kontor for gummiplantings-fondet. Anton Anderledy. Pater Anton Maria Anderledy, S.J. Antonius Anderledy S.J. (født 3. juni 1819 i Berisal ved Brig i Wallis i Sveits, død 18. januar 1892 i Fiesole i Toscana) var generalsuperior for jesuittordenen fra 1887 til 1892. Antonius Anderledy ble født i det tyskspråklige Sveits, ble jesuitt i 1838, og studerte filosofi og teologi ved universiteter i Roma og Fribourg. Etter at jesuittene ble fordrevet fra Fribourg i 1847, begav Anderledy seg til Piemonte. Da jesuittordenen ble forbudt også der i 1848, dro han til USA, der han ble sogneprest i Green Bay i Wisconsin. I 1851 dro han tilbake til Europa, og kom til Bayern, Ermland og til Niederrhein i Tyskland. I 1853 ble han rektor for jesuittenes studieanstalt i Köln. I 1856 ble Anderledy kalt il rektor for "Theologisches Kolleg Paderborn", og hadde dette embede i tre år. I 1859 avanserte Anderledy til provinsial, og i 1865 ble han professor for moralteologi ved Maria Laach. Fire år etter ble han rektor ved abbediet Maria Laach og i 1870 assistent for jesuittgeneralen pater Peter Johann Beckx i Roma. Tretten år etter trådte pater Beckx tilbake som generalsuperior på grunn av høy alder, og da ble pater Anderledy valgt til hans etterfølger. Småvar. Småvar ("Phrynorhombus norvegicus") er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir inntil 13 cm lang og lever fra 10-200 meters dyp. Den lever oftest på hardbunn og føden består av krepsdyr, mangebørsteormer og fiskeyngel. Magazine (rock). Magazine var et engelsk post-punk band som var aktivt mellom 1977 og 1981. Bandet ble stiftet i Manchester av Howard Devoto sammen med gitarist John McGeoch. Andre bandmedlemmer var Barry Adamson, Bob Dickinson, Martin Jackson og Dave Formula. Thap Put (kommune). Kommunen Thap Put, i provinsen Phang Nga. Tempelet Wat Bang Riang i Thap Put. Amphoe Thap Put (Thap Put kommune) er den østligste og nest minste kommunen i provinsen Phang Nga i det sørvestre Thailand. Kommunesenteret er småbyen Thap Put med anslagsvis 3Thap Put000 innbyggere. Andre større tettsteder er Bang Riang i nord, Tham Thong Lang i vest, og Bo Saen i sørvest. Befolkningen er buddhister med noe innslag av muslimer, som har to moskeer i Bo Saen i sør. Det viktigste buddhistiske tempelet er Wat Rat Uppatham i Bang Riang, nord i kommunen. Kommunen strekker seg nord-sør fra fjellene i nord (600 moh.), via elvedalen rundt marui-elven, ned til den sterkt innskjærte delta- og mangrovelandskapet i sør mot Phang Nga-bukten. Arealet er 272,4 km², og i 2005 var det ialt 24Thap Put046 innbyggere i kommunen. Det er ingen høyskoler eller forskningsinstitusjoner i kommunen. Mobilt steinknuseranlegg. Mobilt steinknuseanlegg er et beltegående mobilt (bevegelig) knuserverk. Det var først i 1983 at produksjonen av slike knuseverk startet. Fordelen med disse er at de kan flyttes til steder det er behov for å knuse stein og opparbeide et lager av steinmasse, for veianlegg, industritomter, boligtomter og annet. Bruk av mobile beltegående steinknuseranlegg medfører store økonomiske besparelser, når det gjelder tid og transport. Man slipper å kjøre bort sprengstein fra et anleggsområde. Og man slipper å kjøpe pukk fra nærmeste stasjonære steinknuseanlegg. Overskuddsmasser kan selges videre. Gehyra mutilata. "Gehyra mutilata" er en gekko som er omtrent 12 cm lang fra snute til halespiss. Arten hører antakelig hjemme i Sørøst-Asia, men lever ofte tett på mennesker, og har spredd seg med menneskelig hjelp. Den lever nå fra Madagaskar, Seychellene, Maskarenene og Sri Lanka i vest, nord til Okinawa, og østover på øyene i Stillehavet. Den har nådd fram til den amerikanske stillehavskysten, der den har etablert seg i Sør-California, og den meksikanske delstaten Jalisco. I 1997 ble den oppdaget i Fransk Guyana. Montagnana. Montagnana er en italiensk by og kommune i provinsen Padova i Veneto. Kommunen har 9 516 innbyggere. Byen er mest kjent for sin bymur fra middelalderen. Det er en av de best bevarte i Europa. Rett utenfor bymuren, ved den østlige byporten ligger Villa Pisani av Andrea Palladio. Innenfor murene er det en gotisk katedral som ble oppført 1431–1502. Den har blant annet en "Trasfigurazione" av Paolo Veronese. "Castello di San Zeno" som ble bygget av Ezzelino III da Romano, "Palazzo Magnavin-Fioratti" i venetiansk gotikk og rådhuset fra 1532 er andre viktige byg innenfor bymurene. De to store tenorene Giovanni Martinelli og Aureliano Pertile kommer fra Montagnana. Ko Yao (kommune). Ko Yao kommune, i provinsen Phang Nga. Amphoe Ko Yao (Ko Yao kommune) er den sørligste kommunen i provinsen Phang Nga i sørvestre Thailand. Kommunen består av øyene Ko Yao Noi og Ko Yao Yai i Phang Nga-bukten og en del mindre småøyer, midt mellom Phuket og provinsen Krabi på fastlandet. Arealet er 141,1 km², og i 2005 var kommunens folketall ialt 12.744 innbyggere. Kommunesenteret er Ko Yao på den nordligste øya, Ko Yao Noi, som har 4.644 innbyggere (2005). Den sørligste øya – Ko Yao Yai – er om lag tre ganger større og utgjør drøye 70% av kommunens areal, med 8.100 innbyggere i 2005. Her ligger tettstedene Ko Yao Yai og Phru Nai, og fjellene når opp i 341 moh. Øyene har meget godt utbygd turisme, med en rekke hoteller og strandanlegg konsentrert på Ko Yao Noi i nord. Det går ferjer mellom øyene, samt til Phang Nga, Laem Sak, Krabi og Phuket. Mobile beltegående steinknuseranlegg. Mobile steinknuseranlegg har vært produsert siden 1983. Disse kan flyttes til anlegg der det er behov for å knuse stein og opparbeide områder med de knuste steinmassene f.eks veianlegg, industritomter, boligtomter. Bruken av mobile steinknuseranlegg kan være kostnadseffektivt når man slipper transport ut av fjell, og tilsvarnede transport inn av knust pukk. Luigi Centurioni. Luigi Centurioni (født 29. august 1686 i Genova i Italia, død 2. oktober 1757 i Roma) var den 17. generalsuperior for jesuittordenen. Franz Retz. Franz Retz (født 13. september 1673 i Praha, død 19. november 1750 i Roma) var den 15. generalsuperior for jesuittordenen. Euklidsk ring. Euklidisk ring eller euklidiskt område er innenfor matematikken, spesielt innenfor abstrakt algebra og ringteori, en ring med en spesiell struktur som muliggjør en variant av Euklids algoritme. Denne algoritme kan siden benyttes til det samme som den anvendes til i ringen av heltall, nemlig beregning av største felles divisor av to element. En ring som er euklidisk har mange bra egenskaper, eksempelvis er den en prinsipalidealdomene og hvert element har en entydig faktorisering. Definisjon. Funksjonen "v" kalles en "valuation", en "norm" eller en "gauge" og nøkkelpunktet her er at resten "r" har en "v"-størrelse mindre enn "v"-størrelsen til nevneren "b". regneart-mappingen ("a", "b") til ("q", "r") kalles den euklidske divisjon, hvor q kalles euklidske kvotient. En ring er ett euklidiskt område om den er et integritetsområde som har en euklidisk vurdering. Rudolph-Wilde-Park. Sett fra "Carl-Zuckmayer-Brücke" i parkens vestlige del Rudolph-Wilde-Park er en park i ortsteilen Schöneberg i bydelen Tempelhof-Schöneberg i Berlin. Parken er oppkalt etter Rudolph Wilde, den første overborgermesteren i den da selvstendige byen Schöneberg. Den langstrakte, smale parken omfatter til sammen syv hektar, og begynner ved Rathaus Schöneberg og strekker seg fra Martin-Luther-Straße ca. 650 meter mot vest, til Volkspark Wilmersdorf ved Kufsteiner Straße. Jüdischer Friedhof Schönhauser Allee. Overvokste graver på den jødiske gravlunden Jüdischer Friedhof Schönhauser Allee er en jødisk gravlund i Berlin. Den ligger i Prenzlauer Berg, og ble anlagt i 1827 etter planer av Friedrich Wilhelm Langerhans ved Pankower Chaussee, nåværende Schönhauser Allee 23–25, som Berlins andre jødiske gravlund. Historie. Ved slutten av 1700-tallet meldte behovet seg for en ny gravlund. "Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten" bestemte at det ikke lenger skulle gravlegges mennesker i bebodde områder i byene. Berlins eldre jødiske gravlund, Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte, hadde opprinnelig ligget utenfor bymuren, men byens vekst hadde ført til at gravlunden senere kom til å ligge inne i byen. Gravlunden, med 6000 m² og 3000 graver, var dessuten blitt for liten. Den jødiske menigheten fikk i 1828 kjøpe et område på 5 hektar foran Schönhauser Tor av godseieren Wilhelm Gotthold Büttner. Den nye gravlunden kunne innvies i 1829. Gravlunden består av ca. 22 800 enkeltgraver og 750 familiegraver. En rekke kjente personer, som maleren Max Liebermann, forleggeren Leopold Ullstein, politikeren Eduard Lasker, komponisten Giacomo Meyerbeer og filantropen James Simon er begravet på gravlunden. Gravlunden var fullt belagt i 1880 og det har siden ikke vært mulig å få nye graver der. Det ble likevel foretatt begravelser i familiegravene frem til 1970-tallet. Nazistenes ødeleggelser og ikke minst krigshandlingene under annen verdenskrig førte til større ødeleggelser. I 1990 ble det innledet omfattende restaureringsarbeider. Ettersom det ikke var mulig å finne opprinnelig plassering for alle gravstenene, ble det oppført et lapidarium for å gi disse gravstenene en verdig plassering. Lapidariet ble ferdigstilt i 2005. Juliana (dikt). Juliana er et angelsaksisk dikt fra middelalderen som ble bevart i manuskriptet "Exeterboken", som også rommer en rekke andre angelsaksiske dikt. "Juliana" er et av fire signerte dikt tilskrevet den mystiske poeten Cynewulf. Det er hans lengste dikt og består av 731 verselinjer, skjønt ved en tid ble manuskriptet ødelagt slik at det er sannsynlig at to større deler av teksten, tilsvarende 130-140 linjer har gått tapt for ettertiden. Som ved Cynewulfs andre verker er en karakteristisk runesignatur funnet inneflettet i de avsluttende linjene i teksten. Diktets handling er om en helgens liv presentert i angelsaksisk poesi med bokstavrim. Det er bevart som en enkeltstående kopi i "Exeterboken", og er overført i en sen vestsaksisk dialekt, men det er noen lingvistiske abnormiteter i teksten som indikerer at diktet opprinnelige ble skrevet i en angliansk dialekt. Cynewulf synes å ha trukket sin Juliana fra en latinsk helgenbiografi, "Livet til Juliana", om sankt Juliana av Nikomedia, som siden ble trykket i "Acta Sanctorum" (påbegynt i 1643) av Jean Bolland. Fortellingen i diktet forklarer følgende: Juliana var en adelskvinne som levde på keiser Maximian (død 310) da en senator ved navn Eleusius ber om hennes hånd for ekteskap. Hun avviser ham da han er hedning og et ekteskap ville komme i konflikt med hennes kristne tro. Eleusius og hennes far går sammen om å piske henne til å ombestemme seg og deretter får henne fengslet. I fengselet blir hun besøkt av djevelen i skikkelse av en engel som ber henne om underkaste seg hennes ektemann og bli hedning. Juliana ber til Gud for råd og hun blir besvart av en stemme som råder henne om å gripe fatt i engelen og forlange sannheten. Etter å ha gjort så følger et lengre utdrag hvor djevelen innrømmer til alle onde dåder den har gjort gjennom historien. Den neste dagen forsøker Eleusius å henrette Juliana ved å brenne henne og senke henne i kokende bly. Hun overlever begge deler uskadd grunnet nærværet av en hellig engel som beskytter henne. Til slutt blir hun halshugget, og lider således en død passende for en martyr. Eleusis drukner deretter på en sjøreise mens Julianas kropp blir ærefullt brent med innholdet av en helgensermoni. Historien fortalt av Cynewulf avviker lite fra den latinske kilden han sannsynligvis benyttet og har den har den samme progresjon og uttrykksmåter. Det er likevel noen små ulikheter som kan nevnes: Eleusius er portrettert som langt mer uhyggelig og intolerant i sin oppførsel. I "Acta Sanctorum" blir Eleusius fremstilt som en medgjørlig mann villig til å akseptere kristendommen så lenge han slipper å bli døpt. En praksis som ville skape vanskeligheter for ham som senator. I Cynewulfs versjon er han en ivrig hedning som villig dyrker hedenske guder, og hans tro i «djevelinspirerte idoler» er lik Julianas tro i hennes egen kristne Gud. Således polariserer Cynewulf Juliana og Eleusius på en måte som er analogt til konflikten mellom det gode og det onde. En annen forskjell er forfatterens omgåelse av Julianas fastholdenhet i "Acta Sanctorum" at hun vil kun gifte seg med Eleusius om han blir prefekt. Dette ble sannsynligvis omgått av Cynewulf for å vise Juliana som en blankpusset helgen, og ytterligere forstørre hennes polarisering til Eleusius. Det er sagt at Cynewulfs Juliana synes å mangle den følelsesmessige kraft og fantasi som hans øvrige dikt. Språket synes å være «mindre utarbeidet», men opprettholder fortsatt den retoriske kyndighet som ellers preget ham. Som i hans dikt Elene blir den angelsaksiske tradisjonen med å plassere figurene og hendelsene i fortellingen i en heroisk setting opprettholdt. Juliana er feiret som en martyr som overvinner djevelens tilnærming. Phang Nga-bukten. Phang Nga-bukten (thai: "Ao Phang Nga") er en havbukt i det sørlige Thailand, og deles av provinsene Phang Nga, Phuket og Krabi. Navnet brukes om bukten nord for Ko Yao-øyene, sør for dette er Phuketsjøen navnet på det mere åpne havområdet mellom Phuket og Krabi. Langs Krabi-kysten øst for øyene Ko Chong Lat Tai og Ko Khlui, kalles Phang Nga-bukten tidvis Luek-bukten – Ao Luek. I vest er det et smalt sund mellom fastlandet og Phuket – Pak Phra-kanalen – som munner ut til Andamanhavet. Hele bukten er på om lag 400 km². Bukten er grunn, ikke stort dypere enn 5-10 meter de fleste steder, og maksimalt 25 meter dypt i en renne øst for øyen Ko Yao Noi. De fleste elvene renner ut fra kystsletta i nord, i Phang Nga-provinsen. Det er et meget rikt fiske- og dyreliv i bukten, med mangroveskoger og våtmarkdsområder i nord. Den kjente kalkstsinsøyen James Bond Island (Ko Tapu) ligger langs kysten i nord, kjent fra filmen "The Man with the Golden Gun" fra 1974. Vern og nasjonalparker. Ao Phang Nga (Marine) nasjonalpark dekker hele bukten på 400 km². Den har hovedkvarter i kommunen Phang Nga i nord og er et av et av ialt tolv våtmarksområder i Thailand som er erklært globalt verneverdige etter Ramsarkonvensjonen. Den ble opprettet 29. april 1981, har Ramsar-ID-nummer 1185, og fikk Ramsar-statusen 14. august 2002. Bruce Babbitt. Bruce Edward Babbitt (født 27. juni 1938 i Los Angeles i California) er en amerikansk politiker (demokrat). Han var den 20. guvernøren i delstaten Arizona 1978–1987. Babbitt tjenestegjorde som USAs innenriksminister under president Bill Clinton 1993–2001. Babbitt avlae sin grunneksamen ved University of Notre Dame. Han fikk et Marshallstipendium for å studere ved Newcastle University i England. Han avla i 1965 sin juristeksamen ved Harvard Law School. Han giftet seg i 1968 med Harriet "Hattie" Coons. Paret fikk to sønner. Babbitt var delstatens justisminister i Arizona og tiltrådte som guvernør i 1978 etter at Wesley Bolin døde i embedet. Normalt skulle "Arizona Secretary of State" Rose Perica Mofford ha tiltrådt men hun var blitt utnevnt av Bolin og ikke folkevalgt til sitt embede. I en senere situasjon i 1988 fick Mofford tiltre som guvernør da hun vel var blitt valgt til embede og Evan Mecham, Babbitts etterfølger som guvernør, ble avsatt. Delstatens justisminister ("Attorney General") er den tredje i suksesjonsrekken i de delstater som har viseguvernør, men Arizona har ingen slik. Babbitt ble valgt til to fulle mandatperioder som guvernør i Arizona. Han kandiderte deretter i demokraternes primærvalg forut for presidentvalget i USA i 1988. Han hoppet av etter dårlige resultater i Iowa og New Hampshire. Som innenriksminister ble han utsatt for en undersøkelse i samband med at han hadde nektet å gi en kasinotillatelse til indianere i Wisconsin. Beslutningen og Babbitts utsagn for USAs kongress ble mistenkt å ha blitt påvirket av politiske donasjoner i en affære som ble kalt "Wampumgate". I sluttrapporten ble Babbitt funnet uskyldig. Babbitt sitter i det amerikanske WWFs styre. Han er katolikk. Han har kritisert bruken av landområder i USA i boken "Cities in the Wilderness: A New Vision of Land Use in America" som utkom i 2005. Södra Cell Tofte. Södra Cell Tofte sett fra fjorden Södra Cell Tofte sett fra veien Södra Cell Tofte er en sulfatcellulosefabrikk på Tofte i Hurum. Fabrikken eies i dag av Södra. Fabrikken sto ferdig i 1981, og Norske Skog hadde da 50 % av aksjene. I 1982 ble fabrikken slått konkurs etter synkende massepriser. Etter gjeldssanering ble Nye Tofte kjøpt for 650 millioner kroner av skogeiersamvirket, landbruksorganisasjonene, Bergen Bank og Norske Skog. Cellulosemarkedet tok seg opp i 1983 og snuoperasjonen var vellykket. Den 6. juli 1987 ble Tofte Industrier A/S notert på Oslo børs. I 2000 ble fabrikken solgt til Södra Cell. Produkter. Produktsortimentet til Södra Cell Tofte består av både langfibermasse og kortfibermasse. Det produseres i underkant av 400 000 tonn masse per år. Super Aguri F1. Super Aguri F1 er et japansk Formel 1-team grunnlagt i 2005 av den tidligere F1-føreren Aguri Suzuki. Laget som gjorde sin debut i 2006-sesongen har kontorer i Tokyo, Japan. Men operer fra den tidligere fabrikken til Arrows i Leafield, Storbritannia. Bilene blir ofte kalt Super Aguri Honda ettersom laget fungerer som et uoffisielt B-Team til Honda. Oppstart. I 2006 søkte laget om å starte i Formel 1, men ble nektet oppstart av FIA på grunn av manglende innbetaling av 48 millioner dollar i startavgifter. Etter å ha sendt enda en søknad om å få delta i 2006 sesongen, fikk Super Aguri F1 den 26. januar 2006 endelig tillatelse til å kjøre 2006 sesongen. Super Aguri F1 brukte den sesongen motorer fra Honda, dekk fra Bridgestone og et chassis som tidligere sjef i Minardi, Paul Stoddart, hadde kjøpt fra det tidligere Arrows-laget. Japanske Takuma Sato og Yuji Ide ble hentet inn som førere, mens franskmannen Franck Montagny ble testfører. Allerede etter fire løp ble annonsert at Montagny skulle erstatte Ide som brøt tre av de fire løpene han kjørte. FIA mente at Ide trengte mer erfaring innen Racing, etter en kollisjon med Midland-føreren Christijan Albers under San Marinos Grand Prix. Montagny ble dermed andrefører i syv løp før han også ble erstattet. Sakon Yamamoto ble den fjerde Super Aguri-føreren denne sesongen. Han kjørte de resterende syv løpene. 2007. Foran 2007 sesongen ble Yamamoto byttet ut med engelskmannen Anthony Davidson til å kjøre sammen med Takuma Sato. Begge overrasket i kvalifiseringen i sesongåpningen i Australia hvor de kvalifiserte seg til 10. og 11. beste startposisjon. Tidligere hadde bare Sato en 17. startposisjon som beste kvalifisering. På slutten av løpet hadde Sato falt ned til en 12. plass, mens Davidson fikk løpet sitt ødelagt etter en kollisjon allerede på den i første runden. Med smerter fullførte han likevel på en 16. plass. Laget kjørte inn til sitt første poeng i Spanias Grand Prix hvor Sato kjørte inn til en 8. plass. I Canadas Grand Prix kom Sato på 6. plass og fikk tre nye poeng. Sammenlagt endte laget på en 9. plass i konstruktørmesterskapet med fire poeng, alle skaffet av Takuma Sato. 2008. Formel 1-sesongen 2008 startet dramatisk allerede før det første løpet var kjørt. Det var stor usikkerhet rundt økonomien til laget som avlyste mange testinger i løpet av vinteren. Olympismen. Olympismen er et begrep som beskriver en ideologi, eller livsfilosofi som bygger på Pierre de Coubertins grunntanker bak oppstarten av de moderne olympiske leker. Olympismens ulike dimensjoner. Olympismen har flere dimensjoner. På en side er dyrkelsen av individets kvaliteter i kropp, vilje og sjel. En annen retning kommer fra mottoet «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» der gleden av prestasjon, anstrengelse og fredelig kappestrid blandes med dannelse og respekt for felles, fundamentale etiske prinsipper. Det olympiske mottoet «"citius", "altius", "fortius"» – hurtigere, høyere, sterkere, ble formulert av predikanten Henri Louis Didon, men brukt av Coubertin i 1896. Dette danner grunnlaget for en dimensjonen som representerer det grensesprengende, det spektakulære og det grandiose, men også forandring og ekspansjonen. Olympismen sies å ha et mål om at idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. Dette skal gjøres gjennom utdanning av ungdom gjennom idrett som praktiseres uten noen form for diskriminering, og gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play. Dette blir gjerne beskrevet som konkurranser i den olympiske ånd. Olympismens bakgrunn. Pierre de Coubertin vokste opp i den franske overklassen, men i en samtid preget av politisk og sosial uro. Frankrike kom ut av den frans-tyske krigen (1870–71) med nederlag, og landet gikk inn i en der nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne. Coubertin hadde et mål om å reformere det franske utdanningssystemet, mye basert på idealer fra de engelske kostskolene. De britiske kostskolene hadde etablert gentlemansidretten som en del av skolehverdagen. Idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i en moralsk oppdragelse. Coubertin bygget sin ide om å ta opp igjen de olympiske leker rundt idealene om å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet. Han ønsket at de lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. Det olympiske charter, regelboken til Den internasjonale olympiske komité (IOC), gjenspeiler ideologiene som fremkommer i olympismen. Drammensdistriktets Skogeierforening. Drammensdistriktets Skogeierforening (DS) ble etablert den 12. november 1907 for å organisere tømmersalget. DS ble senere organisert i Skogeierforbundet og er delt i flere lokallag. Gunnar Løvig var formann i DS 1907 – 1910. Verdensrankingen i snooker 1989/1990. Verdensrankingen i snooker 1989/1990 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1989/1990. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1987/1988 og 1988/1989. Glassvar. Glassvar ("Lepidorhombus whiffiagonis") er en flyndrefisk i gruppen varer. Den blir opptil 60 cm lang og lever fra 50-700 meters dyp. Glassvaren har fått sitt navn fordi man kan skjelne de indre organene gjennom skjellene. The Ice Pirates. "The Ice Pirates" er en amerikansk sciencefiction-, eventyr- pg filmkomedie fra 1984 med Robert Urich og Mary Crosby i hovedrollene. Andre fremtredende roller spilles av Anjelica Huston, Ron Perlman, Bruce Vilanch, John Carradine og John Matuszak. Regi og manus er ved Stewart Raffill. Handling. Lenge etter de store interplanetariske krigene har galaksen gått tørr. Vann er det eneste igjen av verdi og denne ressursen kontrolleres nå av de onde tempelriddere fra planeten Mithra. Tempelriddernes makt over vannet/isen blir utfordret av noen fryktløse pirater ledet av den fryktløse Jason (Robert Urich), og med seg på laget har han den modige Maida (Anjelica Huston), mekanikeren Roscoe (Michael D. Roberts) og krigeren Zeno (Ron Perlman). De blir imidlertid tatt til fange av de onde tempelridderne, og blir solgt som slaver til Prinsesse Karina (Mary Crosby). Etterhvert slår de seg sammen med prinsessen for å lete etter en fremmed planet der det hersker vann i tilstrekkelige mengder. Om filmen. Omtale fra DVD-arkivet: «"The Ice Pirates er ingen bra film og den er nok ganske kjapt glemt. Men dette er vel det nærmeste du kommer en sci/fi komedie utenom Spaceballs (som ihvertfall er litt bedre enn denne). Og har du vokst opp på 80-tallet, slutten av 70-tallet, er den ihvertfall verdt å få med seg en gang, eventuelt se igjen."». Ruinen. Ruinene av et romersk tempel, Aquae Sulis, i dagens moderne Bath, England.Ruinen er et angelsaksisk dikt fra kanskje 700-tallet som er blitt bevart i manuskriptet "Exeterboken" som også rommer en rekke andre angelsaksiske dikt. Ruinen er skrevet av en ukjent forfatter. Diktet er skadet av brann to steder i teksten slik at det fremstår som et fragment, noe som vanskeliggjør en analyse av det. Det som er åpenbart er at det beskriver en ødelagt by av fordums storhet, tilbake til Englands romertid (se "Romersk Britannia"), en gang så storslått at fortelleren mener den må ha vært bygget av «kjemper» ettersom angelsakserne selv ikke bygde i stein. Det er gode grunner til å anta at byen det er snakk om er ruinene etter Aquae Sulis, dagens moderne engelske by Bath. Dikteren har øyensynlig vandret i restene av byen og undret seg: "Byens bygninger har falt sammen, verket til kjemper har smuldret, forfallen er tårnenes ruinerte hustak, og brutt i stykker er den stripete gaten, frost i mørtelen, alle takene gaper, istykkerrevet og sammensunket og spist av elde." Det er en direkte henvising i avslutningen av diktet som synes å bekrefte dette: «Steinbygningene sto der; vann fra de varme kilder» og «ned i de bekvemme bad, varme i sitt indre...» Det er også en henvisning til at «...bandt murens grunnvoll med jern». Det jern det er snakk om er sannsynligvis jernstenger som romerne benyttet i bygningsfundamenter. Tilsvarende jernstenger er blitt bekreftet i arkeologiske funn fra romertidens Bath "Ruinen" er først og fremst en poetisk beskrivelse av nostalgi ved en storhet som er forsvunnet og som nå kun finnes rester av. Det er en klar stemning av melankoli og vemod som diktet deler med en rekke andre angelsaksiske dikt, blant annet "Sjøfareren", "Vandringsmannen" og "Deor", noe som gjør at en del forskere og litterater plasserer diktet i sjangeren elegi, klagedikt. Ettersom en klagende stemning er utbredte i mange dikt har en del forskere innvendt at sjangreplasseringen ikke er helt treffende, og peker på at også "Beowulf" har klare elegiske partier uten at dette eposet blir en elegi av den grunn. Noe av det som gjør elegi mer treffende for "Ruinen" enn for mange andre angelsaksiske dikt er vekslingen mellom fortid og nåtid, mellom tidligere prakt og storheten og til det fysiske forfallet og forgjengelighet som fortelleren opplever. "Ruinen" har ingen bestemt moralisering, i motsetning til dikt som "Vandringsmannen" og "Sjøfareren", og har heller ikke homiletisk avslutning som knytter det til en kristen verdensbeskuelse. Likevel har enkelte tolket det i den retning at det finnes et uttrykk for resignasjon over jordisk forgjengelighet og det omskiftelige i verden, og at det er kristen hovedvekt på beskrivelsen av et samfunn som går til grunne på grunn av hedonisme og materialisme. Lest på denne måten faller diktet innenfor det samme historiesyn som Augustin uttrykte i "De civitate Dei" ("Om Gudsstaten"). Også diktet "Vandringsmannen" har en tilsvarende beskrivelse av ruiner hvor Gud nevnes eksplisitt: «menneskenes Skaper la byen øde, slik at kjempers eldgamle byggverk sto tomme». Det kan innvendes at selv om en kristen tanke kan finne et ekko i diktet er denne moralismen ikke uttrykt i diktet i de fragmenter som er blitt bevart. Selv om fortiden beskrives som «stolte og vin-glade» krigere som «frydet seg over skattene, over sølv og edle steiner, rikdom og velstand» er ikke det nødvendigvis en hentydning fra skaldens side til de syv dødssynder. Skalden gjør derimot flere referanser til «Wyrd» (norrønt "Urd"), et element i fellesgermansk førkristen og hedensk mytologi. Det er mulig at diktet har en moderne gjenklang i den engelske musikeren Cat Stevens' sang «Ruins» fra albumet "Catch Bull At Four" (1972). Selv om det ikke kjennes til en uttalelse fra musikeren som bekrefter at han har lest det angelsaksiske diktet er innholdet av sang og dikt innledningsvis påfallende likt: "It's so quiet in the ruins walking though the old town" / "Stones crumbling under my feet I see smoke for miles around". Phuketsjøen. Phuketsjøen (eng. "Phuket Sea") er havområdet mellom provinsene Phuket og Krabi i det sørlige Thailand. Havområdet inngår i Andamanhavet, en del av Det indiske hav. Phuketsjøen avgrenses mot vest av Phuket-øya, mot nord av øyen Ko Yao Yai, og mot øst av Krabi-området på Malayhalvøya. Nord for Ko Yao Yai kalles den indre bukten for Phang Nga-bukten (Ao Phang Nga). Havstrekningen er relativt grunn, mindre enn 35 meter dyp bortsett fra et lite område rett sør for Phuket-øya. Øyene i Phuketsjøen omfatter Ko Nakha, Ko maphrao, Ko Yao Yai, Ko Phi Phi, Ko Lon, Ko He (Coral Island), Ko Mai Thon, og noen mindre småøyer rundt disse. Øst-Alpene. Som Øst-Alpene betegnes vanligvis de delene av Alpene som ligger øst for linjen Bodensjøen–Rhinen–Splügenpasset–Comosjøen. Sveits, Italia, Liechtenstein, Østerrike, Tyskland og Slovenia har andeler av Øst-Alpene. Avgrensningen er nokså vilkårlig, noe som også blir tydelig av at man i Italia bare refererer til delene øst for Brennerpasset som «Øst-Alpene» (resp. "Alpi Orientali"). Øst-Alpene kan på grunnlag av geologiske og geomorfologiske forhold videre inndeles i De nordlige Kalk-Alpene, Sentral-Alpene og De sydlige Kalk-Alpene. Øst-Alpenes eneste fjelltopp over 4000 moh er Piz Bernina (4049 moh.). De er dermed noe lavere enn Vest-Alpene (som når 4808 moh. i Mont Blanc), men gjennomgående bredere (opptil 250 km) enn disse. Øst-Alpene består av en rekke fjellkjeder som strekker seg i vest–østlig retning og som adskilles av flere større elveløp (Inn, Salzach, Enns; Rienz, Drau, Mur). Dalene på tvers av denne hovedretningen (dvs. mot nord eller syd) er stort sett forholdsvis korte, trange og bratte. I øst deler de forskjellige fjellkjedene seg vifteformet opp: De nordlige Kalk-Alpene bøyer av mot nord, der de nesten møter Böhmerwald. Sentral-Alpenes hovedkam bøyer av mot nordøst i retning av Karpatene. En del mindre kjeder med bl.a. Fischbach-Alpene slutter i det ungarske slettelandet (Det pannoniske bekken) i øst, mens De sydlige Kalk-Alpene vender seg mot syd og fortsetter i de Dinariske alper og deres karstplatåer. Vest-Alpene. Som Vest-Alpene betegnes vanligvis de delene av Alpene som ligger vest for linjen Bodensjøen–Rhinen–Splügenpasset–Comosjøen. Sveits, Italia og Frankrike har andeler av Vest-Alpene. Avgrensningen er nokså vilkårlig, noe som også blir tydelig av at man i Italia og Frankrike bare refererer til delene vest og syd for det store St. Bernhards-passet som «Vest-Alpene» ("Alpi Occidentali" resp. "Alpes occidentales"). Denne delen av Vest-Alpene omtales på norsk vanligvis som "Sydvest"-Alpene. Vest-Alpene er høyere (opptil 4808 moh. i Mont Blanc), men smalere enn Øst-Alpene. Vest-Alpene danner en nesten halvsirkelformet bue, som er åpen mot øst og omslutter Posletta. Helt i sydøst går Vest-Alpene over i Apenninene. Det fins ikke noen generelt anerkjent inndeling av Vest-Alpene i delkjeder. I den følgende tabellen er en grovinndeling av fjellkjedene sortert etter omtrentlig syd–nordlig rekkefølge. Tabellen kan sorteres alfabetisk eller på høyde ved å klikke på pilsymbolene. Sinda. Sinda eller Gråalv er en alv i Tolkiens fiktive verden. I nyere tid bodde Sindaene i den nordlige delen av Myrkskog. I Tredje tideverv var deres konge Thranduil, sønn av Oropher (også konge av sindaene). Thingol var den første kongen av sindaene. The Ultimate Warrior. "The Ultimate Warrior" er en amerikansk dystopisk sciencefiction-, action- og fremtidsfilm fra 1975 med Yul Brynner, Max von Sydow og Joanna Miles i noen av de fremste rollene. Regi er ved Robert Clouse. Handling. Vi befinner oss i denne filmen i New York år 2012, en by i totalt forfall. Carson (Brynner), med kalle navnet "The Ultimate Warrior" påtar seg å lede et fredelig kollektiv ut av terroren til en øy utenfor New Jersey hvor det finnes økologisk grunnlag for et nytt liv. Om filmen. Filmen fikk relativt beskjeden mottakelse da den kom. De nordlige Kalk-Alpene. De nordlige Kalk-Alpene er ved siden av Sentral-Alpene og De sydlige Kalk-Alpene en av Øst-Alpenes tre store fjellkjeder, som strekker seg i vest–østlig retning fra Bodensjøen til Wien. Fjellkjeden er dermed 550 km lang og ca. 60 km bred. Som navnet antyder, er De nordlige Kalk-Alpene hovedsakelig oppbygd av kalkstein, som går tilbake til marine kalkavleiringer fra periodene perm, trias og jura. I denne tabellen er fjellkjedene som inngår i De nordlige Kalk-Alpene sortert etter omtrentlig vest–østlig rekkefølge. Tabellen kan sorteres alfabetisk eller på høyde ved å klikke på pilsymbolene. Nordlige Kalk-Alpene Nordlige Kalk-Alpene Nordlige Kalk-Alpene Nordlige Kalk-Alpene Slaget ved Jenipapo. Slaget ved Jenipapo den 13. mars 1823 under den brasilianske uavhengighetskrigen ble utkjempet mellom den portugisiske hæren i de nordlige provinsene og de brasilianske opprørerne. Det var et av krigens feltslag som også ble et av de blodigste sammenstøtene i en krig som også var en borgerkrig. Mesteparten av brasilianerne blant de portugisiske soldatene var lojale mot Portugal. Forspillet. I de nordlige provinsene av den portugisiske kolonien Brasil hadde de portugisiske myndighetene sin sterkeste støtte i befolkningen, men det brasilianske opprøret spredte seg nordover til havnebyen Paraiba (Joao Pessoa i dag) som erklærte sin støtte til Dom Pedro I oktober 1822. De lojale styrkene gikk straks til angrep fra sjøen med briggen «Infante D. Miguel» (12 skyts), og gjenerobret havnebyen. Men de lojale styrkene ble overrasket av nyheten om at deres eget utgangspunkt for angrepet, byen Oeiras, også hadde erklært sin tilslutning til opprørerne. Major Joao José da Cunha Fidié snudde styrkene sine om for å gjenvinne byen. De brasilianske styrkene på 2 000 mann som hadde evakuert Paraiba, marsjerte først til Oeiras under kommando av oberst Luis Rodrigues Chaves og kommandant Alecrim. De skjulte seg i skogene på begge sider av elven Jenipapo og ventet på den portugisiske hæren på 1 000 mann. Slaget. Major Fidiés kavaleri som rekognoserte forut for hovedparten av den portugisiske hæren, oppdaget de brasilianske opprørsstyrkene som hadde forberedt seg på å foreta en overrumpling langs vegen til Oeiras. Fidié, som var en dyktig kommandant og veteran fra Napoleonskrigene, gikk til angrep mot de to separate gruppene som ble fullstendig overrasket av de uventede angrepene som falt dem i ryggen. Brasilianerne forsøkte å gjenvinne initiativet med et par motangrep, men ble slått tilbake med store tap av de disiplinerte og bedre væpnede portugisierne. Etter fem timer var den brasilianske opprørshæren tilintetgjort. Restene av hæren flyktet fra forfølgelse, beskyttet av "caatinga" (krattvegetasjon i midtre Brasil). Opptil 600 brasilianere var drept, 80 andre var blitt såret og 542 tatt til fange. De portugisiske styrkene hadde mindre tap. De store dødstallene skyldtes større bruk av blankvåpen fremfor skytevåpen med krutt som ikke alltid var pålitelige i det varme og fuktige klimaet i Latin-Amerika. Et typisk feltslag i den første halvpart av 1800-tallet var karakterisert av meget intense nærkamper i desperasjon. Etterspillet. Men seieren var bare et midlertidig tilbakeslag for de brasilianske opprørerne, som tok kontroll over de fleste byene i de nordlige provinsene uten sterk motstand. Fidié trakk seg tilbake til Caxias i Maranhao-provinsen. Våren 1823 var bare to byer igjen under portugisisk kontroll, Caxias og São Luiz. Den 28. juli 1823 overga den siste byen, São Luiz, seg til den brasilianske krigsflåten under kommando av admiral Cochrane. Cochrane sendte briggen «Infante d. Miguel», omdøpt til «Maranhao» til Belém, som også overgav seg til det nye brasilianske regimet under Dom Pedro I den 11. august. Corpsus Juris. Corpsus Juris er et studentorkester for studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Orkesteret er stiftet i 1963 og har en blåserbasert besetning. Slaget ved Stallupönen. Slaget ved Stallupönen var den første militære konfrontasjonen på østfronten under første verdenskrig. Uten at dette var direkte planlagt av noen av partene, møttes russiske og tyske styrker hverandre 17. august 1914 ved byen Stallupönen i Øst-Preussen ikke langt fra grensen mot Litauen som da var en del av Det russiske keiserdømmet. Russiske og tyske målsetninger. I denne ytterkanten av Det tyske riket angrep den russiske 1. armé under ledelse av generalen Paul von Rennenkampf med målsetting om å nå Königsberg. De tyske planleggerne ventet et slikt angrep, men ønsket at aktivitetene på østfronten skulle være minst mulige fram til kampene på vestfronten kunne avsluttes i henhold til Schlieffenplanen. Tyskerne bygget derfor opp en del forsvarstiltak i området og regnet med at de kunne stoppe, eller i hvert fall forsinke en slik russisk framrykking. De tyske ordrene var derfor å trekke seg tilbake dersom de møtte russiske styrker. Til tross for disse ordrene, gikk den offensivt orienterte tyske generalen Hermann von François til aktiv motstand da disse styrkene møtte hverandre ved Stallupönen. Den aggressive og arrogante generalen var overbevist om at hans bedre trente og utstyrte styrker kunne engasjere den russiske hæren istedenfor å følge ordren om å retirere. Den åttende arméen hadde organisert seg i en forsvarslinje sør for Gumbinnen cirka 32 kilometer vest for den russiske grensen. Den russiske kommandanten Rennenkampf møtte ikke motstand under innmarsjen fra den 17. august, og stoppet opp åtte kilometer innover i Øst-Preussen. François gikk umiddelbart til angrep på de fremskutte avdelinger i den første russiske armé. Kamper og utfall. François' overordnede, generaloberst Maximilian von Prittwitz, sendte ordre om å avbryte slaget og trekke seg tilbake, men François skal ha svart Prittwitz' utsending: «General François vil trekke seg tilbake når han har slått russerne!» François gikk da til et bredt motangrep mot russerne og disse trakk seg tilbake over grensen. Der ble hans troppene stoppet av russisk artilleriild. Etter denne seieren adlød François motvillig Prittwitz' ordre og trakk seg 24 km tilbake til nye posisjoner ved Gumbinnen. Hans suksess hadde overbevist Prittwitz om at man kunne våge å møte russerne i større sammenstøter, og beordret et angrep den 20. august mot de russiske styrker i troen på at hvis et korps kunne sinke russerne, vil det være bedre med en armé. Partene møttes til en større konfrontasjon i slaget ved Gumbinnen tre dager etter det første slaget. De sydlige Kalk-Alpene. De sydlige Kalk-Alpene er ved siden av Sentral-Alpene og De nordlige Kalk-Alpene en av Øst-Alpenes tre store fjellkjeder, som strekker seg fra Bormio i vest til Maribor i øst. Fjellkjeden er dermed 450 km lang og opptil 100 km bred. Som navnet antyder, er De sydlige Kalk-Alpene hovedsakelig oppbygd av kalkstein, som går tilbake til marine kalkavleiringer fra periodene perm, trias og jura. I denne tabellen er fjellkjedene som inngår i De sydlige Kalk-Alpene sortert etter omtrentlig vest–østlig rekkefølge. Tabellen kan sorteres alfabetisk eller på høyde ved å klikke på pilsymbolene. Sydlige Kalk-Alpene Sydlige Kalk-Alpene Sydlige Kalk-Alpene Sydlige Kalk-Alpene Sentral-Alpene. Sentral-Alpene består av fjellkjedene som utgjør Øst-Alpenes hovedkam og omfatter derfor de høyeste fjellene og største isbreene i Øst-Alpene. De strekker seg fra Chur og Comosjøen i vest til Wien og Maribor i øst. Fjellkjeden er dermed nesten 800 km lang og ca. 60 km bred. Sentral-Alpene ligger mellom Øst-Alpenes to andre store fjellkjeder, De nordlige og De sydlige Kalk-Alpene. Til forskjell fra disse er Sentral-Alpene bygd opp av krystalline (metamorfe) bergarter, ikke av sedimentære sådanne. De dominerende bergartene i Sentral-Alpene er gneis og skifer. I denne tabellen er fjellkjedene som inngår i Sentral-Alpene sortert etter omtrentlig vest–østlig rekkefølge. Tabellen kan sorteres alfabetisk eller på høyde ved å klikke på pilsymbolene. På fransk og italiensk menes derimot noe annet med "Sentral-Alpene" (italiensk "Alpi Centrali"; fransk "Alpes centrales"): I disse landene refererer navnet til de av Alpenes fjellkjeder som ligger mellom det store St. Bernhards-passet i vest og Brennerpasset i øst. Raymond Grassi. Raymond Grassi (født 11. februar 1983 i Windsor i Canada) er en canadisk handikappidrettsutver, som spiller kjelkehockey. Shawn Matheson. Shawn Matheson (født 6. mai 1972 i Chatham i New Brunswick) er en canadisk handikappidrettsutver, som spiller kjelkehockey. Han begynte å spille kjelkehockey i 1990, og spiller til daglig for Ottawa Sledgehammers. Han er utdannet møbelsnekker, og driver egen virksomhet. Han deltok under Kjelkehockey-VM i 2008 hvor laget på nytt ble verdensmestere. Codri. Codri (russisk Кодры, "Kodry") er et skogområde som i en åslendt del av Moldova. I middelalderen var det meste av fyrstedømmet Moldavias åser skogkledte, og skogområdene ble generelt kalt Codri, der større skogsområder fikk navn som "Codrii Cosminului" (Cosmin Codri), "Codrii Plonini" (Plonini Codri), "Codrii Hotinului", "Codrii Orheiului" (Orhei Codri), "Codrii Lăpușnei" (Lăpușna Codri). Selv om åsene dekker omtrent 80-90 % av Moldovas areal har skogsområdene minket etter 1800 på grunn av intensiv jordbruk til rundt 12 %. Enkelte av de gjenværende skogsområda er nå vernet i nasjonalparker, men mangelen på skog i landet gjør nå at jordbruksområdene får langt mindre vann enn de fikk i tidligere hundreår siden skogen holdt på mer vann enn bar mark. Det høyeste punktet i Moldova, Dealul Bălănești på 429 meter over havet ligger i Corneștiåsene, mellom elvene Prut og Răut. Jugorsk. Jugorsk (russisk: Югорск) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger rundt 420 kilometer vest for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 31 515 (2006 est.), 30 285 (folketelling 2002). Mesteparten av befolkningen er russere, men det finnes også også ukrainere, tatarer og de innfødte khanty og mansi-folkene. Historie. Bosetningen "Komsomolskij" (russisk: Комсомольский) ble bygget i 1963 i forbindelse med utbygging av tømmer og naturgass-industriene i området. Bosetningen vokste etter hvert som gassfeltene i vest-Sibir ble utbygd, og produksjonsselskapet Tjumentransgas ble bygget opp. I mars 1959 begynte byggingen av jernbanen Ivdel – Priobje. Rundt samme tid begynte utbyggingen av skogene på taigaen i området. Bosetningen fikk bystatus i 1992, og byens navn ble samtidig endret til Jugorsk. Navnet kommer av «Jugra» eller «Jugoria», som er navnet på landet til khanty og mansi-folkene. Økonomi og næringsliv. "Tjumentransgas" (eid av "Gazprom") er byens viktigste arbeidsgiver, med over 7 000 ansatte i Jugorsk. For tiden (2008) kommer 90% av byens inntekter fra virksomhetene til "Tjumentransgas". En annen betydelig virksomhet er "Jugorskles", som driver med hogst og behandling av tømmer, samt møbelproduksjon. Jordbruksbedriften JSC "Jugorskoje", som er spesialisert innen kvegavl og fjørfe har også virksomheter i Jugorsk. Ziggy Stardust – The Motion Picture. "Ziggy Stardust – The Motion Picture" er et konsertalbum/soundtrack fra David Bowies legendariske «avskjedskonsert» i Hammersmith Odeon 3. juli 1973, hvor Bowie gjennom karakteren «Ziggy Stardust» sier farvel. «Not only is it the last show of the tour, but it's the last show that we'll ever do. Thank you.» Uttalelsen blir av publikum og presse oppfattet som om det var David Bowie som sa takk for seg. D. A. Pennebaker filmet konserten og RCA spilte den inn med tanke på et livealbum. Albumet ble imidlertid lagt på is og rykter vil ha det til at dette skyldes Bowies ønske om å legge «Ziggy» bak seg samt den dårlige kvaliteten på innspillingen. Albumet ble til slutt lansert i oktober 1983 som en dobbel LP soundtrack til Pennebakers dokumentar. Delvis på grunn av begrensningene i LP formatet ble opptaket forkortet. Singler. Lou Reeds «White Light/White Heat» ble utgitt som en singel i november 1983, med Bowies egen Cracked Actor som B-side. Singelen nådde 46 plass i Storbritannia. Sporliste. Alle sanger av David Bowie bortsett fra der annet er angitt Andre utgivelser. I 2003 ble albumet utgitt på nytt med en ny mix av Tony Visconti på plateselskapet Virgin. Denne ble sett på som en betraktelig forbedring. Nesten hele showet var med bortsett fra «The Jean Genie/Love Me Do» and «Round and Round» Helikopterulykken på Heerodden. Helikopterulykken på Heerodden skjedde 30. mars 2008 da et russisk helikopter av typen Mi-8 havarerte under landing på den russiske helikopterbasen på Heerodden utenfor Barentsburg. Det var ni passasjerer ombord, alle russiske og ukrainske statsborgere hjemmehørende i Barentsburg. Tre personer omkom og to personer ble alvorlig skadet. De omkomne var kapteinen, styrmannen og en av passasjerene ansatt hos Trust Arktikugol. De tre omkomne ble om kvelden fraktet til Longyearbyen og sendt til rettsmedisinsk undersøkelse i Tromsø. De alvorlige skadede, begge russiske statsborgere, ble fraktet til sykehuset i Longyearbyen. Natt til 31. mars ble de to skadde fraktet med ambulansefly til Universitetssykehuset Nord-Norges ortopediske avdeling for behandling av bruddskader.De skadde ble først fraktet til Longyearbyen sykehus På ulykkestidspunktet var det tett snødrev og under ti meter sikt. Ifølge presseattaché Kolesnikov ved Russlands ambassade i Oslo var årsaken til ulykken at helikopteret ble tatt av et stormkast under landing og kastet inn i hangarveggen. Det var flere spor i hangarbygningene etter rotoren. Det havarerte helikopteret var det eneste russiske helikopteret som var i aktivitet på Svalbard. Ulykkesundersøkelsen. En ulykkesundersøkelse ble som vanlig satt i gang for å klarlegge årsaksfaktorene som førte til helikopterhavariet. Tre inspektører fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) ankom Barentsburg 31. mars for å starte undersøkelsen. Siden ulykken inntraff på norsk territorium ledes undersøkelsen av den norske havarikommisjonen, og i samsvar med internasjonale retningslinjer skjer det i samarbeid med den russiske havarikommisjonen. SHT ga ut en foreløpig rapport om ulykken den 29 mars 2010. Her framheves reduserte visuelle referanser på grunn av snødrev i forbindelse med landingen som en viktig faktor. Undersøkelsen fortsetter for blant annet å klarlegge hvordan helikopteret eventuelt endte opp i en slik situasjon. Slaget ved Gumbinnen. Slaget ved Gumbinnen var en av de innledende kamphandlingene på østfronten under første verdenskrig og fant sted ved byen Gumbinnen i Øst-Preussen i dagene 19. – 20. august, bare tre dager etter den første konfrontasjonen i slaget ved Stallupönen. Slaget endte med russisk seier, og ledet opp mot slaget ved Tannenberg som ble innledet seks dager senere. Bakgrunn. Som ved Stallupönen var den tyske strategien defensiv, og hadde primært til hensikt å hindre at russerne tok Øst-Preussen og byen Königsberg. Ved Stallupönen hadde et av de tre tyske armékorpsene innen den tyske 8. armé møtt en større russisk styrke og slått denne tilbake, og trukket seg tilbake i henhold til den stående ordren til Gumbinnen i posisjoner sammen med hele 8. arme under ledelse av Maximilian von Prittwitz. Kommandantene for de tyske korpsene var Hermann von François, August von Mackensen og Otto von Below. Tilsammen utgjorde dette rundt 150 000 mann, mens den russiske 1. armé under ledelse av Paul von Rennenkampf var langt større, rundt 200 000 mann, inkludert styrkene i 2. armé under ledelse av Alexander Samsonov. Kampene. De lokale tyske kommandantene ønsket ikke ytterligere tilbaketrekninger, blant annet av hensyn til egne styrkers moral. Disse var i stor utstrekning satt sammen av soldater fra dette området. Den stående ordren fra sjefen for den tyske generalstaben, Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, var å avvente seieren på vestfronten i henhold til Schlieffenplanen, slik at ikke de tyske styrkene ble for spredt. Til tross for dette, klarte den offensivt orienterte François å overtale Prittwitz å ta initiativet overfor russerne. Natten mellom 19. og 20 august rykket François fram med sitt armékorps, allerede før Mackensen og Below var klare med sine. Dette forhastede angrepet varslet russerne og gjorde dem i stand til å få sitt artilleri operativt mot de tyske styrkene. Den tyske tilbaketrekkingen ble noe kaotisk og de mistet rundt 6 000 mann som krigsfanger. Prittwitz' planlagte tilbaketrekking fra Øst-Preussen Under denne tilbaketrekkingen fryktet Prittwitz at hele den tyske styrkene skulle bli omringet ved at Rennenkampfs og Samsonovs styrker skulle lykkes i møtes i en knipetangsmanøver, og noe panikkartet bestemte Prittwitz full tilbaketrekning til Wisła, noe som ville ha overlatt hele Øst-Preussen til russerne. Prittwitz panikk smittet over til Berlin og i en frykt for at den østlige flanken skulle bli liggende åpen, måtte Moltke handle. Han fjernet Prittwitz og hans nestkommanderende, generalmajor Graf von Waldersee, og erstattet disse med Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. Videre ble det overført noen divisjoner fra vestfronten, stikk i strid med Schlieffenplanen og den overordnede tyske strategien. Hindenburg og Ludendorff stanset den tyske tilbaketrekningen og og sørget for å ta initiativet tilbake til tyske hender da de seks dager etter nederlaget ved Gumbinnen innledet slaget ved Tannenberg, og fikk der en stor tysk seier. Gumbinnen Gumbinnen Gumbinnen Ötztal-Alpene. Ötztal-Alpene er en fjellkjede i Tirol som har Øst-Alpenes største isbreareal. Som en del av Alpenes hovedkam har Ötztal-Alpene en rekke topper over 3500 meter over havet. Den høyeste er Wildspitze (3772 moh.), som også er Østerrikes nesthøyeste fjell (etter Großglockner). Målt i arealet som ligger høyere enn 3000 moh., utgjør Ötztal-Alpene det største fjellmassivet i Øst-Alpene. Siden 1919 passerer grensen mellom Østerrike og Italia gjennom Ötztal-Alpene. Topper, isbreer og pass. Timmelsjoch mellom Ötztal og Passeier er det eneste veipasset over Ötztal-Alpene. Det fins imidlertid en rekke fjellpass som kan passeres til fots. Av disse har Hochjoch og Hauslabjoch mellom Ötztal og Schnalstal størst betydning (se under). Daler og videre inndeling. Fra Oberinntal i nord strekker seg tre daler langt inn i Ötztalfjellene. Fra vest til øst er dette Kauner-, Pitz- og Ötztal. Mellom Kaunertal og den øverste Inntal ligger "Glockturmkamm" (3353 moh. i "Glockturm"). Kjeden mellom Kauner- og Pitztal heter "Kaunergrat" og når 3532 moh. i "Watzespitze". Mellom Pitz- og Ötztal ligger "Geigenkamm" (3393 moh. i "Hohe Geige"). Disse tre kjedene har nord–sydlig retning Ötztal-Alpenes del av Alpenes hovedkam strekker seg i vest–østlig retning gjennom massivet. Her ligger bl.a. "Weißkugel" (3739 moh.). Siden "Wildspitze" med nabotopper ligger litt nord for hovedkam, skilles denne gruppa av og til ut som "Weißkamm". På Ötztal-Alpenes sydside fins det også noen daler, men disser er mye mindre enn på nordsiden. Fra vest til øst er dette Langtaufers, Matscher Tal, Schnalstal og Passeier. De tre førstnevnte er sidedaler til Vinschgau. Mellom Langtaufers og Matscher Tal ligger "Planeiler Berge" (3473 moh. i "Äußerer Bärenbartkogel"). Kjeden mellom Matscher Tal og Schnalstal heter "Saldurkamm" (oppkalt etter "Saldurspitze", 3433 moh.) og når 3459 moh. i "Schwemser Spitze". Mellom Schnalstal og Passeier ligger "Texelgruppe" (3336  i "Roteck"; oppkalt etter "Texelspitze", 3317 moh.). Lengst vest ligger "Nauderer Berge" (3063 moh. i "Mittlerer Seekarkopf"), som av noen skilles ut som egen gruppe. Geologi. Som ellers i Sentral-Alpene dominerer krystalline metamorfe bergarter. I Ötztal-Alpene er dette fremfor alt skifer. Natur, kultur og historie. Ötztal-Alpene er det området i Øst-Alpene der landbruksgrensen når høyest. De høyeste permanente bosetningene ligger på hhv. 2014 moh. (gården "Rofenhöfe"), 2011 moh. (gården "Kurzras"), 1953 moh. (gården "Finailhöfe"), 1930 moh. (landsbyen "Obergurgl") og 1900 moh. (landsbyen "Vent"). Kulturgrensen går altså ved om lag 2000 moh., men områder helt opp mot 3000 moh. er i bruk som fjellbeite for sau. Som i mange deler av Alpene var det ikke dalene, men passene som forbandt steder. I dalene var det ofte ugjennomtrengelige innsnevringer eller juv. Således ble f.eks. den øverste delen av Ötztal ("Venter Tal") brukt som seter fra sydsiden (Vinschgau og Schnalstal), ikke fra de lavereliggende delene av den samme dalen. Sauene ble drevet over Hochjoch-passet på vei til og fra fjellbeitene nord for Ötztal-Alpenes hovedkam. Den eldste dokumentasjonen for ferdsel mellom Schnals- og Ötztal er ismumien «Ötzi», som hadde passert hovedkammen umiddelbart før han døde for 5300 år siden (og som ble oppkalt nettopp etter funnstedet i Ötztal-Alpene). De kulturelle kontaktene fant også nedslag på det kirkelige plan. Gjennom hele middelalderen og frem til 1816 hørte Venter Tal sammen med Vinschgau til Chur bispedømme, ikke til Brixen bispedømme som den nordlige Ötztal. Den dag i dag holdes fjellbeitene syd i Ötztal i hevd av fjellbønder i Schnalstal, selv om de siden 1919 må passere en statsgrense på vei til og fra. I dag har turisme overtatt som viktigste næring. Sölden i Ötztal er f.eks. med to millioner overnattinger per år Østerrikes nest største turistkommune etter Wien. I både Kauner- og Pitztal finner man alpinskianlegg på isbreer. Wetterstein. Wetterstein er en fjellkjede på grensen mellom Tyskland (Bayern) og Østerrike (Tirol) med bl.a. Tysklands høyeste fjell, Zugspitze (2962 moh.). Avgrensning. Wetterstein ligger mellom Bayern-Alpene i nord, Karwendel i øst, Stubai-Alpene i syd og Lechtal-Alpene i vest. Grensene følger elven Loisach fra Ehrwald i vest til Garmisch-Partenkirchen i nord. I øst dannes grensen av Isardalen og Seefeld-platået. Via Oberinntal i syd og Gurgltal og Fernpasset i vest returnerer grensen til Ehrwald. Daler og videre inndeling. På østsiden av kjeden ligger Leutaschdalen, som har veiforbindelse til Mittenwald i nord, Seefeld i øst og Oberinntal i syd. Gaistal, som er sidedal av Leutaschdalen, deler fjellkjeden i den egentlige Wetterstein i nord og Mieming-kjeden ("Mieminger Kette") i syd. Sistnevnte betraktes av noen som en selvstendig fjellkjede, ikke som en del av Wetterstein. Topper. De høyeste toppene i Mieming-kjeden er Geologi. Wetterstein består av dolomitt, en hard kalkstein. På grunn av wettersteinkalkens høye andel av bly, sink og sølv har det vært en del gruvedrift i området. Karwendel. Karwendel er en fjellkjede i de tirolske og til dels bayerske Alpene. Den ligger nord for Innsbruck og er nesten i sin helhet fredet som naturreservat. Topper. De høyeste toppene i Karwendel er Daler og videre inndeling. Karwendel består av flere kjeder i vest–østlig retning som ikke kan krysses uten klatring. Fra flere sider, især vest og nord, strekker det seg naturskjønne daler inn mellom disse fjellkjedene. "Nordkette" er den mest kjente av kjedene, siden den danner Innsbrucks spektakulære bakteppe. Dens høyeste topp er "Kleiner Solstein" (2633 moh.). Andre kjente fjell er "Hohe Warte" (2596 moh.), "Frau Hitt" (2269 moh.) og "Hafelekarspitze" (2334 moh.). Til sistnevnte kommer man fra Innsbruck per fjellheis. Gjennom "Gleirschtal" i vest og "Halltal" i øst er Nordkette adskilt fra «Gleirsch-Halltal-kjeden» (2725 moh. i "Großer Bettelwurf") i nord. Halltal munner ut i Inndalen ved Hall. Vest for Gleirschtal ligger dessuten «Seefeld-gruppa» (2404 moh. i "Erlspitze"). Isar har sin kilde i "Hinterautal", som ligger nord for Gleirschtal og forlater Karwendel ved Scharnitz. Via passet "Überschall-Sattel" er Hinterautal forbundet med dalen "Vomper Loch", som munner ved Vomp i Unterinntal. Nord for disse to dalene ligger Karwendels hovedkam (2749 moh. i "Birkkarspitze"). "Karwendeltal" er en nordlig sidedal til Hinterautal og har gitt navn til hele fjellkjeden. Dalen skiller hovedkammen fra den «nordlige Karwendel-kjeden» (2537 moh. i "Östliche Karwendelspitze"). De resterende større dalene forlater Karwendel mot nord. "Rißtal" med sidedaler deler fortsettelsen av den nordlige Karwendel-kjeden opp i flere blokker: "Falkengruppe" (2428 moh. i "Laliderer Falk"), "Gamsjochgruppa" (2452 moh. i "Gamsjoch"), "Sonnjochkamm" (2458 moh. i "Sonnjoch"). Fjellene rundt "Bächental" lengst nord når høyest i "Montscheinspitze" (2106 moh.). "Falzthurntal" er den liten dal helt øst i Karwendel, som munner ut i Pertisau ved Achensee. Den eneste delkjeden som befinner seg helt på bayersk territorium, er "Soierngruppa" (2257 moh. i "Soiernspitze"). Geologi. Som i resten av De nordlige Kalk-Alpene er kalkstein den dominerende bergarten. I Karwendelfjellenes tilfelle går disse tilbake til en atoll som eksisterte for 180 millioner år siden. Atollets ringrev, som bestod av steinkoraller og kalksvamper, er bevart i form av fast, hvit kalkstein i de ytterste kjedene (den nordlige Karwendel-kjeden og Nordkette). Omgitt av revene lå en grunn, bare 5–20 meter dyp lagune, der det fremfor alt levde kalkalger. Disse er bevart som mer gulaktige og sprøere kalksteiner i de mellomliggende kjedene av Karwendel. Natur, kultur og historie. Vegetasjonen er preget av den kalkholdige grunnen, som resulterer i basiske jordtyper. Spesielt for Karwendel er de uvanlige skogstypene. I flere av Rißdalens sidedaler vokser gamle lønneskoger (platanlønn). Disse dalene er kjent som "Kleiner" og "Großer Ahornboden" og er et spektakulært syn om høsten, når hele skogen lyser i alle sjatteringer av rød-oransje. Ellers dominerer skoger av gran, edelgran, lerk og bøk. I–noen daler forekommer også sammenhengende skoger av cembrafuru, spesielt i nordvendte skråninger av Hinterautal og Vomper Loch, der sandstein og skiferleire sørger for litt surere jordsmonn. Over skogsgrensen finner man en rik flora av fjellblomster. Av virveldyr kan man nevne gemser, rådyr, hjort, kongeørn, tiur m.m. Midt på 1980-tallet ble steinbukk (gjen)utsatt i Karwendel, og har klart å etablere en bærekraftig bestand. Karwendel har på sine nesten 900 km² en eneste permanent bosetning: Hinterriß, som ligger på 928 moh. i Rißtal og har 41 innbyggere. Stedet hører (som nesten hele Karwendel) til kommunen Vomp i Unterinntal, men dets eneste veiforbindelse er til Bayern. Selv om området har få permanente innbyggere, har den i lang tid blitt brukt som beiteområde. Fra alle sider har fjellbøndene drevet sine dyr på fjellbeite i Karwendels daler, noe de tallrike seterne vitner om. Etymologi. Navnet "Karwendel" ble først brukt om Karwendeldalen lengst vest i fjellkjeden. Det går sannsynligvis tilbake på et personnavn. En viss "Gerwentel" ser ut til å ha eid store deler av dalen, kanskje så langt tilbake som på 1200-tallet. Răut. Răut (også kalt "Reut", rumensk "Răut"; russisk Реут, "Reut"; jiddisk רעװעט, "Revet") er en 286 km lang elv i Moldova og en av sideelvene til Dnestr fra høyre. Răut kunne benyttes til elvefart frem til 1700-1800-tallet, men er i dag bare fremkommelig for småbåter. Elven renner blant annet gjennom byene Bălți og Orhei. Raut Pattani (provins). thumb thumb Changwat Pattani (norsk "provinsen Pattani") er en thailandsk provins på østkysten langt sør i landet, ved Siambukten. Fra nord, med klokken, grenser den mot provinsene Narathiwat, Yala og Songkhla. Arealet er 1 940,4 km², og folketallet er (2000) beregnet til 596 000. Hovedstaden i provinsen er byen Pattani. Befolkningen er buddhister og flertallet muslimer, og det er en betydelig malay-majoritet som utgjør 88 % av befolkningen. Flertallet av innbyggerne i provinsen er muslimer. I 2004 blusset det etter en lang fredsperiode opp malayisk, muslimsk separatisme og motstand mot angivelige overgrep og maktmisbruk fra thai-buddhistisk side. Geografi og administrativ inndeling. Provinsen ligger ved Siambukten med fjellkjeden Sankalakhiri i sør og sørvest. Fjellområdene har viktig vegetasjon, blant annet de sjeldne artene Bangsoon-palmen ("Johnnesteijsmannia altifon") og jerntre ("Hopea odorata"). Sai Khao i sør på grensen til Songkla har et berømt fossefall, og er nasjonalpark. Elven Mae Nam pattani renner rett nordover og renner ut i pattani-bukten (Ao Pattani) like utenfor byen Pattani. Her er det lange strender med utbygd turisme. Kommunen Khok Pho er størst i utstrekning, og er også den nest største målt etter befolkning. Samferdsel og økonomi. Riksvei 42 går gjennom provinsen øst-vest, mens jernbanen Bangkok-Singapore streifer gjennom provinsen i sørvest. Det er flyplass ved Pattani. Fiske, jordbrukog og skogsdrift er fortsatt viktig, men turismen er også under utvikling. Det er (fra vest mot øst) turistanlegg ved Ratchadapisek Beach, Talo Kapo Beach, Chala Lai Beach, Panare beach, Khae Khae Beach, og Wasukri Beach. Snooker under Paralympiske sommerleker 1960. Snooker var en av øvelsene under de paralympiske sommerlekene 1960. Surgut. Surgut (russisk: Сургу́т) er den største byen i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Ob, rundt 250 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 291 800 (est. 2005), 285 027 (folketelling 2002). Navnet på byen kommer, i følge en tradisjon, av de khantiske ordene «sur» (fisk) og «gut» (hull, grop). Historie. Surgut er en av de eldste byene i Sibir. Den ble grunnlagt i 1594 etter order fra Tsar Fjodor I. Urbaniseringen av Surgut fant sted på 1960-tallet, da den ble et senter for olje- og gassproduksjon. 25. juni 1965 fikk arbeidsbosetningen Surgut innvilget bystatus. Økonomi og næringsliv. Surguts økonomi er knyttet til oljeproduksjon og behandling av naturgass. De største virksomhetene er oljeselskapet "Surgutneftegaz" (ofte bare kalt Surgut) og "Surgutgazprom" (en avdeling av Gazprom). Surguts kraftverk GRES-1 og GRES-2 produserer over 7200 megawatt og forsyner mesteparten av regionen med relativt billig elektrisitet. Transport. Surgut lufthavn ligger 10 km nord for byen, og har flyvninger til Moskva, Dubai, Sankt Petersburg, Irkutsk og flere andre byer. Jernbanen Tjumen–Novyj Urengoj går gjennom byen. Surgutbrua over Ob er verdens lengste ett-tårns skråkabelbru. Julius Kronberg. Julius Kronberg, (født i Karlskrona 11. desember 1850, død i Stockholm 17. oktober 1921 var en av de fremste svenske kunstmalerne i perioden 1870 til 1920. "Jaktnymf och fauner". Kronberg startet sin kunstneriske utdannelse ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm i 1864. Med stipendium reiste han ut i Europa via København, til Düsseldorf og Paris. Det var det mytologiske maleriet "Jaktnymf och fauner" (1875) som skulle gjøre Kronberg kjent for et bredere publikum. Bildet viser en nymfe som har lagt fra seg våpnene og jaktbyttet og tar en hvil på et draperi, mens to fauner med begjær betrakter hennes sensuelt nakne kropp fra krattet i bakgrunnen. Bildet vakte stor oppmerksomhet da det ble stilt ut i kunstforeningen i München, og likeledes da det ble sendt til Stockholm for å stilles ut på Nationalmuseum. Enkelte ble riktig forarget over det pikante, erotiske motivet, mens August Strindberg skrev en begeistret anmeldelse for "Dagens Nyheter": "Fall ner och tillbed måleriets triumfator." Av årstidene: "Våren". I perioden 1875 til 1878 oppholdt Kronberg seg i München, hvor han kom i kontakt med en rekke unge, norske kunstmalere, som Marcus Grønvold (1845–1929), Christian Meyer Ross (1843–1904), Kitty Kielland (1843–1914), Eilif Peterssen (1852–1928), Harriet Backer (1845–1932) og Erik Werenskiold (1855–1938). Her kom han også i personlig kontakt med dikteren Henrik Ibsen (1828–1906), som fikk ham overtalt til å male sitt kjente doktorportrettet som nå henger over skrivebordene i arbeidsværelset i Ibsenmuseet i Oslo. Ibsens egenhendige malerilister viser at han også eide et studiehode av Kronberg. Det dufter som "Frühling" når De åbner korken; - det stammer fra hende som svæver på storken. Det dufter af foraar naar De letter paa korken, det er minde om hende som rider paa storken. Til dette motivet hadde Kronberg valgt å vise hvordan nytt liv ble født om våren, men det vakte forargelse at han hadde malt en naken negresse på ryggen av en stork: «Først da han under et senere opphold i Roma ga etter og malte brunetten om til lys blondine fikk han solgt bildet til grev Bonde på Sävstaholm, som også bestilte de resterende årstidene av ham. Pendentene 'Sommaren' og 'Hösten' ble gjort ferdig i 1881, mens 'Vinteren' aldri kom til utførelse.» I den evige stad. Jeg ser endnu for mig en saadan Procession udenfor Vatikanets Mure, hvor Eilif Petersen, Ross, Theodor Lundberg, Hasselriis, lille Hansen, Jakob Fjelde og Andre vare med, og hvor Julius Kronberg gik foran og spillede paa en Fløite, virkelig Jæter-Fløite, med vidunderlig Færdighed. Man havde det koseligt under Vinløvhvælvet. Vilde man øve Smidigheden, kunde man forsøge sig i Boccia-Spillet. Men der var lunest ved Bordet, hvor Erindringer og Historier hvirvlede sig op i Løvtaget sammen med Tobakkens fine Ringe. Tilbake til Sverige. Julius Kronberg ble kalt til professor ved kunstakademiet i Stockholm i 1895, og underviste der frem til i 1898. Til hans største offentlige oppdrag regnes tre plafondmalerier (dvs. takmalerier) i Stockholms slott, 1891-93, og i Dramaten 1906-08. Kronberg har også malt et stort antall bilder som stadig befinner seg i Det hallwylske palasset i Stockholm. Et maleri som fremdeles er kjent i dag er hans "David och Saul", som enkelte moderne kritikere har betraktet som sterkt homoerotisk. Etter Kronbergs død i 1921 ble hans atelier gitt som gave til Nordiska museet. Wilhelmina von Hallwyls bekostet atelieret flyttet til Skansen i Strandvägen 19-21, hvor det hvert år vises frem daglig i perioden 11.-17. august av kunstmalerens oldebarn, intendant Lena Kronberg. Dart under de paralympiske sommerlekene 1960. Dart var en av øvelsene det ble konkurrert i under de paralympiske sommerlekene 1960. Det ble konkurrert i "mix", det vil si en mann og en kvinne pr lag. Monacos geografi. Fyrstedømmet Monaco er det nest minste landet i verden etter Vatikanstaten og dekker et totalt areal på 1,95 km² og 4,4 km lange landegrenser. Kysten av Monaco ved Middelhavet er 4,1 km lang. Bystaten ligger 18 km øst for Nice i Frankrike og er omgitt av Frankrike på tre sider, mens Middelhavet utgjør den fjerde siden. De maritime kravene til Monaco strekker seg 22,2 km ut fra kysten. Det høyeste punktet i Monaco er 161 meter over havet på sørsiden av Mont Agel som stiger til 1 109 meter over havet i Frankrike og som er en del av De maritime Alpene. Landet har ingen naturressurser. Monaco er delt inn i fire bydeler: Monaco-Ville, som er gamlebyen og som ligger på en klippe i Middelhavet, La Condamine som er havneområdet, Monte Carlo som er det viktigste boligområdet og Fontvieille, som er et nybygd område ved sjøen. Fyrstedømmet er kjent for det vakre, åslendte og kuperte landskapet og det solrike middelhavsklimaet med milde, våte vintre og varme, tørre somre. Middeltemperaturen i januar og februar er 8 ºC, og i juli og august 26 ºC. Tauern. Tauern er et stort fjellmassiv i Sentral-Alpene som omfatter flere av Østerrikes høyeste fjell, bl.a. Großglockner (3798 moh.) og Großvenediger (3662 moh.). Den 240 km lange fjellkjeden består av en rekke mindre grupper som i større eller mindre grad er adskilt gjennom daler. Hovedinndelingen er i "Hohe Tauern" i vest og "Niedere Tauern" i øst. Grensen mellom disse går ved Murtörlpasset mellom Großarldalen i nord og Murdalen i syd. Navnet. "Tauern" var opprinnelig betegnelsen for fjellpassene i dette område. Fremdeles heter ikke bar massivets delgrupper, men også dets viktigste fjelloverganger "Tauern". Omtrent fra middelalderen ble begrepet utvidet til å betegne fjellene som kunne krysses på Tauern-passene. Etymologien til passbetegnelsen "Tauern" er uviss. Den ble allerede brukt av områdets slaviske befolkning, men har sannsynligvis førslaviske (indoeuropeiske) røtter. Avgrensning. Elven Salzach begrenser frem til St. Johann Tauern i nord. Fra Radstadt overtar elven Enns som nordlige grense. I øst skiller Palten- og Liesingdalen med Schoberpasset Tauern fra Ennstal-Alpene. Den sydlige grensen utgjøres av elven Mur frem til Katschbergpasset, hvor elven Lieser overtar. Mellom Spittal og Toblach danner Drau sydgrensen, så Rienz. Tauferer Ahrntal, passet Krimmler Tauern (2650 moh.) og elven Krimmler Ache skiller Tauern fra Zillertal-Alpene i vest. Topper og isbreer. Tauerns største isbre heter "Pasterze". Den er 9 km lang og ligger på Großglockners nordøstside, øverst i Mölltal. Hohe Tauern. Ytterligere bebodde daler i hovedkammen er Fuschertal fra nord i Glocknergruppa og Maltadalen fra syd i Ankogelgruppa. Hochtor er det eneste veipasset. De resterende passene kan bare passeres på fotstier. Under Felber Tauern går imidlertid Felbertauern-tunnelen. En ytterligere stipass ved navn "Fragranter Tauern" eller "Goldbergtauern" (2754 moh.) forbinder Rauristal i nord med Fragranttal i syd. Det største av disse sidemassivene er Defereggengebirge. Dette omfatter også to sidedaler (fra syd): Gsieser Tal og Villgratental. Niedere Tauern. Ytterligere bebodde daler er Kleinarltal fra nord i Radstädter Tauern, Lessachtal fra syd i Schladminger Tauern samt Donnersbachtal fra nord og Wölzer Tal fra syd i Rottenmanner/Wölzer Tauern. Großarltal og Murtal, som danner grensen til Hohe Tauern, er også bebodd. Geologi. En karakteristisk geologisk formasjon i Tauern er det såkalte "Tauernvinduet": et geologisk vindu, der erosjonen har blottlagt dype lag, som ellers i Øst-Alpene er dekket av yngre lag. Tauernvinduet består av en «karm» av skifer, mens de sentrale delene består av gneis. Den sistnevnte er svært erosjonsbestandig, noe som er med på å forklare høyden på Hohe Tauern. Tauernvinduet er ca. 160 km langt i vest–øst-retning og 30 km bredt i nord–syd-retning. Natur, kultur og historie. Store deler av Hohe Tauern er vernet som nasjonalpark. Mange høyfjellsplanter og -dyr treffes her jevnlig. Den mest spesielle arten er kanskje lammegribben, som ble (gjen)utsatt i nasjonalparken siden slutten av 1980-tallet, og har klart å etablere seg. Seterdrift og i økende grad turisme er viktige næringsgrener i Tauern. Den spesielle geologien sørger for et variert landskap som tiltrekker både sommer- og vinterturister. Hohe Tauern er sydgrensen for Salzburg mot de andre delstatene/provinsene Syd-Tirol, Øst-Tirol og Kärnten. I Radstädter og deler av Schladminger Tauern danner hovedkammen grensen mellom de salzburgske distriktene Pongau i nord og Lungau i syd. Resten av Niedere Tauern ligger i sin helhet i Steiermark. Historisk har Salzburg, som den gang var et mektig fyrsterkebispedømme, prøvd å få kontroll over de viktige Tauern-passene. Dette lyktes med Radstädter Tauern og delvis med Felber Tauern (siden den nå østtirolske byen Matrei var salzburgsk). Salzburg klarte imidlertid aldri å få kontroll over passfotstedene og ble derfor ingen passtat. Henri Didon. Henri Louis Didon (født 17. mars 1840 i Touvet (Isère), Frankrike, død 13. mars 1900 i Toulouse) var en Fransk predikant av Dominikanerordenen, pedagog og forfatter. Didon er forfatteren bak det olympiske mottoet «citius, altius, fortius» – hurtigere, høyere, sterkere. Mottoet ble brukt av Pierre de Coubertin i 1896, da det beskrev hans visjon for det olympiske ideal på en treffende måte. Bakgrunn. 18 år gammel forlot Didon teologistudiene i Grenoble, og gikk inn i Dominikanerordenen i Flavigny. Fire år senere dro han til Roma, hvor han fullførte sine studier, og returnerte til Frankrike som lektor i teologi. Etter en periode som foreleser, ble han predikant i Paris og stod blant annet for begravelsen til Erkebiskop Darboy av Paris, som hadde blitt skutt av kommunister den 24. mai 1871. I 1879 fikk han kritikk i pressen for en rekke konferanser han holdt rundt temaet "oppløsning av ekteskapet". Han avsluttet konferansene etter anmodning fra Erkebiskopen, men utgav en bok på temaet. Til tross for sin uortodokse prekestil ble han sendt til Corbara på Corsica. Der tilbrakte han syv år mens han skrev på «"Life of Christ"», hvorpå han dro til Palestina og derfra til Universitetet i Leipzig, Universitetet i Göttingen, og Universitetet i Berlin. I 1887 returnerte han til Frankrike og i 1890 fullførte han bokverket "Life of Christ". Boken solgte svært godt og ble snart oversatt til flere språk. Han utgav senere flere verker. Også flere av hans prekener er utgitt og oversatt til engelsk. Songkhla (provins). thumb thumb Fiskerlandsbyen Bo yang ved Songkhla. Malaysia-tigeren holder til i Sonkhla-provinsen. Changwat Songkhla er en provins i det sørlige Thilnd, på østkysten av Malayhalvøya vendt mot Siambukten. Den grenser fra nord (med klokken) mot naboprovinsene Phattalung, Pattani, Yala, Kedah (i Malaysia), Satun og i vest en kort grense også mot Trang. Arealet er 7 393,9 km², og i 2007 ble befolkningen oppgitt å være 1 324 915 innbyggere. De største byene er Hat Yai med 157 363 innbyggere (2007), provinshovedstaden Songkhla med 74 698 innbyggere, Kho Hong med 44 130 innbyggere, Khao Rup Chang med 38 808 innbyggere, og Khuan Lang med 36 986 innbyggere. Det sammenvokste Hat Yai-Songkhla storbyområde har over 700 000 innbyggere, og er således i realiteten Thailands nest største konurbasjon, bare overgått av Bangkok. Om lag 1/3 av befolkningen er muslimer, de fleste av dem malayer. En annen minoritet er kinesere, mens majoriteten er thaier. Det viktigste buddhistiske tempelet er Wat Matchimawat i Songkhla by. Geografi og administrativ inndeling. Songkhla ligger langs østkysten av det sørlige Thailand, ved Siambukten. Fjellene i vest når opp i snaue 821 meter (Khao Mai Kaeo), og er dekket av tropisk regnskog. Hovedbestanden av den kritisk truede malaysiatigeren finnes i provinsen og sørover inn i de sentrale fjellstrøkene på Malayahalvøya i Malaysia. Songkhlasjøen i nord er med 1 040 km² den største naturlige innsjøen i Thailand. En liten populasjon av den utrydningstruede Irrawaddy-delfin "(Orcaella brevirostris)" lever i brakkvannet i innsjøen. De største kommunene regnet etter areal er Sadao, Hat Yai, Saba Yoi, Na Htawi og Rattaphum. Hat Yai er den klart folkerikeste med nesten 360 000 innbyggere, eller om lag 305 av provinsens befolkning. Samferdsel og økonomi. Riksvei 4 løper nord-sørlig gjennom provinsen via Hat Yai, den inngår i Asian Highway 2. Fra Sadao går riksvei 42 østover til Pattani og Narathiwat. Riksvei 408 går nordover fra Songkhla by, og krysser Songkhlasjøen over Tinsulanond Bridge, som med sine 2,6 km er Thailands lengste bro. Hovedjernbanen Bangkok-Singapore går gjennom provinsen og deler seg i to ved Hat Yai, hvor en østlig linje går via Kota Bharu og en vestlig via Alor Setar i Malaysia. Det går en egen togavgang mellom Hat Yai og Kuala Lumpur. En jernbanestrekning fra Hat Yai til Songkhla ble nedlagt i 1978. Det er internasjonal flyplass i Hat Yai. Her ligger også luftforsvarets jagerflyskvadron nr 56. Songkhla er den viktigste havnen på østkysten av Thailand, og er dessuten en betydelig fiskerihavn. Turismen er noe utbygd, knyttet til den gamle, historiske byen Songkhla, og til strandliv på Samila Beach like utenfor Songkhla. I sør ligger Khao Nam Khang Nasjonalpark og er et attraktivt rekreasjonsområde på grensen mot Malaysia. Utdanning og forskning. Videre er det sykepleieskole og fiskerihøyskole i Songkhla, og teknisk høyskole i Hat Yai (Hat Yai Technical College). En rekke videregående skoler i de to storbyene nyter også høy anseelse. Earth Hour. Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der folk over hele verden blir oppfordret til å slukke lyset en time for klimaet. Det er naturvernorganisasjonen WWF (World Wide Fund for Nature) som står bak kampanjen, som ble avholdt for første gang i Australia. Den symbolske markeringen har som formål å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken ved å få privatpersoner, virksomheter, myndigheter og organisasjoner til å slå av elektrisk lys i én time. Earth Hour så dagens lys i Sydney, Australia i 2007 hvor to millioner deltok. I 2008 hadde det blitt en global bevegelse hvor 50 millioner mennesker i 35 land deltok. I 2009 hadde det blitt verdens suverent største klimakampanje. Bortimot en milliard mennesker var med. På deltakerlisten var 88 land og 4000 byer. Over hele verden slukket kjente ikonbygg lyset, blant dem for eksempel pyramidene i Giza, Frelserstatuen i Rio og Fugleredet i Beijing. Norge var offisielt med for første gang i 2009. I 2010 deltok 1.8 millioner nordmenn over 18 år. Og på verdensbasis slukket 4616 byer lyset i 128 land. Earth Hour 2012. Earth Hour 2012 ble arrangert 31. mars klokken 20:30. Earth Hour 2011. I 2011 går Earth Hour av stabelen 26. mars kl. 20.30-21.30. Polfarer Børge Ousland og turnuslege Gunhild Stordalen er Earth Hour-ambassadører i 2011. WWF-Norge deltar for tredje gang i Earth Hour, og for tredje året på rad er IKEA hovedsamarbeidspartner til klimakampanjen. Også Entra Eiendom har vært en viktig støttespiller til Earth Hour alle tre årene kampanjen har vært arrangert i Norge. Landemerker over hele Norge skal slukke lyset for klimaet under Earth Hour 2011. Ti av Forsvarets mest kjente festninger går i svart, i likhet med kjøpesentre som Oslo City og Trondheim Torg, skyskraperne Postgirobygget og Oslo Plaza, og en lang rekke kirker og rådhus i både storbyer og landkommuner. For første gang har også et sykehus meldt seg på kampanjen; sykehuset i Telemark. Påmeldt fra Norge 2010. I Norge gikk strømforbruket ned denne timen med 250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6 millioner 40W lyspærer. 162 kommuner, 350 bedrifter og en rekke ikonbygg i Norge var med på Earth Hour 2010. IKEA, LO, Statsbygg, Eidsvollbygningen, McDonalds, Choice-hotellene, Oslo Plaza, Rådhuset i Oslo, Moss Lufthavn Rygge, Moss Rådhus, Entra Eiendom, Forsvarsbygg Stortinget, Oslo Børs, Operaen, Nidarosdomen, Holmenkollen, Lerkendal, Oslo Plaza, festninger som Akershus, Bergenhus og Oscarsborg, Isfjord radio på Svalbard, Postgirobygget, Slottet, Gamlehaugen, Holmenkollen m.fl. Påmeldt fra Norge 2009. Rundt to millioner nordmenn deltok, og slukket til sammen cirka fem millioner 40 watts lyspærer. Kommuner: Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Eigersund, Kristiansand, Lom, Oslo, Rælingen, Sandnes, Stavanger, Tingvoll, Tromsø, Trondheim. Bygg og bedrifter: LO, Statsbygg, Eidsvollbygningen, McDonalds, Choice-hotellene, Oslo Plaza, Rådhuset i Oslo, Moss Lufthavn Rygge, Moss Rådhus. Olav Øye. Olav Øye (født 15. september 1982 i Orkdal) var leder for Studentenes Landsforbund (StL) 2007-2008. Han har tidligere vært internasjonalt ansvarlig i StL. Øye er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda. Øye har også grunnfag i historie fra NTNU. French Open 1986. French Open 1986 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Ivan Lendl beseiret Mikael Pernfors i singlefinalen for herrer og Chris Evert-Lloyd vant damefinalen over Martina Navrátilová. Den argentinske-brasilianske krigen. Den argentinske-brasilianske krigen (Portugisisk: "Guerra da Cisplatina", spansk: "Guerra del Brasil") var en væpnet konflikt om et område kjent som Banda Oriental eller "Østlige bredde" i 1820-årene mellom "Forente Provinsene av Río de la Plata" (Argentina) og Brasil. Denne konflikten kom i etterkjølet av de forente provinsenes løsrivelsen fra Spania. Bakgrunnen. De mange oppstandene i store deler av det tidlige visekongedømmet av Río de la Plata og anneksjonen av provinsene Rio Grande do Sul og Misiones Orientales av Portugal dannet bakgrunnen for den lokale oppstanden ledet av José Gervasio Artigas i provinsen Banda Oriental mot det spanske styret i 1811. Den frigjorde provinsen i 1813 sluttet seg til den såkalte «Liga Federal», en føderal liga av provinsene, som Provincia Oriental. Fra den portugisiske kolonien Brasil som hadde annekterte de nordlige provinsene, invaderte 10 000 mann i august 1816 Banda Oriental som i fire år gjorde forbitret motstand. Men folket som kalte seg "orientals" (østbeboerne) var for dypt splittet for en samling mot den portugisiske invasjonen. Etter Artigas og Liga Federal var påført et avgjørende nederlag i Slaget ved Tacuarembo den 22. januar 1820 av portugisierne, gikk ligaen i oppløsning mens Artigas måtte flyktet til Paraguay. Med de lokale aristokratiske familienes støtte ble Provincia Oriental annektert av Portugal under navnet "Província Cisplatina" 28. juli 1821. Det gav portugisierne en viktig strategisk posisjon med kontroll over Río de la Plata og sjøvegene til ligaens etterfølgeren, «Forente Provinsene av Río de la Plata» Etter den brasilianske uavhengighetskrigen ble Província Cisplatina erklært av Dom Pedro I som del av keiserdømmet Brasil etter den var formelt annektert den 18. juli 1821. Songkhlasjøen. Thale Sap Songkhla (engelsk: "Songkhla Lake") er en naturlig innsjø og delvis lagune i det sørøstre Thailand, og er med 1.040 km² landets strøste naturlige sjø. Sjøen er svært grunn og munner ut i Siambukten. Den nederste delen ved byen Songkhla består av brakkvann. Innsjøene ligger i provinsene Phattalung (innerst) og Songkhla (ytterst). Smale streder deler innsjøen i fire separate sjøer regnet fra nord – Thaleh Noi, Thaleh Luang, Thaleh Sap, og Thale Sap Songkhla – hvorav den siste ligger i Songkhla-provinsen og er en brakk lagune. Størst er Thaleh Luang med 782,8 km², mens Thaleh Noi bare er på 28,9 km². I innsjøen lever den meget utrydningstruede Irrawaddy-delfinen "(Orcaella brevirostris)". Våtmarksområdene øverst i Thaleh Noi er vernet etter Ramsar-konvensjonen siden 1998. Neftejugansk. Neftejugansk (russisk: Нефтеюга́нск) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved en forgrening av elva Ob, 50 km sørvest for Surgut og 200 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 107 830 (folketelling 2002). Byens navn kommer fra det russiske «nefte», som betyr olje, og «jugansk», som er avledet av et khantisk navn på ei lita elv nær byen. Historie. Byen ble grunnlagt i 1967, etter at et oljefelt hadde blitt oppdaget i 1961. Den viktigste og eneste store virksomheten i byen er "Juganskneftegaz", som ble opprettet i februar 1966. Byens økonomi er fortsatt petroleum-basert, og den var et viktig senter for det russiske oljeselskapet "YUKOS", som eide "Juganskneftegaz". På grunn av lave lønninger i YUKOS' var byen mindre velstående enn Surgut, og mange forsøker å flytte til Surgut for å arbeide for et annet kjent russisk oljeselskap, "Surgutneftegaz". Det er imidlertid ikke lett, på grunn av betydelige forskjeller i boligprisene i Neftejugansk og Surgut. I juni 1998 ble Neftejugansks borgermester, Vladimir Petukhov, skutt ned og drept, og en Yukos-ansatt ble siktet for drapet. Petukhov var en av Yukos's kritikere. 20. september ble viseborgermesteren i byen, Dmitrij Jegortsev, angrepet med kniv og skadet. En annen viseborgermester, Igor Gribanov, døde i en brann i sitt hjem i 2006. Fra januar 2005 tilhører "Juganskneftegaz" det statlige oljeselskapet "Rosneft". French Open 1987. French Open 1987 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Ivan Lendl beseiret Mats Wilander i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant damefinalen over Martina Navrátilová. Yala (provins). thumb thumb Changwat Yala (malay: "Jolor") er den sørligste provinsen i Thailand. Den grenser fra nord (med klokken) mot naboprovinsene Songkhla, Pattani, og Narathiwat. I sør grenser Yala dessuten til Malaysia. Arealet er 4 521,1 km², mens befolkningen i 2000 var anslått til 415 537. Provinshovedstaden er byen Yala med om lag 65 000 innbyggere. Yala er en av ialt fire thailandske provinser som har muslimsk flertall – ialt 69% er muslimer, og 66% av befolkningen er malayer. Wat Khuhaphimuk (Wat Nah Tham) er det viktigste buddhistiske tempelet i provinsen, det ligger midt mellom byene Yala og Yaha. Geografi og administrativ inndeling. Yala er den eneste provinsen i sør-Thailand som ikke har kyst, den ligger på det nærmeste 20 km fra Siambukten, oppe i de malayiske fjellene. Høyeste fjellgrupper er om lag 1 100 moh., og elvedalen Mae Nam pattani (Pattani-elven) er den største i området med et nedbørsområde som dekker 90% av provinsen. Pattani-elven er demmet opp i kommunen Than To, og Bang Lang-dammen danner en stor, kunstig innsjø som starter lengre sør i kommunen Betong. Fossen Tharato munner ut vest i denne innsjøen. Sør for innsjøen i betong er det varme kilder. Det er vidstrakte tropiske regnskoger i fjellene sør i kommunen, med utpreget malayisk dyre- og planteliv. Namtok Than To er en vernet skogspark helt vest i provinsen. Av disse er kommunen Betong den overlegent største, med 1 328 km², fulgt av Than To (648 km²), Bannang Sata (629 km²), og Yaha (500 km²). Mest folkerik er hovedstaddkommunen Yala med drøye 160 000 innbyggere, fulgt av Raman (74 000), Betong (55 000), Bannang Sata (53 000) og Yaha (52 000). Samferdsel og økonomi. Riksvei 410 går fra byen Pattani i Pattani-provinsen i nord, gjennom hele Yala og går i sør over i Malaysia. Jernbanen Bangkok-Singapore går gjennom Yala by i nordøst. Det er ikke andre jernbaner, eller flyplass, i provinsen. Yalas opprinnelige hovedinntekter kom fra gruver hvor det ble brutt tinn og wolfram. I dag er skogshogst og jordbruk de viktigste næringsveiene. The Getaway People. The Getaway People var et norsk band fra Stavanger startet i 1994 som spilte soul- og funk-inspirert pop. Bandet fikk platekontrakt med Columbia Records i 1997 og ga ut debutalbumet "The Getaway People" året etterpå. Samme år startet de på sin første turne i USA og besøkte de aller fleste statene. I 2000 kom oppfølgeralbumet "Turnpike Diaries" før de ble løst fra kontrakten med Columbia i 2001. Bandet ble aldri oppløst, men sluttet etterhvert å turnere og spille sammen. Blant bandets mest kjente sanger er «She Gave Me Love», «There She Goes», «Good Life» og «Six Pacs». En noe omarbeidet versjon av sistnevnte ble brukt i den amerikanske TV-serien Young Americans. Bandet spilte også inn en egen versjon av Earth, Wind & Fire sangen «Getaway» til Muppet Show-filmen "Muppets From Space". I tillegg er musikken benyttet i andre amerikanske filmer, TV-serier og reklamefilmer, blant annet i TV-serien Malcolm in the Middle hvor låten «Good Life» ble benyttet i en av episodene. French Open 1988. French Open 1988 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Mats Wilander beseiret Henri Leconte i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant damefinalen over Natalia Zvereva. Sjøfareren. "Bølger", oljemaleri 1870 av Gustave Courbet. Sjøfareren ("The Seafarer") er et angelsaksisk dikt fra middelalderen som er blitt bevart i manuskriptet "Exeterboken" som også rommer en rekke andre angelsaksiske dikt. "Sjøfareren" er skrevet av en ukjent forfatter. Diktet består av 124 verselinjer og blir som oftest referert til en elegi, en klagesang, en dikt som beklager et tap eller mer generelt uttrykker melankoli og vemod. Det blir fortalt i fra synsvinkelen til en gammel sjømann som tenker tilbake og vurderer sitt liv slik han levde det. Sjøfareren kommer tre til fire håndskriftsider etter "Vandringsmannen", og de to diktene viser såpass mange likheter at det har vært foreslått at de er skrevet av samme forfatter. Sekundærlitteraturen rundt Sjøfareren er omfattende og har gitt omfattende og til dels sprikende tolkninger. Manuskriptet er uskadd på det gjeldende sidene, men det er grunn til å anta at teksten har blitt forvansket. Det er også flere uklare passasjer og eksempler hvor dikteren velger tvetydige or og setningsbygninger som gir flere tolkningsmuligheter. Det er også brå og uventede stemningsskifter i diktet som gjør at en moderne leser ikke nødvendigvis ser diktet som en tematisk helhet, og som har ført til spekulasjoner om det finnes nyere tillegg til diktet, det som følger etter linje 74, spesielt ettersom diktet da blir nærmest påtrengende kristent-religiøst. Selv om det er en klar forteller i første person som innleder med å si "«Jeg vil synge en sang om meg selv, fortell om egne erfaringer, om hvordan jeg ofte i strevsomme tider har lidd trengsel og nød, kjent bekymringer slite i mitt sinn»". Etter kan man vurdere om diktet egentlig er en dialog mellom en eldre, reisevant sjømann som kjenner til de farer som hersker på havet, og en yngre mann som kjenner et sug etter å dra ut. Den mest anerkjente lesningen nå er nok at det er en monolog hvor teksten reflekterer en dobbelthet i fortellerens eget sinn. Han kjenner til hva den reisende risikerer på havet, men føler seg likevel trukket tilbake på bølgene: "«Haglskurene pisket. Intet kunne jeg høre uten havet – de iskolde bølgers drønn»". Et annet sentralt punkt er tolkningen av det videreførte uttrykket «wæl weg» i manuskriptet. Dette ble sett på som «den veg de døde tar». «Wæl» kan være tilsvarende det norrøne "val" som i valplass, stedet de døde faller. Men det er metriske og andre årsaker som tyder på at det er gal videreføring av skriveren av "Exeterboken" og at det skal være "hvælweg", det vil si «hvalens veg», med andre ord en kjenning for havet. Det har også blitt foreslått å lese "Sjøfareren" som en allegori. Den reise det snakkes om er menneskets egen pilegrimsferd til et bedre land, det himmelske land representert ved Gud. Selv om diktet begynner med en fortelling fra en manns liv på sjøen ender det utvilsomt med en prisning av Gud og alt det som Herren står for. Det ender faktisk også med et «Amen» i tilfelle leseren ikke skulle få med seg at diktet har snudd til en salme. Det er svake argumenter for en allegorisk lesemåte, og det er bedre grunner for å lese forfatteren bokstavelig om en lange reise over havet og om å «søke fremmed land, langt langt borte herfra». Fremmed land kan da nødvendigvis være det som det utgir seg å være, et annet land og ikke nødvendigvis et annet land enn det av denne verden. "Sjøfareren" har blitt oversatt gjentatte ganger av mange, forskeren Sean Miller har gitt en klar utgave av teksten sammen med hans egen utgave (se nedenfor). Den amerikanske modernistiske poeten Ezra Pound har gitt hans egen gjendiktning som varierer til dels meget fra den opprinnelige teksten ved at den benytter bokstavrim svært hyppig og mangler originalens religiøse referanser. Pounds utgave ble utgitt i "Ripostes" i 1912 og gjendiktet kun de første 99 linjene. "Sjøfareren" har også blitt oversatt til norsk i Arthur Sandveds "Vers fra vest. Gammelengelske dikt i utvalg". Sandveg benytter hele originalen, foruten at han også har et godt gjennomtenkt innledning til diktet. French Open 1989. French Open 1989 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 29. mai til 11. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Michael Chang beseiret Stefan Edberg i singlefinalen for herrer og Arantxa Sánchez Vicario vant damefinalen over Steffi Graf. Magne Kortner. Magne Kortner (født 6. mai 1933 i Skien, Telemark, død 24. mars 2008 i Skien, Telemark) var lærer, rektor, kunstner, forfatter og naturelsker. Var for mange mest kjent som mannen bak Naturnøtta i NRKs Friluftsmagasinet hver lørdag morgen, der han i gjennom over 20 år hadde over 1000 sendinger. Han mottok i 1998 Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var gift med Erna Kortner, og etterlot døtrene Kjersti, Hanne og Elin. Han ligger idag begravet ved Gjerpen kirke i Skien. Klubben i mitt hjerte. «Klubben i mitt hjerte» er et felles prosjekt for norske idrettslag, der lagenes medlemmer mobiliserer stemmer for egen klubb. Prosjektet er tenkt å styrke fellesskapet i norsk idrett, og er et samarbeid mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norsk Tipping, P4 og Dagbladet. I 2008 stakk Rosenborg og Janus FK, begge fra Trondheim av med seieren i to av de gjeveste klassene. Njagan. Njagan (russisk: Нягань) er en by nordvest i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger 40&nb;km vest for elva Ob, og rundt 230 km nordvest for Khanty-Mansiysk. Innbyggertall: 56 400 (2007 est.), 52 610 (folketelling 2002), 54 061 (folketelling 1989). Bynavnet kommer fra elva Njagan-Jugan, ei sideelv til Ob. Njagan er av de yngste byene i Vest-Sibir. Den ble grunnlagt i 1965 som et senter for skogsdrift, og het opprinnelig "Njakh" (Нях). Navnet ble endret til Njagan 15. august 1985, samtidig med at bosetningen fikk bystatus. Byen er i dag primært et senter for petroleums og naturgass-industrien. Njagan ligger i et flatt og myrlendt område, og regionen er kjent for plutselige temperaturfall. Jernbanen fra Jekaterinburg til Ob-regionen ble åpnet gjennom Njagan 2. april 1967. Njagan lufthavn, 10 km øst for byen, ble åpnet i 1993. I 2000 ble det åpnet et regionalt museum i Njagan. French Open 1990. French Open 1990 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 28. mai til 10. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Andrés Gómez beseiret Andre Agassi i singlefinalen for herrer og Monica Seles vant damefinalen over Steffi Graf. Mekorot. Mekorot er Israels nasjonale vannleverandør. Selskapet ble grunnlagt i 1937 og leverer 90 prosent av drikkevannet i landet. Selskapet dekker totalt 80 prosent av behovet for vann i Israel og regnes som et av verdens mest avanserte selskaper for levering av vann. 40 prosent av vannet som Mekorot leverer, kommer fra Genesaretsjøen, resten kommer fra grunnvannsforekomster. Mekorot driver to store anlegg for avsalting av havvann, og tre nye er under bygging. Nizjnevartovsk. Nizjnevartovsk (russisk: Нижнева́ртовск) er den nest største byen i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Obs høyre (nordre) bredd, rundt 400 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 239 044 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1909, men dens utvikling til storby skjøt først fart på 1960-tallet, etter oppdagelsen av oljefeltet Samotlor, som er Russlands største. Bystatus ble innvilget i 1972. Nizjnevartovsk er et senter for den vestsibirske oljeregionen, og er en av Russlands rikeste byer. Nizjnevartovsk lufthavn, 4 km vest for byen, er blant de travleste i hele Sibir. Om vinteren kan temperaturene falle til −50°C, og innbyggerne bygger flere isparker med skulpturer i snø og is og lekeområder for barna. Om sommeren stiger temperaturene til +35°C. French Open 1991. French Open 1991 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 27. mai til 9. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Jim Courier beseiret Andre Agassi i singlefinalen for herrer og Monica Seles vant damefinalen over Arantxa Sánchez Vicario. Jean-Yves Thibaudet. Jean-Yves Thibaudet (født 7. september 1961 i Lyon) av tysk mor og fransk far, er en fransk pianist bosatt i Los Angeles, men også i Paris. Hans far spilte fiolin, hans mor var hans første lærer i pianospill da han var fem år gammel. Han spilte offentlig første gang som sjuåring, og 12 år gammel begynte han på Conservatoire de Paris hvor han fikk Aldo Ciccolini og Lucette Descaves som lærere. Tre år senere vant han førsteprisen på konservatoriet, Prix du Concervatoire. 18 år gammel vant han Young Concert Artist Auditions i New York. Han er blitt en profesjonell pianist som spiller med symfoniorkestere over hele verden og har gitt ut 30 plater på Decca. Han har også gitt ut et par plater innen jazz og spilt musikk for filmer. French Open 1992. French Open 1992 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 25. mai til 7. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Jim Courier beseiret Petr Korda i singlefinalen for herrer og Monica Seles vant damefinalen over Steffi Graf. Glommen Mekaniske verksted AS. Glommen Mekaniske verksted (GMV) AS ble etablert på Kråkerøy ved Fredrikstad av Johan Hansen (1865–1937) i 1898 som «Fredrikstad Armaturfabrik». En gikk snart over til skipsreparasjoner og skipsbygging og GMV var i nesten hundre år frem til sin undergang i 1982, Fredrikstads nest største skipsbyggeri. Verkstedet hadde dermed en stor betydning for områdets økonomi. På det meste arbeidet 330–350 mennesker ved GMV. De første årene var GMV et enkelt verksted med en opphalingsslipp der de reparerte og overhalte mindre fartøyer. Etterhvert ble det bygget en rekke skip i størrelsesorden 1500–2000 bruttotonn. GMVs spesialitet ble etterhvert tank og lasteskip med helsveisede skrog. GMV ved ingeniør Arthur Oliver Andersen (f.1888) var det første verft i Norge som leverte et helsveiset fartøy utført med elektrosveis . De fleste nybyggene forsvant til andre deler av landet eller til utlandet. MS «Skjærhallen» (II) og «ferge nummer 6» som gikk mellom Østsiden og Vestsiden forble imidlertid i byen. GMV ble gjennom 3 generasjoner drevet av familien Kylstad-Hansen, men ble på slutten av 60-tallet solgt til AS Ankerløkken Verft som grunnla «AS Ankerløkken Verft Glommen». På 80-tallet var det slutt, som så mange andre verft gikk de konkurs. Det er bygget 199 skip ved GMV Etter konkursen ble området kjøpt opp av Kai Pedersen og Odd Hansen – to lokale investorer. Det er senere i regi av Kai Pedersen utviklet til et handels, kontor og boligområde. Fartøyer fra GMV. Slepebåten «Sanne», byggenummer (# 1), bygd for Sanne & Solli Bruk, Kjær. 2-sylindret compoundmaskin for DS «Fusa» 1904 DS «Opsund» slepebåt 1909 (# 9) DS «Jarl» 1911. slepebåt for Tyrifjorden. DS «Mørkfos» (# 17) DS Fladeby, senere DS Rolf I. Bygget 1911 MF «Salhusfærgen» 1918, «Espen» V/B-120 1921 (# 44) Varpbåt MS «Mette Meng» Bygget 1922 som DS «Frank» «Askeladden» V/B-111 1925 (# 44) Varpbåt (At «Espen» og «Askeladden» har samme byggenr må være feil) MT «Biwi» 1940, Gijoh AS (Gill-Johannessens rederi, Oslo) MT «Vildfugl» 06.1941 til H.Ditlev-Simonsen, Oslo. 600 tdw. MT «Banco» (I) (LKNE) (1940–43) (# 91) MT Banco (II) (LLIH) (1945–58) (# 100) MS «Bruvik» 1949. MT «Saphir» (II) (LGWY) (1949–56)(# 121) MT «Griptank» 1950 Bunkersbåt. MS «Greven» 1953 for tømmerfløting på Tyrifjorden MF «Storegut» 1956. MF «Hvalerfergen II» 1963. (#163) MS «Cement King», 1973 (# 183), nå MS «Falkland Cement». Diego Guastavino. Diego Nicolás Guastavino Bentancor (født 26. juli 1984), også kalt Diego Guastavino, er en uruguayansk fotballspiller. Guastavino er midtbanespiller/spiss, og spilte senest for den norske klubben Brann. Han fikk sin debut for Brann i kvartfinalen i NM-cup mot Odd Grenland 8. august 2009, i en kamp Odd Grenland vant 5–1. Hans første tippeligakamp kom hjemme på Brann Stadion åtte dager senere, da han spilte 85 minutter og scoret Branns siste mål i 4–2-seieren mot Strømsgodset. Tidligere har han spilt for Sud America, Deportivo Maldonado, Lugano og River Plate. Guastavino gikk deretter til Lyn i mars 2008 på anbefaling av Lyn-vennene Matias Almeyda og Terje Liverød, og sistnevnte er nå hans agent. Den 4. august 2009 ble det klart at Guastavino blir Brann-spiller, et halvt år før kontrakten hans med Lyn gikk ut. Han er regnet som en spiller med et meget godt teknisk repertoar, samt at han har særdeles gode avslutninger. Etter lenge å ha slitt med småskader og manglende tillit, etablerte Guastavino seg i Lyns startellever i vårsesongen 2009. Enkelte medier har sammenlignet ham med tidligere Stabæk-spiller Alanzinho. Etter 2011-sesongen valgte Gustavino å avbryte kontrakten med Brann som løp ut 2012-sesongen på grunn av at han ønsket å spille i Uruguay av familiære grunner. Apostelen Andreas. Apostelen Andreas (gresk Ανδρέας ("Andreas"), engelsk Andrew), var en fisker fra Kapernaum, yngre bror av apostelen Peter, elev av Johannes Døperen og en av Jesu første disipler. I den ortodokse tradisjonen kalles han for "Protocletos", «den først kallete». Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker'". Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg. Navnet Andreas kommer fra gresk «ανδρεία», «Andreia», og betyr mann/manndom eller tapperhet, og som andre greske navn synes det å ha blitt vanlig hos jødene fra 100-tallet eller 200-tallet e.Kr. Det er ikke nedtegnet et hebraisk eller arameisk navn for ham. Liv. Det nye testamente forteller at Andreas var en sønn av Jonas ("Matteus 16:17; Johannes 1:42"). Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredde ("Johannes 1:44"). Både han selv og hans bror var fiskere av yrke; derav følger tradisjonen at Jesus kalte dem til disipler idet han ville gjøre dem til «menneskefiskere» (gresk ἁλιείς ἀνθρώπων, "halieis anthropon"). Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke bodde de to brødrene i det samme huset i Kapernaum ("Matteus 1:21-29"). I henhold til evangeliene skal Andreas ha vært elev av Johannes Døperen og ble Jesu første disippel. Pave Eusebius siterer Origenes og hevder at Andreas preket i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet så langt unna som til Volga. Derfor har han blitt skytshelgen for Romania og Russland. Han skal også ha forkynt evangeliet i Georgia. I henhold til tradisjonen ble han i år 38 biskop av Bysants (senere Konstantinopel og Istanbul) som på denne tiden var en mindre gresk by ved Bosporusstredet. Dette bispesetet skulle etter hvert bli til patriarkatet i Konstantinopel, hvis patriark regnes som apostolisk etterfølger av Andreas. Det hevdes at Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas på et kors formet som en X, "Crux decussata", og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham. Han er blitt skytshelgen for Patras. I henhold til tradisjonen ble hans relikvier ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som har fått navn etter ham, St. Andrews. De lokale legendene forteller at relikviene ble solgt til romere av byens presteskap som erstatning for at romerne bygde et vannreservoar for byen. Apostelens hånd skal ha blitt ført til Moskva, mens apostelens hode, som skal ha vært i Peterskirken, skal ha bli gitt av despoten Thomas Palaeologus til pave Pius II i år 1461. Relikviene ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til Patras i 1964. Disse relikvier, som består av en skalle og en bit av finger, oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november. Det apokryfe skriftet "Andreasgjerningene" ("Acta Andreae"), som nevnes av blant annet Eusebius og av Epiphanius av Salamis, tilhører en særskilt gruppe apokryfer som tradisjonelt tilskrives Leucius Charinus. I henhold til moderne forskning kan det dateres til 300-tallet, og tilhørte de forbudte såkalte "Decretum Gelasianum" som knyttes til pave Gelasius I. "Andreasgjerningene" ble utgitt av Constantin von Tischendorf i "Acta Apostolorum apocrypha" (Leipzig, 1821). En annen Andreaslegende kalles for "Passio Andreae" ("Andreaspasjonen"), og ble utgitt av Max Bonnet i" Supplementum II Codicis apocryphi" (Paris, 1895). Relikvier som oppgis å stamme fra Andreas finnes som nevnt i Sankt Andreaskirken i Patras, men også i Sant'Andrea Dome, Amalfi, Italia, St. Mary Cathedral, Edinburgh, Skottland, samt ved St. Andrews & St. Alberts kirkene i Warszawa, Polen. Skottland. Fra midten av 900-tallet ble Andreas skytshelgen av Skottland. Flere legender forteller hvordan Andreas' relikvier på overnaturlig vis ble fraktet fra Konstantinopel til det stedet der byen St. Andrews ligger i våre dager. Noen skotter påpeker spøkefullt at Andreas (som de kaller for Andrew) egentlig var født i Skottland og senere flyttet til Kapernaum. Det fortelles at Oengus mac Fergus av pikterne (729–761) en gang så et andreaskors på himmelen og forsto da at sankt Andreas voktet over ham. De eldste bevarte manuskriptene som omtaler dette, finnes i Bibliothèque Nationale, Paris og British Library, London. De ble samlet av Jean-Baptiste Colbert for Ludvig XIV av Frankrikes regning. I henhold til disse manuskriptene ble Andreas’ relikvier ført av en viss Regulus til den piktiske kongen Oengus. Navnet Regulus finnes bevart i St. Rule's Tower i St. Andrews, men til en altfor tidlig dato til at det kan stemme. Det finnes dog grunner til at relikviene var i biskop Acca av Hexhams eie; han tok dem med til Skottland da han ble landsforvist og havnet i det piktiske kongedømmet en gang rundt år 732. I Arbroath-deklarasjonen av 1320, da Skottland erklærte seg som selvstendig fra England ble Andreas nevnt som den som innførte kristendommen til Skottland. Referanser. Andreas Andreas Andreas Abildsø. Abildsø er et boligstrøk i det sydøstlige Oslo, mellom Østensjøvannet og E6. Abildsø ligger i Bydel Østensjø, og tilhørte Bydel Manglerud før bydelsreformen i 2003. Abildsø ligger syd for Manglerud og Ryen, øst for Lambertseter, nord for Langerud og vest for Østensjøvannet og Bøler. Strøket har tatt navnet sitt fra Abildsø gård, som fortsatt er bevart. Navnet kommer egentlig fra gammelnorsk "Apaldasin" – «enga der det gror villepler». Hovedveien gjennom Abildsø er Enebakkveien, langs denne ligger blant annet Abildsø skole. Abildsø betjenes også av busslinjene 70 (Vika – Skullerud), 73 (Bjørndal – Jernbanetorget), 78A,78B (Østensjø Ring), 79 (Holmlia Stasjon – Grorud). Skullerud. a>s gamle hovedkvarter i Olaf Helsets vei på Skullerud. Skullerud er et strøk i Bydel Østensjø i det sydøstlige Oslo. Det ligger syd for Bogerud, på grensen mot Østmarka. Før bydelsreformen i 2003 lå Skullerud i Bydel Bøler. Boligutbyggingen begynte etter 1964, men det finnes også noe kontorbygg her, bl.a. var de tidligere tilholdsstedet til Tandberg og Norsk Data her. Nærheten til marka gjør at Skullerud ofte brukes som utgangspunkt for skiturer, blant annet ligger Skullerudstua her. Skullerud skole ligger også i skogkanten, like ved Skraperudtjern. Med Skullerud stasjon var Skullerud lenge endestasjon for Østensjøbanen, før denne ble utvidet til Mortensrud i 1998. Skullerud har en liten bussterminal i forbindelse med T-Banen, denne betjenes av busslinjene: 70 (Skullerud T – Vika), 73 (Bjørndal – Jernbanetorget), 76 (Hauketo Stasjon – Helsfyr T), Et av Oslos vannrenseanlegg ligger på Skullerud. Ulsrud. Ulsrud er et villastrøk i Bydel Østensjø i Oslo. Det ligger i mellom Oppsal i nord og Bøler i sør (uten helt naturlige grenser), og går fra Østmarka i øst og ned mot Østensjøvannet i vest. Før bydelsreformen i 2003 var Ulsrud delt langs Ulsrudveien mellom Bydel Bøler og gamle Bydel Østensjø. Strøket har navn etter Ulsrud gård, som fortsatt er delvis bevart. Navnet finnes også i Ulsrudvann, et populært badested omtrent to hundre meter inn i Marka fra bebyggelsen på Tveteråsen. Mesteparten av Ulsrud består av småhus. Utbyggingen begynte like etter andre verdenskrig, blant annet med Ulsrud hageby. Adventkirken Ulsrud med Østmarka skole ligger i John G. Mattesons vei på Ulsrud. Ulsrud videregående skole ligger også i grenselandet Bøler/Ulsrud. Strøket betjenes av Ulsrud stasjon på Østensjøbanen. United Church of Christ. United Church of Christ ("UCC") er et amerikansk kirkesamfunn innen en reformert og kongregasjonalistisk tradisjon. Samfunnet ble opprettet i 1957 ved sammenslåing av trossamfunnene Evangelical and Reformed Church og Congregational Christian Churches. Det lar seg imidlertid gjøre å følge sammenslutningens «stamtre» tilbake til de engelske innvandrere som i 1620 grunnla Plymouthkolonien og til puritanerne i Massachusetts Bay Colony som kom til Amerika i 1629 og 1630 og grunnla byen Boston. Ifølge UCCs egen årbok for 2006 hadde kirken da rundt 1,2 millioner medlemmer og rundt 5.633 enkeltmenigheter. De puritanske røtter innebærer at denne protest-strømningen i lang tid var entydig konservativ i kirkelig forstand. Men dette bildet skulle etterhvert få sine fasetter. Deres teologi ble på 1900-tallet influert av Reinhold Niebuhr og Paul Tillich, som var medlemmer av UCCs forgjengerkirker og fulgte med på sammenslåingen inn i UCC. Teologisk anses UCC av amerikanske teologer å være blant de mer liberale kristne trossamfunn. Men det er en ganske stor teologisk spredning (noe som kjennetegner samfunn som følger den kongregasjonalistiske modellen), og noen menigheter og medlemmer kan ha ganske konservative syn i etiske og teologiske spørsmål. Siden midten av 1990-årene har kirken hatt en sentral kirkeforvaltning i Cleveland i delstaten Ohio. Blant medlemmene av kirkesamfunnet finnes blant annet Barack Obama. Daniel Patrick Moynihan. Daniel Patrick Moynihan (født 16. mars 1927 i Tulsa i Oklahoma i USA, død 26. mars 2003 i New York City) var en amerikansk demokratisk politiker, diplomat og sosiolog. Han var USAs ambassadør til FN 1975–1976 og senator i USAs senat fra New York 1977–2001. Han tjenestegjorde i US Navy 1944–1947. Han studerte ved Tufts University og London School of Economics. Han deltok i W. Averell Harrimans guvernørskampanje i New York i 1954 og arbeidet etter valgseieren for guvernør Harriman. Han tjenestegjorde som assisterende arbeidsminister under president John F. Kennedy og innehadde forskjellige stillinger under de tre følgende presidenter, av hvilke to var republikanere. Han var USAs ambassadør i India 1973–1975 og deretter FN-ambassadør under president Gerald Ford. Han var kandidat til senatet i 1976. Han beseiret Bella Abzug i demokratenes primærvalg og den sittende senatoren James L. Buckley i kongressvalget i november 1976. Moynihan ble gjenvalgt i 1982, 1988 og 1994. Han var ordfører for senatets finanskomite 1993–1995. Han mottok Presidentens frihetsmedalje i 2000. Universitetet i Nairobi. Universitetet i Nairobi (UON; engelsk: ') er det største universitetet i Kenya. Det ble grunnlagt som høyskole i 1956, ble integrert i 1963 i Universitetet i Øst-Afrika og ble selvstensig først da dette ble oppløst i 1970. Tanta til Beate. «Tanta til Beate» er en sang med tekst og melodi skrevet av Lillebjørn Nilsen i 1982, kjent som en av 80-tallets mest spilte og solgte (over hundre tusen). Den omhandler en duematende eldre dame i Gamlebyen som mimrer om Robert Normann og Django Reinhardts musikk. Mest kjent er String Swing-innspillingen med Nilsen, Hot Club de Norvège med Ivar Brodahl på fiolin og Jon Larsen på sologitar fra albumet "Original Nilsen", og som vant Spellemannprisen 1982 (3,33 minutt). Melodien ble senere gjenutgitt på Hot Club de Norvèges album "The best of Hot Club" (1991) og Nilsens egen "40 spor" (1995). Av andre innspillinger nevnes Gitarkameratene på albumet "Gitarkameratene" (1989), der Nilsen var medlem, Blodsbrødre på albumet "Syng og vær glad" (1999), Pitsj på albumet "Pitsj" (2006) og den danske gruppen Håndswing (2004) på dansk med tittelen "Gamle Tante Liva". Melodien har inspirert navngivingen av blant annet spisestedet «Tanta til Beate», beliggende i Schweigaards gate i Oslo. Sangen spilles også av sigøynere blant annet i Paris, og Lillebjørn Nilsen har således greid mesterstykket «å eksportere rødvin til Frankrike», som han sa i programmet Landeplage. Systemadministrator. Systemadministrator er en status som ofte er brukt for administratorer på forum og hjemmesider. En systemadministrator har større rettigheter enn vanlige medlemmer. I større organisasjoner er det systemadministratorer med forskjellige oppgaver, noen kan være ansvarlig for nettverk, andre for brukerstøtte eller for å drive serverne. Sovetskij (Khanty-Mansia). Sovetskij (russisk: Сове́тский) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger 300 km vest for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 23 230 (folketelling 2002), 21 123 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1963, og fikk status som bymessig bosetning samme år. Bystatus ble innvilget i 1996. Pokatsji. Pokatsji (russisk: Покачи) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Vatjegan, rundt 350 km øst-nordøst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 16 700 (est. 2006), 17 017 (folketelling 2002), 11 536 (folketelling 1989). Pokatsji ble grunnlagt i 1984 i forbindelse med utbygging av oljefelter i nærheten. Den fikk innvilget bystatus i 1992. Navnet «Pokatsji» er avledet av navnet på en khantisk familie som engang eide disse landområdene. Byens økonomi er fremdeles basert på oljeutvinning. Raduzjnyj (Khanty-Mansia). Raduzjnyj (russisk: Ра́дужный) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Agan, rundt 475 km nordøst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 47 060 (folketelling 2002), 43 726 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning i et område for oljeutvinning. Den fikk innvilget bystatus i 1985. Byens økonomi er basert på utvinning av olje og gass. Lawrence Eagleburger. Lawrence Sidney Eagleburger (født 1. august 1930 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 4. juni 2011 i Charlottesville) var en amerikansk republikansk politiker og diplomat. Han var USAs utenriksminister fra 1992 til 1993. Eagleburger avla sin mastergradseksamen ved University of Wisconsin-Madison. I 1957 ble han ansatt av USAs utenriksdepartement. Han tjenestegjorde i forskjellige stillinger på ambassader og konsulater, blant annet i Beograd 1961–1965. I 1969–1971 tjenestegjorde var han medarbeider til presidentens sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger. Han var USAs ambassadør i Jugoslavia 1977–1980. Under president Ronald Reagan tjenestegjorde han i flere år som assisterende utenriksminister (nummer tre i departementet). Eagleburger var USAs viseutenriksminister (nummer to i USAs utenriksdepartement) 1989–1992 og var utenriksminister 1992-1993 under president George H.W. Bush. Den europeiske presse fremstilte ham som proserbisk og det bidro til at noen kalte ham "Lawrence of Serbia", et ordspill med henblikk på den britiske Lawrence of Arabia. Han var også presidentens rådgiver i spørsmål som gjaldt krisen i Jugoslavia 1989-1992. Eagleburger deltok i arbeidet til Iraq Study Group, en kommisjon ledet av James Baker og Lee Hamilton, som i desember 2006 publiserte sine anbefalinger for en ny strategi i Irakkrigen. Han erstattet Robert Gates i sluttfasen av kommisjonens arbeide i november 2006. Pyt-Jakh. Pyt-Jakh (russisk: Пыть-Ях) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Bolsjoj Balyk, rundt 210 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 41 813 (folketelling 2002), 17 101 (folketelling 1989). Byen ble dannet ved en sammenslåing av bosetningene Mamonovo og Pyt-Jakh i 1990. Pyt-Jakh betyr «sted med gode mennesker» på khantisk. Byens økonomi er basert på utvinning av olje og naturgass. Haverstingen naturreservat. Haverstingen naturreservat er et 2 572 dekar stort skogområde som ligger i kommunene Ringerike og Krødsherad i Buskerud fylke og ble vernet ved kongelig resolusjon av 10. juni 2005. Opprettelsen av Haverstingen naturreservat har som formål å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Reservatet består av en frodig barskogli som er lite påvirket av moderne skogbruk. Det er stor variasjon i skogen i området, som er særlig rik på skogtyper med en rik flora av lav, hvorav flere regnes som trua og står oppført på nasjonal rødliste. Ljantor. Ljantor (russisk: Лянто́р) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Pim (ei sideelv til Ob), rundt 200 km nordøst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 33 011 (folketelling 2002), 22 071 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1967 etter oppdagelsen av olje- og naturgass-forekomster i nærheten. Bosetningen fikk innvilget bystatus i 1992. Byens økonomi er basert på utvinning av olje og gass. Roland og Magnus kongen. "Roland og Magnus kongen" er en folkevise av den typen man kaller middelalderballader. I TSB-katalogen har den typenummer TSB E 29. Visa finnes også på Færøyene i en mye lengre versjon "Karlamagnusar kvæði" (CCF nr. 106), delt i fem tætter, slik færøyske viser ofte er: "Dreymur Karlamagnusar" (TSB E 24), "Oddvalds ríma" (TSB E 25), "Emunds ríma" (TSB E 26), "Hilmirs kvæði" (TSB E 27) og "Runsivals stríð" (TSB E 28). Balladene går tydeligvis tilbake på den norrøne Karlamagnussaga fra ca. 1250 som i sin tur er en prosagjengivelse av "Rolandskvadet". Man kan heller ikke se bort fra at den danske folkeboken om Keiser Karl Magnus’s Krønike, som ble trykt alt i 1534, kan ha påvirket balladen. Den norske balladen forteller at Magnus kongen drar til hedningeland med seks av sine tolv kjemper. På Runsarvollen blir Roland og kjempene overfalt av en stor mengde hedninger. Kjempene ber Roland om å blåse i hornet, eller olifanten, men han vil ikke blåse før sverdet hans, Durendal, brekker. Da blåser han, men kongen kommer ikke fram før Roland er død. Mange prøver å ta sverdet fra den døde Roland, men først da kongen kommer, løsner sverdet fra hånden hans. Om den historiske bakgrunnen se "Rolandskvadet". Oppskrifter og restitusjon. Da M.B. Landstad og Olea Crøger begynte å samle folkeviser rundt 1840, var det ingen som kunne mer enn korte fragmenter av "Roland og Magnus kongen". Heldigvis fikk Landstad skrive av et gammelt visemanuskript (Lavrans Grovens visefugg) fra ca. 1800, som inneholdt 26 strofer av balladen. Men denne teksten er også fragmentarisk. Flere sider mangler og første strofe er nummerert som nr. 7. Den teksten av "Roland og Magnus kongen" som oftest er trykt i antologier og andre steder i vår tid er «restituert» av Moltke Moe på 1890-tallet. Moltke Moe hadde egentlig bare Grovens tekst å gå ut fra, men tok seg store friheter. Han bytter om på strofene for at de skal stemme bedre med "Karlamagnussaga", lager nye ord og dikter også litt til selv. Olea Crøger og Hans Seeberg har dokumentert en melodi til "Roland og Magnus kongen", men når balladen blir sunget i vår tid er det vanligvis en færøysk melodi og med en oversettelse av det færøyske omkvedet. Utgaver. Teksten fra Lavrans Grovens visefugg er trykt i Ådel Gjøstein Blom og Olav Bø, "Norske balladar i oppskrifter frå 1800-talet", Oslo: Samlaget 1981, s.213ff. Landstads tekst i "Norske Folkeviser" er supplert med strofer fra andre kilder. Den færøyske balladen er trykt i "Føroya kvæði, Corpus Carminum Færoensium", bind V, København: Akademisk forlag 1968. Den finnes også i et litt annet utvalg av tætter i "Færøsk Anthologi" av V.U. Hammershaimb (København 1891, gjenutgitt av Hammershaimbsgrunnurin 1969). Kogalym. Kogalym (russisk: Когалым) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Ingujagun, rundt 320 km nordøst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 57 800 (est. 2006), 55 367 (folketelling 2002), 44 297 (folketelling 1989). Kogalym ble grunnlagt i 1975 i forbindelse med utbygging av oljefelter i nærheten. Den fikk innvilget bystatus i 1985. Byens økonomi er basert på utvinning av olje og gass. Kogalym lufthavn ligger 10 km sør for byen. John Tower. John Goodwin Tower (født 29. september 1925 i Houston i Texas i USA, død 5. april 1991 i Brunswick i Georgia i USA) var en amerikansk republikansk politiker. Han var senator i USAs senat for Texas fra 1961 til han trakk seg tilbake i januar 1985. Deretter var han formann for den Reagan-utnevnte Towerkommisjonen som etterforsket Iran-Contra-affæren. Han var blant 24 personer som omkom under et flykrasj. Langepas. Langepas (russisk: Лангепас) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger ved elva Kajukovskaja, som er en forgreining av elva Ob, 350 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 40 800 (est. 2006), 37 182 (folketelling 2002), 25 618 (folketelling 1989). Langepas betyr «ekornelva» på khantisk. Bosetningen fikk innvilget bystatus i 1985. Byens økonomi er basert på utvinning av olje og gass. Robert Bork. Robert Heron Bork (født 1. mars 1927 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA) er en konservativ amerikansk rettsakademiker som er talsmann for den juridiske skoleretning originalismen. Bork har tidligere vært USAs fungerende statsadvokat og dommer for en høyere appelldomstol. I 1987 ble han nominert til dommer ved amerikansk høyesterett av president Ronald Reagan, men USAs senat avviste nominasjonen. Megion. Megion (russisk: Мегион) er en by i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Ob, rundt 380 km øst for Khanty-Mansijsk. Innbyggertall: 51 600 (est. 2007), 46 566 (folketelling 2002), 39 783 (folketelling 1989). Bosetningen ble første gang nevnt i 1810. I 1961 ble de første oljeforekomstene i Vest-Sibir funnet der. Byen er nå et senter for olje- og naturgass-industrien. Russ Feingold. Russ Feingold eller "Russell Dana Feingold" (født 2. mars 1953 i Janesville i Wisconsin i USA er en amerikansk demokratisk politiker. Han var senator i USAs senat mellom 1993 og 2011. Eggleder. thumb Egglederen "(latin: Tuba uterina, gresk: Salpinx)" er to smale rør som forbinder hunpattedyrets eggstokk med livmoren. I kvinner er de ca 0,5 cm i diameter og ca 7-15 cm lange. Egglederene består av 3 lag, mucosa (slimhinne) Muscularis externa (muskler) og serosa (en tynn hinne bestående av epitelceller som er del av bukhinnen). Egglederen ble for første gang beskrevet av den italienske legen Gabriele Falloppio (1523–1562), derav det engelske navnet på egglederene: Fallopian tubes. Eggstokken og egglederen bli ofte sammenfattet under det latinske begrepet adnex. Det er i egglederen befruktningen vanligvis foregår. Det finnes ikke noe organ hos mannen med lik funksjon. Under eggløsningen beveger den modne egget seg fra eggstokkene ned gjennom egglederne til livmoren. Hvis egget blir befruktet, vil det forbli i egglederen i omkring 3 dager før det fortsetter til livmoren og graviditeten fortsetter. Hvis egget sitter fast i egglederen og ikke får beveget seg ned i livmoren kalles det en ektopisk graviditet (eller "graviditet utenfor livmoren". Fosteret vil normalt ikke være levedyktig og dør bort av deg selv. Noen ganger kan det kreve kirurgiske inngrep, spesielt om graviditeten sprekker egglederen og forårsaker blødning til bukhulen. Slik blødning er livstruende og berettiger øyeblikkelig hjelp operasjon med minst mulig tap av tid. Kreft i egglederne. Ondartede svulster utgått fra eggleder (tubecancer) er uvanlig, med cirka 10 tilfeller årlig. Klinisk er de vanskelige å skille fra eggstokkreft (ovarialcancer). Symptomer, diagnostikk og behandling er det samme. Ved gynekologisk undersøkelse kan oppfylning av slik kreft kjennes mellom undersøkerens fingre i skjede og endetarm og andre hånd på mavehuden. Disse tumorene har en betydelig tendens til spredning til lymfeknuter, og derfor anbefales alltid fjerning av lymfeknuter i bekkenet og langs aorta i de tilfeller der alt tumorvev kan fjernes ved operasjon. Det gis alltid cytostatikabehandling etter operasjon, også tidlig stadium. Prognosen er den samme som for ovarialcancer. Ivar Aasens vei (Oslo). Ivar Aasens vei er en villavei på Vinderen i Oslo. Den er bebygget i alt vesentlig med villaer fra tiden omkring første verdenskrig. Ivar Aasens vei har postnummer 0373. Alain Badiou. Alain Badiou (født 1937 i Rabat) er fransk filosof. Badiou er utdannet ved og var tidligere professor ved École Normale Supérieure – den mest prestisjetunge av de franske høyskolene. Badiou er en av få filosofer innenfor kontinental filosofi som er anti-postmodernist. KnowARC. KnowARC ("Grid-enabled Know-how Sharing Technology Based on ARC Services and Open Standards") (KnowARC) er et forsknings- og utviklingsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonens 6. rammeverk-program (European Commission Sixth Framework Programme) (FP6) for perioden 2006-2009. Prosjektet består av 10 forskjellige partnerorganisasjoner fra 7 forskjellige europeiske land. Prosjektet jobber med utvikling av Grid-teknologi. KnowARC-prosjektets mål er å forbedre og videreutvikle "state of the art" teknologien i ARC grid-mellomvaren. Prosjektet har som mål å øke folks bevissthet om grid-teknologien og bruken av den neste generasjonen av ARC-mellomvaren. Formålet til prosjektet er å utvide ARC til å være tilpasset gjeldende standarder og å øke samspillsevnen med andre Grid-mellomvarer. Den neste generasjonen av ARC vil tilby byggeklosser for tjenester for såkalt know-how-delings (ekspertisedeling) for næringslivet og den vanlige mannen i gata. KnowARC vil gjøre ARC til en koherent, funksjonell Grid software av industriell kvalitet klar for utrulling (installering) på et mangfold av plattformer og samtidig inkludert i mange forskjellige operativsystem-distribusjoner. Martha Nussbaum. Martha Nussbaum (født Craven 6. mai 1947 i New York) er en fremtredende amerikansk filosof og Ernst Freund-professor i rettsvitenskap og etikk ved University of Chicago. Nussbaums spesialfelt er antikkens filosofi, spesielt Aristoteles, politisk filosofi og etikk. Nussbaum ble i 2012 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap. I 2008 ble Nussbaum regnet blant de 100 fremste intellektuelle av tidsskriftet "Foreign Policy". Advanced Resource Connector. Advanced Resource Connector, eller ARC, er en grid mellomvare utviklet av NorduGrid. ARC er en open source software distribuert under GPL lisensen som muliggjør produksjonskvalitets grid for beregninger og data. Georg I av Hessen-Darmstadt. Georg I av Hessen-Darmstadt (født 10. september 1547 i Kassel, død 7. februar 1596) var landgreve av Hessen-Darmstadt fra 1567 til 1596. Han var den yngste barn og fjerde sønn til Philipp av Hessen og hans hustru Christines. Etter Philippps død i 1567 ble Hessen delt mellom sønnene, Georg fikk grevskapet Katzenelnbogen og valgte Darmstadt som residensby. 17. august 1572 ble han gift med Magdalena av Lippe, de fikk tilsammen 10 barn. Etter Magdalenas død i 1587 giftet han seg på nytt i 1589 med Eleonore av Württemberg. Georg døde i 1596, og ble etterfulgt som landgreve av Hessen-Darmstadt av den eldste sønnen Ludwig. NorduGrid. NorduGrid er et Grid forsknings og utviklings samarbeid som har som formål å utvikle, vedlikeholde og drive brukerstøtte for Grid mellomvaren, kjent som Advanced Resource Connector (ARC). Samarbeidet ble startet av fem nordiske akademiske institusjoner og er basert på en intensjonsavtale. Guido Hebert. Guido Hebert (født 1900 i Dresden – dødssted og dato ikke kjent) var en av de tyske kunstnerne som ble erklært entartet av nazistene i 1930-årene. Han var maler, og kunstmuseet i Dresden hadde i sin tid to oljemalerier i sitt forsvunne lager. Det er uklart om bildene ble destruert under den nazistiske rensingen, eller om de gikk tapt under de alliertes bombetokter. Siem Reap. Siem Reap (eller Siem Riep eller Siemréab) er en by med rundt 140 000 innbyggere (2005) i det nordvestlige Kambodsja. Byen er mest kjent for den nærliggende ruinbyen Angkor som står for byens fremste næring, nemlig turisme. En elv med samme navn som byen renner gjennom den for så å tømme seg i Tonlé Sapsjøen. Siem Reap er hovedstad i provinsen med samme navn. Provinsen har 696 164 innbyggere (1998). Historie. Navnet Siem Reap betyr «Siams nederlag» — og knytter an til en århundregammel strid mellom Kambodsja og Thailand. I 1901 begynte École Française d'Extrême Orient (EFEO) en lang tilknytning til Angkor ved å finansiere en ekspedisjon til Bayon. I 1907 ble Angkor, som hadde vært under thailandsk kontroll, returnert til Kambodsja, og EFEO tok ansvaret for å rydde og restaurere hele området. Samme år ankom de første turister til Angkor – et uhørt antall på 200 i løpet av tre måneder. Angkor var blitt 'reddet' fra jungelen og inntok sin plass i den moderne verden. Siem Reap var ikke meget mer enn en landsby da de første franske oppdagelsesreisende gjenoppdaget Angkor på 1800-tallet. Med returneringen av Angkor til Kambodsja (som var under fransk kolonistyre som del av Fransk Indokina) i 1907, begynte Siem Reap å vokse og ble i stand til å absorbere den første bølge av turister. Grand Hotel d'Angkor åpnet sine dører i 1929 og templene ved Angkor vedble å være et trekkplaster for Asia inntil slutten av 1960-årene, og tiltrakk besøkende som Charlie Chaplin og Jackie Kennedy. I 1975 ble Siem Reaps befolkning som resten av bybefolkningene i Kambodsja evakuert av det kommunistiske Khmer Rouge og drevet ut på landet. I dag (2008) er Siem Reap landets raskest voksende by og fungerer som adgangsport til de verdensberømte Angkor-templene. Presidentvalget i Frankrike 2002. Presidentvalget i Frankrike i 2002 skjedde, som vanlig, gjennom to valgomganger, en første runde den 21. april og en annen runde 5. mai. Presidentvalget vakte dette året større internasjonal oppmerksomhet enn vanlig ettersom Jean-Marie Le Pen, lederen for det høyreekstreme Front national gikk videre til andre valgrunde sammen med Jacques Chirac fra det moderate høyrepartiet Union pour un Mouvement Populaire. Lionel Jospin fra Parti Socialiste klarte dermed ikke å gå videre til andre runde og trakk seg kort tid etter som statsminister. Resultatet av første runde kom som et sjokk for mange franskmenn og førte til en rekordstor valgdeltagelse i annen omgang, da Chirac uten videre valgagitasjon etter første runde oppnådde 82,21 % av stemmene, hvorav mange fra den politiske venstresiden. Resultat. Frankrike Otto Schubert. Otto Schubert (født 1892, død 1970 i Dresden) var en tysk maler som fikk to av sine oljemalerier inndradd av nazi-regimet som entartete kunst i 1930-årene. Gullivers reiser. Gullivers reiser er en roman skrevet av Jonathan Swift i 1726. Boken er en kritisk allegori om samtiden. Den har en satirisk innfallsvinkel på den menneskelige natur, og er en parodi på den litterære undersjangeren kalt for «skipperskrøner». Den er Swifts mest kjente fulle verk, og er i dag en klassiker innen engelsk litteratur. Boken ble ekstremt populær rett etter utgivelsen (John Gay skrev i et brev til Swift fra 1726 at «den er universelt lest, fra statsråder til barnerommet»), og den har trolig ikke vært ute av produksjon siden den gang. Romanens fire deler. I 1726 gav den sterkt politisk engasjerte engelskmannen Swift ut boken "Gullivers reiser". Boken handler om Lemuel Gulliver, en tidligere kirurg, som nå var kaptein over flere skip. Under en reise mot Ostindia utsettes han for skipsforlis på fire meget spesielle steder. Denne reiseskildringen ble enormt populær da den ble gitt ut, delvis fordi det var en underholdende bok som leserne lett kunne identifisere seg med, men også på grunn av den klokkerene samfunnskritikken Swift presenterer i boken. "Gullivers reiser", som er en satire, oser av vrede mot mennesker mange dumheter på en lystig og hånende måte. Del I: Reisen til Lilleputt. a> i Tyskland inspirert av fortellingen om Gullivers reise til Lilleputt. a> "Gulliver's travels" fra 1939. Den satiriske samfunnskritikken i den opprinnelige romanen er fullstendig fraværende i denne humoristiske familiefilmen. 4. mai 1699 – 13. april 1702 Boken begynner med et kort forord hvor Gulliver, i tråd med bøkenes stil på den tiden, gir et kortfattet sammendrag av sin livshistorie i forkant av reisene. På sin første reise blir Gulliver skylt i land etter et skipsforlis, hvoretter han våkner som fange hos et folkeslag som er én tolvtedel av størrelsen på normale mennesker (15 cm høye), som er innbyggere i de rivaliserende nabolandene Lilleputt og Blefuscu. Etter å ha forsikret dem om sin gode oppførsel, blir han tildelt et bosted i Lilleputt og blir en favoritt ved hoffet. Her følger Gullivers observasjoner av hoffet i Lilleputt, som er et forsøk på å satirisere hoffet til Georg I (Konge av Storbritannia da boken ble skrevet). Gulliver hjelper lilleputtene med å tie deres naboer, blefuscuene (ved å stjele flåten deres). Derimot nekter han å gjøre landet til et område av Lilleputt, til kongens og hoffets store misnøye. Gulliver siktes for forræderi og dømmes til blinding. Med hjelp fra en hjelpsom venn klarer Gulliver å flykte til Blefuscu, hvor han oppdager og tar kontroll over en forlatt båt. Han seiler ut mot havet, til han blir funnet og reddet av et forbipasserende skip og fraktet hjem. Striden mellom lilleputtene og blefuscuene skal representere striden mellom England og Frankrike, mens årsaken til krigen tar sikte etter å satirisere feiden mellom katolikker og protestanter, på temaer som Swift kan ha ansett som trivielle. Del II: Reisen til Brobdingnag. 20. juni 1702 – 3. juni 1706 Når sjøfartøyet "Adventure" kommer ut av kurs under en storm, og mannskapet tvinges til å gå inn til land for å skaffe seg friskt vann, blir Gulliver etterlatt av sine medseilere og funnet av en 24 meter høy bondekjempe (skalaen på lilleputter er omtrent 1:12; brobdingnager er 12:1). Han tar Gulliver med seg hjem, og lar datteren sin ta seg av ham. Bonden benytter Gulliver i en oppvisning, og nysgjerrige innbyggere betaler for å se på ham. Etter hvert som ordet sprer seg, blir det klart at dronningen av Brobdingnag ønsker å se på forestillingen. Hun får sansen for Gulliver og kjøper ham. Innimellom fantastiske eventyr som slåssing mot kjempevepser og å bli løftet opp til et tak av en ape, diskuterer han samfunnslivet i England med kongen, som ikke blir overbevist. I samtalen kritiserer kongen åpent Englands styresmakt. På en tur til sjøsiden blir han frarøvet sin reiseveske av en kjempeørn, som slipper både Gulliver og vesken ned i sjøen. Gulliver blir da funnet av noen seilere som skiper ham til England. Del III: Reisen til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan. 5. august 1706 – 16. april 1710 Gullivers skip blir angrepet av pirater og han blir etterlatt på en øde øy. Heldigvis blir han reddet av den flyvende øya Laputa, som er i konstant bevegelse. Laputa er musikkens og matematikkens land, men ikke i stand til å anvende disse kunnskapene til praktisk bruk. Redskapet kalt for The Engine er muligens historiens første litterære beskrivelse av noe som kan minne om en datamaskin. Gulliver blir deretter tatt med til Balnibarbi for å møte en hollandsk handelsmann, som kan ta ham med til Japan og derfra videre til England. Del IV: Reisen til Houyhnhnmenes land. 7. september 1710 – 5. desember 1715 På tross av sine tidligere planer om å holde seg hjemme, drar Gulliver tilbake ut på sjøen, hvor hans mannskap blir fanget av hollandske og japanske pirater i et forsøk på å tvinge dem over på sin side. Gulliver blir forlatt i en liten båt og støter først på en rekke tilsynelatende heslige, misformede skapninger. Like etter møter han en hest, og forstår da at hestene er herskere og de misformede skapningene er mennesker i enkleste form. Gulliver slutter seg til hestene, og begynner å beundre og etterligne houyhnhnmene og deres livsstil. Houyhnhnms har derimot senere en forsamling som utviser Gulliver, i den tro at han er en fare for deres sivilisasjon. Gulliver blir reddet, mot sin vilje, av et portugisisk skip som tar ham med tilbake til England. Noroff. Noroff AS er morselskapet i en privat utdanningsgruppe i Norge. Selskapet driver med utdanning på videregående skole nivå, fagskole nivå og er i tillegg godkjent som en privat høyskole. Noroff University College tilbyr tre bachelorgrader på campus og på nett, og tilbyr studieprogrammene sine på engelsk. Noroff har avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad. I tillegg driver selskapet en utstrakt nettbasert utdanningsvirksomhet. Pr 2012 har selskapet ca 130 fast ansatte fordelt på ca 100 årsverk ved de ulike skolene. Noroffs utdanningsprogrammer spenner over fagområder som design, animasjon, spill, film&tv, lyd&musikk samt it og datasikkerhet. Skolene har ca 1300 fulltidsstudenter på campus og nett hvert år. Daglig leder er Ari Mathiesen. Historie. Noroff AS ble opprettet i 1987. De første 10 årene drev gründer og daglig leder Finn H. Mathiesen selskapet som et kurs og konsulentselskap innen fagområder som service, ledelse, kvalitet og organisasjonsutvikling. Tidlig på 90-tallet kom PC en inn i de de fleste bedrifter med tilførende behov for programvareopplæring som ble en ny del av Noroff sitt kurstilbud. I 1997 startet Noroff med de første fagskolestudiene og startet med et ett hundre og tjue studenter i første kull, og skulle gi næringslivet dyktige, kreative medarbeidere via et intensivt og praktisk skoleår innen IT og media. I 2001 hadde Noroff Instituttet som skolen var skolens navn mer enn 1000 fulltidsstudenter, og hadde vokst til en av de største skolene i Norge innen kreativ innholdsproduksjon og IT-fag. Samtidig satset selskapet tungt på nettbasert utdanning i avdelingen WebStudent. I 2005 startet Noroff Instituttet 4 videregående skoler innen medier og kommunikasjon under merkevaren Mediegymnaset (Noroff videregående skole idag) i Stavanger, Kristiansand, Oslo og Fredrikstad. I 2007 var Noroff Instituttet vokst til en av de største skolene i Europa innen animasjonsfaget/3D design og Norges største skole i antall studenter innen Filmproduksjon. Skolen samarbeider med utenlandske universiteter i England, Wales, Australia og Sør-Afrika som gjør det mulig for studentene å fullføre til bachelorgrad med et tredje år i utlandet. Noroff har NOKUT-godkjente studier som gir rett til lån og stipend i Lånekassen for norske studenter. I 2012 fikk Noroff akkreditering av NOKUT til å tilby høyskoleutdanning i selskapet Noroff University College. Tilbudet er foreløpig bachelorgrader innen animasjon, spill og datasikkerhet. Vellum. Kunngjøring i vellum med lakksegl. Datert 1638. Vellum er et spesielt fint pergamentmateriale. Betegnelsen "vellum" refererer spesifikt til kalveskinnspergament. Pergament ble brukt til bøker og diplomer og ble ifølge Plinius den eldre først brukt i Pergamon under Eumenes I (263–241 f.Kr.) eller Eumenes II (197–160 f.Kr.), og har sitt navn derfra. I dag brukes ordet vellum som synonym for kalkerpapir. Et tynt delvis transparent papir som brukes innenfor papirhobby. (Scrapbooking, kortlaging etc) Slaget ved Toverud. Slaget ved Toverud var en trefning ved gården Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Bakgrunnen var at en svensk brigade under oberst Schwerin den 14. april 1808 krysset grensen ved Skillingsfors og gikk vestover mot nåværende Aurskog-Høland. Her sto bare en mindre vaktstyrke under major Friederich Christopher von Ditten. Allerede den 16. april var grev Axel Otto Mörner rykket fram til Haneborg med en kavaleristyrke. Samtidig trakk Ditten sine styrker tilbake over Glomma. Mörner rykket videre fram, og dagen etter inntok han en uforsvart Blaker skanse. Her beslagla han øyeblikkelig 250 skippund høy som Ditten hadde latt ligge. Samme dag, 17.april, var Schwerins brigade kommet fram til Haneborg og stoppet der. Prins Christian August hadde da fått beskjed om det svenske angrepet og var allerede på ilmarsj nordover fra Råde. Om kvelden 18. april overnattet prinsen og hans styrker ved Trøgstad kirke og fikk da ilbud om at svenskene hadde inntatt Blaker skanse. I grålysningen den 19. april brøt han opp og fortsatte ilmarsjen nordover mot Aurskog. Samme dag sendte Schwerin et kompani nordover mot Blaker for å forsterke Mörner, men ved Killingmo gikk de rett på en av de norske fortroppene og trakk seg tilbake til Haneborg. Imens hadde grev Mörner fått en følelse av at ikke alt var som det skulle, og på ettermiddagen bestemte han seg for å gå tilbake til Schwerin på Haneborg. Om kvelden, i mørket, gikk han ved Toverud rett på en norsk bataljon ledet av major Weiby. Etter en kort, men dramatisk kamp måtte grev Mörner overgi seg. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange og ført til Akershus festning. Grev Mörner selv måtte overgi seg til den unge løytnant Gregers Lund. Mörners egen kommentar var: "Att jag måste bli fången, trodde jag nog, men det är svårt att skulle lämna sitt värje till en pojke". Han ble plassert som fange «på æresord» ved Ulefos Hovedgaard hos Niels Aall. Han ble satt fri i 1809. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1908 av hendelsen ble det reist en bauta på stedet, den såkalte Toverudstøtta. Litteratur. Johannes Skar: "Um slaget ved Toverud. Prinsen av Augustenborg". Det Norske Samlaget, Kristiania 1897 Referanser. Trangen Kumulativ fordeling. hvor uttrykket på høyre side representerer sannsynligheten at den stokastiske variabelen "X" tar en verdi mindre eller lik "x". Egenskaper. Hvis "X" er en diskret stokastisk variabel, med verdier "X"1, "X"2... med punktsannsynlighet pi=p("x"i) Willis Forko. Willis Forko (født 12. november 1983 i Monrovia, Liberia) er en liberisk fotballspiller som spiller i forsvar for Vancouver Whitecaps FC. Forko ble kjøpt usett rett før 2008 sesongen fra Vancouver Whitecaps FC. Forko spilte en imponerende debutsesong i Glimt og noterte seg med 24 kamper i serien og to cupkamper. Kvalitativ uorganisk analyse. Kvalitativ analyse innenfor kjemiens verden, skal man bestemme forskjellige grunnstoffer ut ifra diverse tester, f.eks om en kjemisk reaksjon får en blanding til å skifte farge, eller om temperaturen stiger. Målet i en kvalitativ analyse er å finne ut hvilke atomer, ioner eller molekyler som finnes i en prøve. Når man skal foreta en kvalitativ analyse, får man utdelt en prøve, enten et salt eller en saltblanding. Man må så bestemme hvilke ioner som er i prøven. Hvis prøven er et metall eller en legering, må du først få noe av prøven over i ioneform før du analyserer på kationene i prøven. Her er et lite utvalg av kationer og anioner Anioner: Nitrat NO3-, Karbonat CO32-, Acetat CH3COO-, Klorid Cl-, Bromid Br-, Jodid I-, Sulfat SO42- Resultatene vurderes underveis, og konkluder til slutt hva prøven består av. NM i bandy 2009. Det 92. Norgesmesterskap i bandy ble spilt i perioden november 2008-mars 2009. De to beste lagene i Eliteserien gikk rett til semifinale, mens fire lag måtte gå veien om kvartfinale. Stabæk ble norgesmestre etter å ha slått Solberg 5-3 i finalen som ble spilt på Marienlyst i Drammen. Solberg vant seriespillet. Seriekampene. 16.11.2008 Drammen Bandy 3 – 3 Høvik (Marienlyst) 16.11.2008 Solberg 10 – 5 Sarpsborg (Vassenga) 16.11.2008 Stabæk 6 – 2 Ready (Stabekk) 16.11.2008 Ullevål 14 – 1 Mjøndalen (Valle Hovin) 19.11.2008 Høvik 7 – 5 Stabæk (Hauger) 19.11.2008 Mjøndalen 5 – 4 Drammen Bandy (Vassenga) 19.11.2008 Ready 2 – 13 Solberg (Gressbanen kunst) 19.11.2008 Sarpsborg 4 – 4 Ullevål (Sarpsborg) 23.11.2008 Drammen Bandy 5 – 3 Ullevål (Marienlyst) 23.11.2008 Sarpsborg 13 – 5 Ready (Sarpsborg) 23.11.2008 Solberg 11 – 2 Høvik (Vassenga) 23.11.2008 Stabæk 9 – 2 Mjøndalen (Stabekk) 26.11.2008 Drammen Bandy 4 – 3 Sarpsborg (Marienlyst) 26.11.2008 Høvik 9 – 6 Ready (Hauger) 26.11.2008 Ullevål 5 – 5 Stabæk (Valle Hovin) 28.11.2008 Mjøndalen 0 – 8 Solberg (Vassenga) 30.11.2008 Ready 5 – 5 Mjøndalen (Gressbanen) 30.11.2008 Sarpsborg 4 – 3 Høvik (Sarpsborg) 30.11.2008 Solberg 7 – 3 Ullevål (Vassenga) 30.11.2008 Stabæk 8 – 5 Drammen Bandy (Stabekk) 02.12.2008 Drammen Bandy 1 – 5 Solberg (Marienlyst) 02.12.2008 Mjøndalen 3 – 7 Høvik (Vassenga) 02.12.2008 Stabæk 4 – 1 Sarpsborg (Stabekk) 02.12.2008 Ullevål 8 – 6 Ready (NIH) 10.12.2008 Høvik 9 – 4 Ullevål (Høvikbanen) 10.12.2008 Ready 4 – 5 Drammen Bandy (Gressbanen) 10.12.2008 Sarpsborg 12 – 1 Mjøndalen (Sarpsborg) 12.12.2008 Solberg 5 – 2 Stabæk (Solbergbanen) 14.12.2008 Høvik 10 – 3 Drammen Bandy (Høvikbanen) 14.12.2008 Mjøndalen 6 – 5 Ullevål (Vassenga) 14.12.2008 Ready 6 – 7 Stabæk (Gressbanen) 14.12.2008 Sarpsborg 6 – 5 Solberg (Sarpsborg) 17.12.2008 Drammen Bandy 5 – 2 Mjøndalen (Marienlyst) 17.12.2008 Solberg 10 – 0 Ready (Vassenga) 17.12.2008 Stabæk 7 – 5 Høvik (Stabekk) 17.12.2008 Ullevål 8 – 3 Sarpsborg (Valle Hovin) 21.12.2008 Høvik 7 – 1 Solberg (Høvikbanen) 21.12.2008 Mjøndalen 5 – 7 Stabæk (Vassenga) 21.12.2008 Ready 3 – 6 Sarpsborg (Gressbanen) 21.12.2008 Ullevål 7 – 4 Drammen Bandy (Valle Hovin) 26.12.2008 Ready 3 – 5 Høvik (Gressbanen) 26.12.2008 Sarpsborg 5 – 4 Drammen Bandy (Sarpsborg) 26.12.2008 Solberg 7 – 5 Mjøndalen (Solbergbanen) 26.12.2008 Stabæk 9 – 3 Ullevål (Stabekk) 28.12.2008 Drammen Bandy 4 – 4 Stabæk (Marienlyst) 28.12.2008 Høvik 6 – 1 Sarpsborg (Høvikbanen) 28.12.2008 Mjøndalen 7 – 2 Ready (Vassenga) 28.12.2008 Ullevål 1 – 8 Solberg (Valle Hovin) 04.01.2009 Høvik 7 – 1 Mjøndalen (Høvikbanen) 04.01.2009 Ready 2 – 7 Ullevål (Gressbanen) 04.01.2009 Sarpsborg 1 – 3 Stabæk (Sarpsborg) 04.01.2009 Solberg 7 – 1 Drammen Bandy (Solbergbanen) 07.01.2009 Drammen Bandy 8 – 4 Ready (Marienlyst) 07.01.2009 Mjøndalen 6 – 3 Sarpsborg (Vassenga) 07.01.2009 Stabæk 5 – 8 Solberg (Stabekk) 07.01.2009 Ullevål 3 – 7 Høvik (Valle Hovin) 11.01.2009 Drammen Bandy 1 – 7 Høvik (Marienlyst) 11.01.2009 Solberg 13 – 3 Sarpsborg (Solbergbanen) 11.01.2009 Stabæk 7 – 1 Ready (Stabekk) 11.01.2009 Ullevål 3 – 7 Mjøndalen (Valle Hovin) 13.01.2009 Høvik 8 – 2 Stabæk (Høvikbanen) 13.01.2009 Mjøndalen 4 – 3 Drammen Bandy (Vassenga) 13.01.2009 Ready 2 – 13 Solberg (Gressbanen) 13.01.2009 Sarpsborg 5 – 5 Ullevål (Sarpsborg) 30.01.2009 Drammen Bandy 6 – 5 Ullevål (Marienlyst) 30.01.2009 Sarpsborg 5 – 2 Ready (Sarpsborg) 30.01.2009 Solberg 3 – 3 Høvik (Solbergbanen) 30.01.2009 Stabæk 6 – 0 Mjøndalen (Stabekk) 01.02.2009 Drammen Bandy 7 – 4 Sarpsborg (Marienlyst) 01.02.2009 Høvik 14 – 0 Ready (Høvikbanen) 01.02.2009 Mjøndalen 2 – 6 Solberg (Vassenga) 01.02.2009 Ullevål 4 – 6 Stabæk (Valle Hovin) 04.02.2009 Ready 6 – 10 Mjøndalen (Gressbanen) 04.02.2009 Sarpsborg 3 – 1 Høvik (Sarpsborg) 04.02.2009 Solberg 5 – 6 Ullevål (Solbergbanen) 04.02.2009 Stabæk 4 – 4 Drammen Bandy (Stabekk) 08.02.2009 Drammen Bandy 4 – 6 Solberg (Marienlyst) 08.02.2009 Mjøndalen 9 – 5 Høvik (Vassenga) 08.02.2009 Stabæk 6 – 1 Sarpsborg (Stabekk) 08.02.2009 Ullevål 9 – 2 Ready (Valle Hovin) 11.02.2009 Høvik 2 – 9 Ullevål (Høvikbanen) 11.02.2009 Ready 3 – 8 Drammen Bandy (Gressbanen) 11.02.2009 Sarpsborg 7 – 4 Mjøndalen (Sarpsborg) 11.02.2009 Solberg 10 – 1 Stabæk (Solbergbanen) Finale. Marienlyst kunstis, Drammen, søndag 8. mars kl. 18:00. 1–0 – 8 min. Petter Løyning 2-0 – 11 min. Magnus Høgevold 3-0 – 28 min. Simen Holmen jensen 3-1 – 36 min. Simon Stavis 4-1 – 53 min. Christian Randsborg 4-2 – 67 min. Thomas Moen 5-2 – 77 min. Anders Christensen 5-3 – 84 min. Mathias Stavis Dommere: Pål Bjørseth, Kjell A. Disch, Hans-Petter Swensen, Lasse Holm. Kvalifisering til toppserien 2009/10. Tredje runde i kvalifiseringen ble strøket, da den ikke ville få innvirkning på tabellen. Mjøndalen og Ready beholder dermed plassen i eliteserien neste sesong. Bandy Bandy Bueskyting under Paralympiske sommerleker 1960. Bueskyting var en av øvelsene det ble konkurrert i under de paralympiske vinterlekene i 1960. Ludvig V av Hessen-Darmstadt. Ludvig V (født 24. september 1577, død 27. juli 1626) var landgreve av Hessen-Darmstadt fra 1596 til 1626. Han var sønn av Georg I av Hessen-Darmstadt og Magdalena von Lippe. I 1604 fikk han en del av Hessen-Marburg etter at Ludwig IV av Hessen-Marburg døde barnløs. Den andre delen gikk til Moritz av Hessen-Kassel, men siden Moritz var kalvinist, gjorde Ludwig krav på hele Hessen-Marburg. Nan (Nan). Nan er provinshovedstaden i provinsen Nan i det nordlige Thailand. Befolkningen anslås (2005) til 24.700. Den første bosetningen som lar seg påvise på stedet går tilbake til år 1280. Huanggang. Huanggang (kinesisk: 黃冈市; pinyin: "Huánggāng Shì") er et byprefektur øst i den kinesiske provinsen Hubei. Folketallet er på 7.227.000. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Devo. Devo (uttales "DEE-vo" eller "dee-VO" av medlemmene selv), ofte skrevet «DEVO» eller «DEV-O» er et amerikansk new wave band, dannet i Akron, Ohio i 1972. Devo er kanskje best kjent for låta «Whip It» som ble sluppet i 1980 og deres coverversjon av The Rolling Stones-låten «(I Can't Get No) Satisfaction» i 1977. Musikken de spiller blir ofte klassifisert som punk, art rock og post-punk, men de er også kjent for sine new wave-låter som kom ut tidlig på 1980-tallet. Leopold I av Lippe. Leopold I (2. desember 1767-5. november 1802) var først greve av Lippe-Detmold (1782–1789) og så fyrste av Lippe (1789–1802). Han ble født i Detmold, sønn av Simon August, greve av Lippe-Detmold (1727–1782) og hans andre kone prinsesse Leopoldine av Anhalt-Dessau. Han fikk sin utdanning i Dessau, og da han ble 18 år reiste han for å studere ved Universitetet i Leipzig. Da faren døde den 1. mai 1782, tok Leopold over som greve av Lippe-Detmold, og forble greve inntil Lippe ble oppgradert til fyrstedømme i 1789. Leopold døde i Detmold, og sønnen Leopold tok over som fyrst Leopold II. August Thomle. August Thomle (født 6. juni 1816 i Arendal, død 24. juni 1889 i Kristiania) var en norsk ordfører og høyesterettsassessor. August Thomle var sønn av Erik Andreas Thomle (senior) og Mette Maria Binneballe, og bror til ordfører og høyesterettsassessor Iver Steen Thomle. Han ble gift i 1845 med Helene Marie Fredrikke Binneballe, og som enkemann i 1860 med Catharina (Cathinka) Kraft. Thomle tok juridisk embetseksamen ved universitetet i Christiania 1837, og var en kort tid kopist, før han i 1838 ble prokuratorfullmektig i Drammen. Han hadde et opphold i Frankrike i årene 1842–1843, i Rouen og Paris, og fra 1843 var han over- og underrettsprokurator i Kristiania. Thomle ble assessor i Kristiania Stiftsoverrett i 1856, og var ordfører i hovedstaden i 1863. Han var assessor i Høyesterett i årene 1865–1881. August Thomle ble utnevnt til Ridder av St. Olavs orden 15. oktober 1868 for «fortjenestlig Embedsvirksomhed». Chizhou. Chizhou (kinesisk: 池州市; Pinyin: "Chízhōu Shì") er et byprefektur sør i den kinesiske provinsen Anhui. Fjellet Jiuhua ("Jǐuhuáshān") i fylket Qingyang er ett av den kinesiske buddhismes fire hellige fjell. Industri. Chizhou kullkraftverk ligger i prefekturet, ved Yangtzeelven. Chaohu (Anhui). Det tidligere Chaohu i Anhui Chaohu (kinesisk: 巢湖市; pinyin: "Cháohú Shì") var frem til 2011 et byprefektur i den kinesiske provinsen Anhui. I dette prefekturet lå det store kraftverket Huaneng Chaohu kullkraftverk. Opphevelse. Frem til den 22. august 2011 var Chaohu et byprefektur med 9.423 kvadratkilometer og ca. 4,5 millioner innbyggere. Da ble byprefekturet oppløst, og dets bydistrikt og fire fylker fordelt på de omliggende byprefekturene Hefei, Wuhu og Ma'anshan. Det tidligere bydistrikt Juchao fikk det nye navn Chaohu og ble til byfylke. Opphevelsen av Chaohu kom overraskende på befolkningen, idet alle forberedelser og beslutninger ble foretatt uten medvirkning eller innsyn fra almenheten. Endringene førte til at byprefekturet Hefei fikk øket sitt areal med 40 prosent, og omfattet hele innsjøen Chao, en svært stor innsjø som gav Chaohu prefektur sitt navn. Hosletoppen ungdomsskole. Hosletoppen skole er en offentlig ungdomsskole på Hosle i Bærum. Elevene kommer fra Hosle barneskole, og gjennom tiden har de også kommet fra flere steder i Bærum og blitt fraktet med skolebuss. Blant annet sognet elever fra Lommedalen barneskole til Hosletoppen i en årrekke. Flyulykken i Farnborough 2008. Flyulykken i Farnborough 2008 skjedde da et privateiet Cessna Citation-fly havarerte i et boligområde sør i London i Storbritannia 30. mars 2008. Fem mennesker omkom i ulykken. Bakgrunn. Flyet av typen Cessna Citation 500, med Bermudaregistrering VP-BGE, tok av rundt 14.30-tiden lokal tid 30. mars 2008 fra flyplassen Biggin Hill/EGKB/BQH sør i London og ca 24 km nordøst for London Gatwick lufthavn i England. Det var en privat flyging på vei til Pau i Frankrike. Fly snudde tilbake mot Biggin Hill etter kort tid, etter å ha meldt om motorvibrasjoner. På medvindsleggen tapte flyet høyde og besetningen meldte om betdelig problemer med motorkraften. Etter kort tid havarerte flyet i en bygning i tettstedet Farnborough, ca 4 km nordøst for flyplassen. Alle ombord omkom. En talsmann for lufthavnen uttalte at flyet fikk trøbbel, sendte ut nødanrop og forsøkte å nødlande. Flyet, som var på vei til Frankrike ifølge britiske medier, styret like etter take-off i et boligområde i landsbyen Farnborough i London. Øyenvitnet Paul Daisley fortalte til BBC News at «vi hørte at et fly komme og det så ut til å ha problemer med å få ut hjulene». BBC kunne rapportere om at besetningen var i ferd med å fly inn for landing ved lufthavnen Biggin Hill, da man hørte mayday-meldinger på radio. Like etter meldingen var radioforbindelsen brutt og man kunne se svart røyk stige opp over åsen. Piloten i det forulykkede flyet skal ha meldt om kraftig risting i motorene. På TV-bilder, tatt fra helikopter, kunne man se at store deler av den øverste etasjen på et hus var borte. Både dette og et annet hus skal ha begynt å brenne da flyet havarerte. Det eldre paret som bodde i det mest ødelagte huset, var på ferie i Frankrike da ulykken skjedde. Kona kom hjem samme dag og brøt fullstendig sammen da hun så huset, ifølge Sky News. Drepte og skadede. Besetningen på to og tre passasjerene omkom i ulykken. To personer på bakken ble behandlet for sjokkskader etter hendelsen. Undersøkelse av ulykken. Ulykken ble undersøkt av den britiske flyhavarikommisjonen, Air Accident Investigation Branch (AAIB). I samsvar med internasjonale retningslinjer deltok National Transportation Safety Board, Federal Aviation Administration, Cessna og Pratt & Whitney i undersøkelsen. Rapport etter undersøkelsen ble publisert 21. mai 2010. Flyet hadde ikke ferdskrivere installert, slik at lite informasjon var tilgjengelig om de siste minuttene av flygingen og vanskeliggjorde undersøkelsen. Den viser likevel at vibrasjonen i motoren, som gjorde at flygerne ønsket å returnere til avgangsstedet kort etter start, trolig stammet fra en mekanisk svikt i air condition systemet. Under returen synes det som flyet var helt uten motorkraft ca 70 sekunder før det traff bakken. Begge motorene ble forsøkt restartet og de gikk i havariøyeblikket. Det ble funnet at det manglet en nagle i håndtaket for en av motorkontrollene, noe som kan ha ført til at venstre motor ble stoppet ved et uhell. AAIB ga tre sikkerhetstilrådninger etter ulykken. To gikk til Cessna Aircraft Company, en om å utvide ettersynsrutinene for motorkontrollene, den andre om å endre nødsjekklisten for restart ved dobbel motorstopp. Den tredje tilrådingen gikk til ICAO om å innføre krav om ferdsskrivere også i mindre fly med turbinmotor. Disippel. Disippel (fra latin: "elev, lærling") ble i eldre tid brukt om en lærling eller elev. I dag brukes det mest om tilhengere av en religiøs kult, og mange vil nok tenke på Jesu tolv disipler. Den siste fortolkningen er likevel alt for snever ettersom Jesus i sin samtid hadde flere grupper av disipler, men hvor de tolv utgjorde en indre krets. Under den første kristne pinse, da Gud utøste sin Ånd over en forsamling på 120 disipler, var også kvinner representert. Disse 120 dannet grunnlaget for den første kristne menighet. I Jesu misjonsbefaling er misjonens mål at konvertittene (de omvendte) gjøres til disipler. Anita Roddick. Anita Roddick (født 23. oktober 1942, død 10. september 2007) var grunnleggeren av The Body Shop – et britisk kosmetikkselskap som produserer og driver detaljhandel av skjønnhets- og velværeprodukter som var førende for utviklingen av etisk forbruk. Selskapet var et av de første til å forby ingredienser som hadde blitt testet på dyr, og et av de første til å fremme solidarisk handel med utviklingsland. Roddick var også en aktivist og var en aktiv pådriver i miljøverns- og sosiale spørsmål. Hun var blant annet involvert i Greenpeace og det britiske tidsskriftet "The Big Issue". I 1990 grunnla hun "Children On The Edge" – en veldedig organisasjon for å hjelpe vanskeligstilte barn i Østeuropa og Asia. Roddick fikk i 2004 diagnosen skrumplever forårsaket av Hepatitt C, og etter at hun gikk ut i media med dette begynte hun å fremme arbeidet til "Hepatitis C Trust" (på norsk: «Hepatitt C stiftelsen»). I 2003 ble hun utnevnt til "Dame Commander" av Order of the British Empire og derved adlet av Elisabeth II av Storbritannia. Hun fikk da rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn og rett til å føre bokstavene "DBE" etter navnet. Familiebakgrunn. Roddick ble født Anita Lucia Perilli, 23. oktober 1942, i et bomberom i Littlehampton. Hun var en av 4 søsken i en italiensk-jødisk familie. Familien hennes hadde flyktet fra Napoli rett før utbruddet av andre verdenskrig. Moren, Gilda, drev en kafé og hadde for å vane å resirkulere avfall. Anita gikk på skole ved St Amy's Convent og senere på Maude Allen Secondary Modern School. Foreldrene hennes ble skilt da hun var 8 år gammel, og moren giftet seg siden på nytt med hennes tidligere manns fetter, Henry, som døde av tuberkulose etter bare noen få års ekteskap. Det var ikke før Roddick var 19 år gammel at moren fortalte henne at Henry var den biologiske faren til Anita og broren, men ikke de to søstrene. Før dette hadde Roddick trodd at morens første ektemann var hennes biologiske far. Etter at hun var ferdig med skolen, begynte hun på Bath College of Higher Education (i dag kalt Bath Spa University), og hun reiste mye før hun introdusert til Gordon Roddick av sin mor. Gordon og Anita giftet seg i 1970. Paret åpnet en restaurant og siden et hotell. Innen de giftet seg hadde de allerede rukket å få et barn, og Anita var gravid med barn nummer to. Roddick jobbet en tid for FN, og gjennom dette arbeidet reiste hun mye og traff en rekke folk fra mange forskjellige kulturer. Hun gunnla "The Body Shop" i Brighton i 1976. Den første butikken var veldig enkel og hadde fra starten av bare et utvalg på 15 varer. Dagens The Body Shop har et utvalg på over 300 produkter. The Body Shop. Roddick grunnla den første Body Shop-butikken med tanke på å fø seg selv og hennes to barn, Sam og Justine, mens ektemannen var i USA. Idéen var å realisere noen av idéene hun hadde fått da hun stadig var på reisefot for FN. Hun åpnet butikk nummer to seks måneder senere. Etter at ektemannen, Gordon, kom tilbake tok han del i driften av virksomheten. I 1991 hadde The Body Shop vokst til å omfatte 700 filialer, og Roddick ble tildelt utmerkelsen "The 1991 World Vision Award for Development Initiative Award". I 2004 hadde The Body Shop kommet opp i 1980 butikker, med over 77 millioner kunder over hele verden. Selskapet ble kåret til det 2. mest pålitelige merke i Storbritannia, og det 28. mest pålitelige i verden. 17. mars 2006 kjøpte L'Oréal The Body Shop for 652 millioner pund. Dette skapte stor kontrovers på grunn av at L'Oréal er involvert i dyreforsøk og fordi selskapet er deleid av Nestlé som har blitt kritisert for sin behandling av produsenter i u-land. Roddick uttalte seg direkte om dette i et intervju med The Guardian der hun forklarte at hun så på seg selv som en trojansk hest, som ved å selge virksomheten sin til et svært selskap ville få anledning til å påvirke beslutningene det tar. Roddick skulle også jobbe med selskapet 25 dager i året og i den forbindelse ha muligheten til å komme med innspill i beslutningsprosessen. Veldedighetsarbeid. Roddick var kjent for å være en forkjemper for miljøspørsmål og var medlem av tankesmien Demos sitt rådgivende organ. Children On The Edge (COTE) er en organisasjon som Roddick stiftet i 1990, etter at hun hadde besøkt hjem for foreldreløse barn i Romania. Etter å ha bevitnet forholdene disse romanske barna levde under dannet hun COTE for å hjelpe til med å håndtere denne krisen, og jobbe for avinstitusjonalisering for disse barna i løpet av deres tidlige leveår. COTE fokuserer på vanskeligstilte barn som har blitt rammet av konflikter, naturkatastrofer, funksjonshemming og hiv/aids. 13. desember 2005 rapporterte "National Post" at Roddich hadde besluttet å gi bort formuen sin, til en verdi av rundt £51 million. Sykdom. 14. februar 2007 avslørte Roddick at hun hadde fått diagnosen Hepatitt C. 30. august samme år var Roddick gjest i en episode av det direktesendte TV-programmet "Doctor, Doctor", som ble sendt på channel five i Storbritannia, der hun snakket om sykdommen med programvert og allmennpraktiserende lege Mark Porter. På direkten forklarte hun at hun helt uventet fikk diagnosen Hepatitt C i 2004, etter en rutinemessig blodprøve som var påkrevd i forbindelse med en livsforsikring. Blodprøven indikerte unormal leverfunksjon, og det ble etter påfølgende blodprøver fastslått at hun var infisert med Hepatitt C. Hun foklarte at hun hadde hatt en stor blodoverføring i 1971, etter at hun hadde født sin yngste datter, og at hun var overbevist om at det var slik hun ble smittet. Denne blodoverføringen ble utført rundt 20 år før de begynte å sjekke blodgivere for Hepatitt C i Storbritannia. Hun fortalte videre at hun som følge av dette hadde utviklet skrumplever, og at de vanligste symptomene var kløe og dårlig konsentrasjon. Roddick nevnte såvidt at behandling med interferon passet dårlig for henne. Videre forklarte hun at hun holdt seg aktiv og i god form, og at hun to ganger i året gikk til polikliniske sykehusbesøk i Southampton, i tillegg til at hun var under utredning av levertransplantasjonsgruppen ved Addenbrooke's-sykehuset i Cambridge. Dødsfall. Anita Roddick døde av et akutt og kraftig hjerneslag rundt halv syv på kvelden 10. september 2007, etter å ha blitt innlagt ved St Richard's Hospital i Chichester den foregående ettermiddagen med kraftig hodepine. Poul Edvard Poulsson. Poul Edvard Poulsson (født 1858 i Larvik, død 1935) var en norsk lege. Han ble dr.med. i 1892 og professor i farmakologi i 1913. Poulsson stiftet Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo og var opphavsmannen til norsk eksperimentell farmakologi. Christian Martin Monsen. Christian Martin Monsen (født 1815 i Larvik, død 1852) var en norsk forfatter. Han vokste opp i huset hos sin onkel, apoteker Carl Finch i Moss. Monsen utdannet seg til å bli farmasøyt. Christian Martin Monsen var redaktør av Drammens Adresse i 1842, Nordlyset 1845–1846 og ledet Trondhjems Stiftstidende 1849–1851. Han skrev blant annet flere romaner. I tillegg skrev han en rekke lyriske dikt påvirket av Henrik Wergeland, som han var en stor beundrer av. Sammen med ham utga Monsen «Sneklokke, Nytaarsgave 1842». Gabriele Falloppio. Gabriele Falloppio (født 1523 i Modena i Italia, død 9. oktober 1562 i Padua) var en italiensk anatom som oppdaget egglederne (på engelsk "«Fallopian tubes»"), som hos pattedyrene fører eggene fra eggstokkene til livmoren. Han studerte også anatomien i hjernen, øynene og gav den første riktige beskrivelsen av det indre øret. Falloppio studerte for Andreas Vesalius i Padua og var senere virksom som lærer i Ferrara og Pisa. Disippel (andre betydninger). Disippel (fra latin: "elev, lærling") ble i eldre tid brukt om en lærling eller elev. I dag brukes disippel mest om tilhengere av en religiøs kult. Chacun son cinéma. "Chacun son cinéma ou Ce petit coup au cœur quand la lumière s'éteint et que le film commence" (engelsk tittel: "To Each His Cinema") er en fransk film som ble lagd i anledning 60-årsjubileet til filmfestivalen i Cannes i 2007. Synopsis. 35 regissører med forskjellig bakgrunn (fra 25 forskjellige land) lagde hver sin kortfilm på 3 minutter, med kinosalen som tema. Filmen består av 33 bidrag, der brødrene Coen og brødrene Dardenne samarbeidet om sitt bidrag. David Lynch sitt bidrag er ikke en del av filmen, men ble vist separat under åpningen av festivalen. Glamour (såpeserie). "Glamour" (engelsk tittel: "The Bold and the Beautiful") er en amerikansk såpeserie. Serien hadde premiere på CBS 23. mars 1987. Serien er verdens mest sette såpeserie. Den vises i mer enn 110 land og anslås å ha nærmere 30 millioner TV-seere. Serien passerte i 2011 6000 episoder. Serien fokuserer for det meste rundt familien Forrester og Logans. Spectra-familien var en viktig familie, men på grunn Darlene Conleys død (Sally Spectra) er den familien ikke lenger så aktuell. Handlingen dreier seg rundt det som skal forestille Los Angeles' mektige motehus Forrester Creations. Norge. I Norge startet TVNorge å sende serien i 1993. TVNorge lå om lag ett år etter det amerikanske sendeskjemaet. Seriens seertall falt fra 58 000 seere i snitt per dag i 2000 til 19 000 i 2011, og grunnet dette ble siste episode på TVNorge sendt 30. november 2011. Serien fortsatte imidlertid på TVNorges nett-TV. I mars 2012 ble det kjent at Canal9 fortsetter å sende serien fra der TVNorge tok den vekk fra sitt sendeskjema på TV med start 30. april 2012. Margaret Harriman. Margaret Harriman (født ?, død 20. september 2003) var en engelsk-rhodesisk handikappidrettsutøver, som drev med bl.a. bueskyting, dart, boccia og spydkast. Hun representerte først Rhodesia, senere Zimbabwe og Sør-Afrika. Hun var født i England men emigrerte til Rhodesia i 1957. Sitt handikapp fikk hun i 1947 da hun fikk brudd i ryggmarken i en traktorulykke. Dette gjorde at hun ble paraplegisk, det vil si at hun har dobbeltsidig lammelse. Hun deltok også en gang i et stevne i Norge, mot funksjonsfriske, der hun kom på 8. plass av 48 deltakere. Hun vant til sammen over 200 gullmedaljer i nasjonale og internasjonale konkurranser i sin karriere. Santa Monica '72. "Santa Monica '72" er et konsertalbum av David Bowie og ble utgitt i 1994. Platen er innspilt i Santa Monica Civic Auditorium 20. oktober 1972 under "Ziggy Stardust"-turneen. Før den offisielle utgivelsen var den tilgjengelig som «bootleg» fra en radiosending. Setlisten fra albumet skilte seg vesentlig fra setlisten på "Ziggy Stardust - The Motion Picture" som ble innspilt på den samme turneen og utgitt i 1983. Sporliste. Alle spor av David Bowie bortsett fra der annet er angitt. Cuzco. Cuzco, offisielt Cusco, er en by i Huatanay-dalen i Andes i det sørøstlige Peru. Byen ligger om lag 3400 moh. og har rundt 300 000 innbyggere. Navnet Cuzco (quechua "Qosqo") betyr "navle". Cuzco var hovedstaden og det kulturelle og religiøse sentrum i inkariket. Soltempelet Qurikancha var byggverket med størst politisk og religiøs verdi. Ifølge sagn var tempelet møtepunktet for de fire områdene av Tawantinsuyu. Mange tror at byen ble formet med et omriss av en puma, der forsvarsverket Saqsaywaman utgjorde hodet. Etter inkarikets fall i 1533, da den spanske conquistadoren Francisco Pizarro erobret Cuzco, fulgte en rask ombygging av byen. De gamle palassene og tempelet ble rasert, og kirker ble bygd. Flere bygg fra kolonitiden er tuftet på gamle bygg fra inkatiden, for eksempel ble kirken og klosteret Santo Domingo bygd på det gamle soltemplet Coricancha. Det er også fraktet steinblokker ned fra Sacsahuaman til gjenbruk i kirker. Cuzco har i dag mye turisme på grunn av alle som kommer for å besøke Sør-Amerikas mest besøkte turistmål Machu Picchu. Sammen med Machu Picchu var Cuzco det første peruanske kulturminnet som ble satt på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1983. Koloniseringen. Cuzco stod på høyden av makten før borgerkrigen i inkariket brøt ut omkring år 1530. Befolkningen i byen og i omegnen støttet Huascar i kampen om makten i inkariket. Etter at Huascar tapte for generalene til broren Atahualpa, var byen hærtatt fram til Francisco Pizarro dukket opp. I februar til mars 1533 var tre spanjoler på et første kort besøk i byen i forbindelse med innsamling av løsepengeskatter for Atahualpa. De tre fikk den gangen tatt med seg de største gullskattene fra Coricancha. Først 15. november 1533 kom hovedstyrken av de spanske conquistadorene under ledelse av Francisco Pizarro til byen sammen med marionett-inkaen Manco Cápac II. Som i dag var det den gang en sentral, åpen plass midt i byen. Navnet på plassen var Aucaypata, i dag heter den "Plaza de Armas" i Cuzco. Omkring plassen lå byens flotteste palass. I kvartalet mot nordvest lå Casana, inka Pachacútecs palass. Casana ble brukt til festivaler og rommet fire tusen mennesker under tak. Pizarro valgte Casana som residens under oppholdet i 1533, og senere ble Casana gjort om til arkader og butikker. Bygningen som ble regnet som den flotteste, var Amaru Cancha, som lå på motsatt side av Aucaypata. Dette var inka Huayna Cápacs palass. Arkitekturen for Amaru Cancha har blitt godt skildret, her var det blant annet to høye, praktfulle tårn med sølvporter. Hernando Pizarro og Hernando de Soto delte Amaru Cancha seg imellom. I dag ligger Compañía-kirken mot "Plaza de Armas" på dette kvartalet. Opp mot den nordøstre siden av Aucaypata lå Suntur Huasi, et palass med en stor hall. Den østre delen av dette ble ombygd til hovedkatedralen i Cuzco. Rådhuset ble bygd der den vestre delen av Suntur Huasi lå. Mot det østlige hjørnet av av Aucaypata lå Hatun Cancha og bak det igjen lå Inca Roca, i dag kjent som Hatunrumiyoc, «stor stein». Det som imponerte spanjolene mest ved bygningsarkitekturen, var murarbeidet. Det fantes ikke maken i Spania. I nordsiden av muren mot Hatunrumiyoc finnes fremdeles muren med den kjente tolvkantede steinen. Alternativ til Vold. Alternativ til Vold (ATV) er en privat stiftelse med finansiering både fra det offentlige (stat/kommune), fond og private givere. ATV startet i 1987, da som et av de første behandlingstilbud i Europa for menn som har volds- eller aggresjonsproblemer mot samlivspartner. ATV er nå et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. ATV har i dag 9 regionkontorer i Norge: ATV Oslo, ATV Asker og Bærum, ATV Drammen, ATV Telemark, ATV Vestfold, ATV Arendal, ATV Stavanger, ATV Kristiansand, og ATV Tromsø. Stiftelsens daglige ledelse består av direktør Marius Råkil og nestleder Per Isdal. , og drives og finansieres av lokale helse-, sosial- og likestillingsmyndigheter, i et forpliktende faglig samarbeid med ATV i Norge. Historie. Alternativ til Vold (ATV) ble startet i 1987 som det første behandlingssenteret i Europa for menn som utøver vold. Ideen til ATV kom fra kriminolog Kristi Skjørten og behandlingstilbudet ble startet og bygget opp av psykologene Per Isdal og Per A. Nørbech. Frem til januar 1992 var ATV definert som et forsøksprosjekt med midler fra Barne- og Familiedepartementet og Oslo kommune. Organisasjonsmessig gikk Alternativ til Vold den 8. februar 1994 over fra å være et frittstående prosjekt til å være en privat stiftelse. Gjennom årene har ATV sitt økonomiske driftsgrunnlag i hovedsak bygget på finansiering fra det offentlige. Siden starten har arbeidet med mannlige utøvere av vold vært organisasjonens hovedområde. I 1995 begynte ATV å utvide behandlingstilbudet, i første omgang med et tilbud til kvinner med volds- og aggresjonsproblemer. I 1999 ble det startet opp tilbud til ungdom med voldsproblemer og kvinner utsatt for vold av sin partner (finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering). I 2001 gjorde midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening det mulig å starte er prosjekt for barn som lever med vold i familien. Prosjektet «Barn som er vitne til vold i familien» ble avsluttet 31. desember 2003. Virksomheten har siden 2001 år utviklet seg fra å være et kompetansesenter for menn med volds- og aggresjonsproblemer i forhold til sine kvinnelige samlivspartnere til å bli et senter som arbeider med å utvikle en helhetlig kunnskap om voldens innvirkning på voldsutsatte familier. Denne kunnskapen ligger til grunn for utvikling av behandlingstilbud til utøvere, utsatte og barn som lever med vold i familien. Behandlingstilbud. ATV tilbyr behandling i Oslo, Drammen, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Asker, Bærum, Kristiansand, Arendal, Tromsø og Stavanger samt fylkene Telemark og Vestfold. Forskning og kunnskapsutvikling. Forskningen ved ATV har som hovedmål å øke kunnskap om voldsutøveren og de som er utsatte for vold, samt effektforskning som forsøker å kartlegge i hvilken grad og under hvilke vilkår psykologisk behandling virker på denne klientgruppen. ATV har siden 2004 inngått i et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I perioden 2005– 2008 ble det gjennomført et forskningsprosjekt som undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i barndom/ungdom og senere bruk av vold mot partner på grunnlag av et utvalg voldsutøvende klienter ved ATV. Prosjekter. ATV har arbeidet med en rekke prosjekter, blant annet Nordisk konferanse om vold og behandling. I 2007 startet ATV en konferanse om vold og behandling, som senere er blitt avholdt annethvert år. Bokoteket.no. Bokoteket.no er et norskeiet nettsted og som selger lydbøker på Internett, samt forlag for selvpubliserende lydbokforfattere. Selskapet har seks medarbeidere og holder til i Sandefjord i Vestfold. Bokoteket.no driftes av Rialto Forlag AS, som er eid av Rialto AS (75 prosent) og Magge NUF (25 prosent). Lignende konsepter er lansert av Licentia Forlag og Egenbokforlaget. Gratie. I romersk mytologi er de tre gratier gudinner for ynde og skjønnhet. De kalles kariter (chariter) i gresk mytologi og er døtre av Zevs og okeaniden Evrynome. Aglaia. Ἀγλαϊα ("glans"; "prakt") var grekernes navn for den yngste av søstrene; gudinnen for skjønnhet og ære. I enkelte myter var hun gift med Hefaistos og hadde de fire døtre med ham: Evkleia, Evthenia, Evfeme og Filophrosyne; Hefaistos' ektefelle var ellers oftest Afrodite. Evfrosyne. Ευφροσύνη ("glede"; "fryd") var navnet grekerne gav den andre av de tre gratier; gudinnen for pågangsmot, jubel og glede. Thalia. θάλλεω ("rikdom"; "blomstring") kaltes den eldste av søstrene; gudinnen for blomstring og bugnende bord. I kunsten. De tre gratier har til alle tider vært et yndet motiv både blant malere og billedhuggere. Oftest vises de stående eller dansende i ring, i omfavnelse eller hånd i hånd. I tidlige malerier og skulpturer var de ofte drapert, men i moderne verk er de alltid nakne. Også poeter har latt seg inspirere av gratiene; best kjent er kanskje Miltons "L'Allegro", henvendt til Euphrosyne. Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester. Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester er en norsk privat organisasjon som behandler tvister som gjelder forbrukeres forhold til tilsluttede eiendomsmeglingsselskaper. Organisasjonen ble opprettet 1. januar 2005 og er et samarbeid mellom Norges Eiendomsmeglerforbund, Den Norske Advokatforening, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Forbrukerrådet. Valentino Garavani. Valentino Clemente Ludovico Garavani (født 11. mai 1932) er en italiensk motedesigner. Moren oppkalte sin eneste sønn etter filmstjernen Rudolph Valentino. I 1962 avholdt han den første motevisningen for huset Valentino sammen med Giancarlo Giammetti. Valentino har i nesten femti år laget haute couture samt prēt-à-porter for de største stjernene i verden, deriblant den britiske prinsessen Margaret samt Elizabeth Taylor. Han designet sørgeklærne til Jacqueline Kennedy Onassis i 1964 og bryllupskjolen hun brukte da hun giftet seg med Aristoteles Onassis i 1968. En rekke skuespillere, slik som Julia Roberts, Jane Fonda og Cate Blanchett, har mottatt sine Oscar-priser i klær fra Valentino. Han har designet flere kjoler for Mette-Marit av Norge. I 2006 ble Valentino tildelt den franske æreslegionen. Han pensjonerte seg offisielt i januar 2008. Samme år ble det laget en dokumentarfilm om ham: "Valentino -The Last Emperor". Leopold II av Lippe. Leopold II (6. november 1796-1. januar 1851) var fyrste av Lippe fra 1802 til 1851. Han ble født i Detmold, eldste sønn av Leopold I av Lippe og Pauline av Anhalt-Bernburg. Han ble fyrste etter farens død den 4. april 1802, men siden han var mindreårig fungerte mora Pauline som regent inntil han i 1820 var klar for å overta kontrollen over myndighetene. Under de siste åra av styret hans fant marsrevolusjonen sted rundt om i Tyskland. Leopold døde den 1. januar 1851 og ble etterfulgt av sønnen Leopold. Soylent Green – USA år 2022. "Soylent Green" er en amerikansk dystopisk science fiction- og fremtidsfilm fra 1973 med Charlton Heston i hovedrollen. Andre fremtredende roller spilles av Leigh Taylor-Young, Edward G. Robinson og Chuck Connors. Regi er ved Richard Fleischer. Filmen er løst basert på 1966-romanen "Make Room! Make Room!", av Harry Harrison. Filmen hadde på norske kinoer tittelen "Soylent Green USA år 2022". Handling. Handlingen foregår i New York, året er 2022 og byens befolkning er på hele 40 millioner. Byen er blitt et automatisert og livløst sted uten gress, naturlig mat og mennesker med følelser. Global oppvarming har ført til nesten uutholdelige temperaturer og loven forbyr folk å forlate byene. Filmen kretser rundt en gedigen matfabrikk kalt «Soylent Corporation». Halvparten av verdens befolkning er avhengig av dette konsernet for å overleve. Selskapet har tidligere produsert såkalte «høyenergi-grønnsaker» kalt «Soylent Red» og «Soylent Yellow». Deres nyeste produkt er «Soylent Green» – en grønn brikkeformet kjeks som de påstår er utvunnet av plankton. Samtidig med dette får detektiven Thorn (Charlton Heston) i oppdrag å etterforske drapet på en industrileder og oppdager snart at han ble drept for å hindre at sannheten om Soylent Green skal slippe ut. Om filmen. "Soylent Green" fikk brukbare kritikker og har (per mar 2011) fått 71% på Rotten Tomatoes. Filmen vant en Saturn Award for beste sciencefictionfilm. Musikk av Edvard Grieg spiller en sentral rolle i en av filmens scener. Knut Anders Vestad. Knut Anders Vestad (født 2. mai 1969) fra Fræna er en norsk komponist og organist. Han er ansatt ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Blant hans komposisjoner finnes bl.a sanger, kormusikk, oratorier, operaer og musikk til teater. Vestad startet Kibneb-festivalen i 1996. Chop Suey! Chop Suey! er den første singlen fra System of a Down sitt andre studioalbum Toxicity. «Chop Suey!» er System sin mest kjente sang. «Chop Suey!» kom på 76. plass på Billboard 100, 7. plass på Modern Rock Tracks og 12. plass på Mainstream Rock Tracks. Denne singlen fikk System in i det Mainstream. Bandet ble nominert til en grammy, men tapte. Men singlen «B.Y.O.B.» vant en grammy. Leopold III av Lippe. Leopold III, fyrste av Lippe Leopold III (født 1. september 1821, død 8. desember 1875) var fyrste av Lippe fra 1851 til 1875. Han ble født i Detmold som eldste sønn av Leopold II og Emilie av Schwarzburg-Sondershausen. Etter at faren døde den 1. januar 1851 overtok han som regjerende fyrste. I 1854 ga Leopold III katolikker lov til å etablere sine egne prestegjeld og bygge sine egne kirker i Lippe. Da han ble fyrste var Lippe en del av det tyske forbund, og han viste støtte til Preussen under den østerriksk-prøyssiske krig i 1866. Etter krigen og ved oppløsningen av det tyske forbund ble Lippe med i det nordtyske forbund i 1867. Fyrstedømmet forble en del av forbundet før dannelsen av det tyske rike i 1871. Leopold ble gift med prinsesse Elisabeth av Schwarzburg-Rudolstadt, datter av Albert av Schwarzburg-Rudolstadt, den 17. april 1852 i Rudolstadt. De fikk ingen barn, og derfor tok Leopolds bror Woldemar over da han døde 8. desember 1875 i Detmold. Barock. Barock var et rockeband fra Stavanger som eksisterte på 1970-tallet og spilte progressiv rock. Bandet bestod av musikere som gitarist Anders Bru (senere Stavangerensemblet), vokalist Magne Høyland (senere Asfalt) og bandets hovedkomponist Bjørn Aslaksen (senere Ryfylke Visegruppe og Løgnaslaget). Bandet ga i 1976 ut sitt eneste album, "Bare En Blåveis", produsert av Johnny Sareussen, bassist fra The Vanguards. Bandet ble oppløst i 1977. French Open 1993. French Open 1993 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 24. mai til 6. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Sergi Bruguera beseiret Jim Courier i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant damefinalen over Mary-Joe Fernandez. Grå knoppvikler. Vanlig fugleskittvikler (også kalt grå knoppvikler, "Hedya nubiferana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. Grå knoppvikler er farget slik at den ligner en klump med avføring fra en fugl når den hviler seg. Den er en middelsstor vikler, vingespennet er mellom 15-21 millimeter. Forvingen er gråbrun, nær roten er det en firkantet, svart flekk, like utenfor denne et mer eller mindre tydelig, lysgrått tverrbånd. Ved vingespissen er det et bredt, snøhvitt tverrbånd som når sommerfuglen hviler ligner på den hvite urinsyren i fugleekskrementer. Bakvingen er tynt skjellkledt, lyst gråbrun med brune årer. Levevis. Larven lever som plantespiser på trær, blant annet eple ("Malus"), hagtornslekta ("Crataegus") og slåpetorn ("Prunus spinosa"). Den spinner sammen blader og blomster og lever inne i dette spinnet. Selv om den angriper frukttrær, blir denne arten sjelden så tallrik at den er et stort problem. Flygetiden er i skumringen fra juni til august. De tiltrekkes lett av lyskilder, som utelamper. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele Europa, dessuten i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den er vanlig i det sørlige Norge, nord til Trondheimsfjorden. Leif-Magne Saga. Leif-Magne Saga (født 7. februar 1979) er en norsk skytter. Medlem av Hedrum JFL. Han ble norgesmester i jaktfelt på Løten 30. mars 2008. Saga var den eneste skytteren som oppnådde maksimal poengsum på 200. Xanadu (film). "Xanadu" er en amerikansk musikal- og fantasyfilm fra 1980 med Olivia Newton-John og Michael Beck i hovedrollene. Regi er ved Robert Greenwald. Tittelen refererer til diktet Kubla Khan, av Samuel Taylor Coleridge. Diktet henspiller på den legendariske kinesiske byen Xanadu, som gikk inn i diktningen som en metafor for et sted fullt av prakt og velstand. Musikken er ved kjente popartister som blant annet Olivia Newton-John, ELO og Cliff Richard. Handling. Kira (Olivia Newton-John) er en guddommelig, rulleskøytende kvinne som plutselig dukker opp på et platecover uten at hun var til stede da fotografen tok bildet. Maleren Sonny (Beck) får i oppdrag å forstørre coveret og etterhvert oppstår det søt musikk mellom ham og kvinnen som han ikke er sikker på er virkelig eller ei. Hovedbudskapen i filmen er å holde fast på drømmene sine. Om filmen. Filmen ble slaktet av kritikerne og vant den tvilsomme Razzie Award for verste regi. Den ble i tillegg nominert i seks andre kategorier. På Rotten Tomatoes har den (per juni 2011) fått 41%. Filmen gjorde det heller ikke merkbart bra på kinoene, men Sountrack-albumet til filmen ble en stor suksess. Albumet inneholdt 20 singler, hvorpå "Magic" og "Xanadu" gjorde det best. VGs anmelder gav den terningkast tre. Olivia Newton-John ble nominert til en Grammy for sangen "Magic". Judd Trump. Judd Trump (født 21. august 1989) er en engelsk profesjonell snookerspiller og den yngste som har gjort et maksimum break i en offisiell turnering. I en alder av fjorten år slo Trump rekorden som Ronnie O'Sullivan tidligere hadde hatt i tretten år. Trump vant en rekke juniormesterskap før han ble profesjonell i 2005. Under Welsh Open 2006 ble han den yngste spilleren noensinne som har kvalifisert seg til finalerunden av en rankingturnering. Han ble videre den yngste spilleren som har kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker på fjorten år da han slo James Wattana i siste kvalifiseringsrunde. De eneste tidligere 17-åringene som har kvalifisert seg til verdensmesterskapet er Stephen Hendry og Ronnie O'Sullivan. Han var nær ved å kvalifisere seg det påfølgende året også, men tapte den siste kvalifiseringskampen med 9–10 for Joe Swail. 2009 startet bra for Trump da han kvalifiserte seg for de fire første rankingturneringene for sesongen. I tillegg spilte han seg frem til semifinale i Grand Prix etter å ha slått O'Sullivan 5–4 i kvartfinalen. Semifinalen tapte Trump 4–6 for John Higgins, som til slutt vant hele turneringen. I tillegg vant han kvalifiseringsturneringen til Masters, men tapte i første runde av hovedturneringen for Mark Allen. 2011 vant Trump sin første rankingseier. I finalen under China Open beseiret Trump Mark Selby 10-8. I verdensmesterskapet tapte han finalen 15-18 mot John Higgins, etter blant annet å ha slått ut regjerende mester Neil Robertson i første runde. Kinnskjegg. a> (1935–1977) 1970 med moteriktig halvlangt hår og kraftig kinnskjegg eller «koteletter». Kinnskjegg eller bakkenbarter er en skjeggfrisyre der skjegget dekker øverste og/eller bakre del av ansiktet, det vil si nederste del av kinnet. Størrelsen kan variere fra små striper foran ørene til fyldige busker som dekker halve ansiktet. Kinnskjegget, som er symmetrisk formet på hver side av ansiktet, kan gå over i en bart under nesa, men haken og den nederste delen av ansiktet er da alltid glattbarbert. Kinnskjegg har vært på moten i forskjellige perioder, i Vesten blant annet på 1800-tallet og i 1970-åra. Kinnskjegg har som barter og skjegg ofte en annen farge enn det håret en har på hodet. Betegnelser. Den norske og danske ordet "bakkenbarter" kommer fra tysk der "Backenbart" betyr nettopp «kinnskjegg». I norsk slang kalles kinnskjegg ofte også «koteletter», eventuelt i former som «kottiser» og «cotters», en betegnelse som tilsvarer det tyske "Koteletten" eller engelske "mutton chops" («lammekoteletter») og "mutton chop whiskers". «Koteletter» brukes for øvrig særlig om flatt, bredt kinnskjegg som ofte forekommer på rockabilly-entusiaster. På engelsk brukes gjerne "whiskers", "sidewhiskers", "sideboards" eller "sideburns". "Sideburns" er amerikansk-engelsk slang som skal være dannet etter navnet på den amerikanske generalen Ambrose Everett Burnside (1824 – 1881), som deltok i den amerikanske borgerkrigen og som siden ble guvernør på Rhode Island. French Open 1994. French Open 1994 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 23. mai til 5. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Sergi Bruguera fra Spania beseiret sin landsmann Alberto Berasategui i singlefinalen for herrer og det ble også spansk seier i damefinalen, Arantxa Sánchez Vicario vant over Mary Pierce fra Frankrike. Woldemar av Lippe. Woldemar (18. april 1824-20. mars 1895) var fyrste av Lippe fra 1875 til 1895. Woldemar ble født i Detmold som tredje barn av Leopold II og Emilie av Schwarzburg-Sondershausen. Etter at broren Leopold III døde i desember 1875 overtok Woldemar som fyrste av Lippe. Woldemar ble gift med prinsesse Sophie av Baden (1834–1904) den 9. november i Karlsruhe, men ekteskapet var barnløst og Woldemar ble derfor etterfulgt som fyrste av lillebroren Alexander, men han regjerte aldri; Adolf av Schaumburg-Lippe fungerte som regent. Vanlig kartvikler. Brun bjellevikler (også kalt vanlig bjellevikler eller vanlig kartvikler, "Archips rosana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. Vanlig kartvikler har forskjeller mellom kjønnene som voksne (imago). Hanne er smalere og klarere farget. Hunnene er litt bredere og mer matt. Den er en middelsstor til stor (vingespenn 15-24 millimeter), kraftig bygd, gulbrun vikler. Forvingen er bred og omtrent rektangulær, med markert men ikke særlig utstikkende forhjørne. Grunnfargen er gulbrun med utydelig, brunt nettverk. Ved roten er det en rombeformet, mørkbrun flekk, midt i vingen et skrått, mørkbrunt tverrbånd som ikke når helt fram til framkanten, ved vingespissen en kileformet, mørkbrun flekk som gjerne når bak til bakkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lver i sammenrullede blad på frukttrær og busker. Ofte på rips eller kultiverte roser, men også på ulike andre løvtrær. Flygetiden er i skumringen og om kvelden, fra juli til september. De blir lett tilltrukket lys og kan finnes ved utelamper. Utbredelse. Arten har en holarktisk utbredelse og finnes over det meste av Europa, i Nord-Afrika, i det nordlige Asia og Nord-Amerika. Den er ganske vanlig i Norge, sør for Trondheimsfjorden. Steni. Steni AS ble grunnlagt på Steinsholt i 1965 av grunderen Asbjørn Rønning. Firmaet lager fasade- og interiørplater i komposittmateriale. Det har åtti ansatte og selger til Europa og USA. Steni AS har datterselskaper i Danmark, Sverige, Finland, Nederland og egen salgsorganisasjon i Norge. I 2005 var omsetningen på 146 millioner kroner. Det var forventet at omsetningen for 2006 ville være på 154 millioner kroner. Firmaet har vært eid av Asbjørn Rønnings familie. Andelene har vært fordelt mellom Asbjørn Rønning og de to barna Tom og Terje Rønning. Fire investorer har ervervet ti prosent av aksjene. Det islandske byggevarefirmaet Saxbygg har ervervet 37 prosent. Ansatte har ervervet 3,5 prosent. Styreleder Olav Kjell Holtan har gjort det samme. Daglig leder Tom Rønning har 31 prosent av aksjene. Pors. Pors ("Myrica gale") er en planteart i porsfamilien som vokser fra Helgeland i nord til Nord-Spania i sør, samt i deler av Nord-Amerika. Den er en løvfellende busk som vokser til knehøyde eller noe mer. Typiske voksesteder er kystnær myr. Den etablerte seg for alvor i Norden ved fremveksten av lyngheier for ca 2 000 år siden, men allerede i Egtvedpikens grav fra eldre bronsealder finner vi pors som bestanddel av en drikk som virker som en blanding av øl og mjød. I gammel tid ble pors brukt som krydderurt i øl for å få frem en bitter smak. Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos Hildegard av Bingen. Blader og ris av planten ble lagt i sengehalmen for å holde unna utøy, og avkok er blitt brukt mot skabb og som sårmedisin. Planten inneholder da også antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket. Pors har gitt navn til Porsgrunn. Planten ble nevnt i lover og forordninger i middelalderen, landloven nevner f.eks når porsen skal høstes. Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten. Ole Stokkestadeie. Ole Stokkestadeie (også kalt Ola Sveahaugen) (født 3. desember 1835 i Vågå, Norge, død 21. august 1863 i Vågå, Norge) var en hustrumorder henrettet for mord i Norge. Bakgrunn. Han blir beskrevet som en tufs med lite tiltak som levde av løsarbeid.I tillegg er han skildret som notorisk upålitelig, en mann hvis ord aldri stod til troende. I løpet av sin ungdom fikk han barn med tre forskjellige kvinner. For å unngå straff måtte han gifte seg med en av dem, og han valgte - rådet av sin far - da Ingeborg Knudsdatter, som var 8 år eldre enn ham og angivelig mentalt tilbakestående, hvis ikke direkte ustabil. Ekteskapet var da også kjærlighetsløst, i alle fall fra Ole Stokkestadeies side (det ser ut som om hustruen hadde kjærlighet til ham på sin måte) og hadde aldri kommet i stand hvis ikke det hadde vært for trusselen om straff. De bodde ikke sammen heller, hun bodde hos sine foreldre og han vandret rundt i Vågå på leting etter tilfeldig arbeide. Rettsreferatene tegner bildet av en holdningsløs psykopat. Forbrytelse. Den 13. februar 1862 gikk Ole Stokkestadeie på besøk til sin hustru og 2 år gamle barn. Han kvalte hustruen med et tau og hengte henne deretter opp i en takbjelke for å få det til å se ut som selvmord.Etter det la han halstørkledet sitt rundt barnets hals og strupte det. Etterforskning. Det var kun en eneste å mistenke når de to drepte ble funnet, og Ole Stokkestadeie tilsto da også nærmest umiddelbart. Motivet for drapene var av økonomisk art, han ville slippe det stadige maset om underholdsbidrag. Rettssak og eksekusjon. Stokkestadeie ble dømt til døden ved alle retter opp til Høyesterett som felte ham 17. juni 1863. Han ble arrestert og sendt på tukthuset på Gjøvik der presten tok seg av ham. Han ble dømt til døden for dobbeltdrapet. Kongelig resolusjon bekreftet dødsdommen 18. juli 1863. Henrettelsen ble utført av Samson Isberg den 21. august 1863 på gjerningsstedet.Dødsstraffen ble utført ved halshugging med hånd-øks. Etter gammel skikk ble kista med den døde morderen (hodet og kroppen i samme kiste) løfta over gjerdet rundt kirkegarden for å ikke "vanhelge vegen til kirka". Olga Medvedeva. Olga Sergejevna Medvedeva, (Ольга Сергеевна Медведевa; født 22. mars 1987 i Astrakhan, Sør-Russland) er en russisk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb. Hun er 1,86 meter høy og spiller venstre bakspiller. Medvedeva begynte i Larvik Håndballklubb høsten 2006 og har kontrakt frem til 2011. Hun er verdensmester U21 med Russland og ble medlem av Russlands A-landslagstropp sommeren 2006. Alexander av Lippe. Alexander (født 16. januar 1831, død 13. januar 1905) var ikke-regjerende fyrste av Lippe fra 1895 til sin død i 1905. Han ble født i Detmold som syvende barn av Leopold III og Emilie av Schwarzburg-Sondershausen. Han ble fyrste etter broren Woldemars død den 20. mars 1895. Adolf av Schaumburg-Lippe fungerte allikevel som regent ettersom Alexander led av en psykisk lidelse og ikke kunne utøve sin makt. Ei nemnd samlet under kong Albert av Sachsen bestemte i 1897 at prins Adolf skulle erstattes som regent av grev Ernst av Lippe-Biesterfeld (1842–1904). Grev Ernst regjerte fram til sin død i 1904 og sønnen Leopold av Lippe-Biesterfeld overtok. Han regjerte til fyrst Alexanders død i Sankt Gilgenberg den 13. januar 1905. Med Alexander ble Lippe-Detmold-linjen utryddet. Grev Ernst av Lippe-Biesterfeld overtok som fyrste av Lippe etter Alexander. The Guardian (2006). "The Guardian" er en amerikansk film fra 2006 med Kevin Costner og Ashton Kutcher i hovedrollene. Filmen handler om en redningsmann som redder folk fra skip eller småbåter som blir tatt av stormene rundt i USA. Etter at Ben Randall (Kevin Costner) tar permisjon fra å redde mennesker, trener han opp livreddere, han får seg en overraskelse når han får se Jake Fisher (Asthon Kutcher) fordi han har vært mester i svømming og han gjør det bra i skolen til Ben Randall. Lunckefjellet. Lunckefjellet er et fjell sør for Reindalen, Nordenskiöld Land på Svalbard. Fjellet er 1045 moh og ligger to kilometer nordøst for Sveagruva. Nord for Lunckefjellet ligger Reindalen i nord, Marthabreen i vest, Vegbreen i sørøst og Lunckebreen i nord. Den nordvestligste delen av fjellet ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Store Norske Spitsbergen Kulkompani sendte 3. mars 2008 en forhåndsmelding til Sysselmannen på Svalbard om at de ønsker å starte gruvedrift i Lunckefjellet fra 1. januar 2013. I følge selskapet er det 13 millioner tonn kull i Lunckefjellet og 10 millioner tonn kan utvinnes. Driftsperioden er anslått fra 2013 til 2018, og at den påfølgende restaureringen av naturmiljøet skal være ferdig i 2019. Miljøverndepartementet ga tillatelse til drift i 2011 I en høringsuttalelse uttalte WWF-Norge at videreføring av kullutvinning på Svalbard bidrar til å holde tilbud oppe og priser nede på verdens kullmarked. Argumentet om at norsk gasseksport reduserer det totale klimagassutslippet blir meningsløs når Norge fortsatt tilfører markedet kull. Lunckefjellet har fått sitt navn etter den norske topografen Bernhard Luncke (1894–1963) som deltok i flere ekspedisjoner til Svalbard og Eirik Raudes Land. Tomrefjord Idrettslag. Tomrefjord Idrettslag er et norsk idrettslag fra Tomrefjord i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Idrettslaget er idag aktivt innenfor idrettsgrenene; Fotball, sykkel, langrenn og klatring Fotball. Tomrefjord kvalifiserte seg igjen for 4. divisjonsspill sesongen 2011. Langrenn. Skigruppen i idretslaget har gjennom de siste årene vært i stor utvikling, og har mange aktive utøvere i alle aldere. Et omfattende løypenett med lysløype gjør at forholdene ligger til rette for langrennsporten. Klubben har også flere løpere på kretslaget. Pfalz-Zweibrücken. Pfalz-Zweibrücken var en stat innen Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Hovedstaden var Zweibrücken. Historisk overblikk. Zweibrücken blir først nevnt i 1170. Grevskapet Zweibrücken ble opprettet i 1182 som en del av grevskapet Saarbrücken. Etter grev Eberhards død, den siste greven av Zweibrücken fra Saarbrücken-linjen, falt grevskapet i hendene på pfalzgreven Ruprecht II av Wittelsbach. Pfalz-Zweibrücken ble igjen delt i 1444 da Stefan, pfalzgreve av Simmern-Zweibrücken delte sitt territorium mellom sine to sønner. Ludvig I fikk hertugdømmet Zweibrücken og grevskapet Veldenz. Hertugdømmet Pfalz-Zweibrücken sluttet å eksistere i 1801 da det ble annektert av Frankrike. Etter Wienerkongressen i 1815, ble det gitt tilbake til den siste hertugen, kong Maximillian av Bayern, som slo det sammen med de øvrige bayerske områdene på den andre (østlige) siden av Rhinen og dannet Rheinpfalz. French Open 1995. French Open 1995 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 29. mai til 11. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Thomas Muster fra Østerrike beseiret Michael Chang i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant over Arantxa Sánchez Vicario i damefinalen. Ulcinj. Ulcinj (serbisk: Улцињ, albansk: "Ulqin") er en kommune og by helt sørøst i Montenegro, på grensen mot Albania. Den er en av de eldste byer på Adriaterhavskysten. Byen har 10.828 innbyggere (2003), mens det i kommunen Ulcinj var 20.290 mennesker på samme tid. Ulcinj er albanernes sentrum i Montenegro, de utgjør 72% av befolkningen i kommunen. 12% er montenegrinere, 7% serbere, og 5% er muslimer og bosniaker. Saskosjøen "(Sasko jezero)" er landets nest største med 3,64 km². Lengst øst i kommunen renner den brede grenseelven Bojana fra Shkodërsjøen og ut i Adriaterhavet. Øya Ada Bojana ligger i elvedeltaet, som det sørøstligste punktet i landet helt på grensen til Albania. En tidligere flyplass har blitt nedlagt. Det går derimot gode veiforbindelser østover til Shkodër (E-851), og samme motorvei vestover til nabobyen Bar og videre til Podgorica eller Budva. Ulcinj preges av turisme, som er en viktig inntektskilde. Det er lange sandstrender og vakker natur i kommunen. Mange turister oppsøker roen og det unike biologiske livet på øya Ada Bojana. Mange albansk-amerikanere og amerikanere som har flyttet hjem til Albania, ferierer i Ulcinj. Kvinnestranden i Ulcinj. Sandstrendene Ultsinya, som er cirka 13 kilometer, har blitt et varemerke for det sørlige området av den montenegrinske kyst. Men få turister vet at det i tillegg er en strand som kalles kvinnestranden. I mer enn et århundre har kvinner kommet dit for behandling av ufruktbarhet og andre kvinneplager. Denne stranden ligger mellom "den lille stranden", lokalisert på strandpromenaden og "den lange stranden" På kvinnestranden kommer det opp sulfater fra en kilde. Denne bleker sjøbunnen. Kl. 18.00 åpner stranden også for menn. De kommer for å fylle sine flasker med helsebringende vann som skal hjelpe for alt fra hud- til luftveisplager. Denne stranden ligger under pinjeskogen. Her kommer folk med astma ol. Noen kommer også for å sove under trærne ettersom det visstnok er best virkning tidlig om morgenen. På den lille stranden ved strandpromenaden skal sanden inneholde stoffer som lindrer revmatisme. Unge og gamle med muskel og skjelettplager begraver seg i sanden og dette i kombinasjon med solen og det svært salte sjøvannet sies å gi lindring til den som plages. I det hele tatt koples Ulcinj gjerne til helsefremmende aktivitet. Historie. Arkeologiske utgravinger viser at den prehistoriske Ulcinj har tilhørt illyrene, et av Europas eldste folkeslag. Den gamle byen er grunnlagt i det 5. århundre f.Kr. og het Colchinijum. Byen hadde den største framgang i tiden under den frie stat Illyria. I det 2. århundre f.Kr. ble byen overtatt av romerne fra den illyrske stamme Olcinijats (i 163 f.Kr.) og det gamle Colchinijum blev til Olchinijum og fikk status som "Opida civium romanorum" – en by med særlig privilegium, og senere fikk den status som "Municipia" – selvstendig. Med sin gode geografiske beliggenhet og det milde klima har byen alltid vært mål for de forskjellige krigsmakter. Bymurene er titt blitt ødelagt under krigene og reist igjen etter dem. Ulcinj var en av byene som Byzantstsaren Justinian I den store (regjeringsperiode 527-565) bygde opp igjen, og de andre herskere tilføyde andre bygninger. Etter at byen ble erobret av den serbiske grev Stefan Nemanja i året 1183, ble den en av de viktigste kystbyer med blandet slavisk, albansk og romersk karakter. I året 1242 nådde en horde av mongoler til bymuren etter et lynangrep, men etter en mislykket beleiring av byen gav de opp og til gjengjeld ødela de nabobyen Svac og drepte alle dens innbyggere. I slutningen av det 13. århundre gjenoppbygget dronning Jelena byen. I 1423 kom byen under Venezias beskyttelse og ble i deres makt til 1571 da tyrkerne erobret og ødela den totalt. Ulcinj ble befridd fra tyrkerne den 11. januar 1878 men ble av Østerrike-Ungarn gitt tilbake til Montenegro den 30. november 1880. Nakhon Sawan (provins). Nakhon Sawans plassering i Thailand Changwat Nakhon Sawan (norsk: provinsen Nakhon Sawan) er en provins i det det sentrale nordvestlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Kamphaeng Phet, Phichit, Phetchabun, Lop Buri, Sing Buri, Chai Nat, Uthai Thani og Tak. Arealet er 9 597,7 km², og befolkningen (2000) anslås til 1 090 400 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nakhon Sawan. Bueng Boraphet er den største ferskvannssumpen i Thailand (212 km²), og ligger direkte øst for hovedstaden. mange vadefugler bruker denen som utgangspunkt for sesongtrekk. Nan (provins). thumb thumb Changwat Nan (norsk: provinsen Nan) er en provins i det det nordlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Uttaradit, Phrae, og Phayao. Den grenser også mot Laos i nord. Arealet er 11 472,1 km², og befolkningen (2000) anslås til 458 040 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nan. Phayao (provins). thumb thumb Changwat Phayao (norsk: provinsen Phayao) er en provins i det det nordlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Nan, Phrae, Lampang og Chiang Rai. Den grenser også en kortere strekning mot Laos i nordøst. Arealet er 6 335,1 km², og befolkningen (2000) anslås til 502 780 innbyggere. Provinshovedstad er byen Phayao. Phrae (provins). thumb thumb Changwat Phrae (norsk: provinsen Phrae) er en provins i det det nordlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Phayao, Nan, Uttaradit, Sukhothai og Lampang. Arealet er 6 538,6 km², og befolkningen (2000) anslås til 492 560. Provinshovedstad er byen Phrae. Geografi og historie. Phrae ligger i elvedalen og nedbørfeltet til Yom-elven (Mae Nam Yom).Det er fjellområder opp til 1 728 meter i øst, og noe lavere fjellrygger i sørvest. Provinsen har flere nasjonalparker, ikke minst de store: Wiang Kosai i sørvest og Mae Yom nasjonalpark (455 m²) helt i nord. I sistnevnte er det viktige teakskoger og mandeltre og innslag av både tropisk regnskog, eviggrønn lauvskog og fjellskog med bartrær. Det er ikke tiger i provinsen, men elefant, asiatisk svartbjørn, villsvin, fjellgeit og hare. Riksveiene 11, 101 og 103 samt jernbanen til Chiang Mai krysser provinsen på veien mellom nordlige provinser og Bangkok i sør. Phrae by har flyplass og en rekke severdige templer – Wat Phra That Chaw Hae 9 km sørøst for byen er det mest kjente. Det har en stor, forgyllet pagode og er provinsens symbol. Andre kjente tempel er Wat Phra Bat Ming Moeang Warawihan og Wat Luang inne i byen. Phrae har også godt bevarte bymurer fra middelalderen. Phrae var en del av Mon-kongedømmet Hariphunchai, som i 1892 ble underlagt thailandske kongedømmer. Phrae-området falt derimot ikke inn i thailandsk herredømme før i 1443. Palazzo Thiene. Palazzo Thiene er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen. I oktober 1542 begynte brødrene Marcantonio og Adriano Thiene ombyggingen av familiepalasset fra 1400-tallet til et enormt bygg som ville ha okkupert et helt kvartal på 54 ganger 62 meter. Det ville fått fasade ut mot Vicenzas hovedgate, den som idag heter "Corso Palladio". De rike, mektige og sofistikerte brødrene Thiene tilhørte det italienske aristokrati. De kunne med største selvfølgelighet besøke viktigste hoff i Europa. De hadde derfor behov for et hjemlig palass som egnet seg til å motta gjester. Brødrene var på denne tiden del av en veldefinert politisk gruppe innen byens aristokrati, og ønsket å demonstrere sin posisjon innen byen med et fyrstelig palass, som et symbol på deres maktposisjon. Den engelske arkitekten Inigo Jones besøkte palasset i 1614. Han har nedtegnet de opplysningene han fikk av Vincenzo Scamozzi og Palma il Giovane: «Dette prosjektet var ved Giulio Romano og utført av Palladio». Sannsynligvis kommer den originale ideen til Palazzo Thiene fra Giulio Romano og bør tilskrives ham. Han var en moden og erfaren ekspert. Den unge Palladio var ansvarlig snarere for å gjennomføre oppføringen av bygget. Gulio døde i 1546, og Palladios ansvar for bygget ble dermed desto større. Arbeidet på palasset startet i 1542. Desember samme år besøkte Giulio Romano Vicenza i to uker som konsulent for loggiaene til basilikaen. Det var antagelig ved dette besøket han presenterte ideene til Palazzo Thiene. Arbeidet tok imidlertid lang tid. Fasaden mot gaten har en inskripsjon med årstallet 1556, og det indre gårdsrommet 1558. Adriano Thiene døde i Frankrike i 1552. Når Marcantonios sønn så ble "Marchese di Scandiano", ble familiens interesse gradvis overført til Ferrara. Dermed ble bare en mindre del av det gigantiske prosjektet fullført. Wichmann motorfabrikk. Wichmann Motorfabrikk AS (1903–78) var en bedrift på Rubbestadneset i Bømlo. Firmaet produserte 2-takts motorer til skip og er kjent for motorer til motorbåter og skøyter og senere store skip med effekter opp mot 5000 hk. Wichmann motoren ble innlemmet i Wärtsilä konsernet og støttes fortsatt derfra. Wärtsilä Norway på Rubbestadneset produserer ikke lengre nye motorer men produserer nå gir og propellanlegg foruten service og vedlikehold – også av tidligere leverte motorer. De mest kjente Wichmann motorene var kronologisk: AC, AX og til slutt VX, som nylig forelå i oppdatert revisjon Wärtsilä 28C Det fantes en lang rekke motorfabrikker langs kysten: Wichmann, Brunvoll, Finnøy, Hein, Heimdal, Nogva, Normo, Rap, Sabb, Sleipner, Trygg, Union, Volda. Sukhothai (provins). thumb Buddha i tempelet Wat Si Chum. thumb Changwat Sukhothai (norsk: provinsen Sukhothai) er en provins i det det sentrale nordvestlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Phrae, Uttaradit, Phitsanulok, Tak og Lampang. Geografi og historie. Arealet er 6 596,1 km², og befolkningen (2000) anslås til 593 260 innbyggere. Sukhothai er en liten provins, som ligger i sin helhet i nedbørfeltet til Yom-elven (Mae Nam Yom) på den sentral-thailandske lavlandssletten. Høyeste fjell er knappe 900 meter. Byen Si Satchanalai er en meget severdig turistby, med gamle kvartaler og templene Wat Phra Si Ratana Mahathat, og Wat Si Satchanalai. Her oppe ligger også Si Satchanalai nasjonalpark (213 km²), som har rikt plante- og dyreliv og fantastiske huler og grotter. Riksvei 101 går nord-sør, og riksvei 12 øst-vest gjennom provinsen. Sukhothai by har flyplass. Provinshovedstad er byen Sukhothai, som er en gammel Siamesisk kongehovedstad og en viktig turistby. Sukhothai ble grunnlagt på 1200-tallet som det første virkelige thailandske kongedømmet, men ble 1368 avløst av Ayutthaya-kongedømmet. Rundt byen Sukhothai ligger de gamle templene Wat Thawet, Wat Traphang Thong, og Wat Si Chum. Også byen Si Satchanalai i nord er fra 1200-tallet. Administrativ inndeling. Si Satchanalai i nord er med sine 2.050,5 km² den klart største kommunen, med 2/3 av provinsens areal. Critérium International. Critérium International er et todagers etapperitt på sykkel over tre etapper som arrangeres hver vår i Frankrike, fra 2010 på Korsika. Det var tidligere kjent som Critérium National de la Route og ble første gang arrangert i 1932. I mange år var det et slags fransk mesterskap og ble ikke åpnet for ikke-franske syklister før i 1979. Edvald Boasson Hagen vant tempo-etappen i 2008. LiveAndWell.com. "liveandwell.com" er et konsertalbum fra David Bowie som ble utgitt i et begrenset opplag i 1999. Det er ikke tilgjengelig for salg og kunne bare anskaffes ved å bli medem av David Bowies lukkede nettsamfunn BowieNet. Opptakene ble tatt under "Earthling"-turneen, hvor Bowie blant annet besøkte Kalvøyafestivalen. Livealbumet inneholder musikk fra albumene "Earthling" (1997) og "1. Outside" (1995). En annenutgivelse av CD-en kom i år 2000 med fire ekstraspor. I forbindelse med utgivelsen ble de besøkende på David Bowies nettsider oppfordret til å sende inn grafisk materiale fra "Earthling"-turneen. Vinnerne ville få bidragene presentert på coveret og albumets øvrige grafiske innpakning. Phetchabun (provins). thumb thumb Changwat Phetchabun (norsk: provinsen Phetchabun) er en provins i det det sentrale nordlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Loei, Khon Kaen, Chaiyaphum, Lopburi, Nakhon Sawan, Phichit og Phitsanulok. Arealet er 12 668,4 km², og befolkningen (2000) anslås til 965 784 innbyggere. Provinshovedstad er byen Phetchabun. Prajnaparamita med noen få ord. Prajnaparamita med noen få ord (sanskrit: Svalpākşarā Prajñāpāramitā, स्वल्पाक्षराप्रज्ञापारमिता), er en av mange forkortede utgaver av den Store Prajñāpāramitā Sūtra. Denne lille teksten er bevart både på sanskrit, tibetansk og kinesisk. I den tibetanske buddhistiske kanon bærer den tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung ngu zhes bya ba theg pa chen po'i mdo, oversatt fra et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ārya svalpākşarā prajñāpāramitā nāma mahāyānasūtra (आर्य स्वल्पाक्षराप्रज्ञापारमिता नाम महायानसूत्र). Teksten ble oversatt til kinesisk av Dānāpala i året 985 e.Kr., sammen med hjertesutraen og Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse, som én tekst. Den ble også oversatt til kinesisk av den Kashmirske oversetteren Tiānxīzāi (天息災, aktiv 980–1000, d. 1000), som ankom Biàn (汴) i år 980 sammen med Dānapāla. Tiānxīzāi's oversettelse bærer tittelen «Prajñāpāramitā med de små mor-stavelser» (Fómŭ xiāozì bānruò bōluómì Jīng, 佛母小字般若波罗蜜多经), og ble oversatt i Chuánfă-klosteret (傳法院), i den vestlige delen av Tàipíng-xìngguó tempelet. Loei (provins). thumb Phra That Si Song Rak i kommunen Dan Sai. thumb Changwat Loei (norsk: provinsen Loei) er en provins i det det sentrale nordlige Thailand. Provinsen grenser i nord mot Laos samt mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Nong Khai, Udon Thani, Nongbua Lamphu,Khon Kaen, Phetchabun, og Phitsanulok. Arealet er 11 424,6 km², og befolkningen (2000) anslås til 607 083 innbyggere. Provinshovedstad er byen Loei. Tempelet Phra Si Siong Rak ble grunnlagt allerede i 1560 av lokale buddhister for kongen av Ayutthaya. Byen Loei ble grunnlagt av kong Rama IV i 1853 for å styrke administrasjonen av området, og i 1907 ble provinsen Loei etablert. Geografi og natur. Provinsen ligger i nedbørsområdet til elven Loei, som renner ut i Mekong på grensen til Laos. Provinsen er den eneste i Thailand som jevnlig opplever temperaturer under 0°C i desember, men om sommeren er ikke +40 grader uvanlig på dagtid. Det er fem nasjonalparker knyttet til fjellområdene rundt Loei-elven. Phu Kradueng nasjonalpark er kjent for sine skogslandskap, og topper opp til 1.363 meter. Dette var Thailands andre, erklærte nasjonalpark, fredet i 1969, og den har stor innenlandsk turisme knyttet til fjellene. De høyere partiene har barskog, blant annet Khasi-furu "(Pinus kesiya)". Dyrelivet i høyfjellet omfatter arter som elefant, hjort, fjellgeit og hare, og fjellkrabbe. Av treslag finnes blant annet furu og lønnetre. Administrativ inndeling. Disse kommuenne er igjen inndelt i 89 underdistrikter (tambon), og ialt 839 landsbyer (muban) utenom byene. Phichit (provins). thumb thumb Changwat Phichit (norsk: provinsen Phichit) er en provins i det det sentrale nordvestlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Phitsanulok, Phetchabun, Nakhon Sawan, og Kamphaeng Phet. Arealet er 4 531,0 km², og befolkningen (2000) anslås til 572 990 innbyggere. Provinshovedstad er byen Phichit. Phitsanulok (provins). thumb thumb Changwat Phitsanulok (norsk: provinsen Phitsanulok) er en provins i det det sentrale nordvestlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Loei, Phetchabun, Phichit, Kamphaeng Phet, Sukhothai, og Uttaradit. Arealet er 10 815,8 km², og befolkningen (2000) anslås til 792 680 innbyggere. Provinshovedstad er byen Phitsanulok. Dyrelivet består blant annet av de utrydningstruede artene tiger og asiatisk svartbjørn. Chaiyaphum (provins). thumb thumb Changwat Chaiyaphum (norsk: provinsen Chaiyaphum) er en provins i det det sentrale nordlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Khon Kaen, Nakhon Ratchasima, Lopburi, og Phetchabun. Arealet er 12 778,3 km², og befolkningen (2000) anslås til 1 095 360 innbyggere. Provinshovedstad er byen Chaiyaphum. Provinsen ligger i Phetchabun-fjellene, med høyder opp til 1 222 moh. Det er fire nasjonalparker i provinsen, blant annet med sjelden tropisk regnskog. Mukdahan (provins). thumb thumb Changwat Mukdahan (norsk: provinsen Mukdahan) er en provins i det det nordøstlige Thailand. Provinsen ligger ved elva Mekong og grenser mot Laos i øst, samt mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Amnat Charoen, Yasothon, Roi Et, Kalasin, Sakon Nakhon, og Nakhon Phanom. Arealet er 4 339,8 km², og befolkningen (2000) anslås til 310 720 innbyggere. Phu Phan-fjellene i vest er dekket av tykk, tropisk skog. Provinshovedstad er byen Mukdahan. Byen ble grunnlagt i 1770 men området ble lenge styrt som en del av provinsen Udon Thani. Først i 1907 ble Mukdahan egen selvstendig provins. Nakhon Phanom (provins). thumb thumb Changwat Nakhon Phanom (norsk: provinsen Nakhon Phanom) er en provins i det det nordøstlige Thailand. Provinsen ligger ved elva Mekong og grenser mot Laos i øst, samt mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Mukdahan, Sakon Nakhon, og Nong Khai. Arealet er 5 512,7 km², og befolkningen (2000) anslås til 684 444 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nakhon Phanom. Phu Lang Ka Nasjonalpark dekker hele 50 km² med rikt plante- og dyreliv. Det er den viktigste attraksjonen for innenlandske turister fra Thailand. Sakon Nakhon (provins). Changwat Sakon Nakhon (norsk: provinsen Sakon Nakhon) er en provins i det det nordøstlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Nong Khai, Nakhon Phanom, Mukdahan, kalasin, og Udon Thani. Arealet er 9 605,8 km², og befolkningen (2000) anslås til 1 040 766 innbyggere. Provinshovedstad er byen Sakon Nakhon. Administrativ inndeling. Kart over Amphoe i Sakon Nakhon Provinsen har ialt 18 distrikter ("amphoe"), som igjen har 125 underdistrikter ("tambon") og 1323 landsbyer ("muban"). Nong Khai (provins). thumb thumb Changwat Nong Khai (norsk: provinsen Nong Khai) er en provins i det det nordøstlige Thailand. Provinsen ligger langs elven Mekong og grenser i nord mot Laos, i sør mot følgende thailandske provinser (med klokken): Nakhon Phanom, Sakon Nakhon, Udon Thani, og Loei. Arealet er, og befolkningen (2000) anslås til 883 700 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nong Khai. Den 3. august 2010 ble åtte distrikter utskilt fra Nong Khai, og dannet landets 77. provins «Bungkan» med ca 400 000 innbyggere. Nota bene. Nota bene er et latinsk uttrykk som kan oversettes til "vel å merke", "legg godt merke til", av "notâre" – å merke og "ben", god. Grammatikalsk står uttrykket i formen singularis imperativ og instruerer leserne til å merke seg det som følger (pluralformen er notate bene). På engelsk benyttes gjerne forkortelsen «N.B.», mens i norsk brukes heller forkortelsene «NB» eller «NB!». Den kan brukes i løpende tekst eller foran et teksttillegg. Nasjonale kjennetegn på fly. Ifølge ICAOs regelverk skal alle sivile luftfartøy over en viss størrelse ha en registreringskode påmalt flyet. Koden kalles "halenummeret" i noen sammenhenger. De er vanligvis gitt innen seriene for Internasjonale kallesignal gitt av organene under FN. I tabellen angir betegnelsen "ABC" tre bokstaver, "1234" angir fire siffere. Vanligvis er 1, 0 (null), I og O utelatt for å unngå forvekslinger. Bare de 26 bokstavene i det engelske alfabet er tillatt, uten aksenter og som majuskler. Et unntak var alle sivile fly i Sovjetunionen. Disse tilhørte Aeroflot og brukte kyrilliske bokstaver på formen CCCP-"12345". I 1919 avgjorde "Commission Internationale de Navigation Aérienne" (CINA) at de store flylandene skulle ha én bokstav som kjenningsbokstav og at de øvrige landene skulle ha to. USA kunne få lov til å bruke U'", men de hadde et internt problem: Siden 1914 hadde de enkelte delstatene utstedt registreringsnummere til privatfly og Utahs fly het U-"ABC". For å unngå forvirring ble bokstaven N- valgt for "National". Delstatene med N het ND- (North Dakota), NJ- (New Jersey), NV- (Nevada) osv. og utgjorde et mindre problem. Europa. Landkodene i Europa (klikk for større versjon) Nakhon Ratchasima (provins). thumb thumb Changwat Nakhon Ratchasima (norsk: provinsen Nakhon Ratchasima) er en provins i det det sentral-østlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Chaiyaphum, Khon Kaen, Buriram, Sa Kaeo, Prachinburi, Nakhon Nayok, Saraburi og Lopburi. Nakhon Ratchasima er den største provinsen i Thailand målt etter flateareal, og den nest mest folkerike etter Bangkok. Arealet er 20 494,0 km², og befolkningen (2007) anslås til 2 555 587 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nakhon Ratchasima, som også kalles "Khorat". Det 150–300 meter høye Khorat-platået utgjør en viktig del av provinsen. Det er to nasjonalparker i provinsen. Området var en viktig del av Khmer-riket på 1000-tallet. Racing Métro 92 Paris. Racing Métro 92 Paris er en fransk rugbyklubb som ble etablert i 2001, etter en sammeslåing av rugbygruppen i den tradisjonsrike klubben "Racing Club de France" og "US Métro". «92» kommer av nummeret til Hauts-de-Seine, tilhørende départementet til Île-de-France, som grenser til Paris mot vest. Dette er klubbens hjemmeområde. Klubben spiller 2011 i den franske mesterskapsserien i rugby union, og har også kvalifisert seg for Europacupen. Klubben tilhører i dag fransk 2. divisjon i den franske rugbyunionen. Hjemmebanen er Stade Olympique Yves-du-Manoir, som også har vært hjemmebane for og rugbylandslag. En av klubbene som gikk inn i samarbeidet, Racing Club de France, ble stiftet i 1882 som en av Frankrikes første friidrettsklubber. Rungby kom til som idrett i 1890, og i 1892 spilte klubben den første offisielle finalen i fransk rugbyunion. Kampen gikk den 20. mars, og Racing Club slo Stade Français 4–3 og vant det franske mesterskapet. Dommer under kampen var de moderne olympiske lekers far, Pierre de Coubertin. Racing Club de France vant det franske mesterskapet fem ganger, siste gang i 1990, men rykket ned i 1996. Sa Kaeo (provins). thumb Changwat Sa Kaeo (norsk: provinsen Sa Kaeo) er en provins i det det østlige Thailand, som grenser mot Kambodsja i øst. Provinsen grenser ellers mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Chanthaburi, Chachoengsao, Prachin Buri, Nakhon Ratchasima, og Buri Ram. Arealet er 7 195,1 km², og befolkningen (2000) anslås til 485 630. Provinshovedstad er byen Sa Kaeo. Peterborough-krøniken. Åpningssiden til "Peterborough-krøniken". Skriverens hånd er kopistens hånd i motsetning til de senere skriverne hvor man finner en forfatterstemme. Peterborough-krøniken (også kalt "Laud-manuskriptet"), er en av de angelsaksiske krøniker og inneholder unik informasjon om Englands historie etter den normanniske erobringen. Krøniken er den "eneste" prosahistorie i England mellom erobringen i 1066 og slutten av 1300-tallet. De angelsaksiske krøniker ble satt sammen og oppdatert mellom ulike klostre i de angelsaksiske England og ble et forsøk på å nedtegne Englands historie gjennom årene. Som typisk for krøniker begynte den med Jesus’ fødsel, gikk gjennom den bibelske og romerske historie, fortsatte deretter til nåtiden. Hvert kloster av en viss størrelse opprettholdt sin egen, individuelle krønike, og krønikene ble ikke sammenlignet med hverandre. Imidlertid om et klosters krønike ble ødelagt, eller når et nytt kloster begynte en krønike ville et annet kloster i nabolaget låne ut deres krønike for kopiering. Således kunne en ny krønike være identisk til det lånte manuskriptet inntil de nådde datoen for kopiering og deretter ikke være idiosynkratisk. Dette var også tilfellet med Peterborough-krøniken: en brann i klosteret tvang klosteret til å kopiere en ny krønike fra andre klostre opp til året 1120. Da Vilhelm Erobreren besatte England og anglo-normannisk etterhvert ble det offisielle språket opphørte de angelsaksiske krønikene å bli oppdatert. Munkene ved klosteret Peterborough Abbey fortsatte imidlertid å nøysomt å føre inn hendelsene i sine annaler. Mens Peterborough-krøniken ikke er en profesjonell historie, og man fortsatt har behov for samtidige latinske historieverk, eksempelvis William av Malmesburys "Gesta Regum Anglorum", er likevel Peterborough-krøniken en førstehåndsopptegnelse av perioden fra 1070 og fram til 1154 i England som er skrevet på gammelengelsk (angelsaksisk) og fra en synsvinkel ikke preget av kongen og hans hoff. Det er også en verdifull kilde til informasjon om tidlig mellomengelsk språk i seg selv, den språkutviklingen som ligger mellom gammelengelsk (angelsaksisk) og moderne engelsk. Den første fortsettelse på krøniken skriver eksempelvis på gammelengelsk, men andre andre fortsettelse viser blandingsformer, inntil konklusjonen av andre fortsettelse viser en endring til en tidlig form for mellomengelsk. De lingvistiske nyordene som er nedtegnet i andre fortsettelse er rikholdige, inkludert i det minste en sann nyvinning, det feminine pronomen «she» som "«scæ»" som først er dokumentert i Peterborough-krøniken. Brannen og gjenopptagelsen. I dag er Peterborough-krøniken anerkjent som den ene av fire atskilte versjoner av Den angelsaksiske krønike (sammen med "Winchester-krøniken", "Abingdon-krøniken" og "Worcester-krøniken"), men den er ikke helt distinkt. Det var en brann ved Peterborough som ødela klosterets bibliotek, og således er de tidligste delene av Den angelsaksiske krønike ved Peterborough en kopi av Katedralen i Winchesters krønike. For 1000-tallet avviker krøniken ved Peterborough fra Winchester-krøniken, og det har ført til spekulasjoner om en før-krønike fra Kent, full av nasjonalistiske og regionale interesser som den er, som ble benyttet for disse årene, men en sådan enkeltkilde har blitt bedømt som spekulative. Kopisten ved Peterborough har sannsynligvis benyttet flere kilder for deres manglende år, men oppløsningen av Englands klostre som skjedde i årene 1538 og 1541 gjør det umulig å være sikre. Uansett, oppføringene for 1100-tallet og fram til 1122 er et virvar av andre krønikers opptegnelser, deler halve oppføringer fra en kilde med halvparten fra en annen, beveger seg fra en kilde og til en annen, og deretter tilbake til en tidligere en igjen. Disse hoppene fram og tilbake mellom kildene har også gitt næring til spekulasjonene om en tapt enkeltkilde. Det er etter 1122 at krøniken ved Peterborough blir unik. Av den grunn blir dokumentet som henvises til som Peterborough-krøniken delt inn i «første fortsettelse» og «andre fortsettelse» fra tiden med brannen og kopieringen. De to fortsettelsene er sui generis (unik i sin karakter) i henhold til den informasjon de anvender, og deres språk. Den første fortsettelsen dekker årene 1122–1131, og den andre fortsettelsen dekker årene 1132–1154, og inkluderer regimet til kong Stefan av England. Første fortsettelse (1122–1131). En mynt preget av opprørske styrker i løpet av kaoset under Stefan med keiserinne Maud (eller Matilda) som overhode. Selv om andre fortsettelse har størst betydning har den første fortsettelsen en del unike opptegnelser av hendelser i området for Peterborough og gir innsyn i vanlige folks liv. Den første fortsettelsen nedtegnet den normanniske erobringen, streifstogene til danske Svein Grathe, og ryktene om andre uroligheter mot kronen. Den har dog ingen opptegnelser om saksiske opposisjon eller opprør mot Vilhelm og hans sønner. Et muligens øyenvitne beskriver brenningen av Peterborough Abbey som grunnet munkenes drukkenskap. Den dekker også kirkeskandaler som da abbeden av Glastonbury tok med seg leiesoldater for å bringe sitt kloster under kontroll. Det er i tillegg en betydelig endring i språk fra den tidligere sene gammelengelske språket som begynner med årene 1122-1131, hvor det blir en blanding av gammelengelske og mellomengelske ord, og økende forekomster av ord avledet fra fransk, foruten syntaks (en forenkling av pronomer og sterke verb, og en minsking i bøying av substantiver). Forfatterne av både den første som den andre fortsettelsen har sympati for vanlige folk. Peterborough er en kilde for medlidenhet med lekfolk som er funnet i samtidige opptegnelser. Den første fortsettelsen uttrykker en gode del forurettelser for at førti-femti tyver blir hengt i 1122, noen av dem var uskyldige, som ved brenningen av klosteret i Gloucester. Forfatterne antyder at skattene var for høye, noe som satte de fattige landsbyboerne i valget mellom å stjele eller sulte i hjel. Således var de rike i en dobbel synd. For det første fikk de henrettet de uskyldige og brukte utilbørlig grusomhet mot de skyldige. For det andre, det var like syndig for de adelige å tvinge fram tyveri med deres griskhet som det var for de fattige å stjele brød. Når den normanniske kongen, Henrik I av England, lurte inn sin slektning på Peterborough som abbed (han var allerede abbed av klosteret i Saint-Jean-d'Angély, protesterer kronikøren til dels vidtgående over ulovligheten og ugudeligheten i utnevnelsen. Han nevner også at folkemyten "Wild Hunt" (på norsk Åsgardsreia) ble sett på samme tid som utnevnelsen som et illevarslende varsel. Da kongen etterhvert ble fjernet ved hans død tar munken dette igjen som guddommelig inngripen ettersom kongen hadde forsøkt å gjøre Peterborough til en del av Cluny-ordenen og hadde forsøkt å innsette sin egen nevø som den neste abbed. "«Oc Crist it ne uuolde»" – «Og Kristus ville ikke utholde det», slår skriveren tilfreds i krøniken. Andre fortsettelse (1132–1154). Den «fryktsomme og snille» kong Stefan som forfatteren av Peterborough-krøniken gir skylden for de redsler og plager som preget tiden. Den andre og siste fortsettelsen er bemerkelsesverdig ved å være i en eneste forfatterstemme, og den nedtegnet de hendelser som kalles for Det engelske kaos under Stefan. Forskerne har spekulert om den andre fortsettelsen er diktert ettersom språket synes å reflektere en versjon av en tidlig mellomengelsk som forskerne har plassert til en tidsepoke som er senere enn Stefan og Maud av England, eller skrevet som en erindring av en enkelt, eldre munk. Det er meget gripende nedtegnelse som handler om skrekkeligheter som tortur, frykt, forvirring og hungersnød. Henrik I dør i 1135 og Stefan og Maud hadde begge et krav til tronen. Klosterforfatteren beskriver baronenes opprør mot Stefan, Mauds flukt og den tortur som baronenes soldater påfører folket. Forfatteren legger skylden på kaoset på Stefan for å være «fryktsom og snill» når det var behov for bestemthet og strenghet. Når Stefan tok de opprørske baronene til fange lot ham dem gå, i henhold til forfatteren, etter at de hadde sverget troskap til ham. Død og sult fulgte etterhvert som gårdene ble utarmet og bøndene myrdet. Om to eller tre ryttere kom til en landsby, forteller munken, flyktet alle i redsel for at de var ransmann. Handelen sto i stampe, og de som ønsket hadde ingen måte å skaffe seg forsyninger, og de som reiste med penger for å skaffe mat kunne bli ranet eller drept på vegen. Baronene sa at det var ingen Gud. Kronikøren nedtegner åpent at Kristus sov sammen med hans helgener; han slår fast at «dette – og mer enn vi kan si – vi led 19 vintre for våre synder». Etter beretning om kaoset under Stefan går munken over til å skrive om kirkesaker. Han forteller om abbed Martin, som erstattet den urettmessig Henry, som en god abbed. Martin fikk også lagt på et nytt tak på klosteret og flyttet munkene inn i en ny bygning. Han fikk også gjenopprettet en del landområder, forteller kronikøren, som tidligere var blitt «tatt med makt» av adelsmenn. Hvilke landområder dette var er uklart, men de hadde sannsynligvis blitt krevd av adelen gjennom den praksis å plassere yngre sønner i klostrene, ga og trakk tilbake tildelinger av landområder og ved noen tidlig form for sjelegave. Krøniken avsluttes med at en ny abbed kommer når Martin dør, en abbed ved navn William. Den abbed fikk sannsynligvis avsluttet fortsatt skriving av krøniken. Unik forfatterstemme. Bodleian Library, Oxford, fra den gamle fasaden, hvor "Peterborough-krøniken" har blitt oppbevart siden tiden med William Laud. Peterborough-krøniken sympatiserer åpent med de fattige, og det gjør redegjørelsen til bortimot enestående engelsk historieskriving enten det er på latin eller på morsmålet. Krøniken fokuserer mer på livet utenfor klosteret enn mange andre krøniker. Den generelle krønike er i sitt vesen verdslig. Mens de fleste andre noterer nasjonale hendelser, som kroning av en ny konge, er referanser om hva som skjer i de nære omgivelsene rundt klosteret begrenset eller bortimot fraværende. Varsler og gjærtegn blir dekket, men det er sjelden at skriverne diskuterer politiske allianser, noe forfatteren av Peterborough-krøniken gjør med hans angivelse av de biskoper som var alliert med Maud av England, eller lovgyldigheten av klosterregler, noe forfatteren gjør i sin klage over abbed Henry. Munkene som satte sammen fortsettelsen ved Peterborough satte enten bevisst ut en ny retning (kanskje under ledelse av abbed Martin) eller fortsatte en form for annalskriving som var begrenset til deres kloster (som gikk tapt i brannen). Det synes ikke sannsynlig at Peterborough var på noen måte et løssluppent eller verdslig kloster, til tross for beskrivelsen av at drukkenskap førte til brann ettersom klosteret vedvarte i mange år. Fortsettelsen er også enestående i sine lingvistiske endringer. Mens de kopierte fra Winchester bevarte de ortografien og syntaksen fra sen gammelengelsk, og når de kommer til hendelser hvor ingen tekst kunne kopieres endres språket til en nyere form. Gitt at lånet vill ha skjedd før fortsettelsen synes språkendringene å reflektere enten en dramatisk forsøk på å skrive morsmål, eller en betydning endring i språket i seg selv da normanniske påvirkning spredde seg. Ettersom krøniken er i prosa er blir ikke poetiske akronismer videreført og således kan forskere som studerer engelsk språkhistorie spore begynnelsen til mellomengelsk i disse skriftene. Manuskriptets historie. Peterborough-krøniken blir i dag bevart ved biblioteket Bodleian Library ved University of Oxford. Det ble donert til biblioteket den 28. juni 1639 av William Laud som da var universitetsrektor ved universitet foruten også å være erkebiskop av Canterbury. Laud overrakte manuskriptet sammen med en rekke andre dokumenter, rundt en tredjedel av de donasjoner som han ga til biblioteket i årene opp til den engelske borgerkrigen. Manuskriptet blir i dag registrert som «Laud Misc. 636». Det ble tidligere registrert som «O. C. 1003» basert på «Old Catalogue» av Edward Bernard. Prachinburi (provins). thumb Changwat Prachin Buri (norsk: provinsen Prachinburi)(Thai: จังหวัดปราจีนบุรี) er en provins i det det sentral-østlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Nakhon Ratchasima, Sa Kaeo, Chachoengsao, og Nakhon Nayok. Arealet er 4 762,4 km², og befolkningen (2007) anslås til 406 730 innbyggere. Provinshovedstad er byen Prachinburi. Provinsen er delt inn i syv distrikter ("amphoe"). Disse er videre delt opp i 65 subdistrikter ("tambon") og 658 landsbyer ("muban"). De manglende nummerene 4 og 5 så vel som 10 og 12 er distriktene som er avstått og utgjør provinsen Sa Kaeo. Nongbua Lamphu (provins). thumb Changwat Nong Bua Lamphu (norsk: provinsen Nongbua Lamphu) er en provins i det det nordøstlige Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Udon Thani, Khon Kaen og Loei. Arealet er 3 859,0 km², og befolkningen (2007) anslås til 482 207 innbyggere. Provinshovedstad er byen Nongbua Lamphu. Liste over skihoppere. Liste over skihoppere omfatter og utenlandske skihoppere. Listen er oppdatert i desember 2009. Noen få av hopperne på lista er bedre kjent som kombinertløpere, men har også oppnådd gode plasseringer i spesielt hopp. Menn. Deltakere i verdenscupen, hoppuka, skiflygings-VM, VM (senior) eller OL, samt verdensrekordholdere og norgesmestre (individuelt), og dessutene vinnere av Holmenkollrennet (spesielt hopp fra og med 1933). Enkelte deltakere uten topplasseringer før 1980 i skiflygings-VM, VM (senior) og OL mangler. Kvinner. a>, samt 12 sølvmedaljer og tre bronsemedaljer. Deltakere i kontinentalcupen (vinter) eller VM (senior), uoffisielle verdensrekordholdere. Menn. De tre beste i verdenscuprenn, verdenscupen sammenlagt, renn i hoppuka eller hoppuka sammenlagt, Holmenkollrennet (spesielt hopp), medaljevinnere i skiflygings-VM, VM (senior) eller OL, samt verdensrekordholdere. Ikke medregnet det annullerte ski-VM 1941. "For utøvere som har representert mer enn ett land (f.eks. Jugoslavia og Slovenia), er utøverne kategorisert under det landet de sist representerte." Kvinner. De tre beste i renn i kontinentalcupen (vinter), kontinentalcupen sammenlagt, medaljevinnere i VM (senior), uoffisielle verdensrekordholdere. Kilder. Skihoppere Sisaket (provins). thumb Changwat Sisaket (norsk: provinsen Sisaket) er en provins i det det østlige Thailand. Provinsen grenser mot Kambodsja i sør, og mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Surin, Roi Et, Yasothon, og Ubon Ratchathani. Arealet er 8 840,0 km², og befolkningen (2000) anslås til 1 405 500 innbyggere. Provinshovedstad er byen Sisaket. Surin (provins). thumb Changwat Surin (norsk: provinsen Surin) er en provins i det det østlige Thailand. Provinsen grenser mot Kambodsja i sør, og mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Buriram, Maha Sarakham, Roi Et og Sisaket. Arealet er 8 124,1 km², og befolkningen (2006) anslås til 1 375 257 innbyggere. Provinshovedstad er byen Surin. Ayutthaya (provins). Changwat Phra Nakhon Si Ayutthaya (norsk: provinsen Ayutthaya) er en provins i det sentrale Thailand, like nord for Bangkok. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Ang Thong, Lopburi, Saraburi, Pathum Thani, Nonthaburi, Nakhon Pathom og Suphan Buri. Flytende paviljong ved kongepalasset i Bang Pa In. Arealet er 2 556,6 km², og befolkningen (2000) anslås til 727 277 innbyggere. Området har meget rikt jordbruk med dyrking av ris, sukker, bananer og mais, basert på elveleiene til de store elvene Chao Phraya og dens sideelver Lopburi og Pa Sak. Provinshovedstad er den gamle kongebyen Ayutthaya, tidligere hovedstad i Siam. Andre byer inkluderer Bang Pa In lengre sør, også den med et gammelt kongepalass. Trat (provins). thumb Changwat Trat (norsk: provinsen Trat) er en provins i det østlige Thailand, ved Siambukten. Provinsen grenser mot (med klokken) den thailandske provinsen Chanthaburi, og mot Kambodsja. Arealet er 2.819,1 km², og befolkningen (2000) anslås til 219.345 innbyggere. Provinshovedstad er byen Trat. Lop Buri (provins). thumb Kong Narai's gamle palass i Lopburi by, "Phra Narai Ratchanawet". Phetchabun, Chaiyaphum, Nakhon Ratchasima, Saraburi, Ayutthaya, Ang Thong, UtSing Buri og Nakhon Sawan. Arealet er 6 199,8 km², og befolkningen (2000) anslås til 745 506 innbyggere. Vest i provinsen renner elva Lopburi nord-sør, den er ei sideelv til Pa Sak og videre Chao Phraya. Sentralt renner elva Pa Sak parallelt med Lopburi-elva, og øst for dette avgrenses provinsen av et høylandsområde med topper opp til 8-900 meter. Jernbanen fra Bangkok til Khon Kaen går gjennom provinsen. Provinshovedstad er byen Lop Buri, som er en gammel kongelig residensby fra Ayutthaya-perioden. De to elvene Lopburi og Pa Sak sørger for massiv drenering og irrigasjon, og støtter et intensivt jordbruk basert på ris, sukker og bananer. I sørvest utenfor byen Lopburi er det noe sementindustri. Ellers er turisme en viktig inntektskilde. Zardoz. "Zardoz" er en dystopisk britisk-irsk fantasy- og sciencefictionfilm fra 1974 med Sean Connery, Charlotte Rampling og Sara Kestelman i hovedrollene. Regi og manus er ved John Boorman. Handling. Året er 2293: Jorda er blitt øde og en masse villmenn regjeres av noen få "leiemordere" som slakter ned for fote, og som på sin side regjeres av en slags overklasse som befinner seg i en avstengt paradisisk hage. Lederen for morderbanden (Connery) er nysgjerrig på hva som befinner seg på den andre siden og greier en dag å krysse sonene ved å snike seg ombord i et slags flyvende steinhode som er massenes gudsbilde. Han kommer til et forfinet, teknologisk fullkomment samfunn hvor menneskene har oppnådd udødelighet og derfor sterilitet. Om filmen. "Zardoz" er blitt omtalt som temmelig forvirrende og "crazy" film, og New York Times omtalte den som mer forvirrende enn spennende. På Rotten Tomatoes har filmen (per april 2008) fått lave 39%. Filmen ble nominert for en BAFTA-pris for beste foto. Saraburi (provins). thumb Changwat Saraburi (norsk: provinsen Saraburi) er en provins i det det sentrale Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Lopburi, Nakhon Ratchasima, Nakhon Nayok, Pathum Thani, og Ayutthaya. Arealet er 3 576,5 km², og befolkningen (2000) anslås til 575 050 innbyggere. Provinshovedstad er byen Saraburi. Chainat (provins). thumb Changwat Chainat (norsk: provinsen Chainat) er en provins i det det vestlige sentrale Thailand. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Nakhon Sawan, Sing Buri, Suphan Buri, og Uthai Thani. Arealet er 2 469,7 km², og befolkningen (2000) anslås til 359 830 innbyggere. Provinshovedstad er byen Chainat. Sing Buri (provins). thumb Changwat Sing Buri (norsk: provinsen Sing Buri) er en provins i det det sentrale Thailand, noe nord for Bangkok. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Nakhon Sawan, Lop Buri, Ang Thong, Suphan Buri, og Chainat. Arealet er 822,5 km², blant de minste i Thailand, og befolkningen (2000) anslås til 232 766 innbyggere. Provinshovedstad er byen Sing Buri. Suphan Buri (provins). thumb Changwat Suphan Buri (norsk: provinsen Suphan Buri) er en provins i det vestre sentrale Thailand, litt nordvest for Bangkok. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Uthai Thani, Chainat, Sing Buri, Ang Thong, Ayutthaya, Nakhon Pathom og Kanchanaburi. Arealet er 5 358,0 km², blant de minste i Thailand, og befolkningen (2000) anslås til 855 950 innbyggere. Provinshovedstad er byen Suphan Buri. Bolkhov. Bolkhov (russisk: Болхов) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger ved elva Nugr (ei sideelv til Oka), rundt 50 km nord for Orjol. Innbyggertall: 12 148 (folketelling 2002). Byen Bolkhov har eksistert siden 1200-tallet. Etter den mongolske invasjonen av Russland ble den sete for et lokalt fyrstedynasti. På 1500-tallet ble byen et av de befestede stedene som forsvarte Moskva mot angrep fra tatarer fra sør. Det var her at armeen til Vasilij IV ble beseiret av Falske Dmitrij II i 1608. Pathum Thani (provins). thumb Changwat Pathum Thani (norsk: provinsen Pathum Thani) er en forstadsprovins i det sentrale Thailand, like nord for Bangkok. Provinsen ligger umiddelbart nordøst for provinsen Bangkok, og er en av de seks provinsene som utgjør metropolen Stor-Bangkok. Gjennom provinsen går jernbaner og riksveier nordover til Chang Mai og til østre Thailand. Fornøyelsesparken Dream World ligger i Pathum Thani, nord for Bangkok. Asian Institute of Technology (AIT) holder til i Pathum Thani. Pathum Thani grenser mot følgende thailandske provinser fra nord mot sør (med klokken): Ayutthaya, Saraburi, Nakhon Nayok, Chachoengsao, Bangkok og Nonthaburi. Arealet er 1 526,0 km², blant de minste i Thailand, og befolkningen (2006) anslås til 853 649 innbyggere, hvorav det store flertall bor i regelrette forsteder til Bangkok og inngår i «Stor-Bangkok» hovedstadsområde. Provinshovedstad er byen Pathum Thani. Prachuap Khiri Khan (provins). thumb thumb Changwat Prachuap Khiri Khan (norsk: provinsen Prachuap Khiri Khan) er en provins i det sentrale Thailand, ved Siambukten sør for Bangkok. Provinsen har en lang grense mot Myanmar i vest, og grenser ellers mot provinsene Phetchaburi i nord og Chumphon i sør. På det smaleste er den bare 13 km bred vest-øst – det smaleste stedet på Kra-eidet som skiller Indokina fra Malayahalvøya. Fjellkjeden som går nord-sør når i provinsen opp i ca 1 200 moh. Arealet er 6 367,6 km², blant de minste i Thailand, og befolkningen (2006) anslås til 494 300 innbyggere. Provinshovedstad er byen Prachuap Khiri Khan. Det mest kjente stedet i provinsen er badestedet Hua Hin, hvor den thailandske kongefamilien også har sitt sommersted. Khao Sam Roi Yot Nasjonalpark ble opprettet i 1966 og har Thailands største våtmarker med mangroveskog. Det er likevel etablert rekefarmer i våtmarksområdene som er vernet som nasjonalpark. Administrativ inndeling. De åtte distriktene ("amphoe") i denne provinsen er inndelt i totalt 48 underdistrikter (tambon) og utenom byene og de større tettstedene er det ialt 388 landsbyer (muban). Ratchaburi (provins). thumb Changwat Ratchaburi (norsk: provinsen Ratchaburi) betyr på sanskrit «kongens land» eller «kongens by», og er en provins i det det vestlige Thailand, langs grensen til Burma like vest for Bangkok. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Kanchanaburi, Nakhon Pathom, Samut Sakhon, Samut Songkhram, og Phetchaburi. Arealet er 5 196,5 km², og befolkningen (2000) anslås til 791 217 innbyggere. Provinshovedstad er byen Ratchaburi. A/S Seutelvens Mekaniske verksted. Seutelvens Mekaniske verksted ble etablert i 1917 og var da eneste skipsbyggeri i daværende Glemmen kommune, idag innlemmet i Fredrikstad kommune. Opprinnelig var verkstedet et allsidig verksted innen industri og anlegg, men spesialiserte seg som skipsverft etter den andre verdenskrig. Rundt 1970 arbeidet det ca 100 mann ved Seutelven og en var i ekspansjon, ny verksted- og kontorbygning ble satt opp. Med MT «Esso Valløy» i 1972 var det imidlertid slutt og verkstedet ble overtatt av Ing. F. Selmer for 6,8 mill kroner. Arbeidsstokken krympet til 15 mann. Dmitrovsk. Dmitrovsk (russisk: Дмитровск) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km sørvest for Orjol. Innbyggertall: 6 492 (folketelling 2002), 6 974 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1711 som landsbyen "Dmitrijevka" (russisk: Дми́триевка). Etter at det ble bygget en kirke der ble navnet endret til "Dmitrovka" (russisk: Дмитровка). Den fikk innvilget byrettigheter i 1782. I 1929 ble navnet igjen endret, denne gang til "Dmitrovsk-Orlovskij" (russisk: Дмитровск-Орловский), og i 2005 fikk den sitt nåværende navn Dmitrovsk. Phattalung (provins). thumb Changwat Phattalung (norsk: provinsen Phattalung) er en provins på Malayahalvøya i det det sørligeThailand, like innenfor Siambukten og omfattende en del av Songkhlasjøen. Provinsen grenser mot følgende provinser fra nord mot sør (med klokken): Nakhon Si Thammarat, Songkhla, og Trang. Arealet er 3 424,5 km², og befolkningen (2000) anslås til 498 470 innbyggere. Provinshovedstad er byen Phattalung. Chanthaburi (provins). Kart over Thailand hvor Chanthaburi er markert med rødt Changwat Chanthaburi (norsk: provinsen Chanthaburi) er en provins i det det østlige Thailand, langt øst i Siambukten og med grense til Kambodsja. Provinsen grenser mot følgende thailandske provinser: Trat i øst, og videre med klokken Rayong, Chonburi, Chachoengsao og Sa Kaeo. Arealet er 6 338,0 km², og befolkningen (2000) anslås til 480 064 innbyggere. Provinshovedstad er byen Chanthaburi. Rayong (provins). thumb Changwat Rayong (norsk: provinsen Rayong) er en provins i det det østligeThailand, nordøst øst i Siambukten. Provinsen grenser mot de thailandske provinsene Chon Buri i vest og Chanthaburi i øst. Arealet er 3 552,0 km², og befolkningen (2000) anslås til 522 133 innbyggere. Provinshovedstad er byen Rayong. Provinsen omfatter den populære turistøyen Ko Samet. Maloarkhangelsk. Maloarkhangelsk (russisk: Малоарха́нгельск) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger rundt 70 km sør for Orjol. Innbyggertall: 3 962 (folketelling 2002), 4 294 (folketelling 1989). Landsbyen "Arkhangelskoje" (russisk: Арх́ангельское) ble grunnlagt på 1600-tallet. Den fikk innvilget byrettigheter i 1778 og navnet ble endret til "Malyj Arkhangelskij" (russisk: Ма́лый Арха́нгельский). Navnene er senere trukket sammen til «Maloarkhangelsk». Novosil. Novosil (russisk: Новоси́ль) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger ved elva Zusja, rundt 70 km øst for Orjol. Innbyggertall: 3 900 (est. 2005), 4 017 (folketelling 2002). Novosil ble første gang nevnt i historiske kilder i 1155 som en festning kalt "Itil". Den var sete for en gren av Rurikide-familien i middelalderen. Novosil fikk offisielt innvilget byrettigheter i 1777. Mtsensk. Mtsensk (russisk: Мценск) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger ved elva Zusja, rundt 50 km nordøst for Orjol. Innbyggertall: 47 807 (folketelling 2002), 48 400 (folketelling 2002). Bosetningen Mtsensk ble første gang nevnt i Ipatievo-krønikene i 1147 som "Mtsjensk" (russisk: Мьченск) i Fyrstedømmet Tsjernigov. I 1320 ble Mtsensk annektert av Storhertugdømmet Litauen. Tidlig på 1500-tallet ble den en del av den russiske staten. Den fikk innvilget byrettigheter i 1778. Byen ligger ved hovedveien mellom Moskva og Simferopol. Livny. Livny (russisk: Ливны) er en by i Orjol oblast i Russland. Den ligger ved elva Sosna (ei sideelv til Don), rundt 120 km sørøst for Orjol. Innbyggertall: 52 841 (folketelling 2002). Historie. Byen anses å ha blitt grunnlagt i 1556 som Ust-Livny, et trefort ved bredden av elva Livenka, selv om enkelte mener at en by hadde eksistert på stedet forut for den mongolske invasjonen i Russland. Festningen var viktig for forsvaret av Storfyrstedømmet Moskvas sørgrense mot angrep fra krimtatarer opp langs Muravskij-ruta. Tredve år senere sendte Ivan den grusomme fyrst Masalskij for å bygge byen Livny under en garnison stasjonert ved fortet. Byen ble plyndret og brent av tatarene flere ganger. I 1606 gikk Livnys innbyggere til opprør mot Boris Godunov, og drepte guvernøren hans og erklærte sin støtte til Falske Dmitrij I. To år senere valgte Ivan Bolotnikov byen som base for sine militære kampanjer mot Vasilij IV. I 1618 ble byen brent av Petro Konasjevytsj kosakker. Krimtatarene angrep igjen byen i 1661, og brente den ned til grunnen. Så snart tatarangrepene opphørte, begynte en velstandsperiode for byen. På 1800-tallet var Livny en betydelig rival for Jelets som områdets viktigste handelssentrum. Rosemary's Killer. "Rosemary's Killer" er en amerikansk skrekkfilm fra 1981 regissert av Joseph Zito. I hovedrollene finner vi blant annet Vicky Dawson, Christopher Goutman og Lawrence Tierney. Spesialeffektene er laget av Tom Savini. I USA er filmen kjent under titlene "The Prowler", og "The Graduation", mens den i Australia og Europa er kjent som "Rosemary's Killer". Handling. I 1945 returnerer en veteran fra andre verdenskrig hjem til Avalon Bay, New Jersey – for å hevne kjæresten som har slått opp med ham. Han dreper derfor både henne og hennes nye kjæreste med en høygaffel under byens årlige begivenhet kalt «graduation dance», og drapet oppklares aldri. 35 år senere, under opptaktene til den første «graduation dance» siden de fryktelige drapene, starter morderen atter opp sin gesjeft. Samtidig har byens sheriff forlatt byen til fordel for sin årlige fisketur, og derfor må stedets visesheriff, Mark London, selv etterforske drapene. Snart blir hans venninne Pam (Dawson), utpekt som det neste offeret. Handlingens klimaks utspiller seg på byens jenteskole. Om filmen. "Rosemary's Killer" kan beskrives som en typisk «slasher-film», en skrekk-sjanger som var populær på 1980-tallet. Filmen har fått bra kritikker på filmsiden «Classic Horror». I Norge. I Norge ble filmen utgitt på video i 1982/83 av NOVIO AS under tittelen "Rosemarys Killer". Filmen ble raskt utpekt som et eksempel på videovold og etter et par-tre år ble den forbudt. Det var særlig drapene med høygaffel det ble reagert på, samt på den direkte måten drapene ble vist. Filmen ble også forbudt i flere andre land på den tiden, blant annet i Storbritannia. Mye av reaksjonene på dens voldelige karakter skyldes effektmaker Tom Savini, som var ekspert på å lage blodige drapsscener på film. Flere av de filmene han arbeidet med på 1980-tallet ble enten utsatt for sensur eller totalforbud. Wolf Blitzer. Wolf Isaac Blitzer (født 22. mars 1948 i Augsburg, Tyskland) er en amerikansk journalist og forfatter. Blitzer er sønn av jødiske flyktninger fra Polen, og han vokste opp i Buffalo i New York i USA. Han er mest kjent som nyhetsanker for CNN. Han har jobbet for den amerikanske nyhetskanalen siden 1990. Han var både Pentagon-korrespondent og Det hvite hus-korrespondent før han ble nyhetsanker. Han er programleder for "The Situation Room" som sendes hverdager, og "Late Edition", som er et politisk debatt- og analyseprogram som sendes hver søndag. Foruten hans daglige plikter, er Blitzer også hovedanker for CNNs amerikanske valgsendinger, et ansvar han har hatt siden 2004. Tidligere har han ledet "Wolf Blitzer Reports" og "The World Today". Blitzer startet sin journalistiske karriere i 1970 som Tel Aviv-reporter for Reuters. I 1973 ble han Washington-korrespondent for den engelskspråklige utgaven av The Jerusalem Post. Den jobben hadde han frem til han begynte i CNN. Blitzer har også gitt ut to bøker. "Between Washington and Jerusalem: A Reporter's Notebook" ble utgitt i 1985, mens "Territory of Lies" kom i 1989. Slasher-film. Slasher-film er en amerikansk betegnelse som brukes om en obskur type skrekkfilm som var særlig markant på 1980-tallet. En slasher-film er ofte blodigere enn andre skrekkfilmer og hovedplottet går gjerne ut på at en eller annen psykopat går rundt og dreper mennesker, hovedsakelig tenåringer. Drapene utføres gjerne med kniv, krok, øks, høygaffel og skjære- og stikkredskaper. Selv om "Motorsagmassakeren", av Tobe Hooper, fra 1974 ofte omtales som den første Slasherfilmen er det gjerne John Carpenters Halloween fra 1978 som regnes som den første virkelige mainstream slasherfilmen. Det var også denne som for alvor startet slasherbølgen som skulle vare til langt ut på nittitallet. Slashersjangeren fikk nytt liv da Wes Craven, mannen bak A Nightmare on Elm Street, lagde Skrik i 1996. Filmen ble tatt svært godt imot av publikum og spilte inn store pengesummer. Scream har til nå fått 2 oppfølgere og en tredje skal være på vei. Den amerikanske skuespilleren, regissøren og spesialeffektguruen Tom Savini har hatt en sentral rolle i arbeidet med effektene på en rekke av disse filmene. Nyinnspillinger. Det er nå en tendens i Hollywood å lage nyinnspillinger, såkalte «re-makes», av de originale slasherfilmene. Den til tider hurtige kameraføringen som mange av de nye regissørene benytter seg av blir av en del eldre fans sett på som ødeleggende for sjangeren. Sensuren. Slasher-filmene hadde på grunn av sitt blodige innhold problemer med filmsensuren i en rekke land. Dens spekulative fokus og skildrig av drap og drapsmetoder medførte til at mange av filmene enten ble kraftig klippet eller totalforbudt. Mange av titlene ble på 1980-tallet assosiert med videovold (Video nasties). Blaker skanse. Blaker skanse ble bygget som en del av forsvarslinja langs Glomma mot angrep fra øst. Den ble tatt i bruk i 1683, og var da åpen i ryggen mot Glomma. På 1750-tallet ble den bygget om til en lukket stjerneskanse som enkel bastionfestning. Skansen var i kamp med svenske styrker under Den store nordiske krig i 1718. Under krigen i 1808 var den inntatt av en svensk avdeling under grev Mörner fra 17. til 19. april. Det var under retretten fra Blaker skanse at Mörner og hans menn gikk rett i et norsk bakhold ved Toverud. Blakersund ligger rett nedenfor skansen. Her gikk ferge over Glomma etter at den øvre Frederikshaldske Kongevei ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Persontrafikk over sundet opphørte i 1928. Bygninger. Statens Husflidskole, senere Statens lærerhøgskole i forming, deretter Høgskolen i Akershus avdeling for formgiving og produktdesign holdt til ved Blaker skanse fra 1917 og frem til 2003 da den ble flyttet til Kjeller. Aleksandrovsk-Sakhalinskij. Aleksandrovsk-Sakhalinskij (russisk: Алекса́ндровск-Сахали́нский) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger nær Tatarstredet på vestsiden av øya Sakhalin, rundt 450 km nord for Juzjno-Sakhalinsk. Historie. "Aleksandrovskaja sloboda" ble grunnlagt i 1862, og vokste etter hvert til landsbyen "Aleksandrovka". In 1881 ble det opprettet en administrativ utpost i landsbyen, som da ble kalt "Aleksandrovskij post". Utposten fungerte som et administrativt senter for drift av "katorga", fengsler, eksilbosetninger, og for hele øya frem til oktoberrevolusjonen. Anton Tsjekhov bodde i byen i 1890 men han samlet materiale til sin bok "Sakhalinøya". Bystatus ble innvilget til Aleksandrovskij i 1917. Under den japanske okkupasjonen mellom 1918-1925 ble byen kalt "Ako". I 1926 ble bynavnet endret til Aleksandrovsk-Sakhalinskij for å skille den fra andre steder med samme navn. Aleksandrovsk-Sakhalinskij var senter for Sakhalin oblast fra 1932 til 1947. Under Sovjet-tiden var byen kjent for sine kullgruver. Aniva. Aniva (russisk: Ани́ва) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger ved kysten av Anivabukta sør på øya Sakhalin, rundt 30 km sørvest for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 8 084 (folketelling 2002), 8 905 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1886 som landsbyen "Ljutoga" (russisk: Лютога). I 1905 ble den ved Portsmouthtraktaten avstått til Japan, sammen med resten av sør-Sakhalin. Japanerne ga den navnet "Rutaka". Landsbyen ble tilbakeført til Sovjetunionen i 1945. Den fikk i 1946 bystatus og nytt navn, Aniva. Heinrich Wilhelm von Huth. Heinrich Wilhelm von Huth (født 17. august 1717 i Costewitz ved Pegau, død 7. mai 1806 i København), var saksisk offiser i dansk-norsk tjeneste fra 1766, fra 1772 general, og sjef for artilleriet. Biografi. Von Huth studerte matematikki Leipzig. Under syvårskrigen tjenestegjorde han i den hessiske armé. Han var hannoversk generalmajor under syvårskrigen, – sjef for ingeniørkorpset, militær ingeniør og festningsbygger. I 1763 ble han guvernør i Hanau. Han undervise Prins Karl von Hessen-Kassel i militærkunst og fulgte denne til København i 1765 som en følge av Fredrik Vs død i 1766. Von Huth gikk i dansk-norsk tjeneste i 1766 med grad som generalløytnant, sjef for artilleriet og ingeniørkorpset. Han fungerte som prins Karls nære rådgiver og høyre hånd. I tillegg ble han generaldirektør for det statlige bygg- og veivesen. I forbindelse med mobilisering i Norge gjennomførte han omfangsrike landmålingsprosjekter og ble grunnlegger av Norges Geografiske Oppmåling. Han foresto senere tilsvarende arbeider i Danmark og Holstein. I Danmark og Norge rustet han opp en rekke festingsverk, bygde veier og grunnla Artilleriskolen i København. I 1772 ble han utnevnt til general i infanteriet og i 1781 sjef for generalskollegiet. I 1784, etter at Ove Høegh-Guldberg var avsatt, ble han utnevnt til statsminister. Von Huth var gift med den tyske Charlotte Wilhelmine, født: Charlotte Sophie Wagner. Selv etter lang dansk tjeneste lærte han seg aldri dansk. Etter sin død den 7. mai 1806, ble han som en æresbevisning «husket i 8 dager» av hærens offiserer. Sammen med sin hustru er von Huth stedt til hvile i gravkapellet i den tyskspråklige Sankt Petri kirke i København. Livsverk. I 1786 ble von Huth adlet til ridder av Elefantordenen. Von Huth var nærmeste rådgiver til kronprins Fredrik VI frem til han trakk seg tilbake fra politikken og hoffet i 1796. Huth var flere ganger i Norge og i tiden 1772-74 ledet han rustningen her. Han opprettet Norges Geografiske Oppmåling i 1773 og var institusjonens sjef til sin død i 1806. Kurilsk. Kurilsk (russisk: Курильск) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på øya Iturup i Kurilene, rundt 450 km sørøst for Juzjno-Sakhalinsk. Per 2006 hadde Kurilsk 2 005 innbyggere, noe som er en nedgang fra folketellingene i 2002 og 1989, som var på henholdsvis 2 233 og 2 699. Historie. Stedet hvor dagens Kurilsk ligger var tidligere en bosetning av ainuer, som var øyenes opprinnelige befolkning. Det opprinnelige navnet var "Sjana", som betyr noe sånt som "stor bosetning ved en elvs nedre løp". Mot slutten av 1700-tallet oppstod en bosetning av russiske kolonister. I 1800 opprettet Japan en garnison. I Shimodaavtalen ble de sørlige Kurilene lagt under Japan, og landsbyen "Shanamura" (japansk: 紗那村) hørte frem til slutten av andre verdenskrig i 1945 under det japanske underprefekturet Shana (idag: underprefekturet Nemuro). Etter krigen kom øyene og Kurilsk under Sovjetunionen, og i 1947 fikk stedet bystatus, under sitt nåværende navn. Økonomi og næringsliv. Kurilsk er sentrum for fiskerier, lakseoppdrett og fiskeindustri. Det finnes også virksomheter innen bygningsindustri. I Kurilsk ligger en seismologisk stasjon og en tsunami-varslingsstasjon. Severo-Kurilsk. Severo-Kurilsk (russisk: Се́веро-Кури́льск, japansk: 柏原 – "Kashiwabara") er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på øya Paramushir, lengst nord på øygruppen Kurilene. Innbyggertall: 2 592 (folketelling 2002), 5 180 (folketelling 1989). Byen var under japansk styre mellom 1875 og 1945. Johannes Hohlenberg. Johannes Edouard Hohlenberg (født 21. mai 1881 i København, død 10. mai 1960) var en dansk forfatter, antroposof og maler. Alt fra ungdommen av en mangesidig begavet personlighet med sterke filosofiske og kunstneriske interesser. Ved siden av filosofiske, musikalske og humanistiske studier utdannelse som kunstmaler med læretid blant annet hos Kristian Zahrtman og Joakim Skovgaard. Fra 1906 bosatt flere år i Paris hvor han virket som kunstmaler og en tid drev sin egen malskole. Hans bilder ble regelmessig utstilt på den offisielle Paris-salongen. En tid i ledelsen for det danske Selskabet for Psykisk Forskning. Fra 1923 til 1931 generalsekretær i det antroposofiske selskap i Danmark. Antroposofi. Han ble i tillegg kjent for sine essays om antroposofi der han inspirert av Rudolf Steiner forsvarer blant annet minstelønn. Hans viktigste esssays ble etter annen verdenskrig samlet og utgitt i et dobbeltbind (over 800 sider). Han redigerte Vidar (tidsskrift) (1926–40) og var med den norske Alf Larsen i redaksjonen for Janus (tidsskrift), i en tid da han tilkom i liste over kjente personer med tilknytning til Tjøme. I 1947 grunnla han tidsskriftet "Øieblikket" (titteln tatt etter Søren Kierkegaards tidsskrift av samme navn) som han utgav og redigerte til 1954. Hans virke er beskrevet av Terje Christensen i Libra (1981–82). Katie.com. "Katie.com" er en selvbiografisk bok som beskriver hvordan forfatteren Katie Tarbox da hun var 14 år gammel ble forfulgt og nesten misbrukt av Frank Kufrovich, en pedofil og seksualforbryter, som hun møtte på internett. Hennes bok var kontroversiell blant annet for de juridiske problemene den reiste. Boken ble publisert i 2000. Handling. Katie Tarbox bor i New Canaan, Connecticut. Hun forteller fra hun var 13 år og da hun fikk tilgang til internett og i tiden fremover. I New Canaan er alle perfekte og de tenker bare på utseende. Når hun begynner å skrive på chatweb bryr hun seg ikke om utseende, men hva de skriver om. En helt ny verden for Katie. Hun blir kjent men en gutt som heter Mark som sier at han er 23 år gammel. Katie begynner å fortelle alt til Mark og han hører på henne og forstår henne. Etterhvert som hun blir bedre kjent med han, vil han møte henne og det viser seg at Mark er en helt annen person og ville helt andre ting enn det han sa. Vekterranet 2008. Vekterranet 2008 skjedde kvelden 31. mars og natten til 1. april 2008, da bevæpnede ranere angivelig tvang to vektere i vaktselskapet Vakt Service til å hente penger fra flere steder i Asker, Bærum og Buskerud i fire timer. Dette var det første større ran av pengetransporter i Norge siden Nokas-ranet i 2004. Bakgrunn. Sverige har de senere årene vært utsatt for flere tildels svært brutale pengetransportran, mens ransmiljøet i Norge har vært lite aktivt helt siden politiets etterforsking av Nokas-ranet i 2004. Vakt Service er en av Norges største aktører på verditransport, og eide på ranstidspunktet 40 prosent av Norsk kontantservice (NOKAS). Forløp. Ranet skal ha startet ca. kl. 21.00 31. mars da en maskert og bevæpnet mann angivelig tok seg inn i en pengetransport fra selskapet Vakt Service, på Bekkestua og truet to vektere med håndvåpen. Mens en mørk Audi med et ukjent antall ransmenn skal ha fulgt etter, kjørte pengetransporten deretter den vanlige ruta under våpentrussel. Et vitne skal ha observert en tom pengetransportbil på stedet, men ingen andre personer eller biler. Transporten stoppet på flere steder, et titalls bankfilialer, i både Asker, Bærum og Buskerud, og vekterne skal ha blitt tvunget til å hente med seg store pengesummer. Tre av stedene som en mente at ranerne slo til var DnB NORs filialer på Rykkin, Vikersund og Steglet i Kongsberg. Ransmennene skal angivelig ha truet vekterne til å låse opp safer og forbigå sikkerhetstiltakene. Ransferden sluttet på Rykkinn Nærsenter i 01-tiden, der de to vekterne etter sigende ble etterlatt bundet inne i pengetransporten. Ranet ble varslet av vekterne klokken 01.30. Politiet opplyste at ranerne kan ha fått med så mye som 10 millioner kr i utbytte. Senere viste det seg at ranerne kun var innom Bekkestua, Rykkinn og Vik i Hole, som ligger mellom Sollihøgda og Hønefoss. Etterforsking. Bevæpnede politistyrker fra Asker og Bærum og mange andre tilstøtende politidistrikter begynte så jakten på ranerene i timene etter at hendelsen ble kjent. Politiet regnet med at verditransporten var fanget opp av overvåkingskameraer når de kjørte mellom de ulike ransstedene. Politiet uttalte også like etter ranet at det bar preg av å være arrangert at et godt organisert ransmiljø. Nettavisen meldte senere på dagen at ransetterforskerne i Asker og Bærum politikammer mente at ranet måtte ha vært utført av noen med innside-kunnskap om rutinene til Vaktservice, dette bl.a på grunn av den detaljerte kunnskapen til ruten. Flere vitner meldte seg etterhvert, som politiet mente kunne bringe lys over hendelsene. Siktelse. Etter lange avhør utover dagen 1. april, endte det med at politiet siktet de to vekterene for medvirkning til grovt tyveri. En pressemelding fra politiet sa «Det er avhørene av de to vekterne som har ledet fram til siktelsen. Disse forklaringene er til dels motstridende på svært sentrale punkter når det gjelder hendelsesforløpet». Videre opplyste politiet på en pressekonferanse at de hadde fått oversendt funn fra blant annet verditransportens GPS og alarmsystemer fra vaktselskapet, som ikke stemte overens med forklaringene til vekterne. Politiet opplyste dagen etter ranet at de også etterforsket med tanke på at en eller begge vekterne kunne være presset inn i hendelsen. De to siktede var i 20-årene og er bosatt på Østlandet. Begge de to siktede nektet straffeskyld. Den ene av de siktede fortalte i politi-avhør at den andre vekteren skal ha tatt frem et våpen og siktet på ham. 23. april ble den ene vekteren sluppet fri da politiet mener han ble ranet, mens den andre av vekterene ble siktet for grovt ran eller medvirkning til dette. 6. mai ble det kjent at den andre vekteren hadde tilstått at han var med på ranet av verditransporten. Dom. Mars 2009 falt dommen etter vekterranet. 23-åringen ble dømt til 4 år og 10 måneder. Eksvekteren (24) ble dømt til 3 år og 10 måneder. Begge ble også funnet skyldig i å ha inngått forbund om å planlegge et tidligere verditransportran. 23-åringens bror (31) ble dømt for grovt heleri av 7,8 millioner av utbyttet. Reaksjoner. Konsernsjef Heine Wang i Vakt Service uttalte etter at siktelsen ble kjent at «Vi er fornøyd med at disse ikke klarte å lure systemet, og er nå mest opptatt av å gratulere politiet med en rask oppklaring av saken». NGIn. ]NGIn ("Innovative Tools and Services for NorduGrid") (NGIn) er et prosjekt stiftet av Nordunet3-programmet for perioden 1. juni 2006 til 30. juni 2010. Prosjektet fokuserer på å utvikle nye eksperter innen Grid for å sørge for kontinuerlig utvikling av innovative verktøy og tjenester for NorduGrids Grid-mellomvare, ARC. Hovedmålet for NGIn-prosjektet er å lære opp nye Grid-eksperter. Lærings-programmet inkluderer en nordisk Grid-skole og ph.d.-studenter innen Grid. Prosjektets aktiviteter vil være på linje med de andre Grid-initiativene og vil dermed være med på å sørge for interoperabilitet mellom de forskjellige løsningene på markede. NGIn støtter 5 ph.d.-prosjekter ved Universitetet i Oslo, Uppsala universitet, Lund universitet og Helsinki Institute of Physics (HIP). Cepphis advenaria. Vinkelmåler ("Cepphis advenaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare registrert to ganger i Norge, i Sandefjord og Nøtterøy i Vestfold. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), lysbrun måler. Den kan minne om månemålere (slekten "Selenia"), men er mindre enn de nordiske artene i denne slekten. Antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er forholdsvis slank. Vingene er litt flikete, lysbrune. Forvingen'"s overside har tre smale, brune tverrbånd, det midterste er det kraftigste, bakvingens overside har to slike bånd. På vingenes underside er det bare ett markert tverrbånd som går over begge vingepar. Larven er brun, litt knudrete, på ryggen med tre gulhvite, V-formede flekker. Levevis. Denne arten lever i skog der det vokser blåbær ("Vaccinium myrtillus"), som er larvenes viktigste næringsplante. De kan også finnes på trollbær ("Actaea spicata") og trolig på bjørnebær ("Rubus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juni. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa, men den er ikke vanlig. I Norge er den funnet bare to ganger, i Vestfold. Den er listet som direkte truet (EN) på den siste norske rødlisten fra 2006. Barskogmåler. Barskogmåler ("Hylaea fasciaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er vanlig i barskog over det meste av Norge. Den finnes i to fargevarianter, en grønn og en rødlig. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 40 mm), slank måler, vingene er ikke flikete. Den forekommer i to fargevarianter, enten grønnlig eller teglrød. Antennene er trådformede hos hunnen, fjærformede hos hannen. Forvingen har to lyse tverrbånd, området mellom disse er litt mørkere enn resten av vingen. Bakvingen har bare ett tverrbånd. Larven er brun, med en lys lengdestripe øverst på sidene. Den er middels kraftig og har noen kvaster av korte hår. Levevis. Denne arten lever i barskog. Larvene spiser på furu, gran og andre bartrær. De voksne sommerfuglene flyr mest i juni – juli. Utbredelse. Arten lever i Europa. I Norge forekommer den over det meste av landet nord til Troms. Jules Dassin. Jules Dassin (født Julius Dassin 18. desember 1911, død 31. mars 2008) var en amerikansk filmregissør. På grunn av mccarthyisme ble han svartelistet i Hollywood og flyttet derfor tidlig til Frankrike hvor han videreutviklet karrieren. Hans mest kjente film er kanskje "Topkapi" fra 1964. I 1962 prøvde han seg som skuespiller i filmen "Phaedra", som han også regisserte. I årene 1966 til 1994 var han gift med den greske skuespillerinnen, sangeren og kulturministeren Melina Mercouri. Da hun døde i 1994 "arvet" han kampen mot British Museum i London om at marmorutsmykningene fra Parthenon-tempelet skulle komme hjem igjen til Athen. Han var far til sangeren Joe Dassin. Vanlig månemåler. Blek månemåler ("Selenia dentaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige, brune arten er vanlig over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm), middels kraftig, brun måler med flikete vinger. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med korte, gulbrune hår. Vingene er lysbrune, oversådd med små, rødbrune flekker. Forvingen har tre parallelle, brune tverrbånd, bakvingen har antydninger til to tverrbånd men disse er vanligvis svært utydelige. Undersiden er mer kontrastrikt farget, det ytterste tverrbåndet er kantet med hvitt. Larven er gulbrun, med to par brune vorter på ryggen av den bakre kroppshalvdelen, et par kremhvite tverr-flekker foran disse. Levevis. Vanlig månemåler lever i løvskog, hager og parker. Larvene kan leve på mange ulike slags busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i april – mai. Utbredelse. Arten forekommer i det meste av den Palearktiske region fra Storbritannia østover til Stillehavet. I Norge finnes den over hele landet. Bred skumringsmåler. Bred skumringsmåler ("Plagodis pulveraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lysbrune arten er ensfarget bortsett fra et bredt, rødbrunt tverrbånd på forvingene. Den finnes både i Europa, Asia og Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm), slank, lysbrun måler. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Vingene er brede og ikke flikete. Forvingen har et bredt, rødbrunt tverrbånd som har en vinkel ved ytterkanten. Bakvingen har en diffus, mørk flekk bakerst på innerkanten. Larven er brun og ligner sterkt på en avbrukket kvist. Levevis. De voksne målerne flyr i mai – juli i løv- og blandingsskog. Larvene lever på ulike busker og løvtrær, blant andre vier ("Salix" spp.), hassel ("Corylus avellana"), hagtorn ("Crataegus" spp.) og bjørk ("Betula" spp.). Utbredelse. Arten lever i Palearktis (underarten "Plagodis pulveraria pulveraria") og også i Nord-Amerika (underarten "Plagodis pulveraria occiduaria"). Den er sjelden i Mellom-Europa men noe vanligere i nord. I Norge er den nokså vanlig nord til Møre og Romsdal, den er i tillegg funnet i Nord-Trøndelag. Pantermåler. Pantermåler ("Pseudopanthera macularia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne umiskjennelige, gule arten med svarte flekker finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge, men er ikke spesielt vanlig. Den flyr om dagen. Utseende. En ganske liten (vingespenn 23 – 28 mm), slank måler som ikke kan forveksles med noen annen nordeuropeisk art. Vingenes grunnfarge varierer fra lyst gul til oransje, de er kledt med mørkebrune flekker av varierende størrelse. Forvingen er trekantet med markerte forhjørner, vingenes ytterkant er for det meste mørk. Larven er grågrønn med hvit sidestripe, uten noen påfallende knøler eller utvekster. Levevis. Denne arten flyr om dagen i mai – juni i løvskog, og besøker gjerne blomster for å drikke nektar. Larvene lever på ulike urter i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), blant andre firtann ("Teucrium scorodonia"), daunesle ("Lamium" spp.), svinerot ("Stachys" spp.) og mynte ("Mentha" spp.). Den overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa og videre østover til det nordlige Mongolia og området rundt Baikalsjøen. Bestandene i det sørlige Sibir er noe avvikende fra resten og ble nylig beskrevet som en egen underart, "Pseudopanthera macularia cryptica". I Norge er dene arten funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Kyle Lowder. Kyle Lowder (født 27. august 1980 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk skuespiller. Lowder er kjent for sin rolle i TV-serien "I gode og onde dager" (engelsk tittel: "Days of our Lives"). For øyeblikket spiller han i "Glamour" ("The Bold and the Beautiful"). Kyle Lowder er gift med Arianne Zuker som han spilte sammen med i "I gode og onde dager". Revyprisen. Aftenpostens revypris eller revyprisen er en pris som hvert år deles ut til en skolerevy i Oslo eller Akershus. Aftenposten Aften anmelder samtlige skolerevyer i Oslo og Akershus hvert år. Ved revysesongens slutt arrangeres en "revykavalkade" der samtlige revyer bidrar med sitt beste nummer. Ved kveldens slutt deler Aftenposten ut pris for "Beste revy". I vurderingen ser juryen blant annet på hva revyene har fått til ut fra budsjett, tradisjon, innleid kompetanse, engasjement og forholdene for øvrig. Spesielt noen av skolerevyene i østlandsområdet har lange tradisjoner med skolerevy. Konkurransen revyene i mellom har derfor blitt stor med budsjetter som nærmer seg de store, profesjonelle revyscenene. Mange av revyene leier inn ekstern hjelp som i noen tilfeller skriver og regisserer nærmest alt for elevene. Store, kostbare lyd- og lysanlegg er for mange av skolene en selvfølge. Aftenpostens terningkast og "revyprisen" henger derfor høyt, og den interne konkurransen er stor. Interessen for skolerevyer øker i østlandsområdet og hvert år kommer nye videregående skoler inn på banen. Forutsetningene for å matche de store revyskolenes budsjetter er dårlige i starten, men dette er ikke nødvendigvis hemmende på resultatet. Rosenvilderevyen er et eksempel på en skole som startet med revy i nyere tid, og som har mottatt prisen for "beste skolerevy" (2003). I 2012 ble revykavalkaden fornyet, og det ble delt ut flere priser enn før. Kavalkaden ble satt opp på Folketeatret i Oslo, og det ble delt ut priser til "Beste Nummer", "Beste Musikalske Nummer", "Åpen Klasse", "Beste Mannlige Skuespiller", "Beste Kvinnelige Skuespiller" og selvfølgelig "Årets Revy". Oreflikmåler. Oreflikmåler ("Ennomos alniaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne karakteristiske arten flyr om høsten og forekommer nord til Hordaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 38 – 42 mm), kraftig bygd måler. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er tett kledt med sitrongule hår. Vingene er brunoransje med spredte brune skjell, ytterkanten flikete. Forvingen har to brune tverrstriper, bakvingen en kommaformet, brun flekk på undersiden. Larven er brungrå, lang og tynn, med fire opphøyde tverrbånd på ryggsiden. Den ligbner sterkt på en død kvist. Levevis. Oreflikmåleren kan finnes i en lang rekke ulike biotoper der det finnes løvtrær, kanskje mest i løvskog og hager. Larvene kan leve på en rekke ulike løvtrær og busker, ikke bare or. De voksne målerne flyr om natten i juli – oktober og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten finnes over det meste av Europa og også i Nord-Amerika. I Norge forekommer den nord til Hordaland, den er ganske vanlig lengst i sør. Bølgemåler. Bølgemåler ("Crocallis elinguaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne vanlige arten har en ganske kort flygetid i juli – august. Utseende. En middelsstor (vingespenn 32 – 46 mm), kraftig måler, vanligvis blekt okergul men noen ganger grå-brunlig, forvingen med et bredt, mørkere tverrbånd i midten. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Vingene er brede og ikke flikete, forvingen er trekantet med spisse forhjørner. Den har et bredt tverrbånd med jevne sider i midten, dette båndet har en rund, mørk flekk nær fremkanten. Bortsett fra dette er vingene ensfargede. Larven er lang og slank, gråbrun og litt knudrete, og ligner en død kvist. Levevis. Arten kan finnes de fleste steder der det vokser busker og løvtrær, og larvene kan utnytte en lang rekke forskjellige treslag som føde. De voksne målerne flyr om natten og kommer ofte til lys. Denne arten har en ganske kort flygetid på et par uker i slutten av juli og begynnelsen av august. Utbredelse. Bølgemåleren lever over det meste av Europa. I Norge er den vanlig i Sør-Norge og forekommer nord til Nordland. Ostøya. Oustøya, eller "Ostøya", er en 2 400 mål stor øy i Bærum kommune utenfor Sandvika. Av dette arealet hører ca. 2 000 mål til Oust gård og omtrent 400 mål er utparsellert til fritidsbebyggelse. Hovedeieren på øya er Hans Oust Heiberg med 2000 mål. På øya ligger det også en golfbane, som ble anlagt i 1964 (Oustøen Country Club). Oust Naturreservat ble opprettet i 2002 og utgjør hoveddelen av skogen. Ostøya ligger midt i Oslofeltet og har stort sett 90° vendte, og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein. Etter en avtale med Bærum kommune er stranden ut mot Store Oustsund klausulert som friområde, mens gården er i privat eie. Det er tidligere drevet jord- og skogbruk samt saltutvinning, gatestenbrudd, fiske og jakt på øya. Stjertmåler. Stjertmåler ("Ourapteryx sambucaria" (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne karakteristiske, bleke arten har bakvingen trukket ut til en kort stjert. I Norge finnes den på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Utseende. En ganske stor (vingespenn 40 – 60 mm), middels kraftig, blekt grønnlig gul måler. Stjertene på bakvingen gjør at den ikke kan forveksles med noen andre europeiske arter. Forvingen har to rette, brunlige tverrbånd og er noe tilspisset ytterst. Bakvingen har ett brunt tverrbånd, bakhjørnet er trukket ut til en spiss stjert, ved roten av denne med en liten, svart flekk, noen ganger med markerte flekker på begge sider av roten. Larven er lang og tynn, gråbrun eller gulbrun, med en kraftig knøl som ligner en knopp på undersiden rundt midten. Den ligner en død kvist. Levevis. Stjertmåleren finnes i hager, parker og løvskog. Larvene lever helst på bergflette ("Hedera helix"), men kan også finnes på hyll ("Sambucus" spp.) og kaprifoler ("Lonicera" spp.). Denne arten flyr bare om natten og har en ganske kort flygetid i juli. Den kommer gjerne til lys. Utbredelse. Stjertmåleren er en europeisk art. I Norge ble den først funnet i Arendal i 1959. Den har etablert bestander her og der på Østlandet og Sørlandet så langt vest som Vest-Agder, men er fortsatt ikke vanlig i Norge. Rune Nicolaysen. Rune Nicolaysen (født 13. februar 1959 i Oslo) er en norsk musiker (fløyte og saxofon) kjent fra flere plateinnspillinger. Han har bidratt på plateinnspillinger med Sandvika Storband (medlem 1977-81). I tillegg Winds Hot & Cool band fra Jazz Alive på Solli plass 1982, Kjell Karlsens storband, Paul Weedens ensembler og Oslo Groove Company med innspillingene "Anno 1990" og "Anno 1992". For den første plateinnspillingen fikk bandet Spellemannprisen 1990 i klassen for jazz. Nicolaysen er også med på Bjørn Eidsvågs plateutgivelse "Passe gal" fra (1983), i tillegg til The Monroes’ første plateugivelse "Sunday People" fra 1983, som de fikk Spellemannprisen 1983 i klassen pop for. På sin første plateutgivelse "Fuglen" på Hot Club Records i 2003 har han med seg Torstein Ellingsen på trommer og Ole Morten Vågan på kontrabass. Platen ble spilt inn i Studio3 i Sandefjord. Spinnermåler. Spinnermåler ("Colotois pennaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne store, oransje arten kan minne om enkelte spinnere (Lasiocampidae), derav navnet. Den er nokså vanlig i Sør-Norge og flyr langt utover høsten, da den gjerne kommer til lys. Utseende. En ganske stor (vingespenn 35 – 50 mm), kraftig, brunoransje til rødlig brun måler. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingen er trekantet med spisse forhjørner, svakt bølgete langs ytterkanten, med to mørke, nesten rette, tverrstriper. Den har en liten, mørk flekk mellom tverrstripene og vanligvis en liten, hvit flekk nær vingespissen. Av og til er tverrstripene og flekkene nesten helt uvisket. Bakvingen er noe lysere enn forvingen, men en mørk tverrstripe. Larven er mer eller mindre mørkt brunlig, med et par spisse vorter på ryggsiden av det nest-siste kroppsleddet. Disse har en kort børste i spissen. Levevis. Spinnermåleren finnes i løvskog, hager og parker. Larvene kan spise mange ulike slags løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i september og november, gjerne helt fram til frosten kommer. De kommer ofte til lys. Denne arten overvintrer som egg. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa og det nære Østen. I Norge finnes den nord til Møre og Romsdal, men mangler på det indre Østlandet. Stor lurvemåler. Stor lurvemåler ("Lycia hirtaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge finnes den nord til Nordland. Utseende. En ganske stor (vingespenn 40 – 47 mm) og kraftig, grå måler. Vingene er delvis kledt med oppstående skjell, dette gjør at sommerfuglen får et litt lurvete utseende. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Brystet har en "krage" av brune hår, ellers er det kledt med lange, lysgrå hår. Vingen er nokså tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige, særlig hos hunnen. Forvingen er avrundet trekantet, lyst grå med tre mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd. Det innerste er enkelt krummet, det to ytterste er omtrent S-formede og ligger nokså nær hverandre, slik at de ofte tangerer hverandre i vingens bakre del. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Larven er naken og slank, gråbrun med små, gulaktige flekker langs sidene. Nær utvokst er den en ganske stor larve. Levevis. Stor lurvemåler lever i løvskog, hager og parker. Larven kan leve på en rekke forskjellige løvtrær og busker. Om den blir forstyrret sitter den utstrakt og urørlig. På grunn av sitt utseende, er den godt kamuflert og ligner en grein på treet. De voksne målerne flyr om natten, i Norge i april – mai, og i alle fall hannene kommer gjerne til lys. De tar ikke næring til seg som voksne. Utbredelse. Stor lurvemåler er vidt utbredt og forekommer i det meste av den palearktiske region. Den er funnet over hele Europa og videre østover til Hokkaido i Japan. I Norge finnes den nord til Nordland. Stor eikemåler. Stor eikemåler ("Hypomecis roboraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som er en av de største europeiske målerne, ble nylig funnet for første gang i Norge, i Akershus. Utseende. En ganske stor (vingespenn 46 – 59 mm), middels kraftig, lysgrå måler. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingene har tre smale, bølgete, mørke tverrbånd som er tydelige ved fremkanten, ofte utydelige lenger bak. Bakvingen har to slike tverrband, det ene av dem er vanligvis ganske tydelig. Larven er naken, brun og knudrete og ligner sterkt på en død eikekvist. Levevis. Denne arten lever i eikeskog og larven lever hovedsakelig på eik ("Quercus" spp.), men kan også finnes på bjørk, gråor og apal. De voksne sommerfuglene er utmerket kamuflert når de hviler på lavkledte trestammer om dagen. De flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Denne arten overvintrer som larve. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. Den er nokså vanlig i det sørlige Sverige men er så langt bare registrert én gang fra Norge, fra Akershus. Vanlig barkmåler. Skogbarkmåler ("Alcis repandata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne ganske store arten er svært variabel i fargen: noen er monotont lysgrått spraglete, andre har markerte mørke tegninger. Norske eksemplarer har vanligvis lite markerte tegninger. Utseende. En nokså stor (vingespenn 37 – 45 mm), slank, lys grå måler. Forvingene har tre, mer eller mindre tydelige, bølgete, smale, mørke tverrbånd, de kan også ha brune flekker. Bakvingen har ett slikt tverrbånd som ofte er ganske utydelig. Larven er naken, mørkebrun, kremhvit på buken, med en bred, lysere stripe langs ryggen. Fargen blir mørkere etter overvintring. Levevis. Vanlig barkmåler er vanlig i skog, hager og buskmark. Larvene, som overvintrer, kan finnes på mange ulike busker og løvtrær. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli, og kommer gjerne til lys, de skremmes også lett ut om dagen. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og også i det nære Østen. I Norge er den vanlig nord til Sør-Trøndelag. Carlos Marchena. Carlos Marchena (født 31. juli 1979 i Sevilla) er en spansk fotballspiller som er midtstopper for Villarreal CF. Han har spilt over 200 kamper for Valencia og har også ca 50 landskamper for. Tidligere klubber er Sevilla FC, SL Benfica og Valencia CF. Lauvskogmåler. Lauvskogmåler ("Campaea margaritata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denen blekgrønne arten er vanlig over hele Sør-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 54 mm), ganske slank måler. Som nyklekt er den blekgrønn, men fargen blekner ganske fort til gulaktig hvitt, særlig etter at måleren er død. Det kan ligne på noen av artene i underfamilien bladmålere (Geometrinae), men er ikke i nær slekt med disse. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingen har to lyse tverrbånd, bakvingen bare ett. Bakvingens bakhjørne er trukket ut til en kort stjert. Larven er lang og slank, gråbrun. Levevis. Arten er vanlig i løvskog, hager og parker. Larvene kan leve på mange ulike busker og løvtrær. De voksne målerne flyr om natten, men skremmes lett ut også om dagen. De flyr fra juni til august, men enkelte eksemplaren kan observeres så sent som slutten av oktober. Arten overvintrer som larve. Utbredelse. Vanlig over nesten hele Europa, forekommer også i Nord-Afrika og det nære østen. I Norge er den vanlig nord til Nordland. Juan Mata. Juan Manuel Mata García (født 28. april 1988 i Burgos) er en spansk fotballspiller som for tiden har kontrakt med Chelsea. Han startet karrieren sin i Real Madrid, og spilte flere sesonger for Valencia CF før han gikk til Chelsea. Smal skumringsmåler. Smal skumringsmåler ("Plagodis dolabraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er lett å kjenne igjen på at forvingene har mange rette, brune, smale tverrstriper som kan få den til å se "brent" ut. I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 32 mm), slank, gulbrun måler. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingene er forholdsvis smale, gulbrune med mange smale, rette, brune tverrstriper, dessuten vanligvis med et noe diffust, bredt, brunt tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen har en stor, diffus, mørk flekk bakerst ved innerkanten. Larven er brun og knudrete og ligner sterkt på en avbrukket kvist. Levevis. Arten lever først og fremst i løvskog. Larvene lever på ulike løvtrær, blant andre eik ("Quercus" spp.), lind ("Tilia" spp.), bjørk ("Betula" spp.) og selje ("Salix caprea"). De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og om natten i mai – juni, hannene men ikke hunnene kommer gjerne til lys. Forvingenes farge gir utmerket kamuflasje når den sitter på trestammer om dagen. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa og i alle fall så langt øst som Kasakhstan. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Smalvingemåler. Smalvingemåler ("Pachycnemia hippocastanaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grå arten kan kjennes på at forvingene er uvanlig smale sammenlignet med de fleste større målere. Den har en litt uvanlig utbredelse i Norge i og med at den nesten bare forekommer på Vestlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 32 mm), slank, grå måler som lett kan kjennes på at forvingene er uvanlig smale. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er avrundet trekantet og grå. Den midtre delen er gjerne noe mørkere enn resten av vingen, og deler av vingeårene er vanligvis mørke, men hele vingen kan også være jevnt grå. Bakvingen er gråhvit med et smalt, grått tverrbånd. Larven er slank, lysbrun, med en hvit sidestripe og hvite flekker på siden av ryggen. Levevis. Denne arten er knyttet til kystlynghei, der larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris"). Av en ukjent grunn tyder både det latinske artsnavnet "hippocastanaria" og det engelske navnet på arten, "horse chestnut", på at arten lever på hestekastanje, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer. De voksne målerne flyr om natten i april – mai. Fra Sør-England og sørover kan man treffe på dem året rundt. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa, også i Storbritannia, men den er sjelden i mesteparten av utbredelsesområdet. I Norge er den funnet langs kysten fra Aust-Agder i sør til Sogn og Fjordane i nord, noe som avspeiler at den er knyttet til kystlynghei og kanskje også at den unngår lave vintertemperaturer. Seljebrannmåler. Seljebrannmåler ("Epione repandaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den kan kjennes på de tofargede vingene, og kan skilles fra den nærtstående arten ospebrannmåler ("Epione vespertaria") på de spissvinklede vingespissene. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank, mest brunoransje måler. Antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Vingene er brunoransje ut til det ytterste tverrbåndet, rødaktig grå utenfor dette. Forvingen har markerte, spissvinklede vingespisser og er litt innbuktet bak disse. Ytterkanten er helt jevn uten bølging. Ved roten har den en V-formet, svart tverrstripe. Nær fremkanten omtrent midt i vingen er det en liten, svart flekk, og omtrent to tredjedeler ute i vingen er det et skrått, i midten utbuktet, svart tverrbånd som fortsetter på bakvingen. Utenfor dette tverrbåndet er vingen gråaktig. Larven er gråbrun, litt knudrete og ligner sterkt på en avbrukket kvist. Litt foran midten har den to små, svarte vorter på ryggen. Levevis. Denne arten er knyttet til fuktig løvskog, også sumpskog. Larvene lever mest på selje ("Salix caprea"), men de kan også finnes på or, osp, slåpetorn og andre busker. De voksne målerne flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. Overvintringen skjer som egg. Utbredelse. Seljebrannmåleren finnes i Europa. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men den ser ut til å mangle på Vestlandet. Elsa Kvamme. Elsa Kvamme (født 13. januar 1954 i New York City) er en norsk skuespiller, kabaretartist, forfatter, dramaturg og filmskaper. Hun er utdannet ved Forsøksgymnaset i Oslo, ved Odin Teatret i København ("The Book of Dances", 1973-75), etablerte friteatret Saltkompagniet (1977–83), studerte teaterantropologi under Eugenio Barba ved ISTA, en del av Odin Teatret (1980–81), maskedans (Bali og India) og filmregi ved Tisch School of Art ved New York University (1992–93). Hun har flere egne plateutgivelser med egne tekster samt Jacques Brel. Kvamme etablerte Norsk Dramatisk Årbok (1995–). Ospebrannmåler. Ospebrannmåler ("Epione vespertaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten ligner på seljebrannmåler ("Epione repandaria"), men er noe mer fargerik og litt forskjellig i vingenes tegninger. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank måler. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Forvingenes spisser er omtrent rettvinklede og vingenes ytterkant er ikke innbuktet bak vingespissen, den er også svakt bølgete i motsetning til hos seljebrannmåleren. Den innerste delen av begge vingepar er oransje med tallrike rødbrune tverrflekker hos hannen, blekt gul hos hunnen. Vingeårene er brune og markerte. Nær roten har forvingen en U-formet (ikke V-formet som hos seljebrannmåleren), svart tverrstripe. Den mangler en svart flekk midt i vingen. I den ytre delen av begge vingepar er det en mørk tverrstripe som går omtrent parallelt med ytterkanten (ikke skrå i forvingen), denne er vinklet (ikke rundt som hos seljebrannmåleren) utbuktet i midten. Området utenfor denne tverrstripen er mer eller mindre rødfiolett. Bakvingen er smalt og ganske dypt innbuktet ved bakhjørnet (bredt og grunt hos seljebrannmåleren). Larven er rødaktig grå, slank og kvistlignende, med det femte kroppsleddet litt tykkere enn de omkringliggende og med to små, svarte vorter på ryggen. Levevis. Denne arten har larver som går på osp ("Populus tremula"), av og til også på selje og vier ("Salix" spp.), or og andre løvtrær. Den trenger småbusker eller rotskudd som er omtrent én meter høye. I Storbritannia, der arten er meget sjelden og utryddingstruet, prøver man å bevare den ved planmessig hogst av ospetrær som medfører at det stadig kommer opp nye rotskudd. Utbredelse. Arten forekommer i det meste av Europa (men er sjelden mange steder) og videre østover til Amur. I Norge finnes den nord til det sørlige Nordland, men den er sjelden på Vestlandet. Stor flikmåler. Stor flikmåler ("Ennomos autumnaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne store, guloransje arten finnes bare på den sørlige delen av Østlandet i Norge. Utseende. En ganske stor (vingespenn 40 – 50 mm) og kraftig, gul eller oransje måler med flikete vinger. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med gule hår. Begge vingepar er blekgule til oransje, oversådd med små, uregelmessige, brune flekker. Forvingen har to, mer eller mindre tydelige, brune, skrå tverrbånd. Larven er lang og tynn, brun og noe knudrete, og ligner sterkt på en død kvist. Den har spredte, korte, utstående hår. Levevis. Denne arten lever i løvskog. Larvene kan finnes på mange ulike løvtrær og busker. De voksne målerne flyr i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Stor flikmåler forekommer i Europa og videre østover til Kina. I Norge er den bare funnet i den sørligste delen av Østlandet, vest til Vestfold og nord til det sørlige Hedmark. Bøkeflikmåler. Bøkeflikmåler ("Ennomos quercinaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne oransje arten er bare funnet i Østfold, Vestfold og ytre Telemark i Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 35 – 50 mm), kraftig, gul måler med flikete vinger. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med gule hår. Begge vingepar er markert flikete, gule med spredte, grå skjell. Forvingen har to brune tverrlinjer, formen på disse er karakteristisk for arten: den indre tverrlinjen er sterkt, jevnt krummet, mens den ytre har en markert knekk nær fremkanten. Området langs ytterkanten av den ytre tverrlinjen er ofte noe mørkere enn resten av vingen. Larven er lang og tynn, brun og knudrete. Levevis. Arten lever i løvskog, hager og parker. Larvene finnes på eik ("Quercus" spp.), bøk ("Fagus sylvatica") og andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Bøkeflikmåleren lever i Europa. I Norge ble den først registrert på Tjøme i 1969 og den er bare funnet på noen få lokaliteter i Østfold, Vestfold og ytre Telemark. Askeflikmåler. Askeflikmåler ("Ennomos fuscantaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den kan som oftest skilles fra andre flikmålere på den mørkere fargen. I Norge forekommer den nord til Hordaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 40 mm), kraftig måler med flikete vinger. Fargen kan variere en del men er som oftest nærmere brun enn gul, i motsetning til de andre norske flikmålerne ("Ennomos" spp.). Den ligner mest på oreflikmåleren (Ennomos alniaria), men skilles lett fra denne på at kroppshårene er brungule, ikke sitrongule. Antennene er fjærformed hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med brungule til lysbrune hår. Vingene er brunoransje til oransjebrune, på lyse individer med spredte, brune skjell i den ytre delen. Forvingen har to brune tverrstriper, den innerste er buet og den ytterste skrå og nokså rett. Bakvingen har en tynn, brun tverrstripe. Larven er grønngul, lang og tynn med tre par rødbrune vorter på ryggen. Levevis. Askeflikmåleren finnes i løvskog og skogkanter med innslag av ask ("Fraxinus excelsior"), som er larvenes næringsplante. De voksne målerne flyr om natten i juli – oktober og kommer gjerne til lys. Den overvintrer som egg. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge er den funnet langs kysten nord til Hordaland, men den er ikke vanlig. Eikeflikmåler. Eikeflikmåler ("Ennomos erosaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den kan kjennes fra flere lignende arter på de sterkt tannede vingene og den bleke fargen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm), kraftig, blekgul måler med sterkt flikete vinger. Den skiller seg fra de andre nordiske flikmålerne på at vingene er sterkere flikete og blekere på farge. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er gulbrun. Vingene er blekt brungule, forvingen har to brune tverrstriper som er nesten parallelle. Bakvingen er uten tverrstripe. Larven er lang og tynn, brungrå med noen vorter på oversiden, og ligner sterkt på en død kvist. Levevis. Eikeflikmåleren lever i løvskog. Larvenes viktigste næringsplante er eik ("Quercus" spp.), men de kan også finnes på bjørk, lind og bøk. De voksne målerne flyr om natten i juli – oktober og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Eikeflikmåleren finnes i Europa. I Norge er den funnet nord til Hordaland. Flikmånemåler. Flikmånemåler ("Selenia lunularia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til slekten månemålere ("Selenia"). I Norge er den funnet spredt i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm), middels kraftig, gråbrun til brunrød måler med sterkt flikete vinger. Den kan skilles fra de andre månemålerne (slekten "Selenia") på at bakvingen er sterkere fliket og på at vingene har en halvmåneformet, sølvfarget, tverrstilt flekk. Antennene er smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Kroppen er kledt med korte, brune hår. Vingene er flikete, spesielt har bakvingen et dypt innhakk. Forvingen har to smale, mørke tverrstriper, den innerste er buet og den ytterste er nesten helt rett. Området innenfor den ytterste tverrstripen er brungult til brunrødt, området utenfor denne stripen blekt gråbrunt. Nær fremkanten av vingen, litt innenfor den ytre tverrstripen er det en tverrstilt, sølvfarget, halvmåne- eller 3-tallsformet flekk. Vingespissen er rødbrun. Bakvingen har en, ofte utydelig, mørk tverrstripe som tilsvarer den ytre tverrstripen på forvingen. Fargeforskjellen mellom områdene utenfor og innenfor denne stripen er ofte mindre markert enn på forvingen. Også bakvingen har en tverrstilt, sølvfarget flekk. Vingenes underside er mønstret som oversiden, men fargene er klarere og kontrastene større. Larven er brun og knudrete, og ligner en død kvist. Levevis. Flikmånemåleren finnes i løvskog og buskmark. Larvene lever på eik ("Quercus" spp.), bjørk ("Betula" spp.), roser ("Rosa" spp.) og ask ("Fraxinus excelsior"), trolig også på andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Denne arten finnes i Europa. I Norge er den funnet her og der nord til Sogn og Fjordane, men den er ikke særlig vanlig. Garzê. Garzê (kinesisk: 甘孜; pinyin: "Gānzī"; tibetansk: དཀར་མཛེས; Wylie: "dkar mdzes") er et autonomt prefektur for tibetanere, ligger nordøst i den kinesiske provins Sichuan og er i den tibetanske kulturregion Kham. Garzê har et areal på 151.078 km². Tibetanere utgjør 77,8 prosent av befolkningen. Ved folketellingen i 2000 hadde Garzê 897.239 innbyggere (folketetthet: 5,94 innb./km²). Prefekturet grenser i vest til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På vestsiden av elven begynner den autonome region Tibet. Historie. Garze var tradisjonelt av den tibetanske region Kham. Under Republikken Kina (1911–1949) ble området nominelt del av provinsen Xikang. I 1930 invaderte en tibetansk hær Garze og erobret området uten å møte særlig motstand. Men i 1932 måtte de tibetanske styrkene trekke seg ut etter å ha lidt nederlag annetsteds mot krigsherren over Qinghai, Ma Bufang. Den kinesiske krigsherren Liu Wenhui overtok så Garze, og inngikk en avtale med tibetanerne som formaliserte hans overherredømme over områdene øst for elven Jinsha Jiang, det vil si det østlige Kham. I 1950, etter at Kuomintang var blitt beseiret av Folkets Frigjøringshær, kom området inn under Folkerepublikken Kina. Det østlige Xikang ble innlemmet i Sichuan i 1955, der Garze ble et autonomt prefektur. Administrative enheter. Det autonome prefektur Garzê har jurisdiksjon over 18 fylker (县 "xiàn"). Etnisk befolkningssammensetning (2000). Natur ved Ganzi i Garzê. Ved folketellingen i 2000 hadde Garzê 897.239 innbyggere (folketetthet: 5,94 innb./km²). Eikefrostmåler. Eikefrostmåler ("Agriopis leucophaearia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes bare i det sørligste Norge, nord til ytre Telemark og Rogaland, der den er en av de aller første sommerfuglene som flyr om våren. Den skiller seg fra de andre norske artene i slekten "Agriopis" ved at fargen er gråbrun, ikke det minste gulaktig, ellers er den svært variabel. Hunnen er vingeløs. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 28 – 34 mm), slank, lyst gråbrun måler med store vinger. Antennene er smalt fjærformede. Forvingen er avrundt trekantet, gråbrun uten antydning til gulfarge. den har tre mer eller mindre tydelige, mørke tverrbånd, de to ytterste av disse er sterkt bølgete og flyter gjerne sammen bakerst i vingen. Nær ytterkanten er det en kort, svart lengdestrek. Den har ikke mørke flekker langs forvingens ytterkant. Hunnen er spoleformet, vingestumpene er knapt synlige. Den er korthåret og har middels lange bein. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som kroppen. Levevis. Eikefrostmåleren lever i løvskoger med eik, som er larvenes viktigste næringsplante. Hannene flyr om natten, alt i februar – mars og er dermed blant de første sommerfuglene som er på vingene on våren, noe som gjenspeiles i artens engelske navn "the Spring Usher". Hunnene holder seg mest i ro og sender ut feromoner som tilrekker hannene. Utbredelse. Eikefrostmåleren finnes i Europa, men ikke lengst i nord. I Norge finnes den bare sør for en linje fra ytre Telemark til Rogaland. I motsetning til de andre frostmålerne er den regnet som en sjelden og muligens truet art i Norge. Friedrich Georg Wieck. Friedrich Georg Wieck (født 24. juli 1800 i Slesvig, død 17. januar 1860 i Leipzig) var en tysk industridrivende og forfatter innen teknikk. Liv. Wieck var sønn av en slesvigsk forretningsmann, som handlet med manifakturvarer, tekstiler og motevarer samt med svenske produkter. Etter at han hadde fullført skolen i sin hjemby, sendte faren ham i 1815 til firmaet «Eisenstuck & Co.», en handelspartner i Annaberg i Sachsen, for videre utdannelse. Her lærte han som hjelper manuelt blondeveveri. Etter en Englandsreise i 1827 utviklet han ideen om å fremstille blonder ved hjelp av engelske bobinettspinnemaskiner også i Sachsen. Sammen med broren Heinrich og konstruktøren Wilhelm Schönherr begynte Wieck med kopieringen av de engelske maskinene. Hans bobinettvevestol fra 1829/39 var den første av denne typen maskiner som var fremstilt i Tyskland For å skaffe kapital omvandlet Wieck i 1830 firmaet til «aksjeforeningen for saksisk bobinettmanifaktur» (Aktienverein der Sächsischen Bobinett-Manufaktur), et av de første aksjeselskapene i Chemnitz-regionen. Produksjonen startet med 14 egenfabrikerte maskiner. Snart vokste firmaet og flyttet inn i lokalene til «Bernhardsche Spinnerei» i Harthau. Riktignok kunne Wiecks maskiner i lengden ikke holde tritt med konkurransen fra England på pris, da englenderne hadde introdusert en rekke tekniske nyvinninger i sine maskiner. Etter at prisene for bobinettstoff sank hurtig i midten av 1830-årene, ble firmaet oppløst i 1838. Wieck forsøkte flere ganger forgjeves å få foten innenfor forretningslivet igjen. Til sist ga han seg i kast med økonomisk og teknisk journalistikk. I flere verker beskrev Wieck utførlig Sachsens manufakturer og fabrikker. I «Gewerbeblatt für Sachsen» offentliggjorde han regelmessig om tekniske nyvinninger og oppfinnelser. Fra 1840 utgav han med «Erzgebirgischer Courier mit Herberge» en egen ukesavis. I tillegg skapte Wieck seg et navn som oversetter av teknisk litteratur fra engelsk til tysk. Han interesserte seg også for patentbeskyttelse for oppfinnelser. Friedrich Georg Wieck tilbragte sine siste leveår i Leipzig. Her døde han den 17. januar 1860. Fortjenester. Wieck utviklet seg som journalist til en talsperson for saksiske entreprenører. I sine skrifter forsvarte han interessene til borgerskapet i Chemnitz og i Erzgebirge. Han gikk bl.a. i bresjen for byggingen av en jernbane i Erzgebirge og for etableringen av et teknisk utdannelsessted. Han engasjerte seg også kulturelt. Wieck var blant grunnleggerne av «Chemnitz' teater-aksjeselskap» (Chemnitzer Theater-Aktiengesellschaft). Hans skildringer av den saksiske industris tilstand formidler et inntrykksfullt og vidtgående objektivt bilde fra tiden rundt den industrielle revolusjon. Skrifter. Utgiver av "Deutsche Illustrierte Gewerbezeitung", Berlin, 26.1861 – 35.1870 Ribbemåler. Ribbemåler ("Siona lineata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne meget karakteristiske arten er hvit med svarte vingeårer. Den er en truet art i mye av Europa men er relativt vanlig på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35 – 40 mm), slank, snøhvit måler. Antennene er svarte, kroppen kledt med hvite hår. Vingene er forholdsvis tynt skjellkledte og noe gjennomsiktige. Vingeårene er mørke, på undersiden har vingene et mørkt tverrbånd, ellers er den helt hvit. Den kan ved første øyekast ligne på dagsommerfuglen rapssommerfugl ("Pieris napi"), men skilles lett fra denne ved at den har trådformede antenner og hviler med vingene lagt flatt. Larven er lang og tynn, glatt, lysgrå med små, svarte prikker. Levevis. Ribbemåleren lever på blomsterenger der de voksne sommerfuglene flyr om dagen i mai – juli. En lang rekke planter oppgis som mulige vertsplanter for larvene, både urter, busker og gress. En ofte sitert vertsplante er bergmynte ("Origanum vulgare"). Ribbemåleren er en sterkt truet art mange steder i Europa og overlever bare på noen ganske få lokaliteter, men den synes å være vanligere i Skandinavia. Utbredelse. Ribbemåleren forekommer spredt over det meste av Europa. I Norge finnes den på Sør-Østlandet vestover til Telemark. Liangshan (Sichuan). Liangshan (Forenklet kinesisk: 凉山; tradisjonell kinesisk: 涼山; pinyin: "Liángshān") er et autonomt prefektur for yi-folket og ligger sørvest i den kinesiske provins Sichuan. Liangshan har et areal på 60.423 km² og over 4,1 mill. innbyggere (2002). Hovedstad er Xichang (西昌市). Administrative enheter. Det autonome prefektur Liangshan har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì"), 15 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Etnisk befolkningssammensetning (2000). Ved folketellingen i 2000 hadde Liangshan 4 081 697 innbyggere (folketetthet: 67,55 innb./km²). Xichang. Prefekturets hovedstad, Xichang, fungerte som Republikken Kinas hovedstad under den kinesiske borgerkrig fra 27. desember 1949 og til 27. mars 1950, da Taipei på Taiwan overtok denne rollen. Kunst i offentlige rom. Kunst i offentlige rom (KORO) er en statlig etat under Kulturdepartementet. Etaten ble opprettet som Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1976. Etatens formål er å bidra til å skape kunst i det offentlige rom, dvs. statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Institusjonen fordeler 30 millioner kroner til kunst i offentlige miljøer årlig. Den bistår blant annet kommuner med konsulenthjelp og tilskudd i forbindelse med utsmykninger. Hvit sankthansmåler. Hvit sankthansmåler ("Cabera pusaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 28 mm), slank, hvit måler. Begge vingepar har tre grålige, nokså parallelle, tverrbånd, i tilleg spredte, grå skjell. Den ligner sterkt på gul sankthansmåler ("Cabera exanthemata"), men skiller seg fra denne på at vingene ikke har gulaktig skjær, og at tverrbåndene er parallelle uten brunlig farge. Larven er gråbrun, slank, med mørkere tverrbånd på hvert kroppsledd. Levevis. Hvit sankthansmåler er vanlig i løvskog og buskmark. Larvene lever helst på bjørk, men kan også finne spå mange andre løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten, men blir også lett skremt ut på dagtid. Flygetiden er ikke så begrenset som artens norske navn kunne tyde på, voksne målere kan påtreffes mellom slutten av mai og august. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Palearktis. I Norge forekommer den nord til Nordland. Elling Kvamme. Elling Kvamme (født 23. august 1918 i Hafslo (tettsted)) er en tidligere norsk professor i medisin, kjent for sine arbeid innen nevrokjemi, spesielt innen Under studiene ved Universitetet i Oslo ble han arrestert den 30. november 1943 (se Tysklandsstudentene) og deportert til Buchenwald. Han virket ved Dikemark sykehus, Ullevål sykehus og Aker sykehus, ansatt som overlege ved nevrokjemisk laboratorium (del av psykiatrisk institutt ved Vinderen, 1962). Han ble utnevnt til professor i nevrokjemi kjemi ved Universitetet i Oslo (1980–90). Kvamme er leder for Buchenwald-foreningen. Hans var en ivrig filmfotograf, og hans datter er filmskaperen Elsa Kvamme. Gul sankthansmåler. Gul sankthansmåler ("Cabera exanthemata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den vanlig nord til Nordland, og er også funnet i Øst-Finnmark. Den ligner på hvit sankthansmåler ("Cabera pusaria"), men skiller seg fra denne på at vingenes tverrbånd er brune og krumme. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 35 mm), slank måler, gråhvit, vingene med spredte, brunlige skjell. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingen har tre brune, nokså sterkt bølgete, tverrbånd som danner en kurve, bakvingen har to slike tverrbånd. Larven er brun med gule flekker på ryggen. Levevis. Gul sankthansmåler finnes i fuktig løvskog og myrlendte områder med seljebusker. Larvene lever på osp ("Populus tremula") og selje ("Salix caprea"). De voksne sommerfuglene flyr om natten og kommer gjerne til lys, men de blir også lett skremt opp om dagen. Flygetiden er ikke så kort som det norske navnet kan tyde på, man kan treffe på disse målerne mellom mai og august. Utbredelse. Gul sankthansmåler er en vidt utbredt arte, som finnes i praktisk talt hele den Palearktiske region bortsett fra lengst i sør. Den finnes også i Alaska og de vestlige provinsene i Canada østover til Manitoba. I Norge er den vanlig nord til Nordland, og forekommer også i Øst-Finnmark. Rutemåler. Rutemåler ("Chiasmia clathrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kontrastrikt fargede arten forekommer over hele Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 25 mm), slank, kontrastrikt farget måler. Vingene er hvitgule til hvite, med fire, mer eller mindre uregelmessige, brune til brunsvarte tverrbånd. Sammen med de mørke vingeårene danner disse et rutemønster. Rutemåleren ligner hunnen av lyngmåler ("Ematurga atomaria"), men er mer kontrastrikt farget. På undersiden av vingene er tverrbåndene lysere, lyst rødlig brune. Larven er glatt, grønn med en lys sidestripe. Levevis. Denne arten lever i åpne områder som blomsterenger og heier. Larvene lever mest på planter i erteblomstfamilien, som kløver ("Trifolium" spp.), blålusern ("Medicago sativa") og erteknappslekta, men kan også leve på maure ("Galium" spp.). Denne arten kan ha to generasjoner hver sommer og voksne kan påtreffes mellom april og september. Den overvintrer som puppe. De voksne målerne flyr mest om dagen men kan også være aktive om natten. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Palearktis, fra Nord-Afrika gjennom det meste av Europa østover til Kina, Japan og Korea, også i Iran. I Norge finnes den over nesten hele landet, men er mindre vanlig på Vestlandet. Chuxiong Yi. Chuxiong (kinesisk: 楚雄; pinyin: "Chǔxióng"; Wade-Giles: "Ch'ǔ-hsiúng") er et autonomt prefektur for yi-folket og ligger noe mot nord i den kinesiske provins Yunnan. Prefekturet har et areal på 29.258 km² og ved folketellingen i 2000 hadde det 2 542 530 innbyggere (folketetthet: 86,91 innb./km²). Administrative enheter. Det autonome prefektur Chuxiong har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 9 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Bregnemåler. Bregnemåler ("Petrophora chlorosata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en av ganske få sommerfugler som har larver som lever på bregner. I Norge finnes den langs kysten vestover til Hordaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31 – 37 mm), slank, lysbrun måler. Forvingen har en omtrent rettvinklet spiss og to rette, mørke tverrbånd, det ytterste av disse er hvitt på yttersiden. Mellom tverrbåndene er det en mørk flekk. Langs ytterkanten går det en mer eller mindre tydelig, hvit tverrstripe. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er purpur-brun med spredte, korte børster, en hvit sidestripe og en bred, mørk lengdestripe over denne. Levevis. Denne artens larver lever på einstape ("Pteridium aquilinum") og er dermed en av ganske få sommerfugler som utnytter bregner som næringsplanter. Arten finnes i skog og heier der einstape vokser. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge finnes den mest langs kysten til Hordaland. Toflekket hermelinmåler. Toflekket hermelinmåler ("Lomographa bimaculata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge finnes den på Østlandet og Sørlandet. Utseende. En forholdsvis liten (vingespenn 22 – 28 mm), slank, gråhvit måler med litt silkeaktig glans. Antennene er trådformede hos begge kjønn og omtrent halvparten så lange som forvingen. Forvingen har to mørke flekker ved forkanten, bakover fra disse går det mer eller mindre tydelige, bølgete, mørke tverrstriper. Området langs ytterkanten er ofte gråaktig men kan være hvitt som resten av vingen. Bakvingen er gråhvit. Larven er slank, matt grønn og glatt. Levevis. Larvene lever på hegg ("Prunus padus"), slåpetorn ("Prunus spinosa") og hagtorn ("Crataegus" spp.), kanskje også på andre busker og løvtrær. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni. Arten kan av og til ha masseforekomster. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Sakhalin. I Norge ble ikke arten registrert før i 1974, men den finnes nå langs Østlandskysten vestover til Vest-Agder. Vanlig hermelinmåler. Båndhermelinmåler ("Lomographa temerata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge finnes den på Østlandet og Sørlandet Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 26 mm), slank, hvit måler. Vingene har spredte, mørke skjell. Forvingen har en liten, svart flekk nær midten og to mer eller mindre tydelige, brede, grå tverrbånd. Det innerste tverrbåndet er ved den svarte flekken og er vanligvis bare tydelig i vingens bakerste del. Det ytterste tverrbåndet er nær ytterkanten og er oftest tydelig fra fremkant til bakkant. Midt på vingens ytterkant er det en mørk flekk av varierende størrelse, noen ganger er nesten hele ytterkanten mørk. Bakvingen er hvit med to brede, lysgrå tverrbånd, ofte er bare det innerste av disse synlig. Larven er matt grønn, glatt med en rekke av rødlige flekker langs ryggen. Hodekapselen har to trekantede, svartkantede, røde flekker. Levevis. Vanlig hermelinmåler lever i løvskog, hager og parker og andre områder med busker av næringsplantene. Larvene lever på hagtorn ("Crataegus"), slåpetorn ("Prunus spinosus"), kirsebær ("Prunus cerasi") og trolig også andre busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge er den funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet vestover til Vest-Agder. Pjuskemåler. Pjuskemåler ("Pygmaena fusca") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, grå arten finnes i fjellet over hele Norge, i Nord-Norge også ned til kysten. Hunnen har korte vinger. Utseende. En ganske liten (hannens vingespenn 15 – 18 mm), grå, noe kraftig måler. Hunnens vinger er forkortede, kortere enn bakkroppen. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Kroppen er tett kledt med ganske lange, svartgrå, utstående hår, også vingene har oppstående hår og virker litt "rufsete". Forvingen har to parallelle, mørke tverrlinjer, noen ganger er disse nokså utydelige slik at vingen blir nærmest ensfarget grå. Bakvingen er ensfarget grå. Hunnen er noe lysere på farge enn hannen. Larven er brungrå med gulbrune tverrbånd, en svart lengdestripe langs ryggen og en gulhvit sidestripe. Den er nokså tett kledt med korte, utstående børster. Levevis. Denne arten lever i høyfjellet, der larvene lever på krekling ("Empetrum" spp.). Den kan forekomme ned til bjørkebeltet men også ganske høyt opp, og er en av de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet. Hannen flyr om dagen i juli. Utbredelse. Denne høyfjellsarten lever i Palearktis, men forekomsten er ganske spredt. Den er kjent fra Alpene, Skandinavia, de nordlige delene av Ural-fjellene, Jakutia og Kamtsjatka. I Norge er den vanlig i fjellet i Sør-Norge, i nord kan den også forekomme ved kysten. Røsslyngmåler. Røsslyngmåler ("Dyscia fagaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet spredt langs kysten til Rogaland, men den er sjelden og listet som Sterkt truet (EN) på den siste norske rødlisten. Utseende. En middelsstor (vingespenn 31 – 40 mm), middels kraftig, lyst askegrå måler. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen har to mer eller mindre tydelige, mørke tverrlinjer som avgrenser et trapesformet område, midt i dette en rund, mørk flekk. Levevis. Røsslyngmåleren lever på lynghei og torvmyrer. Larvenes næringsplanter er røsslyng ("Calluna vulgaris") og andre lyng-arter ("Erica" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa fra Storbritannia i vest til Ukraina i øst, men det er endel huller i utbredelsen innimellom. Den finnes også videre østover til Stillehavet. I Norge er den funnet her og der langs kysten vestover til Rogaland, men den er sjelden overalt og er regnet som en sterkt truet art i Norge. Myrlurvemåler. Myrlurvemåler ("Lycia lapponaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Som hos en del andre målere er hunnen vingeløs, hannen kan kjennes på at vingene er meget tynt skjellkledte og nesten gjennomsiktige. I Norge er den funnet her og der i innlandet. Utseende. En middelsstor (hannens vingespenn 26 – 34 mm), kraftig, grå, sterkt hårete måler. Hannen har fjærformede antenner og vinger som bare er tett skjellkledt ved fremkanten, ellers nesten uten skjell og gjennomsiktige. Brystet er tett kledt med gråbrune, utstående hår. Bakkroppen har en rekke av gule flekker langs ryggen. Forvingen har mer eller mindre tydelige, mørke tegninger, mens bakvingen er nesten uten skjell, med markerte vingeårer. Hunnens vinger er redusert til 1,5 mm lange, nesten usynlige stumper. Kroppen er tykk og pæreformet, med en rekke av gule flekker langs ryggen. Den er middels tett kledt med nokså lange, utstående, hvitaktige hår. Larven er naken og slank, gråbrun, med to rekker av små, gule flekker langs ryggen og en slik rekke på hver side. Levevis. Myrlurvemåleren finnes på sure lyngheier og myrer, der larvene lever på dvergbjørk, pors, lyng og andre busker. Hannene flyr i april på leting etter hunnene, som sitter i vegetasjonen. Utbredelse. Myrlurvemåleren er en nordeuropeisk art. I Storbritannia finnes den bare i et begrenset område i det sentrale og nordlige Skottland. I Norge er den funnet i de indre delene av Rogaland, Oppland, Sør-Trøndelag og Nordland. Det er sannsynlig at den finnes flere steder, men arten er ikke lett å oppdage. Den er funnet i de midtre og nordlige delene av Sverige og Finland. Den er også kjent fra Baltikum og det nordlige og nordvestlige Russland. Fjellurvemåler. Fjellurvemåler ("Lycia pomonaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Som hos en del andre målere har hunnen sterkt reduserte vinger, hannens vinger er tynt skjellkledt og nesten gjennomsiktige. Den er funnet spredt i fjellet i Norge. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 30 – 35 mm), kraftig, grå måler med tynt skjellkledte vinger. Antennene er fjærformede, kroppen tett kledt med oppstående, gråbrune hår (virker bustete). Vingene er temmelig smale og bare tett kledt med skjell langs forvingens fremkant. Forvingen har tre, mer eller mindre tydelige, grå tverrbånd, bakvingen ofte to slike bånd men disse er gjerne ganske utydelige. Mellomeuropeiske eksemplarer har gjerne mye gult på bakkroppen, de nordiske mindre. Hunnen er kort og tykk, mer eller mindre spoleformet, vingene er redusert til ca. 1,5 mm lange stumper. I motsetning til hunnen av myrlurvemåler mangler den en rekke av gule flekker langs ryggen. Kroppen er kledt med oppstående, hvitaktige hår. Larven er naken og gråbrun, med smale, mørk-kantede, gulaktige lengdestriper. Hvert kroppsledd har på ryggsiden et par kommaformede, svarte flekker og bak disse et par gule tverrstreker. På sidene har den en rekke av små, gule flekker. Levevis. Larven lever først og fremst på bjørk, men er også funnet på blåbær, selje og hegg. Hannene fly i mai på leting etter hunnene som sitter i vegetasjonen. Utbredelse. Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa og videre østover gjennom Sibir til Kamtsjatka. I Norge er den funnet spredt i fjellområdene fra Hordaland i sør til Øst-Finnmark i nord. Hebronmassakren 1929. Hebronmassakeren refererer til massemordet på sekstisyv jøder i Hebron den 23. og 24. august 1929. Hebron hørte på den tiden under det Britiske Palestinamandatet. Araberne utløste voldsomhetene mot den jødiske befolkningen på grunnlag av falske rykter om at jødene massakrerte arabere i Jerusalem og hadde tatt kontroll over de hellige stedene. De overlevende ble tvunget på flukt fra Hebron, og deres eiendommer ble overatatt av arabiske innbyggere og okkupert fram til seksdagerskrigen i 1967. Hendelsen ledet også til reorganisering og utvikling av den jødiske forsvarsorganisasjonen, Haganah, som senere ble ryggraden i de Israelske forsvarsstyrkene Zdeněk Grygera. Zdeněk Grygera (født 14. mai 1980) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller for Fulham. Han har tidligere spilt for Svit Zlín, Petra Drnovice, Sparta Praha, Ajax og Juventus. Han har 50 kamper med det tsjekkiske landslaget. Buffalo Mine Protected Vehicle. thumb Buffalo mine protected vehicle er et pansret kjøretøy bygget av Force Protection på basis av sørafrikanske Casspir. Det er beregnet på å håndtere veibomber. Mens Casspir har fire hjul så har Buffalo seks. Absolute Music 56. "Absolute Music 56" er det 56. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 21. januar 2008. TIROS-1. Instrumenter og utstyr på satellitten TIROS 1. TIROS-1 (eller TIROS I) var den første vellykkede værsatellitten, og den første av en serie med tilsvarende satellitter. Den ble skutt opp 1. april 1960 fra Cape Canaveral i Florida, USA. Satellitten var konstruert for å teste eksperimentelle teknikker for å ta levende bilder av værmønstre fra jordbane. Satellitten var operasjonell i 78 dager, 15 færre enn planlagt, men var likevel en vesentlig større suksess enn Vanguard 2 i å vise at satellitter kunne benyttes til å studere atmosfæriske endringer fra verdensrommet. Satellitten rakk å returnere 22.952 bilder til jorden. Caspian. Prins Caspian er en rollefigur fra bokserien "Legenden om Narnia" av C. S. Lewis. bor i Narnia. Han er med i bøkene: "Prins Caspian", "Reisen til det ytterste hav", og "Sølvstolen". Han er også med helt på slutten i boka "Den siste striden". I filmen "Legenden om Narnia – Prins Caspian", spilles Prins Caspian av skuespilleren Ben Barnes. John Erik Fossum. John Erik Fossum (født 7. mai 1956 i Stavanger) er en norsk statsviter og professor ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Fossum startet sin høyere utdanning ved Universitetet i Bergen, der han avla cand.mag.-graden i 1981. Deretter fulgte i 1983 mastergrad i statsvitenskap ved University of California, Santa Barbara, USA. I 1990 avla Fossum doktorgraden ved University of British Columbia i Canada på avhandlingen "Assessing State Intervention: Federal Oil Policies 1973-84" Han er fra 1990 knyttet til Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, fra 2004 som professor. Fossum er videre tilknyttet ARENA - Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. I sin forskning har Fossum særlig beskjeftiget seg med studier av offentlig politikk og europeisk integrasjon. Hans forskningsinteresser omfatter politisk teori, konstitusjonalisme, europeisering og internasjonal integrasjon. Montagu Harry Proctor Beauchamp. Montagu Harry Proctor Beauchamp (født 19. april 1860 i Langley Park ved Norwich i England, død i 1939 i Kina var en av en gruppe protestanter som dro ut som kinamisjonærer i China Inland Missions tjeneste i 1885 og fikk det felles tilnavnet Cambridge Seven. Etter tidlig skolegang på "Repton School" begynte han på "Trinity College" ved Cambridge University i 1879. Han kom til Kina i 1885. Under bokseropprøret i 1900 ble han evakuert, men kom tilbake etter to år. I 1906 ble han ordinert til prest for Church of England. Han reiste hjem til England i 1910. Han virket så i Monkton Combe i Somerset, 1914-1928, var prest for de britiske væpnede styrker 1916-1921. Beauchamp gjenopptok sitt arbeide for China Inland Mission in China fra tid til annen, blant annet som utsending til India og Vest-Kina 1929-1930 og 1935-1936. Han døde i Kina i 1939. Setra Group. Setra Group er den største treindustribedriften i Sverige. Den tilbyr trebaserte produkter og løsninger til byggevarehandelen og industrikunder. Phenomena. Phenomena er en serie fantasy-bøker skrevet av Ruben Eliassen. Serien følger alvegutten Alk og tvillingsøsteren Ilke, som i følge en gammel spådom har kraften til å bekjempe Tarkan, mørkets fyrste, og dermed befri verden fra hans jerngrep. Seriens første bok, Profetiens utvalgte utkom i 2002, og vant samme år Arks barnebokpris. Populariteten har ført til at serien har blitt solgt til Sverige, Danmark, Finland og Italia. Handling. Serien utspiller seg i Aldra, en verden underlagt av Sherpa, mørkets fyrste, og hans onde krefter. Alverasen er slaver hos Tarkans tjenere, mortokene, men to alver, Harti og Khiri, klarer å smugle sine nyfødte barn ut av fangenskapen og til den vise trollmannen Sha-ras slott. Her blir barna, tvillingene Alk og Ilke, oppfostret i frihet. Det viser seg at Sha-ra kjenner til en urgammel spådom, en spådom skildret i Phenomena; spådomsboka. Spådommen forteller at to alvebarn vil reise seg og bekjempe Tarkan under slaget på Gredomsletta. Disse to barna er Alk og Ilke, og de reiser ut for å oppfylle spådommen og bekjempe ondskapen. Gjennom serien følger vi Alk og Ilke og deres eventyr som leder opp mot det uunngåelige slaget som vil avgjøre verdens skjebne. I tillegg til tvillingene blir vi også kjent med jenta Millian som har blitt fraktet til Aldra fra vår egen verden. Bøker i serien. Hittil har syv bøker utkommet i serien. Avledede produkter. Serien har gitt grunnlaget for et brettspill, "Kampen om Aldra", samt en egen bokserie som utspiller seg i samme univers. Azur. "Azur" er en serie på seks korte bøker med handling satt til samme univers som den originale bokserien. Vi følger her havmannen Azur og hans eventyr før han møter Alk og Ilke. Bøkene er beregnet på en aldergruppe hakket lavere enn Phenomena-serien, og er rikt supplert med illustrasjoner av Øystein Runde. De tre første bøkene ble publisert fortløpende i første halvdel av 2011. Lynn Marie Latham. Lynn Marie Latham er en amerikansk TV-forfatter og produsent. Fra 2006-2008 var hun hovudforfatter for "The Young and the Restless". "The Young and the Restless" er den meste sette såpeserie som går på dagtid i USA. Lynn Marie Latham fikk mye skryt, og en Daytime Emmy for hennes første år. Men etterhvert ble hun dårlig likt av showets fans. Mange mente hun skrev for raske historier, og brukte ikke populære karakterer nok. Skuespillere hatet hvordan serien ble, mange fikk sparken eller sluttet. 13. februar 2008 ble det offisielt meldt at hun fikk sparken som hovedforfatter og produsent av "The Young and the Restless". Hun er blitt erstattet av Maria Arena Bell som hovedforfatter og Josh Griffith som produsent. French Open 1996. French Open 1996 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 27. mai til 9. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Jevgenij Kafelnikov beseiret Michael Stich i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant over Arantxa Sánchez Vicario i damefinalen. Kammerlader. Kammerladeren var det første norske militære bakladningsgevær, og blant de første bakladningsgeværer i bruk i noe lands forsvar. Kammerladeren ble ladet med ett og ett skudd og brukte svartkrutt. En hendel på siden av våpnenet gjorde det mye raskere å lade enn sammenlignbare våpen. Kammerladeren ble introdusert i 1842 og ble til sammen produsert i et antall på om lag 40 000 frem til omkring 1870. Selv om bakladere som Ferguson-riflen hadde blitt lansert flere tiår før, var Norges forsvar det første med bakladere i utstrakt bruk. Kammerladerne ble produsert i flere forskjellige varianter, og de fleste variantene ble på forskjellige tidspunkter modifisert noe. The Young and the Restless. "The Young and the Restless" er en amerikansk såpeserie som har gått siden 26. mars 1973. Den er den mest sette såpeserie som går på dagtid. Den har vunnet flere Daytime Emmys og andre viktige priser for både skuespillere og forfattere. Serien henger tett sammen med "Glamour" ("The Bold and the Beautiful"), og samme rollefigurer pleier av og til dukke opp i begge serier. Den meste kjente «crossoveren» er Sheila Carter, som hadde betydelige roller i både B&B og Y&R, men også andre skuespillere har større og mindre opptredener i begge seriene. I Norge. I Norge ble serien sendt på FEM på hverdagskvelder frem til 28. august 2008. April Fool's Day. "April Fool's Day" er en amerikansk skrekk-komedie og slasher-film fra 1986. Hovedrollene spilles av Deborah Foreman og Deborah Goodrich. Regi er ved Fred Walton. "April Fool's Day" regnes som en parodi på slasher-film-sjangeren. Dens handling er inspirert av Agatha Christies kriminalroman "And Then There Were None". Handling. Muffy St. John (Deborah Foreman) inviterer sine collegevennene hjem til foreldrenes hus som ligger på en isolert øy. De besøkende forventer at dette blir deres livs beste fest, men etter hvert innser de at det vil bli deres livs siste fest. En etter en blir likene av dem funnet drept på de mest makabre måter. Det som begynte som en helg full av uskyldige aprilspøker, blir en blodig kamp for livet. Om filmene. "April Fool's Day" hadde en moderat kommersiell suksess og fikk blandet mottakelse fra kritikerne. Både den amerikanske filmsiden Classic Horror.com og den svenske Fanatisk film har gitt den gode skussmål. Filmen har imidlertid (per mai 2011) bare fått 31% oppslutning på Rotten Tomatoes. Regnes som den første parodien på «slasher-film»-sjangeren. En nyinnspilling av filmen ble lansert i mars 2008. Denne fikk ikke kinovisning i USA og gikk rett på video. Peter Pan (2004). "Peter Pan" ble satt opp som teaterforestilling på Krutttårnteatret i Stavern i 2004 basert på romanfiguren med samme navn, skapt av James Matthew Barrie, i ett skuespill fra 1904 og tre barnebøker utgitt ca 1903, 1906 og 1911. Han er en ung gutt som lever et eventyrlig liv i fantasilandet Neverland, og vegrer seg for å bli voksen. Forestillingen ble regissert av Aleksander Herresthal. Skuespillere var blant annet Henriette Steenstrup, Trond Fausa Aurvåg, Bernhard Arnø, John Brungot og Christian Greger. Kruttårnteatret er kjent for å gå løs på klassikerne med motorsag og Peter Pan var intet unntak. Integrert som faen. "Integrert som faen" var en humorforestilling av og med jentegruppa Queendom. Forestillingen ble satt opp på Fabrikken i 2005 og på Drammens Teater og Parkteatret i 2006. Forestillingen ble regissert av Aleksander Herresthal. Queendom er Norges første humor-og revygruppe bestående av norsk-afrikanske kvinner. Gruppen ble etablert våren 1999 og består av skuespillere, sangere, skribenter og journalister med lang erfaring fra scene, radio og TV. Den faste kjernen består av fem kvinner med bakgrunn fra Etiopia, Nigeria, Uganda, Trinidad og Gambia. Gjedder. Gjedder ("Esox") er en gruppe gjeddefisker. Artene i gruppen er grådige rovfisker med langstrakt kropp der de største blir inntil 1,8 meter lange. Queendom. Queendom er et artistkollektiv bestående av norsk-afrikanske kvinner, etablert våren 1999. Gruppen består av skuespillere, sangere og skribenter med lang erfaring fra scene, radio og TV og arbeider i større og mindre konstellasjoner. Queendom er kjent for et bredt samfunnsengasjement, uttrykt gjennom humor, slam-poesi og musikk. For 2007 mottok gruppen Oslo bys kunstnerpris. Historie. Queendom on the rocks – verden sett gjennom fem svarte kvinners øyne (Smuget, 1999) Integrert som faen (Fabrikken, Parkteatret, Drammens Teater, 2005/2006). Det første showet fikk terningkast 5 i Aftenposten Aften. Det andre ble ikke anmeldt. Sistnevnte fikk svært god mottagelse i Aftenposten, terningkast 5 i Dagbladet og 6 i Drammens Tidende. Forestillingen ble regissert av Aleksander Herresthal. I 2007 hadde gruppen premiere på konsertprogrammet «Queendom in concert» på Oslo World Music Festival. Denne konserten resulterte i turne med Rikskonsertene det påfølgende året. I 2010 turnerte Queendom ungdomsskoler og videregående skoler i Møre og Romsdal Fylke, samt startet innspilling av sin første plate. I Mangfoldsåret 2008 ga gruppen Queendom ut den politiske satireboken Oppdrag Norge på Cappelen Damm Høsten 2009 ble gruppen kjent for et større norsk publikum gjennom den todelte humorserien Alle snakker norsk for NRK TV-aksjonen, innspilt i Sogndalstrand og Bagamoyo, Tanzania. Gruppens medlemmer har også opptrådt hver for seg og sammen på TV2s God Morgen Norge, NRK og i diverse aviser og magasiner. Debutplaten ble sluppet i mars 2012, med tittelen Still rising. Den er produsert av gitarist og produsent Olav Torget, og innholder gjesteopptredener av bassist Manou Gallo (Belgia/Elfenbenskysten) og gitarist Louis Mhlanga (Zimbabwe/Sør-Afrika). Platen inneholder selvskrevet materiale som speiler Queendoms musikalske arv – fra soul og blues til soukouss, afrobeat og reggae. Dein Kampf. Dein Kampf er et stand-upshow av og med Jon Schau som hadde premiere i Bergen våren 2001. Forestillingen hadde premiere i Oslo våren 2001. Palazzo Thiene Bonin Longare. Palazzo Thiene Bonin Longare er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen. Den toetasjes loggiaen sett fra det indre gårdsrom Fasaden sett fra Corso Palladio Francesco Thiene bygget dette på familieeiendommen ved den østlige ende av "Strada Maggiore" (idag "Corso Palladio"). Svært lite er sikkert kjent omkring historien til bygget. Vi vet ikke engang sikkert når byggingen startet. Det er dokumentert at i 1586 var det fortsatt ikke igangsatt bygging, men i ved Francesco Thienes død i 1593 var en tredjedel av bygget ferdig. Enea Thiene arvet eiendommen fra sin onkel, og fullførte oppføringen. Det var sannsynligvis ferdig en gang på det første tiåret av det 17. århundre. I 1835 ble palasset kjøpt av Lelio Bonin Longare. I sin avhandling "L’Idea della Architettura Universale" (Venezia 1615) skriver Vincenzo Scamozzi at han hadde ansvaret for å fullføre bygget etter en annen arkitekts planer, uten å fortelle hvem. Han skriver videre at han reviderte planene noe, men forteller heller ikke her noe om hvilke endringer det er. Arkitekten Scamozzi unnlater å navngi er helt sikkert Andrea Palladio. Dette understøttes av at det finnes to tegninger av ham som kan relateres til Francesco Thienes palass. Disse tegningene viser to varianter som er svært nært opptil det ferdige bygger. Det finnes også en skisse av fasaden som imidlertid ikke ligner det ferdige bygget. Det er usikkert når Palladio formulierte sine ideer for palasset, men det er trolig at det var i 1572. Dette var året Francesco Thiene og hans onkel Orazio delte familieeiendommen og Francesco fikk den eiendommen hvor Palladios bygg ble reist. Hvis man studerer det ferdige bygget, er det elementer som taler for å datere det til 1570-tallet. Det har for eksempel flere likheter med Palazzo Barbaran da Porto, både i utformingen av den nedre delen, og i den store toetasjes loggiaen mot det indre gårdsrommet. Sideveggen ut mot Piazza Castello kan på den annen side være Vincenzo Scamozzis, ettersom den har likheter med Palazzo Trissino nær domkirken. Det dype atriumet kan også være Scamozzis verk. Rommene til høyre når man går inn i bygget, gjenbruker tydelig vegger som fantes fra før, med sine uregelmessigheter. Til venstre er det derimot helt regulært og tydeligvis bygget på nye fundamenter. Sanderud sykehus. Sanderud er et psykiatrisk sykehus som ligger i Ottestad, nær Hamar. Foruten ulike tilbud innen psykiatrisk behandling, ligger administrasjonen til Divisjon Psykisk helsevern på Sanderud. Stiftelsen Blaarud ligger også på Sanderud. Dette er den eldste bygningen som er bevart på Sanderud. Dette var i utgangspunktet et sykehusbygg, men i dag er bygningen i bruk som et kultur- og aktivitetshus, primært for mennesker med psykiske problemer. Blaarud eies og drives som en selvstendig privat stiftelse. I 1908 ble Sanderud sykehus etablert som et pleieasyl for folk med psykiske problemer i Hedmark og ble etter hvert et av Norges store psykiatriske sykehus med både pleie- og behandlingsoppgaver. Reinsvoll Sykehus. Reinsvoll er et psykiatrisk sykehus som ligger på Reinsvoll i Vestre Toten. Sykehuset ligger på gården Prestesæter og het først Prestesæter Asyl, deretter Prestesæter Sykehus. Det ble åpnet i 1913 etter byggeperiode fra 1911. Gården var opprinnelig sæter for prestegården ved Hoff kirke i Østre Toten. Sykehuset har også hatt navnet Oppland Psykiatriske Sykehus, OPS og Oppland Fylkessykehus, avdeling Reinsvoll. Sykehuset er nå del av Sykehuset Innlandet som er organisert i Helse Sørøst. Serviceavdelinger omfatter teknisk avdeling, fritidsavdeling, husøkonomavdeling, hovedkjøkken, fysioterapi, medisinsk skrivetjeneste, laboratoriet, bibliotek, sentralbord/resepsjon, barnehage og prest. Endel administrative oppgaver som direktør, sjeflege, sjefsykepleier, lønningskontor, økonomi/regnskaps-kontor, personalkontor, IT-avdeling, opplæringsavdeling er flyttet til Sykehuset Innlandes sentraladministrasjon på Brumunddal. Buvatnet (Rennebu). Buvatnet er et lite vann som ligger nord for Berkåk i Rennebu kommune langs E6. Det er et populært bade- og turområde. Tidlig på 1900-tallet ble det skåret is av vannet til nedfrysning av fisk for eksport. Ludvik and the Beatowens. Ludvik and the Beatowens (forkortet "LATB") var et band fra Hurum i Buskerud som fikk oppmerksomhet i lokalsamfunnet for velkomponerte låter og spesielle live-konserter, ofte iført kostymer. Av meritter som bandet har oppnådd kan nevnes finale 2005 og landsmønstringen i UKM 2006. De har også mottatt Lars Grønhaugs Ærespris 2004 og Hurum kommunes musikkstipend 2005. I år 2005 gav de ut sin første EP med sanger som «Something to say», «Vacation» og «Childrens Garden». Platen ble solgt i over 300 eksemplarer. De deltok også på platen "Hurum PopFestival live 2006". I tillegg til et antall avisomtaler/artikler har LATB også blitt spilt og intervjuet på norsk radio. Bandet la opp høsten 2007 på grunn av manglende motivasjon og satsing på nye områder. Sties. Sties Thermo Transport var et norsk transportselskap som drev en stor flåte av lastebiler. Restene av selskapet er nå å finne som en del av Bring Frigoscandia. 1957. Sties Termo-Transport A/S (Sties) ble etablert av Øystein Stie i 1957. Sties første bil var en Scania Vabis L71 (Regent) 1956 modell med tilhenger. Bilen var utstyrt med isolerte skap for transport av frossen spinat for Frionor Produkter. Det ble brukt tørris for å skape kulde. 1961. Sties første bil med kjøleaggregat ble satt i drift. Dette var også den første bilen som ble lakkert i de kjente blå og hvite fargene som vi ser på Nor-Cargo sine biler i dag. Det var den største og fineste termobilen som var bygget i Norge, og den fikk stor pressedekning da den ble overlevert. Den nye lastebilen førte til at det var mulig å transportere kjøle- og frysevarer over lengre strekninger. Man kunne nå transporere varer for Frionor ut i Europa og på grunn av god kvalitet på transportene, økte etterspørselen etter termotransport. Eksporten av frosne produkter gjorde at Sties kunne tilby importører av frukt og grønnsaker biltransporter til Norge. Vår første import var bananer fra Hamburg, men det utviklet seg raskt til grønnsakstransporter fra Holland og frukt fra Spania og Italia. 1970. Etterhvert ble det stor etterspørsel etter kjøtt og fisk for eksport. Sties har nå en stor bilpark og er den største og beste termotransportøren i Norge med tidsmessig riktig og moderne bilmateriell. Flinke sjåfører som etter hvert blir meget godt kjent i Europa, kjent med tollere og speditører, og ikke minst kjente fremgangsmåten for å komme seg frem i de enkelte land. Dette gjorde sammen med gode befraktere at Sties var kjent for å være best. 1980. Sties begynte med transporter til Russland som i den tiden var et lukket land med meget strenge restriksjoner for å få innreisetillatelse. Russland ville ha transportene selv, og de ville ikke slippe utenlandske sjåfører inn til Russland. Men Sties klarte også dette og gjennomførte 200 transporter med kjøtt til Moskva og St. Petersburg (Leningrad). 20 sjåfører var godkjent av russiske myndigheter for kjøring i Russland. Sjåførene bodde på finsk/russisk grense og kjørte kun i Russland den tiden transporten pågikk. 1982. Eksport av fersk fisk med kjølebil til Europa øker. Samtidig er utviklingen av oppdrettslaks kommet godt igang. Dette skaper ennå større etterspørsel etter transport. Bilparken økes ytterligere. Det må nå bygges fiskehall og det må lages rutiner for behandling av store mengder fersk laks. 1984. Sties Termo-Transport A/S endrer logoen på bilene til Sties. Starter innføring av nytt spesiallaget trafikksystem for oppfølging av ordre og turer, med fakturering og avregning. Dermed gikk man over til dataalderen og hver befrakter fikk installert terminal og måtte begynne å gjøre alt arbeidet her, hvor de før brukte penn og papir. Sties er nå blitt anerkjent som en av de beste termo-transportselskapene i Europa med meget høy kvalitet på materiell og personell. Samme år starter hollenderne fanklubb for Sties i Holland. 1985. Sties starter bygging av nytt stort kontorbygg med fiskehall og kjølelager på Lysaker utenfor Oslo. I løpet av dette året blir alle avdelinger koblet opp på trafikksystemet og bruker nå dataterminal i sitt daglige arbeid 1986. Sties flytter nå inn i nybygget på Lysaker og selskapet blir solgt fra Øystein Stie til Kosmos. French Open 1997. French Open 1997 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 28. mai til 8. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Gustavo Kuerten beseiret Sergi Bruguera i singlefinalen for herrer og Iva Majoli vant over Martina Hingis i damefinalen. Luxembourgs forsvar. Luxembourgs forsvar besto per 2011 av en hær på 1 000 mann. Luxembourg har ikke luftforsvar eller marine. Det finnes ingen verneplikt. Militæret er frivillig. Tross i den lille hæren er Luxembourg medlem i NATO. Luxembourg er representert i Afghanistan i ISAF-styrken. Det er ikke et stort fokus på militære spørsmål, da Luxembourg er et veldig lite land. Kun 0.9% (2005) av brutto nasjonalprodukt ble brukt til hæren. Dhi Qar. Dhi Qar er en provins i det sørlige Irak. Før 1976 var provinsen kjent som "Muntafiq". Dhi Quar ligger i det området som er blitt kalt sivilisasjonens vugge, her lå det mesopotamske Sumerriket, den første høysivilisasjonen. I dag finner man ruinene av byene Ur, Eridu, Lagash og Ngirsu i guvernementet. Distrikter. al-Chibayish, al-Nasiriyya, al-Rifai, al-Shatra, Suq al-Shoyokh French Open 1998. French Open 1998 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 28. mai til 7. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Carlos Moyà beseiret sin landsmann Alex Corretja i singlefinalen for herrer og det ble spansk seier også i damefinalen, Arantxa Sánchez Vicario vant over Monica Seles. Kapp Amsterdam. Kapp Amsterdam er et sted på vestkysten av innløpet til Sveabukta i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Kapp Amsterdam ligger 15 km fra Sveagruva og er utskipningshavnen til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Kapp Amsterdam har sitt navn etter det svenske selskapet B Sveas dampskip «Amsterdam» som ankret opp i området 11. august 1917. Marthabreen. Marthabreen er en isbre på 8 km² på Spitsbergen, Svalbard, mellom Reindalen og Kjellströmdalen i det sørøstre Nordenskiöld Land. Isbreen fyller dalen mellom vestre Lunckefjellet (924 m) og Skollfjellet (1065 m) og er 8 km lang. Marthabreens istykkelse er på det meste 160 meter. Breen ligger 15 km nord for tettstedet Sveagruva. Den starter umiddelbart nordøst for Gruvfonna og nord for Helsingborgbreen. Marthabreen har en stor sidebre i vest – Propsbreen. Breen går nordvestover fra fjellene Høgflaket og Gruvhjelmen, og fortsetter videre nordvestover til den når nunataker Reindalen. Den skyver foran seg et 1,5 km bredt belte av morenemateriale, nesten ned til Reindalselva. Det er søkt om å bygge ut kullgruver i Lunckefjellet, og dersom det skal realiseres må det bygges en bro eller vei over sørøstre Marthabreen fram til innslaget i sørsiden av fjellet. Dette vil måtte kreve tillatelse fra miljømyndighetene. Marthabreen har sitt navn etter Martha Luncke, som var gift med den norske topografen Bernhard Luncke. Muthanna. Muthanna (Al Muthanna) er et provins i sørvestlige Irak, med internasjonal grense mot Saudi-Arabia. Provinshovedstaden Samawah ligger ved elva Eufrat nord i guvernementet. I provinsen ligger ruinene av den Sumeriske byen Uruk, som trolig er kilden til navnet Irak. Motor Toon Grand Prix 2. Motor Toon Grand Prix 2 er et humoristisk, fargerikt og barnevennlig bilspill som er utviklet av Polyphony Digital, utvikleren av Grand Turismoserien. Utgitt av Sony Computer Entertainment til konsollen Playstation 10. juni 1996. Spillet er også lansert på Playstation 3s nettverkstjeneste PlayStation Network. French Open 1999. Steffi Graf vant singelfinalen for damer. French Open 1999 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 24. mai til 6. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Andre Agassi beseiret Andrei Medvedev i singlefinalen for herrer og Steffi Graf vant over Martina Hingis i damefinalen. Montenegros geografi. Montenegro (serbisk Црна Гора, "Crna Gora", betyr «svart fjell») er et lite fjellkledd land sørvest på Balkan. Landets totale areal er på 14 026 km². Det har 625 km lange landegrenser til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Albania og en 293,5 km lang kystlinje mot Adriaterhavet. Terreng. Terrenget i Montenegro varierer fra høye topper langs grensene til Serbia og Albania med karstlandskap til en smal kystslette som bare er 4-6 km bred langs Adriaterhavet. Kystlinjen til Montenegro er 294 km lang, der den lange Kotorbukta medvirkar en god del. Sletten stopper brått i nord der fjellene Lovćen og Orjen stuper ned mot Kotorbukta. Montenegro ligger i et karstområde og store deler av landet ligger tusen meter over havet, og flere fjell strekker seg over 2000 meter. Zetadalen er et av de laveste områdene innenfor kysten. Montenegro er et av de mest kuperte landene i Europa og et av de høyeste fjellene er Bobotov Kuk i Durmitor-fjellene med en høyde på 2 522 meter over havet. Man mente lenge at dette var det høyeste fjellet i landet før nye målinger viste at Zla Kolata i Prokletije var høyere med 2 534 moh. Den største innsjøen i landet er Shkodërsjøen på 391 km² som Montenegro deler med Albania. I Montenegro har elven Tara gravd ut en kløft, Tarakløften, som er den dypeste kløften i Europa med 1 300 meter på det meste. Dette er også den nest dypeste kløften i verden etter Grand Canyon i Arizona. Klima. Montenegro har et middelhavsklima med milde vintre og solrike, varme somre. Like innenfor kysten ligger De dinariske Alper, og når mild havluft fra Middelhavet strømmer vestover og inn over Montenegro kan man få lignende forhold som på Vestlandet i Norge. Dette området er derfor av de våteste i Europa. Om vinteren kan den kalde boravinden føre kald luft fra Øst-Europa innover Montenegro, og man får noen kalde dager. Podgorica har en nedbørsnormal på 1617 mm i året, men enkelte fjellområder har nedbørsnormaler på over 4000 mm. Administrativ inndeling. Montenegro består av 21 kommuner "(opštine)" med i alt 620 145 innbyggere ved folketellingen i november 2003. Store byer i Montenegro. Den tidligere kongelige hovedstaden og tronsetet er Cetinje. Miljøproblemer. Forurensning av kystområdene på grunn av kloakkutslipp, særlig i turistområder som Kotorbukta. Miljøvernavtaler. Klimaendringer, miljøfarlig avfall, havrett, marin dumping, skipsforurensning. Gerilja (band). Gerilja er et straight edge hardcore punk band fra området rundt Stavanger. De har ett medlem fra Purified in Blood, mens resten stammer fra bandet Ad Arma. Mye av tematikken i tekstene omhandler dyrevern/vegetarianisme og Islam. De gav i 2008 ut en EP på "Breathing Hope Records". Camilla Granlien Band. Camilla Granlien Band er et norsk band. De ga i 2007 ut albumet "Jarnnetter" på ta:lik records. Teksten på denne CD er av Tor Jonsson og Olav Aukrust fra Lom, mens melodiene er eldre og nylaga folkeviser tonesatt med norsk kveding og amerikansk old time music. Røssesund. Røssesund er sundet mellom Hvasser og Brøtsø i øst og øya Tjøme i vest. Røssesundet strekker seg fra Engø i nord til Verdens Ende i sør og inneholder en rekke små øyer. Røssesundbrua leder fylkesvei 380 mellom Tjøme og Hvasser over sundet. Flere hyttesalg i området har satt prisrekorder. Alfred den store (film). "Alfred den store" (originaltittel: "Alfred the Great") er en britisk historisk dramafilm fra 1969 som omhandlet den historiske personen Alfred den store. Hovedrollen som Alfred spilles av David Hemmings. Regi er ved Clive Donner. Handling. Alfred den store skulle egentlig bli prest, men når danske vikinger på slutten av 800-tallet angriper England blir han nærmest lurt til å overta tronen etter sin svakelige bror. Han bekjemper danskene og blir landets helt, men kjemper etterpå en indre kamp mellom ønsket om å bli prest og den makten han nå har. Etter en tid angriper danskene igjen og han må samle troppene til et endelig oppgjør, samtidig som han må utkjempe en mørk indre konflikt i sin sjel. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne. Televerkets forskningsinstitutt. Telegrafverkets forskningsinstitutt (TF), senere Televerkets forskingsinstitutt ble etablert på slutten av 1967 under direktør dr. Nic Knudtzon. De første årene i leiede lokaler i Forsvarets forskningsinstitutt, og fra romjulen 1973 i egne lokaler på Kjeller. TF hadde en sentral rolle innen norsk teleforskning som et bindeledd mellom norsk industri, norske forskningsmiljøer, da særlig ELAB/Sintef, og Staten representert ved TF. Etter privatiseringen av Televerket og dr. Knutdtzons aldersfratreden, begynte denne rollen å forta seg og ble kraftig redusert ved instituttes flytting til Telenors nye hovedkvarter på Fornebu i november 2001. Avdelingen fikk nytt navn – Telenor R&I og har etter 2001 gjennomgått en rekke omorganiseringer, fusjoner, navneendringer og bemanningsreduksjoner. Det foreligger ikke noen formell oppløsning av Televerkets forskningsinstitutt (TF), men som begrep kan instituttet sies å ha opphørt ved overflyttingen til Fornebu. Rød mangrovekrabbe. Rød mangrovekrabbe er en art av krabber som lever i mangroveskogene i Malaysia, Thailand og Indonesia. De mørkerøde dyrene når et beinspenn på ca. 10 cm. Hannen har større og kraftigere klør en hunnen, men er ellers lik i farge og størrelse. Hannen har gjerne et harem på to-tre hunner, og forholdene er som regel faste. Den er relativt fredelig av lynne, men mindre artsfrender kan bli betraktet som mat. Den røde mangrovekrabben livnærer seg primært av mangroveløv, men kan regnes som altetende. Vestlandske hovedvei. a> og var en del av Vestlandske hovedvei. Vestlandske hovedvei var lenge navnet på hovedferdselsåren mellom hovedstaden og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei på begynnelsen av 1800-tallet. Den er planlagt for posten, embetsmenn og militærvesenet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til "Sørlandske hovedvei". Veien fulgte i hovedtrekk traseen som seinere riksvei 40, dagens E18 og E39, følger. Veien ble også kalt "Postveien". En del originale partier av Vestlandske hovedvei er godt bevart og er i dag merket som sykkel- og eller turvandringsveier. Deler av Vestlandske hovedvei er omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Raveien gjennom Vestfold. Den eldste delen av veien gikk allerede på 1700-tallet fra hovedstaden gjennom Drammen og Vestfold langs Raet til Helgeroa i Brunlanes og ble kalt "Raveien". Fra Larvik til Brevik. I 1790 ble veien fra Larvik ført fram til Langangen og videre rundt Eidangerfjorden til Brevik med privilligert oversetting ved Brevikstrømmen til Stathelle. Vestlandske Hovedvei anlegges. Videre vestover fra Stathelle til Stavanger var det frem til år 1800 gjennomgående ridevei-standard. Bare enkelte korte strekninger med stor lokaltrafikk var det kjørevei. Omkring år 1800 startet byggingen av "Vestlandske hovedvei" fra Stathelle langs kysten mot Kragerø (Sannidal) og videre mot Sørlandet til Kristiansand. Traseen ble stukket av Bartolomeus Rummelhoff. Den opprinnelige veitraseen er utbedret og omlagt flere ganger. Men på noen strekninger følger fremdeles dagens E18 Rummelhoffs trase. Fra Angelstad til Arendal. Gården Østre Angelstad i Holt i Tvedestrand kommune var skysstasjon ved "Vestlandske hovedvei", og våningshuset på gården er i dag fredet. Fra Angelstad ble det skysset vestover til Brekka i Østre Moland. Veien krysset Storelva ved Fosstveit, og Fosstveit bro var bygd som en del av hovedveien og er i dag fredet som kulturminne. Fra Fianesvingen i Holt gikk veien forbi Holt kirke før den fortsatte mot vest omtrent der E18 går i dag, forbi Haslestad og Voje til Brekka ved Austre Moland kirke rett øst for Arendal. Fra Arendal til Landvik. Ved Arendal gikk den over Langsævannet ved Langsæ gård på en bro. Videre vestover gikk traseen igjennom Åsbieskogen ved Stoa, og krysset Lilleelv ved Naude bro. I Grimstad gikk Vestlandske hovedvei forbi Fjære kirke og Dømmesmoen og fortsatte vestover gjennom Landvik. Mellom Dolbolt og Kaldvell. "Vestlandske Hovedvei" følger traseen til den gamle "Kongevegen" mellom Dolbolt i Grimstad og Kaldvell i Lillesand. Den ble bygget omkring 1790 og var hovedvei frem til 1905. Den er lang og ble gjenåpnet som turvei i 1994. Eineid bro over Reddalskanalen er bygd opp igjen som den engang var og det er informasjonstavler langs veien. Det meste av Vestlandske Hovedvei er stengt for motorisert ferdsel og er mye brukt som sykkelrute mellom Grimstad og Lillesand. Fra Lillesand til Kristiansand. Fra Lillesand gikk Vestlandske hovedvei til Birkenes og derfra sørover. Over Tronåsen. Vest for Flekkefjord, på stedet Sira, krysset Vestlandske hovedvei Siraelva. Her ble landets første hengebro, Bakke bru, åpnet for trafikk i 1844. Derfra fortsatte veien vestover over Tronåsen, hvor en passerte fylkesgrensa mellom Vest-Agder og Rogaland. Veien kom ned ved Lundevatnet i Lund kommune. Veien over Tronåsen var et av de vanskelige partiene på Vestlandske hovedvei, og i 1945 ble hovedveien lagt langs Lundevatnet. Den gamle veien over Tronåsen regnes i dag som et kulturminne, og er åpen i sommersesongen. Mellom Ogna og Hegrestad. "Gamle Vestlanske hovedvei" går vestover mellom Hegrestad ved Hellvik i Eigersund kommune og Ogna i Hå kommune. Den ble påbegynt i 1789 og ferdig i 1840, og er 7,2 km lang. Veien går i et kupert fjellandskap og har bakker med bratt stigning. Det var den første veien som ble bygd med tanke på hjulredskaper i Rogaland. Den er i dag en del av sykkelruta Nordsjøruta og det er informasjonstavler langs veien. Niklas Falk. Niklas Daniel Falk (født 28. januar 1947 i Örgryte i Göteborg), er en svensk skuespiller. Han er bror til Jonas Falk. Falk ble utdannet ved Teaterhögskolan i Göteborg. Han var ansatt ved Göteborgs stadsteater fram til 1988. I 1990 flyttet han til Stockholm og arbeidet ved Stockholms stadsteater. Kjartan Finnbogason. Kjartan Henry Finnbogason (født 9. juli 1986 i Reykjavik) er en islandsk fotballspiller som for tiden spiller for KR Reykjavík. Eksterne lenker. Kjartan Finnbogason Kjartan Finnbogason Stade Français Paris. Stade Francais mot Biarritz 4. mars 2006 Stade Français CASG, til vanlig kalt Stade Français eller Stade Français Paris, er en fransk profesjonell rugby union klubb fra det 16. arrondissement, sørvest i Paris. Klubben, stiftet i 1883, spiller i fransk toppdivisjon, og er en av de mest meritterte klubbene i moderne fransk historie. I 1892 spilte klubben den første offisielle finalen i fransk rugbyunion. Kampen gikk den 20. mars, og Stade Français tapte 4–3 mot Racing Club de France og fikk sølv i det franske mesterskapet. Dommer under kampen var de moderne olympiske lekers far, Pierre de Coubertin. Klubben har også en fotball-avdeling, som har figurert i de øverste divisjoner. Våren 1951 spilte de to nordmennene Torgeir Torgersen og Villy Andresen i klubben. Oksitania. Det oksitanske flagget; et flagg som blir benyttet av den oksitanske bevegelsen Kart over Oksitania. Området der oksitansk språk er i bruk er markert med mørkest farge. Oksitania (oksitansk: "Occitània") betegner området der det blir snakket oksitansk. Navnet på området og språket er første gang påvist brukt i latinske tekster fra 1290. Etymologisk er navnet avledet fra "Lenga d'òc", som i sin italienske form, "Lingua d'òc", ble beskrevet av Dante sent på 1200-tallet. Han skilte romanske språk i tre grupper etter måten å uttale "ja" på: langue d'oïl (fransk), "Lenga d'òc" (oksitansk) og langue de si (italiensk). Både ”Oksitania” og ”Lenga d'òc” kommer fra det oksitanske ordet för ”ja”, "òc" (som i sin tur kommer fra latin "hoc" 'dette", brukt i sammensetninger som "hoc est", 'slik er det'). Geografi. Oksitania strekker seg over deler av Frankrike, Spania og Italia. Språk. Oksitansk er et romansk språk i slekt med blant andre spansk, fransk og italiensk. Det finnes i hovedsak seks dialektvarianter. Standardoksitansk er en syntese av disse seks. Katalansk minner mye om oksitansk. Det finnes sterke historiske og kulturelle bånd mellom disse språkgruppene. Historie. Oksitania var flere ganger politisk forent i tidlig middelalder under vestgoterne og flere av merovingerne og karolingernes overhøyhet. Delingen av Karl den stores rike, i 805 og senere, ga Oksitania forskjellige grevskap, hertugdømmer, kongeriker og kirkestyrte statsdannelser. Fra 800-tallet til 1200-tallet var det en stadig rivalisering mellom hertugene av Aquitaine, grevene av Foix, grevene av Toulouse og kongene av Aragon om kontrollen over landområdene og de befestede bysamfunnene. Kulturelt var det likevel et enhetlig område. Skrevne tekster på oksitansk finnes bevart fra så tidlig som 800-tallet, og ble i middelalderen brukt til jus, skjønnlitteratur, vitenskap og religion. Oksitansk litteratur opplevde en blomstringstid og dannet mønster for kunstnerisk utfoldelse ved hoffene over hele Europa. På 1200-tallet vokste det fram en trubadurdiktning i Oksitania. Trubadurene oppfant kurtisen ("fin'amor"). Fra 1200-tallet til 1600-tallet erobret de franske kongene gradvis Oksitania, noen ganger ved krig og erobring, andre ganger ved anneksjon og politisk intrige. Fra slutten av 1400-tallet begynte adelen og borgerskapet å lære seg fransk, mens legfolk fortsatt snakket oksitansk. I 1539 beordret Frans I at fransk skulle være eneste adminstrasjonsspråk. Under den franske revolusjonen i 1789 prøvde noen komitéer å gjeninnføre et regionalt selvstyre i Sør-Frankrike. De brukte oksitansk språk. Forsøkene ble raskt nøytralisert av jakobinerne. Fra 1881 av fikk skolebarna straff for å snakke oksitansk. Den oksitanske forfatteren Frédéric Mistral mottok Nobelpris i litteratur 1904. I spissen for Félibrige-bevegelsen sto han for en språklig og kulturell renessanse på 1900-tallet. Den oksitanske identiteten. Det bor mellom 14 og 15 millioner innbyggere i Oksitania. Folketellingen i 1999 viste at 610 000 har oksitansk som førstespråk, og ytterligere noen millioner snakker språket. Sidan 1900-tallet er det politiske bevegelser som arbeider for et samlet Oksitania, men i valgsammenheng er gruppene forsvinnende liten. Det oksitanske flagget er hentet fra byen Toulouses byvåpen. Selvstendighetsbevegelsen har satt til en åttetagget stjerne, der taggene angir en inndeling i åtte områder. William Penny Brookes. Dr. William Penny Brookes (født 13. august 1809 i Much Wenlock, England, død 11. desember 1895 i Much Wenlock) var en engelsk lege, magistrat, botaniker, og grunnleggeren av Wenlock Olympian Society Annual Games, som årlig arrangerte lokale «olympiske leker» i den lille byen, Much Wenlock i Shropshire, England. Lekene ble i 1890 besøkt av Baron Pierre de Coubertin, som ble imponert av det han så, og gav Brookes æren for å ha inspirert de første moderne internasjonale olympiske leker. Rickroll. Rickrolling er et internettfenomen hvor personer lures inn på YouTube eller sider laget bare for dette formålet og kommer til et klipp med Rick Astley sin gamle hitlåt «Never Gonna Give You Up». Som oftest kommer de inn i den tro at de skulle få se noe de hadde interesse av. Videoen av sangen er vist over 50 millioner ganger. Rick Astley har sagt at han syns det er morsomt, så lenge ikke datteren hans blir flau av det. Akerøy fort. Akerøy fort er det sydligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger i Hvaler, ca 2 mil sør for Fredrikstad på en liten holme – Festingsholmen NØ for Akerøya. Holmen er ca 100*200m og rommet Akerøy fort og to bolighus, det ene kommandantbolig. Fortet ble etablert allerede i 1664 som en liten tømmerskanse under tilsyn av general Rüsenstein. Den ble anlagt som forsvar både mot kapere og svenske sjøstridskrefter som opererte i Nordsjøen og Skagerrak og for å sikre innseilingen til Fredrikstad. Det er godt le bak Akerøya samtidig som det er rask og lett adkomst til åpent farvann under forskjellige vindretninger. Flere fortøyningsfester i sundet vidner om dette. Det var derfor også viktig å hindre at havnen ble benyttet av fremmede. Den fremskutte posisjonen gjorde det også aktuelt for Tordenskjold å benytte havnen i 1716 og 1718. Til anlegget hører også redutten på Akerøyas høyeste punkt, 30m over havet. Her har en et vidt utsyn over ytre Oslofjord. Redutten ble restaurert i 1979 av Østfold kulturminnevern. Etter planer av general Johan Caspar de Cicignon ble fortet noe utvidet og fikk et kanontårn, en donjon omkring 1680. Over tårnet var et høyt tretak som beskyttet murverk og kanoner mot nedbør. I 1685 var Christian Vs på inspeksjon og fant da den gamle tømmerskansen i en elendig forfatning. Dette førte til at det tidlig i 1740-årene ble bygget en ytre festningsmur. I tiden fra 1681 og frem til 1807 var det tilbeordret kommandanter på Akerøy fort. Enkelte hadde med seg hele familien. På fortet var det en permanent vaktstyrke. I 1801 på bare 19 mann, men på krigsfot kunne fortet huse opp til 150 mann. Akerøy fort ligger avsides og det må mang en gang ha vært en ensomt og kjedelig tjeneste i fredstid. Fortet ble aldri angrepet. Det hadde imidlertid sin misjon som et tyngdepunkt i ytre Oslofjord og beskyttet uthavnen med sine 27 kanoner og 150 manns garnison. Under napoleonskrigene (1807–1814) mistet en den dansk-norske flåte etter angrepet på København i 1807. Uten flåtestyrker til understøttelse og forsyninger anså en at fortet ikke ville kunne holdes og stattholder og øverstkommanderende prins Christian August beordret i 1808 fortet demolert. I 1883 ble fortet brukt av marinen som skytemål og ble siden liggende som ei steinrøys. Restaureringen. Etter raseringen på 1800-tallet lå fortet i ruiner frem til 1962 da «Komiteen for Restaurering av Akerøy Fort» tok til med gjenreisningen. I løpet av 1960-tallet var det meste av murverket gjenreist etter oppmålinger utført av Riksantikvaren. Til arbeidet ble det både samlet inn lokale midler og midler fra myndighetene. En stor del av arbeidet ble imidlertid gjort på dugnad bl.a. ved sommerleire med unge norske og utenlandske deltakere. I 1999 stoppet videre restaurering opp av mangel på midler. Alice bor her ikke lenger. "Alice bor her ikke lenger" (originaltittel: "Alice doesn't Live Here Anymore") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1974 med Ellen Burstyn og Kris Kristofferson i hovedrollene. Regi er ved Martin Scorsese. Handling. Når Alices (Ellen Burstyn) mann dør i en bilulykke tar hun med seg sin 12-årige sønn for å flytte tilbake til sin barndomsby i California, der hun vil forsøke å gjenoppta en tidligere karriere som sangerinne. Etter som de er uten penger må hun jobbe seg vestover, men kommer aldri lenger enn til Tucson hvor hun møter en ny mann. Hun blir der nødt til å ta jobb som serveringsdame. Om filmen. Ellen Burstyn vant i 1975 en Oscar i kategorien beste kvinnelige hovedrolle for sin prestasjon i denne filmen. Året etter vant filmen fire BAFTA-priser beste kvinnelige hovedrolle (Burstyn), beste film, beste manus og beste kvinnelige birolle (Diana Ladd). Den ble i 1975 nominert til Gullpalmen. En ung Laura Dern har en liten birolle i filmen. VGs anmelder gav den terningkast fem. Fastings skanse. Fastings skanse er mindre skanse oppført på NV-siden av Kråkerøy som flankestøtte for Huth fort som ligger på søndre Kjærringholmen, eller Huth-holmen, i Glommas vestre løp. Skansen er oppført med en lav mur i kvaderstein med en voll over. Den ble oppført i 1807 med plass for 3 kanoner. Arbeidet ble utført under kapteinløytnant Thomas Fasting, en sjøoffiser som hadde deltatt i slaget på Københavns red i 1801. Skansen finnes fortsatt i 2008, men er svært overgrodd. Fasting skanse og Huth fort med aktivitene rundt disse, har gitt navn til en rekke veier i nærheten av anleggene: Fastings vei, Huths platå, Mineveien, Fregattveien og Korvettveien. Litteratur. Fredrikstad festnings vestre utenverker, Huth fort – Fastings skanse – Slevik batteri, – Erling Johansen, Egil Lund, Harald Stenseth, – Ola Øgar Svendsen Positivismestriden. Positivismestriden er navnet på en vitenskapelig debatt som raste blant vestlige intellektuelle fra 1930-tallet til ca andre halvdel av 1980-tallet, hvor hovedtyngden av debatten ble ført på 1960-tallet, og som la grunnlaget for det antakelig største paradigmeskiftet innen vestlig vitenskap i det 20. århundret. Debatten omhandlet på den ene side spørsmålet om human-, og samfunnsvitenskapene kan regnes som ekte vitenskaper, og på den andre siden spørsmålet om vitenskapelig objektivitet overhodet er mulig. Bakgrunn. Debatten hadde sitt utgangspunkt i prinsippet om etterprøvbarhet (se vitenskap, verifikasjon og bevis). Det ble reist spørsmål om litteraturvitenskap overhodet kunne regnes som en vitenskap. Spørsmålet ble utvidet til også å gjelde de andre human- og samfunnsvitenskapene, og da hovedsakelig de idiografiske delene av disse. Argumentet som ble reist var at disse vitenskapene ikke produserte forskningsresultater som kunne etterprøves, fordi eksperimentene ikke kunne gjenskapes med nøyaktig de samme forutsetninger. Utgangspunktet for denne tanken var det positivistiske verdenssynet. På den motsatte siden stod blant annet konstruktivistene. De hevdet at objektive forskningsresultater er en umulighet, og at human- og samfunnsvitenskapene derfor måtte regnes som like ekte og objektive som andre vitenskaper. Et viktig argument i debatten ble fremført av Karl Popper da han demonstrerte at selv innenfor naturvitenskapene kan en teori aldri bevises, kun falsifiseres. Fredag den 13de. "Fredag den 13de" (originaltittel: "Friday the 13th") er en kjent amerikansk grøsser og slasher-film fra 1980 med Betsy Palmer, Adrienne King, Harry Crosby og Kevin Bacon i hovedrollene. Regi er ved Sean S. Cunningham. Spesialeffektene er laget av Tom Savini. Handling. Camp Crystal Lake gjenåpner etter lang tid. Stedet var stengt i flere år grunnet en tragisk drukningsulykke. Syv idealistiske unge leirledere er klare for å lede sommerens gjester gjennom leirbålsanger og leker. Men like etter deres ankomst hjemsøkes stedet av en lystmorder som dreper en etter en på de mest bestialske vis. Drapene viser seg å være knyttet til drukningsulykken som skjedde for mange år siden. I slutten av filmen er 13 mennesker drept. Om filmen. "Fredag den 13." er den mest suksessfulle av slasher-filmene, og regnes også som den som banet veien for denne sjangeren. Den ble dårlig mottatt av kritikerne, men ble en stor kommersiell suksess og betraktes i dag som en kultfilm. Den har (per april 2008) fått brukbare 69% på Rotten Tomatoes. Den ble i 1981 nominert til to Razzie Awards – for verste film og verste kvinnelige birolle. "Fredag den 13" er en lavbudsjettfilm og kostet bare drøyt $500.000 å spille inn. Den spilte imidlertid inn nærmere $40 millioner på amerikanske kinoer alene. Filmen har hentet en del av sin inspirasjon fra den italienske "A Bay of Blood" ("Reazione a catena") fra 1971 og den amerikanske "Screams of a Winter Night" fra 1979. Den norske versjonen var kraftig klippet. "Fredag den 13de" har fått en rekke oppfølgere, og en nyinnspilling er under planlegging (2008). Lojalitetsdans. En lojalitetsdans er, eller var, i visse kulturer, en dans utført for å uttrykke troskap, som regel til ledelsen. Kulturrevolusjonens lojalitetsdans. Den mest utbredte lojalitetsdans noensinne var et kinesisk politisk virkemiddel under noen av kulturrevolusjonens første år særlig 1968-1970, og var del av den store personkult knyttet til Folkerepublikken Kinas leder, Formann Mao Zedong. Denne lojalitetsdansen ("Zhongzi Wu", 忠字舞) gikk som regel ikke ut på mer å strekke armene ut fra hjertet og ut mot et portrett av Mao, akkompagnert med sangen "Høyt elskede Formann Mao" og til rytmisk bevegelse med svinging med armene. Disse bevegelsene ble sagt å ha sin bakgrunn i en populær folkedans i Xinjiang. Lojalitetsdansen var på sin høyde i disse årene sa den kinesiske maodyrkelse hadde løftet formannen opp til en nærmest gudelik størrelse. Det ikke å fremstå som tro mot Formannen, kunne også være meget risikabelt. Lojalitetsdansen ble mer og mer vanlig, slik at man to ganger daglig på arbeidsplassene skulle fremføre den og deklamere sin kjærlighet til Formann Mao. Til og med flyvertinner fikk legge inn slike in-flight opptrinn foran maoportrettet som hang fremst i alle passasjerflykabiner. Et uttrykk var nå blitt godt innarbeidet: «Om lojal eller illojal, se på ens handlinger» ("Zhong bu zhong, kan xingdong"). Det var tre prøvestener: For det første: Kan du lojalitetsdansen? For det andre: Har du Maos lille røde, og kan su sitere fra den? Og for det tredje: Har du på deg noe Mao-jakkemerke? Kinesere fikk bøye seg tre ganger, morgen og ettermiddag, foran et maoportrett på arbeidsplassene. På jernbanestasjoner ble det vanlig å forlange at passasjerene utførte lojalitetsdansen før de fikk gå ombord og ta plass. Jackie Stewart. Sir John Young Stewart, bedre kjent som Jackie Stewart, "The Flying Scot" (født 11. juni 1939 i Milton i Skottland) er en skotsk tidligere Formel 1-fører. Stewart ble verdensmester i Formel 1 tre ganger: I 1969, 1971 og 1973. Muttur-massakren i 2006. Muttur-massakren, også kjent som Trincomalee-massakren på NGO-arbeidere skjedde 4. eller 5. august 2006, da 17 ansatte i den franske internasjonale uavhengige nødhjelpsorganisasjonen Action Contre la Faim (engelsk: Action Against Hunger, eller "ACF") ble skutt på nært hold i byen Muttur, nær Trincomalee. Ofrene inkluderte 16 tamiler og en muslim. Hendelsen var et av de verste angrepene mot humanitære hjelpearbeidere siden angrepet i 2003 mot FN i Bagdad. Hendelsen. Da likene ble funnet, hadde byen Muttur blitt erobret av Sri Lankiske regjeringsstyrker. Det hadde foregått harde kamper mellom regjeringsstyrkene og Tamiltigrene (LTTE) uken før likene ble oppdaget. Likene ble funnet, liggende med ansiktene ned og med skudd i hodene, i en leir for Action Contre la Faim. Sri Lanka Monitoring Mission. Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) mistenker at Sri Lankiske regjeringsstyrker stod bak massakren. I følge SLMM, er «de overbevist over at det ikke kan være noen annen bevæpnet gruppe enn sikkerhetsstyrkene som faktisk kan stå bak hendelsen». Lederen for SLMM, den pensjonerte svenske generalen Ulf Henricsson, sa at «dette var en av de mest alvorlige senere forbrytelsene mot humanitære hjelpearbeidere i verden». Action Contre la Faim. Action Contre la Faim beskrev drapene som en krigsforbrytelse. Sri Lankas regjering. Sri Lankas regjeringe benekter noe ansvar for hendelsen, de militære hevder at de drepte må ha blitt fanget i kamper mellom regjeringssoldater og opprørene, og påstod at Tamiltigrene stod bak drapene. Regjeringskommisjon. Etter økende press utenfra om å etterforske hendelsen fra det internasjonale samfunnet, beordret president Mahinda Rajapakse i september 2006 dannelsen av en kommisjon med mandat til å se på 15 angivelige lovbrudd, inklusive Muttur-massakren på ACF-staben. De manglende resultatene fra tidligere tilsvarende kommisjoner gjorde at en gruppe med bilaterale bidragsytere fremforhandlet en gruppe med International Independent Eminent Persons (IIGEP) som, invitert av presidenten, fikk mandatet til å observere etterforskingen av kommisjonen. Blant landene som deltok var Australia. IIGEP stoppet sitt arbeide 30. april 2008, og overleverte sin rapport på hendelsene samme måned. Etterforskingen som Sri Lankas regjering foretar seg pågår fremdeles. Den australske regjeringen tilbydde etterforskingsbistand. Påstander i 2008. En Sri Lankisk menneskerettighetsgruppe hevdet i mars 2008 at det var lokale sikkerhetsstyrker som stod bak drapene, samt at regjeringen hadde forsøkt å dekke over hendelsen. Gruppen "University Teachers for Human Rights" (UTHR) navnga tre personer, en lokal sikkerhetsvakt og to politikonstabler som drapsmennene av de fleste av de 17 nødhjelpsarbeiderene. En talsmann for UTHR sa: «The evidence shows state security forces, including police, killed them and that senior police officers covered it up». Kavalam Madhava Panikkar. Kavalam Madhava Panikkar (født 1895 i Travancore, død 1963) var en indisk historiker, akademiker, journalist, administrator og diplomat. Han ble utdannet ved University of Oxford og vendte tilbake til hjemlandet for å undervise ved universitetene i Aligarh og Calcutta. Han var professor ved Aligarh muslimske universitet fra 1919 til 1922. I 1925 gikk han inn i journalistikken som redaktør av "Hindustan Times". Han gikk inn i politikken i tjeneste for indiske fyrster. I 1928 ble han rådgiver for maharajaen av Kashmir. Panikkar deltok i de indiske statenes delegasjon til rundebordskonferansen om India (1930–31). Fra 1931 til 1936 var han sekretær for Fyrstekammeret, en organisasjon for herskerne av de indiske fyrstelige stater. Panikkar var også utenriksminister for staten Patiala (1933–39) og deretter hovedminister for staten Bikaner (1944–48). Etter at India ble uavhengig ble han landets ambassadør i Republikken Kina (1948–52), Egypt (1952–53) og Frankrike (1956–59). Han var medlem av "The States Reorganisation Commission". Sent i livet gikk han tilbake til det akademiske liv og ble visekansler for University of Mysore. Panikkar hadde en særlig interesse for europeisk innflytelse på Asia, og studerte særlig portugiserne og nederlenderne på Malabarkysten) reflektert i hans "Asia and Western Dominance", 1953), og hadde sympati med det kommunistiske Kina ("Two Chinas", 1955). Han forfattet også skuespill og romaner. Dolinsk. Dolinsk (russisk: Долинск, japansk: 落合 – "Ochiai") er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger rundt 40 km nord for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 12 555 (folketelling 2002), 15 653 (folketelling 1989). Aaron Nimzowitsch. Aaron Nimzowitsch (latvisk: "Ārons Ņimcovičs", født 7. november 1886 i Riga, død 16. mars 1935 i Danmark) var en latvisk stormester i sjakk, og regnes blant sjakkhistoriens fremste teoretikere. Han regnes som forgrunnsfiguren i den såkalte hypermoderne skolen med sitt banebrytende verk "Mein System" (Mitt system), som ble utgitt i fem hefter i årene 1925–1926. Ifølge Nimzowitsch hadde teoriene omkring sjakkspillet blitt utviklet av Wilhelm Steinitz i andre halvdel av 1800-tallet. Deretter hadde Siegbert Tarrasch benyttet seg av dem. Men etter 1914, mente Nimzowitsch, hadde det skjedd en sjakkmessig revolusjon. Dogmene fra Steinitz og Tarrasch var foreldet, en ny tid var i emning, og Nimzowitsch så seg selv som en av foregangsmennene. Det hans stadig nye og uortodokse ideer bar preg av, var en overbevisning om at tidligere tiders mestre hadde tatt feil når de la opp retningslinjer for brikkenes plassering og utvikling. Nimzowitsch hevdet, stikk i strid med datidens teori, at sjakkbrettets sentrum (feltene d4, d5, e4 og e5) ikke nødvendigvis må besettes med bønder, men like gjerne kan kontrolleres ved hjelp av offiserer. Han oppfant videre en mengde termer av posisjonell natur, blant annet benyttet han seg av krigsterminologi. Eksempler på dette er "forpost", som han kalte en springer som er plassert på et felt der den ikke kan jages vekk av motstandernes bønder. Andre sentrale begrep i Nimzowitschs teorier er "blokade" og "trekktvang" (tysk "Zugzwang"), en posisjon der samtlige tillatte trekk forverrer stillingen til den spilleren som er i trekket. Nimzowitsch var tilhenger av rolig og metodisk forsvarsspill. "Mein System" påvirket mange av ettertidens sjakkspillere, blant andre forsiktige posisjonsspillere, som verdensmesteren Tigran Petrosjan. Nimzowitschs ideer var imidlertid ikke ukontroversielle, og han måtte tåle mye kritikk. Noen av Nimzowitsch' ideer er blitt en del av sjakksjargongen. Dette gjelder kanskje først og fremst det såkalte nimzo-indiske forsvaret, som oppstår etter trekkene 1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4. Ideen i åpningen er å ta indirekte kontroll over feltet e4 uten å sette en bonde på feltet d5. Dette har blitt en av de mest pålitelige metodene fra svarts side for å møte 1. d4. Nimzowitsch bodde fra 1922 fram til sin død i 1935 i Danmark. Uglegorsk. Uglegorsk (russisk: Углего́рск) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på vestkysten av Sakhalin, rundt 250 km nord for Juzjno-Sakhalinsk.Innbyggertall: 13 396 (folketelling 2002), 18 402 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt under japansk styre i 1905, med navnet "Esutoru". Bystatus ble innvilget i 1946. Kozhikode. Kozhikode (tidligere "Calicut" eller "Kalikut") er en by i den indiske delstaten Kerala. Folkemengden er på 436 527 (2001). Byen ligger ved Malabarkysten og ble i Vesten kjent ved at Vasco da Gama steg i land her i 1498. Det nøyaktige landgangsstedet var "Kappad" 18 km fra Kozhikode, ettersom byen selv ikke hadde noen egentlig havn. Calicut ble tidligere besøkt mest av seilskip fra Rødehavet og Persiabukten, som kjøpte ris, kokosnøtter, voks, krydder, sandeltre og teak. Såvel portugiserne som de senere dominerende engelskmennene anla faktorier i byen og dens nærhet, og disse ble utgangspunkt for livlig handel. I perioden 1752-91 hadde Danmark-Norge en utpost her, styrt fra Trankebar. I 1765 ble Calicut erobret av Haider Ali, som jaget vekk kjøpmennene og lot alle kokos- og sandeltrær hugge ned,slik at plassen skulle bli mindre attraktiv for europeerne. Hans tropper ble fordrevet av britene i 1782, men en ny ødeleggelse rammet byen kort etter under hans sønn Tippo Sahib, som behandlet dens innbyggere med stor grusomhet. Ved fredsslutningen i 1792, som kostet Tippo Sahib halve hans rike, ble Calicut med distrikt britisk område. Kodungallur. Kodungallur (tidligere "Cranganore", kalt "Muziris" av Plinius d.e.) er en by på den indiske Malabarkysten i distriktet Thrissur i delstaten Kerala 26 km nord for Kochi. Byens areal er på 17 km² og folkemengden er 33 000 innbyggere (2001). Etter tradisjonen var det i Cranganore at apostelen Tomas begynte å omvende indere til kristendommen. Senere ble også islam introdusert, skjønt hinduismen er den religion som står sterkest. Cranganore var en velstående og stor by fram til midten av 1300-tallet, da forfallet begynte etter keralakeiseren Cheraman Perumals død. Foranledningen til byens svekkelse var oppbyggingen av en ny havn i nabobyen Cochin i sør. Cranganores handel kom til å flytte dit eller til Calicut i nord. Fra 1523 hadde portugiserne et fort i Cranganore som de hadde gjort til sin regionale hovedstad. Fortet ble erobret i 1661 av hollenderne, som kontrollerte det til 1789, da Tippo Sahib kjøpte det og senere ødela det. Artur Hazelius. Artur Immanuel Hazelius (født 30. november 1833 i Stockholm, død 27. mai 1901 i samme by) var en svensk filolog og folkelivsgransker. Han grunnla Nordiska museet og friluftsmuseet på Skansen i Stockholm. Kochi (India). Kochi (tidligere "Cochin"), er en havneby på Malabarkysten i den indiske delstaten Kerala, med en folkemengde på 504 506 innbyggere (år 2001). Byen var i eldre tider hovedstad i et fyrstedømme av samme navn, og var også den første byen i India som ble erobret av portugiserne. Vasco da Gama anla et faktori i byen i 1502, og Afonso de Albuquerque bygde et fort i 1503. Det britiske ostindiske kompani erobret byen fra Tippo Sahib i 1795, og gjorde området til en lydstat under britisk overhøyhet. Norsk Hotellhøgskole. Norsk Hotellhøgskole ble etablert i 1912 under navnet Norsk hotellfagskole. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Skolen ble åpnet i Bergen 18. oktober 1912. I 1915 flyttet den til Kristiania, hvor den i 1925 kjøpte eiendommen St. Olavsgate 8 a. Skolen flyttet til Sola i 1952, hvor den ble drevet i "Sola strandhotell", og til Stavanger i 1973 hvor den ble samlokalisert med andre høyskoler. Skolen ble høgskole i 1982, og ble i 1994 en del av Høgskolen i Stavanger, nå Universitetet i Stavanger. I 2002 ble Norsk hotellhøgskole slått sammen med Institutt for økonomi og ledelse, og dannet instituttet NHS-IØL. Den 28. november 2008 ble det vedtatt at NHS og IØL skal deles i to og at Norsk hotellhøgskole igjen skal bli et eget institutt. Endringen vil skje 1. juni 2009. Skolen har i dag følgende studietilbud: Hotelledelse, reiselivsledelse og kjøkken- og restaurantledelse. Det er mange kjente personer som har studert ved Norsk hotellhøgskole, deriblant: Eyvind Hellstrøm, tidligere daglig leder av Bagatelle Restaurant i Oslo og kjent gjennom flere Tv-program som "Hellstrøm rydder opp" på TV3 (Viasat) samt andre programmer, og Torgeir Silseth, administrerende direktør for Skandinavias største hotellkjede, Choice Hotels Scandinavia. Kholmsk. Kholmsk (russisk: Холмск) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på vestkysten av Sakhalin, rundt 50 km vest for Juzjno-Sakhalinsk. Kholmsk ble grunnlagt i 1870 som en militær utpost. Fra 1905 til 1945 var den under japansk styre, og ble under denne tiden kalt "Maoka" (真岡). Den ble returnert til Russland etter andre verdenskrig. Ormus. Ormus (eller Ormuz, Ohrmuzd, Hormuz, Ohrmazd) var et kongerike knyttet til havnebyen Ormus i ytre del av Den persiske bukt med kjerneområdet for sin direktekontroll ved Hormuzstredet. Riket blomstret fra 1200- til 1600-tallet. Rikets hovedstad Ormus, som lå på øya Ormus (Hormuz), var en betydelig handelsby på handelsveien til India og en av de viktigste havner i Midtøsten. Det var etter at byen fikk kontroll over slavehandelen mellom Arabia, Afrika og Persia at byen kunne bygge seg opp som selvstendig kongerike på 1200-tallet. I sine velmaktsdager hadde riket en stor og aktiv handelsflåte og dessuten en mektig krigsflåte på inntil 500 skip. De var imidlertid ikke bestykket med kanoner. Ruinene av det portugisiske fortet på den nå tynt befolkede Hormuzøya. I september 1507 kom den portugisiske sjøfareren Afonso de Albuquerque til øya. Han skulle bli Portugals guvernør i India. Den 1. april 1515 vendte han tilbake til Ormus og lot bygge befestningen "Forte de Nossa Senhora da Conceição de Ormuz" der. De bygde også et fort på den mindre øya Queixome litt lenger inn og mer sentralt i skipsleden ut av Persiagulfen. Mellom 1515 og 1622 hadde portugiserne kontroll over byen slik at kongeriket Ormus var et lydrike under dem. Det ble erobret på midten av 1600-tallet av Oman, men kom snart etter inn under Persia. Det er ikke lenger noen større havn på øya Hormuz. Øya har 3000 innbyggere (2008), og den sjøfart som bedrives er for det meste fiske eller sigarettsmugling. Navnet. Navnet på havnebyen, øya og staten er iransk, og stammer fra den zoroastriske guddom Ahura Mazda, som blir til "Ohrmazd" på pahlavi, "Hirmiz" på manikeisk middelpersisk og "Hormoz" på nypersisk. Odin Teatret. Odin Teatret (etablert 1964 i Oslo) er et eksperimentelt teater med tilnavnet Nordisk teaterlaboratorium. Det ble igangsatt av den italiensk-norske Eugenio Barba, og ble etter invitasjon fra stedets borgermester, flyttet til det danske Holstebro (1966). Teatret turnerer internasjonalt og etablerte "International School of Theatre Anthropology" (ISTA) i 1979 og "Center for Theatre Laboratory Studies" (CTLS) i 2002. Marlene. Marlene er et kvinnenavn dannet som en sammensetting av "Maria" og "Magdalene". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Marlene i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Høgskolesenteret i Rogaland. Høgskolesenteret i Rogaland ble opprettet i Stavanger i 1986 ved sammenslåing av Rogaland distriktshøgskole og Stavanger ingeniørhøgskole. Senteret inngikk i 1994 i Høgskolen i Stavanger; en fusjon mellom Høgskolesenteret, Norsk Hotellhøgskole, Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium, Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole og Den norske kirkes menighetshøgskole. Høgskolen ble til Universitetet i Stavanger i 2005. Christoph von Beetzen. Christoph von Beetzen (også "Christoph Beetz"; født 1670 i Sverige, død 1746) var en svensk Stadsmajor som ble ble gitt tysk-romersk adelsskap i 1734. Han er mest kjent for å ha vært stadsmajor i Stralsund i cirka 25 år fra 1721 til 1746. Han er begravet i Mariakirken i Stralsund. I svensk Pommern var språket tysk. Alle dokumentene angående hans adelsskap er oppbevart i Det østerrikske statsarkiv i Wien. Von Beetzen inngikk i svensk krigstjeneste 1690 som rytter ved et pommersk kavaleriregiment 1690, der han deltog i felttoget i Polen 1702–09. Han ble korporal 1700, kvartermester 1705, løytnant ved Den pommerske adelsfanen 1713 og kapteinløytnant 1713. Han utmerket seg på under beleiringen av Stralsund og avanserte til Rittmester ved Dronningens livregement i 1715. Etter Stralsunds fall deltok han i felttoget mot Norge. I 1721 ble han så utnevnt til stabs- og plassmajor i Stralsund. En stadsmajor var øverste ansvarlige for den militære og sivile aktivitet. Adelskap. Christoph von Beetzen ble adlet av Keiser Karl VI i 1734 i henhold til Den tysk-romerske riksadelsloven. Han fikk dermed et riksadelskap med alle de rettigheter som der er vanlig. Adelsbrevet er arvelig for alle etterkommere av Christoph von Beetzen, både ut ifra den kvinnelige og den mannlige slektslinje. Den vanlige oppfatningen av dette er at den adeliges døtre er også adelige, mens adelskapet ikke blir arvet av døtrenes etterkommere. I adelsbrevet fremgår det at opphøyelsen i adelig stand (høyere nobilitet) var fattet etter en moden og sikker overveielse. Først og fremst var Christoph Beetz' militære karriere lagt til grunn, der han deltok i flere slag/kriger fra 1690 til 1746. Men også hans forfedres bragder var en vesentlig årsak til at adelsbrevet ble en realitet. Christoph Beetz kom fra en adelsslekt med riddere i fire generasjoner på både mors- og farssiden. I svensk slektskalender fra 1918 fremgår blant annet følgende: «Beetz von Beetzen. Gammel slekt fra Den svenske Pommern som tidligere het Beetz. I henhold til adelsbrevet inkluderte dette alle tenkelige privilegier som en adelsmann av Det tysk-romerske riket (Det hellige riket) vanligvis hadde. Adelsslekten står oppført i både tysk- og svensk adelsregister. Jfr. kirkebok fra Arkiv Digital i Sverige så var Kaptein von Beetzen som er begravet i Mariefred 25. mai 1795 født av svensk adel i 1728 hvor hans far var Oberstløytnant ved Det Caralska regementet. I Den svenske Pommern som var tysk-språklig skrives navnet 'von Beezen', mens det i Sverige forøvrig skrives 'von Beetzen'. Mange stiller seg spørsmålet om adelsbrevet har gyldighet den dag i dag. I adelsbrevet står det at det gjelder i all evighet og ikke kan tilbakekalles eller annet. En tolkning er at siden Det hellige riket aldri ble slått i noen krig, men eksisterer dags dato gjennom dets etterfølgere, så gjelder adelsbrevet fullt ut den dag i dag. Denne tolkningen er omstridt, men hevdes bl.a. av foreningen «The Imperial Order». Det var Frans den 2. som var den siste keiseren av Det hellige riket. Dette skyldtes at han led et stort nederlag mot Frankrike i Napoleonskrigene. Han opprettet derfor Det østerrikske riket i 1806 som bestod av restene av Det hellige riket og ble selv Keiseren av Det østerrikske riket. Uansett, Keiseren av Østerrike gikk sammen med England og Russland i krig og slo Napoleon i 1814 og tok da tilbake det meste av det som var tapt tidligere av Det hellige riket ved Wien-kongressen 1815. Et poeng er at både Tyskland og Østerrike som nasjoner har avskaffet adelsprivilegiene etc. Noen hevder at nasjoner har altså ikke muligheten til å tilbakekalle adelsbrevet til Christoph von Beezen utstedt i 1734, et adelsbrev som gjelder for så veldig mange.Men det er neppe bestridt at adelsprivilegier kan oppheves fra og med et tidspunkt. Det er stor forskjell på å få et slikt adelsbrev som Christoph von Beezen fikk, der alle etterkommere i mannslinjen arver det, og en annen adelsverdighet som går i arv kun gjennom eldste sønn. Adelslovgivningen har i de fleste demokratiske stater blitt opphevet, slik at det ikke lenger er privilegier for adelige, med unntak bl.a. for England. I og med at samfunn har endret seg, så har også de adelige personers privilegier og roller endret seg. Bernhard I av Sachsen-Meiningen. Bernhard I (10. september 1649, Gotha – 27 April 1706, Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1675-1706. Han var den sjette, men tredje overlevende sønn av Ernst I av Sachsen-Coburg-Altenburg og Elisabeth Sophie av Sachsen-Altenburg. Etter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen. Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil. Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen, og høye skatter. Kotorbukta. Kotorbukta (serbisk Бока которска, "Boka kotorska"; kroatisk "Boka Kotorska"; italiensk "Bocche di Cattaro") er en bukt sørvest i Montenegro i Adriaterhavet. Bukta kalles av og til den sørligste fjorden i Europa, men er egentlig en oversvømt kløft dannet av elven Bokelj som tidligere rant ned fra de høye platåene på fjellet Orjen. Bukta er en viktig turistdestinasjon i Montenegro. Bukta har vært bebodd siden antikken og noen godt bevarte middelalderbyer ligger ved kysten. De vakre byene Kotor, Risan, Tivat, Perast og Herceg Novi, sammen med den vakre naturen omkring, er alle store turistattraksjoner. Den religiøse arven som finnes rundt bukta, de mange ortdokse og romersk-katolske kirkene og klostrene, har gjort området til et stort pilegrimsmål i regionen. Montenegro har planer om å bygge en bro over Kotorbukta, den såkalte Verige-broen. Historie. Den nærliggende landsbyen Risan ("Risano") var en blomstrende illyrisk by kalt "Rhizon" så tidlig som 229 f.Kr og ga det daværende navnet til bukten, "Rhizonicus Sinus". Rhizon ble underlagt Den romerske republikken i 168 f.Kr samtidig med Acrivium, eller Acruvium, som i dag er Kotor ("Cattaro"). Kotor selv ble forskanset tidlig i middelalderen og var en av de viktigere byene i Dalmatia i denne perioden. Byen gikk senere til Bulgaria og så til Serbia før den ble en delvis selvstendig republikk vernet av de serbiske kongene. Handelsflåten økte gradvis og etter at Serbia ble erobret av Det osmanske riket sent på 1300-tallet, tok Den venetianske republikken bukta. Bokeljene hadde en sterk flåte med så mange som 300 skip på 1700-tallet, og bukta var en stor rival til Dubrovnik og Venezia. På begynnelsen av 1800-tallet ble regionen rundt Kotorbukta en del av De illyriske provinsene, en del av det franske keiserdømme. Regionen ble senere erobret av Montenegro med russisk hjelp fra biskopen av Cetinje Petar I Petrović Njegoš og i 1813 ble det opprettet en union mellom området rundt bukta og Montenegro. I 1815 ble bukta annektert av Det østerrikske keiserdømmet (Østerrike-Ungarn etter 1867) og en del av provinsen Dalmatia (del av Cisleithania etter 1867). I 1848 ga den montenegrinske fyrstebiskopen Petar II Petrović-Njegoš innbyggerne råd om å kjempe i revolusjonene i 1848 for Josip Jelačić i et å forsøk på å samle Dalmatia, Kroatia og Slavonia under Habsburg, men folkeforsamlingen i Kotor nektet. Kongedømmet Montenegro prøvde å ta bukta under første verdenskrig og ble bombardert fra Lovćen, men i 1916 ble Montenegro slått av Østerrike-Ungarn. 7. november 1918 kom den serbiske hæren til bukta og ble tatt i mot av innbyggerne der som frigjørere. Bukta ble en del av den selverklærte Staten av slovenere, kroater og serbere og kom så i union med Kongedømmet Serbia. I løpet av en måned var Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere opprettet, og i 1939 ble det omdøpt Jugoslavia. Bukta var en kommune i Dalmatia frem til 1922 og så innlemmet i Zeta-området, som fra 1939 ble hetende Zeta banate. Kotorbukta ble okkupert av Fascist-Italia i 1941, og etter 1945 var det en del av Republikken Montenegro i Jugoslavia. I dag er de fleste innbyggerne ortodokse kristne og ser på seg selv som enten serbere eller montenegrinere, mens omtrent 11 % av innbyggerne er katolske, hovedsakelig kroater. Kotorbukta er en del av UNESCOs verdensarv. I 1979 ble området rammet av et jordskjelv som ødela mange kulturmonumenter. Vinod Khosla. Vinod Khosla, indisk-amerikansk venturekapitalist og filantrop Vinod Khosla (født 28. januar 1955 i Pune, India) er en indisk-amerikansk dataingeniør, venturekapitalist og filantrop. Khosla var en av stifterne av Sun Microsystems, ble hovedpartner i investeringsfirmaet Kleiner, Perkins, Caufield & Byers i 1986 og er generelt en innflytelsesrik person i Silicon Valley. Utdannelse. Khosla leste om grunnleggelsen av Intel i magasinet "Electronic Engineering Times" da han var fjorten år og det inspirerte ham til å utdanne seg innenfor teknologi. Khosla mottok flere akademiske grader i Delhi, India (bachelor i teknologi innenfor elektronisk ingeniørvitenskap), Carnegie Mellon University (master i biomedisinsk ingeniørvitenskap), og Stanford Graduate School of Business (MBA). Khosla Ventures. I 2004 dannet Khosla sitt eget firma, Khosla Ventures. Khosla Ventures er et investeringsselskap som fokuserer på selskap i et tidlig utviklingsstadium innenfor områdene Internett, data, mobiltelefoni, silisiumteknologi, og miljøvennlig teknologi. Med miljøvennlig teknologi har firmaet investert i bioraffineri for energi og bioplastikk, solenergi, batteri og andre miljøvennlige teknologier. Khosla Ventures er lokalisert i Menlo Park, California. Akrobatisk rock 'n' roll. Akrobatisk rock 'n' roll (også kjent som acrorock, rock acrobatique, rock extreme) viser til en sporty, konkurranserettet form for dans som har utviklet seg fra Lindy hop. I motsetning til Lindy hop er imidlertid rock'n'roll en koreografert dans hvor utviklingen av grunntrinn, figurer og akrobatikk er sterkt formet av hva som krediteres på konkurranser. Rock'n'roll danses både av par, som parformasjon og som kvinneformasjon. I Norge er det ikke tradisjon for andre varianter enn pardansen. Historie. Med musikk-genren rock'n'roll utviklet det seg også en dans. Fra swingdansen som oppstod i USA på 1920-tallet oppstod snart Lindy Hop – den første pardansen som hadde akrobatiske element. Rundt 1940 tok Lindy Hop en retning der den ble tilpasset raskere musikk, og Boogie-woogie ble født. Med rock'n'roll-musikken som kom på moten rundt 1955 ble boogie woogie omformet til en enda mer atletisk rock'n'roll dans. Siden den tid har rock'n'roll fokusert mer på akrobatikk, mens Boogie Woogie har større fokus på fotarbeid og dansefigurer. Teknikk og grunntrinn. Det mest åpenbare trekket ved rock'n'roll er "kicks" (spark) ut i ingenting og de akrobatiske elementene som løft og kast. Dagens rock'n'roll er en ren konkurranse- og showdans, og har bortsett fra navnet lite til felles med den tidligere rock'n'roll-bevegelsen. Dansen gjøres i par eller som formasjon. Gjennom årene har rock'n'roll gjennomgått flere viktige endringer, for eksempel har de tidligere 6-step grunntrinn kjent fra Boogie Woogie blitt endret til moderne 9-step grunntrinn med sine typiske kick-ball-change. Andre karakteristiske trekk er løftebevegelsen "step-in" (kjent i andre land som "staff", "lift up" mm) hvor jenta går inn i guttens hender og blir kastet 3-4 meter opp i lufta for saltomortaler og annen luftakrobatikk. En annen særegen kasteteknikk er «Bettarini» (oppkalt etter italienske Marco Bettarini) hvor jenta sitter på guttens skuldre og gutten gjør en rullebevegelse med ryggen for å skyte jenta til værs. På grunn av krevende teknikk, høyt tempo og styrkekrevende akrobatikk er rock'n'roll en anstrengende sport og derfor mest danset av unge folk. Kategorier. "Svanen", en populær akrobatikk i juniorklassen Ungdom: Ingen akrobatikk tillatt. Parene er 12 år eller yngre. Junior: Maksimum 3 akrobatiske figurer innen kategoriens sikkerhetsregulativ. Parene er mellom 12 og 17 år. B-klasse: To koreografier per par. En "fotrunde" hvor det ikke tillates akrobatikk og tempo er høyere, og en "akrorunde" hvor det skal gjøres 6 akrobatiske figurer innen sikkerhetsreglene. Gutten kan kaste jenta opp i lufta, men ingen saltoer er tillatt. I norske konkurranser danses det bare akrorunde i B-klasse. Main Class / A-klasse: To koreografier som i B-klasse. I akrorunden skal parene gjøre minst 6 akrobatiske element, og eneste regulering på akrobatikk er forbud mot mer enn dobbel salto (altså ikke trippel), eller dobbel salto i kombinasjon. Rytme og musikk. Rock'n'roll er basert på 4/4-takt. Et grunntrinn går på 6 tellinger, og går derfor over en og en halv takt. I motsetning til tradisjonell swing som danses på offbeat, skal rock'n'roll danses på 1 og 3. Musikken er rask: 176-212 bpm. På grunn av dansens natur danses den nå i mindre grad til rockemusikk og mer til pop-musikk fra 1980 og senere. Organisasjon. World Rock'n'Roll Confederation er den internasjonale organisasjonen som tar hånd om internasjonale regler og retningslinjer for turneringer. De organiserer world cup (world masters), EM og VM som holdes hvert år for par og formasjoner. Alle internasjonale konkurranser gir rankingpoeng og de konkurrerende rangeres på verdensrankingen. I Norge hører rock'n'roll inn under Norges Danseforbund, Swing og Rock'n'Roll-seksjonen. Got to Be There. "Got to Be There" er det første soloplaten utgitt av Michael Jackson, mens han var medlem i The Jackson 5. Albumet kom ut i 1972 av Motown Records, og inneholder blant annet singelen med samme navn, "Got to Be There", som ble utgitt i 1971. Albumet solgte 2,1 millioner eksemplarer i USA. Albumet inneholder en god del coverlåter fra 1950-tallet. Albumet kom på fjortende plass hos Billboard 200 og tredjeplass hos Hip-Hop Albums når det ble utgitt Ben (album). "Ben" er det andre soloalbumet av Michael Jackson og ble utgitt i august 1972. Albumet hadde flere ballader enn debuten. Sangen «Ben» var temasangen i filmen "Ben". Music & Me. "Music & Me" er det tredje soloalbumet til Michael Jackson og ble utgitt i 1973. Albumet ble laget under en vanskelig tid, ettersom Jackson da gjennomgikk stemmeskifte. Motown-kameratene Marvin Gaye og Stevie Wonder var de store inspirasjonene til dette albumet. Osijek. Osijek er en by i Kroatia, fra Zagreb, og den største byen i Slavonia. Den er hovedstad i Osijek-Baranja fylke. Byen ligger på høyre side av elva Drava, før elva munner ut i Donau. Den høyre siden av elva ligger litt høyere enn venstresiden og er mer sikret mot flom. Området rundt Osijek har vært bosatt i flere tusen år og ble først bosatt av romerne. Transport. Transport til og fra Osijek inkluderer jernbane, motorveier, en elvehavn og Osijek lufthavn. Flyplassen har en internasjonale rute til Bonn lufthavn i Tyskland, som ble startet opp i mars 2008. Osijek er også koblet til motorveinettverket i Kroatia og Pan-Europeiske transportkorridor 5c vil gå i igjennom byen når den er ferdig i 2008. Fra Osijek er det mulig å reise med tog til Zagreb, Rijeka, Požega, Virovitica, Našice, Slavonski Brod, Slavonski Šamac, Erdut, Vrpolje, Dalj, Đakovo og Beli Manastir. I tillegg stopper toget mellom Budapest og Sarajevo i Osijek. Byen har et lite trikkenettverk. Det ble bygget i 1884 og er det eneste som fremdeles er i drift i Kroatia utenfor Zagreb. Trikkenettet er under modernisering, og når denne er ferdig, vil trikkenettet være dobbelt så langt. I tillegg byttes de gamle trikkevognene ut med nye. Sport. Fotballklubbene NK Osijek og Fortuna VNO Osijek spiller sine hjemmkamper på Gradski vrt. Vennskapsbyer. Skilt som viser Osijeks vennskapsbyer Lovćen. Lovćen (serbisk Ловћен) er et fjell og en nasjonalpark sørvest i Montenegro. Lovćen stiger opp fra kysten av Adriaterhavet og Kotorbukta og ligger innenfor byen Kotor. Fjellet har to imponerende topper, "Štirovnik" (1 749 m) og "Jezerski vrh" (1 657 m). Fjellsidene er steinete med mange sprekker, groper og dype søkk som gir landskapet et spesielt utseende. På grensen mellom havet i vest og kontinentet i øst er fjellet påvirket av begge klima og dette har ført til utvikling av forskjellige biologiske systemer. Det er 1158 plantearter på Lovcen, der fire er endemiske. Nasjonalpark. Lovcen nasjonalpark utgjør de sentrale og høyeste områdene av Lovćen-massivet og dekker et areal på 62,20 km². Området har vært en nasjonalpark siden 1952. Bortsett fra den vakre naturen verner nasjonalparken om en rik historisk, kulturell og arkitektonisk arv i området. Lovćen har mange eksempler på elementer fra nasjonal byggeskikk. De gamle husene og "guvna" er autentiske og det samme er de små hyttene, eller "katuns", på setrene i fjellene. Det går en smal, svingete vei opp fjellet fra Kotor til landsbyen Njeguši, der fødehuset til den montenegrinske kongefamilien Petrovic ligger. Mausoleumet. Det største og viktigste monumentet i Lovcen nasjonalpark er Njegoš' mausoleum. Gravstedet og mausoleumet hans ligger på toppen av "Jezerski vrh" etter hans eget ønske. Njegoš ønsket å bli gravlagt i et lite kapell som han hadde fått bygd under sin regjeringstid. Dette ble gjort, men det opprinnelige kapellet ble ødelagt da Østerrike-Ungarns hær invaderte Montenegro. Njegoš' levninger ble flyttet til Cetinje kloster og gravlagt i kapellet som ble bygd opp igjen av kong Aleksander i 1920-årene. I motsetning til Njegoš' eget ønske om å gravlegges i dette kapellet, ødela så kommunistene i Montenegro kapellet og bygde i stedet et monumentalt mausoleum tegnet av Ivan Meštrovic. Protestene dukket opp i 1970 da mange kjente jugoslaviske offentlige personer, både fra Montenegro og andre steder, klaget på det de beskrev som et kraftig brudd på Njegoš' siste ønske. Forever, Michael. "Forever, Michael" er det fjerde studioalbumet med den amerikanske sangartisten Michael Jackson. Albumet ble utgitt av plateselskapet Motown i 1975. Bakgrunn. Dette albumet utgjorde en forandring i musikkbildet til den 16 år gamle sangeren, som gikk over til en glattere soullyd som viste seg å være en fremskynder for senere soloplateinnspillinger med Epic Records. Albumet var Michael Jacksons fjerde som soloartist og skulle vise seg å være hans siste album gitt ut på Motown før han og brødrene i The Jackson 5 forlot selskapet til fordel for CBS Records ett år senere. De fleste sangene på albumet ble spilt inn i 1974, og albumet var i utgangspunktet satt til utgivelse det året. På grunn av den store etterspørselen etter Jackson 5s store slager «Dancing Machine», utsatte plateselskapet produksjonen av Jacksons album inntil den største interessen for denne sangen hadde gitt seg. Albumet hjalp Jackson tilbake blant topp 40, sammen med Holland-brødrenes (Edward og Brian Holland) «Just a Little Bit of You». I 1981 ble Jacksons «One Day In Your Life» utgitt som en del av samlealbumet "One Day In Your Life", for å dra fordeler av Jacksons suksess hos Epic. Tittellåta spilte seg til nr. 1 i Storbritannia. Dêqên. Dêqên (Forenklet kinesisk: 迪庆; tradisjonell kinesisk: 迪慶; pinyin: "Díqìng"; Wade-Giles: "Tí-ch'ìng"; tibetansk: བདེ་ཆེན; Wylie: "Bde-chen") er et autonomt prefektur for tibetanere og ligger nordvest i den kinesiske provinsen Yunnan. Det tilregnes kulturregionen Kham. Dêqên har et areal på 23 870 km² og ca. 330 000 innbyggere (2003). Administrative enheter. Det autonome prefektur Diqing har jurisdiksjon over 2 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Etnisk befolkningssammensetning (2000). Ved folketellingen i 2000 hadde Dêqên 353 518 innbyggere (folketetthet: 14,81 innb./km²). Lijiang (Yunnan). Kanal i gamlebyen i Lijiang Lijiang (Forenklet kinesisk: 丽江市; tradisjonell kinesisk: 麗江市; pinyin: "Lìjiāng"; Wade-Giles: "Lì-chiāng") er et byprefektur i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Byyen er meget godt bevart og er et viktig turistmål, sammen med fjellområdet Tigersprangkløften som er en del av verdensarven og ligger innen byprefekturets grenser, 60 km nord for byen. Det er Naxi-folket som er den opprinnelige befolkningen i byen, kjent for sin matriarkalske kultur og levesett. Administrative enheter. Byprefekturet Lijiang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 fylker (县 "xiàn") og 2 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Etnisk befolkningssammensetning (2000). Ved folketellingen i 2000 hadde Lijiang 1 126 646 innbyggere (folketetthet: 53,1 innb./km²). Qamdo. Qamdo (kinesisk: 昌都; pinyin: "Chāngdū"; Wade-Giles: "Ch'āng-tū"; Tibetansk: ཆབ་མདོ་་; Wylie: "Chab-mdo") er et prefektur i Den autonome region Tibet. Administrative enheter. Prefekturet Qamdo har jurisdiksjon over 11 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Golog. Golog (Kinesisk: 果洛; pinyin: "Guǒluò"; Wade-Giles: "Kuǒ-lò"; tibetansk: མག; Wylie: "Mgo-log") er et autonomt prefektur for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 76.312 km². Befolkning. Ifølge folketellingen i 2000 hadde Golog 137.940 innbyggere med en folketetthet på 1,81 innb./km². Administrative enheter. Det autonome prefektur Golog har jurisdiksjon over 6 fylker (县 "xiàn"). Pianosonate nr. 8 (Beethoven). Pianosonate i c-moll, op. 13, Ludwig van Beethovens åttende pianosonate. Den er alminnelig kjent som "Pathétique", ble publisert i 1799, men var skrevet året før, da komponisten var 27 år. Beeethoven dediserte verket til sin venn Prins Karl von Lichnowsky. Mange tror at dette er et av de få verkene som komponisten selv har navngitt, men i virkeligheten var det utgiveren som fant på navnet, som falt i Beethovens smak. Pathétique-sonaten er muligens den tidligste av Beethovens komposisjoner som klarte å oppnå stor utbredelse og varende popularitet. Den er godt representert i konsertprogrammer og i innspillinger av profesjonelle pianister. Som et av Beethovens mer kjente stykker har den blitt innlemmet inn i atskillige arbeider i populærkulturen. Vanligvis fremføres verket i rundt 19 minutter. Cantabile. Cantabile er et musikkuttrykk som betyr "sangbart" eller "syngende". Som de fleste musikkuttrykk har ordet sitt opphav i italiensk. En rekke verker av ulike komponister benytter ordet i tittelen, ofte i sammenstilling med en tempoangviselse (eks. "Andante cantabile"). Jon Fylling. Jon Fylling (f. 25.12.1955) tok eksamen i kordireksjon ved Norges Musikkhøgskole i 1984, etter studier med Tor Skauge, Terje Kvam og Arnulv Hegstad. Han en allsidig musiker som liker å gå egne veier både når det gjelder orkestrering og konsertregi. Fylling er for tiden dirigent for Norske Kammersangere, Oslo Reiselivskor og Østfold Symfoniorkester, og arbeider som lektor i bl.a. dirigering/komposisjon/arrangering ved musikklinjen, Greåker videregående skole. Han er hyppig benyttet som seminar- og kursholder, samt dommer ved konkurranser, og er for tiden engasjert som dirigerings- og gehørlærer i en regional kordirigentopplæring i regi av Norges Korforbund. Han har også lærer- og sensoransvar i forbindelse med Norges Musikkhøgskoles desentraliserte høgskoleutdanning i dirigering. Noen ganger er det all right. «Noen ganger er det all right» er en sang med tekst av Odd Børretzen og melodi av Lars Martin Myhre. Sangen ble første gang gitt ut på albumet "Noen ganger er det all right" med Børretzen/Myhre i 1995. Sangen ble kåret til årets hit under Spellemannprisen 1996 og ble kåret til tidenes norske hit i anledning Spellemannprisens 30-årsjubileum under Spellemannprisen 2001. Arthur Brox. Arthur Brox, folkeminnesamler, lærer og lokalpolitiker, født i Tromsøysund 7. april 1901, død 25. januar 1973. Brox var lærer i Torsken i 28 år og ordfører samme sted i fem år. Senere var han lærer og skolestyrer i Tromsø. Han har skrevet "Torsken bygdebok" i to bind og "Folkeminne frå Ytre Senja" også i to bind, utgitt I Norsk Folkeminnelags skriftserie. Jiyuan. Jiyuan (kinesisk: 济源市; pinyin: "Jǐyuán Shì") er et provinsumiddelbart byfylke i den kinesiske provinsen Henan med 660 000 innbyggere (2003) og på 1 965 km². Jiyuan var tidligere et fylke som hørte under Jiaozuo, men ble i 1997 både elevert til byfylke og løst fra administrasjonen fra noe byprefektur og direkte understilt provinsregjeringen. Jordbruksfylket Jiyuan dyrker særlig hvete, peanøtter, bomull og mais. Orjen. Profil av fjellet Orjen ved 1.435 meters høyde, noen typiske tre- og blomsterplanter. Krøll-lilje "(Lilium martagon)" er en av de endemiske artene ved Orjenfjellene. Orjen er et fjell av kalkstein i De dinariske Alper i Montenegro. Den høyeste toppen her er Zubački kabao med 1 894 moh. Massivet Orjen ligger nordvest for Risan i Kotorbukta (Boka Kotorska). På toppen av Orjen og de omkringliggende ryggene og platåene kan man se tydlege spor etter tidligere isbredanning. Under den siste istiden strakk lange isbreer seg fra Orjen til Kotorbukta og karstslettene (polje) omkring, og laget flere u-dalar i området. Fjellformasjonene er i dag en blanding av karstlandskap og landskap skapt av isbreene, noe som er unikt i Middelhavsområdet. Det natur- og kulturhistoriske området i Kotor er på UNESCOs verdensarvliste, og omhandler området mellom Orjen og Lovćen, inkludert alle de små landsbyene i Risan- og Kotorbukta. Den naturlige havna i Kotorbukta har vært bebodd i flere tusen år. Illyrere og grekere koloniserte kysten fra 400 f.Kr og etablerte havnene Risan (Rhizon) og Kotor (Cattaro). På grunn av mangel på drikkevann ble aldri fjellene tett bosatt. Selv sent på 1900-tallet ble snøflekker i dype groper brukt som vannkilde for enkelte grender. I dag bruker man i stedet brønner. Geografi og natur. Siden Orjen består av kalkstein har de store nedbørsmengdene dannet karstformasjoner i fjellene (fjellet har blitt porøst), slik at selv om det kommer mye regn og snø i området så renner det ikke ned fra fjellet i elver, men ned i kalksteinen. Mangelen på overflatevann er med stor sannsynlighet den største årsaken til den spredte bosetningen i området. Det finnes flere tørre elvedaler rundt Orjen. Bare en gang i blant fylles disse med vann når snøsmeltingen skjer samtidig med kraftig regn. Flom kan være et problem, og flere karstsletter er kjent for langvarige flomperioder. Tektonisk er området svært aktivt, og det er relativt ofte jordskjelv i området. Den adriatiske kontinentalplate synker under De dinariske Alper, og jordskjelv har til og med dannet tsunamier. Orjen dekker et område på omtrent 400 km² og strekker seg 25 km fra Bosnia-Hercegovina i vest til Montenegro i øst. Orjen består av fire høye karstplatåer, som er skilt fra hverandre av rygger. Tre nesten parallelle rygger møter hverandre i Zubački kabao, det høyeste punktet i Orjen. Ryggene som er mot nord er de høyeste, og skjermer Bijela gora-platået fra Middelhavskysten. De forskjellige platåene er Krivošije i øst, Bijela gora i nord, og Dobri do og Vrbanj i vest. Det er bare spredte bosetninger på karstslettene rundt fjellet. Slettene Grahovo, Dragalj, Vrbanj, Krusevica og Grabalj er viktige jordbruksområder, og er de eneste kommunkasjonslinjene i området. Orjen er en stor hindring mellom kysten, Herceg Novi og Risan, og de indre landsbyene Grahovo, Trebinje og Niksic. Fjellet får store nedbørsmengder i løpet av et år, enkelte plasser opp mot 5 000 mm i året, mengder som er mer vanlig i tropiske regnskoger enn ved det tørre Middelhavet. Det kommer derfor mye snø på fjelltoppene, og snøen kan enkelte år ligge til ut i juni. Flora. Orjen har et unikt planteliv, og dette er en del av grunnlaget for opprettelsen av naturpark her. Minst 10 arter er endemiske til Orjen, og den store høydevariasjonen medfører at svært mange arter er tilstede på meget lite areal. I den dinariske kalksteinsskogen er lind "(Tilia cordata)", italiensk lønn "(Acer opalus)", edelgran "(Abies Alba)", bøk "(Fagus sylvatica)" og hvitasal "(Sorbus aria)" viktige trearter. Blant busk- og blomsterplantene er flere endemiske, blant annet orjen-sverdlilje "(Iris orjenii)", krøll-lilje "(Lilium martagon)" og sjeldne arter av peoner "(paeonia daurica)". Vi finner også arter felles med Norge, f.eks stankstorknebb, bregne, hagtorn, spolebusk, liljekonvall og spansk kjørvel. HAV Eiendom. HAV Eiendom AS er et aksjeselskap som er 100 % eid av Oslo Havn KF. Selskapets formål er å delta i byutviklingen i Bjørvika-området gjennom utvikling, utleie, forvaltning, kjøp og salg av fast eiendom i Bjørvika-området og virksomhet som står i forbindelse med dette, samt å inneha eierinteresser i selskap som driver tilsvarende virksomhet. HAV Eiendom AS eier 66 prosent av Bjørvika Utvikling AS, som igjen eier Bjørvika Infrastruktur AS 100%. Selskapet ble stiftet 7. april 2003, og stiftelsen var avhengig av en lovendring i Havne- og farvannsloven (§23). HAV Eiendom AS eier brorparten av arealene i Bjørvika. Det utgjør om lag 156 dekar som kan bebygges med 570 000 m² T-BRA. Reguleringsplanen åpner for at Bjørvika-området totalt kan bebygges med 900 000 m² gulvareal hvor av 400 000 m² boligareal, noe som tilsvarer 5 000 boliger. Utviklingen av HAV Eiendoms tomter i Bjørvika vil strekke seg over flere år. Fremdriften koordineres med Oslo Havn KFs vedtatte flytting av havnedriften fra området. Abby Mann. Abby Mann (født Abraham Goodman 1. desember 1927, død 25. mars 2008) var en Oscar-belønnet amerikansk manusforfatter og produsent som er mest kjent som skaperen av tv-serien "Kojak". Han er best kjent for sitt arbeid med kontroversielle temaer og sosiale drama. Hans mest kjente dramatiske verk er "Judgment at Nuremberg", som først var et TV-drama første gang sendt i 1959. Stanley Kramer regisserte senere en filmversjon i 1961, hvor Mann ble belønnet med en Oscar for Beste filmatisering. Han døde av hjertesvikt i Beverly Hills, California 25. mars 2008 i en alder av 80 år. Han døde en dag etter Richard Widmark, en av stjernene i "Judgment at Nuremberg". Manns stesønn er Aaron Cohen, administrerende direktør for sikkerhetsfirmaet IMS Security. Cissi Klein. Cissi Pera Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var ei norsk jødisk jente som hvert år blir minnet i sin hjemby Trondheim som et av ofrene for holocaust. Faren var fra Litauen og moren var fra Latvia, men emigrerte til Norge rundt 1905. Først bodde de i Narvik men flyttet senere til Trondheim hvor de drev butikk i Thomas Angells gate. Cissi ble arrestert på skolen 6. oktober 1942, og ble deportert med skip fra Oslo til Szczecin, og med tog til Auschwitz hvor hun ble drept samme dag hun ankom bare 13 år gammel. I 1995 ble det satt opp et minneskilt over henne på huset hun bodde på Museumsplass, og i 1997 ble det avduket et minnesmerke laget av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas i parken like ved. Elever fra Kalvskinnet skole, Cissi Kleins egen skole, besøker minnesmerket 6. oktober hvert år. Evelyn. Evelyn er en opprinnelig engelsk form av det gammelfranske kvinnenavnet "Aveline". Dette navnet har opprinnelse i det gammelsaksiske ordet "aval", «styrke, makt». Navnet er også brukt som mannsnavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet evelyn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Atomradius. Atomradius som funksjon av atomnummer. Figuren viser fra grunnstoffet Litium til Krypton Atomradius er radien til et atom, medregnet både kjernepartiklene (nukleonene) og elektronene. Radiusen går altså fra atomkjernen til det ytterste stabile elektronskallet (også kalt elektronorbitalen) til et atom. Variasjon av atomradiusen. Atomradiusen øker når man går nedover i gruppene i det periodiske systemet. Jo lengre ned man kommer, jo flere elektronskall har atomet. Dette gjelder selvfølgelig når elektronet er i likevekt. Atomradiusen minker når man går fra venstre mot høyre i periodene til det periodiske systemet, siden kjernen får høyere ladning. Se bildet for illustrering av dette. Lüliang. Lüliang (kinesisk: 吕梁市, pinyin: "Lǚlíang") er en by på prefekturnivå vest i den kinesiske provinsen Shanxi. Prefekturet er på 21 143 km² og har ca. 3,5 millioner innbyggere (2003). Det for taoismen hellige fjell Beiwudang ligger i fylket Fangshan dette byprefekturet. Administrative enheter. Byprefekturet Lüliang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 byfylker (市 "shì") og 10 fylker (县 "xiàn"). Maurits. Maurits er et mannsnavn av hollandsk opprinnelse. Leonard. Leonard er et mannsnavn med opprinnelse i de gammelhøytyske ordene "lewo", «løve», og "harti", «hard, sterk». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Leonard i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dita von Teese. Dita Von Teese (født Heather Renée Sweet 28. september 1972 i Rochester i Michigan) er en populær amerikansk burleskartist, modell og skuespiller. Hun er en av de som har vært med på å popularisere burlesk igjen. Berømmelsen økte kraftig da hun ble sammen med Marilyn Manson, som hun var gift med fra 2005 til 2007. Tidlig liv. Dita Von Teese ble født i Rochester i Michigan. Moren var manikyrist og faren maskinist. Von Teese er kjent for sin fascinasjon for filmer fra 1940-tallet og klassisk retrostil. Dette begynte i ung alder og ble kanskje skapt av moren som kjøpte klær for å kle henne opp. Hennes mor var en stor fan av «The Golden Age» i Hollywood, og det var fra henne at Von Teese utviklet en fascinasjon for skuespillerinnene fra den tiden, spesielt Betty Grable. Hun fikk klassisk trening som ballettdanser fra ung alder, og danset solo bare 13 år gammel for et lokalt ballettselskap. Selv om hun opprinnelig ønsket å bli en ballerina, sier Von Teese at «By 15 I was as good as I’d ever be». Hun inkorporerte senere disse elementene inn i sitt burlesk-show, der hun ofte gjør en pointe. Tolv år gammel flyttet hun fra Michigan til Orange County, California sammen med sine foreldre og to søstre. Von Teese gikk på University High School (Irvine, California). Som tenåring tok von Teeses mor henne med for å kjøpe hennes første BH, laget av vanlig hvit bomull, og ga henne et plastegg som inneholdt et par med med hudfargede tights. Von Teese sa at hun var skuffet, da hun hadde håpt å få vakre strømper, av den typen hun hadde sett i hennes fars "Playboy"-magasiner. Dette drev fram hennes pasjon for undertøy. Hun arbeidet i en undertøysbutikk da hun var 15 år, etterhvert som innkjøper. På college studerte von Teese historiske kostymer og vurderte å arbeide som stylist for historiske filmer. Hun har utdannelse som kostymedesigner. Karriere. Von Teese begynte sin karriere som stripper og modell ved en lokal stripeklubb da hun var 19 år. Hun var skuffet over de andre jentenes mangel på originalitet når det gjaldt dans og påkledning. Hun laget derved sin egen drakt, som ble godt mottatt av klientellet, og økte interessen for klubben. Fetisj- og glamourmodell. Mens Dita arbeidet på strippeklubben begynte hun også å possere som glamourmodell. Senere gjorde hun seg også bemerket som fetisjmodell. Hennes retro pinuputseende, der hun ofte etterlignet Bettie Page på fotografiene, skilte henne fra de fleste andre modellene i bransjen. Ditas offisielle nettsted ble opprettet i 1992 og blir ofte referert til som et av de første modellstedene på internett. Von Teese har vært nøye i å beholde rettighetene til de fleste fotografiene av henne, basert på erfaringene til blant annet Bettie Page, som ikke eide rettene til sine bilder. Von Teese er en meget populært modell i de største motemagasinene og har vært på fremsiden av flere fetisjmagasiner, inklusive "Bizarre" og "Marquis". Det var på denne tiden at hun poserte, bundet og delvis opphengt, på fremsiden av av Midoris bok, "The Seductive Art of Japanese Bondage". Von Teese ble fotografert i magasinet "Playboy" i 1999, 2001 og 2002. Det var hennes "Playboy"-fremside i desember 2002 som ga hennes kunstneriske etternavn. Hun var opprinnelige bare kjent som «Dita», en hyllest til stumfilmskuespillerinnen Dita Parlo, men Playboy insisterte på at hun måtte bruke et etternavn. Marilyn Manson tok bildene av Dita til 2002-utgaven. Hun plukket «Von Treese» ut av en telefonkatalog, men det ble feilstavet til «Von Teese». Dita, som likte feilen, adopterte det som sitt kunstneriske etternavn. Dita har sagt at det var hennes opptreden i Playboy som til slutt vant hennes fars respekt for hennes yrkesvalg. Det tyske metallbandet Atrocity har også brukt Dita som covermodell for sitt album "Werk 80 II", som kom i 2008. Burlesk. Det er burleskopptredenene som Dita er mest kjent for, og hun blir ofte referert til som «the Queen of Burlesque» i media. Von Teese begynte sine burleskfremføringer i 1993 og som en utøver av «ny-burlesk», har dette hjulpet til å popularisere gjenopplivingen av sjangeren. I hennes egne ord, hun «puts the tease back into striptease» med lange, overdrevne danseshow, med utstyr og karakterer, ofte inspirert av 1930- og 1940-tallets musikaler og filmer. Hennes fjærbørstedans inspirert av burleskdanseren Sally Rand, har fjærbørster som er de største i verden, og de er nå utstilt i Hollywoods Museum Of Sex. Hennes mest vanlige show inneholder et gigantisk martini-glass. Dita von Teeses karriere innenfor burleskdans har inneholdt en fremtreden på et vedledighetsshow for New York Academy of Art, der hun var påkledd ingenting annet enn diamanter verdt fem millioner USD. I tillegg ble Von Teese den første gjestestjernen som noen sinne opptrådte ved Crazy Horse i Paris, da hun opptrådte der i oktober 2006. Cameron Diaz gjorde en referanse til von Teeses martiniglass show i filmen '. Von Teeses navn er i rulleteksten, under "Special Thanks". Ryktene sier at dette ble kun lagt til etter at Dita truet med å saksøke filmens produsenter for å ha stjålet hennes idé. Von Teeses første bok, som består av hennes synspunkter om historien til burlesk og fetisj, "Burlesque and the Art of the Teese/Fetish and the Art of the Teese", ble publisert i 2006 av HarperCollins. Vanity Fair kalte henne for «a Burlesque Superheroine.» 16. mai 2009 deltok von Teese i sceneopptredenen til Tysklands bidrag i finalen i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva. Sangen "Miss Kiss Kiss Bang", fremført av Alex Swings & Oscar Sings kom på 20. plass av 25 deltakere. Skuespillerinne. I sine tidligste år, var Dita von Teese med i fetisjrelaterte filmer som "Romancing Sara" og "Matter of Trust", der hun ble kreditert som «Heather Sweet», og også i to filmer av Andrew Blake: "Pin Ups 2" og "Decadence". I april 2008 skrev den britiske avisen The Sun om at Von Teese angivelig skulle ha deltatt i flere pornografiske filmer fra tidlig i sin karriere, og at disse filmene fantes på diverse internettsteder. I de senere årene har von Teese også deltatt i mer vanlige filmer, som kortfilmen"The Death of Salvador Dali" (2005), skrevet av Delaney Bishop, som vant priser for beste manus og beste foto ved flere festivialer, inklusive SXSW, Raindance Film Festival og Mill Valley Film Festival, og en pris for beste skuespillerinne til Von Teese ved Beverly Hills Film Festival. Hun har også roller i spillefilmenene "Saint Francis (2007)" og "The Boom Boom Room (2007)". I tillegg til dette, har Dita vært med i flere musikkvideoer, inklusive videoen til bandet Green Days sang "Redundant", videoen til "Zip Gun Bop" av bandet Royal Crown Revue, Agent Provocateurs video for deres coverversjon av «She's Lost Control», og hun gjorde sin martiniglass-burlesk-rutine i videoen til «Mobscene» av Marilyn Manson. Men von Teese har uttalt at skuespill ikke er på toppen av hennes agenda, og at hun kun ville ta roller dersom hun følte at de var riktige for henne, og sa «I don't understand why women feel the need to go into acting as soon as they become famous... But I suppose if the part were aesthetically correct, then maybe I could consider it». Mote- og modellarbeid. Sydney Fashion Week - Dita Von Teese show, MCA I de senere årenene, har moteverdenen akseptert von Teese og hennes retro utseende, og hun har dukket opp på en rekke lister for beste kledde kvinne. Von Teese er ofte å se på første rekke ved motefremvisninger, spesielt Christian Dior og Marc Jacobs, merker hun ofte bruker selv. Dita von Teese har også selv vært modell ved flere anledninger. Under Los Angeles Fashion Week, våren 2004, stilte hun som modell for Richie Richs motemerke, Heatherette. I 2005 var hun med som modell for Giambattista Valli, en tidligere designer hos Ungaro, i Paris. I 2006 ved Milan Fashion Week, gikk Von Teese på runway, og åpnet showet for Moschino diffusion label, Moschino Cheap & Chic. I 2007, var hun med to ganger på Jean Paul Gaultier Haute Couture show under Paris Fashion Week. I tillegg har hun vært med i flere reklamekampanjer. Hun var med i reklamen for Vivienne Westwoods vår/sommer kolleksjon i 2005, og ble ansiktet for det australske klesselskapet "Wheels and Dollbaby" for deres 2006/7 Vår/Sommer reklamekampanje. Hun har også vært en talskvinne for MAC Cosmetics. Von Teese har vårt avbildet i "Vanity Fair", "Vogue", "Elle", og i svært mange andre motemagasiner. Wonderbra valgte von Teese som sin nye frontkvinne, der skulle få designe en helt en egen undertøyskolleksjon for klesmerket, og også skulle fronte merket som modell. Ifølge Wonderbras talsperson ble Dita von Teese valgt som deres nye modell på grunn av hennes glamorøse og personlige stil. Undertøyskolleksjonen ble lansert 23. september 2008. Inspirasjonen er hentet fra 1940- samt 1950-årene, og vil bare være tilgjengelig i et begrenset antall europeiske butikker. Trass i alt dette sier von Teese at hun aldri bruker en stylist. «The one time I hired a stylist, they picked up a pair of my 1940s shoes and said, "These would look really cute with jeans." I immediately said, 'You’re out of here.'» Hun legger sin egen make-up, og farger sitt naturlig blonde hår sort hjemme. Hun har også vært med på en kampanje for People for the Ethical Treatment of Animals (PETA), og opptrådt i deres reklamer for dyrebeskyttelse. Personlig liv. Von Teese bor for tiden i Hollywood. Von Teese nevner ofte at hennes beste venn er burleskdanseren Catherine D'lish, som også designer alle Von Teeses burleskkostymer for henne. Før sitt ekteskap var von Teese sammen med vokalist/gitarist Mike Ness fra bandet Social Distortion og med skuespilleren Peter Sarsgaard. Hun har selv også snakket om flere lesbiske forhold inklusive et langvarig forhold til en kvinne da hun var 20 år gammel. Forholdet til Marilyn Manson. Marilyn Manson hadde vært en fan av von Teese i lengre tid, og var et medlem av internettsiden hennes. De møttes første gang, da han ba henne om å danse i en av hans musikkvideoer. Selv om hun ikke kunne ta på seg oppdraget, så holdt de kontakten. På Mansons 32. fødselsdag, i 2001 ankom hun med en flaske absint, og de ble et par. Manson fridde 22. mars 2004 og ga henne en forlovelsesring i diamanter fra 1930-tallet på 7 karat. 28. november 2005 ble de gift i en privat seremoni i hjemmet sitt. En større seremoni ble avholdt 3. desember ved Gurteen Castle i Kilsheelan (County Tipperary) i Irland, hjemmet til deres venn Gottfried Helnwein. Bryllupet ble avholdt av forfatter og regissør av surrealistiske filmer Alejandro Jodorowsky. De utvekslet løfter foran omtrentlig 60 gjester, inklusive burlesksensasjonen Catherine D'lish, Lisa Marie Presley, Eric Szmanda, Jessicka av Scarling og Christian Hejnal. Hun bar en purpurfarget kappe, lagd av Vivienne Westwood pluss en hatt designet av Stephen Jones og et matchende Mr. Pearl korsett. Moschino designet en tilleggsgarderobe for resten av helgen, bare for Von Teese. Musikken i mottakelsen ble spilt av det tyske retrobandet "Palast Orchester mit Max Raabe". Bildene fra bryllupet ble vist i mars 2006-utgaven av "Vogue" under tittelen "The Bride Wore Purple". 29. desember 2006 søkte von Teese om skilsmisse fra Manson. Von Teese forlot huset deres tomhendt på julaften, og var ikke i stand til å komme i kontakt med Manson for å fortelle han nyheten. I et intervju med "The Daily Telegraph", sa Von Teese at «I wasn't supportive of his partying or his relationship with another girl. As much as I loved him I wasn't going to be part of that». Den 'andre piken' tros å være den da 19 år gamle skuespillerinenn Evan Rachel Wood, som Manson fortsatte et forhold til, etter skilsmissen fra Von Teese, trass i sure kommentarer fra kritikere. Von Teese har også sagt at hun ga Manson et ultimatum, men sa at «it didn't work. Instead, it made me the enemy». Von Teese ville ikke ha bidragspenger og har ikke uttrykt noen interesse i noen av Mansons penger eller formue. Nyheten ble offentlig kjent på Mansons fødselsdag 5. januar 2007, da han fikk skilsmissepapirene. Dita von Teese har i senere intervjuer kommet med en lang liste med grunner til at hun skilte seg fra Manson, inklusiv hans narkotikamisbruk. I et intervju med "The New York Times" fortalte hun blant annet at hun var glad for at stoffmisbruket var borte fra livet hennes, og sa videre «Jeg tok med meg diamantringen jeg fikk da vi forlovet oss og fikk den omgjort hos Christian Dior i Paris til en vakker ring. Den er pen og stor. Jeg føler at jeg led mye for den diamanten og den trengte å bli gjenfødt som noe bedre» og «En av de største utskeielsene mine da jeg flyttet ut av huset til min tidligere ektemann var å kjøpe matchende rosa stekeovn og kjøleskap i 50-tallsstil». Filmografi. I tillegg har von Teese vært en gjeste på programmet "America's Next Top Model." og som en trener i burlesk-dans i programmet "Faking It". Strategic Air Command. Strategic Air Command (forkortet SAC) var tidligere den delen av det amerikanske flyvåpenet som hadde ansvaret for den strategiske bombeflyflåten og og andre strategiske våpen som ballistiske missiler. SAC ble etablert 21. mars 1946, og da generalløytnant Curtis LeMay tok over kommandoen av SAC 19. oktober 1948 begynte en målrettet oppbygning av en av de mest slagkraftige militære organisasjoner noensinne. Nevneverdig er oppbygningen av en stor tankflyflåte som økte bombeflyflåtens aksjonsradius betraktelig. SAC deltok i Koreakrigen og fløy flere tusen bombetokt under Vietnamkrigen. Etter en omlegging av strukturen i det amerikanske flyvåpenet ble SAC lagt ned 1. juni 1992. Lofa. Lofa er en av Liberias 15 fylker, og er det nordligste fylket i landet. I Lofa finner du Liberias største fjell, Mount Wuteve. Den største byen er Voinjama, med 4945 innbyggere, som også er administrativt senter. Lofa består av kommunene Foya, Kolahun, Salayea, Vahun, Voinjama og Zorzor. Mange av innbyggerne forlot området i 1999 og tidlig 2000 fordi det ble en av hovedområdene i den liberiske borgerkrigen. Røde Kors sa i januar 2004 at mange innbyggere hadde begynt å returnere fra flyktningleirene i Guinea og Sierra Leone. Harry Moniba, en av landets mest respekterte ledere, tidligere visepresident og politiker ble født i Lofa. Kvelde Mølle. Kvelde Mølle er en av Norges få gjenværende bygdemøller og har laget mel i mer enn seksti år. Norgesfōr Vestfold/Vesfold Landbruk AS og Kvelde Mel AS leier Kvelde Mølle. Kvelde Mel AS driver kornmottak og produksjon av matmel. Det selger matmel til forretninger og grossister. Daglig leder på Kvelde Mølle er Svein Åge Gusland. Gul buemåler. Gul buemåler ("Macaria notata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes langs kysten vestover til Rogaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 32 mm), slank, lyst brunlig måler, vingene med spredte, mørkere skjell. Forvingen er innbuet bak vingespissen og virker derfor litt sigdformet. Den har tre brune flekker langs forkanten, fra hver av disse går det ut et, vanligvis utydelig, burnlig tverrbånd. Den ytterste av flekkene er stor og mørk, nesten svart. Bak denne flekken er det en uregelmessig, brunsvart flekk. Bakvingens bakhjørne er trukket ut til en spiss. Larven er gulaktig, brun på ryggen, med rødlige flekker langs siden. Levevis. Denne arten lever i løvskog. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.) og arter i vierslekten ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august, og kommer i liten grad til lys. De skremmes lett opp også på dagtid. Utbredelse. Gul buemåler finnes i Europa. I Norge forekommer den langs kysten vestover til Rogaland. Grå buemåler. Grå buemåler ("Macaria alternata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet langs kysten til Rogaland og dessuten i Sør-Trøndelag. Den ligner sterkt på gul buemåler ("Macaria notata"), men skiller seg fra denne på at forvingens ytterkant er dypere innbuktet og innbuktningen er kantet med svart, og at bakvingens uttrukne spiss er lengre. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 32 mm), slank, grå måler. Kroppen er lys grå, hodet og den fremste delen av brystet ("kragen") er brunlige. Vingene har spredte, korte, gråbrune tverrstreker. Forvingen er ganske sterkt innbuktet bak spissen og ser dermed sigdformet ut, innbuktningen er kantet med svart. Langs forvingens fremkant er det fire brune flekker, den ytterste er stor og smalt rektangulær. Fra hver av flekkene går det ut et brunlig tverrbånd, disse er vanligvis noe mer tydelige enn hos gul buemåler. Bak den ytterste flekken er det en litt uregelmessig, rund, svart flekk som gjerne er delt i to. Bakvingen'"s bakhjørne er trukket ut til en ganske lang spiss. Larven er lang og slank, glatt og sterkt varierende i fargen. Levevis. Grå buemåler lever i løvskog og kratt, gjerne ute ved sjøkanten. Larven lever på vier ("Salix" spp.), svartor ("Alnus glutinosa"), slåpetorn ("Prunus spinosa") og tindved ("Hippophae rhamnoides"). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Denne arten skremmes ikke så ofte opp om dagen. Utbredelse. Grå buemåler lever i Europa. I Norge er den funnet langs kysten til Rogaland, dessuten i Sør-Trøndelag. Granbuemåler. Granbuemåler ("Macaria signaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer på Sør- og Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank, gråspraglete måler. I motsetning til noen andre buemålere har den ikke noen innbuktning bak spissen på forvingen. Forvingens fremkant har fire mørke flekker, den ytterste av dem er større og mørkere enn de andre. Rett under denne flekken er det en mørk, firkantet flekk. Fra de andre tre flekkene går det utydelige, mørke tverrbånd til vingens bakkant. Bakvingen har bakhjørnet vinkelaktig markert, men ikke trukket ut til en spiss. Larven er vanligvis grønn med lyse lengdestriper, men det finnes også en mørk variant. Levevis. Denne arten er knyttet til granskog, og larvene lever på gran og beslektede bartrær, ofte på "eksotiske" arter som Douglasgran og hemlokk. De voksne målerne flyr om natten i mai – juli. Utbredelse. Granbuemåleren lever i det meste av den Palearktiske region fra Europa østover til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika fra British Columbia sørover til California og østover til Newfoundland. I Norge finnes den på Sørlandet og Østlandet, med vestgrense i Vest-Agder. Chonchi. Chonchi er en kommune i provinsen Chiloé i regionen Los Lagos i Chile. Furubuemåler. Furubuemåler ("Macaria liturata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over så godt som hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 31 mm), slank, lyst brungrå måler. Den kjennes lettest på det diffuse men vanligvis tydelige, lyst brunrøde tverrbåndet som går langs forvingens ytterkant. Forvingen er svakt innbuktet bak vingespissen. Langs forkanten er det fire flekker. De tre innerste er små og mørkt gråbrune, fra hver av dem går det et, ofte utydelig, bølgete, mørkt tverrbånd til vingens bakkant. Den ytterste flekken er større og lyst brunrød, fra denne går det et bredt, brunrødt (mursteinsrødt) tverrbånd som er tydelig i alle fall i den fremste halvdelen av vingen. Bakvingen'"s bakhjørne er markert som en avrundet tann. Larven er, som de fleste andre sommerfugllarver som lever på furunåler, grønn med lyse lengdestriper. Levevis. Denne arten lever i barskog og larvene lever mest av furu ("Pinus sylvestris"), de kan av og til finnes på einer ("Juniperus communis") eller andre bartrær. Arten overvintrer som puppe. De voksne målerne flyr om natten og kan påtreffes mellom april og september, men de aller fleste flyr i juni – juli. Utbredelse. Furubuemåleren er en europeisk art. I Norge finnes den så å si over alt der det vokser furu. Ripsbuemåler. Ripsbuemåler ("Macaria wauaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den nokså vanlig nord til Nordland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank, lysgrå måler. Den kjennes lettest på det hakeformede, mørke tverrbåndet midt i vingen. Forvingen er ikke innbuktet bak vingespissen. Vingens fremkant har fire flekker, de tre innerste er smale og brunsvarte. Den andre av disse flekkene er forlenget til et kraftig, brunsvart tverrbånd med en markert hake rundt vingens midtpunkt. Bak denne haken blir båndet utydelig. Tverrbåndene som går ut fra de andre flekkene er utydelige, ofte knapt synlige. Den ytterste flekken er ganske stor, rødbrun og trapesformet, vanligvis uten noe synlig tverrbånd. Bakvingens bakhjørne er ikke markert. Levevis. Denne artens larver lever på rips ("Ribes rubrum"), solbær ("Ribes nigrum"), stikkelsbær ("Ribes uva-crispa") og andre ville og dyrkede arter i slekten "Ribes". De blir sjelden så tallrike at de gjør målbar skade i Norge. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Denne arten overvintrer som egg på vertsbuskenes grener. Utbredelse. Ripsbuemåleren er europeisk. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til det sørlige Nordland. European Festival of Accordion Orchestras. European Festival of Accordion Orchestras er en internasjonal konkurranse for trekkspillorkestre. Den ble første gang arrangert i 2000. Konkurransen blir avholdt annen hvert år. I 2008 medvirket deltakere fra ni nasjoner og 17 orkestre. Konkurranselokale var Vinohrady National House i Praha. Det blir konkurrert i to klasser: To seniorklasser og en junior under 16 år. Det er et høyt internasjonalt nivå i alle klasser. The Norwegian Accordion Band. The Norwegian Accordion Band vant klassen for klassisk musikk og klassen som festivalens beste orkester under The 5th European Festival of Acordion Orchestras påsken 2008 Brun buemåler. Brun buemåler ("Macaria brunneata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank, brungul måler, som skiller seg fra de andre buemålerne (slekten "Macaria") på fargen. Forvingens ytterkant er ikke innbuktet. Forvingen har fire brune flekker langs forkanten, de to innerste av disse er noen ganger sammenvokst, og tre eller fire brune tverrbånd. Bakvingen har to eller tre tverrbånd. Disse båndene er noen ganger utydelige, særlig hos hannene, som kan være nesten ensfargede. Bakvingens kant er rundet uten noen vinkel eller tann. Larven er brun med en lys sidestripe. Levevis. Larven lever på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og arten finnes i skog og på heier der disse vokser. De voksne målerne flyr om dagen. Ulikt de fleste målere hviler denne arten gjerne med vingene lagt sammen over ryggen, som en dagsommerfugl. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa (men bare på et par steder i Skottland i Storbritannia) og videre østover til Japan, og også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig praktisk talt over hele landet, også opp i de lavere delene av fjellet. Esau. Esau var ifølge Bibelen broren til patriarken Jakob og stamfar til edomittene. Han var noen minutter eldre enn Jakob, og derfor eldste sønnen til Isak og Rebekka, og sønnesønn av Abraham. En av Esaus koner var Oholibama. The Norwegian Accordion Band. The Norwegian Accordion Band er et norsk trekkspillorkester. Det består av tolv unge akkordionister fra hele Norge. Dirigent er Lars Røyseng. Flesteparten av medlemmene er nåværende eller tidligere musikkstudenter.Orkesteret har et bredt repertoar, som rommer alt fra tradisjonell musikk fra Skandinavia, russisk virtuos musikk, til klassisk musikk (Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, Edvard Grieg) og samtidsmusikk komponert for akkordion. I The 5th European Festival of Accordion Orchestras, som ble avholdt i Praha påsken 2008, vant orkesteret klassen for klassisk musikk og klassen som festivalens beste orkester. Orkesteret ble grunnlagt 8. mars 2008. Asfalt-cowboy. "Asfalt-cowboy" (originaltittel: "Midnight Cowboy") er en amerikansk Oscar-vinnende dramafilm fra 1969 med Dustin Hoffman og Jon Voight i hovedrollene. Regi er ved John Schlesinger. Handling. Joe Buck (Jon Voight) er en naiv ung mann fra Texas som drar til New York og tror han skal svinge seg til de store høyder ved å selge seksuelle tjenester til rike kvinner. Drømmene knuses imidlertid når han møter storbyens harde virkelighet. I byen møter han den småkriminelle Enrico "Ratso" Rizzo (Dustin Hoffman), som med letthet klarer å lure fra ham 20 dollar for så å forsvinne. Joe blir videre kastet ut av hotellet der han bor på grunn av manglende betalingsevne. Rent tilfeldig møter han på Rizzo igjen og de to ender denne gangen opp med å bli kamerater. Etter en stund blir Rizzo alvorlig syk og forteller sin kamerat at han ønsker å flytte til Florida. Etter å ha skaffet noen penger på tvilsomt vis, kjøper Joe bussbilett til seg selv og sin stadig sykere venn med destinasjon for Florida. Om filmen. Filmen er både en tragikomisk skildring av to menneskeskjebner og et samfunnskritisk portrett av det moderne Amerika. "Midnight Cowboy" ble den første Oscar-vinnende amerikanske filmen som fikk en X-rating ved kinoene. Den høye aldersgrensen skyldest at den ble ansett som nokså kontroversiell på den tiden. Filmen fikk gode kritikker og ble også en kommersiell suksess. I 1994 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Priser. Filmen vant i 1970 tre Oscars, for beste film, beste regi og beste manus. Den vant samme år hele 7 BAFTA-priser, blant annet for beste film. I tillegg til dette vant Jon Voight en Golden Globe for beste nykommer i film. Rallyvettreglene. 3. Ha respekt for bilenes fart og unngå å ferdes i selve rallytraseen. 4. Stå med god avstand til veien og følg bilene nøye. Hold sansene skjerpet til siste bil har passert. 5. Bruk sunn fornuft, hjelp også andre til å stå sikkert plassert. 6. Vær oppmerksom på at tidsintervallet mellom rallybilene varierer. 7. Barnevogn, akebett, sykler og lignende skal ikke medbringes. 8. Hunder skal alltid holdes i bånd dersom de må være med. 9. Alkohol og rally hører ikke sammen. 10. Husk at en god rallytilskuer forsøpler ikke naturen. Politisk kannestøper. Politisk kannestøper er et uttrykk som brukes negativt om en person som uttrykker seg i store ord om politikk uten at vedkommende virkelig vet hva han snakker om. eller bare har et overfladisk kjennskap til emnet. Uttrykket stammer fra Ludvig Holbergs skuespill "Den politiske kannestøper." Jo Inge Berget. Jo Inge Berget (født 11. september 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb. Han har tidligere spilt for det italienske laget Udinese etter en overgang fra Lyn i juli 2008 og på utlån hos Strømsgodset i 2010 og 2011. Han spiller vanligvis på midtbane og i angrep. Klubbfotball. Berget vokste opp på Hadeland og spilte for de lokale klubbene Gran og Hadeland Fotball. Da han var ferdig med ungdomsskolen flyttet han til Oslo for å begynne på Lyn NTG, dette førte til at han spilte i den daværende tippeligaklubben Lyn. Berget var elev ved NTG Bærum. Berget ble tatt opp i A-stallen fra egen junioravdeling. Han debuterte for Lyn allerede som førsteårs junior, i bortemøtet med Tromsø i september 2007. I juli 2008 ble det klart at den italienske klubben Udinese har forhandlet en avtale med Lyn om en overgang av Berget. Berget gikk til klubben sammen med en annen Lyn-spiller, Odion Jude Ighalo. I forkant av 2009 sesongen ble det klart at den italienske klubben Udinese lånte Jo Inge Berget tilbake til Lyn, frem til midtpausen i Tippeligaen. Den kreative spilleren som spilte spiss for Lyn, makerte seg i Tippeligaen slik at Molde FK viste interesse for angriperen. Berget ble meldt klar for Molde i forkant av Lyns møte med Rosenborg borte, men mislykket den medisinske testen på grunn av et trøblete kne. Han kjørte dermed rett fra Molde til Trondheim for å spille kamp for Lyn. Dagen etter ble det meldt at Lyn hadde forlenget låneavtalen med Udinese om Berget ut sesongen. Etter Berget hadde forlatt Lyn som rykket ned 2009 sesongen, ble det klart før sesongen 2010 at Berget skulle gå på lån til tippeligaklubben Strømsgodset ut sesongen. Etter en suksessrik sesong med Godset tok laget gull i Cupen og bra plassering i Tippeligaen, ble Berget nevnt som en sentral spiller i suksessen. I forkant av 2011 sesongen forlenget Strømsgodset avtalen med Udinese om at Berget skulle spille for de marineblå nok en sesong, med en klausul om at Udinese kunne selge eller hente tilbake Berget fra og med 5. august. Det utnyttet Molde, som dermed hentet Berget til rosenes by. Berget hadde valget om å dra tilbake til Udinese, eller å dra til Molde, og valget ble dermed enkelt for Berget, som aldri trivdes i Italia. Han anså Molde FK som et mye bedre alternativ enn Godset. 4. august tok Berget farvel med Godset, med hjemmekampen mot Atlético Madrid. GodsetUnionen viste sin takknemlighet til Berget ved å synge sangen hans, og holdt en tydelig preget Berget ute på gresset i noen minutter ekstra. Halvveis ut i 2011 sesongen i Tippeligaen, signerte Jo Inge Berget for serielederen Molde. Han ble seriemester med klubben samme år. Operasjon Waxwing. Operasjon Waxwing var en plan fra siste del av andre verdenskrig. Planen var opprinnelig å bruke hele Fallskjermkompaniet ved Brigaden i Skottland til å gjennomføre jernbanesabotasje mot Nordlandsbanen mellom Grong og Majavatn. Sabotasjen var tenkt å hemme den tyske hærens muligheter til å overføre rundt 100 000 tyske soldater fra Nord-Norge til innsats på kontinentet. Kun forpartiet på 12 mann under ledelse av kaptein Bangstad ble droppet over Midt-Norge 24. mars 1945, og de gjennomførte flere vellykkede aksjoner mot jernbanen i Namdalen. Resten av kompaniet ble ikke overført til Norge før etter den tyske kapitulasjonen og deltok i avvæpningen av de tyske avdelinger. Curling-VM 2007 for damer. VM i curling 2007 for kvinner var det 29. VM i curling for kvinner som ble arrangert. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation, og ble arrangert i Aomori, Japan i perioden 17.–25. mars 2007. Mesterskapet gjaldt samtidig som den første av tre kvalifiseringer til de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. De tolv deltakerlagene spilte først alle mot alle (round robin-kamper), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene, Canada, Danmark, Skottland og USA, gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. I playoff 3/4 vant Skottland over USA, som betød at USA endte på 4. plass. I playoff 1/2 vant Canada over Danmark, dermed gikk Canada direkte i finalen. Motstanderen i finalen ble Danmark, som vant 9-6 over Skottland i kampen om den andre finaleplassen – danskene kom tilbake og vant etter å ha ligget under 2-6 etter seks runder. Finalen ble dermed en gjentakelse av playoff 1/2 mellom Canada og Danmark, og resultatet ble også en gjentakelse: Canada vant finalen 8-4, og vant med det sin 14. VM-tittel. Danmarks sølv var deres beste prestasjon siden 1998, da de også vant sølv. Lag og deltagere. I curling representeres hvert land av et klubblag som er utpekt til å representere landet. Mesterskapet hadde deltagelse av tolv lag, åtte fra Europa, to fra Stillehavsregionene Øst-Asia og Oseania) og to fra Amerika. Round robin. Danmark ble plassert foran Skottland, fordi Danmark vant den innbyrdes kampen mellom de to lagene. Canada og Danmark gikk videre til playoff 1/2, mens Skottland og USA gikk videre til playoff 3/4. Sluttspill. Sluttspillet om gull-, sølv- og bronsemedaljer ble avviklet som et Page playoff. Dermed endte USA som nr. 4, og Skottland vant bronse. Sølvet gikk til Danmark, og gullet til Canada. Skjenketider. I Danmark, fokuserer "Det kriminalitetsforebyggende råd" mht. skjenketid og vold i nattelivet på lokalråd, samarbeide og at volden på "værtshuse" er gått ned i de siste 15 år. Javier Chevantón. Ernesto Javier Chevantón Espinosa (født 12. august 1980 i Juan Lacaze i Uruguay) er en fotballspiller som for øyeblikket spiller for Atalanta BC, på lån fra Sevilla FC i Spania. Han bedre kjent som Javier Chevantón og spiller spiss. Han har tidligere spilt for klubbene AS Monaco FC, US Lecce og Danubio FC. Han har spilt 21 landskamper for og scoret syv mål. Makarov. Makarov (russisk: Мака́ров) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på østkysten av øya Sakhalin, rundt 190 km nord for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 7 271 (folketelling 2002), 11 351 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1892. Mellom 1905 og 1945, da den sørlige delen av Sakhalin tilhørte Japan, ble den kalt "Shirutoru" (知取町). I 1945 fikk den bystatus, og ble omdøpt Makarov (etter den russiske admiralen Stepan Makarov). Lisa Michelsen Golden. Lisa Michelsen Golden (født 28. juli 1972 i California i USA) er en norsk diplomat. Hun vokste opp i USA med amerikansk far og mor fra Larvik. Golden har studert statsvitenskap, internasjonale forhold og er utdannet siviløkonom. Som spesialrådgiver i Utenriksdepartementet arbeidet hun med fredsprosessen på Sri Lanka. Golden er nå den høyre hånden til Norges ambassadør til Bosnia-Hercegovina. Her arbeider hun med alt fra utvikling av statlige institusjoner til næringslivsetablering. Golden er gift med en amerikansk arkitekt og har en sønn. Før hun overtok arbeidet i Sarajevo bodde hun i Oslo. Mounted games. Mounted Games er stafett på ponniryggen utført i høy fart og med høy presisjon. Det konkurreres i lag på 4-5 ryttere, par og individuelt. Hver av rytterne skal igjennom en øvelse (race). Gjør de feil må rytteren rette opp denne før nestemann kan ri ut. Sporten har sin opprinnelse fra England da H.R.H Prins Phillip etterlyste en konkurranseform for barn som ikke krevde dyre og renrasede ponnier. Den første konkurransen ble gjennomført under Horse of The Year Show i 1957 og siden den gang har sporten lokket til seg mange ivrige ryttere. Mounted Games kom til Norge i 1999 og foreningen IMGAN (International Mounted Games Association Norway) ble dannet. Det som startet som en liten sport med få utøvere har utviklet seg kraftig de siste årene og den er fortsatt i jevn vekst. Internasjonale konkurranser. Mounted Games-miljøet er preget av mye sosial omgang og vennskap på tvers av landegrensene. Hvert år sender Norge ut lag til å delta på flere internasjonale konkurranser i forskjellige land, enten på egne ponnier eller på lånte. Landslaget deltar under under EM, VM, Nordisk og Nord-Europeisk mesterskap, de senere år med gode resultater. Under VM i Belgia i 2007 klarte Norge for første gang å kjempe seg til en plass i A-finale og endte på historisk 8.plass, mens i 2008 gikk det av stabelen i Australia, og der kom Norge til en B-finale. Mounted Games i Norge. I løpet av en konkurransesesong blir det arrangert en rekke konkurranser for rytterne, derav Norgesmesterskap i lag, par og individuelt. Lewinsky-skandalen. Lewinsky-skandalen var en politisk skandale i USA som sprang ut fra et såkalt "upassende, fysisk forhold" mellom USAs president Bill Clinton og Monica Lewinsky, en 22 år gammel praktikant i Det hvite hus. Avsløringen av presidentens utroskap og etterfølgende etterforskning ledet etterhvert til riksrettssak mot Bill Clinton i 1998, hvor han ble frikjent for anklagene. Monica Lewinsky ble i 1995 ansatt som praktikant i Det hvite hus. Skandalen kom opp etter hun sluttet i Det hvite hus og mistet kontakten med presidenten. Hun arbeidet da i Forsvarsdepartementet og betrodde seg der til en kollega, Linda Tripp, som i hemmelighet tok opp hennes betroelser på bånd. I januar 1998 oppdaget Tripp at Lewinsky hadde underskrevet en erklæring i forbindelse med saken om Paula Jones, hvor hun benektet at hun hadde hatt et seksuelt forhold til presidenten. Tripp gikk derved videre til spesialetterforsker Kenneth Starr med sine opptak av samtalene med Lewinsky. I avhør forklarte Lewinsky om ni tilfeller av seksuell omgang med Clinton. Nevelsk. Nevelsk (russisk: Невельск, japansk: "Honto") er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på vestkysten av Sakhalin, rundt 75 km sørvest for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 18 639 (folketelling 2002). Byen ble ødelagt i jodskjelvet på Sakhalin i 2007, som gjorde rundt 2000 mennesker hjemløse. Adelosebastes latens. "Adelosebastes latens" er en fiskeart i gruppen Sebastinae. Den er den eneste arten i slekten "Adelosebastes". Arten blir inntil 30 cm lang og lever på dybder mellom 900 og 1200 m. Tomari. Tomari (russisk: Томари) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på vestkysten av Sakhalin, rundt 100 km nordvest for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 5 338 (folketelling 2002), 8 121 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1870. Sammen med resten av sør-Sakhalin tilhørte den Japan mellom 1905 og 1945, og den ble da kalt "Tomarioru". Den ble returnert til Sovjetunionen i 1945, og fikk bystatus og nytt navn, Tomari, i 1946. Betty Boop. Betty Boop er en amerikansk tegnefilmfigur fra 1930-tallet som forestiller en sexy, uskyldig kvinne. Hun hadde hovedrollen i en lang rekke humoristiske, musikalske, animerte kortfilmer og ble kjent for sin catch phrase "Boop-boop-be-doo". Betty Boop blir framstilt med stort dokkehode, kort frisyre i samtidens mote, dådyrøyne, liten trutmunn, øreringer og en smekker, langbeint kvinnekropp i kort, stroppeløs kjole og med strømpebånd og høyhælte damesko. Figuren ble skapt i 1930 av animatøren Max Fleischer og hans Fleischer Studios til kortfilmserien Talkartoons som ble produsert for Paramount Pictures. Betty Boop ble snart en publikumsfavoritt og allerede i 1932 fikk hun sin egen serie på kino. Fram til 1939 kom serien til å omfatte 89 filmer. I tillegg opptrådte Betty Boop i et titalls filmer i Screen Songs, enda en av Fleischers filmserier, mellom 1931 og 1933. I perioder har hun også vært tegneseriefigur. Betty Boops varemerke er sexappeal, og skikkelsen har blitt mye brukt i moderne populærkultur. Opprinnelig ble rollefiguren framstilt i en tegnefilm fra 1930 som en navnløs kjæreste med hundeører til den komiske hunden Bimbo. Figuren ble siden utviklet til et menneske. Sjakhtjorsk. Sjakhtjorsk (russisk: Шахтёрск, japansk: 塔路 – "Tōro") er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger på vestkysten av Sakhalin rundt 250 km nordvest for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 10 643 (folketelling 2002), 12 945 (folketelling 1989). Bye ble grunnlagt en gang etter 1905 som "Toro". Sovjetunionen gjenvant kontrollen over den sørlige delen av Sakhalin i august 1945, og byen fikk sitt nåværende navn i 1947. Poronajsk. Poronajsk (russisk: Порона́йск) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger ved elva Poronaj, rundt 260 km nord for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 17 400 (est. 2005), 17 954 (folketelling 2002), 25 971 (folketelling 1989). Poronajsk ble grunnlagt i 1869 som den russiske utposten "Tikhmenevskij", beliggende ved nærliggende bosetninger av nivkher og ainuer i området. Fra 1905 til 1945 tilhørte byen Japan, og ble i den tiden kalt "Shikuka". Etter at byen ble returnert til Sovjetunionen ble den omdøpt Poronajsk, etter elva den ligger ved. Reidar Stavseth. Reidar Stavseth (født 21. mai 1907 i Trondhjem, død 12. april 1991 i Trondheim) var en norsk redaktør og politiker (H). Han hadde en lang og usedvanlig innholdsrik karrière i norsk presse, og tilhørte en gruppe av pressefolk med en klar konservativ holdning og akademisk utdannelse. Ifølge Andreas Norland var Stavseths arbeid preget av systematikk og nøyaktighet, mens han av person var rolig, samvittighetsfull, anstendig og pliktoppfyllende. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av overlærer Julius August Stavseth (1868–1928) og Rikke Thorland (1879–1954). Han var gift med bondedatteren Ragnhild Julie Eik fra Borre og var far til journalist og Høyre-politiker Gunnar Stavseth (1943–). Stavseth tok examen artium i 1927 og var cand.oecon. fra NTH fra 1929. Han var redaktør i "Finnmarksposten" i 1930, redaktør i "Namdalens Folkeblad" i 1931, redaktør i "Innherreds Avis" 1933–1934, redaktør i "Møre Dagblad" i 1934, freelancejournalist 1935–1936, redaktør i "Aalesunds Avis" 1939–1940, forfatter på heltid 1941–1945, journalist i "Tønsbergs Blad" i 1945, redaktør i "Nordlandsposten" 1945–1950, redaktør i "Fylkesavisen" i 1950 og redaktør i "Adresseavisen" fra 1953 (ansvarlig redaktør 1969–1975). Stavseth er antagelig en av dem som har vært redaktør i flest norske aviser. Han utgav forøvrig en rekke bøker om lokal- og bedriftshistoriske emner. Han var også engasjert i organisasjonslivet, og iblant hans verv kan nevnes sekretær i Trondhjems Riksmålsforening i 1930, styremedlem i Norsk Redaktørforening 1953–1955 og 1959–1970 og medlem av Dagspressens Redaktør- og Utgiverutvalg (DRU) 1966–1970. Politisk arbeid. Stavseth var formann i Namsos Unge Høyre 1932–1934, sekretær i Vestfold Unge Høyre 1936–1939, formann i Ålesund Unge Høyre 1939–1940, sekretær i Unge Høyres Landsforbund og redaktør i medlemsbladet "Unge Høyre" i 1945, fylkessekretær i Nordland Høyre 1946–1950, formann i Bodø Høyre 1947–1949 og formann i Sør-Trøndelag Høyre 1958–1962. Han var også medlem av Høyres programkomité i 1945 og 1958–1969. Stavseth var dessuten æresmedlem av Vestfold Unge Høyre. Riving. Riving eller demolering, innebærer å rive ned noe som tidligere er bygget opp. Dette kan dels være konkret som riving av bygninger, teknisk konstruksjon eller i en overført betydning som å rive ned tillit eller et sosialt miljø. Ved riving eller ødeleggelse av forsvarsanlegg slik at de ikke lenger tjener noe militært formål blir gjerne omtalt som å demolere anlegget. Selve rivningsarbeidet kan anta mange former. Til mindre bygninger blir det brukt gravemaskiner el. som slår bygningen ned med skuffen eller slår den ned med en tung kule. I senere tid er det også på gravemaskiner, benyttet store hydrauliske sakser som «tygger opp» betongen. Derved kan både armeringsjern og betongmasse gjenvinnes. Spesielle gravemaskiner med ekstra lang arm for riving ovenfra kan være aktuelt. Dette er aktuelt for riving av bygningen som ble rammet av Ålesundraset. Riving med eksplosiver. En annen teknikk som er benyttet bl.a. til riving av det tidligere Philips-bygget på Majorstuen i Oslo er kontrollert sprenging. Her blir det etter en nøye plan plassert sprengladninger inne i bygningen. Disse blir satt av med tidsforsinkelser slik at bygningen skal rase sammen kontrollert i sin egen byggegrop. Relative lønninger. Relative lønninger er definert som lønnsrangeringen for en yrkesgruppe sammenlignet med andre yrkesgruppers lønn. Uttrykket er ofte brukt i sammenheng med ulikhet i lønnsdannelse, og favoriserer prosentillegg fremfor kronetillegg. Grunnen til dette er at den relative lønnsutviklingen ofte blir mindre dersom man gir kronetillegg versus prosentillegg. Eksempel: Person A tjener 100 kroner og person B tjener 200 kroner. Etter lønnsforhandling får de 10 kroner i lønnstillegg. Person B har da kommet relativt dårligere ut enn A. I prosent har person A økt lønnen med 10%, mens person B har økt lønnen sin med 5%. Andreas Peter Marquard Hartvig. Andreas Peter Marquard Hartvig (født 1778 i Christiania, død 1846 i Egersund) var en norsk prest. Hartvig var personellkapellan i Norderhov i 1802. Seinere ble han sogneprest i Norderhov fra 1802 og i Øksnes fra 1815. Han tålte ikke klimaet her, og helsa fikk en knekk. På den tiden var det dårlig med fisket, og han hadde lite å leve av. Hartvig søkte om fritak og fikk permisjon til han fant seg en ny stilling. Han var deretter prest i Dverberg fra 1817 til 1825. I 1826 søkte han på stilling som sogneprest i Egersund og fikk den. Hartvig fikk avskjed i 1846 og døde seinere samme året. Vettafjellet. Vettafjellet (372 moh) er det høyeste fjellet på Aspøya i Tingvoll kommune. Fjellet er et populært turmål for mange turgåere sommer som vinter. Fra toppen kan man se store deler av Nordmøre. Fjellet har bratt oppstigning fra sør (Boksaspa), oppstigningene fra vest (Einset) og nord (Skaret) er lengre og slakere. Kalkalger. Kalkalger er en gruppe rødalger som består av 39 slekter. De vokser som skorpe på stein, skjell og andre overflater i havet. De fleste vokser svært sakte. De spiller en viktig rolle for økosystemet i korallrev. Kalkalger har blitt brukt til gjødsel, kosttilskudd og medisin. Korsakov. Korsakov (russisk: Корса́ков) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger ved Anivabukta, rundt 40 km sør for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 36 652 (folketelling 2002), 45 096 (folketelling 1989). Okha. Okha (russisk: Оха́) er en by i Sakhalin oblast i Russland. Den ligger helt nord på Sakhalin, rundt 750 km nord for Juzjno-Sakhalinsk. Innbyggertall: 27 963 (folketelling 2002), 36 104 (folketelling 1989). Byen er sentrum for områdets petroleumsindustri. Tara (elv i Montenegro). Tara (serbisk Ријека Тара / Rijeka Tara) er den lengste elven i Montenegro. Elven dannes der elvene Ospanica og Veruša renner sammen i De dinariske Alper og renner 144 km nordover til den renner sammen med Piva ved grensen til Bosnia-Hercegovina. Disse elvene danner igjen Drina. Tara har gravd ut Tarakløften, den dypeste kløften i Montenegro og Europa med en lengde på 78 km og et dyp på 1 300 meter på det meste. Kløften er vernet som et verdensarvsted av UNESCO og er en del av Durmitor nasjonalpark. I Tara finner vi et rikt dyreliv, og blant annet ørret, hvitfinnet steinulke "(Cottus gobio)", harr "(Thymallus thymallus)", og donaulaks "(Hucho hucho)". De bosniske og montenegrinske styresmaktene hadde planer om å bygge en demning i Tarakløften i forbindelse med reguleringen av et vannkraftverk i Drina, men planene ble skrinlagte i april 2005 etter sterke protester. I september 2006 ble det derimot signert en avtale mellom det slovenske selskapet Petrol og det montenegrinske selskapet Montenegro-Bonus om å bygge et annet vannkraftverk, til tross for alle forsøkene på å verne kløften. Tara må ikke forveksles med fjellet Tara og Tara nasjonalpark sør i Serbia. Tara er en populær elv for rafting, særlig i området gjennom Tarakløften. Schrøder. Schrøder er et fornorsket efternavn av tysk opprinnelse. Navneformene "Schreuder" og "Skrøder" er også i bruk. På norsk uttales navnet vanligvis med k-lyd, som "Skrøder". Men dersom navnet skrives med ö, altså tysk ö, er det vanlig å benytte tysk sch-lyd. Aaron Ashmore. Aaron Robert Ashmore (født 7. oktober 1979 i Richmond, British Columbia, Canada) er en canadisk skuespiller. Ashmore er tvilling med Shawn Ashmore. Aaron og Shawn har vært med i serien Smallville. Trivia. Han har sine bestefars intialer tatovert på håndleddet sitt, det samme har hans tvillingbror Shawn. David Busst. David Busst (født 30. juni 1967) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte det meste av karrieren for Coventry City, før han la opp i 1997 etter å ha fått et åpent brudd i leggen i en kamp mot Manchester United. Han ble tråkket på i leggen etter en duell inne i feltet med Denis Irwin. Anette Norberg. Anette Norberg (født 12. november 1966) er en svensk curlingspiller fra Härnösand. Hun er skip på "Lag Anette Norberg", og spiller sammen med Eva Lund, søsteren Cathrine Lindahl og Anna Le Moine. Før 2003 spilte Helena Lingham på laget. Lagets trener Stefan Lund er gift med Eva Lund. Anette jobber som aktuar, er gift og har to barn. Hun bor i Saltsjö-Boo, Stockholms län. Nordberg vant gull i vinter-OL 2006 og i vinter-OL 2010 i Vancouver, og ble i 2007 den første å ta syv EM-gull. Ola Otnes. Ola Otnes (1951) er en norsk skuespiller. Otnes har en rekke TV-opptredener bak seg, men for mange er han mest kjent for rollen som "Politimester Bastian" i Kardemomme by i Dyreparken i Kristiansand. Otnes har vært aktiv siden 1970-tallet, men hans største roller kom til senere i karrieren. Han spilte i Roald Dahl-fimen The Witches fra 1990, han var Kopernikus i den norske filmen Sofies Verden, hadde en rolle i filmen Elling, og sist i filmen Kautokeino-opprøret. Han var i 2002 med i Hotel Cæsar som prest. Han arbeider ved Teater Ibsen. I tillegg har han lest inn lydbøker. Kulturradikalisme. Kulturradikalisme var den dominerende strømning i norsk kultur fra 1970-tallet og fram mot 2000. "Første fase" fant sted i 1870-årene inspirert av den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Retten til fri forskning og den frie tanke i kamp mot stat og kirke var bærende for dette prosjektet. "Andre fase" av kulturradikalismen lokaliseres vanligvis til Sigurd Hoel og Arnulf Øverlands engasjement på 1930-tallet, interessen for psykoanalyse, mellomkrigstidas marxisme og miljøet rundt tidsskriftet Mot Dag. Profilgenerasjonen, med Solstad og Vold som de sentrale navnene, kalles ofte kulturradikalismens "tredje fase". Ordene radikale kultur og kulturell radikalisme sett først brukt av litteratur Sigurd Hoel i artikkelen om «de tre kulturradikale bølgetoppene». Hoel snakker om kultur som en radikal som er samfunnsbevisst med internasjonale visjoner. Verdiene som vanligvis tilskrives den radikale kulturelle bevegelsen er oppgjør med nedarva sosiale normer, kritikk av den borgerlige seksuelle moral, anti-militarisme og åpenhet for andre kulturelle impulser enn de tradisjonelle, klassiske og vestlige (særlig når det gjelder interesse for jazz, modernistiske arkitektur, kunst, litteratur og teater). Noen kulturer var radikale kommunister, mens andre, som f.eks. Gudmund Hernes, tilhører det politiske sentrum. Bong (Liberia). Bong er et av Liberias 15 fylker, og er navngitt etter Mount Bong, et fjell sør i landet. Eva Lund. Eva Lund, (født 1. mai 1971, i Stockholm) er en svensk curlingspiller. Hun spiller på Anette Norbergs lag som vant VM-gull i 2005 og 2006, samt OL-gull 2006 og 2010. Hun er gift med lagets trener Stefan Lund. Hilde Barstad. Hilde Johanne Barstad (født 25. desember 1961 i Førde) er en norsk politiker (Høyre). Hun var byråd for service- og organisasjonsutvikling i Oslo fra februar til november 2000, og deretter byråd for miljø og samferdsel frem til oktober 2003. Barstad er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo med spesialfag folkerett, og har senere en mastergrad fra Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Barstad har vært kommunestyrerepresentant for Høyre i Førde, 2. nestleder i Unge Høyre 1984–1986, leder i Sogn og Fjordane Unge Høgre og nestleder i Oslo Høyre. Barstad gikk inn i Fritz Huitfeldt-byrådet i 2000, og lovet fra starten av at konkurranseutsetting av offentlige tjenester skulle bli hennes hovedprioritet. I september samme år la hun frem et omfattende forslag om konkurranseutsetting av størstedelen av kommunens virksomhet, og uttalte selv at «dette er kanskje det mest ambisiøse reformforslaget i offentlig sektor som noen gang er presentert». Planene ble møtt med stor motstand fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, men ikke lenge etterpå forlot Barstad posten til fordel for stillingen som byråd for miljø og samferdsel da Erling Lae tok over som byrådsleder. Etter valget i 2003 fikk Oslo et Høyre/Frp-byråd, og Barstad måtte vike plass for Peter N. Myhre. Hilde Barstad er datter av Helge Barstad. Hun er også søster av programleder i TV 2, Solveig Barstad, som igjen er gift med Høyre-politikeren Jan Tore Sanner. French Open 2000. Gustavo Kuerten vant singelfinalen for herrer. French Open 2000 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 29. mai til 11. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Gustavo Kuerten fra Brasil beseiret svenske Magnus Norman i singlefinalen for herrer og Mary Pierce fra Frankrike vant over spanske Conchita Martínez i damefinalen. Glødelysdanio. Glødelysdanio er en art i karpefamilien. Det er en ferskvannsfisk som blir opptil 4 cm lang. Det er en stimfisk som er nært beslektet med sebrafisk. Den lever av insekter og andre smådyr. Kroppen er brun, gul, grønn og rød på farge, og strømlinjeformet. Digitalisering av lyd og bilde. Digitalisering av lyd og bilde er en prosess der analoge signaler konverteres til digitale signaler. Digitalisering benyttes i dagligtale om konvertering av lyd og bilde til digitalbilder og digital lyd. Digitalt lagrede opplysninger har den fordelen at signalene ikke svekkes nevneverdig over tid, samt at lyd og bilder kan også kopieres fra ett digitalt medium til et annet, uten at kvaliteten forringes. Man regner med at høykvalitets CD-er eller DVD-er vil holde i minst 100 år. Hvis man med jevne mellomrom, for eksempel hvert tyvende år kopierer informasjon til nyere medier, vil de digitale signalene i prinsippet bevare sin kvalitet uendelig. Digitalisering av bilder. Digitalisering av bilde eller papirdokument gjøres gjerne med en skanner, som tar foto av et bilde eller dokument og måler lysstyrke og farge i enkeltpunkter på bildet, samt registrer bildepunktets plassering i bildet. Dataene fra hvert bildepunkt kan lagres i en datamaskin og senere hentes frem igjen som et bilde på skjerm, skrives ut på skriver, eller sendes via nettverk til andre datamaskiner. Digitalisering av film. Etter hvert som digital lagring og fremvisning har overtatt for tradisjonell filmopptak og -fremvisning har behovet for digitalisering av eldre filmer blitt stadig mer aktuelt. Film taper både bilde og teknisk kvalitet over tid. Digitalisering av smalfilm, 16mm og andre formater utføres som oftest med spesialutstyr. Den enkleste form for digitalisering av film kan likevel gjøres med alment tilgjengelig utstyr. Den enkleste metoden, består i å filme med et digitalt kamera, mens filmen fremvises på lerret. Dette gir imidlertid et stort visuelt kvalitetstap, og anbefales ikke for film som har verdi for ettertiden. Profesjonell digitalisering av film utføres med spesialutstyr som scanner hver filmrute. I dag kan man forvente at profesjonell digitalisering utføres med utstyr som gir høy oppløsning og bildekvalitet. Slik utstyr har gjerne 3 fotoelektriske lyssensorer. Digitalisering av lysbilder. Å samme måte som ved digitalisering av film, kan lysbilder digitaliseres ved skanning. Det er mulig å digitalisere enkeltbilder i vanlige kontorskannere, med spesielle lysbildeholdere, men større serier gjerne må sendes inn til firmaer med automatisert utstyr. Digitaliseringsprosesser == . Ordet digitalisering gis også et annet innhold når det benyttes om prosesser i organisasjoner. I en slik sammenheng blir det ofte forbundet med ønsket om å forenkle og effektivisere prosesser ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Digitalisering blir i disse sammenhengende ofte brukt nær opptil en engelskspråklig oversetting av uttrykket «get digitalized». Digitalisering blir således brukt som et uttrykk for arbeidet med å effektivisere prosessene ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjerne ved at prosessene forenkles ved Lean-teknikker, og at de nye og forenklede prosessene ytterligere effektiviseres ved IKT. Målet er å sikre effektive prosesser hvor data meldes inn en gang, ett sted og at de deretter gjenbrukes. Innenfor logistikk området er også digitalisering benyttet for å effektivisere arbeidsprosessene, og ikke minst dokumentflyten. Bruk av RFID registreringsteknologi kombinert med ulike ERP-løsninger skal sikre at selskapenes logistikk prosesser forenkles og effektiviseres. Også helsesektoren intensiverer sitt arbeide for å digitalisere sine prosesser blant annet med elektronisk journal og saksflytsystem. Norge er også langt fremme på bruk ev telemedisin. Sverre Frich jr.. Sverre Frich jr. (født 6. desember 1952) er en norsk forretningsmann og politiker (Frp). Frich startet på slutten av syttitallet bedriften IL-X-Bud-Service A/S, og bygde det i løpet av åttitallet opp til å ha godt over tusen enheter i Norge, Sverige og Danmark. Fra 1987 til 1990 var han også styreformann i Oslo Lysverker ved siden av lederstillingen i IL-X. Frich ble finansbyråd i Oslo i september 1990, etter å ha overtatt etter partikollegaen Trond B. Svendsen. Frich var byråd i 7 mndr., før han i april 1991 trakk seg etter ikke å ha fått gjennomslag i byrådet for økte nedskjæringer. Etter karrieren som byråd gikk Frich tilbake til lederjobben i IL-X. Frich har siden vært aktiv i flere selskaper i ulike bransjer deriblant i en rekke firmaer i eiendomsbransjen. Arendal sykepleierhøgskole. Arendal sykepleierhøgskole ble etablert i 1920 som "Sykepleierutdanningen ved Aust-Agder og Arendal sykehus". Skolen utdanner sykepleiere. Skolen ble ledet av Arendal sykehus' oversøster fram til 1947. Da ble stillingen som skoleleder skilt ut. Fra 1963 ble skolen enda tydeligere fristilt fra sykehuset, med eget styre ved skolen, og navnet "Aust-Agder sykepleieskole". Skolen ble statlig høgskole fra 1986, og ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder. I 2010 ble avdelingen i Arendal lagt ned, og flyttet til Campus Grimstad, etter 90 år i Arendal. Titteyabarbe. Titteyabarbe eller cherrybarbe er en art i gruppen "Puntius". Det er en tropisk ferskvannsfisk. Kroppen er avlang og sammentrykket fra sidene. Den blir opptil 5 cm lang. Den lever i skyggefullt, grunt og rolig vann. Titteyabarben foretrekker en pH mellom 5,6 og 7,0, en hardhet på 5 – 19 dGH og en temperatur på 23 – 27 °C. Den er utbredt i akvariehandelen. French Open 2001. French Open 2001 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 28. mai til 10. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Gustavo Kuerten fra Brasil beseiret spanske Alex Corretja i singlefinalen for herrer og Jennifer Capriati fra USA vant over belgiske Kim Clijsters i damefinalen. Debbie McCormick. Debbie McCormick (født 8. januar 1974 i Saskatoon, Saskatchewan, Canada som Debbie Henry) er en amerikansk curlingspiller fra Rio, Wisconsin. Hun vant VM-gull i curling i 2003. Hun har også deltatt i to olympiske leker, 1998 (femte plass) og 2002 (fjerde plass). Kristiansand sykepleierhøgskole. Kristiansand sykepleierhøgskole ble etablert i 1976 som "Vest-Agder sykepleierskole". Skolen utdanner sykepleiere. Skolen ble statlig høgskole fra 1986, og ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder. Robert Wright. Robert Wright (født 8. januar 1954) har vært kirkeverge i Oslo fra 2012. Han har vært norsk politiker (KrF). Wright har vært leder i Oslo Kristelig Folkeparti, leder i Oslo KrFU, medlem i Oslo bystyre (1980–95) og medlem av byrådet i Oslo (1990-91 og 2000-02). Wright var byråd for kultur og utdanning i 1990-91 under Michael Tetzschner, og byråd for service- og organisasjonsutvikling i 2000-2003 under Erling Lae. Wright var adm.dir. i NHO Grafisk i perioden 2009 til 2012, NHO Grafisk var landsforeningen for grafiske bedrifter. Wright har blant annet vært regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo og Akershus. Han har vært avdelingsdirektør i NHO og generalsekretær i Energiforsyningens Lederforening. Wright var leder av Kirkelig Fellesråd i Oslo fra desember 2008 til 2011 og har vært styremedlem i KA, som er Kirkelig arbeidsgiver- og interesseforening. Odessabarbe. Odessabarbe er en art i gruppen "Puntius". Den blir opptil 10 cm lang. Den lever i stille og grunt vann, vanligvis over mudderbunn. Den foretrekker en pH mellom 6,0 og 7,0, en hardhet på 4 – 10 dGH og en temperatur på 14 – 22 °C. Odessabarben lever av små krepsdyr, insekter og plankton. Den finnes i akvariehandelen og danner grunnlag for flere hybridvarianter med tigerbarber og andre. Roger Legeay. Roger Legeay (født 8. august 1949 i Beaufay, i den franske regionen Pays de la Loire) er en tidligere fransk landeveissyklist og sportsdirektør i Crédit Agricole. Legeay vant 36 ritt i løpet av sin periode som amatørsyklist fra 1967 til 1972. I 1973 ble han profesjonell, og tok 19 proffseire før han la opp i 1982. Han deltok i 7 utgaver av Tour de France, og hans beste sammenlagtresultat var som nummer 35 i 1976. Etter at karrieren som aktiv syklist var over, gikk han over i rollen som assisterende sportsdirektør i Peugeot-Shell-Michelin. Litt senere ble han sportsdirektør for det samme laget, som siden den byttet navn til Peugeot, Z, Gan og Crédit Agricole. French Open 2002. French Open 2002 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 27. mai til 9. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Albert Costa beseiret sin spanske landsmann Juan Carlos Ferrero i singlefinalen for herrer og Serena Williams fra USA vant over sin søster Venus Williams i damefinalen. Sven Alfons. Sven Alfons, født i 1918, død i 1996, var en svensk poet, kunstner, kunsthistoriker og kunstkritiker. Han var gift med Harriet Alfons. Ingeborg Midttun. Ingeborg Olava Midttun (født 5. september 1930) er en lokalpolitiker for Høyre i Oslo. Midttun var Oslos byråd for administrasjon 1985-87, i byrådet til Hans Svelland. Hun gikk ut av byrådet i forbindelse med at Fremskrittspartiet ble med i et byrådssamarbeid ved årsskiftet 1987/88. Før hun ble byråd var Midttun førstekonsulent i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, og medlem i Oslo bystyre. Hun har tidligere vært formann i Høyres bydelsforening på Bøler. I perioden 2007-11 satt hun i bydelsutvalget i bydel Nordstrand. Happy Together (sang). «Happy Together» er en popsang laget i 1967, sluppet på The Turtles' album med samme navn. Da sangen ble sluppet våren 1967 slo den Beatles' «Penny Lane» ned fra førsterangeringen på Billboard Hot 100 for tre uker. Dette var gruppens eneste listetopper. Sangen har blitt spilt inn i mange coverversjoner. En av disse er særlig bemerkelsesverdig, på en konsert med Mothers of Invention i 1971 i Fillmore East ble sangen innspilt med Turtles-medlemmene Howard Kaylan og Mark Volman som vokalister og Jim Pons på bass. Norsk versjon. Prima Vera har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Så lykkelig i Sverige». Berry van Aerle. Hubertus Aegidius Hermanus «Berry» van Aerle (født 8. desember 1962 i Helmond) er en nederlandsk tidligere fotballspiller. Han spilte i PSV Eindhoven og i det på 1980-tallet. Han debuterte for PSV i mai 1982 og spilte totalt 278 ligakamper for klubben frem til 1994. Med PSV ble van Aerle ligamester i 1986, 1988, 1989, 1991 og i 1992 og vant Serievinnercupen i 1988. Med landslaget spilte van Aerle 35 landskamper mellom 1987 og 1992. Han ble europamester i 1988 og deltok også i VM 1990 og EM 1992. Take on Me. «Take on Me» er en sang av det norske popbandet a-ha. Den er skrevet av bandmedlemmene, og produsert av Alan Tarney til bandets første studioalbum "Hunting High and Low", utgitt i 1985. Sangen kombinerer synthpop med en variert instrumenteringen, som inkluderer akustiske gitarer, keyboard, trommer og synthesizere. Den originale «Take on Me» ble spilt inn i 1984, og det trengte tre utgivelser av den før den kom på listene i Storbritannia. Den nådde nummer to på UK Singles Chart i november 1985. I USA nådde låta topplassering på "Billboard" Hot 100 i oktober 1985, mye som følge av at musikkvideoen deres ble spilt mye på MTV, den ble regissert av Steve Barron, og var for sin tid veldig moderne og tidsriktig. Videoen er av bandet i en blyantskisseanimasjon som kalles rotoscop-animasjon, kombinert med realfilm. Videoen vant seks priser, og ble nominert til to andre på MTV Video Music Awards 1986. «Take on Me» er den tredje norske sangen som er med på det populære musikkspillet Rock Band 3. Bakgrunn. Pål Waaktaar og Magne Furuholmen begynte deres musikalske karrierer da de spilte sammen i Bridges, sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. I 1981 produserte bandet Fakkeltog, en LP hvor all musikken ble komponert av gruppa selv, men mest ble skrevet av Waaktaar. Litt etter, ble Bridges oppløst. Waaktaar og Furuholmen flyttet til London for å prøve seg i musikkbransjen der, men etter seks måneder med skuffelse returnerte de til Norge. Duoen bestemte seg for å prøve å få Morten Harket med seg som vokalist. På den tiden, sang Harket i et band som het Souldier Blue, men han følte at bandet ikke kom noen vei, så han bestemte seg for å bli med Waaktaar og Furuholmen. De ble sammen i seks måneder, og skrev noen låter og jobbet på demoer, blant annet «Lesson One», som etterhvert kom til å bli «Take on Me». I januar 1983 reiste trioen tilbake til London, for å skaffe seg en platekontrakt. Innspilling og produksjon. Bandet flyttet in i en leilighet i London, og begynte å ringe til plateselskap og publiseringsselskap. Etter et par møter med diverse A&R-personnel, signerte bandet hos musikkpubliseringsselskapet Lionheart. a-ha returnerte deretter tilbake til Norge for å tjene litt penger. Da de kom tilbake til London forlot de Lionheart ut av frustrasjon. De bestemte seg for å spille inn nye demoer, og valgte å gjøre det i studioet til musikeren og produsenten John Ratcliff. Hensikten var å spille inn fem låter på nytt. Bandet signerte hos Ratcliff, og han introduserte dem til sin manager, Terry Slater. Med denne oppmuntringen klarte bandet å spille inn noen låter, inkludert «Take on Me». Etter et par møter signerte Slater dem til Warner Bros. Records. Bandet fikk møte Tony Mansfield, en ekspert på datastyrte synthesizers, som mikset demoene med elektroniske instrumenter. Sounden var ikke det a-ha håpet på å oppnå, og albumet ble remikset igjen. Bandet forhastet en utgivelse av «Take on Me» som single i Storbritannia, men klarte ikke å oppnå noe særlig innvirkning. Etter dette, bestemte Warner Brothers' hovedkontor i USA å investere i bandet, og dette ga dem muligheten til å spille inn sangen på nytt. Terry Slater overtalte Alan Tarney til å produsere den nye versjonen. Sangen ble ferdig kort etter, og gjenutgitt i Storbritannia, men plateselskapets kontor i London ga dem liten støtte, og singelen ble en flopp for andre gang. I USA gjorde Warner Brothers gruppa til en høyprioritet, og investerte en god sum penger for å lage en revolusjonerende musikkvideo til «Take on Me» - versjonen som ble produsert av Tarney. Singelen ble utgitt i USA en måned etter musikkvideoen, og dukket med en gang opp på "Billboard" Hot 100. Komposisjon. «Take on Me» er en synthpop-sang skrevet i A-dur.Sangen inneholder akustiske gitarer, keyboard og synthesizer. Som mesteparten av popmusikk er sangen satt i 4/4 tidssignatur. Den går i et nokså kjapt tempo - 170 takslag i minuttet. Teksten er en bønn etter kjærlighet, og er bygd opp i en vers-refrengform, med en bridge før det tredje og siste refrenget. I sangen demonstrerer Harket en vokalbredde på over to og en halv oktaver. Han synger den laveste tonen i sangen - en A2 - på begynnelsen av refrenget, på den første stavelsen av setningen «Take on me». Ettersom refrenget utvikler seg, treffer Harkets stemme enda høyere toner, en falsett og treffer sangens høyeste tone(E5) på slutten (toneverdier spesifisert i denne artikellen er funnet fram til ved hjelp av vitenskapelig noteutregning). En bør også merke seg midlertidige forandringer i trommemønsteret i refrenget. I to takter spiller trommene dobbelt tempo, men plukker opp den samme rytmen som før, rett før klimakset i refrenget. En blanding av trommer, akustiske gitarer og elektroniske instrumenter utgjør låtas backingspor. Musikkvideo. To videoer ble laget til sangen. Den første utgivelsen av «Take on Me», fra 1984, inneholder en helt annen innspilling, og ble tatt i bruk i den første videoen, hvor bandet synger inntil en blå bakgrunn. Den andre videoen ble regissert av Steve Barron, og filmet hos Kim's Café og på en scene i London, i 1985. Videoen var en blyanttegning-animation/realfilm-kombinasjon kalt rotoscop-animasjon, hvor realfilmen blir tegnet over ramme for ramme for å gi karakterene realistiske bevegelser. Omtrent 3,000 rammer ble rotoscopert, dette tok 16 uker å ferdigstille. Videoen er en romantisk fortelling. Den begynner med en ung kvinne, spilt av Bunty Bailey, som drikker kaffe og leser en tegneserie på et spisested. Tegneserien handler om motorsykkelracing, hvor helten, Morten Harket, vinner et løp med to konkurrenter på hjul. Mens jenta leser, kommer servitrisen med regningen. Helten i tegneserien blunker til jenta etter at han vinner løpet. Hans skissetegnede hånd strekker ut av bladet og inviterer jenta med inn. Når hun er på innsiden er hun også i tegnet form. Han synger til henne og introduserer henne til hans verden, tegnet i svart-hvitt. I mellomtiden, tilbake på spisestedet, kommer servitrisen tilbake og tror at jenta har rømt fra regningen. I sinne krøller hun sammen tegneserieheftet og kaster det i søppelkassa. Dette gjør at heltens to motstandere kommer tilbake. Med seg har de en stor rørtang og de er tydelig aggressive. Harket slår en av motstanderne og trekker seg tilbake med jenta til en labyrint med papir. Til slutt kommer de til en blindvei. Harket river et hull i papirveggen så jenta kan rømme mens han vender seg mot motstanderne. En av dem slår ham med rørtangen. Jenta er tilbake på spisestedet, ved siden av søppelkassa. Hun tar fatt i tegneserien fra søpla og løper hjem, hvor hun prøver å rette ut rynkene på papiret for å se hva som skjer med helten. Neste rute viser Harket liggende tilsynelatende livløs, og hun begynner å gråte. Men han våkner opp og prøver å bryte seg ut av tegneserieruta si. På samme tid dukker han opp i gangen til jenta, i en blanding mellom vanlig livsform og tegneserieform mens han prøver å bryte gjennom. Han klarer å rømme fra tegneserien og blir menneske, så omfavner han jenta. Den siste scenen er basert på filmen "Altered States" fra 1980. På MTV Video Music Awards 1986, vant videoen til «Take on Me» seks priser—Beste New Artist in a Video, Best Concept Video, Most Experimental Video, Best Direction, Best Special Effects, og Viewer's Choice— og ble nominert til to andre, Best Group Video og Video of the Year. Den ble også nominert som Favorite Pop/Rock Video på den 13. American Music Awards i 1986. Listeplasseringer. «Take on Me» ble opprinnelig utgitt i 1984, og ble mikset av Tony Mansfield, men klarte ikke å komme på listene i Storbritannia. Bandet spilte inn sangen på nytt med hjelp fra produsent Alan Tarney, og ga den ut for andre gang, i 1984. Da nådde den nummer tre i Norge, men klarte ikke å nå publikum i utlandet. I USA investerte Warner Bros. i en revolusjonerende video til «Take on Me» - dette var den andre videoen produsert til sangen - som brukte Tarneys versjon av sangen. Den nye videoen ble utgitt til danseklubber og fjernsyn en måned før plata ble tilgjengelig i butikker eller spilt på radio. Mye kringkasting på MTV gjorde at sangen kjapt klatret seg til topplassering på "Billboard" Hot 100, den 19. oktober 1985. Den ble på lista i 23 uker, og endte opp med tiende plass på slutten av lista for 1985. «Take on Me» ble utgitt for tredje gang i Storbritannia i september 1985. Sangen debuterte på UK Singles Chart som nummer 25, og kom seg opp som nummer to i tre uker, og mottok en gullplatesertifisering av British Phonographic Industry (BPI). I Norge, a-has hjemland, kom «Take on Me» tilbake på VG-lista, hvor den nå nådde topplassering,et år etter den først ble utgitt. Singelen hadde stor suksess i resten av Europa, hvor den nådde toppen av Eurochart Hot 100 i ni uker, og toppet singellistene i Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Sveits, og blant topp tre i Frankrike og Irland. Reel Big Fish version. I 1999 covret ska punkbandet Reel Big Fish «Take on Me» til filmen "BASEketball". Sangen ble senere utgitt på "BASEketball"-soundtrackalbumet og den internasjonale versjonen av albumet "Why Do They Rock So Hard?". Bandet fremførte også låta på konserter. Reel Big Fish ga ut et videoklipp til «Take On Me», regissert av Jeff Moore. I videoen spiller bandet sangen mens de går ned aislet på stadionen, og spiller BASEketball, blandet med klipp fra filmen. En alternativ video ble også utgitt i forbindelse med den internasjonale utgivelsen av låta, her var det kun scener fra aislet. En liveversjon av sangen finnes på konsertalbumet "Our Live Album Is Better than Your Live Album" og live-DVDene "You're All In This Together" og "Reel Big Fish Live! In Concert!". A1-versjon. I august 2000, ga det bristiske boy bandet a1 ut en coverversjon av «Take on Me». Det ble utgitt på deres andre studioalbum "The A list". Selv om den ble negativt mottatt av krikerne - som kalte det for «en kjip coverversjon», og «note for note-kopi» som virker som «en gjenutgivelse av originalen»; - gjorde den det bra kommersiellt. Den toppet listene i Norge og Storbritannia, where it was certified silver by the BPI. Musikvideoen dere ble regissert av Stuart Gosling, og handler om at bandet redder verden fra et dødelig datavirus, en inspirasjon fra science fiction-filmen "TRON", fra 1982. Happy Together (album). "Happy Together" er et album av The Turtles utgitt i 1967. Albumet var et av de mer populære av gruppens album og inneholdt hits som "«She'd Rather Be With Me»" og titelsporet. Låten "«Like the Seasons»" ble skrevet av den da helt ukjente Warren Zevon. Sporliste. Spor 13-14 er bonusspor på CD-utgaven. The Sun Always Shines on T.V.. «The Sun Always Shines on T.V.» er en sang av den norske musikkgruppen a-ha. Sporet kommer fra debutalbumet "Hunting High and Low", utgitt i november 1985. Den holdt seg på topp på UK Singles Chart for to uker i januar 1986. Singlen solgte fem millioner eksemplarer internasjonalt. French Open 2003. Juan Carlos Ferrero vant singelfinalen for herrer. French Open 2003 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 26. mai til 8. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Juan Carlos Ferrero fra Spania beseiret Martin Verkerk i singlefinalen for herrer og Justine Henin-Hardenne fra Belgia vant over sin landsmann Kim Clijsters i damefinalen. Julien Simon. Julien Simon (født 4. oktober 1985 i Rennes, Frankrike) er en profesjonell fransk landeveissyklist som sykler for Saur-Sojasun. Han syklet 2008-sesongen for UCI ProTour-laget Crédit Agricole. Cali Carlin. Cali Carlin Sorensen, også kjent bare som Cali Carlin (født i Sacramento, California) er en amerikansk reporter og nyhetsanker som tidligere jobbet for den amerikanske tv-kanalen Channel One News. Hun arbeider nå for Bloomberg. Drømmen om Kristi kors. Et kors av to planker naglet sammen.Drømmen om Kristi kors ("The Dream of the Rood", "Drømmen om korset") er et av de tidligste kristne dikt i angelsaksisk litteratur og er særegent på flere vis: det har en litterær kraft som er nærværende den dag i dag, er et fengslende eksempel på drømmevisjon og benytter en hedensk teknikk for å fremme et kristent budskap. Som andre angelsaksiske (gammelengelske) dikt er "Drømmen om Kristi kors" skrevet på vers med bokstavrim. Diktet er sannsynligvis et av de aller eldste verker innenfor angelsaksisk litteratur. Den engelske tittel benytter ordet «rood» som er et arkaisk engelsk ord som kommer fra angelsaksiske «rod» som opprinnelig hadde betydningen «påle», «stang», men har spesielt fått betydning krusifiks eller Jesu kors. En bokstavtro oversettelse av den engelske tittelen er "Drømmen om korset", men denne artikkelen benytter Arthur Sandveds norske gjendiktning, "Drømmen om Kristi kors". Diktet består av 156 verselinjer og er blitt bevart i "Vercelliboken", et manuskript fra 900-tallet, men diktet er vurdert som mye eldre, blant annet for at strofer fra diktet er gjenfunnet i runer på Ruthwell-korset som er vanligvis datert tilbake til 600-tallet. I tillegg finnes også noen strofer på Russel-korset som synes å være fra samme dikt. Diktets innhold. "Drømmen om Kristi kors" er et dikt som blir fortalt av en som drømmer: "«Hør! Jeg vil fortelle en herlig drøm, en som jeg mottok i nattens mørk»". I drømmen snakker den som drømmer med det korset som Jesus Kristus ble korsfestet på. Diktet er delt i tre seksjoner. Første seksjon handler om drømmerens visjon om korset. Dette er vesentlig ettersom ideen om korset og Jesus blir portrettert for leseren av en som drømmer, noe som litterær karakteriseres som drømmevisjon, og et kjent litterært grep i middelalderen. Leseren blir fortalt at dømmerens drøm som om den var virkelig. Denne seksjonen fortsetter med å beskrive hvordan drømmeren forestiller seg korset bli reist i triumf, dekket med gull og juveler. Dog er drømmeren oppskremt av synet av blodet på det tilbedte korset. Andre seksjon er korset som taler til drømmeren om korsfestelsen av Kristus, og fremstår som en lang monolog. Korset i seg selv blir portrettert som hans herres tjener hvis mest fremtredende karakteregenskaper er lojalitet. Her gjenforteller korset historien om hvordan det ville handle utelukkende i henhold til Kristus’ vilje, og hvordan det ble hogd ned av hans «fiender» og omgjort til det krusifiks for Kristus dø på. Korset og Kristus blir ett i skildringen av pasjonen, de er begge gjennomhullet av nagler, hånet og pint, og kort tid etter blir korset, som Kristus, gjenoppstanden, deretter prydet med gull og sølv. I tredje og siste seksjon avslutter på homiletisk vis ved at korset befaler drømmeren å gå ut og spre budskapet om Kristus’ lidelse og forløsning. Diktet ender med at drømmeren uttrykker hvordan han føler at han har blitt konvertert til et bedre liv, og håper å konvertere de han kjenner som ikke lever et liv av Kristus og korset. Hedenske virkemidler og kristent budskap. "Drømmen om Kristi kors" er et dypt følt kristent dikt. Arthur Sandved nevner en del elementer som synes å være tatt fra eller inspirert fra kristen liturgi. I enkelte strofer mener man å se spor etter enkelte latinske salmer, men det er vanskelig å påvise direkte kilder da tilsvarende innhold tenderer å ligne på hverandre. De «skiftende farger og skrud» kan dog være en referanse til skikken å kle prosesjonskorset med forskjellige liturgiske farger. Den romersk-katolske kirkes liturgi for langfredag, «korsets hyldning», tidligere kalt for "adoratio curcis": "«Men nu er tiden kommet / da høy og lav skal hylle meg; / menneskene overalt på jorden, ja, hele skapningens hær»". Det har faktisk vært hevdet at diktets opprinnelse har sin bakgrunn i oppblomstringen av "adoratio curcis" etter at en bit av korset ble funnet i Roma i 701. Beda den ærverdige kjente til dette og forteller om det i hans store verk "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" som var ferdig i 731. Grepet med drømmevisjon var ikke ukjent for angelsakserne. I henhold til Bede får hyrden Cædmon sine poetiske evner via en drømmevisjon. At en livløs gjenstand er stemmen i diktet var heller ikke noe fundamentalt nytt. Grepet var populært i såkalte gåtedikt, og i en del gåter var faktisk løsningen nettopp et Kristi kors. Mange angelsaksiske poeter har levd med en fot i to forestillingsverdener. Deres diktekunst ble skapt i hedensk germansk tid, men etter at angelsaksiske England ble kristnet fortsatte dikterne å dikte slik de alltid hadde gjort. Det nye var at de stilte sin diktning og dens virkemidler til tjeneste for den nye kristne guden. Mange av det beste dikterne utviste stor dyktighet i å la førkristen versemål smelte sammen med kristen temakrets, og med dette som kriterium viste den anonyme forfatteren av "Drømmen om Kristi kors" seg som forfatter av format. "Drømmen om Kristi kors" er derfor preget med referanser til både hedensk som kristen kultur. Eksempelvis erindrer drømmeren at korset forteller ham om korsfestelsen som om det var et heftig slag. I tillegg presenterer diktet Kristus som en «heroisk kriger som ivrig lar seg feste til korset for å gå i kamp med døden, korset er en lojal tjener som smertefullt og paradoksalt tvinges til delta i sin herres henrettelse». Kristus kan også bli sett på som en angelsaksisk krigsherre som tjener sine høvdinger, spesielt på korset og som belønner dem ved en æresfest i himmelen. Således er korsfestelsen en seier ettersom Kristus kunne ha bekjempet sine fiender, men han velger å dø på korset. Diktet viser Kristus villighet, faktisk hans iver, til å omfavne sin skjebne og avslører også de fysiske detaljer om hva som skjer med en mann, heller enn med en gud, på korset. Foruten bildet av Kristus som en krigerkonge kan selve ideen om et talende tre i seg selv tolkes som en form for animisme, og referer til den måten som hedenske elementer innlemmer ånder og andre fantastiske aspekter i naturen. Hedensk forestillingsverden plasserte en stor vekt på de åndelige elementer som omfatter ulike ting i Moder Jord. Spesielt i dette diktet er troen på at naturlige objekter kan inneha en ånd eller åndelige elementer ved at leseren blir innstendig krevd å anerkjenne treet som et objekt for dyrkelse. Richard North framhever i en avhandling betydningen av treets offer i henhold til hedenske dyder. Han hevder at bildet av Kristus’ død ble konstruert i dette diktet med referanse til en gammelengelsk myte om verdenstreet. North hevder også at forfatteren av "Drømmen om Kristi kors" «benytter språket i denne "Ingui" for å presentere pasjonen til hans nylig konverterte landsmenn som en fortelling fra deres innfødte tradisjon». Treets triumf over døden er feiret ved å utsmykke korset med gull og juveler, på en måte ved å dyrke treet som om det var et idol, et ekko av fortidens hedenske avgudsdyrkelse. Til tross for disse sterke hedenske elementene er diktets reelle vesen basert på kristen tro. Hele diktet handler om pasjonen, død og Kristus’ gjenoppstandelse som en triumf over synd og ondskap. Det sterkeste kjennetegn på kristen tro er når drømmeren uttrykker "«Herren være min venn, Han som her på jorden / led korsets død for slekters synd; / Han løst oss ut, vant livet for oss, / et hjem i himmelen»". Her erkjenner drømmeren at Kristus’ død ikke var en seier i kamp, men faktisk en måte for å sikre den menneskelig frelse. Eller i Sandvegs ord: «I triumf fører så himmelhelten sjelene til paradis, som en germansk høvding i spissen for sin hær av trofaste menn». Tolkning. En tolkning av et underliggende tema er at korset i diktet er et fylt av kvinnelighet. Mary Dockray-Miller har hevdet at korset er av hunkjønn, og at det deler en tett, nær seksuelt forhold til den meget maskuline Kristus. Hun argumenterer at «Kristus’ prestasjoner i teksten til "Drømmen om Kristi kors" konstruerer en maskulinitet for Kristus som er majestetisk, krigersk, og spesielt heteroseksuell og at det er avhengig av en skjør motstand med en femininet definert som dominerende Annet». Det faktum at korset hevder at romerne torturerte «unc butu ætgædere» («oss begge, sammen») vil antyde et nært personlig fellesskap mellom korset og Kristus. Diktet konkluderer med poetens bønn til korset at han kan gå inn blant Kristus’ ledsagere. John Canuteson tolker korset til å være «sint og redd – det ønsker å felle Kristus’ fiender, og det skjelver når Kristus bestiger det – men i alt uttrykker det en kvinnelig underkastelse». Canteson hevder også at korsets personlighet kan bli sammenlignet med Jomfru Maria. Korsets passive vesen henimot Guds vilje minner ytterligere om kvinnelig adferd. Inskripsjonen på Ruthwell-korset. Ruthwell-korset står i dag inne i kirken av samme av navn. I motsetningen til en rekke andre angelsaksiske dikt står "Drømmen om Kristi kors" i en særstilling ved at det finnes eldre referanser enn den bevarte utgaven fra "Vercelliboken" som ble satt sammen en gang på 900-tallet. En runeinskripsjon på til sammen 16 linjer på et steinkors i Ruthwell kirke i Dumfriesshire sør i Skottland referer sannsynligvis til det samme diktet. Ikke alle tegnene er like leselig, noe som har gitt grunnlag for diskutable tolkninger. Ruthwell-korset er rundt 5 og halv meter høyt kors i stein og er blitt dateres til slutten av 600-tallet. Korset ble knust i 1664, men gjenreist og restaurert i 1818 av Henry Duncan. På begge sider av et flettverk av vinranker er runene skåret inn. Runene ble første gang beskrevet en gang rundt 1600, og Reginald Bainbrigg av Appleby nedtegnet inskripsjonen for William Camdens bokverk "Britannia". En gang rundt 1832 ble runene gjenkjent som forskjellig fra den norrøne futhark (runealfabet), av Thorleif Repp med referanse til "Exeterboken" og således kategorisert som angelsaksisk futhorc. Hans tolking refererte til sted kalt dalen til Ashlafr, utjevning for en skade på monumentet, en døpefont og et kloster i Therfuse. Kembles reviderte lesning er basert på diktet slik det er gjengitt i "Vercelliboken" i den grad at de manglende ord i hver utgave er erstattet i begge utgaver. Dets ekthet er omdiskutert og kan like gjerne være en gjetting som er satt inn av Kemple selv: Pamela O'Neill anfekter at Kembles «bortimot patologiske motvilje til skandinavisk innblanding i hva han så på som engelsk enemerker». Kemble selv bemerket hvordan inskripsjonen kan bli «korrigert» ved hjelp av "Vercelliboken". Mulig forfatterskap. Forfatterskapet til diktet "Drømmen om Kristi kors" har forblitt ukjent, men med Ruthwell-korset tatt med i betraktningen har det gitt en løs tidsepoke hvor diktet kan ha blitt skrevet har en del forskere likevel gått inn i en spekulasjon på en del mulige forfattere. To av de mest fremtredende forslagene, til tross for at de er svært få forfattere fra epoken som man i det hele tatt kjenner navnene på, er de kristne angelsaksiske poetene Cædmon og Cynewulf. Hva forskerne vet om Cædmons liv er utelukkende fra Bedes verk "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" og hvor man kun har et kort dikt på ni linjer tilskrevet Cædmon. I motsetningen til "Drømmen om Kristi kors" er den litterære kvaliteten av Cædmons dikt ikke like nærværende i dag i kontrast til den vekt som Bede tilla det. Daniel H. Haigh, som har forsket både gammelengelsk og Ruthwell-korset, har argumentert for at inskripsjonen på Ruthwell-korset må være et fragment fra ett av Cædmons tapte dikt. Haigh hevder at «På dette monumentet, reist en gang rundt år 665, har vi fragmenter av et religiøst dikt av meget høy natur, og at det var kun en mann som levde i England på denne tiden av verdi som religiøs poet, og det var Cædmon». En annen forsker på runer, George Stephens, har peket på at både språket og strukturen i versene i "Drømmen om Kristi kors" kan bare ha kommet fra 600-tallet, hvilket er før Bede. Tatt i betraktning at den eneste kristne poeten før Bede var Cædmon gjør Stephens et poeng av at det kan ikke ha vært en eneste annen i denne tidsepoken som kan ha forfattet diktet annen enn Cædmon. I tillegg hevder Stephens at det er en runeinskripsjon på Ruthwell-korset som oversatt slår fast at «Cædmon gjorde meg». Til tross for Haighs og Stephens argumentasjon har de fleste andre forskere og litterater avvist deres påstand om at en slik inskripsjon i det hele tatt eksisterer. Argumentasjonen for Cædmon er heller ikke overbevisende ved at det er mer sannsynlig at flere navn har gått tapt enn de som har blitt bevart, og de få strofene som er blitt bevart etter Cædmon er altfor for begrenset referansegrunnlag til å trekke absolutte slutninger. Cynewulf, som vi vet stort sett ingenting om, levde muligens i tidsrommet 770-840. Den eneste informasjonen om Cynewulfs liv er hva som kan bli lest ut fra hans fire kjente dikt. Den tyske forskeren Franz Dietrich har demonstrert likheter mellom Cynewulfs dikt "Elene" og "Drømmen om Kristi kors" som et bevis på at de to er forfattet av samme poet. Dietrich har fire hovedargumenter: for det første, begge diktene har temaet korset, og viktigere, i begge diktene lider også korset; for det andre, i "Elene" gjør Cynewulf tilsynelatende referanser til det samme korset som i "Drømmen om Kristi kors"; for det tredje, i "Elene" og hans andre dikt taler Cynewulf om seg selv, noe som gjør det mulig at drømmeren i "Drømmen om Kristi kors" er ingen andre enn Cynewulf selv; og for det fjerde, «I begge diktene fremmer forfatteren seg selv som gammel, som har mistet gledene eller venner og er klar til avgå». Selv om dette er en mer overbevisende argumentasjon enn ved valget av Cædmon er det likevel ikke annet enn indisier. Alle angelsaksiske dikt, og spesielt de religiøse, deler felles emner og valg av poetikk, og således vil slekte på hverandre. Søken etter en bestemt forfatter forblir spekulative og uten solide ledetråder også til dels meningsløst. Litteratur. Cook, Albert S., red. (1905): "The Dream of the Rood: An Old English Poem Attributed to Cynewulf". Oxford: Clarendon Press Richard Hüttig. Richard Hüttig (født 18. mars 1908 i Roßleben-Bottendorf, død 14. juni 1934 i Berlin) var en tysk kommunist, som blei henretta av nazistene av politiske grunner. Richard Hüttig tilhørte en familie av landarbeidere. Tjue år gammel flytta han til Berlin, der han etter ei tid slutta seg til "Rote Jungfront" og seinere Tysklands kommunistiske parti (KPD). I 1930 var Hüttig blitt leder av boligvernet "(Häuserschutzstaffeln)" i strøket der han bodde i Charlottenburg. Slike grupper var etablert som sjølhjelpsorganisasjoner til beskyttelse mot terrorangrep fra "brunskjortene". De var nært tilknytta KPD, enda om de ikke var formelt underlagt partiet. Richard Hüttig blei arrestert i en aksjon mot regimemotstandere 14. september 1933, etter at Hitler hadde kommet til makta. Hüttig tilbrakte flere måneder i konsentrasjonsleiren Columbia-Haus, før han blei stilt for retten. Han og en del andre blei anklaga for å ha skutt og drept SS-offiseren Kurt von der Ahé under et SA-SS raid i nabolaget 17. februar 1933. Det fantes ikke bevis for dette, og retten fastslo at det var usannsynlig at Hüttig var skyldig, spesielt ettersom det var øyenvitner som sa at von der Ahé hadde blitt skutt av sine egne. Hüttig hadde heller ikke våpen. Like fullt blei han dømt til døden for alvorlig brudd på den offentlige ro og drapsforsøk. Han blei halshogd i Plötzenseefengselet i Berlin. Han var en av mange kommunister som blei drept i Plötzensee på denne tida. Vegen inn mot Plötzensee-minnesmerket er oppkalt «Hüttigpfad» (Hüttigstien) etter ham. I fødebyen Roßleben er den tidligere «Schenkenplatz» omdøpt til «Richard-Hüttig-Platz». (Den var for øvrig oppkalt etter Hitler under Det tredje rike.) Olympiade. Olympiade betegner enten en periode på fire år (tiden mellom to olympiske leker) eller en feiring av de olympiske lekene. Den etymologiske kilden er det gammelgreske ordet "olympias", som betegnet de fire årene som gikk mellom hver gang antikkens olympiske leker ble avholdt i byen Olympia. Den første antikke olympiaden begynte da de første lekene ble avholdt i år 776 f.Kr. De siste olympiske lekene i antikken ble avholdt i år 393 e.Kr., da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius den store i 394 e.Kr. som et hedensk arrangement. Mot midten av 400-tallet var det slutt på bruken av "olympiade" for å betegne det fireårige tidsintervallet. Den hyppigste bruken av "olympiade" på norsk betegner selve feiringen av de olympiske lekene, og ikke intervallet mellom dem. "Olympiade" brukes også i navnet på andre typer regelmessige internasjonale konkurranser, som for eksempel Sjakkolympiaden, Den internasjonale matematikkolympiaden, Den internasjonale kjemiolympiaden, osv. Fruktskallvikler. Fruktskallvikler ("Adoxophyes orana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er utbredt i hele «verden». Utseende. Vingespennet er mellom 19-22 millimeter hos hunnen, og 15-19 millimeter hos hannen. Framvingene er lyst oker-brune, med noen mørkere brune tegninger. Kontrasten i fargetegningene er størst hos hannen, og svakere hos hannen. Bakvingene er lys grå hos hannen og litt brunere hos hunnen. Larvene er 18-22 millimeter lange grønnlige, gule til oliven farge. Beina er svakt brunlige. Hodet er mørkere brunt hos unge larver, med endrer farge til honning gult hos eldre larver. Levevis. Fruktskallvikler overvintrer som larve i et løst spunnet spinn på vertsplanten. De larvene som har overvintret legger grunnlaget som den første generasjonen om våren. Disse flyr sent i mai og tidlig i juni. Neste generasjon flyr i slutten av juli, august og litt inn i september. Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der viklerens indre og ytre organer endres. Skadedyr. Fruktskallvikler er registrert fra mer enn 50 ulike planteslag. Men økonomisk gjøre den alvorligst skade på eple ("Malus domestica") og pære ("Prunus pyrifolia"). Larvene lever i av blad og frukt på planter. Skader på en plantes blad, har ikke økonomisk betydning, dersom skaden er moderat. Den første generasjonen om forsommeren forårsaker den største skaden. De skader frukten tidlig i utviklingen og lager stygge gnag (merker) i fruktskall. Den siste generasjonen lever helst av skallet til frukter, noe som gir stor skade. Ignatas Konovalovas. Ignatas Konovalovas (født 8. desember 1985 i Panevėžys) er en litauisk landeveissyklist som sykler for Movistar Team. Leif Nybø. Leif Inge Nybø (født 29. juni 1943) er en tidligere lokalpolitiker for Høyre i Oslo. Nybø er utdannet innen markedsføring, og jobbet siden som disponent i Ted Bates, reklamesjef i Volvo Norge og informasjonsdirektør i Den norske Creditbank. Nybø ble valgt inn i Oslo bystyre i 1979, og satt én periode i formannskapet. I perioden 1988-90 var han byråd for teknisk sektor, samferdsel og miljøvern, under byrådslederne Hans Svelland og Michael Tetzschner. Ved omorganiseringen av byrådet i mars 1990 ble Nybø erstattet av Merete Johnson, og gikk over til å lede Høyres bystyregruppe. Etter at Albert Nordengen gikk av som ordfører høsten 1990 ble Nybø ny varaordfører, etter at tidligere varaordfører Peter N. Myhre rykket opp til vervet som ordfører. Senere ble Nybø leder i samferdsels- og miljøkomitéen. Etter Tetzschners avgang i 1995 var Nybø høyaktuell som ny byrådsleder. Nybø ble valgt til Høyres gruppeleder i bystyret og åpnet for byrådssamarbeid med Frp, men kunngjorde i februar 1996 at han likevel ikke var aktuell for jobben som byrådsleder. Etter lange forhandlinger ble tilslutt Høyre og Frp enige om et felles byråd, men da Khalid Mahmood meldte seg ut av Høyre på grunn av punktet om et innvandrerregnskap mistet partiene flertall i bystyret og grunnlaget for et flertallsbyråd forsvant. Nybø gikk av som gruppeleder høsten 1999, og ble erstattet av Heidi Larssen. Fra 2001 til 2002 var Nybø leder for elitestyret i Bækkelagets Sportsklub. Nybø-perioden i BSK var preget av striden rundt Cecilie Legangers påståtte kontraktsbrudd med Oslo-klubben og påfølgende overgang til Tertnes, der Nybø blant annet hevdet at Tertnes-trener Odd Egil Eidsæther hadde truet ham med juling. Nybø er sønn av stortingsrepresentant Sverre Nybø og gift med høyrekollega Pus Nybø. Sverre Nybø. Sverre Bernhard Nybø (født 24. november 1903 i Oslo, død 4. september 1976) var en norsk prest og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1954 til 1973. Nybø satt i Sjøfarts- og fiskerikomiteen, de to siste periodene som formann. Nybø var utdannet cand.theol. fra Menighetsfakultetet i 1929 og jobbet siden som prest i Selje og Vanylven, samt som prost i Sunnmøre prosti. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1959. Nybø var ordfører i Vanylven i 1945 og fra 1959 til 1961. Han satt også flere perioder i kommunestyret og i formannskapet fra 1950 til 1951. Han hadde mange forskjellige verv i Høyre, og var blant annet med i Høyres landsstyre 1959-1970, og Høyres programkomité 1952-1953 og 1958-1967 (varamedlem 1954-1958). Nybø var far til Høyre-politiker Leif Nybø. Maxime Méderel. Maxime Méderel (født 19. september 1980 i Limoges) er en fransk landeveissyklist som sykler for Saur-Sojasun. Optimist (jolle). Optimist er en liten jolle beregnet for én person. Den er en nybegynnerbåt for barn og unge, opprinnelig bygget i kryssfinér. En billigere norsk variant i huntonitt ble introdusert som A-jolle. Opprinnelse. Optimist ble konstruert i 1947 av Clark Mills. Båten ble introdusert i Europa av Axel Damsgaard fra Danmark og spredte seg fra Skandinavia. Optimist er en pram med flat baug. I utgangspunktet er den bygget i kryssfinér, men senere i glassfiber. Med sin flate stevn og flate bunn bryter optimisten med mange etablerte «regler» for god båtkonstruksjon, men har vist seg å ha forbausende bra egenskaper for en så liten og enkel båt. En ide ved konstruksjonen var at ungdom eller familier skulle kunne bygge båten selv. Mills hevdet at dette var den største brukbare seilbåt som kunne bygges av en kryssfinérplate på 4 * 8 fot = ca 1.2 * 2.4 meter. Det første verdensmesterskap ble avholdt i Storbritannia i 1962 og mesterskapet har vært avholdt i alle årene etter. I de første 20 årene var klassen dominert av seilere fra Skandinavia med i alt 13 verdensmestere. I 1990-årne overtok Argentina hegemoniet. Sammen med Peru har disse disse to landene vunnet 12 team racing konkurranser i IODA Challenge Cup. Etter tusenårskiftet har det ikke vært noe dominerende land og land som Trinidad, Bermuda og Malaysia har alle medaljevinnere. Leverandører. Mer enn 4 000 båter bygges hvert år av nær 40 båtbyggere i verden. Xinzhou (Shanxi). Xinzhou (kinesisk: 忻州; pinyin: "Xīnzhōu") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Shanxi. Administrative enheter. Byprefekturet Xinzhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 12 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Shangluo. Byprefekturet Shangluo (kinesisk: 商洛; pinyin: "Shāngluò Shì") ligger øst i den kinesiske provinsen Shaanxi. Prefekturnavnet går tilbake til Han-dynastiets tid. Administrative enheter. Byprefekturet Shangluo har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Zeta (Montenegro). Zeta (serbisk-kyrillisk Зета) er en elv i Montenegro. Den har sitt utspring nær Nikšić, nedenfor høyden Planinica og renner østover i 86 km før den munner ut i Morača like nord for Podgorica. Navnet Zeta kommer fra en tidlig rot og betyr «innhøsting». Elvens nedbørfelt var et tidlig senter for den serbiske staten som fra 800-tallet vokste fram her, og som fikk navnet Zeta. Fra 1356 var denne staten styrt av to lokale, montenegrinske kongehus., det ene av dem med utspring nettopp i Nikšić. Zeta er den viktigste sideelven til Morača. Perućica vannkraftverk nær Nikšić (307 MW, 970 GWh) benytter Zeta til å generere elektrisitet. Etter dette svinger elven seg gjennom Bjelopavlićidalen før den munner ut i Morača et par kilometer nord for Podgorica. Bobotov Kuk. Bobotov Kuk er det høyeste fjellet i fjellkjeden Durmitor og det ble lenge trodd at dette var det høyeste punktet i Montenegro. Fjelltoppen har en høyde på 2 522 meter over havet, men nye målinger har vist at det fins høyere fjell på grensen til Albania. Richard Widmark. Richard Widmark (født 26. desember 1914, død 24. mars 2008) var en amerikansk TV-, radio-, film- og teaterskuespiller. Han ble nominert til en Oscar for sin rolle som Tommy Udo i sin debutfilm "Dødskysset". Siden har han spilt hovedroller i en lang rekke filmer, samt i sin egen TV-serie, "Madigan" (1972). Hans mest kjente roller inkluderer rollen som anklageren som prøver å få fire nazibødler dømt i retssaksdramaet "Judgment at Nuremberg" (1961), og som den heroiske Jim Bowie som sammen med Davy Crockett (John Wayne) holder stand mot den mexicanske hær som har invadert Texas i den storstilte westernfilmen "The Alamo" (1960). I sykehusthrilleren "Coma" (1978) er han den skruppelløse overlege Dr. Harris, og i grøsseren "To the Devil a Daughter" (1976), som ble Hammer-studioets største kommersielle suksess, spiller han forfatteren John Verney som frelser en ung nonne (Nastassja Kinski) fra Satan. For sitt bidrag til filmindustrien har Widmark fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 2002 ble han inkludert i Western Performers Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma City. Durmitor. Durmitor en fjellkjede i Montenegro hvor den høyeste toppen er Bobotov Kuk på 2 522 meter over havet. Navn. Namnet "Durmitor" kommer trolig fra østromansk og betyr «sovende». Beslektede navn er navnet på fjellet Visitor, som betyr «drømmende» Nasjonalpark. Durmitor nasjonalpark ble opprettet i 1952 og inkluderer Durmitor-massivet, ravinene Tara, Sušica og Draga og de høyere delene av platået Komarnica, og dekker et areal på 390 km². I 1980 ble parken skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. En del av nasjonalparken omfatter Tararavinen, en 80 km lang og 1 300 meter dyp kløft, som er den nest største i verden etter Grand Canyon i Arizona. Turisme. Durmitor er senteret for montenegrinsk fjellturisme. De fleste turistfasilitetene ligger rundt byen Žabljak. Om vinteren er hovedaktiviteten på Durmitor skisport og snøbrett. Om sommeren er det fjellklatring og fotturisme. En av de største attraksjonane i Durmitor er de 18 bresjøene, der Crno er den mest kjente. Einar Hovdhaugen. Einar Hovdhaugen (født 26. februar 1908 i Ringebu, død 1. juli 1996) var en norsk politiker for Senterpartiet (Bondepartiet). I mellomkrigstida jobba han hovedsakelig som gardsarbeider, men i perioder også som folkeskolelærer. Etter krigen var han Hovdhaugen blei innvalgt på Stortinget for Bondepartiet fra Oppland i 1958. Han blei gjenvalgt de to neste periodene, først på fellesliste med Venstre, deretter på ei rein senterpartiliste. Tidligere hadde han vært tredje vararepresentant i 1945–1949 og andre vararepresentant i 1954–1957, noe som førte til korte perioder som møtende representant. I alle tre periodene var han medlem av kirke- og undervisningskomiteen. Han var bl.a. saksordfører for opprettinga av Universitetet i Tromsø. I de to siste periodene var han hhv. sekretær og visesekretær i Odelstinget. Hovdhaugen var medlem av nobelkomiteen i 1973. Han trakk seg (sammen med Helge Rognlien fra Venstre) fra komiteen i protest mot tildelinga til Henry Kissinger. Hovdhaugen var medlem av Ringebu kommunestyre i 1945–1947 og 1951–1955. Han hadde også andre lokale verv (bl.a. i skolestyre, forliksråd og det lokale styret for Norges Banks avdeling på Lillehammer). På nasjonalt plan hadde han en rekke verv, hovedsakelig innen kultur og landbruk. Han var medlem av styret for Riksteatret fra 1949 til 1972, fra 1968 som leder. Han var medlem av Vogt-komiteen, som vurderte språksituasjonen i Norge på 1960-tallet. I 1945 leda han en kommisjon som granska lærerer som hadde svikta under krigen. Hovdhaugen var generalsekretær i Bondepartiet fra 1946 til 1949. Han var i perioder medlem eller varamedlem av såvel Bondepartiets som Senterpartiets landsstyrer og av gruppestyret for stortingsgruppene. Han hadde sentrale og lokale tillitsverv i kooperasjonen, Norges bondelag og Noregs mållag. Han har et omfattende forfatterskap innen lokalhistorie og kulturpolitikk. Hovdhaugen blei utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1976. Han fikk Norsk kulturråds pris for lokalhistorie i 1978. Hovdhaugen er far til språkforskeren Even Hovdhaugen. Grå barkmåler. Grå barkmåler ("Peribatodes rhomboidaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er en av flere ganske like, gråspraglete arter som er utmerket kamuflert når de sitter på bark. Den ble først registrert i Norge i 1999 og er foreløpig bare funnet på Sørlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm), middels kraftig, gråspraglete måler. Hannen har trådformede antenner. Vingene er lyst grå med små, mørkere flekker. Forvingen har som oftest tre mer eller mindre tydelige, buede, mørke tverrbånd. Det midterste av disse kan være ganske bredt, de to andre er smale. Bakvingen har ett slikt tverrbånd. Det finnes også en mørk (melanistisk) fargevariant. Larven er lang og slank, naken, brungul med mørkere lengdestriper. Levevis. Denne arten lever i løvskog, hager og parker. Larvene kan finnes på en rekke ulike busker, blant andre hagtorn, slåpetorn, bergflette, liguster og klematis. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, Europa og de vestlige delene av Asia. I Norge ble den først registrert ved Kristiansand i 1999 og den er foreløpig bare funnet i Aust-Agder og Vest-Agder. Denne arten kan lett forveksles med flere andre, vanligere arter og det er mulig at den i noen grad har blitt oversett. Tomgang (EP). Tomgang er en EP som kom ut høsten 2005. Den består av tidligere ikke utgitt materiale fra Joachim Nielsen. Bryterstyring. Bryterstyring er en alternativ form for styring av datamaskiner. Dette er primært benyttet av mennesker som ikke har mulighet til å styre datamaskiner ved hjelp av vanlig mus og tastatur. Bryterstyring er ment for å gjøre datamaskiner mer tilgjengelige. Her finnes det mange løsninger å velge mellom, og de enkelte hjelpemiddelsentralene kan rådgi om forskjellige løsninger som er anbefalt i forhold til den enkelte. En spesialenhet kalt NAV SIKTE har dyptgående kunnskap om alternativ styring. Typer av brytere. Det finnes i dag store variasjoner på type brytere. Alt fra enkle knapper som trykkes på til hodebrytere, sug/blås brytere og andre varianter. Det finnes også brytere som kan fange opp øyets bevegelse. Disse er kjent som SCATIR brytere. Det er varierende hvor slitsomt det er å benytte enkelte brytere, derfor er tilpassing og valg av bryter minst like så viktig som valg av datamaskin og programvare. Antallet av brytere. Det er vanligst å benytte 1 eller 2 brytere i dag. Ved bruk av 1 bryter, er det vanlig at datamaskinen eller produktet flytter rundt mellom alternativer og et enkelt klikk aktiverer. Ved bruk av 2 brytere fungerer dom oftest den ene som flytt og den andre som aktiver/velg. Noen benytter også flere brytere. For eksempel benyttes noen ganger 5 brytere, der 4 er retninger for å styre en mus og den femte fungerer som en museknapp. En ny teknologi fra First Device gjør at man kan ha flere funksjoner i en enkelt bryter. Dette gjør at eksempelet over med 5 brytere kan implementeres i 1 eller 2 brytere. Dette er et lite skritt på veien for å gjøre datamaskiner og annet utstyr mer tilgjengelige. Tilkobling av brytere. En bryter kan ikke kobles direkte til en datamaskin. Nesten alle brytere kommer med 3,5 mm Jack plugg og er avhengig av en USB enhet eller PS2 enhet for å kunne kobles til en datamaskin. Her finnes det forskjellige produkter. Noen kan finnes via referansene under. Pål Veiden. Pål Veiden (født 1958) er en norsk samfunnsforsker og førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Oslo. Veiden ble cand. sociol. ved Universitetet i Oslo i 1987, og dr. polit. i sosiologi samme sted i 2003 med avhandlingen "Aspekter av sosial ulikhet", der han sammenlignet sosial ulikhet i Norge og Østerrike. Veiden har vært forlagsredaktør i Abstrakt forlag, universitetslektor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og hatt forskningsopphold ved Institut für Höhere Studien i Wien. Han har publisert en rekke arbeider om Østerrike og Sentral-Europa. Veiden er en aktiv bidragsyter i offentlig debatt. Han har i perioder vært fast skribent i Morgenbladet, og har publisert en rekke essays i populærvitenskapelige tidsskrifter. Veiden har også vært prosjektleder i den liberale tenketanken Civita. Håvard Vederhus. Håvard Vederhus (født 10. november 1989 i Oslo, død 22. juli 2011 på Utøya) var en norsk politiker (Ap). Vederhus ble uteksaminert fra Oslo katedralskole i 2008 og studerte deretter samfunnsøkonomi og rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han var leder i Elevorganisasjonen i skoleåret 2008/2009. Ved Oslo katedralskole var han nestleder i elevrådet, og hadde, i likhet med de tre foregående lederne i Elevorganisasjonen, vært leder for Elevorganisasjonen i Oslo. Fra 2010 var han leder i Norsk Studentorganisasjons internasjonale komité og samskipnadskontakt i Velferdstinget i Oslo og Akershus. Han var studentrepresentant i Bibliotekstyret ved Universitetsbiblioteket i Oslo fra juni 2010. Han var også medlem av Oslo bispedømmes ungdomsråd. I februar 2011 ble Vederhus valgt til leder av AUF i Oslo. I 2009 ble han utnevnt som en av "VG Helg"s «Nyttårstalenter». Han ble intervjuet om hva han ønsket for fremtiden og uttalte blant annet at han ønsket en «jobb der jeg kan kjempe for å gjøre forandringer». Han omkom under massakren på Utøya den 22. juli 2011. Bank of America Tower (New York). Bank of America Tower i januar 2008. Bank of America Tower er en skyskraper i New York. Med en høyde på 366 meter, er Bank of America Tower New Yorks nest høyeste bygning, etter Empire State Building. Skyskraperen ligger langs sjette aveny, mellom 42. og 43. gate – tvers ovenfor Bryant Park i Manhattans Midtown-distrikt. Bank of America Tower sto ferdig i 2009, og er ifølge utbyggerne en av verdens mest effektive og økologivennlige bygninger. Heinrich Otto. Heinrich Otto (født 6. juli 1858 i Wernswig ved Homberg an der Efze – død 13. mai 1923 i Düsseldorf) var en tysk maler, tegner og grafiker. I Tyskland teller han som en av de store tegnerne i romantikken sammen med Ludwig Emil Grimm og Ludwig Thoma. Han var i en lang periode av livet en nøkkelperson for kunstnerkolonien Willingshausen. Verneområder i Oslo. Verneområder i Oslo er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Oslo. Listen er sortert alfabetisk. Noter. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. For Oslos del går også flere av verneområdene på tvers av bydelsgrensene. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Legg også merke til at fram til 1967 ble det kun vernet punktobjekter, mest spesielle trær (foruten de første nasjonalparker andre steder i landet). Så fikk vi naturvernåret 1970, og fra da er det vernet landskapsvernområder, naturreservater og noen få naturminner, ingen punktobjekter. Josefine Ottesen. Josefine Ottesen (født 4. februar 1956 i Danmark), er en dansk barnebokforfatter. Josefine Ottesen er utdannet skuespiller ved Dell'Arte, School of Physical Theatre i California (1981) og Cand.philol i dramaturgi ved Århus Universitet 1997. Hun har også tatt flere instruktøkurser ved British Theatere Associationi London (1986–87). Ottesen har arbeidet med barnekultur siden 1970-tallet. Hun har vært skuespiller (1977–88), teaterinstruktør (1985–93) og undervist ved Institut for Dramaturgi i Århus, Den frie Lærerskole i Ollerup, Skuespillerskolen ved Odense Teater og Odense Universitet. I perioden 1985–94 var hun medlem av det danske Kulturdepartementets rådgivende organ for Barne-og Ungdomskultur. I 1983 debuterte hun med barneboken "Prinsesse Morgenrøde og Lindormen", og hun har senere skrevet et sekstitalls barnebøker. Ottesen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, særlig for fantasy-seriene "Krigeren" og "Historien om Mira". Baiyin. Baiyin (Forenklet kinesisk: 白银; tradisjonell kinesisk: 白銀; pinyin: "Báiyín") er et byprefektur i Folkerepublikken Kinas provins Gansu. Administrative enheter. Byprefekturet Baiyin har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Gravbøygen våkner. "Gravbøygen våkner" er en barnebok preget av spenning og eventyr skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue. Boken ble utgitt i 2005 og er den første delen av serienen "Alvetegnet". Den ble kåret til den mest leste boken av hele 420 skoler, og ble tildelt Arks barnebokpris samme år som den ble gitt ut. Boka passer for barn og ungdom mellom 10 og 15 år. Boken handler om Espen, en helt vanlig gutt uten venner, som snubler over en annen dimensjon hvor alt man ikke skulle tro fantes var til. Her møter han noen alver som har plukket ut ham til å redde Gammalskauen, en urørt, eldgammel skog. Om skogen ble hugget ned ville mange arter dø, mens Gravbøygen, en urgammel fiende av alvene, ville våkne til liv. Boken ligger innenfor sjangrene spenning og fantasy. Chaoyang (Beijing). Chaoyang (kinesisk: 朝阳区, pinyin: "Cháoyáng Qū") er et bydistrikt nordøst i Beijing i Folkerepublikken Kina. Chaoyang har et areal på 475 km² og har 2,29 millioner innbyggere (2000) og er dermed det bydistrikt med nest høyest innbyggertall. Sanlitun, et diplomatområde med et flertall av byens ambassader, ligger i Chaoyang. Også Folkerepublikken Kinas utenriksministerium ligger i Chaoyang. Beijing internasjonale lufthavn regnes også til Chaoyang, men er egentlig en eksklave i distriktet Shunyi. De viktigste sportsarenaer som ble bygd for De olympiske sommerleker 2008 ligger i Chaoyang. I Chaoyang finner man ellers Kinas jernbanemuseum, Kinas landbruksmuseum, Dongyuetempelet, Beijing CBD, Chaowai, Chaoyangparken, Chaoyangmen, Dabeiyao, Guomao, Wangjing og Arbeiderstadionet. Beijing varmekraftverk, drevet av industriselskapet "China Shenhua", befinner seg i distriktet. Shunyi. Shunyi (kinesisk: 顺义区, pinyin: "Shùnyì Qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kinas hovedstad Beijing. Shunyi ligger i nordøst, utenfor byens sentrum. Den har et areal på 1020 km² og har rundt 540 000 innbyggere. Haidian. Haidian (kinesisk: 海淀区, pinyin: "Hǎidiàn qū") er et distrikt i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger nordvest for byens sentrum og har et areal på 431 km². Med sine ca. 2,24 millioner innbyggere er det det folkerikeste administrative distriktet i byen. Haidian var til å begynne med en landsby utenfor Beijing. I dette området ble det gamle sommerpalasset og (det nye) sommerpalasset bygd – to storslåtte keiserlige residenser og parkanlegg. Den 40 hektar store Haidianparken ligger her. I Haidian befinner det seg et stort antall universiteter. Blant dem er to av landets mest kjente, Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet. Distriktet er også hjemsted for byens «Silicon Valley», Zhongguancun. Viktige High Tech-selskaper og mange elektronikksupermarkeder preger gatebildet langs "Zhongguancun Dajie" og dens sidegater. Den store klokkes tempel (Juesheng-tempelet) ved gaten Beisanhuan Xilu er et buddhistisk tempel som står på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Tarakløften. Tarakløften (serbisk "Kanjon Tare") er den lengste kløften eller ravinen i Montenegro og hele Europa og den nest lengste i verden etter Grand Canyon i Arizona. Den er 82 km lang og 1 300 meter på det dypeste. Kløften er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste og er en del av Durmitor nasjonalpark. Elven Tara renner gjennom kløften. Det er steinete terrasser, sandstrender, høye klipper og mer enn 80 store grotter langs kløften. Det er populært å rafte nedover Tara gjennom Tarakløften, hovedsakelig fra Brstnovica til Sćepan Polje, en 18 km lang rute som tar 2-3 timer. Dette er også den bratteste delen av elven og 21 av 50 stryk i elven ligger langs denne strekningen. Bosniske og montenegrinske styresmakter hadde planer om å bygge en demning i elva Drina, som Tara munner ut i, og slik fylle kløften med vann. Disse planene ble riktignok skrinlagt i april 2005 etter massive protester, men i september 2006 ble det derimot signert en avtale mellom det slovenske selskapet Petrol og det montenegrinske selskapet Montenegro-bonus om å bygge et vannkraftverk som vil ødelegge kløften. Bekkarfjord. Bekkarfjord er en liten plass i Lebesby kommune i Finnmark. Den ligger ca. 1,5 mil fra Lebesby, kommunens tidligere kommunesenter. Bekkarfjord har over 30 innbyggere, halvparten av disse er under 16 år. Tre gårdsbruk driver melkeproduksjon i Bekkarfjord. Yanqing. Yanqing (kinesisk: 延庆县, Hanyu pinyin: "Yánqìng Xiàn") er et fylke i den nordvestlige ytterrand av den kinesiske byprovinsen Beijing, foran og rundt et stykke av Jundufjellene. Det har et areal på ca. 2 000 km² med ca 276 000 innbyggere med primærbosettingstillatelse. Fylket har mange gamle gravmæler og huler. Blant dem er Guyajuruinene, med urgamle hulebosettinger. Et særlig viktig turistmål er en seksjon av Den kinesiske mur som er ved Badaling, en seksjon som er vel tilpasset besøkende og ligger gunstig til fra Beijing. Muren der er blitt omfattende restaurert og stedvis nesten fullstendig gjenoppbygd etter 1957. Dette var den første del av muren som ble tilgjengelig for turister etter at Folkerepublikken Kina ble proklamert. Det var hit den amerikanske president Richard Nixon med kone ble bragt av visestatsminister Li Xiannian den 24. februar 1972, under det besøk som innvarslet store forandringer av relasjonene mellom Beijing og Washington. Jernbane. Både Jingbaojernbanen og Dazhenjernbanen løper gjennom området. Vei. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen. Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen Ernst Ludwig I (født 7. oktober 1672 i Gotha, død 24 November 1724 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1706 til 1724. Han var eldste sønn til Bernhard I av Sachsen-Meiningen og hans første hustru, Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt. Etter farens død i 1706 arvet han hertugdømmet, sammen med broren Friedrich Wilhelm og halvbroren Anton Ulrich. Faren hadde i sitt testament bestemt at riket ikke skulle deles, og at de tre sønnene skulle styre sammen. Ernst Ludwig ville ha enevelde, og sikre sine etterkommere det samme. Rett etter farens død signerte Ernst Ludwig en avtale mellom seg og sine brødre. Brødrene måtte gi fra seg alle sine politiske plikter til broren. Primogenituret han foreslo gikk ikke gjennom, og som følge av dette fungerte brødrene som regenter etter Ernst Ludwigs død, som sønnens stedfortreder. Den 3. juni 1714 i Schloß Ehrenburg i Coburg giftet han seg for andre gang med Elisabeth Sofie av Brandenburg. De fikk ingen barn. Beijing internasjonale lufthavn. Beijing internasjonale lufthavn (kinesisk: 北京首都国际机场, "Beijing Shoudu Guoji Jichang", egentlig «Beijing hovedstad internasjonal lufthavn», Beijing Capital International Airport) er en av Kinas viktigste lufthavner. Den er 20 kilometer nordøst for byens sentrum, omgitt av bydistriktet Shunyi, skjønt selve subdistriktet som omfatter flyplassområdet er en eksklave underlagt bydistriktet Chaoyang. Flyplassen er ikke bare Kinas, men også Asias, travleste (2008). Den passerte Tokyo internasjonale lufthavn (Haneda) i 2006. Store utbygginger har økt kapasiteten både for flybevegelser, flyoppstilling, passasjerhåndtering og cargotrafikk slik at grensene for flyplassens yteevne er sterkt øket. Det er både nasjonale og internasjonale avganger fra flyplassen slik at flyplassbytte i regelen er unødvendig. I pass-, visum- og tollsammenheng behandles flyvninger til Hongkong, Macao eller Taiwan likt med internasjonale flyvninger, slik som praksis er i hele Fastlandskina. Alment. Flyplassen har tre passasjerterminaler. Den eldste (Terminal 1) benyttes utelukkende for innenriksflyvninger. Terminal 2 har både nasjonale og internasjonale flyvninger. Forut for Olympiaden i Beijing 2008 er den nye Terminal 3 tatt i bruk, samtidig som lufthavnens tredje rullebane ble tatt i bruk. Man har dermed klart å øke lufthavnens kapasitet fra 35 til 60 millioner passasjerer pr år. Terminal 3 er verdens største flyterminalbygg (2008). Terminal 3. Terminal 3 ble ferdig 23. november 2007 og innviet 29. februar 2008. Til å begynne med var det seks kinesiske og utenlandske flyselskaper som benyttet terminalen, som også kan betjene Airbus Superjumbo A380. Andre selskaper tilkom frem til slutten av mars, og nye ruter kom frem til åpningen av de olympiske leker dem 8. august 2008. Terminal 3 har en rekke avdelinger, blant annet en som kun skal betjene chartertrafikk. Blant de selskaper som er flyttet til Terminal 3 er Air China, Shanghai Airlines og flyselskapene i Star Alliance og Oneworld samarbeidet. Terminal 3 dekker et areal som tilsvarer 170 fotballbaner. Den har nå 137 taxeveier og 314 oppstillingsplasser for fly. Bagasjetransportbåndene har en samlet lengde på 68 kilometer. Terminal 3 har over 300 check-in-skranker. Terminal 3D (OL-Hall). Denne ble brukt for charter-flyvninger under Beijing-OL og brukes siden til internasjonale flyvninger. Curling-VM 2007 for herrer. VM i curling 2007 for herrer var det 49. VM i curling for herrer. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation, og foregikk i arenaen Rexall Place i Edmonton, Alberta, Canada i perioden 31. mars–8. april 2007. Ut over VM gjaldt mesterskapet også som det første av tre kvalifiseringer til de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. De tolv lagene spilte først alle-mot-alle (round robin-kamper), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som blir avgjort som et Page playoff. Som nr. 1 og 2 etter round robin-kampene kvalifiserte Canada (10 seire – 1 tap) og USA (8-3) seg til playoff 1/2, mens Sveits (7-4) som nr. 3 gikk videre til playoff 3/4, der de møtte Tyskland, som var gått videre etter tie-break mellom de fire lagene som endte på en delt fjerdeplads: Sverige, Tyskland, Finland og Frankrike (6-5). I sluttspillets playoff 1/2 vant Canada over USA, og dermed gikk Canada direkte til finalen. Motstanderen i finalen ble Tyskland, som først vant mot Sveits i playoff 3/4 og deretter mod USA i semifinalen/bronsekampen. Dermed endte USA som nr. 3 og Sveits som nr. 4. I finalen vant Canada med skip Glenn Howard over Tyskland med 8-3, og vant med det sitt 30. VM-gull. Det var for øvrig Glenn Howards tredje VM-guld – han har tidligere vunnet i 1987 og 1993, men seieren i 2007 var hans første som skip. Tyskland fikk sølv for femte gang, og har fortsatt aldri vunnet VM, mens USA vandt bronse – USAs første VM-medalje siden 1993. Skottland, som vant i 2006, spilte en skuffende turnering og endte på en delt 8. plass sammen med Danmark. Begge lag fikk fire seire og syv tap. Dermed fikk Danmark samme plassering som i 2006. Lag og deltagere. I curling representeres hvert land av et klubblag som er utpekt til å representere landet. Mesterskapet hadde deltagelse av tolv land; åtte fra Europa, to fra Stillehavsregionene Øst-Asia og Oseania) og to fra Amerika. Round robin. Canada og USA gikk videre til playoff 1/2, og Sveits gikk videre til playoff 3/4. Sveits' motstander i playoff 3/4 blev avgjort i omkampene om 4. plassen mellom Sverige, Tyskland, Finland og Frankrike. Tie-break. De fire lagene som endte med 6 seire og 5 tap spilte om den fjerde og siste plassen i sluttspillet. Vinneren av tie-breaker 2, Tyskland, kvalifiserte seg til playoff 3/4 mot Sveits. Sluttspill. Sluttspillet om gull, sølv og bronse ble avviklet som et Page playoff. Tsenteroj. Tsenteroj (Khosi-Yurt) er en landsby sørøst for Tsjetsjenias hovedstad Grozny. Den hadde 5658 innbyggere ved folketellingen i 2002 og ligger ved foten av Kaukasusfjellene og er hjemmet til den kraftfulle klanen Kadyrov generelt og Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov spesielt. Man antar at Ramzan Kadyrov driver to private fengsler på eiendommen sin. Xicheng. Xicheng (kinesisk: 西城区, pinyin: "Xīchéng qū") er et bydistrikt i Folkerepublikken Kinas hovedstad Beijing. Det har et areal på 48,5 km², og en befolkning på ca 1 400 000 innbyggere. Det hadde før sammenslåingen med det sønnenfor liggende bydistriktet Xuanwu i juli 2010 et areal på 32 km² og ca 771 000 innbyggere. I Xicheng er innkjøpsområdet Xidan, finansgaten Jinrongjie, Nordsjøparken og Jingshanparken, og det berømte Zhongnanhai. Her ligger også Hovedstadsmuseet i Beijing med mange gjenstander fra keisertidens Kina og fra andre asiatiske kulturer. Chongwen. Chongwen (kinesisk: 崇文区, pinyin: "Chóngwén qū") var frem til juli 2010 et bydistrikt i Folkerepublikken Kinas hovedstad Beijing. Det lå sørøst i byens sentrum. I 2010 ble det sammenslått med sin nordlige nabo, bydistreiktet Dongcheng, og denne nye enheten fikk dette distriktets navn. Distriktet Chongwen hadde i 2004 et areal på 16,46 km² og rundt 346 000 innbyggere. Selv om det var meget sentralt, var gjennomsnittlig inntektsnivå vesentlig lavere enn i de andre bydistriktene. Bydistriktets navn var etter en tidligere byport i Beijings bymur der, Chongwenmen. Kollektivroman. Kollektivroman er betegnelsen på en roman som følger en større gruppe mennesker i stedet for én eller noen få hovedpersoner. Menneskene knyttes sammen av bånd som er bredere enn for en slekt. Albatros D.I. Albatros D.I er et tysk jagerfly. Albatros D.I var den første i en rekke jagerfly produsert av Albatros under den første verdenskrig og gav på mange måter Tyskland tilbake den teknologiske ledelsen gjeldende jagerfly. Albatros D.I introduserte et treskrog som var mer aerodynamisk effektivt, og utstyrt med enten en Benz Bz.III-motor med en ytelse på 150 hk eller en Mercedes D.III-motor med en ytelse på 160 hk og to synkroniserte mitraljøser ble D.I en slagkraftig maskin. På den annen side hadde Albatros D.I svært dårlig sikt forover og oppover, noe som førte til at den videreutviklede Albatros D.II ble introdusert før mange D.I var produsert. På det meste var 50 D.I i bruk. Fengtai. Fengtai (kinesisk: 丰台区; pinyin: "Fēngtái Qū") er et bydistrikt i Beijing i Folkerepublikken Kina på 304,2 km² og med 932 000 innbyggere (2004). Den bymessige utbygging av distriktet fulgte vesentlig senere enn de mer indre deler av Beijiong. Ennå inn i 1980-årene var Fengtai et landlig preget område med grisebinger og geitestaller, og der det var mange strøk uten elektrisitet. Urbaniseringen kom som en følge av Kinas økonomiske vekst med reform og åpnings-politikken. Beijings tredje, fjerde og femte ringvei har deler av sine sørlige strekk gjennom Fengtai. Medaljens forside. Medaljens forside er en roman skrevet av Dag Solstad. Boka er en fremstilling av historien om skipsverfet og industrikonsernet Aker, og ble publisert i forbindelse med Akers 150-årsjubileum i 1991. Den er skrevet på oppdrag av og utgitt i samarbeid med Aker. Solstad tok senere for seg arbeidet med denne boka og sin rolle som oppdragsforfatter i foredragene "Romanen på oppdrag" (holdt på arrangementet Bok 90 i Sandvika) og "Romanen på historisk grunn" (Holdt ved Den norske historiske forenings seminar i Hemsedal). Begge tekstene er publisert i hans bok "14 artikler på 12 år", utgitt i 1993. Handling. Medaljens forside er skrevet på romanform, men handlingen holder seg relativt strengt til de faktiske hendelser. Solstad skildrer grunnleggelsen av Aker Mek. Verksted, av marineoffiser Peter Steenstrup i 1841, moderniseringen av det norske samfunnet og industriens plass i siste halvdel av 1800-tallet, Fred. Olsen-familiens betydelige innflytelse over selskapet fra 1914, dieselskipenes inntog i mellomkrigstiden og utviklingen av en oljebasert offshore-industri, blant annet med bygging av oljerigger for Nordsjøen, fra 1960-tallet. Albatros D.II. Albatros D.II er et tysk jagerfly. Albatros D.II var en direkte videreutvikling av Albatros D.I. Den viktigste endringen besto i å senke den øvre vingen 36 cm for å bedre sikten for piloten. På det meste var det 214 fly av denne typen i bruk ved fronten. Helge Hummervoll. Helge Hummervoll (født 29. juli 1961) er en norsk keyboardist fra Rennesøy kommune i Ryfylke. Han er et av medlemmene i Stavanger-bandet The September When som han startet sammen med Morten Abel og Tor Øyvind Syvertsen i 1987. Bandet ble oppløst i 1996, men gjenforent i 2008. På midten av 70-tallet var han med å starte bandet Catrix som senere endret navn til Mods. Han var med på bandets to første utgivelser før han forlot bandet i 1983, et år før det ble oppløst. Hummervoll har også vært medlem av Leif & Kompisane perioden fra 1999 til 2001. Flemming Davanger. Flemming Davanger (født 1. april 1963 i Bergen) er en norsk curlingspiller. I sitt tredje Junior-VM i curling i 1983 spilte Davanger toer med Pål Trulsen som skip, og vant sølv, etter finaletap for Canada med John Base i spissen. I 1986 spilte Davanger sitt første VM i curling, som treer med Tormod Andreassen som skip. Dette VM endte med en sjetteplass. Senere samme år vant de bronse i Curling-EM. Hans neste internasjonale resultat var under Vinter-OL 1992, der curling var demonstrasjonsgren. Her spilte han sammen Tormod Andreassen igjen, og de endte opp med sølv. Etter noen dårlige VM flyttet han og fikk Pål Trulsen som skip igjen. Deres første VM sammen var i 1999, der de endte opp på 5. plass. Året etter fikk de 7. plass, men i Vinter-OL 2002 vant de endelig gull, og VM samme år ga sølv. Senere internasjonale medaljer er bronse i VM 2003, bronse i EM 2004 og gull i EM 2005. Numerisk aperture. Numerisk aperture (NA) er et begrep brukt i fiberoptisk kommunikasjon. Begrepet beskriver det vinkelområdet lyset kan være i, for å kunne bli ledet gjennom en fiber. Hvor formula_2 er brytningsindeksen til mediet utenfor fiberen (oftest luft). Hvor formula_4 er brytningsindeksen til kjernen (Core) og formula_5 er brytningsindeksen til kappen (Cladding) (se fiberoptikk). En typisk verdi på formula_6 i en Single-modus fiber er ca 6°. Diskotek (band). Diskotek er et norsk pop/electronica-band. Fjærbarkmåler. Fjærbarkmåler ("Peribatodes secundaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten ligner på flere andre gråspraglete målere, men ulikt de fleste andre av dem lever den i barskog. Den ble først registrert i Norge i 1977 men har siden spredt seg mye og er nå registrert nord- og vestover til Hordaland () Utseende. En ganske stor (vingespenn 40 – 48 mm), middels kraftig, gråspraglete måler. Den ligner sterkt på flere andre arter, særlig på grå barkmåler ("Peribatodes rhomboidaria"), men skiller seg fra denne på at vingene vanligvis har mer markerte tegninger og på at hannens fjærformede antenner er noe bredere, dessuten er den i gjennomsnitt noe større. Hannen har bredt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Vingene er grå, forvingene har vanligvis tre ganske brede og tydelige, svarte tverrbånd. Larven er naken, brunlig med mørke sidestriper som er kantet med hvitt. Levevis. Arten er knyttet til barskog, men den kan vandre en del og kan derfor påtreffes ganske langt fra nærmeste bartrær. Larven lever på gran og furu. De voksne målerne flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge ble den først registrert ved Kristiansand i 1977, men den har siden spredt seg og finnes nå over det meste av Sørlandet og det sørlige Østlandet. I 2007 ble den også registrert i Hordaland (). Vårbarkmåler. Vårbarkmåler ("Ectropis crepuscularia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I likhet med andre barkmålere er den ganske variabel i fargen. Utseende. En middelsstor (vingespenn 38 – 44 mm), middels kraftig, gråspraglete måler. Hannen har fjærformede antenner. Vingene har ofte markerte, brune tverrbånd men disse kan også mangle helt, grunnfargen varierer fra hvitgrå til ganske mørkt grå. Både for- og bakvingene har tre mer eller mindre tydelige tverrbånd. Larven er lang og slank, glatt og gulbrun på farge. Levevis. Vårbarkmåleren lever i ulike slags skog. Larvene finnes særlig på bjørk ("Betula" spp.) og selje ("Salix" spp.), men de har også blitt registrert fra en rekke andre trær (også bartrær), busker og urter. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni, på dagen hviler de på trestammer. Utbredelse. Arten finnes i Palearktis og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Storørret. Storørret, innsjøørret eller fjordørret ("Salmo trutta lacustris") regnes av noen som en egen underart av ørret ("Salmo trutta"), men klassifiseringen er både omdiskutert og uavklart. Underarten er utbredt over store deler av Europa. Beskrivelse. Storørret er ørret som vokser seg særlig stor. Den trives i større innsjøer i den tempererte klimasonen og har gytevandring til hurtigrennende elver tilknyttet disse. Storørreten lever helst av mindre krepsdyr og annen fisk, som sik, krøkle og røye. Det kan være individuelle forskjeller i næringsgrunnlaget mellom fisk i ulike vann og elver. Storørret kan oppnå en største lengde på opp mot 140 cm og en vekt på cirka 50 kg. Den gyter som regel i tidsrommet september–oktober. Ungfisken tar seg som regel til innsjøene når de er omkring 1–3 år gamle, som regel tidlig på sommeren. Den blir kjønnsmoden i 4–7 års alderen, men den gyter normalt ikke oftere enn hvert andre til tredje år. Variasjoner i gytetiden har som regel med vannføring og temperatur å gjøre. Storørret i Norge. Mjøsørret (også kjent som hunderørret og brumundaørret m.m.), tyrifjordørret (også kjent som randselvørret og bergsjøørret) og randsfjordørret (også kjent som dokkaaure) tilhører alle denne underarten. I Mjøsa og Randsfjorden finnes det flere stammer av den. Hunderørreten gyter i Gudbrandsdalslågen. I Randsfjorden regnes den såkalte "dokkaauren" som den fysisk største av storørretene. Denne gyter i Dokka/Etna. Nesten hvert år fanges det slik ørret på over 10 kg. I Tyrifjorden finnes det to stammer. En som gyter i Randselva oppunder Viulfossen (såkalt "randselvørret") og en som gyter i øvre del av Drammenselva, mellom Vikersund og Geithus (såkalt "bergsjøørret"). I Randselva er rekorden på stang 12,7 kg. Under stamfisket i Randselva har man imidlertid hatt fisk på over 16 kg i rusene, selv om det normale er fisk på 2-12 kg. Storørreten som gyter ved Vikersund er generelt mindre (typisk 1-5 kg) og kalles gjerne "nedstrømsgytende tyrifjordørret". Det finnes storørretstammer i flere norske vann, blant annet Skogseidvatnet i Fusa samt i Storsjøen, Femunden og Isteren i Engerdal. Det er grunn til å tro at det kan finnes storørret på mer enn 20 kg i våre større innsjøer, selv om dette aldri har vært dokumentert. Norgesrekord. Gjeldende norgesrekord på stang er en hunderørret på 15,3 kg (fisken var 93 cm lang) tatt under dregging utenfor Fossum Gård på Nes av Robert Torp den 1. november i 1981. Denne regnes fortsatt (2010) som Norgesrekord. Norgesrekord på flue er en tyrifjordørret på 10,6 kg, tatt i Randselva av Bjørn Smith i 2006. Tyrifjordørret. Tyrifjordørret (også kalt randselvørret og bergsjøørret av noen) er en storørret ("Salmo trutta lacustris") som lever i Tyrifjorden, der det finnes to stammer av den. Dette er typisk ørret som vokser seg særlig stor og som lever av en fiskediett (sik, krøkle og røye) og har gytevandring (går opp i elvene for å gyte). De to stammene av tyrifjordørret består av en som gyter oppstrøms oppunder Viulfossen i Randselva i Ringerike (såkalt "randselvørret") og en som gyter nedstrøms ved Bergsjøen øverst i Drammenselva (såkalt "bergsjøørret"), ei stille mellom Vikersund og Geithus i Modum. Storørreten som gyter ved Vikersund kalles også "nedstrømsgytende tyrifjordørret". Den blir typisk 1-5 kg tung. For å nå opp til gyteplassene i Randselva må fisken først vandre opp Storelva til Hønefossen, og derfra videre opp Randselva mot gyteplassene oppunder Viulfossen. Denne storørreten blir typisk 2-12 kg tung. I Randselva er det tatt fisk på 12,7 kg på stang, men under stamfisket i elva er det tatt opp fisk på mer enn 16 kg. Stammen av storørret i Tyrifjorden ble betydelig redusert i perioden 1950-1980, helst på grunn av forurensning, tekniske inngrep og intensivt garnfiske. Siden har stammen stabilisert seg, men uten at den har økt i særlig grad. Tyrifjordørreten er en populær fisk blant sportsfiskere, som i fjorden gjerne dorger etter den. Hvert år tas det trolig cirka 50-100 storørret der. Tour Méditerranéen. Tour Mediterranéen er et profesjonelt seksdagers landeveisritt som blir avholdt langs Middelhavet i syd-Frankrike. Første gang etapperittet ble kjørt var i 1974, og siden 2005 har det vært en del av UCI Europe Tour. Fra 1974 til 1977 het rittet Mange kjente Grand Tour-syklister og verdensmestre har vunnet sammenlagtseire i Tour Mediterranéen, blant andre Eddy Merckx, Gianni Bugno, Gerrie Knetemann (tre ganger), og Paolo Bettini. Day of Defeat. Day of Defeat er et lagbasert førstepersons skytespill til PC basert på andre verdenskrig. Det spilles vanligvis over internett eller lokalnettverk mot andre spillere, selv om det finnes datastyrte spillere (såkalte boter), som kan lastes ned. Spillet spilles ikke i runder, hvis du dør returneres du tilbake til din startposisjoner («spawnpoints») med noen sekunders ventetid (når du er død før du spawner), og du kan fortsette slik til tiden går ut. Matthew Tuck. Matthew Tuck, født 20. januar 1980, er vokalist og spiller gitar i bandet "Bullet for My Valentine". Mens bandet var på turne i november 2006, led Matt av laryngitt/strupehodebetennelse, noe som gjorde at de måtte utsette en rekke turnedatoer fram til starten av januar. I juni 2007 ble det annonsert at Matt måtte opereres, og alle Bullet for My Valentine datoer ble avlyst, inkludert når de skulle være oppvarming for Metallica. Matthew Tuck blir som oftest kalt Matt og han ble født i Bridgend, Wales – som ligger i UK. Matt kan spille gitar, keyboard, blokkfløyte og munnspill. Matt er sterkt imot dyremisshandling o.l. og han er en stor tilhenger av – People for the Ethical Treatment for Animals. Jinn. Jinn har ingen navnedag i Norge. Utbredelse. Jinn er et svært sjeldent navn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jinn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Office Open XML. Office Open XML-filformater (uformelt ofte omtalt som OOXML eller OpenXML) er en samlebetegnelse på xml-baserte filformat utviklet av Microsoft for å gi frie og åpne alternativ til tidligere binære Microsoft Office filformat. OOXML har blitt standardisert av Ecma (som ECMA-376) og senere av ISO og IEC (som ISO/IEC 29500). Bakgrunn. Før OOXXML har Microsoft Office brukt binære filformater som Word sitt DOC-format og Excel sitt XLS-format. Disse lukkede formatene har vært vanskelige for konkurrerende programmer å støtte korrekt. Formatene endret seg også gjennom historien, uten at Microsoft informerte konkurrenter om hvilke endringer som ble gjort. I 2000 startet Microsoft på oppgaven med å lage nye filformater, først kalt «Office 2003 XML format», som skulle gjøre det mulig for Office-programmene å lagre data i et mer åpne XML-baserte formater, som også lettere kunne støttes av andre kontorapplikasjoner. I mai 2004, anbefalte den Europeiske unionen at Microsoft burde publisere og standardisere XML Office format gjennom et standardiseringsorgan. I november 2005 annonserte Microsoft at Ecma skulle stå for denne standardiseringen, og formatet ble kjent som «Ecma Office Open XML». Arbeidet begynte i desember, med medlemmer fra Apple, Barclays Capital, BP, British Library, Essilor, Intel, Microsoft, NextPage, Novell, Statoil og Toshiba. Ecma 376. Ecma 376 ble først publisert i desember 2006. Publikasjonen består av fem dokumenter som fritt kan lastes ned fra "Ecma International". Dette er den OOXML-implementeringen som er standard filformatet for Microsoft Office 2007. Flere konkurrerende kontorpakker kan skrive og lese "Ecma 376", men det finnes organisasjoner og personer som har kritiske spørsmål til Ecma 376. ISO/IEC 29500. Prosessen for godkjennelse av ISO/ENC 29500 ble først gjort i to omganger på grunn av klager fra fire ISO-medlemsland: Brasil, India, Sør-Afrika og Venezuela. Disse fikk ikke støtte i klagen av 2/3 av medlemmene i ISOs tekniske styre og IEC standardiseringsstyre, og klagene ble derfor nedstemt. Microsoft Office 14 blir den første versjonen av Microsofts kontorpakke som vil støtte denne nye ISO-godkjente OOXML-versjonen. Office Open XML-filformater. Det er i hovedsak tre filformater som støttes, og disse kan lagres som komprimerte eller ukomprimerte dokument. Kritikk. OOXML har fått mye kritikk under standardiseringsprosessen , hvor det meste går på selve standarden og hvor omfattende den er. Selve omfanget av standarden er sett på som vanskelig å implementere da den er på over 6000 sider. Til sammenligning er ODF på 867 sider. Det er blant annet lagt inn støtte for tidligere Microsoft Word funksjoner i OOXML. Motstandere av OOXML har gjort oppmerksom på at dette er unødvendig, i og med at en standard ikke skal ha forpliktelser til å ta hensyn til tidligere og konkurrerende fil-format. Standardiseringsprosessen gjennomført av ISO har også resultert i mye kritikk av selve standardiseringsprosessen, siden det er naturlig med bare "en" gjeldende standard for "ett" filformat. OpenDocument (ODF) ble godkjent som ISO standard mye før OOXML, og motstandere av OOXML derfor argumentert med at kun en standard er fornuftig, og to standarder for samme type fil-format vil gjøre standardisering uhensiktsmessig. Det er også kritisert at "OOXML" er ISO-standardisert, men at Microsoft Office ikke bruker denne slik at det i praksis ikke er en så utbredt standard som Microsoft gir uttrykk for. Spesifikk kritikk av standarden. I arbeidet med å standardisere OOXML så har en lang liste med mer detaljerte feil og mangler i fil-formatet blitt tatt opp. Noen av disse er oppsummert slik Chris Kolbu. Chris Kolbu (født 25. august 1983 i Oslo) er en norsk barista. Han vant norgesmesterskapet i baristakunst, som ble holdt under Kaffefest 2008 på Gastronomisk institutt i Oslo Store deler av kaffeeliten var samlet. Kolbu har jobbet som barista hos Tim Wendelboe siden oppstarten i august 2007. Agder musikkonservatorium. Agder musikkonservatorium ble etablert i 1965 som musikklærerutdanningen ved Kristiansand musikkskole. Musikkskolens rektor var de ti første årene også rektor for konservatorievirksomheten. Musikkonservatoriet ble omdannet til en statlig høgskole fra 1988, og ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder. João Moutinho. João Filipe Iria Santos Moutinho (født 8. september 1986 i Portimão, Algarve) er en portugisisk fotballspiller som spiller normalt sentral midtbane, men også holdende eller offensiv på en av flankene. Moutinho spiller for den portugisiske fotballklubben FC Porto. Han spiller på landslaget til Portugal. Han har tidligere spilt for Sporting Lisboa, og er den yngre broren til Pedro Moutinho. Agder ingeniør- og distriktshøgskole. Agder ingeniør- og distriktshøgskole er en tidligere distriktshøgskole og høgskole for ingeniørutdanning. Skolen ble etablert i Grimstad i 1967 som "Sørlandets tekniske skole". Den ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder. Skolen var først eid av Vest-Agder og Aust-Agder fylker; fra 1977 overtok staten eierskapet, og høgskolen skiftet navn til Agder ingeniør- og distriktshøgskole. Agder maritime høgskole i Arendal, ble innfusjonert i 1990, og Statens gartnerskole Dømmesmoen ble innfusjonert i 1991. Agder distriktshøyskole. Agder Distriktshøyskole, forkortet "ADH", var en statlig høyskole i Norge, beliggende i Kristiansand. Den hadde lokaler spredt i Kristiansand sentrum. Agder distriktshøyskole ble etablert i Kristiansand i 1969, som en av de tre første distriktshøgskolene i Norge. Dette året ble det anlagt distriktshøgskoler i Stavanger, Molde og Kristiansand, og de startet som prøveprosjekter. Skolene ble opprettet etter forslag fra Ottosenkomiteen. Distriktshøgskolene gikk over til permanent drift i 1975. Ved etableringen av Høgskolen i Agder i 1994 ble ADH og fem andre statlige høgskoler i Kristiansand, Grimstad og Arendal ble slått sammen som en del av Høyskolereformen av 1994. Blant disse hørte bl.a Ingeniørhøyskolen i Grimstad, Agder Musikkonservatorium, Kristiansand sykepleierhøyskole og Kristiansand lærerhøyskole, som var egne læresteder utenom distriktshøyskolen. Sukarno. Sukarno (født 6. juni 1901 i Surabaya, død 21. juni 1970 i Jakarta) var Indonesias første president. I flere kilder står han oppført som "Ahmed" (eller "Achmed") Sukarno, men på Java er det ikke uvanlig å bare ha ett navn. Sukarno er far til den senere presidenten Megawati Sukarnoputri. I 1927 grunnla Sukarno partiet Perserikatan Nasional Indonesia (PNI), som i 1929 endret navnet til Partai Nasional Indonesia. Som leder for PNI var Sukarno ved siden av Mohammad Hatta den ledende skikkelsen i Indonesias nasjonalistiske bevegelse. PNI motsatte seg samarbeid med den nederlandske koloniregjeringen, og ville opprette en enhet innenfor grensene til den nederlandske kolonien "Ost-Indien". Sukarno og Hatta erklærte den nye republikken etter Japans kapitulasjon etter 2. verdenskrig (17. august 1945). Sukarno ble valgt til president og beholdt denne tittelen fra 1949 til 1967. Nederland anerkjente ikke Indonesias uavhengighet før i 1949. Sukarnos regjeringstid var kjennetegnet av spenninger mellom kommunister og islamistiske krefter. På grunn av de økende spenningen støttet Sukarno seg i økende grad på militæret som stabiliserende faktor. Fra 1959 hersket Sukarno over Indonesia som diktator, og lot seg i 1963 velge til president på livstid. Sukarno ble fratatt makten i 1967 av General Suharto etter et blodig kupp, støttet av både USA og Storbritannia, påfulgt av massemord av rundt 800.000 mennesker, mest fattige bønder og landsbylærere under påskudd av at disse var kommunister. Utmerkelser. Sukarno ble i 2005 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. French Open 2004. French Open 2004 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 24. mai til 6. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Gastón Gaudio fra Argentina beseiret sin landsmann Guillermo Coria i singlefinalen for herrer og Anastasija Myskina fra Russland vant over sin landsmann Jelena Dementjeva i damefinalen. Norges Tannlegehøyskole. Norges Tannlegehøyskole ble etablert i 1905 i Oslo som "Den Norske Tandlægeforenings Tekniske Tandlægeinstitut". Før etableringen i 1905 fantes det i noen få år fra 1893 en "Statens poliklinikk for Tannsykdomme". Skolen var eid og drevet av Den norske tannlegeforening inntil 1909, da staten overtok ansvaret for utdanningen og etablerte "Statens Tandlægeinstitut", som i 1928 ble til "Norges Tandlægehøiskole". Skolen var først underlagt Justisdepartementet, som fra gammelt av hadde tilsyn med tannlegevirksomheten i Norge. I 1919 fikk skolen sine første professorer. Utdanningen var treårig fram til 1938, da ble den fireårig. Med "Lov om Norges Tannlegehøyskole" (1938) ble formålet omdefinert fra fagopplæring for tannleger til undervisning på vitenskapelig grunnlag. Skolen ble i 1959 omdannet til et fakultet (Det odontologiske fakultet) ved Universitetet i Oslo. Sportsånd. Det er god sportsånd å ta en konkurrent i hånden før og etter en kamp Sportsånd er et begrep som beskriver en utøvers helhetlige holdning til sportens regler og etiske retningslinjer. Sportsånd vurderes ofte enten som positiv, "å vise god sportsånd", eller som negativ, "å vise dårlig sportsånd". Et utgangspunkt for begrepet er at deltakelse i sportslige aktiviteter baseres på gleden av å være i bevegelse, utfordre egen kropp fysisk, mestre nye bevegelsesløsninger, og å kunne gjøre dette sammen med andre i et sosialt fellesskap, der gleden av å utfordre hverandre og konkurrere på så like vilkår som mulig, er de sterkeste motivasjonsfaktorene. Aktiviteten skal bygge på hensyn til rettferdighet, etiske og moralske verdier, samt respekt og en følelse av fellesskap med sine konkurrenter. Å følge hele, eller sentrale deler av en slik definisjon vil legge grunnlaget for å bli omtalt som en som viser god sportsånd. Sportsånd regnes gjerne som en komponent innen det som kan kalles sportsmoral. To andre komponenter er "fair play" og holdninger. Disse tre komponentene utfyller og delvis overlapper hverandre. Fair play. Fair play refererer til en konkurransesituasjon der alle deltakerne har like konkurranseforhold og samme muligheter til å strebe etter seier, samt ha en oppførsel mot hverandre som er ærlig, åpenhjertig og en tydelig dannet maner, også overfor de som ikke viser fair play. Videre inkluderes også respekt for andre, inkludert lagkamerater, konkurrenter og funsjonærer av ulik art ("Canadian Commission for Fair Play", 1990). Flere idretter og særidrettsforbund opererer med "Fair Play-priser", der spesielle hendelser, eller jevnlig positiv innsats blir belønnet. Holdninger. Holdninger refererer til naturlig anlegg, verdier, og vaner som er avgjørende for hvordan personen vanligvis reagerer på, og forholder seg til begjær, frykt, utfordringer, muligheter, nederlag og suksess. Dette sees vanligvis i sammenheng med en dannet oppførsel i forhold til andre, eksempelvis i å hjelpe en konkurrent, eller ta en motstander i hånden etter en kamp. En utøver sies gjerne å vise «gode holdninger» når slike verdier og vaner reflektere grunnleggende etiske verdier, noe som er viktig i mange sporter. Spesielt kan de britiske, aristrokratiske sporter som cricket og polo nevnes, men også de fleste kampsporter, der etikette er en sentral del av sporten. Eksempler på sportsånd. I en cricketkamp mellom Australia og New Zealand i 1981, ble bowleren Trevor Chappell beordret til å kaste et underarmskast mot New Zealands batsman, Brian McKechnie, slik at ballen kom trillende langs bakken og det ble umulig for McKechnie å slå ballen, og skåre en utligning på den siste ballen i kampen. Under OL i Nagano kom den kenyanske skiløperen Philip Boit på 92. plass på 10-kilometeren, 20 minutter og ett sekund etter vinneren, Bjørn Dæhlie. Seiersseremonien ble forsinket, fordi Bjørn Dæhlie ventet på sin kenyanske konkurrent ved målstreken, hvor han gav han en gratulasjonsklem som første kenyaner til å delta i et vinter-OL. Boit satte så stor pris på handlingen at han og kona kalte sin eldste sønn for Daehlie. Historie. I den første organiserte idretten på 1800-tallet kom det til et skille mellom elitens rekreasjonelle sport, og arbeidsklassens sport som gav mer utløp for et behov for fysisk utfoldelse. Industrialiseringen hadde medført økt fritid for overklassen, og økt ensidig arbeidssituasjon for arbeiderklassen. De britiske kostskolene hadde etablert gentlemansidretten som en del av skolehverdagen, og idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i en moralsk oppdragelse. Pierre de Coubertin bygget sin ide om å ta opp igjen de olympiske leker rundt idealene om å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet. Han ønsket at de lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. Overklassens stilrene sport med klare rammer og krav til etikette, passet godt til det idealet Coubertin selv hadde, med bakgrunn fra den franske overklassen. På denne måten skulle sport bli symbolet på dannet kappestrid mellom rivaliserende utøvere, men regulert av etiske, moralske rammer og idrettens egne regler, der det målet skulle være å vinne og tape med ære. Sportsånd ble brukt som en streben, eller etos for at aktiviteten skulle skulle motivere for aktivitetens egen skyld. Journalisten, Grantland Rice, beskrev dette slik: «(It´s) not that you won or lost but how you played the game» – Det er ikke (viktig) om du vant eller tapte, men hvordan du spilte kampen. Coubertin tok denne videre, og skapte følgende visjon for de olympiske leker: «The most important thing... is not winning but taking part» – Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det ble vanlig i ulike mesterskap og konkurranser at det ble delt ut damenes pokal til den utøveren som presterte godt og samtidig tekte seg på en høflig, sjarmerende og dannet måte. I Norge ble pokalen første gang satt opp i 1884 i forbindelse med Husebyrennet. Pokalen var fra Christianias damer «til den kjækkeste skiløberen fra Christiania». Pokalen utdeles ikke lenger. Pierre de Coubertin medaljen, som også blir kalt the True Spirit of Sportsmanship medal, ble innført som en utmerkelse i 1964, gitt av Den internasjonale olympiske komité (IOK) til utøvere som viser god sportsånd under de olympiske leker. Medaljen er av mange ansett som den høyeste utmerkelsen en olympisk utøver kan motta, så vel høyere enn OL-gull. IOK anser medaljen som sin høyeste utmerkelse. Den første, og kanskje mest kjente tildelingen av medaljen kom etter 1936-lekene i Berlin, da den tyske lengdehopperen Luz Long fikk medaljen for måten han bistod, og ble venn med den afroamerikanske utøveren Jesse Owens, i det som har vært omtalt som Hitlers nasjonalistiske propagandaleker. Long ble tilkjent medaljen i 1964, etter sin død. Statens gymnastikkskole. Statens gymnastikkskole ble etablert i 1870 i Oslo som "Den Gymnastiske Centralskole for legemsøvelse og våpenbruk". Før etableringen i fantes det fra 1855 drevet en militær instruktørskole som fra 1859 fikk navnet "Instruksjonsskolen for gymnastikk og våpenbruk". Skolen fikk navnet "Statens Gymnastikkskole" i 1915. Skolen ble nedlagt i 1968, og videreført som Norges idrettshøgskole. Erling Georg. Erling Georg (født 23. januar 1956 i Drammen) er norsk billedkunstner. Erling Georg er utdannet ved Einar Granum Kunstfagskole i Oslo, hos den svenske dyremaleren Harald Wiberg i Vestervik i Sverige og hos drammenseren Kåre Øijord. Erling Georg er mest kjent for sine rene fargekombinasjoner og halvabstrakte blomstermalerier med skyggevirkninger. Georgs malerier har vært utstilt mange steder rundt om i Norge og Sverige, som hos Galleri Trond Olsen & Co AS i Drammen og Norsk-Grafikk i Lier. Galleri Bryggen i Bergen, Galleri Hantho i Haugesund og Galleri Kulø på Geilo har også hatt utstillinger med drammensmaleren. Han er innkjøpt i Spania, Italia, Sverige, Danmark og USA av privatpersoner og institusjoner. Tim Wendelboe. Tim Wendelboe (født 25. april 1979) er en norsk barista. Han ble norgesmester i baristakunst i 2004. Wendelboe vant med 572 poeng. Han har tidligere vært norgesmester to ganger og vant gull i VM i 2004 samt sølv i 2001 og 2002. Han arbeidet til daglig i Stockfleth's i Oslo, som driver sju kaffebarer. I august 2007 startet han sitt eget kaffebrennneri med salg av egenimportert høykvalitetskaffe. Han har utviklet sin egen espressoblanding. Wendelboe er bosatt i Oslo. Ski-Doo. Ski-Doo er et canadisk snøscootermerke som lages av Bombardier Recreational Products (BRP), tidigere en del av Bombardierkonsernet. BRP eier også det finske snøscooter merket Lynx. Palazzo Civena. Palazzo Civena er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen. Palasset var det første bypalass Palladio bygget i Vicenza. Det ble bygget for brødrene Giovanni Giacomo, Pier Antonio, Vincenzo og Francesco Civena. Grunnstenen kan dateres til 1540. Sannsynligvis ble bygget ferdig to år senere, et halvt år før arbeidet startet på Palazzo Thiene. Palasset er ikke omtalt i Quattro Libri, men det eksisterer tegninger av Palladio som dokumenterer flere alternative løsninger han arbeidet med. Palasset ble kraftig modifisert av Domenico Cerato i 1750. Det ble sterkt skadet av bomber under andre verdenskrig. Det er nå rekonstruert, men restaureringen har på ingen måte gjenskapt det palasset Palladio bygget. Heller ikke innvendig er dagens palass etter Palladios ideer, men slik Cerato modifiserte det. Atriet er forlenget, og trappene er endret. Den originale grunnplanen kan rekonstrueres takket være en tegning Ottavio Bertotti Scamozzi publiserte i 1776. Rommene ble plassert i to kjerner med et atrium imellom. Utenfra leder serliana inn til atriet. Dette viser et klart slektskap med villaene Palladio tegnet på samme tid. Palasset er svært tidlig i Palldios produksjon. Det gir oss et verdifullt innblikk i hans arkitektoniske ideer før han foretok den viktige reisen til Roma i 1541. Både dette palasset og villaen ved Cricoli bryter med den praksis som var vanlig i Vicenza. Det var vanlig med en serie små vinduer med buer sentralt på fasaden. Palladio erstattet dette med en regelmessig serie med buer. Her er Palladio inspirert av de romerske palassene fra tidlig i det 15. århundre. Dette er imidlertid ikke et resultat av egen kjennskap. Alle hans virkemidler er hentet fra venetianske forbilder, ikke romerske. Bygningene som Giovanni Maria Falconetto oppførte i Padova er blant de viktigste forbildene. Michael Paget. Michael «Padge» Paget, født 12. september 1978, spiller gitar i bandet Bullet for My Valentine. Han har spilt gitar siden han var 9 år gammel, og hans første gitar var en Noisemaker 3000. Gitarer. ESP Dave Mustaine Seymour Duncans "Tatt ut og erstattet med EMG 81 & EMG 60 " ESP Explorer svart som ble brukt på Brixton Gibson Flying V hvit som ble brukt på Brixton Gibson Explorer brukt i 2005 under download festivalen Mainstream Rock Tracks. Mainstream Rock Tracks, også kalt Hot Mainstream Rock Tracks, er en hitliste fra musikkmagasinet Billboard. Listen er en rangering av de mest spilte sangene på radio i USA innen rock-sjangeren, og publiseres ukentlig. Listen ble første gang publisert i Billboard 21. mars 1981. Sangen «Can't Stand It» av Eric Clapton var den første sangen som kom på 1. plass på Mainstream Rock Tracks. William McMaster Murdoch. William McMaster Murdoch (født 28. februar 1873, død 15. april 1912) var en skotsk sjømann, mest kjent for å ha fungert som førstestyrmann ombord på RMS «Titanic». Liv og karriere. Han var født i Dalbeattie i Dumfries og Galloway i Skottland. Han var sønn av kaptein Samuel Murdoch og Jane Muirhead og var den fjerde sønnen i en søskenflokk på syv. Murdoch-familien hadde fungert som sjøfolk i flere generasjoner - både faren og bestefaren var kapteiner tidlig på 1900-tallet. Til tross for dette, var William den eneste sønnen som gjorde karriere på sjøen. Murdoch utdannet seg først ved the old Dalbeattie Primary School som lå i High Street, deretter ved High School i Alpine Street, hvor han var elev helt til han ble ferdigutdannet i 1887. Han ble husket som en intelligent og hardt arbeidene elev. Etter skolen ble sjømann. Han begynte å jobbe for William Joyce & Coy, i Liverpool, men etter fire år (og fire jomfruturer) var han så bestemt på å bli høyere gradert at han klarte og passere andrestyrmannsgraderingen på første forsøk. Etter å ha vært ombord på skipet Charles Cosworth fikk han den erfaringen han trengte for å få suksess. Han var førstestyrmann ombord på skipet «Saint Cuthbert» fra mai 1895 til det sank under en orkan utenfor Uruguay i 1897. Fra 1897 til 1899 var han førstestyrmann ombord på J.Joyce & Co. Fra 1900 til 1912 ble Murdoch sakte men sikkert gradert fra andrestyrmann til førstestyrmann på White Star Lines skip: «Medic» (1900, alene med Charles H. Lightholler (Titanics andrestyrmann), «Runic» (1901–1903), «Arabic» (1903), «Celtic» (1904), «Germanic» (1904), «Oceanic» (1905), «Cedric» (1906), «Adriatic» (1907–1911) og «Olympic» (1911–1912). I 1903 møtte han den 29 år gammel newzealandske lærerinnen Ada Florence Banks. Det var kjærlighet ved første blikk, og de giftet seg 2. september 1907 i St Deny's Church i Southampton. I 1903 ble han endelig andrestyrmann i det nye skipet «Arabic». Hans kalde hode, kjappe tankegang og hans gode dømmekraft forhindret en ulykke da et skip plutselig kom ut fra mørket, rett foran «Arabic». Det var Murdoch som forhindret ulykken. Det største steget på Murdochs karriere begynte i mai 1911, da han arbeidet på RMS «Olympic». For å slå ut konkurrenten Cunard Lines trengte White Star Line et luksuriøst og stort skip samt et godt mannskap; faktisk det beste som White Star Line kunne finne. Dette besto blant annet av: kaptein Edward J. Smith, overstyrmann Henry Tingle Wilde, 1. styrmann William McMaster Murdoch og overpurser Henry W. McElroy. «Olympic»s jomfrutur fant sted den 14. juni 1911. Den 20. september 1911 kolliderte Olympic med skipet HMS «Hawke». «Olympic» ble fraktet til Belfast i Irland for å bli reparert, noe som tok seks uker. Murdoch returnerte til skipet sitt 11. desember 1911. Da han kom tilbake til Southampton, fikk han greie på at han skulle bli overstyrmann på det nye skipet RMS «Titanic». RMS «Titanic». 39 år gamle Murdoch hadde tross alt 16 års erfaring på sjøen. Så det var ikke rart at akkurat han ble valgt som Titanics overstyrmann. Han hadde klatret gjennom gradene, men akkurat i siste øyeblikk fikk kaptein Smith satt Henry Tingle Wilde som overstyrmann Så Murdoch ble degradert til førstestyrmann og Lightholler til andrestyrmann, mens David Blair skulle vente til etter jomfruturen. De andre offiserene ble uforflyttet. Titanics forlis. Det var Murdoch som sto på brua den skjebnesvangre natten mellom 14. og 15. april 1912 da Titanic traff isfjellet. Han ga ordre om å styre skipet babord for isfjellet, men siden de allerede var så nær isfjellet var det nesten umulig og avverge kollisjon. Murdoch fikk ansvaret for å ta seg av låringen av livbåtene på styrbord side av båten – han ble sist sett da han prøvde å få låret kollapslivbåt A. Murdoch omkom under forliset og dersom liket hans ble funnet, ble han aldri identifisert. I dagene etter forliset ble det snakket om et mulig selvmord under Titanics forlis. Noen mente det var kaptein Smith, noen mente det var overstyrmann Wilde, mens andre mente det kunne være Murdoch. (dette er ennå ikke bekreftet). Andre, deriblant andrestyrmann Lightholler mente å ha sett Murdoch bli skylt overbord mens han sto og låret livbåt A. Harold Bride sa senere at han hadde sett Murdoch ved livbåt B, men at han døde i vannet. I hjembyen hans Dalbeattie, Dumfries and Galloway, Skottland er det en minnestein over Murdoch’s heltedåd på RMS Titanic. Skuespillere. I 1953-versjonen av Titanic ble Murdoch spilt av Barry Bernard – i 1958-versjonen "A Night To Remember" ble han spilt av Richard Leech. I 1979 ble han spilt av Paul Young og i 1996 av Malcolm Stewart. Og i 1997 av Evan Stewart. I filmen Titanic fra 1997 blir Murdoch først bestukket med penger av 1. klasse passasjeren Caledon Hookley, deretter skyter han en passasjer på 3. klasse, før han begår selvmord – rett foran overstyrmann Wilde Det hele endte med at filmprodusentene reiste til Murdoch’s hjemby og ba om unnskylding. Langfjordtunnelen. Langfjordtunnelen er en planlagt undersjøisk veitunnel i Romsdal, som skal krysse Langfjorden og forbinde kommunene Rauma og Molde. Den skal erstatte fergestrekningen Åfarnes – Sølsnes på fylkesvei 64. Tunnellen kan bli 10 500 meter lang og minst 340 meter dyp når den er ferdig. Dette vil plassere den øverst på listen over verdens dypeste undersjøiske tunneler. Reisetiden forkortes med omtrent 25 minutter fordi en slipper å ta ferge. Trafikkgrunnlag. Trafikkgrunnlaget er på omtrent 1 000 kjøretøy i døgnet (tall fra 2007). Det forventes en vekst på 200 kjøretøy når tunnelen står ferdig. Dette er regnet som godt og gjør prosjektet gjennomførbart. Kostnadsberegning. Totalsum er anslått til omtrent 900 millioner kroner. Finansieringen vil bli med bompenger. Innkrevingstid kan bli 20 år. Prisen for en bruløsning er anslått til 2,3 milliarder kroner. Flere alternativ. Prosjektet er under konsekvensutredning og det er derfor ikke avgjort hvor tunnelpåhuggene vil komme. Det er ikke bestemt hvorvidt tunnelen skal ha krabbefelter. Men det kan være aktuelt med krabbefelter på deler av strekningen. De opprinnelige planene var en omtrent åtte kilometer lang tunnel. Den ville ha fått innslag ved Åfarnes og Nesjestranda. Dette hadde medført dobbelt tunnelløp med krabbefelt, fordi tunnelen hadde blitt bratt. De nyeste planene er en tunnel uten krabbefelt. For å nå dypt nok måtte lengden økes til over 10 kilometer. De nye tunnelinnslagene er tenkt på Sandnes på Holmemstranda i Rauma og på Vågsetra på Skålahalvøya i Molde. Dette kan gi en forholdsvis rett tunnel som forkorter kjøredistansen med én kilometer. Festina. Festina er et tidligere profesjonelt sykkellag som var aktivt i internasjonal sykkelsport fra 1989 til 2001. Lagets hovedsponsor var den sveitsiske klokkeprodusenten "Festina Lotus AV". Den store dopingskandalen rundt laget i Tour de France i 1998 er kjent som Festina-affæren. Historie. Sykkellaget ble grunnlagt i Spania i 1989 under navnet "Lotus-Zahor", men allerede året etter skiftet de navn til "Lotus-Festina". I 1993 skiftet de navn igjen, denne gang til "Festina-Lotus", som var navnet frem til og med 1999. Laget var spansk frem til 1993, for så å ha Andorra som hjemmebase i 1993 og 1994. I 1995 flyttet laget til Frankrike, hvor de var frem til laget ble oppløst i 2001. 1991-1997. I 1991 signerte Festina kontrakt med den portugisiske syklisten Acácio da Silva, som vant spurtkonkurransen sammenlagt i samme års utgave av etapperittet Vuelta a España. Iren Sean Kelly kom til laget i 1992, og vant Milano–Sanremo samme år, og dermed sikret han laget sin aller første seier i en av klassikerne. I 1992 deltok også laget i sin første Tour de France, og i 1994-utgaven av etapperittet utfordret Luc Leblanc og Richard Virenque storfavoritten Miguel Indurain ("Banesto") i toppkampen med henholdsvis fjerde- og femteplass sammenlagt. Festina vant lagkonkurransen sammenlagt det året. I de kommende årene gjorde laget seg sterkt gjeldende i Tour de France, og Virenque tok 3. plass i sammendraget i 1996, og 2. plass i 1997. 1998: Festina-affæren. Richard Virenque var klar favoritt til å vinne Tour de France i 1998, men da lagets logistikksjef Willy Voet ble tatt av grensevakter med store mengder dopingpreparater i lagbilen, ble flere av rytterne på laget anklaget for ulovlig bruk av doping. Laurent Brochard, daværende verdensmester i landeveisritt, og Christophe Moreau ble arrestert og anklaget for å ha tatt EPO, og ble kastet ut av Tour de France. Brochard, Moreau og Didier Rous innrømmet sin skyld og ble suspendert fra alle sykkelkonkurranser i seks måneder. Richard Virenque bedyret derimot sin uskyld, og ga ut biografien "Ma Vérité" der han nektet for å ha brukt ulovlige preparater. Til slutt, 24. oktober 2000, tilsto Virenque likevel å ha brukt doping, og ble suspendert fra sykkelsporten. 1999-2001. På grunnlag av dopingskandalene i 1998 reorganiserte laget seg, og sponsoren Festina dannet "Fondation d'Entreprise Festina", en organisasjon med det formål å styrke arbeidet i kampen mot doping. Etter Festina-affæren ble så å si hele lagledelsen byttet ut, og laget fortsatte å eksistere i tre år til. Lagets ryttere Joseba Beloki og Christophe Moreau ble henholdsvis nummer 3 og 4 sammenlagt i Tour de France i år 2000, og Angel Casero vant Vuelta a España i 2001. Laget ble oppløst høsten 2001, men sponsoren Festina er fortsatt en del av proffsykkelsirkuset, som offisiell tidtaker i de store tourene og enkelte andre etapperitt. Palazzo Porto in piazza Castello. Palazzo Porto in piazza Castello eller Porto Breganze er et ikke ferdigbygget palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen. Tverrsnitt gjennom det uferdige prosjektet til Palladio (Ottavio Bertotti Scamozzi, 1776) Bare en del av palasset ble ferdigstilt. Den eksisterende delen befinner seg i ett hjørne av piazza Castello, med Palazzo Thiene Bonin Longare i motsatt hjørne. Til venstre for det som ble ferdigstilt ligger det gamle hjemmet fra det 14. århundre til Portofamilien. Det skulle ha blitt gradvist revet for å gi plass etterhvert som det nye bygget trengte plassen. Dateringen er usikker, men garantert etter 1570. Det ble ikke inkludert i Quattro Libri som ble publisert i Venezia dette året. Alessandro Porto, som var oppdragsgiver, arvet familieeiendommene i piazzo Castello etter sin far Benedetto. Alessandro delte arven med sine brødre Orazio og Pompeo i 1571. Francesco Thiene, som eide palasset (Palazzo Thiene) på den andre siden av piazzaen, giftet seg med Alessandros søster Isabella. Det kan ha vært en tilsvarende rivalisering som mellom Iseppo Porto og hans svigerbrødre Marcantonio og Adriano Thiene, som ledet til de uvanlige dimensjonene til Palazzo Porto. Imidlertid ligger palasset slik til ved piazzaen at det var nødvendig med et monumentalt bygg for å dominere plassen. Dette hadde Palladio erfaring med fra Loggia del Capitano på Piazza dei Signori. Sannsynligvis var intensjonen at palasset skulle få syv buer i lengde. Det er uklart hva som var årsak til at byggingen stoppet opp. Vincenzo Scamozzi forteller at han stod for gjennomføringen frem til arbeidet stoppet i 1615. Pierre de Coubertin-medaljen. Pierre de Coubertin-medaljen (også kjent som "the True Spirit of Sportsmanship medal") er en spesiell utmerkelse utdelt av Den internasjonale olympiske komité (IOK) til idrettsutøvere som demonstrerer spesielt god sportsånd, mot og holdninger i forbindelse med de olympiske leker. Medaljen ble etablert i 1964, og gitt navn til ære for Pierre de Coubertin, grunnleggeren av IOK. IOK skriver på sine nettsider tilknyttet det olympiske museum at «it is one of the noblest honours that can be bestowed upon an Olympic athlete» - den er en av de mest ærefulle utmerkelser en olympisk utøver kan bli tildelt. Elektrokjemisk energi. Elektrokjemiske reaksjoner er redoksreaksjoner. Det overføres altså elektroner fra ett stoff til et annet. I prinsippet kan alle elektrokjemiske reaksjoner gå begge veier. Går reaksjonen den ene veien, avgis det energi. Denne energien kan avgis i form av elektrisk strøm. Det er dette som er prinsippet for et batteri som gir strøm. For at reaksjonen skal gå motsatt vei, må den tilføres elektrisk energi. Det er dette som er prinsippet for oppladning av et batteri. French Open 2006. French Open 2006 ble spilt på Roland Garros-stadion i Paris i perioden 28. mai til 11. juni. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus. Rafael Nadal fra Spania beseiret Roger Federer i singlefinalen for herrer og Justine Henin fra Belgia vant over Svetlana Kuznetsova i damefinalen. Knattspyrnufélagið Víkingur. Knattspyrnufélagið Víkingur er en sportsklubb i Reykjavík på Island. De er best kjent for sitt fotballag. Klubben ble etablert i 1908 og har vært ganske suksessfull gjennom tidene. Deres siste islandske tittel fikk de i 1991, da de vant Úrvalsdeild, en tittel de har vunnet tilsammen fem ganger. Deres hjemmebane heter Víkin og har plass til ca. 2000 tilskuere (1150 sitteplasser). De har også vunnet den islandske cupen én gang, i 1971. Svalbards miljøvernfond. Svalbards miljøvernfond er et fond som skal bidra til at det settes i verk tiltak for å beskytte naturmiljø og kulturminner på Svalbard i samsvar med svalbardmiljøloven § 98 og fondets vedtekter. Fondet ble etablert 15. juni 2001. Fondet er avgiftsfinansiert og får blant annet inntekter fra miljøgebyr, jakt- og fiskegebyr, miljøerstatninger og tvangsmulkter fastsatt av Sysselmannen. 1. april 2007 ble det innført et miljøgebyr for alle tilreisende til Svalbard, hvor gebyret blir lagt til på fly- og cruisebilletter og tilfaller Svalbards miljøvernfond. Virksomheter, organisasjoner og privatpersoner kan søke om støtte fra fondet. 3. april 2008 tildelte styret i Svalbards miljøvernfond 3,6 millioner kroner fordelt på 19 prosjekter. Sekretariatet for fondet er lagt til Sysselmannen på Svalbard og fylkesmann i Vest-Agder og tidligere sysselmann på Svalbard Ann-Kristin Olsen er fondets leder (pr april 2008). US Open 1981 (tennis). US Open 1981. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1981 ble arrangert i perioden 1. til 13. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. John McEnroe beseiret Björn Borg i herrefinalen og tok sin tredje strake singletittel i US Open. Tracy Austin vant damefinalen over Martina Navratilova. Großer Plöner See amt. Amtet Großer Plöner See (alternativ stavemåte: Grosser Plöner See) er et amt som spenner seg over to kretser, Plön og Østholstein, i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet er sentrert rundt innsjøen Großer Plöner See (derav navnet), og byen Plön. Byen Plön er ikke en del av amtet. Amtet er det første som spenner seg over to kretser, men i Østholstein er bare én kommune med i amtet; Bosau. Jean de La Fontaine. Jean de La Fontaine (født 1621 i Château-Thierry i regionen Picardie, død 13. april 1695) var en fransk forfatter. Han skrev både poesi og dramatikk, men er for ettertiden mest kjent som fabeldikter. Hans fabel om bjørnen og gartneren er opphav til det faste uttrykket bjørnetjeneste. La Fontaines far var forstmester. I 1645 begynte La Fontaine å studere juss i Paris. I 1647 giftet han seg med den da fjorten år gamle Marie Hericart. I 1658 døde faren, og La Fontaine overtok hans tjeneste. La Fontaine gav ut flere fabler, dikt og noveller. I 1683 ble La Fontaine valgt inn i Académie française. Leopardgekko. Leopardgekko er en gekko som hører hjemme i ørkenstrøk i Pakistan, vestlige deler av India, og sørøstre Afghanistan. Det er også gjort et usikkert funn i østre Khorasan i Iran. I litteraturen blir det ofte angitt at den også finnes lenger vest i Iran og Irak, men dette skyldes nok forveksling med andre "Eublepharis"-arter. En voksen Leopardgekko blir mellom 20-27,5 cm lang og lever av insekter. Leopardgekkoen er et populært terrariedyr i mange land, og det er avlet fram varianter med mange forskjellige farger og mønstre. Arten er representert i Kristiansand dyrepark og Haugaland Zoo. Bård Brodersen. Bård Brodersen (født 30. april 1927 i Drammen, død 2001) var en norsk kunstmaler. Han stod i 1950- og 1960-årene sammen med en liten gruppe andre malere for gjennombruddet for et modernistisk abstrakt maleri i Norge. Royal Antwerp FC. Royal Antwerp FC er en belgisk fotballklubb, som ble grunnlagt i 1880 og som kommer fra byen Antwerpen. Klubben var i 1895 det første medlem som ble registrert i det belgiske fotballforbund. I 1900 forlot de fleste spillerne klubben til fordel for naboklubben Beerschot AC. Royal Antwerp FC er den hittil siste belgiske klubb som har spilt i en europeisk cupfinale, det skjedde i finalen i Cupvinnercupen i 1993 hvor de tapte 1-3 mot Parma FC på Wembley Stadium. Klubben har spilt i belgisk 2. divisjon siden 2005. Siden 1923 har hjemmebanen vært Bosuilstadion. Royal Antwerps farger er rødt og hvitt. Klubben har en partneravtale med den engelske storklubben Manchester United, noe som innebærer at United ofte sender sine unge talenter på utlånsavtale for at de skal få førstelagserfaring. United bruker også Antwerp som «lagringssted» for utenlandske spillere som sliter med å få arbeidstillatelse i England. Espen Steffensen. Espen Steffensen (født 5. august 1967) er en norsk fotballtrener, som i flere år var assistenttrener i fotballklubben SK Brann og som også har vært sportslig leder i Løv-Ham fotball. Klubbfotball. Steffensen har spilt for fotballag som Hordvik, Odda, Toppe, Bergen Nord og Gulen Tidlige klubber. Steffensen har vært trener for Bergen Nord, Odda, Vadmyra, Brann U og Varegg før han begynte å arbeide for SK Brann. Brann. Han har vært ansatt som assistenttrener siden 2003, og hadde kontrakt frem til 31. desember 2008. Sommeren 2008 ville imidlertid Brann at Steffensen skulle gå over til en annen stilling som speider i klubben til fordel for Harald Aabrekk, noe Steffensen selv ikke ønsket, og det hele endte med at kontrakten ble avsluttet 7. august 2008. Løv-Ham. Høsten 2008 ble det annonsert at Steffensen var ansatt som sportslig leder i Løv-Ham og har særlig ansvar for å skaffe nye spillere til klubben. Etter ett år i jobben annonserte Steffensen at han fratrådte stillingen som sportssjef. O. N. Sunde. O.N. Sunde er et privat norsk investeringsselskap eid av investor og skipsreder Olav Nils Sunde. Selskapet ble etablert i 1988 og har hovedkontor i Oslo. Selskapet er involvert i rederi, sport og tekstil, eiendom samt isolasjon gjennom selskapene Color Group ASA, Gresvig, Voice Norge, Alcam, O.N Sunde Eiendom og Sunpor, som alle er datterselskaper. Selskapet er også involvert i driften av isolasjonsselskapet Brødr. Sunde as (som blant annet eier Sundolitt), som Sunde arvet sammen med broren sin; Karl Johan Sunde. Selskapet regnes som en av de fremste investeringsselskapene i Norden, mye takket være selskapets eie av Color Group som også står for mesteparten av den gode omsetningen samt også antall ansatte. Selskapet hadde hele 6 151 ansatte i 2006, som er en betydelig økning siden de originale 28 fra starten i 1988. US Open 1982 (tennis). US Open 1982. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1980 ble arrangert i perioden 31. august til 12. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Jimmy Connors beseiret Ivan Lendl i herrefinalen i single og Chris Evert Lloyd vant damefinalen over Hana Mandlíková. Merritt Butrick. Merritt R. Butrick (født 3. september 1959, død 17. mars 1989) var en amerikansk skuespiller som var mest kjent for sin rolle som "James T. Kirk" sin sønn "David Marcus" i filmene ' og '. Han spilte også i en episode av '. Tidligere i sin karriere spilte han rollen som "Johnny Slash" i komedien "Square Pegs". En annen av hans roller var som Barbara Hersheys hillbilly-sønn i "Shy People". Butrick ble født i Gainesville i Florida. Han gikk ut fra Tamalpais High School, i Mill Valley, California i 1977. Han døde av kreft i hjernen, som en komplikasjon som følge av AIDS. Ulike kilder strides om hvor han døde, med noen som sier Los Angeles og andre igjen sier New York City. Men offisielle kilder i staten California sier at dødsstedet er Los Angeles. Han snakket aldri om privatlivet sitt offentlig. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Bosau. Bosau er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Bosau hører under amtet Großer Plöner See. Mario Schmidt har vært borgermester siden 2004. Ernst Ludwig II av Sachsen-Meiningen. Ernst Ludwig II av Sachsen-Meiningen Ernst Ludwig II (8. august 1709, Coburg – 24. februar 1729, Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1724 til 1729. Han var den tredje, men andre overlevende sønn av Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen og hans første hustru, Dorothea Marie av Sachsen-Gotha. Hans eldre bror Josef Bernhard døde den 22. mars 1724 og Ernst Ludwig ble da arving til hertugdømmet. Når faren døde sju måneder senere overtok Ernst Ludwig II hertugdømmet, bare 15 år gammel, sammen med sin yngre bror Karl Friedrich. Både Ernst Ludwig II og Karl Friedrich var mindreårige da de tok over hertugdømmet, så onklene Friedrich Wilhelm og Anton Ulrich tjenestegjorde som verger inntil 1733. Ernst Ludwig II døde etter fem år som hertug. Han ble 20 år gammel og ble aldri gift. Den yngre broren Karl Friedrich tok over ved hans død. Premonstratenserordenen. Klosteret i Prémontré på 1700-tallet. Premonstratenserordenen er en katolsk orden, grunnlagt 1121 av Norbert von Xanten (1080–1134), senere erkebiskop i Magdeburg. Det første klosteret ble anlagt i nærheten av byen Laon i Frankrike og ble kallt Prémontré (lat. "præmonstratum", det vil si «forutsigelse»). Også en orden for nonner ble stiftet. Ordenen ble godkjent av pave Honorius II i 1126. Orden fikk raskt stor utbredelse i Nord-Europa, særlig i det nordøstlige Tyskland, hvor de arbeidet for kristendommens utbredelse blant venderne. Munk i Premonstratensordenen. Etsing av Wenzel Hollar, 1661. Klosterorden ble inndelt i provinser som ble kalt "cirkarier", hver enkelt med en forstander, som ble kalt cirkator. Abbeden i Prémontré hadde øverste myndighet over alle klostrer som hørte til ordenen. Premontratenserordenen ble en av de mest betydningsfulle ordener i middelalderen, og i sin glanstid hadde ordenen over 30 cirkarier. Fra 1200-tallet ble den mer verdslig, og fikk mindre betydning, og den ble oppløst på grunn av den franske revolusjon. Olavsklosteret i Tønsberg var premontratensernes hovedsete i Norge. Til klosteret i Tønsberg hørte en stor rundkirke, den største av sitt slag i Norden. Til klosteret hørte store landeiendommer. Et annet premonstratenserkloster på norsk grunn var Dragsmark kloster i Båhuslen som ble grunnlagt midt på 1200-tallet av kong Håkon Håkonsson. Ordenen kom til Danmark med erkebiskop Eskil, som grunnla Tommerup kloster i Skåne. Størst betydning i Danmark fikk Børglum kloster. Det fantes også premonstratenserklostere i Lund, Væ (senere Bækkeskov), Tommerup, og Övedskloster i Skåne. I middelalderen hørte Skåne til Danmark. På et generalkapitel i Wien 1883 kunne orden igjen konstituere seg. I 1913 hadde den fem cirkarier, de fleste i Østerrike, Belgia og Nederland. Eublepharis. "Eublepharis" er en slekt av gekkoer. De skiller seg fra de fleste andre gekkoer ved at de har bevegelige øyelokk, og tær uten festeskiver. Halen er tykk, og brukes til å lagre fett. Slekten er utbredt i de tørre strøkene fra Tyrkia og Syria i vest, til Bangladesh i øst, og Turkmenistan i nord. Sachsen-Altenburg. Sachsen-Altenburg var et hertugdømme i Sachsen, styrt av den ernestinske greinen av Wettin-dynastiet. Altenburg var en egen stat med en stemme i riksdagen. Staten eksisterte i store deler av 1600-tallet inntil hertugen av Sachsen-Gotha arvet staten i 1672 etter at han giftet seg med arvingen av Altenburg. Landet ble en del av Sachsen-Gotha-Altenburg inntil det regjerende huset der opphørte i 1825. Altenburg og Gotha skilte da lag, Gotha ble gitt til hertugen av Sachsen-Coburg-Saalfeld og Altenburg ble gitt til hertugen av Sachsen-Hildburghausen. Hertugen av Sachsen-Hildburghausen gav til gjengjeld Hildburghausen til hertugen av Sachsen-Meiningen. Den tidligere hertugen av Hildburghausen regjerte i Sachsen-Altenburg inntil de tyske monarkiene falt i 1918. Sachsen-Altenburg sluttet seg til den nye staten Thüringen i 1920. Sachsen-Altenburg hadde et areal på 1323 km² og en befolkning på 207 000 (1905). Hovedstaden var Altenburg. Slutten på Sachsen-Altenburglinjen kom i 1991 da prins George Moritz døde. Overhoder for det fyrstelige huset av Sachsen-Altenburg etter monarkiets fall. I 1991 ble den opphørte hertuglinjen ved Georgs død. Henri de Baillet-Latour. Henri de Baillet-Latour (født 11. mars 1876, død 6. januar 1942) var en belgisk greve, aristokrat og den tredje president i Den internasjonale olympiske komité (IOK). Baillet-Latour ble medlem i IOK i 1903, og var med å stifte den belgiske olympiske komité. Han var med i organiseringen av OL i Antwerpen i 1920. Byen fikk tildelingen på kun ett års varsel, i tillegg var Belgia fortsatt preget av den første verdenskrig, men likevel ble det arrangert vellykkede leker. Baillet-Latour ble valgt som IOK-president etter at grunnleggeren av den moderne olympiske bevegelse, Pierre de Coubertin, gikk av og ble ærespresident i 1925. Baillet-Latour satt som leder for IOK til sin død i 1942, hvorpå han ble erstattet av den svenske visepresidenten Sigfrid Edström. Gul rosevikler. Gul rosevikler eller roseflatvikler ("Acleris bergmanniana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). I Norge er den funnet nord til Bodø, men er nok mest vanlig i sør. Utseende. En liten (vingespenn 10 – 14 mm), gul vikler. Forvingen har markerte, spissvinklede vingespisser. Gul rosevikler har gule til lystokergule framvinger, med tre blågrå smale tverrbånd som er kantet med rødbrunt. Midt på vingen finnes en rund liten svart flekk som er en dusk av oppstående, mørke skjell. Levevis. Gul rosevikler finnes helst på planter i rosefamilien. De kan ofte ses i hager og villastrøk. Larvene lever som plantespiser på roser. Flygetiden er i skumringen og om kvelden, fra juni til tidlig i august. De blir lett tilltrukket lys og kan finnes ved utelamper. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Finnsborgstriden. Finnsborgstriden (engelsk "The fight at Finnesburgh" eller "Finnesburg Fragment") er et fragment etter angelsaksisk dikt av den type som kalles for en «leoð», engelsk "lay", som referer til sang eller kvad. Finnsborgstriden eller "Freswæl" som det ble kalt på angelsaksisk etter linje 1070 i "Beowulf": "«.., Hnæf Scyldinga/ in Freswæle fallan sceolde»", er et fragment av et heltekvad på snaue 49 linjer. Teksten er knyttet tett opp til et bestemt avsnitt av Beowulf, linje 1063-1159, stundom kalt for Finnsborg-avsnittet. Norske Henrik Rytter gjendiktet fragmentet og utga det sammen med sin utgave av Beowulf i 1929. Et tapt manuskript. Den eksisterende teksten er en avskrift etter et løst manuskriptfolio som en gang ble oppbevart på Lambeth Palace, Londonresidensen til erkebiskopene av Canterbury. Manuskriptet var ganske sikkert det som ble klassifisert som «Lambeth Library MS 487». Den britiske forskeren George Hickes gjorde avskriften en gang på slutten av 1600-tallet, og utga det i en antologi av angelsaksiske og andre eldre tekster i 1705. Siden da har det originale manuskriptbladet blitt stjålet eller forsvunnet. En av vanskelighetene med teksten som finnes i Hickes' avskrift er at andre avskrifter som Hickes gjorde, og som kan bli sammenlignet med originalen, viser seg ofte å være unøyaktige. Den teksten som vi sitter igjen med kan meget gjerne være endret av Hickes. Diktet beskriver et sannsynligvis historisk slag hvor den danske høvdingen Hnæf ble angrepet på et sted som ble kalt for Finnsburuh, det vil si «Finns borg». Dette var stedet hvor hans svoger Finn, høvding av friserne. Tilsynelatende tilbrakte Hnæf vinteren der. Fragmentet begynner med hva Hnæf ser på utsiden av hallen: "«Ei det dagast i aust, ikkje draken der flyg, hornprydde hallen heller ei brenn»". Hva han ser er faklene til angripere som nærmer seg. Hnæf og hans seksti menn holder dørene i fem dager uten at noen faller, men når en såret kriger snur seg for å snakke til høvdingen (det er ikke klart hvilken side) og deretter avsluttes diktet. Tolkninger og problemstillinger. Forskeren J. R. R. Tolkien har argumentert at «Finnsburuh» er mest sannsynlig en feil av enten Hickes eller hans trykker ettersom en slik konstruksjon ikke finnes noe sted. I steden menter Tolkien at ordet heller burde ha vært "Finnesburh". Det er ikke klart om dette var hallens egentlige navn eller kun poetens beskrivelse av det. Hvor den lå, i Frisland eller ikke, er heller ikke klart. I motsetning til andre bevarte angelsaksiske dikt har dette fragmentet ingen kristne referanser, og brenningen av Hnæf er åpenbart hedensk. Det er et kort dikt om et slag, men de to fragmentene av "Waldere", et annet angelsaksisk dikt om et slag, er utilslørt kristen i sitt vesen på omtrent samme tekstmengde. Fragmentet er på knapt 50 linjer og nevner ikke Finns navn, eller navnet på noen av de stridende partene. Lykkeligvis finnes det et avsnitt i det episke diktet "Beowulf" hvor Hrothgars skald synger et dikt i dønningene etter et slag kalt "Freswæl", «den frisiske slaktingen», som åpenbart refererer til den samme fortellingen. Episoden i "Beowulf" er på rundt 90 linjer. Episoden er bare antydende, selv for "Beowulf", og er opplagt ment for et publikum som allerede kjente til fortellingen. Finnsborg-avsnittet, linjene 1068-1159 i "Beowulf", beskriver sorgen til Hildeburh, Hnæfs søster. Hnæfs gravbål hvor også Finns døde sønn blir brent, og pakten mellom Finn og en Hengest som er en leder blant Hnæfs overlevende krigere og som også blir nevnt i Finnsborgstriden. Forholdene her er noe uklare, men Hnæfs menn skal bli værende i Finnsborg, i det minste for vinteren, og friserne skal ikke håne dem for den følgende nedslaktingen av deres høvding. Mot slutten, imidlertid, er Hengest blitt overbevist om at hevn er viktigere. Finn er drept og Hildeburh blir «båret av sted til hennes folk». Mer enn dette kan bare bli gjettet, men konklusjonene er diskutable. Det mest gåtefulle spørsmålet er referansen til «ēotenas» som kan enten bli lest som «kjemper» eller som en tredje stamme, jyder, en folkevandringsstamme fra Jylland. Noen litteraturforskere leser dette som en kjenning for «fiender», om ikke, hva de gjør, og hvilken side de var på er uklart. Var Finn involvert i angrepet? Paralleller kan bli trukket som viser at hevnen kan bli tatt på ham selv om han ikke var ansvarlig for et angrep av hans menn. Kjempet Finns sønn for sin far eller for sin onkel? Var denne Hengest den samme som en historisk konge i Kent som også het Hengest? Det som er sikkert er at navnene Hnæf, Hengest og Finnsborg knytter denne teksten til det nevnte avsnittet i "Beowulf". Det nevnes hos Henrik Rytter, og undersøkt av J.R.R. Tolkien. Fragmentet skildrer en svært dramatisk strid, kampen mellom en flokk som er i en hall, og de som går til angrep på den. Navnene i fragmentet finnes også andre steder, blant annet i kvadet "Widsith", noe som gir en pekepinn om betydning, tilknytning og politisk bakgrunn. Professor Tolkien nevner flere mulige feilskrivninger i teksten som ble gjort av Hickes. Dette gjelder eksempelvis far til Garulf som han mener heter Gudulf, ikke Gudlaf. Det knytter Garulf til Jylland, og Tolkien fører bevis for at striden handler om jyder og daner i frisisk tjeneste. Finn, som har gitt navnet til borgen, er konge av Frisland. Tolkien mente at det jyske hærfolk på begge sider i striden, utenfor og innenfor hallen. Slik ble striden en feide mellom jyske krigere, for eller imot den danske høvdingen Hnæf. I dette bildet er Garulf arvingen til det jyske kongedømmet, mens Hnæf er sett på som en inntrenger, som kalles «dene-konge», det vil si dansk. Hildeburh, Hnæfs søster er gift med Finn, og Beowulf blir det nevnt at Finns sønn også døde i dette angrepet. Tolkiens undersøkelser merker seg at fragmentet tar for seg maktkampen om herredømmet rundt Nordsjøen, mellom frisere, daner og jyder. Han daterer hendelsen historisk til omtrent år 450, og knytter fragmentet til den angelsaksiske utvandringen til England. Hengest skal da være, i henhold til Tolkien, være identisk med den senere kongen av Kent. Timoteivikler. Sørlig gulbladvikler (også kalt Timoteivikler eller vanlig gulbladvikler, "Aphelia paleana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 17-24 millimeter), grågul vikler. Hodet, thorax og forvingen er grågule, vingens ytterkant gjerne noe mørkere. Bakvingen er hvit med gråbrune årer og gråbrun pudring i den ytre delen. Levevis. Arten lever på lysåpne, fuktige steder. Larvene kan ete mange slags planter, men finnes særlig på bredbladede gress. De voksne sommerfuglene flyr i juli-august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa og i det nordlige Asia. I Norge finnes den bare på sør-østlandet, fra Vest-Agder i vest til svenskegrensen i øst. Sigfrid Edström. Johannes Sigfrid Edström (født 21. november 1870 i Morlanda på Orust i Bohuslän, død 18. mars 1964 i Stockholm) var en svensk forretningsmann, ingeniør, og sportsfunksjonær. Han var den fjerde president i Den internasjonale olympiske komité. Edström studerte på Chalmers tekniska högskola i Göteborg, og senere både i Sveits og USA. Han var i sin ungdom en habil sprinter, med tider ned mot 11,0 sekunder på 100 meter. Han var direktør i elektronikkselskapet ASEA fra 1903 til 1933, og president i styret her fra 1934 til 1939. Allerede i 1912, under OL i Stockholm, var Edström involvert i det svenske idrettsforbundet, og var med i organisasjonskomiteen. I løpet av lekene ble Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), stiftet og Edström ble valgt til IAAFs første president. Han satt som president her til 1946. Han ble medlem i IOK i 1920, og hadde en posisjon i styret en periode før han ble visepresident i 1931. Da sittende IOK-president Henri de Baillet-Latour døde i 1942, ble Edström administrerende president frem til slutten av Den andre verdenskrig, hvorpå han ble formelt vagt som president. Han var sentral i arbeidet med å gjenreise IOK, og den olympiske bevegelse etter krigen. I 1952, 82 år gammel, trakk han seg fra presidentjobben og ble fulgt av Avery Brundage. Nahuatls ortografi. Nahuatls ortografi beskriver metodene og konvensjonene som har blitt tatt i bruk for å uttrykke variantene av nahuatl i et gitt skriftsystem, og settet av bokstaver, grafemer og diakritiske tegn som har blitt brukt til dette formålet. Nahuatl har blitt skrevet med veldig ulike ortografier, siden ingen institusjon har styrt rettskrivninga. Dette gjelder fortsatt for klassisk nahuatl, som er et utdødd språk som er dokumentert i mange historiske kilder og i historisk litteratur, men rettskrivninga til de moderne dialektene av nahuatl styres nå av det meksikanske "Secretaría de Educación Pública" (Utdanningsdepartementet). De har imidlertid enkelte vanskeligheter med å sette ortografiske standarder ut i livet. Denne artikkelen beskriver og sammenligner noen av de ulike transkripssjonssystemene for det fonologiske systemet i nahuatl som har blitt brukt opp gjennom åra. Ortografisk historie. Da spanjolene erobra Mexico, besto aztekernes skriftsystem for det meste av piktografer samt enkelte ideogrammer. Når det var nødvendig kunne de også bruke et sylllabisk skriftsystem. Diego Durán skrev hvordan "tlacuilòquê" (kodeksmalerne) kunne gjengi en latinsk bønn med dette systemet, men det var vanskelig å bruke. Det aztekiske systemet var praktisk til å skrive ned stamtrær, astronimisk informasjon og skattelister, men det kunne ikke representere vokabularet til et muntlig språk på samme måte som skriftsystemene til europeerne eller mayaene kunne. Det aztekiske skriftsystemet var ikke ment for å skulle leses, men for å fortelles; kodeksene var hovedsakelig piktografisk lærehjelp, og lange tekster ble memorisert. Spanjolene introduserte det latinske alfabetet, som da ble brukt til å skrive ned en stor mengde aztekisk prosa og poesi. Viktige leksikalske verker (for eksempel Alonso de Molinas klassiske "Vocabulario" fra 1571) og grammatiske beskrivelser (for eksempel Horacio Carochis "Arte" fra 1645) brukte varianter av denne ortografien. Historiske transkripsjonsmetoder. Da spanjolene begynte å transkribere nahuatl til det latinske alfabetet, brukte de, som naturlig er, den spanske ortografien som grunnlag for transkripsjonen. Lydene (norsk ), (norsk ) og plosivene fantes både på spansk og nahuatl, men det spanske språket mangla både, og den glottale plosiven. Cariochis transkripsjon. I 1645 skrev jesuitten Horacio Carochi en grammatikk for klassisk nahuatl. For dette formålet utvikla han en ortografi, som var unik i den forstand at den markerte både vokallengden og det glottale stoppet (saltillo). Ortografien hans ble seinere brukt i arbeider og dokumenter av enkelte jesuitter, men fikk aldri sitt store gjennombrudd på grunn av at kong Karl II forbød bruken av indianske språk i sitt rike og den seinere utvisninga av jesuittene fra Ny-Spania i 1767. Cariochis ortografi ble ytterligere modifisert av Michel Launey i hans grammatikk for klassisk nahuatl. Denne transkripsjonen viser vokallengden ved å legge til en makron over lange vokaler: . Den viser også saltillo ved å markere den foregående vokalen med en grav aksent hvis den forekkomer midt i et ord eller med en sirkumfleks aksent hvis den forekommer i slutten av et ord. Enkelte andre transkripsjoner skriver glottalt stopp som en . Mange moderne varianter av nahuatl har imidlertid som et fonem istedenfor den glottale plosiven. Historiske kilder, og også transkripsjoner av dagens lingvister, bruker ingen standardisert transkripsjon og markerer ikke vokallengde eller saltillo i det hele tatt. Det er imidlertid essensielt å markere begge deler for å gi en riktig beskrivelse av klassisk nahuatl. 1900-tallet. På 1900-tallet tok det meksikanske utdanningsdepartementet i bruk et alfabet for sine tospråklige utdanningsprogrammer på landsbygda i Mexico, og denne beslutninga har hatt en del innflytelse. Dette systemet passer imidlertid ikke for alle varianter av nahuatl, på grunn av de fonologiske forskjellene mellom dem. Denne ortografien markerer ikke verken vokallengde eller saltillo, og bruker for å representere lyden i de dialektene som har denne lyden. Grafemet brukes for lyden /k/, og skrives. Moderne ortografi. a w ch e h i k ku l m n o p s t tl tz x y Blant de 19 bokstavene finner man fire digrafer: , , og . Digrafene fungerer som de øvrige bokstavene, og representerer enkle fonemer. I og med at en digraf fungerer som én enkelt bokstav, har man forsøkt å unngå å bruke to bokstaver som også brukes i andre fonemer, for å unngå forvirring. Fonemet er ikke summen av /t/ og /s/, og for å markere dette, skrives det ikke som , men som , ettersom ikke forekommer alene i alfabetet. Fonemet er heller ikke summen av /k/ og, og man har derfor valgt å skrive det som (siden ikke forekommer alene i alfabetet). Digrafen brukes til å skrive fonemet ettersom ikke representerer noe fonem alene. Man fant imidlertid ikke noe annet alternativ enn for å skrive fonemet, og har altså valgt å bruke denne digrafen selv om den består av to bokstaver som begge representerer et fonem når de står alene. Fonemene og har i tidligere ortografier blitt uttrykt henholdsvis med digrafene og , men ettersom disse fonemene kan uttrykkes med enkle bokstaver ( og ) har man sett dette som en bedre løsning. Saltillo markeres med , mens vokallengde ikke markeres i denne ortografien. Denne ortografien brukes i artiklene om nahuatl i norskspråklige Wikipedia, bortsett fra når eksemplene kommer fra klassisk nahuatl, som er et utdødd språk og har en mer eller mindre innarbeida ortografi. Nahuatlspråklige Wikipedias ortografi. Wikipedia på nahuatl bruker en ortografi som bygger på Carochis klassiske ortografi, men bruker en istedenfor aksenter for å markere saltillo. Makron blir brukt for å markere lange vokaler. Mange utenlandske bokstaver, slik som og , brukes bare for å skrive utenlandske navn. uttrykker fonemet, og uttrykker fonemet. og kan også skrives som henholdsvis og . a c ch cu e hu i l m n o p qu t tl tz x y z ā ē ī ō ll h Peder Hersleb. Peder Hersleb (født 25. mars 1689 på Stod prestegård nær Steinkjær – død 4. april 1757 i København) var biskop i Akershus stift i Norge fra 1730 – 1737 og biskop over Sjælland fra 1737 til sin død. Oppvekst og utdanning. Herslebs slekt kan føres tilbake til reformasjonstiden, da en korsbror Jens i Viborg gikk over til den lutherske lære, giftet seg med en tidligere nonne og ble deretter prest i Herslev og Viuf ved Kolding Prestekallet gikk i arv gjennom flere år i slekten uten at man knyttet til seg stedsnavnet. Det skjedde først på midten av 1600-tallet,da noen flyttet til Norge. De tok navnet Hersleb, til minne om sitt tidligere hjemsted Herslev. Til denne slektslinjen hører Peder Hersleb, sønn av presten Christopher Hersleb og Sophie Borch, en prestedatter fra Stod. Han gikk først på skole hjemme og fikk en sterk religiøs påvirkning fra sin mor. Seinere kom han til Trondheim, ble student i 1703 og tok bachelor grad i 1704. Han deltok i en rekke disputaser og ble av konsistoriet valgt til den første elev i det nylig opprettede Elers' Kollegium. I 1707 tok han teologisk eksamen og reiste deretter hjem for å undervise sine yngre søsken. Samtidig øvde han seg på å holde prekener og katekisere, men følte seg ikke trygg på å satse på en prestegjerning. Likevel lovte han sin far at han ikke skulle ta et yrkesvalg før han fylte 30 år, som kunne hindre ham i å bli prest. Hersleb tenkte først på å utdanne seg innen juss og reiste sammen med sin bror til København i 1713. Her deltok han i en disputas på en slik måte at han av konsistoriet fikk magistergrad. Etter forslag fra kongefamiliens prest, Peder Jespersen, ble han i 1714 utnevnt til feltprest. Han fulgte deretter kronprinsens regiment til Holsten og lå senere med forskjellige troppeavdelinger i nordtyskland, hvor han overvar Stralsunds erobring. Mens han tjente som feltprest fikk han god trening i å snakke tysk, og det betydde mye for ham seinere i livet. Han måtte ofte holde prekener for Frederik IV, som den gang oppholdt seg ved hæren. Frederiksborg slottFredensborg slottHirschholm slott I 1718 ble han kalt til prest i Gunslev på Falster, men allerede samme år ble han utnevnt til slottsprest på Frederiksborg og sogneprest i Hillerød og Herlev, selv om stillingen ikke var ledig. Den forrige presten måtte derfor flyttes til et annet sted og Hersleb tiltrådte først embedet i 1719. Det samme året giftet han seg med Bolette Hjort (død 1767), en slektning og pleiedatter til kongefamiliens prest, Peder Jespersen. I de sju årene han virket i denne stillingen måtte han ofte preke for det kongelige herskap på Frederiksborg slott, Fredensborg slott og Hirschholm slott, oftest på tysk. Møte med den tyske pietismen. Men i 1725 ble han flyttet til København som dansk hoffpredikant, og han ble i 1727 medlem av misjonskollegiet og meddirektør for Waisenhuset, som han innviet våren 1728. Kort etter fulgte han kronprins Christian og kronprinsesse Sophie Magdalene på en badereise til Carlsbad. På tilbakereisen kom de i forbindelse med flere av de såkalte «fromme Grevefamilier», også med grev Zinzendorf. Under noen dagers opphold i Halle besøkte de de store pietistiske stiftelsene "Waisenhuset" og "Pedagogiet". For Herslebs religiøse utvikling skal denne reisen hatt stor betydning. Han fikk mulighet til å se den tyske pietismen på nært hold, men følte seg ikke knyttet til den. Biskop i Christiania fra 1730 og biskop over Sjælland fra 1737. Herslebs offentlige taler, bind 3 (1746)Da Frederik IV i 1730 lå dødssyk i Odense, ble Hersleb kaldt til ham og tjente ham på hans dødsleie. Dagen etter kongens død, da Christian VI besteg tronen, var en av hans første regjeringshandlinger å avskjedige biskop Bartholomæus Deichman i Christiania og utnevne Hersleb til hans etterfølger. Hersleb ønsket ikke denne stillingen, men lot seg overtale av kongen. Han ble likevel en tid i Danmark, til han som Norges øverste biskop skulle delta i kroningen 6. juni 1731. Hans virksomhet i det nye embete ble av stor betydning for Den norske kirke og skapte en åndelig vekkelse som virket lenge etter hans levetid. På høsten 1737 ble han kalt tilbake til Danmark, hvor han 27. oktober ble utnevnt til Sjællands biskop. I 1738 innviet han Vår Frue kirke i København etter brannen. Samme år ble han opptatt i generalkirkeinspektionskollegiet, ble medlem av generaldireksjonen for de fattige, og ble utsending for de fransk-tyske reformerte menighetene. Han ble også medlem av komiteen for De lærde Skoler og hadde stor påvirkning av den nye skoleordningen av 1739. Den 4. september 1747 salvet han Frederik IV og dronning Louise. Men på grunn av sykdom og svakhet fikk han i 1748 utnevnt sin svigersønn biskop Ludvig Harboe i Trondheim til sin medhjelper og etterfølger. Hersleb døde 4. april 1757 og ble begravd i Holmens kirkes kapell i København. Michael Morris, 3. baron Killanin. Michael Morris, 3. baron Killanin (kjent som Lord Killanin) (født 30. juli 1914 i London, død 25. april 1999 i Dublin) var en irsk baron, journalist, og forfatter, sportsfunksjonær og den sjette president i Den internasjonale olympiske komité (IOK). Bakgrunn. Han etterfulgte sin onkel Martin Henry FitzPatrick Morris, 2. baron Killanin som Baron Killanin i det britiske adelskapet i 1927. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og ble 25. april 1999 tildelt Territorial Decoration (TD). Killanin fikk sin utdannelse ved Eton College, Sorbonne i Paris, og det som da het "Magdalene College" i Cambridge, hvor han var president i dramagruppen "Footlights ". Midt på 1930-tallet begynte han sin karriere som journalist, og jobbet for Daily Express, Daily Sketch og etter hvert Daily Mail. I 1937–1938, var han krigskorrespondent i den andre kinesisk-japanske krig. Han tjente som honorær konsul for Monaco i Irland fra 1961 til 1984. IOK. I 1950 ble valgt til leder for det olympiske råd i Irland, og ble valgt inn i IOK i 1952. Han klatret til visepresident i 1968, og tok deretter over som president etter Avery Brundage. Han ble valgt til president i forkant av sommer-OL 1972. I løpet av hans presidentskap møtte den olympiske bevegelse motgang, økonomiske problemer etter sommer-OL 1976 i Montréal og boikotten ved sommer-OL 1980 i Moskva. IOK valgte i perioden Lake Placid, New York og Los Angeles, California som vertskap for vinter-OL 1980 og sommer-OL 1984 uten konkurrerende byer. Killanin trakk seg etter Moskva-OL i 1980, og ny president ble Juan Antonio Samaranch. I 1999 døde han i sitt hjem i Dublin, og er begravet i familiens hvelv ved New Cemetery i Galway. Horus’ øye. wadjet – senere kalt Horus’ øye Horus’ øye (i tidlig bruk kalt "wadjet" eller "udjat" og Månens øye. Senere kjent som Ras øye) er et gammelegyptisk beskyttelsessymbol og et symbol for herskernes guddommelige makt, i dette tilfellet hentet fra guden Horus eller guden Ra. Symbolet er også brukt på bilder av hans mor Hathor og andre guddommer forbundet med henne. I det egyptiske språket er ordet for dette symbolet "wadjet". Først var det øyet til en av de eldste egyptiske gudene, solguden Wadjet. Senere ble det dessuten forbundet med Bast, Mut, og Hathor. Horus var en gammelegyptisk himmelgud i en falks skikkelse. Øyet er en blanding av vandrefalks øye med tilhørende markeringer omkring og menneskeøyet med pupill og øyenbryn. I myten om Horus, sønn av Isis og Osiris, kjemper han mot sin onkel Set, da han skulle hevne sin myrdede far. I kampen river Set ut hans venstre øye, deler det opp i seks biter, og kaster bitene i Nilen. Ved hjelp av et garn er det Tot som fisker opp alle bitene unntatt en. Mirakuløst erstatter han det sjette, manglende fragmentet, slik at øyet kan fungere som normalt igjen. Horus’ øye hadde en magisk funksjon knyttet til å forebygge sykdom (profylakse), til gjenopprettelse av en helhet og til visjonen av det «usynlige». Det ble avbildet på gravmonumenter og portretter. Utallige amuletter i form av Horus’ øye har beskyttet den som bar det. Ved mummifisering ble symbolet plassert ved sårene som ble laget under balsameringsprosessen. Horus’ øye var også vanligvis malt på båtenes baug, slik at båten skulle kunne «se» og ha lykke. Speilbildet, det venstre øyet, representerer noen ganger månen og guden Tot. Aritmetikk. I det gammelegyptiske målesystemet representerer Horus’ øye et avrundet nummer en (1) = 1/2 + 1/4 + 1/8 + 1/16 + 1/32 + 1/64, der den siste 1/64 mangler. Dette kunne brukes til å representere et seksdelt avrundet tall, tilsvarende desimalsystemets brøk, for å kunne måle mengder eller volumer. I det gamle riket var prksis slik at det syvende leddet 1/64 som er nødvendig for å kompletter serien, ikke ble regnet med. I tiden for mellomriket ble det tatt i bruk en mer nøyaktig definisjon. For eksempel i Akhmims tretavle, datert til 2000 F.Kr. nær begynnelsen av Det midlere kongedømmet, er det skrevet tall ved hjelp av seksdelte Horus-øyne, mens det syvende leddet er skrevet på en annen måte, med mulighet for skalering ned til 1/320 hekat. Symbolet er satt sammen av syv hieroglyfer med egne betydninger. I mellomriket ble hieroglyfen for 1/64 kalt 'hvile' eller 'legedom' i forbindelse med volummåleenheten hekat, med ordet dja lagt til. Enheten for å måle mengden korn var "heqat". En "heqat" tilsvarer 4,785 liter. bygg "heqat": 1/2 + 1/4 + 1/32 ("d.s.s." 25/32 kurv bygg). Festina-affæren. Festina-affæren var en stor dopingskandale rundt sykkellaget Festina, som utspilte seg under Tour de France i 1998. Opprullingen av skandalen begynte rett før første etappe av Tour de France, da et stort antall forskjellige dopingpreparater ble funnet i lagbilen til en av Festinas serviceansatte. Forløp. 8. juli 1998: Den belgiske servicemedarbeideren Willy Voet fra sykkellaget Festina blir stoppet i tollen på grensen mellom Belgia og Frankrike. I bilen finner tollerne enomre mengder ulovlige preparater. Dette funnet blir starten på politiets hittil største dopingjakt i Tour de France. 10. juli 1998: Festinas sportsdirektør, Bruno Roussel, sier én dag før rittstarten i Dublin at han ikke vet noe om hendelsen, og at laget verken mangler en medarbeider eller en bil. 11. juli 1998: Fransk politi går ut med at det er funnet om lag 400 glass og mange ampuller med forbudt stoff i bilen til Voet. Skandalen overskygges foreløpig av det samtidig pågående verdensmesterskapet i fotball. 14. juli 1998: Den sveitsiske legen Gremion påstår overfor "France Soir" at 99% av rytterne i Tour de France er dopet. Willy Voet forklarer at han fraktet de ulovlige preparatene på oppdrag fra Festina. Lagets sportsdirektør nekter for dette. Lagets lege, Reyckaert, sier at han aldri har gitt doping til lagets ryttere. 15. juli 1998: Roussel og Reyckart blir anholdt av fransk politi, og tatt inn til politistasjonen i Cholet i regionen Pays de la Loire. 16. juli 1998: Roussel blir fratatt sin lisens som lagleder. Dette er det eneste det internasjonale sykkelforbundet (UCI) foretar seg. Toppledelsen i forbundet er på Cuba, og forblir der. 17. juli 1998: Roussel og Reyckaert blir avhørt og satt i varetekt. Roussel innrømmer at det innad i laget har foregått organisert doping. Rett før midnatt avgjør rittledirektør Jean-Marie Leblanc at Festina skal kastes ut av Tour de France. 18. juli 1998: Det nederlandske sykkellaget TVM innrømmer at de har vært innblandet i en dopingsak tidligere på året. Det ble funnet 104 ampuller med EPO da en av lagbilene deres ble stoppet i en rutinekontroll nær byen Reims i mars. 21. juli 1998: Reyckaerts advokat gjør kjent at hans klient har forklart at Festina har en hemmelig konto som er blitt brukt til å betale kjøp av dopingpreparater. På kontoen står om lag 400.000 franske franc (cirka 60 000 euro). 23. juli 1998: Ni ryttere og tre medarbeidere fra Festina blir tatt inn til avhør. I den syd-franske byen Pamiers blir TVM's sportsdirektør Cees Prim og lagets lege Andrej Michailov arrestert av politiet og avhørt i flere timer. Fire andre TVM-ledere, blant andre lagets nestleder Hendrik Redant, blir avhørt og senere løslatt. 24. juli 1998: Priem og Michailov blir overført til fengselet i den franske byen Foix. Ni Festina-ryttere blir løslatt. Fem av dem (Zülle, Dufaux, Moreau, Brochard og Meier) innrømmer at de har brukt ulovlige dopingpreparater. Lagets kaptein Richard Virenque påstår derimot at han ikke har hatt befatning med doping og er "ren". I Lille følger en konfrontasjon mellom Roussel, Reyckaert og Voet. Sistnevnte blir etter hvert løslatt. I Tour de France står de foran 12. etappe når det blir kjent at det er funnet doping og midler for å skjule dopbruk i TVM-leiren i Pamiers. 27. juli 1998: Fra politiet i Reims meldes det at dopingaffærene i Festina og TVM ikke har noe med hverandre å gjøre. 28. juli 1998: To eks-ryttere fra Festina (Bouvard og Magnien) innrømmer også å ha brukt doping. Festina-sjef Roussel blir løslatt mot kausjon. TVM, som nå befinner seg i Albertville med resten av rittet, blir nok en gang utsatt for innblanding fra fransk politi. De seks gjenværende rytterne, blant dem Jeroen Blijlevens, Bart Voskamp, Servais Knaven og Steven de Jongh, må midt på natten avgi blod- og urinprøver. 29. juli 1998: Under den 17. etappen av Tour de France (Albertville – Aix-les-Bains), stopper et samlet felt etter 33 km for å markere sin misnøye med det franske politiets heksejakt. Den danske Telekom-rytteren Bjarne Riis diskuterer åpenlyst med rittdirektør Leblanc, og lagene Banesto, Once og Riso Scotti trekker seg fra rittet der og da. Feltet gjør et nytt stopp litt senere, og truer med at alle de resterende lagene vil trekke seg dersom det franske politiet fortsetter å behandle rytterne som kriminelle. I gangfart kommer et samlet felt over målstreken i Aix-les-Bains i Sveits, uten at rytterne har konkurrert mot hverandre. Etappen blir fjernet fra resultatlistene. Likevel går politiet til aksjon igjen samme ettermiddag mot Once, og senere på kvelden mot lagene Francaise des Jeux, Lotto og Casino. To lagledere og en rytter blir innbragt. 30. juli 1998: Lagene Kelme og Vitalicio Seguros stiller ikke på start i den 18. etappen som skal gå La Chaux-de-Fonds i Sveits til Autun, inn i Frankrike igjen. Casino-rytter Rodolfo Massi, lederen av klatrekonkurransen, mangler også på start. Han sitter på den lokale politistasjonen, mistenkt for å ha drevet dopinghandel med andre ryttere. TVM's kaptein Jeroen Blijlevens bryter rittet rett før han når den franske grensen. 31. juli 1998: Resten av TVM-rytterne trekker seg fra rittet, to dager før feltet kommer til mål på Champs-Élysées. Massi og laglegene i Once blir løslatt, men er siktet for omgang med ulovlige dopingpreparater og må møte igjen senere. Politiet foretar ikke flere undersøkelser eller razziaer etter dette. 3. august 1998: Tour de France er over. Cees Prim og Andrej Michailov sitter fortsatt i varetekt. TVM-rytterne må melde seg i Reims, og etter flere timer med avhør blir de løslatt. Etterspill. I rettssaken som fant sted i år 2000, ble det slått fast at ledelsen og helsepersonellet i Festina hadde drevet organisert doping av lagets ryttere. Festina-kaptein Richard Virenque innrømmet til slutt å ha brukt doping, etter lenge å ha påstått at han ikke var klar over at det han hadde puttet i seg var dopingpreparater. I årene etter Festina-affæren ble tiltak mot doping etter hvert satt mer og mer i system av både rittarrangører og det internasjonale sykkelforbundet. Det ble foretatt hyppigere og sikrere dopingtester, og nye metoder for avsløring av bloddoping og bruk av EPO ble utviklet. Katekisasjon. Katekisasjon betyr å undervise i religion ved å bruke spørsmål og svar. Flere religiøse lærere har gitt ut katekismer, som er troslæren presentert med slike spørsmål og svar. Noen av de mest kjente er Martin Luthers lille katekisme fra 1528 og Den katolske kirkes katekisme av pave Johannes Paul II fra 1995, lett revidert i 1997. Katekismeforklaringer er bøker som har til hensikt å forklare katekismeteksten i spørsmål/svar-metoden. Generalkirkeinspektionskollegiet. Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble opprettet i Danmark i 1737. Dets oppgave var å føre tilsyn med lærerne og undervisningen i skolene, kirkene og ved universitetet. Samtidig fikk det sensur-rett (imprimatur: «kan trykkes») over alle teologiske og religiøse skrifter. På et senere tidspunkt overtok kollegiet også ledelsen av misjonen i Kollegiet hadde opprinnelig ansettelsesrett, men mistet den i forbindelse med Struensees reformer av administrasjonen i 1771, og denne retten ble overlatt til det danske kanselliet. I 1791 ble kollegiet opphevet, og dets oppgaver ble overtatt av "Danske Kancelli", mens ledelsen av misjonen i Vestindia ble overlatt til Misjonskollegiet (opprettet i 1714). Orkhon (provins). Orkhon er en av Mongolias 21 provinser. Arkhangaj. Arkhangaj er en av Mongolias 21 provinser. Bajan-Ölgij. Bajan-Ölgij er en av Mongolias 21 provinser. Bajankhongor (provins). Bajakhongor er en av Mongolias 21 provinser. Bulgan (provins). Bulgan er en av Mongolias 21 provinser. Darkhan-Uul. Darkhan-Uul er en av Mongolias 21 provinser. Dornod. Dornod er en av Mongolias 21 provinser. Provinsen er den østligste i landet og hovedstaden heter Tsjojbalsan. Dornogov. Dornogov er en av Mongolias 21 provinser. Dundgov. Dundgov er en av Mongolias 21 provinser. Gov-Altaj. Gov-Altaj er en av Mongolias 21 provinser. Gov-Sümber. Gov-Sümber er en av Mongolias 21 provinser. Khentij. Khentij er en av Mongolias 21 provinser. Khovd (provins). Khovd er en av Mongolias 21 provinser. Khövsgöl. Khövsgöl er en av Mongolias 21 provinser. Ömnögov. Ömnögov er en av Mongolias 21 provinser. Övörkhangaj. Övörkhangaj er en av Mongolias 21 provinser. Selenge. Selenge er en av Mongolias 21 provinser. Sükhbaatar (provins). Sükhbaatar er en av Mongolias 21 provinser. Töv. Töv er en av Mongolias 21 provinser. Uvs. Uvs er en av de 21 aimager (provinser) i Mongolia. Zavkhan. Zavkhan er en av Mongolias 21 provinser. Chinateatern. Chinateatern er et privatdrevet teater som ligger ved Berzelii park i bydelen Norrmalm i Stockholm. Det ble tegnet av arkitekten Albin Stark som hadde latt seg inspireres under et besøk i Kina. Evald Dahlström sto for den kunstnerlige innredningen og hadde latt det bli felt inn i kuppelen ikke mindre enn 1 485 stjerner. Stjernehimmelen ble seinere malt over, men ble gjenopprettet ved restaureringen før oppsettingen av musikalen Cats i 1987. "Chinateatern" ble innviet – som kino – den 19. oktober 1928 med Greta Garbos siste stumfilm "Anna Karenina" som trekkplaster. Den drevs da av Svensk Filmindustri. Allerede i 1929 spilte Ernst Rolf sommerrevy her og fortsatte med det i ytterligere to somrer. Varietéer var vanlige sommertid i mange år, mens i vintersesongen var det kino. Det har blitt spilt, musikaler, komedier, skoleteater og til og med Dramaten har benyttet seg av teateret. Siden sluttent av 1980-tallet har det også blitt arrangert kongresser her, og China er forbundet via en underjordisk gang med hotell- og restaurantanlegget Berns. Christian Nagiller. Christian Nagiller (født 24. juni 1984 i Hall in Tirol) er en tidligere østerriksk skihopper. Nagiller deltok i verdenscupen fra 2000 til 2004. Hans største suksess var en seier i januar 2003 i Hakuba og en andreplass i Sapporo to dager senere. I 2003 falt han på et fantastisk hopp på 220 meter i Kulm i hjembyen Bad Mittderndorf. Hoppet ville forøvrig vært bakkerekord og knust Sven Hannawalds stående rekord på 214 meter. Glostrup-ranet. Glostrup-ranet var et ran natt til 1. april 2008, der seks-syv maskerte menn trengte seg inn hos verdihåndteringsselskapet Loomis i Glostrup og stakk av med 62 millioner danske kroner (tilsvarende 67 millioner norske kr). Ranet er det største som har funnet sted i Danmark. Bakgrunn. Loomis Danmark i Glostrup utenfor København er et selskap som er ansvarlig for opptelling av omsetningen til en rekke forretninger før det sendes videre til bank. Loomis Danmark er en del av det sverigebaserte Group4-konsernet, som har spesialisert seg i håndtering og transport av penger og andre verdier for detaljhandel og finanssektoren. Forløpet. Klokken 3.35 natt til tirsdag 1. april mottok politiet en overfallsalarm fra pengetransportfirmaet Loomis i Glostrup. Seks til syv menn var ankommet i tre mørke Audi-lignende stasjonsvogner. En kranbil ble brukt til å bryte seg inn i området. Ranerene var maskerte, og de var bevæpnede med rifler og maskingevær. De kom seg inn ved å velte veggen inn til firmaets underetasje med en teleskoplesser. Uten noen form for samtale mellom ranerene fylte de hurtig flere sekker med kontanter og forsvant kort etter i de bilene med utenlandske nummerplater. Flukten. Før ranerene forlot stedet, etterlot de flere spanske ryttere på veiene omkring pengesentralen, slik at de første fire av politiets biler som ankom stedet punkterte. Under flukten mistet ranerene flere av sekkene med kontanter. Det ble på dette tidspunkt opplyst at de var stukket avgårde med omkring 30 millioner danske kroner, selv om det reelle beløpet var over dobbelt så stort. Ranerene etterlot seg også cirka fem kilo sprengstoff, som befant seg i en kasse på cirka 30 ganger 50 centimeter. Dette lammet tog-trafikken i timene etterpå. Det ble også funnet sprengstoff i en av fluktbilene. Ranerene tente også fyr på en moped i forkant av ranet, trolig for å avlede opmmerksomheten. Etterforsking. En politiinspektør som uttalte seg sa «Når man sammenholder dette med maskeringen, bevæpningen, innbruddet gjennom muren og spikersabotasjen må vi konkludere med at det er snakk om svært profesjonelle ranere». Politiet opplyste også etterhvert at de trodde at ranerene måtte ha fått hjelp fra noen som kjente forholdene i verdisentralen Loomis fra innsiden. En stor dansk politistyrke på 50 politifolk, ble satt på saken etter rekordranet. Det ble også opprettet et samarbeid og koordinering med det svensk politiet, da en fikk mistanke om at det var en direkte sammenheng mellom Glostrup-ranet og to nylige ran i Sverige - ranet mot postterminalen i Göteborg 22. januar og mot Handelsbanken i Malmö 6. mars. Dansk politi jobbet tidlig etter en teori om at ranerne kan ha kommet fra nabolandet. Mongolias provinser. Mongolia er delt inn i 21 provinser (mongolsk: '). Hver provins er delt inn i flere distrikter (mongolsk: '). Navnet "ajmag" kommer fra ord i mongolsk og tyrkiske språk for «stamme». De moderne provinsene har eksistert siden 1921. Landets hovedstad Ulan Bator styres som en uavhengig kommune skilt fra Töv, som omslutter hovedstaden. Curling-EM 2007. EM i curling 2007 for herrer og kvinner var det 33. EM i curling som ble arrangert. Mesterskapet ble arrangert av European Curling Federation, og det ble arrangert i BLZ Arena i Füssen, Tyskland i perioden 1. – 8. desember 2007. Mesterskapet hadde deltakelse av 31 herre- og 23 kvinnelag. For begge kjønn var mesterskapet oppdelt i to nivåer. I A-gruppen spilte de ti beste lagene om EM-tittelen, mens de øvrige lagene spilte B-EM. De to dårligst plasserte lagene ved A-EM rykket ned i B-gruppen til neste EM, mens de to beste lagene fra B-EM rykket opp i A-gruppen. Både herre- og kvinnelagene spilte dessuten om åtte europeiske plasser ved Curling-VM 2008. De syv beste lagene i A-gruppen kvalifiserte seg til VM, mens den siste plassen gikk til vinneren av A-EMs nr. 8 og vinneren av B-EM, i best av tre kamper. Sveits var regjerende europamester for herrer etter seier på hjemmebane ved EM 2006, der Russland sikret seg sitt første EM-gull for kvinner. A-EM. I A-gruppen spilte de ti beste lagene. Først spilte lagene alle-mot-alle (round robin-kamper), hvilket ga ni kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. De syv beste lagene kvalifiserte seg direkte til VM i USA i 2008, mens laget som endte som nr. 8 måtte spille kvalifiseringskamper (best av tre) om den siste europeiske VM-plassen mot vinneren av B-EM. B-EM. 21 lag spilte B-EM om to opprykksplasser til A-gruppen. Vinneren av B-gruppen skulle spille mot nr. 8 fra A-gruppen om Europas åttende plass ved VM 2008. Opprinnelig var 23 lag påmeldt, men Ukraina og Kasakhstan meldte avbud. De 21 lagene var inndelt i tre grupper, som spilte alle-mot-alle. De tre gruppevinnerne gikk videre til semifinalene, mens de tre toerne spilte om den siste semifinaleplassen. VM-kvalifisering. De syv beste lagene i A-gruppen – Norge, Danmark, Sveits, Skottland, Tyskland, Sverige og Frankrike – kvalifiserte seg direkte til VM i USA 2008. Den siste europeiske plassen gikk til vinneren (best av tre kamper) mellem A-gruppens nr. 8, Tsjekkia, og vinneren av B-gruppen, Irland. Tsjekkia kvalifiserte seg dermed til VM med 2-0 i seire. A-EM. I A-gruppen spilte de ti beste lagene. Først spilte lagene alle-mot-alle (round robin-kamper), som ga ni kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. De syv beste lagene kvalifiserte seg direkte til VM i Canada i 2008, mens laget som endte som nr. 8 måtte spille kvalifiseringskamper (best av tre) om den siste europeiske VM-plassen mod vinneren av B-EM. B-EM. Tretten lag spilte B-EM om to opprykksplasser til A-gruppen. Vinneren av B-gruppen skulle spille mot nr. 8 fra A-gruppen om Europas åttende plass ved VM 2008. De 13 lagene var inndelt i to grupper, som spilte alle-mot-alle. De to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til semifinalene. Det norske laget la allerede før EM inn en protest over sluttspillprogrammet i B-gruppen, som de mente stred mot ECFs regler for avvikling av EM, som sier at også sluttspillet i B-gruppen skal avvikles som et Page playoff. Istedet ble sluttspillet avviklet som alminnelige semifinaler, etterfulgt av bronsekamp og finaler, som frarøvet de to gruppevinnerne fordelen av å ha to sjanser for å spille seg i B-finalen og dermed rykke opp i A-gruppen. VM-kvalifisering. De syv beste lagene i A-gruppen – Danmark, Sverige, Sveits, Skottland, Russland, Italia og Tyskland – kvalifiserte seg direkte til VM i Canada 2008. Den siste europeiske plassen gikk til vinneren av A-gruppens nr. 8, Tsjekkia og vinneren af B-gruppen, England. De spilte best av tre kamper. Tsjekkia kvalifiserte seg dermed til VM med 2-0 i seire. Curling-EM 2008. EM i curling 2008 for herrer og kvinner er det 34. EM i curling som arrangeres. Mesterskapet blir arrangert av European Curling Federation, og avviklet i arenaen Swedbank Arena i Örnsköldsvik, Sverige i perioden 6. – 13. desember 2008. For både kvinner og menn er mesterskapet delt opp i en A- og en B-turnering. I A-turneringen spiller 10 lag om EM-tittelen. De lagene som kommer på 9. og 10. plass i A-turneringen må spille i B-turneringen i neste EM. Tilsvarende rykker de 2 beste B-lagene opp i A-EM. I tillegg spilles det om kvalifisering til VM for damer og herrer i 2009. De syv beste lagene kvalifiseres, mens laget som kommer på 8. plass spiller mot vinneren av B-EM om den åttende VM-plassen. VM-kvalifisering. De syv beste lagene ved A-EM kvalifiserer seg direkte til Curling-VM 2009 for herrer i Canada. Den siste europeiske plass går til vinneren av et oppgjør i best av tre kamper mellom A-EMs nr. 8 og vinneren av B-EM. Denne plassen gikk til Finland, etter 2-1 i seire over Sverige. A-EM. "*Jensen skippet og kastet toer stenene; D. Dupont kastet treer stenene og M. Dupont kastet siste stenene" VM-kvalifisering. De syv beste lagene ved A-EM kvalifiserer seg direkte til Curling-VM 2009 for damer i Canada. Den siste europeiske plass gikk til vinneren av et oppgjør i best av tre kamper mellom A-EMs nr. 8 og vinneren av B-EM. I dette oppgjøret vant Norge over England, og ble dermed sikret plass i VM i 2009. Aage Vestøl. Aage Vestøl (født 24. desember 1922, død 30. mars 2008) var en norsk sjakkspiller. Vestøl vant nest øverste klasse i norgesmesterskapet i 1938, og nest øverste klasse i det nordiske mesterskapet i 1939. Fra slutten av andre verdenskrig frem til 1959 var Vestøl Norges nest sterkeste spiller etter Olaf Barda. Vestøl ble norgesmester i 1949. Han spilte for Norge i de fem sjakkolympiadene fra 1950 til 1958 på første- eller andrebord. Nissedreperen. Nissedreperen er en spenningsbok for ungdom i alderen 10 til 15 år som er som er skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue. Boken kom ut i 2006 som andre del av trilogien "Alvetegnet". Hovedpersonen i boken er en gutt som heter Espen. Han mottar mystiske beskjeder fra en ukjent avsender. Samtidig blir små, døde kropper funnet i kloakken. Det viser seg at det er den mystiske nissedreperen som har gjenoppstått, og bare Espen og venninnen Eva kan redde nissene. Kondisjonalitet. Kondisjonalitet i internasjonal utvikling er en betingelse knyttet til et lån, bistand eller til gjeldsslette, typisk satt av Verdensbanken eller IMF. Om det er snakk om bilateral bistand eller lån vil det være donorlandet som setter betingelsene. Kondisjonalitet er et kontroversielt emne innen utviklingspolitikk. På den ene siden er det mange donorland som har store vanskeligheter med å gi bistand uten å stille noen krav til mottakerlandene, både på grunn av redsel for korrupsjon og fordi velgermassen innad i donorlandet ofte krever å få vite hva bistandsmidler blir brukt til. På den andre siden har mottakerland i flere tilfeller hevdet at konisjonaliteten donorer har knyttet til lånene har vært direkte ødeleggende, ettersom betingelsene som regel omfatter mer enn bare krav om åpenhet. Videre finnes det flere studier som viser at donorkondisjonalitet ikke fungerer, både fordi mottakerland som vedtar reformer ikke gjennomfører dem og fordi slike land til stadighet får innvilget nye lån på tross av dette. Historikk. Den første bølgen med kondisjonalitet oppstod på slutten av 1970-tallet, utløst av olje- og gjeldskrisen. Da ble kondisjonalitet fremmet gjennom Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram. Betingelsene gjaldt makroøkonomisk politikk og førte som regel til privatisering, deregulering, og generelt krymping av staten. Ved inngangen til 1990-tallet kom en ny bølge med kondisjonalitet inn i lån- og bistandspolitikk. Mens donorene på 1980-tallet hadde fokusert utelukkende på økonomi når man stilte krav, begynte de nå å stille visse krav til styresett og andre politiske forhold for at overføringer skulle finne sted. OECD-land erklærte etter murens fall i 1989 at de så en sammenheng mellom demokratiske regimer, respekt for menneskerettigheter og en effektiv økonomisk politikk. De mente dette synet rettferdiggjorde innblanding i politiske forhold i mottakerlandene og krav om politisk reform for å sikre mer effektiv bruk av lån- og bistandsmidler. Verdensbanken, IMF og FNs utviklingsorganisasjoner har ikke mandat til å blande seg inn i utviklingslands politiske forhold på samme måte som bilaterale donorer. De kunne altså ikke direkte formulere demokratisk utvikling som et mål, så de gjorde det på en mer indirekte måte, nemlig gjennom begrepet "good governance" eller godt styresett. I 1999 lanserte Verdensbanken og IMF «Poverty Reduction Strategy Papers» (PRSP), som skulle erstatte strukturtilpasningsprogrammene. PRSP-ene skulle være et steg vekk fra kondisjonalitet, og strategiene skulle utformes i samarbeid med mottakerlandene. Til tross for dette viser en studie fra 2006 at privatiserings- og liberaliseringsbetingelser fortsatt er innlemmet i lån fra Verdensbanken, bare på en mer skjult måte enn før. Lindøya naturreservat. Lindøya naturreservat omfatter den midtre og nordlige del av Lindøya i Oslo. Naturreservatet ble opprettet den 9.juli 1993. Gjennom verneplanen for Indre Oslofjord ble området utvidet 27. juni 2008. Naturreservatet dekker nå et areal på ca 95 dekar, og omfatter det meste av kalkfuruskogen på øya. Dette er en sjelden naturtype som dannes der det er liten vanntilgang og tynt jordsmonn over kalkrik berggrunn. Kalkfuruskog er viktig fordi den inneholder mange sjeldne, trua og sårbare arter. Imidlertid har introduserte arter som syrin og russesvalerot stedvis fortrengt den opprinnelige vegatasjonen. Dette utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Berggrunnen består i hovedsak av sandstein, leirskifer og kalkstein. Men disse er også gjennombrutt av ganger med lava etter vulkansk aktivitet for 250-300 millioner år siden. En av disse gangbergartene, lindøitt, har typelokalitet på Lindøya (derav navnet), og vises best på en liten odde nordvest på øya. Musikkonservatoriet i Oslo. Musikkonservatoriet i Oslo ble etablert i Christiania i 1883 under navnet Organistskolen. Skolen ble grunnlagt av Ludvig Mathias Lindeman (1812- 87) og hans sønn Peter Lindeman (1858- 1930). Peter Lindeman overtok ledelsen av skolen da faren døde i 1887. Peters sønn Trygve Lindeman (1896–1979) studerte musikk i Stockholm, ble lærer ved skolen fra 1921, og dens leder fra 1930. Da Trygve Lindeman ble pensjonist på 1960-tallet, ble undervisningen overført til stiftelsen Lindemans Legat, og konservatoriet ble fra 1969 til 1973 drevet i samarbeid mellom stiftelsen og myndighetene. Skolen tok etter få år navnet "Musik-Konservatoriet", som senere ble til "Musikkonservatoriet i Oslo". Skolen drev helt fram til 1969 med en blanding av yrkesutdanning av musikere, og fritidsundervisning av barn og voksne. Konservatoriet ble nedlagt i 1973, ved opprettelsen av Norges musikkhøgskole. Romain Gary. Romain Gary, egentlig "Romain Kacew" (født 8. mai 1914 i Wilno i Polen som Roman Kacew, død 2. desember 1980) var en fransk forfatter, diplomat og filmregissør. Han var gift fra 1963 til 1970 med Jean Seberg. Romain Gary var sønn av pelshandleren Arie Leib Kacew og hans hustru. Faren forlot imidlertid kone og sønn for en annen kvinne. I 1928 flyttet Mina Kacew med sønnen til Frankrike, der hun forsørget dem som pensjonatvertinne i Nice. 19 år gammel fikk han publisert sine første noveller. Han avla også juridisk eksamen. Da Frankrike ble okkupert av Tyskland, gikk han inn i motstandsbevegelsen og ble pilot. Etter krigen ble han diplomat og var blant annet generalkonsul i Los Angeles 1956–1960. Gary er den eneste som har mottatt den prestisjefylte franske litteraturprisen Prix Goncourt to ganger (det er egentlig ikke tillatt.) I 1956 fikk han prisen for "Himmelens røtter", og i 1975 fikk han den for "Med livet foran seg" under psevdonymet Émile Ajar. I boken "Émile Ajars liv och död" skriver Gary: "Jeg ville begynne på nytt, leve mitt liv om igjen, å være en annen har vært mitt livs store fristelse. Jeg var blitt lei av meg selv." Dermed besluttet han å utgi den komiske fortellingen "Gros Câlin" under psevdonym. En venn av ham sendte manuset fra Brasil til det fornemme forlaget Gallimard. De utgav ikke boken selv, men anbefalte den til et annet forlag. Romanen ble en suksess, både blant kritikere og publikum. Alle spekulerte på hvem den ukjente Émile Ajar kunne være. Gary skrev: «Man kan tenke seg min store glede. Det beste jeg har opplevd i hele mitt forfatterliv.... Jeg fikk som tilskuer være vitne til mitt andre liv.» En tid etter at «Émile Ajar» hadde vunnet Goncourt-prisen, ble hemmeligheten avslørt. Vatnafjellet. Vatnafjellet eller Komagaksla er det høyeste fjellet på Sørøya i Finnmark. Fjellet strekker seg 653 meter over havet. Svartfjellet (Kvalsund). Svartfjellet (nordsamisk: "Muvrarášša") er det høyeste fjellet på Kvaløya i Finnmark. Toppen på 629 meter over havet ligger i Kvalsund kommune. Delegat. En delegat er en person som er valgt for å representere en gruppe av medlemmer i en organisasjon (oftest en lokalavdeling i en landsomfattende organisasjon) på et møte på et høyere nivå i organisasjonen. Wachowski-brødrene. Brødrene Laurence «Larry» Wachowski (født 21. juni 1965) og Andrew «Andy» Wachowski (født 29. desember 1967) er polsk-amerikanske filmregissører og manusforfattere, og de har regissert alle sine filmer sammen. De er mest kjent som skaperne av Matrix-trilogien. Karriere. Brødrene er født og oppvokst i Chicago. De gikk begge på Whitney Young High, som er et gymnasium kjent for å satse på blant annet de utøvende kunstarter. Etter det gikk de begge på universitet, men de droppet også begge to ut igjen. Før de fikk en fot innenfor i filmbransjen drev de en teppeforretning samtidig med at de lagde tegneserier på fritiden. Deres første møte med filmbransjen var med manuskriptet til Sylvester Stallone-filmen "Assassins" som ble utgitt i 1995. Allerede året etter kom deres debutfilm "Bound" ut som ikke ble noen nevneverdig suksess. Man kunne likevel allerede i denne filmen se deres talent for å lage noe visuelt utover det sedvanlige. Etter å ha laget "Bound" fikk de lov til å lage "The Matrix" som de hadde arbeidet på i flere år. Filmen ble en kjempesuksess med dens nyskapende effekter, blant annet bruk av bullet time, som gir seeren mulighet til å se hva som skjer innenfor et meget kort tidsrom ved hjelp av saktefilm og et kamara som tilsynelatende fortsatt beveger seg i normalt tempo. Suksessen for "The Matrix" betød at Warner Brothers meget gerne ville lage de to oppfølgerne, "The Matrix Reloaded" og "The Matrix Revolutions", som brødrene allerede hadde planlagt. Det betød at brødrene som nok de første fikk tilføyet i sin kontrakt at de ikke behøver å stille opp til noen form for reklame eller intervju eller for den saks skyld delta på DVD-utgivelsen. Og det samtidig med at de fikk et kjempehonorar. De to oppfølgerne ble likevel mottatt forholdsvist negativt og ble langt fra så store suksesser som ventet. De to brødrene står også krediteret som skaperne av karakterene til en rekke spille- og animasjonsfilmer samt videospill innenfor "Matrix"-universet. Siden utgivelsen av den siste "Matrix"-filmen har det vært forholdsvist stille rundt brødrene, men de er blant annet kreditert som som produsenter på filmatiseringen av tegneserien "V for vendetta" med Natalie Portman og Hugo Weaving i hovedrollerne. Hugo Weaving er også skuespilleren bak Agent Smith i "Matrix"-trilogien. Landsmøte. Et landsmøte er et vanlig navn på et årsmøte i en landsomfattende organisasjon. I motsetning til i ordinære årsmøter hvor det i de fleste organisasjoner gis møte- og stemmerett til alle medlemmer, foregår de fleste landsmøter etter en modell hvor lokalavdelinger i organisasjonen velger delegater, som så representerer sin underavdeling. Skottet i Buvika. Skottet i Buvika er et dramatisk musikkspill av Idar Lind (tekst) og Knut Anders Vestad (musikk). Bakgrunn. En eneste gang har det gått med liv i forbindelse med en norsk arbeidskonflikt. 20. september 1913 ble den streikende møllearbeideren Marius Folstad drept av streikebryteren Alf Egset ved Piene Mølle i Buvika ved Trondheim. Aftenposten reagerte med å legge skylden på arbeiderbevegelsen: ”Det drypper blod af dine fingre, Martin Tranmæl.” Denne hendelsen er utgangspunktet for det dramatiske musikkspillet Skottet i Buvika (urpremiere 1. mai 2008, nypremiere 20. september 2013). Drapet førte til at en liten streik i et lite bygdesamfunn ble en stor nasjonal konflikt. Boikotten av "blodmjølet" ble ikke bare en trussel mot Piene Mølle, den førte til at arbeidsgiverne varslet lockout av førti tusen arbeidere på landsbasis. Den radikale delen av fagbevegelsen ville reagere med sympatistreik. Konflikten delte Buvika, den delte det norske samfunnet og den delte arbeiderbevegelsen. Skuespillet. Manuskriptet til Skottet i Buvika er skrevet av Idar Lind, musikken av Knut Anders Vestad. Stykket blir spilt der hendelsene fant sted, i friluft ved selve mølla. Dette er trolig det eneste teaterstykket i Norge som blir spilt ved et industrianlegg der produksjonen må stanses under forestillingene. På scenen står mer enn hundre aktører, profesjonelle og amatører. Det grunnleggende uttrykket i musikken er rock, men den spenner over mange ulike sjangrer. I 2008 hadde Trond-Ove Skrødal fra Trøndelag Teater rollen som den danske møllemesteren Lars Sørensen, mens norsk-danske Hege Tokle var fru Marie Sørensen. Som drapsofferet, den streikende Marius Folstad, møtte vi Olve Løseth. Jeanette Krommen spilte Randine Nilsen som var datter av en streikebryter og hadde barn med Marius. Tore Berntsen Granås var den radikale fagforeningslederen Elias Volan. Rockevokalisten John Magnus Nilsen hadde sin teaterdebut som drapsmannen Alf Egset. Gunn Mogseth spilte Sofie Havn, den unge kvinnen som ble ansatt som kokke for streikebryterne. På scenen var også en rekke amatører sammen med Buvik songlag, Koret Våren og Eggkleiva mannskor. Regien var ved Rolf Losnegård, koreograf Anett Hjelkrem, orkesterleder Trond Hustad. Produsent var kulturfestivalen Kristin på Husaby. Blant de andre medvirkende: Marit Leinum, Are Hembre, Ann Kristin Vinje, Tore André Helgemo. Sportsklubben Rapid. Sportsklubben Rapid (25. august 1925 – 11. februar 2011) var en fotballklubb fra Moss i Østfold. Historikk. Klubben spilte i Hovedserien i sesongene 56, 57, 60 og 61. I 2010 startet klubben et samarbeidsprosjekt på kvinnelige seniorsiden med Athene Moss. Ett år senere, 11. februar 2011, ble sammenslåingen fullført og den nye klubben fikk navnet Rapid Athene. Hrvoje Ćustić. Hrvoje Ćustić (født 21. oktober 1983, død 3. april 2008) var en kroatisk fotballspiller, som omkom fem dager etter at han slo hodet mot en betongvegg under en kamp. Skaden skjedde i en kamp 29. mars 2008. Custic spilte for sitt lag NK Zadar i en kamp mot HNK Cibalia i kroatisk førstedivisjon. Alvetegnet. Alvetegnet er en barneboktrilogi skrevet av Sigbjørn Mostue. Den første boka, "Gravbøygen våkner", ble kåret til den mest leste boken av hele 420 skoler, og tildelt Arks barnebokspris. Hovedpersonen i serien er den venneløse Espen som finner "den andre siden" der alle mulige slags vesener fins. I denne verden snakker både dyr og trær, nisser, troll, alver og skrømt holder til her. Disse vesene kan se menneskene (strevingene – som de selv kaller det) fra denne siden, men menneskene kan ikke se eventyrfigurene eller høre dyrene og trærne snakke på siden vi vanligvis befinner oss. Da må du over på den andre siden. En måte å komme seg dit på er ved å bruke "Edelåpne" – en nøkkel som gir tilgang til den andre siden. Eva går i klassen til Espen og kommer også med i bildet. Allerede i første bok (Gravbøygen våkner) spiller Eva en kjemperolle som hjelper sverdbæreren, Espen, med farlige utfordringer som venter ham på den andre siden. Kavringen. Kavringen er et lite hvalformet skjær (holme) i Oslofjorden, nordvest av Hovedøya og i Oslo kommune. Skjæret og grundtområdet rundt (16 dekar) ble vernet som naturreservat den 15. desember 1978. Formålet med fredningen er å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet særlig ut i fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Fra 15. april til 15. juli er det ferdselsforbud på holmen. Det finnes også en annen holme i indre Oslofjord med samme navn. Denne Kavringen finnes kloss i Nesoddlandet, øst-nordøst for Ildjernet. Her ligger en marina. Marion Lund. Marion Thora Thorleifsdatter Lund (født 4. april 1968) er en norsk forfatter. Lund skriver hovedsakelig dikt og prosatekster. I 2006 ga hun ut sin første diktbok på eget forlag, og i april 2008 ga hun ut diktsamlingen "Å kysse" på CD – en bok som inneholder 26 dikt. Det er ingen lydbok. Hvis man setter den i PC-en kommer det en bok opp på skjermen. Der kan man bla seg frem på sider med bakgrunnsbilder krydret med dikt. Selve ideen til tema kyss, fikk hun værfast i Tyskland. Marion Th. Th. skriver også sangtekster og lengre tekster. Hun er en av tekstforfatterne til Larviksbandet ”Funkle Folket”. I tillegg har hun bidratt i diverse magasiner, samt deltatt på flere opplesninger og kulturutstillinger i Vestfold. Senhøsten 2010 kommer hun ut med diktboken "Dikt fra en nedlagt bensinstasjon" på LIV Forlag. Hun jobber også med to barnebøker. Lund er oppvokst og bosatt i Stavern. Hun er utdannet steinerpedagog. Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenach. Karl August, storhertug av Sachsen-Weimar-Eisenach Karl August (3. september 1757 – 14. juni 1828) var hertug av Sachsen-Weimar og Sachsen-Eisenach (personalunion) fra 1758, hertug av Sachsen-Weimar-Eisenach fra opprettelsen i 1809, og storhertug fra 1815 til sin død i 1828. Biografi. Karl August ble født i Weimar som eldste sønn av Ernst August II av Sachsen-Weimar-Eisenach og Anna Amalie av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hans far døde da han bare var ni måneder gammel (28. mai 1758), dermed stod moren Anna Amalie for hele oppdragelsen. Hans stattholder var grev Eustach von Gorz. I 1771 ble Christoph Martin Wieland Karl Augusts lærer. I 1774 kom poeten Karl Ludwig von Knebel for å være lærer for Friedrich Ferdinand Konstantin, Karl August sin yngre bror; de to brødrene reiste samme år med grev Gorz og Knebel til Paris. Da de kom til Frankfurt, introduserte Knebel Karl August for den unge Goethe; begynnelsen på et langt vennskap. Karl August returnerte til Weimar i 1775, overtok styret i hertugdømmet, og giftet seg den 3. oktober samme år med Luise Auguste, datter av Ludwig IX, landgreve av Hessen-Darmstadt. Han fikk hentet Goethe til landet og gjorde ham til medlem av det kongelige rådet. Følgene av utnevnelsen var ikke tydelige med det samme, men urolighetene som fantes i landet opphørte etter at Goethe ankom. De gammeldagse tradisjonene ved det lille hoffet ble avskaffet og det florerte med ungdommelig begeistring. Jesper Blomqvist. Lars Jesper Blomqvist (født 5. februar 1974 i Tavelsjö i Västerbotten) er en svensk fotballspiller og fotballtrener. Blomqvist var en rask høyreving, dessverre mye utsatt for skader. Han startet karrieren i hjemmeklubben Tavelsjö og spilte senere i Umeå FC før han fikk sitt gjennombrudd i IFK Göteborg, blant annet med suksess i Champions League. Han fikk etter hvert proffkontrakt med den italienske klubben AC Milan, og gikk derfra til Parma AC, før han ble kjøpt inn som alternativ til Ryan Giggs av Manchester United i 1998. I løpet av Blomqvists tid i Manchester United vant klubben tre ligatitler (1999, 2000 og 2001), en FA Cup-tittel (1999) og en UEFA Champions League-tittel (1999). Blomqvist scoret bare ett mål i løpet av tiden i United. I 2001 signerte Blomqvist for Everton og gikk senere til Charlton Athletic. Da han returnerte til Sverige sommeren 2003, valgte han Djurgårdens IF. Skadeproblemer tvang ham til å legge opp i 2005, men han har senere gjort comeback. I dag er Jesper spillende assistenttrener i Hammarby. Meritter. + Blomqvist fikk også gullmedaljer for sesongene 1999/2000 og 2000/01, men spilte ingen kamper på grunn av skader Ingvaldsen. Ingvaldsen er et etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Isaksen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Ingvald». Tormod Andreassen. Tormod Andreassen (født 1950) er en norsk curlingspiller fra Bekkestua i Bærum kommune. Han spiller for Bygdøy curlingklubb. Andreassen har vært skip for Norge under tre VM; 1986, 1993 og 1994. Alle tre VM har endt med sjetteplass. Han var også skip under Vinter-OL 1992, da Norge fikk sølv bak Sveits. Han har også spilt i fire Curling-EM; 1986, 1991, 1996 og 1998. EM i 1986 og 1998 endte med bronsemedalje. I 2003, 2004, 2005 og 2006 var han skip for Norges seniorlag under Senior-VM i curling. I 2007 gjorde han come back som elite-spiller og spiller nå sammen med Thomas Due, Thomas Løvold og Kjell Berg. Etter deres første år sammen som lag avsluttet de med en sterk 12 plass på europaturen. Oberharz naturreservat. Oberharz naturreservat ligger i det sydlige Niedersachsen nær grensen mellom det som tidligere var Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Naturreservatet er et populært turistmål som trekker til seg mange millioner turister hvert eneste år. I middelalderen foregikk det en del gruvedrift i fjellene i naturreservatet. Parken er 70 kvadratkilometer stor og domineres av tresorten gran. I de siste 15 årene har naturreservatet vært truet av luftforurensning. I 1979 ble det for første gang ble lagt merke til at trærne hadde en gul og brun misfarging. Senere begynte gamle trær og trær som sto i utkanten av skogene å dø. I 1985 viste det seg at hele 75% av skogen i området hadde større eller mindre skader. Det som skjer med trærne er at forurensningen fra luften reduserer motstandsdyktigheten deres, og da blir trærne ofte svakere og blåser ofte overende. Albatros D.IV. Albatros D.IV var et eksperimentelt tysk jagerfly utviklet for å evaluere en Mercedes D.III motor utstyrt med reduksjonsgir. Antageligvis ble bare et fly av denne typen bygget ferdig, og dette ble testet med forskjellige typer propeller frem til april 1918 da prosjektet ble avlsuttet. Tony Knapp. Anthony «Tony» Knapp (født 13. oktober 1936 i Newstead ved Nottingham) er en britisk fotballpersonlighet, kjent som hovedtrener for Viking FK og Sportsklubben Brann. Spillerkarriere. Knapp var regnet for å være en kompromissløs forsvarsspiller, som spilte på alle nivåer i det profesjonelle ligasystemet. Som ung trente han med Nottingham Forest, før han spilte profesjonelt i Leicester City (1955-61, 86 kamper), Southampton FC (1961-67, 260 kamper, 2 mål) og Coventry City (1967-68, 11 kamper), Los Angeles Wolves (1968) og Tranmere Rovers (1969-71, 36 kamper, 1 mål). Trenerkarriere. Trenerkarriere startet som spillende trener i engelske Poole Town (1971–72) og assistent i Norwich City. Knapp ble sjef for Islands herrelandslag i fotball (1974-77, A, U18, U21) og hadde suksess, blant annet gjennom å slå Øst-Tyskland 2-1. I Norge trente han Viking FK fra 1978 til 1981. Han sto bak klubbens "The double" i 1979, da de vant 1. divisjon og cupfinalen. I 1981 ledet han Viking til sølvmedalje. I 1982 overtok han Fredrikstad FK (nedrykk i 1982, opprykk året etter), før han igjen ble landslagssjef på Island i 1984-85. I 1986 overtok han Sportsklubben Brann, som han ledet til opprykk i 1986 og andreplass i NM i 1987), samtidig som han stoppet klubbens langvarige heistilværelse mellom divisjonene. Senere tilbrakte han mange år i lokalfotballen i Rogaland, hvor han trente SK Vidar, Djerv 1919, Sandnes Ulf, Staal (fra Jørpeland, 2003), SIF, Hundvåg IL (2004–05). Han var 71 år da han overtok Lillesand IL i 2007. På grunn av sykdom, måtte han fratre trenerjobben i Lillesand 1. juni 2008. Baker- og konditorbransjen. Baker- og konditorbransjen består av alle bedrifter knyttet til baking, fra store industribakeri til små håndverksbedrifter som produserer brød og kaker etter gamle tradisjoner eller internasjonale trender. Bakerfaget har en lang tradisjon. Røttene går helt tilbake til Babylon, og de områdene som i dag heter Irak. Der framstilte de gjærbrød allerede for 5000 år siden. I Egypt ble denne kunsten videreforedlet gjennom korndyrking. De romerske bakerne utviklet det vi i dag kjenner som en bakerovn. I Tyskland ble det opprettet egne bakerlaug på 1200-tallet. I Norge er baking nevnt i gamle lover som Eidsivating kristenrett og Gulatingsloven. Siden den gang har kunsten å bake blitt videreutviklet. Industrialisering og den tekniske utviklingen har ført til færre håndverksbakerier og flere industribakerier. Konditorfaget har ikke fullt så lange tradisjoner. Etter at sukkeret ble frigitt fra hoffene i Europa utviklet faget seg veldig på 1600-tallet. Kaker og fine bakverk ble allment tilgjengelig. I den første tiden ble konditoren omtalt som sukkerbaker. Konditoren var veldig nøye på at kaker og sukkerarbeider kunne utføres av faglærte konditorsvenner. I Norge ble konditorfaget et eget fag på 1800-tallet. I tillegg til tradisjonelle baker og konditorbedrifter finnes det også en del spesialbakerier som har satset på produkter som lefser, lomper, flatbrød, pannekaker, vafler, pizza eller småkaker og kjeks. De store dagligvarene som, også selger brød og kaker, har gjort gunstige innkjøpsavtaler med de store industribedrifter. Mesteparten av det som produseres av baker og konditorvarer i Norge selges innenlands. Bransjen er derfor ikke så avhengig av internasjonal økonomi og handelsavtaler for å overleve. En baker har som oppgaver å lage forskjellige typer brød, boller, kringler, sukkerbrød, baguetter, loff og andre bakverk. Noen bakere jobber også i bedrifter som produserer pizzabunner eller andre halvstekte produkter. En konditor lager kaker, søte bakverk, desserter, sjokolade, marsipan og sukkerarbeid. I tillegg lager de forskjellige typer fyll og kremer til kakene. En konditor jobber for eksempel i et konditori eller et bakeri med produksjon av konditorvarer. Dera Ghazi Khan. Dera Ghazi Khan er en by i Pakistan. Opprinnelig tilhørte denne byen India, men etter en veldig kraftig flom i 1909 ble byen flyttet. Byen har siden delingen av Britisk India tilhørt Pakistan. Næringslivet i byen består for det meste av tekstil-industri. Oldermann. Oldermann, eller på dansk oldermand, er en tittel som særlig blir brukt om en formann i et håndverkslaug. Ordet ble tidligere brukt om ledelsen av det hanseatiske kontor i Bergen, men fra 1600-tallet om formennene i de gamle håndverkslaugene ellers i Norge. Oldermannen førte regnskap, skrev ut svennebrev og annet og stod ansvarlig for at medlemmene overholdt de faglige kravene til kvalitet. Oldermannen ble opprinnelig valgt av laugsmestrene, men ble siden ofte utpekt av magistraten. Vervet som oldermann gikk på omgang, og vanlig tjenestetid var to–tre år. Ordet "oldermann" er lånt fra det middelnedertyske "olderman" eller "alderman", som gammelengelske ealdorman, en politisk tittel som er kjent fra middelalderen og som gradvis udviklet seg via "alderman" til "oldermann". Ordet ble tidligere også brukt om rådmann. Det engelske "alderman" var en folke- eller seinere kongevalgt høvding for et større distrikt hos angelsakserne. Etter 1882 var "eldermen" navn på den øverste fjerdedelen av et kommunestyre i England, Wales og Irland, og betegnelsen alderman er tatt i bruk i flere andre engelskspråklige land, bl.a. i USA. "Aldermand" kunne på dansk bety «formann for bylaget». På svensk kan "åldermann" også brukes om "äldste", det vil si «eldste». Eldste (på gresk "presbyteros", fransk "anciens" og engelsk "elders") er en urkirkelig æres- og embetstittel, overtatt fra jødedommen. Betegnelsen brukes også om en (valgt) formann for et gilde, laug eller gruppe av håndverksmestere. Dhule. Dhule eller Dhulia er en by i Maharashtra i India. Næringslivet i byen består for det meste av produksjon av sigaretter og bomull. Byen ligger 300 km nord for Bombay. Gunnhild Seljenes. Gunnhild Irene Seljenes (født 18. september 1978) er en norsk barista. I mars 2005 ble hun norgesmester i baristakunst. I 2003 ble Seljenes nummer fem og i 2004 ble hun slått av Tim Wendelboe som vant VM det året. I 2005 fikk hun en sjette plass i VM. Da hun ble norgesmester arbeidet hun på Kaffebønna i Tromsø. Nå jobber hun på Kaffehuset Den Gyldne Bønne i Oslo. Seljenes' egenkomponerte kaffe, som hun vant norgesmesterskapet med, bestod av hvit valderonesjokolade, blandet ut med espresso og toppet med eggeplomme, som var pisket ut med sukker og tilsatt lime og limeskall. Hun kommer opprinnelig fra Finnsnes i Lenvik kommune. Diyarbakır. Diyarbakır er en by i Tyrkia. Når byen ble grunnlagt er usikkert, men den har en historie som strekker seg så langt tilbake som til over 200 år før Kristus. Tidligere het byen "Amed" og var den kurdiske hovedstaden. Byen fikk et eget universitet i 1973. Næringlivet består av produksjon av ull, bomull, ris, og noe tekstiler. Byen ligger like ved elven Tigris. Diyarbakir har nå ca. 826 148 innbyggere. Dobritsj. Dobritsj (bulgarsk Добрич, historiske navn: tyrkisk: "Hacıoğlu Pazarcık", rumensk: "Bazargic", under kommunisttiden: "Tolbuhin") er en by og kommune i Bulgaria. Byen er administrasjonssentrum i Dobritsj oblast. Historie. Dagens byområde og områdene rundt har på grunn av den fruktbare svartjord blitt brukt til dyrking av korn siden førromersk tid. Da Bulgaria ble selvstendig i 1878, etter å ha vært en del av Det osmanske riket, ble det avgjort på Berlinkongressen at Dobrudsja skulle deles i to. Den nordlige delen gikk til Romania, og den sørlige delen til Bulgaria. Etter slutten av den andre balkankrigen i 1913 ble Dobritsj og den sørlige delen av Dobrudsja en del av Romania. Under den første verdskrigen, den 3. september 1916, beleiret bulgarske tropper den sørlige delen av Dobrudsja. Ved freden i Neuilly 27. november 1919 mistet derimot Bulgaria igjen området til Romania. Under den andre verdskrigen, den 25. september 1940, marsjerte den bulgarske hæren inn i byen, og området har siden den gang vært en del av Bulgaria. Geografi. Dobritsj er den åttende største byen i Bulgaria, og senteret i den historiske regionen Sør-Dobrudsja. Byen ligger 30 km vest for kysten av Svartehavet, ikke langt fra feriesteder som Albena, Baltsjik og Golden Sands. Hele det sørlige Dobrudsja er svært landlig. Befolkning. I Dobritsj og i området rundt bor det en stor tyrkisk minoritet, blant annet mange som tilhører det tyrkiske folket gagauzerne. Utdannelse. Dobritsj har bl.a. 30 skoler og 19 barnehager. Næringsliv. Dobritsj er et sentrum for næringslivet i området med maskinbygging, marked og tekstilindustri. Kultur. I sentrum av byen ligger et etnografisk museum hvor man se byens utvikling. Videre finnes i sentrum også et kvarter med små verksteder hvor det utøves tradisjonelt håndverk. Dordrecht. Dordrecht er en by og kommune i provinsen Zuid-Holland i Nederland, ca 18 km sørøst for Rotterdam. Byen har ca 120 000 innbyggere og et areal på 99,45 km², og er med det den fjerde største byen i provinsen. Den er den viktigste og største byen i byregionen Drechtsteden, og er også en del av konurbasjonen Randstad. Dordrecht er den eldste byen i provinsen og har en rik historie og kultur. Ved byen deler elven Beneden-Merwede seg i kanalen Noord og elven Oude Maas. Dette «tre-elvs-krysset» er en av Nederlands mest trafikkerte vannveier. Kommunen dekker hele øyen Dordrecht som er avgrenset av elvene Dordtsche Kil, Oude Maas og Beneden-Merwede, og kanalene Nieuwe Merwede og Hollandsch Diep. Næringslivet består av kjemisk industri og produksjon av skip. Historie. Byen ble grunnlagt i 1008 i en myr ved elven "Thure". Denne elven var en gren til elven Dubbel som rant ved den nåværende elven Bagijnhof. Det opprinnelige navnet på byen var "Thuredrith" som betyr «Thure-vadested». Første gang byen er nevnt skriftlig er i 1120 da annalene fra Egmond nevner at greven Dirk IV ble myrdet i 1049 nær "Thuredrech". Dordrecht fikk byrettigheter av Vilhelm I av Holland i 1220 og er dermed, etter Geertruidenberg (1213), den nest eldste byen i det historiske grevskapet Holland. Geertruidenberg ligger i dag i provinsen Noord-Brabant. Det kan ikke utelukkes at andre steder i Holland fikk byrettigheter tidligere (ikke alle gamle dokument er bevart). På grunnlag av gamle dokument hevdet Dordrecht lenge at den var den eldste byen i Holland. På grunn av sin strategiske plassering utviklet byen seg til en viktig handelsby på 1100- og 1200-tallet. De viktigste varene var vin, tømmer og korn. I 1299 fikk byen status som ladested. I 1253 ble det grunnlagt en latinskole i Dordrecht. Den eksisterer fremdeles som Johan de Witt Gymnasium og er det eldste gymnaset i Nederland. Fra 1600 til 1615 var Gerhard Johann Vossius rektor ved denne skolen. Natten mellom 18. og 19. november 1421 gjorde en kraftig storm i Nordsjøen at dikene brast og grevskapene Holland og Zeeland ble rammet av St. Elizabeth-flommen ("Sint-Elisabethsvloed"). Da vannet trakk seg tilbake lå byen Dordrecht på en øy. I 1572 samlet representanter fra de fleste nederlandske byer seg i Dordrecht for å erklære seg selvstendig fra Spania og anerkjente fyrsten av Oranien, Vilhelm I av Oranien, som stattholder for De forente Nederlandene. Et viktig kirkemøte, synoden i Dort, ble avholdt i 1618–1619. Dette avgjorde en teologisk strid mellom de ortodokse kalvinistene og de mer liberale remonstrantene som hadde brakt landet på randen av borgerkrig. Remonstrantene led nederlag og resultatet ble "Troserklæringen fra Dordrecht". Fra 1780 til 1787 var Dordrecht senter for patriotene som ville fjerne den arvelige stattholderposisjonen til Huset Oranien-Nassau. Nederland var tross alt en republikk de jure. Like etter følgte flere byer etter og Vilhelm V av Oranien flyktet fra Holland. Svigerbroren hans, kong Fredrik Vilhelm II av Preussen, hjalp Vilhelm V og 18. september 1787 kapitulerte Dordrecht til prøyssiske tropper. Patriotene ble slått og Vilhelm V ble gjeninnsatt som stattholder. På 1700-tallet ble Dordrecht mindre viktig og Rotterdam ble den største byen i regionen. Dordrecht hadde likevel en nøkkelposisjon i forsvaret av Nederland og hadde militære avdelinger til langt ut på 1900-tallet. Under mobiliseringen i august 1939 ble infanteri og artilleri sendt til Dordrecht for å forsvare øyen. Mot slutten av den andre verdenskrigen under vinteren 1944–1945 lå Dordrecht og området rundt midt i krigssonen mellom de to fiendene. Grensen mellom okkupert og frigjort område gikk langs Hollandsch Diep. I 1970 ble kommunen Dubbeldam (ca 10 000 innbyggere) og den sørlige delen av kommunen Sliedrecht en del av Dordrecht slik at hele øyen Dordrecht ble en enkelt kommune. Albatros D.V. Albatros D.V er et tysk jagerfly. D.V var den mest tallrike av Albatros-jagerflyene, og den siste av dem som ble brukt i den første verdenskrig. Basert på den tidligere Albatros D.III var D.V egentlig mer en finpussing av dette designet snarere enn en helt ny modell. Den største forandringen i forhold til D.III var en lettere struktur som skulle spare vekt til fordel for bedre ytelser, en endring som skulle vise seg å ikke fungere fordi strukteren ble for svak. For å rette opp denne svakheten ble en variant utviklet med forsterket struktur under betegnelsen D.Va. I alt ble omkring 900 D.V og 1 600 D.Va produsert. I april 1918 var det i alt 928 D.Va ved fronten, på dette tidspunktet nesten halvparten av den samlede tyske jagerflystyrke. Slettvoll Møbler. Slettvoll Møbler AS er en norsk møbel- og interiørkjede med 18 butikker i Norge og Sverige. Kjeden har hovedkontor og fabrikk på Stranda i Møre og Romsdal, og ble offisielt etablert i 1951 av Hans Slettvoll. Slettvolls kolleksjoner består av stilrene, tidløse og komfortable møbler. Kjeden har plassert seg på et forholdsvis høyt prisnivå. Senior-VM i curling. Senior-VM i curling er en årlig curlingturnering for spillere som er minst 50 år gammel. Turneringen startet i 2002 med syv herrelag og 4 damelag, men har senere økt til 15 herrelag og 12 damelag. Dunbar. Dunbar er en by i Skottland i Storbritannia. Byen ligger langs kysten, nær byen Edinburgh. Engelskmenn og skotter har to ganger sloss mot hverandre i eller nær denne byen. Skottene tapte begge kampene, til tross for at de hadde færre soldater enn engelskmennene. Godefroy de Blonay. Godefroy de Blonay (født 25. juli 1869 i Niederschönthal, død 14. februar 1937 i Biskra) var en sveitsisk baron, og fungerte en periode som leder for Den internasjonale olympiske komité (IOK). Blonay ble i 1899 det første sveitsiske medlem av IOK. Han var ansett som en av president Pierre de Coubertins nærmeste medarbeidere. Da Coubertin sluttet seg til det franske militæret i forbindelse med den første verdenskrig i 1916, ble Blonay fungerende president i IOK. Han satt frem til krigens slutt i november 1918, hvorpå Coubertin tok over igjen fra 1919. I 1912 var Blonay en av grunnleggerne av den sveitsiske olypiske komité, og satt som den første president her fra 1912 til 1915. Durgapur. Durgapur (bengali) er en by i Vest-Bengal i India. Den har ca 500 000 innbyggere. I byen ligger to av Indias viktigste stålverk. Byen ligger 170 km fra Kolkata. Durgapur ligger ved elven Damodar på jernbanelinjen mellom Delhi og Haora. Blant større byer i området kan nevnes Asansol, Bishnupur og Shantiniketan. Byen ble til i 1950-årene og er kjent for sin stålproduksjon. De to stålverkene har 40 000 ansatte. De er "Durgapur Steel Plant" (DSP) og "Alloy Steel Plant" (ASP), begge drevet av Steel Authority of India. Befolkningen taler bengali, men det er også en betydelig minoritet som har hindi som morsmål. Robert Thoresen. Robert William Kallhovd Thoresen (født 30. januar 1968) er en norsk barista. Han ble norgesmester i baristakunst 1998 og 2000, nordisk mester i 1999 og vant det første VM i baristakunst i 2000. Thoresen har undervist omkring i verden i flere år og har vært jurymedlem i verdensmesterskapet. Han underviser dessuten ved vinkelnerutdannelsen ved Gastronomisk Institutt i Oslo. Thoresen driver Java Espressobar, Mocca Kaffebar og Brenneri samt Kaffa. Han er bosatt i Oslo. Trusted Computing Group. Trusted Computing Group (TCG) er etterfølgeren til Trusted Computing Platform Alliance (TCPA), et initiativ startet i 1999 av blant annet Intel, AMD, IBM, Hewlett-Packard, Microsoft og Sun Microsystems. TCG er en ideell organisasjon hvis hovedformål er å arbeide for å utvikle, definere og promotere såkalt «Trusted computing». Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn. Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn (Ungarsk: "Budapest Liszt Ferenc Nemzetközi Repülőtér" eller bare "Ferihegy") er flyplassen i Budapest og den største i Ungarn. Terminaler og reisemål. Ferihegy lufthavn har terminalene 1, 2A og 2B og en mindre terminal for private fly. I tillegg bygges det for tiden en ny frakt terminal. Det er lett å gå i mellom terminalene 2A og 2B, men Terminal 1 ligger lengre unna og kan bare nps med buss. 30. mars 2008 gikk Ungarn inn i Schengen-samarbeidet. Alle Schengen flyvninger vil derfor gå fra Terminal 2A, mens alle non-Schengen vil gå fra 2B. Terminal 1s er delt opp med en glassvegg mellom Schengen og non-Schengen. Det finnes et observasjonsdekk på toppen av Terminal 2. Det koster 200 forint (ca 6 kr) for voksene og Ft (ca 3 kr) for barn. Terminal 1. Den nye Terminal 1 huser alle lavprisselskapene. Terminalen ble renovert i September 2005. Terminal 2A. Terminal 2A ble egentlig bygget for MALÉV Hungarian Airlines, men betjener i dag alle Schengen destinasjoner. Terminalen sto ferdig i 1985. Terminal 2B. Selv om den er koblet sammen med Terminal 2A, regnes Terminal 2B som en egen terminal. Den ble åpnet i 1997 og betjener alle international flyvninger som ikke går fra Terminal 2A. Northrop Grumman KC-45. Northrop Grumman KC-45 er et tankfly utviklet for det amerikanske flyvåpenet. KC-45 ble under betegnelsen KC-30 utviklet i konkurranse med Boeing KC-767 om kontrakten for flytypen som skal erstatte flåten av KC-135 og KC-10 nå i bruk. Vans. Vans er et skomerke laget av firmaet Van Doren Rubber Company. Firmaet ble grunnlagt i 1966 i Sør-California. Vans sko har lenge vært populære blant surfere og skateboardkjørere. Gyssestad. Gyssestad er en tidligere gård i Bærum. Gyssestad er trolig ryddet i eldre jernalder og er omtalt i skriftlige kilder fra omkring 1400. Navnet kommer av "Gysir" (bukta nedenfor), eller "gjøsa" (å velle fram, blusse opp). Mesteparten av gården tilhørte Asker kirke og Oslo bispestol. Resten av gården tilhørte først Nesøygodset, senere Knut Frantzen (1663), Jakob Didriksen og Anna Krefting på Bærums Verk (fra 1682). Hovedbygningen er fra 1868. Den ble opprinnelig oppført i sveitserstil av dr. Christian A. Egeberg, men senere eier Eivind Blehr bygget den om til ren empirestil i 1924. Bærum kommune kjøpte gården i 1952. I de senere årene har gården vært benyttet til kommunal rådgivningstjeneste i psykisk helsetjeneste for barn, men er i dag helt nedbygd. Kalkrester og slagg på stranden ved Slependbukta er spor etter en kalkovn. Evangelos Zappas. Evángelos Záppas (gresk Ευάγγελος Ζάππας, også Evangelis Zappas) (født 1800 i Tepelene, død 1865) var en gresk forretningsmann, filantrop, og grunnlegger av de fornyede morderne olympiske leker. Bakgrunn. Zappas ble født i det Ottomanokuperte Hellas i en landsby kalt Lambove, ved Tepelene, i det nordlige Epirus (området er i dag en del av Gjirokaster, en region i Albania). Han sloss for de greske motstandsstyrkene i den greske frihetskrigen mot de ottomanske tyrkerne. Han emigrerte i 1831 til grensen mellom Valakia og Moldavia (i dag ligger dette området på grensen mellom Romania og Moldova). Nye olympiske leker. I 1856 skrev Zappas til Kong Otto av Hellas, og tilbød 400 aksjer i dampbåtselskapet sitt, slik at han kunne bruke overskuddet til å etablere nye olympiske leker, kalt Olympiade, og til premier til de olympiske vinnerne. Tre år senere, i 1859, klarte han å revitalisere de olympiske leker på et torg i Athen. Zappas døde før de neste lekene ble arrangert, men på grunn av at han testamenterte en større del av formuen sin til videreføringen av lekene, ble de holdt igjen i 1870 og 1875 ved Panathinaiko stadion i Athen. Zappas stod bak restaureringen av Panathinaiko stadion og byggingen av den første innendørs olympiske arena bygget særskilt for sport, kalt Zappeion. Zappas' hode er gravlagt under hans minnestøtte utenfor Zappeion in Athen, som står rett overfor Panathinaiko stadion. Baron Pierre de Coubertin gjorde en lignende gest, ved at hans hjerte er gravlagt ved Olympia i Hellas. Evangelis Zappas var den første som reetablerte de olympiske leker siden antikkens leker. Hans innsats var til inspirasjon for Coubertin og etableringen av den internasjonale olympiske komité (stiftet i 1894). Konkurrentene som deltok i Zappas' leker kom fra både Hellas og fra Det ottomanske riket, noe som gjorde at lekene var internasjonale allerede i 1859, 1870 og 1875. Zappas' olympiske stadion, Panathinaiko, ble senere også brukt til OL i 1896, 1906 og 2004. I 2004-lekene ble stadionet brukt som olympisk pressesenter. Packard Merlin. Packard Merlin (Packard V-1650 Merlin) var en Rolls-Royce Merlin flymotor produsert i USA av bilprodusenten Packard. Full produksjon startet i 1942, etter at to testmodeller ble fremvist høsten 1941. Motoren ble brukt i P-51 Mustang jagerfly produsert i USA, da den ga bedre effekt i stor høyde enn den tidligere Allison V-1710. Motoren ble etterhvert også tatt i bruk av RAF, i Spitfire, Mosquito og Avro Lancaster, samt amerikanernes P-40. I alt ble 55 511 Merlin-motorer produsert i USA. I tillegg til Packard, monterte Continental nær 800 motorer. Mungu ibariki Afrika. «Mungo ibariki Afrika» er Tanzanias nasjonalsang. Det er en swahili-utgave av det populære xhosa-hymnet «Nkosi Sikelel' iAfrika» av Enoch Sontonga, som er del av den sørafrikanske nasjonalsangen. Samme melodien er også brukt i nasjonalsangen til Zambia og fram til 1994 Zimbabwes. 2190 Coubertin. 2190 Coubertin er en liten asteroide i asteroidebeltet. Den ble oppdaget av den sovjetrussiske astronomen Nikolai Stepanovich Chernykh den 2. april 1976 fra Crimean astrofysiske observatorium, og oppkalt etter de moderne olympiske lekers grunnlegger, Pierre de Coubertin. Li Peng. Li Peng (kinesisk: 李鹏, pinyin: "Lĭ Péng"; født 20. oktober 1928 i Chengdu i Sichuan i Kina) er en kinesisk kommunistleder og politiker. Li var før han gikk i pensjon blant annet formann for den stående komite for den nasjonale folkekongress, og Kinas statsminister (formann for statsrådet) mellom 1987 og 1998. Li Peng, som har en bakgrunn som teknolog, har framfor alt blitt knyttet til massakren på Den himmelske freds plass i 1989, der han som statsminister drev gjennom en fast linje for å gjenopprette sosial orden, noe som i kombinasjon med hans lite karismatiske personlighet gjorde ham til en av de minst likte av kinesiske ledere i Kina. Li er også kjent for å være adoptivsønn til den tidigere statsministeren Zhou Enlai (etter at hans far Li Shuoxun ble skutt av Guomindang da Li Peng var tre år), og for å være en av de aller mest drivende krefter bak vannkraftdammen de tre kløfters demning i Hubei. Sammen med sin hustru Zhu Lin fikk Li Peng tre barn, to sønner og en datter (Li Xiaolin). Tysklands Grand Prix. Tysklands Grand Prix ("Großer Preis von Deutschland") er et Formel 1-løp som har lange tradisjoner i sporten. Det ble første gang avholdt på Nürburgring i 1951, et løp som ble vunnet av Albert Ascari. Siden 2007 har løpet blitt arrangert annet hvert år på Hockenheimring-banen nordvest i Baden-Württemberg og annet hvert år på Nürburgring i Rheinland-Pfalz. Vinnere av Tysklands Grand Prix. "Løp markert med rosa bakgrunn var ikke en del av Formel 1-verdensmesterskapet." Zeng Qinghong. Zeng Qinghong (kinesisk: 曾庆红, pinyin: "Zēng Qìnghóng", født 1939 i byprefekturet Ji'an i Jiangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han var visepresident for Folkerepublikken Kina fra 2003 til 2008. Omtrent samtidig var han president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite. Som sønn av en av generalene fra den tidlige kommunistiske revolusjonstid, og av en av de kvinnelige deltakerne under "Den lange marsjen" har Zeng Qinghong vært regnet til en utsøkt gruppe etterkommere av det kinesiske kommunistpartis veteraner. Hans egen karriere har også vært begunstiget av hans nærhet til Jiang Zemin. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Rong Yiren. Rong Yiren (kinesisk: 荣毅, pinyin: "Róng Yìrén", født 1. mai 1916 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 26. oktober 2005 i Beijing) var en kinesisk kjøpmann, politiker og visepresident for Folkerepublikken Kina. Levned. Rong Yiren har frem til 1949 en fremgangsrik tekstilkjøpmann. Etter den kommunistiske seier og maktovertakelse overdro han sin formue til Det kinesiske kommunistparti. Fra 1960-tallet ble han tidvis utsatt for forfølgelse under kulturrevolusjonen, særlig fra rødegardistene som truet ham på livet. Etter at Deng Xiaoping kom til makt sent i 1970-årene kom han imidlertid inn i regjeringen. Det var Deng som gav ham tilnavnet «den røde kapitalist», ikke bare på grunn av hans fortid, men også for hans innsats under dengismens moderniseringer av økonomien. I 1999 ble han ansett som en av Kinas rikeste personer. Dronning Eufemias gate (Oslo). Dronning Eufemias gate blir en 700 meter lang og 43 meter bred aveny mellom Prinsens gate i vest og Bispegata i øst, oppkalt etter Eufemia av Arnstein som var norsk dronning fra 1299 til 1312. Sammen vil disse tre gatene utgjøre en 1400 meter lang byakse gjennom Bjørvika i Oslo. Øst for Akerselva ligger gata i bydel Gamle Oslo, vest for elva i området Sentrum. Gateløpet ble anlagt fra andre halvdel av 1800-tallet og noe inn på 1970-tallet. Navnet "Dronning Eufemias gate" ble vedtatt av et enstemmig bydelsutvalg i Bydel Gamle Oslo 13. februar 2007. Før det tidspunktet hadde Dronning Eufemias gate arbeidstittelen "Nyland allé". Dronning Eufemias gate skal utvikles i løpet av 2010-tallet. Et sentralt tiltak vil være riving av trafikkmaskinen Bispelokket – noe som ifølge fremdriftsplanen skal skje mellom 2010 og 2012. Navnebakgrunn. "Dronning Eufemias gate" refererer til Eufemia av Arnstein (kalles også Eufemia av Rügen), født cirka 1270 og død 1312. Eufemia hadde en sterk tilknytning til middelalderbyen Oslo like øst for gateløpet som i framtida vil bære hennes navn. I 1299 giftet hun seg med daværende hertug Håkon Magnusson og ble samme år dronning av Norge. At Håkon Magnussons og Eufemia lot seg krone i Oslo i 1299, var et av flere grep som gjorde Oslo til en stadig viktigere by i rikssammenheng. Selve kardinalgrepet for Oslos del skjedde imidlertid et par år etter Eufemias død. 31. august 1314 gjorde Håkon V Oslo til Norges hovedstad ved å utnevne prosten i Mariakirken i Oslo til rikskansler og gi ham rikets segl til «evig tid». Med dette ble forløperen til Riksarkivet lagt til Oslo. Bjørvikas hovedgate. Dronning Eufemias gate planlegges som Bjørvikas hovedgate. Den vil gå i retning øst-vest fra Kong Håkon 5.s gate (i dag Sørenga) i øst til Strandgata i vest. Dronning Eufemias gate vil dermed definere Bjørvikas øst-vest-utstrekning. Den kryssende Håkon 5.s gate representerer Bjørvikas østskanse, mens den kryssende Strandgata (ved Christian Frederiks plass med Paléhaven) representerer Bjørvikas vestskanse. På østsida av Kong Håkon 5.s gate starter gateløpet på nytt – som Bispegata. Nå er man ikke lenger i Bjørvika, men i Gamlebyen. Navnet Bispegata refererer til middelalderens Biskopallmenning, som fram til slutten av 1800-tallet var avgrenset av Bjørvikstranda i vest og Oslo torg i øst. Ved torget ligger Bispeborgen (Ladegården med barokkhagen) og bispekirka (St. Hallvardsruinen), derav navnet Biskopallmenningen, senere Bispegata. På vestsida av Strandgata starter gateløpet på nytt – som Prinsens gate. Den hører til Christian IVs by, den såkalte Kvadraturen. Det har vært uttrykt at Bispegata – Dronning Eufemias gate – Prinsens gate danner en 1400 meter lang byakse gjennom Oslo sentrum. Fra et byhistorisk perspektiv er det riktigere å snakke om tre ulike gater som definerer tre ulike byutviklingsområder fra tre ulike tidsepoker, fra øst mot vest: Gamlebyen, Bjørvikabyen, og Christian IVs by. Trikk. Gaten skal være en 43,2 m bred og 700 m lang aveny. Den skal i hver retning ha: Ett sykkelfelt, ett kollektivfelt for buss, ett vanlig kjørefelt, og i midten en egen trikketrasé. Ambisjonen er at motorgående trafikk skal begrenses mest mulig, og at gaten i størst mulig grad skal kollektivbetjenes av trikk. Det er vedtatt at det skal være trikk i Dronning Eufemias gate, og Ruters plan er at byggingen skal skje i 2013. Det er imidlertid ikke gjort politisk vedtak om hvor Bjørvikalinjen skal videreføres ovenfor Dronning Eufemias gate. Oversikt. Utvalgte plasser og bygninger fra vest mot øst. Eberswalde-Finow. Eberswalde-Finow er en by i Brandenburg i Tyskland. Byen ble grunnlagt på 1300-tallet. Næringslivet består for det meste av kjemisk industri. Bret Michaels. Bret Michael Sychak (født 15. mars 1963 i Butler, Pennsylvania), også kjent som Bret Michaels, er en amerikansk rock-vokalist best kjent fra bandet Poison. Karriere. Michaels dannet bandet "Paris" i 1983, som raskt flyttet til Los Angeles og byttet til navnet Poison. Bandet oppnådde stor internasjonal suksess på 1980- og 1990-tallet, og solgte til platinaplater med flere av sine album, inkludert debutalbumet "Look What the Cat Dragged In" fra 1986, som endte på en tredjeplass på den amerikanske Billboard albumlisten. Michaels ga ut sitt første soloalbum, "A Letter From Death Row" i 1998. Albumet ble brukt i sin helhet i filmen "A Letter From Death Row" som Michaels selv skrev, regisserte, og spilte i. Selskapet som produserte filmen ble startet av Michaels selv sammen med Charlie Sheen. Sangen «Go That Far» er med i videospillet '. Poisonsangen «Talk Dirty to Me» er også inkludert. Michaels har også vært hovedperson i to sesonger av realityserien "Rock of Love" på VH1 – en noe avansert utgave av "Ungkaren". Han vant kjendisversjonen av "The Apprentice", sesong ni (2010), hvor han vant tilsammen 390 000 amerikanske dollar som gikk til hans utvalgte organisasjon "American Diabetes Association" (den amerikanske diabetikerforening). Personlig liv. Michaels har hatt diabetes type 1 siden seksårsalderen. Bilder av ham hvor han tok insulin gjorde at mange trodde han hadde et heroinproblem. Torsdag 22. april 2010 ble Michaels lagt inn på sykehus på grunn av hjerneblødning. Han ble utskrevet fra sykehuset 3. mai samme år. Eksplosiv personlighetsforstyrrelse. Eksplosiv personlighetsforstyrrelse er en personlighets-og atferds-forstyrrelse. Det går ut på at den som lider av det er emosjonelt ustabil, og kan ha følelsesmessige utbrudd som ofte er preget av en atferd som kan være vanskelig å kontrollere. Atferden gir ofte utslag i trusler eller vold mot andre mennesker. En årsak til denne forstyrrelsen er at aktiviteten i hjernen forandrer seg mye. Psykologiske og sosiale forhold kan også spille en rolle. Denne lidelsen forekommer vanligvis i ungdomsårne, og forsvinner vanligvis i 20 og 30-årsalderen. Behandlingsmetoder er i de fleste tilfellene medisiner og psykologisk hjelp. Elvas. Elvas er en bykommune øst i Portugal med om lag 23000 innbyggere. Næringslivet domineres av produksjon og dyrking av jordbruksprodukter og diverse tekstilrelatert virksomhet. Byen er mest kjent for å være en av Portugals sterkeste festningsbyer. James Beattie. James Scott Beattie (født 27. februar 1978 i Lancaster, England) er en engelsk fotballspiller som per oktober 2012 er klubbløs. Han har tidligere spilt for Blackburn Rovers, Southampton, Everton, Sheffield United, Rangers og Blackpool. Beattie debuterte i Premier League som spiller i Blackburn i 1996, da de møtte Arsenal på hjemmebane. Beattie var kun 18 år gammel da, men to år senere, ble han kjøpt av Southampton. Eventyret i Southampton varte i hele seks år, og etter 204 kamper og 68 scoringer hentet Everton han til Liverpool, hvor han spilte til i 2007, da han forlot klubben til fordel for Sheffield United. James Beattie har vært i troppen til s A-landslag, samt U21-landslag flere ganger, men har kun spilt fem kamper for begge. El Tigre (Venezuela). El Tigre er en by i Venezuela. Innbyggertallet er på cirka 150 011 mennesker. Carsten Hopstock. Carsten Henrik Hopstock (født 13. mars 1924 i Kragerø) er en norsk kunsthistoriker. Hopstock begynte sin museumskarriere i 1945 ved å være med å bygge opp Berg-Kragerø Museum. Han tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1953 med historie og klassisk arkeologi som sidefag. I 1954 ble han tilsatt som konservator ved Byavdelingen ved Norsk Folkemuseum i Oslo, og han arbeidet her inntil pensjonsalderen. Han hadde gjennom dette også ansvaret for Bogstad Stiftelse og Norsk Farmasihistorisk Museum. Viktige arbeider på Folkemuseet var etableringen av Enerhaugen og Chrystiegården. I tillegg til arbeidet ved Folkemuseet har Hopstock vært engasjert i utvikllingen av flere andre av landets viktige kulturhistoriske institusjoner, så som Ulefos hovedgård, Jarlsberg hovedgård, Eidsvollsbygningen og Baroniet Rosendal. Hopstock har et stort forfatterskap, både av strengt faglige verker og av mer populærvitenskapelige. Han har vært en svært populær foredragsholder og har også deltatt i en rekke tv-programmer. Han regnes som en av våre fremste eksperter på antikviteter fra bymiljø. Han er gift med bildekunstneren og forfatteren Kirsti Hopstock(f Kirsti Marianne Nygård-Nilssen), og dermed svigersønn av tidligere riksantikvar Arne Nygård-Nilssen og bildehoggeren Maja Refsum. Hakekors-brannen i Tønsberg. Det tyske statsflagget ved offentlige bygninger 1919–1933 Hakekors-brannen i Tønsberg viser til en hendelse i Tønsberg 17. mai 1933 da unge mennesker fra arbeiderbevegelsen tente på et hakekors-flagg utenfor det tyske konsulatet i byen. På den norske grunnlovsdagen i 1933 heiste det tyske konsulatet i Tønsberg, i tillegg til det tidligere tyske nasjonalflagget, hakekors-flagget. Hakekors-flagget var blitt erklært som tysk nasjonflagg fra våren 1933, sidestilt med det sorte, hvite og røde riksdagsflagget. Mange av Tønsbergs innbyggere ble kraftig provosert av å se de tyske nasjonalsosialistenes flagg på Norges nasjonaldag. I 12-tiden samlet en rekke av byens arbeiderungdom seg utenfor det tyske konsulatet, der hakekorsflagget og det tidligere tyske nasjonalflagget hang side om side. Med stadig flere tilskuere som strømmet til tente en av personene fra arbeiderbevegelsen på en fakkel som ble løftet opp i hakekors-flagget. Da flagget var brent opp, sang demonstrantene den tradisjonsrike arbeidersangen «Internasjonalen». I dagene som fulgte var hakekors-brannen det store samtaleemnet i byen, og det førte til polemikk mellom de lokale avisene Vestfold Arbeiderblad og Tønsbergs Blad. Mens det radikale Vestfold Arbeiderblad mente man måtte forstå arbeiderungdommens reaksjon, kalte det konservative Tønsbergs Blad hendelsen for «kommunistisk terror». «(Demonstrasjonene) mot det offisielle, tyske hakekorsflagg, er (…) direkte fornærmelig mot en vennligsinnet fremmed nasjon,» sto det i avisen 19. mai. Tønsbergs Blad skrev også at personen som tente på flagget, løp mot Vestfold Arbeiderblads kontor, noe Vestfold Arbeiderblad avfeide som en sensasjonalistisk måte å fortelle at vedkommende løp over andre siden av gata og inn i et smug. Enugu (delstat). Enugu er en delstat i Nigeria. Delstaten ble opprettet i 1991 da en annen delstat ble delt opp i to. Delstaten ligger på det høyeste cirka 300 meter over havet. Hovedstaden i delstaten heter også Enugu. Epidauros. Epidauros (gresk: Επίδαυρος, "Epidavros") var en liten by ("polis") i antikkens Hellas ved Saroniabukta. Siden 2010 tilhører Epidauros det nye kommunen Epidavros, en del av periferenheten Argolis. Setet for kommunen er byen Asklipieio. Det har vært to andre greske byer med tilsvarende navn. En Epidauros i Dalmatia og en annen Epidaurus Limera i Lakonia. Historie. Epidauros var uavhengig av Argos og ikke inkludert i Argolis før på romersk tid. Med dets omliggende områder utgjorde Epidauros et lite landområde som ble kalt for Epidauria. Det var beæret med å være det påståtte fødestedet for Apollons sønn Asklepios, gud for medisin og leger. Epidauros var kjent for sin helligdom så lå rundt 8 km fra byen, og dessuten sitt teater som på nytt er i bruk i dag. Kulten til Asklepios ved Epidauros er dokumentert tilbake til 500-tallet f.Kr. da den eldre helligdommen for Apollon Maleatas på toppen av Kynortion ikke lenger var stor eller velegnet nok. Den mest velegnete vegen til Askelepieion til Epidauros er en steinsatt veg fra Nafplio-Ligourio hvor en gren er 5 km lang. Den totale distansen fra Nafplio er 28 km. I motsetningen til myten, hvor Koronis, etter å ha blitt gjort gravid av Apollon, fødte Asklepios ved Epidauros hvor hun var på besøk sammen med sin far, har kulten til Asklepios dype røtter ved stedet. Alle andre helligdommer for Asklepios i Hellas og i Lilleasia har antagelig vært avhengig av helligdommen i Epidauros, og som erstattet mange lokale legeguder med Asklepios. Kulten var en av de senere i antikkens Hellas, men vokste stort i hellenistisk og romersk tid. Før 300-tallet var det ingen monumental tilstedeværelse ved foten av fjellet Kynortion hvor helligdommen til Asklepios er lokalisert i dag. Guden Maleatas hadde allerede i førklassisk tid blitt identifisert Apollon, og helligdommen til Apollon Maleatas fortsatte som egen eksistens i århundrene og var lokalisert på toppen av Kynortion bak teateret. Folket i Epidauros bygget et andre tempel for Apollon i selve byen ved sjøkanten. I innlandet ved tempelet til Asklepios, som hadde ignorert dyrkelsen av Maleatas, hadde begynt å få en panhellenistisk berømmelse på 300-tallet og framover. Det "asclepieion", tempel, ved Epidauros var det mest feirede legesenter i antikken, det sted hvor syke mennesker dro i det håp om å bli helbredet. For å finne denne rette kuren for deres plager, tilbrakte de en natt i "enkoimeteria", en stor sovesal. I deres drømmer, hvis de fikk noen, ville guden selv rådgi dem hva de måtte gjøre for å få tilbake deres helse, men den virkelige hjelpen kom fra de spesialiserte legene på stedet. Asklepios, den aller viktigste legeguden i antikken, sørget for at helligdommen ble velstående og hadde framgang, noe som på 300- og 200-tallet bidro til et ambisiøst byggeprogram for å utvide eksisterende bygninger og reise nye monumentale bygninger som en seremonielle Hestiatoreion (festsalen). Berømmelsen og framgangen fortsatte gjennom den hellenistiske perioden. Avdekket på helligdommens område var et gjesterom, "katagogeion", med 150 gjesterom, noe som antyder om stedets gode rykte. Det var også en mineralkilde i nærheten som antagelig ble benyttet i legegjerningen. I tillegg til tempelet for Asklepios og teateret, ble det også bygget en del mindre marmorteater for de kvinnelige guddommene Artemis, Afrodite og Themis. Som en følge av opprettelsen av gymnastiske leker under festivalen for Asklepios ble det også reist et gymnasium, "palaestra" (bryteskole), et friluftsstadium og flere stoaer og bad som ble utvidet i løpet av romersk tid. I motsetning til andre panhellenistiske helligdommer var Epidauros tilsynelatende uten noen overordentlig plan innenfor et definert område. I år 87 f.Kr. ble helligdommen herjet og plyndret av den romerske general Lucius Cornelius Sulla, og i 67 f.Kr. ble det plyndret av pirater. På 100-tallet e.Kr. fikk helligdommen en ny oppsving under romerne, men i 395 ble det herjet av gotere. Selv etter at kristendommen ble innført og oraklene ble stengt, var helligdommen ved Epidauros fortsatt kjent så sent som på midten 400-tallet, men da som et kristent legesenter. Teateret. Teateret, utsikt ned mot scenen. Velstanden som legesenteret ved Asklepieion sørget for et overskudd som gjorde at Epidauros også kunne bygge store sivile monumenter: et stort teater som lå bak helligdommen ved foten av Kynortion i kort gangavstand. Geografen Pausanias skrev begeistret om teaterets symmetri og skjønnhet og det hadde åpenbart store dramatiske forestillinger. Teateret var formgitt av Polykleitos den yngre på 300-tallet f.Kr. De opprinnelige 34 radene ble utvidet i romersk tid med ytterligere 21 rader. Som det er vanlig for gresk teatre (og i motsetningen til romerske) er utsikten mot det frodige landskapet bak dens "skênê", scene, en integrert del av teateret i seg selv og er ikke skjult. "Skênê"er en egen bygning på scenen, og "proskeniom", en søylerad mellom orkesteret og scenehuset. Orkesteret utgjorde en full sirkel med en diameter 20 meter, skjønt ikke da den opprinnelig ble konstruert, men ved senere tillegg som fulgte den opprinnelige formen. Det inntrykket de sittende får, er at alle radene er segmenter av konsentriske sirkler. Kort tid før den romerske tiden ved en senere rekonstruksjon av teateret ble "diazoma", en horisontal passasje som skilte flere seterader, opprettet, og "cavea" ble utvidet oppover med nye seterader; 22 rader til sammen, noe som utvidet antallet seter fra 6 200 til 12 300. Teaterets akustikk er enestående, selv den dag i dag. En undersøkelse fra 2007 gjort av belgiske Nico F. Declercq og amerikanske Cindy Dekeyser fra Georgia Institute of Technology indikerer at den forbausende akustiske egenskapen er enten et resultat av et heldig tilfeldighet eller et produkt av en avansert og bevisst formgivning, hvilket ikke sier stort utover hva som har vært sagt siden antikken. Derimot indikerer at seteradene av kalkstein filtrer ut lavfrekvense lyder, slik som mumlingen fra publikum, og forsterker (reflekterer) høyfrekvense lyder fra scenen. Tempelet for Asklepios. Planskisse av et tempel hvor "naos" er framhevet. Tempelet for Asklepios, helligdommens sentrum, ble formgjort av arkitekten Theodotos, og begynte en gang rundt 380 f.Kr. "Krepidoma", trappeplattformen på greske templer, var 24,5 ganger 13,22 meter, og "pteron", vingene eller flankene med tempelsøyler, hadde seks doriske søyler langs den smale siden og elleve langs flankene. Tempelet hadde en "distyle pronaos", en portal foran "naos" i "antis". Naos i sør og nord hadde en søylerad på syv søyler hver som hovedsakelig hadde dekorativ hensikt ved at de var plassert mot veggen, ikke funksjonell. Fasaden til vestveggen var dekorert med en tilsvarende søylerad bestående av fire søyler. I naos var det en større enn legemesstor statue i gull og marmor av Asklepios. Den viste guden sittende på en trone med den ene hånden hvilende på hodet av en slange og den andre på enden av en stang, og ved foten av statuen var det en liggende hund. Statuen var gjort av skulptøren Thrasymedes fra Paros, en samtidig av Praxiteles fra Athen. Verdensarv. Helligdommen til Asklepios ved Epidauros er på UNESCOs liste over verdensarvsteder som en del av Verdensarven. Vexin. Vexin er en tidligere region i Frankrike som siden 900-tallet var delt mellom den normanniske Vexin ("Vexin normand") og franske Vexin ("Vexin français"). Dorothy Letterman. Dorothy Marie Letterman (pikenavn "Hofert", nå gift "Mengering") (født 18. juli 1921 i Linton, Indiana) er best kjent av seerne som «Dave's Mom» i Late Show with David Letterman. Mange har opp gjennom årene trodd at også hun bare har vært en skuespiller, men hun er virkelig moren til talkshowlegenden David Letterman. I mange år var hun bare med via telefon, men under OL på Lillehammer fikk hun sin debut på tv-skjermen som utegående reporter/korrespondent. Hun var også CBS sin utsending i vinter-OL i 1998 i Nagano, Japan og i vinter-OL i Salt Lake City i 2002, sammen med Biff Henderson. Hun bruker også å være med på Guess Mom's Pies via satellitt fra sitt hjem i Carmel, Indiana og rundt morsdagen eller bursdagen sin, pleier hun å komme til Ed Sullivan Theatre i New York for å være med på sønnens TV-show. Biografi. Hun ble født Dorothy Marie Hofert i Linton, Indiana, som det eldste av de 3 barna til Earl Jacob Hofert og Lena M. Strietelmeier. Dorothy har en yngre bror, Earl Jr. (født 1922), og en yngre søster ved navn Hazel (født 1923). Hennes besteforedre på morssiden, Fredricke Hilgediek og William Strietelmeier var født i Tyskland. Hun er kusinen til skuespiller og modell Rebecca Romijns bestemor. Hun gikk et år på Indiana University før hun giftet seg med Harry Joseph (Joe) Letterman (født 15. april 1915). Sammen fikk de barna Janice (Shelton), David Michael (født 12. april 1947) og Gretchen (journalist i St. Petersburg Times). Mens hun oppdro barna assisterte hun også sin mann som var blomsterhandler, og var sekretær for den presbyterianske kirke. Hun ble enke i februar 1973 etter at Harry Joseph (Joe) Letterman døde av et hjerteinfarkt da han var 57 år gammel. Hans første hjerteinfarkt fikk han når han var 36 år. Hun giftet seg igjen i 1983 med en krigsveteran fra 2. verdenskrig, Hans Mengering. J.K. Simmons. Jonathan Kimble «J.K.» Simmons (født 9. januar 1955 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespiller som hadde sitt gjennombrudd med HBO-serien Oz. Simmons gikk på University of Montana. Simmons er gift med Michelle Schumacher som også spilte i Oz i 9 episoder som Norma Clark. Touch Me I'm Sick. «Touch Me I'm Sick» er en låt av det amerikanske alternative rockebandet Mudhoney. Singlen ble lansert i mars 1988 i Seattle's innspillings studio med produsenten Jack Endino. "Touch Me I'm Sick" ble utgitt som Mudhoney's debut singel. The sangen tekster, som visser mørk humor, en sarkastisk side av sexs og voldtekt. Når den først ble gitt ut, ble "Touch Me I'm Sick" en indie hit, og er fortsatt bandet mest gjenkjennelig sang. Den sterke tunge og råe gitar spillingen, sterke vokaler, sløv bass og energiske tromme bidrag ble til en skitten lyd som påvirket mange lokale musikere og bidro til å utvikle Seattle Grunge scenen. Lipetsk. Lipetsk (russisk: Ли́пецк) er en by og administrativt senter i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Voronezj (i Dons nedslagsfelt), rundt 400 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 506 134 (folketelling 2002). Navnet betyr «Lindebyen», og har dermed samme språklige bakgrunn som Leipzig og Liepāja. Historie. Bosetningen ble grunnlagt på 1200-tallet som en festning mot mongolene, som ødela den fullstendig i 1284. I 1703 ga Peter den store ordre om å bygge en støpejernsfabrikk for fremstilling av artilleriprosjektiler i området, nær forekomstene av jernmalm, og Lipetsk ble dermed grunnlagt på nytt. Den fikk innvilget byrettigheter i 1779. Økonomi. De viktiste industriene i Lipetsk er jernmetallurgi, maskinbygging og metallarbeid. Det tidligere stålkombinatet ble privatisert i 1992, og er med rundt 48 000 ansatte en av regionens største arbeidsgivere. Av annen industri kan nevnes metallfabrikken «Svobodnij Sokol» («Fri falk»), en traktorfabrikk, en rørfabrikk og en fabrikk for kjøleskap og husholdningsapparater. Industriområdene ligger hovedsakelig sør for Voronezj-elva. Michelle Schumacher. Michelle Schumacher (født 28. september 1966) er en amerikansk skuespiller. Hun er gift med skuespilleren J.K. Simmons. Hun traff sin ektemann på en Peter Pan-turne og de har to barn. Schumacher har også spilt Norma Clark i HBO sin fengselserie Oz, hvor hennes ektemann også spiller. Timber (selskap). Lanternen en uke før åpningen. Bygges av Timber. Timber as er et snekker- og tømrerverksted som er kjent for sitt arbeid med formgivning, teknisk prosjektering, produksjon og montering av tømmerrammer. Bedriften hevder å være den eneste av sitt slag i Norge og leverer tømmerrammer i hele Norge og Skandinavia, blant annet til Atelier Oslos amfiscene i Sandnes som en del av prosjekter knyttet til Stavanger som kulturby i 2008 (Norwegian Wood). Tømmerrammer er bærende trekonstruksjoner i alt fra mindre hus eller hytter til store bygninger. Konstruksjonene blir som oftest utført i heltre med dimensjoner fra 5"x5" til 10"x10". Tredelene ligger helt eller delvis på innsiden av ytterkonstruksjonene og blir sammenføyd med treforbindelser basert på tapper, forsatser, låser og dybler. Eksempler på slike konstruksjoner er vegger av tungt bindingsverk, synlige bjelkelags- og takkonstruksjoner, søyle- og dragerkonstruksjoner, tårnkonstruksjoner m.m. I engelskspråklig tradisjon bruker man begrepene «timber frame» eller «post and beam» om denne konstruksjons- og byggemetoden. Wimson. Wimson (engelsk: "Dimwitty Duck") er en fiktiv Disney-figur i det såkalte andeuniverset. Han er en sjømann ombord på skuta til Moby Duck. Han går med en høy, spiss skyggelue. Han er kjent for å være klønete og lager mye bry for det som skjer på skipet. Hjärtum. Hjärtum er et svensk tettsted i Lilla Edet kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 384 innbyggere. Hjärtum ligger ved Göta älv cirka 40 kilometer sørvest for Trollhättan. Paradis nå! "Paradis nå!" (originaltittel: "Paradise Now") er en prisbelønnet palestinsk dramafilm fra 2005 regissert av Hany Abu-Assad. Hovedrollene spilles av Kais Nashef, Ali Suliman, Lubna Azabal og Hiam Abbass. Handling. To barndomsvenner rekrutteres som selvmordsbombere i Tel Aviv. Etter en siste kveld med familiene, uten å kunne ta farvel, blir de kjørt til grensen med bomber festet til kroppen. De to utvalgte er nybarbert, nyfrisert og pent kledd i mørk dress for å fremstå som bosettere som skal i bryllup i Tel Aviv. Operasjonen går imidlertid ikke som planlagt. Filmens handling er «krydret» med lett absurde dagligdagse detaljer hvor blir seerne vitne til et hverdagsdrama som ulmer under overflaten. Om filmen. Filmen hadde en moderat kommersiell suksess, men ble godt mottatt av kritikerne. New York Times skrev «it is easier to see suicide bomber as a 21st-century Manchurian Candidate - a soulless, robotic shell of a person programmed to wreak destruction - than it is to picture a flesh-and-blood human being doing the damage». Filmen har fått høye 88% på Rotten Tomatoes. Priser. Filmen har blitt tildelt en rekke filmpriser, blant annet en Golden Globe for beste fremmedspråklige film. Den vant også tre priser ved Filmfestivalen i Berlin, samt en rekke andre filmpriser. Den ble i 2006 nominert til en Oscar i kategorien beste utenlandske film. Nominasjonen vakte en del kontroverser på grunn av at Palestina ikke var en suveren stat. Samme forhold hindret i 2002 den palestinske filmen "Gud griper inn" fra å bli nominert. Årsaken til en endrede holdningen var at ikke-suverene stater som Taiwan, Hongkong og Puerto Rico også hadde blitt nominert. I tillegg til dette utøvde enkelte jødiske og israelske krefter press for å trekke den fra nominasjonen av politiske årsaker. "Paradis nå!" er den første palestinske filmen som har vært Oscar-nominert. Annet. Filmen ble sendt første gang på norsk TV (NRK2) den 4. april 2008. Lilleaker. Lilleaker er et bolig- og nærings-strøk i bydel Ullern i Oslo. Det grenser til Lysakerelven med Lysaker og Bærum kommune på andre siden i vest, Øraker i nord, og Sollerud i sør, og Ullern i øst. Navnet kommer fra eiendommen Lilleaker (oppført som egen gård i manntallet i 1801). Strøket har butikker, to serveringssteder, og bensinstasjon, samt barneskolen Lilleaker skole som betjener boligene. Lilleaker holdeplass på Lilleakerbanen ligger her. Næringsmessig er området som Lysaker: En lang historie hvor man tidligere brukte elva til industriformål, men hvor industrien nå er skiftet ut med andre næringer. I dag finner man f.eks. mye kontorer, samt kjøpesenteret CC Vest. Det er veldig kort til Lysaker, og når det sies at 25 000 mennesker jobber innenfor 800 meter fra Lysaker stasjon er Lilleaker inkludert. Haparandabanan. Haparandabanan er en jernbanestrekning mellom Boden og Haparanda i Sverige. Det drives bare godstrafikk på strekningen, persontrafikken ble nedlagt i 2000. Strekningen ble bygget i perioden 1900–1915 da Finland var del av Russland, under første verdenskrig var det den eneste jernbaneforbindelsen mellom Tyskland og Russland. Det er den eneste svenske jernbanestrekningen som har forbindelse med det finske jernbanenettet. Det finske nettet har en annen sporvidde enn det svenske, den 3 km lange strekningen mellom Haparanda og Torneå er derfor bygget med fire skinner slik at materiell fra begge systemene skal kunne kjøre over grensen. For tiden bygges det en ny strekning for godstrafikk mellom Kalix og Haparanda. Når den blir tatt i bruk 2012 skal den gamle strekningen nedlegges. Erik Nord (1956). Erik Nord (født 1956) er direktør i Telenor Media and Content Services AS, et direktestyrt selskap under Telenor ASA som ble opprettet i 2008 og forvalter Telenors eierskapsposisjoner i media. Nord tiltrådte i denne lederfunksjonen 1. januar 2008, etter å ha vært viseadministrerende dierktør i Telenor Broadcast før omorganiseringen. Erik Nord var samtidig styreleder i A-pressen, og er styremedlem i Riks-TV. Har gikk i juni 2012 av som styreleder i A-pressen, et verv som ble overtatt av LO-leder Roar Flaathen, mens Telenors Kristin Skogen Lund ble nestleder i styret fra samme tid. Nord har bakgrunn som journalist, og som kommunikasjonsrådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese. Star Trek IV – reisen hjem. "Star Trek IV: The Voyage Home" er den fjerde filmen basert på "Star Trek"-serien. Den blir ofte referert til som Star Trek 4 eller The Voyage Home. Det er den siste av tre filmer i en løs trilogi, der den første filmen er ' og den andre var '. Leonard Nimoy regisserte filmen og spilte i den. Filmen mottok fire oscar-nominasjoner for beste foto, beste effekter, beste musikk og beste lyd. Originalmusikken ble lagd av Leonard Rosenman. "Star Trek IV - reisen hjem" var den siste Star Trek-filmen som ble satt opp på norske kinoer, helt til 2003, da ' fikk norgespremiere. Mottakelse og kritikk. Filmen var en suksess både med hensyn på kritikk og kommersiell inntjening. Filmen tjente inn $109.713.132 i USA, og $133.000.000 i resten av verden, målt mot et budsjett på $27,000,000. Når det gjelder inntekter, var dette den med høyeste inntekter av de ti første "Star Trek"-filmenene frem til 2007, og den solgte nest-mest billetter, bare slått av "The Motion Picture". Nikolaj Tsjernykh. Nikolaj Stepanovitsj Tsjernykh (ukrainsk: Микола Степанович Черних, "Mykola Stepanovytsj Tsjernykh", russisk: Николай Степанович Черных) (født 6. oktober 1931 i Usman i Voronezj oblast, død 26. mai 2004) var en sovjetrussisk og ukrainsk astronom. Tsjernykh spesialiserte seg på astrometri og bevegelsene til de mindre legemer i solsystemet og arbeidet ved Krim-observatoriet i Ukraina fra 1963. Den 2. april 1976 oppdaget Tsjernykh en liten asteroide i asteroidebeltet, som han gav navnet 2190 Coubertin, etter Pierre de Coubertin, de moderne olympiske lekers far. I fagkretser er vel så godt kjent for sine oppdagelser av to periodiske kometer, "Smirnova-Chernykh" og "Chernykh". I tillegg oppdaget han også en rekke asteroider, inkluderte de større 2867 Šteins og den trojanske asteroiden 2207 Antenor. Tsjernykh arbeidet tett med sin kone og kollega Ljudmila Ivanovna Tsjernykh (Людмила Ивановна Черных). Asteroiden 2325 Chernykh ble oppdaget i 1979 av den tsjekkiske astronomen Antonín Mrkos, og ble navngitt til ære for ekteparet Tsjernykh. Tsjaplygin (by). Tsjaplygin (russisk: Чаплы́гин) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger rundt 70 km nord for Lipetsk. Innbyggertall: 13 656 (folketelling 2002), 14 343 (folketelling 1989). Bosetningen "Ust Stanovykh Rjas" (russisk: Усть Становых Ряс) ble grunnlagt på territoriet til dagens Tsjaplygin på første halvdel av 1600-tallet. Den vokste senere til landsbyen (selo) "Slobodskoje" (russisk: Слободское). I 1695 bygde Peter den store et lite palass i tre i nærheten, og i 1702 en liten festning kalt "Oranijenburg" (russisk: Ораниенбург). Navnet, som opprinnelig var en tillemping av det tyske «Oranienburg» ble senere redusert til «Raninburg» og deretter til «Ranenburg» (russisk: Раненбург). I 1702 ble både festningen og landsbyen Slobodskoje overdratt til Aleksander Mensjikov, som bygde et lite kloster her i 1712. Bystatus ble innvilget Ranenburg i 1778. I 1948 ble navnet endret til Tsjaplygin etter den russiske fysikeren Sergej Tsjaplygin, som ble født her i 1869. Lesley Turner Bowrey. Lesley Turner Bowrey, født 16. august 1942 i Sydney er en kvinnelig australsk tennisspiller. Hun var en av Australias fremste kvinnelige tennisspillere under 1960-tallet men hun kom litt i skyggen av sin landsmann Margaret Smith Court. Turner Bowrey hadde størst fremgang som dobbeltspiller. Hun 16 dobbelttitler hvorav sju Grand Slam-turneringer, to sammen med Judy Tegart Dalton, fire med Margaret Smith Court og en med Darlene Hard. Hun vant også to Grand Slam-turneringer i single begge i Franske mesterskapet, i 1962 og 1965. I mixeddouble vant hun fire Grand Slam-titler tre sammen med Fred Stolle og en med Owen Davidsen. Lesley Bowrey deltok på det australske Fed Cup-laget i 1963–65 og 1967. Hun var med på det australske laget som vant cupen i 1964 og 1965 begge gangene møtte de USA i finalen. Hun spilte totalt nitten Fed Cup-kamper hvorav hun vant tretten. Prosesjon. En prosesjon (fra latin: "processio", til "procedere", gå, rykke frem) er et høytidelig opptog med en gruppe mennesker, som foregår i en formell eller seremoniell sammenheng. De er blant annet vanlige i begravelser. Alle presidentens menn (film). "Alle presidentens menn" (originaltittel: "All the President's Men") er en amerikansk historisk krim-dramafilm fra 1976 som omhandler Watergate-skandalen. Hovedrollene som de to journalistene spilles av Robert Redford og Dustin Hoffman. Regi er ved Alan J. Pakula. Filmen er basert på 1974-boka "Alle presidentens menn", skrevet av de to journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward. Handling. Filmen er en rekonstruksjon av hvordan de to Washington Post-journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward (her spilt av Hoffmann og Redford) avdekket forbindelsene mellom Det hvite hus og Watergate. Om filmen. "Alle presidentens menn" ble en stor publikumssuksess og spilte inn $70 millioner i USA alene. Filmen vant fire Oscar-priser i 1977. Den ble i tillegg nominert til en rekke Golden Globe- og BAFTA-priser. Dankov. Dankov (russisk: Данков) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 80 km nordvest for Lipetsk. Innbyggertall: 23 249 (folketelling 2002), 24 659 (folketelling 1989). Fortet Donkov ble grunnlagt av fyrstene av Rjazan på slutten av 1300-tallet, og tok sitt navn fra elva Don. Byen lå på venstre bredd av elva Don, rundt 34 km fra dagens by, til 1568, da den ble ødelagt av krimtatarene. Den ble deretter gjenoppbygd på et bedre befestet sted, men ble flyttet en gang til i 1618. På 1700-tallet endret stavingen av bynavnet seg fra Donkov til Dankov. Den fikk byrettigheter av Katarina den store, men ble degradert til landlig bosetning mellom 1796 og 1804 og igjen mellom 1924 og 1959. Martin Stixrud. Martin Stixrud (født 9. februar 1876 i Oslo, død 8. januar 1964 samme sted) var en norsk kunstløper som vant bronsemedalje under OL 1920, 44 år gammel. Han er historiens eldste olympiske medaljevinner i en individuell øvelse i en vintersport. Hooliganisme. Hooliganisme betegner destruktiv og voldelig gruppeadferd. Uttrykket kommer fra engelsk og brukes gjerne om en spesiell subkultur blant britiske fotballsupportere, men kan også brukes om supportergjenger fra andre land og tilhørende andre idretter. Ordets opprinnelse er uklar, men det har i alle fall blitt brukt i Storbritannia siden 1890-tallet til å beskrive gategjenger. Russisk strafferett. I Sovjetunionen ble låneordet "khuligan" benyttet for å karakterisere provoserende lovbrytere men også i praksis politiske dissentere. Hooliganisme () ble oppført som en kriminell anklagekategori og ble anvendt nokså generelt ved straffeforfølgelse av utilbørlig oppførsel. Bestemmelsen anvendtes også mot en rekke andre foreteelser som løsgjengeri, forfølgelse, stygg munnbruk, med mere. Mathias Rust ble blant annet anklaget for hooliganisme etter at han i 1987 landet med Cessna på Den røde plass. Uttrykket er beholdt i Russlands straffelov, og er innordnet der som en forbrytelse av middels alvorlighetsgrad. Russisk straffelov definerer hooliganisme som «all forsettlig oppførsel som forstyrrer den alminnelige orden og som uttrykker eksplisitt respektløshet mot samfunnet». Den kan anvendes mot personer over 16 år, som er den russiske myndighetsalder. Hooliganisme kan differensieres som forsettlig hooliganisme (, "zlostnoye khuliganstvo"), hooliganisme, og triviell hooliganisme (, "melkoye khuliganstvo"). "Triviell hooliganisme" er «aktuell for administrativ prosess» (") og kategoriseres som " (administrativny prostupok, ligner norsk ordensforstyrrelse), "som er jevngodt med forbrytelse". Den er tenkt å håndtere mindre gateforstyrrelser, slagsmål og alment ordensforstyrrende oppførsel, som av ungdommer i byene. "Foresettlig hooliganisme" er hooliganisme «med ekstraordinær kynisme, eller med motstand mot ordensmakten, eller med bruk av våpen eller forsøk derpå, eller som utføres av "recidivist" (tilbakefallende gjerningsperson)». Grjazi. Grjazi (russisk: Гря́зи) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Matyra (ei venstre sideelv til Voronezj i Dons nedbørfelt), rundt 25 km sørøst for Lipetsk. Innbyggertall: 47 478 (folketelling 2002), 47 458 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på andre halvdel av 1800-tallet som en bosetning ved jernbanestasjonen Grjazi, som ble åpnet i 1868. Grjazi fikk innvilget bystatus i 1938. Inlandsbanan. Inlandsbanan er en svensk jernbane som går mellom Kristinehamn i sør og Gällivare i nord. Strekningens lengde er 1 288 kilometer (når strekningen Östersund – Brunflo, 15 kilometer, medregnes). Regulær persontrafikk er det idag bare mellom Kristinehamn og Nykroppa. Strekningen Persberg – Vika, totalt ca 58 kilometer, er nå helt nedlagt. En del av sporet ligger ennå, og blir brukt til dresinsykling. Resten av strekningen har persontrafikk bare om sommeren (turisttrafikk). De strekningene som ikke er nedlagt, brukes ellers til godstrafikk. Jason James. Jason «Jay» James (født 13. januar 1981) er bassist i bandet Bullet for My Valentine. Han tok over etter den gamle bassisten Nick Crandle, og har i tillegg bakgrunnsvokal for de fleste sangene. Innflytelsene hans, som han selv har sagt «It's all old school bands, like Pantera, Iron Maiden, Metallica, Testament, Stuck Mojo, Megadeth... mainly just classic rock». Han har en bror som heter Paul, og en søster som heter Caroline. Han har også en datter ved navn Abigail M A James, og en kjæreste som heter Emma Thomas. Michael Thomas. Michael «Moose» Thomas spiller trommer i bandet Bullet for My Valentine. I utgangspunktet spilte han gitar, men begynte med trommer etter å ha kjøpt et trommesett fra bandmedlem Michael Paget rundt 1994. Han er den eneste i bandet som ikke røyker, og er også bandets yngste medlem, født 4. juni 1981 på Princess of Wales Hospital i Bridgend. Favorittbandene hans er Metallica, Iron Maiden, Judas Priest og 36 Crazyfists. Han har en bror ved navn Ian som spiller gitar i pop/rock bandet Miss Conduct. Han har også to barn, en sønn som heter Ben og en datter som heter Emily-Paige. Montbéliard. Montbéliard er en kommune og by nordøst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Doubs i regionen Franche-Comté og har om lag 30 000 innbyggere. Historie. Byen ble først nevnt i 985 som "Mons Beliardae", og ble på 1000-tallet et grevskap i Det tysk-romerske rike. Byen ble på gammeltysk kalt "Mömpelgard", og i 1397 gikk grevskapet via giftemål til Huset Württemberg. I 1524, 10 år tidligere enn i Württemberg, innførte grev Ulrich og reformator William Farel protestantisme i Mömpelgard. Fra 1598 til 1608 bygde arkitekten Heinrich Schickhardt flere landemerker i byen; St. Martin, et slott, en bro, et universitet og flere hotell. Etter den franske revolusjonen ble byen en kort tid innlemmet i den raurakiske republikken, og i 1793 annektert av Frankrike. Som følge av styret under hertugene av Württemberg har byen i flere århundre vært en protestantisk enklave i Frankrike. Zadonsk. Zadonsk (russisk: Задонск) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Don (som den er oppkalt etter), rundt 50 km sørvest for Lipetsk. Innbyggertall: 10 200 (est. 2005), 10 473 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1615 som en bosetning ved Zadonsky (direkte oversatt: «over Don») klosteret, som ble grunnlagt i 1610 av munker fra Sretenskijklosteret i Moskva. Den fikk byrettigheter i 1783. Junior-VM i curling. Junior-VM i curling er et mesterskap for curlinglandslag med spillere under 21 år fra hele verden. Junior-VM arrangeres årlig av World Curling Federation. For herrer er mesterskapet arrangert hvert år siden 1975, mens kvinnenes første mesterskap først fant sted i 1988. Siden 1989 er de to mesterskapene arrangert samlet. Konkurranseform. Siden 1989 har både menn og kvinner stilt med 10 deltakerland i VM. Kvalifisering til VM skjer i regionene Europa, Amerika og Stillehavsregionene Øst-Asia og Oseania), som hver har et bestemt antall plasser i VM. I 2001-2004 ble det også spilt B-VM, som i den perioden fungerte som VM-kvalifisering. De ti lagene spiller først alle-mot-alle, noe som gir ni kamper til hvert lag. De fire beste lagene går videre til sluttspillet, som avvikles som et Page playoff. Det vil si at nr. 3 og 4 møtes i playoff 3/4, vinnerlaget går videre til semifinalen, der det møter taperen av playoff-kampen mellom nr. 1 og 2. Taperen av semifinalen møter taperen av playoff 3/4 i bronsekampen, mens vinneren av semifinalen går videre til finalen mot vinneren av playoff 1/2. Vinneren av finalen blir verdensmester, og taperen får sølv. Usman. Usman (russisk: Усмань) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Usman, rundt 70 km sør for Lipetsk. Innbyggertall: 19 600 (est. 2005), 20 133 (folketelling 2002), 20 878 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1645 og fikk sitt navn etter elva Usman. I 1652 ble den plyndret av tatarer. Den fikk innvilget byrettigheter i 1779. Svein Johannessen. Svein Johannessen (født 17. oktober 1937, død 27. november 2007) var en norsk sjakkspiller født og oppvokst i Mjøndalen. Svein Johannessen ble utnevnt til internasjonal mester i sjakk (IM) i 1961, som den andre fra Norge med denne tittelen. Norgesmester ble han fire ganger, i 1959, 1962, 1970 og 1973. I 1959 ble han nordisk mester i Örebro, foran blant andre stormester Gideon Ståhlberg. Han var en stor sjakkbegavelse som på 50-tallet ble spådd en karriere i verdenseliten. Svein Johannessen oppnådde ikke dette, og forholdene i Norge lå den gang dårlig til rette for å satse seriøst på sjakk. Han regnes som Norges ledende spiller fra 1959 (da han ble norsk og nordisk mester) og fram til Leif Øgaard tok over hegemoniet i 1974. Han representerte Norge i hele 10 sjakk-OL (1956, 1960, 1962, 1964, 1966, 1968, 1970, 1972, 1974 og 1978) og spilte på Norges førstebord fra 1960 til 1970. Han debuterte som aktiv sjakkspiller som 14-åring, spilte sin første landsturnering i Skien i 1952 og ble juniornorgesmester i 1954. Sitt siste parti spilte han få uker før han døde. Det meste av tida var han medlem av Oslo Schakselskap, hvor han også ble æresmedlem i 2007. Øystein Brekke har skrevet boka "Sjakkmesteren Svein Johannessen" som utkom i 2009 på Norsk Sjakkforlag. Regis University. Regis University er et religiøst universitet i Denver, Colorado i USA. Det ble grunnlagt i 1877. Ved lærestedet var det 16 004 studenter og 1 342 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene. Rhode Island College. Rhode Island College er et delstatseid universitet i Providence i delstaten Rhode Island i USA. Det ble grunnlagt i 1854. Ved lærestedet var det 8 939 studenter og 696 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 958 for studenter folkeregistrert i delstaten. Shirley Fry. Shirley Fry, født 30. juni 1927 i Akron i Ohio) er en kvinnelig amerikansk tennisspiller. Fry var blant de ti beste kvinnelige tennisspilleren i årene 1946–1956 og hun var nummer en på rankingen i 1956. Hun vant i løpet av sin tenniskarriere 17 Grand Slam-titler; fire i single, tolv i double og en mixeddouble. Hun ble den tredje kvinnen etter Maureen Connolly og Doris Hart som klarte og vinne singletitlene i alle fire Grand Slam-turneringene. Elleve av doubletitlene vant hun sammen med Doris Hart. Shirley Fry deltok på det amerikanske Wightman Cup-laget i årene 1949, 1951–53 og 1955–56. Hun ble i 1970 tatt opp i International Tennis Hall of Fame. Rhode Island School of Design. Rhode Island School of Design er et privat universitet i Providence i delstaten Rhode Island i USA. Det ble grunnlagt i 1877. Ved lærestedet var det studenter og 503 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis med tildeling av graden "First Professional" (profesjonsstudie). Ministerråd. Ministerråd er en diplomat som er utnevnt i statsråd. Stillingen har rang etter ambassadør på norske utenriksstasjoner. Det finnes tre typer utenriksstasjoner som representerer Norge i andre land: ambassader og Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner, samt generalkonsulater. På ambassadene og delegasjonene er diplomatstillingene fra øverst til nederst som følger: ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché. Bare ambassadører og visse ministerrådstillinger utnevnes i statsråd. Rice University. Rice University er et privat universitet i Houston i delstaten Texas i USA. Det ble grunnlagt i 1912. Ved lærestedet var det 7 212 studenter og 440 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 28 900 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. En tidligere rektor, Malcolm Gillis, gikk i 2004 inn med støtte og organiserte medfinansiering av det nordkoreanske lærestedet Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet, hvor Gillis er vise-rektor. Rochester Institute of Technology. Rochester Institute of Technology er et privat teknologifokusert universitet i Rochester i delstaten New York i USA. Det ble grunnlagt i 1829. Ved lærestedet var det 15 557 studenter og 1 203 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 25 011 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Rockhurst University. Rockhurst University er et religiøst universitet i Kansas City i delstaten Missouri i USA. Det ble grunnlagt i 1910. Ved lærestedet var det 3 066 studenter og 226 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 22 990 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Roosevelt University. Roosevelt University er et privat universitet i Chicago i delstaten Illinois i USA. Det ble grunnlagt i 1945. Ved lærestedet var det studenter og 621 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Rowan University. Rowan University er et privat universitet i Glassboro i delstaten New Jersey i USA. Det ble grunnlagt i 1923. Ved lærestedet var det 9 578 studenter og 1 063 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 9 330 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Saint Louis University. Saint Louis University er et religiøst, katolsk (jesuittisk) universitet i St. Louis i delstaten Missouri i USA. Det ble grunnlagt i 1818. Ved lærestedet var det 12 034 studenter og 1 004 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 26 648 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Lebedjan. Lebedjan (russisk: Лебедя́нь) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 60 km nordvest for Lipetsk. Innbyggertall: 22 966 (folketelling 2002), 22 850 (folketelling 1989). Lebedjan ble grunnlagt tidlig på 1600-tallet som en grenseutpost for å beskytte det sørlige Russland fra angrep fra krimtatarer. Treenighetsklosteret ble etablert der i 1621 og flere kirker ble bygget innen slutten av århundret, men alle er nå i ruiner. Lebedjan fikk byrettigheter i 1779, og utviklet seg på 1800-tallet som et senter for hesteveddeløp og hesteavl. Lokalbefolkningen hevder at Russlands første bane for hesteløp ble åpnet der i 1826. Salem State University. Salem State University er et delstatseid universitet i Salem i delstaten Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt i 1854. Ved lærestedet var det 10 230 studenter og 717 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 5 970 for studenter folkeregistrert i Massachusetts. Undervisningen gis til mastergradsnivå. Savannah State University. Savannah State University er et delstatseid universitet i Savannah i delstaten Georgia i USA. Det ble grunnlagt i 1890 som et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. Ved lærestedet var det 3188 studenter og 167 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 3.178 for studenter folkeregistrert i Georgia. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Shenandoah University. Shenandoah University er et religiøst universitet i Winchester i delstaten Virginia i USA. Det ble grunnlagt i 1875. Ved lærestedet var det 3 105 studenter og 340 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 21 240 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Shepherd University. Shepherd University er et delstateid universitet i Shepherdstown i delstaten Vest-Virginia i USA. Det ble grunnlagt i 1871. Ved lærestedet var det 4 091 studenter og 288 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 348 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Jelets. Jelets (russisk: Еле́ц) er en by i Lipetsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sosna (ei sideelv til Don). Innbyggertall: 116 726 (folketelling 2002). Jelets er nevnt i historiske dokumenter så langt tilbake som 1146, da den tilhørte Fyrstedømmet Rjazan. Byens beliggenhet langt sør i det russiske landområdet gjorde den til et lett bytte for tyrkiske erobrere. Mongolene brente byen i 1239, og Uzbeg Khan plyndret den i 1316, Timur Lenk ødela den i 1395, og den ble herjet av tatarer i 1414. I 1483 ble Fyrstedømmet Jelets tatt opp i Storfyrstedømmet Moskva På 1800-tallet ble Jelets det største handelssenteret i regionen. Byens viktigste landemerke er den store Himmelfartskatedralen, som ble bygget mellom 1845 og 1889. Slippery Rock University. Slippery Rock University of Pennsylvania er et delstateid universitet i Slippery Rock i delstaten Pennsylvania i USA. Det ble grunnlagt i 1889. Ved lærestedet var det 8 230 studenter og 361 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 6 363 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. South Dakota State University. SaiSouth Dakota State University er et delstateid universitet i Brookings i delstaten Sør-Dakota i USA. Det ble grunnlagt i 1881. Ved lærestedet var det 11 303 studenter og 598 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 5 052 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Idrettslaget Kråkene. Idrettslaget Kråkene (stiftet 20. november 1950 som "Moss Bandyklubb") er en norsk ishockeyklubb fra Moss. Kråkene er Mossedistriktets eneste og Østfolds eldste ishockeylag. De spiller kampene sine i Moss Ishall. A-laget spiller for tiden i 2. divisjon, men klubbens mål er å bli et etablert norsk ishockeylag innen tre år. Ishall. Moss fikk sin egen ishall i 8. februar 2008, Moss Ishall landets 37. ishall. Southeast Missouri State University. Southeast Missouri State University er et delstateid universitet i Cape Girardeau i delstaten Missouri i USA. Det ble grunnlagt i 1873. Ved lærestedet var det 10 477 studenter og 579 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 5 505 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Southeastern Louisiana University. Southeastern Louisiana University er et delstateid universitet i Hammond i delstaten Louisiana i USA. Det ble grunnlagt i 1925. Ved lærestedet var det studenter og 683 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Southern Connecticut State University. Southern Connecticut State University er et delstateid universitet i New Haven i delstaten Connecticut i USA. Det ble grunnlagt i 1893. Ved lærestedet var det 12 326 studenter og 1 024 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 6 591 for studenter folkeregistrert i Connecticut. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Southern Illinois University. Southern Illinois University er et delstateid universitet i Carbondale i delstaten Illinois i USA, med campus også i Edwardsville. Det ble grunnlagt i 1869, og Edwardsville-avdelingen i 1957. Ved lærestedet var det studenter og vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene ca US$ for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå i Carbondale, og "First professional" i Edwardsville. Southern Methodist University. Dallas Hall på SMU er universitetets eldste bygning Southern Methodist University er et privat universitet i Dallas i delstaten Texas i USA. Det ble grunnlagt i 1911 og eies av United Methodist Church. Ved lærestedet var det 10 941 studenter og 924 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 30 880 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå, og det faglige nivået anses som meget høyt. Håndballklubben Rygge. Håndballklubben Rygge (stiftet 22. januar 1998) er en håndballklubb fra Rygge i Østfold. Klubben tilhører Norges Håndballforbund, Region Øst, og er Østfolds største håndballkubb. Klubbkontoret ligger på Øreåsen, mens kamper og treninger avholdes i Øreåshallen, Ryggehallen og Larkollhallen. Historikk. HK Rygge ble stiftet 22. januar 1998 som et resultat av at håndballavdelingene i Larkollen Idrettslag, Rygge Idrettslag og Øreåsen Idrettslag slo seg sammen og stiftet en klubb om skal serve alt håndballspill i Rygge kommune. Etter sammenslåingen startet klubben seriespill i 4. divisjon håndball for kvinner. Klubbens beste kvinnelag har spilt i 1. divisjon i til sammen fire sesonger, men rykket ned i 2. divisjon etter 2010/11-sesongen. HK Rygge hadde da spilt to sesonger sammenhengende i 1. divisjon. Strayer University. Strayer University er et privat, kommersielt universitet i Washington, DC i USA. Det ble grunnlagt i 1892. Ved lærestedet var det 20 138 studenter og 881 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 10 935 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Tredagers i De Panne. Tredagers i De Panne er et etapperitt rundt De Panne og Koksijde i Flandern, Belgia. Rittet arrangeres i uka før Flandern rundt og består vanligvis av tre normale etapper og en tempoetappe. Taylor University. Taylor University er et religiøst, kristent universitet i Upland i delstaten Indiana, USA. Det ble grunnlagt i 1846. Ved lærestedet var det studenter og 192 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Temple University. Temple University er et delstatstilknyttet men uavhengig universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Det har også campuser i Roma og London. Universitetet finansieres hovedsakelig av delstaten, men styres uavhengig – en institusjonell organisering som bare tre amerikanske universiteter har uten å være land-grant-universiteter. Universitetet bygger på den fortsatt eksisterende "School of Dentistry" fra 1863, som er USAs nest eldste tannlegeutdanning. Temple ble grunnlagt i 1884 av den lokale metodistiske presten dr. Russell Herman Conwell, og var kjent som "Temple College" fra 1888. Medisinstudiene startet i 1901, mens full universitetsstatus ble innvilget i 1907. De mest anerkjente profesjonsstudiene gis innen medisin, jus, lærerutdanning, økonomifag og business, media og musikk. Lærestedet er en av de største produsenter av lærere i USA. Temple University School of Medicine regnes som en av landets aller fremste, med en rekke fremragende forskningsresultater. Temple University Beasley School of Law har ca 1.050 studenter med høye opptakskrav, og underviser problemorientert ved sokratisk metode og stor vektlegging av praktisk prosedyretrening. Fakulteter og studentforhold. Ved lærestedet var det 33 865 studenter og 2 716 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 10 180 for studenter folkeregistrert i Pennsylvania. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå, og lærestedet anses å holde relativt høyt, faglig nivå. Den mest profilerte alumnus (tidligere student) ved Temple er den svarte skuespilleren Bill Cosby. Rektor siden 2006 er Dr. Ann Weaver Hart. Tennessee State University. Tennessee State University er et delstateid universitet i Nashville i delstaten Tennessee, USA. Det ble grunnlagt i 1909 og tok inn studenter fra 1912 som Agricultural and Industrial State Normal School – et av de Historiske svarte læresteder i USA. I 1958 fikk det status som land-grant-universitet. Ved lærestedet var det 9 038 studenter og 637 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 564 for studenter folkeregistrert i Tennessee. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Texas Technology University. Texas Technology University (eller Texas Tech University) er et delstateid teknisk-naturvitenskapelig universitet i Lubbock i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1923. Ved lærestedet var det 27 996 studenter og 1 154 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 6 459 for studenter folkeregistrert i Texas. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Thomas Edison State College. Thomas Edison State College er et delstateid universitet i Trenton i delstaten New Jersey, USA. Det ble grunnlagt i 1972 og er et spesialisert voksenopplærings-universitet med fokus på studenter som allerede er i arbeid. Ved lærestedet var det 13 173 studenter i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 081 for studenter folkeregistrert i New Jersey. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå og retter seg i første rekke mot videreutdanning med praktisk karriere- og yrkesperspektiv. Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner. Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner er delegasjoner som fungerer som ambassader og som bemannes av diplomater. Larkollen Idrettslag. Larkollen Idrettslag (stiftet 17. mars 1937) er et idrettslag fra Larkollen i Rygge kommune. Laget har ca. 800 medlemmer, og har treningsgrupper i idrettene: fotball, håndball, klatring, innebandy, bordtennis og seiling. Håndball. Klubbens håndballag ble skilt ut av idrettslaget 22. januar 1998, da de inngikk samarbeid med Rygge Idrettslag og Øreåsen Idrettslag i Håndballklubben Rygge. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon i til sammen fire sesonger, men rykket ned i 2. divisjon etter 2010/11-sesongen. Althea Gibson. Althea Gibson, (født 25. august 1927 i Silver i South Carolina død 28. september 2003) var en kvinnelig amerikansk tennisspiller. Althea Gibson vokste opp under fattige kår i Harlem i New York og hun lærte seg tidlig å bokse, spille basketball og «gatetennis». Senere kjøpte hun en brukt tennisracket og begynte å trene tennis. Hennes tennislærer Juan Serrell, innså at hun hadde talang og meldte henne på i turneringen «New York State Open» i 1942 der hun vant jenteklassen. I 1944 og 1945 vant hun the «Black players tournament» ved Lincoln University i Pennsylvania. I 1945 vant hun også ATAs nasjonale damesingle-turnering, en turnering som hun siden vant ti år på rad. Etter påtrykk fra ATA og Alice Marble fikk Althea Gibson i 1950 som den første fargede tennisspilleren lov til å delta i Amerikanske mesterskapet i Forest Hills. I 1956 vant Gibson sin første singletittel i en Grand Slam-turnering. Hun beseiret engelske Angela Mortimer i finalen i Franske mesterskapet i Paris. Hun vant singletittelen i Wimbledon og Amerikanske mesterskapet i både 1957 og 1958. Gibson vant i perioden 1956-58 også seks Grand Slam-titler i doubleturneringer (hvorav en i mixeddouble). Hun vant singleturneringen i de Pan amerikanske leker 1959 i Chicago. Hun ble i 1971 tatt opp i International Tennis Hall of Fame. Sundbyberg kommune. Sundbyberg kommune er en by og en kommune i det svenske länet Stockholms län i landskapet Uppland. Sundbyberg er Sveriges minste kommune i utstrekning med et areal på kun 8 km². Kommunen er tettbygd og inngår i Stockholm tettsted. Sundbyberg vokste frem på slutten av 1800-tallet som forstad til Stockholm langs Västeråsbanan (nåværende Mälarbanan). Tettsteder. Sundbyberg kommune har ett tettsted. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005. Angela Mortimer. Florence Angela Margaret Mortimer (født 21. april 1932 i Plymouth i Devon) er en tidligere britisk kvinnelig tennisspiller. Hun vant perioden 1955–1961 totalt fire Grand Slam-titler, tre single- og en doubleturnering. Hun var blant de ti beste kvinnelige tennisspilleren i den perioden og i 1961 var hun ranket som verdensener. Mortimer spilte sin første singlefinale i en Grand Slam-turnering i 1955. Hun møtte Dorothy Knode fra USA i Franske mesterskapet som hun beseiret med 2-6, 7-5, 10-8. Samme år vant hun doublefinalen i Wimbledon sammen med sin landsmann Anne Shilcock. Mortimer var med på det britiske Wightman Cup-laget i årene 1953, 1955–56 og 1959–1961. Hun var lagkaptein i perioden 1964–70. Angela Mortimer ble i 1993 tatt opp i International Tennis Hall of Fame. Land-grant-universitet. Minnefrimerke over Land-grant-universitetene fra USAs postvesen. Justin Smith Morrill, kongressmannen som tok initiativ til land-grant-universitetene i USA. Land-grant-universitet er et amerikansk universitet som er grunnlagt med føderal donasjon av grunneiendom eller andre ressurser for grunnleggelsen. Disse universitetene ble gjerne startet for å bringe høyere utdanning til nye delstater og befolkningsgrupper. I noen tilfeller fikk også eksisterende høyskoler slike føderale donasjoner til utvidelse. Det er 106 slike colleger og universiteter i USA i dag, og de inngår i "National Association of State Universities and Land-Grant Colleges (NASULGC)". Lærestedene vektla i første rekke landbruksfag og ingeniørfag, og ble ofte grunnlagt i utpregede landbruksstater. Etterhvert ble også praktisk økonomi og militære fagdisipliner inkludert i fagkretsen. Tanken var at arbeider- og bondegruppene skulle få praktisk, høyere profesjonsutdanning tilpasset lokale behov. Det første land-grant-college var "Iowa Agricultural College and Model Farm" – dagens Iowa State University. Også Michigan State University var en viktig modell i den første tiden. Kansas State University ble det første lærestedet som ble nyetablert "etter" vedtakelsen av Morrill Act. Men eksisterende læresteder fikk også bevilgning, det eldste er Rutgers University fra 1766. I nyere tid har det blitt bevilget føderale midler til land-grant-institusjoner i Washington, DC (1967), og til amerikanske besittelser i Stillehavet. En moderne versjon, uavhengig av land-grant-systemet, er de sea grant-colleger (1966), space grant-colleger (1988), sun grant-colleger (2003) og urban-grant-colleger som siden er opprettet for å rendyrke forskning og utdanning innen henholdsvis maritime, astronomiske, energitekniske og urbane studier. Lovgivning. Morrill Acts (egentlig: "Morrill Land-Grant Colleges Act") i 1862 og 1890 ga det rettslige grunnlaget for å donere føderale midler til høyskoler og universiteter – en i hver delstat. Kongressmannen Justin Smith Morrill fra Vermont var en av drivkreftene bak lovgivningen, og han fikk gjennomslag for bevilgninger justert etter folketall (antall representanter i Kongressen). Hver delstat fikk donert 30 000 acres (121 km²) per kongressmann ved folketellingen i 1860, til fri disposisjon eller avhending gitt at forvaltningen eller salgssummen ledet til opprettelse av høyere landbruksfaglig eller teknisk utdanning. Ialt ble 17,4 millioner acres (70 000 km²) land overført delstatene under Morrill Acts. Lovgivningen ble første gang foreslått i 1858 og vedtatt i Kongressen i 1859, men president James Buchanan la ned veto mot lovforslaget. Det ble derimot foreslått på ny og signert av Abraham Lincoln den 2.juli 1862. Lincoln var en drivkraft for opprettelsen av høyere læresteder også før han ble president. Hatch Act videreførte Morrill Act ved å legge rettsgrunnlaget for å donere føderale midler til etablering av landbruksvitenskaplige forsøksstasjoner ved delstatenes land-grant-universiteter. Mange av forsøksstasjonene ble igjen utgangspunkt for utsending av kooperative landbrukseksperter til de ytre landbruksdistriktene, som brakte kunnskap om jordsmonn, plantevekst og dyrkningsmetoder til bøndene i USA. Smith-Lever Act sørget i 1914 for at det ble bevilget føderale midler til disse landbruksekspertenes arbeid lokalt. Morrill Act. Justin Smith Morrill, kongressmannen som tok initiativ til land-grant-universitetene i USA. Morrill Act (egentlig: "Morrill Land-Grant Colleges Act") er en amerikansk lovgivning fra 1862 og 1890 som ga det rettslige grunnlaget for å donere føderale landeiendommer til opprettelse høyskoler og universiteter – en i hver delstat. Slike læresteder ble kalt land-grant-colleges og etterhvert land-grant-universiteter. Kongressmannen Justin Smith Morrill fra Vermont var en av drivkreftene bak lovgivningen, og han fikk gjennomslag for bevilgninger justert etter folketall (antall representanter i Kongressen). Hver delstat fikk donert 30 000 acres (121 km²) per kongressmann ved folketellingen i 1860, til fri disposisjon eller avhending gitt at forvaltningen eller salgssummen ledet til opprettelse av landbruksfaglig eller teknisk høyere utdanning. Ialt ble 17,4 millioner acres (70 000 km²) land overført delstatene under Morrill Acts. Lovgivningen ble første gang foreslått i 1858 og vedtatt i Kongressen i 1859, men president James Buchanan la ned veto mot lovforslaget. Det ble derimot foreslått på ny og signert av Abraham Lincoln den 2. juli 1962. Lincoln var en drivkraft for opprettelsen av høyere læresteder også før han ble president. Hatch Act fulgte i 1887 opp Morrill Act med bevilgninger til etablering av landbruksvitenskaplige forskningsstasjoner, mens Smith-Lever Act av 1914 ga grunnlaget for opprettelse av kooperative landbruksagenter som brakte land-grant-universitetenes resultater og praktiske råd ut til bønder i delstatene. St. Cloud State University. St. Cloud State University er et delstateid universitet i St. Cloud i delstaten Minnesota i USA. Det ble grunnlagt i 1869. Det var ialt 15 964 studenter og 934 vitenskapelig ansatte ved St. Cloud i høstsemesteret 2006, og skolepengene var samtidig US$ 5 718 for studenter folkeregistrert i Minnesota. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Canadas Grand Prix 2008. Canadas Grand Prix 2008 var det sjuende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 6. juni – 8. juni på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal. Rapport. Robert Kubica tok sin, BMW Sauber og Polens første seier i Formel 1 da han søndag vant Canadas Grand Prix. Kubica ble den 99. føreren til å vinne et Formel 1-løp. Dagen ble ikke dårligere for BMW av at Nick Heidfeld tok andreplassen. David Coulthard tok tredjeplassen og dermed fikk vi en topp tre som neppe mange hadde tippet i forkant. Løpet i Canada ble som vanlig dramatisk og preget av uhell og sikkerhetsbil. Dramatikken toppet seg da alle førerne i toppen etter rundt 20 runder gikk inn rett etter at sikkerhetsbilen slapp feltet og pitlane ble åpnet for innkjøring. Lewis Hamilton ledet på dette tidspunktet foran Robert Kubica og Kimi Räikkönen. De to sistnevnte var raskere enn engelskmannen i pit – og kjørte ut mot utgangen. Der var det imidlertid rødt lys og begge stoppet. Det gjorde ikke Hamilton som under et forsøk på å unngå å kjøre på de to ventende bilene smalt i bakenden på Raikkonens bil med det resultat at begge måtte bryte. Også Nico Rosberg var uoppmerksom og kjørte inn i Hamilton – men kunne fortsette løpet. Dermed lå det åpent for BMW og Robert Kubica viste seg som den sterkeste av de to førerne – han utnyttet muligheten og sikret seg en seier som mange har ventet på. Eksterne lenker. 2008 Hatch Act. Hatch Act er en amerikansk lovgivning fra 1887 som gir rettsgrunnlaget for å donere føderale midler til etablering av landbruksvitenskapelige forsøksstasjoner ved delstatenes land-grant-universiteter. Den var en videreutvikling av lovgivningsarbeidet i Morrill Act. Mange av forsøksstasjonene ble utgangspunkt for utsending av kooperative landbrukseksperter til de ytre landbruksdistriktene, som brakte kunnskap om jordsmonn, plantevekst og dyrkningsmetoder til bøndene i USA. Det var Smith-Lever Act som i 1914 bevilget føderale midler til disse landbruksekspertenes arbeid lokalt. Smith-Lever Act. Smith-Lever Act er en amerikansk lov fra 1914 som ga rettsgrunnlaget for å bevilge føderale midler til utsending av kooperative landbrukseksperter til de ytre landbruksdistriktene. Ekspertene brakte kunnskap om jordsmonn, plantevekst og dyrkningsmetoder til bøndene i USA. Lovgivningen og ordningen den etablerte var en videreføring av Hatch Act fra 1878, som etablerte landbruksvitenskaplige forsøksstasjoner ved delstatenes land-grant-universiteter. Lovgivningen fra 1914 etablerte en Cooperative Extension Service ved de landbruksfaglige høyskolene og universitetene, og denne har eksistert siden som et utdannings- og opplæringsprogram for bønder administrert fra dagens land-grant-universiteter. Ordningen finansieres og styres fra USAs landbruksdepartement (USDA). Tennessee Tech University. Tennessee Tech University er et delstateid universitet i Cookeville i delstaten Tennessee, USA. Det ble grunnlagt i 1915. Ved lærestedet var det 9 733 studenter og 560 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 590 for studenter folkeregistrert i delstaten Tennessee. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Freden i Brest-Litovsk. Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom Sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk. Avtalen ble undertegnet den 3. mars 1918 i byen Brest-Litovsk, og førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig og at sentralmaktene hadde vunnet Østfronten (første verdenskrig). Avtalen ble annullert av de andre fredsavtalene etter Tysklands nederlag senere på året, men gav de russiske kommunistene et sårt tiltrengt pusterom i den russiske borgerkrigen. Avtalen bekreftet også uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina, men under tysk dominans og støtte, og med fortsatt tyske soldater i de respektive områdene. I Polen, som ikke var nevnt i traktaten, forårsaket signeringen opptøyer, protester og en slutt på enhver støtte til Sentralmaktene. Avtalen gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble marginalisert. En million tonn hvete skulle leveres årlig fra Ukraina som en betingelse for landets fortsatte uavhengighet. Britisk etterretning så med bekymring på denne "Pax Germanica", der tyske tropper tok seg inn i Finland og Ukraina, og trakk sørover mot Kaukasus. I november 1918, etter sentralmaktene hadde tapt første verdenskrig, gikk både russerne og tyskerne bort fra avtalen, og i løpet av det neste året trakk tyskerne alle sine styrker ut av områdene de hadde overtatt. Dette etterlot et maktvakuum som førte til flere år med stridigheter, der blant annet Den polsk-sovjetiske krig og freden i Riga i 1921 kom til å avgjøre de fremtidige grensene i Øst-Europa. Forholdet mellom Tyskland og Sovjet-Russland (og senere Sovjetunionen) ble senere normalisert ved Rapalloavtalen i 1922. Tidslinje. Med hensyn til erklæringer, avtaler og nye regimer i 1917/1918. Datoene følger den gregorianske kalenderen. Texas A&M University. Texas A&M HSC i San Antonio. Texas A&M International University, Health Science Center, Laredo. Texas A&M campus i Texarkana. Texas A&M i Corpus Christi. Texas A&M University System (TAMU) er et delstateid, teknisk-naturvitenskapelig universitetssystem med hovedcampus i College Station i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1876. To år senere, i 1878, kom det til et lærested i Prairie View som er et såkalt historisk svart universitet i USA. Fra 1876 var læresetdet også et av de seks såkalte Senior Military Colleges, og idag tar 2 200 kadetter militært reserveoffiserskurs ved Texas A&M, kombinert med sivil høyskoleutdanning. Tarleton State University fra 1899 er det største landbruksvitenskapelige universitet i USA som ikke er et land-grant-universitet. Studenter og forskning. Ved lærestedene under "Texas A&M University System" var det til sammen over 100 000 studenter og 192 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 22 028 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Texas A&M Health Science Center (HSC) er en samlet organisering av de medisinske og helsefaglige institusjonene ved de ulike lærestedene under Texas A&M. Sentrene står for fremragende medisinsk forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå. Texas A&M System har kontorer (Agencies) i alle delstatens 254 fylker (counties), og gir her praktiske forskningsbaserte råd til bønder, næringsdrivende og andre yrkesutøvere i Texas. Den polsk-russiske krig (1605–1618). a> (grønt) ved krigens slutt. Området i lyst rosa ble overtatt av Polen-Litauen ved krigens slutt. Den polsk-russiske krig var en serie felttog i perioden 1605 til 1618 under det som i russisk historie kalles Den store urotiden. Aktørene i krigen varierte. Polen-Litauen var ikke formelt i krig med Russland før i 1609, men innen den tid hadde flere polske og litauiske feltherrer organisert sine egne felttog inn i de russiske områdene. Sverige deltok også i krigen, i felttoget kjent som den ingermanlandske krig. Russland var på denne tiden også preget av borgerkrig, og de russiske fraksjonene kjempet både seg i mellom og i vekselvise allianser og kriger med og mot nabolandene. De innledende fasene av krigen førte med seg polsk-litauisk fremgang, og i 1610 erobret polakkene Moskva. Kong Sigismund III utnevnte først sønnen Władysław til tsar, men da han senere forsøkte å gjøre seg selv til russisk hersker brøt alliansen med de russiske bojarene sammen. Polakkene ble da drevet ut av Moskva av en frivillig hær ledet av Kuzma Minin og Dmitrij Pozjarskij, og den viktige festningsbyen Smolensk falt i russernes hender. I perioden 1612 til 1617 kunne ingen av sidene sette i gang noen større offensiver, men etter Sigismunds mislykkede offensiv i 1617-18 ble en våpenhvile undertegnet i Deulino i 1618. Avtalen gav Polen-Litauen visse territoriale økninger, men opprettholdt Russlands uavhengighet. Avtalen varte i 15 år, og ved våpenhvilens utløp brøt det ut en ny krig mellom landene. Texas Christian University. Texas Christian University er et religiøst, kristent universitet i Fort Worth i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1873 og er tilknyttet det reformistiske kirkesamfunnet Christian Church (Disciples of Christ). Ved lærestedet var det 8 865 studenter og 803 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 23 020 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Texas Southern University. Texas Southern University (forkortet TSU) er et delstateid universitet i Houston i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1947 som et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. Ved lærestedet var det 11 224 studenter og 576 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 998 for studenter folkeregistrert i Texas. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Texas State University. Texas State University er et delstateid universitet i San Marcos i delstaten Texas, USA. Det ble grunnlagt i 1873. Ved lærestedet var det 27 485 studenter og 1 671 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 5 652 for studenter folkeregistrert i Texas. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Dialekter av nahuatl. Dialekter av nahuatl tar for seg dialektene av det uto-aztekiske språket nahuatl, og beskriver vanskelighetene med å sette klare grenser mellom dialektene og med å avgjøre om det er snakk om dialekter av ett og samme språk eller om det er snakk om egne språk. Nahuatl kan grovt sett deles inn i to ulike dialektkontinuum, som blir kalt sentrale og perifere dialekter. Kjernen for det sentrale området er Mexico-dalen, hvor det aztekiske riket ble grunnlagt og hvor det ekspanderte fra. Klassisk nahuatl, som ble talt av innbyggerne i den aztekiske hovedstaden Tenochtitlan, var en av dialektene fra det sentrale området. Det sentrale dialektområdet innbefatter også variantene som snakkes i Morelos, Estado de México, det sørlige Hidalgo, det nordvestlige Puebla, Tlaxcala og (kanskje) det sørlige Puebla og Orizaba-Zongolica-regionen i Veracruz. De sentrale dialektene regnes vanligvis for å være relativt innovative. De perifere dialektene snakkes i områder som ligger lenger unna sentrum i det aztekiske riket. Det er stor variasjon blant de perifere dialektene, og det har blitt foreslått flere ulike underinndelinger av dem. Perifere dialekter snakkes i Durango, La Huasteca, Guerrero, Tabasco, Veracruz og langs den sørlige Stillehavskysten, inntil nylig så langt ned som til El Salvador. Dialekter eller språk. Det er til dels store forskjeller mellom de ulike dialektene, og i mange tilfeller resulterer det i veldig lav innbyrdes forståelse. Ofte kan ikke talerne av en dialekt forstå eller bli forstått av talerne av en annen dialekt. Defor blir dialektene av mange sett på som egne språk. ISO-inndelinga som er nevnt nedenfor tar mer hensyn til innbyrdes forståelse enn til historiske eller rekonstruksjonelle fakta. Som de andre inndelingene, er også denne omstridt. Disse variantene er uansett tydelig i slekt med hverandre, og de er alle nærmere i slekt med hverandre enn de er til pochutekisk. Samtidig er nahuatl-variantene og pochutekisk nærmere i slekt med hverandre enn til noe annet uto-aztekisk språk (slik som cora, huichol, tepehuan, tarahumara, yaqui/maya, osv.). I undervisning blir også nahuatl behandla som ett språk med flere dialektale varianter. På grunn av uenigheten om dialektene av nahuatl skal regnes som dialekter eller egne språk, omtales de stort sett som "varianter av nahuatl" på norsk Wikipedia. Haslers inndeling. Hvert av disse områdene inneholdt flere dialekter med som skilte seg fra hverandre fonologisk, grammatisk og leksikalsk. Dessuten ble det fram til slutten av 1800-tallet snakka en dialekt i Pochutla i Oaxaca som ikke hørte til i noen av de fire store dialektområdene, og som for seg selv danna et femte område, pochutekisk nahuatl. Lastras inndeling. Yolanda Lastra publiserte i 1986 et studium hun hadde gjort av talemålet til 93 samfunn i Mexico og Mellom-Amerika. Hun var enig i at nahuatl har (sett bort fra pochutekisk) fire store dialektområder, som hun kalte vestlig periferi, østlig periferi, la Huasteca og sentral nahuatl. De tre førstnevnte fant hun ut at er underområder av et større område, såkalte "perifere dialekter". Denne inndelinga brukes fortsatt i dag. Fonetikk. De fire dialektområdene skiller seg også fra hverandre ved at de ikke har de samme fonemene. Bruken av og } varierer sterkt. For eksempel finner man i sentral nahuatl og i de fleste variantene av la Huasteca-nahuatl, mens dette fonemet i vestlig nahuatl uttales og i østlig nahuatl uttales. Fonemet forekommer ikke i begynnelsen av ord i vestlig og østlig nahuatl. Øvrig morfologi. I tillegg til verbbøyingene, finner man variasjoner i flertallsendelser, diminutivsendelser og direksjonalsuffikser i de ulike variantene av nahuatl. Ordforråd. Enkelte ord er forskjellige i de ulike variantene av nahuatl. Et eksempel er «hei / god dag», som kan sies både "pialli", "panolti", "niga" og "tlen", avhengig av dialekten. Varianter av nahuatl i ISO 639-3. Variantene er sortert etter antall talere, og ISO 639-3-koden står i klammeparantes. Varianter som er godkjent av den meksikanske regjeringa. Denne lista ble publisert av den meksikanske regjeringa i "Diario Oficial" 14. januar 2008. Towson University. Towson University er et delstateid universitet i Towson i delstaten Maryland, USA. Det ble grunnlagt i 1866. Ved lærestedet var det 18 921 studenter og 1 289 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 7 164 for studenter folkeregistrert i delstaten Maryland. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Troy University. thumb Troy University er et delstateid universitet i Troy i delstaten Alabama, USA. Det ble grunnlagt i 1887 som "Troy Normal School". Ved lærestedet var det 27 938 studenter og 1 489 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 104 for studenter folkeregistrert i delstaten Alabama. Undervisningen gis opp til mastergradsnivå. Tulane University. Tulane University er et privat universitet i New Orleans i delstaten Louisiana, USA. Det ble grunnlagt som offentlig, medisinsk universitet i 1834, og er det eneste i USA som har blitt privatisert. Det er et av Sørstatenes aller beste og mest anerkjente universiteter, med en av de høyeste lærertettheter i USA (student:lærer-ratio 8:1). Skolepengene er høyere enn ved Ivy League-universitetene. Studiene og forskningen innen medisin ved "Tulane" har betydelig nasjonal finansiering. Det er også skoler innen jus, økonomi, arkitektur, IT, ingeniørfag og humanistiske fag. Ved lærestedet var det 10 606 studenter og 1 319 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 34 896 for studenter folkeregistrert i USA. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. Kjente alumnus (tidligere studenter) omfatter Yahoo-gründer David Filo, politiker Newt Gingrich, og TV-vert Jerry Springer. United States Air Force Academy. Protestantkapellet ved U.S. Air Force Academy United States Air Force Academy (USAFA) er en amerikansk militær høyskole nær Colorado Springs i delstaten Colorado. Skolen er den høyeste krigsskolen innen USAs luftvåpen, og ble grunnlagt i 1954. USAFA har om lag 4.525 studenter i 2006, og 563 vitenskapelige og militære lærere. Studiene leder fram til bachelorgrad med uteksaminering som fenrik i United States Air Force. Skolen ble grunnlagt med basis i flygerutdanning i hæren og marinen siden 1918, og med opprettelsen av flyvåpenet i 1947 tok rektor Dwight D. Eisenhower ved Columbia University initiativ i 1950 til opprettelse av en egen skole for de militære flygerne. Som senere president signerte han lovvedtaket om dette i 1954. Skolen er åpen for kvinner siden 1975. En rekke høyere luftoffiserer og et stort antall astronauter i USA har fått sin utdanning ved USAFA. United States Naval Academy. United States Naval Academy (USNA), er krigsskolen i den amerikanske marinen, grunnlagt i 1845. Skolens campus ligger i Annapolis i Maryland. USNA utdanner offiserer til den amerikanske marinen. Det er 4.479 studenter ved USNA i 2006. Elevene, kalt kadetter, blir tildelt en Bachelorgrad og utskrives som fenrik med plikttjeneste i marinen. University of Akron. University of Akron er et delstateid universitet i Akron, delstaten Ohio i USA. Det ble grunnlagt i 1870. Ved lærestedet var det 21 882 studenter og 1 497 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 8 382 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. University of Alabama. University of Alabama er et delstateid universitet i Tuscaloosa, delstaten Alabama i USA. Det er også senere bygde campuser i Birmingham og Huntsville. Universitetet ble grunnlagt i 1831. Ved lærestedet var det 47 490 studenter og 2 552 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene ca US$ 5 000 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå ved alle tre campuser. University of Alaska. University of Alaska System er et delstateid universitet i Fairbanks i delstaten Alaska i USA. Det er også senere bygde campuser i Juneau og Anchorage. Universitetet ble grunnlagt i 1917. Ved lærestedet var det 28 329 studenter og 2 096 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene ca US$ 4 000 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå i Fairbanks, og mastergrad ved de to andre lærestedene. Eschwege. Eschwege er en by i Hessen i Tyskland. Byen inneholder mange gamle bygninger, men noen av dem ble skadet av brannbomber under den andre verdenskrig. Næringslivet består for det meste av produksjon av diverse tekstiler. Escondido. Escondido er en by i California i USA. Byen er mest kjent for at det hvert år holdes et historisk spill til minne om krigen mot Mexico i 1846. Det historiske spillet kalles nå for "Battle of San Pasqual", og det avholdes i september. Byen ligger 55 km nord for San Diego, og innbyggertallet er 134 085. Ministro Pistarini internasjonale lufthavn. Ministro Pistarini internasjonale lufthavn (spansk:Aeropuerto Internacional de Ezeiza "Ministro Pistarini") er en flyplass som ligger 22 km sørvest for Buenos Aires, hovedstaden i Argentina. Flyplassen er oppkalt etter generalen og politikeren Juan Pistarini (1882-1956), men er vanligvis kjent som Ezeiza internasjonale lufthavn fordi den ligger i byen Ezeiza. Flyplassen er landets største og er hovedbase for flyselskapet Aerolíneas Argentinas. I 2007 betjente flyplassen 7 487 779 passasjerer og 70.576 flybevegelser. Tiananmenepisoden. Tian'anmenhendelsen, eller Tian'anmenepisoden (kinesisk: 四五天安门事件, pinyin: "Sìwǔ Tiān'ānmén shìjiàn" = «5. april Tiananmenhendelsen») fant sted den 5. april 1976 i Beijing i Folkerepublikken Kina og var en sorgmanifestasjon for avdøde statsminister Zhou Enlai som begynte den 4. april og kulminerte med sammenstøt og politiinngripen ett døgn etter. Tusener av kinesere tok del i den, og den ble tolket politisk. Bakgrunn. a>. Mao-mausoleet i bakgrunnen kom til senere, etter Maos død. I Kulturrevolusjonens siste fase kom det til stadig tautrekking mellom tilhengere av den radikale maoisme rundt Firerbanden på den ene side, og de reformvillige rundt politikeren Deng Xiaoping. Fra februar 1976 hadde radikale studenter angrepet Deng på storskriftsplakater og i demonstrasjoner. Angrepene skjedde også i form av avisartikler. Statsminister Zhou Enlai, som hadde dødd den 8. januar, hadde vært Kinas mest populære politiker, selv om – eller delvis fordi – han ikke var blitt gjenstand for noen persondyrkning på linje med Mao Zedong. Selv om han var kommet seg helskinnet gjennom kulturrevolusjonen, ble han av mange identifisert med den liberale politiske fløy. Hendelsen. Fra slutten av mars, som det stundet mot Qingmingfesten da man i Kina tradisjonelt minnes de avdøde forfedre, hadde en stadig voksende skare av kinesere dratt inn til Tiananmenplassen for å legge ned kranser for Zhou Enlai ved Monumentet for folkets helter, sentralt ute på plassen. Etter få dager lå det tett i tett med kranser fra dette monumentet og helt ned til Chang'an-avenyen ved selve Tiananmen i plassens nordlige del. Landet hadde ikke siden i 1949 opplevet et så omfattende virkelig spontant uttrykk for folkelige følelser. Politiet og sivilkledte sikkerhetsfolk fulgte nøye med og fotograferte og filmet hva som gikk for seg, men det ble ikke grepet inn. Det var imidlertid klart for ledende kommunister at det for de fleste av de sørgende måtte dreie seg om meget mer enn en sørgemanifestasjon. Om kvelden den 4. april, en dag før selve Qingmingfesten, toppet det seg med en mengde på mange tusener byborgere sammen på Tiananmenplassen. Det dreide seg i alle fall om over ett hundre tusen. Rundt monumentet la de atter ned nye kranser og blomster. De deklamerte og la fra seg dikt for å ære Zhou Enlai. Plassen var også fylt med faner som hyllet den avdøde statsminister. Politbyrået møttes for å diskutere hva man skulle gjøre. Den fremherskende tolkning var at de hadde med denne til synes fredelige sorgytringen i virkeligheten var en aksjon som var nøye planlagt av kontrarevolusjonære som ville styrke Deng Xiaopings stilling og ramme kulturrevolusjonens ledende krefter med Maos hustru Jiang Qing i spissen. Mao Zedong var selv for redusert til å overvære møtet, men hans nevø Mao Yuanxin tjente som hans liaison, og Mao gav sin tilslutning til denne synsmåten etter at han ble informert i etterkant. Om morgenen 5. april innfant det seg igjen store folkemasser, bare for å oppdage at politiet hadde fjernet deres minnegaver. Man begynte å protestere. Det ble proklamert at herredømmet til Qinshi Huangdi nå var til ende, noe som vel siktet ikke bare til Mao selv men også til hans nærmest allierte. Denne indirekte politiske talemåten var blitt vanlig under Kulturrevolusjonen. For eksempel var viktige faser i denne revolusjonen blitt innvarslet av kritikk mot teaterstykker eller kampanjer mot Konfucius. Et annet eksempel på at kulturrevolusjonens kritikere hadde lært seg den samme kunsten, var ett av diktene som ble etterlatt ved monumentet. Det kritiserte keiserinnen Wu Zetian som hadde grepet makten etter at hennes mann døde. Diktet gav ikke mening eller relevans dersom man ikke leste det som et a propos til den stadig svakere Mao Zedong og hans hustru Jiang Qing. Ut på kveldingen eskalerte situasjonen raskt til slåsskamper med politiet, og noen biler ble stukket i brann. Mengden som var vokst til ca 100.000 stormet også en rekke regjeringsbygg rundt den store plassen. Utpå kvelden spredte mengden seg og folk gikk hjem. Bare en liten hard kjerne ble igjen. Ti tusen fra militsen, tre tusen politimenn og fem bataljoner soldater fra Folkets Frigjøringshær omringet plassen og rykket inn etter kl. 21.00. De få gjenværende demonstranter ble angrepet, slått og arrestert av politiet og arbeidermilitsen rundt kl. 22.00. Jiang Qing hadde fulgt dagens begivenheter med kikkert fra Folkets store hall ved plassens vestre langside. Klokken 23 kom hun til Mao Zedongs mottakelsessal i regjeringskvarteret Zhongnanhai og rapporterte til ham at «de kontrarevolusjonære» hadde tapt. Deretter fulgte en nattlig feiring av seieren. Følger. Den 6. april om morgenen møttes politbyrået på nytt. Tretti tusen militsmenn ble beordret til å patruljere plassen og områdene rundt, og ni bataljoner ble stilt i alarmberedskap. Igjen ble vedtakene bragt av Mao Yuangxin til hans onkel Mao Zedong, som approberte alle vedtak. Neste dag rapporterte Folkets Dagblad om «seieren over de kontrarevolusjonære». Samme dag, den 7. april, ble Deng Xiaoping i Maos og Sentralkomiteens navn fratatt alle sine partiembeder og satt i husarrest. Istedet ble Hua Guofeng etablert som Maos nye «kronprins». I de påfølgende måneder fortsatte kampanjen mot Deng; han ble angrepet som en ny Imre Nagy og Tiananmenepisoden ble i negativ mening sammenlignet med oppstanden i Ungarn i 1956. Jalpaiguri. Jalpaiguri (bengali "Jôlpaiguṛi") er en by i staten Vest-Bengal i India. Byen ble grunnlagt i 1885, og er kjent for å ha et rikt dyreliv. Næringslivet består for det meste av produksjon og dyrking av jordbruksprodukter og fyrstikker. Byen ligger 30 km fra Bangladesh. Den er administrativ hovedstad for distriktet Jalpaiguri. Selve byen, "Jalpaiguri Municipality", hadde i 2001 en befolkning på 100 348 innbyggere. Jamalpur. Jamalpur er en by i Bangladesh. Byen er veldig utsatt for oversvømmelser og flom. Næringslivet består for det meste av produksjon av sukker, tobakk og ris. Jamshedpur. Jamshedpur er en by i India. Byen ble grunnlagt i 1907, og ligger 225 km fra Calcutta. Nærinsglivet består av produksjon av jern og stål. Tata Steel som er verdens femte største, har siden 1912 produsert jern og stål her. Jammu. Jammu er en by i delstaten Jammu og Kashmir i India. Byen er mest kjent for dens mange templer. Det største tempelet ble bygd i 1835, men det ble aldri ferdig. Næringslivet i byen består av produksjon av silke og keramikk. Jannesville. Jannesville er en by i Wisconsin i USA. Byen ble grunnlagt i 1853. Næringslivet består av produksjon og dyrking av jordbruksprodukter, tobakk og biler. Jarosław. Jarosław (ukrainsk "Ярослав" ("Jaroslav")) er en by og gmina i det subkarpatiske voivodskap i Polen ved elven San. Den var tidligere møteplass for polsk, ukrainsk og jødisk kultur. Byen er kjent for sine mange severdigheter og er et viktig transportknutepunkt og handelssenter. I årene 1975–1998 var byen del av Przemyśl-voivodskapet, og hadde i 2006 over 40 000 innbyggere. Historie. Byen ble grunnlagt av den ukrainske prinsen Jaroslav den vise i det 11. århundre. Den fikk magdenburgske byrettigheter av den polske prinsen Władysław Opolczyk i 1375. Byen utviklet seg raskt til å bli et viktig senter for handel og en havn ved elven San, og opplevde sin storhetstid i det 16. og 17. århundre. Jarosław ble krysset av handelsruter som forbandt Schlesien med Ruthenia og Danzig med Ungarn, og kjøpmenn fra land som Spania, England, Finland, Armenia og Persia kom for å besøke noen av Polen og Europas største markeder som ble holdt i byen. I 1574 ble et jesuittkollegium etablert i Jarosław. På 1590-tallet plyndret tatarer fra det osmanske rike nærliggende landsbyer. De greide ikke å komme seg gjennom bymurene, men angrepene reduserte byens økonomiske styrke. Pestutbrudd på 1620-tallet og den svenske invasjonen av 1655-1660 begrenset ytterligere byens status. Under den store nordiske krig av 1700-1721 ble regionen gjentatte ganger plyndret av russiske, saksiske og svenske styrker. Jarosław kom under Østerrike etter Polens første deling i 1772 men kom tilbake til Polen etter at landet påny ble selvstendig i 1918. Etter andre verdenskrig kom byen igjen under Polen. Vennskapsbyer. Dingelstädt, Humenne, Javoriv, Michalovce, Orange, Schönebeck, Vyškov, Uzjhorod Eva Green. Eva Gaëlle Green (født 5. juli 1980) er en fransk skuespillerinne og modell, som vokste opp i Paris og delvis i London. Hun har blitt skrevet om av "Vogue" for sin «killer looks, intelligence and modesty», og har blitt beskrevet av "The Independent" som «gothic, quirky, and sexy». Hun er datter av skuespillerinnen Marlène Jobert, og opptrådte i teaterstykker før hun debuterte i filmen "The Dreamers" (2003), som genererte kontrovers på grunn av de mange nakenscenene med henne. Hun oppnådde større berømthet for sine roller i "Kingdom of Heaven" (2005), og i James Bond filmen "Casino Royale" (2006), som hun vant en BAFTA-pris for. Hun har også arbeidet som modell for flere merkevarer. Tidlig liv. Eva Green ble født i Paris, Frankrike 5. juli 1980, som datter av den fransk-algeriske skuespillerinnen Marlène Jobert og den svenske tannlegen Walter Green. Green har en toegget tvilling-søster ved navn Joy, som ble født to minutter før henne. Green beskriver sin familie som "bourgeois", og at hennes søster er veldig forskjellig fra henne. Green er en naturlig blondine; hun farget håret sort i tenårene. Den fransk-svenske skuespillerinnen Marika Green er hennes tante. Green vokste opp i Frankrike, og tilbragte noe tid også i Ramsgate, London og Irland. Hennes skole var engelsk-språklig. Green var en stille elev, og utviklet en interesse for egyptologi da hun besøkte Louvre 7 år gammel. Green begynte å bli interessert i skuespill da hun så Isabelle Adjani i "The Story of Adele H." da hun var 14 år gammel. Jobert fryktet til og begynne med hva en skuespillerkarriere ville gjøre med hennes sensitive datter, men hun støttet raskt hennes ambisjoner. Personlig liv. Green ser på seg selv som en nerd: "When people first meet me, they find me very cold. I keep myself at a distance, and I think that's why I'm so drawn to [acting]. It allows me to wear a mask." Hun flyttet til Primrose Hill, London i midten av 2005, Hun foretrekker den "landsby-lignende" atmosfæren til nabolaget i London: "I feel more centred when I'm [there]." Hun bor alene, og referer humoristisk til sin border terrier, Griffin, som sin "ektemann". Hun har derimot blitt romantisk koblet med skuespilleren Marton Csokas, som hun traff mens hun filmet "Kingdom of Heaven". Hun mener selv at hun er en internasjonal skuespillerinne, hun kan snakke både fransk og engelsk flytende, og trener seg i japansk, samt at hun arbeider med å perfeksjonere sin amerikanske aksent. Tidlig karriere. 17 år gammel begynte Green ved Eva St. Paul Drama School i Paris for tre års studier, før hun tilbragte ti uker ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art i London. Green har sagt at ved drama skolen: "I always picked the really evil roles. It's a great way to deal with your everyday emotions." Green gikk på Tisch School of the Arts i New York City, før hun returnerte til Paris, der hun var med i flere teaterstykker. Green ble nominert til en Molière-pris for sitt skuespill i stykket "Jalousie en Trois Fax". Første filmroller. Regissør Bernardo Bertolucci oppdaget Green i 2002, og sa at hun var "so beautiful, it's indecent". Hun aksepterte hans tilbud om å spille i filmen "The Dreamers" (2003), trass i protester fra hennes foreldre på grunn av Maria Schneiders traumatisering etter å ha spilt i Bertoluccis "Last Tango in Paris". Green var med i flere lange nakenscener i filmen, noe hun følte seg komfortabel med på settet selv om hun var flau da familien hennes så filmen. I tillegg til å spille i filmen, ble Green med å skrive manus. Hennes skuespill fikk god kritikk, med noen kritikere som sammenlignet henne med Liv Tyler. Green var overrasket over at et minutt av filmen ble kuttet, før den ble sluppet i USA, da "there is so much violence, both on the streets and on the screen. They think nothing of it. Yet I think they are frightened by sex." Green fulgte opp "The Dreamers" med "Arsène Lupin" (2004), i en mere lettere rolle som hun hadde det morsomt med å spille, selv om hun selv sier hun foretrekker tyngre og mere komplekse roller. «Korstog». Det var hennes rolle i "The Dreamers" som overbeviste Ridley Scott til å hente inn Green til filmen "Kingdom of Heaven" i 2005, en film om korsfarerene, der hun spilte rollen som Sibylla av Jerusalem. Green ble ansatt bare seks uker før de første innspillingene begynte. Green fant atmosfæren ved å komme sent inn i en film både nervøst og spennende, og hun like filmens todelte tilnærming til historien. Til hennes skuffelse, ble mye av hennes scener kuttet til den første versjonen av fimen. Stephanie Zacharek fra Salon.com roste hennes spill som «She doesn't quite know what to do with her character's stilted dialogue, but she carries herself so regally that you barely notice», mens Nev Pierce fra BBC kalte hennes rollefigur for «haltende». Green ble fornøyd da hennes komplekse figurs historie ble gjenopprettet i den utvidede «director's cut»-versjonen. "Total Film" mente at de nye scenene komplementerte hennes skuespill: «In the theatrical cut, Princess Sibylla sleeps with Balian and then, more or less, loses her mind. Now we understand why. Not only does Sibylla have a young son, but when she realises he's inflicted with leprosy just like her brother Baldwin, she decides to take his life shortly after he's been crowned king.» James Bond-pike. Eva Green ved utdelingen av BAFTA i februar 2007 ved the Royal Opera House in London Green fikk rollen som Vesper Lynd i James Bond-filmen "Casino Royale" i siste liten på samme måte som "Kingdom of Heaven". Green ble kontaktet i midten av 2005, men avslo rollen da. Den første filmingen var allerede begynt, og regissør Martin Campbell bemerket at det å besette rollen var vanskelig fordi «we didn't have the final script and a Bond girl always had the connotation of tits 'n' ass.» Campbell så Greens rolletolkning i director's cut-versjonen av "Kingdom of Heaven", og Green ble kontaktet igjen. Hun leste manuset, og fant at rollen som Vesper var mye dypere enn mange andre Bond-jenter. Greens skuespill ble vel mottatt av kritikerene: "Entertainment Weekly" rangerte henne som den fjerde beste Bond-jente noensinne; IGN sa at hun var den beste "femme fatale", og skrev «This is the girl that broke — and therefore made — James Bond»; og hun vann BAFTA-prisen Rising Star Award og en "Empire"-pris for sitt skuespill. Begge prisene ble stemt frem av det britiske publikumet. Senere roller. Green spilte heksen Serafina Pekkala i film-versjonen av "Det gylne kompasset" (2007), og vil også være med i de to fortsettende filmene i trilogien om hun vil det. Green håpte at de religiøse temaene i boken ville bli beholdt, men alle referanser til katolisismen ble fjernet fra filmen. Green neste rolle var i "Franklyn", i rollen som Emilia, en schizofren kvinne. En personlighet som hun lager er av en plaget artist (som hun sammenligner med de levende personene Sophie Calle og Tracey Emin) og Green beskriver den andre personligheten som «full of life, very witty, big sense of humor». IHun spiller også en rolle i filmen "Cracks" som har premiere i 2009. Hun har også uttrykt ønske om å returnere tilbake til teateret og har ingen planer om å arbeide i Hollywood fordi «The problem with Hollywood is that the studios are super powerful, they have far more power than the directors. My ambition at this moment is just to find a good script». Modellkarriere. I tillegg til sin skuespillerkarriere, har Green vært modeill for Breil, Emporio Armani, Lancôme, Heineken, og Christian Dior SAs «Midnight Poison» parfyme, i en reklamefilm reggissert av Wong Kar-wai. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Serviett. Serviett brukes til å tørke munnen med under måltider. Det er mest vanlig med tørre servietter, men i de senere årene har det også blitt laget våtservietter. Servietter er som regel laget av mykt papir, men de kan også være av stoff. En serviett er noe som hører til på de fleste spisebord og middager. De blir ofte brettet og kan settes opp i kunstferdige oppsatser på den enkelte kuvert. En stereotypi. Det er en stereotypi at man ofte noterer ned en god idé eller en oppfinnelse på en serviett første gang man kommer på den. Tomasz Pochwała. Tomasz Pochwała (født 7. mai 1983 i Zakopane) er en polsk skihopper. Hans beste verdenscupplassering er en 15. plass fra 2002. Han huskes best for et stygt fall i Planica i 2002. Han mistet trykket på venstre ski, landet med hodet først og tok en elegant salto før han skled nedover unnarennet på ryggen. Tomasz Pochwała er søskenbarn av padleren Marcin Pochwała, som var med i OL i 2004 og 2008. Burmesisk kyat. Kyat er valuta i Burma/Myanmar. US Cremonese. Unione Sportiva Cremonese er en italiensk fotballklubb fra Cremona, Lombardia. Klubben ble grunnlagt i 1903, og spilte sist i Serie B i 2005/2006 sesongen, hvor de rykket ned til A. Cremonese spilte sist i Serie A i 1996. Lagets offisielle draktfarger er grå og rød. Cremonese vant den Anglo-italienske cupen i 1993. Eksterne lenker. Cremonese Cremonese Kolwezi. Lokalisering av Kolwezi i Kongo Kolwezi er en by i Katanga i Kongo. Næringslivet består av produksjon av kobber. Innbyggertallet ligger på 910 167. Byen har vært herjet av opprørsstyrker, og mange av innbyggerne ble drept under herjingene. Schlesisk. Schlesisk (schlesisk ') er et vestslavisk språk som snakkes i Schlesien, i grenseområdet mellom Polen og Tsjekkia. Ifølge den siste polske folketellinga i 2011 var det i Polen 509 000 som regnet schlesisk som sitt morsmål. Det snakkes for det meste i regionen Øvre Schlesien. Før 1945 ble det også talt i enklaver i Nedre Schlesien; det germanske språket lavschlesisk var det dominerende språket i den regionen fram til da. Kolpino. Kolpinos beliggenhet innenfor St. Petersburg Kolpino (russisk: Ко́лпино) er en by i Kolpinskij-distriktet i Sankt Petersburg i Russland. Den ligger ved elva Izjora (ei sideelv til Neva), rundt 25 km sørøst for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 143 800 (folketelling 2008). Kolpino ble grunnlagt tidlig på 1700-tallet. Bystatus ble innvilget i 1912. Kolpino var et av de viktigste jernverkene til den russiske kronen, og et jernstøperi tilhørende den russiske marinen lå også i byen Et hellig bilde av St. Nikolas i Treenighetskirken besøkes av et stort antall pilegrimer den 22. mai hvert år. Næringslivet består for det meste av mekanisk industri, og byens suverent største virksomhet er Izjorsky Zavod. Kokomo (Indiana). Kokomo er en by i Indiana i USA. Byen ble grunnlagt i 1844, og fikk offisielt bystatus i 1865. Byen skal være oppkalt etter en høvding for en gammel indianerstamme. Næringslivet består av produksjon av forskjellige bildeler, metall og glass. Blankvann (Oslo). Blankvann (351 moh.) er et tjern i Nordmarka, i Oslo kommune. Vannet ligger rett nord for Tryvannshøgda og omtrent midtveis mellom Sørkedalen og Skjærsjøen. Geologi og hydrologi. Ved Blankvann kommer kambrosilurbergarter fram i dagen og gir opphav til et næringsrikt jordsmonn med mye kalk. Dermed får man et stort mangfold av planter, og gode vilkår for flere sjeldne arter. Det høye innholdet av kalsium gjør også bunnvannet i sjøen tungt. Og siden vannet er dypt og har en skjermet beliggenhet, blir vannmassene ikke blandet helt ned på dypet. Derfor er sjøen meromiktisk, uten oksygen under ca 20 meter. Dette er en svært sjelden innsjøtype i Norge. Områdevern. Rundt Blankvann ble i 2002 opprettet to verneområder for å bevare den spesielle floraen som finnes rundt tjernet. Blankvann landskapsvernområde. "Blankvann landskapsvernområde" (3 342 dekar) ble fredet den 14. juni 2002 i den hensikt å bevare skog- og kulturlandskap, geologi, urterike enger som finnes rundt Blankvann i Nordmarka. Landskapsvernområde med plantelivsfredning. "Landskapsvernområde med plantelivsfredning" (55 da) ble fredet den 14. juni 2002 i den hensikt å gi et strengere vern for de urterike engene som finnes rundt Blankvann. Dette vernet gjelder to engpartier; et sørvest for tjernet og et sørøst for tjernet. Knoxville. Knoxville er den tredje største byen i delstaten Tennessee i USA, etter Memphis og Nashville. Byen ble grunnlagt i 1791, og var fram til 1819 hovedstad i Tennessee. I siste folketelling fra 2000, har byen 173 890 innbyggere, mens det i Knoxville Metropolitan Area bor 655 400 mennesker. Byen er oppkalt etter USAs første krigsminister, Henry Knox. I Knoxville ligger hovedcampusen til University of Tennessee, UTK. Universitetets mange elitelag innenfor en rekke idretter er svært populære i området. Alle lagene kalles "Volunteers" eller "Vols" etter delstatens delstatens kallenavn, "the volunteer state". Som en markering av dette er retningsnummeret for området 865 – som staves VOL på telefontastaturet. Nasjonalt er særlig herrenes fotballag og kvinnenes basketballag meget anerkjent. Fotballaget ble amerikanske mestere i 1998-sesongen. Byens økonomi og næringsliv er i stor grad preget av University of Tennessee med ca 7000 ansatte, Oak Ridge National Laboritory og andre offentlige forskningsinstitusjoner. Sunndalsfjella. Sunndalsfjella er et høyfjellsområde i Møre og Romsdal sør for Sunndalen. Fjellområdet strekker seg sørover til Dovrefjell i Oppland. I øst avskjæres området av E6 men fortsetter også videre østover til Folldal i Hedmark. Mesteparten av fjellområdet ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på 1693 km². Sunndalsfjella har 259 isbreer og 23 fjelltopper over 1 800 m. Vinnufonna er den største isbre i Møre og Romsdal, og den er også den største isbreen i området mellom Svartisen og Jostedalsbreen. Navnet "Sunndalsfjella" er av nyere opprinnelse og tatt i bruk for å skille de deler av dette fjellområdet som ligger i Sunndal kommune fra andre deler av Dovrefjell. Tradisjonellt sa sunndalingene, i alle fall de i Fjellgardene (gårdene som ligger inn fra Gjøra), bare "Fjellet" eller "Dovrefjell" om dette området. Øyvind Johnsen. Øyvind Johnsen (født 27. november 1946) er en norsk billedkunstner som arbeider med video og foto. Johnsen vokste opp i Ytre Arna og bodde i tiden 1969-84 i Vinje og Rauland i Telemark. Han bor nå i Bergen og har ateliér i Kulturhuset USF. Johnsen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (Bergens Kunsthåndverksskole og Vestlandets kunstakademi) (1966-69 og 1987-88) og Kunsthøgskolen i Oslo (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole) (1981–82). Johnsen er medlem av Norske Billedkunstnere, BKFH og Forbundet Frie Fotografer. Johnsen har vært aktiv som kunstner siden 1969, først med grafikk, så tegning og maleri, og fra 1988 foto og video. Han har hatt separatutstillinger av foto, video, tegning, maleri og grafikk, deltatt på en lang rekke kollektivutstillinger i Norge, bl.a. Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen, og deltatt på mønstringer og utstillinger i England, Danmark, Polen og Nederland. Johnsen har gjort en stor utsmykking av svømmehallen i Stord kulturhus. Han er innkjøpt av bl.a. Statoil og Norsk kulturråd. Han er tildelt stipender og støtte av bl.a. Bergen kommune, Norsk kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Han har vært utsmykkingskonsulent og hatt verv i flere kunstnerorganisasjoner. Johnsen har produsert og vært kurator for en rekke kunstutstillinger i Bergen. I 2010 fullførte han det treårige videoprosjektet "Kort møte", med samtaler med 9 billedkunstnere. En dvd med videoene er tilgjengelig på en lang rekke biblioteker, og er innlemmet i Nasjonalbiblioteket. I 2011 deltok Øyvind Johnsen på "Retrospektiv. Eksperimentell film- og videokunst. Del 1" i Stenersenmuseet, Oslo med to videoer fra 1988. Menneske og jord er stikkord for Øyvind Johnsens virke som kunstner. Om dette sier Johnsen: ”Et grunnleggende tema i kunsten min er mennesket, – bare flyktig til stede i livet, og nært forbundet med jord og natur. Her kan liv sanses og mening søkes.” Kiwai. Kiwai er en folkegruppe som bare finnes på Papua Ny-Guinea. Folkegruppen livnærer seg mest på dyrking av jordbruksprodukter, og fordi jorden er svært fruktbar kan det dyrkes mange forskjellige grønnsaker og frukter. Jakt og fiske er også utbredt. Konflikter er vanlige innenfor gruppen. Når en kiwai har drept et annet menneske er det vanlig å ta med hodet hans hjem, som bevis på hva han har gjort. Gruppen er delt inn i klaner, og det er forbudt for to personer innen klanen å gifte seg med hverandre. Fayetteville (Arkansas). Fayetteville er en by i den amerikanske delstaten Arkansas med et areal på 134,1 km² og en befolkning som oppgis til cirka 82 000 innbyggere (2003). Byen ligger i delstatens nordvestre del av delstaten, cirka 80 kilometer nordøst for Fort Smith, cirka 30 kilometer øst for grensen til Oklahoma og 45 kilometer sør for grensen til Missouri. Kitchener. Kitchener er en by i Ontario i Canada. Byen ble grunnlagt av tyskere i 1807. Næringslivet består av produksjon av tekstiler og møbler. Denne byen ligger i et av Canadas mest befolkede områder. Tvillingbyen til Kitchener heter Waterloo. De fleste innbyggerne er av tysk opprinnelse. Knoxville (andre betydninger). I USA er det en rekke byer ved navn Knoxville. Den største er Knoxville i Tennessee. Kislovodsk. Kislovodsk (russisk: Кислово́дск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger 900 moh i Nord-Kaukasus, omtrent midt mellom Svartehavet og Det kaspiske hav, rundt 140 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 129 788 (folketelling 2002), 114 414 (folketelling 1989). Kislovodsk (oversatt: "surt vann"), som er kjent for sine kurbad, er oppkalt etter de mange mineralvannskildene rundt byen. Byen er også kjent fordi Josef Stalin etter sigende skal ha hatt hemmelige møter med stabsmenn i denne byen. Georgetown (Delaware). Georgetown er en by i Sussex County i Delaware i USA med cirka 4643 innbyggere (2000). Den ble grunnlagt i 1791. 30. serierunde i Premier League 2007/08. 30. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 15. mars 16:00 med fem kamper og en kamp ble spilt 18:15. 16. mars ble det spilt tre kamper. Runden ble avslutta med Birmingham mot Newcastle 17. mars 21:00. Norway (Maine). Norway er en by i Oxford County i Maine i USA. Befolkningen var 4 611 i 2000. Et sommerferieområde, Lake Pennesseewassee, ligger innen Norways grenser. University of Arizona. University of Arizona er et delstatseid universitet i Tucson, delstaten Arizona i USA. Universitetet ble grunnlagt i 1885. Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. Ved lærestedet var det 36 805 studenter og 1 455 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene US$ 4 7660 for studenter folkeregistrert i delstaten Arizona. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå. University of Arkansas. Clinton Library, Little Rock, tilknyttet Clinton School of Public Service. University of Arkansas System er et delstateid land-grant-universitet med hovedcampus i Fayetteville i Washington County, Arkansas, USA. Det er også senere bygd campuser i Pine Bluff, Little Rock, Monticello og Fort Smith. Pine Bluff-universitetet ble i 1873 etablert som et av de såkalte Historiske svarte læresteder i USA. Universitetet ble grunnlagt i 1871 gjennom bevilgningen fra delstaten og Washington County, men ble tatt initiativ til allerede ved Morrill Act av 1862. I 1879 tok åtte lokale leger i Little Rock initiativ til opprettelse av en medisinsk skole for delstaten, som utviklet seg til University of Arkansas for Medical Science. Clinton School of Public Service ble åpnet i 2006 og oppkalt etter USAs 42. president Bill Clinton, i tilknytning til Bill Clinton Presidential Center i Little Rock. Ved lærestedet var det 44 921 studenter og 2 560 vitenskapelig ansatte i 2006, og dette året var skolepengene fra US$ 3 340 til US$ 5 511 for studenter folkeregistrert i delstaten. Undervisningen gis opp til doktorgradsnivå i Fairbanks og Little Rock, til mastergrad ved Pine Bluff of Monticello, og opp til bachelorgrad ved Fort Smith. Warren Christopher. Warren Minor Christopher (født 27. oktober 1925 i Scranton i Nord-Dakota i USA, død 18. mars 2011 i Los Angeles, California i USA) var en amerikansk diplomat, jurist og politiker. Han tjenestegjorde som USAs viseutenriksminister fra 1977 til 1981 under president Jimmy Carter og som USAs utenriksminister fra 1993 til 1997 under president Bill Clinton. Christopher var medlem av Det demokratiske parti. Scandinavian Raceway. Scandinavian Raceway er en 4,03 km lang motorsportbane utenfor Anderstorp i Gislaved kommune i Sverige. Banen som ble bygget på et våtmarksområde sto ferdig bygget i mai 1968. Allerede i 1966 ble det kjørt et prøveløp her. Den første konkurransen var et Formel 3-løp som ble kjørt den 16. juni 1968. Banen ble ekstremt populær på 1970-tallet, takket være den svenske Formel 1-føreren Ronnie Peterson, som på denne tiden hadde nådd et høydepunkt i karrieren. Banen hadde en lang strekning (kalt "Flystripen", og som også ble brukt til dette) og mange doserte svinger, noe som gjorde oppsettet av bilene til en utfordring for ingeniørene. På 1970-tallet ble Sveriges Grand Prix arrangert her seks ganger. Foruten Formel 1 ble det også kjørt Roadracing i 500cm³-klassen (dagens MotoGP). Da Peterson og Gunnar Nilsson døde i løpet av 1978-sesongen, trakk sponsorer seg, og Sveriges Grand Prix ble lagt dødt. I 1982 ble det igjen kjørt VM i Roadracing hver høst frem til 1990, i klassene 125, 250, 500cc, sidevogn samt superbike. Det ble kjørt et par standardbil-løp på 1980-tallet, og banen har vært en populær bilklubbbane siden 1990-tallet. På 2000-tallet har internasjonale motorsportklasser tatt turen innom Scandinavian Raceway. Et par år var ETCC innom. Banen har de siste årene gjennomgått en omfattende renovering, og er nå istand til å ta imot større, internasjonale billøp. I 2007 fikk banen besøk av WTCC-sirkuset og de kom tilbake i 2008 også, den 21. september. Olympic Review. Olympic Review, (fransk: Revue Olympique), eller "olympiske tilbakeblikk" er Den internasjonale olympiske komités tidsskrift. Det har blitt utgitt under varierende titler, utgavehyppighet og formater siden etableringen av den internasjonale olympiske komité (IOK) i 1894. Historie. Den første publikasjon kom kun på fransk i 1894 under tittelen "Bulletin du Comité International Olympique". In 1896 hadde utgavene tittelen "Les Jeux Olympiques". I perioden 1897 til 1900 kom ingen utgaver, men det var tilbake under tittelen "Revue Olympique" i 1901, og ble publisert frem til 1915, fortsatt på fransk, men med sporadiske engelske artikler. Den første verdenskrig avbrøt videre utgaver, og ingen publikasjoner kom i perioden 1916 til 1925. I 1926 var tidsskriftet tilbake under navnet "Bulletin Officiel du Comité International Olympique" og fortsatte til 1944. Både franske og engelske titler finnes under denne franske tittelen, med unntak av 1932 og 1935 da ingen engelske artikler er med. I periode 1938 til 1944 var det to journaler som ble utgitt sammen, "Bulletin Officiel du Comité International Olympique" og "Olympische Rundschau". Mellom 1942 og 1944 kom publikasjonene uten artikler på engelsk, og fra 1945 opphørte alle utgaver. Journalen var tilbake fra 1946 under tittelen "Bulletin du Comité International Olympique", en tittel som ble brukt helt frem til medio 1967, hvorpå utgavene kom i separate utgaver med navnene "Lettres d'information", og "Newsletter", på respektivt fransk og engelsk. Fra 1970 og frem til dagens utgaver har tidsskriftene blir utgitt som "Revue Olympique" på fransk og "Olympic Review" på engelsk. Legatet etter sommer-OL 1984, "LA84 Foundation", har samlet og gitt ut eldre utgaver gjennom 100 år. I tilknytning til dette har de laget en nettside der alle utgavene kan søkes. Alexander Haig. Alexander Meigs Haig, Jr. (født 2. desember 1924 i Philadelphia i Pennsylvania i USA, død 20. februar 2010 i Baltimore) var en amerikansk general og politiker (det republikanske partiet). Han var stabssjef i Det hvite hus under Richard Nixon. Årene 1974-1979 var han NATOs øverstkommanderende og 1981–1982 utenriksminister i Ronald Reagans regjering. Johan Gry. Johan Gry egentlig "Sven Johan Volund Alfsson Gry" (født 19. mars 1962 i Raus i Helsingborg), er en svensk skuespiller. Han er sønn av skuespilleren Alf Nilsson og rekvisitøren m.m. Ann-Christine Gry. Biografi. Johan Gry er oppvokst i Rävlanda. Allerede som 6-åring begynte han som statist i TV som Johan Nilsson sammen med sin far, først i serien Friställd (1969) og siden i andre produksjoner som "Hem till byn" (1976), der han til å begynne med hadde en mindre barnrolle som Morgan Strid. Han har seinere spilt inn nye epsioder i rollen som Morgan Strid. I "Hem till byn" medvirket også moren. Han begynte å studere ved universitetet for å bli lærer, men hoppet av og kom inn på Scenskolan i Göteborg i 1984 og tok eksamen 1987. Første teaterengasjementet ble på Norrbottensteatern der han fikk sin scenedebut i "En uppstoppad hund". Deretter har det blitt korte mellomspill ved Stockholms Stadsteater og Angereds Teater i 1989 og etter at det siste ble nedlagt Göteborgs stadsteater hvor han har vært ansatt siden 1996. Riktig kjent ble han som lege i flere sesonger i såpeoperaen "Vita lögner" (1997–2000). Han har blandede følelser over å ha blitt kjendis på grunn av serien spesielt siden han anser at det er en kunstformen som fremhever det overfladiske. Med sin elegante framtoning ble han som ung lege noe av en favoritt og de samme egenskapene gjorde at han også passet godt i sin neste store TV-rolle (hovedrollen) som den stilige som kriminaletterforskeren Erik Winter i TV-filmer etter Åke Edwardsons romaner. Han er også mye benyttet som oppleser i radio. Verneområder i Buskerud. Verneområder i Buskerud er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Buskerud fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Qingzangbanen. Kart over sterkningen, fargelagt etter delstrekningenes åpningsår Qingzangbanen (kinesisk: 青藏铁路; pinyin: "Qīngzàng Tiělù") er en 1972 km lang jernbanestrekning som knytter Xining i provinsen Qinghai, med Lhasa i Den autonome region Tibet i Kina. Den er den første jernbanen til Tibet. Linjen ble innviet 1. juli 2006. Den er verdens høyeste jernbanelinje, og når 5 072 meter over havet. Toget har trykkabin for å forhindre høydesyke, og det finnes oksygengassystem for passasjerene. Det er to separate oksygengassystemer for dette formål på toget: Oksygengasskonsentrasjonen er høynet til cirka 26 %, og via egne gassuttak kan man få ytterligere tilskudd via nesedyser. Hamarkameratene i 2008. Sesongen 2008 spilte Hamarkameratene i Tippeligaen. Det var den 21. sesongen laget spilte i den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Laget ble ledet av Arne Erlandsen for andre sesong på rad. Erlandsen rykket opp med laget året før, da Ham-Kam kom på andreplass i Adeccoligaen 2007. 26 spillere fikk spilletid i eliteserien i løpet av sesongen. Briskeby. Under hele sesongen var det være utbygging på Briskeby gressbane. Ståplassene på den ene langsiden ble revet høsten 2007, og første byggetrinn med 7 500 plasser sto klart til hjemmekampen mot Vålerenga 10. august 2008. Forventet plassering. Fotballekspertene tippet Ham-Kam på nederste del av tabellen. Dagbladet og Hamar Arbeiderblad tippet Ham-Kam på 9. plass, TV 2 tippet Ham-Kam på 10., mens VG trodde laget skulle ende på 11. plass. Aftenposten og Dagsavisen tippet begge Ham-Kam på 13. plass. Sesongen. Etter å ha ført Ham-Kam opp fra 1. divisjon året før, var målet til Arne Erlandsen og klubbledelsen å etablere seg i Tippeligaen. Vegard Skogheim fortsatte som assistenttrener, mens Lars Tjernås fortsatte som sportsdirektør. Også Tom Jacobsen og Rolf Høgmo fortsatte i trenerapperatet. Regnskapet fra 2007 viste at Ham-Kam hadde gått med 7,2 millioner kroner i underskudd. De budsjetterte med 52,4 mill. i 2008. Foran 7. serierunde 16. mai spurte TV 2 Norges Fotballforbund og ledelsen i Ham-Kam om de ville flytte kampen mot Strømsgodset til 19. mai for å vise den på TV. De gikk med på det, og det førte til store protester fra supporterne, som mente at alle burde få spille på «fotballens festdag» 16. mai. Briskebybanden og Godsetunionen bestemte at de ville være helt stille i første omgang. «Sjelden har en omgang i Tippeligaen foregått i så stille omgivelser,» skrev journalist Johannes Dobson. Kampen ble omstridt av andre grunner også. Ham-Kam skåret i det 62. minutt, og så ut til å vinne til overtiden hadde gått i tre minutter. Da dømte dommer Kjetil Sælen straffe til Strømsgodset for en felling som kom utenfor sekstenmeteren. Kampen endte 1–1. I juli røk Oluwasegun Abiodun uklar med klubbens ledelse, og nektet å trene. Etter noen ukers tid ønsket han likevel å spille igjen, og etter ønske fra de andre spillerne fikk han lov. En handling som fikk lederen for Briskebybanden til å uttale at han heller ønsket at Ham-Kam skulle rykke ned enn at Abiodun fortsatt skulle få spille. Spissen Roman Kienast, som var en av Tippeligaens to spillere som deltok i EM-sluttspillet i 2008 spilte 12 kamper for Ham-Kam uten mål, og ble lånt ut til Helsingborgs IF fra august, etter å ha luktet på en overgang til Viking. Nyervervingen Leonardo Ferreira da Silva, som skulle erstatte Kienast, kom i medias fokus under kampen mot Fredrikstad 18. august da han skallet ned FFKs Abgar Barsom. da Silva hevdet det var tilfeldig. Doms- og sanksjonsutvalget var til dels enig: «Utvalget er i tvil om da Silva bevisst forsøker å skalle motspilleren, og denne tvilen skal komme den anmeldte til gode». Han måtte likevel sone to kamper. I august 2008 kom også kroaten Ante Vitaić på lån. Han viste seg å være en meget god spiller, som fikk litt orden på midtbanen til Ham-Kam. På ti kamper skåret han fire av mål, to av disse direkte fra cornerflagget. Det så lenge stygt ut for Ham-Kam. Etter 16 seriekamper hadde laget bare ni poeng, og lå fem poeng bak Aalesund. På grunn av utvidelen av Tippeligaen var det bare et lag som rykket ned, så man øynet et håp. Særlig etter 20. serierunde, da «Kamma» vant 2–1 over AaFK, og gikk forbi dem på tabellen. Det var også den fjerde kampen på rad uten tap for Hamar-laget. Men på de seks siste kampene klarte Ham-Kam bare å få med seg fire poeng. Aalesund fikk ti, og Ham-Kam var klare for 1. divisjon i 2009. Vegar Bjerke, som har spilt for Ham-Kam siden 1997, ble kåret til årets spiller både av Hamkam.no og Briskebybanden. Bjerke ble også kåret til årets spiller i 2002. Eksterne lenker. 08 HamKam Robert Gonsalvo Major. Robert Gonsalvo Major (født 1766 i Belfast, død 1839 i Kristiansand) var en irsk nasjonalist og borgerrettsforkjemper, som var tilknyttet separatistbevegelsen United Irishmen – forløperen til IRA. Major ble dødsdømt da organisasjonens opprør brøt sammen, og flyktet fra henrettelse i Belfast. Major ble gjemt i en sukkertønne og smulget om bord i et frakteskip, og i mai 1798 ble tønnen satt på sjøen og Major fløt i land i Kristiansand havn. Han ble snart en ledende mann innen byens forretningsliv, og grunnla blant annet Kongsgård Garveri i 1904. Major giftet seg i 1802 på ny i Kristiansand med Sophie Benedicte Weidemann, søsteren til juristen og eidsvoldsmannen Lauritz Weidemann. Hun og Major fikk ni barn. Den sjuende var sønnen Herman Wedel Major, som ble en av norsk psykiatris fedre og tok initiativ til opprettelse av Kristiansand Dollhus som utviklet seg til Eg Sykehus – landets andre psykiatriske sykehus. Etterhvert ble Major svært formuende, pleiet vennskap med Herman Wedel Jarlsberg, og kjøpte blant annet Ullern gård fra Peder Anker, Jarlsbergs svigerfar. Også Henrik Wergeland var en venn av familien, og startet på det medisinske studium samtidig med Majors sønn Herman Wedel. Men i 1832 utviklet det seg en strid med Weidemann-familien om retten til blant annet Ullern Gård, og Robert Major ble skilt og gikk inn i personlige økonomiske nedgangstider. "Hvor yndigt maa ei Irland være!" "Dets Skov er mørk, dets Høi hvor grøn!" "Hvor ligt Slavinden ei, hvis Ære" "er Skjønhed og en Helt til Søn." "Han vilde did med Magt — hvor syndigt!" "Med Magt han vilde did igjen." "Men Irland, hvor er Irland yndigt" Også Wergelands dikt "Spanjolen" er tilegnet Robert Major. Eksterne lenker og kilder. Erling Sagedal, "Eg Sykehus 100 år", Kristiansand 1981, side 7-8. Asker Aliens. Asker Aliens (stiftet 1. oktober 1962 som "Asker Basketball Club") er et basketballag fra Asker som har lag i eliteserien BLNO. De har både et herrelag og et kvinnelag i tillegg til lag for yngre spillere. Herrelaget er trent av Inge Kristiansen og vant gull i sluttspillet i 2008 og 2010, og blir derfor regnet som norgesmestere. Klubben spiller for det meste sine hjemmekamper i Vollenhallen. Aliens har rekorden for flest poeng i én kamp i gruppespillet. De slo Kristiansand Pirates 142-62 14. januar 2007. Asker Aliens-spilleren Amir Alagic har rekorden for flest poeng i en kamp av en norsk spiller. Han skåret 41 poeng 30. november 2001, da Aliens slo Kongsberg Penguins 100-69. Zelenograd. Zelenograd (russisk: Зеленогра́д, «Grønn by») er en by i Russland, som også danner en av Moskvas administrative okruger. Den ligger 37 km fra sentrum av den russiske hovedstaden. Zelenograd ble bygget i 1958 som en gjenspeiling av den amerikanske Silicon Valley, og den var offisielt en lukket by frem til 1991. Den var et av de mest kraftfulle sentrene for elektronikk-, mikroelektronikk- og dataindustri i Sovjetunionen, og den spiller fremdeles en tilsvarende rolle i dagens Russland. I Zelenograd ligger det tekniske universitetet "Moskvas institutt for elektronikk-teknologi" (MIET). Elektronikkonsernet Sitronics ble grunnlagt i Zelenograd i 1997, og har i dag store virksomheter i byen. Konsernets hovedkvarter ble imidlertid flyttet til Moskva i 2005. Zelenograd ble bygget "de novo" i et tidligere ubebygget skogsområde, og dens arkitektur og byplan følger en generell arkitektonisk plan (hovedarkitekt Igor Pokrovskij). Slaget ved Maldon. Slaget ved Maldon er et historisk slag som skjedde den 10. august 991 i nærheten av Maldon ved elven Blackwater i Essex, England, i løpet av regimet til Ethelred den rådville. Angelsakserne, ledet av Byrhtnoth og hans menn, utkjempet et slag mot en større gruppe norrøne vikinger, muligens ledet av Olav Tryggvason som siden ble norsk konge. Slaget førte til et nederlag for angelsakserne. En opptegnelse om slaget, utbrodert med mange taler tilegnet krigerne og med andre detaljer, finnes i et berømt angelsaksisk dikt som vanligvis kalles for "Slaget ved Maldon". I tillegg til diktets betydning som historisk dokument har det også litterære kvaliteter som har overlevd tidens tann. Selv om slaget ikke var spesielt strategisk viktig eller betydningsfullt historisk sett, har diktet vist at slaget ved Maldon må rangeres som et av de mest kjente angelsaksiske slagene. Diktet er blitt beskrevet som «det eneste rene heroiske dikt bevart på gammelengelsk». Et moderne broderi skapt til årtusenjubileet i 1991 og som delvis avbilder slaget, kan sees i Maeldune Centre i Maldon. Det er også et minnesmerke i vinduet i kirken St Mary's church i Maldon som representerer Byrhtnoths døende bønn. Kamp mot nordmenn. Flåten med vikinger er sagt i et manuskript av "Den angelsaksiske krønike" å ha vært ledet av nordmannen Olav Tryggvason. Navnet kan ha blitt innskutt i krøniken senere da de faktiske forhold var blitt mer uklare, men tidspunktet 991 er ikke historisk urimelig for Olav Tryggvasons antatte kronologi. Det er vanskelig å sette lit til tall, men vikinghæren er blitt grovt regnet til å ha vært mellom 2 000 og 4 000 stridende. En kilde fra 1100-tallet, "Liber Eliensis", skrevet av munker ved Ely, antyder at Byrhtnoth bare hadde en håndfull menn til disposisjon: «han var hverken rystet av det lille antallet av sine menn, ei heller fryktsom for de tallrike fiender». Ikke alle slike kilder indikerer en slik vesensforskjell i antall mellom partene. Kilder til slaget. At vikingene blir nevnt som daner må ikke bli oppfattet bokstavelig. Angelsakserne skilte ikke mellom nordboerne, og brukte daner som fellesbetegnelse uansett hvor de kom fra. Selv Snorre Sturlasson forteller at nordboerne snakket med «dansk tunge». Det betyr ikke at ikke var dansker tilstede, kanskje også i flertall av de norrøne. Versjon A av krøniken, som er den eldste, plasserer slaget tre år senere, og gir mer utførlig informasjon om hva som skjedde, blant annet navnet på vikingenes leder, Olav Tryggvason. Her blir det slått fast at striden ender med at det blir sluttet fred og at nordmannen lar seg døpe. Det synes ikke sannsynlig da andre kilder mener at Olav Tryggvason ble døpt i 994 da han sammen med Svein Tjugeskjegg hadde drevet herjing i sørøstlige England. Den eldste beretningen har sannsynligvis blandet sammen de to årstallene, men det utelukker ikke at Olav Tryggvason faktisk var vikingenes leder ved Maldon i 991. Foruten det lengre fragmentet av det omtalte angelsaksisk diktet hvor originalen dessverre gitt tapt ved en brann i 1831 blir slaget også nevnt i en latinsk versjon av "Livet til Sankt Oswald" ("Vita Oswaldi"), som kan ha blitt skrevet av en munk ved klosteret i Ramsey kanskje kort tid etter slaget, muligens rundt år 1000. Her blir det gitt et kort og fargerikt bilde av slaget som støtter opplysningene som blir gitt i diktet. Byrhtnoth blir dog portrettert som en bortimot overnaturlig, profetisk skikkelse. Det blir også nevnt i "Liber Eliensis"ble skrevet ca 1130 av Thomas, en munk ved Ely. Her er beskrivelsene lengre, men mindre pålitelige. Diktet "Slaget ved Maldon". Det angelsaksiske diktet ble antagelig skrevet kort tid etter det historiske slaget, sannsynligvis av en munk. Beklageligvis ble manuskriptet ødelagt i en brann i Cotton-biblioteket ved Ashburnham House i 1731. John Elphinstone hadde skrevet av 325 linjer av diktet i 1724, men for- og baksidene av manuskriptet manglet allerede da, sannsynligvis rundt 50 linjer hver for seg. En tidligere katalog beskrev det som «capite et calce mutilata» («ødelagt ved hode og hæl»). Et resultat er at vitale holdepunkter til hensikten med diktet og kanskje også datering av det har gått tapt. Det er likevel holdepunktet som tyder på de tapte bruddstykkene utgjorde en mindre del av diktet. "Slaget ved Maldon" er et dikt som kan plasseres fullstendig innenfor den germanske heroiske tradisjonen. Det er bemerkelsesverdig at dikt som må ha blitt skrevet etter 991 har bevart så meget i både form og innhold av det som særpreget den germanske heltediktningen. Formen er dog mindre streng enn det man finner tidligere, allitterasjonsreglene (bokstavrim) blir heller ikke fulgt like strengt, skjønt hva som har skjedd i tekstavskriften fra 1724 kan ha hatt betydning, og heller ikke de rytmiske mønstrene benyttes ikke helt som tidligere. Det skal dog ikke forringe diktets litterære kvalitet, og kan betraktes som diktningens naturlige utvikling, uten at det er annet å sammenligne med. Det gamle versemålet med de arkaiske valgene av ord blir uansett bevart, men det er i diktets "innhold" at det germanske, førkristne vesen blir videreført: de samme gamle idealer hvor mot, styrke, og kampvilje løftes fram. Den største skam er gitt til den som snur og motsatt er den største ære den som trofast dør ved siden av sin høvding. Med forakt avviser Byrhtnoth vikingenes tilbud om å kjøpe seg fred ved hjelp av gull: «Jeg akter å forsvare dette land, min herre Æthelreds rike, hans folk og hans jord.». På den tid av slaget var den engelske kongelige politikk overfor trusselen fra vikingene delt. Noen foretrakk å betale angriperne med jord og rikdom, mens andre tok til orde for å bekjempe dem. Byrhtnoth var den fremste ealdorman i England, en kongelig embetsmann av høy rang og den fremste i grevskap (shire). "Liber Euiensis" slår fast at alle som var ansvarlig for lokalt forsvar dannet en allianse med ham, og han var således sannsynlig øverste leder for å forsvare hele østkysten av England. Å gi etter fo vikingene var således neppe et alternativ for Byrhtnoth. Det kan argumenteres for at diktet var skrevet for å feire Byrhtnoths handlinger og inspirere og drive fram andre til tilsvarende heroisk innsats. Byrhtnoths handling står stolt i en lang tradisjon av heltediktning. Det kan også hevdes at diktet er en elegi (klagesang) over et forferdelig tap, og at klosterforfatteren peker på grunnen til tapet, lederens syndige stolthet. Diktet forteller om hvordan Byrhtnoth, lederen for den angelsaksiske hæren i Essex møtte en invaderende styrke av vikinger ved et vadested ved elven Blackwater, i diktet kalt "Panta". Diktet begynner med at Byrhtnoth beordrer sine menn i formasjon og hvordan de skal holde sine våpen. Mennene var, unntatt hans egne soldater, bønder og folk fra området. Han red rundt og «bød dem holde sine skjold på riktig måte fast i sine hender, bad dem om ikke å frykte noe.» Vikingene seilte opp til en liten øy i elven. Ved ebbe var det en landbro fra øya til elvebredden. Beskrivelsen synes å passe til veifyllingen fra Northey Island på denne tiden. Det vil plassere stedet for slaget rundt 3 km sørøst for Maldon. Vikingene sendte en budbringer for å be om betaling, danegeld, i en velklingende tale: «Djerve sjøkrigere har sendt meg hit. De bød meg å befale at du straks yter gull mot grid.» Byrhtnoth svarer ikke mindre velklingende: «Våre spyd er den skatt dere skal få, dødelig odd og dugelige sverd.» Vikingene kunne ikke bevege seg over landbroen mot troppene som voktet den, og vikingene ba om å få krysse den til den andre siden. Det er da Byrhtnoth gjør det som i ettertid synes uvirkelig. Han unnlater å utnytte det overtaket han har, og tillater vikingene å krysse landbroen slik at slaget kan begynne. Den angelsaksiske teksten kaller hans handling for «ofermōde» (linje 89b). Det har vært en del engelsk diskusjon om betydningen av «ofermōd» og mener at den bokstavelige meningen er «over-hjerte» eller «å ha for mye hjerte». Dette beror på en feiloversettelse fra angelsaksisk til moderne engelsk. «Ofermōd» betyr ikke stolthet i snever forstand, men at selvtilliten er for stor. «Ofermōd» tilsvarer nøyaktig det norske ordet «overmot» (historisk ble "f" senere til "v"), og betyr hovmodig og dumdristig stolthet som i det greske begrepet hybris. J.R.R. Tolkien opprettholdt i sitt syn på Byrhtnoths overmot at bruken av ordet indikerte poetens misbilligelse og at vikingenes bruk av landbroen ikke burde ha skjedd. Byrhtnoths handling kan likevel forklares i den forstand at hans oppgave var å vokte kysten og påføre maksimal skade på angriperne. Om han ikke hadde tillatt vikingene å komme i land kunne de ha seilt av gårde og herjet uten hindringer et annet sted, spesielt om det meste av det engelske forsvaret var samlet nettopp ved Maldon. I denne mening hadde Byrhtnoth muligens ikke noe valg. Eksterne lenker. Maldon Maldon, slaget ved Maldon, slaget ved FIFA 100. FIFA 100-listen ble offentliggjort den 4. mars 2004 i London i anledning av FIFAs 100-års jubileum. Den er laget av den brasilianske superstjernen Pelé, som valgte 125 nålevende fotballspillere som de beste. Da listen ble laget var 50 av spillerne fortsatt aktive. Offentliggjøringen av listen skapte debatt da det ble hevdet at den var politisk motivert. Monumento al Campesino. Monumento al Campesino er en skulptur som er laget av César Manrique. Den er plassert rett utenfor Mozaga på Lanzarote og er omgitt av lavastein og lavasand. Skulpturen er et hvitt kubistisk monument som er 15 meter høyt. Skulpturen er laget av gamle fiskebåter og vanntanker. Manrique dedikerte monumentet til det glemte slitet til de ukjente bøndene på Lanzarote. Marc Overmars. Marc Overmars (født 29. mars 1973 i Emst) er en nederlandsk tidligere fotballspiller. Han er best kjent som en høyrebeint venstreving, med stort tempo. Klubbkarriere. Overmars startet i den lille nederlandske klubben SV Epe før han gikk til Go Ahead Eagles. Willem II Tilburg kjøpte han senere for £200 000 og i løpet av 1991/1992-sesongen ble han solgt til AFC Ajax Amsterdam. Marc Overmars ble berømt med Ajax under Louis van Gaal. Han var med på Ajax-laget som vant Europacupen i 1995 mot A.C. Milan. Han var plaget av skader i kneet i 1996, som holdt ham utenfor Euro 96. Til tross for skaden, signerte han for Arsène Wengers Arsenal sommeren 1997. I London-klubben skåret han viktige mål, inkludert ett i 1998 FA-Cup-finalen og en 1-0-seier over Manchester United på Old Trafford, som hjalp Arsenal til å vinne the Double. Sommeren 2000 flyttet han til Spania og FC Barcelona, for £25 millioner (€39.6 million), noe som gjorde han til den dyreste nederlandske spilleren noensinne. Dette var den første spillerovergangen i historien som ble annonsert via spillerens personlige hjemmeside. På tross av problemer skåret han åtte mål på 31 kamper i den første sesongen. 10. august uttalte Overmars at han ville gjøre et sensasjonelt comeback, og at han skal spille for Go Ahead Eagles sesongen 2008-2009 Landslagskarriere. Den 24. februar 1993 debuterte Overmars for mot. Da VM i fotball 1994 kom var han fast på laget. Totalt spilte Overmars 86 kamper for Nederland og skåret 17 mål. Overmars var den yngste spilleren til å nå 50 landskamper. Han siste kamp var tapet mot i semifinalen i EM i fotball 2004. Damien Plessis. Damien Plessis (født 5. mars 1988) er en fransk fotballspiller. Han er midtbanespiller, og spiller for Doncaster Rovers på utlån fra den greske klubben Panathinaikos. Bakgrunn. Plessis ble født i Neuville-aux-Bois i Frankrike. Liverpool. Rødtrøyene hentet Damien fra Lyon på siste dag før transfervinduet stengte i august 2007. Rafael Benítez uttalte at «Han er en god spiller, stor og sterk. Vi er sikre på at han vil gjøre det bra for oss. Han er bare en ung gutt, og han har god tid til å arbeide med spillet sitt, men det avhenger av fremgangen hans hvor fort han kan ta steget opp på førstelaget». Plessis debuterte i seriekampen på Emirates Stadium mot Arsenal 5. april 2008, der han spilte på den sentrale midtbanen sammen med Lucas Leiva. Plessis fikk også sjansen fra start i 3. kvalifiseringsrundekampen til Mesterligaen 13. august 2008 borte mot Standard Liege. Judy Woodruff. Judy Woodruff (født 20. november 1948 i Tulsa, Oklahoma) er en amerikansk journalist. Hun har primært jobbet som politisk journalist og ankerkvinne for ulike TV-stasjoner i USA. Hun jobber for PBS, og har tidligere blant annet vært ansatt i NBC og CNN. Hun ble kjent som Det hvite hus-korrespondent for NBC mellom 1979–1982. Senere var hun Washington-korrespondent for "The Today Show" på samme kanal. I 1983 ble hun sjefskorrespondent i Washington for "The Mac Neil/Lehrer News Hour" på PBS samtidig som hun var programleder for dokumentarprogrammet "Frontline" på samme kanal. I 1993 begynte Woodruff i CNN der hun ble ankerkvinne for "Inside Politics" og "The International Hour". Senere ble hun også programleder for "World View" på samme TV-kanal. Dessuten var hun frem til 2002 hovedanker for TV-kanalens valgnattsendinger i USA (sammen med Bernard Shaw til 2000). Hun fortsatte i CNN frem til 2005. I 2006 kom hun tilbake til PBS der hun jobbet med dokumentarer. Fra 2007 som fulltids medarbeider som valgredaktør og korrespondent for "The News Hour". Fra 2006-2007 hadde hun også sitt eget ukentlige program på Bloomberg Television. Chris Cornells diskografi. Chris Cornell, som er mest kjent som vokalisten i bandene Soundgarden og Audioslave, har gitt ut en rekke solo album siden 1998. Han gav ut debutalbumet sitt i 1998 et år etter at Soundgarden ble oppløst. Navnet på debutalbumet er "Euphoria Morning" og det fikk blandet kritikk. Sangen «Can't Change Me» ble en stor suksess. Hans andre studioalbum er "Carry On", som ble gitt ut samme år han sluttet i Audioslave. Albumet inneholdte hits som «No Such Thing» og «You Know My Name». Hookes lov. x er strekning ut fra hvilestilling Knekkpunktet. I virkeligheten gjelder Hookes lov bare små deformasjoner; forholdet mellom kraft og deformasjon blir ulineært ved knekkpunktet der materialet ikke lenger er elastisk. Forbi knekkpunktet oppfører hvert materiale seg forskjellig. Hookes lov kan også brukes på enkelte ikke-newtonske væsker, for eksempel ketsjup, som oppfører seg elastisk opptil et knekkpunkt før det begynner å renne. Dette fenomenet er kjent som ketsjup-effekten. Birgitte Bøe. Birgitte Bøe (født 21. mai 1965 i Larvik, oppvokst på Nanset) er en norsk bildekunstner. Hun har sin utdannelse fra Beaux Art i Lausanne, Sveits, Design Art Center i California, USA og Olav Mosebekk Malerskole i Oslo. Bøe har hatt flere utstillinger av sine kunstverk i larviksdistriktet, i Oslo, i Stockholm, Tokyo og New York. Birgitte Bøe er lillesøster av den tidligere skiløperen Anette Bøe. Hun hadde tidligere navnet Birgitte Bøe Ketilsson. Hans W. Hygen. Hans Wølner Hygen (født 16. desember 1944 i Oslo) er en norsk politijurist. Han kom til Larvik som politifullmektig i 1971. Hygen har vært nestkommanderende på politistasjonen og undervist ved offiserskolen i Stavern. Han har også vært politimester i Vardø i to år. I 1997 var Hygen i Kroatia for Flyktningerådet. I 2003 meldte han seg til Justisdepartementets beredskapsteam «Styrkebrønnen», som skal gi råd og bistå med krisehåndtering og rettstatsutvikling i land som har hatt krig eller interne konflikter. Han er per 5. april 2008 juridisk sjefsrådgiver ved European Union Police Mission (EUPM) i Bosnia-Hercegovina. Hygen har sin base i Byskogen. Han er gift og har to døtre. Hygen er oppvokst i Oslo. Falkbergets Teater. Falkbergets Teater var et omreisende teater som ble etablert i 1929 av Magnus Falkberget Magnus Falkberget (1900 – 1957) var sønn av Johan Falkberget, Teateret var i drift frem til Falkbergets død i 1957. Teateret var et teatertilbud for utkant-Norge. Det reise land og strand rundt i en ombygget buss som rommet kulisser, hele det tekniske apparat og alle skuespillerne. Forestillinger ble holdt i forsamlingslokaler, ungdomshus ol. Det var kjent for sitt folkelige repertoar med skuespill som "Bør Børson Jr." Teateret, som arbeidet uten offentlig støtte må sies å være en forløper for Riksteateret Orthotaenia undulana. Olivenvikler ("Orthotaenia undulana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. "Orthotaenia undulana" er spraglet farget i lys, beige og hvit farge og har mørke flekker. Når den hviler på et underlag er den godt kamuflert og kan minne om en fugleskitt. Forvingens grunnfarge er brun- eller gråaktig, og i den indre delen av det er lyst tverrbånd med fine, brune streker. Vingespissen er for det meste hvit, men ved små brune streker og flekker og en større, brun flekk langs ytterkanten. Bakvingen er lysbrun, ytterkanten noe innbuktet. Vingespennet er mellom 15-20 millimeter. Levevis. "Orthotaenia undulana" finnes på mange steder, ofte nær skog. Larvene lever i sammenrullede blad på en rekke urter, trær og busker, hyppigst på blåbær. Puppen ligger inne i det sammenspunne bladet. Flygetiden er i skumringen og om kvelden, fra mai til august. De blir lett tiltrukket lys og kan finnes ved utelamper. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa med unntak av Island. Den finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Braga (distrikt). Braga er ett av Portugals 18 distrikter, og ligger nord i Portugal og grenser til Atlanterhavet i vest, Viana do Castelo i nord, Vila Real i øst og Porto i sør. Distriktshovedstaden er Braga. Braga er 2673 km² og har en befolkning på 831 368, fordelt på 14 kommuner og 515 sogn. Folketettheten er 311/km² Jakutsk. Jakutsk (russisk: Яку́тск, jakutisk: Дьокуускай – "Djokuuskaj") er hovedstaden i Republikken Sakha (Jakutia) i Russland. Den ligger rundt 5000 km øst for Moskva og 450 kilometer sør for polarsirkelen. Innbyggertall: 210 642 (folketelling 2002), 186 626 (folketelling 1989). Historie. Jakutsk ble grunnlagt i 1632 som et kosakkfort, men det vokste ikke til en by før etter oppdagelsen av store reserver av gull og andre mineraler på 1880- og 1890-tallet. Disse reservene ble ekstensivt utbygget gjennom industrialiseringen under Stalin. Den raske veksten av tvangsarbeidsleire i Sibir bidro også til Jakutsks utvikling. Økonomi og næringsliv. Byen har avdelinger av mange gruveselskaper, herunder ALROSA, hvis diamantgruver i Jakutia står for 20% av verdensproduksjonen av rådiamanter. Transport. Jakutsk er endepunktet for Lenaveien. Men byens forbindelse til veien er tilgjengelig kun via ferge om sommeren, eller om vinteren over den frosne elva Lena, ettersom Jakutsk ligger på vestbredden, og det finnes ingen broer over Lena i Republikken Sakha. Store deler av året er det umulig å krysse elva, når den enten er full av drivende is, eller isdekket ikke er sterkt nok til å holde kjøretøyer, eller når vannstanden er høy og elva turbulent under vårflommen. Så i praksis slutter Lenaveien på østbredden av Lena, i Nizjnij Bestjakh (russisk: Нижний Бестях), en bymessig bosetning på rundt 4000 mennesker. Jakutsk er også knyttet til Magadan ved Okhotskhavet via Kolymaveien. En stor vei- og jernbanebru over Lena planlagt bygget innen 2013, da Amur-Jakutskbanen endelig vil knytte byen til Bajkal-Amurbanen. Brua vil bli over 3 kilometer lang, og blir bygget rundt 40 km oppstrøms ved Tabaga, hvor elva smalner inn og ikke danner et stort oversvømt område om våren. Om vinteren fungerer den frosne Lena som vei for lastebiler som bruker den til å levere forsyninger til fjerntliggende utposter. Jakutsk er også en stor elvehavn ved Lena. Jakutsk lufthavn ligger 7 km nord for bysenteret, og den mindre Magan lufthavn 13 km mot nordvest. Utdanning og forskning. "Jakutsk statlige universitet" ligger i byen. Det er også en avdeling av Det russiske vitenskapsakademi, som blant annet omfatter "Instituttet for kosmofysisk forskning", som driver en av verdens største detektorer for kosmisk stråling, og "Institutt for permafrostforskning", opprettet med henblikk på å løse de alvorlige og kostbare problemene som er forbundet med konstruksjon av bygninger på frossen grunn. Kultur. Jakutsk har flere teatre og museer, blant annet Sakhateateret og Mammutmuseet. Klima. Jakutsk er en av de kaldeste byene i verden, med gjennomsnittstemperatur i januar på -40,9°C. De laveste temperaturene som noensinne er målt utenfor Antarktis forekommer i nedslagsfeltet til elva Jana i nordøst. Imidlertid kan temperaturene i juli ofte gå over 30°C, noe som gjør at området også er blant de steder i verden med størst temperaturforskjell mellom årstidene. Jakutsk er den største byen som er bygget på permafrost. De fleste husene er bygget på betongpæler. Turisme og severdigheter. Når Lena er seilbar om sommeren tilbys det diverse båtturer fra Jakutsk, så som oppstrøms til Lena-pillarene, og turer nedover elva som går gjennom et spektakulære landskaper i sitt nedre løp, og også til Lenadeltaet. Krossfjorden (Svalbard). Krossfjorden er en 28 km lang fjord på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Krossfjorden avgrenses i sør av Kongsfjorden ved Collinsodden på Mitrahalvøya og østover mot Kapp Guissez. Kongfjorden ligger mellom Albert I Land og Haakon VII Land. 15 km inn i fjorden blir Krossfjorden delt i to av Kong Haakons halvøy, et 700 m høyt fjellmassiv som er ca 2 km bredt og 11 km langt. Den vestlige armen av fjorden er Lilliehöökfjorden og den østlige armen er Møllerfjorden, som videre deles til Kollerfjorden, Mayerbukta og Tinayrebukta I Krossfjorden ligger også Fjortende Julibukta. Jean-Simon Bayard. Jean-Simon Bayard eller "Fan Xiyuan" (født 12. februar 1662 i Lescar i Béarn i Frankrike, død 12. mars 1725 i Kanton i Kina) var en fransk kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han reiste ut fra Europa i 1692, og etter kort opphold i Mosambik ankom han Macao den 18. juli 1694. Han virket som misjonær i Wuchang, Changsha, Guilin og så i Guangxi. Han var en av de teologer som var med på å utvikle figurismen. I 1724 ble han deportert til Kanton, der han døde året etter. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Septimus Heap. "Septimus Heap" er en serie på sju bøker skrevet av Angie Sage, som handler om en hovedperson med det samme navnet som serien, Septimus Heap. Fem bøker har til nå blitt utgitt. Bøkene heter "Magi", "Skyggen", "Alkymi", "Toktet", "Sirene" og " Mørke". Denne serien følger eventyrene og historien om hovedpersonen Septimus Heap, som har, som den sjuende sønn av den sjuende sønnen, mektig magisk dyktighet. Etter han sikrer sin lærlingkontrakt med erkemagikeren i bøkene, kalt ypperstemagikeren, han må studere i sju år og én dag før han blir kvalifisert til å overta. Sammen med ham er en like viktig figur – Jenna, som er prinsessen av landet deres. Sammen med hans brødre og et stort utvalg av andre figurer, må de overvinne prøvene og hindringene som de møter mens de vokser opp. Magi. Den første boka heter Magi. Historien roterer omkring Heap-familien. Foreldrene, Silas og Sara, har sju barn. Simon er den eldste sønnen, som har en ambisjon om å være den neste ypperstemagikeren. De andre Heap-barna (fra eldste til yngst) er Sam, tvillingene Edd og Erik, Jo-Jo, Nicko, og Jenna som Silas Heap fant i snøen på dagen som den yngste, Septimus, var født og angivelig døde. Når Jenna finner ut en hemmelighet på hennes tiende fødselsdag, fra selveste ypperstemagikeren Martha Overgård forstår hun at hun – og Heap familien – er i fare. Når de prøver til å unngå det, møter de en gutt som bare er kjent under navnet Gutt 412, og en historie utvikler seg. Skyggen. Ett år etter begivenhetene i Magi, returnerer Simon Heap hjem fra et sted som er ukjent for andre. Hans plan om å kidnappe Jenna går snart skjevt. Imens må Septimus Heap prøve å finne Jenna og stanse Simon fra å ta henne igjen. Ved hjelp av brødre hans, hurlumheksene og en merkelig gutt som brødre hans ble venn med og kaller ‹Jervegutten›, setter de ut for å stanse Simon, og oppnår et par bisarre erfaringer og venner på veien. Alkymi. Den tredje boka er kalt Alkymi og ble utgitt i mars 2007 i UK. Forfatteren antydet på en signering i Naperville, Illinois at det vil ha noe å gjøre med vann, og noen har spekulert at dette kan bety en sjøreise. Alkymi starter med at Silas Heap og Grinde, portvakten, bryter forseglingen på et rom og frigjør den onde ånden av en 500 år gammel dronning. En ny figur, Snorre Snorreson, en handelsmann fra nord (som er jente), er introdusert tidlig i romanen men blir ikke sentral til historien før senere i boka. Den onde dronningen, Edelille, Ble fanget i et portrett, men nå som hun er fri har hun en ond plan... som involverer Septimus Heap, Jenna og hennes 500 år gamle sønn Marcellus Pyk. Etter at hun fanger Septimus Heap i fortiden, må de andre prøve og pønske ut en måte å få Septimus Heap tilbake før de aldri ser ham vokse opp i sin egen tid. Toktet. Septimus, Bille og prinsesse Jenna må prøve å finne Nicko og Snorre, som er forsvunnet i en annen tid. Ved hjelp av et kart finner de ut at de må dra til Foryx-huset, der alle tider møtes. Samtidig tar Merrin Merkelli seg inn i Borgen og rotter seg sammen med et bittert, utgammelt gjenferd for å ta knekken på Septimus. De vil sende ham ut på et livsfarlig tokt, som ingen noen sinne har kommet tilbake fra. Sirene. I den femte boka havner Septimus på en fengslende, vakker øy, én av sju som ligger i et glitrende hav. Han har strandet på øya med den stygt skadde dragen sin, Flambert, sammen med Jenna og Bille. Det er mye som er rart med øya: en magisk jente som heter Syrah, et katteformet fyrtårn som har mistet lyset, og et nifst åndevesen som synger for Septimus – kan han stå imot lokkesangen? Det er også vanskeligheter i sikte for Lisa og jervegutten, som har rotet seg borti noen lumske sjøfolk på en båt, og også for Milo Banda, faren til Jenna, som frakter en mystisk skattekiste i lasterommet på skipet sitt. Mørke. I sjette bok i denne magiske serien er Alfred Mella blitt bannlyst, et mørkefelt sprer seg over hele Borgen, og en mørk drage går løs. Septimus Heap må bruke alle sine ferdigheter for å hindre at Borgen og magikertårnet blir ødelagt. Han må inn i mørket. Men det greier han ikke på egen hånd. Med god hjelp av Jenna, Alfred Mella, Marcellus Pyk og Septimus' forviste bror, Simon Heap, kjemper Septimus og Martha Overgård mot mørket som sprer seg. Vil Septimus lykkes med å beskytte den magiske verdenen? Oversettelsen. Bøkene er oversatt av Carina Westberg. Westberg ble i 2011 hedret med Bastianprisen for oversatt skjønnlitteratur for barn og ungdom for oversettelsen av "Sirene". 31. serierunde i Premier League 2007/08. 31. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 22. mars 13:45 med Tottenham mot Portsmouth. Videre ble det spilt seks kamper 16:00 og en kamp ble spilt 18:15. 23. mars spilte Manchester United mot Liverpool og Chelsea mot Arsenal. Eplevikler. Epleglansvikler (før kalt eplevikler, "Cydia pomonella") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. Eplevikler har mørkere grå vinger, med fine lyse og mørke tverrstriper, med en litt brun-rød flekk bakerst på framvingene, denne har en svart innerkant. Vingespennet er mellom 14-22 millimeter. Levevis. Larvene lever i frukt, særlig på epletrær, men også pære, kvede og hagtorn. Den gjør skade ved å lage ganger i frukten. Flygetiden er i skumringen og om kvelden, fra juli til august. De blir lett tilltrukket lys og kan finnes ved utelamper. Utbredelse. Denne arten har spredt seg med fruktdyrking til alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Den er også funnet på Island. I Norge er det funn nord til den sørlige delen av Nordland, men arten er ikke særlig vanlig her. Movement for Democratic Change. Movement for Democratic Change (MDC) var et zimbabwisk politisk parti som i 2005 ble splittet i to konkurrerende fraksjoner. Hovedfraksjonen ledes av Morgan Tsvangirai og referes vanligvis til som Movement for Democratic Change – Tsvangirai (MDC-T). Den mindre utbryterfraksjonen med hovedbase i Matabeleland ledes av Arthur Mutambara: Movement for Democratic Change – Mutambara (MDC-M). Partiet ble grunnlagt i 1999 som et opposisjonsparti til Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU-PF)-partiet som ledes av president Robert Mugabe. MDC ble grunnlagt av en bred koalisjon av grupper og personer som drev nei-kampanjen i 2000-konstitusjonsavstemningen. Spesielt gjaldt dette fagforeningen Zimbabwe Congress of Trade Unions. MDC er medlem av Sosialistinternasjonalen. I valget i 2008 fikke MDC-T de fleste stemmer, mens MDC-M ble tredje størst etter ZANU-PF. De to MDC fraksjonene har flertallet i parlamentet. Begge deltar i den aktuelle regjeringen for nasjonal enhet sammen med ZANU-PF. Tsvangirai ble ministerpresident og Mutambara hans stedfortreder. Arbeidsbetingelser. MDC har helt siden starten blitt kraftig motarbeidet av ZANU-PF og statens organisasjoner. Møter i MDC blir ofte forstyrret eller avverget av "krigsveteraner", politiet griper ikke inn i slike forstyrrelser. Særlig på landet er arbeidsbetingelsene for partiet vanskelig, Under terrorbølgen i forbindelse med presidentvalget i 2008 ble mange MDC skadet og omkring 200 drept. Et like stor antall er ifølge MDC "forsvunnet". Brandalpynten. Brandalpynten er et sted på sørsiden av Kongsfjorden på Oscar II Land, Spitsbergen, like vest for Ny-Ålesund. Brandalpynten har fått sitt navn etter Peter S. Brandal (1870–1933), som grunnla Ny-Ålesund under navnet "Brandal City". Axel H. Lindboe. Axel Hagbart Lindboe (født i Kristiania 5. januar 1846, død 13. oktober 1911 samme sted) var en norsk lege. Han tok medisinsk embetseksamen i 1869, var reservelege ved Rotvoll sinnssykeasyl 1872-74, deretter ved Gaustad sykehus til oktober 1880. Han var assisterende overlege ved Gaustad sykehus, og 5. oktober 1881 tiltrådte han som den første direktør ved nyåpningen av Norges andre, psykiatriske sykehus – Eg Asyl i Kristiansand. Han ble i stillingen bare til 1882, da han ble ansatt igjen ved Gaustad som overlege og foreleser ved Universitetet i Oslo. Øistein Norum Monsen. Øistein Norum Monsen (født 1973) er videojournalist i Dagbladet.no. Han har tidligere arbeidet som frilans regissør og som skuespiller, som den stumme karakteren "Øystein" i NRKs «Lille Lørdag» (1995–1998) Monsen er medforfatter med Fartein Døvle Jonassen på bokserien «Historien om Allefall» utgitt på Omnipax Forlag. Kongsfjordneset. Kongsfjordneset er et nes ved munningen av Kongsfjorden og ligger øst for Kvadehuken, som er det vestligste punktet på Brøggerhalvøya på Spitsbergen, Svalbard. På Kongsfjordneset er det rødlig sandstein som stammer fra ørkensand. Ørkensanden er fra tiden da Svalbard lå på samme breddegrad som dagens ørkenstrøk i Nord-Afrika. Fergesambandet Kjerringvåg–Flatval. Fergesambandet Kjerringvåg – Flatval var et fergesamband mellom Kjerringvåg i Hitra kommune og Flatval i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Fergeforbindelsen ble etablert i 1964 ved åpningen av riksvei 714. Fergesambandet ble i sin helhet lagt ned da Frøyatunnelen åpnet for fri ferdsel 23. juni 2000. Sambandet ble trafikkert av Fosen Trafikklag og ble betjent av fergene MF «Frøyaferja» og MF «Fru Inger». Flatval. Flatval er et tettsted i Frøya kommune i Sør-Trøndelag, med i overkant av 200 innbyggere. Tettstedet var tidligere sentral i lokal kommunikasjon ettersom ferga til Hitra gikk herfra. Fergesambandet ble lagt ned 23. juni 2000 da Frøyatunnelen ble åpnet som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Området Flatval – Hammarvika er et av de tettest befolkede områdene på Frøya bestående av flere mindre grender. Mellom Flatval og Hammarvika ligger barnehage og grunnskole (Nabeita skole) som foruten Flatval dekker Bekken, Storhallaren og Hammarvika. Kjerringvåg. Kjerringvåg er et tettsted på Dolmøya i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Tettstedet var tidligere sentral i lokal kommunikasjon ettersom ferga til Frøya gikk herfra. Fergesambandet ble lagt ned 23. juni 2000 da Frøyatunnelen ble åpnet som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya. Brøggerbreane. Brøggerbreane er samlebetegnelsen for isbreene Austre Brøggerbreen og Vestre Brøggerbreen. Brøggerbreane ligger like sør for Ny-Ålesund på Brøggerhalvøya, Spitsbergen. Brøggerbreane har sitt navn etter den norske geologen Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940). Slettvar. Slettvar ("Scophthalmus rhombus") er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir opptil 75 cm lang og 8 kg. Den ligner på piggvar men kroppsformen er mindre bred og skinnet på den fargede siden (oversiden) er glatt. Oversiden er gråspraglete, blindsiden oftest hvit. Som andre medlemmer i varfamilien er den nesten alltid venstrevridd. Slettvaren finnes fra 5-70 meters dyp. Den lever oftest på sandbunn og føden består av krepsdyr og forskjellige fiskeslag som brisling, hvitting, hyse, sil, sild og øyepål. Slettvaren er regnet som et utmerket matfisk men er ikke like ettertraktet som piggvaren. I Norge drives det ikke noe regulært fiske etter arten men en del tas som bifangst. Franz Moser. Franz Moser (født 24. september 1711 i Mauerkirchen nær Passau i dagens Østerrike, død 14. desember 1776 i Huguang i Kina var en tysk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han ble utsendt til Macao dit han ankom i 1748. Han ble etter femten år sendt derfra til Hubei der han virket i Teian. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Zimbabwe-Rhodesia. Zimbabwe-Rhodesia var en land som eksisterte fra 1. juni til 12. desember 1979 som før het Rhodesia og ble fulgt av Zimbabwe. En internasjonal avtale mellom Smith-administrasjonen til Rhodesia og moderate afrikanskje nasjonalistpartier som ikke var involvert i den Rhodesiske buskkrig ledet til slutten for den hvite mindretallsregjeringen. Navn. Så tidlig som i 1960 ble afrikanske nasjonalister enige om at Rhodesias sanne navn var «Zimbabwe», og brukte navnet på deres politiske partier. Den internasjonale avtale-regjeringen hadde som intensjon å være et partnerskap mellom den eksisterende rhodesiske regjering og den afrikanske befolkning, og den antok derfor et kombinert navn. Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou. Lars Hannibal Sommerfeldt Stout Platou (født 2. september 1848 i Bergen, død 12. november 1923 i Kristiania) var en norsk lege og psykiater. Han ble student i 1866 og etter kort tid assistentlege på Gaustad Asyl. Han tok eksamen i 1874, og etter distriktsopphold i Møre og Romsdal ble han tilsatt som bestyrer ved Rosenbergs Sinnssykeasyl i Bergen. Fra 1. januar var Platou reservelege ved Gaustad, og ble 11. november tilsatt som direktør ved Eg Asyl i Kristiansand, etter at direktør Axel H. Lindboe ble kalt tilbake til Gaustad etter bare ett år. Platou bygde opp Eg sykehus fra en nyetablert institusjon med 45 ansatte og knappe 50 pasienter. Han hadde studert "asyler" i hele Europa, og viet hele resten av sin karriere til oppbyggingen på Eg. I 1920 hadde sykehuset 300 pasienter. Thorvald Dahle. Thorvald Dahle (født 11. mai 1869, død av lungebetennelse 1. april 1929) var en norsk lege og psykiater. Han ble utdannet i 1894, og ble fra 1904 direktør ved Akershus Amts sinnssykeasyl på Blakstad i Asker. En opprivende personalstrid, som også endte i rettsapparatet, motiverte Dahle til å søke seg bort i 1915. Dahle ble direktør ved Rønvik Asyl i 1916, og han var deretter direktør ved Eg sykehus i Kristiansand fra 1920 til sin død i 1929. Trygve Smith. Trygve Smith (født 17. april 1873) var en norsk lege og psykiater, som tok medisinsk embetseksamen i 1900. Fra 1907 til 1915 praktiserte han i Øvre Eiker, og kom til Gaustad Asyl hvor han med noen opphold var til 1926. Han ble utnevnt til direktør ved Eg asyl i Kristiansand i 1929, en stilling han fylte til 1944. Johan Peter Sommer. Johan Peter Sommer (født i Brevik 21. april 1902) var en norsk lege og psykiater, som tok medisinsk embetseksamen i 1930. Han var flere sesonger lege under hvalfangsten i Sørishavet, inntil han 1934 tok jobb på Ullevål sykehus. Han ble spesialist i psykiatri omkring 1936, og hospiterte på Valen sykehus. Han ble endelig direktør ved Eg asyl i Kristiansand i juli 1944, i turbulente tider etter at tyskerne hadde avsatt forgjengeren, Trygve Smith og beslaglagt tuberkuloseavdelingen. Han ble etter to år etterfulgt av Norges første kvinnelige overlege og sykehusdirektør – Antonette Helene Grønn Braarvig. Antonette Helene Grønn Braarvig. Antonette Helene Grønn Braarvig (født i Lillesand i 1901, død 1981) var en norsk lege og psykiater. Hun var Norges første kvinnelige overlege og sykehusdirektør, ved det psykiatriske Eg sykehus i Kristiansand fra 1946 til 1969. Braarvig tok medisinsk embetseksamen i 1928 og ble assistentlege ved Rønvik sykehus fram til 1933, da hun ble lege ved Ullevål sykehus. Hun hadde deretter opphold både ved Rikshospitalet, Universitetes psykiatriske klinikk, og Rikshospitalet i Oslo. Den 1. juni 1946 ble hun utnevnt til første kvinnelige sykehusdirektør i Norge, ved Eg sykehus. Samme år hadde hun blitt godkjent spesialist i psykiatri etter studieopphold i Tyskland og Østerrike. Hun pensjonerte seg i barndomsbyen Lillesand etter 23 år ved Eg. Under Braarvigs ledelse ble samtlige 86 lobotomiinngrep ved Eg sykehus foretatt. Antonette Braarvig var søster av forfatteren Hans Braarvig. Rolf Holmboe. Rolf Holmboe (født i Sørfold i 1917) var en norsk lege og psykiater, som tok medisinsk embetseksamen i 1946. Han var distriktslege i Meløy og vikarlege i Oslo, inntil han begynte i psykiatrien i 1956. Etter stillinger ved Gaustad sykehus og andre distriktssykehus startet han som overlege på mannsavdelingen ved Eg sykehus i Kristiansand i 1963. Fra 1969 til 1972 var Holmboe administrerende overlege ved Eg sykehus. Tyrifjorden dyrefredningsområde. Tyrifjorden dyrefredningsområde ble opprettet den 27. august 1954 og omfatter et område på 5 121 dekar sørvest i Tyrifjorden (trakten ned mot dannelsen av Drammenselva ved Vikersund) og øvre del av Drammenselva (det siste i praksis synonymt med Bergsjøen). Dyrefredningen omfatter alt vilt i området, men primærhensikten med fredningen er å sikre fuglelivet i dette viktige våtmarksområdet for trekkfugler. Flygegekkoer. Flygegekkoer er en slekt av gekkoer. De fleste artene lever på Sundaøyene, men de finnes også i Indokina, og på Filippinene og Nikobarene. I likhet med mange andre dyr i regnskogene i dette området har de utviklet evnen til å glidefly fra tre til tre. De har skinnlapper langs kroppen, og en flat hale som gir økt bæreflate. Blokkhusene i Stavern. Blokkhus i StavernBlokkhusene, som likner stabbur, ligger på et par av Staverns koller. De ble anlagt i 1788–1790. Blokkhusene inngikk som en del av den ytre befestning rundt byen og Verftet. De tjente både som utsiktsposter og skytterstillinger. Egentlig fantes det tre blokkhus på landssiden. Artroskopi. Artroskopi er en form for operasjon eller inngrep, også kalt kikkhullsoperasjon. Inngrepet gjøres med bedøvelse, ofte med full narkose. Ved hjelp av et spesielt lysrør ser legen inn i f.eks kneet og utfører inngrepet via små hull i huden rundt kneleddet. Det er vanligvis 2–4 hull, ca. 1 cm lange. Skulderartroskopi. Artroskopiske inngrep kan utføres for behandling av flere sykdommer eller tilstander i skuldren, så som subacromial impingement, acromioclavicular osteoarthritis, rifter i rotatorkuffen, frozen shoulder, tendinose, partielle rifter i den lange biceps-senen, SLAP lesions og skulderdislokasjoner. EM i curling for mixed lag. EM i curling for mixed lag er en curlingturnering for europeiske land. Den arrangeres hver høst, og den første turneringen ble arrangert i 2005. På hvert lag spiller to av hvert kjønn. Datavarehus. Datavarehus er betegnelsen på en type databasesystem som søker å organisere data på en tematisk rettet måte. Med andre ord, å strukturere dataene/infrastrukturen slik at de egner seg for analytisk behandling (f.eks vi OLAP verktøy). Opprinnelse. Bill Inmon kom opp med begrepet datavarehus, og regnes som feltets grunnlegger. Definisjon. På grunn av at såkalte kuber er en meget velegnet måte å støtte effektiv temabasert, analytisk uttrekk av data, har det dannet seg en feilaktig oppfatning av at kubemodellen er selve definisjonen av datavarehus. Dette er ikke riktig. Bill Inmon, i motsetning til Ralph Kimball, mener at grunndataene for datavarehuset skal lagres på tre normalform, mens selve rapporteringen skal skje på kuber som henter sine data fra grunnmodellen. To faglige leirer. Mens Bill Inmon har fått æren for å oppfinne datavarehuset, har Ralph Kimball hatt mer suksess og innflytelse med sine bøker om datavarehus. Kimball hevder filosofien med at et datavarehus er unionen av en organisasjons samling av DataMarts. Inmon derimot, mener at det kun finnes ett sentralt datavarehus som er delt i en normalisert grunnmodell som gir data til mange rapporteringskuber. De to tilnærmingene har ulike fordeler. Mens Kimballs tilnærming muliggjør rask implementasjon av de enkelte Temavarehusene (DataMarts) innen hvert tema, krever Inmons tilnærming mer planlegging, analyse etc.. Noe som fort kan bli kostbart og, ikke minst i stor fallhøyde. Bill Inmons tilnærming er imidlertid mer egnet for store dataintegrasjonsprosjekter, hvor en strukturert tilnærming til datakvalitet og ytelse er viktig. De to tilnærmingene kan hhv kalles sentraliserte og desentraliserte datavarehus. Sistnevnte, som er støttet av Kimballs leir, kan også betegnes som federated datawarehouse eller DataMart centric development. Denne uttalelsen har skapt mange kontroverser og misforståelser. Den viktigste er at dimensjonsmodellen nærmest er den definerende egenskapen ved et Datavarehus eller Temavarehus. Den største kontroversen mellom de to leirene går på hvor vidt man skal ha en konkret grunnmodell i bunnen av en datavarehussatsing, hvor alle dataene hentes fra, eller om et datavarehus bare skal være en abstrakt union mellom alle Temavarehusene. Datapopulasjon. De fleste datavarehus lastes daglig, ukentlig eller månedlig, og i noen tilfeller nær sanntid. For å holde kontroll med kompleksiteten i lastemønsteret brukes vanligvis såkalte ETL verktøy. ETL prosessen er normalt kjerneaktiviteten i forvaltning av datavarehus løsninger. I de senere år har ETL prosessen gjennomgått en spesialisering til egne aktiviteter for håndtering av metadata, datakvalitet, dataprofilering, dataauditing og flere andre områder. Behovsanalyse. Mange datavarehusprosjekter har egne aktiviteter knyttet til behovsanalyse, hvor rapporteringsbehov identifiseres. Denne aktiviteten søker å konsolidere behov i organisasjonen, slik at man kan definere og strukturere forretningsbegreper som i sin tur danner grunnlaget for å definere forskjellige rapporteringskuber eller DataMarts (Temavarehus på norsk). (Dimensjons)modellering. Det å definere og modellere kuber er en av kjerneaktivitetene i datavarehussammenheng. Sola Ryttersportklubb. Sola Ryttersportsklubb ble stiftet høsten 1993 i Sola kommune i Rogaland. Klubben er kjent over store deler av landet for sitt årlige Sola Open stevne som arrangeres i juni hvert år. Banen er da pyntet med et hav av fargerike sommerblomster som gjør rammen rundt dette arrangementet helt spesielt. Klubben holder til på Snøde Hestesenter, som ligger ved Hafrsfjord på Snøde ved Tananger. Klubben vokst til å bli en av de større i Rogaland. Klassisk ballett. Klassisk ballett er den mest kjente ballettstilen og legger vekt på å øve de klassiske ballettposisjonene. Den danses både alene, med en partner «pas de deux», eller det kan være en stor gruppe som danser sammen, som kalles «corps de ballet». Kvinnelige ballettdansere på avansert nivå danser på tåspiss, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke på tåspiss – mannlig ballettdans er maskulin (tross manges vrangforestillinger), og visse teknikker og trinn er forbeholdt jentene. Vanligvis begynner jenter som danser ballett med tåspissdans når de er rundt 13 år gamle. Det vanlige treningantrekket for jenter er ballettdrakt (body) med en halvtynn strømpebukse under, og eventuelt med mer varmende tøy over. Det klassiske korte tyllskjørtet kalles tutu, og brukes bare i forestillinger. Gutter trener som oftest i tykke svarte eller marineblå tights/trikot uten fot, hvite sokker og T-skjorte. Gutter kan også bruke kort ballettdrakt (body), men til forskjell fra jentene har de da alltid tightsen utenpå drakten. Under tightsen/ballettdrakten bruker større gutter gjerne et dansebelte/susp, dvs en tykk elastisk stringtruse med godt hold. Gutter kan også bruke tights med fot/strømpebukser, men vanligvis bare på scenen. Ballettposisjonene har forskjellige navn og gjelder både ben og armer. 1. posisjon: hendene er mot hverandre i form av en sirkel og i høyde med navlen. Hælene er også sammen, men i form av en bred "V" ut mot begge sidene. Klassisk ballett er fin og krevende trening også for gutter. Tidligere tiders motforstillinger mot at gutter danser ballett er i ferd med å gi seg. Et ballettkompani er en gruppe hvor profesjonelle danser sammen, ofte tilhører kompaniene en opera. Noen kjente ballettkompanier er Bolshoi-balletten, Royal Ballet og American Ballet Theatre. Verkhojansk. Verkhojansk (russisk: Верхоя́нск) er en by i republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Jana, nær polarsirkelen, rundt 650 km nord-nordøst for Jakutsk. Innbyggertall: 1 434 (folketelling 2002). Byen var dermed den tredje minste byen i Russland, kun større enn Magas og Tsjekalin. Historie. En kosakk-bosetning ble grunnlagt i 1638, 90 km sørvest for dagens by. I 1775 ble den flyttet til venstre bredd av elva Jana, for å gjøre skatteinnkreving lettere. Den fikk bystatus i 1817. Mellom 1860-tallet og 1917 ble byen brukt som et politisk eksilsted. Næringsliv og transport. Verkhojansk har en elvehavn, en flyplass, et depot for pelser, og er senter for et reindriftsområde. Klima. Klimadiagram for Verkhojansk (tysk tekst) Verkhojansk er hovedsakelig kjent for sine eksepsjonelt lave vintertemperaturer, med en gjennomsnittstemperatur i januar på -50°C. Byen ligger på det kaldeste området på den nordlige halvkule (også kjent som "Stalins dødsring"), og blir sammen med Ojmjakon ansett som den nordlige kuldepolen. Den laveste temperaturen som har vært registrert her var -67,8°C i 1892. Verkhojansks høyest registrerte temperatur om sommeren er 39°C, en temperaturforskjell på 107°C mellom høyeste og laveste. I januar 2006 kom temperaturen svært nær rekorden, da den nådde -66.7°C. I dette området dannes ofte temperaturinversjoner om vinteren, hvor temperaturen stiger med høyden, i stedet for det motsatte som er vanlig. Med hensyn til nedbør så har Verkhojansk lite totalt, med mindre enn 150mm pr år. Mesteparten kommer om sommeren og svært lite om vinteren, noe som er typisk for mange bosetninger med polarklima. Bobby Jindal. Piyush «Bobby» Jindal (født 10. juni 1971 i Baton Rouge i Louisiana i USA) er en amerikansk politiker og guvernør i Louisiana (republikanerne). Hans foreldre innvandret fra India ikke lenge før han ble født. Familiens røtter er i indisk Punjab. Piyush var født hindu men konverterte til katolisismen mens han gikk på "High School". I 1991 ble han uteksaaminert fra Brown University i Providence i Rhode Island, med eksamener i biologi og "public policy". Deretter tok han en mastergrad i statsvitenskap ved Oxford University. Han ble valgt til kongressmann i det amerikanske Representantenes hus i november 2004 som den andre indisk-amerikanske kongressmannen noensinne. Han ble i oktober 2007 valgt til den første fargede guvernør i Louisianas historie siden 1873, og tiltrådte i januar året etter. Det var andre gang han stilte opp til guvernørvalget i delstaten; første gang var i 2003, da han tapte for demokratenes kandidat Kathleen Blanco. Jomfrubur. Jomfrubur er et spesielt rom for ugifte kvinner, vanlig i middelalderen. Ofte et lite og praktisk stabburslignede bygg som er bygget i laftet stil. I dag brukes jomfrubur om et ungpikeværelse. Datatorg. Et datatorgeller datamarked (engelsk "data mart", DM) er et uttrekk av data fra en organisasjons database, vanligvis for et spesifikt formål eller emne, som distribueres for å dekke spesifikke forretningsfunksjoners behov. Datatorg er ofte trukket ut av dataene i et datavarehus, men i et datavarehus utformet etter nedenfra-og-opp-metoden, vil datavarehuset dannes av unionen av organisasjonens datatorg. US Open 1983 (tennis). US Open 1983. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1983 ble arrangert i perioden 30. august til 11. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Jimmy Connors beseiret Ivan Lendl i herrefinalen i single og Martina Navratilova vant damefinalen over Chris Evert Lloyd. Navratilova vant også damedoublen sammen med Pam Shriver. Inge Valen. Inge Magnar Valen (født 9. januar 1951) er en tidligere fotballspiller fra Stavanger. Valen ble tatt opp i Viking-troppen i de gyldne 70-åren da Viking Fotballklubb vant seriegull i 72, 73, 74, 75, 79 og 82, samt cup-gull i 79. Valen ble kåret til årets midtbanespiller i 1974 av VG. Spilte aktivt for Viking frem til 1979. I dag er han oppmann for U-laget til Viking FK. Han har hatt flere verv i Viking fotballklubb, blant annet som styreformann. I 1974, samme dag som han sikret Viking fotballgull i årets serie, ble sønnen, den kjente komikeren og imitatoren Kristian Valen, født. Hundsund grendesenter. Ungdomsskolen på Hundsund grendesenter, mai 2009. a> ligger i tilknytning til idrettsanlegget. Hundsund grendesenter (også kalt HUGS) ligger på Snarøya og består av en barnehage, ungdomsskole, skolerestaurant, miljøverksted, svømmehall, flerbrukshall, helårs fotballbane, samt isbane i vinterhalvåret. Grendesenteret ble åpnet i august 2008. Bjørg Nakling var grendeleder på Hundsund fra oppstarten i august 2008 og frem til omorganiseringen i august 2010. Ved omorganiseringen ble grendesenteret delt opp i selvstendige enheter, med barnehage og ungdomsskole hver for seg. Hundsund ungdomsskole. Etter omorganiseringen av grendesenteret i august 2010, ble Hundsund ungdomsskole skilt ut som en egen enhet, på lik linje med de andre ungdomsskolene i Bærum kommune. Rektor fra august 2010 var Nina Fjeldheim. Skoleåret 2010/2011 hadde ungdomsskolen omtrent 230 elever, fordelt på åtte klasser. Skolens satsningsområder er idrett og IKT, og skolen organiserer derfor midttime med fysisk aktivitet flere dager i uken, og alle elevene har hver sin laptop til bruk i undervisningen. Ungdomsskolen var landets første til å tilby en teknologifaglinje. Denne startet opp høsten 2011. Fra høsten 2012 blir Hundsund ungdomsskole en teknologiskole, med temabasert teknologiundervisning og bruk av "flipped classroom" ("omvendt undervisning") i alle fag. Hundsund skolerestaurant. Hundsund grendesenter har landets første (og foreløpig eneste) skolerestaurant som serverer varm lunsj til elever og barnehagebarn. Menyen er variert og næringsrik, med fiskemåltid to ganger i uken, samt egen salatbar. Det er Snarøya kvinne- og familielag som tok initiativ til skolerestauranten, og som står for driften av den. Smitte. Smitte er overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk. Mikroben har da etablert seg hos en vert uten å fremkalle infeksjon, og det er da snakk om bærertilstand. Dersom mikroben fremkaller symptomer, oppstår det en infeksjonssykdom. Smittekjeden. Smitte kan settes opp skjematisk i smittesirkelen. En smittesirkel består av 1. Smittekilde med en utgangsport 2. Et smittestoff 3. Smittevei, da enten indirekte eller direkte. 4.Smittemottaker med en inngangsport. 1. Smittekilden er der smitten startet. Vanligvis er smittekilden et menneske, som er enten syk eller bærer. Dyr, insekter og forurenset mat og vann kan også være opphav til smitte. Utgangsporten er da der smitten kommer ut fra smittekilden. Ved dråpesmitte er for eksempel utgangsporten nese og munn. 2. Smittestoffet er mikrober, som kan deles i fire hovedgrupper: Virus, bakterier, sopp eller parasitt. Ulike smittestoffer vil ha forskjellige smittemåter og variende evne til å gi sykdom. 3. Smittevei er veien smittestoffet vil gå fra smittekilde til smittemottaker. Dette kan enten være direkte eller indirekte. Ved indirekte smittevei vil mikroben mellomlande mellom smittekilde og smittemottaker. For eksempel på en frukt som blir tatt på, og videre spist uten å blitt vasket. Direkte smittevei vil da være uten denne mellomlandingen, for eksempel ved at en forkjølet person nyser, og at smittedråper lander på slimhinnnene til en annen person. 4. Smittemottaker er den som blir smittet. Smittestoffet kommer inn gjennom en inngangsport, som ofte er de naturlige kroppsåpningene, som munn, nese eller urinveier. Inngangsporten kan også være sår eller rifter i hud og slimhinner. Å bryte smittesirkelen. Infeksjonssykdommer kan forebygges ved å bryte smittesirkelen. Å bryte en smittesirkel vil si å sette inn tiltak for å slippe at smitten går fra smittekilde til smittemottaker. 1. Smittekilde: Ved å dekke til utgangsporten slik at smitten ikke kan spres, eller isolere smittekilden vekk fra mulige smittemottakere. Personen som er smittekilde kan også behandles så smittestoffet blir drept, noe som kalles sanering. 3. Smittevei: Ved å stoppe veien smittestoffet bruker fra smittekilde til smittemottaker. God håndhygiene bidrar til å blokkere smitteveier. 4. Smittemottakeren: Her er det viktig å hindre smittestoffet i å angripe smittemottaker, for eksempel ved å dekke til inngangsporten, isolere smittemottakeren eller ved å gi smittemottaker økt motstandskraft, for eksempel gjennom vaksiner. Fjellsrud skole. Fjellsrud skole er en ungdomsskole på Fjellhamar i Lørenskog kommune med omkring 350 elever. Skolen har fire klasser på hvert årstrinn, men vil høsten 2008 få fem klasser på 8. trinn. Skolen tilbyr spansk, tysk og fransk som fremmedspråk, samt engelsk fordypning. Skolen har sterk satsing på bruk av digitale tavler i undervisningen, med SmartBoard i alle klasserom. Rektor er Eivind Næss. Kempton Park. Kempton Park er en by i Ekuruleni bykommune, Gauteng, Sør-Afrika. Kemton Park ligger øst for byen Johannesburg, og utgjør en del av stor-Johannesburg. Næringslivet består av produksjon av jernbanedeler, Kempton Park er også sete for Johannesburgs internasjonale flyplass OR Tambo internasjonale lufthavn. Krødsherad prestegård naturminne. Krødsherad prestegård naturminne (VV00002020) er et gammelt eiketre som ble fredet den 3. desember i 1914 etter initiativ av Østlandske kredsforening for Naturfredning i Norge (nå kjent som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus). Eika står ved Krødsherad prestegård, gnr. 187, bnr. 2, nær Noresund i Krødsherad kommune i Buskerud. Eika er kjent fra dikterpresten Jørgen Moes diktning og blir på folkemunne helst kalt «Den gamle Mester». Treet ble «restaurert» i 1926, da råttent trevirke i stammen ble fjernet og erstattet med stein og sementmasse. Aleksandrovsk (Perm kraj). Aleksandrovsk (russisk: Алекса́ндровск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Lytva (ei sideelv til Kama) rundt 150 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 16 231 (folketelling 2002), 20 073 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1783, I 1929 fikk den status som bymessig bosetning, og bystatus ble innvilget i 1951. Den gamle Mester. Den gamle Mester er et dikt av Jørgen Moe, som omhandler det store eiketreet på Krødsherad prestegård, hvor han selv bodde fra 1853 til 1863 som kapellan til Olberg kirke og de andre annekskirkene i Sigdals soknekall. I dette diktet er det tydelig at Moe ikke betrakter naturen som skjønnhet alene, men fokuserer på hvor sinnrikt og gjennomtekt det hele er tilordnet fra Skaperens hånd. Naturen er et Guds under og bærer av allmenngyldig kunnskap og sannhet. Den naturlige, Gudeskapte verden kan veilede og virke forbilledlig. Guds skaperverk i naturen synes altså vel egnet til å vekke ulike former for religiøs ettertenksomhet i hverdagen. Den norske komponisten Gunnar Gjerstrøm (1891–1951) har satt melodi til diktet. Turmarsj. Turmarsj er en form for sport hvor man går arrangerte turer. I Norge er turmarsjene arrangert av Norges Turmarsjforbund sentralt, og en rekke turmarsjforeninger lokalt. Sporten passer for alle mennesker, små og store, og man trenger ikke andre egenskaper for å delta enn turglede. Du trenger ikke engang å kunne gå, da det ikke er uvanlig å se barnevogner og rullestoler ute i løypa. Det er ingen konkurranse, tidtaking eller vinnere, bare muligheter for trim og sosialt samhold, samt muligheter for å være med på bussturer og andre turer til andre steder i inn- og utland for å delta i turmarsjer andre steder. For å delta må man betale en deltakeravgift som varierer fra 10 til litt over 100 NOK, avhengig av om man kun ønsker IVV-stempel i deltakerbeviset eller medalje i tillegg til IVV-stempel. Distansene man går varierer fra 5 til over 20 km, og terrenget varierer mellom asfalt i sentrumsgater, landeveier, skog og fjell. Det er en bra måte å bli kjent med egen by eller andre byer på. US Open 1984 (tennis). US Open 1984. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1984 ble arrangert i perioden 28. august til 9. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. John McEnroe beseiret Ivan Lendl i herrefinalen i single og Martina Navratilova vant damefinalen over Chris Evert Lloyd. Navratilova vant også damedoublen sammen med Pam Shriver. Bernhard Lund. Bernhard «Benna» Lund (født 16. april 1910, død 27. juni 1969) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte på landslaget og i Viking Fotballklubb fra 1927 til 1940. I løpet av karrieren i Viking spilte han 211 kamper og satte ballen i mål 62 ganger. Bernhard Lund, Reidar Kvammen og Arthur Kvammen var de første spillerene som representerte Viking på det øverste landslagsnivået, i 1933 mot Tyskland. Han skrev også den første historieboken om Viking fotballklubb. Østersund ungdomsskole. Østersund skole er en ungdomsskole i Fet kommune i Akershus med omtrent 350 elever. Rektor er Britt Eva Fløisbonn. Det er satt i gang planlegging av utvidelse og ombygging av skolebygget ved Østersund slik at man får plass til fem klasser på hvert av trinnene. Østersund ungdomsskole samarbeider nå med arkitektfirmaet om utforming av de arealene som skal bygges, og om de endringer som skal gjøres i den eksisterende bygningsmassen. Samarbeid. Rektorene på Dalen skole og Østersund har sammen laget en plan for hvordan man skal sikre at overgangen for elevene fra Dalen til Østersund skal bli så god som mulig. Det er startet opp et faglig samarbeid mellom lærerne på de to skolene, og dette samarbeidet vil fortsette framover. Elevrådene ved de to skolene vil planlegge felles aktiviteter og møtepunkter, og FAU og KFU vil arrangere felles møter med informasjon og dialog. Kelowna. Kelownas beliggenhet i British Columbia Kelowna er en by i British Columbia i Canada. Den ligger ved innsjøen Okanagan, rundt 270 km øst for Vancouver. Byen ble grunnlagt i 1879, og fikk bystatus i 1905. Innbyggertallet er rundt 110 000. Byen har vokst raskt de siste årene og er med sitt varme sommerklima et populært feriemål – også for canadiere. Vakkert beliggende ved sjøen Okanagan (på størrelse med Mjøsa) er det flotte bade- og fiskemuligheter, og hvert år i august avholdes en regatta i byen. Drøyt fire timer med bil sørvest så er du i OL-byen Vancouver. Kjører du østover vil du etter en vakker biltur gjennom Rocky Mountains ankomme Calgary etter ca 9 timer. Sørover fra Kelowna kommer du til USA-grensa etter halvannen times kjøring. Kelowna blir ofte omtalt som Canadas Hawaii pga. sitt gode klima, selv om det ofte er bitende kaldt om vinteren. Verneområder i Norge. Verneområder i Norge er en samling av fylkesvise lister (nederst) over naturvernområder som er vernet i henhold til naturvernloven (1970–2009), naturmangfoldsloven (2009–) og viltloven, inkludert på Svalbard der vernet skjer etter Svalbardmiljøloven. Verneområdene har ulik vernestatus. De kan være biosfærereservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, dyre-, fugle- eller plantefredningsområder eller naturminner, samt biotopvern og geotopvern. Cirka 14,3 prosent av Norges fastlandsareal er vernet, hvorav nasjonalparker utgjør cirka 8,3 prosent, landskapsvernområder cirka 4,7 prosent, og naturreservater cirka 1,3 prosent. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall naturminner, men disse har svært begrenset arealomfang. Verdens naturvernunion (IUCN) har som mål at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper. Norge har planlagt vern av nye arealer fram mot 2010, som vil gjøre at landet har værnet nær 15 prosent av sitt landareale. Kelantan. Kelantan er en delstat i Malaysia. Delstaten er en av de fattigste delstatene i hele Malaysia, og er samtidig en av de mest muslimske konservative. Delstaten grenser mot Thailand. Næringslivet består hovedsakelig av dyrking av kokosnøtter, ris og kautsjuk. Delstaten har også en beskjeden industri som er konsentrert til hovedstaden. Delstaten består av en tettbefolket kystslette og lavlandet omkring elven Kelantan som danner et fruktbart delta. Innlandet hever seg til over 2000 m på grensen mot Pahang. Winter – Dans med en engel. "Dans med en engel" er en svensk TV-film fra 2001. Handlingen. En ung svensk mann er funnet brutalt myrdet i London, og det samme har skjedd med en ung engelskmann Göteborg litt senere. Sjefsetterforsker Erik Winter og hans team leter etter forbindelsen mellom drapene. Begge de drepte er funnet på spartanske hotellrom, og mordene ser ut til å ha skjedd på samme måte. Blodige fotspor tyder på at en makaber dans har funnet sted i rommene. Dessuten viser spor etter et kamerastativ på at de begge har blitt filmet. Etterforskningen fører Winter og hans britiske kollega Macdonald (Liam Neeson) langt inn i Göteborg og Londons underverden. Om filmen. "Dans med en engel" er basert på en roman fra 1998 av Åke Edwardson om Erik Winter. Filmen er den første av seks i Winterserien. med Johan Gry i hovedrollen. Historien er delt i to episoder. Keewatin. Keewatin er et distrikt i Northwest Territories i Canada. Byen ligger ved Hudson-bukta. Næringslivet består av fangst av pelsdyr. Befolkningen består for det meste av eskimoer. US Open 1985 (tennis). US Open 1985. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1985 ble arrangert i perioden 27. august til 8. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Ivan Lendl beseiret John McEnroe i herrefinalen i single og Hana Mandlíková vant damefinalen over Martina Navratilova. İzmit. Izmit (tidligere "Nikomedia") er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet. Den ligger 100 km øst for Istanbul og har historie så langt tilbake som til 300 år før Kristus. Næringslivet består for det meste av kjemisk industri. Byen ligger langs Europavei 80. Det går også en jernbane gjennom byen fra Istanbul til Ankara. Jordskjelv. 17. august 1999 ble Izmit utsatt for et kraftig jordskjelv som førte til at om lag 19 000 mennesker omkom. Aldan (Sakha). Aldan (russisk: Алда́н) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger 450 km sørvest for Jakutsk. Innbyggertall: 24 715 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1923 som "Nezametnyj". Den fikk bystatus og nytt navn i 1939. Den lille Aldan lufthavn ligger kun 1 km fra byens sentrum. Pearl Jams diskografi. Pearl Jam er et Seattle-band som siden tidlig 90-tall har vært et av verdens mest populære rockeband. Pearl Jam ble dannet i 1990 av de tidligere Green River, Temple of the Dog og Mother Love Bone-medlemmene Jeff Ament og Stone Gossard. Med seg fikk de vokalist Eddie Vedder og gitarist Mike McCready. I den første perioden fungerte Matt Cameron fra Soundgarden som trommeslager inntil bandet hadde fått tak i fast trommeslager. Pussig nok ble Cameron fast medlem av Pearl Jam noen år senere, etter at Soundgarden hadde blitt oppløst. Pearl Jams første faste trommeslager var imidlertid Dave Krusen. Pearl Jam debuterte i 1991 med albumet "Ten". Platen, som ble utgitt omtrent samtidig som Nirvanas "Nevermind" ble en enorm suksess, og satte sjangeren grunge på kartet, men Pearl Jams album Ten klarte seg mye bedre kommersielt enn Nirvanas Nevermind. Pearl Jams største hits fra dette albumet er «Alive» og «Jeremy», som begge fikk veldig mye spilletid på radio og MTV. Sammenlignet med andre grunge-band som Nirvana, Soundgarden og Alice in Chains spiller Pearl Jam stort sett roligere og mer melodisk musikk. En av bandets største inspirasjonskilder er Neil Young, som bandet gav ut en plate sammen med i 1995 – noe som både introduserte Pearl Jam til eldre fans, og Neil Young for et yngre publikum. Krusen forlot bandet i 1992, og ble erstattet av Dave Abbruzzese, som to år senere ble erstattet av enda en trommeslager, Jack Irons. Pearl Jam fulgte opp "Ten" med albumet "Vs." På dette albumet gikk gruppen til det uvanlige skrittet å ikke gi ut en eneste video. Videre førte en krangel med billettbyrået Ticketmaster til at bandet avlyste sin USA-turné i 1994. Angivelig skyldes dette at bandet mente Ticketmaster hadde for høye billettpriser. I 1996 gav Pearl Jam ut sitt fjerde album "No Code" – et album som var mye smalere enn de tidligere utgivelsene. Bandet fortsatte å eksperimentere på sitt neste album "Yield", men returnerte til det man kan kalle deres opprinnelige lydbilde på "Binaural" fra 2000. På dette tidspunktet hadde Irons forlatt gruppa av helsemessige årsaker, og blitt erstattet av Matt Cameron. Deres neste album var Riot Act som blir sett som et veldig svakt album, men i 2006 gav bandet ut deres comeback album Pearl Jam som var det første siden No Code til og komme på 1. plass på Billboard 200. Videoer. Note: US sales numbers are provided by Nielsen SoundScan. Pokrovsk. Pokrovsk (russisk: Покро́вск) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Lena, rundt 70 km sørvest for Jakutsk. Innbyggertall: 10 092 (folketelling 2002), 9 283 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt av kosakker i 1682 som "Karaulnyj Mys" (russisk: Карау́льный Мыс). Den ble senere landsbyen ("selo") "Pokrovskoje" (russisk: Покро́вское). Den fikk senere status som bymessig bosetning og navnet ble endret til Pokrovsk i 1941. Den fikk innvilget bystatus i 1998. Spenning (mekanikk). Hvor formula_2 er spenning, ofte kalt normalspenning. formula_3 er kraft, og formula_4 er arealet denne kraften virker over. SI-enheten til spenning er pascal (Pa). Spenning mellom legemer. Et fysisk legeme er bygd opp fra elementærpartikkelnivå til hva vi kan observere med det blotte øyet. Mellom partikler på samme nivå finnes det forskjeller i ladning som gjør at disse henger sammen til en større enhet. Et atom blir holdt sammen fordi elektronet er negativt ladet og protonet er positivt ladet. Det er en spenning imellom. Et metall henger sammen til et større legeme fordi hvert metallion har en side som er relativt mer positivt ladet og en annen som er relativt mer negativ. Oksygen- og hydrogenatomer henger sammen til et vannmolekyl (H2O) blant annet på grunn av spenning. Vann har en ytre hinne fordi vi har spenning i form av frastøtning. Det som opptrer for øyet som ett legeme er altså flere fysiske legemer som er holdt sammen med spenninger. Spenning er ladning som utøver kraft ved tiltrekning (eller frastøtning). Når ladningsforskjeller er utjevnet opphører spenningen. Om avstanden blir for stor vil ikke spenningen være målbar lengre. Spenninger som ligger på molekylærnivå vil i denne sammenhengen ikke kunne flytte elektroner, og det oppstår dermed ingen strøm. De vil derimot trekke/støte på andre molekyler. I mekanikken refereres det ofte til indre spenninger. Når et større legeme blir utsatt for en gitt ytre påvirkning (temperaturendring, mekanisk kraft) vil de mindre bestanddelene bli forskjøvet ut av sin opprinnelige posisjon i likevekt. I den nye posisjonen vil bestanddelene være i ubalanse såfremt de er så nær hverandre at forskjellene i ladning og potensiell energi utøver krefter seg imellom. Selve denne ubalansen forsøker å tvinge partiklene tilbake i sin opprinnelige posisjon i likevekt. Vi har da en elastisk deformasjon med indre spenninger. Blir forskyvningen så stor at bestanddelene finner en ny posisjon i likevekt uten ytre påkjenning (men fremdeles er i spenningsforhold til hverandre) er deformasjonen plastisk. Når spenningsforholdet opphører mellom bestanddelene har vi brudd i legemet. formula_5, hvor formula_6 (sigma) er indre spenning, F er påført kraft og A er areal. Måleenheten for mekanisk spenning er den samme som for trykk: pascal, Pa. Pa=N/m². Det er verdt å legge merke til at trykk hovedsakelig gjelder fluider (gass, væske) mens spenning omhandler faste stoffer. Trykk og spenning er stoffenes reaksjon på ytre krefter, som resulterer i en indre endring. Noe feilaktig brukes uttrykk i dagligtale som å ta opp krefter, men egentlig blir kreftene fordelt i stoffet og videreført. Om krefter blir tatt opp resulterer de enten i varig deformasjon eller i varme. Salsbruket. Salsbruket er et sted i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag fylke innerst i Opløfjorden vis-à-vis Hagafjellet. Geografi. Stedet deles blant lokalbefolkningen inn i 3 deler. Fra vest mot øst ligger Langnes, Oplø og "Bruket". I Langnes ligger stedets skole og barnehage, Oplø oppvekstsenter (tidligere Oplø Skole) og stedets trydgeboliger. I Oplø ligger stedets kirke Salsbruket kapell, og dagligvarebutikk, Coop Opløfjorden. På "Bruket" ligger det meste av industrien. Opløfjorden er en fjordarm av selve Foldafjorden. Fjorden har flere små øyer der Heimsøya er den største, ca 2.8 km lang. Fra Liavatnet renner Liavasselva og fra Mjøsundvatnet Mjøsundelva. Elvene møtes og blir til Opløelva som renner ut i Opløfjorden. Fra Langvatnet renner Langvassbekken ut og møter Elgåa som kommer fra Bårdtjønna og Elgåvatnet. Elgåa renner ut i Opløfjorden. Elveosen der Elgåa renner ut kalles også Elgåa. Samferdsel. Opløfjord. Bildet er tatt fra «Utsikten» mot vest. Langnesodden midt i bildet. Helt til venstre skimtes Gardsøya. Riksvei 776 fra Høylandet til Geisnes. Veien mellom Salsbruket og Geisnes ble ferdig høsten 1966. Veien mellom Høylandet og Salsbruket, Skrøyvdalsveien, ble ferdig tidlig på 1980-tallet. Gården Oplø. Gården Oplø er det første kjente stedet for bosetting i Opløfjorden. Funn av steinredskaper tyder på bosetting i førkristen tid. Gården ble sannsynligvis avfolket på grunn av svartedauen rundt 1350. Gårdsnavnets opprinnelse har er usikkert, men noen mener det var vært opplagsplass for større båter på de innerste strendene. Det opprinnelige navnet kan ha vært "Opløyg". Første skriftlige henvisning til navnet finnes i Aslak Bolts jordebok, som ble skrevet på 1440-tallet. Ved reformasjonen i 1537 ble alt kloster og bispesetegods tillagt kronen. Noe ble senere solgt, men en del av gårdene ble gitt til kirkene i området. Oplø ble derfor delt mellom Nærø og Kolvereid kirker. Sagbruket. Et lite sagbruk, Oplø sag, ble bygget av Oplø gårds eiere. Når dette skjedde er vanskelig å si med sikkerhet, men sagbruket ga eksistensgrunnlag for langt flere folk enn det som var nødvendig for gårdsdriften. 29. september 1725 kjøpte rådmann i Trondheim, Hans Hagerup, Nærø hovedkirke, annekskirkene og alt benefisert gods, deriblant Oplø gård og Oplø sag med tilhørende sagredskaper, to bygninger samt sagtømmerbeholdningen. Rådmann Hagerup solgte Nærø hovedkirke med annekser, deriblant Oplø gård og Oplø sag, til Peter Jacob Sverdrup. Skjøte er datert 17. mars 1752. Sverdrup hadde tidligere giftet seg med enken etter godseier Svend Borchmand, Madam Else Marie Meyer. Rådmann Hagerup var enkens onkel. Collet og Tresliperiet. I slutten av 1869 var det store godset etter Peter Jacob Sverdrup i ferd med å gå i oppløsning. Oplø gård, kvern og sagbruk ble i 1870 solgt til godseier Albert Peter Severin Collet som allerede et par år tidligere hadde begynt oppkjøp av jordeiendommer og hogstrettigheter i dette området. Kjøpet av Oplø gård sikret vannkraft fra Opløelva og en god havn innerst i Opløfjorden. Året etter, i 1871, hadde han et stort moderne sagbruk i full drift. Sagbruksdriften varte fram til 1898. Da regnet man med skogene i området for uthugget, og bruket viste liten lønnsomhet. Firma Albert Collett ble grunnlagt i 1871. Albert Peter Severin Collet var etterkommer etter trelasthandler James Collett som kom til Norge fra England i 1683. I 1905 ble det igjen aktivitet på Salsbruket. Det var nå blitt stor etterspørsel etter trefiber til papirproduksjon, og Salsbruket hadde alle forutsetninger med vannkraft, skog og havn. Salsbruket Tresliperi startet prøvesliping i 1905 og i 1907 var det full drift ved tresliperiet. Salsbruket Tresliperi brant ned til grunnen 25. oktober 1985 og ble aldri gjenoppbygd. Næringsliv. Etter at hjørnesteinsbedriften brant ned i 1985 ble det liten aktivitet på Salsbruket. Det ble satt igang en rekke tiltak for å etablere nye virksomheter. Dagligvarebutikken Coop Opløfjorden BA er den eneste næringen bortsett fra Firma Albert Collett som overlevde brannen i 1985. Kalkbruddet. I 1980 ble en rik forekomst av kalk ble påvist i nærheten av Hestvika, ca 10 km vest for Salsbruket. Selskapene S Sydvaranger og S hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble senere overdratt til firmaet Norkalsitt AS som startet ordinær produksjon i 1996. Forekomsten er anslått til ca 10 millioner tonn og kvaliteten er meget god. Havbruk. I kjølvannet av storbrannen ble firmaet Havbruk Service AS stiftet. Havbruk Service AS er et mekanisk verksted med havbruksnæringen som sine viktigste kunder. Marine Harvest Norway AS har et settefiskanlegg på Salsbruket. Kraftproduksjon. Firma Albert Collett eksisterer fortsatt og produserer vannkraft fra 4 kraftstasjoner i Opløvassdraget. De 4 kraftstasjonene er Liavatn, Liafoss, Ulefoss og Salsbruket. Sistnevnte er lokalisert der Salsbruket Tresliperi sto. Firmaets primære aktiviteter bortsett fra kraftproduksjon er jordbruk, skogbruk og utmarksnæring. Om lag 15 personer er fast ansatt i selskapet. Annen industri. Profilbyggern produserer dører og vinduer i kunststoff og aluminium samt halvfabrikater av aluminium. Turisme. Salsbruket Storstue (tidligere Elgen kafe og pensjonat), driver kafe og pensjonat og selger fiskekort for Opløelva og innlandsvann i området. Setran Hyttegrend ligger ca 4 km vest for Salsbruket langs Riksvei 776 og er spesialisert på gårds og fiskeferie. De har i tillegg en besøksgård. Firma Albert Collett driver også med naturbasert reiseliv, hvor naturopplevelser, jakt og fiske er hovedbeskjeftigelsen. På Salsbruket ligger Elgåa Apartment som er et av stedene firamet bruker i denne sammenheng. Anders Blomquist. Anders Blomquist (født 28. april 1977) er en tidligere svensk fotballspiller (spiss). Han har spilt for klubbene Vetlanda IF, Östers IF og FK Haugesund Blomquist var en sentral profil på FK Haugesund, men han måtte legge opp etter en skade han fikk etter en takling fra Erik Hagen. US Open 1986 (tennis). US Open 1986. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1986 ble arrangert i perioden 26. august til 7. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Ivan Lendl beseiret sin landsmann Miloslav Mečíř i herrefinalen i single og Martina Navratilova vant damefinalen over Helena Suková. Navratilova vant også damedoublefinalen sammen med Pam Shriver. Autosan. Autosan S.A. er en polsk bussprodusent fra byen Sanok. Selskapet selger busser i Europa, Afrika og Asia. I tillegg til busser produserer selskapet også overbygninger til militære kjøretøyer, samt karosserier til jernbanevogner. Audioslaves diskografi. Audioslave er en kjent hard rock-gruppe som ble dannet i 2001 av Chris Cornell fra Soundgarden og Tom Morello, Tim Commerford, Brad Wilk fra Rage Against the Machine. Tommot. Tommot (russisk: Томмот) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Aldan (ei høyre sideelv til Lena), rundt 400 km sørvest for Jakutsk. Innbyggertall: 9 032 (folketelling 2002). Byen Tommot ble grunnlagt i 1923. For tiden er Tommot endestasjon for passasjertog på Jakutskbanen, som vil nå Jakutsk rundt 2012. Mekanisk likevekt. Statisk likevekt: Et legeme som er i ro hvor summen av kreftene bli lik "0". Dynamisk likevekt: Et stivt legeme som er i bevegelse hvor summen av kreftene bli lik "0". Julij Daniel. Julij Markovitsj Daniel (russisk: Юлий Маркович Даниэль; født 15. november 1925, død 30. desember 1988) var en sovjetisk dissident, forfatter, poet og oversetter. Han skrev ofte under pseudonymene Nikolaj Arzjak og Ju. Petrov. Daniel deltok som frivillig under andre verdenskrig, men ble i 1944 hardt såret. Han fikk deretter invalidepensjon av staten. Daniel ble arrestert i 1965 etter å ha gitt ut satiriske bøker utenlands. I den beryktede Sinjavskij-Daniel-rettssaken ble han dømt til fem års straffearbeid på grunn av «antisovjetisk aktivitet». Den parodiske rettssaken førte til at mange forfattere i utlandet engasjerte seg for de to sovjetrussernes sak. Etter å ha sonet ferdig straffen valgte Daniel å bli i landet, og bosatte seg i Kaluga etter å ha blitt nektet oppholdstillatelse i Moskva. Utgivelsene av bøkene til Daniel og kollegaen Andrej Sinjavskij og den påfølgende rettssaken blir regnet som startskuddet til den moderne sovjetiske dissidentbevegelsen. US Open 1989 (tennis). US Open 1989. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1989 ble arrangert i perioden 28. august til 10. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Boris Becker beseiret Ivan Lendl i herrefinalen i single og Steffi Graf vant damefinalen over Martina Navrátilová. Mirnyj (Sakha). Mirnyj (russisk: Ми́рный) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Ireljakh (i Viljujs nedbørfelt), rundt 820 km vest for Jakutsk. Innbyggertall: 39 981 (folketelling 2002), 38 793 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1955 etter oppdagelsen av et kimberlittrør i nærheten. Mirnyj fikk innvilget bystatus i 1959. Mirnyj lufthavn ligger 4 km øst for byen. Det er et gigantisk gruvedagbrudd i byen. Det er 525 meter dypt med en diameter på 1,25 km. Ringsel. Ringsel "(Phoca hispida)" er et havpattedyr som lever et amfibisk liv i hele det arktiske området inklusive Nordpolen. Den tilhører selfamilien "(Phocidae)" og det antas at det eksisterer mellom 2-3 millioner ringsel. Voksne ringseler blir mellom 110 til 160 cm lang og veier mellom 50 og 100 kg. Vekten varierer mye med sesongen, hvor de er fetest på høsten og magrest om våren/tidlig sommer. Ringselen kan dykke dypere enn 500 m og være under vann i over 45 minutter. Nyfødte unger er rundt 60 cm lange og veier i snitt 4,5 kg. Ringselene kan bli opptil 45 år gamle. Ringselen er primærføden til isbjørnen. Fasthetslære. Fasthetslære er læren om hvordan faststoff oppfører seg når den blir utsatt for krefter, spenninger og deformasjon. Fasthetslære er en gren innen statikken, og viser hvordan legemer opptrer før store deformasjoner skjer. Når deformasjoner endrer legemets egenskaper går man over i dynamikken. Statikken er en gren av den klassiske mekanikken som beskriver hvordan krefter påvirker legemers bevegelse, stabilitet og likevekt. Njurba. Njurba (russisk: Нюрба) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Viljuj, rundt 600 km vest-nordvest for Jakutsk. Innbyggertall: 10 309 (folketelling 2002), 11 934 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1930. Den fikk status som bymessig bosetning i 1958, og bystatus ble innvilget i 1998. Viljujsk. Viljujsk (russisk: Вилю́йск) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Viljuj (ei venstre sideelv til Lena), rundt 450 km vest-nordvest for Jakutsk. Innbyggertall: 9 776 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1634 som kosakkbosetningen "Tjukanskoje" eller "Verkhneviljujskoje". I 1783 ble byen "Olensk" bygget på stedet. Bynavnet ble endret til Viljujsk i 1821. Nazrul Islam. Kazi Nazrul Islam (bengali: কাজী নজরুল ইসলাম; født 25. mai 1899 i Churulia i Bardhaman-distriktet i Vest-Bengal, død 29. august 1976 i Dhaka i Bangladesh) var en bengalsk lyriker. Han anses som Bangladeshs nasjonalpoet. Blant Islams mest kjente verker er "Agnibina" (1922) og "Giftfløyten" (1924). Islam startet blant annet bladet "Dhumketu" i Calcutta, der hans revolusjonære tekster førte til konflikt med de britiske makthaverne. Bengal. Bengal (bengalsk: Bangala), på norsk forekommer også formen "Bengalen", er en region nordøst på det indiske subkontinentet. Området er i dag delt mellom den indiske delstaten Vest-Bengal og Bangladesh. Bengal er et av verdens mest grøderike jordbruksområder, og en stor del av befolkningen er landsbyboere som lever av jorda. Storbyene Dhaka og Kolkata (Calcutta) ligger imidlertid også i Bengal. Mesteparten av regionen ligger svært lavt, og domineres av elvene Ganges og Brahmaputra samt Gangesdeltaet. Bengal var en provins i Britisk India frem til delingen i 1947, og ble da delt i det indiske, hindudominerte Vest-Bengal og det pakistanske, hovedsakelig muslimske Øst-Bengal. Øst-Bengal frigjorde seg fra Pakistan i 1971 under navnet Bangladesh. Bangladesh og Vest-Bengal deler imidlertid språk, kultur, alfabet og en rik litteratur. Tor Egil Hansen. Tor Egil Hansen (født 25. august 1964 i Arendal) er en norsk kunstmaler. Hansen er utdannet ved Einar Granum Kunstfagskole i Oslo. Han har vært elev av malerne Even Richardson og tidligere professor ved kunstakademiet Jan Valentin Sæther. Han arbeider mest som portrettmaler og har tidligere kopiert enkelte kjente klassiske kunstnere, som f.eks Leonardo da Vinci, Raphael, Rembrandt og norske kunstnere som Christian Krohg og Harriet Backer. Maleriene hans er inspirert av maleriene fra renessansen. Niklas Hjulström. Niklas Lennart Hjulström (født 15. februar 1962 i Mölndal, Göteborg), er en svensk skuespiller, regissør og artist. Han er sønn til skuespilleren Lennart Hjulström og bror til programlederen Carin Hjulström. Hjulström er far til Embla Hjulström. Hjulström gikk ut av Teaterhögskolan i Stockholm i 1990 og han har vært kunstnerlig leder for den store scenen på Folkteatern i Göteborg siden 2001. Som skuespiller har han blant annet gjort roller som politiassistenten Skacke i Sjöwall-Wahlöö-kriminalbøker med Gösta Ekman i hovedrollen, og Annika Bengtzons mann i filmatiseringene av Liza Marklunds bøker. Hjulström er ene halvparten av popduoen Cue som i forbindelse med den svenske TV-serien Glappet 1997 fikk en hit med "Burnin'". Ahrensbök. Ahrensbök er en amtsfri by i Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Ahrensbök ligger ca. 17 km nordvest for Lübeck, og 45 km sørøst for Kiel. Grunnlaget for dagens Ahrensbök ble dannet i 1280 da man bygde et kapell på stedet. Altenkrempe. Altenkrempe er en kommune i Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Altenkrempe ligger i Midtre Østholsteins amt. Midtre Øst-Holsteins amt. Midtre Øst-Holsteins amt (tysk: "Amt Ostholstein-Mitte") er et amt i kretsen Øst-Holstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Administrasjonen ligger i Schönwalde am Bungsberg, hvor man dessuten finner kretsens høyeste punkt, Bungsberg. 31. desember 2008 hadde amtet 9 328 innbyggere. The Song Remains the Same. "The Song Remains The Same" er et konsertalbum og en konsert-film med det engelske hard rockbandet Led Zeppelin. Det ble spilt over tre kvelder i Madison Square Garden i New York. Kritikerne og bandet selv var ikke fornøyd med resultatet. Udatsjnyj. Udatsjnyj (russisk: Уда́чный) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Markha (ei sideelv til Viljuj), rundt 970 km nordvest for Jakutsk. Innbyggertall: 15 698 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en bymessig bosetning i 1968. Bystatus ble innvilget i 1987. Økonomien er basert på utvinning av diamanter fra Udatsjnajagruven, som ble oppdaget i 1955. Lensahns amt. Lensahns amt (tysk: "Amt Lensahn") er et amt i kretsen Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Oldenburglands amt. Oldenburglands amt (tysk: "Amt Oldenburg-Land") er et amt i kretsen Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtets administrasjon ligger i Oldenburg, men denne byen er ikke en del av amtet. Oljokminsk. Oljokminsk (russisk: Олёкминск) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Lena, rundt 550 km sørvest for Jakutsk. Innbyggertall: 10 003 (folketelling 2002), 11 478 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1635. Byrettigheter ble innvilget i 1783. Olekminsk har rekorden for den største temperaturforskjellen som noensinne er registrert, fra -66°C til +45°C, en forskjell på 111°C. Coda. "Coda" er et samlealbum av det engelske hard rockbandet Led Zeppelin. Albumet ble gitt ut i 1982, to år etter trommeslageren John Bonhams død. Nerjungri. Nerjungri (russisk: Не́рюнгри) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger rundt 670 km sørvest for Jakutsk. Innbyggertall: 66 269 (folketelling 2002), 72 540 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1975 i forbindelse med utbyggingen av et kullfelt i nærheten. Navnet «Nerjungri» kommer av et evenkisk ord for harr. Ved byen ligger Nerjungri kullkraftverk med produksjonskapasitet på 630 MW. Det henter kull fra Sør-Jakutia, men leverer ikke strøm til Jakutia-området. I stedet selges elektrisiteten i markedet i Det fjerne østen, og overføres der via to 220 kV-linjer. Srednekolymsk. Srednekolymsk (russisk: Среднеколы́мск) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Kolyma, rundt 1300 km nordøst for Jakutsk. Innbyggertall: 3 587 (folketelling 2002), 4 489 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1643 eller 1644. Byrettigheter ble innvilget i 1775. Lensk. Lensk (russisk: Ленск)) er en by i Republikken Sakha i Russland. Den ligger ved elva Lena, rundt 800 km vest for Jakutsk. Innbyggertall: 24 600 (est. 2005). Den opprinnelige bosetningen ble grunnlagt i 1663 i et område kjent som Muhtuj, og ble derfor kalt "Mukhtuja". Under 18- og 1900-tallet var byen et sted for politisk eksil. Byen opplevde en periode med rask vekst på 1900-tallet etter oppdagelsen og utbyggingen av diamantforekomster i Viljuj-bekkenet. Den fikk bystatus og navnet ble endret til Lensk i 1963. Den olympiske ed. Den olympiske ed er et sentralt symbol, og et fast rituale ved åpningsseremonien ved alle olympiske leker. Eden avlegges på vegne av alle deltakende utøvere av en utvalgt idrettsutøver fra arrangørlandet, og på vegne av dommere og funksjonærer av en dommer, også fra arrangørlandet. I 2012 ble ed for trenere innført. Det olympiske idealet god sportsånd står sentralt i den olympiske ed. Eden avlegges mens edsavleggeren holder et hjørne av det olympiske flagget. Ordlyden er forfattet på engelsk og fransk. Noen unntak er Sommer-OL 2004 i Athen, hvor den ble holdt på gresk, på italiensk under Vinter-OL 2006 i Torino og på kinesisk under Sommer-OL 2008. Utøvereden. Ideen bak den olympiske ed er tillagt David O'Connor. Norges Olympiske Museum skriver derimot på sin nettside at Pierre de Coubertin både formulerte og innførte eden i sommer-OL 1920 i Antwerpen. Også Den internasjonale olympiske komité sier at de Coubertin er opphavsmannen. Den allsidige belgiske utøveren, Victor Boin (1886–1974), med medaljer fra både 1908 og 1912 i vannpolo, avla den første eden. Han fikk sølv i lekene på hjemmebane i 1920, denne gang i lagkonkurransen i fekting. Carol Heiss, en kunstløper fra USA, var den første kvinne som avla utøvereden. Det gjorde hun under åpningen av vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Senere ble ordet "swear" (sverge) erstattet med ordet "promise" (lover) og "country" (land) med "team" (lag). Edsavleggere. Listen er en oversikt over utøvere, dommere og trenere som har avlagt den olympiske ed. Eksterne lenker. Ed Olympiske ed Ed Synesvarden landskapsvernområde. Utsikt fra toppen av Synesvarden Steinkjerringa, eller Mor Norge, laget i 1898-99 av en kunstner som kalte seg "Neander" og brakt til Anniksdalsheiene av ungdom fra Hå kommune i 1925. Synesvarden er et friluftsområde på Høgjæren 360 moh. Synesvarden landskapsvernområde ble fredet i 1993 og er om lag 14 km² stort lyngheiområde i Hå kommune og Time kommune. Det har utsikt over store deler av Jæren. Ca 3 km sørvest for Synesvarden står Steinkjerringa, eller «Mor Norge» som den også kalles. Palazzo Porto. Palazzo Porto er et palass i Vicenza som ble designet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Palasset står på UNESCOs liste over verdensarven. Det er ett av de 23 bygg i Vicenza som førte byen inn på listen. Grunnplan tegnet etter Palladios tresnitt i Quattro Libri Iseppo Porto giftet seg med Livia Thiene, og ble svigerbror av brødrene Adriano og Marcantonio Thiene som oppførte Palazzo Thiene. Det kan ha hatt betydning for hans beslutning om å oppføre Palazzo Porto like ved, og kanskje også for at han konsulterte Andrea Palladio. Familien Porto var i likhet med familien Thiene blant de rike og mektige familiene i Vicenza. I "Contrada dei Porto" ligger flere av familiens palasser, og det er her Iseppo bygget sitt palass. Statuer av Iseppo og hans sønn Leonida kledd i antikke romerske klær vokter inngangen Iseppo var innflytelsesrik og hadde kontakt med Palladio ikke bare privat men også gjennom sine ansvarsområder i byadministrasjonen. Sannsynligvis var de i tillegg til å være byggherre og arkitekt også venner. Iseppo engasjerte Andrea ikke bare til å bygge palasset, men også til sin villa i Molina di Malo som riktignok aldri ble ferdig. Begge døde i 1580. Palasset var beboelig fra desember 1549. På det tidspunktet var imidlertid mindre enn halve fasaden ferdig. Den stor ferdig først i 1552. Det eksisterer flere tegninger fra Palladios hånd som dokumenterer designprosessen. Tegningene viser at han helt fra starten hadde planlagt to separate byggningskropper med en indre gårdsplass. I plantegningen i Quattro Libri vises gårdsrommet med søyler hele veien rundt. Dette er åpenbart en bearbeidelse av den opprinnelige ideen med tanke på publiseringen i boken. Hvis man sammenligner dette palasset med Palazzo Civena som ble bygget noen få år tidligere, viser det hvordan Palladio hadde utviklet seg gjennom besøket i Roma i 1541. Dette besøket hadde gitt ham førstehåndskunnskap om både antikk og samtidig arkitektur. Her tolker Palladio Bramantes Palazzo Caprini med tanke på at i Vicenza var det vanlig å bo i første etasje. Denne etasjen er følgelig blitt høyere. Atriet med sine søyler er Palladios tolkning av Vitruvio, men også her satt inn i en lokal tradisjon. De to rommene til venstre for atriet fikk fresker av Paolo Veronese of Domenico Brusasorzi. Statuer av Iseppo og hans sønn Leonida kledd i antikke romerske klær vokter inngangen. US Open 1990 (tennis). US Open 1990. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1990 ble arrangert i perioden 27. august til 9. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Pete Sampras beseiret Andre Agassi i herrefinalen i single og Gabriela Sabatini vant damefinalen over Steffi Graf. Steinkjerringa. Steinkjerringa er en skulptur som ble hugget ut av Sigurd Sørendsen (kunsternavn S. Neandros) i årene 1898–1899. Selv kalte kunstneren skulpturen for «Fortiden» men jærungdommene kalte den for «Mor Norge». Skulpturen står på toppen av Høgjæren rundt 3 km sørvest for Synesvarden. Det var opprinnelig planlagt skulpturen skulle plasseres ved Kongsgård skole i Stavanger, men de planene falt bort. Isteden ble den ble kjøpt av noen ildsjeler fra Nærbø og Varhaug i 1927 og fraktet dit hvor den står i dag Utenverk. Utenverk til en festning er fortifikasjoner utenfor festningens hovedvoll. Utenverkene kan være en ren fortsettelse av hovedfestningen i form av for eksempel en ravelin, men også detasjerte stillinger, fort og redutter. Formålet med utenverkene er å styrke festningen, ofte ved å kunne gi støttende kryssild eller at utenverket skal beskytte mot en bestemt trussel som å hindre landgang eller innseiling. Fjodor Aleksejev. Fjodor Jakovlevitsj Aleksejev (russisk: Фёдор Яковлевич Алексеев; født 1753 eller 1754, død) var en tidlig russisk landskapsmaler. Aleksejev studerte ved Det russiske kunstakademiet i Sankt Petersburg, og bodde også tre år i Venezia der han studerte verkene til franske og italienske kunstnere. Aleksejev ble etterhvert svært populær i Russland, og i 1800 bestilte keiser Paul I en serie med malerier av Moskva av Aleksejev. MindreAlv. MindreAlv er navnet på Fredrikstad Museums årbok. Årboken kom første gang som «Årbok 1983». Fra 1984 er den kommet ut hvert 2. år under navnet "MindreAlv". Nyeste utgave er Nr. XIII – MindreAlv 2008-2009. Boris Asafjev. Boris Vladimirovitsj Asafjev (russisk: Бори́с Влади́мирович Аса́фьев; født i St. Petersburg, død 27. januar 1949 i Moskva) var en russisk komponist. Asafjev studerte ved St. Petersburg-konservatoriet, og var elev av Nikolaj Rimskij-Korsakov og Anatolij Ljadov Asafjev var en innflytelsesrik komponist i Sovjetunionen, og komponerte blant annet elleve operaer, tallrike balletter og tre symfonier. Han utgav også flere viktige musikkvitenskapelige verker. Sergej Gorsjkov. Sergej Georgijevitsj Gorsjkov (russisk: Сергей Георгиевич Горшков; født i Kamenets-Podolsk, død 13. mai 1988 i Moskva) var en sovjetisk flåteadmiral. Han var øverstkommanderende for den sovjetiske marinen i perioden 1956-1985, og var en pådriver for å utvikle flåtestyrkenes globale slagkraft. Gorsjkov gikk inn i sjøforsvaret i 1927, og var ferdig utdannet ved Frunze-sjøkrigsskolen i Leningrad i 1931. Under andre verdenskrig utmerket han seg ved landgangen på Kertsj, og kommanderte ved krigens slutt en jagerskvadron. Gorsjkov ble utnevnt til øverstkommanderende for sjøforsvaret av Nikita Khrusjtsjov i 1956. Under Leonid Brezjnev fikk han fullmakt til å gjennomføre en kraftig opprustning av både overflate– og ubåtstyrkene, og utfordret slik NATOs tradisjonelle dominans til sjøs. Gorsjkov var med i sentralkomiteen og i Det øverste sovjet fra 1961, og ble senere også viseforsvarsminister. Skipet «Admiral Gorsjkov» er oppkalt etter ham. Taino. Tainoene var en folkegruppe som levde på De Store Antiller; Cuba, Hispaniola, Puerto Rico og Jamaica, samt på Bahamas-øyene. De var i nær slekt med arawakene, en folkegruppe som fortsatt lever langs Orinoco-elvas nedre løp i Sør-Amerika og langs kysten et stykke østover fra munningen av denne. Arkeologer har konkludert med at tainoene har utvandret fra dette området i århundrene like etter vår tidsregnings begynnelse, og med kanoer har de forflyttet seg gradvis lenger nordover langs øyene i øykjeden som omtales som De Små Antiller. Rundt 1000-tallet har de etablert seg på Puerto Rico og Hispaniola, noe senere på Cuba og Bahamas. På øyene i De Små Antiller har tainoene senere blitt underkuet av de etterfølgende kariberne, som var et krigerfolk, mens tainoene var et mer fredelig folk. Mens kariberne overtok kontrollen på De Små Antiller, fortsatte tainoene sitt isolerte liv på De Store Antiller. Før tainoene kom var øyene bebodd av et primitivt folkeslag som tainoene omtalte som guanahatabeyer. De ble gradvis drevet bort, og ved spanjolenes ankomst til øyene i 1492 levde guanahatabeyene fortsatt bare lengst vest på Cuba og på den sørvestlige halvøya på Hispaniola. Cuba er tainoenes eget navn på den største øya. Øya som spanjolene døpte Hispaniola, som i dag deles av Haiti og Den dominikanske republikk, hadde flere navn blant tainoene; både Hayti, Bohio og Cibao, mens Puerto Rico hadde navnet Borinquen. Bahamas-øyene ble omtalt som Lucayos. Inndeling og kulturell utvikling. Duho, en trestol lagd av tainoene Tainoene var intet enhetlig folk. De levde i mange små høvdingedømmer, og arkeologiske funn viser at de kulturelt hadde utviklet seg forskjellig. Øya Hispaniola hadde tettest befolkning, og synes å ha kommet lengst i sin kulturelle utvikling. Øya var delt i 6 hovedhøvdingedømmer med mange underhøvdinger som vasaller. De hadde en avansert keramikkproduksjon med fine mønstre og fargeteknikker. Det er gjennom potteskår og andre etterlatte gjenstander arkeologer har klassifisert tainoene på Hispaniola som de mest avanserte. Også på de andre øyene har man funnet potteskår, men de er mindre forseggjorte, og samfunnene synes å ha vært mindre organisert enn på Hispaniola. Også Jamaica var relativt godt befolket, og hadde også en relativt utviklet kultur, mens Cuba var den tynnest befolkede øya, der høvdingedømmene var små og spredte. Tainoene på Bahamas hadde den minst utviklete kulturen, der man ikke har funnet noen pottemakerkunst, og hvor befolkningen bodde i små, frittstående landsbysamfunn. Samfunnsliv. Fader Pane, munken som levde ett år i høvding Guarionex sin landsby beskrev tainoenes liv før de ble "encomendert" som enkelt og fredelig, der de gikk på jakt, fisket og dyrket små hagebruk. De bodde i landsbyer med runde (allmuen) eller firkantede hytter (høvdingen) laget av strå og kvister. Det var lave dører og enkelte små vinduer i hyttene. De klippet håret i "potteklipp", hadde bare et lendeklede som plagg, de gifte kvinnene markerte sin stand ved å bære korte rødfargede skjørt. Men selv om de var "gift", var tainoene promiskuøse, og seksuelt samvær var noe man delte med dem man lystet. Hvem som var far til barna var ikke noe spørsmål, alle delte på oppdragerrollen. Tainoene malte seg med en rødfarge for å beskytte kroppen mot varme, det var dette som forledet spanjolene til å kalle "indianerne" for "rødhuder". Høvdingen bar en flott krone av fjær ved festlige anledninger, og de hadde også en maske på en stav som de holdt foran ansiktet ved spesielle anledninger, og som markerte deres status. De kunne ha ringer av gull i nesene og ørene, noe som vekket spanjolenes gulltørst. Høvdingen ble fraktet rundt i en bærestol, og høybårne menn (menn med en posisjon og bakgrunn) hadde æren av å bære ham rundt i bærestolen. Hagebruket var en jordhaug som de vannet og dyrket med rotfrukter som manioc, og tomater og ananas. De kalte jordhaugene sine for conucos. De gikk på jakt i skogen etter iguaner, agouti (en stor gnager), firfisler, slanger, skilpadder og små alligatorer. Det største dyret på menyen var manatéen, sjøkua som nå er utryddet her, men fortsatt finnes andre steder. De jaktet manatien fra sine kanoer. Maten grillet de på flettede griller satt over bålet, de kalte det "barbakua", derav ordet "barbeque". Papegøyer fra skogen temmet de og hadde som selskapsdyr, men også for å skaffe seg pyntefjør. De hadde også en liten, taus hund, som hjalp dem i jakta. Tainoene røykte sigarer gjennom nesa, og de drakk et svakt øl brygget av gjæret, veltygget tørket manioc. De jaktet og fisket med spyd, men de kjente ikke til pil og bue, som imidlertid kariberne hadde. Kariberne var et fryktet folk som raidet kystområdene av Puerto Rico og østsiden av Hispaniola og fanget folk; de var kjent som menneskeetere, derav ordet kannibal (karibal). Religion. Tainoene hadde mange guder, blant annet værguden Huracan, (orkan) som slapp voldsomme stormer på øya med jevne mellomrom. Kunnskapen om Huracans stormer gjorde at ingen landsbyer ble lagt ved kysten, de lå alle godt beskyttet inne i skogen. Ved siden av alle gudene som fantes overalt i naturen, i himmelen, i trærne, steinene og i havet, tilbad de zemier, små dukkelignende figurer som alle familier hadde en eller flere eksemplarer av. Man er usikker på om zemiene ble tilbedt direkte eller om de var medier man fikk kontakt med gudene gjennom. Høvdingens zemi var den sterkeste, og landsbyens folk søkte til høvdingens hytte for å høre hans zemi snakke til dem. (Høvding Guarionex hadde sørget for et sinnrikt system med rør og medhjelpere som snakket inn i røret fra bak en vegg slik at det virket som om zemien snakket!) Høvdingen eller en "adelig" kunne også få kontakt med guder gjennom å inhalere røyk fra brente blader av "coba", et hallusinogen. Lengst oppe i Cibaofjellene var "De dødes dal", hvor de døde levde videre; de var levende døde. Mange dro på pilegrimsferd til dalen for å snakke med de døde, gjerne ved hjelp av sine zemier. Derav de nåværende forestillinger om zombier. Kulturliv. Samfunnet ble holdt sammen gjennom høvdingens og de "adeliges" innflytelse, tilbedelsen av høvdingens zemi, rituelle ringdanser som ble kalt areitos, og rituelle ballspill som ble kalt batey. Ballspillet er en mer "primitiv" variant av det mesoamerikanske ballspillet mayaene og aztekerne spilte, der man bare kunne bruke albuer, knær og hofter til å berøre ballen med. (Man funderer på om tainoene hadde en viss kontakt med mayakulturen på Yucatanhalvøya.) Både kvinner og menn deltok. I Puerto Rico er det funnet steinomkransede ballspill- og danseplasser, med egne steinbelagte sitteplasser for høvdingene. I landsbyene hadde de større "halvtak" (flettede tak satt opp på påler) hvor man kunne samle seg og slappe av i skyggen i sine "hamacas", hengekøyer. Slike tak brukes fortsatt i landsbyene i Den dominikanske republikk. Bahamas. Selv om det var tainoene på Bahamas som var de første spanjolene møtte, da de gikk i land der 12. oktober 1492, er det tainoene på nettopp disse øyene man vet minst om. De fikk leve i fred for spanjolene fram til 1509, da nykommerne vendte tilbake for å hente slaver derfra for å frakte dem til Hispaniola, hvor den lokale arbeidskraft nærmest var utryddet. På de små øyene var det relativt enkelt å få tak i dem, og de ble oså lokket med at de skulle komme til Paradis. På kort tid ble øyene tømt for befolkning, skipene ble fylt til randen, og tainoene ble fraktet som stykkgods til Hispaniola for å bli satt i arbeid. I 1513 var det ikke en taino igjen på Bahamas. Det ble sagt at man kunne følge ruten til slaveskipene fra Bahamas bare ved å følge alle likene som fløt i vannet, da skipene verken sørget for mat, drikke eller luft til "varene" sine, og man baserte seg på at det likevel overlevde såpass mange på ferden at man fikk en fortjeneste. På Hispaniola var heller ikke levetiden lang for de nyankomne Lucayo-tainoene, da livet der ikke ble det Paradis som de ble forespeilet. Innen 1520 var de aller fleste døde. Cuba. Heller ikke tainoene på Cuba holdt lenge. Også de ble latt i fred etter den første kontakten da Columbus besøkte nordkysten i 1492. Men i 1511 bestemte spanjolene seg for å "erobre" Cuba, ettersom arbeidskraftspørsmålet på Hispaniola ble mer og mer prekært. De for så brutalt frem at ryktet spredte seg foran dem, og mange landsbysamfunn valgte kollektivt selvmord framfor å møte de grusomme spanjolene. En liten gruppe tainoer flyktet opp i de østlige fjellene og ytte en viss motstand en kort stund, men disse bortgjemte samfunnene døde fort ut. Hispaniola. På nordkysten av Hispaniola etablerte Columbus den første spanske kolonien La Navidad 25. desember 1492. 39 menn ble etterlatt i kolonien mens Columbus vendte tilbake til Spania for å hente forsterkninger. Men da Columbus kom tilbake i november 1493 med 1200 nye kolonister, var kolonien brent ned og alle kolonistene drept. Columbus fikk vite at kolonistene hadde oppført seg dårlig, og at de lokale tainoene hadde kvittet seg med dem. Nye konfrontasjoner oppsto pga. spanjolenes framferd, og i 1495 ble 1600 tainoer tatt til fange i nedre del av Vega-dalen nord på øya. 550 ble sendt som slaver til Spania, 600 ble fordelt som slaver til kolonistene, mens 400 kvinner og barn ble sluppet fri. Mange av kvinnene var så panikkslagne at de løp fra barna sine og forsvant hals over hode. I 1496 forsøkte høvding Guarionex øverst i Vega-dalen å samle tainoene i området i motstandskamp mot de brutale spanjolene som herjet dalen. Etter spanjolenes egen beretning samlet han mange tusen krigere for å møte spanjolene. Bartolomeo Columbus, Christofer Columbus´ bror, som var kommandør i den nye kolonien, marsjerte mot ham med flere hundre mann med musketter, en ryttertropp og et kobbel blodhunder. Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt ihjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. Høvding Guarionex måtte deretter underkaste seg spanjolenes herredømme, og måtte selv sørge for at et fort ble bygget for spanjolene på en høyde like ved landsbyen hans. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, de som ikke maktet å framvise den avtalte mengde ved innkrevingstidspunktet fikk avhogget en hånd! Etter underkuelsen av Guarionex fortsatte spanjolene sin fremmarsj videre sørover på øya. Ny koloni ble etablert i 1497 der Santo Domingo ligger nå, og kolonien i nord ble forlatt. Siden gikk ferden videre vestover på øya, der høvding Behechio, som hersket over det fruktbare og folkerike Jaragua, inngikk vennskapsavtale med spanjolene mot en årlig tributt med matvarer og bomull. Jaragua fikk være i fred til 1504, da spanjolene vendte tilbake og inviterte alle regionens høvdinger til "vennskapelig" møte med øyas nye guvernør Ovando. Der ble de invitert til å overvære en ridderturnering. "Ridderturneringen" ble snudd til en massakre, der alle høvdingene og deres familier ble drept. Deretter ble alle tainoene tatt hånd om og satt i arbeid gjennom det såkalte "encomienda"-systemet, der tainoene ble fordelt som arbeidskraft til kolonistene, som etter fordelingsavtalen samtidig skulle sørge for å "kristne" tainoene. Dette systemet var blitt satt i virksomhet på andre deler av øya alt fra 1498, da Christofer Columbus kom tilbake fra Spania med nye fullmakter. Fra 1504 var hele øya organisert etter dette systemet, og fikk på kort tid stor innvirkning på taino-samfunnet, som brøt helt sammen. Tainoene døde i store mengder av overarbeid, manglende livslyst og underernæring, siden muligheten til å dyrke mat ved siden av arbeidet for spanjolene var begrenset, barn og gamle døde av manglende omsorg, og fødselstallene sank til tilnærmet 0. I 1509 var mangelen på arbeidskraft så stor at man som nevnt begynte å importere slaver fra Bahamas, men da heller ikke det hjalp, flyttet spanjolene fokus på Cuba, som ble invadert i 1511. Andre spanjoler flyttet over til Puerto Rico i 1513, der skjebnen til lokalbefolkningen ble den samme som på Hispaniola, de ble straks organisert i encomiendas og arbeidet seg til døde. Også Jamaica ble tømt for befolkning for å tilfredsstille spanjolenes behov for arbeidskraft på Hispaniola. I 1514 ble det holdt en ny omfordeling av de gjenværende tainoene på øya; da var det 22 000 igjen. I 1519 ble de resterende tainoene rammet av en epidemi som ble bragt til øya av de første negerslavene som ble importert for å erstatte de svinnende tainoene som arbeidskraft. Da epidemien var over var det bare 2000 tainoer igjen. I 1542 visste man bare om 200 tainoer på øya, mens det rundt 1550 ikke var en "kristnet" taino igjen. I noen bortgjemte fjellområder oppdaget man noen bortgjemte landsbyer med tainoer i 1555, men også de forsvant, slik at tainoene var totalt forsvunnet fra Hispaniola på slutten av 1500-tallet. Det var de også på alle de andre øyene. Tainoenes skjebne. Spanjolene omtalte tainoene som fredelige, vennlige og gjestfrie. Spanjolene ble tatt godt imot, men vennligheten og gjestfriheten ble tatt for svakhet, og tainoene ble raskt underkuet av de nyankomne. Antallet tainoer på Hispaniola ved spanjolenes ankomst er ukjent, men øya var godt befolket, og gjetninger varierer fra 100 000 til 8 millioner. Den kanskje best underbygde gjetningen antyder 350 000 tainoer. Men allerede i 1514 var det bare 22 000 tainoer igjen, og på midten av 1500-tallet var det ingen igjen. Den samme skjebne møtte tainoene på de andre øyene, slik at det i dag ikke er noen tainoer igjen. Det man vet om tainoene er arkeologiske funn, samt en rapport fra en spansk munk ved navn Pane som levde i en taino-landsby i ett år med det formål å kristne innbygerne, ved siden av at han skulle samle opplysninger om dem. Tainoenes ettermæle. Mange i Den dominikanske republikk påberoper seg stolt å ha tainoblod i årene, da det oppsto en viss meztisisering gjennom mer eller mindre frivillig omgang mellom spanske menn og tainokvinner som ble tatt som konkubiner. Minnet holdes også i hevd gjennom heroiseringen av Enriquillo, en tainohøvding som gjorde opprør og gjennomførte en vellykket motstandskamp fra opprørslandsbyer i Bahurucofjellene. Han og hans folk ble til slutt innvilget et liv i frihet i en fri landsby under spansk "beskyttelse", mot at han og hans menn hjalp til med å jage og fange rømte negerslaver i de samme Bahurucofjellene. Hele hans landsby ble brent ned og alle tainoer i landsbyen ble massakrert i 1537 av negerrømlinger (cimarrones), som så på Enriquillo og hans menn som sine farligste forfølgere. I Santo Domingo står det en statue av høvding Enriquillo utenfor hovedstadens Historisk Museum, det er skrevet flere bøker om ham, og alle skolebarn i Den dominikanske republikk lærer om ham. En innsjø på øya, Lago Enriquillo, er også oppkalt etter ham. En annen berømt tainohøvding er Hatuey, som kom seg unna massakren i Jaragua i1504 og flyktet med sin landsby til Cuba. Der ytte han motstand mot de invaderende spanjolene i 1511, men ble tatt til fange. Han fikk valget mellom å bli brent på bålet eller bli garrotert (kvelt med en løkke rundt halsen). Han fikk tilbud om å "bare" bli garrotert hvis han lot seg kristne før henrettelsen, da ville han også få anledning til å komme til de kristnes Paradis. Hatuey valgte bålet, da han slettes ikke ville møte igjen de brutale spanjolene i deres "Paradis". Utmerkelse. Utmerkelse er noe som blir gitt til en person eller gruppe av mennesker for å anerkjenne fremstående handling innen et spesielt felt. Form. En utmerkelse kan for eksempel være i form av et trofe, plakett, diplom, tittel, sertifikat, medalje, merke, pin, eller bånd. Ofte kan det være en pengepremie tilknyttet utmerkelsen, som for eksempel med Nobels fredspris. Typer. Utmerkelser kan gis av monarkier (kongelige utmerkelser), militære (militære utmerkelser), sivile organisasjoner (sivile utmerkelser), arbeidsgivere (arbeidsutmerkelser), privatpersoner eller fond. Abu Rawash. Abu Rawash er et gravsted i Egypt. Stedet ligger 8 km nord for Giza. Her finnes Egypts nordligst beliggende pyramide, ruinene av Djedefrepyramiden. Gravstedet har fått samme navn som tettstedet det befinner seg i nærheten av. Beliggenheten rett ved viktige ferdselsårer har medført at stedet har vært praktisk å ta stein fra, en virksomhet som begynte i romertiden. Bare fundamentet av Djedefrepyramiden står nå igjen. Pyramidefeltene i tilknytning til oldtidsbyen Memfis, blant dem Abu Rawash, ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Andre felt i området som også hører til denne oppføringen er pyramidekomplekset ved Giza, Saqqara, Abusir og Dahshur. Merke (utmerkelse). Merke er en utmerkelse uten bånd og festes direkte på klesdrakt med nål i motsetning til medalje som er festet med medaljebånd. Det finnes ferdighetsmerker der det stilles krav til å kunne oppnå merket, eller det kan gis som ren utmerkelse. Midtøsten – Løfter og svik. "Midtøsten – Løfter og svik" (originaltittel: "Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land") er en britisk-produsert dokumentarfilm som handler om de historiske røttene for Midtøstenkonflikten. Filmen ble produsert for TV og ble sendt første gang i 2002. Filmen ble sendt på NRK1 første gang den 16. september 2003. Personer som medvirker. En stor grad av filmen består av intervju med historikerne Youssef Choueiri, Christopher Coker, Fred Halliday, Mark Levene, Dominic Lieven, Avi Shalim og den tidligere britiske ambassadøren sir Michael Weir. Fortellerstemmen tilhører Struan Rodger. Handling. Filmen forsøker å belyse den historiske bakgrunnen for den langvarige konflikten mellom mellom israelere og palestinere. Ved siden av den jødiske immigrasjonnen og deres målsetning om å opprette en jødisk stat, tar også dokumentaren grundig for seg de motstridene avtaler som britene lovet til både jøder og arabere i håp om støtte fra partene under første verdenskrig. Den viser hvordan britenes dobbeltrolle i Midtøsten allerede under den første verdenskrig tente den konflikt vi i dag ser mellom arabere og jøder i Midtøsten. Dokumentaren gir førstehånds innblikk i disse lite kjente hendelsene fra en ikke altfor fjern fortid, via autentiske dokumenter og tidlige filmopptak fra Midtøsten. Dokumentaren viser hvilket tvilsomt diplomatisk håndverk som lå til grunn for en avtale der. London gav sin velsignelse til en jødisk nasjonalstat, i et land britene først hadde garantert skulle være arabisk. I følge dokumentaren har kampen mellom araber og jøde om kontrollen i Midtøsten forårsaket uendelige lidelser for områdets folkeslag i generasjoner. Opprinnelsen til konflikten er de selvmotsigende løfter som ble gitt til araberne og jødene. De har forårsaket en kontinuerlig kamp som ennå rir Midtøsten som en mare. Omtale. "«This film is highly recommended, as it shows the real reasons why the current crisis in the Middle East exists. The film is extensively researched and narrated, with interesting footage from the period. The reasons for the extensive conflicts in Damascus and Syria are also discussed. Most enlightening and revealing, will be useful for high school and college history and area studies classes related to this topic."» Brad Eden, PhD, University Libraries University of Nevada Las Vegas, EMRO. "«A compelling presentation of the background to the establishment of Israel, the plight of the Palestinians and the present situation in that part of the Middle East...It is well put together, using vintage footage to great effect»." MESA Bulletin, Vol 39, No. 1. Detaljert handling (transkripsjon). Britenes engasjement i Midtøsten og striden mellom arabere og jøder begynner med Storbritannias fortid som kolonimakt. Tidlig på 1900-tallet hadde Edvard VII av Storbritannia med sitt imperium befestet britiske interesser mange steder på kloden. India var den andre grunnpilaren i britenes verdensherredømme. Hæren i India måtte være mobil for å kunne bidra til britisk maktekspansjon. Her spilte Suez-kanalen en viktig rolle. Britenes geopolitiske dominans avhang av en sikker gjennomfart her. Storbritannia ble det eneste land i Europa som fikk fotfeste i Midtøsten. Landet hadde annektert Egypt fra Det osmanske riket i 1882, og i 1914 ble det et britisk protektorat. Kairo blir britenes maktsenter i Midtøsten. Deres militære nærvær i regionen var av høy strategisk betydning. Tyskland, Østerrike-Ungarn utgjorde til sammen sentralmaktene. Mot dem sto ententemaktene: Storbritannia, Frankrike og Russland. Fra den osmanske hovedstaden Konstantinopel i Tyrkia hersket sultanen over den siste av de islamske stormaktene. Riket hadde lenge vært preget av forfall, men imperiet møtte for alvor sin skjebne da krigen brøt ut i august 1914. I Europa stagget Storbritannia og Frankrike tyskernes offensiv på vestfronten, mens det i øst var fastlåst mellom Russland og Tyskland. De ledende maktene trodde krigen ville være over på få måneder, men til alles forbauselse pågikk krigen ennå mot slutten av 1914 og alt tydet på at den ville fortsette i lang tid. Man begynte å overveie andre metoder. Statsminister Herbert Asquith i Storb. mente at den fastlåste situasjonen krevde at konflikten ble utvidet. Asquith, utenriksminister Edward Grey (Lord Grey), krigsminister lord Kitchener og marineminister Winston Churchill ville utarbeide en sammensatt strategi for å undergrave sentralmaktene. Dette var en verdenskrig og britene så Midtøsten i et globalt perspektiv. Britene har trad. hatt en forkjærlighet for indirekte strategier. Churchill kalte det et slag mot underlivet, og underlivet var i dette tilfellet Tyrkia. I britenes hemmelige plan inngikk både militære avledningsmanøvre og diplomatisk manipulering. M.a.o. bestikkelser og dobbeltspill. Alt skulle rettes mot det osmanske riket som var fiendens svake punkt. Diplomatiet har alltid drevet med hemmelighetskremmeri og hvor grensen mellom diskresjon og konspirasjon går er usikkert. Før krigen og dens første fase pågikk det intense forhandlinger mellom de største imperiemaktene. Særlig mellom Storbritannia, Frankrike og Russland. Britene ville forhandle seg fram til en fordeling av krigsbyttet. Slik håpet de å styrke ententens posisjon. Russland hadde lenge ønsket seg passasje til Middelhavet og i en hemmelig traktat fra mars 1915 tilbød Storb. og Frankrike tsaren et trofe av stor geopolitisk betydning: Konstantinopel. Det er deres forbindelser til omverdenen og Middelhavet. Dette var nettopp hva Storbritannia og Frankrike hadde villet forhindre. Dette er en helomvending der britene, franskmennene og russerne enes om noe som til da hadde vært nesten utenkelig. Italias kong Viktor ble også forsøkt bestukket. De allierte ville at det tyskvennlige Italia skulle slutte seg til dem og i 1915 ble Italia i all hemmelighet tildelt store landområder i Anatolia. Igjen blir et land trukket inn i drøftingene og tilbudt territorium. Under normale forhold ville det ha vært utenkelig. Italia slutter seg til de allierte og erklærer krig mot sentralmaktene i august 1915. Men hos osmanerne måtte britene ty til politisk undergraving og gjennom den hemmelige politiske opposisjonen ville britene slå til. De benytter seg av landets unge nasjonalistiske bevegelse. Folkeslag med en kulturell identitet hadde rett til å leve i uavhengighet. Disse tankene hadde spredt seg til Midtøsten og videre utover på 1800-tallet. I osmanerriket oppsto altså kimen til en tyrkisk nasjonalisme. Ungtyrkerne tok makta i et kupp i 1908 og påtvang rikets arabere tyrkisk språk og kultur. Men med dette ble arabernes kulturelle bevissthet vekket til live. Tusen år før hadde araberne innført sin teknologi og litteratur i Vesten og Islam hadde spredd seg over Asia, Nord-Afrika og Sørvest-Europa. Ønsket om å gjenskape denne storhetstiden dvelte i tankene til arabiske intellektuelle. Ved krigens begynnelse vokste motsetningene mellom arabere og tyrkere. Tyrkerne ville samle riket, men araberne var ikke med på det. Denne litterære og nasjonalistiske fornyelsen ble dermed politisk og derfor vokste det også fram en arabisk nasjonalisme. Araberne så det som nytteløst å bli værende i det osmanske riket. De ville aldri kunne dele makten med tyrkerne. Dermed sprang tanken om en egen stat fram. Sommeren 1915 bekrefter britiske etterretningskilder at arabernes nasjonalisme var det gjennombruddet regjeringen trengte. Britiske og franske offiserer loddet stemningen blant arabiske ledere. Franskmennene og britene begynte å lokke arabiske ledere med lovnad om støtte til uavhengighet hvis de støttet ententen. Hvis det førte til frihet, kunne de da godt støtte europeerne. Araberne skulle reise seg mot sine osmanske lensherrer. Avledningen skulle låse sentralmaktene fast i Midtøsten. Støtet til dette kom ikke fra London men fra den arabiske verden. I Hijaz, i det vestlige Arabia, ville sultanen Sharif Hussein utvide både landområder og sitt politiske domene. Han mente det var mulig med britenes hjelp, og britene lot seg imponere av Husseins slekt. De var forsvarer av islams hellige steder. Familien kalte seg hashemitter og nedstammet fra profeten Muhammed. Hussein var slektens leder og voktet Mekka og Medina. Han hadde tidligere samarbeidet med osmanerne, men nå slo han til. Britene så også sitt snitt, og gjennom Hussein ville de frata sultanen makten over kalifatet (det islamske fellesskapets høyeste politiske lederskap). Britene lå i krig med osmanerne og osmanerne hevdet at de var islams sanne talsmenn. Britene fikk en motkraft gjennom Hussein. Hussein ville frigjøre alt arabisk land og opprette en ny nasjonalstat der han ville herske over alle arabere, ikke bare i Arabia. I juli 1915 smuglet Hussein en melding til britenes høykommissær i Kairo, sir Henry McMahon. Hussein ville stille soldater mot osmanerne dersom britene støttet opp om kravet om uavhengighet og i denne i den påfølgende brevvekslingen antydet MacMahon overfor Hussein at han kunne regne med britene dersom osmanerne led nederlag. Et brev datert 26/10-1915 gjengir hovedpunktene i avtalen. Selve brevet er svært tvetydig formulert. Derom hersker det ingen tvil. Men forsto Hussein dette ? I følge historiker Mark Levene gjorde han det. Man klarer ikke å føre ham bak lyset. For hvis han skal opprette et moderne, arabisk rike må det ha både infrastruktur og økonomisk utvikling. Hussein tok britenes løfte på alvor, og sammen med sønnene Abdullah og Feisal mobilisere han en hærstyrke som ledes av den karismatiske Feisal (Faisal I av Irak) som vekker drømmen om arabisk uavhengighet til live. Mens Hussein og Feisal mobiliserer sine menn, planlegger britene sitt svik. I London våren 1916 satt Storbritannia og Frankrike i forhandlinger om Midtøstens framtidige form. Bak stengte dører satt sir Mark Sykes fra UD og hans franske motpart Picot. Britene måtte tilby Frankrike deler av det osmanske riket dersom de seiret. Britene viste at franskmennene hadde ofret mye og derfor kunne de ikke bare neglisjere deres målsetninger. De måtte få tildelt sin historiske del av Levanten. Sykes og Picot satt med kartet og streket opp områdene de ønsket seg og i denne hemmelige pakten ble Midtøsten rett og slett delt opp. Område A ble tildelt Frankrike og område B til Storbritannia. Her skulle imperiemaktene med sin indirekte maktutøvelse innsette rådgivere og styre økonomien i sine respektive sfærer. Stor-Syria, hvor Frankrike allerede hadde engasjert seg i handel, skulle stå under direkte fransk kontroll. Irak med havner, jernbane og olje skulle tilfalle britene og Palestina skulle være internasjonal sone, med unntak av Haifa. Britene ønsket seg oljen og derfor var de ute etter Irak. De trengte også en korridor til Middelhavet for å transportere oljen og derfor fikk de Haifa på den palestinske kysten og mye av Irak. «Sykes-Picot-avtalen var et skammelig dokument og jeg vil på ingen måte forsvare det, men det ble utformet innenfor rammen av datidens maktbalanse der man resonnerte i imperialistiske tankebaner» (sir Michael Weir, tidl. ambassadør). Hussein og Feisal viste ingenting om dette. De erklærte arabisk uavhengighet og angrep tyrkiske styrker i juni 1916. Arabernes opprør mot osmanerne hadde begynt. Den tyrkiske garnisonen ved Mekka og havnen ved Jidda ble inntatt og i 1917 sto Hussein og Feisals styrker i nord. De angrep de osmanske tyrkerne langs Hijaz-jernbanen. Arabernes opprør inngikk i britenes strategi for å avlede sentralmaktene. I en knipetangmanøver innledet britene et felttog fra sørvest for å sikre seg kontroll over Suez-kanalen og Levanten. Fra sørøst sloss de for å sikre seg oljekildene i Irak. Alt var rette mot sentralmaktenes svake punkt: det osmanske riket. Araberne satset alt på britene og følte at de kjempet på de alliertes side. Men de var ikke slått sammen med den britiske hæren. Mens araberne rykket nordover, hadde britenes general Allenby krysset Suez-kanalen, og våren 1917 stod styrkenes ved grensa til Palestina. Men i Europa utviklet ikke krigen seg i britenes favør. Forsøket på en stormoffensiv ved Somme gav liten gevinst og i London fikk man lederskifte. Den nye britiske statsministeren, Lloyd George, mente at de allierte trengte nye inspirasjon. USA hadde hittil vært nøytrale i krigen, men Lloyd George trodde dette kunne endres. Han mente at en mektig gruppe kunne påvirke USAs regjering. Lloyd George mente at dersom USA skulle gå inn i krigen måtte de ha folket med seg. Støtte fra det jødiske miljøet kunne tippe vektskålen begge veier. Britisk UD overvurderte sterkt jødenes internasjonale, politiske makt. Særlig da den velstående eliten innenfor næringsliv og finans. Man får en helt spesiell situasjon der britene ser på verdens jødiske befolkning som en kollektiv, enhetlig gruppe. Dermed begynner de å vurdere jødenes posisjon i krigen og tror de kan spille en viktig rolle. Fra de alliertes ståsted er det nokså besynderlig at dette fellesskapet faktisk er tyskvennlig. Mange framtredende tyske jøder utviklet tette bånd til keiserens utenriksdepartement. En ny jødisk nasjonalistisk bevegelse, sionismen, hadde klart å etablere hovedkontor i Berlin. Sionismen oppstå på 1880-tallet da Theodor Herzl bok framhevet fortrinnet ved en jødisk stat. Jødiske intellektuelle i Tyskland, Østerrike og Russland så med avsky på den sterke framveksten av jødehat. Mot slutten av 1800-tallet blomstret den europeiske antisemittismen opp. Aller sterkest i Øst-Europa. Jødeprogromene i Russland førte til opprettelsen av bevegelsen Chovevei Zion – sions venner. I flere russiske byer gav disse foreningene økonomisk støtte til emigrasjon og kolonisering av Palestina. Herzl konkluderte med at jødene ikke var trygge noe sted i Europa. Eneste vei var å tilby jødene en egen stat. Sionismen passet også godt inn i jødenes historiske aspirasjoner. Jødene ble spredd da templet i Jerusalem ble tilintetgjort i år 70, og mange jøder drømte om å vende hjem til skriftens land, og det fantes allerede et lite jødisk samfunn der. Men selv om noen europeiske jøder bosatte seg der sent på 1800-tallet utgjorde jødene i Palestina i 1914 knapt 8% av folketallet. Sionistlederen i Storbritannia, Chaim Weizmann, bad regjeringen garantere at dersom osmanerne led nederlag skulle regj. støtte en jødisk utvandring. Tidlig i 1917 mente Lloyd George at jødenes sterke posisjon tilsa at sionismen burde defineres som kampsak for de allierte og i mars innledet Sykes samtaler med Weizmann. Folk som Sykes sitter med en fiks ide om at jødene i siste instans ivaretar hverandre og sine egne interesser og hvis dette innebærer, slik Weizmann hevder, at jødene ønsker seg Palestina, er politikerne villige til å følge opp. Mens forhandlingene med Weizmann fortsatte tapte de allierte terreng i krigen. Tyskernes ubåtkrig svekket Storbritannias handelsflåte. USA kjempet nå på alliert side, men president Wilson ville ikke sende noe styrker av stor betydning og britenes forsøk på å opprettholde presset på vestfronten stor fast i de gjørmete skyttergravene. Men den største trusselen mot de allierte kom fra øst. Russland stod nemlig på randen til kollaps. Etter en vellykket tysk offensiv led den krigsherjede landet under matvaremangel, streiker og demonstrasjoner, og da Tsar Nokolaj II abdiserte fant Frankrike og britene det svært alarmerende. For når Russlands krigsinnsats går i oppløsning har tyskerne vunnet. Med mindre amerikanerne kommer sterkere på banen. Briter og franskmenn klarer ikke å slå Tyskland på egen hånd. I oktober motto britene en etterretningsrapport som antydet at jødene sto sterkt i bolsjevismens politiske ledelse. Den nye revolusjonsbevegelsen ble Russlands sterkeste maktfaktor, og Lloyd George frykter at kommunistene ville trekke Russland ut av krigen. USA sendte ikke store styrker, så her måtte det handles. Lloyd George bad utenriksminister Balfour arbeide for å erobre det jødiske folks hjerte og sinn. Regjeringen støtter opprettelsen av et jødisk nasjonalhjem i Palestina. Den vil bestrebe seg på å gjennomføre dette. Balfourerklæringen ble utstedt 2. november 1917 samtidig med at britiske styrker okkuperte Palestina. I følge historiker Avi Shalim bør en ikke tolke Balfour-erklæringen som en idealistisk gest. Den må forståes innenfor rammen av britenes stormaktspolitikk. Lloyd George var hovedmannen bak erklæringa. Han mente den ville tjene britiske interesser. For første gang gikk en europeisk makt offisielt ut og støttet sionistenes ønske om Palestina som jødisk hjem. Sherif Hussein mente at Palestina inngikk i avtalen om arabernes uavhengighet og araberne ville neppe godta en jødisk stat i en arabisk provins, derfor forsikret Balfour-erklæringa: "Man vil ikke skade borgerlige og religiøse rettigheter til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina". I følge historikeren Youssef Choueiri «bare 80 000 av 700 000 palestinske borgere var jøder. Men Palestinerne ble kun omtalt som ikke-jødiske borgere. Palestina ble på det tidspunkt definert som en jødisk stat». Avi Shalim hevder at «Og Balfour-erklæringa var intet mer enn en erklæring. Det var ingen avtale som maktene hadde undertegnet. Det var en erklæring som støttet opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina». Britene undertegnet en Palestinatraktat sammen med Frankrike: nemlig den hemmelige Sykes-Picot-avtalen. 7 nov, like etter at Balfour-erklæringa ble utstedt, tok bolsjevikene makten i Russland. Lloyd George håpet erklæringa ville falle i smak hos de jødiske lederne. «Hva var det da jødene angivelig ønsket seg? Jo, palestina. Dette argumentet er fullstendig ulogisk. Man kan jo ikke bare ta det for gitt at personer som Trotskij, Zinovjev eller Jaffe (noen av nøkkelpersonene i rev.) ønsket et jødisk nasjonalhjem. Disse personene var selvsagt internasjonalister. Det satt 15-20 jøder i bolsjevikenes øvre partisjikt. De fleste var anti-sionister som like etter bolsjevikenes maktovertakelse utstedte en erklæring der de kalte sionismen et kapitalistisk komplott. Den grovt unøyaktige rapporten som Lloyd George baserte seg på skulle få graverende følger for Storbritannia. Russlands nye ledere gjorde stikk motsatt av hva Lloyd George antok. De trakk seg ut av krigen og offentliggjorde tsarens arkiver med de hemmelige avtalene, ententens traktater som beskrev oppdelingen av osmanerriket. Disse avtalene hadde russerne kjent til. Dette stilte de allierte i et dårlig lys. De hadde inngått en rekke avtaler i kulissene, og fordeler store deler av verden seg imellom. Offentlig bedyret de at krigen var viktig for demokratiet og at de støttet uavhengigheten for osmanerrikets arabiske folkeslag. Da traktatens innhold ble kjent, spredte misnøyen seg hos araberne. Hussein lurte på hva som foregikk og hvor det blir av uavhengigheten. Hvorfor deles vi inn i soner? Araberne forsto at britene handlet i egeninteresse. De sikret seg havnebyer og gav Frankrike ulike løfter. Midt i denne forvirringen inntok general Allenby Jerusalem til fots sammen med Sykes, Picot og flere allierte forgrunnsfigurer. Styrker under britisk kommando hadde inntatt byen i desember 1917, men lederne av det arabiske opprøret viste seg ikke. britene fryktet at Hussein og Feisal ville miste motet og derfor sendte de en melding der de gjentok løftet om uavhengighet. Hussein forble lojale mot de allierte. Han trodde fremdeles på løftet om arabisk uavhengighet. Allenby regnet fortsatt med arabisk støtte i kampen mot osmanerne. Men nå som Jerusalem var okkupert av britene tok en gruppe initiativet. I april 1918 dro Weizmann og den sionistiske verdensorganisasjonen til Palestina for å berede grunnen for et hebraisk universitet. Håpet var at det skulle bli sionismens intellektuelle navle. Dette avstedkom imidlertid bekymringer og irritasjon blant araberne i området, og da Weizmann og Jerusalems overrabbiner møtte general Allenby syntes det som om britene ville etterkomme Balfour-erklæringa. Seks måneder senere inntok Allenbys styrker Damaskus. Og sammen med Feisals nordstyrke trengte de osmanerne inn i Syria. Det arabiske opprøret bidrog på mange vis til en alliert seier. Først beskyttet det britenes flanke i Palestina, dernest holdt den flere tyrkiske og tyske styrker fastlåst. For det tredje kunne britene aldri legitimere sine handlinger uten samtykke fra en spesiell arabisk styrke. Den 3 oktober flokket Damaskus borgere seg om Feisals seiersopptog. Skulle han gripe makten, måtte han gjøre seg kraftig bemerket. Han måtte fremstå som arabernes frigjører. Men samme dag møttes Feisal og Allenby på et hotell i Damaskus der Allenby forklarte at Feisal kun ville få begrenset makt i Syria. Britene hadde planlagt å forære Syria til franskmennene og kunne derfor ikke godta Feisal som lovmessig hersker. De kunne bare lønne ham, og finansiere hæren og administrasjonen. Feisal lot seg imidlertid ikke avskrekke og tok tittelen guvernør av Damaskus. Med sin far i ryggen dannet han en maktbase hvis mål var å opprette en uavhengig arabisk stat. Den 31 oktober 1918 led osmanerne sitt endelige nederlag og i november 1918 stilnet våpengnyet i Europa. Fredskonferansen i Versailles ble innledet i januar 1919. Seierherrene ved bla. Frankrikes statsminister og USAs president, kom sammen for å drøfte skjebnen til de erobrede landområdene. Nå måtte britenes rause løfter komme i første rekke. De hadde forpliktet seg overfor både araberne og jødene og overfor russerne og franskmennene. Men Storbritannia og Frankrike støtte mot president Wilsons visjon om en ny verdensorden basert på selvråderett. Disse landene hadde en imperialistisk verdensanskuelse og ville stykke opp både Midtøsten og Russland. De fryktet at det var siste gang de kunne legge under seg fremmede land. Nå framsto arabisk uavhengighet som en reel mulighet. Amerikanerne var meget opptatt av selvråderetten og dette skulle tilbys alle som var frigjort fra de gamle imperiene. F.eks. habsburgerne og osmanerne. Palestinerne ønsket seg en uavhengig stat. Feisal hadde reist fra Damskus for å tale arabernes sak, men Midtøstens framtid var låst fast i britenes oppstykkingsavtale. Prinsippet om selvråderett for Midtøsten var et glemt kapittel. Storb. og Fra stod fritt til å sette planene ut i livet, men hva med britenes løfter til jødene ? Balfour skrev i et fortrolig notat under forhandlingene i Versailles til USA, Fra og Italia: "De fire makter støtter sionismen. God eller ond, den står uansett rotfestet i gamle tradisjoner. Nåtidens behov og framtidige håp er av langt videre betydning enn begjæret og fordommene til landets 700.000 arabere". Dette lyder som en omfavnelse av sionismen, men i et senere memorandum antyder Balfour en mer kynisk dagsorden: "I forhold til Palestinerne har vi ikke gitt noen løfter som vi ikke har hatt til hensikt å bryte". Fredskonferansen i Versailles ble avsluttet den 28 juni 1919. Folkeforbundet var dannet. Arabiske og andre områder som osmanerriket avstod. Storbritannia og Frankrike fikk fullmakt til å herske over de arabiske territoriene og den 21 nov 1919 kom Picot (en av mennene bak Sykes-Picot-avtalen) og den franske general Henri Gouraud til Beirut. Slik ble det franske mandatet tredd nedover Syria og Libanon. De britiske styrkene hadde stått i regionen siden krigens sluttfase og overlot styret til franskmennene, slik de hadde lovt. Feisal hadde i løpet av 16 måneder befestet sin stilling i Damaskus og Syrias nasjonalkongress utropte ham til konge. Franskmennene raste og general Gouraud sendte inn soldater. 7 august var Feisal avsatt og måtte flykte til Palestina, Løftene til Hussein og feisal var bare et fjernt minne for europeerne. Disse innflytelsesfærene fikk ett bestemt resultat: Det som framsto som øsnket om en arabisk stat, ble nå betraktelig utvannet. I de franske og britiske sonene lå kimen til landoppstykkingen. Slik at araberne ble nektet selvstendighet og et samlet landområde. Landegrenser og regjeringer bar Sykes og Picots stempel. Den franske halvdelen av det tidligere osmanske stor-Syria ble mandat for Libanon og Syria. Den andre halvdelen ble det britiske mandat for Transjordan og Palestina, og det osmanske Mesopotamia, med oljefeltene ved Mosul, ble gitt til Storbritannia som madat for Irak. De delte "den fruktbare halvmåne" mellom Irak og Syria, og gav britene tilgang til oljefelter de kunne drive i framtiden". Irakerne avviste britene helt til Feisal ble innsatt som konge i 1921. Britene gav ham en begrenset form for makt og håpet dermed å dempe arabernes krav om uavhengighet. Men Hussein ventet seg mer av britene. Han glemte aldri at britene hadde lovt uavhengighet. Ikke bare i Arabia, men også Syria og Irak. Han ville at britene skulle stå ved sitt ord. Hussein drømte om et arabisk rike under hashemittisk styre som bare delvis ble oppfylt. Sønnen Abdullah ble konge i Transjordan, men deres gamle rival Ibn Saud forviste hashemittene fra Hijaz da han erobret hele den arabiske halvøya. Jerusalem ble satt under britisk adm. våren 1920 og de hadde ingen planer om å fordele makten i Palestina. Palestina var et hellig land for tre religioner. Jødene var en liten minoritet som hadde levd i fredelig sameksistens med de kristne og en stor muslimsk befolkning i århundrer. Balfourerklæringen, som lovte jødene et hjem i Palestina, var bakt inn i britenes mandat. Palestina skulle ta imot jødiske innvandrere fra Europa. Feiringer og opptog til forsvar for sionismen gav inntrykk av at britene ville støtte jødene og glemme arabisk uavhengighet. Araberne hadde en sterk sak, men dårlige forkjempere. Sionismens sak var dårligere, men de hadde uhyre dyktige talsmenn. Sionismen er blant 1900-tallets mest vellykkede PR-fremstøt. Weizmann var i besittelse av disse tradisjonelle jødiske ferdighetene. Evne til å forfekte en sak på en overbevisende måte. Disse evnene kom klart til syne da Weizmann og ulike sionistgrupper finansierte landoppkjøp og boligbygging for jødiske bosettere. Samtidig opprettet man politiske og militære organisasjoner som skulle sanne støtte for det nye hjemlandet. De arabiske befolkningen var i harnisk. Palestinerne kunne ikke fatte at landet deres skulle gis bort til et folk som ikke hadde noen tilknytning til Midtøsten. De kom nesten utelukkende fra Europa og for dem virket denne innvandringen absurd. 700.000 skulle nå gi avkall på jord og hjem til en liten minoritet i Palestina. I 1925 besøkte Balfour de nye jødiske bosetningene i Palestina. Han var en helt blant sionistene, men innvandringen fra Europa fikk uante følger for britene i Palestina. Historikeren Avi Shalim uttaler at Balfour-erklæringen utgjør en av de største feilgrepene i britisk koloniseringshistorie. Gjennom erklæringen forpliktet britene seg til å støtte opp om jødisk nasjonalisme i Palestina etter krigen, men den gav ikke britene noen umiddelbare fordeler. «Uten Balfour-erklæringen kunne ikke et jødisk hjemland ha eksistert. man ville aldri fått utviklingen i 1948, da staten Israel ble dannet. Det var nødvendig at britene befant seg på stedet for å bistå opprettelsen av en jødisk stat, rent militært sett. Britisk forsvar og politi beskyttet de jødiske miljøene. Det kunne ikke ha vært annerledes» (Mark Levene). På 30- og 40-tallet førte nazisme og jødeforfølgelse til at innvandringen til Palestina økte i raskt tempo. Araberne så på det som inntrengning, jødene som sin historiske rett. Dette førte til polarisering og vold, og som respons på arabiske terrorhandlinger la britene restriksjoner på innvandringen. Men denne strategien oppildnet bare til jødisk terror og Storbritannia oppgav mandatet, og staten Israel ble proklamert i 1948. Da den første av mange kriger mellom Israel og nabostatene brøt ut, flyktet tusenvis av arabere fra Palestina. De britiske kampstrategiene skapte en dyp kløft mellom arabere og jøder. «De alvorligste følgene av britenes politikk under krigen var ansporet til arabisk og jødisk nasjonalisme. Og i kjølvannet av 1 verdenskrig stod britene igjen med sitt dobbelspill og bedrag. Dette skulle bli en svøpe for landet i lange tider» (Avi Shalim) «De arabiske folkeslagene ble oppstykket i ulike stater. Israel ble opprettet og arabernes behov ble undertrykt.Sykes-Picot og 1 verdenskrig må ikke brukes som unnskyldning for dagens situasjon i Midtøsten, men røttene til dagens konflikt ligger i dobbeltspillet fra 1 verdenskrigen og de havarerte forventningene den gang» (Fred Halliday). Sampan. En sampan (kinesisk: 舢板, pinyin: "Shānbǎn") er en flat og bred rorbåt eller seilbåt som er nokså utbredt i Østasia. Som en liten båt på mellom 3,5 og 4,5 meter i lengde er den meget populært i Kina, Thailand og andre land i lukket farvann og på elver samt kyststrøk til fiske, elvetransport, havnetjenester og som husbåt. Men betegnelsen på sampanen er så generalisert at den betegnet et meget stort antall ulike typer tilpasset forskjellige opphaver og ulike forhold. Sampanens opprinnelse. Betegnelsen "sampan" på kantonesisk betyr «tre planker» som en indikasjon på båttypens opprinnelighet, fra ordene "sam" (tre) og "pan" (planke). Den opprinnelige sampanen hadde et skrog med et bunnbord laget i ett stykke festet til to border som utgjorde sider av skroget. Dette skapt en meget praktisk båtdesign som har eksistert i flere årtusener helt siden den første avbildning på stein var laget av en båt som minnet om sampanen i Han-dynastiet 25. f.kr til 221 e.Kr. Den første faktiske avbildningen av en sampan som kunne identifiseres er fra en gravplass i Shandong fra 147 e.Kr. Kina i likhet med flere land i Øst-Asia er gjennomskåret av store elvesystemer som skulle fungere som et bindeledd mellom befolkede strøk i uminnelige tider likesom de tidlige sivilisasjoner, og topografien i landet skulle dermed bestemte utviklingen av mange ulike farkoster som deles i to generelle begreper, "sampan" og "djunke". Båtenes vanligste særtrekk på de kinesiske elvesystemene er den lange stevnsåren som fremdrift kalt yuloh plassert på akterenden. Den enslig roeren kan styre seg og sin båt framover ved hjelp av åretypen som fungere både som styreinstrument og som håndåre uten å måtte tas opp av vannet. I nyere tid har dette blitt erstattet med påhengsmotorer. Sampanen som seilbåt. En indonesisk sampan nord for Java Som en båttype som normalt var benyttet som rorbåt eller båt ved bruk av stake har ikke sampaner i elvefart og på innsjøer seilføring. Men i kystnære strøk og med kort adgang til havet hadde en egne type sampan blitt utviklet med en eller to master med en enslig seil hver tatt fra djunkens seilriggingen. Sampanen normalt er en åpen båt som kan ha halvdekk eller overbygninger som en eller flere kabiner, men det finnes versjoner med dekk fra baug til hekk. Enten hadde man beholdt yuloh-åren som styreinstrument eller erstattet denne med et stevnsror som kan tars opp på grunne farvann. Denne båttypen hadde spredt seg til andre land i sørøstlige Asia. Forskjellige navn. Tross den samme betegnelsen internasjonalt sett, har de ulike varianter av båttypen forskjellige navner utenfor Kina som vietnamesisk "tam-ban", som også betyr det samme som "sampan". I Malaysia het denne "kolek", annetsteds i Øst-Asia het båten også "champana", "champan", "sampane", "siampan", "sampaan" og "sampang" i forskjellige språk. Sjøforklaring. Sjøforklaring var betegnelse på en prosess som ble gjennomført etter alvorlige ulykker på norske skip. Hensikten med en sjøforklaring var å innhente fakta, både for å bidra til at tilsvarende ulykker ikke skjer og for å legge grunnlag for eventuell straffeforfølging hvis straffbare forhold kunne påvises. Bakgrunn til sjøforklaring går helt tilbake til Rôles d'Oléron på 1100-tallet. Sjøforklaring ble avholdt ved alvorlige personskader og større skader på fartøyet. I Norge ble sjøforklaring holdt ved tingretten. I utlandet utenom Norden ble sjøforklaring holdt ved såkalt konsulrett, dvs en domstol opprettet av norske myndigheter i det enkelte tilfelle. Fra 1. juli 2008 opphører ordningen med sjøforklaring, sjøulykker vil fra da undersøkes av Statens havarikommisjon for transport. Etterforskning av straffeansvar legges fra samme dato til politiet. Young John Allen. Young John Allen eller (kinesisk navn: 林乐知, "Lin Yuezhi", født 3. januar 1836 i Burke County i Georgia i USA, død 30. mai 1907 i Shanghai i Kina) var en amerikansk kinamisjonær tilknyttet Methodist Episcopal Church. Hans virke var i ledende stillinger for metodistenes misjon i Shanghai. Young J. Allen ble utdannet ved metodistenes Emory University i Georgia og ble utsendt som misjonær av the Methodist Episcopal Church, South. Han ankom Kina med sin familie i juli 1860. Hans første misjonsgjerning var å forkynne i og rundt Shanghai. Under den amerikanske borgerkrig 1861-1865 var han avskåret fra finansiell hjelp fra hjemlandet, og han kombinerte da sin misjonærgjerning med å ta arbeid som kull- og rismekler, bomullsoppkjøper, redaktør, og ikke minst som lærer ved en regjeringsdrevet skole i Shanghai, der han underviste i engelsk og naturfag. Han begynte også på sine studier av de kinesiske klassikere. Skoleerfaringen gjorde ham interessert i skolevirksomhet i misjonens regi, som et viktig misjonsmessig hjelpemiddel. I mai 1868 ble han redaktør for den kinesiskspråklige publikasjonen "Shanghai Xinbao" (Shanghai Daily News). Han satte også i gang "Jiaohui Xinbao" (Church News), som hadde som målsetting å formidle alment nyhetsstoff til kinesiske protestanter, hjelpe dem til bedre forståelse av Vesten, og bringe religiøse nyheter. Denne journalistiske erfaring førte til at han i 1871 ble bedt om å hjelpe den regjeringsdrevne "Kiangnan Arsenal" med oversettelser til kinesisk av materialer om historie, aktuelle nyheter, geografi og annet. I 1874 endret Allen navnet på "Jiaohui Xinbao" til "Wanguo Gongbao" (Globe Magazine) for å reflektere at det nå bragte mer lokalt og internasjonalt nyhetsstoff enn det var rent kirkelig orientert. Magasinet ble stadig mer sekulært orientert etterhvert som dets leserkrets økte blant embedsfolk, kinesisk adel, handelsfolk og utlendinger bosatt i Kina. Allen fortsatte å kombinere sin misjonsoppgave med denne publistiske oppgave. Han var superintendent for metodistenes misjonsstyre for Kina til 1895, tillike med direktør at et system av skoler i Shanghai som han kalte The Anglo-Chinese School. Liste over tyske militære utmerkelser 1933–1945. Liste over tyske militære utmerkelser 1933-1945 Se også. Tyske militære utmerkelser Ærespennen. Ærespennen ("Ehrenblattspange") er en tysk utmerkelse fra Det tredje rike. Historie. Rett etter den tyske invasjon av Sovjetunionen introduserte Adolf Hitler i juli 1941 Hærens ærespenne «Ehrenblatt des Heeres». Selve spennen kom først 30. januar 1944 og inntil da eksisterte den kun som en papirutmerkelse. De som hadde fått utmerkelsen før denne dato fikk også utdelt spennen. Waffen-SS sammen med politiet ble ikke regnet som en del av hæren, men for denne utmerkelsen ble de regnet som om de var det. Senere versjoner. Admiral Karl Dönitz introduserte «Ehrenblatt der Kriegsmarine» ("Ærespenne for marinen"), i februar 1943. Selve spennen kom 13. mai 1944. I 1944 kom «Ehrenblatt der Luftwaffe» (Ærespenne for Luftforsvaret), og den første spennen ble utdelt 5. august 1944. Jackson (Tennessee). Jackson er en by i Tennessee i USA. Næringslivet er veldig allsidig, og består blant annet av produksjon av diverse tekstiler, møbler og bomull. Byen ligger 120 km fra Memphis. Kunshan. Fra Zhouzhang, i byfylket Kunshan Kunshan (kinesisk: 昆山; pinyin: "Kūnshān") er en by nær Suzhou, og er administrativt et byfylke. Det ligger opp mot byprovinsen Shanghai, og er regnet som det mest økonomisk vellykkede byfylket i Folkerepublikken Kina (2007). I 2004 hadde byen 627 000 innbyggere. Det har vært en stor tilstrømning av investorer og forretningsfolk fra Taiwan til Kunshan. Det er av kulturell interesse at den eldste kinesiske teatervariant er knyttet til melodien "Kunshan diao", den melodien som utviklet seg til kunqu. Kunshan er fødestedet til Fei Junlong, Gong Xian og Song Qingling. Kulturminner. Det neolittiske funnsted Chuodun ("Chuodun yizhi", 绰墩遗址) – viktig for forståelsen av våtrisdyrkingens historie – ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Byen er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou. Beijing-Shanghai høyhastighetstog har også stoppested her. Mellom Kunshan og Danyang går denne jernbanen på en viadukt over bakkenivå, noe som litt avhengig av hvilken definisjon som benyttes, kan regne strekningen som verdens lengste bro, på nesten 165 km. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Jasnaja Poljana. Jasnaja Poljana er en landsby i Russland. Landsbyen er et populært reisemål for mange turister fordi Leo Tolstoj er født i denne landsbyen. Byen ligger cirka 200 km fra Moskva. Jeffersonville (Indiana). Jeffersonville er en by i Indiana i USA. Byen ble grunnlagt på 1800-tallet, og ligger ved Ohio River. Byen er adminstrasjonssenteret i fylket Clark County og er oppkalt etter Thomas Jefferson. Næringslivet består av produksjon av skip og jordbruksprodukter. Jersey City. Jersey City er en by i New Jersey i USA. Byen ligger like ved Manhattan og det går derfor tunneler og ferger mellom de to stedene. Næringslivet består av produksjon av stål og kjemisk industri. Hebron (bibelsk person). Hebron, sønn av Kahat, var onkel til Moses og Aron. US Open 1991 (tennis). US Open 1991. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1991 ble arrangert i perioden 26. august til 8. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York.Stefan Edberg beseiret Jim Courier i herrefinalen i single og Monica Seles vant damefinalen over Martina Navrátilová. Terrorangrepet i Colombo 6. april 2008. Terrorangrepet i Colombo 6. april 2008 skjedde da en bombe gikk av i Colombo, hovedstaden i Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. En selvmordsbombe gikk av på Kanthi lekeplassen i landbyen Weliveriya, like utenfor hovedstaden Colombo i Gampaha-distriktet i Sri Lanka, der veiministeren Jeyaraj Fernandopulle var til stede for å åpne et maratonløp, i anledning feiringen av det tamilske nyårsfeiringen der. Ministeren skulle til å veive med et flagg for å starte maratonløpet da bomben gikk av. Skader. Angrepet drepte minst 12 personer, deriblant den srilankiske veiministeren, og såret 90 andre. Den ledende idrettstreneren Lakshman de Alwis og den tidligere maratonløperen K.A. Karunaratne var også blant de omkomne. Fernandopulle ble dermed den andre srilankiske ministeren som ble drept i 2008. Ansvar. Regjeringen på Sri Lanka anklaget Tamiltigrene for å stå bak angrepet. Referanser. Colombo-2008-04-06 Colombo-2008-04-06 Carrie Snodgress. Caroline «Carrie» Snodgress (født 27. oktober 1946, død 1. april 2004) var en amerikansk skuespiller som vant Golden Globe to ganger og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i 1970. Snodgress vokste opp i Illinois og gikk på Northern Illinois University før hun prøvde seg som skuespiller, blant annet på Goodman Theatre i Chicago. Etter noen mindre TV-opptredener, hadde hun en liten rolle i "Easy Rider" i 1969, men denne var for liten til at hun ble kreditert i rulleteksten. Hennes første krediterte rolle fikk hun året etter i "Rabbit, Run", hvor hun spilte mot James Caan. Carries neste film, "Diary of a Mad Housewife" fra 1970 ga henne en nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (denne ble vunnet av Glenda Jackson), men hun ble belønnet for denne rollen med to Golden Globe-priser, "Best Actress in a Comedy or a Musical" og "New Star Of The Year – Actress" i 1971. Etter dette tok Snodgress noen års pause for å bo sammen med musikeren Neil Young. De fikk sønnen Zeke i 1973. Han var imidlertid rammet av cerebral parese og hadde derfor en pleiebehov slik at denne pausen ble noe lengre enn planlagt. Men i 1978 var hun tilbake i rollen som Hester i filmen "Farlig kontakt" ("The Fury"). Hun og Neil Young skilte lag i 1975. Neil Youngs sang «A Man Needs a Maid» var inspirert av henne, særlig strofen «I fell in love with the actress/she was playing a part that I could understand». Sylvester Stallone har uttalt at Carrie Snodgress var førstevalget til rollen som Adrian i filmen "Rocky" (rollen gikk senere til Talia Shire), men honoraret var for lavt og tidspunktet passet ikke. Snodgress var en periode fram til 1979 sammen med komponisten og musikkprodusenten Jack Nitzsche. Carries debut på teatrene på Broadway kom i 1981 da hun spilte i stykket "A Coupla White Chicks Sitting Around Talking". Senere vendte hun tilbake til Goodman Theatre i Chicago, hvor hun spilte i stykkene "All the Way Home", "Oh! What a Lovely War", "Caesar and Cleopatra", "Tartuffe", "The Balcony", "The Boor", og senere "Curse of the Starving Class" på Tiffany Theatre i Los Angeles. Blant Snodgress' øvrige filmroller, er blant annet i "Murphy's Law", "White Man's Burden", "Pale Rider" og "Blue Sky". I tillegg har hun spilt i en rekke TV-serier. Carrie Snodgress døde som følge av komplikasjoner i forbindelse med en levertransplantasjon. Jessore. Jessore er en by i Bangladesh. Næringslivet består av produksjon av sukker, tobakk og ris. Byen har mange universiteter og høyskoler samt et militærakademi. Byen har også en flyplass med regulær trafikk. Byen ligger cirka 140 km fra Dhaka. Jhelum. Jhelum er en by i Punjab i Pakistan. Næringslivet består av produksjon av tekstiler og tømmer. Byen er mest kjent for at Aleksander den store skulle ha vært i denne byen mange ganger. Sjafan. Kong Josjia sammen med en skriftkynding, antagelig Sjafan. Sjafan var en skriver eller riksskriveren ved hoffet til kong Josjia som styrte over kongedømmet Judea og han nevnes flere ganger Det gamle testamente i Bibelen: Andre Kongebok og, og med paralleller i Andre Krønikebok; se også Jeremias bok;;; og framover; og. Han var sønn av Asalja og sønnesønn av Mesjullam. Bibelredegjørelsen. Da yppersteprest Hilkia oppdaget en gammel lovbok, en skriftrull med Tora, ga han den til skriveren Sjafan som igjen ga den til kong Josjia. Kongen leste den høyt for menneskemassen i Jerusalem, noe som førte til en stor vekkelse. Mange bibelforskere mener dette var enten en kopi av Femte Mosebok eller en tekst som siden ble en del av Femte Mosebok slik som vi kjenner denne boken, og som et resultat av hendelsen som kalles for den deuteronomiske reform (etter bokens latinske navn). I henhold til Bibelen hadde Sjafan følgende sønner: Ahikam, Elasa, Gemaria. Den sistnevnte synes å ikke være den samme Gemaria som nevnes som sønn av Hilkia i Jeremias bok. Sjafans sønnesønn er Gedalja, den kortvarige guvernøren av Judea som ble utpekt av Nebukadnesar II etter ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr. Om det er påvirket av Sjafans andel i Josjias reformer eller ikke, synes både Ahikam og senere Gedalja å ha spilt en betydelig rolle i å beskytte profeten Jeremia fra forfølgelse. Sjafans segl. I løpet av utgravningene av Davids by, Jerusalem, ledet av den israelske arkeologen Yigal Shiloh ble et antall segler av leire, "bullaer". avdekket i arkeologisk jordlag X. Bulla 2 har teksten «Tilhører Gemarjahu ben Sjafan». Shilohs standpunkt er at Gemarjahu av denne bulla kan identifiseres som «Gemarjahu sønn av Sjafan skriveren», den samme Sjafan som er nevnt i "Det gamle testamente" og figur fra styret til Jojakim av Juda (609-598 f.Kr.), sønn av den ovennevnte Josjia av Juda. Om dette er tilfelle vil det ha bekreftet Gemarjahu ved siden av Ahikam som en sønn av Sjafan. Imidlertid har en annen arkeolog, Yair Shoham, advart at «Det må legges vekt på at de navnene som ble funnet på bullaene var imidlertid populære i oldtiden og det er like mulig at det er ingen forbindelse mellom navnene på bullaene og personen som er nevnt i Bibelen.» Winter – Rop fra lang avstand. "Winter – Rop fra lang avstand" er en svensk TV-film fra 2001. Handlingen. Eril Winters ferie får en brå slutt en glovarm augustdag når en død kvinne blir funnet ved innsjøen Delsjön utenfor Göteborg. Obduksjonen viser at hun er kvalt, og at hun en gang har født et barn. Men Winter og hans team finner ingen spor etter kvinnens identitet. Etter hvert forstår Winter at kvinnen har vært blant menneskene som lever sitt liv uten kontakt med andre, og at svarene på gåten ligger mange år tilbake i tiden. Samtidig går det opp for etterforskerne at kvinnens barn, som er sporløst forsvunnet, kan være i fare. "Rop fra lang avstand" er en fortelling om ensomhet og om hvordan fortiden kan kaste sin harde skygge over nåtiden. Etter hvert avtegner forbrytermiljøer i Sverige og Danmark seg som et sentralt bakteppe for historien. Om filmen. "Rop fra lang avstand" er basert på en roman fra 1999 av Åke Edwardson om Erik Winter. Filmen er den andre av seks i Winterserien. med Johan Gry i hovedrollen. Historien er delt i to episoder. Soundgardens diskografi. Soundgardens diskografi består av fem studioalbum, to samlealbum og fem EP-er. Soundgarden var et av de store grunge-bandene fra Seattle i 90-årene og var et av bandene som brakte grunge ut til de store massene. 1988 gav Soundgarden ut sitt debutalbum "Ultramega OK", en plate som ikke ble en stor suksess. Det ble gitt ut én singel fra albumet, "Flower". Bandets andre studioalbum, "Louder than Love", ble gitt ut i 1989. Det ble gitt ut to singler fra platen, «Loud Love» og «Hands All Over». Disse ble godt mottatt og for første gang kom noen av Soundgardens singler inn på hitlistene. I 1991 gav Soundgarden ut gjennombruddsalbumet "Badmotorfinger". Der fikk de hits som «Jesus Christ Pose» og «Outshined», som nå er en av Soundgarden mest populære sanger. Deres neste album var "Superunknown", som har blitt Soundgardens mest populære album og har solgt til fem ganger platina i USA og gull i Storbritannia og for første gang fikk Soundgarden en norsk listeplassering og nådde 5. plass på den norske albumlisten. "Superunknown" har solgt til gull i Sverige, hvilket gjør Sverige til det eneste landet i Norden hvor et Soundgarden-album har fått en slik utmerkelse. Noen av bandets mest kjente sanger kommer fra dette albumet. Blant disse finner man «Spoonman», «Black Hole Sun» og «Fell on Black Days». Det neste studioalbumet, "Down on the Upside", ble bandets siste studioalbum, og ble gitt ut i 1996. Albumet ble en suksess, selv om den ikke ble like stor som "Superunknown". Albumet kom på 6. plass på den norske albumlisten. Soundgardens siste album var samlealbumet "A-Sides" som ble gitt ut i 1997. Samme år ble bandet oppløst. Fellesaviser. Fellesaviser (eller fellesavis) er et samlebegrep benyttet om de avisene som ble etablert som en overgangsordning mange steder i Norge etter frigjøringen 8. mai 1945. Hjemmefrontens ledelse med Londonregjeringens velsignelse bestemte at det i de første dagene etter frigjøringen i størst mulig grad skulle utgis fellesaviser med nøytrale navn og med redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. Fellesavisene skulle ivareta det enorme behovet etter saklig og nøktern informasjon i frigjøringsdagene. Målet med fellesavisene var at de avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten og NS-styrt skulle få tid og anledning til å stable på beina sin egen organisasjon. Imens skulle de få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. Ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av sin posisjon på bekostning av avisene som ble stanset. Hjemmefronten bestemte at fellesavisene skulle ha nøytrale navn og redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. De fleste redaktørene ble informert av Hjemmefronten om beslutningen allerede i april og hadde god til på å planlegge den nye tiden. Overgangsordningen sikret at pressefolk både i stansede aviser og i aviser som fikk komme ut, kunne komme sammen og lage avis, samtidig som en kunne forberede sine egne aviser. Det var avisene som hadde kommet ut under krigen som «måtte» stille utstyr til rådighet. Hjemmefronten hadde tvangsmidlene klare om noen nektet. Ingen nektet. Mange aviser stilte også utstyr til rådighet etter at fellesavisene ble avviklet. Ordningen med fellesavisene varierte fra sted til sted. I Trondheim og Oslo var avisene på gata igjen med egne navn mandag 14. mai 1945. Andre fellesaviser varte mye lenger. Litteratur. Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945 (1990) Kahoolawe. Kahoolawe er en vulkansk øy på Hawaii i Stillehavet. Øya er helt ubebodd, men brukes av militæret i USA for skyte-øvelser. Tidligere ble øya brukt som en en "fange-øy" for personer som hadde begått alvorlig kriminalitet. Kampen (Overijssel). Kampen er en by i Overijssel i Nederland. Byen ble grunnlagt i 1236. Byen er ganske populært som turistmål fordi det er mange gamle bygninger der. Blant annet er det et rådhus og mange kirker som er bygd på 1300 og 1400-tallet. Kananga. Kart over Kongo som viser Kananga Kananga er en by i Den demokratiske republikken Kongo, beliggende i provinsen Lulua. Innbyggertallet ligger på 463 556. Frem til 1972 het byen Luluabourg. Næringslivet består for det meste av produksjon av diverse tekstiler. Byen har en flyplass med regulær trafikk. Levestandard. Bruttonasjonalprodukt per innbygger brukes ofte til å uttrykke et lands levestandard, som er mengden av ytelser og materielle goder befolkningen har til rådighet. Når man sammenligner levestandarden i ulike land, bør man ta hensyn til at kjøpekraften er forskjellig mellom land. Levestandard er konsentrert om materielle goder, som befolkningens tilgang på varer og tjenester. Begrepet livskvalitet skal dekke også ikke-materielle goder. Kānchipuram. Kanchipuram er en by i Tamil Nadu i India. Byen ligger over 1000 meter over havet, og har et innbyggertall på rundt 155 000. Byen kalles også «den gyldne by» og regnes som en av de syv hellige byene i hinduismen. Karakalpakstan. Karakalpakstan er en selvstyrt region i Usbekistan. Næringslivet består av produksjon og eksport av bomull. Hovedstaden i regionen heter Nukus. Byen ligger ved Aralsjøen. Kauai. thumb Kauai er den eldste av hovedøyene i øykjeden Hawaii. Den er den fjerde største av Hawaiiøyene med et areal på 1430,5 km2. Øya er også kjent som "The Garden Isle" pga. regnskogene og den frodige vegetasjonen. Øya er et yndet reisemål for turister og surfere. Dyrking av sukkerrør var tradisjonelt den viktigste eksportvaren, men har i senere år blitt erstattet av bl.a. kaffe. Geografi. Kauai er som de andre hawaiiøyene av vulkansk opprinnelse. Det høyeste fjellet på øya er Kawaikini (1598 m), fulgt av Wai'ale'ale (1569 m). På vestsiden av Mount Wai'ale'ale ligger en av verdens våteste områder med en årlig nedbørsmengde på omtrent 12 000 mm. Den store nebørsmengden har ført til erosjon, som igjen har skapt store daler samt hundrevis av fossefall. På grunn av passatvindene i Stillehavet er det svært stor variasjon i mengden nedbør på ulike deler av øyen. Na Pali-kysten på nordsiden av Kauai. Økonomi. Turisme er den klart største næringen på Kauai med over en million besøkende i året, hvorav de fleste er turister fra USA (84%) og Japan (3%). Tidligere var sukkerproduksjon Kauais viktigste næring, men det meste av landområdene blir nå brukt til kvegdrift. Den siste sukkerprodusenten på øya, 120 år gamle Gay & Robinson Plantation la i 2009 om til produksjon av brennevin. Flora og fauna. Kauai har et typisk tropisk klima og består for det meste av tropisk regnskog. Skogene er dominert av bregneplanter og store frukttrær som bl.a. Guava, Mango og Banantrær. Mange av Kauais planter, som f.eks. kokospalmen, fantes ikke opprinnelig på øya, men har blitt innført av mennesker. Kauai har mange endemiske arter fordi øya ligger svært isolert til, over 3000 km fra Nord-Amerika som er nærmeste kontinent. Dette har gjort at de få artene som fant veien til øya har fått utvikle seg i fred og resultert i mange unike planter og dyr som ikke finnes andre steder på jorden. De over hundre ulike artene av spurvefugler på øya utviklet seg fra bare én art som ankom øya for tusenvis av år siden. Kauai ble hardt rammet av en orkan i 1992. Orkanen forårsaket skadet for milliarder av kroner. Kebbi. Kebbi er en delstat i Nigeria. Delstaten ble grunnlagt i 1991. Delstaten har et areal på 36 800 km², og har anslagsvis 3 630 931 innbyggere (2005). Næringslivet består for det meste av produksjon av ris og bomull. Delstaten grenser mot Benin og Niger. Magnetkis. Magnetkis (pyrrhotitt'") er et mineral som består av jern og svovel med kjemisk formel FeS. Mineralet inneholder litt mindre jern enn det som fremgår av formelen (egentlig Fe1-xS hvor x = 0-0,17). Mineralet finnes som mørke, sterkt metallisk glinsende korn og krystallinske masser som ofte er svakt magnetiske. Det finnes ofte i dypbergarter som gabbro, og kan også forekomme i pegmatittganger og i kontaktsonen rundt dypbergartene. Assosierte mineraler kan være drivverdige som f.eks. pentlanditt, sperrylitt og kobberkis. Alexander Herr. Alexander Herr (født 4. oktober 1978 i Furtwangen) er en tysk skihopper som hopper for klubben ST Schonach-Rohrhardsberg. Herrs første internasjonale framgang kom i Junior-VM i 1993 i Harrachov, der han tok bronse i normalbakken og i laghopping. Han debuterte i verdenscupen noen uker senere, i normalbakken i Planica. Der ble han nr 26. Hans største suksess har kommet i normalbakker og i lagkonkurranser. Han har en annenplass fra et verdenscuprenn i Kuusamo og en tredjeplass i Kuopio. Han har dessuten en fjerdeplass på hjemmebane i Willingen. Herrs aller største bedrifter har likevel kommet i lagkonkurranser, sammen med Sven Hannawald, Martin Schmitt og Michael Uhrmann/Georg Spaeth. Han står med 6 lagseire i verdenscupen, en bronse i skiflyging for lag i VM i skiflyging 2006 i Bad Mitterndorf. Dessuten har han et gull i laghopp (stor bakke) og en bronse i laghopp (liten bakke), begge i VM i nordiske grener i Lahtis 2001. I 2003 vred Herr kneet under en landing i en lagkonkurranse, og to kneoperasjoner fulgte. Herr har også slått skulderen ut av ledd på trening. I 2006 deltok Herr i sitt første og eneste OL, Vinter-OL 2006 i Torino (OL i Nagano og Salt Lake City hadde røket grunnet skader og dårlig hopping). Men det ble med normalbakkerennet. Herr ble hjemsendt på grunn av uoverensstemmelser med landslagstrener Peter Rohwein, og sa at han nektet å hoppe for Tyskland igjen. Han gikk derfor ut og sa at han skulle hoppe for Sverige resten av sin karriere. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Herr har startet i 156 verdenscuprenn. Pimpstein. Pimpstein er en vulkansk bergart. Pimpstein oppstår som lavaskum, som er så lett at det kan flyte på vann. Pimpstein dannes hovedsakelig under lavautbrudd, hvor magmaet er rikt på silisium (SiO2). Det er ikke uvanlig at pimpstein kan flyte på vann, grunnet sin letthet og sine hulrom. Bridge School Benefit. Shoreline Amphitheatre, sett fra luften, med parkeringsplassen og den tilliggende golfbanen Bridge School Benefit er en årlig støttekonsert, normalt i oktober på Shoreline Amphitheatre i Mountain View i San Francisco Bay Area i California. Konsertene arrangeres av musikeren Neil Young og hans ektefelle Pegi. Inntektene fra konsertene og platesalget går til "Bridge School" som har til formål å støtte barn med spesielle fysiske bevegelseshemninger som gjør at de har særlig behov for assistanse mht å kommunisere med omverdenen. Blant skolens metoder er å benytte avansert teknologi og alternative kommunikasjonssystemer. Den første konserten ble avholdt i oktober 1986, og med unntak av 1987 har dette vært en årlig begivenhet. Konserten er kjent for sin høye profil med hensyn til deltakelse fra internasjonalt kjente artister og at Neil Young bruker sitt nettverk etter 40 år i musikkbransjen. Konsertene kjennetegnes av at artistene som regel (men ikke alltid) opptrer med akustiske instrumenter. Neil Young opptrer alltid også selv. «Le Ponant». «Le Ponant» er en tre-mastret, kommersielt drevet fransk luksusseilskip, som kan ta med så mange som 62 passasjerer i 32 kabiner. Skipet ble internasjonalt kjent da den 4. april 2008 ble kapret og overtatt av somaliske pirater i Adenbukta. Bakgrunn. «Le Ponant» ble ferdigbygd i 1991, og er eid av det franske selskapet CMA CGM, og drevet av det franske La Compagnie des Iles du Ponant (Ponant Cruises). Somaliske farvann regnes som de farligste i verden når det gjelder piratvirksomhet. I hele 2007 ble mer enn 25 skip bordet av pirater. Spesifikasjoner. Seilskipet har en tonnasje på 850 tons, lengde på 88 m (290 ft), bredde på 12 m, motorer på 2,200 hp i tillegg til seil og kan nå 6 knop kun med seil, 14 knop med. Skipet er bemannet med et mannskap på 30. Skipet har fire dekk, to restauranter og luksuslounger både inne og utendørs. Kapring av pirater. 4. april 2008 ble «Le Ponant» kapret og overtatt av somaliske pirater i Adenbukta mens den var på vei fra Seychellene til Middelhavet gjennom Suez-kanalen. Skipet var uten passasjerer da det ble kapret, men hele mannskapet på 30 ble tatt som gisler. På tidspunktet skipet ble kapret, var 20 av mannskapet franskmenn, deriblant seks kvinner, mens resten var fra Ukraina. Piratene satte etterhvert kurs mot hovedbasen sin, den somaliske kystbyen Eyle. Franske myndigheter opplyste 5. april at skipet ble fulgt av det franske marinefartøy "Le Commandant Bouan", samt et canadisk helikopter fra et canadisk marinefartøy i området. Marinestyrkene overvåket situasjonen, og hadde ikke tatt kontakt med piratene. I følge franske myndigheter var det pr 5. april ennå ikke avfyrt noen skudd ombord, og de franske myndighetene ville unngå å bruke maktmidler, selv om de iflg nyhetsbyrået Reuters vurderer en felles militæraksjon med styrker fra Canada og USA. 6. april ankom skipet utenfor kystbyen Eyl etter å ha seilt langs østkysten av Somalia, som ligger rundt 50 mil nord for Mogadishu, der den etter rapporter mottok forsyninger. Samme dag ble det også kjent at franske myndigheter hadde tatt kontakt med piratene. 7. april bekreftet franske myndigheter at et team fra GIGN, en fransk kommandostyrke som jobber mot terror og med å frigjøre gisler, er ankommet Djibouti. Franske myndigheter opplyste også at piratene hadde formidlet at besetningen var uskadd. 11. april kom meldingen om at piratene hadde løslatt hele mannskapet uskadet, og i alt seks pirater ble anholdt av franskmennene. Senere kom det også ubekreftede meldinger fra somaliske kilder om at franske kamphelikoptre i jakten på piratene hadde drept 3 personer og såret åtte andre. Endeløst basseng. Et endeløst basseng (engelsk: infinity pool, infinity edge pool, negative edge, zero edge, «disappearing edge» eller vanishing edge pool) er et svømmebasseng som skaper en visuell effekt ved at vannet fortsetter til horisonten, forsvinner eller går mot «uendelig». Bad Schwartau. Bad Schwartau er en amtsfri by i Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Bad Schwartau er kjent for sine spa og kurbad. Jeyaraj Fernandopulle. Jeyaraj Fernandopulle (født 11. januar 1953 i Walihena, Kochchikade Sri Lanka, drept 6. april 2008) var en srilankisk politiker. Han var veiutviklingsminister og medlem av parlamentet ved sin død. Han tilhørte den romersk-katolske religionen, og var fra en etnisk minoritetsgruppe, Colombo Chetties. Biografi. Fernandopulle ble lærer etter han avsluttet skolen, men forlot yrket i 1974 for å bli advokat. Han gikk ut fra Sri Lanka Law College i 1977 og praktiserte som advokat fra desember 1977. Han prosederte både sivile saker og kriminalsaker. Han begynte sin politiske karriere i 1970 som valgmedarbeider for en kandidat fra Sri Lanka Freedom Party. I 1984 ble han utnevnt til sjefs-organisator for SLFP i valgdistriktet Katana i Sri Lanka. Derfra ble han valgt til parlamentet fem ganger på rad i årene 1989, 1994, 2000, 2001 og 2004. Fernandopulle hadde flere ministerposter i løpet av karrieren: minister for katolske affærer, «Minister of Ethnic Concession and National Unity», minister for havner og luftfart og veiutviklingsminister fra 2005. Jeyaraj var gift med Dr. Sudharshani Fernandopulle, og de hadde en sønn og en datter sammen. Terrorangrep. Han ble drept 6. april 2008 sammen 11 andre av en selvmordsbomber som sprengte seg ved starten av et maraton-løp som ble arrangert i landsbyen Weliveriya like utenfor hovedstaden Colombo i forbindelse med den tamilske nyttårsfeiringen. Beschendorf. Beschendorf er en kommune i Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Beschendorf ligger i Lensahns amt. John Cassavetes. Cassavetes i en rolle i filmen "Edge of the City" fra 1957 John Nicholas Cassavetes (født 9. desember 1929 i New York City – 3. februar 1989 i Los Angeles) var en amerikansk filmregissør, dramatiker og skuespiller. Cassavetes skapte en amerikansk variant av cinéma vérité med sin innovative kamerabruk, sitt dystre verdenssyn og bruken av improvisasjon. Filmkritikeren Ray Carney omtalte ham som «"the father of American independent film"». Blant kjente roller som skuespiller var blant andre som drapsofferet i filmen "Drapsmenn" fra 1964, som ektefellen og barnefaren Guy Woodhouse i "Rosemary's Baby" fra 1968, morderen i den 10. episoden av "Columbo" fra 1972 og skurkerolle i "Farlig kontakt" fra 1978. Han var nominert til Oscar for beste mannlige birolle for sin rolle i "Tolv fortapte menn" i 1967 og til Oscar for beste regi for "Kvinne under påvirkning" fra 1974 (Francis Ford Coppola vant med "Gudfaren 2"). Han var gift med Gena Rowlands som ofte medvirket i filmene hans. Sammen har de sønnen Nick Cassavetes som også er skuespiller og regissør. Paolo Di Canio. Paolo Di Canio (født 9. juli 1968 i Roma) er en italiensk trener og tidligere fotballspiller. Karriere. Paolo Di Canio begynte sin karriere i Lazio, da han signerte for dem i 1985. Han var i Lazio til 1990, med unntak av en utlånsperiode til Ternana, før han gikk til en av italias aller største klubber: Juventus. Han ble i "Juve" i 3 vellykkede sesonger, før han ble solgt til Napoli og deretter AC Milan. I 1996 dro han til Celtic i Skottland. Han ble solgt videre til Sheffield Wednesday i 1997, etter å ha imponert for Celtic. I januar 1999 ble han solgt til West Ham etter å ha kommet på kant med klubbledelsen. Han var i London-klubben frem til 2003, da signerte han for Charlton.I 2004 dro han tilbake til SS Lazio, før han signerte for Serie C2-laget AS Cisco Roma, i 2006. 10. mars 2008 kunngjorde Paolo Di canio at han la opp som fotballspiller. Di Canio spilte aldri på landslaget. Han blir av mange husket for å ha tatt "fair play" til en nytt nivå, da han på en målsjanse tok ned et innlegg med hendene etter at motstanderens lags keeper hadde blitt skadet. I mai 2011 ble han ansatt som manager i den engelske klubben Swindon Town. Innebandy-VM 2002. Verdensmesterskapet i innebandy for menn i 2002 ble arrangert i Finland 18 til 25. mai. Åtte lag deltok i A-VM. Det var fjerde gang som det ble arrangert verdensmesterskap i innebandy. Sverige beseiret Finland i finalen og ble verdensmester for fjerde gang. Dahme (Øst-Holstein). Dahme er en by i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Dahme er en av de minste kommunene i Øst-Holstein, og har status som "Ostseeheilbad". Indre Vassfaret landskapsvernområde. Indre Vassfaret landskapsvernområde ligger i Vassfaret og ble opprettet den 28. juni 1985. Landskapsvernområdet utgjør et areal på 44 976 dekar og inkluderer Bringen naturreservat, som ble opprettet samtidig og dekker et areal på 8 010 daa. Indre Vassfaret landskapsvernområde grenser direkte mot Vidalen landskapsvernområde i sørøst og ligger fysisk i kommunene Nes og Flå i Buskerud, og Sør-Aurdal i Oppland (ca. 17 000 daa). Hensikten med opprettelsen var å ta vare på en karakteristisk naturtype for indre deler av Østlandet, med hovedvekt på barskog, og kulturverdier knyttet til det. Damlos. Damlos er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Damlos er en del av Lensahns amt Christopher Wolstenholme. Christopher Tony Wolstenholme (født 2. desember 1978 I Rotherman, South Yorkshire) i England). Wolstenholme er bassist og bakgrunnsvokalist i det symfoniske rockebandet Muse, og har vært dette siden 1992. Wolstenholme er den eneste av de tre medlemmene i Muse som fortsatt bor i byen de vokste opp i (Teignmouth). Wolstenholme er gift med Kelly Wolstenholme, og de har fem barn sammen. Barna heter Alfie, Ava Jo, Frankie, Ernie and Buster. Fakta. Wolstenholme er kjent for sin headbanging under Muse-konserter. Dette har ført til kroniske nakkeplager, som han har fått bukt på ved massasje, akupunktur og vanninntak før konsert. Wolstenholme jobbet som assistent på en gitarbutikk tidligere. Han overlater intervjuene til Matthew Bellamy og Dominic Howard. Hans favorittband er Status Quo, og en gang var han heldig og fikk være med på en lydsjekk sammen med bandet. Wolstenholme er en fan av videospill, spesielt videospill til Nintendo 64. Hans favorittspill er "The Legend Of Zelda: Ocarina Of Time". Bringen naturreservat. Bringen naturreservat ble opprinnelig fredet som en mindre areal den 27. august i 1954, for å ta vare på "stedegen naturskog", men betydelig utvidet fra den 28. juni 1985. Reservatet utgjør nå et areal på 8 010 dekar. Bringen er derfor det største av de ni naturreservatene som finnes i Vassfaret. Bringen naturreservat omkranses av Indre Vassfaret landskapsvernområde, som ble opprettet samtidig med utvidelsen og fungerer som en buffersone rundt naturreservatet. Indre Vassfaret landskapsvernområde henger sammen med Vidalen landskapsvernområde i sørøst, der det finnes ytterligere åtte naturreservater. Bringen naturreservat ligger fysisk i kommunene Flå og Nes i Buskerud. Det er et referanseområde for klimakssamfunn av barskog (typiske høytliggende barskogslier), som er typisk for øvre deler av barskogbeltet på Østlandet. Reservatet har dessuten et rikt dyreliv, og det antas at området har mange hulerugere (fugler). Innebandy-VM 2000. Verdensmesterskapet i innebandy for menn i 2000 ble arrangert i Norge 14 til 21. mai. Åtte lag deltok i A-VM. Det var tredje gang som det ble arrangert verdensmesterskap i innebandy for menn. Sverige beseiret Finland i finalen og ble verdensmester for tredje gang. Nøste Schwab. Nøste Schwab, eller Thora Elisabeth Neels-Hansson som var hennes fødenavn, ble født i Stavanger 29. november 1918, og hun døde 15. desember 2007. Hun var en norsk skuespiller. Hun fikk sitt gjennombrudd i filmen «Tante Pose» fra 1940 som Antoinette (Nette) Bals. Hun er også kjent for sin rolle som Kajas mor i de tre filmene «Hustruer». I 1944 giftet hun seg med Per Schwab, og fikk to barn. .30 Carbine. .30 Carbine (7,62x33mm) er en amerikansk patron for rifle. Patronen ble introdusert tidlig i andre verdenskrig da enkelte amerikanske styrker trengte mer ildstyrke og økt treffsikkerhet enn det de hadde med sin Colt M1911. Løsningen ble riflen M1 Karabin og patronen ble spesielt utviklet for denne riflen. Eutin. Eutin (IPA: [ɔʏˈtiːn]) er hovedstaden kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Eutins vennskapsby er Lawrence i Kansas, USA. Historie. Det opprinnelige slaviske bostedet ("Utin") ble i det 12. århundre befolket av nederlandske nybyggere. I 1156 ble Eutin en kjøpstad. Stedet fikk bystatus i 1257. Eutin ble senere sete for Bispedømmet Lübeck, siden Lübeck var en "keiserfri by". Eutin ble en del av Hertugdømmet Oldenburg i 1803, og som et resultat av Hamburg-avtalen av 1937, ble Eutin overført fra Fristaten Oldenburg til den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Etter Andre verdenskrig ble Eutin den del av det moderne ("Bundesland") Schleswig-Holstein. Kultur. Eutin er fødebyen til Carl Maria von Weber. Til ære for ham er det bygd et friluftsscene ("Freilichtbühne") i en av byens parker i 1951. Der har flere operaer og musikkstykker blitt fremført i sommermånedene. Friluftsscenen har plass til ca. 2000 tilskuere. Matematikeren Nikolaus Mercator (1620–1687) er også født i byen. Poeten og oversetteren Johann Heinrich Voß bodd i Eutin i om lag 20 år, og var rektor ved det lokale gymnaset ("Johann-Heinrich-Voß-Gymnasium"), hvilket bærer hans navn i dag. Galleri. "Klikk på bildene for å se større versjoner" Ernst Berge Drange. Ernst Berge Drange (født 2. mai 1954 i Bergen) er en norsk lokalhistoriker og bygdebokskriver. Han bor på tettstedet Sand i Suldal og arbeider til daglig ved Ryfylkemuseet i Suldal. Han har i en mannsalder drevet med lokalhistorie og bygdebokskriving. Bygdebøkene han har skrevet er fire bind «Gards- og ættesoge for Tysnes i Sunnhordland», tre bind "Gardar og folk for Sand" og to band «Gardar og folk for Erfjord». Dessuten har Drange skrevet en omfattende biografi om barnebokforfatteren Rasmus Løland '. Alternativ og supplerende kommunikasjon. Innenfor alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) finnes det mange retninger og ideer. Alt fra det enkle der man peker på objekter, bilder eller symboler å kommunisere, til avanserte kommunikasjonshjelpemidler som kan snakke for en. ASK er alle former for kommunikasjon som er annerledes enn vanlig skrift og/eller vanlig samtale, men også vanlig skrift og samtale i kombinasjon med forskjellige hjelpemidler. Kommunikatorer. Kommunikatorer kan deles inn flere grupperinger. Enkle - enfelts. Enheter som kategoriseres som enkle samtalehjelpemidler er som oftest en knapp eller noe som kan aktiveres for å gi en beskjed tilbake. Disse benyttes noen ganger i kombinasjon med symboler som viser hva de skal si. Disse kan også være til hjelp for mennesker som har problemer med å huske hvordan ting skal brukes og plasseres på en gjenstand som veiledning. Noen enkle kommunikatorer har mulighet for en sekvens av beskjeder, eventuelt mulighet for valg av beskjed ved en knapp. Enkle - flerfelts. Flerfelts kommunikatorer kommer fra 2 og opp til 32 felter. Her har vært felt en enkelt beskjed som fortelles/leses opp. På den måten får man en begrenset mulighet for å kommunisere med omverdenen. Avanserte. De avanserte kommunikasjonsenhetene finnes i mange typer og utgaver. Som oftest baserer de seg på en PC eller PDA med tilhørende programvare. Det finnes det et godt utvalg og varianter fra mange aktører, de mest kjente i Norge er Tobii og Rolltalk. Modellene har noe ulik funksjonalitet, noe som ikke gjør dem best eller dårligst, men gir dem bare noe ulike egenskaper. Modellene kan ha innebygget mange funksjoner både for nærkommunikasjon med innlest eller syntetisk tale og fjernkommunikasjon med telefon, SMS, e-post og chat. Dette er positivt da det gir en felles inngang til mange funksjoner, samtidig kan det øke terskelen for å benytte verktøyet (både for bruker og hjelper/lærer). Ved anskaffelse av et avansert kommunikasjonshjelpemiddel bør man som forelder prøve ut flere modeller og så bestemme seg. Papptech. Papptech er et navn på kommunikasjon som foregår uten bruk av teknologi. Dette er alt fra pekebøker, tavler, enkle symboler og annet materiale. Den vanligste bruksområdet til papptech er symboler festet i system for å peke på eller symboler festet på objekter for å forklare hva de er. Der finnes dataprogram som hjelper foreldre og pedagoger å lage slike tavler som kan skrives ut. Tobii har sin SymbolMate, og Mayer-Johnson har sin Boardmaker. Symbol kommunikasjon. Det finnes mange forskjellige systemer for symbolbasert kommunikasjon. Primært er dette språk bygget opp for å hjelpe mennesker som har vanskelig for å forstå skriftlig språk. Et relativt kjent kunstig oppbygget språk er Bliss symboler. Dette er basert på symboler som kan til dels gjenkjennes av figurer. Det finnes også andre symbolspråk som Rebus, Piktogram, SymbolStix og PCS. Disse baserer seg på mer billedlige symboler og er som oftest enklere å forstå. Det er alltid en debatt i forhold til hvilke symboler som er riktige i den enkelte situasjon. Fler innenfor fagområdet beveger seg mot at hvilket symbolsett som benyttes er ubetydelig, og det viktigste er å få frem budskapet. I mange tilfeller er det behov for å kombinere forskjellige symbolsett for å få utvalget av symboler til å bli det man ønsker. Det er også vanlig å benytte bilder sammen med symboler. For eksempel av personer som man ønsker å fortelle om gjennom et kommunikasjonshjelpemiddel. Videre informasjon om symboler. Rebus symboler "(Widgit Literacy Symbols)" Visuell kommunikasjon Programvare for ASK. Det finnes et stort utvalg av programvare for kommunikasjon. De mest kjente internasjonalt er Klikker 5, Skrive med Bilder, Kommunikasjon: På Trykk, Tobii Communicator, Tobii SymbolMate, The Grid og Boardmaker. I Norge finnes også Programsnekker og Symbol for Windows. Programmene som benyttes i stor grad internasjonalt har tilgang på store ressurser fra flere land og flere språk. Dette er kan brukes når det undervises i Norsk som andrespråk, da man ofte har har behov for ressurser og oppgaver på flere språk. Tilgang på ASK hjelpemidler i Norge. I Norge er alle hjelpemidler behovsprøvd. De som får dem innvilget får dem gratis utlevert fra hjelpemiddelsentralen. NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) prisforhandler et utvalg av hjelpemidler, de produktene som står på denne listen blir fortrukket som produkt. Selv om et produkt kan kjøpes billigere gjennom alternative kanaler, har ikke en enkelt hjelpemiddelsentral lov til å gjennomføre kjøp utenfor prisforhandlingene. Hjelpemiddelsentralen kan søke om dispensasjon i forhold til at et alternativt produkt har nødvendig funksjonalitet som ikke finnes i de prisforhandlede produktene. Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury (1052 – død en gang etter 1130), også stavet "Belleme" eller "Belesme", var en anglo-normannisk adelsmann, og en av de fremste striden om den engelske tronen og herredømmet over Normandie mellom sønnene til Vilhelm Erobreren. Han kalles også for Robert II de Montgommery, seigneur av Bellême. Han var den eldste sønnen til Roger de Montgommery, 1. jarl av Shrewsbury, og Mabel av Bellême. Han fikk tittelen greve av Alençon i 1082, tittelen som 3. jarl av Arundel i 1098 og jarl av Shrewsbury i 1098. Han var en av de mest betydningsfulle normanniske adelsmennene, en fremragende militær leder og var for en tid den mektigste vasall av den engelske krone, men ble for mektig for den engelske kongen. I samtiden var han beryktet for sin ekstreme sadisme, selv blant lite fintfølende normannere, men i henhold til historikeren George Burton Adams hadde han arvet mer fra sin tyranniske og grusomme mor Mabel, datter av William Talvas av Bellême, enn fra sin far Roger, Vilhelm Erobrerens pålitelig ledsager Tidlig liv. Roberts første kjent handling som ung mann var å ta del i den unge Robert Curthoses opprør i 1077 mot dennes far Vilhelm Erobreren, en handling han delte med mange andre normanniske adelige av sin generasjon. Opprøret ble slått ned, og de som hadde deltatt gitt benådelse. Vilhelm krevde dog hans garnisoner ble plassert ved de viktigste festningene til baronene for å forhindre framtidige opprør. Roberts mor Mabel ble drept i 1082, og Robert arvet hennes eiendommer som strakte seg over de kuperte grenseområdene mellom Normandie og Maine. Det er på grunn av denne arven at Robert ble kjent som "Bellême" framfor Montgomery. Vilhelm Erobreren døde i 1087, og det første Robert gjorde da han fikk høre nyheten om kongens død var å utvise garnisonene fra sine festninger. Robert Curthose ble den nye hertugen av Normandie, men han var ikke stand til å holde orden, noe Robert av Bellême benyttet seg av for å føre erobringskrig mot sine mindre mektige naboer. Opprøret av 1088. Det neste året i opprøret av 1088 gjorde Odo av Bayeux opprør i et forsøk på å avsette Vilhelm Rufus fra den engelske tronen til fordel for Robert Curthose. På ønske fra Curthose dro Robert til England hvor han deltok sammen med opprørernes i forsvaret av festningen Rochester Castle. De soldatene som Curthose sendte over den engelske kanalen ble slått tilbake av dårlig vær. Uten støtte fra Normandie ga opprørene opp Rochester Castle, fikk forhandlet frigivelse ved at de overga festningen, noe som også betydde slutten på opprøret. Robert av Bellême dro tilbake til Normandie. I mellomtiden hadde Odo av Bayeux gått forbi ham i rang, fått hertugens tillit og overbevist hertugen om at Robert var en fare for hertugdømmets sikkerhet. Straks Robert og hans bror gikk i land ble de arrestert og satt i fengsel. Roberts far jarl Roger de Montgommery kom over fra England og tok over sin sønns festninger og utfordret Robert Curthose. Hertugen klarte å erobre flere av festningene, men gikk snart trett av hele saken og løslot Robert og hans bror. Jarl av Shrewsbury. Straks Robert var fri vendte han tilbake til å føre krig mot sine naboer i sørlige Normandie. Han hjalp Curthose å slå ned et opprør av borgerne i Rouen, men hans egne motiver synes for en stor del å ha vært å ta til fange flest mulig av de rike byborgerne og deres rikdommer som mulig. Til gjengjeld hjalp Curthose deretter Robert i en del av hans krig mot hans naboer. Senere det samme året, 1094, døde Roberts far jarl Roger, og Robert yngre bror Hugh arvet de engelske landområdene og titlene mens Robert arvet farens landområder i Normandie, inkludert en god del av sentrale og sørlige Normandie, delvis nærliggende til områdene i Bellême som han allerede hadde arvet etter sin mor. I 1098 ble Roberts bror drept i kamphandlinger i Wales mot den norske kongen Magnus Berrføtt, skutt av en pil som ifølge Snorre Sturlasson like gjerne kunne ha kommet fra den norske kongen selv som en annen. Robert arvet da eiendommene i England, inkludert Rape av Arundel og jarledømmet Shrewsbury. I 1094 ble en av Roberts viktigste festninger, Domfront, overtatt av hertug Curthoses yngre bror Henrik, den senere Henrik I av England, og som aldri leverte det tilbake. Robert ble av den grunn en bitter fiende av Henrik for resten av hans liv. Invasjon av England. Robert av Bellême var en av de viktige adelsmennene som deltok i Robert Curthoses invasjon av England i 1101 for å erobre den engelske tronen fra Henrik som hadde latt seg krone året før da kong Vilhelm Rufus døde av underlige omstendigheter i løpet av en jakt i New Forest. Med i invasjonen var også Roberts brødre Roger Poitevin og Arnulf av Montgomery, og hans nevø William av Mortain. Invasjonen hadde ikke populær støtte i England, og da Henrik rustet opp endte invasjonen i en fredsavtale, Alton-traktaten, som ga amnesti for deltakerne, men tillot forrædere å bli straffet. Henrik hadde da en rekke av anklager, i henhold til Ordericus Vitalis hele 45 «onde dåder», trukket opp mot Robert i 1102, og da Robert nektet å svare for dem, samlet kong Henrik sine styrker og beleiret og erobret Roberts engelske festninger. Robert mistet sine engelske landområder og titler (det samme gjorde hans brødre), ble forvist fra England. Robert av Bellême dro da tilbake til Normandie. Invasjon av Normandie. Kong Henrik ventet ikke på at hans bror Robert Curthose igjen skulle angripe ham, og i 1105 invaderte han selv Normandie, og året etter møtte brødrene til kamp ved Tinchebray. Robert av Bellême var en av Curthoses kommandanter, og da slaget etterhvert gikk engelsk retning flyktet Robert fra slagmarken og unngikk å bli tatt til fange slik Curthose ble. Da Normandie var under Henriks styre underkastet Robert seg og ble tillatt å få tilbake sine normanniske områder, men han deltok i utallige konspirasjoner og planer om å få løslatt Curthose. Da Robert av Bellême deltok som en av sendebudene fra den franske kongen Ludvig VI av Frankrike som reiste til det engelske hoffet lot Henrik ham arrestere og fengsle i 1112. Robert av Bellême satt i engelsk fengsel i resten av livet sitt, og den nøyaktige datoen for hans død er ikke kjent, men det var etter 1130. Familie og barn. Robert giftet seg med Agnes av Ponthieu, datter av Guy I av Ponthieu, greve av Ponthieu og Montreuil, som han fikk ett barn med, William III Talvas av Ponthieu, som via sin mor arvet fylket Ponthieu en gang før 1111. Drevet av farens skjebne gikk William i allianse med kong Henriks fiender, grev Geoffrey V, greve av Anjou, noe som førte til at Henrik tok hans festninger og landområder i Normandie. Langøy (Stavanger). Langøy er en øy som ligger i innløpet til Gandsfjorden, rett nord-øst for Stavanger sentrum, like øst for Hundvåg. Langøy ligger mellom Åmøyfjorden og Hidlefjorden. Øy med småkupert område med svabergkyst, knauser, spredte trær og røsslynghei. Øyen er et populært båtutfartsområde. Sammenheng med "Lille Langøy-nord". Øyen er bebodd og har gode friluftslivsfasiliteter. Blant annet overbygget grillanlegg, toalett med dusj, renovasjon, gjestebrygge med plass til ti båter, kildesorteringsanlegg og overbygget aktivitetsplass med plass til 30 personer. Innebandy-VM 1998. Verdensmesterskapet i innebandy for menn i 1998 ble arrangert i Tsjekkia 24 til 31. mai. Åtte lag deltok i A-VM. Det var andre gang som det ble arrangert verdensmesterskap i innebandy for menn. Sverige beseiret Sveits i finalen og ble verdensmester for andre gang. Gunnar Germundson. Gunnar Germundson (født 28. mars 1962 i Oslo) er en norsk dramatiker og leder av Norske Dramatikeres Forbund siden 2006. Han er utdannet fra Forfatterstudiet i Bø (1990) og sosiolog fra Universitetet i Oslo (1996). Midt om natten. "Midt om natten" er en dansk spillefilm fra 1984 med Kim Larsen og Erik Clausen i hovedrollene. Handlingen foregår i midten av København, hvor et stort antall arbeidsløse personer har bosatt seg. Politikeren "Kaj Buhmann" (Poul Bundgaard), vil ha bygningen revet ned, fordi han mener bygningen eies kommunalt, og at beboerene heller skal plasseres andre steder. Politiet kommer, men den veltalende "Arnold Jensen" (Erik Clausen) får "kjedet" politiet vekk med å bable til en politimann til han ikke orket å høre mer. Men politiet vender tilbake om natten. Politiet bryter seg inn og henter ut alle beboerne bortsett fra "Spacy" (Allan Olsen) og "Benny" (Kim Larsen) som har barrikadert seg i 1. og 5. etasje. Begge må til slutt hoppe ut av et vindu, begge ender på sykehus, men "Spacy" har livstruende skader. "Benny" måtte forøvrig på sykehus etter å ha blitt slått ned av politiet. Når "Benny" blir utskrevet, finner han og "Arnold" en gammel fabrikk, og bosetter seg der. Stedet kaller de "Haveje". De driver også som altmuligmenn, (repratører, dyrefangere, rørleggere etc.), for å tjene til livets opphold. Matrialet fikk de billig, og resten gikk til loppemarkedmøbler og Tuborg-øl. "Buhmann" vil ha menneskene ut, og det blir ikke bedre av at "Arnold" gjør narr av Buhmann i et debattprogram på direkte tv. I mellomtiden har "Spacy" dukket opp, men dør allerede morgenen etter at han kom av en overdose. Oven i det får beboerne også problemer med en voldsbande, "Rotterne". Filmen inneholder noen av Kim Larsens mest kjente sanger, bl.a "Papirsklip" og "Susan Himmelblå". Skuespillere. Aldersgrenser: Island 16, Norge og Danmark: 11, Sverige: 7 Bjørnøy. Bjørnøy er en øy i Stavanger kommune. Bjørnøy ligger mellom Hundvåg i vest og Roaldsøy i øst. Øyen er bebodd og er det er mye bebyggelse, men fremdeles finnes det store «grønne» områder. Øyen er knyttet til Austbø på Hundvåg med broen over "Skadesundveien". Til øst ligger broen over til Roaldsøy ved Roaldsøyveien. 2018 Bomber. «2018 Bomber» er det nåværende bruksnavnet på et bombefly under planlegging for det amerikanske flyvåpenet med målsetting om operativ status i 2018. Flyet skal i første omgang erstatte flåten av B-1B og vil i følge stabssjefen i det amerikanske flyvåpenet, general Teed Michael Moseley, være et konvensjonelt fly utstyrt med turbofanmotorer og antageligvis subsonisk. Flyvåpenet vil ha et bombefly med en rekkevidde på 3 200 km, en bombelast på mellom 6 300 og 12 700 kg og stealthegenskaper. General Moseley har videre uttalt at bombeflyet vil bruke en allerede eksisterende motor, våpen som allerede finnes i flyvåpenets arsenal og samme radarsystem som er i utvikling for jagerflyet F-35. Boeing og Lockheed Martin offentliggjorde 25. januar 2008 at de hadde inngått partnerskap i utviklingen av 2018 bombeflyet, og Northrop Grumman har uttalt at de vil komme til å ta opp konkurransen med Boeing og Lockheed Martin. Tunsøy. Tunsøy er en bebodd øy i helt øst i Stavanger kommune. Øyen ligger øst for Stavanger sentrum, sør for Lindøy, vest for Hellesøy og nord for Flatskjer og Bukkholmen. På østsiden av øyen ligger det noe bebyggelse og et lite kaianlegg. Steinsøy. Steinsøy er en bebodd øy i Stavanger kommune. Steinsøy ligger mellom Engøy, Hundvåg og Ormøy like nord-øst for Vågen. This Is a Muse Demo. "This is a Muse Demo" er en demo av Muse fra 1995. Sangene på EP-en har hverken blitt spilt live eller kommet med på noe album av Muse. Kalvøy. Kalvøy helt øst i Stavanger kommune Kalvøy er en bebodd øy i helt øst i Stavanger kommune. Øyen ligger øst for Stavanger sentrum, og kommunens østligste punkt. En del bebyggelse og noe jordbruk på øyen. Muse (EP). "Muse" er Muse sin første utgivelse og ble utgitt i 1998 i 999 nummererte eksemplar. Låten «Coma» finnes bare på denne utgivelsen og Random 1-8. Låtene «Overdue», «Cave» og «Escape» ble innspilt på nytt og utgitt i andre versjoner på deres debutalbum "Showbiz" i 1999. Slagbjørn. Slagbjørn er en folkelig betegnelse som brukes om bjørner som har angrepet husdyr eller mennesker. Bjørn slår når den forsvarer seg, men biter når den feller et bytte. Labbene kan brukes til å holde eller velte byttet over på rygg. Til tross for at brunbjørn er fredet i Norge gis det noen ganger fellingstillatelse for slagbjørner, for slagbjørner kan fortsette å ta husdyr når den først har oppdaget fordelen med slik atferd. Muscle Museum (EP). "Muscle Museum" er Muses tredje EP og det siste før utgivelsen av deres debutalbum "Showbiz" i 1999. Det ble bare trykket opp 999 kopier av EP-en. Luke Benward. Luke Benward (født 12. mai 1995) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Billy i "How to Eat Fried Worms" og som Charlie Tuttle i 2008 Disneyfilmen "Minutemen". I en alder av 7 deltok han i Martina McBrides musikkvideo Concrete Angel. Familie og tidlig liv. Benward er sønn av Aaron Benward og Kenda Benward, og er født i Nashville, Tennessee. Hans far er i countryduoen Blue County, og hans mor er en deltids skuespillerinne, modell og skuespillerlærer. Hans bestefar er artisten Jeoffrey Benward. Han har også to yngre søstre, Gracie og Emma. Benward bor nå i Franklin, Tennessee. Vågen (Stavanger). Vågen i Stavanger sett fra Torget. Vågen i Stavanger sett fra luften. Utsikt fra Vågen i Stavanger. Vågen er en vik av Byfjorden i Stavanger sentrum. Det er denne delen av Byfjorden som har gitt navn og utspring til byen Stavanger. Det historiske og dagens sentrum ligger langs Vågen. Navnet Stavanger kommer fra det norrøne navnet "Stafangr", som er sammensatt av "stafr", som betyr stav, og "angr", som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med "stafr" som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. Bybebyggelsen i startet øst for vågen og opp mot Torget og Domkirken. Nå ligger det nyoppussede tusenårstedet torget innerst i Vågen. Langs begge sider av Vågen ligger det flere puber, barer, restauranter, hoteller, butikker og museer. Fisketorget og «Sjøfartsmonumentet» av Arnold Haukeland ligger innerst. Vågen er også viktig i for flere av festivalene som arrangeres i Stavanger, blant annet sandvolleyballturneringen, Gladmatfestivalen og Stavanger2008-arrangementer. Museer langs Vågen. Stavanger Sjøfartsmuseum ligge ved Rosenkildetorget innerst i Vågen. Norsk Hermetikkmuseum holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen Gamle Stavanger på vestsiden av vågen. Det norske utvandrersenteret ligger i Vågen i Stavanger, fordi det var her i fra at sluppen «Restauration» seilte med de første emigrantene 4. juli 1825 til Amerika. Ellers av severdigheter langs Vågen kan nevnes Gamle Tollbod i Nedre Strandgate, Tollboden (Stavanger), Victoria Hotel og ikke minst symbolet på Vågen, Valbergtårnet. Torvbrygga. Brygga innerst i Vågen har trolig fra middelalderen hørt til Kongsgård, og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som Gårdsbryggen. Senere blir den omtalt som Torvbryggen. Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gårdsbryggen eller Bispebryggen i Østervåg. Mest trolig var Bispebryggen i 1297 på Torget. Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca 8 alen bred og omkrets 20 alen. I 1867 var den nye steinbryggen ferdig. Torvbryggen ble bygget som ”en T”. Det var trapper på begge sider av T-en, men ikke på ”hodet”. Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to gasslykter og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger – for byens flagg, unionsflagget og det norske flagget. Kaiene rundt Vågen ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vågen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet. Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vågsbunnen. Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Innerst i Vågen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke gå inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vågen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervåg. Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898 som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vågen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen. Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag. 2 Tracks. "2 Tracks" er en demo-EP av Muse. Epistulae ex Ponto. Epistulae ex Ponto ("Brev fra Svartehavet") er et verk av Ovid i fire bøker. Det gir oss god kunnskap om Lille-Skytia på hans tid. Pusjkin. I 1821, mens han var i eksil i Odessa, skrev Aleksandr Pusjkin et forsinket svar til den latinske poeten. Det kalte han «Til Ovid». Terrorangrepet i Mosul 23. mars 2008. Terrorangrepet i Mosul 23. mars 2008 skjedde 23. mars 2008, da en selvmordbomber angrep en irakisk militærleir i Mosul, nord-Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt. Angrepet. Angrepet skjedde da en selvmordsbomber kjørte en lastebil med sprengstoff inn på militærbasen og sprengte den. Skader. Minst 10 irakiske soldater ble drept i angrepet, og rundt 30 sivile såret, deriblant 5 barn. Ansvar. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet. Eksterne lenker. Mosul-2008-03-23 Mosul-2008-03-23 Sikorsky X2. Sikorsky X2 er et konsepthelikopter utviklet for å demonstrere at en marsjhastighet over 450 km/t er praktisk mulig med et helikopter. Dagens raskeste helikoptere har en marsjhastighet i hastighetsområdet mellom 250 km/t og i underkant av 300 km/t, noe som begrenses av de aerodynamiske egenskapene til rotorbladene. X2 er utstyrt med fly-by-wire som reduserer aerodynamiske problemer for de to kontraroterende rotorene. For fremdrift har X2 en seksbladet skyvende propell bak. X2 fløy første gang 27. august 2008. Turen varte 30 minutter og ble utført av Sikorsky sjefsprøveflyger Kevin Bredenbeck ved fabrikkens avdeling i Horseheads, N.Y. USA. Skyvepropellen var ikke tilkoplet på denne første turen. 23.januar 2009 ble skyvepropellen brukt første gang i en bakkekjøringstest, og 2. juli 2009 var den testet opp til en hastighet på 52 kts under flyging. I løpet av juli 2009 flyttet programmet til selskapets Development Flight Center i West Palm Beach, Fla. USA for å starte forberedelsene til høyhastighetstester. Sikorsky ser for seg en ny generasjon helikoptre basert på teknologien til X2, blant annet kamphelikoptre og større transporthelikoptre. Design. Det er prinsipielle utfordringer som begrenser maksimal hastighet for helikoptre. En utfordring er å balansere løftet på begge sider av helikoptereret når det beveger seg. På et helikopter som står stille i hover går hovedrotorbladene rundt med en viss hastighet i forhold til den omkringliggende lufta. Da balanseres løftet enkelt ved å gi bladene lik angrepsvinkel. Når helikopteret starter å bevege seg framover kommer det en tilleggshastighet for bladene når de beveger seg framover, mens det blir en tilsvarende reduksjon i hastigheten for bladene når de beveger seg bakover. Dette gir en endring i løftet som forenklet kan sies å ville rulle helikopteret til siden for de bakovergående bladene. Helikoptre er konstruert for å motvirke dette med å øke angrepsvinkelen for de bakovergående bladene. Denne effekten øker etter hvert som hastigheten øker, og kommer til slutt til et punkt hvor det ikke lengre er mulig å kompensere for den. Helikopteret vil bli ukontrollerbart. Dette punktet er med på å bestemme hvor fort helikopteret kan gå, og er en fysisk vegg som det er umulig å trenge gjennom med konvensjonell rotorteknologi. Verdensrekorden for helikopter med konvensjonell rotorteknologi innehas i 2009 fremdeles av Westland Lynx. Rekorden på 321,74 km/t ble satt sommeren 1972 med Westland's sjefsprøveflyger Roy Moxam ved kontrollene. Ulike løsninger har vært prøvd for å komme gjennom denne veggen. X2 teknologien baserer seg på to kontraroterende hovedrotorer. Dette kompenserer for problemet med manglende løft på de bakovergående bladene ved at det er framovergående blad på samme side i den andre, kontraroterende rotoren. Slik kan løftet balanseres på begge sider, og en kan trenge gjennom denne veggen. Sikorsky har tidligere utprøvd denne teknologien i eksperimenthelikopteret XH-59/S-69. Dette hadde også to kontraroterende hovedrotorer, men til forskjell fra X2, hadde det to vanlige turbojetmotorer på siden av skroget som bidro til framdriften. Göhl (Øst-Holstein). Göhl er en kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Göhl ligger i Oldenburglands amt. Gremersdorf. Grembersdorf er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Gremersdorf ligger i Oldenburglands amt. Terrorangrepet i Mosul 26. februar 2008. Terrorangrepet i Mosul 26. februar 2008 skjedde 26. februar 2008, da en selvmordbomber sprengte seg selv ombord i en buss i Mosul, kurdisk nord-Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt. Angrepet. Meldinger fortalte at en selvmordsbomber gikk ombord på en buss, der han så detonerte bomben han bar med seg. Skader. Minst 14 mennesker ble drept i angrepet, en ukjent antall såret. Politiet i Mosul meldte at bussen fraktet passasjerer på vei til Syria. Ansvar. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet, men irakiske myndigheter mente at al-Qaida hadde flyttet og regruppert aktiviteten sin til byen etter å ha blitt presset ut av Bagdad-området. Referanser. Mosul-2008-02-26 Mosul-2008-02-26 Grömitz. Grömitz er en by (med status som "Ostseebad") i kretsen Østholstein i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. US Open 1992 (tennis). US Open 1992. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis. US Open i 1992 ble arrangert i perioden 31. august til 13. september i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. Stefan Edberg beseiret Pete Sampras i herrefinalen i single og Monica Seles vant damefinalen over Arantxa Sánchez Vicario. Terrorangrepet i Mosul 23. januar 2008. Terrorangrepet i Mosul 23. januar 2008 skjedde da irakiske soldater ved et uhell sprengte bomber forberedt av terrorister i en boligblokk i Mosul, kurdisk nord-Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt. Angrepet. Eksplosjonen kom etter et raid av irakiske sikkerhetsstyrker mot et mistenkt lager av våpen og eksplosiver i en byging. Eksplosjonen la både selve bygget og nabobygg i ruiner. Vitner beskrev eksplosjonen som «den største de hadde sett» og fortalte om en stor røyksky som steg opp over byen. Gen Jubouri, lederen for politistyrkene i Mosul, sa at irakiske sikkerhetsstyrker hadde tatt seg inn i blokken rundt 1630 (lokal tid) etter tips om at det skulle være skjult våpen og eksplosiver der. Sikkerhetsstyrkene utløste så ved et uhell en veikantbombe som de fant inne i bygget, som i tur detonerte en massiv sekundær eksplosjon. Ekplosjonseksperter anslo senere at minst 15 tonn med eksplosiver gikk i luften. Skader. 12 ble drept og minst 132 skadet i eksplosjonen, der kvinner og barn var blant ofrene for eksplosjonen. Bygget med som eksploderte og flere nærtliggende bygninger ble liggende igjen som ruiner etter eksplosjonen. Referanser. Mosul-2008-01-23 Mosul-2008-01-23 Großenbrode. Großenbrode er en kommune (med status som "Ostseeheilbad") i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Großenbrode ligger vakkert til på enden av Wagrien-halvøya, med kort avstand over til Fehmarn (hvor det også er en broforbindelse via Fehmarnsundbrücke). Knutehalegekkoer. Knutehalegekkoer er en slekt av gekkoer som bare finnes i Australia. På enden av den flate halen har de kulerund knute. De lever på marka i de tørre delene av landet, og holder til i huler som de selv har gravd. To arter fra det sørøstlige Australia, "N. milii" og "N. sphyrurus", ble tidligere regnet til en egen slekt, "Underwoodisaurus". Grube (Øst-Holstein). Grube er en amtsfri kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Grube var tidligere administrasjonssenter for Grubes amt, som opphørte i januar 2007. Kommunen ligger nær Østersjøen, omtrentlig 15 km sør for Heiligenhafen, og 45 km nordøst for Lübeck. Harmsdorf (Øst-Holstein). Harmsdorf er en kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Harmsdorf er en del av Lensahns amt. Sphaerodactylus. "Sphaerodactylus" er en artsrik slekt av svært små gekkoer. De lever i Amerika fra Florida i USA til det nordlige Sør-Amerika, og er vanlige på de karibiske øyene. Den minste arten er "Sphaerodactylus ariasae", som ble beskrevet fra Den dominikanske republikk i 2001. Den er fra snutespiss til roten av halen, og er dermed den minste arten av alle amnioter. Flere frosker er mindre, så arten er likevel ikke det minste av alle landlevende virveldyr. US Open 1993 (tennis). US Open 1993. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1993 ble arrangert i perioden 30. august til 12. september. Pete Sampras beseiret Cedric Pioline i herrefinalen i single og Steffi Graf vant damefinalen over Helena Sukova. Heiligenhafen. Heiligenhafen () er en amtsfri kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Heiligenhafen er en idyllisk småby ved Østersjøen, og har mange gamle bygninger. Det er kort avstand til Fehmarn, og kommunen ligger omtrent 60 km nordøst for Lübeck, og 55 km øst for Kiel. I den nordlige del av Heiligenhafen ligger naturreservatet Graswarder. Galleri. "Klikk på bildene for å se større versjoner" Ledragata. Ledragata er en en hovedgate i Nicosia på Kypros. Gata ble delt i 1963, ti år før den tyrkiske invasjonen av Nord-Kypros som førte til at Kypros ble delt i to deler, med den såkalt grønne linje, kontrollert av FN mellom den nordlige delen og den sørlige delen av øya. Gata var og er en viktig handlegate i byen. Navnet henspiller på et tidligere bykongedømme på Kypros, vel 1050 f.Kr, som lå midt på øya der Nicosia ligger i dag. Sent på 1950-tallet ble gata også kalt for «drapsmila», grunnet konflikten på øya. Historisk var gata hovedhandlegata, men den har de senere årene fått konkurranse fra lettere tilgjengelige gater utenfor bysentrum. Likevel er eiendomsprisene langs gata de høyeste på Kypros. Gata har en nord-sørretning og er vel en kilometer lang. Det meste av gata er kontrollert av Republikken Kypros, mens den nordlige delen av gata ligger i Nord-Kypros. Gata ble åpnet for fri ferdsel mellom den nordlige og sørlige delen den 3. april 2008. Historiske svarte læresteder i USA. Jurtisten William Hooper Council (i midten) startet i 1873 "Colored Normal School at Huntsville", dagens Alabama A&M University. a>, botaniker og landbruksforsker som styrket finansieringen av dagens Tuskagee University. a> studerte ved dagens Hampton University, var sentral lærer ved Tuscagee Institute, og bidro aktivt til opprettelsen av dagens Grambling State University i Louisiana. Jesse Jackson, tidligere student ved North Carolina A&M University. Hazel R. O'Leary var USAs første afroamerikanske (og kvinnelige) energiminister, og er idag rektor ved Fisk University. Barbara Jordan studerte ved Texas Southern University, og ble første kvinnelige, svarte kongressmedlem fra Sørstatene. Historiske svarte læresteder i USA (engelsk: Historically black colleges and universities (HBCUs)) er et begrep og en formell organisering av amerikanske colleger og universiteter som åpnet for svarte studenter på en tid da dette ikke var allment vanlig i USA. Enkelte av lærestedene ble startet av svarte akademikere og forretningsmenn, mens de fleste åpnet for svarte på et tidlig tidspunkt som ledd i en liberal strategi, ikke minst like etter borgerkrigen. Det er 117 historiske svarte colleger og universiteter i USA, når man inkluderer både offentlige og private læresteder samt "community colleges". Læresteder som ble startet etter at svarte som følge av "Brown vs Board of Education" (1954) fikk universell studieadgang til høyere utdanning i USA i 1965, regnes uansett ikke med blant de historiske svarte lærestedene. Historiske svarte colleger og universiteter. District of Columbia Georgia US Virgin Islands Bukollen. Bukollen sett fra den norlige delen av Strømsoddbygda Bukollen (1 121 moh.) er et fjell i Flå kommune og ligger fysisk helt sør i Vassfaret, der fjellet grenser mot det nordlige Strømsoddbygda mot sør. I overgangen mellom fjell og skog ligger den kjente Bukollgrasingen, der det er påtruffet brunbjørn mange ganger gjennom tiden. Det var gjerne her bjørnen fant seg et hi for vinteren. Et titalls brunbjørner er skutt i dette området, den siste i 1956. Ved sørfoten av fjellet ligger Buvatnet som drenerer til Buvasselva og er en del av Soknavassdraget. Bukollen og Buvatnet er også porten til Vidalen fra sør, der det er mulig å ta seg over fjelldalen med bil til sørenden av Hedalen og Nes i Ådal. Litteratur. Forfatterene Edvard Elsrud og Mikkjel Fønhus har begge to skrevet bøker hvor Bukollen er sentral. Et eksempel er: Elsrud, Edvard: Bjørnejakt i Vassfaret, Landbruksforlaget,Oslo 1991, ISBN: 82-529-1900-6. Bukollen naturreservat. Bukollen naturreservat ble opprettet den 28. juni i 1985 for å "bevare typisk høytliggende barskogslier". Naturreservatet omfatter et areal på 3 199 dekar og omkranses av Vidalen landskapsvernområde på alle sider, unntatt i sør. Der danner det selv grense. Reservatet ligger i hovedsak i Flå kommune, men deler av det (ca. 400 da) strekker seg over til Sør-Aurdal kommune i Oppland. Cirka 2 km øst for Bukollen naturreservat ligger også Sandvann naturreservat i Ringerike kommune. Guatiza. Guatiza er en liten by som ligger nordøst på Lanzarote. Byen har 820 innbyggere (2003). Næringslivet består av jordbruk, hovedsakelig kaktusdyrking og turisme. Byen har et tørt og behagelig varmt klima hele året. Rett nord for byen ligger den kjente parken Jardin de Cactus som ble anlagt der etter en ide av César Manrique. Thomas Hörl. Thomas Hörl (født 20. august 1981 i Saalfelden) er en tidligere østerriksk skihopper. Han huskes best for verdensrekorden han satte i Planica 16. mars 2000. Hoppet målte 224,5 meter, men ble slått med en halv meter allerede to dager senere, av Andreas Goldberger som som da hoppet 225 meter. Før dette har han også andre gode resultater. Under Junior-VM 1997 i Canmore var han med og vant bronse i laghopp, og under Junior-VM 1999 i Saalfelden vant det østerrikske laget gull. Etter dette hadde han sin debut i verdenscupen i skihopp; 8. januar 2000. Han avsluttet sin karriere i 2003. Tata (Ungarn). Tata er en by i Ungarn med ca 24 000 innbyggere (2001). Byen ligger ca 10 km sør for Donau og 67 km fra Budapest, mellom Gerecse og Vértesfjellene. Bakkelandskapet som byen ligger i kalles gjerne det «ungarske Toskana». Historie. Stedets historie går tilbake til det 11. århundre og stammer fra et Benediktinerkloster. Tata blir første gang betegnet som by i 1388 av kong Sigismund. Samtidig ble også borgen Öregvar (den gamle borgen) bygget av familien Lackfis ved Öregsjøen. Mellom 1397 og 1409 bygget kong Sigismund borgen om til kongelig slott. Kong Matthias omformet borgen i 1467–1472 til renessansestil. Under tyrkerkrigene var borgen et viktig ledd i forsvarssystemet mot tyrkerne. Etter at tyrkerne var fordrevet (1727) ble borgen overtatt av familien Esterházy. Den engelske parken ligger ved den andre store sjøen i Tata, Csekesjøen. Sebastian Colloredo. Sebastian Colloredo under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. Sebastian Colloredo (født 9. september 1987) er en italiensk skihopper som hopper for Italia og G.S. Fiamme Gialle. Han og Andrea Morassi utgjør Italias landslag, med noen andre juniorer som Alessio Bologani. Han har en 8. plass som beste prestasjon i verdenscupen. Den kom på Lillehammer i 2006. Colloredo debuterte i verdenscupsammenheng i Harracov, hvor han overrasket stort ved å bli nr 10. Den andre dagen ble han nr 28, og beviste seg selv i et eggeskall, ustabil. Hans personlige rekord er på 206 meter, fra Planica. I samme bakke har Morrassi den italienske rekorden på 212. Italia trenes av Roberto Cecon. Flandern rundt 2008. a> på vei opp Oude Kwaremont Flandern rundt 2008 ble arrangert 6. april 2008. Det var den 92. utgaven av Flandern rundt, og sesongens andre ProTour-ritt. Choi Heung-chul. Choi Heung-chul (født 3. desember 1981 i Muju i Nord-Jeolla, Sør-Korea) er en sørkoreansk skihopper som hopper for klubben Mu-Ju Resort. Han utgjør sammen med Choi Yong-jik det sørkoreanske hopplandslaget. Choi har konkurrert siden 1998 og trenes av den tyske skihopperen Jochen Danneberg. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i Vinter-OL_2002 i Salt Lake City der han sammen med det sørkoreanske hopplaget ble nummer åtte i laghopp. Han endte på 30. plass i liten bakke individuelt. Hans fremste prestasjoner etter dette var en 10. plass i laghopp i Ski-VM 2005. Han deltok i Skihopp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i både normalbakke og stor bakke. Han deltok den 25. februar 2011 i Ski-VM 2011 i Oslo, i kvalifiseringen til Hopp normalbakke menn, men endte på 46. plass og kvalifiserte seg ikke til finalen 26. februar. Aleksandr Dmitrijev. Aleksandr Dmitrijev (født 18. februar 1982) er en estisk fotballspiller som spiller for Gomel. Han har tidligere spilt i Hønefoss, Tallinn JK og Levadia Tallinn. Han har 52 A-landskamper for (per 9. mars 2010). Bristol F.2. Bristol F.2 er et britisk to-seters jagerfly og rekognoseringsfly, også kjent uformelt som «Bristol Fighter» og «Brisfit». Bristol F.2A ble levert til Royal Flying Corps i desember 1916 og hadde sin ilddåp under slaget om Arras 5. april 1917. Erfaringene med F.2A var skuffende til å begynne med, men mest på grunn av bruk av taktikker som ikke var tilpasset den nye flytypen og etterhvert som man lærte seg å bruke flyet riktig ble erfaringene mer positive. I alt ble 50 F.2A produsert før den forbedrede varianten F.2B ble introdusert. Denne innførte en rekke små forbedringer inkludert et modifisert skrog som gav bedre sikt, større drivstofftank og større ammunisjonskapasitet. F.2B ble levert fra 13. april 1917. Etter den første verdenskrig ble F.2B fortsatt brukt av Royal Air Force i mange år. F.2B ble også solgt til flyvåpen i en rekke andre land og var i bruk med Royal New Zealand Air Force helt frem til 1938. Sigmund Grøterud. Sigmund Grøterud (født 23. desember 1981) er en norsk fotballspiller som spiller for Modum FK. Han kom til HBK før 2008-sesongen fra Åmot IF. Tidligere har han også spilt for Sigdal FK. Grøterud var toppscorer i sin siste sesong for Åmot IF. Etter 2009-sesongen gikk han fra Hønefoss til Modum. Charles Rouxel. Charles Rouxel, også kalt Charly Rouxel, (født 6. april 1948 i Manche, Frankrike) er en tidligere fransk landeveissyklist. Han syklet profesjonelt for sykkellaget Saint-Hilaire-du-Harcouët fra 1970 til 1979, og deltok seks ganger i Tour de France. Hans beste sammenlagtresultat kom i 1978, da han ble nummer 33. Rouxel vant også den aller første utgaven av Tour Méditerranéen i 1974, og kom på 5. plass i sykkel-VM i 1978. Tor Øyvind Hovda. Tor Øyvind Stensæter Hovda (født 24. september 1989 i Ringerike) er en norsk fotballspiller som spiller for Hønefoss Ballklubb i eliteserien i Norge. Han har tidligere spilt i aldersbestemte klasser for Heradsbygda IL og Hønefoss BK. Han ble hentet fra klubbens egen juniorstall i 2007 og debuterte for HBK 28. oktober dette året. Oakwood University. Oakwood University (fram til desember 2007 kalt Oakwood College) er et privat, Syvendedags-adventistisk universitet i Huntsville i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1896 som "Oakwood Industrial School" – et historisk svart college, og ble college i 1944. "Oakwood" har hatt rett til å tildele bachelor-grader siden 1945, og mastergrader siden universitetsstatusen ble gitt i 2007. fagdisiplinen er typisk "liberal arts"-inspirert, med kvalitativt gode studier for forberedelse til medisinstudium. Undervisningen har en gjennomgående adventistisk, kristen formålsparagraf. Ved universitetet var det 1 771 studenter og 178 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 12 668 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Den faglige kvaliteten regnes for å være god og når ganske høyt opp i eksterne rangeringer. Jardin de Cactus. Jardin de Cactus er en kjent park som ligger like nord for Guatiza på Lanzarote, Spania. Parken inneholder over 5000 kaktusplanter fordelt på over 1400 arter fra hele verden. Parken er en unik severdighet som er laget etter ideene til multikunstneren César Manrique. Parken ligger i et område som ble grav ut av bøndene rundt 1850. De fjernet store mengder lavagrus med bare hendene og transporterte grusen bort med esel. Lavagrusen ble brukt til å dekke jorden slik at den ble beskyttet mot tørke. Nestorianisme. Nestorianismen er en kristologisk lære oppkalt etter Nestorios, patriark av Konstantinopel fra 428 til 431. Nestorios ble lyst i bann som kjetter på konsilet i Efesos i 431, men har ifølge senere oppfatninger aldri stått inne for det synet som konsilet tilla ham. Han fikk aldri noen særlig tilhengere innen Europa eller det bysantinske rike. Østens kirke forkastet derimot konsilet, og noen elementer av nestorianismen fikk en viss utbredelse i Asia. Om læren. Under de kristologiske diskusjoner på 400-tallet var det som ble kalt nestorianismen motpolen til monofysittismen. Ettertiden kjenner nestorianismen primært fra anatemaet Kyrill av Alexandria og konsilet i Efesos rettet mot den. Hovedpunktet i den nestorianske lære skal ha vært at Jesus Kristus var to personer og to naturer: én person med en guddommelig natur, og én person med en menneskelig natur. Hvert av den inkarnerte Kristi attributter, og hver av hans gjerninger, kan dermed tilordnes den ene eller eller den andre av disse personer. Begge personer er kun sammenknyttet ved et kjærlighetens bånd. Lærens autentisitet. Senere forskning har trukket i tvil om Nestorios selv eller hans tilhengere fra den antiokiske skole faktisk innestod for en slik lære. Det som ligger bak kan blant annet ha vært mislykkede teologiske formuleringsforsøk. Noen av disse ble diskutert og plukket fra hverandre under konsilet i Khalkedon i 451. Et problem var at Nestorios hadde avvist uttrykket "Theotokos" («gudeføderske») om Jomfru Maria, hvilket kan ha sin årsak i at uttrykket også ble brukt i hedensk sammenheng. Han kan derfor ha ment at det var bedre å tale om Maria som «kristusføderske». Kirken i perserriket, Østens assyriske kirke, nektet å være med på noen fordømmelse av Nestorios som kjetter, fordi den mente at kritikken mot Nestorios var konstruert. Det førte til at denne kirken fikk tilnavnet «nestoriansk» i Vesten, for å skille den fra andre orientalske kirker. Enkelte av kirkens representanter, f.eks. Barsauma av Nisibis (400–495), så seg riktignok politisk tjent med å fronte deler av Nestorios' lære fordi dette økte akseptansen for Østens kirke hos de persiske makthaverne. Mange av Nestorios' tilhengere søkte også tilflukt i perserriket. Men kirken har aldri akseptert læren om Kristi to personer. Mange av kirkens ledere fra senantikken til i dag har sågar eksplisitt tilbakevist den. Alabama Agricultural and Mechanical University. William H. Councill (i midten) tok initiativ til oprpettelsen av "Colored Normal School at Huntsville". Alabama Agricultural and Mechanical University er et delstateid universitet i Huntsville i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1875 som "Colored Normal School at Huntsville" – et historisk svart college, og ble et land-grant-college fra 1891. Initiativtaker til grunnleggelsen var den svarte juristen William Hooper Councill. Det ble tidlig utviklet kooperativt formidlingssenter under Smith-Lever Act, og industrielle og landbruksvitenskapelige fag var lenge enerådende. Collegestatusen og -navnet ble gitt i 1949, og universitetsstatus i 1969. Ved universitetet var det 6.076 studenter og 391 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3.900 for studenter folkeregistrert i Alabama. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Liste over El Salvadors presidenter. Dette er en oversikt over presidenter i El Salvador. Siste presidentvalg var 15. mars 2009, og sittende president Mauricio Funes ble valgt for en 5-års periode. Se også. El Salvador Edward Rutledge. Edward Rutledge (født 23. november 1749, død 23. januar 1800), var en amerikansk politiker. Han var den yngste som signerte uavhengighetserklæringen i USA. Han var da 26 år gammel. Han ble senere guvernør i Sør-Carolina. Alabama State University. Alabama State University (forkortet ASU) er et delstateid universitet i Montgomery i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet av ni tidligere slaver i småbyen Marion i 1867 som "Lincoln Normal School" – et historisk svart college. Det het "Normal School for Colored Students" fra 1887 til 1954. universitetsstatusen ble gitt i 1969. Ved universitetet var det 5.565 studenter og 410 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4.008 for studenter folkeregistrert i Alabama. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det engelske frihetsbrev av 1100. Den engelske frihetsbrev av 1100, "«Charter of Liberties»", også kalt for "kroningscharteret", var et skrevet charter eller kunngjøring av Henrik I av England som ble utstedt ved hans kroning som engelsk konge i 1100. Det knyttet kongen til bestemte lover i henhold til behandlingen av geistlige og adelen. Frihetsbrevet er betraktet som en milepæl i engelsk historie og en forløper til "Magna Carta". Dokumentet adresserte visse overtredelser og maktmisbruk som hans forgjenger, broren Vilhelm Rufus, hadde gjort seg skyldig i, som overbeskatning av baronene, misbruk i utnevnelsen av biskoper i kirken, og praktisering av simoni (kjøpe seg posisjoner i kirken) og pluralisme. Hvorfor Henrik I av ville inngå en avtale som minsket monarkiets makt må ses i lys av broren Vilhelm Rufus' mystiske død. Henrik hadde behov for hurtig å sikre seg kirken og adelens støtte til å bli kronet som Englands konge da hans eldre bror Robert Curthose, hertug av Normandie, hadde førsterett til tronen, men broren var i øyeblikket på korstog. Samtidig hadde Henrik åpenbart ingen interesse i å håndheve avtalen. Straks makten var sikret innenlands gikk han i konflikt med erkebiskop Anselm av Canterbury på nettopp retten til å utnevne geistlige, kirken eller kongen. Saken ble først løst da paven lyste Henrik i bann og et kompromiss ble inngått. Generelt ignorerte de engelske monarkene frihetsbrevet helt fra til 1213 da erkebiskop Stephen Langton minnet adelen på om at deres rettigheter hadde blitt garantert et århundre tidligere i Henriks frihetsbrev. Introduksjonsordningen. Introduksjonsordningen er en lovfestet ordning som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Loven ble innført som en frivillig ordning 1. september 2003 og ble påbudt 1. august 2004. Det vil si at alle kommuner som sier ja til å ta i mot flyktninger er forpliktet å tilby introduksjonsprogram. Flyktninger som deltar i ordningen får introduksjonsstønad. Per 1. juni 2012 vil de da motta 2G (164 244 kroner i året) eller 13 687 kroner brutto hver måned. Summen skal da dekke samtlige utgifter, fra bolig, mat og fritidsaktiviteter. Alle som er eldre enn 25 år vil motta 2G, mens de som er yngre enn 25 år mottar 2/3 av beløpet. Dersom man selv ikke sørger for oppfølging av ordningen, eksempelvis undervisningen, faller stønaden bort. Mark Indelicato. Mark Indelicato (født 16. juli 1994) er en amerikansk sanger og skuespiller. Han er mest kjent fra den populære tv-serien Ugly Betty, der han spiller Justin Suarez. Biografi. Mark Indelicato ble født i Philadelphia i Pennsylvania, men bor for tiden i New York. Han studerer ved Professional Performing Art School og tar i tillegg sangtimer ved Dupree School of Music i Linwood i New Jersey. Som åtteåring startet han sin skuespillerkarriere ved Philadephia's Walnut Street Theater og deltok i flere nasjonale tv-reklamer i USA. Han spilte i CBS-seriene Hack og Chappelle's Show, og i 2006 fikk han en rolle i tv-serien Ugly Betty, som skulle vise seg å bli hans store gjennombrudd. Siden den gang har han hatt gjesteroller i flere tv-serier, blant annet i Disney Channels "The Suite Life of Zack and Cody". Han har også spilt inn en CD for småbarn, kalt "Little Maestros", og er i ferd med å spille inn en demo-CD. Indelicato spilte i alle sesongene av Ugly Betty, som i april 2010 sendte sin siste episode i USA. Serien ble kansellert på grunn av for lave seertall. I likhet med sin rollefigur i Ugly Betty, Justin Suarez, er Indelicato lidenskapelig opptatt av mote. Han har jobbet hos ungdomsmagasinet Teen Vogue i tillegg til å ha skrevet ukentlige innlegg hos Fashion Week Daily. Han har også en egen blogg, «Marked Territory», og er svært aktiv på Twitter. Tuskegee University. Tuskegee University (forkortet ASU) er et privat universitet i Tuskagee i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet av tidligere slaver og lokale svarte ledere i 1881 som et historisk svart college. Universitetet utgjør "Tuskegee Institute National Historic Site" og er et historisk landemerke. Professor George Washington Carver var blant dem som utviklet lærestedet kraftig, og skaffet betydelig finansiering til undervisning og forskning. Hans grav på stedet inngår i det historiske landemerket. Ved universitetet var det 2.842 studenter og 256 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 14.615 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Helly. Utbredelse. Helly er et svært sjeldent fornavn. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Helly i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den amerikanske gigolo. "Den amerikanske gigolo" (originaltittel: "American gigolo") er en amerikansk erotisk krim-dramafilm fra 1980 med Richard Gere i hovedrollen. Regi er ved Paul Schrader. Handling. Julian Kay (Gere) er gigolo i California. Han er gutteaktig og sensuell, snakker flere språk og føler seg like mye hjemme som sjåfør for en velstående middelaldrende frue som trøst for den ensomme kona til en toppsjef. Hans sorgløse verden begynner imidlertid å ramle sammen når en klient blir myrdet og Julian blir hovedmistenkt. Etterhvert skjønner han at noen forsøker å få ham satt fast for mordet ved å plante beviser på ham. Om filmen. "American gigolo" ble en moderat kommersiell suksess i USA. Filmen ble Richard Geres store gjennombrudd som skuespiller. Låta "Call Me", fremført av Blondie, var filmens hovedsoundtrack og ble en svært populær hit på 1980-tallet. Filmen ble nominert til to Golden Globes. Zhengyici Pekingoperateater. Zhengyici Pekingoperateater (kinesisk: 正乙祠戏楼 pinyin: "Zhèngyǐcí Xìlóu"), som ligger ved en hutong i det tidligere Xuanwudistriktet i Beijing, er et av de best kjente teatrene for Pekingopera. Det er også et av de eldste teatrene bygd i tre i hele Kina. Zhengyici betyr tempel ("ci") for Zhengyi Xuantan Laozu (正乙玄坛老祖). Det ligger nær Den himmelske freds plass. Teatret ble bygd i 1688, under Kangxi-keiserens styre under Qing-dynastiet. Det ble bygd på stedet for et tidligere buddhisttempel. Det har en rik historie som innbefatter forestillinger med Pekingoperaens stormester, Mei Lanfang. Etter Kulturrevolusjonen forfalt bygningen, men i 1995 betalte en lokal forretningmann for en fullstendig renovasjon. Cyrille Guimard. Cyrille Guimard (født 20. januar 1947 i Bouguenais, Frankrike) er en tidligere fransk landeveissyklist og sportsdirektør. Som syklist står han registrert med 94 seire, blant annet flere etappeseire i Tour de France og to bronsemedaljer fra VM i landeveissykling i 1971 og 1972. Det er likevel som sportsdirektør og sykkeltrener han er mest kjent. Han har ledet sykkellagene Gitane-Campagnolo, Renault-Elf-Gitane, Système U, Castorama og Cofidis, og hadde i løpet av sin karriere blant andre Lucien Van Impe, Bernard Hinault, Laurent Fignon, Greg LeMond og Lance Armstrong i sin stall. Som sportssjef har han vært med på å vinne syv utgaver av Tour de France. Saint-Germain-en-Laye. Saint-Germain-en-Laye er en kommune i Frankrike. Den befinner seg omtrent tyve kilometer vest fra Paris, i Yvelines departementet, Île-de-France regionen. Byen Saint-Germain-en-Laye har en veldig gammel og rik historie forbundet med slottet, som var hjemmet til franske konger frem til Louis XIV bestemte seg for å flytte til Versailles; og skogen, kongenes tidligere jaktområde. 10. september 1919 ble Saint-Germain-traktaten undertegnet på slottet Château de Saint-Germain-en-Laye i byen og denne oppløste blant annet Østerrike-Ungarn og la det folkerettslige grunnlaget for de nye statsdannelsene på territoriet etter dobbeltmonarkiet. Historie. Saint-Germain-en-Laye ble grunnlagt i 1020 da kong Robert den fromme grunnla et kloster der hvor dagens St. Germanus-kirke står. Fram til den franske revolusjon i 1789 var byen en kongelig by og slottet Château de Saint-Germain var en kongelig residens for en rekke monarker. Det gamle slottet ble bygget i 1348 av kong Karl den vise på fundamenteringen etter en borg ("château-fort") fra 1238 under Ludvig den hellige. Frans I sørget for at slottet ble restaurert på 1500-tallet. Napoleon I etablerte en offisersskole for kavaleriet i Château-Vieux, men under Napoleon III ble det tidligere kongelige slottet omgjort til "Musée des Antiquités Nationales", noe det fortsatt er. Begge kongene Henrik IV og Ludvig XIII har satt sitt preg på byen. Ludvig XIV var født i slottet, og dette er bakgrunnen for at byvåpenet viser en vugge og hans fødselsdato. Ludvig XIV hadde Saint-Germain-en-Laye som sin hovedresidens i årene 1661 til 1681. Han stilte slottet til disposisjon for kong Jakob II etter at han hadde reist i eksil etter 1688-revolusjonen. Jakob II bodde på slottet i 13 år, og hans datter Louisa Maria Stuart ble født i eksil her i 1692. Jakob II er begravet ved byens St. Germanus-kirke. Saint-Germain-en-Laye er kjent for sin 2,4 kilometer lange steinterrasse, bygget av André Le Nôtre i årene mellom 1669 og 1673. Terrassen har utsikt over Seine-dalen og til Paris i det fjerne. Under den franske revolusjon ble navnet på byen endret, slik det var vanlig den gangen å endre navn som hadde religiøse eller kongelige henvisninger, og bynavnet ble endret fra Saint-Germain-en-Laye til Montagne-du-Bon-Air. Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig hadde det tyske Wehrmacht et hovedkvarter i byen. I byen ligger også Lycée International, hvor både Danmark, Norge og Sverige har seksjoner med undervisning av skandinaviske barn og tenåringer. Lennart Jähkel. Carl Gustav "Lennart" Jähkel (født 27. september 1956 i Piteå i Norrbottens län), er en svensk skuespiller. Biografi. Lennart Jähkel vokste først opp i Piteå og seinere i Sundsvall der han var med i skoleteaterforeningen Vigor. Han hadde allikevel ingen direkte tanker om å bli skuespillere og begynte å studere ved KTH (Kongelige tekniske høgskolen) i Stockholm, men siden tok skuespillerinteresse over og han kom inn ved Scenskolan i Malmö i 1979. Etter eksamen i 1982 arbeidet han ved ulike scener som Norrbottensteatern, Norrköpings og Helsingborgs byteater og deretter ved ulike teater i Stockholm som TUR-teatern, Boulevardteatern 1987-1988 og Pistolteatern 1994-1997. Han har også spilt barneteater ved Unga Riks. I 1987 ble det store TV-publikumet for første gang oppmerksomheten på ham gjennom sin rolle som den noe mistilpassede og uordentlige ynglingen Kent i den langvarige serien Goda grannar. Det store gjennomslaget var allikevel i filmen Jägarna (1996) der han fremstilte en norrlandsk machotype, en temperamentsfull karakter som bryter med det gjengse sjablongbildet av den tyste og forsakte villmarksbeboeren. Denne ursinte mannlige skapning i jegerklær var oppbart noe som slo an hos et større svensk publikum, muligens som et motbilde den oversiviliserte og følelsesmessig kuede mannsbilde som hørte til en mer politisk korrekt og salongfähig samfunnssyn. Rollen i Jägarna har sin komiske parallell i sceneforstillingen (1996) og seinere TV-versjonen av Pistvakt (1998 og 2000), en oppfølger avl Baywatchparodien Strandvakt ved Pistolteatern (1995), der det "typiske" Norrlandsidiomet ble forstørret til karikaturens grense. Han har også vist seg å vare en utmerket komedieskuespiller i TV-serien c/o Segemyhr (1998, 1999 og 2003). Han fikk i 1996 Guldbagge for beste mannlige birolle for Jägarna og i 1988 fikk han Teaterförbundets Daniel Engdahl-stipendium. Han er også nominert til Guldbagge for sine innsatser i Suxxess i 2002 og Så som i himmelen i 2004. 32. serierunde i Premier League 2007/08. 32. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 29. mars med seks kamper 16:00 og en kamp 18:15. 30. mars ble det spilt tre kamper. Geir-Atle Johnsen. Geir-Atle Johnsen (født 7. januar 1958 i Oslo) er en norsk regissør, låtskriver, skuespiller og produsent. Johnsen arbeider i satireprogrammet "Hallo i uken" i NRK P2 sammen med programleder og forfatter Jørgen Strickert, og produsent Cathinka Rondan. Han har også vært tilknyttet «gamle» "Hallo i uken" i NRK P2 som skuespiller, redaksjonsmedarbeider, låtskriver/musiker/utøver og lydlegger i perioden 2000-2009. I tillegg Johnsen han levert, produsert og fremført humorinnslag i "Nitimen" som Tøffe Lars, Spør Jonas, Benny Budbil, Moderne skikk og bruk med flere. Han driver også Virvelhuset – et kreativt kontorfelleskap i Oslo, sammen med kostymedesigner Anne Isene. Musikk. __NOTOC__ Abusir. Abusir (arabisk: ابوصير) er en nekropol i Egypt. Stedet ligger like nord for Saqqara. Gravplassen har fått navn etter tettstedet det befinner seg i nærheten av. Her finnes tre store pyramider: Farao Nyuserres pyramide, Neferirkares pyramide og Sahures pyramide. Abusir er opphavet til den eldste og største samlingen papyrus fra Det gamle rike i Egypt. Mange steder i Egypt har navnet Abusir. Det er en forvanskning av gresk "Busiris", som i sin tur er en forvanskning av gammelegyptisk "per Wsir" (= hus (til) Osiris). Guden Osiris ble partert, og kroppsdelene hans begravd ulike steder i landet. Farao Userkaf innviet den kongelige gravplassen ved Abusir ved å bygge sitt soltempel litt nord for platået hvor hans ettefølgere skulle reise sine pyramider. Manetho starter 5.dynasti med Userkaf, trolig sønn av Khentkawes. Det interessante er at Userkaf ikke bare vendte tilbake til Saqqara, men også la sin pyramide så nært han kunne til Djosers. Pyramiden hans ble 49 meter høy, og han kalte den «Rene er Userkafs steder». Som tilfellet er i Giza, står også i Abusir tre av pyramidene langs en nordøstlig til sørvestlig diagonal linje. Det har vært foreslått at diagonalene i Giza og Abusir møtes i Heliopolis, der pyramidenes ikon, den hellige "ben-ben", lå i soltempelets indre. Pyramidefeltene i tilknytning til oldtidsbyen Memfis, blant dem Abusir, ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Andre felt i området som også hører til denne oppføringen, er pyramidekomplekset ved Giza, Saqqara, Abu Rawash og Dahshur. Brendon Urie. Brendon Boyd Urie (født 12. april 1987 i Las Vegas, Nevada) er hovedvokalist og frontfigur til rockebandet Panic at the Disco. Han spiller også keyboard, trekkspill, piano, orgel, bass, cello, trommer og gitar. Biografi. Brendon Urie gikk på Palo Verde High School. Han ble oppdratt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men har vært inaktiv etter eksamen. Han ble medlem av Panic at the disco etter en audition som hovedgitarist, men da resten av bandet hørte ham synge under en øving ble de så imponert at han ble "forfremmet" til hovedvokalist. Johan Andersson (fotballspiller). Johan Andersson (født 22. august 1983) er en svensk fotballspiller. Han er offensiv midtbanespiller og spiller for den norske klubben Lillestrøm. Andersson har tidligere spilt for Malmø FF og Landskrona BoIS. Han kom til Stabæk våren 2008 og ble samme år seriemester med klubben. Etter 2011 sesongen så gikk han gratis til Lillestrøm ettersom kontrakten hans med Stabæk gikk ut. Mule (Levanger). Mule er et tettsted i Levanger i Nord-Trøndelag. Der ligger det blant annet en liten grunnskole, et bilverksted og en nedlagt togstasjon. Det er også et søppelsorteringsanlegg der som eies av Innherred Renovasjon. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Mule gård har vært i drift siden Verdalsraset i 1893. Familien Haugskott har drevet gården i flere generasjoner. Mule Radiomuseum har ca. 1000 radioer i sin samling, krystallapparater fra 1926 til dagens radioer. Størst vekt er lagt på Tandberg Radiofabrikks radioer og båndspillere. Mule Radiomuseum ligger 4 kilometer fra Levanger sentrum. Mule (biologi). Mule er partiet rundt neseborene og ned mot fremre del av overleppen hos drøvtyggere og hest. Hos mange pattedyr er området umiddelbart rundt neseåpningene dekket av et område med fuktig, svært følsom hud (egentlig en del av slimhinnen i nesen), kalt et "rhinarium". Hos drøtyggende klovdyr og hestedyr har dette området en glidende overgang til et hårløst eller svært korthåret område rundt nesen. Det er dette området som ugjør mulen. Curling under vinter-OL. Curling under vinter-OL. Curling var med som olympisk sport første gang i 1924 i Chamonix. Men det ble først bestemt av IOC i 2006 at resultatene fra curlingturneringen i 1924 teller med i den offisielle olympiske statistikken. Curling var siden med som demonstrasjonssport i tre Vinter-OL; 1932 i Lake Placid, 1988 i Calgary og under OL 1992 i Albertville. Curling var med som olympisk sport andre gang i OL 1998 i Nagano og har siden vært med i alle olympiske vinterleker. Det har vært en turnering for kvinner og en for menn unntatt i Chamonix der det kun ble arrangert en turnering for menn. Edgar Falch. Edgar Falch (født 2. november 1930) er en tidligere landslagsspiller i fotball fra Stavanger. Falch spilte i Viking Fotballklubb fra 1950 til 1961. Han fikk totalt 256 kamper for Viking og scoret 15 mål. Han ble etterhvert tatt opp i landslaget, hvor han spilte 28 kamper. Hans barnebarn Aslak Falch spiller i dag for Viking. Toneart. Toneart er et musikkteoretisk begrep brukt for å definere skalaen et musikkstykke er bygget over. Teorien bak toneartene. Den europeiske kunstmusikken fra ca. 1600 fram til ca. 1915, samt største parten av all rytmisk musikk er bygget over skalaene dur og moll. Musikk før 1600 er som regel bygget over de såkalte kirketoneartene. Det samme gjelder for bestemte typer jazz som f.eks. modal jazz. Moll deles igjen inn i tre undervarianter. (Ren, melodisk og harmonisk moll). Med enkelte unntak som kan inkludere for eksempel kvarttoner kan man si at musikk som står i en bestemt toneart, består av 12 toner innordnet i halvtonetrinn C (H♯), C♯ (D♭), D, D♯ (E♭), E (F♭), F (E♯), F♯ (G♭), G, G♯ (A♭), A, A♯ (B, skrives også H♭), og H (skrives også B) (C♭). Tonene C, D, E, F, G, A, og H utgjør en C-durskala, eller tonearten C-dur. Denne spilles på kun hvite tangenter på pianoet. Dersom en skal spille i D-dur (en heltone høyere enn C-dur) må alle tonene klinge en tone høyere enn C-dur. Alle tonene i D-dur unntatt tonene C♯ og F♯ vil bli spilt på hvite tangenter. De to andre må spilles på svarte tangenter. Siden disse to tonene forekommer hyppig når man spiller i D-dur, skrives tegnet ♯, som symboliserer at tonen det er satt foran heves en halv tone, på notelinjene til C og F i starten av hver linje på notearket. Vi skiller mellom ♯- og ♭-tonearter hvor ♯ som sagt indikerer at tonen "heves" et halvt trinn, mens ♭ indikerer at tone "senkes" et halvt trinn. De eneste toneartene som skrives uten fortegn er tidligere nevnte C-dur, og A-moll som er C-durs parallelltoneart. En fullstendig oversikt over fortegn og parallelltonearter finnes i kvintsirkelen. Unntak. Ingen musikkstykke forblir i en og samme toneart hele tiden. Det kan f.eks. bli kortvarige endringer i toneart ("tonalt utsving"), enkelttoner som ikke finnes i toneartens skala, at hele musikken forflytter seg til en annen skala ("modulasjon"), eller andre ting. I dette tilfelle brukes det løse fortegn. I bestemte komposisjonteknikker som ikke bygger på toneartbegrep, f.eks. tolvtonemusikk, er det vanlig å skrive uten noen "faste fortegn" og bruke kun "løse fortegn". Pier Ferdinando Casini. Pier Ferdinando Casini Pier Ferdinando Casini (født 3. desember 1955 i Bologna) er en italiensk kristeligdemokratisk politiker. Han er president for Den interparlamentariske union. Politisk liv. Casini ble første gang innvalgt i det italienske parlamentet i 1983 for Democrazia Cristiana. I 1993 hørte han til grunnleggerne av Centro Cristiano Democratico, som senere gikk opp i Unione dei Democratici Cristiani e di Centro. Casini var president for det italienske parlamentet fra 2001 til 2006. Han ble valgt til president for Den interparlamentariske union i oktober 2005. Utmerkelser. Casini ble i 2001 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Schultz & Larsen. Schultz & Larsen er en våpenfabrikk fra Danmark som ble grunnlagt i 1889 av børsemaker Hans Schultz. Han var konkurranseskytter og jeger, men fant ut at nødvendig kvalitet kun var tilgjengelig i form av spesialbygde dyre rifler. Han besluttet på dette grunnlag å starte sin egen produksjon av konkurranserifler med vekt på kvalitetshåndverk og presisjon. Clark Atlanta University. Clark Atlanta University (forkortet CAU) er et privat, kristent universitet i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet ved sammenslåing av "Clark College" og "Atlanta University" i 1988, men bygger på læresteder fra 1860-årene som var blant de historiske svarte college. Det er klassifisert som forskningsuniversitet. Clark College ble startet i 1869 av lokale metodister. Initiativtakerne bak Atlanta University i 1865 var dels protestantiske misjonærer og delvis eldre ved Kontoret for frigitte slaver (Freedmen's Bureau). Ledende ansatte fikk også lederposisjoner i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP). Ved universitetet var det 4 514 studenter og 324 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 100 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Reidar Goa. Reidar Goa (født 8. april 1942) er en tidligere fotballspiller for Viking Fotballklubb og landslaget fra Randaberg. Goa ble kjent for sitt solide spill og gode pasninger fra sin posisjon som forsvarspiller. Han spilte i Viking fra 1966 til 1977, i denne perioden fikk han spilt hele 404 kamper, noe som gir ham 9. plass på listen over flest spilte kamper for Viking. Det ble 6 mål fra forsvarsposisjonen. Reidar Goa ble æresmedlem i Viking fotballklubb i år 2000. I dag jobber han som banekoordinator på Viking Stadion og han har vært banemester for Viking siden 1985. Goa spilte flere landskamper. Reidar Goa er æresmedlem i Viking fra 2000. Torbjørn Svendsen. Torbjørn Svendsen (født 1. juni 1954) er en tidligere fotballspiller fra Stavanger. Svendsen spilte for Viking Fotballklubb og landslaget. Med sine 500 kamper mellom 1974–1986 er han en av de spillerne i Viking med flest kamper for klubben. Han scoret 117 mål i løpet av karrieren. I dag jobber han som sportsredaktør i Rogalands Avis. Umbro. Umbro er en sportsutstyrprodusent som ble etablert som merkevare i 1924 i England, nærmere bestemt Manchester. Dermed er de et av de eldste merkevarene i sitt slag i dagens marked. Umbro er sponsor av fotball-landslag som, og. Blant norske fotballag sponser de, og. Umbro har lager på Vikeland i Vennesla i Norge. Abd-al-Masih. Abd-al-Masih (eller Abda) er en kristen helgen og martyr. Han var en ung, omvendt jøde som ble drept av sin far på grunn av hans tro. Det er uenigheter rundt plasseringen av dette martyriumet. Noen kilder sier Singar i Syria, andre Taglibis på Den arabiske halvøy. Han er ansett som en skytshelgen for sterile kvinner i Syria, og har sin festdag den 13. juli, og 22. juli eller 3. oktober. Fotnoter. Holweck, F. G. "A Biographical Dictionary of the Saints". St. Louis, MO: B. Herder Book Co., 1924. Abercius. Abercius var en martyr i Den kristne kirke. Han ble drept med sverd. Hans festdag er 28. februar. Han er inkludert i "Menaea Graeca" og "Menologium der Orthodox-Katholischen Kirche des Morgenlandes" Gascogne. Kart over den historiske provinsen Gascogne. Gascogne er en historisk provins i sydvestlige Frankrike som omfatter departementene Landes, Gers og Hautes-Pyrénées samt deler Pyrénées-Atlantiques, Lot-et-Garonne, Tarn-et-Garonne, Haute-Garonne, Gironde og Ariège. Store deler av Gascogne er bebodd av baskere, og selve navnet Gascogne kommer fra romernes navn på baskerne, "vascones". Hovedstaden i den historiske provinsen var Auch. Matkultur. Gascognes flagg.Gascogne er kjent for uttrykket «douceur de vivre» ("livets sødme"): Her produseres både den berømte franske gåseleveren («foie gras») og brandyen armagnac. Gunnar Haukebø. Gunnar Haukebø (født 15. mai 1909 i Molde, død 12. mars 1993) var en norsk kunstmaler. Gunnar Haukebø viste tidlig interesse for malerkunsten. Avgjørelsen om å bli kunstner ble tatt ettet ett år Molde gymnas. Han brøt da over tvert og sluttet og søkte om plass på Statens kunstakademi. Han kom da inn på billedhoggeravdelingen og gikk der i ett år. Året etter kom han så inn på maleravdelingen og gikk der i 2 år. Senere hadde Haukebø en rekke stipendier til studieturer i utlandet. Han reiste bl.a. til Frankrike, Nederland, Tyskland Italia og Spania. Han hadde en rekke utstillinger i sin karriere og hadde en stor produksjon. Aladdin. Aladdin (arabisk علاء الدين, "ʿAlāʾ ad-Dīn", bokstavelig «troens adel») er helten i eventyret "Aladdin og den magiske lampen", fra den franske oversettelsen av eventyrsamlingen "Tusen og én natt". Handling. «Aladdin Saluted Her with Joy», illustrasjon av Virginia Frances Sterret, 1928, som viser eventyrets opprinnelige kinesiske setting Eventyret om Aladdin er et folkeeventyr fra Midtøsten. Det handler om en fattig ung mann kalt Aladdin, i en kinesisk by, som blir bedt av en trollmann fra Maghreb (som utgir seg for å være Aladdins farbror) om å hente en vidunderlig oljelampe fra en magisk hule. Etter å ha blitt forrådt av trollmannen ender Aladdin opp fanget i hulen. Heldigvis har han fremdeles en magisk ring som trollmannen lånte ham. I desperasjon kommer han til å gni på ringen, og en magisk ånd kommer frem. Ånden bringer ham hjem til moren. Aladdin har fremdeles lampen, og da han gnir på den kommer det frem en annen, langt mer mektig ånd, som må oppfylle hans ønsker. Med hjelp fra ånden blir Aladdin rik og mektig, og gifter seg med prinsesse Badroulbadour, keiserens datter. Ånden bygger et vidunderlig palass for Aladdin, langt flottere enn keiserens eget. Trollmannen kommer imidlertid tilbake, og klarer å få tak i lampen ved å lure Aladdins hustru, som ikke kjenner til lampens betydning, ved å tilby å bytte «nye lamper for gamle». Han gir ånden ordre om å flytte palasset til hjemstedet hans i Maghreb. Heldigvis har Aladdin fremdeles den magiske ringen og kaller på den mindre ånden. Selv om denne ikke kan omgjøre den større åndens magi, kan han transportere Aladdin til Maghreb, hjelpe ham å gjenvinne hustruen og lampen, og å beseire trollmannen. Bakgrunn. a> tok med eventyret i samlingen "Tusen og én natt", men man har ikke funnet eventyret i arabiske nedtegnelser Eventyret ble tatt med i samlingen "Tusen og én natt" av dens franske oversetter, Antoine Galland, som hørte det fra en kristen arabisk historieforteller fra Aleppo. Gallands dagbok fra 1709 beskriver møtet med den maronittiske lærde Youhenna Diab («Hanna»), som hadde reist fra Aleppo til Paris sammen med den kjente franske oppdagelsesreisende Paul Lucas. Galland skriver også i dagboken at han oversatte eventyret om Aladdin vinteren 1709-1710. Det ble utgitt i bind IX og X i eventyrsamlingen i 1710. Eventyret er imidlertid ikke funnet i noen noen andre nedtegnelser av "Tusen og én natt". Los Guayos. Los Guayos er en by og en kommune i Carabobo i Venezuela. De Unges Orkesterforbund. De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en organisasjon for barne- og ungdomsorkestre i Norge med rundt aktive medlemmer i rundt 120 lokale orkestre. De Unges Orkesterforbund driver Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) og Norsk Barnesymfoniorkester (NBSO) Organisasjonen er medlem av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Adolfo Suárez. Adolfo Suárez González, hertug av Suárez (født 25. september 1932 i Cebreros, Ávila) er en spansk politiker. Han representerte partikoalisjonen "Unión de Centro Democrático" (UDC). Suárez var statsminister fra 1976 til 1981 og spilte en sentral rolle i overgangen til demokrati i Spania. Suárez studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Salamanca og avla juridisk doktorgrad ved Universidad Complutense i Madrid. Han gjorde karriere i det spanske statsapparatet og var nært tilknyttet Francisco Francos regime. Fra 1968 til 1969 var han guvernrør i Segovia (provins) og fra 1969 til 1973 generaldirektør i spansk fjernsyn, TVE. Suárez var 1975-1976 generalsekretær i "Movimiento Nacional". Suárez bakgrunn medvirket til at han, etter Francos død i 1975, ble valgt til regjeringssjef av kong Juan Carlos i juni 1976. Han ble møtt med skepsis av politikere i sentrum og på venstresiden i spansk politikk, men samtidig bidro hans konservative og nasjonalistiske bakgrunn til å berolige konservative og militære som var mindre innstilt på politiske endringer. Det kom som en overraskelse på mange at Suárez i 1976 lanserte reformpakken som utgjorde det første steg i "La Transición", Spanias overgang til demokrati. Reformloven, som legaliserte alle politiske partier, ble godkjent ved folkeavstemning i desember 1976. Suárez ga deretter amnesti for alle som tidligere var dømt for politiske forbrytelser. I mai 1977 grunnla Suárez partikoalisjonen "Unión de Centro Democrático" (UCD), som samlet kristeligdemokrater, sosialdemokrater, liberale og uavhengige, og ble dette sentrum-høyrepartiets første formann. Han ledet UCD til seier i det første frie valget i Spania på 41 år og vant derigjennom statsministerposten med støtte av velgerfolket. Som folkevalgt statsminister fortsatte Suárez de politiske reformene. Han var sentral i forhandlingene om den nye grunnloven av 1978 og innføring av selvstyre for de spanske regionene. Koalisjonen Suárez ledet vant igjen valget i 1979. To år senere gikk han av som følge av interne stridigheter og han overlot statsministerposten til Leopoldo Calvo-Sotelo. Han grunnla deretter i 1982 partiet "Centro Democrático y Social" (CDS), uten at han maktet å ledet dette til samme suksesser som UCD. Suárez forlot i 1991 aktiv politikk. Suárez ble i 1981 av kong Juan Carlos gjort til Hertug av Suárez ("Duque de Suárez"). Han ble i 1996 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for sin innsats for det spanske demokratiet. I 2007 ble han slått til ridder av Ordenen det gylne skinn. Valencia (Venezuela). Valencia er hovedstaden i delstaten Carabobo i Venezuela Ole Bjørn Sundgot. Ole Bjørn Sundgot født 21. mars 1972 er en tidligere norsk fotballspiller og i dag fotballtrener. Han spilte i Molde Fotballklubb i perioden 1991–1999. Fra 2001 til 2004 spilte han i FC Lyn Oslo. Sundgot ble pussig nok raskt omskolert til høyreback da han kom til Lyn. Senere kom han seg på plass i angrepet igjen og var Lyns toppscorer i serien i bronsesesongen 2002. Han var trener for Hønefoss Ballklubb, som han i 2009 tok fra Adeccoligaen til Tippeligaen. Sundgot fikk sparken 18. april etter seks strake tap i Tippeligaen. Han er bror av Arild Sundgot, og sønn av Otto Sundgot. Som spiller var han innom klubbene Hødd, Oldham, Bradford City, Molde og Lyn. Islamsk jihad. Islamsk jihad (på norsk ofte omtalt som "Islamsk hellig krig", arabisk:, "Harakat al-Jihād al-Islāmi fi Filastīn") er navnet på en radikal militant palestinsk gruppe som ble dannet i 1980. Gruppens hovedmål er å kjempe mot den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene. Den er i stor grad religiøst motivert og anser både Israel og sekulære arabiske regimer som en manifestasjon av vestlig imperialisme i den islamske verden. Gruppen har gjennomført flere dødelige angrep i Israel, og mot jødiske nybyggere og israelske soldater i de okkuperte områdene. Gruppens væpnede ving heter al-Quds-brigadene. Islamsk jihad har blitt definert som en terrororganisasjon av flere land, deriblant USA, EU, Storbritannia, Japan, Canada, Australia og Israel. Organisasjonen skal siden 1995 ha vært ledet av Ramadan Shallah. Han er bosatt i Syria og var også en av grunnleggerne av organisasjonen. Shallah har vært ettersøkt av FBI i flere år. Bakgrunn. Islamsk jihad er en liten gruppe og ble dannet av tre palestinske studenter i Egypt i 1980 (Fathi Shikaki, Abdul Aziz Odeh og Bashir Moussa). Årsaken til at de dannet gruppen var skuffelse over Det muslimske brorskapet, som de mente var blitt for lunkene, spesielt i Palestina-spørsmålet. De var også inspirert av den iranske revolusjonen. I august 1987 drepte de en israelsk militærkaptein i Gaza, en hendelse som er antatt å ha vært gruppens første vellykkede aksjon. Gruppen var særlig aktiv under den andre intifada og utførte en rekke selvmordsaksjoner i Israel. Gruppen hadde opprinnelig sin base i Egypt, men ble kastet ut i 1981 etter drapet på president Anwar Sadat. De reetablerte seg etter det i Palestina og Libanon. De markerte seg på 1990-tallet som sterke motstandere av Oslo-avtalen og boikottet det palestinske presidentvalget i 1996. Gruppen har også vært i voldelige konfrontasjoner med palestinsk politi. Islamsk Jihad og Hamas var de første gruppene som begynte med selvmordsbombing mot Israel. De har i hovedsak gjennomført sine angrep i Palestina og Israel, men de har også utført noen angrep i Jordan og Libanon. De har sitt hovedkvarter i Damascus, Syria. Islamsk Jihad har visse bånd til Hamas, men regnes som mer radikal en dem. Ledere. Ledere og fremtredende personer i organisasjonen Kemerovo. Kemerovo (russisk: Ке́мерово) er en by i Russland og hovedstad i Kemerovo oblast. Under folketellingen i 2002 hadde byen 484 754 innbyggere. Administrasjonsbygning i sentrum av Kemerovo Geografi og næringsliv. Kemrovo ligger i Kuzbas-distriktet i Sibir, et av verdens største kullfelt, på stedet der elvene Iskitim og Tom møtes. Økonomien er i hovedsak basert på kullgruver og annen industri. Historie. En rekke landsbyer lå før der Kemerovo ligger i dag. Den første ble etablert i 1657 under navnet Verkhotomskij ostrog. Man oppdaget kull i området i 1721, og den første kullgruven ble etablert i 1907. Den viktigste landsbyen, Sjtsjeglovka, ble gitt bystatus i 1918 og omdøpt til Kemerovo i 1932. Piotr Leciejewski. Piotr Leciejewski (født 23. mars 1985 i Legnica) er en polsk fotballspiller som er keeper for Brann. Leciejewski debuterte for Brann i Tippeligaen 24. april 2011, og etablerte seg som førstekeeper i klubben i løpet av 2011-sesongen. Leciejewski har kontrakt med Brann til 31. desember 2013. Karriere. Leciejewski kom til norsk fotball i 2008 da han ble hentet til Sogndal. Han ble tre år på Fosshaugane og spilte til sammen 90 kamper for klubben. I 2010 var Leciejewski sterkt delaktig da Sogndal rykket opp til Tippeligaen. Kontrakten med Sogndal gikk ut etter 2010-sesongen, og Leciejewski valgte å skrive under for Sportsklubben Brann. Der måtte han ta opp kampen om keeperplassen med Håkon Opdal, og i den femte serierunden i 2011 debuterte Leciejewski for Brann i Tippeligaen. Resten av sesongen var Leciejewski førstekeeper for Brann. De ti stadiers skole. De ti stadiers skole (kinesisk: 地論宗, pinyin: "Dìlùn Zōng", koreansk: "Jiron jong" 지론종, japansk: "Jiron shū" チロンシュウ, vietnamesisk: "Địa luận tông") var en av de tidligste av de såkalte «tretten skoler» (十三宗) i kinesisk buddhisme. Den ble også kjent som «de 10 stadiers filosofer» (地論家) og «de 10 stadiers doktrines linje» (地論學派). «De ti stadiers skole» var en Yogāchāra-skole sentrert omkring forestillingen om en «lagerhus-bevissthet» (Ālaya Vijñana). Retningen oppstod under dynastiet Suí (隋, 581–618), og baserte sine læresetninger på Vasubandhus kommentar til Daśabhūmika sūtra. Kommentaren ble oversatt til kinesisk av Bodhiruchi og Ratnamati; de ble imidlertid uenige om tolkningen av kommentaren, og slik oppstod det to retninger innenfor «de ti stadiers skole». Den nordlige greinen. Skolens nordlige grein ble grunnlagt av Dàochŏng (道宠) fra det nordlige Wei (北魏), som var elev av Bodhiruchi. Denne skolen hevdet at «lagerhus-bevisstheten» (Ālaya Vijñana) ikke var absolutt virkelig, men var gjenstand for forandring. Dessuten benektet denne greinen at Buddha-naturen var «iboende» i hvert enkelt menneske; den hevdet at den bare ble oppnådd under opplysning. Denne nordlige greinen utviklet seg etterhvert til Fă Xiāng (法相) greinen av Kinesisk Yogāchāra. Dàochŏng (道宠, koreansk: Dochong 도총, japansk: Dōchū ドウチュウ, vietnamesisk: Đạo sủng) ble buddhistmunk under regjeringstiden til dronning Wu, da Vasubandhus kommentar ble oversatt, og regnes som den fremste eleven til Bodhiruchi. Den sørlige greinen. Ratnamani kom fra Sentral-Asia til Kina i året 508 e.Kr. og bosatte seg i Loyang. Han samarbeidet med Bodhiruchi i oversettelsen, og var muligens også den som bragte manuskriptet til Daśabhūmivyākhyāna til Kina. Kontroversen mellom Ratnamani og Bodhiruchi, kan ha vært Ratnamanis tendens til å lese teksten i henhold til tathāgatagarbha idéer. Tathāgatagarbha-læren, representert av Uttara-Tantra, Shurangama sūtra, Opplysningens sūtra, Ashvagoshas Vekkelsen av mahāyāna-troen, sammen med en rekke avhandlinger av Asanga og andre indiske forfattere, utviklet seg aldri til å bli en separat skole i Kina. Den ble absorbert av Madhyamika, Yogāchāra, Zen, det Rene Land, T’iān-t’ái og Huayan zong. Opptatt av troen og av helheten, totaliteten, snarere enn av dialektiske, logiske og strukturerte tilnærmelser til idéer, proklamerte den opplysningen hos alle vesener gjennom meditativ praksis. Buddha-naturen ble ansett som «iboende» i hvert enkelt menneske, og i motsetning til den nordlige retningen hevdet de at «lagerhus-bevisstheten» (Ālaya Vijñana) var absolutt virkelig. Den sørlige greinen ble grunnlagt av Huì Guāng (慧光), også fra det nordlige Wei (北魏), den ledende disippel av Ratnamati. Den ble senere absorbert av Huayan zong. Peugeot (sykkellag). Peugeot var et fransk sykkellag som var aktivt i internasjonal sykkelsport fra begynnelsen av 1900-tallet frem til og med 1986, direkte underlagt sykkel- og bilfabrikanten Peugeot. Sykkellaget er den direkte forløperen til den uavhengige sykkelkubben "Velo Club de Paris", som siden 1987 har gått under navnet til sine forskjellige hovedsponsorer, og som i dag er kjent som Crédit Agricole. Historie. De første Peugeot-syklene ble produsert i 1882, i den franske byen Montbéliard, av det som siden midten av 1800-tallet hadde vært en ren vannmølleprodusent. Sykkellaget Peugeot har eksistert siden man begynte å arrangere sykkelritt på begynnelsen av 1900-tallet. Den første registrerte seieren på en Peugeot-sykkel er fra da Paul Bourillon vant sprintverdensmesterskapet i København i 1896. 1903-1955. Den franske syklisten Hippolyte Aucouturier kjørte på Peugeot-sykkel da han vant den syvende utgaven av Paris–Roubaix i 1903, og da han sto for historiens første Tour de France-skandale i 1904. Aucouturier ble fratatt sin fjerdeplass i sammendraget fordi han hadde brukt tog og bil for å komme seg gjennom de seks etappene i det harde rittet. Peugeot-laget gjorde likevel stor suksess de neste årene, og hadde sammenlagtvinnerne i Tour de France fire år på rad ved Louis Trousselier (1905), René Pottier (1906) og Lucien Petit-Breton (1907 og 1908). Peugeot kom også på andreplass i lagkonkurransen i Giro d'Italia i 1912, og belgieren Philippe Thys tok to sammenlagtseiere for laget i Tour de France i 1913 og 1914, før første verdenskrig brøt ut. Selv om Peugeot var et av flere sykkellag på denne tiden, så var det ikke snakk om noe lagsamarbeid i feltet på samme måte som i moderne sykkelsport. Det var mann mot mann, og om å gjøre å komme seg fortest mulig til mål for egen maskin, uten at man la så mye vekt på å hjelpe hverandre eller kjempe for laget som helhet. Hvilket lag man syklet for var derfor underordnet, og verken viktig eller spesielt synlig for publikum og presse. Den dårlige økonomien etter første verdenskrig gjorde at de med interesser i sykkelsporten var nødt til å gå til drastiske tiltak for å i det hele tatt holde sporten i live. Peugeot gikk derfor inn i et samarbeid med andre sykkelprodusenter og sykkelinteressenter, og dannet et felles sykkellag med navn La Sportive. Tre år senere ble Peugeot igjen et selvstendig sykkellag, og fikk sammenlagtseieren i Tour de France med Firmin Lambot i 1922. I denne perioden, frem til 1936, hadde laget også medsponsorer som Wolber, Alcyon, Dunlop, Tedeschi og Bianchi-Pirelli. Fra 1936 til 1955 het laget Peugeot-Dunlop. Yves Petit-Breton, sønnen til den tidligere Tour de France-dobbeltvinneren Lucien Petit-Breton, ble i 1956 sportsdirektør for laget i en toårsperiode. 1956-1962 Peugeot BP. I 1958 ble Gaston Plaud ny sportsdirektør for det som nå het Peugeot-BP. I løpet av de neste 15-20 årene skulle han lede og utvikle flere store ryttere til suksess, som Charly Gaul, Pino Cerami, Ferdinand Bracke, Walter Godefroot, Tom Simpson, Jean-Pierre Danguillaume og etter hvert Eddy Merckx. I 1962 kom Dunlop inn som tredjesponsor på laget, som for denne sesongen ble hetende Peugeot-BP-Dunlop. Fra 1948 til 1959 eksisterte det også et annet sykkellag som ble sponset av Peugeot, det belgiske sykkellaget Elvé-Peugeot. 1963-1976 Peugeot BP Michelin. Minnesmerke over Tom Simpson på Mont Ventoux I 1963 byttet laget farger og drakter, og var fra da av kledd i hvite trøyer med sort sjakkrutet mønster over brystet. De kommende årene hadde laget stor suksess, og Tom Simpson vant Bordeaux–Paris i 1963, og Milano–Sanremo i 1964, og VM i landeveissykling og Lombardia rundt i 1965. Eddy Merckx ble profesjonell syklist i 1966, og vant VM i landeveissykling, Gent–Wevelgem, La Flèche Wallonne, en etappe i Giro d'Italia og Milano–Sanremo to ganger i løpet av sine to sesonger for Peugeot, 1966 og 1967. Roger Pingeon vant Tour de France i 1967 og Vuelta a España i 1969. Ferdinand Bracke tok også sammenlagtseieren i Vuelta a España i 1971. En av de mer oppsiktsvekkende hendelsene rundt laget skjedde i 1967, da Tom Simpson døde under den 13. etappen av Tour De France, på vei opp Mont Ventoux. Han ble funnet med amfetamin i baklommene, og man slo fast at Simpson hadde dødd på grunn av dopingbruk. Laget skiftet navn til Peugeot-BP-Michelin i 1965, som laget het frem til 1976, da Esso tok over for BP som annensponsor. I 1982 tok Shell over sponsorplassen til Esso, og laget het frem til slutten Peugeot-Shell-Michelin. 1977-1986 Peugeot Esso Michelin / Peugeot Shell Michelin. Maurice de Muer ble sportsdirektør i 1975, og ledet samme år Bernard Thévenet til seier i Tour de France, over storfavoritten Eddy Merckx. Thevenet vant det samme rittet også i 1977, og dette ble siste gang laget vant Tour de France. I slutten av 70-årene hentet Peugeot inn flere engelsktalende syklister, og mange av disse kom fra den parisiske amatørklubben Athletic Club de Boulogne Billencourt, som var et lag som fungerte som et springbrett for amatørsyklister som ville bli profesjonelle. Phil Anderson, Robert Millar, Stephen Roche og Sean Yates startet sine karrierer på Peugeot-laget. Nordmannen Dag Otto Lauritzen startet også sin profesjonelle sykkelkarriere hos Peugeot i 1984. Den siste gangen laget hadde den gule trøya i Tour de France, var da Pascal Simon ledet rittet i 1983, men måtte bryte på grunn av et kravebensbrudd. Den siste sjansen til en sammenlagtseier i en av de store tourene var i 1985, da Robert Millar ledet Vuelta a España sammenlagt helt til siste etappe, der han måtte gi tapt for Pedro Delgado i siste liten. Roger Legeay hadde syklet for Peugeot i årene 1979-1982, og etter at han la opp som aktiv syklist ble han assisterende sportsdirektør i klubben. I 1986 tok han over som sportsdirektør. Laget oppløses. I en periode med oljekrise og høy inflasjon hadde laget brukt opp budsjettet sitt før 1986-sesongen var over. Peugeot-konsernet valgte å trekke seg ut av sykkelsporten, og laget ble lagt ned. Roger Legeay og store deler av laget reorganiserte seg og dannet sykkelklubben Velo Club de Paris, som siden den gang har gått under navnene Z, Gan og Crédit Agricole. Resource Description Framework. RDF (Resource Description Framework) er en gruppe av W3C-spesifikasjoner som beskriver en modell for å representere metadata, data om data. Spesifikasjonene brukes i mange ulike sammenhenger for å beskrive informasjon og er et viktig element i visjonen om den semantiske webben. RDF er basert på idéen om å uttrykke informasjon i "tripler": subjekt, predikat og objekt. Et eksempel på et trippel kan være setningen "Per er glad i Anne", der "Per" er subjektet, "er glad i" er predikatet og "Anne" er objektet. Til sammen vil triplene danne en graf, som kan beskrives ut fra sine kanter. Ut fra denne modellen beskrives både data og metadata. RDF er i utgangspunktet en datamodell og fastsetter ikke hvordan triplene skal noteres eller hvilket format de skal lagres i. Det viktigste formatet for RDF-informasjon er den XML-baserte RDF/XML. Når informasjonen skal skrives og leses av mennesker brukes blant annet den mye enklere Turtle-notasjonen, som så kan oversettes til XML-format av et dataprogram. Funksjonalitet. RDF kan entydig identifisere objekter og begreper ved hjelp av samlinger med beskrivelser av klasser og egenskaper. Dette gir store muligheter for utveksling av informasjon på tvers av systemer og teknologier. RDF er derfor egnet til å kommunisere og samordne data som kan lagres i ulike systemer, for eksempel i relasjonsdatabaser. I tillegg kan RDF beskrive og sette regler for data. Ved hjelp av RDF Schema eller et annet ontologispråk kan man sette data inn i klasser og beskrive forholdet mellom klasser og restriksjoner for samhandling mellom dem. Ressursidentifisering. Et sentralt mål for standarden er at datamaskiner skal kunne hente informasjon fra ulike kilder, og forstå når det er snakk om samme begrep eller samme objekt. For å oppnå dette må man for det første kunne gi unike objekter og begreper entydige navn. Hvis for eksempel to personer har samme navn må man finne en betegnelse som entydig identifiserer dem. Dette gjøres ved å tilordne en URI for hvert begrep, ofte kan dette være en webadresse der det ligger informasjon om objektet eller begrepet. De store mulighetene i det semantiske nettet ligger imidlertid i at ulike aktører bruker samme URI når det er snakk om det samme begrepet. Det eksisterer allerede flere større samlinger av begreper som kan brukes når man publiserer semantisk informasjon. Blanke noder. For å uttrykke en-til-mange-relasjoner og situasjoner der man kjenner forholdet mellom to objekter via et ukjent objekt brukes blanke noder, objekter uten egne navn/URIer. RDF Schema. RDF Schema er et formelt språk beregnet for å beskrive metadata. Standarden er fastsatt av World Wide Web Consortium. Språket gir enkel funksjonalitet for å beskrive ontologier, som brukes til å gi informasjon om RDF-ressurser. En mer ekspressiv standard som fyller samme funksjoner er Web Ontology Language (OWL). RDFs opererer med klasser, som kan brukes til å beskrive objekter. Man kan fastsette forhold mellom klasser og legge enkelte restriksjoner for mulige kombinasjoner av klasser. Eksemplet øverst (i Turtle-notasjon) forteller at Knut er en instans av klassen "Knutsens", som igjen er en underklasse av "Person". Ut fra dette kan datamaskinen forstå at Knut er en person. Den første linjen i dette eksempelet sier at subjektet for "knows" er en person. Den andre sier at objektet er en person. Ut fra siste linje (Per kjenner Anne) vil leseren konkludere at Per og Anne er personer. Turtle. Turtle er en enkel syntaks for å notere RDF-data, som er utviklet av Dave Beckett. Turtle utgjør en del av den mer omfattende Notasjon3-syntaksen. Turtle tar bare for seg RDF-grafer. Språket har ingen offisiell status, men er et populært verktøy for enkel koding av RDF. I eksemplet ovenfor vises et enkelt trippel uttrykt i Turtle/Notasjon3. Utsagnet sier at personen som er representert ved den første URLen kjenner personen som er representert ved den andre URLen. Dette lengre eksemplet forteller at Knut kjenner de tre personene og heter "Knut Knutsen", og at Anne er søsteren til Per. Alexandr Kliment. Alexandr Kliment (født 30. januar 1929 i Turnov) er en tsjekkisk forfatter. Han er kjent for sine psykologiske romaner og dikt. Frem til i 1970 jobbet Kliment i forlag og som filmdramaturg. På grunn av at han deltok i Prahavåren og i Charta 77 måtte Kliment trekke seg tilbake fra det offentlige liv, og han arbeidet deretter blant annet som nattevakt og sjåfør. Blant hans mest kjente verker er "Marie" og "I dødvannet". Frank Hammersland. Frank Hammersland (født 1969) er en norsk soloartist, låtskriver og multiinstrumentalist fra Bergen. Han er frontfigur i Pogo Pops og har vært frontfigur i Popium og The Love Connection. Musikken er gjennomgående melodiøs 60-talls orientert pop. Tom Simpson. Tom Simpson (født 30. november 1937 Haswell, Durham, død 13. juli 1967) var en engelsk landeveissyklist som døde under den 13. etappen av Tour de France i 1967. Av de medisinske undersøkelsene etter hans død kom man frem til at han hadde amfetamin og alkohol i blodet under rittet, en vanndrivende kombinasjon som viste seg å være fatal sammen med det varme været, den harde fysiske påkjenningen og hans allerede eksisterende mageproblemer. Birgitta Stenberg. Birgitta Alma Sofia Stenberg (født 26. april 1932 i Stockholm) er en svensk forfatter, oversetter og illustratør. En av hennes mest kjente romaner er "Apelsinmannen" fra 1983, som skildrer Stockholm under Kejneaffæren. "Rapport" er en selvbiografisk bok som skildrer amfetaminmisbruket hennes på slutten av 60-tallet. Stenberg inngikk i den såkalte Metamorfosgruppen på starten av 50-tallet. Hun har også skrevet manus til filmen "Raskenstam". Stenberg har fått et nytt publikum som barnebokforfatter gjennom bøkene om gutten Billy, illustrert av Matti Lepp. Bøkene hennes er oversatt til tysk, norsk, dansk, finsk, tyrkisk og spansk. Marte Wulff. Marte Helene Wulff (født 10. juni 1980 i Oslo) er en norsk låtskriver og soloartist. Hun er født i Oslo, men flyttet tidlig til Kristiansand der hun vokste opp. Hun ble blant annet nominert til Spellemannprisen som årets nykommer i 2006 med albumet "Jacket". Marte startet som korist og duettpartner i Thom Hells tidligere backingband ‘‘The Love Connection’’, og har bidratt på flere av hans plater. Hun har også samarbeidet med John Erik Kaada, Erik Faber, Frank Hammersland og danske Nicolai Funch på deres plater. Som soloartist har hun spilt over 300 konserter over hele Norge med og uten band, og i løpet av 2009 og 2010 var hun på tre lengre turneer for Rikskonsertene med sin egen musikk. Hun har både spilt solokonserter i intime settinger, og med eller uten band på store festivaler som Norwegian Wood, Quart, Stavernfestivalen, Spot i Danmark og South By Southwest i Texas.I tillegg har hun varmet opp for bl.a. Katie Melua, Kim Larsen og Heather Nova på deres konserter i Norge. Marte Wulff har som soloartist gitt ut platene ”Jacket” (2006), ”Safety Pins” (2007) og ”Handler i selvforsvar”, som var den første på norsk (2010). Alle platene er utgitt på hennes eget selskap ‘‘It’s definitely Records’’ og distribuert gjennom Sonet/Universal Norge. Wulff skriver selv all tekst og musikk, samt synger og spiller piano. Verksliste:. Marte og ”Jacket” fikk voldsom medieoppmerksomhet til debutant å være. Wulff ble med denne platen nominert til Spellemann i kategorien ”årets nykommer”. ”Jacket” inneholdt tre sanger som gikk meget bra på radio: ”Carousel of love”, ”Run” og ”Lady”. Sangen ble brukt i en massiv Cubus-reklame sommeren 2004, er med på McMusics ”She ́s fabulous”, A-listet på NRK P1 og Radio 102, brukt som signaturlåt – inkludert TV-Spot – for filmen Marias Menn. I 2011 ble låten brukt I den Amerikanske komedieserien “Cougar Town”. ”Run”: B-listet NRK P1 og Kanal 24 ”Lady”: A-listet på NRK P1, Petre og Kanal 24 og Radio 102. Var med på McMusic Hits 2006. ”Song To Save You”: med i filmen Venus og Mars. ”Accident”: Skrevet sammen med Nicolai Funch. A-listet på NRK P1. Topp 10-hit i Norge. Med på McMUsic Hits 2007 og McMusic hits 34. ”Last Dance”: B-listet NRK P1, inne på Hit 40. ”Racing”: er en duett med Erik Faber. Sangen er hentet fra hans album ”Passages”. Sangen gikk til nr. 1 i Norge i 2009. Med på Mc. Music 38. Wulff har skrevet teksten. Den første sangen Marte skrev på norsk, i samarbeide med danske Nicolai Funch. Med på ‘‘Postkort fra livet’’, et plateprosjekt i regi av P1, som ble utgitt av Universal i 2008. Andre medvirkende på platen er Anne Grete Preus, Henning Kvitnes, Sigvart Dagsland, Halvdan Sivertsen og Hellbillies. ‘‘Opptakt’’: Jevnlig spilt på i P1 programmet Norsk på Norsk, og på NRK Sørlandet. Kotelnikovo. Kotelnikovo (russisk: Коте́льниково) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Kurmojarskij Aksaj (som munner ut i Tsimljansk-reservoaret), rundt 160 km sørvest for Volgograd. Innbyggertall: 19 700 (2006 est.), 19 656 (folketelling 2002), 20 328 (folketelling 1989). Kotelnikovo ble grunnlagt i 1897 som en bosetning i forbindelse med bygging av en jernbanestasjon med samme navn (åpnet 1899). Den fikk innvilget bystatus i 1955. Nest ferch Rhys. Nest ferch Rhys (død etter 1136) var walisisk prinsesse som er berømt for sin enestående skjønnhet. Hum ble født omkring 1073 i festningen Dinefwr Castle, Carmarthenshire som datter av prins Rhys ap Tewdwr Mawr og dennes hustru Gwladys ferch Rhiwallon. Til sengs med kongen. Etter hennes fars død i 1093 ble Deheubarth erobret av normannerne og kong Henrik I av England utpekte seg selv til hennes beskytter. Han tok henne til sengs og hun fødte ham en sønn utenfor ekteskap, Henry FitzRoy (1103–1158). Etternavnet FitzRoy er fransk for «kongesønn». En gang rundt 1095 besluttet kong Henrik å få giftet bort Nest til en av sine menn, Gerald de Windsor (også kjent som Gerald FitzWalter), som kongen også utpekte til marskalk av Pembroke. En del av hennes medgift var eiendommen Carew, Pembrokeshire i Wales, 7 km øst for Pembroke. Gerald de Windsor bygget festningen Carew Castle i normannisk stil fra 1100 på et strategisk sted over elven Carew River. På samme sted var det tidligere en gammel festning fra jernalderen. Kvinnerov. I løpet av jula 1109 fikk Nest og hennes ektemann Gerald i Cenarth Bychan (muligens Cilgerran Castle eller Carew Castle, begge er i Pembrokeshire) besøk av hennes fetter, Owain ap Cadwgan, sønn av Cadwgan ap Bleddyn, prins av Powys. I henhold til en fortelling fikk Owain høre om Nests enestående skjønnhet på en fest hos sin far i Ceredigion, og han besluttet å se det med egne øyne. Synet av henne hadde ikke vært overdrevet og han besluttet at han ville ha henne. Han kom tilbake om natten med femten menn gjennom en hulegang under porten og sprang deretter inn for å bortføre Nest og hennes barn og dessuten sette festningen i brann. Hennes ektemann skal ha flyktet ned gjennom en ‘garderobe’, det vil si nedløpskanalen som også ble benyttet som toalett, for å slippe unna. Barna ble etter en tid ført tilbake til Gerald, men Nest beholdt Owain for seg selv. Det ble sagt at hun fødte ham to sønner, Llywelyn og Einion, før hun til slutt kom tilbake til sine opprinnelige ektemann. Dette kvinnerovet ga Nest tilnavnet «Helena av Wales», jfr Helena av Troja, ettersom det brøt ut en mindre borgerkrig på grunn av denne hendelsen. Owain ap Cadwgan forlot Wales og flyktet til Irland for å unngå gjengjeldelse mens hans far Cadwgan ap Bleddyn mistet sine landområder. Gerald ventet lenge på hevn og fant et øyeblikk da Owain hadde få menn med seg, la seg i bakhold og drepte ham. Nytt forhold og barn. Etter at Gerald døde lot Nest seg involvere i et forhold til Stephen, marskalk av Cardigan. Med ham fikk hun enda en sønn, Robert Fitz-Stephen som døde i 1182. Nests datter Angharad ble gift med William de Barry og fikk fem sønner med ham: Robert; Philip, grunnleggeren av klosteret Ballybeg Abbey ved Buttevant i Irland; Walter; og historikeren Gerald av Wales. Hennes sønner Philip and Robert var på militærkampanjer i Irland sammen Richard de Clare, også kjent som «Strongbow». Robert døde der i 1182. Karim Sayed. Karim Sayed (født 1975) er en norsk trommeslager og lege. Han er medlem av soulbandet Lester (2003–) og har tidligere vært medlem av Bigbang (2000–2001) og Salvatore (2002–2008). Han har dessuten bidratt på plater og turnert med blant andre Marit Larsen, The White Birch, Thom Hell, Perculator og St. Thomas. Ketil Einarsen. Ketil Vestrum Einarsen (født 26. januar 1977) er en norsk fløytist. Han er kjent fra blant annet bandene Jaga Jazzist, White Willow og Geir Lysne Listening Ensemble. Einarsen har deltatt i en rekke forskjellige prosjekter og utgivelser. I 2001 var han med på Haakon Ellingsens plate "Minstrel". I 2004 var han med i Jan Martin Smørdals ensemble Acoustic Accident på utgivelsen "Q.S.", og i 2005 var han med på Ignore-albumet "Happiness Not Yet Won". Han har også vært utøver i L.U.N.-forestillingen "Interior of a rural home", oppsatt på Dansens Hus i Oslo og i Førde. Einarsen er utdannet musikkpedagog fra Norges musikkhøgskole. Even Ormestad. Even Enersen Ormestad (født i Tønsberg) er en norsk bassist og produsent. Han er utdannet i jazzspill og musikkproduksjon fra Norges Musikkhøgskole og driver studioet Cabin Recorders sammen med Audun Borrmann. Han er sammen blant annet Martin Horntveth og Lars Horntveth en del av originalbesetningen i Jaga Jazzist og har som musiker bidratt på plateutgivelser eller turneer med blant annet Marit Larsen, Thom Hell, Bertine Zetlitz og Hanne Hukkelberg. I tillegg har han virket som produsent eller lydtekniker, ofte i samarbeid med Audun Borrmann for artister som Thom Hell, Hilde Marie Kjersem, Rockettothesky, Christer Knutsen, Bellman, Jonas Alaska og en rekke andre. Even Ormestad bidrar også som bassist og multiinstrumentalist på mange av disse utgivelsene. Ormestad har også vært sesongmedlem av black metal-bandet Malignant Eternal der han blant annet var med på studioalbumet "Alarm" i 1999. Ole Øvstedal. Ole Øvstedal (født 20. mars 1978) er en norsk gitarist, vokalist og låtskriver fra Haugesund. Han var frontfigur bandet Dharma, som senere ble til Harrys Gym . Han har tidligere bidratt som gitarist blant annet for Euroboys, Low Frequency in Stereo og Thom Hell. I 2000 raknet 'Euroboys', så Ole Øvstedal ble med og spilte inn låta «Come On In Your Time Is Up» til plata Getting Out Of Nowhere (2000) og turnerte, men var bare med frem til 11. september 2001. Dharma ble dannet 2002 i Oslo av Frøkendal, Øvstedal, Stensli og Myrvold. De spilte inn en single (2003), en EP (2004) og albumet «Dreamland, Baby» i 2004. Ole Øvstedal bestemte seg for å forlate Dharma i 2005. I 2006 hjalp han til med en «Takes a Man» for Thom Hell på «Every little Piece», og «Axe» for Low Frequency in Stereo på The Last Temptation Of... The Low Frequency in Stereo. «Galaxies Like Grains Of Sand» ble spilt inn av en "ny Dharma besetning"(Ole Øvstedal, Shaun Curtis, Remi Christiansen og Geir Thorstensen), hjulpet av Thom Hell og Marte Wulff, samt Deadly Nightshade og Hanne Eidsvaag Andersen. Plata hadde release noen dager før en minnekonsert for lydteknikeren Marius Bodin Larsen hvor Dharma også spilte. Samleplaten Minnekonsert Marius Bodin Larsen ble utgitt i forbindelse med konserten. I 2008 hjalp han Thom Hell igjen. Denne gangen med med platen "God If I Saw Here Now" Inspirert av bl.a. Led Zeppelin, King Crimson, Black Sabbath, Bob Dylan, Van Morrison og Miles Davis, dannet han Spirits Of The Dead sammen med Ragnar Vikse i 2006. Bandet ble fulltallig med Deadly Nightshade (Jon Øvstedal) og Geir Thorstensen, vinteren 2007. Etter en demo innspilling tidlig i 2008 spilte Spirits Of The Dead i Toronto, på North by Northeast festivalen(NXSE), før innspillingen av debutalbumet "Spirits of the Dead". Sammen har de lagd to plater, "Spirits of the Dead" (2008) og "The Great God Pan" (2010). Etter innspillingen av "The Great God Pan" har Kristian Hultgren erstattet Deadly Nightshade på bass. Jan Martin Smørdal. Jan Martin Smørdal (født 14. oktober 1978 i Horten) er en norsk komponist, arrangør og gitarist. Smørdal er utdannet i jazzutøving og komposisjonsfag ved Norges Musikkhøgskole. Smørdal driver sitt eget samtidsmusikkorkester «Acoustic Accident» som han har gitt ut en plate med. Han har i tillegg bidratt som gitarist på plateutgivelser og live for blant annet Hanne Hukkelberg, Navyelectre og Rockettothesky, samt produsert plater for blant annet Rockettothesky. Smørdal har også vært stryke-/orkesterarrangør for blant annet Thom Hell, Christer Knutsen, Rockettothesky, Hilde Marie Kjersem og Kringkastingsorkesteret. Smørdal har også komponert filmmusikk og er produsent for Torgeir Vassvik. Hippolyte Aucouturier. Hippolyte Aucouturier, vinner av Bordeaux-Paris i 1903. Hippolyte Aucouturier (født 11. oktober 1876, død 22. april 1944) var en fransk landeveissyklist, som kjørte for sykkellaget Peugeot. Han kom på fjerdeplass i Tour de France i 1904, men ble diskvalifisert fordi han hadde brukt tog og bil for å komme seg gjennom rittet. Aucouturier fikk tilnavnet "Le Terrible" ("Den forferdelige"). Louis Trousselier. Louis Trousselier (født 29. juni 1881, død 24. april 1939 i Paris) var en fransk landeveissyklist, som kjørte for sykkellaget Peugeot. Trousselier, med tilnavnet "Trou-Trou", er mest kjent for sine seiere i Tour de France og Paris-Roubaix i 1905. Ariel (navn). Ariel er et hebraisk navn som betyr «Guds løve». Det brukes både som mannsnavn og kvinnenavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Ariel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Ariel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. René Pottier. René Pottier (født 5. juni 1879, død 25. januar 1907) var en fransk landeveissyklist, som kjørte for sykkellaget Peugeot. René Pottier vant Bordeaux-Paris i 1903 før han ble profesjonell syklist. Han ble ansett for å være en meget god klatrer, og vant Tour de France i 1906. 25. januar 1907 begikk han selvmord ved å henge seg selv, på grunn av kjærlighetssorg. Lucien Petit-Breton. Lucien Georges Mazan (født 18. oktober 1882, død 20. desember 1917) var en argentinsk landeveissyklist (pseudonym: Lucien Petit-Breton). Han kjørte for sykkellaget Peugeot, og vant Tour de France i 1907 og 1908. Han ble født i Bretagne i Frankrike, men flyttet som 6-åring til Argentina med sine foreldre, og fikk argentinsk statsborgerskap. Sykkelkarrieren startet da han 16 år gammel vant en sykkel i et lotteri, og han fant raskt ut at det var banesyklist han ville bli. Hans far var urmaker, og ønsket at hans sønn skulle få seg en «ordentlig» jobb. For å skjule deltakelsen i sykkelritt overfor faren tok han etternavnet Breton når han registrerte seg til løp. Dette endret han senere til Petit-Breton, da det fantes en annen syklist med navn Lucien Breton. Hans første store seier kom i det argentinske mesterskapet i banesykling. I 1902 ble han innkalt til den franske hær og flyttet tilbake til Frankrike. To år senere vant han Boule d'Or, en viktig konkurranse innen banesyklingen. I 1905 slo han timerekorden på bane i Paris med en gjennomsnittsfart på 41,110 km/t. Samme år deltok han i sine første landeveisritt og kom på andreplass i Tour de France. I 1907 og 1908 vant han Tour de France, og ble med dette den første som hadde vunnet rittet to ganger. I 1907 vant han også den første utgaven av Milano–Sanremo, og i 1908 vant han Paris–Brussel, som ble hans siste store seier. Utbruddet av første verdenskrig markerte slutten på hans karriere, da han gikk inn i den franske hæren. Han døde i 1917 etter å ha blitt påkjørt av en bil nær Troyes. Mesoamerikanske språk. a>, et eksempel på en tekst på et mesoamerikansk språk skrevet med et mesoamerikansk skriftsystem. Mesoamerikanske språk er en språkbunt som omfatter alle de indianske språka fra det mesoamerikanske kulturområdet, som dekker det sørlige Mexico, hele Guatemala og Belize og deler av Honduras og El Salvador. Området karakteriseres av stor lingvistisk variasjon og har flere hundre forskjellige språk fordelt på sju familier, men språka i området har på grunn av relativt tett kontakt utvikla en rekke fellestrekk. De mesoamerikanske språka var blant de første til å utvikle egen skrift. De eldste tekstene stammer fra rundt år 1000 f.Kr. Etter den spanske erobringa fra slutten av 1500-tallet begynte man å skrive de mesoamerikanske språka med det latinske alfabetet. Mange av språka er i dag utdødde eller trua, men andre, blant annet nahuatl, mayiske språk, mixtekisk og zapotekisk, har flere hundre tusen brukere og lever i beste velgående. Nebby. Nebby (eng. "Webby Vanderquack") er en Disney-figur som ble introdusert i serien "Ole, Dole og Doffen på eventyr". Hun er barnebarnet til Skrue McDucks tjenestepike. Hun er ofte sammen med Ole, Dole og Doffen, som dog er noe eldre enn henne. Hun går med rosa klær og en stor sløyfe og liker å leke med dukker. Hun må ikke forveksles med Hetti, Netti og Letti, selv om hun ligner på dem. Rotor McKvakk. Rotor McKvakk (eng. "Launchpad McQuack") er en Disney-figur som ble introdusert i serien "Ole, Dole og Doffen på eventyr". Han er en flyger som arbeider for Skrue McDuck. Han er stor og kraftig, men har et hjerte av gull. Han er sikkert dyktig i sitt fag, men er noe klossete og lager ofte bry. Et av hans motto er «Hvis det har vinger, så kan jeg styrte det!» Mesterligaen 2007/2008 kvartfinaler. Kvartfinalene av 2008 startet 1. april og avsluttet 9. april. Kampfakta kvartfinaler, Mesterligaen 2007/2008. Kvartfinaler Awake (film). "Awake" er en filmthriller fra 2007, skrevet og regissert av Joby Harold. Hayden Christensen, Jessica Alba, Lena Olin og Terrence Howard har hovedrollene. Handling. Clay Beresford (Christensen) er sjef for et firma, og forelsket i en jente som heter Sam (Alba). Han nekter imidlertid å fortelle sin mor (Olin) om forholdet sitt, da Sam er morens personlige assistent. Clay har hjerteproblemer og har behov for en hjertetransplantasjon. Legen hans, Jack Harper (Howard) har tidligere reddet livet hans, og er en god venn av ham. Clay ønsker at Jack skal utføre hjertetransplantasjonen, men hans mor og hennes venn, en berømt kirurg, prøver å overbevise ham om at noen andre må utføre operasjonen på grunn av Jacks noe tvilsomme medisinske fortid. Clay bestemmer seg for å fortelle om sitt forhold med Sam, og hans mor blir ikke særlig glad. Clay blir opprørt og forlater moren sammen med Sam, samtidig som han ber Jack Harper om å arrangere bryllup. De gifter seg i en privat seremoni ved midnatt. Clays mor forsøker nok en gang å overbevise ham om at han må oppsøke en privat klinikk, men Clay bare puffer henne til side. Under hjertetransplantasjonen opplever Clay at han våkner fra narkosen, og for å komme unna smertene har han en «ut-av-kroppen-opplevelse», der han oppdager at Jack Harper og to andre planlegger å ta livet av ham. De har planer om å injisere et kjemisk stoff i hjertet de skal operere inn i Clays kropp som skal sørge for at kroppen støter fra seg hjertet. Jack har fått kalde føtter i det Sam dukker opp for å overbevise ham om å følge planen. I operasjonssalen har en av de medsammensvorne ikke møtt opp, og han blir raskt erstattet av en anestesilege med alkoholproblemer. I mellomtiden forsøker Sam å vinne svigermors gunst. Clays mor blir etter hvert mistenksom ovenfor Sam, og tyvtitter i veska hennes. Hun finner ut at Sam var sykepleier før hun ble Clays mors assistent. Clay oppdager på sin side at Sam tidligere arbeidet for Jack Harper, og aksepterer sin skjebne. Clays mor tar med vilje en overdose og ringer sin egen doktor. Hun ber ham komme og redde sønnen sin. Doktoren entrer operasjonssalen, fjerner Jack Harper og transplanterer morens hjerte inn i Clays kropp. Jack Harper låser seg inn på kontoret sitt og avventer den uunngåelige arresten, og Sam påstår hun er uskyldig. Jack på sin side har skjult en sprøyte med Sams fingeravtrykk på, samtidig som han stille overgir seg til politiet. I avhør avslører han at alt var Sams ide, og at hun ønsket å legge hendene på Clays penger for å kunne betale det hun og Jack var skyldig etter en rekke saksøkinger mot dem. Clays nye hjertetransplantasjon er en suksess, men Clay nekter å komme tilbake fra narkosen på grunn av at han ikke tror han har noe å leve for etter sin mors død og sin forlovedes bedrag. Moren kommer til ham i drømme og overbeviser ham om å våkne igjen, noe han gjør. Produksjon. Deler av "Awake" ble filmet på Fordham University, samt at en rekke scener ble filmet på Bellevue sykehus. Andre medier. Deler av filmens handling ligner på "Alfred Hitchcock Presents"-episoden «Breakdown» fra 1955, som handler om en mann som er i ferd med å bli feildiagnostisert død på grunn av at han ikke reagerer mens han ligger på legens operasjonsbord. Den antatt døde mannen blir reddet fra begrafelse da han greier å felle en tåre, noe som indikerer at han bare er paralysert. Mottakelse. Filmen ble ikke vist før premieredatoen for kritikker. På nettsiden Rotten Tomatoes har 22% av 51 kritikere gitt filmen positive omtaler. På Metacritic hadde filmen 33 negative kritikker av 100, basert på 17 omtaler. En av de som ga filmen en positiv omtale var Roger Ebert fra "Chicago Sun-Times", som sa at «jeg gikk på en ordinær kino for å se filmen en fredag ettermiddag, uten å vite noe om handlingen annet enn at den var dødelig, og jeg ble sittende helt oppslukt.... Jeg forutså ikke overraskelsene, forutså ikke at de skulle dukke opp en etter en, og ble veldig involvert i de ekle kirurgiske detaljene». Det Åpne Teater. Det Åpne Teater i Oslo var et teater som lå i Tøyenbekken 34, i de tidligere lokalene til Oslo Elektriske Sveiseverksted. Teateret var en stiftelse som ble grunnlagt i 1986, med formål å primært utvikle og fremføre ny dramatikk, og bidra til faglig og kunstnerisk utvikling hos dramatikere. Stiftelsens styremedlemmer ble oppnevnt av Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk Skuespillerforbund og Norsk Teater- og Orkesterforening. Det tidligere sveiseverkstedets lokaler er ombygget til et teaterbygg, blant annet gjennom dugnadsinnsats. Teatersjef var Franzisca Aarflot (regissør og dramatiker), og dramaturgarbeidet ble ledet av dramaturg Ragnhild A. Mærli. Teateret tilbød nye dramatikere individuell veiledning for utvikling av scenetekst, hvor tekster blir behandlet av dramaturger og instruktører, eventuelt går gjennom en tverrfaglig prosess med andre scenekunstnere. Teatret co-produserte rundt to produksjoner årlig sammen med andre teatre eller frie grupper, og var i tillegg vertskap for en rekke gjesteforestillinger hver sesong. I 2006 viste teatret i alt 52 forestillinger. Teateret samarbeidet med Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Statens teaterhøgskole, og initierte i 2002 ett 2-årig pilot-prosjekt for tre dramatikere, senere har Kunsthøgskolen i Oslo vedtatt å starte en slik utdanning. En av deltakerne på pilotprosjektet, Liv Heløe, mottok Ibsenprisen i 2006. Teateret hadde også fokus på internasjonalt samarbeid og introduksjon av norske dramatikere i utlandet og tilsvarende til Norge. Teateret ble formelt lagt ned 31. desember 2009 og gikk inn i det nyopprettede Dramatikkens hus. Per Høglend. Per Andreas Høglend (født 12. januar 1946 i Oslo) er en norsk psykiater og jazzmusiker (trompet), kjent fra flere besetninger og utgivelser. Han tok examen artium (1965) ble cand.med. (1972), dr.med. (1995), og ble utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo (1995). Hans virke innbefatter Telemark sentralsykehus og Ullevål sykehus, samt psykiatrisk klinikk ved Universitetet i Oslo (Vinderen). Videre har han publisert omfattende internasjonalt, og redigert journalene "Psychotherapy research" (1996–) og "Journal of psychotherapy practice and research" (2002–). Hans musikalske virke ble inspirert av «Jazz on the summers day», en dokumentar fra jazzfestivalen i Newport. Tidligere var han i Guttorm Guttormsen orkester (1973). Selv ledet han Per Høglend Quintet med blant annet Guttormsen saksofon og Rune Klakegg piano (1976–77), noe senere ledet han en sekstett med Rune Nicolaysen og Vidar Johansen saksofon, Svein-Erik Gaardvik trommer (1980–82). med kollega-psykiatere Knut Onstad gitar, Øivind Bergersen trombone og Patric Westin saksofon og klarinett. Morten Oulie piano og bandleder, Stig Hvalryg bass og opptaksleder, samt Ola Grønseth trommer. Septetten bidro til Kongsberg Jazzfestival (1992, 93, 2001) og ga I tillegg leder han kvintett med Håvard Fossum saksofon, Anders Aarum piano,med tillegg av seg selv, Hvalryg og Grønseth fra septetten. Verneområder på Svalbard. a> er et vern av geologiske formasjoner og fossiler. a> for å regulere ferdselen og inngrepen særskilt til støtte for artsvernet. Verneområdene på Svalbard består av 29 ulike naturverneområder med ialt 39 800 km² landareal, noe som utgjør 65 % av Svalbards areal. Svalbard er Europas største villmarksområde, og om lag to tredjedeler av arealet der har en form for områdevern. Områdevernet på Svalbard er av nyere dato, og må ikke forveksles med det langt eldre artsvernet som normalt ikke er knyttet til geografiske områder. Områdevernet var dels et svar på den gryende, omstridte oljevirksomheten på øygruppen. I tillegg til de klassiske verneområdene til lands, som inkluderer Svalbards territorialfarvann (12 nm), er det også i 1977 opprettet en fiskevernsone i den økonomiske sonen fra territorialfarvannets slutt og ut til delelinjene eller 200 mils-grensen. Områdene er vernet med ulike verneformål. Det overordnede formålet med vernet er å ta vare på naturområder og økologiske systemer på land og sjø, sikre naturtyper og arter, samt sikre nøkkelområder for beite, hekking, osv for dyr og fugler. Ambisjonen fra norsk side er at Svalbard skal være et av de best vernede villmarksområdene i verden. Til rettledning for atferd i og utenfor verneområdene har Sysselmannen mandat til å forvalte Svalbardvettreglene, som er hjemlet i Svalbardloven av 1925 og i Svalbardmiljøloven av 2001. Sistnevnte lov gir automatisk fredning av alle kulturminner som er eldre enn 1946. I tillegg til de formelle verneområdene er det også opprettet områder med ferdselsforbud i eller utenom verneområdene, gjennom egne forskrifter. Dette er svært sårbare områder, nesten alltid med kulturminner, eller mere sjeldent økologisk motivert som på Bjørnøya og Kong Karls Land. Totalt omfatter dette et vern av 39 800 km² landareal (65 %), og ialt 78 000 km² havareal i territorialfarvannet (86,5 %). Områdevernets historie. Svalbard har siden det ble oppdaget i 1596 vært «ingenmannsland» (eller allemannsland), og preges av problemstillingene som følger av «allmenningens tragedie». Hundre år etter oppdagingen flyttet hval- og selfangsten ut i havet og antok en form av rovfangst uten hensyn til artenes bærekraft – etter ytterligere hundre år var grønnlandshvalen nesten helt utryddet. Siden ble også hvalross jaktet ned til et lavmål. Etter hvalfangstens nedgang fra tidlig på 1800-tallet ble selfangst og landbasert pattedyrjakt viktigere, med den følge at hvalross og isbjørn ble nesten utryddet. Det var først etter at Svalbard ble norsk at vernetanken fikk et rettslig mandat og slo igjennom – først knyttet til kulturminnevern og arter i mellomkrigstiden, og fra tidlig på 1970-tallet også for områdevern. Allerede på 1800-tallet var enkelte bekymret for nedslaktingen av vilt og sjøfugl på Svalbard, og da spesielt reinsdyr, sel og isbjørn. Bestandsvernet startet i 1876 da jakten på sel ble forsøkt regulert ved at de drektige hunnene ble vernet gjennom fangstforbud i Vestisen før 3. april. Sanksjonsmulighetene var derimot begrensede, da det ikke ble innført kvoter. Omkring 1920 vokste bekymringen for at turister tok med seg suvenirer ved de mange cruiseanløp ved hvalfangststasjonene og -gravene nordvest på øygruppa. Med Svalbardloven av 1925 åpnet Norge for fredning av «dyr, planter, naturformasjoner, landstrekninger og fortidslevninger». Samme år ble svalbardreinen fredet, og i 1928 regulerte man jakten på rype, polarrev og gås. Det første områdevernet kom med to landskapsvernområder i 1932. Sju år senere ble isbjørn fredet på Kong Karls Land, og i 1952 fulgte totalfredning av hvalrossen på hele øygruppa. Områdevernet på Svalbard satte fart da tilsvarende tanker slo igjennom for alvor for fastlandet i Norge, tidlig på 1970-tallet. I 1973 ble en rekke vernevedtak gjort: isbjørnen ble totalfredet, og det ble opprettet tre nasjonalparker, to naturreservater og femten fuglereservater på 25 000 km². Deretter fulgte den generelle kulturvernforskriften for Svalbard i 1974, og videre opprettelsen av Moffen naturreservat i 1984. Et helt spesiell type vern ble opprettet 15. juni 1977 med Fiskevernsonen ved Svalbard, i medhold av Lov om Norges økonomiske sone. Det er et strengt regulert kvotefiske i denne sonen, mens fisket i territorialfarvannet innenfor sonen reguleres av Svalbardloven. Norges rett til å opprette fiskevernsonen er omstridt. I 1998 gjorde den norske regjering en omfattende evaluering av vernet på Svalbard. Man konkluderte at arktisk natur var underrepresentert i verneområdene, og i årene 2002–05 ble det følgelig opprettet åtte nye verneområder, rundt Isfjorden og nord og nordøst på øygruppen. Blant annet ble et geologisk område vernet i 2003 med etableringen av Festningen geotopvernområde. Indre Wijdefjorden nasjonalpark ble opprettet i 2005, og per idag (2011) er det 29 verneområder som omfatter 65 % av landarealet og 85 % av territorialfarvannet på Svalbard. Fortsatt vurderer man å verne ytterligere noen arter og endel områder med øglefossiler. Verneformålene. a> nordøst på Spitsbergen, et flere hundre år gammelt anlegg som automatisk har kulturminnevern på Svalbard. Mandat og sanksjoner. Det er Miljøverndepartementet som har ansvar for vernetiltakene i Norge, med Direktoratet for naturforvaltning som faginstans. På Svalbard er myndigheten og sanksjonsmidlene delegert til Sysselmannen. Overtredelse av verneforeskriftene sanksjoneres av Sysselmannen på vegne av både Miljøverndepartementet, Klima- og forurensingsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Økokrim og Politiet. Overtredelser av Svalbardmiljøloven og dens forskrifter sanksjoneres med betydelige forelegg, og i alvorlige tilfeller bøter eller fengsel. Tabellen nedenfor oppsummerer antall verneområder etter formål, og hvilke arealer de verner. Tall i parentes betegner tilsvarende tall på kartet til høyre. Kart over verneområdene på Svalbard. Svarte tall 1–7 = nasjonalparker. Oransje tall 1–15 = fuglereservater. Røde navn = naturreservater. FG = Festningen geotopvernområde.Se de respektive tall ved navn på verneområder i tabellene til venstre og nedenfor. Liste over verneområder. Lista nedenfor sorterer områdene etter vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar). Lista er sortert alfabetisk innenfor hvert geografiske område, mens områderekkefølgen er i henhold til områdenummerene de er tildelt. Det er også oppgitt kartnummer som svarer til tallene på kartet til høyre. Bokstaven R markerer de sju ramsarområdene blant fuglereservatene og fuglefjell. Kulturminner med generelt ferdselsforbud er nedenfor angitt uten fargekode, med oppgitt tid for ferdselsforbudet. Hasbanielven. Hasbanielven ("arabisk" الحاصباني, "hebraisk" נחל שניר) er en libanesisk elv som renner fra Wazzanikilden ved foten av Hermonfjellet i det sørøstre Libanon. En del av elva ligger også i det nordlige Israel. Den renner like øst for Ebel es Saqi gjennom Hasbanidalen. Hasbanielva renner til slutt sammen i Banyaselven som sammen danner Jordanelven. Spike Jones. Spike Jones, egentlig Lindley Armstrong Jones, (født 14. desember 1911 i Long Beach i California, død 1. mai 1965 i Beverly Hills i Los Angeles) var en amerikansk orkesterleder, arrangør og trommeslager. Som leder for orkesteret "City Slickers" ble han svært populær for sine mange komiske, lett satiriske versjoner av kjente melodier, framført både på plate og i radioshow, særlig på 1940-tallet. Hans energiske og virtuose låter, der orkesteret og sangerne blir akkompagnert av hissige trompeter, bilhorn, kubjeller, pistolskudd og en mengde andre lydeffekter, blir fremdeles spilt på radio, oftest i morsomme jingler. Geotopvern. Geotopvern eller et geotopvernområde er et naturvernområde som verner en geotop, et avgrenset område med definerte geologiske/geomorfologiske fenomener og prosesser. En geotop eller et geotopvernområde kan omfatte store områder, som fjell- dal- eller strandområder, men området kan også bestå av mindre deler eller lokaliteter, som sedimentlag, fossiler eller jettegryter. I motsetning til naturreservat er det ingen hjemmel for totalfredning av geotopvernområder. Det åpnes likevel for at det kan gis bestemmelser som regulerer, eventuelt forbyr, virksomhet som kan påvirke eller forstyrre floraen eller faunaen, eller som kan skade geologiske eller geomorfologiske fenomener eller prosesser. Festningen geotopvernområde på den ytre sørkysten av Isfjorden på Spitsbergen ble opprettet i 2003, og er Norges eneste slike verneområde. Brage (navn). Brage er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Bragi", som er dannet av "bragr", «den beste, fremst» eller «dikt». I norrøn mytologi er Brage guden for diktning og skaldekunst. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Brage i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Good News. Good News Ten Sing ble etablert i 1970 og er en av verdens eldste Ten Sing-grupper. Gruppen ble startet etter inspirasjon fra Bergen Ten Sing som er verdens første Ten Sing-gruppe. Good News holder til på Torvastad, som er en liten bygd i kommunen Karmøy. De største ommtalte egenskapene til Good News er deres samhold og sosiale tilstedeværelse. Good News er en undergruppe av hovedforeningen Torvastad KFUK-KFUM i Karmøy kommune som er medlem av Norges KFUK-KFUM. Ulf Torgilsson. Ulf Torgilsson var jarl av Danmark. Død 1026 i Roskilde var s. a.,Thorgils Sprakalägg, som igjen ansees å være s. a., Styrbjörn den Sterke og Tyra, datter av Harald Blåtann. Han ble c. 1015, Gift med Estrid Svendsdatter av Danmark (Knuds søster). Ulf var far til Svend II Estridsson, konge av Danmark. Ulf deltok i Knud den stores invasjon av England og ble utnevnt til Jarl av Danmark som han regjerte i Knuds fravær. Han var også fosterfar til Knuds sønn Hardeknud. Når den svenske kongen Anund Jakob og den norske St. Olav grep fordelen av Knuds fravær ved å angripe Danmark, fikk Ulf overbevist de danske frimenn til å velge unge Hardeknud til konge, siden de var misfornøyd med Knuds fravær. Som Knuds varetaker gjorde dette trekket Ulf til Danmarks egentlige hersker. Da Knud i 1026 fikk høre om det som hadde skjedd dro han tilbake til Danmark og med Ulfs hjelp, slo han svenskene og nordmennene i slaget ved Helgeå. Denne dåden fikk, imidlertid ikke Knud til å tilgi Ulf for sitt kupp. Ved en fest i Roskilde, spilte de to svogerne sjakk og kom i krangel. Dagen derpå, juledag 1026, lot Knud en av sine husmenn drepe Ulf Jarl i Treenighetskirken i Roskilde. Beretninger om de to svogerne og Ulfs drap er motstridende. Ulf var far til Svend Estridson, og ble således progenitor til Danmarks konger fra 1047 til 1375. Hermonfjellet. Nybygd bosetning på Golanhøydene nedenfor Hermonfjellet. Hermonfjellet (; hebraisk הר חרמון, "Har Hermon", arabisk جبل الشيخ, "Jabal el-Shaiykh", "Djabl a-Shekh", «høvdingefjellet» og «snøfjellet») er et fjell i Antilibanon. Høyeste punkt er 2 814 meter over havet. Fjellet ligger på grensen mellom Syria og Libanon, og ligger under syrisk og israelsk kontroll. Den søndre delen av Hermonfjellet har vært under israelsk kontroll siden Seksdagerskrigen i 1967. Denne delen av fjellet, såvel som Golanhøyden, ble annektert av Israel i 1980, en anneksjon som ikke ble godkjent av FN. Dersom man anser grensene fra 1967 som Israels grenser, er Hermonfjellet Israels høyeste fjell (i motsatt tilfelle blir Har Meron det høyeste punktet). Salhusfjorden. Salhusfjorden er en fjord i Bergen og Meland kommune i Hordaland. Den ligger mellom Salhus i sørøst og Frekhaug på Holsnøy i nordvest og starter der Byfjorden, som kommer sør fra Bergen sentrum, møter Herdlefjorden som kommer nordvest fra. Både Byfjorden og Herdlefjorden kan ansees som fjordarmer til Hjeltefjorden. Fjorden har innløp i sørvest mellom Galleneset på Holsnøy og Salhus. Fra her strekker den seg om lag 4 km nordøstover. Fjorden blir krysset av Nordhordlandsbrua, som har en lengde på 1,6 km, det nest lengste i landet etter Drammensbrua. Brua er en del av E39 og går fra Klauvaneset ved Tellvik og over fjorden til Flatøy. Krossnessundet og Håøysundet ligger mellom Flatøy og Holsnøy og går nordover til Kvernafjorden og Radfjorden. Salhusfjorden ender mellom Klubben i Knarvik i nord og Hordvikneset i sør. Fra her går Osterfjorden videre nordøstover, mens Sørfjorden går sørøstover. Ubuntu Cola. En boks med Ubuntu Cola. Ubuntu Cola er en kullsyreholdig drikk (brus), sertifisert av Fairtrade Foundation. Drikken er laget med Fairtrade-sukker fra Malawi og Zambia. Ubuntu Cola ble lansert i Norge 15. februar 2008 av Friends Fair Trade Norge (FFTN). Herzliya. Herzliya (hebraisk:, arabisk: هرتسليا) er en by med omtrent 83 000 innbyggere langs med Israels sentrale kyststripe, rett nord for Tel Aviv. Den er en del av Tel Aviv-distriktet, og er navngitt etter Theodor Herzl, grunnleggeren av den moderne sionismen. Byen dekker et område på 26 km². Innenfor byens grenser er Herzliya Pituah, et av Israels dyreste nabolag og hjem til mange ambassadører og utenlandske diplomater. Søraust-Svalbard naturreservat. Søraust-Svalbard naturreservat et et naturreservat på Svalbard som ble opprettet den 1. juli 1973 og omfatter i hovedsak Edgeøya og Barentsøya, Tusenøyane, Ryke Yseøyane og Halvmåneøya, samt kyststrøket rundt disse øyene. Områdevernet for naturreservat omhandler et totalareal på 21 825 907 dekar. Reservatet er direkte tilknyttet Nordaust-Svalbard naturreservat i nord. Store deler av naturreservatet er dekket av en isbre. Flere av Svalbards viktigste liggeplasser for hvalross finnes i dette reservatet, som dessuten er viktig for isbjørn. En rekke ulike fuglearter hekker også i reservatet, som har store kolonier av blant annet krykkje, polarlomvi og havhest. Tusenøyane er dessuten sentrale områder for arter som ringgås og ærfugl. Hany Abu-Assad. Hany Abu-Assad (født 11. oktober 1961 i Nasaret) er en palestinsk-nederlandsk filmregissør og manusforfatter som er mest kjent for å ha lagd den prisbelønnede filmen "Paradis nå!" fra 2005. Abu-Assad ble født i Nasaret i 1961, men emigrerte til Nederland i 1980. Han utdannet seg som flymaskinist i Delft og ble etter endt utdannelse ansatt som flyingeniør og jobbet innenfor yrket i flere år. Men da arbeidsgiveren, som hadde ansatt Abu-Assad på det israelske passet han hadde, fant ut at Abu-Assad var palestinsk israeler, avskjediget han ham. Han gjorde sitt inntog i filmverdenen som produsent, og grunnla selskapet Ayloul Film Productions i 1990. Som filmregissør fikk hans sitt store internasjonale gjennombrudd med filmen "Paradis nå" (2005), som mottok en Golden Globe i 2006 for beste fremmedspråklige film. Samme film var nominert til Oscar i samme kategori samme år. Før dette hadde han blant annet laget filmene "Ranas bryllup" ("Al qods fee yom akhar") (2002) og "Het 14e kippetje" ("The fourteenth chick") (1998), samt noen dokumentarfilmer. Han er per 2008 i gang med å lage en film med tittelen "L.A. Cairo". Hopen naturreservat. Hopen naturreservat er et naturreservat på Svalbard som ble opprettet den 26. september 2003 og omfatter i hovedsak øya Hopen og kyststrøket rundt. Områdevernet for naturreservat omhandler et totalareal på cirka 3 208 kvadratkilometer, derav 46 kvadratkilometer landareal. Fredningen omfatter hele øya med unntak av et lite område rundt Meteorologisk institutts stasjon, samt territorialfarvannet rundt. I 2011 ble reservatet også utpekt som ramsarområde. Hopen er ei langstrakt, klippeaktig øy som ligger sørøst for Edgeøya. Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet urørt arktisk øy med tilgrensende sjøområder, inkludert havbunnen. Hopen er et viktig hi- og trekkområde for isbjørn, som har et viktig næringsområde i drivis rundt øya. Hopen er dessuten et svært viktig fugleområde, og står på BirdLife Internationals liste over de viktigste områdene i Europa. På øya finnes det flere fuglefjell som er viktige for polarlomvi og krykkje. Havområdene rundt øya er dessuten regnet som sentrale leveområder for hvalross om vinteren. Plankeholmane fuglereservat. Kart over verneområdene på Svalbard, hvor fuglereservatet er oransje sirkel nr 8. Plankeholmane fuglereservat er et naturreservat på Svalbard som ble opprettet den 1. juli 1973 og omfatter noen holmer rett på utsiden av sørvestspissen av Forlandet. Områdevernet for selve naturreservat omhandler et totalareal på 1 620 dekar, men reservatet ligger solid forankret i Forlandet nasjonalpark. Forlandet nasjonalpark inneholder også Forlandsøyane fuglereservat, som ble opprettet samtidig med Plankeholmane fuglereservat. Formålet med fredingen er å sikre et viktig hekke- og oppholdsområde for fugl, spesielt ærfugl og gjess. Ellers er Forlandet og særlig Forlandssletta i sør særegen for sine bestander av vadefugler. Her hekker lomvi, Smålom, havelle og på fastlandet polarsvømmesnipe. På fastlnadssiden har også mange sjøfugøl tilholdssted om vinteren. I tida 15. mai – 15. august er all ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og landing med luftfartøy, forbudt i fuglereservatet. Man skal holde lang avstand fra fuglereservatene i hekketiden for å unngå at fugleforeldre blir skremt bort og rovfugl eller polarrev tar eggene. Fuglene kan forstyrres selv på flere hundre meters hold. Firmin Lambot. Firmin Lambot (født 14. mars 1886, død 19. januar 1964) var en belgisk landeveissyklist, som kjørte for sykkellaget Peugeot. Han vant Tour de France to ganger, i 1919 og i 1922. Karriere. Lambot ble født i Florennes i Belgia, og jobbet som salmaker før han begynte å kjøre profesjonelt i 1908. Samme år vant han både det flanderske og det belgiske sykkelmesterskapet. Han deltok i Tour de France i 1911, 1912 og 1913 før første verdenskrig satte en stopper for rittet de fem neste årene. Da Tour de France igjen ble arrangert i 1919, var rittet en miserabel affære. Mange veier var ødelagt av krigen, logistikken fungerte ikke, og flere tidligere syklister var døde. Kun 11 ryttere fullførte 1919-utgaven. Lambot lå an til en andreplass i sammendraget gjennom store deler av rittet, men vant da lederen Eugène Christophe ødela forgaffelen sin på en av etappene. Mange mente at Lambots seier i større grad skyldtes Christophes uflaks en Lambots dyktighet, og det ble iverksatt en pengeinnsamling til Christophe som til slutt oversteg Lambots offisielle pengepremie. I 1919 innførte rittleder Henri Desgrange den gule trøya som et ledersymbol i Tour de France, og Firmin Lambot ble den første i historien som bar den. Han fikk respektable plasseringer i 1920 og 1921, og tok sin siste seier i 1922. Lambot var 36 år i 1922, og han er fortsatt den eldste sammenlagtvinneren i rittets historie. Etter endt karriere gikk han tilbake til jobben som salmaker. Pludderhose. Pludderhose, også kalt pludderbukse, er en type stoffrik, ofte poseformet, kort eller knelang bukse som var en del av den tyske og europeiske herremoten på 1500-tallet. Stoffet i pludderhosene var utstyrt med lange spalter eller delt i brede bånd som var festet ved hofta og kneet, slik at det fargerike buksefôret under, som gjerne var av kostbar, knitrende silke, ble trukket fram gjennom åpningene. Pludderhosene ble laget i flere varianter og ble båret sammen med strømper. De var festet rundt livet eller direkte i vamsen ved hjelp av snorer, knapper eller på andre måter. Serafimovitsj. Serafimovitsj (russisk: Серафимович) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 160 km nordvest for Volgograd. Innbyggertall: 9 800 (2005 est.), 9 939 (folketelling 2002), 10 040 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1589 som stanitsaen "Ust-Medveditskaja" (russisk: Усть-Медведицкая). I 1933 fikk den bystatus og sitt nåværende navn, etter forfatteren Aleksander Serafimovitsj, som var født og bodde her. Zjirnovsk. Zjirnovsk (russisk: Жирновск) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Medveditsa, rundt 250 km nord for Volgograd. Innbyggertall: 17 751 (folketelling 2002), 16 792 (folketelling 1989). Frem til 1954 var den kjent som landsbyen "Zjirnoje" (russisk: Жи́рное). I 1954 fikk landsbyen status som bymessig bosetning og i 1958 bystatus. Fettvev. Fettvev er en spesialisert type bindevev som finnes i menneskekroppen. Fettvev består hovedsakelig av fettceller. Massakren i Hama. Hama-massakren (arabisk:مجزرة حماة‎) skjedde mens Hafez al-Assad regjerte i Syria. Den 2. februar 1982 bombet den syriske hæren byen Hama for å slå ned et opprør fra det Muslimske brorskapet. Amnesty International har estimert at mellom 10 000 og 25 000 mennesker ble drept i angrepene. Regjeringen i Syria har aldri gitt noen offisiell redegjørelse for hvor mange som ble drept. Bakgrunn. Syria hadde vært dypt involvert i den libanesiske borgerkrigen siden 1976, og i "Libanonkrigen i 1982" (;se "Israels invasjon av Libanon"). Landet hadde en betent situasjon i forhold til Tyrkia som mobiliserte sine styrker til de syriske grensene for å kjempe mot kurdiske separatister. Tyrkia anklaget Syria for å støtte og trene opp medlemmer av PKK-geriljaen innenfor Tyrkias grenser. Det Muslimske brorskapet utnyttet situasjonen og startet motstand mot Hafez al-Assads diktatur. Brorskapet tok i bruk geriljametoder i mange byer og angrep representanter for regimet, regjeringskontorer og infrastruktur. Volden inkluderte mordet på 83 unge, militære kadetter på en militærskole i Aleppo i Juni 1979, og tre bilbombesprengninger i Damaskus mellom august og november 1980, som drepte flere hundre mennesker. I juli 1980, ble medlemskap av det Muslimske brorskap forbudt og straffet med døden, med ratifiseringen av Lov nr. 49. Tidlig på 1980-tallet utførte det Muslimske brorskapet en serie med bombeangrep mot regjeringen og dets representanter, inkludert et nesten vellykket forsøk på å myrde president Hafez al-Assad, den 26. juni 1980. Det skjedde under et offisielt statsbesøk av presidenten av Mali. Presidenten reddet seg unna beskytning fra en maskinpistol, og han ble reddet av en livvakt som ofret seg ved å stoppe en håndgranat som ble kastet mot ham. Hafez al-Assad overlevde med bare mindre skader. Hans hevn var effektiv og nådeløs. Bare timer senere ble mange hundre fengslede islamister myrdet i en massakre som ble satt i verk av presidentens bror Rifaat al-Assad i Tadmor-fengslet. Kravet om hevn steg i brorskapet og bombeangrepene økte i frekvens. Hendelsene kulminerte med at de islamittiske aktivistene proklamerte den Sunni-dominerte byen Hama for "en frigjort by" i februar 1982, og kalte på innbyggerne i Syria til å gjøre motstand mot regimet. Krigere fra det Muslimske brorskap herjet byen Ba'thists, og brøt seg inn i hjemmene til regjeringens ansatte og antatte støttespillere av regimet og drepte ca 50 mennesker. Massakren. Målet for angrepet på Hama var å få en slutt på aktivitetene til det Muslimske brorskapet. Angrepet startet den 2. februar 1982 med intensiv bombing av byen med 350 000 innbyggere. Før angrepet beordret den syriske regjeringen at byen skulle overgi seg og advarte mot at de som ble igjen i byen ville bli betraktet som opprørere. Mange innbyggere flyktet fra Hama mens stridsvogner og tropper beveget seg inn mot byens utkanter for å starte beleiringen. Angrepene ble ledet av Rifaat al-Assad, presidentens bror. I sentrum av byen møtte militæret hard motstand, men etter tre uker med intens artilleri-beskytning kunne styrkene ta seg igjennom barrikadene. De overlevende ble arrestert og utsatt for tortur og massehenrettelser, noe som er kjent som Hama-massakren. Ifølge Amnesty International, bombet det syriske militæret de gamle gatene i byen fra luften for å gjøre det enklere for de militære gruppene og stridsvognene å ta seg inn i de trange gatene, hvor dessuten mange hjem var knust av stridsvogner i løpet av de fire første dagene av kampene. De hevder også at det syriske militæret pumpet giftig gass inn i bygninger hvor opprørere angivelig skulle ha oppholdt seg. Journalisten Robert Fisk, som var i Hama kort tid etter massakren estimerte dødstallene til opp mot 10 000. The New York Times opererte med tall opp til 20 000, mens The Syrian Human Rights Committee har estimert drapstallene til et sted mellom 30 000 og 40 000. Ifølge Thomas Friedmann, skal Rifaat al-Assad, presidentens bror, ha skrytt av å ha drept 38 000 mennesker. Etter massakren. Hama er i dag en fattig by. Før angrepene hadde byen noen turistattraksjoner, men disse ble ødelagt under angrepene. Etter massakren flyttet de fleste innbyggerne. Det meste av gamlebyen ble totalt ødelagt, inkludert palasser, moskéer og eldgamle ruiner. De fleste medlemmene av det Muslimske brorskap i Syria flyktet fra landet - hovedsakelig til Jordan, USA, England og Tyskland. Noen har argumentert med at hendelsen er en av få militære operasjoner etter 2. verdenskrig hvor et opprør har blitt slått ned ved et angrep av regulære, militære styrker. Thomas Friedmann poengterer at den syriske regjeringen ikke har blitt truet av muslimske ekstremister etter Hama-massakeren. Hjortejakt. Hjortejakt betegner jakt på hjortevilt. Uttrykket har forskjellig betydning i forskjellige land ettersom hvilken variant av hjort det er vanlig å jakte på. I Norge bruker man begrepet om jakt på arten hjort ("Cervus elaphus"), mens man i Sverige gjerne bruker ordet om jakt på dåhjort ("Dama dama"), siden hjort eller kronhjort er lite utbredt der. I Norge finner vi de største bestandene av hjort på vestlandet. De siste ti til femten årene har den norske hjortebestanden økt kraftig og derfor spredt seg østover i landet, til deler av Østlandet. Det ble i jaktsesongen 2006/2007 skutt nesten 30 000 hjort i Norge. Jakten startet 10 september, men ble i forkant av jaktsesongen 2012 fremskyndet til den 1 september. Det finnes tre hovedformer for hjortejakt i Norge: Smygjakt (snikjakt) der jegeren bruker sin list for å komme seg nær dyret. Lokkejakt, der jegeren bruker hjortens "brøl" for å lokke den kåte brunstbukken til seg, den siste og mest utbredte jaktformen er posteringsjakt der man venter på trekkende hjort eller man kan sitte på innmark og vente på beitende dyr. Hjorten skal som alle andre hjortedyr avrettes med et skudd plassert i hjerte/lunge regionen. Noen jegere sverger til hodeskudd og ryggsøyleskudd, men selv om dette i aller høyeste grad er dødelig er sjansen for en fatal skadeskytning alt for stor. Jaktpost. Jaktpost eller bare post er betegnelsen på stedet en jeger plasserer seg for å jakte på vilt. Postering skjer enten i forbindelse med drivjakt eller posteringsjakt. Når postering skjer alene, har jegeren valgt posten ut fra hvor han antar at viltet vil passere eller oppholde seg. Mange bruker lokkemat eller lokkelyder for å få dyrene til å komme "på post". I noen jaktformer er det viktigere å være «usynlig» på post enn andre. I den tid da bjørnejakt var vanlig laget man kanskje en bjørnestilling når man jaktet på bjørn. Drivjakt på elg, hjort eller rådyr krever vanligvis mindre forsiktighet enn for eksempel jakt på råbukk for å lykkes. Under elgjakt kan man vanligvis tillate seg å tenne bål, mens man venter, mens på f.eks råbukkjakt er det ikke uvanlig at jegere kamuflerer ansiktet og gjemmer seg i vegetasjon i timevis med lokkefløyte og urinduft, før bukken kommer frem. Pil (figur). En pil er et grafisk symbol slik som → eller ←, brukt til å peke ut en retning, som på sitt enkleste kan være et linjesegment med et triangel påmontert i enden, og i mer komplekse former en representasjon av en faktisk pil (f.eks. U+27B5). Retningen som indikeres av en pil er den som går langs med linjen mot enden med et påmontert triangel. Kjennetegn og symbol. Den grafiske figuren pil, formet som en stilisering av en pil som skytevåpen, inngår i en mengde varemerker, flagg, bumerker, våpenskjold og andre kjennetegn. Vi finner denne figuren opp gjennom historien og i de fleste land. Figuren kan være gjengitt som en hel pil med spiss og styrefjær, med bare pilespissen eller med tilleggsfigurer som pil i en bue eller to fuglevinger på pilen. Flere piler kan være sammenstilt, for eksempel løven som holder et knippe piler i Nederlands riksvåpen, og St Hallvard som holder tre piler i Oslos byvåpen. I norske kommunevåpen har vi varianter av pilfiguren i skjoldene til Averøy, Finnøy (vinget pil), Hareid, Odda og Oslo. I norske slektsvåpen er det pilfigurer bl.a. hos Anker, Arbo, Hersleb, Mejlænder, Pihl, Rasch, Schiøtt, Selmer, Weidemann og Wergeland. En pil gjennom et hjerte brukes som symbol på forelskelse og kjærlighet. En sirkel med pilespiss på skrå øverst, er et symbol for bl.a. mann, jern og planeten Mars. Byfjorden (Hordaland). Bergen sentrum med Byfjorden utenfor Byfjorden er en fjord mellom Askøy og Bergen som går inn til sentrum av Bergen. Fjorden strekker seg 16 km på sørsiden og østsiden av Askøy. Fjorden er en fortsettelse av Hjeltefjorden. Det sørvestlige innløpet til fjorden ligger mellom Nordre Drotningsvik i sør, der Sotrabrua går vestover til Sotra, og Hjeltaneset på Askøy i nord. 2,5 km inn i fjorden krysser Askøybrua med en lengde på 1057 meter og en seilingshøyde på 62 meter. Det største spennet til brua er 850 meter, som er det lengste i landet. Rett innenfor brua ligger Kleppestø på nordsiden, kommunesenteret til Askøy. Fra her deler fjorden seg i to, en sørover til sentrum av Bergen og en nordover på østsiden av Askøy. Den sørlige delen går inn til Vågen i sentrum av Bergen på østsiden av Nordnes, mens Puddefjorden går sørover mellom Nordnes og Laksevåg. Innerst i fjorden ligger Solheimsviken og Store Lungegårdsvannet. Mellom Florvågøyna ved Askøy og Breiviken fortsetter fjorden nordover. Eidsvågneset ligger på vestsiden og fra her strekker Eidsvågen seg 2,5 km innover til Eidsvåg. Rett øst for Eidsvågneset ligger bygda Erdal på Askøy. Nord for Eidsvågen ligger Tertnes, som er en del av Åsane. Fjorden ender mellom Askeneset på Askøy og Mjølkeråen. Her møter den Herdlefjorden fra nordvest og sammen fortsetter de som Salhusfjorden videre nordøstover. Orenburg. Boulevard ved bredden av Ural Orenburg (russisk: Оренбу́рг) er en by og administrativt senter i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Ural, rundt 1250 km sørøst for Moskva, nær grensen til Kasakhstan. Innbyggertall: 542 700 (2005 est.), 549 361 (folketelling 2002). Historie. Russland begynte å planlegge bygging av en østlig grensefestning og by i sør-Ural, kalt "Orenburg", i 1734. Kolonister grunnla opprinnelig en bosetning i 1735 ved samløpet mellom elvene Ural og Or. Bynavnet betyr «festningen ved Or», ettersom "Burg" er tysk for festning. Denne bosetningen endret i 1739 navn til Orsk. Et forsøk ble gjort på å grunnlegge et nytt Orenburg på et sted kalt "Krasnogar", eller «Rød ås», i 1741, men denne bosetningen var mislykket. Et tredje Orenburg ble endelig etablert av Ivan Nepljujev på byens nåværende beliggenhet, rundt 250 km nedstrøms Ural fra Orsk i 1743. Denne tredje Orenburg fungerte som en viktig militær utpost på grensen mot de nomadiske kasakhene, og den ble et senter for Orenburg-kosakkene. Orenburg spilte en hovedrolle i opprøret til Pugatsjov (1773–1774). Byen var på den tid hovedstad i et enormt distrikt og sete for guvernøren. Pugatsjov beleiret byen og festningen fra den nærliggende Berda fra oktober 1773 til 26. mars 1774. Forsvaret ble organisert av generalløytnant Reinsdorp. General Golytsin beseiret Pugatsjov ved Berda, og senere igjen ved Kargala, nord for Orenburg. Mesteparten av byen lå i ruiner, og flere tusen av innbyggene omkom under beleiringen. Den berømte russiske forfatteren Aleksander Pusjkin besøkte Orenburg i 1833 under en tur for å samle materiale til sine bøker "Pugatsjovs historie" og sin berømte roman "Kommandantens datter". Han møtte her sin venn Vladimir Dal, som senere skulle skrive den første seriøse russiske ordbok. Orenburg var base for general Vasilij Perovskijs ekspedisjoner mot Khiva-khanatet fra 1830- til 1850-tallet. Etter innlemmelsen av Sentral-Asia i Det russiske keiserriket, ble Orenburg en handelsstasjon og etter fullføringen av Trans-Aral-jernbanen et viktig knutepunkt på ruten til de nye Sentral-Asiatiske besittelsene og til Sibir. Orenburg fungerte som hovedstad i Kirgisiske Autonome Sovjetiske Sosialistrepublikk (i dagens Kasakhstan) innen Russland fra 1920–1925. Da den republikken i 1925 ble omdannet til Kasakhiske Autonome Sovjetiske Sosialistrepublikk ble Orenburg innlemmet i Russland og den nye hovedstaden ble Qyzylorda og senere (i 1929) Alma-Ata. Fra 1938 til 1957 het byen "Tsjkalov" (russisk: Чка́лов) (etter testpiloten Valerij Tsjkalov). Byens avstand fra den tyske invasjonen under andre verdenskrig førte til at mange sovjetiske virksomheter flyktet dit, og bidro til byens økonomiske vekst. Økonomi. Selskapet "Orenburgenergy" er en av de største energiselskapene i Russland. Andre store lokale selskaper er naturgasselskapet "Orenburggazprom" og oljeselskapet "Orenburgneft". Orenburg lufthavn ligger 25 km øst for byen. Utdanning og kultur. Blant byens høyere utdanningsinstitusjoner er "Orenburg statlige universitet, "Orenburg statlige medisinske akademi", "Orenburg statlige pedagogiske universitet", "Orenburg statlige Jurdbruksuniversitet", Orenburg avdelingen av "Moskva statlige juridiske akademi", "Orenburg institutt for økonomi & kultur", og Orenburg statlige universitet for ledelse". I Orenburg ligger flere teatre og museer. Severdigheter. En berømt boulevard ved bredden av Ural er blant Orenburgs største severdigheter. Stage6. Stage6 var en videodelingsside eid og styrt av DivX, Inc., der brukere kunne laste opp, dele, og se videoklipp. Stage6 var forskjellig fra andre videotjenester ved at den tillot streaming av høykvalitetsvideo som var kodet med DivX- og Xvid-kodeker. Siden forlot aldri betastatus og ble lagt ned den 29. februar 2008 på grunn av DivX' manglende evne til å finansiere tjenesten. Historie. Stage6 ble laget i 2006 av DivX og var da lik andre videodelingssider som YouTube i og med at man kunne se video som var lastet opp av alle som registrerte seg. 24. juli 2007 kunngjorde DivX at de ville skille ut Stage6 som et eget firma fra resten av DivX. Med-grunnlegger og styreleder Jordan Greenhall ville da endre sin daværende rolle som administrerende direktør, til å administrere Stage6, noe som, hvis gjennomført, ville skje senere i 2007. Men 28. februar 2008 kunngjorde Stage6 at det ville legges ned. Dagen etter, 29. februar 2008, ble Stage6 redusert til kun forsiden hvor det stod, blant annet, at brukerne burde migrere til Veoh, en annen videodelingsside liknende Stage6. Tekniske detaljer. Stage6 godtok DivX- og Xvid-kodede filer med en oppløsning på opptil 1080p60, som er bedre enn DVD-kvalitet. Opplastningsgrensen per fil var på 2GB, og nedlastingshastigheten kunne komme opp i over 16 s. Videoavspilling var basert på DivX-codec’en, og krevde at brukerne lastet ned og installerte en nettleser-plug-in før de kunne spille av filer. Siden DivX-spilleren var designet spesielt for videoer streamet i ekstremt høy kvalitet, kunne man se høyoppløsningsfilmer med relativt lav CPU-bruk. Nedlastede videoer kunne også bli spilt av med tredjepartsspillere (som f.eks. Windows Media Player), hvis en MPEG-4-dekoder var installert. Alternativt kunne man bruke mediaspillere som VLC eller MPlayer med de korrekte plug-ins. Enkelte nedlastede filer kunne også spilles av med en PlayStation 3 eller Xbox 360 ved å omformatere filen fra.divx til.avi. Kvamskleiva. Kvamskleiva ved Vangsmjøsavannet, Vang i Valdres Kvamskleiva er et smalt og trangt parti av europavei 16 der den går langs Vangsmjøsa i Vang i Valdres. Veen i Kvamskleiva gikk opprinnelig på utsiden av fjellet, men en tunnel leder i dag trafikken utenom det vanskeligste partiet. Kvamskleivtunnelen er 167 meter lang og erstatter et trafikkmessig svært utsatt område. Den gamle veien er fortsatt tilgjengelig om enn ikke kjørbar. Veien går på en delvis oppmurt hylle, delvis innskutt i fjellet, og berget har et betydelig overheng. På våren faller det ofte is og snø ned i kjørebanen. På vestsiden av tunnelen er det en liten møtelomme hvor det er mulig å stoppe. Eksplosjonen på Vågen. a> nedenfor Kvitebjørnen. Denne markerer landingstedet for en ankerklo fra ankeret tilhørende «Voorbode». Dette befinner seg 3 km og ca 400 moh bort fra eksplosjonsstedet. Eksplosjonen på Vågen i Bergen skjedde den 20. april 1944. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien på Vågen klokken 0839. Minst 98 mennesker ble drept, 4 800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. I etterkant av eksplosjonen ble 4260 barn evakuert. Viktige kulturminner som Nykirken, Tollboden, Bryggen, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert. Sabotasje? Historiker Vidar Erik Haugen har i en artikkel påstått at eksplosjonen var en sabotasjeaksjon fra alliert side, imot ubåthaven i Bergen (Laksevåg). Andre hevder imidlertid at det var en ulykke. Rolls-Royce Silver Dawn. Rolls-Royce Silver Dawn er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce. Silver Dawn var et firedørs karosseri tegnet av John Blatchley og var nær identisk med Bentley VI. Silver Dawn ble bygget fra 1949 til 1955 da den ble avløst av Rolls-Royce Silver Cloud. Trygve Høyer-Andreassen. Trygve Høyer-Andreassen (født 23. november 1910 Andenes, Andøya, død august 2001 i Oslo) var tannlege og stiftet Andenes IL 12. april 1927 sammen med Torgeir Blix. Han mottok i 1950 Petter Dass-medaljen sammen med sin bror Odd Høyer-Andreassen for aktivt arbeid med Nordlændingernes Forening i Oslo og koret. Familie. Han var gift med Reidun Elfrid Brandvold (født 5. juni 1920, død 1991). De fikk sønnene Finn Høyer-Andreassen (født 23. august 1943) og Geir Høyer-Andreassen (født 1946). Kvamskleivtunnelen. Kvamskleivtunnelen er en 167 meter lang tunnel på europavei 16 i Kvamskleiva i Vang i Valdres. Tunnelen går gjennom et berg hvor den opprinnelige veien gikk på utsiden. Conair. Selskapet ble stiftet i 1965 da den danske reiselivsgründeren Simon Spies kjøpte opp det konkursrammede Flying Enterprise, og skiftet navn til Conair. Spies Rejser drev dette selskapet frem til desember 1993 da det ble slått sammen med SAS-gruppens charterselskap Scanair. Dominic Howard. Dominic James Howard eller bare kalt Dom Howard (født 7. desember 1977 i Stockport) er trommeslager i det kjente symfonisk rock-bandet Muse. Howard er kjent for sin energiske stil på scenen, samt at han i blant gjennomfører klesstunt live. Han har faktisk hatt på seg et Spiderman-antrekk på scenen. Barndom. Som åtteåring flyttet Howard til Devon sammen med sin familie. Howard og familien hadde ingen interesse for musikk. Da Howard begynte på high school ble han interessert i et jazzband. Han var grunnen til at Matthew Bellamy ønsket å begynne i et band. Sang. Howard har bare sunget på en sang. Han insisterte på å få synge på sangen "Can't Take My Eyes Off You". Det som høres når han synger er "Ba DA". Etter dette har ikke Howard sunget. Howard synger nå til dags kun på sangen "Supermassive Black Hole" Der synger han "Into the supermassive" etter hvert refreng og bruker itillegg stemmeeffekter. Fakta. Howards favorittband er Queen, og den personen han helst ville ha hatt et personlig møte med er Jimi Hendrix. Som oftest er det Dominic Howard som oppdaterer bandets MySpace-side, Facebook og Twitter. Det er han og Matthew Bellamy som oftest tar intervjuer. Maria Trøen. Maria Merete Glosli Trøen (født 3. februar 1977) er en norsk sanger fra Stavern. Hun koret fast for Jan Werner Danielsen fra 2000. Hun har også vært korist for Elisabeth Andreassen og deltatt i en rekke turneer og shows med artister som Kåre Conradi, Øivind Blunck og Tommy Steine. I tillegg har hun sunget sangen "Feels Just Like That Night" laget av den norske Dance-gruppen Eskimo & Icebird. Hun synger ofte sammen med sin yngre søster Camilla Trøen. De har i flere år vært solister med Larvik Storband. Under artistnavnet SISTERS utga de i 2007 en CD-single. Singlens produsent, Jarl Aanestad, skrev både tekst og melodi til sangen "Hear Me When I'm Calling", som hun deltok med i norsk Melodi Grand Prix i 2008. Fra høsten samme år er hun heltidsstudent i helsefag. Norsk delfinale i Melodi Grand Prix i 2008. Trøen ble slått ut i delfinalen i Bodø Spektrum 25. januar 2008. "Hear Me When I'm Calling" havnet som en av de to siste sangene. Hullabaloo Soundtrack. "Hullabaloo Soundtrack" er et konsertalbum av Muse, gitt ut i 2002. CD. Disk to: Live at Le Zenith, Paris: 28-29 October 2001 DVD. Disk en: Live at Le Zenith, Paris Terrorangrepet i Sadiya 4. april 2008. Terrorangrepet i Sadiya 4. april 2008 skjedde 4. april 2008, da en selvmordbomber sprengte seg selv ved et gravferdsfølge i byen al-Sadiya, Diyala-provinsen i Irak, ca 95 km nord for Bagdad. Bakgrunn. Provinsen Diyala, der Baquba ligger, har de seneste månedene i 2007 og 2008, sett flere harder kamper mellom irakiske sikkerhetsstyrker, amerikanske militære og sunnimuslimske opprørere, inklusive Al Qaida. Al-Qaida skal også ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Angrepet. En selvmordsbomber med et sprengstoffsbelte gikk inn i et gravfølge i Hamreen gravsted i al-Sadiya ca klokken 2120 (06:20 GMT). Selve begravelsen var for en sunnimuslimsk politimann. Skader. Amerikanske militære kilder oppgir at kun 7 ble drept, mens irakiske kilder oppgir at minst 20 ble drept og så mange som 33 ble såret i angrepet, mange av de drepte og sårede skal ha vært slektninger av politimannen. Angrepet var det dødeligste i provinsen så langt i 2008. Ansvar. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet, men irakiske myndigheter legger vanligvis skylden for angrep på gravfølger på Al Qaida. Referanser. Sadiya-2008-04-04 Sadiya-2008-04-04 Random 1-8. "Random 1-8" er den fjerde EP-en av Muse, utgitt 4. oktober 2000 i Japan. EP-en inneholder forskjellige b-sider, remixer og konsertopptak. Charly Gaul. Charly Gaul (født 8. desember 1932 i Pfaffenthal, Luxembourg, død 6. desember 2005) var en luxembourgsk profesjonell landeveissyklist. Han var en meget god temporytter, og en enda bedre klatrer. Hans klatreegenskaper ga ham tilnavnet "L'Ange de la montagne" (Fjellengelen). I løpet av sin karriere vant han blant annet Tour de France (1958), Giro d'Italia to ganger (1956 og 1959), og tok bronse i VM i landeveissykling (1954). I 1999 ble han av Luxembourgs sportspresse kåret til «århundrets idrettsutøver». Gaul var også kjent for sin høye tråkkfrekvens, i en tid der dette var veldig uvanlig. Knud Wessel Brown. Knud Wessel Brown (født 16. august 1752 i Stjørdal, død 1. mai 1837 på Høyland ved Sandnes) var en norsk prest. Utdannelse. Knud Wessel Browns foreldre var Peder Wessel Brown og Christiana Augusta Parelius. Faren var sogneprest i Stjørdal, og moren var prestedatter. Han fikk tidlig mulighet til å lære og studere, og tok først en utdannelse i Trondheim. Faren oppfordret ham til å studere ved universitetet i København, hvor han ble immatrikulert i 1771. Vår frue kirke i KøbenhavnHan begynte deretter å studere juss, noe faren var skuffet over. Han mente han burde heller «vælge det theologiske studium som han troede at være det sikreste brød-studium». Imidlertid døde faren, og Knud måtte avbryte studiene i 1775 og drog hjem til Stjørdal. Deretter bestemte han seg for å bytte til teologi-studiet og avla teologisk embetseksamen i 1778. Han øvde seg på prekener og ble innviet til presteembetet av biskop Ludvig Harboe i Vår Frue kirke i København i 1781. Etter noen turer som skipsprest med skip til India og Kina fikk han arbeid som sogneprest for Kvikne og Innset menigheter i 1787. Men allerede i 1791 sa han opp dette embete, siden «dette steds haarde klima kom ikke overens med min ved rejser og besværligheder svækkedee helbred». Prest i Høyland. Høyland kirke (bygd i 1841)Den 20. november 1791 fikk Knud Wessel Brown kallsbrev som prest i Høyland, men han kom ikke til Høyland på Jæren før 17. mai 1792 som stedefortreder for prost Ottesen. I 1802 reiste Hans Nielsen Hauge over Jæren. Han skriver selv at i Høylands prestegjeld var det «en særdeles stor Begjærlighed hos Folket at høre gode Tilskyndelser til Gudsfrygt, saa det var vanskeligt at finde saa stor en Stue, at de Forsamlede fik Rum». Hauge tok inn hos en av bygdas mest aktede menn, Nils Monsen Aase, og holdt oppbyggelse der. Som sogneprest ble også Knud Wessel Brown innkalt til forsamlingen. Men han hadde ikke mye til overs for Hauge og hans tilhengere. I sin innberetning til biskop Hansen i Kristiansand forteller Wessel Brown at tilhengerne kalte ham en «anden Luther», og hans emissærer ble betraktet som «den eneste sande Religions Lærere». Biskop Peder Hansen i Kristiansand, Wessel Browns overordnede, var en av pådriverne til saken som førte til Hauges lange fengselsopphold. Men selv om biskopen og Knud Wessel Brown hadde likt syn på Hauge og hans engasjement i landsdelen, er det lite som tyder på at det var et nært og hjertelig forhold mellom dem. Biskopen beskrev Høylands-presten i en beretning etter en visitasreise på Jæren i 1802 som «en hyperchonderisk og svagelig mand». Familie med Tordenskjold. Knud Wessel Brown var i familie med Tordenskjold på denne måten: Jan og Maren Wessel hadde 17 barn. Peter Wessel Tordenskjold var barn nr 14, mens Karin Wessel var barn nr. 11. Hun giftet seg med Knud Brun, som seinere tok den engelske navnevarianten Brown. En av deres sønner var Peder Wessel Brown, som igjen var far til Knud Wessel Brown. I 1812 var det fare for at engelskmennene skulle invadere Jæren, og alle offiserer og soldater i distriktet ble mobilisert. Folk drog mann av huse, men få hadde brukbare våpen. Knud Wessel Brown organiserte styrken, og med sekk på ryggen og sabel i hånda førte han styrken til Klepp. Her var det flere som sluttet seg til den lille hæren. Da var det en mann kommenterte at styrken hadde en prest til fører, men Wessel Brown repliserte at han skulle vise at han var av Tordenskjolds blod! Wessel Brown dør. Knud Wessel Brown var ikke gift og hadde ingen familie i Høyland. Kilder. Norske lutherske prester New Born (EP). "New Born" er den femte EP-en av Muse, gitt ut i 2001. Sangene «Map of Your Head» og «Shrinking Universe» kom med på albumet "Hullabaloo Soundtrack". Terrorangrepet i Adayaa 3. april 2008. Terrorangrepet i Adayaa 3. april 2008 skjedde 3. april 2008, da en selvmordbomber angrep et irakisk militært kontrollpunkt i Adayaa nær Mosul, Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt. Angrepet. Angrepet skjedde da en selvmordsbomber kjørte en lastebil med sprengstoff mot eller på et irakisk militært kontrollpunkt i Adayaa og sprengte den. Skader. Syv sivile ble drept i angrepet, mens 12 personer ble såret, mange av disse var irakiske soldater. Ansvar. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet. Referanser. Adayaa-2008-04-03 Adayaa-2008-04-03 Skamkapsel. Skamkapsel eller skampose, også kalt braguette og codpiece på engelsk, er et iøyenfalende, pung- eller belgformet tøystykke eller deksel som skjuler og framhever kjønnsorganene hos menn. Skamkapsler var vanlig i den europeiske herremoten på 1400- og 1500-tallet. Draktstykket forekom i forskjellige varianter, men bukseposene var gjerne polstrede og dekorerte, og ble festet med snorer, sløyfer eller knapper. De ble brukt sammen med trange hosebroker eller ulike typer knebukser. Skamkapsler av metall var også i bruk på rustninger da. Moderne skamkapsler er beskyttende susper i sportsunderbukser og jockstrappliknende truser, for eksempel av lær og med glidelås beregnet som plagg i seksuell lek. Ordet "skamkapsel" er opprinnelig dansk. Det er oversatt direkte fra det tyske "Schamkapsel". Plug in Baby. "Plug in Baby" er en EP av Muse, utgitt i 2001. Med untakk av sangen «Plug In Baby», har ingen av disse sangene har vært på noe annet album eller EP. Primera División 2007–2008. Primera División 2007-2008 er den 77. Sesongen i Primera División. Sesongen begynte lørdag 25. august og avsluttet søndag 18. mai. Alle ligaene i Europa ble avsluttet tidligere denne sesongen på grunn av EM i fotball i Østerrike og Sveits. Regjerende ligamester var Real Madrid, og de nyopprykkede lagene var Real Valladolid, UD Almería og Real Murcia. Året før rykket disse lagene ned: Celta de Vigo, Real Sociedad og Gimnàstic de Tarragona. Denne sesongen vant Real Madrid sin 31. ligatittel, og Dani Güiza fra RCD Mallorca ble toppscorer med 27 ligamål. Anders Michelsen. Anders Michelsen (født 27. september 1970), og er en tidligere fotballspiss. Han startet karrieren i Langhus, før ferden gikk videre til Lyn Oslo, her fikk han med seg 19 (18 serie + en cup) obligatoriske kamper. Deretter forsøkte han seg i Frogn og Skeid før han i 1998 havnet i Strømsgodset. Han debuterte i hjemmekampen mot Rosenborg. Ble i Drammen frem til 2003 da han bestemte seg for å legge opp. Michelsen spilte totalt 136 serie og cupkamper for Godset. Han startet i 98 av kampene, og scoret tilsammen 31 ganger for SIF. Peter Lindholm. Peter «Peja» Lindholm (født 2. juni 1970) er en tidligere, svensk curlingspiller fra Östersund. Han var skip og lagkaptein for Sveriges beste herrelag i curling gjennom tidene, og hans lagkamerater var Tomas Nordin, Magnus Swartling og Peter Narup. Deres coach mellom 2002 og 2006 var Lars-Åke Nordström, og reserve i noen år var Anders Kraupp. Peja Lindholms lag har blitt verdensmester tre ganger; 1997, 2001 og 2004, og har sølv i VM to ganger 1998 og 2000. Laget hans har vunnet EM i 1998 og 2001, og har EM-sølv fra 2002, 2003, 2004 og 2005. Laget vant det svenske mesterskapet ni år på rad i perioden 1997 til 2005. Laget deltok i Vinter-OL 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. I tillegg deltok Pejas lag i VM 1993 og 1995, samt i EM 1993, 1997 og 1999. Med andre lag ble Lindholm juniorverdensmester i 1989, og fikk sølv i 1988 og bronse i 1990. Peja Lindholms lag ble splittet etter sesongen 2005-2006, etter at hans tidigere lagkamerater valgte å avslutte sine elitesatsinger. Peja fikk dermed tre nye lagkamerater; James Dryburgh, Viktor Kjäll og Anders Eriksson. Dette laget kom på femteplass under VM i 2007, og var også Sveriges representanter ved EM 2007, der det kom på sjetteplass. Pejas karriere tok raskt slutt etter EM i 2007. Den 11. desember, knapt en uke etter lagets sjetteplass i EM, fortalte Peja sine daværende lagkamerater at han ikke hadde motivasjon til å fortsette. Laget var drøyt halvannet år gammelt, og hadde på den tiden vunnet både SM og "Elitserien" 2007. Peja arbeider som prosjektleder i databransjen, er gift og har tre barn. Ulrika Bergman. Ulrika Bergman (født 11. juni 1975 i Östersund) er en svensk curlingspiller fra Sveg. Hun var med å vinne sølv i både EM og junior-VM i 1997. Som junior vant hun fire gull på rad i junior-SM i sesongene 1992-93 til 1995-96. Hun var reserve på Anette Norbergs lag i en del år da det deltok i internasjonale turneringer i VM, EM og OL. Bergman var bl.a. med som reserve da laget vant gull under Vinter-OL 2006 i Torino, etter 7-6 mot Sveits etter ekstraomganger. Hun fikk medalje, til tross for at hun ikke deltok i noen av lagets kamper. Dette var Sveriges første OL-gull i curling. Fucking. Dette veiskiltet ved grensen til Fucking var et av Østerrikes oftest stjålne skilt. Fucking er en by med knapt 100 innbyggere i Oberösterreich i Østerrike. Navnet skal ha eksistert siden 1070, da det ble oppkalt etter en mann ved navnet "Focko", som bosatte seg der allerede på 500-tallet. Endelsen "-ing" er en gammel germansk form som som viser til folket som defineres i rotordet; Fucking betyr dermed «(stedet til) Fockos folk». Byens seks veiskilt var sjelden på plass samtidig, da de var hyppige tyveriobjekter. I 2004 ble det avholdt en folkeavstemning hvor innbyggerne stemte imot en endring av byens navn. I august 2005 ble veiskiltene erstattet med tyverisikre, fastsveisede og betongforankrede skilter. Mahinda Rajapaksa. Mahinda Rajapaksa (født 18. november 1945) er president på Sri Lanka. Han var tidligere landets statsminister, og ble 18. november 2005 valgt til president. Han tilhører det sosialistiske partiet Sri Lankas Frihetsparti (SLFP). Rajapaksa er en singalesisk buddhist fra Hambantota sør på øya. Før han ble valgt, hadde han markert seg som kritisk til fredsprosessen med de tamilske tigrene og det han oppfattet som utenlandsk innblanding, blant annet fra Norge. Opprørsgruppen oppfordret folk til å boikotte valget. Som følge av dette var valgdeltakelsen blant srilankiske tamiler svært lav. Det var likevel ventet at Rajapakse ville fortsette fredssamtalene. Rajapaksa er utdannet advokat, men har vært rikspolitiker for Hambantota siden 1970. Faren var folketingsrepresentant for det samme området fra 1947 til 1960. Han har lenge vært alliert av tidligere president Chandrika Kumaratunga, og var fra 1994 til 2001 minister for arbeid og fiske i hennes regjering. I april 2004 ble han utpekt som statsminister. Man hadde ventet at Kumaratunga skulle velge Lakshman Kadirgamar, en nær rådgiver og tidligere utenriksminister, men han manglet støtte blant folket og var i tillegg en kristen tamil. Rajapaksa ble valgt som president med 50,33 prosent eller om lag 180 000 flere stemmer enn konkurrenten Ranil Wickremasinghe. Rajapaksas Frihetsparti vant parlamentsvalget på Sri Lanka i 2010. Kristin Lindberg. Kristin Lindberg (født 4. januar 1950) er en norsk bildekunstner og kunsthåndverker, bosatt i Krødsherad. Hun har blant annet vært leder for Den Nasjonale Jury Høstutstillingen (1998-1999). Lindberg er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (diplom tekstil) (1968–1973) og Statens lærerhøyskole i forming (1975–1976). Max Weinberg. Max «Mighty Max» Weinberg (født 13. april 1951 i Newark, New Jersey) er en amerikansk trommeslager. Weinberg startet sin karrière som trommeslager for Bruce Springsteens E Street Band i 1974. Han var også bandleder for The Max Weinberg 7, som var husband i det amerikanske talkshowet Late Night With Conan O'Brien, som gikk på NBC. I 2009 fulgte han med Conan O'Brien til "The Tonight Show with Conan O'Brien" hvor han ledet Max Weinberg and the Tonight Show Band. Gro Bjørhei. Gro Sissel Bjørhei (født 1948) er en norsk figurativ maler. Hun arbeider hovedsakelig med akryl og akvareller. Bjørhei er utdannet formingslærer, og startet på sin kunstnerkarriære på starten av 80-tallet. Hun mente at hun skulle bli kunsthåndverker, og startet å arbeide med tekstiler og vev. Etter at hun flyttet til Valdres dreide hun mer over i kunstmaleri, og ikke minst akvareller. Hennes bilder har et klart figurativt innhold, med en romantisk tilnærming til Valdresnaturen med klare blå toner slik lyset ofte er i fjelldalen der hun bor. Hun har et klart kunstnerisk slektskap til Sigmund Årseth, en annen valdresmaler. Bjørhei bor i dag i sitt kombinerte atelié på "Nørre Lome", i en gammel stuebygning fra 1600-tallet. Knekkebrød. Knekkebrød er bakt av rugmel. Deigen er hevet ved hjelp av surmelk. Brødet er stekt i tynne plater som siden er tørket ved svak varme. Fisk University. Fisk University er et privat universitet i Nashville i delstaten Tennessee, USA. Det ble grunnlagt i 1866 som svart college, og er i dag kanskje det universitetet i USA som har den mest uttalte profilen som afro-amerikansk lærested. "Fisk" er erklært nasjonalt historisk landemerke, og oppkalt etter general Clinton B. Fisk ved Kontoret for frigitte slaver (Freedmen's Bureau). Først i 1947 fikk universitetet sin første afroamerikanske rektor – sosiologen Charles Spurgeon Johnson. Rektor er den kvinnelige, svarte akademikeren Hazel R. O'Leary, som var energiminister under president Bill Clinton. Ved "Fisk" var det ca 850 studenter i 2006. Snøbrett under vinter-OL. Snøbrett var med som olympisk sport første gang i Nagano i 1998. Snøbrett har blitt utvidet fra fire øvelser i 1998 og 2002 til seks øvelser i 2006 og 2010. Walter Godefroot. Walter Godefroot (født 2. juli 1943 i Gent, Belgia) er en tidligere belgisk profesjonell landeveissyklist og sportsdirektør. Som aktiv syklist var Godefroot spesialist på endagsklassikerne, og vant tre av de såkalte Monumentene; Liège-Bastogne-Liège (1967), Paris-Roubaix (1969) og Flandern rundt (1968 og 1978). I Tour de France tok Godefroot 10 etappeseire, blant annet vant han sisteetappen i 1975, da rittet for første gang hadde målgang på Champs-Élysées. Han vant også den grønne trøya sammenlagt i 1970. Etter at han la opp som syklist jobbet han som sportsdirektør for sykkellagene IJsboerke, Capri Sonne, Lotto og Weinmann. I 1992 ble han ansatt som sportsdirektør for Team Telekom (senere T-Mobile), og ble der til han måtte gå av etter dopingskandalene i laget før Tour de France i 2006. Egentlig hadde han planer om å trekke seg fra sykkelsporten for godt, men etter ønske fra Alexandre Vinokourov tok han så jobben som leder for Team Astana, men forlot klubben året etter, da laget ble kastet ut av Tour de France 2007 på grunn av mistanke om dopingbruk. Tre ganger i sin karriere ble Godefroot diskvalifisert etter å ha avlagt positive dopingtester, og var også leder for Telekom-laget i den perioden den danske syklisten Bjarne Riis i senere tid har innrømmet utstrakt bruk av ulovlige dopingpreparater. I dag eier og driver Godefroot en sykkelbutikk i den belgiske byen Deurle. Skuronn. Skuronn eller skurdonn er arbeidet med innhøsting, hovedsakelig av korn, i landbruket. Navnet kommer av et gammel ord for «å skjære» og norrønt "onn", for «et årvisst arbeid og anstrengelse i landbruket». Innhøsting av korn skjer i den nordlige del av kloden på høsten. Historie. Tidligere ble kornet skåret med sigd, eller slått med ljå. Deretter ble det samlet og buntet i til kornband. Arbeidet var anstrengende hovedsakelig med tanke på arbeidsstilling, og belastning på ryggen etter å ha stått bøyd i mange timer. Når sigd ble brukt til å skjære kornet deltok både kvinner og menn i arbeidet, mens det bare var menn som brukte ljåen. Da var kvinnenes arbeid å binde buntene. Kornbandene ble sett på staur til tørking, før det ble hentet inn på kornlåven for lagring. Tresking av kornet ble et viktig arbeid utover høsten og vinteren; kornet ble opprinnelig slått løs fra aksene ved hjelp av sliul og muskelkraft. Siden kom treskeverk og skurtreskere som både skjærer kornet og tresker. Skurtreskerene lettet skuronna ytterligere, og de store effektive skurtreskerne gjør at kornet kan høstes på kort tid og tap som følge av overmodning er minimalt. Tidlig på 1800-tallet kom de første slåmaskinene som kunne trekkes med hest. Disse kom først i USA, i de enorme kornåkrene der. Senere kom også maskiner som slo, samlet og bant det. Disse selvbindingsmaskinene kom til Norge tidlig på 1900-tallet, men det var lenge bare de større gårdene som kunne ta seg råd til innkjøp. Etter hvert ble det vanligere med slike maskiner på flere bruk, og skuronna ble merkbart lettere. Gud griper inn. "Gud griper inn" (originaltittel: "Yadon ilaheyya", engelsk tittel: "Divine Intervention – a chronicle of love and pain") er en prisbelønnet palestinsk dramafilmkomedie fra 2002 regissert av Elia Suleiman. Hovedrollene spilles av Elia Suleiman og Manal Khader. Handling. En kjærlighetshistorie mellom en palestinsk mann i Jerusalem og en palestinsk kvinne i det israelsk okkuperte Ramallah. Filmen har en surrealistisk form. På grunn av den politiske situasjonen er kvinnen forhindret fra å forlate Ramallah. Siden de ikke kan krysse den israelske kontrollposten mellom de to byene, møtes paret på et øde sted like ved siden av. For å takle presset av beleiringen og bevare kjærligheten leker paret med fantastiske fluktplaner. Fortrengt begjær begynner å frembringe voldelig gjengjeldelse og deres sinte hjerter slår tilbake med kraftfulle salver av spektakulær fantasi. En dag slipper de opp en rød ballong påmalt portrettet til Yasser Arafat. Dette skaper panikk blant de israelske. I en absurd drømmescene lar kvinnen det israelske kontrolltårnet falle sammen ved bare å passere det uten å ense soldatene med sikringen utløst og automatgeværet i stilling. Filmen skildres dels gjennom drømmescener, dels faktascener fra sykehus, dels absurde situasjoner med mentalt forstyrrete mennesker. Hele tiden er konflikten et bakteppe, og seerne minnes om den gjennom at ferskenkjerner forandres til håndgranater og pulveriserer en stridsvogn. Om filmen. Filmen vakte betydelig oppmerksomhet. I 2002 vant både jury- og kritikerprisen ved filmfestivalen i Cannes. Den ble i tillegg nominert til Gullpalmen. Den vant samme år en European Film Award, samt en Silver Hugo ved Chicago International Film Festival. "Gud griper inn" fikk bra kritikker og har oppnådd hele 81% på Rotten Tomatoes. Oscar-nominering. Filmen ble forhindret fra å bli vurdert til en Oscar-nominasjon i kategorien beste utenlandske film på grunn av at Academy of Motion Picture Arts and Sciences mente at Palestina ikke var en stat. Dette til tross for at både Taiwan og Wales tidligere hadde hatt filmer nominert. Kontroverset førte til endret politikk hos styret som avgjør nominasjonskrav. I 2006 ble den palestinske filmen "Paradis nå!" Oscar-nominert. Den ble dermed den første palestinske filmen som ble nominert. University of Baltimore. University of Baltimore er et delstateid universitet i bydelen Mt. Vernon i Baltimore i delstaten maryland, USA. Det ble opprettet i 1925 av lokale forretningsmenn. På 1970-tallet ble det sammenslått med Eastern College, Mount Vernon School of Law, og Baltimore College of Commerce. Fra 1975 tilbys kun gradsstudier, og delstaten eier lærestedet. "UB" er et av bare to universiteter i Maryland som tilbyr jus-studier – det andre er University of Maryland. Ved "UB" var det 4 948 studenter og 363 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 070 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Blant alumni finner vi Spiro Agnew, tidligere visepresident i USA. Arianne Zuker. Arianne Zuker (født Arianne Bethene Zuckerman 3. juni 1974) er en amerikansk såpeskuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som Nichole Walker i Days of our Lives. Tidlige liv. Zucker ble født i Northridge og vokste opp i Chatsworth i California. Hennes mor, Barbara, er en lab teknikker og hennes far, Barry, er en rørlegger. Hun har en eldre bror. Gemma Atkinson. Gemma Louise Atkinson (født 16. november 1984 i Bury, Greater Manchester, Storbritannia) er en engelsk skuespillerinne, fjernsynspersonlighet, samt glamour- og undertøysmodell. Hun ble berømt etter rollen som "Lisa Hunter" i tv-serien "Hollyoaks" og påfølgende spin-off serier. Utdannelse. Hun kommer opprinnelig fra Bury, Greater Manchester, der hun tok sin General Certificate of Secondary Education (GCSE) ved Castlebrook High School før hun begynte sin karriere som modell. Personlig liv. Gemma er for tiden sammen med fotballspilleren Marcus Bent. Hun har tidligere blitt koblet til skuespilleren Cleveland Campbell, samt fotballspillerene Cristiano Ronaldo og Alan Smith. Skuespiller/programleder. Atkinson ble berømt gjennom å spille rollen som Lisa Hunter på Channel 4 tenårings såpeoperaen "Hollyoaks". Atkinson og Marcus Patric (som spilte rollen Ben Davies) gikk så videre til spin-off serien med navn ' på kanalen E4, der deres karakterer startet et nytt liv sammen i Chester. Denne ble fulgt av serien ' som også gikk på kanalen E4. Atkinson var med i videoen til «Goldie Lookin Chain» til sangen "R'n'B" og var også avbildet på coveret til CD-singelen. 15. til 16. mars 2008 var Gemma programleder av Play.com Live gamers expo på Wembley stadium sammen med programlederen fra Virgin Radio, Iain Lee. I 2008 vil Atkinson spille i den britiske uavhengige filmen "Boogie Woogie" sammen med bl.a Heather Graham, Gillian Anderson, Christopher Lee og Stellan Skarsgård. Meldinger sier også at Gemma skal ha hovedrollen i den nye filmversjonen av "Barbarella" som blir sluppet i 2008 eller 2009. Reality show. Hun var med som deltager på reality show som "Celebrity Weakest Link" (med Marcus Patric) i desember 2006, ITV1s "Soapstar Superstar", der hun var blant de fire beste, og "Celebrity Masterchef". I november 2007 var hun med på ITV1 sitt realityshow "I'm a Celebrity... Get Me Out of Here!", lokalisert i Australia, og endte på femte plass i konkurransen. Glamour og undertøysmodell. Tidlig i 2006 forstørret Atkinson sine bryster ved hjelp av plastisk kirurgi, noe som økte heste bystestørrelse til 34E (innrømmet på programmet «I'm a Celebrity...»). Hun sa senere i et intervju at hun mistet vekt på grunn av treningsopplegget sitt, og at hennes bystestørrelse minsket. Operasjonen var ment å gjenopprette form og størrelse til det opprinnelige. Etter å ha begynt som glamour modell, har Atkinson også blitt tatt bilde av i flere provokative bildeserier i undertøy og bikini, inklusive ikke-nakne, men toppløse bilder for magasiner som "Arena", "FHM", "Loaded", "Maxim", "Zoo Weekly" og "Nuts". I oktober 2006, var hun med i tre av de nevnte magasinene på en måned, noe som gjorde henne til en av de mest kjent og brukte glamour modellene i Storbritannia. I november 2006, ble det kjent at "Zoo Weekly" var blitt enige med Atkinson om å bruke hennes navn til sin vante «sex and relationships column». I mai 2007, ble Atkinson annonsert som det «glamorøse nye aniktet» til British Grand Prix og den offisiell «maskotten» til «hi-octane» mesterskapet ved Silverstone 8. juli. Hun var også med og promoterte Tour de France samme år. Tidlig i 2007 ble hun også utvalgt til å være det nye ansiktet fir undertøyskjeden La Senza. Hennes 2008-kalender ble fotografert i Thailand, og ble sluppet 1. november 2007. Gemma har uttalt at hun er stolt over den mere naturlige stilen på bildene i den kalenderen, i motsetning til de noe mere glamorøse og styliserte utseende på 2007-utgaven. I oktober 2007 fikk Atkinson oppdraget å være det nye ansiktet til undertøyskjedens Ultimos D-G varemerke. Hun var med på å åpne Ultimos butikker i London, Belfast og Glasgow sammen med eieren av Ultimo; Michelle Mone. Sangerinne. I følge noen meldinger i media, planlegger Atkinson også å starte opp en sangkarriere. Offentlig engasjement. I september 2007 var Atkinson med på 5 km langt veledighetsløp for brystkreft-saken. Hun vil være med på en 228 km lang vandring langs Den kinesiske mur i april 2008 som del av en veledighets event organisert av Olivia Newton-Johns brystkreftorganisasjon, der hun vil være sammen med flere andre kjendiser og kreftpasienter. Gemma vil gå sin del sammen med bl.a Marcus Patric. Vandringen skal symbolisere de steg som kreftpasientene må ta på sin vei mot å bli helbredet. Informasjon om vandringen kan finnes på http://www.greatwalktobeijing.com. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " University of California, San Francisco. thumb University of California, San Francisco (forkortet UCSF) er et campusuniversitet i San Francisco i California som er underlagt University of California-systemet. Det ble grunnlagt i 1878 med studier innen medisin som spesialfelt. Det er idag et av verdens ledende medisinske forskningsuniversiteter. Det er kun høyeregrads studenter ved "UCSF", ialt 2 863 studenter i 2995 og 1686 vitenskapelig ansatte og forskere. "UCSF" er et ledende forskningsmiljø innen hiv og aids, og har samarbeid med blant annet University of Zimbabwe på dette feltet. UCSFs Mission Bay-campus er under bygging som USAs og trolig verdens største biomedisinske forskningssenter. Shuffle Service. Shuffle Service er en bluesgruppe som kommer fra Skedsmo i Akershus. Gruppa består av fem medlemmer og bla dannet i 2006. University of Central Arkansas. University of Central Arkansas er et delstatseid universitet i Conway like nord for Little Rock i delstaten Arkansas, USA. Det ble opprettet i 1907. De fremste fagretningene er lærerutdanning og fysioterapi, og "UCA" har et anerkjent Honours College for særlig talentfulle studenter. Ved universitetet var det 12.330 studenter og 651 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6.012 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Central Florida. UCF har en campus på Kennedy Space Center. University of Central Florida er et delstatseid universitet i Orlando i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1963 som Florida Technological University, med formål å utdanne teknisk personell til Kennedy Space Center, hvor det også er en campus. I 1978 ble fagtilbudet utvidet til å gjelde en rekke universitetsfag, og lærestedet fikk dagens navn. 1990 ble Space Education and Research Center etablert, og universitetet r idag et såkalt space-grant-universitet, en tittel tildelt av NASA. Ved universitetet var det 46 719 studenter og 1 664 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 492 for studenter folkeregistrert i delstaten Florida. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Bibliotekene ved "UCF" har om lag 1,6 millioner bind, 16 000 abonnementer, 2,9 millioner mikrofilmer og 350 000 offentlige dokumenter. Ferencváros TC. Ferencvárosi Torna Club (FTC), også kjent som Ferencváros, blir regnet som den mest populære fotballklubben i Ungarn. Klubben ble stiftet 3. mai 1899. Klubbfargene er grønne og hvite, og klubbens maskot er en grønn ørn, derav også økenavnet «De grønne ørnene». Den ungarske ligaen ble startet opp i 1901, og Ferencvaros spilte i den øverste divisjonen helt frem til 2006/07-sesongen da de ble tvangsflyttet ned en divisjon på grunn av dårlig økonomi. Ferencvaros vant Messebycupen i 1965 etter å ha slått Juventus fra Italia 1-0 i finalen. Klubben ble i februar 2008 kjøpt opp av Kevin McCabe, styreformann i engelske Sheffield United FC. Utbyggingen av et nytt stadion, med en tilskuerkapasitet på 25 000, er allerede i gang. Dagens stadion, Florian Albert, har en kapasitet på 18 100. Hjalmar Heiberg. Hjalmar Heiberg (født 26. september 1837 i Kristiania, død 25. september 1897 samme sted) var en norsk professor i patologi (sykdomslære), kjent for sin forskning på betennelser. Han tok cand.med. 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet, der han i 1866 ble ble assistent for professor Emanuel Winge (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege ved vårsildfisket 1865-66). Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, feil på hjerteklaffen. Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år. Han tok studietur til Wurzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869. Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag. Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998. Hans far var Christen Heiberg (1799–1872) som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel. Deres eneste barn var kunstneren Jean Heiberg (1884–1976). Se slekten Heiberg University of Central Missouri. University of Central Missouri (forkortet UCM) er et delstatseid universitet i Warrensburg i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1871 som "State Normal School, District #2". "UCM" fikk Midtvestens andre Honours College i 1958, og i 1965 fikk lærestedet en egen Graduate School. Ved universitetet var det 10 711 studenter og 596 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 835 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. University of Central Oklahoma. University of Central Oklahoma (forkortet UCO) er et delstatseid universitet i Edmond i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1890 som "Territorial Normal School". Fra 1904 var navnet "Central State Normal School", og tre år senere ble dette et fireårig lærercollege som tildelte bachelorgrader Universitetet har den største IT-utdanningen i Arkasas, mens utdanningen innen fysikk er blant landets mest anerkjente. Ved universitetet var det 15 723 studenter og 803 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 539 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå siden 1954. Anders Kraupp. Anders Kraupp (født 3. september 1959) i Stockholm er en svensk curlingspiller. Han har vært reserve på Peja Lindholms lag i internasjonale sammenhenger, dvs. VM, EM og OL. Kraupp deltok i Vinter-OL 2002 i Salt Lake City og Vinter-OL 2006 i Torino. Lincoln University (Pennsylvania). Lincoln University er et delstats-tilknyttet, men uavhengig universitet i Chester County i Pennsylvania i USA. Center for Graduate Studies ligger i en egen campus inne i Philadelphia. Det ble opprettet i 1854 som Ashmun Institute og var fra starten et av de historiske, svarte colleger. Dagens navn fra 1866 ble tatt etter attentatet mot president Abraham Lincoln. Lærestedet har en klar profil som afroamerikansk, og en rekke, ledende afrikanske politikere har studert ved dette universitetet. Det er 2 423 studenter og 193 vitenskapelig ansatte ved universitetet i 2006, samtidig var skolepengene US$ 7 892 for studenter folkeregistrert i Pennsylvania. Blant tidligere studenter finner vi Thurgood Marshall og Kwame Nkrumah. Langston Hughes Memorial Library har om lag 185 000 titler og 700 tidsskrift-abonnement. US Open 1994 (tennis). US Open 1994. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1994 ble arrangert i perioden 29. august til 11. september. Andre Agassi beseiret Michael Stich i herrefinalen i single og Arantxa Sánchez Vicario vant damefinalen over Steffi Graf. Vicario vant også damedoubletittelen sammen med Jana Novotna. Orsk. Orsk (russisk: Орск) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Ural, helt sør i Uralfjellene. Innbyggertall: 250 963 (folketelling 2002). Orsk er den nest største byen i Orenburg oblast. Historie. Orsk ble grunnlagt under den russiske koloniseringen av sør-Ural. Den første bosetningen ble grunnlagt av en ekspedisjon ledet av Ivan Kirillov, som en militær befestning ved Preobrazjenskajafjellet på venstre bredd av elva Jaik (som idag heter Ural). festningen Orsk, som opprinnelig ble kalt "Orenburg", ga elva Ural betydningen som grenselinje for den russiske staten. I 1739 ble festningens navn offisielt endret til Orsk. I 1861 ble festningen nedlagt og ble en stasjon under Orenburg-kosakkenes arme. I 1865 fikk Orsk bystatus og ble sentrum for Orenburg-regionen. Byen vokste dramatisk fra og med 1870-tallet. Befolkningen var hovedsakelig sysselsatt innen handel med kveg og korn, videreforedling av jordbruksprodukter, og forskjellige kunstformer og håndverk. Mange kvinner var involvert i veving av de berømte Orenburgsjalene. Innen 1913 var Orsks befolkning på over 21 000. Under den russiske borgerkrigen, fra 1918 til 1919, motsto Orsk en tre måneder lang blokade og havnet fire ganger på forskjellig side under kamphandlingene. På 1930-tallet begynte byggingen av store industrielle virksomheter som utnyttet de rike mineralforekomstene i regionen. Økonomi. Orsk er det viktigste industrielle senteret i Orenburg oblast. De viktigste industriene er metallurgi, maskinbygging, oljeforedling, næringsmiddel- og lettindustri. De viktigste virksomhetene er "Juzjuralnikel", "Orsknefteorgsintez" og "Juzjuralmasjzavod". Lipolyse. Lipolyse er en prosess som innebærer en nedbrytning av fett lagret i kroppens fettceller. I denne prosessen frigjøres frie fettsyrer som sirkulerer i blodbanen. Lipolysen skjer når triglyserider brytes ned til deres bestanddeler; ett molekyl glyserol og tre molekyler frie fettsyrer (FFA). Prosessen utføres av enzymet lipase. Abdulino. Abdulino (russisk: Абду́лино) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger rundt 240 km nordvest for Orenburg. Innbyggertall: 21 537 (folketelling 2002). Southern University and A&M College. Southern University and A&M College (også kalt Southern University Baton Rouge) er et delstatseid universitet i Baton Rouge i delstaten Louisiana, USA. Det ble grunnlagt av bl.a Pinckney Benton Stewart Pinchback – USAs første afroamerikanske guvernør – i 1880 som et såkalt svart college «for the education of persons of color». I 1890 ble SUBR et land-grant-universitet. Southern University Law Center ble grunnlagt i baton Rouge i 1947, som følge av en rettssak hvor den svarte studenten Charles J. Hatfield, III gikk rettens vei for å få innpass ved en jus-skole i Louisiana. SUBR er siden 1974 en del av Southern University System. Ved "SUBR" var det 8 619 studenter og 546 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samtidig på US$ 3 666 for de studentene som er hjemehørende i delstaten Louisiana. Jasnyj. Yasny (russisk: Я́сный) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger rundt 350 km øst for Orenburg. Innbyggertall: 18 545 (folketelling 2002), 26 587 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1961, fikk status som bymessig bosetning i 1962, og bystatus i 1979. Rød kirkegård. Rød kirkegård ligger på Rød iNesset kommune, Møre og Romsdal fylke.. Kirkegården mangler kirke. Innbyggerne på Rød sokner til Nesset kirke i Eidsvåg. Tidligere (?middelalderen) var det kirke ved kirkegården. Den er revet og kirkestedet er fyttet til kommunens administrasjonssenter Eidsvåg. US Open 1995 (tennis). US Open 1995. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1995 ble arrangert i perioden 28. august til 10. september. Pete Sampras beseiret Andre Agassi i herrefinalen i single og Steffi Graf vant damefinalen over Monica Seles. Southern University. Southern University utgjør Southern University System og er et delstatseid universitet med tre campuser i Baton Rouge (SUBR), New Orleans (SUNO), og Shreveport (SUSLA) i delstaten Louisiana, USA. Historie og utvikling. Southern University ble grunnlagt i New Orleans av bl.a Pinckney Benton Stewart Pinchback – USAs første afroamerikanske guvernør – i 1880 som et såkalt svart college «for the education of persons of color». Dette første lærestedet flyttet siden til Baton Rouge og ble Southern University and A&M College (SUBR). I 1890 ble SUBR et land-grant-universitet, og er siden 1974 en del av Southern University System. Southern University Law Center ble grunnlagt i Baton Rouge i 1947, som følge av en rettssak hvor den svarte studenten Charles J. Hatfield, III gikk rettens vei for å få innpass ved en jus-skole i Louisiana. SUNO ble åpnet i New Orleans 1956 som en underavdeling av SUBR. I 1967 åpnet den siste campusen – SUSLA i Shreveport. Dette er en forberedelsesskole for høyere grads studier ved de to andre lærestedene. Fra 1978 fikk SUSLA gi lavere grad i medisinsk laborantfag, og tilbyr flygerutdanning ved Aerospace Technology Center. Siden 2001 har universitetet også sitt eget kooperative landbrukskontor (Agricultural Research and Extension Center). Orkanen Katrina rammet SUNO hardt, og studenttallet ved hele Southern University System falt med nesten 1.500 i 2005. I ettertid har derimot aktiviteten blitt gjenopptatt på nivået før orkanen, og søknadstallene ved lærestedene er stigende. Studentforhold. Hele 87,9% av studentene er afro-amerikanere, mens de øvrige stort setter hvite. Det er meget få hispanics og asiater ved "SU". Ellers ga Orkanen Katrina en dramatisk nedgang i studenttallet i 2005, men dette ble forbigående. Ved "SUBR" var det 8 619 studenter og 546 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene var samtidig på US$ 3 666 for de studentene som er hjemhørende i delstaten Louisiana. Ved "SUNO" var det 5 000 studenter i 2006, og skolepengene var samtidig på US$ 2 990 for studenter fra delstaten. "SUSLA" har om lag 1 800 studenter. "Southern University Law Center" hadde 487 studenter i 2007, og 70 vitenskapelig ansatte. Skolepengene var samtidig US$ 6 611 for lokale Louisiana-studenter, og US$ 11 211 for andre studenter. Sorotsjinsk. Sorotsjinsk (russisk: Сорочинск) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Samara (ei sideelv til Volga), rundt 150 km nordvest for Orenburg. Innbyggertall: 30 136 (folketelling 2002), 26 721 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1737 som festningen "Sorotsjinskaja" (russisk: Сорочинская). Den var kjent som landsbyen "Sorotsjinskoje" (russisk: Сорочинское) fra 1800-tallet. Den fikk innvilget bystatus og nytt navn, Sorotsjinsk, i 1945. Gudrid Torbjørnsdatter. Skulptur av Gudrid Torbjørnsdatter og sønnen Snorre i Laugarbrekka på Snæfellsnes. Gudrid Torbjørnsdatter (norrønt Guðríður Þorbjarnardóttir) er kjent fra "Eirik Raudes saga" og "Grønlendingenes saga". Hun ble antagelig født en gang rundt 980 og ble svigerinne av Leiv Eiriksson. Hun ble med på den andre ferden til Vinland. Her fødte hun sønnen Snorre Torfinnsson, og ble således den første kjente europeiske kvinne som fødte i Nord-Amerika. I henhold til sagaene bodde hun tre år i den nye verden. Fra Island til Grønland. Gudrids farfar Vivil kom til Island fra Irland som trell. Gudrid ble født ved Laugarbrekka (Hellnar) på Snæfellsnes antagelig en gang rundt 980. Hennes foreldre var Halveig og Torbjørn. "Eirik Raudes saga" nevner at hun var «.. svært vakker kvinne, myndig og ferm i all sin ferd». Torbjørn Vivilsson var en stolt mann, men økonomisk gikk det nedover med han. Det fortelles at Einar Torgeirson, en svært velstående sønn av en frigitt trell, spurte om å få gifte seg med Gudrid, men dette giftemålet satte han seg imot for det var under hans stand. Torbjørn solgte gården sin på Island og flyttet med familien til Grønland hvor han fikk en gård av Eirik Raude. Gudrid var da gift med en mann ved navn Torir ("Þórir"), men som døde på sjøreisen til Grønland. På Grønland ble Gudrid gift med Torsten Eiriksson, sønn av Eirik Raude, og bror av Leiv Eiriksson. Torstein var hennes andre ektemann. Etter et mislykket forsøk på å nå fram til Vinland døde Torstein av sykdom på Grønlands Vesterbygd. Gudrid giftet seg deretter med Torfinn Karlsevne, en islandsk stormann, en gang rundt 1002. Vinland. Etter at Leiv Eiriksson er kommet tilbake fra sin oppdagelsesferd i Nord-Amerika er det mye snakk om «Vinland det gode». Torfinn Karlsevne og hans mannskap seilte av sted sammen med tre skip og rundt 160 bosettere, på den andre reisen til Vinland. De kommer først til Helleland (Baffin Island), deretter til Markland (Labrador) og til slutt til Vinland. I Vinland bosatte de seg i det huset som Leiv Eiriksson hadde reist. Stedet er identifisert av Helge Ingstad som L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Canada. De ble boende i det nye landet i tre år, og i mellomtiden, i 1004, fødte Gudrid en sønn ved navn Snorre mens de er i Vinland.. Gudrids liv etter hjemkomsten. Etter hjemkomsten til Grønland dro Torfinn og Gudrid til Norge og solgte varene sine. De overvintret i Norge og om våren reiste de tilbake Island og kjøpte en gård som hette Glaumgård nord på Island. En gang rundt 1025 fødte Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Etter Torfinns død dro Gudrid ut på reise igjen, da på pilegrimsferd til Vatikanet i Roma hvor hun redegjorde om sine reiser og erfaringer. Etter at hun kom tilbake fra Roma ble hun nonne og valgte å leve som eremitt ved den kirken som sønnen Snorre hadde latt bygge på Island. Haukur Erlendsson, forfatteren av "Hauksbók", hvor en versjon av "Eirik Raudes saga" finnes, regnet seg som en ætling av Gudrid og Torfinn. Det er satt opp en statue av henne på Snæfellsnes på Island. Roger Pingeon. Roger Pingeon (født 28. august 1940 i Hauteville, Frankrike) er en tidligere fransk profesjonell landeveissyklist. Han vant Tour de France i 1967 og Vuelta a España i 1969. Æreskorset. Æreskorset ("Ehrenkreuz des Weltkrieges") en tysk utmerkelse innstiftet 13. juli 1934 Korset, som også populært kalles Hindenburgkorset, ble innstiftet av Reichspräsident Paul von Hindenburg for å hedre de tyske soldater som kjempet på tysk side i den første verdenskrig. Etter Anschluss i 1938 ble også østerrikske veteraner mulige mottakere. Antall. Totalt ble 6 250 000 kors utdelt til frontkjempere, 1 200 000 til krigsdeltakere og 720 000 til etterlatte. Design. Medaljen ble designet av Eugene Godet, formen er liknende Jernkorset, men mindre. På advers er årstallene for første verdenskrig; 1914 – 1918 omkranset av eikeløv, på revers er den helt flat. Krigsdeltakerkorset er har i motsetning til frontkjemperkorset ikke sverd, heller har korset for etterlatte, dette er i tillegg sortlakkert og båndet er reversert i fargene. Buzuluk. Buzuluk (russisk: Бузулу́к) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Samara (ei sideelv til Volga), rundt 220 km nordvest for Orenburg. Innbyggertall: 88 500 (2005 est.), 87 286 (folketelling 2002), 83 994 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1736 som festningen "Buzulukskaja" (russisk: Бузулу́кская) ved elva Samara. Den fikk bystatus i 1781. Vilhelm Pedersen. Thomas Vilhelm Pedersen (født 28. januar 1820, død 13. mars 1859) var en dansk sjøoffiser og tegner. Han er kjent for å ha laget illustrasjoner til Hans Christian Andersens eventyr. Vilhelm Pedersen ble født i Køge og begynte som sjøkadett da han var 14 år gammel. Han hadde tidlig vist anlegg for å tegne. Pedersen tjenestegjorde ombord på et skip hvor Christian VIII ble oppmerksom på talentet hans. Kongen ga han orlov i fire år fra 1842 med full lønn for at han skulle utdanne seg innen kunsten. Dette gjorde det mulig å begynne i lære hos maleren Wilhelm Marstrand og han fikk tilgang til Kunstakademiet. Pedersen begynte å tegne illustrasjoner til H.C. Andersens eventyr i 1847. De kom ut første gang i en tysk utgave i 1849. Wilhelm Pedersen døde av en lungesykdom. Buguruslan. Buguruslan på begynnelsen av 1900-tallet. Buguruslan (russisk: Бугурусла́н) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Kinel (ei sideelv til Samara), rundt 280 km nordvest for Orenburg. Innbyggertall: 53 893 (folketelling 2002). Sol-Iletsk. Sol-Iletsk (russisk: Соль-Иле́цк) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Ilek (ei sideelv til Ural), rundt 70 km sør for Orenburg. Innbyggertall: 26 883 (folketelling 2002). Sol-Iletsk ble grunnlagt på 1600-tallet som en kosakkbosetning. Undiner. Undiner eller ondiner (latin: "unda", bølge) er i folketroen en slags ånder som er knyttet til vann. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som vannets elementærånder. De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus sylfene, som er luftens ånder, salamandere, som er ildens ånder, og gnomene, som er jordens ånder. Undinene opptrer også i europeisk folklore som Fe-lignende vesener, og navnet brukes også tidvis om andre vann-ånder. Beslektede mytologiske vesener er havfruer, vann-nymfer, selkier, sirener og andre vesener knyttet til vann. I noen eventyr er de istand til å tilegne seg en sjel ved å gifte seg med en mann og føde hans barn. I den populære novellen "Undine" fra 1811 av den tyske forfatteren Friedrich de la Motte Fouqué, opptrer en undine som heltinnen. Denne romanen har inspirert produksjonen av operastykker og pianostykker som musikk til ballett. Det tyske folkeeventyret om "Ondine", forteller om en vann-nymfe som forbannet sin ektemann for utroskap, ved å stanse hans åndedrett dersom han noensinne skulle sovne. Eventyret danner den historiske bakgrunnen for navnet «Odines syndrom», en sykdom hvor det autonome nervesystemet hos pasienten ikke sørger for et automatisk åndedrett, noe som gjør det svært farlig når pasienten sovner. Særpreg ved undiner. Paracelsus beskrev undinene som vann-nymfer eller vann-ånder, og en av de fire elementærånder som knyttes til de tradisjonelle fire elementer. I folketroen er undinene vanligvis å finne i skogstjern og bekker, myrlent terreng og innsjøer. De har en vakker stemme, som noen ganger kan overdøve lyden fra vannet. Ifølge noen legender kan ikke undinene få noen sjel før de gifter seg med en mann og føder hans barn. Denne siden av mytene har gjort undinene til et populært motiv i romantisk og tragisk litteratur. Folke-eventyret om ondine's søvn. I det tyske folkeeventyret som er kjent som "Ondines søvn", er Ondine en vann-nymfe. Hun var svært vakker, og udødelig liksom andre vann-nymfer. Dersom hun skulle bli forelsket i en dødelig mann, og føde barn sammen med ham, ville hun likevel miste sin udødelighet. Ondine blir til slutt forelsket i den vennlige ridderen Lawrence, og de giftet seg. Under vielsen sverget Lawrence evig kjærlighet og trofasthet overfor henne. Et år etter bryllupet, fødet Ondine hans barn. Fra samme øyeblikk begynte hun å eldes, og mistet sin fysiske skjønnhet, inntil Lawrence mistet interessen for sin kone. En ettermiddag var Ondine gående nær stallene da hun hørte ektemannens velkjente snorking. Da hun gikk inn i stallen, fikk hun se Lawrence liggende i armene til en annen kvinne. Ondine rettet hennes finger mot ham, noe som han følte som et hardt slag, og vekket han brått og overraskende. Ondine forbannet ham ved å si: «Du sverget trofasthet til meg ved hvert eneste våkne åndedrett, og jeg aksepterte din ed. Så la det forbli slik. Så lenge som du er våken, skal du ha ditt åndedrett, men dersom du noensinne skulle falle i søvn, da vil dette åndedrettet bli tatt i fra deg og du vil dø!» Ferdinand Bracke. Ferdinand Bracke (født 25. mai 1939 i Hamme, Belgia) er en tidligere profesjonell landeveissyklist og banesyklist, som kjørte for sykkellaget Peugeot fra 1966 til 1976. Bracke vant blant annet Vuelta a España i 1971, men er nok aller mest kjent for å ha vært verdensrekordholder av timesløp på bane i ett år, fra 30. oktober 1967 til 10. oktober 1968. William Adelin. William Adelin (1103 – 25. november 1120) var den eneste legitime sønnen og arving til kong Henrik I av England og hans hustru Matilda av Skottland. Hans ulykkelige død i skipskatastrofen med "Det hvite skipet" i "Den engelske kanal" førte til en krise i arvefølgen og som førte England ut i en borgerkrig etter Henriks død, se "Det engelske kaos under Stefan". Williams etternavn er stundom også stavet "Adelinus", "Adelingus", "Audelin" eller "Ætheling", og referer til det angelsaksiske begrepet eller tittelen "æþeling", en prins som er eslet til tronen, tronarving Bakgrunn. William ble født i Winchester. Hans far Henrik I var den yngste sønnen til Vilhelm Erobreren, konge av England og hertug av Normandie, og Matilda av Flandern. Robert Curthose, Vilhelms eldste sønn arvet hertugdømmet Normandie mens Vilhelm Rufus, den andre sønnen, arvet England. I 1100 ble Rufus myrdet og Henrik, som ikke hadde arvet noe land, grep og besatte den engelske tronen. I løpet av 1105 hadde han avsatt Robert Curthose som hertug av Normandie og fikk ham sperret inne i en festning i England hvor han døde mange år senere. Henrik hadde da forent de riker som hans far hadde rådd over. Williams mor var Matilda (opprinnelig døpt for Edith), datter av Malcolm III av Skottland og Margaret av Skottland. Henrik hadde arrangert ekteskapet for å forsone hans angelsaksiske undersåtter: Margaret var sønnedatter av den angelsaksiske kong Edmund II av England, også kalt «Jernside», og var grandniese av Edvard Bekjenneren. Som sådan representerte ekteskapet en forening av de nye normanniske herskerne av England og det gamle angelsaksiske dynastiet. Selv om Henrik I hadde tallrike sønner og døtre utenfor ekteskap med en kjede kvinner førte hans ekteskap med dronning Matilda kun til William og en eldre søster, Maud (også kalt for Matilda), senere keiserinne ved sitt første ekteskap med keiser Henrik V av Det tysk-romerske rike. Som sådan lå Henriks håp for sin etterfølger alene på sin legitime sønn William. Han var, i henhold til samtidshistorikeren Henry av Huntingdon, «en prins så forventhet» at han synes «skjebnebestemt for å bli mat for bålet». Rex designatus. I løpet av sitt liv ble William fremmet som hertug av Normandie, en tittel han mer i navnet enn i praksis. Disposisjon var blitt fremmet av Henrik I da han ble presset av Frankrikes konge til å gi sin hyllest som hertug av Normandie. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til lyde og i 1115 tilbød han William å gjøre dette isteden for seg. Tilbudet ble til slutt akseptert og i 1120. Av den grunn blir William noen gang regnet som hertug av Normandie, enten som William III eller William IV ettersom hans fetter William Clito stundom også blir regnet som hertug av Normandie. William mottok, som arving av tronen, hyllest og vasallplikt fra baronene i Normandie i 1115 og fra baronene i England i mars 1116. Williams mor dronning Edith tjente vanligvis som Henriks regent i England mens var utenlands i Normandie. Etter hennes død i 1118 var William gammel nok til tjenestegjøre i hennes sted. Han ble nært rådet av kongens administratorer som Roger av Salisbury. I løpet av det siste året eller så av hans liv ble han noen ganger referert til som «rex designatus» («utpekt konge»). I løpet av sitt lange regime møtte Henrik I flere utbrudd av fiendtligheter på grunn av allianser av rivaliserende regioner til noen av hans naboer. For å sikre lojaliteten til Anjou, en lang tids rival av Normandie, fikk Henrik I forlovet William til Matilda av Anjou, den eldste datteren til Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, i februar 1113 i nærheten av Alençon. Ekteskapet ble inngått i juni 1119 i Lisieux. Den store katastrofen. Det hvite skipet går på grunn og synker, illustrasjon fra 1100-tallet.William døde i tragedien med "Det hvite skipet" den 25. november 1120. Prinsen og hans følge var i ferd med å krysset Den engelske kanalen fra Barfleur i et nytt skip som ble kalt for "Det hvite skip", det raskeste og mest moderne skipet i den kongelige flåten. William og hans følge hadde festet og drukket ved kysten til etter at det var blitt mørkt, tillitsfulle til at et hurtig skip og stille sjø ikke ville ha noen effekt på forsinkelsen. Følgelig var det midt på natten da den berusede rormann styrte skipet rett i et undervannsskjær i fjorden. Mannskapet og passasjerende var ikke i stand til å holde skipet på berget eller fra å forhindre skipet i å bli fylte med vann. Likevel klarte William og flere av hans venner å få satt ut en livbåt. I siste minutt dro William tilbake for å redde sin halvsøster, grevinne av Perche, da desperate passasjerer kastet seg i den lille livbåten, og i følge William av Malmesbury, «overfylt av de utallige som hoppet i den, kantret og sank og begravde alle uten forskjell i dypet». I sin omtale av katastrofen skrev Henry av Huntingdon at William «istedenfor å bære sin broderte kappe... fløt naken i bølgene, og isteden for å stige opp til en høyreist trone... fant sin grav på bunnen av sjøen». Williams hustru var på et annet skip da "Det hvite skip" forliste, og overlevde ham for å bli en nonne og til slutt abbedisse av Fontevrault. Andre som omkom var William og Richard, to illegitime sønner av Henrik, og hans datter utenfor ekteksap hertuginnen av Chester, og Lucia-Mahaut av Blois, kongens niese. Andre omkomne var blant annet Richard d'Avranches, 2. jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, Archdeacon av Hereford; hertuginnen av Perche, og mange andre. Ulykken var middelalderens «Titanic», og den eneste som overlevde var en slakter fra Rouen som var godt nok kledd til overleve kulden. Ettermæle og følger. Williams plutselige død ruinerte hans far håp og politikk. Selv om han selv inngikk et hastig andre ekteskap til Adeliza av Louvain førte det nye ekteskapet ikke til en ny arving. Uten en åpenbar mannlig arving måtte kongen ta et valg. Det opplagte valget var William Clito, sønn av Henriks eldre bror, men var ikke favorisert av kongen. Henrik hadde rikelighet med andre nevøer og illegitime barn, av disse favoriserte han spesielt Stefan av Blois og sin illegitime sønn Robert av Gloucester, men av ulike grunner ble ingen av disse valgt. Isteden utstedte Henrik sin datter Matilda, enkekeiserinne av det tysk-romerske rike, som sin arving. Han fikk giftet henne til William Adelins svoger, Geoffrey V, greve av Anjou, og tvang sine baroner til sverge å sørge for hennes rett, men da han døde gikk baronene tilbake på sitt løfte under begrunnelsen av at de var blitt avgitt under tvang. Isteden valgte de Henriks nevø Stefan av Blois. Da Matilda ikke aksepterte at hun mistet sin farsarv gikk England inn i en bitter borgerkrig, karakterisert som det engelske kaos under Stefan. Gallionsfigur. Gallionsfigurer er et fellesnavn på figurer som var festet til baugen på skip, spesielt seilskip. Figurene var stiliserte fremstillinger av mennesker (gjerne kvinneskikkelser), dyr, åndelige vesner eller fabeldyr. De var dekorative, og var ofte knyttet til skipets navn der dette var mulig. Hvis et skip skiftet navn, skiftet man ofte også gallionsfiguren. Gallionen var opprinnelig et utbygg under baugsprydet, først og fremst på gallionene («fleretasjes» krigsskip med relativt kort, bredt skrog og fire, senere tre master). Selv om utbyggene ble avskaffet, ble figuren hengende på samme sted på nyere skip. Gallionsfiguren var både pryd og emblem samtidig som den hadde noe udefinerbart mystisk over seg. Den ble tolket som «skipets sjel» og skulle bringe med seg lykke og hell. Det ble sett på som et varsel om uhell hvis gallionsfiguren ble skadet eller gikk tapt. Skikken med gallionsfigurer var spesielt en europeisk tradisjon som kom først på 1500-tallet. Det er usikkert i hvilken grad skikken kan ses på som en tradisjon fra eldre tider, da man ikke vet nok om middelalderens båtutsmykninger. Funn fra eldre tider viser mulige forløpere til gallionsfigurer. Tradisjonen med gallionsfigurer var på hell allerede på 1870-tallet og døde nesten ut tidlig på 1900-tallet, omtrent samtidig som at seilskuter ble avløst av dampskip. Skikken er i dag noe begrenset, slik at ikke alle større seilskip har gallionsfigur. Av de større norske seilskipene er det bare «Christian Radich» som har gallionsfigur. Villa Porto (Molina di Malo). Søyleraden er det eneste som eksisterer av villaen Villa Porto i Molina di Malo (Vicenza) er en prosjektert villa av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Byggingen av villaen ble startet men aldri fullført. Inngangsporten til gårdsrommet hvor søylene finnes thumb De ti uvanlige mursteinssøylene som dominerer den store plassen på gården i Molina til Porto-familien, markerer første delen av ett gigantisk prosjekt som Palladio tenkte ut på vegne av Iseppo Porto. Iseppos navn er skrevet inn på basen for søylene sammen med årstallet 1572. Iseppo var en rik mann fra en av de viktigste familiene i Vicenza. Hans var gift med søster til Adriano og Marcantonio Thiene, som hadde engasjert Palladio til byggingen av Palazzo Thiene. Iseppo selv hadde også selv engasjert Palladio til sitt eget palass i Vicenza tyve år tidligere. Materiale som finnes i arkiver forteller at disse søylene ikke var ment som en monumental barchessa, slik som ved Villa Pisani i Bagnolo, men til fasaden av selve hovedbygget.De korintiske søylene ville nådd over 13 meter. En kvartsirkelformet basis for en portiko var synlig frem til det nittenhundrede århundre. Den ville ha bunnet sammen hovedbygget med uthusene. Dette minner om to av palladios prosjekter som heller ikke ble fullført. Villa Mocenigo ved Brenta og Villa Thiehe ved Cicogna. Begge disse er inkludert i Quattro Libri. I planen over Iseppo Portos palass i Quattro Libri har Palladio interessant nok lagt inn en gigantisk sammensatt orden svært nær den ved villaen i Molina. Iseppo døde i 1580 og det satte en stopper for byggingen av villaen. Vinteropptegnelser om sommerinntrykk. Vinteropptegnelser om sommerinntrykk (1863) er en reiseskildring av Fjodor Dostojevskij. Den ble utgitt i februar 1863 i tidsskriftet "Vremya" ("Tiden"). Artikkelen skildrer Dostojevskijs reiser i Vest-Europa, blant annet omtales Paris, Berlin ogFirenze. Dostojevskij dro til Vesten for å få behandling, og under oppholdet iakttok han omgivelsene og særlig menneskene han møtte. Dostojevskij gir en svært kritisk karakteristikk, særlig av Frankrike og dets innbyggere. Mednogorsk. Mednogorsk (russisk: Медного́рск) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger 180 km øst for Orenburg. Den ble grunnlagt i 1933 og fikk bystatus i 1939. Innbyggertall: 31 369 (folketelling 2002), 34 095 (folketelling 1989). Southern University at New Orleans. Southern University at New Orleans (forkortet SUNO) utgjør en av campusene i Southern University System og er et delstatseid universitet i New Orleans i delstaten Louisiana, USA. SUNO ble åpnet i New Orleans 1956 som en underavdeling av Southern University and A&M College (SUBR) i Baton Rouge. Orkanen Katrina rammet SUNO hardt, og studenttallet ved hele Southern University System falt med nesten 1 500 i 2005. I ettertid har derimot aktiviteten blitt gjenopptatt på nivået før orkanen, og søknadstallene er stigende. Ved "SUNO" var det ca 5 000 studenter i 2006, og skolepengene var samtidig på US$ 2 990 for studenter fra delstaten. Studenttallet falt fra om lag 2 450 i 2004 til ca 3 000 i 2005, men tok seg siden opp igjen. Southern University at Shreveport. Southern University at Shreveport (forkortet SUSLA) utgjør en av campusene i Southern University System og er et delstateid universitet i Shreveport i delstaten Louisiana, USA. I 1967 åpnet den siste campusen under Southern University – SUSLA i Shreveport. Det er en forberedelsesskole for høyere grads studier ved de to andre lærestedene. Fra 1978 fikk SUSLA gi lavere grad i medisinsk laborantfag, og tilbyr flygerutdanning ved Aerospace Technology Center. Ved "SUSLA" var det ca 1 800 studenter i 2006. Southern University Law Center. Southern University Law Center er en jus-skole under Southern University som er selvstendig lærested, men lokalisert i nærheten av SUBR i Baton Rouge i Louisiana, USA. Southern University Law Center ble grunnlagt i Baton Rouge i 1947, som følge av en rettssak hvor den svarte studenten Charles J. Hatfield, III gikk rettens vei for å få innpass ved en jus-skole i Louisiana. Lærestedet hadde 487 studenter i 2007, og 70 vitenskapelig ansatte, hvorav 35 forskere og 35 junior-forelesere. Skolepengene var samtidig US$ 6 611 for lokale Louisiana-studenter, og US$ 11 211 for andre studenter. Gaj. Gaj (russisk: Гай) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger 230 km øst for Orenburg. Innbyggertall: 41 100 (est. 2005), 41 621 (folketelling 2002), 41 668 (folketelling 1989). Gaj ble grunnlagt i 1959 som en industriell bosetning. Status som bymessig bosetning ble innvilget i 1965, og byststus i 1979. Kentucky State University. Kentucky State University er et delstats-tilknyttet universitet i Frankfort i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1886 som "State Normal School for Colored Persons" og er et av de historiske svarte universiteter i USA. I 1890 ble "KSU" et land-grant-universitet og har sitt eget kooperative landbrukskontor (cooperative extension program). I 1954 fikk hvite adgang til lærestedet, og i 1972 fikk det full universitetsstatus. Ved universitetet var det 2 500 studenter og 192 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 378 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Skitunnel. En skitunnel er en tunnel som er spesialtilpasset for langrenn, og som derfor blir holdt under lav temperatur (0°C – -5°C) og med snødekket underlag. Skitunneller muliggjør skiløping gjennom hele året. Planlegging er motivert av at vinterne er blitt kortere ved den globale oppvarmingen. Finland. I Vuokatti ble Finlands første skitunnel tatt i bruk oktober 2000. Lengden er 1250 meter. Høsten 2009 har Finland fem skitunneller og to skihaller i bruk. En underjordisk hall og en på bakkeplan. Den lengste av dem er 1400 meter lang. Sverige. Sveriges første skitunnel ligger i Torsby. Den er 1300 meter lang, og åpnet 16. juni 2006. Tyskland. Tysklands først skitunnel åpnet i Oberhof 24. august 2009, 1900 meter lang. Norge. Vinteren 2007 ble det arbeidet med planer for en første norsk skitunnel i Øyer. Videre har det vært planer i Bærum, Vinterbro, Eidsvoll, Nittedal, Holmestrand, Meråker, Sarpsborg, Vegglifjell, Evje (AustAgder), i fjellhall på Rennesøy (Rogaland) og sist i 2012 kom planer om skitunnel på Lørenskog. Planene på Evje var lysende siden planen der var å bruke en eksisterende fjellhall. En fjellhall på 1 kilometers lengde og 5 meter i bredden. Den viste seg å være for liten og utvidelse ville bli for dyrt. I 2012 har fortsatt ingen av planene startet bygging. Planene på Lørenskog innkluderer mer enn bare en skihall for langrenn. Der planlegges også hotell, treningssenter og annet i samme prosjekt. Philippe Thys. Philippe Thys (født 8. oktober 1890, død 16. januar 1971) var en belgisk landeveissyklist, som vant Tour de France tre ganger i løpet av sin karriere. Thys var født i Brussel, og ble i 1910 Belgias første nasjonale mester i sykkelcross. I 1913 tok han sin første seier i Tour de France, 22 år gammel. Underveis ødela han sykkelgaffelen, og måtte overtale en lokal sykkelbutikkeier om å reparere den. Selv om han fikk 30 minutter i straffetid for dette, vant han løpet sammenlagt med to minutter da de var ferdige i Paris. Han vant rittet også året etter, i 1914. På grunn av første verdenskrig ble det ikke avholdt noe Tour de France i årene 1915-1918, men Thys vant igjen i 1920. Thys syklet blant annet for det franske sykkellaget Peugeot. North Carolina Central University. North Carolina Central University er et delstatseid universitet i Durham i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1910 som "National Religious Training School and Chautauqua " og er et av de såkalte historiske svarte læresteder. I 1925 ble det den første statsstøttede, fire-årige "liberal-arts"-høyskole for svarte i USA, under navnet "North Carolina College for Negroes ". Ved universitetet var det 8 675 studenter og 553 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 456 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå og til profesjonsgraden First professional. Kuvandyk. Kuvandyk (russisk: Кувандык) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Sakmara, rundt 160 km øst for Orenburg. Innbyggertall: 28 679 (folketelling 2002), 28 339 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet som landsbyen "Pokrovka" (russisk: Покро́вка). Den fikk innvilget bystatus i 1953. Vuokatti. Vuokatti er et finsk tettsted i landskapet Kajanaland og tilhører kommunen Sotkamo. Det er antatt at Vuokatti hadde et betydningfullt offersted i gammel samisk kultur. Vuokatti har nå en moderne sportspark med verdens antatt første skitunnel for sommertrening i langrenn og et alpinanlegg opp mot Porttivaara (345 moh.). Novotroitsk. Novotroitsk (russisk: Новотро́ицк) er en by i Orenburg oblast i Russland. Den ligger rundt 240 km øst for Orenburg. Innbyggertall: 106 315 (folketelling 2002). Bernard Thévenet. Bernard Thévenet (født 10. januar 1948) er en tidligere profesjonell fransk landeveissyklist. Han vant Tour de France to ganger, i 1975 og 1977, og er kjent for å ha avsluttet Eddy Merckx' lange seiersrekke i rittet. Han vant også Dauphiné Libéré i 1975 og 1976. Thèvenet har innrømmet at han dopet seg gjennom flere år. Norfolk State University. Norfolk State University er et delstatseid universitet i Norfolk i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1935 som "Norfolk State Unit " av Virginia Union University, og er et såkalt historisk svart lærested. Det ble selvstendig i 1942, og universitet i 1979. Ved universitetet var det 6 238 studenter og 285 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 722 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. South Carolina State University. South Carolina State University (også kalt SCSU eller "SC State") er et delstatseid universitet i Orangeburg i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1896 som et såkalt historisk svart lærested. Studiene rangeres høyt, og skolepengene er høye til å være delstatsuniversitet. "SC State" er delstatens eneste historisk svarte, statsstøttede land-grant-universitet, opprettet som "Colored, Normal, Industrial, Agricultural, and Mechanical College of South Carolina" under Morrill Act. Under New Deal ble biblioteksbygningen Wilkinson Hall reist med føderale midler. Skolen var et senter for svart, borgerrettsaktivisme på 1960-tallet, og den 8.februar 81968 bel tre studenter skutt og drept og 27 skadet av delstatspolitiet. Orangeburg-massakren skjedde altså før skytingene på Kent State og Jackson State. Den 26.april 2007 foregikk den første demokratiske debatten foran president-nominasjonen ved "SC State". Ved universitetet var det 4 387 studenter og 274 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 278 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det gis bl.a utdanning innen kjernefysisk energiteknikk. Robert Millar. Robert Millar (født 13. september 1958 i Glasgow) er en tidligere profesjonell skotsk landeveissyklist. I 1984 vant han klatrekonkurransen i Tour de France, og kom på fjerdeplass i kampen om den gule trøya – det nest beste resultatet for en britisk syklist i Tour de France.(kun overgått av Bradley Wiggins seier i Tour de France 2012) Han er den briten med best sammenlagtresultat i Giro d'Italia, da han ble nummer to i 1987. Han er ikke i slekt med den skotske syklisten David Millar. Mara Lee. Mara Lee (født 1973), oppvokst i nordlige Skåne, bosatt i Stockholm, er en svensk forfatter. Hun skriver også essayistikk og underviser på Biskops-Arnös forfatterskole. Hennes bøker er oversatt til norsk, finsk, dansk, tysk nederlandsk, engelsk, fransk og italiensk. Hun oppgir selv at Hjalmar Söderberg og Edgar Allan Poe er forfattere som har betydd mye for henne. Hun er gift med poeten Martin Högström. Diabetisk ketoacidose. Diabetisk ketoacidose (DKA) er en livstruende komplikasjon hos pasienter med ubehandlet diabetes mellitus (kronisk høyt blodsukkernivå eller hyperglykemi). Nesten komplett insulinmangel og forhøyet nivå på bestemte stresshormoner kan sammen forårsake DKA. DKA er mest vanlig hos pasienter med diabetes type 1 men kan også forekomme hos pasienter med diabetes type 2. Spesielt for den siste gruppen kan komplikasjonen oppstå under fysiologisk stress, så som under en infeksjon. Pasienter med ny, udiagnostisert diabetes type 1 kommer gjerne til sykehus med DKA. DKA kan også oppstå hos kjente diabetikere som ikke tar insulin. DKA var tidligere en hyppig dødsårsak hos diabetes type 1-pasienter før insulinsprøyter ble tilgjengelig. Biokjemisk årsakssammenheng. DKA kjennetegnes ved hyperglykemi, acidose og høye verdier på sirkulerende ketonlegemer. Komplikasjonens patogenese skyldes hovedsakelig acidose. Overproduksjon av ketonlegemer reduserer blodets pH-verdi; blod med lavere pH enn 6,7 er uforenelig med liv. Et frembrudd av DKA kan skje raskt, ofte i løpet av 24 timer. Hos dyr. Drektighetsforgiftning hos sau er et eksempel på ketoacidose. Kronisk sykdom. En kronisk sykdom er en sykdom som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende. Motstykket til kronisk er akutt. Eksempel på kroniske sykdommer er diabetes, hiv, astma, revmatisme, postpoliosyndrom (PPS), dystymi og Alzheimers sykdom. Mont Ventoux. Mont Ventoux er et fjell i regionen Provence sør i Frankrike, 20 km nordøst for Carpentras i Vaucluse. Med sine 1 909 meter over havet, er det det største fjellet i området, og har fått tilnavnet «Giganten i Provence». Fjellet ligger på grensen til departementet Drôme. Veien opp til Mont Ventoux er en av de mest krevende i sykkelrittet Tour de France, og har vært en del av rittet tretten ganger siden 1951. Fjellet ble verdenskjent da den engelske syklisten Tom Simpson mistet livet her 13. juli 1967, i en kombinasjon av amfetamin, alkohol og overoppheting. Tungenes. Tungenes er den nordligste spissen på Nord-Jæren og ligger i Randaberg kommune. Tungenes er det definitive endepunktet for et særegent og vakkert landskap. Her ute er en omgitt av sjø på tre sider. Mot vest ligger Kvitsøy og åpne havet, mot øst Ryfylkefjordene med sitt øy- og fjellrike, og mot nord den åpne Boknafjorden med Karmøy og Haugalandet som neste stopp. Tungenes er med sin karakteristiske beliggenhet et yndet utfartssted for befolkningen på hele Nord-Jæren, og dessuten etter hvert et interessant sted å besøke også for utenlandske turister. Naturopplevelsene er storslåtte og rike i all slags vær og til alle tider, og med skipsleia like utenfor har en alltid følelsen av at noe skjer her. Den største attraksjonen er utvilsomt Tungenes fyr som ble opprettet i 1828. Revheim. Revheim er et strøk i Madla bydel i Stavanger kommune. Området ligger i den solfylte vesthellingen ned mot Hafrsfjord. Området er kjent for sine mange forminefunn. Mest severdig i dag er vel helleristningsfeltet på Fluberget ikke langt unna. I Revheimsmyrå ble de berømte bronselurene funnet. De kan i dag beundres i utstillingen på Arkeologisk museum i Stavanger. Eksterne lenker. Revheim finnes også andre steder i landet - for eks. er det en bygd på Osterøy Oracle (selskap). Oracle Corporation er et amerikansk, børsnotert selskap som utvikler IT-verktøy for databaselagring, selskapsplanlegging (ERP) og systemer for kunderelasjonshåndtering (CRM). Hovedkvarteret er i Redwood City utenfor San Francisco. Grunnlegger og direktør er Larry Ellison. Historikk. Selskapet ble grunnlagt i 1977 under navnet "Software Development Laboratories (SDL)", og har kontorer i 145 land, med ialt om lag 55 000 ansatte. Blant programvareselskap er bare Microsoft større (2008). Børsnoteringen skjedde i 1986. Etter en langvarig strid tok Oracle kontroll over selskapet PeopleSoft i desember 2004. Året etter kjøpte Oracle også det tyske selskapet Siebel Systems for nesten 6 milliarder dollar. Og i januar 2008 annonserte Oracle at de kjøpte BEA Systems for om lag 7,2 mrd dollar. Selskapets viktigste produkt er Oracle Database, en SQL-basert, fleksibel databaseløsning. Den ble utviklet for PC på plattformen MS-DOS i 1984, og i 2006 utviklet Oracle sin første Oracle database for Linux, sammen med Red Hat. Den viktigste konkurrenten er det tyske programvareselskapet SAP. Kreti og pleti. Kreti og pleti er et uttrykk som tilsvarer uttrykket «hvem som helst», «Gud og hvermann». Opphavet til uttrykket kom opprinnelig en gammel oversettelse av Bibelen, på hebraisk "Kĕrethiy" og "Pĕlethiy", og brukes om to filistinske folkeslag i Kong Davids livvakt som var leiesoldater. De hadde henholdsvis oppgaver som bødler og budbringere. Begrepet brukes nedlatende da kong David, som var en konge av Israel, benyttet seg av utenlandske leiesoldater som måtte bli belønnet med gaver for å stille opp. I King James-versjonen av Bibelen er "«the Cherethites and the Pelethites»" å finne i 2. Samuelsbok 8,18, 15,18, 20,7 og 20,23, 1. Kongebok 1,38 og 1,44 og 1. Krønikebok.18,17. I de norske oversettelsene fra 1900-tallet og utover brukes bare «livvakten». Livvakten, både "kreti og pleti", stod under kommandoen til Benaja, sønn av Jojada. Vardeneset. Vardeneset er et strøk i Tasta bydel i Stavanger kommune. Pr. 1. januar 2007 bodde det 6315 mennesker på Vardeneset. Vardeneset er en grunnkrets i delområde Ytre Tasta. Vardeneset ble utskilt som egen menighet under Tasta prestegjeld 1. mai 1995, da man opprettet Vardeneset menighet. Vardeneset Ballklubb er bydelens fremste fotballag. Aubeberget. Aubeberget ligger nede ved Hafrsfjord på Sunde, Madla bydel i Stavanger kommune. Stedet er mest kjent for sine helleristninger, som består av flere skipsfigurer, ringfigurer og skålgroper. Helleristningene på Aubebergjet ble oppdaget i 1959. Her er 96 enkeltfigurer fordelte på tre felt. Figurene er rødmalt. Feltet ligger nedenfor Aubeberget borettslag ved fotballøkka nede ved Hafrsfjord på Sunde like før Hafrsfjord broen. Det er ikke skiltet fram til helleristningene, men det er et opplysningsskilt fra Arkeologisk museum i Stavanger ved ristningene. Krigsfilm. a>, tysk film fra 1959, basert på en virkelig hendelse mot slutten av Andre verdenskrig Krigsfilm er betegnelsen på en filmsjanger der hele eller deler av handlinga tar utgangspunkt i en krig eller krigslignende handlinger. En krigsfilm tar ofte utgangspunkt i en virkelig krig eller slag der regissøren etter eget ønske velger hvor nær handlingen skal ligge historiens virkelige hendelse. Drama. Krigsfilmer har også en del subsjangre som f.eks. «drama-krigsfilm», der dramaaspektet er mere vektlagt enn mer «rene» krigsfilmer. Av naturlige årsaker er dramasjangeren til en viss grad alltid tilstede i krigsfilmer, men i drama-krigsfilmer har elementer som mellommenneskelige forhold og den menneskelige psyke en større plass enn i mer ordinære krigsfilmer. Enkelte av dem er mer dramafilmer enn krigsfilmer. Et kjennetegn ved denne subsjangeren er at filmskaperen vektlegger de psykologiske og sosiale virkningene av krig. Av kjente filmer som kan defineres som drama-krigsfilmer kan en nevne de tyske filmene "Ubåten" ("Das Boot") fra 1981 og "Der Untergang" fra 2004. Av kjente amerikanske kan en nevne "Hjortejegeren" (1978), "Black Hawk Down" (2001), "Braveheart" (1995), "Brev fra Iwo Jima" (2006), "Platoon" (1986), "Broen over Kwai" (1957) og "Redd Menig Ryan" (1998). Den tyske "Blikktrommen" (1979) og den amerikanske "Schindlers liste" (1993) kan kategoriseres som ren dramafilm da krigen bare er et bakteppe. Action. En annen subsjanger er «action-krigsfilm». Her er dramaaspektet skjøvet i bakgrunnen til fordel for spenning, fartsfylte og handlingsmettede scener av ulik art. Denne subsjangeren kan i stor grad betraktes som actionfilm da den ofte bruker krig som et handlingsmessig virkemiddel. Typiske eksmpler på denne subsjangeren er de amerikanske "12 fortapte menn" (1967), "Kellys helter" (1970), "Rambo - First Blood II" (1985) og "Missing in Action" (1984) ("Missing in Acion" og "Rambo 2" defineres ofte som rene actionfilmer). Krim/Thriller. En tredje subkategori er krigsfilmer som har sterke innslag av krim og thriller. Slike filmer er ofte basert på bøker av kjente krimforfattere som blant annet Alistair MacLean og Jack Higgins. Sentrale elementer i slike filmer er vanligvis etterretning, spionasje og komplotter. Krimhistorien bruker en krig som utgangspunkt for sin handling. Typiske eksempler på denne sjangeren er "Ørneredet" (1968) og "Kanonene på Navarone" (1961). Satire. Krigsfilmer av den mer satiriske typen er mindre markant, men en kan nevne "Catch-22" fra 1970. Kategorisering. Det kan ofte være vanskelig å definere «rene» krigsfilmer siden andre sjangere ofte har et visst nærvær. Noen eksempler på ordinære krigsfilmer kan være "Ardennerslaget" (1968), "Gå - fortell Sparta om vår død" (1978), "Slaget om Midway" (1976), "Operation Crossbow" (1965) og "Den lengste dagen" (1962). «Ordinære» krigsfilmer har ofte et mer heroisk preg enn drama-krigsfilmer. Rudlå. Rudlå er et område i Stavanger kommune kjent for sine helleristninger. Lars Hertervigs plass ligger ved foten av Rudlåparken. Rudlåparken har store trær som er viktige for områdets grønne preg. Området har gode solforhold og ligger like ved Bjergsted og Gamle Stavanger. Helleristningsfeltet er relativt lite og er trolig 3000 år gammelt, det vil si at det er fra yngre bronsealder. Feltet ble gjenoppdaget i 1920 og har mange motiver blant annet skålgroper, båter, hjulkors og andre «solskiver». I tillegg finnes her en figur som trolig skal forestille en øks. Slike øksefigurer er svært sjeldne, og i Rogaland finnes de ellers bare på Austre Åmøy. I Stavanger kommune er det andre store helleristningsfelt fra samme tid både ved Hafrsfjord (Fluberget på Revheim, Aubeberget på Sunde) og på Meling på Austre Åmøy. Fotballklubben Vidar. Fotballklubben Vidar er en fotballklubb fra Stavanger, grunnlagt 18. april 1906. Den første tiden spilte klubben i tverrstripete trøyer i blått og hvitt og sorte eller blå bukser, samt krage og mansjetter i hvit. Klubben har endret drakter flere ganger senere, og siden 1971 har klubben spilt i helrøde drakter. Historie. Den første kampen ble spilt mot Stavanger IF 15. august 1906 og endte med tap 0–1. Klubben ble medlem av Fotboldforbundet i 1909 og vant sin første tittel i 1912, da juniorlaget ble kretsmester i Rogaland. Vidar har stort sett levd en tilværelse i seriesystemets tredje og fjerde øverste nivå. Fra 1954 til 1962 spilte klubben flere sesonger i landsdelsserien, som på den tiden var det nest øverste nivået i seriesystemet. Vidar hadde sin storhetstid på 1980-tallet. I 1980 rykket klubben opp i 3. divisjon og sesongen etter rykket klubben videre opp i 2. divisjon (den gang nest øverste nivå). Vidar etablerte seg raskt i toppen av 2. divisjon, men greidde aldri å ta steget helt opp i 1. divisjon. Fem år på rad var klubben blant de fire beste i 2. divisjon, og klubben spilte kvalifisering til 1. divisjon både i 1984 og 1986. I 1987 og 1988 spilte både Vidar og storebror Viking i 2. divisjon, og i 1987 var Vidar best i byen. Vidar ble nr 3, mens Viking ble nr 8. I 1989 rykket Vidar ned i 3. divisjon igjen etter åtte år i 2. divisjon. I løpet av 1990-tallet hadde klubben to korte opptredener i 1. divisjon (nytt divisjonssystem innført fra 1992), men både i 1994 og 1996 ble det nedrykk etter en sesong. I 2004 rykket Vidar ned i 3. divisjon, der klubben har spilt de siste årene. I 2009 rykket klubben opp til 2. divisjon etter at Vikings andrelag ble slått i opprykkskvalifiseringen. Flest A-kamper for Vidar har keeper Egil Klinkenberg, som spilte 510 kamper i perioden 1966-1991. Jan Fjetland er mestscorende med 289 mål. Kvinnefotball. I 1979 meldte fotballklubben Mulier seg kollektivt inn i Vidar. Mulier var en kvinnefotballklubb, den første rene kvinnefotballklubben i landet, og dermed fikk Vidar sitt første kvinnefotballag. Fram til 2000 hadde Vidar kvinnelag i seriesystemet. Ungdomsarbeid. Klubben er kjent for sitt gode ungdomsarbeid. Gjennom mange år har Vidar vært blant de største klubbene i Rogaland, målt i antall spillere og antall lag i aldersbestemte klasser. Klubben har også flere kretsmesterskap i aldersbestemte klasser, og den har vært en fast leverandør av unge, lovende spillere til storebror Viking. Under storhetstida på 1980-tallet spilte klubbens juniorlag seg fram til semifinalen i NM-cupen for junior tre år på rad, uten å komme helt til finalen. Æresmedlemmer. Gustav Natvig-Pedersen 1923, Hans Haarr 1935, Arne Gulbrandsen 1946, Richard Cook 1956, Odd Søndenå 1971, Kåre Mossige 1981, Johan Hovda 1981, Geir Selvær 1986, Dag Olsen 1986, Arne Johan Blix 1986, Aage Brandeggen 1986, Egil M. Bøe 1990, Jostein Johnsen 1992, Kaare Lindboe 1993, Lars Johannessen 1999, Helge Rein Østbø 1999, Karen Bergesen 2005.Einar Kolnes 2009, Jan Gunnar Paulsen 2009. Elia Suleiman. Elia Suleiman (født 28. juli 1960 i Nasaret) er en prisbelønnet palestinsk regissør og skuespiller som er mest kjent for å har lagd den kritikerroste palestinske dramakomedien "Gud griper inn" i 2002. Suleiman er født i Nazaret 1960, reiste til London som 17-åring, jobbet svart på studentvisum i New York fra 1982 til 1993 og lærte både skuespilleri og filmproduksjon. Han har lagd filmer siden begynnelsen av 1990-tallet og har siden 1994 vært foreleser i filmkunskap ved Birzeit University i Palestina. Han vant både juryprisen og den internasjonale kritikerprisen i Cannes 2002 for sin andre spillefilm, "Gud griper inn". Han regidebuterte i 1990 med dokumentaren "Introduction to the End of an Argument" sammen med Jayce Salloum. Han hadde regien på filmsegmentet "Homage by Assassination" i 1993-filmen "Harb El Khalij... wa baad" ("The Gulf War... What Next?"), som var «Dagbok-film» som var kritisk til Golfkrigen i 1991. Spillefilmdebuterte i 1996 med "Chronicle of a Disappearance", en film som samme år innbrakte ham "Luigi De Laurentiis Award" ved Filmfestivalen i Venezia. Hadde regien på segmentet "Irtebak" i den franske 2007-filmen "Chacun son cinéma". Han har også produsert, samt hatt manus på flere av sine filmer. Suleiman har (per 2008) vunnet åtte internasjonale filmpriser. Han satt i juryen ved Filmfestivalen i Cannes i 2006. Hans filmatiske stil har ofte blitt sammenlignet med Jacques Tati og Buster Keaton. Audun Borrmann. Audun Ofstad Borrmann (født 24. august 1979 i Trondheim) er en norsk produsent, lydtekniker og gitarist. Han er utdannet i Jazzspill og musikkproduksjon fra Norges Musikkhøgskole. Har virket som produsent/lydtekniker, ofte i samarbeid med Even Ormestad på plateutgivelser med blant annet Thom Hell, Rockettothesky, X-Queen of the Astronauts, Pow Pow, Hilde Marie Kjersem, Shining, Susanna & the Magical Orchestra, Racer BK, Elvira Nikolaisen, Christer Knutsen. Han har også bidratt som gitarist og multi-instrumentalist på flere av disse utgivelsene. Som gitarist bidrar han også på utgivelser med blant annet Lars Martin Vik og Navyelectre. Charlotte (navn). Charlotte er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Charlot", en gammel fransk kjæleform av "Charle", som tilsvarer norske "Karl". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Charlotte i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Charlotte var et populært navn på jentebarn i Norge på 1980- og 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Annen bruk av navnet. Skilt til noen av de mange stedene med navnet Charlotte Tarek Al Eryan. Tarek Al Eryan (født 12. september 1963) er en palestinsk-amerikansk filmregissør som ved siden av film har produsert en rekke musikkvideoer. Han er også kjent under navnene "Tarek El'eryan" og "Tarek Eryan". Eryan er født i Kuwait av palestinske foreldre, men har i flere år vært bosatt i Egypt og USA. Han er sønn av TV-produsent Riad Alarian. Han har siden 2006 vært gift med den populære syriskfødte sangerinnen Asalah Nasri (f. 1969). Han har fire barn fra et tidligere ekteskap. Han er utdannet innen kunst og film ved Southern Illinois University. Akram Al-Ashqar. Akram Al-Ashqar (født 1982 i Tulkarm) er en palestinsk filmregissør, fotograf og IT-skolert. Al-Ashqar begynte allerede som barn å lage kortfilmer med sitt videokamera. Han lagde sin første profesjonelle dokumentarfilm i 2006, "First Picture" (produsert av av the Arab Institute of Film). Historien skildrer livet til et palestinsk barn i flyktingeleiren Tulkarm som har begge foreldrene i israelsk fengsel. Han er også kjent for kortfilmene "Red, Dead and Mediterranean" (2006) og "Paper War " (2007). Osama Al-Zain. Osama Al-Zain (født 1980-tallet) er en palestinsk filmregissør, forfatter og ingeniør. Al-Zain er utdannet data-ingeniør i Jordan. Etter at han vant "the Moris Sheer Award" for kortfilmer flyttet han til USA for å studere film og videoteknikk. Han to der en mastergrad i faget ved American University i Washington, DC. Al-Zain har arbeidet med dokumentarer om sosiale og politiske tema. i 2002 lagde han dokumentaren "Transparency", som han både regisserte og produserte. Filmen ble vist flere steder i USA, Europa og Midtøsten. I 2005 gav han ut dokumentarfilmen "Palestine Post 9/11", som er en lengre dokumentar som skildrer hendelsene rundt Terrorangrepet 11. september 2001 sett fra et palestinsk perspektiv. Han lever (per 2008) i Washington DC, hvor han jobber som regissør og multimedia-produsent. Helga Rullestad. Helga Rullestad (født 1949) er en norsk politiker, som representerer Karmøy Arbeiderparti. Hun har drevet med lokalpolitikk siden midten av 1980-tallet og har vært representant i Karmøy Kommunestyre siden 1988. Hun har også vært vararepresentant for Stortinget (1997–2005) og varaordfører for Karmøy Kommune i siden 2003. I 1984 organiserte hun dekkbeisaksjonen om råteskader i bordkledningen. Mer enn 1000 huseiere gikk til rettssak mot malingsfabrikanten Jotun i den største forbrukeraksjonen noensinne i Norge. Heringsdorf (Øst-Holstein). Heringsdorf er en kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Heringsdorf ligger i Oldenburglands amt. G. E. Moore. George Edward Moore, vanligvis kjent som G. E. Moore, (4. november 1873 – 24. oktober 1958) var en fremtredende og innflytelsesrik engelsk filosof ved University of Cambridge. Sammen med Bertrand Russell, Ludwig Wittgenstein, og (før dem) Gottlob Frege, var han en av grunnleggerne av den moderne analytiske tradisjonen i filosofi. Jutta av Sachsen. Jutta av Sachsen var navnet på to halvsøstre, begge døtre av hertug Albrecht I av Sachsen (død 1261). En av disse to Jutta ovenfor giftet seg som enke med borggreve Burkhard VIII von Rosenberg av Magdeburg. Nils Lid. Nils Lid, født på Voss 16. januar 1890, død 30. april 1958, var en norsk folkelivsforsker (etnolog), språkforsker og folklorist, og bror av botanikeren Johannes Lid. Nils Lid kom seint i gang med sin utdannelse. Han tok middelskoleeksamen i Nordfjordeid 1910 og artium to år etter på Voss, og begynte å studere filologi i 1913, samtidig som han arbeidet som lærer og journalist. Han tok embetseksamen med hovedfag i norsk 1918. Han ble nå lektor ved Voss offentlege Landsgymnas 1918-23, samtidig som han 1920–28 var universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap, og fra 1924–1940 fast knyttet til Instituttet for sammenlignende kulturforskning, hvor han var leder av de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Her redigerte han skriftserien "Ord og Sed" 1934-47, som i hovedsak innheholdt spørrelister viet ulike kulturhistoriske tema, men også noen småartikler. Skriftet ble utvidet til tidsskriftet "Norveg", med undertittelen «Ny serie av Ord og Sed», som Nils Lid redigerte fra 1951 til sin død i 1958. Lid tok sin doktorgrad i 1924 med avhandlingen "Norske slakteskikkar, med jamføringar fra nærskylde umråde". Fra 1935 til 1940 var han dosent i nynorsk ved Universitetet i Oslo, og fra 1940 til sin død, professor i norsk folkelivsgransking (etnologi) ved Universitetet i Oslo. I Norsk folkeminnelags skrifter har han gitt ut sju bind av Storakers samlinger og et bind av Wilhelm Mannhardts, norske samlinger fra 1860-årene. Lid var også engasjert i språkforskning, og behersket flere språk, blant annet samisk, finsk og estisk. Han har levert bidrag til stedsnavnstolking og etymologi. Noen av hans viktigere artikler er publisert i "Trolldom: Nordiske studiar", som kom ut til hans 60-årsdag i 1950. Lid ble æresdoktor ved Åbo Universitet i 1955 og er innehaver av Finlands hvite roses orden. Schaube. Schaube, også skrevet shaube, er en vid, kappeliknende, knelang jakke med bred pelskrage som i forskjellig utforming var en viktig del av den tyske og europeiske klesmoten under renessansen fra omkring 1490 til 1550. Bhojpuri. Bhojpuri er et indoarisk språk som snakkes i de indiske delstatene Bihar, Jharkand og Uttar Pradesh, i tilgrensende deler av Nepal. Det snakkes også av store antall i andre land, blant annet av over 300 000 mennesker på Mauritius. Bhojpuri er del av gruppa biharispråk, som inkluderer blant annet maithili og magadhi. Denne er igjen del av den østlige sonen av indoariske språk, som foruten disse inkluderer blant annet bengali og oriya. Maithili. Maithili er et indoarisk språk som snakkes i den indiske delstaten Bihar og i den østlige Terai-regionen i Nepal. Språket tilhører gruppa biharispråk, som er del av den østlige sonen av de indoariske språkene. Andre biharispråk er blant annet bhojpuri og magadhi; andre språk i den østlige sonen er bengali og oriya. Maithili har hatt en rik litteraturtradisjon helt siden det 15. århundre. En av de største litterære personene i maithili er poeten Vidyapati, som levde på 1300- og 1400-tallet. KulturCentralen. KulturCentralen er et kompetansesenter som bidrar til kulturarrangementer i Larvik, men som også gjennomfører egne prosjekter. KulturCentralen er navnet på konseptet som en av de fire gruppene kulturpiloter har arbeidet med siden april 2005. Den har om lag 40–50 medlemmer (per 8. april 2008). I samarbeid med Østnorsk jazzsenter avholdt KulturCentralen improvisasjonskurs for ungdommer med den svenske pianisten Maggi Olin og saksofonisten Cennet Jonsson 12. april og 13. april 2008. De er begge komponister. I løpet av to dager stod de svenske musikerne i spissen for en workshop, samspill og improvisasjonstrening. Verneområder i Oppland. Verneområder i Oppland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Oppland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Storbymidler. Storbymidler er en norsk statlig tilskuddsordning med formål å bedre oppvekst og levekår for barn og ungdommer i alderen 12 til 25 år, i de 23 bykommunene som er utpekt. Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som bevilger midlene. Nils Ingar Aadne. Nils-Ingar Aadne (født 10. september 1982 i Andebu, Vestfold) er en norsk standupkomiker. Aadne begynte med stand-up i 2003, og ble komiker på heltid i 2006. Etter tre år ble han kåret til årets nye stand-up-navn av "VG" og to år senere ble han nominert til Stå-opp-prisen. Høsten 2007 produserte han sitt første enmannsshow på Papirhuset i Tønsberg; "En time o-fag med Nils-I" ble ifølge Stand Up Norge mottatt med «svært gode tilbakemeldinger». Aadne har samarbeidet med komikere som Dagfinn Lyngbø, Dag Sørås, Thomas Giertsen og Sigrid Bonde Tusvik. Våren 2011 deltar Aadne sammen med Anders Hoff, Klaus Sonstad og Kristin Skogheim i tv-programmet "Komiker i arbeid" som overtar for "Senkveld med Thomas og Harald" på "TV 2". Han deltar også som komiker på humorprogrammet "Roast fra Chat Noir" på "TV Norge". Aadne vant prisen for årets gjennombrudd under Komiprisen 2011. Stand-Up. Nils-Ingar begynte med stand-up i 2003. Han har jobbet på heltid som komiker siden 2006 og er nå i stallen til Stand Up Norge. Han ble utropt av "VG" som årets nye stand-up-navn i 2006 og nominert til Stå-opp-prisen i 2008 sammen med Jonna Støme, Dagfinn Lyngbø og Dag Sørås. På sine første år som komiker har han gjort over 600 opptredener landet rundt. Både i 2005, 2006, 2007 og 2009 gjestet han Thomas Giertsens julagallaturné. Høsten 2007 skrev, produserte og gjorde han sitt første helaftens show, «En time o-fag med Nils-I» som ble godt mottatt av publikum. Draugen prøver rom. Draugen prøver rom er et norsk vandresagn (klassifisert som ML 4070 i Reidar Th. Christiansens katalog over vandresagn). Sagnet er kjent fra Møre og nordover kysten til Troms. "Et fiskerlag opplever stadig at det er uorden i båten når de skal ut om morgenen. En av dem tilbyr seg at han skal holde vakt, og om natta får han se en draug som kommer opp av sjøen og klatrer opp i båten. Draugen setter seg på fremre tofte og sier «Her høver det meg ikkje». Slik prøver han toftene bakover til han finner en som passer ham. Noen dager senere kullseiler båten og den mannen som rodde på tofta som passa for draugen, kom bort på sjøen." Thomas Arnesen. Thomas «Hansken» Arnesen (født 18. januar 1972) er en norsk bandykeeper som har vunnet flere NM-medaljer for Stabæk Bandy samt gullhjelmen under Bandy-VM i 1999. Han er er regnet for en av de største profilene i Stabæk gjennom alle tider. Meritter. «Hansken» Arnesen gjorde i 2006/2007 sesongen et comeback i Eliteserien for Høvik. Den alminnelige lovgivningsprosedyre. Den alminnelige lovgivningsprosedyre er den prosedyre som benyttes av Den europeiske unions (EUs) lovgivende institusjoner i over 90% av alle rettsakter. Prosedyren innebærer at både Europaparlamentet og Rådet må godkjenne Europakommisjonens lovforslag. Historie. Denne lovgivningsmetoden ble innført ved Maastricht-traktaten i 1993 og er hjemlet i Roma-traktaten artikkel 251. Prosedyren ble utvidet i Amsterdamtraktaten i 1999. Prosedyren ble kalt "medbestemmelsesprosedyren" ettersom både Rådet og Parlamentet måtte godkjenne lovforslag, i motsetning til den vanligste prosedyre på den tiden der Parlamentet bare hadde en rådgivende funksjon. Etter Lisboa-traktatens ikrafttreden 1. desember 2009 er dette den ordinære lovgivningsprosedyre i EU, og prosedyren fikk den nåværende betegnelse. Sjødraugane og landdraugane. Sjødraugane og landdraugane er et vandresagn (klassifisert som ML 4065 i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog). Sagnet har vært fortalt både i norsk og samisk tradisjon og har vært kjent fra Tjøtta i Nord-Trøndelag til Petsamo i finsk Lappmark. Et lignende sagn finnes i Legenda Aurea fra 1200-tallet. En mann i Paris pleide alltid å be for de dødes sjeler når han gikk over gravene. En gang ble han forfulgt av fiendene sine og måtte rømme inn på kirkegården. Da reiste de døde seg fra gravene og gikk løs på forfølgerne som rømte. Dette sagnet har vært kjent i England, Tyskland og på Sicilia. Litteratur. Olav Bø, Ronald Grambo, Bjarne Hodne og Ørnulf Hodne, "Norske segner", Oslo:1981 Samlaget. The Heart of Everything. "The Heart of Everything" er det fjerde studioalbumet fra nederlandske bandet Within Temptation. Albumet ble utgitt 12. mars 2007 i Europa og 24. juli 2007 i USA. Det ble utgitt fire singler fra albumet. "The Heart of Everything" debuterte som nummer èn på de nederlandske hit-listene. Albumet gjorde det også bra i Europa og nådde topp ti i Sveits, Belgia, Finland, Tyskland og Sverige. "The Heart of Everything" har solgt over 450 000 på verdensbasis. "The Heart of Everything" har også blitt utgitt som en spesialutgave med liveopptak og musikkvideoer. Over grensen (skuespill). «Over grensen» bygger på myten om Jan Baalsruds flukt og er et teaterstykke skrevet av Bjarne Robberstad i samarbeid med Kristin E. Bjørn som ble uroppført av teatergruppen Ferske Scener, i samarbeid med Hålogaland Teater i Tromsø 30. mars 2008. Instruktør var Pål Øverland. Scenograf var Sunniva Bodvin. Skuespillerene var Jørn-Bjørn Fuller-Gee, Bernt Bjørn, Pernille Dahl Johnsen, Gøran Østerbøl og Espen Østman. Stykket bygger på den svært dramatiske krigshistorien om den mislykkede Operasjonen Martin Red som i 1943 fikk fatale følger for mannskapet på skøyta Brattholm og to av de fremste motstandsmennene i Tromsø. Kun Jan Baalsrud kom levende fra operasjonen, og klarte med svært god hjelp fra lokalbefolkninga å flykte over grensa. Flukten kom til å vare i to måneder og gikk fra Rebbenesøy i Nord-Troms til Sverige. Den 30. mars 2008 var det 65 år siden Bratholm ble sprengt og på denne dagen hadde Ferske Scener premiere på "Over grensen". Ferske Scener tok utgangspunkt i de dokumentariske hendelsene i stykket som fikk god mottakelse. Historien om Jan Baalsruds flukt er blitt mytisk, mye på grunn av David Howarts bok "Ni liv" («We Die Alone») som ble filmatisert av Arne Skouen i 1958. Sportsmanden. "Sportsmanden" ble grunnlagt i 1913. Den ble slått sammen med bladet Idrætsliv i 1933. Avisens grunnlegger og første redaktør var Magnus Brænden. Avisen ble nedlagt i 1965. Chorus mixtus. Chorus Mixtus er ett av de to studentkorene ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Choiret er et blandet kor, og teller ca 30 sangere. Repertoaret spenner fra studentviser og julesanger til populærmusikk. Chorus Mixtus ble startet i 1982, i forbindelse med Justivalen, jusstudentenes studentfestival, og har vokst seg seg til å bli en tradisjonsrik del av studentlivet ved fakultetet. Choirets øverste beskytter er Løven Rex, også kjent under navnet Bonus Pater Løvdrup. Shaun Morgan. Shaun Morgan live med Seether i 2008 Shaun Morgan Welgemoed (født 21. desember 1978 i Pietermaritzburg i Sør-Afrika) er en sørafrikansk musiker. Han er best kjent som sanger i postgrunge-bandet Seether. Birgit. Birgit er en kortform av kvinnenavnet "Birgitta" som er en form av "Brigida", den latiniserte formen av det keltiske navnet "Brighid". Navnet kan ha opprinnelse i de keltiske ordene "briganti", «høy, mektig», eller "brigh", «styke, kraft». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Birgit i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dagmar. Dagmar er et kvinnenavn som kan være dannet av det slaviske navnet "Dragomir" som betyr «elsket» og «fred». Valdemar Sejrs tsjekkiske dronning som døde 1212 i barsel het Margrete Dragomir, og forandret navnet til Dagmar da hun kom til Danmark. Navnet kan også være dannet av de norrøne ordene "dagr", «dag», og "már", «jente, jomfru». "Dagmey" og "Dagmor" er norrøne former og "Dagmár" en gammeldansk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Dagmar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Dagmar var et populært navn på jentebarn i Norge rundt år 1900. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. I populærkulturen. Dagmar er tittelfiguren i Bjarne Amdahls og Alf Prøysens musikal "Hu Dagmar", som ble satt opp på Sommerteateret i Frognerparken i 1964 med Nora Brockstedt i rollen som Dagmar. Skyggebok. En skyggebok er en samling av magiske og religiøse tekster i Wicca- eller andre neopaganistiske tradisjoner. Ved innvielsen skriver den nye heksa av for hånd fra boka til den som har initiert henne. Hekser som ikke er aktive i en sirkel, kan lage sin egen skyggebok. Det betyr at boka er mer en personlig magisk dagbok enn en tradisjonell tekst. Dette betyr at bøkene kan variere mye, men de fleste har en kjerne som går tilbake til den skyggeboka Gerald Gardner skrev da han stiftet Wicca på begynnelsen av 1960-tallet. Begrepet «skyggebok» har både en tradisjonell og en symbolsk betydning. Den kristne kirke så på heksene som mennesker fra skyggesiden, og boken ble derfor "skyggenes bok". En annen forklaring er at i boken nedtegner det uvirkelige som mennesket ikke forstår, noe som er skygger av det som kan oppfattes som virkelighet. Se også Svarteboka og Grimoire. FK Budućnost Podgorica. Fudbalski klub Budućnost Podgorica er en fotballklubb fra Montenegro. Klubben ble stiftet i 1925 i det som da var Kongeriket av serbere, kroater og slovenere. Etter andre verdenskrig byttet klubben navn til Budućnost Titograd, ettersom Podgorica fikk navnet Titograd. Klubbens største suksess var i 1965 og 1977 da laget nådde finalen i den jugoslaviske cupen. I 1965 ble det tap for Dinamo Zagreb med 2-1, og i 1977 ble Hajduk Split for sterke og vant 2-0 etter ekstraomganger. Stadion. Klubben spiller sine hjemmekamper på Stadion Pod Goricom i Podgorica. Kapasiteten er 17 000. Dette er det største stadion i Montenegro, og landslaget spiller sine hjemmekamper her. Kjente spillere. Budućnost Podgorica, FK Budućnost Podgorica ToTheGame. ToTheGame er en spillside som ble startet 1. september, 2001. Siden fungerer som en spillportal med lenker til andre spillsider der man kan finne nyheter, intervjuer, anmeldelser, sniktitter, videoer og skjermbilder. Siden fungerer også som en database for utgivelsesdatoer for spill som blir sluppet i USA, Storbritannia, Skandinavia og Europa. I 2007 ble det fastslått at databasen består av over 7000 titler til alle de store plattformene, PC, PlayStation 2, Xbox, GameCube, PlayStation 3, Xbox 360, Wii, PlayStation Portable og Nintendo DS. Jenny Downham. Jenny Downham (født 1964) er en britisk skuespiller og forfatter. Downham debuterte som forfatter sommeren 2007 med ungdomsromanen "Before I Die" (norsk utgave "Før jeg dør", 2008). Som skuespiller har Downham spilt i filmene "Safer" (1999) og "Basil" (1998), samt i Poirot-episoden "Death in the Clouds" (1992). Barnaul. Barnaul (russisk: Барнау́л) er en by og administrativt senter i Altaj kraj i Russland. Den ligger ved elva Ob på Det vestsibirske lavland, rundt 3000 km øst for Moskva. Innbyggertall: 649 600 (2007 est.), 600 749 (folketelling 2002). Historie. Barnaul er en av de eldste byene i Sibir. Den ble grunnlagt av den velstående Demidov-familien på 1730-tallet, og stedet ble valgt på grunn av nærheten til de mineralrike Altajfjellene og beliggenheten ved en stor elv. I tillegg til kobber, som opprinnelig tiltrakk Demidovene, så ble det snart også funnet betydelige sølvreserver. I 1747 ble Demidov-fabrikkene overtatt av den russiske staten, og det ble snart det største sølv-senteret i Russland. På 1700- og 1800-tallet ble 90% av alt russisk sølv produsert i Altaj-regionen. I Barnaul lå det største sølv-smelteverket, og byens befolkning økte etterhvert som produksjonen ekspanderte. I 1771 fikk den innvilget byrettigheter, og var en av de største byene i Sibir på den tid. Innen 1900-tallet hadde Barnaul vokst til et betydelig senter for handel og kultur i regionen, spesielt etter byggingen av Turkestan – Sibir-jernbanen. Under andre verdenskrig ble mange industrivirksomheter flyttet fra Ukraina og Russlands vestre deler og til Sibir, deriblant Barnaul, for å unnslippe den tyske invasjonen. Som en arv fra denne tiden har Barnaul ennå i dag en av de største ammunisjonsfabrikkene i Russland. Økonomi. Barnaul er et viktig industrielt senter i Sibir. Det er over 100 industrivirksomheter i byen, med 120 000 ansatte. Blant produktene som produseres er diesel, utstyr og verktøy til metallindustri, dampkjeler, dekk, teknisk karbon, borerigger og -maskiner, møbler, fottøy og slipte diamanter. Transport. Barnaul er knyttet til det øvrige Russland med flyruter, jernbaner, veier og elvebåter. Byen ligger rundt 200 km sør for Novosibirsk, Sibirs største og Russlands tredje største by. Barnaul er et knutepunkt for jernbanelinjene fra Novosibirsk til Almaty og Bijsk. Det er også hyppige bussforbindelser til de nærliggende byene Bijsk og Gorno-Altajsk. Det tar rundt fire timer med bil å nå Altajfjellene i sør. Barnaul lufthavn ligger rundt en time fra bysenteret, og har daglige ruter til Moskva og St. Petersburg, og også mange mere lokale ruter. Det er også ruter til Vladivostok ved Stillehavet. Alle deler av Barnaul er knyttet til byens nettverk av kollektivtransport, som omfatter busser, trolleybusser og drosjer. Utdanning og kultur. Barnaul er kjent som et vitenskapelig senter i Sibir. Byen har fem universiteter, herunder "Ivan Polzunov Altaj statlige tekniske universitet", "Barnaul statlige pedagogiske universitet", "Altaj statlige medisinske universitet" og "Altaj statlige universitet". Byen har også 35 biblioteker, fem teatre og tre museer. Byens lokalhistoriske museum ble grunnlagt i 1823 og er et av Sibirs eldste museer, med utstillinger av lokale kunstneres arbeider, og unike gjenstander fra Altaj-regionen, blant annet. Galleri. Russland Ximena. Ximena er et spansk kvinnenavn med usikker opprinnelse. Det kan muligens være dannet av mannsnavnet "Simon". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ximena i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. VM i rullestolcurling. VM i rullestolcurling arrangeres som en "mixed" lagkonkurranse for rullestolcurlingspillere. Det første VM-et ble arrangert i 2002, med 9 lag, mens det til VM i 2008 er påmeldt 10 lag. VM i rullestolcurling 2002. VM i rullestolcurling 2002 var det første verdensmesterskapet i rullestolcurling som ble arranger. Konkurransen ble avholdt 21. – 26. januar 2002 i Sursee i Sveits. Novokuznetsk. Novokuznetsk (russisk: Новокузне́цк) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Tom, rundt 200 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 549 870 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en kosakk-utpost ved elva Tom, og ble opprinnelig kalt "Kuznetsk" (russisk: Кузне́цк). Det var her Fjodor Dostojevskij giftet seg med sin første kone, Maria Isajeva (1857). Josef Stalins raske industrialisering av Sovjetunionen forvandlet på 1930-tallet den søvnige byen til et stort senter for kullgruver og industri. I 1931 ble byens navn endret til Novokuznetsk, og 1932 igjen til "Stalinsk" (russisk: Ста́линск), som var byens navn til 1961, da det ble endret tilbake til Novokuznetsk igjen. 19. mars 2007 ble kullgruven Uljanovskaja i Novokuznetsk rammet av en voldsom metan-eksplosjon som drepte over 100 personer. Gruven var den største i Kemerovo oblast, og eksplosjonen er den dødeligste gruveulykken i nyere historie. Tom (sideelv til Ob). Elva Tom ved byen Tomsk Tom (russisk: Томь) er ei elv i Russland, ei høyre sideelv til Ob. Den er 871 km lang og har et nedbørfelt på 62 000 km². Elva har sine kilder i Abakanfjellene (en nordlig fortsettelse av Altajfjellene), og den renner nordover gjennom Kuznetskbekkenet. Den munner ut i Ob rundt 50 km nord for Tomsk. De største byene langs Tom er Mezjduretsjensk, Novokuznetsk, Kemerovo, Jurga, Tomsk og Seversk. Grand Prix des Nations. Grand Prix des Nations var et individuelt temporitt for Europas ledende profesjonelle landeveissyklister. Det ble avholdt årlig i Frankrike fra 1932 til og med 2004, med unntak av årene 1939 og 1995. Rittet ble ansett som et uoffisielt verdensmesterskap i tempokjøring og som en klassiker. Da UCI innførte det offisielle verdensmesterskapet i temporitt i 1994, og øvelsen også ble en egen OL-gren i 1996, mistet Grand Prix des Nations sin betydning. Rittet ble til slutt fjernet fra kalenderen da man innførte UCI ProTour i 2005. Briggøl. Briggøl var fra 1972 til 1985 en øltype med lavt alkoholinnhold. Briggølet ble produsert på samme oppskrift av alle Bryggeriforeningens medlemmer som en erstatning for det lavt ansette landsølet frem til Ringnes lanserte sitt eget lettøl i 1985. James P. Hoffa. James P. Hoffa med sin far i 1965 James Phillip Hoffa (født 19. mai 1941), i Detroit, Michigan, er den nåværende presidenten i den amerikanske fagforeningen International Brotherhood of Teamsters. Han er eneste sønn av Jimmy Hoffa, som også var president i Teamsters, og hans hustru Josephine (født Poszywak). Han er bror av dommer Barbara Ann Crancer. Hoffa har en universtitetsgrad i økonomi fra 1963 ved Michigan State University og juristeksamen (Bachelor of Laws) fra 1966 fra University of Michigan. Hoffa arbeidet som advokat for Teamsters fra 1968 til 1993. Han er dessuten medlem av den samme fagforeningen fra sin 18-årsdag i (1959). Han forsøkte å bli president i 1996 men tapte for Ron Carey. Han ble president i 1999 etter at Carey ble forbudt å stille på grunn av sin rolle i Teamstergate. One Tree Hill (sang). "One Tree Hill" er en singel av den irske rockegruppen U2. Dette var den siste singelen fra albumet The Joshua Tree. Den ble sluppet i 1988 og kun i New Zealand, hvor den gikk til topps på listene. B-siden og omslagsbildet er identisk med de som ble brukt på singelen "In God's Country", som kun ble sluppet i Nord-Amerika. Norsk forening mot støy. Norsk forening mot støy er en norsk organisasjon som arbeider mot støy og uønsket lyd. Organisasjonen ble opprettet i 1963 etter initiativ fra bl.a. Jan Brøgger. Organisasjonen har om lag 800 medlemmer. Daglig leder er Hanne Herrman. Meksikansk tangloppe. Meksikansk tangloppe er en art av tanglopper som lever i ferskvann og brakkvann. Den blir 3-8 mm lang; hannene blir størst. Fargene varierer fra hvit til grønn og brun. Meksikansk tangloppe lever hovedsakelig av kiselalger og andre alger, men tar også råtnende plantemateriale. Den klarer ikke å fordøye cellulose eller lignin selv om disse biomolekylene utgjør en stor del av maten, men den kan derimot assimilere 60-90 % av den bakterielle biomassen som den inntar. Den er en viktig næringskilde for mange andefugler. I Saskatchewan i Canada har man observert at meksikansk tangloppe utgjør 97 % av dietten til andefuglen "Melanitta deglandi". Den er også populær kost blant purpurhodeand ("Aythya affinis"). Meksikansk tangloppe brukes også som fôr til akvariefisk. I noen akvarier kan den etablere en levedyktig stamme og bli et fast næringstilskudd til fiskene. Denne arten er mer tolerant overfor varierende miljøer enn de andre artene i slekten "Hyalella", men tåler ikke pH på under 6. Berezniki. Berezniki (russisk: Березники́) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 160 km nord for Perm. Innbyggertall: 173 077 (folketelling 2002), den nest største byen i Perm kraj. Den ble grunnlagt i 1932 da sovjetisk industri ekspanderte raskt under Josef Stalin. Navnet Berezniki er avledet fra en bjørkeskog som lå der byen ligger i dag. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 falt byens befolkning fra 220 000 til rundt 190 000 på grunn av økende arbeidsløshet. Men byens viktigste industrier klarte likevel å holde seg på sporet. I byen ligger kjemisk industri som titan- og natriumfabrikker, og flere store kaliumkarbonat-gruver er i drift rundt Berezniki. Selv om industrivirksomhetene forurenser ganske kraftig, så er naturmiljøet rundt byen vakkert og unikt på mange måter. Det er vanlig at ville dyr krysser gater i utkanten av byen. Skoger og innsjøer er ennå rene og fredelige. Mange naturelskere fra hele Russland kommer hit for vandreturer og ekspedisjoner. Russlands første president Boris Jeltsin bodde og gikk på skole i Berezniki. Berezniki lufthavn ligger 20 km nord for byen. Kamysjin. Kamysjin (russisk: Камы́шин) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på vestre bredd av Volgograd-reservoaret i Volga, ved munningen av elva Kamysjinka, rundt 170 km nord for Volgograd. Innbyggertall: 127 891 (folketelling 2002). Kamysjin ble grunnlagt i 1667 på venstre bredd av elva Kamysjinka. I 1710 ble alle innbyggerne flyttet til festningen på motsatt bredd av elva. Denne bosetningen ble kalt Dmitrijevskij. I 1780 endret de navnet til Kamysjin. På 1800-tallet ble Kamysjin en handelsby med sagbruk og vindmøller. Den var tidligere kjent for sin handel med vannmeloner. Raudåte. Raudåte er en art av hoppekreps. Den er et dyreplankton som utgjør viktig føde for fiskeyngel. I enkelte områder utgjør raudåte 90 % av biomassen. Raudåte blir ca. 5 mm lang. Den får i seg karotener i føden, noe som farger den rød, derav navnet. Kommunistenes forbund. Kommunistenes forbund var en radikal internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 1836 som "De rettferdiges forbund" og som ble oppløst i 1852. Organisasjonen er mest kjent for å være den første marxistiske organisasjonen og for å ha vedtatt "Det kommunistiske manifest" som sitt program. De rettferdiges forbund var opprinnelig en sammenslutning av kristensosialister og utopiske sosialister, og hadde et program som kritiserte privateiendommen og det borgerlige samfunnet. I 1839 støttet de blanquistenes opprør i Paris og ble tvunget til å flytte organisasjonen til London. I 1847 deltok Karl Marx og hans "Kommunistiske Korrespondansekomité" på organisasjonens kongress i London, der de overtalte organisasjonen til skifte navn til Kommunistenes forbund. Slagordet ble samtidig endret fra «Alle mennesker er brødre» til «Arbeidere i alle land, forén dere». Senere samme år fikk Marx sammen med Friedrich Engels i oppdrag å skrive partiets program, som skulle bli Det kommunistiske manifest. Forbundet spilte ingen rolle av betydning under revolusjonene i 1848, og den fikk en alvorlig knekk i 1850 da et innbrudd hos Marx førte til at store deler av organisasjonen ble rullet opp. Etter dette falt organisasjonen sammen, før den formelt ble oppløst i 1852. Volzjskij. Volzjskij (russisk: Во́лжский) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på østbredden av elva Volga og dennes forgrening Akhtuba, rundt 20 kilometer nordøst for Volgograd. Innbyggertall: 313 169 (folketelling 2002) Det fantes ingen befolkning på stedet til dagens by før på 1700-tallet. De første nybyggerne var flyktninger som kalte seg "bezrodnje" (russisk: безродные – «uten slekt»), og landsbyen de dannet fikk navnet Bezrodnoje. I 1720 beordret Peter den store byggingen av en statlig silkefabrikk på stedet, etter at han hadde lagt merke til de rike morbærskogene i området. Bosetningen Volzjskij ble registrert i 1952, og den hadde da en befolkning på rundt 10 000. I 1954 fikk bosetningen bystatus. Den største økningen i befolkning kom med byggingen av Volga vannkraftverk Byen ble bygget av sivile fanger som ble belønnet med hus eller leiligheter ved endt soning. Volzjskij ble planlagt med leilighetsblokker som ble vinklet for å dempe de hete sommervindene fra steppene. Byens industri består, foruten vannkraftverket "Volga GES", av metallindustri og kjemisk industri. Helan og Halvan. Helan og Halvan i langfilmen "The Flying Deuces" (1939). Helan og Halvan er den norske benevnelsen på komikerparet "Laurel and Hardy", som bestod av engelskmannen Stan Laurel (1890–1965), «Halvan», og den amerikanske tungvekteren Oliver Hardy (1892–1957), «Helan». De hadde begge spilt i film en årrekke da de først opptrådte som komikerpar i 1927; de to første årene medvirket de i korte stumfilmer, fra og med 1929 tok talefilmen over og i 1931 ble deres første helaftens film produsert. Helan og Halvan var svært populære verden over under 1930-tallet, og nyter fortsatt stor popularitet takket være visninger på TV. Filmene deres ble produsert hos Hal Roach Studio 1927-40, deretter hos 20th Century Fox 1941-45. Utover 1950-tallet ble det planlagt en gjenforening av komikerparet i form av en TV-serie, men dette ble aldri realisert, delvis på grunn av Oliver Hardys da sviktende helse. Blant Helan og Halvans mest kjente filmer tilhører "Liberty" (1929), "The Music Box", som ble tildelt en Oscar for beste kortfilm i 1932, og langfilmene "Way Out West" (1937) og "A Chump at Oxford" (1940). Helan og Halvan ble også populære som tegneseriefigurer; tegneseriebladet "Helan & Halvan" ble utgitt i Norge 1963-87. Johan Ivvar Gaup. Johan Ivvar Nilsen Gaup (født 15. mai 1989) er en norsk snøscooterkjører fra Masi samisk Máze, Kautokeino kommune. Han kjører for klubben Kautokeino MK. Gaup vant sin første NM-tittel under NM i Hattfjelldal i mars 2008 i klassen "Pro Stock 500". Han var den første norgesmesteren som kjørte Arctic Cat. Gaup vant også sprint-NM i mars 2008. Han har fra før vunnet to NM-titler i juniorklassen. Dubravsko jezero. Dubravsko jezero (17,1 km²) er den nest største innsjøen i Kroatia etter Vransko jezero (30,7 km²). Geir W. Haugen. Geir Willy Haugen (født 1984 i Kristiansand) ble norgesmester i nettsøk i 2008. Søketjenesten Kvasir avholdte NM i nettsøk 11. februar–21. februar 2008. Deltakerne ble gitt ti oppgaver med tre minutter til rådighet på hver oppgave. Det ble målt på riktighet og tid. Konkurransen ble avholdt på Kvasir.no, men alle søketjenestene kunne brukes i løsingen av oppgavene. Haugen hadde følgende å si til Eniro.no: "Seieren er overraskende og veldig hyggelig. Dette er en morsom konkurranse, og det er viktig at folk kan bruke søkemotoren riktig for å finne relevant informasjon". Foruten heder og ære vant norgesmesteren et reisegavekort i premie. Han er fra Kristiansand. Kabelhorst. Kabelhorst er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kabelhorst ligger i Lensahns amt. Kasseedorf. Kasseedorf er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kasseedorf ligger i Midtre Østholsteins amt. Georges Méliès. Den franske filmpioneren Georges Méliès (1861-1938) fotografert ca. 1890 Georges Méliès, egentlig Marie-Georges-Jean Méliès, (født 8. desember 1861 i Paris, Frankrike, død 21. januar 1938 i Paris) var en fransk illusjonist og filmskaper. Han skal ha regissert 531 kortfilmer mellom 1896 og 1913, filmer med en spilletid på fra 1 til 40 minutter. Méliès regnes av mange som fiksjonsfilmens opphavsmann. Kellenhusen. Kellenhusen er en kommune (med status som "Ostseeheilbad") i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kellenhusen var mellom 1970 og 2006 en del av Grubes amt. Lensahn. Lensahn er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Lensahn er hovedstad i amtet Lensahns amt. Litteratur. Sankt Katharinas kirke i Lensahn Arild Tandberg. Arild Tandberg (født 24. februar 1950) er en norsk ølbrygger. Han vant førstepremie i NM i ølbrygging for beste lyse lager med "Stare Plzn" i april 2008. Han fikk en andreplass med "Sterk Bitter" i klassen lys ale. 275 tilstedeværende voterte frem sine favoritter blant nitten ulike typer hjemmebryggede fatøl. Samtidig foretok dommerpanelet en vurdering av et større antall innsendte flaskebrygg i fem ulike klasser. Panelet bestod av Thomas Dale, Geir Ove Grønmo og Gustav Jørgensen. 33. serierunde i Premier League 2007/08. 33. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 5. april 13:45 med Arsenal – Liverpool. Videre ble det spilt seks kamper 16:00. 6. april ble det spilt to kamper. Runden ble avslutta 8. april 20:45 med West Ham – Portsmouth. Josjkar-Ola. Josjkar-Ola og elva Malaja Koksjaga Josjkar-Ola (marisk og russisk: Йошка́р-Ола́) er største by og hovedstad i Republikken Mari El i Russland. Den ligger ved elva Malaja Koksjaga, rundt 650 km øst for Moskva. Innbyggertall: 281 165 (folketelling 2002). Josjkar-Ola betyr "rød by" på marisk. Det nåværende navnet er byens tredje. Byen het Tsarjovokoksjajsk (russisk: Царёвококшайск) før 1919 og Krasnokoksjajsk (russisk: Краснококшайск) fra 1919 til 1927. Disse navnene var avledet av elva som renner gjennom byen. Under sovjettiden, spesielt etter andre verdenskrig, var byen et regionalt industri- og transportsenter og vokste til sin nåværende størrelse. Sovjetunionens sammenbrudd fjernet kunstig støtte for ineffektive statlige virksomheter, og førte til at mesteparten av industriproduksjonen i området ble nedlagt. Den brå nedgangen i levestandard førte til at den best kvalifiserte arbeidskraften flyttet til andre byer i Russland. Det ligger en strategisk rakettbase nær byen. Transport. Josjkar-Ola er knyttet til andre byer og regioner i Russland via jernbane og bussruter. Josjkar-Ola lufthavn ligger 9 km nord for byen. For transport innen byen finnes et nettverk av kollektivtrafikk, bestående av busser, trolleybusser og rutetaxier ("marsjrutki" (russisk: маршрутки). Utdanning. I Josjkar-Ola ligger flere høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet "Mari statlige universitet, "Mari statlige tekniske universitet" og "Mari statlige pedagogiske institutt". Superspeed-klassen. Superspeed-klassen er Color Lines to nye hurtiggående bilferger hvor den ene av dem går på strekningen Kristiansand – Hirtshals og den andre skal fra juni 2008 gå strekningen Larvik – Hirtshals. Skipene har 54 lugarer for yrkessjåfører, og fire hjelpemaskiner med ytelse 3 000 kW. Normal marsjfart er 27 knop. Sabina Jacobsson. Sabina Jacobsson (født 1967 på Gotland) er en svensk-norsk kunstner som bor og arbeider i Oslo. Jacobsson arbeider med video, foto performance og innstallasjoner. Hun gikk på Kunstakademiet i Trondheim i perioden 1996 til 2000, og har siden det hatt flere utstillinger i både inn- og utland. I tillegg til sin egen kunstnerkarriere, arbeider hun med video-scenografi på forskjellige dans- og teateroppsetninger. Jacobsson har også vært lærer ved flere kunstskoler i Norge, og er i dag ansatt som Høyskolelektor på Nordisk Institutt For Scene og Studio, (NISS) i Oslo hvor hun er sertifisert Apple Trainer i Final Cut Pro. Hun er o medlem av kunstnergruppen "The G.U.N. Ladies" som siden 2000 har hatt flere performance og videoutstillinger rundt om i verden. Et av gruppens prosjekter var "TWT (The White Tube)", som lå på Tøyen T-banestasjon. Jacobsson mottok Statens Garantiinntekt for Kunstnere i 2012. Hotell Bondeheimen. Hotell Bondeheimen i Rosenkrantz' gate 8, Oslo. Hotell Bondeheimen er et hotell i Oslo som eies og drives av Bondeungdomslaget i Oslo gjennom Bøndenes Hus AS. Det ligger i Rosenkrantz' gate 8 sammen med Heimen Husflid som også er eid av Bøndenes Hus AS. I første etasje ligger hotellets restaurant, Kaffistova, som er populær blant forbipasserende gjester. Tidligere hadde Bondeungdomslaget flere kaffistover, Torgstova i Karl Johans gate ved Stortorget, Parkstova i Kristan Augusts gt og flere. Driften av hotellet og Kaffistova har siden Bøndenes Hus sto ferdig i 1913 vært viktig for økonomien til Bondeungdomslaget i Oslo. Nå har hotellet om lag 135 rom og blant byens beste belegg. Hotellet er med i salgskjeden Best Western. Bygningen er tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner som fikk Sundts premie for sitt arbeide i 1914. Også i andre byer har det vært hoteller ved navn «Bondeheimen», blant annet Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Mandal og Notodden. Eksterne lenker. Bondeheimen Arne Lindaas. Arne Lindaas (født 8. april 1924 i Holmestrand død 10. oktober 2011 i Rømskog) var en norsk bildekunstner og kunsthåndverker. Han har blitt beskrevet som «en uvanlig aktiv og mangfoldig kunstner som har vært virksom innen flere kunstgrener.» Virksomheten omfattet grafuikk, maleri, skulptur i tre og jern, og glassdesign. Lindaas var sønn av apotekeren og maleren, og var utdannet ved flere avdelinger på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1943–49, og dertil på Den kgl. Porcelainsfabrik i København og på Svenska Slöjdföreningens Färgskola 1955. Han debuterte på Høstutstillingen i 1946, og hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet (1949). Inntil 1993 hadde han i alt hatt 25 seperatutstillinger og deltatt på 112 kollektivutstillinger. Han var medlem av redaksjonen i Bonytt 1957–60 og styremedlem i Foreningen Norske Grafikere 1951–72. Han vikarierte som tegnelærer ved SHKS 1957–58 og var tegnelærer på Østfold kvinnelige husflidsskole 1965–69. Som formgiver og designer var han fra 1949 til 1951 tilknyttet Magnor Glassverk, og hadde også oppdrag for dem etter 1960. Han var tilknyttet Porsgrunds Porselænsfabrik i 1954 og var leder av brukskunstsenteret PLUS i Fredrikstad 1958–61. For Magnor har han formgitt anretningsfat, karafler, glass og tallerkener. Han har også tegnet prisvinnende ryemønster for firmaet Sellgren & Co i 1958. Som grafiker og maler sto Lindaas for utsmykkingen av blant annet Regjeringsbygget (1990) og «Edens hage» i Hammersborgtunnelen ved Arne Garborgs plass (1973), som var førstepris i en kommunal utsmykningskonkurranse og har blitt beskrevet som hans viktigste arbeid som bildende kunstner. Lindaas har blant annet blitt kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo, kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim, Nasjonalmuséet i Stockholm, Riksgalleriet og Oregon State University. Han mottok diplom fra Triennalen i Milano 1954 og 1957, fikk Merket for God Design tre ganger fra 1965–70 og Jacobprisen i 1966. Han bodde fra 1964 i Rømskog, hvor han drev galleri Sandemskolen sammen med kona Guri Lindaas. Braga patagonica. "Braga patagonica" er en art av tanglus som lever i Amazonas, Rio Negro og andre nærliggende elver. Den er en parasitt som snylter på fisk, hovedsakelig pirayaer, men den angriper også andre fisk som blir store nok. Den tar seg inn under gjellelokket hvor den uforstyrret kan suge blod fra verten. University of Cincinnati. Vontz Center of Molecular Studies. University of Cincinnati (forkortet UC) er et delstatseid forskningsuniversitet i Cincinnati i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1819 og fikk Midtvestens første farmasistudier i 1850. Jusstudiene er de fjerde eldste i USA som fremdeles er i drift, og William Howard Taft var bestyrer her før han senere i livet ble både president og høyesterettsjustitiarius i USA. I 1946 ble Diphenhydramine (Benadryl) første gang utviklet ved University of Cincinnati, av kjemikeren George Rieveschl. I 1950-årene utviklet Albert Sabin den levende polio-vaksinen ved "College of Medicine". Akademisk liv. Ved universitetet var det 36 415 studenter og 2 000 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 399 med tilsvarende høye husleier i dormatories for studenter folkeregistrert i delstaten Ohio. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Skolens rangeringer er relativt høye, ikke minst innen politi- og business-studiene. VM i rullestolcurling 2004. VM i rullestolcurling 2004 var det andre verdensmesterskapet i rullestolcurling som ble arranger. Konkurransen ble avholdt 19. – 24. januar 2004 i Sursee i Sveits. Langesund tankanlegg. Langesund tankanlegg i Bamble kommune ved Stathelleveien mellom Stathelle og Langesund, ble bygget av forsvaret tidlig på 1950-tallet for lagring og tanking av drivstoff til fartøyer. De siste årene før nedleggelsen ved utgangen av 2007 ble anlegget brukt som beredskapslager med liten aktivitet. Anlegget besto av seks oljetanker med kapasitet på mellom 3000 og 5000 kubikkmeter hver. De hadde en diameter på mellom 14 og 16 meter og en høyde på mellom 20 og 26 meter. Tankene var bygget i stål og var plassert i utsprengte fjellrom i en omtrent 90 meter høy ås. Ankomsttunnelen til tankene var omtrent 200 meter lang. Anlegget ble fram til 1978 drevet av Gulf Oil. Deretter tok Norske Shell over og drev anlegget fram til nedleggelsen. Shell har også drevet et eget anlegg med fire utvendige drivstofftanker. I løpet av 2008 ble det meste av det utvendige anlegget revet. Dette samme gjaldt røranlegget i fjellanlegget fram til tankene. Tunnelåpningene er blitt støpt igjen. Det utvendige området, som hadde tilnavnet «Natostranda», er på omtrent 10 mål og planlegges omgjort til småbåthavn, tomter for boliger og næringslokaler og parkeringsplass. Grunnen er miljøsanert. University of Colorado. University of Colorado System (forkortet CU) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Boulder og sidecampuser i Denver og Colorado Springs, i delstaten Colorado i USA. Det ble opprettet i 1876. Ved universitetet var det om lag 67 000 studenter og 4 000 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene om lag US$ 6 000 for studenter folkeregistrert i delstaten Colorado. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle tre læresteder. University of Colorado at Boulder. Dette er det fremste lærestedet med svært høye rangeringer og tre nobelprisvinnere innen fysikk og kjemi blant forskningsstaben. Det tilhører gruppen av offentlige, høykvalitets-universiteter med meget høy akademisk standard – den såkalte Public Ivy-gruppen. Det er ialt 1 845 vitenskapelig ansatte ved Boulder, og skolepengene er US$ 5 643. Mackey Auditorium fra 1923 er åsted for en rekke arrangement og konserter ved CU at Boulder. Mary Rippong Theater er et utendørs teater på campus. Norlin Library åpnet med 311 000 titler i 1940, og har idag 3,5 millioner titler, og 5 millioner hvis man slår sammen bibliotekressursene ved de tre lærestedene. University of Colorado at Colorado Springs. Dette lærestedet har særlig fokusert faglig på ingeniørfag, men også på sykepleie og businessfag. Det er ialt 556 vitenskapelig ansatte ved Boulder, og skolepengene er US$ 6 537. Det er utvekslings- og eksamensavtale med søsteruniversitetet Ching Yun-universitetet i Taiwan. University of Colorado at Denver. Dette lærestedet har særlig fokusert faglig på medisinsk forskning og legeutdanning. Denver har to campuser: En i Denver sentrum, og en "Anschutz Medical Campus" i nabobyen Aurora. Undervisningen i Aurora skjer i tilknytning til "University of Colorado Hospital". Det er ialt 1 362 vitenskapelig ansatte ved Boulder, og skolepengene er US$ 5 177. University of Colorado Health Sciences Center. Undervisningen ved Anschutz Medical Campus i Aurora skjer i tilknytning til "University of Colorado Hospital". Det er om lag 7 000 studenter i Aurora. Tidligere hadde Health Sciences Center tilholdssted i Denver sentrum, men den nye campusen i Aurora er nå den eneste. Jamvekt. Jamvekt er et begrep i norsk dialektologi som vil si at det er like mye trykk på begge stavingene i et tostava ord. Jamvekt kan brukes til å forklare de språkhistoriske uttaleforandringene som har skapt kløyvd infinitiv eller til å dele inn de norske dialektene. I dag er det dialektene på Østlandet og i Trøndelag og en del svenske innlandsbygder som har spor av jamvekt. Jamvekt forbindes først og fremst med verb, men i flere dialekter har jamvektsloven også virka i andre ordklasser. For eksempel har de norrøne preposisjonene "yfir" (jamvekt) og "eptir" (overvekt) i noen dialekter, blant annet i deler av Telemark, blitt til "ivi" («over») e.l. og "etter". I dialektområdet med jamvekt er jamvektsloven mindre gjeldende i de ytre delene, særlig for andre ordklasser enn verb. Jamvektsloven. "Jamvektsloven" beskriver endringene i uttalen av tostava ord fra norrønt og fram til moderne norsk. Utfallet er to bolker med ord, der vokalen i andre staving har holdt seg i den ene, men blitt redusert i den andre. Jamvektloven gjaldt fra Langesundfjorden i Telemark og Bykle i Setesdal nordover øst for Langfjella til litt nord for Molde, i Trøndelag og på indre Nord-Helgeland. Jamvektsord. "Jamvektsord" er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet "bera" («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til "bera", "bær(r)a" eller liknende. I enkelte dialekter virker også jamning, det vil si at rotvokalen og endevokalen påvirker hverandre og blir likere eller helt like. I disse dialektene heter det gjerne "bårrå" eller liknende. I blant annet vikværsk har jamvektsloven dessuten virka på substantiv, for eksempel har "maga" holdt seg fra norrøn tid, da det også het "maga" (akkusativ av "magi", «mage»). Overvektsord. "Overvektsord" er ord som hadde lang rotstaving i norrønt, det vil si både lang vokal og lang konsonant. Overvektsord omfatter også ord som hadde overlang rotstaving, som vil si både lang vokal og lang konsonant. Disse orda har fått reduksjon av den norrøne vokalen i den andre stavinga, gjerne til trykklett ‑e. Et eksempel er det norrøne verbet "kasta", som har blitt til "kaste" på Østlandet. I Trøndelag og Nordland virker også apokope, så trykklette E-er faller bort. I dette området har "kaste" dermed blitt videreutvikla til "kast’". I deler av apokopeområdet, særlig i nord, virker apokopen også på jamvektsord. Et annet eksempel er det norrøne ordet "bakka" (akkusativ av "bakki", «bakke»), som har lang rotstaving og derfor blitt til "bakke". Bokmål. Med den nye rettskrivinga i 1938 kom kløyvd infinitiv inn som sideform ved sida av infinitiv på ‑e og var så klammeform helt til 1. juli 2005. Skillet mellom hovedformer og sideformer blei da oppheva i bokmål og det var igjen bare var tillatt med infinitiv på ‑e. Det har ellers ikke vært noe skille mellom jamvektsord og overvektsord i bokmål. Landsmål/nynorsk. I landsmålet var det først to ulike normaler, Hægstad-normalen og midlandsnormalen. Mens Hægstad-normalen var hovedform, var midlandsnormalen tillatt for elever og tilsvarte sideformer i dagens nynorsk. Midlandsnormalen hadde kløyvd infinitiv istedenfor infinitiv på ‑a, som Hægstad-normalen hadde. Den hadde også skille mellom jamvektsord og overvektsord i svake hunnkjønnsord, men ikke i hannkjønnsord. Mens norrønt og Hægstad-normalen hadde lik bøying for alle svake hunnkjønnsord, hadde midlandsnormalen "ei vise" – "visa" i overvektsord, men "ei viku" – "viko" i jamvektsord. Fra 1917 var det bare én landsmålsnormal. Da fikk kløyvd infinitiv bli med videre, mens ulik bøying av svake hunnkjønnsord gikk ut. I 1929 fikk landsmål navnet nynorsk og i 1938 blei kløyvd infinitiv likestilt med infinitiv på -a. I 1959 blei kløyvd infinitiv igjen sideform og er det ennå. Alpenes hovedkam. Alpenes hovedkam er kjeden som dannes av Alpenes høyeste fjelltopper og -egger. Denne danner en bueformet linje fra Cadibonapasset ved Savona i Liguria via den fransk–italienske grensen, Sveits og Østerrike til nærheten av Wien. I store deler av sitt forløp følger Alpenes hovedkam nasjonale grenser og viktige vannskiller. Hovedkammens hydrologi. Fra Witenwasserenstock (Gotthardmassivet) til Piz Lunghin (Albulagruppa) er Alpenes hovedkam sammenfallende med det europeiske hovedvannskillet (Nordsjøen–Middelhavet, dvs. her Rhône–Rhinen). Vest for dette avsnittet utgjør hovedkammen stort sett vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (resp. Rhône og Po). I Øst-Alpene fortsetter hovedkammen først som vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (resp. Adige og Inn), så som vannskille mellom ulike bielver av Donau (bl.a. Salzach, Drau, Enns og Mur). Hovedkammens nasjonale grenser. Alpenes hovedkam er i dag i store deler av sitt forløp sammenfallende med nasjonale grenser. Øst/syd for hovedkammen ligger hovedsakelig Italia. Vest/nord for hovedkammen ligger Frankrike, Sveits og Østerrike. Større og mindre unntak forekommer imidlertid mange steder, spesielt i Sveits (Ticino og Graubünden), som har store områder syd for hovedkammen. Til gjengjeld har Italia mindre områder nord for hovedkammen (bl.a. Livigno). Det har ikke alltid vært slik. Dagens situasjon er i en historisk sammenheng nokså ung. Fra den tidlige middelalderen til midten av 1800-tallet eksisterte det en rekke passtater, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var Savoie, Det sveitsiske edsforbund, Graubünden og Tirol. I disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men tvert imot transport over dens pass et av livsgrunnlagene. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer. Hovedkammens geologi. Alpenes hovedkam passerer (fra sydvest til nordøst) i Vest-Alpene gjennom gneissonen og sentralmassivene, og i Øst-Alpene gjennom Sentral-Alpene og De nordlige Kalk-Alpene. Hovedkammen er dermed ikke kjennetegnet ved noen geologiske fellestrekk, men må heller sies å være et kombinert resultat av tektoniske prosesser på den ene siden og erosive tilfeldigheter på den andre siden. Det fins også flere eksempler på fjelltopper ved siden av Alpenes hovedkam som er høyere enn de nærmeste toppene i hovedkammen (Dauphiné-Alpene med bl.a. Barre des Écrins; Gran Paradiso og Gran Casse i De grajiske Alpene; Ortlergruppa med bl.a. Ortler; Wildspitze i Ötztal-Alpene). Tabellarisk oversikt. Denne oversikten viser fjellkjedene som inngår i Alpenes hovedkam med et utvalg av viktige topper og pass. Public Ivy. Public Ivy er en gruppe offentlige universiteter i USA, hvor studieopplevelsen og den faglige kvalitet er på høyde med Ivy League-universitetene, men til betraktelig lavere betaling. Normalt har disse universitetene skolepenger på 5-10 000 US dollar, mot et nivå på 30-35 000 dollar ved universiteter som tilhører Ivy league. Begrepet "Public Ivy" ble oppfunnet av Richard Moll i boken "Public Ivys: A Guide to America's best public undergraduate colleges and universities" (1985). Acácio da Silva. Acácio da Silva Mora (født 2. januar 1961 i Montalegre, Portugal) er en tidligere portugiskisk profesjonell landeveissyklist. I løpet av hans karriere, fra 1982 til 1994, vant han flere etapper i Tour de France og Giro d'Italia, og hadde også den gule trøya i fire dager under Tour de France i 1989. I 1991 vant han spurtkonkurransen sammenlagt i Vuelta a España, uten å tatt en eneste etappeseier. Han ble portugisisk mester i landeveisritt i 1986. Telemark Arbeiderparti. Telemark Arbeiderparti er et av landets største fylkespartier for Arbeiderpartiet i forhold til folketall. Ved utgangen av 2009 hadde fylkespartiet 2756 medlemmer fordelt på 18 kommunepartier. I nåværende stortingsperiode (2005 – 2009) har Telemark Arbeiderparti tre representanter på Stortinget. Disse er Sigvald Oppebøen Hansen (Næringskomiteen), Gunn Olsen (Helse- og omsorgskomiteen) og Terje Lien Aasland (Energi- og miljøkomiteen). Til landsstyret i Arbeiderpartiet sitter leder Terje Lien Aasland og nestleder Lise Wiik. Piz Lunghin. Piz Lunghin er et fjell i den sveitsiske kantonen Graubünden. Her møtes tre av Europas viktigste vannskiller, nemlig mellom Nordsjøen, Middelhavet og Svartehavet. Piz Lunghin er 2780 meter høy og ligger rett nord for Malojapasset i Albula-Alpene. Nedbøren som faller på Piz Lunghins nordside, renner via Julia, Albula og Rhinen mot Nordsjøen. Nedbøren som faller på fjellets vest- og sørside, havner via Mera, Comosjøen, Adda og Po i Middelhavet. Piz Lunghins østside drenerer via Inn og Donau til Svartehavet. Toppen nås enkelt på en 2 km lang markert sti fra Malojapasset, alternativt fra Bivio via Settimopasset (ca. 6 km). Se også. Det europeiske vannskillet Witenwasserenstock. Witenwasserenstock er et fjell i Gotthardmassivet i Sveits. Her møtes tre viktige vannskiller (mellom Nordsjøen, Middelhavet og Adriaterhavet) og tre kantoner (Uri, Wallis og Ticino). Witenwasserenstock er 3082 meter høy og ligger mellom Furka-, Nufenen- og St. Gotthard-passet. Nedbøren som faller på Witenwasserenstocks nordside, renner via Reuss og Rhinen mot Nordsjøen. Nedbøren som faller på fjellets vestside, havner via Rhône i Middelhavet. Witenwasserenstocks østside drenerer via Ticino, Lago Maggiore og Po til Adriaterhavet. Se også. Det europeiske vannskillet VM i rullestolcurling 2005. VM i rullestolcurling 2005 var det tredje verdensmesterskapet i rullestolcurling som ble arranger. Konkurransen ble avholdt 17. – 22. januar 2004 i Glasgow i Skottland. Dette var det første VM i rullestolcurling som ikke ble arrangert i Sveits. Aachtopf. Kart over karstsystemet mellom Donau og Aachtopf Aachtopf (uttales «a:X-tåpf») er Tysklands største karstkilde. Den fører vann fra Donaus øvre løp til Rhinens tilsigsfelt. Dermed krysser vannet i denne kilden det europeiske hovedvannskillet. Beskrivelse. Aachtopf ligger på 475 moh. om lag 15 km nordvest for Bodensee. Aachtopf danner et lite tjern, der vannet stiger opp fra en 18 meter dyp karsthule. I gjennomsnitt strømmer 8,6 m³ vann per sekund opp fra kilden (med sesonale variasjoner mellom 1,3 og 24 m³/s). Når vannet kommer opp i Aachtopf, har det strømmet underjordisk fra området rundt byen Tuttlingen, som ligger 12 km lenger nord. På begge sider av byen passerer Donau et kalksteinsområde og mister derfor vann i et system av karsthuler i undergrunnen. Vanntapet er så stort at Donaus leie i dette avsnittet av elveløpet er fullstendig tørrlagt i mer enn halvparten av året. Fra Aachtopf renner vannet gjennom en elv som heter "Radolfzeller Aach" eller "Hegauer Aach". Denne munner etter 32 km ut i Bodensee ved Radolfzell. I Bodensee blander den seg med Rhinens vann. Geologisk forklaring. I Bodensee-området ligger Donau ca. 200 meter høyere enn Rhinen. Høydeforskjellen mellom Tuttlingen og Aachtopf er 170 meter. Samtidig passerer Donau her et område med kalksteinsedimenter fra jura. Siden kalk lett løses i vann, siger vann ned i grunnen og utvider etter hvert sprekkene. På denne måten oppstod et karstsystem under Donau som sannsynligvis består av huler og underjordiske elver. Vannet forsvinner ikke gjennom ett hull, men over mange små sprekker, som er fordelt over en strekning på flere kilometer. Tolv kilometer lenger sør kommer vannet så til overflaten igjen. Vannet trenger om lag 60 timer for å tilbakelegge denne distansen. Det tilsvarer en underjordisk strømhastighet på ca. 200 meter per time. Oppdagelsen. Allerede på 1700-tallet ble det spekulert i om vannet i Aachtopf kom fra Donau. Hypotesen ble testet av geologen Adolf Knop i 1877 ved å tilsette Donau-vannet flere kjemikalier og farge det grønt. Etter 60 timer kom det grønne vannet frem i Aachtopf, og også de resterende kjemikaliene kunne påvises. Donaus fremtid. a> er Donaus elveleie fullstendig tørrlagt store deler av året. Jo mer vann som renner gjennom kalksteinssprekkene under Donau, desto mer kalk vil bli løst opp. Sprekkene vil altså bli større med tiden, det samme vil vannmengden som forlater Donau. På sikt vil dette føre til at Donaus øvre løp blir til en bielv til Rhinen, selv om det vil ta minst noen hundre år før dette er et faktum. Etter hvert kan også karsthulene kollapse, slik at elven blir synlig på overflaten. Donau vil i så fall ha mistet sine nåværende kildeelver (Brigach og Breg). Istedenfor vil Lauchert, som nå er en ubetydelig bielv, være Donaus kildeelv. Donaus betydning som en av Europas største elver vil ikke være berørt av dette, siden de viktigste bielvene møter Donau lenger nedstrøms. Det er ikke første gangen at Donau mister noen av sine kildeelver. Sist dette skjedde var for 20 000–70 000 år siden, da elven Wutach flyttet sitt leie sørover og ble til en bielv av Rhinen. Ortler-Alpene. Ortler- eller Ortles-Alpene er en den nesthøyeste fjellkjeden i Øst-Alpene (etter Berninagruppa). De ligger i grenseområdet mellom de tre nord-italienske provinsene Syd-Tirol, Trentino og Sondrio. Ortler-Alpene hører geologisk sett til De sydlige Kalk-Alpene. Alpinistisk regnes de derimot ofte til Sentral-Alpene, både på grunn av sin høyde og fordi de ligger nokså nær Alpenes hovedkam. Avgrensning. En alternativ vestre grense går fra Bormio langs Fraelepasset, elven Spöl og Fuornpasset, omfatter altså (på «bekostning» av Livigno-Alpene) litt større sveitsiske andeler. Daler. Fra Bormio i vest strekker Valfurva seg langt inn i Ortler-Alpene. Her ligger bl.a. vintersportsstedet Santa Caterina Valfurva. Nord i Ortler-Alpene ligger noen sidedaler av Vinschgau, nemlig Sulden- med Trafoital, Martelltal og Ultental. Val di Rabbi og Val di Pejo, som ligger syd i Ortler-Alpene, er sidedaler av Val di Sole. Geologi. Ortlermassivet består av et 1000 meter tykk sedimentlag av kalkstein og dolomitt. Flere steder kommer imidlertid det underliggende krystalline laget til synet, som her hovedsakelig består av kvartsfyllitt, i mindre grad også gneis. Helt i nord kommer et enda dypere lag opp i dagen, som inneholder marmor, som blir utvunnet ved Laas i Vinschgau. Natur, kultur og historie. På nordsiden av Ortler-Alpene ligger tregrensen på over 2000 moh. og utgjøres hovedsakelig av cembrafuru og edelgran. På sydsiden ligger tregrensen betraktelig lavere. Over tregrensen finner man bl.a. mange søterotarter og alperose. Store deler av Ortler-Alpene er vernet som nasjonalpark. Ortlermassivet var lenge en uovervinnelig barriere og utgjør helt siden folkevandringstiden språkgrensen mellom det retoromanske (og senere tyske) språkområdet i nord og italiensken i syd. Det eneste veipasset over Ortler-Alpene, Stilfspasset, ble bygget ut på 1820-tallet og hadde storpolitiske bakgrunner (Lombardia var blitt østerriksk). I motsetning til mange andre fjellpass (f.eks. Umbrailpasset vest for Ortlergruppa) har altså Stilfspasset ikke hatt noen historie som lokal handelsrute. Under den første verdenskrig passerte sydfronten langs Ortlermassivets høyfjell. Det representerte dermed Europas høyest beliggende frontavsnitt. University of Connecticut. Harry A. Gampel Pavillion - sportsarena ved Storrs. University of Connecticut (forkortet UConn) er et delstatseid universitet i Storrs i delstaten Connecticut, USA. Det er også fem mindre, regionale campuser i delstaten. Universitetet ble opprettet som land-grant-universitet i 1881 under navnet "Storrs Agricultural School". Det er idag et kvalitetsmessig høyt rangert Public Ivy-universitet. Ved universitetet var det 23 557 studenter og 1 308 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 8 842 for studenter folkeregistrert i delstaten Connecticut. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det var 621 høyere grads studenter ved Law School i 2007. Ortler. a>), som ligger 48 km lenger nordvest. Ortler (tysk; italiensk "Ortles") er hovedtoppen i Ortler-Alpene. Med 3905 moh. er den det høyeste fjellet i provinsen Syd-Tirol, i regionen Trentino-Alto Adige og i landskapet Tirol. Ortler troner majestetisk over Vinschgau i kommunen Stilfs, 7 km øst for Stilfspasset. Ifølge legenden er Ortler en forsteinet rise. Den første bestigningen skjedde i 1804 av Josef Pichler. Under første verdenskrig passerte sydfronten over Ortler. Med to bombekastere på fjelltoppen var dette Europas høyest beliggende krigsskueplass. Pekefinger. Pekefingeren er den andre fingeren (fra kroppen) på en menneskehånd. Den er lokalisert mellom den første og den tredje fingeren – dvs. mellom tommelen og langefingeren. Den er vanligvis den mest fingerferdige og sensitive fingeren på hånden, men ikke den lengste. En enslig pekefinger er ofte brukt for å representere nummeret 1, eller hvis den blir holdt oppe eller beveget fra side til side, så kan det være en formanende eller advarende håndbevegelse. Hvis hånden er holdt med håndflaten ut representerer det bokstaven "d" i det amerikanske døvespråket. Innen sport kan det også bety seier, siden noen mesterskap-vinnende lag hever pekefingeren når de poserer ved et mesterskapslagbilde. Studier har også funnet ut at en kortere pekefinger enn ringefinger indikerer at en er en bedre atlet. Menn er 2,5 ganger mer trolig til å ha en pekefinger som er kortere enn ringfingeren, og slike forhold overensstemmer med en høynet sannsynlighet for slitasjegikt, spesielt for kvinner med slike forhold. Håndbevegelser. Som nevn ovenfor, pekefingeren kan benyttes for peking. Dog er denne håndbevegelsen ansett som frekk i noen land (f.eks. Ukraina), og andre håndbevegelser blir brukt isteden. Under Bosnia-krigen viste de serbia-bosniske troppene tre fingre for å symbolisere seier, de bosnia-kroatene reiste et tofingret V-tegn og muslimene (bosnjaker) hever én (pga. Islams strenge monoteisme). Lundvikler. Lundvikler ("Olindia schumacherana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er den eneste norske representanten for underfamilien Chlidanotinae. Utbredelsen i Norge er sør på Østlandet, langs kysten vestover til Kristiansand. Det finnes noen funn i Rogaland og i Ullensvang innerst i Sognefjorden. Utseende. Lundvikler er en lett gjenkjennelig art, selv om utseendet kan variere endel. Vingene er spraglet i svarte og mørke brune farger. Langs bakkanten er det et litt mer rødbrunt smalt bånd. Midt på hver vinge er et bredt hvitt tverrbånd. Vingespennet er mellom 11-16 millimeter. Levevis. Larvene lever i sammenrullede blad av planter i soleiefamilien. Særlig på vårkål ("Ranunculus ficaria"). Larven lever under (inne i) et sammenfoldet blad. Flygetiden er i juni og juli. Hannene flyr om dagen i solskinn, mens hunnene flyr om natten. Roger Ryberg. Roger Ryberg (født 1953) er en norsk poitiker på fylkestinget i Buskerud Ryberg er utdannet pedagog og var i perioden 2003-2007 ordfører i Hurum kommune. Han var i perioden 2007-2011 fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune for Arbeiderpartiet Hedvig Ibsen. Hedvig Cathrine Ibsen, gift Hedvig Stousland (født 15. november 1831 i Skien, død 15. juni 1920 i Skien), var dikteren Henrik Ibsens søster, og datter av Knud Ibsen og Marichen Altenburg. Hedvig var oppkalt etter mormoren Hedvig Christine Paus. Hun stod broren svært nær og er en viktig kilde til hans barndom. Pikenavnet Hedvig, enten Ibsen hadde mormoren eller søsteren i tankene, eller begge, forekommer i sentrale verker som "Vildanden". Hedvig ble gift med skipskaptein Jacob Stousland, og fikk fem barn, bl.a. politikeren, kjøpmannen og konsulen Carl Stousland (1860–1941), som bl.a. var stortingsrepresentant for Venstre fra Skien. Ilabekken (Oslo). Ringsdalen og Akersbekken på kart fra 1861. Ilabekken – tidligere kalt Akersbekken – er en i dag overhvelva bekk i Oslo. Bekken har sitt utspring på Tåsen, renner gjennom Voldsløkka, og følger derfra Uelands gate ned Iladalen. Bekken krysser Maridalsveien nedenfor Gamle Aker kirke og renner ut i Akerselva ved Nedre Foss. På Tåsen og ved Nordre gravlund renner flere småbekker inn i hovedløpet både øst- og vestfra. Akersbekken ble lukka fra utløpet til Alexander Kiellands plass mellom 1887 og 1898. Øvre del av løpet, som også kalles Tåsenbekken, ble lagt i rør mellom 1898 og 1920. Bekkedalen ble fram til lukkinga kalt Ringsdalen, og var en markant terrengform mellom Maridalsveien og St. Hanshaugen/Lovisenberg. I Iladalen er terrenget enkelte steder fylt opp hele 12 m, slik at terrenget ikke lenger minner om den forsvunne Ringsdalen. Det foreligger planer for gjenåpning av Ilabekken på enkelte strekninger Robert, 1. jarl av Gloucester. Robert av Gloucester, monumental statue ved St James' Priory, Bristol Robert, 1. jarl av Gloucester (ca 1090 – 31. oktober 1147) var illegitim sønn av kong Henrik I av England, og en av de prominente figurer i den perioden av engelsk historie som kalles for det engelske kaos under Stefan. Han er også kjent som «Robert av Caen» og «Robert konsulen», men begge disse navnene er blitt fremmet av senere historikere uten samtidig berettigelse, annet enn det faktum at Roberts skrivere benyttet praksisen av å benytte det latinske navnet for konsul heller enn den mer vanlige franske "comes" for hans tittel som jarl. Fødsel og ungdom. Robert var den eldste av kong Henriks mange barn utenfor ekteskap. Kongen var en notorisk rundbrenner og rundt 25 illegitime er blitt registrert. Robert ble født godt før hans far ble kronet som Englands konge, sannsynligvis sent på 1080-tallet da han selv hadde en sønn ved 1104. Selv om det generelt er blitt påstått at Roberts mor var Sybil Corbet er det et faktum at hans mors navn ikke er blitt bevist. Nyere forskning antyder at hun var et medlem av familien Guy eller Gayt, en lavadelig familie fra Oxfordshire, da en fra denne familien blir kalt for en fetter. Et annet forslag er at hans mor var en normannisk kvinne som var forbundet til familien Gay/Gayt. William av Malmesbury refererer til Roberts «normannisk, flamske og franske» og ikke engelske avstamming, men det kan være en referanse til kun hans fars side av familien. Robert var anerkjent av sin far da han ble født, dog i lys av farens omskiftelige karriere mellom 1087 og 1096 er det usannsynlig at han ble oppdratt i farens husholdning. Robert ble meget godt utdannet, han kunne lese og skrive latin og hadde en seriøs interesse i både historie og filosofi, noe som kan indikere at hans lære var geistlige, en antydning som gjør det mer sannsynlig da hans første barn, født en gang rundt 1104, ble født av en datter til Samson, biskop av Worcester (død 1112) som opp til 1096 hadde vært kongelig hoffkapellan og ansvarlig for finansene i Bayeux. Det kan være betydningsfullt at hans neste bror Richard ble oppdratt i en geistlig husholdning til Robert Bloet, biskop av Lincoln. Robert mottok senere dedikasjoner fra både Geoffrey av Monmouth og William av Malmesbury. Williams "Historia Novella" inneholder et flatterende portrett av jarlen. Robert var ved hoffet i Normandie i 1113 og en gang rundt 1114 giftet han seg med Mabel, den eldste datteren og arvingen til Robert Fitzhamon som brakte ham de betydelige eiendommene av Gloucester i England, Glamorgan i Wales og Sainte-Scholasse-sur-Sarthe og Évrecy i Normandie, foruten også Creully. I 1121 eller 1122 gjorde kong Henrik ham til jarl av Gloucester. Ved kong Henriks hoff. a>, grunnlagt i 1121 av Robert, 1. jarl av Gloucester. Robert utviklet en rolle som en av sin fars nærmeste medhjelpere og kapteiner. I 1119 kjempet han i slaget ved Bremule, og i 1123–1124 var han en av kongens øverste kommandanter i løpet av det normanniske opprøret. Etter at William Adelin, kongens eneste legitime sønn, døde i 1120 ble Robert ytterligere involvert i hans fars forsøk på å sikre seg en etterfølger i keiserinne Maud (Matilda), Roberts halvsøster. Det var i Roberts varetekt i festningen Cardiff Castle at hans onkel, den avsatte hertug Robert Curthose til slutt ble fengslet i 1126 og til han døde. Den 1. januar 1127 var Robert den første som sverget å akseptere Maud som dronning etter Henriks død. Hans far ga ham ved et tidspunkt festningene ved Dover og Canterbury, og således kontrollen over Kent og ruten hvor den engelske kanal ble krysset. Da kong Henrik ble dødelig syk ved Lyons-la-Forêt i Normandie den 25. november 1135 var jarl Robert ved hans side og var en av baronene som sverget å bli ved kongens lik inntil det ble gravlagt. Kongen døde en uke etter at han ble syk den 1. desember 1135. Robert og kong Stefan. Denne antydningen kan ikke bety at Robert og Stefan var rivaler til tronen, da Geoffrey av Monmouth i 1136 refererte til Robert som en av «pilarene» i den nye kongens styre. Robert av Gloucester hadde andre bekymringer i 1136, som betydde at spørsmålet om etterfølger ikke var aktuelt. De walisiske prinsene i sørøstlige Wales reiste seg mot de anglo-normanniske bosetterne i grenseområdene i april, og Robert tilbrakte det meste av året med å stabilisere situasjonen i regionen. Han oppnådde fredsavtaler med waliserne og anerkjente gevinstene til Morgan ab Owain (død 1158), som kalte seg selv for konge av Glamorgan. I England ble Robert av Gloucester snart desillusjonert over kong Stefan, og ved slutten av 1137 hadde han trukket seg tilbake fra kongens hoff. Det er klart at han var misfornøyd med at han ikke fikk en sentral posisjon, slik som han hadde under kong Henrik I. Han var også alarmert over den gunst kongen ga sin flamske leiesoldat William av Ypres og den voksende innflytelsen til Beaumont-tvillingene, Waleran de Beaumont, 1. jarl av Worcester, og Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester. I 1138 erklærte Robert sin støtte til keiserinne Maud, men han ble beseiret i Normandie av Waleran, og hans engelske allierte ble knust av Stefan og drevet tilbake til hans festning i Bristol. Borgerkirgen 1139-1147. Jarl Robert satset høyt ved å seile til England med sin halvsøster Maud, foruten hans hustru og en gruppe med riddere. De gikk i land ved Arundel den 30. desember 1139, og ble tatt imot ved Arundel Castle som var i eie av dronning Adeliza, kong Henriks enke. Robert dro øyeblikkelig videre til Bristol, og i hans fravær ble festningen omringet av kong Stefan som håpet på å gripe sin rival. Beleiringen endte med at kongen til slott aksepterte at keiserinnen og grevinnen kunne reise, under eskorte, til Bristol. Med jarl Robert og keiserinnen i England, basert i sørvestlige England (West Country og dalen Severn) var borgerkrigen et faktum. Jarlens første bevegelser var avslørende. Han kommanderte hærtokt mot Wareham i Dorset og Worcester. Begge deler var besatt av Beaumont-brødrene. Han tok Robert av Leicesters landområder i Dorset for seg selv og gjorde det samme mot mange andre rojalister i området og spredte mye sorg og elendighet, noe som har karakterisert kaoset under Stefan. Selv om han var sikker i sitt kjerneområde kunne ikke jarl Robert finne en lett måte å rekruttere videre støtte og brøt ut. Kongen maktet å holde ham fast langs åsryggene av Cotswolds med en slik effekt at begge sider ble til slutt villige til å sende representanter for å forholde om en fredsavtale som kom i stand i Bath i august 1140. Møtet i Bath ga derimot intet resultat. Jarl Roberts store mulighet kom i jula 1140 da kong Stefan falt ut med jarl Ranulf II av Chester. Raulfs mislykkede forhandlinger med kongen for å sikre festningen Lincoln Castle førte til at han gikk i en allianse med Robert, sin svigerfar. De forente sine styrker ved festningen Donington Castle i januar 1141, inkludert en gruppe walisiske leiesoldater alliert med jarl Robert. Den 2. februar 1141 møtte jarlene og beseiret Stefan i slaget ved Lincoln. Med kongen tatt til fange kunne keiserinne Maud ha sikret seg tronen, men en kombinasjon av sta rojalistisk støtte, keiserinnens feilberegning og dårlige militære omdømme førte til at hun feilet. Den 14. september 1141 ble jarl Robert og keiserinnen fanget i en felle av en rojalistisk hær i et dårlig vurdert forsøk på å ta kontroll over Winchester. Jarl Robert ble tatt til fange mens han kjempet i baktroppen mot styrkene til Matilda av Boulogne, Stefans hustru, ved vadestedet til Stockbridge for at keiserinnen skulle kunne unnslippe. Jarlen ble holdt fanget i to måneder i festningen Rochester Castle før han ble løslatt i bytte med kong Stefan. Utvekslingen skjedde den 1. november 1141 ved Winchester hvor de to mennene hadde muligheten til å utveksle vennlige bemerkninger, og jarlen skal tilsynelatende ha forsikret kongen at for ham var det ikke noe personlig involvert i kampen de begge kjempet. Krigen fortsatte og det ble hurtig åpenbart at den var havnet i dødvannet. Keiserinnens ektemann nektet å gi de ressurser som var nødvendige for at balansen ville gå hennes veg i England, og sa seg kun enig til å diskutere saken med jarlen. I juni 1142 krysset jarl Robert kanalen fra Wareham til Normandie og ble der til slutten av oktober. Han kom tilbake uten militære forsterkninger, men med sin nevø Henrik, keiserinnens sønn. I mellomtiden hadde keiserinnen selv latt seg fange inne i Oxford. Ingenting kunne gjøres for frigjøre henne, og hun måtte klare seg på egen hånd, men klarte å unnslippe fra festningen. Jarl Robert fortsatte kampen, men med mindre og mindre håp om en endelig seier. Kong Stefan hadde også begrensede ressurser, men klarte sakte å presse seg mot Roberts midte i Bristol og Gloucester. Mot slutten av 1145 hadde Philip, jarl Roberts sønn og militære kaptein, hoppet av til kong Stefans side, og tok med seg de strategiske festningene Cricklade og Cirencester. Med Gloucester og Bristol truet åpnet jarlen for forhandlinger i løpet av høsten 1146. Presset fortsatte inn i 1147 og det var et desperat angrep på Farnham i Surrey på slutten av sommeren det samme året hvor jarl Robert utkjempet sitt siste mislykkede kamp. Han trakk seg tilbake til Bristol for å samle nye styrker, men fikk feber og døde den 31. oktober 1147. Han ble gravlagt i priorinneklosteret til Sankt Jakob som han hadde grunnlagt utenfor festningen. Familie og barn. Earl Robert hadde en sønn utenfor ekteskap, Richard, biskop av Bayeux (1135–1142), med Isabel de Douvres, søster av Richard de Douvres, biskop av Bayeux (1107–1133). Jemtsk. Jemtsk ("jamska", bestemt) er en skandinavisk dialekt som snakkes i Jämtland (norsk: "Jemtland") i Sverige. Jemtsk har mange likhetstrekk med trøndersk og har både en del vestnordiske (til felles med norsk, færøysk og islandsk) og en del østnordiske trekk (til felles med øvrig svensk og dansk). Som de fleste andre svenske dialekter er jemtsk i stor grad blitt trengt tilbake av rikssvensk, selv om det er gjort og gjøres forsøk på å holde liv i dialekten ved å gi ut jemtske ordbøker og jemtsk musikk. Rød knoppvikler. Epleknoppvikler eller Rød knoppvikler ("Spilonota ocellana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Utseende. Epleknoppvikler har grå framvinger med et bredt lysere felt i den ytre delen, ofte i en litt rødlig farge. På framvingene finnes en trekantet mørkere flekk ved sømmen. Ellers er den svært variabel i fargen. Lyse individer ligner på fuglskitt når de sitter i ro og får beskyttelse av dette. Vingespennet er mellom 12-17 millimeter. Levevis. Larvene lever som plantespisere på en rekke urter og trær. Også som skadedyr på kultiverte planter, som eple, pære og roser. Noen ganger også på solbær. Flygetiden er i juli og august. Utbredelse. Denne arten er vidt utbredt og forekommer i Nord-Afrika, i Europa (unntatt lengst nord), i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt på Østlandet og Sørlandet. Lusuer. Lusuer ("Sebastes viviparus") er en fiskart i gruppen uerfamilien. Den blir opptil 35 cm lang og lever fra 10-200 meters dyp. Den kan lett forveksles med uer, men kan skilles fra denne ved blant annet at alle de fem piggene på forgjellelokket peker bakover. Lusueren legger ikke egg, som de fleste andre fisk, men føder istedet levende avkom. Utbredelse. Lusueren finnes i de nordlige deler av Atlanterhavet. Den er vanlig i Nordsjøen fra Kattegat og nordover langs norskekysten til Vesterålen, langs nordvestkysten av De britiske øyer, Færøyene, Shetland og rundt Island. Den opptrer også i sørlige deler av Østersjøen, norskekysten nord for Vesterålen og langs vestkysten av Grønland. Coatepec (Veracruz). Coatepec er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz. Den ligger cirka 1200 meter over havet og har et areal på 255,81 km². Innbyggertallet i byen Coatepec var i 2010 på 53 621, mens det i hele kommunen var på 86 696. Andre tettsteder i kommunen er Tuzamapan, Pacho Viejo og Mahuixtlán. Coatepec grenser til kommunene Xalapa og Tlalnelhuayocan i nord, Teocelo og Jalcomulco i sør, Emiliano Zapata i øst og Xico og Teocelo i vest. Coatepec er en viktig kaffeprodusent. Byen blir derfor ofte kalt «Mexicos kaffehovedstad». I 2006 ga Mexicos turistdepartement Coatepec status som «Pueblo Mágico». Navnet Coatepec kommer fra nahuatl "coatl" («slange») og "tepetl" («ås»), og betyr med andre ord «Slangeåsen». Den norske kirkes menighetshøgskole. Den norske kirkes menighetshøgskole ble etablert i Stavanger i 1989. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Skolen utdannet menighetssekretærer og administrative ledere til kirken. Skolen hadde opphav i "Menighetsseminarene". Skolens rektor var Tormod Wasbø. Høgskolen ble fusjonert inn i Høgskolen i Stavanger 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte til en institusjon. 1. januar 2005 ble Høgskolen i Stavanger gitt ny status som Universitetet i Stavanger (UiS). Helicolenus. "Helicolenus" er en gruppe fiskearter og delgruppe av Sebastinae. Myon. Et myon (µ) er en elementærpartikkel i fysikken, med negativ ladning. Egenskapene ligner på elektronets, men massen er mye høyere (105,6 M eV versus 0,511 M eV). Myonenes gjennomsnittlige levetid er 2,2 · 10-6 s. Myon har som de andre leptonene spinn ½. Alle elementærpartikler har også en tilsvarende antipartikkel; myonets antipartikkel er antimyon. Myoner og antimyoner betegnes med μ− og μ+ eller, som i diagrammene under, med formula_1 og formula_2. Myon Som andre ladde leptoner, har myonet et tilknyttet nøytrino. Myon-nøytrinoer er merket med formula_3. Historie. Myoner ble oppdaget av Carl D. Anderson i 1936 mens han studerte kosmisk stråling. Han hadde lagt merke til partikler som buet på en måte som skiller seg fra elektroner og andre kjente partikler. Struthette. Tysk struthette, også kalt "gugel" Struthette, også kalt strutthette, kaprun og annet, er et historisk hodeplagg som består av en skulderkappe med en hette som smalner i en lang strut eller spiss. Man antar at slike kragehetter har vært vanlige klesplagg for både kvinner og menn i middelalderen, også i Norden, og regner dem som karakteristiske for den gotiske moten på 1300- og 1400-tallet. Struthettene ble laget av vadmel og båret sammen med andre enkle og praktiske plagg som side kjortler, kortere tunikaer, kapper og lange hoser. Historikk. Det finnes flere kjente hettekapper og spisse kragehetter også før middelalderen, blant annet romernes "cucullus". Norges eneste bevarte struthette er funnet under gulvet i Uvdal stavkirke og er fra slutten av 1200-tallet. Det er ellers funnet slike hetter etter den norrøne bosetningen på Herjolfsnes på Sørvest-Grønland og i et myrfunn i Bocksten i Sørvest-Sverige. En kortere middelalderhette ble også funnet på et myrlik i Skjoldehamn på Andøya i 1936. Struthetter ble vanligvis sydd sammen av to likeformede halvdeler laget av vadmel, som også kunne være i hver sin farge. Hettene var utstyrt med nedhengende krage eller skulderslag og trang hals og måttte vanligvis dras over hodet, men kunne også ha åpning med knapper foran. Struten var en båndformet kort eller lengre forlengelse av spissen på hetta. Kvinnehettene hadde en liten spiss bak, mens mennenes struthetter kunne være mye lengre. Da kunne den slynges eller surres rundt halsen slik at hodeplagget ble vindtett i kaldt vær. Mynter og personlige eiendeler kunne også oppbevares trygt i hettespissen. Det ble imidlertid flere steder, blant annet fra prester på Island, gitt pålegg om å begrense lengden og bredden på struten. I 1389 skal også den danske dronning Margrethe I ha latt Albrecht av Mecklenburg til spott og spe promenere med en strut som var «15 alen lang». Narreluene kan sees som en videreføring av middelalderens kragehetter med overdrevne struter. Struten og hettene utviklet seg i nye hodeplagg da klesmoter i moderne forstand for alvor oppstod på 1300-tallet. Fra 1360 ble sendelbinde, et tysk ord som egentlig betyr «silkebånd», en betegnelse for dekorative stoffstrimler på mennens hodebekledning. På 1400-tallet kunne struthetten bæres som lue, med issen stukket inn i hettens opprinnelige ansiktsåpning, og struten viklet rundt hodet som på en turban. Disse kunne være utsyrt med fliker eller tunger og hang ned omkring ansiktet. Tilsvarende utvikling sees også i de fransk-burgundiske houppelandene, side, vide kjortler med slep og uttungede kanter som ble brukt av begge kjønn etter 1380. Betegnelser og etymologi. Struthetter har eksistert i litt forskjellige varianter og under ulike navn. Ordet "struthette", sjeldnere også skrevet "strutthette", skrives på dansk "strudhætte" og svensk "struthätta". Ordet strut er i slekt med verbet "strutte" og "stritte" som betyr «være fullstappet» og «stå stivt ut». Andre betegnelser for struthetter er "hetta", "kragehette" og på dansk også "kolhætte" og "hætslag". "Kaprun" var den gamle, norske og danske betegnelsen både på en mannshette som var festet til en kappe eller kjortel, og på en kappe, et skulderslag eller en løs halskrave med hette. På engelsk blir selve struten eller strutten på slike hodeplagg gjerne omtalt som "liripipe" (fra et middelalderlatinsk ord av ukjent opprinnelse) mens struten på tysk ofte kalles "sendelbinde" og hele hetta "gugel". Hette- og hattevariant med lang strut kalles "chaperon" på fransk og "cappucio" eller "massocchio" på italiensk. Både "kaprun", "chaperon" og "cappucio" er i slekt med det latinske "cappa" som betyr «hette, kappe eller hodebekleedning». Kapusjong, av fransk "capuchon", er et eldre navn på hetter og hetteliknende luer som er fastsydd til en kappe, kåpe eller jakke som på en moderne hettegenser. "Kabuss" (fra tysk "Kapuze", «hette», og fransk "capuce") var et hodeplagg for menn i form av en hetteliknende lue av skinn med øreklaffer. Kapusinermunkene, som tilhørte en streng tiggermunkorden som ble opprettet i 1525, bar en brun munkekutte med lang spiss hette, og fikk navn etter det middelalderlatinske "caputium" eller "capuzzium", som nettopp betyr «hette», ord som på samme måte som "kappe" er i slekt med det latinske ordet "caput", «hode» eller «topp». Struthette har i norske oversettelser også blitt kalt "snabelhette". Viderebruksdirektivet. Viderebruksdirektivet er EU-direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig informasjon. Direktivet skal bidra til økt verdiskapning ved at offentlig informasjon gjøres tilgjengelig for viderebruk i resten av samfunnet, typisk ved etablering av verdiøkende tjenester. Direktivet gjelder i utgangspunktet for alle dokumenter som det offentlige besitter, se artikkel 1 nr 1. Unntak og presiseringer fremgår av artikkel 1 nr 2-5. Direktivet omfatter ikke dokumenter som er omfattet av taushetsplikt (nr 2 litra c), eller som bare en begrenset krets, f.eks. parter, kan kreve innsyn i (nr 3). Direktivet gjelder ikke for dokumenter tredjemann har immaterielle rettigheter til, se nr 2 litra b. Direktivet begrenser heller ikke borgernes rett til personvern (art 1 nr 4), og det skal forstås med de begrensninger som følger av internasjonale avtaler om immaterielle rettigheter (art 1 nr 5). Det offentlige skal tilby dokumentene i elektronisk form, så fremt dette er mulig (art 3), i alle eksisterende formater (art 5). Det er også gitt regler om ikke-diskriminering, transparens og gebyrer. En interdepartemental arbeidsgruppe i Norge fremmet i rapporten forslag til hvordan direktivet skulle innlemmes i norsk rett. Direktivet gjennomføres i norsk rett med offentlighetsloven av 2006. Brabantse Pijl. Brabantse Pijl (norsk:"Brabantske pil") er et årlig endags landeveisritt for profesjonelle syklister som avholdes i Flamsk Brabant, en provins som omslutter Brussel i Belgia. Rittet regnes som en semiklassiker, og er siden 2005 klassifisert 1.1 i UCI Europe Tour. Det om lag 200 kilometer lange rittet er nokså kupert, og den 1,2 kilometer lange bakken opp til Alsemberg er den mest kjente stigningen, med en gjennomsnittlig stigningsgrad på 4 prosent, og maksimal stigningsgrad på 10 prosent. Andre kjente stigninger er Bruine Put og Lindenberg. Enkelte bakker bestiges flere ganger i løpet av rittet. I mange år var det både start og målgang på Alsemberg, sydvest for Brussel, men i 2004 ble starten lagt til Zaventem, øst for Brussel. Fra 2008 til og med 2012 går starten fra Leuven, enda litt lenger øst. Breakfast Club. "Breakfast Club" (originaltittel: "The Breakfast Club") er en amerikansk dramakomedie- og ungdomsfilm fra 1985 med Emilio Estevez, Anthony Michael Hall, Judd Nelson, Molly Ringwald, Ally Sheedy og Paul Gleason i hovedrollene. Regi og manus er ved John Hughes. Musikk av popgruppa Simple Minds med låta "Don't You (Forget About Me)". Handling. Fem High School-elever med forskjellig bakgrunn og interesser må tilbringe en lørdag på skolen som straff for forskjellige forseelser. Vi møter her fem av de mest klassiske high school-karakterene: idrettstjernen, pøbelen, nerden, den alternative og den pene samlet på ett brett. Alle fem har på hver sin måte gjort seg fortjent til å sitte igjen, til alt overmål på en lørdag formiddag, og dette får uante konsekvenser. De har ingenting til felles, de liker heller ikke hverandre, så her er det duket for et skikkelig oppgjør. Men i løpet av dagen nærmer de seg hverandre og det oppstår en slags solidaritet mellom dem. Da de endelig forlater skolen på ettermiddagen, gjør de det med et litt mer nyansert syn på livet. En film om kommunikasjonsproblemer, ensomhet, sorg, glede og galskap. Om filmen. "Breakfast Club" regnes av mange som den viktigste og mest betydningsfulle ungdomsfilmen som er lagd. Filmen er av magasinet Entertainment Weekly kåret til tidenes beste High School-film. Den hadde en stor påvirkning på både ungdomsfilm og populærkultur. I tillegg ble filmens tittelmelodi, "Don't You (Forget About Me)", fremført av Simple Minds, svært populær og nådde førsteplassen på U.S. billboards i 1985. Sangen er blitt et symbol for ungdomsfilm. Filmen ble en publikumsuksess og spilte inn over $45 millioner på kino i USA alene. Den har fått høye 90 % på Rotten Tomatoes. Regnes i dag som en kultfilm. Omtale på Cinerama.no'": «"Filmen er strålende godt skrevet av John Hughes, som også har regien. Dialogen er treffende, både den morsomme, den mer bitende satiriske og ikke minst den såre og utleverende. Karakterene er så renskåret og gjennomførte at de nærmest grenser over i en parodi, og det er nettopp det som får dette kammerspillet til å fungere."». Trivia. John Hughes var også mannen bak den kritikerroste "Sixteen Candles" fra 1984. Cardiff Castle. Cardiff Castle (walisisk "Castell Caerdydd") er en festning fra middelalderen og en viktoriansk herskapsbolig, overført fra en normannisk borg reist over en romersk festning i Cardiff, hovedstaden i Wales. Den romerske festningen. Den nedre veggen er fra den opprinnelige romerske festningen. Det kan tidligere ha vært minst to romerske festninger på stedet. Den første ble bygget antagelig omtrent år 55 e.Kr. i løpet av erobringen av silures-stammen. Omtrent tyve år senere etter en periode hvor stedet var forlatt ble en mindre hjelpebefestning bygget på stedet og muligens okkupert. Fra slutten på 100-tallet til midten av 200-tallet var det sivile bygninger i tømmer knyttet til malmgruver på stedet. Den normanniske festningen. Cardiff Castle i 1775, avbildet i en pittoresk setting av illustratøren Charles Knight. Normannerne bygget en borg på en høyde på stedet for en romersk "castrum", først avdekket i løpet av den tredje markise av Mutes byggeprogram. Den normanniske borgen, hvor det ytre skallet fortsatt står, ble konstruert omtrent år 1091 av Robert Fitzhamon, herre av Gloucester og erobrer av Glamorgan. Etter et feilslått forsøk av Robert Curthose, hertug av Normandie, Vilhelm Erobrerens eldste sønn, i å erobre England fra Henrik I av England, ble Curthose fengslet her og til sin død i 1134. Festningen, bygget i stein, var et viktig festningsverk for grenseherrene, «marcher lords», bestående familiene Clare, Despenser og Beauchamps, jarlene av Warwick. På 1700-tallet ble festningen eiendommen til John Stuart, 3. jarl av Bute, som ble gjennom hans hustru en betydelig eiendomseier i området og hvis arvinger utviklet havnene som forvandlet Cardiff fra en fiskelandsby til en betydelig havn i løpet av 1800-tallet. Den viktorianske herskapsboligen. Klokketårnet.Tidlig på 1800-tallet ble festningen forstørret og omformet til en tidlig gotisk nostalgisk stil for John Crichton-Stuart, 2. marki av Bute, av Henry Holland. Men dets omskaping begynte i 1868 da den 3. marki av Bute ga oppdrag til William Burges om å foreta massive ombygninger som endret festningen til en 1800-talls fantasifestning med en rekke rom som, kanskje, besto var den fremste bragd innenfor formgivningen av den sene viktorianske gotiske nostalgien. Dette ble slått sammen av markien, ekstremt rik, en tidlig katolsk konvertitt, meget opptatt av det gotiske og i seg selv en talentrik formgiver. Dette ble et fellesskap mellom visjon, grenseløst med penger og arkitektur som førte til en oppførelsen av blendende arkitektoniske triumfer og hvor Cardiff Castle var den fremste av dem alle. Ombyggingen begynte med Klokketårnet, planlagt i 1866–1868 og påbegynt i 1869. Tårnene fortsatt vestover, Tanktårnet, Gjestetårnet, Herbert-tårnet og Beauchamp-tårnet, delvis Burges, delvis Holland, delvis 1400-tall og 1500-tall, skapte en silhuett som er best sett fra Bute-parken og som gir ekko til Burges’ ubygde formgivning for Law Courts og presenterer et visuelt blendende bilde av en middelalderby. Inne festningen er det luksuriøse leiligheter på rekke og rad, Vinter- og sommer-røykerommene, Chaucer-rommet, Det arabiske rom, Lord Butes soverom, Takhagen som alle illutrerer Burges fremragende dyktighet som kunstarkitekt. Han tok fullstendig kontroll over formgivningen, byggingen, dekorasjonen og innredningen av leilighetene og brukte sin favorittgruppe bestående av Nicholls, Crace, og Lonsdale skapte han en rekke rom i en unik gotisk, nostalgisk stil som ikke er blitt overgått siden. Tilgjengelighet og opplevelser. Festningen ble senere solgt til byen Cardiff av Bute-familien i 1947 for en million pund. Det er nå et populært turiststed og huser et militærmuseum i tillegg til ruinene av den gamle festningen og den viktorianske rekonstruksjonen. Festningen kranses av den omfattende parkanlegget. Festningen har vært vert for en rekke rockekonserter og opptredener og har kapasitet til å ta imot over 10 000 mennesker. Notable konserter inkluderer blant annet Stereophonics i 1998 og Green Day i 2000. I 1948 var en menneskemengde på hele 16 000 til stede, noe som fortsatt er en rekord for baseball-kamp i Storbritannia, ved den anledning da Wales beseiret England. Cardiff Castle-spillene ble holdt ved Sommerballet til Universitet i Cardiff hvert år. Det er også stedet for Wales største Mardi Gras-festival som blir avholdes hvert år i august. Henri Cornet. Henri Cornet (født Henri Jaudry 4. august 1884 i Pas-de-Calais, Frankrike, død 18. mars 1941) var en fransk landeveissyklist. Han vant Tour de France i 1904, bare 20 år gammel, og er fortsatt tidenes yngste vinner av det tradisjonsrike etapperittet. Den andre utgaven av Tour de France var preget av en rekke problemer og skandaler, og et bøllete publikum stengte veien for enkelte ryttere underveis, og kastet spiker og glass langs veien på den siste etappen. Henri Cornet måtte kjøre de siste 40 kilometerne med to punkterte dekk, og kom tilslutt inn på en femteplass. Fra flere hold kom det klager på at det hadde blitt jukset grovt av enkelte ryttere underveis i rittet, blant annet ved å ha brukt andre fremkomstmidler enn sykkel. En granskningskommisjon nedsatt av det franske sykkelforbundet diskvalifiserte til slutt de fire rytterne med best plassering; Maurice Garin (vinner i 1903), Lucien Pothier, César Garin og Hippolyte Aucouturier. Selv om Henri Cornets sammenlagttid var hele tre timer dårligere enn fjerdemann Aucouturiers, ble han i desember samme år utropt til rittets offisielle vinner. Cornet gjorde aldri samme suksess i Tour de France igjen, og brøt rittet etter 4. etappe året etter. Han vant Paris-Roubaix i 1906, men var ikke i stand til å stille på start i Tour de France. I 1907 brøt han rittet halvveis, men fikk en respektabel 8. plass i 1908, da han deltok for siste gang. François Faber. François Faber (født 26. januar 1887, død 9. mai 1915) var en luxembourgsk landeveissyklist og Tour de France-vinner. Han ble født i Aulnay-sur-Iton i Frankrike, men fordi faren var fra Luxembourg hadde han luxembourgsk statsborgerskap. Som første ikke-franskmann vant Faber Tour de France i 1909, og ble samtidig den første som tok fem etappeseire i ett og samme ritt. Han deltok i Tour de France første gang i 1906, men fullførte ikke. I 1907 ble han nummer syv, og i 1908 kom han på andreplass sammenlagt. Hans død ble en ytterst tragisk affære. Da første verdenskrig brøt ut meldte Faber seg til den franske fremmedlegionen. 9. mai 1915 mottok han et telegram der det sto at hans kone hadde født en datter. Jublende glad hoppet han opp av skyttergraven, og ble truffet av en tysk kule. Octave Lapize. Octave Lapize 1910 - "Tour de France" Octave Lapize (født 24. oktober 1887, død 14. juli 1917) var en fransk profesjonell landeveissyklist og banesyklist. Han vant Tour de France i 1910, tok bronsemedalje på herrenes 100 kilometer i sommer-OL 1908, og vant Paris-Roubaix hele tre ganger; 1909, 1910 og 1911. Under første verdenskrig var Lapize jagerflypilot for den franske hæren, og ble 28. juni 1917 skutt ned ved Flirey, Meurthe-et-Moselle. På sykehuset i Toul døde han senere av skadene. Selektiv mutisme. Selektiv mutisme er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. De som lider av selektiv mutisme har ofte problemer med å omgå andre sosialt og snakke om følelser. Hvis man ikke får behandling er det vanlig at det senker personens selvtillit og selvbilde, og kan utvikle depresjoner og ensomhet. Den manglende evnen til å kommunisere skaper ofte frustrasjon og hjelpesløshet. Mutisme begynner vanligvis når barnet erfarer et miljøskifte med negative endringer, som for eksempel skolestart. Anslagene over hvor mange skolebarn som blir rammet, svinger sterkt. Mest trolig dreier det seg mellom 0,2 og 0,7 prosent. Opptegnelser fra et kjellerdyp. Opptegnelser fra et kjellerdyp (russisk: Записки из подполья, Zapìski iz pòdpol'ja, i en tidlig oversettelse var den norske tittelen "Kjellermennesket".) (1864) er en kortroman av Fjodor Dostojevskij. Den er av mange ansett for å være den første eksistensialistiske romanen. Den presenterer seg selv som de springende memoarer fra en bitter, isolert, navnløs forteller (ofte omtalt som «kjellermennesket»), en pensjonert embedsmann som bor i St. Petersburg. I "Opptegnelser fra et kjellerdyp" reiser Dostojevskij for første gang en rekke politiske og filosofiske spørsmål som senere skulle bli meget viktige i hans forfatterskap og dominere hans største verker. Norske oversettelser. Den første oversettelsen, "Kjellermennesket", ble gjort av Ejnar Thomassen. Den utkom i 1955 på Land og kirke forlag. I 1990 kom Gunnar Opeides "Opptegnelser fra et kjellerdyp", utgitt på Solum Forlag. Denne oversettelsen inngikk i Solums serie "Dostojevskijs samlede verker". Land og kirke forlag. Land og kirke forlag ble grunnlagt i 1945. Øivind Seip Berggrav var første forlagssjef. Forlaget gikk inn i 1974 og Gyldendal Norsk Forlag overtok da katalogen. Columbine High School. Columbine High School er en videregående skole i Jefferson County i Colorado i USA. Skolen ligger, som navnet viser, i tettstedet Columbine, 1,6 km vest for Littleton og 1 km sør for Denver. Selv om Columbine High School er en del Jefferson Countys og ikke Littlesons skoledistrikt, angis «Littleton» i skolens adresse siden postnummeret, 80123, først og fremst knyttes til denne byen. Rektor var i 2008 Frank DeAngelis. Columbine-massakren, en av de dødeligste skolemassakrene i USAs historie, fant sted på Columbine High School 20. april 1999. Historie. Columbine High School åpnet dørene høsten 1973 og den første avgangsklassen gikk ut fra skolen i 1975. Skolen er oppkalt etter det lille tettstedet Columbine, hvor skolen ligger. Første rektor ved skolen var Gerald Difford. Skolefarger. Skolens offisielle farger er blå og sølv. Fargene ble valgt av studenter ved Ken Caryl Junior High School og Bear Creek High School som kom til å bli Columbine High Schools første elever da skolen åpnet i 1973. Skolemassakre. En skolemassakre fant sted 20. april 1999 da Eric Harris og Dylan Klebold, som var elever ved skolen, drepte tolv medelever og én lærer, før de begge begikk selvmord. Massakren fikk oppmerksomhet verden over. Navnet "Columbine" knyttes derfor ofte direkte til massakren heller enn skolen og tettstedet. Etter episoden ble undervisningen flyttet til Chatfield High School, en annen skole som ligger like i nærheten, for de tre ukene som var igjen av skoleåret. Ombygging. Skolen hadde blitt kraftig ombygd fire år før skolemassakren og både nytt bibliotek og ny kantine ble bygget. Etter massakren ble det bestemt at biblioteket, som lå over kantinen, skulle rives, siden det var her flesteparten av drapene fant sted. Stedet ble gjort om til et minnesmonument og atrium. Et nytt, større bibliotek ble bygget på åsen hvor skytingen begynte. Biblioteket ble kalt HOPE Columbine Memorial Library og står til minne for ofrene for tragedien. Sport. Skolen har flere sportslag. Både skolens cheerleader- og fotballag har gjort det bra i mesterskap for skoler. La Huasteca. La Huasteca er en region i Mexico som omfatter deler av det nordlige Veracruz, sørlige Tamaulipas og deler av delstatene San Luis Potosí og Hidalgo. I tillegg omfatter regionen veldig små deler av Puebla og Querétaro. Inndelinga svarer til området hvor folkegruppa huastekerne opprinnelig levde. Regionen har rundt 80 000 talere av huastekisk og rundt en million talere av La Huasteca-varianter av nahuatl. Aztekiske språk. Aztekiske språk (også kalt nahuiske språk) er en undergruppe av uto-aztekiske språk. Man regner med at aztekiske språk skilte seg fra de øvrige uto-aztekiske språka rundt 2000 år f.Kr. Variantene av nahuatl er de eneste nålevende aztekiske språka. Også pochutekisk, som døde ut en gang rundt midten av 1900-tallet, tilhørte denne undergruppa. VM i rullestolcurling 2007. VM i rullestolcurling 2007 var det fjerde verdensmesterskapet i rullestolcurling som ble arranger. Konkurransen ble avholdt 17. – 24. februar 2007 i Sollefteå i Sverige. Norge vant sitt første VM, coachet av Thoralf Hognestad. Dette var Norges første medalje i et internasjonalt mesterskap i rullestolcurling. Det norske laget var, med ett bytte, det samme som året før fikk fjerdeplass i Paralympics i Torino. John Hughes. John Hughes (født 18. februar 1950, død 6. august 2009) var en amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter som på 1980- og 1990-tallet lagde i en rekke kjente og populære ungdomsfilmer. Blant dem filmer som "The Breakfast Club, Sixteen Candles" og "Pretty in Pink". Han huskes også for familiekomediene "Hjelp, vi må på ferie" (1983) og "Alene hjemme" (1990). Hans karriere dabbet av utover 90-tallet og på slutten av tiåret trakk han seg tilbake fra filmbransjen. Han fortsatte imidlertid som manusforfatter under psevdonymet Edmond Dantès. «High school-filmene» er det John Hughes først og fremst huskes for, og da spesielt "Breakfast Club". Hans filmer bidro til å sette er særpreg på 80-tallsepoken i Hollywood. Bakgrunn og karriere. Hughes ble født i Lansing, Michigan og begynte sin karriere som copywriter i Chicago. Han debuterte som manusforfatter i 1982 med komedien "Class Reunion", og som regissør i 1984 med "Sixteen Candles". Han debuterte som produsent året etter på den kjente ungdomsfilmen "The Breakfast Club" – en film hvor han i tillegg hadde både regi og manus på. Ved siden av overnevnte filmer har han på regisiden blant annet stått bak titler som "Weird Science" (1985) (også manus), "Skulk med stil" (1986), "Uncle Buck" (1989) og "Curly Sue" (1991). På de tre sistnevnte har han i tillegg hatt manus og vært produsent. Han er imidlertid notert med langt flere titler på manussiden, og ved siden av ovennevnte titler kan en nevne filmer som "Hjelp, vi må på ferie til Europa" (1985), "Hjelp, det er juleferie" (1989), "Alene hjemme" 1-2-3 (1990–97), "Dennis the Menace" (1993) og "101 Dalmatinere" (1996). Han har i tillegg vært produsent på de fleste av sine filmer. De filmene som han fremfor noen andre huskes for er kanskje ungdomsfilmen "The Breakfast Club" og komedien "Alene hjemme". "The Breakfast Club" ble rangert som tidenes beste high school-film av Entertainment Weekly. Filmene hans på 1980-tallet førte til at trender ble skapt innen både mote, musikk og ikke minst hår. Hughes regnes som den personen som populariserte termen «dating» på 1980-tallet. Hans karriere tok for alvor av med "Sixteen Candles" i 1984. Det var via hans filmer at den rødhårede Molly Ringwald fikk stjernestatus på 1980-tallet. Hun ble raskt ansett som selve bildet på 80-talls tenåringen. Hughes storhetsfilmer på 80-tallet har hatt stor påvirkning på de som kom etter ham. Filmskapere som Judd Apatow («The 40 Year Old Virgin», «Knocked Up», «Superbad») og Wes Anderson («Rushmore», «The Royal Tenenbaums» og «The Life Aquatic with Steve Zissou»). Hughes filmer var ofte lagt til amerikanske High School-miljø og i likhet med mange av sine mest kjente karakterer skal han ha hatt det nokså tøft på high school. Han tok artium i 1968 ved Glenbrook North High School, Northbrook i Illinois. På slutten av 90-tallet, trakk Hughes seg mer eller mindre tilbake for å tilbringe mer tid med familien, samt drive med gårdsbruk i Illinois. Han regisserte sin siste film i 1991 og var produsent siste gang i 2001. Han fortsatte imidlertid som manusforfatter under psevdonymet Edmond Dantès. Hans siste manusoppdrag var på filmkomedien "Drillbit Taylor" fra 2008. Han har også fått en episode fra serien "One Tree Hill" dedikert til minne om han etter hans dødsfall. Dødsfall. Hughes ble rammet av et hjerteinfarkt torsdag morgen den 6. august 2009 da han var ute og spaserte på Manhattan hvor han besøkte familie. Han etterlot seg kona Nancy – som han var gift med i 39 år – og to barn, John og James. Sigmund Strømme. Sigmund Strømme (født 8. april 1923, død 25. mars 2008) var en norsk litteraturviter og forlagsmann. Han var lenge direktør i J. W. Cappelens Forlag. Strømme hadde magistergrad i litteratur. Han arbeidde en periode som konsulent i Tiden Norsk Forlag. I 1955 blei han redaktør i Cappelen, og i 1973 overtok han (sammen med Jan Wiese) som administrerende direktør der. I 1987 blei forlaget solgt til Bonnier, og Strømme var deretter i flere år styreleder. Han hadde flere verv i Den norske Forleggerforening, blant annet som leder fra 1981 til 1984. Han var også aktiv i den internasjonale forleggerorganisasjonen International Publishers Association (IPA), der han i to perioder leda komiteen for «Freedom to Publish». Strømme var også i en periode formann i Den norske støttekomiteen for Salman Rushdie. Strømme redigerte flere diktantologier. Han blei tildelt Ossietzky-prisen i 2001. Chaptalisering. Chaptalisering ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet. Chaptaliseringen har fått navnet sitt etter Jean-Antoine Chaptal selv om det ikke var han som oppfant den. Chaptaliseringen går ut på at vin berikes av rørsukker. Denne berikingen utligner for en utilstrekkelig modning av de druene som ikke har blitt modne når de skal høstes inn. Denne metoden har blitt sporet så langt tilbake som til antikken. Men i antikken var det mer vanlig å bruke honning. Rørsukker ble først innført på andre halvdel av 1700-tallet. J.J. Johnson. James Louis «J. J.» Johnson (født 22. januar 1924 i Indianapolis, død 4. februar 2001) var en amerikansk jazzmusiker (trombone), kjent som en av jazzens fremste i bebop- og hard bop-perioden. Han var aktiv 1942 til 1996 og bidro til en lang rekke besetninger og innspillinger, som Miles Davis's nontett og utgivelsen Birth of the Cool som avtaker for danske Kai Winding (1949). I hjembyen spilte han i ungdommen med den norske gitaristen Paul Weeden. I kvartett med Kenny Drew piano, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Alex Riel trommer var han ved Moldejazz 1967. Emilio Estevez. Emilio Estévez (født 12. mai 1962) er en amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter som fikk sitt gjennombrudd som skuespiller på 1980-tallet i en rekke ungdomsfilmer. Estevez ble født i New York som sønn av den kjente skuespilleren Martin Sheen, og som bror til Charlie Sheen. Som skuespiller. Estevez var en av de mange fremtidige ungdomsstjerner som i 1983 medvirket i Francis Ford Coppolas "The Outsiders". Han ble derfor en del av gjengen som på 1980-tallet ble omtalt som «Brat Pack». Han debuterte allerede i 1982 i filmen "Tex". I løpet av 1980-tallet medvirket han i kjente ungdomsfilmer som "The Breakfast Club, Repo Man, Wisdom, Young Guns" og "St. Elmo's Fire". Han hadde en mer voksen rolle som politispaner i actionkrimfilmen "Spanerne" (1987) – sammen med Richard Dreyfuss. Estevez hadde en noe mindre markant karriere på 1990-tallet, men gjorde seg bemerket i filmer som "Young Guns II" (1990), komedien "Men at Work" (1990), sciencefictionfilmen "Freejack" (1992), "The Mighty Ducks" (1992), "Udødelig våpen 1" og krimkomedien "Spanerne 2" (1993). Sin TV-debut gjorde han i 1980 i TV-filmen "Seventeen Going on Nowhere". Han har ellers hatt sentrale roller i TV-filmer som "In the Custody of Strangers" (1982), "Nightbreaker" (1989), "Dollar for the Dead" (1998), "Late Last Night" (1999) og "Rated X" (2000). Bak kamera. Han regidebuterte i 1986 med "Wisdom" (hvor han også spilte hovedrollen). Kombinasjonen regi og hovedrolle gjentok seg i filmer som "Men at Work" og "The War at Home" (1996). Gikk fra millenniumskiftet over til TV hvor han hadde regi på noen enkeltepisoder av serier som "The Guardian", "Cold Case" og "CSI". Har hatt en noe mer beskjeden karriere som produsent og manusforfatter, men har hatt manus på filmer som "Wisdom" og "Men at Work", og vært produsent for filmer som "The Jerky Boys" (1995) og "The War at Home" (1996). Hadde i 2006 både manus og regi på den prisbelønnede filmen "Bobby". Er i 2009 aktuell med filmen "The Public" (manus og regi). Kari Stokke. Kari Stokke (født 29. desember 1947) er en norsk pianist, kjent fra flere engasjement i NRK og bidrag til innspillinger. Kari viste seg tidlig å være musikalsk begavet, da hun i ung alder tok sin utdannelse ved Norges musikkhøgskole, og senere i Europa. Stokke var i den 1. ekspertjury for Norsk Melodi Grand Prix 1978, og spilte ved Det Norske Teatret i oppsetningen "Piaf!" (1980). Utover en rekke underholdningsshow (som huspianist) bidro hun til NRK-oppsetningen "Den spanske flue" (1990), til TV Norge-serien de fire barneplatene til Mari Maurstad (1995–1999), Klaus Hagerup's lydbok ("Så rart", 2005), Arvid Martinsen's "It's just a game" (1983), Erik Bye's "Støv og stjerner" (2003) og musikk til stumfilmen "The Cook" av Roscoe Arbuckle (DVD, 1918/2001). Stokke var musikalsk leder for suksessforestillingen "Les Misérables" på Lillestrøm kultursenter, og hadde høsten 2009 musikalsk innstudering og musikalsk ansvar for Norgespremieren på Disney´s High School Musical "on Stage" på samme sted. Jari Räsänen. Jari Räsänen (født 28. januar 1966 i Maaninka er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte på 1980- og 1990-tallet. Räsänen greide aldri å oppnå pallplasseringer i verdenscupen, men han var en fremragende mesterskapsløper. Han var fast deltaker på Finlands stafettlag, og var med på å ta flere mesterskapsmedaljer. To ganger var han med på ta bronse på OL-stafetten (Albertville 1992 og Lillehammer 1994). I tillegg har han fire stafettmedaljer fra VM (sølv i Lahtis 1989, Thunder Bay 1995, Trondheim 1997 og bronse i Val di Fiemme 1991. Roundhay Garden Scene. "Roundhay Garden Scene" er den eldste kjente film som er blitt lagd. Idag finnes bare deler av filmen igjen som ble filmet av Louis Aimé Augustin Le Prince i oktober 1888. Et av grunnlagene for dateringen av filmen er at Le Prince svigermor, som medvirker i filmen, døde samme måned. Filmen er spilt inn på 2 1/8 tommers film med 10–12 bilder per sekund. Doris. Doris er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske Doris (Δωρίς), som betyr «gave». Det er en kortform av Dorothea (Δωροθεα), som betyr «Guds gave». Varianter av navnet omfatter Dorit, Dorrit, Dorris og Dorith. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Doris i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Navnet i mytologien. I den gresk mytologi var Doris en okeanide, en av de 3000 døtre til titanerne Okeanos og Tethys. Doris var havnymfe over «rent vann», gift med Nerevs og har 50 døtre, nereidene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Skjalg. Skjalg er et gammelt nordisk mannsnavn brukt mye i vikingtiden. Opprinnelig Skjalgr norrønt, og betyr «skjeløyd». Utbredelse. Skjalg er er sjeldent navn. Det er svært lite brukt utenfor Norge. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Skjalg i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Montserrat (navn). Montserrat er et katalansk kvinnenavn dannet av navnet på fjellet Montserrat nær Barcelona i Spania. Navnet har opprinnelse i latinske "mons serratus", «takkete fjell». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Montserrat i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Geilo Verktøy. Geilo Verktøy A/S er Nordens eneste gjenværende produsent av verktøy. Magnar Åm. Magnar Åm (født 9. april 1952 i Trondheim) er en norsk komponist. Han er utdannet organist og kantor fra det daværende Bergen Musikkonservatorium (nå Griegakademiet), og har studert komposisjon med Ketil Hvoslef i Bergen og Ingvar Lidholm ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Han har Statens garantiinntekt. Han er bosatt i Volda, der han i tillegg til komponistvirksomheten også arbeider med barne- og ungdomskor. Der har han i flere år var dirigent for ungdomskoret Digitalis, der hovedtyngden av repertoaret har vært nyere musikk, deriblant flere verk av Åm selv. Han dirigerer nå sangkoret Volda Vokal. Handelsgymnas. Handelsgymnas (egentlig handelsgymnasium) og handelsskole er betegnelser på videregående utdanning i handelsfag. Handelsgymnasordningen i Norge. Oslo Handelsgymnasium ble grunnlagt i 1875, og ga den høyeste merkantile utdanningen man den gangen kunne få i Norge. Bergen Handelsgymnasium ble åpnet i 1904. Tidligere hadde man også blant annet Drammen Handelsgymnasium, grunnlagt i 1926, som idag er en del av Drammen videregående skole, og Hamar Handelsgymnasium, grunnlagt i 1938, som senere skiftet navn til Ajer videregående skole, og ble slått sammen med Hamar katedralskole i 2004. Fagtilbudet ved norske handelsgymnas besto i begynnelsen av bokføring, handelsregning og rettslære. Fra ca 1930 ble det også tilbud om undervisning i revisjon. Eksamen fra disse handelsgymnas og økonomisk gymnas, var poengmessig likestilt med Examen artium ved opptak til forskjellige universitetsstudier. I 1969 ble private handelsskoler og handelsgymnas overført til det offentlige skoleverket. I perioden 1976–1994 var «handelsskole» en egen studieretning i den videregående studieretning for handels- og kontorfag. Handelsskolen var treårig og bestod av et ettårig grunnkurs og to år med videregående kurs med linjedeling. Etter Reform 94 ble handelsskolen tatt inn i studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag. I russefeiringen brukte avgangselever fra handelsskoler og handelsgymnas fra 1916 blå russeluer. Handelsskole. Disse skoleløpene har forskjellig funksjon og forskjellig rolle i skolesystemet. I tillegg endres undervisningstilbudet over tid slik at dagens skole i handelsfag har et annet innhold enn den hadde tidligere. Grunnlaget for opptak på Handelsskolens forskjellige skoleløp var gjennomført eksamen fra Realskole som var en toåring videregående skole. Justeringer i grunnskolen fra 1965, først med innføring av 9-årig skole, endret gradvis forholdet mellom grunnskolen og de videregående skoletilbudene. Minstekrav i handelsfag. Undervisningen kvalifiserte til forskjellige typer arbeid innen transport, kontor og handel. I tillegg kvalifiserte den til å drive egen næringsvirksomhet. Denne undervisningen ble avviklet i årene rundt 1980. Rådet for videregående opplæring (RVO) var en av aktørene i denne prosessen. Fulltidsundervisning. De andre skoleløpene med ett til tre år med handelsfag ga kvalifikasjon i forhold til undervisningslengden. Handelsgymnaset ga studiekompetanse. Markedsføringsfag. Grunnkurset var ettårig og fagkurset var toårig. Opptakskrav til grunnkurs var minstekravs handelsskole, og opptakskrav til fagkurset var grunnkurs. Grunnkurset ga eksamen i markedsføring, kostnads- og inntektsregning og norsk. Fagkurset ga eksamen i kostnads- og inntektsanalyse med statistikk, norsk og kommunikasjon, markedsrett og markedsføring. Dette studiet ble avviklet rundt 1990. Sivert Donali. Sivert Donali (født 19. april 1931 på Oppdal, død 6. desember 2010, Eidsvoll) var en norsk billedhugger. Donali har blant annet stått for Kong Sverre-monumentet ved Ilaparken i Trondheim (1983), Bergmannsmonumentet på Røros (1965), Alf Prøysen-statuen på Rudshøgda (1984), strikkemonumentet «Morsarven» i Selbu og deltatt i restaureringen av Nidarosdomen (1957 —63). Donali er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1948-50, Statens Kunstakademi under Per Palle Storm 1950-53 og Kunstakademiet i København 1953-54. Donali deltok på Høstutstillingen første gang i 1953, og har siden blitt utstilt på blant annet Galleri Hornemann, Østlandsutstillingen, Trondheim Kunstforening, Larvik Kunstforening og i Split i det tidligere Jugoslavia. Verker av Donali har blitt kjøpt inn blant annet av Nasjonalgalleriet og Trondheim Kunstforening. Mandalsbladet. "Mandalsbladet" var en lokalavis som ble utgitt i Mandal i årene 1899-1901. Den ble startet av P. Birkeland. "Mandalsbladet" hadde eget trykkeri, og avisen startet først opp i Amaldus Nielsens hus. Senere ble den overtatt av Thønnes Reymert (se Reymert (slekt)), og den ble da flyttet til Reymerts hus i Store Elvegate, den senere Kjøbmandsgaarden i Mandal. Gazeta Wyborcza. "Gazeta Wyborcza" (; polsk for «valglysningsblad») er Polens nest største daglige avis (etter tabloidavisen "Fakt", som har et mer populistisk og høyrevendt standpunkt). Avisen er ansett som en av de mest innflytelsesrike og meningsdannende nyhetsavisene i Polen. Den dekker politiske, internasjonale og generelle nyheter. Som de fleste andre polske aviser så blir den trykket i tabloid-format, og er publisert av Agora S.A., et multimediakonsern. Negativ parlamentarisme. Negativ parlamentarisme betegner det parlamentariske styresettet som går ut på at regjeringen ikke trenger parlamentets tillit i streng forstand, men den må unngå forsamlingens mistillit. Norge er blant de landene som praktiserer negativ parlamentarisme. Den norske regjeringen trenger derfor ikke noe innsettingsvedtak fra Stortinget, men sitter med den utøvende makten inntil den blir felt i Stortinget eller går av frivillig. Hose. a>, blant annet med stropper til å feste beltet. a>aktige beinklær har også blitt kalt hosebrok, det vil si «strømpebukse», eller brokhoser. Hose eller hoser er en eldre betegnelse på lange eller korte strømper og på forskjellige strømpeliknende beinklær, ofte med hel fot, som ble båret av menn i Europa før og under middelalderen. Hoser ble som regel båret sammen med brok i form av knebukser eller side underbukser. Lasse. Lasse er en nordisk kjæleform av mannsnavnet "Lars". Dette navnet er en moderne form av "Lares", "Laris", "Lauris", "Laures" og "Laurens", som er kortformer av "Laurentius", latin for «fra Laurentum». Den antikke byen Laurentum har trolig fått navn fra det latinske ordet "laurus", «laurbærtre». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Lasse i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kristian Moen. Kristian Moen (født 1902 i Kongsberg, død 1990 i Oslo) var en norsk historiker, utdannet cand.philol.. Han har utgitt Kongsberg Sølvverks historie samt en rekke lærebøker i historie for gymnaset. Var ansatt som lektor ved Mandal høyere skole 1930-38, senere ved Berg skole i Aker. Jørgen Fredrik Moen. Jørgen Fredrik Helliesen Moen (født 22. juni 1935 i Mandal, død 17. mars 2009 i Oslo) var en norsk jurist. Han var først høyesterettsadvokat, og senere lagdommer. Sønn av historiker Kristian Moen. Midt-Telemark. Midt-Telemark er et distrikt i Telemark fylke, som består av de tre kommunene Bø, Nome og Sauherad. Området har et areal på 1 014 km² med til sammen 16 303 innbyggere (1. januar 2008). Vestmar. Vestmar er et distrikt i Telemark fylke, som idag består av de to kommunene Drangedal og Kragerø. Området har et areal på 1 368 km² med til sammen 14 725 innbyggere (1. januar 2008). Regionsenteret er byen Kragerø. Historie. Fra gammelt av betegnet "Vestmar" kysten av Grenland vest for Langesundsfjorden, ettersom betydningen av navnet er vest for "marr" (norrønt 'hav', jf. latin "mare"), som i denne sammenheng er nevnte fjord, og skulle følgelig også omfatte Bamble. Vestmar kan også ha vært et småkongerike som omfattet de gamle bygder/skipreider Sannidal, Skåtøy, Bamble Eidanger og Brunlanes. Det er omtalt som eget fylke allerede på 700-tallet, men var på 1000-tallet regnet som innlemmet i Grenland, som da innbefattet både kysten og landet innenfor. Den tyske demokratiske republikks riksvåpen. a>-produkt, det vil si en suvenir med motiv fra det tidligere Øst-Tyskland. Den tyske demokratiske republikks riksvåpen viste en hammer og en passer som ble omkranset av en ring med rug. Hammeren symboliserte fabrikkarbeiderne, mens passeren symboliserte intelligentsia og rugringen rundt symboliserte bøndene. Det første riksvåpenet inneholdt bare hammeren og rugringen som en illustrasjon på Den tyske demokratiske republikk som den kommunistiske «"arbeider- og bondestaten"» ("Arbeiter- und Bauernstaat"). Med en krans rundt, fungerte riksvåpenet som emblem for den øst-tyske hæren, og når den var omkranset med tolv hvite stjernearmer for sikkerhetspolitiet Volkspolizei. Riksvåpenet ble vedtatt ved lov av 26. september 1955 og satt inn i det øst-tyske nasjonalflagget i lov av 1. oktober 1959. Riksvåpenet ble offisielt avskaffet 31. mai 1990 etter vedtak i den første folkevalgte øst-tyske parlamentet, Folkekammeret. Riksvåpenet var lenge et forbudt symbol i Vest-Tyskland og i Vest-Berlin, hvor det ble regnet som forfatningsfiendtlig og offentlig fremvisning av det som forstyrrelse av offentlig ro og orden. I 1969 ble det bestemt at politiet ikke lenger skulle gripe inn mot bruk av symbolet, som en følge av Willy Brandts Ostpolitik. I 2004 ble en tysk forretningsmanns forsøk på å ta copyright på det tidligere øst-tyske riksvåpenet avslått med den begrunnelse at dette var et vanlig symbol på varer og tjenester fra det østlige Tyskland. Amália Rodrigues. Amália Rodrigues (født 23. juli 1920 i Lisboa, død 6. oktober 1999) var en portugisisk fadoartist. Hun fikk kallenavnene "«Fadodronningen»" og "«Portugals sjel»" på grunn av sin popularitet og sine kunstneriske evner. Da Amália (artistnavnet) døde, etter 60 års karriere som sanger, helt frem til sine siste år, ble det erklært landesorg i Portugal. Amália bidro sterkt til å gjøre fado kjent internasjonalt. Glutamin. Glutamin er den aminosyren som det er mest av både i blodet og i hjernevæsken, og danner basis for andre molekyler, som proteiner, signalstoffer, kommunikasjon mellom nerveceller, og nukleotider, alle deler av DNA. Glutamin er viktig for energiomsetningen i kroppen og for kroppens nitrogenhusholdning. Den finnes i nesten all vanlig mat. Tester ved Universitetet i Oslo utreder om innskrenket glutamin-transport kan redusere sjansen for kreft. Antonín Hájek. Antonín Hájek (født 12. februar 1987 i Liberec) er en tsjekkisk skihopper som hopper for skiklubben Dukla Liberec. Han debuterte i verdenscupen i 2004. Som hopper i den nasjonale kvoten ble han nr. 45 i et renn Janne Ahonen vant foran Thomas Morgenstern og Martin Höllwarth. Hájek har en 6. plass fra Lahtis som sin beste prestasjon. Den kom i 2006. Antonin Hajek i Holmenkollen, mars 2010. Hájek har hoppet i to verdensmesterskap. Men det kunne ha blitt med det ene om ikke flaksen hans hadde spilt inn. Under prøveomgangen til rennet i VM 2005 i Oberstdorf mistet Hájek trykket på den venstre skien, og falt stygt. Skadene på rygg og hode var så omfattende at det ikke var sikkert om den unge tsjekkeren ville kunne hoppe på ski igjen. Men han reiste seg, og hoppet under VM 2007 i Sapporo, dog uten særlig hell. Han var også med på det tsjekkiske overraskelseslaget som ble nr 4 under VM i skiflyging 2008 i Oberstdorf. Han har 236 meter fra Planica i 2010 som sitt lengste svev, som også er verdens tredje lengste hopp, etter Simon Ammanns hopp på 236,5 i samme konkurranse bare minutter etter, og Bjørn Einar Romørens verdensrekord på 239 meter fra samme bakke. Ny Veg. Ny Veg er en medlemsavis for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). "Ny Veg" ble første gang utgitt i 1954, men gikk inn allerede i 1956. Avisen startet opp igjen i 1960 med Per Høybråten som første redaktør (1960–1966). De to neste redaktørene var Kjell Magne Bondevik og Odd Jostein Sæter. KrFUs organ Ny Veg er fra 2009 omgjort til nettmagasin. Igor Medved. Igor Medved (født 9. mars 1981) er en slovensk skihopper som hopper for klubben SSK Ilirija. Medved har ikke vært inne i det slovenske landslaget siden 2003. Derfor har det meste av hoppingen hans foregått i Continentalcupen eller i FIS-cupen siden den gang. Han debuterte under det siste rennet i hoppuka i 2001. I Bischofshofen, ble han nr 37. Men 1 måned og 3 dager senere fikk han sin første og hittil eneste pallplass i verdenscupen, med en 3. plass i Trondheim. Barnehagedagen. Barnehagedagen er et samarbeid mellom Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Målet er å synliggjøre innhold og aktiviteter i barnehagen, og bidra til å øke forståelsen for arbeidet – dessuten å være en hyggelig markering for barn og voksne. Barnehagedagen ble arrangert for fjerde gang 8. april 2008 med arrangementer i hele Norge. Slagordet "Alle er med!" henspiller på barnehagens innhold og mangfold, et likeverdig og godt barnehagetilbud, full dekning og individuell rett til barnehageplass. Arne Rostad. Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var en norsk gårdbruker, organisasjonsmann og politiker (B). Rostad vokste opp på gården Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853–1921) og Gøran Bruun (1860–1904). Etter middelskolen flyttet han til Østlandet, hvor han tok landbruksutdannelse ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. I 1918 kjøpte Rostad storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik. Senere tok han også over farsgården Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902–1965), som han etterhvert fikk syv barn med. Han var innvalgt på Stortinget fra Oppland 1945–1949, og var i denne perioden nestformann i Stortingets kommunalkomité. Rostad formann i Norges Bondelag 1945–1951 og hadde en rekke tillitsverv innenfor landbrukssektoren. I 1959 ble han også valgt inn i Vinmonopolets styre. Ved siden av sitt virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Han var i en tredveårsperiode blant annet styreformann i Gjøvik meieri og Holmen Brænderi. Rostad var medlem av Vardal herredsstyre 1925–1940. Internasjonal Dugnad. Internasjonal Dugnad er den norske avdelingen av den verdensomspennende organisasjonen Service Civil International (SCI). Internasjonal Dugnad er en fredsorganisasjon som organiserer internasjonale frivillige dugnadsleirer i Norge og formidler frivillige til SCIs og partnerorganisasjoners dugnadsleirer i utlandet. Grunntanken er: Når mennesker lever og arbeider sammen på et prosjekt, så skapes det forståelse mellom dem og barrierer brytes ned. Dessuten kan internasjonale dugnadsleirer være en øvelse i demokrati og samarbeid. Samtidig gjør de frivillige leirdeltakerne en innsats for et ideelt prosjekt som ikke kunne gjennomføres uten frivillig arbeid. I tillegg til frivillig arbeid har leirene ofte temaer som for eksempel: fred, nedrustning, internasjonal solidaritet, etniske minoriteter, flyktninger, kulturminner, arkeologi, barn, funksjonshemmede, miljø- og naturvern. IDs og SCIs leirer har oftest en varighet på 2-4 uker. Hvem som helst kan delta, hvis han/hun har fylt 18 år (for leir i Norge 16 år). For leir i Afrika, Asia og Latin-Amerika stilles spesielle krav. ID sender også langtidsfrivillige til prosjekter som kan vare mellom tre og tolv måneder. For langtidsfrivillige gjelder spesielle betingelser. Internasjonal Dugnad er medlem i Norges Fredsråd og FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) Team LPR. Team LPR var et italiensk-irsk profesjonelt sykkellag som konkurrerte i UCI Kontinental Tourene, og enkelte ritt i UCI ProTour når det ble invitert. Laget ble grunnlagt i 2004 som et sveitsisk lag, og har siden 2005 vært en del av UCI Kontinental Tourene. Før 2008-sesongen hentet laget inn Paolo Savoldelli fra Team Astana og Danilo di Luca og Alessandro Spezialetti fra Liquigas. Til 2009-sesongen hentet laget nok en italiensk stjernerytter, nemlig Alessandro Petacchi, som da kom tilbake etter sin ettårige dopingutstengelse. Etter 2009-sesongen ble laget lagt ned, men en del ble videreført som De Rosa-Stac Plastic. Eksterne lenker. Lpr Svein-Erik Gaardvik. Svein-Erik «Atom» Gaardvik (født 11. mars 1938, død 13. juni 1983) var en norsk jazzmusiker (trommer), kjent fra flere besetninger i Oslos jazzmiljø og plateutgivelser. Han spilte i jazzbesetningene til Tore Sandnæs, Kåre Grøttum, Frode Thingnæs, Bjørn Johansen (artist), Jan Berger, Bernt Anker Steen/Harald Bergersen, Per Husby, Eivin Sannes, Per Høglend, Radiostorbandet Kjell Karlsen (1982) og Laila Dalseth. Ellers bidro han ved Det Nye Teater, samt til innspillinger med Per Elvis Granberg (1974), Øystein Sunde (1974), Trond-Viggo Torgersen (1976) og Lars Klevstrand (1981). Gaardvik omkom ved drukning. Komposisjonen "Ballade for Atom" av Frode Thingnæs (utgitt 1994) var tilegnet ham. Talegjenkjenning. Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning. Begreper. Talegjenkjenning er en gren innen taleteknologi som gjør det mulig at mennesket kan snakke direkte til en maskin. Maskinen kan snakke til mennesket ved hjelp av talesyntese, det vil si kunstig tale. For å kunne diktere fri tekst til en datamaskin kreves det et såkalt dikteringssystem (tale til tekst). Det finnes dikteringssystemer for en del språk men foreløpig ikke for norsk, fordi det ennå ikke finnes en komplett språkbank. Systemer som klarer seg med et begrenset ordforråd finnes allerede. Talegjenkjenning må ikke forveksles med stemmegjenkjenning som er en biometrisk prosess for å kunne identifisere et menneske ved hjelp av sin stemme. Ulvhild av Norge. Ulvhild av Norge (på tysk kjent som "Wulfhild", født omkring 1020, død før 24. mai 1070, var hertuginne av Sachsen og datter av kong Olav Haraldsson, den norske helgenkongen, og halvsøster til kong Magnus den Gode av Norge (1035–1047) og Danmark (1042–1047). Hennes mor var Astrid Olofsdatter av Sverige. Ulvhild ble gift med Ordulf av Saksen (1022 – 1072), også kalt Otto, latinisert Orthilius, av huset Billung i november 1042. Ordulf var en av sønnene til hertug Bernhard II av Saksen og Eilica av Schweinfurt. Dette ekteskapet styrket Ordulfs allianse med skandinavene. Med ham fikk Ulvhild sønnen Magnus av Sachsen, født en gang mellom 1043 og 1047, død 1106, og som etterfulgte faren som hertug. Flikmålere. Flikmålere ("Ennomos spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis store, kraftige, mer eller mindre gule målere med flikete vinger. Hannene har fjærformede antenner. De flyr for det meste om høsten og kommer gjerne til lys. Larvene lever på busker og løvtrær. Av åtte arter som er kjent fra Europa er fem funnet i Norge. 34. serierunde i Premier League 2007/08. 34. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 12. april 16:00 med seks kamper og en kamp 18:15. 13. april ble det spilt to kamper og runden ble avslutta 14. april 21:00 med Chelsea mot Wigan. The Real Bruce Lee. "The Real Bruce Lee" er en kampsport-dokumentar og spillefilm i en og samme forpakning som er produsert i Hongkong på 1970-tallet. Handling. Filmen består av en dokumentardel på 32 minutter og en spillefilm på 86 minutter. Dokumentardelen inneholder en kort introduksjon av Bruce Lee der vi får se flere eldre sort-hvitt klipp av Hongkong-filmer som Lee og deltok i da han var barn. Blant dem "Bad Boy, Orphan Sam, Kid Cheung", og "The Carnival". Vi får så en kort introduksjon om tiden da han flyttet til Seattle og slo seg opp som kampsport-trener og etterhvert som skuespiller i div. TV-serier. Etter det følger en kort introduksjon av en mulig arvtaker kalt Bruce Li. Etter dokumentaren følger en spillefilm på 86 minutter der vi blir presantert for en annen mulig arvtaker, Dragon Lee. Det er usikkert hviklen tittel denne filmen har siden den ikke har noen ordinær introduksjon. Om filmen. I følge IMDb hadde filmen premiere i Hongkong i 1973, mens den ikke ble utgitt i Nord-Amerika før 1979. Det er mulig at det er bare deler av dokumentaren som ble utgitt så tidlig som 1973 siden flere andre scener, samt spillefilmen ble filmet etter 1973. Dette i følge engelsk wikipedia. I følge IMDb er filmens spilletid på 93 minutter, mens den britiske VHS-versjonen fra 1979 er på 118 minutter. Begge versjonene inneholder både dokumentardelen og filmen. Service Civil International. Service Civil International (SCI) er en internasjonal ikke-statlig fredsorganisasjon (NGO) som organiserer hjelpe- og fredstjenester på frivillig grunnlag. Særlig gjennomfører SCI internasjonale dugnadsleirer og frivillige langtidstjenester. Grunntanken er: Når mennesker lever og arbeider sammen på et prosjekt, så skapes det forståelse mellom dem og barrierer brytes ned. Dessuten kan internasjonale dugnadsleirer være en øvelse i demokrati og samarbeid. Samtidig gjør de frivillige leirdeltakerne en innsats for et ideelt prosjekt som ikke kunne gjennomføres uten frivillig arbeid. Service Civil International ble grunnlagt i 1920 av den sveitsiske ingeniøren Pierre Ceresole. Han organiserte den første dugnadsleiren i en landsby på slagmarkene fra første verdenskrig ved Verdun i Frankrike. SCI har status som rådgivende organisasjon ved Europarådet og er medlem i paraplyorganisasjonene Coordinating Committee for International Voluntary Service (CCIVS), Youth Forum Jeunesse (YFJ), Association of Voluntary Service Organisations (AVSO) og UNITED for intercultural action. 1987 fikk SCI tildelt utmerkelsen "Messenger of Peace" av FN. SCI har avdelinger i 35 land med til sammen over 10 000 medlemmer. Det internasjonale kontoret befinner seg i Antwerpen i Belgia. Australia, Bangladesh, Belgia, Bulgaria, Finland, Frankrike, Hellas, Hviterussland, India, Irland, Italia, Japan, Kroatia, Malaysia, Mauritius, Mexiko, Moldova, Nederland, Nepal, Norge, Pakistan, Polen, Romania, Serbia, Slovenia, Spania, Sri Lanka, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA, Østerrike. Dessuten arbeider SCI sammen med organisasjoner som gjennomfører frivillige dugnadsleirer i mange andre land på alle kontinenter. Červar Porat. Červar Porat er et turiststed, 3 km syd for byen Porec i Kroatia. Stedet ligger i bukta St. Marin og har en strand som er 1,5 km lang. Stedet har en havn med plass til ca. 450 båter og sykkelstier til Porec. Poreč. Poreč er en by i Kroatia på vestkysten av Istria om lag 45 km nordvest for byen Pula. Byen har om lag 12 000 innbyggere – mens hele Porecregionen utgjør 17460 innbyggere (2001). Byens basislika har vært ført opp på FNs verdensarvsliste siden 1997. Historie. Byen ble opprettet av Romerne ca 100 f.kr etter deres seier over lokalbefolkningen. Under Keiser Tiberius ble området kolonialisert under navnet Colonia Iulia Parentium. I år 593 kom Poreč under Det bysantinske riket. På denne tiden ble Euphrasiusbasilikaen oppført. Omtrent ved år 788 havnet byen under frankernes innflytelse. I 1267 erobret Republikken Venezia byen og beholdt herredømmet frem til 1797, da byen ble erobret av Napoleon I. Byen ble en del av Østerrike-Ungarn i 1814, og etter dobbeltmonarkiets fall i 1844 ble den en del av Italia. Fra 1920 til 1943 var byen en del av det selvstendige Kroatia – men ble innlemmet i [Jugoslavia] etter krigens slutt og frem til 1991. Byen. Poreč ligger på en liten (ca 400 m lang og 200 m bred) halvøy og har et areal på ca 142 km2. Byen har en 37 km lang kystlinje som strekker seg fra Mirnafloden i nærheten av Novigrad til Funtana og Vrsar i sør. Poreč er en by med naturbegivenheter, parker, planter og blomster. Furu- og eiketrær vokser langs kysten med små halvøyer og bukter. På den ene siden er det innland, og på andre siden er havet, med små øyer. Blant attraksjonene finner man øya St. Nikola Byens sentrum er et område rundt den gamle romerske gaten "Dekumanska" mellom Marafor i vest og Trg Slobade (Frihetstorget) med kirken Gospe i øst. Byen har et eget bymuseum "Native Museum of Poreč". Havnebyen er et populært turistmål og har egen båtforbindelse med Venezia. Turisme. Turismen i Poreč startet på midten av 1800-tallet da det østerrikske dampskipselskapet Lloyd åpnet en turistlinje til byen. Det eldste hotellet i byen er Riviera som ble bygd i 1910. Idag er mye av turistvirksomheten knyttet til den 37 km lange kystlinjen fra elven Mirna og den dype Lim-dalen. I sør finner man større turistsentre som Plava Laguna (Den blå lagunen), Zelena Laguna (Den grønne lagunen), Bijela Uvala (White Cove) og Brulo. I nord finner man sentre som Materada, Červar Porat, Ulika og Lanterna. I høysesongen kan antallet turister overstige 120 000. Porečs historie finner man i byesenteret, i museer og gallerier som man finner i hus og palasser. Utenfor høysesongen tar byen imot mange besøkende fra Kroatia, Slovenia, Østerrike og Italia. Byen har en rekke sportsarenaer som brukes på helårlig basis. Under den kroatiske frigjøringskrigen (1991–1995) ble disse bygningene brukt til internflyktninger. Under håndball VM for menn i 2009 ble deler av turningen (gruppespill) gjennomført i byen. St. Euphrasius basilikaen. Basilikaen i Poreč er et av Europas best bevarte eksempler på tidlig kristen arkitektur. Den første basilikaen ble reist i midten av det fjerde århundre og var dedikert til Saint Maurus av Parentium. Gulvmosaikken er fremdeles bevart i tilknytning til basilikaen. Dagens basilika ble bygd i det sjette århundre mens Biskop Euphrasius regjerte. Den ble påbegynt i år 553. Det mest spesielle ved basilikaen er all mosaikken som stammer fra det 6 århundre og blir regnet som blant de fineste eksempler på bysantinsk kunst i verden Norsk Grafisk Museum. Norsk Grafisk Museum ble etablert i 1991 som en stiftelse i Stavanger. Stavanger har vært, og er et tyngdepunkt innen norsk grafisk industri. Museet ligger ved sjøen, ytterst i vestre del av Stavanger havn ved Bjergsted, og holder til i et gammelt hermetikklager fra 1913. Lokalene er restaurert og tilbakeført til opprinnelig stand. Norsk Grafisk Museum ble offisielt åpnet 23. oktober 1993. I 2006 ble museet konsolidert med Stavanger Museum. 1. juli 2010 ble Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum slått sammen til MUST – Museum Stavanger AS. Norsk Grafisk Museum er nå en del av MUST. Aram Khalili. Aram Khalili (født 28. juli 1989 i Bokan, Kurdistan, Iran) er en norsk fotballspiller som spiller for Notodden, på lån fra Glimt. Han debuterte i Tippeligaen i 2006, 17 år gammel, og har spilt for Norges U18- og U21-lag. I 2008-sesongen for Start skåret han på et brassespark fra 17-18 meter mot Sandnes Ulf. Start vant kampen 5-1, i comebacket til Erik Mykland. I 2009 var Khalili utlånt til Bryne. I januar 2011 ble han hentet til Glimt. Butikkjeden Høyer. Butikkjeden Høyer er en norsk klesbutikkjede som ble startet av Ørnulf Høyer i 2004. Kjeden har per 8. april 2008 fem Høyer-forretninger i Oslo, Kragerø, Trondheim, Stavanger, Larvik og på Sjølyst. Kjeden har per 8. april 2008 en omsetning på 60 millioner kroner. Håkon Haugsbø. Håkon Haugsbø er en norsk journalist i NRK, og tidligere leder for organisasjonen som tildeler SKUP-prisen. Haugsbø arbeider i NRKs "Brennpunkt"redaksjon, og var 2001–2003 programleder i programmet Forbrukerinspektørene (FBI). Før dette var han blant annet reporter i programmet Sommeråpent. Anne Jortveit. Anne Jortveit (født 1967 i Grimstad) er en norsk journalist. Hun er siden 2010 informasjonsrådgiver i Zero. Hun har arbeidet for radiostasjonen Kanal 24, og tidligere politiker som representerte Senterpartiet i Aust-Agder. Jortveit var leder i Senterungdommen i 1990. Jortveit har vært daglig leder i redaksjonen i Kanal 24 fra april 2008, før dette var hun programdirektør samme sted. Jortveit kom til radiokanalen fra konkurrenten P4, hvor hun blant annet har ledet aktualitetsprogrammet Sytten tretti. Kristoffer Vangen. Kristoffer Vangen (født 17. september 1972) er en norsk journalist, som fra mars 2008 er kanalsjef i Kanal 24. Han har lang radioerfaring fra Norge, Sverige og Danmark, og var kanalsjef i den Oslo-baserte radistasjonen Radio 1 fram til 2008. Gustave Garrigou. Gustave Garrigou (født 24. september 1884, død 28. januar 1963) var en fransk landeveissyklist som er mest kjent for å ha vunnet Tour de France i 1911. I tillegg til denne seieren avsluttet han blant de tre beste i Tour de France hele fem ganger. Finnmark sykepleierhøyskole. Finnmark sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning i Hammerfest. Skolen er i dag en del av Høgskolen i Finnmark. Høyskolen ble etablert i 1960 under navnet "Finnmark sykepleierskole". 1. august 1994 fusjonerte den med to andre høyskoler i fylket til Høgskolen i Finnmark. Finnmark sykepleierhøgskole hadde en kvoteordning som tilsa at 80 % av studentene skulle være fra Finnmark eller ha bodd to år i fylket, og 10 % av opptaket skulle være samisktalende søkere. Gråelva. Gråelva sett fra en bro, ikke langt fra utløpet ved Stjørdalshalsen Gråelva er en elv i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Til tross for at den ikke er så lang, er den også kjent under navnene Brekkelva og Mælaselva, begge med hentydning til steder den renner forbi. Gråelva har sin kilde i Buvatnet i Vassbygda på Skatval, og har sitt utløp i Stjørdalsfjorden ved Stjørdalshalsen. Stjørdalselva har sitt utløp lengre sør, og de to elvene avgrenser dermed Stjørdalshalsen i henholdsvis nord og sør, selv om tettstedet nå også spenner over på nordsiden av Gråelva. Gråelva danner grensen mellom bydelen Tangmoen (sør) og Kvislabakken (nord). Det finnes en mindre elv i Skjelstadmark som også heter Gråelva, men dette er altså ikke samme elv. Navnet kommer fra norrønt "grodr", som betyr «svulme opp» eller «flomme». På det nye kartet over Stjørdal (kartblad 1621 I, utgitt i 2004), ble Gråelva feilaktig omtalt som «Gråbrekkelva». University of Dayton. University of Dayton (forkortet UD) er et privat, katolsk universitet i Dayton i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1850. Presteseminaret ved skolen er blant verdens største, og ellers har "UD" meget høye rangeringer innen jus] – særlig patent- og industrirett – og innen program for entreprenørskap. Ved universitetet var det 10.503 studenter og 914 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23.970 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Delaware. University of Delaware er et privat, delstatsfinansiert sea-grant, space-grant- og land-grant-universitet i Newark i delstaten Delaware, USA. Det er fire underliggende campuser i delstaten. Det ble opprettet i 1743 som "New London Free School" og registrert av koloniregjeringen i 1769, men akkreditert som høyere lærested først i 1833 for å unngå konkurranse med University of Pennsylvania. I dag regnes det blant de kvalitetsmessig høyt rangerte Public Ivy-universitetene. Særlig kjemi- og business-studiene er svært høyt rangert. Den omkringliggende farmasiindustrien i Delaware har omfattende forskningssamarbeid med universitetet. Universitetet har 76 studieprogrammer i mer enn 40 fag i utlandet, til sammen i 35 land på alle kontinenter. I tillegg er IT-nettverk og -tjenester svært godt utbygd ved lærestedet. Ved universitetet var det 19.742 studenter og 1.421 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7.740 for studenter folkeregistrert i Delaware. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Finnmark distriktshøgskole. Finnmark distriktshøgskole er en tidligere distriktshøgskole i Alta. Skolen er i dag en del av Høgskolen i Finnmark. Høyskolen ble etablert i 1981. Allerede fra 1976 hadde det imidlertid vært undervist i «"DH-fag"» ved "Høgskolen i Finnmark". Høgskolen i Finnmark skiftet i 1979 navn til "Høgskolen i Alta", og høgskolen ble i 1981 delt i to skoler: Finnmark distriktshøgskole, og Alta lærerhøgskole. 1. august 1994 fusjonerte disse to høyskolene med Finnmark sykepleierhøyskole til Høgskolen i Finnmark. Alta lærerhøgskole. Alta lærerhøgskole er en tidligere lærerhøgskole i Alta. Skolen er i dag en del av Høgskolen i Finnmark. Høyskolen ble etablert i 1973, som det første høgskolestudiet i fylket. Høgskolen i Finnmark skiftet i 1979 navn til "Høgskolen i Alta", og høgskolen ble i 1981 delt i to skoler: Finnmark distriktshøgskole, og Alta lærerhøgskole. 1. august 1994 fusjonerte disse to høyskolene med Finnmark sykepleierhøyskole til (den nye) Høgskolen i Finnmark. Solløs (Andersen). Solløs (Andersen) er en norsk kunstnerslekt fra Nedre Eiker. Stammer fra sagbruksarbeider Olaus Andersen (født 1843 på småbruket Vendelborg ved Hokksund, død 1880 i Mjøndalen). Han døde tidlig fra familien, og enken måtte sette barna hos forskjellige familier. De fleste av barna beholdt navnet Andersen, men sønnen Oskar (1876–1963) kom til pleieforeldre på husmannsplassen Solløsbakken under gården Solløs i Mjøndalen. Han tok derfor navnet Solløs, men het opprinnelig Andersen. Litteratur. Anne Marie Jonassen: "Slekten Berget på Eiker" (priv. utg. Solbergmoen/Kongsberg 1988) University of Denver. University of Denver (forkortet DU) er et privat universitet i Denver i delstaten Colorado, USA. Det ble opprettet i 1864 av metodister. Jusstudiet ble startet i 1892. Universitetet vokste til 15 000 studenter ved «krigsopptaket» i 1945. Universitetet har høye faglige rangeringer, ikke minst innen jus hvor spesialiseringen er transport- og samferdselsrett. Ved universitetet var det 10 374 studenter og 1 050 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 30 372 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Den meste kjente, tidligere studenten ved "Graduate School of International Studies " i Denver er Condoleezza Rice. Skolen har også et større arboret. Dick Grayson. Dick Grayson er personnavnet til en fiktiv superhelt, den første av flere som har gått under navnet Robin og som figurer i tegneserier utgitt av DC Comics. Han ble skapt av Bob Kane, Bill Finger og Jerry Robinson og opptrådte første gang i det amerikanske tegneseriebladet "Detective Comics" #38 i mars 1940. Robin fungerer som «sidekick» eller assistent til superhelten Batman, skjønt ingen av dem har superkrefter, men støtter seg på sine akrobatiske evner, kløkt og tekniske hjelpemidler. Som den yngste i en familie av akrobater kjent som «Flying Graysons» ble Dick tilskuer til at en mafiasjef drepte familien for å kunne presse penger fra det sirkus som de arbeidet for. Bruce Wayne, alterego for Batman, og som selv hadde blitt motivert av en lignende opplevelse da hans foreldre ble drept av en skurk, blir Dicks lovlige verge og fosterfar, og Dick blir deretter Batmans partner i kampen mot kriminalitet under navnet Robin. I de tegneseriene som ble utgitt mellom 1940-tallet og fram på 1980-tallet ble Dick Grayson og Robin framstilt som en gutt i tenårene, og disse årene var Batman og Robin uatskillelige. Imidlertid i tegneserien "Teen Titans" («Tenåringstitanene») som begynte å komme ut på 1960-tallet ble Robin en del av liga av unge superhelter som også kjempet kriminalitet. Her ble han 1984 til «Nightwing», skapt av skribenten Marv Wolfman og tegneren George Pérez. ("Tales of the Teen Titans" #44 1984). I 2009 overtok Dick Grayson midlertidig rollen som Batman i Grant Morrison og Frank Quitelys serie "Batman and Robin". Batmans sønn Damian har her rollen som Robin. Som Robin har Dick Grayson opptrådt i flere andre mediatilpasninger av Batman, blant annet en føljetong på 15 kapitler av "Batman" som ble utgitt i 1943 av Columbia Pictures hvor han ble spilt av Douglas Croft. En tilsvarende føljetong kalt "Batman and Robin" ble utgitt i 1949 av Columbia Pictures hvor han ble spilt av Johnny Duncan. I TV-serien mellom 1966–1967, som i filmen, ble han spilt av Burt Ward. I filmen "Batman Forever" (1995) og oppfølgeren "Batman & Robin" (1997) ble han spilt av Chris O'Donnell. University of Detroit Mercy. University of Detroit Mercy er et privat, katolsk, jesuittisk universitet i Detroit i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet i 1864 som "Detroit College". i 1941 startet barmhjertighetssøstrene "Mercy College of Detroit", og de to skolene ble slått sammen i 1990. Blant fagretningene er blant annet jus, arkitektur, odontologi, og en business-skole. Ved universitetet var det 5 521 studenter og 708 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 790 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Gjøvik ingeniørhøgskole. Gjøvik ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning i Gjøvik. Skolen er i dag en del av Høgskolen i Gjøvik. Høyskolen ble etablert i 1966 under navnet "Gjøvik tekniske skole". 1. august 1994 fusjonerte den med Sykepleierhøgskolen i Oppland til Høgskolen i Gjøvik. Statens skogskole Brandbu ble i 1988 innlemmet i ingeniørhøgskolen. Sykepleierhøgskolen i Oppland. Sykepleierhøgskolen i Oppland er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning i Gjøvik. Skolen er i dag en del av Høgskolen i Gjøvik. Skolen ble først etablert av Nasjonalforeningen i 1928, som et ledd i kampen mot tuberkulosen. Skolen lå da i Oslo, og het først "Nasjonalforenings sykepleierskole i Oslo". Utdanningen ble flyttet til Gjøvik i 1970 under navnet "Nasjonalforeningen og Oppland fylkes sykepleierskole". Oppland fylke hadde vært inne på driftssiden siden 1957, og elevene hadde praksis ved sykehusene i Oppland. Staten tok over driftsansvaret fra 1. januar 1986, og skolen fikk navnet "Sykepleierhøgskolen i Oppland". I 1994 fusjonerte skolen med Gjøvik ingeniørhøgskole til Høgskolen i Gjøvik. Pr 2008 består "Høgskolen i Gjøvik, avdeling for helse, omsorg og sykepleie" av 3 seksjoner (seksjon for helse og samfunn, seksjon for radiografi og helseteknologi og seksjon for sykepleie og et tverrfaglig "Senter for omsorgsforskning". University of Georgia. Student Learning Center and Memorial Garden. University of Georgia (forkortet UGA) er et delstatseid land-grant-universitet i Athens i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1785, men undervisningen kom ikke i gang før i 1801 ved "Franklin College". "UGA" er delstatens største læreinstitusjon. Universitetet regnes til Public Ivy-universitetene, som er høyt rangerte kvalitetsuniversitet hvor man kan få studietilbud uten å betale det samme som ved private kvalitetsuniversiteter. Under borgerkrigen var lærestedet stengt, og gjenåpnet i 1866 med egne stipender for sårede soldater. De første hundre årene hadde bare hvite menn adgang, først i 1903 blede første kvinnelige studentene optpatt. Opptak av svarte studenter. Derimot vakte forslag om adgang for svarte studenter stor motstand og konflikt med myndighetene. I 1961 tok "UGA" opp to svarte studenter – Charlayne Hunter-Gault og Hamilton E. Holmes. De to har siden vært hnhv CNN-reporter i Sør-Afrika og professor i ortopedi. Professor Holmes var i sin tid også første svarte student evd medisinstudiet på Emory University. Skoler og studentforhold. Ved universitetet var det 33 960 studenter og 2 160 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 964 for studenter folkeregistrert i delstaten Georgia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Guam. University of Dayton er et offentlig universitet i Mangilao i territoriet Guam i Stillehavet, underlagt USA. Det ble opprettet i 1952 og eies og drives av territorieadministrasjonen i territoriet ("Outlaying Territory") Guam. Ved universitetet var det 3.176 studenter og 249 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4.854 for studenter folkeregistrert i territoriet Guam. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Innherred Renovasjon. Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av kommunene Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Mosvik og Leksvik. Hovedkontoret til Innherred Renovasjon IKS ligger på Ørin industriområde på Verdal. Staffan Wahlgren. Staffan Bengt Martin Wahlgren er professor i klassisk filologi ved NTNU. Hans forskningsfelt er gresk språk, lingvistikk og edisjonsfilologi. Wahlgren er fra august 2009 instituttstyrer ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Dubovka. Dubovka (russisk: Дубовка) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 50 km nordøst for Volgograd. Innbyggertall: 15 100 (2006 est.), 15 083 (folketelling 2002), 13 668 (folketelling 1989). Dubovka ble grunnlagt i 1732 som et fort med samme navn. Den fikk bystatus i 1803. Frolovo. Frolovo (russisk: Фролово) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Artsjeda (i Dons nedbørfelt), rundt 130 km nordvest for Volgograd. Innbyggertall: 39 800 (2006 est.), 41 132 (folketelling 2002), 41 680 (folketelling 1989). Frolovo ble grunnlagt i 1868 som en bosetning i forbindelse med byggingen av jernbanen Grjazi–Povorino–Tsaritsyn. Den fikk innvilget bystatus i 1936. Anne Mette Samdal. Anne Mette Samdal (født 15. juni 1971 i Trondheim) er en norsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Trondheim Curlingklubb. Hun har også deltatt i paralympiske vinterleker én gang for Norge. Hun vant til sammen to gullmedaljer i ispigging i disse lekene. Hun amputerte høyre bein da hun var 7 år gammel på grunn av en ondartet svulst. I 2005 begynte hun å spille rullestolcurling sammen Lene Tystad og Geir Arne Skogstad. Hun er i dag reserve på det norske landslaget, og vant i 2008 VM-gull sammen bl.a. de samme to spillerne, ledet av skip Rune Lorentsen. De slo Sør-Korea 5-3 etter ekstraomganger. Til daglig jobber hun i Fokus Bank. Påslagstall. Påslagstall er en formel som brukes i næringslivet (som oftest bedrifter som driver med salg av varer). Den brukes som en praktisk måte å finne ut hva salgsprisen blir. I påslagstallet er avansen, merverdiavgiften og varekostnaden inkludert. Den internasjonale delen av fakkelstafetten til sommer-OL 2008. Fakkelen i London i april 2008 Den internasjonale delen av fakkelstafetten til sommer-OL 2008 ble møtt med demonstrasjoner allerede før den hadde begynt, på selve tenningen i Olympia og dette fortsatte med spesielt store demonstrasjoner i London og Paris. Utenfor Fastlandskina. Fakkelstafetten 2008. Den opprinnelige Taiwanruten vist i rød. Den planlagte ruten omfattet opprinnelig også stopp i Taipei mellom Ho Chi Minh-byen og Hongkong, men det oppsto disputt i Beijing og Taipei over språket som ble brukt for å beskrive om det var en internasjonal eller nasjonal del av ruten. Selv om de olympiske komitéer i Folkerepublikken og Taiwan oppnådde enighet, grep regjeringene i Kina og Taiwan inn og hevdet at dette kunne tolkes som å plassere Taiwan på samme nivå som Hongkong og Macao, som de protesterte mot. Politiske demonstrasjoner mot kinesiske myndigheter. Internasjonale organisasjoner også innenfor idretten varslet allerede før Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 sin kritiske holdning overfor Kinas brudd på menneskerettigheter, og at disse forhold ville bekjentgjøres ved demonstrasjoner under alle deler av Sommer-OL 2008. Demonstrasjoner i Olympia. Like etter at fakkelen var tent i Olympia 24. mars, klarte tre franske demonstranter fra pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser å ta seg frem til området for å demonstrere akkurat da sjefen for Beijing-OLs organisasjonskomité, Liu Qi, skulle holde en direkteoverført fjernsynstale. En av demonstrantenen bar et oppslag der det stod: «Boikott landet som tramper på menneskerettighetene». En annen demonstrant kom å så langt at han prøvde å gripe mikrofonen fra Liu, mens han ropte «Frihet, frihet!» fra den tribunen der bl.a lederen for Den internasjonale olympiske komité (IOK), Jacques Rogge, satt. Demonstrasjonen ble aldri vist på kinesisk fjernsyn eller omtalt i kinesisk media, en kinesisk avis China Daily skrev bl.a at dette var «En perfekt start på veien mot gull». Etter tenningen av fakkelen spådde en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet at fakkelstafetten ville foregå uten videre problemer. Demonstrasjoner i London. Flere britiske kjendiser takket nei til å løpe med fakkelen i sympati og støtte med tibetanernes kamp mot det kinesiske styret i Tibet. Steve Redgrave, som har vunnet fem olympiske gull i roing var en av de som takket nei. Den 6. april 2008 kl 10.30 britisk tid gikk OL-ilden fra Wembley Stadion gjennom London beskyttet av 2 000 politifolk, da 500 demonstranter markerte sin motstand mot Kinas behandling av demonstrantene i Tibet. Minst 35 personer er arrestert, en ble lagt i bakken etter flere aksjonister prøvde å stjele fakkelen og nesten klarte det. To andre ble arrestert etter at de prøvde å slukke flammen ved å sprute med et brannslukningsapparat. Etter fem mil gjennom London kom ilden frem kl. 18 til konsertscenen O2 i Greenwich, før ilden fraktes videre til Paris. Det var også mindre sammenstøt mellom pro- og anti-demonstranter på Trafalgar Square. Demonstrasjoner i Paris. Allerede før flammen ankom Frankrike 7. april, var det samlet hundrevis av demonstranter ved Eiffeltårnet, der startskuddet for løpet i den franske hovedstaden skulle være. Flere demonstranter ble arrestert av de vel 3 000 politifolkene allerede før stafetten tok til. Rundt 80 personer skulle løpe med fakkelen på den 28 kilometer lange ruten. Etterhvert tvang de store omfattende demonstrasjonene OL-tjenestemennene til å slukke OL-fakkelen fire ganger, og plassere OL-ilden i sikkerhet på en følgebuss. Etterhvert ble den siste delen av fakkelstafetten i Paris avlyst på grunn av urolighetene, og etter oppfordring fra kinesiske myndigheter. Demonstranter klarte også å henge opp en svart versjon av OL-flagget, der de fargede ringene er erstattet med håndjern som er låst i hverandre, både på Eiffeltårnet, Notre Dame. Fra rådhuset i Paris vaiet også det samme flagget, og borgermesteren i Paris, Bertrand Delanoë, valgte å avlyse sitt møte med fakkelstafetten. Demonstrasjoner i San Francisco. Fakkelen kom til San Francisco den 9. april 2008. En tredjepart av befolkningen i San Francisco er kinesisk-amerikanere og mange utvandret kinesere, deriblant frihetskjempere for Tibet, Darfur og den religiøse sekt Falun Gong, som planlegger å protestere. Allerede dagen før fakkelstafetten kom til byen, ble det demonstrert der, bl.a med at tre pro-Tibet-aktivister klatret opp på kablene på Golden Gate Bridge og hengte opp bannere som sa «Ingen Olympisk fakkel i Tibet» og «Én verden, én drøm, Fritt Tibet 08» (som spilte på Beijing-OLs offisielle slagord «Én verden, én drøm»). Noen timer før fakkelstafetten i San Francisco skulle ta til, kom det til mindre sammenstøt mellom OL-fans og pro-Tibet-aktivister, da pro-Tibet-aktivister med tibetanske flagg ble angrepet og forsøkt jaget fra McCovey Cove, der stafetten etter planen skulle begynne. Ruta ble kortet ned til det halve og fakkelen ble i deler av ruta fraktet med buss og båt for å unngå demonstrantene. Protestopptoget i forkant av etappene omfattet taler av Desmond Tutu og Richard Gere. Avslutningsseremonien ved Justin Herman Plaza ble flyttet til San Francisco International Airport, der fakkelen skulle flys videre til Buenos Aires. Det ble også kjent at en av fakkelbærerene hadde demonstrert ved å ikle seg det tibetanske flagget, før hun ble fjernet fra følget av de kinesiske sikkerhetssoldatene som passet på fakkelen. Demonstrasjoner i Buenos Aires. Argentinske aktivister sa de planla overraskelser i Buenos Aires når fakkelen passerer der på fredag. Organisasjonene sa at de ikke ville forsøke å slukke flammen, slik som i Paris og London. «I want to announce that we will not put out the Olympic torch,» sa pro-Tibet aktivist Jorge Carcavallo. «We'll be carrying out surprise actions throughout the city of Buenos Aires, but all of these will be peaceful.» Blant andre annonserte aktiviteter vil det arrangeres en alternativ marsj som vil gå fra Obelisk til rådhuset. Diego Maradona ble spurt om å være fakkelbærer, men valgte å trekke seg i aller siste liten, angivelig for å unngå kontroversen rundt stafetten Demonstranter skal også ha kastet minst tre vannballonger mot fakkelstafetten, uten at disse traff målet.. Dar es Salaam. Fredsprisvinner Wangari Maathai varslet 11. april at hun trakk seg som fakkelbærer på grunn av menneskerettighetsspørsmål, blant annen Kinas holdning til Sudan og Darfur. Demonstrasjoner i New Delhi. 180 tibetanske demonstranter ble arrestert i Mumbai dagen før fakkelstafetten skulle ankomme New Delhi, da de forsøkte å storme det kinesiske konsulatet. Demonstrasjoner i Jakarta. Indonesisk politi brøt opp en demonstrasjon utenfor stadionet der stafetten skulle foregå fullstendig avstengt for publikum, og nærmere 10 personer ble arrestert. Demonstrasjoner i Canberra. Før stafetten ankom, brøt det ut sammenstøt mellom kinesiske støttedemonstranter og pro-tibetanske demonstranter, og minst fem personer ble arrestert. Det var også fredelige demonstrasjoner ved den kinesiske ambassaden. Det oppstod også tumulter mellom det australske politiet og de kinesiske vaktene på fakkelstafetten, da de sistnevnte ble vist vekk av politiet. Demonstrasjoner i Nagano. Et større buddhist-tempel i Nagano nektet at en skulle bruke tempelet som startpunkt for stafetten, både av sikkerhetsmessige grunner og på grunn av uroen i Tibet. Trass i stor sikkerhet ble fire prokinesiske demonstranter skadd i en slåsskamp nær byens togstasjon, en demonstrant som forsøkte å ta seg fram til fakkelen ble arrestert, og gjenstander ble kastet mot fakkelen. Demonstrasjoner i Seoul. Det brøt ut mindre sammenstøt mellom prokinesiske og anti-kinesiske demonstranter i Seoul, like etter at fakkelstafetten hadde begynt i byen. En nordkoreansk demonstrant forsøkte å sette fyr på seg selv i protest mot deportering av nordkoreanske flyktninger fra Kina, men forsøket ble stoppet av politiet. University of Hartford. University of Hartford er et privat universitet i West Hartford i delstaten Connecticut, USA. Det ble opprettet i 1877 av kvinner i Connecticut, inklusive Mark Twain's kone Mrs. Samuel Clemens og abolisjonisten Harriet Beecher Stowe. Stedet ble valgt nær Wadsworth Atheneum – USAs første kunstmuseum. Lærestedet er særlig spesialisert innen musikk, dans, skuespillerutdanning og andre kulturfag. I 1991 gikk "Hartford College for Women" inn som en underlagt del av universitetet gjennom sammenslåing. Ved universitetet var det 7 308 studenter og 787 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 996 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Venusfisk. Venusfisk er en art i karpefamilien. Den blir rundt 4 cm lang. På farge er den grønn og sølv med rød halefinne. Flere varianter er kjent, en med lyse kanter på hale- og ryggfinnen, og en med røde kanter på disse finnene. I tillegg finnes det en langfinnet variant. Hannene har vanligvis litt klarere farger og smalere kropp. Venusfisk sprer eggene blant vegetasjon og har ingen egg- eller yngelpleie. Brennpunkt Djakarta. "Brennpunkt Djakarta" (originaltittel: "The Year of Living Dangerously") er en australsk dramafilm fra 1982 med Mel Gibson, Linda Hunt og Sigourney Weaver i hovedrollene. Regi er ved Peter Weir. Filmen er basert på en 1978-bok av Christopher Koch. Handling. Året er 1965: Den australsk reportereren Guy Hamilton (Mel Gibson) kommer til Djakarta, Indonesia like før et kommunistisk kuppforsøk og opprør mot Sukarno. Hans fotograf er dvergen Billy (Linda Hunt), en underlig person som blir hans venn. Guy blir forelsket i den engelske Jill (Sigourney Weaver) og velger å følge henne til London. En intens og spennende journalistdrama med troverdige miljøskildringer. Stemningsfull og atmosfærisk musikk av Vangelis. Om filmen. Filmen vant i 1983 en Oscar for beste kvinnelige birolle (Linda Hunt). Den ble samme år nominert til Gullpalmen. "Brennpunkt Djakarta" fikk gode kritikker og har oppnådd hele 96% på Rotten Tomatoes. Filmen var forbudt å vise i Indonesia helt til 1999. Kalatsj-na-Donu. Kalatsj-na-Donu (russisk: Кала́ч-на-Дону́), er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 70 km vest for Volgograd. Innbyggertall: 26 882 (folketelling 2002), 22 979 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1708 som en kosakksloboda. Bystatus ble innvilget i 1951. Men før dette fikk kampene om Kalatsj i november 1942 betydning for utfallet av slaget om Stalingrad. William Crookes. Sir William Crookes (født 17. juni 1832, død 4. april 1919) var en engelsk] kjemiker og fysiker. Han gikk på Royal College of Chemistry i London, og arbeidet med spektroskopi. Crookes ble utnevnt til medlem av Order of Merit og var "Fellow" av Royal Society. Hansfoss kraftverk. Hansfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Reistad i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig gjenoppbygget i 1988. Første kraftverk på stedet åpnet i 1913. Eier er NTE. Verket utnytter et fall på 48 meter i Levangerelva og vannet føres i en 560 meter lang rørgate fra Reistaddammen til kraftstasjonen. Reistaddammen er en gravitasjonsdam på ca 56 m lengde og 7 m høyde. Magasin for kraftverket er i tillegg til Reistaddammen også Tomtvannet som ligger lenger oppe i vassdraget. Det er installert en horisontal francisturbin på 1,2 MW. Midlere årsproduksjon er på 5 GWh. Xvid. Xvid er en fri videokodek som følger MPEG-4-standarden. Xvid er hovedmotstanderen til en kodek kalt DivX (Xvid er DivX baklengs). I motsetning til DivX, som lages og selges av DivX, Inc, er Xvid Fri programvare som utgis under termene til GNU General Public License. Dette betyr at i motsetning til DivX, som bare er tilgjengelig på noen få plattformer, kan Xvid brukes på alle plattformer og operativsystemer som kildekoden kan kompileres til. Petrov Val. Petrov Val (russisk: Петро́в Вал) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Ilovlja (ei sideelv til Don), rundt 170 km nordøst for Volgograd. Innbyggertall: 14 100 (2005 est.), 14 721 (folketelling 2002), 13 752 (folketelling 1989). Bosetningen oppsto i forbindelse med byggingen av Volga-Donkanalen mellom elvene Ilovlja og Kamysjinka som ble startet av Peter den store i 1698, men oppgitt kort tid etter. Den fikk status som bymessig bosetning i 1949 og bystatus i 1988. Langåsfoss kraftverk. Langåsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Fossen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig i 1917. Eier er NTE. Verket utnytter et fall på 79 meter i Litlelva, som er en del av Levangervassdraget, og vannet føres i en 627 meter lang rørgate fra Langåsdammen til kraftstasjonen. Inntaksdammen er en gravitasjosdam på ca 100 meter lengde og 20 meters høyde. Magasin for kraftverket er i tillegg til Langåsdammen også Tvåråsjøen. Det er installert en horisontal francisturbin på 1,1 MW. Midlere årsproduksjon er på 5 GWh. Øvelser under Vinter-OL 2006. Øvelser under Vinter-OL 2006. Det ble konkurrert i 15 sporter, om totalt 84 olympiske titler. 45 for menn og 37 for kvinner og to mixed i kunstløp. Pallasovka. Pallasovka (russisk: Палласовка) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Torgun, rundt 230 km nordøst for Volgograd. Innbyggertall: 16 500 (2006 est.), 17 163 (folketelling 2002), 17 712 (folketelling 1989). Pallasovka ble grunnlagt i 1907 som bosetningen "Torgun" (russisk: Торгунь), under byggingen av jernbanestasjonen med samme navn. Samme år ble bosetningens navn endret til Pallasovka, til ære for akademikeren Pjotr Pallas (1741–1811), som besøkte området i 1773–1774. Bystatus ble innvilget i 1967. Laurits Clausen Scabo. Laurits Clausen Scavenius eller Scabo (f. 1562 i København, død 1. desember 1626 i Stavanger) var biskop og professor. I København. Scabo studerte ved Universitetet i København, reiste så utenlands, og ble rektor ved "Vor frue skole", eller Metropolitanskolen i København fra 1590. I 1594 ble han professor ved Københavns Universitet, og senere ble han sogneprest i Tårnby på Amager og prost. Biskop i Stavanger. I mai 1605 ble Scavenius utnevnt som biskop i Stavanger. Han fikk utarbeidet en jordebok over alt kirkelig gods i stiftet omkring 1617. Han fornyet det da forfalne Stavanger hospital med en ny fundas i 1612. Som Vello Helk har påvist sto han i forbindelse med jesuittordenens kollegium i Braunsberg i Øst-Preussen (nå Braniewo i Polen). I et brev fra Scavenius sier han: “certo nunc scio, unam esse Catholicam Ecclesiam extra quam non est salus” ('nå vet jeg sikkert at det finnes én katolsk kirke og at det ikke er noen frelse utenfor den'). Han er mest kjent i ettertid for det kartet han tegnet over Stavanger stift. Det er utgitt i utallige opplag. Familie. Han ble senest 1593 gift med Marthe (Mette) Ditlevsdatter Fox (eller Foss) fra Køge (født senest 1576). Han bodde i Bispegården i Stavanger, som er omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Ulvilla kraftverk. Ulvilla kraftverk er et vannkraftverk i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Verket stod ferdig i 1917. Eier er NTE. Verket utnytter et fall på 85 meter i Ulvillaelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Magasin for kraftverket er Kjesbuvatnet som ligger lenger oppe i vassdraget. Det er installert en horisontal francisturbin på 1,1 MW. Midlere årsproduksjon er på 4,8 GWh. Øvelser under Vinter-OL 2002. Øvelser under Vinter-OL 2002. Det ble konkurrert i 15 sporter, om totalt 78 olympiske titler. 42 for menn og 34 for kvinner og to mixed i kunstløp. Grå rosevikler. Grå rosevikler ("Epiblema roborana") er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Den er funnet i Erdal, i Sogn og Fjordane (juli 2007), men er vanligere lengre sør i Europa. Utseende. Grå rosevikler er svært lik "Epiblema trimaculana" og "Epiblema rosaecolana". Omtrent halve framvingen, nærmest kroppen er mørk grå, som hodet og kroppen. Den ytre delen av framvingene er lysere, nesten hvit, med noen små mørke flekker. Vingespennet er mellom 18-21 millimeter. Levevis. Larvene lever som plantespiser i spinn. på knopper og sammenrullede blad på roser. Flygetiden er i skumringen og om kvelden, fra juni til august. Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der viklerens indre og ytre organer endres. Claudia Black. Claudia Lee Black (født 11. oktober 1972 i Sydney, New South Wales, Australia) er en australsk skuespiller. Hun er best kjent som Aeryn Sun i "Farscape" og Vala Mal Doran i "Stargate SG-1". Det hvite skip. "Det hvite skipet" går på grunn og synker, illustrasjon fra 1100-tallet. Det hvite skip (engelsk "White Ship", fransk "Blanche-Nef") var et stort og moderne skip på begynnelsen av 1100-tallet. Det sank på sin jomfrutur i Den engelske kanal den 25. november 1120, utenfor havnen til Barfleur ved kysten av Normandie. Alle unntatt én person druknet, og blant de omkomne var prins William Adelin, arvingen til den engelske trone og den eneste legitime sønnen til kong Henrik I av England. Katastrofen var et sjokk for England og en personlig tragedie for kongen, og var middelalderens utgave av Titanic-ulykken. Skipsforliset. Det hvite skip var et nytt og moderne skip som var eid av Thomas FitzStephen. Hans far hadde vært sjøkaptein for Vilhelm Erobreren da han invaderte England i 1066, og hadde siden fraktet Vilhelm fram og tilbake over kanalen resten av livet. Thomas tilbød å la kong Henrik I av England benytte skipet for å reise tilbake til England fra Barfleur. Kongen hadde allerede gjort reiseforberedelser med et annet skip, men foreslo at hans unge arving, den 17 år gamle prins William Adelin kunne reise med Det hvite skipet sammen med sitt følge i stedet for ham. Henrik reiste av sted først og etterlot sønnen sammen med hans halvsøsken, Richard og Matilda, og andre av Englands unge aristokrater som festet ved stranden. Det var allerede blitt mørkt da det muntre selskapet gikk ombord, og heller ikke mannskapet hadde unnlatt å delta i festlighetene. Selskapet utfordret kapteinen til å seile forbi kongens skip. Skipet ble ført ut havnen av femti roere og inn i natten, men det styrte rett på et undervannsskjær som lå rett under havflaten (og som fortsatt kan bli sett fra klippene ved Barfleur) utenfor havnen. Skipet kantret og mannskapet og de tre hundre passasjerene veltet i sjøen. Man kan mistenke at de som hørte nødskrikene feiltolket det som det kongelige selskapets festligheter. Orderic Vitalis tok seg nok noen litterære friheter. Den 25. november var det faktisk nymåne og helt svart, noe som er bevist fra NASAs historiske himmeltabeller som var justert i henhold til den gregorianske og julianske kalender som ble benyttet på 1100-tallet. Men kronikøren synes å ha fått sine informasjoner fra skipsforlisets eneste overlevende, en slakter fra Rouen som hadde blitt med Det hvite skip i siste liten. Slakteren overlevde da han var beskyttet mot den frosne natten ved å være kledd i en tykk og tett jakke av bukkeskinn. Tre fiskere trakk ham opp av vannet den neste morgenen. Likevel skal William og flere av hans venner ha klart å få satt ut en livbåt. I siste minutt dro William tilbake for å redde sin halvsøster, grevinne av Perche, men da desperate passasjerer i følge William av Malmesbury kastet seg i den lille livbåten, ble den «overfylt av de utallige som hoppet i den, kantret og sank og begravde alle uten forskjell i dypet». I sin omtale av katastrofen skrev Henry av Huntingdon at William «istedenfor å bære sin broderte kappe... fløt naken i bølgene, og istedenfor å stige opp til en høyreist trone... fant sin grav på bunnen av sjøen». Williams hustru var på et annet skip da "Det hvite skip" forliste, slik at hun overlevde ham, for deretter å bli nonne og til slutt abbedisse av Fontevrault. Årsaken til skipsforliset er noe uklar. Ulike fortellinger vitner om vin som fløt fritt i timene før seilasen, at kapteinen ble utfordret til å ta igjen kongens skip foran dem, og at prester ikke ble tatt ombord for å velsigne ferden på vanlig vis. Den engelske kanal har på den annen side i alle år vist seg som et forrædersk farvann, og tidvis vært vanskelig å krysse. Ettervirkninger. Stefan av Blois, kong Henriks nevø ved hans søster Adela, skulle etter sigende også ha seilt med Det hvite skip, men ble isteden med kongens skip. Orderic Vitalis tilskriver dette et brått utbrudd av diaré eller magesyke. Stefan skal også ha mislikt den utstrakte drikkingen. Uansett grunn kan det ses som et grusomt skjebnens lune at Stefan av Blois på nære nippet unngikk døden i bølgene, ettersom et direkte resultat av William Adelins død var at Stefan overraskende maktet å la seg krone til Englands konge mens baronene satt i Normandie og diskuterte hvem som burde etterfølge den avdøde Henrik I. Historisk fiksjon. Det hvite skipets forlis danner åpningen av Ken Folletts mest populære roman "Stormenes tid" ("The Pillars of the Earth", 1989). Skipsforliset setter scenen for hele bakgrunnen i Folletts historie, som er basert på den etterfølgende borgerkrigen mellom keiserinne Maud av England og Stefan av Blois. Skipsforliset er også beskrevet i detalj av Sharon Penman i den historiske romanen som gjorde henne kjent, "Da Kristus og hans engler sov" ("When Christ and His Saints Slept", 1994). Skipet blir også referert til i Geoffrey Hills dikt «The White Ship» i diktsamlingen "For the Unfallen". Det samme gjorde Dante Gabriel Rossetti i diktet «The White Ship: a ballad»; første gang utgitt i 1881 i hans samling "Ballads and Sonnets". Øvelser under Vinter-OL 1998. Øvelser under Vinter-OL 1998. Det ble konkurrert i 14 sporter, om totalt 68 olympiske titler. 37 for menn og 29 for kvinner og to mixed i kunstløp. Corin Nemec. Joseph Charles «Corin» Nemec IV (født 5. november 1971 i Little Rock i Arkansas) er en amerikansk skuespiller. Nemec er best kjent for tittelrollen i "Parker Lewis Can't Lose" og som Jonas Quinn i "Stargate SG-1". Han har også skrevet "Stargate SG-1"-episoden «Fallout» som var del av den syvende sesongen. Øvelser under Vinter-OL 1994. Øvelser under Vinter-OL 1994. Det ble konkurrert i 12 sporter, om totalt 61 olympiske titler. 34 for menn og 25 for kvinner og to mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1992. Øvelser under Vinter-OL 1992. Det ble konkurrert i 12 sporter, om totalt 57 olympiske titler. 32 for menn og 23 for kvinner og to mixed i kunstløp. Roana. Roana er en by i provinsen Vicenza, Veneto, Italia. Per 2007 hadde Roana et beregnet folketall på 4 184. Øvelser under Vinter-OL 1988. Øvelser under Vinter-OL 1988. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 43 olympiske titler. 28 for menn og 13 for kvinner og to mixed i kunstløp. Novoanninskij. Novoanninskij (russisk: Новоаннинский) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Buzuluk (i Dons nedslagsfelt), rundt 240 km nordvest for Volgograd. Innbyggertall: 19 472 (folketelling 2002), 20 922 (folketelling 1989). Torri Higginson. Torri Higginson (født i Burlington, Ontario) er en kanadisk skuespiller. Hun er best kjent for rollene i "TekWar" filmene og serien, "The English Patient" og "Stargate Atlantis". Hun er også en teaterskuespiller som har hatt roller i "Three Tall Women", "Weldon Rising" og "Picasso at the Lapin Agile". Pressekonferanse. En pressekonferanse er en mediebegivenhet hvor kjente personer, firmaer, arrangement e.l. inviterer pressen til å høre dem snakke om en aktuell begivenhet, og som oftest, la journalistene stille spørsmål. Telia. Telia AB er et svensk teleselskap. Navnet brukes som merkenavn for selskapet TeliaSoneras produkter i Sverige. I Sverige brukes også merkenavnene Halebop og Skanova. TeliaSonera konkurrerer i alle de nordiske markedene, først og fremst mot hovedutfordrerne Tele2 og Telenor. Etter sammenslåingen med finske Sonera heter det nye selskapet TeliaSonera AB. Hovedkontoret er i Stockholm, og selskapet er notert på Stockholms Børs og børsen i Helsingfors. TeliaSonera har televirksomhet i hele Norden, Øst-Europa, Sentral-Asia og Russland, samt Spania. Historie. I 1853 ble "Kongliga Elecktriska Telegraf-Werket" grunnlagt, to år før Telegrafvesenet i Norge. Det var både en myndighet og et "verk", og hette "Televerket" fra 1950-tallet. I motsetning til i Norge, hadde Sverige aldri et lovfestet telemonopol. Derfor etablerte utfordrere seg i markedet allerede på 1980-tallet, og i 1992 gikk Televerkets myndighets-fullmakter over til Post- och telestyrelsen. Samtidig ble "Telia AB" dannet for å skjøtte forretningsvirksomheten, med Staten som eneste eier. På 1990-tallet satset Telia tidlig på fastnett og overføringslinjer for internett og telefoni. Samarbeid med Ericsson førte til utbygging av kostbare fastnett i Sverige og i nye satsingsland i Baltikum. Telia drev også kabel-TV og satset fra 1996 på video-on-demand. Selskapet var også tidlig ute med å utvikle internettportalen Pasagen og nettbank, og lanserte verdens første VDSL-tilbud i 1997. Telia kjøpte også aksjeposter i mobiltelefoniselskap i Kina og Sri Lanka, og forsøkte i 1999 å vinne en lisens i Sør-Afrika sammen med Telenor. I Sverige bygde Telia ut GSM-1800 parallelt med GSM-900. Det ble også lagt transatlantisk fiber for internett på egen risiko. Strategien atskilte seg diametralt fra strategien til norske Telenor, som satset sterkere på mobilområdet og var mer tilbakeholdne med tunge investeringer i fiber og fastnett. Disse grunnleggende forskjellene i strategi førte til brudd i forhandlingene om sammenslåping, som pågikk i 1999 og 2000. I stedet ble det fusjon med finske Sonera i 2002. Dermed så TeliaSonera dagens lys 1.januar 2003. Fusjonen førte til at Telia av konkurranseårsaker måtte kvitte seg med kabel-TV-selskapet ComHem, som var Sveriges største. I 2005 lanserte Telia IPTV gjennom bredbåndsnettet. Såkalt Triple-Play tilbud med telefoni, internett og TV i samme bredbåndslinje, ble lansert i 2007. Kotovo. Kotovo (russisk: "Котово") er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Kazanka (ei sideelv til Don), rundt 180 km nord for Volgograd. Innbyggertall: 26 300 (2005 est.), 26 763 (folketelling 2002), 25 400 (folketelling 1989). Kotovo ble grunnlagt på 1700-tallet. Den fikk bystatus i 1966. Kotovo er fødebyen til en av verdens beste håndballspillere på høyrekanten, Natalia Malakhova Todorovska. Øvelser under Vinter-OL 1984. Øvelser under Vinter-OL 1984. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 39 olympiske titler. Tjuefire for menn og tretten for kvinner og to mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1980. Øvelser under Vinter-OL 1980. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 38 olympiske titler. Tjuefire for menn og tolv for kvinner og to mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1976. Øvelser under Vinter-OL 1976. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 37 olympiske titler. Tjuetre for menn og tolv for kvinner og to mixed i kunstløp. Mediebegivenhet. En mediebegivenhet, slikt som det løst er definert ved utviklingen i den moderne bruken, er en anledning eller hendelse, spontan eller planlagt, som tiltrekkers seg prominent dekning av massemedia-organisasjoner, spesielt i TV-nyhetene og i aviser i trykk- eller nettutgave. Det umiddelbare elementet er avgjørende for spontane "mediebegivenheter", mens det ved planlagte hendelser, som en større tale av en nasjonal leder eller en offentlig demonstrasjon mot en regjeringshandling, mer stoles på at innholdet selv skal løfte hendelsen til mediebegivenhet-status. Når egenpersoner eller grupper forsøker å generere publisitet for dem selv ved en planlagt mediebegivenhet, får hendelsen sjelden den samme omfattede interessen som «naturlige» hendelser får – slike forsøk blir ofte ansett som forsøk på mediemanipulasjon, til tross for bruken av uttrykket «mediebegivenhet» av reklamebyråene eller andre planleggere. Tromsø helsefaghøgskole. Tromsø helsefaghøgskole ble etablert i 1940 som "Røde Kors Sykepleierskole for Nord Norge". Skolen var en del av Høgskolen i Tromsø som fra 2009 ble slått sammen med Universitetet i Tromsø. Det har vært drevet sykepleierskole ved Universitetssykehuset Nord-Norge (tidligere Sentralsykehuset i Tromsø og før det "Troms og Tromsø sykehus") siden 1917. På anmodning fra det offentlige ble driften av denne skolen overtatt av Tromsø Røde Kors 1. april 1940. I 1922 startet Hadsel Røde Kors sykepleierskole ved Stokmarknes sykehus, og i 1938 gikk Narvik Røde Kors i gang med sykepleierskole ved Narvik Sykehus. Våren 1940, etter at Tromsø Røde Kors hadde overtatt skolen ved Troms og Tromsø sykehus, ble det innledet et samarbeid ved at elevene ved de tre nevnte sykepleierskoler fikk sine lesekurs sammen med skolen i Tromsø og en del av den praktiske turnus ved Troms og Tromsø sykehus. I 1954 ble det tre skoler slått sammen til en administrativ enhet under navnet Røde Kors Sykepleierskole for Nord-Norge, Tromsø. Forskole og de to øvrige lesekurs ble heretter for samtlige elever lagt til Tromsø, mens den praktiske opplæring fortsatt fant sted ved de respektive sykehus. I 1958 ble der inngått kontrakt med IS Finnmarkssykehusene om utdanning av Rødekorssykepleiere ved Hammerfest sykehus. Den sistnevnte kontrakt ble opphevet i 1961 da Finnmark sykepleierhøyskole ble opprettet i Hammerfest. Norges Røde Kors drev sykepleieskole i Tromsø frem til 1986. Etter dette ble skolen statlig, og fikk navnet "Tromsø Helsefaghøgskole". Fra 1986 tilbød Tromsø Helsefaghøgskole også videreutdanning som jordmor, i psykisk sykepleie, eldreomsorg og helsesøsterutdanning. I 1991 blir de tidligere skolene Radiografhøgskolen i Tromsø (etablert ??) og Bioingeniørhøgskolen i Tromsø (etablert ??) med grunnutdanningene radiograf, bioingeniør, fysioterapeut og ergoterapi integrert i Tromsø helsefaghøgskole, og i 1993 opprettes en ny videreutdanning, rusproblematikk. Skolen ble fra 1994 en del av Høgskolen i Tromsø. Skolens filialklasse i Harstad ble fra 1986 en del av Høgskolen i Harstad. Øvelser under Vinter-OL 1972. Øvelser under Vinter-OL 1972. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 35 olympiske titler. Tjueto for menn og tolv for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1968. Øvelser under Vinter-OL 1968. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 35 olympiske titler. Tjueto for menn og tolv for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1964. Øvelser under Vinter-OL 1964. Det ble konkurrert i ti sporter, om totalt 34 olympiske titler. Tjueen for menn og tolv for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1960. Øvelser under Vinter-OL 1960. Det ble konkurrert i åtte sporter, om totalt 28 olympiske titler. Sytten for menn og ti for kvinner og én mixed i kunstløp. Louis Jolliet. Louis Jolliet (født 21. september 1645 nær byen Quebec i dagens Canada, død 22. mai 1700), også kjent som Louis Joliet, var en fransk-canadisk oppdagelsesreisende. Jolliet er viktig på grunn av hans oppdagelser i Nord-Amerika. Jolliet og misjonæren Fader Jacques Marquette, en katolsk prest, var de første hvite som utforsket og tegnet kart over Mississippi-elva. Berne (Indiana). Berne er en by i kommunene Monroe og Wabash, Adams County, Indiana, som ble etablert i 1852 av sytti gudfryktige mennonitt-immigranter som kom direkte fra Sveits, og navnga stedet etter hovedstaden i Sveits. Befolkningen var på 4 150 ved folketellingen i 2000. Øvelser under Vinter-OL 1956. Øvelser under Vinter-OL 1956. Det ble konkurrert i åtte sporter, om totalt 24 olympiske titler. Sytten for menn og seks for kvinner og én mixed i kunstløp. TeliaSonera. Kungliga Telegrafverkets gamle hovedkvarter i Stockholm, oppført 1910-1912. Svensk telefonkiosk, operert av Telia. TeliaSonera AB er et svensk-finsk teleselskap, som tilbyr telekommunikasjon innen mobiltelefoni, fasttelefoni, internett og bredbånd. Selskapet har hovedkvarter i Stockholm, og totalt 31 549 ansatte i Sverige, Europa og Asia per 1. april 2009. Administrerende direktør er Lars Nyberg. TeliaSonera konkurrerer innen både fast- og mobiltelefoni i de nordiske markedene, først og fremst mot hovedutfordrerne Tele2 og Telenor. Etter sammenslåingen med finske Sonera 1.januar 2003 er selskapet notert på Stockholms Børs og børsen i Helsingfors. Den svenske og den finske staten eier tilsammen 51 % av aksjene. Andre store eiere er Swedbank og Fjerde AP-fondet. De selskapene TeliaSonera forvalter i Sverige er Telia, mobilselskapet Halebop og nettselskapet Skanova, mens hovedmerkenavnet er Sonera i Finland. Ellers har selskapet hel- eller deleide mobiltelefoniselskaper i Norge, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Aserbajdsjan, Georgia, Usbekistan, Tadsjikistan, Nepal, Kambodsja, Afghanistan, Tyrkia og Spania. TeliaSonera og dets datterselskap har ialt 33,9 millioner egne mobilkunder, 6,3 millioner fasttelefonikunder, 2,6 millioner bredbåndskunder og 0,9 millioner kabel-tv-kunder. TeliaSonera har 15,9 millioner mobilkunder i Europa, 16,5 millioner i Kaukasus og Sentral-Asia, og 1,9 millioner mobilkunder i Asia. I tillegg har TeliaSonera store minoritetsposter i selskaper med 43,6 millioner mobilkunder i Russland og 36,3 millioner i Tyrkia, videre indirekte minoritetsposter i selskaper med 10,9 millioner mobilkunder i Ukraina og Hviterussland – i alt 33,9 millioner kroner i kontrollerte selskaper, og 90,8 millioner mobilkunder i ikke-kontrollerte selskaper. Til sammenlikning har Telenor om lag 105 millioner kunder i majoritetseide selskaper og 61 millioner kunder i ikke-kontrollerte selskaper (VimpelCom). Historie. I 1853 ble "Kongliga Elecktriska Telegraf-Werket" grunnlagt, det senere svenske selskapet Telia. Etter brudd i forhandlingene om sammenslåing mellom Telia og Telenor i 2000, valgte Telia å fusjonere med finske Sonera. Dette ble besluttet i 2002 og formelt gjennomført 1.januar året etter. Fusjonen førte til at Telia av konkurranseårsaker måtte kvitte seg med kabel-TV-selskapet ComHem, som var Sveriges største. TeliaSonera har fortsatt en satsing på fastnett, fiber og internett, men er klart mindre innen mobiltelefoni og TV-distribusjon enn Telenor. De to selskapene har fulgt ulike strategier og hatt ulik utvikling. TeliaSonera har slitt økonomisk de siste årene, med betydelig turbulens og tre ulike toppsjefer bare i kalenderåret 2007. Virksomhet og selskaper. "For en oversikt over TeliaSoneras konflikter om eierskapet til Turkcell og MegaFon, se: Alfagruppen." Øvelser under Vinter-OL 1952. Øvelser under Vinter-OL 1952. Det ble konkurrert i åtte sporter, om totalt 22 olympiske titler. Seksten for menn og fem for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1948. Øvelser under Vinter-OL 1948. Det ble konkurrert i ni sporter, om totalt tyve olympiske titler. Seksten for menn og tre for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1936. Øvelser under Vinter-OL 1936. Det ble konkurrert i åtte sporter, om totalt sytten olympiske titler. Fjorten for menn og to for kvinner og én mixed i kunstløp. Øvelser under Vinter-OL 1932. Under Vinter-OL 1932 ble det konkurrert i syv sporter, om totalt fjorten olympiske titler. Tolv for menn og én for kvinner og én mixed i kunstløp. Hundekjøring ble arrangert som demonstrasjonsgren, i tillegg til hurtigløp på skøyter for kvinner og curling. China Blues hemmelige netter. "China Blues hemmelige netter" (originaltittel: "Crimes of Passion") er en amerikansk erotisk thriller fra 1984 med Kathleen Turner, Anthony Perkins og Annie Potts i hovedrollene. Regi er ved Ken Russell. Handling. En film om prostitusjon, ekteskapsproblemer, religiøs fanatisme, mellommenneskelighet, sexuelle avarter og kjærlighet. Vi møter Joanna (Kathleen Turner), som lever et dobbeltliv – på dagen en designer og på natten en kynisk prostituert som heter China Blue. Hun omgies av to «frelsere»: den forskrudde presten Peter (Perkins) og den unge, gifte, sexfustrerte Bobby. Om filmen. Filmen vant to priser ved Los Angeles Film Critics Association Awards, begge til Kathleen Turner. Filmen fikk laber mottakelse av kritikerne og har oppnådd bare 33% på Rotten Tomatoes. Den ble også en kommersiell flopp. Øvelser under Vinter-OL 1928. Øvelser under Vinter-OL 1928. Det ble konkurrert i åtte grener om totalt tretten olympiske titler. Elleve for menn og én for kvinner og en mixed i kunstløp. Håp. Håp er en sinnstilstand som kan oppleves/observeres når en får/har troen på et positivt resultat eller en positiv utgang relatert til hendelser eller omstendigheter i dens liv. Håp er av noen definert som en opplevelse av kombinasjoner av positive og negative følelser som fortvilelse, savn, ønsking, lidelse eller utholdenhet – dvs., det å tro at et bedre eller positivt resultat er mulig selv når det er bevis for det motsatte. Øvelser under Vinter-OL 1924. Øvelser under Vinter-OL 1924. Det ble konkurrert i ni sporter, om totalt seksten olympiske titler. Fjorten for menn og én for kvinner og én mixed i kunstløp. Odile Defraye. Odile Defraye (født 14. juli 1888, død 21. august 1965) var en belgisk landeveissyklist. Han vant tre etapper og sammenlagtseieren i Tour de France i 1912, som var den siste gangen man avgjorde sammenlagtseieren med et poengsystem og ikke total tid. I 1913 var han nær ved å vinne Tour de France en gang til, og ledet rittet fra etappe to til fem, men måtte til slutt gi tapt for Philippe Thys. Defraye deltok i seks utgaver av Tour de France mellom 1909 og 1924. Han vant også Belgia rundt i 1912, og klassikeren Milano–Sanremo i 1913. De forente arabiske emiraters befolkningspyramider. Nedenfor er det satt opp befolkningspyramider som viser De Forente Arabiske Emiraters vekst innen befolkningen. Gjennom disse årene med overvåkning har det vist seg at Emiratenes mannlige befolkning har økt med 2788078 (12,16 %) innbyggere og at Emiratenes kvinnelige befolkning har økt med 1275951 (11,84 %) innbyggere. I 1975 var det 2,25 menn til hver kvinne, så sankt det til 1,98 i 1990, men økte opp til 2,19 igjen ved begynnelsen av år 2008. Pyramide 2008. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 2008 (per tusen) I 2008 bodde det 3174048 (68,68 %) menn og 1447351 (31,31 %) kvinner i Emiratene, til sammen 4621399 innbyggere. Det var 2,19 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 530237 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 186719 innbyggere fra alderen 25-29. Pyramide 2005. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 2005 (per tusen) I 2005 bodde det 2801131 (68,54 %) menn og 1285471 (31,45 %) kvinner i Emiratene, til sammen 4086602 innbyggere. Det var 2,17 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 466982 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 164648 innbyggere fra alderen 25-29. Pyramide 2000. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 2000 (per tusen) I 2000 bodde det 2188378 (67,97 %) menn og 1030919 (32,02 %) kvinner i Emiratene, til sammen 3219297 innbyggere. Det var 2,12 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 355699 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 130392 innbyggere fra alderen 25-29. Pyramide 1995. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 1995 (per tusen) I 1995 bodde det 1645811 (66,95 %) menn og 812169 (33,04 %) kvinner i Emiratene, til sammen 2457980 innbyggere. Det var 2,02 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 251673 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 812169 innbyggere fra alderen 0-4. Pyramide 1990. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 1990 (per tusen) I 1990 bodde det 1213821 menn og 612429 kvinner i Emiratene, til sammen 1826250 innbyggere. Det var 1,98 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 266657 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 612429 innbyggere fra alderen 0-4. Pyramide 1986. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 1986 (per tusen) I 1986 bodde det 979747 menn og 466827 kvinner i Emiratene, til sammen 1446574 innbyggere. Det var 2,09 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 201600 innbyggere fra alderen 30-34. Det høyeste antallet kvinner var på 95436 innbyggere fra alderen 0-4. Pyramide 1980. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 1980 (per tusen) I 1980 bodde det 719712 menn og 322487 kvinner i Emiratene, til sammen 1042199 innbyggere. Det var 2,23 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 143871 innbyggere fra alderen 25-29. Det høyeste antallet kvinner var på 67389 innbyggere fra alderen 0-4. Pyramide 1975. De Forente Arabiske Emiraters befolkningspyramide fra 1975 (per tusen) I 1975 bodde det 385970 menn og 171400 kvinner i Emiratene, til sammen 557370 innbyggere. Det var 2,25 menn til hver kvinne. Det høyeste antallet menn var på 71323 innbyggere fra alderen 25-29. Det høyeste antallet kvinner var på 32996 innbyggere fra alderen 0-4. De forente arabiske emiraters demografi. Ved begynnelsen av året 2008 ble det målt en befolkning på 4621399 innbyggere hvor 3174048 (68,68 %) var menn og 1447351 (31,31 %) var kvinner i De Forente Arabiske Emirater. Altså var det så meget som 2,19 menn til hver kvinne i emiratene. De Forente Arabiske Emiraters befolkningsvekst 1950-2008 Aldersstrukturen i år 2008. Fra alderen 0-14 er det 484102 menn og 462405 kvinner. Fra alderen 15-64 er det 2663702 menn og 970672 kvinner. Fra alderen 65 + er det 26244 menn og 14274 kvinner. Inn- og utvandere: 24,41 per tusen Spedbarnsdødelighet, begge kjønn: 13,11 per tusen Etniske grupper og religion i 2007. De tre største etniske innbyggere i De Forente Emirater er alle muslimske. 1489000 innbyggere av befolkningen er arabere fra Golfen eller GCC, 293000 innbyggere av befolkningen er fra Afghanistan kalt pashtunere. 251000 innbyggere er nomadiske arabere fra Golfen. De blir også kalt beduinere. 85,27 % islam med 3712900 muslimer. 4,35 % kristendom med 189700 kristne. 9 % hinduisme med 392000 hinduer. Og 1,36 % buddhisme med 59400 buddhister. Lesekyndighet i år 2005. 89 % eller 2102896 av 2362805 menn over 15år kunne lese og skrive. 87,8 % eller 760798 av 866513 kvinner over 15år kunne lese og skrive. Til sammen kunne 88,67 % eller 2863694 av 3229318 innbyggere over 15år lese og skrive. Léon Scieur. Léon Scieur under Tour de France i 1921 Léon Scieur (født 19. mars 1888 i Florennes, død 16. januar 1969 i Florennes) var en belgisk landeveissyklist som vant Tour de France i 1921, inkludert tre etappeseiere. Han fikk sin første store seier i Liège-Bastogne-Liège i 1920. Han fikk også fjerdeplass i Tour de France i 1919 og 1920. Surovikino. Surovikino (russisk: Суровикино) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved Dons sideelv Tsjir (som munner ut i Tsimljansk-reservoaret), rundt 120 km vest for Volgograd. Innbyggertall: 20 338 (folketelling 2002), 18 336 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen Surovikino, som ble åpnet i 1900. Bystatus ble innvilget i 1966. Amfetaminpsykose. Amfetaminpsykose er en form for psykose som kan oppstå etter bruk av amfetamin eller metamfetamin. Den oppstår vanligvis etter store doser eller bruk over lengre tid, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå etter forholdsvis små doser. Andre stimulanter som frigjør dopamin på samme måte (som feks kokain) kan framkalle liknende psykotiske tilstander. Generelt. Amfetamin psykose kan bestå av vrangforestilling, tankeforstyrrelse og hallusinasjoner. Dette kan tenkes å komme av en økning av dopamin aktivitet i enkelte deler av hjerner i kombinasjon med kronisk søvnmangel. Sammenhengen mellom amfetamin og psykose blei ikke klar før den blei oppdaget av Young og Scoville i 1938, og ble først oppfattet som en sjelden sykdom. Det var ikke før etter den andre Verdenskrig, da amfetaminbruken ble omfattende gjennom nesespray og slankemidler, at man innså at kronisk bruk av amfetamin førte til psykotiske symptomer. Hallusinasjoner blir ofte rapportert av kroniske brukere, med over av brukerne som rapporterer om slike opplevelser, enten gjennom synsbedrag eller hørselsbedrag. Vrangforestillinger, paranoia, hyperaktivitet og panikk blir også rapportert som vanlige trekk. MDA. MDA eller mer nøyaktig "3,4-methyl-dioxy-amfetamin", er et psykoaktivt stoff i fenetylamin familien som har hallusiogene og stimulerende virkninger, stoffet blir framstilt syntetisk i illegale laboratorier rundt om i verden og blir ofte solgt på gaten under navnet ecstasy, noe som ved forveksling også det liknende stoffer MDMA gjør. Gary Wolf. Gary K. Wolf er en amerikansk forfatter som har skrevet flere science-fiction- og fantasy- romaner. Han er en barndomsvenn av den katolske erkebiskop John J. Myers og sammen har de skrevet boken "Space Vultures". Chris Carter. Christopher Carl Carter (født 13. oktober 1956) er en amerikansk manusforfatter og fjernsynsprodusent og -regissør, best kjent som skaperen av "The X-Files". Bakgrunn. Han ble født i Bellflower, California som sønn av William og Catherine Carter. På college tok han journalistikk som hovedfag, og gikk så ut fra California State University Long Beach i 1979. Hans bror, W. Craig Carter, er en Lord Foundation Professor of Materials Science and Engineering ved MIT. Carter begynte å skrive for Surfing magasinet når han var ferdig med college. I de neste fem årene, reiste han rundt om i verden som en freelance skribent og en av magasinets redaktører. Han fikk sin store sjanse i 1985, når Jeffrey Katzenberg, den daværende sjefen for Walt Disney Studio Entertainment, leste et manus som Carter hadde skrevet, og signerte han til utviklingsavdelingen hos Walt Disney Pictures. Mens han arbeidet med Katzenberg, skrev og produserte Carter flere fjernsynsfilmer, inklusive pilotepisoder av "Cameo By Night" og "The Nanny". Han var med å produsere den andre sesongen av "Rags to Riches." og ble i 1989 skaper og leder-produsenten av komedieserien "Brand New Life" for Disneys søndagsprogram. Ten Thirteen Productions. I denne perioden var kontorene til Ten Thirteen lokalisert i Century City, Los Angeles, California, med Frank Spotnitz som selskapets øverste leder, Mary Astadourian som nestleder, og Jana Fain som leder av kontoret. Etter den siste episoden av "The X-Files" i 2002 stengte kontoret, og Ten Thirteen er nå avsluttet eller inaktivt, uten noen aktivitet de siste fem årene. Spotnitz har startet sitt eget produksjonsselskap, Big Light Productions, sammen med bl.a. Fain som utviklingsdirektør. Baishan. Baishan (kinesisk: 白山; pinyin: "Báishān"; Wade-Giles: "Pái-shān") er en by på prefekturnivå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Baishan har et areal på 17 485 km² og ca. 1,29 millioner innbyggere (2004). Frem til mars 1994 het prefekturet Hunjiang. Elven Yalu utgjør prefekturets sørgrense; Yalu er grenseelv mot Nord-Korea. Administrative enheter. Byprefekturet Baishan har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì"), 2 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Michel Oksenberg. Michel Oksenberg (født i 1938 i Antwerpen i Belgia, død 2001 i USA) var en ledende amerikansk sinolog som tidvis arbeidet akatemisk, tidvis i den amerikanske statsadministrasjon. Han var nært knyttet til USAs prosess frem mot normalisering av forbindelsene med Folkerepublikken Kina under president Jimmy Carters administrasjon. På det akedemiske område underviste Oksenberg ved University of Michigan i tyve år, og underviste også ved Stanford University, Columbia University og The East-West Center i Honolulu. Hans innflytelse på amerikansk sinologi ved alle de studenter han hadde med å gjøre, var uten sidestykke. Mellom 1977 og 1980 var Oksenberg et ledendet stabsmedlem på USAs National Security Council, med særlig ansvar for Kina og Indokina. I 1978 begynte han på prosessen med normalisering av USAs relasjoner fil Folkerepublikken. Veien for en slik normalisering var fra amerikansk side blitt åpnet av president Richard M. Nixon ved hans besøk i Beijing i 1972, men i 1978 anerkjente USA fortsatt regjeringen i Taiwan som Kinas rettmessige representant i diplomatiet. Oksenberg hjalp den amerikanske regjering til å endre på dette, samtidig som man fikk på plass en forsvarsavtale med Taiwan. Xuancheng. Xuancheng (kinesisk: 宣城市; pinyin: "Xuānchéng Shì") er et byprefektur sørøst i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Dobbeltpagodene til Guangjiao-tempelet (广教寺双塔, "Guǎngjiāo sì shuāng tǎ") og Chenshan-stedet (陈山遗址, "Chénshan yízhǐ") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminnesmerker. Peter Parker. Peter Parker (født 18. juni 1804 i Framingham i Middlesex County i Massachusetts i USA, død 10. januar 1888 i Washington D.C.) var en amerikanisk lege og kinamisjonær som virket i Kina under Qing-dynastiet i mange år og reiste i store deler av riket. Levned. Parker ble født i en kongregasjonalistisk familie. Hans foreldre "Nathan Parker" (1764–1826) og "Catherine Murdock" († 1836) var bønder. Parker ble uteksaminert i 1831 fra Yale University som bachelor og i 1834 fra "Yale Medical School" som doktor i medisin. I januar 1834 avsluttet han også et teologistudium ved Yale, og ble ordinert til prest for presbyterianerne. I februar 1834 reiste Dr. Parker til Kanton, der han ble den første protestantiske legemisjonær i Kina. I 1835 åpnet han her eyt sykehus for øyesykdommer. Parker spesialiserte seg på øyensykdommer som grå stær, men han opererte også tumører og innførte vestlig anestesi i Kina, i form av eternarkose. Den 29. mars 1841 giftet han seg i Washington D.C. med "Harriet Colby Webster" (født ca 1820 i Augusta i Maine). Lam Quas malerier. Parker møtte og samarbeidet med den vwestlig utdannede maleren Lam Qua og gav ham i oppdrag å male portretter av pasienter med særlif store tumører eller andre påfallende særegenheter. Noen av disse bilder er tilgjengelig "online" i "Peter Parker Collection", som er ved Yale-universitetets medisiniske bibliotek. Suzhou (Anhui). Suzhou (kinesisk: 宿州; pinyin: "Sùzhōu") er en by på prefekturnivå nord i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Suzhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 4 fylker (县 "xiàn"). Jernbane. Beijing-Shanghai høyhastighetstog har stoppested her. Byen Suzhou er også stoppested på jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan, Nanjing og Suzhou i Jiangsu. Veier. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Pingpongdiplomati. Pingpongdiplomatiet 乒乓外交 betegner den utvekslingen av bordtennisspillere mellom USA og Folkerepublikken Kina i 1971 og 1972. Bordtennis var på denne tida en av få idrettsgrener der Folkerepublikken Kina gjorde det meget godt. Disse mer uformelle og avslappede relasjonene mellom de to landene ble utnyttet diplomatisk for å bane veien for USAs president Richard M. Nixons besøk til Beijing i 1972, der han møtte formann Mao Zedong. Lu'an. Vinterlandskap i Lu'an, sett fra et togvindu Lu'an (kinesisk: 六安; pinyin: "Lù'ān") er en by på prefekturnivå vest i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Lu'an har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og 5 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom byprefekturet. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Verneområder i Hedmark. Verneområder i Hedmark er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Hedmark fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Albert Wedemeyer. Albert Coady Wedemeyer (født 9. juli 1897 i Omaha i Nebraska i USA, død 17. desember 1989 i Fort Belvoir i Virginia) var en amerikansk general. Levned. "Albert Coady Wedemeyer" ble uteksaminert fra det amerikanske militærakademi ved West Point. Etter krigen i Europa brøt ut ble han forfremmet og satt inn i planleggingsavdelingen ved US War Department og var med på den begynnende planlegging av landgangen i Normandie. I 1943 ble han stabssjef under Lord Mountbatten. Fra 1944 til 1946 var han stabssjef for general Chiang Kai-shek og kommandant for de sørøstasiatiske stridskrefter i Kina. I 1948 ble han sjef for styrkenes planleggingsstab. Han støttet general Lucius D. Clays planer om å sette i gang en luftbro under Berlinblokaden. Han ble forgfremmet til general i 1954, etter at han i 1951 var trådt ut av aktiv tjeneste. Eksterne lenker. Wedemeyer, Albert Wedemeyer, Albert Huangshan (Anhui). Huangshan (kinesisk: 黄山; pinyin: "Huángshān") er et byprefektur provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. På dets område på 9 807 km² ligger de berømte Huang Shan-fjellene. Huangshan hadde 2003 i 1,47 mill. innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Valter Aamodt. Valter Aamodt (født 25. mars 1902 i Bergen) var en sentral person innenfor kor og korpsmiljøet i Norge. Han har deltatt i stiftelsen av flere landsdekkende organisasjoner, arbeidet som musikkanmelder i flere aviser, vært dirigent i flere kor og korps, og fikk en rekke utmerkelser. Tidlig virke og musikant. Aamodt startet sitt virke 9 år gammel i det nystartede Fortunens Skoles Musikkorps, og fortsatte i 1915 i ungdomskorpset Fortunens Musikkorps Bergen. I tenårene spilte han også i andre janitsjar- og salongorkstre, blant annet i janitsjarorkesteret Norden der han ble dirigent fra 1920 til 1938. Selvstudier i musikkteori og i 1922/23 studier hos Johan Ludw. Mowinckel var ballasten da han debuterte som komponist i 1922 i Oslo Filharmoniske Orkester med Idyll for strykeorkester. Snart fanget mannskoret hans interesse og i 1929 utkom 2 sanger på Norsk Musikkforlag. Disse ble året etter ble premiert av Universitetets Fond til Mannssangens Fremme. Siden ble det komposisjoner for mannskor, blandet kor, korps, kantater for kor og orkester, romanser og kammermusikk for å nevne litt av omfanget. Dirigent. I Fortunens Musikkorps var han dirigent fra 1924 til 1969 og i Arne Musikkforening fra 1924 til 1939. Han var samtidig dirigent for flere andre korps i kortere perioder. I Follesø Mannskor var Valter Aamodt dirigent fra 1926 til 1976, i Bergens Haandværks- og Industriforenings Sangforening fra 1938 til 1955, i Mannsangforeningen Freya fra 1961 til 1967 og i Harmoniens Kor fra 1946 til 1948. Forbundsdirigent i Hordaland Sangerforbund fra 1931 med dirigentoppdrag på utallige landssangerstevner og distriktsstevner, samt fellesdirigent på mange av de samme arrangementene. Fellesdirigent for Bergen krets av Norges Musikkorps Forbund fra 1928 med oppdrag på stevner både i Bergen og andre steder i Norge. Dirigent for Bergens Janitsjarorkester som var Landsforbundets første representant ved en europeisk janitsjarkonkurranse i Belgia i 1954, og i 1960- og 70-årene var han dirigent for det profesjonelle janitsjarorkesteret Ulriken ved en rekke radiokonserter. Han har dirigert 6 ordinære konserter i Harmonien, samt ”stort jubileumsorkester” for Bergens Musikerforening i 1944. Med Fortunens Musikkorps og Follesø Mannskor har han dirigert ved flere konkurranser – både nasjonalt og internasjonalt – med til dels svært gode resultater. Lærer og instruktør. Han var leder og lærer ved mange kurs i regi av Tonika, Det folkelige musikkliv og Norges Landssangerforbund, og var svært mye brukt som dommer i konkurranser for både kor og korps. Organisasjonsliv og yrkesliv. Valter Aamodt innså viktigheten av organisasjonstilhørighet for korene og korpsene, og var selv med på stiftelsen av flere forbund. Han hadde forskjellige verv i både korps- og korforbund, og programkomiteer og musikkutvalg var nesten utenkelige uten hans deltagelse. Som musikkanmelder skrev han i Arbeidet, Dagen, Morgenavisen, Bergens Tidende, og han var Bergens-korrespondent til Tonekunst i 1930-årene og medarbeider til verket Sangerliv som kom ut i 1959. Han mottok reisestipendier som kordirigent og arbeidsstipendier som komponist fra TONO og Det Norske Komponistfond. Valter Aamodt var fra 1. januar 1946 ansatt i kombinert stilling som generalsekretær i Norges Landssangerforbund, faglig og administrativ leder for Tonika-kursene og redaktør og forretningfører for bladet Norsk Sang. Fra 1949, etter omorganisering, var han disponent og forlagssjef hos Tonika til han gikk av for aldersgrensen i 1972. Utmerkelser. Æresmedlem i Fortunens Musikkorps, Follesø Mannskor, Hordaland Sangerforbund og Askøy Sang og Musikksamskipnad. Han hadde høyeste utmerkelse fra Norges Musikkorps Forbund, Norges Landssangerforbund og Bergens Sangerforbund. I 1966 ble han tildelt H.M. Kongens Fortjenstmedalje i gull, i 1975 ble han utnevnt til Æresborger av Follese og i 1977 ble han utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Forbauselse. Forbauselse eller overraskelse er en kortfattet emosjonell forfatning som er et resultat av en uforventet hendelse. Forbauselse kan ha noe verdighet; det vil si, den kan være nøytral, behagelig eller ubehagelig. Spontan, ufrivillig forbauselse blir ofte uttrykt på veldig kort tid. Den kan ofte bli tett etterfulgt av følelsene frykt, glede eller forvirring. Det at man hever øynebrynene er det mest kjennetegnende og forutsigbare tegnet på overraskelse. Magda. Magda er en kortform av kvinnenavnet "Magdalena", som har opprinnelse som en gresk form av et hebraisk tilnavn med betydningen «fra Magdala». Navnet på byen Magdala har opprinnelse i det hebraiske ordet "migdal", «tårn». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Magda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Fortunens Musikkorps Bergen. Fortunens Musikkorps Bergen er et norsk janitsjarkorps fra Bergen. Det er ett av de eldste korpsene i Bergen, og var det første amatørkorpset som ble stiftet i gamle Bergen kommune. Historie. Fortunens Skoles Guttemusikkorps hadde sin første prøve på Fortunen skole 15. september 1911. I 1915 var de fleste guttene ferdig på skolen, og Fortunens Musikkorps Bergen begynte sin virksomhet som ungdomskorps. Under Bergens- brannen i 1916 brant skolen ned og korpset måtte, som mange ganger senere i årenes løp, finne en ny skole til øvingene sine. Korpset var de første årene ledet av lærere og korpsets første formann, Valter Aamodt, var selvoppnevnt i 1915. Den første generalforsamling med valg av styre ble holdt i 1917. Dirigenter. Valter Aamodt som spilte i korpset fra 1911 ble korpsets faste dirigent fra 1924 – 1969. Senere fulgte Jan Valter Aamodt, Leif Slåtten, Fred Johannesen, Arne Kvalø, Michael Westhof, Tom Nätt og Jürgen Broll. Stein Roseth, har dirigert korpset fra 2000 til 15. september 2011. Dagens dirigent er Bjørn Strand. Domkirkeodden naturminne. Domkirkeodden naturminne omfatter et 9 dekar stort fredet naturminne ved Hedmarksmuseets friareal på Domkirkeodden i Hamar. Arealet ble fredet den 15. januar 1988, i den hensikt å ta vare på Oslofeltets fossilførende bergarter. Det freda området består av strandsonen og en 2-4 meter høy bratt skrent ned mot Mjøsa. Mest interessant regnes det såkalte "Geitryggenområdet", en odde som stikker ut i Mjøsa vest i verneområdet og viser et snitt gjennom lag fra underordovicium. I Mjøsa utenfor området er det gjort et arkeologisk funn, se Vraket utenfor Domkirkeodden. Innfjorden. Innfjorden er en fjord, ei bygd og et tettsted i Rauma kommune. Tettstedet ligger ca 10 km fra Åndalsnes, og har innbyggere per 1. januar. Innfjordtunnelen forbinder Innfjorden med Åndalsnes. I vest ligger bygda Måndalen. Næringsliv. Innfjorden er ei bygd med mye landbruk; det finnes en rekke bedrifter i spesielt innen industri og håndverk. Hjørnesteinsbedriften er Grande Trevare AS som blant annet produserer kontormøbler. I tillegg er det flere vannkraftverk i bygda, og et par gårder som byr på gårdsferie til turister. Skole. Innfjorden har barneskole og barnehage med skolefritidsordning. Natur. Innfjorden er en grein av Romsdalsfjorden, den går sørover, mellom høye fjell i Romsdalsalpene. I øst Gridsetskolten med sine 1056 høyde meter. Den kneiser bratt opp fra fjorden, og herfra arrangeres årlig basehoppmesterskapet World Base Race. Lengre sørøst ligger fjellene Dronninga og Kongen. På motsatt side av fjorden, mot Måndalen i vest ligger den ikke fullt så bratte Skarven, med 1100 meter. Innerst ligger bygda eller dalen Innfjorden, som strekker seg sørvestover. Den blir stadig smalere og ender til slutt oppe på fjellet. Bøstølen på Innfjordsfjellet er en populær base for fjellturer både sommer og vinter. Statens skogskole Brandbu. Statens skogskole Brandbu ble opprettet i 1950, da under navnet "Oppland skogskole". Skolen fusjonerte i 1988 med Gjøvik ingeniørhøgskole. Skogutdanningen i Oppland ble etablert ved Storhove landsbruksskole (Fåberg/Lillehammer) i 1907. Undervisningen ved skogbruksavdelingen på Storhove ble opprettholdt til 1950 da det opprettes det en egen skogskole for Oppland. Oppland Skogskole startet sin virksomhet på Brandbu 10. januar 1950. Staten overtok driften av skolen fra 1. januar 1976 mens fylket fortsatt eide anlegget. Fra 1. august 1988 ble Statens skogskole, Brandbu oppgradert til høgskole, overført til det regionale høgskolesystemet og slått sammen med Gjøvik ingeniørhøgskole, her fulgte skolen i 1994 med inn i Høgskolen i Gjøvik. Den siste avdelingsformen, "Høgskolen i Gjøvik, Seksjon for skog- og naturforvaltning" ble nedlagt i 2004. Skolen var en av flere statlige skogskoler. Lars Helge Rasch. Lars Helge Rasch (født 26. juli 1956 på Hamar) er kommunikasjonsleder i Statens vegvesen region sør. Rasch er oppvokst i Elverum og bror av Bjørn Ole Rasch. Begge flyttet til Kristiansand i 1965. Rasch har artium fra Oddernes gymnas i Kristiansand 1976. Han har også to års utenriks fartstid i rederi Odfjell. Rasch startet som journalist i A-presseavisen Dagbladet Sørlandet 1977 og var der til 1979. Etter fire år som frilanser og informasjonsmedarbeider i AS Veidekke, Statfjord- og Gullfaks-prosjektene (ansatte i Norwegian Petroleum Consultants), begynte han på Norsk Journalisthøgskole i 1983. Etter utdannelsen arbeidet han ett år som redaksjonssekretær og vaktsjef i Østlendingen, Elverum før ansettelse i NRK Sørlandet i 1986. Han var også timelærer i presentasjonsjournalistikk og veileder i avisproduksjon ved Norsk Journalisthøgskole i 1986 og 1987. Rasch var i NRK fram til februar 2010 da han startet i Statens vegvesen som leder av kommunikasjonsavdelingen i Region sør med arbeidssted Arendal. Rasch har hatt flere verv i Norsk Journalistlag, bl.a. som medlem av Etikkutvalget (1999–2003) og flere verv i Agder Journalistlag i perioden 1987–2004. Han har også hatt verv i NRK Journalistlag (NRKJ) som varamedlem til hovedstyret og klubbleder i NRK Sørlandet og streikeleder under NRK-streiken i 2006. Rasch var styreformann og daglig leder ved Nordisk Journalistcenter i Århus fra 2004 til 2006. Han har også lagt opp og administrert kurs i musikkjournalistikk ved NJC i 2007 og 2008 i samarbeid med SPOT-festivalen i Århus. Rasch er også en av stifterne av og mangeårig styreleder i Kristiansand Hockey. Laksevåg Musikkforening. Laksevåg Musikkforening er et norsk brassband med tilhørighet på Laksevåg i Bergen. Korpset, som den gang het Laxevaags Musikforening, ble stiftet 15. august 1895 og er dermed et av de eldste korps i Norge. Tiden mellom 1895 og 1920 var en spennende og ikke minst vanskelig tid for korpset. Korpset var flere ganger på randen av å opphøre, men i tiden 1920 til 1940 ble det mer fart i sakene. Selv om perioden begynte noe vaklende, gikk det bedre og bedre etter hvert. Noen skjær i sjøen var der, men korpset klarte å ri av de største bølgene også denne gang. Den virkelige prøvelsen kom under krigen 1940 til 1945, da foreningen valgte å legge ned instrumentene i protest mot Nasjonal Samling. 4. september 1945 begynte øvelsene i den første sesongen etter krigen, og perioden fra 1945 til 1954 skulle føre Laksevåg Musikkforening videre etter en vanskelig tid. Det begynte med 50-års jubileum, og etter det gikk det slag i slag frem mot 60-års jubileet i 1955. Tiden fra 1955 til 1970 inneholdt både oppgang og nedgang for foreningen. En del av perioden var preget av dårlig fremmøte og ditto musikalske kvaliteter, men nok en gang klarte foreningen å ta seg opp igjen. Ett av de gledelige lyspunktene denne perioden var at de første kvinnelige medlemmene kom til foreningen i 1961. I perioden ble det feiret både 60-, 70- og 75-års jubileum. Perioden 1971 til 1979 hadde en laber start med lavt medlemstall og svake musikalske prestasjoner. Det skulle imidlertid snu både med medlemstall og prestasjoner, og resten av perioden ble en stor opptur i så måte. Et hardkjør i slutten av perioden skulle atter gi seg utslag i feil retning, og starten for perioden 1980 til 1990 skulle også bli laber. Denne perioden skulle også bli en vanskelig periode med tanke på dirigenter, som "kom og gikk". Starten på perioden 1991 til 1995 ble en total omveltning for korpset da de høsten 1991 gikk fra janitsjarbesetning til å bli et brassband. Resultatet av dette skulle ikke utebli og LMF gikk inn i en ny tid. Tiden var også inne til å delta mer aktivt i konkurranser, noe som skulle bli de årlige musikalske utfordringene fremover. 1995 skulle også bli året da foreningen feiret sitt 100-års jubileum. Rudolf (navn). Rudolf er et mannsnavn. Det første navneleddet kan ha opprinnelse i norrøne "hróðr" eller gammelsaksiske "hrôt", som begge betyr «hyllest, berømmelse». Det andre navneleddet kan ha opprinnelse i norrøne "ulfr" eller gammelhøytyske "wolf", «ulv». "Hróðolfr" var en norrøn og "Rodhulf" en gammelsvensk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rudolf i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Tyskland var Rudolf og Rudolph populære navn på guttebarn på første halvdel av 1900-tallet. Trond Sirevåg. Trond Sirevåg (født 17. oktober 1955) er en tidligere norsk fotballspiller, mest kjent for sitt lange virke i forsvaret for Bryne FK, og valgt av VG som stopper i "Årets lag" (1984). Han spilte en kamp for Norges herrelandslag i fotball - mot (1984). Etter den aktive karrieren var han assisterende trener for Bryne under Arne Larsen Økland og Kjell Tennfjord (1989–93) og hovedtrener (1994–96). Han var også midlertidig trener for Bryne sammen med Gabriel Høyland i en liten periode i 2009. Svein Nordbotten. Svein Nordbotten (født 31. desember 1928) er en norsk statistiker og statsviter. Nordbotten ble uteksaminert som økonom fra Universitetet i Oslo i 1952. Han arbeidet i 20 år ved Statistisk Sentralbyrå med ansvar for informasjonsteknologi og statistiske informasjonssystemer. Sammen med blant annet Ernst S. Selmer bidro han i arbeidet med å innføre personnummersystemet i Norge. Han begynte ved Universitetet i Bergen som professor i informasjonsvitenskap i 1972, der han ledet utviklingen av faget og var med på å stifte Institutt for informasjonsvitenskap. I perioden 1979–1982 var Nordbotten leder av FNs statistiske kontor i New York. Etter engasjementet i FN var Nordbotten president i IASC (International Association for Statistical Computing) 1983–1985. Fra 1989 til 1992 var Nordbotten dekan for det Det samfunnsvitenskapelige fakulultet ved Universitetet i Bergen. Fra 1999 har Nordbotten vært Professor Emeritus ved Universitetet i Bergen. Shanghai International Settlement. Et tsjekkoslovakisk kart over Shanghai fra 1930, med den internasjonale bosetning inntegnet («Koncese mezinarodni») thumb Shanghai International Settlement (kinesisk: 上海公共租界, japansk: 上海共同租界; russisk: Шанхайский международный сеттльмент) er den internasjonalt innarbeidede betegnelsen på den enheten som oppstod da den britiske konsesjon og den amerikanske konsesjon i Shanghai ble administrativt sammenslått i 1864. Denne internasjonale bosetning ble ledet av Shanghai Municipal Council (工部局, ordrett «arbeidsdepartementet», etter det da vanlige engelske uttrykket for et lokal offentlig regjeringsenhets 'Board of Works'). Storbritannia var den ubestridte «storebror» i fellesskapet. Strukturene stammet egentlig fra 1854, da de forskjellige internasjonale konsesjoner inngikk samarbeidsavtale, men i 1863 gikk det franske konsesjonsområde ut av samarbeidet. Det var Shanghais vannveier som definerte 1854-grensene rundt de opprinnelige britiske og amerikanske bosettingene. Mot øst var det naturligvis Huangpuelven. Grensen mot nord var definert av Suzhouelven (som ble kalt "Woosungelven" inntil den fikk et annet kallenavn av utlendingene), og grensen nor sør var definert av «Yangjing Creek». Betegnelsen «creek» på engelsk er noe overdrevet; det dreide seg i tilfellet Yangjing snarere om et vannførende dike, så bred at man trengte små broer for å krysse den. Amerikanerne fikk snart en egen bosetting i Hongkou, nord for Suzhouelven. Den var imidlertid dårlig organisert og regjert, og tiltrakk seg lovløse elementer og "displaves persons" særlig på grunn av Taipingopprøret (1850–1864). Det ble derfor nødvendig med et politimessig samarbeid med politistyrkene sør for Suzhouelven, da de seks mann i Hongkou-politiet ble innlemmet i den britiske politistyrken, og dette gav støtet til den egentlige "Shanghai International Settlement". Dette nydannede "Settlement"s opprinnelige grenser ble fastsatt ved avtale mellom den amerikanske konsul George E. Seward og den kinesiske daotai: Langs det gamle amerikanske området fra et punkt vis-à-vis "Defense Creek" og ned Suzhouelven og Huangpuelven til tre miles opp "Yangtzepoo Creek" og så i en rett linje tilbake til utgangspunktet. I 1888-1889 ble området utvidet. Det var blitt åpenbart at man trengte mer plass på grunn av den sterke tilflytning av kinesere og utbygginger av industriarbeidsplasser. De formelle forhandlinger om de nye grenser tok til i 1896 – dette var etter at utlendingene for lengst "de facto" hade erhvervet betydelige landområder tilstøtende sin bosetting. Da fikk området sine endelige konturer. Hopp. Hopp, eller sprang beskriver det som skjer med kroppen etter en sats, se spensthopp. Balthazar Lange. Balthazar Conrad Lange (født 25. mars 1854 i Asker, død 13. september 1937 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han startet arbeidslivet etter å ha gått ut fra realskolen i Arendal i 1869 som assistent i et år hos arkitekt Nestor Thomassen. Han gikk deretter i murer-lære før høsten 1870 reiste til Kristiania som elev hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i Kristiania og var elev ved Den kongelige tegneskole (Tegneskolen) i tre år fram til 1873. I 1873 stiftet han, sammen med 8 andre, Norsk arkitektforening. Trass i foreningens nasjonale navn, kom medlemsmassen til å bestå av disse ni i de to årene den eksisterte, fram til 1875. Etter studietiden ved Tegneskolen, fikk han et såkalt «håndverksstipendium» for å fullførte arkitektutdannelsen ved "Polytechnische Institut" i Hannover i årene 1875–1877. Etter å ha kommet tilbake til Kristiania arbeidet han som assistent hos arkitekt August Tidemand i to år før han arbeidet hos stadskonduktør Georg Andreas Bull. Fra 1878 og fram til 1881 var han arkitekt ved statsbanenes anleggskontor, hvor han blant annet sto for stasjonsbygninger i Østfold og Vestfold, samt Porsgrunn stasjon. Av større arbeider som jernbanearkitekt tegnet han Trondheim stasjon, Larvik stasjon og en stasjon i Bergen tilknyttet Vossebanen, men som nå er revet. Disse stasjonene var i tegl, mens Sandefjord stasjon fra 1881 er i tre. Stasjonsbygningene i tre bygger i stor grad på Peter Andreas Blix' typetegninger for stasjoner. Han begynte som bygningsinspektør hos stadsarkitekten i Kristiania, og i 1898 ble han ny stadsarkitekt, hvor han ble fram til han gikk av med pensjon i 1920. Fuyang (Anhui). Fuyang (kinesisk: 阜阳市; pinyin: "Fǔyáng") er et byprefektur i provinsen Anhui i Kina. Det har et areal på 9 979 km² og ca. 8,97 mill. innbyggere (2002). Administrative enheter. Byprefekturet Fuyang har jurisdiksjon over tre distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og fire fylker (县 "xiàn"). Kommunikasjoner. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Bozhou. Bozhou (kinesisk: 亳州市; pinyin: "Bòzhōu Shì") er et byprefektur nordvest i den kinesiske provinsen Anhui. Kulturminner. Slekten Caos familiegraver (曹氏家族墓群, "Cáoshì jiāzú mùqún"), Huaxilou (花戏楼, "Huāxìlóu") og Bozhous gamle krigstunnel (亳州古地道, "Bòzhōu gǔ dìdao") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Byprefekturet Bozhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom byen. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. På kanten. På Kanten er en norsk filosofifestival i Kragerø. Festivalen har til nå vært arrangert en gang i året. Festivalen konsentrerer seg rundt feiring av menneskets tanker, historie og tillærte visdom, og er et arrangement hvor det deltar både nordmenn og utlendinger. Festivalen er etablert som en stiftelse, og Kragerø kommune, Kragerø Sentrumsforening, Kragerø Museum, Kragerø Kunstforening og UtKanten er medstiftere. På Kanten. Den norske filosofifestivalen i Kragerø ble avholdt første gang 31. mai-4. juni 2007, med temaet "frihet eller bedrag?". Festivalen feirer menneskets tanker, historie og tillærte visdom,og oppfordrer til filosofisk refleksjon om de grunnleggende spørsmål i livet, å tenke det utenkelige, strekke seg til kanten av det mulige, bryte grenser, utforske tilværelsen – hver for seg og sammen. Både norske og utenlandske bidragsytere deltar på festivalen. På Kanten er etablert som en stiftelse, og Kragerø kommune, Kragerø Sentrumsforening, Kragerø Museum, Kragerø Kunstforening og UtKanten er medstiftere. Tieling (Liaoning). Tempel i Tieling ca 1940 Tieling (forenklet kinesisk: 铁岭; tradisjonell kinesisk: 鐵嶺; pinyin: "Tiělǐng"; Wade-Giles: "T'iěh-lǐng") er et byprefektur nord i kinesiske provinsen Liaoning. Administrative enheter. Byprefekturet Tieling har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū"), 2 byfylker (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Tieling er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Peder Chr. Andersen. Peder Christian Andersen (født 5. april 1892, død 12. mars 1964) var en norsk fotballdommer, journalist, redaktør og radiokommentator. For bladet "Sport" rapporterte han fra Sommer-OL 1912. Senere gikk han til Social-Demokraten og endelig til Aftenposten i 1919 der han ble underredaktør i 1925, redaktør i 1945. og forble til 1963. I tillegg drev han med Einar Staff og Trygve Gulbranssen bladet "Idrettsliv" 1915-28. Da han overtok etter Einar Diesen under Sommer-OL 1924 ble han den første fotballkommentator i radio. P. Chr. var kjent for sin spesielle stil og vil huskes mest for den direkte radiooverføring fra de olympiske sommerleker i Berlin i 1936 hvor han refererte fra Bronselagets seier over det tyske OL-laget. Han kommenterte endog VM i fotball 1938 Selv startet han som fotball-spiller for Sagene-laget SFK Njord 1912, som i 1915 ble Allianseidrettslaget Skeid. Han var dommer i finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1915, 1916 og 1919. I tillegg var han dommer ved Sommer-OL 1924 og innvielsen av Ullevaal Stadion i 1926. For Norges Fotballforbund satt han lenge i styre og stell, blant annet som gen.sekr.ref. Han hadde ofte blandede roller i sitt virke. Dividendefordring. Dividendefordring er fordring som har krav på forholdsmessig dekning (dividende) etter sin prioritet i skyldnerens bo. Prêt-à-porter. Prêt-à-porter er et fransk uttrykk som betegner moteklær sydd etter standardmål. Uttrykket står i motsetning til haute couture, klær som er laget eksklusivt for mindre grupper og ikke er i vanlig salg. Standardmålene for Prêt-à-porter gjør at de kan produseres i større antall og selges av kjedebutikker. Prêt-à-porter kommer både konfeksjonssydd og i designerkolleksjoner, der sistnevnte har noe høyere kvalitet. Bonnie Rockwaller. Bonnie Rockwaller er en fiktiv figur fra Disney Channelserien Kim Possible. Selv om hun ikke har en hovedrolle, er Bonnie en av de mest aktive sekundærfigurene i serien. Vanligvis er hun involvert i handlinger som skjer rundt episodenes hovedplot, eller er med og legger grunnlag for underplot som omhandler gruppepress og vanskelighetene som Kim opplever når hun skal sjonglere mellom privatliv/skole og oppdrag. Bonnie spilles av Kirsten Storms på engelsk. På norsk spilles hun av Sarah MacDonald Berge. Personlighet. Bonnie er på mange måter en typiske cheerleader. Hun er selvsikker, ganske frekk og er klar over sine egne evner til å sabotere hva som helst. På en måte har hun mange av de samme personlighetstrekkene som Kim. Disse to figurene er riktignok særdeles ulike på øvrige områder. Mens Kims drivkraft til å lykkes vanligvis, men ikke alltid, kommer av indre motivasjon, hovedsakelig for å tilfredsstille sine egne høye krav, ønsker Bonnie å bli respektert og oppnå berømmelse hos andre. Hun liker derfor å stjele rampelyset og unngår uselviske handlinger hvis hun kan. Selv om Bonnie er svært opptatt av image, har hun en sterk personlighet som ofte gjør henne til en kilde for gruppepress mot andre figurer og bestemmer lokale trender. Dette står i sterk kontrast til Kim, som lett bukker under for gruppepress og følger trender, snarere enn å starte dem. En annen viktig forskjell er måten Kim og Bonnie reagerer når de stilles overfor en oppgave de er usikre på. Hvis Bonnie tror at hun ikke er i stand til å takle en utfordring, vil hun prøve å unngå den og heller bli sett på som uinteressert enn en taper. Dette oppnår hun stort sett ved å avfeie utfordringen eller utfordreren som mindreverdige. Dette, kombinert med selvsikkerheten, gir henne en veldig brysk personlighet og en tendens til å trykke andre ned for sin egen tilfredsstillelse. På denne måten framstår Bonnie som ute av stand, eller uvillig, til å lære av egne feil, eller å forandre mening om Kim og Ron, elv etter å ha erkjent at hun gjorde feil. På tross av sine feil, har Bonnie vist seg å være overraskende samlet og ressursrik til tider, og er blant seriens figurer som mest trolig ikke ville få panikk av alvorlige ting. Hun har ikke blitt framstilt som spesielt modig, men hun er heller ingen feiging. Hennes mest normale reaksjonen på fare, eller truende typer, er å utvise forakt, fremfor frykt. Som en typisk klisje for High School cheerleader, datet Bonnie fotballstjernen Brick Flagg til han uteksaminerte. Etter at Brick begynte på college dumpet han Bonnie (som han nå kaller den "slemme jenta"), noe som ga Bonnie et kortvarig tap av selvtillit, der hun forsøkte å rappe Ron fra Kim. I løpet av denne episoden endte Bonnie opp med å date Señor Senior Junior. Rivalisering med Kim Possible. Kanskje viktigst av alt rundt Bonnies personlighet er det faktum at hun stadig spiller annenfiolin bak en vakker, selvsikker, verdenskjent tenåringssuperhelt. Bonnies rivalisering med Kim er en stor bidragsyter til personligheten hennes: sjalusien er tydelig, og ikke uten grunn. Bonnie føler at Kim stadig plager henne med sine seire. I tillegg er Bonnies privatliv ganske mer kaotisk, siden hun deler hjem med to følelsesmessig ufine søstre, og muligens ikke har noen far. Hennes største ønske er å ydmyke Kim slik at hun ikke bare mister kapteinsrollen i cheerleadertroppen, men også ender opp som skolens taper, altså at hun ikke en gang ville være med på laget. Denne bitre feiden er en av de viktigste, og lengste konfliktene i serien. Begge er konkurranseorienterte, riktignok av ulike årsaker, og livredde for å bli utkonkurrert av den andre. Dette er tydelig, ikke bare når de settes opp mot hverandre, men også når de er på samme side. Starten på problemet er trolig flere år gammel, til og med før Kim ble kaptein. Det tidligste tegn på konflikt mellom de to var i del to av I Tide og Utide, når det viser seg at Bonnie har gitt Kim en cheerleaderopptaksprøve som skulle være umulig å gjennomføre. På dette tidspunktet framsto rivaliseringen som ensidig, der Kims yngre jeg ikke var klar over det. Innen High School var følelsene blitt gjensidige. For Bonnies del kan mye av problemet skyldes det faktum at hun mener at Kim "overpresterer med vilje" for sette henne i et dårlig lys, og troen på at Kim med overlegg trekker fram egne prestasjoner. Denne tanken er delvis grunnet Kims egne innrømmelser, deriblant tilfeller der Kim sier at hun heller ville ydmykes enn å se Bonnie vinne. Selv om kim har reagert positivt på Bonnies angrep, er slike tilfeller sjeldne, selv om Kim nyter enhver situasjon der Bonnie tar støyten. Som hovedperson ender de fleste tilfellene i Kims favør. Likevel har det hendt at de har vært gjensidig destruktive, og endte opp med å tape begge to, på grunn av motvilje til å inngå kompromiss eller oversett andre ting ved å konkurrere med den andre. Bonnie framstilles vanligvis som den onde, og henter fram det verste i Kim, noe som presser konkurranseinstinktet og ønsket om å lykkes til usunne nivåer. Dette inkluderer tilfeller der hun har tydd til hevn, eller at Kim har blitt drevet til å lykkes kun for å hindre Bonnie i å gjøre det. Dette later ikke til å være tilfellet i forholdet mellom Kim og Shego, som heller er drevet av Kims rettferdighetssans. Son en del av konflikten mellom dem, har Bonnie benyttet flere negative utnavn på Kim, f.eks. ”Reggis” (fra den gangen hun brukte tannregulering) og ”Frøken Perfekt”. Når de står ansikt til ansikt, kaller hun ofte Kim for K. (På samme måte refererer Kim til Bonnie som ”B”.) Ron har Spurt Kim hvorfor hun ikke slåss med Bonnie, siden hun stadig kjemper mot ondskap. Kim svarer at Bonnie ikke er ond nok til å kjempe mot, siden hun bare er High School-ond, og fordi det trolig ville skade rullebladet hennes. Søstre. Bonnie nevner eldre søsken første gang i sesong 2, og sier at de har vunnet Middleton High School.talentkonkurransen fire år på rad, et rykte hun må leve opp til. Hennes eldre søstre, Connie og Lonnie. Ble introdusert i sesong 3. Begges personlighet likner Bonnies, og hun er evigvarende offer for trakasseringen og de nedsettende kommentarene deres. De sier til Kim (etter tur) ”Jeg fikk hjernen…Jeg fikk utseendet…og Bonnie fikk resten.” Bonnie blir tydelig såret av dette- eneste gang hun viser andre følelser enn forakt eller skadefryd – men reagerer med sinne på Kims sympati umiddelbart etterpå. Denne situasjonen indikerer at slik ondsinnet ”erting” har pågått i årevis, noe som indikerer at Bonnie kan være offer for psykisk press fra søsknene sine gjennom oppveksten. Kim sier i slutten at episoden at hun forstår Bonnie bedre etter alt de opplevde sammen. Mor. Bonnies mor dukket opp i sesong 1. Personligheten hennes viste seg da å være svært forskjellig fra døtrene, siden hun ikke hadde deres avvisende holdning og framsto som sosial og vennlig. Fru Rockwaller ble også framstilt som pratsom og noe overbeskyttende overfor dattera, og tydelig uvitende om Bonnies kjølige forhold til andre. Fru Rockwaller kaller Bonnie ”Bon-Bon”- til Bonnies store misnøye. Alternative versjoner. Gjennom serien har man sett flere ulike utgaver av Bonnie. Disse inkluderer en klonversjon som var genetisk konstruert med tanke på å slåss med Kim, en yngre versjon som prøvde å sabotere Kims sjanser til å bli med i cheerleadingtroppen, og en framtidsversjon som jobbet for Shego. På engelsk ble framtids-Bonnie spilt av Kelly Ripa. Killer Bebeene ble også egne utgaver av Bonnie når hun ble brukt som dronning i kuben deres. Under Bonnies kommando kritiserte Bebeene Kims klær, akkurat som Bonnie. Yanbian. Yanbian (forenklet kinesisk: 延边; tradisjonell kinesisk: 延邊; pinyin: "Yánbiān"; Wade-Giles: "Yán-piēn"; hangul: 연변; romanisert: "Yŏnbyŏn") er et autonomt prefektur i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det har vært dominert av koreansktalende befolkning, men dette er blitt noe dempet av kinesisk tilvandring. Administrative enheter. Det autonome prefekturet Yanbian har jurisdiksjon over 6 byfylker (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Etnisk sammensetning. I 2000 hadde Yanbian 2 209 646 innbyggere og en befolkningstetthet på 50,73 innb./km². Oasen skole. Oasen skole er en privat 1-10-skole (barne- og ungdomsskole) som ligger på Brennåsen i Songdalen kommune i Vest-Agder. Skolen var planlagt i år 2000 og ble godkjent av daværende undervisningsminister Jon Lilletun. Regjeringen gikk av like etter og den nye undervisningsministeren Trond Giske nektet å godkjenne skolen, den ble da forsinket. 7. desember 2001 godkjente så Kristin Clemet skolen, og den ble åpnet 1. februar 2002. Taleteknologi. Taleteknologi skiller seg fra andre deler av språkteknologien ved at den forholder seg til språk i form av lyd. Vi deler taleteknologi i to hoveddeler: talesyntese og talegjenkjenning. Talesyntese er produksjon av tale fra vilkårlig tekst. Datamaskinen leser teksten og omgjør resultatet til lyd. Talegjenkjenning er det motsatte, nemlig produksjon av tekst fra tale. Linux Game Publishing. Linux Game Publishing (også referert til som LGP) er et programvareselskap basert i Nottingham i England. De selger PC-spill som kjører på operativsystemet Linux. Selskapet ble grunnlagt i 2001 av Michael Simms når det liknende firmaet Loki Software gikk konkurs. Songyuan. Songyuan (kinesisk: 松原; pinyin: "Sōngyuán"; Wade-Giles: "Sūng-yüán") er en by på prefekturnivå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Songyuan har et areal på 20 159 km² og ca. 2,81 millioner innbyggere (2004). Administrative enheter. Byprefekturet Songyuan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), tre fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Arthur Klæbo. Arthur Klæbo (født 6. august 1908 i Ålesund, død 21. juli 1985) oppvokst i Volda var norsk journalist og radiomann, kjent som radiokåsør og nynorsk-mann. Han arbeidet i tidsskriftet Den 17de Mai under Rasmus Steinsvik, og ble engasjert i NRK som første redaktør av Hallo! Hallo! (1929-34) som senere fikk navnet Programbladet. Senere var han, med unntak av tiden under den andre verdenskrig, programleder og hallomann (1934-50) og programdirektør (1950-72). Etter seks år med en friere redaktørrolle, forlot han NRK i 1978 og startet sin lørdagsspalte "På eiga bølgjelengd" for VG. Klæbo laget reisebrev med magnetofon fra tur til Seattle og Alaska (1958). Gavmildhet. Gavmildhet er vanen å gi. Gavmildhet blir ofte forbundet med veldedighet som en dyd, og gavmildhet er viden om akseptert i samfunnet som en attråverdig vane. Når naturkatastrofer inntreffer blir det ofte gjort forsøk på å gi avlastning til de rammede, frivillig, av enkeltpersoner eller grupper som handler ensidig for å gi gaver i form av tid, ressursser, varer, penger etc. Gavmildhet er et styrende grunnprinsipp for mange registrerte veldedighetsorganisasjoner, stiftelser og ideelle organisasjoner. Gavmildhet er ikke utelukkende basert på ens økonomiske status, men er i steden basert på ens genuine intensjoner for samfunnet eller en enkeltpersons beste, og er dermed basert på at man gir etter hjertet. Gavmildhet reflekterer derfor ens ønske etter å hjelpe andre. Aleksej Brusilov. Aleksej Aleksejevitj Brusilov (russisk: Алексей Алексеевич Брусилов), (født i Tbilisi, Georgia, død 17. mars 1926 i Moskva) var en russisk general under første verdenskrig. Brusilov ble født i Tblisi av en russisk far og polsk mor. Han ble utdannet ved det prestisjefylte keiserlige pasje-korpset i St. Petersburg og deltok senere i Den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878. I 1906 ble han utnevnt til general. Da første verdenskrig brøt ut var Brusilov 61 år og ble gitt kommandoen over den russiske åttende armé i Galicia, og senere fikk han kommandoen over de russiske styrkene som sto mot de østerriksk-ungarske styrkene i sør-vest. Han ledet den såkalte Brusilovoffensiven mot Sentralmaktene 4. juni – 20. september 1916, og denne er regnet som den største, men også den siste russiske militære seieren under første verdenskrig og et av de blodigste slagene i historien. Offensiven brakte de russiske styrkene helt fram til foten av Karpatene, og svekket den østerriksk-ungarske hæren sterkt. Etter Februarrevolusjonen ble Brusilov 4. juni 1917 utnevnt til øverstkommanderende for den russiske hæren, men måtte gå av allerede i august samme år etter politisk strid. Brusilov deltok ikke i innledningen av Den russiske borgerkrigen, men i 1920 ble han av bolsjevikene satt til å være inspektør for kavaleriet i Den røde armé, men ble ikke satt i aktiv kamp. Brusliov mislikte bolsjevikene, men så på dem som viktige brikker i gjenreisningen av Russland. Han kunne ha sympatisert med de hvite i borgerkrigen, men kunne ikke støtte dem da de gikk til angrep samtidig med at kampene i Den polsk-sovjetiske krig brøt ut i 1919. Han var engasjert i disse kampene, men hadde ikke egen kommando i felt, senere som militær rådgiver samtidig som han fylte oppgaven som kavaleriinspektør, en jobb han hadde i de neste fire årene. Da han døde i 1926 fikk han en storslått statsbegravelse på Novodevitsjijkirkegården i Moskva, hvor både høytstående bolsjeviker og representanter fra det gjenværende aristokratiet og det russisk ortodokse presteskapet deltok for å ære den mest vellykkede russiske generalen i første verdenskrig. OPI. -opi som etterledd i fremmedord kommer av et gresk ord for «syn» og brukes særlig i betegnelser for øyesykdommer og liknende. Trine Fissum. Trine Fissum (født 18. april 1970 i Trondheim) er en norsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Trondheim Curlingklubb. I tillegg er hun lokalpolitiker i Trondheim, og representerer SV. Hun har sittet i bystyret i en årrekke, og har hovedfag pedagogikk fra NTNU. Under NM 2007, som var det første norgesmesterskapet som ble arrangert, fikk hun sølv. Hun spilte da for Halden Curlingklubb, fordi de ikke hadde noen kvinner på laget. NM ble arrangert som en del av Norwegian Open 2007, og det ble konkurrert i "mixed lag". Trine er handikappet på grunn av en medfødt nevrologisk sykdom. Hun begynte gradvis med bruk av rullestol fra 1997, og begynte med curling i 2003. Jan Fuglset. Jan Fuglset (født 1. oktober 1945 i Molde) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er kjent som en av de ledende målscorere i norsk fotball (109 totalt, 1967–82). I hjembyen spilte han, som broren Tor Fuglset, for Molde (1963–67). Han var i Fredrikstad (1967–72, 93 kamper i eliteserien, 52 mål) og ble toppscorer i 1. divisjon 1971 med 17 mål. Samtidig tok han lærer-utdanning i Halden. Tilbake i Molde (1973–82) ble han toppscorer i 1976 (17 mål) og innehar toppdivisjonens scoringsrekord med seks mål i samme kamp (mot Strømsgodset i 1976) hvilket samtidig berget klubbens plass. Han var tidvis spillende trener (1976) og ble klubbens hovedtrener i to perioder (1982–84, 1992–93). Fuglset spilte for (1970–74, 20 kamper, 6 mål). Han jobber i dag i Molde kommune som rådgiver på Bekkevoll Ungdomsskole. Willy. Willy er en opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet "William", en opprinnelig engelsk variant av germanske "Wilhelm" som er dannet av navnedelene "wil", «vilje, ønske» og "helm", «hjelm». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Willy i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Tyskland var Willi og Willy populære navn på guttebarn på første halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vin i New Zealand. New Zealand er det sørligste landet som produserer vin på den sørlige halvkule. Jordsmonnet på New Zealand inneholder en del grus, og klimaet er kjølig og ideelt for produksjon blant annet av vintypen Pinot Noir. De første vinstokkene som kom til New Zealand kom fra Australia på begynnelsen av 1800-tallet. Arealet som det ble dyrket vin på var i 1989 rundt 4000 hektar, i dag har dette arealet steget til over 15 800 hektar. Tre firedeler av dette er fordelt på de tre hovedregionene i New Zealand: Marlborough, Gisborne og Hawke`s Bay. Eksporten av vin til andre land fra New Zealand har steget mye de siste årene. Produksjonen av vin har i New Zealand kunnet dra nytte av den samme teknologien som ofte blir brukt i melkeindustrien. Til vin som er mer kompleks brukes det ofte tradisjonelle franske teknikker, for eksempel pressing av hele druer. Det som er mest typiske med de fleste typene vinene fra New Zealand er at de har et høy innhold av diverse syrer. Tor Fuglset. Tor Fuglset (født 23. april 1951 i Molde) er en tidligere norsk fotballspiller (midtbane), kjent fra landslaget. Han spilte i hjembyen for Molde FK (1967–68) og Odda (kort periode). Deretter fulgte han etter broren Jan Fuglset til Fredrikstad FK der han var to sesonger (1969-70, 27 kamper, 8 mål) og opplevde 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1969. Dernest var han i Lyn (1971-72, 26 kamper, 9 mål) med 2. plass i 1. divisjon fotball for herrer 1971 og Deretter gikk han til nederlandske FC Den Haag (1973-74, 12 kamper og 3 mål) og var tilbake til Molde (1979). Fuglset spilte for Norges U19-landslag (5 kamper, 0 mål), M21-landslag (6 kamper, 3 mål) og Norges herrelandslag i fotball (9 kamper, 2 mål i perioden 1968-72). Urjupinsk. Urjupinsk (russisk: Урю́пинск) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Khopjor, rundt 300 km nordvest for Volgograd. Innbyggertall: 41 960 (folketelling 2002), 42 954 (folketelling 1989). Historie. Bosetningen ble grunnlagt under navnet "Urjupin" på 1300- og tidlig 1400-tall, som en grenseutpost for Fyrstedømmet Rjazan, og befolket av donkosakker. Navnet ble endret til Urjupinsk samtidig med at byen fikk innvilget bystatus i 1929. Økonomi og industri. Urjupinsk er et industrielt senter med en konsentrasjon innen tungindustri som jordbruksmaskiner (innhøstingsmaskiner), lasteutstyr (det ligger en stor kranfabrikk her) og en papirfabrikk. Byen har også virksomheter innen lettindustri som tekstiler, sko og møbler. Byen er sentrum i et stort område for geitehold og produksjon av geitelær. På grunn av det milde sørlige klimaet er region velegnet til jordbruk, og det er mange fabrikker for bearbeiding av jordbruksprodukter i området, hovedsakelig spesialisert innen produksjon av kjøttvarer, matolje og smør. Walter Owen Bentley. Walter Owen Bentley (født 16. september 1888, død 3. august 1971) var en britisk bilkonstruktør. Bentley bygde små biler med store motorer og bilene gjorde det godt i billøp. Motorene var stillegående på tross av at de var kraftige og bilmerket ble makedsført som "den lydløse sportsbilen". Bentley motors ble rammet av børskrakket i 1929 og ble i 1931 overtatt av Rolls-Royce. Bentley arbeidet videre i selskapet frem til 1935. Etter tiden hos Rolls-Royce arbeidet Bentley hos Lagonda, Aston Martin og Hawker Siddely. I tiden 1931 til 2003 var Bentley-modeller ofte nære slektninger av Rolls-Royce-modeller. Bilene ble bygget på samme fabrikk, oftest med samme motor, understell og karosseri. Fra 2003 bygges Rolls-Royce-modeller av BMW på en nybygget bilfabrikk i Goodwood i England, mens Bentley produseres på den gamle Rolls-Royce-fabrikken i Crewe i England. Bentley er siden 1998 en del av Volkswagen-konsernet. Arne Legernes. Arne Legernes (født 18. mai 1931 i Molde) er en tidligere norsk fotballspiller (midtbane) og landslagstrener. Han spilte for Molde FK (1945-53) sammen med sine brødre Odd, Bjørn og Tore Legernes. Grunnet studier til elektroingeniør i Trondheim gikk han til toppserielaget Freidig (1954-55, 18 kamper, 4 mål), men kom tilbake til Molde en sesong (1956) og bidro til opprykk hovedserien 1957-58. Arbeidet brakte ham til Larvik (mai 1958) der han avsluttet sin karriere for Larvik Turn (1958-62, 62 kamper, 9 mål). Han representerte Norges herrelandslag i fotball (1955-61, 45 kamper, 1 mål). Legernes bodde etter Larvik-perioden, i Setesdal (1966–69), før han etablerte seg i Asker der han tok jobb ved Norsk Hydros verk på Vækerø (1969). Der virket han som trener for U-landslaget med Øivind Johannessen (1970–71), og han tok over etter Arne Bakker som trener for Stabæk Fotball der han var i to perioder (1970-72, senest 1982). Han trente også Asker Fotball og Jevnaker IF (to perioder, senest 1984-85). Krasnoslobodsk (Volgograd oblast). Krasnoslobodsk (russisk: Краснослобо́дскer en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på venstre (østre) bredd av elva Volga, rett overfor Volgograd. Innbyggertall: 14 500 (2005 est.), 14 359 (folketelling 2002). Krasnoslobodsk ble grunnlagt som en khutor kalt "Bakatin". Etter 1917 ble navnet endret til "Krasnaja Sloboda". I 1955 fikk byen innvilget bystatus og sitt nåværende navn. Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774). Den russisk-tyrkiske krig var en krig mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket i perioden 1768–1774, som endte med at Russland sikret seg innflytelse over det sørlige Ukraina, nordlige Kaukasus og Krim. Slik ble denne krigen en del av den russiske ekspansjonen på 1700-tallet og 1800-tallet sørover og østover. Bakgrunn. Krigen kom som en følge av de indre spenningene i Polen, hvor det var strid mellom adelen og kong Stanisław August Poniatowski, den tidligere favoritten til keiserinne Katarina II av Russland. Den polske kongen var avhengig av russisk militær støtte. Kampene. En enhet kosakker i russisk tjeneste rykket inn i den lille ukrainske byen Balta som da var under osmansk kontroll. Formålet var å støtte en styrke tilhørende Det polsk-litauiske samvelde. Det osmanske riket anklaget styrkene for drap på osmanske undersåtter i byen Balta, noe som ble benektet av de russiske myndighetene. Som følge av disse hendelsene på grensen ved Balta, erklærte sultan Mustafa III Russland krig 25. september 1768. Tyrkerne dannet en allianse med opposisjonelle militære styrker i Polen, mens russerne ble støttet av Storbritannia som tilbød militær rådgivning til den keiserlige russiske marine. De polske opposisjonelle styrkene ble slått av Aleksandr Suvorov, og etter dette ble han overført til kampene mot de tyrkiske styrkene. I 1773 og 1774 vant han en rekke slag, og disse etterfulgte den russiske feltmarskalken grev Peter Rumiantsev seiere i slaget ved Larga og ved Kagul i juli 1770. Den russiske marinestyrken, hjemmeværende i Østersjøen ble overført til Middelhavet og under ledelse av Aleksej Grigorjevisj Orlov sikret den seg en en rekke seire over osmanske flåtestyrker. I 1771 gjorde Egypt og Syria opprør mot det osmanske styret, mens den russiske flåten nærmest utslettet den osmanske flåten i slaget ved Çeşme. Virkninger. 21. juli 1774 ble det undertegnet en fredsavtale i Küçük Kaynarca-traktaten i Dobrudsja. I denne avtalen ble Krim-khanatet erklært uavhengig, men ble i realiteten avhengig av Russland. Videre fikk Russland en stor krigsskadeerstatning og tilgang til to havner ved Svartehavet. Avtalen la grunnlaget for den russiske innflytelsen i det sørøstlige Europa, og ble denne ble ytterligere forsterket allerede i 1792 ved Jassytraktaten etter Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Yvonne. Yvonne er et kvinnenavn. Det er dannet som en feminin kjæleform av mannsnavnene "Yvon" eller "Yves", franske former av "Ivo". Navnet "Ivo" har opprinnelse i gammelhøytyske "íwa", «barlind, bue». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Yvonne i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Torget i Stavanger. a>s skulpturer, på folkemunne kalt «Regå» (Reka) Torget i Stavanger, lokalisert midt i bykjernen ved Vågen og er «byens møteplass». Torget har i hele Stavangers byshistorie vært den viktigste samlingsplass og markedsplass. Torget er formet som en skrånende plass som faller fra Domkirken og Kongsgård til sjøtrappa og Vågen og arealet er på 24 000 m². Det står en statue av Alexander Kielland på torget som ble avduket på 6. mai 1928. Statuen er laget av Magnus Vigrestad. Nederst på Torget står «Sjøfartsmonumentet» av Arnold Haukeland. Stavanger Torg – Tusenårsstedet. «Piazza Siddisi» vant konkurransen om tusenårsstedet i Stavanger i 1999. Konkurransen omfattet det historiske og tradisjonsrike byrommet mellom Domkirken og Vågen, samt tilliggende kaiarealer og allmenninger. Dette stedet kalles også «den nye almenningen» (kun av kommunalt ansatte), etter at ombygging av torget startet i 2005. Ideen bak prosjektet er å gjenskape Torget som et stort uterom, en sammenhengende flate mellom tilliggende bygninger. Den store torgflaten blir gjenopprettet fra Indre Vågen til Haakon VIIs gate, som et skrånende byrom. Torget er formet som en skrånende plass som faller fra Domkirken til sjøtrappa og Vågen. Det er dekket med granittplater i rubbelmønster som gir tilgjengelighet for alle. Øvrige elementer i gulvet er støpt i bronse. Ornamentene på torget dannes av gedigne vannrenner og skulpturelle trappeanlegg. Andre viktige elementer er asketreet, det organisk formede glasstaket for hverdagsscenen og tidevannsbrønnen med brønnsteinen som er et stort instrument. Etter Stavanger Aftenblads aprilspøk i 2008 om å bygge vindskjermer av indisk granitt på torget, foreslo arkitektgruppen BAR at det skulle plantes trær på torget, da de mente at det har for mye stein og glatte flater. Førhistorisk tid og middelalder. Den eldste C-14-dateringen på Torget etter menneskelig aktivitet er fra merovingertiden (år 400-600). Dateringen er gjort på en hardpakket steinoverflate – en gårdsplass? En prøve fra Torget er datert til 900-tallet, men også med en viss sannsynlighet for å være fra 1000-tallet. Fra Torget 7 er det to dateringer som kan være eldre enn år 1100. Det har trolig vært bebyggelse på Torget lenge før Stavanger ble by, men om det har vært en gård, naust eller andre bygninger vet vi ikke. I 2006 ble det funnet noe som kan være rester etter et hus. Vi har også funnet stolpehull som er eldre enn huset, og en hard steinpakning som er eldre enn hullene. Denne steinpakningen kan være et gateløp eller en gangvei. Fram til 1000-tallet gikk det en bukt til midt på Torget, med en sandstrand. En laget så senkekasser av laftede tømmerstokker, som en fylte med stein. På den måten fikk en bygget kaier. Det ble funnet slike kasser ved byggingen av Ankerbygget i 1957 og ved de arkeologiske utgravningene på Torget i 2005. Den nedre delen av dagens torg og kaiområde har vært utfylt i flere omganger. I 1946 ble det funnet en stor kleberstein i Indremisjonens kafe (i Mortvedthuset), midt i huset. Den var 70*60*40 cm og hadde romansk stil. Den hadde halvsirkelformet lysåpning uten fals for glassinnlegg. I 1957 ble det funnet overdelen av et romansk vindu i kleberstein under Ankerbygget. Det er i perioden 2004-2006 gjort omfattende arkeologiske utgravninger på Torget, men materialet er foreløpig bare publisert sporadisk i avisartikler. Fram til omlag 1850. Når en fikk et torg vet vi ikke, men en har et indirekte bevis for et torg i 1567 da Margrete torvkone omtales i en skatteliste. Kartskisse som viser Torget i 1857 Ved graving på Torget i 1955 ble det funnet en brolegging som kan være fra 1600-tallet. Torget ble brolagt igjen i 1833. Torget var slik vi kan lese av Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728 et ganske lite område, neppe stort mer enn tomta til ett eller to hus. Gata Skagen gikk som en sammenhengende gate med Nedre Strandgate, og Øvre Strandgate gikk som en sammenhengende gate med Torvegata. Torvegata var en liten gate som gikk fra Torget til Brattegata (inne i dagens Torgterrasse). Torvet lå mellom disse gatene. Det gikk videre en gate fra porten på Kongsgård og ned til Gårdsbrygga (Torvbrygga) - Kongsgårdgaten. Torvet lå også i tilknytning til denne gata. Trafikkmessig lå Torget vanskelig til for de som kom til byen landveien over Skolebekken (Klubbgata). Fra Domkirkeplassen gikk det en bratt bakke ned til Torget – Brattegata, som nå er inne i kjøpesenteret Torgterrassen. Foran Domkirken var det ikke vei, her var det kirkegård. I Stavanger var det tre torg, dagens Torget, Hestetorget i Laugmannsgata og Timiantorget i krysset Øvre Holmegata og Kirkegata. Bare en liten del av byens handel foregikk på Torget. Fiskere og bønder gikk rundt på husene og fallbød sine varer. Ofte avtalte en når en skulle levere neste gang og hva en ville ha. En kunne også gå til båtene som kom inn og handlet der, eller i sjøhus der varer ble lastet inn. Timian kom oftest fra Nedstrand, hodekål fra Danmark, kalrabi og neper fra Hardanger. Torget var kun brukt ved leilighet, en og annen fisker kom med fisk og en gang i mellom en potetkjerre. Perioden 1850-1900. På sjøsida var det en rekke hus mellom dagens Burger King/Hauge på Torget og Ankerbygget, bare avbrutt av en gatestubb ned til Gårdsbrygga. Det var blant annet det Anders Bærheim kalte Worsegården – og som han mente var modell for skipper Worses hus i Alexander Kiellands romaner og Fruehuset. Av huset der Hauge har sin konfeksjonsforretning ble det revet 7 alen (ca 5,5 meter) for å få forbindelse mellom Torvbryggen og Byfogdbryggen (nederst i Byfogdsmauet) på 1850-tallet. Utvidelsene startet for alvor i 1863 da Fruehuset ble revet og brukt til torg. Så Løwolds hus på oppsiden av Torget. I 1867 ble det også bygget en tidsmessig landgangsbrygge utenfor Fruehuset. Kart som viser Torget i 1889 Torget ble utvidet i flere trinn og var i 1890 bare om lag en tredjedel av det den var i 1927. Allerede i 1880-årene ble Sømmes hage (ved Ankerbygget – i Kongsgårdsbakken) og Christensens hus (rett over gata for Kongsgård) kjøpt av kommunen, men de ble stående flere år og brukt som folkeskole, mens Solvang skole ble bygget. Hele kvartalet med Øvre og Nedre Strandgate ble kjøpt av kommunen med tanke på riving og utvidelse av Torget. "Worsegården" ble kjøpt av kommunen og revet. Selve huset ble solgt videre og satt opp igjen i Verksgaten 59. Det var en brønn med en pumpe (Mortepumpen) midt på Torget som var et møtested for mange av byens kvinner når de hentet vann. Den fikk navnet Mortepumpen fordi den stod utenfor huset til Mortvedt. Brønnen ble fylt igjen i 1865 da byen fikk offentlig vannverk. Istedenfor ble det satt opp en fontene i støpejern. Den ble senere flyttet utenfor Rosenkildehuset hvor den nå står. Tilgangen til Torget bel også bedret ved at det ble bygd vei foran Domkirken over den gamle Stavanger kirkegård. Da Torget ble vesentlig større på 1860-tallet, flyttet også handelen i stor grad fra gatene til Torget. Haustmarked. Haustmarkedet i Stavanger gikk over to eller tre dager og startet omlag 29. oktober. Det ble solgt alt mulig. Bøndene solgte håndtverkprodukter, frukt, grønnsaker, krydder, smør, kaker, huder, tran, never, ullvarer, honning, slaktevarer, fisk (helst tørket og saltet fisk) og ost (gammelost). Men det ble også solgt dukker og gammelt skrot (loppemarked). Folk kom kom fra hele fylket, men også fra Hardanger og Setesdal. Innerst i Vågen lå småbåter tett stuet ved siden av hverandre, men også på de andre kaiene (Almenningene) var det fullt med båter. Hester ble også omsatt, men det var på Hestatorget. Pruting var en viktig del av handelen. I de trange gatene i sentrum og rundt handelsbodene var det mange fulle folk som benyttet sjansen til å skjenke seg. Drikkehusene og dansebodene gjorde det godt, og betydelig del av det årlige brennevinssalget i byen ble unnagjort disse dagene. Arresten i Rådstuen (Mariakirken) var stort sett fulle disse dagene. Det var også folk som ville tjene noe ekstra. Hva en kunne oppleve varierte fra år til år, men kunne være sterke menn, kvinner med skjegg, underlige dyr og slanger, lirekasser, musikanter, skytebane, klovner, sverdslukere, flammekastere og karusell. Logihus var det flere av på Holmen. Spisesteder var det mange steder og spesielt mange av i Søregata. Under krigen. Etter 9. april 1940 overtok tyskerne Kongsgård og Romsøbygget. Etter en tid ble det bygget tilfluktsrom øverst på Torget, der Torgtrappene er nå. Det ble også satt opp flere såkalte Hitlertenner, som var store betongklosser som skulle stanse eller forsinke framrykking av stridsvogner. Strandkaien og vestre del av Torget ble sperret inne av store gjerder og piggtråd. Torget 1945-2000. Det siste huset som ble revet var Mortvedthuset – Torget 5, som ble revet i 1963. Det sto like ut- og ovenfor Hauge på Torget. Gradvis ble salget av frukt og grønnsaker overtatt av butikker, og torghandelen hadde tilbakegang. Fiskehandlerne fikk et eget hus nede på kaien, og i tilknytning til den ble det reist en høy statue. Gårdsbrygga (Torvbrygga). Brygga innerst i Vågen har trolig fra middelalderen hørt til Kongsgård, og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som Gårdsbryggen. Senere blir den omtalt som Torvbryggen. Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gårdsbryggen eller Bispebryggen i Østervåg. Mest trolig var Bispebryggen i 1297 på Torget. Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca 8 alen bred og omkrets 20 alen. I 1867 var den nye steinbryggen ferdig. Torvbryggen ble bygget som ”en T”. Det var trapper på begge sider av T-en, men ikke på ”hodet”. Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to gasslykter og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger – for byens flagg, unionsflagget og det norske flagget. Kaiene rundt Vågen ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vågen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet. Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vågsbunnen. Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Innerst i Vågen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke gå inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vågen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervåg. Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898 som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vågen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen. Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag. Bergens Annonce-Tidende. Bergens Annonce-Tidende var en borgerlig avis som kom ut mellom 1893 og 1922. Dens første tre redaktører var frem til 1899: O. Foss, Johan Nordahl-Olsen og Hroar Grundtvig. Byparken i Stavanger. Parken på østsiden av Breiavatnet Byparken i Stavanger er parkområdet rundt Breiavatnet. I anledning av tusenårsstedet har kommunen pusset opp parken. Kommunen har opparbeidet området rundt paviljongen og Domkirken, et arbeid som ble startet i mai 2004 og avsluttet i 2005. Parken ble gjenåpnet samtidig som Stavanger kommune mottok Miljøverndepartementets bymiljøpris i 2005 for dette og flere andre anlegg. Fra byparken kan du også oppleve Stavanger Skyline. I nord ligger Domkirken og Kongsgård skole, langs østsiden av vannet ligger det noen restauranter, i sør ligger Jernbanestasjonen og i vest ligger Atlantic hotel. Natursteinsmurene rundt vannet er satt i stand, og utbedring av gamle og også nye sitteplasser er kommet til. Et steingjerde skjermer en del for støyen fra Kongsgata. I opparbeidelsen av Byparken ble det lagt vekt på ivaretakelse av historiske og antikvariske verdier samtidig som det var behov for å fornye parken og gjøre den mer brukervennlig. Slik ble det unngått å gjenreise Alexander og Kitty Kiellands barndomshjem i Kiellandshagen. Det var et hovedmål å bevare de gamle trærne i parken, og der det var hull i den gamle alme-alléen ble det plantet inn nye trær. Byparken har beholdt sin rikdom av blomstrende planter, grønne flater, vakre detaljer i belysning og materialer, og ikke minst sine store, flotte trær. Den gamle almealléen er fremhevet og satt i stand, gangveisystemet er forenklet og parken er blitt mer grønn. Parken er blitt mer brukervennlig for ulike arrangement. Parken fungerer som knutepunkt for de viktigste møtestedene og kommunikasjonspunktene i byen, Domkirkeplassen, Torget og Jernbanestasjonen. Fram til 1866 var Byparken delt i Stavanger kirkegård og parken til Kongsgård. Området ble da lagt ut til park for allmennheten, og det ble laget gangvei langs Breiavatnet forbi Kongsgård. Byparken ble i 2009 kåret til Årets grønne park av Norske anleggsgartnere. Rekkeåtter. Rekkeåtter er betegnelsen på en stempelmotor med 8 sylindre som er ordnet i en rett rekke. En rekkeåtter har en meget stille og jevn gange. Lyden kan beskrives som et sted imellom en rekkefirer og en V8'er, akkurat hvor dette stedet ligger avhenger mye av hvordan eksosanlegget er laget. Det finnes muligens også flere veivakselkonfigurasjoner og tenningsrekkefølger, men det vanlige er at de to fremste sammen med de to bakerste veivtappene kan ses som en firesylindret veiv, saget i to på midten med nok en firesylindret veiv plassert mellom halvdelene i 90 graders forskyvning. Den vanligste tenningsrekkefølgen er 1-6-2-5-8-3-7-4. Denne typen vil produsere en "klang" på turtall som er svært lik den en V8'er har. (Man hører altså tydelig at det er snakk om en 8-sylindret motor, i motsetning til lyden på såkalte "flat plane" V8'ere som finnes i Ferrari og noen få andre sports og racerbiler. Disse høres ut som rekkefirere.) Den vil likevel ha en litt annen lyd enn en V8'er, idet den ikke går så "hakkete" på lavere turtall. Man kan kanskje sammenligne det med forskjellen på boksermotoren i en boble og en "vanlig" rekkefirer. Rekkeåttere var vanlige i Amerikanske biler fra ca. 1930 til tidlig på 50-tallet, da den ble helt avløst av den mer kompakte og effektive V8-motoren. De fantes også i noen Europeiske modeller, for det meste luksus og racerbiler. En rekkeåtter er gjerne lang i og med at åtte sylindre skal plasseres etter hverandre. Biler som skal ha en rekkeåtter må derfor ha et langt motorrom og dette går ut over plassen i resten av bilen. Rekkeåtterne fikk også ofte problemer med slag i veivakselen ved høye turtall. Siden veivakselen er så lang vil det ofte oppstå problemer med at den vrir seg og kommer i ubalanse, dette kalles "crankshaft whip". Ved moderate turtall og effektuttak er ikke dette noe problem, men ettersom kravet til stadig sterkere motorer økte bidro også dette til rekkeåtterens fallitt. I moderne tid er rekkeåtteren helt "utryddet" og erstattet av den mer robuste og kortere V-åtteren, selv om den er uovertruffen når man snakker om stille, behagelig gange.. De fire årstidene (film). "De fire årstidene" (originaltittel: "The Four Seasons") er en amerikansk dramakomedie fra 1981 regissert av Alan Alda. Hovedrollene innehaes av Alan Alda, Carol Burnett, Len Cariou, Sandy Dennis, Rita Moreno, Jack Weston og Bess Armstrong. Handling. Handler om livets sorger og gleder, beskrevet i fire episoder som er lagt til hver sin årstid. Vi møter tre par som har vært venner i en årrekke og som bruker å tilbringe ferien sammen. Da et av parene vil skilles blir ikke alt like rosenrødt, og da den nyseparerte tar med sin nye venninne på en av turene oppstår det problemer og forviklinger for hele vennekretsen. Om filmen. Filmen gjorde det kommersielt bra og spilte inn $50 millioner ved amerikanske kinoer alene, og nesten 6 millioner kr. i Sverige. Den ble den 9. mest innbringende filmen i Nord-Amerika i 1981. Filmen vant i 1982 en Bodil-pris ved Bodil Awards. Ålekvabbe. Ålekvabbe, "Zoarces viviparus", er en fiskeart i gruppen ålekvabber. Den blir opptil 30 cm lang og lever fra fjæra og ned til 40 meters dyp. Føden består av krepsdyr, muslinger, snegler og larver. Ålekvabben har indre befruktning og føder inntil 400 levende unger i desember-februar. Disse klekkes som 14 mm lange larver men fortsetter utviklingen inni eggstokkene i 4 mnd før de fødes. De er da mellom 3,5-5,5 cm lange og fullt utviklet. Liv Hege Refsdal. Liv Hege Refsdal (født 6. november 1963 i Larvik) er en norsk forfatter. Hun arbeider til daglig som lærer ved Frøy skole. Refsdal har hatt flere noveller og historier på trykk i ukeblader og magasiner. Hun er bosatt i Byskogen i Larvik. Bibliografi. De tre første bøkene er illustrert av lærerkollega og akvarellkunstner Synøve Birkeland Svendsen (født 1954) fra Tjodalyng. Den fjerde boka er illustrert av Maud Jane Høvik. Fanatisme. Fanatisme er en følelse av å være fylt med overdreven, ukritisk nidkjærhet, spesielt for en ekstremt religiøs eller politisk sak, eller med en besettende entusiasme for et tidsfordriv eller en hobby. Fanatisme betegner altså en blind, ensidig tro eller begeistring for noe. Ifølge filosofen George Santayana så er fanatisme å fordoble innsatsen når du har glemt målet.; ifølge Winston Churchill er en fanatiker en som ikke kan skifte mening og som ikke vil skifte tema. Veldig strenge standarder og veldig liten toleranse. Lidice. Museet over massakren i Lidice Lidice (tysk Liditz) er en landsby i Tsjekkia, om lag 17 kilometer nordvest for Praha. Stedet er kjent for at det ble totalt jevnet med jorden under andre verdenskrig, i en represalie knyttet til angrepet på Reinhard Heydrich. Den 10. juni 1942 ble alle 192 menn over 16 år myrdet av de tyske okkupantene. Resten av befolkningen i landsbyen ble sendt til konsentrasjonsleire hvor mange av kvinnene og de fleste barna omkom. Reinhard Kienast. Reinhard Kienast (født 2. september 1959 i Wien) er en tidligere østerriksk fotballspiller. Han var kaptein i Rapid Wien, og spilte nærmere 400 kamper for klubben. Han spilte også 13 landskamper for Østerrikes landslag. Han er onkel til Ham-Kam-spilleren Roman Kienast. Bagrationovsk. Kart over slaget ved Eylau i 1807 Bagrationovsk (russisk: Багратионовск, tysk: Preußisch Eylau, litauisk: Yluva eller Prūsų Ylava, polsk: Pruska Iława eller Iławka) er en liten by i det nåværende Kaliningrad oblast i Russland, rundt 37 kilometer sør for Kaliningrad. Byen ligger rett ved grensen til Polen og har 6 773 innbyggere (1. januar 2006). Byen het Eylau fram til 1946. Den tyske orden bygde i 1325 ett slott på dette stedet, og byen som vokste opp rundt dette ble kalt Eylau.. Da Den tyske orden ble sekularisert i 1525, ble byen en del av hertugdømmet Preussen og fikk byrettigheter i 1585. Senere ble området arvet av Hohenzollerne og ble en del av markgreveskapet Brandenburg i 1618. Byen ble en del av Kongeriket Preussen i 1701 og administrert som en del av provinsen Øst-Preussen fra 1773. Under den Preussen-ledede tyske samlingen i 1871 ble området en del av Det tyske riket. Det blodige slaget ved Eylau sto her 7.-8. februar 1807 mellom Napoleons La grande armée og de russiske styrkene under kommando av Levin August von Bennigsen. Under avslutning av andre verdenskrig rykket Den røde armé inn i byen våren 1945 og den tyske befolkningen som ikke allerede hadde flyktet ble fordrevet vestover. Byen ble omdøpt til dagens navn i 1946 til minne om den russiske generalen Pjotr Ivanovitsj Bagration som hadde deltatt i slaget ved Eylau. Marlene Larsen. Marlene Larsen (født 23. november 1981) er en norsk barnebokforfatter. Hun har gått tegning, form og farge på videregående skole. Larsen har også studert grafisk design og har utdannelse som macoperatør. Hun arbeider til daglig som barnehageassistent ved Lahelle Barnehage i Sandefjord. Larsen er oppvokst på Lillejordet, men er nå bosattt i Sandefjord. Bibliografi. Bøkene er illustrert av forfatteren selv. Planen er å skrive tre bøker om Bobbie og Eddie. Forakt. Forakt eller ringeakt er en intens følelse av despekt og motvilje. Det ligner hat, men innebærer følelse av overlegenhet/nedlatenhet. En person som forakter en annen ser ned på den personen. Forakt kan være relatert til følelse av vemmelse og bitterhet. Professor Robert C. Solomon plasserer forakt på samme linje som krenkelse og vrede. Ifølge ham er forskjellen mellom de tre følelsene at krenkelse er rettet mot et høyerestående menneske, sinne mot et likestående menneske og forakt mot et laverestående menneske. Aviaplan. Aviaplan er et norsk arkitektfirma som ble dannet i 1989 ved en sammenslutning av arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig og Niels Torp, ingeniørfiirmaet Hjellnes COWI og landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim. Aviaplan vant for øvrig arkitektkonkurransen om Oslo lufthavn, Gardermoen, som åpnet i 1998. Firmaet fortsetter å konkurrere om oppdrag, spesielt rettet mot transportsektoren som f eks. flyplassene i Tallinn, Riga, Landvetter i Göteborg og Hyderabad i Andhra Pradesh, India. Aviaplan mottok Betongtavlen for tårnet på Gardermoen i og for sitt arbeide med Terminalbygget samme sted fikk de Houens fonds diplom for. Selskapet hovedkontor ligger på Majorstuen i Oslo Forlegenhet. Forlegenhet er en følelsesmessig tilstand som oppleves når man utfører eller opplever en sosial eller yrkesmessig uakseptal hendelse eller tilstand som er bevitnet av andre. Ofte er en del tap av ære verdighet involvert, men hvor mye kommer an på den forlegne situasjonen. Følelsen ligner på skam, bortsett fra at skam (i hvert fall i Vesten) kan bli ansett som en handling kun man selv vet om. I tillegg så er ofte forlegenhet grunnet i en handling som kun er sosialt uakseptabel, heller enn moralsk feil. Over the Top. "Over the Top" er en amerikansk drama- og actionfilm fra 1987 med Sylvester Stallone, produsert og regissert av Menahem Golan. Filmen handler om en lastebilsjåfør som prøver å vinne tilbake sin avhendte sønn samtidig som han blir mester i håndbak. Manuskriptet er skrevet av Stirling Silliphant og Sylvester Stallone. Originalmusikken er komponert av Giorgio Moroder. Selve "hoved sangen", "Winner takes it all" er komponert av Sammy Hagar Sørgmodighet. Sørgmodighet, sørgelighet eller tristhet er et humør karakterisert av følelser av ufordelaktighet og tap. Folk blir ofte stille når de er sørgmodige,de blir mindre energiske og mer tilbaketrukne. Tristhet er ansett som det motsatte av glede, og ligner følelsene bedrøvelse, sorg, elendighet og melankoli. Filosofen Baruch de Spinoza definerte tristhet som overgangen for en person fra en stor fullkommenhet til en mindre en. Sørgmodighet er et midlertidig dårlig humør, mens depresjon er karakterisert ved et vedvarende og intenst dårlig humør, og også sammenbrudd i ens evne til å fungere i dagliglivet. Nimsoft. Nimsoft er et norsk-amerikansk IT-selskap som produserer programvare for overvåking av IT-systemer. Det ble grunnlagt i 1998 under navnet " Nimbus Software " av Anders Grindland, Dag Lund, og Carstein Seeberg, som en avlegger ("spin-out") fra utviklingsmiljøet i Norsk Data. I 2004 fusjonerte selskapet med et amerikansk partnerselskap og tok navnet Nimsoft. Det norske venturefondet Northzone Ventures og amerikanske JMI Equity er medeiere. Administrerende dierktør er Gary Read, mens Anders Grindland er styreleder. Selskapet har opplevd sterk vekst siden 2003. De over 800 kundene er norske og internasjonale IT- og teleselskaper, og produktene er designet for de fleste IT-plattformer som er i bruk i dag. Selskapets hovedkontor er i Redwood City i Silicon Valley, og det har avdelinger i USA, Spania, Sverige, Storbritannia og Tyskland. Nimsoft har i 2008 om lag 160 ansatte, etter oppkjøp av selskapet Indicative fra Fort Collins i Colorado, USA. Forskningsavdelingens hovedbase er Oslo. Da finanskrisen nådde Norge høsten 2008 var Nimsoft et av de første firmaene som ble rammet, og måtte si opp 12-13 ansatte i oktober 2008. De ansatte som ikke ble sagt opp, fikk deretter tilbud om å gå ned 5% i lønn. Nøkkeltall. I 2007 nådde omsetningen US$ 29,4 millioner, og salgsinntektene økte med 77 prosent. Den nye statskirkeordningen (2008). Den nye Statskirkeordningen (eller «Kirkeforliket») er betegnelsen på en større endring/reform av forholdene mellom kirke og stat i Norge. Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og trådde i kraft i mai 2012. Forliket medfører betydelige endringer i Grunnloven og vil blant annet føre at kirken selv vil få retten til å utvnevne biskoper og proster via demokratiske valg. Den gamle ordningen med at regjeringen utnevner biskoper i kirkelig statsråd vil dermed falle bort. Innhold. På en pressekonferanse den 10. april 2008 opplyste kirkeminister Trond Giske at det er enighet på Stortinget om et bredt forlik («kirkeforliket») om forholdet mellom stat og kirke. Alle partiene på Stortinget står bak forliket, som blant annet innebærer at Den norske kirke får utnevne biskoper selv. Kraver om at minst 50% av regjeringens medlemmer faller også bort. Statskirken vil fremdeles bestå men båndene mellom stat og kirke blir betydelig løsere. Den nye ordningen er av flere omtalte som den største endringen av Statskirka på flere hundre år. Det sentrale punktet for opposisjonspartiene er at Kirken nå skal få anledning til å utnevne sine egne biskoper og proster. Men det vil ikke skje før tidligst 2011 og først etter at kravene om økt demokrati er innfridd. Partiene var enige om at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke i løpet av 2011. Denne reformen skal skje i samarbeid med Kirken selv og skal gi Kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen skal gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Partiene. Krf er det partiet som har iveret mest for reformen, mens Sp har vært det partiet som har vært mest kritisk til endringen. SV har også stilt seg positive til reformen, men ønsker helst et fullstendig skille mellom kirke og stat. Sps talskvinne, Inger Enger presiserte flere ganger torsdag at statskirken ikke blir avskaffet. Hun uttalte at «Det skjer ingen fundamentale endringer. Det har vært en utvikling på gang lenge og vi har gått med på å føre denne utviklingen videre». Høyres talskvinne, Ine Eriksen Søreide, uttalte at «Det som nå gjøres er et historisk steg i retning av en avvikling av statskirkeordningen». Odd Einar Dørum (Venstre) sier at avtalen er en historisk viktig begynnelse for å løsne båndene mellom stat og kirke. Anders Anundsen (Frp) sier at avtalen befrir Kirken fra politisk og sentral overstyring, Rolf Reikvam (SV) sier han gikk med på avtalen fordi den beveger seg i retning av en løsrivning fra staten slik SV ønsker. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier «avtalen er historisk» og at «den innebærer et bredt grunnlag for videre behandling av spørsmålet». Han understreker at «forliket sikrer fortsatt folkekirke samtidig som interessene til andre tros- og livssynssamfunn ivaretas på en bedre måte». Organisasjoner. Kirkerådet mener at avtalen fører til et ryddigere forhold mellom stat og kirke. Dets direktør, Jens-Petter Johnsen, uttalte at «Det er meget viktig at staten legger til rette for at Kirken fortsatt skal være den samme åpne og landsdekkende folkekirken. Vi får også styrket de demokratiske ordningene». Human-Etisk Forbund ble svært begeistret over forliket og deres leder, Åse Kleveland, uttalte til NRK at «Kirken blir nå anerkjent som et likeverdig trossamfunn på linje med andre. Et fullt og helt skille er dette ikke, men vi gleder oss over at kompromisset gikk lenger i retning av vårt syn enn vi har hatt grunn til å frykte». Hun uttalte videre at «Norge nå vil gå fra å ha et grunnlovsfestet trossamfunn til å grunnlovsfeste demokrati, rettsstat og menneskerettigheter». Kritiske reaksjoner. Generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, stilte seg skeptisk til kirkeforliket og i særdeleshet til at bispeutnevnelsene i fremtiden skulle avgjøres av folket i demokratiske valg. Han uttalte til "NTB" at «I dag har vi politikernes ansvarlige linje, selv om den er kontroversiell. Nå blir den byttet ut med folkets lunefulle innfall gjennom direkte valg». Han uttalte videre at «jeg ønsker ikke at staten skal ha ansvaret for bispeutnevnelser, men sier at folket ikke er bedre. Vi trenger en nødvendig sil for å beholde læregrunnlaget. I dag har vi indirekte valg til bispedømmerådene. Framtidige bispevalg bør også skje gjennom en slik filtrering». Han uttrykte også en frykt for at Norge skulle få en politisert kirke. Reaksjonene fra Senterungdommen var særlig sterke der deres leder, Christina Ramsøy, uttalte at «At Senterpartiet ikke er tøffe nok til å stå på sitt standpunkt i denne saken, er veldig trist. Det er vår generasjon som fort kan oppleve en tid med en helt annen kirke enn den folkekirken vi kjenner i dag». Hun uttalte videre at «Den løsningen Senterpartiet er med på i dag, er ikke i tråd med Senterpartiets program og er ikke i tråd med flertallet i folket». Terrorangrepet i Kandahar 10. april 2008. Terrorangrepet i Kandahar 10. april 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg og bilen vedkommende var i, i luften ved en militær-konvoi fra NATO i Kandahar, Afghanistan. Bakgrunn. Kandahar er et område i Afghanistan der Taliban stod sterkt i 2008. Gruppen hadde økt antallet med selvmordsangrep og veibomber de siste månedene i 2007 og 2008 i forsøk på å presse utenlandske NATO-styrker ut av landet. Angrepet. En selvmordsbomber sprengte seg selv og bilen vedkommende var i, i luften ved en militær-konvoi fra NATO. En poltileder i byen fortalte media at eksplosjonen skjedde da konvoien passerte gjennom et travelt forretningsstrøk. Skader. Mellom 24 og 30 mennesker ble såret i angrepet, deriblant 2 politifolk, mens 8 mennesker ble drept, 3 av disse var barn. Tre utenlandske soldater ble såret i angrepet, mens mange av de sivile offrene var tømrere i handelsboder ved siden av veien. Ansvar. Soldater fra Taliban tok på seg ansvaret for angrepet. Referanser. Kandahar-04-10 Kandahar-04-10 De fordømtes reise. "De fordømtes reise" (originaltittel: "Voyage of the Damned") er en britisk dramafilm fra 1976 regissert av Stuart Rosenberg. I hovedrollene finner vi blant annet Faye Dunaway, Laura Gemser, Lee Grant, Max von Sydow og Malcolm McDowell. Filmen er basert på en 1974-bok skrevet av Gordon Thomas og Max Morgan-Witts. Filmen er basert på en virkelig hendelse. Handling. I 1939 forlot passasjerskipet SS «St. Louis» byen Hamburg med kurs for Cuba. Ombord var 937 jødiske flyktninger som er lettet over å ha kommet seg vekk fra et stadig mer antisemittisk Tyskland. Men landingstillatelse i Cuba blir ikke gitt, og da skipet også avvises i USA brer det seg uro ombord. Da kapteinen får ordre om å vende tilbake til Nazi-Tyskland sprer det seg desperasjon blant passasjerene. Om filmen. Filmen fikk realativt gode kritikker og har oppnådd 80 % på Rotten Tomatoes. Filmen vant i 1977 en Golden Globe for beste kvinnelige birolle (Katharine Ross), og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år nominert i tre Oscar-kategorier. Spesialisten. "Spesialisten" (originaltittel: "The Specialist") er en amerikansk-peruvansk actionfilm fra 1994 med Sylvester Stallone, Sharon Stone, James Woods og Rod Steiger i hovedrollene. Regi er ved Luis Llosa. Handling. I denne filmen møter vi Ray Quick (Sylvester Stallone), en tidligere bombespesialist for CIA. Nå bruker han sine ferdigheter som freelance-leiemorder – og hans ferskeste oppdrag er å hjelpe den hevnlystne kvinnen May Munro (Sharon Stone). Målet hennes er å få drept Miamis narkobaron Joe Leon (Rod Steiger), mannen som drepte hennes familie da hun var liten. Oppdraget blir imidlertid mer komplisert enn vanlig da det viser seg at Rays halvpsykopatiske kollega fra tiden i CIA (James Woods) nå arbeider for gangsterens sønn. En uunngåelig konfrontasjon mellom nåtid og fortid ligger i kortene. Om filmen. Filmen fikk relativt dårlige kritikker og har bare fått 4 % på Rotten Tomatoes. Den vant i 1995 to Razzie Awards - for verste kvinnelige hovedrolle (Stone) og verste filmpar (Stone og Stallone). Den ble ytterligere nominert til tre (verste film, verste mannlige hovedrolle og verste birolle). Filmen hadde en moderat kommersiell suksess og spilte inn $57 millioner ved amerikanske kinoer og $170,4 millioner på verdensbasis. Den kostet $45 millioner å produsere. Filmen fikk 18 års aldersgrense i Norge med begrunnelsen: «nærgående bilder av voldskildringer så som slagsmål og henrettelse». Christian Holter. Christian Holter (født 9. mai 1972 i Asker) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte back og midtstopper for Stabæk til han la opp etter 2005-sesongen. Han har også spilt for Asker, Bærum og Heggedal. Han er også kjent for sin scoring fra 60 meter i hjemmekampen mot Tromsø i 2003, hvilket ble kåret til årets mål den sesongen. Holter spilte 222 ligakamper for Stabæk, og scorte 18 mål. Han står med en B-landskamp for Norge. Ulf Nilsson. Ulf Nilsson (født 1948 i Helsingborg) er en svensk forfatter som skriver bøker for barn og ungdom. Han har utgitt over 100 bøker, flere av dem oversatt til norsk. Greenphone. Greenphone var en mobiltelefon (smartphone) som det norske programvareselskapet Qt Software utviklet for bruk av Qtopia Phone Edition, et operativsystem basert på nesten bare åpen programvare. ved bruk av Qtopia 4.3 vil den kunne brukes helt uten proprietær programvare. Trolltech annonserte 22.oktober 2007 at rettighetene og teknologien bak Greenphone var solgt, og at formålet med å distribuere Qtopia-løsninger var oppnådd. Fortsatt støtter selskapet "Qtopia Greenphone"-samfunnet. Hey, Mr. Producer! "Hey, Mr. Producer!" var en konsert til ære for teaterprodusent Cameron Mackintosh avholdt til fordel for Royal National Institute of the Blind (RNIB) og Combined Theatrical Charities. Konserten var arrangert av Bob Avian, og ble avholdt på Lyceum Theatre in London den 7. og 8. juni, 1998, hvorav sistnevnte dato var en kongelig veldedighetsgalla med Dronning Elisabeth II og Hertugen av Edinburgh tilstede. Konserten hadde fremføringer fra mange av slagermusikalene som Mackintosh har produsert, inkludert "My Fair Lady", "Oliver!", "Little Shop of Horrors", "The Fix", "Godspell", "Anything Goes", "Song and Dance", "The Boyfriend", "Lauder", Five Guys Named Moe", "Martin Guerre", "Miss Saigon", "The Phantom of the Opera", "Follies", "Oklahoma!", "Carousel", "Tom Foolery", "Cats" og "Les Misérables", og også et segment viet verkene til Stephen Sondheim. Det stjernespekkede besetningen som utførte disse nummerene inkluderte Liz Robertson, Jonathan Pryce, John Barrowman, Ellen Greene, Julian Lloyd Webber, Bernadette Peters, Russ Abbot, Sonia Swaby, David Campbell, Maria Friedman, Lea Salonga, Lisa Vroman, Colm Wilkinson, Michael Ball, Julia McKenzie, Hugh Jackman, Joanna Riding, Millicent Martin, David Kernan, Ruthie Henshall, Judi Dench, Tom Lehrer, Hal Fowler, Elaine Paige og Philip Quast, blant andre. Det var også en ekstraforestilling av Stephen Sondheim og Andrew Lloyd Webber, som jukset på sine egne sanger. Konserten ble filmet og tatt opp og har blitt utgitt på CD, DVD og VHS. Slaget ved Tinchebray. Slaget ved Tinchebray (Maleri fra 15. århundre) Slaget ved Tinchebray (alternativ staving er "Tinchebrai" eller "Tenchebrai") ble utkjempet den 28. september 1106 i byen Tinchebray (i dagens departement Orne) i Normandie mellom en invasjonsstyrke ledet av kong Henrik I av England og en forsvarsstyrke anført av dennes eldre bror Robert Curthose, som var hertug av Normandie. Henriks riddere vant en avgjørende seier, tok hertug Robert til fange og holdt ham fanget først i England og deretter i Wales for resten av hans liv. England og Normandie forble da forent under en enkelt hersker fram til 1204. Kildene. Slaget har blitt sett på symbolsk ettersom det falt nøyaktig 40 år etter slaget ved Hastings da den normanniske hertugen av Normandie, Vilhelm Erobreren, beseiret en engelsk hær og erobret England, og således ga slaget ved Tinchebray England hevn ved å gjøre Normandie til en engelsk koloni. Selv om symbolikken er besnærende har flere historikere motsatt seg sammenligningen slik den normanniske dikteren Wace introduserte i sitt verk "Roman de Rou" ved at det var to normanniske hærer som møttes, ikke en engelsk og normannisk. Slaget var betydningsfullt for engelsk historie, men kildene er utilfredsstillende for hva vi vet om slaget, unntatt utfallet. Det er hovedsakelig Henry av Huntingdon og Orderic Vitalis som representerer samtidskildene. Ingen av disse forfatterne hadde militær erfaring, ingen av dem var øyevitner og de skrev minst femten år etter hendelsene. Hvis de to forfatterne hadde vært samstemte og ikke motsagt hverandre kunne de likevel ha hatt en viss autoritet, men det er vanskelig å se hvordan de respektive informasjonene kan forenes. På slutten av 1800-tallet har eksempelvis historikeren Charles Oman fremmet det synspunkt at motsetningene mellom Orderic og Huntingdon ikke er uoverkommelige. Han fastholder at sistnevnte sitter med løsningen og tolker Orderic slik at denne ikke motsier den andre. En annen historiker som utga sitt verk samme år, James Ramsay fant Huntingdons tekst bortimot verdiløs og utviklet sitt egen teori utfra en nærlesning av Orderic. Selv moderne historikere har således avvikende oppfatninger. Ramsey mener at slaget ble avgjort av kavaleri mens Oman er overbevist om at det ble utkjempet av fotsoldater. Beskrivelsene nedenfor er en tilpassing slik moderne historikere gjerne forstår slagets gang. Hendelsene opp mot slaget. Året forut hadde Henrik invadert Normandie og deretter erobret Bayeux og Caen, men ble deretter tvunget til å bryte av sitt hærtokt på grunn av politiske problemer med kirken i England. Da disse var avklart var han tilbake i Normandie sommeren 1106. Etter en rask erobring av det befestede klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives (i nærheten av Falaise), vendte Henrik sørover og beleiret festningen ved Tinchebray som lå på et høydedrag over byen. Tinchebray lå ved grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie og ble holdt av en av de få viktige normanniske grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert. Hertug Robert Curthose førte sine styrker oppover for å bryte beleiringen. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans armé kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte fra Falaise mot Mortain. Etter noen nytteløse forhandlinger kom slaget i gang. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray, men slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk lå der hvor landsbyens idrettsplass er i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time. Henriks hær var organisert i tre grupper, noe som var vanlig på denne tiden. Disse var kommandert av Ranulf av Bayeux, Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester og William de Warenne, 2. jarl av Surrey. I tillegg hadde han en reserve under kommando av Elias I av Maine som var ute av syne på flanken. Også på Henriks side var Alan IV Fergant, hertug av Bretagne, Guillaume av Evreaux, Ralph av Tosny, Robert av Montfort og Robert av Grandmesil. På Robert Curthoses side var William de Mortaigne, greve av Mortain, Robert of Bellême, 3. jarl av Shrewsbury og Edgar Ætheling, onkel til Henriks hustru. Slaget ved Tinchebray. Styrkene på hver side strakte seg ut på rekke i tre grupper. Kongen later til å ha vært sammen med fotsoldatene i baktroppen. Hertug Robert sto antagelig sammen med sine fotsoldater i sentrum for sine menn. Kong Henrik ga ordre om at hans riddere skulle stige ned fra hestene, noe han også gjorde selv, og kjempe til fots. Det var en uvanlig taktikk for normannerne. William de Mortaigne skal ha angrepet mot kongen, men begge gruppene var så tettpakket at det ikke ga noe resultat. Mens de skrek og slåss kom en annen gruppe ned mot hertugens flanke, antagelig kongens skjulte reserve, og delte hans hær i to deler. Dette ble avgjørende for slagets utgang. Robert av Bellêmes var i den bakerste delen og tok flukten. Senteret ble omringet og hertugen tatt til fange av en Waldric, en kongelig kapellan og kansler. Deretter ble den fremste gruppen omringet. Blant fangene var også Edgar Ætheling. Kort tid før hadde han vært ved Henriks hoff, men trofast til sitt gamle vennskap med hertugen hadde han til slutt gått over til dennes side. Henrik lot ham derimot løslate, noe som også skjedde med de fleste andre fangene, hertug Robert unntatt. Hertug Robert bød å sende William av Ferrières, en av hans fremste menn, til Falaise for å sikre overgivelsen av byen og på den måten tok kong Henrik stedet uten større motstand. Lille William Clito, hertugens sønn, var der, men kongen tok ikke ansvaret for sin nevø, men overga ham til formynderskapet av Helias of Saint-Saens. Fra Falaise dro Henrik til Rouen hvor han ble godt mottatt. Hugh av Nonant overga festningen, igjen på hertug Roberts anbefaling. Til gjengjeld for overgivelsen bekreftet Henrik byens lover og privilegier. Grep for å gjeninnføre orden. I oktober ble det samlet et stort møte av normanniske stormenn i Lisieux for å ta grep om den nye situasjonen. En hastesak var å gjennomføre en gjennomgripende tilbakekallelse av alle bevilgninger som hertug Robert hadde gitt. Kongen krevde alt hva hans far Vilhelm I av England hadde holdt av eiendommer på den dagen han døde. De geistlige ble likeledes gitt tilbake sine tidligere forpaktninger. Det ble også gitt et påbud om nedrivning av alle festninger som var blitt reist uten tillatelse. Det var mye arbeid i Normandie for kongen og han ble der helt fram til våren 1107 før han dro tilbake til England for å holde sin påskefest (14. april) ved Windsor. Robert Curthose og William av Mortain måtte tilbringe resten av sine liv i fangenskap. Litteratur. Tinchebray Yaoi. Yaoi (やおい) er en undersjanger av shoujo som fokuserer på seksuelle eller romantiske forhold mellom menn. Sjangeren omfatter animé, manga, romaner og doujinshi, og er i hovedsak rettet mot et kvinnelig publikum. "Yaoi" er et ord mest brukt av en vestlige fansen. I Japan kalles denne sjangeren for "Boys' Love" eller forkortelsen BL, som også er brukt om Shōnen-ai(少年愛). Yaoi er et ord som egentlig henviser til den delen av sjangeren som er utelukkende seksuelt orientert, altså porno, men av vestlige fans blir termene yaoi og shounen ai (som er den mer søte, romantiske delen av sjangeren) brukt mye om hverandre. Ordet skal ikke forveksles med pedofili eller shoutacon, da dette er egne sjangre/kategorier. Shoutacon er en underkategori av yaoi, men det er som regel ikke dette det refereres når noen bruker ordet yaoi. Bjørn Oskar Solløs. Bjørn Solløs (født 1950) er en norsk kunstmaler fra Kjelsås i Oslo. Utdannet fra Statens Kunst- og Håndverksskole, malerlinjen (1970–1974), fra Statens Kunstakademi, malerlinjen (1977–1981) og grafikklinjen (1983). Har hatt en rekke separatutstillinger, blant annet i Moss Kunstforening, Galleri Prosess Oslo, Lillehammer Kunstforening, Asker Galleri/Kunstforening og Kunstner-Ringen Oslo. Han har også vært representert på utenlandske gallerier. Bjørn Solløs er innkjøpt av blant annet Riksgalleriet, Statens Kunstakademi, Moss Faste Galleri og Asker Kunstforening. Se også. Kunstnerslekten Solløs (Andersen) fra Nedre Eiker Vikinghordene. VikingHordene er Viking Fotballklubbs offisielle supporterklubb. Det er en organisasjon i sterk vekst, som særlig har vokst siden Viking flyttet til nytt stadion i Jåttåvågen i 2004. I 2010 hadde Hordene omtrent 2200 medlemmer. Viking Hordene arbeider tett med Viking FK for at både medlemmer og andre skal få en positiv opplevelse på Viking Stadion. Hordene jobber med å kunne legge forholdene best mulig til rette for at Vikings supportere skal kunne komme seg til bortekamper, på en rimelig og sikker måte. I Norges Fotballforbunds supporterkåring for 2004 fikk Vikinghordene 3.plass. VikingTIFO. VikingTIFO er Tifogruppen i VikingHordene. Gruppen ble stiftet 2003-2004, da som Viking Ultras, men våren 2006 endret man navnet til VikingTIFO. Gruppen tar seg av diverse tribunearrangement. Dette kan være flagg, bannere, store seil, konfetti, kasteruller, pyroteknikk, mosaikk, stripes eller lignende. Hordene Junior. Hordene Junior er først og fremst et tilbud til barn i alderen 4 til 14 år. For å bli med må man være medlem av Vikinghordene. De møtes noen timer før hjemmekampene og finne på forskjellige aktiviteter sammen. BBC Sessions. "BBC Sessions" er et konsertalbum/samlealbum av den britiske hardrockgruppa Led Zeppelin. Den ble spilt inn i 1969 og 1971. Disse to årstalla har blitt delt inn på to plater, som så ble utgitt 11. november 1997. Dette er den første utgivelsen av tidligere uutgitt Led Zeppelin-materiale siden albumet "Coda" i 1982. Aristoteles' retoriske bevismidler. Aristoteles beskrev i verket "Retorikken" tre bevismidler eller appellformene som skaper overtalelse i talen. Han skilte mellom fagtekniske ("entekhnoi") og ikkefagtekniske ("atekhnoi") bevismidler i sin fremstilling av de retoriske bevismidlene. De ikkefagtekniske bevismidlene refererer til de elementer som påvirker det omtalte, men som ikke er retorikkfaglige. Eksempler på dette kan være vitner eller kontrakter. The Delta Force. The Delta Force er en amerikansk-israelsk actionfilm spilt inn i 1986 og er redigert av Menahem Golan. Hovedrollene spilles av Chuck Norris og Lee Marvin. Handlingen er løst basert på en sann historie om kapringen av et TWA fly i 1985, hvor terrorister holdt passasjerer som gisler i flere dager i Beirut. Handling. I filmen er et Boeing 707 passasjerfly på vei fra Roma til New York, men blir kapret av palestinske terrorister. De krever at piloten skal fly til Beirut, og begynner å drepe passasjerene en etter en helt til kravet deres blir innfridd. Anti-terror gruppen Delta Force, ledet av Major McCoy blir kontaktet, og deres oppdrag er å finne ut hvem terroristene er og eliminere dem før de dreper passasjerene. Mecklenburg-Strelitz. Mecklenburg-Strelitz var et hertugdømme, senere storhertugdømme i Nord-Tyskland, i dag en del av distriktet Mecklenburg-Strelitz. Grensene strakk seg fra områdene i dagens Brandenburg og byen Fürstenberg og områdene rundt Ratzeburg i dagens Schleswig-Holstein. Historie. Mecklenburg-Strelitz ble etablert i 1701, hovedsakelig i områdene til det tidligere hertugdømmet Mecklenburg-Güstrow. Hovedstaden var Neustrelitz. I 1808 ble hertugdømmet med i Rhinforbundet. Wienerkongressen anerkjente det som et storhertugdømme og som et medlem av det tyske forbund. Mecklenburg-Strelitz ble medlem av det nordtyske forbund i 1867 og ble en del av det tyske keiserrike i 1871. 1. januar 1934 ble det forent med nabostaten Mecklenburg-Schwerin og sammen dannet disse fristaten Mecklenburg (i dag en del av Bundesland Mecklenburg-Vorpommern) Mecklenburg County og hovedbyen Charlotte i Nord-Carolina er oppkalt etter Mecklenburg-Strelitz og Prinsesse Charlotte (dronninggemalinnen til kong Georg III av Storbritannia). Blomsten "Strelitzia" er også oppkalt til ære for hennes hjemland. Dronning Luise av Preussen var også født som prinsesse av Mecklenburg-Strelitz. Sluttstreken for den regjerende familien av Mecklenburg-Strelitz ble satt rett før monarkiene opphørte i Tyskland. I tiden før og under den første verdenskrig fantes det bare to anerkjente mannlige medlemmer av dynastiet Strelitz, den unge Adolf Fredrik VI av Mecklenburg-Strelitz og hans søskenbarn Hertug Karl Michael som var i russisk tjeneste. I 1914 sa Karl Michael fra seg sitt mecklenburgske statsborgerskape. Den 23. februar 1918 begikk storhertug Adolf Fredrik VI selvmord. Karl Michael stod nå som arving til tronen. Karl Michael som befant seg i Russland besteg ikke tronen og i 1918 skrev han til storhertug Fredrik Frans IV av Mecklenburg-Schwerin, som nå var Mecklenburg-Strelitz' fungerende regent, at han gav avkall på hans rettigheter som arving til tronen. Brevet kom ikke fram til Fredrik Frans før i 1919, og da hadde de tyske monarkiene allerede opphørt, så dermed ble ikke tronfølgespørsmålet oppklart i tide. Huset Mecklenburg-Strelitz eksisterer ennå gjennom hertug Georg av Mecklenburg (tidligere greve av Carlow), morganatisk nevø av hertug Karl Michael, sine etterkommere. Hertug Karl Michael adopterte nevøen Georg i 1928. Georg tok følgende tittelen "Hertug av Mecklenburg" (høyvelbårenhet), noe som ble godkjent av storhertug Fredrik Frans IV. Senere ble han tildelt tiltaleformen "høyhet" av huset Mecklenburg-Schwerin. Georgs barnebarn Borwin av Mecklenburg er dagens overhode for huset Mecklenburg-Strelitz. Trans World Airlines. Trans World Airlines (TWA) var et av USAs hovedflyselskaper. De hadde sine hubber i St. Louis, New York (JFK) og Kansas City. Flyselskapet var i virksomhet fra 1930 til det ble kjøpt opp av American Airlines i 2001. Før oppkjøpet var TWA et av USAs største innenriksflyselskaper med flyvninger fra St. Louis (og i noen mindre grad fra JFK) til de fleste større byer i USA. De hadde også et større nettverk av materuter til mindre byer i Midtvesten. TWA hadde også et godt utbygget rutenett til Europa og Midtøsten. Disse rutene gikk i all hovedsak fra JFK. Alton-traktaten. Alton-traktaten var en avtale mellom Henrik I av England og hans eldre bror Robert Curthose, hertug av Normandie, signert i 1101, hvor Robert aksepterte å anerkjenne Henrik som konge av England mot at han fikk for en årlig apanasje og andre verdier. Avtalen ble inngått etter at hertug Robert invaderte England med en hær for å fravriste broren den engelske tronen, som han selv mente at han hadde rett og krav på i henhold til en tidligere avtale med den avdøde kongen, Vilhelm Rufus. For Henriks vedkommende var nok avtalen en måte å kjøpe seg tid på. Året før hadde Henrik inntatt tronen etter at hans bror Vilhelm Rufus døde i en jaktulykke i New Forest til tross for at hertug Robert hadde vært Vilhelms anerkjente arving og etterkommer. Robert var bortreise som deltaker på det første korstoget da broren døde, og hans dårlige rykte blant de normanniske baronene gjorde det lett for Henrik å kreve tronen og få baronenes støtte. Hertug Robert kom først tilbake fra korstoget etter at Henrik var kronet, og oppmuntret av sin rådgiver, Ranulf Flambard, invaderte han England for å ta tronen med makt. Han gikk i land i Portsmouth, men ble møtt av Henrik i byen Alton. Henrik hadde sikret sin støtte hos både adelen og kirken ved å gi lovbestemte innrømmelser. Han synes også å være populær i befolkningen, og sto således vel rustet til å møte invasjonen med makt. Uenigheten mellom brødrene ble løst diplomatisk. I avtalen sa hertug Robert seg enig å frasi seg sitt krav til den engelske tronen i bytte mot en årlig økonomisk godtgjørelse på 3 000 mark, noe som kom godt med da han var notorisk uten midler, og samtidig overdragelse av samtlige av Henriks eiendommer i Normandie, unntatt én. Robert og hans følge kunne da dra tilbake til hertugdømmet uten represalier fra Henrik og hans hær. Brødrene inngikk også en avtale om at de skulle være arvinger til hverandres kongedømmer (hvis de selv ikke fikk egne arvinger), og støtte hverandre i å straffe forrædere. Avtalen varte ikke lenge. I 1105 invaderte kong Henrik Normandie og beseiret sin brors hær i slaget ved Tinchebray året etter. Robert ble fengselet og satt livet ut i festningen Cardiff Castle hvor han blant annet forsøkte å lære seg walisisk. Han døde i fangenskap 80 år gammel i 1134. Normandie forble en besittelse for den engelske tronen i over et århundre etter. Unit-step funksjonen. Unit-step funksjonen med funksjonen formula_1. Unit-step funksjonen er en diskontinuerlig funksjon. Funksjonen har verdien null for en negative verdier og en for positive verdier. Funksjonen blir brukt i matematisk kontroll teori og i signalbehandling, for å få et signal eller en funksjon som starter og slutter på gitte intervaller. Diskre funksjon. Hvor n er et heltall. Den diskrete tidsenheten er stykkevis kontinuerlig i intervallene formula_3 og formula_4. Nordic Tenors. Nordic Tenors er en norsk vokalgruppe bestående av tenorene Jan-Tore Saltnes, Sveinung Hølmebakk og Roald Haarr. Ensemblet fikk sammen med pianisten Sjur Hjeltnes Komiprisen 2006 i klassen beste nykommer. I løpet av 2007 hadde de forestillingen "Bella Notte" på Christiania teater i Oslo med Teodor Janson som regissør. De var også syngende toastmastere ved Kong Harald Vs 70-årsdag på Akershus slott, og var med på å åpne Operahuset i Oslo, våren 2008. I 2009 hadde de première på showet "Nytt Show/Live at Logen" i Logen Teater i Bergen. Regissør var Tore Nysæther og koreograf/regiassistent Hilde Sol Erdal. I 2010 ble de igjen nominert til Komiprisen, denne gangen i klassen «Årets nummer» for sangen «Joddlermelodi». Showet ble deretter satt opp i Drammens Teater og i Frimurerlogen i Trondheim. Desember 2010 hadde de premiere på juleforestillingen "Christmas Special 2010". Regissør var Tore Nysæther. I 2011 satte Nordic Tenors opp en ny juleforestilling med Tore Nysæther som regissør, "Christmas with Nordic Tenors and the Neumann Strings", denne gangen sammen med det svenske seksmannsensemblet the Neumann Strings ledet av Tobias Neumann fra Malmö. Forestillingen hadde première i Askim, og for første gang turnerte også tenortrioen i Sverige. Deres første studioalbum, med samme navn, ble gitt ut november samme år. 2012 fortsatte de sitt samarbeid med Neumann Strings og 22.september hadde de première på showet "An evening with Nordic Tenors and The Neumann Strings" i Grieghallen i Bergen. Regissør var Mikael Neumann, koreograf Katarina Sörenson Palm. Pathos. Pathos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet "lidelse", "lidenskap" eller "følelser" (på lat "affectus"). I retorikken danner pathos sammen med "ethos" og "logos" de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere. Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale. Ordet inngår i en mengde fremmedord og begreper, som for eksempel patologi. Aasmund Kaldestad. Aasmund Kaldestad (født 6. september 1974) er en norsk tenor, født og oppvokst på Stord. Fra 2003 til 2010 var han medlem i gruppa Nordic Tenors. Med disse vant han Komiprisen 2006: Årets nykommer, og ble nominert til Årets nummer i 2010 for Jodlermelodi. Kaldestad er utdannet ved Musikkonservatoriet i Stavanger og Royal Academy of Music i London. D/S Kong Ring. D/S Kong Ring var første dampbåt (hjuldamper) som ble bygget i Norge. Skipet ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Storelva ved Tippen den 9. juli 1837, rett nedenfor Hønefossen. Det var grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, rittmester Jens Lange og kjøpmann og sagbrukseier Johan Fredrik Thorne i Drammen som sto bak byggingen. Båten skulle brukes til å frakte tømmer, varer og mennesker på elva og i Tyrifjorden. Dampmaskinen om bord utviklet 10 hk og var laget ved Motala Mekaniske Verksted i Sverige, men båten viste seg for svak for oppgaven og ble hugget etter bare 10 års drift. Den ble erstattet av D/S Kong Halfdan i 1839. Kronecker-delta. Det matematiske symbolet Kronecker-delta formula_1, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler. Kalles også Kronecker-symbol og delta-funksjon. Definisjon. hvor "i" og "j" er elementer i en mengde formula_3. Snow Crash. Snow Crash er den tredje romanen av Neal Stephenson. Den kom første gang ut i 1992. Originalspråket er engelsk, og den er oversatt til flere språk, men ikke til norsk. Det er en science fictionroman av typen cyberpunk eller postcyberpunk. Den er full av svart humor og satire. Som mange andre av Stephensons bøker, inneholder den referanser til historie, lingvistikk, antropologi, arkeologi, religion, informatikk, politikk, kryptografi og filosofi. Tittelen på romanen henspiller på uttrykket «snowcrash», som var det man fikk når de første Apple Macintoshene kræsjet og skjermen ble full av «snø». Bakgrunn. Handlingen utspiller seg i Los Angeles og andre deler av Amerikas vestkyst, i området som tidligere var kjent som USA, i det tidlige 21. århundre. I denne hypotetiske fremtiden er det aller meste av styre og stell privatisert. Området er delt opp i utallige små enklaver, som alle er drevet enten av et større forretningssyndikat eller forskjellige «boligenklaver». Dette systemet minner om anarkokapitalisme, som er et tema Stephenson bringer med seg til sin neste roman "The Diamond Age". Hyperinflasjon har ført til at dollaren er lite verd, og folk foretrekker å bruke valutaer som yen eller «kongbucks» (den offisielle valutaen hos Mr. Lee's Greater Hong Kong). "The Metaverse" er en virtuell verden som har overtatt for dagens Internett. I the Metaverse finner man brukerstyrte avatarer, i tillegg til systemets egne demoner. Man kan logge inn enten fra sin egen private datamaskin, eller fra en publikumsterminal. Man kan lett se på avataren om man er logget på fra en publikumsterminal eller ikke, fordi avatarer derfra får en dårligere visuell kvalitet. Det er stigmatiserende å måtte logge på fra en publikumsterminal. I the Metaverse får man høy status av å ha en bra avatar som kan gjøre mye, og av det å ha tilgang til steder som "the Black Sun", en eksklusiv Metaverseklubb. Plott. I begynnelsen av romanen oppdager hovedpersonen Hiro Protagonist at det har kommet et nytt slags narkotisk stoff, kalt for «Snow Crash». Dette stoffet blir tilbudt på den flott metaversenattklubb "the Black Sun". Hiros venn og hackerkollega blir offer for stoffets virkninger, som er helt unike i og med det at den har effekt både innenfor den virtuelle verdenen og i virkeligheten. Hiro må bruke sine ferdigheter innen hacking og sverdslåssing for å løse mysteriet om Snow Crash. Barbereren i Sevilla. "Barbereren i Sevilla" (originaltittel: "Il barbiere di Siviglia") er en opera av Gioacchino Antonio Rossini, komponert i 1816 og basert på en komedie av Beaumarchais. Handlingen utspiller seg i den spanske byen Sevilla i det 18. århundre. Operaen er Rossinis mest kjente, og den ble høydepunktet i hans karriere. Operaen, som handler om barbereren «Figaro» som hjelper de unge elskende med å få hverandre, går stadig over verdens operascener, idet den har utkonkurrert andre komponisters operaer over samme motiv, samt (utenfor Frankrike) Beaumarchais' originale drama. Rossini komponerte sitt verk som 23-åring. Jan-Tore Saltnes. Jan-Tore Saltnes, (født 24. januar 1972), er en norsk tenor fra Holmestrand i Vestfold. Han er medlem av gruppa Nordic Tenors sammen med Roald Haarr og Sveinung Hølmebakk. I 2006 fikk gruppa Komiprisen for beste nykommer for showet Bella Notte. I 2007 gav han ut soloalbumet "Mylder". I 2010 ble han sammen med Nordic Tenors nominert til Komiprisen for årets nummer: "Joddlermelodi". Saltnes er utdannet ved Norges Musikkhøgskole, Oslo, og har bakgrunn fra mannskoret Gli Scapoli. Posthornfrimerker. 1 Skilling posthornfrimerke fra 1872 (NK 16) Posthornfrimerker er en serie norske frimerker med et posthorn som sentralmotiv. Det første merket ble utgitt i 1871, og serien benyttes og utvikles fortsatt, noe som gjør den til den frimerkeserien i verden som har vært lengst i bruk. Det første posthornmerket blei tegna av arkitekt Wilhelm von Hanno i 1871. Motivet er et klassisk posthorn med ei krone over og verdiangivelse i «krøllen». Horn og krone står i midten av en dobbelt oval med ordet «Norge» i øvre del og "Postfrim." samt verdiangivelse i nedre del. Hvert av de fire hjørnene inneholder et hjul med to vinger. Det har gjennom tidene kommet tallrike utgaver av posthornfrimerkene. Den generelle utforminga er endra bare i beskjeden grad, mens det er stort mangfold i farger og verdier. Innafor de offisielle utgivelsene finnes det et stort antall varianter, særlig på grunn av tidligere tiders graverings- og trykkemetoder. Dette har gjort merkene til et ynda spesialfelt for filatelister. Det er utvikla en terminologi for beskrivelse av detaljene i merkene og varianter/feil som finnes. Det finnes også omfattende litteratur om posthornfrimerkene. De første merkene var 1 skilling grønn (NK 16), 2 skilling blå (NK 17), 3 skilling rød (NK 18), 4 skilling fiolett (NK 19), 6 skilling oransjebrun (NK 20) og 7 skilling brun (NK 21), som kom ut i perioden 1871–75. I tillegg til varianter i motivet, finnes disse i ulike fargenyanser og trykt på ulike typer papir og med varierende vannmerking. I 1877–78 kom det ut nye posthornfrimerker, nå med øreverdier. Fram til 1922 var motivet nokså enerådende på norske frimerker. (Eneste unntak var en del frimerker med kongeportrett, samt en utgivelse i samband med grunnlovsjubileet i 1914.) Seinere har det med ujevne mellomrom kommet nyopptrykk og nye verdier. Fram til og med 1929 blei merkene produsert i boktrykk. I neste runde, fra 1937 til 1952, benytta en dyptrykk. Utforminga var da ved Kolbjørn Finstad, mens Arne E. Holm var ansvarlig for en serie som i 1962–78 blei trykt i ståltrykk. I 1955 blei det utgitt tre frimerker i samband med hundreårsjubileet for Norges første frimerke. På det ene (NK 426) er NK 18 avbilda. Til hundreårsjubileet for posthornmotivet blei det utgitt et miniatyrark (NK 686) med to frimerker (NK 684 og 685), som begge hadde tidlige posthornfrimerker som motiv. I 1991 kom de første i en ny variant av merkene. Disse var tofarga, idet ovalen og det som er inni denne hadde én farge og hjul og vinger en annen. Merkene, som fortsatt var laga i ståltrykk, fikk nå kroneverdier. Kunstner var Knut Løkke Sørensen. I 1997 trykte en for første gang posthornfrimerker i offset. Ansvarlig kunstner var nå Sverre Morken. I 2001 skjedde nok en fornyelse. En gikk over til å trykke i femfarga offset. Selve posthornet med krone fikk metallfarge, mens motivet for øvrig har nyanser av valørfargen. Kunstnere var Sverre Morken og Enzo Finger. Fra 2010 utvides serien med høyverdimerker (tosifra kronebeløp). Først ut er NK 1775 med verdi 30 kroner. Riga festning. Riga festning (Latvisk: Riga pils) er en festning ved elva Daugava i utkanten av gamlebyen i Riga, hovedstaden i Latvia. Festningen ble etablert i 1330, og den ble gjenoppbygd i 1497 og 1515. Forsvarsverkene ble kontinuerlig utbygd fra 1600-tallet fram til slutten av 1800-tallet. I 1938 ble festningen tatt i bruk som regjeringsbygning. I dag er den offisiell bolig for presidenten i Latvia og rommer lokaler for flere av museene i Riga. Riga festning har gjennom århundrene stadig vært residens for den øverste myndighet i Riga og Latvia, enten disse var tyskere, litauere, svensker eller russere. Riga festning ble bygd etter en avtale mellom Riga og Sverdbroderordenen, og var bolig for ordenens øverstkommanderende inntil denne flyttet til Cēsis festning. Etter unionen i Vilnius i 1561 kom festningen under Litauen, og i 1569 Polen-Lithauen. Fra 1621 kom Latvia under svensk styre, og den svenske administrasjonen i Riga holdt da til i festningen. Tidlig på 1800-tallet ble Latvia underlagt Russland, og da flyttet russiske guvernører inn. I 1922 ble Riga festning residens for presidenten i Latvia, men under 2.verdenskrig flyttet okkupasjonsmaktene inn. Etter uavhengigheten har igjen festningen blitt residens og kontorer for landets president. Presidenten holder til i den nordre del av festningen. Den søndre del av festningen har siden 1920 vært lokaler for Latvia nasjonale historiske museum, et museum som bl.a. dekker Latvias folkekultur. Også Museet for utenlandsk kunst holder til i Riga festning. Riga festning var opprinnelig en bygning på tre etasjer omkring en firkantet gårdsplass, og hadde fire rektangulære tårn i hjørnene. Etter ødeleggelsene i 1484 ble det gjenoppbygd med to runde tårn, for å følge siste nyvinninger i militær teknologi. Raud Vinter. Raud Vinter er et teaterstykke skrevet av Torvald Sund basert på Levangeropprøret i 1851. Raud Vinter hadde premiere for første gang 9. september 2006, under regi av Arnulf Haga og med Asgeir Skrove som musikalsk ansvarlig. Logos. Logos (gresk:, av "lego/legein" å tale) kan bety "ord", "begrep", "tale", "forhold", "resonnement", "tanke", "fornuft" og "universell verdensorden". Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, blant annet i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk. Filosofi. Førsokratikeren Heraklit er den første som benyttet begrepet i filosofisk forstand. Hos ham betegnet logos verdens evige struktur, slik som den fremtrer i filosofiens forklaring. Logos er i alt og styrer, som lov, hele forandringsprosessen i verden. Den holder de motstridende krefter i tilværelsen i balanse («Ut av alt blir ett og ut av enheten alt»). Å erkjenne logos er, i følge Heraklit, visdom, og med det mener han at logos er prinsippet for liv og intelligens. Platon anvendte begrepet i betydningene «redegjørelse», «forklaring» og «utsagn», mens Aristoteles forsto med begrepet «definisjon». I stoisismen er logos verdensfornuften, dvs. universets ordnende prinsipp. Den er en kraft (gr. "pneuma" ånd) som virker all bevegelse, gjennomtrenger all materie (gresk "hyle") og styrer prosessene i universet. Det individuelle utvikler seg fra de frø (gresk "logoi") som alle har del i verdensfornuften (gresk "logos"). Logos virker også den moralske sammenheng mellom menneskenes handlinger. Retorikk. I retorikken danner logos sammen med "ethos" og "pathos" de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere. Logos-argumentasjon handler om å argumentere logisk via tale. Mens ethos etablerer argumentasjon gjennom talerens karakter og pathos skaper følelsesargumentasjon, fremsetter logos argumentasjon gjennom ytringer. På denne måten skapes håndfast argumentasjon, kanskje gjennom benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens ethos. Lorens Berg-stiftelsen. Lorens Berg-stiftelsen er en lokalhistorisk stiftelse i Andebu kommune i Vestfold. Stiftelsens formål er å stimulere lokalhistorisk arbeid i Andebu og Vestfold. Dessuten skal stiftelsen være ansvarlig for utgivelse av ei ny bygdebok for Andebu, drive et lokalhistorisk senter og en nettportal for lokalhistorisk arbeid i Andebu kommune. Stiftelsen er etablert av Andebu fortidslag, Andebu kommune, Andebu sparebank og Andebu brannkasse. Stiftelsen har sitt navn etter lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Lorens Berg. Stiftelsen ble etablert i 2008. Matilda av Flandern. Matilda av Flandern (ca 1031 – 2. november 1083) var dronning av England som hustru av Vilhelm I av England, også kalt for «Bastarden» og «Erobreren». Hun var datter av grev Boudewijn V av Flandern og Adelheid av Frankrike (Adèle) (1000-1078/9), datter av Robert II av Frankrike. Matilda (eller Maud)var svært lav av vekst, 122 cm, faktisk Storbritannias minste voksne dronning gjennom alle tider i henhold til Guinness rekordbok. I henhold til en legende fortalte Matilda representantene til Vilhelm, hertug av Normandie, den senere kong Vilhelm I av England, som var kommet for å spørre om hennes hånd i ekteskap at hun var av altfor høy byrd (nedstammet fra kong Alfred av England) for å overveie å gifte seg med en bastard. Da Vilhelm hørte dette red han rasende fra Normandie til Brugge, fant henne på veg til kirken, trakk henne ned fra hesten etter flettene og kastet henne overende i gaten foran forskremte tilskuere, og red deretter hjem. En annen versjon av den samme fortellingen slår fast at Vilhelm red til huset Matildas far i Lille, trakk henne ned på gulvet (igjen etter flettene), og slo henne (eller brutalt skremte henne) før han gikk igjen. Naturlig nok ble grev Baldwin fornærmet over dette, men før de trakk sverd mot hverandre fikk Matilda roet gemyttene ved å beslutte å gifte seg med ham. Selv ikke en pavelig bulle grunnet blodsslektskap fikk ikke frarådet henne fra dette. De ble gift i 1053. Det har vært rykter om at Matilda hadde vært forelsket i Englands ambassadør i Flandern, en angelsakser ved navn Brihtric som hadde avslått hennes tilnærmelser. Uansett sannheten i dette, år senere da hun var blitt Englands dronning skal hun ha benyttet seg av sin autoritet til å få Brihtrics eiendommer konfiskert og kastet ham i fengsel hvor han døde. Det er mulig at en populær og kanskje ikke helt sann historie om et hevnmotiv er blitt knyttet til det faktum at mange angelsaksiske adelsmenn mistet sine landområder og ellers led en hard skjebne etter 1066. Da Vilhelm Bastarden forberedte seg på å invadere England fikk Matilda rustet et skip døpt "Mora" av egne midler som hun overrakte ham. I mange år har det vært spekulert om hun hadde noe med skapelsen av Bayeux-teppet å gjøre, et 70 meter langt brodert veggteppe som visuelt fortalte historien om invasjonen i 1066. Teppet blir kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for dette. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksere i Kent. Til tross for Matildas ringe størrelse fødte hun Vilhelm 11 barn, og han er antatt å ha vært trofast mot henne, i det minste opp til den tiden da deres sønn Robert Curthose gjorde opprør mot Vilhelm og Matilda tok sin sønns side mot sin ektemann. Etter at hun døde i 1083 i en alder av 51 år ble Vilhelm stadig mer tyrannisk og folk skal ha bebreidet dette på Vilhelms tap av sin hustru. I motsetningen til oppfatningen om at hun ble gravlagt i St. Stephen's, også kalt l'Abbaye-aux-Hommes i Caen i Normandie, hvor Vilhelm til slutt ble begravd, er hun begravd i l'Abbaye aux Dames som er i kirken Sainte-Trinité, også i Caen. Av spesiell interesse er gravhellen fra 1000-tallet, en glinsende svart stein dekorert med hennes gravskrift som marker hennes grav i enden av kirken. Det er av spesielt ettersom gravmarkeringen for Vilhelms ble erstattet så nylig som på begynnelsen av 1800-tallet. År senere ble deres graver åpnet, deres bein målt og således bevist deres fysiske størrelser. Matilda nedstammet i syv generasjoner direkte fra kong Alfred av England, av senere historikere kalt for Den store. Hennes ekteskap til Vilhelm styrket hans krav til den engelske trone på grunn av henne. Hver eneste monark av England er direkte etterkommer fra henne, inkludert dagens dronning Elisabeth II. Barn. Det er noe tvil over hvor mange døtre det var. Denne listen inkluderer en del oppføringer som kan være tvilsomme. Gundred (ca 1063 – 1085), hustru av William de Warenne (ca 1055 – 1088), ble tidligere antatt å ha vært ytterligere en av Matildas døtre, også spekulert om hun av var Vilhelms datter, en stedatter, og selv en adoptert datter. I midlertidig har forbindelsen til Vilhelm nå blitt klart tilbakevist Abu Nidal. Abu Nidal (arabisk:) (født mai 1937, død 16. august 2002), født Sabri Khalil al-Banna (arabisk:), var en palestinsk politisk leder, leiesoldat og grunnlegger av «Fatah - Det revolusjonære rådet» (arabisk:), mer kjent som Abu Nidal-organisasjonen (ANO). På 1970- og 1980-tallet, da hans maktposisjon var som sterkest, ble Abu Nidal (kjent som «kampens far») viden ansett som verdens mest farlige terroristleder. Abu Nidal-organisasjonen var en del av den palestinske, sekulære, venstreorienterte koalisjonen Avvisningsfronten, som fikk sitt navn etter at de avviste flere forslag for et fredfullt forlik med Israel. ANO ble dannet i 1974 etter en splittelse mellom Abu Nidal og Yasir Arafats fraksjon Fatah, som var en del av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Abu Nidal, som jobbet som frilanskontraktør, skal ha bestilt terrorangrep i 20 land, og dermed drept eller skadet over 900 mennesker. Gruppens mest kjente angrep fant sted ved billettskranken til flyselskapet El Al på flyplassene i Roma og Wien i desember 1985. Væpnede arabere, dopet på amfetamin, løsnet ild mot passasjerer i flere simultane skuddvekslinger, hvor de drepte 18 og skadet 120 personer. Abu Nidal døde av mellom ett og fire pistolskudd i Bagdad i august 2002. Ifølge palestinske kilder skal drapet ha foregått på ordre fra Saddam Hussein, selv om Iraks myndigheter hevdet at han begikk selvmord. Eugène Christophe. Eugène Christophe (født 22. januar 1885 i Paris, død 1. februar 1970 i Paris) var en fransk landeveissyklist og pioner innen sykkelcross. Hans proffkarriere strakk seg fra 1904 til 1926, og han ble i 1919 den første i Tour de France-historien som bar den gule trøya. Trøya ble introdusert for å markere hvem som til envher tid var i lederposisjon. Selv om Christophe var en dyktig og merittert rytter er han likevel mest kjent for uflaksen sin. Tour de France. Christophe kjørte Tour de France første gang i 1906, og endte på en niende plass. I 1912 brukte man for siste gang et poengsystem for å avgjøre sammenlagtvinneren, og selv om Christophe hadde best sammenlagttid var det likevel belgiske Odile Defraye som fikk flest poeng og dermed vant rittet. Belgierene hadde på denne tiden begynt å kjøre taktisk og som lag, og gjorde alt de kunne for at Defraye vant sluttspurtene og dermed fikk flest poeng. Den eneste måten Christophe klarte å vinne etapper på var å gå i brudd og komme alene i mål. Det klarte han tre ganger i 1912, og på den femte etappen (Chamonix-Grenoble) gikk han i brudd 315 km før mål, og kom alene inn. Dette er det lengste vellykkede bruddet i Tour de France-historien. På grunn av stadig mer lagsamarbeid og bruk av taktikk endret man reglene året etter, slik at sammenlagtvinneren fra da av ble avgjort på sammenlagttid. I 1913 lå Christophe godt an til å vinne Tour de France. På starten av 6. etappe var det riktignok Odile Defraye, vinneren fra året før, som ledet sammenlagt, men han ble kraftig frakjørt på Col du Tourmalet. På toppen av fjellet lå Christophe totalt fem minutter foran Defraye, men på vei ned veltet han og ødela forgaffelen. Han løp flere mil til nærmeste smed i landsbyen Ste. Marie de Campan, og reparerte sykkelen selv mens han ble observert av rittfunksjonærer. Reglene tilsa at det ikke var lov å få hjelp av andre, så da Christophe ba en gutt om hjelpe han, fikk han 10 minutter tilleggstid. Han hadde allerede tapt fire timer på uhellet, og endte til slutt på syvende plass sammenlagt da de kom til Paris på den 15. etappen. I 1919 ble Christophe den som for første gang bar den gule trøya i Tour de France. Før den fjortende og nest siste etappen ledet han med hele 30 minutter på andremann i sammendraget. Dessverre ødela han forgaffelen sin igjen, og tapte to og en halv time på reparasjoner. Han falt ned til andreplass før siste etappe, der han opplevde rekordmange punkteringer, og måtte til slutt ta til takke med en tredjeplass. Historien hans gjorde så stort inntrykk at han fikk like stor pengepremie som vinneren, Firmin Lambot. Christophe kjørte sin siste Tour de France i 1925, 19 år etter at han deltok første gang. Han vant aldri, men historien rundt han er blitt en del av rittets mytologi. Christophe er, som René Vietto og Raymond Poulider, feiret som en evig toer, og han ble mer berømt enn mange av sine mer meritterte rivaler på grunn av sin gjentatte uflaks. Takknemlighet. Takknemlighet og verdsetting er en positiv følelse eller holdning i erkjennelse av en fordel som en har fått eller vil motta. I religiøs sammenheng kan takknemlighet referere til en følelse av å stå i gjeld til en guddom på grunn av utviste tjenester. De fleste religioner forordner takksigelsesritualer rettet mot deres høyere makter; å gi uttrykk for takknemlighet overfor Gud er et sentralt tema innen kristendom og islam. I motsetning til den positive følelsen som takknemlighet er, kan takknemlighetsgjeld føles som en negativ reaksjon til en tjeneste. Selv om våre reaksjoner til tjenester ikke alltid må være positive, har forskere funnet ut at folk ofte uttrykker takknemlighet. I en gallup fra 1998 sa brorparten av amerikanerne at de uttrykte takknemlighet til Gud (54 %) og andre (67 %) «hele tiden». Fredrik Georg Gade uttrykte en gang om takknemlighetsgjeld at «takknemlighetsgjeld er den eneste gjeld som gjør menneskene rikere». Polaris Industries. a>Polaris Industries Inc () er en amerikansk produsent av snøscootere, ATV'er ("All-Terrain Vehicles"), vannscootere og motorsykler under varemerket "Polaris". Selskapet ble etablert i 1954 og er basert i byen Medina i delstaten Minnesota. Rojo amanecer. Rojo amanecer er en meksikansk film av Jorge Fons. Filmen ble utgitt i 1989 og den omhandler Tlatelolcomassakren den 2. oktober 1968 ved Plaza de las Tres Culturas ved Tlatelolco i Mexico by. Pino Cerami. Giuseppe «Pino» Cerami (født 28. april 1922, i Misterbianco, Sicilia, Italia) er en tidligere belgisk landeveissyklist. Han ble profesjonell i 1946 som en laguavhengig syklist. Han var født i Italia, men ble belgisk statsborger 16. mars 1956. Cerami vant flere klassikere og etapperitt i løpet av karrieren. Blant annet vant han Paris-Roubaix og La Flèche Wallonne i 1960. Hvert år siden 1964 har proffrittet GP Pino Cerami blitt avholdt i Belgia. Medlidenhet. Medlidenhet er en forståelse av den følelsesmessige tilstanden til en annen eller en selv, og må ikke forveksles med empati. Medlidenhet er ofte kombinert med et begjær etter å lindre eller redusere andres lidelser eller å vise en spesiell godhet mot de som lider. Likevel kan medlidenhet lede en person til å "føle" empati med en annen person. Medlidenhet karakteriseres gjennom handlinger, hvori en person som handler etter medlidenhet vil søke å hjelpe de som personen føler medlidenhet overfor. Medlidenhetshandlinger er generelt ansett som de som medberegner andres smerter og som prøver å lindre denne. På denne måten vil Den gyldne regel til dels være en del av konseptet med medlidenhet, men dog også konseptet empati. Medlidenhet skiller seg fra andre måter for hjelpende eller medmenneskelig oppførsel ved at dens hovedfokus er lindring av smerte og lidelse. Gode handlinger som hovedsakelig søker å overdra fordeler heller enn å lindre eksisterende smerte er bedre klassifisert som altruisme-handlinger, selv om, i denne sammenhengen, så kan medlidenhet anses som en del av altruisme, da det blir definert som en type oppførsel som søker andres fordel ved å redusere deres lidelser. Ferdinand Kübler. Ferdinand "Ferdi" Kübler (født 24. juli 1919 i Marthalen, Sveits) er en tidligere sveitsisk landeveissyklist som i løpet av sin karriere tok over 100 proffseiere, inkludert sammenlagtseieren i Tour de France i 1950. Norsk rutebilhistorie. Norsk rutebilhistorie hadde sin begynnelse på slutten av 1800-tallet, med karjol og såkalt "omnibus", som var en vogn trukket av hester. Norges første ordinære bussrute med motordrevet kjøretøy gikk i Møre og Romsdal i 1908, fra Molde i nordøstlig retning til Batnfjordsøra. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av folk flest. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både distrikter og tettsteder. I 1929 ble Norges Rutebileieres Forbund stiftet. I 2007 stod busstrafikken for 63 prosent av alle kollektivreiser i Norge. Generelt om buss. Buss er forkortet fra det latinske "omnibus" og betyr "for alle". Omnibus har flere betydninger, men er vanlig å bruke om busser, det vil si kjøretøy eller vogner som «har plass til alle». Vanligvis brukes "omnibus" helst som betegnelse på en lukket firehjulsvogn, trukket av hester. Motoriserte kjøretøy omtales vanligvis bare som "buss", som er en forenkling av "omnibus". En buss er et kjøretøy som er laget for å ta mange passasjerer. Den første bussruten i Norge ble kjørt med en seks-seters bil. Dette var bare noen tiår etter at den første bilen ble bygget og den teknologiske utviklingen var ikke kommet lengre. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på 1920-tallet. Veinettet tålte heller ikke store og tunge kjøretøy. Senere har det kommet større busser og definisjoner på hva en buss er. Konsesjonsplikt og lovverket. Rutebilkjøring var fra begynnelsen konsesjonsbelagt. De første årene var det amtmennene som bestemte hvem som fikk kjøretillatelse og hvor den gjaldt. Derimot var det mange som startet med å kjøre uten konsesjon og søkte kanskje ikke før det hadde gått lang tid. Det var flere steder sterk konkurranse og strid mellom rutebileiere. I en kongelig resolusjon av 30. januar 1904 var det utarbeidet vedtekter for drift av motorvogner. Først i 1913 vedtok Stortinget "Motorvognloven" med sentrale bestemmelser som ga følger for biltrafikken. Tenkningen var fortsatt preget av hestetransport. I paragraf 20 het det …" «Der hos skal føreren, naar han paa landevei møter en kjørende, der fører tændt lygt, altid stanse motorvognen, til den kjørende er kommet forbi.»". I 1926 kom endringer i "Motorvognloven" som gjorde det litt enklere å få konsesjon. Samferdselsdepartementet ble opprettet i 1946 og begynte arbeidet med å utvikle en egen lov om samferdsel. Og da "Samferdselsloven" kom den 11. juli 1947, avløste den en rekke tidligere lover. Den var preget av at det var knapphet på ressurser etter slutten på andre verdenskrig. Loven var en streng reguleringslov for hele samferdselssektoren. Det ble gitt konsesjon enten for rutebilkjøring eller turkjøring. I årene fra 1947 til 1971 hadde busser som gikk i fast trafikk kjennemerker med underteksten «RUTEVOGN». Busser som gikk i leietrafikk hadde kjennemerker med underteksten «TURVOGN». "Samferdselsloven" har blitt endret flere ganger og ble mer og mer liberal, men var fortsatt en reguleringslov. I 1991 ble det åpnet for konkurranse og anbud, noe som førte til store endringer i næringen. Krav om større sikkerhet resulterte i at det ble krevd en egen sjåførutdanning fra 1980-tallet. Organisering. Den første fylkesforeningen for rutebileiere ble dannet i Vestfold den 21. november 1924. I 1929 ble "Norges Rutebileieres Forbund" stiftet. Flere steder ble lokallag eller avdelinger stiftet, og dekket etter hvert samtlige av landets fylker. I Møre og Romsdal ble "Norges Rutebilforbund avdeling Møre og Romsdal" stiftet i 1930. Bare 12 tegnet seg som medlemmer. En av grunnene skal ha vært den skarpe konkurransen som gjorde at rutebileierne stod i en slags forsvarsposisjon overfor hverandre. En like viktig grunn var at folk var dårlig økonomisk stilt på 1930-tallet. Sjåførene måtte ofte la folk slippe å betale full takst, noen ganger ta dem med uten betaling eller ta på seg gratis ekstrajobber. Det var også andre problemer, som dårlig veistandard, særlig i vårløsningen. Vinterstid var det mye snømåking eller blankis. På det meste var det over 1 000 rutebilselskaper i Norge. På grunn av oppkjøp og fusjoner ble antallet etterhvert redusert. "Norges Rutebileieres Forbund", "Ruteskipenes Rederiforening" og "Norske Sporveiers og Lokalbaners Forening" gikk sammen i 1989 og stiftet organisasjonen Transportbedriftenes Landsforening (TL). Forhistorie. Det første kollektive reisetilbud ble trolig organisert i Nantes, Frankrike i 1826. Stanislas Baudry hadde bygd et folkebad og satte opp et rutetilbud med omnibus mellom badet og bysentrum, for å trekke besøkende til badet. "Omnibus" var en spesiallaget vogn, for å ta med seg passasjerer, trukket av hester. Senere ble tilbudet utvidet også til andre ruter både for passasjerer og post. De første vognene hadde benker av tre, langs sidene. Passasjerene satt mot hverandre og av og på stigning var bak på vognen. Veinettet i Norge. I Norge har "kystveien" eller "riksvei nr. 1", med båt langs kysten, vært viktig som ferdselsåre gjennom tidene. Hurtigruten begynte sine seilinger fra 1893 og det var organisert et omfattende rutenett med dampbåter langs hele kysten. Noe god veiforbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene. Men noe fantes det, som den gamle "kongeveien" fra Kristiania over Dovrefjell til Trøndelag. Men et sammenhengende veinett beregnet for å kjøre hest og vogn manglet i det meste av Norge. Veiene på slutten av 1800-tallet var av dårlig stand og egnet seg mange steder dårlig til hest og vogn. Mange steder måtte en ri på hest eller bruke beina. De veiene som var, tålte ikke tyngre kjøretøyer og en stor del av veiene var bygd av folket selv (hjemmelagde). Veien over Dovre ble farbar med vogn sent på 1730-tallet. Kong Christian VI kjørte firehjulsvogn over Dovre under kongeferden i 1733. Men det var først utover på 1800-tallet at det ble fart i byggingen av veier og etterhvert jernbane. Det første dampskip i Norge var «Constitutionen» og «Prinds Carl», i 1827. Jernbanen kom noe senere. Både jernbane og dampskip hadde stor betydning. Utbygningen av veinettet kom først for alvor igang i siste halvdel av 1800-tallet. Ofte i tilknytning til eller samtidig som jernbanen ble utbygd. På denne tid var det organisert rutetrafikk med hest flere steder, vanligvis med karjol. I de større byene var det omnibusrute med hest. Staten stod bare ansvarlig for en liten del av veiutbyggingen. I Møre og Romsdal var det før 1860 omtrent 154 mil med veier, hvor staten ikke hadde bygd noe. Etterhvert kom staten igang med utbygging av veinettet, og da bilen kom ved århundreskiftet ble det fart på utbyggingen av et brukbart veinett. De viktigste veiene ble opprustet først, blant annet ved nivellering. Under første verdenskrig var det stagnasjon i utbyggingen, men både før og etter krigen var det stor utbygging av veinettet. I 1940 var det 370 mil med veier (Møre og Romsdal), hvorav staten hadde bidratt med 39 mil Siden har det vært økt fokus og arbeid med å forbedre veinettet for større og tyngre trafikk. Veier er lagt i fine kurver, bakketopper og vanskelige partier er utbedret. Tunneler, bruer og ferger har bidratt til å knytte landet sammen. Bilen kommer. Verdens første bensindrevne omnibus (bil) Tidligere hadde kjøretøyene jernhjul og dampmaskin, noe som ga stor slitasje på veiene. På slutten av 1800-tallet ble gummihjulet og den stempeldrevne forbrenningsmotoren med elektrisk tenning utviklet. Men da automobilen kom i 1886, var det få som trodde at den skulle utkonkurrere hest og vogn. De første bilene var konstruert ut fra «en karjol som var påsatt fire hjul og en motor foran». Henry Ford startet masseproduksjon av biler. Senere har det vært en enorm teknisk utvikling på kjøretøyene. Bussen i Norge. Bilene som ble brukt til passasjertrafikk ble vanligvis oppbygd i Norge, mens understellet ble importert. De tidligste karosseriet ble bygd litt etter mal fra en hestevogn (karjol). De første som startet med motoriserte bilruter var ofte de samme som tidligere drev med hesteskyss. De første bussene var mer som personbiler å regne, men etterhvert ble de større og fikk flere sitteplasser. Bussen slik vi kjenner den i dag kom først på 1920-tallet. Både biler og busser manglet varmeapparat og den sparsomme varmen fra motoren var eneste varmekilde. Det var problemer med snøbrøyting. Selv om det var satt opp helårsruter, måtte bilene de første årene gi tapt og hesten overtok vinterkjøringen. Et annet problem var snø og ising på vinduene. De første årene ble det importert chassiser for snutebiler, som ble brukt både til lastebiler og busser. I Norge ble karosseriet bygd over dem. Fra 1930- og 1940-tallet forsvant snuten på bussene. På 1970- og 1980-tallet sank antall karoserifabrikker i Norge fra 140 til én, Fortsatt bygges det busser i Norge over importerte rammer, Vest Buss (tidl. Vest Karosseri) er den eneste som er tilbake. Stadig oftere importeres bussene fra utlandet, serieprodusert og ferdige. Bussens pålitelighet, komfort, fart og kapasitet har endret seg mye på ett hundre år. De fleste bussulykker har skjedd under turbusskjøring og sjeldnere undre rutebilkjøring. Den alvorligste bussulykkei Norge, skjedde i Nordland 5. juli 1948, ved Dunderland sør for Saltfjellet. Bussen var i dårlig teknisk stand og allrede skadd etter en tidligere utforkjøring. Bussen havnet i den flomstore Ranelva. Vannet var iskladt, 16 av de 20 passasjerene omkom. Under OL på Lillehammer i 1994 stod bussen for 90% av kollektivtransporten. Et eget selskap, "Transport 94", besørget transporten. 3,2 millioner passasjerer ble fraktet i 2 000 busser av 3 000 sjåfører. Dette var en av grunnene til at OL-arrangementet ble så vellykket. Antall førstegangsregistrerte busser i Norge (noen utvalgte år). Den første bussrute (bilrute). En "UNIC 1907", brukt på den første bussruten, mai 1908. Her er det originale kjøretøyet fotografert på jubileumsturen 100 år etter. Bilene hadde en viss motstand i folket. De var teknisk både spinkle og svake, regnet som farlig og bråkte siden de skremte hestene. Samtidig var veinettet lite egnet for bilen. Norsk rutebilhistorie regnes tilbake til da den første ordinære bussrute startet, den 12. mai 1908, selv om det hadde vært flere forsøk tidligere. Bilen kom først til Norge i 1895. Et selskap på Gjøvik skaffet en Benz-bil for å kjøre turister i Gudbrandsdalen. Men det ble bare noen prøveturer. Bilen er bevart på Norsk Teknisk Museum. Den 17. februar 1902 søkte Andris B. Aase og å opprette en motorvognrute mellom Aalesund og Rødseth i Borgund (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av "«… de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»" Også flere forsøkte å få tillatelse, men alle forsøk havarerte, enten på grunn av dårlige veier eller strenge pålegg og lover. Blant annet ble det sagt at "«…Motorvognen maatte gaa i fast Rute, som skal være tilstrækkeligt bekjendtgjort i Distriktet, og da kan jo særligt nærvøse Dyr og Mennesker holdes borte fra Veien i den korte Tid Automobilen passerer.»" Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Men ut i fra omtale og annonser i Romsdals Budstikke, kan det midlertidig se ut som om den første turen gikk den 1. juni og ikke 12. mai. Ruten gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters "UNIC" 1907-modell, med 18 Hk Den gang var Batnfjordsøra endestasjon med korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen. Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest. Det ble suksess og det måtte anskaffes enda en bil etter kort tid. Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Forklaringen ligger i at strekningen over Fursetfjellet var et viktig ledd i en lang og sammensatt transportrute mellom Ålesund og hovedstaden. Den raskeste og sikreste reisemåte besto av to dampskipsruter og jernbane, samt en kortere etappe over land. Da kunne dampskipene seile innenskjærs, og passasjerene slapp å passere den fryktede Hustadvika. Hesteskyss hadde fram til 1907 vært eneste alternativ mellom de to dampskipsrutene. Men rutebil viste seg å være et bedre alternativ i de fleste tilfelle. Reisen gikk med dampbåt fra Ålesund til Molde (eller Hjelset), fortsatte så til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, for deretter å ta Rørosbanen gjennom Østerdalen til Kristiania. Pionerene. Pionerene startet å kjøre på et veinett som var beregnet for ferdsel med hest og vogn. En del av veiene var bygget av private og hadde lav standard. Andre utfordringer lå i å kunne drive helårsruter. Straks etter at den første bussruten gikk i 1908, ble det dannet mange rutebilselskaper i Norge. Samme året startet Steinkjer og Namsos Automobilselskap bussrute mellom Steinkjer og Rødhammer. S Øst-Telemarkens Automobilselskap etablerte bussruter fra Notodden. Året etter, i 1909, fantes 23 bussruter med en samlet kjørelengde på 859 kilometer. De fleste selskapene var enkeltmannsforetak. Vanligvis ble en automobil skaffet og så ble det straks satt i gang å kjøre, uten at konsesjonen var i orden. Buss slik vi forstår det i dag var det ikke, men som regel en femseter automobil med plass til sjåføren og fire passasjerer. Turisttrafikken utgjorde hovedmarkedet. Den første verdenskrig. Under den første verdenskrig (1914–1918) var det rasjonering av bensin. Det ble også forsøkt med et bensinsurrogat kalt «Petrobens». Men tidvis manglet bensin og petroleum ble brukt som erstatning, noe som førte til at ikke alle kjøretøy kunne brukes. Reservedeler var vanskelig eller umulig å oppdrive. Under krigen ble det ikke importert nytt materiale og ved krigens slutt var mye nedslitt. Etter krigen blomstret næringen opp igjen. Krigen hadde vært god på det viset at den tekniske utviklingen av bilen hadde gått fort. Helårsåpne veier. Det var rutebilnæringen som stod for snøbrøyting de første årene. Flere steder i Norge er det ofte betydelige snømengder om vinteren, og særlig over fjellovergangene. Helårsåpne veier var en utfordring, og mange forsøk ble utført. Det fantes lite hjelpemidler. Lenge var det slik at hest og slede overtok om vinteren. Hans og Anders Bergsbakk gjorde et forsøk vinteren 1913-1914, på å holde veien over Fursetfjellet åpen for biltrafikk. Selv om veien bare går opp til 250 meter høyde er det et lengre veistykke med mye snø. Meier var montert på forhjulene og en trommel med ca. 10 centimeter lange pigger, montert under bilen, skulle drive den framover. Det ble ikke helt vellykket og overingeniør Nils Hovdenakk nektet fortsatt bruk, da det ga stor slitasje på veinettet. Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Auto (Aarø Automobilselskap) var også her pionerer. De klarte etterhvert å holde veien vinteråpen. De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen stabbesteiner og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen. Gjennombrudd. Det ble stadig opprettet nye bussruter, først langs de viktige veier, riksveiene, men mot slutten av 1920- og 1930-tallet begynte rutebilene også å gå til mindre bygdesamfunn. Dette medførte ofte en vekst og framgang i bygdesamfunnene. Opprettelsen av bussforbindelser ga mange nye muligheter for bosetting og næringsliv. Det ble også fraktet gods på bussene, som post, forbruksvarer, spannmelk og driftsmidler til jordbruket. Etterhvert kom kombinerte biler for gods og passasjerer. Bussen eller bilen var et fremtidsrettet og moderne transportmiddel første halvdel av 1900-tallet, den bidro til å revolusjonere norsk samferdsel. I mellomkrigstiden akselererte veibyggingen i Norge. Den store arbeidsledigheten på 1930-tallet ga grunnlag for nødsarbeid på veianlegg, noe som satte ytterligere fart på veibyggingen. Samtidig ble det opprettet nye bussruter. De sentrale politiske myndigheter var lite interessert i utviklingen av kollektivtransport, og de fleste initiativ kom fra næringen selv. I 1936 ble Rutebileiernes Garanti- og Standardiserings-Aksjeselskap stiftet. Formålet var å gi finansiering, kredittforsikring og stille garantier ved kjøp av nytt materiell. Men etter en tid gikk selskapet over til mer direkte import og salg. I 1937 ble Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig etablert for å holde forsikringspremiene nede på et rimelig nivå. Rutebileierne tok initiativet til opprettelsen av "Larvik – Fredrikshavnfergen A/S", som sikret forbindelse til Danmark. Første turen med bilfergen «Peter Wessel» fant sted 5. juni 1937. Antall bilruter og lengde på rutene. Rutebilstasjonen - felles ekspedisjon. Det var hard konkurranse og strid blant rutebileierne og sjåfører. Det var en kamp om å kapre passasjerer, beholde konsesjonen og mange kjørte piratkjøring uten tillatelse. Det var ikke bare passasjerer som ble fraktet, like gjerne var det stykkgods og matvarer. Mange hadde ansvar for å bringe posten fram. Men også takster og rabatter var ulike. I byene hadde hver rutebileier sine kontakter, ofte en forretning, hvor turen startet fra. Både sjåfører og passasjerer hadde vanskeligheter med å holde oversikten. I Ålesund presset handelsstanden fram at virksomheten måtte organiseres ut fra ett sted i byen. Den 22. juni 1931 ble det i Ålesund stiftet en forening som hadde som formål å opprette en rutebilsentral med felles ekspedisjon. Det ble utarbeidet et felles fraktregulativ og den 2. januar 1932 åpnet det som trolig var Norges første rutebilstasjon i Ålesund. "Rutebilsentralen", som den ble kalt var lokalisert i et pakkhus på kaia, hvor frakt med både båter, busser og lastebiler kunne samordnes. Etterhvert kom det rutebilstasjoner og senere bussterminaler på alle større steder. Rutebilstasjoner, eller bussterminaler, var tidligere ikke en prioritert oppgave for rutebilselskapene, men fra slutten av 1980-tallet har terminalene fått større oppmerksomhet. Den andre verdenskrig. Under den andre verdenskrig (1940–1945) opplevde rutebilnæringen igjen store problemer. Den hadde blitt mer etablert enn den var i pionerårene under den første verdenskrig. Næringen var en viktig faktor i samferdselen og ved krigsutbruddet i 1940 ble mye av materiellet rekvirert, noe som medførte betydelig reduksjon i rutetilbudet. Sjåførene ble tvunget til å kjøre for tyskerne. I 1940 var bensinmotorer det vanlige, dieseldrift var sjeldent, og bensinrasjoneringen som fulgte med krigen rammet næringen hardt. Det ble montert gassgeneratorer for trekull eller ved, kalt "knott", på bilene. Motorenes yteevne ble ikke slik som før og i større motbakker måtte ofte passasjerene gå eller skyve bussen. De bussene som gikk var ofte overfylte. Krigen slet sterkt på materiellet og mye av det havarerte fordi reservedeler ikke var å få tak i. Under krigen ble den 1 540 kilometer lange ruten med "Nord-Norgebussen", mellom Mosjøen og Kirkenes oppstartet. Turen tok fem dager og var en av de lengste i verden. Det var tryggere å reise over land enn til sjøs. Gullalderen. Årene etter den andre verdenskrig, på 1950- og 1960-tallet, var gullalderen for norsk rutebilnæring. Etter krigen var materiellet nedslitt, men samtidig økte folks reisebehov. Den tradisjonelle rutebiltrafikken ble raskt gjenoppbygd. Det var flere steder mangel på transporttilbud og privatbil var ikke allemannseie. Tvert om var kjøring med privatbil underlagt strenge restriksjoner like etter krigen. For å kunne kjøre motorvogn trengtes tillatelse fra "Statens Bensinkontor". Høsten 1947 kom det forbud mot "«…fornøyelseskjøring, turkjøring, kjøring til eller fra teater, kino, restaurant, selskapelig sammenkomst, fest og stevne eller annen liknende kjøring som ikke er strengt nødvendig»". Rutebilnæringen opplevde gode tider i mange år. Enkelte selskap var én-manns foretak, med bare én buss. Jernbanen (NSB) var den største konkurrenten. En konkurranse rutebilnæringen møtte ved å slå sammen miniatyrbedrifter til større og mer slagkraftige enheter. Samferdselsloven av 1947 krevde også sentralisering og mer effektivitet i rutebilbransjen. Sammenslåingene møtte til å begynne med noe motbør. Mange av småbedriftene ble nærmest tvunget av "Norges Rutebileieres Forbund" til å fusjonere, men etterhvert innså næringen fordelene med større selskap. Mot slutten av 1950-tallet drev Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler AS i Oslo Norges mest trafikkerte bussrute, rute 30, mellom de nye boligområdene i Groruddalen og Bygdøy. De kjørte 60 busser i timen i rushtiden og hadde postert inspektører med tilgang til ekstrabusser langs ruten. Bussene var betjent med egen billettør. Da T-banen åpnet i 1966 gikk antallet passasjerer sterkt tilbake. Kjøring av melk, fra gårdsbruk inn til meieriet var viktig for rutebilnæringen. Melken ble levert ned til veien i melkespann. Her ble de satt i inn i en melkerampe. "Melkeruten" ble kjørt med en kombinert bil. Etter levering på meieriet var det ikke uvanlig at bilen ventet slik at den kunne ta med melkespannene i retur. Melkerampen var forløper for de første busskur og ofte en møteplass. Gods og passasjerer skiller lag. a> kombinert lastebil og buss. Kombinerte biler var vanlige, særlig på landet. Reisen tok lang tid ettersom det var mange og lange stopp. Fra begynnelsen var det vanlig at bussen også fraktet med seg gods, i såkalte kombinert vogner. En del, foran, var for passasjerer, mens bakerste delen hadde lasterom som en lastebil. Godsrutene var underlagt konsesjon i distriktene, og betydde like mye som passasjertrafikken. I løpet av de fem første årene fra krigens slutt, økte godsmengden, rutebilene transporterte med nesten tre ganger så mye gods. Økningen i tonnkilometer var på 258 %. Utover på 1950-tallet endret godstransportene seg fra kort, lokalkjøring til lengre turer (langtransport). De kombinerte buss og godsrutene ble etterhvert lite effektive. Reisetiden ble lang for passasjerene. Godsruter og passasjerruter ble oftere og oftere kjørt hver for seg. Særlig i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane var egen godskjøring vellykket. Der konkurrerte de ikke med jernbanen, som drev sin egen stykkgodstransport. Etterhvert ble NSB mer interessert i et samarbeid med rutebilnæringen og en stykkgodsavtale mellom NSB og "Norges Rutebileieres Forbund" ble utformet. Noen år senere ble Linjegods etablert. Privatbilisme og miljøproblemer. I 1960 ble bilsalget frigitt i Norge, og det var ikke lengre nødvendig med tillatelse for å eie privatbil. Da privatbilismen kom for fullt utover på 1960- og 1970-tallet var gullalderen i Norsk rutebilnæring over. Samtidig som privatbilismen økte, reiste færre med kollektivt, og det ble stadig kuttet i antall avganger og enkelte ruter forsvant. Samtidig ble trikken lagt ned flere steder. Privatbilen tok over mye av markedet og enkelte utnyttet dette. I 1961 i Bergen ble en person dømt i Høyesterett for «å ta imot betaling» for å kjøre sine arbeidskammerater til og fra arbeidsplassen. Men i samferdselsloven fra 1964 ble det gitt tillatelse til kameratkjøring, med privatbiler, med inntil seks sitteplasser. I de større byene ble den økende bilismen et miljøproblem, med plagsom eksos, sterk støy og kø i rushtiden. Tidligere var begrepet "kollektivtrafikk" ukjent, men utover på 1970-tallet ble det satset på kollektivtransport. I 1964 kom den første kampanjen for miljøfordelene med buss og trikk. Fra 1960 til 1980 økte rutebiltrafikken i Norge med 53,4%. Samtidig økte veitrafikken med hele 517 %. I 1976 var det en million privatbiler i Norge, foruten et stort antall mopeder og motorsykler. Skoleskyss. Tidligere var det små grendaskoler i hver bygd og det var vanlig å gå til skolen. Trafikken var heller ikke så tett som i dag. Den omfattende skolesentraliseringen i Norge fra 1960-tallet og utover, førte til at skolebarn fikk lengre skolevei og trengte skyss. Mange rutebilselskap var i utgangspunktet noe likegyldig til skoleskyss. Skolekjøring ble koordinert med den vanlige rutetrafikken. Dette fikk stor betydning for busselskapene, særlig i distriktene. Sammen med Norske Kommuners Sentralforbund utarbeidet "Norges Rutebileieres Forbund" et eget regulativ for skolebarnkjøringen. Veksten i skoleskyssen var så stor at den oppveide tilbakegangen som privatbilismen skapte. Mange steder er skolebussen det eneste kollektive rutetilbud. Tilskudd fra det offentlige. De som drev med kollektivtrafikk ble mer avhengige av økonomisk tillskudd fra det offentlige, noe de fikk. Det var flere grunner til at det offentlige subsidieret rutebilnæringen. De ønsket å opprettholde et visst rutetilbud til akseptable takster. Ikke alle hadde privatbil og mange var avhengige av bussen. Men også hensynet til miljøet var en viktig grunn. I byene var støyen og forurensingen stor, det var også vanskelig med parkeringsplasser og kødannelse i den tette rushtrafikken. En tredje grunn var alle dødsfall i trafikken. På siste halvdel av 1960-tallet ble i gjennomsnitt 93 barn under 15 drept i trafikkulykker årlig. Tilskuddene ble opprinnelig fastsatt etter vurdering av totalresultatet av selskapets virksomhet, regnskap og budsjett. På 1970-tallet ble takstene på reiser samordnet over hele Norge. Fra 1979 ble tilskuddsordningen endret, for å oppnå en mer riktig tilskuddsordning. Fra 1. januar 1981 overføres ansvaret til fylkeskommunene. Oljekrisen høsten 1973, viste igjen nødvendigheten av et godt kollektivt transporttilbud. Busstrafikk ble tidligere oppfattet av myndighetene som "vanlig forretningsvirksomhet", men ble nå sett på som "samfunnsnyttig", en ytelse som alle hadde krav på. Dette resulterte i en tilskuddsordning der underskuddene i selskapene ble dekket av det offentlige. Fra 1969 til 1980 økte det årlige tilskuddet fra staten, fra 37 til mer enn 800 millioner. Turbuss. Den første bilen i Norge ble brukt til å kjøre turister i Gudbrandsdalen. Turisttrafikken var også den viktigste inntektskilden på de faste rutene, de første årene. Grunnen var at de første bilene var små, ofte med bare fire sitteplasse, og derfor ganske dyrt å reise. Senere har turbilkjøring fortsatt å være viktig for selskapene. Til å begynne med var det lokalkjøring, som grupper med turister, skoleturer, korpskjøring, til og fra lokalestevner. Vanlige rutebusser ble ofte brukt og turene var ofte i perioder da det ellers var ledig matriell. Senere har det utviklet seg til lengre turer, til nasjonale stevner, ferieturer og charterturer både i Norge og til utlandet. Etterhvert ble egne turbusser brukt, de hadde vanligvis bedre seter og var utstyrt på en annen måte enn bussene som gikk i rutetrafikk. I 1979 ble "Solekspressen" mellom Fagernes og Malaga i Spania opprettet. Det var en ukentlig avgang og turen tok 3-4 døgn. Etterhvert ble turvogntrafikken profesjonalisert og fikk stor betydning for selskapene. Det ble lagt opp til pakketurer i samarbeid med fergeselskaper, hotellkjeder og ulike turistattraksjoner. På grunn av den økonomiske risikoen slike turer hadde slo endel selskaper seg sammen, under egne navn som "Feriebussen" og lignende. Bussene som ble brukt var komfortable og egnet til langkjøring. Ekspressbussene. Idéen til "ekspressbussrutene" eller "langrutene" som de tidligere ble kalt, kom særlig fra USA. De ble til under motstand fra både Norges Statsbaner, samferdselsmyndighetene og politikere. Flere steder i Norge var det etterhvert rimelig gode veier, og sammen med motorsterke og komfortable busser gav det effektiv og behagelig kjøring. Rutebileierne fikk økt utnyttelse av både bussene og mannskapet. Allerede fra først på 1930-tallet begynte de første ekspressbilruter på steder der det ikke var jernbane. Mørelinjen, mellom Møre og Trondheim, ble startet i 1935 som et samarbeid mellom flere rutebilselskap. Den ble markedsført som en turistrute, men den ble snart en suksess, og mye brukt også av «vanlig reisende». En periode like etter krigen ble det også kjørt nattrute. På 1950-tallet hadde bussene egen bussvertinne mellom Molde og Trondheim. Et tidlig problem var at det ikke ble gitt tillatelse til å kjøre buss parallelt med jernbanen. Den norske staten ønsket å beskytte jernbanen mot konkurranse og bussen fikk ikke kjøre der det gikk tog. Men den restriktive politikken myknet etterhvert. Et eksempel er ruten fra Sogn og Fjordane som tidligere bare gikk til Gol, hvor passasjerene måtte skifte til jernbane, før turen fortsatte til Oslo. Den 25. februar 1979 ble pendlerbussen til Trysil Bilruter, mellom Trysil og Oslo startet. Den gikk på fredager og søndager, og var først med å kjøre parallelt med jernbanen. Passasjerene slapp å skifte mellom tog og buss på Elverum. På midten av 1980-tallet økte antall ekspressbussruter, og da Nor-Way Bussekspress ble startet, var det et positivt gjennombrudd for rutebilnæringen. Etterhvert kom nye ruter, samt at tidligere ekspressbussruter ble forlenget. Gradvis ble ekspressbuss-rutenettet utbygd til et landsomfattende rutenett. Der de kjørte parallelt med jernbanen var den en sterk konkurrent og utkonkurrerte blant annet Valdresbanen. Ekspressbussene hadde klimaanlegg, toalett, god service, romsligere plass og ofte gratis kaffe. Anbud. Tidlig på 1990-tallet opplevde næringen store strukturelle endringer. "Samferdselsloven" ble endret i 1991, med åpningen for konkurranse og anbud, det skapte en annerledes struktur enn tidligere. Myndighetene satte større fokus på kostnadskutt og effektivisering enn på marked og kunder. Rutebilselskapene var tidligere kommunale selskaper, men ble nå basert på kommersiell drift. Flere ruter ble lagt ut på anbud, noe som førte til mindre selskaper og lokale aktørene ble fusjonert eller oppkjøpt av større konkurrenter. Som følgene av konkurranseeksponeringen er omtrent en fjerdedel av busstrafikken på anbud. Også utenlandske store multinasjonale selskaper vurderte å etablere seg i Norge, selv om de fleste trakk seg. Billettering, rabattordning og ruteopplysning. Tidligere hadde sjåførene ruller med ferdig trykte billetter i ulike krone og øreverdier, hver verdi hadde sin egen farge. Ved å kombinere disse kunne sjåførene gi billett i henhold til taksten. Billettene fikk et merke, klippet med en spesiell klippetang. Honnørbilletten med halv pris for de over 70 år, ble innført første gang av Ottadalen Kommunale Billag i 1957. Senere har det kommet ulike rabattordninger, for skoleelver, studenter, militære og grupper av reisende. Fra tidlig på 1990-tallet ble elektronisk billettering innført på bussene. En billetteringsmaskin hadde innlagt alle stoppested på ruten. Ved å trykke på et tastatur kunne sjåføren få fram riktig takst og skrive ut billetten, med klokkeslett, dato, reisestrekning og andre opplysninger. Det er gjort forsøk for å samordne den elektroniske billetteringen. Slik at den reisende kan kjøpe én billett for hele reisen, selv om den som gjelder flere buss- og fergeselskaper. Det var noen lokale forsøk med sentraler for ruteopplysning på 1990-tallet. På Namsskogan ble en landsdekkende sentral etablert. Men levetiden var forholdsvis kort. Ruteopplysningen 177 ble satt i drift i 1998 og er basert på bruk av telefon. Ved et jubileum. Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av alle. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både distriktet og tettsteder. Busstrafikk er i en særstilling i norsk kollektivtrafikk. Så mye som 63 prosent av alle kollektivreiser i Norge, skjer med buss. Men i praksis har kollektivtrafikken stort sett holdt seg på samme volum fra 1970-tallet, mens bruk av privatbil har økt voldsomt. Bussens største utfordring er privatbilen. Selv om bussen har tapt i forhold til privatbilen, har allikevel volumet på busstrafikken økt kraftig. Større miljøbevissthet har lagt grunnlag for økt satsing på kollektivtrafikk, spesielt i tettbygde strøk. Superbusser er i ferd med i innføres i større byer, som i Trondheim. Dette busser med høy standard og kjører hyppige direkteruter. I mindre befolkede områder vurderes løsninger med taxi eller bestillingsruter. Fortrinnet for bussen er at den kan frakte mange personer relativt raskt. Sammenlignet med tog og fly kommer bussen seg fram overalt, der det er utbygd veinett. 100-årsmarkeringen for busstrafikken i Norge ble markert helgen 9-11. mai 2008. Samtidig markerte Rutebilhistorisk forening i Norge sitt 25-årsjubileum. "Rutebilhistorisk bok" ble lansert og en del av markeringen var å kjøre i kortesje fra Molde til Batnfjordsøra. I en ramme som minnet om slik det var for 100 år siden, ble det folkefest på Batnfjordøra med nærmere 100 veteranbusser og rundt 70 veteranbiler. Ved dampskipskaia ankom veteranbåten «Anna Margrethe» med gods og reisende. Posten Norge utga 6. juni 2008 en serie på fire frimerke med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. "Aarø Automobilselskaps" første rutebil "Unic" er avbildet på ett av frimerkene. Forarbeidsfasene (retorikk). Forarbeidsfasene i retorikken er kjent fra antikken. I Ciceros verk "De inventione" beskrives de retoriske forarbeidsfasene ("rhetorices partes"). Disse fem disiplinene omtaler elementene i det samspillet som skaper en retorisk velformet tale, slik at den oppfyller de retoriske hovedfunksjonene. Her er en oversikt over de ulike fasene. Intellectio. "Intellectio" kan oversettes med det "å skjønne". Enkelte ganger skilles denne fasen ut fra den første forarbeidsfasen, "Inventio". Denne fasen tar for seg emnevalget og situasjonen. Inventio. "Inventio" kan oversettes med det "å finne". I den første forarbeidsfasen utforsker taleren emnet og lister opp ideer og argumenter rundt temaet. Dispositio. "Dispositio" kan oversettes med det "å ordne". I den andre forarbeidsfasen begynner taleren å strukturere stoffet på en hensiktsmessig måte. Exordium. I den innledende delen av talen ønsker man å; Partitio. Videre ønsker man å gi en oversiktlig fremstilling av hva som vil omtales, og i hvilken rekkefølge. Dette er spesielt viktig ved lengre utredninger. Narratio. For å etablere en kontekst, og få alle tilhørere like opplyste om temaet, må taleren gi en kort saksfremstilling. Argumentatio. Etter at temaets omstendigheter er presentert, kan taleren begynne sin argumentasjonsrekke ("logos"-argumentasjon). Dette gjøres ved å; Conclusio / peroratio. Avslutningsvis må taleren vektlegge en oppsummering av konklusjonene ("recapitulatio") og tale appellere til publikums følelser ("pathos"-argumentasjon) Elocutio. "Elocutio" kan oversettes med det "å formulere". Den tredje forarbeidsfasen tar for seg den språklige utformingen. Taleren må ta hensyn til de retoriske dydene; - patos (appell til følelser med fokus på mottaker) - etos (appell til følelser med fokus på sender) Memoria. "Memoria" kan oversettes med det "å huske". Den fjerde forarbeidsfasen omtaler hvordan taleren må lære talen uten skrevne hjelpemidler. Dette er med på å styrke talerens "ethos" gjennom en balansert og selvstendig fremførelse. Actio. "Actio" kan oversettes med det "å fremføre". Den siste forarbeidsfasen omfatter forberedelsen og gjennomføringen av talen med fokus på kroppsbevegelser ("gestikk") og ansiktsbevegelser ("mimikk") og stemmeføring ("pronuntiatio"). Dispositio. Dispositio er et retorisk begrep som benyttes om talerens måte å ordne stoffet i talen. Dispositio er den andre av fem deler i partesmodellen. De øvrige delene er inventio, elocutio, memoria og actio (også kalt pronuntiatio). Retoriske hovedfunksjoner. Med de retoriske hovedfunksjonene ("officia oratoris"), også kjent som talerens tre oppgaver eller plikter, beskriver Cicero idealtaleren. Disse begrepene kan også kombineres med Aristoteles bevismidler. Belæring skjer gjennom logos, behag oppnås gjennom talerens gode karakter (ethos), og publikum beveges gjennom pathos. Boudewijn V av Flandern. Boudewijn V "fra Lille", også kalt "den store" (Arras 1012 – Lille?, 1. september 1067) var greve av Flandern fra 1035 og frem til sin død. Som sønn og arving av Boudewijn IV og Ogiva av Luxemburg arvet han grevskapet da faren døde. Han giftet seg med Adéle av Frankrike (1009 – Mesen, 8. januar 1079) i 1028. Hun var datter av kong Robert II av Frankrike og Constance av Arles, og enke etter hertug Richard III av Normandie (?-1027). Han mistet sine tyske rikslen i 1046, Valenciennes, ettersom han hadde sluttet seg til hertug Gottfried III av Nederlothringens opprør. Etter at han i 1056/1059 hadde sluttet fred og forsonet seg med den tyske keiseren fikk han herredømme over markgrevskapet Ename, et viktig bolverk i Lorraine (øst for elven Schelde som fra gammelt av anga grensen mellom Frankrike og det tyske riket). Slik fortsatte med å forsterke han farens politikk; å skaffe seg tyske rikslen. Boudewijns etterfølgere ble dermed lensmenn underlagt den tyske keiseren. Dette var da også grunnen til områdets navn, «Rijks-Vlaanderen» (Riks-Flandern). Boudewijn, hans eldste sønn, fikk også et markgrevskap i len av den tyske keiseren, muligens var dette Ename. Dette forhindret ikke at Boudewijn V et par år senere sluttet seg til opprøret som hertug Gottfried "med skjegget" gjorde mot keiseren. I sammenheng med denne politikken tvang han enken etter Herman av Bergen (død 1051), Richilde av Hainaut, til å gifte seg med sin eldste sønn. Gjennom dette ekteskapet frarøvet han Herman og Richildes barn farsarven, og føyde grevskapet Hainaut til sitt eget Flandern. Etter at den tyske keiseren Henrik III (1056) plutselig døde mens sønnen Henrik IV var mindreårig, fører adelen i Lorraine, erkebiskop Anno II av Köln, pfalzgreve Hendrik I van Lotharingen fredsforhandlinger i Andernach (1056 og 1059) med Boudewijn. Ekteskapet han hadde fremtvunget mellom sønnen og Richilde var kanonisk ugyldig siden de var nært beslektet, men dette ble kort etter at fredsforhandlingene var avsluttet likevel godkjent av paven. Gjennom giftermålet mellom Boudewijns yngste sønn, Friseren Robrecht og Geertrui, enken etter greve Floris I av Holland strakte den flamske innflytelsen seg over en stor del av Nederlandene. Respekten man hadde for Boudewijn var så stor at han ble anvist som fogd for Filip, arvingen til Frankrikes trone, da hans far kong Henrik I døde i 1060. Innenfor grevskapene forsterker Boudewijn sin posisjon gjennom en reorganisasjon av den geografiske inndelingen. Han bytter ut de tyske "gau" med borggrevskap (fransk "châtellenie", nederlandsk "kasselrij") og minsket makten som klostrenes fogder har. Dette siste er dels grunnet innflytelsen fra Richard van Saint-Vannes kirkelige reformasjonsbevegelse. For å sørge for en bedre forbindelse mellom de brakkliggende, tynt befolkede områdene sentralt i grevskapet og de rike byene som vokste frem langs kysten og elven Schelde anla han en rekke nye byer inne i Flanderns: Torhout, Ieper, Mesen, Lille, Cassel og Aire. Disse nye byene ble borggrevskapenes seter, og hver av dem fikk retten til å arrangere et stort marked en gang i året for å tiltrekke seg kjøpmenn. Like før han døde ga Boudewijn støtte til svigersønnen Vilhelm Erobrerens ekspedisjon til England i 1066. Dette var et farlig sjakktrekk, den anglo-normanniske blokken som kunne true Flanderns fremtid ble ikke svekket av dette. En av grunnene til at han likevel støttet Vilhelms ekspedisjon kan ha vært at han mente det ga ham en mulighet til å uskadeliggjøre en del av de adelige som reiste med Vilhelm på ekspedisjonen. Boudewijn V døde 1. september 1067, og hans enke trakk seg da tilbake til et kloster i Mesen der hun avla klosterløftet. Adéle av Frankrike døde i klosteret i 1079. Vladivostok internasjonale lufthavn. Vladivostok internasjonale lufthavn (russisk:Международный аэропорт «Владивосток») ligger i Artjom, Primorskij kraj, Russland ca 44 km nord for Vladivostok. Flyplassen var tidligere kjent som Kiyevichi lufthavn, oppkalt etter Khutor Kiyevichi. Respekt. Respekt eller aktelse er et begrep for vår holdning overfor andre mennesker som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Ærbødighet og anseelse er andre begrep som kan nyttes synonymt. Tilsvarende kan anerkjennelse for en annen persons handling eller prestasjon gir i form av en uttalt respekt. Eksempelvis, «Det står respekt av det valget hun tok.» Begrepet respekt er et positivt ladet ord. Motsetningen til respekt er forrakt. Å vise mangel på respekt vil gjerne bli oppfattet som å være uforskammet. Fra engelsk er begrepet "disrespect" adaptert til muntlig norsk gjennom slanguttrykket "å disse". Etymologi. Ordet "respekt" kommer fra latinsk "spici" og "spectare". Begge varianter av verbet har betydningen «å se», eller «å skue fremfor seg». Satt sammen med «re-» repetere, å gjøre igjen, gir "respici" eller "respectare". Det norske verbet «respektere» har direkte oversatt meningen «å se om igjen» eller «å se en gang til». Tegn på respekt. Gjennom beundring og berømmelse overfor andre mennesker kan respekten fremstå gjennom en form for underkastelse. I slike tilfeller vil det oppstå et maktgap i møtet mellom mennenskene. I dette ligger menneskers respekt for autoritet, som er en norm i demokratiske samfunn. I kontrast kan respekt over maktgap også bygge på frykt, som er vanligere i totalitære samfunn. Tilsvarende skillelinjer finnes i ulike nivåer i et samfunn, rettet mot mennesker definert som maktpersoner. Eksempler kan være nasjonale og lokale politikere, religiøse ledere, militære, politi, lærere, eller det å vise respekt for samfunnets eldre. På flere språk benyttes spesielle grammatiske høflighetsformer, «De», form som et uttrykk for respekt overfor andre mennesker. Dette gjelder norsk (De og Dem), på tysk (Sie) og på fransk(vous). Bruk av titler som herr, fru, sir, madamme er også høflighetsfraser som kan gi uttrukk for respekt. Hilsemåter er egnet til å uttrykke respekt på flere måter. Fra et «hei» som er en anerkjennelse av at «jeg ser deg», til håndhilsing, som er vanlig i en rekke kulturer. Militær hilsen med rett holdning og hånda til lua er også et tegn på respekt, eventuelt overfor overordnede. I Thailand brukes gjerne hilsemåten wai, med håndflatene holdt sammen på en bønnelignende måte. Tilsvarende gjøres også i den indiske namaste- og den kambodsjanske sampeah-hilsenen. I japansk kultur gjøres hilsing ofte med bukk i hofteledd/livet. Dette er i motsetning til den hersketeknikken det kan være å overse en annen person. Annen bruk av ordet. Ordet "respekt" kan brukes som adjektiv i positivt forstand som en beskrivelse / kreditering til noen som har gjort noe overraskende, merkverdig eller krevende. Elementærånder. Elementærånder er ifølge gammel folketro en type ånder som er knyttet til de fire elementene jord, vann, luft og ild i naturen. Den mystisk-kabbalistiske filosofien mente disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandere (ildånder). Forestillingen om slike ånder ble særlig utbredt etter en avhandling som Theophrastus Paracelsus skrev om fenomenet på 1500-tallet. Der fortreller han blant annet at jordåndene personifisere seg som dverger i jordas indre. Elementæråndene forekommer i forskjellige skikkelser også i mange folkeeventyr i Europa. Den brennende sengen. "Den brennende sengen" (originaltittel: "The Burning Bed") er en amerikansk dramafilm fra 1984 produsert for TV. Hovedrollene spilles av Farrah Fawcett og Paul Le Mat. Regi er ved Robert Greenwald. Filmen er basert på en sann historie og bygger på en 1980-bok med samme tittel skrevet av Faith McNulty. Innhold. Filmen og boka er basert på den virkelige hendelsen om Francine Hughes som i 1977 ble arrestert for å ha drept sin brutale og alkoholiserte mann ved å sette fyr på sengen hans mens han sov. Om filmen. Filmen vant i 1985 en Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actor in a Supporting Role in a Series, Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (Paul Le Mat). Den ble samme år nominert til 8 Emmy-priser. Filmen vakte stor oppmerksomhet da den ble vist på TV og bidro til å sette koneplaging på dagsordenen. Stillehavsflåten (Russland). Den russiske Stillehavsflåten (russisk: Тихоокеанский флот – "Tikhookeanskij flot") er en del av Russlands marine som er stasjonert i Stillehavet. Flåtens hovedkvarter ligger i Vladivostok. En annen viktig flåtebase er Viljutsjinsk på Kamtsjatkahalvøya. Under Sovjetunionen var Stillehavsflåten også ansvarlig for administrasjon og driftsmessig styring av den sovjetiske marinens skvadron i Indiahavet og for sovjetiske marinebaser i det området, slik som anleggene i Aden. Gendun Drup. Gedrun Drub, den første Dalai Lama Gedrun Drub (født 1391, død 1474) regnes som den første Dalai Lama Månemålere. Månemålere ("Selenia spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, middels kraftige, brunlige målere med flikete vinger. Vingene er vanligvis tofargede, i alle fall på undersiden, brungule eller brunrøde ved roten og grålige i den ytre delen. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr om natten på våren og forsommeren. Vanlig månemåler er vanlig over hele Norge, mens praktmånemåler finnes nord til Nord-Trøndelag og flikmånemåler bare i Sør-Norge. Bergene Holm. Bergene Holm AS en en industribedrift med hovedkontor i Larvik som er leverandør av trelast til byggevarehandel og storkunder/mellomleverandører i inn- og utland. Virksomhet består i foredling av tømmer til skurlast og videreforedling som høvling, impregnering, fingerskjøting og overflatebehandling. Markedet er hovedsakelig i Norge, men selskapet eksporterer også trelastvarer til Danmark, Tyskland og andre europeiske land. Råvarene hentes fra norsk skog og importeres fra Sverige. Varene forhandles gjennom byggevarekjedene i Norge. Hovedkontoret og to produksjonsavdelinger ligger i Larvik kommune, mens drift for øvrig skjer ved avdelinger i kommunene Åmli, Seljord, Lardal, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal. Bedriften har om lag 400 ansatte fordelt på avdelinger på Østlandet, Sørlandet og i Nordland. Eierandelen er fordelt mellom Bergene Holm-familien (54%) og Løvenskiold Vækerø AS (46%). Historikk. 1977: Kjøp av Enge Fabrikker AS. Dette selskapet ble senere innfusjonert og ble drevet som avdeling av Bergene Holm Kvelde AS. Betydelige investeringer ble foretatt. 1979: Kjøp av 45% av K/S Neslandsvatn Trelast AS, som ble drevet sammen med H. A. Hellenæs AS. Dette delforsynte høvleriet på Kvelde og Enge med råstoff. 1985: Kjøp av Nidarå Trelast, Arendal Trelastlager og AS Stathelle Trelast fra Norske Skog. Disse driftsenhetene ble organisert som egne datterselskaper. 1987: Start av byggevareforretning i Stavern, som avdeling av Bergene Holm AS. 1987: Kjøp av Lumber Finers konkursbo. Finerfabrikken ble organisert som avdeling av Nidarå Trelast AS. 1988: Utskilling av Stavern Byggsenter AS som eget datterselskap. Produksjonen i Bergene Holm AS ble utskilt som egen driftsenhet: Bergene Holm Trelast AS. Bergene Holm AS ble etter dette et rent holding- og eiendomsselskap. 1988: Kjøp av tre trelastbruk fra Telemark Treimpregnering AS. Disse ble organisert i et nytt datterselskap, Telemark Trelast AS. 1988: Fusjonering av de tre byggevareforretningene Stavern Byggsenter AS, AS Stathelle Trelast og Arendal Trelastlager AS til Bergene Holm Handel AS. 1988: Felles råstofforsyning etablert gjennom Virkesselskapet AS, et 100% eiet datterselskap som forestod forhandlinger, innkjøp, transport og lagerhold av konsernets tømmerbehov. 1989: Brann med skade for 120 mill. kroner ved Nidarå Trelast AS. Ødelagte avdelinger bygget opp igjen. 1990: De tre trelastproduksjonsselskapene Nidarå Trelast AS, Bergene Holm AS og Telemark Trelast AS ble fusjonert under navnet Bergene Holm Trelast AS. Selskapets aksjekapital var kr. 15.500.000, 100% eiet av Bergene Holm AS. Adm. direktør for både morselskap og Bergene Holm Trelast AS: Reidar Bergene Holm. Selskapets hovedkontor lå i Larvik. Investeringen i finerfabrikken Lumber i Kristiansand var ikke gunstig, og fabrikken ble nedlagt våren 1990, for deretter å bli demontert og solgt til Tyrkia. Samme år ble sagbruket i Kvelde (opprinnelsen) lagt ned, som en følge av dårlig lønnsomhet, urimelige investeringsbehov og tømmermangel. De resterende 50% av Neslandsvatn Trelast AS ble ervervet fra H. A. Hellenæs AS, og virksomheten ble lagt inn som avdeling i Bergene Holm Trelast AS. Komplementarselskapet Neslandsvatn Trelast AS ble også ervervet og skiftet navn til Bergene Holm Transport AS. 1991: Driften ved Bergene Holm Handel AS' avdeling i Stavern var så ulønnsom at virksomheten ble overdratt til de ansatte 1. april 1991. 1992: Etter forhandlinger med de ansatte ved Bergene Holm Handel AS avdeling i Stathelle om overtagelse av avdelingen, ble denne lagt ned 1. april 1992. 1992: Bergene Holm AS fusjonerte med datterselskapene pr. 2. januar 1992. 1992: Sagbruksvirksomheten på Neslandsvatn stoppet. Tilsvarende ble sagbruket i Seljord stanset, mens det ble satset på høvleri og impregnering. 1994: Innfusjonering av Fritzøe Tre AS og H.A. Hellenæs AS. Selskapet fikk med dette en ny aksjonær, Laagen Skogindustrier AS (senere Larvik Tre AS), som eier 29,86 % av den samlede aksjekapital på kr. 3.850.000. Det øvrige eies av de fire opprinnelige aksjonærene. Hovedkontoret flyttes fra Larvik sentrum til Amundrød. 1995: Sagbruket i Treungen stanses, og produksjonen overføres til BH Nidarå. Sagbrukene på Amundrød og i Siljan stanses tilsvarende, og produksjonen overføres til BH Fritzøe. Høvleriet på Lågen nedlegges, og produksjonen overføres til BH Hellenæs. Takstolfabrikken i Kvelde nedlegges, og produksjonen overføres til BH Hellenæs. 1995: Nytt høvleri og fingerskjøtingsanlegg på BH Hellenæs. 1996: Nytt fyrhus og 12 tørkekamre bygges på BH Hellenæs. 1997: Bergene Holm Handel AS i Arendal selges. 1997: Anlegget til Vinje Sag og Høvleri AS overtas (BH Vinje). Nytt høvleri bygges og samkjøres med produksjonen i Seljord. 1997: Nytt sagbruk og råsorteringsanlegg bygges på Hellenæs, og all trelastvirksomhet på Fritzøe samles på BH Hellenæs. 1997: 100% av aksjene i Nes Trelastbruk AS, Vefsn, kjøpes fra ansatte, private investorer og Vefsn kommune. 1997: Sagbruket i Vinje stanses for godt. 1998: Tømmerterminalen ved Farris flyttes til BH Hellenæs. 2003: Kjøp av Brdr. Olsen Trevarefabrikk AS og datterselskapet Yggdrasil Trelister AS og blir totalleverandør av listverk. 2004: Fusjon mellom Bergene Holm AS og trelastvirksomheten i Løvenskiold-Vækerø AS med avdelinger i Bærum og Grue. 2005: Kjøp av NorPellets AS. Kjøp av Ringebu Sag & Høvleri AS. Kjøp av Emil Fjeld AS. Valdres Fotballklubb. Valdres Fotballklubb er en norsk fotballklubb fra Fagernes, Valdres, stiftet i 2006. Forløperen til Valdres FK var SAFK Fagernes, som var en sammenslåing av klubbene Sør-Aurdal Fotballklubb og Fagernes IL seniorfotball, som slo seg sammen i 2002. I flere år hadde Sør-Aurdal Fotballklubb spilt i 3. divisjon, etter at de rykket opp i 1998. Fagernes IL seniorfotball på sin side hadde ligget nede en stund, men i 2002 var laget i 4. divisjon. Med spillerne fra SAFK og den gode økonomien til FIL ble dette en god match. For å ta et steg videre fra SAFK Fagernes i 2006, ble Gunnar Dahlen ansatt som daglig leder og Valdres FK rykket opp til 2. divisjon i 2007. Klubben har spilt i 2. divisjon siden da. Norwegian Open i rullestolcurling 2007. Norwegian Open 2007 i rullestolcurling var en internasjonal turnering som ble arrangert 16. – 18. november 2007 i Snarøyhallen. Til sammen 8 lag deltok. Konkurranseformen er "mixed lag", det vil si at begge kjønn må være representert på banen til enhver tid. Konkurransen fungerte samtidig som NM i rullestolcurling, der de to norske lagene kjempet om NM-gull. Halden Curlingklubb stilte som Norge I, og Trondheim Curlingklubb stilte som Norge II. Trine Fissum ble for anledningen utlånt til Halden, siden de ikke hadde noen kvinne på laget sitt. Halden Curlingklubb ble best av de norske lagene, og ble dermed de første norgesmesterne i rullestolcurling. Peter Theodor Holst. Peter Theodor Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var en norsk offiser, embedsmann og politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i periodene 1891-1893 og 1898-1900, og satt også fire perioder på Stortinget, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Holst var kavalerist, og nådde i 1899 generalmajors grad. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst flytta amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke, som opprinnelig var oppført av Ewald Elling Olsen. Forfatteren av "Gjøvik bys historie", Reidar Mollgard, hevder at «til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel». Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren Sigurd Lambrechts, til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. Betty. Betty er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Elisabet" som er en gresk form av det hebraiske navnet "Elisjeba", dannet av "eli", «min Gud», og "sjeba", «syv». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Betty i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. NM i rullestolcurling 2007. Norgesmesterskapet i rullestolcurling 2007 ble arrangert 16. – 18. november 2007 i Snarøyhallen. Dette var det første NM som ble arrangert. Kun 2 lag deltok; Halden curlingklubb og Trondheim curlingklubb. Konkurranseformen er "mixed lag", det vil si at begge kjønn må være representert på banen til enhver tid. Konkurransen ble arrangert som en del av Norwegian Open i rullestolcurling 2007, ved at det beste norske laget vant NM-gull. Halden Curlingklubb stilte i Norwegian Open som Norge I, og Trondheim Curlingklubb stilte som Norge II. Trine Fissum ble for anledningen utlånt til Halden, siden de ikke hadde noen kvinne på laget sitt. Halden Curlingklubb ble best av de norske lagene, og ble dermed de første norgesmesterne i rullestolcurling. Halden slo bl.a. Canada med 7-1. Eksterne lenker. Rullestolcurling Torkild Brakstad. Torkild Brakstad (født 20. september 1945 i Molde) er en tidligere norsk fotballspiller og trener. Han spilte, som broren Erik Brakstad, for hjembyens Molde Fotballklubb (A-laget 1962–1978, derav 104 kamper i eliteserien 1974–78 og 12 mål), samt representerte Norges herrelandslag i fotball (3 kamper, 1974). Brakstad var trener i Molde i flere perioder som spillende (1969–74 og 1976) og hovedtrener (1980–81, 1986). Senere trente han Tromsø IL (1983–84) der han la grunnlaget for opprykket til 1. divisjon fotball for herrer 1985, og hadde to korte opphold i Rosenborg og Molde (1986). Brakstad er utdannet adjunkt og lærer i Molde kommune. NM i rullestolcurling. Norgesmesterskapet i rullestolcurling ble første gang arrangert i 2007. Kun 2 lag deltok i det første NM; Halden curlingklubb og Trondheim curlingklubb. Konkurranseformen er "mixed lag", det vil si at begge kjønn må være representert på banen til enhver tid. Arktisk ålebrosme. Arktisk ålebrosme ("Lycodes frigidus") er en fiskeart i gruppen ålekvabber. Den blir opptil 69 cm lang og lever fra 475-3000 meters dyp. Føden består hovedsakelig av krepsdyr som den finner på bunnen, men den spiser også fisk. Frie radikaler. Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner i en ellers åpen skallkonfigurasjon. Dette gjør dem svært reaktive og fører til at radikaler har lett for å inngå i kjemiske reaksjoner. Dannelse av frie radikaler er et mellomtrinn i mange substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner Vi produserer alle frie radikaler, men når vi får for mange frie radikaler kan de skade kroppen vår. Stabile og langlivede radikaler. De aller fleste radikaler er ekstremt kortlivete på grunn av sin reaktivitet. organiske radikaler kan imidlertid stabiliseres hvis de inneholder et konjugert π-system, slik som radikalet dannet av vitamin E: α-tokoferol-radikalet. Virkelig langlivete radikaler kan oppstå på grunn av steriske hindringer for reaksjon. Det mest langlivede radikal man kjenner i dag er melanin, med en halveringstid på millioner av år. Oksygenradikaler og antioksidanter. Frie oksygenradikaler blir dannet som biprodukter når mitokondriene i cellene våre bruker oksygen for å forbrenne næringsstoffer som fett og karbohydrat. Selv om dokumentasjonen kan være noe mangelfull i enkelte av tilfellene, kan en rekke fysiske stressfaktorer føre til at det utvikles ekstra mange frie radikaler. Eksempler er: infeksjoner, stråling, eksos, tungmetaller, betennelser, psykisk stress, sigarettrøyk og alkohol. Raffinert sukker og trening er andre rapporterte kilder til frie radikaler. Ved forbrenning dannes store mengder av langlivete radikaler, som kan være ansvarlige for oksidativt stress som i sin tur fører til hjerte- og lungesykdommer og muligens kreft, risikofaktorer som har vært tilskrevet luftbårne partikler. De frie radikalmolekylene har et uparet elektron som har en sterk tendens til å danne kovalent binding til andre molekyler. Dette innebærer oftest en oksidering. Dette kan i sin tur skape en kjedeprosess. Antioksidanter er stoffer som selv lar seg oksidere og dermed kan beskytte andre molekyler ved å stoppe slike kjedereaksjoner. Dersom det blir for mange frie radikaler til at antioksidantene kan ta seg av dem, vil de ukontrollert angripe arvestoffet i cellen slik at cellen dør eller må repareres. Biologen Bruce Ames har anslått at hver celle i kroppen vår angripes av frie radikaler opptil 10 000 ganger pr døgn. Dersom frie radikaler skader DNA'et kan det føre til ukontrollert celledeling og kreft. Forskere tror også at frie radikaler kan føre til oksidasjon av fettstoffer i blodårene og dermed åreforkalking, som igjen kan lede til hjerte- og karsykdommer. Det antas at frie radikaler påvirker aldringsprosessen, men det er gjort kliniske studier som viser at inntak av kosttilskudd ikke forlenger forventet levetid. Enklest å studere har vært virkningen på intermolekylære bindinger i kollagen. UV-stråling og andre kilder til frie radikaler fører til at det dannes flere kovalente bindinger mellom kollagenmolekylene i huden, noe som fører til mindre elastisitet og mer rynket hud. Det hevdes videre at de kan utløse en del aldersbestemte sykdommer som alzheimers og parkinson og diabetes type 2. Stoppablefamilien. Stoppable-familien er fiktive figurer fra Disney Channelserien Kim Possible. Lite er kjent om denne familien. Kanskje er de med vilje (som en kontrast til Kims oppofrende foreldre) framstilt som lite involvert i sønnens liv. Begge har en sterk tendens til å foreta store og viktige avgjørelser uten å ta Ron med på råd, eller i det minste nevne det for ham. Eksempler er i I Tide og Utide, da de solgte huset og flyttet til Norge uten å fortelle ham det, eller når de adopterer et barn uten å fortelle det. Herr og fru Stoppable. Hr. Stoppable er aktuar, noe som gjør at han kan arbeide hvor som helst. Ron har nevnt at faren har allergi mot alle typer pels, noe som førte til at Ron i sin tid anskaffet Rufus.Han later også til å være et matematisk geni, og bisto en gang Team Possible med å bekjempe Mattemetteren. I flere tilfeller virker det som at Herr Stoppable har et sterkt ønske om å gi Ron gode råd og være helten hans. Det virker som Ron har et tettere forhold til faren enn mora. Herr Stoppable spilles av Elliot Gould Ron ser ut til å ha et noe merkelig forhold til mora. Hun tvang ham til å dra til Camp Wannaweep (grobunn for flere av fobiene han siden utviklet), og da han ringte hjem veldig ofte sluttet hun etterhvert å svare. I følge plottet i I Tide og Utide jobber hun i bank. Fru Stoppable spilles av Andrea Martin Hana Stoppable. Hana er Rons adoptivsøster. Hun dukket opp i sesong 4. Da Rons foreldre adopterte Hana, flyttet de Ron opp på loftet og Hana inn på Rons gamle rom-etter å ha gjort det om til barneværelse – uten å fortelle Ron noen ting. Alt dette skjedde i løpet av en dag, mens Ron var på skolen, noe som fikk ham til å se på henne som "Inntrengereren" til å begynne med. Innen slutten av episoden hadde Ron akseptert Hana som sin lillesøster. Det virket som han kom nærmere henne enn foreldrene, noe som gjorde ham til en veldig hengiven storebror. Senere snudde han spillet, da han fortelte foreldrene – på samme måte som de har gjort mot ham – at Hana var en ninjababy. Det var lite som ble avslørt om Hanas herkomst til å begynne med-bortsett fra at hun har en forbindelse med mytologien til Yamanouchiskolen og at hun har en stor og viktig skjebne som var forbundet med både henne og Ron. Hun er trolig av japansk avstamning som Yori og Sensei. Det har vist seg at hun har store krefter og kan løfte Monkey Fist i været og kaste ham med en hånd, og siden utvist stor smidighet, blant annet ved å kunne løpe langs vegger og tak. Kanskje har hun, i likhet med den nye broren sin, Mystiske Apekrefter. I en episode kunne det virke som at Hana ar Yoris biologiske søster og/eller tok seg av henne før Stoppable-familien adopterte henne. Lene Tystad. Lene Tystad (født 25. mai 1975 i Trondheim) er en norsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Trondheim Curlingklubb, og spiller også ener på det norske landslaget. Hun driver også med kjelkehockey, og har tidligere drevet med ispigging. I 2007 ble hun nominert til "Årets funksjonshemmede utøver" under Trøndersk idrettsgalla 2007, men denne prisen stakk bordtennisspilleren Rolf Erik Paulsen av med. Skjellålebrosme. Skjellålebrosme ("Lycodes squamiventer") er en fiskeart i gruppen ålekvabber. Den blir opptil 29 cm lang og lever fra 357-1808 meters dyp. Bo (navn). Bo er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "búi", «beboer». Bo (波) er også et kinesisk fornavn som betyr «bølge». Det brukes både som mannsnavn og kvinnenavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Bo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Bo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jostein Stordahl. Jostein Stordahl (født 20. mai 1966 i Skjeberg) er en norsk rullestolcurlingspiller og seiler. Han representerer Halden Curingklubb. Han fikk sitt handikapp i en togulykke i 1983, der han falt under et tog, og måtte amputere høyre bein over kneet og avkorte venstre fot med 12 cm. Harry. Harry er en opprinnelig engelsk variant av mannsnavnet "Henry", den engelske formen av "Henrik". Navnet betyr «hjemmets hersker». I Norge er "harry" (avledet av navnet) også kjent som slanguttrykk, se harry (slang). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Harry i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Harry var et populært navn på norske guttebarn på 1920-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Blek ålebrosme. Blek ålebrosme ("Lycodes pallidus") er en fiskeart i gruppen ålekvabber. Den blir opptil 26 cm lang og lever fra 60-1750 meters dyp. VM i rullestolcurling 2008. VM i rullestolcurling 2008 var det femte verdensmesterskapet i rullestolcurling som ble arranger. Konkurransen ble avholdt 2. – 9. februar 2008 i Sursee i Sveits. Sursee arrangerte også de to første VM som ble arrangert, i hhv. 2002 og 2004. Norge var regjerende verdensmestre, og vant sitt andre VM på rad, coachet av Thoralf Hognestad. Det norske laget var, med ett bytte, det samme som vant VM året før; Anne Mette Samdal erstattet Trine Fissum. Norge spilte til sammen 12 kamper, og endte opp med 9 seire og 3 tap. Etter en tett semifinale mot Canada, der Canada ledet 3-0 etter første omgang og 5-2 etter halvspilt kamp, møtte Norge Sør-Korea i finalen. Denne vant Norge 5-3 etter ekstraomganger. Erling Forfang. Erling Forfang (født 8. mars 1951) er en norsk forfatter fra Stavanger. Han blant annet gitt ut to barnebøker: «Noen sier at døden er svart» og «Noen sier at månen er en gul ost». Han har også skrevet deler av «Kulturhovedstadsboken Stavanger 2008» sammen med blant annet Bob Geldof, Jan Egeland, Tore Renberg, Gunnar Roalkvam og Hadia Tajik. Ein blåe dag. I forbindelse med at Stavanger 2008 var kampsponsor til tippeligakampen mellom Viking og Stabæk 22. oktober 2007 kunne publikum for første gang høre den nye Vikinghymnen, Ein blåe dag. Forfang har både skrevet tekst og musikk til denne fotballsangen. Det startet med at han ville skape en skikkelig fotballsalme, strippet for klisjeer. For cirka ett år siden begynte jeg å tenke på at Viking trengte en skikkelig fotballsang. En sang noe som Liverpools «You'll never walk alone» ifølge Forfang. Ein blåe dag. Ein blåe dag er en fotballsang skrevet av forfatter Erling Forfang om Viking Fotballklubb. I forbindelse med at Stavanger 2008 var kampsponsor til tippeligakampen mellom Viking Fotballklubb og Stabæk 22. oktober 2007 kunne publikum for første gang høre den nye vikinghymnen, Ein blåe dag. Forfang har både skrevet tekst og musikk til fotballsangen. Det startet med at han ville skape en skikkelig fotballsalme, strippet for klisjeer. På den innspilte versjonen er musikere Arne Hovda, Morten Mølster på gitar, Christian Svendson på trommer og Preben Tiedeman Bruun Henriksen (fra Tidemans Blue) på trompet. Vokaler på sangen er Frode Rønli, Arne Hovda og Nils Kristian Fossdahl. Kor er Stavanger Vocalensemble og St. Svihun Mannskor. Innspilt og mikset hos Sans&Samling ved Arne Hovda Harry Hestad. Harry Asbjørn Hestad (født 7. november 1944 i Molde) er en tidligere norsk fotballspiller (angrep) og trener. Etter tidlig oppvekst i Søre Fræna flyttet han med familien til Molde, der han som broren Stein Olav Hestad, spilte for Molde FK (1961–78, 503 kamper), kun avbrutt av opphold i nederlandske FC Den Haag sammen med Harald Johan Berg (1970–72), der han fikk 2. plass i cup og 3. og 4. plass i Eredivisie. Han spilte for Norges herrelandslag i fotball (1969–76, 31 kamper, 5 mål). Hestad var spillende trener for Molde sammen med Torkild Brakstad i flere perioder (1969–75). Senere var han hovedtrener med Åge Hareide (1986–89), med 2. plass i 1. divisjon fotball for herrer 1987, 3. plass i 1. divisjon fotball for herrer 1988, samt 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1989. Deretter trente han Træff (1995) og siden Malmefjorden og Fræna. Han var revisor (frem til 1970), har drevet sportsbutikk (1973–83) og er i dag kultursjef i Fræna (1984–). Norske vassdrag. a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.) Norge har 20 000 elver, eller 262 nedbørsområder, hvorav 247 norske elver drenerer til kysten ifølge NVE. Litteratur. * Geir Arne Skogstad. Geir Arne Skogstad (født 9. desember 1973) er en norsk rullestolcurlingspiller og kjelkehockeyspiller. Han representerer Trondheim Curlingklubb, "Team Minûs Validos", der han er "skip". Hans handicap skyldes en ryggmargsskade etter en ulykke med lastebil i 1997. Skogstad jobber til daglig som mestringsveileder på Lærings- og mestringssenteret ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering på St. Olavs hospital i Trondheim. Operasjon Peru. Operasjon Peru er en lokal bistandskampanje i Larvik. Aksjonen ble i 1992 initiert av Dag Petter Svendsen, forhenværende elev ved Thor Heyerdahl videregående skole. I Larvik er Operasjon Peru et alternativ til insamlingsaksjonen Operasjon Dagsverk, som pågår over hele landet. Operasjon Peru er et samarbeid mellom Thor Heyerdahl videregående skole og fra høsten 2005 også Re videregående skole i Re. Øvrige bidragsytere, slik som bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner fra Larvik bidrar med støtte. NORAD deltok også en periode. De innsamlede midlene går til driften av barnehjemmet La Aldea pluss en barneskole i Monsefu. I 2006 stod skolene for innsamling av 600.000 kroner til Prosjekt Peru. Prosjekt Peru har hele tiden hatt et eget styre i Norge for å sørge for oppfølging av den daglige driften. Styreleder er Dag Petter Svendsen. Barnehjemmet La Aldea ble grunnlagt av Dag Petter Svendsen i 1993, som dengang arbeidet ved det norske generalkonsulatet i Lima. Da barnehjemmet åpnet, kom det fire foreldreløse barn dit. Per 10. mai 2008 bor det 32 barn fra 0 til 17 år der. Barnehjemmet er beliggende i landsbygda utenfor storbyen Chiclayo, på en 26 mål stor og inngjerdet tomt, som ble skjenket av en italiensk propritær i Chiclayo. Barmnehemmet består av et stort administrasjonsbygg (med kjøkken, kontor, tørrvarelager, undervisningsrom, gjesterom og fjøs, fem hus, lekeplass, fotballbane, åkrer, vindmølle og egen brønn med mer). Barnehjemmet har en bestyrer, psykolog, gartner, sjåfør, voksne mammaer i hvert av de fem husene, og forøvrig en del voksne som hjelper til med lekselesing om kveldene. I 1996 åpnet dessuten Prosjekt Peru en barneskole noen kilometer unna, i Monsefu. Den har per 10. mai 2008 200 elever fra 5 til 14 år, rektor, sekretær og åtte lærere. Den følger normale peruanske læreplaner. Paul Aksel Johansen. Paul Aksel Johansen (født 25. oktober 1979 i Bjugn) er en norsk rullestolcurlingspiller og skytter. Han representerer Trondheim Curlingklubb og Ørland pistolklubb. Han sitter i rullestol, etter at han brakk nakken i en bilulykke i mai 2000. Han begynte å spille rullestolcurling i 2003, og var "skip" på det norske landslaget under VM i både 2004 og 2005, samt Paralympics 2006. Etter dette ga han seg, men stilte likevel opp under NM i 2007 for Trondheim CC. Under de paralympiske sommerlekene 2012 deltar han i skyting 10 m luftgevær og 50 m rifle liggende. Vardafjell videregående skole. Vardafjell videregående skole ble opprettet i 1946 og har 540 elever. Skolen er lokalisert i Haugesund, like vest for Vardafjellet. I 2004 startet skolen opp med en internasjonal linje, IB – International Baccalaureate. Storgården på Gausel. Storgården på Gausel er navnet på folkevandringtidsgården på Gausel i Stavanger. I årene 1997–2000, før området skulle bygges ut til boliger ble det gjennomført store arkeologiske undersøkelser på Gausel. I tillegg til å finne igjen mange av de tapte gravene i området, var hovedhensikten med undersøkelsene å dokumentere sporene etter den forhistoriske gårdsbosettingen her. Gauseldronningens grav lå også her. Gausel ligger på en morenerygg av løsmasser som ble avsatt i løpet av den siste istid. Fjellknausen Husaberget markerer det høyeste punktet på Gausel, 89 meter over havet. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger. Frem til det store Stokkavatnet på Forus ble tappet ut på begynnelsen av 1900-tallet, lå gårdene på Gausel svært strategisk til for å dominere ferdselen til og fra Stavangerhalvøyen. Omkring 300 e.Kr. var gården på Gausel blitt en storgård med to 40 meter store langhus og en egen fjøsbygning. Folkevandringtidsgården på Gausel var nå vesentlig større enn det som var vanlig på den tiden. De to store parallelle hovedbygningene må også ha vært imponerende med sin beliggenhet mot toppen av høydedraget. På storgården har høvdingen og hans familie regjert i flere hundre år. I midten av den ene bygningen var hallen hvor høvdingen tok i mot gjester og utøvde sin makt. Gården på Gausel vært en av de helt sentrale gårdene i dette området gjennom store deler av jernalder og beholdt sin posisjon som storgård ikke minst i vikingtid. Noe de mange rike vikingtidsgravene her tydelig vitner om. Slik som Gauseldronningens grav og Båtgravene på Gausel. Dette må ha vært en gård hvor en av datidens ledende ætter holdt til, en ætt med vide kontakter og som var delaktig i organisering av vikingferder til Irland og kanskje også etableringen av det norske riket i Dublin. En ætt som hadde økonomi og status nok til å hauglegge sine døde med sin hest, båt og ellers alt det utstyr som var påkrevd etter deres stand og stilling i levende live Air Berlin. Air Berlin PLC & Co. Luftverkehrs KG, vanligvis omtalt som airberlin, Air Berlin eller airberlin.com, er det nest største flyselskapet i Tyskland og det sjette største flyselskapet i Europa. Selskapet har sitt hovedkontor i Berlin og operative baser på Berlin-Tegel, Düsseldorf internasjonale lufthavn, Nürnberg lufthavn og Son Sant Joan lufthavn i Palma de Mallorca. Air Berlin og dets datterselskaper fraktet i 2010 33,6 millioner passasjerer. Etter planen skal Air Berlin slutte seg til luftfartsalliansen oneworld i begynnelsen av 2012. Air Berlin opererer også flygninger i Norge, med ruter fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Tegel internasjonale lufthavn utenfor Berlin. 1970-årene. Air Berlin Inc. ble opprettet i 1979 av den tidligere Pan Am-kapteinen Kim Lundgren. Selskapet var registrert i USA og leide en Boeing 707 derfra fordi det på den tiden kun var lov å operere med flytyper produsert av seiersmaktene etter andre verdenskrig til og fra Berlin. Flyselskapets offisielle hovedkontor var i Miami, Florida. Selskapets første flyreise fant sted 28. april 1979 med en Boeing 707 fra Berlin til Palma de Mallorca. Air Berlin spesialiserte seg på mål i middelhavsregionen. Også i dag er Mallorca Air Berlins viktigste mål. 1990-årene. Etter den tyske gjenforeningen bortfalt også de alliertes luftherredømme, slik at det var nødvendig å skifte godkjenningen over til Luftfahrt-Bundesamt (LBA). Den 16. april 1991 endret selskapet firma til Air Berlin GmbH & Co. Luftverkehrs KG. I tiden etter gjennomførte forretningslederen Joachim Hunold en grunnleggende endring av firmaprofilen. Av det tidligere, lille charterflyselskapet oppsto skrittvis det nest største flyselskapet i Tyskland med et linjelikt nettverk. Siden 1999 har Air Berlin vært medlem av IATA. 2000-årene. I 2004 grunnla Air Berlin sammen med det østerrikske flyselskapet NIKI den første europeiske lavprisalliansen. Per 1. januar endret Air Berlin sin foretaksform fra et GmbH & Co. KG til et PLC & Co. KG. Børsintroduksjonen fant sted 11. mai 2006. I 2006 kjøpte Air Berlin det tyske flyselskapet dba. I 2007 kunngjorde man at Air Berlin hadde overtatt flyselskapet LTU. Likeledes kjøpte Air Berlin i 2007 opp en 49-prosents andel i det sveitsiske flyselskapet Belair Airlines AG. I 2009 inngikk Air Berlin PLC og TUI Travel PLC en langvarig innrettet, strategisk allianse for sin tyske flyvirksomhet. Med oppstart i vinterflygningsplanen 2009/10 overtok Air Berlin bystrekningsnettet til TUIfly. 2010-årene. I juli 2010 ble det gjort kjent at Air Berlin slutter seg til den verdensomspennende luftfartsalliansen Oneworld. Fullmedlemskapet er beregnet til begynnelsen av 2012. 1. I forberedelse på tiltredelsen avtalte Air Berlin med American Airlines og Finnair gjennomføringen av flyvninger under felles flyvningsnummer (codesharing) fra og med vinterflyplanen 2010/2011. Den 1. april 2011 integrerte Air Berlin LTU, som ble overtatt i august 2007, fullstendig. Det finnes nå bare ett flyselskap, og alle teknikkbedrifter for Air Berlin Group ble sammenfattet i det nye selskapet "airberlin technik GmbH". Som anerkjennelse for sitt bidrag til miljøbalanse, som f.eks. flåtemoderniseringen, fikk flyselskapet tildelt utmerkelsen ÖkoGlobe i året 2011. Det var første gang prisen ble tildelt et flyselskap. August 2011 ble et omfattende program for omstrukturering offentliggjordt etter en lengre periode med underskudd. Blant annet skulle flyflåten trappes ned og forskjellige strekninger skulle strykes. Dessuten trakk Joachim Hunold seg som daglig leder 1. september 2011, den tidligere sjefen for Deutsche Bahn, Hartmut Mehdorn, overtok stillingen som interimsleder. Målet skulle være å bevege forretningsmodellen vekk fra lavprisfly og å fokusere på konvensjonell linje- og ferietrafikk. Nøkkeltall. (1) = bekreftet av Air Berlin i ettertid. Flåte. Gjennomsnittsalderen på flåten er for tiden 4,9 år. Gjennom kontinuerlige investeringer i fly med lavt forbruk flyr Air Berlins jetfly med sparsomt drivstofforbruk og lave emisjons- og støyverdier. I fjor (2010) senket Air Berlin det gjennomsnittlige forbruket med 1,1 prosent til 3,60 liter per 100 passasjerkilometer. Allerede i mai 2001 begynte airberlin som verdens første flyselskap å benytte den første Boeing 737-800 med ettermonterte Blended Winglets. I mellomtiden har nesten alle fly i Air Berlins flåte nå denne spesielle utrustningen. I februar 2011 fikk Air Berlin sin første Boeing 737-800 med den nye "Sky Interior"-kabindesignen. Alle de nyleverte Boeing Next Generation fra Air Berlin vil i fremtiden ha interiøret med nyutformede sidevegger og bagasjehyller, større vindusnisjer og indirekte LED-belysning. Air Berlin Technik. Air Berlin Technik er en del av Air Berlin Group og en EASA Part 145-organisasjon. Med rundt 1200 medarbeidere vedlikeholder foretaket både fly for Air Berlin Group og maskiner for andre europeiske flyselskaper. Air Berlin Technik anerkjennes av ulike nasjonale luftfartsmyndigheter, slik som f.eks. USA FAA-145, Canadian CAA-145, Aruba EASA-145, Federal Aviation Authority of Russia og GCAA, Forente Arabiske Emirater. Bonusprogram. Lojalitetsprogrammet til Air Berlin heter topbonus og har mer enn 2,5 millioner medlemmer (stand: April 2011). På alle flyvninger kan det samles poeng, som senere kan innløses i verdensomspennende gratisflyvninger (premieflyvninger) eller en oppgradering til Business Class. I tillegg til topbonus Card Classic finnes det også kort med statusen Silver og Gold. Dessuten tilbys et kostnadspliktig servicekort (Service Card), samt kostnadspliktige kredittkort. Viggo Krüger. Viggo Krüger (født 23. april 1971) er en norsk musiker og musikkterapeut fra Bergen. Han er mest kjent som gitarist i popbandet Pogo Pops, som først eksisterte i perioden 1990 til 1996 og som deretter ble gjenforent i 2006 t.d.d. I 2007 samarbeidet han med Morten Lorentzen om albumet "Songar frå fjorden – den gången me tok båten te bydn", et album hvor en rekke artister fra Vestlandet framfører sanger hovedsakelig skrevet av Krüger og Lorentzen. Krüger er også leder for teater- og musikklaget Kom nærmere som er for ungdommer som er eller tidligere har vært i kontakt med barnevernet. Siden 1993 har han spilt gitar i John Holmes Band sammen med blant andre Roar Ruus Finsås. I tillegg er han gitarist i det bergensbaserte Neil Young-tribute bandet «A Man needs a Maid». Han er sønn av professor Kai Krüger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Norsk Bonde- og Småbrukarlag (eller bare Småbrukarlaget) ble etablert i 1913 og er en politisk og økonomisk uavhengig organisasjon for bønder og småbrukere, som har som mål å fremme folket i landbruket sine faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser. Organisasjonen har på lik linje med Norges Bondelag forhandlingsrett med staten om Jordbruksavtalen. Organisasjonsstrukturen bygger på 260 lokallag og 18 fylkeslag, der vel 7 000 er medlemmer. Organisasjonen gir ut fagbladet "Bonde og Småbruker". Leder er Ann Merete Furuberg. Slaget ved Eylau. Slaget ved Eylau var den første store militære konfrontasjonen mellom Napoleon I og Alexander I etter slaget ved Austerlitz. Etter å ha beseiret og nesten tilintetgjort de østerrikske og prøyssiske styrkene i 1805-06, ville Napoleon også beseire den russiske arméen som han anså for å være den farligste. Han jaget den gjennom Preussen og det kom til konfrontasjon i Øst-Preussen ved byen Eylau ikke langt fra den russiske grensen. Slaget ble svært blodig, men uten noen klar seierherre. Slaget ble fulgt opp av slaget ved Friedland 14. juni som ble en av Napoleons største triumfer. Oppstillingen for slaget, 25. januar Den russiske arméen hadde samlet seg ved Eylau og Napoleon angrep umiddelbart uten å vente på at Michel Neys forsterkninger skulle komme fram. Etter noen timers kamp hadde franskmennene så store tap, og det så ut til at russerne skulle få overtaket, særlig etter at de var i ferd med å trenge helt fram til Napoleons egen kommandopost. Da stormet Joachim Murat fram med hele det franske kavaleriet og lyktes å trenge helt fram til det russiske artilleriet til tross for at en stor del av det franske kavaleriet ble utslettet i dette motangrepet. Napoleon satte da inn elitestyrkene i den keiserlige garden, om utgjorde den siste reserven, og lyktes gjennom dette å holde russerne på avstand til sent på kvelden da Ney ankom med sine forsterkninger. Napoleon satte da inn et avgjørende støt mot den russiske styrken i sentrum for å bryte igjennom her. Russerne trakk seg da tilbake i løpet av morgentimene, men de franske styrkene led store tap. Byen Eylau brant og de lå lik og døde hester over et stort område. Napoleon oppholdt seg i området i tre dager før han dro videre. Referanser. Eylau ADO Den Haag. ADO Den Haag (etablert 1. november 1905 i Haag) er en nederlandsk fotballklubb, vinner av Eredivisie (1942, 43) og KNVB Cup (1968, 75). De spiller i dag i Eerste divisie. Etter sammenslåing med klubben "Holland Sport" (1971) fikk den navnet FC Den Haag som er den profesjonelle delen, Flere norske har spilt for FC Den Haag, som Harald Johan Berg (1971–74), Harry Hestad (1970–72), Tor Fuglset (1972–74) og Roger Albertsen (1975-79, 80-81). Anders Aldgård. Anders Aldgård (født 16. september 1957 i Helsingborg), er en svensk teatersjef, regissør og skuespiller. Biografi. Inspirert av Nils Poppe satte han opp musikalen "Lorden från gränden" som skoleteater. I 1976 startet han teaterforeningen Nöjesteatern som satte opp egne forestillinger i Helsingborgs konserthus. Aldgård medvirket også i "Hälsingborgsrevyn" i flere sesonger. Sommeren 1983 fikk han anledning til å spille mot sitt forbilde og store idol Nils Poppe, når denne trengte en innhopper for Hans-Peter Edh i "Två man om en änka" på Fredriksdalsteatern. Aldgård er selvlært som skuespiller, men har gått en kompletteringsutdannelse ved Statens scenskola. I 1992 tok Anders Aldgårds selskap over Nya Teatern i Malmö Folkets Park og døpte det om til Nöjesteatern. Blant suksessene på Nöjesteatern kan nevnes blant annet "My Fair Lady", "Den spanske flue", "Minister i klister", "Skaffa mig en tenor", "Sommer i Tyrol" og "Guys And Dolls". I regissert han The Producers på China Teatern i Stockholm. Han har regissert Skövde Operettsällskap i tre oppsettinger: Sommer i Tyrol i 2007, Den spanske flue i 2008 og Charmören från Värsås i 2009. Anders spilte med i Arlövsrevyn i 2009. Han har også instruert Arlövrevyn 1995-1997 og 2008-2009. Siden 2009 har Aldgård regissert den årlige sommerteateret ved Gunnebo slott utenfor Göteborg og sommeren 2010 spilte han selv med i oppsettingen av "Sommer i Tyrol" sammen med blant andre Claes Malmberg. Blue. Blue var et engelsk boyband. De kom ut med første album i 2001. Men i 2006 bestemte de seg for å legge opp. Båtgravene på Gausel. Båtgravene på Gausel er navnet på tre båtgraver som ligger på høyderyggen nord for Husaberget, Gausel i Stavanger. Da lokale gårdbrukere i 1860 fjernet tre større gravhauger på omkring 13-15 meter i diameter ble det kun funnet en jernøks og et hestekranium. Ved de arkeologiske undersøkelsene på Gausel i 1997–2000 ble restene av haugene gjenfunnet og undersøkt. I den midterste av de tre haugene viste det seg at nesten hele graven fortsatt var bevart, selv om selve haugen over var fjernet. Dette er overraskende siden det har vært et intensivt jordbruk her i over 150 år. To av gravene hadde mange funn, men graven like øst for de to andre var totalt ødelagt av fjerningen i 1860 og en nyere tids vannledning som var gravd tvers gjennom gravresten. Alle de utgravde gravene på Gausel var antatt som fjernet og tapt før arkeologene begynte å grave her. Den midterste båtgraven. Den midterste gravhaugen inneholdt en mann gravlagt i en 10 meter lang båt på midten av 800-tallet e.Kr. Iført sin fineste stas var den døde lagt i et firkantet gravkammer i midten av båten. Ingen spor var igjen etter den døde, bortsett fra at deler av klærne var rustet fast til mange av gjenstandene i graven. Treverket i båten hadde råtnet opp og båten sunket sammen etter elleve århundrer i jorden, men båtens størrelse og form kunne tydelig avgjøres ut fra rekkene med klinknagler. Med seg i graven hadde den døde full våpenutrustning som markerte hans krigerstatus og rang. På hans høyre side lå et tveegget sverd og et skjold, på hans venstre side lå et litt kortere enegget sverd sammen med et pilekogger med 12 piler. Det antas at det også må ha vært en bue med i graven sammen med pilene, men en trebue har nok raskt gått i oppløsning, og ingen rester etter denne ble funnet. Ved den dødes venstre fot lå grovredskaper i form av en øks, en hammer, en stor smedtang, en sigd, samt en blåsebelg. I en bylt eller et skrin ved hans venstre skulder lå verktøy til finere arbeid – en liten knipetang, smeltedigler med stativ, en meisel, fil, syl, en krumkniv og en liten kniv, et skjebor og en platesaks. Det var viktig å sende de døde avgårde med alt av redskaper de kunne få bruk for i etterlivet. Man kan derfor anta at mannen i graven har drevet både med smiing og trearbeid, samt smelting av bronse og eventuelt også edelmetaller som sølv og gull for støping og finsmedarbeid. Han hadde også fått med seg en hest i døden, i form av selve hestehodet og to sett seletøy, – et enkelt av jern og et stas-seletøy med bronseringer og lærremmene dekorert med tinn- og sølvknapper. Det at det var ytterligere tre skjold i graven, er noe som er svært sjelden og vanligvis indikerer svært høy status. Det må være rimelig å anta at den døde har vært høvding på Gausel og i nær slekt med Gauseldronningen. Graven lengst mot vest. I nabohaugen mot vest var det en tilsvarende båtgrav fra samme tid, hvor en annen mann var begravd med tilsvarende våpensett med to sverd, øks, to skjold og mye ustyr og trolig også hest. Denne graven var imidlertid så ødelagt at det var vanskelig å få noe fullstendig bilde av den. Andre funn i området. I tillegg til de tre båtgravene ble det funnet flere andre graver i området. Blant annet ble i tillegg funnet enda en båtgrav fra vikingtid som inneholdt restene av en mindre båt på 6-7 meters lengde, samt fragmenter av to skjoldbuler som indikerer at det har vært en mannsgrav. Det ble også påvist tre andre eldre graver ved de arkeologiske undersøkelsene. Den ene var en kvinnegrav som i vikingtid var gravlagt i det som var restene av veggmuren etter et eldre hus fra folkevandringstid. Det ble også funnet to svært ødelagte graver fra første del av jernalder. Omkring år 1900 skal det ha vært kjent 22 gravhauger på Gausel, de fleste av disse var senere fjernet og ansett som tapt når de arkeologiske utgravingene begynte i 1997. Arkeologene viste at det likevel var mulig å finne igjen mange av gravene, og i tillegg oppdaget man at det var et stort røysfelt med nærmere 100 røyser i den fredete Gauselskogen, Gausel naturreservat. Mange av røysene er sannsynligvis gravrøyser, mens en del nok kun er rydningsrøyser. Trolig er røysfeltet fra den eldste del av jernalder, en periode med langt mer beskjeden gravskikk enn den vi finner i vikingtiden. Rune Lorentsen. Rune Lorentsen (født 8. oktober 1961 i Tromsø) er en norsk rullestolcurlingspiller. Han representerer Halden Curlingklubb. Han begynte å spille rullestolcurling i 2004, og spiller også bordtennis, der har han laggull fra EM i 1999 og lagbronse fra EM i 1997. Han var "skip" da Norge vant VM-gull i både 2007 og 2008. Boyzone. Boyzone er et irsk boyband som kom sammen i 1993. Bandet har gitt ut seks #1 hit-singler, og fire #1 musikkalbum i Storbritannia. De har solgt rundt 20 millioner album (2008). Halsnøy Idrettslag. Halsnøy Idrettslag (stiftet 14. juni 1940) er et idrettslag på Halsnøy i Kvinnherad kommune i Sunnhordland. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller i 5. divisjon. Hjemmekampene spilles på «Nya Myro» fotballbane, som har en kapasitet på om lag 500 tilskuere. Runar Bjørnstad. Runar Bjørnstad (født 1960) er en norsk rullestolcurlingspiller. Han representerer Halden Curlingklubb. Da World Wheelchair Curling Tour startet i 2007 var han "toer" på det norske førstelaget som vant tourens første turnering. Ungkar med dobbelseng. "Ungkar med dobbelseng" er et musikkalbum av Vassendgutane som kom ut i 2005. Leninsk (Volgograd oblast). Leninsk (russisk: Ле́нинск) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Akhtuba, rundt 50 km øst for Volgograd. Innbyggertall: 14 866 (folketelling 2002), 13 110 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1802 som landsbyen "Prisjibinskoje" (russisk: Пришибинское), senere endret til "Prisjib" (russisk: Пришиб). Navnet på landsbyen ble endret til Leninsk i 1919. Bystatus ble innvilget i 1963. Hans Thomas Meinich. Hans Thomas Meinich (født 1819, død 1878) var en norsk embetsmann og politiker, bror av Jørgen Meinich. Han var amtmann i Christians amt fra 1869 til 1878. Meinich representerte samme amt på Stortinget i perioden 1857-1858. Som amtmann hadde Meinich hadde bolig og kontor på Lillehammer. I Lillehammers byhistorie skriver Trond Feiring at Meinich bl.a. var Lillehammers representant i den "Gudbrandsdalske jernbanekomité", som arbeidde for jernbaneforbindelse mellom Lillehammer og Romsdalen. Amtmann Meinich tok også initiativ til "Den Selskabelige Forening", som i tillegg til dansen muligens var tenkt som ei politisk forening, ei konservativ motvekt til Lillehammers venstrebevegelse. I praksis ble foreninga imidlertid ingen politisk kraft. Før han ble amtmann i Christians amt, hadde Meinich blant annet annet hadde samme embete i Søndre Bergenhus (1860) og vært konstituert som fogd (1857). Et år etter hans død, i 1879, ble ei gate på Sandaker i Kristiania oppkalt etter han (Amtmann Meinichs gate). Jan Greve Skjoldborg. Jan Greve Skjoldborg (født 1832 i Hamre, død 16. desember 1901) var amtmann i Kristians amt fra 1878 til 1900. Skjoldborg holdt til på Lillehammer. Hans kone "Johanne Petronelle Skjoldborg" var født ca. 1837 i Trondheim. Før han ble utnevnt til amtmann, arbeidet Skjoldborg blant annet som kopist (1854), byråsjef (1865) og ekspedisjonssjef (1869) i Indredepartementet, og bodde da i Christiania. Som pensjonist flytta han tilbake til hovedstaden. Joe Hooley. Joseph Winston Hooley (født 26. desember 1938 i Barnsley) er en tidligere engelsk fotballspiller, mest kjent som trener. Han trente Lillestrøm SK til seier i 1. divisjon fotball for herrer 1977, samt seier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1978. Han hadde en kort karriere som profesjonell spiller (1956-63, 20 kamper). Etter en tid som semiprofesjonell spiller, trente han herrelandslaget fra Sudan frem til 1972 (deltok i Sommer-OL 1972), trente IBK Keflavik (serievinner 1973, 1975), hadde to halve sesonger i Molde FK (1974, 1984), samt trente Glimt (1980). Johan Christian Collett. Johan Christian Collett (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861. Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden Steinberg i Vestre Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen. Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Collets etterfølger, Christian Jensen bodde der. Collett overtok i 1859 som stiftsamtmann i Akershus, et embete han beholdt til sin død i 1895. Christian Jensen (amtmann). Christian Jensen. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1883. Christian Jensen (født 14. april 1823 i Bergen, død 3. september 1884) var amtmann i Christians amt fra 1859 til 1869. Tidligere hadde han blant annet vært ekspedisjonssekretær i Indredepartementet (utnevnt 1854). I sin tid på Lillehammer var Jensen i flere år stortingsmann for mjøsbyene. I likhet med sin forgjenger, Johan Christian Collett, bodde Jensen i Wiesegården. Kona "Bergitte Jensen " var født i Trondheim ca. 1833. Jensen forlot Lillehammer i 1866 da han ble borgermester i Kristiania i 1866, en stilling han hadde til 1879. Christian Jensen var statsråd fra 1879 til mars 1884 i flere departementer. Kunstneren og presten Frederik Nicolai Jensen var hans bror. Tan Son Nhat internasjonale lufthavn. Tan Son Nhat internasjonale lufthavn (vietnamesisk:Cảng Hàng không Quốc tế Tân Sơn Nhất) er en flyplassen som ligger utenfor Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Den er landets største og betjente 11 millioner passasjerer i 2007. Satrup. Satrup er en kommune i Schleswig-Flensburg krets i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Byen ligger midt i Angeln og har cirka 3.500 innbyggere. Satrups senromanske munkesteinkirke er fra 1200-tallet. I kirken finnes et romansk rytterbilde fra slutten av 1100-tallet. Bildet er innmuret i tårnet ved kirkens nord­side og viser en ridder på en liten hest i full galopp. Dens dimensjoner er 48 cm i høyden, 66 cm i bredden og 28 cm i dybden. I byen ligger godset "Satrupholm". Godset er fra 1100-tallet. Det var en kirkelig og senere en kongelig eiendom inntil det ble solgt i 1770 til bønder. Til Satrupholm hørte tre meierigårder og fem landsbyer omkring Satrup. Mario Kart Wii. Mario Kart Wii er det sjette spillet i serien Mario Kart til Wii (ekskludert arkadespillene som ikke er til konsoll). Spillet ble lansert 11. april 2008. Spillet inkluderer Wii-Wheel, som er revolusjonerende for Mario Kart-serien. Mario Kart channel. I Mario Kart channel kan du spille med opptil 12 andre over nettet i to moduser: VS-mode og Battle-mode. Man kan se andre sine high-scores, og slå deres Ghost Data. Med Nintendo WFC kan man bytte Friend Codes slik at man kan spille lokalt med hvem man vil. Når man har byttet Friend Codes kan man også se sine venners High-Score. Cuper og baner. Det er også fire andre cuper som inneholder nye versjoner av baner fra gamle Mario Kart-spill. Spillbare karakterer. Her er en liste over spillbare karakterer. Noen kommer etter hvert som du spiller deg gjennom spillet. USS «Abraham Lincoln» (CVN-72). USS «Abraham Lincoln» (CVN-72) er et amerikansk hangarskip i Nimitz-klassen med hjemmehavn på marinebasen Everett i Washington. Skipet er det andre som er oppkalt etter tidligere president Abraham Lincoln. Ji'an. Ji'an (kinesisk: 吉安市, pinyin: "Jí'ān") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har 4,67 millioner innbyggere (2004) og et areal på 25.271 km². Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom prefekturet. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Nils Lid Hjort. Nils Lid Hjort (født 12. januar 1953) er en norsk statistiker, og er siden 1991 professor ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Hjorts forskning spenner vidt innen statistisk metodologi og anvendt sannsynlighetsteori, og han har levert viktige bidrag innen ikkeparametrisk og semiparametrisk Bayes-metodikk (Beta-prosesser), ikkeparametrisk regresjon og tetthetsestimering (lokal likelihood), modellvalg og modellblanding (the Focussed Information Criterion). En artikkel om frekventistisk modellblanding, med Gerda Claeskens som medforfatter, ble valgt ut som "Fast Breaking Paper in the Field of Mathematics" av Essential Science Indicators i 2005. Hjort ble valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1999. På den anvendte side viste Hjort i 1994 at det er en liten, men olympisk signifikant forskjell mellom siste indresving og siste ytresving for 500-meter skøytesprint, etter en systematisk analyse av resultater fra sprintverdensmesterskap på skøyter, hvilket betyr at den olympiske 500-meter har hatt et iboende urettferdighetstrekk siden 1924. Etter Hjorts arbeid og initiativ har de olympiske reglene blitt forandret, etter avgjørelser i den internasjonale skøyteunion og Den internasjonale olympiske komité; fra og med Nagano 1998 tilbakelegges sprintdistansen to ganger av hver løper, med én start i indre og en start i ytre bane. Lid Hjort har vært redaktør for de norske utgivelsene av "Don Rosa Archives". Mikhajlovka. Mikhajlovka (russisk: Миха́йловка) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger ved elva Medveditsa, rundt 180 km nordvest for Volgograd. Innbyggertall: 60 034 (folketelling 2002), 58 323 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1762 som en khutor (landsby) og oppkalt etter eieren, Mikhail Sebrjakov (russisk: Миха́ил Себряко́в). Den fikk innvilget bystatus i 1948. Nettålebrosme. Nettålebrosme ("Lycodes reticulatus") er en fiskeart i gruppen ålekvabber. Den blir opptil 36 cm lang og lever fra 100-930 meters dyp. Nikolajevsk. Nikolajevsk (russisk: Никола́евск) er en by i Volgograd oblast i Russland. Den ligger på venstre (østre) bredd av elva Volga, rundt 160 km nordøst for Volgograd. Innbyggertall: 16 125 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1747 som en khutor (landsby) kalt "Dmitrijev", som ble endret til en sloboda i 1794 under navnet "Nikolajevskaja sloboda". Den fikk innvilget bystatus i 1967, og navnet ble samtidig endret til det nåværende Nikolajevsk. Gasspedal (forlag). Gasspedal er et norsk forlag med hovedkontor i Bergen. Det ble grunnlagt i 1999 av Audun Lindholm, som fortsatt er redaktør i forlaget. Susanne Christensen og Øystein Vidnes har tidligere vært redaktører, henholdsvis fra 2003 til 2006 og 2003 til 2005. Gasspedal presenterer seg som "et skandinavisk mikroforlag" på sine nettsider, noe som gjenspeiles i at forlaget utgir tekster på alle skandinaviske språk. Verkene bestilles av forlaget, og utgivelsene til nå har vært samlet under vignetten "Biblioteket Gasspedal". Utgivelsene tøyer gjerne de gjengse krav til sjanger, form og format. Gasspedal utgir også publikasjonen "Grønn Kylling (arb. tittel)", en publikasjon som av forlaget beskrives som "[...] et tekst-rhizom, et verksted for friksjon og forstyrrelse, en fanzine for litterære forflytninger." Silvretta. Silvretta er en fjellkjede i grensetraktene mellom Østerrike og Sveits. En rekke topper når over 3000 moh. Topper, isbreer og pass. Silvretta har flere isbreer (f.eks. "Ochsentaler Gletscher"). Det fins ingen veipass over Silvretta. Bielerhöhe (2037 moh.) ligger i Silvretta (litt syd for Zeinispasset), men forbinder Paznaun med Montafon (dvs. langs med fjellkjeden, ikke på tvers av den). En rekke fjelloverganger med fotstier har imidlertid blitt brukt i historisk tid, som Schlappinpasset (2202 moh.) mellom Montafon og Prättigau, og Futschöl- og Fengapasset (2768 resp. 2608 moh.) mellom Paznaun og Engadin. Daler og videre inndeling. Ved siden av dalene som begrenser fjellmassivet er Samnaun den eneste bebodde dalen i Silvretta. Fjellene rundt Samnaun, dvs. den østligste delen av Silvretta (øst for Ischgl i Paznaun og Ramosch i Engadin), skilles ofte ut som en selvstendig fjellgruppe, "Samnaun-Alpene" eller "Samnaungruppa". Geologi. Silvretta hører til Sentral-Alpene. Derfor dominerer krystalline bergarter som gneis. Natur, kultur og historie. Silvretta var i den tidligere middelalderen tynt befolket. Dalene var bebodd av romanske bønder, som ofte brukte høyereliggende områder (delvis bakenfor fjellpassene) som fjellbeite. På 1400-tallet bosatte walserfolket seg i noen av de høytliggende dalene (både Davos, det øvre Prättigau, Montafon og Paznaun). I både Montafon og Paznaun var det mer handelskontakt sørover over fjellpassene enn nedover dalene mot resten av Østerrike. Befolkningen i Montafon eksporterte ost, smør og arbeidskraft over Schlappinpasset helt frem til 1800-tallet. Også på det kirkelige plan utgjorde Silvretta en enhet med Graubünden, siden hele området sognet til Chur bispedømme (frem til 1816). På Silvrettas sydøstside, dvs. i Nedre Engadin, er retoromansk fremdeles det dominerende språket. I Montafon, Paznaun og Prättigau ble retoromansken erstattet av tysk i løpet av 1500-tallet, i Samnaun 200 år senere. Også walserdialektene i den nordlige Silvretta har etterhvert veket for bairiske dialekter av tysk. Bare i Davos og Prättigau har walserkulturen til en viss grad overlevd. Ben Barnes. Benjamin Thomas («Ben») Barnes (født 20. august 1981 i London) er en britisk skuespiller. Han har blant annet spilt i filmene "Doctors", "Split Decision", "Stardust", "Bigga than Ben", "Lett på tråden" og tittelrollen i "Dorian Gray" (2009), samt figuren prins Caspian i "Legenden om Narnia – Prins Caspian" og "Reisen til det ytterste hav". Zillertal-Alpene. Zillertal-Alpene er en fjellkjede i Tirol som er en del av Alpenes hovedkam. En rekke topper når over 3000 moh., og flere bærer isbreer. Kjeden er oppkalt etter Zillertal, som strekker seg inn i massivet nordfra. Avgrensning. Nordgrensen mot Tux-Alpene (i nordvest) og Kitzbühel-Alpene (i nordøst) er definert til å krysse Zillertal mellom Mayrhofen og Zell am Ziller. De respektive skillene følger fra Mayrhofen langs Tuxertal, Tuxerpasset og Schmirnbach til Wipptal; fra Zell går det via Gerlospasset til Salzachdalen. Daler. Hoveddalene i Zillertal-Alpene er Zillertal med dens sidedaler. Zillertal deler seg opp i flere mindre daler ("Gründe") syd for Mayrhofen, disse er Tuxertal, Zamser Grund, Stillupgrund (ubebodd) og Zillergrund. Fra øst strekker Mühlwalder Tal, en sidedal av Tauferer Ahrntal, seg inn i Zillertal-Alpene. Blant Pustertals sidedaler ligger Pfunderer Tal og Jochtal i Zillertal-Alpene. Pfitscher Tal, Valsertal og Schmirntal er sidedaler av Wipptal Geologi. Zillertal-Alpene er en del av det såkalte Tauernvinduet, der erosjonen har blottlagt dypere lag enn som er vanlig for Øst-Alpene ellers. Bergartene i Zillertal-Alpene er derfor overveiende granittgneis og skifer. Penger og Kreditt. Penger og Kreditt er et tidsskrift som blir utgitt av Norges Bank. Første nummer kom ut i 1973. Den siste papirutgaven var 01/2008. Tidsskriftet kommer nå bare ut i elektronisk form. Kongeriket Württemberg. Kongeriket Württemberg (tysk: Königreich Württemberg) eksisterte fra det ble oppgradert til kongedømme fra hertugdømme i 1806 til de tyske monarkienes oppløsning i 1918. Kongerikets områder ligger nå i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Geografi. Württembergs grenser som i 1813 ble definert til mellom 47°34' og 49°35' nord og 8°15' og 10°30' øst. På det lengste var det 225 kilometer fra nord til sør og 160 kilometer fra øst til vest. Grensen hadde en lengde på 1800 km. Det totale arealet: 19.508 km². I øst grenset kongeriket til Bayern og mot Baden ved de andre sidene, unntatt en liten del av grensen helt i sør hvor det grenset mot Hohenzollern og Bodensjøen. Historie. Den 1. januar 1806 gjorde Friedrich II, hertug av Württemberg seg til konge som Fredrik I av Württemberg. Han avskaffet konstitusjonen og samlet det gamle og det nye Württemberg. Etterpå la han kirkens eiendommer under statens kontroll. I 1806 gikk han inn i Rhinforbundet, og med dette fikk han tildelt nye områder med 160 000 innbyggere. Senere, ved freden i Schönbrunn i 1809 ble ytterligere territorier og 110 000 innbyggere til ble lagt under kongedømmet. Som gjengjeld for disse tjenestene gikk Friedrich sammen med Napoleon Bonaparte i felttog mot Preussen, Østerrike og Russland. Av de 16 000 fra Württemberg som marsjerte mot Moskva, kom bare et fåtall tilbake. Etter slaget ved Leipzig (oktober 1813) ble det klart for kongen at lykken hadde snudd for den franske keiseren og hans hær. Kongen signerte deretter (i november 1813) en avtale med Klemens von Metternich i Fulda der han sikret sine kongelige titler og nylig ervervede områder; mens kongens tropper marsjerte sammen med de allierte inn i Frankrike. I 1815 ble kongeriket med i Det tyske forbund. Wienerkongressen gjorde ingen endringer på kong Friedrichs landområder. Det samme året la kongen fram et forslag til en ny grunnlov for folkets representanter, men de godtok det ikke, og midt oppi alt dette oppstyret døde kong Friedrich (30. oktober 1816). Raoul II de Tosny. Raoul III de Tosny (død 1102), kalles også for "Ralph de Tosny" i engelske kilder, seigneur de Conches-en-Ouche, var en normannisk adelsmann, aktiv i både Normandie, England og Wales. Seier ved Hastings. Raoul kjempet i slaget ved Hastings. Tradisjonen sier han ga opp posisjonen som fanebærer, hans arvelige posisjon, for muligheten til å kjempe nærmere Vilhelm Erobreren, hertug av Normandie. Selv om det ikke finnes nedtegnelser om hvordan han skikket seg i slaget, må han ha gitt et godt inntrykk. Orderic Vitalis forteller at Raoul de Tosny utmerket seg i flere kriger og ble belønnet blant de fremst av de normanniske adelsmenn med ære og rikdom. Han fikk flere eiendommer i Norfolk, og han gjorde siden Flamstead i Hertfordshire sitt fremste bosted i England, noe som er nedtegnet i "Dommedagsboken". Han tjenestegjorde for tronen i seksti år, også for Vilhelms sønn hertug Robert Curthose, og sistnevnte tok han sammen med flere andre adelige parti med i hertug Roberts første opprør mot Vilhelm Erobreren. For dette ble han utvist og hans eiendommer ble konfiskert av kongen. Gjennom venner fikk han etterhvert nåde og sine eiendommer tilbake. Familie. Raoul de Tosny giftet seg med Elisabeth eller Isabel de Montfort, datter av Simon I de Montfort, i 1077. Robert de Stafford var hans bror. Hans andre sønn, Raoul IV de Conches, var hans overlevende arving, og som giftet seg med Alice av Huntingdon, datter av Waltheof, jarl av Northumbria og Judith av Lens. Hans datter Godehilde ble gift med Baldwin I av Jerusalem. Clifford Castle var en normannisk festning som ble reist av William FitzOsbern i 1070. Dennes arving fikk sine eiendommer konfiskert grunnet opprør i 1075, og festningen ble da gitt til Raoul de Tosny som holdt den direkte for kronen. Strid med Guillaume av Evreaux. I henhold til Orderic Vitalis hadde han en feide med William eller Guillaume av Evreaux, greve av Évreux, og dennes hustru Helvise av Nevers som var «dyktig og overbevisende, men grusom og gjerrig». Grunnen til striden var et kvinnerov, bortførelsen av Agnes, datter av Richard av Evreux, bror til Guillaume. Det var spesielt Helvise som tok anstøt av kvinnerovet og benyttet all sin innflytelse hos sin mann og hos andre normanniske adelsmann for å få hevn. På motsatt side var Isabel de Montfort motstanderen. «Begge disse kvinnene», forteller Orderic Vitalis, «hadde store talegaver (...) De styrte sine menn, undertrykket deres vasaller, og inspirerte redsel på mange måter». Det kom til åpen krig i 1091–1092 da Guillaume av Evreux angrep, men det ble oppnådd forsoning senere. De gikk dog sammen om å angripe Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicesters land, grevskapet i Meulan. Sammen med sine to sønner Halbert og Elinance ble Raoul de Tosny drept i konflikten med Roger de Beaumont. Hans enke Isabel skal ha gått i kloster i Haute Bruyère (Belgia). Leninsk-Kuznetskij. Leninsk-Kuznetskij (russisk: Ле́нинск-Кузне́цкий) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Inja (ei sideelv til Ob), rundt 80 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 109 300 (2005 est.), 112 253 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1763 under navnet "Koltsjugino" (russisk: Кольчу́гино). I 1925 fikk den innvilget bystatus, og navnet ble samtidig endret til Leninsk-Kuznetskij. Leninsk-Kuznetskij er en av hovedsentrene for kullgruvene i Kuznetsk-bekkenet. Manhagen. Manhagen er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Manhagen ligger i amtet Lensahns amt. Av de i alt 9 mandatene i kommunestyret, har CDU siden 2003 innehatt 5, og SPD 4. Nottingham Castle. Nottingham Castle er en borg i Nottinghamshire i England. Den ligger på en kommanderende høyde med ca 40 m klippe til sør og vest. Middelalderhistorie. Det er litt usikkert om borgen fantes på plassen før den normanske invasjonen. Hvis det var en borg der så tidlig så ville den vært mye mindre prangende i design enn den sendere, dette i tråd med Angelsaksisk arkitekturtradisjon. Den første normanske borgen var bygget av tre og utformet i en motte & bailey design. Denne ble bygget i 1067, et år etter slaget ved Hastings, på oppdrag fra Vilhelm Erobreren. Treborgen ble erstattet av en mere lettforsvarende stenborg under Henrik I's (1100–1135) regjeringstid. Den var mere imponerende og bygget i en mer kompleks arkitektur. I flere århundreder tjenestegjorde borgen som en av de viktigste i England for både adelen og de kongelige. Den var strategisk plassert nær krysningen av elven Trent. Den var også kjent som et rekreasjonssted da den ligger nær de kongelige jaktområdene ved Tideswell som var «Kings Larder» i «Royal Forest of the Peak», samt de kongelige skogene Barnsdale og Sherwood. Mens Rikard Løvehjerte var ute på det tredje korstoget sammen med en rekke adlige personer, forfalt borgen og den ble okkupert av Sheriffen av Nottingham. I legenden om Robin Hood er Nottigham Castle stedet hvor den siste og avgjørende konfrontasjonen mellom Sheriffen og Robin finner sted. Et historisk slag fant sted ved Nottingham Castle i 1194 da supportere av prins Johan inntok det. Borgen var sted for et avgjørende slag når kong Rikard returnerte til England og angrep borgen med angrepsmaskiner som han hadde benyttet i Jerusalem. Rikard ble støttet av Ranulph de Blondeville, 4. jarlen av Chester og David av Scotland, 8. jarlen av Huntingdon. Like før Edvard III's 18-årsdag gjorde han statskupp i Nottingham Castle ved hjelp av noen medsammensvorne mot sin mor Isabella av Frankrike og hennes elsker Roger Mortimer, 1. jarlen av March. Disse var regenter da Edvard var mindreårig etter at hans far Edvard II ble drept i Berkeley Castle. Den unge kongen kom seg inn i borgen via en hemmelig passasje og arresterte Isabella og Roger Mortiner. Mortimer ble sendt til Tower of London og hengt en måned senere. Isabella ble tvunget til en pensjonisttilværelse i Castle Rising Castle. Denne dramatiske hendelse ble en effektivt start på Edvards regjeringstid. Borgen ble utvidet av flere av de etterfølgende monarkene inntil det på 1500-tallet ble overfløding på grunn av artilleri. En kort tid etter utbruddet av den engelske borgerkrigen var allerede borgen delvis en ruin og flere treffinger fant sted på plassen. Mot slutten av innbyrdeskrigen valgte Karl I stedet som et samlingspunkt for sin armé, men forlot det kort tid etter. Klippefortet ble gjort forsvarbart av parlamentaristene. Kommandert av John Hutchinson de stod imot flere angrep fra rojalistene, og de var de siste som kontrollerte borgen. Etter henrettelsen av Karl I i 1649 ble borgen jevnet med jorden for å hindre fremtidig bruk. Dagens hertugpalass. Nottingham Castle - Hertugpalasset slik det ser ut idag. Etter gjeninnsetningen av Karl II i 1660 ble dagens hertugpalass bygget av Henry Cavendish, 2. hertug av Newcastle-upon-Tyne mellom 1674 og 1679 på fundamentet til det forrige bygget. på tross av ødeleggelsene av den gamle borgen så finnes det fortsatt noen spor av borgen i kjelleren under det nåværende palasset, deriblant en lang passasje til bunnen av fjellet som på folkemunne er kjent som Mortimers hull. Byggmesteren for palasset var Samuel Marsh fra Lincoln som også arbeidet for hertugen på Bolsover Castle. Hans design er generelt tenkt på å ha vært sterkt påvirket av Rubens' publiserte graveringer av "Palazzi di Genova". Hertugens palass er en sjeldent fortsatt eksisterende eksempel i England av Manieristisk arkitektur. Bygningen mistet sin tiltrektingskraft hos de etterfølgende hertugene da den industrielle revolusjon ga Nottingham et rykte for å ha den verste slummen i det britiske imperium bortsett fra India. Når innbyggerne av denne slummen gjorde opprør i 1831 i protest mot Hertugen av Nottinghams motstand mot Representation of the People Act 1832 brandt de ned palasset. De opprinnelige eksterne trappene på østfasaden av palasset ble deretter revet for å gi plass til paradeplassen for 1st Nottinghamshire (Robin Hood) Volunteer Rifle Corps ofte forkortet til Robin Hood Rifles. Golmud. Golmuds plassering i Kina (rosa farge) Golmud (kinesisk: 格尔木; hanyu pinyin: Ge'ermu; tibetansk: "Gormo", ན་གོར་མོ་; Wylie: "Na-gor-mo") er en by på fylkesnivå i Qinghai i Kina. Byen ligger over 2800 meter over havet. Den har om lag 205 000innbyggere. Selve byen (administrasjonssenteret) er viktig for transport mellom Tibet og Xinjiang. Næringslivet består for det meste av utvinning og eksport av olje, kull og naturgass. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 215 ender opp her. Den begynner i Hongliuyuan i Gansu og fører til Golmud. Goldsboro. Goldsboro er en by i Wayne County (Nord-Carolina) i North Carolina, USA. Goldsboro ble grunnlagt i 1787 og fikk bystatus i 1847. Innbyggertallet ble estimert til 38 023 i 2006. Nær byen ligger flyplassen Seymour Johnson Air Force Base. Næringslivet i byen består for det meste av produksjon av tekstiler og tobakk. Glendale (California). Glendale er en by i Los Angeles County i California i USA med en utstrekning på 79,4 km²et og et innbyggertall på 207 902 (2010), hvor 27,6 % stammer fra Armenia. Byen grenser til blant annet La Cañada-Flintridge og Burbank og ligger i den østlige delen av San Fernando Valley. De nordlige delen av byen strekker seg opp i Verdugo Mountains og inn i Crescenta Valley. Næringslivet består hovedsakelig av produksjon av medisiner og fly. Neukirchen (Øst-Holstein). Neukirchen er en kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Neukirchen ligger i amtet Oldenburglands amt. Landbruket preger kommunen. Foruten landbruket er turisme en viktig næringsvei. I Neukirchen finner man omkring ti campingplasser, og flere overnattingssteder. Kommunestyret består av tolv mandater, hvorav den lokale listen FBN (siden valget i 2003) har innehatt seks av dem. CDU har fire mandater, og SPD to. Historie. Neukirchen ble for første gang nevnt i 1259, da under navnet Kerghvelde. Dette navnet gjenspeiltes i stedets kampesteinskirke i romantisk stil – Sankt Antoniuskirken ("St, Antonius-Kirche") – hvilken ble grunnlagt av Adolf IV av Holstein i 1244–1245. I det lokale meieriet ("der Meierei") ble den første tørrmelken i Tyskland produsert i 1914. Meieriet ble nedlagt på begynnelsen av 1960-tallet. Nordisk Filateli. Nordisk Filateli er et svensk tidsskrift for frimerkesamlere. Bladet ble etablert i 1937 og utgis ni ganger hvert år. Ansvarlig redaktør siden 1994 er Morten Persson. Neukirchen (andre betydninger). Neukirchen er navn på flere steder i tyskspråklige land. Direkte oversatt betyr navnet "nykirken". Massakren på Israels kysthovedvei. Restene av den forkullede bussen som ble kapret. Massakren på Israels kysthovedvei var et palestinsk terrorangrep den 11. mars 1978 på en buss på som kjørte langs Israels hovedvei langs kysten. Angrepet ble iscenesatt av Abu Jihad og utført av PLO-fraksjonen Fatah. Angrepet. På morgenen den 11. mars gikk Dalal Mughrabi og hennes palestinske fedayeengruppe på 11 medlemmer (inkludert én annen kvinne) i land med RIB-båter på en strand nær Ma'agan Michael nord for Tel Aviv-Jaffa. De hadde kjørt båten helt fra Libanon. De drepte Gail Ruban, en amerikansk fotograf som tok naturfotografier i nærområdet, og kapret deretter en buss fullastet av bussjåfører med sine familier, som var på dagstur. Mens de kjørte, åpnet Mughrabi og hennes gruppe ild mot kjøretøyene i nærheten. En israelsk militærenhet, ledet av Ehud Barak, forfulgte bussen helt til de klarte å stoppe den nær Herzliya. Et langvarig skytedrama fulgte mellom palestinerne og soldatene, og palestinerne skjøt også passasjerer som forsøkte å rømme. Til slutt sprengte noen medlemmer av Fatah i stykker bussen, som ble stående igjen i full brann. Angrepet medførte 35 sivile dødsfall, hvorav tretten av dem var barn og seks var palestinske geriljasoldater. 71 sivile ble skadet. Angrepet ble også den utløsende faktoren for den israelske Operasjon Litani mot PLOs baser i Libanon, bare tre dager senere. Melodi Grand Prix junior 2008. Melodi Grand Prix junior 2008 ble arrangert 5. september 2008 i Oslo Spektrum. Finalister. Disse ble valgt blant over 500 innsendte forslag til NRK. The Blacksheeps gikk tilslutt av med seieren med låta "Oro jaska beana", som representere Norge i MGP Nordic 2008 og også her stakk de av med seieren. Neustadt (Øst-Holstein). Neustadt (tysk: "Neustadt in Holstein", "Neustadt an der Ostsee") er en amtsfri kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Byen ligger ved Lübeckbukta (Østersjøen), omtrent 30 km nordøst for Lübeck, og 50 km sørøst for Kiel. Neustadt har status som "Ostseebad". 31. desember 2008 hadde Neustadt 16 538 innbyggere. Neustadts europeiske vennskapsby er danske Rønne på Bornholm. Neustadt er også med i samarbeidet "Neustadt in Europa", hvilket omfatter 34 steder og kommuner fordelt på 5 land (Tyskland, Tsjekkia, Østerrike, Slovakia og Ungarn). På sommeren er Neustadt er særlig vakker by, med blant annet gode havneforhold for turister som kommer til byen via sjøen. Nærmeste flyplass er Lübeck lufhavn Blankensee, som sørger for gode tilfartsmuligheter for de som vil dra til Neustadt. Det finnes en hobbyflyplass i nabokommunen Sieksdorf. Kozmodemjansk. Kozmodemjansk (russisk: Козьмодемья́нск, marisk: Цикмӓ – "Tsikmä" eller Чыкма–"Čykma") er en by i Republikken Mari El i Russland. Den ligger på sørbredden av Tsjeboksary-reservoaret i Volga, rundt 90 km sørvest for Josjkar-Ola. Innbyggertall: 22 771 (folketelling 2002), 24 746 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt av Tsar Ivan IV i 1583 etter hans erobring av Kazan i 1552 og Tsjeremiskrigene i 1553-1557, 1582 og 1592 som en grensefestning for å vokte Storfyrstedømmet Moskvas nye grenser. Volzjsk. Volzjsk (russisk: Волжск) er en by i Republikken Mari El i Russland. Den ligger på venstre (nordre) bredd av elva Volga, rundt 90 km sørøst for Josjkar-Ola. Innbyggertall: 58 967 (folketelling 2002). Lübeckbukta. Lübeckbukta (tysk: "Lübecker Bucht") er en bukt sørvest i Østersjøen ved kysten av Tyskland og delstatene Mecklenburg-Vorpommern og Schleswig-Holstein. Bukta danner den sørvestlige delen av Mecklenburgbukta. Den største byen ved bukta er Lübeck med bykommunen Travemünde, som ligger ved munningen av elva Trave. Elbe-Lübeck-kanalen knytter Østersjøen og Elbe sammen. De største øya i Lübeckbukta er Fehmarn. Odd Jostein Sæter. Odd Jostein Sæter (født 11. november 1948) er en norsk politiker (KrF). Han er utdannet innen statsvitenskap. Han var statssekretær i Departementet for utviklingshjelp under statsråd Reidun Brusletten i Kåre Willochs andre regjering (1983–1986). Både under den første regjeringen til Kjell Magne Bondevik (1997–2000) og under den andre (2001–2005) var Sæter statssekretær ved statsministerens kontor. Han er i dag seniorrådgiver for Forsvarskomiteen og Utenrikskomiteen i Kristelig Folkepartis stortingssekretariat. Odd Jostein Sæter er regnet for å tilhøre den innerste krets rundt Kjell Magne Bondevik og er også en av KrFs viktigste ideologer. Sæter har bl.a. redigert "Kristelig Folkepartis historie 1933-1983; samling om verdier", Oslo 1985 ISBN 82-991256-1-8. Zvenigovo. Zvenigovo (russisk: Звени́гово) er en by i Republikken Mari El i Russland. Den ligger på venstre (nordre) bredd av elva Volga, rundt 75 km sør for Josjkar-Ola. Innbyggertall: 12 500 (2005 est.), 12 722 (folketelling 2002), 14 239 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1860. I 1927 fikk den status som bymessig bosetning. Bystatus ble innvilget i 1974. Jordbrukets historie. Den tradisjonelle måten å ploge, en tysk bonde pløyer åkrene med hest. Moderne, mekanisk pløying ved å vende jorda over i Sør-Afrika. Jordbruk (dyrking og husdyrhold) oppsto for mer enn 10 000 år siden, og har gått gjennom en betydelig utvikling siden de første sivilisasjoner. Arkeologiske spor tyder på at et område i Midtøsten, den såkalte fruktbare halvmåne, var det stedet for de første planting av frø og høsting av planter som tidligere ble samlet i villmarken. Jordbruket oppsto deretter på flere uavhengige steder i verden: nordlige og sørlige Kina, Sahel-beltet i Afrika, Ny-Guinea, flere steder i Amerika som sørlige Mexico og Peru. Jordbruk innebar etter hvert både vanning (irrigasjon), vekselbruk, gjødningsmidler, og pesticider (gift for å kontrollere skadelige vekster og insekter) som ble utviklet for lenge siden, men har først gjort store framskritt i de siste århundrene. Ulike vekster ble utnyttet på respektive sted, hvilket medførte at de handelsnettverk som senere oppsto kunne spre utviklede vekster til nye markeder. I Midtøsten og Europa ble hvete den viktigste veksten, i Asia ble det dyrket ris og hirse og i Amerika mais, kassava, bønner og potet. Jordbruket ga et overskudd som både økte folkemengden og ga opphav til de første bystatene. Den kjemiske Haber-Bosch-prosessen for å syntesere ammoniumnitrat representerte et betydelig gjennombrudd og tillot avlinger å overkomme tidligere begrensninger. I det siste århundret har jordbruket blitt karakterisert av forbedret produktivitet, utskifting av manuell arbeidskraft til fordel for syntetisk gjødsling og pesticider, selektiv avl, mekanisering, vannforurensing og landbruksstøtte. I de aller siste årene har det derimot vært en tilbakegang med ytre miljøeffekter av konvensjonelt jordbruk, noe som har ført til en organisk bevegelse som økologisk og biodynamisk jordbruk. Jordbrukets begynnelse. Sumerisk sigd i brent leire fra omkring 3000 f.Kr. "For en detaljert oversikt over det første jordbruket i Midtøsten, se: Fruktbare halvmåne." Det er problematisk å identifisere jordbrukets nøyaktige opprinnelse da overgangen fra jeger- og samlersamfunn begynte tusener av år før oppfinnelsen av skriftspråket. Arkeobotanikere og paleotenobotanikere har likevel sporet karakteristikker for utvelgelsen og kultiveringen av bestemte matplanter, som hadde lengre akser og større frø, til tiden før yngre Dryas (omtrent 10 000-9 000 f.Kr.) i den tidlige holocen (den sjuende og yngste tidsepoken i tertiærperioden) i Levanten og i området som kalles for den fruktbare halvmåne. Her finnes de tidligste bevis for bruk av ville matplanter: antropologiske og arkeologiske bevis fra funnsteder fra sørvestlige Asia og nordlige Afrika indikerer bruk av ville kornsorter (fra tiden rundt 20 000 f.Kr. på det arkeologiske stedet Ohalo II i dagens Israel, mange natufiske steder i Levanten og fra steder langs Nilen i 10. årtusen f.Kr.). Det er funnet bevis på plantet kultivering og utvelgelse ved egenskap: korn fra rug med domestiserte trekk har blitt avdekket fra epipaleolitisk tid (epoken fra før neolittisk tid, 10 000+ f.Kr.) ved Abu Hureyra i dagens Syria, men dette synes å ha vært lokale fenomen som resulterte fra kultivering av villrug heller enn et endelig skritt mot domestisering. Det var ikke før omkring 10 000 f.Kr. at de åtte såkalte pioneeravlingene fra jordbruket oppstår: første emmerhvete og enkornshvete, deretter grynbygg, erter, linsevikke, kikerter, linser og lin. Disse første åtte avlingene oppsto mer eller mindre samtidig i den neolittiske tiden (førkeramiske neolittisk B) som er avdekket på funnsteder i Levanten, men det er overensstemmelse om at det først og fremst var hvete, bygg og kikerter som først ble dyrket som nytteplanter og sådd og høstet i omfattende skala. Mehrgarh, som er et av de mest betydningsfulle neolittiske (7 000 f.Kr. til 3 200 f.Kr.) funnsteder i arkeologien, ligger på Kachi-sletten i Balutsjistan, Pakistan, og er et av de tidligste steder med bevis for jordbruk (hvete og bygg) og flokkdyr (krøtter, sauer og geiter) i Sør-Asia. Ved 7 000 f.Kr. hadde såing og høsting nådd Mesopotamia og der, i den meget fruktbare jorden nord for Persiabukten, systematiserte sumeriske kløkt jorden og skalerte den opp. Ved 6 000 f.Kr. var jordbruk kommet til breddene av Nilen. På omtrent denne tiden ble jordbruket også utviklet, helt uavhengig, i den fjerne Østen, sannsynligvis i Kina, men da med ris framfor hvete. Mais ble først domestisert, sannsynligvis fra teosint (en gresslekt som tilhører maisen) i Amerika en gang rundt 3 000-2 700 f.Kr., skjønt det er en del arkeologiske spor som tolkes som en tidligere utvikling. Poteten, tomaten, pepper, gresskar, flere varianter av bønner, og et antall andre planter ble også utviklet i Den nye verden. Ned langs de bratte fjellsidene bygde befolkningen terrasser som man kunne drive jordbruk på og vann ble ført fra elver i irrigasjonskanaler, og dagens jordbrukere i Andesfjellene benytter fortsatt de samme teknikkene. Jordbruk ble også utviklet uavhengig på øya Ny-Guinea i Stillehavet. I Europa er det bevis for emmerhvete, enkornshvete, bygg, sauer, geiter og griser som antyder en matproduksjon i Hellas og rundt Egeerhavet en gang rundt 7 000 f.Kr. Arkeologiske bevis fra ulike steder på Den iberiske halvøy antyder domestisering av planter og dyr en gang mellom 6 000 og 4 500 f.Kr. Céide Fields på Irland består av en omfattende trakter av land lukket inn av steinmurer, og er datert til rundt 5 500 f.Kr. og er det eldste kjente åkersystem i verden. Ved 5 000 f.Kr. ble hester domestisert i Ukraina og ved 4 000 f.Kr. hadde jordbruket nådd nordlige Europa. I Kina ble ris og hirse domestisert ved 8 000 f.Kr., fulgt av mungbønner, soyabønner, og azukibønner. I Sahelbeltet i Afrika ble lokal ris og durra domestisert ved 5 000 f.Kr. Lokal jordbruk ble utviklet uavhengig i vestlige Afrika og Etiopia. Bevis på tilstedeværelsen av hvete og en del belgfrukter ved det 6. årtusen er blitt funnet i Indusdalen. Appelsiner ble kultivert på noenlunde samme tid. Rundt 4 000 f.Kr. ble det dyrket hvete, bønner, sesamfrø, bygg, dadler og mango. Ved 3 500 f.Kr. ble bomull dyrket og bomullsklær produsert i Indus. Ved 3 000 f.Kr. hadde dyrkingen av ris begynt. Andre monsunavlinger av betydning var sukkerrør. Ved 2 500 f.Kr. var ris en viktig komponent i dietten i Mohenjo-Daro ved Arabiahavet. Ved denne tiden hadde inderne store bysamfunn med omfattende kornmagasiner. Tre regioner i Amerika hadde uavhengig utviklet domestisering av korn, gresskar, poteter og solsikke. Teorier om jordbrukets opprinnelse. Den omlegning av menneskers liv som jordbruket ledet til, fikk revolusjonerende følger, og betegnes som den neolittiske revolusjonen, selve prosessen i seg selv var evolusjonær og tok flere tusen år. Jordbruket innebar en økt tilgang på føde, hvilket i sin tur innebar rask økning av folkemengden og større permanente bosetninger. Disse bosetninger utvikledes til de første bystatene. Gjennom at jordbruket ga et overskudd, kunne man bytte dette overskudd mot andre varer. Denne byttehandelen innebar at noen mennesker kunne forsørge seg på annet vis enn at selv være jordbrukere, for eksempel gjennom handverk. Overskuddet ble anvendt også for å bekoste felles nyttigheter: forsvarsanlegg, tempel og vanningsanlegg. Grunnene for utviklingen av jordbruk kan ha vært grunnet klimaendringer, men muligens var det også sosiale grunner, eksempelvis akkumulasjon matoverskudd for konkurrerende gavebytte som i potlatchkulturen på nordvestkysten av Nord-Amerika mot Stillehavet. Mest sannsynlig var det en gradvis overgang fra jegere og samlere til en jordbruksøkonomi etter en lengre periode hvor en del vekster ble bevisst plantet og andre spiselige vekster ble samlet inn i villmarken. Selv lokale klimaendringer er den favoriserte forklaringen for jordbrukets opprinnelse i Levanten er det et faktum at jordbruket ble oppdaget minst tre ganger andre steder, og muligens flere ganger, antyder at også sosiale grunner kan ha bidratt. Da betydelige klimaendringer skjedde etter den siste istiden rundt 11 000 f.Kr. ble store deler av kloden utsatt for lange tørkeperioder. Disse forholdene ga fordeler til årlige planter som dør av i de lange tørkeperiodene, men etterlater seg slumrende frø eller rotknoll. Disse plantene tenderte til å benytte mer energi til å produsere frø enn til trevekst. En rikelighet av lett tilgang på ville spiselige vekster gjorde det mulig for noen jeger- og samlerkulturen å bosette seg i noen områder for å danne de første bosetninger og landsbyer. Fra hagejordbruk til hydraulistiske samfunn. I løpet av bronsealderen var spiselige vekster fra villmarken fortsatt en betydelig næringstillegg til den vanlige dietten. Om definisjonen for jordbruk omfatter omfattende kultivering av landområder i stor målestokk, organisert irrigasjon (vanning) og bruk av en spesialisert arbeidsstyrke går tittelen som «oppfinnere av jordbruket» til Sumer, som begynte en gang rundt 5 500 f.Kr. Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia, og lå strategisk mellom de store elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og elvene var forutsetningen for den eldste kulturen vi kjenner. I Sumer, som i andre oldtidsriker, tillot intensiv jordbruk en langt større befolkningstetthet enn det som jeger- og samlersamfunnene kunne makte å fø på, og tillot ansamling av overskuddproduketer som ble benyttet utenfor sesongen, eller til å selge og kjøpe. At bønder gjorde det mulig å fø på mange mennesker som utelukkende arbeidet med alt annet enn jordbruk var en kritisk faktor til opprinnelsen av stående hærer. Sumerisk jordbruk gjorde det mulig for betydelig utvidelse av landområder som sammen med gjensidige konflikter mellom byer førte til en utvikling av stormaktsvelde eller imperier. Ikke lenge etter økte den egyptiske befolkningen i stort antall, muliggjort av den fruktbare Nildalen, og kunne opprettholde en hær av profesjonelle krigere som kunne øke riket til det var mer en tre ganger så stort som det sumeriske riket. Jordbrukets første stadier var i praksis små hagebruk, sentralisert rundt en familie eller klan. Etterhvert vokste befolkningen og førte til stadig større åkeranlegg som trengte kunstig vanning. Alle de gamle oldtidsrikene lå ved store elver som dro nytte av å kanalisere vannet til åkrene. Det synes som om herskernes makt vokste fram i tilknytningen av kanalsystemenes administrative krav. Overgangen fra enkle hagebruk til de store sentraliserte oldtidssamfunnene var så pass omfattende at historikeren Karl Wittfogel kaller dette for «det hydraulistiske samfunnet». Som Marvin Harris har beskrevet dem: "«De oppsto alle i tørre eller halvtørre daler og på sletter som fikk sitt vann fra store elver. Ved hjelp av demninger, kanaler, sluseanlegg og dreneringsprosjekter ledet myndighetene vann fra disse elvene til jordbrukenes marker. Vann var den viktigste produksjonsfaktoren. Når man brukte den regelmessig og rikelig, fikk man høy avkastning pr. mål og pr. arbeidskalori»". Vann fra Nilen førte til et samfunn som var stabilt og kunne påta seg store byggverker som de veldige pyramidene. Alle de gamle oldtidsrikene – gamle Kina, India, Mesopotamia og Egypt – skapte egne, helhetlige mønster for samfunnsliv, fra matlaging til kunststiler, og de var alle bemerkelsesverdige motstandsdyktige mot grunnleggende endringer. Kongehus, dynastier og byråkratier kunne rase sammen, men samfunnsstrukturen holdt seg bortimot uforanderlig i tusener av år. Til tross for ytre ulikheter hadde de gamle oldtidsrikene grunnleggende likt politisk-økonomiske samfunnssystem. Øverst i samfunnet satt en klasse av arvelige, despotiske herskere som ble dyrket som guder og en sentralisert klasse av byråkrater. Samfunnet sørget for organiseringen. Ordrene gikk ovenfra og nedover og av undersåttene ble det forlangt total underkastelse. Til gjengjeld var samfunnet i stand til å ta på seg store samfunnsoppgaver som i utgangspunktet gikk ut på å sikre hydraulistiske prosjekter som å regulere vannstanden og drenere store områder som i Nildalen. Såvel i Kina som i Sumer eller Egypt kunne vanningsjordbruket blomstre når overrislingen og flomreguleringen fungerte, og når de store dammene og diktene ble truet av oversvømmelser ved kriser og jordskjelv var det sentralregjeringen som organiserte store ressurser og arbeidskraft til gjenoppbyggingen. I fredelige tider kunne de samme ressursene og arbeidskreftene ble satt til andre oppgaver som å reise de mektige pyramidene i Egypt eller den store muren i nordlige Kina. Jordbruk i Sumer. I Sumer var bygg hovedavlingen, men også hvete, lin, dadler, plommer, og druer. Mesopotamia var velsignet med oversvømmelser fra elvene Tigris og Eufrat, men flomtiden var sent på våren eller tidlig på sommeren fra snøen som smeltet i fjellene i dagens Tyrkia. Saltforekomstene i jorda gjorde derimot Mesopotamia vanskelig å dyrke. De tidligste kjente sauer og geiter ble domestisert og i langt større mengde enn kyr. Sauer ble hovedsakelig holdt for kjøtt og melk, fra geiter fikk man smør og ost. Den største byen var Ur og dekket 20 hektar. På dette området ble 10 000 dyr holdt i sauekver og stallbygninger, og rundt 3 000 ble slaktet hvert år. Byens befolkning besto av rundt 6 000 mennesker og av disse var arbeidsstyrken bestående av 2 500 som kultiverte rundt 12 km² med jord. Arbeidsstyrken besto av blant annet de som administrerte lagerbygninger, arbeidsformenn, og ledere av høstingen. Jordbruksprodukter ble gitt til presteskapet i templene og andre betydningsfulle personer. Landet ble pløyd med okser som trakk en lett plog uten hjul og avlingen ble høstet med sigder om våren. Vogner hadde solide hjul dekket av hjulring av lær som ble festet med koppernagler og ble trukket av okser og syriske villesler (nå utdødd). Dyr ble temmet ved seletøy som halsbånd, lenker og hodelag, kontrollert av tømmer og en ring gjennom nesen og en reim under kjeven. Så mange som fire dyr kunne trekke en vogn på en gang. Selv om det er en hypotese at hesten ble domestisert i Ukraina så tidlig som 4 000 f.Kr. var hesten definitivt i bruk i Sumer rundt 2 000 f.Kr. Jordbruk i Kina. Den unike tradisjonen for kinesisk jordbruk har blitt sporet tilbake til forhistoriske overlevninger i Xianrendong- og Diaotonghuan-grottene i nordlige Jiangxi (ca 12 000 f.Kr. – 7 500 f.Kr.). Kinesiske historiske opptegnelser fra områdene til De stridende staters tid (481 f.Kr. – 221 f.Kr.), Qin-dynastiet (221 f.Kr. – 207 f.Kr.), og Han-dynastiet (202 f.Kr. – 220 e.Kr.) hentyder bruk av komplekse jordbrukssystemer som landsdekkende kornmagasiner og omfattende bruk av silkeavl. Den eldste bevarte kinesiske bok om jordbruk er "Chimin Yaoshu" fra 535 e.Kr., skrevet av Jia Sixia. Selv om mye av litteraturen fra denne tiden var utpenslet, blomstrende og allusorisk er Jia Sixias stil meget rett fram og overskuelig, en litterær tilnærming til jordbruk som senere kinesiske agronomer kom til etterligne, som Wang Zhen og dennes betydningsfulle bok "Nong Shu" fra 1313 e.Kr. Jia Sixias bok var også særdeles lang med over et hundre tusen håndskrevne kinesiske tegn og siterte 160 andre kinesiske bøker som var skrevet tidligere (og nå ikke lenger bevart). Innholdet dekket klargjøring av land, såing og kultivering, frukthagebehandling, skogbruk og dyrehold. Boken tok også opp avlingens videre ferd til handel og kokekunst. Kineserne oppfant en hydraulisk eller vanndrevet svanshammer det første hundretallet f.Kr. som ble benyttet til å avbarke og knuse korn som ellers måtte ha blitt gjort manuelt. Kineserne oppfant også en kjedepumpe på samme tid, også vanndrevet eller ved kraft fra okser ved et system av mekaniske hjul. Den ble hovedsakelig benyttet for å løfte og frakt vann til vannkanaler for å vanne åkrene. Jordbruk i Ny-Guinea. Oldtidens beboere av Ny-Guinea er antatt å ha begynt jordbruk en gang rundt 7 000 f.Kr. De begynte å domestisere sukkerrør og rotfrukter. Griser kan også ha blitt domestisert på omtrent samme tid. Ved 3 000 kan jordbruket bli karakterisert som hydraulistiske eller vanndrevet jordbruk. Jordbruk i India. Det er bevis for tilstedeværelse av hvete og en del belgplanter i Indusdalen fra på 6. årtusen f.Kr. Appelsiner ble kultivert i samme tidsepoke. Den avling som ble fremmet i dalen rundt år 4 000 f.Kr. var typisk hvete, erter, sesamfrø, bygg, dadler og mango. Ved 3 500 f.Kr. ble bomullsplanten kultivert og bomullsindustrien var ganske avansert. Ved 3 000 f.Kr. var risdyrking begynt, og dessuten sukkerrør. Ved 2 500 f.Kr. var ris en viktig komponent i dietten i Mohenjo-Daro ved Arabiahavet. Indusdalen hadde en rik avleiring som kom med elven i årlige oversvømmelser. Dette bidro til å opprettholde jordbruk som dannet grunnlaget for sivilisasjonen ved byen Harappa. Befolkningen bygget dammer og dreneringssystemer for åkrene. Ved 2 000 f.Kr. ble te, bananer og epler kultivert i India. Det var etablert en handel med kokosnøtter med Øst-Afrika i 200 f.Kr.. Ved 500 e.Kr. ble auberginer kultivert og som ble eksportert til Europa på 700-tallet. Jordbruk i Mesoamerika. I Mesoamerika var aztekere de mest nyskapende jordbrukerne i den antikke verden og jordbruket dannet helle grunnlaget for deres økonomi. Landområdet rundt Texcocosjøen var fruktbart, men ikke stort nok til å produsere nok mat til å fø på befolkningen i deres ekspanderende rike. Aztekere utviklet vanningssystemer, bygde ut terrasser langs fjellsiden, og gjødslet jorda. Deres mest oppfinnsomme jordbruksteknikk var dog chinampa eller kunstige øyer, også kjent som «flytende hager». De ble benyttet for å gjøre myrområdene rundt innsjøen høvelig for jordbruk. For å konstruere chinampaer ble det gravd kanaler gjennom myrlendt øyer og vannbredden, deretter ble mudderet brettet ut på matter konstruert av vevde halmstrå. Mattene ble festet til land og lagt flytende i innsjøen med trær i hjørnene som vedvarende sikret de kunstige øyene. Aztekere dyrket mais, gresskar, grønnsaker og blomster på disse. Jordbruk i Andes. Sivilisasjonen i Andresfjellene var hovedsakelig jordbrukssamfunn. Inkaene tok fordeler av grunnen, overkom tøffe utfordringer som fjellene og det barske klimaet. Tilpassingen til jordbruksteknologi hadde allerede vært i bruk før inkasivilisasjonen, noe som tillot at inkaene kunne organisere produksjonen av et mangfold av produkter fra kysten, fjellene og jungelen og deretter distribuere varene videre til de områder som ikke hadde tilgang på den andre regionen. De tekniske bedriftene for å oppnå et jordbrukssamfunn hadde ikke vært mulig uten den arbeidskraften som var tilgjengelig for herskerdynastiet, Sapa Inka («den eneste Inka»), foruten et vegsystem som tillot å lagre ressursene og deretter å fordele disse videre. Teorier om opprinnelsen. «Slåttån», detalj fra "Hunterian Psalter", Glasgow University Library, ca 1170. Fra den fruktbare halvmåne og øvrige Midtøsten spredte jordbruket seg vestover og inn i Europa en gang for rundt 7 000 år siden. Historisk og arkeologisk forskning har det siste århundret gitt en god, om enn ikke perfekt, oversikt over kronologien som viser at jordbruket spredte seg nordvestover gjennom Europa med en fart på omtrent en kilometer i året. Detaljene om etableringen av de første jordbrukssamfunnene i Europa er fortsatt et emne for debatt. Det åpne spørsmålet er om dagens europeere nedstammer fra Vi vet at jordbruket som oppsto i den fruktbare halvmåne en gang for rundt 9 000 år siden, spredte seg nordover til Anatolia, derfra inn i Europa til samfunnene rundt Egeerhavet og Hellas rundt 8 500 til 8 000 år siden. Jordbruket gikk videre oppover Balkan og Donau til den nådde Italia for rundt 7 800 år siden og fant sin veg til Frankrike og Spania rundt 7 400 år siden. Den båndkeramiske kulturen (stridsøkskulturen) nord for Alpene hadde en form for jordbruk rundt 5 000 år f.Kr. og jordbruket kom til vestkysten av Europa, de britiske øyer og nordlige Europa, også den sørlige delen av Norden, rundt 1 000 år senere. Jordbruksinnvandring kan også spores i utbredelsen av de europeiske språkene. Jordbrukere med et opprinnelig indoeuropeisk språk kom fra Anatolia og spredde seg utover i Europa, og endret både leveviset og språket. Likheter og forskjeller i ord og lyder viser hvordan utbredelsen skjedde. Nye genetiske analyser som studerte 22 genetiske markører på Y-kromosomet til over 1 000 menn kan tyde på, selv om disse ikke er entydige, at bønder i store mengder emigrerte fra Midtøsten til Europa for 10 000 år siden, og blandet seg med jegere- og samlerkulturene som allerede var i Europa. Den første konklusjonen var at mindre en fjerdedel av de moderne europeiske genene kom fra Midtøsten, men en annen statistisk metode for å se på det samme materialet trakk slutningen at mer enn halvparten av genene kom fra Midtøsten. I Hellas sto de for mellom 85 og 100 prosent av det genetiske materialet og i Frankrike for mellom 15 og 30 prosent. Utvalgene i DNA-prøver er dog for begrenset for å trekke entydige konklusjoner, og det er forskjell på å følge mannlige og kvinnelig DNA. Det synes som de første bøndene i Sentraleuropa hadde liten suksess i å etterlate et genetisk spor i den kvinnelige arverekken, men denne forskningen er ikke avsluttet. En relativ ny studie, publisert i tidsskriftet "Quaternary Science Reviews", hevder at klimakrise ved en voldsom havstigning for om lag 8 500 år siden førte til at jordbruket ble innført i Europa. Perioden faller sammen med smeltingen av den siste delen av en iskalott som en gang dekket dagens Nord-Amerika. Den siste smeltingen av isen skjedde for om lag 8 800 år siden, og i løpet av rundt 600 år var den borte. Smeltevannet havnet delvis i det som i dag utgjør de store innsjøene nord i USA, men mye havnet også ut i havet, og førte til den største tilførselen av ferskvann i Atlanterhavet på 100 000 år. Resultatet førte til at havnivået steg 1,4 meter. Nedsmeltingen av isen i Amerika fikk katastrofale følger for menneskene som levde ved breddene av Svartehavet som da var en innsjø med ferskvann, og vannspeilet lå omtrent 125 meter under datidens havnivå. Svartehavet var kun beskyttet mot havet av en lav landbarriere, der Bosporosstredet er i dag, og den ytterligere stigningen av havnivået førte til at havet brøt gjennom landbarrieren, og fylte Svartehavet. Det som en gang var en innsjø ble en del av havsystemet. Prosessen tok ikke mer enn 34 år, noe forskerne har funnet ut ved karbondatering og å datere saltvanns- og ferskvannsmuslinger funnet i Svartehavet fra denne perioden. Da Svartehavet ble fylt med havvann steg vannstanden steg med 125 meter og samtidig forsvant store landarealer. Forskningstudiens hypotese er at de tidlige jordbrukssamfunnene som levde ved Svartehavet på den tiden mistet livsgrunnlaget, og de vandret vestover inn i Europa. Etter katastrofen traff Svartehavet er det avdekket arkeologiske spor for en plutselig oppblomstring av jordbrukssamfunn, blant annet i dagens Hellas og i landområdene videre vestover. Generasjonen som opplevde oversvømmelsen må ha opplevd det som en svært dramatisk hendelse, og den "kan" være forklaringen eller opphavet til den bibelske myten om syndfloden og Noas ark. Jordbruket i antikkens Hellas. Det antikke Hellas’ viktigste avlinger var hvete og korn, man pløyde med arder og dyrking av vindruer og kultivering av vin var viktige. Selv om kjøttproduksjonen spilte en begrenset rolle under antikken var buskap en viktig næring i noen regioner og mange stormenn hadde buskap og jorder som understreket deres status. I løpet av 400-tallet f.Kr. var hoveddelen av Athens borgere jordeiere, men gårdene var små og det var vanlig med to til tre hektar, noe som neppe var nok for å forsørge en familie. De rike hadde mer, men vanligvis ikke mer enn 30 til 40 hektar. Den avskogingen som skjedde i antikkens Hellas førte til en omfattende erosjon, noe som vanskeliggjorde økning av produksjonen av korn, men førte igjen til at produksjonen av oliven og vin økte. Mange bystater ble avhengig av å importere korn. Hellenismens sentralstyrte monarkier førte til en opprustning av jordbruket og den vitenskapelige interessen for jordbruket økte tilsvarende. Man eksperimenterte med nye plantevekster og begynte å mekanisere jordbruket. Nye metoder for å løfte vann (jfr. "Arkimedes' skrue") bidro til økt effektivitet. Jordbruk i Romerriket. a>ske ordene "aqua" «vann», og "ducere" «å føre». Romerrikets jordbruk var en fortsettelse av den hellenistiske og bygget videre på de teknikker som Sumer hadde frambrakt med spesiell trykk på kultivering av avling for handel og eksport. Romerne la grunnlaget for middelalderens økonomiske system føydalismen som blant annet involverte livegenskap. Under senrepublikken begynte man å benytte større enheter langt mer omfattende og ved begynnelsen av keisertiden kom en økt mekanisering hvor vannmølle, harv, hjulplog og ulike innhøstingsmaskiner. Størrelsene på gårdene i det romerske riket kan bli delt i tre kategorier: små bestående av 18-88 "iugera" (entall "jugerum" er en målenhet for areal hvor 1 jugerum er cirka halv tønne land, og 500 jugera er således omtrent 125 "hektar"). Mellomstor gård besto av 80-500 iugera, og store gårdsdrifter kunne være på over 500 iugera. Kuer ga melk, okser og muldyr gjorde tungarbeidet, og sauer og geiter ga ost, men huden var høyere priset. Hester var ikke viktig for jordbruket, men ble alet opp av de rike for krig eller hesteveddeløp. Sukkerproduksjon var sentrert rundt biavl, og en del romere kultiverte snegler som et luksusprodukt. Jordbruket i Romersk Britannia. Romerne savnet svart oliven i England, men innførte en rekke andre planter og frukter. For boboerne av Britannia var jordbruket en hovedsyssel, men det endret seg ved den romerske okkupasjonen av de britiske øyer fra 44 til 410 e.Kr. Beboerne praktiserte blandet jordbruk med matvekster og husdyrhold. Det var ingen byer i romersk forstand og arkeologien har avdekket få importerte varer. Klimaet gjorde lagring av matvarer vanskelig og handelen var svært lokal. Romerne var tvunget til justere seg til britisk klima og kunne ikke dyrke oliven som var vesentlig i dietten for menneskene rundt Middelhavet, men det er spor etter vingårder og derfor vindruer i noen få områder i sørlige England. Grunnet befolkningsøkningen og stående hæravdelinger måtte matproduksjonen økes betydelig. Romerne ryddet skoger for å gjøre nye landområder egnet for jordbruk og innførte en skatt, "annona militari", som ble betalt av en prosentandel av bondens produksjon. Romerne forbedret jordbruksredskapene ved å innføre redskaper kledd i jern, innførte velteplog, og ljå med to håndtak og nye typer sigder og river. De innførte også ventilerte kornmagasin som erstatning for lagringsgroper som var utsatt for råte. Romerne introduserte en ny type hvete kalt spelt som trivdes i britisk klima og som kunne bli sådd to ganger om året, noe som doblet produktiviteten. De innførte nye matvekster som kål, erter, selleri, løk, pastinakk, purre, agurk, reddik, gulrot og asparges foruten frukt som plomme, pære, druer, epler og kirsebær, og nøtter som valnøtt. De innførte dyr som påfugl, perlehøne, og fasan. Huskatten kom også med romerne. Jordbruk i Norden og Norge. Steindysse nær Vinstrup i Danmark En gang rundt 4 000 f.Kr. kom jordbruket til Norden sørfra, før til Danmark og Sverige enn til Norge. I Sverige synes prosessen å ha skjedd raskt da den knapt er målbar med karbondatering. Det første jordbruket var svibruk ("se nedenfor") i små rydninger i skogen og belastningen på ressursene var små. Det første jordbruket erstattet på ingen måten jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint. Pollenanalyser viser at land har blitt ryddet og korn sådd, først ved kysten og helst sør, spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold av sau, geit og kyr. Jordbruket ekspanderte først noe senere, rundt 2 800 f.Kr. med stridsøkskulturen som finnes over det meste av Norge opp til Trøndelag. Det er uklart om det var innvandrende jordbruksfolk som innførte denne levemåten, eller om det var de innfødte jegere og samlere som tok til seg tanker utenfra. Sannsynligvis var det en kombinasjon. De ryddet og brente skog, dyrket planter og holdt husdyr, og lagret mat i karakteristiske kar av brent steingods (keramikk). Kornet ble skåret med sigder av stein, og gravestokker med skaftehulløkser ble brukt til å bearbeide jorda. Kornet ble malt på skubbekverner hvor to steiner som beveges mot hverandre slik at det som ligger mellom males opp til stadig finere pulver. Helleristninger avbilder arder og okser som trekkdyr. Ved siden av jordbruket fortsatte jegere og samlere, og mange jordbruksamfunn drev jakt ved siden av, og langs kysten avslører avfallsdyngene kombinasjonen av jakt (særlig fiske) og jordbruk. Det ble dyrket lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra og med jernalderen. I jernalderen ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på Vestlandet helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden. Først rundt årene 536 e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser. Svibruk. I tropene var det første jordbruket antagelig hagebruk. Skogen ble ryddet, men mange trær ble stående igjen mellom de dyrkede rotfruktene og som ikke krevde gjødsling og beskyttet jorda mot utvasking. I det skogrike Europa, spesielt i den nordlige delen, men også i nordlige Amerika, var svibruk (svirydningsbruk eller svedjebruk) en enkel metode for å rydde jorda for skog ved å tenne på en kontrollert skogbrann. Bøndene sådde hvete i den næringsrike asken som således fungerte som gjødsel. De ga god avling de første året, men jorda var sjelden fruktbar mer enn et par år og utbyttet sank etter noen få sesonger. Da jorda ikke lenger ga forventet avkastning brente bonden av en ny skog og skaffet seg ny mark. Den tidligere marka ble liggende brakk eller benyttet som beitemark for husdyrene inntil ny skog har vokst opp og denne igjen kunne gi næring ved brenning. Med større befolkning ble behovet for større avling tilstede, og det kunne kun skje ved å gå over til faste åkrer. Svibruket ble derfor hensiktsmessig hvor befolkningen var begrenset og hvor det var nok skog og jord. Været var av stor betydning. Regn betydde vekst og fruktbarhet, og tørke kunne bety hungersnød. Religionene gjenspeilte avhengigheten til guder som kunne trygge stabiliteten. Spesielt på de steder hvor god høst ikke var gitt på forhånd synes de viktig for menneskene å holde seg inne med de guder som styrte fruktbarheten ved å gi store offer, tilogmed menneskeofringer. Jordbruket i middelalderens Europa. En tegning fra 1410-tallet viser en fransk bonde som har spent to okser framfor en hjulplog. I løpet av middelalderen kom en befolkningsvekst i Europa som hadde sin bakgrunn i en klimatisk varmeperiode mellom 900-tallet og 1300-tallet før den endte i en liten istid. Den varme perioden bidro til et mer effektivt jordbruk som igjen ga grunnlag for en befolkningsvekst. Store landområder som hittil hadde vært skog eller villmark ble ryddet og det totale utbyttet av jordbruket steg. Fra og med 500-tallet kom en rekke teknologiske nyvinninger, spesielt innenfor jordbruket. En gang før 900-tallet kom hjulplogen i bruk som erstatning for arden. Et treåkersystem erstattet det gamle toåkersystemet, noe som gjorde det mulig med dyrking av en mer mangfoldig avling, spesielt belgfrukten. Med hjulplogen kunne man kultivere tidligere uutnyttet jord, spesielt leirjorden i sørlige England, nordlige Frankrike og nordlige Italia. En annen nyvinningen var å benytte hester som trekkdyr framfor okser. Hestene var raskere, og det ble brukt et nyutviklet seletøy som utnyttet hestenes trekkraft bedre. Varmetiden gjorde det mulig for bøndene å høste hvete i Norden og vindruer i England. Overskuddet i matproduksjonen førte til en velstandsutvikling og en oppblomstring av varehandelen over lange distanser, noe som igjen førte til senter for handel og bydannelser. Samtidig var produksjonen basert på et føydalt styre som gikk i oppløsning i Vest-Europa ved slutten av middelalderen, men ble opprettholdt i langt mer despotiske system basert på livegenskap i Øst-Europa. Oppdagelsen av Den nye verden fra begynnelsen av 1400-tallet påvirket også økonomien i vest, se "Oppdagelsestiden". Den muslimske jordbruksrevolusjonen. Fra 700-tallet e.Kr. gikk den islamske verden gjennom en fundamental forvandling kjent som «den muslimske jordbruksrevolusjonen». Grunnet den globale økonomien etablert av muslimske handelsmenn over den gamle verden i løpet av «den afrikansk-asiatiske oppdagelsestiden» eller «Pax Islamica» som muliggjorde en kunnskapsutbredelse av mange ulike typer avlinger, planter og jordbruksteknikker i de forskjellige delene av den islamske verden. Disse teknikkene innebar vekselbruk, irrigasjon og kontroll av skadedyr og sykdommer. Sammen med en økende mekanisering av jordbruket førte det til betydelige endringer i økonomien, produksjonsøkning, vekst i befolkningen, urban vekst og spredning av arbeidsstyrken, matkunst og ernæring, og en rekke andre aspekter. Jordbruk i tidlig moderne tid. a>. I bakgrunnen skipene «Santa Maria», «Niña» og «Pinta». Oppfinnelsen av treåkersystem som vekselbruk i løpet av middelalderen, og en betydelig forbedring var vekselplogen som avløste hjulplogen og som snudde jorda mens man pløyde, noe som var mer produktivt, men som igjen ble avløst av svingplogen på slutten av 1700-tallet. Hjulplogen ble først helt erstattet på midten av 1800-tallet. Da traktoren ble alminnelig i moderne tid kunne bonden pløye flere furer i åkeren samtidig. Etter 1492 endret verdens jordbruksmønster seg til et verdensomspennende utveksling av plantevekster og dyr kjent som «den colombianske utveksling». Avlinger og dyresorter som tidligere var kun kjent i den gamle verden ble nå overført til den nye verden og den motsatte vegen. Kanskje mest merkbart var tomaten som ble en favoritt i europeisk matlaging, og i tillegg ble mais og spesielt potet i stor grad viktig bestanddel i føden. Andre overførte plantevekster var ananas, kakao, og tobakk. I den andre retningen ble flere sorter hvete overført og ble en vesentlig del av kosten av innfødte i nordlige, midtre og sørlige Amerika. Jordbruket var et nøkkelelement i den atlantiske slavehandelen, trekantfarten, og forlengelsen av europeisk makt inn i Amerika. I den ekspansive plantasjeøkonomien hvor store plantasjer produsere avlinger som sukker og bomull var totalt avhengig av slavearbeid. Tidligere hadde man dyrket lin i Europa og i Norge, men etter at treskemaskinen for bomull ble oppfunnet i 1792 døde interessen for lindyrking ut og amerikansk bomull ble enerådende. En vesentlig drivkraft bak de nye oppdagelser var at krydder som pepper, kanel og muskat var meget dyrt i Europa grunnet den lange og strabasiøse ferden fra India og var således statussymboler for de rike. I middelalderen var den kulturelle distanse mellom rike og de fattige relativ liten, men det endrer seg voldsomt med direkte tilgang etter 1400-tallet. Forfinelsen av de rikes omgangsformer og kulturelle uttrykk, også ved matbordet, økte samtidig med importen av stadig nye luksusvarer som ble tilgjengelig fra den nye verden. Med krydderet, selve katalysatoren for å oppdage den nye verden, kommer også helt nye varer, de såkalte kolonivarer som kaffe, te, og sjokolade, var med på å endre middelalderens svakhet for sterkt krydrete matvaner. På 1700-tallet drakk aristokratiet sjokolade mens borgerskapet var fiksert på kaffe. Opium og hasj var tilgjengelige nytelsesmidler uten fordømmelse som kom senere, men det var tobakk som var den store stimulans for både høy og lav. Agrarrevolusjonen fra 1750. Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av 1700-tallet i Vest-Europa, spesielt i Frankrike og England, og som ble spredt videre til andre land. Agrar = jordbruker, bonde og kommer fra det latinske ordet for mark / åker, "ager", som kom inn i norsk via tysk språk. I engelsk historieskrivning henvises det til «den britiske jordbruksrevolusjonen» da industrialismen fikk en markant utbredelse i Storbritannia som også dro fordeler av å være en kolonimakt, men i et europeisk perspektiv er det et for snevert å se jordbruksendringene for kun ett land. I eksempelvis Sverige viste endringene seg i form av flere avløsende jordreformer på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Virkningene og årsakene til jordbruksrevolusjonen er dog fortsatt omdiskutert blant historikere. Det skjedde en voldsom befolkningsvekst i Europa på midten av 1700-tallet. I 1750 var det rundt 140 millioner mennesker, noe som økte til 190 millioner mennesker i 1780, og i England alene ble befolkningen nesten doblet, fra fem til ni millioner. En grunn var innføringen av den amerikanske poteten som i motsetningen til korn ga stort utbytte på lite område. Høstingen var også langt enklere da korn må bearbeides ved å bli tresket og males til mel. Bøndene hadde dyrket på små og spredte jordområder, men agrarrevolusjonen ført blant annet til at man slo sammen mindre åkerlapper som hadde bli dannet over mange generasjoners arveskifte til større åkrer. Hver gård fikk færre, men større områder som var samlet. Dette endret også samfunnsstrukturen på landet da mange gamle landsbyer forsvant da hver gård isteden kunne ligge nær sine åkrer. Det ble også innført vekselbruk (driftsmåte hvor man planmessig unngår å så samme eller nærstående planteslag to år på rad på samme jordstykke) som også var en nyvinning i Norge på 1800-tallet, foruten gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet. Økt produktivitet i landbruket friga arbeidskraft både til nye næringer som industrien (fremmet den industrielle revolusjon) og til utvandring (lettet befolkningspresset og sosial nød). "«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne»", kan det leses i 1885-beretningen fra Stavanger amt. Tidlig på 1800-tallet hadde forbedringene av jordbruksteknikkene økt utbyttet per landenhet mange ganger i henhold til tilsvarende i middelalderen. Til tross for at jordbruket ble mer rasjonelt forble jordbruket var den viktigste næringsvirksomheten, og var arbeidsintensivt og sysselsatte derfor størstedelen av befolkningen, noe som ble avspeilet i demografien. I begynnelsen av 1800-tallet bodde det i Storbritannia fortsatt flere mennesker på landsbygda enn i byene, men det endret seg raskt. Ved 1850 var kun 22 prosent av den britiske befolkningen sysselsatt i jordbruk, den minste andelen i verden. Den samme utviklingene skjedde senere i Norden og for Norge begynte flukten fra landsbygda rett før den andre verdenskrigen, og noe tidligere i Sverige, rundt 1930. Global utvikling fra år 1900. I løpet av 1900-tallet ble det frambrakt mange jordbruksmaskiner, spesielt merkbart var traktoren. Mange andre nyvinninger bidro også til økt rasjonalisering og forenkling samtidig som det stilte høyere krav til større avkastning om hvert gårdsbruk skulle lønne seg. I dag er dog jordbruket mindre arealintensivt enn det var tidligere. En traktor som pløyer åker for belgplanter. Dessuten bidro kunstgjødsel til et oppsving og produksjonsøkning. Kunstgjødsel ved hjelp av salpeter ("kaliumnitrat") var en norsk oppfinnelse ved Kristian Birkeland og som kommersialiserte og fremstilte produktet sammen med forretningsmannen Sam Eyde i bedriften Norsk Hydro som fortsatt eksisterer. Holdningen til kunstgjødsel har dog endret seg. Produksjonen av gjødselet krever mye energi, og ingrediensene, som utvinnes fra olje og mineraler, er ikkefornybare. Kunstgjødsel bidrar både til utslipp av karbondioksid og dinitrogenoksid (lystgass). Mesteparten av nitrogenet i kunstgjødselet går dessuten tapt og blir til forurensing. I dag er Island og Irland blant de største forbrukerne av kunstgjødsel, men også store land som Storbritannia og Tyskland bidrar mye til utslippene av miljøgasser. Flere politiske beslutninger har ført til ulike følger for jordbrukspolitikken. Omkring 1880 oppsto det en jordbrukskrise i Europa da amerikansk korn skyllet over det europeiske markedet og utkonkurrerte mange europeiske produsenter. De europeiske landene valgte ulike strategier: Tyskland og Frankrike innførte beskyttelsestoll på jordbruksvarer mens Storbritannia valgte å beholde frihandelen. Kritikken av produkter med beskyttelsestoll er at de blir dyrere enn om det var fri import. Jordbruket kom spesielt etter 1920-tallets kriser til å bli beskyttet av toll, også i Norden, og det fortsatte etter den andre verdenskrig selv om det var mangel på jordbruksprodukter. En politikk under den kalde krigen var at jordbruket måtte beskyttes slik at nasjonen var selvforsynt i tilfelle en ny avsperringsperiode. I 1957 ble Roma-traktaten skrevet under av forgjengeren til Den europeiske union (EU). I dette ble CAP, "Common Agricultural Policy" ("EUs felles landbrukspolitikk") skapt. EUs medlemsland skulle ha felles toll- og jordbrukspolitikk. CAP har siden bestått og utvidet gjennom ved at antallet medlemsland har økt. En viktig grunn til at Norge valgte å ikke ble medlem av EU var nettopp frykten for skjebnen til det nasjonale jordbruket. 1900-tallet så også en utvikling av drivhus, opprinnelig ment som beskyttelse og kultivering av eksotiske planter importert til Europa og Nord-Amerika fra tropene, men som i Norge betydde at man kunne holde landet forsynt med matplanter som man ellers var helt avhengig av å importere. Under 1950- og 1960-tallet skjedde det som kalles for «den grønne revolusjonen». Forskningen greide å avle fram nye kornslag som kunne produsere mer enn tidligere samtidig som det ble utviklet nye teknikker for få maksimal avkastning av jorda, blant annet ved hjelp av intensiv bruk av kunstgjødsel. Andre resultater av vitenskapelig forskning siden 1950 er genmodifisert mat og vannkultur ("hydroponi"), en metode å dyrke planter i næringsløsning uten at jord er til stede. Operasjon «Wooden Leg». Operasjon «Wooden Leg» var det israelske kodenavnet på et flyangrep som Israels flyvåpen iverksatte overfor PLOs hovedkvarterer i Tunisia i 1985. PLOs hovedkvarter var lokalisert i Hammam al-Shatt, omtrent 19 km fra hovedstaden Tunis. Angrepet fant sted på formiddagen den 1. oktober. Målet til Israel var å ødelegge hovedkontoret til PLO samt drepe Arafat. Det er antatt at angrepet kom som en hevnaksjon etter at tre israelere hadde blitt drept på en seilbåt på Kypros. Disse drapene ble utført av Styrke 17 noen dager tidligere. Aksjonen. De israelske flyene bombet Styrke 17s høykvarter, PLOs kommunikasjonssenter og PLOs generalstab. I tillegg ble Arafats private villa, samt fire andre PLO-lederes villaer truffet. Det har blitt antatt at mellom 50 og 150 mennesker omkom. Flere av dem skal ha vært sivile tunisiere. Israel hevdet at 60 PLO-medlemmer ble drept i angrepet, samt flere av lederne i Styrke 17. PLOs ledere skulle etter planen ha et møte i hovedkvarteret klokka 11:00, like før angrepet. Men dette ble avlyst like før. Israel benyttet åtte F-15 Eagle i angrepet. Den lange distansen fra Israel til Tunis gjorde at flyene måtte ha drivstoffpåfyll i lufta. Internasjonale reaksjoner. Egypt og Tunisia var blant dem som fordømte angrepet sterkest, men Israel møtte også sterk fordømmelse fra de europeiske utenriksministrene. USAs regjering gikk langt i å forsvare den israelske aksjonen som legitim, men modererte sitt utsagn noe i ettertid. Tunisia klagde øyeblikkelig saken inn til FN, og den 4. oktober kom FNs sikkerhetsråd med en fordømmelse av Israels handling (USA avstod fra å stemme). Følger. Egypt avbrøt de pågående forhandlingene med Israel om grenseområdet Taba som en konsekvens av angrepet. Forholdet mellom USA og Tunisia ble skadelidene, både som en følge av angrepet og på grunn av USAs uvilje til å fordømme det. Libu. Libuene (Libu, "R'bw", Ribou eller Labu) var en stamme fra det antikke Libya, først omtalt i antikke egyptiske tekster fra det nye rike i Egypt, spesielt fra det 19. og 20. dynasti. I en inskripsjon beskriver Mernephat hvordan fiendtligheter brøt ut mellom Egypt og Libya, og hvordan libyerne ble beseiret. Ramses III beseiret libyerne i det femte året av sin regjeringstid, og seks år senere slo libyerne seg sammen med meshwesherne og invaderte det vestlige Nil-deltaet for igjen å bli beseiret av egypterne. Grekerne innførte bruken av denne stammens navn om innbyggerne i «Libya», og Nord-Afrika forøvrig. Historieskriveren Herodot ville, i likhet med enkelte andre skribenter, innføre navnet for innbyggere av hele det afrikanske kontinentet. Den libyske ørken. Den libyske ørkenDen libyske ørken er en ørken i den nordøstlige delen av Sahara i Afrika. Ørkenen dekker 1 100 000 km² av det østlige Libya, sydvestlige Egypt og nordvestlige Sudan. Det laveste punktet ligger 133 muh. og befinner seg i Qattara-depresjonen i Egypt. Libyske Ajdabiya. Ajdabiyas plassering markert med blå farge Ajdabiya (arabisk: إجدابيا) er en kommune og en by i Libya. Kommunen har plassering i det nord-østlige Libya, og dets hovedstad er Ajdabija. Oljehavnen Marsa al-Burayqah ligger innen kommunen. Ajdabiya har i nord kystlinje mot Middelhavet, og grenser forøvrig mot fem andre libyske kommuner. Dobrjanka. Dobrjanka (russisk: Добря́нка) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved Kama-reservoaret, rundt 60 km nord for Perm. Innbyggertall: 35 700 (2007 est.), 36 436 (folketelling 2002), 35 317 (folketelling 1989). Dobrjanka anses som en av de eldste bosetningene i Perm kraj. Den ble første gang nevnt i 1623. I 1752 ble det bygget et jernverk ved munningen av Dobrjanka-elva, og det utviklet seg en bosetning rundt det. I 1943 fikk bosetningen innvilget bystatus. I Dobrjanka ligger Perm GRES, en enorm kraftstasjon med 330 meter høye skorsteiner. Alfanummer. Alfanummer, eller tekstnummer, eller supernummer (svensk: alfanummer, textnummer, engelsk: "phonewords"), er telefonnummer basert på ord istedenfor tall. Du ringer et tekstbasert telefonnummer ved å trykke en gang på den tasten der bokstaven står, akkurat som du ville gjort i en sms-melding med T9-ordliste. Et eksempel er 815 KAFFE, som tilsvarer nummeret 815 52333. Verken Alfanummer, tekstnummer eller supernummer er beskyttet varemerker. Et tekstnummer må inneholde minimum fem bokstaver etter prefikset. 815- og 400-nummer innebærer at innringer dekker samtalekostnaden. 800 er et såkalt gratis grønt nummer for innringere, men dette gjelder ikke ved bruk av mobiltelefon der både bedriften og innringer betaler fulle kostnader (dobbelfakturering). Det er ingen øvre grense for hvor mange bokstaver et slikt nummer kan inneholde. Historikk. Tekstnummer har eksistert i USA i mer enn 30 år. USA innførte én standard på telefonknappene helt fra starten, mens det i Europa og Asia har vært avvikende standarder på noen fasttelefoner (altså at bokstavene stod ulikt plassert på telefonknappene). Det var først i 1997, på initiativ fra British Telecom, at ITU vedtok én standard i Europa. Siden den tid har derfor alle nye fasttelefoner hatt likt tastatur som det vi er vant med fra mobiltelefoner. Gornozavodsk. Gornozavodsk (russisk: Горнозаво́дск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger 130 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 13 061 (folketelling 2002), 14 858 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1947 som en bosetning ved en sementfabrikk nær jernbanestasjonen "Pasjija" (russisk: Пашия). Bosetningen "Novopasjijskij" (russisk: Новопашийский) ble dannet i 1950. Den fikk nytt navn, Gornozavodsk, og ble innvilget bystatus i 1965. Gremjatsjinsk. Gremjatsjinsk (russisk: Гремя́чинск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger rundt 110 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 13 237 (folketelling 2002), 20 977 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1941 som en bosetning ved en kullgruve. Bystatus ble innvilget i 1949. Canal Street. Canal Street (Arendal Jazz og Bluesfestival) er Norges største jazz- og bluesfestival, og avholdes årlig i Arendal, første gang i 1996. En av festivalens kjennetegn er bruken av de spesielle arenaer. Fyrjazz på Lille Torungen, badeblues & plaskejazz i Merdø uthavn, bohemjazz på ferjestedet Kolbjørnsvik og «Føling på fyllinga» på Heftingsdalen renovasjonsanlegg, er noen eksempler på dette. Sted, kultur og historie. Som en av de få festivaler i Norge som både har jazz og blues som hovedtema, gir dette spesielle muligheter til å vise de ulike musikalske uttrykk i spekteret mellom to genre som historisk henger tett sammen. Ved å ta i bruk de maritime miljøer og de særegne arenaer som Arendal har å by på, prøver festivalen å lage en helhetlig opplevelse der sted, kultur og historie danner virkningsfulle rammer rundt musikalske møter mellom artister og publikum. Programstrategi. Canal Streets programstrategi er å tilby det beste av det norske, det nye spennende, men også det tradisjonelle uttrykket innen genrene. Gjennom årene har mange artister fra våre skandinaviske naboland opptrådt, og ifra 2006 har også større internasjonale artister vært på artistlistene. Navnet. En gang var det kanaler i Arendal. De ble tettet igjen og dermed oppstod Kanalplassen. Her er det aktivitet hele sommerhalvåret med alt fra englekor til fri teater. Under festivalen står festivalteltet her. Miljøprofil. Canal Street ble miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn allerede i 2006 som en av de første festivalene i Norge. Festivalen er med i miljøverndepartementets ordning Klimaløftet og FN sitt Carbon Neutral Network. Festivalen betaler CO2-kvote til FN-godkjente prosjekter i Kina og India. Canal Street deltar på årets Earth Hour 2009. Andrea Tafi. Andrea Tafi (født 7. mai 1966 i Fucecchio) er en italiensk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han var ekspert på klassikerne, og særlig på brostein. I 1999 vant han Paris-Roubaix, og i 2002 Flandern rundt. I 1996 vant han Lombardiet rundt og vant dermed tre av de fem monumentene. Gilbert Duclos-Lassalle. Gilbert Duclos-Lassalle (født 25. august 1954 i Lembeye) er en fransk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han var aktiv fra 1977 til 1995 og var spesialist på endags-klassikerne. Han blir sett på som en av de beste franske syklistene i sin generasjon, ved siden av Bernard Hinault og Laurent Fignon. Til tross for at han var klassiker-ekspert, klarte han ikke vinne Paris-Roubaix før i 1992, 37 år gammel, etter mange andreplasser. Året etter vant han igjen, og spurtslo den italienske sprinteren Franco Ballerini. Han deltok i Tour de France 13 ganger, og fullførte ni av dem. Hans sønn Hervé Duclos-Lassalle er også profesjonell syklist. Michael Rich. Michael Rich (født 23. september 1969 i Freiburg) er en tysk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han var mest kjent som temporytter. Han var med på laget som tok gull i lagtempo under OL i Barcelona i 1992. Rich har tre sølvmedaljer og en bronsemedalje fra temporittet i VM i landeveissykling, og ble tysk mester fem ganger. I tillegg vant han blant annet tre utgaver av Bayern-Rundfahrt og de to siste utgavene av Grand Prix des Nations. Han la opp i 2006. Gerry Austgarden. Gerry Austgarden (født 7. januar 1964 i Fort St. John) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han bor i Westbank i Britisk Columbia, og spiller for Vernon Curling Club. Han er gift og har en datter. I juli 1987 var han ute for en motorsykkelulykke som gjorde ham lam. Han begynte med handikappidrett ikke lenge etterpå, og spilte på provinslaget til Britisk Columbia i 1988 og 89. I 2003 begynte han med rullestolcurling, og fikk sølv i det canadiske mesterskapet samme år. Året etter ble det bronse, og i 2004 gull. I 2006 vant han gull i både det canadiske mesterskapet og i de paralympiske vinterlekene 2006. I tillegg til rullestolcurling spiller han racquetball og tennis, og driver med ski, vannski og golf. Gent–Wevelgem 2008. Gent–Wevelgem 2008 foregikk 9. april 2008. Det var den 70. utgaven av Gent–Wevelgem. Óscar Freire vant massespurten foran Aurélien Clerc. Hysteri. Hysteri (gresk: "hysterikos", «livmor») beskriver i dagligdags bruk en sinnstilstand av uhåndterlig frykt eller følelsesmessige voldsomheter. Frykten er ofte sentrert ved en kroppsdel, ofte ved et innbilt problem med den kroppsdelen (sykdom er en vanlig klage). Folk som er «hysteriske» mister ofte selvkontrollen på grunn av en overvelmende frykt. Psykiatere og leger har i teorien sluttet med bruken av uttrykket «hysteri» og erstattet det med mer eufemistiske termer som er hovedsakelig synonymer. Blant disse er «psykosomatisk», «psykogen» og «medisinsk uforklart». I 1980 endret American Psychiatric Association offisielt diagnosen «hysterisk nevrose, omstillingstype» til «omstillingsforstyrrelse». Hysteri har også betegnende overlapping med diagnosebetegnelsen «somatiseringsforstyrrelse» og med somatoforme forstyrrelser generelt. Ina Forrest. Ina Forrest (født 1962?) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Hun begynte å curle i 2004, er gift og har tre barn. Foran VM 2007 byttet Canada ut én spiller i forhold til Paralympics 2006, slik at Forrest tok over for Karen Blachford som reserve. Neste VM, i 2008, spilte hun toer, og da byttet laget i tillegg ut skipen Chris Daw til fordel for Darryl Neighbour. Vilhelm II av Württemberg. Vilhelm II av Württemberg (født 25. februar 1847 i Stuttgart, død 2. oktober 1921 i Bebenhausen) var konge av Württemberg fra 1891 til 1918. Han var sønn av prins Fredrik av Württemberg (1808–1870) og prinsesse Katharina av Württemberg (1821–1898), datter av Vilhelm I av Württemberg. 8. april 1886 giftet han seg med prinsesse Charlotte av Schaumburg-Lippe (1864–1946) i Bückeburg. Da hans barnløse onkel, Karl I (1823–1891), døde, ble han konge av Württemberg. Han var generalfeltmarskalk i første verdenskrig. I 1918 ble han avsatt fra tronen sammen med alle andre tyske monarker. Konge av Württemberg. Onkelen kong Karl I døde i 1891 uten arvtagere, og Vilhelm overtok tronen som konge av Württemberg. Til tross for at han hadde bodde i et land uten tilgang til havet, var Vilhelm II en skipsfartentusiast. Han hadde en visjon om at den voksende tyske flåten skulle kunne nå inn i landet, langs elvene. Kongen var et viktig ledd i stiftinga av Württembergischer Yacht Club (tidligere «Königlich Württembergischer Yatch-Club») i 1911. Han fikk Wilhelmspalais bygget i hovedstaden Stuttgart. Han blei utnevnt til generalfeltmarskalk under første verdenskrig. I 1918 blei han avsatt sammen med de andre tyske regentene. Han var en populær monark, og blei derfor skuffa over den manglende støtten hos folket. Han hadde for vane å spasere uten livvakter med sine to hunder i offentlige parker i Stuttgart. Folk tiltalte ham som Herr König («herr konge»). Familien Weizsäcker fikk økt rikdom og makt under Vilhelms regjeringstid. Esmée Denters. Esmée Denters (født 28. september 1988 i Westervoort i Nederland) er en nederlandsk sanger som ble oppdaget på YouTube i august 2006. Det begynte med at hun sendte inn videoer av seg selv fra et webkamera på barnerommet. Hun spilte inn en video av seg selv der hun sang TLC-låta «Waterfalls». Dette var den første videoen hun sendte inn av seg selv. Da hun postet videoen på YouTube, fikk hun umiddelbart gode tilbakemeldinger fra andre brukere. Hun ble invitert til The Oprah Winfrey Show i et spesialprogram om YouTube. Hun signerte platekontrakt med Tennman Records ved Justin Timberlake. Denters fortsatte å legge ut videoer av seg selv og sa at hun aldri kom til å glemme at det var egentlig fansen hennes som hjalp henne gjennom alt dette. Selv om Denters har blitt kjent, har hun ikke sluttet å legge ut sanger av seg selv. Denters debuterte med albumet Outta Here i 2009, som fikk blandet kritikk. Tennman Era. Denters sluttførte sin avtale med Tennman Poster sent 2007, og begynte å arbeide med Justin Timberlake på sitt første album. Hun snakket om å arbeide med produsenter og skribenter som Ryan Tedder, Stargate og Timberlake. Første single fra albumet er "ut" (en sang på albumet med samme navn, produsert av Polow da Don), og ble frigitt for radiospilling 13. april og gjort tilgjengelig for nedlasting fra 14. april 2009. En video til singelen startet produksjonen 25. mars 2009 og hadde premiere på den nederlandske musikkanalen TMF 13. mai 2009. I november 2008 gav Denters og Timberlake ut en duett i USA kalt "Follow My Lead» til inntekt for veldedighet. Overskuddet av singelen ble donert til et barnesykehus Timberlake støtter. I 2009 ble hun invitert til å delta på Enrique Iglesias' Greatest Hits europaturné. På grunn av en tvist med British Song Writer's Association Denters angående opphavsrettigheter, ble hun 15. mars 2009 utestengt fra YouTube noen dager på grunn av hennes coverlåter. Sangen"Outta here" som medvirker på dataspillet Sims 3. Gubakha. Gubakha (russisk: Губа́ха) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kosva (ei sideelv til Kama), rundt 130 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 31 687 (folketelling 2002), 36 858 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på midten av 1700-tallet som en bosetning ved en forekomst av jernmalm, med navnet "Gubakhinskaja kop" (russisk: Губахинская копь). Bystatus ble innvilget i 1941. Gerhard Henrich Reiner. Gerhard Henrich Reiner var en norsk prest, født i Danmark. Han var prest i kallet Helleland, med anneksene Bjerkreim og Heskestad fra 1790 til 1823. Før han kom til Helleland, hadde han arbeidet for det Asiatiske Kompagnie og hadde bl.a. reist så langt som til Kina. Det fortelles om Reiner at han drev katekismeopplæringa helt fritt. Han brukte ingen katekismeforklaring, selv om Erik Pontoppidans «Sandhed til gudfrygtighed» var påbudt. Han skal ha vært en uvanlig god pedagog, som ikke bare fikk ungdommen til å lære Luthers katekisme, men også til å tenke over det de hadde lært.Han viste også stor omsorg for ungdommen og tok fattige, ukonfirmerte gutter til prestegården for å lese med dem, dvs. forberede dem til konfirmasjonen. Gerhard Reiner giftet seg aldri, og bodde på Helleland prestegård sammen med sine to ugifte søstre Abigael og Anne Else. Prost Reiner døde på Helleland 19. juli 1823. Han var da 73 år gammel. Kizel. Kizel (russisk: Ки́зел) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kizel (ei sideelv til Kama), rundt 140 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 23 841 (folketelling 2002), 36 746 (folketelling 1989). A5/1. A5/1 er betegnelsen på en fransk krypteringsnøkkel utviklet for NATO i 1987, som er i bruk i de fleste mobiltelefonselskaper i verden i dag. Den krypterer sms- og talestrømmen mellom brukerens telefonapparat og basestasjonen. Krypteringsnøkkelen ble utviklet i 1987 og består av en 64-bits nøkkelalgoritme. Den gir fortsatt avlytningssikker mobiltelefoni til 3 milliarder mennesker, tross en rekke forsøk på å hacke og dekryptere nøkkelkoden. Forvaltningen av krypteringsnøkkelen utøves av NATO og GSMA. A5/1 ble knekt i Desember 2009, av Karsten Nohl i samarbeid med flere. Dette kommer til å få konsekvenser for bruk av GSM nettet da det ikke lenger kan brukes som plattform for sikker kommunikasjon. I juli 2010 annonserte Frank A. Stevenson at han hadde laget en praktisk implementasjon "Kraken" som i sanntid kan knekke A5/1. Krasnokamsk. Krasnokamsk (russisk: Краснока́мск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 30 km vest for Perm. Innbyggertall: 53 724 (folketelling 2002), 57 681 (folketelling 1989). GSM Association. Bilde fra GSMA World Mobile Conference i Barcelona, februar 2008. GSMAs visepresident Jon Fredrik Baksaas under organisasjonens årlige mobilmesse i Barcelona. GSM Association (forkortet GSMA) er en global organisasjon som forvalter interessene til GSM-mobiloperatører i hele verden. Organisasjonen har 930 nettoperatører i 222 land og territorier som medlemmer, og disse har mer enn 2,76 mrd av verdens om lag 3,5 mrd mobilbrukere som kunder. Hovedkontoret er i Dublin og London. GSMA er inndelt i regionale organisasjoner, deriblant GSME for Europa. GSMA utgir statistikk for mobiltelefoni på land- og selskapsnivå for alle operatører som baserer seg på GSM og IMT2000-standarder, samt noen av de avvikende CDMA-teknologiene. Sammen med analyseselskapet Ovum utgir de også samlet statistikk for samtlige mobilteknologier, gjennom ventureselskapet Wireless Intelligence. GSMA utgir også bransjemagasinene "Mobile Business Briefing" og "Mobile Planet". Organisasjonen utgir dessuten statistikk for mobildekning og egne dekningskart, samt samordner statistikk, teknologisk og kommersiell dokumentasjon mellom medlemmene. Hver vår arrangerer GSMA en global mobilmesse i Barcelona i Spania, med 50-100.000 utstillere og deltakere. GSM Asia arrangerer en tilsvarende men mindre årlig messe i Asia, sist gang (2007) i Macao i Kina. GSMA koordinerer også politisk og regulatorisk påvirkningsarbeid overfor overnasjonale organisasjoner, og støtter enkeltmedlemmer i arbeid med rammebetingelser for mobiltelefoni. I februar 2008 lanserte GSMA et initiativ for bedre beskyttelse av barn som bruker mobiltelefon, etter initiativ fra blant annet Telenor. Initiativet sikter mot å bekjempe misbruk av barn gjennom f.eks barnepornografi over mobiltelefon. Ledelse og organisasjon. Nordmennene Arve Johansen og Stein Hansen fra Telenor satt begge i styret i GSMA fram til 2009, da selskapet fikk innvalgt sin toppsjef Jon Fredrik Baksaas til styret i GSMA. Siden 2010 er Baksaas nestleder i styret i GSMA globalt. Ahmed Kurei. Ahmed Ali Mohammed Kurei (også skrevet Qurei) (født 26. mars 1937), også kjent ved sitt kunya Abu Ala (arabisk:), er en palestinsk politiker som var statsminister i Den palestinske selvstyremyndigheten fra 2003 til 2006. Han gikk av som en følge av partiet Fatahs nederlag i valget i 2006. Han fortsatte i en midlertidig stilling frem til 19. februar, da han ble etterfulgt av Ismail Haniyeh. Kurei hadde også ansvar for sikkerhetsspørsmål under sin tid som statsminister. Han hadde tidligere vært formann i Palestinas lovgivende forsamling, og innehadde flere betydningsfulle verv i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) fra 1970-tallet og utover. Kurei ble i 1993 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Krasnovisjersk. Krasnovisjersk (russisk: Краснови́шерск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Visjera, på vestsiden av Uralfjellene, rundt 270 km nord for Perm. Innbyggertall: 18 260 (folketelling 2002), 18 652 (folketelling 1989). Byen vokste ut av bosetningen "Vizjaikha" (russisk: Вижаиха). Bystatus ble innvilget i 1942. Krasnovisjersk lufthavn ligger rundt 4 km nordøst for byens sentrum. Kudymkar. Kudymkar (russisk: Куды́мкар) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger 150 km nordvest for Perm. Innbyggertall: 31 914 (folketelling 2002), 33 451 (folketelling 1989). Adolf Dassler. Adolf «Adi» Dassler (født 3. november 1900 i Herzogenaurach i Tyskland, død 6. september i 1978 i Herzogenaurach), best kjent under navnet Adi Dassler, er en tysk forretningsmann og grunnlegger av selskapet Adidas, produsent av treningstøy og sportsutstyr. Biografi. Dassler hadde bakgrunn som baker, men lagde sitt første skopar i 1920 i sin mors kjøkken. Dassler var en aktiv friidrettsløper og ønsket å lage spesialsko for de ulike øvelsene. Han brukte seilduk som et sentralt materiale, men også silke fra fallskjermer og lær fra hjelmer som de fant på bygdene etter den første verdenskrig. Han ble kjent for sine lette løpesko, etter hvert også med pigger. Med støtte av sin far, Christoph, og to av hans arbeidskamerater (brødrene Zehlein), som arbeidet i en skofabrikk i et smedverksted ble Adi Dasslers første skoproduksjon satt i system. 1924 - "Gebrüder Dassler Schuhfabrik". I 1924 ble hans to år eldre bror Rudolf («Rudi») Dassler med i skoproduksjonen, og de startet selskapet "Gebrüder Dassler Schuhfabrik" (Brødrene Dasslers Skofabrikk). Under sommer-OL 1928 i Amsterdam hadde Brødrene Dasslers utstyrt er rekke utøvere med sine spesialsko. Dette la et fundament for selskapets internasjonale vekst, og de solgte rundt 200 000 par sko i året før den andre verdenskrig. Det hører med til historien at Jesse Owens vant sine OL-gull i Berlin, 1936 med Dasslerbrødrenes piggsko på beina. 1948 - Familiefeiden. Samarbeidet mellom brødrene var ikke godt, og i 1948 gikk de hver til sitt. Rudi Dassler startet selskapet "Ruda", som senere endret navn til Puma, og Adi Dassler startet Adidas 18. august 1949. Navnet satte han sammen av de første stavelsene av sitt eget navn, og logonavnet ble skrevet uten stor forbokstav, adidas. 1978 - Horst Dassler tar over. I 1973 etablerte Adi Dasslers sønn, Horst Dassler, sitt selskap Arena, som produserte svømmeutstyr. Etter Adolf Dassler bortgang i 1978 tok sønnen og hans kone, Käthe, over selskapet. Adidas ble et "limited selskap" i 1989, men aksjene ble ikke lagt ut som offentlig aksjeselskap før 1995. Selskapet er per 2008 verdens nest største fabrikant av sportstøy. Oddvar Haugland. Oddvar Haugland (født 1942) er en norsk administrator som har bekledd en rekke sentrale stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Haugland er utdannet cand. oecon. fra Universitetet i Oslo. Han ble direktør ved Høgskolen i Agder ved etableringen i 1994. Han kom da fra stillingen som direktør ved Telemark distriktshøgskole. I 1998 ble Haugland utnevnt til direktør i det nyopprettede Norgesnettrådet, og i 2003 ble han direktør for NOKUT ved etableringen av dette organet. Fulko av Jerusalem. Fulko av Jerusalem, også kjent som "Fulko den unge" eller "Fulko V av Anjou" (navnet skrives også som "Fulco", "Foulques", "Fulk"), født mellom 1089 og 1092 i Anjou, død 1142 i Akko i Midtøsten, ble gjennom sitt ekteskap med Melisende, datter til Baldwin II av Jerusalem, konge av Jerusalem fra 1131 og til sin død. Av byrd ble han dessuten greve av Anjou fra 1109 til 1129. Greve av Anjou. Fulko var født en gang mellom 1089 og 1092 som sønn av greve Fulko IV av Anjou og Bertrade de Montfort. Hans mor hadde rømt fra greven og gjort seg skyldig i bigami da hun giftet seg med Filip I av Frankrike. Ved farens død i 1109 ble Fulko hans etterfølger som greve av Anjou da han var rundt tyve år gammel. Han giftet seg 1110 med Ermengarde av Maine, og paret fikk flere barn sammen. Etter å ha vært en forbundsfelle med kong Ludvig VI av Frankrike gikk han i 1127 i allianse med kong Henrik I av England da den engelske kongen arrangerte ekteskap mellom hans datter Maud av England (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey av Anjou. Fulko dro på korstog i 1120 og ble en nær venn av Tempelridderordenen. Etter at han kom tilbake begynte han å støtte ordenen økonomisk og drev to riddere i Det hellige land for et år. Korsfarer og konge. Ved 1127 var Fulko forberedt på å reise tilbake til Anjou da han mottok en ambassadør fra kong Baldwin II av Jerusalem. Baldwin II hadde ingen mannlig arving, men hadde allerede utsett sin datter Melisende til å etterfølge seg. Baldwin II ønsket å trygge sin datters arv ved å gifte henne til en mektig herre. Fulko var en rik korsfarer og en erfaren militær kommandant, foruten også enkemann. Hans erfaring i krig skulle vise seg verdifullt for et land ved en utrygg grense som alltid lå på kanten av krig. Imidlertid satte Fulko seg høyere mål enn kun være ektefelle for en dronning; han ønsket å bli konge ved Melisendes side. Baldwin II aksepterte etter å ha reflektert over Fulkos formue og militære bedrifter. Fulko abdiserte sitt sete i Anjou til sin sønn Geoffery og dro til Jerusalem hvor han giftet seg med Melisende den 2. juni 1129. Senere trygget Baldwin II ytterligere Melisendes posisjon i kongedømmet ved å gjøre henne til eneverge for hennes sønn med Fulko, Baldwin III som ble født i 1130. I 1131 styrte Fulko og Melisende Jerusalem i fellesskap da Baldwin II døde. Fra begynnelsen tok Fulko total kontroll over styringen og ekskluderte Melisende fullstendig. Han favoriserte landsmenn fra Anjou framfor den innfødte adelen. Andre korsfarerstater i nord fryktet at Fulko ville forsøke tvinge Jerusalems overhøyhet på dem slik Baldwin II hadde gjort, men Fulko var langt mindre mektig enn hans avdøde svigerfar, og de nordlige statene avviste hans autoritet. Melisendes søster Alice av Antiokia som var blitt sendt i landsforvisning av Baldwin II tok kontroll over Antiokia på nytt etter hennes fars død. Hun allierte seg med Pons av Tripoli og Joscelin II av Edessa for å forhindre Fulko fra å marsjere nordover i 1132. Fulko og Pons utkjempet et kortvarig slag før en fredsavtale ble inngått og Alice ble utvist igjen. Kongedømmet Jerusalem og andre korsfarerstater (grønne farger) i 1135 i løpet av regimet til Fulko.I Jerusalem opprørte Fulko av annengenerasjons kristne i Jerusalem som hadde vokst opp der siden det første korstoget. Disse innfødte fokuserte på Melisendes fetter, den populære Hugo eller Hugues II av Le Puiset, greve av Jaffa, som var hengiven lojal til dronningen. Fulko så på Hugues som en rival og det hjalp ikke at Hugues’ egen stesønn anklaget Fulko for manglende lojalitet. I 1134, med den hensikt å avsløre Hugues, anklaget Fulko ham for utroskap med Melisende. Hugues gjorde opprør i protest og sikret seg i Jaffa og allierte seg med muslimene i Ashkelon. Han greide å beseire den hæren som ble sendt mot ham av Fulko, men situasjonen kunne ikke opprettholdes. Patriarken blandet seg inn i konflikten, kanskje på bud fra Melisende, og Fulko gikk med på fred. Hugues ble forvist fra kongedømmet for tre år, en mild dom. Det var et forsøk på å snikmyrde Hugues, og det ble antatt av de fleste at Fulko eller hans støttespillere sto bak, men noe direkte bevis kom aldri til syne. Skandalen var alt som dronningens parti trengte for å ta over regjeringen i hva som kan karakteriseres som et palasskupp. Forfatteren og historikeren Bernard Hamilton skrev at Fulkos tilhengere «gikk i redsel for deres liv» i palasset. Den samtidige forfatteren og historikeren Vilhelm av Tyr skrev nedsettende om Fulko at «han forsøkte aldri å ta føringen, selv ved trivielle ting, uten (Melisendes) samtykke». Resultatet var at Melisende tok direkte og ubestridt kontroll over regjeringen fra 1136 og framover, men en gang på den samme tiden må Fulko ha blitt forent med Melisende da en andre sønn, Amalrik, ble født. Sikring av grensene. Jerusalems nordlige grense var av stor bekymring. Fulko hadde blitt utpekt som regent av fyrstedømmet Antiokia av Baldwin II og som regent fikk han Raymond de Poitiers til å gifte seg med den purunge Constance av Antiokia, datter av Bohemund II og Alice av Antiokia, og niese av Melisende. Den største bekymringen i løpet av Fulkos regime var uansett framgangen til den muslimske herskeren Zangi av Mosul (som selv var årsaken til det andre korstoget). I 1137 ble Fulko beseiret i et slag i nærheten av Barin, men allierte seg med Mu'in ad-Din Unur, herskeren av Damaskus. Denne byen var også truet av Zengi. Fulko erobret festningen i Banias nord for Genesaretsjøen og sikret således den nordlige grensen. Fulko styrket også kongedømmets sørlige grense. Hans undersått Paganus (også kalt "Payen le Bouteiller") bygget festningen ved Karek sør for Dødehavet. Fulko hadde Blanche Garde, Ibelin og andre festninger bygget i sørvest for å utligne det egyptiske festningen i Ashkelon. Byen var en base for hvor de egyptiske fatimider sendte herjingstokter inn over kongedømmet Jerusalem. Fulko forsøkte å nøytralisere denne trusselen. I 1137 og 1142 kom den bysantinske keiseren Johannes II Komnenos til Syria for å påtvinge bysantinsk overherredømme over korsfarerstatene. Keiseren ble ignorert av Fulko som avslo å møte ham i Jerusalem. Død. I 1143 da kongen og dronningen var på feire i Akko ble Fulko drept i en jaktulykke. Hans hest snublet, falt og Fulkos hodeskalle ble klemt under salen, «og hans hjerne strømmet ut fra både ørene og neseåpningene», som Vilhelm av Tyr beskrev det. Fulko ble ført tilbake til Akko hvor han lå bevisstløs i tre dager dør han døde. Han ble gravlagt i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Selv om deres ekteskap begynte med en konflikt skal Melisende ha sørget like mye over ham privat som offentlig. Fulko ble overlevd av sin sønn Geoffrey av Anjou ved sin første hustru, og Baldwin III og Amalrik I ved Melisende. Familie. Hans andre hustru var Melisende, dronning av Jerusalem HOFF Norske Potetindustrier. HOFF SA, tidligere HOFF Norske Potetindustrier BA'", er et produsenteid selskap innen potetforedling etablert i 1994. Eierne er 4000 bønder, hvorav 400 er aktive potetprodusenter. Bedriften har 230 ansatte, og omsatte i 2007 for NOK 470 millioner. Hovedkontoret ligger i Gjøvik, og fabrikkene i Gjøvik, Klepp, Inderøy, Brumunddal og Skjetten. Selskapet er størst i Norge innen potetforedling, og tar hånd om en tredel av landets potetproduksjon. Blant produktene er frosne, ferske og hermetiske potetprodukter, potetchips, potetmel, potetprotein og -granulat. Flere av produktene er markedsledende["trenger referanse"] og markedsføres i hovedsak under varemerket HOFF til dagligvare- og storkjøkkenmarkedet samt til nærmingsmiddelindustrien. Reginald de Dunstanville, 1. jarl av Cornwall. Reginald de Dunstanville, 1. jarl av Cornwall (ca 1110, Dunstanville, Kent, England – 1. juli 1175, Chertsey, Surrey, England), sheriff av Devon, jarl av Cornwall, var en illegitim sønn av kong Henrik I av England og lady Sybilla Corbet. Også nevnt som "Reginald FitzRoy". Reginald hadde mottatt jarldømmet Cornwell av kong Stefan av England, men etter at han hadde alliert seg med Stefans utfordrer til tronen, kong Henriks datter keiserinne Maud (Matilda), som var hans halvsøster, ble han fratatt sine titler og landsområder. En gang rundt 1173 fikk han bevilget et charter til hans "frie bugesses av Triueru", og han adresserte sine møter ved Truro til «Alle menn, både korniske og engelske», noe som antyder at det eksisterte en fortsatt differensiering mellom folkegruppene. Litteratur. Cornwall 3-01 Dunstanville, Reginald de Dunstanville, Reginald de Naberezjnyje Tsjelny. Naberezjnyje Tsjelny (russisk: На́бережные Челны́, tatarisk: Яр Чаллы – Yar Çallı) er den nest største byen i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 200 km øst for Kazan. Innbyggertall: 509 870 (folketelling 2002), 500 309 (folketelling 1989). Den skal ha blitt grunnlagt i 1172. Den fikk byrettigheter i 1930, og ble kalt "Brezjnev" (etter Leonid Brezjnev) fra 1982 til 1988. Naberezjnyje Tsjelny er et betydelig industrielt senter. Lastebilmerkene Kamaz og ZMA produseres her. Byens fotballag, FC KAMAZ Naberezjnyje Tsjelny, spiller i russisk førstedivision. Bijsk. Bijsk (russisk: Бийск) er den nest største byen i Altaj kraj i Russland (etter Barnaul). Den ligger ved elva Bija, rundt 130 km sørøst for Barnaul. Innbyggertall: 229 412 (2004 est.), 218 562 (folketelling 2002), 233 238 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1709 som en festning etter ordre fra Peter den store, men etter mindre enn et år ble den brent av en nomadisk stamme og deretter gjenoppbygd i 1718. Bijsk mistet gradvis sin rolle som militærbase, men ble et viktig handelssenter, og fikk byrettigheter i 1782. Byens industri vokste raskt, spesielt etter at fabrikker ble evakuert fra Sovjetunionens vestre deler under andre verdenskrig. Senere ble den et senter for våpenutvikling og produksjon, og er fremdeles et viktig industrielt senter. Bijsk har en jernbanestasjon, en elvehavn ved Bija, og Bijsk lufthavn som ligger 12 km sørøst for byens sentrum. Hovedveien Novosibirsk-Bijsk-Tasjanta (Tsjujskijveien) passerer gjennom byen. Eksterne lenker. Russland Zmeinogorsk. Zmeinogorsk (russisk: Змеиного́рск) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger rundt 270 km sørvest for Barnaul. Innbyggertall: 11 500 (2005 est.), 11 625 (folketelling 2002). Zmeinogorsk ble grunnlagt i 1736. Bystatus ble innvilget i 1952. Russland Palestinas konstitusjon. Arbeidet med en Palestinsk konstitusjon ble startet med den palestinske uavhengighetserklæringen i 1988, da Sentralkomiteen i PLO fikk myndighet til å vedta en palestinsk Basic Law, en forløper til en permanent grunnlov. To år etter dannelsen av Den palestinske selvstyremyndigheten i 1994, ble det for første gang holdt valg på en palestinsk lovgivende forsamling, Palestinas lovgivende forsamling (PLC). PLC videreførte arbeidet som var begynt på av PLO, og i 1997 ble Basic Law vedtatt. Daværende president Yasser Arafat var imidlertid skeptisk til å la seg binde av en grunnlov, og han var også av den oppfatning at det var PLO og ikke PLC som skulle ha skrevet den. Først under sterkt internasjonalt press ratifiserte han grunnloven i 2002. I 2003 ble grunnloven revidert, og det ble opprettet en statsministerpost som skulle dele makt med presidenten. En rekke kompetanseområder ble overført fra presidenten til regjeringen, og målet var å svekke Arafat. I 2005 ble grunnloven igjen revidert, men da bare på mindre punkter for å fastsette president- og parlamentsperioden til fire år. Endringene måtte til for å skape samsvar mellom grunnloven og den nye valgloven, som ble vedtatt høsten 2005. Basic Law er i utgangspunktet ment å virke midlertidig inntil en uavhengig palestinsk stat blir opprettet. I 2003 begynte en komité å arbeide med en permanent grunnlov for en uavhengig stat, men dette arbeidet ligger foreløpig på is. Palestinas lovgivende forsamling. Palestinas lovgivende forsamling (engelsk: "Palestinian Legislative Council", "PLC") er den lovgivende forsamlingen til den palestinske selvstyremyndigheten. Den fungerer som et ettkammersystem med 132 medlemmer, som velges fra 16 valgdistrikter på Vestbredden og Gazastripen. Happy Birthday To You. "Happy Birthday to You" er en sang på engelsk som synges til fødselsdager. Melodien ble skrevet i 1893 av de amerikanske søstrene og lærerinnene Patty Hill og Mildred Hill fra Florida. De arbeidet i Louisville i Kentucky, og deres skoleklasse sang sangen i klasserommet som morgenhilsen, og sangens tekst lød da "Good Morning to All". Copyright på versjonen "Happy Birthday to You" ble tatt i 1935 av Preston Ware Orem og opphører formodentlig i 2030 i USA og i 2016 i Norge. Til jul synges iblant en versjon med tittel "Merry Christmas to You". "Happy Birthday to You" er en av de tre mest sungne sanger på engelsk, sammen med "Auld Lang Syne" og "For He's a Jolly Good Fellow". "Happy Birthday to You" er blitt oversatt til flere språk, men synges mange steder uansett på engelsk, selv der det er et fremmedspråk. Xinyu. Xinyu (kinesisk: 新余市, "Xīnyú Shì"）er et byprefektur i provinsen Jiangxi, på 3 178 km² og med ca. 1,4 millioner innbyggere. Historie. Xinyu har en lang historie. Det ble opprettet som fylke i år 267 under De tre rikers tid. Shuozhou. Pagoden til Fogongtempelet i fylket Ying Shuozhou (kinesisk: 朔州市, pinyin: "Shuòzhōu") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Shanxi. Arealet er på 10.662 km² og innbyggertallet ca. 1,41 millioner (2003). Administrative enheter. Byprefekturet Shuozhou har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og 4 fylker (县 "xiàn"). Økonomi. Shuozhou er et industrielt sentrum, med gruvedrift knyttet til kull, jern, bauxitt, glimmer, mangan og grafitt. Etters har prefekturet landbruk, kjemisk industri, kjeramikkproduksjon og fiskeindustri. En eksplosjon den 19. mars 2005 ved kullgruven Xishui rammet også den nærliggende kullgruven Kangjiayao. Minst 65 gruvearbeidere omkom. Severdigheter. Utenlandske turister besøker sjelden denne delen av Kina, men det finnes noen severdigheter. Pagoden til Fogongtempelet (Yingxiantårnet), bygd i 1056 under Liao-dynastiet, er en av de viktigere. Den ble bygd av tre, uten jernspiker. Det er blitt til museum for kalligrafi. Det finnes også ruiner fra paleolitikum, og gamle graver fra Yifolket. Hagerstown. Hagerstown er en by i Maryland i USA. Byen har et areal på 27.6 km², og har 39  008 innbyggere (2006). Den er den sjette største byen i Maryland. Byen ble grunnlagt i 1762, og mange av de gamle bygningene i byen er fremdeles intakte. Næringslivet består blant annet produksjon av møbler, lær og fly. Byen ligger cirka 115 km fra Baltimore. Hachinohe. Hachinohe er en by i den sørøstre delen av Aomori prefekturet i Japan. Næringslivet består av produksjon av papir, sement og diverse tekstiler. Hadano (Kanagawa). Hadano er en by i Kanagawa i Japan. En liten del av byen er med i en nasjonalpark. Byen ligger 50 km fra Tokyo, omtrent midt på den største øya i Japan, Honshu. Byen er 103.61 km² stor og har om lag 170.000 innbyggere. Hadano var et senter for japansk tobakkindustri i 300 år, men i 1984 var det slutt og byen har ikke lenger noen som dyrker tobakk. De store fabrikkene er nå gjort om til et handlesenter. På grensen mellom Hadano, Isehara og Atsugi ligger fjellet Oyama, som sammen med flere andre fjell danner en nasjonalpark i byen. Fordi Oyama ligner fjellet Fuji-san i sin spesielle trekantede form, har det blitt betraktet som et hellig fjell. Det er satt opp et tempel på toppen og en kabelbane fører dit. I Hadano ligger Tokai Universitet, som er et privat universitet med nærmere 30 000 studenter. Det har en avdeling for nordiske studier, inkludert opplæring i norsk, svensk, dansk, finsk og islandsk. Al Butnan. Al Butnans plassering markert med blå farge Al Butnan (arabisk: البطنان) er en kommune i Libya. Kommunen har 116 106 innbyggere, og viktigste by i kommunen er Tobruk. Kommunen har kystlinje i nord mot Middelhavet, og grenser i øst mot Egypt. Al Butnan grenser også mot fire andre libyske kommuner. Norske Talenter. "Norske Talenter" er et norsk fjernsynsprogram på TV 2 basert på det populære britiske underholdningsshowet "Britain's Got Talent" og det amerikanske showet av samme format "America's Got Talent". På svensk heter programmet "Talang". Hovedinnholdet i programserien er en talentkonkurranse innenfor alle grener, og er åpen for alle deltakere, uavhengig av alder. Britain's Got Talent ble første gang sendt i 2007. Monster Entertainment produserte programmet i 2008. Norske Talenter ble nominert til Gullruten for «Beste underholdningsprogram» 2008. Sesong 1 (2008). Norske Talenter 2008 hadde premiere på TV 2 22. februar 2008. Erlend Bratland vant foran Vegard F. Dommersnes på andreplass og Nora Foss Al-Jabri på tredjeplass. Sesong 2 (2009). Norske Talenter 2009 hadde premiere på TV 2 13. februar 2009. Sesongen hadde 6 auditionprogrammer fra Bergen, Oslo og Trondheim, etterfulgt av 4 semifinaler, en ekstrasemifinale og en finale. Dansegruppa Quick vant foran Lydia Hoen Tjore på andreplass og Brian Aksnes Hoseth på tredjeplass. Sesong 3 (2010). Norske Talenter 2010 hadde premiere på TV 2 5. mars 2010. Vinneren ble Kristian Rønning, rapperen med en tøff bakgrunn. Alex Rosén erstattet Jan Fredrik Karlsen i juryen, og programledere var Marthe Sveberg Bjørstad og John Brungot. Sesong 4 (2011). Norske Talenter sesong 4 startet i 2011. Det var Daniel J. Elmrhari som vant den fjerde sesongen i Norske talenter 2011. Sesong 5 (2012). Norske Talenter sesong 5 starter i 2012. Audition. Det ble gjennomført flere auditioner i ulike byer rundt om i Norge, der dommerene trykker på knapper. Knappene kan kun trykkes en gang hvis dommeren har sett nok, og når alle tre dommerene har trykket, må opptredenen stoppe. Den første auditionen skjer med, i motsetning til Idol, en opptreden foran et publikum, som sitter sammen med dommerene. Når opptredenen er ferdig eller stoppet, gir dommerene tilbakemelding, og bestemmer om artisten skal videre eller ikke. Publikum ble oppfordret til å gi sin mening (som oftes gjennom jubling eller buing mot dommerene). Semifinaler og finalen. De siste showene ble alle gjennomført på direktesending, med semifinaler og en finale. I 2008 inneholdt hver semifinale 8 opptredener, der to ble sendt videre etter stemmer fra fjernsynsseerne. Den med fleste stemmer gikk direkte til finalen, mens dommerene kunne velge mellom 2. og 3. plassen blant stemmene, og sende denne artisten videre til finalen. Dommerene kunne i semifinalene, som ved auditionene bruke sine knapper til å trykke, hvis de mente opptredenen ikke var bra nok. Al Hizam Al Akhdar. Al Hizam Al Akhdars plassering markert med blå farge Al Hizam Al Akhdar er en kommune i Libya. Kommunen har 85 898 innbyggere, og viktigste by er Al Abyar. Kommunen har beliggenhet nord i Libya, og grenser i nord og øst mot Middelhavet, og mot fire andre libyske kommuner. Sake Bombs and Happy Endings. "Sake Bombs and Happy Endings" er den andre live-DVD-en til Sum 41. Den ble filmet i Tokyo på Bay nk hallen 17. mai 2003. Den inneholder tjue live-opptredener av Sum 41, pluss bonusmateriale som: «Still Waiting»-musikkvideo, «Over My Head»-musikkvideo og bilder tatt backstage. Programmets lengde er: 74:21 Introduction to Destruction. "Introduction to destruction" er et av Sum 41s to live-DVD-er. Den ble filmet i London i the Astoria 28. september 2001. Den inneholder en rekke live-opptredener av Sum 41. Albumet inneholder også: Mange musikkvideoer av Sum 41, rare versjoner av «Makes No Difference», «Fat Lip», «In Too Deep» (inkludert bilder tatt backstage) og sangen «Motivation», spesielle kommentarer fra bandet, fem filmer og fem hjemmevideoer, samt spesielle fotoer av bandet. Al Jabal al Akhdar. Al Jabal al Akhdar (arabisk: الجبل الأخضر) er en kommune i Libya. Al Jabal al Akhdar har beliggenhet nord-øst i landet, og hovedstaden er Al Bayda. Innenfor kommunens grenser finner vi den gamle greske kolonien Kyrene, og nabobyen Appolonia, som var en viktig havneby ved Middelhavet gjennom antikken. Kommunens sørlige del er et fruktbart område, mens det er tørrere lengre nord, mot middelhavskysten. Does This Look Infected? "Does This Look Infected?" er det tredje studioalbumet til det kanadiske punkrock-bandet Sum 41. Det ble utgitt 26. november 2002 ved plateselskapet Island Records. Coveret til "Does This Look Infected?" illustrerer bandmedlem Steve Jocz utkledd som en zombie. Bildet på coveret ble valgt flere måneder før albumet ble utgitt, men ble likevel nesten forsinket grunnet at Sum 41 ikke hadde en tittel til albumet. Mottakelse. Etter utgivelsen ble albumet noe blandet mottatt av kritikerne. Basert på 9 anmeldelser ved Metacritic fikk albumet en gjennomsnittlig poengsum på 75 (av 100). Priser og plasseringer. "Does This Look Infected?" ble nominert til "Rock Album of the Year" ved Juno Awards, men tapte for albumet "We were lost in the flames" av Sam Roberts. Personell. Sum 41 live i 2008 Filmmusikk. Singelen «The Hell Song» ble brukt som filmmusikk til den amerikanske komedien "American Pie 3; Bryllupet". University of Houston. Utviklingen i studenttall (høstsemester) 1927-2007. UH Hines School of Architecture. University of Houston er et delstatseid (fram til 1963 privat) forskningsuniversitet i Houston i delstaten Texas, USA, med tre tilknyttede, men selvstendige læresteder i nærheten av byen og to tverrfaglige læringssentra som del av University of Houston System. Universitetet har høyre rangeringer og forskningen holder høyt nivå. Blant lærekreftene er nobelprisvinner Jody Williams. Historie. Det ble opprettet i 1927 som det private "Houston Junior College" med kveldskurs. I 2934 gjorde delstaten skolen om til fire-årig universitet – "University of Houston". Det bestod da av to enetasjes bygninger på dagens campus. En jus-skole ble grunnlagt i 1947 – dagens University of Houston Law Center. Det ble gitt store private pengegaver før og etter verdenskrigen, og i 1949 ble et bibliotek finansiert. I 1950 hadde de 300 ansatte og 14 000 studentene 12 bygninger. USAs første akademiske eller pedagogiske TV-kanal – KUHT – ble grunnlagt i 1953 og eies fortsatt av universitetet, som del av Public Broadcasting Service (PBS). Derimot ble den finansielle situasjonen stadig vanskeligere utover 1950-tallet, studenttallet falt, og i 1961 vedtok Senatet i USA å knytte det private universitetet til delstaten og gjøre det offentlig. De underliggende, tre mindre universitetene er tilknyttet moderuniversitetet institusjonelt, men er selvstendige og har egen rektor og styre. I 1997 ble likevel topp-ledelsen ved University of Houston og University of Houston System sammenslått, slik at styret fungerer for begge enheter. Siden 2007 er Dr. Renu Khator den tredje personen som er både rektor ved "Houston" og øverste leder for universitetssystemet. Læresteder og skoler. Bauer College of Business rangeres høyt blant lavere grads innledende business-studier i USA. Blant studenter ved skolen er Samuel DiPiazza, toppsjefen i PriceWaterhouseCoopers, og tidligere Enron-topp Kenneth Lay. Også University of Houston Law Center rangeres meget høyt i USA. UH Clear Lake har kun høyere grads studier. Etableringen av dagens Johnson Space Center ved Clear Lake i 1961 ga behov for høyere teknisk utdanning for å dekke basens og NASAs behov. En del av de høyere ingeniørstudiene ved University of Houston ble overført til "UNCL" ved opprettelsen i 1971. Under lærestedet ligger Alfred R. Neumann Library. Blant tidligere studenter er Guion Bluford, den første afroamerikanske astronaut i verdensrommet. UH Downtown er det nest største lærestedet med fullt fire-årig studieprogram. Det sprang ut av "South Texas Junior College" som University of Texas hadde kjøpt fire år etter at det ble etablert i 1967. Studentmassen er svært variert, den største gruppen er hispanics (1/3), mens svarte og hvite utgjør om lag en fjerdedel hver. UH Victoria er også kun et høyeregrads universitet, som ble grunnlagt i 1973 som en underavdeling av University of Houston, og ble selvstendig lærested under University of Houston System ti år senere. Studentene. Ved universitetet var det om lag 34 334 studenter og 1 823 vitenskapelig ansatte i 2006, mens hele "University of Houston System" hadde om lag 60 000 studenter og ca 3 500 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene fra US$ 3 656 til US$ 6 909, avhengig av lærested, for studenter folkeregistrert i delstaten Texas. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Houston og mastergrad ved de andre campusene. Studentmassen er svært variert etnisk – universitetet rangeres som det nest mest etnisk varierte forskningsuniversitetet i USA. Knappe 39 % av studentene er hvite. Studentavisen "The Daily Cougar" har blitt utgitt siden starten i 1927. Filmen Arlington Road ble delvis tatt opp på campus. Heng Samrin. Heng Samrin (født 1934 fra provinsen Prey Veng i Kambodsja) er en politiker fra Kambodsja. Han var statsminister fra 1979 til 1985, og president fra 1985 til 1991. Han tilhørte fra først Røde Khmer men flyktet til Vietnam i 1978 og ble innsatt som statsjef da Vietnam okkuperte landet det påfølgende. Hans regjering fordømte sterk det tidigere regimes omfattende folkemord, og kjempet et langvarig krig mot Røde Khmers geriljastyrker som hadde etablert seg med baser i grenseområdene mot Thailand. Etter at de vietnamesiske militærstyrker trakk seg ut av Kambodsja i 1989, etter press fra FN, raknet hans regime raskt. Han gikk av som statssjef i 1992, året før de første demokratiske valg ble avholdt og monarkiet ble gjenopprettet. Heppenheim. Heppenheim er en by i Hessen i Tyskland og forvaltningssentrum for Kreis Bergstraße. Al Jfara. Al Jfaras plassering markert med blå farge Al Jfara (arabisk:الجفارة) er en kommune i Libya, med geografisk plassering nordvest i landet. Kommunen har 289 340 innbyggere. Al Jfara er omkranset av seks andre libyske kommuner. Sachsen-Eisenach. Sachsen-Eisenach var navnet på tre forskjellige hertugdømmer som eksisterte i tre forskjellige perioder. Områdene hertugdømmet omfattet ligger nå i delstaten Thüringen. Hovedstaden i de tre hertugdømmene var Eisenach. Under den første perioden, 1872-1638. Opprettet i 1572 som Sachsen-Coburg-Eisenach, ble i 1596 delt mellom Sachsen-Coburg og Sachsen-Eisenach. Begge brødrene døde uten avkom, derfor ble hertugdømmet delt mellom Sachsen-Altenburg og Sachsen-Weimar Under den andre perioden, 1640-1644. Albrecht døde i 1644, barnløs. Hertugdømmet ble nå delt mellom Sachsen-Gotha og Sachsen-Weimar. Unionsperioden med Sachsen-Weimar. Slått sammen med Sachsen-Weimar, dannet Sachsen-Weimar-Eisenach. Kjell Aasum. Kjell Aasum (født 27. mai 1955 på Årnes) er en norsk journalist og forfatter. Han arbeidet i bladet Raumnes fra 1973 til 1976, deretter fire år i Glåmdalen før han i 1980 kom til Romerikes Blad. Aasum var redaktør for Postkortet, tidsskift for Norske Postkortsamlere fra 1993-1997 og 2003-2007 og leder av Nes Presseklubb fra 2004-. Han har videre hatt verv i Akershus Fotballkrets, Norske Reiselivsjournalister og Norske Postkortsamlere. Aasum spilte fotball for Raumnes & Årnes Idrettslag (1964-78) og var første formann i Fotballforeningen Nesbuene. Første intifada. Første intifada (1987–1991) var et omfattende palestinsk opprør mot de israelske makthaverne, og den første av intifadaene. Det startet i Jabalaya flyktningleir i Gaza den 9. desember 1987, med at innbyggerne kastet stein og bensinbomber mot israelske patruljer, og spredte seg hurtig til resten av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Den palestinske motstanden ble utført på mange måter, blant annet ved sivil ulydighet, boikott av israelske varer, graffiti, barrikader og steinkastende barn og unge mot israelsk militære. Sistnevnte var årsaken til at intifadaen fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Israel svarte på opptøyene med forholdsvis omfattende militære midler og ble fordømt av FN for dette. Opprøret startet spontant, men PLO forsøkte etter kort tid å ta mere kontroll over opprøret. I løpet av intifadaen ble rundt 1100 palestinere drept av israelsk militære og jødiske bosettere. 160 israelere mistet livet, og det anslås at palestinere drepte rundt 1000 landsmenn på grunnlag av å være angivelige kollaboratører. Fra intifadaens begynnelse i desember 1987 til begynnelsen av andre intifada i september 2000, ble totalt 1 551 palestinere og 422 israelere drept. Radikale islamske organisasjoner, som Jihad og Hamas gjorde seg gjeldende under denne intifadaen. Bakgrunn. Årsaken til opprøret var en voksende følelse av frustrasjon blant palestinere over den manglende utsikten til en holdbar løsning på den humanitære og nasjonale situasjonen etter opprettelsen av den israelske staten i 1948. Den utløsende årsaken var dødsfallene til fire palestinere som ble nedkjørt av en israelsk lastebil den 8. desember 1987. Dagen etter kom det til store protester blant innbyggerne i Jabalayaleiren i Gaza som begynte å kaste stein og bensinbomber mot israelske patruljer. Israel satte inn harde mottiltak de nærmeste dagene, noe som førte til flere drepte og skadde. Flere land reagerte negativt på Israels opptreden, inkludert USA. Protestene spredte seg raskt til flere steder i Palestina og etter et par uker ble situasjonen så urolig at den ble beskrevet som den alvorligste på okkupert område siden Seksdagerskrigen i 1967. Den 23. desember ble Israel fordømt i FNs sikkerhetsråd. Intifadaen. I desember 1987 startet den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza et omfattende opprør mot den israelske okkupasjonen. Opprøret var ikke organisert av PLO-lederskapet i Tunis, men var i stor grad et folkelig opprør. Hundretusenvis av mennesker var involvert, hvorav mange ikke hadde noe tidligere erfaring fra lignende konflikter. De første årene var intifadaen preget av sivil ulydighet, store demonstrasjoner, streik, boikott av israelske produkter, og at mange nektet å betale skatt. Det ble også tatt i bruk steinkasting, Molotov cocktail og reisning av barrikader for å forhindre israelske styrker i å bevege seg fritt. Intifadaen var ingen organisert geriljakrig, men var likevel til en viss grad organisert av bevegelser som opererte under paraplyorganisasjonen "al-Qiyada al Muwhhada" (engelsk:Unified National Leadership of the Uprising, UNLU). UNLU var en koalisjon av Fatah, DFLP, PFLP og PPP. Andre organisasjoner, som Hamas, spilte også en viktig rolle. Intifadaen bidrog til å fyre opp indre stridigheter og rivalisering palestinerne imellom, spesielt mellom PLO og Hamas. Palestinske militante drepte over 1,000 landsmenn som var mistenkt for å være kollaboratører med de israelske myndighetene, og omkring 100 israelske sivile strøk med i løpet av opprøret. Omkring 1,000 palestinere døde i konfrontasjoner med israelske sikkerhetsstyrker i løpet av konflikten. Utfall. Intifadaen var med på å fremskyve prosessen som førte til fredsavtalen i 1993, da PLO erkjente Israels rett til å eksistere og fikk tillatelse til å opprette en palestinsk myndighet i Gaza og på Vestbredden. Al Jufrah. Al Jufrahs plassering markert med blå farge Al Jufrah (arabisk: الجفرة er en kommune i Libya. Al Jufrah har 45 117 innbyggere, og kommunens hovedstad er Houn. Al Jufrah ligger lokalisert i sentrum av Libya, og den grenser mot sju andre av Libyas kommuner. Al Kufrah. Al Kufrahs plassering markert med blå farge Al Kufrah (arabisk: الكفرة), også stavet Cufra, er en kommune i Libya. Kommunen har 51 433 innbyggere, og dens hovedstad er Al Jawf. Det ligger et større oljeraffineri i Al Kufrah, i nærheten av Al Jawf. Al Kufrah har grenser mot, foruten fem andre libyske kommuner, Egypt, Sudan og Tsjad. Verneområder i Akershus. Verneområder i Akershus er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Akershus fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Al Marj. Al Marjs plassering markert med blå farge Al Marj (arabisk: الفاتح) er en kommune og en by i Libya. Kommunen har 116 318 innbyggere. Al Marj var fra det 7. århundret f.Kr. under gresk kontroll, og under arabisk kontroll fra ca 642 e.Kr. Den nåværende byen Al Marj vokste rundt et tyrkisk fort fra 1842. Italienerne utviklet byen videre (1913–41) til et administrativt senter og et handelsområde. Byen ble rammet av et jordskjelv i 1963. I nord grenser Al Marj mot middelhavet, og kommunen grenser også mot tre andre kommuner. Intel Itanium. Den første Intel Itanium prosessoren i 2001 (733 MHz) Intel Itanium er en familie av 64-bit mikroprosessorer som er utviklet av Hewlett-Packard og Intel i fellesskap. Første generasjon ble lansert i juni 2001. Andre generasjon ble lansert den 8. juli 2002 under navnet Intel Itanium 2. Den 1. november 2007 ble også andre generasjon gitt navnet Intel Itanium. Artikkelen omtaler derfor begge generasjonene. Arkitektur. Mikroprosessorenes arkitektur er radikalt forskjellig fra både RISC-prosessorer og x86-arkitekturen. Hewlett-Packard kalte den opprinnelig for EPIC "(Explicitly parallel instruction computing)", men omdøpte den senere til PA-WideWord "(Precision Architecture Wideword)". Intel kalte den først IA-64 "(Intel Architecture 64-bit)", mens IA-32 var navnet på 32-bit prosessorer basert på Intels x86-arkitektur. Etter lanseringen av 64-bit x86-prosessorer, endret Intel navnet til IPA "(Itanium Processor Architecture)", og deretter til dens nåværende navn "Intel Itanium Architecture". Arkitekturen blir likevel ofte (upresist) kalt «IA-64», som nå også omfatter Intels 64-bit x86 prosessorer. Eksplisitt parallell utførelse. I likhet med Pentium Pro, dens etterfølgere og kloner, implementerer arkitekturen "spekulativ utførelse", "branch prediction" og "register renaming". Det er imidlertid kompilatorenes oppgave å styre disse prosessene "eksplisitt", og ikke prosessoren (slik tilfellet er med Pentium Pro). Hver instruksjon inneholder ekstra bits for disse funksjonene. Innebygd "out-of-order execution" er fraværende. Istedenfor å la maskinvaren (implisitt) oppheve avhengigheter mellom instruksjoner, gjøres dette "eksplisitt" av kompilatorene. Arkitekturen kan utføre flere instruksjoner pr klokkepuls, men det er programvarens (ikke prosessorens) oppgave å hindre innbyrdes avhengigheter mellom instruksjoner slik at parallell utførelse er mulig. Mens superskalære mikroprosessorer oppnår parallell utførelse ved hjelp av flere parallelle heltalls- og desimaltallsenheter, valgte Hewlett-Packard i 1989 å konstruere en ny arkitektur som var ment å erstatte både RISC- og CISC-prosessorer. EPIC er en variant av en eldre arkitektur kalt "Very Long Instruction Word" (VLIW). Prinsippet i EPIC er å øke parallell utførelse, ved at hver enkelt instruksjon inneholder 3 instruksjoner. Mens en tradisjonell superskalær prosessor (RISC eller CISC) med to heltallsenheter kan utføre 2 instruksjoner pr klokkepuls, vil en tilsvarende EPIC-prosessor utføre 6 (2x3) instruksjoner pr klokkepuls. Intel Itanium «Merced» (2001). Intel Itanium arkitekturen(første generasjon i 2001) Hvert 128-bit instruksjonsord til de to heltallsenhetene inneholder 3 instruksjoner. Dersom kompilatorene og programvaren utnytter dette, kan 2 instruksjoner hentes fra Nivå-1 Instruksjons-Cache Cache pr klokkepuls, og prosessoren kan utføre 6 instruksjoner pr klokkepuls. Ettersom hver desimaltalls-enhet kan utføre en multiplikasjon og akkumulering – f.eks. a = a + (b X c), kan to instruksjoner utføres samtidig (addisjon og multiplikasjon). Når dette skjer, kan prosessoren utføre 4 desimaltallsbergeninger pr klokkepuls. Ved 800 MHz hadde derfor prosessoren en teoretisk ytelse på 4800 MIPS og 3.2 GFLOPS. Intel Itanium-2 «McKinley» (2002). Intel Itanium arkitekturen(andre generasjon i 2003) Ved å integrere Nivå-3 Cache i selve prosessoren, ble dens latens redusert fra 20 til 12 klokkepulser. Dessuten ble båndbredden mellom prosessor og ekstern RAM mer enn tredoblet, fra 2.1 Gbps til 6.4 Gbps. Intel Itanium-2 «Deerfield» (2003). Dette var en mindre strømkrevende versjon av «Madison», som ble lansert 8. september 2003. Intel Itanium-2 «Hondo» (2003). Dette var en dobbelt-kjerne versjon av «Madison» som ble lansert første kvartal 2004. Intel Itanium-2 «Fanwood» (2004). Denne prosessoren ble lansert 8. november 2004. 1.3 GHz utgaven var en versjon med lavere strømforbruk (62 Watt), og 400 MHz databuss. Intel Itanium-2 «Madison 9M» (2004–2005). «Madison 9M» med 667 MHz databuss Intel Itanium-2 «Montecito» (2006). Denne prosessoren ble lansert den 18. juli 2006, og ble fabrikkert med 90 nm transistorer (istedenfor 180 nm 2001–2002 og 130 nm (2003–2005). Effekten var redusert til 104 Watt, mens 130 Watt var «regelen» i tidligere implementasjoner. Mens den integrerte Nivå-2 Cache var blitt delt mellom instruksjoner og data, lanserte «Montecito» en større og delt Nivå-2 Cache. «Montecito» er en dobbelt-kjerne prosessor, der hver kjerne har sin egen dedikerte Nivå-3 Cache. I «Montecito» er den innebygde støtten for kjøring av IA-32 programmer fjernet, og erstattet med programvare-emulatoren "IA-32 EL", som Intel utviklet i 2005. «Montecito» innførte dessuten "lettvekts-prosesser", også kalt "multi-tråder" "(multithreading": Hver prosessor-kjerne kan utføre to tråder. Dersom én av trådene stopper opp ved henvendelse til det eksterne minnet, fortsetter den andre tråden. Enda en nyhet var innebygd støtte for "virtualisering", der flere instanser av operativsystemet kan kjøre samtidig på prosessoren. Intel Itanium-2 «Montvale» (2007). Denne prosessoren ble lansert den 31. oktober 2007. Superdatamaskiner. I 2001 bygde IBM "Titan Cluster Itanium", med 320 stk 800 MHz Intel Itanium prosessorer. Med en ytelse på 667.9 GFLOPS, ble den i november 2001 kåret til verdens 34. raskeste superdatamaskin. I juni 2004 ble Thunder (LLNL), basert på Itanium 2, rangert som verdens 2. raskeste superdatamaskin med en ytelse på 19.94 TFLOPS. I november 2004 havnet superdatamaskinen "Colombia" på 2. plass med 20 stk SGI Altix 3000 noder som kjørte SUSE Linux Enterprise Server 9, hver enkelt med 512 Intel Itanium 2 prosessorer (totalt 10,240 Itanium 2 prosessorer), med en ytelse på 51.8 TFLOPS. Servere. Prosessoren erstattet PA-RISC og Alpha i Hewlett-Packards systemer, og MIPS i SGI's HPC-systemer. Bruk i Norge. Universitetet i Tromsø (UiT) bygde i november 2004 Norges største tungregneanlegg for akademisk bruk, i form av HP Superdome-datamaskinen "Snowstorm", med 196 stk 1,3 GHz Itanium 2 mikroprosessorer. Maskinen kjørte HP-UX, og hadde en ytelse på 1,02 TFLOP. I tillegg investerte Universitetet i en klynge på ni datamaskiner med totalt 22 stk Itanium 2 mikroprosessorer: Syv stk HP rx2600, hver enkelt med 2 stk 900 MHz Itanium-2, og to stk HP rx5670, hver enkelt med 4 stk 1 GHz Itanium-2. Klyngen kjører 64-bit Red Hat Linux Advanced Server. I 2007 ble denne erstattet av superdatamaskinen "Stallo" med 1408 stk 2,66 GHz 2 Xeon X5355. Dette er en firekjerners prosessor, og datamaskinen har derfor totalt 5 632 prosessorkjerner. Al Murgub. Al Murgubs plassering markert med blå farge Al Murgub (arabisk: المرقب) er en kommune i Libya. Ifølge en folketlling fra 2004 hadde Al Murgub 340 964 innbyggere. Hovedstaden er Al Khums. Al Murgub har kystlinje i nord mot Middelhavet, og grenser forøvrig mot tre andre kommuner i Libya. Barry Eichengreen. Barry Eichengreen (født 1952) er en amerikansk økonomisk historiker og professor i økonomi ved University of California, Berkeley siden 1987. Han er en av verdens ledende finanshistorikere, og var rådgiver for IMF under "Asia-krisen" 1997-98. Eichengreens mor Lucille Eichengreen bodde i Ghetto Litzmannstadt og overlvde Auschwitz. Eischengreens forskning spenner over den økonomiske og finansielle historien gjennom hele 1900-tallet. Han har en rekke ærestitler og er research Fellow ved amerikanske, franske, tyske og britiske universiteter og institutter. Blant annet er han fellow of the American Academy of Arts and Sciences. Eischengreen sammenfattet i boken "Golden Fetters" et helhetlig syn på Depresjonen i 1930-årene, hvordan denne var forårsaket av paripolitikken og fastholdelsen av Gullstandarden, samt hvordan de landene som oppga Gullstandarden relativt umiddelbart vendte krisen til oppgang. I Norge har forskerne Einar Lie og Christian Venneslan siden 1996-97 forfektet dette synet som forklaring på den norske veien ut av krisen, i opposisjon til Sejersted-skolen og direkte inspirert av Eichengreen. Bar Kokhba-opprøret. Bar Kokhba-opprøret (132–135) (hebraisk מרד בר כוכבא) mot Romerriket var det andre større opprøret av jødene i Iudaea og den siste av de jødisk-romerske krigene. Opprøret er også kjent som "den andre jødisk-romerske krig", "det andre jødiske opprøret" og "det tredje opprøret" (hvor Kitokrigene, 115–117, regnes som det andre). Simon bar Kokhba, lederen av opprøret, ble utropt som Messias, som i følge Tanak skulle lede Israel til frihet. Opprøret førte til opprettelsen av en jødisk stat, som forble fri i to år, for å så bli knust av en massiv romersk hær. Keiser Hadrian stengte deretter jødene ute fra Jerusalem. Han omdøpte også Israel etter jødenes motstandere, filistrene, slik at det ble hetende "Filistina", nå Palestina. Jødiske kristne trodde at Jesus var Messias, og støttet derfor ikke Bar Kokhba. De ble likevel stengt ute fra Jerusalem sammen resten av jødene. Krigen og dens etterspill føre til at forskjellene mellom jødedom og kristendom ble større. An Nuqat al Khams. An Nuqat al Khams' plassering markert med blå farge An Nuqat al Khams (arabisk: النقاط الخمس) er en kommune i Libya. An Nuqat al Khams har beliggenhet nord-vest i landet, og dens hovedstad er Zuwarah. Kommunen har 19 000 innbyggere. An Nuqat al Khams grenser mot, foruten tre andre libyske kommuner, Middelhavet og Tunisia. Paripolitikk. Paripolitikk er navnet på pengepolitikken Norges Bank førte mellom 1920 og 1928. Målet var å bringe markedsverdien på norske kroner tilbake til den såkalte "gullpariteten" (pari kurs), dvs. den verdien kronen hadde hatt "før" 1914, målt i gull. Dette ville knytte Norge tilbake til gullstandarden og sørge for stabile valutakurser. Politikken ble ført i form av en deflasjonstisk pengepolitikk. Gjennom å innskrenke tilgangen på kroner gjennom høye renter og restriktiv utlånspolitikk, ville Norges Bank presse opp markedsverdien på kroner, målt i annen gullinløselig valuta, først og fremst amerikanske dollar. Mange andre land førte en lignende politikk i begynnelsen av 1920-årene. Ingen andre steder varte den imidlertid så lenge som i Norge. Paripolitikken førte til mange konkurser og stor arbeidsledighet og bidro til å skape en gjeldskrise i landbruket. Motstand mot paripolitikken var trolig også sterkt medvirkende til Arbeiderpartiets første store valgseier i 1927. Det har vært vanlig å anta at pari ble valgt som mål for pengepolitikken alt i 1920. Bankkrisen på begynnelsen av 1920-tallet gjorde at Norges Bank måtte tilføre likviditet til markedet og slik i prinsippet bryte med den restriktive pengepolitikken. Det har vært hevdet at banken likevel sto for en netto likviditetsinndragning, også under bankkrisen. Deflasjonen ble imidlertid avbrutt av inflasjonsimpulser fra utlandet. Det aller meste av kronestigningen (appresieringen) foregikk fra våren 1925 og i etapper frem til gullinnløsning formelt ble gjeninnført, 1. mai 1928. Paripolitikken ble i høy grad forbundet med sjefdirektør i Norges Bank, Nicolai Rygg. Al Qubah. Al Qubahs plassering markert med blå farge Al Qubah (arabisk: القبة) er en kommune og en by i Libya. Den har beliggenhet nord-øst i landet, og har 93 895 innbyggere. Kommunens administrasjonssenter ligger i byen Al Qubah, ca 8 km inn i landet fra middelhavskysten. Under kolonitiden under Italia var byen Al Qubah også kjent som Giovanni Berta. Kalender for Sommer-OL 2008. Følgende kalender for sommer-OL 2008 er oppdatert 9. mars 2007. Hver blå boks representerer en konkurranse, eksempelvis en kvalifisering, den dagen. De gule boksene representerer en prisutdeling for en sport. Sifferet i boksen representerer antallet finaler som holdes den dagen. Stereoisomeri. Stereoisomeri er et begrep innenfor kjemi som betegner det fenomen at to molekyler har nøyaktig den samme kjemiske sammensetningen, men at de er speilvendte av hverandre. Stereoisomerer er isomere molekyler hvor atomforbindelsene er de samme, men hvor den romlige plasseringen av atomene er forskjellig. Paul av Württemberg. Paul av Württemberg (født 19. januar 1785, død 16. april 1852) var en prins av Württemberg. Han var sønn av Friedrich I av Württemberg og Augusta Karolina av Braunschweig-Wolfenbüttel. Han giftet seg 28. september 1805 med Charlotte av Sachsen-Hildburghausen. Fredrik I av Württemberg. Fredrik I av Württemberg (tysk: Friedrich I. Wilhelm Karl) (født 6. november 1754, død 30. oktober 1816) var den første konge av Württemberg. Han var kjent for sin størrelse, 2,11 meter høy og veide omtrent 200 kilo. Dette i kontrast til Napoléon Bonaparte, som var av gjennomsnittlig høyde og vekt, og som anerkjente Fredrik som konge av Württemberg. Biografi. Fredrik var i Treptow (Trzebiatów) som den eldste sønn av Fredrik II Eugen, hertug av Württemberg, og Sofia Dorothea av Brandenburg-Schwedt. Fredriks far var den tredje sønnen av hertug Karl Alexander av Württemberg, og var således nevø av langtidsstyrende hertug Karl Eugen av Württemberg. Ettersom verken Karl Eugen eller hans neste bror Ludvig Eugen hadde noen sønner, ble det forventet at Fredrik skulle overta hertugdømmet. Fredrik yngre søster Sofia Dorotea (senere kjent som Maria Fjodorovna) hadde giftet seg med Paul I av Russland, den framtidige tsar av Det russiske keiserdømmet, i 1776. Noen få år senere fulgte Fredrik henne til Russland hvor keiserinne eller tsarina Katarina den store utnevnte ham til generalguvernør av Øst-Finland (også kalt for Gamle Finland eller Russiske Finland), med sete i Viipuri (Vyborg). Fredrik giftet seg med hertuginne Augusta Karolina av Braunschweig-Wolfenbüttel den 15. oktober 1780 i Braunschweig. Ekteskapet var ikke lykkelig, og selv de fikk fire barn, gikk ryktet at Fredrik var biseksuell og hadde et forhold til en ung adelsmann. Det ble rapportert at Fredrik var voldelig mot sin kone, og under et besøk til St. Petersburg i desember 1786 ba Augusta Karolina om beskyttelse fra keiserinne Katarina. Keiserinnen ga henne asyl og beordret Fredrik om forlate Russland. Da Sofia Dorotea protesterte mot behandlingen av hennes bror skal keiserinne Katarina ha svart: «Det er ikke jeg som dekker prinsen av Württemberg med vanære; tvert imot, det er jeg som forsøker å gravlegge vederstyggeligheter og det er min plikt å undertrykke ytterligere.» Augusta Karolina døde i 1788. I 1797 giftet Fredrik seg med prinsesse Charlotte, datter av Georg III av Storbritannia. Den 22. desember 1797 døde Fredriks far, som hadde etterfulgt sin bror som hertug av Württemberg to år tidligere. Fredrik ble den neste hertug av Württemberg som Fredrik III. Han kom ikke til å nyte sitt hertugdømme uforstyrret særlig lenge. I 1800 okkuperte den franske hæren Württemberg, og hertugen og hans kone flyktet til Wien. I 1801 avsto Fredrik enklaven Montbéliard til den franske republikk, og mottok Ellwangen i bytte to år senere. En tegning som viser noe overdrevet størrelseforholdet mellom Fredrik av Württemberg (211 cm) og Napoléon Bonaparte (169 cm) Frederick I of Württemberg (211 cm) and Napoleon (169 cm), adjusted I "Reichsdeputationshauptschluss", det tysk-romerske rikes siste store lov, som omorganiserte riket som et resultat av den franske annekteringen av vestbredden av Rhinen, lot hertugen av Württemberg bli løftet opp til keiserlig kurfyrste. Han tok tittelen som kurfyrste den 25. februar 1803 og var deretter kjent som kurfyrste av Württemberg. Reorganiseringen av riket som også sikret også den nye kurfyrsten kontroll over ulike områder som tilhørte kirken og tidligere frie riksstader, noe som økte hans rike i størrelse. I bytte for å skaffe Frankrike en store hærstyrke anerkjente Napoléon Bonaparte kurfyrsten som konge av Württemberg den 26. desember 1805. Fredrik ble kong Fredrik I da han formelt gikk på tronen den 26. januar 1806 og ble kronet som det den samme dagen i Stuttgart. Kort tid etter utgikk Württemberg fra det tysk-romerske rike og ble en del av Napoléons "Confédération du Rhin" (Rhinforbundet). Atter en gang betydde en ny tittel at han skaffet seg ytterligere territorier under sitt rike ved at områdene til ulike nabofyrster ble mediatisert og annektert av Württemberg. Som symbol på sin allianse med Napoléon ble Fredriks datter, Katharina av Württemberg, gift med Napoléons yngre bror Jérôme Bonaparte. Den nylig opphøyde kongens allianse med Frankrike gjorde ham teknisk sett til en fiende med sin britiske svigerfar. Imidlertid gjorde kongens slektsmessige forbindelser det mulig for ham å fungere som en mellommann mellom Storbritannia og ulike europeiske stater. I løpet av frigjøringskrigen i 1813 skiftet Fredrik side og gikk over de allierte mot Frankrike hvor hans status som svoger av den britiske prinsregenten (den senere kong Georg IV av Storbritannia) og onkel til den russiske keiser Aleksander I av Russland hjalp hans rang. Etter at Napoléon hadde falt var han tilstede ved Wienerkongressen og hans status som konge ble bekreftet. Ved kongressen var Fredrik og hans ministre meget opptatt av å sikre at Württemberg skulle beholde de landområdene de hadde sikret seg de siste femten årene. Fredriks tøffe behandling av de tyske fyrstedømmer han hadde skaffet seg via mediatisering gjorde ham til et mål for de organiserte fyrstene som hadde blitt avsatt, og som håpet på å sikre seg støtte fra de andre nasjonene i få tilbake sine fyrstedømmer. Til sist var Østerrike, som ble vurdert som den mest naturlige allierte av fyrstene, mer interessert i en allianse med mellomstor tysk stat som Württemberg enn å fortsette sin tradisjonelle rolle som beskytter av mindre fyrstedømmer innenfor det gamle tysk-romerske rike. Fredrik fikk beholde de områder som han på tvilsomt vis hadde skaffet seg. Sammen med andre tyske fyrster gikk Fredrik inn i den nystiftede Tyske forbundet i 1815, men døde i Stuttgart i oktober det neste året. Da Fredrik ble konge begunstiget han sine barn og framtidige etterkommere av hankjønn titlene prinser og prinsesser av Württemberg som kunne tituleres «kongelig høyhet» og sine søsken fikk titlene hertuger og hertuginner av Württemberg. Fredrik var meget høy og tykk, og yndet mål for karikaturtegnere. Bak hans rygg var han kjent som «den store herskervommen». Napoléon skal ha bemerket at Gud hadde skapt fyrsten for å demonstrere den mest omfattende utstrekning menneskehuden kunne bli strukket uten å sprekke. I 1810 lot Fredrik komponisten Carl Maria von Weber bli forvist fra Württemberg ettersom Weber hadde vanskjøttet midlene til Fredriks bror Ludvig som Weber hadde vært sekretær for siden 1807. Ekteskap og barn. Den 15. oktober 1780 giftet han seg med Augusta av Brunswick-Wolfenbüttel, den eldste datteren av hertug Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel og prinsesse Augusta av Storbritannia, søster av kong Georg III av Storbritannia. Fredrik og Augusta Karolina ble separert i 1786. Konen døde i 1788 fra komplikasjon i fødselen av et illegitimt barn. Den 18. mai 1797 ved St. James's Palace i London giftet Fredrik seg på nytt med prinsesse Charlotte Augusta Matilda, den eldste datteren av kong Georg III av Storbritannia og Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. De fikk kun et barn sammen, en dødfødt datter, født og død 27. april 1798. Fuzhou (Jiangxi). Fuzhou (kinesisk: 抚州市; pinyin: "Fǔzhōu Shì") er et byprefektur i provinsen Jiangxi i Kina. Byen var tidligere kjent under navnet "Linchuan". Fuzhou ligger sønnenfor provinshovedstaden Nanchang. Byprefekturet har et areal på 18.817 kvadratkilometer og et innbyggertall på 3,6 millioner (2000). Det gamle Linchuan er historisk viktig; herfra kom viktige personligheter som Wang Anshi, en reformvennlig statsmann under Song-dynastiet, Zeng Gong, en viktig vitenskapsmann og historiker, og Tang Xianzu, en berømt dramatiker fra Ming-dynastiet. Viktigste industrier i regionen er næringsmiddel-, tekstil- og bilindustriene. Administrative enheter. Fuzhou består av ett bydistrikt og ti fylker. Xiangxi. Det autonome prefektur Xiangxi for tujia- og miaofolkene (kinesisk: 湘西土家族苗族自治州; pinyin: "Xiāngxī tǔjiāzú miáozú Zìzhìzhōu") ligger i den kinesiske provinsen Hunan. Dinefwr Castle. Dinefwr Castle (stundom anglifisert som "Dynevor") er en walisisk festning som har utsikt over elven River Towy i nærheten av byen Llandeilo, Carmarthenshire i vestlige Wales. Festningen ligger på den nordlige elvebredden av Tywi, med en bratt bakke på flere hundre fot ned mot elven. Dinefwr var hovedsetet til kongedømmet Deheubarth. Det har vært foreslått at det ligger forhistoriske befestninger under middelalderens festning, men dette har ikke blitt bevist. Det er dog funnet arkeologiske spor av romersk materiale innenfor området Dinefwr, og referanser i "Sankt Teilos bok" og "Llandaffs bok" indikerer at det nærliggende Llandeilo Fawr var av liten betydning før normannerne kom. Walisiske lovbøker fra middelalderen, den tidligste er en tekst fra 1200-tallet, har gitt Dinefwr spesiell status som hoff for kongedømmet Deheubarth. Tradisjonelt er det sagt at festningen ble reist på dette stedet av Rhodri den store, men det er ingenting igjen fra denne epoken. Dinefwr ble senere hovedsetet til Rhodris barnebarn Hywel Dda, den første hersker av Deheubarth og senere konge av det meste av Wales. Det er antatt at Rhys ap Gruffydd, hersker av Deheubarth fra 1155 til 1197, har ombygget festningen. Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) forteller en historie om en plan som kong Henrik II av England hadde for å angripe festeningen i løpet av et hærtokt mot Rhys. En av kongens mest trofaste menn ble sent på et rekognoseringtokt med en lokal walisisk prest som kjentmann. Presten ble bedt om å føre ham til festningen ved den enkleste ruten, men isteden tok denne den vanskeligste vegen han kunne finne, avsluttet forestillingen ved å stoppe for å spise gress og forklarte da at dette var den mat som lokalbefolkningen spiste i vanskelige tider. Det planlagt angrepet ble deretter avlyst. Da Rhys ap Gruffydd døde ble festningen gitt videre til hans sønn Rhys Gryg, og de tidligste delene av dagens festning er tenkt å komme fra denne perioden. Llywelyn den store av Gwynedd strakte nå sin innflytelse til dette området, og Rhys, som ikke hadde mye å stille opp med, oppga og demonterte festningen. Llywelyn fikk det derimot bygget opp igjen og holdt det fram til sin død i 1240. I 1255 ga Llywelyn den siste Dinefwr til Rhys Fychan som senere ga den til Maredudd ap Rhys før den igjen ble levert tilbake til Rhys Fychan. Maredydd allierte seg med kong Edvard I av England og hjalp den engelske kongen å erobre Dinefwr i 1277. Maredydd hadde tilsynelatende blitt lovet Dinefwr i bytte for sin hjelp, men Edvard hold ikke sitt løfte og fikk isteden Maredudd henrettet i 1291. Festningen kom nå på engelske hender, skjønt det er opptegnelser som viser til at det har blitt brent ned i løpet av opprøret til Llywelyn Bren i 1316. I 1317 ble det gitt til Hugh Despenser den yngre, kongen yngling. Det ble beleiret uten resultat av styrkene til Owain Glyndŵr i 1403. Mot slutten av 1400-tallet ble festningen holdt av Rhys ap Thomas som gjorde omfattende utbedringer. I 1531 ble hans barnebarn henrettet for forræderi og festningen ble konfiskert av kronen, skjønt familien var i stand til å få det tilbake. Rundt 1600 ble Newton House bygget i nærheten og festningen ble da forlatt. På slutten av 1600-tallet ble festningen igjen ombygget. Borgen på toppen ble omgjort til en form for sommerhus. Det sørlige tårnet ble utstyrt med et tak og et flisgulv, og festningen ble et midtpunkt for besøkende om somrene for utflukter. Jordverket rundt festningen ble endret en del for gi lettere ankomst fra Newton House. På slutten av 1700-tallet ble festningen igjen herjet av brann og det ble forlatt og overlatt til naturen. På 1900-tallet ble byggverket periodisk forbedret, noe som gjør det vanskelig å se middelalderens byggverk. Festningen er i dag i varetekt av Cadw, men ligger innenfor parkanlegget Dinefwr Park som er eid av National Trust. Besøkende som ønsker å se festningen og drar dit med bil må betale en billett for parkeringsplass, dog ikke for medlemmer av National Trust. Det er ytterligere en billett om man ønsker å besøke Newton House. Yichun (Jiangxi). Yichun (kinesisk: 宜春; pinyin: "Yíchūn") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Jiangxi. Arealet er på 18.669 km²; 50% skoger, 35% fjell. Prefekturet har en samlet befolkning på 5.100.000 innbyggere. Yichun benytter sin egen dialekt av det kinesiske språket gan. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Jinzhong. Jinzhong (kinesisk: 晋中; pinyin: "Jìnzhōng") er et byprefektur i provinsen Shanxi i Kina. Kulturarv. En rekke gamle borglignende forretningsanlegg i tre fylker i Jinzhong er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over den nasjonale kulturarv. Dette var borglignende strukturer bygd av lokale handelsmenn på Qing-dynastiets tid, og de gir et innblikk i datidens arkitektur og byggeteknikk. Administrative enheter. Byprefekturet Jinzhong har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 9 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Al Wahat. Al Wahats plassering i Libya Al Wahat er en kommune i Libya. Al Wahat har beliggenhet nordøst i landet, og har 29 257 innbyggere. Al Wahat grenser mot sju andre libyske kommuner. Henry FitzRoy (1158). Henry FitzRoy (1103 – 1158) var den illegitime sønnen til Henrik I av England og den walisiske prinsessen Nest ferch Rhys fra Dinefwr Castle, Carmarthenshire, datter av prins Rhys ap Tewdwr av Deheubarth og hans hustru Gwladys ferch Rhywallon. Etter at Nest Verch Rhys’ far døde og normannerne hadde rykket militært inn i Wales tilbød den engelske kongen å bli Nest Verch Rhys’ verge. Hun var kjent som en enestående vakker kvinne, og innen et år hadde kongen tatt henne til sengs. Etter at Henry FitzRoy ble født fikk kongen giftet henne bort. Det er svært lite som kjennes til om Henry FitzRoy. Etternavnet tyder på at hans opphav til kongen var velkjent da «FitzRoy» er tradisjonelt for «kongesønn», fra fransk "fitz" = sønn av, "roy", "roi" = konge. Antagelig vokste han opp hos i sin mor i Wales, men i en anglo-normannisk husholdning. Han ble drept i et slag på Anglesey i 1158. Az Zawiyah. Az Zawiyahs plassering markert med blå farge Az Zawiyah (arabisk: الزاوية) er en by og kommune i Libya. Byen Az Zawiyah er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen har 197 177 innbyggere. Az Zawiyah har beliggenhet i det nordvestlige Libya, og grenser mot tre andre kommuner, deriblant hovedstaden Tripoli. Giulio Andreotti. Giulio Andreotti (født 14. januar 1919 i Roma) er en italiensk kristeligdemokratisk politiker. Han var Italias statsminister sju ganger mellom 1972 og 1992 og var dessuten landets utenriksminister mellom 1983 og 1989. Han var den siste statsministeren for partiet Democrazia Cristiana (DC) før dette partiet gikk i oppløsning. Hans siste periode var preget av avsløringer av korrupsjon, som til sist ødela partiet. 24. oktober 1990 fortalte han om eksistensen av Operasjon Gladio, et hemmelig anti-kommunistisk NATO-nettverk. I 1993 ble han etterforsket for mafia-forbindelser. I november 2002 ble Andreotti dømt til 24 års fengsel for sin rolle i mordet på journalisten Mino Pecorelli i 1979. Pecorelli hadde offentliggjort beskyldninger om at Andreotti hadde forbindelse til mafiaen. Andreotti anket imidlertid dommen, og 30. oktober 2003 ble han frikjent ved en ankedomstol. Samme år frikjente retten i Palermo ham for beskyldninger om forbindelse til mafiaen, fordi saken var blitt foreldet. Retten slo fast at Andreotti hadde hatt sterke forbindelser til mafiaen frem til 1980, og at han hadde brukt dem til å fremme sin politiske karriere i et slik omfang, at han ble ansett for selv å være en del av mafiaen. Andreotti er fortsatt aktiv i italiensk politikk. Mentougou. Mentougou (kinesisk: 门头沟区, pinyin: "Méntóugōu Qū") er et bydistrikt vest i Beijing i Kina. Det er på 1.321 kvkm, med 266 591 innbyggere (2000). Xishanfjellene (Vestfjellene eller de vestlige høyder – "Western Hills") dekker over 90 prosent av Mentougou. Det gamle buddhistiske Tanzhetempelet ligger her. Distriktet utvinner kull, kalkstein og granitt. Av landbruksprodukter kan nevnes roser, ville jujubær, sopp og Beijings hvite pærer. Området var helt landlig helt frem til 1990-årene, og ble av byboerne i Beijing ikke betraktet som del av byen. Men senere er den østlige delen av Mentougou blitt urbanisert. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Sjette ringvei fører gjennom det østlige Mentougou. Nes Presseklubb. Nes Presseklubb ble stiftet på Årnes i Akershus 4. desember 1980. Klubben deler ut prisen «Snill nesbu» og utgir Jul i Nes, Romerikes eneste lokale julehefte. Første utgave kom i 1982. I 2008 var opplaget: 2 400. Skullcandy. Skullcandy er et selskap fra Park City i Utah. De produserer hodetelefoner, øreplugger, hands free-utstyr og mp3-spillere. Selskapet ble etablert i 2003. Skullcandys målgruppe er ungdommer og utendørssport-markedet. Produktene er kjent for å ha uvanlige navn og trendy design. De dyreste hodetelefonene har et godt rykte blant DJer for høy komfort og god lyd. Fra enkelte hold har de fått kritikk for å være for kostbare og for ikke å gi optimal lydgjengivelse. Fotballforeningen Nesbuene. Fotballforeningen Nesbuene (6. mai 1979 – 1. mai 2004) var en norsk fotballklubb fra Årnes i Akershus. Klubben debuterte i Akershus Fotballkrets i 1980 med A- og B-lag. Klubben deltok med to lag gjennom 15 sesonger, til slutt kun med old boys-lag. Det ble én sesong med deltakelse på 5. nivå i 1993. Nesbuene tok i 1983 initiativet til Romjuls-cup i Neshallen, som ble innviet samme år. Laget spilte med grønn og hvit horisontalstripet trøye og hvit bukse. Spillere og ledere. Per Anders Høgda, Jan Erik Løkenlien, Trond Erik Østhaug, Karl Eivind Greeny, Trond Egil Greeny, Dagfinn Bråthen, Jan Roar Moløkken, Tore Sellin og Roar Larsen. Bibliografi. A-lagets statistikk er gjengitt i boka "Fra Kaka til Carew – Romeriksfotball gjennom 100 år" (Romeriksforlaget 2007) Magne Fremmerlid. Magne Fremmerlid (født 19. april 1961) er en norsk operasanger (bass). Han har studert ved Rogaland Musikkonservatorium og hos Ingrid Bjoner i Oslo. Han debuterte i 1991 med Rikskonsertenes debutstøtte og har siden 1997 vært solist ved Den Norske Opera, hvor han er fast ansatt. Fremmerlid er også aktiv som oratoriesanger. I 2002 var han med på den første fremførelsen av Geirr Tveitts Baldurs Draumar etter at den var rekonstruert. Han kommer opprinnelig fra Skodje i Sunnmøre, men er nå bosatt på Bisjord i Larvik. Newton Faulkner. Sam Newton Battenberg Faulkner (født 11. januar 1985 i Reigate, Surrey, England) er en britisk musiker. Han er velkjent for sitt distinkte gitarspill, som ofte inneholder bruk av gitarkroppen som slaginstrument. Tidlig liv. Faulkner gikk på skole i Bletchingley, nær Reigate. Han begynte å spille gitar når han var 13 år gammel (etter noen forsøk på trommer og piano) før han gikk videre på Italia Conti Academy. Han vokste frem sine trademark dreadlock når han var 14. Han flyttet så til Academy of Contemporary Music i Guildford i 2001, der han var 2 år og fikk både diplom og the higher diploma award under Eric Roche, og andre. Tidlig tider. Hans første band var et Green Day cover band, som han spilte bassgitar i. Hans erfaring på scener vokste da han startet Half A Guy, en funk rock gruppe, sammen med Matt Buchanan, Dave Elvy og Nicola Crawshaw. Half Guy spilte inn to demo CDer og klarte seg 2 år sammen, før de skilte lag. Han tilbragte så noe tid med å spille inn musikk, samt å spille oppdrag under navnet Newton Battenberg Faulkner, inklusive opptreden på Lapagestock festivalen 11. juni 2005. Mot berømthet. En opptreden på BBC Radio 2 sammen med en avtale med Peermusic UK fikk avisen Independent on Sunday til å skrive "Watch this face." I 2006 spilte han også som støtte-musiker ved en opptreden av Steve Forbert ved The Spitz i London. Faulkner opptrådte ved South by Southwest musikkfestivalen i 2006 og ved Guilfest 2007. Newton spilte to ganger ved Glastonbury Festival i juni 2007 – en gang på fredagen på den «akustiske scenen», og en gang på søndagen av festivalen på «Leftfield Stage». Han opptrådte på V Festival 2007 i august der han spilte i «Virgin Mobile Sessions Tent», en scene som var så liten at mange må høre på han utenfor teltet. Han spilte også ved Connect Music Festival mot slutten av august 2007 på «Guitars and Other Machines stage». Nr 1 i Storbritannia. 29. juli entret singelen "Dream Catch Me" den britiske singellisten som nr 16. Uken etter endte den på 7. plass, og albumet "Hand Built By Robots" kom inn på albumlisten som nr. 3. Singelen var fremdeles på 8. plass den 12. august og albumet inntok 1. plassen 26. august. Faulkners fjerde singel fra "Hand Built By Robots", "Teardrop" (en coverversjon av Massive Attacks sang "Teardrop"), ble sluppet 10. desember 2007. En ny video for "I Need Something" ble sluppet i mars 2008 sammen med en amerikansk versjon av videoen for "Dream Catch Me". Faulkner skal spille ved Isle of Wight-festivalen 2008 14. juni, på samme dag som The Police er hovedattraksjonen. Han skal også opptre ved Bonnaroo og Sasquatch! festivalene i 2008. Trass i sin nyvunnede berømthet var det ikke mange i Storbritannia som visste hvem Faulkner var. Selv sa han «I England særlig er det en veldig motforestilling mot slike flinkiser som jeg kanskje blir ansett som. Man vil at artister skal herje rundt og snakke om ting. Men i Australia for eksempel, blir de helt ville.» og «Mange mennesker kjenner musikken, men vet ingenting om meg. Det er ganske morsomt, egentlig. Det var noen som kjøpte albumet mitt mens de stod ved siden av meg her om dagen. Ansiktet mitt er ikke på fronten av coveret. Så jeg kan vandre rundt i fred stort sett overalt». Inspirasjonskilder. Newtons viktigste inspirasjonskilder inkluderer musikere som Eric Roche, Tom Waits, Jurassic 5, Massive Attack, Stevie Wonder, The Rolling Stones, James Brown,Prince, Mr Hudson, Green Day, George Clinton, Bootsy Collins, Primus, Led Zeppelin, Joni Mitchell, Nirvana, Cee-lo Green, Gordon Giltrap, Seu Jorge, DJ Shadow, The Beatles, The Neptunes, Jamiroquai, The Presidents, Slick Rick, Nick Harper, Cornelius, Neil Young, Pearl Jam, Alice In Chains Andre. 9 låter tatt opp live på Newtons låve. Album med 13 låter som ikke er sluppet. Huairou. Huairou (kinesisk: 怀柔区; pinyin: "Huáiróu Qū") er et bydistrikt som ligger nordøst for Beijing i Kina. Distriktet dekker 2 557,3 kvkm og hadde 296 002 innbyggere i 2000. Det er 50 kilometer fra Beijing sentrum; 90 prosent er fjellområder. Dets viktigste jordbruksvarer er kastanjer, valnøtter, hagtornslekta, pærer og aprikoser. Sentrum i Huairou ligger bare ca 20 km fra Mutianyu, som har en attraktiv del av Den kinesiske mur. Under FNs fjerde verdenskvinnekonferanse ble NGO-aktiviteten lagt til Huairou, en time unna der de offisielle møtene fant sted. Dette førte til endel misnøye idet mange NGO-aktivister følte seg isolerte fra begivenhetenes sentrum. Det ble bygd opp en midlertidig kvinneby for 30 000 kvinner i Huairou i anledning konferansen. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Gerald de Windsor. Gerald de Windsor (død før 1136), også kjent som Gerald FitzWalter, var en normannisk adelsmann med ansvar for de normanniske styrkene i Wales på slutten av 1000-tallet. Han var sønn av Walter FitzOther og Gwladys ferch Ryall. Etter at kong Henrik I av England hadde satt barn på den walisiske prinsessen Nesta eller Nest ferch Rhys fra Deheubarth, kjent for sin skjønnhet, fikk kongen sin mann i Wales til å gifte seg med henne en gang rundt 1095. Hun brakte med seg en sønn fra forholdet til kongen, Henry FitzRoy. Gerald de Windsor holdt stillingen som kommandant av festningen Pembroke Castle fra 1102, ble bevilget herskapsboligen Moulsford i Berkshire (i dag Oxfordshire) og bygget en normannisk festning i Pembrokeshire, Carew Castle. Afrikamedaljen. Afrikamedaljen ("Medaille für den Italienisch-Deutschen Feldzug in Afrika") er en italiensk/tysk utmerkelse fra den annen verdenskrig. Historie. Medaljen ble designet av Roberto De Marchis og ble utgitt av den italienske regjering som utmerkelse til tyske soldater i Erwin Rommels Afrikakorps. Den første utdelingen fant sted i 1942. Opprinnelig var medaljen i bronse, men metallmangel på grunn av krigen førte raskt til at den ble laget som «krigsmedalje» i sink med bronsefinish. På grunn av Italias overgivelse under krigen ble det forbudt for tyske soldater å bære medaljen etter 29. mars 1944. Design. På advers av medaljen er det bilde av den italienske Fileniportalen og et hakekors. Rundt ytterst står skriften «ITALIENISCH DEUTSCHER FELDZUG IN AFRIKA» (høyre side) og «CAMPAGNA ITALO-TEDESCA IN AFRICA» (venstre side). På revers er det avbildet to gladiatorer, som symboliserer Italia og Tyskland, som sloss med en krokodille, som symboliserer England. Medaljen er merket «DE MARCHIS» med versaler under krokodillen. Medaljen ble båret på øvre del av venstre bryst, i et 24 mm bredt medaljebånd i fargene grønn-hvit-rød-hvit-sort, fra fargene i det italienske og tyske flagget. Shijingshan. Shijingshan (kinesisk: 石景山区, pinyin: "Shíjǐngshān Qū") er et distrikt i byprovinsen Beijing. Det ligger vestenfor byens bykjerne. Arealet er på 86 km², og har en befolkning på 489 439 (2000). Xishanfjellene (Vestfjellene eller de vestlige høyder – "Western Hills") begynner i Shijingshandistriktet. I distriktet ligger også Babaoshan revolusjonære gravlund. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kalvøya naturreservat. Kalvøya naturreservat er et vernet strandområde på nordsiden av Kalvøya som består av overordoviciske bergarter fra etasje 4a til 5b i Oslofeltet. Bergartene består av kalksandstein som er avsatt i en kanal, i tillegg til vekslende leir- og kalklag som er typisk for Oslofeltets kambrosilur. Opprettet som naturreservat den 15. januar 1988, 15 daa. Birra Peroni. En flaske "Birra Peroni" på 66 cl. Birra Peroni (eller bare Peroni) er et italiensk ølbryggeri, som ble dannet i Vigevano, Lombardia i 1846. Hovedkontorene ligger nå i Roma. Bryggeriets mest kjent varemerke er Nastro Azzurro, en pilsnerøl som i dag markedsføres over hele verden. Pinggu. Pinggu (kinesisk: 平谷区, pinyin: "Pínggǔ Qū") er et distrikt som ligger langt øst i byprovinsen Beijing i Kina. Arealet er på 950 km² og i 2000 var innbyggertallet 396 701. Fylket har en betydelig produksjon av kaki (kakiplomme). Administrative enheter. Distriktet er inndelt i to subdistrikter i selve byen Pinggu, i 14 storkommuner og i 2 kommuner. Changping. Changping (kinesisk: 昌平区; pinyin: "Chāngpíng Qū") er et bydistrikt nordvest i byprovinsen Beijing. Det dekker 1430 km² og hadde i 2000 en befolkning på 614 821 innbyggere. Det ligger ca 34 kilometer fra Beijing sentrum. Fengsel. Det viktige Qinchengfengselet ligger i distriktet Changping. Kulturminner. De tretten Minggravene og Yinshan-pagodeskogen ligger i distriktet, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Økonomi. I fylket ligger det meget kraftige Shisan Ling vannkraftverk, som er et pumpekraftverk med inntil 800 MW kapasitet og årsproduksjon på omlag 1,25 TWh. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eiganes gravlund. Eiganes gravlund er en gravplass på Eiganes i Stavanger den ble innviet og tatt i bruk 10. februar 1910. Det er også en krigskirkegård med falne soldater fra de britiske samveldelandene, av disse er 44 begravd på Eiganes. Det finnes også norske, russiske, jugoslaviske og polske krigsgraver. Tyske graver ble flyttet etter krigen. I 2010 ble det satt opp en minnestøtte etter 22 jøder fra Stavanger som døde i tyske leirer. St. Svithun menighet har egen gravplass på Eiganes gravlund. Det er kapell fra 1919, krematorium fra 1942 og driftsbygning fra 1997 ved gravplassen. Denne gravlunden må ikke forveksles med «Egenes kirkegård», som var der det nå er park sørvest for krysset mellom Stokkaveien og Løkkeveien. Livskvalitet. Livskvalitet er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, der man oftest avser andre faktorer enn økonomiske eller overlevelse. Eksempel på fenomen som er viktige for menneskers livskvalitet er det fysiske miljø, psykososiale miljø, estetisk, transcendental og religiøs opplevelse, etc. Man kan også som i den eksterne kilden under beskrive det som å være aktiv, ha fellesskap, selvfølelse og en grunnstemning av glede. Erich Eliskases. Erich Gottlieb Eliskases (15. februar 1913 – 2. februar 1997) var en ledende sjakkspiller for sin tid. Han var stormester (GM) i sjakk og representerte både Østerrike, Tyskland og Argentina i internasjonale konkurranser på 1930- og 1940-tallet. Eliskases var født i Innsbruck i Østerrike. Han lærte seg sjakk som 12-åring og viste raskt forbløffende talent. Han ble klubbmester som 14-åring, tyrolsk mester som 15-åring og nasjonal mester som 16-åring. Etter at Østerrike ble innlemmet i Tyskland i 1937 vant Eliskases det tyske mesterskapet både i 1938 og 1939 i Bad Oeynhausen. Han spilte for Tyskland under Sjakkolympiaden i Buenos Aires i 1939. Mesterskapet sammenfalt med utbruddet av Andre verdenskrig, og Eliskases (sammen med flere andre spillere) valgte å bli i Argentina (for en tid også i Brasil) i stedet for å reise hjem. Han ble etter hvert innvilget argentinsk statsborgerskap og representerte sitt nye land i olympiadene i 1952, 1958, 1960 og 1964. FIDE tildelte Eliskases titlene Internasjonal mester og stormester henholdsvis i 1950 og 1952. Han oppnådde store resultater i flere store turneringer, inkludert første- eller delt førsteplass i Budapest (1934) (i det ungarske mesterskapet), Linz (1934), Zürich (1935), Milano (1937), Noordwijk (1938) (hans mest meritterte resultat, beseiret Euwe og Keres), Krefeld (1938), Bad Harzburg (1939), Bad Elster (1939), Wien (1939), São Paulo (1941), São Paulo (1947), Mar del Plata (1948), Punta del Este (1951) og Córdoba (1959). Eliskases' seier i Noordwijk var innledningen til en ubrutt serie på 8 påfølgende turneringer uten ett eneste tap. Eliskases vant matcher mot Efim Bogoljubov i 1939 og Rudolf Spielmann (tre ganger, i 1932, 1936 og 1937). Mot slutten av 1930-årene ble Eliskases, sammen med Keres og Capablanca, ansett som den viktigste utfordreren til datidens sjakkverdensmester, Aleksandr Alekhin. Alekhin selv tok til ord for en tittelmatch mot østerrikeren han selv var blitt så begeistret for da han sekunderte ham i 1937 under titteforsvarsmatchen mot Max Euwe. Kjente sjakkpartier i Eliskases karrière. Euwe-Eliskases, 1935 1.d4 Nf6 2.c4 e6 3.Nc3 d5 4.Bg5 Be7 5.e3 O-O 6.Nf3 h6 7.Bh4 Ne4 8.Bxe7 Qxe7 9.cxd5 Nxc3 10.bxc3 exd5 11.Qb3 Qd6 12.c4 dxc4 13.Bxc4 Nc6 14.Qc3 Bg4 15.O-O Bxf3 16.gxf3 Kh8 Three years later at Noordwijk Eliskases played 16...Rad8 against Euwe, beating him in 50 moves. 17.Rab1 b6 18.Rfc1 Ne7 19.Ba6 c6 20.Qb4 Qf6 21.f4 g5 22.fxg5 Rg8 23.h4 hxg5 24.h5 g4 25.d5 g3 26.Qd4 gxf2+ 27.Kf1 Rg1+ 28.Ke2 Qxd4 29.exd4 Nxd5 30.Kxf2 Rg4 31.Rxc6 Rf4+ 32.Ke2 Rxd4 33.Rb2 Re8+ 34.Kf1 Ne3+ 35.Ke1 Nc2+ 36.Kf1 Rf4+ 37.Kg2 Rg8+ 38.Kh3 Nb4 39.Rxb4 Rxb4 40.Rc7 Rg5 41.Rxf7 Rxh5+ 42.Kg3 Ra5 0-1 This was the first of Eliskases' three wins (in five games) against Euwe, who became world champion the same year. Eliskases-Capablanca, Semmering 1937 1.d4 d5 2.c4 c6 3.Nf3 Nf6 4.Nc3 dxc4 5.a4 Bf5 6.Ne5 Nbd7 7. Nxc4 Qc7 8.g3 e5 9.dxe5 Nxe5 10.Bf4 Nfd7 11.Bg2 f6 12.O-O Rd8 13.Qc1 Be6 14.Nxe5 Nxe5 15.a5 a6 16.Ne4 Bb4 17.Bd2 Qe7 18.Bxb4 Qxb4 19.Qc5 Qxc5 20.Nxc5 Bc8 21.Rfd1 Ke7 22.b3 Nf7 23.e4 Rd6 24.Rxd6 Kxd6 25.b4 Kc7 26.Rd1 Rd8 27.Rxd8 Nxd8 28.f4 b6 29.axb6+ Kxb6 30.Bf1 Ne6 31.Na4+ Kc7 32.Kf2 g5 33.Ke3 gxf4+ 34.gxf4 Ng7 35.Nc5 Ne6 36.Nxe6+ Bxe6 37.Kd4 Kb6 38.Bc4 Bg4 39.e5 fxe5+ 40.fxe5 h6 41.h4 Bh5 42.e6 Be8 43.Bd3 Kc7 44.Kc5 Bh5 45.Bh7 Bg4 46.e7 Kd7 47.Be4 Kxe7 48.Bxc6 Be2 49.Bb7 Kd7 50.Kb6 Kd6 51.Bxa6 Bf3 52.Ka5 Bc6 53.Bb5 Bf3 54.Bd3 Bc6 55.Bc2 Kc7 56.Ba4 Bf3 57.b5 Kb7 58.b6 Be2 59.Bc2 Bf3 60.Bd3 Bg2 61.Ba6+ Kc6 62.Bc8 Bf1 63.Bg4 Bd3 64.Bf3+ Kd6 65.Bb7 Be2 66.Ba6 Bf3 67.Bf1 Bb7 68.Bh3 Ke7 69.Kb5 Kd6 70.Bf5 Ke7 71.Kc5 Bg2 72.Bc8 Kd8 73.Ba6 Bf3 74.Kd6 Bg2 75.Bc4 Kc8 76.Bd5 Bf1 77.Ke6 Be2 78.Kf6 Kd7 79.Kg6 h5 80.Kg5 Kd6 81.Bf7 Kc6 82.Bxh5 1-0 Eliskases-Fischer, Buenos Aires 1960 1.c4 Nf6 2.Nc3 e6 3.Nf3 d5 4.d4 Bb4 5.Qb3 Nc6 6.Bg5 h6 7.Bxf6 Qxf6 8.e3 dxc4 9.Bxc4 O-O 10.O-O Qe7 11.Qc2 Bd6 12.Rad1 Kh8 13.a3 e5 14.Nd5 Qe8 15.dxe5 Nxe5 16.Nxe5 Qxe5 17.f4 Qe8 18.e4 c6 19.Nc3 Bc7 20.Qe2 Be6 21.e5 Qe7 22.Ne4 Rad8 23.Kh1 Rfe8 24.Bxe6 Qxe6 25.Nc5 Qc8 26.Qh5 Rxd1 27.Rxd1 Rd8 28.h3 Kg8 29.Rxd8+ Qxd8 30.e6 Qe7 31.Qf5 b6 32.exf7 Qxf7 33.Qc8+ Kh7 34.Ne6 Bd6 35.g4 Qf6 36.Qd7 Qe7 37.Qxe7 Bxe7 38.Nd4 c5 39.Nc6 Bd6 40.Nxa7 c4 41.Nc8 Bc5 42.a4 Kg6 43.Kg2 Kf6 44.Kf3 Ke6 45.Ke4 Bf2 46.f5+ Kd7 47.Na7 Kd6 48.Nb5+ Kc5 49.Nc7 Bh4 50.Ne8 Kb4 51.Kd5 Be7 52.Nxg7 Bf6 53.Ne8 Bxb2 54.f6 Bxf6 55.Nxf6 c3 56.Nh5 Kxa4 Kyborg. En kyborg er en kybernetisk organisme, altså en organisme som består av både biologisk vev og kunstige deler. Kyborgen kan også defineres som et vesen som er en blanding av maskin og menneske. Termen kyborg betegner vanligvis skapninger med avanserte implantater som beskrives i science fiction. Ett eksempel på dette er borgene i Star Trek. En vid definisjon kan imidlertid også inkludere mennesker med innslag av kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være kunstig hjerte, pacemaker eller implantert høreaparat. Imphal. Imphal er en by i India. Byen ligger 750 meter over havet, og er hovedstad i Manipur. Den ble okkupert av japanske styrker under annen verdenskrig, og ble tatt tilbake av britiske styrker i 1944. Pacífico. a> ølet Pacifico plassert i strandkanten ved stillehavskysten Pacífico er et ølmerke fra Grupo Modelo som blir konsumert mye nordvest i Mexico. Ølet er av typen pilsner, og det har sin opprinnelse fra Mazatlán i begynnelsen av 1900-tallet. Det over 100 år gamle bryggeriet Pacífico er en del av Grupo Modelo. Selve ølflasken fåes i flere størrelser. Den vanligste flaskestørrelsen er på 32,5 centiliter, men det forekommer også mindre flasker på 25 centiliter og større flasker med et volum på 94,5 centiliter. Disse større flaskene omtales også som «ballena» (hval) på grunn av tykkelsen. I tillegg til flasker, tappes Pacífico også på boks. a> viser en sterk tilknytning til byen. Pacífico Light. I tillegg til Pacífico begynte bryggeriet også å produsere Pacífico Light fra 2008. Pacífico Light er et lavkaloriøl og har lavere alkoholinnhold enn Pacífico. Pacífico Light blir produsert i flere størrelser på glassflasker i tillegg til boks. Sankt Mikaels kirke i Beijing. Sankt Mikaels kirke i Beijing er en katolsk kirke i nygotisk stil i den kinesiske hovedstaden, ved gaten "Dongjiaominxiang". Den ble bygd i 1902 i det tradisjonelle legasjonskvarteret. Frem til 1949 betjente det katolske utlendinger som holdt til i dette området. Kirken ble stengt av kommunistene i 1958. Under Kulturrevolusjonen ble korset på spiret bendt ned og latt hengende i mange år. Gaten som kirken lå ved, den gamle "Legasjonsgaten", fikk navnet "Antiimperialismegaten". Kirken ble benyttet som lager for den umiddelbart bakenforliggende barneskolen. Etter to års reparasjoner ble kirken gjenåpnet for de troende den 23. desember 1989. Postkortet. Postkortet er et tidsskrift og medlemsblad for foreningen Norske Postkortsamlere. Tidsskriftet ble første gang utgitt i 1981. Det har 4 utgivelser hvert år, vanligvis i månedene mars, juni, september og desember. Postkortet er utgitt i A5-format og har normalt 56 sider. Hereford og Worcester. Hereford og Worcester var et engelsk grevskap (fylke) som ble dannet den 1. april 1974 av forordning av lokalstyre. Det ble satt sammen fra de tidligere administrerte områdene Herefordshire, det meste av Worcestershire (unntatt Halesowen og Stourbridge som ble en del av West Midlands), og fylket Worcester. Hereford og Worcester grenser mot Shropshire, Staffordshire og West Midlands i nord, Warwickshire i øst, Gloucestershire i sør og Gwent og Powys i Wales i vest. Næringslivet består av produksjon og dyrking av jordbruksprodukter som grønnsaker, epler og pærer. Cyberpunk. Cyberpunk er en genre innenfor science fiction, som kom i 1980-årene. Handlingen finner oftest sted i nær fremtid på jorden, gjerne i et dystopisk, urbant samfunn. Cyberpunken er i hovedsak rettet mot datamaskiner og IKT, men også ekstraordinær energi og mangfold. Dette er et resultat av selvkorrigering i science fiction-genren, som tradisjonelt hadde ignorert betydningen av informasjonsteknologi. Cyberpunks dystopiske verden har blitt kalt for antitesen til de utopiske science fiction-visjonene som Star Trek er et godt eksempel på. I cyberpunk utspiller store deler av handlingen seg online, og skillet mellom den virkelige og den virtuelle verden kan bli noe diffus. Noen teoretikere ser på cyberpunkhistorier som fiktive prognoser for Internetts utvikling. Internetts virtuelle verden forekommer under ulike navn, som "cyberspace", "the Metaverse" og "the Matrix". Nyquistfrekvens. Nyquistfrekvens er et begrep fra elektronikken, i grenseland mellom analog- og digitalteknikk. Se sampling for utvidet begrepsforståelse. Når et analogt signal skal digitaliseres går det gjennom en prosess som gir fra seg en tallrekke (påfølgende strøm- eller spenningsverdier) som beskriver hvordan signalet forløp i måletiden. Prosessen kalles Analog-til-digital omforming og utføres ved å ta punktuelle målinger av signalet i et jevnt tempo. Tempoet kalles samplingsfrekvensen eller samplingsraten og beskriver hvor mange målinger som tas per sekund. Et sentralt spørsmål er selvfølgelig hvor stor frekvens signalet maksimalt kan inneholde for at prosessen ikke skal forstyrres eller forfalske måleverdier. Denne maksimale frekvensen kalles Nyquistfrekvensen. Det viser seg å være en enkel sammenheng mellom samplingsfrekvensen og nyquistfrekvensen: Nyquistfrekvensen er nøyaktig halve samplingsfrekvensen. A/D-prosessen kan ikke gi fra seg tallverdier i tallrekka som kan tolkes til å inneholde høyere frekvenser enn nyquistfrekvensen. Se Shannons samplingsteorem. Nyquistfrekvensen er oppkalt etter den svensk-amerikanske ingeniøren Harry Nyquist. Regelbrudd. Det er selvfølgelig interessant å vite hva som skjer dersom A/D-prosessen likevel får tilført høyere frekvenser enn nyquistfrekvensen. Illustrasjonen viser to sinussignaler som har helt forskjellige frekvenser. Signalene samples ved tidspunktene 0, 1, 2, osv., og tallresultatene vises som sorte punkter. Når verdiene av disse punktene tilføres et analysesystem eller en D/A-omformer så vil det blåe signalet bli sett og det røde vil være forsvunnet. Det kan ses at frekvensen til det røde signalet ligger like under samplingsfrekvensen, altså nesten på det dobbelte av nyquistfrekvensen. Når det røde signalet samples blir resultatet det blå signalet. Denne frekvensen er 1/10 av samplingsfrekvensen og derfor 1/5 av nyquistfrekvensen. Nyquistfrekvensen kalles også foldingsfrekvensen fordi signaler over nyquistfrekvensen foldes ned til under nyquistfrekvensen som fra et speil ved nyquistfrekvensen. Den røde frekvensen er derfor 9/10 av samplingsfrekvensen i dette tilfellet. Figur 2. Aliasing og folding vist i frekvensplanet Figur 2 illustrerer dette. Den heltrukne røde linja viser signaler med frekvenser mellom nyquistfrekvensen og samplingsfrekvensen, altså alle over nyquistfrekvensen. Punktene markerer ett gitt eksempel ved 0.6x samplingsfrekvens eller 1.2x nyquistfrekvensen. Det venstre punktet er resultatet med 0.4x samplingsfrekvensen, som kalles et "alias" av det samplede signalet. Foldingen finner også sted ved signalfrekvenser som er høyere enn samplingsfrekvensen, teoretisk uten grenser. Den høyre delen av figuren viser slike høye frekvenser, den kan tenkes heltrukket her. Aliaset får lavere frekvens jo høyere signalfrekvensen er, i området mellom nyquist- og samplingsfrekvensen. Fra denne innsikten følger at et signal som skal digitaliseres må lavpassfiltreres (se pol) før digitaliseringsprosessen finner sted. Lavpassfiltret har en grensefrekvens som ligger noe under nyquistfrekvensen for å sikre at signalet ikke blir forfalsket. Et eksempel er standarden for CD audio. Der er nyquistfrekvensen 22.05 kHz for signaler opp til 20 kHz. Liste over tyske sivile utmerkelser 1933–1945. Liste over tyske sivile utmerkelser 1933-1945 Se også. Sivile utmerkelser 1933-1945 Sivile utmerkelser 1933-1945 Diskret (informasjonsteori). Adjektivet diskret betyr i informasjonsteoretisk forstand det motsatte av analog, nemlig at en størrelse har et endelig sett av mulige verdier. Forskjell på digital og diskret. Ordet "digital" brukes som regel synonymt med "binær", noe som innebærer bruk av totallsystemet. I tekniske realiseringer av diskrete systemer er totallsystemet enerådende i dag, mens det samme ikke er tilfelle i teoretiske fag som diskret matematikk. Kinasjakk. Kinasjakk er et brettspill som kan spilles av to til seks personar samtidig. Spillet går ut på at spillerne flytter de ti brikkene sine over til motsatt side av brettet. Det kan gjøres ved å flytte ei brikke ett steg lenger fram av gangen, eller hoppe over andre brikker og dermed flytte flere steg. Spilleren kommer lengst mulig på færrest trekk ved å hoppe over andre brikker. I kinasjakk er det to måtar å flytte brikker på. Til tross for navnet har ikke kinasjakk opphav i Kina. Det er heller ikke en variant av sjakk. Spillet ble funnet opp i Tyskland i 1893, under navnet "Stern-Halma". Stern betyr 'stjerne' på norsk. «Stern-Halma» var en variant av spillet Halma som brukte et stjerneforma brett i stedet for det tradisjonelle kvadratiske brettet. Da spillet kom til USA i 1928, fikk det navnet «Hop Ching Checkers» som et marknadsføringstriks. Rakkestad Idrettsforening. Rakkestad Idrettsforening er en idrettsforening fra Rakkestad i Østfold. Rakkestad Idrettsforening ble stiftet 11. november 1914, etter sitt utspring i Rakkestad Sportsforening som startet i 1906. Etter unionsoppløsningen ble foreningen hetende Rakkestad Idrettsforening og fikk sitt første styre bestående av formann Sven Schander, nestforman Alf Mjørud, sekretær Enok Schander og kasserer Johan Solsad. I oppstarten var fotball eneste gruppe, men etterhvert dukket flere idretter opp. I dag teller RIF fem forskjellige undergrupper; fotball, turn, håndball, skøyter og ei nystarta innebandygruppe. Darryl Neighbour. Darryl Neighbour (født 21. juli 1948) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han overtok som "skip" for det canadiske landslaget foran VM i 2008, for Chris Daw, men før dette har han også vært skip for Britisk Colombias regionlag og vunnet det canadiske mesterskapet, sist i 2007 i Ottawa. For dette og sin innsats for rullestolcurling ble han av Curl BC tildelt «Athlete with a Disability Award 2007». Sør-California. Sør-California omfatter fylkene San Bernardino County, Los Angeles County, Ventura County, San Diego County, Riverside County, Orange County og Imperial County. Det bor rundt 24 millioner mennesker i Sør-California. Det bor spesielt mange mennesker i Los Angeles, San Diego, San Bernardino og Riverside. Dyrsku'n. Dyrsku'n eller Seljordutstillinga Dyrsku'n er ei årlig landbruksmesse som arrangeres over tre dager den andre hele helga i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n blir arrangert og driftet av "Dyrsku'n Arrangement AS" som eies av stiftelsen "Seljordutstillinga Dyrskun", der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap er stifterene. Siden 1977 har Seljord Idrettslag hatt ansvaret for matsalen. Historikk. Dyrsku'n har sine røtter i fesjåene som ble holdt i Vest-Telemark på 1850-tallet for å danne kurasen telemarksfeet. Det første fesjå ble arrangert i Kviteseid i 1856 etter initiativ fra statsagronomen Johan Lindeqvist. Da fesjåene ble en stor begivelse vokste det frem et behov for en fast plass med tilstrekkelig areal. Kommunestyret i Seljord søkte i 1865 Indre-Departementet om å få avholde et årlig dyrskue for Statens Regjering. Even Høyesen Nordgarden stilte med et 100 dekar stort område til disposisjon. Den 17. september 1866 ble så "Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord" arrangert. Dyrsku'n i dag. I løpet av årene har Dyrsku'n utviklet seg til en folkefest med 70-80 000 besøkende, 550 utstillere og mange aktiviteter fordelt på det 150 mål store området. Husdyrutstillinga, ikke minst hesteutstillinga, står fortsatt sentralt i arrangementet, men det er også utstillinger av husflid og håndverk, skogsdrift og annet som knyttes til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg er det en stor salgsutstilling med en mengde varer og tjenester, samt underholdning av forskjellig slag, deriblant tivoli. På Dyrskuplassen er det rekonstruert en husmannplass kalt «Sterke-Nils tunet» til minne om kraftkaren Sterke-Nils som ble født omkring 1720. På tunet blir det vist dyrehold og gårdsdrift fra gamle dager. US Open 1996 (tennis). US Open 1996. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1996 ble arrangert i perioden 26. august til 8. september. Pete Sampras beseiret Michael Chang i herrefinalen i single og Steffi Graf vant damefinalen over Monica Seles. Af Chapman (1888). «af Chapman», fullrigger og vandrehjem, sentralt i Stockholm «af Chapman» er en britisk fullrigger, bygget i 1888 under navnet «Dunboyne» som nå ligger fortøyd ved Skeppsholmen, ombygd til vandrehjem. Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester. Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester (1104 – 5. april 1168) var justiciar av England i årene 1155–1168. Etternavnet «de Beaumont» er en senere tilskrivelse fra slektsforskere. Den eneste samtidige tilnavn han fikk var som «Robert, sønn av greve Robert». Henry Knighton, en kronikør fra 1300-tallet, omtalte ham som Robert «Le Bossu» i betydningen «Robert pukkelryggen» på fransk. Tidlig liv og utdannelse. Robert var en engelsk adelsmann av normannisk-fransk avstamming. Han var sønn av Robert de Beaumont, greve av Meulan og 1. jarl av Leicester, og Elizabeth de Vermandois. Han var tvillingbror med Waleran de Beaumont. Det er ikke kjent om de var identiske eller broderlige tvillinger, men det faktum at de blir nevnt av samtidige kilder som tvillinger indikerer at de sannsynligvis var identiske. De to brødrene, Robert og Waleran, ble adoptert av den kongelige husholdningen kort tid etter deres fars død i juni 1118 (hvor Robert da arvet sin fars andre tittel som jarl av Leicester). Deres landområder på begge sider av den engelske kanal ble styrt av en gruppe verger, ledet av deres stefar, William de Warenne, 1. jarl av Surrey. De fulgte kong Henrik I av England til Normandie for å møte pave Callistus II i 1119 og hvor kongen egget dem til å diskutere filosofi med kardinalene. Begge brødrene var skrive- og lesekyndige, og klosteret Abingdon Abbey hevdet senere å ha vært Roberts skole, men selv om dette er mulig er ikke denne redegjørelsen troverdig. En bevart avhandling om astronomi har en dedikasjon «til jarl Robert av Leicester, den mann av forretninger og inngående lærdom, meget kunnskap i lovsaker» som "kan" være denne Robert. Ved sin død etterlot han sin Salmenes bok til det kloster som han grunnla i Leicester, og som fortsatt var i dets bibliotek på slutten av 1300-tallet. Denne eksistensen indikerer at som mange andre andelsmenn i sin tid fulgte han de kirkerettslige tidene for sin kapell. Karriere ved det normanniske hoff. I 1120 ble Robert erklært som myndig og arvet det meste av sin fars eiendommer i England mens hans bror fikk de franske landområdene. Imidlertid i 1121 brakte kongelig gunst Robert de store normanniske eiendommene og titlene Breteuil og Pacy-sur-Eure med hans ekteskap med Amice de Montfort, datter av en bretagnsk opprører eller brysom person som kongen hadde konfiskert eiendommene til i 1119. Robert tilbrakte en del av sin tid og ressurser over de neste tiårene til å integrere de vanskelige og uavhengige baronene i Breteuil i hans større kompleks av eiendommer. Han deltok ikke i sin brors store normanniske opprør mot kongen i 1123–1124. Han opptrådte med ujevne mellomrom ved det kongelige hoff til tross for hans brors fangenskap, som denne satt i fram til 1129. Deretter ble brødrene ofte funnet sammen ved kong Henriks hoff. Robert holdt landområder over hele England. På 1120-tallet og 1130-tallet forsøkte han å rasjonalisere sine eiendommer i Leicestershire. Områdene i Lincoln og jarledømmet Chester ble tatt med makt. Dette utvidet helheten av hans eiendommer i sentrale Midlands, forbundet med Nuneaton, Loughborough, Melton Mowbray og Market Harborough. I 1135 var tvillingene tilstede ved kong Henriks dødsseng. Roberts handlinger i forbindelse med kongens etterfølger er ikke kjent, men han støttet helt klart hans brors beslutning om å delta i hoffet til den nye kongen Stefan av England før påsken 1136. I løpet av de første to årene av Stefans regime var Robert i Normandie hvor han bekjempet rivaliserende utfordrere til hans tittel og eiendom i Breteuil. Militære handlinger førte til at han kunne legge festningen i Pont St-Pierre til sitt normanniske rike i juni 1136 på bekostning av en av hans motstandere. Fra slutten av 1137 var Robert og hans bror i økende grad dratt inn i de politiske stridighetene ved kong Stefans hoff hvor Waleran sikret seg et herredømme som varte til begynnelsen av 1141. Robert deltok i hans brors politiske kupp mot kongens justiciar, Roger av Salisbury, som også var biskop av Salisbury. Borgerkrig i England. Det brøt ut borgerkrig i England i september 1139 og den førte Robert i konflikt med Robert, 1. jarl av Gloucester, en sønn utenfor ekteskap til Henrik I og den som i første rekke støttet keiserinne Maud av England (Matilda). Hans havn i Wareham og eiendommer i Dorset ble erobret av Gloucester i det første hærtoktet i borgerkrigen. I dette felttoget belønnet kongen Robert med by og festningen i Hereford for å etablere jarlen som hans løytnant i Herefordshire som da gjorde opprør. Sannsynligvis seint i 1139 grunnla jarl Robert på nytt hans fars kollegiale kirke St Mary de Castro i Leicester som et betydelig augustinsk kloster på engen utenfor byens nordlige port, tilstøtende til fakultets betydelige stiftelser til klosteret. Slaget ved Lincoln den 2. februar 1143 førte til at Stefan ble tatt til fange og satt i fengsel. Selv om grev Waleran fortsatte kampen på kongens vegne i England inn i sommeren måtte han til slutt kapitulere til keiserinnen og dro tilbake til Normandie hvor han inngikk fred med keiserinnens ektemann Geoffrey av Anjou. Jarl Robert hadde vært i Normandie siden 1140 i forbindelsen med en invasjon fra Angevin, og han forhandlet vilkårene for sin brors overgivelse. Han dro fra Normandie kort tid etter og hans normanniske eiendommer ble konfiskert og benyttet som belønning for tilhengere av keiserinnen. Jarl Robert ble på sine eiendommer i England for resten av kong Stefans regime. Selv om han støttet kongen i kun navnet synes det som om det var lite kontakt mellom ham og kongen, og Stefan bekreftet ikke grunnleggelsen av klosteret Leicester Abbey før i 1153. Jarl Roberts hovedaktiviteter mellom 1141 og 1149 var hans private krig med Ranulf av Gernon, 2. jarl av Chester. Selv om detaljene er uklare synes det som om han førte en utholdenhetskrig med den andre som til slutt sikret ham kontroll over nordlige Leicestershire og den strategiske festningen Chester Castle i Mountsorrel. Da Robert, 1. jarl av Gloucester, døde i 1147, leder Robert av Leicester en bevegelse blant de større jarlene i England for å forhandle private avtaler for å etablere fred i deres områder, en prosess som ble bremset av keiserinnens avreise til Normandie, men fullført i 1149. I løpet av denne prosessen var han verge for sin brors jarldømme i Worcester, og i 1151 blandet han seg inn i kongens forsøk på å erobre byen. Jarl Robert og Henry Plantagenet. Da keiserinnens sønn, hertug Henrik kom til England i januar 1153 oppsto det store muligheter for jarl Robert. Han var sannsynligvis i forhandlinger med Henrik i løpet av våren og nådde en enighet i mai 1153 hvor hertugen ga tilbake hans normanniske eiendommer. Hertugen feiret pinse ved Leicester i juni 1153 og han og jarlen var i stadig kontakt til fredsavtalen mellom hertugen og kongen kom i november 1153. Jarlen dro til Normandie med hertugen i januar 1154 og fikk der tilbake sine normanniske festninger, eiendommer og titler. Som en del av hans avtale ble han også øverste justiciar av England og Normandie. Jarl Robert begynte sin karriere som justiciar av England sannsynligvis så snart som hertug Henrik etterfulgte Stefan som kong Henrik II av England i oktober 1154. Posisjonen ga jarlen oppsyn og kontroll over administrasjonen og de legale prosessene i England enten kongen var tilstede eller fraværende. Han opptrådte med tallrike administrative forordninger, og hadde en nestleder i Richard de Lucy, en annen tidligere tjener av kong Stefan. Jarlen hadde stillingen i nær 14 år og fram til han døde, og fikk respekt fra det voksende Angevin-byråkratiet i England. Hans meninger ble sitert av lærde geistlige og hans egen lærdom ble rost. Jarl Robert døde den 5. april 1168, sannsynligvis ved hans festning i Brackley, Northamptonshire, for hans innvoller ble begravd ved byens hospital. Han ble mottatt som en kanon av Leicester ved sin dødsseng, og gravlagt nord for høyalteret i det store klasteret som han hadde grunnlagt og bygget. Han etterlot seg et testamente hvor hans sønn, den tredje jarl, var eksekutor av, noe som utgår fra en referanse datert 1174. Beskytter av kirken. I tillegg til klosteret St. Mary de Pré i Leicester skal jarlen ha grunnlagt det cistercianske klosteret i Garendon i 1133, priorinnekloster Fontevraldine ved Nuneaton mellom 1155 og 1160, priorinneklosteret i Luffield og et hospital ved Brackley. Han grunnla kollegiekirken St Mary de Castro tilknyttet klosteret i Leicester en gang rundt 1164, etter å ha undertrykket det i 1139. En gang rundt 1139 grunnla han på nytt kollegiekirken i Wareham som et priorinnekloster av hans kloster i Lyre i Normandie. Hans viktigste normanniske grunnleggelser var priorinneklosteret i Le Désert i skogen ved Breteuil og et betydelig hospital i selve Breteuil. Han var en sjenerøs støtter av benediktinerklosteret i Lyre, det eldste klosterhus i Breteuil. Litteratur. Leicester 1-02 Wachau. Wachau (betoning på den siste stavelsen: Wacháu, ikke Wáchau) er et kulturlandskap langs Donau i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Området avgrenses av byen Melk i nord og i sør av Krems an der Donau og ligger ca 80 km vest for Wien. I 2000 ble kulturlandskapet Wachau med klostrene Melk og Göttweig og gamlebyen i Krems ført inn i UNESCOs liste over verdensarven.Hinterhaus-ruinen ved Spitz Geografi. Wachaudalen mellom Melk og Krems an der Donau er ca 30 km lang. Nærheten til Donau gir gunstige klimavirkninger. Samtidig kan bakkelandskapet i sør, Dunkelsteinerwald og Waldviertel i nord med topper over 900 moh, gi etter forholdende strenge vintre. Wachau grenser til to av delstaten Niederösterreichs fire landskaper, nemlig Waldviertel i nord og Mostviertel i sør. De øvrige landskapene er hhv Weinviertel (nordøst) og Industrieviertel (sørøst). Langs den sørlige (høyre) bredden ligger bakkelandskapet Dunkelsteinerwald i Mostviertel. Nedstrøms finner man på høyre bredd kommunene (Gemeinde) Melk, Schönbühel-Aggsbach, Rossatz-Arnsdorf, Bergeren im Dunkelsteinerwald og Mautern. Kommuner langs den nordlige (venstre) bredd er Emmersdorf, Aggsbach Markt, Maria Laach, Mühldorf og Krems. De viktigste landsbyene mellom Melk og Krems er Spitz, Weissenkirchen og Dürnstein. Historie. De mest kjente funn av de første mennesker i Wachau finnes i Stratzing og Willendorf. Til disse hører også funnstedene for de to eldste østerrikske kunstverk, nemlig de to kvinnefigurene Venus fra Galgenberg og Venus fra Willendorf. Kunsverkene antas å stamme fra sen-paleolitikum (mellom cirka 40 000 og 10 000 f.Kr.) I middelalderen ble Wachau styrt av Kuenringslekten. De holdt til i Aggstein (sør for Donau) og Dürnstein (nord for Donau). Kuenringslekten oppførte borger og levde av skipsrøverier. Metoden var å kreve avgifter (”Mautzahlungen”) av skipstrafikken på Donau. Kuenringertiden forbindes også med den engelske kongen Richard Løvehjertes opphold i Dürnstein. Richard Løvehjerte ble oppdaget i en kro i Erdberg ved Wien da han var på vei hjem til England. Der ble han tatt til fange og overført til Dürnstein. Den eldste kirken i Wachau er kirken i St. Michael mellom Spitz og Wösendorf. Kirken er en såkalt forsvarskirke. Som vern mot den truende tyrkiske hæren fikk kirkebygningene elementer av forsvarsanlegg, for eksempel skyteskår. Wachaudalen ved St Michael kirken Mot slutten av det 19. århundre begynte turismen å få et oppsving i Wachau, bl.a. takket være at malerne ved Wien Kunstakademi hadde oppdaget landskapet. Næringsliv. Det relativt milde klimaet nederst i dalen har ført til en intensiv vin- og fruktdyrking i bratte heng og steinterrasser langs elven. For vinens kvalitet er de mange soldagene og de kjølige nettene av betydning. Blant de mest benyttede druesorter er Riesling, Grüner Veltliner og Neuburger. Vinene fra Wachau inndeles i en egen, tredelt klassifikasjon: Steinfeder, Federspiel og Smaragd. Salg av vin foregår fra såkalte heurigen, sjenkesteder som eies av vinbøndene og hvor det også kan kjøpes enkle matretter. Av fruktsortene kan nevnes Wachau-marillen, den lokale aprikosen. I tillegg til vin- og fruktproduksjon er turisme en hovednæring i dalen. Donauradweg, sykkelveien mellom Donaus utspring i Schwarzwald og til elvens utløp i Svartehavet går langs elven gjennom Wachau. Strekningen fra Passau i Tyskland og til Wien i Østerrike er den kanskje mest populære delen av Donauradweg. Ishockey under OL. Ishockey under OL'". Ishockey har stått på det olympiske programmet siden 1920 i Antwerpen (Sommer-OL). Sporten har siden vært i alle Vinter-OL. I perioden 1920 til 1968 var ishockeyturneringene under OL også verdensmesterskap. Fra og med OL 1972 arrangeres det egen turnering for VM. Ishockey for kvinner kom med som olympisk sport første gang 1998 i Nagano. My Winter Storm. "My Winter Storm" er debutalbumet av soloartisten Tarja Turunen. Albumet ble gitt ut 19. november 2007 av Universal Records. Det ble mikset ved Hans Zimmer's Studios. Albumet kommer med en DVD-film, som viser hvordan albumet ble laget. Lymfocytter. Lymfocytter er celler i blodbanen som også sirkulerer i kroppen ved å migrere til lymfeknuter eller ansamlinger av lymfeknutelignende vev i f.eks. tarm peyerske plakk. De inndeles i T-lymfocytter (eller T-celler), B-lymfocytter (eller B-celler) og NK-celler. T- og B-celler har som funksjon å beskytte kroppen mot mikroorganismer som bakterier og virus og er ansvarlige for det ervervede immunforsvar (også kalt adaptive immunforsvar). Cellene benytter en tilfeldig sammensetning av genbiter (såkalt rearrangering av DNA) til å danne en receptor (T-cellereseptor) og B-cellereseptor antistoff. Transbajkal. Transbajkal (russisk: Забайкалье – "Zabajkalje") eller Dauria (russisk: Даурия – "Daurija") er et fjellområde øst for Bajkalsjøen i det sørøstre Sibir i Russland. Området strekker seg nesten 1000 kilometer over Patomplatået og Nordbajkal-platået i nord til den russiske grensen i sør. I retning øst-vest strekker området seg 1000 kilometer fra Bajkalsjøen til meridianen hvor de to elvene Sjilka og Argun møtes. I Det russiske imperiet var Transbajkal en oblast med regionhovedstad først i Nertsjinsk og senere i Tsjita. I dag er mesteparten av området delt mellom republikken Burjatia og Zabajkalskij kraj, mens en mindre del i nord ligger i Irkutsk oblast. Jan Schaffrath. Jan Schaffrath (født 17. september 1971 i Berlin, Tyskland) er en tidligere tysk proffsyklist og nåværende sportslig leder i Team High Road. Den 1,87 meter høye Schaffrath ble proff i Deutsche Telekom i 1997, og var en trofast hjelperytter for laget i ni sesonger. Sammen med Erik Zabel, Jan Ullrich, Rolf Aldag og Steffen Wesemann, var han en av de store kontinuitetsbærerene i Telekom i denne perioden. Schaffrath var ofte en av Zabels viktigste hjelpere, og gjennom å kjøre inn brudd og holde feltet samlet inn mot oppløpet bidro han til mange av Zabels utallige seire i den rosa trøyen. Schaffrath deltok 3, 2 og 1 gang i henholdsvis Vuelta a España, Giro d'Italia og Tour de France. I Touren endte han på en 139. plass sammenlagt i 1999. Han går ofte under kallenavnet Schaffi. Etter sesongen 2005 la Jan Schaffrath overraskende opp og fulgte med sin gode venn Zabel til Team Milram, hvor han 1. januar 2006 ble sportslig leder. 17. oktober samme år, ble Schaffrath løst fra kontrakten på grunn av personlige årsaker. Bare en dag senere ble det offentliggjort at han hadde fått ny jobb som sportslig leder i T-Mobile Team, en stilling han har hatt siden. Randall Munroe. Randall Patrick Munroe (født 17. oktober 1984) er en amerikansk programmerer og skaperen av internett-tegneseriestripen «xkcd». Han ble født i Easton i Pennsylvania og vokste opp i Chersterfield i Virginia. Han bor nå i Massachusetts. Han gikk ut av Cristopher Newport University i 2006 med en grad i fysikk. Munroe jobbet for NASA før og etter han hadde blitt ferdig på universitetet, men kontrakten hans ble ikke fornyet i 2006 og han begynte å tegne «xkcd» på fulltid med finansiering av salg av xkcd-relaterte varer. Sarah Bernhardt. Sarah Bernhardt (født 22. oktober 1844 i Paris, død 26. mars 1923) var en fransk skuespillerinne, ofte omtalt som «historiens mest berømte skuespillerinne». Bernhardt ble berømt på Europas teaterscener i 1870-årene, og var sterkt etterspurt både i Europa og i USA. Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatiker og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – "Den guddommelige Sarah". Tidlig liv. Hun ble født i Paris som Sara-Marie-Henriette Rosine Bernardt, datter av Julie Bernardt og en hollandsk far. Hun la senere til bokstaven «H» til både fornavnet og etternavnet, og oppga navnet Édouard Bernardt som sin far, skjønt det var navnet på hennes mors bror, og sannsynligvis gjort for å skjule det faktum at hennes far var ukjent. Hennes bestefar, Moritz Bernardt, var en jødisk handelsmann i Amsterdam. Sannsynligvis ble også hennes jødiske mor også født i samme by. Grunnen til det er mye usikkert om hennes liv har sin grunn til at hun selv både overdrev og vridde på sannheten. Hun har hevdet at hun var født i Iowa i USA og rømte til Paris hvor hun tok en ny identitet som fransk borger for å bli skuespiller. Alexandre Dumas den yngre, forfatteren av romanen «La dame aux camélias» ("Kameliadamen", 1848) som senere ble utviklet til et teaterstykke – og hvor hun spilte hovedrollen i bortimot 3000 ganger, hevdet at hun var notorisk løgnhals. For å forsørge seg selv er det antatt at hun kombinerte en karriere som skuespiller og som kurtisane. På denne tiden var begge deler til en viss grad betraktet som noe skandaløst. Hun ble sponset av Charles Auguste Louis Joseph, duc de Morny i 1959 for "Conservatoire de Musique et Déclamation", for teaterskolering. Scenekarriere. Sarah Bernhardt i juni 1877, fotografert i løpet av et besøk til Boston, Massachusetts. Bernhardts scenekarriere begynte i 1862 mens hun var elev ved "Comédie-Française", det fremste teater i Frankrike. Imidlertid var hun ikke fullstendig suksessfull ved konservatoriet og sluttet for bli kurtisane i 1865. Det var i løpet av denne tiden hvor skaffet seg sin berømte likkiste som hun ofte sov i mangelen av en seng, og hevdet at det hjalp henne å forstå hennes mange tragiske roller. Hun gjorde seg kjent på de europeiske teaterscenene i løpet av 1870-tallet og ble snart etterspurt over hele Europa og i New York. Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatisk skuespiller og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – "Den guddommelige Sarah", og var uten tvil den mest berømte kvinnelige skuespiller på 1800-tallet. Hun reiste faktisk også til Cuba og spilte i Sauto-teateret i Matanzas i 1888. Hun ga privatundervisning til mange unge kvinner i skuespillerkunsten, blant annet skuespilleren og kurtisanen Liane de Pougy. Annen kunst og innspillinger. Selv om Bernhardt var hovedsakelig en teaterskuespiller gjorde hun flere sylindre og disker med berømte dialoger fra ulike teaterproduksjoner. En av de tidligste var en lesning fra "Phèdre" av Jean Racine i Thomas Edisons hjem ved et besøk i New York på 1880-tallet. Hun var også involvert i billedkunst, skuespill, maleri og skulptur, og sto modell for Antonio de La Gandara. Hun utga selv en rekke bøker og skuespill. I løpet av sin tid hadde Bernhardt en stor innflytelse på grand opéra, en innflytelse som er merkbar den dag i dag. Eksempelvis inneholder "Tosca" en av operaens mest oppsiktsvekkende heltinner og det var basert på et skuespill skrevet for Bernhardt. I 1914 ble Bernhardt gjort til medlem av Frankrikes Æreslegionen. Privatlivet. "Tåpen og Døden", en skultpru i bronse gjort av Sarah Bernhardt og som avbilder en figuren Triboulet i Victor Hugos "Le roi s'amuse". Bernhardt hadde et forhold til en belgisk adelsmann, Charles-Joseph Eugène Henri, prins av Ligne, som hun fikk sitt eneste barn med, Maurice Bernhardt, født i 1864. Han giftet seg med en polsk prinsesse, Maria Jablonowska. Senere hadde hun andre nære venner, blant annet flere kunstnere, mest kjent var Gustave Doré og Georges Clarin, og skuespillerne Mounet-Sully og Lou Tellegen, foruten også den berømte franske forfatteren Victor Hugo. Alphonse Mucha baserte flere av sine ikoniske kunstverker i stilen art nouveau på henne skikkelse. Hennes vennskap med Louise Abbema, en fransk impresjonistmaler, 14 år eldre enn henne, var så nært og lidenskapelig at det ryktes at de to kvinnene var elskere. Hun giftet seg senere med den greskfødte skuespilleren Aristides Damala, kjent i Frankrike under sitt scenenavn Jacques Damala. Bryllupet foregikk i London i 1882, og varte juridisk fram til Damala død i 1889 kun 34 år gammel, men hadde kollapset lenge før grunnet Damalas avhengighet til morfin. I løpet av ekteskapets siste år ble det sagt at Bernhardt var involvert i en affære med prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia. Bernhardt var ikke kjent som en religiøs eller from person, og uttrykte en gang, «Jeg be? Aldri! Jeg er en ateist!». Hun var derimot døpt som romersk katolikk og mottok således den siste olje av kirken kort tid før hennes død. Stumfilmkarriere. Bernhardt var en av pionerene som de første kvinnelige skuespillere innenfor stumfilm, men debuterte i en mannsrolle som Hamlet. Filmen het "Le Duel d'Hamlet", kom i 1900 og varte i to minutter. Teknisk sett var det ikke en stumfilm da den ble fulgt av en Edison-sylinder med lydeffekter. Hun gikk videre som stjerne i åtte filmer, foruten også to selvbiografiske filmer. Den ene av de sistnevnte var "Sarah Bernhardt à Belle-Isle" (1912), en film om hennes private dagligliv hjemme. Senere karriere. I 1905 mens hun framførte "La Tosca", et skuespill i fem akter av Victorien Sardou, på scenen i Rio de Janeiro, skadet hun kneet i løpet av finalen som krevde at hun hoppet fra en høy mur. Foten grodde aldri skikkelig og i 1915 fikk hun koldbrann og hele den høyre foten ble amputert. Hun ble tvunget i rullestol i flere måneder. Etter sigende skal hun avslått et tilbud på 10 000 dollar fra en tvilsom mann i underholdningsbransjen for å vise fram den amputerte foten som en medisinsk kuriositet. Til tross for skaden fortsatte hun sin karriere på scenen, og i motsetningen til populær oppfatning brukte hun ikke en protese av tre – hun hadde riktignok forsøk, men mistrivdes med det. Hun gjennomførte en suksessfull turne i USA i 1915 og da hun kom tilbake til Frankrike spilte hun i sine egne teaterproduksjonen bortimot kontinuerlig fram til hun døde. Blant hennes senere suksesser var "Daniel" (1920), "La Gloire" (1921), og "Régine Armand" (1922). Hennes fysiske tilstand begrenset henne til nær urørlighet på scenen, men sjarmen i hennes stemme, som hadde endret seg lite i løpet av årene, sikret hennes teatertriumfer. Den 26. mars 1923 døde Bernhardt av urinforgiftning i omsorgen til hennes sønn Maurice. Hun ble gravlagt i gravlund Père Lachaise i Paris. Sarah Bernhardt har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved gaten 1751 Vine Street. Utvalgte roller. Sarah Bernhardt, i et portrett, 1890-tallet. Matilda FitzRoy. Matilda FitzRoy var en illegitim datter av kong Henrik I av England og hans unge elskerinne Isabel de Beaumont (ca 1102 – ca 1172), søster av Robert de Beaumont, 2. jarl av Leicester. Hennes besteforeldre på farsiden var Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, og Elizabeth av Vermandois. Hun var halvsøster av Richard «Strongbow» de Clare, hennes mors sønn via et ekteskap med Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke. Hun ble abbedisse ved klosterkirken Notre-Dame i Montivilliers i Normandie. Av den grunn blir hun stundom nevnt som "Maud av Montvilliers". 1. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 1. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 12. april og endte med to kamper den 14. april 2008. Resultater. 01 Ulan-Ude. Leninhodet på sentraltorget i Ulan-Ude Ulan-Udes beliggenhet i forhold til Bajkalsjøen Ulan-Ude (russisk: Ула́н-Удэ́, burjatisk: Улаан-Үдэ – "Ulaan-Üde") er hovedstaden i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger rundt 4500 km øst for Moskva og 100 km sørøst for Bajkalsjøen. Innbyggertall: 359 391 (folketelling 2002), 351 806 (folketelling 1989) Den ligger ved foten av fjellkjedene Khamar-Daban og Khrebet Ulan-Burgasy, like ved stedet hvor elva Selenga løper sammen med sideelva Uda som deler byen i to deler. Historie. Bosetningen "Udinskoje" (russisk: Удинское) ble grunnlagt i 1666 som en overvintringsstasjon av kosakker. I 1775 fikk den byrettigheter under navnet "Udinsk", som ble endret til "Verkhneudinsk" (russisk: Верхнеу́динск) i 1783. På grunn av sin geografiske posisjon vokste byen raskt, og ble et betydelig handelssenter som knyttet Russland til Kina og Mongolia. Etter en stor brann i 1878 ble byen gjenoppbygd helt fra grunnen av. 27. juli 1934 fikk byen sitt nåværende navn "Ulan-Ude" (burjatisk for "Røde Uda"). Økonomi og næringsliv. Byen er det kulturelle og økonomiske senter i Transbajkal-området. I Ulan-Ude ligger den Statlige Flyfabrikk Nr. 99, som blant annet produserer flytypene Mil Mi-14,Mil Mi-8 og Su-25. Transport. Ulan-Ude er et knutepunkt mellom den transsibirske og den transmongolske jernbanen. Ulan-Ude lufthavn (Mukhino) ligger 10 km vest for bysentrum, mens den mindre Ulan-Ude Vostotsjnyj lufthavn ligger 12 km mot øst. Innenfor byen består kollektivtrafikken av trikker, busser og marsjrutka (rutetaxi). Severdigheter. Ikke langt fra Ulan-Ude, nær landsbyen Ivolginsk, ligger et buddhistisk kloster (Dazan). Byen har også et etnografisk museum, som viser den historiske tilstedeværelsen av de forskjellige folkegruppene i regionen: evenker, områdets urinnvånere, burjater, et mongolsk folk, som tradisjonelt bekjenner seg til Vajrayana-buddhismen, Semejskije, et trosfelleskap av såkalte gammeltroende, og russere. Byen er også kjent for sitt monumentale minnesmerke over Vladimir Lenin på byens sentrale torg, det største Leninhodet i verden. Langs elvebreddene i byens historiske sentrum ligger gamle herskapshus til handelsmenn, rikt dekorert med utskjæringer i tre og stein. De representerer utsøkte eksempler på russisk klassisisme. Utdanning. Byen har mange institusjoner for høyere utdanning, herunder "Burjatias statlige jordbruksakademi", "Burjatias statlige universitet", "Østsibirske statlige akademi for kultur og kunst" og "Østsibirske statlige teknologiske universitet". Ryan Reynolds. Ryan Rodney Reynolds (født 23. oktober 1976 i Vancouver, British Columbia, Canada) er en canadisk skuespiller. Han er kanskje best kjent gjennom rollen som "Berg" i TV-serien "Pizzagjengen". Tidlig liv. Reynolds ble født i Vancouver, British Columbia, Canada, som sønn av Tammy, som jobbet med salg og Jim Reynolds,en tidligere profesjonell bokser. Han er den yngste av fire brødre. Reynolds gikk ut fra Kitsilano Secondary School i Vancouver i 1994. Personlig liv. Fra2002 til 2007 hadde Reynolds et forhold til den kanadiske sangerinnen Alanis Morissette, og de forlovet seg i 2004. I juli 2006 skrev "People" at paret har skilt lag, men ingen av de to ville bekrefte dette. Det ble senere tatt bilder av Morissette og Reynolds, hånd i hånd i Los Angeles, noe som stoppet ryktene. Men i februar 2007, ble de allikevel enige om å avslutte forholdet. Han har nylig blitt koplet med skuespillerinnen Scarlett Johansson. I februar, meldte nettstedet perezhilton.com, at de var forlovet, men en representant for Johansson benektet dette ryktet. Reynolds selv kommenterer aldri sitt privatliv. Reynolds er en fan av Green Bay Packers og elsker motorsykler. Han eier selv tre stykker: en spesialbygd 2005 Harley-Davidson Springer Softail, en 2006 Ducati Sport 1000, og en 2005 Confederate. Skuespillerkarriere. Reynolds spilte i filmen "Van Wilder" og den amerikanske fjernsynsserien "Pizzagjengen", der han spilte medisin-studenten Michael «Berg» Bergen. Han dukket også opp i "Harold & Kumar Go to White Castle" som en sykepleier, var med i "The In-Laws" sammen med Michael Douglas og Albert Brooks, samt den canadiske produksjonen "Foolproof" og filmen i 2004. Året etter spilte han en servitør ved navn Monty i "Waiting...", og rollen som Chris Brander i den romantiske komedien "Just Friends" sammen med skuespillerene Amy Smart og Anna Faris. Han har også vært med i en episode av sykehus-serien "Scrubs", der han spilte rollen som Spence, en studiekompis av John Dorian og Christopher Turk. Selv om han for det meste har spilt i komedier, spilte også Reynolds den noe mørkere karakteren George Lutz i nyinnspillingen av skrekkfilmen "The Amityville Horror". Reynolds gjennomgikk intens fysisk trening for å spille action-rollen som Hannibal King i filmen ', der han spilte mot skuespillere som Wesley Snipes og Jessica Biel. Han har også spilt en FBI agent sammen med Ray Liotta i thrilleren "Smokin' Aces". Ryan spilte rollen som Will Hayes i "Helt sikkert, kanskje" som har premiere i 2008. I et intervju i mars 2005, snakket Reynolds om sin interesse og engasjement i en mulig filmtilpasning av tegneserien om figuren "Deadpool" sammen med manusforfatteren David S. Goyer. og også om muligheten for å spille tegneseriefiguren "Lynet" også kjent som Wally West i en ny filmversjon av den populære tegneseriefiguren fra DC comics. Reynolds fikk dermed rollen som Deadpool i X-Men spinoff-filmen, ' som hadde premiere i 2009. Høsten 2007 stilte Reynolds opp på fremsiden av magasinet "Naked Eye", et velkjent pop-kultur magasin. Da det er basert i hans hjemland Canada, hadde Reynolds karriere med dette kommet full sikrel, med stjernestatus i USA, før han ble anerkjent i sitt hjemland som en populær og viktig skuespiller. Mange ga han etterhvert merkelappen som den «nye Hugh Grant». Det er også kjent at regissøren Anne Fletcher, har engasjert Reynolds til sin siste romantiske film «The Proposal» eller «Frieriet» der han skal spille mot Sandra Bullock. I filmen skal Reynolds spille en mann som blir nødt til å gifte seg med sin egen kvinnelige sjef slik at hun i tur unngår å bli deportert til Canada. Adam Jones. Adam Thomas Jones (født 15. januar 1965) er en amerikansk gitarist mest kjent som medlem i bandet Tool. Han vant i 2007 en Grammy-pris for arbeidet med coveret på albumet 10,000 Days. Det er ikke bare innen musikk han har talent, han har også jobbet med spesialeffekter i film blant annet med Jurrasic Park og Terminator II – Dommens dag. Det er også han som står bak det meste av Tools musikkvideoer. Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke. Gilbert de Clare (født ca 1100 – død 1148), sønn av Gilbert Fitz Richard, jarl av Clare, og Alice de Claremont, var en innflytelsesrik normannisk adelsmann i Wales, England og Normandie. Han blir noen ganger omtalt som «Strongbow», men det er hans sønn som først og fremst huskes med dette tilnavnet. Gilbert de Clare ble en baron, skaffet seg eiendommene til hans onkler på farsiden, Roger og Walter, noe som inkluderte baroniene og festningene i Bienfaite og Orbec i Normandie, herredømmet Nether Gwent og festningen Striguil (senere Chepstow Castle). Kong Stefan av England opprettet jarledømmet Pembroke for ham, og ga ham festningen og landområder i Pevensey. Ved Stefans nederlag i slaget ved Lincoln den 2. februar 1141 var Gilbert blant de som samlet seg rundt keiserinne Maud (Matilda) da hun restituerte i London i juni, men han var i Canterbury da Stefan ble kronet på nytt i 1141. Deretter deltok han i Geoffreys komplott mot Stefan, men da konspirasjonen falt sammen stilte han seg igjen på Stefans side og var sammen med ham under beleiringen av Oxford i slutten av 1142. I 1147 gjorde han opprør da Stefan avslo å gi ham festningene som var overgitt av hans nevø Gilbert de Clare, 2. jarl av Hertford, hvorpå kongen marsjerte til hans nærmeste festning og med nød og neppe klarte å ta Gilbert til fange. Det synes som om jarlen klarte å komme til en forsoning med kongen før han døde det påfølgende året. Eksterne lenker. Pembroke 1-01 Pembroke, Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke, Gilbert de Clare, 1. jarl av Sonja Gaudet. Sonja Gaudet (født 22. juli 1966 i North Vancouver) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Hun skadet ryggmargen i en rideulykke i 1997, der hesten steilet og falt bakover over henne. Etter dette prøvde hun ut flere idretter, og begynte med curling i 2003. I 2005 og 2006 var hun med og vant det canadiske mesterskapet, og fikk samme år sitt internasjonale gjennombrudd med gull i Paralympics. Hun er gift og har to barn. Arne Ronold. Arne Ronold (født 1957) er redaktør av bladet Vinforum og Norges første innehaver av tittelen Master of Wine. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet «Verdt å vite om vin» (sammen med Jørgen Mønster) og de årlige «Beste vinkjøp»-bøkene. Han er sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH i Trondheim i 1981, og har arbeidet for Det norske Veritas. Vinforum ble etablert i 1986. Steve Reich. Steve Reich framfører «klappende musikk», 2006 Stephen Michael Reich (født 3. oktober 1936) er en amerikansk komponist. Han er en pioner innenfor minimalisme. Han ble tildelt Polar Music Prize i 2007 sammen med Sonny Rollins. Han dannet i 1966 sitt eget ensemble, «Steven Reich and Musicians», som han turnerte med og siden har innspilt en betydelig del av hans musikk. Han har skrevet flere musikkverker fra 1960-tallet og fram til 1999. MF «Beffen». MF «Beffen» er en liten ferge som tar passasjerer over Vågen i Bergen, nærmere bestemt mellom Bryggen og Nordnes, ca. 50 ganger daglig. Årlig er det mellom 25 000 og 30 000 passasjerer på sambandet. Båten har en motor på 22,5 hk og turen tar litt mer enn 2 minutter. Mange bruker båten til jobb og skole. Navnet «Beffen» står for Bergens Elektriske Færgeselskab. Historie. I 1894 tok bergenseren J.C. Troye initiativ til å starte selskapet, og første ferge var i drift 1. august samme år. Ved starten gikk det fire små ferger i seks ulike samband på Vågen og Puddefjorden. Nå er bare den ene som traverserer Bryggen og Nordnes igjen. Den fergen som nå er i drift er den tolvte i rekken. I 2008 ble det åpnet en ny rute med av en «Beffen-båt», som tidligere gikk for Bergen Elektriske. Ruten går fra Fisketorget til Tollbodkaien og markedsføres som en rute «til Akvariet» som går sommerstid, altså i turistsesongen. 3. juni 2012 ble Beffen løftet av Vågen og fraktet til Nordåsvannet i forbindelse med Lions Club Fana sin årlige «Kolibrifest» til inntekt for CARF. Beffen vil under arrangementet gå i rute mellom Sjøsportsenteret, Marmorøyene, og Bergens Roklub. Eksterne lenker. Beffen Bitonto. Bitonto er en by i provinsen Bari i regionen Puglia i Italia. Byen har rundt 56 000 innbyggere. Studioscene. En studioscene, som også kan kalles en «svart boks» eller «black box» er en type scene man oftest finner på et teater. Scenen er, som navnet antyder, et rom med svarte vegger og tak. Formålet med denne salen er at man kan operere med en hvilken som helst scenografi og at skuespillerne skal kunne visualisere ting som publikum ikke ser på scenen. Tanken er at hvis skuespillerne tror at noe er der, så blir det også troverdig for publikum. Det er lettere å visualisere dersom scenen har et nøytralt preg, i dette tilfellet svart. Studioscenen kan også brukes med enkel eller full rekvisitt-scenografi, eller til konserter. USS «Ronald Reagan» (CVN-76). USS «Ronald Reagan» (CVN-76) er et amerikansk hangarskip i Nimitz-klassen med hjemmehavn på marineflybasen North Island i California. Skipet er oppkalt etter USAs tidligere president Ronald Reagan. Silje Hvarnes. Silje Hvarnes (født 22. desember 1979 i Horten) er en norsk dyrlege og reality-TV-deltaker, som i 2008 vant femte sesong av reality-TV-serien "Farmen" på TV 2. Ifølge Østlands-Posten er hun fra Hvarnes i Lågendalen, som ligger i Larvik kommune, men vokste opp i Horten. I TV-serien ble Hvarnes valgt til andrekjempe èn gang. Til slutt gikk hun til finalen sammen med Ann Kristin Loraas og Unni Oustad Torve. I finalens siste del sto kampen mellom henne og Loraas, og Hvarnes fikk flest stemmer av de resterende deltakerne og fikk dermed et ekstrapoeng til den siste og avgjørende spørrekonkurransen. Hvarnes vant med klar margin og fikk dermed en hytte og en bil til en verdi på over en million kroner i premie. Hun omtalte sitt opphold på Farmen som et blodslit. Hvarnes ble like etter innspillingen av Farmen sammen med programleder Gaute Grøtta Grav, som selv vant Farmen i 2001. Paret giftet seg 21. mai 2011 i Larvik. Hun er utdannet som veterinær og jobber (2008) på en dyreklinikk i Skien. Høsten 2010 er hun programleder for TV 2s program «Villdyrlegen» der hun sammen med ektefelle og medprogramleder Gaute Grøtta Grav reiser rundt til eksotiske steder i verden og arbeider som veterinær. Trønnes. Trønnes (lokal uttale: "Trønns") er ei grend i Stor-Elvdal i Hedmark fylke. Det er ca. 100 husstander på Trønnes. Norges første aldershjem, Nystu-Trønnes, er i dag musuem og samlingspunkt på Trønnes. På naboeiendommen er det butikk, Nærbutikken, og Trya Camping. Trya er ei god fiskeelv som renner ut fra Trytjønnet ved Vinjevegen og ut i Glomma nedenfor Trya Camping. På Trønnes ligger Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen. Dette er en internatskole som ble startet på slutten av 1960-tallet. Nordstumoen gård ble gitt som gave til staten av siste gårdseier, Guri Lindvik. I mange år ble skolen drevet som skole for «evneveike gutter og jenter». Hovedbygningen ble totalrestaurert i 1972 etter en brann. Lokalet Noren og festplassen Paviljongen er to sentrale samlingspunkter på Trønnes fra gammel tid. Riksvei 3 går gjennom Trønnesgrenda mens Glomma renner langsomt forbi ved siden av. Det er avkjøring til Vinjevegen og videre til Friisvegen fra Trønnes. Gary Cormack. Gary Cormack (født 27. mai 1950 i Kenora i Ontario) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han fikk diagnosen celebral parese i en alder av 33 år. På nasjonalt nivå har han sølv i det canadiske mesterskapet i 2005 og gull i 2006. Zabajkalskij kraj. Zabajkalskij kraj (russisk: Забайка́льский край) er en føderal enhet i Russland (en kraj) som ble opprettet 1. mars 2008 som følge av en sammenslåing av Tsjita oblast og Agino-Burjatsk autonome okrug, etter at en folkeavstemming om emnet ble avholdt 11. mars 2007. Ravil Geniatulin, guvernøren i Tsjita oblast, ble valgt til guvernør i Zabajkalskij kraj 5. februar 2008 av et flertall av folkevalgte fra dumaene i både Tsjita oblast og Agino-Burjatsk. Han tiltrådte stillingen 1. mars 2008. Zabajkalskij kraj ligger i den historiske regionen Transbajkal. Den har lange grenser mot Kina (998 km) og Mongolia (868 km) og interne grenser mot Irkutsk og Amur oblast, og republikkene Burjatia og Sakha. Zabajkalskij kraj ligger i Jakutsk tidssone (YAKT/YAKST). Forskjellen til UTC er +0900 (YAKT)/+1000 (YAKST). Edouard Chambon. Édouard Chambon også kjent som Edouard "doudou" Chambon, har verdensrekord i å løse 3x3x3 Rubiks kube med en tid på 9,18 sekunder og raskeste gjennomsnittstid på 11,48 sekunder. Disse rekordene ble satt i Murica Open 23. februar 2008. Chambon vant 3x3x3 Rubiks kube begivenheten French Open i 2005, som var hans andre turnering. I første runde av turneringen slo han Europa rekorden for raskeste gjennomsnittstid. Senere det året tok han andre plass i Verdens mesterskapet i Rubiks kube. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008 ble avholdt 9. april 2008. Valgets vinner var det konservative Det store nasjonalpartiet (Hannara-dang) som vant 153 av tilsammen 299 seter i den sørkoreanske nasjonalforsamlingen, og går fra å være det største opposisjonspartiet til å bli regjeringsparti. Det liberal-konservative Det demokratiske partiet (Minju-dang) fikk 81 plasser, og går fra å være regjeringsparti til å bli det største opposisjonspartiet. Tilsammen seks sørkoreanske parti fikk plass i den nye nasjonalforsamlingen. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008. Mandatfordeling etter valget(U = Uavhengige, S = Sosialdemokraisk) Mandatfordeling etter suppleringsvalg 2009, 2010, 2011 (mandater per 1. februar 2012) Eksterne lenker. Sør-Korea Huitfeldt-bindingen. Huitfeldt-bindingen er en skibinding som er opprinnelsen til dagens moderne skibindinger. Den ble funnet opp av Fritz Huitfeldt i 1894, og hadde tåjern og lærreim rundt hælen. Da bindingen ble lansert i 1894, ble den sett på som en revolusjon på området. Den hadde stive jernører og tilfredsstilte en rekke krav til en god binding, blant annet gav den god sidestøtte, den gnagde ikke, den var solid og var lett å reparere og den var heller ikke for dyr. Han kalte førsteutgaven «boltebinding», og den ble også satt i serieproduksjon i 1896 og forbedret i 1897. Siden ble den videreutviklet med en strammemekanisme i 1904 og etter hvert fikk den navn etter sportshandleren som fant den opp. Den fikk et stort marked i tretti år både innen langrenn og alpint. Palestinske sikkerhetsmyndigheter. Logoen til den palestinske selvstyremyndigheten. Preventive Security Service (arabisk:, /as-sulṭaᵗᵘ l-filasṭīniyya/, "De palestinske sikkerhetsmyndighetene", eller nok الأمن الوقائي, /al-’amn al-wiqā‘ī/, "Beskyttende sikkerhet[styrkene]") er den palestinske selvstyremyndighetens (PNA) offisielle sikkerhetsapparat. Det ble opprettet i 1994 av Yasir Arafat som en del av Oslo-avtalen. Apparatet innehar en rolle tilsvarende vanlige politistyrker, men én avdeling som er ansvarlig for Gazastripen og én for Vestbredden. Organisasjonen har blitt anklaget for tortur og mishandlende avhør mot Arafats politiske motstandere og andre konflikterende personer, som var mot PNA. Kamen-na-Obi. Kamen-na-Obi (russisk: Ка́мень-на-Оби́) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Ob, rundt 170 km nordvest for Barnaul. Innbyggertall: 45 300 (2005 est.), 44 375 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1670. Bystatus ble innvilget i 1925. De viktigste virksomhetene i byen er næringsmiddelindustri og produksjon av teglstein og møbler. Mohammed Dahlan. Mohammed Dahlan () (født 29. september 1961), også kjent ved sitt kunya Abu Fadi, er en palestinsk politiker. Han var leder for avdeling av den palestinske sikkerhetsmyndighetene på Gazastripen, som var den palestinske selvstyremyndighetens offisielle sikkerhetsapparat. Dahlan ble født i flyktningleiren Khan Younis på Gazastripen, av en flyktningfamilie fra Hamama. Zarinsk. Zarinsk (russisk: Заринск) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger ved elva Tsjumysj, rundt 90 km nordøst for Barnaul. Innbyggertall: 50 368 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen "Zarinskaja" (russisk: Заринская) som ble åpnet i 1952. Den fikk status som bymessig bosetning i 1958 og bystatus i 1979. Novoaltajsk. Novoaltajsk (russisk: Новоалта́йск)) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger rundt 13 km nordøst for Barnaul. Innbyggertall: 60 015 (folketelling 2002). Landsbyen "Tsjesnokovka" (russisk: Чесноковка) har vært kjent siden midten av 1700-tallet. I 1942 fikk den innvilget bystatus, og i 1962 ble navnet endret til det nåværende Novoaltajsk. Arild Erikstad. Arild Erikstad (født 14. mai 1954 i Kristiansand) er kulturjournalist og programleder i NRK. Han er prosjektleder for eksterne produksjoner og internasjonale kontakter i NRKs klassiske redaksjon. Erikstad er spesielt kjent som programleder for Hovedscenen og andre overføringer av klassisk musikk og opera i NRK, både radio og fjernsyn. Han er utdannet "Diplom-Tonmeister" fra Musikkhøyskolen i Detmold i Tyskland, og har tidligere virket som kontrabassist i kammerorkesteret Tibor Varga, Det Norske Kammerorkester og Deutsche Bachsolisten. Erikstad har produsert mer enn hundre klassiske CD-plater med en rekke av Norges ledende musikere, ensembler, orkestre og kor. Erikstad ble ansatt i NRK i 1983, og har vært bl.a. redaksjonssjef,fagsjef og prosjektredaktør for musikk, og han satt i ledergruppen for utviklingen av NRK2. Han var juryformann for Virtuos 2008. Sammen med Anne Grosvold ledet han åpningssendingen fra Operahuset i Oslo samme år. Erikstad er Vice President i Musikk TV-gruppen i EBU Den europeiske kringkastingsunionen og Vice President i IMZ. Erikstad har de siste årene vært Juryformann under Prix Italia og Golden Prague Festival, og er prosjektleder for den internasjonale finalen i Eurovision Young Musician i Wien. Slavgorod. Slavgorod (russisk: Сла́вгород) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger rundt 350 km vest for Barnaul og 10 km sør for nabobyen Jarovoje. Innbyggertall: 34 800 (2005 est.), 34 335 (folketelling 2002). Under den kalde krigen lå Slavgorod flybase 5 km sør for byen. RIM-7 Sea Sparrow. RIM-7 Sea Sparrow er et amerikansk overflate-til-luft missil som er basert på AIM-7 Sparrow-missilet. Missilet blir benyttet av mange mariner rundt om i verden, og var blant annet i bruk på de norske fregattene i Oslo-klassen. Hareid Idrettslag. Hareid Idrettslag (stiftet 28. desember 1922) er et idrettslag fra Hareid på Sunnmøre. Hareid spiller med røde drakter, blå shortser og røde strømper. Bortedraktene er gule eller hvite. Fotball. Hareid har til sammen spilt elleve sesonger på nivå tre i norsk fotball for herrer (1981-1990 + 1992). Beste prestasjoner er 3.-plassene i 1987 og 1988. I 1988 endte Hareid for første og hittil eneste gang høyere enn nabo Hødd i seriesystemet. I 2010 spilte herrelaget i fotball i 3. divisjon for tiende året på rad, noe som er rekord på Sunnmøre. 2010-sesongen endte med Hareid på en 7. plass. Grunnet omleggingen og halvering av antall av 3. divisjonsavdelinger medførte dette at Hareid rykket ned til 4. divisjon sammen med de fem lagene under. Hareid sin spiller Kim Tore Husøy ble toppscorer i 3. divisjon avdeling 17 den sesongen og scoret 20 mål. Nest mest scorende var Ronny Jørgensen med 8 mål. I 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Misratah. Misratahs plassering markert med blå farge Misratah er en kommune og en by i Libya, med geografisk beliggenhet nordvest i landet. Misratah har 360 521 innbyggere, noe som gjør byen til Libyas tredje største. Kommunen grenser mot Middelhavet i nord, og mot fire andre libyske kommuner i innlandet. Jarovoje. Jarovoje (russisk: Яровое) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger rundt 350 km vest for Barnaul og 10 km sør for nabobyen Slavgorod. Innbyggertall: 21 800 (2005 est.), 21 363 (folketelling 2002). Jarovoje ble grunnlagt i 1943. Den fikk innvilget bystatus i 1993. Snorre A. Rotbæk. Snorre Allan Rotbæk (født 4. august 1971 i Sylling) er en norsk profesjonell poker-spiller og reality-TV-deltaker som i 2004 vant tredje sesong av reality-TV-serien "Farmen" på TV 2. Rotbæk endte opp i storfinalen sammen med Eirik Karstensen. De to finalistene møttes til skyting med pil og bue, og deretter var det kunnskapskonkurranse. Snorre vant kunnskapskonkurransen, og fikk revansje for den mislykkede sagekonkurransen tidligere i showet. Rotbæk ble norgesmester i Poker i 1999 og 2000 og har siden 2000-tallet hatt poker som en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. I tillegg til dette har han holdt foredrag for næringslivet om poker som kommunikasjonsform. Rotbæk introduserte dokumentarfilmen «Life is a Gamble» under Bergen Internasjonale Filmfestival i 2004. Filmen handler om den norske pokerspilleren Thor Hansen. Han ble i 2002 selv portretert i TV 2-dokumentaren "Poker". All oppmerksomheten rundt hans deltakelse i "Farmen" ga ham flere nye jobber i løpet av de første årene. Han kommenterte blant annet poker sammen med Hallvard Flatland på TV3, og ble gallionsfigur for nettpokerselskapet Empire Poker. Han startet i 2010 «Crossfit Bryggen», ett Crossfitsenter i Bergen hvor han jobber som Crossfit coach og personlig trener. University of Idaho. University of Idaho (forkortet UI) er et delstatseid, forskningsbasert land-grant-universitet i Moscow i delstaten Idaho, USA. Campus er på 16.4 km². Det ble opprettet i 1889, og de første avgangselevene i 1896 var to menn og to kvinner. Ved universitetet var det 11 739 studenter og 590 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 200 for studenter folkeregistrert i Idaho. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Universitetet har et meget godt arboret fra 1920. Biblioteket er delstatens største med 1,4 millioner boktitler, blant annet mye originalmanuser av Idaho-forfatteren Ezra Pound. Blant tidligere studenter finner vi W. Mark Felt, tysteren som var «Deep Throat» og varslet om avlyttingen av demokratene som førte til Watergate-skandalen. University of Illinois. Computer and Systems Research Laboratory. UI at Chicago University Hall. UI at Chicago Grant Hall. University of Illinois er et delstatseid space-, sea- og land-grant-universitet hvor flaggskipcampus er University of Illinois at Urbana-Champaign i Champaign i delstaten Illinois, USA. Det er videre campuser i Chicago og Springfield. Det ble opprettet i 1867 som land-grant-universitetet "Illinois Industrial University". Det ble tidlig et "liberal arts"-universitet etter innsats fra den første rektoren, og imot den rådende holdning som gikk i favør av rene yrkesrettede og tekniske fokus. Læresteder og skoler. Fysikeren John Bardeen er den eneste i verden som har vunnet Nobelprisen i fysikk to ganger. Campuser og studentforhold. University of Illinois at Urbana-Champaign som er et Public Ivy sea-, space- og land-grant universitet, har et meget bredt og kvalitativt utmerket fagtilbud. En rekke studier rangeres svært høyt, og universitetet i Urbana-Champaign plasseres jevnlig blant de ti beste offentlige universitetene i USA. Studiene i avionikk og luftfartsfag er knyttet til "Willard Airport", som skolen driver. Real- og teknologifagene og forskningen rundt disse anses å være verdensledende. På campus ligger National Center for Supercomputing Applications (NCSA), som skapte verdens første grafiske grensesnitt-webbrowser – Mosaic. Slik la forskerne grunnen for Microsoft IE og Apache webserver. Universitetet har i dag forskningspartnerskap med IBM. I 2004 åpnet Siebel Center for Computer Science. University of Illinois at Chicago er et forskningsuniversitet med fokus på medisin i Chicago sentrum, og har USAs største medisin-skole. Lærestedet bygger på Chicago College of Pharmacy (1859), College of Physicians and Surgeons (1882), og Columbian College of Dentistry (1891). Skolene ble knyttet til University of Illinois at Urbana-Champaign i 1897, og ble selvstendig lærested under universitetssystemer i 1913 under navnet "Colleges of Medicine, Dentistry, and Pharmacy". Etter Andre verdenskrig førte behovet for studieplasser til krigsveteraner til at University of Chicago ble formelt opprettet som universitet i 1946. University of Illinois at Springfield ble grunnlagt i 1969 som "Sangamon State University", og ble en del av UI System i 1995. Hovedfokuset er på allmennfag, ikke minst statsvitenskap og administrasjonsfag. Den nå avdøde demokratiske politikeren og presidentkandidaten Paul Simon var professor her. Ved universitetet var det 72 143 studenter og 3 904 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene fra US$ 7.244 til US$ 11 130 (ved Urbana) for studenter folkeregistrert i Illinois. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle tre læresteder. Tidligere studenter omfatter Hugh Hefner og Larry Ellison. Bibliotekene ved University of Illinois System har i sum mer enn ti millioner boktitler. Operagata (Oslo). Operagata er en gate langs Operahuset i Bjørvika i Oslo. Gaten har navn etter Operahuset, som gaten går langs, og som ble åpnet 12. april 2008. Cirka 200 meter av gaten vest for Akerselva ble åpnet kort tid før Operaen. Navnet ble bestemt av bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo 13. februar 2007. Operagata går øst–vest. Mot øst vil den ende i krysset med de planlagte gatene Rostockgata mot nord og Lohavnagta mot syd. Mot vest vil den ende i krysset med Langkaigata (mot syd) og fortsette mot vest som Tollbugata. Øst for Akerselva vil gaten ligge i bydel Gamle Oslo, vest for elva i området Sentrum. Shōnen. Shōnen er en betengelse på japansk manga, hvor målgruppen er unge gutter. Oftest innebærer dette action-helter og action-fylte fortellinger som ofte inneholder en god del blod. Målgruppen er tenåringer mellom 13-19 år. Rubtsovsk. Rubtsovsk (russisk: Рубцо́вск) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger ved elva Alej (ei sideelv til Ob), rundt 270 km sørvest for Barnaul. Innbyggertall: 163 063 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1886, og fikk bystatus i 1927. Rubtsovsk lufthavn ligger 7 km nord for byen. Ung i Valdres. Lars Endre Strand som Bør Børson Jr i «Bør Børson Jr» Ung i Valdres er et interkommunalt samarbeid mellom regionrådet i Valdres og Oppland fylkeskommune. Grunnidéen er å gi ungdom i Valdres en mulighet til å realisere sine evner og bli aktive samfunnsaktører. Prosjektet opererer i skjæringen mellom skole, kultur og næringsliv. Målgruppen er lokal ungdom i alderen 16 – 19 år, og et uttalt mål er å engasjere disse i aktiviteter og videreutvikling av disse. Sentralt i dette er tilrettelegging og å være en døråpner for ungdoms eget initiativ og egen virketrang, og at aktiviteter og prosjekter finansieres. Prosjektet har avstedkommet "Fjelleik", mekkeverksted, åpen skole og flere andre aktiviteter. Sentralt er også teateroppsettinger, slik som Fame, Hair, Grease, Guys and Dolls, Cabaret, Ungt fyrverkeri, Sound of Music og Bør Børson Jr. (2008). Disse oppsettingene er kommet i stand ved ungdommenes egeninnsats og ved å skaffe tilveie instruktører og teknisk materiell. Prosjektet mener at de gjennom aktiviteten har oppnådd å Villa Arnaldi. Villa Arnaldi i Meledo di Sarego (Vicenza) er et villaprosjekt av Andrea Palladio fra 1547 som aldri ble fullført. Bygget er idag i dårlig stand. Skisse av Andrea Palladio, 1547–48. Vicenza, Biblioteca Civica Bertoliana Dette beskjedne bygget som åpenbart ikke er fullført gir ett unikt innblikk i prosessen som vi vanligvis bare kan se resultatet av i mange av Palladios villaer, prosessen med å omforme ett eksisterende bygg til ett med helt ny arkitektur. Vincenzo Arnaldi. en av Vicenzas rikeste og mest inflydelsesrike personer, engasjerte i 1547 Andrea Palladio til å omforme 1400-talls landbrukseiendommen han akkurat hadde skaffet seg. Formålet med ombyggingen var å øke verdien av hensyn til en konflikt med en av de tidligere eierne. I 1565 ble den konflikten løst, og Arnaldi avsluttet umiddelbart ombyggingen. Han leide så ut huset uten tanke på å fullføre det. En serie egenhendige tegninger gjør det mulig å følge utviklingen av arkitektens ideer for ombygging av de uregelmessige 1400-talls byggene. De illustrerer hans forsøk på å gjøre byggningsmassen regelmessig, og å finne en symmetri innen den nye romfordelingen. Huset ble organisert rundt en loggia med tre buer og mindre rektangulære åpninger på flankene. Disse åpningene eksisterer fortsatt, men er nå avblokkert. Han innrammet dessuten vinduene på sin vanlige måte. Gornjak. Gornjak (russisk: Горня́к) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger rundt 300 km sørvest for Barnaul. Innbyggertall: 15 779 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt på 1700-tallet som landsbyen (selo) "Zolotukha" (russisk: Золоту́ха). I 1942 ble en bosetning for gruvearbeidere, kalt Gornjak, etablert på stedet hvor Zolotukha lå. Den fikk status som bymessig bosetning i 1946, og bystatus i 1969. Alejsk. Alejsk (russisk: Але́йск) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger ved elva Alej (ei sideelv til Ob), rundt 120 km sørvest for Barnaul. Innbyggertall: 28 700 (2005 est.), 28 551 (folketelling 2002). Den tidligere Alejsk flybase lå 6 km vest for byen. Stillas. Stillas er en midlertidig arbeidsplattform eller opphengskonstruksjon. Moderne stillas er basert på modulsystemer som kan bygges i flere etasjer og seksjoner sideveis. Ofte gjøres det forankringer i objektet som stillaset er montert inntil, for styrket stabilitet. Enklere stillaser har med vekslende hell vært brukt av menneskene gjennom alle tider. I dag består gjerne stillas av rammer i aluminiumsrør eller stålrør i standardiserte lengder og med gripeordninger og låseanordninger i hver ende for sammenføyning, stabilisering og utvidelse. Gulvene er gjerne standardiserte moduler i aluminiumsprofiler og/eller vannfaste treplater med festeanordninger for sikker forankring til stillasets ramme. Krav. Det stilles i dag strenge krav til slikt utstyr, og man skal følge de instruksjoner og anvisninger som gis fra leverandør eller utleier. I arbeidslivet er dette utstyret bruksregulert under HMS og KS-systemene i gjeldende bedrifter. Hasse og Tage. Hasse och Tages skrivestue i Vita bergen Hasse og Tage, eller Hasse & Tage, Hasseåtage, ble en populær benevnelse på Hans Alfredson og Tage Danielsson, som sammen laget revyer og filmer samt skrev mange klassiske sketsjer. Stavningen "Hasseåtage" begynte å benyttes i svenske aviser når de ble kjente, først med revyen "Gröna hund", som spiltes på Gröna Lund i 1962, men selv brukte de ikke benevnelsen. Den aller første som brukte betegnelsen var Åke Cato i Expressen, han skrev allikevel HassåTage. I 1964 fikk paret utmerkelsen "Kasper" som årets morsomste komiker. I 1968 fikk de Karl Gerhard-priset og i 1972 ble de tildelt Taube-stipendiet. Samarbeidet mellom Alfredson og Danielsson ble forretningsmessig organisert gjennom aksjeselskapet "AB Svenska Ord", som ble registrert den 12. desember 1961. Aksjeselskapet produserte deres revyer, stykker og filmer fram til Danielssons bortgang i 1985, da selskapet ble avviklet. Selskapet omfattet også plateetiketten Svenska Ljud, der Hasse og Tage laget et 30-talls LP-plater og noen singler. Selskapets sekretær var Mona Haskel. 1 juli 2006 ble et Hasse & Tage-museum innviet i Tomelilla. University of Kansas. University of Kansas, forkortet "KU", er et delstatseid universitet i Lawrence i delstaten Kansas, USA. De fleste fasilitetene ligger rundt storbyen Kansas City, men det er også underavdelinger i Wichita, Topeka, og Parsons. Det ble opprettet i 1866. Jus-utdanningen og en del andre fagretninger er ganske høyt rangert i USA. Lynx nettleser ble utviklet her og brukte hypertekst-språk før Tim Berners-Lee oppfant HTML. Ved universitetet var det 28 924 studenter og 1 283 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 153 for studenter folkeregistrert i Kansas. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Lærestedet har et naturhistorisk museum samt Spencer Museum of Art. Belokurikha. Belokurikha (russisk: Белоку́риха) er en by i Altaj kraj i Russland. Den ligger ved elva Bolsjaja Belokurikha, rundt 250 km sør for Barnaul. Innbyggertall: 14 700 (2005 est.), 14 533 (folketelling 2002). Belokurikha er et balneologiske kursted, kjent for sine varme kilder. Hedmark distriktshøgskole. Hedmark distriktshøgskole ble etablert i 1977 på Rena i Åmot kommune. Denne distriktshøgskolen ble i 1994 innlemmet i den nye Høgskolen i Hedmark. Skolen tilbød studier i økonomiske og administrative fag. Evenstad skogskole og Blæstad landbruksskole ble i 1989 en del av Hedmark DH. University of Kentucky. University of Kentucky er et delstatseid, land-grant-universitet i Lexington i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1865 som Agricultural and Mechanical College of Kentucky (A&M), ved hjelp av føderale midler gjennom Morrill Act. Kvinner ble tatt inn fra 1880. En egen "Agricultural Experiment Station" ble opprettet i 1885 under Hatch Act og en av landets tidligste versjoner av en "Agricultural Extension service" allerede i 1910. Og i 1925 ble Gatton College of Business and Economics opprettet. Svarte ble tatt opp i 1849 som følge av søksmål fra en søker. Sju år senere ble "University of Kentucky College of Medicine" grunnlagt. Medisin- og biologistudiene holder høyt nivå med solide nasjonale rangeringer. Genetikeren Thomas Hunt Morgan, fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1933. Blant collegene som helhet er derimot bare jus-utdanningen på topp-100-plassering nasjonalt. Lærestedets akademiske ambisjoner er derimot høye. Ved universitetet var det 28 382 studenter og 1 742 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 096 for studenter folkeregistrert i Kentucky. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Universitetet har ialt femten små og større biblioteker. Det svært påkostede William T. Young Library (1998) har 1,2 millioner boktitler. Distribuerte studier. Under paraplyorganisasjonen UKCRH (UK Center for Rural Health) samarbeider Colleges of Health Sciences, Medicine, Nursing, Pharmacy, Public Health og Social Work med lokale myndigheter, om opplæring og praksisplasser i det sør-østlige Kentucky, som i byene Hazard og Pikeville, for å styrke det medisinske og sosialmedisinske tilbudet i regionen. Reading Abbey. Utsyn fra stedet til munkenes soverom med utsikt mot ordenskapittel. Reading Abbey er stort engelsk kloster som nå ligger i ruiner i sentrum av byen Reading i grevskapet Berkshire. Det ble grunnlagt av kong Henrik I av England i 1121 "«for min sjels frelse, og sjelene til kong Vilhelm, min far, og kong Vilhelm, min bror, og dronning Maud, min hustru, og alle mine forgjengere og etterfølgere»". Historie. Som en følge av den kongelige grunnleggelse ble klosteret etablert av en gruppe munker fra det franske klosteret i Cluny sammen med munker fra det kluniske priorinneklosteret Lewes Priory i Sussex. Reading Abbeys første abbed i 1123 var Hugh av Amiens. I henhold til kronikøren William av Malmesbury ble klosteret bygd på grusforgrening «mellom elvene Kennet og Thames på det sted som var beregnet for mottakelsen av bortimot alle som kunne ha anledning til å reise til de mer populære byene i England». De tilstøtende elvene ga hendig transport for reisende og klosteret konstruerte en brygge til elven Kennet. Den samme elven ga også vannkraft til klosterets vannmøller, de fleste ble etablert på vannkanalen Holy Brook. Da kong Henrik I døde i Normandie i 1135 ble hans lik fraktet til Reading og gravlagt foran alteret av det da ennå ikke ferdige klosteret. Andre kongelige personer som er gravlagt i klosteret inkluderer keiserinne Maud (Matilda), William, greve av Poitiers, Constance av York, og andre. På grunn av klosterets kongelige beskyttelse ble det et av sentrene for pilegrimsferder i middelalderens England, og et av de rikeste og viktigste religiøse husene med eiendommer så langt unna som Herefordshire og Skottland. Klosteret hadde også mer 230 relikvier, blant annet hånden til Apostelen Jakob. En skrukket hånd ble funnet i ruinene i løpet av nedrivningsarbeidet i 1786 og er nå i kirken St Peter's i Marlow. Sangen «Sumer Is Icumen In», som først ble skrevet ned i klosteret en gang rundt 1240, er det tidligste kjente harmonisang i fire deler fra England. Det opprinnelige dokumentet er i dag bevart i British Library. Klosteret ble bortimot totalt ødelagt i 1538 under kong Henrik VIII av Englands prosess med oppløsningen av Englands klostre. Den siste abbed, Hugh Cook Faringdon, ble deretter tiltalt og dømt for høyforræderi, og henrettet ved hengning, trekking og kvartering foran klosterkirken. Etter dette ble klosterets bygninger omfattende plyndret og hvor bly, glass og fasadestein ble fjernet for bruk andre steder. En romersk-katolsk kirke, St James, ble bygget på deler av stedet hvor klosteret lå en gang mellom 1837 og 1840. Dets grunnlegger var James Whebble som eide landområder i området på den tiden. Fengselet Reading Gaol ble bygget i 1844 på den østlige delen av klosterområdet, erstattet et liten fengsel på samme sted. James Whebble solgte resten av sin andel av klosteret til Reading Corporation for å skape parkanlegget Forbury Gardens som ble åpnet i 1861. Levningene. Den indre steinblokkene av veggene i de betydeligste bygningene for klosteret står fortsatt, og har i de siste årene blitt konservert og stabilisert. De er opptegnet som «Grad I» hos Bygningsvern i Storbritannia, og disse er nå offentlig tilgjengelig som en del av parkanlegget. Andre deler av det tidligere klosteret er nå gravlagt under fengselet. Den indre porthvelvingen av klosteret har blitt bevart intakt, skjønt meget restaurert eller ombygget i viktoriatiden, og står nå tilstøtende til den kongelige rettssal i Reading og en stor kommersiell kontorbygning med utsikt over Forbury Gardens. Tilsvarende har også klosterhospitalets sovesal overlevd, og etter ulik bruk i ulike tider har det nå blitt inkorporert i en nyere kontorutviklingsprosjekt. Klosterskolen, som ble grunnlagt i 1125, har overlevd som et statlig gymnas kalt Reading School, dog i en annen bygning på et annet sted. Noen levninger av den tidligere klostermøllen er fortsatt langs Holy Brook på sørsiden av klosteret. Graven til Henrik I av England er markert med en plakett i nærheten av dets opprinnelige sted, men ingen graver er nå markert. Plaketter har også blitt plassert på veggene til ordenskapittelet for å markere bestemte hendelser der. I 1995 ble ruinene benyttet som bakgrunn for det første oppsetning av friluftsteater, produksjonen "Abbey Ruins Open Air Shakespeare" ved MDM Productions og teaterselskapet Progress Theatre i samarbeid med Readings byråd. I 1996 ble utendørsproduksjonen flyttet til ruinene i ordenskapittelet og siden 1999 har det vært satt opp av Progress Theatre i samarbeid med byrådet. Denne årlige begivenheten ble utvidet til Reading Abbey Ruins Open Air Festival i 2007. Sonera. Sonera er navnet på et tidligere finsk teleselskap, som 1. januar 2003 ble slått sammen med svenske Telia og dannet det nåværende teleselskapet TeliaSonera. Hovedkvarteret til det nye selskapet er i Stockholm, men det er børsnotert både der og i Helsingfors. Sonera er fortsatt merkevaren til TeliaSoneras produkter og tjenester innen fasttelefoni og mobiltelefoni i Finland, på samme måte som Telia fortsatt er merkenavnet i Sverige. Elisa Oyj. Elisa Oyj er navnet på et finsk, privat-offentlig teleselskap. Det er den nest største markedsaktøren innen telekommunikasjon i landet, etter svensk-finske Sonera. Elisa ble grunnlagt i 1882 siden Finland ikke hadde telemonopol. og oppstod som et overbyggende merkenavn som forener en rekke eldre, lokale og regionale telefonselskaper (tidligere Radiolinja), og har både mobil- og fasttelefoni. Fram til 2000 het fasttelefoniselskapet "Helsingin puhelinyhdistys" og var kollektivt eid av de lokale og regionale teleselskapene, mens mobiloperasjonen het Radiolinja. Elisa kjøpte opp radiolinja i etapper på 1990-tallet. 27. mars 1991 ble verdens første GSM-samtale foretatt i nettet til Radiolinja. Norske Telenor og britiske Vodafone er strategiske partnere med Elisa i Norden, som ledd i konkurransen mot TeliaSonera. Supé. Supé er betegnelsen på et aftensmåltid, gjerne servert etter klokken 20. I dette elegante måltid serveres veltilbredt mat av enklere type, men av desto mer eksklusiv karaktér. O2 (selskap). O2 plc er navnet på mobiltelefonidelen av det tidligere britiske telemonopolet British Telecom, og eies siden 2005 av det spanske teleselskapet Telefonica. BTs mobiltelefontjeneste BT Cellnet ble skilt ut i selskapet O2 plc i november 2001. O2 har mobilvirksomhet i Storbritannia, Slovakia, og Tyskland. British Telecom. BT Group plc (tidligere British Telecom plc) er navnet på et britisk teleselskap som tilbyr fasttelefoni og bredbånd. Selskapet ble privatisert i (1984) og er markedsledende innen fasttelefoni og bredbånd i Storbritannia. Den tidligere mobiltelefontjenesten (BT Cellnet) ble skilt ut i selskapet O2 plc i 2001, og det inngår i dag i spanske Telefonica. Historien strekker seg tilbake til en håndfull lokale telegrafselskaper som i 1868 ble slått inn under Postvesenet, og som startet med telefoni i 1882. Selskapet ble privatisert i 1984. British Telecom er fortsatt et meget stort teleselskap målt etter omsetning, og det har operasjoner i 170 land, men 2/3 av omsetningen skjer i det britiske markedet. På grunn av treghet med å tilby andre konkurrerende selskaper adgang (LLUB) til kobbernettet i England, ble British Telecom i 2005 tvunget av telemyndigheten Oftel til å godta at infrastrukturen ble skilt ut i det BT-eide, men juridisk selvstendige selskapet OpenReach. Jibril Rajoub. Jibril Rajoub (født 1953) er en palestinsk tidligere rådgiver for nasjonal sikkerhet i den palestinske selvstyremyndighetens (PNA) offisielle sikkerhetsapparat, de palestinske sikkerhetsmyndighetene, da han jobbet under Arafat-administrasjonen. Rajoub er medlem av partiet Fatah. Conan III, hertug av Bretagne. Conan III av Cornwall (født ca 1093–1096; død 1148), (bretagnsk "Konan III a Vreizh", og "Konan Kerne") var hertug av Bretagne fra 1112 til sin død. Han var sønn av hertug Alan IV Fergant og Ermengarde av Anjou. Conan III allierte seg med kong Stefan av England i sin krig mot den fordrevne keiserinne Maud (Matilda). I takknemlighet for hans støtte opprettet Stefan for Conans svigersønn Alan til tittelen som første jarl av Richmond. Conan ble gift en gang før 1113 til Maude (også kalt for Maud FitzRoy), en illegitim datter av kong Henrik I av England. Med Maude fikk han tre barn; Hoèl av Cornwall (død 1156), Bertha (født ca 1114), og Constance. Senere, da hans svigersønn Alan døde i 1146 dro Bertha fra England. På sin dødsseng i 1148 gjorde Conan sin sønn Hoèl arveløs fra å etterfølge hertugdømmet, slo fast at han var illegitim og ikke en sønn av ham. Dette førte overraskende til at Bertha ble hans arving og etterfølger, men Hoèl kom til holde tilbake grevskapet Nantes. LLUB. LLUB, også kalt Kobberaksess eller Local Loop Unbundling (engelsk: LLU) er betegnelsen på konkurrerende teleselskapers regulerte adgang på like vilkår til et (tidligere) monopolists telenett (fastnettet) inn mot kunden i husstanden, ofte det såkalte «kobbernettet». Regulert og pålagt plikt til å gi tilgang til fiber- eller annet transportnett utenom aksessnettet til husstandene, kalles bitstrøm-aksess eller «fiberaksess». Pålagt plikt til å stille sentraler til disposisjon for konkurrenters utstyr, kalles telelosji. LLUB er et regulert og pålagt produkt for wholesale-organisasjonene i alle europeiske dominerende teleselskaper, siden LLUB er et marked som er regulert av EU-kommisjonen. I Norge ble Telenor pålagt å gi LLUB i 2001, og tilbyr dette gjennom sitt infrastrukturselskap Jara. I Storbritannia motsatte British Telecom seg lenge å tilby LLUB, og resultatet ble at telemyndigheten Oftel tvangsmessig skilte ut wholesale-virksomheten i et BT-eid, men juridisk selvstendig selskap – OpenReach. Bitstrøm-aksess. Bitstrøm-aksess, også kalt fiberaksess, er innen telekommunikasjon betegnelsen på konkurrerende teleselskapers regulerte adgang på like vilkår til en dominerende tjenesteleverandørs fiber- og transportnett (IP- og fastnett) på strekningene mellom de aksessnettene som går inn tilhusstandene («kobbernettet»). Regulert og pålagt plikt til å gi tilgang til kobber- og aksessnettet til husstandene, kalles LLUB eller «kobberaksess». Pålagt plikt til å stille sentraler til disposisjon for konkurrenters utstyr, kalles telelosji. Bitstrøm-aksess er et regulert og pålagt produkt for wholesale-organisasjonene i mange europeiske dominerende teleselskaper, også i Norge hvor Telenor plikter å gi konkurrentene bitstrøm-aksess. Bergen Gay Radio. Bergen Gay Radio var en nærradio for homofile i Bergen på 1980-tallet, drevet i regi av DNF'48 Bergen Region. Ildsjel og ansvarlig redaktør, frem til sin død i 1992, var Erik F. Harrison. Radioen hadde sin første sending torsdag 1. desember 1983 og sendte i begynnelsen fra studioet til Puddefjord Radio. Var en kort tid innom studioet til Radio Bergen men fikk etterhvert sitt eget studio. Bergen Gay Radio hadde flere uavhengige redaksjoner. Hovedredaksjonen ble styrt av Erik F. Harrison, og hadde ansvaret for de fleste sendingene. Ungdomsgruppen i Bergensregionen hadde sin egen redaksjon, og sitt eget en-times program hver uke. Kirkegruppen hadde også egne sendinger for kristne homofile. Stasjonen hadde to homopolitiske sendinger i uken, en times sending hver onsdag ettermiddag hvor Erik F. Harrison gikk gjennom alle relevante homo-politiske hendelser den siste uken, og en nattsending fra sent søndag kveld til mandag morgen, hvor programlederne ofte tok opp et emne, og lot lytterne ringe inn med sine synspunkt. Blant de kontroversielle emnene den gang var homofile ekteskap og homo-adopsjon. Pochutekisk. Pochutekisk er et utdødd uto-aztekisk språk i den aztekiske undergruppa som ble snakka i og rundt byen Pochutla ved Stillehavskysten i den meksikanske delstaten Oaxaca. Språket døde ut en gang på 1900-tallet. I 1917 ble pochutekisk dokumentert i en kort artikkel av Franz Boas, og på 1970-tallet traff lingvisten Tim Knab på to gjenværende talere av språket. Knab mener at det fortsatt kan ha levd noen få pochutekisktalende personer på starten av 2000-tallet. Erik F. Harrison. Erik F. Harrison (død 1992) var en britisk immigrant som slo seg ned i Bergen. Han ble en frontfigur for DNF'48 i Bergen, på samme måte som Karen-Christine Friele ble det på riksplan. Erik var den første norske homofile som sto frem i avisene i Bergen som hiv-positiv. Han tok initiativet til å starte Bergen Gay Radio. Han var DJ i "homoklubben i Bergen" i en årrekke. Han drev også trykkeriet til homoklubben i Bergen, som ved siden av diskoteket, stod for inntektene til regionen. Fra han stod frem som hiv-positiv, jobbet han utrettelig for å promotere sikker sex både for homser og heterofile. Erik F. Harrison døde av aids i 1992. Harald Krohg. Harald Koren Krohg (født 1963) er en norsk siviløkonom og næringslivsleder. Han er daglig leder for wholesale-virksomheten i Telenor Norge, og administrerende direktør i infrastrukturselskapet Jara AS. Krohg har også det øverste ansvar for Telenors arbeid med regulatoriske saker overfor norske tele- og konkurransemyndigheter. Culhuacan. Culhuacan (eller Colhuacan) var en av de nahuatl-talende førkolombianske bystatene i Mexicodalen. Culhuacan ble grunnlagt av toltekerne under Mixcoatl, og var den første toltekiske byen. Byen var den første som kalte lederen sin for "tlatoani" («taler»). Culhuacan overlevde Tollans fall, og opprettholdt posisjonen sin fram til midten av 1300-tallet. Teotihuacáns tlatoani Acamapichtli var sønn av Culhuacans tlatoani Nauhyotzins datter. Mayiske språk. Mayiske språk, eller mayaspråk, utgjør en språkfamilie som snakkes i Mexico og det nordlige Mellom-Amerika. De mayiske språka snakkes av over 6 millioner mayaer, hovedsakelig i Guatemala, Mexico og Belize. I 1996 anerkjente Guatemala formelt 21 mayiske språk innafor sine grenser, mens Mexico anerkjenner ytterligere åtte. Den mayiske språkfamilien er en av de best dokumenterte og mest studerte i Amerika. De moderne mayiske språka stammer fra urmaya, et språk man tror blei snakka for minst 5000 år siden og som har blitt delvis rekonstruert. Mayiske språk er en del av det mesoamerikanske språkområdet, en språkbunt som har utvikla seg gjennom tusener av år i Mesoamerika. Alle de mayiske språka har de typiske trekka fra dette området. Eksempler på dette er ergativitet og bruken av relasjonelle substantiv istedenfor preposisjoner. Under den førkolumbiske perioden blei noen av mayaspråka skrevet med mayaglyfer. Denne skrifta er kjent fra perioden 300–200 f.Kr. under den seine førklassiske perioden (400 f.Kr.–250 e.Kr.), men er best dokumentert under mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 e.Kr.). De over 10 000 bevarte mayainskripsjonene på bygninger, monumenter, keramikk og barkepapirkodekser, kombinert med den rike litteraturen på mayiske språk skrevet med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringa, danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie. Historie. Mayiske språk er etterkommerne av et urspråk som kalles urmaya, eller på quiché, "nab'ee maya' tzij". Man tror at urmaya blei snakka i Cuchumataneshøylanda i det sentrale Guatemala i et område som tilsvarer omtrent det området hvor kanjobal snakkes i dag. Ifølge den gjeldende klassifiseringa til Lyle Campbell og Terrence Kaufmann fant den første oppdelinga sted rundt 2200 f.Kr., da huastekisk skilte lag med resten og talerne forflytta seg nordvestover langs golfkysten. Talere av uryukatekansk og urcholansk skilte seg også fra resten og forflytta seg nordover til Yucatánhalvøya. Talere av den vestlige greina av urmaya dro sørover til områdene som i dag er befolka av mameanske og quicheanske folk. Da talere av urtzeltalansk skilte seg fra den choleanske gruppa og dro sørover til høylanda i Chiapas, kom de i kontakt med talere av mixe-zoqueanske språk. Ifølge en alternativ teori av Robertson og Houston skilte huastekisk seg fra den cholansk-tzeltalanske greina mye seinere enn det Kaufman tror. I den arkaiske perioden (fram til 2000 f.Kr.) ser det ut til at mange lånord fra mixe-zoqueanske språk blei tatt opp i urmaya. Dette har ført til en hypotese om at de tidlige mayaene var underlagt talere av mixe-zoqueanske språk, muligens olmekerkulturen. Når det gjelder språka xinca og lenca derimot, har de mange mayiske lånord. Spesialister på mayaspråk, som Lyle Campbell, tror derfor at det har vært en periode med sterk kontakt mellom mayaene og lencaene og xincaene, kanskje under den klassiske perioden (250–900 e.Kr.). Omtrentlige migrasjonsruter for flere greiner av mayiske språk Uryukatekansk i nord (på Yucatánhalvøya) og urcholansk i sør (i høylanda i Chiapas og Peténbekkenet) skilte lag allerede tidlig i den førklassiske perioden (2000 f.Kr.–250 e.Kr.). Begge variantene fins i hieroglyfiske inskripsjoner fra den tida, og de to språka blir ofte referert til som «klassisk maya». I den klassiske perioden blei alle hovedgreinene oppdelt ytterligere i ei rekke separate språk. Selv om ett prestisjespråk er det klart mest frekvente i hieroglyfiske tekster, har man funnet minst to, og kanskje så mange som fem, ulike varianter av mayisk i disse tekstene: en østlig variant av cholansk i tekster fra det sørlige mayaområdet og høylanda, en vestlig variant av cholansk i inskripsjoner fra Usumacintaregionen fra midten av 600-tallet, en yukatansk variant fra tekster fra Yucatánhalvøya, en tzeltalansk variant fra de vestlige høylanda og et høylandsspråk fra den quicheanske greina. I det siste har det blitt foreslått at den spesifikke varianten av cholansk som finnes i hieroglyfiske tekster, best bør forstås som «klassisk choltiansk», forgjengeren til moderne chorti og cholti. Man tror det oppsto i det vestlige og sørlige sentrale Peténbekkenet. Det blei brukt i inskripsjoner, og blei kanskje snakka av eliten og av prester. Årsaken til at så få forskjellige språklige varianter finnes i tekstene, er sannsynligvis at disse fungerte som prestisjedialekter i hele mayaområdet, og hieroglyfiske tekster blei skrevet på elitens språk. Uansett må vanlige mayafolk ha snakka flere ulike språk i den klassiske perioden. Under den spanske koloniseringa av Mellom-Amerika blei alle indianske språk undertrykka av spansk, som blei det nye prestisjespråket. Bruken av mayaspråk i mange områder i samfunnet, som administrasjon, religion og litteratur, tok slutt. Mayaområdet var likevel mer motstandsdyktig mot påvirkning utafra enn andre områder, og det er kanskje grunnen til at mange mayasamfunn fremdeles har en stor andel enspråklige talere. Mayaområdet er likevel dominert av spansk. Flere mayaspråk er utdødd eller trua, mens andre lever i beste velgående, med talere i alle aldersgrupper som bruker dem som førstespråk i alle samfunnsområder. Etter hvert som arkeologene gjorde framskritt i mayaområdet på 1900-tallet og nasjonalistiske og rasestolthetsholdninger spredte seg, begynte mayatalende folk å utvikle en felles identitet som mayaer, etterkommerne av den mektige mayasivilisasjonen. Ordet «maya» stammer sannsynligvis fra den postklassiske yukatanske byen Mayapan; den snevrere betydninga som ordet hadde i førkolonial og kolonial tid, viser at det oppsto i en bestemt region på Yucatánhalvøya. Dagens videre betydning av ordet brukes for både språklige, etniske og kulturelle forhold. De fleste mayaer identifiserer seg først og fremst med en bestemt etnisk gruppe, f.eks. som «yukataner» eller «quiché», men de er også klar over at disse etniske gruppene har en felles mayisk avstamning. Språket har vært fundamentalt når man har skullet trekke grensene for dette slektskapet. Enhetsfølelsen har ført til krav om at språk som er så nært beslekta at de lett kunne blitt regna som dialekter av det samme språket, skal regnes som egne språk. Begrepet «dialekt» blei imidlertid tidligere brukt med rasistisk undertone, for å skape et skille mellom amerindiske «dialekter» og europeiske «språk». Dette er også en grunn til at man i de seinere åra har foretrukket å regne de språklige variantene som snakkes av ulike etniske grupper, som separate språk. I Guatemala blir oppgaver som standardisering av ortografier for mayiske språk tatt hånd om av Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG, Guatemalas akademi for mayiske språk), som blei oppretta av mayiske organisasjoner i 1986. Etter fredsavtalen i 1996 har akademiet fått stadig større anerkjennelse som den offisielle regulatoren av mayiske språk både blant forskere og mayafolk selv. Slektskap og klassifisering. Den mayiske språkfamilien har ikke vist noen sikre tegn til slektskap med andre språkfamilier. Likheter med andre språk i Mesoamerika forstås som å være et resultat av sammenblanding av språklige trekk med tilgrensende språk og ikke av en felles avstamning. Mesoamerika har vist seg å være en såkalt språkbunt. Mange forskere har forsøkt å koble den mayiske familien med andre språkfamilier eller isolater, men ingen av forslaga har fått brei støtte blant lingvistene. Noen eksempler er forsøk på å koble mayisk til chipaya-uru, mapudungun, lenca, purépecha og huave. Mayisk har også blitt tatt med i flere hypoteser om hokanspråk og penutianske språk. Lingvisten Joseph Greenberg inkluderte mayisk i sin svært kontroversielle hypotese om amerindiske språk, som har blitt avvist av de fleste historiske lingvister. Ifølge Lyle Campbell, en ekspert på mayiske språk, er det mest lovende forslaget «makromaya-hypotesen», som peker på fellestrekk mellom mayisk, mixe-zoquenaske språk og totonakisk, men ytterligere forskning er nødvendig for å støtte opp under eller avvise denne hypotesen. Underinndelinger. Den mayiske språkfamilien er svært godt dokumentert, og dens interne genetiske klassifisering er vidt akseptert og etablert, med unntak av enkelte mindre uoppklarte forskjeller. En ting det fortsatt er uenighet om, er plasseringa til cholansk og kanjobalansk. Noen forskere tror disse danner en separat vestlig grein (som i diagrammet nedafor), mens andre ikke støtter forslaget om et nært slektskap mellom disse to undergruppene og klassifiserer dem som to forskjellige greiner som stammer direkte fra urspråket. En alternativ klassifisering som er foreslått, grupperer den huastekanske greina som en utløper fra den cholansk-tzeltalanske greina, og ikke som en egen grein som stammer direkte fra urmaya. Geografi og utbredelse. Kart over områdene hvor det snakkes mayiske språk. Skriftstørrelsen indikerer de innbyrdes størrelsene på befolkningene (over 500 000 brukere, 100 000–500 000 brukere, 10 000–100 000 brukere og under 10 000 brukere). Den huastekanske greina. Huastekisk ("tenek") snakkes i de meksikanske delstatene Veracruz og San Luis Potosí av rundt 122 000 mennesker. Det er det av de mayiske språka som skiller seg mest fra de andre. Chicomuselsk var et språk som var beslekta med huastekisk og blei snakka i Chiapas. Språket døde ut en gang før 1982. Den yukatekanske greina. Yukatansk maya (kjent som "maya" blant brukerne selv) er det største mayiske språket i Mexico. Det snakkes i dag av mellom 800 000 og 900 000 mennesker, som for det meste holder til på Yucatánhalvøya. Språket har en rik postkolonial litteratur og er fremdeles førstespråk i landlige områder i Yucatán, Quintana Roo og Campeche. De tre andre yukatekanske språka er mopan, som snakkes av rundt 10 000 mennesker i Belize; itza, et utdødd språk som blei snakka i Guatemala; og lakandonsk ("jach-t'aan"), som også er trua, med sine rundt 1000 talere i utkanten av Selva Lacandona i Chiapas. Cholansk. De cholanske språka var tidligere spredt utover hele det mayiske området. Det cholanske språket med flest brukere i dag er chol, med sine omkring 130 000 talere i Chiapas. Dets nærmeste slektning, chontal ("yoko t'an"), snakkes av 38 000 mennesker i delstaten Tabasco. Et annet beslekta språk, som nå er trua, er chorti, som snakkes av 30 000 i Guatemala. Det blei tidligere også snakka helt vest i Honduras og i El Salvador. Cholti, et søsterspråk av chorti, er også utdødd. Cholanske språk er trolig de mest konservative når det gjelder ordforråd og fonologi, og er nært beslekta med språket som er brukt i inskripsjonene fra den klassiske perioden funnet i de sentrale lavlanda. De cholanske språka kan ha fungert som prestisjespråk og eksistert side om side med andre språk og dialekter i enkelte områder. Denne antakelsen gir en holdbar forklaring på den store geografiske avstanda mellom området hvor det snakkes chorti og områdene hvor chol og chontal snakkes. Tzeltalansk. De nærmeste slektningene til de cholanske språka er de tzeltalanske språka, tzotzil og tzeltal, som begge snakkes i Chiapas av store og stabile eller voksende befolkninger (264 000 for tzotzil og 190 000 for tzeltal). Tzotzil og tzeltal har en stor andel enspråklige brukere. Kanjobalansk. Kanjobal snakkes av 78 000 mennesker i departementet Huehuetenango i Guatemala, og av små grupper andre steder. Jakaltekisk (også kjent som "poptí") snakkes av nesten 100 000 i flere kommuner i Huehuetenango. Et annet medlem av denne greina er akatansk, som har over 50 000 brukere i San Miguel Acatán og San Rafael La Independencia. Chuj snakkes av omtrent 41 000 i Huehuetenango, og av rundt 9 500, hovedsakelig flyktninger, på den andre sida av grensa til Mexico, i kommunen Trinitaria i Chiapas og i landsbyene Tziscau og Cuauhtémoc. Tojolabal snakkes i østlige Chiapas av om lag 36 000 mennesker. Quicheansk-mameansk. De quicheansk-mameanske språka og dialektene, med to undergreiner og tre undergrupper, snakkes i de guatemalanske høylanda. Kekchi (eller "q'eqchi), som utgjør en egen undergrein av quicheansk-mameansk, snakkes av rundt 400 000 mennesker i det sørlige Petén, Izabal og Alta Verapaz i Guatemala og av rundt 9 000 mennesker i Belize. I El Salvador snakkes det av om lag 12 000 som et resultat av migrasjon de siste åra. Uspantansk, som stammer direkte fra det quicheansk-mameanske protospråket, snakkes i kommunen Uspantán i departementet El Quiché, og har om lag 3 000 brukere. En av dem er Nobels fredspris-vinner Rigoberta Menchú. Mameansk. Det største språket i denne greina er mam, som snakkes av over 500 000 mennesker i departementene San Marcos og Huehuetenango. Aguakatansk er språket til om lag 18 000 mennesker i det sentrale Aguacatán, en annen kommune i Huehuetenango. Ixil snakkes av sa. 70 000 i regionen Ixiltriangelet i departementet El Quiché. Tektitansk (eller "teco") snakkes av over 1 000 mennesker i kommunen Tectitán og av rundt 1 000 flyktninger i Mexico. Ifølge "Ethnologue" er antallet tektitansktalende økende. Kjerne-quicheansk. Quiché (eller "k'iche) er det mayiske språket med flest brukere. Det snakkes av mellom én og to millioner (talla er svært sprikende) quiché-mayaer i de guatemalanske høylanda, rundt byene Chichicastenango og Quetzaltenango og i Cuchumatánfjella, samt av innflyttere til Guatemala by og rundt 500 innflyttere i det sørlige Mexico. Det kjente mayiske mytologiske dokumentet "Popol Vuh" er skrevet på en gammel variant av quiché, som ofte omtales som klassisk quiché. Quiché-kulturen var på sitt høydepunkt rett før den spanske okkupasjonen. Utatlán, nær den nåværende byen Santa Cruz del Quiché, var økonomisk og seremonielt sentrum. Achi snakkes av rundt 85 000 mennesker i Cubulco og Rabinal, to kommuner i Baja Verapaz. I noen klassifiseringer, blant annet Lyle Campbells, regnes achi som en variant av quiché. På grunn av et historisk skille mellom de to etniske gruppene regner achiene selv seg imidlertid ikke som quicheer. Kakchikel snakkes av rundt 450 000 mennesker i et område som strekker seg fra Guatemala by vestover til den nordlige bredden av Atitlánsjøen. Kakchikel-annualene, som er skrevet på kakchikel, er et viktig litterært verk fra 1500-tallet som forteller historia til de ledende gruppene hos kakchikelfolket. Tzutujil har om lag 85 000 talere i området rundt Atitlánsjøen. Andre medlemmer av den quicheanske greina er sakapultekisk, som snakkes av rundt 15 000 personer hovedsakelig i El Quiché, og sipakapansk, som har om lag 8 000 brukere i Sipacapa i departementet San Marcos. Pokom. Pokomspråka er nært beslekta med kjerne-quicheansk. Sammen med disse utgjør de en pokom-quicheansk undergrein av den quicheansk-mameanske greina. Pokomchi snakkes av om lag 90 000 mennesker i Purulhá i Baja Verapaz og i de følgende kommunene i Alta Verapaz: Santa Cruz Verapaz, San Cristóbal Verapaz, Tactic, Tamahú og Tucurú. Pokomam snakkes av rundt 50 000 mennesker i flere mindre områder, særlig i Alta Verapaz. Pokomam blei tidligere også snakka i El Salvador. Fonologisk utvikling fra urmaya. Klassifiseringa av de mayiske språka er basert på endringer som har forekommet i ulike undergrupper av familien. For eksempel endra alle språka i den vestlige gruppa (bl.a. huastekansk, yukatekansk og cholansk) det urmayiske fonemet til, noen språk i den østlige gruppa (quicheansk) beholdt, mens andre (mameansk) endra det til eller (i slutten av ord). Fellestrekk hos huastekansk, yukatekansk og cholansk viser at de skilte seg fra de andre mayiske språka før de endringene som skjedde i andre greiner, hadde funnet sted. De palataliserte plosivene og) fins ikke i noen av de moderne språka. De har gjennomgått ulike endringer i ulike greiner. I den østlige greina (chujeansk-kanjobalansk og cholansk) reflekteres de som og, i mameansk som og, og i quicheansk som og. Yukatansk skiller seg ut fra de andre vestlige språka ved at de palataliserte plosivene i noen tilfeller er endra til og i andre tilfeller til. Den urmayiske velare nasalen * reflekteres som i de østlige greinene (quicheansk-mameansk), i kanjobalansk, cholansk og yukatansk, i huastecansk, og har kun blitt bevart som i chuj og jakaltekisk. Andre nyvinninger. Underinndelinga av den mayiske språkfamilien er basert på felles språklige nyvinninger. Noen av de fonologiske endringene som har blitt brukt til å komme fram til dagens klassifisering, er beskrevet her. Grunnen til at huastekisk er det mest divergente av de mayiske språka, er at det har hatt en rekke endringer som ikke har funnet sted i noen av de andre greinene. Huastekansk er den eneste greina som har endra urmayisk * til. Huastekisk (og ikke chikomuselsk) er også det eneste mayiske språket som har et fonemisk labialisert velarisk fonem (). Dette er imidlertid et postkolonialt utviklingstrekk: ved å sammenligne dokumenter på huastekisk fra kolonitida med moderne huastekisk, ser man at de moderne forekomstene av opprinnelig var sekvenser av * etterfulgt av en runda vokal og en halvvokal. For eksempel ordet «gribb», som på moderne huastekisk uttales, blei skrevet på kolonial huastekisk, og uttalt *. Både den cholanske og den yukatekanske greina endra kort * til. Alle de cholanske språka har endra de urmayiske lange vokalene * og * til henholdsvis og. De yukatekanske har imidlertid også endra urmayisk til i slutten av ord. Quicheansk-mameansk og enkelte kanjobalanske språk har beholdt de urmayiske uvulare plosivene (og); i alle de andre greinene smelta disse lydene sammen med henholdsvis og. Man kan altså si at den quicheansk-mameanske greina kjennetegnes mest av bevaring av lyder enn av nyvinninger. Mameansk skiller seg klart fra quicheansk på grunn av en kjedeendring som gjorde at * blei endra til, * til, * til og * til. Disse retroflekse affrikatene og frikativene spredte seg seinere til kanjobalansk gjennom språkkontakt. Innen den quicheanske greina, skiller kakchikel og tzutujil seg fra kjerne-quicheansk ved at de har endra de urmayiske * og * til henholdsvis og i slutten av flerstavelsesord. Noen andre endringer er felles for alle de mayiske språka. For eksempel den urmayiske glottale frikativen *, som ingen av språka har beholdt, forekommer i en rekke ulike varianter i datterspråka avhengig av posisjonen i ordet. I noen tilfeller har den forlenga vokalen som kom før, i språk som har beholdt vokallengde som distinktivt trekk. I andre språk blei den til,, eller blei borte. Andre sporadiske nyvinninger har forekommet uavhengig av hverandre i flere greiner. For eksempel har distinktiv vokallengde forsvunnet i kanjobalansk-choleansk (bortsett fra i mocho og akatansk), kakchikel og cholansk. Andre språk har gjort om vokallengdedistinksjonen til en distinksjon mellom intense og slappe vokaler, og har seinere mista denne i de fleste tilfeller. Kakchikel har imidlertid beholdt en sentral, slapp, schwa-liknende vokal som en variant av urmayisk. To språk, yukatansk og uspantansk, samt en dialekt av tzotzil, har utvikla en tonal vokaldistinksjon, med høye og lave toner som tilsvarer den tidligere vokallengden og samtidig reflekterer * og *. Morfosyntaks. De mayiske språkas morfologi er enklere enn i andre mesoamerikanske språk, men de regnes likevel som agglutinerende og polysyntetiske. Verba markeres for aspekt eller tempus, subjektets person, objektets person (for transitive verb) og tall. Possesserte substantiver markeres for person og possessor. Det er verken kasus eller grammatisk kjønn i mayiske språk. Ordstilling. Man regner med at urmaya hadde en grunnleggende verb–objekt–subjekt-rekkefølge med muligheter til å skifte over til verb–subjekt–objekt i visse sammenhenger, slik som i komplekse setninger, setninger hvor objekt og subjekt hadde lik grad av animathet og når subjektet var bestemt. I dag har yukatekansk, tzotzil og tojolabal fast VOS-ordstilling. Mameansk, kanjobal, jakaltekisk og en dialekt av chuj har fast VSO. Bare chorti har en grunnleggende SVO-ordstilling. Andre mayiske språk tillater både VSO og VOS. Tallklassifikatorer. Når det telles på mayiske språk, brukes det tallklassifikatorer som spesifiserer hvilken klasse enhet det som telles tilhører; tallordet kan ikke opptre uten en slik klassifikator. Klassen bestemmes vanligvis av hvorvidt enheten er animat eller ikke, eller av objektets generelle form. Når man for eksempel teller flate objekter, bruker man en annen tallklassifikator enn når man teller runde ting, avlange ting eller mennesker. I noen mayiske språk, blant annet chontal, opptrer klassifikatorene i form av affikser som legges til tallordet. I andre, for eksempel tzeltal, er klassifikatorene frie former. I jakaltekisk kan de også brukes som pronomener. Betydninga til et substantiv kan bli endra betraktelig ved å bruke forskjellige tallklassifikatorer. For eksempel i chontal, når klassifikatoren "-tek" brukes ved navn på planter, forstås det som at objektene som telles, regnes som hele trær. Hvis man isteden bruker en annen klassifikator, "-ts'it" (som brukes for å telle lange, tynne objekter), blir det forstått at man teller greinene. Eierskap. Morfologien til de mayiske substantiva er relativt enkel: de bøyes etter tall (entall eller flertall) og, i de tilfellene de er possesserte (besatte), etter eierens person og tall. Pronominelt eierskap uttrykkes ved eierskapsprefikser som legges til substantivet, som i kakchikel "ru-kej" «hans/hennes hest». Substantiv kan også få en spesiell form som uttrykker at de er besatte. Når eieren uttrykkes ved et substantiv (nominell possesjon), bøyes det besatte substantivet i tredje person og etterfølges av eiersubstantivet, som i kakchikel "ru-kej ri achin" «mannens hest» (bokstavelig «hans hest mannen»). Denne typen konstruksjon er et framstående trekk i hele det mesoamerikanske språkområdet. Mayiske språk skiller ofte mellom avhendelig og uavhendelig eierskap gjennom måten substantivet markeres (eller ikke) som besatt. Jakaltekisk skiller for eksempel mellom det uavhendelige ' «bildet mitt (bildet av meg)» og det avhendelige ' «bildet mitt (som jeg har tatt)». Prefikset "we-" markerer i begge tilfellene at eieren er første person entall, men fraværet av eiersuffikset "-e" i det første eksempelet markerer uavhendelig eierskap. Relasjonelle substantiv. Mayiske språk som har preposisjoner, har vanligvis bare én. For å uttrykke plassering og andre forhold mellom enheter, brukes det en spesiell ordklasse som kalles relasjonelle substantiv. Dette er et annet av de typiske trekka i det mesoamerikanske språkområdet. I mayisk er de fleste relasjonelle substantiva metaforisk avleda fra kroppsdeler, slik at for eksempel «på/oppå» uttrykkes med ordet for «hode». Relasjonelle substantiv eies av konstituenten som er referansepunkt i forholdet, og det relasjonelle substantivet spesifiserer forholdet. På mayiske språk sier man dermed «fjellets hode» (bokstavelig «dets hode fjellet») når man mener «på (oppå) fjellet», og i "Popol Vuh", som er skrevet på klassisk quiché, står det "u-wach ulew" «på jorda» (bokstavelig «dens ansikt jorda»). Subjekter og objekter. Mayiske språk er ergative. Det vil si at subjektet til et intransitivt verb behandles på same måte som objektet til et transitivt verb, men forskjellig fra subjektet til et transitivt verb. Mayiske språk har to grupper affikser som legges til verbet for å uttrykke argumentenes person. En gruppe (ofte omtalt som gruppe A) indikerer personen til intransitive verbs subjekt og til transitive verbs objekt. De kan også brukes sammen med adjektivs- eller substantivspredikater for å indikere subjektet. En annen gruppe (gruppe B) brukes for å indikere personen til transitive verbs subjekt, og også eierne til besatte substantiv (inkludert relasjonelle substantiv). Verb. Tempussystema i mayiske språk er stort sett enkle. Jakaltekisk skiller for eksempel bare mellom fortid og ikke-fortid, mens mam bare har framtid og ikke-framtid. Aspektsystema er vanligvis mer kompliserte. Modus utgjør ikke formelt et selvstendig system i mayisk, og blir isteden implisitt uttrykt av tempus- og aspektmarkørene. Kaufman har rekonstruert et tempus/aspekt/modus-system for urmaya som omfatter sju aspekter: inkompletiv, progressiv, kompletiv/punktualis, potensiell/framtid, optativ og perfektiv. Mayiske språk har gjerne et stort antall diateser. Urmaya hadda i alle fall én passivkonstruksjon og én antipassivregel for å degradere viktigheten til agens i forhold til patiens. Moderne quiché har to antipassiver: en som tillegger objektet fokus, og en annen som trekker fram verbhandlinga. Andre diateserelaterte konstruksjoner som forekommer i mayiske språk, er de følgende: halvpassiv, inkorporasjonell (inkorporasjon av direkte objekt i verbet), instrumentell (oppgradering av instrumentet til objektsposisjon) og referensiell (en type applikativ som oppgraderer et indirekte argument til objektsposisjon). Stativer og posisjoneller. I de mayiske språka blir alle ord vanligvis regna for å tilhøre en av fire ordklasser: verb, stativer, adjektiv og substantiv. Stativer er en klasse predikative ord som uttrykker en kvalitet eller en tilstand, hvis syntaktiske egenskaper faller inn mellom egenskapene til verb og adjektiv i indoeuropeiske språk. På samme måte som verb, kan stativer av og til bøyes etter person, men mangler vanligvis bøyninger for tempus, aspekt og andre særegne verbkategorier. Stativer omfatter både adjektiver, posisjonaler og tallord. I disse tre setningene fra kanjobal er posisjonalene "telan" («noe stort eller sylindrisk som ligger som om det har falt»), "woqan" («person som sitter på et stollignende objekt») og "xoyan" («rulla opp som en slange eller et tau»). Orddanning. Det er vanlig å danne nye substantiv ved å kombinere forskjellige substantivrøtter. Det fins også mange morfologiske prosesser for å avlede substantiv fra verb. Verb kan også ta svært produktive avledningsaffikser av ulike slag, hvorav de fleste spesifiserer transitivitet eller diatese. Noen mayiske språk tillater inkorporasjon av substantiver i verb, enten som direkte objekter eller med andre funksjoner. Det er imidlertid få affikser med adverbiale eller modale betydninger. Som i andre mesoamerikanske språk er det en svært utbredt metaforisk bruk av røtter som viser til kroppsdeler, særlig for å danne lokativer og relasjonelle substantiv, slik som tzeltal/tzotzil "ti' na" «dør» (bokstavelig «husmunn»), eller kakchikel "chi ru-pam" «innside» (bokstavelig «munn dens-mage»). Mayiske lånord. Det er funnet enkelte lånord med mayisk opprinnelse eller mulig mayisk opprinnelse i andre språk, særlig i spansk, engelsk og noen tilstøtende mesoamerikanske språk. Ifølge Coe stammer det engelske ordet "shark", «hai», direkte fra yukatansk maya "xoc", som betyr «fisk». Oxford English Dictionary betegner "shark"s opprinnelse som «usikker», og at ordet «ser ut til å ha blitt introdusert av sjømennene fra kaptein John Hawkins ekspedisjon, som hadde med seg et eksemplar som blei utstilt i London i 1569». Et annet ord som stammer fra maya, er «sigar» og «sigarett». "Zik" er yukatansk for «røyk», mens «røyka» er "zikar" på chorti og "zikil" på chol. Ordet «orkan» (enda klarere spansk «huracán» og engelsk «hurricane») er tydelig relatert til den mayiske guden Jun Raqan (Huracan). Det er imidlertid mulig at ordet kom inn i europeiske språk fra karibisk. Hvorvidt ordet blei lånt inn fra maya til karibisk eller fra karibisk til maya er usikkert. Skriftsystemer. Det komplekse skriftsystemet som blei brukt til å skrive mayiske språk før koloniseringa, er kjent i dag fra inskripsjoner på flere arkeologiske funnsteder og har blitt dechiffrert nesten i sin helhet. Skriftsystemet var en blanding av et logografisk og et syllabisk system. I kolonitida begynte man å skrive mayiske språk med et skriftsystem som blei avleda fra det latinske alfabetet; ortografiene blei stort sett utarbeida av misjonærer. Ikke alle moderne mayaspråk har standardiserte rettskrivinger, men de som snakkes i Guatemala, bruker et standardisert, latinbasert fonemisk system som er utvikla av Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG). Rettskrivinger for språka som snakkes i Mexico, er under utvikling av Instituto Nacional de Lenguas Indígenas (INALI). Hieroglyfer. Den førkolumbiske mayasivilisasjonen utvikla og brukte et intrikat og fullt fungerende skriftsystem som er det eneste mesoamerikanske skriftsystemet som kan sies å ha blitt nesten helt dechiffrert. Tidligere sivilisasjoner vest og nord for mayaenes områder som også hadde skriftsystemer som er bevart i inskripsjoner, omfatter zapotekerne, olmekerne og zoque-talende folk i det sørlige Veracruz og vestlige Chiapas, men disse systemene er fremdeles i stor grad udechiffrerte. Det er generell enighet om at mayaenes skriftsystem var en videreutvikling av et eller flere av disse tidligere systema, og en rekke kilder regner det udechiffrerte olmekiske skriftsystemet som det mest sannsynlige opphavet. Etter hvert som man har dechiffrert mayahieroglyfene, har det blitt klart at de utgjorde et komplett skriftsystem som kunne brukes til å utvetydig uttrykke alle mulige setninger fra talespråket. Systemet er av en type som mest nøyaktig kan klassifiseres som logosyllabisk, hvor symbolene brukes enten som logogrammer eller stavelser. Systemet er en komplett stavelsesskrift (selv om ikke alle mulige stavelser har blitt identifisert ennå), og alt kunne skrives fonetisk, stavelse for stavelse, ved å bruke disse symbolene. I praksis blei imidlertid nesten alle inskripsjoner skrevet med en kombinasjon av stavelsesskrift og ordtegn (kalt logogrammer), på samme måte som moderne japansk, samt skriftsystema som blei brukt til å skrive oldtidsspråk som akkadisk, hittittisk, hurriansk og egyptisk. Minst to større mayiske språk er med sikkerhet identifisert i hieroglyfiske tekster, og noen mener at det er funnet hele fem forskjellige språklige varianter. En arkaisk språkvariant kjent som klassisk maya er dominerende i disse tekstene, spesielt i inskripsjoner fra den klassiske perioden fra de sørlige og sentrale lavlandsområdene. Dette språket er nærmest beslekta med den cholanske greina av språkfamilien, og har de moderne etterfølgerne chol, chorti og chontal. Et gammelt yukatansk språk (forfaren til moderne yukatansk) er også gjenkjent i inskripsjoner, først og fremst fra Yucatánhalvøya og fra en seinere periode. Tre av fire bevarte mayakodekser er basert på yukatansk. Det er også hevda at noen inskripsjoner funnet i Chiapashøylanda kan være på et tzeltalansk språk, hvis moderne etterkommere er tzeltal og tzotzil. Andre regionale varianter og dialekter er også hevda å ha blitt brukt, men disse er ennå ikke identifisert med sikkerhet. Bruk av og kunnskap om mayaskrifta fortsatte fram til den spanske invasjonen på 1500-tallet. Biskop Diego de Landa Calderón forbøy aktivt bruken av skriftspråket, noe som effektivt satte en stopper for den mesoamerikanske litterære tradisjonen på sitt eget skriftspråk, og han samarbeida med de spanske conquistadorene om å ødelegge de eksisterende tekstene som en del av arbeidet med å konvertere mayaene til kristendommen og føre dem vekk fra det han oppfatta som hedenskap. Seinere beskreiv han imidlertid bruken av mayaskrift i yukatanske religiøse skikker i boka "Relación de las cosas de Yucatán". Moderne rettskriving. Siden kolonitida har praktisk talt alt som har blitt skrevet på mayiske språk, brukt latinske bokstaver. Rettskrivinga var tidligere basert på spansk, og det er bare i de seinere åra at det har oppstått standardiserte rettskrivingskonvensjoner. De første generelt aksepterte standardene blei utarbeida for yukatansk av forfatterne og bidragsyterne til "Diccionario Maya Cordemex", et prosjekt leda av Alfredo Barrera Vásquez, og som blei publisert første gang i 1980. Det guatemalanske akademiet for mayiske språk (ALMG), som blei grunnlagt i 1986, tilpassa deretter disse standardene til 22 mayiske språk (stort sett de som snakkes i Guatemala). Andre større mayaspråk, hovedsakelig i den meksikanske delstaten Chiapas, slik som tzotzil, tzeltal, chol og tojolabal, er ikke omfatta av disse standardene. Disse følger isteden ofte retningslinjene til Chiapas' delstatssenter for indiansk språk, kunst og litteratur (CELALI), som for eksempel skriver istedenfor (som gir «tseltal» og «tsotsil»). I Mexico har navn på arkeologiske steder og andre historiske navn beholdt ortografien fra kolonitida. Et element i de reviderte ortografiene som ikke er allment akseptert, spesielt utafor Guatemala, er omskriving av egennavn (navn på landsbyer, kulturer og arkeologiske steder) til den nye normen. Cordemex har derfor fortsatt med å bruke betegnelsen «Yucatán» (istedenfor «Yukatan») i innledninga til ordboka si, til tross for at den nye rettskrivinga ikke bruker «c», og de fleste forskningspublikasjoner bruker også de opprinnelige skrivemåtene for arkeologiske steder og kulturer. Litteratur. Fra den klassiske perioden fram til i dag har det blitt skrevet en mengde litteratur på mayiske språk. De eldste tekstene som er bevart, er for det meste store inskripsjoner som dokumenterer lederskap, arvefølger, erobring og kalendariske og astronomiske hendelser. Sannsynligvis blei annen type litteratur skrevet på annet type materiale, som kodekser av bark, og bare fire av disse har overlevd tidas tann og de spanske misjonærenes ødeleggelseskampanjer. Kort etter den spanske erobringa av Mexico begynte man å skrive de mayiske språka med latinske bokstaver. Blant mayalitteraturen fra kolonitida finner man blant annet den berømte "Popol Vuh", ei mytologisk-historisk beretning nedskrevet ca 1550 på klassisk quiché, antagelig med utgangspunkt i en eldre tekst i hieroglyfer og en muntlig fortellertradisjon. "Título de Totonicapán" og teaterstykket "Rabinal Achí" fra 1600-tallet er andre tidlige verker på quiché, det førstnevnte på quiché og det sistnevnte på achi. "Kakchikelenes annaler" fra seint 1500-tall, en historisk fortelling om kakchikel-folket, har fellestrekk med historia i "Popol Vuh". De historiske og profetiske beretningene i de forskjellige bøkene som sammen er kjent som "Chilam Balam"-bøkene, er førstehåndskilder til de gamle yukatanske mayatradisjonene. Den eneste bevarte boka med tidlig lyrisk poesi, "Dzitbalache-sangene" av Ah Bam, stammer fra den samme perioden. I tillegg til disse enkeltstående verka skreiv prester og munker en rekke grammatikker for indianske språk, blant annet kakchikel, klassisk quiché, tzeltal, tzotzil og yukatansk. Noen av disse inneholdt oversettelser av den katolske katekismen. Det blei nesten ikke skrevet noen litteratur på indianske språk i den postkoloniale perioden (etter 1821) bortsett fra av lingvister og etnologer som skrev ned muntlig litteratur. Mayaene hadde i stor grad mista evnen til å skreve og lese på sine egne språk, og hvis de lærte å skrive og lese, var det på spansk. Etter at Cordemex og ALMG blei oppretta i henholdsvis 1980 og 1986, har mange mayaer på nytt begynt å skrive på sine egne språk, og en ny litterær tradisjon er i ferd med å utvikle seg. Man kan særlig trekke fram quiché-poeten Humberto Ak'ab'al, hvis verker ofte publiseres i tospråklige versjoner på spansk og quiché. Jenin. Jenin (Arabisk:; hebraisk:) er en by i guvernementet Jenin på Vestbredden. Det er Palestinas største landbruksområde. Jenin kan også vise til flyktningleiren med samme navn. Youth and Young Manhood. "Youth & Young Manhood" er Kings of Leons debutalbum, utgitt i august 2003. Albumet så ut til å splitte fansen; mens noen verdsatte albumets blanding av southern rock og Strokes-inspirert alternativ rock, var det andre som så på det som kjedelig og forslitt. «Molly's Chambers», «Wasted Time» og «California Waiting» ble alle utgitt som singler og «Red Morning Light» ble introduksjonen på spillet "FIFA Football 2004". «Spiral Staircase» ble brukt i PS3-spillet "Motorstorm". «Red Morning Light» ble også brukt i en reklamefilm for Ford Focus. Albumet ble spilt inn i Sound City Studios i California, hvor blant andre Nirvanas "Nevermind" og Fleetwood Macs "Rumours" ble spilt inn, og i Shangri-La Studio i Malibu. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Caleb Followill, Nathan Followill og Angelo Petraglia. Gintel. Gintel AS er et norsk IT-selskap i Trondheim, som produserer programvare og applikasjoner for telekommunikasjon, ikke minst nett-sentriske applikasjoner for mobiltelefoni. Selskapet produserer en rekke løsninger som fungerer på åpen programvare. Hovedproduktet er PBXer for mobil- og fastnett, samt VPN-løsninger. Gintel ble eget selskap i 2001, etter å ha sprunget ut av Telenors forskningsavdeling. Telenor er fortsatt en viktig kunde, ved siden av Network Norway og andre teleselskaper. Administrerende direktør er Ernst David Thue. Al-Bireh. al-Bireh eller el-Bira (Arabisk:; hebraisk:) er en palestinsk by på Vestbredden, som støter til Ramallah, 15 km nord for Jerusalem. Den befinner seg på en sentral rygg som løper gjennom Vestbredden og Israel, og er 860 m over havet, med et samlet areal på 22,4 km. Byens navn betyr «vannbrønn», og kommer av områdets mange brønner og kilder. Tamal. En tamal (fra nahuatl "tamalli") er en tradisjonell matrett fra Mexico og Mellom-Amerika. Tamales ble laget i dette området lenge før spanjolene erobret området på 1500-tallet. Tilberedning. En tamal lages av maismasse. Denne blir så pakket inn i dekkbladene på maisen eller i bananblader. Deretter blir den dampet, slik av maismassen sveller ut og blir gjennomkokt. Det brukes mest maisblader i høylandet, mens bananblader er mer vanlige i lavlandet. Fyll. Tamalene fylles gjerne med en chilisaus, enten "salsa verde" på grønne tomater og grønn chili, eller "salsa roja" på vanlige tomater og rød chili. Etter mulighet har man gjerne også kjøttfyll eller ostefyll. Det finnes også søte tamales, med vanilje- eller jordbærfyll, som spiser som dessert. Bruk. Tamales tilberedes ofte i hjemmene, men Tamales selges også på gatene som kjappmat, og det er trygg mat for turister, i og med at de er dampet. I Mexico spiser man tradisjonelt tamales til candelaria, kyndelsmesse, mens tamales gjerne er julemat i Costa Rica. Relasjonelt substantiv. Relasjonelle substantiv er en ordklasse som fins i noen språk. Relasjonelle substantiv karakteriseres ved at de fungerer syntaktisk som substantiv, men inneholder også betydninga til preposisjoner. Konstruksjoner som kan klassifiseres som relasjonelle substantiv finner man i mange språk, men konseptet er vanligst i mesoamerikanske språk. Språk som bruker relasjonelle substantiv er blant annet mayiske språk, mixe-zoqueanske språk og oto-mangiske språk. Et relasjonelt substantiv er grammatisk sett et vanlig substantiv, men fordi betydninga mer uttrykker en romlig eller tidsmessig relasjon enn en «ting», brukes det til å uttrykke lokalisasjon, bevegelse og andre relasjoner på samme måte som preposisjoner og postposisjoner gjør i de språka hvor de fins. Et relasjonelt substantiv «eies» av et annet substantiv og uttrykker relasjonen mellom «eieren» og et tredje substantiv. For eksempel kunne man sagt «koppen er bordet dets-overflate», hvor «dets-overflate» er et relasjonelt substantiv som uttrykker plasseringa til noe som står på en flat overflate. Relasjonelle substantiv blir ofte avleda fra ord for kroppsdeler, slik at for eksempel for å si «inni», sier man «magen dens», eller for å si «oppå», sier man «ryggen dens». Aha Shake Heartbreak. "Aha Shake Heartbreak" er det andre albumet til Kings of Leon. Det ble utgitt i november 2004 i Storbritannia og i februar 2005 i USA. Selv om bandet aldri hadde hatt mange tilhengere, ble albumet møtt med rosende omtale og ble strålende mottatt blant Kings of Leons-fans. Sanger som «Milk», en akustisk låt som fremhevet Caleb Followills stemme, «King of the Rodeo», som fremhevet høydepunktene av samspillet av de to gitarene, og den latinske sluttsatsen til introduksjonslåta «Slow Night, So Long». Bandet kommenterte albumet med «if "Youth and Young Manhood" was the party, "Aha Shake Heartbreak" is hangover.» («hvis "Youth and Young Manhood" var festen, er "Aha Shake Heartbreak" bakrusen.») «The Bucket», «Four Kicks» og «King of the Rodeo» ble utgitt som singler i Storbritannia. Coveret på den originale versjonen av albumet var med en hvit bakgrunn og en orkidé, den andre versjonen hadde en svart bakgrunn med en annen type orkidé. Den andre inneholdt også bonussporet «Where Nobody Knows», og på begge albumene var blomsten plassert i en assossiasjonskapende seksuell posisjon. Tittelen på albumet kommer fra teksten til den tredje låta, «Taper Jean Girl». Det er også et fotografi, gjemt under den hvite plasten av det andre sorte coveret, av bandmedlemmene som barn. Sporliste. Alle sangene ble skrevet av Caleb Followill, Nathan Followill, Jared Followill og Matthew Followill. Som bandets debutalbum "Youth and Young Manhood", ble også "Aha Shake Heartbreak" spilt inn med produsenten Ethan Johns (Ryan Adams, Ben Kweller) i hans "3 Crows"-studio i Los Angeles, der The Beatles' gamle Abbey Road-mixebord ble tatt i bruk. Nok en gang hadde bandets mentor og velkjente låtskriver/produsent Angelo Petraglia laget en ny samprodusjon. Imsa. Imsa er ei elv i Imsdalen i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Den er varig vernet mot kraftutbygging. Elva begynner ved Botnemyrene på 890 moh, øst for fjellet Imsdalsvola i Ringebu kommune i Oppland. Den kalles her Østre Botnebekken og renner mot sør og møter Vestre Botnebekken som kommer fra vestsida av Imsdalsvola. Ved Rundhalla renner Botnebekken ned i en dyp og trang dal, løper sammen med flere andre bekker og danner Rundhallåa, som renner mot sørøst. Rundhallåas dal er dyp, men blir bredere og flatere ned mot Nordre Imssjøen. Fra vest kommer sideelva Åsta, som løper sammen med Rundhallåa rundt 1 km før munningen i Nordre Imssjøen (619 moh). Fra Nordre Imssjøen går den korte elva Stuva til Søre Imssjøen (616 moh), hvor også sideelvene Orma og Samdøla munner ut. Hovedelva Imsa har utløp fra Søre Imssjøen sør for Imsoskampen, og renner først et kort stykke mot øst før den vender mot sørøst ned gjennom Imsdalen. Den øvre delen av dalen er slakk, men lenger nede blir den brattere og elva skjærer seg ned i løsmassene som dalen her består av. Hele Imsdalen er skogkledt og det går skogsbilveier langs elva og dalsidene. Fra sør kommer sideelvene Eldåa og Langgårds-Eldåa, og fra nord Leiråa og Røkkåa. Elva munner ut i Glåma ved Imsroa, hvor den har dannet en stor vifte av løsmasser som har presset Glåmas løp helt over til østsiden av dalen. Imsa har ofte vært utsatt for skadeflommer, og på grunn av dette er elva nå på de nederste 2 km ført i en rett kanal gjennom det tidligere elvedeltaet. Med unntak av inngrepene som følge av skogsdriften er Imsas nedbørfelt stort sett uberørt. Det er bebyggelse kun på de nederste 3 km. Området har derfor stor verdi som jakt-, fiske- og friluftsområde, både for lokalbefolkningen og tilreisende. Susanna and the Magical Orchestra. Susanna and the Magical Orchestra er en duo bestående av Susanna Wallumrød på vokal og elektronikk og Morten Qvenild på diverse akustiske og elektroniske tangentinstrumenter. Duoen ble startet av Susanna Wallumrød i 2000, og de debuterte på Nattjazz i 2001. Deres første album List of Lights and Buoys ble utgitt av Rune Grammofon i 2004, og duoen har siden det utgitt to album Melody Mountain i 2006 og 3 i 2009. De fremfører både egne komposisjoner og coverlåter, alt innenfor rammene av sitt særegne musikalske uttrykk. Artister de har covret er blant annet DC, Joy Division, Kiss og Prince. Susanna Wallumrøds låt «Believer» fra deres første album ble brukt i TV-serien Grey's Anatomy, det ble også duoens versjon av «Love Will Tear Us Apart» i seriens tredje sesong og i tredje sesongen av TV-serien "Skins" (episode 6). Arnulf Haga. Arnulf Haga (født 18. juli 1946) er en regissør og teatermann fra Verdal. Han har vært ansatt som regiassistent og instruktør ved Oslo Nye Teater og siden 1983 jobbet ved Nord-Trøndelag Teater, hvor han var leder i perioden 1988-1996. Som regissør har han blant annet regissert Spelet om Heilag Olav 14 ganger i perioden 1988 til 2006. Arnulf Haga har også regissert musikalen Ei ny tid (skrevet av Hans Magnus Ystgaard (tekst) og Asgeir Skrove (musikk)) i Steinkjer i 2005, samt Torvald Sund sitt stykke om Levangeropprøret, Raud Vinter i 2006 og 2007 i Levanger. Rett etter å ha regissert Raud Vinter satte han opp musikalen Annie i kantina i Levanger Videregående. I 2007 fikk han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for sin innsats med styrke samarbeidet mellom amatører og profesjonelle i teatermiljøet i fylket. Han er bror av Paul Ottar Haga. Rudolf Dassler. Rudolf «Rudi» Dassler (født 26. mars 1898 i Herzogenaurach i Tyskland, død 27. oktober 1974 i Herzogenaurach) best kjent under navnet Rudi Dassler, er en tysk forretningsmann og grunnlegger av selskapet Puma, produsent av treningstøy og sportsutstyr. Hans bror Adi Dassler er grunnlegger av AdiDas. Biografi. I 1924 Rudi Dassler med i skoproduksjonen til sin to ar yngre bror, Adi. Sammen startet de selskapet "Gebrüder Dassler Schuhfabrik" (Brødrene Dasslers Skofabrikk). Under sommer-OL 1928 i Amsterdam hadde Brødrene Dasslers utstyrt er rekke utøvere med sine spesialsko. Dette la et fundament for selskapets internasjonale vekst, og de solgte rundt 200 000 par sko i året før den andre verdenskrig. Det hører med til historien at Jesse Owens vant sine OL-gull i Berlin, 1936 med Dasslerbrødrenes piggsko på beina. 1948 - Familiefeiden. Samarbeidet mellom brødrene var ikke godt, og i 1948 gikk de hver til sitt. Adi Dassler startet 18. august 1949, selskapet Adidas, og Rudi Dassler startet selskapet "Ruda", som senere endret navn til Puma. Johan Petter Balstad. Johan Peter Balstad (født 25. september 1924 i Koppang, død 18. juni 1985 på Hovseter Oslo) var offiser i tyske Schutzstaffel med grad av SS-Untersturmführer i SS-Pz.Gren.Rgt. 23 «Norge» i 1944, et av regimentene i 11. SS Pansergrenaderdivisjon Nordland‎ Han ble utdannet ved SS-Junkerschule i Bad Tölz (11. Kriegsjunkerlehrgang 6. september 1943 – 11. mars 1944), og mesteparten av tiden var han troppsfører i 7./SS-Pz.Gren.Rgt 23 «Norge». Han utmerket seg under kampene ved Tannenbergstellung i juli og august 1944 ved Narva, og han fikk Jernkorset av 1. klasse og Panserødeleggelsesmerket ved at han personlig ødela to T-34 i nærkamp med Panzerfaust. Senere ved Baldone i september 1944 tok han sin tredje T-34 og er således den nordmann som ødela flest russiske stridsvogner i nærkamp. For dette fikk han tilnavnet «Panserknekkeren». Han fikk rang som Untersturmführer 21. juni 1944. 6. oktober samme år ved Saa-Rini ble han ble alvorlig såret, da som kompanisjef for 6./Norge. Han hadde 17 granatsplinter i kroppen, samt lunge- og mageskudd. Han ble idømt to og et halvt års tvangsarbeid i det norske landssvikoppgjøret. Petter Aaslestad. Petter Aaslestad (født 1953) er professor i litteraturvitenskap ved NTNU og styreleder av NOKUT. Aaslestad ble mag. art. i allmenn litteraturvitenskap i 1984 på en avhandling om Samuel Becketts romantrilogi og dr. philos. i 1990 på avhandlingen "Dømt til kunst. Jonas Lies romaner 1884–1905". Han var universitetslektor i perioden 1979–1992 i norsk språk og litteratur ved Universiteit van Amsterdam. Så ble han førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap 1992-1994 ved Universitetet i Trondheim (senere NTNU) og han har fra 1994 vært professor i nordisk litteraturvitenskap samme sted. Fra 1999 til 2007 var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet ved NTNU. Han har siden 2006 vært styreleder i NOKUT. Chiang Ching-kuo. Chiang Ching-kuo (kinesisk: 蔣經國, pinyin: "Jiǎng Jīngguó", Wade-Giles: "Chiang Ching-kuo") født 27. april 1910 i Fenghua i provinsen Zhejiang i Kina, død 13. januar 1988) var en Kuomintang-politiker og sønn av Chiang Kai-shek. Han giftet seg med hviterussiske Faina Ipatjevna Vachreva under et opphold i Sovjetunionen i 1930-årene. Chiang Ching-kuo ble Republikkens statsminister i 1972, og sin fars annen etterfølger som president for Republikken Kina i 1978, og var i dette embedet til sin død i 1988. Velkommen til Chti'ene. "Bienvenue chez les Ch'tis" (Norsk: "Velkommen til Chti'ene") er en fransk filmkomedie fra 2008 med Kad Merad, Dany Boon og Zoé Félix i hovedrollenene. Filmen har slått alle salgsrekorder, og er i ferd med å bli Frankrikes mest sette film gjennom tidene.. Den 6. april 2008 var filmen sett av 17,2 millioner på bare seks uker, og slo dermed antallet som så filmen La Grande Vadrouille, og tjente inn over US$159 millioner bare i Frankrike (i følge nettstedet). Handling. Philippe Abrams, postsjefen i landsbyen Salon-de-Provence i fylket Bouches-du-Rhône, jobber og gjør alt for å få seg en stilling syd ved Middelhavet. Men han lyver for å få en stilling som han ønsker seg, og blir etterhvert sendt til det nordlige Frankrike, til Bergues nær Dunkirk, for 2 år. Selvfølgelig er dette en straff, hans kone tror Bergues ligger på Nordpolen, og pakker ham inn i boblejakke og pelslue. For folk som bor i det sørlige Frankrike, er nord-Frankrike som et kaldt helvete. Etterhvert oppdager Abrams at Chti'ene ikke bare trykker ham til sine bryst, men til og med innvier ham inn i sine særegenheter, som å dyppe smørbrød med stinkende ost i morgenkaffen, spille orgel i byens klokketårn og ta imot et eller helst flere glass genever når man distribuerer posten. Mottakelse og kritikk. Filmen har slått alle salgsrekorder, og er i ferd med å bli Frankrikes mest sette film gjennom tidene. Filmen har også stor suksess i andre land, som Sveits, Belgia, Marokko, Italia, Spania og Tyskland. Filmens store suksess har også medført en valfart av turister til den lille landsbyen Bergues. Alle vil nå drikke Chti-øl, spise pommes frites foran postkontoret eller smake på den stinkende osten, "maroilles". Chris Daw. Christopher "Chris" Daw (født 1. februar 1970 er en canadisk handikappet idrettsutøver, som har gjort suksess i mange idretter. Han deltok i Paralympics første gang i 1984, der han deltok i friidrett. Under Paralympics 1988 deltok han løp både 200 m, 400 m og 800 m, der han gjorde det best på 200 m – her ble han slått ut i semifinaleheatet. Under Paralympics i 1988 og 2000 deltok han også i rullestolrugby, og fikk 4. plass sammen det canadiske laget i begge lekene. har deltatt i fem paralympiske leker i fem forskjellige idretter, de siste årene har han konkurrert mest i rullestolcurling. Han har vært skip på canadas landslag i en årrekke, men i VM i 2008 overtok Darryl Neighbour denne posisjonen. I rullestolcurling har han et gull fra 2003 som beste resultat. Daw driver med mange idretter, som dykking, fjellklatring, rullestolbasketball, sittevolleyball og fallskjermhopping. Han har 7. dan i aki-jujitsu. Sun Yun-suan. Sun Yun-suan 孫運璿 "Sūn Yùnxuán" (født 11. november 1913 i Shandong i Kina, død 15. februar 2006 i Taipeh) var en nasjonalkinesisk ingeniør og politiker. Som næringsminister fra 1969 til 1978 og statsminister for Republikken Kina fra 1978 til 1984 var han hovedansvarlig for Taiwans forvandling fra et jordbruksland til en eksportnasjon. Baskerland rundt 2008. Baskerland rundt 2008 var den 48. utgaven av Baskerland rundt. Rittet gikk over seks etapper fra 7. til 12. april 2008. Alberto Contador vant sammenlagt foran Cadel Evans og Thomas Dekker. Chen Cheng. Chen Cheng (tradisjonell kinesisk: 陳誠; forenklet kinesisk: 陈诚, pinyin: "Chén Chéng"; født 4. januar 1897 i Qingtian i prefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Kina, død 5. mars 1965) var en kinesisk politisk og militær leder. Han var en av de mest sentrale av Den nasjonale revolusjonshærs generaler under Den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Etter at han dro til Taiwan ved slutten av borgerkrigen, ble han guvernør for Taiwan, så visepresident og så statsminister for Republikken Kina. Under Chiang Kai-shek bidro han til å iverksette et viktig landreformprogram. Yu Hung-chun. Yu Hung-Chun (kinesisk: 俞鴻鈞; pinyin: "Yú Hóngjūn", født 1897 i Xinhui i Guangdong i Kina, død 1960) var en kinesisk politiker som var statsminister for Republikken Kina på Taiwan mellom 1954 og 1958. Tidligere, fra april 1937 til november 1937, var han borgermester i Shanghai, men flyktet derfra da Japan angrep og inntok byen. Godefroid I av Louvain. Godefroid I av Louvain (født ca 1060 – død 25. januar 1139), også kalt for den skjeggete, den tapre, eller den store, var hertug av Brussel og Louvain og landgreve av Brabant, fra 1095 og til sin død, og hertug av Nedre Lorraine fra 1106 til 1129. Han var også markgreve av Antwerpen fra 1106 og til sin død. Godefroid var sønn av Henrik II av Louvain og en grevinne ved navn Adela (opprinnelse ukjent). Han etterfulgte sin bror Henrik III i 1095. Han kom først i konflikt med Otbert, biskop av Liège, over grevskapet Brunengeruz som begge krevde. I 1099 tildelte keiser Henrik IV grevskapet til biskopen som overdro det til Albert III, greve av Namur. Godefroid meglet i en strid mellom Henrik III av Luxembourg og Arnold I, greve av Loon, over tilsettelsen av en abbed til Sint-Truiden. Godefroid hadde keiserens gunst og forsvarte dennes interesser i Lorraine. I 1102 stoppet han Robert II av Flandern som invaderte Cambrai. Etter at keiseren døde i 1106 besluttet hans sønn og etterfølger, Henrik V, som hadde vært i opprør, å hevne seg på sin fars tilhengere. Hertug Henrik av Nedre Lorraine ble fengslet og hans hertugdømme konfiskert og gitt til Godefroid. Etter at Henrik rømte fra fangenskapet forsøkte han å ta hertugdømmet tilbake og erobret Aachen, men mislykket til slutt. I 1114 ledet Godefroid et opprør i Tyskland da det var en konflikt mellom keiseren og pave Paschalis II. I 1118 ble keiseren og hertugen forsont, og i 1119 døde Boudewijn VII av Flandern, og Flandern ble krevd av flere fordringshavere, en var Vilhelm av Ypres som hadde giftet seg med niese av Godefroids andre hustru. Godefroid støttet Vilhelm, men kunne påtvinge sitt krav mot det til Karl den gode. En annen som døde det samme året var Otbert. To menn ble valgt for å erstatte ham, og igjen stilte Godefroid seg på den siden som til slutt tapte. Ved å gifte sin datter Adeliza av Louvain til kong Henrik I av England, som også var svigerfar til keiseren, økte han sin egen prestisje i stor grad. Imidlertid døde keiser Henrik V i 1125 og Godefroid støttet Konrad III, hertug av Franken, mot Lothair III av Supplinburg. Lothair ble valgt, og Lothair trakk tilbake hertugdømmet Nedre Lorraine og bevilget det til Waleran, sønn av Henrik som keiser Henrik V hadde avsatt i 1106. Uansett, Godefroid beholdt markgreveskapet Antwerpen og tittelen greve, som i 1183 ble omgjort til hertug av Brabant. Etter at Karl den gode ble myrdet i 1127 ble det atter strid om etterfølgeren i Flandern. William Clito gjorde seg gjeldende, men ble snart møtt med opprør. Godefroid blandet seg inn på vegne av Thierry av Alsace, som hevdet seg mot Clito. Godefroid fortsatte krigen mot Liège og Namur. Godefroid tilbrakte sine siste år i klosteret i Affligem. Han døde gammel av år den 25. januar 1139 og ble gravlagt i det venstre sideskipet i klosterkirken. Lee Huan. Lee Huan (forenklet kinesisk: 李焕; tradisjonell kinesisk: 李煥; pinyin: "Lǐ Huàn"; født 1916 i Hankou i provinsen Hubei i Kina, død 2. desember 2010 i Taipei) var en politiker i Republikken Kina. Han var statsminister for Republikken Kina fra 1989 til 1990, under president Lee Teng-hui. Yu Kuo-hwa. Yu Kuo-hwa (kinesisk: 俞國華, pinyin: "Yú Guóhuá", født 10. januar 1914 i Fenghua i provinsen Zhejiang i Kina, død 4. oktober 2000 i Taipeh) var statsminister for Republikken Kina på Taiwan fra 1984 til 1989. Som statsminister opphevet han den inntil da 38 år lange unntakstilstanden i 1987. Hsieh Tung-ming. Hsieh Tung-min 謝東閔; pinyin: "Xiè Dōngmǐn" (født 25. januar 1908 på Taiwan i daværende Japan, død 8. april 2001 i Taiwan) var guvernør for provinsen Taiwan, og den første Taiwan-fødte visepresident for Republikken Kina (1978–1984) under president Chiang Ching-kuo. Alkoholfri vin. Alkoholfri vin kan lages på to måter. Den ene måten er at vinen varmes opp kraftig slik at alkoholen fordamper. Når all alkoholen har fordampet er det nødvendig å søte vinen ganske mye, derfor ligner alkoholfri vin ganske mye på vanlig rødvin. Den andre metoden å produsere alkoholfri vin på er å filtrere bort alle alkoholmolekylene som finnes i vinen. Denne teknikken fungerer bedre, men prosessen er også dyrere, og det fører til at vinen blir litt dyrere. Arbo Høeg. Arbo Høeg er et norsk rederi, hjemmehørende i Larvik. Det ble etablert av drammenseren Thomas Arbo Høeg og har drevet med frakt siden 1886. I dag (per 31. januar 2007) dominerer containerfrakten. Man opererer også med blant annet shipping, frakt og spedisjon, oversjøisk containerfrakt og stykkgodsfrakt, havne- og terminaltjenester og logistikk og havnetransport. Arbo Høeg har per 31. januar 2008 tyve ansatte og inngår som en del av NTN-gruppen (Norwegian Transport Network Holding) AS. Daglig leder er Thomas Arbo Høeg. Kanskje kommer aldri. Kanskje kommer aldri er en juniorroman skrevet av Tania Kjeldset. Den kom ut i 2005 på Cappelen forlag og har ISBN-nummer 9788202253752. Norwegian Transport Network Holding. Norwegian Transport Network Holding AS (også kjent som NTN-gruppen) er et norsk selskap, hjemmehørende i Oslo. Det ble etablert 1. juli 1999. NTN er den største havneoperatøren i Norge. Den håndterer mer enn om lag 150 000 containere og klarer mer enn 2000 båtanløp i Norge hvert år. Gruppen er tilstedeværende i syv land, har 260 ansatte og en omsetning på om lag 1000 millioner kroner i året. Den grønne bande. a> i 1920-årene, da "Den grønne bande" var på sitt mest slagkraftige. Den grønne bande (kinesisk: 青幫, pinyin: "Qīng Bāng") var en kinesisk triade (kriminell organisasjon) i Shanghai i Kina tidlig på 1900-tallet. Det var et hemmelig samfunn opprinnelig organisert av Fong Toh Tak fra Det sørlige Shaolintempelet, og som på 1900-tallet hadde fått en rekke ledende forretningsfolk blant sine medlemmer. Den grønne bande fikk meget av sin maktbase fra kontrollen med opiumshandelen, som lenge var helt lovlig, men som gav banden finansiell styrke til å bygge seg opp og få kontroll med byens gambling og prostitusjon. Bandens samarbeider med interessenter innenfor det franske miljø i byen, i den franske konsesjon, og dens viktigste rival i forbryterverdenen var den røde bande, som holdt seg inne med britiske interesser. Den grønne bande viste seg å være den sterkere – etterhvert fikk banden kontroll over så å si all organisert kriminalitet i hele Shanghai. Banden ble ofte bedt om å bryte opp fagforeningsmøter og streiker. Banden var også involvert i de kinesiske borgerkriger. Den var ansvarlig for den hvite terror-massaker av rundt 5 000 pro-kommunistiske streikere i Shanghai i april 1927, noe som hadde Kuomintangleder general Chiang Kai-Sheks stilltiende støtte. Chiang hadde på et tidligere tidspunkt vært en aktør i banden selv. Han gav bandelederen Du Yuesheng generals rang i nasjonalisthæren etterpå. Den grønne bande organiserte også en vesentlig del av den finansielle støtte som Chiang Kai-shek trengte. Han var kommet i et nært forhold til banden da han bodde i Shanghai fra 1915 til 1923. Den grønne bande delte sine inntekter fra opiumshandelen med Kuomintang etter at Byrået for bekjempelsen av opium var opprettet. Riverside. Riverside er en by i den amerikanske delstaten California. Byen har en befolkning på 305 255 (2006) og er hovedstad i Riverside County. Nåværende borgermester i byen er Ronald O. Loveridge. Because of the Times. "Because of the Times" er Kings of Leons tredje album. Because of the Times ble utgitt av plateselskapet HandMeDown den 30. mars 2007 i Irland/Australia, 21. april 2007 i Storbritannia og 3. april 2007 i USA. Albumet mottok stort sett positive anmeldelser og har dukket opp i flere Top-10 lister for «Årets album». Albumet ble bandets første #1 album i Storbritannia og i Irland. Albumet. "NME" offentliggjorde at bandet var i gang med et nytt album i mars 2006. Vokalisten Caleb Followill sa, «"These songs are so much bigger, this band is so much better. There was a growth that people thought they heard on 'Aha Shake Heartbreak' from 'Youth And Young Manhood', but there's no comparison this time out. I think it's pretty evident when people hear it."» Tittelen referer til store gudstjenester holdt av UPC-forkynnere i Alexandria i Louisiana som brødrene ofte var på. Dessuten har vokalisten Caleb Followill fortalt at tittelen kommer fra ordtaket at «if an album does well it's 'because of the times' or if it bombs, it's 'because of the times'.» («Hvis et album gjør det bra, er det ' på grunn av tidene' eller hvis det bombes, er det ' på grunn av tidene'.») Overraskende nok har albumet ennå ikke blitt utgitt i vinyl. Imidlertid dukket det opp i rød vinyl i begrenset utgave to måneder etter utgivelsen, men var kun tilgjengelig innenfor USA. Den første singelen, «On Call», ble først tilgjengelig på iTunes 6. februar 2007. Senere ble det utgitt av detaljhandlere den 26. mars 2007, hvor den kom på 18. plass på UK Singles Chart.Den andre singelen fra albumet ble «Fans» og ble utgitt 9. juli 2007. Denne singelen inkluderer b-versjonen av «Woo Hoo». Den tredje singelen, «Charmer», ble utgitt 29. oktober. Den fjerde singelen var «My Party». Albumet debuterte på 25. plass på Billboard 200 i USA, og solgte omkring 42 000 utgaver i løpet av den første uka. Den kom på #6 i NMEs kåring av årets album for 2007. Fra utgivelsen og frem til 20. desember 2007 solgte albumet over 362 000 utgaver i Storbritannia. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Kings of Leon. FK Kuban Krasnodar. FK Kuban (russisk: Футбольный клуб Кубань) er en russisk fotballklubb som kommer fra byen Krasnodar (tidligere Jekaterinodar). Utenfor Russland kalles den ofte Kuban Krasnodar. Klubben ble stiftet i 1928 og har Dan Petrescu som trener. Klubbens hjemmebane er Kuban Stadion som tar 32 000 tilskuere. Den spilte i russisk toppdivisjon i 2007 og 2009. I 2010-sesongen spiller klubben på nest høyeste nivå. Eksterne lenker. Kuban Kuban Movetron. Movetron er et finsk dance/pop-band startet i 1994. Bandet har gitt ut fire album, hvor de to første solgte til gull. Bandet ble oppløst i 2000 men kom i sammen igjen i 2008 og deltok blant annet i den finske finalen til Eurovision Song Contest 2008. Sachsen-Weimar. Sachsen-Weimar var et hertugdømme i Thüringen, Tyskland. Hovedstaden var Weimar. Historie. I det 15. århundre var store områder av det som nå utgjør Thüringen i Wettindynastiets (kurfyrster av Sachsen) hender. I 1485 ble Wettindynastiets landområder delt. Landområdene i Thüringen gikk til Ernst av Sachsens etterkommere. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet. Disse fikk tittelen kurfyrste. Etter at Johann Fredrik I av Sachsen i 1547 ble fratatt tittelen kurfyrste etter nederlaget mot Karl V av Det tysk-romerske rike fikk han lov til å beholde noe land i Türingen. I 1572 ble de ernestinske landområdene delt mellom Johann Fredriks sønner. Områdene ble til Sachsen-Weimar og Sachsen-Gotha. I de neste tre århundrene ble hertugdømmene splittet opp gang på gang dersom hertugen hadde flere sønner. De ble samlet igjen når en hertug døde uten arvinger; da overtok de andre hertugdømmene dem. Tross alt dette var innehaverne av hertugdømmene innenfor den ernestinske linjen av Wettindynastiet. Sachsen-Weimar vokste og minket flere ganger. Hertugdømmene i Thüringen hadde i denne tiden ulogiske grenser og landområdene til et hertugdømme var ofte spredt. I 1741 arvet Ernst August I av Sachsen-Weimar hertugdømmet Sachsen-Eisenach. Ernst August II som overtok i 1748, døde i 1758 og sønnen Karl August ble hertug med moren Anna Amalia som regent. Regentskapet til Anna Amalia og det senere styret til Karl August dannet et toppunkt for Sachsen-Weimars historie. Begge var ivrige kunst og litteratur-elskere, og de fikk ledende tyske vitenskapsmenn, som Goethe, Schiller og Herder til hoffet. De gjorde Weimar til et viktig kulturelt sentrum. Karl August valgte å stå ved Preussens side under Den tredje koalisjon-krigen mot Frankrike. Han tapte slaget ved Jena. Dermed ble han nødt til å bli med i Rhinforbundet i 1806. I 1809 ble Sachsen-Weimar og Sachsen-Eisenach, som tidligere bare hadde vært samlet ved at de hadde samme fyrste, ett rike som hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach. Hertuger av Sachsen-Weimar. Sammenslått med Sachsen-Eisenach for å danne Sachsen-Weimar-Eisenach. Bergensbrannen 1916. Børsbygningen og Bankbygningen viser arkitekturen fra før bergensbrannen i 1916 Bygningene i Strandgaten ble reist etter bergensbrannen i 1916. Det var da mulig å regulere Bergen sentrum Bergensbrannen 1916 var en bybrann som fant sted 15. til 16. januar 1916 da store deler av byen Bergen brant. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket Bergen sentrum ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt og 2700 mennesker ble hjemløse. Brannen 15. - 16. januar 1916. Klokken fem om ettermiddagen lørdag 15. januar 1916 var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ute ved Murallmenningen. Ute blåste det en sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brant som knusk. Ilden brant seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg om å stoppe ilden ved Torgallmenningen. En sjøsprøyte konsentrerte seg om å holde Børs og bankbyggningene våte, og klarte å redde disse og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten meget ved hjelp av militære som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet fra brannen. Teateret ble også reddet etter iherdig innsats fra skuespillerne. Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. Også området som var regulert etter 1855-brannen mellom Torgallmenningen og Brannstasjonen var ødelagt. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det først en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Igjen sto det 17 bygninger eller bygningsrester blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten som står der den dag idag. Så ble det ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. For å få skaffe bolig til mange av de som var blitt husløse etter brannen, bygget kommunen en brakkeby på Gyldenpris. Denne brakkebyen ble kjent som «Blodbyen». Qoppa. Qoppa (eller koppa) (Ϙ, ϙ) er en bokstav som tidligere ble brukt i det greske alfabetet. Moderne Z-formet variant av koppa. Music and Lyrics. "Music and Lyrics" er en romantisk filmkomedie sluppet av Warner Bros. den 9. februar 2007 i Storbritannia. Filmens hovedroller spilles av Hugh Grant som Alex Fletcher, en tidligere popstjerne fra 1980-tallet og Drew Barrymore i rollen som Sophie Fisher, en tidligere engelsk språkstudent. Filmen forteller historien om deres felles utfordringer i å skrive en ny sang for en av dagens popstjerner Cora Corman (Haley Bennett) og den medfølgende romansen. Meiland. Meiland er ei fraflyttet bygd i Kvænangen kommune i Nord-Troms. Stedet hadde fast bosetting fra 1600-tallet til rundt 1960, og på det meste bodde det rundt 110 fastboende på Meiland, fordelt på rundt et dusin gårder. Det var ingen veiforbindelse, men stedet hadde ankomst av lokalbåt et par ganger i uken. Meiland hadde skole og egen handelsmann, som også tok seg av posten og lokalbåtens anløp. Meiland brukes i dag som rekreasjons- og feriested, da hovedsakelig av etterkommer av de tidligere fastboende på stedet. Heta. Heta (Ͱ, ͱ) er en historisk bokstav i det greske alfabetet. Finn Malmgren. Finn Malmgren, født 1895, død 1928 var en svensk meteorolog kjent fra norsk polarforskning. Malmgren ble hyret av Roald Amundsen til Maud-ekspedisjonen som vitenskapelig assistent for Harald Sverdrup, Ble senere amanuensis ved det svenske meteorologiske institutt i Uppsala. Han deltok som meteorolog på Amundsens ekspedisjon med Luftskipet Norge i 1926 og ble hyret av Umberto Nobile til ekspedisjonen med Luftskipet Italia i 1928. Etter «Italia»s havari på et isflak nord om Nordaustlandet begav Malmgren og to av det italienske mannskapet seg på vandring i retning mot bebyggelsen i Ny-Ålesund for å skaffe hjelp til de strandede i isen. Under denne marsjen omkom Malmgren og ble etterlatt. De to italienere ble senere plukket opp av en isbryter som deltok i redningsaksjon. Stigma (bokstav). Stigma (Ϛ, ϛ) er en tidligere bokstav i det greske alfabetet. Sampi. Sampi (Ͳ, ͳ) er en tidligere bokstav i det greske alfabetet. Moderne €-formet variant av sampi. San (bokstav). San (Ϻ, ϻ) er en tidligere bokstav i det greske alfabetet. Sjo. Sjo (Ϸ, ϸ) er en bokstav i en utvidelse av det greske alfabetet som ble brukt til å skrive det iranske språket baktrisk. Den ligner av utseende bokstaven Thorn (Þ, þ), men tilsvarer lyden /sj/ som i «"sj"okolade». «I Saw Her Standing There». «I Saw Her Standing There» er en sang skrevet av John Lennon og Paul McCartney og er åpningssporet på The Beatles' debutalbum "Please Please Me", utgitt i Storbritannia av Parlophone, 22. mars 1963. I desember 1963 ga Capitol Records sangen ut i USA som B-siden på selskapets første singel av The Beatles, «I Want to Hold Your Hand». Singelen toppet hitlistene i USA sju uker på rad. «I Saw Her Standing There» gikk inn på Billboard "Hot 100" 8. februar 1964, og ble værende der i 11 uker (beste plassering nr. 14). Komposisjon. Sangen ble skrevet av Lennon og McCartney sammen, men var basert på McCartneys idé. Sangen het opprinnelig «Seventeen», og McCartney fikk idéen på bilturen hjem fra en konsert i Southport og fullførte den hjemme i Forthlin Road i september 1962 McCartney sa: «Jeg sa: 'She was just seventeen,' og så: 'Beauty queen'. Da jeg viste den til John, knakk han sammen av latter, og sa 'Du tuller med den linja, gjør du ikke?'». «Det var en av de første gangene han sa 'Hva? Det må du endre...'» Teksten ble skrevet i en skolebok. «Remember», en bok av McCartneys bror Mike McCartney, viser et fotografi av Lennon og McCartney som skrev sangen mens de klimpret på gitarene og leste skoleboka. McCartney innrømmer å ha lånt basslinja direkte fra Chuck Berrys «I'm Talking About You». Opptak. Sangen ble innspilt ved Abbey Road Studios 11. februar 1963, som en del av maraton-sessionen der The Beatles spilte inn 10 av 14 sanger til "Please Please Me". De var ikke til stede miksingen som fant sted 25. februar 1963, noe som ikke var uvanlig på den tiden. På albumet starter sangen med McCartneys «one-two-three-FOUR!» («one-two-three-FAH!»). Vanligvis er disse klipt bort fra den endelige lydmiksen. Likevel lot George Martin denne være med på den ferdiginnspilte sangen, da han syntes den passet til sangens ånd. Utgivelse. I Storbritannia er «I Saw Her Standing There» åpningssporet på "Please Please Me". I USA ga Vee Jay Records den ut som åpningssporet på begge versjonene av "Introducing... The Beatles", og klipte bort «One, two, and three» fra åpningen, men lot «FOUR!» være. I tillegg til å være B-siden på «I Want to Hold Your Hand», ga Capitol den ut som det andre sporet på "Meet the Beatles!". Vee-Jay hadde en begrenset katalog av Beatles-sanger og ga ut materiale flere ganger, blant annet som "Songs, Pictures and Stories of the Fabulous Beatles". Capitol ga ut sangen to ganger på 70-tallet, både på "Rock 'n' Roll Music"-samleren som kom ut 11. juni 1976, og som åpningssporet på "The Beatles Collection", utgitt i desember 1978. Annet. Bruce Springsteen holdt konsert 14. juli 2012 på festivalen "Hard Rock Calling 2012" i Hyde Park, London. Han fikk med seg McCartney på to ekstranumre. Den første var «I Saw Her Standing There» etterfulgt av «Twist and Shout». På begge sangene vekslet Springsteen og McCartney på å være forsanger. Før de startet opp, sa Springsteen at dette hadde han ventet på i over femti år. Picassos eventyr. Picassos eventyr er en svensk film fra 1978. Handlingen. "Picassos eventyr" er en surrealistisk komedie av AB Svenska Ord der man følger Picassos liv fra vogge til grav. Fire bryllup og en gravferd. "Fire Bryllup og en Gravferd" (engelsk: "Four Weddings and a Funeral") er en romantisk filmkomedie fra 1994, regissert av Mike Newell. Det var den første av flere filmer med manus av Richard Curtis med Hugh Grant i hovedrollen. Filmen var en uventet suksess, og ble den mest innbringende britiske filmen i historien (nå nr 2), med en inntjening totalt i verden på over $244 millioner. Musikk. Musikken ble komponert av den britiske komponisten Richard Rodney Bennett. Filmen inneholdt også flere populære sanger, inkludert en coverversjon av «Love Is All Around» av gruppen Wet Wet Wet som ble nr. 1 på de britiske poplistene for 15 uker, og var da den 9. mestselgende singelen i Storbritannia gjennom tidene. Sangen ble senere omarbeidet til «Christmas Is All Around» som ble sunget av karakteren Billy Mack i Richard Curtis sin film "Love Actually" fra 2003. Steder filmen ble spilt inn. Trass i at filmen har sin handling over hele Storbritannia, er all filmingen gjennomført i London og Home Counties. Dette inkluderer Betchworth i Surrey, Amersham i Buckinghamshire og West Thurrock i Essex. Tilogmed scenene som i filmen foregår i Skottland ble filmet i hjem i Surrey og Hampshire. Anerkjennelse. Filmen ble stemt frem som den 27. beste filmkomedien noensinne av leserene av "Total Film" i 2000. I 2004 proklamerte det samme magasinet filmen som den 24. beste britiske filmen noensinne. Den er på plass nr 96 på Bravo's "100 Funniest Movies". Veitvet skole. Veitvet skole er en 1–10 skole (barne- og ungdomsskole) i bydel Bjerke i Oslo. Skolen ligger mot sør på Veitvet, nedenfor Veitvet senter og t-banestasjonen. Skolen ble bygget av entreprenør Olav Selvaag i 1958. I 1974 ble det bygget til en fløy og skolen ble utvidet med ungdomstrinn. Skolen er tilknyttet friområder, med Veitvet kunstgress og grøntområdene i Veitvetdalen vestover mot Siemens på Linderud. Veitvethallen nyttes til kroppsøving, og skolen er ukentlig i Lillomarka, som ligger 20 minutters gange mot nord. Skolen har 70 % tospråklige elever, og var en av de første skolene i Oslo som hadde innføringsklasser og språkstasjoner. Skolen har i dag en byomfattende mottaksklasse for 3. til 10. trinn for nye innvandrere. Etter 50 år er skolens bygninger utdatert og nedslitte. Utdanningsetaten har inngått avtale med Skanska om bygging av ny skole De skal rives og ny skole skal etter planen stå klar i 2015. Top model 2007. Top Model 2007 er 2007-sesongen av den norske TV-serien Top Model Norge. 2007 sesongen var denne gang uten Kathrine Sørland som programleder. Denne gangen var det Vendela Kirsebom som satt i lederstolen. Som med-dommere hadde hun Cosmopolitan redaktør Linda Vasquez, og fotograf Bjørn Opsahl. Jan Thomas var jentenes coach, da 13 skulle bli til 1, i den hittil tøffeste sesongen av programmet. US Open 1997 (tennis). US Open 1997. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1997 ble arrangert i perioden 25. august til 7. september. Patrick Rafter beseiret Greg Rusedski i herrefinalen i single og Martina Hingis vant damefinalen over Venus Williams. Chip Foose. Chip Foose (født 13. oktober 1963 i Santa Barbara i California) er en amerikansk Hot Rod-verkstedeier, bildesigner, produsent og hovedpersonen i TV-programmet "«Overhaulin'»", som vises på Discovery Channel. Utdanning. Foose begynte sin karriere i sin fars selskap, "Project Design", i Santa Barbara i California. På anbefaling fra "Ford" og "Preston Tucker"-designer Alex Tremulis, begynte Foose på Art Center College of Design i 1982, men ble tvunget til å slutte etter to år på grunn av finansielle problemer. Etter å ha jobbet fire år for "ASHA Corp", returnerte Foose til Art Center for å ferdiggjøre utdanningen sin. Etter å ha bestått eksamen i 1990, startet Foose å jobbe fulltid for "Sterenberger Design" og deltid for "Boyd Coddington". Bildesigner. I 1993 sa Foose opp jobben ved "Sterenberger" for å jobbe for J Mays i "Ford", men Coddington klarte å overbevise Foose om å komme og jobbe fulltid for han istedet. I fulltids stilling for Coddington ble Foose etterhvert direktør for Coddingtons selskap "Hot Rods by Boyd". Mens han jobbet for Coddington, designet Foose mange av Coddingtons velkjente biler som «The Boydster» I og II. I 1998 var "Hot Rods by Boyd" i ferd med å gå konkurs. Foose sa opp stillingen sin hos Coddington og startet sit eget bildesign- og produksjonssselskap ilag med sin kone Lynne, kalt "Foose Design" i Huntington Beach, California. Foose sin avgang fra Boyds var ikke en hyggelig en, i et intervju i 2006 sa Foose: «Boyd har "valgt" å ikke ha noen form for kontakt med meg siden jeg sluttet hos han». En av grunnene til det dårlige forholdet mellom boyd og Chip skal ha vært at Chip rekrutterte mange av Boyds mest talentfulle byggere, et eksempel var da Mike og Charlie sluttet, som vist på TV-programmet «American Hot Rod». TV-stjerne. Foose fikk mer oppmerksomhet 2003 som følge av en TLC-dokumentar av hans design og produksjon av en modifisert 2002 Ford Thunderbird kalt «The Speedbird». I 2004, begynte TLC programmet "«Overhaulin'»" med Foose den store stjernen. I 2006 lanserte Foose en rekke miniatyr-replikaer av mange av hans mest berømte designbiler ilag med produsentene av Johnny Lightning under navnet JL Full Throttle. JL Full Throttle produserte mange av Fooses berømte, prisvinnende design som Grand Master og Impression. Impression vant også den prestisjefylte «Riddler prize». Flere av bilene fra showet "«Overhaulin'»" ble også produsert replikaer av. Det ble annonsert en avtale mellom Foose og Ford på «Specialty Equipment Market Association» (SEMA) marketing show i 2006 at Ford skulle produsere Foose-designede biler, den første av disse ble avdekket i 2007 på «New York Auto Show». Foose ble hentet inn som designkonsulent for å gi arkitektene unike stilelementer for både fasade og interiør til utvidelsen av Detroits MotorCity Casino som ville koste hele 275 millioner dollar. "Overhaulin'" ble avsluttet etter 2009-sesongen, men Foose leder sitt firma og designer biler for "de tre store", dvs. GM, Ford og Chrysler. Han er også aktiv i flere humanitære og ideelle organisasjoner. Den franske løytnantens kvinne. "Den franske løytnantens kvinne" (originaltittel: "The French Lieutenant's Woman") er en britisk kjærlighetsdramafilm fra 1981 med Meryl Streep og Jeremy Irons i hovedrollene. Regi er ved Karel Reisz. Filmen er basert på en 1969-roman med samme tittel skrevet av John Fowles. Handling. En filmatiserien av John Fowles berømte soman om en kjærlighetshistorie fra Victoria-tidens England. Sarah er (Meryl Streep) "utstøtt" i den lille engelske byen Lyme og speider utover havet i lengsel over sin løytnant. Hun treffer Charles (Jeremy Irons) – de forelsker seg og han bryter forlovelsen med en rik pike. Parallelt følger vi skuespiller i filmen Anna, som spiller Sarah, og hennes kjærlighetshistorie med Mike. I filmen spilles handlingen ut på to tidsplan: Filmens kjærlighetshistorie konstratert med skuespillernes kjærlighetshistorie under innspillingen av filmen i våre dager. Om filmen. Filmen vant i 1982 tre BAFTA-priser og en Golden Globe, samt en Bodil-pris for beste Europeiske film. Den ble nominert til ytterligere åtte BAFTA-priser og to Golden Globe-priser. Den ble samme år nominert i fem Oscar-kategorier. Filmen fikk brukbare kritikker og har oppnådd 73% på Rotten Tomatoes. Den ble en brukbar kommersiell suksess og spilte inn $22 millioner ved amerikanske kinoer og drøyt 4 millioner kr ved svenske kinoer. Caleb Followill. Anthony Caleb Followill (født 14. januar 1982 i Nashville, Tennessee) er vokalisten og kompgitaristen for det amerikanske rockbandet, Kings of Leon. Bandet er dannet av tre brødre og en fetter, Jared, Nathan og Matthew Followill. Caleb er kjent for sin særegne vokal. Han er også kjent for sine stadig skiftende frisyrer, og under innspillingen og turnéen av «Youth and Young Manhood» hvor han hadde knebelsbart. September 2010 fridde Caleb til Levi'smodellen Lily Aldridge. Caleb spiller en vintage Gibson ES-325 gitar og bruker også Takamine akustiske gitarer. Curling-VM 2008 for herrer. Verdensmesterskapet i curling 2008 for menn er det 50. VM i curling for menn gjennom tidene. Mesterskapet blir arrangert av World Curling Federation og avviklet i Ralph Engelstad Arena i Grand Forks, North Dakota, USA i perioden 5. – 13. april 2008. Ut over VM gjelder mesterskapet også som det annet av tre kvalifikasjonsstevner til de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. De tolv deltagerlagene spiller først alle-mot-alle (round robin-kamper), hvilket gir hvert lag elleve kamper. De fire beste lagene går deretter videre til sluttspillet om medaljer, som blir avgjort som et Page playoff. Demokratimuren. Demokratimuren (kinesisk: 西单民主墙; pinyin: "Xīdān mínzhǔ qiáng") var en lang murvegg langs gaten "Xidan Beidajie" i Xichengdistriktet, Beijing som i fra desember 1978 ble et sentrum for kinesiske dissidenter. Gaten er en av de større i Beijings sentrum, ikke så langt fra vestre del av Chang'an-avenyen eller Tiananmenplassen. Der ble det hengt opp veggaviser som ble mer og mer kritiske mot sider ved kommunistpartiets styre. Til å begynne med ble de latt i fred, men da kritikken i partiets øyne tok helt av, ble det slutt på toleransen. En av de mest kjente av oppslagene var om «Den femte modernisering», som krevde demokrati. Dens forfatter, den tidligere rødegardisten Wei Jingsheng, ble kjent over natten på grunn av dette. Det var dette oppslaget som gjorde muren kjent og satte det hele i gang. I mars 1979 ble han arrestert for angivelig å ha røpet statshemmeligheter og dømt til 15 års fengsel. Til slutt, i desember 1979, ble videre oppslag forbudt på muren. Håvard Lunde. Håvard Steinar Lunde (født 11. januar 1970) er en norsk tidligere fotballspiller og trener. Som aktiv spiller var Lunde kjent for sine år i Vålerenga, der han spilte over hunde kamper fra 1993 til 1998. Som trener har Lunde vært innom Vålerengas juniorlag, Lørenskog, assistentroller i Strømsgodset og Hønefoss, og trenerjobb og stilling som sportslig leder i Frogn, som han forlot i desember 2008. Etter en periode borte fra fotballen, startet han igjen som spiller for 3. divisjonsklubben Nesodden IF, riktig nok for rekruttlaget. På slutten av 2009 sesongen sa Lunde seg disponibel til å ta over Drøbak/Frogn for resten av sesongen, etter at klubben ikke hadde funnet en ny hovedtrener etter at Espen Haug ble sparket. Lunde er utdannet politi og han arbeider også som fotballreporter for FotballMedia, som leverer kommentatortjenester til bl.a. AltiBox og nettaviser. Lunde er også kjent fra TV Norge serien "Villa Medusa" der han var deltaker i 2000, og fra Barne-TV sitcomen "SFO", hvor han spilte brannmann. Han er nå leder av sportslig utvalg i Vålerenga, og har pt. ingen treneroppdrag. US Open 1998 (tennis). US Open 1998. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1998 ble arrangert i perioden 31. august til 13. september. Patrick Rafter beseiret sin landsmann Mark Philippoussis i herrefinalen i single og Lindsay Davenport vant damefinalen over Martina Hingis. Matthew Followill. Matthew Followill (født Cameron Matthew Followill, 10. september 1984 i Oklahoma City, Oklahoma) er leadgitaristen i bandet Kings of Leon. Matthew Followill bruker en Epiphone Sheraton gitar og en 2X12" Ampeg Reverberocket forsterker. Han har også tidligere vært kjent for å bruke en Gibson Les Paul gitar. I musikkvideoen for Molly's Chambers sammen med en dokumentarfilm ser også ut til å tyde på at han tidligere brukte en SG shape gitar. Fra og med 2007, brukte Followill bare hans Epiphone Sheraton gitar fra midten av 1980 årene; han påstod at hans 1970s Les Paul Custom ikke den riktige feedbacken som de nyere Kings of Leon sangene krevde.Han sa i et magasinintervju at hans Les Paul er den gitaren han liker best å spille. Flash Radio Music magazine reporterte den 27. juni 2007 at Followill ofte røyker sigaretter på scenen. Ved noen anledninger har han vært kjent for å sette fast sigarettstumpen i gitaren sin, mellom A og den nederste E-strengen. Matthew bor for tiden med sin kjæreste Johanna Bennett i et borettslag i Nashville, Tennessee. Tongchuan. Tongchuan (kinesisk: 铜川市; pinyin: "Tóngchuān Shì") er et bydistrikt i den kinesiske provins Shaanxi. Det ligger på Guanzhongsletten. Administrative enheter. Byprefekturet Tongchuang har jurisdiksjon over 3 distrikter (区 "qū") og ett fylke (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. RIM-162 ESSM. RIM-162 Evolved Sea Sparrow Missil (ESSM) er et amerikansk overflate-til-luft (SAM) missil som er basert på RIM-7 Sea Sparrow-missilet. ESSM blir brukt til å beskytte fartøy mot innkommende missiler, fly- og overflatetrusler. Missilet blir benyttet av mange mariner rundt om i verden, og er blant annet i bruk på de norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Dos Equis. a> ølmerket Dos Equis av typen «Ámbar» En 4-pakning og en 34 cl. boks av XX Lager Especial Dos Equis er meget populært i Mexico og i USA. Ølet het opprinnelig «Siglo XX» da det ble introdusert ved inngangen til det 20. århundre (i 1897). Dette ølet selges hverken på det norske Vinmonopolet eller Systembolaget. Folkways Records. Folkways Records er et amerikansk plateselskap som gir ut folkemusikk fra hele verden og verdensmusikk. Det eies av Smithsonian Institution. Selskapet ble grunnlagt i New York i 1948 av Moses Asch og Marian Distler. Formålet var å dokumentere og utgi lyd fra hele verden, et mål Asch allerede hadde forfulgt med tidligere selskaper. Fra 1948 frem til Asch' død i 1986 ga selskapet ut 2 168 album. Utgivelsene er svært varierte, hovedsakelig musikk og særlig tradisjonell musikk fra hele verden, men også "spoken word", poesi, undervising på ulike språk og feltopptak av ulike samfunn, personer og naturlyder. Selskapet sto også for tidlige utgivelser av artister som sto i sentrum av den amerikanske "folk music revival" på 1950- og 60-tallet, for eksempel Woody Guthrie, Pete Seeger og Leadbelly. Folkways øvde stor innflytelse på popmusikken (innbefattet folk, rock og andre sjangre) gjennom sine utgivelser av old-time music, det vil si amerikansk folkemusikk fra begynnelsen av den tyvende århundre. "Anthology of American Folk Music" kom på Folkways. Samlingen består av innspillinger fra 1920- og 1930-tallet. Selskapet ble i stor grad drevet av Asch på egen hånd. Etter hans død i 1986 mottok Smithsonian Institution alle opptakene og arkivene. I tråd med Asch' tankegang er fortsatt samtlige 2 168 album tilgjengelige. Smithsonian har utvidet samlingen med flere andre plateselskaper og står for mer enn 300 nye utgivelser. US Open 1999 (tennis). US Open 1999. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 1999 ble arrangert i perioden 30. august til 12. september. Andre Agassi beseiret sin landsmann Todd Martin i herrefinalen i single og Serena Williams vant damefinalen over Martina Hingis. Hun vant også damedoublen sammen med sin søster Venus Williams. Moe Asch. Moses «Moe» Asch (født 2. desember 1905 i Warszawa, død 19. oktober 1986 i New York) var grunnleggeren av Folkways Records. Dette plateselskapet bidro etter grunnleggelsen i 1948 sterkt til å gjøre folkemusikk til en del av populærkulturen. Asch spilte inn og dokumenterte blant andre Woody Guthrie, Leadbelly, Pete Seeger og Ella Jenkins. Han var sønn av forfatteren Sholem Asch og yndre bror av forfatteren Nathan Asch. Kungur. Kungur (russisk: Кунгур) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger 80 km sørøst for Perm. Innbyggertall: 68 943 (folketelling 2002), 81 402 (folketelling 1989). Kungur ble grunnlagt i 1663. Den ligger i Uralfjellene, der hvor elva Iren løper sammen med Sylva (ei sideelv til Kama). Kungur er en gammel russisk by med historisk arkitektur. Den er i dag et handels-, industri-, og transportsenter. Historie. Kungur ble opprinnelig grunnlagt sytten kilometer oppstrøms fra Irens munning, ved elva Kungurka, i 1648. I 1662 ble byen brent ned av basjkirer. I 1663 ble den gjenoppbygd som en festning på stedet hvor landsbyen Mysovskoje lå. I 1674 motsto festningen en beleiring av Jemeljan Pugatsjovs kosakkhær. På begynnelsen av 1700-tallet begynte det å utvikle seg en lær- og fottøyindustri her, og i 1724 ble det bygget et garveri i byen. Ved midten av århundret var Kungur et av de tettest befolkede områdene i Ural. I 1759 ble administrasjonen for gruveindustrien i Perm-regionen flyttet til Kungur. Bystatus ble innvilget i 1781. På slutten av 1700-tallet var Kungur et viktig senter for transitthandel ved Sibirveien, så vel som senter for lærproduksjon i Perm-provinsen. Tau og linolje fra Kungur var viden kjent. I løpet av 1800-tallet utviklet byen seg til å bli et betydelig kulturelt og industrielt senter. Økonomi. Større industrivirksomheter i Kungur er SIA "Turbobur" og JSK «Kungur-fottøy» (som blant annet lager militært fottøy). I byen produseres kunstgjenstander, suvenirer av stein og musikkinstrumenter (gitarer), og det finnes også mekanisk industri, tekstil- og strikkefabrikker og næringsmiddelindustri. Transport. Kungur ligger ved den transsibirske jernbanen, og var den første byen i europeisk Russland som ble knyttet til banen. Severdigheter. Like ved Kungur, på høyre bredd av elva Sylva, ligger "Kungur isgrotte". Huleganger strekker seg under bakken over 6 000 meter, og bare en mindre del er blitt utforsket. Gamle utglidninger og ras gjør det imidlertid umulig å finne ut hvor langt gangene egentlig strekker seg. I den utforskede delen er det dusinvis av separate grotter, hvorav den største er Druzjba- (vennskaps-)grotten, som fikk navnet til ære for deltakere ved den Internasjonale Geologiske Kongress som besøkte den i 1937. Innenfor denne grotten er det en innsjø på 750 m². Grottene er «dekorert» med søyler av stalagmitter og stalaktitter på opp til to meter. Grotten fylles opp av vann fra Sylva-elva hver vår og høst, og den er da ikke tilgjengelig for turister. Smalhans. Smalhans var et rockeband fra Sandnes som eksisterte i perioden 1981 til 1983. Bandet besto av en del av medlemmene fra det da oppløste Nurk Twins. Sangene var på dialekt, og bandet var sammen med band som Stavangerensemblet, Mods og Asfalt en del av den såkalte Stavangerbølgen. Bandet ga ut to album, "Smalhans" og "Velstand", begge i 1982 på henholdsvis NorDisc og Tomato. Blant bandets mest kjente sanger er «Eg e’kje inn, eg e’kje» og «Deilige Malena». Lysva. Lysva (russisk: Лысьва) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Lysva, rundt 100 km øst for Perm. Innbyggertall: 71 184 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1785 som en bosetning for industriarbeidere. Byens viktigste virksomhet er gruvedrift. Nytva. Nytva (russisk: Нытва) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Nytva, nær samløpet med Kama, rundt 60 km vest for Perm. Innbyggertall: 20 660 (folketelling 2002), 21 861 (folketelling 1989). Den ble første gang nevnt i 1623 som landsbyen Nytva. Bystatus ble innvilget i 1942. US Open 2000 (tennis). US Open 2000. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 2000 ble arrangert i perioden 28. august til 10. september. Marat Safin beseiret Pete Sampras i herrefinalen i single og Venus Williams vant damefinalen over Lindsay Davenport. Besifring. Besifring er en angivelse av akkorder i musikalier. Mest vanlig er det å angi akkorder for gitar, men disse kan også tjene som veiledning for andre instrumenter, f.eks. piano. Besifringen skrives gjerne inn i et noteskjema eller et tabulatur, men kan også være knyttet til skreven tekst, f.eks. i visebøker eller ved gjengivelse av slagere. Okhansk. Okhansk (russisk: Оха́нск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger på høyre (vestre) bredd av elva Kama), rundt 600 km sørvest for Perm. Innbyggertall: 7 994 (folketelling 2002), 8 414 (folketelling 1989). Den ble første gang nevnt i historiske kilder i 1597 som landsbyen "Okhannoje" (russisk: Оха́нное), den ble også kalt "Okhanskoje" (russisk: Оха́нское) eller "Okhan" (russisk: Оха́н eller Оха́нь). Den fikk innvilget byrettigheter i 1781. The Super Mario Bros. Super Show! "The Super Mario Bros. Super Show!" var et program på som ble sendt i Norge på kanalen Fox Kids (som deretter het Jetix og nå heter DisneyXD) som handlet om den italienske rørleggeren Mario. Mario ble spilt av den amerikanske fribryteren Lou Albano. Luigi som er hans bror, ble spilt av Danny Wells Format. Hver episode var delt inn i tre deler. Den første og siste delen av episoden bestod av at Mario og Luigi fikk besøk av en gjest. Gjesten var vanligvis en tv-kjendis som Nedra Volz, Norman Fell, Donna Douglas, Eve Plumb, Vanna White, Jim Lange, Danica McKellar, Nicole Eggert, Clare Carey og Brian Bonsall eller sportsmenn som Lyle Alzado, Magic Johnson, Roddy Piper og Sgt. Slaughter Oppfølgere. Serien fikk to oppfølgere, The Adventures of Super Mario Bros. 3 fra 1990 og Super Mario World fra 1991 basert på videospillet med samme navn. Lou Albano. Lou Albano (født 29. juli 1933, død 14. oktober 2009) var en amerikansk fribryter. Lou spilte i TV-serien "The super Mario brothers super show!". Parlophone. Parlophone er et plateselskap grunnlagt i Tyskland. Selskapet ble grunnlagt i 1923 av det tyske Carl Lindström AG som siden 1911 hadde markedsført en grammofon med navnet Parlophon. Parlophone ble raskt en av de ledende plateselskapene innen jazz. Tre år senere ble hele Lindströmkonsernet oppkjøpt av det britisk-amerikanske Columbia Records. Da Columbia i 1931 gikk sammen med His Master's Voice og ble til EMI ble Parlophone et datterselskap under dette. The Beatles. Parlophone var The Beatles` plateselskap. Kontrakten med denne gruppen ga selskapet et stort oppsving. Lechtal-Alpene. Lechtal-Alpene er en fjellkjede i de østerrikske delstatene Tirol og Vorarlberg. Lechtal-Alpene omfatter med Parseierspitze den eneste fjelltoppen over 3000 moh. i De nordlige Kalk-Alpene. Fjellkjeden er oppkalt etter Lechtal, dvs. det øvre løpet av elven Lech. Topper og pass. Det fins to veipass over Lechtal-Alpene: Flexenpasset (1773 moh.) mellom kommunen Lech i nord og Klostertal i syd; og Hahntennpasset (1894 moh.) mellom Bschlaber Tal i nord og Imst i syd. De andre passene kan bare passeres til fots. Dessuten ligger med Arlberg- og Fernpasset to av Østerrikes viktigste veipass på grensen til Lechtal-Alpene (i tillegg til Hochtannbergpasset, som bare har lokal betydning). Daler og videre inndeling. Den vestligste delen av Lechtal-Alpene, som i sin helhet ligger i Vorarlberg, betraktes delvis som en selvstendig fjellkjede under navnet "Lechquellengebirge" («Lechkildens fjell»). Grensen går fra Flexenpasset via den øverste delen av Lechdalen til Hochtannbergpasset. Lechquellengebirges høyeste fjelltopp er Große Wildgrubenspitze (2753 moh.). Geologi. Lechtal-Alpene er, som resten av De nordlige Kalk-Alpene, hovedsakelig oppbygd av kalkstein. Natur, kultur og historie. De nevnte dalene på Lechtal-Alpenes nordside ble bosatt over fjellpassene fra sydsiden, dvs. fra Oberinntal (Landeck resp. Imst). Dalene tjente først som setrer, som senere ble til permanente bosetninger. Helt frem til 1900-tallet hørte de administrativt til distriktene Landeck og Imst. I dag hører de sammen med Lechtal til distriktet Reutte. Den øverste Lechdalen (dvs. kommunene Lech og Steeg) og Lechquellengebirge samt Großes Walsertal ble bosatt av walsere på 1200- og 1300-tallet. Den sterkes rett. "Den sterkes rett" (ogrinaltittel: "The Glass House") er en amerikansk dramafilm produsert for TV i 1972. Hovedrollene spilles av Alan Alda, Vic Morrow, Clu Gulager og Billy Dee Williams. Regi er ved Tom Gries. Filmen er basert på romanen "Truman Capote's the Glass House", skrevet av Truman Capote. Handling. Universitetsprofessoren Jonathon Paige (Alan Alda) blir dømt for drap da han ved en ulykke dreper fyllekjøreren som kjørte ned kona hans. Han ankommer fengselet for sonig samtidig med den nye fengselsbetjenten Brian Courtland (Clu Gulager), som har sin første dag på jobben. Begge får raskt møte undergrunnssystemet i fengselet, styrt av innsatte og korrupte fengselsbetjenter, og den fryktede drapsmannen Hugo Slocum (Vic Morrow) – den ubestridte lederen for all illegal virksomhet i fengselet. Når en yngre medfange og venn av Paige blir utsatt for voldtekt og senere begår selvmord bestemmer Paige seg får å eksponere både Slocum og det korrupte systemet i fengselet. Ved en tifeldighet får han tak i en bok med en masse nedskrevet informasjon om den tvilsomme aktiviteten ved fengselet de siste åra. Da Slocum for greie på at Paige nå har denne boka kommer hans liv i fare. Den nye fengselsbetjenten forsøker samtidig fånyttes å advare fengselssjefen om at noe er på gang, og til slutt utvikler det seg til en kamp på liv og død mellom Slocum og Paige. En kamp som får tragisk utgang for dem begge. Den nye betjenten får tak i boka og leverer den sammen med rapporten om forholdene ved fengselet, men skjønner han må ta opp kampen alene da fengselssjefen har forspilt bevismateriale. Om filmen. "The Glass House" ble i 1972 tildelt en Emmy-pris for beste regi og vant samme år en Golden Seashell ved San Sebastián International Film Festival. Filmen ble i 1973 nominert til en Golden Globe i kategorien regi. Filmen ble ansett å være ganske brutal for en en TV-film fra 1972. Ble utgitt på DVD i 2000 av VCI Home Video i USA. Norge. Til tross for at filmen ble produsert for TV ble ble satt opp på norske kinoer i 1972 under tittelen "Menneskeburet". Den ble utgitt på video rundt 1982 under tittelen "Den sterkes rett". Trivia. Ble filmet i et virkelig fengsel der mange av statistene var fanger. Verwall. Verwall (uttales «fer-val» og skrives til tider også "Ferwall") er en fjellkjede på grensen mellom de to østerrikske delstatene Vorarlberg og Tirol. Avgrensning. I vest når Verwall så vidt byen Bludenz, der elven Alfenz (fra Klostertal) munner ut i Ill (fra Montafon). I øst slutter Verwall der elvene Rosanna (fra Stanzertal) og Trisanna (fra Paznaun) danner Sanna (5 km vest for Landeck). Daler. Ved siden av dalene som begrenser Verwall, er Silbertal den eneste bebodde dalen i massivet. Denne er en sidedal av Montafon. Det fins ingen veipass over Verwall. Noen pass kan passeres på stier. Landsbyen Kappl i Paznaun ble f.eks. bosatt via fjellpassene fra Stanzertal. Geologi. Verwall hører til Sentral-Alpenes gneissone. Stortingets arbeidsordningskomité. Stortingets arbeidsordningskomité var tidligere en fast komité på Stortinget. Komitéen ble avviklet etter vedtak i Stortinget 27. mai 2005 og oppgavene overført dels til Stortingets presidentskap, dels til de andre komitéene på Stortinget. Arbeidsordningskomitéen bestod av Presidentskapet, komitélederne og de parlamentariske ledere. Hovedoppgaven til komitéen var å utarbeide forslag til en samlet arbeidsplan for behandlingen av innkomne saker. Presidentskapet fastsatte videre planen på grunnlag av forslaget fra komitéen. Når det spesielt gjelder statsbudsjettet, avga arbeidsordningskomitéen innstilling til Stortinget om fordelingen av rammeområder på komiteene, og fastsatte for øvrig selv fristene for når komiteenes budsjettinnstillinger skulle være avgitt. I praksis var arbeidsordningskomitéens funksjon i stor grad begrenset til fremdriftsplanen knyttet til budsjettet, og hadde egentlig aldri den sentrale rollen den var tiltenkt når det gjaldt å planlegge saksavviklingen i Stortinget. Arbeidsordningskomitéen ble av Stortinget vurdert til å være et altfor stort forum for å drøfte fremdriften av sakene i komitéene, og ble derfor vedtatt avviklet. Arbeidsordningskomitéens oppgaver er i dag ivaretatt av Presidentskapet og komitélederne. Komitélederne setter opp tidsplan for sakene i sin komité, og passer på at fristene blir overholdt, og innstillinger levert i tide. Presidentskapet har ansvar for at komitélederne ivaretar disse oppgavene, samt at saksbehandlingsfristene passer inn i Stortingets langtidsprogram. Betingelse. En betingelse (latin "conditio") beskriver et logisk eller faktisk avhengighetsforhold mellom to eller flere tilstander eller hendelser. Ofte betegnes én av hendelsene som "betingelsen" og den andre som "det betingete", som betyr at gyldigheten av det betingete avhenger av betingelsen. Betingelser uttrykkes ofte med «hvis..., så», eller «fordi..., så». Betingelser inngår ofte i vitenskapelige forklaringer av årsakssammenhenger. Tilstrekkelige og nødvendige betingelser. Når det ikke er spesifisert hva slags betingelse det er snakk om, menes vanligvis en tilstrekkelig betingelse, «"A" → "B"», der "A" er betingelsen og "B" er det betingete. Den nødvendige betingelsen er på en måte en tilstrekkelig betingelse som er «snudd». Dette blir tydelig når man ser at «¬"A" → ¬"B"» (den nødvendige betingelsens definisjon) er ekvivalent med «"A" ← "B"» (eller «"B" → "A"»). Dette forklarer også dobbelpilen i den nødvendige og tilstrekkelige betingelsen, «"A" ↔ "B"»: Når "A" og "B" gjensidig betinger hverandre, er det snakk om en nødvendig og tilstrekkelig betingelse. Qalqilya. Qalqilya (Arabisk:; hebraisk:) er en palestinsk by på Vestbredden. En stor andel av innbyggerne er bønder, og vedvarende kontakt med israelske bønder i forkant av opprettelsen av Israels barriere på Vestbredden er årsaken til at mange i Qalqilya er flerspråklige. Byen ligger på Vestbreddens nærmeste punkt til Middelhavet, 12 km fra kysten. I 2006 hadde byen totalt 38 000 innbyggere og var fullstendig omringet av barrieren. Oldenburg in Holstein. Oldenburg in Holstein er en amtsfri kommune i kretsen Øst-Holstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Byen ligger ved Østersjøen, omtrent 50 km nordover (i luftlinje) for Lübeck. Kommunen blir omkranset av Oldenburglands amt, men er ikke en del av dette. Oldenburgs vennskapsby er Bergen auf Rügen i Mecklenburg-Vorpommern. Barokkmaleren Johann Liss, som levde på 1700-tallet, ble født i Oldenburg. Branimir Kostadinov. Branimir Korstadinov (født 4. mars 1989 i Veliko Tarnovo, Bulgaria) er en fotballspiller som spiller for Hearts Of Midlothian FC. Dette er hans første klubb som senior spiller, før spilte han som junior for PFC Slavia Sofia og LASK Linz. Han har en opptreden for landslaget. US Open 2001 (tennis). US Open 2001. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 2001 ble arrangert i perioden 27. august til 9. september. Lleyton Hewitt beseiret Pete Sampras i herrefinalen i single og Venus Williams vant damefinalen over sin søster Serena Williams. Grein. Grein er en bykommune i Oberösterreich, en delstat i Østerrike. Byen ligger ved Donau i distriktet ("Bezirk") Perg i landskapet Mühlviertel og har innbyggere (2001). Byens navn antas å være avledet av «Grin», igjen avledet av «Geschrei», på norsk skrik. Ordet kan være uttrykk for larmen fra strømmen ute i elven eller ropene på hjelp de skipbrudne. Geografi. Grein ligger på 218 moh og er dermed det lavestliggende sted i delstaten Oberösterreich. Grein omfattes også av området kalt Donauland Strudengau som også omfatter en mindre del av Niederösterreich. Kommunen dekker et areal på. er skog og er landbruksareal. Steder i kommunen omfatter Dornach, Grein, Greinburg, Herdmann, Lehen, Lettental, Oberbergen, Panholz, Ufer og Würzenberg. Historie. Grein kirkesokn antas stiftet i 1147 i forbindelse med grunnleggelsen av klosteret Stift Waldhausen. Som følge av den gunstige beliggenheten ved Donau, oppnådde innbyggerne i Grein i løpet av middelalderen en betydelig velstand. Det ble først og fremst drevet handel med salt, trevirke, vin og korn. Den sterke strømmen i Donau like ovenfor byen bidro også til å gjøre Grein til et viktig sted langs elven. Skipstrafikken hadde behov for loser gjennom det vanskelige farvannet og inntektene fra losvirksomheten var betydelige. Keiser Fredrik III (1415–1493) meddelte Grein bystatus i 1491. Greins rådhus ble vedtatt oppført i 1550 og bygningen antas å være ferdigstilt i 1563, slik årstallet på bygningens fasade tyder på. Rådhuset ble oppført av Max Canaval fra Comosjøen og Jakob Kurz. Greins teater (Stadttheater) ble i 1791 innredet i et tidligere kornlager bygget inntil rådhuset. Teatret er dermed en av Østerrikes eldste scener. De første forestillingene ble året for ferdigstillelsen fremført av Greiner Dilletantengesellschaft. Den eldste bevarte plakaten for teatrets forestillinger er fra 1793. Plakaten viser at forestillingen ble arrangert til understøttelse av de fattige. Keiser Josef II hadde noen år tidligere gitt alminnelig tillatelse til å oppføre skuespill til inntekt for fattigvesenet. Langs torget foran rådhuset og i bykjernen for øvrig er det oppført en rekke bygninger i renessanse-, barokk- og biedermeierstil. Greinburg slott ble oppført 1491 til 1493 av brødrene Heinrich og Siegmund Prüschenk med tillatelse av keiser Fredrik III. Den nåværende utforming fikk slottet under grev Leonard Helfrich von Meggau som overtok eiendommen i 1621. Deretter hadde slottet ulike eiere inntil det i 1821 ble overtatt hertug Ernst 1. av Sachsen Coburg og Saalfeldt (fra 1826 Sachsen Coburg og Gotha). Fra dette tidspunkt har slottet tilhørt hertugene av Sachsen Coburg og Gotha og fra 1928 en stiftelse opprettet i familiens navn. En av slottets eiere, Friherre Hans Jakob Löbl von Greinburg, Landeshauptmann ob der Enns fra 1592–1602 (død på Greinburg slott 10. oktober 1602) ledet motreformasjonen i området. Innbyggerne var på tidspunktet for motreformasjonen lutheranere og i 1599 måtte borgere av byen forlate den som følge av religionskonflikten. Greinburg slott inneholder bl.a. Oberösterreichische skipsfartsmuseum. Museet gir et overblikk over skipsfarten på elvene Donau, Inn, Enns, Salzach og Traun. Slottets indre gård med svalganger er bygget i senrenessanse. Severdigheter i slottet forøvrig er bl.a. takhvelvinger i gotisk stil, en stor riddersal og det såkalte Steinerne Theater, et rom i kjellerplan utsmykket på vegger og tak med fargerike steiner satt sammen i mønstre. Steinerne Theater stammer fra det 17. århundre. Byens kirke er viet til den hellige Egedius og oppført i sengotisk stil. Alterbildet er malt av Bartolomeo Altomonte (1694 – 1783) og forestiller den hellige Ägidius med en hind. Gravplass for Friherre på Greinburg Hanns Löbl død 1560. Ratekau. Ratekau er en amtsfri kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Byen ligger omtrent 10 km nordøst for Lübeck. Dette er stedet hvor den prøyssiske generalen Gebhard Leberecht von Blücher overgav seg etter Slaget ved Lübeck i 1806. Oslo og Akershus vernepleierhøgskole. Oslo og Akershus vernepleierhøgskole er en tidligere høgskole for vernepleierutdanning, etablert i 1990. Oslo og Akershus vernepleierhøyskole holdt til i lokaler ved Emma Hjorths Hjem. Utdanningen ble i 1994 innlemmet i den nye Høgskolen i Akershus, og er nå flyttet til Lillestrøm. Skolen ble etablert som en fusjon mellom "Oslo vernepleierhøgskole" (etablert i 1969) og "Vernepleierutdannelsen ved Emma Hjorths Hjem". Vernepleierutdannelsen i Norge har utsprint i internopplæring ved Emma Hjorth fra 1949. Dette ble videreført i ett- og to-årige kurs i 1950-årene. I 1961 begynte en treårig vernepleierutdannelse på Emma Hjorths Hjem. I 1981 ble utdannelsen definert som høyskoler. I 1986 ble driften overført fra fylket til Staten. Riepsdorf. Riepsdorf er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen har siden 1. januar 2007 vært en del av Lensahns amt, etter å ha vært en del av Grubes amt i nærmere 30 år. Osa (Perm kraj). Osa (russisk: Оса) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger på den venstre (sørlige) bredden av Votkinsk-reservoaret i elva Kama, nær samløpet med Tulva, rundt 100 km sørvest for Perm. Innbyggertall: 23 452 (folketelling 2002), 24 132 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1591 som sloboda "Novonikolskaja" (russisk: Новонико́льская) og ble senere en festning. I et dokument fra 1623 refereres det til bosetningen som sloboda "Osinskaja Nikolskaja" (russisk: Осинская Никольская), i 1678 som sloboda "Osinskaja" (russisk: Осинская), og i 1732 som landsbyen ("selo") Osa. Den fikk innvilget byrettigheter i 1739. Scharbeutz. Scharbeutz (IPA: [ʃaʁˈbɔʏts]) er en amtsfri storkommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger ved Lübeckbukta (Østersjøen), omtrent 20 km nord for Lübeck, og 15 km sørøst for Eutin. Storkommunen Scharbeutz er videre delt inn i 10 underliggende administrative distrikter. Schashagen. Schashagen er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen var inntil 1970 amtsfri, men er i dag en del av Midtre Østholsteins amt. US Open 2002 (tennis). US Open 2002. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 2002 ble arrangert i perioden 26. august til 7. september. Pete Sampras beseiret sin landsmann Andre Agassi i herrefinalen i single og Serena Williams vant damefinalen over sin søster Venus Williams. Slaget ved Dombås. Slaget ved Dombås ble utkjempet mellom norske soldater og tyske fallskjermjegere ved Dombås mellom 14.-19. april 1940. Som et ledd i tyskernes erobring av Sør-Norge, og som et mottrekk mot rapporter om landsetninger av allierte soldater i Romsdalsområdet i Sørvest-Norge, satte tyskerne inn et fallskjermkompani ved det strategisk viktige jernbaneknutepunktet i Dombås den 14. april 1940. I de etterfølgende fem dagene blokkerte de tyske troppene Dovrebanen og Riksvei 50 mellom Oslo og Trondheim. Bakgrunn for slaget. Kort etter at tyskerne hadde gått i land i Norge under Operasjon Weserübung 9. april igangsatte De allierte deres egen militære felttog for å støtte den norske hæren og forhindre tyskerne i å okkupere det strategisk viktige landet. Felttoget i Norge var den første gangen Frankrike og Storbritannia kjempet i en direkte landkonfrontasjon mot Tyskland. Den 13. april fikk Generaloberst Nikolaus von Falkenhorst, øverstkommanderende for de tyske troppene i Norge, ordre fra Oberkommando der Wehrmacht i Berlin om å ta kontrollen over byen Dombås ved hjelp av fallskjermtropper. Begrunnelsen for ordren var falske rapporter om at allierte tropper hadde blitt landsatt i Åndalsnes, noe som først fant sted flere dager senere. Hovedmålet med operasjonen var å sabotere jernbanen og blokere en alliert fremgang sørover, i særdeleshet gjennom Gudbrandsdalen. Fotnote og referanse. Dombås Dombås Otsjor. Otsjor (russisk: Очёр) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Otsjor (ei sideelv til Kama), rundt 90 km vest for Perm. Innbyggertall: 15 563 (folketelling 2002), 16 352 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1759. Bystatus ble innvilget i 1950. I nærheten av Otsjor er det siden 1952 gjort en rekke viktige funn av permiske fossile reptiler (spesielt "therapsida"). Schönwalde am Bungsberg. Schönwalde am Bungsberg er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. "Bungsberg" (etter det høyeste punktet i Østholstein, hvilket ligger i kommunen) ble lagt til i kommunenavnet i 1954. Langobardisk. Langobardisk er et utdødd vestgermansk språk. Det ble snakket av langobardene, de tysktalende nybyggerne i Italia i det 6. århundre. Fra det 7. århundre ble språket brukt mindre og mindre, men det mye tyder på at det kan ha vært i bruk helt fram til år 1000 e.kr. Lombardisk. "Jf. også artikkelen om det vestgermanske språket langobardisk. Engelsk 'Lombard' betyr både 'lombardisk' og 'langobardisk'." Med betegnelsen "lombardisk" mener vi en gruppe romanske dialekter som i hovedsak blir talt i Sør-Sveits (Ticino og Graubünden) og i Nord-Italia (mesteparten av Lombardia og noen områder i tilgrensende regioner). Lombardisk blir regnet som et minoritetsspråk og er strukturelt adskilt fra f.eks. retoromansk, italiensk osv. (jfr. Ethnologue og "UNESCO Red Book on Endangered Languages"). Lombardisk og italiensk er ikke innbyrdes forståelige. Lombardisk og enkelte retoromanske språkvarieteter kan være til dels innbyrdes forståelige. Bungsberg. Bungsberg er med sine 168 moh. det høyeste punktet i Østholstein krets i Schleswig-Holstein, Tyskland. Fjellet ligger i kommunen Schönwalde am Bungsberg i Midtre Østholsteins amt. Selve forhøyningen er dannet av en endemorene, og ligger i et landskap som kalles Holsteinske Sveits ("Holsteinische Schweiz"). Kievriket. Kievriket (også kjent som Kiev-Rus eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – "Kyjivs’ka Rus’"; russisk: Киевская Русь – "Kijevskaja Rus’", kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – "Kyjev’ska Rus’"; den noe unøyaktige formen Kiev-Russland blir også brukt på norsk) var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Hviterussland og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod. På 1200-tallet gikk staten i oppløsning blant annet på grunn av Mongolinvasjonen og minsket handel etter plyndringen av Konstantinopel under det fjerde korstog. Kievriket ble etterfulgt av flere småstater, blant annet Vladimir-Suzdal, Galitsj-Volynia og Republikken Novgorod. Stjärnsund. Stjärnsund er et sted i Hedemora kommune, Dalarnas län. Stjärnsund ligger 28 km nord for tettstedet Hedemora. Solikamsk. Solikamsks byvåpen, som på nedre halvdel viser en saltbrønn. Solikamsk (russisk: Солика́мск) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger rundt 190 km nord for Perm og 25 km nord for nabobyen Berezniki. Solikamsk er den tredje største byen i Perm kraj, med innbyggertall: 102 531 (folketelling 2002), 110 098 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1430. Bynavnet er avledet av de russiske ordene "sol" (соль) – "salt", og "Kama" (Кама) – elva som renner gjennom byen. Byen er kjent for sin saltproduksjon, spesielt natriumklorid, som brukes som gjødsel. Over 11 000 mennesker arbeider innen utvinning av salt, 3 000 i underjordiske gruver og 7 000 over bakken. Byen har et eget museum som er dedikert til å forklare og belyse alle stadier i saltutvinning og raffinering, og næringens historie i byen. I Sovjet-tiden lå det en gulag-arbeidsleir ved byen. Den er nå stengt, men brukes som et museum. US Open 2003 (tennis). US Open 2003. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 2003 ble arrangert i perioden 25. august til 7. september. Andy Roddick beseiret Juan Carlos Ferrero i herrefinalen i single og Justine Henin-Hardenne vant damefinalen over sin landsmann Kim Clijsters. Don Bell. Don Bell er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han representerer Sydenham Community Curling Club. Han begynte med rullestolcurling i 2001, og spilte treer for skip Chris Daw under VM i 2002 da Canada fikk sølv i det første VM i rullestolcurling. I oktober samme år ble han beæret med en plass på Sarnia/Lambton Sports sin "Hall of Fame". Senere har han vunnet bl.a. World Cup Bonspiel i Skottland i 2003 og provinsmesterskapet i Ontario i 2007. Stabekk høgskole. Stabekk høgskole er en tidligere høgskole i Bærum, etablert i 1985. Skolen var en fusjon mellom Statens husstellærerhøgskole, Statens skole for husøkonomer og Statens skole for kostholdsøkonomer. Utdanningen ble i 1994 innlemmet i den nye Høgskolen i Akershus, og er nå flyttet til Lillestrøm. Naturvernloven. Lov om naturvern, eller naturvernloven som den ofte ble kalt, var en lov som styrte bruken av nasjonens naturressurser, ut i fra prinsippet om at «naturen er en nasjonalverdi som må vernes». Den trådte i kraft 1. juli 1970, samtidig ble den eldre "Lov om naturvern av 1. desember 1954" opphevet. Naturvernloven fra 1970 ble avløst av Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 3. april 2009, men bestod fortsatt som selvstendig ressurslov, slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak av naturresurser følger av naturmangfoldloven. Paris–Roubaix 2008. Paris–Roubaix 2008, den 106. utgaven av Paris–Roubaix ble arrangert 13. april 2008. Tom Boonen vant innspurten på velodromen i Roubaix etter å ha syklet de siste milene sammen med vinneren fra 2006, Cancellara, og Ballan. Det var Boonens andre seier i rittet. Nordlands Avis. Avisen ble digitalisert gjennom et pilotprosjekt, i et samarbeid mellom Hemnes kommune og Nasjonalbiblioteket. Tecate (øl). Tecate er et meksikansk ølmerke av typen lager som har blitt produsert av Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma siden 1954. Tecate var det første ølmerket i Mexico som ble produsert på boks. I dag blir Tecate produsert både på bokser og flasker av varierende størrelser. Ølet finnes både i normal- og lightutgave. Tecate Light er et lavkaloriøl. Rusere. Rusere (russisk: Rus) er betegnelsen på en folkegruppe i Øst-Europa som skal ha grunnlagt Kievriket. Navnet lever videre i dag blant annet i formene Russland og Rutenia. Nestorkrøniken oppgir Skandinavia som opprinnelsessted for ruserne. Dette har også vært hovedteorien i tradisjonell, vesteuropeisk forskning, og ble først foreslått av August Ludwig von Schlözer og Gottlieb Siegfried Bayer på 1700-tallet. Mange historikere mener at området som nå heter Roslagen kan ha gitt navn til ruserne. Jamfør med at Sverige heter "Ruotsi" på finsk og "Rootsi" på estisk. I Russland og i det tidligere Sovjetunionen mente imidlertid de fleste forskere at betegnelsen kom fra elven Ros i Ukraina. Rusere er også beskrevet av den arabiske historikeren Ahmad ibn Fadlan. US Open 2004 (tennis). US Open 2004. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US open i 2004 ble arrangert i perioden 27. august til 12. september. Roger Federer beseiret Lleyton Hewitt i herrefinalen i single og Svetlana Kuznetsova vant damefinalen over sin landsmann Jelena Dementjeva. Jim Primavera. Jim Primavera (født 18. februar 1962) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han har spilt toer på det canadiske landslaget i tre VM; 2002, 2004 og 2005. Han var en av de seks som konkurrerte om en plass på det femmannslaget som reiste til Paralympics i 2006, men ble slått ut som sjettemann i romjula 2005. Tulkarem. Tulkarem eller Tulkarm (Arabisk: Ṭūlkarm; hebraisk:) er en palestinsk by i guvernementet Tulkarem, i den nordvestlige delen av Vestbredden. Ifølge Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS), hadde byen totalt 58 950 innbyggere ved midten av 2006, inkludert den nærliggende flyktningleiren. Landområdet dekker et areal på 28 793 dunam. Karen Blachford. Karen Blachford (født 26. januar 1966) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Hun prøvde rullestolcurling første gang i august 2001, og allerede året etter var hun på det canadiske landslaget som vant sølv i VM. Canada produserer en serie på 17 mynter for å markere Vinter-OL 2010 som skal arrangeres i Vancouver. 10. juli 2007 presenterte nettopp Karen Blachford den tredje mynten i serien, som har et motiv med rullestolcurling. Dette er verdens første mynt med motiv fra paralympiske leker. Samiha Khalil. Samiha al-Qubaj Salameh Khalil (født 1923 i Anabta, guvernementet Tulkarem – død 26. februar 1999 i Ramallah), også kjent som Umm Khalil, var en palestinsk veldedighetsarbeider og en fremtredende personlighet i palestinsk politikk. Khalil bygde opp den største velferdsorganisasjonen på Vestbredden, In'Ash El-Usra (Hjelp til vårt folk), som skal hjelpe kvinner å heve levestandarden. Hun begynte i en garasje og disponerte på 1990-tallet to store bygninger i El Birah. I 1996 var hun eneste utfordret til Arafat i den palestinske selvstyremyndigheten og fikk 9,6 % av stemmene. Hennes valgkamp besto av en blanding av kvinnesak og kritikk av PLO-lederen fordi han ikke fikk i stand en bedre avtale med Israel. Hun stilte seg kritisk til Oslo-avtalen. I 1980-årene ble hun arrestert av israelerne seks ganger for å ha oppfordret til vold, og hun fikk forbud mot å forlate hjembyen Ramallah i mer enn to år. To av hennes sønner satt også i israelske fengsler og ble senere deportert. Hun var medlem av Det palestinske nasjonalrådet inntil sin død i 1999. Hun var datter av Sheikh Yousef Al-Qubaj, som var borgermester i Anabta. Etnomusikologi. Etnomusikologi er en gren av musikkvitenskapen som søker å forstå rollen til musikk (og dans) i en kultur, en slags antropologisk tilnærming til musikken. Tsjajkovskij (by). Tsjajkovskij (russisk: Чайковский) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 190 km sørvest for Perm. Innbyggertall: 84 825 (est. 2002), 86 714 (folketelling 2002), 85 849 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1954 i forbindelse med byggingen av Votkinsk-reservoaret i elva Kama. Den er oppkalt etter komponisten Pjotr Tsjaikovskij, som ble født i den nærliggende byen Votkinsk. Byen har en elvehavn, tekstilindustri og maskinbygging. Virginia Ruano Pascual. Virginia Ruano Pascual (født 21. september 1973 i Madrid) er en kvinnelig spansk tennisspiller. Pascual har vunnet elleve Grand Slam-turneringer, ti i double og en i mixeddouble. Mixeddouble-seiren var i French Open 2001 med Tomas Carbonell som partner. Åtte av double-seirene har hun vunnet sammen med Paola Suarez fra Argentina, fire i French Open, tre i US Open og en i Australian Open. Paret har ikke klart å vinne Wimbledon men har spilt i tre finaler. I tillegg har hun 2 seire i French Open sammen med Anabel Medina Garrigues. Pascual har oså deltatt på det spanske Fed Cup-laget i årene 1992–97, 1999–2004 og 2006–07. Hun har spilt totalt 32 Fed Cup-kamper hvorav hun vunnet femten. Statens husstellærerhøgskole. a> med det opprinnelige hovedbygget i bakgrunnen Statens husstellærerhøgskole er en tidligere høgskole på Ringstabekk i Bærum, etablert i 1909 under navnet "Statens lærerinneskole i husstell, Stabekk". Skolen fusjonerte i 1985 med Statens skole for husøkonomer og Statens skole for kostholdsøkonomer til Stabekk høgskole, som igjen i 1994 ble innlemmet i den nye Høgskolen i Akershus, og nå er flyttet til Lillestrøm. Norske Kvinners Nasjonalråd med Betzy Kjelsberg i spissen tok initiativ til husstelllærerutdanningen, og fikk støtte fra andre feminister som Katti Anker Møller og Karen Grude Koht. Stortinget vedtok opprettelsen i 1908, og "Stabekk gård" ble kjøpt for 55 000 kroner. 94 elever meldte seg til det første kurset, men bare 16 kunne taes opp. Skolen het "Statens lærarskole i husstell, Stabekk" fra 1963 til 1981, og "Statens husstellærerhøgskole, Bekkestua" fra 1982 til 1984. Tsjerdyn. Tsjerdyn (russisk: Че́рдынь) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Kolva, rundt 270 km nord for Perm. Innbyggertall: 5 756 (folketelling 2002). Tsjerdyn blir markedsført for turister som hovedstaden i det forhistoriske "Store Perm", men primærkildene for denne informasjonen finnes ikke. Byen ble tatt av russerne i 1472, men ble fortsatt styrt av lokale «fyrster» til 1505. Byen er også kjent som Osip Mandelstams eksilsted i 1934. California Polytechnic State University. California Polytechnic State University (vanligvis bare omtalt som Cal Poly San Luis Obispo) er et offentlig amerikansk universitet som ble grunnlagt i 1901. Det ligger i byen San Luis Obispo i California, og er en del av California State University-systemet. Cal Poly har syv fakulteter og tilbyr et bredt spekter av utdanninger, men er mest kjent for ingeniørutdanning og studieprogrammene i agronomi og arkitektur. Cal Poly har 19 777 studenter og 1203 vitenskapelig ansatte. Rektor er Warren J. Baker. Paola Suárez. Paola Lorena Suárez (født 23. juni 1976 i Pergamino) er en kvinnelig argentinsk tennisspiller. Suárez har vunnet åtte Grand Slam-turneringer, alle i double sammen med Virginia Ruano Pascual fra Spania, fire i French Open, tre i US Open og en i Australian Open. Paret har ikke klart å vinne Wimbledon men har spilt i tre finaler. Suarez og Virginia Ruano Pascual har fått utmerkelsen årets doublepar tre år på rad, 2002–04. Suárez har også vunnet en olympisk bronsemedalje i double, under OL 2004 i Athen sammen med sin landsmann Patricia Tarbini. Ehsan Arjemandi Baloch. Ehsan Arjemandi (født 30. juni 1970 i Pahra – Balochistan i Iran) er en norsk statsborger som ble bortført av ukjente menn i sivile klær ved et sjekkpunkt i den pakistanske provinsen Baluchistan den 7. august 2009. Arjemandi er tidligere generalsekretær i Greater Balochistan Libration Organisation. Han var leder i organisasjonen fra 1999 til 2008. Arjemandi er tidligere FN-flyktning og har bodd i Pakistan, Afghanistan og India, før han flyktet til Norge, hvor han bosatte seg i 1990. Bortføringen bærer merket til den pakistansk etterretningen ISI, og skyldes etter all sannsynlighet Arjemandis politiske engasjement. I juli 2010, bekreftet pakistanske myndigheter ved innenriksminister Rehman Malik at Pakistan holder Ehsan Arjemandi fanget. Malik sa da at Ehsan var under arrest fordi han hadde reist på falske papirer, og at han derfor måtte stå til ansvar for en domstol i Pakistan. Øyenvitner fortalte i november 2010 at de hadde sett Arjemandi i et militærfengsel i Karachi. Han var da så utmattet han ikke klarte å stå oppreist, og det fryktes at han kan ha blitt utsatt for tortur under fengselsoppholdet, noe som er urovekkende i forhold til Arjemandis i utgangspunktet dårlige helse. Norske myndigheter har forsøkt å få Arjemandi frigitt uten hell. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har blant annet tatt opp saken i et møte med Pakistans landbruksminister, og tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry har tatt opp saken med pakistanske myndigheter. Forsvarsminister Grete Faremo tok opp saken med lederen av den pakistanske etterretningen under et besøk i Pakistan i desember 2010. I en åpen høring 9. mai 2011 om ”Bistand til nordmenn i utlandet” uttalte Høyres Peter Gitmark at nettopp denne saken står i en særstilling, ved at det er en norsk statsborger som er forsvunnet, kidnappet av et annet lands etterretningstjeneste. Nortura Forus. Nortura Forus, tidligere "Gilde Vest" ligger på Forus i Stavanger kommune. De slakter gris og storfe, skjærer og foredler en del produkter samt har ekspedisjon. Antall ansatte på anlegget er 499. Nesna lærerhøgskole. Nesna lærerhøgskole var en tidligere høgskole for lærerutdanning på Nesna i Nordland. Skolen ble etablert som "Nesna offentlige lærerskole" i 1918 og ble i 1994 reorganisert som Høgskolen i Nesna. Etter at "Ivar Hjellvik" kom til Nesna som sogneprest i januar 1918 lyktes det ham på overraskende kort tid å etablere en offentlig lærerskole i bygda, og samme høst startet første kull med Hjellvik som rektor: en klasse med 1-årig småskolelærerutdanning og en klasse 3-årig lærerutdanning. Saken var overmoden etter vedtak i fylkestinget i 1916, og stedet var egnet, i og med at det tidligere hadde vært amtsskole på Nesna. Skolen het "Nesna lærerskole" fra 1967 og "Nesna lærerhøgskole" fra 1981. Skolen utvidet med førskolelærerutdanning i 1973. Polykarbonat. Polykarbonat (PC) er en transparent termoplast med eksepsjonell holdbarhet. Polykarbonat selges oftest som «uknuselig plast» under navnet «Makrolon» eller «Lexan» og brukes til butikkvinduer og dørvinduer som skal være støt-, spark- og slagsikre. Den brukes også blant annet til visirer, maskindeksler, flyvinduer, CD-er, kofferter, drivhus og andre produkter som må være holdbare og transparente. Polykarbonat er lett å forveksle med akrylglass, men man kan skille dem gjennom å bøye materialet. Akrylglasset vil da brytes av mens polykarbonatet føyer seg. San Luis Obispo. San Luis Obispo er en by i San Luis Obispo County i den amerikanske delstaten California. Byen ligger omtrent midt i mellom San Francisco og Los Angeles, ikke langt fra stillehavskysten. San Luis var opprinnelig en misjonsstasjon. Byens navn er spansk for «St. Ludvig, biskopen». Navnet kommer fra Ludvig av Toulouse. Byen har et innbyggertall på 44 174 (2000). San Luis domineres av universitetet California Polytechnic State University, og en stor andel av byens innbyggere er studenter. Wye-avtalen. Wye-avtalen var en politisk avtale for å innføre en interimsavtale fra 28. september 1995, kjent som Oslo 2-avtalen, som var satt sammen av USA og gjaldt Israel og den palestinske selvstyremyndigheten. Den tidligere interimsavtalen omhandlet Vestbreddens og Gazastripens fremtid. Wye-avtalen ble sluttført den 23. oktober 1998, og ble forhandlet frem ved Wye River i Maryland. Avtalen holdt på å falle i grus på den siste forhandlingsdagen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde bedt USAs president Bill Clinton om å løslate Jonathan Pollard, en amerikansk etterretningsoffiser i marinen, som hadde vært i fengsel med livstidsdom siden 1985 for å ha gitt klassifisert informasjon til Israel. Store uenigheter fulgte, hvor Netanyahu hevdet at Clinton hadde lovet å frigi Pollard, mens Clinton forsvarte seg med at han bare hadde lovet å «undersøke» saken. Det ble også rapportert om at daværende direktør for CIA, George Tenet, hadde truet med å trekke seg fra jobben dersom Pollard ikke ble sluppet fri. Avtalen ble til slutt underskrevet av Netanyahu og PLOs formann Yasir Arafat på Det hvite hus. President Clinton hadde en nøkkelrolle som offisielt vitne. Den 17. november 1998 ble Wye-avtalen godkjent av Israels nasjonalsamling Knesset, med totalt 120 representanter, med 75 stemmer for og 19 imot. På grunn av palestinske selvmordsbombinger i 2000 og Israels motangrep som en reaksjon på dette, noe som medførte utbruddet av den andre intifada, er Wye-avtalens betingelser og mål fortsatt ikke innført. Tsjermoz. Tsjermoz (russisk: Чермо́з) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved Kama-reservoaret, rundt 90 km nord for Perm. Innbyggertall: 4 376 (folketelling 2002), 5 907 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1701. Bystatus ble innvilget i 1943. Taba-forhandlingene. Taba-forhandlingene var en rekke samtaler mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten, som varte fra 21.–27. januar 2001 i Taba på Sinaihalvøya. Dette var fredsforhandlinger som var rettet mot å få en slutt på Israel-Palestina-konflikten. Forhandlingene falt til slutt i grus, selv om man kom nærmere en løsning enn ved tidligere forsøk. Gauseldronningen. Gauseldronningen er navnet på et rikt gravfunn fra Gausel, Stavanger. Gjenstandene fra graven ligger i samlingene til Bergen Museum. Graven er en av Norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Ved undersøkelsene i 1997 ble restene av graven gjenfunnet og utgravd. Historie. Graven ble oppdaget av grunneier Samuel Gausel høsten 1883. I graven var det et kammer på 2,30 x 1,10 m (ytre mål) bygget av rundete stein og dekket av tre steinheller. De nærmere 40 gjenstandene i graven viser at det var en svært velstående kvinne som ble begravd her rundt år 850 e.Kr. Smykkene og utstyret i graven vitner om stor rikdom. Både de ovale spennene, den likearmte sølvspennen og armringene er noen av de fineste eksemplarene man kjenner fra denne perioden. De ovale spennene har dobbelt skall, hvor underskallet er av sølv med sterk forgylling og med et ornert overskall av tynn forgylt bronse. Dette skal være det eneste spenneparet av denne type med underskall av sølv istedenfor bronse. Den likearmete spennen tilhører en sjelden spennetype som hovedsakelig er funnet på Jæren, og mens de fleste andre spennene av denne typen er laget av bronse, er denne av massivt sølv, – attpåtil med spor etter forgylling. Armringer i denne perioden er vanligvis av bronse, og viklet en og en halv omgang. Armringene fra Gausel er derimot av sølv og viklet to og en halv omgang. Det er tydelig at kun det aller fineste var godt nok. Hodet til en hest var også lagt ned, prydet med et staselig irsk seletøy med dekorerte og forgylte bronsebeslag. Seletøyet lå fortsatt på hestekraniet da graven ble åpnet i 1883. Hesten var sannsynligvis ofret i forbindelse med gravleggelsen. I tillegg har mange av de andre funnene i graven som de irske bisselbeslagene, bronsekaret og drikkehornbeslagene vært importerte og spesielt sjeldne og verdifulle saker i sin samtid. Dette er en type gjenstander som kun personer med posisjon, gode kontakter og svært god økonomi kunne skaffe seg, personer i de absolutt høyeste sjikt av samfunnet. Kvaliteten på de irske gjenstandene i Gauselfunnet indikerer at dette ikke er tilfeldig røvde gjenstander, men muligvis et bevisst utvalg av et større hærfang. Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Det finnes også andre funn i området, og noen av de fineste irske gjenstandene ble funnet på gårdene Jåttå i Stavanger kommune og Soma i Sandnes kommune. Gauselfunnet er utvilsomt det rikeste av dem alle, og kvinnen som ble begravd her må ha tilhørt en ledende slekt med både politisk makt og økonomi til å organisere og utstyre vikingferdene til Irland. Dette er bakgrunnen for at hun har blitt kalt «Gauseldronningen». Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olaf Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Tsjernusjka. Tsjernusjka (russisk: Черну́шка) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Tanyp (ei sideelv til Belaja), rundt 170 km sør for Perm. Innbyggertall: 35 713 (folketelling 2002), 34 835 (folketelling 1989). Den ble første gang nevnt som en landsby i 1859. I 1919 ble en jernbanestasjon bygget nær landsbyen, som opplevde en betydelig befolkningsøkning som følge av dette. Bystatus ble innvilget i 1966. Tsjusovoj. Tsjusovoj (russisk: Чусово́й) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger ved elva Tsjusovaja, rundt 100 km nordøst for Perm. Innbyggertall: 51 615 (folketelling 2002). Harald Bergh. Harald Bergh (født i Deering, Nord-Dakota 11. mars 1913, død 12. februar 1993 i Stavanger) var en norsk lege og psykiater, som tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1945, og var deretter assistentlege ved en rekke norske sykehus, bl.a Gjøvik, Dale, Rotvoll og Ullevål. Bergh tok spesialisering i psykiatri i 1954. Etter opphold i Helsedirektoratet var han bl.a. overlege ved Opstad arbeidshus i mer enn 6 år, og ved Rotvoll sykehus i 2 år. Bergh ble ansatt ved Eg sykehus i Kristiansand i 1966, og var administrerende overlege her i hele kalenderåret 1972, hvoretter han ble overlege fra 1. januar 1973 ved psykiatrisk avdeling på Sentralsykehuset i Rogaland. Han var sønnesønn av oberst Sverre Bergh og sønn av Trygve Bergh fra Bergen, som utvandret til Amerika men døde i Norge. Usolje. Usolje (russisk: Усо́лье) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger på høyre (vestre) bredd av elva Kama, på motsatt side av byen Berezniki, og rundt 160 km nord for Perm. Innbyggertall: 6 144 (folketelling 2002). Tanorexia. Tanorexia, eller tanoreksia, er avhengighet av å sole seg. Leger vet enda ikke så mye om denne lidelsen, men symptomer er blant annet: -Man synes kroppen er blekere enn den er, man blir ille til mote dersom man ikke får solt seg som planlagt. Mennesker med dette syndromet kalles Tanorektikere. Rennae Stubbs. Rennae Stubbs (født 26. mars 1971 i Sydney i New South Wales) er en kvinnelig australsk tennisspiller. Stubbs har vunnet seks Grand Slam-turneringer, fire i double og to i mixeddouble. Sammen med Lisa Raymond har hun vunnet Australian Open, US Open og Wimbledon. Paret ble i 2001 kåret som ITF World Champion i damedouble. Stubbs har også en doubleseier i Wimbledon sammen med Cara Black fra Zimbabwe. Stubbs deltok på det australske Fed Cup-laget i årene 1992–96, 1998–2000, 2002 og 2004. Hun har totalt spilt 31 Fed Cup-kamper hvorav hun vunnet nitten. Erling Sagedal. Erling Sagedal (født i Vennesla 6. august 1929, død i Kristiansand 11. april 1987) var en norsk lege og psykiater. Han tok medisinsk embetseksamen i Bergen i 1956 og spesialisering i psykiatri i 1963. Sagedal var ansatt to år ved Lier sykehus inntil han i 1959 ble ansatt ved Kristiansand Sanitetsforenings Klinikk for nervøse, hvor han, med noen opphold, arbeidet til 1972. Han ble overlege ved Mannsavdelingen på Eg sykehus i mai 1972, og administrerende overlege samme sted fra 1973 til 1985. Sagedal hadde også folkevalgte verv i Kristiansand bystyre, Vest-Agder fylkesting og i KS. Vic Morrow. Victor «Vic» Morrow (født 14. februar 1929, død 23. juli 1982) var en amerikansk skuespiller som ble kjent fra en rekke tøffe kjeltringeroller på film. Han døde i et tragisk ulykkestilfelle under en filminnspilling. Morrow ble født i bydelen Bronx i New York. Han droppet ut av High School i en alder av 17 for å verve seg til US Navy. Karriere. Morrow hadde sin første filmrolle i den omtalte ungdomsfilmen "Vend dem ikke ryggen" ("Blackboard Jungle") fra 1955. Han spilte her rollen som den ondskapsfulle og kriminelle eleven Artie West. Hadde året etter en birolle i westernfilmen "Hyllest til en ond mann" ("Tribute to a Bad Man"). Hadde etter det en rekke mindre biroller på TV og film, før han i 1962 fikk en av hovedrollene (som Sgt. Saunders) i TV-serien "Combat!" (1962–67). Etter det sentrale roller i filmer som "Target: Harry" (1969), "The Bad News Bears" (1976), grøsseren "The Evictors" (1979), "Humanoids from the Deep" (1980), den italienske skrekkfilmen "Great White" ("L'Ultimo squalo") (1981) og den italienske fremtidsfilmen ' (1982). Hans siste filmrolle før han døde var i ' fra 1983.Har ved siden av spillefilmer også hatt sentrale roller i div. TV-filmer som blant annet "River of Mystery, Travis Logan, D.A." og "A Step Out of Line" (alle 1971). En kan også nevne rollen som den slu og kyniske Hugo Slocum i den tv-produserte fengselsfilmen "Den sterkes rett" ("The Glass House") fra 1972. Etter det notable roller i TV-filmer som "The Weekend Nun" (1982), "The Police Story" (1973) og "Nightmare" (1974). Huskes som brutal sheriff både i spillefilmen "Dirty Mary Crazy Larry" og TV-filmen "The California Kid" (begge fra 1974). På slutten av 70-tallet hadde han notable roller i TV-filmer som "Funeral for an Assassin" (1977), grøsseren "Curse of the Black Widow" (1977) og "Wild and Wooly" (1978). Morrow hadde utover dette en rekke gjesteroller i diverse TV-serier, som blant annet i "The Millionaire" (1956), westernserien "Bonanza" (1961), "Hawaii Five-O" (1971), "McCloud" (1972), "Ironside" (1972), ' (1972), "The Streets of San Francisco", "Røtter" (1977), "Charlie's Angels" (1978 & 80) og "Magnum, P.I." (1981). Han hadde en sentrale rolle i miniserien "B.A.D. Cats" fra 1980. Morrow hadde to barn med skuespillersken Barbara Turner, blant dem skuespilleren Jennifer Jason Leigh (f. 1962). Dødsfall. Morrow døde i en tragisk ulykke i 1982, som skjedde midt under innspillingen av grøsseren '. Han og to mindre barn, som han holdt i armene, ble halshogget av rotorbladene på et styrtende helikopteret. Regissøren, John Landis, ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble frikjent i 1987. Veresjtsjagino. Veresjtsjagino (russisk: Вереща́гино) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger rundt 120 km vest for Perm. Innbyggertall: 22 832 (folketelling 2002), 24 129 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1898 som en bosetning for arbeidere under byggingen av jernbanestasjonen "Otsjorskaja" (russisk: Очёрская) på Perm – Vjatka-jernbanen. I 1904 ble navnet endret til "Voznesenskaja" (russisk: Вознесенская), og i 1916 til Veresjtsjagino (etter maleren Vasilij Veresjtsjagin som var her i 1904). Bosetningen fikk innvilget bystatus i 1942. Sopor. Sopor er en svensk filmkomedie fra 1981, regissert av Tage Danielsson. Filmen er en satire over den svenske politikken, særskilt som den så ut på denne tiden. En del av humoren kan derfor være lite aktuell og savner komiske poenger for et publikum i dag. __TOC__ Handlingen. En mandagsmorgen okkuperer en gjeng barn fra Farsta kongehuset og holder kongen i husarrest på slottet. Dette gjør de for å få oppmerksomhet for sitt syn på samfunnet. Den bare treårige prinsessen Victoria står bak de samme synspunktene som barna og framstår som et av de klokeste menneskene i hela filmen. Karikaturer av samtidige politiker og andra samfunnsdebattanter, spilt av ulike skuespillere, opptrer i filmen og kommenterer de politiske implikasjonene av barnas oppførsel på et komisk overdrevet måte av partienes egentlige meninger. Massemedia parodieres også: til tross for at barnenes okkupasjon av slottet fortsetter, er hovednyheten på TV att man ved kontrollmåling har kommet fram til at avstanden mellom Björn Borgs og Ingemar Stenmarks leiligheter i Monaco er et annet enn man tidigere hadde trodd. Også samtidens politiske foreteelser kommenteres, for eksempel driver man med folkeavstemningsinstituttet med tanke på att folkeavstemning om kjernekraft i Sverige hadde hatt tre ulike linjer (valgalternativ) og derfor ikke resultert i noe klart beskjed om folkets mening; i filmen holder man folkeavstemning om monarkiets være eller ikke være, og en av de tre linjene angir en "arvelig republikk" med prinsesse Victoria som president. Belogorsk (Amur oblast). Belogorsk (russisk: Белого́рск) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger ved elva Tom (ei sideelv til Zeja), rundt 100 km nordøst for Blаgоvеsjtsjеnsk. Innbyggertall: 67 400 (est. 2005), 67 422 (folketelling 2002), 73 435 (folketelling 1989). Belogorsk ble grunnlagt i 1860 som "Aleksandrovskoje", og i 1926 ble den gitt bystatus og nytt navn: "Aleksandrovka". I 1931 ble navnet igjen endret, til "Krasnopartizansk", og i 1936 igjen til "Kujbysjevka-Vostotsjnaja". Den fikk til slutt sitt nåværende navn, Belogorsk, i 1957. Nabil Amr. Nabil Amr (født 1947 i Dura, Hebron) er en palestinsk diplomat og politiker. Han var i 2003 informasjonsminister i Mahmoud Abbass regjering og før det minister for parlamentariske saker i Arafats regjering. Han har gjort seg kjent som en pragmatiker og har stått i spissen for krav om reformer av selvstyremyndighetene i Palestina. Han har flere ganger uttrykte seg kritisk til Arafats lederstil, og senere også til Abbas. Amr var på begynnelsen av 1990-tallet palestinsk ambassadør i Russland. Han ble innvalgt i Palestinas lovgivende forsamling i 1996. Utover 1990-tallet og 2000-tallet var han politisk rådgiver, minister, forhandler og parlamentsmedlem. I perioden 2006-07 var han rådgiver for president Abbas og fra 2008 til 2009 palestinernes ambassadør i Kairo. I 2004 ble Amr banket og skutt i ene beinet av en ukjent bande, men ble ikke livstruende skadet. Bakgrunn. Amr er utdannet innen juss og media ved Universitetet i Damaskus i Syria. Han er forfatter av tre bøker: "Testimonies from the Battlefield", (om krigen i Beirut), "1000 Days in Moscow", (om Sovjetunionens fall) og "The Days of Siege and Love". Han er grunnleggeren av avisa al-Hayat al-Jadida og var i 10 år leder for radiokanalen Voice of Palestine. Bill Evans (saksofonist). Bill Evans (født 9. februar 1958 i Illinois USA) er en saksofonist og jazzmusiker Prosjekter. Siden han på 80-tallet spilte med Miles Davis og John McLaughlin har Bill Evans både satset sterkt på eget band og prosjekter samt turnert med en haug av profilerte jazzstjerner som Herbie Hancock, Lee Ritenour, Dave Grusin, John Scofield m.fl. Mick Jagger og Willie Nelson har han også spilt med. Men først og fremst har han utviklet sitt eget band og sin egen særegne sound og musikalske landskap gjennom bandprosjektene Soulgrass og Soulbop. Han har gitt ut 14 soloplater, hvorav flere har mottatt priser og utmerkelser og hatt svært gode salgstall til jazz å være. Stil. Bill Evans er en utrolig spennende sjangerblander. Med utgangspunkt i bop og elektronisk grenseoverskridende jazz dyrker han nye landskap. En akustisk groove og americanainspirert jazz har blitt noe av hans og bandet Soulgrass’ varemerke på de siste års album og konserter. Albumet Soulgrass (2005) og The Other Side of Something (2007) med fantastiske musikere som Bruce Hornsby (piano), Bela Fleck (banjo), Sam Bush (mandolin) og Jerry Douglas (dobro) gjorde oppsikt i vide musikalske kretser, og hans konserter er også utrolig groovy og publikumsvennlige. Bevegelsesfrihet. Bevegelsesfrihet for en statsborger innebærer at man generelt sett har rett til å forlate den staten man befinner seg i, reise til et sted hvor man er velkommen, og kunne komme tilbake til den samme staten hvis man har all nødvendig dokumentasjon tilgjengelig. Ikke minst skal det gi statsborgeren muligheten til å reise til, bosette seg i, og/eller jobbe hvor man vil i staten uten at myndigheter griper inn. Flere land behandler dette konseptet som en menneskerett, og har implementert det i grunnloven. Hadera. Hadera (hebraisk: Ḥadera; arabisk: Al-Ḫuḍayraḧ, El-Khdera) er en by i Haifa-distriktet i Israel, omtrent midt imellom de større byene Tel Aviv-Jaffa og Haifa. Siden byen ble dannet i 1891, har befolkningen økt betraktelig grunnet tilflyttende østeuropeiske sionister fra organisasjoner av typen Hovevei Zion. Innbyggertallet er i dag på 76 300. I byens sentrum ligger det en synagoge, samt rester av en arabisk vertshus, som fulgte med på kjøpet av landområdet og fungerte som pionerenes første tilholdssted. Tynda. Tynda (russisk: Ты́нда) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger ved elva Tynda (i Amurs nedbørsfelt), rundt 600 km nordvest for Blаgоvеsjtsjеnsk. Innbyggertall: 40 094 (folketelling 2002). Tynda er et viktig knutepunkt på BAM-jernbanen. Jakutsk-banen, som er under bygging, starter i Tynda. Tynda lufthavn ligger 16 km nord for byen. Byen har en betydelig befolkning av nordkoreanere. Zavitinsk. Zavitinsk (russisk: Завити́нск) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger 140 km øst for Blаgоvеsjtsjеnsk. Innbyggertall: (folketelling 2002). Zavitinsk flybase ligger 9 km nordøst for byen. Den store Gatsby (film). "Den store Gatsby" (originaltittel: "The Great Gatsby") er en prisbelønnet amerikansk romantisk dramafilm fra 1974 med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene. Regi er ved Jack Clayton og manus av Francis Ford Coppola. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds 1925-roman med samme navn (utgitt på norsk med navnet "Den gule bil"), og er den tredje filmatiseringen av denne romanen. Handling. Handlingen er lagt 1920-årene, årene før det store krakket i 1929. Den steinrike oppkomlingen og tilbaketrukkene gangsteren Jay Gatsby (Robert Redford) forsøker å fastholde sin fortidige kjærlighet til den nå gifte Daisy (Mia Farrow). Den bortskjemte Daisy hadde tidligere sviktet ham fordi han var fattig og giftet seg derfor med den rike og brutale Tom Buchanan (Bruce Dern). Etter hvert begynner det å se ut som om ting går Gatsbys vei, og Daisy begynner å tilbringe mer tid sammen med ham og bli imponert over hans rikdom. Forholdet får voldsomme konsekvenser. Om filmen. "Den store Gatsby" vant i 1975 to Oscar-statuetter i kategoriene kostyme og musikk. Den vant samme år tre BAFTA-priser – for regi, foto og kostume. Den ble samme år også tildelt en Golden Globe for beste kvinnelige birolle (Karen Black). Filmen fikk blandede kritiker og ble en moderat kommersiell suksess. Den har imidlertid fått lave 38% oppslutning på Rotten Tomatoes. Svobodnyj. Svobodnyj (russisk: Свобо́дный) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger ved elva Zeja, rundt 130 km nord for Blаgоvеsjtsjеnsk. Innbyggertall: 63 889 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1912 som "Aleksejevsk". Navnet ble endret til Svobodnyj i 1917. The Great Santini. "The Great Santini" er en amerikansk dramafilm fra 1979 med Robert Duvall, Blythe Danner og Michael O'Keefe i hovedrollene. Regi og manus er ved Lewis John Carlino. Filmen er basert på en 1976-roman med samme tittel skrevet av Pat Conroy. Handling. Bull Meechum (Robert Duvall) er en suksessfull yrkesmilitær og familiefar som har problemer med å skille mellom det militære og familien. Han opptrer veldig autoritært og til tider bøllete overfor familien og behandler sine barn som en militærtropp. Konflikten mellom han og hans eldste sønn blir særlig markant. Om filmen. "The Great Santini" ble i 1981 nominert til to Oscar-priser og en Golden Globe. Den vant samme år en pris ved Kansas City Film Critics Circle og året før en pris ved Montreal World Film Festival (begge til Robert Duvall). Filmen fikk gode kritikker og har oppnådd hele 94% på Rotten Tomatoes. Duvalls rolleprestasjon ble særlig berømmet og regnes som hans store gjennombrudd. Filmen ble en moderat kommersiell suksess Bazhong. Bazhong (kinesisk: 巴中; pinyin: "Bāzhōng"; Wade-Giles: "Pā-chūng") er et byprefektur i den kinesiske provins Sichuan. Det er på 2.301 km², og har 3 561 000 innbyggere, hvorav 455.000 i dets urbane senter. Administrative enheter. Byprefekturet Bazhong har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 3 fylker (县 "xiàn"). Dazhou. Dazhou (Forenklet kinesisk: 达州; tradisjonell kinesisk: 達州; pinyin: "Dázhōu"; Wade-Giles: "Tá-chōu") er et byprefektur i den kinesiske provins Sichuan. Administrative enheter. Byprefekturet Dazhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 5 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Deyang. Deyang (forenklet kinesisk: 德阳; tradisjonell kinesisk: 德陽; pinyin: "Déyáng") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Sichuan. Kulturminner. Konfuciustempelet i Deyang ("Deyang wenmiao", 德阳文庙) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Byprefekturet er dessuten kjent for et vinbryggeri kalt "Jiannanchun" i byfylket Mianzhu og for museet og det arkeologiske utgravningsfeltet "Sanxingdui" i byfylket Guanghan om den gamle "shu-kulturen". Det ble avdekket og utviklet fra 1986. Det har også en vakker innsjø ved navn Jinghu-sjøen. Administrative enheter. Byprefekturet Deyang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 3 byfylker (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Jernbane. Baoji-Chengdu-jernbanen løper gjennom området. Den knytter Baoji i naboprovinsen Shaanxi til Chengdu i Sichuan. Vei. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Guang'an. Guang'an (Forenklet kinesisk: 广安; tradisjonell kinesisk: 廣安; pinyin: "Guǎng'ān") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Sichuan. Administrative enheter. Byprefekturet Guang'an har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Annet. Byprefekturet var fødestedet til Deng Xiaoping. Meishan. Meishan (kinesisk: 眉山; pinyin: "Méishān") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Sichuan. Administrative enheter. Byprefekturet Meishan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 5 fylker (县 "xiàn"). Doctor Zhivago. "Doctor Zhivago" er en prisbelønnet amerikansk romantisk dramafilm fra 1965 med Omar Sharif i hovedrollen som Dr. Jurij Zhivago (norsk transkripsjon "Zjivago"). I andre sentrale roller finner vi blant annet Julie Christie, Geraldine Chaplin, Rod Steiger og Alec Guinness. Regi er ved David Lean. Filmen er løst basert på den russisk 1957-romanen med samme tittel skrevet av Boris Pasternak. Handling. Filmens handling utspiller seg fra 1905 til 1921. Jurij Zhivago (Omar Sharif) mister sine foreldre i meget ung alder, og flytter inn hos venner av familien. Med årene blir han forelsket i familiens datter, Tonja (Geraldine Chaplin), gifter seg etterhvert med henne og får barn med henne. Han er poet og doktor, og når revolusjonen bryter ut får han etterhvert ansvaret for et større feltsykehus. Etter revolusjonen faller han i unåde og må flytte til Ural, hvor han blir tvunget til å leve isolert og slites mellom sin kone og sin store kjærlighet Lara (Julie Christie). Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne da den kom. Kritikken gikk blant annet ut på at filmen var for lang, samt at den gav en lite troverdig beskrivelse av forholdet mellom Zhivago og Lara. Filmen har imidlertid oppnådd hele 86% på Rotten Tomatoes. "Doktor Zhivago" ble en enorm kommersiell suksess og spilte inn så mye som $111 millioner i USA alene i 1965. I Sverige spilte den inn 19 millioner kroner. Omtale hos DVD-arkivet: «"...en meget god film. Den har en av de beste kjærlighetshistoriene jeg har sett, samtidig som den på en god måte forteller om den russiske revolusjonen tidlig i forrige århundre"». Filmen finnes i ulike versjoner med så forskjellig spillelengde som 160- og 200 minutter. Priser. Filmen ble i 1966 og 1967 tildelt en rekke priser: Fem Oscar-priser og ytterligere fem nominasjoner. Fire BAFTA-priser og fem Golden Globes (inkludert beste film). Den vant i tillegg flere mindre prestisjetunge priser. Det kan også nevnes at den ble nominert til Gullpalmen. Trivia. Filmen ble ikke tillatt vist i Russland før 1994. .22 Short. .22 Short er en randtent patron for pistol. Historie. Patronen stammer ifra den amerikanske borgerkrigen, og ble først brukt i en Smith & Wesson pistol som ble introdusert i 1857, og den ble patentert i 1860. Patronen er en av de eldste som fremdeles blir produsert idag. Bruk. .22 Short blir ofte brukt som billig lite støyende patron for trening og rekreasjon, selv om .22 Long Rifle er en mer populær patron til samme bruk. Den brukes i den Olympiske øvelsen 25 m pistol, 50 m pistol og tidligere også til 25 m silhuettpistol Diva (film). "Diva" er en fransk actionthriller-, drama-, mystery og kultfilm fra 1981 regissert av Jean-Jacques Beineix. Hovedrollene spilles av Frédéric Andréi og Wilhelmenia Wiggins Fernandez. Handling. Jules (Frédéric Andréi) er en ung mann som er voldsomt opptatt av opera, og da en svart, kvinnelig stjerne ved navn Cynthia (Wilhelmenia) besøker Paris, tar han det eneste kjente høykvalitets piratopptaket av hennes konsertopptreden. Ved en tilfeldighet blir han samtidig blandet opp i narkotikasak ved at han uvitende kommer i besittelse av et annet opptak som inneholder vitnemålet til en prostituert, som ekponerer Saporta, en høytrankende politioffiser som sjef for en narkoliga. Den prostituerte kvinnen rekker å kaste opptaket opp i bagen til Jules før hun blir myrdet. Snart blir han jaget av to kinesiske leiemordere og må søke tilflukt hos en grupper venner. Samtidig med dette får han stadig mere kontakt med operasangerinnen Cynthia. Om filmen. "Diva" vant i 1982 fire César Awards og i 1983 en pris ved Kansas City Film Critics Circle Awards. Den ble i 1982 nominert til en BAFTA-pris for beste utenlandske film. "Diva" anses som en kultfilm og beskrives som en hypertrendy, halvsurrealistisk billedbok. Den er blitt en kultfilm på grunn av sitt interiør, merkelige skikkelser og fotografering. Dramafilm. Dramafilm er en filmsjanger som for det meste omhandler mellommenneskelige og følelsesmessige forhold. Tema som alkoholisme, narkomani, rasemessige fordommer, religiøs intoleranse, fattigdom, kriminalitet og korrupsjon kan være tema i dramafilmer, hvor rollefiguren gjennom én eller flere av disse kommer i konflikt med seg selv, andre eller samfunnet for øvrig. Eksempler er filmer som "Christiane F. – Å være ung er for jævlig" (narkomani), "Pianisten" (jødeforfølgelse), "Romper Stomper" (rasisme), "Tala! Det er så mørkt" (rasisme), "Gandhi" (samfunn), "Fornuft og følelser", "A History of Violence", "Apokalypse nå!", ' og "Citizen Kane." Drama er trolig den meste brukte filmsjangeren. Den har som de fleste andre en rekke subkategorier som krigsdrama, romantisk drama, actiondrama osv. Et typisk krigsdrama er "Hjortejegeren", et typisk romantisk drama "Den store Gatsby" og et typisk actiondrama "First Blood". Diner. "Diner" er en amerikansk dramakomedie fra 1982 med Steve Guttenberg, Daniel Stern og Mickey Rourke i noen av hovedrollen. Regi og manus er ved Barry Levinson. Handling. Diner er en skildring av en ungdoms-guttegjeng i Baltimore 1959. En er gift, en er på nippet til å gifte seg, en har pengesorger, den enes venninne er gravid. De fleste på jentejakt på en kynisk måte, alle har problemer midt i lystigheten. Samlingspunktet for dem er den lokale snackbaren. Gjennomgangstema i filmen er overgangen til voksenlivet. Om filmen. "Diner" ble tildelt to mindre filmpriser i 1983. Den ble samme år nominert til Oscar i kategorien manus og en Golden Globe-nominasjon i kategorien beste film. Filmen fikk gode kritikker og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn $14 millioner på am. kinoer. Suining (Sichuan). Suining (Forenklet kinesisk: 遂宁; tradisjonell kinesisk: 遂寧; pinyin: "Sùiníng") er et byprefektur i den kinesiske provins Sichuan. Suining har et areal på 5 326 km² og ca. 3,72 millioner innbyggere (2002). Administrative enheter. Byprefekturet Suining har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og 3 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. André Nevstad. André Nevstad (født 1972) er en tidligere norsk fotballspiller. Han er den med flest kamper for Hødd (1988-2008, 682 kamper, 91 scoringer), kun avbrutt av to sesonger med Molde FK (1993–94) som ga gull i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1994 (2 minutt som innbytter). Han har fungert som daglig leder i Hødd (1999–). Nevstad ble årets spiller i 1.-divisjon fra NISO (2004). Britt. Britt er en kortform av kvinnenavnet "Birgitta", som kommer av "Brigida", den latinske formen av det keltiske navnet "Brighid", med opprinnelse i de keltiske ordene "briganti"/"brig", «høy, mektig» eller "brigh", «styrke, kraft». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Britt i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Brit og Britt var populære navn på norske jentebarn på 1940- og 1950-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Richard Fraser. Richard Fraser er en canadisk rullestolcurlingspiller. I 2002 var han med på det canadiske landslaget som fikk sølv i det første VM i rullestolcurling som ble arrangert. I 2004 fikk han tildelt Ottawas borgerpris "Civic Appreciation Awards" for sitt arbeide og frivillige innsats for jordbruket og jordbrukets interesser i Ottawa. Han er medlem av en rekke foreninger og organisasjoner innen jordbruksnæringen. Ngawa. Ngawa (Forenklet kinesisk: 阿坝; tradisjonell kinesisk: 阿壩; pinyin: "Ābà") er et autonomt prefektur for tibetanerne og qiangene, ligger i den kinesiske provinsen Sichuan og er delvis i den østtibetanske kulturregionen Amdo, delvis regionen Gyarong som igjen tilordnes av mange til Kham. Ngawa har et areal på 83.201 km². Befolkningen var i 2000 på 847.468. I mai 2008 ble området hardt rammet av jordskjelv; episenteret var i fylket Wenchuan. Administrative enheter. Det autonome prefektur Ngawa har jurisdiksjon over 13 fylker (县 "xiàn"). Howlin' Wolf. Chester Arthur Burnett (født 10. juni 1910, død 10. januar 1976), bedre kjent som Howlin' Wolf («Ulende Ulv») eller The Howlin' Wolf, var en innflytelsesrik amerikansk blues-sanger, gitarist og munnspillspiller. Burnett regnes som en av de fremste musikerne innen elektrisk blues. Sanger som «Smokestack Lightnin'», «Back Door Man» og «Spoonful» ble enten skrevet eller gjort kjent av Burnett og har alle blitt standardlåter i et blues- eller bluesrockrepertoar. I 1980 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame. Burnett ble født i White Station nær West Point i Mississippi og ble oppkalt etter Chester A. Arthur, den 21. presidenten i Amerikas forente stater. I barndommen fikk han kallenavn som «Big Foot» («Storfot») og «Bull Cow» («Oksen») på grunn av sin solide kroppsbygning. Navnet Howlin' Wolf fikk han fra bestefaren, som fortalte historier om ulvene i området og skremte med at de ville ta dem som oppførte seg dårlig. Som ung lyttet han til Charley Patton og lærte seg å spille gitar ved å etterligne det han hørte, og også Mississippi Sheiks, Tommy Johnson og Jimmie Rodgers. Burnett lærte seg Rodgers berømte «blue yodel» og gjorde det til en del av sangstilen sin. Munnpillstilen hans er formet etter stilen til Sonny Boy Williamson II, som ga ham litt undervisning da han bodde med Burnetts søster. Han spilte med Robert Johnson i sin ungdom og også Willie Brown. Foreldrene hans skiltes mens Burnett ennå var ung, og moren kastet ham ut av hjemmet fordi han nektet å jobbe på gården. Etter å ha bod en tid hos en onkel, rømte han som trettenåring og gikk til fots til faren. På 1930-tallet arbeidet han i jordbruket, og under andre verdenskrig tjenestegjorde han som radiooperatør i Seattle for US Army. I 1948 dannet han et band med blant andre Willie Johnson og Junior Parker. Snart fikk han sendetid på en radiokanal i Arkansas, der han vekslet mellom å spille musikk og reklamere for landbruksmaskiner. Howlin' Wolf ga ut sin første plate i 1951. I 1953 flyttet han til Chicago og spilte for Chess Records. Howlin' Wolf og bandet hans, med Hubert Sumlin som første gitarist gjennom hele karriereren, var sentrale i å utvikle lydbildet kjent som Chicago-blues og Howlin' Wolfs særegne, elektriske lyd. Albumet "Howlin' Wolf" fra 1962 inneholder mange senere standardlåter. Dels på grunn sin suksess, dels på grunn av at han i stor grad unngikk alkohol og gambling var han økonomisk svært vellykket sammenliknet med andre blues-musikere fra samtiden. Han kunne knapt lese før han passerte 40 år, men fullførte senere college-utdannelse og utdannelser i regnskapsførsel og forretningsdrift. Han holdt seg med de beste tilgjengelige musikerne fordi han kunne tilby skikkelig lønn og goder som helseforsikring til musikerne sine. Han giftet seg og fikk to døtre med Lillie, som var publikum på en av hans konserter, og de forble gift til hans død. Burnett var 198 cm høy og veide rundt 135 kg; en voldsom skikkelse med en av de kraftigste stemmene i Chicago-bluesmiljøet. Stemmen hans har blitt sammenliknet med «lyden av tungt maskineri i arbeid på en grusvei». Ofte nevnes Muddy Waters som en motsetning innen Chicago-bluesen, med et mykere lydbilde. I 2004 rangerte musikkmagasinet Rolling Stone ham som nr. 52 på listen over tidenes 100 beste artister. Rockens æresgalleri nevner tre av Howlin' Wolfs sanger blant sine «500 sanger som formet rock'n roll». Han er avbildet på et amerikansk frimerke fra 1994. Årlig arrangeres en Howlin' Wolf Memorial Blues Festival i West Point i Mississippi. Bruce McAninch. Bruce McAninch (født 26. mars 1950 i Strathroy) er en canadisk rullestolcurlingspiller og -trener. Han var aktiv både som spiller og trener i perioden 2002-05, og har vært med og bygge opp rullestolcurling som sport i Canada. Overfor det canadiske curlingforbundet har han vært teknisk rådgiver innen rullestolcurling. Ved siden av curlingen har han også vært lærer på high school, innen fagene matematikk og fysikk. Otto Sundgot. Otto Sundgot (født 23. februar 1951) er en tidligere norsk fotballspiller og trener. Han hadde lenge klubbrekorden i antall spilte kamper for Hødd (1968-1988, 668 kamper, 183 scoringer), hadde et par sesonger som midtstopper i Viking FK (1975-76, 28 kamper, 1 scoring) der han fikk gull i 1. divisjon fotball for herrer 1975. Sundgot har seks landskamper for G-19 og én for U-21 landslaget (1969–70). Han er far til fotballspillerne Arild Sundgot og Ole Bjørn Sundgot. Karrieren som trener innbefatter Hareid IL, Sunndal IL, Hasundgot og Hauerseter fra Jessheim. Kingsize (album). "Kingsize" er tredje albumet fra det britiske boybandet 5ive. Albumet, som ble utgitt i 2001, var 5ive sitt siste album. Senere samme år ble samlealbumet "Greatest Hits" gitt ut. Bandet laget i samme år avskjedsvideoen «Closer To Me». Emmanuelle (film). "Emmanuelle" er en fransk erotisk film fra med Sylvia Kristel i tittelrollen som Emmanuelle. I andre sentrale roller finner vi Alain Cuny og Marika Green. Regien er ved Just Jaeckin. Filmen er basert på den halvbiografiske 1959-romanen "Emmanuelle: The Joys of a Woman" av franske Emmanuelle Arsan. Handling. I denne første Emmanuelle-filmen er Emmanuelle den hjemmeværende kona til en fransk ambassadefunksjonær i Thailand. Av kjedsomhet blir hun involvert i forskjellige former for seksuell aktivitet. Hun har en rekke sexforhold med begge kjønn, til slutt med den aldrende Mario som har sin egen sexfilosofi og fungerer som hennes «guide» på området. Om filmen. Filmens softcore-erotikk vakte en del rabalder da den kom, og "Emmanuelle" ble en enorm publikumssuksess. Den skal kun ha kostet en halv million dollar å produsere men ha spilt inn 100 millioner dollar på verdensbasis. "Emmanuelle" fikk en rekke oppfølgere. Filmen eksisterer i flere versjoner med ulik grad av klipp og sensur. Elisa. Elisa er en kortfrom av kvinnenavnet "Elisabet", den greske formen av det hebraiske navnet "Elisjeba", dannet av "eli", «min Gud», og "sjeba", «syv». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Elisa i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hallbjørn Hasund. Hallbjørn Hasund (født 31. juli 1939, død 23. juli 1994) var en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte som broren Kjetil Hasund, for Hødd (458 kamper og 133 scoringer, derav 72 kamper og 2 scoringer i 1. divisjon 1966-72), og figurerte på VGs «Årets lag» for 1. divisjon fotball for herrer 1966. Hasund døde av kreft. Leshan. Leshan (Forenklet kinesisk: 乐山; tradisjonell kinesisk: 樂山; pinyin: "Lèshān") er et kinesisk byprefektur i provinsen Sichuan, ca. 130 km sør for Chengdu. Arealet er på 12 826 km² og folketallet på knappe 3,48 millioner innbyggere (2004). Der de tre elvene Minjiang, Dadu og Qingyi møtes er Leshans største severdighet. Det er kjempebuddhaen i Leshan, hogd ut av fjellsiden av buddhistiske munker mellom årene 719 og 803. Høyden er på 71 m, skuldrene er 28 m brede, og dette gjør den til verdens største statue av Buddha. Hodet alene har en høyde på 15 meter og en bredde på 10 meter. Ørene er syv meter lange og et fotballag han få plass på stortåen. Statuen ble til for å temme den farlige virvelstrømmen der elven Dadu rant ut i Minjiang. Administrative enheter. Byprefekturet Leshan har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì"), 4 fylker (县 "xiàn") og 2 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Samuel Logan Brengle. Samuel Logan Brengle (1860–1936) var kommandør i Frelsesarmeen. Han var en av de mest markerte når det gjaldt utviklingen av Hellighetslæren. Han skrev en rekke bøker blant annet "Sjelevinnerens hemmelighet, Helps to Holiness" og 'Heart talks on Holiness". Bakgrunn. Samuel Logan Brengle mistet tidlig sin far. Faren meldte seg som frivillig under borgerkrigen og kom hjem som invalid og døde kort tid etterpå. Moren giftet seg ganske snart pånytt, men Samuels forhold til stefaren var ikke godt. Han var svært knyttet til sin mor. Som tenåring ble Samuel frelst under en møtekampanje og gav sitt liv til Gud. Han skjønte tidlig at han måtte bli en kristen og under en møtekampanje så ble det gitt ut mulighet til å søke frelse. Samuen gikk frem fem dager etter hverandre, men "følte" ingenting. Den femte dagen – det var julaften, gikk moren hans frem og knelte ned ved siden av ham. Etterpå sa hun til ham: "Nå er du frelst – du må bare tro det". Etter morens død så begynte han på det som var kjent som DePauw Universitetet i Greencastle, Indiana. Der var han en utmerket elev og mange muligheter åpnet seg for ham, men han følte at hans kall var å bli predikant så etter universitetet ble han omreisende predikant i metodist kirken. Senere begynte han å studere teologi ved Boston Theological Seminary. Det var mens han studerte teologi at han hadde en sterk opplevelse av hellighet og at denne opplevelsen skulle han bære med seg resten av livet. 'Den andre velsignelse' hellighetlæren. Han beskrev denne opplevelsen som en fylde av Guds kjærlighet. Han skrev senere om denne opplevelsen: "I walked out over Boston Commons before breakfast, weeping for joy and praising God. Oh, how I loved! In that hour I knew Jesus, and I loved Him till it seemed my heart would break with love. I was filled with love for all His creatures. I heard the little sparrows chattering; I loved them. I saw a little worm wriggling across my path; I stepped over it; I didn’t want to hurt any living thing. I loved the dogs, I loved the horses, I loved the little urchins on the street, I loved the strangers who hurried past me, I loved the heathen, I loved the whole world". Denne opplevelsen ble hans livsfokus og han underviste og oppfordret de troende til å søke denne 'velsignelsen'. Frelsesarmeen. Etter at han var ferdig på universitetet fikk han tilbud om å bli pastor i noen av de største metodist kirkene i USA, men han takket nei til disse da han var blitt interessert i Frelsesarmeen. Han hadde hørt William Booth tale på ett møte og følte seg dratt mot denne tjenesten. Han møtte William Booth etter dette møtet og sa til denne "Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre min tjeneste i din arme", men William Booth svarte ham ikke. William Booth anså teologer for å tilhøre "den farlige klassen" og var ikke spesielt åpen for å la teologer tjenestegjøre i armeen. Men Samuel bestemte seg for å reise til England for å møte og for frivillig å jobbe for Frelsesarmeens grunnlegger. Her møtte han også en ung Salvasjonistsom het Elizabeth Swift og giftet seg med henne. Da han kom til England og møtte grunnleggeren av Frelsesarmeen så ble han møtt med skepsis. William Booth kalte ham en "farlig mann". Han så at Brengle hadde vært sin egen sjef og Booth var ikke sikker på om Brengle ville gå inn på den disiplinen som Frelsesarmeen krevde av sine medlemmer. Allikevel så ble han tatt opp på Frelsesarmeens offisersskole. En av de første oppgavene han fikk der var å pusse skoene til de andre kadettene. Brengle klagde ikke men minnet seg selv på at Frelseren selv vasket disiplenes føtter. Han tok på seg alle oppgaver fra å selge Krigsropet til å tale på friluftsmøter. Etter offisersskolen så ble han sendt tilbake til USA der han frivillig jobbet for "frelse for syndere og helliggjørelse av de hellige". Senere oppdaget Frelsesarmeen hvilke gaver Brengle hadde og han ble tatt ut av vanlig offisersarbeid og fikk en unik "Åndelig" tjeneste. Han ble sett på som en Hellighetens profet og lærte og skrev om "Den andre velsignelse" som denne erfaringen ble kalt. Etter en stund i denne tjenesten fikk han farvelordre og ble sendt til Boston 1 korps. Han sa senere at dette ikke var en lett tid da dette korpset(menigheten) lå i ett veldig vanskelig område av byen. For oss fra Norge så er det spennende å vite at han da møter Ludvig Dybing en av de første norske frelsesarmee pionerene. Det var også under denne ordren at Samuel ble skadet da en drukkenbolt kastet en murstein på ham. Han ble skadet og kunne ikke tale på 18 måneder. Det var i denne tiden han begynte å skrive artikler som senere ble til "Helps to Holiness". Han har også skrevet en rekke andre bøker om læren om hellighet i Frelsesarmeen. I sine siste år var han Frelsesarmeens spesielle Åndelige ambassadør for hellighet. Han fikk til slutt rangen kommandør, han var den første amerikansk fødte offiser som fikk denne rangen. Han ble pensjonist i 1931, men fortsatte å tale og undervise i to år etter det. Kommandør Samuel Logan Brengle døde 19. mai 1936 Tredje aliyah. Tredje aliyah refererer til den tredje bølge av jødiske immigranter som kom til Israel fra Europa som kom inspirert av sionistiske motiver mellom årene 1919 og 1923 (fra slutten av 1. verdenskrig til starten på den økonomiske krisen i landet). Et symbol på starten av tredje immigrasjon er båten «Roselan»s ankomst til havna i Jaffa den 19. desember 1919. Det var 650 nye immigranter og andre innbyggere som vendte tilbake til Israel ombord i båten. I løpet av denne perioden ankom rundt 35 000 nye immigranter Israel, for det meste fra østeuropeiske land – av disse kom rundt 45 % fra Russland, 31 % fra Polen, 5 % fra Romania og kun tre prosent fra Litauen. Det mest fremtredende ved denne aliyahen var at mange av immigrantene som kom til landet mellom 1919 og 1921 var unge pioneere, mens andelen unge mennesker som kom de siste årene var betydelig mindre. Disse pioneernes viktighet var like stor som pioneerne som kom ved andre immigrasjonsbølge. Deres ideologi bidro en hel del til oppbyggingen av landet, og på den måten påvirket de sionismen og utviklingen av den jødiske bosetningen i landet Israel. Michael McCreadie. Michael McCreadie (født 16. mars 1950 i Glasgow) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Hans handikapp skyldes sykdommen polio, som han fikk da han var 10 mnd gammel. Han har spilt på det skotske landslaget i rullestolcurling i en årrekke, og var skip under VM i 2007 og 2008, der Skottland fikk hhv. bronse og 7. plass. Han har tidligere vært med og vunnet to VM på rad – i 2004 og 2005. Storbritannia er representert samlet i OL og Paralympics, Skottland stiller derfor ikke eget lag. McCreadie spilte i Paralympics i 2006 treer for Storbritannia, og fikk der sølv. I tillegg til rullestolcurling har deltatt som utøver eller coach i en rekke andre idretter for fysisk handikappede. Hans første internasjonale seier kom i 1971, der han vant EM i rullestolbasketball. To år senere fikk han bronse i VM i samme idrett, og i 1975 vant han igjen EM, denne gang i Frankrike. Han deltok i Commonwealth Games i 1970 og 74, med to sølv og en bronse fra 1974 som beste resultat. Han deltok da i basketball, svømming og friidrett. McCreadie har deltatt i tre paralympiske sommerleker; svømming i 1972, basketball, svømming og bowls i Canada i 1976 (to bronse), og basketball i Nederland i 1980. 5ive (album). "5ive" er debutalbumet til det britiske boybandet 5ive, utgitt i juni 1997. Den beste plasseringen albumet fikk på Billboardlista var 27. plass. Invincible (album). "Invincible" er det andre albumet fra den britiske guttegruppen 5ive, utgitt i 2000. 2 500 000 album ble solgt verden over. Ziyang (Sichuan). Ziyang (forenklet kinesisk: 资阳; tradisjonell kinesisk: 資陽; pinyin: "Zīyáng"; Wade-Giles: "Tzū-yáng") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Sichuan. Administrative enheter. Byprefekturet Ziyang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Jernbane. Chengdu-Chongqing-jernbanen betjener området; den fører fra Chengdu til Chongqing. Vei. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i Sichuan. Leif Ryvarden. Leif Randulf Ryvarden (født 9. august 1935 i Bergen) er professor emeritus og forfatter. Han er utdannet sivilingeniør i kjemi fra Norges tekniske høgskole i 1963. Studieopphold i London 1971-1972 vekket hans interesse for biologien. Senere studerte han ved Universitetet i Oslo og virket som professor i mykologi i perioden 1992-2002. Ryvarden er kjent for sin forskning på vedboende sopp og har drevet feltarbeid i flere verdensdeler, særlig i Afrika og tropisk Sør-Amerika. I tillegg til en omfattende faglig produksjon har han skrevet populærvitenskapelig litteratur og mottatt flere utmerkelser for dette. Sammen med Klaus Høiland fikk han Brageprisen for boka "Er det liv, er det sopp" i 1998. Han har også mottatt Miljøverndepartementets pris for miljøarbeid og populærvitenskapelig virksomhet i 1992, Universitetets pris for populærvitenskapelig virke i 2002 og Den norske friluftslivprisen i 2007 sammen med Per Roger Lauritzen. Ryvarden er æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Leif Ryvarden er æresmedlem i flere utenlandske mykologiselskaper, æresdoktor ved Göteborgs universitet, Universitetet i Córdoba i Argentina og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han mottok Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 2002. Bibliografi. Ryvardens populærvitenskapelige publikasjon presenteres her. Han omarbeider og oppdaterer verkene sine jevnlig, derfor er kun de siste utgavene tatt med. Titlene er ordnet kronologisk etter utgivelsesår og ansvarsforhold i oversikten. Se også lenkesamling under "Dokumentene i norske baser". Der kan det sorteres alfabetisk etter tittel og etter utgivelsesår i stigende eller synkende rekkefølge. Dokumentene i norske baser. I denne tabellen er titlene direkte koblet til katalogposter i basene NORBOK, BIBSYS og BIBBI. For å finne mer av Ryvardens publikasjoner for øvrig, kan det søkes direkte i basene. Søk etter artikler gjøres i NORART. Norsk Anchorite Klubb. Norsk Anchorite Klubb ble stiftet i London den 15. mai 1944, etter et initiativ fra kong Haakon. Klubben beskrives som «et faglig og sosialt forum for personer med maritime interesser i Norge». Formålet er å fremme samhold og fellesskap «in the fine Spirit of the Sea». Klubben er inspirert av britiske "The Anchorites", som ble stiftet i 1919. Kong Haakon og kronprins Olav var flere ganger gjester hos The Anchorites under sitt opphold i England under andre verdenskrig. Klubben styres av et "Skipsråd", en "Skipper" (styreformann), og «mannskaper» (medlemmer). Klubbens mannskaper er først og fremst ledende personer fra maritime næringer, embetsverk og marine. Per Høiby overtok i mai 2010 som ny Skipper. For å bli medlem, må man inviteres av et eksisterende medlem, og godkjennes av Skipsrådet. Medlemskap koster 1000 kroner årlig. I tillegg betaler medlemmene for middagen. Til klubbens årlige fire middager inviteres en "Principal Guest". Norsk Anchorite Klubb opplyser at blant annet stortingspresidenten, forsvarssjefen, generalinspektøren for Sjøforsvaret, den amerikanske og den britiske ambassadør, presidenten i Norges Rederiforbund, kringkastingssjefen, sjefredaktøren for Dagens Næringsliv, NHO-presidenten og flere statsråder, statssekretærer og stortingspolitikere har vært principal guests. Amtmann Meinichs gate (Oslo). Amtmann Meinichs gate er ei gate på Sandaker i Oslo (bydel Sagene). Gata strekker seg fra Sandakerveien til Borger Withs gate. Navnet ble vedtatt i 1879, som en æresbevisning til amtmann Hans Thomas Meinich, som døde året før. Meinich (1819–78) ble amtmann i Søndre Bergenhus i 1860, og hadde samme embete i Christians amt fra 1869 til 1878. En offiser og en gentleman. "En offiser og en gentleman" (originaltittel: "An Officer and a Gentleman") er en prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1982 med Richard Gere, Debra Winger og Louis Gossett, Jr i hovedrollene. Regi er ved Taylor Hackford og manus ved Douglas Day Stewart. Handling. Zack Mayo (Richard Gere) er en ung mann med tragisk bakgrunn som blir opptatt som elev ved marinens flyskole, en skole bare de tøffeste og mest intelligente kommer gjennom. Han ser dette som sin eneste sjanse til å bli noe her i livet. Filmen følger ham gjennom opptakstiden i hans kamp for å fullføre skolen, og overvinne følelsesmessige problemer fra fortiden. Han blir på tross av advarsler sammen med en av de lokale fabrikkjentene som henger etter kadettene på skolen. Noe som får skjebnesvangre følger for hans kompis. I tillegg til sin problematiske bakgrunn må han også stri med en tøff instruktør (Louis Gossett, Jr) som forsøker å bryte kadettene ned. Det utvikler seg til et oppgjør mellom de to. Om filmen. Filmen fikk gode kritikker og har oppnådd hele 94% på Rotten Tomatoes. Den ble en enorm kommersiell suksess og spilte inn $130 millioner på amerikanske kinoer alene. I Sverige spilte den inn 29 millioner kroner. Den ble den tredje meste innbringende filmen i USA i 1982, bare slått av "E.T." og "Tootsie". "En offiser og en gentleman" vant i 1983 to Oscar-statuetter, beste mannlige birolle (Louis Gossett, Jr) og beste sang. Den ble samme år tildelt to Golden Globes i de samme kategoriene. Den vant også en BAFTA-pris for beste musikk. Filmens tittellåt «Up Where We Belong», fremført av Joe Cocker og Jennifer Warnes, ble en stor hit og havnet på førsteplassen på Billboard-lista. Sangen var komponert av Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie, og skrevet av Will Jennings. De tre sistnevnte ble tildelt både en Oscar, BAFTA og en Golden Globe for sangen. Ya'an. a> i gravanlegget til Gao Yi Ya'an (Kinesisk: 雅安; pinyin: "Yǎ'ān") er et byprefektur i den kinesiske provins Sichuan. Det har et areal på 15 354 km², og et innbyggertall på 1,54 millioner. Det ble tidligere kalt Yazhou. Byen var hovedstad for den gamle provinsen Xikang fra 1950 til 1955. Kulturminner. I selve byområdet ligger que-steinutskjæringene i Gao Yis gravmæle (高颐墓阙及石刻, "Gāo Yí mù què jí shíkè"), som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Historie. Nærbilde fra Gao Yi-graven, ca. 209 e.Kr. Byen, som tidligere het "Yazhou-fu", kjennes fra kilder fra Zhou-dynastiets tid (1122-255 f.Kr.). Den var fylkessete under Qin- og Han-dynastiene, men ble deretter erobret av nomadiske stammer. Etter at det på nytt ble integrert i det kinesiske rike sent på 300-tallet ble det sete for "Ya-prefekturet" i 604. Det moderne fylket Ya'an ble opprettet i 1912. Den første kjempepanda som ble vitenskapelig beskrevet ble observert i Ya'an, i 1869, av den franske misjonæren "Père" Armand David tilhørende misjonsordenen vincentinerne. Området var den gang del av det østlige Tibet. Ya'an går også for å være det første sted i verden der mennesker foretok systematisk beplantning av te (i motsetning til å plukke blader fra viltvoksende planter). Administrative enheter. Byprefekturet Ya'an har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 7 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Sarapul. Sarapul (russisk: Сарапул) er en by i Republikken Udmurtia i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 50 km sørøst for Izjevsk. Innbyggertall: 100 950 (est. 2005), 103 141 (folketelling 2002). Det antas at navnet «Sarapul» stammer fra tsjuvasjisk og betyr «gul fisk» (tsjuvasjisk: сарă пулă). Bosetningen oppsto på 1500-tallet. Befolkningen levde hovedsakelig av kornhandel og fiske. I 1780 fikk bosetningen innvilget byrettigheter. Mange av Udmurtias arkitektoniske fortidsminner ligger i Sarapul. De vakreste bygningene er kjøpmannhusene og kirkene. Byens næringsliv er i dag preget av bransjer som maskinbygging og elektronikk. Audun Hierman. Audun Munthe-Kaas Hierman (født 8. september 1892, død 27. februar 1975 i Sem) var en norsk forfatter og pressemann. Han skrev 33 barne og ungdomsbøker og flere romaner 1914–1971. Enkelte av bøkene ble skrevet under pseudonymet Peder Flint. Hierman var redaktør for Larvik Morgenavis 1947–1950. Hierman var prestesønn fra Kinn i Sunnfjord. Han startet sin journalistiske karriere da han var 21 år. Han var den første tiden ansatt i Aftenposten, før han 28 år gammel ble redaktør i Smaalenenes Amtstidende og senere i Sarpen. Noen år senere ble han redaktør i Larvik Morgenavis (1947-50) og Tønsberg Blad (1950-54). Hans forfatterskap var preget av hans kristne livssyn. Han var gift med Marie (f. 1893, d. 1983). Mozjga. Mozjga (russisk: Можга) er en by i Republikken Udmurtia i Russland. Den ligger ved elva Sjuginka, 75 km sørvest for Izjevsk. Innbyggertall: 47 119 (folketelling 2002), 46 049 (folketelling 1989). Mozjga ble grunnlagt i 1835 som en bosetning ved et glassverk. Etter oktoberrevolusjonen ble den omdøpt til "Sovetskij" (russisk: Сове́тский) og senere til "Krasnyj" (russisk: Кра́сный). I 1926 fikk bosetningen bystatus og navnet ble endret tilbake til Mozjga. Ole Lie Singdahlsen. Ole Christopher Lie Singdahlsen (født 24. oktober 1877 i Larvik, død 10. april 1926) var en norsk forfatter. Han skrev flere romaner samt et skuespill. Det ble oppført på Det Norske Teater i 1919. Singdahlsen hadde sin debut i 1901 med fortellingen "Ada". Han vakte oppsikt med sine skildringer fra departementslivet i bøkene "Medaljen" (1921) og "Kolleger" (1923). Hans litterære anseelse skyldes særlig hans Hallingdals-fortellinger: "Hallinger" (1915), "Fjeldfolk" (1917), "Folket fra Aslegaard" (1918) med flere. Singdahlsen var dessuten byråsjef i Kirke- og undervisningsdepartementet, førstearkivar i Riksarkivet og formann i Den Norske Forfatterforening 1921-1922. Birger Nicolai Johansen. Birger Nicolai «Nicken» Johansen (født 29. november 1917 i Skien, død 24. oktober 1999) var en norsk fotballmann, kjent som gen.sekr. i Norges Fotballforbund. Han var aktiv i fotball for lagene Fram og Skiens BK, samt i friidrett for Odd Friidrettsklubb. Etter examen artium (handelsgym) jobbet han i Norsk Hydro frem til engasjementet for Norges Idrettsforbund som startet som assistent til Asbjørn Halvorsen (1939–) og senere lederskap (1955–83). Hans biografi var Petter Nilsens "Med norsk fotball på offensiven" (1982), og ble etter sin avgang, det andre æresmedlem i Norges Fotballforbund. Selv mottok han den første Nikken-prisen, som deles ut i hans navn (1985–). Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden (1988). Han var formann i Norsk Fotballs Venner og engasjert i Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité. Jane. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jane i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Åke Berg. Åke Berg (født 18. september 1946 i Larvik) er en norsk billedkunstner som særlig har arbeidet med maleri og grafikk. Bakgrunn og arbeid. Åke Berg har utdannelse fra Oslo Tegne- og Maleskole, Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), der han blant annet studerte under Egil Weiglin og Hans Normann Dahl. I tillegg har han tatt tilleggsutdannelse som grafiker ved SHKS og Norsk Kunstakademi med Dag Hofseth og Svein Johansen som lærere. Åke Berg har hatt en mengde utstillinger og foretatt utsmykninger flere steder i Norge, blant annet i Larviks nye politihus. Han beskrives som en romantisk kolorist med vakre og ukontroversielle motiver, ofte hentet fra Vestfoldlandskapet som han er sterkt knyttet til. Berg har undervist ved malekurs i inn- og utland, blant annet ved Den nordiske malerskole i Frankrike. Han hadde et atelieropphold ved Cite International des Arts i Paris i 1998. Åke Berg er bosatt på Bjønnes utenfor Larvik. Einar Jørum. Einar Jørum (født 16. juni 1924 i Åsen, død 10. september 1997 i Oslo) var en tidligere norsk fotballspiller, mest kjent som president i Norges Fotballforbund (1970–80). Han studerte til sivilingeniør i byggteknikk ved NTH (1950). I studietiden spilte han for Rosenborg (1945–48) og representerte Trondheim bylag ved åpningen av Lerkendal Stadion (1947). Samtidig tok han forbundets høyeste trenerutdannelse (1948) og var siden også aktiv som dommer. Han ble ansatt i Forsvarets bygningstjeneste i Oslo (1950) der han var angriper for Vålerenga (1950-53, 38 scoringer, derav 32 kamper og 23 scoringer i hovedserien 1950-52). Som i Rosenborg-tiden fungerte han også i administrasjonen, da som forretningsfører (1951–53). Han hadde to B-landskamper (scoring i begge). Han virket som teknisk bestyrer for bygningstjenesten (1953–1992), et virke som umiddelbart brakte ham nordover (1953–59) med fotball-spill for Glimt og Bardufoss og Omegn IF. Tilbake i Oslo var han formann i Norges Fotballforbunds uttakingskomite for herrelandslaget i fotball (1960–69) før han overtok Han satt i UEFAs eksekutivkomite og ledet UEFAs juniorkomite (1980–84), og var styremedlem i Norges Idrettsforbund (1980–87), samt i styret for Ullevaal Stadion. Inntil sin bortgang var han formann (etter Birger Nicolai Johansen) i Norsk Fotballs Venner (1990–97). Han var far til tidligere landslagsspiller i håndball Guri Jørum, som igjen er mor til landslagsspiller Linn Jørum Sulland. Kambarka. Kambarka (russisk: Камбарка) er en by i Republikken Udmurtia i Russland. Den ligger tre kilometer fra elva Kamas venstre (østre) bredd, rundt 90 km sørøst for Izjevsk. Innbyggertall: 12 636 (folketelling 2002), 13 258 (folketelling 1989). Bosetningen oppsto ved et Demidov-jernverk, som ble bygget i 1761–1767. Bystatus ble innvilget i 1945. Mass Effect. "Mass Effect" er et videospill (i sjangerne rollespill og tredjepersonsskytespill) utviklet av det canadiske selskapet BioWare og utgitt november 2007 til Xbox 360. En PC-versjon for Microsoft Windows ble utgitt av Electronic Arts i mai 2008. Det ble også utgitt en "sammendrag" versjon til PlayStation 3 på PlayStation Store. Historien er innenfor sjangeren science fiction og utspiller seg i Melkeveien, hvor hovedpersonen «Commander Shepard» må redde galaksen fra løpske intelligente maskiner kalt "The Reapers". Serien har til nå høstet to oppfølgere. "Mass Effect 2" ble lansert i januar 2010 for Xbox 360 og Windows, og tolv måneder senere for PlayStation 3 (ikke 2). I likhet med det første spillet i serien, ble også dette spillet godt mottatt av anmeldere. "Mass Effect 3", som markerer det siste i serien, ble lansert til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3 den 6. mars 2012. Unnslipningshastighet. Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonfeltet til et annet legeme. Begrepet brukes innen astronomi og beskriver hvilken hastighet et legeme uten egen fremdrift må ha på overflaten av et himmellegeme for å unnslippe dets gravitasjonsfelt. Jordens unnslipningshastighet er 11,2 s, noe som betyr at et legeme med denne hastigheten vil forlate jordens gravitasjonsfelt og for alltid fjerne seg fra jorden (luftmotstanden er ikke tatt hensyn til). Den nødvendige hastigheten for å unnslippe gravitasjonsfeltet avtar når avstanden til gravitasjonssenteret øker, siden gravitasjonskraften er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden. Asteroider kan ha unnslipningshastigheter på mindre enn 1 m/s. Hastigheter lavere enn unnslipningshastigheten vil føre til at legemet faller tilbake eller havner i bane. Sorte hull har innenfor hendelseshorisonten en unnslipningshastighet som er større enn lysets hastighet. Det betyr at gravitasjonskreftene er så store at ikke en gang lys har nok hastighet til å unnslippe. Nikola Karabatić. Nikola Karabatić (født 11. april 1984 i Niš, Serbia), er en fransk håndballspiller. Han spiller i dag for Montpellier HB, og er en av verdens beste i sin posisjon. Han ble kåret til «Verdens beste håndballspiller» for håndballåret 2007 av det internasjonale håndballforbundet (IHF). Karriere. Karabatić debuterte på landslaget 2. november 2002. Han spilte på laget som vant EM 2006, OL 2008, VM 2009, EM 2010 og VM 2011. Han har dessuten bronsemedaljer fra VM 2003, VM 2005 og EM 2008. Karabatić er ridder av Æreslegionen. Glazov. Glazov (russisk: Гла́зов, udmurtisk: Глазкар – "Glazkar") er en by i Republikken Udmurtia i Russland. Den ligger ved elva Tsjeptsa, 150 km nord for Izjevsk. Innbyggertall: 100 894 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt som en landsby på 1500-tallet. Bystatus ble innvilget i 1780. Under den russiske borgerkrigen var byen av stor militær betydning. Den ble tatt av Koltsjaks general Anatolij Pepeljajev 2. juni 1919. Glazov ligger ved den transsibirske jernbanen. Byen er kjent for "Tsjepetsk Mekaniske Fabrikk", Russlands hovedprodusent av uran, zirkonium og kalsium-metall til atomkraftverk, militære og romfartsteknologi. Byen har også virksomheter innen treforedling-, tekstil- og næringsmiddelindustri. Minuttvalsen. "Minuttvalsen", "Vals i Dess- dur, opus 64, no. 1", (mest kjent som «Minuttvalsen»), er en vals skrevet for solopiano av Chopin. Tempi som ble angitt av komponisten er "molto vivace". Chopin skrev stykket i 1847, og utgav det i Leipzig samme året, som den første av opus 64. "Trois Valses", dedikert til hans forlovede Delfina Potocka. Siden den andre valsen er skrevet i Ciss-moll, er denne skrevet i den enharmoniske parallelltonearten (Dess-dur). Til tross for navnet varer stykket mellom et og et halvt minutt, til to minutter; det er fordi Chopins utgiver, som fant på navnet, ville at "minutt" skulle vise at den er "liten", eller "kort". Selv om mange ser på stykket som storartet, er det hverken stort, eller langt. Camille Bourniquel, en av Chopins biografer, forteller leseren at Chopin med denne valsen ville avbilde en hund som jakter på sin egen hale, noe som godt kan stemme, for Chopin kalte stykket opprinnelig "Petit Chien", som betyr "Liten Hund". Tor Christian Hognestad. Tor Christian Hognestad (født 6. november 1943) er en norsk bildekunstner (tekstilkunstner). Han har sin utdannelse fra Bergens kunst- og håndverksskole (1964–1968). Hognestad er representert ved flere museer og samlinger, for eksempel Vestlandske Kunstindustrimuseum. Han har stått for flere utsmykninger på oppdrag eller gjennom seire i konkurranser. Hognestad er meget anvendt som kunstnerisk konsulent i utsmykningssaker og som jurymedlem, for eksempel i Den nasjonale jury. Han er oppvokst på Nanset og Langestrand. Be Kind Rewind. "Be Kind Rewind" er en amerikansk filmkomedie fra 2008 regissert av Michel Gondry og med Jack Black, Mos Def, Danny Glover og Mia Farrow i hovedrollene. Filmen hadde premiere 20. januar 2008 på Sundance filmfestival. Den ble siden vist på Berlin filmfestival. Filmen åpnet for vanlig kinopublikum 22. februar 2008 i Storbritannia og USA. Den er forventet til Norge 18. april 2008. Filmtittelen «Be Kind, Rewind» er en referanse til en frase som ofte sto skrevet på VHS-utleiekasetter under videokasettens storhetstid. Oversatt til norsk betyr dette: «Vennligst spol tilbake». Curia. Curia betegnet i tidlig romersk historie en underavdeling av folket, eller en stamme. Ordet ble etterhvert også brukt om stedet der stammen eller gruppen møttes for å diskutere viktige saker. Etymologisk stammer ordet fra det gammellatinske uttrykket «co-viria» (samling av menn). Til å begynne med var det 30 curieavdelinger, trolig bare for patrisiere. Disse avdelingene dannet grunnlaget for comitia curiata, der avstemmingene ble gjort etter curier. Curia Hostilia i Roma var bygningen der det romerske senat møttes. Senatet var opprinnelig et råd av de eldste ("senex" betyr "gammel mann") i stammene som utgjorde romerfolket, men ble med republikkens vekst et stadig mektigere organ hovedsakelig av patrisiere og posisjoner som gikk i arv. Ettersom riket vokste fikk alle byer som fikk status som municipium sitt eget senat etter modellen fra Roma. I keisertiden betegnet Curia enhver bygning der de lokale myndigheter holdt hus og holdt sine møter og høringer, og ordet omfattet etterhvert også dem som arbeidet der, som ble kalt "curiales". Med Vestromerikets fall i 476 gikk begrepet ut av bruk for verdslige institusjoner, men i geistlig sammenheng brukes ordet fortsatt: den romerske kurie er navnet på den katolske kirkes sentrale forvaltningsorgan. THW Kiel. THW Kiel er en tysk håndballklubb fra Kiel. Moderklubben THW Kiel e.V. ble grunnlagt 4. februar 1904, mens håndballavdelingen ble grunnlagt i 1923. Håndballavdelingen har i dag 380 medlemmer. Bundesliga-laget THW Kiel ble ikke grunnlagt før 1. juli 1992, da under navnet THW Kiel Handball-Bundesliga GmbH. Siden den gang har THW Kiel vært det mest suksessfulle laget i den tyske Bundesligaen. Seiere. 1957, 1962, 1963, 1994, 1995, 1996, 1998, 1999, 2000, 2002, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 1998, 1999, 2000, 2007, 2008, 2009 Tidligere stjerner. Blant THW Kiels tidligere stjerner finner vi Magnus Wislander (Verdens beste spiller 1990), Henning Fritz (Verdens beste spiller 2004), Frode Hagen, Andrei Xepkin og Klaus-Dieter Petersen (Tidligere tysk landslagskaptein). Psilocybin. Psilocybin er et psykedelisk tryptamin som finnes naturlig i mange sopper i artene "Psilocybe" (fleinsopper) og Panaeolus. Disse kalles derfor Psilocybinsopper. Stoffet gir en LSD-lignende rus som varer i rundt 6 timer. En vanlig dose er 10-50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Regi. Regi (av fransk "régie" = styre/forvalte) er utforming av iscenesettelsen av en film eller et skuespill. Erkehertug Johann av Østerrike. Erkehertug Johann av Østerrike (født 20. januar 1782 i Firenze, død 11. mai 1859 i Graz) var medlem av Huset Habsburg. Johann var sønn av Leopold II og bror av Frans II, begge tysk-romerske keiser. Johann var født i Firenze, der faren var storhertug. Da Leopold ble tysk-romerske keiser i 1790 fulgte Johann med til Wien. Etter sin militære karriere som endte med nederlag mot Napoleon konsentrerte Johann seg om styret av hertugdømmet Steiermark. Her gjorde han seg bemerket som reformator, og var opptatt av natur, teknologi og landbruk. Som hertug grunnla han blant annet forløperen til Technische Universität Graz. I 1848 utnevnte Frankfurtparlamentet Johann til riksforstander i den tyske staten parlamentet forsøkte å etablere. Han gikk av året etter, etter at forsøket på en fellestysk stat hadde løpt ut i sanden. Johann døde i 1859, og ligger gravlagt i Schenna. Gro Fraas. Gro Fraas (født 28. november 1944 i Larvik) er en norsk kunstmaler og grafiker. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1965–1968. Hun var hospitant samme sted 1973–1976. Fraas regnes ofte som en av Norges fremste akvarellmalere, men også litografi står henne nær. Felles for arbeidene i begge teknikker er at hun fokuserer lite på detaljer. Utgangspunket for hennes arbeider er ofte landskap, men det handler mer om stemninger enn et landskap man gjenkjenner. Hun er en av få norske kunstnere som viderefører akvarellteknikken til litografiet. Hun etablerte kunstnergruppen Sinober sammen med blant andre kunstnere Gabrielle Kielland og Wenche Øyen, som hadde flere utstillinger i 1995–1996. Fraas er innkjøpt av flere private og offentlige samlinger, slik som Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Oslo kommunues kunstsamlinger, Trøndelag Kunstgalleri og mange flere. Hun bor og arbeider i Oslo og Frankrike Chicago-blues. Chicago-blues er en form for bluesmusikk som ble til i Chicago i USA da man i tillegg til gitar og munnspill, slik man brukte i delta-blues, tok i bruk elektrisk gitar, trommer, piano, bassgitar og iblant saxofon. Sjangeren oppsto hovedsakelig som følge av «flukten fra sydstatene», da millioner av fattige afroamerikanske arbeidere fra sydstatene flyttet til industribyene lenger nord, særlig Chicago, i første halvdel av det 20. århundre og bragte med seg sin musikk. Chicago-blues tar i bruk et bredere tonemateriale enn den tradisjonelle seks-toners blues-skalaen. Ved at man la til toner fra durskalaen fikk musikken et visst jazz-preg, uten å slutte å være blues. Dette er dog ikke så fremtredende som i Texas-blues. Chicago-bluesen er også kjent for sin tunge, rollende bass. Et annet trekk er at Chicago-bluesen ofte inneholder none-akkorder, det vil si akkorder som inneholder en stor none (niende trinn), og skalaene inneholder som regel også niende trinn (som tilsvarer andre trinn, sekunden). En av klassikerne innen Chicago-blues er låten Back Door Man. Technische Universität Graz. Hovedbygningen ved Technische Universität Graz Technische Universität Graz (ofte bare kjent som TU Graz eller TUG) er et universitet i Graz i Østerrike. TU Graz er Steiermarks nest største universitet etter Karl-Franzens-Universität Graz, og har 9766 studenter og 1234 vitenskapelig ansatte. TU Graz ble grunnlagt av Erkehertug Johann i 1811. Fra begynnelsen av hadde universitetet programmer i fysikk, kjemi, mineralogi, botanikk og teknologi, og i 1818 kom også zoologi til. Etter den østerrikske studiereformen i 2002 har TU Graz syv fakulteter, Jump-blues. Jump-blues («hoppe-blues») er en retning i blues-musikken med "up-tempo", storbandinspirert lydbilde. Den kjennetegnes av en jazz-aktig saxofon-lyd, drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet. Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Før betegnelsen jump-blues ble tatt i bruk var den sjangeren kjent som "Blues and Rhythm" («Blues og rytme»), så "Rhythm and Blues". Sjangeren dukket opp mot slutten av 1930-årene og var voldsomt populær i 40- og 50-årene, da artister som Louis Jordan, Big Joe Turner og Wynonie Harris var blant de første svarte artistene som fikk noen særlig kommersiell suksess og gode listeplasseringer utenfor «raselistene». En vanlig jump-bluesopptreden inneholder en sanger med et stort, blåserbasert orkester eller mindre gruppe blåsere; musikken har drivende rytme, intense og ropende vokal og hylende soloer på tenorsaxofon – elementer som senere ble sentrale i rock and roll. Tekstene er som regel høytravende og fulle av overdrivelser og vittigheter. Sjangeren bygget bro mellom de gamle blues-sjangrene med få musikere i en opptreden, og storbandmusikken fra 1940-tallet. Karens Jul. Karens jul er en samfunnskritisk novelle av den naturalistiske forfatteren Amalie Skram. Novellen ble publisert i julenummeret av den danske avisen "Politiken" i 1885. Handling. Fortellingen starter med historien til et ferjemannshus. Novellens hovedperson, Karen, blir funnet i ferjemannshuset av en politimann. Hun har et nyfødt barn og har søkt tilflukt for kulden i huset fordi Madam Olsen, hennes arbeidsgiver og beskytter, har reist bort og ligger syk på landet. Karen overtalte politimannen til å la henne få bo i huset i tre dager til, selv om han helst mente at hun burde melde seg til fattigvesenet. Etter at de tre dagene hadde gått, finner politimannen Karen og barnet ihjelfrosset. Den første arbeidsdagen etter juleferien ble skuret revet for at «det ikke skal være tilholdssted for "alskens løsgjengere".» Sopron. Sopron (tysk: Ödenburg) er en by i fylket Győr-Moson-Sopron i Ungarn, like ved grensen mot Østerrike. Sopron har 59.036 innbyggere (01.01.2010) og et areal på 169,06 km². Byens historie strekker seg tilbake til romertiden, da byen "Scarbantia" stod her. Området ble befolket av ungarere under folkevandringstiden, og ble etterhvert en viktig by i Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig ble det avholdt en folkeavstemning i byen om hvorvidt den skulle tilfalle Østerrike eller Ungarn, og etter at 65% av innbyggerne stemte for Ungarn fikk byen tilnavnet "Civitas Fidelissima", «den mest lojale by». Yuxi. Yuxi (kinesisk: 玉溪; pinyin: "Yùxī"; Wade-Giles: "Yǜ-hsī") er et byprefektur i den kinesiske provinsen Yunnan. Administrative enheter. Byprefekturet Yuxi har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 5 fylker (县 "xiàn") og 3 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Sigaretter. Det populære kinesiske sigarettmerket Hongtashan produseres i Hongta i Yuxi. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Helen Neilson. Helen «Aileen» Neilson (født 15. august 1971) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Braehead Wheelchair Curling Club, som er samme klubb som bl.a. Jim Taylor og Tom Killin representerer. Hun har spilt i de to siste VM for Skottland, med bronse fra 2007 som beste resultat. Andre internasjonale meritter hun har er gull fra British Open i 2007, Canadian International Bonspiel 2007 og Prague International Bonspiel 2006. Tom Killin. Tom Killin (født 30. mars 1950) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Storbritannia er representert samlet i OL og Paralympics, Skottland stiller derfor ikke eget lag. Killin spilte i Paralympics i 2006 toer for Storbritannia, og fikk der sølv. Han har tidligere også vunnet sølv i fekting under Paralympics 1980 i Nederland. Folkemusikk i USA. Folkemusikk i USA, også kalt Americana og Roots music, favner en lang rekke sjangre, deriblant bluegrass, country, gospel, "old time music", jug band, blues, cajun og musikken til indianerstammer. Musikken regnes som amerikansk fordi den enten har oppstått i USA, eller endret seg så mye i den amerikanske konteksten at den kan skilles fra modersjangeren. Den amerikanske folkemusikken har dannet grunnlag for musikk som senere utviklet i USA og som i dag er viktige deler av den vestlige musikken, så som rock and roll, rhythm and blues og jazz. Derfor kalles musikken i blant «roots music», for å vise at den er roten til så mye senere musikk. Marcus Ahlm. Marcus Ahlm (født 7. juli 1978 i Norra Åsum, Sverige) er en svensk håndballspiller. Han spiller i dag for storklubben THW Kiel, og hans posisjon er linjespiller. Under EM 2008 i Norge var Marcus Ahlm en av de beste linjespillerne i hele turneringen. James Sellar. James Sellar (født 5. juni 1957) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Han representerer Braehead Wheelchair Curling Club. Han har deltatt i fire VM for Skottland – de første to som reserve, deretter som toer og i 2008 som ener. På nasjonalt nivå har han to gull fra det britiske mesterskapet (2004 og 2005) og et gull fra det skotske mesterskapet (2006). Han har tidligere konkurrert i rullestolbowls. Han begynte pådet britiske landslaget så tidlig som i 1991, og har vunnet 10 internasjonale mesterskap siden dette, og deltok i VM senest i 2007. 35. serierunde i Premier League 2007/08. 35. serierunde i Premier League 2007/08 begynte torsdag 17. april med Everton – Chelsea. Runden fortsatte lørdag 19. april med tidligkampen 13:45 som var Arsenal mot Reading. Videre ble det spilt fire kamper 16:00 og dagen ble avslutta med Blackburns hjemmekamp mot Manchester United 18:15. Søndag 20. april ble det spilt tre kamper. Lokaloppgjøret i Birmingham mellom Aston Villa og Birmingham ble spilt 13:00, lokaloppgjøret i nord-øst mellom Newcastle og Sunderland ble spilt 14:30, og runden ble avslutta med Manchester City mot Portsmouth. Frank Duffy. Frank Duffy (født 27. august 1959, død 16. desember 2010) var en skotsk rullestolcurlingspiller. Han var funksjonsfrisk til han var 35 år gammel, da han ble lam i en ulykke. Han var "skip" på det skotske landslaget i tre VM fra 2002 til 2005, og ledet laget til to gull og en bronse. I tillegg fikk han sølv i International Bonspiel 2003. Storbritannia er representert samlet i OL og Paralympics, Skottland stiller derfor ikke eget lag. Duffy var i De paralympiske leker 2006 skip for Storbritannia, og fikk der sølv. Under VM i 2002 og 2003 vant han prisen "WWCC Sportsmanship Award". Francis James Child. Francis James Child (født 1. februar 1825, død 11. september 1896) var en amerikansk akademiker og folkeminneforsker som er kjent for å ha samlet og klassifisert folkesanger fra England og Skottland og deres amerikanske varianter og klassifisert dem etter systemet som kalles "Child Ballads". Child ble født i Boston i Massachusetts. Der gikk han på Boston Latin School, og gikk ut av Harvard i 1846, best i klassen i alle fag. Han undervist i matematikk fra 1846 til 1848, da han fikk en stilling som lærer i historie, politisk økonomi og engelsk litteratur. Etter to års studie i Europa overtok han stillingen som professor i retorikk og talekunst etter Edward T. Channing, et professorat han hadde til 1876. Child fikk permisjon fra 1849 til 1853, da han studerte engelsk teater og senere tysk filologi ved Humboldt-universitetet i Berlin og universitetet i Göttingen. Han var redaktør for en omfattende samling av britiske poeter. Han var også redaktør for Edmund Spensers samlede verker (1855) og planla en utgivelse av Geoffrey Chaucer, men nøyde seg med en artikkel i "the Memoirs of the American Academy of Arts and Sciences" for 1863 under tittelen "Observations on the Language of Chaucer's Canterbury Tales". Artikkelen fikk stor betydning for forståelsen av Chaucers grammatikk, uttale og skandering slik vi forstår den i dag. Størst av hans arbeider var en åtte binds utgivelse av engelske og skotske folkeballader. Etter at han i 1876 fikk en stilling som professor i engelsk, viet han seg til komparative studier av tradisjonelle, engelske ballader. Han samlet en stor mengde manuskripter og andre kilder til folklore, og gjorde undersøkelser også på andre språk enn engelsk. George Lyman Kittredge var blant Childs elever og følte et særlig ansvar for å videreføre Childs arbeid. Hans siste arbeid ble kalt "English and Scottish Popular Ballads", første i ti, siden i fem bind. Verket sto lenge som det autoritative verket på området. Da Child døde hadde han ikke rukket å skrive en innledning eller en bibliografi. Derimot ble utgivelsen forsynt med en kort biografi over Child skrevet av Kittredge. Rangers (band). Rangers er et rockeband fra Arendal Rangers vant publikumsprisen på RaumaRock sommeren 2007. Bandet spiller publikumsvennlig og lett americana-influert rock. Musikkstilen er inspirert av 70- og 80-tallet, med helter som Led Zeppelin og Guns n' Roses i sidesynet. Bandet har ca 50 spillerjobber i året og spilte bl.a. på festivalene Canal Street og Anal Festival i Arendal i 2008 og på Norway Rock Festival‎ i 2010. Plateinnspilling. Bandet spilte inn sitt første musikkalbum i 2008 på Grand Scene i Arendal, med Bård Torstensen fra Clawfinger som produsent. Referanser. __NOTOC__ Konrad I av Württemberg. Konrad I var den første greven av Württemberg. Han hadde tilholdssted i slottet Württemberg. Han regjerte fra 1083-1110, og er først nevnt i 1081. Han blir regnet for å være stamfaren til Württembergdynastiet. Engla-saken. Engla-saken var drapet på ei 10-årig jente, Engla Juncosa Höglund, bosatt i Stjärnsund i Dalarna i Sverige. Ugjerningen fikk stor oppmerksomhet både innenfor og utenfor Sverige allerede i forbindelse med hennes forsvinning 5. april 2008. Over 200 personer engasjerte seg i letingen etter jenta, blant annet det svenske heimevernet, foreninger og andre frivillige. Uka som fulgte deltok flere hundretalls personer i søket (politi, hundeførere, heimevernet og flere hundre sivile) som ble organisert i skogene rundt Stjärnsund og opp mot Stenshyttan, samt i Torsåkersområdet, i skogene i Bodås og i Gammelstilla. Svensk politi pågrep etter noen dager en 42 år gammel mann, Anders Eklund. Mannens bil ble ved en tilfeldighet fotografert av en privatperson i nærheten av stedet der jenta forsvant. 55 sekunder tidligere hadde Engla blitt fotografert syklende av samme fotograf. Da Politiet fikk kjennskap til bildene ble eieren av den avbildede bilen kontrollert og det fremkom at han tidligere var blitt dømt for voldtektsforsøk og seksuell tvang. Den 13. april 2008 meddelte Politiet at han hadde tilstått drapet på jenta og at han hadde vist Politiet hvor liket lå. Han tilsto også drapet på en kvinne i Falun i 2000. Rettssaken mot Eklund begynte 21. juli 2008. Konrad II av Württemberg. Slottet Württemberg rundt 1600 avbildet på et postkort fra 1920 Konrad II (ukjent fødselsdato – 1143) var greve av Württemberg fra 1110 til sin død i 1143. Han var gift med Hadelwig. Konrads far er ukjent, men han man antar at han var av greveslekta Althausen-Veringer. Denne antagelsen kommer av den store likheten mellom våpenskjoldet til grevene av Württemberg og det til grevene av Veringen. Det antas dermed også at de to adelsslektene er i slekt. Konrads mor, Luitgard av Beutelsbach var søsteren av hans forgjenger Konrad I. Han kom til makten etter Konrad Is død. Konrad II sjenka landområder nær Göppingen til klosteret Blaubeuren den 12. mai 1110, og de skriftlige kildene som beskriver dette nevner ham som greve. Konrad II døde i 1143. Angie Malone. Angie Malone (født 27. mai 1965) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Braehead Wheelchair Curling Club. Hun har deltatt i tre VM, noe som har resultert i to gull og en bronse. I 2005 vant hun også det åpne tsjekkiske mesterskapet i Praha (Czech Open). Nasjonalt har hun vært med og vinne British open fire å på rad fra 2003 til 2006. I 2006 og 2008 ble hun også skotsk mester. Storbritannia er representert samlet i OL og Paralympics, og Skottland stiller derfor ikke eget lag. Malone spilte i Paralympics i 2006 ener for Storbritannia, og fikk der sølv. Ludvig I av Württemberg. Ludvig I (født rundt 1098, død 1158) var greve av Württemberg. Han regjerte fra 1143 til 1158. Det blir antatt at Ludvig I var sønn av Konrad II og hans kone Hadelwig. Sammen med sin bror Emicho blir han nevnt som hoffmann hos kong Konrad III av Tyskland og keiser Fredrik, Barbarossa. Det antas at han var fogd for Denkendorfklosteret. Ludvig II av Württemberg. Ludvig II (født ca. 1137, død 1181) var greve av Württemberg fra 1158 til 1181. Han ble gift med Willibirg (1142–1179), datter av Hartmann III, greve av Kirchenberg. Gobex. Gobex er en norsk leverandør av blant annet elektroniske poengsystemer for golfbaner. Gobex har kontor i Mandal og London. GolfScore. GolfScore er et elektronisk poengsystem for golfspillere. For hvert hull bruker man et plastkort på hullets terminal for å registrere slagene. Hartmann av Württemberg. Hartmann (1160–1240) var greve av Württemberg fra 1181 til 1236. Ottersøya. Ottersøya ligger mellom Rørvik og Kolvereid. Ottersøy her en liten nærbutikk og en barneskole for 1-7 klasse. Her finnes en stor tørrdokk som eies av Moen Slipp. En viktig bedrift er Nærøysund Kraftbetong A/S. Harald Edelstam. Harald Edelstam sammen med sønnen Erik i 1967 Gustaf Harald Edelstam, født 17. mars 1913 i Stockholm, død 16. april 1989, var en svensk diplomat og ambassadør. Edelstam er mest kjent for å ha reddet livet til et stort antall opposisjonelle etter militærkuppet i Chile i 1973. I begynnelsen av sin diplomatiske karriere var han stasjonert i Norge under 2. verdenskrig. Han fungerte der som informatør og medhjelper for Hjemmefronten og fikk av Hjemmefronten tilnavnet «Den svarte nelliken» for sin innsats med å redde opposisjonelle fra naziregimet. "The Black Pimpernel" er også navnet på en spillefilm som omhandler Edelstams innsats under og etter militærkuppet i Chile. Edelstam blir ofte sammenlignet med en annen svensk diplomat som gjorde store humanitære innsatser, Raoul Wallenberg. Sue Barker. Susan «Sue» Barker (født 19. april 1956 i Paignton i Devon) er en kvinnelig, britisk tennisspiller. Barker vant en Grand Slam-turnering i sin tenniskarriere. I 1976 vant hun finalen i French Open over tsjekkiske Renata Tomanova med 6-2, 0-6, 6-2. Ken Dickson. Ken Dickson (født 1. juli 1946) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Han representerer Borders Wheelchair Curling Club, og er i dag visepresident i klubben. Dickson sitter i rullestol på grunn av multippel sklerose, en diagnose han fikk i 1995. Han måtte begynne med rullestol i 1997, og prøvde rullestolcurling første gang våren 2001, i The Borders Ice Rink i byen Kelso. Han har spilt i to VM for Skottland, noe som har resultert i to gull. Under VM i 2002 spilte han for England. Storbritannia er representert samlet i OL og Paralympics, og Skottland stiller derfor ikke eget lag. Dickson var i Paralympics i 2006 reserve for Storbritannia, og fikk der sølv. Mettingen. Mettingen er en tysk landsby lokalisert nordvest i bundesland Nordrhein-Westfalen. Landsbyen har 12 259 innbyggere. Vietnams riksvåpen. Vietnams riksvåpen tar utgangspunkt i det vietnamesiske kommunistpartiets emblem, med en gul femtakket stjerne på rød bakgrunn, slik det også er i nasjonalflagget. Tannhjulet symboliserer arbeiderne og et kornaks symboliserer bondebefolkningen. Riksvåpenet ble vedtatt som Nord-Vietnams riksvåpen 30. desember 1955, og ble riksvåpen for hele Vietnam etter sammenslåingen 2. juli 1976. Målesylinder. En målesylinder blir brukt til å måle volum av væsker. På siden av sylinderen er det merket av en skala som blir brukt når volumet skal leses av. Målesylindere finnes i størrelser fra noen få milliliter til flere liter. For mer nøyaktige volummål må en bruke pipetter eller byretter. 2002 AA29. Asteroide 2002 AA29 (eller 2002 AA29) er en nærjordsasteroide oppdaget januar 2002 av LINEAR. Asteroiden følger en «hesteskoformet» bane som gjør at den kommer nær jorden hvert 95. år som den følger jordbanen rundt sola og vil, i nesten 600 år, se ut til å gå i bane rundt planeten. Den måler 60 meter på tvers. 8. januar 2003 var asteroiden omtrent 5,9 mill. km unna jorda, det nærmeste på de neste hundre åra. Richard Gott og Edward Belbruno fra Princetonuniversitet har spekulert på om 2002 AA29 kan ha blitt dannet sammen med jorda og Theia. Dette er den teoretiske planeten som i følge den foreslåtte kjempenedslagsteorien kolliderte med jorda tidlig i historien til solsystemet. Banen til asteroiden gjør det relativt lett å bringe tilbake steinprøver til jorda for analyse. Fresvikbreen. Fresvikbreen er en isbre på sørsiden av Sognefjorden i Vik i Sogn kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger mellom Seljadalen i vest og Storedalen i øst, som fører ned mot bygda Fresvik. Rundt isbreen finnes flere fangstanlegg for reinsdyr. Mot øst går breen over i et dramatisk landskap ned mot Huldabotn, og smeltevann fra breen danner den vakre Huldafossen. Isbreen er også den eneste som ligger i et verdensarvområde i Norge. Isbreen ligger isolert til, og krever flere timers vandring før en når brekanten. Breen har et areal på 15 km² og et toppunkt på 1648 meter over havet, laveste punkt ligger på ca 1100 meter over havet. Fresvikbreen er den 23. største isbreen på det norske fastlandet. Anthony Daniels (skuespiller). Anthony Kingsley Daniels (født 21. februar 1946 i Salisbury, Wiltshire, Storbritannia) er en britisk skuespiller. Han er nok mest kjent som mannen inni C-3PO i "Star Wars"-filmene. Star Wars. Daniels hadde den første dialogen i "Star Wars" og den siste i '. Daniels ble skadd under sin første filming som C-3PO da et stykke av robot-rustningens ben falt av og stakk han i foten. Daniels selv sier om "Star Wars"-filmene: «It's a good story, tremendously well told. I don't know how George [Lucas] did it, I'm not sure he knows, but there is something working underneath» og «The first film spoke to everyone on the planet. It still works as a funny, bright movie. It still has legs. [on 'Star Wars']» Daniels har aldri vært en science fiction fan. Den eneste science fiction filmen han noensinne så i en kinosal var ' (1968). Han var så misfornøyd at han gikk etter 10 minutter og krevde pengene tilbake. Han var den eneste skuespilleren fra den første "Star Wars" trilogien som spilte inn stemmen sin i alle tre episodene av National Public Radio sin dramatisering av Star Wars trilogien. Mens Mark Hamill ga stemmen til Luke Skywalker for både "A New Hope" og "The Empire Strikes Back", og Billy Dee Williams spilte Lando Calrissian for "The Empire Strikes Back", når innspillingen av "Return of the Jedi" ble gjort flere år senere, ble Hamill og Williams erstattet av Joshua Fardon og Arye Gross. Daniels bidro også til manuset til "Return of the Jedi" radio dramaet, da manusforfatteren Brian Daley døde like før episodene skulle spilles inn. Daniels andre Star Wars-relaterte forfatterskap inkluderer Wonder Column for "Star Wars Insider" magasinet og en tegneserie for robotene C-3PO og R2-D2 med tittelen "The Protocol Offensive", publisert av Dark Horse Comics. I filmen "The Phantom Menace", gjorde Daniels ikke bare stemmen til C-3PO, men han var aldri fysisk med i filmen, da karakteren var en dukke, ikke et kostyme, en prototyp C-3PO kontrollert av noen andre. Han kontrollerte dukket til 2002-filmen "Episode II: Attack of the Clones", men alle prototype-scenene ble kuttet, og robotens første opptreden i filmen var av Daniels i det kjente kostymet. I den filmen og "Episode III: Revenge of the Sith", dubbet han også stemmen for noen av scenene som brukte CGI og ikke kostymet. Annet arbeide. Ved siden av å spille den rare roboten i alle seks "Star Wars"-filmene, har Daniels også spilt rollen flere andre ganger over de siste tre tiårene. Han tok på seg det skinnende rustningen for ulike promoteringsarbeide, inklusive programlederrollen i "The Making of Star Wars"; for opptredener på "The Muppet Show" og "Sesame Street"; for "The Star Wars Holiday Special"; for reklamer Kenner leketøy, en ikke-røyke-kampanje, og for ulike oppfølgere som "Star Wars Connections" og "The Science of Star Wars". Han har også vært stemmen til C-3PO i en Star Wars radioserie basert på den originale trilogien; for juletematiske "Christmas in the Stars" albumet; for Disneyland temapark "Star Tours"; og også for to animerte tegnefilm-serier for fjernsyn "Droids" og '. Han stod også for fortellerstemmen og alle stemmene i lydbøkene "Dark Force Rising" og "The Last Command". Daniels hadde også en annen rolle i Outlander nightclub scenen tidlig i ' som en annen karakter, Lieutenant Dannl Faytonni, mannen i en blå uniform som kan sees etter at Obi-Wan avvæpner dusørjegeren Zam Wesell. Faytonni kan også sees i Galaxies Opera House i '. Daniels var stemmen til Legolas i Ralph Bakshis animerte film "J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre" i 1978. Han har også spilt flere roller på engelsk fjernsyn, som en gjentatt rolle i serien "Prime Suspect" sammen med bl.a Helen Mirren. Han spilte også presten i den britiske skrekkfilmen "I Bought a Vampire Motorcycle" fra 1990. Utvalgt filmografi. "Listene under er ikke komplett, se " Bitter (øl). a> BitterBitter er det britiske navnet for en type Pale Ale. Navnet ble først tatt i bruk i Storbritannia tidlig i det 19. århundret, som et resultat av at Pale Ale ble utbredt. Kort historie. "Pale Ale" var et navn som ble brukt på øl som var lagt av malt som var tørket med koks. Fra 1830-tallet ble Pale Ale og Bitter brukt som synonymer, der særlig bryggeriene brukte termen "Pale Ale", mens kundene brukte termen "Bitter". Man antar dette var kundene sin måte å skille de bitre typene ale fra mindre bitre typer Ale, som for eksempel Porter. Fra midten av det 20. århundret, ble flasker i Storbritannia i stor grad merket som "Pale Ale", mens ølfat ble merket som "Bitter". I Storbritannia har bruken av termen "Pale Ale" blitt stadig mindre, og "Bitter" har tatt over. Farge og alkoholprosent. Bitter er en Pale Ale, men har større variasjon i smak og farge enn annen Pale Ale. Den kan være lys, nesten som Pilsner, men også mørk, nesten som Stout. Alkoholprosenten ligger i rommet mellom 3 og 7, og i Norge er den oftest på litt over 4%. Anna de Noailles. Anna, prinsesse Brancovan, grevinne Mathieu de Noailles (født 15. november 1876 i Paris, død 30. april 1933 i Paris) var en fransk dikterske og romanforfatterske. Skjønt hun var født i Paris, stammet hun fra den rumenske adelsfamiliene Bibescu og Craioveşti. Hennes far var prins Grégoire Bibesco-Bassaraba, sønn av den valakiske prinsen Gheorghe Bibesco de Brancovan og Zoe Brâncovanu, mens hennes mor var den berømte greske pianistinnen Raluka (Rachel) Musurus. I 1897 giftet hun seg med Mathieu de Noailles (1873–1942), sønn av hertugen av Noailles. Paret var blant de fremste i tidens parisisiske sosietet. De fikk en sønn, grev Anne Jules de Noailles (1900–1979). Anna de Noailles skrev tre romaner, en selvbiografi og et stort antall dikt. Lyrikken hennes kretser om emnene kjærligheten, naturen og døden. Ved begynnelsen av 1900-tallet ble salongen hennes i Avenue Hoche i Paris besøkt av tidens intellektuelle, litterære og kunstneriske elite, blant andre Francis Jammes, Paul Claudel, Colette, André Gide, Frédéric Mistral, Robert de Montesquiou, Paul Valéry, Jean Cocteau, Alphonse Daudet, Pierre Loti, Paul Hervieu og Max Jacob. I 1904 lot Anna de Noailles og andre kvinner (som fru Alphonse Daudet og Judith Gautier, Théophile Gautiers datter) opprette prisen "Vie Heureuse", som siden ble til prix Fémina. Flere berømte kunstnere har malt portretter av Anna de Noailles; som Antonia de la Gandara, Kees van Dongen, Jaques-Émile Blanche og Philip Alexius de Laszlo. I 1906 sto hun dessuten modell for en skulptur av Auguste Rodin. Aarø Automobilselskap. Aarø Automobilselskap er et tidligere busselskap med base ved Årø og gården "Ytre Årø", litt øst for Molde. Selskapet ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø (1881–1913). Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854–1942) som allerede drev med hesteskyss på strekningen de fikk konsesjon på. De var de første i Norge som startet med ordinær rutebilkjøring i Norge. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Den første ordinære bussrute. Aarø Automobilselskap (opprinnelig Aarøe Automobilselskap) stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, og gikk 12. mai 1908, for første gang den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters "UNIC" 1907-modell. Den gang var Batnfjordsøra endestasjon med korrespondanse videre nordover med dampskip til Kristiansund og Trondheim som korresponderte med tog på Rørosbanen (Trondhjem – Kristiania). Dette var inntil Dovrebanens fullførelse i flere ti-år, derfor den mest komfortable og hurtigste forbindelsen mellom Møre og Romsdal og deler av Vestlandet, med hovedstaden. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39, Kyststamvegen Kristiansand S – Trondheim. Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Også den yngre, 19 år gamle broren Andreas Olsen Aarø (1889-1942), var med fra begynnelsen. Myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene. Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania. Den 12. mai 1908, gikk første turen, den 36 kilometer lange veien fra Molde til Batnfjordsøra. Turen tok 1 time og 15 minutt. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjordsøra kl 22. Dette korrespoderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21 Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise som nevnt over. Suksess. Allerede i 1909 fikk Selskapet en konkurrent på ruten, "Vognmendenes Automobilselskap". Men de klarte ikke å få driften til å lønne seg og måtte selge sin bil til Aarø Automobilselskap. De neste som forsøkte seg var av Aarøs egne sjåfører, Anders J. Naas og Hans Bergsbakk som etablerte "Molde Automobilselskap". Aarø Automobilselskap sin bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjøretøy. Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land istedet for reisen med dampbåt over Hustadvika, som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene var også av og til forsinket. Post mellom fogderiene i fylket, Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre ble sendt med bussruten, noe de fikk tillatelse til i 1913 og dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. I 1921, da Raumabanen åpnet, tok den over som hovedpostrute. I 1918 hadde selskapet en Ford, to Red Simplex og tre Chalmers. Sammen med Grand Hotel i Molde eide de også en andel i en Studebaker. Under den første verdenskrig fantes det bare petroleum å få tak i og ikke bensin. Noe som bare Forden kunne kjøre med. Selskapet opplevde stagnasjon. Helårsdrift. Vinteren med snø skapte problemer og hest og slede overtok for bilen. De som drev med bilkjøring hadde selv ansvar for å brøyte veien. Hans og Anders Bergsbakk gjorde et forsøk vinteren 1913–1914, på å holde veien over Fursetfjellet åpen for biltrafikk. Selv om veien bare går opp til 250 meter høyde er det et lengre veistykke med mye snø. Meier var montert på forhjulene og en trommel med ca. 10 centimeter lange pigger, montert under bilen, skulle drive den framover. Det ble ikke helt vellykket og overingeniør Nils Hovdenakk nektet fortsatt bruk, da det ga stor slitasje på veinettet. Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Auto (Aarø Automobilselskap) var også her pionerer. De klarte etter hvert å holde veien vinteråpen. De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen stabbesteiner og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen. Salg og fusjoner. Johan O. Aarø døde i 1913 og selskapet ble da drevet av broren Andreas O. Aarø og faren Ole B. Aarø. Andreas giftet seg med Hildur Alfrida Næss. Hun tok kjøreopplæring og fikk sertifikat 13. mai 1914 og ble Norges første kvinnelige bussjåfør. Aarø Automobilselskap ble senere hetende "Aarø Auto". I 1917 ble firmaet solgt til "R.J. Eldvik & Søn". Ett år senere i 1918 ble det igjen salg, da til søskenbarnene Peder Haukebø og Ottar Rødseth. Disse etablerte i 1922 bilfirmaet Haukebø & Rødseth i Molde, i dag en av Norges eldste Ford-forhandlere eiet av samme familie. Navnet "Aarø Auto" ble senere endret flere ganger, på grunn av oppkjøp og fusjoner. Først til "Aarø og Molde Auto", så "Hjelset Auto", "Batnfjord Auto" og "Kleive Auto". Enda senere "Aarø, Batnfjord, Kleive Auto" (AaBK). I 1979 skiftet navnet til "Molde Bilruter". I 1996, etter flere sammenslåinger og endringer, blir dette til "Norgesbuss" og til "HOB Møre AS" i 1998. Fra år 2002 er selskapet en del av "Nettbuss Møre". 1907 "UNIC", fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal. "UNIC" - den første bussen. Den første bussen, eller bilen, var en "UNIC" 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i Frankrike. "UNIC" var produsenter av lastbilunderstell. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet i lokalene til "Kløvstad & Søns Vognfabrik". De konstruerte en ny type klappsete der passasjeren satt i kjøreretningen. Johan O. Aarø var i Kristiania hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den. Motoren ga 18 Hk og farten var omtrent 60 t. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde. Bilen var i drift som rutebil bare i fire år før den fikk avløsning av andre (større) kjøretøy. Den er bevart på Romsdalsmuseet i Molde og hadde opprinnelig registreringsnummer Kristiania 92, senere T-? og T-1. Navnet "UNIC" kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare èn serie (? utgave), men senere kom det flere typer. 100-års markering. 100-årsmarkeringen for rutebilkjøring med buss i Norge, ble markert i Molde og på Batnfjordsøra, helgen 9 - 11. mai 2008. "Rutebilhistorisk bok" ble lansert. Samtidig markerte Rutebilhistorisk forening i Norge sitt 25-årsjubileum. En del av markeringen var å kjøre i kortesje fra Molde til Batnfjordsøra med 80 veteranbusser og rundt 70 veteranbiler. Først i kortesjen kjørte den 100 år gamle "Unic-bussen". På Batnfjordsøra ble det folkefest, i en ramme som minnet om slik det var for 100 år siden. Ved den gamle dampskipskaia lå en veteranbåt med passasjerer og dyr. Posten Norge utga 6. juni 2008 en serie på fire frimerke med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. "Aarø Automobilselskaps" første rutebil "Unic" er avbildet på ett av frimerkene.. Child Ballads. The Child Ballads er en samling av 305 ballader fra England og Skottland og deres amerikanske varianter, samlet av Francis James Child i siste halvdel av det 19. århundre. Samlingen ble publisert under tittelen "The English and Scottish Popular Ballads" i ti bind mellom 1882 og 1898. Balladene er av ulik alder; for eksempel ble en versjon av «A Gest of Robyn Hode» ble trykket sent i det 15. århundre eller tidlig i det 16. århundre, og manuskriptet med «Judas» er fra det 13. århundre. Flesteparten av balladene, derimot, dateres til det 17. eller 18. århundre. Selv om kan man regne med at noen har svært gammelt opphav, er det bare en håndfull som beviselig skriver seg fra før 1600. Videre er det bare få av melodiene som er like gamle som tekstene. Mange av dem hadde blitt trykket tidligere som "broadsides", men Childs samling var mer omfattende enn noen tidligere samling av ballader på engelsk. På andre språk fantes det få tilsvarende samlinger, men samlingen «Danmarks gamle Folkeviser», påbegynt av Sven Grundtvig i 1853, ble Childs forbilde. Han hadde et nært samarbeid med Grundtvig og dette resulterte blant annet i alle hevnisningene til nordiske ballader i kommentarene til balladene. Der Child mente flere ballader var varianter av samme fortelling, plasserte han dem under samme nummer og navn selv om forskjellene kan være store. Likeledes kan forskjellige ballader inneholde fraser eller hele vers som er identiske. Balladene i samlingen tar for seg temaer som er typisk for mange ballader: romantikk, opplevelser med det overnaturlige, historiske hendelser, moral, gåter, mord og helter. I noen tilfeller forteller sangene om historiske personer og kjente hendelser; andre skilles ikke fra eventyrene i annet enn formen. Noen har også fått parallelle eventyrformer. En relativt stor del av sangene er om Robin Hood; en annen tilbakevendende figur er Kong Arthur. Mange av balladene lever videre i dag som en del av etterkrigstidens folk-bevegelsen og etterdønningene etter denne. Britiske «electric folk»-band som Fairport Convention og Steeleye Span innlemmer i stor grad Childs ballader i sine repertoarer. Harry Smith tok flere av dem med på sin "Anthology of American Folk Music"; de figurerer stadig blant Joan Baez' og er å finne også i repertoaret til band som ikke knyttes direkte til folkemusikk. For eksempel har Ween spilt inn en versjon av «The Unquiet Grave» (Child 78) med tittelen «Cold Blows the Wind». Mange har også spilt inn versjoner av «Barbara Allen» (Child 84): the Everly Brothers, Art Garfunkel og John Travolta. Peter Eagle bruker i sin roman "The Last Unicorn" ("Den siste enhjøring") materiale fra mange ballader fra Child, og lar også en figur – Captain Cully – bestemme seg for å gjøre seg selv til en ny Robin Hood gjennom å la seg minnes i ballader. Han tror feilaktige en annen figur er en «Mr Child» og forsøker å få ham til å samle balladene han har skrevet selv. John Jacob Niles ga i 1960 ut "The Ballad Book of John Jacob Niles" der han peker på forbindelser mellom Childs ballader og folkemusikk i det sørlige USA og Appalachia. Mange av sangene har omtaler ble fanget opp av "the Folk Music Revival", for eksempel «The Riddle Song» («I Gave My Love a Cherry») som Niles er i forbindelse med «Riddles Wisely Expounded» (Child 1). Frankrikes herrelandslag i håndball. Frankrikes herrelandslag i håndball ble etablert av det franske håndballforbundet etter andre verdenskrig. Håndballen kom til Frankrike på 1930-tallet, og det franske håndballforbundet ble stiftet i 1941 i Metz. Kjente spillere. Håndball Statens spesiallærerhøgskole. Statens spesiallærerhøgskole er en tidligere høgskole for spesialpedagogikk. Skolen ble etablert i Bærum i 1961 som "Statens spesiallærerskole"; og er siden 1990 tilknyttet Universitetet i Oslo som "Institutt for spesialpedagogikk". Før etableringen fantes noen etterutdanningstilbud ved enkelte lærerskoler. Skolen tilbød fra starten et toårig videreutdanningstilbud for lærere. Fra 1976 ble studiene utvidet med hovedfag i spesialpedagogikk. Skolens første rektor var Hans Jørgen Gjessing. Tron (film). "Tron" er en amerikansk Sci-Fi film fra 1982 med Jeff Bridges, Bruce Boxleitner, David Warner, Cindy Morgan og Barnard Hughes i hovedrollene. Alex Harvey (rullestolcurlingspiller). Alex Harvey er en skotsk rullestolcurlingspiller. Han representerer Greenacres Wheelchair Curling Club. Han vant sølv i det skotske mesterskapet 2004 og 2005, og deltok i det skotske mesterskapet senest i 2008. Han har deltatt i ett VM, som endte med bronse. DMX512-A. DMX512-A er en RS-485 basert kommunikasjonsprotokoll som brukes innen lysindustrien til å styre dimmere, moving heads, scannere og annet utstyr som styres fra et lysbord. Historie. DMX512 protokollen ble først laget av USITT i 1986 som en felles standard innen lysindustrien, og har gjennomgått flere endringer. I dag brukes DMX512-A protokollen fra 1990. Tidligere DMX-produkter har i noen tilfeller et problemer med å fungere sammen med nyere DMX utstyr. DMX512 erstattet raskt den gamle 0-10V standarden for dimmere. Protokollen. Et DMX univers kan ha 512 kanaler, hver kanal kan ha en verdi fra 0-255. I større applikasjoner med mange intelligente lyskastere og dimmere, trengs det ofte flere DMX universer. Det er ofte 2048 DMX kanaler (4 Universer) på mange avanserte lysbord i dag og flere går opp til 16 DMX universer eller flere. Her brukes ofte Art-Net som er en protokoll som frakter DMX signal over et vanlig LAN Nettverk. Kobling. DMX512 utstyr er spesifisert med en 5 pins XLR kontakt. Men man ser en økende trend til bruk av 3 pins XLR kontakter, hovedsakelig på grunn av prisen og man kan ofte bruke høykvalitets mikrofonkabel til kortere kabelstrekk. Dette selv om at USITT ikke anerkjenner bruk av annen kontakt enn 5 pins XLR.Både 5 pins xlr og 3 pins xlr konnektor kan brukes i overføring av DMX512 signal Pin 4 og 5 er i mange tilfeller ikke i bruk, og få produkter tar i bruk det sekundære dataparet. Hostvedt. Hostvedt, bygd i Ytre Sandsvær beliggende ca 13 km sør for Kongsberg by i Lågendalen. Hostvedt – gårdene har gitt navn til hele bygda. Navnet stammer trolig fra vikingtiden, og kan komme av mannsnavnet Håvard og betyr noe sånt som Håvards gård, eller det gammelnorske hustveit som betyr 'gård med hus'. Tidligere egen postadresse (3642 Hostveit) mellom Skollenborg og Efteløt. Gjennom grenda renner Numedalslågen. Dalbunnen beliggende ca 70 meter over havet, omkringliggende åser mellom 400 og 600 meter over havet. Rv 40 krysser Numedalslågen over Volden bru, fra tidligere gammelt fergested. Bygdeborg i Hambsahl fra folkevandringstiden. Øyenlågen, en delvis avsnøret meander fra hovedvassdraget med stort biologisk mangfold, bla. fugler og insekter. Våtmarksområder i tilknytning med årlige oversvømmelser. I dag byggevarehandel, sagbruk og barnehage. Gårdsdrift med vesentlig korn- og gressproduksjon, dessuten poteter, gulrøtter og bær. Jordbruksproduksjon i hovedsak knyttet til områder under marin grense. Dype leiravsetninger, samt elveavsetninger i form av sand. Lokalklima påvirket av relativt nær beliggenhet til Oslofjorden, med temperaturer ofte svingende omkring 0 grader vinterstid. Kuldeepisoder med temperaturer ned mot -35 grader. Oftest skiføre fra januar til mars, desember til april i høyereliggende strøk. Somre varme med høye maksimumstemperaturer og lite nedbør. Oslofeltet fra nordøst mot sørvest med vekslende kalkfjell og granitter. Interessante geologiske og biologiske forekomster i tilknytning. Karakterstykke. Karakterstykke er liedens instrumentale motstykke, som oftest for piano, eventuelt et soloinstrument og klaver. Stykkene hadde gjerne en beskrivende tittel, men inneholder ikke tekst. Historikk. I romantikken ble det svært populært med klaverstykker som bestod av bare èn sats. Det hadde nok en sammenheng med av det var stort marked for slike stykker, for de kunne blitt framført hjemme hos høyerestående borgere. Slike stykker ble ofte brukt til å lære, spesielt unge piker, å spille piano. Men like viktig var det nok at disse småstykkene egnet seg godt til å uttrykke stemningene, og følelsene som komponistene var opptatt av under romantikken. Titler. Stykkene kunne ofte få titler som beskrev det utenommusikalske. Eksempler på navn er "Draum", "Skogsstillhet" eller "Sommerfugl" (Grieg), og liknende. Men også mer generelle navn som "Nocturne", "Intermezzo", "Preludium", "Impromptu" og "Masurka". Disse beskrev gjerne formen, eller stilen til stykket. Slike titler ble ofte gitt av komponistene selv, men også av utgiverne, for å tjene mer penger. Komponister. De fleste komponistene i romantikken skrev slike stykker. Man kan nevne bla. Chopin, Schubert, Schumann, Grieg, Brahms, Liszt og Mendelssohn. Liste over Child Ballads. «The Twa Corbies», en illustrasjon av Arthur Rackham til ballade nummer 26.Liste over Child Ballads refererer til innholdet i samtlige av de 305 balladene (balladetypene) i Francis James Childs utgivelse "Popular English and Scottish Ballads" ("Populære engelske og skotske ballader") som ble samlet på siste halvdel av 1800-tallet. Disse omtales også som "Child Ballads", dvs "Childs ballader"; se denne artikkelen for ytterligere informasjon. Child kategoriserte balladene som følger, og forsøkte å sortere balladene i hver kategori «med hensyn til fortellingens antatte alder». BIND I. inneholder ballader om allslags overtro – om feer og elver, vannånder, trolldom og spøkelsesvesener; og også noen legender om populære personer. BIND V. Ballader om Robin Hood, hans følgesvenner og venner. BIND VI. Ballader om andre lovløse, særlig de ved grensen, om streiftog og feider der. BIND VII. Historiske ballader, eller dem om kjente personer eller hendelser. BIND VIII. Diverse ballader, særlig humoristiske, satiriske, burleske; også noen eksempler på ballader om moral eller bibelske, og alle slike som har ble oversett da de foregående bindene ble satt sammen. Skovorodino. Skovorodino (russisk: Сковородино) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Nevers øvre løp, rundt 480 km nordvest for Blagovesjtsjensk. Innbyggertall: 10 100 (est. 2005), 10 566 (folketelling 2002), 13 824 (folketelling 1989). Skovorodino ble grunnlagt i 1908 som bosetningen "Zmeinyj" (russisk: Змеи́ный) under byggingen av den transsibirske jernbanen. Navnet ble senere endret til "Never-I" (russisk: Невер-I) etter elva byen ligger ved, og i 1911 ble navnet endret til "Rukhlovo" (russisk: Рухлово). Den fikk innvilget bystatus i 1927. I 1938 ble byens navn igjen endret, denne gang til Skovorodino, til ære for A. N. Skovorodin (1890–1920), formann for et lokalt sovjet, som ble drept her. Den historisk viktige landsbyen Albazino ligger i dette området. Sjimanovsk. Sjimanovsk (russisk: Шима́новск) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjaja Pjora (ei sideelv til Zeja), rundt 200 km nord for Blagovesjtsjensk. Innbyggertall: 22 267 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1910 som "Pjora". Navnet ble endret til "Gondatti" i 1914, og "Vladimiro-Sjimanovskij" i 1920. Den fikk bystatus i 1950, og navnet ble santidig endret til det nåværende Sjimanovsk. Byen ligger ved den transsibirske jernbanen. Sjimanovsk lufthavn ligger 4 km sørvest for byen. Rajtsjikhinsk. Rajtsjikhinsk (russisk: Райчи́хинск) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger 150 km sørøst for Blagovesjtsjensk. Innbyggertall: 24 498 (folketelling 2002). Progress (Amur oblast). Progress (russisk: Прогре́сс) er en by i Amur oblast i Russland. Den ligger 165 km sørøst for Blagovesjtsjensk. Innbyggertall: 13 080 (folketelling 2002), 14 345 (folketelling 1989). Arnfinn Nesset. Arnfinn Nesset (født 25. oktober 1936) er en tidligere sykepleier i Sør-Trøndelag som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker i løpet av en tyveårsperiode. Drapsmetoden var å gi pasientene det åndedrettslammende medikamentet Curare. Nesset utdannet seg som sykepleier. Noen år etter at Nesset i 1977 ble ansatt som leder for et sykehjem i Orkdal ble det avdekket en rekke mistenkelige dødsfall ved sykehjemmet. Etter om lag to års etterforskning og en fem måneder lang rettssak i Frostating lagmannsrett ble Nesset i mars 1983 dømt til 21 års fengsel, lovens strengeste straff. Nesset ble dømt for 22 av drapene han sto tiltalt for å ha utført. Dommen omfattet også noen tilfeller av underslag og dokumentforfalskning. Påtalemyndighetene hadde ingen klare bevis, men bygget saken på en lang rekke indisier. Ett indisium var innkjøp av store mengder av den åndedrettslammende giften Curacit, angivelig ved hjelp av falske resepter. Noen få milliliter er tilstrekkelig til å ta livet av et menneske. Nesset har benektet straffeskyld hele tiden. Derfor er motivene for drapene heller aldri blitt belyst. Alf Nordhus var forsvarer for Arnfinn Nesset i rettssaken. Etter dommen. Ti år etter dommen ble Nesset overført til fri soning etter plettfri fengselsvandel. Han hadde da sittet tolv år i fengsel, varetekten inkludert. I 2004 ble Nesset helt løslatt, og antas nå å leve på hemmelig sted i Norge under nytt navn. AIM-7 Sparrow. Et amerikansk F-15 avfyrer et AIM-7 Sparrow missil AIM-7 Sparrow er et amerikansk luft-til-luft styrt missil som blir brukt av flere land. Den første versjonene, AIM-7A, ble satt i produksjon i 1956. I 1997 ble videreutvikling og produksjon stanset. Missilet kommer til å være i bruk flere år enda, men blir faset ut etter hvert som oppgraderinger skjer. AIM-7 Sparrow missilet ble brukt som utgangspunkt for utviklingen av RIM-7 Sea Sparrow missilet. Bankkonto. En bankkonto er en monetær konto der en bank fører den løpende balansen til en kunde. Bankkontoer kan ha en positiv balanse (kredit) der banken tar vare på pengene til kunden, eller en negativ balanse (debet) der kunden skylder banken pengene. Kontoen er identifisert ved hjelp av et IBAN-nummer ved internasjonale overføringer. I Norge har alle bankkontoer et standardisert kontonummer på elleve siffer der de fire første sifrene identifiserer banken. Eurovision Young Musicians. Eurovision Young Musicians (norsk: Eurovisjonens konkurranse for unge musikere) er en musikkonkurranse for musikere under 19 år som har blitt arrangert av Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) siden 1982. Den regnes som en av de viktigste musikkonkurransene i verden. I motsetning til Eurovision Song Contest utpeker en internasjonalt sammensatt fagjury vinnerne. Den fjernsynsoverførte finalen arrangeres hvert annet år. Eurovision Young Musicians 2006. Eurovision Young Musicians 2006 var den 13. finalen i Eurovision Young Musicians siden oppstarten i 1982, og ble arrangert 12. mai 2006 på Rathausplatz i Wien. Arrangementet ble produsert av ORF for Den europeiske kringkastingsunionen. 2006 var det internasjonale Mozartåret, og konkurransen var derfor tilegnet Mozart. Det var 18 deltagere, og syv ble valgt til å delta i den fjernsynsoverførte finalen. Wiener Symphoniker under ledelse av Christian Arming deltok også. Polysajevo. Polysajevo (russisk: Полыса́ево) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Inja (ei sideelv til Ob), rundt 90 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 28 151 (folketelling 2002). Polysajevo fikk status som bymessig bosetning i 1952, og bystatus ble innvilget 30. oktober 1989. Tynemouth Castle. Tynemouth Castle er en nordengelsk festning som ligger på et berglendt odde kjent som Pen Bal Crag og med utsikt over Tynemouth Pier. Festningstårene med vollgraver, vakthus og borgtårn er kombinert med ruinene av benediktinerkloster hvor de tidligste kongene i Northumbria ble gravlagt. Våpenskjoldet til landsbyen Tynemouth har blant annet tre kroner for å markere tradisjonen at klosteret har gravene til tre konger. Opprinnelsen til klosteret. Svært lite er kjent om det tidligste historien til stedet. Noen romerske steiner har blitt funnet her, men det er intet endelig bevis for at stedet var benyttet av romerne. Klosteret ble grunnlagt tidlig på 600-tallet, kanskje av Edwin av Northumbria som var konge av Northumbria fra 616 til 633. I 651 ble Oswine, konge av Deira, myrdet av soldatene til kong Oswiu av Bernicia, og etterpå ble liket hans fraktet til Tynemouth for gravleggelse. Han ble senere helgenforklart som Sankt Oswine og hans gravsted ble en helligdom som pilegrimer valfartet til. Han var den første av de tre kongene som ble gravlagt ved Tynemouth. I 792 ble Osred, som hadde vært konge av Northumbria fra 789 til 790 og deretter avsatt, myrdet. Han ble også gravlagt ved Tynemouth Priory. Osred ble den andre av de tre kongene som ble gravlagt ved Tynemouth. Angrep av danskene. Tynemouth Priory slik det ser ut i dag, men viser fortsatt mye av dets gamle storhet.I år 800 ble Tynemouth Priory angrepet og plyndret av danske vikinger. Det førte til at munkene i ettertid forsterket forsterkningen tilstrekkelig nok til å hindre danskene da de angrep klosteret på nytt i 832. Imidlertid ble både kirken og klosteret ødelagt da danskene lyktes med sitt angrep i 865. På samme tiden hadde nonnene fra St Hilda kommet til Tynemouth for beskyttelse og de ble etter sigende massakrert. Klosteret ble igjen angrepet og plyndret av danskene i 870 og endelig ødelagt av danskene i 875. Den lille sognekirken St Mary er det eneste som ble igjen. Normanniske styre. Jarl Toste Godwinson gjorde Tynemouth til sin festning i løpet av regimet til Edvard Bekjenneren. Ved den tiden hadde klosteret blitt forlat og gravstedet til Sankt Oswine hadde blitt glemt. I henhold legenden hadde Sankt Oswine opptrådt i en visjon hos Edmund, en novise, som levde der som en eremitt. Helgenen viste Edmund hvor hans lik lå og slik ble hans grav gjenoppdaget i 1065. Toste ble drept da han kjempet på nordmennenes side i slaget ved Stamford bru mot sin bror Harald Godwinson i 1066 og det ble derfor ikke noe av planene å etablere klosteret på nytt. I 1074 innvilget Waltheof II av Northumbria, den siste av de angelsaksiske jarlene, kirken til munkene ved Jarrow sammen med levningene til Sankt Oswine som da ble overført dit for en tid. I 1090 besluttet Robert de Mowbray, jarl av Northumberland, å etablere klosteret på nytt, men var selv i strid med William de St-Calais, biskop av Durham, og plasserte derfor klosteret under overhøyhet av klosteret i St Albans som sendte munker i 1090 for å kolonisere den nye etableringen. Da abbeden av St Albans besøkte stedet i 1093 ble han møtt av prior og klosterforstander Thurgot av Durham som fikk forhindret at Durham fikk overherredømme. I 1093 angrep Malcolm III, skottenes konge, England, men ble drept i Alnwick av Robert de Mowbray. Malcolms lik ble begravd ved Tynemouth Priory for en tid, men det er antatt han ble flyttet og gravlagt på nytt ved Dunfermline Abbey i Skottland. I 1095 tok Robert de Mowbray flyktninger inn i Tynemouth Castle etter at han hadde gjort opprør mot Vilhelm Rufus, Englands konge. Vilhelm beleiret festningen og erobret den etter to måneder. Robert de Mowbray flyktet til Bamburgh Castle, men kom etter en tid tilbake til Tynemouth Castle. Festningen ble erobret på nytt og Mowbray ble dratt derifra og ble satt i fengsel for resten av sitt liv. I 1110 ble en ny kirke fullført ved stedet. Festningen. Det er antatt at på den tiden da Robert Mowbray ble tatt til fange i 1095 besto festningen av festningsvoller av jord og med en palisade og pæleverk av trestokker. I 1296 fikk klosterforstanderen kongelig tillatelse til omgi klosteret med steinvegger, noe han også fikk utført. I 1390 ble et vakthus og porttårn konstruert mot landsiden av festningen. Mye av gjenstår fortsatt av klosterstrukturen foruten festningens vakthus og vegger som var 975 m lange. Reformasjonen. a> skal være begravet her.I 1538 ble klosteret ved Tynemouth oppløst av Robert Blakeney, den siste klosterforstanderen ved Tynemouth. På den tiden, bortsett fra prioren, var det femten munker og tre noviser ved stedet. Klosteret og de tilknyttede landområdene be overtatt av kronen, kong Henrik VIII, som ga det bort til sir Thomas Hilton. Klosterbygningene ble revet ned, kun kirken og priors hus ble stående igjen. Festningen forble derimot i kongens eie. Festningen var fødestedet til Henry Percy, 9. jarl av Northumberland, i 1564 i løpet av den tid da hans far, den 8. jarl, var vokter av festningen. Påfølgende historie. Kirken forble i bruk som en sognekirke fram til 1668 da en ny kirke ble bygget i nærheten. Ruinene av kirken kan fortsatt bli sett. Under disse er den et lite kapell (5,5 m ganger 3,6 m), kalt «Sankt Marias bedekammer» eller «Percy-kapellet». Dets bemerkelsesverdige dekorasjoner er blant annet et malt tak med tallrike våpenskjold og andre symboler, glassmalerier i sidevinduene og et lite rosevindu i østveggen over alteret. I 1775 ble et fyrtårn reist ved odden innenfor festningen av stein som ble tatt fra klosteret som hjelp for skip som kom til elven Tyne. Fyret forble i virksomhet helt til 1895 da det ble erstattet av et nytt fyrtårn, St Mary's, ved Whitley Bay, og til slutt revet ned. Mot slutten av 1800-tallet ble festningen benyttet som brakker hvor flere nye bygninger ble lagt til. Mange av disse ble fjernet etter en brann i 1936. Festningen spilte en rolle i løpet av den andre verdenskrigen da den ble benyttet som en del av kystforsvaret som dekket munningen til elven Tyne. Stedet er i dag bevart av English Heritage, den britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England og for administrasjon av bygningsvern. Stedet er åpent for allmennheten ved en billett som inkluderer vaktrommet og arsenalet hvor besøkende kan se hvordan krigsmateriell og ammunisjon ble trygt håndtert og beskyttet. Selv om odden i sin tid var fullstendig dekket av murer og tår har de nordlige og østlige steinmurene falt i sjøen og det meste av sørmurene har blitt revet ned. Den vestlige murene og vakthuset er derimot fortsatt i god forfatning. I nyere tid har stedet fått nye moderne bygninger tilknyttet den britiske kystvakten, HM Coastguard. Shunyi olympiske ro- og kajakkstadion. thumb Shunyi olympiske ro- og kajakkstadion (forenklet kinesisk: 顺义奥林匹克水上公园; tradisjonell kinesisk: 順義奧林匹克水上公園; pinyin: "Shùnyì Àolínpǐkè Shuǐshàng Gōngyuán", engelsk: "Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park") er den nye, anledningsbygget arena for Roing under sommer-OL 2008, Padling under sommer-OL 2008 og 10 kilometer maratonsvømming i Sommer-OL 2008. Det ligger i Mapo i distriktet Shunyi nordøst for det sentrale Beijing. Arenaen skal brukes under Junior-VM i Roing i 2007, som en test for Olympisk Regatta i 2008, og 10 km Maratonsvømming Olympic 2. kvalifisering i juni 2008. Eurovision Young Musicians 2008. Eurovision Young Musicians 2008 var den 14. finalen i Eurovision Young Musicians (siden oppstarten i 1982), og fant sted 9. mai 2008 i Wien under Wiener Festwochen. Arrangementet ble produsert av ORF for Den europeiske kringkastingsunionen. Av totalt 15 deltagere ble syv bli valgt til å delta i den fjernsynsoverførte finalen. De ble ledsaget av Wiener Philharmoniker under ledelse av dirigent Alexandar Markovic. Eldbjørg Hemsing (f. 1990, fiolin), som vant NRKs konkurranse Virtuos 2008, representerte Norge i konkurransen, hvor hun fikk publikumsprisen og juryens 3. pris. Jurga. Jurga (russisk: Юрга́) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Tom, rundt 80 km nordvest for Kemerovo. Innbyggertall: 85 555 (folketelling 2002). Jurga ble grunnlagt i 1886. Status som bymessig bosetning ble innvilget i 1942, og bystatus i 1949. Cold mailman. Cold Mailman er et norsk indiepopband med medlemmer opprinnelig fra Bodø, men bosatt i Oslo. Bandet ble startet av Ivar Bowitz (gitar og vokal) og eksisterte de første årene først og fremst som et prosjektnavn til Bowitz' mange popkomposisjoner. Består nå også av Martin Bowitz på bass, Stian Hansen på trommer, Torbjørn Hafnor på gitar, Catharina Sletner på orgel/synth og vokal, og vekselvis også Martin Smådal Larsen på gitar og Ingeborg Selnes og Silje Halstensen, begge på piano/synth og vokal. Martin Bowitz spilte tidligere i The Spectacle. Torbjørn Hafnor spilte tidligere i The Spectacle og Lukestar. Stian Hansen spilte tidligere i Beyond The Fences. Både Hansen og Hafnor spiller nå også i Kollwitz. Etter en rekke selvproduserte CD-R-utgivelser i små opplag gav Cold Mailman ut debutalbumet "How To Escape Cause And Effect" på det relativt nyoppstartede Oslobaserte plateselskapet Spoon Train Audio 5. mai 2008. 12. april 2010 slapp de singelen «Pull Yourself Together and Fall In Love With Me» fra albumet "Relax; the Mountain Will Come to You, utgitt 4. oktober 2010, denne gangen på plateselskapet til Kråkesølv og med distribusjon av Diger Distribusjon. Sammen med blant andre Kråkesølv og Kollwitz har Cold Mailman blitt nevnt som en del av den såkalte Bodøbølgen. Virtuos 2008. Virtuos 2008 var en fjernsynsoverført musikkonkurranse som ble arrangert av NRK våren 2008. Det var den norske finalen i den internasjonale konkurransen Eurovision Young Musicians, som blir arrangert av Den europeiske kringkastingsunionen. Eldbjørg Hemsing (f. 1990, violin) vant konkurransen med en fremføring av Franz Waxmans Carmenfantasi. Hun representerte dermed Norge i den internasjonale finalen, Eurovision Young Musicians 2008, som finner sted i Wien i mai 2008. Der vant hun publikumsprisen og juryens 3. pris. Programleder for Virtuos var Nadia Hasnaoui. Juryen bestod av Arild Erikstad (juryformann og musikkjournalist i NRK), Peter Herresthal (professor ved Norges Musikkhøyskole), Elise Båtnes (konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester) og Wolfgang Plagge (pianist og komponist). John Fogerty (album). "John Fogerty" er et musikkalbum som kom ut i 1975 og det var John Fogertys andre soloalbum. How To Escape Cause And Effect. "How To Escape Cause And Effect" er en plate som ble utgitt 5. mai 2008 av det norske bandet Cold Mailman på plateselskapet Spoon Train Audio. Innspillingen foregikk i Moe-gården i Bodø sommeren 2006. Riddles Wisely Expounded. «Riddles Wisely Expounded» («Gåter løst på klokt vis») er en tradisjonell, engelsk ballade, klassifisert som Child Ballad 1. Den finnes i flere varianter. I den eldste, kjente, overleverte varianten av sangen, «Inter diabolus et virgo» ("lat.," «Mellom Djevelen og jomfruen») fra midten av det 15. århundre, vil en djevelskikkelse bortføre en jomfru hvis hun ikke kan løse en rekke gåter. Kvinnen ber til Jesus om hjelp og visdom, og klarer å løse gåtene. I yngre varianter er det en ridder som vil teste en kvinne før han gifter seg med henne (i noen versjoner etter å ha forført henne), eller en djevel kledd ut som ridder som prøver å bortføre henne. Kvinnen vet svarene og får derfor enten gifte seg eller slippe fra djevelen. I sistnevnte versjon spør den aller siste gåten ofte «Hva er verre enn en kvinne?» (Svaret er djevelen). Gåtemotivet er svært gammelt, fortellingene om Ødipus og om Samson er to gamle eksempler. Denne sangen har mange tyske varianter, og finnes også i Skottland og Irland. Folkeeventyr med lignende gåte-motiv finnes i Hellas og slaviske språkområder. Topki. Topki (russisk: Топки) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 30 km vest for Kemerovo. Innbyggertall: 31 004 (folketelling 2002), 33 574 (folketelling 1989). Topki ble grunnlagt i 1914 i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen. Jernbanestasjonen Topki ble åpnet i 1916. Bosetningen fikk bystatus i 1933. Anzjero-Sudzjensk. Anzjero-Sudzjensk (russisk: Анже́ро-Су́дженск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km nord for Kemerovo. Innbyggertall: 84 480 (folketelling 2002). Byen ble dannet i 1928 ved en sammenslåing av bosetningene "Anzjerka" og "Sudzjenka". Den ligger ved den transsibirske jernbanen. Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger. Studentorganisasjonen i Stavanger, ofte forkortet "StOr", er den lokale studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger. Studentparlamentet er det øverste organet i organisasjonen og består av 17 medlemmer valgt i årlige valg ved listevalg. Valget avholdes på høsten og funksjonsperioden til representantene er 1. januar til 31. desember. Studentparlamentet er studentenes valgforsamling til alle styrer og råd som er direkte underlagt Universitetets styre, samt til selve universitetsstyret. StOr er et medlemslag i Norsk Studentorganisasjon. Studentparlamentet velger et studentstyre som er organisasjonens utøvende organ og har ansvar for den daglige driften. Studentstyret består av leder, nestleder, rettighetsansvarlig, tillitsvalgtsansvarlig, internasjonalt ansvarlig og fag- og læringsmiljøsansvarlig. StOr har en organisasjonskonsulent ansatt på fulltid. Pretty Woman. "Pretty Woman" er en populær amerikansk romantisk komedie fra 1990 med Richard Gere og Julia Roberts i hovedrollene. Regi er ved Garry Marshall. Filmens soundtrack fremføres blant annet av Roxette og Roy Orbison. Handling. Den kyniske forretningsmannen Edward (Richard Gere) er på vei gjennom Los Angeles i en lånte sportsbil og spør en tilfeldig 22-årig kvinne (Julia Roberts) om veien. Damen er Vivian, en luksusprostituert, og snart har hun manøvrert seg inn i Edwards hotellsuite, mens han på sin side finner ut at han skal leie den vakre kvinnen for en hel weekend for å gjøre inntrykk på en forretningsforbindelse. En helt ny verden åpner seg for Vivian, en verden der visdom, etikette og vakre klær tilhører dagens orden. Etterhvert blir de to forelsket i hverandre og Edward innsert at han må ta ett oppgjør, både med seg selv og sin kyniske forretningsadvokat (Jason Alexander) for å beholde henne. Om filmen. "Pretty Woman" ble en enorm publikumssuksess da den kom og spilte inn $178 millioner i USA, og $463 millioner på verdensbasis. Filmen ble den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1990, bare slått av "Alene hjemme", "Ghost" og "Danser med ulver". Den fikk blandet mottakelse av kritikerne og har oppnådd 62% på Rotten Tomatoes. "Pretty Women" regnes som den mest suksessfulle romantiske komedien som er lagd, og ble Julia Roberts store gjennombrudd som skuespiller. Musikk. Filmen ble også lagt merke til på grunn av dens populære sountrack. Det var særlig Roxettes "Must have been love" og Roy Orbisons "Pretty woman" som ble kjent. Førstnevnte låt havnet på førsteplassen på Billboard-listen i USA og hadde tilsvarende suksess i Europa. Låta "Wild Women Do", av Natalie Cole fikk også en del oppmerksomhet. Priser. Filmen vant i 1991 en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle (Jula Roberts). Den ble samme år nominert til en Oscar (Julia Roberts) og fire BAFTA-priser. Den vant samme år flere mindre prestisjetunge priser som BMI Film & TV Awards, Golden Screen og People's Choice Awards, USA. Trivia. Skuespillerinnen Molly Ringwald ble opprinnelig tiltenkt den kvinnelige hovedrollen i filmen, men takket nei. Hun takket samme år også nei til den kvinnelige hovedrollen i filmsuksessen "Ghost". Hun har i ettertid uttrykt anger over avgjørelsen. Crínán av Dunkeld. Crínán av Dunkeld (død 1045) var lekmannsabbed av bispedømmet Dunkeld, var kanskje også mormaer av Atholl. Crínán var stamfar til Huset Dunkeld, dynastiet eller kongeslekten som skulle styre Skottland fram til slutten av 1200-tallet. Crínán var gift med Bethoc, datter av kong Malcolm II av Skottland, som regjerte fra 1005 til 1034. Da Malcolm II ikke hadde en sønn var den sterkeste arvelige krav til den skotske tronen etterkommere via Bethóc, og Crináns eldste sønn Donnchad I eller Duncan I ble skottenes konge, regjerte fra 1034 til 1040. Noen kilder indikerer at Malcolm II utpekte Duncan som sin etterfølger under reglene om tanisteri (skotsk-gælisk "tana", "herredømme") ettersom det ikke var noen annen mulig fordringshavere til tronen. Crináns andre sønn, Maldred av Allerdale, holdt tittelen herre av Cumbria. Det er sagt at fra ham er det jarlene av Dunbar nedstammer fra i en ubrutt mannlig linje, eksempelvis Patrick Dunbar, 9. jarl av Dunbar. Crinán ble drept i et slag i 1045 ved Dunkeld. Crinán som lekmannsabbed av Dunkeld. Klosteret til Sankt Columba av Iona ble grunnlagt på den nordlige bredden av elven Tay på 500-tallet eller tidlig på 600-tallet etter at Columba gikk i land og møtte pikterne. Sannsynligvis ble klosteret først reist som en enkel gruppe med hus av kvistflettverk, men kirken ble ombygd på 800-tallet av Kenneth I mac Alpin (regjerte 843-858). Kenneth brakte relikvier fra Irland for beskytte dem fra angrep av vikinger fra Norge. Dunkeld ble det fremste bispedømmet i østlige Skottland inntil St Andrews fikk betydning fra 900-tallet. Mens tittelen arvelig lekmannsabbed var en føydal posisjon som ofte ble utført i kun navnet synes det som om Crinán faktisk opptrådte som abbed for klosteret i sin tid. Han var således en mann av høy posisjon både i kirkelig og i det verdslige samfunnet. Den praktfullt katedralen i Dunkeld, som nå ligger delvis i ruiner, ble bygget i stadier mellom 1260 og 1501, og står i dag på det stedet som klosteret i sin tid lå. Katedralen inneholder de eneste bevarte levningene fra det tidligere klostersamfunnet; en bane i rød stein som er synlig i østkorets vegg som kan ha blitt gjenbrukt fra en tidligere bygning, og to steinkors fra en gang rundt 800-900-tallet som nå står i katedralmuseet. TV-året 1995. TV-året 1995 er en oversikt over hvilke TV-serier som gikk, hvilke som var mest sett og hvilke TV-personligheter som var aktuelle i 1995. Oversikten tar for seg både norske og utenlandske forhold. Mest sett på norske TV-kanaler. De ti mest sette programmene i 1995 ble alle sendt på NRK. Eksterne lenker. tv-programmer på 1990-tallet norske TV-programmer TV-året 1996. TV-året 1996 er en oversikt over hvilke TV-serier som gikk, hvilke som var mest sett og hvilke TV-personligheter som var aktuelle i 1996. Oversikten tar for seg både norske og utenlandske forhold. Mest sett på norske TV-kanaler. De ti mest sette programmene i 1996 ble alle sendt på NRK. Eksterne lenker. tv-programmer på 1990-tallet norske TV-programmer Molly Ringwald. Molly Ringwald (født 18. februar 1968) er en amerikansk skuespillerinne som hadde sin storhetstid som skuespiller på 1980-tallet via en rekke ungdomsfilmer av John Hughes, der de mest markante var "Sixteen Candles, The Breakfast Club" og "Pretty in Pink". Ringwald ble født i Sacramento i California som datter av Adele Edith, en husmor og kokk, og Robert Scott "Bob" Ringwald, en blind jazz-pianist. Hun begynte å delta i skuespill allerede som femåring, blant annet i en oppsetning av "Alice in Wonderland". Året etter gav hun, sammen med sin far, ut barneplaten "I Wanna Be Loved By You, Molly Sings". Karriere. Ringwald TV-debuterte i 1979 i komiserien "The Facts of Life", hvor hun medvirket til 1980. Filmdebuterte i 1982 i "Tempest", en rolle som førte til at hun ble nominert til en Golden Globe. Hadde like etter det en birolle i TV-filmen "Packin' It In" (1983) og en sentral rolle i sciencefictionfilmen "Romjegeren" ("Spacehunter: Adventures in the Forbidden Zone") fra 1984. Fikk samme år sitt store gjennombrudd i den populære ungdomskomedien "Sixteen Candles", en rolle som bidro sterkt til etablere henne som medlem av det såkalte «Brat Pak». Spilte etter det i en rekke filmer sammen med denne kretsen som skulle omfatte kjente ungdomsskuespillere som blant annet Judd Nelson, Emilio Estevez, Rob Lowe, Andrew McCarthy og Demi Moore. Fikk året etter den sentrale rollen som «High school princess» i den populære ungdomsfilmen "The Breakfast Club". Filmen bidro til å ta henne til nye høyder og i 1987 fikk hun hovedroller i suksesser som den romantiske ungdomskomedien "Pretty in Pink", dramafilmen "P.K. and the Kid" og den romantiske komedien "Et nummer for mye" ("The Pick-up Artist"). Året etter fulgte hovedroller i filmer som "For hele livet" ("For Keeps?") og dramaet "Fresh Horses". Hun var på slutten av 80-tallet ansett som «Top female teen» i USA. 1990-tallet og nedturen. Ringwald bidro til å ødelegge mye av sin filmkarriere ved at hun i 1990 gjorde to skjebnesvangre tabber. Først takket hun nei til den kvinnelige hovedrollen i "Ghost", og samme år takket hun også nei til å spille den kvinnelige hovedrollen i "Pretty Woman". Filmenes kvinnelige hovedroller ble i steden besatt av Demi Moore ("Ghost") og Julia Roberts ("Pretty Woman"). Både "Ghost" og "Pretty Woman" ble kjempesuksesser og Ringwald har i ettertid uttrykt anger for at hun takket nei. Hun har etter 1990 hatt få notable roller, men en kan nevne hennes hovedrolle i Stephen Kings miniserie "The Stand" i 1994. Mye av hennes innsats har etter dette i hovedsak vært i B-skrekkfilmer og TV-filmer. Fikk en del mediaomtale da hun i 1995 spilte i en nakenscene i thrilleren "Malicious", mye grunnet at hun tidligere hadde spilt relativt uskyldige ungpikeroller. Returnerte til TV i 1996 for å spille en av hovedrollene i sitcomen "Townies", men serien ble tatt av sendeskjemaet bare etter 10 episoder. Hadde etter det fremtredende roller i relativt ukjente filmer som "Requiem for Murder" og "Kimberly" (begge 1999). Hadde derimot en noe mer notabel opptreden sammen med den australske popdronningen Kylie Minogue i slasher-filmen "Cut" i 2000. En kan også nevne hennes lille opptreden i 2001-komedien "Not Another Teen Movie", en film som regnes som en parodi/tribute over div. ungdomsfilmer, inkludert noen hun medvirket i på 80-tallet. Hun hadde i 2006 en gjesteopptreden i den kjente amerikanske dramaserien "Medium". Utenlandsopphold og sceneopptredener. På 1990-tallet bodde hun fire år i Frankrike og medvirket i denne perioden i et par franske filmer. Filmen fikk liten oppmerksomhet. Hun hadde på 90-tallet også en viss aktivitet på scenen og opptrådte både på Broadway og på scener i London. I 2006 gjorde hun et comeback og medvirket i scenemusikalen "Cabaret" og stykket "Enchanted April". Senere på året spilte hun rollen som Charity Hope Valentine i musikalen "Sweet Charity", med Christina Applegate i den ledende rollen. Hennes rolleprestasjon ble imidlertid ikke godt mottatt og året etter ble hun erstattet av Paige Davis. Annet. Hun var en av presantørene under Oscar-utdelingen i 1986 og 1987, samt Emmy-utdelingen i 1996, MTV Movie Awards i 2005 og Tony Awards i 2006. Personlige forhold. Ble i 1999 gift med sin mangeårige kjæreste Valery Lameignère, men paret skilte seg etter kort tid. Fødte sitt første barn i 2003 og giftet seg i 2007 med barnets far, Panio Gianopoulos. Ulrich I av Württemberg. Ulrich I (også kjent som "Ulrich der Stifter" eller "Ulrich mit dem Daumen"; født 1226, død 25. februar 1265) var greve av Württemberg fra rundt 1241 til sin død i 1265. Ulrich II av Württemberg. Ulrich II (ca. 1254 – 18. september 1279) var greve av Württemberg fra 1265 til sin død i 1279. Gregory Boyington. Oberst Gregory «Pappy» Boyington (født 4. desember 1912 i Cour d'Alene i Idaho i USA, død 11. januar 1988 i Fresno i California) var amerikansk jagerpilot og flyveress. Han fløy først kampoppdrag for The American Volunteer Group («The Flying Tigers») for Republikken Kina under Den annen sino-japanske krig. Senere kommanderte han den berømte United States Marine Corps-skvadronen VMF-214 («The Black Sheep Squadron») under annen verdenskrig. Boyington ble senere i krigen tatt som krigsfange. Boyington ble for sin tjeneste i U.S. Marine Corps dekorert med Navy Cross og Medal of Honor. Boyington var indianer fra siouxstammen. Eberhard I av Württemberg. Eberhard I (13. mars 1265 – 5. juni 1325) var greve av Württemberg fra da han tok over etter broren Ulrich I i 1279 til sin død i 1325. Han hadde også to utenomekteskapelige barn. Ulrich III av Württemberg. Ulrich III (etter 1286 – 11. juli 1344) var greve av Württemberg fra 1325 til sin død i 1344. Ulrich var allerede sterkt involvert i politikken under regimet til hans far Eberhard I. I 1319 håndterte han en avtale med kong Fredrik III den kjekke. Han fornyet denne avtalen etter selv å ha overtatt regimet i 1325 da Württemberg for en kortere tid gikk inn i en form for allianse med Ludvig IV av Det tysk-romerske rike. Både Ludvig og Fredrik krevde makten i det tyske-romerske riket på denne tiden. Etter at de ble forlikt ble det mulig for Ulrich å knytte seg tettere til keiserriket, selv etter at Fredrik I døde. Dette og hans regionale politikk med pakter og overtakelser bidro sterkt til øke Württembergs områder betydelig. Foruten flere gevinster i Alsace var overtagelsen av Markgröningen i 1336 og Tübingen i 1342 merkbare. Han døde i Alsace i 1344. Ulrich var gift med Sophie av Pfirt. De sønner han fikk fra dette ekteskapet var Eberhard II (med tilnavnet «der Greiner» på tysk) og Ulrich IV som begge styrte sammen med hans bror fram til 1361. Apeplaneten. "Apeplaneten" (originaltittel: "Planet of the Apes") er en amerikansk dystopisk sciencefiction- og eventyrfilm fra 1968 med Charlton Heston, Roddy McDowall, Kim Hunter og Maurice Evans i hovedrollene. Regi er ved Franklin Schaffner. Filmen er basert på en den franske 1963-romanen "La planète des singes" ("Apeplaneten") av Pierre Boulle. Filmen fikk i løpet av 1970-årene fire oppfølgere, og i 2001 en nyinnspilling av den første filmen. Handling. Astronaut Taylor (Charlton Heston) med mannskap, krasjlander på en fjern planet som har forbausende mange likhetstrekk med jorden. Til besetningens store overraskelse viser planeten seg å være befolket av intelligente og taleføre aper – og en tilsvarende primitiv og lite talefør gruppe mennesker. Han og resten av mannskapet blir omsider tatt til fange av apene og alle de stygge menneskelige egenskaper utstilles via apenes oppførsel. Han skjønner etter hvert at livet hans ligger i hendene på forskeren Dr. Cornelius (Roddy McDowall). Han klarer omsider å flykte, bare for å oppdage den sjokkerende sannheten om Apeplaneten. Om filmen. "Apeplaneten" ble godt mottatt av kritikerne da den kom og har fått høye 88% på Rotten Tomatoes. Den ble også en kommersiell suksess og spilte inn over $32 millioner i USA alene. Priser. Vant i 1969 en æres-Oscar for fremragende make-up og ble nominert i ytterligere to kategorier. Filmen ble i 1996 (18 år etter) tildelt en Genesis Award. Oppfølgere. Filmen fikk fire oppfølgere, og avstedskom to TV-serier, en nyinnspilling, samt flere tegneserier. For nærmere informasjon, se Apeplaneten (alternativer). Sukker.no. Sukker.no er en norsk nettdatingtjeneste som sorterer ut og lister opp kandidatene med høyest matchtall til hver enkelt bruker. Sukker.no ble startet av Morten Gulliksen og Morten Berg som jobbet som SINTEF-forskere i Oslo i 2004. Senere stiftet de Warm Systems AS som per mai 2010 eier og driver Sukker.no. Datingtjenesten var den første av sitt slag med relasjonsmatching i Norden og har vokst stabilt de senere årene. Sukker.no eies av et Norsk selskap og er ikke eid av et mediehus eller utenlandsk aktør. Per mai 2010 har opprettet profil på Sukker.no. Sommeren 2009 arrangerte Sukker.no konsert og singelfest for 1000 gjester i den nye Operaen i børvika. Bo Kaspers Orkester, Eli Kristin Hanssveen og Marina Galiakhmetova fremførte sin musikk. «De to gründerne bak selskapet, fysikerne Morten Gulliksen og Morten Berg, har klart å komme i en markedsposisjon hvor de på mange måter har utkonkurrert andre aktører som har hatt langt større ressurser i ryggen. Årets vinner er Warm System AS som driver og utvikler Norges største datingtjeneste Sukker.no» Jim. Jim er en opprinnelig engelsk kjæleform fra middelalderen av mannsnavnet "James", som er en engelsk variant av mannsnavnet "Jakob". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jim i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aggression Replacement Training. Agression Replacement Training (ART) er et program utviklet av Arnold P. Goldstein, Barry Glick og John Gibbs (Goldstein & Glick, 1988; Goldstein, Glick og Gibbs 1998/2000). Programmet er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd hos barn og ungdom. I Norge er metoden nå i rask fremgang og har vært benyttet i barnehage, barneskole, ungdomsskole, barnevernsinstitusjoner, innen psykiatri og i arbeid med personer med Asperger syndrom og autisme. ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland er det faglige knutepunkt for metoden i Norge. ART retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferdsproblemer (primærforebyggende) og personer som har utviklet atferdsproblemer (sekundærforebygging av videre negativ utvikling). Det har imidlertid vist seg at også barn og ungdom med adekvat atferd kan dra stor nytte av treningen. Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt og redusere sinne. Treningen vektlegger å finne frem til handlingsalternativer som virker for hver enkelt, gjennom rollespillbasert trening. ART er et multimodalt program, som betyr at det inneholder komponenter som fokuserer på ulike aspekter ved sosial fungering. Følgende tre komponenter inngår i programmet: Sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og trening i moralsk resonnering. Sosial ferdighetstrening. Sosial ferdighetstrening innebærer at deltakerne lærer seg å tenke og handle i trinnvise sekvenser. Hver ferdighet er inndelt i ulike trinn og deltakerne trener på for eksempel å gi komplimenter, takle kritikk og håndtere gruppepress ut fra disse trinnene. Metoden har 50 ferdigheter og man kan velge ut ferdigheter som skal trenes etter deltakernes behov. Treningen har likhetstrekk med all annen trening. Treneren demonstrerer og forklarer, deretter skal alle deltakerne øve seg på ferdigheten gjennom rollespill og konstruktive tilbakemeldinger, før de får i oppgave om videre trening hjemme. Sinnekontrolltrening. Sinnekontrolltrening har til hensikt å gi barna og ungdommene redskap de kan ta i bruk for å ha selvkontroll når de blir sinte og øve inn ny sosialt akseptert atferd. Sinnekontrolltreningsprogrammet er først og fremst utviklet av Eva Feindler (Feindler, 1995) og fokuserer på både fysiologiske responser, kognitive prosesser og atferdsmessige responser. Treningen går ut på at deltakerne lærer seg å identifisere sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk teknikker for å dempe og få kontroll på sitt sinne. Gjennom kognitive restruktureringsstrategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med en mer normalisert situasjonsforståelse. Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle alternative tankemønstre / selvinstruksjoner som både bidrar til å redusere konflikten og å skape ”mental distanse” til sinneutløserne (Feindler et al., 2004 s 33). Treningen søker å etablere nye prososiale handlingsmønstre som kan erstatte verbal eller fysisk aggresjon eller tilbaketrekking. Sinnekontrolltreningen fokuserer ikke bare på å få kontroll over sinnet, men at målet må være at de nye handlingsalternativene skal kunne gi bedre gevinst enn de gamle. Selvhevdelsesteknikker og kommunikasjonsferdigheter blir derfor en viktig del av programmet. Moralsk resonnering. Trening i moralsk resonnering utgjør den verdimessige komponenten i ART. Moralske handlinger forutsetter at man på forhånd har vurdert hvilke konsekvenser handlingen vil ha også for andre personer og det sosiale fellesskapet. Å ha moralske verdier innebærer ikke bare å kunne gjengi hva som er riktig og galt, men også å forstå de dypere begrunnelser som ligger til grunn for valgene våre. Flere studier indikerer at mange ungdommer med atferdsvansker har en umoden eller forsinket utvikling på skalaer som indikerer evne til moralske vurderinger (Barriga, Morrison, Liau og Gibbs, 2000, Gregg, Gibbs og Basinger 1994). Det er også påvist sterk sammenheng mellom forsinket moralsk utvikling hos ungdommer og hjemmeforhold preget av straff, misbruk og forsømmelse (Hoffman 2000). Lawrence Kohlberg (Kohlberg 1963, Kohlberg 1984) beskrev seks ulike stadier som representerte utviklingen av evne til moralsk resonnering. Gjennom drøftinger av slike dilemmaer kan man bevege seg henimot mer modne resonneringer gjennom å få utfordret umoden moral og kognitive forvrengninger. FamilieART. FamilieART programmet er utarbeidet av Robert Calame og Kim Parker ved Batshaw Youth and Family Center i Quebec, Canada. Programmet er bearbeidet og videreutviklet i et samarbeid mellom ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole og Lindøysenteret for barn og unge i Stavanger. Hensikten er å øke sannsynligheten for at ny atferd generaliseres til hjemmet. Programmet er gruppebasert, der fire – åtte familier trener sammen gjennom familiediskusjoner, rollespill og konstruktive tilbakemeldinger. Programmet er strukturelt svært likt ART. Erfaringene viser at samhandlingsmønstrene i familiene større grad endres, at barna får mer utbytte av ART-trening og at tilbakefall til gammel destruktiv atferd reduseres. Det foreligger imidlertid ingen effektstudier på programmet, men prosessen med å frembringe disse er i gang. ART i Norge. ART har spredd seg som en grasrotbevegelse i Norge de siste 10 årene og i dag er det ART-grupper over hele landet. En stor del av æren for dette har ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole, UngdomsAlternativet i Sverige, Knut Gundersen, Børge Strømgren og Luke Moynahan. Det fins om lag 5000 trenere i Norge pr i dag og fagmiljøet i Norge har blitt toneangivende internasjonalt. ART-senteret ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland fungerer som et knutepunkt for ART-virksomheten i Norge og har produsert flere forskningsartikler på bakgrunn av effektstudier på ART i Norge. ART-senteret tilbyr 8 dagers trenerkurs for ART-trenere og 3 dagers trenerkurs for familieART trenere. Det gis også tilbud om 15 studiepoengs teorietisk eksamen for de som er godkjente ART-trenere. Skolen tilbyr 60 studiepoengs videreutdanning i trening av sosial kompetanse, hvor ART er det mest sentrale del. I tillegg er Høgskolen i Akershus en viktig aktør gjennom sin fordypning i ART som praksisstudie knyttet til fordypningsoppgave. Som en del av dette har HiAk gjort spennende prosjekter med ART-trening i fengsel. ART anbefales som metode i arbeid med atferdsproblematikk på institusjoner og metoden er en del av MultifunC – modellen (Andreassen – 03) Forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Helse- og sosialdirektoratet (Nordahl -06) konkluderte følgende i forhold tl ART. «Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. "Forskergruppen anbefaler ART til bruk på skolens ungdomstrinn i forhold til grupper som har utviklet eller står i fare for å utvikle problematferd. Brukt i primærforebyggende sammenheng bør programmet suppleres med skoleomfattende tiltak."» The Melting Pot. Teaterprogram for "The Melting Pot" (1916) "The Melting Pot" (en. "Smeltedigelen") er et skuespill av Israel Zangwill, første gang satt opp i 1908. Det handler om livet til en russisk-jødisk immigrantfamilie ved navn Quixanos. Davind Quixanos har overlevd et pogrom som drepte hans mor og søster, og han ønsker å glemme den forferdelige hendelsen. Han komponerer en «amerikansk symfoni» og ønsker å se fremover til et samfunn fritt for etniske skiller og hat fremfor å se bakover på sin traumatiske fortid. Skuespillet gjorde det veldig bra da det ble spilt for første gang, og var til og med rost av president Theodore Roosevelt. Psusennes II. Psusennes II var en nokså anonym konge i det 21. egyptiske dynasti. Han hersket i området rundt nildeltaet, mens Øvre Egypt, som i teorien var under hans herredømme, reelt var under ledelse av Amons øverste yppersteprest. Psusennes, som knapt nok var kjent av egyptologer, ville forblitt ukjent hvis ikke Pierre Montet hadde funnet hans grav ved Tanis i. Funnet avslørte en uberørt grav med fire personer i: Psusennes selv, en av hans generaler, Amenemapet – en annen konge fra det 21. egyptiske dynasti, samt Sheshong – en konge fra det 22. egyptiske dynasti. Dette gravfunnet befinner seg i dag på Det egyptiske museet i Kairo. Relasjonsmatch. Relasjonsmatch, abstrahert og tallfestet egenskap mellom to brukere av en nettdatingside. Relasjonsmatchen blir ofte representert ved et matchtall. Relasjonsmatchen sammenfattes normalt i en matchscore eller matchtall som ofte oppgis som tall fra 1 til 100. Matchtallet skal si noe om hvor godt brukerne passer sammen i et forhold og finnes ved hjelp av et relativt omfattende spørsmålsskjema. Jo høyere matchtall, desto større sannsynlighet for at de to personene passer sammen. Kai (navn). Kai, Kaj og Kay er mannsnavn med usikker opprinnelse. "Kay" og "Kai" er også noe brukt som kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bernie Taupin. Bernard "Bernie" Taupin, født 22. mai 1950 i Anwick, nær Sleaford, Lincolnshire, England, Storbritannia, er en britisk (nå amerikansk) tekstforfatter, poet, musiker, sanger, designer og kunstner. Han er mest kjent som tekstforfatteren bak majoriteten av sangene til Elton John. I 1967 sendte Taupin inn en bunke tekster til en audition for unge låtskrivere i London. Komponisten Reginald Kenneth Dwight (Elton Johns egentlige navn) hadde også meldt seg på til dette arrangementet. De to møttes, flyttes inn hos Eltons mor og stefar i Pinner og innledet sitt legendariske samarbeid. Etter å ha laget mer enn 100 låter sammen, ansees de to å være ett av de mest suksessfulle noensinne. De eneste tenkelige konkurrentene kan være Lennon/McCartney, Bacharach/David og Jagger/Richards. Mange mener at Elton John uten Taupin ikke hadde nådd den berømmelse han har i dag. De to tok opp igjen samarbeidet under forberedelsene til "The Captain and the Kid" (2006). Taupin bor idag i Los Angeles, der han spiller i sitt eget band. Noen av Taupins mest kjente tekster er: "Daniel" (1973), "Your song" (1970), "Sacrifice" (1989), "Candle in the wind" (1973 & 1997), "Sorry seems to be the hardest word" (1976), "Rocket man" (1972) og "Goodbye yellow brick road" (1973). Agnes Håkonsdatter. Agnes Håkonsdatter (1290–1319) var Håkon V Magussons utenekteskapelige barn, som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Eberhard II av Württemberg. Eberhard II (etter 1315 – 15. mars 1392) var greve av Württemberg fra 1344 til sin død i 1392. Eberhard II var sønn av Ulrich III av Württemberg og Sofie av Pfirt. Han giftet seg med grevinne Elizabeth von Henneberg-Schleusingen 17. september 1342. De fikk to barn: Ulrich, far til Eberhard IIs etterfølger Eberhard III, og Sophie, senere hertuginne av Lorraine. Fra 1344 til 1361 regjerte han sammen med broren Ulrich IV. Eberhard tvang broren til å undertegne en avtale som stadfestet at Württemberg skulle forbli udelt. Etter dette proklamerte Ulrich på ny at han ville regjere sammen med broren. Eberhard II inngikk flere avtaler og allianser med keiser Karl IV av Det tysk-romerske rike for å øke sin makt og utvide sine landområder. Resultatene var mange, blant annet eneveldig domsmyndighet til de regjerende brødrene. Grevskapet Württemberg ble definert. I hans regjeringstid viste han motstand mot de frie riksstadene som hindret utvidinger av Württemberg. I 1376 kjempet han mange slag mot byene tilknyttet Schwäbischer Städtebund (det schwabiske byforbund), i 1372 i Altheim, i 1377 i Reutlingen og 1388 i Döffingen. Resultatet av dette var en erklæring av uavhengigheten til byene. Ser man bort i fra dette fikk han lagt til mange områder til riket sitt under tiden som greve: eksempel Böblingen og Calw. Dehong. Dehong (kinesisk: 德宏; pinyin: "Déhóng"; Wade-Giles: "Té-húng") er et autonomt prefektur for dai- og jingpofolkene og ligger vest i provinsen Yunnan i Kina. Dehong har et areal på 11.526 km² og ca. 1 165 000 innbyggere (2006). Administrative enheter. Det autonome prefektur Dehong har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Forlì. Forlì (latin "Forum Livii") er en by i Italia. Den er hovedstad i provinsen Forlì-Cesena i regionen Emilia-Romagna. Forlì har 115.045 innbyggere. Byen er kjent som fødested for maleren Melozzo da Forlì, humanisten Flavio Biondo, legen Geronimo Mercuriali og Giovanni Battista Morgagni. Rosemary Lenton. Rosemary Lenton (født 21. august 1949) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer klubben Kelso and Lockerbie. Hun har deltatt i ett VM for Skottland (2008), dette endte med en 7. plass. Nasjonalt har hun vunnet British Open to år på rad, i 2006 og 2007. Hun ble også skotsk mester i 2007. Hun spilte også på det skotske laget som fikk fjerdeplass i Norwegian Open i rullestolcurling 2007. Jemenittiske jøder. Jemenittiske jøder ble flydd fra Aden til Israel i tiden 1949-1950. Jemenittiske jøder (hebraisk תֵּימָנִים, standard hebraisk "Temanim", moderne hebraisk "Temani") er jøder som bor, eller hvis forfedre bodde, i Jemen (hebraisk תֵּימָן, Teman; «langt sør») i sørenden av Den arabiske halvøy. De blir ansett som en del av mizrahisk jødedom. Store deler av gruppen snakker jødejemenittisk arabisk. Mellom juni 1949 og september 1950 ble det store flertallet av Jemens jødiske befolkning, rundt 49 000, transportert til Israel i det som ble kalt for «Operasjon magiske teppe». De fleste jemenittiske jøder bor i dag i trygghet i Israel, noen i USA og noen få andre steder. Kun en håndfull er blitt igjen i Jemen, de fleste eldre. Jemenittiske jøder har en unik religiøs tradisjon som skiller dem ut fra tradisjonene til askenasiske, sefardiske, og andre jødiske grupper. Det er diskutabelt om de skal bli beskrevet som mizrahiske da de fleste andre mizrahiske jøder har i løpet av de siste århundrene gjennomgått en total eller delvis tilpasning til sefardisk kultur og liturgi. En undergruppe av det tidligere jødiske samfunnet i Jemen, "shami", tilpasset seg riktignok sefardiskpregede ritualer, men det var av teologiske grunner og var ikke en refleksjon av et demografisk eller kulturelt skifte. En muntlig forestilling har plassert den tidligste bosetningen av jøder i Jemen og den arabiske halvøya til tiden til kong Salomo, det vil si på 900-800-tallet f.Kr. En forklaring er at kong Salomo sendte handelsmenn sjøvegen til Jemen for å lete etter gull og sølv som kunne benyttes for å utsmykke Salomos tempel i Jerusalem. I 1881 skrev den franske visekonsulen tilbake til Frankrike at han hadde lest en bok av den arabiske historikeren Abu-Alfada at jødene i Jemen bosatte seg i området i år 1451 f.Kr. En annen legende plasserer jødiske håndverkere i region på forespørsmål av Makeda, dronningen av Saba (Sheba). Beta Israel, de sorte jødene i naboregionen Etiopia, har en beslektet legende om sin opprinnelse som plasserer dronningen av Saba som gift med kong Salomo. Deler av Jemen, Eritrea og Etiopia ble på denne tiden styrt av kongedømmet Saba, muligens lå hovedstaden i selve Jemen. Honghe. Honghe (Forenklet kinesisk: 红河; tradisjonell kinesisk: 紅河; pinyin: "Hónghé"; Wade-Giles: "Húng-hó") er et autonomt prefektur for hani- og yifolkene og ligger i provinsen Yunnan i Kina. Honghe har et areal på 32.929 km² og i år 2000 hadde det 4 130 463 innbyggere. Administrative enheter. Det autonome prefekturet Honghe har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì"), 8 fylker (县 "xiàn") og 3 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Slaget ved Höchstädt. Det første slaget ved Höchstädt ble utkjempet 20. september, nær Höchstädt i Bayern, og resulterte i en seier til Frankrike og Bayern under marskalk Villars mot den østerrikske general Limburg Styrum. Opptakt. Den 5. september hadde hovedstyrken til keiseren under markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden tatt fristaden Augsburg, og truet Bayern fra vest. Ludvig av Baden hadde etterlatt en styrke på mann under Styrum nord for Donau, som flyttet østover og nådde Höchstädt den 19. september. Villars og kurfyrste Maximilian II Emanuel av Bayern flyttet armeen sin på mann for å avskjære denne styrken, og ga ordre til en annen fransk styrke på mann under d'Usson nær Dillingen om å gå til angrep bakfra. Slaget. Denne planen mislyktes nesten da d'Usson gikk til angrep for raskt og armeen hans, som var i mindretall, ble presset tilbake av Styrum. Men Villars og Maximilian Emanuel nådde akkurat fram i tide, og gikk til angrep på keiserarmeen, før de kunne gå tilbake til stillingene sine. Det var bare på grunn av heroisk motstand av baktroppen under Leopold I av Anhalt-Dessau at Styrum kunne redde armeen sin og nå Nordlingen. Østerrikerne tapte mann, hovedsaklig som krigsfanger, 37 kanoner og det meste av armeetoget. Franskmennene og bayerne mistet mann. Et år seinere ble det andre slaget ved Höchstädt utkjempet, kjent på engelsk houvedsaklig som slaget ved Blenheim. Eksterne lenker. Slaget ved Hochstadt Slaget ved Hochstadt Roger Christensen Gimre. Roger Christensen Gimre (født 12. oktober 1984) er en norsk fotballspiller som spilte for Sandefjord. Han spilte tidligere for Stavanger IF, i 2009 var han utlånt fra Sandefjord til Fram Larvik. Etter 2009-sesongen gikk kontrakten med Sandefjord ut og den ble ikke forlenget. Wenshan. Wenshan (kinesisk: 文山; pinyin: "Wénshān") er et autonomt prefektur for zhuang- og miaofolkene og ligger i provinsen Yunnan. Wenshan har et areal på 32.239 km² og ca. 3,32 millioner innbyggere (2003). Administrative enheter. Det autonome prefekturet Wenshan har jurisdiksjon over 8 fylker (县 "xiàn"). John Gesager Nielsen. John Gesager Nielsen (født 16. juni 1935 i Silkeborg, Danmark) er en dansk-norsk bildekunstner og skulptør. Han har sin utdannelse fra Kunstskole Danmark 1951–1956. Nielsen er represenert med skulpturer og utsmykninger en rekke steder i Danmark og Norge, til dels som følge av seire i konkurranser. Nielsen arbeider med skulpturer og relieffer i et abstrakt formspråk, mest i rustfritt stål og plexiglass, men også i tre. Han har vært bosatt i Larvik siden 1956. Det Philharmoniske Selskab. Det Philharmoniske Selskab var et orkester stiftet i det daværende Christiania i 1846. Orkesteret hadde sin første konsert i 1847 og eksisterte frem til det ble erstattet av Christiania Musikforening i 1871 som igjen er en forløper til den nåværende Oslo-filharmonien. Blant orkesterets dirigenter, var Carl Arnold, Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg som ledet orkesteret da han flyttet til Christiania i 1866. Marwan Barghouti. Marwan Bin Khatib Barghouti (Arabisk:) (født 6. juni 1959) er en palestinsk politiker og militær leder, som kom til makten under den første og andre intifada. Han leder idag det politiske partiet al-Mustaqbal, etter at han trakk seg ut av Fatah. Barghouti skal angivelig ha vært leder for organisasjonens militære divisjoner, al-Aqsa-martyrenes brigader og Tanzim, som regnes som terrororganisasjoner i USA, Canada og EU. Han ble arrestert i 2002 etter å ha blitt siktet for drap på sivile israelere og angrep på israelske soldater. Han ble plassert på et høysikringsfengsel i den israelske ørkenbyen Ber Sheva, hvor han i 2004 lanserte seg selv som presidentkandidat for den palestinske selvstyremyndigheten, som arvtaker for den avdøde Yasir Arafat. Sent i 2004 trakk han seg fra kandidaturet, etter press fra Fatah som ønsket seg Mahmoud Abbas som president. Apeplanetens hemmelighet. "Apeplanetens hemmelighet" (originaltittel: "Beneath the Planet of the Apes") er en amerikansk dystopisk sciencefiction-film fra 1970 med James Franciscus og Kim Hunter i hovedrollene. Charlton Heston har en birolle i denne oppfølgeren. Regi er ved Ted Post. Handling. Filmen starter der den første slapp, og følger Taylor og Nova ut i ørkenen på jakt etter flere mennesker. Etterhvert blir de utsatt for noen mystiske fenomen i «den forbudt sone», og Taylor forsvinner plutselig sporløst mens han undersøker et av dem. I et desperat forsøk på å finne hjelp fortsetter Nova videre ut i ørkenen, og støter etter hvert på en annen astronaut, John Brent (James Franciscus). Brent er en kollega av Taylor som var sendt ut i rommet i håp om å finne og redde Taylor og hans mannskap. Brent følger med Nova tilbake til apekolonien hvor han treffer Zira og Cornelius (denne gangen spilt av David Watson) som hjelper også ham med nyttige tips om hvor han kan finne Taylor. Det viser seg at Taylor forsvant i en underjordisk by som består av restene av New York – i år 3955. Byen er befolket av avanserte mennesker med overnaturlige evner og som tilber en atombombe som gud. Samtidig med dette planlegger gorillaene et storstilt angrep på byen. Om filmen. Fikk dårligere mottakelse enn den første filmen, men regnes av mange som den beste av oppfølgerne. Den har fått beskjedene 43% på Rotten Tomatoes. Filmen hadde en brukbar kommersiell suksess, men innbrakte mindre enn den første. I USA spilte den inn drøyt $17 millioner, ca halvparten av det den første tjente inn på am. kinoer. For de andre filmene i denne serien, se Apeplaneten (alternativer). Eirik Norheim. Eirik Norheim (født 27. juni 1967 i Bergen), også kjent under artistnavnene «Messiah» og «Billy Cockroach» er en norsk musiker, som tidligere var vokalist i Mayhem. Nordheim var tidligere vokalist og bassist i bandet Within Range, og senere tid er han kjent fra bandene Cockroach Clan og Steamboat. Billy er aksjonær i utestedet og scenen Felix Pub & Scene i Lillehammer. Strofisk form. Strofisk form er en komposisjonsform hvor en enkelt blokk (verset) gjentas med få eller ingen variasjoner. Det brukes ofte i viser og musikk med røtter i blues eller folkemusikk. Det er en form for lied. Når stykket har samme karakter eller stemning hele veien, kan komponistene gi alle strofene samme melodi. Et eksempel på dette er "Heidenröslein" av Franz Schubert. Wujiaqu. Wujiaqu (kinesisk: 五家渠; pinyin: "Wǔjiāqú"; Wade-Giles: "Wǔ-chiā-ch'ǘ"; uigurisk: ئۇجاچۇ; uigur-latin: "Wujachu") er et provinsnivåunderlagt byfylke i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er på 710 kvkm og har et innbyggertall på 116.000 (2005). Bayingolin. Bayingolin (kinesisk: 巴音郭楞; pinyin: "Bāyīnguōlèng"; Wade-Giles: "Pā-yīn-kuō-lèng"; uigurisk: بايىنغولىن; uigur-latin: "Bayingholin") er et autonomt prefektur for mongolene og ligger i Xinjiang i Kina. Bayingolin har et areal på 462.700 km². Det er dermed Kinas største prefektur. Administrative enheter. Det autonome prefekturet Bayingolin har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì"), 7 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Barysj. Barysj (russisk: Барыш) er en by i Uljanovsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Barysj (ei sideelv til Sura), rundt 110 km sørvest for Uljanovsk. Innbyggertall: 18 902 (folketelling 2002), 20 213 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1954 gjennom en sammenslåing av de to bymessige bosetningene "Barysj" og "Gurjevka". Turfan. Gasmmel gate i oasebyen Turfan Turfan eller Turpan (forenklet kinesisk: 吐鲁番; tradisjonell kinesisk: 吐魯番; pinyin: "Tǔlǔfān"; uigurisk: تۇرپان; uigur-latin: "Turpan") er et prefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Turfan har et areal på 69 324 km² og ca. 570 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Prefekturet Turpan har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Etnisk sammensetning. Moske med minaret i Turfan Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Sengilej. Sengilej (russisk: Сенгиле́й) er en by i Uljanovsk oblast i Russland. Den ligger på høyre (vestre) bredd av Kujbysjev-reservoaret i elva Volga, rundt 50 km sørøst for Uljanovsk. Innbyggertall: 8 396 (folketelling 2002), 10 366 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1666 som en defensiv militær utpost mot angrep fra nomader. Det dannet seg etter hvert flere slobodaer rundt utposten, og på begynnelsen av 1700-tallet ble slobodaene "Stanitsjnaja", "Butyrskaja" og "Vybornaja" slått sammen til landsbyen "Pokrovskoje" (russisk: Покро́вское). I 1780 fikk landsbyen innvilget byrettigheter, og navnet ble endret til Sengilej. I 1925 mistet Sengilej sin bystatus og ble først regnet som landlig bosetning, men fikk senere samme år status som bymessig bosetning. Bystatus ble imidlertid innvilget på nytt igjen i 1943. Longnan (Gansu). Longnan (kinesisk: 陇南市, pinyin: "Lǒngnán") er et byprefektur i den nordvestkinesiske provins Gansu. Longnan har et areal på 27 923 km² og ca. 2,68 millioner innbyggere (2004). Administrative enheter. Byprefekturet Longnan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 8 fylker (县 "xiàn"). Kondwiramur. Kondwiramur (også "Condwiramur" eller "Condwiramurs") er en person i sagnet om Parsifal. Hun blir Parsifals hustru og etterfølger Repanse de Schoye som gralsvokter. Navnet kommer av fransk "conduire amour", «hun som fører til kjærlighet». Navnet viser kanskje mer til kjærligheten til Gud enn til kjærligheten mellom mann og kvinne. Det var Wolfram von Eschenbach som første gang brukte navnet Kondwiramur om Parsifals hustru. I eldre verker ble hun kalt "Blanchefleur", «den hvite blomsten». I Wolfram von Eschenbachs versjon er historien ellers den samme. Pingliang. Pingliang (kinesisk: 平凉市; pinyin: "Píngliàng Shì") er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Pingliang er kjent for fjellet Kongtong, som helliges innen taoismen som det mytiske møtested mellom Den gule keiser og den udødelige Guangchengzi. Administrative enheter. Byprefekturet Pingliang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Margot. Margot er en opprinnelig fransk kortform av kvinnenavnet "Margarita", en latinsk form av det greske navnet "Margarites", som har opprinnelse i det persiske ordet "margaron", «perle». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Margot i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liinakhamari. Havna i Liinakhamari, juni 2010 Liinakhamari (russisk: Лиинахамари, finsk: "Liinahamari") er et tettsted på vestsiden av Petsjengafjorden på Kolahalvøya i det nordlige Russland. Fra 1920 til 1944 tilhørte området Finland, og "Liinahamari", som stedet het på finsk var da Finlands eneste isfrie havn. 2. juli 2008 oppdaget russiske grensevakter et ukjent våpenlager like utenfor Liinakhamari, også ukjent for den russiske etterretningsorganisasjonen FSB. Constantin Meunier. Constantin Emile Meunier (født 12. april 1831 i Etterbeek nær Brussel, død 4. april 1905 i Ixelles), var en belgisk billedhogger og maler som regnes representant for naturalismen. Han studerte ved akademiet i Brussel. Han tilbragte også tre år som medhjelper for billedhoggeren Charles Auguste Fraikin. Minne. Hans selvtegnede bolig (1900) i Brussel inneholder fortsatt Musée Meunier (fra 1939 av), som forvalter hans verker. Fødebyen Etterbeek fikk i 1931 et minnesmerke laget av Edmond de Valériola. Mellom 1982 og 1998 var de belgiske 500 Franc-sedlene utstyrt med avbildning av Meuniers verker. Flukten fra Apeplaneten. "Flukten fra Apeplaneten" (originaltittel: "Escape from the Planet of the Apes") er en amerikansk sciencefiction- og dramafilm fra 1971 med Roddy McDowall, Kim Hunter og Bradford Dillman i hovedrollene. Regi er ved Don Taylor og manus ved Paul Dehn. Dette er den tredje filmen om Apeplaneten. Handling. Zira, Cornelius og deres kollega Dr. Milo (Sal Mineo) klarer å rømme fra den ødelagte Apeplaneten ved å reparere Taylors sunkne romskip. Romskipet havner inn i en tidsmur og de lander atter på jorden, men i en helt annen tid: 1971. Soldatene som tar imot de strandene astronautene ved sjøkanten blir sjokkert da de tar av seg hjelmene og sender dem alle i fangenskap i en Zoologisk hage. Men når en av dem etterhvert røper at de kan snakke blir de mottatt av det amerikanske folk som helter, og behandlet deretter. Men det hele snur seg når det blir klart at Zira er gravid. En konsulent ved Det Hvite Hus, Dr. Otto Hasslein (Eric Braeden), frykter nemlig at en snakkende apeunge kan være starten på en hel klan av snakkende aper som etterhvert vil ta over makten på kloden. En jakt på Zira, Cornelius og deres nyfødte unge starter, for de må for all del uskadeliggjøres, for å sikre menneskets fremtid. Zira og Cornelius får hjelp av veterinærene Lewis Dixon (Bradford Dillman) og Stephanie Branton (Natalie Trundy), samt sirkusdirektør og dyreelsker Armando (Ricardo Montalban). De gjemmes til å begynne med på hans sikrkus, men når Hasslein beordrer at alle dyrehager og sirkus skal finkjemmes, må de finne en annen løsning og beslutter derfor å sende dem avgårde på et skip lokalisert i en øde havn. Skipet blir åsted for et dramatisk klimaks med tragisk utgang for flere. Om filmen. Denne tredje filmen er ganske forskjellig fra de to første, men budskapet er det samme; våre fordommer mot det ukjente og de som er annerledes enn oss. Til tross for at den berører en rekke alvorlige tema er dette kanskje den morsomste av apeplanet-filmene, med en rekke mer eller mindre humoristiske scener som finner sted mellom menneskene og apene. "Flukten fra Apeplaneten" fikk brukbar mottakelse av kritikerne. Variety omtalte den som en fremragende oppfølger som nesten var like god som den første filmen (1971) og Rotten Tomatoes har gitt den brukbare 78%. Filmen blir av mange ansett som den beste av oppfølgerne. Den fikk imidlertid bare en moderat kommersiell suksess og innbrakte drøyt $12 millioner i USA, mot drøyt $17 millioner for den forrige og over $32 for den første filmen. For de andre filmene i denne serien, se Apeplaneten (alternativer). Ådalsbanan. Ådalsbanan er en svensk jernbanestrekning som idag går mellom Långsele og Sundsvall i Sverige. Banen ble satt i drift etappevis: fra Långsele til Sollefteå 1886, til Härnösand 1893. I 1925 ble Ostkustbanan åpnet til Härnösand og Ådalsbanan fikk forbindelse til Sundsvall. I 1932 ble strekningen overtatt av staten, i 1958 ble den elektrifisert. I 2012 var en stor oppgradering av Ådalsbanan tatt i bruk, og nå har banen to nybygde delstrekninger på tilsammen 30 km, disse har samme standard som Botniabanen, med en høyeste hastighet på 250 km/t, resten vil ha 120 km/t som maksimum. Botniabanan, som ble tatt i bruk 2010, grener av mot nordøst ved Kramfors lufthavn. Mellom Kramfors lufthavn og Långsele er det siden august 2001 bare godstrafikk. Renault 4. Renault begynte å produsere bilen i 1961. Bilen hadde bare det nødvendigste av utstyr, kun det viktigste var med. Den kom med rundt 20 hestekrefter til å begynne med, men etterhvert økte Renault hestekreftene. Bilen kom med forskjelle utstyrspakker. Den billigste het Renault 4 L, den andre Renault 4TL og den beste Renualt 4 GTL. I tillegg ble det produsert spesielle utgaver som R4 Safari, Sinpar med 4-hjulstrekk og cabrioleter. I dag er det veldig få igjen i Norge. Mange Renault 4 modeller er nå veteranbiler, men en del er det ikke. Bilen konkurrerte med Citroen 2CV som hadde omtrent like høy standard som Renault 4 hadde. Den ble produsert i mer enn 8 millioner eksemplarer og produksjonen opphørte i 1992. Kōan. Kōan kommer av japansk "ko" (offentlig) og "an" (forespørsel) og er en historie, et spørsmål, utdag fra sutra, anekdoter fra mestrenes liv, ordveksling fra mondo eller en bit av et lærestykke innen zen–buddhsimen. Det finnes over 1700 kōaner, og de stilles fortløpende av mesteren til sin elev med det mål å hjelpe eleven til å se inn i sitt eget sinn. Et velkjent koan er «To hender klapper og det skapes en lyd; hva er lyden av en hånd som klapper?» Mina (navn). Mina er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -mina, som Jasmina, Hermina, Amina og Vilhelmina. Mina er også et indisk kvinnenavn som betyr «fisk», og et arabisk kvinnenavn dannet av navnet på dalen Mina nær Mekka. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Mina i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Mina var et populært navn på norske jentebarn på 1870-tallet og igjen på begynnelsen av 2000-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mandelstang (Freia). Mandelstang er en sjokolade produsert av Kraft Foods under varmerket Freia. Mandelstangen består av en kjerne av hvit fondant med vanilje overtrukket med sjokolade, og dyppet i mandler. Sjokoladen har vært produsert av Freia ihvertfall siden 1897, etter omtrent uforandret oppskrift. Mandelstang produseres i dag ved Krafts fabrikk i Kaunas i Litauen. Riksbankdaler. Riksbankdaleren ble innført i 1813. Den var hovedmynt i Norge til 1816, og i Danmark til 1854. Myntenhetens forkortelse er Rbdlr. .22 Long. .22 Long er en randtent patron for pistol. Historie. Patronen ble utviklet rundt 1871 og tanken var å lage en kraftigere patron enn den eksisterende .22 Short ved å lage en lengre patron med økt volum for større kruttladning. Patronen fikk den samme 29 grains kulen som i lillebroren.22 Short. Ytelse. Patronen kom hovedsakelig i to utførelser, standard og high velocity. Den siste sender kulen i en hastighet av 1.240 fot i sekundet i en 22 tommers løp. Det er 145 fot i sekundet raskere enn.22 Short med samme kule, men 15 fot senere enn hva .22 Long Rifle sender sine 40 grains kuler. Bruk. Da patronen er tregere og mindre presis enn storebroren.22 Long rifle er patronen vært lite i bruk, og er idag utgått. Patronen kan skytes i våpen kamret for kaliber.22 Long Rifle Harajuku. Harajuku er et distrikt i bydelen Shibuya i Tokyo. Distriktet er et viktig sentrer for ungdomsmote i Japan.. mange ungdommer drar dit og kler seg ut som figurer fra spill, serier, bøker, artister, kjendiser osv... Også kalt cosplay. Mange drar også å kler seg i stilene som for eksempel: Lolita (gothic lolita, sweet lolita, shirololi, classic, ouji ++) gyaru (manba, hime-gyaru ++) decora/koteosa, Visual kei/ Oshare kei (mye brukt i cosplay). Og utallige mange flere. Mange av stilene er vanskelige å gjennomføre. harajuku er et populært turistområde med tanke på alle cosplayerne. Hver søndag kan man finne utallige mengder av slikt. Tianshui. a>figur i Maiji Shan ved Tianshui Tianshui (kinesisk: 天水市; pinyin: "Tiānshuǐ Shì") er et byprefektur i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på rundt 3,5 millioner. Administrative enheter. Byprefekturet Tianshui har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū"), 4 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Kulturminner. Maijishan-grotten og det taoistiske Jadekildetempelet ligger i området. Jernbane. I Tianshui stanser togene på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Vei. Kinas riksvei 310 ender i Tianshui. Denne viktige trafikkåren begynner, likesom Longhaibanen, i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Bøylemekanisme. Bøylemekanisme eller bøylerepeter () er en type lademekanisme på et repetergevær. I en bøylerifle drives mekanismen med et bøyleformet håndtak ved kolben. Denne bøylen ligger bak eller er en del av avtrekkerbøylen og er hengslet i forkant. Bøylerifler var vanlige på siste halvdel av 1800-tallet, særlig i USA, men lages fortsatt. Mekanismen brukes nesten utelukkende i rifler. Mekanismen. For å lade en patron inn i kammeret, vippes ladebøylen ned og fremover. Dette frigjør bolten og sender den bakover, og senker deretter en heis ned til magasinet, hvor en fjær dytter en patron inn i heisen. Samtidig spennes en kort slagbolt eller hane. Når bøylen føres tilbake til utgangsposisjonen, heves heisen opp slik at patronen blir liggende i flukt med kammeret. Den siste delen av bevegelsen fører sluttstykket fram og låser det, slik at patronen blir dyttet inn i kammeret. Et trykk på avtrekkeren frigjør tennstempelet eller hanen, slik at skuddet avfyres. Når bøylen føres ned og fremover igjen, trekkes den tomme hylsen ut fra kammeret og kastes ut, samtidig som heisen igjen henter neste patron. De fleste bøyerifler har et rørmagasin liggende parallelt med løpet. Et slik rørmagasin kan ta mange patroner (10 til 15 patroner er vanlig), men ulempen er at patronene ligger an mot tuppen på prosjektilet bak. For sentertenningsammunisjon betyr det at et støt i våpnet kan få spissen på kula til å sette av tennhetten på patronen foran, med potensielt katastrofale resultater. Den første praktiske bøylerifla, Henry Modell 1860, benyttet randtenningspatroner der dette ikke var noe stort problem, men senere rifler for patroner med sentertenning måtte benytte patroner med flatnesede kuler, i praksis pistolammunisjon slik som 40 og .45 Long Colt. I dag lages mange bøylerifler for .357 Magnum og .44 Magnum. Det finnes imidlertid bøylerifler med boksmagasin, slik som Winchester Modell 1895 og Browning BLR. Disse kan bruke vanlig rifleamunisjon med sitzer-prosjektiler. Bruk. Bøylerepeterrifler forbindes først og fremst med Winchester i det ville vesten, men det lages fortsatt bøylerepeterrifler. Fordelen med bøylemekanismen er at den er rask å betjene, adskillig raskere enn en boltmekanisme. De fleste bøylerifler med rørmagasin har høy kapasitet, slik at en slik rifle kan skyte mange skudd på svært kort tid. Tradisjonelle bøylerifler er korte og lette karabiner som er lette å bære med seg eller ha i saltasker. De egner seg til jakt på kort hold og til beskyttelse mot farlige dyr som isbjørn, der antall skudd gjerne er viktigere enn slagkraften i hvert enkelt prosjektil. Kjente fabrikanter av geværer med bøylemekanisme er Winchester og Marlin. Bertrand Gille. Bertrand Gille (født 24. mars 1978, i Valence i Frankrike) er en fransk håndballspiller. Han spiller linjespiller på det tyske laget HSV Hamburg. Han har en eldre bror, Guillaume, som også er profesjonell håndballspiller, og som spiller i samme klubb. I tillegg spiller begge på det franske landslaget. Karriere. Gille debuterte på landslaget 29. november 1997. Han spilte på laget som vant VM 2001, EM 2006, OL 2008, VM 2009, EM 2010 og VM 2011. Han har dessuten bronsemedaljer fra VM 2003 og EM 2008. Gille ble kåret til «Verdens beste håndballspiller» for håndballåret 2002 av det internasjonale håndballforbundet. Gille er ridder av Æreslegionen. Kjell Flem. Kjell Flem (født i Ålesund 25. oktober 1943) er en norsk komponist, organist og pianist. Han studerte til kantoreksamen ved musikkonservatoriet i Oslo og Bergen Musikkonservatorium, og senere ved Sibelius-akademiet i Helsingfors og ved St. Olaf College i Minnesota, USA. I 1986 og 1987 studerte han samtidsmusikk og komposisjon i Japan. Han har skrevet både symfoniske og kammermusikalske verker og solostykker. Hans musikk har vært fremført av både norske og utenlandske orkestre og utøvere. Kjell Flem har vært både visepresident i Landsforeningen Ny Musikk og formann for Ny Musikk i Bergen. Han skriver musikkanmeldelser for Sunnmørsposten, og har tidligere skrevet for Sunnmøre Arbeideravis, Bergens Arbeiderblad og Bergens Tidene. Frem til og med 2008 var han tilsatt som lektor ved musikklinjen ved Fagerlia videregående skole i Ålesund, da han gikk av med pensjon. Don Revie. Donald George Revie (født 10. juli 1927, død 26. mai 1989) var en engelsk fotballspiller som spilte for Leicester City FC, Hull City, Sunderland, Mancester City og Leeds United. Han spilte for det meste i en slags hengende spiss-rolle. Han ble i 1955 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Don Revie er nok mest kjent som trener for klubben Leeds United fra 1961 til 1974, og disse årene ble kjent som «Leeds' Glory Years» (Leeds sine gylne år). Med Revie ved roret vant klubben opprykk fra nivå 2 til nivå 1 og vant eliteserien i England to ganger (1968/1969 og 1973/1974), FA-cupen (1971/1972), ligacupen (1967/1968), to UEFA-cuptitler (Inter-Cities Fairs Cup) og ble runners up hele ti ganger i ulike turneringer. Han var også landslagstrener for fra 1974 til 1977, og trente også landslaget til det Forente Arabiske Emirater, den saudi-arabiske klubben Al Nasr og den egyptiske klubben Al-Ahly. Elaine Lister. Elaine Margaret Lister (født 9. september 1962) er en skotsk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Kinross Wheelchair Curling Club. Hennes beste internasjonale plassering er som "ener" på det skotske laget som tok bronse i det første VM i rullestolcurling som ble arrangert i 2002. 9 lag deltok. Andre gode internasjonale plasseringer er seier i Utica Open og bronse i Prague Open i 2007, samt sølv i British Open året før. Porsanger Idrettslag. Porsanger Idrettslag (stiftet i 1922) er et idrettslag som holder til i Lakselv i Porsanger kommune. Klubben driver med håndball, svømming, friidrett, ski og fotball. Historikk. Klubben ble dannet i 2005 som en sammenslåing av Porsanger Fotballklubb (stiftet 20. februar 1995) og Lakselv Idrettslag (stiftet i 1922). Erwin Lauper. Erwin Lauper (født 14. juni 1946 i Bern) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Han representerer Bern CC, og begynte med rullestolcurling i 1981]. Han har vært med i alle VM siden sitt første VM i 2005, og var også med på det sveitsiske laget som fikk sjetteplass i Paralympics i 2006. Nasjonalt har han gull i det sveitsiske mesterskapet i 2005, bronse fra 2006 og gull fra 2007. Cesare Cassani. Cesare Cassani (født 4. januar 1944 i Zürich) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Han representerer Bern CC, og begynte med rullestolcurling i 1999. Han har spilt "toer" for Sveits i alle VM som er arrangert, fra det første i 2002. Dette har bragt ham et VM-gull og to VM-sølv, samt en bronse. Nasjonalt har han gull i det sveitsiske mesterskapet i 2004, 2005, bronse i 2006 og gull i 2007. Manfred Bolliger. Manfred Bolliger (født 14. november 1962 i Bern) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Han representerer Bern CC, og begynte med curling i 2000. Han har spilt for Sveits i alle VM som er arrangert siden det første VM i 2002, og i de to siste VM-ene har han vært "skip". Han deltok også på det svsitsiske laget som fikk sjetteplass under Paralympics i 2006. I tillegg til rullestolcurling driver han med rullestolrugby og svømming. Madeleine Wildi. Madeleine Wildi (født 25. juni 1946 i Olten) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Bern CC og begynte med rullestolcurling i 2005. Hun har vært med i to VM for Sveits, og fikk sølv i 2007. I begge VM har hun spilt "ener". Nasjonalt har hun gull i det sveitsiske mesterskapet i 2007 og bronse i 2006. Urs Bucher. Urs Bucher (født 25. april 1953) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Han har vært "skip" på det sveitsiske landslaget i tre VM og et Paralympics, og har et VM-gull, et VM-sølv og en VM-bronse fra 2002 til 2005. Nasjonalt har han gull i det sveitsiske mesterskapet i 2004, 2005 og bronse i 2006. Therese Kämpfer. Therese Kämpfer (født 13. august 1958) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Bern CC. Hun har spilt fire VM for Sveits, og har til sammen et gull, en sølv og en bronse. I disse tre spilte hun "ener", mens i 2008 var hun reserve. Nasjonalt har hun gull fra det sveitsiske mesterskapet i 2004 og 2005. Norsk pressefotografskole. Norsk pressefotografskole er en tidligere skole, etablert i Fredrikstad i 1983 tilknyttet Institutt for journalistikk. Skolen utdannet pressefotografer. Skolen ble nedlagt i 1995, og utdanningen videreført ved Høgskolen i Oslo. Skolen ble eid i fellesskap av Norsk journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norske Avisers Landsforbund. Daglig leder ved Institutt for journalistikk var også skolens rektor. Den fikk statsstøtte som om den var en privat videregående skole, men ledelsen anså at skolen lå på høgskolenivå. Operahus. Operahus er betegnelsen på "institusjoner" som fremfører opera, ballett og gjerne klassiske konserter. Betegnelsen brukes også om selve "operabygningen" som brukes av institusjonene. Den doble bruken av begrepet byr normalt ikke på problemer der operahuset alltid har brukt samme bygning. I en del tilfeller har operahus imidlertid hatt tilhold i forskjellige bygninger, slik at det kan være hensiktsmessig å skille mellom begrepene operahus og operabygning. Kjærlighet på menyen. "Kjærlighet på menyen" (originaltittel: "No Reservations") er en amerikansk romantisk komediefilm fra 2007 i regi av Scott Hicks, fra et manuskript av Carol Fuchs basert på et originalmanus av Sandra Nettelbeck. Filmen er en gjeninnspilling av den tyske filmen "Mostly Martha" (tysk: "Bella Martha", regissert av Nettelbeck). Hollywood-versjonen byr på stjernene Catherine Zeta-Jones og Aaron Eckhart som et par kokker, og den 12 år gamle Abigail Breslin. En episode av Food Networks "Unwrapped", som første gang ble vist 26. juli 2007, viste klipp fra bak scenen på denne filmen. "Kjærlighet på menyen" ble sluppet i Nord-Amerika av Warner Bros. 27. juli 2007, og kom til Norge 14. september samme år. Doesn't Remind Me. «Doesn't Remind Me» er den tredje singelen fra Audioslaves album "Out of Exile". Singelen ble nominert for Best Hard Rock Performance i 2006. «Doesn't Remind Me» er blant Audioslaves mest populære sanger og er sammen med «Like a Stone» deres eneste Grammy-nominerte singler. Flums. Flums er en kommune i "Wahlkreisen" (valgkretsen) Sarganserland i kantonen Sankt Gallen i Sveits. Kommunen ligger like ved et større handlesenterkompleks og er også innfallsporten til et større skiferiested kalt "Flumserberg" Novouljanovsk. Novouljanovsk (russisk: Новоулья́новск) er en by i Uljanovsk oblast i Russland. Den ligger på høyre (vestre) bredd av Kujbysjev-reservoaret i elva Volga, rundt 20 km sør for Uljanovsk. Innbyggertall: 17 595 (folketelling 2002), 16 757 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1960 som en bosetning ved en sementfabrikk. Den fikk status som bymessig bosetning i 1961, og bystatus ble innvilget i 1967. Jul i Nes. Jul i Nes er et lokalt julehefte for Nes kommune. Det utgis av Nes Presseklubb, Årnes i Akershus. Første utgave kom i 1982. Opplag 2008: 2.400 eks. Foruten klubbens medlemmer kan bygdas egne innbyggere levere artikler, fotografier, småstubber og dikt til heftet. Heftet har de siste årene kommet ut sammenhengende, bortsett fra i 2001 og 2002. Heftet selges i butikker og kiosker samt gjennom dørsalg i regi av lag og foreninger. Roar Fredriksen. Roar Fredriksen (født 30. november 1970) er en norsk fotballspiller. Han har spilt for Varegg, Sportsklubben Brann, Fyllingen Fotball, Åsane Fotball, Sogndal fotball, Manger, Skogsvåg Idrettslag og HFK Landsås. Er nå spillende trener for Sædalen IL i 7.divisjon. Filmåret 2008. Filmåret 2008 inneholdt en rekke oppfølgere til store filmer, blant andre: "Rambo", "Harold & Kumar Escape from Guantanamo Bay", "Legenden om Narnia – Prins Caspian", "Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike", ', ', "The Dark Knight", "The Incredible Hulk", ', ', ', "Saw V", "Quantum of Solace", "Madagaskar 2", "Fritt vilt II", "Lange flate ballær II". Blant norske storfilmer fikk den biografiske filmen om motstandsmannen "Max Manus" størst oppmerksomhet, med over 1,1 millioner solgte kinobilletter. Andre store norske filmproduksjoner med premiere i 2008 inkluderer "Kautokeino-opprøret" av Nils Gaup, "De usynlige" av Erik Poppe, "Kurt blir grusom", "Den siste revejakta", "Mannen som elsket Yngve". Internasjonalt. Følgende er en liste over den engelskspråklige filmindustriens 10 mest innbringende filmer som hadde premiere i 2008. Etter total inntjening i USA/Canada, Storbritannia, Australia og internasjonalt. "Disse salgstallene er hentet fra Box Office Mojo, ifølge deres «Yearly Box Office Results» (årlige salgsresultater). "The Dark Knight" har inntjent mer enn 1 milliard USD, noe som markerer den som den fjerde mest innbringende filmen i historien. 4. august 2008 nådde "The Dark Knight" $400 millioner USD bare i USA på rekordtiden 18 dager. Den forrige rekorden ble satt av "Shrek 2", som nådde samme beløp på 43 dager. 31. august, etter 45 dager på kino, nådde "The Dark Knight" $500 millioner USD i USA, og ble med dette den andre mest innbringende filmen etter "Titanic" som nådde en halv milliard dollar bare i USA. For 2008 besto topp 10-listen av 3 superheltfilmer, 3 data-animerte filmer, 3 actionfilmer og 1 musikalfilm. "Mamma Mia!" ble den mest innbringende filmen i Storbritannias historie. I Norge. I løpet av 2008 ble det solgt nærmere 11,9 millioner billetter på norske kinoer, noe som er en økning på 10 % i forhold til 2007, og i følge NRK ble året det beste kinoåret på 33 år. Av disse ble det solgt i underkant av 2,7 millioner billetter til norske filmer, en økning på 50 % i forhold til 2007. Operasjon Forsvarsskjold. Operasjon «Defensive Shield» (hebraisk:) var kodenavnet på en større militæroperasjon som israelske militærstyrker iverksatte våren 2002 på Vestbredden, under den andre intifada. Flyktningleiren i Jenin ble særlig hard rammet under de israelske aksjonene. USAs utsending i Midtøsten, Wiliam Burns, uttalte etter et besøk i leiren at enorme lidelser var påført palestinske sivile i Jenin. Israelske militære beleiret også Arafats hovedkvarter på Ramallah i ca en måned. Israelske styrker hadde siden desember 2001 omringet hans hovedkvarter, og 29. mars inntok de mesteparten av hovedkvarteret så han, sammen med andre, var innestengt på noen få rom den siste måneden. Tulkarm, Qalqilya, Bethlehem og Nablus var andre byer på Vestbredden som ble rammet i den israelske operasjonen. Israels daværende statsminister, Ariel Sharon, sendte den israelske hæren gikk inn i flere palestinske byer på Vestbredden for å ta til fange en rekke fremtredende palestinske militante. Israel begrunnet dette som et mottiltak for å stoppe de voldelige aksjoner som palestinske militante fra grupper som Fatah, Hamas og Islamsk Jihad hadde bedrevet mot dem tidligere. Sharon uttalte den 31. mars at aksjonene hadde som mål å «rykke opp terrorens infrastruktur». Årsaker. Den bakenforliggende årsaken var den voldsspiralen som israelere og palestinere hadde vært inne i siden utbruddet av Den andre intifada høsten 2000. Utløsende årsak. Det har blitt antatt at det var en selvmordsaksjonen den 27. mars på et hotell i den israelske byen Netanya som skal ha utløst den israelske militæroperasjonen. Hamas skal ha tatt på seg ansvaret for angrepet. En talsmann for det israelske utenriksdepartementet, Emmanuel Nachshon, uttalte dagen etter at dette angrepet krysset en grense som ikke tidligere var blitt krysset tidligere. Hamas uttalte sammen dag at angrepet mot hotellet i Netanya kun var begynnelsen av en «beskjeden gave til terroristen Sharon og hans nazi-regjering». Men allerede dagen før denne selvmordsaksjonen ble det kjent at Israel planla en større militæroperasjon mot palestinske byer, landsbyer og flyktningleirer. Denne angrepsplanen ble beskrevet som mye kraftigere enn de israelske angrepene på Vestbredden tidligere på året. Resultat. Historisk sett var det den største militæroperasjonen på Vestbredden siden Seksdagerskrigen i 1967. Operasjonen førte til omfattende skader på infrastrukturen i Vestbreddens byer, både private og offentlige bygg. Flere fremtredende palestinere ble arrestert, i lag med mange hundre mindre profilerte aktivister. Antallet palestinske angrep rettet mot Israel ble redusert som et resultat av operasjonen. Nevado del Huila. Nevado del Huila er en stratovulkan som er den høyeste vulkanen i Colombia, med en høyde på 5365 moh., og ligger i Huila-departementet. I løpet av de siste årene har mengden med snø på toppen av vulkanen minsket. Etter å ha vært stille i mer enn 500 år, viste vulkanen betraktelig aktivitet i 2007. 20. februar 2007 kom det mere enn 7000 «mindre» jordskjelv, og en høy beredskapsgrad ble iverksatt i departementene Cauca, Huila, Caldas og Valle del Cauca. Et utbrudd kan resultere i en tragedie for de små landsbyene rundt vulkanen, spesielt Paez, Cauca der innbyggerene fremdeles husker utbruddet av vulkanen Nevado del Ruiz od ødeleggelsen av Armero. Lokalisering. Nevado del Huila ligger 240 km (149 miles) sørvest for hovedstaden Bogota. Utbrudd i 2007. 18. april 2007 fikk vulkanen et dobbelt-utbrudd, som resulterer i flere snøskred ned i Paez elven, noe som i tur førte til at vann-nivået steg langs Magdalena elven. Omtrent 4000 mennesker ble evakuert, men ingen ble skadd eller drept. Jordskred skjedde også, men som ved mange andre utbrudd, var det ikke noe lava. Aktivitet og utbrudd i 2008. Nevado del Huila ble aktiv igjen i mars 2008. Etter flere jordskjelv inne i vulkanen, sendte colombianske myndigheter ut en «gul» alarmstatus 18. mars. Statusen ble økt til «orange» 29. mars, noe som mente at myndighetene regnet med et utbrudd innen dager eller uker. Hundrevis av mennesker ble evakuert. 14. april 2008 klokken 23:08 lokal tid (11:08 pm), skjedde en aske-eksplosjon på vulkanen, noe som gjorde at myndighetene iverksatte en «rød» alarmstatus og begynte evakueringen av mellom 13000 og 15000 mennesker fra områdene rundt fjellet. Alarmstatusen ble senket til «orange» den 16. april etter at aktiviteten inne i vulkanen minsket. Et utbrudd den 20. november 2008 kl. 2145 lokal tid forårsaket enorme skred i Huila-provinsen. Seks personer og deriblant fire barn omkom og tre er fortsatt savnet. Motorflyging. Motorflyging er "flyging med fly med motor" og er betegnelsen på en av luftsportsgrenene som organiseres av Norges Luftsportforbund (NLF). Det er i Norge 59 motorflyklubber tilsluttet NLF med tilsammen ca 4000 medlemmer (i 2008). Av disse er det ca 1500 sertifiserte utøvere av motorflyging, d.v.s personer som innehar privatflygersertifikat. Flyene som benyttes er i det vesentlige enmotors småfly med fra ett til fire seter. Fly fra produsentene Piper og Cessna er de mest vanlige. Konkurranseformene innen motorflyging er; navigasjonskonkurranse, landingskonkurranse, akroflyging/aerobatikk (på engelsk aerobatics), presisjonsflyging, rally flyging, air racing og pylon air racing. De to siste disiplinene utøves ikke i Norge. Det internasjonale luftsportsforbundet Fédération Aéronautique Internationale (FAI) fastsetter internasjonale regler for konkurranser og rekorder og tildeler VM og EM. Norge var arrangør av VM i presisjonsflyging i Skien i 1983. Det arrangeres årlig NM i akroflyging og presisjonsflyging. Al-Aqsa-martyrenes brigader. al-Aqsa-martyrenes brigader (Arabisk:) er en militant palestinsk bevegelse som ble dannet i begynnelsen av den andre intifada. Gruppens mål er et uavhengig Palestina i områdene som ble okkupert av Israel i 1967. Al-Aqsa-martyrenes brigader har ikke som mål å opprette en islamsk stat, men har tidvis benyttet islam for å oppmuntre til kamp mot Israel. I begynnelsen konsentrerte de seg om israelske mål i de palestinske områdene, men i løpet av den andre intifada gjennomført de også angrep og selvmordsaksjoner inne i Israel. Al-Aqsa-martyrenes brigader har sitt navn etter Al-Aqsa-moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem. I 2002 satte USA dem opp på sin liste over terrororganisasjon. De blir også betraktet som en terrororganisasjon av EU. Flere regner gruppen som en væpnet fraksjon av Fatah-partiet. De har imidlertid aldri blitt offisielt godkjent eller støttet av Arafat og Fatah, selv om brigadens medlemmer er eller har vært medlemmer av ungdomsbevegelsen i Fatah, Shabiba. Israelske styrker har ofte rettet aksjoner mot gruppens ledere, og i januar 2002 ble Al-Aqsas tidligere leder på Vestbredden, Raed al-Karmi, drept i en eksplosjon. Al-Aqsa-brigadene er ingen strukturert organisasjon, men består av løse celler og mangfoldige ledere i de okkuperte områdene. Dette har gjort det vanskelig for de palestinske myndighetene å kontrollere gruppa. De har også vært i voldelige konfrontasjoner med palestinske sikkerhetsstyrker, og sommeren 2004 forsøkte medlemmer av gruppen å storme hovedkvarteret til den militære etterretningens kontorer i byen Rafah. I 2003 skal medlemmer av gruppen ha banket opp den palestinske guvernøren i Jenin på Vestbredden. Bakgrunnen skal ha vært misnøye med at statsminister Mahmoud Abbas hadde vært for ettergivende overfor Israel, samt at de beskyldte guvernøren for å ha ha samarbeidet med israelerne om et drapsforsøk mot et av deres medlemmer og for å ha underslått offentlige penger fra et utviklingsprosjekt. Gruppens bånd til Fatah førte i 2007 til at de havnet i voldelige konfrontasjoner med Hamas på Gazastripen. I mai 2002 publiserte Israels utenriksdepartement en rapport som de hevdet var bevis for at president Yasir Arafat var personlig innblandet i planleggingen og utførelsen av terrorangrep utført av al-Aqsa-martyrernas brigader. Israel har anklaget Marwan Barghouti for å være leder av gruppen. Al-Aqsa-martyrenes brigader er antatt å være en gren av Tanzim-militsen, som er en militær fløy av Fatah og som ble ledet av Marwan Barghouti. Enkelte har hevdet at gruppen sprang ut av Fatahs behov for å vise motstand overfor israelske militærraid på palestinsk territorium under den andre intifada. Brigaden fikk frihet til å operere av de palestinske myndighetene. Dette førte til at Israel forsøkte å knytte grupperingens handlinger til Arafat, noe som skulle bli en medvirkende årsak til at Israel rettet et hardt angrep mot de palestinske myndighetene i 2002. Claudia Torre. Claudia Torre (født 10. august 1978) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Bern CC. Hun har deltatt i et VM; hun spilte "toer" da Sveits fikk sølv i 2007. På nasjonalt nivå har hun gull fra det sveitsiske mesterskapet i rullestolcurling i 2007 for Bern CC, ledet av "skip" Manfred Bolliger. Dimitrovgrad (Russland). Dimitrovgrad (russisk: Димитровгра́д) er en by i Uljanovsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Melekes (ei sideelv til Bolsjoj Tsjeremsjan), rundt 80 km øst for Uljanovsk. Innbyggertall: 130 871 (folketelling 2002), 123 570 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på begynnelsen av 1700-tallet for arbeidere ved det lokale destilleriet, som ble lagt ned i 1848. Den var formelt en landsby til 1919 (I 1897 var innbyggertallet 8 500). Byen het "Melekess" (etter byelva) til 1972, da den ble omdøpt til Dimitrovgrad, etter den bulgarske kommunisten Georgi Dimitrov. Dimitrovgrads næringsliv omfatter en bildelprodusent (forgassere og drivstoffpumper), en teppeprodusent og en produsent av kjemisk prosessutstyr. Byens viktigste virksomhet er det Føderale Kjernefysiske Forskningssenteret. Dimitrovgrad. Alle tre er oppkalt etter Georgi Dimitrov. Jan Rune Teigen. Jan Rune Teigen (født 3. februar 1976) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvaret til 2. divisjonslaget FF Lillehammer. Han har tidligere spilt for blant annet Hødd, i Adeccoligaen i 2006, og det påfølgende året i 2. divisjon, før han flyttet til Lillehammer. Sun Tiantian. Sun Tiantian (født 12. oktober 1981 i Zhengzhou i Henan-provinsen) er en kvinnelig kinesisk tennisspiller. Tiantian vant sammen med Li Ting olympisk gull under Sommer-OL 2004 i Athen. De beseiret det spanske damedoubleparet Conchita Martinez og Virginia Ruano Pascual i doublefinalen i tennis. Den 27. januar 2008 vant hun sin første og hittil eneste Grand Slam-turnering. Sammen med serbiske Nenad Zimonjić beseiret de det indiske mixeddoubleparet Sania Mirza og Mahesh Bhupathi med 7–6, 6–4 i mixeddoublefinalen i Australian Open. Otto Erb. Otto Erb (født 19. mai 1959) er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Han representerer laget RC Beider Basel. Erb begynte å spille rullestolcurling i 2003. Han var reserve på det sveitsiske laget som fikk sølv under VM i 2004. På nasjonalt nivå har han fjerdeplass i det sveitsiske mesterskapet i 2004 og 2007, og sølv i 2005 og 2006 (begge årene som skip). Li Ting. Li Ting (født 5. januar 1980 i Wuhan i Hubei-provinsen) er en kvinnelig kinesisk tennisspiller. Ting vant sammen med Sun Tiantian olympisk gull under Sommer-OL 2004 i Athen. De beseiret det spanske damedoubleparet Conchita Martinez og Virginia Ruano Pascual i doublefinalen i tennis. Montejo. Montejo er et meksikansk ølmerke. Ølet er av typen pilsner, og det ble lansert i 1960. Produksjonen ble overtatt av Grupo Modelo i 1979. I 1999 fikk ølmerke et nytt design. Ølet kommer fra Mérida, og det er meget populært sydøst i Mexico. Agnes-Margrethe Bjorvand. Agnes-Margrethe Bjorvand (født i Askim 30. april 1969) er en norsk barnebokforsker og -formidler. Agnes-Margrethe Bjorvand er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med grunnfag i religionshistorie, mellomfag i engelsk og hovedfag i nordisk språk og litteratur med ei hovedopppgave om Astrid Lindgrens barnebokfigurer Pippi Langstrømpe og Ronja Røverdatter. Hun har også praktisk-pedagogisk utdanning. Siden 1997 har Agnes-Margrethe Bjorvand vært ansatt som høyskolelektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder i Kristiansand. Der har hun undervist i barne- og ungdomslitteratur, bildebøker, barnespråk og barnekultur i lærerutdanningene. Hun har også redigert flere bøker, blant annet om leseopplæring, og skrevet mange fagartikler om barnebøker. Bjorvand driver også kursvirksomhet med vekt på barn og lesing og er redaksjonssjef i internettmagasinet www.barnebok.no. Hun arbeider dessuten som oversetter og forlagskonsulent. Marginalisering. Marginalisering er i sosiologien en ekskluderingspraksis overfor enkelte minoritetsgrupper eller personer, som ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning». Ofte kan dette komme av at personene det gjelder ikke er i stand eller er ønsket i arbeidsmarkedet, av ulike årsaker, og dermed ikke kan bidra fullt ut sosialt og økonomisk i samfunnet. I verste fall kan marginalisering føre til sykdom eller hungersnød for de berørte. Harsprånget vannkraftverk. Harsprånget kraftverk er et vannkraftverk i Luleälven i Jokkmokks kommune i Sverige. Verket stod ferdig i 1951 og ble senere utvidet med flere turbiner i 1952,1972 og 1980. Eier er Vattenfall. Kraftverket ble påbegynt bygget i 1920 årene, men ble første byggetrinn ble først ferdigstilt i 1951. Forsinkelsen skyldes lavkonjunkturen etter den første verdenskrigen. Det er installert fem francisturbiner på totalt 977 MW. Midlere årsproduksjon er på 2131 GWh. Kraftverket er Sveriges største målt i installert effekt. Elven er oppdemmet med en steinfyllingsdam i forbindelse med kraftverket og elven mellom verket og kraftstasjonen er stort sett tørrlagt. Energien fra kraftverket ble ført i det som den gang var verdens første 400 kilovoltsledning mellom Harsprånget og Hallsberg. Den 100 mil lange kreftledningen førte kraft fra verkene i Luleälven til kraftkjøpere i Syd- og Mellomsverige. Torås fort. En av kanonene ved Torås fort Torås fort er et nedlagt kystfort helt sør på Tjøme. Det ble påbegynt i 1939 som en del av Ytre Oslofjord festning, som ellers bestod av Mågerø fort, Bolærne fort og Rauøy fort. Fortet ble ikke ferdigstilt før den tyske okkupasjonen. Torås ble overtatt og videreutviklet av den tyske okkupasjonsmakten, og anlegget sto ferdig i november 1941. Fortet var fra sommeren 1942 bestykket med 4 stk 15cm Bofors L/50-kanoner. Bygningsmassen ved fortet ligger godt skjult i terrenget og er i stor grad plassert i naturlige kløfter. Fortet ble etter krigen drevet av Kystartilleriet, som primært benyttet det til utdannelses- og kursvirksomhet. I 1999 ble fortet nedlagt og sikret. En av kanonene er demontert og står nå på Oscarsborg festning. De tre andre står fortsatt på Torås fort. To av dem er lukket, den siste (Kanon 1) er åpen, men gjerdet inn. Det 400 dekar store anlegget er blitt lagt ut for salg til sivile formål. Inza. Inza (russisk: И́нза) er en by i Uljanovsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Inza (ei sideelv til Sura), rundt 140 km sørvest for Uljanovsk. Innbyggertall: 20 288 (folketelling 2002), 23 509 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1897 som en bosetning ved en jernbanestasjon. Den fikk status som bymessig bosetning i 1938, og bystatus ble innvilget i 1946. Metastase. a> saget over på langs som viser en metastase (den hvite svulsten mellom hodet og skaftet til benet). Metastase (Gresk: μετάστασις ("metastasis", «nesteplassering»), Latin: "metastasis") er et medisinsk faguttrykk som indikerer spredning av en sykdom fra et organ eller del til et ikke-naboliggende organ eller organdel. Både kreftsykdommer og infeksjoner har evne til å metastasere. Metastasen skjer ofte gjennom blodomløpet, hvor en svulstcelle eller infisert celle blir fraktet fra der sykdommen oppstod til annet vev. Svulster som oppstår etter en metastase blir noen ganger omtalt som dattersvulster på norsk. Slagr. Slagr er en norsk musikkgruppe. Det er trio dannet i 2003 som spiller musikk med folkemusikalsk utgangspunkt. I november 2007 slapp Slagr sin debutplate "Solaris". Numer. "Numer" er et norsk tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. Kunsttidsskriftet kommer ut fire ganger i året. Historikk og innhold. "Numer" ble grunnlagt i 1917 og kom ut med noen få numre. Det lå nede inntil 1985 da billedkunstnerne Hans Normann Dahl og Oscar Reynert Olsen vekket tidskriftet til live igjen. De virket som redaktører fram til 2010. Da overtok litteratur- og kunstkritikeren Anne Schäffer som redaktør. "Numer" dekker tegnefeltet i bred forstand gjennom reportasjer, artikler og anmeldelser av ny og eldre kunst og tegnekunst i bred forstand. "Numer" anmelder særlig bildebøker og illustrerte bøker. "Numer" er ikke et organ for Tegnerforbundet (TF), men medlemmer får tidsskriftet tilsendt. Det distribueres via Interpress og selges i museer og gallerier i Norge. "Numer" redigeres etter redaktørplakaten. Det gis ut med støtte fra Norsk kulturråd og Norsk Illustrasjonsfond. Bryant Park. Bryant Park er en park i New York. Den nær 40 mål store parken er avgrenset av femte og sjette aveny mot øst og vest, og av 40. og 42. gate mot sør og nord i Manhattans Midtown-distrikt. Bryant Park er del av "New York City Department of Parks and Recreation", men administreres av Bryant Park Corporation, et ikke-kommersielt foretak. New York Public Librarys hovedbygning ligger i parken. Bryant Park har også flere utendørs spisesteder som serverer publikum på fine dager. Hver mandag kveld sommeren gjennom arrangerer TV-selskapet HBO, som har hovedkvarter like ved, "Bryan Park Summer Film Festival", med filmvisninger på et stort utendørs lerret. New York Fashion Week avholdes hver september og februar måned i Bryant Park. Langs sjette aveny og 42. gate står Bank of America Tower, New Yorks nest høyeste bygning. Barnebok.no. Barnebok.no var et norsk nettsted for barn og voksne med faglig kvalifiserte omtaler og anmeldelser av barnebøker. Barnebok.no ble lansert sist i 2001 og varte til ca. 2009. Redaksjonssjef var barnebokforskeren og høyskolelektoren Agnes-Margrethe Bjorvand. Andre aktive var Anne Løvland og Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy. Sammen med Høgskolen i Agder, Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter, var Barnebok.no en del av det sterke, barnelitterære fagmiljøet i Kristiansand. I 2005 mottok Barnebok.no Askeladdprisen fra IBBY Norge for arbeidet «med å øke kunnskap og forståelse for den gode barnelitteraturen». Galloway (Texas). Galloway er et kommunefritt område i Panola County i vest-Texas. Dessuten er det Jim Reeves fødested. Osinniki. Osinniki (russisk: Оси́нники) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 220 km sørøst for Kemerovo. Innbyggertall: 51 057 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1926 under navnet "Osinovka" (russisk: Оси́новка). Den fikk innvilget bystatus i 1938, og navnet ble samtidig endret til det nåværende Osinniki. Tasjtagol. Tasjtagol (russisk: Таштаго́л) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Kondoma, rundt 320 km sørøst for Kemerovo. Innbyggertall: 22 900 (est. 2005), 23 363 (folketelling 2002), 26 274 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1939 som en bosetning ved en gruve. Bystatus ble innvilget i 1963. Barnebokkritikk.no. Barnebokkritikk.no er et norsk nettsted og internettmagasin for kritikk og faglig baserte anmeldelser av ny, norsk skjønn- og faglitteratur for barn og ungdom. Nettstedet ble etablert i 2003. Litteraturviteren og kritikeren Inger Østenstad er redaktør, og Anne Schäffer og Kjell Olaf Jensen er blant medarbeiderne. Magasinet utgis av Foreningen God Kritikk. Netstedet utvidet innholdet med kritikk av blant annet dramatikk for barn i 2010. Barnebokkritikk.no ble tildelt NBU-prisen 2011. Mariinsk. Mariinsk (russisk: Марии́нск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved elva Kija (i Obs nedslagsfelt), rundt 140 km nordøst for Kemerovo. Innbyggertall: 42 977 (folketelling 2002). Mariinsk ble grunnlagt på 1700-tallet som landsbyen "Kijskoje". I 1856 fikk den innvilget bystatus, og navnet ble endret til Mariinsk et år senere. Mariinsk ligger der hvor elva Kija krysser den transsibirske jernbanen. Camilla Granlien. thumb Camilla Granlien, født i 1974 på Hamar, er en norsk artist. Camilla Granlien synger i flere band: Skrekk, metalbandet To Cast a Shadow og folkemusikkgruppen Camilla Granlien Band. Hun ga i desember 2005 ut soloalbumet "Begjær". Bakgrunn. Hun startet sin musikkutdannelse på Stange videregående skole som elbassist. Etter videregående tok hun et år på musikklinja ved Voss folkehøyskole før hun reiste til Rauland og tok folkemusikk storfag og pedagogikk på Notodden. Hun tok Kvedarskulen, ved Ole Bull Akademiet/Universitetet i Bergen 1998-2000. Camilla Granlien har også jobbet som musikklærer ved folkemusikklinja og musikklinja ved Vinstra vidaregåande skule. Hun har i tillegg tatt master i tradisjonskunst ved Høgskolen i Telemark, 2003-2005. I dag er hun bosatt i Oslo og livnærer seg som frilansmusiker. I tillegg til sangen spiller hun også kontrabass. Salair (by). Salair (russisk: Салаир) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 130 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 9 472 (folketelling 2002), 11 452 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1626 som landsbyen "Salairskoje" (russisk: Салаирское). Bystatus ble innvilget i 1941. Conquest of the Planet of the Apes. "Conquest of the Planet of the Apes" er en amerikansk futuristisk sciencefiction- og actionfilm fra 1972 med Roddy McDowall, Don Murray og Natalie Trundy i hovedrollene. Regi er ved J. Lee Thompson og manus av Paul Dehn. Dette er den fjerde filmen i serien om Apeplaneten. Handling. Filmen tar for seg Zira og Cornelius’ sønn Caesar (Roddy McDowall) som etter de tragiske hendelsene i 1971 har blitt oppdratt av sirkusdirektøren Armando. Året er 1991, og mye har skjedd. I 1983 ble verden utsatt for en mystisk epidemi som drepte alle verdens hunder og katter og menneskene følte derfor et behov for et nytt husdyr og valgte apen. USA har kollapset som nasjon og består nå av en rekke bystater som er sterkt influert av fascistiske krefter. Bystatene baserer mye av sin eksistens på å holde apene som slaver. Cæsar får i 1991 sitt første besøk med denne nye virkeligheten, og klarer ikke å tie veldig lenge før hans taleevne kommer for en dag. Cæsar ender opp med å bli solgt som slave til guvernør Breck, sjefen for Central City, og blir satt til å jobbe under Mr. MacDonalds (en etterkommer fra slavene fra 1800-tallets USA). Mr. MacDoanlds sympatiserer med apenes situasjon i samfunnet og er samtidig forferdet over sin sjef, guvernør Breck. I mellomtiden blir Armando avhørt av inspektør Kolp, som mistenker at hans sirkusape i virkeligheten er avkommet til de to siviliserte apene som kom fra verdensrommet for 20 år siden. For å blir sikker i sin sak utsetter han Armando for en maskin som psykologisk tvinger sannheten ut av mennesker, men Armando velger i stedet å begå selvmord. Når Cæsar for vite at hans venn og beskytter er død mister han troen på menneskene og begynner å pønske ut et opprør overfor sine herskere. Han får raskt innflytelse over apene som har hørt ordet «NO!» en del ganger mer enn de liker, og gjør opprør mot menneskene. Den første krigen mellom mann og ape er uunngåelig, og seierherren vil ende opp med verdensherredømme. Om filmen. "Conquest of the Planet of the Apes" er uten tvil den mest voldelige og mest actionfylte i denne filmserien. Men også denne er en viktig pekepinn på våre fordommer mot alt som er annerledes, og hvordan vi behandler våre husdyr. Denne filmen regnes som den mest kontroversielle i serien. Filmen har fått 50% oppslutning på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn $9 millioner ved amerikanske kinoer, mot $12 millioner for den forrige og over $32 millioner for den første filmen. Den ble dermed den nest minst innbringende av denne filmserien.. For de andre filmene, se Apeplaneten (alternativer). Olaus Michael Schmidt. Olaus Michael Schmidt (født 1784 i Trondheim, død 1851) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd. Schmidt tok juridisk embetseksamen i 1812. Han blei høyesterettsassessor i 1829. Schmidt satt på Stortinget i 1827–29 som første representant fra Christianssand. I perioden 1838–48 hadde han statsrådposter. Dels leda han Justisdepartementet, og dels Finansdepartementet. I tre perioder var han medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Broren Peter Schmidt var medlem av Riksforsamlinga i 1814. Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk. Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen. Den væpnede konflikten, som startet på 1980-tallet, med Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk om området Nagorno-Karabakh bidro til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Sovjetrepublikk Armenia Inger Østenstad. Inger Birgit Østenstad (født 20. januar 1957) er en norsk litteraturviter og -kritiker, oversetter, journalist og forfatter. Inger Østenstad har blant annet utdannelse fra Forfatterstudiet i Bø der hun var student høsten 1986. Hun er redaksjonssjef for nettidsskriftet www.barnebokkritikk.no samt styreleder i "Foreningen God Kritikk", som eier nettstedet. Hun ble tildelt Dalgards kritikarpris i 2007. I 2009 ble Inger Østenstad ph.d. (philosophiae doctor) ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Hvorfor så stor? En litterær diskursanalyse av Dag Solstads forfatterskap». Niels Andreas Thrap. Niels Andreas Thrap (født 1793, død 1856) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd. Thrap var byfogd og notarius publicus i Christiania. I 1833–35 satt han på Stortinget som fjerde representant for hovedstaden. Thrap var konstituert finansminister drøyt to måneder i 1852 og fire måneder i 1854. Han bestyrte Marinedepartementet et halvt år i 1852–53. Slaget ved Wien. Slaget ved Wien, også slaget ved Kahlenberg (tysk: Schlacht am Kahlenberg, polsk: Bitwa pod Wiedniem eller Odsiecz Wiedeńska, tyrkisk: İkinci Viyana Kuşatması, ukrainsk: Віденська відсіч / Viděns'ka Vidsič) fant sted 12. september 1683 og ble utkjempet mellom osmanerne under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av Jan III Sobieski. Slaget ble en knusende kristen seier og gjorde slutt på tyrkernes to måneders lange beleiring av Wien, og markerte slutten på osmanernes ekspansjon i Europa og starten på habsburgernes hegemoni i Sentral-Europa. Bakgrunn. Som hovedstad i habsburgernes rike, hadde Wien en spesiell betydning, også for osmanerne. Om de erobret denne byen, ville det være et avgjørende slag mot Sentral-Europa og Det tysk-romerske rike som på dette tidspunktet hadde habsburgeren Leopold I som keiser. Av denne grunn kalte habsburgerne Wien for «Det gyldne eplet», men ikke bare den symbolske betydningen, men også byens strategiske beliggenhet ved Donau var viktig. Både langs Donau, men også over landsjorda gikk det viktige handelsruter mellom det tyske området og Svartehavet gjennom byen. Osmanerne hadde derfor gjennom de siste to hundre år forsøkt uten å lyktes å innta byen og slik få en stor innflytelse i Sentral-Europa. Da et opprør i de ungarske områdene innen det habsburgske territoriet i 1681 svekket Leopold I, forserte osmanerne under Mehmet IV planleggingen av en erobring. Hæren ble mobilisert i januar 1682, og samme sommer erklærte Mehmet IV krig. Men for å unngå et felttog om vinteren, utsatte osmanerne angrepet til april 1683. Habsburgerne var på samme tid i krig med Frankrike, men for både keiser Leopold I og for pave Innocens XI sto denne kampen mellom kristendommen og islam. Både av denne grunn, men også fordi han fryktet et senere angrep på Kraków, gikk kong Jan III Sobieski av Det polsk-litauiske samvelde i allianse med Leopold I. Beleiringen av Wien. Den store osmanske hæren nådde fram til utkanten av Wien i juli 1683. Hæren ble ledet av storvesiren Kara Mustafa. Keiser Leopold I flyktet fra Wien da fortroppene hadde ankommet en ukes tid i forveien, og satt opp en midlertidig hovedstad, med hele sitt hoff i Linz. Også det meste av byens befolkning flyktet, rundt mennesker. Dette gjorde forsvaret av byen enklere og behov for færre å dele forsyningene med om byen ble beleiret. Gjenværende i byen var en militær styrke på rundt og rundt flyktninger fra de områdene osmanerne hadde tatt under framrykningen. Osmanerne rykket fram og rundt byen, og gikk ikke til et direkte angrep, da de ønsket å sikre seg den rike byen mest mulig intakt. I stedet iverksatte de en total beleiring av byen som ble total 14. juli. Under beleiringen etablerte osmanerne en enorm teltby rundt Wien. Selv om osmanerne hadde 300 kanoner, var befestningen rundt Wien så gode og moderne at de sto imot. Osmanerne måtte derfor finne andre metoder, og begynte å grave tunneler under de massive bymurene for å sprenge dem. Situasjonen ble etter hvert kritisk inne i den totalt avstengte byen, og i slutten av august var situasjonen så kritisk at kommandanten inne i byen, grev Starhemberg beordret henrettelse på stedet for den som sovnet på vakt. 8. september sprengte osmanerne flere hull i bymuren, og inntok de ytterste forsvarsverkene. Byen var i ferd med å falle, men samme dag samlet unnsetningsstyrken seg ikke langt unna. Slaget. Utsikten over Wien fra Kahlenberg Jan III Sobieski rykket fram med unnsetningsstyrken, krysset Donau og kom fram til høydedraget Kahlenberg nord for Wien 11. september med oversikt over slagområdet. Imidlertid startet slaget før alle enheter fra unnsetningsstyrken var på plass. Tidlig om morgen, kl 04:00 gikk osmanerne til angrep mot unnsetningsstyrken for å forstyrre denne før den var på plass. Men denne rykket fram med keiser Leopold Is svoger Karl V, hertug av Lorraine som kommandant på den venstre flanken, mens Jan III Sobieski selv hadde kommandoen på den høyre. Mustafa Pasha gikk til et nytt motangrep med det meste av sin styrke, men holdt igjen noe av elitestyrkene janitsjar- og spahi-enheter for å iverksette et samtidig angrep på byen. Osmanerne hadde planlagt å rykke inn i byen før unnsetningsstyrken kom, men rakk det ikke. De hadde avsluttet en større utgraving under bymuren Löbelbastei, for å slå en bresje i muren. Men mens osmanerne avsluttet arbeidet og tettet tunnelen for å få størst mulig effekt, grov forsvarerne seg inn samme ettermiddag fra andre siden og desarmerte sprengladningen rett før den gikk av. Slik kom den osmanske styrken under angrep fra to sider, den angripende unnsetningsstyrken og den beleirede styrken inne i byen da de prøvde å ta byen samtidig som de kjempen mot unnsetningsstyrken. Det oppsto fullt kaos i de osmanske rekkene. Den angripende unnsetningsstyrkene drepte for fote alle de kom over. Kampene var på sitt hardeste om formiddagen 12. september. Unnsetningsstyrken og særlig kavaleriet i denne snudde fordelen bort fra osmanerne og slo dem på flukt mot sør og øst. Mindre enn tre timer etter at kavaleriet angrep, hadde de kristne styrkene vunnet slaget og reddet Wien. Etter slaget skal Jan III Sobieski laget en parafrase over Julius Caesars kjente utsang, ved å si "«Venimus, Vidimus, Deus vincit»" («Vi kom, vi så, Gud vant». Virkninger. a> etter innsatsen for å redde den keiserlige hovedstaden Til tross for den store påkjenningen som slaget hadde vært, og den emosjonelle lettelsen over å ha vunnet, satte byen kommandant grev Starhemberg øyeblikkelig i gang med å gjenoppbygge byens forsvarsverker i tilfeller osmanerne skulle komme tilbake i et motangrep.. Dette skulle imidlertid vise seg å være unødvendig og seieren i slaget dannet utgangspunkt for Eugene av Savoias gjenerobring av Ungarn og midlertidig deler av Balkan i de kommende år. Østerrike tegnet en fredsavtale med Det osmanske rike i Karlowitz i 1699. Historikere har omtalt slaget som «osmanernes Stalingrad», med referanse den mislykkede beleiringen og nederlaget overfor unnsetningsstyrken, tilsvarende tyskerne nederlag i Slaget om Stalingrad under andre verdenskrig. Det osmanske rike var på denne tiden allerede i en nedgangstid, da både den teknologiske utviklingen i Vesten, utviklingen av sterke og mer sentraliserte nasjonalstater i Europa som ble mer avanserte militært, gjorde at Det osmanske rike ikke klarte å holde følge. Samtidig ble handelsveiene utenom Middelhavet viktigere og dette gjorde at Det osmanske rike ble liggende mer i utkanten og styrket deres motstandere i vest. Denne svekkelsen ble tydelig etter nederlaget ved Wien, og gjorde at de ikke greide å komme tilbake. En seier ved Wien kunne i hvert fall for en stund gitt osmanerne tilgang på ytterligere ressurser, og en tilsvarende svekkelse av deres motstandere. Freden i Karlowitz innledet også en kamp mellom europeiske stater om hvem som skulle kunne erobret deler fra osmanerne og innflytelse i deres områder. Kulturelle impulser. Da osmanerne flyktet fra Wien, etterlot de den enorme teltleiren rundt byen nesten intakt. Denne ble først plyndret av soldatene, deretter av de sivile. Mange av de nye kulturelle impulsene dette ga, har siden preget vestlig kultur. Uten at det er helt dokumentert, hevdes det at både kaffe og bakverk som croissanter skal ha blitt kjent gjennom etterlatenskaper i denne leiren. Videre skal en ha funnet en rekke musikkinstrumenter som cymbaler, basstrommer og triangler, som skal ha lagt grunnlag for den vestlige Janitsjarmusikken, kalt tyrkisk militærmusikk som ble svært populært utover på 1700-tallet. Både Mozart og Haydn imiterte denne musikken i sine verker. Den østerrikske komponisten Johann Joseph Fux minnet slaget sitt verk "Turcaria", som hadde undertittelen: «Musikalsk portrett av den tyrkiske beleiringen av Wien i 1683». Etter slaget ble det nyoppdagete stjernebildet "Skjoldet" (latin: «Scutum») opprinnelig kalt "Scutum Sobiescianum" («Sobieskis skjold») av astronomen Johannes Hevelius, til ære for Jan III Sobieski. Dette er det eneste stjernebildet som er blitt oppkalt etter en ikke-astronom som var i live da oppkallingen skjedde. Siden Jan III Sobieski hadde overgitt sitt kongedømme under beskyttelse av Jomfru Maria (Sorte Madonna av Częstochowa) før slaget, bestemte pave Innocent XI å minne hans seier ved å fastsette en festdag til Jomfru Maria som fram til da bare hadde vært feiret i Spania og Kongedømmet Napoli på den 12. september, at denne dagen skulle feires i hele kirken. Anette Diesen. Anette Diesen (født 9. januar 1953) er en norsk forfatter og forlegger av bøker for funksjonshemmede brukere. Anette Diesen har laget en rekke bøker tilpasset mennesker med ulike funksjonshemminger, særlig barnebøker, blant annet taktile bøker med blindeskrift og bilderelieffer, men også pekebøker med enkelt innhold for voksne. Hun har også utformet bøker med storskrift og blikkpeketavler med blisssymboler. Anette Diesen er blant verdens mest erfarne forfattere av bøker med følebilder og har mottatt flere priser for arbeidet sitt. Anette Diesen bor i Tønsberg i Vestfold der hun driver Likeverd forlag, et lite bokforlag for tilrettelagt litteratur. Hun har cerebral parese. Bokutgivelser. Bøkene er tilrettelagt for funksjonhemmede brukere Demokratenes Ungdom. Organisasjonen Demokratenes Ungdom ble stiftet 23. oktober 2003 og reorganisert den 29. mars 2008. Partiet er en organisasjon for ungdom i partiet Demokratene og leder er Jon Arne Valan. Organisasjonens politikk er på linje med Demokratenes politiske retning. Organisasjonene står for en nasjonalistisk og til dels «sosialdemokratisk» politikk. EU- og EØS-motstand og innvandringsmotstand er noen av de viktigste sakene i partiets politikk. Wiener Festwochen. Wiener Festwochen ("festukene i Wien") er en kulturfestival i Wien, som arrangeres gjennom fem uker hvert år i mai og juni. Festivalen har vekt på teater og musikkteater (opera og andre former). Arrangementet fant første gang sted i 1927. Åpningen skjer tradisjonelt på Rathausplatz. Mezjduretsjensk. Mezjduretsjensk (russisk: Междуре́ченск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 230 km sørøst for Kemerovo. Innbyggertall: 101 987 (folketelling 2002). Jon Arne Valan. Jon Arne Valan (født 1. juni 1983 i Moss) er leder for Demokratenes Ungdom. Han er også aktiv for Demokratene Østfold. Kaltan. Kaltan (russisk: Калта́н) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger Innbyggertall: 25 300 (est. 2005), 25 951 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1946. Bystatus ble innvilget i 1959. Kiseljovsk. Kiseljovsk (russisk: Киселёвск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 160 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 106 341 (folketelling 2002). Eyes Open. "Eyes Open" er det fjerde albumet til bandet Snow Patrol. Det ble utgitt 1. mai 2006 internasjonalt, og 9. mai 2006 i USA. Kjell Svindland. Kjell Svindland (født 15. april 1933 i Flekkefjord) er en tidligere ordfører for Kristelig Folkeparti i Flekkefjord kommune og fylkesordfører i Vest-Agder fra 1995 til 1999. Svindland er utdannet pølsemakermester og var eier av Svindland Pølsefabrikk, som han var daglig leder for i over 30 år. Han var ordfører i Flekkefjord i 12 år. I periodene 1973–1977, 1977–1981, 1981–1985, 1985–1989 og 1989–1993 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte i til sammen 122 dager. Han har fått Kongens Fortjenstmedalje og Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for sin innsats. Kontantstøttens far. Svindland var den første som lanserte ideen om kontantstøtte i Norge. Det skjedde så tidlig som i 1984, men ordningen ble ikke innført før i 1998, i Kjell Magne Bondeviks første regjering. Aktiv på mange områder. Svindland har hatt styreverv i Agder Flekkefjords Tidende, i bank, skipsbyggeri og tennisklubb. Han startet musikklaget i Flekkefjord Bedehus, hvor han var frivillig organist, og ledet det i mer enn 50 år. Han har tatt idrettsmerket 53 ganger. Myski. Myski (russisk: Мыски) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger ved samløpet mellom elvene Mras-Su og Tom, rundt 220 km sørøst for Kemerovo. Innbyggertall: 44 435 (folketelling 2002), 45 964 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som landsbyen "Mysovskaja" (russisk: Мысовская), også kalt Myski og "Berjozovyj Mys (russisk: Берёзовый Мыс). Den fikk innvilget bystatus i 1956. Denon. Denon (株式会社デノン, "Kabushiki Kaisha Denon") er et japansk elektronikkfirma, grunnlagt i 1910, som spesialiserer seg i hi-fi-utstyr. Liste over fylkesordførere i Vest-Agder. Liste over fylkesordførere i Vest-Agder er en liste over personer som har vært fylkesordførere i Vest-Agder Vest-Agder Prokopjevsk. Prokopjevsk (russisk: Проко́пьевск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 170 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 224 507 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1918 som bosetningen "Prokopjevskij", dannet av de eksisterende landsbyene Monastyrskoje og Prokopjevskoje. Den fikk innvilget bystatus i 1931 under under sitt nåværende navn. Prokopjevsk et et av de viktigste sentrene for utvinning av kull i Kutznetsk-bekkenet (Kuzbass). Margaretha Krook. Margaretha Krook, "Margaretha Knutsdotter Krook" (født 15. oktober 1925 i Maria Magdalena församling i Stockholm, død 7. mai 2001 i Stockholm), var en av 1900-tallets mest elskede og respekterte svenske skuespillerinner med talent for så vel dramatikk som komikk. Margaretha Krook ble født i Stockholm, men vokste opp i Norrtälje. Etter en tid som flyvertinne etter andre verdenskrigens slutt flyttet hun fra Roma til Stockholm, og utdannet seg til skuespiller ved Dramatens elevskole. Blant hennes klassekammerater fantes blant andre Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Max von Sydow og Jan Malmsjö. I sin karriere skapte hun ofte kraftfulle roller, som for eksempel Mor Courage, Gertude Stein og hustruen/moren i Lars Noréns "Och ge oss skuggorna", som også ble filmatisert for SVT. Hun hadde også mange komiske roller, både på scene og film, blant annet som moren i Gösta Ekmans film "Værhår og erter" fra 1986 og forekom i flere av Tage Danielssons filmer som "Slipp fangene løs det er vår!". Hun var også med i Hans Alfredsons og Povel Ramels kroshow "Tingel tangel på Tyrol" 1989-1990. Innsatsene i radioens "På minuten" er også legendariske, men mest kjent innen den komiske avdelingen er vel allikevel hennes utrop "Ta 'rej i brasan!" i TV-sketsjen "Skattkammarön". Hun ble tildelt O'Neill-stipendiet i 1974. Nyårsaftene 1997–2000 resiterte hun Alfred Tennysons "Nyårsklockan" på Skansen, også direktesendt i Sveriges Television. Margaretha Krook døde av kreft på Ersta sjukhus i Stockholm 2001. Straks etter hennes død ble en statue oppført utenfor Dramaten i Stockholm som forestilte skuespillerinnen. Statuen, som er oppvarmet, ble laget på initiativ av Marie-Louise Ekman. Den står ved det hjørnet der Margaretha Krook pleide å stå og røyke før forestillingene. Mari Eifring. Mari Eifring (født 19. januar 1987 i Oslo) var leder i Rød Ungdom for perioden 2008–2010. Hun ble valgt under Rød Ungdoms landsmøte i april 2008 og tok over etter Mimir Kristjansson. Hun har vært medlem av sentralstyret i organisasjonen siden 2006. Mari har vært talsperson for Ungdomsalliansen mot Tjenestedirektivet. Eifring sitter i dag i arbeidsutvalget til Rødt som partisekretær. Tajga. Tajga (russisk: Тайга́)) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km nord for Kemerovo. Innbyggertall: 24 700 (est. 2005), 24 726 (folketelling 2002), 26 233 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen. Den het til å begynne med "Tomsk-Tajozjnyj". Stasjonen ble åpnet i 1898. Tajga fikk innvilget bystatus i 1925. Volga-Bulgaria. Volga-Bulgaria var en historisk stat som eksisterte fra det syvende til det trettende århundre i området rundt elvene Volga og Kama i det som i dag er Russland. Det finnes begrenset med skriftlige samtidige kilder om Volga-Bulgaria, og mesteparten av kildematerialet om staten kommer fra arabiske, persiske og russiske kilder. Volga-bulgarerne var etterfølgere av protobulgarerne, og var opprinnelig av tyrkisk opprinnelse. De kom til området under ledelse av khanen Kotrag, etter å ha utvandret fra området rundt Azov, fra det som ofte blir kalt Det storbulgarske rike. Volga-bulgarerne assimilerte seg sannsynligvis med lokalbefolkningen, som var av finsk-ugrisk og også muligens slavisk opprinnelse. Volga-bulgarerne konverterte til islam i 922 etter misjonsvirksomhet av Ibn Foslan. Volga-Bulgaria var ingen stat i moderne forstand, men kan heller kalles et halvnomadisk forbund. Volga-bulgarerne var sannsynligvis også delvis underlagt khazarene. Volga-Bulgaria hadde minst to byer, Bolgar og Suvar, som i stor grad livnærte seg av handel mellom finsk-ugriske og russiske grupper i nord og Østromerriket og Bagdad-kalifatet i syd. I 1237 kom Volga-Bulgaria under mongolenes kontroll, og ble senere med i Den gyldne horde. Senere ble området lagt under Kazan-khanatet, før dette ble innlemmet i Russland i 1552. Dette førte til at den Volga-bulgarske kulturen gradvis ble assimilert inn i andre kulturer i området. Battle for the Planet of the Apes. "Battle for the Planet of the Apes" er en amerikansk postapokalyptisk sciencefiction- og actionfilm fra 1973 med Roddy McDowall, Claude Akins og Natalie Trundy i hovedrollene. Regi er ved J. Lee Thompson og manus for fjerde gang av Paul Dehn. Dette er den femte og siste filmen i serien om Apeplaneten. Handling. Noen år etter hendelsene i forrige film ligger verden i ruiner. Mennesket har forårsaket apokalypsen i krigen mot apene og de apene og menneskene som har overlevd lever faktisk sammen i noenlunde harmoni, men med apene som de dominerende. Caesar har roet seg ned og tatt sjefsrollen for det primitive landsbysamfunnet de nå lever i. Nå ønsker han først og fremst fred mellom aper og mennesker i tiden framover. Men gorilla-lederen, General Aldo (Claude Akins), er uenig med Caesar og ønsker mennesket utryddet så fort som mulig. Caesar begynner i motløshet å tenke på det faktum at han aldri fikk sjansen til å kjenne sin foreldre før de ble drept og at han nå kunne trengt deres råd. Hans menneskelige tjener MacDonalds forteller ham da at det eksisterer TV-opptak av hans foreldre og at disse befinner seg i «den forbudt by», ruinene av det som en gang var Central City. I håp om å finne råd og trøst drar Caesar, sammen med MacDonald og en annen ape, tilbake til «den forbudte by» for å se på arkivopptak fra TV-sendinger i 1971. Det er imidlertid overlevende i ruinbyen, en gruppe menneskemutanter som tidligere var slaveeiere og som nå ledes av Guvernør Kolp. Caesar finner omsider opptakene og får lære om fremtiden, samt se et kort opptak av sine foreldre før de blir tvunget til å flykte fra menneskemutantene som nå har oppdaget dem. Mutantene ønsker helst at apene dør, og bestemmer seg for å følge etter dem hjem. En siste krig mellom mutantene og apene bryter ut. Men gorillalederen General Aldo er ikke fornøyd med tingenes tilstand, og ønsker også Caesar ryddet ut av veien, og en intern krig mellom de to er like uunngåelig. Om filmen. "Battle for the Planet of the Apes" regnes av kritikerne som den svakeste i denne filmserien (1973). Den har fått 38% på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat kommersiell suksess og den minst innbringende av de fem filmene, knapt slått av den forrige filmen. I USA innbrakte den $8,8 millioner på kino. Den ble nominert til en Saturn Award i 1975. Annet. For de andre filmene, se Apeplaneten (alternativer). Berjozovskij (Kemerovo oblast). Berjozovskij (russisk: Берёзовский) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 35 km nord for Kemerovo. Innbyggertall: 48 299 (folketelling 2002), 51 250 (folketelling 1989). Bosetningen Berjozovskij ble grunnlagt i forbindelse med byggingen av en gruve i 1949. I 1965 ble bosetningen slått sammen med de nærliggende bosetningene "Kurganovka" (russisk: Кургановка) og "Oktjabrskij" (russisk: Октя́брьский) for å danne byen Berjozovskij. Byens hovedvirksomhet er kullgruver og behandling av kull. Gurjevsk (Kemerovo oblast). Gurjevsk (russisk: Гу́рьевск) er en by i Kemerovo oblast i Russland. Den ligger rundt 120 km sør for Kemerovo. Innbyggertall: 27 381 (folketelling 2002), 28 152 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1815. Bystatus ble innvilget i 1938. Planet of the Apes (TV-serie). "Planet of the Apes" var tittelen på en kortlivet amerikansk sciencefiction-serie som gikk på CBS høsten 1974. Hovedrolleinnehaverne i serien var Roddy McDowall, Ron Harper og James Naughton. Serien var skapt av Anthony Wilson. Serien var lagd som en slags oppfølger til filmserien "Apeplaneten", men gikk bare en sesong grunnet lave seertall. 20th Century Fox ble tvunget til å avslutte den lenge før hovedpersonene var kommet til noen avklaring på noenting som helst. Da siste episode rullet over skjermene 6. desember 1974 var det blitt sendt tilsammen 13 episoder. De hadde spilt inn 14 episoder, men den siste ble ikke vist under den originale TV-oppføringen. Serien ble utgitt på DVD rundt midten av 2000-tallet. Handling. Tre astronauter krasjlander på jorden anno 3085. En av dem dør, mens de to andre, Alan Virdon (Ron Harper) og Pete Burke (James Naughton), blir tatt hånd om av et vennlig menneske som finner vraket. Men krasjlandingen har også blitt observert av en apeunge, og nyheten når derfor raskt The Grand City, hovedstaden i verdenen. Saken tas opp i det øverste rådet, hvor sjef for de væpnede styrkene, gorilla-genralen Urko (Mark Lenard), mener at menneskene bør drepes med en gang, for å hindre at de setter farlige ideer i hodene til andre mennesker. Øverste leder Zaius (Booth Colman) er av en annen oppfatning, og mener det er viktig å lære mer om hvor de kommer fra og ikke minst hvordan de kom dit, slik at de kan være bedre forberedt hvis noe slikt skjer igjen. Episoder. - The Liberator (episoden som ikke ble vist) - Up Above the World So High TV-filmer. Flere av episodene ble i 1981 satt sammen til TV-filmer. Den første ble kalt "Back to the Planet of the Apes" og er en kombinasjon av episodene «Escape From Tomorrow» og «The Trap». Den andre TV-filmen ble kalt "Goodbye To the Planet of the Apes", og er en kombinasjon av episodene «Tomorrow’s Tide» og «Up Above the World So High». Det ble i alt lagd fem TV-filmer ut i fra det gamle materiale. Ili. Ili (kinesisk: 伊犁; pinyin: "Yīlí"; uigurisk: ئىلى; uigur-latin: "Ili") er et autonomt prefektur for kasakene og ligger i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter elven Ili. Hovedstaden er Gulja (Yining). Ili har et areal på ca. 273.200 km². Administrative enheter. Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over tre områder som omfatter foruten dets kjerneområde også prefekturene Tacheng og Altay. Kjerneområdet består av 2 byfylker (市 "shì"), 7 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Byfylket Kuitun utgjør en eksklave adskilt fra kjerneområdet av Tacheng. Xishuangbanna. Xishuangbanna (forenklet kinesisk: 西双版纳; tradisjonell kinesisk: 西雙版納; pinyin: "Xīshuāngbǎnnà"; Wade-Giles: "Hsī-shuāng-pǎn-nà", eller "Sipsongpanna", tai lü: 200px) er et autonomt prefektur for Dai-folket og ligger i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina ved grensen til Myanmar og Laos. Det autonome prefekturet har et areal på ca. 19 724,5 km², hvorav 95 % er fjellområder. Hovedstaden Jinghong ligger ved bredden av elven Lancan Jiang. Etymologi. "Sipsongpanna" (kognat til thai สิบสองพันนา) som betyr «tolv tusen rismarker» er et sammensatt ord på tai lü bestående av "sipsong" «tolv», "pan" «tusen» og "na" «risåker». "Sipsong" kommer i sin tur fra kinesisk 十 (ti) og 雙 (par). Historie. På 1100-tallet ble et Tai Lue-kongedømme opprettet i området. Under Yuan, Ming og Qing-tiden var området kalt Cheli-kommanderiet (車里宣慰使司) og de lokale herskere anerkjent som tusier. Mange av lederne tok frt kinesiske slektsnavnet "Dao" (刀). Folkerepublikken Kina etablerte den autonome region Xishuangbanna Dai i 1953 og avskaffet tusisystemet. Det ble omgjort til autonomt prefektur i 1955. Administrative enheter. Det autonome prefekturet Xishuangbanna har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Dingxi. Dingxi (kinesisk: 定西市; pinyin: "Dìngxī Shì") er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Det hadde i 1999 et folketall på ca 2,86 millioner innbyggere. Prefekturet ligger helt øverst i Wei He-dalen. Det er i området gjort en rekke arkeologiske funn som går tilbake til forskjellige tidlige steinalderkulturer. Administrative enheter. Byprefekturet Dingxi har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdel. I Dingxi stanser togene på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Qingyang (Gansu). Qingyang (kinesisk: 庆阳市; pinyin: "Qìngyáng Shì") er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Administrative enheter. Byprefekturet Qingyang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 7 fylker (县 "xiàn"). Historie. Qingyang var del av det området der de eldste kulturer langs Gulelven utviklet seg, og det ble del av det opprinnelige kjerneområdet fort staten Qin som etterhvert skulle samle Kina (Qin-dynastiet). Prefekturet var også av betydning under den kommunistiske revolusjon i 1930- og 1940-årene. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Wuwei (Gansu). Wuwei (Kinesisk: 武威; pinyin: "Wŭwēi") er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 33.249 km² og ca. 1,87 millioner innbyggere (2003). Administrative enheter. Byprefekturet Wuwei har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Historie. I den kinesiske oldtid var Wuwei kalt Liangzhou (凉州). Dette var den østlige endestasjon for hexikorridoren. Den første bosetting i området fant sted ca 3000 år f.Kr. Stedet ble en viktig by langs den nordlige silkeveien, og en rekke arkeologiske funn er gjort i Wuwei, blant annet kobbervogner ned steindyr. I 121 f.Kr. sendte Han-keiseren Wudi sitt kavaleri hit for å forsvare hexikorridoren mot xiongnuene. Hans militære fremganger tillot ham å utvide den kinesiskregjerte korridoren vestover. Wuweis betydning som stoppestad på handelsveiene gjorde den til et møtepunkt for mange folk og kulturer. Mange buddhistiske grotter og templer i området vitner om buddhismens vei fra India og Afghanistan til Kina. Under De tre rikers tid var Liangzhou regjert av Ma Teng. Etter Ma Tengs død overtok Ma Chao, og han regjerte byen en kort tid før den ble erobret av Cao Cao, hersker av Wei-riket. Her lå dessuten senere, under de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, det lille middelalderriket "Liangzhou". Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Aral (Xinjiang). Aral (forenklet kinesisk: 阿拉尔; tradisjonell kinesisk: 阿拉爾; pinyin: "Ālā'ěr"; uigurisk: ئارال; uigur-latin: "Aral") er et byfylke i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Aral hadde i 2002 rundt 260.000 innbyggere. Planet of the Apes (2001). "Planet of the Apes" er en amerikansk sciencefiction og eventyrfilm fra 2001 med Mark Wahlberg, Tim Roth, Helena Bonham Carter og Michael Clarke Duncan i noen av hovedrollene. Regi er ved Tim Burton. Filmen er en nyinnspilling av "Apeplaneten" fra 1968. Handling. Vi befinner oss i år 2029: Astronauten Leo Davidson (Mark Wahlberg) drar ut for å redde en sjimpanse i rommet fra et mislykket eksperiment. Skipet hans svikter, og Leo mister bevisstheten og våkner i det han krasjlander i en sump på en fremmed planet. Her blir han overrumplet av en flokk livredde, primitive mennesker. Før han kan finne ut hvem de er blir han fanget av en hær bestående av snakkende aper ledet av en sjimpanse ved navn General Thade (Tim Roth) og hans høyre hånd, gorillaen Attar (Michael Clarke Duncan). Leo må ta i bruk all den militære trening og teknologiske viten han besitter for å unnslippe sin tiltenkte skjebne. Han klarer å rømme, og sammen med sjimpansen Ari (Helena Bonham-Carter) og en liten gruppe mennesker legger de en plan for å stoppe Thade. En krig oppstår og Leo blir tvunget til å flykte til «den forbudte sonen», et hellig sted som forteller den sjokkerende sannheten om Apeplaneten, om menneskenes fortid – og deres fremtid. Om filmen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, men noen gav den også bra kritiker, som f.eks Rolling Stone og San Francisco Chronicle. Den har fått labre 43% oppslutning på Rotten Tomatoes. Til tross for negative kritikker ble den en forholdsvis stor kommersiell suksess og spilte inn over $362 millioner på global basis. Filmen ble i 2002 tildelt tre av de tvilsomme filmprisene Razzie Awards, blant annet for verste nyinnspilling. Den ble samme år nominert til fem Saturn Awards og to BAFTA-priser. For de andre filmene, se Apeplaneten (alternativer). Terrorangrepet i Baquba 15. april 2008. Terrorangrepet i Baquba 15. april 2008 skjedde da en bilbombe ble sprengt nær offentlig bygning i Baquba, Irak. Bakgrunn. Provinsen Diyala, der Baquba ligger, har de seneste månedene i 2007 og 2008, sett flere harder kamper mellom irakiske sikkerhetsstyrker, amerikanske militære og sunnimuslimske opprørere, inklusive Al Qaida. Al-Qaida skal også ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Angrepet. En kameramann fra Al Jazeera meldte at selvmordsbomberen kjørte bilen gjennom minst et militært sjekkpunkt, før bomben ble detonert. Kvinner og barn var tilstede «når en bilbombe eksploderte utenfor det viktigste rettsbygningen i Baquba ca klokken 1130», i følge en kilde i det lokale politiet. Skader. 53 ble meldt død og 90 skadde. Medisinske kilder sa at mange av de drepte var så forbrente at de ikke kunne gjenkjennes, og at folk stormet sykehuset for å prøve å identifisere restene av sine slektninger. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet, men det amerikanske militæret fordømte angrepet og sa at det så ut til å ha blitt utført av Al Qaida. Referanser. Baquba-2008-04-15 Baquba-2008-04-15 Qiandongnan. Det autonome prefektur Qiandongnan for miao- og dongfolkene (kinesisk: 黔東南苗族侗族自治州, pinyin: "Qiandongnan Miaozu Dongzu zizhizhou") ligger i den kinesiske provins Guizhou. Qiandongnan har et areal på 30.339 km² og ca. 4 347 800 innbyggere. Qiannan Buyei Miao. Det autonome prefektur Qiannan for buyei- og miaofolkene (kinesisk: 黔南布依族苗族自治州, pinyin: "Qiannan Buyizu Miaozu zizhizhou") ligger i provinsen Guizhou i Kina. Qiannan har et areal på 26 214 km² og ca. 3,82 millioner innbyggere (2004). Ludvig III av Württemberg. Ludvig III (1166 – rundt 1241) var greve av Württemberg. Det antas at han giftet seg med greve Adalbert III av Dillenburgs datter, hennes navn er unevnt. Ludvig ble greve samtidig som broren Hartmann og de styrte landet sammen, men Ludvig regjerte bare til 1226. Dreamscape. "Dreamscape" er en amerikansk grøsser og sciencfictionfilm fra 1984 med Dennis Quaid, Max von Sydow, Kate Capshaw og Christopher Plummer i hovedrollene. Regi er ved Joseph Ruben. Handling. Alex Garder (Dennis Quaid) er en ung mann på rundt 30 år som har en uvanlig evne: han har en sjette sans. En dag blir han kontaktet av sin gamle professor (Max Von Sydow) som vil ha ham med på et topphemmelig forskningsprosjekt på universitetet. Prosjektet går ut på å kurrere mennesker som lider av alvorlige mareritt der målet deres er å ta seg inn i underbevisstheten deres mens de drømmer, i håp om å kurrere dem. Alex får på grunn av sine spesielle evner oppdraget med å gå inn i disse personenes drømmer, men han oppdager at det som hender under disse søvneksperimentene, også inntreffer i virkeligheten. Prosjektet får alvorlige konsekvenser da en korrupt høytstående etterretningsmann (Christopher Plummer), sammen med en av senterets fremste «forsøkskaniner», legger opp til skumle planer, planer som innbefatter marerittene til USAs president. Da Alex skjønner hva som er i ferd med å skje, blir han tvunget på rømmen. Han innser raskt at planene må stoppes og allierer seg derfor med Jane (Kate Capshaw), en av medarbeiderne på senteret. Om filmen. "Dreamscape" fikk relativt gode kritikker da den kom og har oppnådd 78% på Rotten Tomatoes. Den ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn $11,5 millioner da den gikk på amerikanske kinoer. Den vant i 1985 en pris (Golden Raven) ved Brussels International Festival of Fantasy Film, og ble samme år nominert til en Saturn Award. Liupanshui. Liupanshui (kinesisk: 六盘水; pinyin: "Liùpánshuǐ") er et byprefektur i den kinesiske provins Guizhou. Det ble grunnlagt i 1978 og har om lag innbyggere i selve byen, men hele Liupanshui hadde innbyggere i 2006, og var den nest største byen i Guizhou. Arealet er på km². Ulrich IV av Württemberg. Ulrich IV (født etter 1315, død 1366 på slottet Hohenneuffen) var greve av Württemberg. Han regjerte sammen med broren Eberhard II fra 1344 til 1362. Han stod alltid i skyggen av broren Eberhard II i regjeringstiden sin. På grunn av dette ville han få ordnet Württembergs deling. Eberhard tok affære, han fikk Ulrich til å undertegne en avtale som sikret at grevskapet skulle forbli samlet. Avtalen ble undertegnet 3. desember 1361. Den 1. mai 1362 oppga han sine planer om deling offisielt. Ulrich IV giftet seg med grevinne Katharina von Helfenstein før 1350. Ekteskapet førte ikke til noen barn. Rose (navn). "Rose" er også brukt som etternavn. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rose i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eberhard III av Württemberg. Eberhard III "der milde" (den glade) (1364 – 16. mai 1417 i Göppingen) var greve av Württemberg fra 1392 til 1417. Han var sønn av prins Ulrich av Württemberg og Elisabeth av Bayern. Hans regjeringstid bar preg av fredsbevarende diplomatiske forbindelser til nabolandene. Et døme kan være alliansen oppretta den 27. august 1395 mellom 14 byer i Oberschwaben og Marbacher-alliansen oppretta i 1405. Eberhard sørga for å underlegge seg grevskapet Mömpelgard (nå Montbéilard) ved å la sønnen Eberhard IV gifte seg med Henriette av Mömpelgard. Hun var eldste datter og arving av grev Henrik av Mömpelgard. Eberhard III kontrollerte Mömpelgard til 1409, da han overgav kontrollen til sønnen Eberhard. Eberhard III gifta seg to ganger. Først med Antonia Visconti, datter av Bernabò Visconti. De fikk tre sønner sammen: Eberhard IV og to andre, som begge døde som barn. Etter Antonias død i 1405, gifta han seg i 1406 med Elisabeth av Nürnberg, datter av Johann III av Nürnberg. Ekteskapet blei fullbyrda den 22. november 1412. I dette ekteskapet blei det født ei datter, Elisabeth (døde etter 29. april 1476), som etter å ha rømt fra forloveden Albert III av Bayern, gifta seg med grev Johann III av Werdenberg, pasje ved farens hoff. Eberhard IV av Württemberg. Eberhard IV (født 23. august 1388 i Stuttgart, død 2. juli 1419 i Wailbingen) var greve av Württemberg fra 1417 til 1419. Ulrich V av Württemberg. Ulrich V kalt "«der Vielgeliebte»" (den elskede) (1413 – 1. september 1480, Leonberg) var greve av Württemberg fra 1419 til 1480. Liv. Etter farens tidlige død tok moren og de Württembergske rådene over formynderskapet for Ulrich og hans eldre bror, Ludvig I. Ludvig ble myndig i 1426 og tok over styret av landet, inntil Ulrich i 1433 begynte å regjere sammen med broren. Etter at de to brødrene hadde regjert sammen i noen år, giftet Ulrich seg med Margaret av Cleves i 1426 og fikk gjennomslag for deling av landet. Dette ble stadfestet 23. april 1441. Ulrich ble tildelt de austlige og nordlige delene med Stuttgart som hovedstad. Ludvig ble tildelt de vestlige og sørlige delene med Urach som hovedstad; områder i Alsace ble også innlemmet i hans land. Delingen var ment til å bare vare i fire år men ble gjort permanent den 25. januar 1442 i Nürtingerkontrakten. I 1444 gav Ulrich sin støtte til huset Habsburg med kong Friedrich III som overhode under den gamle Zürichkrigen i kamp mot det sveitsiske edsforbund. Sammen med hans allierte: markgreve Albrecht Achilles av Brandenburg, erkebiskopen av Mainz Dietrich Schenk av Erbach og Jakob I av Baden formet han kjernen Mergentheimeralliansen. Denne alliansen dannet en protest mot de frie riksstadene. Spenningene mellom alliansen og riksstedene nådde sitt høydepunkt da markgreve Albrecht og rikstaden Nürnberg i 1449 var i strid. I 1450 fikk Ulrich etter brorens død ansvaret for sine nevøer, de framtidige grevene av Württemberg-Urach Ludvig II og Eberhard V. Situasjonen førte til en krangel med Fredrik I, palatinat, som også framla et krav om å få ansvaret for de to barna. Ludvig II døde allerede i 1457. Eiendommene som tilhørte Urach-delen av Württembergslekten gikk videre til Eberhard V i 1459. Eberhard II av Württemberg (hertug). Eberhard II av Württemberg (hertug) Eberhard II (1. februar 1447 – 17. februar 1504) var greve av Württemberg-Stuttgart fra 1480 til 1482 og hertug av et samlet Württemberg fra 1496 til 1498. Ludvig I av Württemberg-Urach. Ludvig I (før 31. oktober 1412 – 23./24.(?) september 1450 i Urach) var greve av Württemberg-Urach fra 1419 til 1450. grev Eberhard IV og Henriette av Montbéliard. Ludvig II av Württemberg-Urach. Ludvig II (3. april 1439 i Waiblingen – 3. november 1457 i Urach) var greve av Württemberg-Urach fra 1450 til 1457. Han var sønn av Ludvig I av Württemberg-Urach. Eberhard I av Württemberg (hertug). Monument av Eberhard I i Altes Schloss i Stuttgart Eberhard V/I (11. desember 1445, Urach – 24. februar 1496, Tübingen) var greve av Württemberg-Urach fra 1459 til 1495. Han ble den siste hertug av Württemberg fra og med juli 1459. Bjørn Erik Rui. Bjørn Erik Rui (født 15. februar 1971) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Fevang FK der han startet sin karriere. Han har spilt for IL Runar og var med på de to første sesongene til Sandefjord Fotball der den første sesongen endte med opprykk til 1. divisjon. Han har 1. divisjons kamper for både Runar og Sandefjord Fotball. Mongol – Den unge Djengis Khan. "Mongol – Den unge Djengis Khan" (russisk: "Монгол") er en semi-historisk film fra 2007 regissert av Sergej Bodrov og handler om den unge Dsjengis-Khan. Filmen er planlagt som den første i en trilogi om Dsjengis-Khans liv. Verdenspremieren fant sted 31. juli 2007. I Norge blir den første gang å se på norske kinoer 5. september 2008. Filmen er et internasjonalt samarbeid mellom filmselskap i Tyskland, Kasakhstan, Mongolia og Russland. Opptakene ble for det meste gjort i Folkerepublikken Kina, særlig i Indre Mongolia og i Kasakhstan. Opptakene begynte i september 2005 og ble sluttført i november 2006. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film som Kasakhstans bidrag. Handling. Filmen er en episk fortelling om den unge Dsjengis-Khan og hvordan hendelser i hans tidlige liv leder ham til å bli en legendarisk kriger. Som gutt lider han gjennom sult, ydmykelse og til og med slaveri, men senere ved hjelp av sin store kjærlighet, Borte, overvinner han alle traumene fra barndommen og blir en av de største krigerne verden noensinne har sett. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til Den 80. Oscar-utdelingen i kategorien Beste fremmedspråklige film som kandidaten fra Kasakhstan. Per Martin Haugen. Per Martin Haugen (født 10. september 1979) er en tidligere norsk fotballspiller og nåværende futsalspiller for Sandefjord Futsal. Han startet sin karriere for Sandar før han begynte for Sandefjord Ballklubb. Han ble så med på oppstarten av Sandefjord Fotball der han var med på opprykk til 1. divisjon. Han spilte totalt 49 kamper for Sandefjord Fotball før han la opp i 2002, mye på grunn av den medieomtalte kollapsen på trening i 2002. Etter dette var han hovedaktøren bak futsal-laget Sandefjord Futsal og debuterte for landslaget under EM i Belgia påsken 2008. Mongol (andre betydninger). Mongolene er en eller flere etniske grupper som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina Breda (navn). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Breda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bijie (Guizhou). Bijie (kinesisk: 毕节地区; pinyin: "Bìjié Dìqū") er et prefektur i den kinesiske provins Guizhou. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Vannkraft. Nord for byen Bijie ligger Daotianhereservoaret. Det ble bygget i 1965 og har en årlig kapasitet på 6,5 millioner kubikkmeter. Smegma. Smegma, fra det greske ordet σμήγμα, "sebum", og på norsk "kukost" er en blanding av avskallede, epiteliale celler, transsudate hudoljer, og fukt, som kan samles opp under forhuden hos hanner og i vulva hos hunner. Den har en sterk og karakterisktisk lukt. Smegma unngås som regel ved hjelp av god hygiene. Adventskrans. Adventskrans med tre tente lys. Adventskrans er en lysestake med plass til fire eller flere stearinlys, eller noe som ligner. Tradisjonelt tenner man ett lys for hver søndag i advent. Tysk advenstkrans med 24+4 lys. Adventskrans fra en blomsterbutikk, sett ovenfra. Historie. Historisk var det vanlig å pynte med kranser til mange ulike høytider i Europa. I den gradvis tente adventskransen finner man også trekk som minner om den jødiske tradisjonen med å tenne et lys for hver dag av hanukká i en spesiell åttearmet lysestake. Adventslystenningen begynte trolig på et barnehjem i Hamburg, der presten og indremisjonsgrunnleggeren Johann Hinrich Wichern laget en slik i 1839 eller 1848. Denne kransen hadde hele 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite. Hver dag tente et barn et nytt lys i forbindelse med gudstjenestene til presten. Lyskransen skal ha vært pyntet med grener fra bartre. Bruken av adventskransen spredde seg, først i Tyskland, og i løpet av 1900-tallet til andre land. Utseende. Katolsk adventskrans med tre lilla og et rosa lys. Adventslysestake med lys i midten, satt opp for en adventsfeiring med 6 uker. Lysestaken kan ha mange forskjellige utforminger, den kan være av metall, steintøy, tre eller deig og kan ha pynt av for eksempel bånd eller bar fra trær. Den er ofte ringformet med lysene plasserte jevnt fra hverandre, men kan også være rett, med lysene på rekke. Noen kranser har et siste lys som gjerne står i midten av kransen og blir tent på julaften eller 1. juledag. Fargen på lysene kan variere. Det er vanlig å følge liturgiske farger, men i nyere tid har man tett i bruk en rekke andre farger. I mange protestantiske tradisjoner har en gjerne lillafargede lys i staken under advent og røde eller hvite lys til jul. I katolsk tradisjon har man tre lilla og et rosa lys. Noen anglikanere, metodister og lutheranere bruker blå eller hvite lys i stedet for lilla. Bruk. Opphengt adventskrans i en tysk kirke. Man tenner vanligvis det første lyset på første søndagen i advent og det første og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen, ofte første verset sammen med det første lyset, andre med det andre, og så videre. Adventskransen blir brukt i kirker under adventsgudstjenester, i hjemmene og i noen offentlige rom. Man kan henge den fra taket, men det er i dag vanligere å ha en stake som står på et bord. Elektriske adventslysestaker blir som regel satt i et vindu som en del av julepynten ellers. Hallvard Johnsen. Hallvard Johnsen (født 27. juni 1916 i Hamburg, død 6. november 2003) var en norsk komponist og fløytist. Sin første musikalske opplæring fikk han i Larvik Guttemusikkorps. Han studerte fløyte, dirigering og komposisjon ved Oslo Musikkonservatorium. Her hadde han lærere som Bjarne Brustad, Karl Andersen og Per Steenberg. Videre studerte Johnsen komposisjon med Vagn Holmboe i København i 1956, noe som fikk stor betydning for hans egne individuelle stil. Han hadde sin debut som komponist og fløytist med egen konsert i Oslo i 1941. 1947–1973 var han fløytist i Forsvarets Stabsmusikkorps. Hans tidligere verker viser en solid forankring i romantisk tradisjon. På starten av 1950-årene har han også impresjonistiske trekk i sin komposisjon. Johnsen var bosatt i Larvik (1917–1929), men bodde i Oslo i en årrekkke. Sildekongefamilien. Sildekongefamilien er en gruppe båndfisker. Sildekongen, en av de fire artene, er listet i Guinness rekordbok som verdens lengste beinfisk. Øksefisk. Øksefisk ("Carnegiella marthae") er en art i gruppen øksefisker. Det er en liten ferskvannsfisk som finnes i rolige bekker og dammer i Orinoco i Venezuela og Rio Negro i Brasil. Den har en konveks kropp med svært dyp ventral profil. Den har vingeaktige brystfinner som ofte strekker seg halve kroppens lengde. Fargen er vanligvis sølv med svarte flekker og striper. En stripe som vanligvis er i gull, strekker seg vannrett fra gjellelokket til haleroten. Den blir opptil 2,8 cm lang SL. Koinéspråk. Et koinéspråk ("fellesspråk") er i lingvistikken språkvarietet som har oppstått som resultat av kontakt mellom gjensidig forståelige varieteter av samme språk. Siden talerne forstår hverandre alt før koinéspråket oppstår, er "koineiseringen" ikke så rask som de beslektede prosessene pidginisering og kreolisering. Normal påvirkning mellom tilgrensende dialekter regnes ikke som koineisering. En koinévarietet oppstår som en ny talt varietet i tillegg til de opprinnelige dialektene, det endrer ikke på noen eksisterende dialekt. Dette skiller koineisering fra vanlig dialektutvikling. Typer. Kerswill identifiserer to typer koinéspråk: "regionalt" og "immigrant". Et "regionalt koinéspråk" oppstår når en sterk regional dialekt kommer i kontakt med dialekter til folk som flytter inn i området. Ofte sprer koinéspråket seg utenfor området der det oppsto. Det opprinnelige greske koiné var et regionalt koinéspråk. Det var basert på den attiske greske dialekten som gikk gjennom en koineiseringsprosess da den kom i kontakt med andre greske dialekter talt i den atenske havnebyen Piraeus og til slutt ble den hellenske verdens lingua franca. Et "immigrant koinéspråk" er en ny varietet som oppstår i et samfunn som bosettes av immigranter som taler to eller flere gjensidig forståelige varieteter av samme språk. Kerswill undersøker to eksempler på immigrante koinéspråk i detalj. Den første er utviklingen av hindi-baserte koinéspråk. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble mange talere av hindi-dialekter tvunget til å arbeide ute i koloniene. Talerne av ulike dialekter kom sammen i ulike proporsjoner under ulike forhold og utviklet særegne koinéspråk. Disse Hindi-dialektene finner man i Brasil, Fiji, Guyana, Mauritius, Sør-Afrika, Surinam og i Trinidad og Tobago. Kerswill undersøker også dialektene som oppsto i Odda og Tyssedal innerst i Sørfjorden midt på 1900-tallet. Begge tettstedene tiltrakk seg innflyttere fra forskjellige deler av Norge. I Odda kom arbeiderne hovedsakelig (86%) fra Vestlandet. I Tyssedal kom bare om lag en tredjedel fra Vestlandet, en tredjedel kom fra Østlandet og resten fra andre deler av landet. Dialektene som utviklet seg i disse tettstedene var svært forskjellige. Koineiseringsprosessen. Mesthrie identifiserer to hovedtrinn i denne prosessen: "tilpasning" og "fokusering". Trudgill identifiserer tre prosesser i det Mesthrie kaller tilpasningsperioden: "blanding", "utjevning" og "forenkling". Både utjevnings- og forenklingsprosessene er avhengig av mange faktorer, inkludert ulikt prestisjenivå for de opprinnelige varietetene, den sosiopolitisk konteksten den nye varieteten oppstår, og de enkelte nettverk av voksne individer som deltar i prosessen. I tillegg omtaler både Trudgill and Mesthrie en reallokeringsprosess, der opprinnelige språklige elementer har fått nytt innhold og funksjon. Trudgill fremsetter en flergenerasjonsmodell for utviklingen av koinéspråk. Den første generasjonen, immigrantene, blander dialektene, og det er noe utjevning. Den første innfødte generasjonen fortsetter utjevningen. I de eksemplene Trudgill dokumenterte, for eksempel førstegenerasjontalere av New Zealand-engelsk og Tyssedal- og Odda-dialektene, viste denne generasjonen betydelig variasjon i bruken av markerte former, både mellom talerne og i repertoaret til individuelle talere. Det er den tredje generasjonen som fokuserer variasjonen og stabiliserer den nye varieteten. Trudgill innrømmer at i noen tilfeller kan fokuseringen skje i første generasjon av innfødte talere, og i noen tilfeller i fjerde eller senere generasjoner. Ridning. Baltic Cup. Shannon Mejnert på Sandy Ridning er at man sitter på en hest i bevegelse og forteller den hva den skal gjøre med hjelp av sjenkler og tøyler. Ridning er både en fritidsbeskjeftigelse og en idrett. Rideegenskaper. Når man rir skal man sitte rett i ryggen, man skal ha hælene ned, hendene nede, baken skal være godt ned i salen og man skal se rett fram over ørene til hesten. Det skal være en rett linje fra hodet, gjennom baken til hælene, og en rett linje fra bittet, oppover tøylene og til albuene dine. Innridning. Man må ri inn hesten før man kan ri på den og det skjer som regel i 4-5 års alderen. Det kan ta både lang og kort tid. Olav Berg. Olav Berg (født 25. september 1949 i Kvelde, Hedrum) er en norsk komponist. Han studerte musikkteori og komposisjon med Antonio Bibalo i Norge og Lennox Baker i London. 1973–1978 spilte han trompet i Marinemusikken i Horten. Bakgrunnen som blåser har ført til at musikk for blåsere er viet en spesiell plass i Bergs verksliste. Verk (utvalg). Berg flyttet til Horten som 17-åring. Jacques. Jacques er en fransk form av mannsnavnet "Jakob", som har opprinnelse i latinske "Jacobus", dannet av "Jakobos" ("Ιακωβος"), den greske formen av det hebraiske navnet "Ya'akov" (יַעֲקֹב). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Jacques i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nils Petter Nyrén. Nils Petter Nyrén (født 16. oktober 1947) er en norsk gitarist. Etter en tid til sjøs utdannet han seg til kjemigraf, samtidig som han ble med i hovedstadens unge jazz- og bluesmiljø. Som mye brukt studiomusiker er han å finne på debutalbumet til Finn Kalvik ("Tusenfryd Og Grå Hverdag", 1971), Per Elvis Granberg ("Rock'n'roll fever", 1972), Øystein Sunde ("På sangens vinger", 1976), Alf Cranner ("Vindkast", 1977; "Sanger om fravær og nærvær" 1989), Ketil Bjørnstad ("Leve Patagonia", 1978), Laila Dalseth ("Glad there is you", 1978), Ole Paus ("Bjørnstad/Paus/Hamsun", 1982), Jan Lie ("Janlies glasshus", 1986), Sigmund Groven ("Color slides", 1986), diverse artister ("Våre beste barnesanger", 1987), Håkon Banken ("Takk for livet", 2000). Han medvirket i Country Team, Club 7-bandet, i Kjell Karlsens orkester, i Einar Schankes band, Geir Wentzel band, i Radiostorbandet, han spilte med Earl Wilson/Paul Weeden, samt hadde egen kvartett ved Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz (1976) med blant annet Finn Sletten på trommer. Et hjerneslag (1997) satte ham tilbake, og han begynte med malerkunst (tre separatustillinger). Han spiller nå gitar med motsatt hand og hadde sin første konsert i samarbeid med Geir Grønnestad (2005) og utgivelse (2008). Hans far var skuespilleren William Nyrén (1920–91), og han er fetter til gitaristen Sven Lundestad. Mats Lehmann. Mats Lehmann (født 3. april 1979) er en tidligere norsk fotballspiller som nå spiller futsal for Sandefjord Futsal. Han spilte tidligere for Sandefjord Fotball der han var med fra starten frem til han la opp i 2002. Han ble toppscorer for Sandefjord sesongen 2000, der han også scoret et ekte hattrick mot Skeid. Han fikk også U-21 landskamper for Norge. Otto Vincent Lange. Otto Vincent Lange (født 30. november 1797 på Jevnaker, død 4. november 1870 i Christiania) var en norsk stortingsrepresentant og statsråd. Bakgrunn. Lange var sønn av sogneprest Johan Jørgen Lange og Dorothea Larsen. Også broren Ulrik Frederik Lange var stortingsrepresentant. Lange tok examen artium i 1814 og studerte deretter teologi. Han arbeidet deretter fra 1818 som huslærer hos statsråd Nils Aall og blei i 1823 overlærer ved Arendals borgerlige realskole. Året etter blei han skolens bestyrer. Han var en av stifterne av Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum i 1832. Lange blei i 1834 tollkasserer i Arendal. I 1828 giftet han seg med Anne Nicoline Aall, datter av jernverkseier Jacob Aall. Han fikk en sønn i 1848, som blei døpt Otto Vincent. Politisk karriere. Lange var aktiv i Arendals politiske liv og satt i bystyret fra 1837 til 1854. Han blei først valgt inn på Stortinget som førsterepresentant fra Arendal i 1833. I 1836 og de seks påfølgende valg (det siste i 1854) blei han innvalgt som førsterepresentant for Arendal og Grimstad. Han var medlem av Lagtinget og av Riksretten. I tida 1854–63 leda han dels Kirke- og undervisningsdepartementet, dels Finansdepartementet. I tre perioder var han medlem av den norske statsrådsavdelinga i Stockholm. Lange blei i 1865 utnevnt til formann for den norsk-svenske unionskomitéen. Utmerkelser. Lange fikk en rekke ordener for sitt virke. Han blei ridder av St. Olavs orden i 1847, kommandør i 1857, og i 1863 blei Lange tildelt storkorset av St. Olavs orden «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste». Han blei tildelt to svenske ordener og bar storkors av Nordstjerneordenen og ridder av Vasaordenen. Lange var også innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen. Vetle. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vetle i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Limagarden. Limagarden ligger i et flott naturområde i Gjesdal kommune. Gården, som nå er museum, var i samme slekt siden 1540, inntil nylig da de tre søsknene Jenny, Tore og Lars Lima testamenterte gården til kommunen. Jærmuseet har per 2008 driftsansvaret for gården og benytter området i undervisningstilbud til skoler. Eivind Spenning. Eivind Spenning (født i Drammen 1875, død 1971) Han var utdannet cand.theol. i 1908 og tok praktikum 1909. Fra 1909 ansatt som den første sjømannsprest i Kristiania. I årene fram til 1927 stod han sentralt i arbeidet til "Sjømandsmissionen i Kristiania". Fra 1927 til 1947 var han sogneprest i Heddal (Heddal stavkirke) og Lisleherad. I 1928 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Sønn av rektor Knut Severin Spenning. Se også. Spenning (slekt) Litteratur. Harald D. Meberg: Slekten Spenning (utg. priv. Holmestrand 1974) Hjelpemiddel. Et hjelpemiddel skal bidra til å redusere praktiske problemer. Det kan være både personlig assistanse, et tiltak eller tekniske løsninger og skal inngå som en del av en helhetlig plan. Formidling skjer via kontaktperson i kommunen eller direkte fra Hjelpemiddelsentralen. Hvem kan få hjelpemidler? Har man varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan man få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Har man et kortvarig behov for hjelpemidler (eks: krykker etter en operasjon), må man be om hjelp fra kommunen. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at man skal Tongren (Guizhou). Tongren (kinesisk: 铜仁地区; pinyin: "Tóngrén Dìqū") er et prefektur ligger i den kinesiske provins Guizhou. Guigang. Utsyn fra fjellene over sentrum i byfylket Guiping i Guigang Guigang (kinesisk: 贵港; pinyin: "Guìgǎng") er et byprefektur i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Guigang har jurisdiksjon over 3 distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og ett fylke (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Ska Patrol. Ska Patrol er et ska-band fra Tromsø. Bandet startet i 2004 med sin egendefinerte «arktiske ska», som stilmessig er en blanding av skamusikk fra Jamaica og roots-reggae. Ska Patrol har spilt ved flere festivaler i Norge, bl.a. Varangerfestivalen, Codstock, Kongsberg Jazzfestival, Buktafestivalen, Vinterfestuka i Narvik og Hamsundagene på Hamarøy. Personell. Noen sanger: «Fairytale», «Starbabe», «Sweet Belinda», «Monday», «Svalbard Tema» og «Sunny Side». Cille Biermann. Cille (Karen Cecilie) Biermann (født 1960) er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun jobbet i Frokost-TV frem til det ble lagt ned våren 2008, og er paneldeltager i radioleken 20 spørsmål. Montpellier HB. Montepellier HB er en fransk håndballklubb fra Montpellier, i Frankrike, som ble grunnlagt i 1982. Klubben spiller i den franske ligaen, Championnat de France de handball. I 2003 vant Montpellier det gjeveste troféet innen europeisk klubbhåndball, EHF Champions League, etter å ha kommet tilbake etter å ha ligget under med åtte mål fra første omgang. Montpellier er den eneste franske klubben som har vunnet tittelen. Testdrevet utvikling. Testdrevet utvikling er en programvareutviklingsmetodikk som består av korte iterasjoner hvor nye tester som dekker de ønskede forbedringene eller nye funksjonaliteten skrives først, deretter implementeres produksjonskoden som trengs for å få testene til å passere feilfritt. Til sist rydder man opp i koden for å tilpasse den endringer. Det at man skriver testene før den faktiske produksjonskoden gjør at man får rask tilbakemelding på endringer og man tvinges også til tenke gjennom hva man faktisk ønsker av funksjonalitet før man implementerer det. I tillegg har men selvfølgelig bonusen at man har testdekning Basismenighet. En basismenighet er en gruppe mennesker som samles for å snakke om bibelske tekster og diskutere tolkninger av dem. Dette gjelder særlig fattige mennesker, som tolker Bibelen på sin egen måte, en måte som sier blant annet at Gud er de fattiges gud o.l. De mener at Kirken skal være de fattiges kirke. Menneskene som tilhører basismenighetene mener at den katolske kirke ikke er en god nok kirke for de fattige, så disse små menighetene blir en slags alternativer for de fattige. I Latin-Amerika er det over basismenigheter, og over halvparten av dem finnes i Brasil. Bygenedbør. Bygenedbør dannes lokalt ved at luft blir ustabil, og vi får vertikale luftstrømmer. Luften i disse strømmene avkjøles, og det blir nedbør. Bygenedbør opptrer mest i indre strøk om sommeren, når det er varmest og sterk oppvarming ved bakken gjør luften ustabil. Men den kan også opptre sammen med frontnedbør og orografisk nedbør og lokalt forsterke disse. Nedbøren som faller i innlandet på slutten av en solvarm dag, kommer ofte som kraftige regnbyger som varer noen minutter eller timer. Dannelsen. Regn- og tordenbyger kan være ekstremvær – det kalles skybrudd. Bygenedbør inkluderer i tillegg sterke vinder og lynnedslag. Det dannes egentlig på en ganske logisk måte. Fun with Dick and Jane. "Fun with Dick and Jane" er en amerikansk filmkomedie fra 2005 med Jim Carrey og Tèa Leoni i hovedrollene. Filmen er en gjeninnspilling av filmen fra 1977 med samme navn. Filmen handler om en familie der faren mister jobben og begynner å rane i stedet. PhotoCure. Photocure ASA (er et farmasøytisk selskap notert på Oslo Børs. Selskapets teknologiske plattform innen fotodynamisk diagnose og behandling gir muligheter for å dekke medisinske behov innenfor dermatologi og kreft. Strategi. Photocure sin strategi er å bygge selskapet fra et forskningsbasert selskap til et nisjeorientert farmasøytisk selskap (Specialty Pharma). Dette skal gjøres ved å styrke den kommersielle aktiviteten i selskapet med hovedvekt på dermatologi i USA. Innenfor kreftområdet fortsetter Photocure sin strategi med å kommersialisere Hexvix og utvikle to nye produkter, Cevira og Lumacan, frem til utlisensiering etter fase II. Historie. Photocure ble grunnlagt i 1993 av professor og kreftforsker Vidar Hansson (var adm.dir. frem til 2005) og målet til Photocure var å kommersialisere den fotodynamiske teknologien som var utviklet av det norske radiumhospitalet. I 1997 ble den første personen ansatt i Photocure og selskapet startet studiet av Hexvix I 2000 søkte selskapet om markedsgodkjenning av Metvix. og selskapet ble notert på Oslo børs. I 2000 startet Photocure kliniske undersøkelser på Hexvix. Photocure fikk markedsgodkjenning for Metvix i 2001, og tegnet en lisensavtale for Metvix med Galderma. Alle rettigheter til Metvix/Aktilite ble solgt til Galderma i 2009. I 2005 ble Hexvix godkjent i EU og Hexvix ble lansert i Europe i 2006. Photocure inngikk en lisensavtale medGE Healthcare for Hexvix i 2006. Hexvix ble godkjent i USA av FDA i mai 2010 under under navnet Cysview™. Lumacan ble utlisensiert til Salix Pharmaceuticals Inc i 2010. Selskapsstruktur. Photocure opererer i Norge, Sverige, Danmark, Finland og USA. Selskapet har to divisjoner en i onkologi og en i dermatologi. I 2010 etablerte Photocure ett datterselsakp i USA, Photocure Inc, og utnevnte Terry Conrad som President for å bygge et dermatologiavdelingen i USA Medisiner. Photocure har et produkt i markedet og har solgt rettighetene til et produkt. Forskning og utvikling. Photocure ble grunnlagt av det norske radiumhospitalets forskningsstiftelse (RF) for å kommersialisere og utvikle teknologi som var utviklet og oppdaget av forskere på det norske radiumhospitalet. Photocure bruker et globalt nettverk av akademiske institusjoner og tredjeparts forskningsinstitusjoner. Dette gir selskapet tilgang til verdensledende forskning. Samarbeid med akademiske institusjoner vil alltid være en kjernedel av Photocure sin strategi for å utviklet nye produkter og ny teknologi. 88 Minutes. "88 Minutes" er en amerikansk kriminalfilm fra 2007 regissert av Jon Avnet med Al Pacino, Benjamin McKenzie, Alicia Witt, Leelee Sobieski og Deborah Kara Unger i hovedrollene. Opptakene begynte i Vancouver-området 8. oktober 2005 og varte frem til desember 2005. Filmen ble utgitt i forskjellige områder i løpet av 2007. I Nord-Amerika hadde den premiere 18. april 2008. Det er foreløpig ukjent når filmen kommer til Norge. Handling. Al Pacino opptrer i rollen som Dr. Jack Gramm, en høyskoleprofessor som også fungerer som psykiater for FBI. Når Gramm mottar en dødstrussel som sier at han bare har 88 minutter igjen å leve, må han ta i bruk alle sine evner og erfaringer for å finne ut av hvem som kan stå bak trusselen, noe som inkluderer en sint student, en tidligere elsker og en seriemorder som allerede har fått sin dødsdom, før tiden hans renner ut. Piratkopiering. Filmen ble utgitt på DVD i Israel i 2006. Piratkopier av filmen spredte seg til Storbritannia, Sør-Amerika og USA et år før filmen var planlagt å bli utgitt i disse områdene. Utgivelsesdatoene ble utsatt til 2008. Søre Sålefjell. Søre Sålefjell (132 moh) er det høyeste fjellet på øya Karmøy i Rogaland. Det går merkede stier fra Kopervik. Fjellet er vendepunkt for turmarsjen Sålefjellsmarsjen, og brukes som rasteplass for Karmøymarsjen. Den omstridte vindmølleparken Karmøy vindkraftverk er planlagt sør for fjellet. Det høyeste punktet i Karmøy kommune er Dyrafjellet (172 moh), og ligger i kommunens fastlandsdel. David fra Dinant. David fra Dinat (født ca. 1160, død ca. 1217) var en panteistisk filosof. Han var opprinnelig enten fra Dinant i Belgia eller Dinan i Bretagne. Forskere mener han var påvirket av, og muligens også medlem av, den panteistiske sekten Amalrician. David skrev en liten notatblokk, "Quaternul", som førte til at han i 1210 ble bannlyst fra den romersk-katolske kirke. Dette presset ham til å flykte til Paris. Når og hvordan han døde, er ukjent, men man mener med sikkerhet at han døde etter år 1215, siden han ble bannlyst igjen av rådet i 1215. Sålefjellsmarsjen. Sålefjellsmarsjen er en 12 km lang turmarsj i Karmøy kommune i Rogaland. Marsjen går fra Åsebøen i Kopervik til Søre Sålefjell og tilbake. Den blir arrangert hver palmesøndag av Kopervik idrettslag. Terrorangrepet i Ramadi 15. april 2008. Terrorangrepet i Ramadi 15. april 2008 skjedde da en selvmordsbombe ble sprengt inne i en restaurant i Ramadi, Irak. Bakgrunn. Ramadi, 100km vest for Bagdad, var et område der sunnimuslimske opprørssoldater holdt til etter at Saddam Husseins regjering ble fjernet av de amerikanske styrkene i 2003. Al-Qaida skal i den senere tid ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen, der Ramadi ligger. Angrepet. Terrorangrepet var rettet mot en populær kebab-restaurant i den vestlige delen av byen, og ble etter meldinger i media utført av en selvmordsbomber. Det var ubekreftede meldinger om at en annen selvmordsbomber ble arrestert før han klarte å detonere bomben sin. Skader. 12-13 ble drept i angrepet og 14 ble såret. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Referanser. Ramadi-2008-04-15 Ramadi-2008-04-15 Karmøymarsjen. Karmøymarsjen er en 21 km lang turmarsj fra Kopervik til Skudeneshavn i Karmøy kommune i Rogaland. Den starter ved Kopervik videregående skole, og går over Søre Sålefjell, Burmavegen, Røyningsbu til Skudenes ungdomsskole. Turen tar omtrent 6-7 timer. I 2005 var det 155 deltakere. Burmavegen. Burmavegen er en veg over den sørlige delen av øya Karmøy i Rogaland. Vegen ble bygget under andre verdenskrig. Den er om lag 9 km lang, og går over store naturområder. Blant annet passerer vegen området hvor det er planlagt å bygge den omstridte vindmølleparken Karmøy vindkraftverk. Høyeste punkt på vegen er 80 moh, mellom Stiklevatn og Ytre Holmavatn, hvor det er utsyn mot høyeste punktet på øya, Søre Sålefjell. Strengegjengen. Strengegjengen var en musikkgruppe fra Kongsvinger som eksisterte på 1970-tallet. På midten av syttitallet var det politisk korrekt å utgi musikk som kritiserte kulturkapitalisme og romantiserte proletarers levekår. Strengegjengen var ikke noe unntak i floraen av radikale band som det motkulturelle plateselskapet MAI utga. Jesus lever, graven brast. Jesus lever, graven brast er en påskesalme fra 1786 hvor teksten er skrevet av biskop Johan Nordahl Brun. Melodien ble komponert av Johann Rudolph Ahle i 1664 og omarbeidet i 1687 av Wolfgang Karl Briegel. Salmen kalles av litteraturhistorikeren Francis Bull for «høidepunktet i Bruns digtning, – og i norsk salmedigtning overhodet». Bull karakteriserer salmen slik: «Her er en koncentreret kraft, som ikke var set i vor poesi siden eddakvadenes tid, en række kort tilhugne sætninger, og en mesterlig stigning: "Lynet blinker, jorden bæver, graven brast og Jesus lever"». Denne mye brukte påskesalmen skiller seg litterært fra mange av Nordahl Bruns salmer, som ofte er nokså dogmatiske og ikke sjelden har brodd mot samtidens teologiske rasjonalisme. Henrik Laurentius Helliesen. Henrik Laurentius Helliesen. Illustrasjon i "Verdens Gang", 1883. Henrik Laurentius Helliesen (født 1824 i Bodø, død 1900) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd. Helliesen var amtmann i Nedenes amt i 1860–63. I 1862 blei han innvalgt på Stortinget som førsterepresentant fra Arendal og Grimstad. I tida 1863 til 1884 (med enkelte svært korte avbrudd) veksla han mellom å være finansminister og å være medlem av den norske statsrådsavdelinga i Stockholm. Det leda arbeidet med myntreformen i 1875 (overgang til kroner og øre som myntenhet). I 1871 leda han Indredepartementet noen måneder, og i 1884 var han kirke- og undervisningsminister i drøyt tre uker. Han var en av statsrådene som blei felt av riksretten i saken mot regjeringa Selmer. I 1886 blei Helliesen igjen valgt inn på Stortinget, denne gang tilslutta det nye partiet Høyre. Fra 1885 var han tollskriver i Christiania. I 1876 blei Helliesen tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Parlamentsvalget i Italia 1983. Parlamentsvalget i Italia 1983 ble holdt den 26. juni. Referanser. 1983 Italia Parlamentsvalget i Italia 1979. Parlamentsvalget i Italia 1979 ble holdt den 3. juni. Referanser. 1979 Italia Abaza (by). Abaza (russisk: Абаза́) er en by i Republikken Khakasia i Russland. Den ligger ved elva Abakan, rundt 150 km sørvest for Abakan. Innbyggertall: 17 500 (2005 est.); 18 052 (folketelling 2002), 17 630 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1856 i forbindelse med utbygging av jernmalm-forekomster i området, og utvinningen er fortsatt viktig for den lokale økonomien. Abaza fikk status som bymessig bosetning i 1957, og bystatus ble innvilget i 1966. Parlamentsvalget i Storbritannia 1979. Parlamentsvalget i Storbritannia 1923 ble avholdt den 3. mai 1979. Valget ble vunnet av Det konservative partiet, under ledelse av Margaret Thatcher. Valget var det første av fire påfølgende konservative valgseire. De konservative kom til å sitte med regjeringsmakten helt fram til de tapte for Labour ved valget i 1997. 1979 Vredens druer (film). "Vredens druer" (originaltittel: "The Grapes of Wrath") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1940. Den ble regissert av John Ford og er basert på den Pulitzer-vinnende romanen "Vredens druer" fra 1939 skrevet av John Steinbeck. Handling. En fattig familie fra midtvesten blir arbeidsløse og søker seg vestover, i håp om å få arbeid, under den store depresjonen i 30-årene. De tilbringer mye tid på Route 66 mot California, som de kommer fram til tilslutt. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til syv Oscar og vant to av disse (Jane Darwell for beste kvinnelige birolle og John Ford for beste regi) ved Oscar-utdelingen i 1941. Victoria (øl). En flaske av det meksikanske ølmerket Victoria Victoria er et ølmerke av typen «Vienna lager» med lang historie i Mexico. Det ble første gang produsert i 1865 da bryggeriet «Compañia Cervecera Toluca y México» ble grunnlagt. Produksjonen ble overtatt av Cervecería Modelo i 1935. Anders A. Fretheim. Anders A. Fretheim (født 7. oktober 1939) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han er tidligere ordfører i Ringebu kommune i Oppland. Han er utdannet ved Norges landbrukshøgskole og har en mastergrad i ressursøkonomi fra Cornell University i USA. Før han i 1971 overtok familiegården i Ringebu, jobbet han fem år for Distriktenes Utbyggingsfond i Oslo. I forbindelse med OL på Lillehammer bygde han opp Jønnhalt gjesteseter, som han eier. Etter at han sluttet som ordfører, har han drevet konsulenttjenester innen landbruk, industri og reiseliv. Han har også vært styreleder i Gudbrandsdølen Dagningen. Vekkom skole. Vekkom skole er den nest største barneskolen i Ringebu kommune. Det går ca. 140 elever der. Rektor på Vekkom er Gunnar Sundkvist. Matvareprisøkning i 2007–2008. 37 land som er truet av sult ihht FAOs opplysninger Diagram som viser amerikanske landbrukspriser for mais, hvete og soyabønner, 1990 til februar 2008, projisert til 2016. United States Department of Agriculture. Diagram som viser global handelsvolum av hvete, grovkorn og soyabønner 1990 til 2008, og projisert til 2016. United States Department of Agriculture, 2008. Diagram som viser USAs lager og forbrukforholdet for soyabønner, mais og hvete, fra 1977 til 2007, og projisert til 2016. United States Department of Agriculture, september 2007. I årene 2007–2008 skjedde en dramatisk, global økning i matvarepriser, som har satt noen de fattigste områdene på jorda i krise, ført til politisk ustabilitet og opptøyer i flere land. Utløsende årsaker omfatter dårlige avlinger i ulike deler av verden, spesielt Australia. Blant strukturelle årsaker til de økende matvareprisener har nylig blitt identifisert som økende bruk av biobrensel i i-land, økende etterspørsel for en mer variert diett (spesielt kjøtt) i den voksende middelklassen i Asia. Dessuten, fortsatt økende oljepriser har økt kostnadene på kunstgjødsel. Disse faktorer, sammen med fallende matvarelagre og ustabilitet etter Subprime-krisen, med den påfølgende globale finanskrisen, har alle bidratt til den dramatiske globale økningen i matvarepriser. Statistikk. FAOs indeks over de globale matvareprisene steg fra 139 til 219 mellom februar 2007 og februar 2008. Økningen var størst for korn (indeksøkning 152 til 281) og melkeprodukter (indeksøkning 176 til 278). Sosial uro. Prisøkningen på basis landbruksvarer er følt over hele jorda. I industrilandene blir det et spørsmål om kjøpekraft, men konsekvensene er alvorligere i utviklingsland. FAO har satt opp en liste over 37 berørte land som vil være avhengig av ekstern bistand. I Burkina Faso, Kamerun, Senegal, Mauritania, Elfenbenskysten, Egypt, Marokko, Sør-Afrika, Mexico, Bolivia, Jemen, Usbekistan, Bangladesh, Pakistan, og Sri Lanka var det demonstrasjoner og opptøyer mot slutten av 2007 og begynnelsen av 2008 knyttet til dyrere fødevarer. De globale reservene av ris er halvert, og flere produsentland som Kina, Vietnam, Kambodsja, og Egypt har innført eksportforbud. Janne Ylijärvi. Janne Ylijaervi (født 14. mars 1979 i Göteborg), er en tidligere finsk skihopper som hoppet for klubben Lahden Hiihtoseura. Han tilbragte mesteparten av sin karriere i Kontinentalcupen og FIS-cup og startet bare 14 verdenscuprenn for Finland. Debuten kom i 1999, hjemme i Finland. Nærmere bestemt i Lahtis. I normalbakkerennet ble han nr 37 av 50. 3 år senere ble han nr 13 i japanske Hakuba. Dette ble hans beste renn i verdenscupen noen sinne. Han hadde fra før også en 14. plass fra Predazzo. Han oppnådde i 2002 en 3. plass hjemme i Lahtis sammen med det finske laget. Ett år senere ble han sist i Kuusamo. Han ble da vraket fra landslaget, og vant noen renn i Kontinentalcupen før han la opp i 2004. Han jobber nå som instruktør på et lokalt skisenter. Parliament-Funkadelic. Parliament-Funkadelic var et funk-kollektiv bestående av en rekke musikere med George Clinton som frontperson. Funkadelic var hovedsakelig gitarbasert og psykedelisk, mens Parliament hadde blåsere og mer kommersielt orientert. Parliament var signert til Casablanca Records, mens Funkadelic var signert til Westbound. The Parliaments var en doo-wop-gruppe startet i barbersalongen til George Clinton i New Jersey i 1963. Gruppa besto av George Clinton selv, Raymond «Stingray» Davis (som også har vært bassanger i The Temptations), Clarence «Fuzzy» Huskins, Calvin Simon og Grady Thomas. I 1964 ble The Funkadelics backing-bandet til The Parliaments og fulgte dem på turneer. På denne tida gikk det dårlig med gruppa, markedet var spekket med soul fra Motown, hvor gruppa også hadde en audition litt senere. Det var vanskelig å gjøre suksess, men i 1967 gjorde de en hit med singelen "(I Wanna) Testify" på Revilot labelet. På slutten av 60-tallet ble Revilot slått ned og navnet Parliaments ble dratt med. Dermed bestemte gruppa seg for å skifte navn til backingbandet og begynte å spille under navnet Funkadelic. Det var også med dette navnet gruppa gjorde seg relativt kjent i undergrunnsmiljøet med den selvtitulerte debutplata som kom ut i 1970, i dette året spilte de inn to album til som ble gitt ut noe tid etter, grunnen til det var at George Clinton hadde signert en platekontrakt med Invictus under navnet "Parliament" som også ga ut en plate i 1970 kalt "Osmium". I 1971 fikk Funkadelic sitt gjennombrudd med Maggot Brain. På denne tiden hadde Clinton lagt Parliament på is og brukte nå all sin tid på Funkadelic. I 1974 returnerte Parliament med "Up For The Down Stroke", et album anført av førstesinglen, "Up For The Stroke". De to neste årene ble også givende for Parliament, "Chocolate City" ble gitt ut i 1975 og klassikeren "Mothership Connection" kom i 1976. "Mothership Connection" kom til å bli Parliaments største suksess og plata er i dag svært anerkjent, blant annet ble den rangert til det 54. beste albumet gjennom tidene. I året som fulgte ga de også ut to andre album som fikk gode kritikker, "The Clones Of Dr. Funkenstein" og "Funkentelechy vs. The Placebo Syndrome" som også inneholdt Parliaments første nr. 1 single kalt "Flashlight". Funkadelic ga ut album parallelt med Parliament. I 1978 kom funkkollektivets største suksess, "One Nation Under A Groove", som solgte over en million. Funkadelic befestet sin posisjon blant funkens viktigste band med "Uncle Jam Wants You" utgitt året etter. Etter "The Electric Spanking Of War Babies" ble funkkollektivet gradvis oppløst, George Clinton mistet rettighetene til navnet, tok med seg deler av kollektivet og gikk solo. Noen av gruppene som hadde sitt utspring fra Parliament-Funkadelic er Bootsy’s Rubber Band, The Bride Of Funkenstein og The Horny Horns. Selv om Parliament-Funkadelic ikke ga ut plater mer gjorde besetningen det under navnet "P-Funk Allstars" eller bare George Clinton. De opplevde et høydepunkt med singelen "Atomic Dog" fra "Computer Games", utgitt i George Clintons navn. I dag reiser Parliament-Funkadelic rundt om i verden på konserter og arrangementer med mange av de originale medlemmene og de var på Roskilde-festivalen i Danmark i 2006 under navnet "George Clinton & Parliament-Funkadelic". Kristoffer Jåfs. Erik Johan Kristoffer Jåfs (født 8. juli 1980 i Vörå, Finland) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Jåfs er født og oppvokst i den svenskspråklige delen av Finland. Han startet med skihopping som 13-åring, og begynte på idrettsgymnas i Örnsköldsvik i Sverige i 1996. Året etter ble han svensk statsborger. Han debuterte i verdenscupen på Lillehammer 28. november 1998. Martin Schmitt vant dette rennet foran Janne Ahonen og Sven Hannawald, og Jåfs ble nummer 48 av 51 startende. Jåfs var på denne tiden den eneste svensken som deltok i verdenscupen. Svensk skihopping ble ikke tatt på alvor, og Jåfs slet i de fleste renn. Likevel fikk han en svært overraskende 4. plass i Trondheim 9. mars 2001. Hans beste plassering sammenlagt i verdenscupen var 37. plass i 2000/01. I den tysk-østerrikske hoppuka ble han som best nummer 36 sammenlagt i 1998/99. Han ble nummer 26 sammenlagt i Sommer Grand Prix i 2000. Kristoffer Jåfs deltok i VM i 1999, 2001 og 2003, med 18. plass i normalbakken i Lahtis i 2001 som beste individuelle plassering. Han ble sju ganger svensk mester i skihopping, i normalbakke i 1999, 2000, 2001 og 2002, og i storbakke i 1999, 2000 og 2002. En kneskade forhindret ham fra å konkurrere i det hele tatt i 2003/04-sesongen. Han la opp sommeren 2004, som en følge av at det svenske skiforbundet la ned landslaget i skihopping. Pinsekirken i Bærum. Pinsekirken i Bærum, Elias Smiths vei 13, er en kristen menighet med i overkant av 500 medlemmer medregnet alle barn. Mer enn 25 ulike nasjoner er representert i kirken. Pastorpar for Pinsekirken i Bærum er Aud og Tom Aune. Marián Bielčik. Marián Bielčik (født 27. august 1973 i Tatranská Lomnica) er en tidligere slovakisk skihopper som representerte ASK Dukla Branska Bystrica skiklubb. Han debuterte i verdenscupen i 1991 i Štrbské Pleso, i daværende Tsjekkoslovakia. Bielčik ble sist i dette rennet. Han oppnådde sin beste plassering 25 år gammel i 1998 under et renn i Iron Mountain. Samme året falt han stygt under et renn i Harracov. Bielčik kom greit ut, før den høyre skien løsnet, og han landet på nakken. Ironisk nok var det kneet som ble skadd. Han hoppet et verdenscuprenn til, i Zakopane, før han la opp grunnet Harracov-fallet. Symeon av Durham. Symeon (eller Simeon) av Durham (død etter 1129), navnet er en bibelsk henvisning til «sønn av Jacob», var engelsk kronikør og munk. Symeon gikk inn i benediktinerklosteret i Jarrow en gang rundt 1071. Dette klosteret ble flyttet til Durham i 1083 hvor han tok munkeløftet sent, enten i 1085 eller 1086 og fikk påfølgende posisjonene som kantor (korleder). Han er forfatter av to historiske verker som er spesielt verdifulle for den informasjon som de gir de hendelser som angår nordlige England. I årene 1104–1108 skrev han kirkehistorien til bispedømmet Durham i "Historia ecclesiae Dunelmensis" ("Historien til kirken i Durham") og som fulgte hendelser fra etableringen i 635 ved Lindisfarne og fram til året 1096. Det opprinnelige manuskriptet er bevart ved Universitetet i Durhams universitetsbibliotek, Bishop Cosin's Library. Verket er delt inn i fire bøker som er ytterligere inndelt i kapitler og fortellingens orden er kronologisk. Det er to fortsettelser, begge anonyme. Den første fører historien fram fra 1096 til 1129 da Ranulf Flambard døde; den andre utvider teksten fra 1133 til 1144. Et manuskript oppbevart ved University of Cambridge inneholder en tredje fortsettelse som dekker årene 1145–1154. En gang rundt 1129 tok Symeon på seg å skrive en historie om kongene i England, "Historia regum Anglorum et Dacorum", som dekker årene fra 732 til 1129. Dette historieverker begynner ved det sted hvor Bedes "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" slutter. Han slår selv fast at «...la oss ta begynnelsen av dette verket fra hans historie, begynne fra hans siste setning, og deretter nedtegne årene fra vår herre, og omsorgsfullt arrangere periodene til kongene...» Opp til årene 957 kopierer Symeon kun gamle Durham-annaler, noe som er verdifullt ettersom disse ikke er bevart noe annet sted og som har spesiell interesse for hendelser i nordlige England. Fra 957 til 1119 kopierer han John av Worcester med en del innskytinger. Den seksjonen som handler om årene 1119–1129 er derimot er en uavhengig og bortimot samtidig fortelling. Symeon skrev for sin tid med både letthet og tydelighet, men hans viktigste fortjeneste er at han var en nøyaktig kopist og samler. Andre skrifter har blitt tilskrevet hans penn, men uten gode bevis. Hans samlede skrifter er blitt utgitt sammen med også hans tvilsomme verker i "Scriptores decem" ved Roger Twysden (1652). En av mest første komplette moderne utgave er den til Thomas Arnold (Rolls series, 2 vols., 1882-1885), men senere har han kommet også i oversettelse. Silvia Obrist. Silvia Obrist er en sveitsisk rullestolcurlingspiller. Hun har vært med på et VM i rullestolcurling; hun var reserve på det sveitsiske laget som vant i 2002. På nasjonalt nivå har hun en fjerdeplass i det sveitsiske mesterskapet i 2003, ledet av skip Hansruedi Fitze. Elias Smiths vei (Bærum). Elias Smiths vei er en vei i Sandvika i Bærum som var en del av Gamle Drammensvei/Ringeriksveien (Bærum). Veien er oppkalt etter Bærums første ordfører, Elias Elieson Smith (1788–1861). Veien er del av fylkesvei 607 (Akershus). Winter – Sol og skygge. "Winter – Sol og skygge" er en svensk TV-film fra 2001. Handlingen. I en leilighet i Göteborg sentrum, bare et steinkast fra Erik Winters egen leiligheter, finner politiet to stygt tilredte lik i en sofa. De drepte viser seg å ha vært et tilsynelatende alminnelig ektepar. Lemlestingen av ofrene, blodig skrift på veggen og en heavy metal-låt i rungende repetisjon på stereoanlegget synes å utgjøre et budskap fra morderen. Gåten virker umulig å løse, og for Winter og hans team fortoner svaret seg som mer innfløkt jo lengre de kommer i etterforskningen. Etter hvert begynner Winter å mistenke at han selv er tildelt en rolle i morderens djevelske spill. Samtidig går Winter gjennom en turbulent periode i sitt private liv. Hans far, som han brøt kontakten med for flere år siden, blir alvorlig syk. Til tross for de bitre følelsene velger han å reise til Marbella i Spania, der faren ligger på sykehus. Dessuten har Winter omsider valgt å gå inn i et forpliktende forhold til den tiltrekkende legen Angela. Nå er hun gravid, og Winter forsøker å forberede seg på rollen som pappa. Om filmen. "Sol og skygge" er basert på en roman fra 1999 av Åke Edwardson om Erik Winter. Filmen er den tredje av seks i Winterserien. med Johan Gry i hovedrollen. Historien er delt i to episoder. Terapi. Terapi (fra gresk: "θεραπεία") er i dagligtale brukt om en aktiv handling for å løse et problem hos seg selv (egenterapi) eller andre. Som regel brukes ordet om helsehjelp utøvd av en terapeut overfor en pasient eller pasientgruppe, der det anvendes metoder eller prosedyrer som krever skolering. Samlinger av terapeutiske grep og teknikker utgjør gjerne et hele som får fellesbenevnelsen "(Navn)-terapi". Kjente terapiformer er fysioterapi, psykoterapi samt i nyere tid: genterapi. Utøveren av terapier vil ofte benevnes som terapeut, med den aktuelle terapiformen som prefiks. Der finnes et stort antall behandlingsformer som bruker benevnelsen. Siktemål er fra helbredelse via bedring av funksjoner til rene velbefinnende, som aromaterapi. Terapeutisk (kan oversettes med "behandlingsmessig") brukes om et grep, en teknikk eller redskap brukt som element i en form for behandling av sykdom eller lidelse. At noe er terapeutisk innebærer at behandler mener at dette vil påvirke i positiv retning. Terapeutisk samfunn er en betraktningsmåte, der en ser på hele miljøet rundt en pasient og forsøker å unngå at noe virker antiterapeutisk, samtidig som de faktorer som ansees som forbedrende blir bevisst brukt. Motsatsen antiterapeutisk brukes om forhold og handlinger som ansees å virke nedbrytende eller motsattvirkende i forhold til problemet som skal behandles. Brun (slekt). Brun (slekt) føres tilbake til Mathias Brun som levde i Trondheim rundt 1650. Flere i slekten er framstående geistlige, og slekten kan godt kalles en presteslekt (til forskjell fra den andre Brun-slekten, som ofte kalles militærslekten Brun). Mathias Bruns sønn var organist i Røros Johannes Brun (født 1669, død 1721). Hans sønn var Svend Busch Brun (født 1703, død 1784), kjøpmann, senere gårdbruker i Klæbu. Fra hans to sønner stammer den nålevende slektens to greiner. Johannes Brun (født 1729, død 1807) var sogneprest til Fjelberg. Hans halvbror Johan Nordahl Brun (født 1745, død 1816) var biskop i Bergen. Litteratur. Th. Bull: "Biskop Johan Nordahl Brun og hans slekt" (1938) Brun (slekt) Scheldeprijs. Scheldeprijs (også kalt Grote Scheldeprijs eller Scheldeprijs Vlaanderen) er et endagsritt i landeveissykling i Flandern. Det ble første gang arrangert i 1907, og er det eldste belgiske sykkelrittet. Rittet er videre eldre enn Flandern rundt, men mindre prestisjefylt. Rittet har foregått onsdagen etter Paris-Roubaix (men flyttes fra 2010 til onsdagen før), og går mellom Antwerpen og Schoten (der start og mål befinner seg) og avgjøres ofte ved en massespurt. Det har fått navnet etter elva Schelde. Fra 2005 av er rittet en del av UCIs europeiske kontinentaltour. Sorsk. Sorsk (russisk: Сорск) er en by i Republikken Khakasia i Russland. Den ligger rundt 90 km nordvest for Abakan. Innbyggertall: 13 313 (folketelling 2002) Den ble grunnlagt som arbeidsbosetningen "Dzerzjinskij" på 1940-tallet. I 1966 ble navnet endret til Sorsk og bosetningen ble innvilget bystatus. Hjemmebrygging. Hjemmebrygging referer vanligvis til det å brygge sitt eget øl eller egen vin på hobbybasis. Innledning. Hjemmebrygging av øl er en tradisjon som går tilbake i lang tid. Tradisjonsrike fremgangsmåter med melting av bygg benyttes enda visse steder på Vestlandet og i Trøndelag, mens moderne hjemmebrygging har blitt populær i USA og spredt seg over verden i de siste tiårene. Det er forbausende enkelt å brygge godt øl hjemme. Man trenger lite utstyr til å komme igang med, men som med mange andre hobbyer kan man gjøre hjemmebrygging så komplekst og dyrt som lommeboken tillater. Når man kun tar kostnaden for råvarer i betraktning kan man likevel regne med å få fremstilt øl av høy kvalitet for under 5 kr per liter. Restriksjoner. Samtlige borgere i kongeriket Norge har lov til å brygge sitt eget øl til privat forbruk, så lenge det ikke er noen penger eller kommersiell handel involvert, selv om man har lov til å gi bort så mye man vil. For å kunne selge ølet må man søke kommunen om tillatelse, og da må man på forhånd ha skjenke- og serveringsløyve. Ingredienser i øl. De vanligste ingrediensene i øl er malt (delvis spiret og knust korn), humle (plante), gjær og vann. I tillegg blir det tilsatt kullsyre ved å sette på CO2 under et trykk på ca. 1-2 bar (enhet), eller ved å tilsette vanlig sukker i en meget lav konsentrasjon. Lagring. Mange hjemmebryggere foretrekker å lagre ølet sitt på fat når det modnes, noe som gjør det mye lettere å tappe seg et glass uten å åpne en hel flaske. Et vanlig fat å lagre på er Corneliusfat, som vanligvis rommer 19 liter. Ellers er det også mange som lagrer på både vanlige ølflasker, 1 liters og 1,5 liters flasker. Konkurranser. Norbrygg (Norsk Hjemmebryggerforening) arrangerer NM i ølbrygging hvert år, i tillegg til en egen konkurranse for juleøl. De beste tre brygg i NM i hjemmebrygging deltar vanligvis i Skandinavisk Mesterskap i hjemmebrygging i Danmark påfølgende måned, hvor de konkurrerer med innsendt øl fra Sverige og Danmark. Lenker. Norsk hjemmebryggerforening med mange artikler og aktivt forum Tsjernogorsk. Tsjernogorsk (russisk: Черного́рск) er en by i Republikken Khakasia i Russland. Den ligger rundt 20 km nordvest for Abakan. Innbyggertall: 73 077 (folketelling 2002). Tsjernogorsk ble grunnlagt i 1936 gjennom en sammenslåing av flere mindre bosetninger. Under Sovjettiden lå det en gulag-arbeidsleir her. Bohemia (øl). En flaske av ølmerket Bohemia clásica Bohemia er et meksikansk ølmerke som har blitt produsert av Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma siden 1905. Navnet kommer fra Böhmen (latin "Bohemia") i Tsjekkia. Ølet ble tappet på gjennomsiktige glassflasker frem til 1958. Fra 1958 og frem til i dag har de blitt produsert på de lett gjenkjennelige brune flaskene. Ølet har et eksklusivt preg med gull- og sølvfarvede etiketter. Autodafé. Autodafé (via portugisisk og spansk "auto da fé" fra latin "actus de fide" eller "actus fidei", «troshandling») var den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, inkludert mistenkte kryptojøder, utført av Den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og Den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821), men også i Italia. Autodafé betegnet opprinnelig selve domsavsigelsen, men ble siden også brukt om den påfølgende utførelsen av straffen. Under autodaféen var det opptog gjennom byen og de anklagede måtte bruker kapper med symboler som viste hva de var skyldige for. De som skulle henrettes hadde en annen farge på kappen enn andre skyldige. Opptoget endte ved kirken, der de som skulle henrettes, ble skilt fra de andre og ført til for eksempel bålet der de ble brent. Autodafé er en skamstraff der en brukte offentlig stigmatisering og ydmykelse som virkemiddel. Ordet "autodafé" kan også brukes om offentlig brenning av skrifter og bøker. Eksterne lenker. a>. Slike seremonier ble en blanding av folkeforlystelse, brutalitet og fromhetsgjerninger. Surita Febbraio. Surita Febbraio (født 27. desember 1973) er en sørafrikansk 400 meter hekk-løper. Under «All-Africa Games» i 1999 i Johannesburg fikk hun sølvmedalje. I VM 2003 i Paris endte hun sist i finalen med en åttende plass. I 2004 vant hun Afrikamesterskapet som ble arrangert i Brazzaville, og året etter oppnådde hun en åttende plass under IAAF World Athletics Final i Monaco. Hennes personlige rekord er 54.05 sekunder, oppnådd i april 2003 i Pretoria. I 2006 avleverte Febbraio en positiv dopingtest på testosteron, og ble utestengt i to år. Sajanogorsk. Sayanogorsk (russisk: Саяного́рск) er en by i Republikken Khakasia i Russland. Den ligger rundt 70 km sør for Abakan. Innbyggertall: 50 255 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1975 i forbindelse med byggingen av Sajano Sjusjensk vannkraftverk. Kraftverket, som er Russlands største og det femte største i verden, ligger 30 km sør for byen. Det leverer blant annet støm til et gigantisk aluminumsverk, som ligger i Sajanogorsk. En stor del av byens befolkning er ansatt ved aluminumsverket. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde er en tidligere høgskole. Den ble etablert i Molde i 1969, som en av de tre første distriktshøgskolene i Norge. Skolen tilbød fra starten av utdanning i EDB og økonomi. Skolen ble i 1994 slått sammen med Sjukepleierhøgskolen i Molde til Høgskolen i Molde. Sjukepleierhøgskolen i Molde. Sjukepleierhøgskolen i Molde er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning. Skolen ble etablert i Molde i 1958, under navnet "Nasjonalforeningens og Møre og Romsdals Sykepleieskole". Skolen ble i 1994 slått sammen med Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde til Høgskolen i Molde. De første studentene ved sykepleierutdanningen i Molde startet 1. februar 1958. Nasjonalforeningen for Folkehelsen var initiativtaker og pådriver for å starte den første sykepleierutdanningen i Møre og Romsdal, og Nasjonalforeningen hadde arbeidet med denne saken siden 1946. Allerede i 1949 ble Møre og Romsdal fylke samarbeidspartner i arbeidet, og samme år vedtok både Nasjonalforeningen og fylket å opprette sykepleierskole i Molde. I 1954 godkjente fylkestinget utbyggingsplanene for Glomstuvegen 33, og 1. byggetrinn var ferdig til studiestart Tsjeka. Tsjeka eller Vetsjeka (fra russisk ЧК eller ВЧК, Всероссийская чрезвычайная комиссия по борьбе с контрреволюцией и саботажем, Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje) var det hemmelige politiet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i perioden 1917—22. Tsjekaen ble etablert av Lenin, og ble ledet av Feliks Dzierżyński. Tsjekaen hadde ansvaret for å arrestere «klassefiender», medlemmer av presteskapet og andre politiske motstandere av kommunistene. Denne kampanjen fikk senere navnet Den røde terroren. Tsjekaen ble i 1922 gjort om til GPU, og ble senere til KGB. Uttrykket «tsjeka» ble da et kallenavn for KGB, dette er fortsatt i bruk i Russland i dag. Ordet tsjeka er norsk transkripsjon av den russiske tobokstaversforkortelsen ЧК, der Ч er den russiske bokstaven for tsj-lyden, mens ka er russisk uttale av bokstaven К, altså tsjeka = tsje+ka. For å vise at det er en forkortelse helt på linje med f. eks. KGB burde man kanskje skrive TsjeKa eller TsjeK, uttalt tsje-kå, men det brukes ikke. Tsjeka (eller Vetsjeka, ВЧК) står for kortformen (Всероссийская) чрезвычайная комиссия, (Vserossijskaja) tsjresvytsjajnaja komissija, Den (Allrussiske) Ekstraordinære Kommisjonen. Edmund av Skottland. Edmund ("Etmond mac Maíl Coluim" eller "Eadmund Margotsson") (født etter 1070, død etter 1097) var en sønn av Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III) og hans andre hustru Margaret. Han kan bli funnet på noen lister over skotske konger, men det finnes imidlertid ingen bevis på at han noensinne var konge av Skottland. Da Edmunds far og hans bror Edvard, den utpekte arvingen, ble drept i november 1093 tok Máel Coluims bror Domnall Bán (Donald III) tronen. Edmund og hans yngre brødre Edgar, Aleksander og David flyktet til England hvor deres halvbror Donnchad (Duncan II) allerede var ved hoffet til Vilhelm Rufus. I 1094 drev Donnchad, med Rufus’ velsignelse og med militær støtte fra den engelske adelen uten land og landeiere fra Lothian, Domnall Bán fra tronen. Det er antatt at Edmund, som den neste i alder var Donnchads utpekte arving. Et skotsk opprør tvang Donnchad til å sende sine engelske allierte hjem. Kort tid etter ble hans selv drept. Morderen var Máel Petair, mormaer av Mearns, men "Ulster-annalene" og William av Malmesbury er begge enig at mordet skjedde på ordre fra Domnall Bán og Edmund. Om dette er riktig er grunnen til Edmund hadde sluttet seg til sin onkel ukjent. Det er antatt at Domnall da pekte ut sin nevø Edmund som sin utpekte arving ettersom han selv ikke hadde egne sønner, og det er antatt at Edmund ble gitt en apanasje for å styre. I 1097 kom Edmunds onkel på morsiden, Edgar Ætheling, nordover med en hær og drev Domnall Bán fra tronen og plassert Edgar som skottenes konge og med Aleksander som den utpekte arving. Mens Domnall Bán ble mishandlet, lemlestet og fengselet til han døde i 1099 var Edmund langt heldigere. Han ble kronraket og sent til klosteret Cluniac monastery ved Montacute i Somerset hvor han til slutt antagelig døde, men når er ikke kjent. Sørgegekko. Sørgegekko er en partenogenetisk gekko. Den hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia, og finnes i det østasistiske øyriket fra Ryukyuøyene til Torresstredet. Den fulgte med polynesiernes kanoer til øyene i Stillehavet. Seinere har den også dukket opp på øyer i Det indiske hav, og i Amerika. På stillehavsøyene ser det ut til at den nå blir utkonkurrert av asiatisk husgekko, som har innvandret i nyere tid. Delisa Walton-Floyd. Delisa Walton-Floyd (født 28. juli 1961) er en tidligere mellomdistanseløper som spesialiserte seg på 800 meter. Hun var to ganger amerikansk mester på distansen. I 1987 fikk hun sølvmedalje under de panamerikanske leker. Under VM i 1987 og 1991 kom hun til semifinalene. Karrierens høydepunkt oppnådde hun med femte plass i OL 1988 i Seoul med tiden 1.57,80. Denne tiden skulle også vise seg å bli stående som personlig bestenotering. Hun er rangert den femte beste amerikanske 800 meter løperen gjennom tidene. Under VM i Tokyo i 1991 ble hun tatt for bruk av amfetamin og utestengt i fire år. Omnibus. Omnibus er et latinsk ord, som betyr «for alle». Det kan ha flere betydninger. SAS-hotellet. SAS-hotellet er (det lokale) navnet på flere hoteller tilknyttet Radisson Hotels Ryan Franklin. Ryan Ray Franklin (født 5. mars 1973 i Fort Smith, Arkansas) er en Major League Baseballspiller. Franklin er en høyrehånds pitcher for St. Louis Cardinals. I 2005 ble Franklin den åttende Major League-spilleren og den andre Marinerspilleren som testet positivt på steroider. For dette ble han utestengt i ti dager. 13. desember 2007 ble han navngitt i Mitchell Report som en spiller i Major League som hadde benyttet ulovlige prestasjonsfremmende midler. Franklin var en del av laget som vant olympisk gull under OL 2000 i Sydney. Winter – La det aldri ta slutt. "Winter – La det aldri ta slutt", er en svensk TV-film fra 2004. Handlingen. Handlingen utspiller seg en sommer da en ung kvinne blir voldtatt i en av Göteborgs parker. Senere blir en annen kvinne funnet drept i den samme parken. Ugjerningen har tydelige likhetstrekk med en fem år gammel uoppklart drapssak, og Winter arbeider parallelt med begge for å finne en mulig sammenheng. Midt under etterforskningen rammes kollegaen Fredrik Halders av en tragedie som berører også kollegene sterkt. Etterforskningen utvikler seg til en marerittaktig reise der ordet arvesynd får en helt ny betydning. Utvikling av karakterene. Det er en modnere Winter (Johan Gry) vi møter i "La det aldri ta slutt". Den tidligere så innbitte ungkaren har passert førti år, han lever sammen med legen Angela (Ulricha Johnson) og er blitt lykkelig pappa til Elsa. Han henter og bringer i barnehagen og slites mellom hensynet til familien og den krevende jobben med å etterforske Göteborgs voldsforbrytelser. Men mye annet ved Winter er ved det samme – som hans eksklusive italienske dresser og forkjærlighet for dyre biler, cigarillos, maltwhisky og jazz. Og skjer det et drap, går han opp i jakten på morderen med den samme besatte målbevisstheten som før. Som etterforsker er han kjennetegnet av sterk intuisjon, menneskekunnskap og et filosofisk sinnelag, og han nyter stor respekt hos kollegene for sine kunnskaper. Teamet. - Bertil Ringmar (Krister Henriksson) er avdelingens ringrev og Winters mest betrodde kollega. Han er en skeptiker av natur, skarp og full av livserfaring. - Fredrik Halders (Lennart Jähkel) er noe av en grinebiter på overflaten, men under skjuler det seg et varmt hjerte. - Aneta Djanali (Marie Kuhlberg) er en av spaningsgruppens få kvinner og er dessuten av afrikansk opprinnelse. Hun har en skarp replikk og ditto hjerne, samtidig som hun er lydhør og empatisk. - Lars Bergenhem (Niklas Hjulström) er ung og ambisiøs, men har en tendens til å bli nedslått og usikker fordi han engasjerer seg så sterkt følelsesmessig i sakene. - Janne Möllerström (Pierre Lindstedt) er teamets researcher og ordensmann. Han holder styr på de minste detaljer og vokter databasen som sin kjæreste eiendel. Om filmen. "La det aldri ta slutt" er basert på en roman fra 2000 av Åke Edwardson om Erik Winter som på norsk fikk tittelen "Vil ha deg i mørket". Filmen er den fjerde av seks i Winterserien. med Johan Gry i hovedrollen. Historien er delt i to episoder. Lumphanan. Lumphanan er en skotsk landsby i Aberdeenshire, omtrent 40 km fra Aberdeen og 16 km fra Banchory. Lndsbyen har to puber, en i selve landsbyen kalt «The MacBeth Arms» og den andre rundt fem km unna kalt «The Cross». Landsbyen oppsto langs jernbanen i løpet av 1800-tallet, men en kirke er antatt å gå tilbake til før reformasjonen og da tilegnet Sankt Finan. Den ble ombygget i 1762 og utvidet i 1851. Til sørvest ligger «Peel of Lumphanan», et festningsanlegg fra 1200-tallet og på 1400-tallet et herskapshus kalt «Halton House» som sto til 1782. Historie. Lumphanan er dokumentert for å være stedet for et slag i år 1057 hvor Malcolm III av Skottland beseiret Macbeth av Skottland. Macbeth, kjent blant annet fra William Shakespeares drama "Macbeth" ble dødelig såret på nordsiden av fjellkjeden Mounth etter å ha trukket seg tilbake sammen med sine menn over fjellovergangen Cairnamounth for til sist å ta opp kampen i slaget ved Lumphanan. Det historiske diktet "Bercháns profeti" hevder at Macbeth ble såret ved Lumphanan og døde to dager senere ved Scone, 96 km lengre sør. Macbeths stesønn Lulach mac Gille Coemgái ble installert som konge kort tid etter. En steinrøys som kalles for «Macbeth's Cairn» ("Macbeths steinrøys") og som står mellom Lumphanan og Perkhill markerer det stedet hvor det er sagt at Malcolm drepte Macbeth. Sport. Sammen med en kort, men utfordrende golfbane med ni hull har Lumphanan også en nylig oppusset bane for flere idretter, og ytterligere sportsaktiviteter i et stort parkanlegg. Lumphanans fotballag, kalt for «The Wildcats», og Scott Middleton har vært lagets mest suksessfulle trener i nyere tid. Prajnaparamita i en enkelt stavelse. Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse er den minste av de mange forkortede utgavene av den Store Prajñāpāramitā Sūtra. Teksten er bevart både på sanskrit, tibetansk og kinesisk. Teksten ble oversatt til tibetansk med utgangspunkt i et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ekākşarīmātā nāma sarvatahtagatha prajñāpāramitā. Teksten ble oversatt til kinesisk av Dānāpala i året 985 e.Kr., sammen med hjertesutraen og Prajñāpāramitā med noen få ord, som én tekst. Eirik Evjen. Eirik Evjen (født 15. januar 1989) er en norsk skuespiller. Han har spilt i filmene "Glasskår" og "Tommys inferno" og er med i filmen "Max Manus". Han spiller også en gjesterolle i "Himmelblå". Sandra Gasser. Sandra Gasser (født 27. juli 1962 i Bern) er en tidligere sveitsisk friidrettsutøver. Under VM 1987 i Roma, hvor hun fikk tredjeplass på 1500 meter, ble hun tatt i doping og diskvalifisert. Etter den to-årige dopingdommen etablerte hun seg igjen i verdenstoppen, med 3. plass både under EM 1990 og Innendørs-VM 1993. Sandra Gasser vant syv sveitsiske mesterskapstitler, og holder fortsatt sveitsisk rekord på 800 meter. Waltz With Me. "Waltz With Me" er et musikkalbum av Annbjørg Lien. Det kom ut i 2008 og er basert på en konsert hun holdt på Telemarkfestivalen i juli 2007. Hun dannet da en folkemusikkvartett sammen med amerikanske Bruce Molsky, (fele), hardingfele, gitar og som vokalist, svenske Mikael Marin (fem strengs bratsj) og kanadiske Christine Hanson (cello). Som spesiell gjest på albumet er Kirsten Bråten Berg med som vokalist på to spor. All musikken og arrangementene er av Annbjørg Lien, som også har produsert albumet. Opptak og miksing er gjort av Trond Engebretsen i Kongshavn Studios i Kristiansand, mens mastringen var ved Morten Lund i Masterhuset, Oslo. Kirsten Bråten Berg er med på «The Traveller», hvor hun og Bruce Molsky synger norsk og engelsk versjon av teksten. Det samme gjør de på «The Fiddle», hvor siste verset synges som duett. På «Dancing the Years All Away» er det bare Bruce Molsky som synger. Huntly. Huntly CastleHuntly (skotsk gælisk "Hunndaidh") er en skotsk by i Aberdeenshire, tidligere kjent som "Milton av Strathbogie". Den hadde en befolkning på 4 460 i 2004 og er sete for festningen Huntly Castle, nå i ruiner. Huntly var hjembyen til forfatteren George MacDonald. Noen av hans romaner, spesielt de om Robert Falconer og Alec Forbes av Howglen har handling fra Huntly, selv om navnet er endret, og gir således et godt bilde av livet i Huntly på 1800-tallet. Både Huntly og det omliggende distriktet Gordon er navngitt for en by og familie som opprinnelig hadde bakgrunn fra grenselandene lengre sør. Huntly er kjent for Huntly Castle, en vakker festning med utsyn over The Gordon Schools. Byen er også hjemmet for de kjente bakeriene Deans som produserte en verdenskjente kakekjekse. I november 2007 åpnet Deans i Huntly deres nye besøkssenter. Bosetning i nærheten inkluderer Keith og Rothiemay. Det er utmerkede ørret og laksefiske i elvene River Deveron og River Bogie som blir administrert av «River Deveron Salmon Fisheries Board». Huntly har en grunnskole, Gordon Primary, og en videregående skole, The Gordon Schools. De viktigste utendørsaktivitetene inkluderer nordiske grener i naturområdet Clashindarroch Forest, fjellturer til fots og sykling, foruten rugby. Det lokale fotballaget er Huntly F.C. I nærheten er starten til Skottlands lengste ridetur, "Highland Horseback", som går 322 km til vestkysten. Et galgetre finnes ved Leith Hall. Zoltan, Hound of Dracula. "Zoltan, Hound of Dracula" (også kjent under tittelen "Dracula's Dog") er en amerikansk skrekkfilm fra 1978 regissert av Albert Band. Hovedrollene spilles av José Ferrer, Michael Pataki, Arlene Martel og Reggie Nalder. Handling. Under en militærmanøver i Romania avdekker en gruppe soldater familiegraven til grev Dracula. En soldat åpner en av kistene, drar ut en trepinne fra brystet på liket – og blir angrepet av en blodsugende hund. Dette er vampyrhunden Zoltan, Draculas egen hund. Dracula passet i samme slengen på å forvandle Zoltans eier, bonden Veidt Schmidt (Reggie Nader) til sin tjener. Tilbake i nåtid gjenopplives Schmidt av Zoltan, og sammen drar til Los Angeles for finne sin nye «mester». Den utvalgte viser seg å være det siste, gjenlevende medlemmet av Dracula-slekten: psykologen Mike Drake (Michael Pataki). Mike har akkurat dratt på campingtur med kone, barn, og deres to schæferhunder. Schmidt og Zoltan følger etter i en begravelsesbil. Fremme ved det stedet som Drake ferierer begynner Schmidt å stirre på Mikes campingbil mens han sender telepatiske beskjeder til Zoltan. Hunden angriper og suger blodet av Mikes hunder for å skape sin egen hær av vampyrhunder. Etterhvert dukker vampyrjegeren inspektør Branco (Jose Ferrer) opp for å bekjempe de blodtørstige vampyrhundene og dets utsender. Et siste inferno utspiller seg i en øde hytte der Drake og Branco har søkt tilflukt for de angripende «vampyrhundene». Om filmen. En lavbudsjett-skrekkfilm med klare B-trekk som har fått relativ hard medfart av kritikerne. Filmen ble utgitt på DVD i Nord-Amerika i 2002 av Anchor Bay. Trivia. Zoltan var tidligere et vanlig navn på større hunder i Europa. Zoltan-navnet er etmylogisk knyttet til, eller stammer fra det arabiske Sultan. USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet. "USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet" (originaltittel: "The Final Countdown") er en amerikansk eventyr- og sciencefictionfilm fra 1980 med Kirk Douglas, Martin Sheen, James Farentino og Katharine Ross i hovedrollene. Regi er ved Don Taylor. Handling. Året er 1980. Verdens største hangarskip, USS Nimitz, skal ut på rutineoppdrag til Pearl Harbour med Warren Lasky (Martin Sheen) som observatør. Plutselig begynner de å ta inn merkelig signaler på radaren som varsler om en uvanlig værformasjon. Noe stort er på veg mot dem og før de vet ord av det, fanges de inn i en slags magnetisk og elektrisk storm. Både skip og mannskap blir tvunget rett inn i et hull midt i den merkelige stormen. Etter stund avtar stormen og mannskapet kommer til seg selv igjen, bare for å finne ut at de er alene på havet. De sjekker om alt av det elektroniske fungerer men ingen svarer på deres radiosignaler. Det eneste de får inn er nyheter på radioen som er fra andre verdenskrig og da de oppdager japanske Zero-fly som er 40 år gamle, blir de mer og mer frustrerte. Offiserene om bord begynner å lure på om de er utsatt for en spøk og om de blir testet ut av de amerikanske myndighetene. Skipets kaptein, Yelland (Kirk Douglas), er svært skeptisk til det hele og antar at det hele dreie seg om et spill fra myndighetene. Observatøren Warren Lasky begynner imidlertid å leke med tanken på at dette kan dreie seg om en reise tilbake i tid og at de faktisk befinner seg i starten av den 2.verdenskrig, nærmere bestemt den 6. desember 1941. Kaptein Yelland (Kirk Douglas) sender ut noen jagere for å sjekke ut hva som er skjedd. De flyr over Pearl Harbour og tar bilder. Når bildene blir fremkalt er disse identiske til den flåten som lå rundt Pearl Harbour like før angrepet i 1941. Etter å ha fanget en japansk pilot, blir de mer og mer sikker på de virkelig befinner seg i 1941, like før angrepet på Pearl Harbour. Med den enorme forskjellen i teknologi og kunnskap begynner enkelte på skipet å ta til orde for å «endre historien». Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av filmkritikerne da den kom og har fått 50% på Rotten Tomatoes. Filmen ble en moderat suksess og spilte inn drøyt $16 millioner på amerikanske kinoer. "USS Nimitz" vant i 1982 en Golden Screen (Tyskland) og ble i 1981 nominert til to Saturn Award, blant annet for beste sciencefictionfilm. Trivia. Hele filmen ble spilt inn på U.S.S Nimitz og mange av folkene på skipet var ekte seilere. Tsjerkessk. Tsjerkessk (russisk: Черке́сск) er hovedstad i Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den ligger ved elva Kuban i Nord-Kaukasus, rundt 1300 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 116 244 (folketelling 2002), 113 060 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1804 som en kosakk-stanitsa kalt "Batalpasjinskaja", etter Batal-Pasja, en tyrkisk general av tsjerkessisk herkomst, som i 1790 ble beseiret i et slag i nærheten. I 1931 fikk stedet bystatus under navnet "Batalpasjinsk". Navnet ble i 1934 endret til "Sulimov", i 1937 til "Jezjovo-Tsjerkessk", og endelig til Tsjerkessk i 1939. I byen bor det tsjerkessere, karatsjaier, russere, abazinere, nogaier og minoriteter av grekere og armenere. Tsjerkessk er forvaltningsby og politisk, økonomisk og kulturelt senter for Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia. Av industriell betydning er elektroindustri, produksjon av lærvarer og næringsmiddelindustri. Byen har flere høyere utdanningsinstitusjoner. Karatsjajevsk. Karatsjajevsk (russisk: Карача́евск) er en by i Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 60 km sør for Tsjerkessk. Innbyggertall: 22 113 (folketelling 2002). Karatsjajevsk ble grunnlagt i 1926 som "Georgijevskoje". Den fikk bystatus i 1929 og skiftet etterhvert navn til "Mikojan-Sjahar", etter Anastas Mikojan. Fra 5. oktober 1944 til 1. januar 1957, mens karatsjaiene var i eksil i Sentral-Asia, var byen en del av Den georgiske SSR under navnet "Klukhori". Området rundt byen er rikt på fortidsminner fra middelalderen, som ruinene av Khumar og Sjoana-kirken fra 900-tallet. Ust-Dzjeguta. Ust-Dzjeguta (russisk: Усть-Джегута) er en by i Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 15 km sør for Tsjerkessk. Innbyggertall: 32 903 (folketelling 2002), 29 225 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt av kosakker i 1861 som stanitsaen "Dzjegutinskaja" (russisk: Джегутинская). Bystatus ble innvilget i 1975. Teberda. Teberda (russisk: Теберда́) er en by i Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den ligger i Kaukasus på 1800 moh, rundt 90 km sør for Tsjerkessk. Innbyggertall: 7 827 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1868 som en karatsjai-bosetning, og ble opprinnelig kalt "Bajtsjoralany-Kjabak". Bystatus ble innvilget i 1971. Lydreduksjonstall. Lydreduksjonstall er et mål for nivået på lydisoleringen fra et rom til et annet, og måles i dB. I formler omtales det som "R". Etter byggtekniske normer skal lyreduksjonstallet være feltmålt og veid, og uttrykkes R`w. At R er feltmålt betyr at man sender ut lyd av en gitt desibels styrke fra en kilde i ett rom, og måler antall desibel reduksjon man har til et annet rom. At R er veid betyr at reduksjonen måles i forhold til en normert frekvenskurve, i og med at lyden ikke nødvendigvis blir dempet likt over hele frekvensområdet. Naltsjik. Naltsjik (russisk: На́льчик, kabardinsk: Налшык, balkarisk: Нальчик) er hovedstad i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Byen ligger på 550 moh i nordhellingen av Kaukasus-fjellene, rundt 1400 km sørøst for Moskva. Innbyggertall: 274 974 (folketelling 2002), 234 547 (folketelling 1989). Historie. Naltsjik-området var bebodd av innfødte balkarer og kabardinere så langt tilbake som 1743, men dagens by stammer fra tidlig på 1800-tallet, da det ekspanderende russiske keiserriket bygget et fort der i 1818. En militær bosetning ble grunnlagt på stedet i 1838. Naltsjik forble av relativt liten betydning til etter den russiske revolusjonen, da den i 1921 fikk bystatus, og ble administrativt senter for Den kabardinske autonome oblast. Under andre verdenskrig var Naltsjik okkupert av Tyskland fra 28. oktober 1942 til 3. januar 1943. Byen ble sterkt skadet under konflikten. Økonomi. Naltsjik er en forvaltningsby og er et politisk og kulturelt sentrum for Republikken Kabardino-Balkaria. Den er også et industrielt senter for republikken, med virksomheter innen metallurgi, lettindustri, produksjon av byggematerialer og maskinbygging). Byen er også kjent som et kursted på grunn av sine varme kilder og klare fjelluft. Carl Nordin. Carl Nordin (født 23. Desember 1989) er en svensk skihopper som representerer klubben IF Friska Viljor. Nordin har hatt det med å prestere bra på trening, men å ikke få det ut i renn, noe hans personlige rekord på 187 meter fra Planica bærer preg av. Rekorden ble forøvrig satt under trening til lagkonkurransen i 2008. Nordin har aldri deltatt i et individuelt verdenscuprenn. Bare en lagkonkurranse i Planica er verdenscupopptredene Nordin har å sikte til. Likevel har han også deltatt i et skiflyvnings-VM, i Oberstdorf i 2008. Nordin ble der nr. 50 individuelt og nr. 11 med det svenske laget. I Kontinentalcupen har han en 25. plass fra Granåsen i 2008 som best. I FIS-Cup er det beste en 20. plass hjemme i Falun. Philadelphia eksperimentet (film). "Philadelphia eksperimentet" ("sic") (originaltittel: "The Philadelphia Experiment ") er en amerikansk sciencefiction- og mysteryfilm fra 1984 med Michael Paré, Nancy Allen, Bobby Di Cicco og Eric Christmas i hovedrollene. Regi er ved Stewart Raffill. Filmen er rimelig fri diktning etter det myteomspunnene Philadelphia Experiment som visstnok skulle ha funnet sted i 1943. Filmen inneholder en del 80-tallsmusikk, som blant annet "The Runner" av Manfred Mann. Handling. Vi befinner oss i marinebase utenfor Philadelphia, og året er 1943. Marinesoldatene David (Michael Paré) og Jimmy (Bobby Di Chico) befinner seg ombord krigsskipet USS Eldrige, som skal gjennom et hemmelig eksperiment basert på teorier utviklet av Albert Einstein. Målet med eksperimentet er å gjøre skipet usynlig på radaren. Forsøket lykkes over all forventning og skipet forsvinner fra radarskjermene. Men samtidig går noe alvorlig galt, for ikke bare forsvinner båten fra radarskjermene, men også for det blåtte øyet. David og Jimmy, som til sitt sjokk ser sine kollegaer slite med konsekvensene av den merkelige strålingen fra generatoren, kaster seg over bord, og faller samtidig gjennom et tidshull som fører dem til året 1984. Etter en rekke episoder i en tid som er dem fremmed oppdager de at forskere i 1984 har jobbet med et lignende eksperiment, og at eksperimentene i 1943 og 1984 på ett eller annet vis har kommet i kontakt med hverandre og laget et tidshull. Hullet forårsaker også et enormt uvær i 1984, og ting som blir sugd opp av hullet forsvinner inn i ukjent tid. De to blir etterhvert forfulgt av personer som er involvert i ekperimentet, men klarer å komme seg unna ved å kidnappe unge Allison (Nancy Allen) og låne bilen hennes. Jimmy sliter med konsekvenser av strålingen han ble utsatt for, og må på sykehus, hvor han plutselig forsvinner foran øynene på legene. David, på sin side, ønsker å finne ut hva som har skjedd og forsøker å spore opp folk som vet om eksperimentet. Samtidig leter bakmennene for det nye eksperimentet etter ham, for de tror han er den eneste som kan redde verden fra å bli sugd ut gjennom tidshullet. Om filmen. Filmen fikk brukbare kritikker da den kom, men har fått beskjedene 44% på Rotten Tomatoes. For flere eksterne kritikker se. Den hadde en moderat kommersiell suksess og brakte inn $8 millioner ved amerikanske kinoer i 1984. "Philadelphia eksperimentet" har flere likhetstrekk med den am. filmen "USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet" fra 1980. Priser. Den vant i 1985 prisen for beste film ved den italienske Fantafestival. Ble samme år nominert til en Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle (Nancy Allen). Magas. Magas (russisk: Мага́с) er hovedstaden i Republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger rundt 1500 km sørøst for Moskva. Innbyggertallet var 2 505 ved folketellingen i 2010 (folketelling 2002: 275 innb.), og Magas er med det den minste hovedstaden i en av Russlands føderale enheter. Byen ble grunnlagt i 1995, og erstattet Nazran som hovedstad i republikken i 2002, men ennå i 2005 hadde den ikke mer enn 301 innbyggere. Republikken Ingusjetia ble en separat føderal enhet i Russland i 1992, etter å ha blitt skilt ut fra den tidligere sovjetrepublikken Tsjetsjenia-Ingusjetia. Nazran, den største av de tre byene i den nye republikken, ble gjort til midlertidig hovedstad, men egnet seg dårlig til formålet. I 1995 grunnla derfor president Ruslan Ausjev den nye byen Magas bare noen få kilometer sør for Nazran, og oppkalte den etter middelalderbyen Maghas. Den nye byen var ment å tjene kun administrative formål. Presidentpalasset og regjeringsbygningen ble bygget i en rik orientalsk stil, og et forretningsdistrikt er under bygging. Byen er beregnet å huse rundt 30 000 innbyggere i fremtiden. Kyzyl. Musikk- og Dramateater i Kyzyl Kyzyl (russisk og tuvinsk: Кызы́л) er hovedstaden i republikken Tuva i Russland. Den ligger ved elva Jenisej, rundt 3700 km øst for Moskva. Innbyggertall: 105,931 (est. 2004), 104 105 (folketelling 2002). Bynavnet betyr «rød» på tuvisk (som i mange andre tyrkiske språk). Kyzyl ligger der hvor elvene Bolsjoj Jenisej (Store Jenisej) og Malyj Jenisej (Lille Jenisej) løper sammen og danner Verkhnyj Jenisej (Øvre Jenisej). Kyzyl hevder å ligge nøyaktig i Asias geografiske senter. Påstanden er omtvistet, men det er reist et monument merket «Asias senter» på engelsk, russisk og tuvisk. Kyzyl ble grunnlagt i 1914 som "Belotsarsk" (russisk: Белоца́рск). I 1918 ble navnet endret til"Khem-Beldyr" (russisk: Хем-Белды́р) og i 1926 til Kyzyl. Mesteparten av bebyggelsen ligger sør for elva og følger elvebredden, med den tetteste bebyggelsen sentrert like nedenfor der hvor de to Jenisej-grenene møtes. Byen er forvaltningsby for Republikken Tuva, og er republikkens økonomiske og politiske sentrum. Byens industri omfatter teglverk, sagbruk, møbelfabrikker og næringsmiddelindustri, foruten en betydelig transportvirksomhet. Kyzyl lufthavn ligger 6 km sørvest for byens sentrum. Ropert. En ropert, eller en megafon, er et portabelt, ofte håndholdt, traktformet apparat til å forsterke eller rette en person sin stemme mot et særskilt mål. Stemmen fra et menneske spres vanligvis jevnt ut til alle sider, men gjennom en ropert blir lyden konsentrert mot et mindre område. Samtidig fører en ropert til at personer som står ut mot siden av den som bruker roperten hører han dårligere. Roperter blir for eksempel ofte brukt på idrettarrangement, filminnspillinger, demonstrasjoner eller for å styre større folkemengder. Fordelen med roperten er at brukeren ikke trenger mikrofon og høyttaler for å forsterke lyden, samtidig som at en roperten er lett å bære med seg. I dag finnes det også batteridrevne roperter med mikrofon, forsterker og høyttaler innebygget, men de opprinnelige ropertene hadde ikke dette. Reisen til India. "Reisen til India" (originaltittel: "A Passage to India") er en prisbelønnet britisk dramafilm fra 1984 regissert av David Lean. Hovedrollene spilles av Victor Banerjee, James Fox, Judy Davis og Peggy Ashcroft. Filmen er basert på 1924-romanen «"A Passage to India"», skrevet av E. M. Forster. Handling. Handlingen er lagt til 1920-årenes India, da landet var en britisk koloni. Den britiske kvinnen Adela Quested (Judy Davis) er på reise i India og hevder å ha blitt voldtatt av inderen Dr. Aziz (Victor Banerjee) under en strabasiøs utflukt til noen huler i fjellene. Etterhvert som dramaet utvikler seg blir det store spørsmålet om hvorvidt hun snakker sant. Har hun blitt voldtatt eller er det hun som har forført ham, og har det skjedd noe i det hele tatt? Det blir satt i gang en rettssak etter britisk skikk og bruk som etterhvert for stor oppmerksomhet i det indiske samfunnet. Filmen omhandler motsetningene mellom indiske tradisjoner, tro og levesett, satt opp mot engelsk kolonimakt med sin arroganse, maktmisbruk og ufølsomhet. Om filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og har oppnådd høye 83% på Rotten Tomatoes. Variety var begeistret og skrev «"an impeccably faithful, beautifully played and occasionally languorous adaptation of E.M. Forster's classic novel about the clash of East and West in colonial India"». For flere kritikere se. Kommersielt kan den beskrives som en moderat suksess da den innbrakte $27 millioner ved amerikanske kinoer. "Reisen til India" vant i 1985 to Oscar i kategoriene beste kvinnelige birolle (Peggy Ashcroft) og beste musikk (Maurice Jarre), og ble nominert i ytterligere 9 kategorier. Den vant samme år tre Golden Globes i samme kategorier, pluss beste utenlandske film. Den ble året etter tildelt en BAFTA-pris for beste kvinnelige hovedrolle (Peggy Ashcroft). Den ble også tildelt en rekke andre mindre prestisjetung priser. Nelly. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Nelly i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stavanger ingeniørhøgskole. Stavanger ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole i Stavanger for ingeniørutdanning. Skolen ble etablert i 1878 som "Teknisk aftenskole". Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Ingeniørhøgskolens stamtre omfatter roller som "Teknisk aftenskole" fra 1878, "Stavanger elementærtekniske skole" fra 1913, "Stavanger tekniske skole" fra 1944, og statseid "Stavanger ingeniørhøgskole" fra 1977. Skolen ble i 1986 slått sammen med Rogaland distriktshøgskole til Høgskolesenteret i Rogaland. Høgskolesenteret ble til Høgskolen i Stavanger 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte til en institusjon. 1. januar 2005 ble Høgskolen i Stavanger (gitt ny status som Universitetet i Stavanger (UiS). Tove Bakke. Tove Bakke (født i 19. desember 1954 i Sande i Sunnfjord) er en norsk oversetter og gjendikter. Tove Bakke er utdannet cand.mag. i fransk, spansk og litteraturvitskap fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som saksbehandler i Norsk kulturråd. Bakke ble tildelt Bastianprisen 2003 for sin oversettelse av Daniel Pennacs roman "Hund! Hund!". I 2008 fikk hun Samlagsprisen for sin gjendiktning av den chilenske Nobelprisvinneren Gabriela Mistrals dikt ("Alle skulle bli dronning", 2007) og «heile sitt omfattande virke for å spreie verdslitteratur til norske lesarar». Virginia (navn). Virginia er et kvinnenavn dannet som en feminin form av det romerske familienavnet "Virginius", som kan være avledet av latinske "virgo", «tjenestejente, jomfru». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Virginia i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lord Jim (film). "Lord Jim" er en britisk-amerikansk eventyrfilm fra 1965 med Peter O'Toole, James Mason og Curt Jürgens i noen av hovedrollene. Regi og manus er ved Richard Brooks. Filmen er basert på 1900-romanen "Lord Jim", skrevet at Joseph Conrad. Handling. Lord Jim er styrmannen ombord på et skip i det Det arabiske hav. Da skipet styrer inn i en storm blir han overbevist om at det vil synke med alle sine passasjerer og forlater derfor skipet i panikk. Skipet blir imidlertid berget og Jim blir stilt for retten for feighet og fradømmes sitt styrmannssertifikat. Hans eneste sjanse til å opprettholde æren, er å ta kapteinsjobben på et skip som har kurs for Patusans kvelende sump. Uante eventyr og utfordringer venter ham på hans neste tur. Om filmen. Filmen ble i 1966 nominert til to BAFTA-priser i kategoriene Best British "Art Direction" og foto. Dette er en andre filmatiseringen om "Lord Jim". Den første kom i 1925. Sandvika kirke. Sandvika kirke i Sandvika var opprinnelig menighetshus for Tanum menighet. Tanum kirke var Sandvikas sognekirke. Den nygotiske trekirken i Elias Smiths vei 13 sto ferdig i 1890. Den ble bygget og bekostet av Elise Brodtkorb på Kjørbo gård. Arkitekt er sannsynligvis Olaf Boye. I 1904 ble huset og tomten skjenket Vestre Bærum menighet og i 1921 ble bygningen innviet til kirke. Altertavlen fra 1941 er malt av Mimi Falsen. Bygningen ble solgt til Pinsekirken i Bærum i 1982. Speed Racer (film). "Speed Racer" er en amerikansk spillefilm fra 2008 som er basert på den japanske animerte serien "Speed Racer" fra 60-tallet. Filmen er skrevet og regissert av Wachowski-brødrene som også fungerer som ko-produsenter. Filmen har vært under utvikling siden 1992, og har byttet manusforfattere og regissører frem til produsent Joel Silver og Wachowski-brødrene slo seg sammen for å starte produksjonen av "Speed Racer" som en familiefilm slik at regissørene kunne nå et bredere publikum. Skuespiller Emile Hirsch har rollen som Speed, helten fra animasjonsserien, og Christina Ricci prtretterer Speeds kjæreste, Trixie. "Speed Racer" ble produsert i Tyskland ved Babelsberg Studios, hvor alle opptakene ble gjort mot greenscreen. Wachowski-brødrene filmet også i HD for første gang, og tok i bruk en metode for å sette både forgrunnen og bakgrunnen i fokus for å skape en ekte anime-følelse. Markedsførere gjorde klart leker og videospill som ble lansert sammen med filmen. "Speed Racer" hadde premiere i USA 3. mai 2008 som avslutningsfilmen ved Tribeca filmfestival, og fikk generell premiere i Nord-Amerika 9. mai 2008. I Norge ble filmen første gang vist 20. juni 2008. Handling. Speed Racer (Emile Hirsch) er en ung mann som har medfødte racing-instinkter. Hans mål er å vinne The Crucible, et billøp som strekker seg over hele landet og som tok livet av hans eldre bror, Rex Racer (Scott Porter). Speed er lojal mot familiebedriften, som blir drevet av hans foreldre Pops (John Goodman) og Mom (Susan Sarandon). Pops designet Speeds bil, Mach 5. Eieren av Royalton Industries (Roger Allam) gir Speed et lukrativt tilbud, Speed avslår tilbudet, noe som irriterer eieren. Speed oppdager også at toppindustrisjefer, inkludert Royalton, i hemmelighet driver med korrupsjon og jukser i billøpene for å tjene mer penger. Med sitt tilbud til Speed avslått, vil Royalton forsikre seg om at Speed ikke vinner flere løp. Speed får støtte fra sine foreldre og kjæresten Trixie (Christina Ricci) og deltar i The Crucible med et partnerskap med sin tidligere rival, Racer X (Matthew Fox), i håp om å redde familiebedriften og hele racingsporten. Du må ikke sove. "Du må ikke sove" er et dikt skrevet av Arnulf Øverland. Det ble utgitt i diktsamlingen «Den Røde Front» i 1937. Det handler om nazismens og fascismens frammarsj i Europa – en advarsel om det som skal skje. I dette diktet nevner Øverland Hitler ved navn, og sier «Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!» Diktet er skrevet rett etter Francisco Franco tok over Spania, og diktet forteller at en ikke skal lukke øynene for det som skjedde der, for det kunne faktisk skje i Norge også. Armen Donelian. Armen Donelian (født 1. desember 1950 i New York City) er en amerikansk jazzmusiker (piano) kjent fra en rekke utgivelser i eget navn, samt samarbeid med norske musikere. Han er utdannet ved Westchester Conservatory of Music (1968) og har bachelor-grad fra Columbia University (1972). Etter blant annet virke i Sonny Rollins' band, samt i Billy Harpers kvintett (fire utgivelser), innledet han et samarbeid med norske Carl Morten Iversen og Espen Rud (1982) og turnerte landet flere ganger. I tillegg til hans egne utgivelser (Sunnyside Records), har han med Iversen og Audun Kleive gitt ut "Trio '87". Donelian har undervist ved New School Jazz and Contemporary Music Program (1986–) i hjembyen, ledet en lang rekke workshops verden over, skrevet instruktive artikler for blant annet Down Beat og gitt ut boken "Training the ear" (1992). Siden 1998 har han drevet samarbeid med Armenia, blant annet finansiert ved Fulbright-programmet, og er gjesteprofessor ved universitetet i Jerevan. Agnes Ravatn. Agnes Ravatn (født 8. februar 1983) er en norsk forfatter. Ravatn debuterte i 2007 med romanen "Veke 53" (Samlaget), som ble belønnet med Natt&Dags Bergensprisen for beste bok 2007, Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 2008, og Rogaland Fylkeskommunes litteraturstipend 2008. Fanzinen "Ikke til hjemlån", utgitt sammen med Kjersti Rorgemoen, Anja Ulset og Mari Ulset, kom i bokform i 2008. I 2009 kom essaysamlingen "Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå." I 2011 kom "Folkelesnad", en essaysamling om norske ukeblader og magasiner. Hun arbeider som journalist i Dag og Tid. Ravatn mottok Språkprisen for nynorsk i 2011 for "Stillstand" og "Folkelesnad". 3DS Max. 3Ds Max (tidligere 3D Studio MAX) er 3D programvare for Windows (32- og 64-bit) utviklet av Autodesk og er siden april 2008 i sin ellevte utgave som heter 3Ds Max 2009. Det blir mye brukt av videospillindustrien, reklamestudioer og arkitekturvisualiseringsstudioer. Innhold. I tillegg til kraftige modelering- og animasjonsverktøy har det også avanserte "shadere" (for blant annet lysbrytning og -spredning), dynamikksimulasjon, partikkelsystem, fysikksystem (Reactor/Havoc), modifiserbart brukergrensesnitt og sitt eget Programmeringsspråk (MaxScript). Hezhou. Hezhou (kinesisk: 贺州; pinyin: "Hézhōu") er et byprefektur øst i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Hezhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom selve byen Hezhou – det vil si gjennom bydistriktet Babu. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Rein (navn). Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Rein i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Chongzuo. Chongzuo (kinesisk: 崇左; pinyin: "Chóngzuǒ") er et byprefektur i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Historie. Chongzuo er et av de eldste sentra for zhuangfolkets kultur. Det er viktige funnsteder for denne som dateres til steinalderen. I perioden fra 500 f.Kr. til 200 e.Kr. ble klippemaleriene i Huafjellet ved elven Ming til. Dette er en av de største grupper av piktografer i Kina og hele verden. Over et stort område på klippeveggen skildres i rød farge et stort slag. Det er lett å gjenkjenne livaktige figurer, våpen og dyr. I 214 f.Kr., under Qindynastiets tid, var Chongzuo del av kommanderiet Xiang (象郡). Den kinesiske general Feng Zicai (馮子才) slo i fylket Pingxiang tilbake et fransk angrep her i Slaget ved Bang Bo i 1885. Sun Yat-sen (孫中山) avfyrte det første kanonskuddet i et anti-Qing-opprør i Chongzuo i 1907. I 1930-årene, etter å ha oppildnet til opprør i andre deler av Guangxi, hjalp Deng Xiaoping (鄧小平) med å organisere bønder og arbeidere her under Longzhouoppstandet og grunnla etterhvert Den røde armes 8. armé. I 1979 angrep den kinesiske hær Vietnam herfra. Flora og fauna. Chongzuo har en stor biodiversitet med mer enn 4000 plantespecier og mer enn 450 dyrearter. Mer enn 30 av dyreartene er sjeldne og vernede, som hvithodede og indokinesiske svarte bladaper, neshornfugler, skjelldyr, and treleoparder. Kulturminner. Klippemaleriene i Huafjellet i fylket Ningming ("Huashan yanhua", 花山岩画) fra de stridende staters tid til det østlige Han-dynastis tid ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Byprefekturet Chongzuo har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 5 fylker (县 "xiàn"). Laibin. Laibin (kinesisk: 来宾; pinyin: "Láibīn") er et byprefektur i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Laibin har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì"), 3 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Endless Love. "Endless Love" er et amerikansk kjærlighetsdrama fra 1981 med Brooke Shields og Martin Hewitt i hovedrollene. Regi er ved Franco Zeffirelli. Filmmusikk av Lionel Richie. Handling. En kjærlighetshistorie mellom en 15 år gammel pike og en 17 år gmammel gutt. Et "frigjort" syn på kjærlighet og erotikk mellom unge mennesker skaper konflikter, og i en kritisk situasjon begår gutten en alvorlig ugjerning som skader pikens familie og de unges fremtid. Det oppstår en konflikt mellom hennes foreldre og gutten og etter en krangel brenner han ved et uhell foreldrenes hus ned. Han blir så innesperret på et mentalsykehus i to år, men kjærligheten mellom dem er sterk. Etter at han kommer ut oppstår nye konflikter. Om filmen. "Endless Love" fikk blandet mottakelse av filmkritikerne, men ble en kommersiell suksess og innbrakte $31 millioner ved amerikanske kinoer alene Filmen vant i 1982 en Marquee award ved American Movie Awards. Den ble nominert til både en Oscar og en Golden Globe for beste filmmusikk (Lionel Richie). Den ble også nominert til seks Razzie Awards. Tom Cruise hadde sin alle første filmrolle i denne filmen. Newnan. Newnan er en by med omkring 25 000 innbyggere og ligger i Coweta County, Georgia, USA, omkring 63 kilometer sørvest for storbyen Atlanta. Byen ble per capita regnet å være den rikeste i USA under det forrige århundre. Byen er også kjent som fødestedet for countryartisten Alan Jackson. Det første franske keiserdømme. Det første franske keiserdømme betegner Napoleon Bonapartes styre i Frankrike og dets erobrede områder i perioden 1804-1814 i tillegg til en kort periode i 1815 kalt de hundre dagene. Keiserdømmet overtok etter konsulatet og endte ved gjenopprettelsen av kongedømmet. En stor del av Europa lå til tider under keiserdømmets kontroll. Keiserdømmet ble opprettet da Napoleon, som allerede var førstekonsul, utnevnte seg selv til keiser den 18. mai 1804. Den 2. november samme år kronet han seg selv i Notre Dame-katedralen i Paris. Keiserdømmets eksistens ble truet allerede i 1805 under Den tredje koalisjonskrigen, men den avgjørende franske seieren i slaget ved Austerlitz kom keiserdømmet til gode. La grande armée, keiserdømmets krigsmaskin, knuste nesten hele den prøyssiske hæren i 1806 og marsjerte videre inn i Polen der den beseiret den russiske hæren i slaget ved Friedland i 1807. Etter Russland og Preussens nederlag ble det ved freden i Tilsit juli 1807 undertegnet en avtale som endte et to års blodbad, men den sikret Frankrike noen delikate fordeler; Preussen ble redusert til halvparten av de tidligere områdene, hæren ble redusert og innbyggerne som var igjen måtte betale en stor bot. Hva Russland angikk, ble tsar Alexander oppmuntret til å føre en konfronterende politikk mot England, noe som resulterte i den engelsk-russiske krig (1807–1812). Russland kom også i krig med Sverige, og tvang landet til å avstå Finland til Russland. Sverige måtte dessuten tilslutte seg kontinentalsperren. Fransk innblanding på Den iberiske halvøy forårsaket en seks år lang krig som svekket keiserdømmet. I 1809 kjempet Frankrike og keiserdømmet Østerrike mot hverandre i den femte koalisjonskrigen; Frankrike gikk seirende ut av krigen og Habsburgerne ble stilt overfor strenge krav. Det mislykkede felttoget i Russland 1812 var katastrofalt for keiserdømmet. Den sjette koalisjonskrigen førte blant annet til at de franske styrkene i Tyskland ble trukket ut i 1813. Napoleon abdiserte den 6. april 1814. Han reiste til Elba i eksil, men kom tilbake for å gjenopprette keiserdømmet i 1815. Napoleons endelige nederlag, og dermed også det første keiserdømmets, kom i slaget ved Waterloo. 1. keiserdømme Glenn Jacobsen. Glenn Jacobsen (født 13. september 1974) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Fevang FK. Han har tidligere spilt for IL Runar i 1. divisjon og var med fra starten av for Sandefjord Fotball der han var med på opprykket til 1. divisjon i debutsesongen. Han spilte totalt 14 kamper og scoret 1 mål for SF i 1. divisjon. Han har også spilt for Odd Grenland, Larvik Fotball, Eik-Tønsberg og Pors Grenland. Grøtomslag. Grøtomslag er en gammel form for medisinsk behandling, der grøt, oppbløtt brød eller varierende blandinger av absorberende stoffer og urter ble smurt på bandasjer og brukt til forbinding av sår, verkebyller eller betente områder. Grøtmoslagenes viktigste funksjon er å trekke ut verk og å virke svalende. Ved bruk av naturlige antiseptiske stoffer, slik som honning, ble grøtomslag brukt til å kurere en serie betennelser. Grøtomslag var særlig mye brukt i romersk medisin, og brukes fortsatt en del på dyr, særlig hester. Ratnakuta Sutra. Ratnakūţa Sūtra (sanskrit: «Samlingen av juveler»), også kalt "Mahāratnakūţa Sūtra", er en samling mahāyāna-sūtraer som regnes blant Mahāvaipulya-tekstene (Mahāyāna-skolenes mest hellige tekster). Det finnes to slike tekstsamlinger, i henholdsvis den tibetanske og den kinesiske buddhistiske kanon; utvalget av tekster i den tibetanske og den kinesiske "Ratnakūţa Sūtra" er imidlertid svært forskjellig. Navnet "Maharatnakūţa" forekommer i oversettelser av indiske eksegeser til kinesisk fra 5. århundre, der minst fem tekster nevnes som en del av samlingen. Disse oversettelsene ble utført i Sentral Asia, og det er blitt antatt at "Ratnakūţa" oppstod i Sentral Asia som en lokal kanon eller samling informative sūtraer. Den kinesiske oversettelsen. I årene 706−713 foretok Bodhiruci og hans medhjelpere en oversettelse av "Mahāratnakūţa Sūtra" til kinesisk under den svært ordrette tittelen «Sūtra om den store samlingen juveler» (Dà bǎojī jīng, 大寶積經). Oversettelsen består av 49 mahāyāna-sūtraer, fordelt på 120 bokruller. Litteratur. Brian Peter Harvey: "Buddhism", Continuum International Publishing Group 2001, ISBN 0826453503 Thorbjørn Lindhjem. Thorbjørn Lindhjem (født 14. mai 1933 i Sandefjord) er en norsk operasanger (bassbaryton). Han var oppinnelig lærer. Lindhjem studerte i Oslo og Bergen samt hos Arturo Merlini og Ettore Campogagliani i Milano. Han gikk på Operaskolen i Oslo (1966–1968). Lindhjem debuterte i Universitetets Aula i 1963. Han var solist ved Den norske opera (1967–1977) med flere store roller, slik som Rigoletto, Scarpia, Sharpless og Germont. Lindhjem har også en omfattede plateproduksjon. Han vokste opp i Tjølling, men har bodd i Oslo i mange år. Gaizka Mendieta. Gaizka Mendieta Zabala (født 27. mars 1974 i Bilbao) er en spansk tidligere fotballspiller. Han har spilt for Cd Castellon, Valencia, Lazio, Barcelona og Middlesbrough. Han fikk totalt 40 kamper for og var med i EM i 2000 og VM i 2002. Miguel. Miguel er en spansk og portugisisk form av mannsnavnet Mikael som har hebraisk opprinnelse og betyr «Hvem er som Gud?». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Miguel i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Familiesosiologi. Familiesosiologi er studiet av familien fra en sosiologisk synsvinkel. Familiesosiologien legger spesielt vekt på å undersøke betydningen av sosial klasse, kjønn og etnisitet. Videre kan familiesosiologien påvise hvilke virkninger sosiale endringer har på familien. Erica – fri kvinne. "Erica – fri kvinne" (originaltittel: "An Unmarried Woman") er en amerikansk dramafilm fra 1978 med Jill Clayburgh, Alan Bates og Michael Murphy i hovedrollene. Regi og manus er ved Paul Mazursky. Handling. Erica (Jill Clayburgh) er kvinne som har levd i et trygt og tilsynelatende lykkelig ekteskap i 17 år sammen med mann og tenåringsdatter. Men da mannen forlater henne og flyttet sammen med en ung kvinne, knekker hun nesten sammen. Hun går til psykolog og innleder en rekke kortvarige forhold til forskjellige menn. Men så møter hun den eksentriske britiske maleren Saul (Alan Bates). Filmen berører tema som feminisme, ekteskap, depresjon og skilsmisse. Om filmen. Filmen ble i 1978 tildelt prisen for beste kvinnelige skuespiller (Jill Clayburgh) ved Filmfestivalen i Cannes. Den ble året etter nominert til tre Oscar, en BAFTA og fem Golden Globes. "An Unmarried Woman" ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd 78 % på Rotten Tomatoes Alba (navn). Alba er et kvinnenavn dannet av det spanske og italienske ordet "alba" som betyr «morgengry». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Alba i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nattmat. Nattmat er ikke et vanlig innslag i kostholdet, men serveres ofte når en tilstelning (bryllupsfest, nyttårsselskap og annet) varer utover i de «små timer» (fra kl.00 og utover). Det kan for eksempel serveres en suppe med litt brød til. Nattmat er også et vanlig begrep om et måltid som inntas etter en utekveld på byen. Vanlige former for nattmat i Norge er hamburgere, kebab, pizza, pølser og sandwicher. Enkelte steder serveres andre retter som bakt potet eller fish and chips som nattmat. Begrepet nattmat kan også benyttes når en person står opp og henter seg mat om natta. Rudolf Steinerhøyskolen. Rudolf Steinerhøyskolen er en norsk, privat høyskole som primært utdanner lærere og førskolelærere. Den er samlokalisert med Den norske Eurytmihøyskole i tidligere Berle skole på Frogner i Oslo. Rudolf Steinerhøyskolen tilbyr treårig utdannelse som lærer eller førskolelærer med bachelorgrad i steinerpedagogikk. Videre tilbyr høyskolen masterprogram i steinerpedagogikk, studier i billedkunstfag og forskjellige videre- og etterutdannelseskurs. Historie. Rudolf Steinerhøyskolen i tidligere Berle skole på Frogner Rudolf Steinerhøyskolen ble opprettet 1981 i Oslo for å utdanne lærere til det voksende antall steinerskoler i Norge. Høyskolen er godkjent av Kunnskapsdepartementet som kompetansegivende for arbeid i norske steinerskoler og mottar statsstøtte i henhold til Privathøyskoleloven av 1986; siden 1997 har høyskolen vært 100% statsfinansiert (opp fra 50% i 1983). Høyskolen er organisert som en almennyttig stiftelse med styret som øverste organ. Cato Schiøtz er styreleder. l 1990 fikk høyskolen en ny linje for førskolepedagogikk, en treårig utdanning som gir kompetanse for arbeid i steinerbarnehager. Utdanningen kan også tas som femårig deltidsutdanning. Høsten 2005 etablerte høyskolen to nye studietilbud: Mastergrad i steinerpedagogikk og studieår i billedkunstfag. Siden 1994 har høyskolen holdt til i gamle Berle skole i Professor Dahls gate 30. Høyskolen har også en campus i Fyresdal, som brukes til diverse samlinger. I samarbeid med Alanus University of Arts and Social Sciences utgir høyskolen det akademiske tidsskriftet "Research on Steiner Education". Høyskolen er involvert i samarbeid med østeuropeiske land, bl.a. som vertskap for International Waldorf Summer Seminar. Det engelske navnet er "Rudolf Steiner University College". Mikael Marin. Mikael Marin, (født 1965), er en svensk musiker som spiller både folkemusikk og klassisk musikk på fele/fiolin. Han ble riksspelemann i 1983. Marin er en av Sveriges mest veletablerte folkemusikert gjennom gruppa Väsen. Han spiller også i gruppene Timber, Marin/Gustafsson (med Mia Gustafsson, Bowing 9, Rotvälta, Stockholms barockorkester med flere. Marin deltar også på Waltz With Me som Annbjørg Lien gav ut i 2008. Han underviser på Kungliga Musikhögskolan i ensemble, arrangering samt fiolin/viola på folkemusikkinstitusjonen. Anatoliske språk. Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene. Disse språkene ble talt i Lilleasia i oldtiden. Til gruppen hørte hettittisk, som man kjenner fra en rekke tekster med kileskrift. Til gruppen hørte også blant annet lykisk, luvisk og lydisk. Satyricon (film). "Satyricon" (også kjent som "Fellini Satyricon") er en italiensk surrealistisk historisk dramafilm fra 1969 regissert av Federico Fellini. I de fremste rollene finner vi Martin Potter, Hiram Keller, Max Born og Salvo Randone. Filmen bygger løst på en bok av den senantikke romerske forfatteren Petronius. Handling. Dette er beretningen om en reise i middelhavslandene i en mytisk og historisk tid. En reise inn i en dekadent sivilisasjon med en god porsjon fantasi. Vi blir tatt med inn i Romas uanstendige og erotiske verden på keiser Neros tid. To konkurrerende lærere lurer hverandre etter beste evne mens de kappes om den samme kvinnens gunst. Det blir dratt paralleller til vårt moderne samfunns nytelsesjag, der jakten på egen tilfredsstillelse er i sentrum. Resultatet blir både intens glede og bunnløs fortvilelse vist i forføreriske scener. Filmen forsøker å peke på grunnene til Romerrikets oppløsning og forfall. Den knyttes tematisk sammen av billedrekker nært forbundet med fortellingens grunnleggende problemer. Om filmen. Filmen vant i 1970 fire priser ved Italian National Syndicate of Film Journalists. Den ble også nominert til en Oscar (regi) og en Golden Globe (beste film). "Satyricon" ble godt mottatt av filmkritikerne og har fått 79% på Rotten Tomatoes. Vivian. Vivian er en opprinnelig engelsk form av kvinnenavnet "Viviana", som har opprinnelse i det romerske familienavnet "Vivianus", dannet av latinske "vivus", «levende». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Vivian i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ville Kantee. Ville Kantee (født 8. desember 1978 i Joutseno) er en tidligere finsk skihopper som representerte skiklubben Puijon Hiihtoseura. Han debuterte i verdenscupen i 1996. Under rennet på Lillehammer oppnådde han en 27. plass, under et renn som Dieter Thoma vant foran Kristian Brenden og Hiroya Saitoh. Et år senere oppnådde han sin første plassering rundt de 10 beste, en 11. plass fra Harrachov. Dette rennet vant Primož Peterka foran Andreas Goldberger og Kristian Brenden. I 1999 kom Kantees store gjennombrudd. 13 renn, og 13 plasseringer blant de 10 beste, hvorav en seier i Kuopio. Han vant foran Risto Jussilainen og Roberto Cecon. To måneder senere fulgte en ny pallplass, denne gangen i Hakuba, hvor han hadde Jani Soininen og Andreas Widhölzl foran seg på resultatlisten. Under sesongens andre renn i 2000 vant Sven Hannawald i Granåsen. Dette med Kantee på plassen bak. Akkurat samme skjedde 2 dager senere, i Holmenkollen, og 9 måneder senere var det kun Martin Schmitt og Janne Ahonen som slo han i Kuopio. Så, nøyaktig tre år senere oppnådde han sin siste store plassering. Først vant han laggull i Willingen med Matti Hautamäki, Jani Soininen og Risto Jussilainen, så vant han det individuelle rennet dagen etter, foran Adam Małysz og Risto Jussilainen. Deretter fulgte et år med en god del motgang, og han la opp rett før OL i Salt Lake City i 2002. Relasjoner mellom Norge og Israel. Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet reiste seg i 1947, og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon med den påfølgende Oslo-avtalen i 1993. 1945–1970. Norge var ett av de 37 landene som stemte for at Israel skulle taes opp i FN, og ved dette anerkjente Norge Israel som en suveren stat. En rekke politiske partier stilte seg den gang positive overfor Israel, spesielt Arbeiderpartiet, som hadde regjeringsmakten på den tiden. Arbeiderpartiets løsning på det såkalte jødeproblemet i perioden fra krigens endelikt og frem til høstperioden av 1946 var assimilering av jødene i de respektive europeiske landene. Dette var en ikke-sionistisk løsning, og de betraktet, i 1945, opprettelsen av en jødisk stat for å verken være mulig eller rettferdig. Dette setter seg imot partiets senere engasjement, som var pro-israelsk. Norge valgte å være tro overfor sin nærmeste og viktigste Nato-alliert, nemlig Amerikas forente stater, som også er en av Israels viktigste støttespillere. Fra begynnelsen vakte Israels ordning med kibbutzer begeistring i Norge, og på grunn av Norges engasjement i Sør-Libanon spredte kunnskapen om konflikten seg til det norske folket. På denne tiden var Norge den klart mest pro-israelske av de tre nordiske landene, og gjennom 1950-tallet var det tett forbindelse mellom norske og israelske sosialdemokratiske regjeringspartier. I 1946 ble ideen om assimilering forkastet. AP-politikere som statsminister Einar Gerhardsen, utenriksminister Halvard Lange og partisekretær Haakon Lie hevdet at løsningen på jødeproblemet var å opprette jødiske kolonier i Afrika og Sør-Amerika. Dette var en tankegang som ble opprettholdt frem til høstperioden i 1947. Dette var derimot embetsmennene i Utenriksdepartementet uenige i. På denne tiden var Halvard Lange utenriksminister, og han var betenkt overfor Israel fra begynnelsen. Han anså det sterke Israel-engasjementet som et problem, og delte dette synet med embetsmennene samt mange av offiserene som hadde deltatt i FNs fredsbevarende styrker i Midtøsten. Utenriksdepartementet fryktet at en kolonisering ville føre til skade på norsk utenrikspolitikk, og ønsket å ta hensyn til araberlandene. Fra en nesten felles enighet i 1947 var det i mai 1949 dyp uenighet mellom embetsverket i UD og den politiske ledelsen. Generelt kan det sies at Halvard Lange var den minst imøtekommende overfor Israel. Det ble avholdt en ekstraordinær generalforsamling i 1947, den 29. november. Der vedtok FN en oppdeling av det gamle britiske mandatet, og delte det opp i en jødisk og en arabisk stat. Arbeiderpartiet sluttet seg da om en pro-israelsk løsning på Palestina-spørsmålet, noe som markerte en innadvendt utvikling i klar pro-israelsk retning i Arbeiderpartiet. I en NOU-utredning om forholdet mellom Israel og Norge står det «for arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet fremsto Israel som et sosialistisk drømmeparadis, og forholdet til Israel ble på mange måter nærmest et trosspørsmål. For kristenfolket og mange på borgerlig side i politikken representerte den nye jødiske staten oppfyllelsen av de gammeltestamentlige profetier. Det arabiske regimet ble i motsetning til det israelske betegnet som autoritært og føydalt. Generelt sett omfattet entusiasmen for Israel hele det partipolitiske miljøet og hele det norske folk, og det fantes knapt kritiske røster overfor Israels politikk. Selv salg av norsk militærutstyr til Israel var langt på vei akseptabelt for de norske Israel-vennene». Videre sier utredningen: «frem til 1956 ble striden mellom Israel og de arabiske nabolandene i stor grad ensidig fremstilt som en strid mellom det gode og det onde». Jødenes skjebne under andre verdenskrig hadde også stor betydning for sympatibølgen. Historikeren Hilde Henriksen Waage karakteriserer holdningsendringen i Arbeiderpartiet med hensyn til synet på Israel som en religiøs omvendelse. En flyulykke på Hurum i november 1949 bidro i følge Waage mer enn noen annen enkeltbegivenhet til det sterke Israel-engasjementet i Arbeiderpartiet i 1950-årene. Et fly med 27 jødiske barn på vei til en mellomstasjon i Norge før de skulle videre til sine nye hjem i Israel, styrtet på grunn av dårlig vær på Hurum. Flyulykken var den største i Norge til da, og bare én jødisk gutt overlevde. På denne tiden ble også en innsamlingsaksjon startet med intensjon å bygge opp en israelsk landsby kalt «Moshav Norge». Dette var det Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie som sto for, som på den tiden var sterkt pro-israelsk, og som har uttalt at han var en nær venn av den israelske statsministeren Golda Meir. På 40- og 50-tallet var Norge en av de ledende nasjonene i verden innen skipsfart, og den nest største brukeren av Suez-kanalen. Å kunne ferdes fritt og uhindret gjennom Suez-kanalen var viktig for de norske rederiene, av økonomiske grunner. Det oppsto derfor et tett samarbeid mellom Utenriksdepartements ledelse og Norges Rederforbund. «Suez-krisen» i 1956 var et resultat av at Egypt nasjonaliserte kanalen. Dette førte frem til et britisk-fransk-israelsk angrep mot Egypt den 29. oktober i 1956. Dette viste Norge motstand til i FN og Nato, til tross for Norges nære forhold til både Israel og Storbritannia. Norge deltok med fredsbevarende styrker i området, og bidro for å finne fredsløsninger i tiden etter krigen. Den såkalte Suez-krisen bidro ikke i særlig grad til modifikasjoner i Norges pro-israelske profil. Imidlertid utviklet det seg en stigende misnøye i UD til Israels politikk i årene etter 1956. På 1960-tallet var det en kime til et mer kritisk syn fra enkelte politiske hold, men så sent som frem til Seksdagerskrigen i 1967 var det flertall blant befolkningen som var sympatisk innstilt overfor Israel.[trenger presisering] 1970- og 1980-tallet. På 70- og 80-tallet vokste nordmenns forståelse for palestinerne og flere solidaritetsgrupper ble opprettet. Blant annet var Knut Frydenlund, tidligere Utenriksminister, en av de som tidlig tok opp palestinernes problemer. Han hadde sammen med flere AP-politikere et møte uoffisielt møte med formannen i PLO, Yasir Arafat, i Tunis i desember 1982. Utenriksminister Thorvald Stoltenberg gikk enda lengre da han i januar 1989 hadde offisielle samtaler med Arafat. Dette signaliserte forståelse for elementære palestinske krav på en tid hvor de fleste vestlige land holdt avstand. I 1971 uttalte Arbeidernes ungdomsfylking seg kritisk overfor Israel, og hevdet ved en resolusjon at staten Israel burde vært oppløst og erstattet av en demokratisk stat der jøder, muslimer og kristne skulle få like rettigheter. Denne hevdelsen brøt med arbeiderbevegelsens tradisjonelle syn. På starten av 80-tallet bestemte AP seg for å revurdere sitt kritiske syn på PLO. I 1974 ga Norge sin støtte til at Yasir Arafat skulle få tale i FNs generalforsamling. Dette var omstridt, men sendte et tydelig signal om at Norge ikke nødvendigvis alltid støttet Israel i det de gjorde. Norge lyktes så i å opparbeide et fortrolig forhold med både Israel og PLO, og ble derfor oppfattet som nøytrale. Dette var grunnlaget for «Oslo-avtalen», hvor Norge tilrettela for fredsforhandlinger. Høsten 1974 ble FN-resolusjonen som bekreftet det palestinske folks rettigheter vedtatt, og PLO fikk observatørstatus i FN. På midten av 1970-tallet dannet studenter i Oslo en aksjonskomité med navn Med Israel for fred. Organisasjon med samme navn ble formelt stiftet tre år senere. MIFFs hovedhensikt var å skape større forståelse for Israel i den norske opinion. Denne organisasjonen eksisterer også den dag i dag. Fredsbevarende styrker. Etter seksdagerskrigen i 1967 så sluttet Norge seg til FN-resolusjonene, og deltok i FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO) og FNs fredsbevarende styrker. Disse havnet i Gaza etter Suez-krisen, og etter den første invasjonen av landet – i 1978 – deltok Norge i Libanon som en del av UNIFIL-styrkene for å holde fred mellom Israel og deres allierte og muslimske grupperinger. Norges deltakelse i UNIFIL får fra 1978 vesentlig betydning for utviklingen av norske holdninger til Midtøsten, og til norsk Midtøsten-politikk. Hilde Henriksen Waage ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) har studerte Norges forhold til Midtøsten, både relasjonen til Israel og rollen som fredsaktør. Hun er av den oppfatning at tilstedeværelsen på bakken, gjennom UNIFIL, har tvunget norske politikere til å ta Midtøstens realiteter – palestinernes situasjon – inn over seg. Framfor alt har de måttet forholde seg praktisk til PLO – og dermed pragmatisk. Deltakelsen i UNIFIL bringer en ny dimensjon inn i forholdet, som på ingen måte blir styrket av Israels politikk i Libanon – og IDFs oppførsel der. Konflikter mellom IDF og SLA på den ene side, og UNIFIL generelt og Norbatt spesielt på den andre, sliter på gamle vennskapsbånd. Rabbiner Michael Melchior ved Det mosaiske trossamfunn i Oslo uttalte til media i 1985 at tusener av norske menn som hadde tjenestegjort i UNIFIL kom til Midtøsten med sympatier for Israel, men «hater Israel» når de reiser. Kunnskapen om Midtøsten er begrenset i 1978, ikke bare blant soldatene som drar ned, men også blant politikerne. Eksponeringen overfor den palestinske situasjonen og PLO øker innsikten betydelig, og den bidrar til et langt mer balansert syn enn den hittil nokså ensidige pro-israelsk holdningen. Det er nå nordmenn på mange plan som blir stilt overfor PLO, og som – mer eller mindre motstrebende – må vedgå at også palestinerne kan snakkes med. Det er faktisk en forutsetning å ha direkte kontakt med PLO – og palestinske ledere griper mer enn én gang inn, når deres soldater på bakken har vært i klammeri med Norbatt. Tilsvarende vilje til konfliktløsning oppleves ikke alltid på israelsk side, og det går ikke lang tid før norske myndigheter begynner å reise kritikk mot Israel, grunnet situasjonen. Når Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) foretar en undersøkelse om personellets holdninger til partene i 1987 (undersøkt blant de første 17 bataljonene, 1978–1986) viser den en klar bevegelse i mer Israel-kritisk retning: Det er langt færre som er pro-israelske etter FN-tjenesten enn før. Og jo høyere grad, jo mer markant er holdningsendringen. 38 prosent av de spurte svarer at de var mest på Israels side før de kom til UNIFIL, mens bare 17 prosent var av samme oppfatning da de reiste hjem. 47 prosent anså at de hadde et nøytralt syn på konflikten da de reiste ut, mens 59 prosent hadde det etter endt tjeneste. Størst sympati med Israel forut for tjenesten fantes i de høyere gradssjikt. Men etter tjenesten var det bare ti prosent av personellet fra major og oppover som hadde størst sympati med Israel. Det avvises imidlertid at norske offiserer utvikler fiendtlighet overfor Israel under tjenesten. Dette var det motsatte av hva som skjedde i Gaza i 1968, hvor de pro-israelske holdningene ble forsterket for mannskaper og lavere befal. Også i Norge dreier bildet fra det tradisjonelt pro-israelske, til det mer nyanserte. Flere er med på å danne den mer balanserte oppfatningen: diplomater, journalister og FN-soldater. Fra 1978 og utover kommer meldingene fra det omstridte området fra norske offiserer og soldater samt hele det politiske spekter av journalister. Det er ikke lenger, som Israel-venner tidligere hadde hevdet, palestinske «terrorister» eller venstreorienterte journalister som er kildene. Fra 1978 går det en jevn strøm av politikere, fra begge hovedleire i norsk politikk, og fra de fleste partier, til Sør-Libanon. Her får de selv se og oppleve, hvordan situasjonen er – for folk flest og for FN-soldatene. Flere norsk politiker får førstehånds erfaring med trakasseriene til Haddad-styrken, og får oppleve hvordan Israel fraskriver seg ansvaret. Offisielle israelske forklaringer, som til nå er tatt for god fisk i Norge, står ikke lenger uimotsagt. Mot dem står uttalelser fra norske offiserer og norske politikere – med personlige erfaringer. «I noen måneder tvilte den holdningsskapende delen av Norge,» skrev Harald Stanghelle; «Så reiste forsvarsminister Rolf Hansen og formannen i Stortingets forsvarskomité, Per Hysing-Dahl, til Libanon i november 1978. De levnet liten tvil tilbake hvem som hadde ansvaret for FN-styrkens vanskeligheter.» 1990- og 2000-tallet – Oslo-avtalen. a> under møtet i Oslo, 13. september 1993 Oslo-avtalen kom i 1993 etter en rekke møter mellom PLO og Israel, utført i hemmelighet. Disse møtene var lokalisert i Oslo, og ble ledet av Terje Rød Larsen, Mona Juul, Jan Egeland og Johan Jørgen Holst, den daværende Utenriksministeren. Dette førte til at PLO og Israel signerte en prinsipperklæring i Washington på høstparten samme året. Dette var ingen fredsavtale, men et rammeverk for fremtidig fredsforhandlinger. PLO godtok dermed Israels rett til eksistens og Israel aksepterte PLO som en offisiell representant for det palestinske folket. Avtalen ble støttet av FN. Denne avtalen ble etterfulgt av «Oslo II-avtalen» som hadde for mål å utvide Palestinas selvstyre på Vestbredden ved tilbaketrekning av israelske styrker og ved demokratiske valg. Norge har i ettertid fulgt opp Oslo-avtalene og fredsprosessen med innsats politisk. Blant annet er Norge formannskapet i giverlandgruppen (AHLC – Ad Hoc Liaison Committee), som sikrer det økonomiske grunnlaget for oppbygningen av den palestinske selvstyreenheten. Utenriksdepartementet fikk også i 1995 sin egen «Midtøsten-seksjon» i UD som jobber med relaterte saker. Ved siden av dette har Norge representasjonskontor i det palestinske selvstyreområdet og et Norad-kontor i Gaza. Det ble senere hevdet av "Yedioth Aharonot", en israelsk avis, at israelsk UD har hevdet at Norge ble ansett som det «mest anti-israelsk[e]» landet i Vest-Europa. Dette etter at Israel frøs ut norske diplomatiske relasjoner i 2007. Dette avviste Statssekretær Johansen, som mente Norge fortsatt anså Israel som «en venn og alliert». Det ble i 2002 gjort en meningsmåling utført av Opinion for Aftenposten som viste at kun ni prosent av den norske befolkningen hadde størst sympati for Israel i Midtøsten-konflikten. Målingen ble gjennomført like etter at Israel hadde satt i gang en større militær aksjon på Vestbredden. Det har blitt avgjort at det skal holdes en avstemning i FN i september 2011 om Palestina skal oppnå full internasjonal anerkjennelse av FN. 12. januar 2011 hevdet Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge "kunne anerkjenne den palestinske staten", og 18. juli kom Støre med et bestemt svar om at Norge kom til å anerkjenne Palestina. I tillegg krevde han at Muren mot Vestbredden, som allment omtales som «apartheid-muren», måtte rives. F.I.S.T.. "F.I.S.T." er en amerikansk actiondramafilm fra 1978 med Sylvester Stallone i hovedrollen. Regi er ved Norman Jewison. Handling. Under streiken i Cleveland, Ohio i 1937 leier lastebil-arbeiderne den lokale mafiaen som beskyttelse mot de bander arbeidsgiverne setter inn overfor de streikene. Lederen for arbeiderne er Johnny Kovak (Sylvester Stallone) og etterhvert blir han nasjonal fagforeningsleder. Underveis blir han imidlertid fanget inn i et nett av ytelser og gjenytelser med mafiaen. Om filmen. Til tross for populære skuespillere i ledende roller og gode kritikker, ble filmen ikke den kassasuksessen filmskaperne hadde håpet på. Kommersielt kan den beskrives som en moderat suksess med en inntjening på $20 millioner i USA. 17 mai 1940. "17 mai 1940" er et nasjonalpatriotisk dikt som ble skrevet av Nordahl Grieg i maidagene 1940. Det er bedre kjent som "I dag står flaggstangen naken…" etter første linje i diktet. Diktet ble kjent da forfatteren selv leste det over radio i NRKs radiostasjon i Tromsø på nasjonaldagen. Tromsø radio var på det tidspunktet den eneste frie radiostasjonen i Norge. Diktet fikk stor holdningsskapende betydning sommeren 1940. Diktet ble skrevet i lugaren på en av fiskeskøytene som fraktet store deler av Norges Banks gullbeholdning fra Frøya til Tromsø. Diktet ble trykt i diktsamlingen Friheten, som første gang ble utgitt i Reykjavík i 1943. Det ble oversatt til engelsk av professor Henrietta Koren Naeseth ved Augustana College, og fikk på engelsk tittelen "We Shall Come Again". Antti Aarne. Antti Amatus Aarne, (født i Björneborg 5. desember 1867, død i Helsingfors 2. februar 1925 var en finsk folklorist og professor ved Helsingfors universitet fra 1922 og frem til sin død i 1925. Aarne var elev av Julius Krohn og hans sønn Kaarle Krohn, men virket i perioden 1898 til 1911 som skolelærer, da han ble dosent i komparativ folkeminneforskning ved Helsingfors universitet. Aarnes banebrytende verk "Verzeichnis der Märchentypen" (1910) la grunnlaget for den internasjonale eventyrkatalogen. Gjennom denne og andre arbeider videreutviklet han Krohn'enes historisk-geografiske metode til å bli et praktisk verktøy i eventyrforskingen. Etter at Stith Thompson (1885–1976) utvidet klassifikasjonssystemet kom den til å bli omtalt Aarne-Thompsons eventyrkatalog eller bare «AT-katalogen». Katalogen er i det senere blitt ytterligere utvidet av Hans-Jörg Uther (f. 1944) i trebindsverket; "The Types of the International Folktales. A Classification and Bibliography, I-III" (2004). Alan Alborn. Alan Jacob Alborn (født 13. desember 1980 i Alaska) er en tidligere amerikansk skihopper som hoppet for klubben Alaska Jumping Club. Alborn deltok i 6 olympiske renn, men skaffet seg først og fremst et navn som skiflyver. For selv om hans største bedrifter kom i noe mindre hoppbakker, er det ingen hemmelighet at han foretrakk gigantbakken Planica til trening og lignende. Alborn hadde sitt beste år i 2001, hvor han på 2 dager oppnådde en 6. plass og en 4. plass i Engelberg. Stefan Hocke og Adam Malyz vant rennene. To måneder ble han nr 6 under det avsluttende rennet av hoppuka. Dette rennet vant Sven Hannavald. Alborn avsluttet sin karriere i 2007, etter en 35. plass i Planica. April (navn). April er et kvinnenavn dannet av navnet på måneden april. Måneden har fått navn fra det latinske ordet "aprire", «å åpne». "Avril" er en fransk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet April i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lommer. Lommer (Gaviiformes) eller lomfamilien (Gaviidae) er en familie med fugler som består av fem arter i slekten "Gavia" (lomfugler). Navnet "lom" stammer fra det norrøne ordet "lómr" som betyr "klynker" eller "klynking" og har sammenheng med de karakteristiske klynkende lydene disse fuglene utstøter. Evolusjon. Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes (lommene), Ciconiiformes og Sphenisciformes.. Gaviiformes (lommer) og Procellariiformes (stormfugler) har trolig en felles progenitor, som forskerne mener levde på Gondwana for omkring 71 millioner år siden, den gang Australia, Antarktika og Sør-Amerika hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør. Juni (navn). Juni er et kvinnenavn dannet av navnet på måneden juni. Måneden har fått navn etter den romerske gudinnen Juno. "Juni" er også en finsk kortform av kvinnenavnet "Johanna". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Juni i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Napoleonstiden. Napoleonstiden er en periode i Frankrikes og Europas historie,nemlig årene fra 1799 til 1815 da hærføreren og keiseren Napoleon Bonaparte satt med makten i Frankrike. Perioden omfatter det fjerde og siste steget i den franske revolusjon. Det første var nasjonalforsamlingen, det andre var den lovgivende forsamlingen og det tredje var Direktoriet. Man kan si at Napoleonstiden begynner med Napoleons statskupp da han styrtet Direktoriet og grunnla konsulatet og ender med hans nederlag ved Waterloo, Napoleonskrigene dominerte hans virke. Wienerkongressens formål var å få Europa inn i en stabil situasjon igjen, tilsvarende situasjonen før den franske revolusjon. Juli (navn). Juli er en ungarsk og svensk kortform av kvinnenavnet "Julia", og en finsk kortform av mannsnavnet "Julius". Begge disse navnene har opprinnelse i latinske "iovilius", «dedikert til Jove». Navnet kan også knyttes til navnet på måneden juli. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Juli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Juli i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Yulin (Guangxi). Yulin (kinesisk: 玉林; pinyin: "Yùlín") er et byprefektur sørøst i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 12.839 km² og rundt 5,98 millioner innbyggere (2004). Administrative enheter. Byprefekturet Yulin har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 4 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Jan Berg (Lyn-spiller). Jan «Julle» Berg (født 11. mai 1943 i Oslo, død 14. august 2005) var en norsk fotballspiller (midtbane og angrep), som i likhet med broren Axel Berg spilte for hjemstedets Lyn FC (1961–71, tilsammen 189 kamper og 56 scoringer) med seier i 1. divisjon fotball for herrer 1964 og 1. divisjon fotball for herrer 1968. Han ble vinner av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1967 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1968, samt deltakende i cupvinnercupen 1968 med avansement til kvartfinale. Han representerte juniorlandslaget og B-landslaget. Siden 1971 var han trener, deriblant for Lyn (1976-77) som resulterte i opprykk til 1. divisjon fotball for herrer 1978. Senere fortsatte han i Lyns administrasjon. Qianxinan. Det autonome prefektur Qianxinan for bouyei- og miaofolkene (kinesisk: 黔西南布依族苗族自治州, pinyin: "Qianxi’nan Buyizu Miaozu zizhizhou") ligger i den kinesiske provins Guizhou. Qianxinan har et areal på 16.804 km² og ca. 3 059 400 innbyggere (2003). Axel Berg. Axel Berg (født 8. juli 1938 i Oslo) er en Som sin yngre bror Jan Berg (Lyn) spilte han for Lyn FC (1955-65, 72 kamper og 27 scoringer totalt), og var blant de som vant 1. divisjon fotball for herrer 1964. Han spilte for Norges herrelandslag i fotball (åtte kamper). Karamay. Karamay (forenklet kinesisk: 克拉玛依; tradisjonell kinesisk: 克拉瑪依; pinyin: "Kèlāmǎyī"; Wade-Giles: "Kō-lā-mǎ-ī"; uigurisk: قاراماي; uigur-latin: "Qaramay") er et byprefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Karamay har et areal på 7 734 km² og ca. 284 300 innbyggere (2005), hvorav 76,6% hankinesere, 14,7% uigurer og 8,7% andre. Samferdsel. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Administrative enheter. Byprefekturet Karamay har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 "qū"). Bortala (Xinjiang). Bortala (kinesisk: 博尔塔拉; pinyin: "Bó'ěrtǎlā"; Wade-Giles: "Pó-ěrh-t'ǎ-lā"; uigurisk: بۆرتال; uigur-latin: "Börtala") er et autonomt prefektur for mongoler og ligger i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Bortala har et areal på 24 895,68 km² og ca. 450 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Det autonome prefekturet Bortala har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Ingemar Mayr. Ingemar Mayr (født 30. november 1975 i Sint-Michielsgestel, Nederland) er en tidligere nederlandsk-østerriksk skihopper. Mayr representerte først Østerrike, og oppnådde 21. plass i debutrennet sitt i verdenscupen i Innsbruck 3. januar 1993. I mars samme år var han på det østerrikske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen under junior-VM i Harrachov. Sin sportslig beste plassering i verdenscupen oppnådde han i Engelberg 14. januar 1995, da han ble nummer 15. Etter sesongen 1997/98 klarte han ikke å kvalifisere seg til det østerrikske laget, og han var borte fra internasjonal skihopping i to sesonger. Ingemar Mayr har nederlandsk mor, og kunne derfor skifte til nederlandsk statsborgerskap. Som en del av det nederlandske landslaget var han tilbake i verdenscupen igjen i januar 2001. 9. desember samme år deltok han på det nederlandske laget som ble sist av 10 lag i lagkonkurransen i verdenscupen i Villach. Individuelt var hans beste plassering for Nederland i verdenscupen 22. plass i Hakuba 24. januar 2002. Dette var imidlertid et renn med relativt dårlig deltakelse. Inegmar Mayr deltok i senior-VM to ganger. I Lahtis i 2001 ble han nummer 47 i storbakken, og i Val di Fiemme i 2003 ble han nummer 46 både i stor- og normalbakken. Han la opp etter sesongen 2002/03. Til sammen deltok han i 48 verdenscuprenn – 31 for Østerrike og 17 for Nederland. Hans beste plassering sammenlagt i verdenscupen var 45. plass, sesongen 1994/95. Gruvebrann i Barentsburg april 2008. Gruvebrann i Barentsburg april 2008 var brann i en gruve i den russiske bosetningen i Barentsburg på Svalbard den 17. april 2008. Det var 31 arbeidere i gruva hvorav 29 ble berget ut uskadd, men en er funnet død og en er fortsatt savnet ifølge Sysselmannen på Svalbard. Kullgruva eies og drives av det russiske selskapet Trust Arktikugol, og det er en russer og en ukrainer som er savnet. Hendelsen inntraff bare tre uker etter helikopterulykken på Heerodden den 30. mars 2008 på den russiske helikopterbasen utenfor Barentsburg, der tre mennesker mistet livet. Sosialhøgskolen i Stavanger. Sosialhøgskolen i Stavanger er en tidligere høgskole for sosialfaglig utdanning i Stavanger. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Skolen ble etablert i 1966 under navnet "Stavanger sosialskole". Skolen utdannet sosionomer og barnevernspedagoger. Skolen ble statlig høgskole i 1980. 1. august 1994 fusjonerte høgskolen med seks andre høyskoler i Stavanger til Høgskolen i Stavanger (senere Universitetet i Stavanger). Sosialhøgskolen ble da slått sammen med Stavanger Sykepleierhøgskole til én avdeling for helse- og sosialfag. Stavanger lærerhøgskole. Stavanger lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning i Stavanger. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Skolen ble etablert i 1954 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Stavanger". Skolen utdannet lærere og førskolelærere. Skolen skiftet navn til "Stavanger offentlige lærerskole" i 1961, "Stavanger lærerskole" i 1967 og "Stavanger lærerhøgskole" fra 1981. Skolen har siden 1972 holdt til i lokaler på dagens universitetsområde. 1. august 1994 fusjonerte høgskolen med seks andre høyskoler i Stavanger til Høgskolen i Stavanger (senere Universitetet i Stavanger). Ak-Dovurak. Ak-Dovurak (russisk: Ак-Довурак) er en by i republikken Tuva i Russland. Den ligger ved elva Khemtsjik (ei venstre sideelv til Jenisej), rundt 300 km vest for Kyzyl. Innbyggertall: 12 955 (folketelling 2002), 15 191 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1964 som en bosetning i forbindelse med byggingen av en asbestfabrikk. Sjagonar. Sjagonar (russisk: Шагонар, tuvinsk: Шагаан-Арыг) er en by i republikken Tuva i Russland. Den ligger ved elva Jenisej, rundt 110 km vest for Kyzyl. Innbyggertall: 11 008 (folketelling 2002), 10 084 (folketelling 1989). Bosetningen har vært kjent siden 1888. Bystatus ble innvilget i 1945. Den opprinnelige byen Sjagonar ble demmet ned på 1970-tallet på grunn av byggingen av kraftverket Sajano-Sjusjensk. Byen ble gjenoppbygd sju kilometer fra den opprinnelige plasseringen. Liste over gruveulykker på Svalbard. Liste over gruveulykker på Svalbard er en liste over ulykker der menneskeliv har gått tapt på Svalbard. Gruveulykker på Svalbard Tsjadan. Tsjadan (russisk: Чадан) er en by i republikken Tuva i Russland. Den ligger ved elva Tsjadan, rundt 200 km vest for Kyzyl. Innbyggertall: 9 454 (folketelling 2002), 10 775 (folketelling 1989). Bosetningen har vært kjent siden 1873. Bystatus ble innvilget i 1945. Kizilsu. Kizilsu (forenklet kinesisk: 克孜勒苏; tradisjonell kinesisk: 克孜勒蘇; pinyin: "Kèzīlèsū"; Wade-Giles: "Kò-tzū-lè-sū"; uigurisk: قىزىلسۇ; uigur-latin: "Qizilsu") er et autonomt prefektur for kirgisene og ligger sørvest i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Kizilsu har et areal på 69.112 km². Kizilsu har 439.688 innbyggere. Administrative enheter. Det autonome prefekturet Kizilsu har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 3 fylker (县 "xiàn"). Turan (by). Turan (russisk: Тура́н) er en by i republikken Tuva i Russland. Den ligger rundt 60 km nordvest for Kyzyl. Innbyggertall: 5 598 (folketelling 2002) Den ble grunnlagt i 1885 av russiske nybyggere fra Sibir. Bystatus ble innvilget i 1945. 2. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 2. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 17. april og endte med Os mot Viking 2 21. april 2008. Resultater. 02 Edward Lorenz. Edward Norton Lorenz (født 23. mai 1917, død 16. april 2008) var en prisbelønnet amerikansk matematiker, meteorolog og en av pionerene i kaosteorien. Han er spesielt kjent for sommerfugleffekten. Han studerte matematikk ved Dartmouth College i New Hampshire og Harvard University i Massachusetts. Under andre verdenskrig, gjorde han tjeneste som varslingsmeteorolog for USA flyvåpen. Etter krigen tok han opp studier i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology der han senere var professor i mange år. I den perioden hadde han et nært samarbeid med bl.a. norske Arnt Eliassen. Forskning. På 1960-tallet konstruerte Lorentz en deterministisk modell for å studere atmosfærens sirkulasjonsmønster ved hjelp av datamaskiner. Han oppdaget at ørsmå variasjoner i initialtilstanden til hver av modellens tolv parametere førte til totalt divergerende løsninger. Denne følsomheten for startbetingelsene ble etterhvert kjent i popularisert form under navnet sommerfugleffekten. Han brukte denne betegnelsen første gang under et foredrag 29. desember 1979. Lorenz fortsatte med å utlede de underliggende matematiske sammenhengene og publiserte et forholdsvis enkelt sett av ligninger som til sammen beskriver et kaotisk mønster senere kjent som Lorenzattraktoren. Han er regnet som en av de mest innflytelsesrike matematikere i det 20. århundre. Gruveulykke. Gruveulykke er en ulykke som forekommer ved utvinning av kull eller mineraler i en gruve. Tusener av gruvearbeidere dør i gruveulykker årlig, flest i u-land, spesielt Kina. Gruveulykke kan ha mange årsaker slik som lekkasje av giftig gass slik som hydrogensulfid eller eksplosiv naturgass spesielt damp eller metan, støveksplosjoner, gruvekollaps stopes, gruvedrift-indusert jordskjelv, flom eller mekanisk pga. feilbruk eller feilfunksjon på gruveutstyr. Emalje. a>, de antikke grekernes variant av den egyptiske guden Amon. a> i kantene der den beskyttende emaljen har sprukket og flasset av. Emalje er et hardt, tynt, glassaktig materiale. Ordet brukes både om gjennomsiktig, hvit eller gjennomfarget glassemalje, som anvendes som dekor og beskyttende overflatebelegg på metallgjenstander, og om tannemalje, det harde, hvite belegget på mennesker og dyrs tenner. Glassemalje og metallovertrekk. Emalje er hard, glatt og tynn glassmasse (glassfluss) eller glasur med eller uten farge som brukes til å pynte, forsterke eller beskytte overflaten på gjenstander av metall, glass og porselen. Emaljering, det vil si teknikken å dekorere eller overtrekke ting med emalje, innebærer flere metoder for å påføre et underlag emaljepulver og så smelte det fast. Emaljepulveret lages av glasstøv, smeltestoffer, særlig blyoksid, og metalloksider som gir ulike farger, eventuelt de blå fargestoffene zaffer eller smalte. Ordet "emalje" kan også brukes om metallarbeider som er utsmykket med emaljedekor og -belegg. En person som arbeider i emalje, kan kalles en emaljør. Historikk. Emaljering er et gammelt håndverk som er kjent i gullsmedkunsten siden antikken. Mens emalje lenge bare ble brukt til dekor av smykker og kunstgjenstander, ble teknisk emaljering på 1800-tallet tatt i bruk for å beskytte kjøkken- og sanitærutstyr laget av stål og støpejern. Emaljerte flater ruster ikke, er slitesterke og lette å holde reine, og emaljering ble derfor særlig brukt til badekar, kokekar og etter hvert også komfyrer og kjøleskap. Det ble også vanlig med emaljerte metallskilt som tåler å stå ute i vær og vind. Etymologi. Ordet "emalje" er lånt fra det franske "émaille" som igjen er dannet av det italienske "smalto" og middelalderlatinske "smaltum", ord av germansk opprinnelse som er i slekt med "smelte". Tannemalje og annet. a> (kinntann) belagt med en kappe av hard, hvit emalje (på engelsk "enamel") over tannkrona. "Cementum" er et hardt vev som dekker røttene til tennene. Betegnelsen emalje brukes også om det harde, hvite ytterlaget eller kappa som dekker krona på tennene hos mennesker og de fleste pattedyr. Tannemalje er den hardeste substansen i kroppen og inneholder nesten utelukkende mineraler, særlig kalsiumsalter, og lite organiske stoffer. Emalje lages av ameloblaster, spesielle epitelceller i tennene som er formet som sekskantede prismer og pakkes tett sammen til en svært solid struktur. Emalje kan i zoologien også brukes om andre harde overtrekket som dekker hudskjellene hos enkelte fiskegrupper, for eksempel haier. Hos beinfisk finner vi ganoin og kosmin, som likner på emalje kjemisk, men har en annen indre struktur. Interimsavtalen. Interimsavtalen, også kalt Oslo II-avtalen eller Oslo 2-avtalen, var en omfattende og kompleks avtale mellom Israel og PLO. Den ble først signert i Taba (på Sinaihalvøya, Egypt) den 24. september 1995 og deretter, fire dager senere, 28. september 1995, i Washington, DC av Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs formann Yasir Arafat med USA (representert ved president Bill Clinton), Russland, Egypt, Jordan, Norge og EU som vitner. Avtalen var en oppfølging av Oslo-avtalen, som ble inngått to år tidligere, i 1993. Avtalen omhandlet fremtiden på Gazastripen og Vestbredden, hvor hovedmålet var å styrke og utvide det palestinske selvstyret på Vestbredden. Den inkluderte også at Israels forsvar trakk seg ut av de aktuelle områdene, og at det skulle innføres demokratiske valg blant palestinerne. Som resultat ble Yasir Arafat valgt som den første demokratisk valgte presidenten av Det palestinske selvstyret. Avtalen hadde en tidsramme på tre år fra mai 1996, hvor uoverenskomster skulle avklares innen 1999. Færøyene under andre verdenskrig. Britiske soldater og færøyske barn på færøysk frimerke Andre verdenskrig nådde Færøyene den 12. april 1940, da to britiske destroyere anløp Tórshavn og krevde at færøyingene omgående forberedte seg på å motta britiske soldater. Den britiske okkupasjonen er kjent under kodenavnet Operation Valentine (Operasjon Valentin). Storbritannia overtok de områdene hvor Danmark før hadde ytet støtte, og øyene ble dermed helt avhengige av Storbritannia, som forsynte øyene med de viktigste varene i bytte mot fisk. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. Opp mot 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gangen hadde 30 000 innbyggere. Da forbindelsen til Danmark ble avskåret, ble styreformen et samarbeid mellom den danske amtmannen og partiene Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Fólkaflokkurin valgte å stå utenfor, da partiet ikke kunne anerkjenne amtmannens fortsatte virke. Ved valget til Lagtinget i 1943 hadde Fólkaflokkurin stor fremgang, men ikke nok til å kunne gjennomføre sitt forslag om selvstyre. Britenes holdning var at de ikke kunne akseptere en endring av øyenes status før Danmark var fritt igjen. Færøyene ble flere ganger angrepet av tyske fly, men med minimale skader. Til gjengjeld led den færøyske skipsflåten store tap. 25 skip gikk tapt, og 132 sjøfolk omkom, tilsvarende ca. 0,5 % av den færøyske befolkningen på den tiden. Danmark avskjæres fra Færøyene. Den 9. april 1940 merket man på Færøyene ikke så mye til krigen, bortsett fra at telegrafforbindelsen med Danmark ble brutt, og at 3 000 landsmenn var strandet i Danmark. Den 10. april sa den danske amtmannen, Carl Aage Hilbert, på Tórshavns radio at Færøyene ikke hadde kapitulert, og at han med tillatelse fra Lagtinget ville danne en færøysk regjering. På sin vei til Aberdeen ble sluppen «Eysturoy», under kaptein Hans Mikkelsen, samme dag stoppet av et britisk krigsskip ved Orknøyene. Det krevde at Dannebrog skulle fires, og spurte Mikkelsen om han ikke hadde noe annet flagg. Det behøvde de ikke å si to ganger til ham – han heiste like gjerne "Merkið" (som til da var blitt sett på som et færøysk opprørsflagg av danske myndigheter), og kunne fortsette sin tur. «Eysturoy» nådde Aberdeen havn, hvor det lå mange færøyske slupper, og da besetningene så Færøyenes flagg heist lovlig under beskyttelse av Storbritannia, heiste alle færøyske skip i havnen like gjerne Merkið i stedet for Dannebrog. Dessuten skiftet man ut de store bokstavene «"DANMARK"» med «"FØROYAR – FAROES"» på skipssidene. Den 11. april sa Winston Churchill på BBC at britene var på vei for å gjennomføre en fredelig besettelse av Færøyene, og at færøyingene hadde signalisert at britene var velkomne. Den 12. april kom de første britiske krigsskipene til Tórshavn, og amtmann Hilbert ble oppfordret til å gjøre klart for landgang av marineinfanteriet i Skálafjørður på Eysturoy. Britene ville etablere sitt hovedkvarter på Skansin i Tórshavn. Den 13. april kom de første soldatene, og allerede den 14. april kunne de flytte til Skálafjørður. Den 21. april kom de første skipene tilbake fra Aberdeen – med det færøyske flagget heist, som fremdeles var forbudt. Hilbert forsøkte å gjennomføre at Merkið skulle erstattes med et grønt signalflag, men det førte fort til en stor demonstrasjon i Tórshavn. Den 25. april kunne BBC fortelle at Merkið var godkjent av Storbritannia, og at Merkið måtte føres til sjøs. Denne dagen har siden vært en arbeidsfri helligdag på Færøyene, og folk minnes fremdeles britenes beslutning med takknemlighet. Dette var til gjengjeld den eneste sak under hele krigen hvor britene blandet seg inn i færøyske forhold, og det var litt tilfeldig, ettersom den innenrikspolitiske striden på Færøyene om flagget var ukjent i England. Færøyene kan dog også takke engelskmennene for bl.a. lufthavnen på Vágar, og for en stor økonomisk vekst, da Færøyene sto som leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Disse kjærkomne leveransene takker engelskmennene også i dag de små Færøyene for. Færøyenes fiskeeksport. Det var ikke bare fangsten fra Færøyenes egne fiskerier, men også fisk fra Island, som færøyingene transporterte til, og lastet av, i Aberdeen. De islandske fiskerne nektet nemlig å seile uten beskyttelse fra luften, men Royal Air Force hadde ikke nok fly til en slik oppgave, så i stedet overtok færøyingene transporten. Men det kostet ofre ved forlis etter påseiling av miner, angrep fra tyske undervannsbåter eller ved luftangrep. Heldigvis forble det relativt fredelig på landjorden, da en krigføring her ville blitt svært krevende for alle parter. Politisk sett var krigstiden en ytterst interessant periode i Færøyenes historie, fordi det for første gang siden vikingtiden var en selvstendig regjering, som trykte egne pengesedler i London osv. Etter befrielsen av Danmark feiret man den 5. mai 1945 overalt på Færøyene med takkegudstjeneste, og Lagtinget telegraferte til Christian X og uttrykte sin lojalitet. Den 7. mai var telegrafforbindelsen med Danmark fullstendig gjenopprettet, og nå takket kongen til gjengjeld færøyingene for deres selvregjering, og telegraferte samtidig at Færøyene nå skulle beholde selvstyret. Hjemmestyreloven trådte i kraft fra og med 1948. Ved forliset av sluppen «Aldan» i juli 1940 omkom de første seks sjøfolkene på grunn av krigen. Det største enkelttapet skjedde da tråleren «Nýggjaberg» fra Miðvágur den 28. mars 1942 forsvant sporløst utenfor Island med sin brdrtming på 21 manns, antageligvis ved et tysk ubåtangrep. Berchtesgaden-Alpene. Berchtesgaden-Alpene er en fjellkjede i den tyske forbundsstaten Bayern og den østerrikske forbundsstaten Salzburg. Kjeden danner en ring rundt den bayerske småbyen Berchtesgaden. I øst, sør og vest danner Berchtesgaden-Alpenes hovedkam grensen mot Salzburg. I nord danner en åsrygg en naturlig barriere mot resten av Bayern. Fjellkjeden åpner seg bare i nordøst, der elven Königsseeache, avløpet av den sagnomsuste Königssee, krysser grensen mellom Bayen og Salzburg. Avgrensning. I nord strekker Berchtesgaden-Alpene seg så vidt frem til "byen" Salzburg. Topper. Det mest kjente fjellet er derimot Watzmann (2713 moh.), som ruver over Berchtesgaden og Königssee. Daler, videre inndeling og pass. I de salzburgske delene av Berchtesgaden-Alpene fins det bare mindre daler, og ingen av disse er bebodd. De eneste veipassene over Berchtesgaden-Alpene er de to fjellovergangene til Bad Reichenhall i nord: Schwarzbachwachtpasset ligger mellom Reiter Alm og Lattengebirge; Hallthurmpasset ligger mellom Lattengebirge og Untersberg. Geologi. Som ellers i De nordlige Kalk-Alpene er også kalkstein den dominerende bergarten. Det øverste laget i Berchtesgaden-Alpene består av kalk som er rik på muslingskall. Under dette opptil 1000 meter tykke laget finner man dolomitt. Berggrunnen i Berchtesgaden-Alpene er også rik på mineraler, som var og er grunnlaget for en lønnsom gruvedrift. Hovedsakelig utnyttes saltforekomstene, men også sølv, mangan, kopper og jern har blitt utvunnet. Natur, kultur og historie. Store deler av Berchtesgaden-Alpene er vernet som nasjonalpark. Virveldyrfaunaen er rikholdig med bl.a. 15 arter av fisk, 16 amfibier og krypdyr og rundt 100 fugler. Blant pattedyr kan gemse, alpesteinbukk (gjeninnført på 1930-tallet) og alpemurmeldyr nevnes. Berchtesgaden-dalen kan se tilbake på en 700-årig periode som selvstendig stat: Fra 1102 til 1802 var det som Berchtesgaden fyrsteprosti et riksumiddelbart territorium i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Etter dette kom det via kurfyrstedømmet Salzburg og keiserriket Østerrike i 1809 til Bayern. Den langvarige uavhengigheten av det geistlige territoriet skyldtes ikke minst dets topografiske og geologiske særtrekk: Berchtesgaden-Alpenes fjellkjeder, som dannet en naturlig barriere mot de to mektige naboene, fyrsterkebispedømmet Salzburg og hertugdømmet Bayern; og salt- og metallforekomstene, som garanterte den økonomiske uavhengigheten. Allgäu-Alpene. Allgäu-Alpene er en fjellkjede i Alpene som strekker seg fra Bodensjøen og 75 km østover. Den overlapper med landskapet Allgäu, men er ikke sammenfallende med dette: Allgäus sydgrense går langs Allgäu-Alpenes hovedkam; på den andre siden strekker Allgäu seg lenger nordover enn Alpene. Avgrensning. I vest når Allgäu-Alpene såvidt Bodensjøen. Nordgrensa er ikke klart definert, men følger omtrent linja Lindau–Kempten–Füssen. Daler og videre inndeling. Den største dalen i Allgäu-Alpene er den til elven Iller, som strekker seg nordfra mot Alpene og bl.a. omfatter byene Kempten, Immenstadt og Oberstdorf. Større daler på den østerrikske siden av fjellgruppa er Kleinwalsertal (Vorarlberg) og Tannheimer Tal (Tirol). Den førstnevnte dalen er en funksjonell østerriksk eksklave, siden den bare er tilgjengelig via Oberstdorf i Tyskland. Mellom Kleinwalsertal og Tannheimer Tal danner Allgäu-Alpene en utpreget hovedkam. Vest og nord for denne består de derimot av en rekke mindre fjellgrupper. "Tannheimer Berge" nord for Tannheimer Tal er kjedens østligste delgruppe (2238 moh. i "Kellenspitze"). Geologi. De viktigste bergartene i Allgäu-Alpene er dolomitt fra trias; kalk fra jura; sandstein, kalkstein, mergel og flysch fra kritt; og molasse fra paleogen. Allgäu. Allgäu (uttales «al-gåi») er et landskap sør i Tyskland. Mesteparten ligger i det bayerske distriktet Schwaben, men også Baden-Württemberg og de østerrikske forbundsstatene Vorarlberg og Tirol har mindre andeler av Allgäu. Landskapets viktigste by og økonomiske sentrum er Kempten. Allgäu er et variert bakkelandskap, som lengst i sør går over i fjell (Allgäu-Alpene) og som domineres av landbruk. Viktigste næringsgren er fehold med melkeproduksjon, inkludert noe seterdrift i sør. Landskapet er et yndet feriemål, både for sommer- og vinterturister. Avgrensning og inndeling. Allgäu begrenses av Allgäu-Alpenes hovedkam i sør og av elva Lech i øst. I vest og nord er grensa noe uskarp og følger omtrent byene Lindau–Wangen–Memmingen–Kaufbeuren. Dette området har om lag 560 000 innbyggere. Allgäu deles tradisjonelt i fire regioner, Ober-, Unter- West- og Ostallgäu (øvre, nedre, vestre og østre Allgäu). Av disse er Ober-, Unter- og Ostallgäu omtrent sammenfallende med de bayerske kretsene ("Landkreise") av samme navn. Kleinwalsertal i Vorarlberg og Tannheimer Tal samt kommunen Jungholz i Tirol regnes også til "regionen" Oberallgäu, men hører selvfølgelig ikke til "kretsen". Westallgäu ligger derimot hovedsakelig i Baden-Württemberg, med mindre områder i Bayern. Byer. Andre kjente steder er vintersportsstedet Oberstdorf og det forhenværende riksklosteret Ottobeuren. Philip Roth. Philip Milton Roth (født 19. mars 1933 i New Jersey, USA) er en amerikansk romanforfatter. Han fikk sitt kunstneriske gjennombrudd i 1959 med romanen "Goodbye, Columbus". Det kommersielle gjennombruddet kom med bestselgeren "Portnoy's Complaint" i 1969 (norsk tittel: "Portnoys besværlige liv"). Roth vokste opp i New Jersey, som sønn av to førstegenerasjons, jødiske innvandrere fra Galicia i Polen. Roth ble i 2012 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for litteratur. Heiðar Helguson. Heiðar Helguson (født 22. august 1977 i Akureyri) er en islandsk fotballspiller som spiller for den walisiske klubben Cardiff City. På seniornivå har Heiðar også spilt for Dalvík, Þróttur Reykjavík, Lillestrøm, Watford, Fulham og Bolton. Eksterne lenker. Heidar Helguson Paltamo. Paltamo er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 4 100 innbyggere og en areal på 1 139,10 km² hvorav 219,72 km² er vann. Paltamo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Puolanka, Ristijärvi, Sotkamo og Vaala. Jason Giambi. Jason Gilbert Giambi (født 8. januar, 1971) er en Major League Baseball first baseman for New York Yankees. Han var American League mest verdifulle spiller i år 2000 for Oakland Athletics, og er fem ganger All-Star. BALCO Skandalen. Jason Giambi har innrømmet å ha brukt veksthormoner og anabole steroider. Jeremy Giambi. Jeremy Dean Giambi (født 30. september, 1974 i San Jose, California) er en tidligere venstrehånds, profesjonell baseballspiller for Kansas City Royals, Oakland Athletics, Philadelphia Phillies, og Boston Red Sox. Han er yngre bror av Jason Giambi. 13. mars 2005, hevdet "The Kansas City Star" at Jeremy hadde innrømmet bruk av anabole steroider. Nils Dacke. Nils Dacke (død 1543) var bonde og opprørsleder fra Torsås i Småland. Nils Dacke ledet opprøret 1542–43, den så kalte Dackefeiden, mot Gustav Vasa. Bøndene i Småland var forbitret mot kongens strammere økonomiske politikk med økte skattebyrder og misnøye mot forbudet om utførsel av okser. Småland hadde grense mot Danmark på den tiden og ble hardt rammet av Gustav Vasas forbud mot grensehandel. Dessuten var måten kirken ble reformert på en kilde til misnøye. Første gang Dacke er omtalt er i 1536 da han skal ha drept en fogde ved uroligheter i Småland. Han var da i 30-årene og hadde minst en sønn. Etter drapet er han på flukt i en lang periode men overgir seg til tinget og blir dømt. Ifølge rettsdokumentet fikk han en bot på ti okser for å ha slått ihjel fogden. Noen år senere leder Dackes noen bønder som gjør opprør mot den lokale fogden på grunn av dennes overgrep mot bøndene i området. De tar lagen i egne hender og noen måneder senere befinner seg Dacke i en maktposisjon som leder for bøndene i Småland Opprøret startet i juni 1542 med drap på flere fogder og skatteoppkrevere. Gustav Vasa undervurderte bøndenes militære evner og sendte sine tyske leiesoldater for å slå ned opprøret. Soldatene var uvane med kamper i det ulendte terrenget i skogene og led store tap. Dackes defensive taktikk og bruk av armbrøst av stål var effektiv. Fremgangen for Dacke medvirket til at opprøret sprede seg til Sveriges sørlige provinser. Situasjonen ble så alvorlig for kongen at han ble nødt til å innlede fredsforhandlinger og den 8. november ble en et-årig våpenhvileavtale undertegnet. Under våpenhvilen var Dacke defacto-leder av det sørlige Sverige og han ble tilbudt støtte fra utlandet, av tyske fyrster som var fiender ti kongen, men Dacke avslo tilbudet. Han gjeninnførte den katolske kirke og gjenåpnet grensehandelen i de områder som var under hans kontroll. I januar 1543 brøt kongen våpenhvilen og sendte en ny og større hær inn i opprørenes område. Med propaganda til fordel for kongen prøvde de å få befolkningen over på deres side mot Nils Dacke. Dacke selv hadde blitt overmodig etter sine tidligere suksesser og møtte kongens hær i et avgjørende slag i mars måned. De utdannede soldatene som nå kjempet på sine betingelser knuste bondehæren og Dacke blev alvorlig såret. Etter nederlaget var opprøret i stort sett over og Dacke ble fredløs. Han klarte å holde seg gjemt i et par måneder. Han ble så skutt og drept i 1543 på grensen mellom Småland og Blekinge, den daværende grensen mellom Sverige og Danmark, under et forsøk på å unnslippe kongens leiesoldater. Dackes lik ble skåret i biter og fremvist offentlig på steder som hadde støttet ham under opprøret. Hans hode ble plassert på en påle på galgebakken i Kalmar. Gustav Vasa beordret utslettelse av hele Dackes familie. Jay Gibbons. Jay Jonathan Gibbons (født 2. mars, 1977 i Rochester i Michigan i USA) var en major leaguesspiller for Orioles til 30. mars 2008, da han ble fri agent. I 2008 ble han utestengt i 15 kamper for bruk av dopingmidler. Se også. Liste over dopingsaker Ed Giddins. Edward Simon Hunter Giddins (født 20. juli 1971 i Eastbourne, Sussex) er en tidligere engelsk cricketspiller som spilte i fire testkamper fra 1999 til 2000. Gjennom karrieren har han vært suspendert for bruk av kokain, og utestengt i fem år for å ha plassert penger på at laget hans skulle tape en kamp. I dag forsøker han å livnære seg av pokerspill. Virserum. Arbeiderbolig Hjortöströms hjulfabrikk i Virserum Virserum er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde Virserum 1 847 innbyggere. På innsjøene rundt tettstedet utspant de siste og avgjørende slagene i Dackefeiden seg. Meic Uilleim. Meic Uilleim ("MacWilliams") er en skotsk klan eller familie av skotsk-gæliske etterkommere av William fitz Duncan, barnebarn av Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III av Skottland), skottenes konge. De ble ekskludert fra å ha arverett til den skotske tronen av etterkommerne av Máel Coluims sønn David I av Skottland i løpet av 1100-tallet og gjorde derfor flere ganger opprør for å hevde mormaerdømmet Moray og kanskje også retten til den skotske trone. Bakgrunn. William fitz Duncan selv synes å ha blitt anerkjent som etterfølger til kongene Aleksander I av Skottland og David I i deler av deres regimer. Da David Is sønn Henry ble myndig på 1130-tallet ble William fitz Duncan erstattet som arving til tronen av Henry Til gjengjeld synes han å ha blitt kompensert med de omfattende landområdene til Óengus av Moray, mormaer av Moray, barnebarn av kong Lulach, som ble drept i kamp mot kong David Is hærfører, en eldre angelsakser ved navn Edward Siwardsson. Da William døde i 1147 ble hans store landområder i sør gitt videre til hans sønn med Alice de Rumilly, William av Egremont, mens kongen beholdt Moray. Kort tid før hans død gjorde William fitz Duncans påståtte (men tvilsomt) illegitime sønn Wimund, først biskop av Man, og deretter pirat, muligens et slags forsøk på å ta farens landområder i Moray tilbake i et opprør mot kong David I. Wimund ble kjøpt av med landområder i Cumbria isteden for nedkjempet med en gang, og ble senere tatt til fange, kastrert og blindet av folk i Cumbria som var misfornøyd med hans styre. Wimund, av enkelte historikere akseptert som en sønn av William fitz Duncan, blir ikke regnet blant klanen Meic Uilleim. Det har blitt antatt at Williams sønn Domnall mac Uilleim var født utenfor ekteskap, men nyere historikere aksepterer Domnall som en legitim sønn av prinsen, skjønt ikke av Alice de Rumilly. Den fortsatte støtte for Meic Uilleim i Moray, sammen med deres opplagte gæliske bakgrunn, kan best bli forklart med den antagelse at Domnalls mor var en datter av Óengus av Moray. I henhold til moderne historikere var Meic Uilleim således etterkommere av skotske konger, Domnall var et barnebarn av hovedlinjen av Cenél nGabráins rekke av konger, Duncan II av Skottland og fra deres nordlige rivaler, Cenél Loairn-mormaerne eller kongene, eller fra Moray. De bevarte historiske kildene er sparsommelige og gir få muligheter for sikre bevis. Domnall mac Uilleim. Selv om Domnall mac Uilleim tilsynelatende var en legitim arving til Moray fikk han ikke styre provinsen fra kong David da hans far døde. Den antatte grunnen kan være at Domnall var et barn og ikke en passende hersker for en sådan vanskelig og fjern provins. Domnall opptrer ikke i de skriftlige opptegnelsene før på slutten av 1170-tallet, skjønt det kan være at han kan forbindes til urolighetene i Moray på 1160-tallet under regimet til Malcolm IV av Skottland. I 1179 tok kong Vilhelm Løven og hans bror jarl David av Huntingdon en hær nordover til Ross, sannsynligvis for ta et opprør med trusler fra Domnall, eller fra Domnall og hans tilhenger. To år senere ble Domnall rapportert at han var i Skottland med en stor hær. Fokuset til den kongelige aktivitet på denne tiden var i Galloway, og det var ikke før Lochlann av Galloway ble tvunget til en enighet med kongen, heller med diplomati enn med militær suksess, ved at anliggendene i Moray og Ross kunne bli avgjort. Ved den tiden synes det som om Domnall kan ha kontrollert det meste av de nordlige områdene, den kongelige festningen ved Auldearn og den nye burgh der hadde blitt forrådt og ødelagt. Et forsøk fra en kongelig hær på å uskadeliggjøre Domnall i 1187 synes å ha vært mislykket, kanskje også en farse da lederne kranglet seg imellom ettersom, slik den engelske kronikøren Roger av Hoveden har rapportert, «noen likte ikke kongen i det hele tatt». En annen hær, ledet av Lochlann av Galloway, beseiret Domnall ved «Mam Garvia», noe som antyder å ha vært i nærheten av Dingwall eller et sted i Moray. Adam mac Domnaill. I 1186 ble en viss Adam sønn av Domnall, «kongens fredløse», drept av Máel Coluim, mormaer av Atholl, i kirken ved Cupar, og kirken brent ned med 58 av dennes tilhengere inne i den. Det kan være at denne «Adam mac Domnaill» var en sønn av Domnall mac Uilleim. Om det er tilfelle er tilstedeværelsen av hans sønn i Cupar, sør for fjellkjeden Mounth, en forsterkning av oppfatningen av at Domnall kjempet, ikke kun for mormaerdømmet av Moray, men kongedømmet Skottland. Imidlertid er identifikasjonen av ham ikke sikker. En lesning vil gi hans som "Áed mac Domnaill", og det kan være at han burde bli regnet til klanen MacHeth, det vil si "sønnene til Áed". Gofraid mac Domnaill. Med dødsfallene til Domnall og Adam forsvant Meic Uilleim for noen år. I det tomrommet som oppsto ble Harald Maddadsson, jarl av Orkneyøyene, hovedtrusselen til den spinkle autoriteten til kong Vilhelm Løven i nordlige Skottland. Imidlertid, i 1211 kom Gofraid (eller Guthred), en sønn av Domnall, fra Irland til Ross og ledet et nytt opprør. Kong Vilhelm ledet en stor hær nordover, men klarte ikke å få tatt Gofraid i et avgjørende slag. Senere det samme året dro kongen sørover, men etterlot Maol Choluim, mormaer av Fife, som sin stedfortreder i Moray. Kort tid senere erobret Gofraid en kongelig festning nærmest for å bevise at langt fra var beseiret. Det påfølgende året ledet Aleksander (den senere kong Aleksander II), sønn av kong Vilhelm Løven, en hær nordover. Kongen selv fulgte etter med ytterligere soldater, inkludert leiesoldater fra Brabant framskaffet av kong Johan av England. Antallet må ha skremt befolkningen for Gofraids tilhengere forrådte ham til William Comyn, justiciar av Scotia, før det kom til noe slag. Gofraid ble behørig henrettet på kongens ordre. Etter sigende skal Gofraids opprør ha vært en blodig affære, og selv om det endte relativt raskt var det uansett en alvorlig trussel mot den aldrende, dårlig like kong Vilhelm. Domnall Bán mac Domnaill. Da kong Vilhelm døde uten at det ble større sorg i 1214 ble han etterfulgt av Aleksander. Den nye høvdingen av Meic Uilleim var en bror av Gofraid, Domnall Bán, i selskap av Cináed, høvding for klanen MacHeth, og en irsk prins som vi ikke kjenner navnet til, og som ledet en ny invasjon. Dette opprøret falt hurtig sammen, fullstendig knust av Ferchar mac in tSagairt, den framtidige mormaer av Ross, som fikk lederne drept og deres hoder sendt til kong Aleksander. Gille Escoib. Fiaskoen ved invasjonen i 1215 og Domnall Báns død avsluttet på ingen måte Meic Uilleims anstrengelser til å forfølge deres krav til Moray og muligens også Skottlands trone. Gille Escoib (eller Gillescop) Meic Uilleim og hans sønner gikk i opprør på 1220-tallet. Gille Escoibs avstamning er ikke uttrykt noe steder, og han kan være eller ikke være en sønn av Domnall, eller mer sannsynlig i henhold til datering, en sønnesønn. Walter Bower kan ha tatt feil i sin datering av opprøret til 1223, og det er mer sannsynlig at det skjedde i perioden rundt 1228. Everton Giovanella. Everton Giovanella (født 13. september 1970) er en tidligere spansk-brasiliansk fotballspiller. I 2006 ble han utestengt i to år for bruk av nandrolon. Abbekås. Abbekås er et tettsted i Skurup kommune i Skåne län i Sverige. Abbekås ligger mellon Ystad og Trelleborg på Skånes sørkyst, og har et areal på 0,88 km. I 2005 hadde tettstedet 708 innbyggere. 14. århundre f.Kr.. Født. Myten om Argonautene oppstår i Hellas. Skivarp. Skivarp er et tettsted i Skurup kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 252 innbyggere. Skivarps kirke er fra 1100-tallet. Phalanx CIWS. Phalanx CIWS (Close-In Weapon System) er et luftvernsystem som ble utviklet av General Dynamics sin avdeling i Ponoma for å beskytte krigsskip mot missiler. Systemet består av en M61 Vulcan gatlingkanon som er knyttet til et radarsystem som finner, følger og angriper innkommende mål. Det blir nå produsert av Raytheon. Det finnes også en landbasert versjon, C-RAM. Utvikling. På slutten av 1960-tallet var den største trusselen mot overflatefartøyer missiler. Den amerikanske marinen hadde ikke noe effektivt forsvar mot missiler som trengte gjennom forsvaret som egne missiler gav så et program ble startet for å se om et radarstyrt kanonsystem kunne gi den beskyttelsen man trengte. USS «King» var det første skipet som fikk montert systemet til utprøving i 1973. I 1974 ble den utrangerte destroyeren USS «Cunningham» utstyrt med systemet og det ble utført tester med en rekke forskjellige missiler og droner. Systemet ble også testet i forhold til elektroniske mottiltak ombord på destroyeren USS «Bigelow». I juli 1977 ble systemet godkjent og produksjonen startet i 1978. Det første fartøyet som var ferdig utrustet med systemet var USS «Coral Sea» i 1980. Systemet er i 2008 bruk hos mer enn 20 land. US Navy har systemet montert på alle fregatter eller større overflatefartøy. Versjoner. Phalanx systemet finnes i flere forskjellige versjoner. Phalanx Block 0. Phalanx Block 0 er basisversjonen som består av søke og ildledingsradarer og en hydraulisk M61A1 Vulcan gatlingkanon med av skuddtakt på 3000 skudd i minuttet og et magasin på 980 skudd. Block 0 varianten er også basisen for de oppgraderte versjonene. Phalanx Block 1. Phalanx Block 1 har oppgradert søkeradar som gir større søkevinkel både horisontalt og vertikalt. Skuddtakten er økt til 4500 skudd per minutt ved at gatlingkanonen er pneumatisk og magasinet økt til 1500 skudd. Ammunisjonen er også byttet fra uran til wolfram. Phalanx Block 1A. Phalanx Block 1A har oppgraderte datamaskiner og mulighet for å koble ildledningssytemet til RAM. Phalanx Block 1B Phalanx Surface Mode. Phalanx Block 1B er en oppgradering av systemet så det også kan angripe små, raske overflatefartøy, saktegående fly og helikoptre. Rydsgård. Rydsgård er et tettsted i Skurup kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 301 innbyggere. Derlis Gómez. Derlis Venacio Gómez López (født 2. november 1972 i Ypacaraí) er en paraguayansk fotballspiller, for tiden målmann for Club Nacional i Paraguay. Han har spilt landskamper for og var en del av troppen til Fotball-VM 2006 i Tyskland, uten å spille en eneste kamp. Gómez har en fortid som i Club Sol de América, Club Guaraní, Club 12 de Octubre, Sportivo Luqueño, Club Olimpia, Club Libertad, Club Nacional i Paraguay og Quilmes Atlético Club i Argentina. I 2003 ble Gómez tatt for bruk av kokain. Cristian Mungiu. Cristian Mungiu (født 27. april 1968 i Iași) er en rumensk filmskaper. Han vant Palme d'Or i 2007 med filmen "4 måneder, 3 uker og 2 dager". Mungiu studerte engelsk litteratur ved Alexandru Ioan Cuza-universitetet i hjembyen, og arbeidet deretter noen år som lærer og journalist. Han gikk deretter filmskolen i București, og ble uteksaminert i 1998. Han laget deretter kortfilmer noen år, før han kom med sin første spillefilm i 2002, "Occident". Filmen fikk god kritikk, og ble blant annet vist ved Filmfestivalen i Cannes samme år. I 2007 kom Mungiu med sin andre spillefilm, "4 måneder, 3 uker og 2 dager". Med denne ble Mungiu den første rumenske regissøren som ble belønnet med gullpalmen. Aitor González. Aitor González Jiménez (født 27. februar 1975 i Zumárraga) er en tidligere profesjonell spansk landeveissyklist. Han startet sin profesjonelle karriere i 1998 for Avianca-Telecom, hans siste lag var Euskaltel-Euskadi. I 2002 vant han Vuelta a España for sykkellaget Kelme, og er også 2005-vinneren av Sveits rundt. Han har tre etappeseirer i 2002-utgaven av Vuelta a España, to i Giro d'Italia i 2002, en i Giro d'Italia i 2003 og en i Tour de France 2004. I 2005 ble han utestengt i to år for dopingbruk. Lars Rønningen. Lars Rønningen (født 24. november 1965 i Oslo) er en tidligere bryter som var medlem av Sp-09, deretter Oslo Bryteklubb, før han gikk til Kolbotn Idrettslag. Rønningen ble europamester to ganger i 1988 og 1992, fikk sølv i VM i 1989 og bronse i 1987. Han har fem nordiske mesterskap. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1984 i Los Angeles, i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona med syvendeplass i lett fluevekt i 1992 som beste resultat. I NM har Rønningen tatt tittelen syv ganger, to i 48 kg klassen og fem i perioden 1985 til 1989. Hans tre år eldre bror og treningspartner, Jon var også en internasjonal bryter, med OL-gull fra OL 1988 i Seoul og OL 1992 i Barcelona. Edvard den landflyktige. Edvard den landflyktige (engelsk "Edward the Exile") (født 1016, død februar 1057), stundom også kalt for "Edward Ætheling", var sønn av kong Edmund Jernside og av Ealdgyth. Han fikk tilnavnet «Den landflyktige» eller «Landsflyktningen» ettersom han tilbrakte mesteparten av livet langt unna England. Etter den danske erobringen av England i 1016 fikk kong Knut den mektige sendt Edvard og hans bror Edmund i eksil på kontinentet. Edvard var bare noen få måneder gammel da han ble fraktet til hoffet til svenskekongen Olof Skötkonung (som var enten Knuts halvbror eller stebror) med instrukser om at barnet måtte drepes. Isteden ble han i hemmelighet fraktet til Kiev hvor Olofs datter Ingegjerd Olofsdatter var dronning i sitt ekteskap med Jaroslav I av Kiev. Herfra ble barnet fraktet til Ungarn, sannsynligvis ifølge med Ingegjerds svigersønn kong Andreas I av Ungarn. Mange år senere, da kong Edvard Bekjenneren fikk høre nyheten om at hans bror Edvard var i livet, fikk han kalt ham tilbake til England for å bli hans arving. Edvard var den siste sjansen til en udiskutabel etterfølger av den angelsaksiske kongelige familie ettersom Bekjenneren selv ikke hadde barn. Nyheten om Edvard den landflyktiges eksistens kom på en tid da det gamle angelsaksiske monarkiet, gjeninnført etter en lang tid med dansk dominans, gikk mot katastrofe. Bekjenneren var personlig engasjert, men politisk svak og ute av stand til å stå imot de mektige og ambisiøse sønnene til jarl Godwin av Wessex. Bekjennerens mor var Emma, datter av hertug Richard I av Normandie og søster av Richard II av Normandie; Edvard var således halvt normannisk, og på den andre siden av den engelske kanal hadde hertugen av Normandie, Vilhelm, også et oppmerksomt øye på etterfølgeren til den engelske tronen. Edvard den landflyktige kom tilbake i akkurat riktig tid. Han ble godtatt av både kongen og av witan (de ledende menn og rikets råd). Den landflyktige tilbød en utveg av uføret og bremset både sønnene til Godwin og hertugen av Normandie, og representerte et rettmessig kongsemne som ikke kunne utfordres. Edvard den landflyktige hadde vært i forvaringen til den tysk-romersk keiseren Henrik III og var endelig tilbake i England i slutten av august 1057. Da skjer det utrolige og katastrofale at han dør to dager etter ankomsten. Den nøyaktige grunnen til Edvards død har forblitt uklart, men det er åpenbart at han hadde mange mektige fiender, og det er en stor mulighet for at han ble myrdet, men av hvem og hvem som sto bak er ikke kjent. Det som vi vet er at hans adkomst til kongen, Edvard Bekjenneren, ble forhindret med en gang han kom tilbake til England uten at noen forklarlig grunn. Det skjedde samtidig på en tid da sønnene til jarl Godwin, da i form av Harald Godwinson, igjen var kommet tilbake til politisk makt og innflytelse. Denne vendingen av hendelser etterlot den engelske trone igjen til et stridbart emne, og ble utfordret av jarl Harald Godwinson, den norske kongen Harald Hardråde og hertug Vilhelm av Normandie, og førte til slutt til den normanniske erobringen av England. Edvard den landflyktiges hustru var en kvinne ved navn Agatha, og hennes opprinnelse er høyst uklar og åpen for tolkninger. Deres barn var Edgar Ætheling og hans to søstre Margaret og Cristina. Edgar Ætheling ble tilsynelatende nominert til ny arving, men var altfor ung for selv å kunne ta hånd om hendelsene, og ble til slutt feid til side av Harald Godwinson. Vikingbanken. Vikingbanken er en fiskebanke øst for Shetlandsøyene, utenfor Norskerenna. Adelaide-klassen. Adelaide-klassen er en australsk fregattklasse som bestod av seks skip. Klassen er basert på US Navy sin Oliver Hazard Perry-klasse. To av skipene, HMAS «Canberra» (FFG 02) og HMAS «Adelaide» (FFG 01), ble tatt ut av tjeneste i 2005 og 2008 for å finansiere oppgradering av de 4 andre. Fra 2013 skal klassen erstattes av destroyere av Hobart-klassen. Jiuquan. Jiuquan (kinesisk: 酒泉; pinyin: "Jiǔquán"; Wade-Giles: "Chiǔ-ch'üán") er et byprefektur i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 179.744 km² og en befolkning på 962.000. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Administrative enheter. Byprefekturet Jiuquan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 byfylker (市 "shì"), 2 fylker (县 "xiàn") og 2 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Altay (Xinjiang). Altay (kinesisk: 阿勒泰; pinyin: "Ālètài"; Wade-Giles: "Ā-lè-t'ài"; uigurisk: ئالتاي; uigur-latin: "Altay") er et prefektur understilt det kasakiske autonome prefektur Ili i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Altay har et areal på 118.015 km². Administrative enheter. Prefekturet Altay har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 216 fører fra Altay til byen Baluntai i fylket Hejing. Kinas riksvei 217 begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Ólafur Gottskálksson. Ólafur «Ole» Gottskálksson (født 21. mars, 1968 i Keflavík) er en tidligere profesjonell fotballspiller fra Island. Karriere. Ole Gottskálksson spilte for IA Akranes og KR Reykjavík før han i juli 1997 gikk fra Keflavík ÍF til skotske Hibernian for £200 000. Han spilte 70 kamper for Hibernian før han i mai 2000 gikk på gratis overgang til Brentford. Han spilte 73 kamper for Brentford, og på et tidspunkt måtte han selv betale for egen keepertrener, siden returnerte han til Island for å spille for Grindavik. I 2005 da han spilte for Torquay United ble han avkrevd en dopingtest, som han motsette seg ved å forlate Torquay uten en gang å informere kjæresten sin. I juni 2005 ble Gottskálksson utestengt fra organisert fotball på livstid. Referanser. Olafur Gottskalksson Olafur Gottskalksson Jason Grimsley. Jason Alan Grimsley (født 7. august, 1967 i Cleveland, Texas) var tidligere en profesjonell Major League Baseball-spiller. 8. september 1989 startet han som pitcher for Philadelphia Phillies, og spilte senere for Cleveland Indians, Anaheim Angels, New York Yankees, Kansas City Royals, Baltimore Orioles, og sist for Arizona Diamondbacks.Diamondbacks løsrev han senere fra kontrakten etter hans eget ønske da det ble klart i juni 2006 at han hadde brukt ulovlige prestasjonsfremmede preparater. 12. juni 2006 ble Grimsley suspendert i 50 kamper for brudd på dopingbestemmelsene. 21. januar 2005 krasjet et fly i huset til Grimsley. Han var ikke hjemme da det skjedde, konen, datteren, og barnepasseren slapp uskadet fra hendelsen. Piloten og fire passasjerer ble drept Bruk av dopingmidler. I september 2006 innrømmet Grimsley å ha brukt veksthormoner, amfetamin og steroider gjennom deler av karrieren. Kevin Grubb. Kevin Grubb (født 19. april 1978 i Mechanicsville, Virginia, død 6. mai 2009) var en amerikansk NASCAR-fører. Han var utestengt på livstid fra NASCAR etter brudd på dopingbestemmelsene. Han var yngre bror av tidligere NASCAR-fører Wayne Grubb. Jelena Guljajeva. Jelena Guljajeva (født 14. august 1967 i Moskva) er en tidligere russisk høydehopper. Hun har en personlig rekord på 2.01 meter, oppnådd i mai 1998 i Kalamata. I 1991 ble hun utestengt i to år for brudd på dopingbestemmelsene. Carlos Gurpegui. Carlos Gurpegui Nausia (født 19. august 1980) er en spansk fotballspiller som spiller for Athletic Bilbao, som sentral midtbanespiller. Som et produkt fra det berømte Lezama ungdomsakademiet, debuterte Gurpegi i La Liga 31. mars 2002, i et 5-2 tap mot Villarreal CF. De neste fire årene var han et selvskreven førstevalg på midtbanen, i en periode hvor han spilte 121 kamper. I Juli 2006 ble han suspendert i to år etter å ha testet positivt på nandrolon i 2002. Han forsøkte å få dommen opphevet ved å legge frem bevis med støtte fra et spansk universitet hvor han hevdet at kroppen hans produserte metabolitt av nandrolon naturlig, men dette førte ikke frem. Jens Holmboe (1821–1891). Jens Holmboe (født 1821 i Tromsø, død 1891) var en norsk embetsmann, statsråd og stortingsrepresentant. Holmboe tok juridisk embetseksamen i 1845. Han var fogd og sorenskriver i Hammerfest fra 1856. Da Finmarkens amt blei delt i to (Finmarkens amt og Tromsø amt) i 1866, blei han amtmann i den nordlige delen, et embete han hadde fram til 1874. Han blei valgt til stortingsrepresentant for Finnmarken i 1859, 1862 og 1868. I 1874 til 1884 var han statsråd med varierende poster (Justisdepartementet, Finansdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Marinedepartementet), og han var også i perioder medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Ved riksrettsaken i 1884 blei han fradømt statsrådsembetet. I 1886 blei han igjen innvalgt på Stortinget fra Finmarken. Han representerte da Høyre. Han var seinere byfogd i Arendal og sorenskriver i Moss. I 1889 blei han på ny innvalgt på Stortinget, denne gangen fra Smaalenenes amt. Jens Holmboe var sønnesønn av Jens Holmboe (1752–1804), som organiserte nyryddinga av Målselv og Bardu. Han var videre farfar til botanikeren Jens Holmboe (1880–1943). Maki. Maki (מק"י) er det israelske kommunistpartiet. Maki er et akronym for Ha'Miflaga Ha'Komunistit Ha'Ysraelit, og partiet ble dannet i 1948 av restene av Det palestinske kommunistpartiet innenfor grensene av den nye staten Israel. Partiet var ikke sionistisk, men det anerkjente Israel. Det mente også at de palestinske araberne hadde rett til å opprette sin egen stat, i samsvar med FNs forslag om deling av landet. Partiet tilhøyrte Den kommunistiske verdensbevegelsen og støttet Sovjetunionen. Maki fikk mellom tre og seks plasser i det israelske parlamentet Knesset fra starten til 1965. På grunn av de stalinistiske rettssakene mot jødiske kommunister i Tsjekkoslovakia, brøt det prosovjetiske venstresionistiske arbeiderpartiet Mapam med Sovjetunionen i 1953. Da gikk noen Mapam-medlemmer over til Maki, med Moshe Sneh i spissen. I 1965 delte Maki seg mellom en i hovedsak jødisk gruppe ledet av Sneh, som var kritisk til den stadig mer fiendtlige sovjetiske politikken overfor Israel, og en gruppe som i hovedsak besto av israelske arabere, som gikk ut og opprettet Rakah, Den nye kommunistlista. Rakah ble anerkjent av Sovjetunionen som det «offisielle» israelske kommunistpartiet. Etter dette ble Maki svekket, og hangla videre til det gikk inn i venstrepartiet Ratz i 1984. Dette gikk i sin tur sammen med to andre venstreparti og grunnla Meretz noen år senere. Rakah ble sett på som et «arabisk» parti selv om det helt frem til slutten av 1980-åra ble ledet av jødiske Meir Vilner. I 1977 dannet partiet valgalliansen Hadash, Den demokratiske fronten for fred og likhet, sammen andre ikke-sionister. I 1989 endret Rakah offisielt navnet sitt tilbake til Maki og er fremdeles den ledende krafta i Hadash, som regelmessig vant mellom tre og seks seter ved valg til Knesset. Salvador (navn). Salvador er et mannsnavn med opprinnelse i det vulgærlatinske navnet "Salvator", som betyr «frelser». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Salvador i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. September (navn). September er et kvinnenavn dannet av navnet på måneden september, som betyr «syvende måned» på latin. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet September i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Knut Helmer Berg. Knut Berg (født 1. juli 1944 i Bodø) er en tidligere norsk fotballspiller. Som broren Harald Johan Berg startet Knut Berg i hjembyens Glimt Deretter gikk han, som broren gjorde to sesonger tidligere, til Lyn FC (1966-71, 101 kamper, 25 scoringer) der han vant 1. divisjon fotball for herrer 1968, Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1967 (1 scoring) og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1968. Novotsjeboksarsk. Novotsjeboksarsk (russisk: Новочебокса́рск, tsjuvansk: Çěнě Шупашкар) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger ved elva Volgas sørlige bredd, rundt 10 km øst for Tsjeboksary. Innbyggertall: 125 857 (folketelling 2002), 114 760 (folketelling 1989). Novotsjeboksarsk ble grunnlagt i 1960 som en satellittby til Tsjeboksary. Byen ble bygget på et tidligere ubebygd område, og den raskt voksende byen tok etterhvert opp i seg flere omkringliggende landsbyer. Den passerte 100 000 innbyggere i 1983. Tsjeboksary vannkraftverk i Volga ligger like ved byen. Kjente personer fra Novotsjeboksarsk. Olga Jegorova – langdistanseløper Formiddag. Formiddag er den perioden av dagen som avløser morgen. Teoretisk starter den klokken 09.00 og varer frem til 12.00 (middag). Formiddag avløses av ettermiddag som går videre over i kveld. I litt videre forstand kan formiddag beskrive hele den første halvdel av døgnet, med uttrykket ante meridiem (a.m.) hentet fra latin. Arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et samarbeidsutvalg for å med hensikt i å bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det med representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse, miljø og sikkerhet(HMS)-arbeidet. AMU kan utarbeide egne HMS-dokumenter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeids- og læringsmiljøet. AMU er regulert i Arbeidsmiljølovens § 7-1. Ante meridiem. Ante meridiem, AM'", er latin for formiddag ("Ante" = før, "meridie" = middagstid) og brukes i noen land/språk for å angi et klokkesletts tid på døgnet (første halvdel). AM strekker seg fra midnatt til middag. 7 AM betyr klokken syv om morgenen (eller 07:00). Motsetningen til ante meridiem er post meridiem (PM). Ettermiddag. Ettermiddag (også kalt eftermiddag) er den perioden av dagen som avløser formiddagen. Tidspunktet middag er definert til å være klokkeslettet 12.00, så ettermiddagen starter etter tidspunktet middag. I teorien starter ettermiddagen klokken 12.00 og varer frem til 18.00. Ettermiddagen avløses av kveld, som igjen går over i natt. I litt videre forstand kan ettermiddagen beskrive hele den siste halvdel av døgnet, med uttrykket post meridiem (p.m.) hentet fra latin. Soweto-opprøret. Soweto-opprøret er betegnelsen på en rekke trefninger mellom skoleungdom og myndigheter i Soweto, Sør-Afrika den 16. juni 1976. 16. juni er i dag offentlig høytidsdag i Sør Afrika under navnet "National Youth Day" Grunner til opprøret. De konkrete grunnene for opprøret var at myndighetene ønsket å bytte undervisningsspråk i townshipen fra engelsk til afrikaans, hvor afrikaans var assosiert til det undertrykkende regimet. Afrikaans var ikke de fargedes morsmål. Det var vanligvis bantu. Afrikaans er et språk som stammer fra nederlandsk og var boernes språk. Opprøret regnes som et vendepunkt i antiapartheidkampen, og spredde seg snart utover hele landet. Ofre. Det er uenigheter om tallene på de døde. Det varierer fra 200-600. Den daværende regjering hevdet at bare 23 studenter ble drept. Antall sårede ble antatt å være over 1 000 menn, kvinner og barn. Medias rolle. TV-bilder fra opprøret ble viktige. Fotografiet av Hector Pietersons lik, tatt av fotografen Sam Nzima ble vist sammen med mange andre bilder på TV-kanaler over hele verden og gjorde sitt til fordømmelsen av apartheid-regimet. Tallit. En mann med et bønnesjal drapert rundt hodet, som ofte gjøres ved bønn. Tallit (hebraisk:; jiddisch, flertall "taleysm"; nynorsk: "tallét") er et bønnesjal som benyttes under morgenbønnen (Shacharit-bønnene) innen jødedommen, under Tora-tjenestene og på jom kippúr og andre helligdager. Den har spesiell hyssing og knytte frynser kjent som "sisít" festet på de fire hjørnene. Bibelen bemyndiger at sisíten skal ha en blå tråd kjent som tekhelet. Siden Bibelen selv ikke beskriver hvordan man skal knyte sisíten, har tolkninger av den muntlige tradisjonen resultert i et antall forskjellige knytninger. Terminologi. Ordet "tallit" på moderne hebraisk er uttalt (ta-LIT), med trykket på den siste stavelsen. Mindre vanlig i dag, men utbredt historisk, er uttalen "tallet". Det samme ordet uttalt TA-les på jiddisch, med trykket på den første stavelsen. Begge stavelsene er vanligvis vekslet og referer til samme ting. Den korrekt flertallsformen av "tallit" i moderne hebraisk er "tallitot", uttalt ta-li-TÅT; den tradisjonelle sephardi-flertallsformen av "tallét" er "talletot", uttalt ta-leh-TÅT. Den jiddischke flertallsformen, som har sine røtter i middelaldersk askenasis' hankjønnsform tallēt (sammenlig moderne askenasis/israelsk hebraisk "tallit gadol" med den maskuline formen av adjektivet) med den overensstemmende flertallsendingen "-im" og diftongering av den betonte "ē", er "taleisim," uttalt ta-LEI-sm. Igjen, alle disse flertallsformene er skiftende og er mer eller mindre sett og hørt. Friedrich Dollmann. Friedrich Dollmann (født 2. februar 1882, død 30. juni 1944) var en tysk general under andre verdenskrig og er mest kjent fra sin rolle under invasjonen i Normandie. Etter å ha tjenestegjort i artilleriet under første verdenskrig, forble Dollmann i det nyopprettede Reichswehr i mellomkrigstiden. Rett etter utbruddet av andre verdenskrig ble han utnevnt til generaloberst og fikk kommandoen over den tyske 7. armé. Denne ledet han under slaget om Frankrike. Etter den tyske seieren, ble han satt til å lede okkupasjonsstyrken og bygge opp forsvaret i Bretagne og Normandie. Til tross for at den allierte invasjonen var ventet tidlig i juni 1944, senket Dollmann beredskapen på grunn av det dårlige været 4. juni og deltok i stedet på en stabsøvelse. Slik var hans kommando noe fraværende da invasjonen virkelig kom. Men Dollmann ledet den innbitte tyske motstanden i Normandie fram til han døde av hjerteattakk 30. juni, da han fikk melding om at han ville bli stilt for krigsrett på grunn av at byen Cherbourg hadde falt i amerikanske hender. Mariinskij Posad. Mariinskij Posad (russisk: Марии́нский Поса́д, tsjuvansk: Сĕнтĕрвăрри) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 30 km øst for Tsjeboksary. Innbyggertall: 10 273 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1620 som landsbyen "Sundyr" (russisk: Сундырь), oppkalt etter elva Sundyrka. I 1856 ble navnet endret til Mariinskij Posad, etter dronning Maria Aleksandrovna. Den fikk bystatus i 1920. Byens næringsliv omfatter produksjon av byggematerialer, maskinbygging, næringsmiddelindustri og et kabelverk. Mariinskij Possad har også en elvehavn ved Volga. Kozlovka. Kozlovka (russisk: Козловка, tsjuvansk: Куславкка) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 70 km sørøst for Tsjeboksary. Innbyggertall: 12 057 (est. 2006), 13 054 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1671. Den fikk status som bymessig bosetning i 1938 og bystatus i 1967. Arad (Israel). Arad (hebraisk עֲרָד; arabisk عراض) er en moderne by i Sørdistriktet i Israel, på grensa til ørknene i Judea- og Negev. Byen ligger 25 km vest for Dødehavet og 45 km øst for Beersheba. Det bor 23 300 mennesker i byen, inkludert askenasiske og sefardiske jøder, både sekulære og religiøse, beduiner, svarte hebreere, samt israelere født i Israel og nye immigranter. Byen ble grunnlagt i november 1962 som den siste grunnlagt utviklingsbyen og den første planlagte byen i Israel. Byen er kjent for å være ren, ha tørr luft og fungerer som en stor attraksjon for mennesker med astma fra hele verden. Som den nest-største byen i Israel i areal (embetsområde) finnes det mange store offentlige steder og fasiliteter i Arad, blant annet Tel Arads ruiner, Arad park, en flyplass og Israels første legale rasebane. Den er også velkent for sine årlige musikkfestivaler, som var den mest populære musikkfestivalen i landet frem til 1995, og fremdeles blir holdt årlig. Aliyah. Aliyah (hebraisk עלייה, "Aliya", «oppstigning») refererer til jødisk innvandring til Israels land (og, siden staten ble opprettet i 1948, Staten Israel). Det motsatte fenomenet, jødisk utvandring fra Israel, blir referert til som "yerida" ("utvandring"). Religiøse, ideologistiske og kulturelle konsepter. "Aliyah" blir betraktet som et viktig konsept i jødisk kultur og et grunnleggende konsept i sionismen, ivaretatt i "Loven om tilbakevending", som gir alle jøder rett til å innvandre til og bosette seg i Israel og ved det automatisk oppnå israelsk statsborgerskap. Jøder som gjennomfører "aliyah" blir kalt for "oleh" (m. entall), "olah" (f. entall) eller "olim" (flertall). Mange religiøse jøder ser på "aliyah" som tilbakekomsten til Det lovede land som en del av Guds bibelske løfte til etterkommerne av de hebraiske patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Aliyah er etter noen tolkninger inkludert som et bud i de 613 bud gitt av Tanakh. Innen sionismen inkluderer uttrykket "aliyah" (flertall "aliyot") både frivillig innvandring av ideologiske, følelsesmessige eller praktiske grunner og flukt fra jødisk forfølgelse. Størsteparten av jødene som i dag bor i Israel, har røtter i andre land. Mange av disse valgte selv å bosette seg i Israel fremfor et annet land, selv om en del også ble tvunget til å forlate sitt opprinnelige hjemland. Israel, som vanligvis blir referert til som et «innvandrerland», er også, i større målestokk, et flyktningeland. I den vanligste tradisjonelle jødiske rekkefølgen av Tanakhs bøker, er det siste ordet i Tanakh (altså det siste ordet i den originale hebraiske versjonen i Andre Krønikebok 36, 23) "veya`al", en bydeform med samme røtter som ordet aliyah, og betyr «la ham dra opp [til Israel]». Sionistisk aliyah (Fra 1882). I sionistisk historie er de forskjellige aliyahbølgene, som begynte da "biluim" ankom Israel fra Russland i 1882, ofte kategorisert etter dato og immigrantenes hjemland. Første aliyah (1882–1903). Mellom 1882 og 1903 innvandret rundt 35 000 jøder til Palestina, som da var en provins i Det osmanske riket. Majoriteten av disse hørte til Hovevei Zion- eller Bilu-bevegelsen, og kom fra det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland, og en mindre del kom fra Jemen. Mange grunnla jordbrukssamfunn. Blant byene disse innvandrerne opprettet er Petah Tikva (allerede i 1878), Rishon LeZion, Rosh Pina og Zikhron Ya'aqov. I 1882 etablerte jemenittiske jøder en ny bydel i Jerusalem i Silwan, sør-øst for murene av Gamlebyen ved Olivenberget. Jens Holmboe. Det finnes flere personer ved navn Jens Holmboe. Det fins også en svensk lege, Jens Holmboe, i Hudiksvall, f. 1947, sønn av den norsk-svenske lege Arne Holmboe Sjumerlja. Sjumerlja (russisk: Шумерля, tsjuvansk: Çĕмĕрле, "Şěměrle") er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger på den nordøstlige bredden av elva Sura, rundt 110 km sørvest for Tsjuvasjias hovedstad Tsjeboksary. Byen har et areal på 13,3 km² og hadde 31 720 innbyggere under folketellingen i 2010. Sjumerlja ble grunnlagt i 1916 og fikk bystatus i 1937. Byen befinner seg langs jernbanestrekningen Nizjnij Novgorod–Uljanovsk. Folketall. "Merknad": 1959–2010 er data fra folketellinger FNs delingsplan for Palestina. FNs delingsplan, sammenlignet med videre utvikling i området Den 29. november 1947 stemte De forente nasjoner for å avgrense Det britiske palestinamandatet innen 1. august 1948, for å løse Midtøsten-konflikten i Det britiske palestinamandatet, for en delingsplan over mandatterritoriet. Planen ble senere kalt FNs delingsplan for Palestina eller FNs hovedforsamlings resolusjon 181. Planen ble godkjent av FNs hovedforsamling med 33 stemmer mot 13, med 10 nøytrale. Planen ville dele opp Palestinaterritoriet inn i jødiske og arabiske stater, med det store Jerusalem-område, inkludert Betlehem, under internasjonal kontroll. Kanasj. Kanasj (russisk: Кана́ш) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger rundt 70 km sør for Tsjeboksary. Innbyggertall: 50 593 (folketelling 2002), 54 585 (folketelling 1989). Kanasj ble grunnlagt i 1891 som "Sjikhrany" (russisk: Шихраны), og fikk sitt nåværende navn i 1925. Byen ligger ved et viktig jernbaneknutepunkt. Liste over fredsavtaler i Midtøsten. Dette er en liste over fredsavtaler i Midtøsten. Den er ikke komplett. Høgskolen i Levanger. Høgskolen i Levanger var en tidligere høgskole for lærerutdanning og ingeniørutdanning på Levanger i Nord-Trøndelag. Skolen ble etablert som "Levanger offentlige lærerskole" i 1892 og ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Nord-Trøndelag. Skolen var en direkte videreføring av Klæbu seminar, etablert 1839, som i 1892 nedla sin virksomhet i Klæbu og flyttet den til Levanger. Den het "Levanger lærerskole" fra 1967 og "Levanger lærerhøgskole" fra 1981. Fra 1984 tilbød skolen høgskolestudier i andre fag. Først et grunnfag i ledelse og personalarbeid, og fra 1989 også ingeniørutdanning. Som følge av fagutvidelsen endret skolen navn til "Høgskolen i Levanger" i 1992. Tsivilsk. Tsivilsk (russisk: Циви́льск, tsjuvansk: Çěрпӳ) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger ved elva Tsivil, rundt 30 km sørøst for Tsjeboksary. Innbyggertall: 12 967 (folketelling 2002), 10 053 (folketelling 1989). Tsivilsk blir første gang nevnt i 1584, i et edikt fra regenten Boris Godunov, som lot bygge en festning på stedet, som innen 1590 hadde blitt til en bosetning. Den fikk byrettigheter i 1781. Carden-Loyd Mk VI. Carden-Loyd Mk VI var en britisk lett stridsvogn («tankette»). I 20-årene fikk man i Frankrike og Storbritannia en endring i hvordan man så for seg stridsvognens utforming og rolle på slagmarken. I stedet for store stridsvogner med store mannskaper så man for seg små tallrike en- eller tomanns stridsvogner som skulle fungere som et slags mobilt infanteri utstyrt med mitraljøser. Serien med lette stridsvogner produsert av Carden-Loyd var et av resultatene av denne tilnærmingen til utforming og taktikk. Mk VI bygget videre på tidligere design utviklet av Carden-Loyd og ble produsert fra 1928 av Vickers-Armstrong som da hadde kjøpt opp Carden Loyd. Mk VI var utstyrt med en mitraljøse som også kunne fjernes fra kjøretøyet og monteres på en egen trefot, og representerer et skille mellom idéen om små lette en- og tomanns stridsvogner og overgangen til idéen om et transportkjøretøy for våpen som ble videreutviklet i form av for eksempel Universal Carrier. Carden-Loyd Mk VI ble eksportert til flere land. Den ble også produsert under lisens i en rekke land og mange senere stridsvogner basert på Mk VI ble utviklet, blant annet de italienske Carro Veloce 29 og Carro Veloce 33, de polske TK.1 og TK.3 og den sovjetiske T-27. Edgar. Edgar er et mannsnavn med opprinnelse i det gammelengelske navnet "Eadgar", dannet av "ead", «rikdom, lykke», og "gar", «sverd». "Játgeirr" var en norrøn form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Edgar i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jadrin. Jadrin (russisk: Я́дрин, tsjuvansk: Етěрне) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Sura, rundt 70 km sørvest for Tsjeboksary. Innbyggertall: 10 573 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1590 som en befestet bosetning. Den fikk innvilget bystatus i 1781. Visible Noise. Visible Noise er et britisk plateselskap. Blant gruppene til selskapet er Lostprophets, Bring Me the Horizon og Bullet for My Valentine. Alatyr (by). Alatyr (russisk: Ала́тырь, tsjuvansk: Улатăр) er en by i Republikken Tsjuvasjia i Russland. Den ligger ved samløpet mellom elvene Sura og Alatyr, rundt 150 km sørvest for Tsjeboksary. Innbyggertall: 43 161 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1552 som en befestet utpost. Bystatus ble innvilget i 1780. Alatyrs betydning vokste kraftig etter byggingen av jernbanen Moskva—Rjazan—Kazan i 1894. Liste over universiteter og høyskoler i Israel. En gren av Open University of Israel Det er åtte offisielle universiteter i Israel. I tillegg er det et par dusin høyskoler og andre institutter for høyere utdanning, så vel som ca. et dusin utenlandske universitetsforlengelser. Alle har akademisk oppsyn av Styre for høyere utdannelse i Israel (CHEI). Hovedforskjellen mellom et universitet og en høyskole i Israel er at kun universiteter kan gi doktorgrader. Teoretisk sett kan en høyskole søke til CHEI for å oppgradere sin status til universitet. Høyskoler. Andre institutter for høyere utdanning i Israel er anerkjent av CHEI til å kunne gi bachelorgrader (og i noen tilfeller mastergrader) kalt "colleges" (hebraisk:, "Mikhlalot"). Det er også over tyve lærerhøyskoler eller seminarer, hvor de fleste kun kan gi en Bachelor i utdanning (B.Ed.) Det franske keiserdømme. Det franske keiserdømme var navnet på to statsdannelser i Frankrike på 1800-tallet. Medium Tank Mk III. Medium Tank Mk III var en britisk stridsvogn nær beslektet med Medium Tank A6-serien. Bare tre prototyper ble bygget av denne stridsvognen før den ble kansellert. Mk III hadde ett hovedtårn med en 3 punds kanon og en 7,62 mm mitraljøse montert koaksialt med denne. Foran hovetårnet hadde den to mindre tårn med en 7,62 mm mitraljøse hver. Dimona. Dimona (, arabisk ديمونة) er en israelsk by i Negevørkenen, 36 kilometer sør for Beersheba og 35 kilometer vest for Dødehavet over Aravakløften i Sørdistriktet. Byens navn kommer av en bibelsk by, nevnt i Josva 15, 21–22. Byen blir grunnlagt. Lokalstyret Dimona var en av utviklingsbyene som ble grunnlagt i 1950-åra under lederskap av Israels første statsminister, David Ben-Gurion. Dimona ble grunnlagt i 1953 og bosatt i 1955, for det meste av immigranter fra Nord-Afrika, som også konstruerte byens hus. Dimonas emblem (som et lokalstyre) ble vedtatt 2. mars 1961 og dukket første gang opp på frimerker 24. mars 1965. Da det israelske nukleærprogrammet startet senere samme tiår, ble Negev Nuclear Research Center lagt i nærheten av byen fordi den på grunn av ørkenen var isolert, samtidig som det var mulig å bo der. Dimona i dag. På tross av en nedgang i befolkningstall i 1980-årene, begynte byens befolkning å øke i begynnelsen av den russiske immigrasjonen i 1990-årene. I dag er Dimona den tredje største byen i Negev, med en befolkning på 33 900. Omtrent en tredjedel av byens befolkning er sysselsatt i industrien (kjemiske anlegg ved Dødehavet, som Dødehavsfabrikken, høyteknologi og klesbutikker), og en annen tredjedel i servicesektoren. På grunn av ny teknologi har mange arbeidere blitt overflødige de siste årene, hvilket gjør at arbeidsløsheten er på 10 %. 4. februar 2008 ble en israelsk kvinne drept og 38 andre skadet av en palestinsk selvmordsbomber i et terrorangrep. Befolkning. Dimona er hjemmet til det svarte hebraiske samfunnet, som blir styrt av grunnleggeren og den spirituelle lederen Ben Ammi Ben-Israel. Det bor omtrent 2000 svarte hebreere i Dimona, med kontakter i Arad, Mitzpe Ramon og Tiberiasområdene. Deres offisielle status i Israel var en omdiskutert sak i mange år, men i mai 1990 ble problemet løst ved utstedelsen av først B/1-visum, og et år senere, utstedelse av midlertidig residens. Status ble utvidet til august 2003, da Israels innenriksdepartement godkjente permanent opphold. Transport. I begynnelsen av 1950-årene ble en jernbanelinje anlagt fra nord til sør. Jernbanen bandt Beersheba og Dimona sammen med Sentral- og Nord-Israel. Landet tiden glemte. "Landet tiden glemte" (originaltittel: "The Land that Time Forgot") er en britisk eventyr- og sciencefictionfilm fra 1975 regissert av Kevin Connor. Hovedrollene spilles av Doug McClure, Keith Barron, John McEnery og Susan Penhaligon. Filmen bygger på 1918-boka med samme tittel, skrevet av den kjente eventyr- og sciencefiction-forfatteren Edgar Rice Burroughs (bedre kjent som Tarzans far), og som er en del av forfatterens «Caprona trilogi». Den tredje boka, "Out of Time's Abyss", ble ikke filmatisert. Filmen handler i korthet om en kapret U-båt, som under første verdenskrig forviller seg for langt mot Sydpolen. På denne ferden kommer de til en mystisk isdekket øy. Mannskapet finner omsider en passasje inn i øya og oppdager til sin forbauselse at stedet er bebodd av en rekke typer utdødde dyr på ulike utviklingstrinn. Filmen var i første halvdel av 1980-tallet å finne på video i Norge under den danske tittelen "Det glemte land". I 2009 kom en nyinnspilling med C. Thomas Howell i hovedrollen (han hadde også regien). Denne gikk rett på video. Handling. Filmen begynner med at en flaskepost strander på en øde strand for så å bli plukket opp av en fisker. Han oppdager brevet på innsiden og begynner å lese... Handlingen er lagt til året 1916, under første verdenskrig. En tysk ubåt torpederer et britisk skip i den Den engelske kanal. Skipet eksploderer og bare en håndfull klarer å redde seg, inkludert Bowen Tyler (Doug McClure), en amerikaner på vei til Frankrike. Med assistanse fra de andre overlevende klarer de å angripe og overta ubåten da den kommer til overflaten. En tysk soldat klarer imidlertid å sabotere radioen slik at deres nødsignal til et britisk skip ikke blir identifisert, og de blir dermed utsatt for beskyttelse fra skipet som tror de er fienden. De bestemmer seg derfor å dra vestover mot USA. Etter seks dager ser de fremdels ikke tegn til land. Bown oppdager da til sin forbauselse at kompasset har blitt tuklet med, og at de isteden for USA har beveget seg sørover og mot Sør-Amerika. Det oppstår forvirring blant kaprerne, noe som tyskerne utnytter og tar tilbake kontrollen over skipet. De forsøker å sende signal til et tysk skip som befinner seg i nærheten, men Bowen og noen medhjelpere klarer å sende en torpedo mot skipet slik at det blir ødelagt og de klarer atter å få kontrollen over ubåten. Ubåten beveger seg nå lengre og lengre mot Sydpolens isøde og Bowen spør den tyske kapteinen om assistanse for å finne en vei ut. De kommer over en stor øy som er dekket av is og omringet av høye fjell, men samtidig oppdager de at det kommer varmt vann ut fra øya. Kapteinen tror det dreier seg om det «tapte kontinent» Caprona, som noen sjømenn hadde beskrevet for 200 år siden. Samtidig med dette oppdager de at ubåten er i ferd med å gå tom for drivstoff, men finner etterhvert en passasje via noen undersjøiske huler slik at de kan ta seg inn på den tilsynelatende utilgjengelige øya. Når de kommer opp til overflaten og på innsiden av øya oppdager de at stedet har et tropisk klima med rik vegetasjon og vulkansk aktivitet. Etterhvert får de også stifte bekjentskap med stedets bemerkelsesverdige dyreliv, som består av dinosauruser og andre forhistoriske skapninger som var utdødd for millioner av år siden. Det viser seg at stedets skapninger står på forskjellige utviklingsteg. Mannskapet kommer også i konflikt med en primitiv menneskerase – og etter en stund blir det store spørsmålet er om de kan komme derfra i live. Om filmen. Filmen blir omtalt som en «sleeper hit», dvs. at de fikk uventet popularitet, og bidro også til at andre filmatiseringer basert på Edgar Rice Burroughs bøker kom de nærmeste årene, blant annet "At the Earth's Core" (1976) og "The People That Time Forgot" (1977). Den fikk lunken mottakelse av de amerikanske kritikerne og har oppnådd 45% på Rotten Tomatoes. Tidens tann har gnagd noe på filmen og dette gjelder særlig spesialeffektene, som i dag fremstår som litt komisk. Særlig scenen der ubåtmannskapet blir angrepet av et sjømonster ser unektelig litt komisk ut i dag. Det bør kanskje taes forbehold om at dette var mange år før "Jurassic Park" og dens revolusjonerende dataanimerte spesialeffekter. Filmen ble innspilt på Kanariøyene, den skotske øya Skye og i Shepperton Studios. Richard Wicklund-Hansen. Richard Wicklund-Hansen (født 4. mars 1936) er grunnlegger og eier av Wicklund-Hansen International AS, som han dannet den 14. november 1990. Han er en aktiv debattant i media rundt temaer som ansettelser og personlighetstester. Wicklund-Hansen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI Oslo. Han er en veteran innen norsk sjakk, er en aktiv deltager i turneringer i inn- og utland. Han har innehatt mange lederverv innenfor sjakkklubber i inn- og utland. I 1998 var han arrangøransvarlig for NM i sjakk i Oslo. Richard Wicklund-Hansen er sønn av Richard Hansen, som i mange år var Johansen i Stamsunds høyre hånd og nestkommanderende. Han er gift med Aase og har to barn fra tidligere ekteskap. Stridsvagn L-60. Stridsvagn L-60 var en svensk stridsvogn produsert av AB Landsverk fra 1934. Den ble også produsert i Ungarn som 38M Toldi. Sverige eksporterte også noen L-60 til Irland. L-60 ble produsert i fire varianter, L-60A og L-60B som hadde en 20 mm kanon som hovedbestykning, L-60C som ble ustyrt med en 37 mm kanon og L-60D som fikk nytt tårn og to mitraljøser. Stridsvognene 38, 39 og 40 var direkte videreutviklinger av L-60. Gary. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gary i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Israelsk litteratur. Eliezer Ben Yehuda, moderne hebraisks far Israelsk litteratur, generelt referert til som hebraisk litteratur, er poesi og prosa skrevet på moderne hebraisk, som en del av det hebraiske språkets renessanse i moderne tid. Historie. Den første moderne hebraiske poesien og prosaen var verkene etter jødiske forfattere på det 19. århundre, fra forskjellige land i Europa, hvis morsmål var hebraisk. Sjolom-Alejkhem skrev på russisk, hebraisk og jiddisch; Isaac Leib Peretz og Mendele Mocher Sforim skrev på hebraisk og jiddisch; Hayyim Nahman Bialik vokste opp i Russland, men skrev på hebraisk. Noen av disse forfatterne publiserte først sine verker i hebraiske aviser publisert i Europa. Mange av pionerene innen hebraisk litteratur var sionister, og dro til slutt til landet Israel. Noen skrev på hebraisk før deres ankomst, mens andre gikk over til hebraisk som formidlingsspråk for deres litterære bestrebelser etter at de ankom Israel. 40- og 50-tallet. Iløpet av 40- og 50-tallet: «Uavhengighetskrigsgenerasjonen». Innfødte forfattere kom i konflikt «mellom individualisme og hengivelse til samfunnet og staten»; karakterisert av «sosial realisme». På denne tiden hadde israelske forfattere innflytelse på resten av verden. 60-tallet. På begynnelse av 60-tallet: «veldig innflytelsesrike» forfattere fulgte mindre «ideologiske mønstre», og skrev mer om individet; «psykologisk realisme, allegori og symbolisme»; «spekulasjon og skepsis angående … sedvaner». Senere på 90-tallet. En ny front av unge forfattere aktiv på slutten av 90-tallet og begynnelsen av det nye årtusen (se også) Utgivelse av bøker i Israel. Ved lov skal Det jødiske nasjonale universitetsbiblioteket og Det hebraiske universitetet i Jerusalem motta to kopier av hver bok som publiseres i Israel. I 2004 rapporterte de å ha mottatt 6436 nye bøker. De fleste var utgitt på hebraisk, og de fleste av de bøkene publisert på hebraisk var også originalt skrevet på hebraisk. Nesten åtte prosent av antallet fra 2004 var barnebøker og andre fire prosent var tekstbøker. Ifølge type forelegger, var 55 % av bøkene kommersielle, 14 % selvpubliserte, ti prosent regjeringsutgitt, syv prosent utdanningsbøker og 14 % publisert av andre type organisasjoner. Kvernesodden. Kværnesodden er Rendalens største fotballbane. Den har plass til ca. 100 personer og er hjemme banen til Rendalen IL, som spiller i 5. divisjon. Loven om tilbakevending. Loven om tilbakevending (hebraisk:, "ḥok ha-shvūt"; engelsk: "Law of Return") er en israelsk lov, opprinnelig fra 1950, da minnene etter andre verdenskrig og holocaust fortsatt var friske, som gir alle som er jøder, av jødisk avstamning, og deres ektefeller retten til å immigrere til Israel og få statsborgerskap. Loven. Den 5. juli 1950 vedtok Knesset, Israels parlament, punkt 5710-1950 Loven om tilbakevendig. Etterfølgende lovgivning om innvandringssaker kom med nasjonalitetsloven av 1952. Disse to lovgivningen kombinerer religion, historie, nasjonalisme og demokrati, på en unik måte for Israel. Tilsammen gir lovgivningen spesielle rettigheter til jøder med det mål å forenkle innvandring to jødenes nedarvede hjemland. Loven om tilbakevendig erklærer at Israel ikke bare utgjør et hjem for innbyggere i staten, men også til alle medlemmer av det jødiske folk overalt – om de så lever i fattigdom og frykt for forfølgelse eller i velstand og trygghet. Loven gir rett til tilbakevending til de født jøder (ved å ha en jødisk mor eller bestemor), de av jødisk ætt (ved å ha en jødisk far eller bestefar) og de som konverterer til jødedommen (ortodoks, reform, eller konservative trosretninger – ikke sekulære – selv om reforme og konservative konverteringer må finne sted utenfor staten, i likhet med sivile ekteskap) Mening. Tilbakevendingsloven ga rettslig grunnlag for en av sionistbevegelsens målsetninger – å skaffe en løsning til det jødiske folks problem ved gjenopprettingen av et hjem for det jødiske folk i "Eretz Yisrael", Israels land. I tilbakevendingsloven setter Staten Israel sionistbevegelsens «bekjennelse» i praksis, som lovet i Israels selvstendighetserklæring og anerkjent av Folkeforbundet i 1922, når det ble pålagt Storbritannia å etablere et jødisk nasjonalhjem, og av FN i FNs delingsplan for Palestina av 1947, som lå til grunne for etableringen av Israel som en uavhengig jødisk stat. En religiøs og kulturell visjon. Jødisk innvandring til "Eretz Israel" (Israels land) ble ikke bare sett på som en oppfyllelse av en religiøs kulturell visjon, men ble skildret som det "eneste" levedyktige valget for jøder som søkte tilflukt fra antisemittisk forfølgelse. Mens andre stater hadde nektet masseinnvandring av jødiske flyktninger arbeidet sionisttilhengerne i Palestina med en påtakelig politisk virkelighet ut fra lengselen etter et jødisk hjemland, og fremsatte det som et presserende middel for en fortsatt overlevelse. Lignende lover i andre land. Det er enkelte andre land som også har lover som gir personer av bestemt avstamning rett til statsborgerskap. Tyskland har hatt en slik lov, som gir tyskkulturelle en slik rett, siden 1909. Også Irland, Hellas og Storbritannia har lignende lover. Zoé kirken. Zoé Kirken er en lokal menighet i Fredrikstad. Menigheten er registrert som et eget trossamfunn, men har kontakter med andre menigheter, både i Norge og i utlandet. Menigheten er en del av pinsebevegelsen. Dette er i dag den raskest voksende del av kristenheten i verden. Menigheten holder til på Sellebakk, og har medlemmer fra ulike deler av Østfold. Menigheten har 535 medlemmer Menigheter er ledet av pastorparet Margareth og Jan Halvorsen. Zoé Kirken driver bibelskolen Zoé Bibelskole. Guillaume Gille. Guillaume Gille (født 12. juli 1976, i Valence i Frankrike) er en fransk håndballspiller. I dag spiller han som bakspiller på det tyske laget HSV Hamburg. Han har en yngre bror, Bertrand, som også er profesjonell håndballspiller, og som spiller i samme klubb. I tillegg spiller begge på det franske landslaget. Karriere. Gille debuterte på landslaget 26. november 1996. Han spilte på laget som vant VM 2001, EM 2006, OL 2008, VM 2009 og EM 2010. Han har dessuten bronsemedaljer fra VM 2003, VM 2005 og EM 2008. Gille er ridder av Æreslegionen. Tyrnyauz. Tyrnyauz (russisk: Тырныауз) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger i dalføret til elva Baksan i Nord-Kaukasus, rundt 60 km vest for Naltsjik. Innbyggertall: 20 376 (est. 2006), 21 092 (folketelling 2002), 30 800 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt som en bosetning ved en wolframgruve og -foredlingsanlegg, som fremdeles er hovedarbeidsgiver i området. Byen ligger langs hovedruten for klatreekspedisjoner til Elbrus, og er et viktig forsyningspunkt for turer inn i Elbrus-området. I juni 2001 ble byen rammet av en kraftig flom og jordskred. Boligblokker ble begravd i gjørme opp til fjerde etasje. Det finnes ingen pålitelige tall for antall omkomne og skadede. Byen hadde pr 2004 stort sett kommet seg etter skadene, men sporene etter raset er fremdeles synlige. Haaken Christensen. Haaken Andreas Christensen (født 16. februar 1924, død 11. april 2008) var en norsk kunsthistoriker og gallerist. Christensen tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1956, med en avhandling om Gustave Courbet, kalt «Gustave Courbet i lys av sin samtids kunstkritikk». I 1961 startet han opp sitt eget galleri i Oslo, Galleri Haaken, som et av Norges første kommersielle gallerier for samtidskunst. Galleriet spilte en sentral rolle i norsk kunstliv på 1960- og 1970-tallet, og stilte jevnlig ut arbeider av fremstående norske kunstnere som Knut Rose, Johs. Rian, Ole Rinnan, Gunnar S. Gundersen og Jens Johannesen. I 2003 åpnet "Sal Haaken", en ny fløy ved Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden, som et resultat av samarbeid mellom Christensen og kunstsenteret. Christensen finansierte bygget, og det var inkludert i planene at fløyen skulle huse Christensens private kunstsamling etter hans død. Etter en uoverensstemmelse med kunstsenteret om driften av Sal Haaken endret Christensen denne planen, og testamenterte hele samlingen, til en anslått verdi av 200 millioner kroner, til den ideelle organisasjonen Leger uten grenser. Haaken Christensen utga også to bøker: "En gallerists erindringer: Innfall og novellette" (1985) og "Olivier Debré: Debré og Lærdal" (1991). Christensen var ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Baksan (by). Baksan (russisk: Бакса́н) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger ved elva Baksan, rundt 20 km nord for Naltsjik. Innbyggertall: 35 805 (folketelling 2002). En bosetning på stedet til dagens by blir første gang nevnt i 1748. Den fikk status som bymessig bosetning i 1964, og bystatus i 1967. Mayakalender. Mayakalenderen er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker. Haab. Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika. Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600, om de fem dagene, som er navnløse. Tzolk'in. Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Maya-hieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Maya-folket, og tonalpohualli blant Aztek-folket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent. 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw. Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau. Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge. Kalenderenes runde. Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalenderenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år. Langtidskalenderen. Langtidskalenderens syklus avsluttes 21. desember 2012. Klokken 11:11 UTC etter utregning. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012». Sandra Noble, administrerende direktør ved Museum of Natural History, uttaler at: «Å gjengi 21. desember 2012 som en dommedag eller at det skal skje en kosmisk forandring, er fullstendig fabrikasjon». I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden. Langtidsdatoer. De eldste langtidsdatoene er funnet på steler i Chiapas. Tabellen viser de åtte eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet. Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0 Mayanisme. Mayanisme er et begrep laget for å dekke over et ikke beviselig, og varierte samlinger av New Age-tro, påvirket delvis av førkolumbisk Mayamytologi. Og noen folk tror på det moderne mayafolkeslag. Tilhengere av denne troen av systemet, må ikke forveksles med Mayanister, som er vitenskapsmenn som forsker historisk i mayasivilisasjonen. Roten til mayanisme kan spores tilbake til 1516. I boken «De Optimo Republicae Statu deque Nova Insula Utopia» ga Sir Thomas More en presentasjon om «den nye verden». Mayakulturen spores også tilbake til det tapte kontinentet Atlantis. Det er skrevet mange bøker om mayakalenderen. José Argüelles er grunnleggeren av «Planet Art Network and the Foundation for the Law of Time» og har skrevet boka «The Mayan Factor». I 1987 konstruerte han kalenderen Dreamspell basert på mayakalenderne Haab og Tzolk'in. Carl Johan Calleman har skrevet flere bøker. Hans siste bok, «Solving the Greatest Mystery of Our Time. The Mayan Calendar». Er en sosial teori om utviklingen av samfunn og kulturer, med egne tolkninger av kalendersykler. Høgeloft. Høgeloft (også Jukleegga) er et 1920 meter høyt fjell som ligger på grensen mellom Lærdal i Sogn og Fjordane og Hemsedal i Buskerud. Fjellet er det nest høyeste i Buskerud etter Folarskardnuten som er 13 meter høyere. Høgeloft regnes som den høyeste toppen i fjellområdet Filefjell. HSV Hamburg. HSV Hamburg er en tysk håndballklubb fra Hamburg i Tyskland, som ble grunnlagt i 1999. HSV Hamburg spiller i den tyske toppserien Bundesliga, og er ett av verdens beste håndballag. Laget vant cupvinnercupen i 2007. Missa Luba. Missa Luba er en katolsk messe på latin, tonesatt med afrikansk musikk fra daværende Belgisk Kongo. Den ble skapt i 1950-årene av den belgiske pateren "Guido Haazen". Haazen kom til Kongo i 1953 og stiftet det «blandede» koret «Les Troubadours de Roi Baudouin», som besto av 45 gutter i alder 7 – 14 år og ca. 15 lærere. Messen inneholder de vanlige elementer, som Kyrie, Gloria, Credo og videre, med musikk og rytmer fra forskjellige stammer og i afrikansk tone- og rytmedrakt. Messen ble fremført flere steder, og koret turnerte i Europa (Belgia, Nederland, Tyskland og Østerrike) i et halvår i 1958. En av konsertene var sammen med Wiener Sängerknaben. Gramofonplaten kom først ut i 1958. Foruten selve messen inneholdt A-siden tre religiøse sanger, mens B-siden inneholdt barnesanger og annet på flere av de lokale språkene. Philips ga den igjen ut i 1965. Ny pressing (under merket Fontana, 1969) ble laget som spin-off i forbindelse med filmen If..., der Sanctus var en vesentlig del av lydbildet gjennom store deler av filmen. Den foreligger også (bare selve messen) på CD fra 2004, og da sammen med messene Misa Criolla (latin-amerikansk musikk) og Misa Flamenca (flamencomusikk). Missa Luba er senere spilt inn av andre kor, som "The Muungano National Choir" fra Nairobi, og Washington Choral Arts Society. Fader Haazen døde i 2004. Israels geografi. Satellittbilde av Israel (januar 2003) Geografisk er Israel plassert mellom tre kontinenter: Afrika, Asia og Europa. Det grenser til Libanon i nord, Syria og Jordan øst og Egypt i sørvest. Landet er lokalisert ved koordinatene, med kystlinje mot Middelhavet i vest og mot Akababukten i sør. Landet er langt og smalt, og strekker seg omtrent 450 km fra Genesaretsjøen i nord til Eilat i sør. Den bredeste strekningen, på 135 km, er mellom Dødehavet og Middelhavet. Den viktigste elven er Jordan, som renner via Genesaretsjøen til Dødehavet. Som følge av Seksdagerskrigen i 1967 er Vestbredden, Gaza-stripen, Øst-Jerusalem og Golanhøydene delvis under israelsk kontroll, og er derfor også beskrevet i denne artikkelen. Israels areal eksklusivt disse områdene utgjør 20 770 kvadratkilometer, hvorav én prosent er vann. Om man inkluderer østre Jerusalem og Golanhøydene, er arealet 22 145 kvadratkilometer. Det sørlige Israel er dominert av Negevørkenen, som dekker rundt 12 000 km², mer en halvparten av landets totale areal. Nord i dette området ligger Judeaørkenen, der også Dødehavet ligger, ved grensen til Jordan. Dette er Jordens laveste punkt, 408 meter under havoverflaten. Innlandsområdene er dominert av Judeafjellene på Vestbredden, mens den sentrale og nordlige kystlinja består av fruktbare kystsletter. De nordlige innlandsområdene består av Karmel-fjellkjeden, ved siden av Jezreel-dalen og Galilea-åsene. Galileasjøen ligger bortenfor dette, og grenser i øst til Golanhøydene, hvor det høyeste punktet under Israels kontroll ligger, Hermon-fjellet 2236 meter over havet. Det høyeste punktet innen Israels internasjonale anerkjente territorium er Meron-fjellet, 1208 meter over havet. Landets klima er svært skiftende, om man sammenligner kystområdene med fjellområdene, spesielt i løpet av vintermånedene. I de nordlige fjellområdene kan temperaturen synke, den kan snø og regne, og man kan oppleve snø helt ned til Jerusalem. Kystområdene, for eksempel strendene i Haifa og Tel Aviv, har typisk middelhavsklima med kjølig vinterregn og varme, tørre somre. Beliggenhet. Israel ligger nord for ekvator, rundt 31°30' nord og 34°45' øst. Det er verdens 152. største land i areal, med et totalt areal på 20 770 km². Israel måler 424 km fra nord til sør, og er 135 km på det bredeste, mens det smaleste punktet kun er 15 km bredt. Totalt har Israel en grense på 1 017 km, og en kystlinje på 273 km. Israel har kystlinje til Middelhavet i vest og Rødehavet i sør. Sørvest for landet ligger Sinaihalvøya, mens Syriaørkenen ligger bortenfor Israels grense mot Jordan i øst. Den sørligste bosetningen i Israel er byen Eilat, mens den nordligste er Metula. Israels territorialfarvann går tolv nautiske mil ut i sjøen. Topografisk kart over Israel, større byer avmerket. Fysiske regioner. Fysisk er Israel er inndelt i fire regioner: Kystslettene mot Middelhavet i vest, høylandsområdene øst for disse, Jordandalen enda lenger øst og Negevørkenen i sør. Disse er igjen delt opp i mindre områder, etter topografiske forhold (terrengforhold). Kystslettene. Kystområdene strekker seg fra den libanesiske grensen i nord til Gaza i sør, kun avbrutt av Cape Carmel og havnen i Haifa. Slettene har en bredde på rundt 40 km ved Gaza, og smalner deretter inn mot nord. Ved den libanesiske grensen er bredden rundt 5 km. Regionen er fruktbar og har høy luftfuktighet, og er kjent for sitronfrukthager og vinkultur. Området blir krysset av flere mindre elver, men kun to, Yarkonelven og Kishonelven, har permanent vannførsel. Regionen er igjen delt i fem områder: Det vestlige Galilea strekker seg fra kibbutzen Rosh HaNikra i nord ned til Israels tredje største by, Haifa. Dette er et fruktbart område, og ved siden av én by – Nahariya – finnes det mange mindre jordbrukssamfunn her. Langs kysten er det en mengde mindre øyer. Sør for Haifa ligger Hof HaCarmel-regionen, som strekker seg ned til byen Zikhron Ya'aqov. Sharon-sletten følger så, fra Zikhron Ya'aqov til Yarkonelven ved Tel Aviv. Dette området er Israels mest befolkede. Sør for dette området, ned til Nakhal Shikma, ligger den sentrale del av kystsletten. Den sørligste delen av kystplanet, også kjent som Shephelah, Judeasletten og vestlige Negev, utgjør siste del av kystslettene, og rekker ned til Gaza-stripen. Den er delt i to: Besor-regionen, som er et savanne-aktig område med et relativt stort antall bosetninger, i nord, og Agur-Halutsa-regionen i sør, som er veldig sparsomt befolket. Høylandene. Øst for kystplanet, i innlandet, ligger den sentrale høylandsregionen. Nord i denne regionen ligger Galilea-høydene, som er ca. 500 m til 700 m høye. Meron-fjellet er områdets høyeste punkt, med en høyde på 1208 meter over havet. Sør for Galilea, på Vestbredden, ligger Samaria-åsene, med utallige små, fruktbare daler, og en høyde som sjeldent overgår 800 m. Sør for Jerusalem, også for det meste innen Vestbredden-området, er de øde Judeafjellene, hvor også Hebron-fjellet ligger. De sentrale høylandene har en gjennomsnittlig høyde på 610 m. Flere daler går igjennom høylandene fra øst til vest; den største er Jezreel-dalen, som er 48 km lang, fra Haifa i sørøst til Jordandalen, og er 19 km bred ved det videste punktet. Jordandalen. Øst for de sentrale høylandene ligger Jordandalen, som er en del av den 6500 km lange Riftdalen. I Israel er Riftdalen dominert av Jordanelva, Genesaretsjøen og Dødehavet. Jordan, Israels største elv (322 km), har sitt opphav i elvene Dan, Baniyas og Hasbani, i nærheten av Hermon-fjellet i Anti-Libanon. Videre går den sørover gjennom den uttørrede Huladalen, og flyter ut i Genesaretsjøen. Genesaretsjøen har et areal på 165 km², og ligger, avhengig av årstider og regnfall, rundt 213 km over havet. Med en vannkapasitet på rundt 3 kubikkilometer, er sjøen Israels nasjonale vanntransportørs hovedreservoar. Jordanelva fortsetter fra den sørlige enden av Genesaretsjøen, hvor den utgjør grensen mellom Vestbredden og Jordan, til den renner ut i det saltholdige Dødehavet. Dødehavets areal er på1020 km², og 420 m under havet, hvilket gjør den til det laveste punktet på Jorda. Sør for Dødehavet fortsetter Riftdalen 170 km, inn i Nahal HaArava (Wadi al Arabah), som ikke har permanent vannførsel, og ned til Akababukten. Negevørkenen. Negevørkenen har et aral på rundt 12 000 km², mer enn halvparten av Israels totale landområde. Geografisk er det en forlengelse av Sinai-ørkenen. Den har form som et triangel, med Beersheba, Dødehavet og de sørlige Judeafjellene som grunnlinje, og toppunkt i landets sørlige ende i Eilat, hvor landet også har kystlinje mot Akababukten. Topografisk er området parallelt med landets andre regioner, med lavland i vest, åser sentralt og Nahal HaArava som sin østlige grense. Unikt for Negev-regionen er de kraterlignende "makhteshim"-sirklene; Makhtesh Ramon, Makhtesh Gadol og Makhtesh Katan. Negev er også inndelt i fem økologiske regioner: Nordlige, vestlige og sentrale Negev, høyplatået og Arabadalen. Det nordlige Negev har en nedbørmengde på 300 mm årlig, og jorda er derfor fruktbar her. Vestlige Negev har en nedbørmengde på 250 mm pr. år, med lys jord med noe sand i. Det sentrale Negev har en årlig nedbør på 200 mm, og er karakterisert av ugjennomtrengelig jord, slik at lite vann trenger igjennom, slik at mesteparten forblir på overflaten, hvor det blant annet forårsaker jorderosjon. Høyplatåområdet, som er en del av Ramat HaNegev, er mellom 370 og 520 meter over havet, med ekstreme temperaturer både sommer og vinter. Området har en nedbør på 100 mm pr. år, med dårlig og delvis saltholdig jord. Arabadalen ved grensen til Jordan strekker seg 180 km, fra Dødehavet i nord til Eilat i sør, og er veldig tørr, med kun 50 mm nedbør årlig. Geologi. Det østlige og det vestlige Israel er skilt ved en fjellkjede som går fra nord til sør langs kysten. Jerusalem er lokalisert på toppen av fjellryggen. Øst ligger Dødehavs-graben, et langstrakt, relativt nedtrykt jordskorpeområde, avgrenset av forkastninger på begge sider. De israelske fjellene består av mange lag kalkstein og sandstein, hvilket gjør det mulig for vannet å renne fra vestflanken til øst. Flere kilder har sprunget ut ved Dødehavet, alle som oaser, hvor de mest kjente er ved Ein Gedi og Ein Bokek (Neve Zohar), og hvor det nå har kommet bosetninger. Israel har også mange karstområder bestående av kalkstein. Temperaturen i disse hulene er rundt 20 °C, til tross for dette er kun én er åpen for det offentlige. Nedover i landet er små naturlige huler vanlige. Disse har blitt brukt i tusenvis av år, historisk som tilfluktssteder, bosteder, oppbevaringsrom, staller og steder til offentlige samlinger. Landets nordlige kystlinje har noen landformasjoner bestående av kalk, som for eksempel Rosh HaNikra, en kalkklippe der mange grotter har blitt erodert ut. Negevørkenen i sør er ikke dekket av sand, slik den vanlige oppfatningen av ørken er, men av tørr jord og brune, steinete, støvete fjell gjennomskjært av wadier (tørre elveleier som livner til etter regn) og dype kratre. Området har tidligere vært bunnen av et forhistorisk hav. Elver og sjøer. a> er kjent for sitt saltholdige vann (ca. 30 %) og som det laveste punktet på Jorda (410 meter under havoverflaten). a>s rute. Galilea-sjøen og Dødehavet er også markert. Israels lengste og mest kjente elv er den 320 km lange Jordanelva, som har utspring på de sørlige fjellsidene av Hermonfjellet i fjellkjeden Antilibanon, som er en del av Golanhøydene. Den flyter ut nord i Galileasjøen, og ut igjen i sør. Videre utgjør den den israelske grensen mot Jordan, og flyter til slutt ut i Dødehavet. Elva flyter delvis gjennom Vestbredden. Elvene Dan, Banias og Hasbani er bielver til Jordan, hvorav Dan-elva har utspring på uomstridte israelske territorier, mens Hasbani kommer fra Libanon og Banias fra Golanhøyden. Israels største og eneste bemerkelsesverdige ferskvannssjø er Genesaretsjøen (også kjent som Tiberiassjøen og Galileasjøen), en pæreformet sjø lokalisert nordøst i landet. Sjøen er 23 km lang, fra nord til sør, og 13 km bred på det bredeste, i nord. Galileasjøen ligger 207 m under havet. I en tidligere geologisk periode, var sjøen en del av en stor innsjø, som strakte seg fra Hula-myrlandene i nordlige Israel til 64 km sør for Dødehavet. Nedsenkningen sjøen ligger i utgjør deler av Riftdalen. Sør for Galileasjøen ligger det meget saltholdige Dødehavet, som delvis utgjør grensen mellom Israel og Jordan, og ligger 4|8 m under havoverflaten, hvilket gjør den til det laveste punktet på Jorda. Dødehavet er 67 km langt, med en maksimumsbredde på 16 km, og utgjør også en del av Riftdalen. En halvøy stikker ut i sjøen fra den østlige bredden. Området sør for denne er grunt, mindre enn 6 m dypt. Det dypeste området ligger nord for denne. Det er ingen farbare kunstige vannveier i Israel, selv om Det nasjonale vanntransportsystemet, som leder drikkevann, kan ses på som en kunstig vannvei. Ideen om en kanal mellom Middelhavet og Dødehavet har blitt diskutert og avslått. Klima. Selv om Israel er et lite land, har det stor variasjon i topografi og klimatiske forhold. Nord-vest i landet er det middelhavsklima, der Galileas skogkledde høyder i det nordlige Israel går over til fruktbare daler, og landbruksjord markerer kyststrekningen langs med Middelhavet. Lenger sør-øst i landet finner man steppeklima og ørkenklima, der bergrike ørkener strekker seg sørpå gjennom Negevørkenen og Arava-dalen til Eilat ved Rødehavet. Områdene helt i sør-øst regnes som ekstrem ørken. Landets tempererte klima er solrikt med en regnperiode fra november til april. Den årlige nedbørmengden varierer fra 50–150 cm i det nordlige Israel til 2,5 cm i den sørlige delen. De vidt forskjellige klimatiske forholdene gir i kystområdet varme, fuktige somre og regnfylte vintre; på bergene tørre, varme somre og moderate kalde vintre med regn, og av og til snø. I den sørlige delen av landet, bestående av Negevørkenen, hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Området er svært tørt på grunn av beliggenheten øst for Sahara, i motsetning til resten av landet, som ligger øst for Middelhavet. De ekstreme temperaturene kommer av beliggenhet på 31 grader nord. Naturressurser. Til forskjell fra mange andre områder i Midtøsten, som har mange naturlige oljeressurser, har Israel få naturressurser. De sentrale av disse er kobber, fosfat, bromid, pottaske, leire, sand, svovel, asfalt og mangan. Mindre mengder av naturgass og råolje finnes også, men disse er ofte for små til at det lønner seg å utvide dem. Historie. Dagens Israel er lokalisert på omtrent på samme sted som Oldtidens Israel, selv om grensene er forandret. Bibelen og Toraen beskriver området flere ganger, til forskjellige tider. I første mosebok 15, 18–21 blir hele landet lovet til Abraham. I fjerde mosebok, 34, 1–15 er det en mer detaljert beskrivelse, etter områdene gitt til hver av Israels 12 stammer. Israels lands grenser blir delvis gjentatt i Esekiel 47, 13–23, og området bosatt av israelitter blir flere ganger nevnt som «fra Dan til Beersheba». Etter Israels gjenerobring av området, etter at jødene hadde returnerte fra Egypt, fulgte Dommertiden og senere Kongetiden (tidsmessig rundt det ellevte århundre f.Kr.). Siden ble landet en del av en rekke forskjellige storriker, frem til de islamske erobringene på 700-tallet. Under Bysants ble navnet på regionen forandre til Palestina. De påfølgende seks århundrene kjempet umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne om området, frem til mamelukkene fikk kontrollen i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket, som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre. Etter første verdenskrig ble Palestina samt Transjordan gjort til et britisk mandat, opprettet av Folkeforbundet med det formål å gi jødene et «nasjonalt hjem» i Palestina. I 1946 ble kongeriket Jordan proklamert, og i 1947 overlot Storbritannia formelt alt ansvar for Palestina til FN, noe som førte til FNs delingsplan for Palestina. Den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet, i samsvar med delingsplanen. Planen ville dele opp området i jødiske og arabiske stater, mens det store Jerusalem-område, inkludert Betlehem, skulle være under internasjonal kontroll. Egypt, Transjordan, Syria, Libanon og Irak, alle medlemmer av Den arabiske liga, erklærte krig og annonserte at de forkastet FNs delingsbeslutning. Krigen ble avsluttet med permanent våpenhvile i juni 1949. Da hadde Israel inntatt nye områder, mens nabolandet Jordan hadde besatt Vestbredden og halvdelen av Jerusalem, og Egypt erobret Gazastripen. Israel fikk midlertidige grenser ut fra endringene krigen hadde medført, kjent som Grønne Linje. Disse grensene var gjeldende da Israel ble tatt opp som medlemsland i FN i 1949, og anses som statens legitime grenser av alle land som har anerkjent Israel. Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Vestbredden, som til da ble kontrollert av Jordan, Golanhøydene som tilhørte Syra samt Gazastripen og Sinai som ble styrt fra Egypt. I 1982 dro Israel tilbake sine tropper og evakuerte befolkningen på Sinaihalvøya, samt fra Gazastripen i 2005. Vestbankens og Gazastripens fremtid er fortsatt uklart. Øst-Jerusalem har vært under israelsk styre siden 1967, samt Golanhøydene fra 1981, selv om de ikke formelt er inkludert. Administrativ inndeling. Golan-området er delt opp i fire naturlige regioner, og er inkludert i de overnevnte tallene, selv om FN ikke anser det som en del av israelsk område. Judea- og Samariaområdet er imidlertid ikke inkludert, ettersom Israel ikke innehar domsmakten der. Befolkning og bosetning. Kart over Israel, byer markert. Israel har, pr. 2007, en befolkning på 7 184 000. Israels statistiske sentralbyrå definerer tre storbyområder: Gush Dan (Tel Aviv) (3 040 400 innbyggere), Haifa (996 000 innbyggere) og Be'er Sheva (531 600 innbyggere). Noen mener at Jerusalem, Israels største by, med en befolkning på 732 000, og Nasaret, også burde klassifiseres som metropol-områder. Totalt har Israel 74 byer, hvorav 14 har har befolkning på over 100 000. De største av disse er Akko, Ashdod, Askhelon, Eilat, Giv'Atayim, Hadera, Herzliya, Holon, Karmiel, Kefar Sava, Lod, Nahariya, Nazareth, Nazareth Illit, Netanya, Petach Tikvah, Ra'anana, Ramat Gan, Ramla, Rehovot, Rishon LeZion og Tiberias. Israels landbruksamfunn består av flere unike typer bosetninger, hvorav moshaver og kibbutzer er de mest kjente. Opprinnelig var disse kollektiver og kooperative bosetninger. Etterhvert har dette blitt mindre viktig, og i flere av dem har samarbeids-strukturen blitt helt avviklet. Alle landbruksbosetninger og mange mindre byer inngår i regionale råd. Det er 242 israelske bosetninger på Vestbredden, 42 på Golanhøydene og 29 i Øst-Jerusalem. Hovedstad. Siden 1950 har Jerusalem vært erklært staten Israels offisielle hovedstad og residens for presidenten, regjeringen og parlamentet. I 1980 vedtok Knesset at Jerusalem var landets "evige og udelelige" hovedstad med full religionsfrihet for alle. Der er imidlertid få land som anerkjenner dette, og de betrakter Jerusalems status som et uløst problem på grunn av Israels erobring av Øst-Jerusalem fra Jordan under Seksdagerskrigen i 1967. Jordan besatte denne delen av Jerusalem under uavhengighetskrigen i 1948 (etter krigen i 1967 avsto Jordan likevel fra Jerusalem). Alle utenlandske ambassader (foruten Costa Ricas og El Salvadors) er derfor plassert i Tel Aviv. Siden det er tvil om Jordan og Israels historiske avtaler om Øst-Jerusalem, mener verdenssamfunnet at den endelige avklaringen på Jerusalems status skal skje under fremtidige israelsk-palestinske forhandlinger. Andre parter fastholder at Jerusalem skal internasjonaliseres, som opprinnelig vedtatt av FNs generalforsamling. Balad (politisk parti). Balad, et akronym for "Brit Le'umit Demokratit" (hebraisk ברית לאומית דמוקרטית, "nasjonaldemokratisk samling"; arabisk التجمع الوطني الديمقرآطي, "al-tajamu' al-watani al-dīmūqrati" eller بلد, "land") er et arabisk-israelsk politisk parti. Partiet representerer den arabiske minoriteten i det israelske parlamentet Knesset. Den nåværende partilederen er Azmi Bishara. Petter Dass-kapellet. Petter Dass-kapellet på Husøy i Træna kommune ytterst på kysten av Helgeland er et kapell oppført på initiativ fra Arild Haaland og kunstneren Karl Erik Harr, i samarbeid med Træna kommune. Kapellet ble åpnet 28. juni 1997. Kapellet har form inspirert av en storbåt, og har sitteplasser til i overkant av 30 mennesker. Kapellet er ment som et minnesmerke over Petter Dass – og alle som slet, og ble borte på havet, i arbeid for det daglige brød. Samtidig skal det være et rom for ettertanke og meditasjon. Kapellet er ikke vigslet. Karl Erik Harr har malt tolv tavler som illustrerer tekster av Petter Dass, de fleste hentet fra Nordlands Trompet. Vesti la Giubba. Vesti la Giubba (Engelsk: "Put On the Costume") er en kjent Arie og spilles som en del av operaen Pagliacci. Arien er skrevet og komponert av Ruggiero Leoncavallo som også har skrevet operaen Pagliacci. Arien ble for første gang fremført i 1892, og tittelen "Vesti la Giubba" er i denne operaen avslutningen på første akt, sunget av figuren "Canio" mens han skal til å ha på seg sitt kostyme for å spille klovnen "Pagliaccio". Arien blir ofte feiltitlet og referert til som "Ridi, Paglaccio", som synges i ariens klimaks. Liberetto. non so più quel che dico, Bah! sei tu forse un uom? La gente paga, e rider vuole qua. Tramuta in lazzi lo spasmo ed il pianto in una smorfia il singhiozzo e 'l dolor, Ah! Ridi del duol, che t'avvelena il cor! Referanser. Engelsk Wikipedia. Artikkel "Vesti la Giubba" Turisme i Israel. Turisme i Israel omfatter ferie- og fritidsreiser til en rekke historiske og religiøse mål i landet samt til strandsteder og til områder som er arkeologisk interessante. En del av stedene som nevnes i artikkelen ligger på den okkuperte Vestbredden. Israel har det høyeste antallet muséer pr. innbygger i verden. I 2007 besøkte mer enn 2,3 millioner turister landet og antallet er forventet å øke i de neste årene. Terrorangrepet i Bu Mohammed 17. april 2008. Terrorangrepet i Bu Mohammed 17. april 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften i et begravelsesfølge i landsbyen Bu Mohammed i Diyala-provinsen, nær Baquba, Irak. Bakgrunn. Provinsen Diyala, der Baquba ligger, har de seneste månedene i 2007 og 2008, sett flere harde kamper mellom irakiske sikkerhetsstyrker, amerikanske militære og sunnimuslimske opprørere, inklusive Al Qaida. Al-Qaida skal også ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Angrepet. En gruppe med mennesker hadde samlet seg for å kondolere de etterlatte etter to nylig døde medlemmer av en lokal gruppe som hadde vært med på å slåss mot Al Qaida i Irak. I følge enkelte meldinger var de to avdøde sønnene til den lokale sjeiken i landsbyen Bu Mohammed som forsvant og ble funnet drept. Skader. Mellom 30 og 60 ble meldt drept i angrepet, mens antallet skadde ikke var kjent. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet, men Al Qaida får ofte skylden for terrorangrep mot begravelser i Irak. Referanser. Bu Mohammed-2008-04-17 Bu Mohammed-2008-04-17 Terrorangrepet i Bilbao 17. april 2008. Terrorangrepet i Bilbao 17. april 2008 skjedde da en bombe ble sprengt utenfor partikontoret til PSOE i Bilbao, Spania. Bakgrunn. Separatist- og terrorgruppen ETA har kjempet for selvstendighet for Baskerland fra Spania. Mer enn 820 mennesker er drept på grunn av terrorgruppens angrep mot ulike mål og personer i en periode på ca 40 år, tre av dem er drept etter at ETA i 2007 avbrøt en selvpålagt våpenhvile. Statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero gjorde kampen mot ETA til en av sine saker i valgkampen, og for selve regjeringen etter parlamentsvalget i Spania i mars 2008. Forrige gang som ETA slo til, var med en bilbombe mot en politiforlegning i Rioja-distriktet 21. mars. Angrepet. ETA ringte som vanlig inn en advarsel til politiet, der de sa ifra om at et bombeangrep ble rettet mot partikontorene. Området ble avsperret og evakuert, da bomben, som var skjult i en pose detonerte om morgenen. Skader. Syv politifolk ble skadd i eksplosjonen, da de var i nærheten og holdt på med evakueringen, da bombeb gikk av. Bomben gjorde også skade på kontorene til PSOE i La Pena-distriktet i Bilbao, og vannforsyningen til flere bygninger i området ble ødelagt, og flere biler som var parkert like ved, ble skadd eller ødelagte i eksplosjonen. Ansvar. ETA ringte inn og tok på seg ansvaret for terrorangrepet. Referanser. Bilbao-2008-04-17 Bilbao-2008-04-17 Aktiv Mestring. Aktiv Mestring er en sosial møteplass med tilbud om fysisk aktivitet. Det er et tilbud til alle i alderen 18–67 år som er tilknyttet NAV-systemet. Aktiv Mestring ble etablert i 2005 i Sandefjord. Det var et samarbeid mellom IL Runar som frivillig organisasjon og Lene Andersen som initiativtaker og ideutvikler. Aktiv Mestring har dessuten et Partnerskap for Folkehelse. Det innebærer at det er et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og en frivillig organisasjon. Nå er IL Runar erstattet av Vestfold Idrettskrets. Det er oppført som eier av prosjektet. All registrering skjer på Idrettens Hus i Sandjord. I Larvik ble Aktiv Mestring etablert i et samarbeid med Larvik Læringssenter ved avdeling Norskskolen. Larvik kommune er en viktig bidragsyter. Den har dessuten fokus på fysisk aktivitet i kommunen for 2008. Det skjer også et samarbeid med Kultur i Psykiatrien (Kip) om aktivitetsplanen og videreutvikling samt lokalene og instruktørene til SPENST. Andre om medvirker er iFokus, Voksenopplæringen, Salsa, NAV-senteret og idrettslagene. Flere står på listen for markedsføring, Internasjonalt år for poteten 2008. Internasjonalt år for poteten 2008 er en markering av FN om at potet er viktig i dietten til verdens befolkning, og at det er nødvendig å rette verdens oppmerksomhet på den rollen som poteten kan få i å gi sikringskost og forhindre fattigdom. FAO er invitert til å tilrettelegge markeringen. The corresponding resolution adopted on 25. november 2005 av FAO, som er å tilrettelegge implementeringen av året, erklærte "behovet for offentlig oppmerksomhet om det forhold som finnes mellom fattigdom, matsikring, feilernæring og det potentielle bidrag fra poteten til å bekjempe sult." This is one of many internasjonal markering erklært for spesielle dager, måneder og år. Året 2008 er delt med International Year of Sanitation. Det er håpet at International Year designation vil gjøre for poteten hva International Year of Rice (2004) gjorde for den matvaren, nemlig inspirere utstillinger, utdanningsprogrammer, filmer, publikasjoner og større internasjonal oppmerksomhet om multinasjonale anstrengelser på vegne av våre matresurser. 2008 er også nasjonalt år for poteten i Peru. Unnskyld, vi gifter oss. "Unnskyld, vi gifter oss" (originaltittel: "Le gendarme se marie") er en fransk filmkomedie fra 1968 med Louis de Funès i hovedrollen som gendarme Cruchot. Regi er ved Jean Girault. En av en rekke franske filmkomedier der Funes spiller rollen som gendarme Cruchot. Handling. Cruchot er gendarm i St. Tropez og møter enken Josephia (Claude Gensac), og forelsker seg momentant. Men hans datter er ikke like begeistret når hun får høre at de ønsker å gifte seg og prøver derfor å legge alle slags hindringer i veien for et bryllup. En rekke vanvittige episoder oppstår, blant annet en vill biljakt som innbefatter en nonne som kjører en motorsykkel med sidevogn. Om filmen. Den tredje i rekken med Funes som gendarme i St. Tropez. Mye slapstick-humor som passer for alle aldre. Studio 5. Studio 5 er et norsk talk show som ble sendt på TV-kanalen FEM fra 26. februar 2008 til 2010. Programmet gikk i 6 sesonger, og var en norsk versjon av det amerikanske programmet The View. Programmet ble sendt tre dager i uka; mandag, tirsdag og onsdag kl. 21.00, og var en nyskapning i norsk sammenheng fordi det hadde fire programledere hver gang, og bare én eller to gjester. Programmet hadde i siste sesong følgende faste panel: Eli Hagen, Mina Hadjian og Jan Thomas Mørch Husby, mens programmet byttet på ordstyrer i panelet: Ingeborg Heldal og Eva Charlotte Stenset. Studio 5 tok opp et bredt spekter av tema, fra bistand via feminisme til TV-programmet "Ungkaren". Derfor valgte programmet også ulike gjester, som f.eks Kristian Valen, a1 og Siv Jensen. Tidligere var "Fra den andre siden" en del av Studio 5, men ble senere et selvstendig program og endret navn til "Den andre siden". Seertall. 18 000 mennesker så premieren på programmet i februar 2008. Etter bred forhåndsomtale var dette lavere enn forventet, selv om reprisesendingene på TV Norge første uka hadde noe høyere tall. Seertallene vokste sakte, men sikkert, og i uke 15 i 2008 var torsdagsprogrammet ukas mest sette program på kanalen, med 47 000 seere. Sesong tre av Studio 5 startet 6. januar 2009, og ny seerrekord på 91 000 ble satt 15. januar 2009. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 56–84. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 56–84 er en oversikt over tekster i tekstsamlingen Taishō Shinshū Daizokyō som ble skrevet av fremtredende skikkelser innenfor ulike skoler av japansk mahāyāna-buddhisme. Tacheng. Tacheng (kinesisk: 塔城; pinyin: "Tǎchéng"; uigurisk: تارباغاتاي; uigur-latin: "Tarbaghatay") er et prefektur understilt det kasakiske autonome område Ili i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 98.824 km². Tacheng kalles også tidvis Tarbaghatay (andre stavemåter: Tarbagatai, Tarbayatai, Tarvagatajn). Tidligere ble det kalt Chuguchak, særlig i europeisk gjengivelse. Tacheng dannet sammen med Ili og Altai fra 1944 til 1949 Den annen østturkestanske republikk med reelt styre knyttet til Sovjetunionen. I prefekturet ligger Tiechanggou kullkraftverk, et av Xinjiang-regionens eldste. Administrative enheter. Prefekturet Tacheng har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì"), 4 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Jinchang (Gansu). Jinchang (kinesisk: 金昌市, pinyin: "Jīnchāng") er et byprefektur i den kinesiske provins Gansu. Det utgjør en del av Hexi-korridoren. Det har et areal på 8 896 km² og ca. 450 000 innbyggere (2004). Administrative enheter. Byprefekturet Jinchang har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og ett fylke (县 "xiàn"). Den egyptisk-israelske fredsavtalen. Den egyptisk-israelske fredsavtalen (arabisk: معاهدة السلام المصرية الإسرائيلية; "Mu`āhadat as-Salām al-Masrīyah al-'Isrā'īlīyah", hebraisk: הסכם השלום בין ישראל למצרים; "Heskem HaShalom Bein Yisrael LeMitzraim") ble signert i Washington, DC, USA, 26. mars 1979, etter Camp David-avtalen i 1978. Hovedinnholdet i avtalen var gjensidig anerkjennelse av de enkelte landene, å avslutte urolighetene mellom de to landene som hadde eksistert siden Israels uavhengighetskrig og at Israel skulle trekke seg helt tilbake med både militære og sivile fra Sinaihalvøya, som Israel hadde okkupert under seksdagerskrigen i 1967. Avtalen inkluderte også at israelske skip skulle passere fritt gjennom Suezkanalen, og anerkjente Tiranstredet og Akababukten som internasjonale vannveier. Etter å ha signert avtalen, ble Egypt ekskludert fra Den arabiske liga, og ligaens hovedkvarterer ble flyttet fra Kairo til Tunis. Sadat ble senere myrdet av medlemmer av den egyptiske armeen, som hadde motsatt seg hans forsøk på å opprette fred med Israel. Ekeby. Ekeby er et tettsted i Bjuv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 044 innbyggere. Billesholm. Billesholm er et tettsted i Bjuv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 794 innbyggere. Gunnarstorp. Gunnarstorp er et tettsted i Bjuv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 362 innbyggere. Södra Vrams fälad. Södra Vrams fälad er et tettsted i Bjuv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Näsum. Näsum er et tettsted i Bromölla kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet innbyggere. Valje. Valje er et svensk tettsted i Bromölla kommune i Skåne län og en mindre del i Sölvesborg kommune i Blekinge län. I år 2005 hadde tettstedet 771 innbyggere. Gualöv. Gualöv er et tettsted i Bromölla kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Nymölla. Nymölla er et tettsted i Bromölla kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 294 innbyggere. Kaprolat. Kaprolat og Hasselmannhøyden lå ved de store innsjøene vest for teksten "White Sea" «Kaprolat» var sammen med den nærliggende stillingen «Hasselmann», tyske betegnelser på stillinger, på hver sin kolle, i det østlige Karelen på russisk side av grensen under andre verdenskrig. Stillingene lå vest for den lille karelske byen Louhi. Ved en sovjetisk offensiv i juni 1944 ble 117 norske frontkjempere enten drept eller meldt savnet. Kampene ved Kaprolat 1944. På Kaprolat og Hasselmann var det rundt 200 nordmenn, og av disse ble 117 norske frontkjempere meldt savnet eller drept i kamp da de tjenestegjorde i Waffen SS-enheten SS-skijegerbataljon Norge og ble nedkjempet av Den røde armé på disse to stedene i dagene 25. og 26. juni 1944. Det sovjetiske angrepet ble innledet 25. juni etter at SS-styrkene hadde kunnet observere at de sovjetiske styrkene bygget en vei gjennom det myrete området hjelp hjelp av kavler, tømmer lagt ut i det myrete landskapet opp mot stillingene. Da Waffen SS-styrkene skjønte at de var i ferd med å bli nedkjempet, forsøkte en gruppe å slippe unna gjennom utbrudd mot sør i retning av de andre tyske stillingene på Hasselmannhøyden, men svært få lyktes i dette. Andre prøvde å gjemme seg i skogen for senere å gå mot nord/vest. Denne gruppen lyktes etter 12 dagers vandring gjennom skogen å nå støttepunktet Sasjajek. Rundt 40 norske frontkjempere skal ha blitt tatt som krigsfanger av de sovjetiske styrkene. Etter kampene. 15 norske krigsfanger fra Kaprolat-kampene returnerte til Norge i perioden mellom høsten 1945 og oktober 1953. Fra russiske kilder blir det opplyst at de hadde tilfangetatt 48 soldater etter kampene. Området forble avstengt etter kampene og i hele etterkrigstiden som en del av grenseområdene mot Finland. De falne soldatene ble ikke begravet og har til dels ligget fremme i dagen siden. Etter Sovjetunionens fall er det blitt tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge. Professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen leder den såkalte "Kaprolatkomiteen" som arbeider med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement med en million kroner. Yom Ha'atzmaut. a>-stridsvogn dekorert med flagg, i en åpen militærutstilling for uavhengighetsdagen. Yom Ha'atzmaut (hebraisk:, '), Israels uavhengighetsdag eller Israels nasjonaldag, feirer Den israelske selvstendighetserklæringen i 1948. Dagen faller på den andre jødiske måneden Ijár. Frihetserklæringen ble gjort av David Ben-Gurion i Tel Aviv den 14. mai, 1948 (5. Ijár, 5708), og dermed endte Palestinamandatet. Yom Hazikaron kommer alltid før, som minnes Israels falne soldater, den 4. Ijár (uttalt «iijahr») En offisiell seremoni avholdes hvert år på Herzl-berget på kvelden under "Yom Ha'atzmaut". Seremonien inkluderer en tale av en taler fra Knesset (det israelske parlamentet), en dramaturgisk presentasjon, en rituell marsj av soldater som bærer Israels flagg, og former utarbeidede strukturer (slik som en menorá, davidsstjerne og et nummer som viser hvor gammelt Israel er) og belysning av tolv fyr (én for hver av Israels tolv stammer). Hvert år inviteres et dusin israelere, som har gjort noe betydelig innenfor et område, til å tenne fyrene. Israel-prisen (טקס חלוקת פרס ישראל) deles også ut under nasjonaldagen. Åkarp. Åkarp er et tettsted i Burlöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 5 393 innbyggere. Åkarp ligger ved jernbanen mellom Malmö og Lund. Burlövs egnahem. Burlövs egnahem er et tettsted i Burlöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 523 innbyggere. Det er en samling hus, oppført av enkelte byggfirmaer og privatpersoner fra 1920-tallet og fremover. Begrepet «egnahem» viser til familiehus som er eid av de som bebor det og er et begrep som henger tett sammen med tanken om folkhemmet. Tettstedet har historisk sett vært en slags utkant til Arlöv. Med den nåværende innrammingen av stedet med to motorveier på den nordre, østre og vestlige siden av byen (E22 og Yttre Ringvägen som møtes i en trafikkmaskin rett nord for tettstedet) og en tett trafikkert landeveg på den sydlige siden har denne forbindelsen blitt fjernet. Området defineres nå som et selvstendig tettsted på grunn av at det er mindre enn 200 meter mellom husene og mer enn 200 innbyggere. Förslöv. Förslöv er et tettsted i Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 998 innbyggere. Torekov. Torekov er et tettsted i Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 888 innbyggere. Guyuan (Ningxia Hui). Guyuan (kinesisk: 固原市, pinyin: "Gùyuán Shì") er et byprefektur i den autonome region Ningxia Hui. Administrative enheter. Byprefekturet Guyuan har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 4 fylker (县 "xiàn"). Grevie. Grevie er et tettsted i Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 769 innbyggere. Östra Karup. Östra Karup er et tettsted i Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 563 innbyggere. Västra Karup. Västra Karup er et tettsted i Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 556 innbyggere. Marieholm. Marieholm er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 578 innbyggere. Stehag. Stehag er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 129 innbyggere. Donald møter nye venner. "Donald møter nye venner" (originaltittel: "The Three Caballeros") er en amerikansk animasjonsfilm fra 1944 som omhandler tegneserie- og tegnefilmfiguren Donald Duck. Den tilhører filmsjangeren fantasy og komedie. Filmen er produsert av Walt Disney. Handling. "The Three Caballeros" er animert langfilm der karakteren Donald er på reise til Sør-Amerika. Han møter her papegøyen José Carioca og hanen Panchito Pistoles, og sammen blir de en trio. Seerne får samtidig bli kjent med kulturen i denne regionen som blir presentert på en fantasifull og humoristisk måte med påfølgende kultursammenstøt. Den inneholder også noen kortere animasjonsfilmer. Om filmen. Filmen ble nominert til to Oscar i 1946, for beste lyd og beste musikk. Hadde kinopremiere i Norge i 1948. Löberöd. Löberöd er et tettsted i Eslöv kommune og Höör kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 097 innbyggere. Historie. Stasjonssamfunnet Löberöd, beliggende i Frosta härad, dæværende Malmöhus län, oppstod etter byggingen av Ystad-Eslövs järnväg (YEJ), som ble ferdigstilt i 1866. YEJ ble overtatt av staten i 1941 og persontrafikken på strekningen Tomelilla-Löberöd-Eslöv opphørte i 1981 (godstrafikken ble nedlagt allerede i 1975). I 1899 ble Löberöds "municipalsamhälle" etablert, det var delt mellom kommunene Hammarlunda og Högseröd. Som en kuriositet kan nevnes at stedets idrettsplass, som lå i umiddelbar nærhet til tettstedet lå i Gudmuntorp kommune. I 1952 ble Löberöd kommune dannet gjennom sammenslåing av av Hammarlunda, Högseröd og Harlösa kommuner, hvoretter "municipalsamhället" ble oppløst ved årsskiftet 1954/55. Siden 1971 tilhører Löberöd Eslöv kommune. En kilometer vest for Löberöd ligger Löberöds slott. Flyinge. Flyinge er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 979 innbyggere. Flyinge er kjent for stutteriet ved Flyinge kungsgård. I sentrum, ved Röllebacken, finnes det en runesten, Östra Gårdstångastenen. Harlösa. Harlösa er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 742 innbyggere. Oscar II Land. a> i bakgrunnen. Dette er tertiære overflateformasjoner fra istiden, de yngste geologiske prosessene på Svalbard. Sysselmannens skip «Nordsyssel» ved kai i Ny-Ålesund i Oscar IIs land Oscar II Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses av Isfjorden i sør, Forlandsundet i vest, Kongsfjorden i nord og Nordfjorden i øst. Området er isdekket med mye isbreer, og lite innskåret av fjorder. St. Jonsfjorden på vestkysten er den største ved siden av Kongsfjorden. Høydene når opp i 997 moh i sør og 1 263 meter lengst nord ved overgangen til James I Land. Lengst nord, på sørbredden av Kongsfjorden (Kings Bay), ligger tettstedet og forskningsmiljøet Ny-Ålesund. Natur og landformer. Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Området er kupert og preget av en stor mengde isbreer som gjør landskapet ufremkommelig. De mange fjordene i vest og sør skjærer godt inn i landet. Det er tre større rein-stammer i området – på Brøggerhalvøya ved Ny-Ålesund, på Daudmannsflya i sørvest, og på Bohemanflya i sørøst. Langs vestkysten er det viktige habitater for el og hvalross, og sjøen har både hvithval og vågehval. Derimot er området relativt sett lite brukt av isbjørn. Det er et stort fuglefjell med godt over 10 000 hekkende individer, på Alkhornet ved innløpet av Trygghamna-fjorden helt i sør ved utløpet av Isfjorden. Mindre fuglefjell omfatter seks rundt kysten av Kvadekuhen, samt inne i Kongsfjorden de små Lovénøyane med Kongsfjorden fuglereservat, videre fire ved St Jonsfjorden (Bjørneskanka, Hermansenøya fuglereservat, Ankerfjella og Hamnetangen), og tre inne i Isfjorden (Boheman fuglereservat, Mediumfjellet og Triryggtoppen). Området utgjør geologisk den sørlige del av Det nordvestlige terreng, et kaledonsk foldeområde fra kambrosilursk tid. Underlaget er klassisk prekambrisk gneis og migmatitt. Men over dette er det gjennomskjærende, riftdal-pregede ganger av diabas fra tiden like før kambrium. Ved St. Jonsfjorden finnes rester av havbunnsskorpe og subduksjons-materiale som eklogitt, serpentinitt og blåskifer, som er dannet inntil 80 km nede i jordskorpa og siden bragt oppover gjennom heving nedenfra og erosjon ovenfra. Ved St Jonsfjorden har det også vært drevet prøvedrift etter gull. Enda lengre sør finner vi mye like strukturer som man finner i det sørvestlige terrenget sør for Isfjorden, med skifer, sandstein, kalkstein og tillitt. Hele den vestligste kystsonen er derimot sterkt preget av en svært sen fjellkjededannelse i kvartær, for 40 millioner år siden. Gjennom området skjærer en karbon-struktur inn fra Dicksonfjorden i sørøst og gjennom landet til Kongsfjorden i vest. I denne strukturen er det kull som har vært utnyttet i Ny-Ålesund, og forøvrig også mye lengre sørøst i Pyramiden (Dickson Land). Den sørøstre, smale kystsonen av Oscar II Land tilhører Spitsbergens sentrale tertiære basseng, som har nyere sedimentære avsetninger fra kritt, tertiær og kvartær. Grensen går gjennom Isfjorden-Ymerbukta-forkastningssonen, og eldre tiders nedsynking av det tertiære bassenget ses ved at grenseflatene fra karbon og perm er vridd 90° med blottsilt stratigrafi i forkastningen fra Ymerbukta via Borebukta til Nordfjorden, akkurat som i Grønfjorden lengre sør. De østlige tertiære avsetningene er lett gjenkjennelige både i terrenget og på kartet - der de flate, horisontalt stilte slettelandskapene Erdmannflya og Bohemanflya stikker ut i Isfjorden. Bosetninger og historie. Oscar II Land har fast, helårs bosetning i forskningsbyen Ny-Ålesund, helt i nord på Brøggerhalvøya. På sørkysten av halvøya er det rester av 1600-tallets hvalfangst i Engelskbukta. Også på Daudmannsflya gikk hvalfangere i eldre tider i land like sør for Hamnetangen. Helt i sør har Trygghamna blitt brukt som ankringssted i århundrer, både av tidligere hvalfangere og av russiske og norske fangstmenn helt til det 20. århundre. Klo (Vesterålen). Klo er et lite tettsted i Øksnes kommune, Vesterålen, Nordland. Stedet ligger på østsida av Langøya, mellom Strengelvåg og Langnes. Vest for Klo ligger Øksnes' nest høyeste fjell, Klotinden på 671 moh. Billinge. Billinge er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 444 innbyggere. Kungshult. Kungshult er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 367 innbyggere. Sein und Zeit. Heiddegers hytte i Todtnauberg, der han skrev store deler av "Sein und Zeit". "Sein und Zeit" (no. "Væren og tid") er et filosofisk verk av Martin Heidegger (1889 – 1976) publisert i 1927. Det regnes som et hovedverk innen eksistensialismen og har hatt stor innflytelse på filosofien og andre humanistiske fagretninger i det tjuende århundre. Verket representerer Heideggers tidlige tanker – før den såkalte ”vendingen” (ty. "Die Kehre"). Heideggers intensjon var at verket skulle bestå av to deler, men han fullførte bare to tredjedeler av første del. Filosofisk program. Heidegger ønsket å ta et oppgjør med den vestlige metafysiske tradisjonen fra Platon og Aristoteles frem til sin egen tid. Han skulle senere gi tradisjonen navnet "onto-teologi", da han mente den forvekslet begrepet Gud med væren og betraktet væren som årsak til det værende. Gradvis hadde tradisjonen konsentrert seg mer om det værende og glemt spørsmålet om væren. I "Sein und Zeit" innfører han begrepet "ontologisk differens", som betegner forskjellen mellom væren og det værende. Han vil gi en analytisk utlegning av spørsmålet om væren for deretter å vise hvordan væren er en funksjon av den egentlige tiden ("die Temporalität"). Sistnevnte skulle han argumentere for i annen del av verket, som aldri så dagens lys. Et av de viktigste ankepunktene mot tradisjonell filosofi var skillet mellom subjekt og objekt. Da de etablerte filosofiske begrepene var beheftet med den gamle tradisjonens tankegods, introduserer han et nytt begrepsapparat. Disse neologismene setter et særegent preg på verket. Nykantianismen representerte den gamle tradisjonen i Tyskland da "Sein und Zeit" ble til, og verket tar stilling mot denne retningen. Eksistensialisme. Eksistensialisme er ikke en presist definert filosofisk retning, men refererer gjerne til filosofi og litteratur på 1800- og 1900-tallet som dyrker beslektede emner som fri vilje, individuelt ansvar, angst og dødsbevissthet. Heidegger var dypt influert av de to eksistensialistene Søren Kierkegaard (1813-1855) og Friedrich Nietzsche (1844-1900) og påvirket senere den franske eksistensialismen med Jean-Paul Sartre (1905-1980) i spissen. På grunn av Heideggers særegne begrepsapparat, hender det at noen fremhever de skjønnlitterære og poetiske sidene ved "Sein und Zeit". Sannheten er at Heidegger er den tørreste og mest analytiske av eksistensialistene. Han er interessert i lite annet enn å kartlegge eksistensens strukturer. Moral og etikk er påfallende fraværende i verket. Descartes regnes ofte som den første tenkeren som i nyere tid som reflekterte over subjektivitetens natur. Han delte verden inn i "res extensa" (utstrakte ting) og "res cogitans" (tenkende ting). Han postulerte at en erfaringen tilhører subjektet på samme måte som en egenskap tilhører et objekt (substans), f eks slik formen er uløselig forbundet med treet. Begrepet "subjekt" er den metafysiske analogien til det fysiske "substans". Alle ens erfaringer tilhører på denne måten subjektet og forklarer dermed identitetens enhet i tiden. Kant trekker den metafysiske brodden ut av Descartes subjekt. Det finnes ingen empiriske holdepunkter for at subjektets enhet og identitet bygges av erfaring, slik objekt består av egenskaper, men dette er derimot en logisk forutsetning for det tenkende jeg. Med Kants terminologi dreier deg seg dermed om et "analytisk" og ikke et "syntetisk" utsagn: «At appersepsjonens jeg følgelig er singulær i enhver tenkning, og ikke kan oppløses i en pluralitet av subjekter, og dermed betegner et logisk usammensatt subjekt, ligger allerede i tenkningens begrep og er derfor et analytisk utsagn. Det betyr imidlertid ikke at det tenkende jeg er en usammensatt substans, noe som ville være et syntetisk utsagn.» For Kant er subjektet den jegbevisste enheten ved vår erfaring: «Dette: "Jeg tenker", må "kunne" ledsage alle mine forestillinger […]» Sett fra subjektivitetens synsvinkel innførte eksistensialistene et nytt paradigme: Det finnes en jegbevissthet som er mer grunnleggende enn min kognitive forståelse av at alle mine erfaringer er "mine". Et mye brukt sitat er hentet fra Kierkegaards Sygdommen til Døden: «Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er Selvet? Selvet er et Forhold, der forholder sig til sig selv, eller er det i Forholdet, at Forholdet forholder sig til sig selv; Selvet er ikke Forholdet, men at Forholdet forholder sig til sig selv.» I "Sein und Zeit" §9 skriver Heideregger: «Det værende vi her skal analysere, er i hvert enkelt tilfelle vi selv. Dette værendes væren er "i hvert enkelt tilfelle min". Dette værende forholder seg i sin væren til sin væren.» Subjektets enhet og identitet – eller "hvem jeg er" – dreier seg for eksistensialistene om "hva som betyr noe for meg i mitt liv". Spørsmålet om min identitet besvarer jeg ved "hvordan jeg lever", og ikke ved hva jeg tenker eller sier. Idehistorisk sett er dette kan hende en bedre avgrensning av eksistensialismen enn å bruke en gruppe beslektede emner som angitt ovenfor. Denne grunnleggende jegbevisstheten er egentlig ingen form for bevissthet i ordets vanlige betydning. For å unngå de tradisjonelle assosiasjonene til ordene "subjekt" og "bevissthet", velger Heidegger ordene "Dasein" (no. "Derværen") og "Erschlossenheit" (no. "åpnethet"). «Das Dasein ist seine Erschlossenheit.», slår han fast i §28. Gårdstånga. Gårdstånga er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 367 innbyggere. Hurva. Hurva er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 332 innbyggere. Historie. Hurva ligger ved E22. Tidligere hadde stedet togtrafikk, da togene mellom Ystad og Eslöv passerte her. Jernbanen ble lagt ned i 1981. Hurva fikk elektrisk belysning i 1944 med 18 gatelykter. Hurva ble kjent over hele Sverige i 1952 i forbindelse med de såkalte Hurvadrapene. De siste årene har stedet fått økt innflytting av yngre familier. Stockamöllan. Stockamöllan er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Väggarp. Väggarp er et tettsted i Eslöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere. Usolje-Sibirskoje. Usolje-Sibirskoje (russisk: Усо́лье-Сиби́рское) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Angara, rundt 70 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 90 161 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1669 som landsbyen "Usolje". Bystatus ble innvilget i 1925. I 1940 ble navnet endret til det nåværende Usolje-Sibirskoje. Byen ligger ved den transsibirske jernbanen. Helt siden grunnleggelsen har byens viktigste virksomhet vært saltgruvene. Eksterne lenker. Russland Ödåkra. Ödåkra er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 771 innbyggere. Tettstedet ligger cirka åtte kilometer nord for Helsingborg og cirka fem kilometer fra Øresund. Like sør for tettstedet ligger shoppingsenteret Väla centrum. Ödåkra krysses av Västkustbanan (togholdeplass på pågatåglinjen mellom Ängelholm og Malmö) og ligger i tilknytning til motorveiene E6/E20 og E4. Idrettsklubben Ödåkra Idrottsförening har blant annet vært aktiv innen bandy, fotball, friidrett og sykling. Friidrettsvirksomheten ble lagt ned på midten av 1950-årene, og bandy sluttet man med omkring 1960. Rydebäck. Rydebäck er et tettsted i Helsingborg- og Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 485 innbyggere hvorav 4 445 i Helsingborg kommune Hittarp. Hittarp er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 837 innbyggere. Påarp. Påarp er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 728 innbyggere. Bårslöv. Bårslöv er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 682 innbyggere. Mörarp. Mörarp er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 744 innbyggere. Gantofta. Gantofta er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 387 innbyggere. .41 Magnum. .41 Remington Magnum er en patron for revolver Patronen ble introdusert av Remington Arms i 1964 etter forespørsel ifra Elmer Keith og Bill Jordan etter en patron som kunne være kraftigere enn .357 Magnum, og med mindre rekyl som kunne brukes i en mindre revolver enn de store .44 Magnum revolverne. Bruk. Opprinnelig kom patronen i to ladninger, full og redusert, sistnevnte til politibruk. Politiet mente at denne ladningen var allikevel for kraftig, da de fleste var vant til den mye svakere .38 Special-patronen. I tillegg bygde Smith & Wesson opp sine revolvere i kaliberet i sin store N- ramme, samme som.44 magnum, og dermed fikk den ikke den reduserte størrelsen som ønsket. Smith & Wesson modell 57 i.41 Magnum, var omtrent identisk med modell 29 i.44 Magnum. Dette gjorde til sammen at patronen ikke ble valgt til politibruk av andre enn kun noen få politiavdelinger. Selv om patronen langt ifra kan regnes som suksessfull, er det noen som foretrekker den til småviltjakt. .41 Magnum fikk aldri den suksessen som.357 Magnum og.44 Magnum patronen fikk. Patronen er idag så å si utgått, og det produseres minimalt med våpen idag som er kamret for patronen. Kattarp. Kattarp er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 706 innbyggere. Allerum. Allerum er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 628 innbyggere. Allerum er først og fremst et boligområde, der beboerne pendler til Helsingborg. Allerum har med tiden vokst sammen med Hjälmshult gjennom bebyggelse langs Jonstorpsvägen, og statistisk regnes disse som ett og samme sted. Stedets kirke og skole ligger i Allerum, mens man i Hjälmshult finner en brannstasjon. Det er et rikt foreningsliv med flere idrettslag, rytterforeninger, speidertropper og golfklubb. Historie. I området omkring tettstedet har man funnet rike spor av eldre bebyggelse, blant annet mange kjente steinalderbosetninger. Man har imidlertid ikke funnen noen monumentale levninger som gravhauger eller megalittgraver. Funn av myrmalm i bearbeidet form tyder på at jernbehandling kan ha forekommet både i forhistorisk tid og i middelalderen. Ifølge kilder i litteraturen var området omkring Allerum vanskelig å dyrke opp med skoger og store kjerr- og myrenger. Kirken ble bygd på 1100-eller 1200-tallet, og ble fullført på 1400-tallet. Utenom kirken består den eldste bevarte bebyggelsen av klokkergården fra 1760, skomakergården fra 1800 og prestegården fra 1820. Vallåkra. Vallåkra er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 594 innbyggere. Vallåkras omgivelser domineres av Rååns dalføre, som i lange strekninger skjærer seg 25–30 meter ned i jordbruksmarken. To bekker renner ut i Råån ved Vallåkra, Fjärestadsbäcken i nord og Härslövsån eller Hålabäcken i sør, begge disse har skåret ned dype ravinedaler. Rååns dalføre er vernet som naturreservat av Helsingborg kommune. Ved Vallåkra finner man også en av Nord-Europas få funnlokaliteter for dinosaurusspor. Fotsporene ble funnet i 1970. Sporene kommer fra en flokk av rovdinosauren Dilophosaurus, og måler opptil 30 cm i lengde. Domsten. Domsten er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 566 innbyggere. Hasslarp. Hasslarp er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 447 innbyggere. Ved Hasslarpsån lå en sukkerfabrikk som utnyttet lokale sukkerroer, og som nå er nedlagt. Området er flat jordbruksmark. Tånga och Rögle. Tånga och Rögle er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Utvälinge. Utvälinge er et tettsted i Helsingborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere. Stedet ligger ved Vegeåns utløp i Skälderviken, og utgjør Helsingborgs kommunes nordligste bebyggelse. Dagens bebyggelse stammer i stor grad fra begynnelsen av 1900-talet, og består utelukkende av eneboliger. Mot Skälderviken ligger det et hyttefelt som ble utbygd fra 1950-tallet. Man har funnet en del fornminner fra steinalderen frem til vikingtiden, og stedet har trolig vært bebodd siden forhistorisk tid. En kapellruin fra middelalderen i den østre utkanten av Utvälinge viser spor fra stedets eldre historie. Utvälinge er en av de såkalte «tegelbyarna» i nordre Helsingborgs kommune. Like vest for Vegeåns utløp ble det i 1870 opprettet et teglverk. Utvälinge grenser til et naturreservat ved Vegeåns utløp. Det strekker seg fra kystlinjen over de to øyene utenfor, Sandön og Själrönnen, med omkringliggende vann inkludert. Det grunne vannområdet med betydelige vannivåforskjeller, sammen med elvemunningens sandstrender og mudderbanker gjør stedet gunstig for vadefugler, og er et av de mest variasjonsrike fuglelokalitetene i det nordvestre Skåne. Tyringe. "Tyringe Kurhotell" oppført i 1904 Tyringe er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 573 innbyggere. Vinslöv. Vinslöv er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 865 innbyggere. Bjärnum. Bjärnum er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 643 innbyggere. Sösdala. Sösdala er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 785 innbyggere. Vittsjö. Vittsjö er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 691 innbyggere. Hästveda. Hästveda er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 682 innbyggere. Tormestorp. Tormestorp er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 045 innbyggere. Stoby. Stoby er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 736 innbyggere. Sjörröd. Sjörröd er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 672 innbyggere. Finja. Finja er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. Det ligger nord for Finjasjön, mellon Hässleholm og Tyringe. I 2005 hadde tettstedet 553 innbyggere. Finja har egen barneskole (1. til 5. klassetrinn). Vankiva. Vankiva er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 363 innbyggere. Ballingslöv. Ballingslöv er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 321 innbyggere. Emmaljunga. Emmaljunga er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Emmaljunga ligger ved länsvei 117, mellom Markaryd i nord og Vittsjö i sør, omtrent 30 kilometer fra tettstedet Hässleholm og knappt 10 kilometer fra Markaryd. Emmaljunga er også navnet på Europas eldste eksisterende produsent av barnevogner, både innen Sverige og internasjonalt er navnet Emmaljunga idag synonymt med barnevogner. Emmaljunga barnevognfabrikk startet i små forhold i 1925 og har vokst til en stor og moderne produsent av barnevogner i Emmaljunga med eksport til en rekke land. Magnum Research. Magnum Research Inc (MRI) er en våpenprodusent ifra USA Historie. MRI er et privat selskap basert i Fridley, Minnesota. Hovedaksjonæren Jim Skildum (president og styreleder) og John Risdall (styremedlem og daglig leder), har vært involvert i selskapet siden det ble opprettet i 1979. Produkter. Selskapet designet og utviklet Desert Eagle pistolen, som blir produsert i Israel av Israel Weapon Industries (IWI), bortsett ifra et kort opphold ifra 1995 – 2000 hvor den ble produsert i USA av Saco Defense. MRI importerer Jericho 941 serien med pistoler under navnet Baby Eagle. De importere tidligere Barak SP-21 pistolen. Andre produkter inkluderer BFR serien med singel-action magnum revolvere, Mountain Eagle og MagnumLite rifler. Röke. Röke er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Noah Lindsey Cyrus. Noah Lindsey Cyrus (8. januar 2000 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk skuespiller. Noahs far er contrysangeren Billy Ray Cyrus og hennes mor er Leticia «Tish» Cyrus. Hun har to eldre halvbrødre, Christopher Cody og Trace, sistnevnte er sanger og gitarist i et elektronisk rockeband i California kalt Metro Station. Hun har også en eldre halvsøster Brandi, en eldre bror Braison og en eldre søster Miley. Noah har blant annet sunget med Frankie Jonas for barnefilmen "Ponyo" Noahs bestefar på farssiden er den avdøde Ron Cyrus, politiker for demokratene i Kentucky. Cyrus skal også ha vært åpenhjertlig om sitt hjerteknusende forhold til likealdrende Frankie Filmografi. "Hannah Montana jenta med is /... (5 episoder, 2006-2007) "Doc"... Gracie Hebert (6 episoder, 2003-2004) Västra Torup. Västra Torup er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 210 innbyggere. Sør-Georgia. Sør-Georgia (engelsk: "South Georgia") er ei øy i Søratlanteren som tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Søratlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point. Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte reinsdyr på øya, og Sør-Georgia er dermed det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner. I 2012 vil imidlertid en nedslakting av denne reinstammen starte. Stammen består av 3500 individer og det er beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya. Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya. 3. april 1982 ble øya angrepet av argentinske styrker og ble etter kort tid overgitt. Den argentinske okkupasjonen ble avsluttet 25. april samme år. Geografi. Sør-Georgia ligger sør for den antarktiske konvergensen på mellom 53,58º og 54,53º sørlig breddegrad og 35,57º og 38,01º vestlig lengdegrad. Sør-Georgias sørlige breddegrad tilsvarer Kiels nordlige breddegrad og det er like langt fra Sør-Georgia til Sydpolen som fra Hamburg til Nordpolen. Det er 1 390 km til Falklandsøyene som ligger i nord-nordvest, 2 150 km til Kapp Horn og 4 800 km til Kapp det gode håp. Sør-Georgia har med de små omkringliggende øyene et areal på 3 756 km², et areal tilnærmet like stort som Alta kommune og som utgjør 96 % av Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes areal (3 903 km²). Selve øya Sør-Georgia har et areal på 3 528 km². Øya er 170 km lang og fra 2 til 40 km bred. Øya har to fjellkjeder, Allardyce Range og Salvesen Range. Det høyeste fjellet er Mount Paget på 2 934 moh som ble besteget for første gang i 1964. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 meter. Fjellkjedene og den bratte sørkysten skjermer nordkysten for vind og lavtrykk som kommer fra Drakestredet i vest og Antarktis i sør. Noen av øyene og holmene rundt Sør-Georgia er Albatrossøya, Annenkovøya, Birdøya, Cooperøya, Pickersgilløyene, Welcome Islands og Willisøyene. I tillegg regnes de avsidesliggende klippene Shag Rocks (med Black Rock) og Clerke Rocks som en del av øygruppen. Store deler av øyas kyststripe er vanskelig tilgjengelig for ilandstigning. Om sommeren er 75 % av øya er dekket av snø og is og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele øya snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskjöldbreen er den største. Havdybden rundt Sør-Georiga er opptil 4 000 meter. Seks landstasjoner og en oppankringshavn ble etablert på øya under hvalfangertiden, alle på øyas nordøstkyst. Godthul. Godthul ble etablert i 1908 av S. Godthul var det eneste stedet på Sør-Georgia hvor man kun fanget til flytende kokerier. Men det ble bygd en kai, et par skur og et vannverk. Godthul fikk sitt navn etter en bukt på øya Veierland i Vestfold. Driften i Godthul ble avviklet i 1929. Grytviken. Grytviken med hvalbåtene «Dias» og «Albatross» halvt nedsunket ved kai. Den gamle bestyrerboligen i Grytviken blir i dag brukt som museumsbygning. Grytviken var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis. Carl Anton Larsen ankret opp i Cumberland Bay 16. november 1904 og begynte å reise en landstasjon for hvalfangst. Kapital var skaffet til veie i Argentina via selskapet Compañía Argentina de Pesca. Julaften samme år startet produksjonen. Den formelle lisensen for hvalfangstdrift ble tildelt 1. januar 1906. Grytviken var i over 50 år en base for industriell hvalfangst. Compañia Argetina de Pesca drev Grytviken frem til 1960, da stedet ble solgt til Albion Star South Georgia. Hvalfangsten ble stadig mer effektiv, med den konsekvens at hvalbestanden gikk kraftig tilbake. Albion Star la ned sin virksomhet i Grytviken i 1962 og leide ut stedet til japanske Kokusai Gyogyo Kabushike fra 1963 til 1965. Grytviken ble forlatt 4. desember 1965, etter å ha vært i kontinuerlig drift siden 1904, med unntak av sesongen 1962-63. I 1979 ble Grytviken solgt til det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co. I 1992 ble stedet overdratt til britiske myndigheter. Bestyrerboligen i Grytviken ble i 1992 omgjort til et hvalfangstmuseum, men ble senere utvidet til å dekke flere områder, slik som øyas oppdagelse, dens naturhistorie, polarforskeren Ernest Schakletons grav, og Falklandskrigen. Det meste av Grytviken ble i 2003 jevnet med jorden. Flenseplanet ble høvlet bort. Den sammenraste kinoen, biblioteket, vaskeriet og brakkene, inkludert øyas eldste bygning "Russebrakka", ble revet. 15 informasjonsskilt er satt opp for å forklare hva man ser og hva som en gang var. Flere av bygningene i de ulike landsstasjonene er avsperret på grunn av helsefarlige nivåer av asbest. Det ligger i dag en forskningsstasjon drevet av British Antarctic Survey en km fra Grytviken på King Edward Point (norsk: Sauodden). Husvik. Husvik ble etablert 24. desember 1907 av S Tønsbergs Hvalfangeri. Virksomheten i Husvik ble nedlagt i 1931. I de 24 årene det var drift i Husvik ble 16 200 hval fanget og 900 000 fat hvalolje og 380 000 sekker guano produsert. I 1945 ble fangsten til Husvik gjenopptatt, og med etablering av et stort kjøttfryseanlegg i 1957 startet den første norske kjøttproduksjonen i Antarktis. Kjøttproduksjonen ble kortvarig og i 1960 overtok Albion Star stedet. Stasjonen ble delvis demontert og kjøttfryseanlegget flyttet til Grytviken. I 1979 ble Husvik solgt til det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co. I 1992 ble overdratt til britiske myndigheter. Husvik har sitt navn etter Husvik i Slagen i Vestfold, hvor den første bestyreren Søren Berntsen kom fra. Leith Harbour. Leith Harbour. Bilde fra 15. november 2007. Leith Harbour ble etablert av Christian Salvesen & Co 13. september 1909. Leith Harbour var sammen med Grytviken de eneste som overlevde Den store depresjonen som startet i 1929 og varte gjennom 1930-tallet. Hvalfangstvirksomheten i Leith Harbour var i drift frem til 1965, med unntak av årene 1932-33, 1940-41 og 1942-45. Selskapet bak Leith Harbour kjøpte etter hvert opp alle de øvrige anleggene på øya. Christian Salvesen & Co eide Leith Harbour frem til overdragelsen til den britiske stat i 1992. Ocean Harbour. I New Fortuna Bay ble Ocean Harbour etablert av Hvalfangstselskapet Ocean A/S fra Larvik på initiativ fra Lauritz E. Larsen, som var Carl Anton Larsens fem år eldre bror. Han hadde arbeidet som underbestyrer i Grytviken og fikk lisens for å etablere en landstasjon i New Fortuna Bay fra 1. oktober 1909. Lisensen var gyldig fra 10. oktober 1909 til 1920, da stasjonen ble slått sammen med Strømnes. Ocean Harbour ble overdratt til britiske myndigheter i 1924. Prince Olav Harbour. Prince Olav Harbour ble etablert av det sørafrikanske selskapet Southern Whaling & Sealing Co i 1911. Prince Olav Harbour ligger i en bukt ved innseilingen til Possession Bay og var den nordligste landstasjonen på øya. Området hvor Prince Olav Harbour ligger ble i 1907 vurdert av Tønsbergs Hvalfangeri, men de valgte istedet å etablere en stasjon i Strømnesfjorden, da stedet var for værutsatt. Frem til 1919 var Prince Olav Harbour havn for flytende kokerier og først i 1919 var landstasjonen ferdigbygd. Samme år ble stedet solgt til Unilever. Unilever solgte stedet videre til Christian Salvesen & Co i 1934. Hvalfangsstasjonen var i drift frem til 1931 og stedet ble overdratt til britiske myndigheter i 1935, men Christian Salvesen & Co fikk flyttet hus og utstyr til Leith og Strømnes. Nordmannen Einar Abrahamsen var eneste bestyrer i Prince Olav Harbour fra oppstarten i 1920 til nedleggelsen i 1934. Strømnes. Strømnes ble etablert av Sandefjords Hvalfangerselskab i 1906 i Strømnesfjorden. I de første årene var det kun flytende kokerier på grunn av manglende leierettigheter for landfast virksomhet. I 1908 ble det påstartet bygging av anlegg på land og Strømnes var ferdig utbygd i 1914-15. Det var til Strømnes Ernest Shackleton og hans mannskap på fem tok seg frem til i mai 1916, 16 måneder etter polarskipet «Endurance»s forlis. De hadde seilt fra Elefantøya som ligger 1 300 km sør i en seks meter lang livbåt. De ankom King Haakon Bay på den andre siden av Sør-Georiga 8. mai. 36 timer senere ankom de Strømnes. Dagen etter dro de tilbake til Elefantøya for å redde resten av mannskapet. Hvalfangstvirksomheten i Strømnes opphørte i 1931, og stasjonen ble etter den tid benyttet som reperasjonsbase for hvalfangstbåtene frem til 1961. Biologi. Sør-Georiga har store hekkende bestander av fugler, og mange av disse utgjør en betydelig del av verdensbestanden. I tillegg finnes det fugler som er endemiske for øya, som sørgeorgiapiplerken og sørgeorgiaspissand. På øya vokser ca. 50 forskjellige frøplanter, noe som er langt fra den rikdommen arktisk flora kan oppvise. I havet rundt øya finnes det 20 blekksprutarter og 120 fiskearter. Fugler. a> på Sør-Georgia. Hekkebestanden er på 4 000 par. En sørkjempepetrell fortærer et selkadaver på Sør-Georgia. På Sør-Georgia er det 30 millioner fugler som hekker, fordelt på 31 arter hvorav 27 er sjøfugler. Det er observert 81 fuglearter. Sør-Georgia har om lag halvparten av verdensbestanden av gulltoppingvin, gråhodealbatross, nordkjempepetrell, hvithakepetrell og antarktishvalfugl, hvor bestanden av antarktishvalfugl på Sør-Georgia er 22 millioner. Det meste av verdensbestanden av sørgeorgiaskarv ("Phalacrocorax georgianus") lever her. Sørgeorgiapiplerken er endemisk for øya og finnes kun i rottefrie områder. Bestanden er på 3-4 000. Sørgeorgiaspissand er en underart av spisshaleand og er også endemisk for øya og bestanden er på kun 1 000. Hekkebestanden av verdens største sjøfugl, vandrealbatrossen, er på 4 000 par og utgjør 15 % av verdensbestanden. Gråhodealbatrossens hekkebestand på øya er 80 000 par og utgjør 46 % av verdensbestanden. I tillegg hekker gråalbatross (5–8 000 par) og svartbrynalbatross (100 000 par). Snøpetrellen holder til i fjellene på Sør-Georgia på over 1 000 meters høyde. Nord- og sørkjempepetrellene holder til rundt de store sel- og pingvinkoloniene og livnærer seg på døde dyr. Kjempepetrellene teller henholdsvis 3 000 og 5 000 par. Pingviner. På Sør-Georgia hekker det 400 000 kongepingvinpar og øya er den viktigste hekkeplassen for arten i verden. Den største kolonien er på 39 000 par og kolonien på Salisbury Plain er på 27 000 par. Bestanden av kongepingvin har økt med 5 % hvert eneste år de siste 80 årene. På Birdøya og i bukta Elsehul hekker 2,7 millioner gulltoppingviner. Bestanden av gulltoppingvin er redusert med 50 % de siste 25 årene. Sør på øya hekker 105 000 par bøylepingviner og 6 000 par ringpingviner Seler. I oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600 000 sydlige sjøelefanter hit for å yngle. Sjøelefanten kan bli opptil 6 meter lang og veie 4 000 kg. Sjøelefanten ble utsatt for omfattende jaktvirksomhet på grunn av oljen i fettet og omkring 1870 var det nesten ikke sjøelefant igjen på øya. Den antarktiske pelsselen ("Arctocephalus gazella") var nær ved å bli utryddet på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av overbeskatning og bestanden på øya var nede i 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16 % i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100 000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. 95 % av verdensbestanden holder til på øya. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65 000. Introduserte pattedyr. Sør-Georgia hadde opprinnelig ikke landbaserte pattedyr, men under både sel- og hvalfangstperioden ble det gjort forsøk på å introdusere dyr. Noen dyr ble introdusert som husdyr, mens andre ble forsøkt satt ut i naturen. Blant dyrene som ble introdusert er hester, reinsdyr, storfe, sau, geit, griser, fjærkre, gjess, katter, hunder, rødrev og til og med en ape. Kun reinsdyrene har overlevd, i tillegg er brunrotte og husmus utilsiktet introdusert som følge av skipsanløp. De første ti reinsdyrene ble satt ut av Lauritz Larsen på oppdrag fra Carl Anton Larsen. Hovedmålet var å ha naturlig tilgang til kjøtt. De første ti reinsdyrene var tamrein kjøpt fra en bonde i Valdres i 1911 og satt ut ved Ocean Harbour på Barffhalvøya. I 1912 ble det satt ut fem reinsdyr i Leith Harbour og økte etter kort tid til 20, men alle ble tatt av et snøskred på begynnelsen av 1920-tallet. I 1925 ble det hentet syv reinsdyr fra Hardangervidda til Husvik. På det meste var det 3 000 reinsdyr på øya. I dag utgjør reinsdyrstammen 2 300 dyr, hvor 500 er ved Strømnesfjorden og 1 800 er i området rundt Grytviken og Cumberland Bay. De to reinsdyrstammene er atskilt av fjell. Reinsdyr spiser vanligvis mose og lav, men det er det lite av på Sør-Georgia, slik at kostholdet er lagt om til gress. Reinsdyrene i Cumberland Bay er vesentlig mindre av vekst enn reinsdyr på Hardangervidda, noe som kan tyde på at det er for mange dyr. Reinsdyrene i Strømnesfjorden er større enn de i Cumberland Bay. I 2012 vil imidlertid en nedslakting av reinstammen på øygruppen starte. Stammen består av 3500 individer og det er beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Arbeidet vil bli utført av Statens Naturoppsyn Finnmark og 10 reindriftsutøvere fra Norge. a> har et reinsdyr over våpenskjoldet. Et minne om dyrene norske hvalfangere innførte til Sør-Georgia og som fortsatt lever der. Sør-Georgia er det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner. I den senere tid har sørgeorgiske reinsdyrkalver blitt hentet til Falklandsøyene for reindrift. Husmus finnes i Shallop Cove i Queen Maud Bay på øyas nordvestside. Husmusa har utviklet et tykt fettlag, noe som tyder på at den tilpasser seg det kalde klimaet. Brunrotta ble utilsiktet introdusert på slutten av 1700-tallet i forbindelse med skipsanløp og finnes i dag på store deler av øya, men konsentrasjonen er størst i de nedlagte hvalfangsstasjonene. Det er ingen rovdyr på Sør-Georgia ut over sørhavsjo ("Stercorarius antarcticus"), slik at tilveksten av rotter begrenses av mattilgangen. Fuglereder på bakken er et lett bytte for rottene og mange av fuglene har forsvunnet fra rotteområdene og flyttet til rottefrie områder. Klima. Dagtemperaturen ved sjøen kommer vanligvis ikke over 2°C om vinteren (august) og 10°C om sommeren (januar). Minimumstemperaturen om vinteren er normalt -4°C og kommer sjeldent under -10°C. Laveste målte temperatur er -19,4°C i Grytviken. Årlig nedbør er ca 1500 mm og det meste kommer i form av sludd eller snø. Om sommeren er 75 % av øya er dekket av snø og is og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele øya snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Ved fønvind kommer vinden opp vestsiden av fjellene og ned på østsiden, hvor vinden blir varmere og tørrere. Dette kan føre til temperaturer opp til 20°C om sommeren. Den varmeste målte temperaturen er på 23,5°C i Grytviken Farvannet rundt Sør-Georgia er kaldt året rundt på grunn av havstrømmer fra Antarktis. Farvannene er som regel fri for pakkis om vinteren, men tynn is kan samle seg i beskyttede bukter. Isfjell forekommer hyppig. Sjøtemperaturen synker til 0°C i slutten av august og stiger til 4°C i begynnelsen av april. Sør-Georgia oppdages. a>s kart over Sør-Georgia fra 1777. Øyas nordspiss er nede til høyre. Sør-Georgia antas først å ha blitt sett i 1675 av londonkjøpmannen Antoine de la Roché. Øya ble på nytt sett av spanjolen Gregorio Jerez på handelsskipet «León» som kom fra Saint-Malo 28. eller 29. juni 1756. James Cook kom frem til Annenkovøya utenfor Sør-Georgia 14. januar 1775 og tre dager senere ankret han utenfor en bukt som fikk navnet Possession Bay. Cook og hans mannskap gikk i land og kartla øya og tok den i besittelse på vegne av Storbritannia. Øya ble navngitt "Isle of Georgia" etter Storbritannias daværende konge Georg III. James Cook trodde først han hadde oppdaget det antarktiske kontinent, men etter å ha rundet sørspissen av øya gjenkjente de Annenkovøya. Det ble klart at de hadde kommet til en øy og øyas sørspiss ble navngitt Cape Disappointment. Sel- og hvalfangst. Den første selfangeren som antas å ha kommet til Sør-Georgia var engelskmannen Thomas Delano, som reiste ut fra London i 1786. I perioden som fulgte ble selfangsten dominert av amerikanere fra østkysten av Nord-Amerika. Ut over 1800-tallet var det flere oppgangs- og nedgangstider på øya. Overbeskatning av selbestanden førte til nedgangstider og når bestanden tok seg opp kom selfangerne tilbake. I 1881 ble den første fangstbegrensningen i Antarktis innført av de britiske myndighetene på Falklandsøyene da de la begrensninger på selfangsten på øya. Selbestanden var sterkt truet og i 1886 rapporterte fangstskuta «Express» at de hadde kun sett én sel på hele øya. En tysk ekspedisjon i 1928 rapporterte om det samme. I dag er bestanden av sel på over tre millioner individer. Den tyske vitenskapsmannen Georg Forster var med på Cooks jordomseiling og spådde i 1775 at hvis Nordishavet en gang ble tomt for hval, kunne hvalfangerne fange så mange de ønsket i Sørishavet. Meldingen om særdeles store mengder hval førte i første omgang ikke til særlig interesse for hvalfangst. Først i 1890-årene ble de første hvalfangstekspedisjonene til Antarktis utrustet, finansiert av blant annet Robert Kinnes fra Dundee i Skottland («Dundee-ekspedisjonen»), Christen Christensen fra Sandefjord med to «Jason»-ekspedisjoner og Svend Foyn fra Tønsberg med «Antarctic» («Svend Foyn-ekspedisjonen»). De to «Jason»-ekspedisjonene ble utført i 1892–93 og 1893–94 med Carl Anton Larsen som kaptein. Etablering av landstasjoner. a> (med sin hund) foran en hval på flenseplanet i Grytviken. Solveig Jacobsen var den første som ble født sør for den antarktiske konvergens. Etter hjemkomsten etter den andre «Jason»-ekspedisjonen kontaktet Carl Anton Larsen engelske myndigheter med tanke på å sette opp en landstasjon på øya. Etter ti år klarte han å realisere planene. Med hjelp fra det argentinske hvalfangstselskapet Compañia Argetina de Pesca etablerte Carl Anton Larsen den første landstasjonen i Antaktis i Grytviken i 1904. Med seg hadde han 60 vestfoldinger. I løpet av tre måneder ble 165 tonn hvalolje produsert og i det første driftsåret fanget selskapets eneste skute 183 hval. I 1908 bestod Grytviken av 17 bygninger og 160 arbeidere. Senere ble landstasjonene Strømnes (1906), Husvik (1907), Leith Harbour (1909), Ocean Harbour (1909) og Prince Olav Harbour (1911) etablert, samt oppankringshavnen Godthul (1908). Hvalfangstvirksomheten på Sør-Georgia var hovedsakelig drevet med norsk arbeidskraft og med norsk, britisk, sørafrikansk og argentinsk kapital. I 1925–26-sesongen ble det av de fem landstasjonene (Ocean Harbour ble nedlagt i 1920), ett fabrikkskip og 23 hvalfangstskuter fanget og bearbeidet 1 855 blåhval, 5 709 finnhval, 236 knølhval, 13 seihval og 12 spermhval. Den totale fangsten på 7 825 hvaler var en rekordsesong i antall hvaler og 404 457 fat med olje ble produsert. Året etter tok det samme antall skip 3 689 blåhval, 1 144 finnhval, ingen knølhval, 365 seihval og 17 spermhval. I antall var fangsten lavere enn foregående sesong, men oljeproduksjonen nådde en ny rekord med 417 292 fat med olje. Av den totale hvalfangsten i Antarktis, stod landstasjonene for 10 %. Grytviken var lengst i drift, fra 1904 til 1965. Godthul var i drift fra 1908 til 1917 og igjen fra 1922 til 1929. Ocean Harbour var i drift fra 1909 til 1920. Leith Harbour startet opp i 1909, stengte for ett år i 1933 og under andre verdenskrig og avviklet driften i 1964. I Husvik var det drift fra 1907 til 1931 og fra 1945 til 1960, med unntak av 1957–58-sesongen. Strømnes ble etablert uten landfast virksomhet i 1906 og to år senere startet byggingen av landstasjonen. Hvalfangstvirksomheten i Strømnes opphørte i 1931 og stedet fungerte som reparasjonshavn frem til 1961. Prince Olav Harbour var i drift fra 1907 til 1934, hvor landstasjonen først var ferdigbygd i 1919. Ernest Shackleton. «Endurance» skrus ned i Weddellhavet. Livbåten «James Caird» sjøsettes 24. april 1916 med kurs for Sør-Georgia 1 300 km unna. Livbåten «James Caird» nærmer seg Sør-Georgia. Tegning fra Ernest Shackletons bok "South" fra 1919. Ernest Shackleton ville gjenerobre Englands posisjon som verdens polarnasjon etter at Robert Scott tapte kappløpet til Sydpolen mot Roald Amundsen. Hans Endurance-ekspedisjon skulle krysse hele det antarktiske kontinent på nesten 3 000 km fra Weddellhavet til Rosshavet. På vei ned til Weddellhavet ankom Ernest Shackletons «Endurance» Grytviken 5. november 1914. De ble værende i fire uker og fikk supplert materialer, brensel og hunder fra Hudson's Bay Company. De dro fra Grytviken 5. desember. Fartøyet ble imidlertid skrudd ned av isen. Deler av ekspedisjonen klarte gjennom en seilas på 1 300 km, i en liten båt på 22 fot, fra Elefantøya å nå Sør-Georgia. En stor fjellkjede deler øya og hvalfangsstasjonene lå på nordkysten. Høye bølger og undervannsrev gjorde at de ikke kunne gå til land og det var for risikabelt å prøve å runde øya. Om natten blåste det opp til storm og orkan neste morgen med ti meter høye bølger. Nok en natt ble tilbrakt i livbåten. Ut på ettermiddagen neste dag, 10. mai 1916 kl 17.00 gikk de i land i King Haakon Bay etter å ha vært på en 17-dagers lang seilas fra Elefantøya. Åtte dager etter ilandstigningen startet Ernest Shackleton, Tom Crean og Frank Worsley kryssingen av øya, noe ingen hadde gjort før dem. De tre andre ble igjen på stranda. Soveposene ble lagt igjen for å spare vekt og i mangel av ryggsekk ble proviant og utstyr puttet i lommene. Isbrodder ble laget ved å skru skruene fra livbåten inn i støvlene. Etter å gått i et døgn satte de seg ned for å hvile, og de hadde utsikt over Fortuna Bay. De visste ikke hvor de var, men mente å dra kjensel på noen av fjellene lengre øst etter besøket på øya i november 1914. De hørte en svak revelje i det fjerne og konstaterte at den tilhørte en hvalfangststasjon. Noen timer og et fjellpass senere så de ned på den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Fjellturen tok 36 timer i det som i ettertid viste seg å være den eneste finværsperioden på flere uker. I Strømnes kom de i kontakt med stasjonsbestyreren og en båt ble umiddelbart sendt rundt øya for å hente de tre som hadde blitt igjen. Tre dager senere seilte Shackleton av gårde for å hente mannskapet på Elefantøya. Ernest Shackleton besøkte Sør-Georgia i alt tre ganger og alle besøkene var et resultat av at hans opprinnelige plan hadde feilet. Den første gangen la han om kursen fra Falklandsøyene til Sør-Georgia for å unngå tyske krigsskip. Det andre besøket var i 1916 med livbåten «James Caird» etter forliset av «Endurance». Tredje gang var med skipet «Quest» i 1922 som var i dårlig forfatning med en dødssyk Ernest Shackleton ombord. Økonomiske nedgangstider. Hvalskytter Petter Sørlle fikk i 1922 patent på en opphalingsslipp i akterenden på flytende hvalkokerierier hvor hvalen kunne trekkes direkte fra sjøen og inn på dekket for videre bearbeidelse. Opphalingsslippen ble først brukt i Antarktis på «Lancing» i sesongen 1925–26. Oppfinnelsen økte fangstresultatene til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift. De fleste landstasjonene ble i de påfølgende årene stengt; Godthul i 1929, Prince Olav Harbour, Husvik og Strømnes i 1931. Kun Grytviken og Leith Harbour overlevde. Andre verdenskrig. Hvalen ble en ettertraktet vare under andre verdenskrig, både på grunn av oljen og at deler av hvalen kunne brukes til å lage eksplosiver. De fleste av de britiske og norske fabrikkskipene og hvalfangstskutene ble ødelagt av tyske krigsskip som opererte i antarktiske farvann. Mange av de gjenværende hvalfangstfartøyene ble rekvirert til å tjenestegjøre, blant annet som minesveipere, under alliert kommando. Under krigen var det kun virksomhet i Grytviken og Leith Harbour, i Grytviken hele krigstiden, mens i Leith Harbour kun i sesongene 1940–41 og 1942–43. De britiske magistratene (W. Barlas og A.I. Fleuret) var tilstede for å lede forsvaret av øya under hele krigen. Den britiske marinen utrustet handelsfartøyet «Queen of Bermuda» til å patruljere havområdene rundt Sør-Georgia og Antarktis. To feltbatterier ble anlagt ved innseilingen til Cumberland Bay (Grytviken) og Strømnesfjorden (Leith Harbour). Feltbatteriene ble bemannet av frivillige norske hvalfangere. HMS «Ajax» og HMS «Exeter», som var involvert i kamphandlinger ved Río de la Plata mot det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee», hadde besøkt Sør-Georgia før utbruddet av andre verdenskrig og hvor de tok de første flyfotoene av øya med Westland Walrus. Flyfotoene ble tatt for kartlegging av øya og studier av øyas isbreer. Etter kamphandlingene ved Río de la Plata fikk HMS «Exeter» store skader og ble reparert på Sør-Georgia. De skadde soldatene fikk sykehusbehandling. Etterkrigstiden. Etter andre verdenskrig ble hvalfangsten gjenopptatt på grunn av etterkrigseuropas behov for oljeprodukter. Fangsten av hval overgikk hva som var bærekraftig og 2. desember 1946 ble Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) etablert. Men heller ikke IWC klarte å begrense hvalfangsten. I 1963 ble de to siste gjenværende landsstasjonene, Grytviken og Leith Harbour overtatt av japanske selskaper. I 1965 opphørte all hvalfangst fra Sør-Georgia. Fra 1904 til 1965 ble 175 000 hval slaktet og kokt på Sør-Georgia, mot 1,5 millioner for hele Antarktis (1904–1978). Hvalfangerne var først og fremst på Sør-Georgia for å arbeide og tjene penger. Flere av landstasjonene hadde bibliotek, kino og fotballbane. Grytviken hadde i tillegg kirke og hoppbakke. Argentisk okkupasjon. Innledningen til Falklandskrigen startet i Leith Harbour 19. mars 1982. Christian Salvesen Ltd hadde gitt den argentinske skraphandleren Constantino Davidoff i oppdrag å rydde opp skrapmetaller fra Husvik, Strømnes og Leith Harbour for 115 000 pund. Til oppdraget hadde Davidoff med seg 41 arbeidere som ble fraktet til Leith Harbour av det argentinske marineskipet ARA «Bahía Buen Suceso». Skipet rapporterte ikke sin ankomst til den britiske garnisonen i Grytviken. Argentinske soldater ble satt i land og det argentinske flagget heist. Deretter startet Davidoff og hans menn oppdraget med oppryddingen. 2. april invaderte argentinske styrker Falklandsøyene og dagen etter seilte ARA «Bahía Buen Suceso» og ARA «Guerrico» til Grytviken og satte i land 200 soldater. Britenes styrke i Grytviken utgjorde 22 soldater. Det argentinske angrepet varte i to timer og ble avsluttet da britene overga seg. Alle britiske soldater og vitenskapsmenn ble deretter tatt som krigsfanger. Britene igangsatte Operasjon Paraquet under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på Ascension hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. HMS «Antrim», RFA «Tidespring» og HMS «Endurance» ankom øya 20. april. Marinesoldater fra Special Boat Squadron ble ilandsatt for oppklaringsoppdrag dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på Fortunabreen under værforhold med dårlig sikt og sterk vind. 23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren og videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april regrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten ARA «Santa Fe» sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en synkemine. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra HMS «Brilliant» som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere sjømålsmissiler, hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt. En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag. Etter Falklandskrigen ble bevilgningene til British Antarctic Survey økt med 60 %. Fiskerivirksomhet. Etter problemer med tyvfiske besluttet øygruppens myndigheter i 1993 å utvide den økonomiske sonen til 200 nautiske mil. I forbindelse med utvidelsen av den økonomiske sonen ble det innført en bevarings- og forvaltningsplan for å styre tilgangen til områdets fiskeressurser. Alle fartøyer som ønsker å fiske i den økonomiske sonen må ha lisens fra det britiske Fiskeridirektoratet. Antall tildelte lisenser og fangstkvote fastsettes årlig av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Hovedartene som det er tillatt å fiske er patagonisk tannfisk, antarktisk isfisk, krill og krabber. Turisme. Et cruiseskip med turister utenfor Grytviken. De fleste turistene som besøker Sør-Georgia kommer med cruiseskip, men noen kommer også med egne båter. Det er ingen ordinær offentlig transport til øya. Totalt er det 30 cruiseskip med 2 000 passasjerer som besøker Sør-Georgia hvert år. De mest besøkte stedene er Grytviken, Strømnes og Salisbury Plain. Det er ikke nødvendig med visum for å besøke øya, men alle besøkende, uavhengig av nasjonalitet, må søke om ilandstigningstillatelse 60 dager i forkant. Ilandstigningsavgiften er på £100 pr person.. Økonomi. Myndighetenes totale inntekter for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene var i 2006 på £4,4 millioner og utgiftene var på £4,5 millioner. De viktigste inntektskildene var salg av fiskekort, havneavgifter fra skip og besøkende, salg av frimerker og minnemynter. De største utgiftspostene var knyttet til fiskerivirksomheten, som administrasjon, forskning og bevaring, samt bevaringsprosjekter, produksjon av frimerker og støtte til museet i Grytviken. Religion. Ernest Shackletons grav i Grytviken. Byggingen av Grytviken kirke ble påstartet 24. november 1913 og finansiert av Carl Anton Larsen. Kirken var prefabrikkert av Strømmen Trævarefabrik og ble innviet 1. juledag samme år. Det var hyppige utskiftninger av prestene, mye på grunn av ensomhet og øyas avsidesliggende belligenhet. Jobben gikk ofte til teologistudenter. Carl Anton Larsen bekostet i de første årene også driften av kirken. Deretter var det en periode uten fast prest, inntil hvalfangstselskapene inngikk et spleiselag i 1925. I en lang periode var kirken uten fast prest og i 1928 overtok Den norske Sjømannsmisjonen driften. Tre år senere kom hvalfangstnæringen i en økonomisk krise og hele prestegjerningen på øya ble avviklet. Kirken var sporadisk i bruk av hvalfangere frem til 1960-årene. På 1950-tallet ble det etablert en diakontjeneste og langfredag 1960 ble den siste offisielle norske gudstjenesten avholdt i Grytviken kirke. Etter nedleggelse av hvalfangstvirksomheten og fraflytting begynte kirken å forfalle. Fra 1983 har britiske ingeniørtropper stasjonert på øya utført nødvendige reparasjoner av kirken for å hindre totalt forfall. På 1990-tallet ble kirken pusset opp med midler fra Øyas Venner og Tunsberg bispedømme. Daværende fungerende biskop i Tunsberg bispedømme Magne Storeli gjenvigslet kirken 16. januar 1999. Det var opprinnelig syv gravlunder på Sør-Georgia med totalt 200 graver. 80 % av de gravlagte er nordmenn og 80 % av nordmennene kom fra Vestfold. Den yngste var 14 år og den eldste 72 år. Av de gravlagte var alle menn. De fem gravlundene som fortsatt eksisterer ligger i Grytviken, Husvik, Leith Harbour, Strømnes og Prince Olav Harbour. Grytviken gravlund ligger 1 km fra hvalfangststasjonen og består av 64 graver, hvorav 10 er umerkede. Jord fra Norge ble påkastet gravene og planter som tunrapp og løvetann ble dermed innført fra Norge og vokser i dag rundt gravlunden. Gravlunden i Husvik ligger 2 km fra stasjonen og har 34 graver. I Leith Harbour er det flere gravlunder, hvor den første ble dekket av et jordskred i 1917. Den nest eldste ligger inne i bebyggelsen og har et fåtall graver. Den siste gravlunden inneholder 57 graver. Gravlundene i Strømnes og Prince Olav Harbour ligger et par hundre meter fra stasjonene og inneholder henholdsvis 13 og seks graver. I Ocean Harbour er det 7-8 umerkede graver og i Godthul er det to graver som ikke lenger er synlige. Alle gravlundene er orientert etter nordisk tradisjon hvor gravene ligger vendt øst-vest. Mange av gravstøttene på øya er av naturstein fra Norge, som oftes larvikitt. Forskning. Den britiske forskningsorganisasjonen British Antarctic Survey driver to forskningsstasjoner på Sør-Georgia, King Edward Point rett utenfor Grytviken og på Birdøya utenfor øyas nordspiss. Forskningsstasjonen på Birdøya forsker på sjøfugler og sel innenfor områder som bestandutvikling, mattilgang og formering. Innsamlet data overleveres til Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis som utarbeider retningslinjer for utnytting av ressursene i Antarktis. Forskningsstasjonen på Birdøya samarbeider med flere universiteter. University of Texas har sendt vitenskapelig personell ned til øya for å forske på dyrenes fysiologi og University of Birmingham har utført forskningsoppdrag på øya etter støtte fra Antarctic Funding Initiative. Den britiske seileren Ellen MacArthur har besøkt øya i forbindelse med sitt engasjement med BirdLife Internationals kampanje for albatrossens beskyttelse. Den første forskningsstasjonen i Jordan Cove på Birdøya ble oppført 24. november 1958 av myndighetene på Falklandsøyene. I desember 1962 oppførte United States Antarctic Research Program to hytter som senere ble overtatt av British Antarctic Survey, hvor den ene hytten ble kjent som "Lönnberg House" etter den svenske biologen Einar Lönnberg. I oktober 1981 ble det oppført en ny forskningsstasjon som kunne ha en besetning på inntil åtte personer. Det var ytterligere utvidelser av forskningsstasjonen i perioden 1995-97. En ny forskningsstasjon stod klar i juni 2005 og den gamle stasjonen ble revet. Forskningsstasjonen ved øya har vært i periodisk drift mellom 1957 og 1982 og helårlig siden 22. september 1982. 22. mars 2001 åpnet kommissæren for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene fiskeriforskningsstasjonen i King Edward Point. Forskningsstasjonen ble åpnet på samme tid som den britiske garnisonen på stedet ble lagt ned. Sist gang det ble drevet biologisk forskning i King Edward Point var før utbruddet av Falklandskrigen. Forskerne jobber på oppdrag fra de lokale myndighetene for å bistå i forvaltningen av de betydelige fiskeressursene rundt øya. Forskningsstasjonen består av to separate bygg, "James Cook Laboratory" og "Everson House". Forskningsstasjonen er helårlig bemannet av tre vitenskapsmenn og seks personer i hjelpeapparatet, inkludert lege og basesjef. Bemanningen ved forskningsstasjonen øker i sommermånedene. Postvesen. Frimerke fra Falklandsøyene utgitt i 1933 med motiv fra Sør-Georgia. Det første postkontoret på Sør-Georgia åpnet i Grytviken 22. desember 1909, fem år etter etableringen av landstasjonen. Frem til 1944 ble frimerker fra Falklandsøyene benyttet, men med eget stempel. På grunn av øyas avsidesliggenhet ble de mest vanlige frimerkevalørene ved flere tilfeller utsolgt, blant annet da den tyske antarktisekspedisjonen under ledelse av Wilhelm Filchner besøkte øya i oktober 1911. For å løse problemet fikk postmesteren produsert et frankeringsstempel som var i bruk til nye forsyninger av frimerker ankom. Det har også blitt produsert provisoriske frimerker ved å dele frimerker med høyere valør i to eller overstemple med ny valør. Brev med slike frankeringer er ettertraktede samlerobjekter. De første sørgeorgiske frimerkene var en serie på åtte merker først utgitt på Falklandsøyene i 1938 og i 1944 overtrykt "Dependency of South Georgia". Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene har en egen frimerkekomite som har tilhold på Falklandsøyene. Komiteen er ansvarlig for utforming og har som mål å ha få årlige utgivelser. Normalt er det to årlige utgivelser og som regel er det motiver med lokal tilknytning. Øyas eneste postkontor ligger ved administrasjonssenteret på King Edward Point. Misa Criolla. Misa Criolla er et sang- og musikkverk av den argentinske komponisten Ariel Ramirez (f. 1921). Den er en katolsk messe med spanske tekster og latinamerikanske rytmer, instrumenter og tonesetting. Musikken er lagt tett opp til eksisterende folkemusikk fra forskjellige kanter av Søramerika. Messen som ble urfremført i 1963, betegner Ramirez' gjennombrudd som komponist, og er gitt ut som gramofonplate på Philips med B-siden «Navidad Nuestra» som gjennomgår juleevangeliet. Fremføringen på platen er med solistene "Los Fronterizos", koret "Cantoría de la Basílica del Socorro" dirigert av pater J.G. Segade og ledet av komponisten. Barbro Alving. Barbro Alving, kjent under signaturen "Bang", (født 12. januar 1909 i Uppsala, død 22. januar 1987), var en svensk journalist, forfatter, pasifist og feminist. Hun skrev blant annet for Stockholms Dagblad og Dagens Nyheter. I mange år var hun også spaltist i Vecko-Journalen under signaturen "Käringen mot strömmen". Barbro Alving rapporterte fra OL i Berlin i 1936. Hun rapporterte også fra fronten i den spanske borgerkrigen, den finske vinterkrigen og fra krigen i Norge våren 1940; senere også fra konfliktområder flere steder i verden. Hun ble tidlig pasifist og engasjerte seg aktivt i kampen mot at Sverige skulle anskaffe atomvåpen. Bibliografi. Fram til midten av 1960-tallet ble kåserisamlingene gitt ut under pseudonymet «Käringen mot strömmen». Kostyme. Et kostyme er et plagg, eller en drakt, som kan brukes for å fremstå som noen andre, ofte i skuespill, revyer, operaer eller annen underholdning. Et kostyme kan også brukes som pynt. Et kostyme kan brukes av én eller flere personer, dette kommer an på hva kostymet er beregnet til. Tidligere var kostymer mest i bruk i kostymeball, rollespill og cosplay, men nå er kostymer mer ofte vanlig som uniformer. Noen land har nasjonaldrakter som et kjennetegn på deres kultur og land. Norge har bunad som sin nasjonaldrakt. Et høytidskostyme er et kostyme som brukes til enkelte anledninger i året. Eksempler på disse høytidene kan være allehelgensaften eller julaften. Arild (Skåne). Arild er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 537 innbyggere. Badested og kunstnerkoloni. Sammen med det nærliggende Mölle har Arild vært et velkjent badested siden begynnelsen av 1900-tallet. Arild var også en etablert kunstnerkoloni med kjente navn som Gustaf Rydberg, Gustaf Cederström, Fritz von Dardel, Olof Krumlinde, Isaac Grünewald, Natanael Beskow, Rickard Berg og Herman Österlund samt flere Skagenmalere, som samlet seg på Mor Cillas vertshus. På Kullaberg kunne de dra fordel av et sterkt sommerlys som minnet om Skagens. En av de første kunsterne som oppdaget Arild var den norske maleren Adolph Tidemand. Severdigheter. I Arild ligger Arilds kapell, Skånes eneste bevarte frittstående kapell fra middelalderen. Arild er en populær sommerby med aktiviteter som golf, sportsfiske, tennis, seiling og dykking. Ingelsträde. Ingelsträde er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Jonstorp. Jonstorp er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 771 innbyggere. Svenska Turistföreningen driver et vandrerhjem i et hus som tidligere var hjem for døve og blinde. Jonstorp ligger ved Skäldervikens strand. Den 6. juni hvert år arrangerer det lokale bygdelaget "Jonstorpsdagen". Om sommeren arrangeres også "Kullamarknaden" med tivoli. Mellom 1999 og 2008 ble det hvert år i juli arrangeres en stor musikk- og kulturfestivalen Tipifesten her. Bak arrangementet stod Luna Musikförening, en ideell forening med sete i Jonstorp. Skuespilleren Edvard Persson bodde i Rekekroken utenfor Jonstorp fra 1950 fram til sin død og ligger begravd på Jonstorps kirkegård. Adeliza av Louvain. Adeliza av Louvain (også kalt for "Adela" og "Aleidis"; født ca 1103 – død 23. april 1151) var dronning av kongedømmet England fra 1121 til 1135, den andre hustruen til kong Henrik I av England. Hun var datter av Godefroid I av Louvain, hertug av Brussel og Louvain og landgreve av Brabant. Første ekteskap. Adeliza giftet seg med Henrik I den 2. februar 1121 da hun antagelig var et sted mellom 15 og 18 år gammel. Den engelske kongen var 53 år. Det er antatt at Henriks eneste grunn for å gifte seg igjen var hans sterke ønske for en mannlig arving. Til tross for at han holder rekorden for det største antallet illegitime barn for noen britiske monarker hadde han kun en legitim mannlig arving, William Adelin, men som døde før sin far kun 17 år gammel den 25. november 1120 i skipsulykken "Det hvite skip". Adeliza var etter sigende ganske vakker og hennes far var hertug av flere riker. Det var de sannsynlige grunnene til at hun ble valgt. Det kom imidlertid ingen barn fra ekteskapet som vart i bortimot femten år. Dronning. Adeliza, i motsetningen til tidligere anglo-normanniske dronninger, spilte liten rolle i den offentlige liv i riket i løpet av hennes tid som dronning. Om dette skyldtes personlige begrensninger eller om Henrik foretrakk å holde i nærheten i håp om at hun skulle bli gravid er ukjent. Hun opptrådte dog som en patron for litteraturen og av flere verker, blant en bestiarier av Philip de Thaon som var dedikert til henne. Hun skal ha bestilt en biografi på vers om kong Henrik, men denne er ikke blitt bevart for ettertiden. Da hennes ektemann døde den 1. desember 1135 trakk Adeliza seg tilbake for en tid til klosteret Wilton i nærheten av Salisbury. Hun var tilstede i dedikasjonen på Henriks grav ved Reading Abbey på den første årsdagen av hans død. Andre ekteskap. Ettersom hun fortsatt var ung kom hun ut av sørgetiden en gang før 1139 og giftet seg med William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel, sønn av William d'Aubigny og Maud le Bigod,som hadde vært en av kongens fremste rådgivere. Hun brakte med seg en dronnings medgift, inkludert det store slottet Arundel, og kong Stefan av England opprettet for d'Aubigny jarl av Arundel og jarl av Lincoln. Selv om hennes ekteskap med kongen var barnløst fødte hun syv barn i sitt andre. Adeliza ble en aktiv patron av kirken i løpet av sitt andre ekteskap, ga eiendommer til klosteret Reading Abbey for å ære hennes tidligere ektemanns minne og dessuten mange andre, mindre donasjoner. Selv om hennes ektemann var en fast tilhenger av Stefan i løpet av borgerkrigen synes det som om hennes egen personlige holdning støttet saken til hennes stedatter keiserinne Maud av England (Matilda). Da keiserinnen seilte til England i 1139 var det hos sin stedatter hun søkte for støtte. Hun gikk i land i nærheten av Arundel og ble mottatt som en gjest hos den tidligere dronningen. Senere liv. Adeliza tilbrakte hennes siste år i klosteret i Affligem i landgrevskapet Brabant (dagens Belgia) som hun rikelig belønnet med landområder, blant annet tre engelske landsbyer kalt Ideswordam, Westmerendonam og Aldeswurda, sannsynligvis i nærheten av Arundel. Hun døde i klsoteret og ble begravet i klosterkirken ved siden av sin far, Godefroid I av Louvain (død 1139). Klosternekrologen plasserer hennes gravstein ved siden av urverket. En gulvplan for kirken som stammer fra 1700-tallet viser at hennes gravstein skal være halvveis opp den venstre nav. Hennes grav ble revet ned i løpet av den franske revolusjonen (antagelig i 1789). Hennes beinlevning ble dog gjenfunnet og gravlagt på nytt i klostergang i det nyopprettede klosteret av samme navn Affligem. Familie. En av Adelizas brødre, Joscelyn de Louvain, kom til England og giftet seg med arvingen Agnes de Percy, og han tok selv navnet Percy. Selv det er åpenbart at den tidligere dronningen og Joscelyn var svært nære kan han likevel ha vært en illegitim sønn av Adelizas far og således hennes halvbror. Hans barn tok deres navn fra morens slekt, og deres etterkommere inkluderer middelalderens jarler av Northumberland. Adeliza ga også en medgift til en av hennes kusiner da hun giftet seg i England. Mjöhult. Mjöhult er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 264 innbyggere. Vecko-Journalen. Vecko-Journalen var et svensk ukemagasin utgitt fra 1910 til 1980. I 1963 ble Vecko-Journalen slått sammen med «Idun», og kom fram til 1968 ut under dobbelnavnet «Idun-Veckojournalen». Etter mange års minkende opplag gikk Veckojournalen i 1980 over til å bli gitt ut månedlig. Følgelig byttet den navn til Månadsjournalen. Den svenske journalisten Barbro Alving hadde i en lang periode sin faste spalte «Käringen mot strömmen» i Vecko-Journalen. Disse dannet grunnlaget for en rekke av hennes bøker med kåserisamlinger. Mölle. Mölle er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 725 innbyggere. Mølles historie. I Mölle ble badelivet tidlig utviklet. På 1890-tallet ble Mølle en av Sveriges første badebyer. En rask omstilling fra fiskevær til turiststed gjorde hele samfunnet til en del av turistindustrien. Man fikk et tjuetalls hoteller og pensjonater da turistnæringen strakte seg ut langs Kullabergs sydside med milevid utsikt mot Mölle havn, Kattegat, Öresund og Danmark. I årene før 1914 tiltrakk Mölle seg mange danske og tyske gjester. De tyske gjestene forsvant under første verdenskrig, men i mellomkrigsårene fikk Mölleturismen et nytt sterkt oppsving, inntil de tyske besøkene opphørte i og med nazistenes maktovertagelse i 1933. Da satte strenge tyske valutaregler en stopp for nesten all tysk utenlandsturisme. Etter andre verdenskrig forsøkte man igjen å blåse liv i de utenlandske turiststrømmene. Men nye ferievaner og en økende bilisme har etter hvert gjort Mölle og Kullaberg mer til et populært mål for dagsutflukter og mindre et kursted med kontinentalt snitt. Mölle i dag. Flere av hotellene i Mölle ble på 1960-tallet ombygd til sykehjem. Deretter skjedde en ombygging til leiligheter. Fremdeles har Mölle med sine 700 bofaste innbyggere seks aktive sommerhoteller, to golfbaner (Mölle GK og St. Arilds GK), en populær campingplass, flere dykkeområder og en godt besøkt småbåthavn. Stedet savner imidlertid dagligvarebutikker og andre permanente servicetilbud. Litteratur. Magnusson, Erik. "Det vackra huset i Möllebergsbacken, om 150 år av turism vid Kullabergs fot". ISBN: 978-91-85517-11-4. Monitorförlaget 2009. Pyk, Hans-Otto. "Mölle genom fem sekler 1491-1991". Mölle byförening 1991. Knafve, Bert och Kirsten. "Bilder från Kullabygden". Liber 1981. Olsheden, Jan och Olsson,Stellan. "Vad gjorde farfar i Mölle?" ISBN B0014SP05M. Mölle 1967. Mölleryd, Anders W. "Mölle-Kullen genom tiderna". Del I-VII. Eremit-press 1959-81. Viken (Skåne). Viken er et tettsted i Höganäs kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 753 innbyggere. Matthew Helders. Matt Helders (født 7. mai 1986) er trommeslager i det suksessrike engelske bandet Arctic Monkeys. Han er med sin særpregede falsett bandets mest prominente bakgrunnssanger, og er videnkjent for sine nyskapende rytmer. Biografi. Matt vokste opp i High Green, en forstad til Sheffield. I samme nabolag bodde også Alex Turner og Jamie Cook, og sammen med skolevennen Andy Nicholson fikk de ideen til å starte opp et band sommeren 2001. Om dette har Helders uttalt at han så seg nødt til å ta til takke med trommene, da dette var det eneste som manglet. Han hadde aldri spilt trommer før dette, og lærte seg kunsten gjennom "trommestikkene og en bok". Arctic Monkeys ble etterhvert en realitet. Helders har blitt beskrevet av pressen som bandets "vennlige og rolige diplomat.". Han er også populær blant bandets fanskare, og er verten for bandets humoristiske videodagbøker. Etter at bandets suksess tok av, har han fortsatt beina plantet godt på jorda, og bor fremdeles i fødebyen. Rolle som trommis. Helders har uttalt at han var en stor hip-hop-fan i tenåra, og at han fortsatt er det. Han inspireres av rytmene innenfor denne musikksjangeren, og har ellers utpekt John Bonham og Queens of the Stone Age som inspirasjoner. Andre prosjekter. Helders har også prøvd seg som klesdesigner. Han designet en jakke, en munkejakke og tre t-skjorter for merket Supreme Being. Et pund for hvert solgte plagg ble donert til Arthur Rank Hospice. Han har flere ganger opptrådd som DJ på ulike evenmenter, og har remixet en låt på to CD-singler for henholdsvis The Hives og Duran Duran. Det ryktes at han skal tromme på den neste skiva til Prodigy, og han trommet også for det amerikanske bandet We Are Scientists på noen spillejobber i England våren 2008 etter at det ble kjent at deres egen trommis brøt ut av bandet. I oktober 2008 ga han ut et samlealbum sammen med organisasjonen LateNightTales. Platen inneholder egne favoritter i sjangrene dance, hip hop og rock, og det siste sporet på skiva er en novelle skrevet og lest inn av bandkompis Alex Turner. De Nios Stora Pris. Hilma Angered Strandberg, prismottaker 1916 De Nios Stora Pris er en svensk litteraturpris som deles ut av Samfunnet De Nio. Prisen var i 2006 på 250 000 SEK. Ludvigsborg. Ludvigsborg er et tettsted i Hörby kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 743 innbyggere. Møklandsfjorden. Møklandsfjorden er en fjord på nordsiden av Langøya i Bø i Vesterålen og Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 3,5 km sørvestover til Møkland i Bø på vestsiden av fjorden, mens Nærøya i Øksnes ligger på østsiden. Fjorden har innløp mellom Melkarneset i vest og Slettbakkan på Nærøya i øst. Nord for fjorden kommer Stavsundet ned fra nordvest og Vinjesundet fra nordøst, på hver side av den sørlige delen av Tindsøya. Flere øyer og holmer ligger i nordenden av fjorden, som Bernforøya, Kariholmen, Slåtterøya og Nonøyan. Det er ingen bosetninger langs fjorden før man nærmer seg grenda Møkland på sørvestsiden. Her møter Møklandsfjorden og Ryggefjorden hverandre. Ryggefjorden går på østsiden av Nærøya og fortsetter videre sørover. Området langs vestsiden av fjorden med gårdene Møkland og Andsletten var tidligere en del av Øksnes kommune, men ble overført til Bø 1. januar 1964. Osbyholm. Osbyholm er et tettsted i Hörby kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 260 innbyggere. Stegastein. Stegasteinen er en 3,3 meter bred og 31 meter lang gangbro, bæresystem av stål og kledd med massiv impregnert furu. Den 13 m høye konstruksjonen står frempå kanten av et stup og er et utsiktspunkt 640 moh. fra Snøvegen, Aurland-Lærdal, ned mot Aurland og Aurlandsfjorden. Den ble åpnet i 2006. Konstruksjonen er en del av satsingen Nasjonale turistveier i regi av Statens Vegvesen. Sätofta. Sätofta er et tettsted i Höör kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 160 innbyggere. Tjörnarp. Tjörnarp er et tettsted i Höör kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 742 innbyggere. Historie. Tjörnarp het opprinnelig Thyrnetorp, fikk så navnet Tiörenrup, før det fikk sitt nåværende navn. Tjörnarp har hatt bosetning i lange tider, det er blant annet dokumentert steinalderbosetning og jernaldergraver. På 1850-tallet begynte man å produsere tegl her, da Gunnarpsdalen var rik på leire. Det ble bygd en stor ringovn i 1898. Produksjonen av teglstein lå på om lag 3 millioner per år frem til 1958, da den store ovnen brant ned og produksjonen opphørte. I dag er ovnen en turistattraksjon og severdighet. Da Södra stambanan ble bygd i 1860, stoppet en mengde godstog og persontog på Tjörnarps stasjon. På 1950-tallet var det mange mindre industriforetak i Tjörnarp, som Gunnarps teglfabrikk, stivelsesfabrikk, strømpefabrikk, meieri og mølle. Det var også ni pensjonater på stedet med flere feriehjem. Ett av dem finnes fremdeles, Tjörnarps kursgård, som i dag er hytteby for ferierende dansker. Jernbanestasjonen er nedlagt og revet, men det går busser mot Höör og Sösdala. Ormanäs och Stanstorp. Ormanäs och Stanstorp er et tettsted i Höör kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 422 innbyggere. Ljungstorp och Jägersbo. Ljungstorp och Jägersbo er et tettsted i Höör kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 384 innbyggere. Norra Rörum. Norra Rörum er et tettsted i Höör kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 203 innbyggere. Bo Dahlin. Bo Dahlin (født 1948 i Stockholm) er professor i pedagogikk ved Karlstads universitet. Han forsker spesielt innen didaktikk, særlig filosofiske og fenomenografiske studier av læring i ulike sammenhenger, f.eks. hvordan mennesker i ulike kulturer oppfatter læring, kunnskap og forståelse. Dahlin studerte pedagogikk, matematikk, fysikk, filosofi og religionsvitenskap. Han begynte å undervise ved den daværende Högskolan i Karlstad i 1979. Etter fire år som doktorgradsstipendiat ved Göteborgs universitet tok han sin doktorgrad innen kulturpedagogikk i 1989. I 1998 ble han utnevnt til dosent i pedagogikk ved Göteborgs universitet. Han ble utnevnt til professor i pedagogikk ved Karlstads universitet i mars 2004. Dahlin har også hatt forskningsopphold i Nepal og Hongkong, der han har sammenlignet svenske, nepalesiske og kinesiske universitetsstudenters oppfatning av læring. Sammen med psykologene Agnes Nobel og Ingrid Liljeroth gjennomførte han en større sammenligning av elever i steinerskoler og offentlige skoler i Sverige. Det treårige forskningsprosjektet påviste at elever ved steinerskoler er mindre rasistiske, mer tolerante, kjennetegnes ved større sosialt og moralsk ansvar, er mer opptatt av at valg skal bygge på egen tenkning, har mindre toleranse for mobbing, er mer opptatt av miljøspørsmål og i større grad tar høyere utdannelse. Han har flere eksterne verv, og er bl.a. medlem av fagrådet i masterprogrammet på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Ljungbyhed. Ljungbyhed er et tettsted i Klippan kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 057 innbyggere. Östra Ljungby. Östra Ljungby er et tettsted i Klippan kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 893 innbyggere. Stidsvig. Stidsvig er et tettsted i Klippan kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 730 innbyggere. Krika. Krika er et tettsted i Klippan kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 208 innbyggere. Angarsk. Angarsk (russisk: Анга́рск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Angara, rundt 40 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 244 145 (est. 2007), 247 118 (folketelling 2002). Angarsk ble grunnlagt i 1948 som en industriell bosetning, og fikk bystatus 30. mai 1951. Økonomi og næringsliv. Næringslivet i Angarsk består av oljeindustri, maskinbygging, metallbearbeiding, treforedling, kjemisk industri og petrokjemi. Angarsk har den største industrisonen i den asiatiske delen av Russland. Angarsk er også en av det russiske atomprogrammets hovedbyer. Transport. Byen ligger ved den transsibirske jernbanen. Innenbys besørges kollektivtransporten av trikk, busser og rutetaxi. Klippans bruk. Klippans bruk er et tettsted i Klippan kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Bylbyler. Bylbyler ("Pycnonotidae") er en fugelfamilie. Det er over 130 arter. Karlstads universitet. Karlstads universitet er et statlig universitet i Sverige, som ble etablert 1. januar 1999 da den tidligere "Högskolan i Karlstad" fikk universitetsstatus. Det har ca. 10 000 studenter, 700 faste vitenskapelig ansatte og 260 doktorgradsstipendiater. Rektor er Kerstin Norén. Universitetets motto er "sapere aude". Universitetet tilbyr undervisning innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknikk, pedagogikk, sykepleie og musikk (gjennom Musikhögskolan Ingesund, som i 2002 ble en del av universitetet). Karlstads universitetsbibliotek stod ferdig i januar 2002. Tollarp. Tollarp er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 3 284 innbyggere. Österslöv. Österslöv er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 414 innbyggere. Ann Jäderlund. Ann Jäderlund, født 1955 og bosatt på Henriksdalsberget i Nacka, er en svensk forfatter; poet og dramatiker. Degeberga. Degeberga er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 291 innbyggere. Ovesholm. Ovesholm er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 299 innbyggere. Yngsjö. Yngsjö er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 302 innbyggere. Hammarslund. Hammarslund er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 461 innbyggere. Fjälkinge. Fjälkinge (tidligere dansk: Fjelking'") er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. Det ligger ca. 8 km øst for Kristianstad ved E22 mellom Kristianstad og Bromölla, og er det femte største tettstedet i Kristianstad kommune. I 2010 hadde tettstedet 1 690 innbyggere. Tettstedet vokste frem omkring jernbanestasjonen, som kom til i 1874. Den mest kjente personen som er født i Fjälkinge, er Johan Henrik Thomander (1798–1865), professor, biskop, forfatter og representant i Svenska akademien 1855–1865 på stol nummer 18. I Fjälkinge er det matvarebutikk, bank, to pizzeriaer, tannlege og frisør. Inntil 1985 var det også postkontor, brannstasjon og jernbanestasjon i Fjälkinge, institusjoner som etter hvert har blitt nedlagt. Fjälkinge skole har nå elever fra første til niende klasse, etter at skolen ble utbygd i 1996. Tidligere ble elever overført til andre skoler i kommunen når de begynte i 7. klasse. Skolen har egen idrettshall, fotballbane og basketballbane. Fjälkinge kirke. Fjälkinge kirke er bygd på slutten av 1100-tallet i romansk stil. Kirken har et eget museum som viser ulike gjenstander fra kirkens historie. Museet holder åpent etter gudstjenester eller etter avtale. Viby. Viby er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 991 innbyggere. Bäckaskog. Bäckaskog er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 293 innbyggere. Norra Åsum. Norra Åsum er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 264 innbyggere. Hammar. Hammar er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. Bydelen ligger nord for E22 ved Nosabyvägen, mens Hammarslund ligger sør for Europaveien, ned mot Hammarsjön. I 2010 hadde tettstedet 2 057 innbyggere, de fleste bor i eneboliger. Skolen på stedet, Hammarskolan, er en barneskole med om lag 200 elever fra 7 til 10 år. Natur videregående skole. Natur videregående skole er en norsk privatskole med røtter tilbake til 1886, som tilbyr studier innen landbruk og naturbruk. I juni 2003 flyttet skolen til Furuset og opprettet et tett samarbeid med sin nye nabo Nordre Lindeberg gård. Historie. Skolen er en av Norges eldste eldste landbruks-/naturbruks-skoler, og ble del av det videregående skoletilbudet i 1990. Fra skolestart i august 1994 kunne skolen tilby studieretningen naturbruk. Frem til 2003 brukte skolen navnet "Vinterlandbruksskolen", og hadde et kornaks som symbol, etter dette ble navn og logo endret til det som nyttes i dag. Arkelstorp. Arkelstorp er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 768 innbyggere. Torsebro. Torsebro er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 270 innbyggere. Balsby. Balsby er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 430 innbyggere. Tettstedet ligger cirka seks kilometer nord for Kristianstad. Everöd. Everöd er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 885 innbyggere. Tettstedet ligger sør for Kristianstad like ved flyplassen Kristianstad Airport. Färlöv. Färlöv er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 026 innbyggere. Gärds Köpinge. Gärds Köpinge er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 936 innbyggere. Huaröd. Huaröd er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 242 innbyggere. Linderöd. Linderöd er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 404 innbyggere. Vittskövle. Vittskövle er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 235 innbyggere. Rinkaby. Rinkaby er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 745 innbyggere. Vinnö. Vinnö er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 536 innbyggere. Östra Sönnarslöv. Östra Sönnarslöv er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 294 innbyggere. Östra Sönnarslöv ligger ved foten av Linderödsåsen, og bygden har et meget variert og kupert terreng. Östra Sönnarslöv er høyst sannsynlig et meget gammelt bebyggelsesnavn. Löv-navnene er sjeldne i Sverige, og har sin opprinnelse i det danske «lev», som betyr etterlevning, et arvegods fra en person. «Sönnarslöv» betyr altså at noen med navnet Sonner eller Sender en gang fikk området i arv, sannsynligvis før kristendommen kom til Skåne. Området er rikt på fornminner fra bronsealderen og vikingtiden. Herrelaget til fotballklubben Östra Sönnarslövs IF spiller i 7. divisjon (avd. NÖ Skåne). Önnestad. Önnestad er et tettsted i Kristianstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 378 innbyggere. Edith av Skottland. Et idealisert fantasibilde av Englands dronning Edith (Matilida), 1851 Edith av Skottland, senere kalt Matilda (født ca 1080 – 1. mai 1118), datter av Malcolm III av Skottland og Margaret, og hun var den første hustruen til kong Henrik I av England. Bakgrunn. Hennes slekt gikk tilbake til det gamle angelsaksiske kongehuset på morsiden. Hun ble døpt Edith (angelsaksiske "Eadgyth", «kamplykke») og hertug Robert Curthose av Normandie var hennes gudfar. Den engelske dronningen Matilda av Flandern var også tilstede ved døpefonten og "kan" ha vært hennes gudmor. I England er hun kjent som «Matilda» (fra germansk "Mahthilda", «mektig-slag», det navn hun ble kronet under og favorisert av normannerne, og som hun ble referert til gjennom hele hennes ektemanns kongedømme. Det er uklart når navnet ble endret og hvorfor. Denne artikkelen benytter dog hennes dåpsnavn. Da Edith var omtrent seks år gammel ble hun og hennes søster Mary sendt til Romsey hvor deres tante Cristina var abbedisse. I løpet av hennes opphold ved Romsey og Wilton var hun meget ettertraktet som brud, men hun avslo tilbud fra både William de Warenne, 2. jarl av Surrey, og Alan Rufus, herre av Richmond. Hermann av Tournai hevdet at til og med den engelske kongen Vilhelm Rufus overveide å gifte seg med henne. Hun var ute av klosteret i 1093 ettersom Anselm, erkebiskop av Canterbury, skrev til biskopen av Salisbury hvor han beordret at datteren til Skottlands konge måtte bli tilbakelevert til klosteret hun hadde forlatt. Ekteskap. Etter at Vilhelm Rufus døde i august 1100 grep hans bror Henrik hurtig det kongelig skattekammer og tronen. Hans neste oppgave var å gifte seg og hans valg hadde lenge vært Edith. Ettersom hun hadde tilbrakte det meste av sitt liv i et nonnekloster var det en del strid om hun hadde gitt sitt nonneløfte eller ikke. Henrik søkte tillatelse for ekteskap his erkebiskop Anselm som kom tilbake til England i september 1100 etter en lang tid i eksil grunnet strid med den tidligere kongen. Anselm var dog uvillig til å avgjøre et så vektig spørsmål alene og tilkalte et råd av biskoper for å avgjøre ekteskapets gyldighet. Edith vitnet selv for erkebiskopen og bisperådet at hun aldri hadde tatt de hellige løftene. Hun insisterte på at hennes foreldre hadde sendt henne og hennes søster til England for å bli utdannet, og at hennes tante Cristina hadde gitt henne slør kun for å beskytte henne «fra normannernes begjær». Edith hevdet at hun hadde dratt av seg sløret og trampet på det og at hennes tante hadde banket og kjeftet redselsfullt på henne for dette. Rådet avgjorde at Edith hadde aldri vært en nonne, heller ikke hadde hennes foreldre bestemt at hun skulle bli en, og ga deretter deres tillatelse for ekteskapet. Edith og Henrik synes å ha kjent hverandre i en del tid før de ble gift. William av Malmesbury uttaler at Henrik hadde «lenge vært tiltrukket» av henne, og Orderic Vitalis sier at Henrik hadde «lenge beundret» hennes karakter. Gjennom Ediths mor nedstammet hun fra Edmund Jernside og således også Alfred den store og den gamle kongefamilie i Wessex, og dette synes å ha vært viktig for Henrik da det bidro til å gjøre ham populær hos det engelske folket. I deres barn ville det normanniske og angelsaksiske kongehusene bli forent. En annen fordel av ekteskapet var at England og Skottland ble politisk knyttet til hverandre; tre av hennes brødre ble konger av Skottland og var uvanlig lojale til England i løpet av denne perioden. Dronning. Etter at Edith og Henrik ble gift den 11. november 1100 ved Westminster Abbey av erkebiskop Anselm ble hun kronet under navnet «Matilda». Hun ga fødsel til en datter, døpt Matilda, siden kjent som Maud, i februar 1102, og en sønn, William, i november 1103. Som dronning opprettholdt hun sitt hoff hovedsakelig ved Westminster, men fulgte sin mann på hans reiser over hele England, og en gang mellom 1106–1107 besøkte hun antagelig Normandie sammen med ham. Hun tjente også i en form for visekongelig posisjon når Henrik ikke var tilstede ved hoffet. Hennes hoff var fylt med musikere og poeter. Hun bestilte et verk fra en munk, antagelig Thurgot, for å skrive en biografi om hennes mor som hadde blitt saliggjort. Hun var en aktiv dronning og som sin mor var hun kjent for sin fromhet for religion og de fattige. William av Malmesbury forteller at hun kom barfotet til kirken i løpet av fasten, og at hun vasket og kysset hendene til de syke. Hun skal også ha administrert omfattende medgifteiendommer og var kjent som patron av kunsten, spesielt musikk. Død og etterdømme. Etter at Edith døde den 1. mai 1118 ved Westminster Palace ble hun gravlagt i Westminster Abbey. Da hennes og Henriks eneste sønn døde to år etter henne i ulykken med skipet "Det hvite skip" og hans andre ekteskap ikke frambrakte en ny arving førte det til en krise over tronfølgen som til slutt førte England inn i en borgerkrig. Etter hennes død ble hun husket av sine etterkommere som «den gode dronning», og det ble for en tid tilstrebet helgenerklæring for henne, men hun ble aldri kanonisert. Israels statsminister. Israels statsminister er lederen i den israelske regjeringen og den mektigste politiske embetsmannen i Israel (Israels president er en titulær gallionsfigur). Han eller hun har den utøvende myndighet i landet, og har offisielt tilholdssted i Jerusalem. Den nåværende statsministeren er Benjamin Netanyahu fra partiet Likud, den trettende personen som innehar stillingen (ekskludert vikarer). Etter et valg nominerer presidenten en statsminister etter å ha spurt partilederne hvem de støtter til å få posisjonen, selv om det fra 1996 til 2001 ble valgt statsminister ved separert valg fra resten av Knesset. På hebraisk er stillingen kalt "Rosh HaMemshala" (, bokstavelig "leder for regjering"), et uttrykk som også gjelder for utenlandske statsministre. Av og til brukes tittelen «premier» når man refererer til statsministeren. Liste over Israels statsministre. Totalt tolv personer har vært statsminister i Israel, inkludert nåværende. Fem av disse har tjent ved to separate tidsperioder. Eksterne lenker. Israel Specialist Crime Directorate. Specialist Crime Directorate (SCD) er en av de viktigste delene av London Metropolitan Police Service. SCD håndterer saker innenfor et vidt spekter, inkludert drap og organisert kriminalitet. Direktoratet, som ledes av Stephen House, er Storbritannias ledende politistyrke innenfor områder som internettkriminalitet, seksualkriminalitet og kidnappinger, gisseltakning og bestillingsdrap. Tsjegem. Tsjegem (russisk: Чеге́м) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger rundt 10 km nord for Naltsjik. Innbyggertall: 17 893 (folketelling 2002). Bosetningen fikk status som bymessig bosetning i 1972, og bystatus ble innvilget i 2000. Majskij. Majskij (russisk: Ма́йский) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger rundt 40 km nordøst for Naltsjik. Innbyggertall: 27 037 (folketelling 2002). Den russiske militære utposten "Prisjib" ble grunnlagt på stedet i 1819. Den ble omorganisert til stanitsaen "Prisjibskaja" i 1829. I 1875 ble jernbanestasjonen "Kotljarevskaja" bygget tre kilometer sør for stanitsaen, og i 1888 dannet det seg en bosetning rundt den. I 1920 ble bosetningens navn endret til "Prisjibskij", og i 1925 til Majskij. I 1959 ble bosetningen og stanitsaen slått sammen til den bymessige bosetningen Majskij. Bystatus ble innvilget i 1965. Diamantindustri i Israel. Diamantindustrien i Israel er viktig verdensprodusent innen produksjon av slepne diamanter for grossister. Handelsinfrastruktur. Forretningsstrøket Ramat Gan, hjemmet til diamantkomplekset Industrien er plassert i «diamantdistriktet», lokalisert i Ramat Gan i Tel Aviv-distriktet. Komplekset er satt sammen av fire bygninger, innbyrdes forbundet med gangveier. Hele handelsoperasjonen finner sted i komplekset. Diamond Tower i distriktet innehar verdens største diamanthandelsplass. Industriens prinsipper. Den israelske diamantindustrien garanterer for at alle diamanter er 100 % naturlig laget, og deltar i Kimberley-prosessen, en autorisasjonplan med mål å forsikre mot at bloddiamanter når markedet. Historie. Siden det femtende århundre, da en jødisk diamantsliper fra Antwerpen, Lodewyk van Berken, oppfant scaifen, har diamantkutting vært et tradisjonelt jødisk håndverk. Den israelske diamantindustrien begynte i 1937, før Den israelske selvstendighetserklæringen, når den første diamantpussingsfabrikken åpnet i Petah Tiqwa. Etter at staten ble etablert endret forbrukerøkonomien seg til en krigsøkonomi. Dette kom samtidig som høyden på diamantkrisene, da mange krigsherjede økonomier kjempet for å reetablere seg. Siden da har industrien fortsatt å vokse, og dermed produsert en verdensleder innen diamantindustri. Nartkala. Nartkala (russisk: Нарткала) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger 25 km nordøst for Naltsjik. Innbyggertall: 33 775 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1913 som jernbanestasjonen "Doksjukino". Bystatus ble innvilget i 1955. I 1967 ble navnet endret til Nartkala 1967. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 49–55. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 49–55 er en oversikt over tekster i Taishō Shinshū Daizokyō som ikke er en del av mahāyāna-skolenes «tre kurver» Sūtra, Vinaya og Abidharma, og som heller ikke inneholder kommentarer til disse. Bind 49–52 består av 95 tekster med historisk og biografisk materiale. Bind 53 og størstedelen av bind 54 inneholder leksikalske oppslagsverk og ordbøker. Den siste delen av bind 54 består av lærdommer fra de indiske filosofiske skolene "Samkhya" og "Vaisheshika", samt manikeistiske og nestoriansk kristne tekster. Bind 55 består av 40 suksessive kataloger over den kinesiske, buddhistiske kanon, og innledes med katalogen til Sēng Yòu (僧佑) fra året 515 e.Kr. Terek (Russland). Terek (russisk: Терек)) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger ved elva Terek, rundt 40 km øst for Naltsjik. Innbyggertall: 20 255 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1876. Bystatus ble innvilget i 1967. Prokhladnyj. Prokhladnyj (russisk: Прохладный) er en by i Republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den ligger ved elva Malka, rundt 40 km nordøst for Naltsjik. Innbyggertall: 61 800 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1765. Bystatus ble innvilget i 1937. Bilder av skoler i Oslo. Dette er et galleri med bilder av skoler i Oslo, Norge, fordelt etter byens bydeler. Maridalen & Marka. Skoler i Oslo Offentlig skole. Offentlig skole er et skoleslag som eksisterer i de fleste land i verden. Begrepet brukes bare om skoler fra barneskolenivå opp til gymnasienivå (i Norge: videregående skole), og omfatter således ikke høyere utdannelse. Offentlige skoler er preget av stor variasjon fra land til land. Innholdet i undervisningen er vanligvis bestemt av myndighetene. Offentlige skoler skiller seg fra privatskoler ved at undervisningen i regelen er gratis (men i mange tilfeller må foreldrene eller elevene selv bekoste læringsmateriell). Ofte vil det være en kvalitetsmessig forskjell mellom offentlige skoler og privatskoler, der de foreldrene som har råd til det sender barna på privatskole. Dette gjelder ikke bare i den tredje verden, men også i vestlige land. Hvor godt utbygget de offentlige skolene er varierer fra land til land. I Norge har myndighetene lenge bekostet driften av skoler som tilbyr undervisning opp til en viss alder. Det offentlige skoletilbudet har blitt utvidet i moderne tid, slik at myndighetene fra ca. 1920 også tilbød undervisning på gymnasienivå. Exchequer. Exchequer (engelsk "skattkammer" eller "regnskapskammer") var, og i noen tilfeller fortsatt er, en del av den engelske og senere også den britiske embetsverket, som med tiden har fått vekslende funksjoner, blant annet ansvarlig for behandlingen og innsamling av skatter, og i utviklingen en rettslig rolle. Betegnelsen går tilbake til middelalderlatinske "scaccarium" og franske "échiquier", sjakkbrett, og kom sannsynligvis av at man i regnskapskammeret benyttet et bord som hadde en duk som var inndelt i kolonner og med linjer på tvers og således lignet på et sjakkbrett. Tidlig historie. I løpet av Englands tidlige stadier, iallfall fra 1190, var exchequer delt i to deler, den rene administrative «Exchequer of Receipt» som samlet inn avgifter og skatter, og den rettslige «Exchequer of Pleas», en rett som behandlet kongens utbytte. Begrepet «exchequer» kom til å referere til møtene som ble holdt to ganger i året, ved påske og mikkelsmess, hvor regjeringens finansielle forretninger ble transaksjonert og revisjon holdt over sheriffenes utbytte. Under Henrik I av England ble prosedyren for revisjon inkludert til å involvere skattmesteren trakk opp en innkallelse som ble sendt til hver sheriff som de var pålagt å svare. Skattmesteren ville deretter kreve at hver sheriff skulle gi redegjørelse for den kongelige inntekt i deres shire (fylke). Kansleren av exchequer, det vil si finansministeren, ville deretter utspørre dem angående gjeld eid av private. Resultatet av revisjonen ble nedtegnet i en rekke av opptegnelser kjent som «Pipe Rolls». Etter unionen. Exchequer ble unødvendig som en innsamling av skattedepartement som et resultat av William Pitts reformer. Det ble avskaffet i 1834. De regjeringsdepartementet som samler inn skatt og avgifter betaler direkte til Bank of England. Ved forlengelse har «exchequer» har kommet til å bety skattkammer (statskassen), og i hverdagsspråket som eksempelvis i uttrykket «the company's exchequer is low». Skottland. Den skotske exchequer dateres tilbake til rundt 1200 og hadde en tilsvarende rolle som revisjon og avgjøre kongelige avgifter som i England, men utviklet seg langsommere i en atskilt rettslig rolle, og det var ikke før i 1584 at den ble en domstol, atskilt fra kongens råd. Selv da ble den rettslige og den administrative rollene aldri fullstendig atskilt som i England. I 1707 ble exchequer rekonstituert til en «Exchequer Court» etter engelsk modell med en "Lord Chief Baron" og fire baroner. Domstolen adopterte engelske prosedyreformer og fikk ytterligere makt knyttet til. Fra 1832 ble ingen nye baroner utpekt og deres rolle ble i økende grad overtatt av dommere. De engelske prosedyreformene opphørte i bruk i 1947. Zhongwei. Zhongwei (kinesisk: 中卫; pinyin: "Zhōngwèi") er et byprefektur i den autonome regionen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Zhongwei har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 2 fylker (县 "xiàn"). Pu'er. Pu'er (kinesisk: 普洱; pinyin: "Pǔ'ěr"; Wade-Giles: "P'ǔ-ěrh") er et byprefektur i den kinesiske provins Yunnan. Det dreier seg om det gamle byprefekturet Simao 思茅市; navneskiftet fant sted 8. april 2007. Da fikk også noen underordnede jurisdiksjoner nye navn. Pu'er har et areal på 45.385 km². Det grenser til tre utland: Myanmar, Laos og Vietnam. I 2004 var befolkningen på ca 2,36 millioner. Pu'er-teen, en av Kinas mest kjente tesorter kommer fra dette prefekturet, fra fylket Ning'er (før april 2007: "Pu'er") ikke langt fra prefekturets hovedsete Simao. Administrative enheter. Byprefekturet Pu'er har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 9 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Hechi. Hechi (kinesisk: 河池; pinyin: "Héchí") er et byprefektur i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Hechi har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì"), 4 fylker (县 "xiàn") og 5 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Shizuishan. Shizuishan (kinesisk: 石嘴山市, pinyin: "Shizuishan Shì") er et byprefektur i den autonome region Ningxia i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Shizuishan har jurisdiksjon over 2 distrikter (区 "qū") og ett fylke (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing men følger en mer nordlig rute. Den passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 33–48. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 33–48 er en oversikt over kinesiske kommentarer i Taishō Shinshū Daizokyō. Bind 33–39 inneholder kinesiske kommentarer til mahāyāna-sūtraene. Første del av bind 40 inneholder kinesiske kommentarer til Vinaya. Siste del av bind 40, bind 41–43 og første del av bind 44 inneholder kinesiske kommentarer til indiske "shastras". Resten av bind 44 frem til bind 48 inneholder sekteriske tekster av sentrale personer i ulike mahāyāna-skoler i Kina. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 32. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 32 er en samling tekster om logikk, antologier fra sūtraene og andre avhandlinger. Talsmann. "Talsmann" er tittelen på en selvbiografisk sakprosabok skrevet av den pakistansk-norske kjendisadvokaten Abid Raja. Boka kom ut på Aschehoug forlag i 2008. Raja gir i boka et personlig bilde av sitt møte med religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse, norskopplæring og utfordringene som knytter seg til å være muslim i Vesten. Baard Madsen Haugland. Baard Madsen Haugland (født 12. januar 1835 på Stord, død 1896) var en norsk stortingsrepresentant og statsråd. Haugland var landhandler og en periode tollkasserer i Kristiansand. I 1871 og ved de fire påfølgende valg blei han innvalgt på Stortinget fra Søndre Bergenhus amt. Den siste perioden (fra 1884) representerte han det nystifta partiet Venstre. Haugland var finansminister fra 1884 til 1888. Han omtales som «den første bonde i Kongens råd». Han var videre medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm i to perioder (1888–89 og 1895–96). I 1892 blei han på ny valgt til Stortinget fra Søndre Bergenhus. Han satt da i to perioder, den første for Venstre og den andre for Det moderate Venstre. DS «Statsraad Haugland». Søndre Bergenhus Dampskibsselskab fikk 1. juni 1898 overlevert det nybygde lokalruteskipet DS «Statsraad Haugland» oppkalt etter Baard Madsen Haugland. Skipet ble drevet på ulike ruter i Midt- og Sunnhordland, men selskapet måtte etter kort tid gi seg etter hard konkurranse med Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab og skipet ble derfor solgt februar 1899 til Det Stavangerske Dampskibsselskab som gav det navnet DS «Sand». Hewa Bora Airways-flyulykken 2008. Hewa Bora Airways-flyulykken 2008 var en flyulykke i Den demokratiske republikken Kongo i 2008 der et fly fra "Hewa Bora Airways" styrtet like etter avgang. 75 mennesker ble drept i ulykken. Den 15. april 2008 styrtet et McDonnell Douglas DC-9-51 fra Hewa Bora Airways inn i et bolig- og butikkområde i Goma, Den demokratiske republikken Kongo, like sør for Goma International Airport. Luftfartsulykker og -hendelser. Luftfartsulykke under flyoppvisning, en amerikansk flyver skyter seg ut da flyet er i ferd med å styrte. Flyveren overlevde og fikk kun skrammer, ingen skadet ellers, men flyet totalhavarerte. Med luftfartsulykke menes ulykker med alle typer luftfartøy. Ofte brukes "flyulykke" som synonym, selv om dette strengt tatt kun gjelder ulykker med fly. Når det nesten skjer en ulykke kalles dette ofte "nestenulykke" eller "nærulykke". Behandling av luftfartsulykker. Når det skjer en luftfarsulykke eller luftfartshendelse har de statene som har underskrevet Chicago konvensjonen forpliktet seg til å undersøke den i henhold til Annex 13 Aircraft Accident and Incident Investigation. Denne gir retningslinjer for hvordan undersøkelsen bør gjennomføres, hvordan samarbeidet bør skje dersom flere land er involvert, hvordan de involverte og informasjon bør behandles etc. Annex 13 sier at alle land skal ha en uavhengig undersøkelsesmyndighet for å undersøke luftfartsulykker og -hendelser. I Norge er det Statens havarikommisjon for transport (Havarikommisjonen) som er den uavhengige undersøkelsemyndigheten. Varsling og rapportering i Norge. Når det har skjedd en ulykke er fartøysjefen eller andre involverte pålagt straks å varsle lufttrafikktjenesten, politiet eller hovedredningssentralen om det som har skjedd, og gi nødvendig informasjon om det som har skjedd. Disse etatene varsler videre til SHT. Når det har skjedd en alvorlig luftfartshendelse skal fartøysjefen eller andre involverte straks varsle direkte til Havarikommisjonen. Disse varslene er grunnlag for Havarikommisjonen til å vurdere om de skal rykke ut tile ulykkesstedet for å starte undersøkelsen der. Fartøysjef eller andre involverte skal sende inn en rapport om det som har skjedd til Luftfartstilsynet (LT) og Havarikommisjonen innen 72 timer etter at ulykken eller den alvorlige hendelsen har skjedd. Denne rapporten er grunnlaget for at LT kan melde dette inn i en felleseuropeisk database og for at Havarikommisjonen kan starte sin undersøkelse av saken. Undersøkelse av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i Norge. Havarikommisjonen har undersøkelseplikt for alle luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser som skjer i Norge. Det er årlig ca 25-30 slike tilfeller. Havarikommisjonen foretar en undersøkelse i hver sak og skriver en rapport som viser hva havarikommisjonen mener har skjedd, hvordan de analyserer de fakta som er funnet og ender med en konklusjon om undersøkelsesresultater og signifikante undersøkelsesresultater som viser de faktorerene havarikommisjonen hadde mest betydning for at det ble en ulykke eller alvorlig hendelse. Havarikommisjonen bruker generelt ikke begrep som "årsaken(e) til ulykken var... En rapport kan så inneholde en eller flere sikkerhetstilrådinger som påpeker sikkerhetsproblemer som er funnet i undersøkelsen. Tilrpdingene er rettet som en anbefaling til en aktør luftfartssystemet, Havarikommisjonen har ikke myndighet til å pålegge noen å gjøre noe. Luftfartsulykker i Norge. Luftfartstilsynet skal føre statistikk over sikkerheten i norsk luftfart. Patrick Hillery. Patrick J. Hillery (født 2. mai 1923 i Miltown Malbay i grevskapet Clare, død 12. april 2008) var en irsk politiker (Fianna Fáil). Han var Irlands sjette president (1976–1990), statsråd (1959–1973) og kommissær i Europakommisjonen (1973–1976). Hillery ble innvalgt i parlamentet i 1951. Han vant gjenvalg og satt som parlamentsmedlem fram til 1973. I 1959 ble han første gang statsråd i Utdanningsdepartementet, en post han hadde til 1965. Han var deretter statsråd for industri og handel (1965–1966), arbeidsminister (1966–1969) og utenriksminister (1969–1973). Etter at Irland i 1972 gikk med i Det europeiske fellesskap ble Hillary landets første kommissærer. Han satt som kommissær for sosiale spørsmål og var kommisjonens vise-president inntil han i 1976 ble valgt til Irlands president. Han ble innsatt 3. desember 1976 og satt i embetet fram til 1990. Ivar Fonnes. Riksarkivar Ivar Fonnes Ivar Fonnes (født 1944) er riksarkivar i Norge. Han er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo med hovedfag i historie. Fonnes ble ansatt som leder for riksarkivets EDB-avdeling i 1983. Før dette jobbet han ved Universitetet i Oslo som EDB-konsulent, amanuensis og førsteamanuensis. I 1990 ble han utnevnt til avdelingsdirektør og leder for en av riksarkivets storavdelinger. Fonnes har vært leder for videreutviklingen av NOARK-standarden for elektronisk journalføring og arkivering. Han har også skrevet arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Markedskommunikasjon. Markedskommunikasjon" omfatter budskap og relaterte media som brukes av tilbydere i et marked for å kommunisere med kunder og potensielle kunder. Markedskommunikasjon er en form for massekommunikasjon, men er begrenset til kommunikasjonsaktiviteter som iverksettes med et kommersielt mål, dvs. for å forberede, motivere til eller utløse en økonomisk transaksjon mellom tilbyder og kunde. Det dreier seg altså om subjektive budskap utformet på avsenders premisser, ofte også med en emosjonell kontekst som har til hensikt å påvirke en kjøpsprosess i ønsket retning, og ikke om faktuelle eller objektive budskap som har til hensikt å opplyse, informere eller bygge kunnskap. Markedskommunikasjon er et fagfelt innen marketing og markedsføring. Utøvere av markedskommunikasjon finnes innenfor virksomheter som driver med markedsføring, merkevarebygging, direkte markedsføring, reklame, grafisk design, pakningsutforming og -produksjon, PR, samfunnskontakt, promotering, sponsing, salg, SP og tele- og internettmarkedsføring. Markedskommunikasjon har fokus på å utvikle og presentere konsistente og målgruppetilpassede budskap i alle mulige kanaler for å bygge merkevarer og legge grunnlag for, forberede og forenkle økonomiske transaksjoner, dvs kjøpsbeslutninger. Innen markedskommunikasjon arbeider fagfolk innen en lang rekke profesjoner som spenner fra det å skape idéer, vurdere mediabruk, budsjettere til å måle og analysere effekter av gitte kommunikasjonstiltak. Markedskommunikasjon dreier seg om vanligvis om produkter og tjenester mens virksomhetskommunikasjon er en deldisiplin som tar utgangspunkt i selve selskapet/konsernet/bedriften og posisjonering av dette i forhold til profesjonelle aktører som investorer og myndigheter. I nesten alle bedrifter er markedskommunikasjon en viktig del av ledelsens oppgaver som del av en drifts- og markedsstrategi for bedriften. Kiryat Gat. Kiryat Gat (hebraisk:, arabisk:) er en by i Sørdistriktet i Israel. Den ligger 56 km sør for Tel-Aviv, 43 km nord for Beersheba og 68 km fra Jerusalem. I følge Israels statistiske sentralbyrå hadde byen 47 600 innbyggere på slutten av 2005. Etymologi. Kiryat Gat er oppkalt etter Gat, en av de store fem byene for Filisterne. På hebraisk betyr «gat» "vinpresse". På slutten av 1950-åra fant arkeologene ruiner i nærmeste tell, som ved en feil ble tatt for å være filisternes by Gat. Den virkelige Gat ble senere oppdaget 13 km nordøst for Tell es-Safi/Tel Gath. Gat var hjembyen til den bibelske kjempen Goliat. Historie. Kiryat Gat ble grunnlagt i 1955 som en utviklingsby av 18 familier fra Marokko mellom ruinene av de arabiske byene al-Faluja og Iraq al-Manshiyya, som ble nedlagt og ødelagt under Israels uavhengighetskrig i 1948. Byen ble fort utvidet, og befolkningen økte fra 4 400 innbyggere i 1958 til 17 000 i 1969, hvorav de fleste var fra Nord-Afrika. Byens økonomi ble til å begynne med basert på videreutvikling av landbruksprodukter fra Lachish-regionen, slik som bomull og ull. I desember 1972 fikk Kiryat Gat status som by, og ble med det Israels 31. største by. Demografi. I følge Israels statistiske sentralbyrå var befolkningen på 47 600 i 2005. Den etniske andelen av byen var for det meste jødisk og andre ikke-arabere. I begynnelsen var Kiryat Gat populær blant mizrahiske jøder. Etter masseimmigrasjonen av jøder fra Sovjetunionen, utgjorde disse en tredjedel av byens befolkning. Økonomi. Polgat tekstilfabrikk var den viktigste kilden til arbeidsplasser frem til den stengte i 1990-åra. I 1999 åpnet Intel en fabrikk, kjent som Fab 18, for å produsere Pentium 4-fliser og flashminner. Intel mottok $525 million fra den israelske regjeringen for å bygge fabrikken. I februar 2006 ble hjørnesteinen for Intels andre Kiryat Gat-fabrikk, Fab 28, lagt, med tanke på å starte produksjonen i den andre halvdelen av 2008. På grunn av dette er Kiryat Gat en av byene med lavest arbeidsledighet i Israel. Sport. Byens fotballag, Maccabi Kiryat Gat, kvalifiserte til Ligat ha'Al i 2001, men rykket ned i slutten av første sesong i første divisjon. Siden da har finansielle problemer ført til at klubben har blitt degradert til Liga Alef (fjerde divisjon), hvor de fortsatt er i dag. Flyleaf. Flyleaf er et amerikansk rockeband som ble dannet i Belton og Temple i Texas i 2000. Fra 2003-2005 spillte de mye i USA før de ga ut sin første plate i 2005, med tittelen Flyleaf. Platen solgte over 1.000.000. Etter det gav de ut Memento Mori (2009) og Remember To Live (2010). Alle medlemene i bandet er kristne men Vokalist Sturm synest ikke det gjør Flyleaf et band for bare kristne. Bandmedlemer. Alle medlemer borsett fra Seals, var med fra 2000. Seals ble med i 2002. Erosjonssirkel. En erosjonssirkel, eller makhtesh (hebraisk:, flertall: - «makhteshim») er en geologisk landform ansett som unik for Negevørkenen i Israel og Sinaihalvøya. Landformen er spesielle kratere som har bratte sider og omgir en dyp, lukket kløft som vanligvis er et enkelt, uttørket wadi. Kløftene grenser til vegetasjon og jord, og i selve grøfta finnes det mange forskjellig fargede steiner og diverse fauna og flora som har blitt utviklet og bevart over millioner av år. Den best kjente (og største) erosjonssirkelen er Ramon-krateret i Negevørkenen. Flight International. Flight International (eller "Flight") er et globalt luftfart uketidsskrift som ble etablert i 1909. Mad Men. "Mad Men" er en amerikansk TV-serie skapt av Matthew Weiner. Serien blir sendt i USA på kabelnettverket AMC. Den hadde premiere 19. juli 2007, og siste episode av første sesong ble sendt 18. oktober 2007. Sesong 2 av serien startet i USA 27. juli 2008. Sesong 3 hadde sendestart 16. august 2009. Sesong 4 startet 25. juli 2010 og etter langvarige kontraktsforhandlinger, fikk 5. sesong sin premiere 25. mars 2012. Gjennom disse forhandlingene ble det avklart at serien skulle produseres til og med sesong 7. Serien foregår på 1960-tallet i det oppdiktede reklamebyrået Sterling Cooper som har kontorer på Madison Avenue i New York. Serien handler om Don Draper, som er kreativ direktør, og menneskene han møter i og utenfor jobben. Serien viser også det skiftende sosiale miljøet i USA tidlig i 1960-årene. "Mad Men" har fått en svært positiv mottakelse blant publikum og kritikere og har vunnet Golden Globe-prisen for beste TV-drama tre år på rad, i 2007, 2008 og 2009. Hovedrolleinnehaver Jon Hamm har også vunnet prisen for beste mannlige skuespiller i en drama-TV-serie. Opprinnelse. Matthew Weiner skrev piloten til "Mad Men" i 2001 mens han arbeidet som forfatter på TV-serien "Becker". Produsenten David Chase rekrutterte Weiner for å arbeide som forfatter på TV-serien "Sopranos", etter å ha lest Weiners pilot-manus. Chase sa om manuset og dets forfatter: "It was lively, and it had something new to say. Here was someone [Weiner] who had written a story about advertising in the 1960s, and was looking at recent American history through that prism." Weiner la vekk manuset i syv år, inntil siste sesong av Sopranos ble sendt, og AMC trengte en ny serie. Temaer. "Mad Men" tar for seg samfunnet og kulturen på tidlig 60-tall. Serien viser mye sigarettrøyking, drikking av alkohol, sexisme og rasediskriminering som eksempler på hvordan denne tiden, ikke så langt tilbake fra vår egen, var radikalt annerledes enn vår. Røyking, mye mer vanlig på sekstitallet enn i dag, forekommer i hele serien; nesten alle personene kan bli sett røykende flere ganger i hver episode. I pilot-episoden kommer representanter for tobakksprodusenten Lucky Strike til Sterling Cooper for å få laget en ny reklamekampanje for sigarettene sine. Dette på grunn av en rapport gjengitt i Det Beste som slår fast at røyking fører til alvorlige sykdommer. Serien presenterer en kultur der menn som er forlovet eller gift, fritt har seksuelle forhold til andre kvinner enn dem de er gift eller forlovet med. Serien ser også på reklamebransjen som en ventil for kreative, unge, hvite middelklassemenn. Hovedpersonen, Don Draper, sier om Sterling-Cooper i en episode: «This place has more failed artists and intellectuals than the Third Reich.» I tillegg til disse eksemplene er det imidlertid hint om fremtiden og de radikale forandringene som kommer på slutten av sekstitallet: Bettys angst, beatnikene som Draper oppdager gjennom Midge, selv prat om at røyking er farlig for helsen. Rollefigurene opplever også forandringer i bransjen, som med Volkswagens «Think Small», en kampanje som blir nevnt og avfeid av de ansatte i Sterling-Cooper. Seriens innflytelse og suksess. Serien har i 2010 blitt nominert til 17 Emmy-priser, de tre første sesongene vant Gloden Globe for beste dramaserie tre år på rad og en har også for to Emmy-priser for beste dramaserie, i tillegg til en rekke priser for skuespillerprestasjoner, design og manus med mer. Den har hatt jevnt økende seertall i USA med rundt tre millioner seere i løpet av den tredje sesongen. The Guardian har kåret den til den fjerde beste serien gjennom tidene, mens New York Times skrev at Mad Men har gått fra å være et kultfenomen til å bli et kulturelt fenomen på samme måte som The Sopranos en gang var. Moteskaperne Michale Kors og Louis Vuitton, kleskjeden Banana Republic og kjøpesenteret Bloomingdales har alle brukt Mad Men-estetikken. Barbie-produsenten Matte produserer nå dukker av figurene – for voksne. Arnt Maasø, førsteamanuensis i medievitenskap, sier i et intervju i Dagsavisen at serien er milevis unna å bli et massefenomen på linje med Seinfeld eller Friends. Han sier: «Vi snakker om en relativt smal kvalitetsserie som jeg har inntrykk av treffer voksne, velutdannede folk som samtidig er aktive nettebrukere, sånn at de både kan laste ned eller kjøpe serien på nett og ta del i alt som skjer rundt serien.» Serien i Norge. Serien har hatt rundt 9 000 seere i snitt når det har vært vist på den norske kanalen Viasat 4. Ilke Wyludda. Ilke Wyludda (født 28. mars 1969 i Leipzig, Øst-Tyskland) er en tidligere diskoskaster fra Tyskland som satt elleve junior-rekorder i diskos og to i kule og ble juniorverdensmester. Mellom 1989 og 1991 vant hun 41 strake seiere, og ble kun slått av Tsvetanka Khristova under VM 1991. Wyludda vant aldri VM men hun ble olympisk mester i 1996. Kupering. Kupering er unødig amputasjon av plantedeler eller kroppsdeler hos dyr (helst hunder og hester), det siste et (kirurgisk) inngrep av rent kosmetiske årsaker. Kupering av kroppsdeler av kosmetiske årsaker er ikke lenger tillatt i Norge og en rekke andre land, ut i fra hensynet til dyrenes velferd. De to mest vanlige formene for kupering er såkalt "ørekupering" og "halekupering". Tidligere var det svært vanlig å kupere halen og/eller ørene på mange hunderaser, i den hensikt å gi hunden et annet kosmetisk uttrykk enn det opprinnelige. Ørenes ytterkanter ble klippet på en slik måte at naturlig hengende ører fremsto som tilnærmet spisse og stående, mens halen ble kortet inn til en liten stump eller en litt lengre stump, avhengig av rasen. Eksempler på hunderaser som har hatt tradisjon med både hale- og ørekupering er riesenschnauzer, dvergschnauzer, boxer, dobermann, rottweiler, bulldog, grand danois, pinscher og en rekke terriere med flere. Spaniels er eksempler på hunderaser som har hatt tradisjon med bare halekupering. I Norge ble ørekupering forbudt i 1954, mens halekupering var tillatt fram til 1. juni 1988. I dag er det også forbudt å stille ut hunder med slik kupering, men det er fortsatt tillatt å importere kuperte hunder fra land der kupering fortsatt er tillatt. Hos hunden er halen et viktig kommunikasjonsredskap. Hunder med kupert hale har derfor et mindre tydelig kroppsspråk enn hunder med hel hale. Antoine de la Roché. Kart som viser Anthony de la Roché rute i 1675 Antoine de la Roché (også stavet "Antonio de la Roché", "Antonio de la Roca" og "Anthony de la Roché") var en engelsk handelsmann født i London. Hans far var en fransk hugenot og hans mor engelsk. Under en handelsreise mellom Europa og Sør-Amerika kom han ut av kurs og ble den første til å oppdage Sør-Georgia. Oppdagelsen var den første av land sør for den antarktiske konvergens. Oppdagelsen av Sør-Georgia. Drygalskifjorden hvor man antar at Antonio de la Roché ankret opp. Etter å ha kjøpt et 350-tonns skip i Hamburg og fått tillatelse fra spanske myndigheter til å drive handel med Spansk Amerika kom de la Roché til Kanariøyene i mai 1674 og i oktober samme år kom han frem til Callao i visekongedømmet i Peru. På hans tilbaketur i april 1675 fra Chiloé i Chile til Baía de Todos os Santos i Bahia i Brasil ble han overrasket av en storm ved Isla de los Estados ved Ildlandet og blåst ut av kurs. De søkte ly i Drygalskifjorden på Sør-Georgia. Neste dag klarnet været opp og seilasen mot Brasil fortsatte. Antonio de la Roché kom til Salvador og deretter til La Rochelle i Frankrike 29. september 1675. James Cook kjente til Antoine de la Roché oppdagelse og nevnte dette i sin skipslogg ved ankomst til Sør-Georgia 14. januar 1775. Cook og hans mannskap var de første til å gå i land på Sør-Georgia. Øya ble kartlagt og tatt i besittelse på vegne av den britiske monarken. Øya ble navngitt "Isle of Georgia" etter Georg III av Storbritannia. Gough Island. Flere dager etter at de forlot Sør-Georgia kom de over en ny ubebodd øy, hvor de fant vann, ved og fisk. De oppholdt seg seks dager på øya uten å se tegn til andre mennesker. De antas at de var de første til å få i land på Gough Island, en øy som ble oppdaget av portugiseren Gonçalo Álvarez i 1505 eller 1506. Annet. Roché Peak, det høyeste punktet på Birdøya på Sør-Georgias nordspiss er oppkalt etter Antoine de la Roché. HMAS «Adelaide» (1978). HMAS «Adelaide» var en australsk fregatt i Adelaide-klassen. Skipet ble bygget basert på US Navy sin Oliver Hazard Perry-klassen fregattter. Den ble tatt ut av tjeneste 19. januar 2008 for å finansiere oppgraderingen av fire andre fregatter i Adelaide-klassen. Skipet skal senkes utenfor kysten av Terrigal for å bli brukt som vrak for dykkere. Løgnaslaget. Løgnaslaget er en revygruppe fra Stavanger. Den ble startet i 1980 med Per Inge Torkelsen som frontfigur. Flere kjente artister og komikere har vært med, blant de mest kjente er Sigvart Dagsland, Steinar Lyse, Bjørn Aslaksen, Åshild Helgevold, Dag Schreiner, Grethe Kausland, Sally Nilsson og Rune Andersen. Navnet baserer seg på rogalandsuttrykket «løgnas», som betegner personer som anses for å være originaler. Gruppa har kommet med en ny revy omtrent hvert år siden 1981, for det meste i Stavanger, men også på turné landet rundt. LT-34. LT-34 var en tsjekkisk lett stridsvogn. 50 stridsvogner av denne typen ble bestilt av den tsjekkoslovakiske hæren. I 1938 ble de ustyrt med ny motor på 125 hk og ny girkasse. Etter at Tsjekkoslovakia ble okkupert av Tyskland ble gjenværende LT-34 overført til Romania. Vestbredden og Gazastripens politiske status. Vestbredden og Gazastripens politiske status er et av de kraftigst omdiskuterte stridspunktene i Midtøsten-konfliktene. Mange forskjellige konferanser og forhandlinger har vært avholdt for å avgjøre Vestbredden og Gazastripens status (se De palestinske territoriene). Oslo-avtalen mellom Israel og PLO, signert i Washington den 13. september 1993, satte en overgangsperiode på under fem år med palestinsk midlertidig selvstyre over Vestbredden og Gazastripen. I følge Oslo-avtalen godtok Israel å anerkjenne Vestbredden og Gazastripen som en separat territorial enhet, så vel som at de overførte en viss makt og ansvar til Den palestinske selvstyremyndigheten, som innbefatter Palestinas lovgivende forsamling valgt i januar 1996, som en del av de midlertidige løsningene for Vestbredden og Gazastripen. Overføring av makt og ansvar for Gazastripen og Jeriko fant sted overensstemmende med Kairo-avtalen mellom Israel og PLO den 4. mai 1994. For andre deler av Vestbredden fant overføring av makt sted overensstemmende med Interimsavtalen mellom Israel og PLO den 24. september 1995, Wye-avtalen mellom Israel og PLO den 23. oktober 1998 og Sharm el-Sheikh-avtalen den 4. september 1999. Oslo-avtalen sørger for at Israel beholder ansvaret for ekstern og intern sikkerhet og offentlig orden i jødiske bosetninger og innbyggere i overgangsperioden. Direkte forhandlinger for å avgjøre Gazastripen og Vestbreddens permanente status begynte i september 1999 etter et forhandllingsopphold på tre år, men ble avsporet av den andre intifada som begynte i september 2000. I 2003 presenterte Israels regjering en plan for full tilbaketrekning fra Gazastripen og deler av Nord-Vestbredden innen slutten av 2005. Dette ble kjent som Israels ensidige frigjøringsplan. Den palestinske selvstyremyndigheten var positiv til denne planen, men kunngjorde at inntil spørsmålet om endelig status var avgjort, ville de anse Gazastripen som under israelsk okkupasjon. Mange israelere motsatte seg planen, og spenningen var høy i Israel både før og etter at frigjøringsplanen ble godkjent av Knesset den 16. februar 2005. I juni samme år fjernet Israels forsvar og israelsk politi alle jøder fra Gazastripen med makt. Israel fullførte tilbaketrekningsplanen den 12. september 2005. Per dags dato er det meste av Vestbredden under israelsk kontroll, selv om omtrent 42%, i forskjellig grad, er selvstyrt av den Fatah-dominerte, palestinske myndigheten. Gazastripen er under Hamas' kontroll. Forvellede masser. Forvellede masser er fellesnavnet på mat som blir forvellet når den blir lagd. Forvellede masser brukes blant annet til vannbakkels. Forvellede masser består av vann, mel og egg, og forvellede masser som blir brukt til desserter inneholder også sukker. Eggene bør være romtemperert, så temperaturen på massen og eggene er mest mulig lik. Ved for store temperaturforskjeller skiller massen seg lett. Å forvelle betyr å gi et lett oppkok, se blanchering. John Iliffe. John Iliffe er en britisk historiker. Han er professor i moderne afrikansk historie ved University of Cambridge og forsker ved St. John's College. Han har skrevet spesielt om den kolonielle og post-kolonielle historien i Øst-Afrika og generelt om det øvrige Afrika. For boken "The African Poor: A History" fikk han Herskovitsprisen fra The African Studies Assosiation of the United States. Rørte masser. Rørte masser er fellesnavnet på bakedeiger der fett, margarin eller smør og sukker først blir røres sammen til en kremaktig, hvit masse før egg tilsettes. I tillegg til de nevnte ingrediensene tilsettes rørte masser til bakverk sukker, bakepulver, vann og hvetemel. Det er vanlig å tilsette eggene før hvetemelet slik at massen blir mest mulig luftig. Piskede masser. Piskede masser en fellesbetegnelse innen bakerfaget på deig til kaker der sukker og egg blir pisket til eggedosis først. Piskede masser består i tillegg til de nevnte, to ingrediensene også av av mel og noen ganger også vann og bakepulver. Slike masser brukes blant annet til sukkerbrød og til rullekaker. Vanligvis brukes hvetemel i piskede masser. Men det er ikke uvanlig å bruke en blanding av potetmel og hvetemel, siden det er høyere innhold av stivelse i potetmel enn det er i vanlig hvetemel. Dette gjør at massen ikke så lett faller sammen når den inneholder litt potetmel. En masse som inneholder potetmel gir kaker som er mer sprø og tørre enn dem som bare inneholder hvetemel. Piskede masser hever fordi det i eggedosisen blir dannet mange tusen små luftbobler. Når kaken blir stekt i ovnen vil luften i boblene bli varmet opp, luften utvider seg og kaken hever. Etterhvert stivner boblene, men de kan sprekke hvis det blir blåst opp alt for mye og strukturen i bobleveggene er myk og svak. Da vil kaken falle sammen igjen. Cristina, datter av Edvard den landflyktige. Cristina, datter av Edvard den landflyktige og Agatha, var søster av Edgar Ætheling og Margaret av Skottland, og hun ble født en gang 1040-tallet, muligens i Ungarn, og død en gang før 1100 da hennes niese Edith av Skottland ble gift med den engelske kongen Henrik I av England. Cristina kom til kongedømmet England sammen med sin familie i 1057 fra Ungarn. Sammen med sine foreldre og søsken måtte hun dra landflyktighet i kongedømmet Skottland og ble tatt i mot ved hoffet til kong Máel Coluim III (Malcolm III av Skottland), hennes framtidige svoger. En gang før 1086 dro hun tilbake til England og ble medlem av nonneklosteret ved Romsey hvor hun ble abbedisse og senere lærer for sine nieser Edith og Mary, døtre av hennes søster Margaret. I henhold til et vitneutsagn fra Edith, gitt i et bisperåd satt sammen av Anselm, erkebiskop av Canterbury, for å avgjøre om Edith lovmessig kunne bli gift med Henrik I ble det sagt at Cristina forsøkte å tvinge Edith til å ta nonneløftet, men at hun nektet. At Cristina selv ikke vitnet ved bisperådet tyder på at hun allerede var død før 1100, og et brev som erkebiskop Anselm skrev til biskopen i Salisbury i 1093 hvor han beordrer at datteren til Skottlands konge skal vende tilbake til klosteret hun hadde forlatt "kan" også tyde på at Cristina var død flere år før 1100, men dette vet vi ikke sikkert. Cristina eide land i Warwickshire og Gloucestershire som er nedtegnet i "Dommedagsboken". Sjømat. Sjømat er mat som kommer fra dyr og planter som lever i havet eller i innsjøer. Alle typer sjømat er en nyttig kilde til vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen. Norge har tradisjoner med sjømat som strekker seg mange tusen år tilbake, og er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2011 eksporterte Norge sjømat for 53 milliarder kroner, til over 130 land. Det gjør sjømat til landets nest største landbaserte eksportnæring. Med sin 101 000 km lange kystlinje (øyer inkl.) er Norge svært godt egnet for både fiske og havbruk. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og oppdrettsnæringen sto i 2011 for 31 milliarder kroner i eksportverdi. I tillegg til fiskekjøtt, blir også enkelte tang- og taresorter benyttet som råstoff. Næringsmessig. Næringsinnholdet i sjømat varierer sterkt fra art til art. Torsk for eksempel, som er en mager fisk som er en god proteinkilde, inneholder store mengder av vitaminen B12 og selen. Mens for eksempel laks, som er en fet fisk, inneholder omega-3-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Omega-3 er viktig for ulike celler i kroppen, de har en gunstig effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer, og oppbygging av immunforsvaret. Skalldyr som blåskjell og østers inneholder jern, selen og vitamin B12. Jacques Werup. Jacques Werup, født 14. januar 1945 i Malmö, er en svensk musiker, forfatter, poet og manusforfatter. Werups poesi assosieres ofte med jazz og han spilte med Frans Sjöström i Werup-Sjöströmgruppen. Han var barndomskamerat med Mikael Wiehe og Göran Skytte og debuterte som forfatter i 1971. De senere år har han hatt flere samarbeidsprosjekter med komponisten Michael Saxell – blant annet poesi- og konsertturnéen Gör mig lite levande med Lill Lindfors og En känsla av ljus med Mats Ronander. Werup er bosatt i Ystad. Werup delte i 1997 Ferlinprisen med Ola Magnell, og fikk i 2003 Svenska Akademiens «Stipendiet till Harry Martinsons minne». Han fikk Litteraturfrämjandets stora romanpris i 1980 og De Nios stora pris i 2006 Jordandalen. Jordandalen (arabisk: "Al-Ghor" eller "Al-Ghawr") er en forlenget fordypning av Riftdalen, lokalisert i dagens Israel, Jordan, på Vestbredden og på Golanhøydene. Den geografiske regionen inkluderer Jordanelva, Huladalen, Genesaretsjøen og Dødehavet, det laveste landområdet på jorden. Det bor i dag over 85 000 mennesker i området, hvorav de fleste lever av landbruk. «Anlegget». «Anlegget», med brua i bakgrunnen «Anlegget» er et gammelt veiparti i Øksnes kommune i Nordland. Veien krysser den grunne Strengelvågfjorden mellom Strengelvåg og Klo, og var opprinnelig en del av fylkesvei 935. Veien ble bygd i perioden 1928–1934, og består av ei murt steinfylling og ei kort bru på 24 meter. Etter at veien ble delvis omlagt i 1970, er en parsell fremdeles i bruk som en del av dagens fylkesvei, mens en ca. 700 meter lang parsell ble stående ubrukt. Den gamle veiparsellen ble restaurert i 1996–1997, og brua ble gjenoppbygd etter gamle tegninger. Den gamle veiparselen er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. H.A.A.R.P. "H.A.A.R.P" er det tredje konsertalbumet fra Muse, utgitt i 2008. Albumet ble spilt inn på Wembley Stadium i London 16. juni og 17. juni 2007 James I Land. James I Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses av Nordfjorden med Ekmanfjorden i sør, Oscar II Land og Kongsfjorden i vest, av Haakon VII Land, Woodfjorden og Andree Land i nord, og av Dickson Land i øst definert ved linjen Dicksonfjorden-Vestfjorden via Lagfjellet. Natur og landformer. Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden helt i øst, utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. James I Land ligger langt fra det åpne havet, og det er ingen fuglefjell i hele området. Landskapet i James I Land er isdekket med mye isbreer i vest, og brattere, inntil 1290 meter høye fjell i øst som stort sett ikke har isdekke. Dicksonfjorden i sørøst er en forgrening av Nordfjorden og avgrenser området mot Dickson Land. I vest ligger en av Spitsbergens største isbreer, Holtedahlfonna (1375 km²). Denne dominerer den vestlige delen av området, sammen med sidebreer som den store Kronebreen i vest (690 km²), Vonbreen og Abrahamsbreen i nord, Lisbetbreen og Orsabreen i øst, og Holmströmbreen i sør. Området ligger i sin helhet utenfor og sørøst for Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det er et fuglefjell i vest ved Kongsfjorden, inne i Ossian Sars naturreservat som er James I Lands vestligste punkt. Derpå følger Kongsfjorden fuglereservat på Lovénøyane utenfor dette. Det er bare rein i fjordbotnene i nord og øst, ikke i de svært isdekte områdene i vest og sør. Økologisk viktig er det det botanisk viktige Ossian Sars naturreservat som opprinnelig var et plantevernområde. Området er kupert med topper jevnt over opp til 1300 meter. Høyeste topp er Rørosfjellet med 1290 moh, Diademet (1280 m), Tre Kroner (1225 m) og Dronningfjella (1223 m) i vest, og Lagfjellet på 1120 m helt i øst på grensen til Dickson Land. Området ligger i den sentral-nordlige devonske grabenen med flerfargede sandstein og skifer i nord, avgrenset i vest av Breibogen-forkastningssonen. Dette landskapet ble skapt da midtsonen mellom forkastningene sank ned i silur og ble fylt med røde sandsedimenter. Etterhvert hellet den oppbygde gravenen nedover mot Isfjorden i sør, og her ble det lagt opp sedimenter i karbon og perm. Bosetninger og historie. Det er ingen bosetninger i området. Andrée Land. a> såvidt synlig øverst til høyre. Andrée Land er et landområde på nordlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses av Woodfjorden i vest og Wijdefjorden i øst, og utgjør en nord-sør-gående, 70 km lang halvøy mellom disse fjordene. Mot sør støter området mot James I Land. I vest utgjør Woodfjorden og Woodfjorddalen grense mot Haakon VII Land. Natur og landformer. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Halvøya har egen reinstamme langs fjordene. Det er mye isbjørn i Liefdefjorden i nordøst, og havet i nord har hvithval. På øya Moffen nord for området er den en egen hvalross-koloni, og Wijdefjorden har noe sel. Andrée Land har ingen større fuglefjell, i Jakobsenbukta i nordvest er det færre enn 10 000 hekkende individer. Hele landområdet ligger mellom Woodfjorden og Wijdefjorden, og utgjør ei langsmal, nord-sørstilt halvøy. Området inngår i en devonsk graben som sank ned i silur og ble fylt av sedimenter i devontiden, og siden hevet fra nord. I ettertid har derimot jordskorpen hellet mer og de høyeste fjellene er nå i sør – med Vaktaren (1285 m) som den høyeste. På østsiden mot Wijdefjorden når Seidfjellet 1165 m og Kronprins Haralds fjell 960 m. Berggrunnen har mye rød (sørvest) eller mørk grå (nord) sandstein og skifer. I Woodfjorden slår sandsteinen fra devon over i purpurrødt og grålilla. Området er delvis isdekt, men ingen av isbreene er større enn 40 km². Regnet fra nord bemerkes Balbergbreen, Vogtbreen, Ottobreen, Georgbreen, Skaugumbreen, Hóvbreen, Forkbreen, Anne-Mariebreen, Eddabreen og Uggbreen. Bosettinger og historie. Det er ingen bosettinger i Andrée Land, og det har heller ikke vært særlig mange. Fangsthytter har vært etablert på Gråhuken helt nord, og ved innløpet til Vestfjorden langt inne i Wijdefjorden der den deler seg. Kitty Hawk-klassen. Kitty Hawk-klassen var en amerikansk hangarskip-klasse som bestod av 4 skip. Designet var basert på Forrestal-klassen. Kitty Hawk-klassen var den siste klassen av hangarskip i US Navy som ikke var drevet med atomkraft. Det fjerde skipet som ble bygget, USS «John F. Kennedy» (CV-67), hadde en del endringer i forhold til de andre. Det var blant annet planlagt med en atomreaktor, men dette ble forandret etter at byggingen var startet. På grunn av disse forskjellene ble skipet ofte regnet som en egen klasse, John F. Kennedy-klassen. Dickson Land. Fjellet Pyramiden hadde karbon-permlag hvor midtlagene ga grunnlag for kulldrift. Dickson Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard. Det ligger omkring midt på øyen og avgrenses av Isfjorden med forgreiningene Billefjorden og Dicksonfjorden i sør, og Wijdefjordens innerste botn Austfjorden i nord. Mot vest støter området mot James I Land, og mot øst overfor Olav V Land og Bünsow Land. Grensen i vest mot James I Land går langs linjen Vestfjorden-Dicksonfjorden via Lagfjellet. Grensen i øst går langs linjen Austfjorden-Billefjorden med en geologisk forkastningssone. Natur og landformer. Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden helt i øst, utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Dickson Land ligger langt fra det åpne havet, og det er bare fire små fuglefjell langs Dicksonfjorden – Tåkefjellet, Gangerolvfjella, Kongressfjellet ved Kapp Wijk og i Skansebukta. Det er en egen stamme av reinsdyr i Dicksondalen i vest, og ellers kan man påtreffe sel i fjordene. Dickson Land er et bratt fjelland helt ut til kysten i nord, noe mindre bratt mot Isfjorden i sør.Høyeste topp er Gyldénfjellet med 1128 moh. Grensefjellet Lagfjellet i nordvest når 1120 m, mens Gråkammen i nord ved Wijdefjorden er 995 m og Kastellet er 970 m. Nede ved Petuniabukta når Reuterskiöldfjellet opp i 1029 m.o.h og Pyramiden 939 m. Landområdet er nesten helt isfritt og har bare små isbreer i sørøst – Cambridgebreen, Hoelbreen, Jotunfonna og Frostisen er de største. Området ligger i den sentral-nordlige devonske grabenen med sandstein og skifer i nord. Dette landskapet ble skapt da midtsonen mellom forkastningene sank ned i silur og ble fylt med røde sandsedimenter. Etterhvert hellet den oppbygde gravenen nedover mot Dicksonfjorden og Billefjorden i sør, og her ble det lagt opp sedimenter i karbon og perm. Det er kull-forekomster fra karbon ved Pyramiden. I Petuniabukta helt i øst (Bünsow Land) har det vært boret etter olje og naturgass, men det finnes trolig ikke drivverdige forekomster. Det geologiske området er avgrenset i øst av Billefjorden-forkastningssonen. Denne forkastningen er grensemerke mot Bünsow Land, i forkastningen ligger noen isbreer og i øst starter grunnfjellet. Bosetninger og historie. Det er et stort, tidligere tettsted i Pyramiden, som var svensk og senere russisk kullgruvesamfunn fram til avviklingen i 1998. Det har vært prøvedrift etter gips i Skansebukta, og det er mange gjenstående fangsthytter ved Kapp Wijk og Kapp Thordsen, samt på de øvrige kystene langs fjordene i sør. Gyeongsang. Gyeongsang var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Joseon, beliggende sørøst i landet. Provinshovedstaden var Daegu. I dag utgjør området de to sørkoreanske regionene Nord-Gyeongsang og Sør-Gyeongsang. Chungcheong. Chungcheong var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Joseon, beliggende sørvest i landet. Provinshovedstaden var Gongju, som også hadde vært hovedstaden i kongedømmet Baekje fra 475 til 538. I dag utgjør området de to sørkoreanske regionene Nord-Chungcheong og Sør-Chungcheong. Et annet navn på Chungcheong er "Hoseo". Jeolla. Jeolla var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Joseon, beliggende sørvest i landet. Provinshovedstaden var Jeonju. I dag utgjør området de to sørkoreanske regionene Nord-Jeolla og Sør-Jeolla. Eustace III av Boulogne. Eustace III (død etter 1125) var en greve av Boulogne som etterfulgte sin far Eustace II av Boulogne. Hans mor var Ida av Lorraine. Eustace var tilstede ved slaget ved Hastings i 1066 som en alliert av Vilhelm Erobreren, og han er listet som en av de mulig som egenhendig drept Harald Godwinson. Det er antatt at Eustace var den som ga Vilhelm sin egen hest da hertugens egen ble drept under ham av Gyrth Godwinson, bror av Harald. Eustace etterfulgte som greve av Boulogne i 1087. I 1096 dro han med det første korstog sammen med sine brødre Gottfrid av Bouillon (hertug av Nedre Lothringen) og Balduin av Boulogne. Eustace kom dog snart tilbake til Europa for å ta seg av sine landområder. Han giftet seg med Mary av Skottland, datter av kong Malcolm III av Skottland og Margaret av Skottland, søster av Edith av Skottland, hustru av kong Henrik I av England. Mary må således ha vært betegnet som et godt gifte. De fikk kun en datter, Matilda av Boulogne, men som ble gift med Stefan av Blois, greve av Mortain, og som siden ble konge av England. Da hans yngste bror Balduin, da konge av Jerusalem, døde i 1118 ble den eldre Eustace tilbudt tronen. Eustace var i begynnelsen ikke interessert, men ble overtalt til å akseptere tilbudet. Da han var kommet halvveis, i Apulia i sørlige Italia, fik han vite at en fjern slektning, Balduin av Bourcq, hadde latt seg bli kronet i hans sted. Eustace reiste tilbake til Boulogne. I 1125 giftet hans datter seg med Stefan. Eustace abdiserte og trakk seg tilbake til et kloster det samme året. Grevskapet ble slått sammen med Mortain, og tilsvarende med en engelsk tittel som Matilda arvet, og endte således inn under den engelske trone. Når Eustace døde er ikke kjent, men antagelig ikke lenge etter 1125. Mary av Skottland. Mary av Skottland, datter av kong Malcolm III av Skottland og Margaret av Skottland, søster av Edith av Skottland, hustru av kong Henrik I av England. Sammen med sin søster Edith ble Mary sendt fra Skottland og til nonneklosteret i Romsey i England hvor deres tante Cristina var abbedisse. Hensikten var antagelig for å gå på skole, ikke for å ta nonneløftet. Mary, stundom referert til som Maria, må ha blitt betegnet som et godt gifte, og etter at Eustace III av Boulogne kom tilbake fra det første korstog (som han dro ut på i 1096) ble Mary gift med ham. De fikk kun en datter, Matilda av Boulogne, men som ble gift med Stefan av Blois, greve av Mortain, og som siden ble konge av England etter Henrik I. Svært få detaljer kjennes om Mary, som når hun ble født og når hun døde, men antagelig en stund før 1125 da hennes ektemann trakk seg tilbake til et kloster. Biland. Biland (eller avhengig territorium) er et avhengig område som ikke har full politisk frihet eller suverenitet på samme måte som en selvstendig stat, og derfor er underlagt helt eller delvis en ekstern stat. Det finnes forskjellige grader og former for politisk avhengighet. Det vanligste er å definere et biland i motsetning til andre undernasjonale enheter som områder som ikke tilhører et moderland eller et fastland av den styrende staten. I de fleste tilfeller finnes det også en form for geografisk separasjon. En undernasjonal enhet er vanligvis en del av et hovedland, mens et avhengig territorium kan være et oversjøisk territorium som nyter en større grad av selvstyre. For eksempel har mange av dem mer eller mindre forskjellige lovgivninger enn de styrende statene. Ettersom det finnes forskjellige grunnlovsmessige tradisjoner kan disse territoriene være både deler av moderlandet og biland av moderlandet. Norske biland er ikke deler av kongeriket, mens biland av andre land kan være det, slik Færøyene og Grønland er deler av det danske kongeriket. På den annen side er Svalbard en del av kongeriket Norge, og dermed etter norsk rett og tradisjon ikke et biland. Områdene som er klart merket som "ikke-selvstendige" er territorier som er omstridte, okkuperte, med eksilregjering eller med en viktig selvstendighetsbevegelse. Dannelsen av biland. Okkupasjon, samt krigføring og handel har gjennom historien spilt en sentral bilde i hvorvidt et område blir underlagt en annen stat. I historisk sammenheng er det verdt å merke seg at de fleste biland er øyer eller øygrupper, som har blitt okkupert av diverse stormakter, hovedsakelig fra Europa. Et godt eksempel på en slik stormakt er Storbritannia og det tidligere Britiske Imperiet, som kontrollerte en tredjedel av jordas landoverflate på det meste. Mange av de bilandene som eksisterer i dag som ikke er underlagt Storbritannia tilhører andre Eruopeiske land som Frankrike eller Nederland, som begge var sentrale i den Europeiske oppdagelsestiden i det 15. århundre. Liste over avhengige områder. For tiden er det listet opp 59 biland. Bilandene nevnt under som er underlagt Australia, New Zealand og Storbritannia er gjennom disse landene en del av Samveldet av nasjoner, og er styrt av det respektive landets monark og styresett. Alle nasjoners biland som ligger lengre sør enn 60 grader sør (i Antarktis) er enten ikke anerkjent internasjonalt, og/eller har en uklar konkret grense til et annet lands de facto-kontrollerte biland. Ubebodde territorier eller territorier uten permanent eller innfødt befolkning er merket med #-tegnet. Listen inneholder flere biland som ikke er inkludert i FNs liste over ikke-selvstyrteområder opplistet av FNs generalforsamling. Flere politiske enheter har en spesiell posisjon innen anerkjennelse av internasjonale konvensjoner og avtaler. (eksempelvis Åland kontra Finland, Hongkong og Macao kontra Folkerepublikken Kina, og Svalbard kontra Norge). Disse bilandene er ikke avhengige territorier i så forstand, men spiller likevel den samme rollen i praksis. USA. I henhold til traktater med Cuba leier Amerikas forente stater (USA) marinebasen i Guantánamobukta. Derfor er dette ikke et avhengig område under amerikansk suverenitet. Cotopaxi. Cotopaxi er en aktiv stratovulkan i Ecuador, og er med sine 5897 meter over havet landets nest høyeste fjell. Cotopaxi ligger omkring 75 km sør for Quito og kan ses fra byen. Den tilhører en del av en kjede av vulkaner rundt Stillehavet kalt Ildringen i Stillehavet. Cotopaxi er en av de høyeste aktive vulkaner i verden. Påstander om at Cotopaxi er den høyeste aktive vulkan i verden er feil. Vulkanen Llullaillaco er betydelig høyere og er definitivt i en mer aktiv fase; den hadde utbrudd så sent som 1877. Cotopaxi har en av verdens få isbreer som ligger ved ekvator, som starter ved rundt 5000 meter over havet. Vulkanen hadde noen ganske kraftige utbrudd på 1700- og 1800-tallet. Det siste virkelige utbruddet var i 1904. Mindre vulkansk aktivitet fant sted på 1940- og 1970-tallet. Det har vært mer enn 50 utbrudd på Cotopaxi siden 1738. Mange daler rundt vulkanen er dannet ved kraftige gjørmestrømmer og pyroklastiske strømmer. Dette utgjør en høy risiko for den lokale befolkningen, for deres bosetninger ligger i desse dalene. Under krigen mellom inkaene og spanjolene i 1534, fikk vulkanen utbrudd og satte en slutt på bekjempelsene da soldatene fra begge sider flyktet fra slagmarken. Cotopaxis voldsomste utbrudd i historisk tid skjedde i årene 1744, 1768 og 1877. Toppen ble besteget første gang av Wilhelm Reiss og A. M. Escobar i 1872. MK «Lykken». MK «Lykken» er en 37 fots krysser (fiskebåt) som ble bygd i 1939. Båten er i dag (2008) under restaurering av Øksnes Kystlag. Etter gjenoppbygging etter andre verdenskrig har båten i dag en 22 hk Volda semidiesel-motor. «Lykken» ble bygd i Namdalen og var opprinnelig eid av Normann Nilsen i Øksnes i Nordland. Båten var en av de såkalte Nygaardsvoldbåtene, som var fiskebåter som ble finansiert gjennom ei støtteordning som regjeringen Nygaardsvold satte i verk for å bygge opp fiskeflåten på slutten av 1930-tallet. «Lykken» ble drevet fra Skipnes i Øksnes, og drev fiske utenfor Vesterålen, i Lofoten og Finnmark før og i begynnelsen av andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble båten brukt i illegalt arbeid, og fraktet flyktninger fra land ut til større båter som tok dem med over til Storbritannia. 18. desember 1944 ble båtens eier Normann Nilsen tatt ombord i et alliert marinefartøy for å bli bragt i sikkerhet i Storbritannia, og «Lykken» ble forsøkt senket utenfor Hovden i Bø. Etter tre forsøk var «Lykken» tilsynelatende sunket. Båten sank imidlertid ikke, men holdt seg delvis flytende på grunn av luftlommer i båten, og rak senere på land på Senja. Båten ble bygd opp igjen, og ble solgt til Finnmark i 1952, og var i drift som fiskebåt der fram til 1979. Etter en periode med flere eiere ble båten kjøpt av Sør-Varanger Museum i 1987. I 1993 ble «Lykken» hentet fra Bugøynes i Øst-Finnmark tilbake til Øksnes av Øksnes Kystlag. Båten ble restaurert og sjøsatt igjen i juli 1995, og var i bruk av kystlaget ved forskjellige anledninger. I 2007 ble det imidlertid oppdaget at båten var sterkt skadet av råte, og båten måtte restaureres helt fra grunnen av. I dag (2008) er dette arbeidet fremdeles i gang. Båten ligger ved Samhold Slip i Sørvågen. «Lykken» er vernet av Riksantikvaren, og restaureringen har fått støtte fra blant annet Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond. Llullaillaco. Llullaillaco er en vulkan som ligger på grensen mellom Argentina og Chile. Fjellet regnes som verdens nest høyeste aktive vulkan. Llullaillaco hadde utbrudd så sent som i 1854, 1868 og 1877. Området fjellet befinner seg i har vært populært for turister, men har blitt beryktet på grunn av miner fra krigen i 1978-1982. Hector Boece. Hector Boece (noen ganger stavet "Bøthius", "Boethius" eller "Boyce") (1465–1536) var en skotsk filosof, historiker og forfatter. Han ble født i Dundee hvor han gikk på skole. Senere dro han til utlandet for å studere ved Universitet i Paris hvor han blant annet møtte Erasmus av Rotterdam som han ble en nær venn av mens de begge var studenter ved det spartanske Collège de Montaigu under reformrektoren Jan Standonck og hvor Boece siden ble sekretær. Ved 1497 var han blitt forfremmet til professor i filosofi ved universitet. I 1500 ble han overtalt til å forlate Paris for Aberdeen ved et sjenerøst finansiert tilbud ved å bli den første rektor ved det nylig etablerte Universitet i Aberdeen, grunnlagt på befaling av kong Jakob IV av Skottland av William Elphinstone, biskop av Aberdeen, under autoritet av en pavelig bulle utstedt av pave Alexander IV. Fra da av arbeidet Boece tett med Elphinstone ved å sette opp det nye universitet og ved 1505 ble regulære forelesninger gitt ved King's College. Universitets struktur var modellert etter de i Paris og Orléans. Boece ble installert som universitets første bestyrer eller lektor og ga forelesninger i medisin og teologi. Med unntak av de arbeider som handlet om å danne universitet skrev og utga Boece to bøker, en om biografi og en om historie. I 1522 utga han "Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium" ("Livene til biskopene i Murthlack og Aberdeen") og i 1527 "Historia Gentis Scotorum" ("Historien til det skotske folk") ved tiltredelsen til kong Jakob III av Skottland. Det siste verket ble også hans viktigste og mest kjent utgivelse. På den tid den ble utgitt var det kun den andre lærde historieverket om Skottland som var blitt skrevet. Vurdert etter moderne standard er verket altfor patriotisk og har mange unøyaktigheter. Det ble derimot meget godt mottatt i sin tid, både i Skottland som ute i Europa etter at det ble oversatt fra latin og til fransk, og i 1536 fra latin og til skotsk av John Bellenden, og til engelsk for Raphael Holinsheds "Chronicles of England, Scotland, and Ireland" ("Krøniker om England, Skottland og Irland"). Den eneste verk som kom forut dette verket var et compendium (oversikt) av John Mair, skevet i en blomstrende og innsmigrende stil som ble meget populær, og førte til kirkelige forfremmelse og kongelig gunst. Dette er den eldste bok på prosa som er skrevet på skotsk som har overlevd til moderne tid. Den historiske opptegnelse av Macbeth av Skottland smigret etterkommerne av Boeces patron Jakob IV, og i stor grad baktalte den historiske Macbeth. Denne fortellingen ble inkorporert i Holinsheds krønike og benyttet av William Shakespeare som grunnlag for hans skuespill "Macbeth". Tidlig på 1530-tallet ble vitenskapsmannen Giovanni Ferrerio engasjert av abbed Robert Reid ved klosteret i Kinloss for å skrive en fortsettelse av Boeces historie og fortsatte det fram til slutten av regimet til Jakob III. Ved slutten av 1534 ble Boece rektor ved Fyvie, en liten landsby i regionen Buchan i Aberdeenshire. Han døde i Aberdeen to år senere i en alder av 71 år. Boece har blitt priset for sin stilistiske eleganse, patriotisme, kjærlighet til frihet, men ble kritisert, også av hans samtidige, for hans letthet og overfladiskhet i henhold historiske kilder. Hans litterære ærlighet ble angrepet mens han levde, men har siden blitt forsvart og hans grunnlag for historiske studier i Aberdeen fikk en varig effekt. Eksterne lenker. Boece, Hector Boece, Hector Boece, Hector Boece, Hector Den store stygge idrettsboka. "Den store stygge idrettsboka" er en bok av Per Inge Torkelsen. Boken er skrevet på Stavanger-dialekt og omtaler på en sarkastisk måte idrettens negative sider, som sløsing med penger, sponsorer, idrettsskader, doping og annet. Boken ble utgitt av Det Norske Samlaget i 1992. Per Dybvig har illustrert boken. Teksten i boken er skrevet i tre spalter, med illustrasjoner og 136 vitser innimellom. Kritikk og kontroverser. Like etter utgivelsen ble Torkelsen saksøkt av spydkaster Trine Hattestad på grunn av injurierende påstander om doping. Saken ble avgjort i forliksrådet der Torkelsen sa seg villig til å betale Hattestad 100 000 kr i oppreisning. Gothic (andre betydninger). Gothic eller Goth kan sikte til Krigen med Sverige 1808–1809. Krigen med Sverige 1808–1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som inngikk i Napoleonskrigene og hovedsakelig ble utkjempet i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Danmark-Norge hadde etter Slaget om København i 1807 alliert seg med Frankrike og forpliktet seg til å erklære krig mot Sverige for å tvinge svenskene til å tiltre fastlandssperringen, som Napoleon hadde innført som et strategisk tiltak mot Storbritannia. Danmark-Norges krigsmål var blant annet å prøve å gjenerobre Skåne og andre provinser som var tapt ved freden i Roskilde i 1658. Sveriges krigsmål var å erobre Norge og å oppnå tollfrihet i Øresund. Bakgrunn. Ettersom Sverige hadde vært i krig mot Napoleon siden 1805, og Danmark hadde inngått forbund med den franske keiseren og Russland, var det vanskelig å unngå krig i Norden etter Flåteranet. Freden i Tilsit 7.-9. juli 1807 gjorde slutt på den fjerde koalisjonskrigen. Russland og Preussen trakk seg ut, slik at bare to land var tilbake – Storbritannia og Sverige. Tsar Aleksander I forpliktet seg til å tvinge Sverige til å bryte med Storbritannia dersom svenskene nektet å slutte fred på de franske vilkårene. Danmark-Norge sluttet seg til den fransk-russiske alliansen etter at den dansk-franske forbundstraktaten var undertegnet i Fontainebleau 31. oktober. Sveriges konge, Gustav IV Adolf, nærte et nesten fanatisk hat til Napoleon. Derfor tok han ikke hensyn til de diplomatiske fremstøtene og den overveldende trusselen, men fortsatte å være Storbritannias eneste allierte på det europeiske kontinentet. Napoleons krav til sine alliansepartnere var å tiltre fastlandssperringen. Tsar Aleksander I, som hadde fått frie hender for en aggressiv ekspansjonspolitikk i den russiske interessesfæren, fikk klarsignal fra Napoleon til å angripe Sverige vinteren 1808–1809 etter at det ble kjent at Gustav IV Adolf nektet å bøye seg for de franske kravene. 24 000 russiske soldater rykket over grensen mot Finland den 21. februar 1808. Finskekrigen om herredømmet over Finland var i gang. Det hadde vært intens diplomatisk aktivitet mellom utsendinger fra de to lands regjeringer under opptrappingen mot krigsutbruddet. I St. Petersburg fryktet man at Danmark-Norge skulle gå fra sine forpliktelser som Russlands forbundsfellet og ikke delta i den planlagte tofrontskrigen mot Sverige. Men den dansk-norske regjering hadde intet alternativ til å slutte seg til det russiske angrepet på Sverige. Den 14. mars 1808 ble krigserklæringen overlevert til Sverige etter at den var underskrevet av regenten, kronprins Frederik. Dagen før krigserklæringen ble mottatt i Stockholm, døde den sinnslidende kong Christian VII av slag som følge av forskrekkelse over nyheten om at en spansk-fransk hær har gått inn i Jylland. Danmark-Norge fikk en ny konge samtidig som rikene gikk til krig mot Sverige som Frankrikes allierte. Som svar på Danmark-Norges krigserklæring begynte svenskekongen å planlegge en invasjon av Sjælland for å tvinge danskene til å slutte separatfred, men denne planen eksisterte bare på papiret. De utstasjonerte troppene i Sør-Sverige på omtrent 7 000 mann ble i stedet disponert i en defensiv stilling mot et mulig alliert angrep over det islagte Øresund. Til Stockholm var det kommet meldinger om at Napoleon hadde sendt en forbundsarmé som forsterkning til Danmark. Den svenske hæren. Den svenske hæren i Sverige utgjort totalt 22 000 mann, 7 000 i Skåne under kommando av Johan Christopher Toll, 14 000 ved grensen mot Norge under kommando av Gustaf Mauritz Armfeldt og 2 000 mann i Norrland under Johan Bergenstråhle. Den svenske hæren var dårlig utrustet og trent og hadde liten krigserfaring i forhold til de større hærene på det europeiske kontinentet. Men hæren representerte utvilsomt en respektabel styrke i Nord-Europa. 46 000 svenske soldater var blitt utkommandert i 1808, men under press fra tre sider hadde svenskene ikke mulighet til å legge hovedstyrken på noe enkelt frontavsnitt. Den svenske hæren måtte beholde muligheten til å sende tropper dit de til enhver tid trengtes mest. Den viktigste krigsskueplassen var i øst, der den russiske invasjon truet det svenske herredømmet i Finland. Men også trusselen om dansk og fransk invasjon i sør fra Sjælland ble tatt på alvor. Den svenske "Vestarméen" besto på papiret av omkring 15 000 mann, inndelt i to fløyer. Høyre fløy på om lag 9 000 mann ble ledet av Armfeldt selv, og venstre fløy på ca. 6 000 mann ble ledet av generalmajor Vegesack. Den franske hæren. Ved krigsutbruddet hadde Napoleon sendt forsterkninger til Danmark fra Frankrike, Spania og Nederland under ledelse av marskalk Jean-Baptiste Bernadotte (totalt ca 45 000 mann, 12 500 franskmenn, 14 000 spanjoler, 6 000 nederlenderne og en dansk reservetropp på 12 500 mann), hvilken innebar at den dansk-franske styrken bestod av ca 81 000 mann. Et krav fra Frankrike om å delta i krigen mot Sverige var at forbundsarméen skulle stå under fransk befal. Det ble ikke noe av angrepet fra Sjælland over sundet etter at engelskmennene hadde rukket å stenge beltene med sine skip svært tidlig etter isløsningen. De franske styrkene kom for sent til Danmark til å rekke å benytte tiden mellom oppbrytningen av isen og de britiske patruljene som normalt var på få uker. Den norske hæren. Den norske hæren hadde vært forberedt på en fremtidig krig med Sverige siden høsten 1807. Men ettersom hæren var nødt til å opprettholde et sterkt kystforsvar mot angrep fra den britiske flåten som blokkerte kysten og hadde avskåret forbindelsen mellom Norge og Danmark, var felthærens tilstand dårlig i begynnelsen av 1808. Medregnet landvernkompanier og frivillige etter den omfattende mobiliseringen telte hæren om lag 25 000 mann. I tillegg kom kystvernet med ca 10 000 mann. Felthæren. Stattholderen prins Christian August, som hadde overtatt ledelsen av den norske hæren, hadde i begynnelsen bare åtte tusen mann til rådighet langs hele grensen fra Svinesund til Trøndelag. De sønnenfjelske troppene var på papiret inndelt i tre brigader. Prinsen måtte skrape sammen det som var å finne av mannskaper, men etter at mobiliseringsordren var utsendt, hadde de fleste avdelingene fått flere soldater enn forutsett. For å få styrkene fulltallige måtte det skrives ut mang uøvde rekrutter. Den norske hæren var i en sørgelig forfatning og manglet våpen, ammunisjon, uniformer, proviant og fôr. Det har vært sagt at hæren aldri før hadde gått i felt med så store mangler. Mange soldater hadde utrustning som var nesten 20 år gammel. Felttroppene fikk det beste av det lille som fantes; de øvrige måtte nøye seg med det som var igjen, og ofte var det ikke nok våpen eller utstyr. I resten av Norge i året 1808. Til sammen utgjorde de norske felttroppene i det sønnenfjelske forsvaret om lag 9 000 mann, i tillegg ble festningene forsvart av ca 5 000 mann. I Trøndelag stod 3 300 mann i felten for det nordenfjelske forsvaret. Krigsforberedelsene. Etter at finskekrigen hadde brutt ut, så regjeringen i København at situasjonen innbød til hente fram den gamle og ofte forsøkte planen med et dansk hovedangrep mot Skåne synkronisert med et norsk utfall over svenskegrensen mellom Svinesund og Trøndelag. Napoleon svarte på anmodningen fra København om forsterkninger med å sende 20-30 000 soldater til å delta i den planlagte invasjonen av Skåne. Den norske hær skulle angripe med 5 000 mann for å binde opp betydelige svenske styrker, samtidig som det allierte fremstøtet over Øresund fant sted. 5. mars, få dager etter at den dansk-norske regjeringen hadde bestemt seg, begynte marskalk Bernadotte, som nå var fransk guvernør i Hamburg og de andre Hansabyene, å marsjere mot Danmark med en forbundsarmé på 32 000 mann. Men mye tyder på at Napoleon ikke hadde til hensikt å la sine tropper gå til direkte aksjon. Etter at Bernadotte med store deler av forbundsarméen hadde slått leir på Sjælland, ble det ikke gitt noen ordre om videre framrykning mot utskipningshavnene i Danmark. Isen på beltene og sundet begynte å brytes opp i midten av mars. Til alles overraskelse viste de første britiske krigsskipene seg svært tidlig, mens isflakene ennå lå ganske tett. Admiral Hyde Parker hadde ligget i Göteborg vinteren 1807-08 med sin eskadre og kom derfor meget tidlig av sted til sundene mellom Kattegat og Østersjøen. Bernadotte, som hadde mistet verdifull tid mens man lå isfast, mistet også muligheten til å sikre overfarten før de britiske krigsskipenes ankomst. De fremmede troppene på Sjælland, Fyn og Jylland ble mer en byrde enn en hjelp for den danske befolkningen. Et annet problem oppstod etter at nyheten nådde Danmark om at Spania hadde gjort opprør mot Napoleon. De spanske troppene måtte da avvæpnes og interneres. I midten av april 1808 ble de danske og franske planene om invasjon i Sverige avblåst. Danmark ble først kvitt de siste fremmede tropper i desember 1808. Etter den dansk-norske krigserklæringen var overlevert i Stockholm 14. mars 1808, begynte Gustav IV Adolf å planlegge felttoget mot Danmark og Norge, og det beslagla mesteparten av hans oppmerksomhet. Han hadde lenge ønsket å erobre Norge og så nå en mulighet til å virkeliggjøre sitt ønske. Til tross for at det svenske forsvaret i Finland var hardt presset av de russiske invasjonsstyrkene, ble store deler av "Vestarméen" konsentrert mot Norge for å gjennomføre en begrenset offensiv på kort varsel. De svenske krigsplanene gikk ut på først å la venstre fløy angripe ved Strömstad for å trekke norske styrker sydover, og deretter skulle høyre fløy gå fram i tre fremstøt, med et opphold på 24 timer mellom hvert. Hensikten med den svenske planen om separate fremstøt på flere forskjellige steder og tider var å forvirre nordmennene og samtidig å bryte seg gjennom på så mange steder som mulig. Christian August, som hadde fått ordre fra København om å gjøre innfall i Sverige med fem tusen mann, hadde gjort seg populær både i folket og blant soldatene, som ga ham tilnavnet «Gustenborgeren». De oppfattet han som en gavmild, omgjengelig og dyktig feltherre som forsto sine norske tropper. Han hadde ervervet seg stor militær innsikt og krigserfaring. Etter at mobiliseringen av den norske hæren var gjennomført i mars, kom de alvorlige manglene på utrustning og forsyninger til å forsinke krigsforberedelsene. Oppmarsjen var ikke avsluttet før 28. mars. Etter at han hadde fått kjennskap til den svenske vestarméens forberedelser, besluttet Christian August å satse på et forsvar i dybden med indre operasjonslinjer. Det lå ennå mye snø i grensetraktene, og det betød at det ville bli vanskelig å ta seg frem utenfor veiene. Christian August så dette som en stor fordel for sine norske soldater. De svenske offiserene oppfattet derimot snøen som en alvorlig hindring for den planlagte offensiven. Det nordenfjelske frontavsnittet. I de siste dagene i mars hadde de norske og svenske forposter langs grensen vært i kontakt med hverandre, men de spredte trefningene var resultatløse. Den 1. april 1808 ble krigshandlingene innledet av Johan Bergenstråhle, som med sine 2 000 mann utgjorde den såkalte "Nordavdelingen" i Jemtland og Herjedalen. To kompanier på 235 mann under major Gyllenskrepp gikk over grensen fra Herjedalen mot Røros og kom i mindre strid med en norsk feltvakt på 40 mann fra oberst Bangs brigade i Brekken ved Aursunden. Etter at feltvakten hadde trukket seg tilbake, begynte svenskene med uvanlig omfattende plyndring i grenseområdet. Det norske forpostkompaniet på 140 mann, som feltvakten var en del av, trakk seg tilbake til Røros uten strid. Oberst Bangs nærmeste styrke, en musketerbataljon på 600 mann med major Sommerschild som sjef, gikk til motangrep og tvang svenskene tilbake over grensen kort tid etterpå. Nordmennene kunne ikke innhente de retirerende svenske kompaniene, da de merkelig nok ikke var utstyrt med ski, til tross for at det fremdeles var godt vinterføre. Den svenske framrykningen i Trøndelag ble i virkeligheten gjennomført som et skinnangrep mot det nordenfjelske forsvaret for å hindre troppeforflytninger sørover til det sønnenfjelske. Bergenstråhle med mesteparten av "Nordavdelingen" trakk seg tilbake til Sundsvall og kunne ikke lenger påvirke det videre forløpet av krigen i Norge. De norske styrkene ble stående ved Røros, troppeforflytningene hadde allerede vært i gang da svenskene rykket over grensen. Tre bataljoner og et skiløperkompani marsjerte sørover til Elverum og Åsnes i mars-april 1808. De trønderske avdelingene fra 2. trondhjemske regiment brukte bare 14 dager på marsjen. Som hevn for plyndringene i Brekken marsjerte en styrke på 558 mann fra oberst Bangs brigade den 8. april (Angell hevdet dette hendte i august 1808) over Malmagen fram til Ljusnedal. De kongelige eiendommene i Funnesdalen i Herjedalen ble plyndret og herjet i et rent røvertokt. Alt krigsbytte som var tatt fra Brekken, inkludert 22 geværer fra feltvakten, ble gjenerobret i Ljusnedal etter en kort ildkamp med de svenske styrkene. Oberst Bang vendte tilbake etter over en ukes opphold i Jemtland. Han hadde fulgt ordren om ikke å brannskatte befolkningen. Etter den begivenhetsløse våren ved den nordenfjelske fronten ble flere avdelinger som var sendt sydover tilbakeført til Røros, mens resten ble forlagt mellom Roverud og Kongsvinger. I august 1808 gikk 644 trøndere med artilleri og ridende dragoner over grensen fra Verdal og Meråker inn i Jemtland i to fremstøt som møttes ved Duved. Denne norske offensiven inn i Jemtland ble stanset ved Jerpen skanse den 15. august. Etter to dager hadde major Coldevin besluttet seg for å avbryte offensiven forde det var kommet svenske forsterkninger til Jerpen skanse. Det første felttoget ble avsluttet den 19. august. Streiftog fram og tilbake over grensen på den nordenfjelske fronten fortsatte fram til vinteren, men den kalde høsten og det tidlige snøfallet la en demper på den militære virksomheten i nord. Våpenstillstanden fra 7. desember 1808 gjaldt ikke de nordenfjelske styrkene under kommando av general von Krogh. Det svenske angrepet. I de første ukene av april 1808 hadde det bare vært mindre trefninger mellom forpostene. Den første svenske som ble tatt til fange i krigen var en løytnant som sammen med sin patrulje hadde gått over grensen den 2. april i Kongsvingertraktene. I disse dagene fikk Armfeldt alvorlige problemer med forsyningssituasjonen og ble tvunget til å angripe med høyre fløy istedenfor venstre, som var verst rammet av manglende forsyninger. Det lå ennå mye snø i grensetraktene, og det var vanskelig å ta seg frem utenfor veiene. Armfeldt beordret derfor de svenske avdelingene til å rykke frem i atskilte kolonner uten at de kunne gi støtte til hverandre. Fra nord til sør skulle de separate kolonnene hver for seg marsjere over grensen. Først ut den 11. april på Midtskogen var oberst Gahn med sitt korps på 650 mann og et par kanoner. Natten til 11. april gikk den svenske oppklaringsavdelingen på 160 mann over grensen og møtte hissig motstand fra den norske feltvakten ved Flisaelva vest for Vermunden. En trefning fant sted ved Skalbukilen og Nyen mellom oppklaringsavdelingen og oberst Staffeldts tre kompanier, deriblant Elverumske skiløperkompani. 1 skiløpersoldat ble lettere såret. Trefningen ved Nyen innledet krigshandlingene på den sønnenfjelske fronten. To dager senere inntraff den atskillig blodigere trefningen ved Skalbukilen, der svenskene ble slått tilbake. Det svenske hovedangrepet mot sør begynte natten til 14. april med den svenske 2. brigade i Aurskog-Høland området. Christian August, som hadde flyttet sitt hovedkvarter til Rakkestad, fikk melding om svenskenes framrykning og marsjerte med "høyre fløybrigade" nordover for å møte trusselen fra øst ved Haneborg den 17. april. Hans valg av indre operasjonslinjer viste seg egnet for et forsvar i dybden, slik at han kunne konsentrere sine styrker mot det ene eller det andre frontavsnittet, der de trengtes mest. Kampene i Høland og Aurskog sluttet med norsk seier; den svenske brigadesjefen følte seg så truet av de norske motangrepene fra sør og vest at han beordret retrett, men ikke før Slaget ved Toverud var utkjempet 19.-20. april. Oberst Schwerin var slått tilbake, men hadde reddet seg unna et hovedslag fordi Christian August hadde besluttet å rykke raskt fram til Kongsvinger og gå til et stort angrep der. For å sikre sin egen rygg mot den svenske 3. brigade sendte prinsen to sterke kompanier sørover til Lund for å stoppe svenskene fra å fortsette mot Ørje bro. Trefningen ved Lund den 20. april endte med norsk seier. Den svenske forposten fra brigaden ved Ørje ble fordrevet fra brua over Mjerma av kaptein Zarbell, som kom ut for et kompani av svenske jegere, men slo det tilbake etter kamp. Etter dette holdt 3. brigade seg foreløpig i ro øst for Haldenvassdraget. I nord innledet Armfeldt sitt angrep med om lag 1600 mann fra Eda over grensen til Kongsvinger i tre kolonner om kvelden den 15. april. Han drev bort den svake grensevakten og fortsatte til Lier-stillingene i løpet av flere dager med sprede trefninger. De norske forsvarerne måtte trekke seg tilbake fordi de stod i fare for å bli omgått av svenskene på flankene. Oberst de Seues "Sentrumsbrigade" foran Kongsvinger mot Magnor var dårlig utrustet og hadde bare 800 mann, hvorav 556 landvernsoldater og to grenaderkompanier. Slaget ved Lier ble meget hardt, og svenskene greide tross hardnakket motstand å innta stillingen i løpet av 18. april. Av deres ca. 2400 mann ble ca. 200 drept, såret eller tatt til fange. De Seue trakk sine styrker tilbake over isen på Glomma i sikkerhet under Kongsvinger festnings kanoner. Minnestøtte over falne i kampene ved Trangen, reist ved Åsnes kirke Armfeldt hadde vunnet, men Christian August reagerte hardt på nyheten og avsatte oberst de Seue fordi forsvarsplanen var blitt forstyrret av nederlaget ved Lier, en handling som ikke levnet mye ære til «"Gustenborgeren"». Prinsen måtte la hovedstyrken gå til Blaker for å stanse et svensk angrep fra Kongsvinger i nord eller fra Høland i sør. Det heldige utfallet av Toverud-kampene og trefningen ved Lund stabiliserte situasjonen i sør. Armfeldt ønsket nå å gå til angrep på Kongsvinger først. Oberst Gahn med sitt «"flyvende korps"» fikk ordre om å ta seg fram til Glomma og derfra nedover mot Kongsvinger. Armfeldt vil med dette foreta en knipetangsmanøver for å få kontroll over dette viktige støttepunktet. Ordren til oberst Gahn om en så dristig farefull framrykning har alltid vært omstridt, ettersom overlegne norske styrker på ca. 800 mann lå ved Flisaelven. Gahn marsjerte fra leiren på Midtskogen om kvelden den 24. april med ca. 500 mann langs den snøslapsete vegen til Flisaelven og videre langs elven ned mot Trangen sørvest for Nyen i retning Åsnes. Fra Nyen rykket store norske styrker om morgenen ned for å angripe svenskene i ryggen, mens det ble bygd forhugninger mellom høydene Kjellåsen og Butteråsen ved Trangen. Av oberst Staffeldts brigade på 1.050 mann deltok ca. 800 mann i angrepet. Slaget ved Trangen ble et alvorlig nederlag for svenskene. Hele korpset var tilintetgjort etter at ca. 450 mann var tatt til fange ved Trangen, og ytterligere 65 ved Midtskogen den 25. april. Begge parter hadde til sammen ca. 150 falne eller sårede under kampene. Etter kampene ved Trangen fikk oberst Staffeldt ordre om å flytte sin brigade ned til Kongsvinger for å forsterke forsvaret av festningen. Da Armfeldt fikk melding om nederlaget i nord, fryktet han et norsk angrep på flanken så lenge det var is på Glomma. Den svenske kommandanten hadde mistet sin høyre flankestyrke mot nord, og sterke norske styrker samlet seg langs Glomma ved Kongsvinger og Blaker. Armfeldt fant det nødvendig å vente på venstre fløy under Vegesack, som ennå ikke hadde begynt fremrykningen, bortsett fra noen mindre oppklaringsutfall for å drive de sterke norske styrkene sørover. Etter omgrupperingen av forsvaret omkring Kongsvinger under kommando av oberst Staffeldt reiste Christian August sørover for å komme svenskene i forkjøpet ved en offensiv i Ørjeområdet. Armfeldt gjorde det samme; uten beleiringsartilleri og med store norske styrker i området var et nytt angrep på Kongsvinger ikke lenger mulig. Oppgaven måtte bli å forsvare de erobrede områder og å binde nordmennene der. Snøsmelting og teleløsning hadde satt inn, slik at framkommeligheten fra nord var blitt vanskelig, og et fremtidig angrep måtte skje lenger sør på barmarksføre. Kampene i sør. Prins Christian August hadde først tenkt å angripe med hovedstyrkene fra Blaker mot den svenske 3. brigade ved Ørje, men fikk meldinger som tydet på at et svensk angrep over grensen lenger sør var nær forestående. 2.-3. mai rykket om lag 2 000 mann fra to svenske brigader under Vegesack frem på tre kolonner mellom Holmgil og Prestbakke øst for Halden, men føreforholdene var fremdeles så dårlige at fremrykningen ble stanset på en linje Hallerød-Gjeddeludd-Enningdal kirke-Berby. Lenger nord rykket en svensk styrke på vel 1 000 mann samtidig frem fra Nössemark over grensen mot Bjørkebekk og Skotsund i Aremark, men mått også stanse. I løpet av mai måned forskanset de svenske troppene seg langs en linje fra sørøst for Kongsvinger, bak Haldenvassdraget fra Kroksund og langs den nye linjen fra Aremark til Iddefjorden. Den norske offensiven som hadde vært planlagt, ble oppgitt til fordel for omgruppering av de stående styrkene, inkludert oberst Holsts brigade som hadde ligget nordøst for Rødnessjøen og måtte flyttes tilbake til Mysen. Et avgrenset fremstøt mot den svenske brigaden ved Ørje med om lag 1 000 mann ble rettet over Mjerma under kommando av major Andreas Krebs den 4. mai 1808. Kampene i Aremark i løpet av 5. mai fra Rødenessjøen til Slupstad ble hard, svenskene måtte rømme sine stillinger helt frem til de godt utbygde stillingene før Ørje, hvor de klarte å holde stand. De norske tapene var 10 sårede, mot svenskenes 10 døde og 16 sårede. Krebs med sin utmattede gruppe ble kalt tilbake, mens major Friederich Fischer med ca. 500 mann dro videre fra Mysen og kom overraskende på de svenske feltvaktene ved Ysterud og Li vest for Ørje 7. mai. Til tross for et tap på kun 9 sårede klarte ikke Fischer å fortsette fordi Ørje bru var brent av svenskene. En norsk sikringsstyrke ble etterlatt ved Lund. Flere andre steder ble det satt inn lokale angrep mot svenske stillinger. Natten til 8. mai rykket major Peter Krefting med tre divisjoner mot Skotsberg for å bryte sambandet mellom de svenske styrkene i Aremark og Ørje. Angrepet ble slått tilbake under den første trefningen ved Skotsberg, der et sund skilte svenskene og nordmennene fra hverandre. Krefting forsøkte på nytt å ta seg over sundet under den andre trefningen ved Skotsberg 13. mai med to kanoner og fire håndmorterer, men ble stoppet nok en gang. Fra Fredriksten gjort løytnant Johan Spørck et utfall med 120 mann mot den svenske stillingen ved Gjeddelund den 9. mai, men kom ut for et kompani fra Holtet som gjenerobret stillingen. Trefningen ved Gjeddelund var hard, og Spørck mistet én mann og 6 sårede, mens svenskene hadde en fallen, 11 sårede og 2 tilfangetatte. Et nytt, mindre fremstøt med en norsk divisjon skjedde 12. mai vest for Strømsfoss. Med sine beskjedne styrker innledet kaptein Hans Harboe Grøn sin lokale krig med de svenske feltvaktene frem til 28. mai. Først etter at svenskene satte inn en bataljon trakk Grøn seg tilbake. Kampene i Kongsvingerdistriktet. Etter at oberst Staffeldt hadde etablert seg i Kongsvinger, var det rolig ved grensen fram til begynnelsen av mai, bortsett fra mindre trefninger som stadig forstyrret svenskene med små utfall og "stridspatruljer". Allerede den 5. mai ble en svensk forpost utslettet etter at 10 svensker var til fange, og en forpost ved Vinger prestegård ble drevet på flukt med tap av 7 menn som ble ført i fangenskap til Staffeldt. Det var til stor irritasjon for den svenske brigadesjefen at han stadig ble påført tap av patruljer og mindre forposter ved nordmennenes spredte krigføring. Dette førte til at de svenske styrkene ble konstentrert. Bl.a. ble den svenskenes 2. brigade flyttet nærmere 1. brigade, som også fikk overført beleiringsartilleri for et planlagt angrep på Kongsvinger festning. To svenske brigader på 4 000 til 5 000 mann hadde i slutten av mai gruppert seg i Kongsvingerdistriktet mot Staffeldts "venstre fløybrigade" med to forsterkede bataljoner, tre skiløperkompanier og 2 eskadroner. Svenskene hadde igangsatt utbygging av nye stillinger, skansen ved Lier med forskansninger vendt mot vest, og den såkalte "Skinnarbøllinjen" langs elven Skinnarbølå øst for Vingersjøen vendt mot nord. Nordmennene fulgte årvåkent med på hva som foregikk ved stadig å sende oppklaringspatruljer som gikk aggressivt ut mot svenskene. Større troppeforflytninger var ikke mulige før i midten av mai, og allerede den 15. mai fikk Staffeldt ordre om å foreta et større angrep på svenskenes høyre flanke. Men føreforholdene var fremdeles ikke gode nok, og veiene hadde bare så vidt begynt å tørke opp, slik at det først var mulig å sende ca. 1 000 mann mot «Skinnarbøllinjen» tre dager senere, den 18. mai 1808. Trefningen ved Mobekk begynte ikke godt for de norske soldatene, som kom to timer for sent til Mobekk skanse nettopp da det var vaktavløsning og dermed dobbelt bemanning. Svenskene klarte å ødelegge den viktige brua over elven ved Overud, og de norske styrkene ble stående på sin side mot de svenske forsvarerne som kjempet innbitt i forskansningene. Etter fire timer ble kampene ved Mobekk oppgitt, de norske troppene returnerte til Kongsvinger i god orden. 35 nordmenn var enten drept eller såret mot 38 drept og sårede hos svenskene. For å rette opp den mislykkede operasjonen ved Mobekk var Staffeldt blitt tvunget til å foreta en ny operasjon. Denne muligheten ble hanklar over da han like etterpå fikk nye etterretninger. Det ble oppdaget at et svensk jegerkompani var blitt flyttet til Jerpset gård på Vestmarka for å holde forbindelsen til 2. svensk brigade som lå nærmere grensen. 23. mai ble troppene fra kaptein Wilhelm Jørgensens lette kompani, populært kalt «"Lærdølene"», sammen med 65 åmodtske skiløpere ferget over Glomma ca. 10 km vest for Kongsvinger. De åmodtske skiløperne og lærdølene gikk til angrep på Jerpset gård om aftenen 24. mai og oppdaget at svenskene hadde sendt ut flere patruljer. Det overraskende overfallet mot den gjenværende styrken på bare 29 mann ble en seier. Under de rasende nærkampene mistet Jørgensen bare 3 drepte og 1 såret, men tok 25 svensker til fange. Flere, inkludert en baron, var stukket ned og drept av Lærdølene. Svenske tropper som var innkvartert på gårdene omkring klarte ikke å innhente nordmennene som etter kampene trakk seg tilbake inn i skogene i ly av mørket. Oberst Staffeldt planla flere angrep, men begivenhetene på Jerpset satte et så stort støkk i Armfeldt at han beordret tilbaketrekning fra de fremskutte stillingene i første omgang. Dessuten hadde han allerede den 19. mai fått ordre fra Gustav IV Adolf om et alminnelig tilbaketog. Svensk tilbaketrekking. En engelsk flåtestyrke var ankommet Göteborg med 10 000 mann om bord den 18. mai 1808. Gustav IV Adolf ønsket nå å foreta et svensk-engelsk angrep mot Sjælland og befalte derfor at Vestarméen skulle trekkes tilbake inn i Sverige og innta sikre forsvarsposisjoner. Alle planer om angrep mot det norske forsvaret ble nå oppgitt. Armfeldt fikk ordre om å trekke Vestarméen tilbake til sikre posisjoner bak grensen for å reorganisere avdelingene og sikre grenseovergangene. Som forberedelse til angrepet mot Sjælland ga Armfeldt den 30. mai både 1. og 2. svenske brigade ordre om å trekke seg tilbake til Sverige. Det svenske oppbruddet kom overraskende på nordmennene. Det gjorde at bare noen små patruljer fikk kontakt med svenskene om kvelden den 30. mai, da 1. svenske brigade avmarsjerte fra Lier fram til Morast og ble forlagt i dette området. 2. svenske brigade, som hadde operert i Aurskog-Høland, gikk tilbake til Køla i Skillingmark 1. juni. Staffeldt rykket dagen etter svenskenes tilbaketog fram til Eidskog med sine tropper, og om kvelden 31. mai var hovedstyrken kommet fram til Matrand. Mindre avdelinger ble sendt som sikring mot Flisa i nord og på Øst- og Vestmarkene mot sør. De andre to svenske brigader som hadde stått bak Halden-vassdraget gikk 8.-9. juni tilbake over grensen sammen med de delene av venstre fløy som var kommet frem til Skotfoss. I midten av juni sto bare de to svenske brigadene fra Vestarméens venstre fløy fremdeles i stillinger på norsk område. Dette kom også overraskende på nordmennene. Ved månedsskiftet mai-juni hadde Christian August planlagt en generell offensiv mot sør til Rødenes/Ørjebro og Enningdalen for å presse svenskene ut. I stedet ble et mindre fremstøt planlagt av kommandanten på Fredriksten festning, oberstløytnant Juel, som skulle sørge for å sprenge de svenske styrkene i Enningdalen. Svenskene hadde befestet Prestebakke med forskansninger både mot øst og vest med større styrker forlagt ved Ende, Berby og Enningdalsbroen. Juel var alvorlig syk og ga oppdraget til kaptein Arild Huitfeldt, som begynte å rykke frem kvelden 9. juni med en styrke på til sammen 710 mann. Fremstøtet mot sør ble vellykket. Under Slaget ved Prestebakke 10. juni klarte Huitfeldt å forvirre de svenske offiserene med en manøvre som overrumplet og omringet de svenske styrkene ved Prestebakke. De svenske tapene var til sammen 60 døde og hardt sårede og 395 krigsfanger, av disse 34 sårede, og to kanoner. Den svenske styrken på ca. 420 mann ble utslettet og en mindre styrke på ca. 150 mann overgav seg ved Berby. De norske tapene var beskjedne med bare 12 døde og sårede. Av de om lag 1.400 svenskene som var involvert, var 455 drept eller ført vekk i fangenskap. I Sverige ble det reagert overfor dette oppsiktsvekkende nederlaget, og den svenske kommandanten, oberstløytnant Lars Jacob von Knorring, ble stilt for krigsrett. Etter at svenskene hadde fått forsterkninger, gikk de til motangrep den 14. juni for å innta sine tidligere stillinger. Hovedstyrken hadde sammen med fangene rykket tilbake til Fredriksten. De norske forpostene ved Prestebakke, Ende og Gjeddelund ble drevet tilbake etter en kort strid mot de tallmessige overlegne svenskene. Men svenskene forlot sine stillinger og gikk tilbake over grensen i dagene mellom 20. og 24. juni. Det stod nå ikke lenger svenske tropper på norsk jord. Krigen resten av året. Etter at svenskene hadde fullført sitt tilbaketog fra Norge, hadde de norske styrkene rykket frem til grensen mot Sverige og satt opp grensevakt. I tiden fram til desember ble det gjort enkelte streiftog over grensen både fra norsk og svensk side, men de fikk liten betydning. 29. juni satte kaptein Jens Werenskiold med sin divisjon av Sønnenfjelske regiment over Singlefjorden til Lervik for et utfall mot den svenske feltvakten ved Svinesund. Under trefningen ble Werenskiold angrepet av en svensk bataljon som forsøkte å innhente nordmennene før de kom seg tilbake over sundet. 19 svensker ble tatt til fange mot 2 sårede nordmenn, og 1 svensk offiser ble drept. I nord hadde oberst Staffeldt, som forøvrig ble utnevnt til generalmajor den 30. juni, holdt seg i ro på grensevakt i Eidskog med unntak av enkelte streiftog over grensen. Et planlagt framstøt mot fiendens svake høyre fløy over Tolvmilskogen inn i Dalarne med skiløperkompaniene som fortropp var under planen fikk ikke tilslutning av prins Christian August og måtte kanselleres. I begynnelsen av juli fikk Staffeldt ordre om å rykke over grensen og gjennomføre norske streiftog på flere steder. En kolonne med fire kompanier ble sendt fram til Morast, en annen kolonne på to kompanier til Magnor tollsted og en tredje kolonne på tre kompanier med major Stabell i spissen til området sør mot Vestmarka. Stabells gruppe fortsatte videre inn i Sverige 18. juli og fram til de svenske stillingene ved Adolfsfors, deretter tilbake til Matrand etter to dagers opphold på svensk grunn. Svenskene svarte i form av et overraskende angrep med 900 mann på de norske feltvaktene ved Emterud og Magnor den 19. juli. Svenskene hadde oppdaget at Lærdølenes feltvakt hadde dårlig vakthold, og de tok hevn for overfallet på Jerpset ved å ta Lærdølenes kompanikasse og 20 fanger, og de drepte 1 mann og såret en annen. Lærdølene foretok på egen hånd et mindre streiftog over grensen. I august ville Staffeldt gå mot Falun som støttekorps for trønderne i Jemtland og sendte en styrke på 200 mann til Midtskogen 10. august. Støttekorpset marsjerte videre til Dalby i Sverige og returnerte til Baltebøl den 20. august. De fant ikke svenske tropper i området, bortsett fra grensevakten ved Midtskogen. For de norske troppene i nord ved Kongsvinger og Matrand ble det en langvarig periode med konstant vakthold, kjedsomhet og dårlige forhold i det tynt befolkede Eidskog med glissen bebyggelse og lite mat. Felttroppene måtte oppholde seg i barhytter resten av sommeren og inn i høsten. Plyndringstokter mot svenske sivilister på den andre siden av grensen ble avverget. Om norske soldater hadde med seg tyvegods på veien tilbake fra streiftog, skulle dette sendes tilbake. Offiserene på begge sider var meget opptatt av at deres soldater skulle vise god oppførsel overfor sivilbefolkningen, men grensetraktene var tynt befolket og det sparsomme næringsgrunnlaget ble raskt oppbrukt av de militære. Dårlig forpleining, elendige innkvarteringsforhold og manglende forsyninger med lite mat begynte å få en farlig virkning på troppene på begge sider av grensen. Da det engelske hjelpekorpset til Sverige trakk seg tilbake til Storbritannia 3. juli, ble det planlagte angrepet på Sjælland oppgitt. Styrkene som hadde vært avsatt til dette ble sendt til Vestarméen. Svenskene hadde nå 18.500 mann langs norskegrensen, men det ble likevel en «stille» sommer og høst frem til september. I nord hadde oberstløytnant Adlersparre foretatt et mindre fremstøt fra Eda i Värmland med en bataljon og 400 jegere mot den norske feltvakten ved Vilsberg den 2. september. Under kampene forsøkte løytnant von Krogh med en pelotong bergenhusiske musketerer å bryte seg gjennom de svenske linjer i et bajonettangrep, men ble nedkjempet. 34 nordmenn ble tatt til fange, og flere sårede døde senere. Oberst Carl Henrik Posse som overtok kommandoen over de svenske troppene ønsket å stive opp den lave moralen og uroe nordmennene. Dermed ble det foretatt et utfall inn i Norge med det som kalles en «væpnet rekognosering» den 12. september 1808 med 1.400 mann fordelt på to kolonner. Dette var inspirert av det heldige utfallet ved Eda. Utfallet inn i Norge begynte i Naverstad og Skee mot Enningdalen mot major Krebs' grensevaktstyrkene ved Berby. I selve trefningen deltok om lag 900 svensker mot 400 nordmenn, men major Krebs viste seg som en kompetent og aggressiv offiser under de harde kampene om Berby gård, brua over Rørselva og Tyslingmoen. Posse innså at angrepet hadde kjørt seg fast og bad om våpenhvile for å trekke troppene tilbake, dette gikk Krebs med på. De norske styrkene hadde nesten brukt opp ammunisjonen etter fire timers kamp. Så snart våpenhvilen (på kun en halv time) var over, inntok de norske troppene sine tidligere stillinger. Posse var forundret over den rasende motstanden og trakk seg tilbake over grensen. De norske tapene var 33 døde og sårede mot de svenske tapene på 48 døde og sårede (usikkert). I oktober hadde svenskene foretatt et utfall med mindre avdelinger for å forstyrre og alarmere nordmennene på Vestmarka og Austmarka, mens en betydelig større styrke fortsatte langs hovedveien fra Magnor den 20. oktober 1808. Det kom til mindre kamphandlinger som drev de norske forpostene tilbake til Skotterud, og det ble forberedt forsvar på stedet mot svenskene. Men det kom ikke til større kamphandlinger, svenskene snudde og dro tilbake over grensen. En uke senere trakk Staffeldt størsteparten av sine styrker tilbake til Lier for å gå i vinterkvarter. Våpenhvile og nød. Den britiske blokaden av Norge gjorde seg etter hvert mer og mer gjeldende, og de små forsyningene som nådde frem fra Danmark og Nord-Russland var ikke nok. Overalt var det matmangel, og det lot seg ikke gjøre å erstatte mundering og annen utrustning som ble nedslitt og ødelagt etter flere måneder i felt. Mulighetene for å gjennomføre ytterligere offensive foretak ble mindre med tiden, og Christian August valgte derfor å holde troppene sine tilbake. Det var ikke mye bedre i de tynt befolkede grensetraktene for svenskene under generalløytnant Bror Cederström, som hadde overtatt etter Armfeldt i august. Utover høsten kom det til forhandlinger mellom prinsen og svenskene, men det tok sin tid å få kontakt med kongen i Danmark. Christian August mente at han ikke kunne fortsette fiendtlighetene mot Sverige på grunn av den nød og mangel som hersket i landet. I strid med kongens vilje inngikk han en avtale om våpenstillstand for det sønnenfjelske frontavsnittet den 22. november. Våpenstillstandsavtalen trådte i kraft 7. desember 1808. Den kunne sies opp på 48 timers varsel, men ble gjeldende for resten av krigen. Dessverre kom våpenhvileavtalen for sent både for den norske hæren og den svenske Vestarméen, som begge ble hardt rammet av sykdommer som spredte seg østfra og inn i grensetraktene, der flere tusener oppholdt seg under elendige forhold i flere måneder. Den norske felthæren på til sammen ca. 17 000 mann hadde i mars 1809 8 777 mann på lasaretter. Av disse døde 1 200; bare mellom april og september 1808 døde 700. Den verste tiden var høsten og vinteren 1808 da halvparten av soldatene i felthæren var syke. I den svenske Vestarméen var forholdene enda verre fordi sykdommene som tyfus og dysenteri kom fra øst. De svenske kildene har ikke presise opplysninger om det totale antallet syke, bare stykker fra diverse rapporter og nedtegnelser fra offiserene i Vestarméen finnes. Sykeligheten hadde steget fra 22 % av felttroppene i september til 25 % i november. 20. desember hadde 3. svenske brigade bare 1 284 friske soldater, 1 677 var blitt innlagt som syke. I november var 403 svensker døde. Ifølge de svenske historiske kildene var den svenske forpleiningen mye dårligere enn i den norske hæren. Skjærgårdskrigen. Som sikringsstyrke mot omgående bevegelser sjøveien og til støtte for en eventuell offensiv ble flåteavdelinger sendt til Hvalerøyene fra den norske "skjærgårdsflåten" og til Strömstad fra "Gøteborgseskadren" i mars-april 1808. De korte avstandene mellom Hvalerøyene og den nordre Båhuslenskysten førte raskt til at begge flåtestyrkene som bestod av kanonsjalupper, kanonjoller og armerte båter ble innviklet i trefninger og manøvreringer. De svenske sjøoffiserene hadde fått ordre om å søke slag med den norske skjærgårdsflåten, men ofte ble det bare større manøvreringer og mindre rekognoseringstokt i farvannet mellom øyene langs kysten. De norske sjøoffiserene hadde ordre om å bevokte sjøveien mot Østfold og Svinesund. Det hindret dem ikke i å foreta utfall mot svenske mål langs kysten flere ganger. Kommandør Fisker, operativ sjef for skjærgårdsflåten, kom til den sørøstlige enden av Hvalerøyene og opprettet i Gravningsundet en flåtebase for sin eskadre på cirka tretti fartøyer. Herfra styrte han om morgenen den 20. april mot Strömstad. Under rekognoseringstoktet utenfor Strömstad sendte Fisker en del av sine matroser og en tropp soldater om bord på fire sjalupper ved Seläters brygga syd for Svinesund i ly av mørket. 9 svensker ble tatt til fange. Fisker med resten av eskadren rodde videre mot Strömstad, og etter en maktdemonstrasjon i sundet mellom Furuholm og Killingholm, bare en kilometer fra havnen, snudde nordmennene. Fisker ønsket å uroe det svenske kystforsvaret i nordre Båhuslen. Derfor sendte han natten til 22. april en divisjon fra den norske eskadren til Hustyft en halv mil sørvest for Svinesund. Løytnant Ager som ledet landgangen, kom så overraskende på den svenske forposten mot Svinesund at 18 svensker ble tatt til fange uten motstand. Den 25. april skjedde enda en landgang på nordre strand av Dynekilens munning uten synlige resultater mot et mer våkent kystforsvar. Kaptein G.H. Nordberg kom til Strömstad med sin divisjon den 22. april med langt færre fartøyer enn på den norske siden. Tidlig på morgenen den 27. april rykket kommandør Fisker mot sør for å ta og ødelegge det strategiske viktige magasinet i Strömstad. Dette ble oppdaget av det svenske bevoktningsfartøyet, som sendte melding til Nordberg om de norske fartøyene på vei fra Hvalerøyene. Nordberg rykket ut med sine fem kanonbåter til sundet mellom Furuholm og Killingholm og satte et mindre batteri på Furuholm. Slaget ved Strömstad etter en og en halv times strid sluttet med norsk nederlag, Fisker måtte retirere med tap av 11 døde og sårede, samt to skadede kanonsjalupper. Nordbergs tap var 19 døde og sårede. Nordberg forsterket sin divisjon med en mortersjalupp, en sjalupp og en til to mindre kanonbåter kort etterpå. Divisjonen ble senere utvidet til en ekte flotilje med åtte nye kanonsjalupper den 2. mai. General Vegesack, som planla en ny offensiv etter at den venstre fløyen hadde gått inn i Norge i begynnelsen av mai, ønsket å ta seg over Svinesund med en flytebro under bygging i Strömstad. Det fremste hinderet mot denne nye offensiven var den norske skjærgårdsflåten, som måtte tilintetgjøres eller drives bort for å sikre overgangen i Svinesund. Major N.J. Rahmn dro fra Göteborg med en eskadre på 9 kanonsjalupper, en halvgalei, to proviantfartøyer og en mindre kanonbåt den 4. mai. 11. mai 1808 var den svenske "skjærgårdseskadren" blitt en sterk flåtestyrke på en jakt, 13 kanonsjalupper, 12 kanonjoller og tre andre krigsfartøyer samt en halvgalei med en samlet besetning på omkring 1.040 mann. Den norske eskadren på 24 til 25 kanonbåter viste seg utenfor den svenske kysten på et større rekognoseringstokt den 7. mai, men Rahmn, som skulle ha gått til angrep på nordmennene, var samme dag blitt erstattet av Carlheim-Gyllensköld. Dette var begynnelsen på en rekke ledelsesproblemer for den svenske skjærgårdseskadren. Utover året ble kommandantene skiftet flere ganger. Hver gang kom de med innsigelser mot ordrer om å oppsøke nordmennene for et sjøslag. Carlheim-Gyllensköld sendte ut halvgaleien og de mindre kanonbåtene på rekognoseringstokt, og de oppdaget raskt at skjærgården gav nordmennene meget gode posisjoner fra Hvalerøyene med mange og smale sund, og beskyttede havner med flere forskjellig utløp rettet mot den nordre Båhuslenskysten. Fisker hentet inn flere fartøyer og hadde den 19. mai hele 37 fartøyer stasjonert i området omkring Hvaler. De svenske arméoffiserene var blitt så frustrert av forsinkelsen at Carlheim-Gyllensköld så seg tvunget til å foreta en større rekognosering med eskadren den 20. mai. Han dro til Dynekilen med alle fartøyene, men sendte Rahmn med hovedstyrken tilbake til Strömstad. Nordmennene gikk til angrep med 26 kanonbåter fra Gravningsund 21. mai og kom fram til Tjurholmen utenfor Dynekilens munning. Svenskene trakk seg tilbake inn i Dynekilen og forsøkte å lokke nordmennene etter. Den svenske hovedstyrken hadde raskt kommet tilbake, Carlheim-Gyllensköld ønsket å gå til angrep fra Hallsö sund mellom Norra og Södra Hallsön, men det ble for mørkt mot aftenen. I ly av mørket trakk nordmennene seg tilbake fra Tjurholmen uten at et skudd ble løsnet. Dette oppmuntret svenskene til å bli mer dristige, og flere rekognoseringstokter fra Dynekilens munning mot Hvalerøyene ble gjennomført frem til 27. mai. Om morgenen den 27. mai 1808 gikk Carlheim-Gyllensköld til angrep mot nordmennene med cirka 30 kanonbåter. De fant seks til sju norske kanonsjalupper i Gravningsund som trakk seg tilbake. I det trange sundet ble de satt under ild fra en 24-punds kanon på land. Nordmennene kom tilbake, og med godt posisjonerte kanonbåter tok de svenskene under drepende ild. Slaget ved Hvalerøyene sluttet med svensk nederlag, og en kanonbåt ble totalt ødelagt. Danske kilder oppgir at 20 ble drept og såret, i følge Carlheim-Gyllensköld ble to såret. Tilbakeslaget den 27. mai tvang svenskene til uvirksomhet. Carlheim-Gyllensköld ble tilbakekalt til Stockholm den 10. juni fordi det var stor misnøye med hans ledelse. Rahmn, som overtok, holdt sin posisjon ved Dynekilens munning utover juni måned, men våget heller ikke å gå til angrep på nordmennene. Fisker som flyttet sitt hovedkvarter til vestsiden av sørlige Sandøy nærmere den svenske kysten, ønsket ikke å gå til angrep mot en jevnbyrdig motstander i gode posisjoner. Prins Christian August hadde planlagt et angrep på den svenske eskadren i samband med gjenerobringen av Prestebakke og Berby den 18. juni. Men da angrepet fra Fredriksten ble avlyst, ble flåteangrepet også kansellert. Armfeldt ønsket fremdeles et maritimt oppgjør, og den 1. juli ble det på hans ordre gjennomført en rekognosering for å lokke nordmennene ut fra Hvalerøyene. Rahmn sendte ut 9 kanonsjalupper til farvannet mellom Tjurholmen og Norra Hallsön i håp om utløse et norsk angrep fra Gravningsund ved holmene nordøst for Tjurholmen. Der hadde svenskene utplasserte 17 kanonbåter, men de ble oppdaget av nordmennene i forveien. Nordmennene foretok flere manøvreringer, men nektet å svare på Rahmns utfordring. Gjennom resten av sommeren var begge parter uvirksomme utover å holde øye med hverandre. Dynekilen ble nå svenskenes viktigste flåtebase. Fra Göteborg kom forsterkninger til skjærgårdseskadren i Dynekilen i september. 26. september hadde Rahmn en eskadre delt i fem kanonsjalupp-divisjoner og to kanonjolle-divisjoner på til sammen 39 kanonbåter og 1.660 mann. Med dette hadde svenskene fått en tallmessig overlegenhet, i forhold til den norske skjærgårdsflåten, som bestod av bare 25 fartøyer, hvorav 12 kanonsjalupper. Generalløytnant Cederström, som tok den faktiske ledelsen, ønsket å gå til angrep for å blokkere innløpet til Svinesund, men dette strandet på uenighet med eskadresjefen Rahmn. Han ville rykke sjøveien mot Sandøyene til Svinesund. Cederström gjorde senere den samme vurderingen; den norske eskadrens stilling var for sterk i et terreng som gav store defensive fordeler. Om høsten begynte sykdommer å gjøre et kraftig innhugg på begge sider, mest på den svenske skjærgårdseskadren. I november var bare 1.024 friske menn tilbake av den opprinnelige styrken på 1.660 mann. I slutten av november trakk svenskene seg sørover til Marstrand da Dynekilen begynte å bli islagt. 18. desember var hele nordre Båhuslenskysten forlatt av svenskene. Den norske skjærgårdsflåten hadde fått store problemer med innkvartering om høsten, og kommandant Fisker hadde vært tvunget til å ta hensyn til Sørlandskysten. Å våge seg på et sjøslag mot svenskene var ikke mulig. I desember 1808 gikk nordmennene i vinterkvarter etter at fartøyene var trukket tilbake til Oslofjorden fra Hvalerøyene. En liten episode hendte den 22. november til sjøs ved Skagen. Der hadde den norske briggen «Seagull» erobret det svenske krigsfartøyet «Gripen», en kutter med besetning på 43 mann. Etter å ha fått grunnskudd (under vannlinjen) strøk svenskene flagg som tegn på overgivelse. Alle ble ført til Norge som krigsfanger. Innsjøene. Mot sør langs grensen mot Svinesund er landet gjennomskåret av elver, vann og sjøer mellom Østfold og Dalsland. Den langstrakte (Iddefjorden), som i krigstid var mer en innsjø enn en fjord, var avskårte fra den øvrige norske vestkysten av det smale Svinesund. Som i tidligere kriger ble en lokal sjøflotilje oppsatt i Iddefjorden fra Fredrikshald for å overvåke den svenske strandbredden og forhindre svenske forsøk på å ta seg over med mindre patruljer. Det er lite kjent at svenskene også hadde sine egne flotiljer i andre sjøer mot norske streiftog og større angrep etter at tilbaketrekningen fra Norge var fullført i juni. Øst for Aremark er det en sjø som krysset grensen og som dessuten er en stor del av et vassdrag som dekker store deler av Dalsland. Innsjøen Stora Le er så stor at et norsk fremstøt til vanns raskt kunne ha rykket langt inn i Sverige. Derfor hadde svenskene dannet en mindre flotilje i sommermånedene. Mot sør ikke langt fra Enningdalen er det to sjøer, Søndre Kornsjø og Nordre Kornsjø, som også krysser grensen. Der hadde svenskene ikke egne sjøstyrker, men fartøyer som ble tatt i bruk for transportformål over grensen til vanns. Iddefjordsflotiljen med base i Fredrikshald deltok i den norske offensiven 10. juni mot Prestebakke og Berby. Da hadde tre prammer og 14 armerte båter med to amusetter, en haubits og 7 håndmorterskyts rykket innover Iddefjorden for å avlede oppmerksomheten. Flere ganger hadde denne flotiljen foretatt landstigning på den svenske strandkanten for å uroe vaktene, noen ganger med vellykket resultat. 19. september hadde 200 svensker gått mot Husebro og Krokstrand, men de oppdaget at en norsk feltvakt på stedet ble støttet av Iddefjordsflotiljen. Om dagen holdt nordmennene Krokstrand besatt, og om natten overnattet de på fartøyene. Det kom flere ganger til skjærmysler mellom svenske rekognoseringsenheter og den norske feltvakten frem til den 13. oktober. Krokstrand ble oppgitt etter ordre fra Christian August. I oktober hadde en sjøkrig brutt ut mellom den norske Iddefjordsflotiljen og mindre svenske båtpatruljer. Fra den svenske strandkanten som var blitt sikret av den svenske grensevakten, dro mindre patruljer mindre innfall over fjorden for å forstyrre den norske grensevakten. Det kom til skarp strid 15., 16., og 20. oktober uten nevneverdige resultater. Begge sider forsøkte å ta hverandres båter i mindre ekspedisjoner mot mosatt bredd av fjorden. Under et slikt innfall ble to svensker tatt til fange ved Pilegården, men de ble sendt tilbake to dager senere fra Fredriksten. En ny trefning fant sted om natten mellom 31. oktober og 1. november ved Svinesund. Det ble også den siste. Den svenske flotiljen på Store Le var blitt forsterket i slutten av august til en styrke på to prammer med to 3-punds kanoner og to mindre skyts, og sju større båter med en besetning på til sammen 226 mann. Major G. Bergenstråhle som flotiljekommandant og marineløytnant J. Söderström som «befalhavende sjøoffiser for eskadren i Store Le sjøen» dro nordover til Nössemark den 1. september. Flotiljen skulle seile nordvestover inn i Otteidsvik på den norske delen av sjøen for å undersøke de norske stillingene og finne ut om de hadde planer for ilandstigning på svensk område. Bergenstråhle fant flere norske patruljebåter som trakk seg tilbake langs strendene oppover i sjøen. Det kom til skuddveksling mellom den svenske flotiljens «avantgarde» på en pram og fem båter og en av disse norske båtene. Bergenstråhle vendte om fordi det hadde begynte å blåse sterk sørlig vind. 14. oktober ble det gjennomført et nytt svensk rekognoseringstokt i den norske delen av sjøen opp i Smogesund uten at de støtte på fiendtlige farkoster. Den 7. oktober foretok svenskene på nytt en ekspedisjon med flotiljen for å ødelegge en forpost ved Mosvik i Norge. For å komme overraskende på nordmennene rodde svenskene hele natten tett på den østre stranden i storm og regn. Natten til 8. oktober ble en hæravdeling landsatt nord for Tolsby. Derfra ble nordmennene overrumplet og tatt til fange etter en kort kamp. Av enheten på 18 mann ble 10 tatt til fange. Dagen etterpå, den 9. oktober, vendte svenskene tilbake med en kanonpram og flere småbåter og rykket frem til Otteidsviks munning, der de kom under ild fra flere nordmenn på en nærliggende holme. Svenskene drev bort de norske forsvarene uten tap og tok en båt. Den svenske flotiljens nærvær på Store Le hadde vært viktig for å hindre norsk virksomhet på svensk område. Christian August hadde allerede i juni planlagt å sende norske styrker på medbrakte flåter ut på sjøen. Dette kunne ha hendt som ledd i et mindre norsk streiftog fra Enningdalen ledet av den aggressive major Krebs mot de svenske grensetraktene Måsakasan, Sågemarken og Stabäckehult. Kaptein Mundh med 300 mann marsjerte fra Svenningsbø den 4. september mot grensen. Der delte han sine styrker i flere mindre detasjementer og dro videre mot Nordre Kornsjø med flere avdelinger. Mundh kom seg over til svensk side av sjøen med en pram, en flåte og tre båter for å rekognosere. Han vendte tilbake etter noen mindre trefninger med flere svenske fanger. Haldir. Haldir er en alv fra Lothlórien i Ringenes Herre. Han var en ”marchwarden” som voktet skogens nordlige grenser, sammen med hans brødre Rúmil og Orophin. Da ringens brorskap ankom Lórien, ble han veiviseren deres til Caras Galadhon(uttalt /karas galaðon/). Haldir var en av de få Alvene av Lórien som kunne tale ”Westron” (ulik begge av hans brødre). For at Haldir skulle lede brorskapet inn i Lorien, krevde han at dvergen Gimli skulle gå med bind for øynene. Aragorn foreslo at alle i brorskapet, samt alven Legolas, skulle gå med bind for øynene. I filmene om ”Ringenes Herre”, spilles Haldir av Craig Parker. I filmen dør Haldir under slaget i helmsdypet, men dette forekommer ikke i boken. Essensuell. "Essensuell" er det andre albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 1997. Alle tekster og melodier er skrevet av Arne Hurlen. Albumet lå totalt 12 uker på VG-lista i 1997, hvor den hadde 1.plass som beste plassering. Kumul (Xinjiang). Hami (kinesisk: 哈密; pinyin: "Hāmì"; uigurisk: قۇمۇل; uigur-latin: "Qumul") er et prefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Prefekturet Hami har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì"), ett fylke (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Ok (ord). OK, også skrevet okay og okei etter den amerikanske og fornorskede uttalen, er et norsk adverb og ubøyd adjektiv som er et uformelt uttrykk for samtykke, istemming eller erkjennelse. Ok brukes altså synonymt med ordene «enig», «javel», «alt i orden», «fint», «bra» og så videre. Når ordet brukes for å beskrive en tings kvalitet, betyr det at tingen er egnet for formålet («dette er ok å sende ut») eller av en kvalitet som er akseptabel, men ikke ypperlig («maten var ok»). Hvis brukt i dialog kan det bety medvillighet («Ok, jeg skal gjøre det»), enighet («Ok, den er grei»), et ønske om å avdramatisere en situasjon eller roe noen ned («Ok, det er ikke så ille») eller til og med som et formelt samtykke («du er ok til å gjøre det»). Ok. OK er også en mye brukt forkortelse i navn på firmaer, varer, organisasjoner og liknende Saint-Pierre-sur-Dives. Saint-Pierre-sur-Dives er en kommune og et sete for en kanton i nordlige Frankrike i Pays d'Auge i departementet Calvados, en del av regionen Basse-Normandie. Den beskyttede botaniske hagen samler på gamle varianter av blomster og grønnsaker. Klosterkirken. Klosterkirken ble ombygd på 1100- og 1200-tallet og restaurert og modifisert på 1500-tallet, noe som erstattet den tidligere klosterkirken som ble bygget i 1012 av Vilhelm Bastardens tante grevinne Lesceline. Kirken ble fullstendig omformet i løpet av 1600-tallet og ved den tid fikk den sitt nåværende utseende, et lang hovednav med to midtganger og fem tilstøtende kapeller i gotisk stil. Marked. Et ukentlig utendørsmarked er åpent hver mandag morgen ved markedshallen som er fra 1000-tallet. Det handles i krøtter, og omtrent hundre kalver blir solgt til oppdrettere hver uke, men også sauer, griser og noen geiter. Det er også et antikkmarked hver første søndag i måneden på samme sted. Tvillingbyer. Saint-Pierre-sur-Dives har tvillingstatus med den engelske byen Ivybridge i Devon siden 26. juni 1972; med den belgiske byen Jodoigne i Walloon Brabant; og med den tyske byen Kleinwallstadt i Bayern. Aziz Idris. Aziz Idris (født 25. desember 1986) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for Mjøndalen. Idris skrev under kontrakt med Mjøndalen IF i desember 2010. Idris spiller sentral midtbane og er en teknisk god spiller. Aziz Idris ble kåret til årets spiller I Alta IF, av fansen og flere nordnorske medier sesongen 2008. Idris kom i fokus i nasjonale media etter to uheldige hendelser i kampen mot Bodø-Glimt 5. juli 2010, hvor han slo ned Håvard Sakariassen, og deretter Daniel Stensland samtidig med at han fikk det røde kortet. Idris hevder at det hele var uhell, og at det siste slaget utelukkende var et forsøk på å dytte Glimt-spilleren bort, men at han traff han i ansiktet. Aziz Idris kan minne litt om Dickson Etuhu på spillestilen. Thomas Andersen. Thomas Andersen (født 6. februar 1978 i Meløy) er en norsk fotballspiller som spiller for Gjøvik FF. Før han gikk til Gjøvik spilte han for Alta IF. Andersen spiller angrep og var Altas toppscorer sesongen 2007 med 14 fulltreffere, og han spilte17 kamper. Bare Mads Reginiussen hadde spilt flere kamper (18). Han har en lang karriere bak seg. Han har også vært i Reipå, Ørnes, Meløy SK, Gevir Bodø, KFUM Oslo og BUL. I Gjøvik FF spiller han midtstopper og er visekaptein. Han har også ved noen anledninger brukt som spiss. Hjemme mot Eidsvold Turn i 3. divisjon 2011 scoret han hattrick i det som endte med en 3-0 seier. Northrop Grumman Shipbuilding. Northrop Grumman Shipbuilding er skipsbyggings divisjonen av Northrop Grumman. Divisjonen ble opprettet den 28. januar 2008 da Northrop Grumman slo sammen sine to daværende skipsbyggingsdivisjoner, Northrop Grumman Newport News og Northrop Grumman Ship Systems. Den nye sektoren består blant annet av følgende verft: Northrop Grumman Shipbuilding Newport News, Ingalls Shipbuilding og Avondale Shipyard. Hurtigløp på skøyter i Norge. Oscar Mathisen under norgesmesterskapsløpene på mjøsisen ved Hamar i 1907 Hurtigløp på skøyter regnes som Norges mest tradisjonsrike idrett, som en av Norges eldste idretter og som en av Norges nasjonalidretter. Hurtigløp var Norges mest populære idrett til 1960-tallet; spesielt populær i byene. Skøyteløperen Axel Paulsen (1880-tallet) var landets første idrettsstjerne. Oscar Mathisen (aktiv 1907–1929) oppnådde også en popularitet som bare kan måles mot nasjonalhelter som Nansen og Amundsen. Hjalmar Andersen («Hjallis») oppnådde en lignende popularitet etter krigen. Skøyteløperen Knut Johannesen («Kupper'n», aktiv 1951–64) ble kåret til «Norges beste idrettsutøver gjennom tidene» da han sto på høyden av karrieren. I likhet med Hjalmar Andersen i 1952, tok Johann Olav Koss gull på de tre lengste distansene, 1500, 5000 og 10000 meter, under OL i 1994. Norsk skøytesports hovedorganisasjon er Norges Skøyteforbund (NSF). NSF ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Idrettsforbund 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter. Eksterne lenker. Hurtigløp på skøyter i Norge Dansk Amerikansk Fodbold Forbund. Dansk Amerikansk Fodbold Forbund (forkortet DAFF) er en interesseorganisasjon for amerikansk fotball i Danmark. DAFF er medlem av Dansk Amerikansk Idræts Forbund (DAIF) og DAIF (anno 1998), som igjen er medlem af Danmarks Idræts-Forbund (DIF). DAFF, som ble opprettet i 1989, har hovedsete i Idrættens Hus i Brøndby og ledes av en fulltidsansatt forbundsjef. Beslutningstagerne i DAFF er hovedstyret. En gruppe på ni medlemmer som velges på et årlig møte. Man har siden 2000 opplevd en stor framgang i medlemstallet blant amerikansk fotball-tilhengere. Dette kalles «zulueffekten», siden tv stasjonen TV2 Zulu begynte å vise kamper fra NFL søndag kveld. Eksterne lenker. Amerikansk Fodbold John Kiffmeyer. John Kiffmeyer (også kjent som Al Sobrante) (født i 1969) var den originale trommeslageren for punk-bandet Green Day. Kallenavnet hans er en referanse til hjembyen hans, El Sobrante. Biografi. John Kiffmeyer er født i California i 1969. Hans første opptreden innen punk-verden var som trommer for for bandet Isocracy. Det som Kiffmeyer er mest kjent for imidlertid, var hans tid i Green Day. Etter han sluttet i Isocracy, var Kiffmeyer med på å starte bandet Green Day. På grunn av hans erfaring og kunnskap innen undergrunnsmiljøet, Kiffmeyer greide å få bandet i gang ved å ringe til venner og kontakter, blant dem var den lokaltkjente Larry Livermore. I 1990 forlot han bandet for å gå på Humboldt State University i Arcata, California. Kiffmeyer ble senere med i bandet The Ne'er Do Wells, som han forlot i 1994. Han bor nå i San Francisco, California med hans kone Greta og sønnen Lolo. Elton Mayo. George Elton Mayo (født 26. desember 1880, død 7. september 1949) var en australsk psykolog og sosiolog fra Adelaide. Han underviste ved University of Queensland fra 1919 til 1923. Han flyttet da til University of Pennsylvania, men brukte det meste av sin karriere på Harvard Business School (1926 til 1947) hvor han var professor i industriell forskning. Mayo er kjent som grunnlegger av Human Relations Movement, og for sin forskning, inklusiv Hawthorne-studiene, og sin bok "The Social Problems of an Industrialised Civilization" (1933). Grain. Grain er en engelsk måleenhet som er 1/7000 av et pund (454 gram/7000 = 0,06485714 gram). Enheten var fra gammelt regnet for vekten av ett byggkorn (barley-grain). Tre grain ble dessuten til en karat vekt (= ett frø fra johannesbrødfrukten). Enheten brukes idag hovedsakelig i Norge som måleenhet for skyttere som lader sine egne patroner. Grunnen til at denne brukes på tross av SI enheter er mengden av ladedata som kommer fra hovedsakelig USA. Vekter til veiing av krutt har nesten uten unntak bare grain som skala. Vekten på prosjektiler til personlige skytevåpen oppgis vanligvis også bare i grain. Da dette er godt innarbeidet medfører dette ingen konflikter eller misforståelser for den som bruker dette i forbindelse med egenproduksjon av ammunisjon. Måleenhetsnavnet brukes dog i andre sammenhenger i Nord-Amerika. Casta. Casta er et meksikansk ølmerke som ble produsert av bryggeriet Especialidades Cervecera frem til 2005. Etter dette ble det solgt til FEMSA som er morselskapet til Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma, hvor produksjonen av Casta foregår i dag. Margareta Wästerstam. Margareta Wästerstam født "Ragnhild Margareta Wästerstam" (28. mars 1935 i Annedal, Göteborg), er en svensk skuespiller og TV-produsent. Indio. Indio er et meksikansk ølmerke av type lager som produseres av Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma. Ølmerket het opprinnelig "Cerveza Cuauhtémoc", men skiftet navn på grunn av at «indianeren» avbildet på etiketten fikk folk til å spørre etter en «Indio». Tinchebray. Kirke for Den hellige Maria, "L'église Sainte marie" Utsikt når man kommer langs vegen fra Sourdeval; kirken St Pierre i bakgrunnen. Tinchebray er landsby i departement Orne i Normandie i nordvestlige Frankrike. Byen består av 26,52 km². Det var 2 891 innbyggere i 1999. Historie. Den 28. september 1106 utspilte slaget ved Tinchebray hvor den engelske kongen Henrik I av England nedkjempet sin eldre bror Robert Curthose, hertug av Normandie. I årene 1622–1623 ble byen berørt av en epidemi av pest. Industri. Byen har flere selskaper som er spesialisert i metallarbeid, maskinvare og redskap for jordbruk og hageanlegg. Cémoi sjokoladefabrikk er lokalisert i det gamle klosteret. Koreas arbeiderparti. Monumentet for partiets etabering i 1949. Koreas arbeiderparti (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisert: "Chosŏn Rodongdang", revidert: "Joseon Rodongdang") er det statsbærende og i realiteten det eneste politiske partiet i Nord-Korea. Partiet ble etablert i Pyongyang den 30. juni 1949 ved en sammenslåing av Nord-Koreas arbeiderparti og Sør-Koreas arbeiderparti. Partiet har hatt to generalsekretærer, Kim Il-sung (1949–1994) og hans sønn Kim Jong-il (1997–2011). I 2012 ble avdøde Kim Jong-il erklært «evig generalsekretær», mens sønnen Kim Jong-un ble utnevnt til førstesekretær. Partiets ideologi er "juche", en nasjonal koreansk venstreorientert (eller kommunistisk) ideologi med sterke innslag av stalinisme og nasjonalisme, og den nyere "songun"-doktrinen. Sistnevnte er innført av Kim Jong-il og setter militæret først i alle sammenhenger. Partiet blir ofte ansett som verdens siste statsbærende stalinistiske parti, eventuelt det minst reformerte av verdens fem gjenværende, statsbærende kommunistpartier (i Nord-Korea, Kina, Cuba, Laos og Vietnam). __NOTOC__ Organisasjon. På samlingskongressen i 1949 ble viseformann i det nordkoreanske partiet, Kim Il-sung, valgt til ny formann, mens Pak Hon-yong, som var formann i det sørkoreanske partiet og dets forgjenger Koreas kommunistparti, ble ny viseformann sammen med Aleksej Ivanovitsj Hegaj. I 1966 ble tittelen «formann» byttet ut med «generalsekretær», men er fortsatt vidt omtalt som partileder utenlands. Alle innbyggere som ønsker å oppnå ledende posisjoner må være medlemmer av partiet, noe som skaper et nomenklatura i samfunnet og sikrer partiet absolutt kontroll. Medlemskap er forbeholdt innbyggere som regimet har tillit til. Disse klassifiseres i 51 kategorier som Kim Il-sung innførte, som igjen er sortert i tre klasser, «vennlige», «nøytrale» og «fiendtlige», og kun medlemmer av «kjerneklassen» kan bli partimedlemmer. Nordkoreanerne kjenner ikke sin egen kategorisering, men kan til en viss grad erfare dette etter hvilke arbeids- og studiemuligheter en får tildelt. Partiets struktur sammenfaller stort sett med Det kinesiske kommunistiske partis. Koreas arbeiderparti er den ledende politiske bevegelse i landet, og leder arbeidet i Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, som på papiret sitter med den politiske makten. Sentralkomiteen i partiet gir ut landets største avis, "Rodong Sinmun", som er ansett som en kilde til landets myndigheters offisielle uttalelser og holdninger. Sentralkomiteen velges offisielt av partikongressen. Sentralkomiteen har over 300 medlemmer og varamedlemmer, og møttes ikke mellom desember 1993 og september 2010. Politbyrået velges offisielt av sentralkomiteen, men i praksis har det vært selvrekrutterende. Organet var i praksis dødt i en årrekke mellom sentralkomiteens kongresser i 1993 og 2010, ettersom alle medlemmene, unntatt Kim Jong-il, døde i mellomtiden. Sentralkomiteens tredje kongress ble avholdt i september 2010 i Pyongyang. På åpningsdagen 28. september ble Kim Jong-il gjenvalgt som generalsekretær. Kims tredje sønn, Kim Jong-un ble valgt inn som nestleder i partiets militærkommisjon. Partikonferansen i april 2012 valgte Kim Jong-un til førstesekretær i politbyrået og formann i militærkommisjonen, etter at Kim Jong-il døde i desember 2011, og foretok således den formelle maktoverdragelsen til dynastiets tredje generasjon. Partiets ungdomsorganisasjon er Kim Il-sungs sosialistiske ungdomsforbund. Forbindelser til Norge. Offisielt var Koreas arbeiderparti og norske Sosialistisk Venstreparti søsterpartier, skjønt Sosialistisk Venstreparti ikke likte å bli assosiert med Kim Il-sung. Denne tilknytningen var egentlig en videreføring av forholdet mellom Koreas arbeiderparti og Sosialistisk Valgforbund. Koreas arbeiderparti hadde mer til felles med Arbeidernes kommunistparti rent ideologisk og politisk. Sosialistisk Venstreparti, Arbeidernes kommunistparti og Norges Kommunistiske Parti ble tidvis invitert til konferanser og lignende i Nord-Korea. Lasse Jahnsen, tidligere partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, har hevdet partiets første og siste delegasjon til Nord-Korea ble sendt i 1976. Ifølge Jahnsen hadde Sosialistisk Valgforbund hatt delegasjoner ved et par anledninger tidlig i 1970-årene, mens Ragnar Christiansen ledet en delegasjon fra Det norske Arbeiderparti i 1974. Norges Kommunistiske Parti og Koreas arbeiderparti har etter sigende hatt gode forbindelser over flere tiår. Blant de norske politikerne som besøkte Nord-Korea var Stein Ørnhøi, Rune Fredh, Hans Petter Hansen, Berit Ås, Lasse Jahnsen, Ragnar Christiansen, Morten Jørgensen, Steinar Stjernø, Reidar T. Larsen, Frank Næss og Pål Lynne Hansen, hvorav noen også møtte Kim personlig. Ifølge Lasse Jahnsen ble delegasjonsleder Pål Lynne Hansen kastet ut av Nord-Korea i 1972 da Hansen, en svenske og en chilener ikke reiste seg og klappet etter en flere timer lang hyllesttale til Kim. Jahnsen hevder også at det var han som avsluttet alle formelle bånd mellom Sosialistisk Venstreparti og Koreas arbeiderparti i 1981, ikke Erik Solheim noen år senere. Utover dette ble også landet besøkt av flere stortingskomiteer og ikke-sosialistiske politikere. Det nye framskrittspartiet. Det nye framskrittspartiet (hangul:, hanja:, rr: Jinbo Shin-dang, mr: Chinbo Sin-tang) er et sosialistisk politisk parti i Sør-Korea. Partiet er venstreorientert og etablert i 2008 av endel utbrytere fra Demokratisk arbeiderparti som protesterte mot partiets fokus på koreansk nasjonalisme. Det nye progressive partiet deltok i parlamentsvalget 2008, men uten å oppnå parlamentarisk representasjon. I et tilleggsvalg i valgkretsen Ulsan i 2009 lyktes partiet imidlertid i å få valgt Cho Seung-soo, etter en avtale med Demokratisk arbeiderparti om å ha Cho som felles kandidat mot de konservative. Roh Hoe-chan var partiets første partileder. I 2011 foreslo Demokratisk arbeiderparti en partifusjon. Partimedlemmene i Det nye framskrittspartiet fikk si sin mening i en egen avstemning og med knapt flertall avslo de invitasjonen. Cho Seung-soo meldte seg deretter inn Demokratisk arbeiderparti, og Det nye framskrittspartiet stod igjen uten representasjon i nasjonalforsamlingen. 27. februar 2012 vedtok partiet å fusjonere med Sosialistpartiet med 93 prosents overvekt, og tilsvarende har Sosialistpartiet vedtatt en tilsvarende fusjon 19. februar. En felles samlingskongress ble avholdt 4. mars 2012. Sosialistpartiet oppløses som eget parti og inngår i Det nye framskrittspartiet. Den anti-imperialistiske nasjonale demokratiske front. Den anti-imperialistiske nasjonale demokratiske front (hangul:, hanja:, rr: Banje minjok minju jeonseon (Banje minjeon), mr: Panje minjok minju chŏnsŏn, engelsk: Anti-Imperialist National Democratic Front) er et forbudt sørkoreansk politisk parti. Partiet ble etablert som "Det revolusjonære gjenforeningspartiet" den 25. august 1969. Partiet er forbudt med hjemmel i nasjonale sikkerhetslover men opererer likevel i det skjulte. Partiet kalles et politisk parti av de nordkoreanske myndighetene, og for en pro-kommunistisk spionring av sørkoreanske myndigheter. Partiet politikk følger Juche-filosofien og Songun-politikken og har som mål å etablere en revolusjon i Sør-Korea, fjerne USAs soldater og baser i landet, samt å sørge for en koreansk gjenforening. Partiets historie startet i 1964 da en komité for etableringen av "Det revolusjonære gjenforeningspartiet" ble etablert. Partiet ble etablert i 1969 av Kim Jong-tae og Choi Yong-do. Disse to, samt flere av partiets andre grunnleggere ble senere henrettet etter ordre fra den sørkoreanske regjeringen og president Park Chung-hee. Kim kone og to barn forsvant sporløst, mens mange partimedlemmer fikk lange fengselsstraffer. "Det revolusjonære gjenforeningspartiet" ble 27. juli 1985 slått sammen med "Sør-Koreas strategiske gjenforeningsparti" og byttet samtidig navn til "Sør-Koreas nasjonale demokratiske front". Dagens navn er fra 23. mars 2005. Partiet har kontorer i Pyongyang i Nord-Korea og i Japan. Koreas grønne. Koreas grønne (hangul:, hanja:, rr: Chorok Jeongchi Yeondae, mr: Ch'orok Chǒngch'i Yǒndae) er et grønt politisk parti i Sør-Korea. Diskusjoner i 2003 ledet til stiftelsen av partiet den 10. juni 2004. Koreas grønne deltok i parlamentsvalget 2008, men oppnådde ikke parlamentarisk representasjon og la seg deretter ned. Park Geun-hye. Park Geun-hye (født 2. februar 1952 i Daegu) er en sørkoreansk politiker. Hun er medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling og er tidligere leder av det ledende konservative Saenuri-partiet. Hun er gjenvalgt til nasjonalforsamlingen to ganger og ble første gang valgt i 1998. Hun ble lenge antatt å bli partiets kandidat til presidentvalget i 2007, og å ha en god sjanse til å bli valgt og etterfølge Roh Moo-hyun. Begge hennes foreldre ble drepi i politiske attentat. Hennes far var Park Chung-hee, president fra 1963 til han ble drept av sin egen etterretningssjef i et attentat i 1979. Hennes mor ble drept i et attentat i 1974. Hun ble derfor sett på som nasjonens førstedame mellom 1974 til 1979. Hun har senere uttrykt sin sorg over behandlingen av demokratiforkjempere under hennes far sitt diktatoriske styre. Under et besøk til Sør-Korea i 1979 foreslo president Jimmy Carter å diskutere menneskerettigheter med. Leder av GNP. Park bidro sterkt til at GNP fikk majoriteten i den sørkoreanske nasjonalforsamlingen i 2006 gjennom flere suppleringsvalg. Under en av valgkampanjene den 20. mai 2006 klarte en 50 år gammel mann å angripe Park med kniv og påførte henne et 10 cm sår i ansiktet, noe som krevde 60 sting og flere timers kirurgi. Park har møtt sterk motbør knyttet til en utdanningsstiftelse tidligere kjent som Buil (etter aksjene stoftelsen kontrollerer i avisa Busan Ilbo) som hennes far og senere hun selv ledet. Aksjenes opprinnelige eiere har gått til retten og krevd aksjene tilbakelevert, fordi de ble tvunget til å overlate de til hennes far. Park har to søsken, en yngere bror Park Ji-man, ment kjent for hans dommer knyttet til narkotikamisbruk. Hennes yngere søster er Park Seo-yeong, som er administrerende direktør i Yookyoung-stiftelsen. 12. februar 2007 besøkte Park Harvard University i Cambridge, USA. Besøket kulminerte i en tale til en forsamling på Kennedy School of Government der hun sa at hun ville redde Korea, og talte for sterkere bånd mellom Sør-Korea og USA. Presidentkampanje. Park forsøkte å gjøre som sin far å bli presidentkandidat for partiet GNP. Hun rtapte imidlertid for Lee Myung-bak med liten margin. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redisere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Frihetspartiet. Frihetspartiet (hangul:, hanja:, rr: Jayu Seonjin-dang, mr: Chayu Sŏnjin-tang) er et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble etablert den 1. februar 2008. 12. februar ble People First Party (stiftet i 2005) innlemmet og det nye partiet deltok i parlamentsvalget i Sør-Korea 2008, hvor det fikk vel 7 % av stemmene og 18 mandater. Frihetspartiets grunnlegger er Lee Hoi-chang, tidligere leder og presidentkandidat for Det store nasjonale partiet. Det demokratiske partiet (Sør-Korea). Det demokratiske partiet (hangul:, hanja:, rr: Minju-dang, mr: Minju-tang) er et liberalt og sentrumsnært politisk parti i Sør-Korea. Etter Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008 er partiet landets ledende opposisjonsparti. 16. desember 2011 etablerte partiet, sammen med Citizen Integration Party og Federation of Korean Trade Unions et nytt politisk parti som skal stille opp ved parlamentsvalget 11. april og presidentvalget 19. desember. Det offisielle navnet vedtas senere, men det koreanske navnet kan oversettes til «Det demokratiske enhetspartiet». Partiet henter støtte fra yngre generasjoner og fra Jeolla-regionen helt sør i landet. Partiet fikk støtte ved å være motstander av riksrettssaken mot president Roh Moo-hyun. Partiets forgjenger vant 32 av 49 seter i Seoul, 44 av 62 i Incheon og Gyeonggi i 2004, noe som var en bekreftelse på presidentens støtte i befolkningen. En rekke suppleringsvalg i flere distrikter førte derimot til at partiet mistet majoriteten i nasjonalforsamlingen. Politisk plattform. Det demokratiske partiet har støttet militante fagforeninger og vært tilhenger av regulering av næringslivet. Det har støttet økte sosiale tjenester for lavinntektsgrupper finansiert ved økt skattlegging av middelklassen og har lagt mindre vekt på den økonomiske veksten. En av strategiene har vært å fokusere mer på inntektsforskjellene, selv om forskjellene er forholdsvis små sammenlignet med USA og Vest-Europa. Partiet har støttet grupper som er positive til Nord-Korea og har støttet regjeringens politikk om å yte bistand til nabolandet uten betingelser, den såkalte solskinnspolitikken. Historie. Partiet kan sees som en fortsettelse av Uri-partiet, som i 2004 brøt ut fra Millennium demokratiske parti. Uri-partiet var tidligere president Roh Moo-hyuns parti og fikk flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget 2004. Uri-partiets ledere støttet Roh-administrasjonens politikk for å redusere landets tradisjonelt sterke allianse med USA og Japan. Imidlertid mislyktes partiets politikk på flere områder, og partiets støtte krympet. I 2007 slo Uri-partiet seg sammen med Det forente nye demokratiske partiet og ble til Det forente nye demokratiske partiet. I 2008 ble Det forente nye demokratiske partiet slått sammen med Det demokratiske partiet (inntil 2002 kjent som Millennium demokratiske parti) til Det forente liberale partiet. Man hadde lyktes i å gjenforene liberale, sentrumsnære krefter i sørkoreansk politikk, og noen måneder senere ble partiets navn endret til det nåværende. Saenuri-partiet. Saenuri-partiet (hangul:, hanja:, revidert romanisering: "Saenuri-dang", romanisering: "Saenuri-tang") er et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som Det store nasjonalpartiet () den 21. november 1997, og byttet navn den 13. februar 2012. "Saenuri" betyr «ny verden». Partiet er tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med "chaebolene", reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsker distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerer den tradisjonelt konservative sørkoreanske politiske eliten. Partiet henter støtte fra konservative velgere på landsbygden, og særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene er oftest løse koalisjoner i sørkoreansk politikk, og Saenuri-partiet er det eldste av dagens partier. I juni 2012 hadde partiet rundt 2,2 millioner registrerte medlemmer. Partiet fikk rent flertall ved parlamentsvalgene i Sør-Koreas nasjonalforsamling i 2008 og 2012, men har etter siste valg mistet egen majoritet etter tre utmeldinger. Lee Myung-bak fra Saenuri-partiet har vært landets president siden 2008. Partileder fra 2012 er Hwang Woo-yea. Politisk plattform. Partiet definerer seg selv som konservativt, og ønsker å utvikle landet på et fundament av liberalt demokrati, markedsøkonomi og rettsstat. Det anser seg tillike som et sosialt reformparti. Saenuri-partiet har en forholdsvis nyliberal økonomisk politikk, kombinert med en økonomisk konservativ tilnærming til offentlige utgifter. Partiet fremstår som mer konservativt i sosiale spørsmål, for eksempel i synet på kriminialitet og familieverdier. I utenrikspolitikken ønsker partiet en større tilnærming til USA, Japan og Vesten forøvrig, i hovedsak gjennom militært og økonomisk samarbeid, samtidig som landet skal distansere seg fra Russland og Kina. Saenuri-partiet har tradisjonelt støttet en hardere linje overfor Nord-Korea, og skarpt kritisert brudd på menneskerettighetene i landet, men inntok en tilsynelatende mer pragmatisk holdning i 2012. Forholdet mellom landene har kjølnet betydelig etter at president Lee la forgjengernes solskinnspolitikk til side. Partiet har som målsetning at landene skal leve i fredelig sameksistens inntil koreansk gjenforening finner sted, og ønsker å vektlegge nasjonal sikkerhet gjennom økt profesjonalisering i forsvaret. Partiet ønsker å videreføre humanitær bistand til nabolandet, men også stanse Nord-Koreas atom- og rakettprogram. Saenuri-partiets proamerikanske og antikommunistiske linje gjør det ofte til en skyteskive for angrep fra de statskontrollerte nordkoreanske mediene og den politiske venstresiden i Sør-Korea. Historie. Lee Myung-bak fra Saenuri-partiet, Sør-Koreas president siden 2008. Deler av partiet kan knyttes til Det demokratisk-republikanske parti og Park Chung-hees diktatur i 1960- og 1970-årene, men disse delene er betydelig utvannet etter flere partifusjoner. I 1990 ble flere mindre høyrepartier, hvorav det største og mest fremtredende var Det demokratiske rettferdighetsparti, slått sammen til Det demokratisk-liberale parti med Park Tae-joon som leder. Partiet skiftet navn til Nytt Korea-parti i 1995, og etter nye sammenslåinger ble Det store nasjonalpartiet (, "Hannara-dang") etablert den 21. november 1997. "Han(nara)" kan oversettes både til «stor» og «en(het)». Partiet var størst etter parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 med 53 prosents oppslutning og 147 av 271 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet ble imidlertid sittende i opposisjon i ti år. Lee Hoi-chang var partileder fra 1998 til 2002, og tapte presidentvalget i både 1997 og 2002 etter en rekke skandaler og anklager. Partiet tapte parlamentsvalget i 2004 trolig grunnet beskyldninger mot president Roh Moo-hyun. Opinionen mente at partiet stod bak riksrettssaken mot presidenten. Valget endte med nederlag, og for første gang ble ikke partiet eller et av dets forgjengere største parti i nasjonalforsamlingen. Suppleringsvalget i 2005 gav imidlertid partiet med samarbeidspartnere flertall i nasjonalforsamlingen. I 2007 ble ikke Lee renominert som presidentkandidat for partiet, og han stiftet derfor et eget parti i protest. Tidligere partileder Park Geun-hye, datter av tidligere president Park Chung-hee, var lenge antatt å bli nominert. Tette familiebånd anses av mange som tegn på at partiet styres av en aldrende elite. Park tapte imidlertid mot daværende borgermester i Seoul, Lee Myung-bak. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redusere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Lee vant presidentvalget den 19. desember med 48,7 prosent av stemmene, og året etter fikk partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen. I lokalvalgene i 2010 fikk partiet en kraftig tilbakegang. I 2011 ble partiet rammet av flere kriser og skandaler. I oktober tapte partiets kandidat kampen om landets viktigste politiske verv utenfor regjeringen, borgermesteren i Seoul. Etter flere dataangrep under suppleringsvalgene i 2011 som kunne knyttes til partiets ledelse, gikk denne i realiteten i oppløsning. Partileder Hong Jun-pyo trakk seg offisielt den 9. desember, den 17. desember opprettet partiet et interimstyre under ledelse av Park Geun-hye. Hennes viktigste oppgave ble å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012. Parks eget parti, Allianse for fremtidshåp, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i det konservative partiets politiske spekter, skulle innfusjoneres i partiet. Det ble diskutert om partiet skulle stryke ordet «konservativ» fra sitt program, men dette avviste Park. På landsmøtet den 13. februar 2012 ble Allianse for fremtidshåp innfusjonert, den politiske plattformen revidert, logoen endret, og navnet endret til Saenuri-partiet, i et håp om at det skal gi partiet et nytt løft og lokke gamle velgere tilbake. Det kreative koreapartiet. Det kreative koreapartiet (hangul:, hanja:, rr: Changjo Hanguk-dang, mr: Ch'angjo Han'guk-tang) er et liberalt, humanistisk og sentrumsnært politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble etablert den 4. oktober 2007 av utbrytere fra Uri-partiet, og leder ble den velkjente forretningsmannen Moon Kook-hyun. Moon lyktes ikke i presidentvalget i 2007, men partiet fikk tre mandater ved parlamentsvalget 2008, deriblant Moon selv, som ble valgt fra et distrikt i Seoul. Senere har Det kreative koreapartiet tapt ett av disse mandatene. Bergslagsbanan. Bergslagsbanan er offisielt den svensk jernbanestrekningen mellom Gävle og Kil / Frövi. I dagligtale regnes strekningen Kil – Göteborg også med. Byggingen av banen begynte i 1855, den ble satt i drift i 1879. Elefantøya. Elefantøya (engelsk: "Elephant Island") er en isdekt kupert øy på kysten av Antarktika og tilhører øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Øya ligger 1290 km vest-sørvest av Sør-Georgia, 940 km sør for Falklandsøyene og 890 km sørøst for Kapp Horn. Øya ligger innenfor kravområdet til Argentinsk Antarktis, Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis. Øyas høyeste punkt er 852 moh og ligger i fjellkjeden Pardo Ridge. Øya har ingen flora av betydning og været er preget av tåke og snø. Bøylepingviner og seler finnes langs kysten og ringpingviner hekker på øya. Elefantøya har antagelig fått sitt navn etter sin elefanthodelignende form og av elefantselene som ble sett på øya av kaptein George Powell i 1821. Seilingsruta for livbåten «James Caird» fra Elefantøya til Sør-Georgia. «James Caird» settes i sjøen på stranden på Elefantøya 24. april 1916. Elefantøya er kjent for å være tilfluksted for Ernest Shackleton og hans mannskap på 28 som i 1916 mistet sitt skip «Endurance» i Weddellhavets ismasser. De innså at de ikke kom til å bli reddet av et forbipasserende skip, så Shackleton besluttet å sette kursen mot Sør-Georgia i en liten redningsbåt for å berge det øvrige mannskapet. Sør-Georgia hadde på den tiden flere landbaserte hvalfangsstasjoner. Shackleton og fem andre seilte avgårde andre påskedag (24. april) 1916 i den åpne redningsbåten «James Caird» på en ferd som var 1290 km lang. Etter to uker kom de frem til Sør-Georgia. Den 30. august 1916 returnerte Shackleton til øya og kunne konstatere at samtlige av mannskapet hadde overlevd ventetiden. Mannskapet hadde i fire måneder brukt to livbåter dekt med teltduker som husly. Hvalspekk ble brukt som stearinlys. Kostholdet bestod av pingviner og seler. En byste av kaptein Luis Alberto Pardo på «Yelcho» som kom mennene til unnsetning, samt en steinstøtte og plaketter på Point Wild er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. En vik på den sørvestre kysten av Elefantøya der det ligger et seilskutevrak er også oppført på denne lista. Your Time Has Come. «Your Time Has Come» er den andre singelen fra Audioslaves album "Out Of Exile". «Your Time Has Come» gjorde det kommersielt bra og fikk høye listeplasseringer i USA. Dette er en av få Audioslave-sangene som har et politisk tema som handler om dop og Vietnamkrigen. Sangen har fått mye kritikk av Metallica-fans, da de mener at gitar-riffet er en kopiering av sangen «Bad Seed». Modelo especial. Modelo especial er et meksikansk ølmerke av type pilsner som blir produsert av Grupo Modelo. Dette er et av Grupo Modelos viktigste produkter og det har vært produsert helt siden oppstarten av selskapet i 1925. Modelo especial blir tappet både på flasker og bokser. Original Fire. «Original Fire» er den første singelen fra Audioslave sitt tredje og siste studioalbum, "Revelations". Sangen er kjent for Tom Morello sine gitarsoloer som er inspirert av 1980-talls-funk. I musikkvideoen ser man forskjellige mennesker som har vært en inspirasjonskilde for hvert av medlemmene. Eksempler på dette er Che Guevara, Johnny Cash, Martin Luther King, The Clash og Nelson Mandela. Meråker Idrettsgymnas Rifle. Meråker Idrettsgymnas Rifle, MIR, er en skyteklubb under Norges Skytterforbund, (NSF). Klubben ble dannet i 2000, og ble dannet i forbindelse med opprettelsen av Skytterlinja ved Meråker Videregående Skole. Siden 2000 har MIR hatt flere skyttere som har deltatt ved internasjonale mesterskap i form av Verdensmesterskap og Europamesterskap. To av skytterne tok bronse under Verdensmesterskapet i 2006 på 50 meter. Også gullmedaljer fra EM MIR er en stor klubb i Nord-Trøndelag fylke og er en av de klubbene i Norge som arrangerer flest stevner innen NSF. Live in Cuba. "Live in Cuba" er den andre konsertfilmen fra Audioslave. "Live in Cuba" inneholder deler av konserten på Cuba. Audioslave var det første amerikanske bandet som noen gang har holdt en konsert på Cuba. Det ble spilt 26 sanger på konserten, men bare 18 sanger kom med på DVD-en. Lahti L-35. Lahti L-35 er en finsk pistol designet av Aimo Lahti. Den ble fremstilt i 4 serier ifra 1935 til 1952. De ble produsert av Valtion Kivääritehdas (VKT), og ca 9 000 enheter ble laget. Pistolen har rekyl-akselerator for å forbedre funksjoneringen i kulde, noe som er sjeldent for pistoler. Pistolen ble brukt i Vinterkrigen og Den finske fortsettelseskrigen, og var den offisielle tjenestepistolen for finske militærstyrker frem til 1980-tallet, da den ble erstattet av Browning BDA. Pistolen ble også laget på lisens i Sverige på Husqvarna-fabrikken under navnet 40. Hjalmar Wessel. Hjalmar Wessel (født 11. februar 1876 i Porsgrunn, død 1933) var den første generaldirektøren ved Borregaard etter at selskapet var blitt kjøpt av norske interesser fra The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. i 1917. Akseselskapet Borregaard ble dannet våren 1918. Hjemkjøpet kostet om lag 100 millioner kroner og handelen var en personlig bragd for Wessel. Wessel moderniserte driften og ekspanderte konsernet med flere oppkjøp i sin tid som sjef. Hjalmar Wessel tilhørte den kjente slekten Wessel, var utdannet cand.jur. og praktiserte som sakfører i Oslo fra 1897 til 1917. I 1911 gikk han i papirindustrien som direktør for en forening av Folla, Værdalsbruket og Helge-Rein-By bruk. Wessel var også medlem av Akers formannskap fra 1905 til 1910 og hadde i denne perioden rekke andre kommunale verv. Audioslave (DVD). "Audioslave" er det første konsertfilmen med Audioslave, utgitt i 2003. DVD-en inneholder blant annet musikkvideoene til bandets to første singler. Filmalbumet ble sertifisert til gull av RIAA. Gammel-Tóken. Gammel-Tóken var en fiktiv hobbit fra romanen Ringenes Herre. Han var bestefaren til Bilbo Lommelun, oldefaren til Frodo Lommelun og Muntiadok Brennibukk og tipp-oldefaren til Peregrin Tók. Gammel-Tóken ble 130 år gammel og var den lengstlevende hobbiten helt til Bilbo slo han. Out of Exile (sang). «Out Of Exile» er den fjerde og siste singelen fra Audioslaves album "Out Of Exile", og ble gitt ut til radiospilling i 2006 uten noen medfølgende musikkvideo. Cornell har sagt at han lagde sangen mens konen hans var gravid og det var derfor han kalte sangen «Out Of Exile». Magnum Photos. Magnum Photos'", drevet av Magnum Agency, er et internasjonalt kooperativ av fotografer. Det er ett av verdens ledende når det gjelder dokumentarfotografi. Magnum Photos mottar støtte fra Canon og Nikon, men byrået eies av fotografene – administrasjonen har kun en støttefunksjon og medlemmene beholder alle rettigheter til egne arbeider. Samtlige viktige avgjørelser tas i plenum på årlige samlinger, som blir holdt vekselvis i New York og Paris. Magnum har kontorer i New York, Paris, London og Tokyo. Byrået ble grunnlagt av krigsfotografene Robert Capa, David «Chim» Seymour, Henri Cartier-Bresson, og George Rodger i 1947, som en reaksjon på deres opplevelser gjennom sitt arbeid under Andre verdenskrig. To av dem døde under krigsfotografering: Capa i Nord-Vietnam i 1954 og Seymour ved Suez-kanalen i 1956. Kravene er strenge for å bli medlem. Siden 1947 er kun 79 fotografer blitt opptatt. Folkspraak. Folkspraak, også skrevet som Folksprok, Folksprak, Folksprâk, Folkspraek, Folksprák eller Folkspråk, er et pidginspråk som startet sin utvikling på 1960-tallet. I begynnelsen var språket et eksperiment gjort av en gruppe mennesker som levde i et nedlagt kloster på en liten øy på vestkysten av Danmark. I dette samfunnet levde det nordmenn, svensker, dansker, tyskere, nederlendere, amerikanere og englendere. Sammen utviklet de dette pidginspråket utfra sine egne språk. Samfunnet ble oppløst etter noen få år. I dag fortsetter utviklingen av språket hovedsakelig gjennom en yahoogruppe. Språket er tenkt som et planspråk som skal være lett å lære for alle som kan ett eller flere av de germanske språk fra før. Språket er nå i ferd med å utvikle seg til to forskjellige dialekter kalt for "Folkspraak Express" og "Folkspraak Pro". William, greve av Mortain. William de Mortaigne, greve av Mortain (død etter 1140) var sønn av Robert, greve av Mortain, halvbror av Vilhelm Erobreren. Fra barndommen skal William ha vært en uforsonlig fiende av sin fetter Henrik I av England, og krevde fra ham ikke bare sin fars jarledømmer i Mortain i Manche i Normandie og Cornwall i sørlige England, mens også hans onkels jarledømme i Kent. I 1103 krysset William de Mortaigne den engelske kanal fra England til Normandie og gikk i åpent opprør mot den engelske kongen ved å alliere seg med hertugen av Normandie, Henriks eldre bror Robert Curthose. Resultatet var at hans engelske eiendommer ble konfiskert av kronen. William deltok i slaget ved Tinchebray på Robert Curthoses side i 1106, og ble tatt til fange, og fratatt grevskapet Mortain. Mange av motstanderne ble frigitt, blant annet Edgar Ætheling, men en del ble plassert i fangenskap. Robert Curthose satt fengslet i England livet ut, men William de Mortaigne klarte etter mange år å flykte, og uten titler og landområder ble han munk i det engelske klosteret Bermondsey Abbey i 1140. Morgan Nicholls. Morgan Nicholls er en britisk musiker, som tidligere har spilt i et band ved navn Senseless Things. Han har hjulpet andre band som Gorillaz som bassist og Muse som keyboardist/bassist/bakgrunnsvokalist. I 2002 var Morgan involvert som produsent for QueenAdreenas Drink me. I 2004, som bassist for The Streets, måtte Morgan steppe inn for Christopher Wolstenholme fra Muse på grunn av Wolstenholmes skade i håndleddet. Dette skjedde under V Festival i England. I 2006 begynte han for fullt som hjelpemedlem i Muse da han hjalp til under innspillingen av Black Holes and Revelations. Etter dette har Morgan turnert sammen med Muse som keyboardist/bakgrunnsvokalist på livekonserter. Andrés Nocioni. Andrés Marcelo Nocioni (født 30. november 1979 i Santa Fe er en argentinsk basketballspiller som spiller i den amerikanske NBA-ligaen for laget Philadelphia 76ers og for det argentinske basketballandslaget. Historie. Tidligere var Nocioni en forholdsvis ukjent basketballspiller, men i 2005 fikk han vist sitt enorme potensial. Han spilte seg inn i NBA og viste sine ferdigheter som skytter og en overraskende god forsvarsspiller. Nocioni har i ettertid utviklet seg til en solid dunker i serien. Han spilte for det argentinske landslaget som tok gull under OL 2004 i Athen, blant annet etter å ha slått ut USA i semifinalen. Etter 2009/10-sesongen var Nocioni involvert i et bytte som sendte både han og Spencer Hawes til Philadelphia 76ers fra Sacramento Kings mot Samuel Dalembert. Henry Coston. Henry Coston (født 20. desember 1910 i Paris, død 26. juli 2001 i Caen, Normandie) var en fransk høyreekstrem og anti-semittisk journalist, kollobratør og konspirasjonsteoretiker. Etter å ha vært medlem av Action française, ble Coston påvirket av journalisten Édouard Drumont og tok over hans avis "La Libre Parole" (et antisemittisk organ velkjent under Dreyfus-affæren) på 1930-tallet. På samme tid starten han organisasjonen "Anti-jødisk Ungdom" som "jobbet for utestengningen av jøder fra fransk liv og før annen verdenskrig var i nær kontakt med NSDAPs anti-jødiske propagandatjeneste, Weltdienst". Under den annen verdenskrig tilhørte Coston Jacques Doriots fascistiske Parti Populaire Français. han var også visepresident i "Assosiasjonen av anti-jødiske journalister" og organiserte publiseringen av en av de mest anti-semittiske dokuementene under Vichy-regimet, en publikasjon kalt "Jeg hater deg" (Je vous hais). På same tid skrev han anti-frimuerer pampfletter med sin kollega Jacques Ploncard d'Assac. I 1944 prøvde han å flykte til Østerrike, men ble tatt til fange og dømt til livsvarig straffearbeid. Han ble benådet i 1952 på grunn av sykdom og sonet bare fem år. Han begynte å skrive igjen, først og fremt anti-frimurer-artikler, mens han fortsatt fordømte "den jødiske innflytelse i Frankrike". Frem til 1990-tallet bidrog han til flere forskjellige høyre-ekstreme aviser. Han støttet Front national og skrev av og til i partiets organ "National-Hebdo". Fra 1967 til 2000, skrev Coston et fembinds "Dictionnaire de la politique française", som av den jødiske historikeren Simon Epstein blir omtalt som "exactly referenced" og "a non-negligible source of information". Kritisk rasjonalisme. Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser vitenskapelige utsagn som ubevisbare. Som i den klassiske rasjonalismen antas virkeligheten å være tilgjengelig for erkjennelsen, men ikke på en slik måte at man noen gang kan være sikker på at en gitt beskrivelse av virkeligheten er sann. Den kritiske rasjonalismen ble grunnlagt (og begrepet preget) av Karl Popper og er i dag en av de dominerende vitenskapsteoretiske skolene. Viktige representanter for den kritiske rasjonalismen er, ved siden av Popper, Imre Lakatos, den tidlige Paul Feyerabend, Hans Albert og Alan Musgrave. Kritisk rasjonalisme i naturvitenskapene. Den kritiske rasjonalismen var en motreaksjon mot wienerkretsens logiske empirisme. Ifølge denne positivistiske strømningen kunne vitenskapelige utsagn bevises ved induksjon, dvs. at man kunne "avlede" f.eks. naturlover fra et endelig tall iakttagelser. Popper viste at dette ikke er mulig: Man kan aldri være sikker at ikke en senere iakttagelse motbeviser hypotesen. Vitenskapelige hypoteser kan altså bare falsifiseres (motbevises), ikke verifiseres. Den kritiske rasjonalismens metode kalles derfor falsifikasjonistisk eller hypotetisk-deduktiv. Vitenskapelig fremskritt skjer ved gjentatt prøving og feiling. Erkjennelsesteoretisk bekjenner den kritiske rasjonalismen seg til en (kritisk) realisme. Falsifiserbarhet avgrenser ifølge Popper også vitenskap fra metafysikk. Han anså likevel metafysisk «spekulasjon» som nødvendig og fruktbar, i hvert fall i den grad den er åpen for kritikk. Også på dette punktet tok han avstand fra den logiske empirismen, som forsøkte å innføre et "meningskriterium" for å skille mellom «meningsfulle» (vitenskapelige) og «meningsløse» (metafysiske) utsagn. Kritisk rasjonalisme i etikk og samfunnsvitenskapene. Popper forsøkte også å utvide den kritiske rasjonalismen til etiske og samfunnspolitiske spørsmål. Han var sterkt kritisk til totalitære samfunn. Betegnende er hans utsagn at man skulle «la teorier dø, ikke mennesker». Poppers idealstat var «Det åpne samfunn», der alle vedtak og avgjørelser er transparente, etterprøvbare og "kritiserbare". Parallellen med vitenskapsteorien hans er tydelig: Åpenhet rundt mulige svakheter (ved ens vitenskapelige funn eller ved ens politiske veivalg) og for å innse og korrigere mulige feil, står sentralt. Dette stiller høye etiske krav til både forskere og samfunnsaktører. Kritikk. Kritikkene har ført til større eller mindre endringer og forbedringer i den kritiske rasjonalismen. Alyssa Milano. Alyssa Jayne Milano (født 19. desember 1972 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk sanger og skuespiller, som blant annet har spilt i Charmed. Her spilte hun den minste søsteren Phoebe Halliwell. Hun spilte i serien alle åtte årene, og de tre siste årene ble hun produsent med medspilleren og venninnen Holly Marie Combs. Holmengrå fyr. Holmengrå fyr er et kystfyr i Fedje i Hordaland. Fyret ligger rett nord for Fedje, ytterst i Fensfjorden som er innløpet til Statoil sitt oljeraffineri på Mongstad. Det markerer den sørlige avgrensningen av Sognesjøen, som strekker seg herfra og nord til munningen av Sognefjorden. Fyret ble tent første gang i 1892. Fyret er et 35,5 meter høyt firkantet hvitt tårn med rød hatt. Det lyser med karakteristikk ISO WRG 6s og har en lysvidde på 13 – 10 M. Fyret fikk tåkesignal i 1954 og ble elektrifisert i 1955. I 1975 ble det montert racon. Fyret ble fraflyttet på slutten av 1990 – tallet. I dag er fyrvokterboligen innredet som ferieleilighet og som kan bookes for fyr-ferie. Kilder. Den norske los, Bind 3. Statens Kartverk - Sjøkartverket Negra Modelo. Negra Modelo er et meksikansk ølmerke ølmerke av type Vienna lager som har vært produsert av Grupo Modelo siden 1926. Negra Modelo er et av de mest solgte mørke ølmerkene i Mexico og en eksportutgave selges både i USA og i store deler av Europa. Barrilito. Barrilito er et meksikansk ølmerke av typen pilsner og produseres av Grupo Modelo. Flasken har en form som skiller seg en del ut fra andre meksikanske ølmerker. Gusinooziorsk. Gusinooziorsk (russisk: Гусиноозёрск) er en by i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger i nordenden av Gusinojesjøen, rundt 100 km sørvest for Ulan-Ude. Innbyggertall: 25 400 (est. 2005), 26 502 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1939 under navnet "Shakhty" (russisk: Ша́хты) i forbindelse med utbygging av forekomster av brunkull i området. Navnet ble i 1953 endret til det nåværende Gusinooziorsk. Over the Hills and Far Away. "Over the Hills and Far Away" er en irsk folkemelodi, blant annet gjort kjent gjennom Gary Moores versjon i 1986. Det er også en EP fra bandet Nightwish, utgitt i 2001 av både Spinefarm Records og Drakkar Records. Det er deres første, og eneste EP. I 2004 ble den utgitt i USA av Century Media Records. Bassisten Sami Vänskä forlot bandet etter produksjonen av dette albumet, på grunn av musikalske uenigheter mellom han og Tuomas Holopainen. Sami ble erstattet av den nåværende bassisten, Marco Hietala. Olaj Johan Olsen. Olaj Johan Olsen (født 6. april 1851 i Bergen, død 16. juni 1920) var en norsk embetsmann og statsråd for Venstre. Olsen hadde stilling som jurist i statsadministrasjonen. Han var statsråd i 1888–89, dels justisminister, dels finansminister. Deretter var han amtmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) fram til 1902, med unntak av perioden 1896–98, da han var tilbake som regjeringsmedlem, først i statsrådsavdelinga i Stockholm, deretter i Indredepartementet. I 1902 blei Olsen utnevnt til borgermester i Bergen. Severobajkalsk. Severobajkalsk (russisk: Северобайкальск) er en by i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger i nordenden av Bajkalsjøen, ved munningen av elva Tyja, rundt 440 km nordøst for Ulan-Ude. Severobajkalsk ble grunnlagt i 1974 i forbindelse med byggingen av jernbanlinjen BAM (Bajkal-Amur-Magistrale. Den fikk innvilget bystatus i 1980. Byens hovednæringsveier er transport, treforedling, fiskeri og fiskeindustri. Babusjkin. Babusjkin (russisk: Ба́бушкин) er en by i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger ved sørbredden av Bajkalsjøen, rundt 120 km vest for Ulan-Ude. Innbyggertall: 4 953 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1892 som poststasjonen Mysovaja (russisk: Мысовая). Navnet ble i 1941 endret til Babusjkin til ære for den sovjetiske revolusjonære Ivan Babusjkin, som ble arrestert og henrettet ved Mysovaja-stasjonen i 1906. Ole Furu. Ole Andreas Furu (født 26. desember 1841 i Trondhjem, død 28. november 1925 i Oslo) var en norsk embedsmann og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien, og vokste opp på et skrint småbruk i Sunndal på Nordmøre. Han ble krambodgutt som 15-åring, og virket som voluntør ved Nordmøre sorenskriverkontor 1858–1862. I 1862 skaffet han seg lån og dro til Heltbergs studentfabrikk i Kristiania, hvor han tok examen artium etter to år, til tross for ytterst begrenset skolegang. Han avla juridisk embedseksamen i 1867, og fikk ansettelse som edsvoren fullmektig ved sitt gamle sorenskriverkontor. Furu var privatpraktiserende overrettssakfører i Kristiansund 1868–1889. Han var initiativtager til opprettelsen av Kristiansunds Kreditbank, der han selv fungerte som første administrerende direktør 1875–1889. Hans politiske arbeid gav ham embedet som stiftamtmann i Akershus, som han skjøttet i årene 1895–1918. Som stiftamtmann bidro han blant annet til opprettelsen av Hvam landbruksskole, Akershus skogselskap (hvor han var formann 1900–1904) og Akershus Amts sinnssykeasyl, samt utbyggingen av Rånåsfoss kraftstasjon. Politisk arbeid. Furu var medlem av Kristiansund bystyre 1875–1889, herav ordfører i flere omganger, første gang i 1877. Han var innvalgt på Stortinget som en moderat-liberal representant fra Kristiansund 1880–1882 og 1886–1888, og var tilhenger av utvidet stemmerett og statsrådenes adgang til Stortinget. På juridisk grunnlag stemte han imidlertid imot å kunngjøre statsrådenes adgang til Stortinget, ettersom som kongen hadde nektet å sanksjonere vedtaket, og Furu distanserte seg fra Venstre. Han følte seg tvunget til å stemme med regjeringen resten av perioden. I sin siste stortingsperiode representerte han derfor det nylig dannede partiet Høyre. Furu var statsråd i Stockholm 1889–1890 og indreminister 1890–1891 i Emil Stangs første regjering. I Stangs andre regjering var Furu finansminister 1893–1895, revisjonsminister 1894–1895 og statsråd i Stockholm i 1895. Furu bidro til forlengelse av mellomriksloven, som sikret norske næringsinteresser. Han var motstander av Stangs kompromisslinje i konsulatsaken, og forsøkte å få Johan Thorne til å danne regjering, hvilket mislyktes. Utmerkelser. Han ble tildelt kommandørkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1893, og var kommandør av Nordstjerneordenen. Amtmann Furus plass i Oslo er oppkalt etter ham. Michelada. Michelada er en populær meksikansk drikk som består av øl, isbiter, limesaft, salt, tabascosaus og worcestersaus. Det finnes imidlertid flere lokale varianter av michelada der noen av indegriensene byttes ut med teriyakisaus, Maggisaus, eller soyasaus. Drikken oppstod i Mexico på 1940-tallet, da det begynte å bli populært å blande øl med sterk krydret saus. Zakamensk. Zakamensk (russisk: Зака́менск) er en by i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger 350 km sørvest for Ulan-Ude. Innbyggertall: 12 709 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1893 som gruvebosetningen "Gorodok". Bystatus ble innvilget i 1944. I 1959 ble navnet endret til det nåværende Zakamensk. Devizes Castle. Devizes Castle var opprinnelig en historisk middelalderfestning i den engelske byen Devizes i Wiltshire som ble revet i slutten av den engelske borgerkrigen. Dagens «festning» er nostalgisk rekonstruksjon som ble bygget på 1800-tallet. Den første festningen på dette stedet ble bygget i 1080 av Osmund, biskop av Salisbury. Denne festningen brant ned i 1113 og ble deretter bygget på nytt i stein av Roger, biskop av Salisbury, i 1120. Han okkuperte det under kong Henrik I av England og på nytt under kong Stefan av England. Roger stilte seg på Stefans side under den første engelske borgerkrigen. Festningen ble erobret og gjenerobret til den forble en eiendom under kronen og ble brukt som et fengsel under kongene Henrik II og Henrik III. I 1643 under den andre engelske borgerkrigen ble festningen okkupert av rojalistiske soldater og deretter beleiret av parlamentariske tropper under ledelse av sir William Waller. Imidlertid tre dager senere i slaget ved Roundway Down ble Wallers hær beseiret av de rojalistiske styrkene. Festningen og byen forble under kontroll av rojalistene under militært styre ved sir Charles Lloyd som forsvarte byen mot gjentatte angrep og bombardement av parlamentarikerne. I september 1645 invaderte Oliver Cromwell med store styrker og tungt artilleri og beleiret festningen til den kapitulerte etter å ha blitt beskutt i stykker. I mai 1648 ble festningen revet ned som følge av parlamentarisk orden. Alt som gjenstår av middelalderfestningen er den opprinnelige jordhaug, omrisset av festningsgraven og spor av grunnmuren til den store hallen. Dagens «festning» eller slott ble bygget av Leach-familien på 1800-tallet i en såkalt ny-normannisk eller gotisk stil som har ingenting med de tidligere bygningene å gjøre. Bygningen er i dag delt inn i leiligheter i privat eie og er ikke åpent for offentligheten. Meksikansk øl. Meksikansk øl har en lang historie helt tilbake til da de spanske conquistadorene tok med seg sine alkoholholdige drikker. Moderne meksikansk øl har blitt produsert i omtrent 160 år. Før conquistadorene ankom, drev urfolkene i Mexico med produksjon av blant annet Pulque. I dag finnes det 2 store ølgiganter som står for det meste av ølproduksjonen i Mexico, i tillegg til noen få mikrobryggerier. Ølhistorie. Påvirkning fra tyske immigranter på midten av 1800-tallet, og spesielt den østerrikske keiseren Maximilian fra Habsburgfamilien, har ført til at øltyper som Vienna lager nå er populære i Mexico. Det første lagerølbryggeriet, "La Pila Seca", ble grunnlagt i 1845. På 1890-tallet kom de større og indistrualiserte bryggeriene "Cervecería Cuauhtémoc" og "Cervecería Moctezuma" (senere som "Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma" og i dag som "FEMSA"). Forbudstiden i USA på 1920-tallet gjorde at ølproduksjonen i Mexico fikk et voldsomt oppsving da mange fra USA krysset grensen for å få tak i alkohol. I denne perioden ble det grunnlagt flere bryggeriet på grensen mot USA. Ølgiganter. I dag er det 2 store bryggerier i Mexico, FEMSA og Grupo Modelo. Disse står for dagens hovedproduksjon av meksikansk øl. FEMSA har med Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma historie tilbake til 1890-tallet. Populære ølmerker som blir produsert av FEMSA er Bohemia, Carta Blanca, Dos Equis, Indio, Noche Buena, Sol, Superior og Tecate, samt noen ølsorter på lisens, som Coors Light. Grupo Modelo produserer færre ølmerker, men har en større andel av markedet når det gjelder eksport med ølmerkene Corona Extra, Corona Light, Negra Modelo, Modelo especial, Modelo Light og Pacífico. I tillegg produserer Grupo Modelo ølmerker som kun er å få nasjonalt, som Victoria, Estrella, León, Montejo, Barrilito, samt andre. Mikrobryggerier. I tillegg til de 2 store bryggeriene, finnes det i dag noen få små mikrobryggerier i Mexico som blant annet Beer Factory, Cervecería de Baja California, Cervecería Minerva, Cervecería Primus og Cerveza Tijuana. Kjakhta. Kjakhta (russisk: Кяхта, burjatisk: Хяагта) er en by i Republikken Burjatia i Russland. Den ligger rundt 190 km sørvest for Ulan-Ude, like ved grensen til Mongolia. Innbyggertall: 18 841 (est. 2006), 18 391 (folketelling 2002). I Nertsjinsk-traktakten i 1689 mellom Qing-imperiet og Russland ble Kjakhta utpekt som den eneste russiske grensehandelsstedet, og bare noen hundre meter unna på den andre siden av grensen bygde kineserne byen Maimaicheng (買賣城), som i dag heter Altanbulag og ligger i Mongolia. Fram til 1727 var handelen mellom Kjakhta og Kina et statlig monopol, men fra da var den åpen også for enkeltkjøppmenn, og vokste deretter jevnlig til 1860. I henhold til avtalen i Peking av 1860 ble rettighetene til varehandel da gjort gjeldende for hele den russisk-kinesiske grensen. Siden da har byens rolle som handelsplass blitt redusert og den har etter Mongolias selvstendighet blitt en grenseby mellom Russland og Mongolia. Mortain. Mortain er en kommune i departementet Manche i regionen Basse-Normandie nord-vest i Frankrike. Byen ligger på fjellknaus over Cance, en bielv til Sélune, og er 232 meter over havet. Historie. Mortain var i løpet av middelalderen et viktig fylke (comté), reservert for det regjerende huset av Normandie, se "Liste over grever av Mortain". Rundt 1047 ble det bostedet for Robert, sannsynligvis en illegitim sønn av Rikard I av Normandie. Han ble etterfulgt av William Warlenc («Avtakende») som sannsynligvis var hans sønn. I eller omtrent 1049 tok hertug Vilhelm den fra William Warlenc og ga den videre til sin halvbror Robert, som fra da av ble kjent som «greve av Mortain». Dennes store eiendommer i England etter erobringen i 1066 ga navnet til «lille avgifter av Mortain» som skyldte mindre føydal tjenester enn andre. Robert ble etterfulgt som greve av sin sønn William, greve av Mortain, som senere gjorde opprør mot hertug Vilhelms sønn og sin fetter, Henrik I av England. William stilte seg på Robert Curthoses side i kampen mot den engelske kongen, men tapte i slaget ved Tinchebray i 1106 og mistet dermed alle sine titler og eiendommer. Minnesmerke for 30. amerikanske infanteridivisjon.Noen år senere ga Henrik I tittelen og byen til sin nevø Stefan av Blois, som selv ble konge da Henrik døde i 1135. Da Stefan døde i 1154 ble hans overlevende sønn William av Blois den neste greve av Mortain, men da William døde barnløs i 1159 gikk tittelen igjen tilbake til tronen og Henrik II av England. Da Rikard I av England ble kronet i 1189 ga han tittelen og byen til sin bror Johan som fra da av ble kjent som greve av Mortain inntil han seg selv overtok den engelske trone i 1199. Med hans tap av Normandie gikk også grevskapet Mortain tapt, men etter gjenerobringen av provinsen av Huset Lancaster ble Edmund Beaufort, et barnebarn av John av Gaunt, gitt tittelen greve av Mortain og tiltalt som så inntil 1441 da den daværende greven ble gjort til jarl av Dorset. Ødelagt tysk pansret kjøretøy fra kampene i 1944.I august 1944 ble Mortain stedet for et viktig slag mellom tyske og amerikanske styrker under den andre verdenskrig. I løpet av en periode på seks netter kjempet den 30. amerikanske infanteridivisjonen tappert (med en radio med døende batterier) mot et tysk motangrep (Operasjon Lüttich) for å bevare gjennombruddet etablert i Operasjon Cobra. Severdigheter. Sognekirken St Evroult er et praktfullt på overgangsstilen fra tidlig på 1200-tallet. Rett ved byen ligger klosteret Abbaye Blanche som ble grunnlagt som et benediktinerkloster i 1105 og kort tid etter knyttet til Cîteaux. Kirken er et godt eksempel på en klosterkirke fra cistercienserordenen, og deler av 1100-tallets kloster er fortsatt bevart. Ruinene av en festning som en gang var hjemmet til den grusomme Guillaume de Mortain og stedet for «Goeblins åpning», en hule og en undergrunnstunnel. Balej. Balej (russisk: Балей) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Unda (ei sideelv til Onon, i Amurs nedbørfelt), rundt 220 km øst for Tsjita. Innbyggertall: 14 000 (est. 2005), 14 797 (folketelling 2002). Sretensk. Sretensk (russisk: Сре́тенск) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Sjilka, rundt 385 km øst for Tsjita. Innbyggertall: 7 900 (est. 2005), 8 192 (folketelling 2002). Sretensk ble grunnlagt i 1689, og fikk innvilget bystatus i 1926. Helliter'n og Halvliter'n. "Helliter'n og Halvliter'n" er en tegneserie av den norske serieskaperen Bjørn Ousland. Serien omhandler de to alkoholikerne kalt Helliter'n og Halvliter'n, og deres fyllehistorier. Helliter'n og Halvliter'n parodiserer to engelske skuespillere, nemlig Stan Laurel (Helan) og Oliver Hardy (Halvan). "Helliter'n og Halvliter'n" gikk i bladet Pyton fra midten av åttitallet til ut på nittitallet. Etter fem års pause ble serien tatt opp igjen i 2002 til Egmont Serieforlagets nysatsing på bladet "Ernie". «Dédalo» (1967). «Dédalo» (PA-01) var et spansk hangarskip. Dédalo ble opprinnelig bygget for den amerikanske marinen som USS «Cabot» (CVL-28). 30. august 1967 ble den overført til den spanske marinen under MDAP-programmet, og i 1975 ble den kjøpt av Spania. I 1976 gjennomgikk skipet en omfattende modernisering samtidig som den spanske marinen mottok sine første Harrier-fly. Dédalo ble tatt ut av tjeneste 5. august 1989. Eustace de Pacy. Eustace de Pacy, herre av Bréteuil og Pacy (født ca 1045, død 1136), sønn av William de Bréteuil som var en illegitim sønn av William FitzOsbern, herre av Bréteuil og jarl av Hereford, en slektning og en nær rådgiver av Vilhelm Erobreren. Eustace ble gift med Juliana eller Juliane de Fontevrault (født ca 1090) i 1103, en illegitim datter av kong Henrik I av England og en kvinne som kanskje het Ansfride. Henrik I av England fikk mellom 20 og 25 barn utenfor ekteskap, rundt 15 av disse var kvinner, og han giftet disse inn en rekke av franske og normanniske stormenn, og walisiske og skotske prinser, og således bygde seg allianser. I 1119 deltok Eustace av Bréteuil i et opprør mot kongen over en krangel med Ralph Harnec, konstabel av Ivry. I et forsøk på dempe motsetningene ble det bestemt å utveksle gisler som involverte en sønn av Ralph Harnec, og to døtre av Eustace og Juliane. Av grunner som er uklare blindet Eustace av Bréteuil den unge mannen, og Ralph Harnec krevde retten til å gjøre det samme med de to unge pikene, kongens barnebarn. Henrik I aksepterte dette, og økte innsatsen ved at pikenes neser også skulle skjæres av, i henhold til kronikøren Orderic Vitalis, den eneste kilden til hendelsen, «uskyldige barndom, som måtte lide for deres fedres synder» Pikenes mor ble opprørt og krevde å få møte sin far, noe kongen aksepterte, men da de møttes trakk Juliane fram en armbrøst og forsøkte å drepe sin far. Hun mislyktes, ble plassert i fengsel, men rømte ved å hoppe i vollgraven. Noen år senere skal kongen likevel ha blitt forsont med sin datter og svigersønn. «Principe de Asturias» (1982). «Principe de Asturias» er et spansk hangarskip. «Principe de Asturias» ble bestilt i 1977 for å erstatte hangarskipet «Dédalo» som ble faset ut i 1989. Man bestilte også nye Harrier II-fly i forbindelse med introduksjonen av det nye hangarskipet. «Principe de Asturias», som ble operativ i 1988, vil etterhvert bli faset ut og erstattet av «Juan Carlos I» som regnes med å være operativ i 2010. En EAV-8B Harrier II under landing. I Spania har flytypen navnet VA.2 Matador II men denne brukes som regel ikke. Tumxuk. Tumxuk (forenklet kinesisk: 图木舒克; tradisjonell kinesisk: 圖木舒克; pinyin: "Túmùshūkè"; uigurisk: تۇمشۇق; uigur-latin: "Tumshuq"), også kjent som Tumšuq, Tumushuk, Tumschuk og særlig som Tumshuq et provinsnivåunderstilt byfylke vest i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger vest i Tarimbekkenet, har et areal på 1 901 kvkm og et innbyggertall på 150 000 (2005). Wuzhong (Ningxia). Wuzhong (kinesisk: 吴忠市; pinyin: "Wúzhōng Shì") er et byprefektur i Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Wuzhong har jurisdiksjon over ett distrikter (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 2 fylker (县 "xiàn"). Historie. I første og midtre del av 1800-tallet ble området som i dag er Wuzhong – tillike med meget av den nordlige delen av den gamle provinsen Ningxia – et arnested for jahriyya-sufiordenen ("menhuan"). Den hadde sitt hovedkvarter i byen Jinjipu (bare noen få kilometer sør for sentrum av Wuzhongs nåværende forvaltningssentrum og sentrale byområde). Under ledelse av ordenens fjerde og femte "sheiker", Ma Yide (1770-årene – 1849) og Ma Hualong (død 1871) ble den velhavende som følge av karavanehandelen gjennom Indre Mongolia, mellom Baotou, Huhhot og Beijing. Jinjipu ble et viktig kommersielt og religiøst senter. Under Huiopprøret i 1862-1877 var Jinjipu hovedkvarteret for opprørerne i Ningxia-regionen. Men byen ble inntatt av Zuo Zongtangs styrker i januar 1871, og over ett tusen opprørere og beboere ble massakrert. Ma Hualong og hans familie og enh rekke jahriyya-ledere ble henrettet i mars 1871. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Wujiang (Suzhou). Wujiang (kinesisk: 吴江; pinyin: "Wújiāng") er et byfylke i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den regnes som en av de økonomisk mest fremgangsrike byer i Kina. Selve den bymessige delen heter Songling (松陵), det er også fylkets administrative sete. Wujiang er rett sør for Suzhou. Eujiang har et areal på 1176,68 kvkm og ca. 777.500 innbyggere. Wu (språk). Wu (tradisjonell kinesisk: 吳, forenklet kinesisk: 吴, pinyin: "Wú"; eller wuyu 吳語 / 吴语, "wúyǔ") er et språk tilhørende de kinesiske språk, som tales av ca 77 millioner mennesker i området Wu rundt Shanghai, det sørlige Jiangsu og i Zhejiang i det østre Kina, og i en del av Anhui. Sammenlignet med «mandarin»-dialekten av han-kinesisk har wu-dialektene flere toner (shanghainesisk har for eksempel fem toner, dialektene i Shaoxing og Wenzhou åtte), egne dialektord og en iblant annen ordstilling. De grønne (Sør-Korea). De grønne (hangul:, hanja:) er et grønt politisk parti i Sør-Korea, etablert 4. mars 2012. Partiet viderefører dels tradisjonene i partiet Koreas grønne som stilte til valg i parlamentsvalget 2008, uten å oppnå representasjon. Partiet ble så lagt ned. 5. november 2011 ble det nedsatt en komite i Gyeonggiprovinsen som har arbeidet fram etableringen av partiet som stilte til valg i parlamentsvalget 2012 i april. OpenStreetMap. OpenStreetMap (OSM) er et dugnadsprosjekt for å lage frie, redigerbare kart over hele verden. Kartene er basert på innsamlede data fra GPSer og andre tilgjengelige frie ressurser. Brukerne kan legge inn veier og kartpunkter ved å bruke forskjellige redigeringsverktøy. Kartdataene og de ferdiggenererte kartene er lisensiert under Creative Commons "Attribution-ShareAlike 2.0"-lisens. Wikikart. OpenStreetMap er en wiki-aktig måte å lage kart på. Som på Wikipedia kan onlinebrukere redigere kartet ved hjelp av webverktøy. Siden håndteringen av kartdata er ganske kompleks, finnes det også skrivebordsverktøy som gir kartografene mulighet til å jobbe med GPS-spor og kartlag i et mer responsivt miljø. Kartdatabasen i bakkant av OSM sies å ta vare på historiske data, slik at endringer og hærverk kan gjøres om. Historie. Steve Coast grunnla OpenStreetMap i juli 2004. I april 2006 begynte prosessen med registrere OSM som en stiftelse (nonprofit organization). I juli 2007 ble den første internasjonale konferansen holdt – "The State of the Map". Å lage et kart. Grunnlagsdataene for å lage et kart blir bygd opp fra grunnen gjennom en omfattende prosess. Vanligvis begynner man med å laste opp logg-data fra GPS, såkalte "spor" eller "tracks". Videre må man manuelt redigere og tegne de forskjellige veiene og punktene. Objektene blir markert med navn, type og klassifiseringer. Nye data blir flettet inn i det komplette datasettet som ligger i OpenStreetMap-databasen, slik at mange kan jobbe med kartet samtidig. Innhentingen av kartdataene er bare første steg i prosessen med å fremstille brukbare kart. Den lange listen med koordinater og beskrivelser blir klippet opp i geografiske områder i et rutenett. Hver rute "rendres", dvs at dataene tegnes opp grafisk i et bilde vha. et automatisk dataprogram, slik at veier blir røde, gule og hvite streker, mens gatenavn følger veiene og pub- og parkeringsikoner blir plassert riktig slik som på kartet over Soho. Det ferdige bildet legges ut på web, og presenteres som én "kartflis" i kartmosaikken som for eksempel bruker. Kartet "rendres" flere ganger, slik at hvert "zoomnivå" får riktig detaljrikhet. OpenStreetMap rendrer tiles ved hjelp av mapnik og ved hjelp av tiles@home som er et distribuert tilerendringsprosjekt hvor hjemmebrukere donerer maskinkraft for å holde tilene oppdatert i forhold til innsamlede data. Underprosjektet: "OSM for blinde". Det finnes et eget prosjekt for å tilgjengeliggjøre OSM kartmaterialet for blinde og bevegelseshemmede ved å legge inn ekstra informasjon. Denne ekstra informasjonen beskriver tilgjengelighet for synshemmede ved å for eksempel merke gangveier med taktile tegn, trafikklys med lydsignal og informasjonstavler i punktskrift. Til bevegelseshemmede kan man legge in informasjon om trapper, alternative ramper, heis og tilgjengelige innganger. Mer informasjon finnes på siden GPS for synshemmede. OpenStreetMap på Wikipedia. Det har lenge vært et ønske å bringe wikipedia- og openstreetmapprosjektene nærmere hverandre. Wikimedia Deutschland har derfor donert 15 000 euro til et pilotprosjekt som kan gjøre dette mulig. På et møte blant mediawikiutviklere 4. april 2009, ble det satt ned en prosjektgruppe som skal jobbe med å integrere prosjektene ved å lage en infrastruktur som gjør det mulig å inkludere kart i artikler. Det finnes løsninger for dette i dag, men disse vil ikke skalere hvis man utsetter dem for trafikken Wikipedia genererer. Lisens. Dataene i OpenStreetMap er lisensiert under CC-BY-SA, men det er et anerkjent faktum at en slik lisens ikke er egnet for en geodatabase som OSM. For å bøte på dette, er man i ferd med å bytte til Open Database License. Eriksson. "Eriksson" er en svensk spillefilm fra 1969, regissert av Allan Edwall. Handlingen. I prologen "Männens rättsförening" intervjues skilte menn som demonstrerer på Götaplatsen i Göteborg den 1. mai 1968. De vender seg mot ulike former for juridisk, økonomisk og sosial diskriminering som de anser seg for å være utsatte for gjennom gjeldende skilsmisselovgivning. Eriksson i hovedfilmen er en skilt verkstedsarbeider uten intellektuelle interesser. Han lever alene i et lytt, falleferdig og rivingsklart hus, der naboenes intime handlinger lett kan høres gjennom veggene. Skilsmissen har for Erikssons del innebåret en sosial katastrofe. Han er avskåret fra menneskelig kontakt og lever som en fremmed i samfunnet. Han fordriver tiden med film, TV, bowling og besøk på kroen. Tilfeldige møter med kvinner leder bare til misforståelse og aggresjon. Hustruen har erstattet ham med en av hans arbeidskamerater, hvis bil Eriksson regelmessig lager riper i som en anonym hevn. Politisk og sosialt ubevist fører Erikssons ydmykelser og isolering til et populistisk vredesutbrudd mot sedelighetsnedbrytende ukepresse, sex, snusk, barsellønn, barnbidrag og raggere. To ganger i måneden har han rett til å omgås en helg med sin sønn fra det oppløste ekteskapet, men til tross for at han anstrenger seg på å spille en god far ligger kontakten med gutten på overflaten. Eriksson klarer ikke å forandrer sine vaner. Under vandringen på byen treffer Eriksson sin navnebror, legen Alexander Eriksson. Han er et helt forsteinet menneske – et monster – som har fylt hjernen sin med vitenskapelige kuriositeter og rekvirert sin utlandske selskapsdame Agnès på en blankett fra en flyktningleir. Alexander hevder at mennesket er likt et dyr som eter seg selv for å stille sin sult. Det dør av sin vilje til å overleve. Alexander og Eriksson opptrer som fremmede for seg selv og for hverandre. Bare den handikappede Agnès synes å ha bevart sin evne til å kjenne angst overfor en total isolering i livet. Om filmen. "Eriksson" betraktes som Allan Edwalls debutfilm. Manuskriptet baserte seg på et radiostykke, "Hjälparen", som Edwall skrev etter sin egen skilsmisse ett par år tidigere. Filmen ble tatt opp på 16 mm smalfilm som siden ble kopiert til 35 mm normalfilm. Med unntagelse av prologen fra Göteborg ble den hovedsakelig spilt inn på Söder i Stockholm fra begynnelsen av april til begynnelsen av juni 1968. For å markere Erikssons fremmedgjøring ble dialogen lagt på usynkront utenom i scenene med sønnen. I en scene på Skurubron utenenfor Stockholm lot Edwall Agnès (Taki Claesson) i sin opptreden assosiere med den norske kunstneren Edvard Munchs (1863–1944) kjente maleri "Skrik" (1893, Nasjonalgalleriet, Oslo). Flykapring. Det tyske Lufthansa flyet Landshut etter avsluttet kapring, en av de mest kjente flykapringer på 1970-tallet Flykapring innebærer at man med vold eller trussel om vold tar kontrollen over et fly. En person som utfører denne handling kalles "flykaprer", og flykapringer forbindes sterkt med terrorisme. Flykapringer var vanlige på 1970-tallet og 1980-tallet, og har oftest politiske motiv, i motsetning til for eksempel bilkapring der motivet oftest er selv å ta kommando gjennom vold eller trussel om vold tvinge føreren og passagerene å forlate det, og siden anvende kjøretøyet for eget bruk eller å tjene penger på å selge det, eller kapring av båt, lastebil og tog der målet ofte er å rane lasten for penger. Det vanligste er at kaprerne gjennom å holde opp kniv eller håndvåpen mot pilotene tvinger dem å kjøre flyet dit kapreren vil, og truer å skade pilotene og passasjerene om de ikke får sin vilje igjennom. I visse fall, som ved 11. september-terrorattentatet i USA den 11. september 2001, har kapreren behersket teknikken å framføre et fly og utnyttet dette til å selv sette seg bak spakene. I dette fall var målet dog ikke forflytning mellom plasser, men selvmordsattentat. Den første flykapringen ble utført den 21. februar 1931 i Arequipa i Peru. Ved ett tilfelle kapret den ansatte piloten selv flyet. Det skjedde i oktober 1998 under en flygning med Air China fra Beijing til Kunming, der piloten fløy til Taiwan og truet med å krasje flyet og drepe passasjerene om øvrige i besetningen forsøkte hindre ham. Flykapringer har medført hardere kontroll på flyplassene av passasjerenes bagasje. I USA har tiltak blitt iverksatt som blant annet innebærer at dørene mellon cockpit og passasjerkabin stenges, samt at piloten tillates å bære pistol på flyet. På Los Angeles International Airport oppfordres passasjerene til å ikke si «Hi, Jack» eller «Hey, Jack», men «Hello, Jack», når de skal hilse på en som heter Jack, ettersom kapring på engelsk heter «hijack». Hotel Gellért. Hotel Gellért er et kjent og ærverdig hotell i Budapest. Hotellet ble bygd på Buda-siden av elven Donau mellom 1916 og 1918 i art nouveau-stil. Hotellet ligger under Gellérthøyden som i flere hundre år har vært kjent for sine helsebringende vannkilder. I tilknytning til hotellet ligger Gellért bad, som ble bygd samtidig med hotellet. Badet blir drevet av en egen stiftelse men hotellets gjester har fremdeles gratis adgang til badet. Paris–Brussel. Paris–Brussel er et av de eldste eksisterende endagsrittene i sykkelsporten og regnes som en semi-klassiker. Fram til 1966 var det en av de viktigste vårklassikerne, men på grunn av konkurranse fra nederlandske sykkelritt, blant annet Amstel Gold Race, og økende trafikkproblemer mellom Paris og Brussel ble det etter en seks år lang pause gjenopptatt i september i 1973. Rittet har blitt kortere i løpet av årene: I begynnelsen var det over 400 km langt, i 1987 ble det kortet med til rundt 300 km og det kjøres i dag over ca. 220 km. Starten foregår ikke lenger i Paris, men i Soissons 85 km nordøst for byen. Ingrid Evertsen. Ingrid Anna Evertsen er en norsk skuespiller og standup-komiker fra Tromsø, best kjent som rollefiguren "Mossa". Som Mossa har hun opptrådt hyppig i diverse moroprogrammer fra Tromsø, blant annet i "Du skal høre mye..." fra Rorbua, men også i diverse private arrangementer. Prestasjonene har gitt henne medlemskap i Norges Toillingforbund. Hun laget en kåseriserie NRKs Norgesglasset kalt "Lev lurt med Evertsen". Evertsen bor nå i Mefjordvær i Berg kommune på Senja. Hun sitter i kommunestyret (formannskapet) for Senterpartiet. Hun har engasjert seg til fordel for Tromsøs vennskapsby Gaza og for homofiles rettigheter. Pavel Tonkov. Pavel Sergejevitsj Tonkov (Павел Сергеевич Тонков) (født 9. februar 1969 i Izjevsk) er en tidligere profesjonell syklist fra Russland. Hans største suksess var sammenlagtseieren i Giro d'Italia i 1996, men han ble også nummer tre sammenlagt i Vuelta a España og vant Sveits rundt i 1995 og Romandiet rundt i 1997. Mark Appleyard. Mark Appleyard (født 11. november, 1982 i Oakville (rett utafor Toronto), Canada) er en profesjonell rullebrettkjører fra Canada. Han bor i Huntington Beach, California. Han er sponset av Flip Skateboards, Thunder Trucks, Ricta Wheel Dynamics, Mob Griptape, Globe Shoes, Volcom Clothing og Boost Mobile. Han står goofy og er god på tricks som Nollie Kickflip Noseslide, Nollie Kickflip K Grind og Backside Smith. Videoer. Appleyard har vært med i flere rullebrettfilmer. Terrorangrepet i Elgoibar 20. april 2008. Terrorangrepet i Elgoibar 20. april 2008 skjedde da en bombe ble sprengt utenfor partikontoret til PSOE i Elgoibar (nær Bilbao), Spania. Bakgrunn. Separatist- og terrorgruppen ETA har kjempet for selvstendighet for Baskerland fra Spania. Mer enn 820 mennesker er drept på grunn av terrorgruppens angrep mot ulike mål og personer i en periode på ca 40 år, tre av dem er drept etter at ETA i 2007 avbrøt en selvpålagt våpenhvile. Statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero gjorde kampen mot ETA til en av sine saker i valgkampen, og for selve regjeringen etter parlamentsvalget i Spania i mars 2008. Forrige gang som ETA slo til, var med en bilbombe mot en politiforlegning i Rioja-distriktet 21. mars. Skader. Ingen ble skadet eller drept i angrepet, men det ble meldt om store skader på bygninger. Ansvar. ETA ble mistenkt for angrepet, da de stod bak et tilsvarende angrep for bare tre dager siden. Referanser. Elgoibar-2008-04-20 Elgoibar-2008-04-20 FEMSA. FEMSA (Fomento Económico Mexicano, S.A. de C.V) er den største produsent av øl i Mexico og hele Latin-Amerika. FEMSA er morselskapet til det kjente bryggeriet Cuauhtémoc Moctezuma. FEMSA ble grunnlagt i 1890 men skiftet til et holdingselskap i 1936 under navnet "Valores Industriales, S.A.". I 2006 kjøpte FEMSA Kaiser i Brasil og endret dets navn til "FEMSA Cerveja Brasil". Den 11. januar 2010 kunngjorde Heineken at de vil overta FEMSA Cerveza ved at FEMSA får 20 % eierandel i Heineken-konsernet. Nannacara. "Nannacara" er en liten gruppe ciklider. I akvaristikken regnes fiskene som dvergciklider sammen med "Apistogramma", "Mikrogeophagus" og "Dicrossus". Gruppen består av fire arter, med grønn dvergacara ("Nannacara anomala") som den mest utbredte i akvariehandelen. I 2006 ble slekten delt opp av Römer, U. & Hahn. To av artene, "Nannacara adoketa" og "Nannacara bimaculata" ble flyttet til en ny slekt, "Ivanacara". Disse artene har en del trekk som skiller dem fra andre "Nannacara"-arter. Det vitenskapelige navnet kommer av "Nanna" som betyr «liten» på latin, og acara. NHO Transport. NHO Transport er en forening for norske transportselskaper. Hovedmålet er å arbeide for å bidra til økt kollektivtrafikk og forbedre kollektivtrafikkens rammebetingelser og å utvikle tariffavtaler tilpasset transportbedriftenes rammebetingelser. NHO Transport er en sammenslutning etablert av tidligere bransje- og arbeidsgiverforeninger. Bransjeforeningen ble stiftet i 1929 som "Norges Rutebileieres Forbund", senere skiftet organisasjonen navn til Norges Rutebileierforbund og fra 1989 til Norges Transportforbund (NT). Rutebileiernes Arbeidsgiverforening ble etablert i 1954 og var tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. Etter fusjonen av disse to i 1990 ble "Transportbedriftenes Landsforening" (TL) etablert. 1. februar 2011 byttet foreningen navn til dagens. NHO Transport er en landsforening tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Mer enn 150 av Norges største transport- og kollektivtrafikkselskaper er medlemmer i TL. De frakter hvert år omtrent 410 millioner passasjerer og dekker rundt 90 % av kollektivtransporten med buss- og forstadsbaner i Norge. Medlemsbedriftene omsetter årlig for ca 10 milliarder kroner og har nær 20 000 ansatte som diponerer 7 800 rute- og turbusser, 2 000 godsbiler og i overkant av 300 skinnegående vogner. Seaguard CIWS. Seaguard CIWS er et luftvernsystem for å beskytte krigsskip mot missiler. Seaguard CIWS («Close-in Weapon System») ble utviklet i samarbeid mellom Italia, Storbritannia og Sveits. Systemet består av et radarsystem, forskjellige typer sensorer og en enhet med fire 25 mm kanoner. Kanonene har en rekkevidde på mellom 100 m og 3 500 m og kan til sammen avfyre opptil 3 400 skudd i minuttet. Systemet kan også brukes mot fly. Kveøyforbindelsen. Kveøyforbindelsen er en vei- og bruforbindelse som knytter Kveøya i Kvæfjord i Troms sammen med Hinnøya og gir innbyggerne på Kveøya fergefri forbindelse til omverdenen. Veien er en del av fylkesvei 105. Forbindelsen ble åpnet 25. september 2010. Veien går over Øysundet mellom Hundstad sørøst på Kveøya og Salen på Hinnøya. Den består av vei på land og steinfyllinger i sjø på til sammen 2010 meter, samt Kveøybrua på 370 meter. Veien har ett kjørefelt og møteplasser. Brua er ei stålkassebru med seilingshøyde 10 meter. Kveøyforbindelsen erstatter fergestrekningen mellom Hokland på Kveøya og kommunesenteret Borkenes. Troms fylkesting vedtok 7. desember 2006 at Kveøyforbindelsen skulle bygges. Byggearbeidet begynte i oktober 2007 med skogrydding og masseuttak i Salen. Like etter byggestart ble det spekulert på om funn av fornminner på Kveøyas sørøstspiss kunne forsinke arbeidet med Kveøyforbindelsen. Spekulasjonene ble imidlertid avvist av fylkesråd i Troms Synnøve Søndergaard. I mars 2008 sendte Statens vegvesen Kveøybrua ut på anbud, og Mesta Entreprenør AS ble hovedentreprenør for Kveøybrua. I forbindelse med byggingen av Kveøyforbindelsen ble riksvei 83 ved Salen senket tre meter. Man tok stein fra dette stedet til Kveøyforbindelsen. RAD. Reactive attachment disorder (RAD) er diagnosen for alvorlig og relativt sjelden relasjonsforstyrrelse som kan ramme barn. RAD er karakterisert ved markert forstyrret og avvikende sosial samhandling i de fleste sammenhenger. Det kan ta form av vedvarende mangel på å innlede eller respondere på sosial samhandling på en hensiktsmessig måte — kjent som "inhibited" form — eller en asosial fremferd, som å knyte nære bånd til fremmede — kjent som "disinhibited form". Termen er også brukt i både World Health Organization's International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) og i DSM-IV-TR, den reviderte fjerde utgave av American Psychiatric Association's "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" (DSM). I ICD-10 kalles inhibited form RAD, og disinhibited form kalles "disinhibited attachment disorder" eller "DAD". I DSM, begge former kalles RAD. RAD skyldes manglende evne til å form normal attachments to primære omsorgspersoner i tidlig barndom. Such a failure could result from severe tidlige erfaringer med avvisning, misbruk, brå separasjon fra omsorgspersoner i aldre fra seks måneder til tre år, hyppig forandring av omsorgspersoner eller mangel på caregiver responsiveness til barnets forsøk på kommunikasjon. Ikke alle, eller engang flertallet av slike erfaringer resulterer i forstyrrelsen. Det er differensiert fra pervasive developmental disorder eller sen utvikling og fra possibly komorbid forhold som mental retardasjon, som alle kan påvirke attachment atferd. Kriteriet for en diagnosen reactive attachment "disorder" er svært forskjellig fra kriteriene brukt i assessment eller kategorisering av attachment "styles" som insecure eller disorganisert attachment. Urd (ukeblad). Urd var et tidligere norsk ukeblad som var myntet på kvinnelige lesere. Det hadde en kristen profil og satset på familiært stoff, men også folkeopplysning, kunst og kultur. Kvinnebladet ble grunnlagt i 1897 og gikk inn i 1958. Bladet ble startet av journalistsøstrene Anna (1864–1956) og Cecilie Bøe (1856–1947). Anna Bøe var redaktør fra starten til 1933. Ivanacara. "Ivanacara" er en gruppe dvergciklider i underfamilien Cichlasomatinae. Gruppen ble skilt ut fra "Nannacara" i 2006, da de to artene "Ivanacara adoketa" og "Ivanacara bimaculata" har en del trekk som skiller dem fra andre "Nannacara"-arter. Bratsk. Bratsk (russisk: Братск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger på vestre bredd av det enorme Bratsk-reservoaret i elva Angara, rundt 470 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 259 335 (folketelling 2002). Historie. Bratsk ble grunnlagt av russiske nybyggere i 1631 som en festning. Flere tretårn fra 1600-tallsfortet er nå utstilt på Kolomenskoje-godset i Moskva. Byens hurtige utvikling begynte på midten av 1950-tallet med byggingen av det store (4500 MW) vannkraftverket i Angara. Økonomi og næringsliv. Bratsk vannkraftverk er byens viktigste økonomiske pilar. Blant øvrig industri i byen er et aluminiumsverk og en tremassefabrikk. Miljøproblemer. Bratsk var blant Blacksmith Institutes «Dirty Thirty», de tredve mest forurensede stedene i verden. Inntil nylig var Bratsk-reservoaret - som er et av verdens største - drikkevannskilde for mange nærliggende byer. Men etter at tonnevis av kvikksølv ble funnet på bunnen av reservoaret ble lokalbefolkningen advart og bedt om å unngå reservoaret for enhver pris. Men på grunn av Russlands økonomiske problemer blir reservoaret fremdeles brukt til fiske av hardt pressede lokale innbyggere. I følge Jurij Udodov, leder for Den Føderale Økologi-Komitéen i Irkutsk oblast, så har dette området «den høyeste utslippsmengden av metallisk kvikksølv i hele Sibir.» Mengden av kvikksølv-forurensing i bakken rundt den nærliggende Usolje Kjemiske Fabrikk tilsvarer halvparten av den globale produksjonen av kvikksølv i 1992. Bratsk er blitt erklært en økologisk katastrofesone. Bratsk Aluminiumsverk har forurenset sine omgivelser i så stor grad at byen Tsjikanovskij ble evakuert i 2001 på grunn av gjentatte helsemessige kriser. Transport. Bratsk ligger ved BAM (Bajkal-Amur Magistrale)-jernbanen. Bratsk lufthavn ligger 25 km nord for byen. Utdanning. Høyere utdanningsinstitusjoner i byen er "Bratsk Statlige Tekniske universitet" og en avdeling av "Irkutsk Statlige universitet". Se også. Russland Alle Kvinners Blad. Alle Kvinners Blad, senere Alle Kvinner var er norsk ukeblad. Alle Kvinners Blad ble startet i 1938. Det endret navn til Alle Kvinner i 1974 og gikk inn i 1978. Det var et meget populært ukeblad og blant de største på 1950-tallet. Det ble utgittt av Gyldendal, Blant de som har vært redaktører kan nevnes Toppen Bech som var redaktør fra 1974 til 1978. Reuma-Sol Senter. Reuma-Sol Senter er en behandlingsinstitusjon for alle med plager i muskler og skjelett. Det eies av Norges Revmatikerforbund, ble innviet i 2000 ligger i Alfaz del Pi i Spania Mellom 60 og 70 personer arbeider ved senteret. Administrerende direktør er Inger Kraver (født 1948) fra Larvik. ASU-57. ASU-57 er en selvdreven panservernkanon utviklet i det tidligere Sovjetunionen. ASU-57 ble utviklet for bruk med luftbårne styrker og kan slippes fra fly. Lav vekt var derfor viktig og skroget er konstruert av 6 mm tykt sveiset aluminium. ASU-57 har åpen topp som kan dekkes med presenning for beskyttelse mot vær, men er ellers svært sårbar for fiendtlig ild. ASU-57 er ustyrt med en 57 mm CH-51M kanon med riflet løp. Kjøretøyets ammunisjonskapasitet er på 30 runder. Det har også et avtagbart 7,62 mm maskingevær som kan brukes utenfor kjøretøyet. ASU-57 har i tillegg til mannskapet på tre også plass til fire fallskjermsoldater. ASU-57 ble erstattet av ASU-85 i operative enheter, men ble fortsatt brukt for trening siden. Anna Magdalena Fransson Lindtvedt. Anna Magdalena Fransson Lindtvedt (født 1971 i Sverige) er tidligere svensk politiker og lobbyist. Hun har utdannelse som hjelpepleier, innen pedagogikk og økonomi. Hun har dessuten utdannelse som gruppeinstruktør, personlig trener spesial og kostholdsveileder ved Norges idrettshøyskole. Lindtvedt har jobberfaring som lobbyist for det svenske Reumatikerforbundet, der hun arbeidet med sosial- og arbeismarkedsspørsmål. Hennes politiske erfaring er fra det svenske Centerpartiet, hvor hun var leder for Svenska Centerungdommen. Hun var medlem av sentralstyret til Centerpartiet og var første varamedlem til Riksdagen. I Norge har hun vært medlem av Lardal Senterparti og er nå medlem av Lardal Venstre. Lintvedt har vært prosjektleder i Buskerud fylkeskommune og har arbeidet med funksjonhemmedes kår. Hun er eneeier av Hvittingfoss treningssenter (innviet i 2005). Dessten er Lindtvedt daglig leder av 2e Club i Sandefjord. Hun er oppvokst i Småland i Sverige, men flyttet fjorten ganger etter at hun fylte seksten år. Lindtvedt bodde fire år i Stockholm innen hun flyttet til Svarstad i 2001. Lindtvedt er gift og har to barn. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 30–31. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 30–31 består av Madhyamika-seksjonen og Yogachāra-seksjonen i Taishō Shinshū Daizokyō. Godsstråket genom Bergslagen. Godsstråket genom Bergslagen er en svensk jernbanestrekning mellom Storvik og Mjølby. Strekningen har både person- og godstrafikk. Mount Paget. Mount Paget er en fjelltopp i fjellkjeden Allardyce Range på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanterhavet. Mount Paget er med sine 2 934 moh det høyeste fjellet på øya og det høyeste fjellet i De britisk oversjøiske territoriumene, med unntak av Mount Jackson, som ligger i det britiske kravområdet i Antarktis. Fjellet er synlig fra Grytviken og King Edward Point (Sauodden). Mount Paget er oppkalt etter admiral Alfred Wyndham Paget. Langeland (Kongsvinger). Langeland er en bydel i Kongsvinger, umiddelbart vest for sentrum. Den grenser til Glomma i sørvest, Gjemselund i sørøst, Skriverskogen nordøst og Vangen i vest. På Langeland ligger en av byens tre barneskoler og et av byens to sykehjem. Allardyce Range. a> øverst til høyre i bildet. Allardyce Range er en av to fjellkjeder på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Allardyce Range ligger sør for Cumberland Bay og dominerer midtre deler av øya. Mount Paget på 2 935 moh er den høyeste fjelltoppen i Allardyce Range. Fjellkjeden fikk sitt navn i 1915 etter William L. Allardyce, som var guvernør på Falklandsøyene i 1904-14. M-980. M-980 er en stormpanservogn utviklet i det tidligere Jugoslavia. M-980 ble tatt i bruk av den jugoslaviske hæren omkring 1975. Stormpanservognen har plass til 8 fullt utstyrte soldater og er amfibisk, fremdrift i vannet gis av beltene. Cumberland Bay. Cumberland Bay er en bukt på Sør-Georgia, som er en del av Det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Cumberland Bay er 6 km bred ved munningen og avgrenses av Larsen Point og Barff Point. Britenes administrasjonsbase og forskningsstasjon i King Edward Point og den tidligere hvalfangststasjonen Grytviken ligger i Cumberland Bay. Cumberland Bay ble oppdaget og navngitt av James Cook i 1775. Tidligere navn på Guantanamobukta. Guantanamobukta på Cuba het i en periode under britisk okkupasjon på 1700-tallet Cumberland Bay. CAMANF. CAMANF («Caminhao Anfibio») er en brasiliansk amfibisk lastebil basert på den amerikanske DUKW. CAMANF ble levert til brasilianske marinekorpset fra slutten av 70-tallet. Kjøretøyet er basert på et Ford F-7000 chassis og utstyrt med sekshjulsdrift og et vanntett skrog. Konstruksjonen er nesten identisk med den amerikanske DUKW, men har noen modifikasjoner som blant annet en forsterket baug. CAMANF har som DUKW et lasterom utstyrt med avtagbare bøyler og presenning som kan ta en nyttelast på opptil 5 000 kg for bruk på land og i rolig sjø. I urolig vann er nyttelasten begrenset til 2 500 kg. Dekkene er utstyrt med trykkregulering. For fremdrift i vann brukes en propell som gir en toppfart på 14 km/t. Sverresborg Idrettsforening. Sverresborg Idrettsforening (stiftet 30. oktober 1931) er et idrettslag fra Byåsen i Trondheim, som driver med basketball, fotball og håndball. Klubbens navn kommer av borgen Sverresborg. Basketball. Klubbens basketballag heter ', og er Trondheims største basketballklubb. Klubben spiller i regional 1.divisjon for kvinner og herrelaget har rykket opp til nasjonal 1. divisjon fra høsten 2012. Sverresborg Hoops har lag i alle klasser fra mini til senior, og underviser i basketball på SFO på skoler i nærområdet. Sverresborg Hoops innledet i 2011 Friendship Games, med formål å øke samhold innen basketball på tvers av landegrenser. Med treningsleir i Liepajas, Latvia i starten av hver sesong ønsker foreningen å øke interessen blant spillerne, samtidig som spill sammen med latviske ungdommer åpner for økt forståelse for hverandres lands kulturer. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Klubben har tidligere vært i 3. divisjon, men rykket ned både i 1994, 1996 og sist i 2005. Håndball. Kvinnelaget i håndball har tre NM-titler, ett seriemesterskap og to sluttspillmesterskap i perioden 1981–86. The company (TV-miniserie). The company er en TV- miniserie om CIA sine aktiviteter under den kalde krigen. Den er basert på bestselgerromanen med samme navn skrevet Robert Littell. Serien er skrvet av Ken Nolan. Jan Raas. Jan Raas (født 8. november 1952 i Heinkenszand i Zeeland) er en tidligere nederlandsk profesjonell syklist Han tok 115 seirer, blant annet verdensmesterskapet i 1979, tre av monumentene; Flandern rundt i 1979 og 1983, Paris-Roubaix i 1982 og Milano-Sanremo i 1977, fem seire i Amstel Gold Race og ti etappeseire i Tour de France. Raas var en taktiker av rang i tillegg til å være en meget god spurter. Han hadde problemer når man kom til lange og harde stigningene, men var meget sterk på små bakker som karaktiserer klassikerene i nord. Karriere. Raas var sønn av en bonde og ett av 10 barn. Han var ikke interessert i sykling før han, etter avsluttet skolegang som 16 åring, fikk sin første racersykkel. Han startet da å konkurrere i juniorklassen og tok sin første seier i Damme, Belgia den 21. juli 1969. Påfølgende suksess som amatør, inkludert etappeseire i Olympia Tour og det nasjonale mesterskapet, gjorde at Peter Post, sjef for det profesjonelle TI-Raleigh laget, ga Jan Raas tilbud om kontrakt i 1975. Den da 22 år gamle Raas hadde en god førstesesong med 2 seire i mindre løp samt en fjerdeplass i Belgia rundt. Det påfølgende året (1976) ble han nederlandsk mester, men på slutten av året avsluttet han forholdet til TI-Raleigh da han ikke kom til enighet om en ny kontrakt. I 1977 syklet han for Frisol. Seire i store løp som Milano-Sanremo og Amstel Gold Race gjorde at Post revurderte og Raas var tilbake for TI-Raleigh i 1978. Raas ble den med størst innflytelse på suksessen til laget på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Han hadde en delt kapteinrolle med Gerrie Knetemann. Laget hadde også andre gode syklister som Joop Zoetemelk, Ludo Peeters, Cees Priem og Henk Lubberding. Raas’ høydepunkter for resten av karrieren inkluderer hans verdensmestertittel på hjemmebane i Valkenburg i 1979, der han spurtslo den tyske syklisten Dietrich Thurau – "Didi" Thurau foran 200 000 tilskuere. Han vant Amstel Gold Race fire ganger til, noe som gir ham rekorden med 5 seire. Amstel Gold Race var Raas sitt favorittløp: “Amstel Gold Race var laget for meg, jeg hadde ingen egenskaper som klatrer, men de korte og harde Limburg-bakkene var som skapt for meg”, uttalte han. Han vant Paris-Roubaix i 1982, i sitt syvende forsøk, mye takket være god innsats fra laget og da spesielt Ludo Peeters. Han veltet stygt i 1984-utgaven av Milano-Sanremo, skadet ryggen og indre organer, og kom aldri tilbake til sin beste form. Han greide allikevel å vinne en etappe i Tour de France i 1984. Etter dette mistet han motivasjonen og han la opp som syklist 28. mai 1985 etter et kriteriumsritt i Hansweert den foregående dagen. Raas’ kunnskaper gjorde det naturlig å gå inn som leder og han ble sportsdirektør for Kwantum-laget. Raas fant sponsorer når gamle trakk seg ut og laget fikk vekselvis sponsorer som SuperConfex, Buckler, WordPerfect, Novell og til slutt Rabobank. Raas og hans kone Anja var utsatt for et bevæpnet ran i deres hjem i mars 1994 og Raas bestemte seg for at han ikke kunne fortsette å være lange perioder hjemmefra. Han gikk fra å være sportsdirektør til å bli team manager da Rabobank ble hovedsponsoren i 1995. Han ble i denne stillingen frem til slutten av 2003, da sponsoren mente at det var uoppløselig uenigheter og dette førte til hans avgang. LARC-5. LARC-5 (Lighter Amphibious Resupply Cargo 5-ton) er et amerikansk, amfibisk, militært transportkjøretøy. I alt ble omkring 950 LARC-5 produsert mellom 1962 og 1968 for den amerikanske hæren og for eksport til blant andre Argentina, Australia og daværende Vest-Tyskland. LARC-5 har et åpent dekk for last med en kapasitet på 4 356 kg eller 20 fullt utstyrte soldater. En førerkabin med åpen bakvegg og tre seter er plassert helt foran. Skroget er konstruert av sveiset aluminium. I vannet gir en propell fremdrift på opptil 16 km/t. Noen LARC-5 ble også utstyrt med en løftekran bak kabinen med en kapasitet på 2 495 kg. King Haakon Bay. Kart som viser King Haakon Bays plassering på Sør-Georgia. King Haakon Bay er en vik på sørkysten av øya Sør-Georgia. Vika er omtrent 9,6 km lang og 2,4 km bred. Vika fikk sitt navn i 1912 av norske hvalfangere som oppkalte den etter Kong Haakon VII. Queen Maud Bay ligger like i nærheten. Ernest Shackleton kom til Cave Cove i King Haakon Bay i mai 1916 på jakt etter hjelp for sine skipsforliste mannskaper på Elefantøya. Queen Maud Bay. Queen Maud Bay er en bukt på sørkysten Sør-Georgia. Bukta er 4 km bred og ligger på nordsiden av Nunez Peninsula. Bukta er oppkalt etter Dronning Maud av norske hvalfangere en gang før 1922. King Haakon Bay ligger like i nærheten. Vitality Innovation. Vitality Innovation AS er et norsk selskap, hjemmehørende i Hammerdalen, Larvik. Det er et utviklingsselkap som fokuserer på produkter som forbedrer helsen og ytelsen hos dyr. Vitality Innovaton AS har startet med å markedsføre sine patenterte kostholdsprodukter til hunder og hester gradvis i hele verden. Prouktene skal fremme helsen og basere seg på ingredienser som er naturlige for dyrene. Det ble startet i 2004 av Dr. Scient. Frode Brakstad og Cand. oecon. Morten H. Raaholt. Stifterne har kompetanse og erfaring innenfor organiske syrer og salter av disse. De har deltatt i utviklingen av produkter for forskjellig bruk blant annet for dyr og fisk innenfor Norsk Hydro ASA. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 26–29. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 26–29 er en seksjon av tekstsamlingen Taishō Shinshū Daizokyō som inneholder skolastiske avhandlinger (Abidharma) fra de indiske skolene "Sarvāstivāda", "Dharmaguptaka" og "Sautrāntika". Estrella. Estrella er et meksikansk ølmerke av type pilsner som blir produsert av Grupo Modelo i Guadalajara. Produksjonen startet på slutten av 1800-tallet i bryggeriet "Cervecería Estrella" (i dag Cervecería Modelo i Guadalajara) som Grupo Modelo overtok i 1954. Fritering. Fritering eller frityrsteking/-koking er en metode for tilbereding av varm mat. Ved denne metoden skal maten stekes i varmt fett. Det kan brukes fett med animalsk kilde og i form av planteoljer. Frityrfettet skal en temperatur som ligger mellom 160 og 180 grader. Frityrkoking er en form for frityrsteking der råvaren er fullstendig dekket av olje, som f.eks under koking/steking av smultringer. Frityrsteking egner seg godt til de aller fleste matråvarer, men enkelte må blansjeres før de blir frityrstekt. Det er viktig at temperaturen ikke er for lav når en matvare skal frityrstekes; da vil tilberedningen ta lang tid, og produktet vil ta til seg mye fett. Dersom temperaturen er for høy, vil maten lett bli brent utenpå mens den fremdeles er rå inni. Aman (IDF). Aman er et hebraisk akronym for Israels militære etterretningstjeneste "Agaf HaModiin" (hebraisk:), som er en del av Israels forsvar (IDF). Aman ble dannet i 1950, da etterretningsavdelingen ble uavhengig av IDFs generalstab. Aman er heller ikke en del av bakkestyrkene, marinen eller flyvåpenet. Organisasjonen hadde i 1996 totalt 7 000 ansatte, og ledes idag av generalmajoren Amos Yadlin. Teater Glimt. Teater Glimt er en friteatergruppe som ble opprettet i 2006. Gruppen ble først kjent for sin turistrettede forestilling Ibsensafari, en vandreforestilling om Henrik Ibsens oppvekst i Skien. Siden har de gjort seg bemerket med bl.a. forestillingene "Rotte på loftet" og ". Rotte på loftet. "Rotte på loftet" er et teaterstykke, skrevet av Joakim Fink Graasvold. Stykket ble skrevet på bestilling fra kulturorganisasjonen StøpeSkien, og er siden satt opp en rekke ganger av Teater Glimt. Stykket ble første gang satt opp i 2005 på Teater Ibsens hovedscene, da med regi av Sylvia Salvesen, og med Henrik Berg Larsen og Cecilie Graasvold i rollene. Siden satt opp på Ibsens Venstøp i Skien, Telemark Fylkesmuseum Brekkeparken, på diverse kaféscener og på Teatermuseet og Ibsenmuseet i Oslo. Handlingsreferat. Stykket beskriver et møte mellom 12 år gamle Henrik Ibsen og hans smårare grandtante Faster Ploug. De to møtes på Mørkeloftet hos familien Ibsen. I løpet av dette møtet finner de to ut at de har mer til felles enn de ante, at de begge to er "outsidere" og blir sett på som annerledes. De finner et fellesskap og en forståelse i dette – de er begge "rotter på loftet". Å ha "rotte på loftet" er et gammelt dansk uttrykk som betyr å ha gått fra forstanden. StøpeSkien. StøpeSkien er en kulturell organisasjon i Skien, som har som hovedmål å jobbe med Ibsen rettet mot barn og unge. StøpeSkien har hatt samarbeid med mange andre organisasjoner og teatre, som for eksempel Teater Ibsen, Teater Glimt og Visit Grenland. Salting. Salting er en gammel konserveringsmetode som gjør at mat blir mer holdbar. Det finnes to metoder å salte maten på. Det er tørrsalting og lakesalting. Tørrsalting går ut på at maten blir dekt med salt, og lagt på kjølerom. Når mat blir lakesaltet blir den lagt i en blanding av salt og vann til saltinnholdet i maten blir korrekt. Presidentvalget i Zimbabwe 2008. Presidentvalget i Zimbabwe 2008 ble holdt den 29. mars, samtidig med parlamentsvalg og lokalvalg. De tre hovedkandidatene for presidentembetet var Robert Mugabe fra Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU -PF), Morgan Tsvangirai fra Movement for Democratic Change (MDC) og den selvstendige kandidaten Simba Makoni. Bakgrunn. Mugabe har styrt Zimbabwe siden 1980, de første årene som statsminister, og fra 1987 som president. Han har gått fra å være en av Afrikas mest respekterte frigjøringshelter, til å bli en av Afrikas mest beryktede og kontroversielle ledere. Tsvangirai grunnla Movement for Democratic Change (MDC) i 1999, og har ledet dette partiet siden. Tsvangirai var opprinnelig leder for den nasjonale fagbevegelsen ZCTU. Den tredje kandidaten Makoni var tidligere finansminister for Zanu PF og en av Mugabes sterkeste løytnanter. Han trakk mye støtte innen Mugabes parti ZANU-PF. Valget ble til å begynne med spådd å bli en sikker sier for Mugabe, etter at opposisjonen i flere år hadde blitt utmanøvrert ved hjelp av manipulasjon og valgfusk, og etterhvert stadig mer brutale metoder. Metodene bestod av blant annet manipulasjon av medier, valgmannslister, forbud for opposisjonen å drive kampanjer, trusler overfor opposisjons-sympatisører, etc. Samtidig var økonomien i Zimbabwe gått fa å være en av Afrikas aller sterkeste, til å være nær kollaps, med verdens høyeste inflasjonsrate på over 8000 % i november 2007 og over 100 000 % før valget i mars 2008. Videre hadde landet en arbeidsledighet på godt over 80 %, med påfølgende masseflukt til nabolandene, også spesielt Sør-Afrika hvor anslagsvis 1-3 millioner zimbabwere befant seg. Zimbabwe var også utsatt for stadige hungerkatastrofer, særlig på landsbygda etter landreformene rundt år 2000. Første valgomgang. Selv om oppmarsjen til valget neppe tilfredsstilte internasjonale standarder for "frie og rettferdige valg" med like muligheter til å drive valgkamp, ble valget mye fredeligere og åpnere enn de aller fleste hadde forventet. En grunn til dette kan ha vært massivt press fra SADC (Southern African Development Community) og den Afrikanske Unionen. SADC og særlig Sør-Afrika la sterke føringer for hvordan valget skulle avholdes, at medier skulle være åpne for opposisjonen, at alle skulle få drive kampanjer fritt, at det skulle være internasjonale observatører fra SADC tilstede i hele landet, og mulighet for et stort antall nasjonale valgobservatører, samt offentliggjøring av godkjent valgresultat utenfor hvert valglokale umiddelbart etter at opptellingen var ferdig. Den andre grunnen kan ha vært at Mugabe var så sikker på å vinne at han tillot alle disse forordningene, samtidig som han, etter egne standarder holdt en ganske laber kampanje. Den tredje grunnen, som er noe mer usikker, kan ha vært at Makoni, tidligere en av Mugabes mest betrodde tillitsvalgte, hadde mye både åpen og skjult støtte innenfra ZANU-PF. Mugabe syntes usikker på hvordan han skulle gripe an denne opposisjonen, noe som ble viktig særlig i forhold til eventuell rigging av stemmer, og hvilken vei denne riggingen eventuelt ville gå. Likevel kom det inn stadig økende anklager om brudd på valglovene, og den uavhengige valgkommisjonen ZECs (Zimbabwe Electoral Commission) reelle uavhengighet ble stadig mer tvilsom. Det ble for eksempel oppdaget av internasjonale observatører at et boligområde nord for hovedstaden Harare som hadde over 8000 registrerte og navngitte stemmegivere i manntallene i virkeligheten besto av et par skur med under ti beboere. 5,9 millioner registrerte velgere kunne stemme på valgdagen. Dette var første gang lokale valg og valg til senatet ble avholdt samtidig med presidentvalget. Valget ble i stor grad holdt under fredelige former. Resultat. Det oppstod problemer med en gang valget var over. Til å begynne med hadde SADCs observatørkorps stort sett positive tilbakemeldinger å komme med, men to sørafrikanske delegater mente at valget ikke hadde vært rettferdig. Problemet vokste imidlertid ettersom valgkommisjonen ZEC ikke offentliggjorde resultatene. Etter 24 timer og ingen offentliggjorte resultater begynte opposisjonen, som var engstelig for valgfusk, å protestere. Valgkommisjonen påpekte imidlertid at valget ble så vanskelig da det var fire parallelle valg, og ikke bare et presidentvalg. Den 2. april erklærte MDCs generalsekretær Tendai Biti at MDC hadde vunnet presidentvalget med 50,3 % mot 43,3 % for Mugabe. Resultatene, hevdet han bygget på en sammenlegging av alle de lokale valgresultatene, som de forskjellige valgstasjonene hadde offentliggjort allerede første dagen etter valget. Det oppsto mange forskjellige spekulasjoner, og det ble, på sørafrikansk initiativ satt i gang forhandlinger mellom de to store partiene. Den første uken etter valget ble de offisielle resultatene fra parlamentsvalget lagt fram, der MDC for første gang hadde fått et flertall av representantene. Den 3. april kom det uttalelser fra ZANU-PF at ingen av presidentkandidatene hadde vunnet valget med over 50 %. Derfor var de klare til en annen runde i valget. Samtidig ble MDCs hovedkvarter i Harare utsatt for ransaking og flere av MDCs tilhengere arrestert. Den 4. april kom endelige uttalelser fra ZANU-PF at de ønsket en ny valgomgang. Samme dag sendte MDC en klage til høyesterett, og de ba om øyeblikkelig publisering av valgresultatet. MDC hevdet samtidig at de hadde vunnet 50,3 % av stemmene i presidentvalget slik at en andre runde ikke var nødvendig. En uavhengig nasjonal valgobservatørgruppe (Zimbabwe Election Support Network) mente Tsvangirai/MDC hadde fått 49,3 % av stemmene, basert på deres innsamling av valgresultatene som ble oppslått utenfor de enkelte valglokaler. I uken som fulgte tilbakeholdt ZEC fortsatt resultatet, etter hvert begynte de å skylde på at resultatet nå var en sak for høyesterett og at de derfor ikke kunne offentliggjøre noe. Parallelt økte volden og frykten for at resultatet skulle bli manipulert. Tsvangirai dro til utlandet, hvor han turnerte mellom alle naboland for å få støtte til sin sak. Den 2. mai ble de offisielle valgresultatene offentliggjort, med 47,9 % til Tsvangirai, 43,2 % til Mugabe, 8,3 % til Makoni og 0,6 % til Langton Towungana. Ny valgrunde. Etter at det offisielle valgresultatet fastslo at ingen av kandidatene hadde oppnådd rent flertall (over 50 % av stemmene) ved valget, ble det utstedt nyvalg. I valget, som ble lagt til 27. juni, skulle de to kandidatene med flest stemmer delta: Morgan Tsvangirai og Robert Mugabe. Etter tallrike rapporter om trakassering, trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen, valgte Tsvangirai den 22. juni å trekke seg fra valget med blant annet følgende uttalelse: «"- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet."» På tross av en rekke internasjonale oppfordringer til Mugabe om å utsette valget til forholdene lå til rette for frie og rettferdige valg, bestemte Mugabe og myndighetene at valget skulle avholdes som planlagt, med Mugabe som eneste kandidat. Ifølge det offisielle resultatet fikk Mugabe 85 % av stemmene, og valgdeltakelsen var 42,4 %. Det kom mange rapporter om bruk av trusler for å få folk til å stemme. Valget har blitt sterkt kritisert av politiske ledere både fra Afrika og fra vesten, samt av FN. Referanser. Zimbabwe Anjou. a>, som i stor grad tilsvarer det tidligere riket Anjou. Anjou er et tidligere fylke (ca 880), et hertugdømme (1360), og en provins sentrert rundt byen Angers i den nedre Loire-dalen i vestlige Frankrike. Det tilsvarer stort sett dagens departement Maine-et-Loire. Gallere, romere og frankere. Stedets politiske opprinnelse kan trekkes tilbake til antikkens galliske samfunn "Andes" som ble etter Julius Cæsars erobring organisert som det romerske "civitas" Andecavi. Dette ble bevart i ettertid som et administrativ distrikt under frankerne med navnene pagus, deretter "comitatus" av Anjou. Dette grevskap, størrelsen synes ha vært tilsvarende med bispedømmet Angers, besto av mesteparten av dagens departement Maine-et-Loire, men omfavnet mer nordover, Craon, Candé, Bazouges (Château-Gontier), Le Lude, og til øst Château-la-Vallière og Bourgueil, mens det til sør ikke inkluderte dagens by Montreuil-Bellay, heller ikke Vihiers, Cholet, Beaupréau, og heller ikke distriktene vest for Ironne og Thouet på vestsiden av Loire som dannet territoriet Mauges. Det grenset mot nord til grevskapet Maine, til øst for det til Touraine, og til sør for det til Poitiers og ved Mauges, og vest ved grevskapet Nantes. Fra begynnelsen til regimet til kong Karl den skallete ble Anjous helhet alvorlig truet av en trussel fra to kanter, fra Bretagne og fra Normandie. Lambert, en tidligere greve av Nantes, hadde, etter å ha herjet Anjou sammen med Nominoé, hertug av Bretagne, ved slutten av året 851 med hell okkupert hele den vestlige delen så mye som til Mayenne. Fyrstedømme som han dannet for seg selv ble ved hans død erobret av Erispoé, hertug av Bretagne. Fra denne ble det overlevert til hans etterfølgere og forble således inntil begynnelsen av 900-tallet. Hele denne tiden hadde norboere drevet med plyndring av landet og det var behov for en modig mann til å forsvare det, og endelig i 861 ga Karl den skallete tilliten til Robert den sterke, men denne møtte døden i 866 i et slag mot nordboere ved Brissarthe. Hugues abbeden etterfulgte ham i grevskapet Anjou som i de fleste andre plikter, og da han døde samme år ble det videreført til Odo, den eldste sønnen til Robert den sterke, men da han overtok den franske trone i 888 ble tittelen og pliktene antagelig gitt videre til dennes bror Robert. Det var uansett i de siste årene av 800-tallet at i Anjou, som andre steder, ble makten delegert til en vicomte Fulko den røde (nevnt som vicomte etter 898), sønn av en viss Ingelgerius. Fulkoene. I den andre fjerdedelen av 900-tallet hadde Fulko den røde tatt tittelen greve, noe hans etterkommere beholdt i tre århundrer. Han ble etterfulgt først av sin sønn Fulko den gode (941 eller 942 – ca 960), og deretter av sin sønn, Geoffroy Grisegonelle (Gråtrøye) (ca 960 – 21. juli 987), som gikk inn for å erobre tilbake Anjous gamle områder som var blitt av dets naboer. Således ble vestlige Anjou tatt tilbake fra Bretagne og i øst var alle distriktene til Saumur allerede på den tiden tatt av grevene Blois og Tours. Geoffroy Grisegonelle lyktes å gjøre greven av Nantes til sin vasall, og i få fra hertugen av Aquitaine konsesjon i len distriktet Loudun. I tillegg, i krigene til kong Lothar mot normannerne og mot keiser Otto II av Det tysk-romerske rike, utmerket han seg selv med en rekke våpenskjold som de episke poetene var raske til å feire. Hans sønn Fulko Nerra (21. juli 987 – 21. juni 1040) fant seg selv konfrontert ved hans tiltredelse med allianse med Odo I, greve av Blois, og Conan I av Rennes. Den siste hadde erobret Nantes hvor grevene av Anjou mente at de var overherre. Fulko Nerra dro og beleiret det, og beseiret Conans hær i slaget ved Conquereuil den 27. juni 992 og reetablerte Nantes under sitt overherredømme. Deretter vendte han oppmerksomheten mot greven av Blois. Han etablerte en festning ved Langeais, ikke langt fra Tours, og takket være innblanding fra kong Hugo Capet, klarte ikke Odo å fjerne ham. Da Odo døde tok Fulko byen Tours i 996, men kong Robert den fromme vendte seg mot ham og tok byen selv året etter. I 1016 kom det til en ny strid mellom Fulko og Odo II, den nye greven av Blois, men denne ble fullstendig beseiret ved Pontlevoy den 6. juli 1016, og noen få år senere da Odo beleiret Montboyau tok Fulko overraskende Saumur i 1026. Den seieren som Geoffroy Martel (21. juni 1040 – 14. november 1060), sønn og etterfølger til Fulko, fikk over Teobald III, greve av Blois, ved Nouy den 21. august 1044 sikret angevinene besittelsen av grevskapet Touraine. På denne samme tiden, fortsatte sin fars verk (som i 1025 hadde Herbert I av Maine til fange og kun løslatt ham på betingelsen at han ble hans vasall), maktet Geoffroy å redusere grevskapet Maine til at det ble helt avhengig av ham. I løpet av hans fars tid hadde han blitt beseiret av Gervais de Château-du-Loir, biskop av Le Mans (1038), men senere, i 1047 eller 1048, maktet han å ta den siste til fange, noe som fikk pave Leo IX til å lyse ham i bann ved kirkerådet i Reims i oktober 1049. Til tross for dette og de samstemte angrepene fra Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie, og Henrik I av Frankrike, var han i stand til tvinge Maine i 1051 til å anerkjenne hans autoritet, men mislyktes å ta hevn over Vilhelm av Normandie. Etter at Geoffroy Martel døde i 1060 ble det strid om etterfølgeren. Martel hadde ingen barn, men lovet grevskapet til sin eldste nevø, Geoffroy den skjeggete, sønn av Geoffroy, grev av Gâtinais, og Ermengarde, datter av Fulko Nerra. Men Fulko le Réchin (muligens «Skjeløyde»), bror av Geoffroy, som først hadde fornøyd med å få Saintonge og festningen i Vihiers. Men da Saintonge ble erobret i 1062 av hertugen av Aquitaine tok han selv fordel av den generell misnøye med brorens manglende dyktighet og gjorde seg selv til herre over Saumur og Angers i 1067 og fikk kastet Geoffroy i fengsel. Press fra paven førte til at Geoffroy ble løslatt og gjeninnsatt, men i et slag i nærheten av Brissac i året etter ble Geoffroy beseiret og atter fengslet, nå i festningen i Chinon. For å få hevd på at han var greve måtte Fulko IV Réchin føre en lang kamp med sine baroner, å avstå Gâtinais til kong Filip I av Frankrike, og til å underkaste Touraine for greven av Blois. På den annen side hadde han suksess i å fortsette Geoffroy Martels politikk i Maine: etter å ha ødelagt La Flèche, fått fred med Blanchelande i 1081, fikk han Robert Curthose, sønn av Vilhelm Bastarden, til gi ham hyllest for Maine. Senere fikk han Elias, herre av La Flèche, vendt mot Vilhelm Rufus, konge av England, og ved anerkjennelsen av Elias som greve av Maine i 1100, fikk han arrangert for sin sønn med Bertrade de Montfort, Fulko V den unge, et ekteskap med Elias’ datter og enearving. Fulko V den unge (14. april 1109 – 1129) etterfulgte som greve i Maine da Elias døde den 11. juli 1110, men denne utvidelsen av Angevin-riket kom i direkte konflikt med Englands interesser og da Henrik I av England som også var hertug av Normandie etter å ha nedkjempet sin bror Robert Curthose. En krig mellom de to maktene var uunngåelig. I 1112 brøt den ut, og Fulko kunne ikke hindre at Henrik I tok Alençon og fengslet Robert de Bellême, og Fulko ble tvunget til bøye av og gi sin hyllest for Maine til Englands konge i traktaten ved Pierre Pecoulée den 23. februar 1113. Som hevn for dette nedkjempet han Henriks hær ved Alençon i 1118 og i mai året etter var det Henrik som krevde fred, og en fredsavtale ble sikret ved å gifte sin eldste sønn og arving William Adelin til Fulkos datter Matilda. Da William Adelin kort tid etter druknet i skipsulykken med "Det hvite skip" i 1120 gikk alliansen i oppløsning, men da Fulko kom tilbake fra pilegrimsreise i Det hellige land (1120–1121) fikk han sin andre datter Sibyl giftet med William Clito, sønn av Robert Curthose, som kunne gjøre hevd på hertugdømmet Normandie og teoretisk også på kongedømmet England. Sibyl fikk Maine som medgift. Henrik fikk dette ekteskapet annullert ved å hevde at partene var i nær slekt. I 1127 kom en ny allianse i gang da Henrik trolovet sin datter Matilda eller Maud, enke etter Henrik V av Det tysk-romerske rike, til Fulkos unge sønn Geoffrey den smukke. Bryllupet ble feiret den 2. juni 1129 i Le Mans, og kort tid etter, på invitasjon fra Baudouin II av Jerusalem, dro han til Jerusalem for å gifte seg med Melisende, Baudouins datter og arving, og således overta tronen til kongedømmet Jerusalem den 14. september 1131. Hans eldste sønn Geoffrey den smukke, eller «Plantagenet» som han etter hvert ble kalt, etterfulgte ham som greve av Anjou (1129 – 7. september 1151). Plantagenetene. Fra den første Geoffrey Plantagenet forsøkte å profittere ved dette ekteskapet og etter at Henrik I døde i 1135 la det grunnlaget for en erobring av Normandie ved en rekke hærtokt. I begynnelsen av 1136 gikk han inn i landet og ble gjenforent med sin hustru, keiserinne Maud som hadde mottatt underkastelse av Argentan, Domfront og Exmes. Etter å ha blitt kalt tilbake til Anjou ved et opprør fra en av sine baroner tok han igjen styringen samme år over en sterk hær. Blant hans folk var Guillaume X av Poitiers, hertug av Aquitaine; Geoffroy, grev av Vendôme; og Guillaume I av Ponthieu. Etter en rekke suksesser ble han selv såret i foten under beleiringen av Le Sep og måtte trekke seg tilbake. I mai 1137 begynte en ny hærkampanje hvor han ødela distriktet Hiémois (rundt Exmes) og brente Bazoches. I juni 1138, med støtte fra Robert, 1. jarl av Gloucester, fikk Geoffrey underkastelsen til Bayeux og Caen. I oktober herjet han nabolaget til Falaise, og endelig i mars 1141 da han hørte om sin hustrus suksess i borgerkrigen i England gikk han igjen inn i Normandie og tok hele landet i triumf. By etter by overga seg: i 1141 Verneuil, Nonancourt, Lisieux, og Falaise; i 1142 Mortain, Saint-Hilaire, og Pontorson; i 1143 Avranches, Saint-Lô, Cérences, Coutances, og Cherbourg; i begynnelsen av 1144 gikk han inn i Rouen og den 19. januar mottok han hertugkronen i byens katedral. Endelig i 1149 etter å ha knust et siste forsøk på opprør overrakte han hertugdømmet til sin sønn Henrik Curtmantle som mottok investitur (innsetningsretten) fra den franske kongens hånd. Mens Fulko den unge og Geoffrey Plantagenet drev på med å utvide grevskapet Anjou neglisjerte de ikke å styrke deres autoritet hjemme da baronene var opprørske. I henhold til Fulko den unge finnes kun noen få isolerte fakta og datoer: omtrent 1109 ble Doué og L'Île Bouchard tatt; i 1112 ble Brissac beleiret, og på omtrent samme tid Eschivard av Preuilly underkastet; i 1114 var det en generell krig mot opprørske baroner, og i 1118 et nytt opprør som ble slått ned ved beleiringen av Montbazon: i 1123 gjorde herren av Doué opprør og i 1124 ble Montreuil-Bellay tatt etter en beleiring som varte i ni uker. Geoffrey Plantagenet med sin utrettelige energi undertrykte en allianse av hans vasaller, den største trusselen ble dannet i 1129. Blant de som gjorde opprør var Guy IV av Laval, Giraud I av Montreuil-Bellay, vicomte av Thouars, herrene av Mirebeau, Amboise, Partbenay og Sablé. Geoffrey beseiret dem den ene etter den andre, tok Thouars og okkuperte Mirebeau. Ytterligere et opprør ble knust i 1134 ved ødeleggelsen av Cand og i å erobre L'Île Bouchard. Mens han var i Normandie plasserte Robert III av Sablé seg selv i ledelsen for opprørsbevegelsen. Geoffrey reagerte med å ødelegge Briollay og okkupere La Suze til Robert III av Sablé ble tvunget til ydmykende å be om tilgivelse via biskopen av Angers. I 1139 tok Geoffrey Mirebeau og i 1142 Champtoceaux, men i 1145 brøt et nytt opprør ut, og denne gangen under ledelse av Elias, hans egen bror, som med støtte fra Robert III av Sablé, krevde grevskapet Maine. Geoffrey tok sin bror til fange, tvang Robert III til å trekke seg tilbake, og reduserte de andre baronene. I 1147 ødela han Doue og Blaison, og i 1150 kom et opprør av Giraud, herre av Montreuil-Bellay: for et år beleiret han stedet inntil det overga seg og tok Giraud til fange og slapp han kun fri etter at Frankrikes konge ba om det. Da Geoffrey Plantagenet døde den 7. september 1151 var hans sønn Henrik arving til et stort rike, sterkt og konsolidert, og med hans eget ekteskap til Eleonora av Aquitaine i mai 1152 ble også Aquitaine inkludert. Da kong Stefan av England døde ble Henrik anerkjent som konge av England den 19. desember 1154 i henhold til traktaten av Wallingford. Hans bror Geoffrey II, hertug av Bretagne, som hadde fått de tre festningene Chinon, Loudun og Mirebeau som apanasje, forsøkte å overta Anjou under begrunnelsen at det var hans fars vilje: hans fars arv skulle gå til ham da Henrik fikk arv etter sin mor. Da Henrik hørte dette lot seg løslate fra sin ed til paven og marsjerte mot sin bror med en hær i begynnelsen av 1156. Han erobret Chinon og Mirebeau, og i juli han tvang Geoffrey II til å gi opp sine tre festninger til gjengjeld for en årlig pensjon. Således maktet Henrik å beholde grevskapet Anjou hele sitt liv, selv om han ga det til sin sønn Henrik den unge da sønnen ble gammel nok til å styre det, men nektet bestemt å gi ham grunn til å glede seg over sin makt. Etter at Henrik II døde i 1189 gikk grevskapet sammen med hans øvrige maktområder til hans sønn Rikard I av England, men da denne døde i 1199, krevde Arthur av Bretagne (født 1187) arven på grunn av at den tilhørte ham via hans far Geoffrey, den fjerde sønn av Henrik II, i henhold til sedvanen at «sønnen til den eldste broren skal etterfølge hans fars fedrenearv». Han satte seg opp i rivalisering med John Lackland, den yngste sønnen til Henrik II, og med støtte fra Filip II August av Frankrike og William des Roches, seremonimester av Anjou. Han kom til Angers i april 1199 og der fikk seg anerkjent som greve av tre grevskap, Anjou, Maine og Touraine, og derav ga hyllest og underkastelse til den franske kongen framfor den engelske. Kong Johan av England fikk snart fordel da Filip II August sviktet Arthur i traktaten av Le Goulet i 1200. I 1202 nektet Arthur således å gi hyllest til franskekongen som øyeblikkelig konfiskerte alle hans eiendommer, inkludert Anjou. I et nederlag ble Arthur tatt til fange av Frankrikes konge i august 1202, noe som synes å sikre kong Johan suksess, men han ble forlatt av William des Roches som året etter støttet Filip II August i å underkaste hele Anjou. Som et siste forsøk fra Johan tok han Angers i 1214, men gikk på et nederlag i slaget ved La Roche-aux-Moines. Grevskapet forble tilknyttet den franske kronen. Kort tid etter ble grevskapet igjen atskilt da Ludvig IX av Frankrike i august 1246 ga det som apanasje til sin nevø Karl, greve av Provence, som snart etter ble konge av Napoli og Sicilia. Karl I av Anjou, med sitt store rike, ga liten oppmerksomhet til Anjou, noe hans sønn Karl II av Napoli, den vanføre, som etterfulgte ham den 7. januar 1285. Den 6. august 1290 giftet Karl den vanføre sin datter Margaret til Karl av Valois, sønn av Filip III av Frankrike, den dristige, og ga henne Anjou og Maine som medgift i bytte for kongedømmene Aragon og Valentia, og ved at Karl av Valois oppga grevskapet Barcelona. Karl av Valois tok øyeblikkelig grep om grevskapet Anjou til hvem Filip IV av Frankrike i september 1297 knyttet et fransk adelskap. Den 16. september 1325 døde Karl og etterlot Anjou til sin eldste sønn Filip av Valois og da denne ble anerkjent som konge av Frankrike som Filip VI den 1. april 1328 ble grevskapet Anjou igjen forent med den franske krone. Den 17. februar 1332 skjenket Filip VI grevskapet til sønn Johan II av Frankrike, den gode, som da han ble konge i august 1350 lot det gå til sin andre sønn Louis I og hevet det til hertugdømme i den franske adelskalender den 25. oktober 1360. Louis I ble i sin tid også greve av Provence og konge av Napoli før han døde i 1384 og etterfulgt av sin sønn Louis II som benyttet det meste av sin tid og kraft til kongedømmet Napoli og etterlot styringen av Anjou bortimot fullstendig i hendene på sin hustru Yolande av Aragon. Da han døde i april 1417 tok hun selv formynderskapet til deres unge sønn Louis III og i hennes egenskap som regent forsvarte hun hertugdømmet mot England. Louis III, som etterfulgte sin far som konge av Napoli, døde den 15. november 1434 og etterlot seg ingen barn. Hertugdømmet Anjou gik da til hans fetter René, den andre sønnen til Louis II og Yolande of Aragon. Innunder kongedømmet Frankrike. Ulikt sine forgjengere som sjelden ble lenge i Anjou hadde René av Anjou fra 1443 lange besøk der, og hans hoff i Angers ble ett av de mest lysende i kongedømmet Frankrike. Da hans sønn Johan døde brått i desember 1470 av grunner som er uklare flyttet han sitt bosted til Provence og forlot Anjou for godt. Etter å ha gjort en fortegnelse over alle hans besittelser forlot han hertugdømmet i oktober 1471 med de mest verdifulle rikdommene. Den 22. juli 1474 trakk han opp et testamente som delte hans etterfølger mellom hans barnebarn René II av Lorraine og hans nevø Karl II, greve av Maine. Da kong Ludvig XI av Frankrike, som selv var en sønn av en av Renés søstre, hørte dette tok han hertugdømmet med makt, men beholdt det ikke lenge. Han ble forsont med René i 1476 og ga det tilbake, sannsynligvis under den betingelse at René lot ham være arving. Hvordan det enn var, da René døde i 1480 ble hertugdømmet igjen tilknyttet den franske kronen. Senere ga Frans I av Frankrike hertugdømmet Anjou som apanasje til sin mor Louise av Savoia. Ved hennes død i september 1531 gikk Anjou tilbake til den franske tronen. I 1552 ble det gitt som apanasje av Henrik II av Frankrike til hans sønn Henrik av Valois som da han ble konge i 1574 ga det videre til sin bror François, hertug av Alençon, i traktaten av Beaulieu i nærheten av Loches i mai 1576. Francis døde den 10. juni 1584 og Anjou gikk atter tilbake til den franske kronen. Først ble Anjou inkludert under militær kommando av Orléanais, men på 1600-tallet ble gjort til et eget styre. Saumur og Saumurois som kong Henrik IV av Frankrike i 1589 hadde omgjort til et uavhengig militært stattholderskap til fordel for Duplessis-Mornay, fortsatte fram til den franske revolusjonen som et atskilt "gouvernement" som inkluderte foruten Anjou også deler av Poitou og Mirebalais. Tilknyttet "généralité" av Tours besto Anjou i begynnelsen av revolusjonen av fem "êlections" (juridiske distrikter): Angers, Beaugé, Saumur, Château-Gontier, Montreuil-Bellay og deler av "êlections" La Flèche og Richelieu. Økonomisk dannet den en del av den såkalte "pays de grande gabelle" og besto av 16 særskilte domstoler, eller "greniers à sel" (saltvarehus): Angers, Beaugé, Beaufort, Bourgueil, Candé, Château-Gontier, Cholet, Craon, La Flèche, Saint-Florent-le-Vieil, Ingrandes, Le Lude, Pouancé, Saint-Remy-la-Varenne, Richelieu, og Saumur. Grunnet dette var Anjou en del av parlamentet i Paris. Angers ble hovedsetet hvor dens jurisdiksjon besto av "sénéchaussées" av Angers, Saumur, Beaugé, Beaufort og hertugdømmet Richelieu. Da man i 1790 besluttet å dele Frankrike opp i departementer dannet Anjou og Saumurois unntatt noen territorier, det nye departement Maine-et-Loire, en ordning som gjelder fortsatt. Blanchering. Blanchering eller forvelling er en måte å tilberede mat på. Råstoffer som blir blansjert må ofte behandles videre før de kan spises. Matvarer som ofte blir blansjert er grønnsaker, sopp og kjøtt, men frukt kan også blansjeres. Grunnen til at mat blir blansjert er at bitterstoffer i maten skal forsvinne. Ibsensafari. "Ibsensafari" er et vandreteaterstykke som ble spilt hver sommer i Skien i perioden 2004–2009). I forestilling får publikum lov til å bli med på en reise rundt i Skien, mellom Henrik Ibsens ulike barndomshjem, og de får se både utdrag fra Ibsens dramatikk og scener fra hans liv. Historie. Forestillingen blir arrangert av turistbyrået Visit Grenland, og er iscenesatt av Teater Glimt. Forestillingen ble opprinnelig satt sammen av StøpeSkien, som også var produsent de to første årene. Etter dette ble forestillingen overlevert Visit Grenland i 2006, og i 2007 gikk eierskapet endelig over til Teater Glimt, selv om samarbeidet med Visit Grenland fortsatte. Til bords med Henrik. Til bords med Henrik er en humoristisk middagsforestilling med Henrik Ibsens liv som tema. Forestillingen er skrevet og produsert av Teater Glimt. Cecilie Graasvold. Cecilie Graasvold er utdannet skuespiller. Hun ble født i Skien i 1976, og tok sin utdanning ved Nordiska Folkhögskolan i Kungälv i 1999, og ved NISS 2000–2003. Siden har hun jobbet som freelance skuespiller, og er også ansatt som fast del av Teater Glimts ensemble, hvor hun har spilt blant annet Faster Ploug i stykket "Rotte på loftet". Aleksander Sylvan Knutsen. Aleksander Sylvan Knutsen (født 1985) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved New York Film Academy i Los Angeles og har lang erfaring fra barne- og ungdomsteater. Han har også deltatt på dubbing kurs med Annevig Schelde Ebbe ved Audio Resort i København. Amstel Gold Race 2008. Amstel Gold Race 2008 foregikk 20. april 2008. Det var den 43. utgaven av Amstel Gold Race og det femte ProTour-rittet i 2008-sesongen. Damiano Cunego vant spurten foran Fränk Schleck. Kristine Cathrine Ploug. Kristine Cathrine Ploug (født Altenburg) (1760–1837) var en søster av Henrik Ibsens morfar Johan Andreas Altenburg. Hun er husket som inspirasjonskilde til skikkelser i Ibsens diktning, som Rottejomfruen i Lille Eyolf. Liv. Kristine Cathrine Altenburg ble døpt 17. september 1760 i Holla. Foreldrene var sagbruksforvalter Diderik Altenburg (1719–1766) og Marichen Johansdatter Barth (1737–1769). Foreldrene ble gift 20. mars 1760 på Ulefoss, men begge døde tidlig. Moren ble gift i 1767 i andre ekteskap med (Fredrich) Engebreth Christopher Blom Bertelsen Bomhoff. 16. april 1790 ble Kristine Cathrine Altenburg gift med Claus Plum Ploug. De fikk tre barn, før han døde i 1799, 38 år gammel. Etter dette flyttet hun inn hos sin bror Johan Andreas Altenburg i Skien, og barna Diderich (f. 1790) og Ane Marichen (f. 1791) ble plassert hos slektninger. Etterhvert overtok niesen Marichen Altenburg og hennes mann Knud Ibsen Altenburg-familiens eiendommer, og faster Ploug fulgte med på lasset. Mot slutten av livet bodde hun med Ibsen-familien på Venstøp, og døde der i 1837, 77 år gammel. Kristine Cathrine Ploug ble i Altenburg-familien og Ibsen-familien kalt faster Ploug (faster, «fars søster», betyr tante), ettersom hun var Marichen Altenburgs tante. Faster Ploug i Ibsens diktning. Ifølge Oskar Mosfjelds kilder var faster Ploug en original. Hun skal ha sovet med hatt i sengen og stadig sagt at kjæresten, en kaptein fra byen, stod utenfor og ventet på henne. Barna skulle etter sigende være redd henne fordi hun sa og gjorde så mye rart. Hun skal visstnok ha båret kallenavnet «Rottejomfruen». I ettertid har det blitt slått fast at faster Ploug sannsynligvis var aldersdement. Uansett har hun vært en person i Henriks nærhet som har gjort et sterkt inntrykk med sin annerledeshet og slik gitt næring til barnets fantasi. Mosfjeld og andre peker på likheten mellom faster Ploug og Rottejomfruen i "Lille Eyolf." Henrik Ibsen har også selv innrømmet at denne figuren er inspirert av hans gamle faster Ploug. Også i flere andre Ibsenstykker er det mulig å se forbindelser til Ibsens grandtante. Faster Ploug skal for eksempel ha gått og ventet på sin gamlekjæreste, en sjøkaptein som reiste fra henne for lenge siden og som lovet å komme tilbake, ikke ulikt Elida Wangel i "Fruen fra havet". Disse to planla å lage et "sjømannshjem" sammen, som også Snekker Engstrand i "Gengangere" planlegger. Faster Ploug i dramatikk. Faster Ploug har blitt portrettert i teaterstykket "Rotte på loftet" av Joakim Fink Graasvold. Dette handler om et møte mellom 12 år gamle Henrik Ibsen og Faster Ploug på Mørkeloftet på Venstøp. Stykket hadde premiere i mai 2005, og her ble faster Ploug spilt av Cecilie Graasvold. I fjernsynsserien "En udødelig mann" ble faster Ploug spilt av Wenche Foss. Sekstiåtterne. Sekstiåtterne er en betegnelse på den radikale generasjon av studenter i 1968 og de påfølgende årene. Det skjedde mye på den verdenspolitiske scenen i 1968. Martin Luther King og Robert F. Kennedy ble drept, det var «Prahavår» i Tsjekkoslovakia, opptøyer i Paris og verden så en bølge av studentdemonstrasjoner som blant annet endte i Tlatelolcomassakren i Mexico. Norge opplevde ikke den samme studenturoen i 1968 som mange andre land, og det var ikke før i 1970, med Rød Fronts overtagelse av Det Norske Studentersamfund, at man så en klar radikalisering av norsk studentliv. Denne radikalisering var likevel et brudd med de frithetlige strømninger man ellers så i studentbevegelsene i Europa, der Rød Front og andre i "m-l"-bevegelsen representerte en stalinistisk autoritær politikk. Citroën Méhari Armée. Citroën Méhari Armée er et fransk lett militært kjøretøy og en variant av den sivile Citroën Méhari. Omkring 10 000 Méhari Armée ble levert til den franske hæren, såvel som til flyvåpenet, marinen og gendarmeriet. Kjøretøyet blir benyttet til lett transport og som moblie kommandoposter utstyrt med radio. León (øl). León er et meksikansk ølmerke av typen Münchener som produseres av Grupo Modelo. Dette ølmerket har blitt produsert siden 1900, først sydøst i Mexico og deretter spredde deg seg til rundt i hele landet. Ølet blir både tappet på boks og flasker av varierende størrelser. Poitou. Kart over regionen Poitou-Charentes i Frankrike. Poitou var den ene av Frankrikes 33 historiske provinser og hvor hovedstaden var Poitiers. Regionen Poitou ble kalt for "Thifalia" eller "Theiphalia" på 500-tallet. Poitou ligger i vestlige Frankrike, men utgjorde i løpet av middelalderen en del av Aquitaine og hadde Poitiers som hovedstad hvor hertugene av Poitiers hadde bolig. Fra Poitou kom Huset Lusignan. Det er et sumpland kalt for Poitevin-sumpen (fransk "Marais Poitevin") ved bukten Poitou på vestkysten av Frankrike, rett nord for La Rochelle. Mange av akadianerne som bosatte seg i hva som i dag er Nova Scotia i den nye verden i 1604 og senere i New Brunswick kom fra regionen Poitou. Etter at akadianerne ble deportert av engelskmennene i begynnelsen av 1755 var det en rekke av disse som tilflukt i Poitou. En stor andel av disse flyktningene migrerte også til Louisiana i 1785 og i de senere årene ble kjent som cajanere. Poitou-esler. Poitou-eslerDet finnes også en lodden rase av esler som ble frambrakt i region kjent som Poitou. Disse er velkjente for deres vennlige vesen og store bruksområde. PIRLS. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal leseundersøkelse av leseferdigheter blant norske 10-åringer. IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) var ansvarlig for den første internasjonale leseundersøkelsen hvor Norge deltok, i 1991. Den gang var 32 land med, og testen ble utført på 9-åringer og 14-åringer. IEA utarbeidet en ny leseundersøkelse, PIRLS som skulle gi en omfattende innsikt i leseferdigheter til elever på 4. trinn (10-åringer). I 2001 ble testen gjennomført i 32 land. IEA planlegger 5 år mellom hver undersøkelse og i 2006 ble den gjennomført på nytt, nå med 42 land som deltakere. Norge deltok også nå, med elever på 4. trinn (10-åringer) og et mindre utvalg elever på 5. trinn (11-åringer). Norge har kommer noe svakt ut på de to siste testene, og dette har medført et økt fokus på arbeid med leseferdigheter i den norske skolen. Rik Van Looy. Henrik ("Rik") Van Looy (født 20. desember 1933) er en belgisk tidligere profesjonell syklist. Han gikk under kallenavnene "Kongen av klassikerne" eller "Keiseren av Herentals". Han ble verdensmester to ganger, og var den første til å vinne alle fem klassiker-monumentene. Hvem var Eugene Ejike Obiora. "Hvem var Eugene Ejike Obiora" er et teaterstykke av av Ingeborg Eliassen. Stykket ble første gang satt opp av Nordic Black Theatre på Teaterbåten MS Innvik, mars 2008. Regi var ved Cliff Moustache og i rollene var Mads H Jørgensen og Samuel Noko. Stykket omhandler Eugene Ejike Obiora (48), som ble drept av kvelning under pågripelse i Trondheim 7. september 2006. Dennis Ross. Dennis B. Ross (født 26. november 1948 i San Francisco) er en amerikansk forfatter og politiker. Han var direktør for politikkplanlegging i Utenriksdepartementet under president George H.W. Bush og spesialkoordinator i Midtøsten under president Bill Clinton. Som diplomat og sjefsforhandler under både republikanske og demokratiske presidenter, var Ross essensiell i utformingen av USAs engasjement i fredsprosessen i Midtøsten under sin tjenesteperiode. Denne rollen hadde han i tolv år. Som en del av fredsprosessen hjalp han israelerne og palestinerne med å inngå interimsavtalen om Vestbredden og Gazastripen i 1995 og Hebron-avtalen i 1997. He hjalp også til med fredsavtalen mellom Israel og Jordan og jobbet i tillegg som megler mellom Israel og Syria. Ross' selvbiografi, "The Missing Peace: The Inside Story of the Fight for Middle East Peace" forteller om innsatsen som ble lagt ned for å forhandle frem en fredsavtale på 1990-tallet og la frem viktige lærepenger på grunnlag av sine erfaringer. Boken hans fra 2007, "Statecraft: And How to Restore America's Standing in the World" kritiserer Bush-administrasjonen for dens mangel på bruk av statlig innflytelse for å fremme USAs nasjonale interesser. Ross var en demokrat, men jobbet for både republikanernes og demokratenes administrasjoner. Han bidrar fortsatt som kommentator rundt forholdene i Midtøsten, og analyserer utfallene av de ulike hendelsene. Han er idag rådgiver i Washington Institute for Near East Policy. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 25–26. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 25–26 utgjør en seksjon av tekstsamlingen Taishō Shinshū Daizokyō som inneholder kommentarer til sūtraer, āgamaer og mahāyāna-sūtraer, skrevet av indiske buddhister. Sierksdorf. Sierksdorf er en kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Sierksdorf er en del av Midtre Østholsteins amt. Stockelsdorf. Stockelsdorf er en amtsfri kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Dirigenten Fritz Scheel (1852–1907) var fra byen. Süsel. Süsel er en amtsfri storkommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Süsel ligger omtrent 23 km nord for Lübeck, og 10 km sørøst for Eutin. Samt den største landsbyen, Süsel, hvor de fleste innbyggerne i storkommunen bor. Vandreteater. Vandreteater er en teaterform der publikum blir ledet fra sted til sted og er vitne til ulike tablåer, som til sammen forteller en historie. Vandreteateret kan sies å ha røtter helt tilbake i det gamle simultansceneteatret, der et stykke ble spilt bit for bit på flere forskjellige scener, og publikum måtte gå til og fra for å få med seg alt. Timmendorfer Strand. Timmendorfer Strand er en amtsfri kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Timmerdorfer Strand ligger ved Lübeckbukta (Østersjøen), omtrent 15 km nordøst for Lübeck, og 20 km sørøst for Eutin. Timmendorf og Timmendorfer Strand er to store badebyer Kommunens vennskapsbyer er Międzyzdroje i Polen (siden 26. mai 1957), Okonek i Polen (siden 12. april 1956), og Ebeltoft i Danmark (siden 12. april 1996). Timmendorfer Strand har også et pågående prosjekt med Davos i Sveits: "Ski, Fun and Sun". Snekker Engstrand. Snekker Engstrand er en karakter i Henrik Ibsens stykke "Gengangere". Snekker Engstrand har blitt pålagt farsansvar for Regine, for at hun ikke skal finne ut at hennes virkelige far er Kammerherre Alving. Han planlegger å åpne et sjømannshjem, et slags bordell, der Regine skal være del av "underholdningen". Snekker Engstrand later også til å være den som er ansvarlig for ildpåsettelsen av asylet, som ofte blir regnet som klimaks i stykket. Han legger denne skylden på Pastor Manders, som i sitt naive sinn tror Engstrand, og til og med roser ham for hans edle sjel når han tilbyr seg å hjelpe til. På denne måten vinner Engstrand pastorens tillitt, og får ham til å rykke inn som sponsor for Engstrands tvilsomme prosjekt med sjømannshjemmet. Symbolikk. I Ibsens sceneanvisninger blir Engstrand beskrevet som en mørk og truende figur. Hans «venstre ben er noget krumt; under støvlesålen har han en trædklods». Ut ifra denne beskrivelsen har mange trukket paralleller mellom Snekker Engstrand og djevelen, og ser ham som en representasjon av det onde i stykket. Spillehistorie. Snekker Engstrand har vært portrettert av mange skuespillere, for eksempel Trond Brænne (Nationaltheatret, 2006), Morten M. Faldaas (Riksteatret, 2005) og Stig Henrik Hoff (Trøndelag Teater, 2004). Wangels. Wangels er en amtsfri kommune i kretsen Østholstein i Schleswig-Holstein, Tyskland. Wangels er en del av Oldenburglands amt. Sjømannshjem. Sjømannshjem er en type sosialt botilbud for tidligere sjøfolk. Sjømannshjem var på 18- og 1900-tallet vanlige i mange norske kystbyer og lokalsamfunn. Initiativtakere var ofte lokale foreninger og ideelle organisasjoner, f.eks. sjømannsforeninger. Mange av dem har vært organisert som stiftelser. Eksempel er sjømannshjemmet "Havblikk" på Havstad i Arendal. Konvoibyen i Risør er fra siste halvdel av 1900-tallet, og bygd spesielt med tanke på krigsseilerne fra 2.verdenskrig. Behovet for sjømannshjem av denne type er nå forsvunnet, dels fordi sjømannens arbeidssituasjon er blitt helt annerledes og dels fordi antall sjøfolk er sterkt redusert. Stavanger sjømannshjem var et av de siste i drift. Dette ble etablert i 1870, og de siste beboerne flyttet ut i 2008. Sjømannshjemmet i Stavanger bygde nytt i 1933 da behovet for husvære for sjøfolk var ekstra stort. Det fantes også norske/skandinaviske sjømannshjem i store havnebyer jorda rundt. "Foreningen for skandinaviske sjømannshjem i fremmede havner" eksisterte fra 1901 til 1987. Foreningens arkiv befinner seg i Riksarkivet. Begrepet "sjømannshjem" er også brukt i litteraturen. I Henrik Ibsen stykke "Gengangere" planlegger Snekker Engstrand å bygge et sjømannshjem. Tradisjonen forteller at Henrik Ibsens grandtante Kristine Cathrine Ploug ønsket å etablere et sjømannshjem sammen med kjæresten sin, som var sjøkaptein. Dette er referert til i Joakim Fink Graasvolds stykke "Rotte på loftet", som handler om Ibsens gamle grandtante. Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland. Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland omfatter alle finske byer og kommuner hvor det svenske språket har offisiell status på kommunenivå. I tillegg gis en oversikt over finske kommuner med større svenskspråklig minoritet hvor svensk ikke er offisielt kommunalt språk. 90,0 % av befolkningen i Finland har finsk som morsmål, og 5,4 % svensk (per 31. desember 2011). Begge språk er offisielle. På lokalt nivå kan hver kommune bruke finsk, svensk eller være tospråklig. Den finske språkloven sier at kommunen skal være tospråklig dersom mer enn 8 % av befolkningen, eller minst 3 000, snakker finsk (i svenskspråklige kommuner) eller svensk (i finskspråklige kommuner). En tidligere tospråklig kommune beholder denne statusen inntil prosentandelen synker under 6 %, men en kommune kan også velge å beholde den tospråklige statusen selv om andelen synker under 6 %. Lojo er den eneste kommunen som har benytta seg av denne muligheten hittil. Regelen om 3 000 brukere ble innført for å sikre tospråklighet i kommuner med tallmessig stor men andelsmessig liten minoritet. Byene Helsingfors, Åbo og Vanda er tospråklige på grunn av denne regelen. Andre kommuner er tospråklige på grunn av prosentregelen. Språkloven gjelder ikke på Åland, et selvstyrt landskap som er enspråklig svensk. Finland har 336 kommuner, av disse ligger 16 på Åland og 320 i det øvrige Finland. Under de nåværende reglene, som gjelder fram til 2012, er 3 av disse 320 finske kommunene enspråklig svenske, og 30 er tospråklige. Av disse 30 har 12 en svenskspråklig majoritet og 18 en finskspråklig. De andre 287 kommunene er enspråklig finske, bortsett fra at samisk kan benyttes ved siden av finsk i 4 av disse kommunene. Sankt Karins er den enspråklig finske kommunen med størst svenskspråklig minoritet. I denne kommunen er den svenskspråklige andelen høyere enn i Vanda. Bortsett fra Åland er de svensktalende områdene konsentrert på vestkysten av Österbotten og på sørkysten i landskapene Nyland og Egentliga Finland. De aller fleste finlandssvensker nyter godt av den finske språkloven. Hele 94,9 % av de svensktalende i Finland bor i kommuner hvor svensk er offisielt kommunalt språk. Den finlandssvenske bosetningen er imidlertid ikke konsentrert om kommuner hvor svensk er majoritetsspråk. Litt over halvparten (53,1 %) av de svensktalende i Finland bor i kommuner hvor finsk er majoritetsspråk. Noe over en tredjedel (35,9 %) bor i byene Helsingfors, Esbo, Raseborg, Borgå og Vasa. Bruk av svenske og finske stedsnavn i andre språk. "Institutet för de inhemska språken" anbefaler at finske stedsnavn bør brukes i omtale av stedene på estisk, mens svenske stedsnavn bør brukes i omtale på skandinaviske språk. I andre språk bør navnet på flertallsspråket i angjeldende kommune eller forvaltningsområde benyttes når kommunen nevnes. Bruken av svenske stedsnavn i skandinavisk er ikke begrenset til nedenstående liste over svensk- og tospråklige kommuner, men omfatter alle kommuner med offisielle svenske navn. En mer fullstendig liste over gangbare svenske stedsnavn i Finland foreligger i Forskningscentralens hefte fra 1984. Lister. Tallene i nedenstående lister er hentet fra Finlands Statistikcentral. Eksterne lenker. S Taishō Shinshū Daizokyō, bind 22–24. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 22–24 er en seksjon i tekstsamlingen Taishō Shinshū Daizokyō som inneholder Vinaya-tekstene til skolene Mahīśāsakāḥ, "Dharmaguptaka", "Sarvāstivāda" og "Mūlasārvastivāda", og enkelte tekster om bodhisattvaers leveregler. Robert av Hereford. Robert av Hereford gjenoppbygget Herefordkatedralen.Robert av Hereford (også kjent som "Robert av Lorraine" eller "Robert Losinga") (døde 26. juni 1095) var en fransk prest som ble forfremmet til biskop av Hereford etter den normanniske erobringen av England i 1066. Liv. Han var en innfødt av Lorraine i Frankrike, og sannsynligvis kannik ved katedralen i Liège før han kom til England etter erobringen. Robert ble ordinert som prest av den angelsaksiske biskop av Worcester, Wulfstan, en gang før 29. desember 1079. Robert ble forfremmet til biskop av Hereford av Lanfranc, erkebiskop av Canterbury den 29. desember 1079. Han bygde opp igjen Herefordkatedralen som hadde blitt redusert til ruiner i løpet av en konflikt med walisere under Gruffydd ap Llywelyn. Robert var også en anerkjent vitenskapsmann som blant annet skrev en forkortet versjon av kronologien om Marianus Scotus i 1082. Han døde den 26. juni 1095. Salisbury Plain (Sør-Georgia). Salisbury Plain er et område på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Salisbury Plain ligger på øyas nordkyst. På Sør-Georgia hekker det 400 000 kongepingvinpar og øya er den viktigste hekkeplassen for arten i verden og kolonien på Salisbury Plain er på 27 000 par. Bestanden av kongepingvin har økt med 5% hver eneste år de siste 80 årene. Johannes Wember. Johannes Wember M.S.F. (født 15. november 1900 i Dortmund, Tyskland; død 4. mai 1980) var katolsk apostolisk vikar i Nord-Norge 1939–1976. Liv. Johannes Wember trådt inn hos Misjonærene av den Hellige Familie og ble presteviet den 8. august 1926. 1938 ble han utnevnt til superior til "misjonen „Sui Iuris“ av Nord-Norge" ("Norvegia Settentrionale"). Ved misjonens oppgradering til apostolisk prefektur i 1944 ble han utnevnt til prefekt, og i 1955 ved oppgradering til apostolisk vikariat til vikar og titularbiskop av "Vasada" ved pave Pius XII. Han ble bispeviet den 15. mai 1955. 1976 emeriterte han og flyttet tilbake til Tyskland. Skåla Idrettslag. Skåla Idrettslag (stiftet 6. april 1915) er et idrettslag fra Skålahalvøya like utenfor Molde. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Vågabanen, men har også en mindre bane/treningsfelt på Åsabanen like ved Skålasenteret. Sponsorer er Spar Skåla og Bussbygg. Klubbfargene er oransje trøyer, sorte bukser og sorte strømper. Skåla har også en kunstgressbane like ved Vågsetra barne- og ungdomsskole. Historikk. Da klubben ble stiftet, 6. april 1915, var det to fotballag fra Skålahalvøya: Horgakammeratene fra Nesjestranda og Vågane fra Hovdenakken som senere slo seg sammen til et fotballag. Lyons-la-Forêt. Lyons-la-Forêt er en kommune i departementet Eure i regionen Haute-Normandie nord i Frankrike. Lyons-la-Forêt ligger 46 km fra Rouen og 28 km fra Gisors. Possession Bay. Kart over Sør-Georgia som viser Possession Bays plassering i rødt. Possession Bay er avmerket på James Cooks sørorienterterte kart fra 1777. Possession Bay er en bukt på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Bukta er 3,2 km bred. Bukta ble navngitt av James Cook på hans ekspedisjon i 1775 og det var i dette området James Cook og hans mannskap gikk i land. Her startet de kartlegging av øya og annekterte den på vegne av Storbritannia. De var de første som noen gang hadde gått i land på Sør-Georgia. Vilhelm I av Nassau. Vilhelm I, hertug av Nassau (Navn: Georg Wilhelm August Heinrich Belgicus Herzog) (14. juni 1792, Kirchheimbolanden – 20. august/30. august 1839, Bad Kissingen) var hertug ihertugdømmet Nassau og far til Adolf, storhertug av Luxemburg og Sofie av Norge og Sverige British Antarctic Survey. Halley forskningsstasjon på Brunt Ice Shelf British Antarctic Survey (forkortet BAS) er en statlig, britisk forskningsorganisasjon som har ansvaret for over halvparten av Storbritannias forskningsvirksomhet i og rundt Antarktis. BAS er en del av Natural Environment Research Council (NERC) og har hovedkontor i Cambridge. BAS har 400 ansatte og har for budsjettåret 2007-2008 £45 millioner til disposisjon for sin virksomhet. Ust-Ilimsk. Ust-Ilimsk (russisk: Усть-Или́мск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Angara, rundt 650 km nord for Irkutsk. Innbyggertall: 99 800 (est. 2005), 100 592 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1966 i forbindelse med byggingen av Ust Ilimsk vannkraftverk i Angara. Den fikk innvilget bystatus i 1973. Ust-Ilimsk lufthavn ligger 15 km nordvest for byen. Elsehul. Kart over Sør-Georgia som viser Elsehuls plassering i rødt, øverst til venstre på kartet. Elsehul er en bukt på nordsiden av øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Bukta er 800 meter bred. Elsehul er adskilt fra Undine Harbour av en smal eid, Survey Isthmus. Navnet på bukta er fra perioden 1905-12 og ble sannsynligvis gitt av norske hvalfangere som arbeidet i området. If Only You Were Lonely. "If Only You Were Lonely" er pop-punk-bandet Hawthorne Heights' andre album. Albumet ble lansert 28. februar 2006. Albumet er det siste hvor Casey Calvert deltar, da han gikk bort 24. november 2007. Sanger har dog blitt spilt inn med ham for bandets neste album. Ifølge Nielsen SoundScan har albumet solgt i 435 913 eksemplarer i USA. SLI. Scalable Link Interface (SLI) er nVidias løsning for å koble to eller flere grafikkort sammen, slik at de jobber sammen som ett kraftigere kort. SLI er et verktøy for parallell behandling av datamaskin-grafikk, som er skapt for å øke tilgjengelig datakraft, spesielt myntet på gamere og andre med stort behov for ytelse. Kortene må for øvrig kobles sammen med en såkalt SLI-bro. Quad SLI (4x GPU) er det meste man kan oppnå, dette er en driver limitasjon fra Nvidia. SLI i ett kort. Et eksempel på enkeltkort med to GPU-er koblet sammen i SLI, er nVidias nyeste toppkort GTX690. Dette gir nesten fordoblet ytelse sammenlignet med samme modell (GTX 680) med en kjerne. Dersom man kobler sammen to GTX 690 får man Quad SLI, men det finnes få som har bruk for slik grafikk-ytelse, og skalerer heller ikke spesielt godt sammenlignet med standard SLI. Konkurrenten. Mens nVidia har utviklet SLI, bruker den største konkurrenten, ATI, det lignende CrossfireX. Juliane de Fontevrault. Juliane de Fontevrault (født ca 1090 – død etter 1136) var en illegitim datter av Henrik I av England med muligens Ansfride (født ca 1070). Juliane ble født i Westminster, Middlesex i England og ble i 1103 gift med Eustace de Pacy, herre av Bréteuil og Pacy (født ca 1045 – død 1136). Juliane de Fontevrault har gjort seg kjent ved at hun forsøkte å myrde sin far med armbrøst etter at kongen hadde tillatt at hennes to døtre, i henhold til kronikøren Orderic Vitalis, å ble blindet og fikk nesene skåret av som rettferdighet for at hennes mann Eustace hadde gjort det samme med den unge sønnen til Ralph Harnec, konstabel av Ivry, i 1119. Barna fungerte som gisler i en strid mellom ektemannen og Ralph Harnec. Den opprørte Juliane forlangte å få møte sin far og kong Henrik tillot det. Da hun ble ført fram for ham trakk hun en armbrøst og skal også ha fått rettet et skudd mot sin far, men uten å treffe. Hun ble satt i forvaring i en festning som hun rømte i fra ved å kaste seg ut av vinduet og ned i den frosne vollgraven. Siden skal kong Henrik ha kommet til en forsoning med sin datter og svigersønn. Hennes ektemann Eustace de Pacy døde i 1136. Juliane ble deretter nonne i det franske benediktinerklosteret Fontevraud, Maine-et-Loire, og døde selv en gang senere enn 1136. ATI. Et datterselskap av AMD (Advanced Micro Devices) etter oppkjøpet i 2006, da AMD betalte 4,3 milliarder dollar og aksjer verdt 1,1 milliarder for grafikkort-utvikleren. Selskapet dominerer, sammen med nVidia, markedet for grafikkort. Löddeköpinge. Löddeköpinge kyrka ble påbegynt allerede på 1100-tallet. Löddeköpinge er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 5 582 innbyggere. Löddeköpinge er kommunens nest største tettsted. Löddeköpinge er en gammel handelsplass. Gjennom stedet renner Lödde å som tilbyr gode fiskeforhold og som trekker til seg sportsfiskere fra hele Sverige. I Löddeköpinge ligger et av Sør-Sveriges største kjøpesentre: Center Syd. Det er en del av et handelsområde som dekker 240 000 m² og som årlig har drøyt 4 millioner besøkende, tilsvarende 80 000 i uken. På Center Syd ligger over 200 butikker, blant annet et ICA Maxi-varehus, flere klesbutikker og ett Scandic-hotell. Furulund. Furulund er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 888 innbyggere. Hofterup. Hofterup er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 243 innbyggere. Hofterup ligger 5 km nord for Löddeköpinge og ca 15 km sørøst for Landskrona og om lag 5 km nordøst for Barsebäck. I Hofterup ligger en av Skandinavias eldste kirker, Hofterups kyrka, som er fra 1100-tallet. Like øst for kirken ligger Hofterupsdösen, som er en gravhaug fra yngre steinalder. Flere andre kulturminner finnes også i området, som har hatt bosetning siden forhistorisk tid. Salam Fayyad. Dr Salam Fayyad (; født 1952) er en palestinsk politiker og økonom. Han ble utnevnt til statsminister i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) den 15. juni 2007. Utnevnelsen, som ble godkjent av president Mahmoud Abbas på basis av «nasjonal krisesituasjon», har ikke blitt bekreftet av Palestinas lovgivende forsamling (PLC), som er den palestinske selvstyremyndighetens parlament. Fayyad er født Deir al-Ghusun på Vestbredden. Han har økonomiutdannelse fra USA og arbeidet i årene 1987 til 2001 for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Han var finansminister i Fatahs interimsregjering fra 2002 til 2005. Dannet så sentrumspartiet Den tredje vei, som måtte nøye seg med 2,4 prosent av stemmene under valget i de palestinske områdene i 2006. Hamas vant valget og dermed måtte han gå av, men i mars 2007 ble han imidlertid finansminister nok en gang i en samlingsregjering bestående av Fatah og Hamas. Hamas ble imidlertid fratatt regjeringsmakten av president Mahmoud Abbas i juni samme år og Abbas utnevnte deretter Fayyad til statsminister i en overgangsregjering, som har styrt på Vestbredden siden. Hamas styrer imidlertid fortsatt på Gazastripen. Fayyad regnes som en moderat og pragmatisk politiker og er blant de palestinske politikere som nyter størst respekt i den vestlige verden. Dösjebro. Dösjebro er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 752 innbyggere. Barsebäckshamn. Barsebäckshamn er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 401 innbyggere. Tettstedet ligger cirka 15 kilometer sørvest for Kävlinge. Lilla Harrie. Lilla Harrie er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 321 innbyggere. Sandskogen. Sandskogen er et tettsted i Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 533 innbyggere. Samfunns- og lokalstyredepartementet (Storbritannia). Samfunns- og lokalstyredepartementet i Storbritannia (Department for Communities and Local Government, forkortes CLG) er et departement som siden mai 2006 har vært ansvarlig for administrasjonen av de ulike grevskapene i Storbritannia. Departementet ble opprettet i 2001 under navnet Office of the Deputy Prime Minister. Nåværende leder for Samfunns- og lokalstyredepartementet er Hazel Blears hvor hun er ansatt som "Secretary of State for Communities and Local Government". AC Nielsen. AC Nielsens hovedkontor på Drammensveien, Oslo. AC Nielsen er et norsk markedsanalyse- og meningsmålingsbyrå som inngår i den globale kjeden The Nielsen Company (tidligere Nielsen Soffres) Det norske selskapet har hovedkontor på Skøyen i Oslo, og administrerende direktør er Arne H. Reiler. Det norske kontoret ble etablert direkte ut fra Nielsen Company. Det globale selskapet ble startet av Arthur Charles Nielsen Sr i 1923, og har kontor i mer enn 100 land. Det ble kjøpt opp av marketing-kjeden VNU i 2001, men i 2006 ble VNU igjen kjøpt opp av ulike private investeringsfond og endret mnavn til The Nielsen Company. Melanochromis. "Melanochromis" er en gruppe ciklider som er endemisk til Malawisjøen. De er vanligvis små, avlange fisk med langsgående striper. De er aggressive, spesielt mot individer av samme art og andre fisk med lignende utseende. Gruppen ble beskrevet i 1935 av Ethelwynn Trewavas. Kvärlöv. Kvärlöv er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 206 innbyggere. Annelöv. Annelöv er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 341 innbyggere. Tettstedet ligger cirka 12 kilometer sørøst for Landskrona. Asmundtorp. Asmundtorp er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 551 innbyggere. Asmundtorp ligger cirka 8 kilometer øst for Landskrona. Arrow (musiker). Alphonsus Celestine Edmund Cassell (født 16. november 1949 i Montserrat i Karibia, død 15. september 2010) var en Calypso- og socamusiker kjent under artistnavnet Arrow. En av hans mest kjente sanger er Hot Hot Hot fra 1982. Sangen ble senere gjenutgitt som coverversjon i David Johansens alter ego Buster Poindexter. Selv om Arrow er født og oppvokst i Montserrat (og den mest kjente musikeren herfra) sa han selv at det meste av hans suksess skyldes tiden han tilbragte i Antigua, sammen med antiguanske band som Burning Flames. Arrow var frem til sin død en populær artist i Karibia. Han opptrådte blant annet under åpningsseremonien for Cricket World Cup 2007 sammen med Shaggy, Byron Lee og Kevin Lyttle. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Glumslöv. Glumslöv er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 861 innbyggere. Häljarp. Häljarp er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 561 innbyggere. Härslöv. Härslöv er et tettsted i Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 401 innbyggere. Saxtorpsskogen. Saxtorpsskogen er et tettsted i Landskrona- og Kävlinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 729 innbyggere hvorav 552 i Landskrona kommune. Saxtorpsskogen ligger cirka 7 kilometer sør for Landskrona. Pekinand. Pekinand under oppdrett i Telemark. Pekinand eller Peking-and (latin: "Anas platyrhynchos domestica") er en hvit, stor avlsvariant av stokkand, om lag 50-60 cm høy med helhvit fjørdrakt og gul-orange nebb. Den likner i bygning og størrelse på en gås. Pekinand er en tam, framavlet art som er svært populær i Kina og USA, men også vanlig i oppdrett i Europa og andre verdensdeler. Den kjøttrike kroppen har mild smak og brukes til matretten Pekingand. Arten legger om lag 200 egg per år og ruger hvert egg i 28 dager. Pekinanden kom til USA i 1873, og det antas at Walt Disney modellerte Donald Duck etter denne meget populære arten. Sjakhty. Sjakhty (russisk: Ша́хты) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger på den sørøstre delen av Donetsk-høydene, rundt 65 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 222 592 (folketelling 2002). Historie. Byen ble grunnlagt 3. oktober 1867 som bosetningen "Gornoje Grusjevskoje" (russisk: Горное Грушевское). Fra 1881 til 1921 het byen "Aleksandrovsk-Grusjevskij" (russisk: Александровск-Грушевский). I 1914 hadde innbyggertallet kommet opp i 54 000. Hovednæringsveien var utvinning av kull, som hadde vært drevet i regionen siden 1700-tallet. Befolkningen var fattig, men byen hadde jernbane, telegraf og telefon-nettverk, elektrisitet og vann- og avløpsystemer, samt biblioteker, sykehus og et postkontor. De fleste handelsmennene og industriherrene bodde i Rostov og Novotsjerkassk. I 1917 skiftet byen hender tre ganger, til den ble «frigjort» 28. april 1919 av Donarmeen under General Fitzkhelaurov. I 20 måneder var den uavhengig av bolsjevikene, men ble herjet av tyfus. 13. januar 1921 fikk byen sitt nåværende navn. Navnet «Sjakhty» (dvs. "gruvesjakt") ble valgt på grunn av byens tilknytning til kullgruvene. På 1920-tallet ble mange kirker og arkiver ødelagt, og alle gatenavnene ble endret. I juli 1942, under andre verdenskrig, ble byen okkupert av Tysklands arméer. Under den tyske tilbaketrekningen i februar 1943 ble mange kullgruver og bygninger ødelagt. I 1948 nådde kullproduksjonen de samme nivåer som før krigen. I Brezjnev-perioden nådde byen høydepunktet i sin utvikling, med en befolkning på over 250 000 og en kullproduksjon på 10 millioner tonn pr år. Perestrojka var ødeleggende for byen, ettersom gruver ble privatisert og stengt, med massiv arbeidsløshet og en kraftig økning i kriminalitet og rusmisbruk. Sjakhty er i dag det viktigste industrielle senteret i det østlige Donbass. Bjärred. Bjärred er et tettsted i Lomma kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 8 663 innbyggere. Bjärred ligger cirka 11 kilometer vest for Lund. Flädie. Flädie er et tettsted i Lomma kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Flädie ligger cirka 7 kilometer vest for Lund. Melanochromis cyaneorhabdos. "Melanochromis cyaneorhabdos" er en art av ciklider. Det er en ferskvannsfisk som er endemisk til et lite område på nordøstkysten av Likoma-øyen i Malawisjøen. Den lever av benthiske dyr og zooplankton. Den blir opptil 10 cm lang. Den er en polygam munnruger, og hannene er svært aggressive mot hverandre. Hunnen gjemmer seg i de ca. 21 dagene hun holder på egg og yngel. Södra Sandby. Södra Sandby er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 5 941 innbyggere. Genarp. Genarp er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 647 innbyggere. Idala. Idala er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 739 innbyggere. Revingeby. Revingeby er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 538 innbyggere. Revingeby ligger ved det militære øvingsområdet Revingehed, like ved grensen til Eslöv kommune. Bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger og rekkehus. Her ligger også en kirke, en skole, et ridehus, brannstasjon, renseverk, vannverk, Statens räddningsskola, en førskole og en idrettsplass. De største arbeidsgiverne er det svenske forsvaret og Statens räddningsverk. Kommunikasjon. Fra 1905 til 1939 var Revingeby en stasjon på banen "Lund-Revinge-Harlösa". Stasjonen lå 21,4 meter over havet. I dag går det ingen tog til Revingeby. På det tidligere banelegemet ble det bygd ny bilvei mellom Revingeby og Södra Sandby. Den rette strekningen utenfor ble på 1960-tallet bygd ut og tatt i bruk av det svenske flyvåpenet. Skjellrot. Skjellrot (latin: "Lathraea squamaria") er den eneste arten i denne slekta i Norge (totalt finnes det fem til sju arter). Slekta føres nå til snylterotfamilien, men var tidligere regna som en del av maskeblomstfamilien. Plantene har ikke selv klorofyll men snylter på røttene av ask, hassel, alm, poppel og andre løvtrær. Skjellrot er en 5-30 cm høy rosa plante med kjøttfulle, skjelliknende blader og frø som bevarer spireevnen i mange år. Under bakken har skjellrot en grå, krypende rotstengel med tilsvarende grå «skjell». I Norge finnes arten spredt på sørøstlandet og vestover langs sørlandskysten til Askøy. Fernando Lugo. Fernando Armindo Lugo Méndez (født 30. mai 1951 i San Pedro del Paraná i Paraguay) var president i Paraguay fra 2008 til 2012, da han ble avsatt etter riksrettssak i Kongressen. Avsettelsen var omstridt og vakte reaksjoner internasjonalt. Lugo er tidligere biskop for et katolsk bispedømme. Prest og biskop. Etter teologistudier ved Det katolske universitet i Asunción ble han presteviet i 1977 for den katolske ordenen verbittene. Han var i slutten av 1970-årene misjonær i Ecuador, der han samarbeidet med biskopen av Riobamba, Leonidas Proaño, kalt «de fattiges biskop». I 1983 ble han utvist fra fedrelandet av Stroessner-diktaturet; han levde så i fire år i eksil i Roma. I 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av San Pedro, en av de fattigste delene av Paraguay. President. Han ble valgt til president i Paraguay i april 2008. I forkant bad han i desember 2006 Den hellige stol om å få fratre som biskop og bli løst fra sine presteløfter for å kunne bli valgt som president. Kongregasjonen for biskopene fastholdt at han var kleriker, men forbød ham å utøve biskoppelige eller prestelige funksjoner. Det betyr at Roma faktisk ikke etterkom det han hadde bedt om, men at blokkeringen av hans utøvelse av geistlige oppgaver gjorde at han etter paraguayansk lov ikke var forhindret fra å bli president. Den paraguayanske forfatningens artikkel 235 forbyr geistlige embedsbærere å være president eller visepresident. Sammen med venstresiden, indianere og fattige bønder dannet han Den patriotiske alliansen for endring i kampen for å bli president. Fernando Lugo betrakter seg som rotfestet i katolsk frigjøringsteologi og går for å være en forkjemper for de fattigere befolkningsskikt. Av denne grunnen sammenlignes han noen ganger – særlig av sine politiske motstandere – med den venezuelanske president Hugo Chávez. Lugo anser imidlertid seg selv som tilhørende det politiske sentrum, og har flere ganger distansert seg fra polarisering og personkult. Han forsvarer den private eiendomsrett og går inn for et økonomisk system med både privat og statlig eierskap. I kampen for de fattige går han inn for en omfattende landreform, ettersom han mener at den paraguayanske eiendomsstruktur, med fem prosent av befolkningen som besitter 90 prosent av det produktive land, er urettferdig. Dessuten er han motstander av landrydding ved hjelp av branner og motstander av utstrakt bruk av plantegifter. Han har også uttrykt at han akter å reforhandle avtalene med Brasil og Argentina om deres felles kraftverker, og særlig vannkraftverket Itaipú, for å kunne finansiere mer omfattende sosialprogrammer i eget land. Riksrett og avsettelse. Lugo ble avsatt 22. juni 2012 etter en riksrettssak i landets nasjonalforsamling. Saken hadde bakgrunn i at 17 mennesker ble drept den 15. juni i sammenstøt mellom politiet og jordløse bønder, som okkuperte land i departementet Canindeyú. Kritikere av Lugo kom med anklager om at presidenten hadde gjort for lite for å forhindre det som skjedde. Den 21. juni stemte Deputertkammeret med et flertall på 76 mot én stemme for å stille presidenten for riksrett. Riksrett er hjemlet i paragraf 225 i Paraguays grunnlov. Den 23. juni stemte Senatet over saken. 39 senatorer stemte for å fjerne Lugo, mens fire senatorer stemte for at han skulle fortsette i presidentembetet. Avstemningen avsluttet Lugos presidentmandat og visepresident Federico Franco rykket opp i hans sted og ble innsatt som president. Lugo aksepterte resultatet, men kritiserte prosessen, viste til at han ikke hadde fått tid til å forberede et forsvar og sammenlignet avsettelsen med et «parlamentarisk kupp». Etter avsettelsen kom det til demonstrasjoner fra Lugos tilhengere. Regjeringene i flere latinamerikanske land fordømte avsettelsen og Argentina, Brasil og Uruguay kalte sine ambassadører hjem for samtaler. Stångby. Stångby er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 677 innbyggere. Stångby ligger cirka fem kilometer nord for Lund De fleste arbeidstakerne som bor i Stångby pendler til Lund. Stångby består egentlig av to steder med en kilometers avstand. På det eldre, mindre stedet Stångby kyrkby ligger blant annet Stångby kyrka. Stångby stasjonsby er det egentlige tettstedet, og ligger ved Södra stambanan. Stångby fikk jernbanestasjon i 1901 i forbindelse med at det ble bygd dobbeltspor mellom Lund og Eslöv. Stångby har i dag togforbindelse 1-2 ganger i timen med Lund–Malmö og Eslöv–Höör I Stångby ligger idrettshallen Tornahallen, samt en filial til biblioteket i Lund. Våren 2005 var biblioteket truet med nedleggelse, noe som resulterte i en sterk lokal protestaksjon, som ble tatt til følge. Det gamle stasjonshuset har mistet sin opprinnelige funksjon. Det fungerte en stund som postkontor, og frem til 2004 ble det leid av danselokalet og danseskolen Tango Trengtan. Fotballklubben Torns IF kommer fra Stångby. Torna Hällestad. Torna Hällestad er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 572 innbyggere. Veberöd. Veberöd er et tettsted i Lund kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 717 innbyggere. Astronotus. "Astronotus" er en gruppe ciklider fra Sør-Amerika. Det er ferskvannsfisk som blir opptil 35 cm lange. De er altetende opportunister og tar blant annet mindre fisk, krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr. Oscar ("Astronotus ocellatus") er populær i akvariehandelen, mens "Astronotus crassipinnis" sjelden blir eksportert og er sjelden i handelen. Oxie. Oxie er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 9 225 innbyggere. Oxie ligger cirka 10 kilometer sørøst for Malmö, og er både en forstad til Malmö og en bydel i Malmö kommune. Tettstedet ligger ved E65 og består hovedsakelig av villabebyggelse. Jernbanen mellom Malmö og Ystad går gjennom tettstedet og det har en egen jernbanestasjon. Det er også et vanntårn og en kirke i tettstedet, samt ungdomsskolen Oxievångsskolan. Navnet kommer av førstleddet "Os", med betydningen elvemunning og endelsen -ie, en vanlig endelse i sørvestre Skåne med betydning "gravhaug". I Oxie finner man "Oshögavägen", som minner om den opprinnelige navneformen. Oxie var opprinnelig tingplass i Oxie herred. Nordnes Idrettslag. Nordnes Idrettslag er en norsk idrettsforening i Bergen. Den ble stiftet 14. juni 1945 som en sammenslutning av fire idrettsklubber i området. De fire klubbene var Sportsklubben Argus, Sportsklubben Tempo, Nordnæs Idrættslag og Nordnes Arbeideridrettslag. Hovedaktivitetene for klubben har alltid vært fotball og håndball, men har også fokus innenfor svømming, orientering, friidrett, skisport og bordtennis. Spesielt innenfor fotball har Nordnes IL markert seg, med en storhetsperiode på 50-tallet, da klatret klubben oppover i divisjonen og i 53 rykket klubben opp i hovedserien og oppnådde også gode resultater i cupen. Klubben rykket likevel ned igjen allerede påfølgende sesong. I 2003 hadde klubben 400 medlemmer. Kristineberg (Skåne). Kristineberg er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 076 innbyggere. Kristineberg er også et delområde i bydelen Oxie i Malmö by. Kristineberg ligger øst for "Käglingevägen" og nord og vest for "Galgebacksvägen". Fylkesvei 101 passerer den søndre delen av Kristineberg. Det finnes en del industri langs jernbanen, men i første rekke er det villaer og rekkehus, hvorav mange fra 1970-tallet. "Svängedammens förskola" ligger midt i tettstedet. Et stort område rundt det gamle retterstedet er i ferd med å bli bebygd. Oxie vanntårn og Tycho Brahe-observatoriet ligger på en høyde i nærheten av jernbanesporet. University of Maryland. Glenn L. Martin Institute of Technology er en del av A. James Clark School of Engineering, og et høykvalitets ingeniørmiljø tilknyttet NASA's Goddard Space Flight Center. UM's grunnlegger Charles Benedict Calvert, senere kongressmann fra Maryland. University of Maryland er et delstatseid, Public Ivy universitet i Baltimore og College Park i delstaten Maryland, USA. Lærestedet inngår sammen med ytterligere fire campuser i University System of Maryland. Universitetet har også fullverdige campuser i Princess Anne, Catonsville, Adelphi og Baltimore i samme delstat. Baltimore-campus er eldst, og er flaggskip-universitetet innenfor University System of Maryland. Dagens flaggskip-universitet i College Park ligger delvis innenfor Capitol Beltway ved Washington, DC, og mottar forskningsstøtte og bevilgninger fra en rekke føderale myndigheter. Space Systems Laboratory er et av landets få forskningsmiljøer for romfart-fokuserte applikasjoner av kunstig intelligens, human-robotforskning, romsimulering, og mikrogravitasjon i vektløstanker. Historie. Dagens University of Maryland, Baltimore, ble grunnlagt i 1807 og fokuserte på medisinutdanning. Dagens University of Maryland School of Medicine er den eldste offentlige legeskolen i USA. Det fikk et medisinsk bibliotek i 1813. Baltimore College of Dental Surgery ble opprettet i 1840, som det første i USA. Den institusjonen som idag bærer navnet University of Maryland ble opprettet i 1856 av Charles Benedict Calvert i College Park som "Maryland Agricultural College". Universitetet inkorporerte etterhvert også det langt eldre University of Maryland, Baltimore fra 1807 og University of Maryland Law School fra 1816. Lærestedet i Princess Anne (UM Eastern Shore) er et historisk svart land-grant-universitet. I 1864 ble Maryland Agricultural College et land-grant-universitet, og bare måneder senere ble general Ambrose E. Burnside og 6 000 nordstatssoldater på campus, underveis for å bistå Ulysses S. Grants styrker i Virginia. Sommeren 1864 stod sørstateness general Bradley T. Johnson med sine styrker på campus, klar til å avskjære forbindelsen mellom Baltimore og Washington DC. Finansielle problemer under borgerkrigen ble avhjulpet gjennom delstatsbevilgnigner i 1866. A. James Clark School of Engineering ble grunnlagt i 1894. Hovedbygningen i College Park ble derimot totalskadd av brann 29.november 1912, og ikke bygget opp igjen før i 1940. I 1916 tok delstaten full kontroll med lærestedet og overtok eierskapet under navnet "Maryland State College". Samme år ble første kvinnelige student immatrikulert. Universitetsstatusen ble innvilget i 1925. Først i 1951 ble den første afro-amerikanske student tatt opp ved UM, da hadde lærestedet og dets campuser allerede mer enn 10 000 hvite studenter. Universitetsnavnet kom først i 1988, da University System of Maryland også ble dannet. Læresteder og skoler. Ved universitetet samlet sett var det 88 000 studenter, over 60 000 fjern- og kveldsstudenter, og mer enn 5 000 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene fra US$ 5 520 (Adelphi) til US$ 8 622 (Baltimore) for studenter folkeregistrert i delstaten Maryland. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle fire læresteder. Tidligere studenter omfatter Nobelprisvinnere i fysikk (Raymond Davis Jr) og kjemi (Herbert Hauptman). Nærmere om lærestedene. University of Maryland Law School i Baltimore er USAs tredje eldste jus-utdanning, og holder idag høy kvalitet med høye nasjonale rangeringer. Studentmassen er svært variert og lærestedet er et av de fremste jus-studier for afroamerikanere i USA. University of Maryland, College Park ligger i Prince George's County like utenfor Washington, DC. Det er et forskningsbasert flaggskip-universitet som regnes som et Public Ivy-universitet av høy kvalitet. Det får bevilgninger fra en rekke føderale institusjoner, inklusive NASA. School of Public Policy ligger inne i Capitol Beltway i Washington, DC og er en attraktiv utdanningsinstitusjon med nettverk til den føderale politiske miljøet, tenketanker og myndigheter i hovedstaden. UM i College Park underviser ikke i medisin, jus og odontologi – dette dekkes av UM i Baltimore. University of Maryland, Baltimore er et sideordnet flaggskip-universitet på linje med College Park. Det kompletterer sistnevnte med fagene medisin, jus og odontologi og kan i likhet med UM i College Park utstede eksamenspapirer under navnet " "University of Maryland" ". Sykepleie-studiene er blant de eldste og største i landet. Farmasiskolen fra 1841 er også blant de eldste i USA. University of Maryland Eastern Shore er et historisk svart universitet og et land-grant-universitet i USA, grunnlagt 1886 av metodister. Det har en bakgrunn som landbrukscollege og state college. University of Maryland Baltimore County er et universitet like utenfor Baltimore som fokuserer på naturvitenskap og ingeniørutdanning. IT-studiene oppnår høye nasjonale rangeringer. Det er en del av University System of Maryland, men er formelt sett ikke et satellitt-universitet under University of Maryland. Ved Erickson School gis det også spesialiserte studier i gerontologi og eldreomsorg. University of Maryland University College er en kvelds- og voksenopplæringsskole med lokal- og fjernundervisning til utradisjonelle studenter i arbeid eller utenfor rekkevidde av tradisjonelle campus. Mange av studentene er amerikanske militære soldater og offiserer i tjeneste i Tyskland. Det er studiesteder i Heidelberg og ved Yokota Air Base i Tokyo. Lærestedet betjener 76 000 laveregrads og 14 500 høyeregrads studenter verden over. Bunkeflostrand. Bunkeflostrand er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 7 390 innbyggere. MFK Košice. MFK Košice(Mestský Futbalový Klub Košice) er en slovakisk fotballklubb fra byen Košice grunnlagt i 1952. Klubben ble først stiftet under navnet "Spartak VSS Košice". I 1993 ble navnet endret til "1. FC Košice". Den er berømt for å være den første slovakiske klubben som nådde gruppespillet i Mesterligaen. Det klarte de i 98-sesongen. Klubben ble også den første klubben i hele historien til turneringen som har oppnådd null poeng i løpet av gruppehistorien. De tapte nemlig samtlige av sine hjemmekamper og bortekamper. I 2005 ble navnet endret til "MFK Košice",etter endringen av klubben eiere. Historiske navn. Note: Klubben spilte i 2004-2005 sesongen som en reserve team FC Steel Trans Ličartovce. Košicespillere med flest landskamper. Szilárd Németh - 59 kamper, 22 mål Vladimír Janočko - 56 kamper, 3 mål Radoslav Zabavník - 53 kamper, 1 mål Jaroslav Pollák - 49 kamper, 1 mål Andrej Kvašňák - 47 kamper, 13 mål Peter Dzúrik - 45 kamper, 2 mål Ján Pivarník - 39 kamper, 1 mål Ivan Kozák - 38 kamper, 0 mål Adolf Scherer - 36 kamper, 22 mål Kamil Čontofalský - 34 kamper, 0 mål Marek Špilár - 30 kamper, 0 mål Vladislav Zvara - 30 kamper, 1 mål Jozef Kožlej - 26 kamper, 3 mål Marek Sapara - 25 kamper, 2 mål Ladislav Molnár - 24 kamper, 0 mål Július Šimon - 23 kamper, 6 mål Titus Buberník - 23 kamper, 5 mål Jozef Bomba - 13 kamper, 0 mål Flest mål scoret for MFK Košice. "Listen er oppdatert pr. 11. mars 2012." Eksterne lenker. Košice Košice Södra Klagshamn. Södra Klagshamn er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 975 innbyggere. Tygelsjö. Tygelsjö er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 862 innbyggere. Vintrie. Vintrie er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 338 innbyggere. Västra Klagstorp. Västra Klagstorp er et tettsted i Malmö kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 266 innbyggere. Lönsboda. Lönsboda er et tettsted i Osby kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 899 innbyggere. Lönsboda ligger cirka 20 kilometer øst for Osby. MAS 36. MAS 36 (MAS Modèle 36) er en rifle med boltmekanisme. Riflen ble adoptert av det militære i Frankrike i 1936 for å erstatte «Berthier and Lebel»-riflene. Riflene ble produsert på den franske statlige våpenfabrikken, «Manufacture d'Armes de Saint-Etienne». Design. MAS 36 er en kort karabin med todelt stokk. Den er kamret for 7,5 x 54 mm French patronen. Riflen har en bajonett liggende bak-frem inne i et rom under løpet. For å bruke bajonetten dras den ut, snus og kobles til. Typisk for franske rifler fra denne perioden har ikke MAS 36 noen sikring. Man bar normalt våpenet med ladd magasin og tomt kammer inntil man var klar for kamp, selv om man kunne låse avfyringsmekanismen ved å løfte ladebolten opp. William de Tracy. En samtidig tegning av mordet på erkebiskop Thomas Becket. William de Tracy (død ca 1189) var en illegitim sønn av Henrik I av England og hans elskerinne Gieva de Tracy. Han var herre av landgods Toddington i Gloucestershire, føydal baron av Bradninch i nærheten av Exeter, og herre av Moretonhampstead i Devon. Han er spesielt kjent som en av de fire ridderne som myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, i desember 1170. Familie. William de Tracys bakgrunn er uklart, men det hevdes at han er et illegitimt sønn av kong Henrik I av England med hans elskerinne Gieva de Tracy. Han opptrer i et charter sammen med sin eldre bror Ralph de Sudeley (død 1192) hvor de tildeler herskapsgodset Yanworth i nærheten av Cirencester til munkene ved klosteret Gloucester Abbey. To av vitnene til charteret levde på eiendommen eid av familien Tracy i Normandie, og to av de engelske vitnene sto også på et tidligere charter for Henry de Tracy til priorinneklosteret Barnstaple Priory i 1146. I 1166 holdt William et len av sin bror Ralph. William de Tracy ga velgjerninger i Frankrike, bygde og skjenket et hus for spedalske ved et sted kalt "Coismas" (Commeaux ?). I tillegg ga han gaver til priorinneklosteret for Sankt Stefanus i Le Plessis-Grimoult, landområder eid av familien før alle kom til England. Mordet på Thomas Becket. Tracy var den ene av fire riddere som etter ønske av kong Henrik II av England myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury og deretter invaderte erkebiskopens palass, plyndret de pavelige buller og chartere, gull, sølv, klesplagg, bøker og gjenstander benyttet for kirkens tjeneste. Kong Henrik II unnlot å arrestere ridderne, rådet dem til å flykte til Skottland, og det er klart at han hadde konfiskert deres land for en kort tid. De ble en kort tid i Skottland, dro deretter tilbake til festningen i Knaresborough i Yorkshire, eid av Hugh de Morville, en av morderne Velgjerninger. Det er kjent at Hugh de Morville, Richard de Brito, og William de Tracy bygde en kirke ved Alkborough, i nærheten av Scunthorpe i South Humberside, hvor det inntil 1690 var en stein med en inskripsjon som omtalte velgjerningen. Navnet på byen Bovey Tracey er avledet fra elven Bovey som går igjennom byen, og fra familien Tracey som bosatte seg i området etter den normanniske erobringen i 1066. William bygde byens kirke for sankt Peter, Paulus og Thomas etter 1170 som en del av botsøving for hans andel i mordet på erkebiskopen. I tillegg la han til et tårn, og en portal til kirken i Lapford i Devon som var dedikert Becket. Bannlysing og landflyktighet. Velgjerningene mislyktes å imponere pave Alexander III og han bannlyste Tracy og de andre morderne på skjærtorsdag den 25. mars 1171. Tracy startet en reise til Roma ved slutten av september (men før Henrik IIs ekspedisjon til Irland i oktober) hvor han først sto fram ved fylkesretten i Oxford, vitnet på et dokument relatert til landområder til klosteret Winchcombe Abbey ved Gagingwell, i nærheten Enstone, nord for Oxford. I tillegg var Tracy tilstede da et charter nedtegnet overføringen ble tilbudt ved høyalteret ved Winchcombe Abbey. Scutage ble betalt av Tracys landområder dette året. Reisen til Roma for de andre ridderne ble forsinket inntil to av dem, FitzUrse og de Morville, hadde tatt del i den store opprøret mot kongen i årene 1173–1174. Erkebiskopens mordere fikk siden deres audiens hos paven og som, til tross for deres anger, erklærte at de skulle bli sendt i eksil og kjempe et antall år «i ridderlige våpen for Tempelet for 14 år» i Jerusalem, og etter den gitte tid komme tilbake til Roma. Død og begravelse. Det har blitt spekulert om hva som skjedde siden. Herbert av Bosham, en av Beckets samtidige biografer, forteller at de Tracy ikke nådde Det hellige land, men døde så tidlig som 1174 av spedalskhet i Cosenza i sørlige Italia. Etter mye forskning har forfatteren Lord Sudeley avvist denne forklaringen ved at Herbert ønsket å gi Tracy en sensasjonell slutt. Traceys reise østover er bekreftet av Romwald, erkebiskop av Salerno, og Roger Hovenden, en engelsk kronikør, som sier at paven ga beskjed til ridderne at straks deres plikter var oppfylt, om da å besøke de hellige steder barfotet og i botsskjorte, og deretter leve alene for resten av deres liv på Det svarte fjellet i nærheten av Antiokia, tilbringe all deres tid i våking, i bønn, og i jamring. Det er antatt at de Tracy trakk seg tilbake til en eneboerhytte der. Roger Hovenden fortsetter med at etter deres død ble riddernes lik begravd i Jerusalem foran døren til Tempelet. Men dette er ikke i henhold til tradisjonen som sier at morderne ble begravd under portikus (søylegang) foran Aqsa-moskeen som var spisesalen til Tempelridderordenen. En annen tradisjon forteller at likene til ridderne ble fraktet tilbake til øya Brean Down utenfor kysten av Weston-super-Mare og begravd der. På nordsiden av graven er det tre skjold; det første med tre løver, omringet for Camvill; den andre, to bjørner (Martyn); og det tredje, et andreaskors, med tre våpenskjoldplater. På den samme siden, nedenfor uthenget er det bilder som representerer sankt Katarina med hennes hjul, og sankt Maria Magdalena med langt flagrende hår. Sørsiden av graven er delt i syv avdelinger, fylt med flettverk; korsfestelsesformene er emne for utskjæringene på vestsiden av graven. Lord Sudeley insisterer på at dette er graven til William de Tracy som skjenket et kapell ved Mortehoe i årene 1307–1308 og selv døde i 1322. Presten er beskrevet som «sir» på grunn av dette var en ofte benyttet forstavelse for prester i middelalderen. Etterkommere. I det engelske «Master of the Rolls» presentert Lord Sudeley til dronning Elizabeth av Storbritannia Dronningmoren i 1969 som en etterkommer av William de Tracy. Killeberg. Killeberg er et tettsted i Osby kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 575 innbyggere. Kvadersten. a> er det brukt kvadersten i hjørnene på bygningens nedre del. Med kvadersten forstår en vanligvis en tilhuggen eller saget natursten som kan være marmor, granitt, sandsten eller lignende. Visflaten har en rektangulær eller kvadratisk form. Selve visflaten kan være fra slett til mer eller mindre profilert. Kvadersten brukes gjerne til fundamenter, sokler og som yttermurer på større bygninger. Den er også anvendt i eldre festningskonstruksjoner. Stenen gir et tungt og gedigent inntrykk. Kvadersten er også anvendt kun i bygningens hjørner, "hjørne kvader", der resten av veggflaten er i pusset utførelse. Kvadersten er anvendt innen bygningskunst i lang tid og innen de fleste stilperioder Baskemölla. Minnesteinen over de som døde av kolera i Baskemölla Baskemölla er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Baskemölla ligger cirka fem kilometer nord for Simrishamn. Baskemölla tilhørte opprinnelig Gladsax kommune og ble municipalsamhälle i 1889. Ved kommunereformen i 1952 ble Gladsax innlemmet i Simrishamn kommune, samtidig som municipalsamhället ble oppløst. Næringsvirksomhet. Fisket har utspilt sin rolle etter at det hadde sin storhetstid fra begynnelsen av 1900-tallet til slutten av 1960-årene. Turismen har etter hvert blitt den viktigste næringen. Den pittoreske bebyggelsen har gjort stedet populært blant turister, og mange hus er kjøpt av sommerturister.. Borrby. Skilt med teksten "Välkommen till Borrby - Österlens Hjärta". Borrby er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. Det ligger på Österlen mellom Simrishamn og Ystad. I 2005 hadde tettstedet 947 innbyggere. I Borrby finnes det både industri og jordbruk. Av servicetilbud har Borrby apotek, helsestasjon, pizzeria, restaurant, dagligvarebutikk, postkontor og sparebank. I Borrby ligger også Sankta Maria kyrka, en kirke som stammer fra 1100-talet. Borrby har en fotballklubb, Borrby IF, som ble grunnlagt i 1926. De spiller i herrenes 6. divisjon. Hjemmebanen er Borresvall, en idrettsplass i utkanten av byen. Gärsnäs. Gärsnäs er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 955 innbyggere. Gärsnäs er først og fremst som jernbaneknutepunkt og for sin fabrikk for sukkerproduksjon. Buss og bil. Gärsnäs ligger ved riksväg 11. På stedet er det tre bussholdeplasser. Flere ruter stopper her, blant annet SkåneExpressens femte linje. Jernbane. Gärsnäs fikk sin første togforbinddelse da jernbanen Malmö-Simrishamns (MSJ) ble åpnet i 1882. Senere kom linjen Ystad-Gärsnäs-S:t Olof (YGS:tOJ), først og fremst for å betjene sukkerindustrien. Strekningen Köpingebro-Gärsnäs ble åpnet i 1894, mens Gärsnäs-S:t Olof åpnet i 1902. Fra 2003 har det gått tog fra Gärsnäs til Simrishamn og Malmö. Gärsnes er holdeplass på Österlenbanan. Severdigheter. Her ligger Gärsnäs slott som har vært kjent siden midten av 1300-tallet. Gärsnäs har en fotballklubb, Gärsnäs AIS. Den ble stiftet i 1946, og kampene spilles på Gärsvalla. Litt sør for tettstedet holder Stiby GK til. Hammenhög. Hammenhög er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. Det ligger til Riksväg 9 i Österlen, cirka 15 kilometer vest for Simrishamn og er oppkalt etter en stor gravhaug fra steinalderen. I 2005 hadde tettstedet 908 innbyggere. Stedet er vurdert til å være på listen over «Särskilt värdefulla kulturmiljöer i Skåne» på grunn av at det fremstår som en god eksponent for en "centralort" fra 1800-tallets siste del og 1900-tallets første del. De eldre bygningene i Hammenhög, tinghuset, gjestgivergården, kirken og prestegården, samt frøhandel og bilforhandlermiljøet er av spesiell interesse. Fremdeles produseres det frø i Hammenhög. Weibulls Trädgård, tidligere "Hammenhögs Frö" har butikkutsalg i sommermånedene. Hammenhögs Gästis har tradisjoner tilbake til 1693. Kivik. Kivik (dansk: Kivig) er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 013 innbyggere. Kivik er opprinnelig et fiskevær, der hovednæringene i dag er fiske og turisme. Kivik er kommunens nest største tettsted etter Simrishamn. Kivik er i dag mest kjent for sine ulike markeder, blant annet "Kiviks marknad" og "Äppelmarknaden i Kivik", og har de siste årene blitt utviklet til et eksklusivt feriemål. Kivik er det sentrale stedet for epledyrkingen i området. Kiviks musteri driver produksjon av eplemost i Karakås. Kivik er spesielt kjent for en gravrøys fra bronsealderen, den 3000 år gamle «kungagraven». Det er det største gravminnet i sitt slag i Sverige, med 75 meter i diameter. Kivik ble municipalsamhälle i 1890. Senere ble Kivik administrasjonssenter i den tidligere Kivik kommune, som i dag inngår i Simrishamn kommune. Sankt Olof. Sankt Olof er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 640 innbyggere. Tettstedet har fått sitt navn etter Olav den hellige. Simris. Simris er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 235 innbyggere. Skillinge. Skillinge er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 841 innbyggere. Vik (Skåne). Vik er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 264 innbyggere. Kjørbekk. Kjørbekk er et område som ligger i Skien kommune i Telemark, sørvest for Skien sentrum. Kjørbekk ligger sørvest for Gråten og nord for Klyve. I vest møter Kjørbekk på Solum. Kjørbekk har i mange år vært et industriområde, men i de sørvestlige deler av Kjørbekk har det de siste årene vært mye nybyggelse. Navnet Kjørbekk kommer av Kjørbekken, som rant fra Solum-områdene igjennom Kjørbekkdalen og ut i Skienselva ved Menstadbrua. Kjørbekken ble lagt i rør på begynnelsen av 1970-tallet, og det har tidligere vært søppelfylling i Kjørbekkdalen. Vitaby. Vitaby er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 841 innbyggere. Östra Tommarp. Interiørbilde skolemuseet i Östra Tommarp Östra Tommarp er et tettsted i Simrishamn kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 279 innbyggere. Ubrutt kjølekjede. Ubrutt kjølekjede går ut på at en fisk blir holdt nedkjølt fra det øyeblikket den blir tatt opp fra havet til den havner på kjøkkenet. Fisken skal holdes nedkjølt fordi den bakteriefloraen som finnes på fisken skal holdes under kontroll. Svarthinne. Svarthinne er en tynn hinne som dekker bukhulen hos noen arter av fisk. Den består i stor grad av proteiner, særlig kollagen. Glysin og arginin utgjør store deler av aminosyrene. Den varierer i farge fra nesten svart til nesten hvit. Svarthinnen er vanligvis tykk og sleip, og skal beskytte mot bakterier. Den skal trolig hindre lys fra luminiserende byttedyr å slippe ut gjennom bukveggen. Hos torsk sitter svarthinnen innenfor hvithinnen som igjen sitter innenfor bukhinnen, og har en tykkelse på 0,02 til 0,07 mm. Når fisken blir foredlet er det i noen tilfeller ønskelig å fjerne svarthinnen. Annapoteter. Annapoteter i en litt forenklet versjon Annapoteter er en potetrett som er tilegnet en berømt prostituert fra Frankrike som het Anna Deslions. Retten lages ved å kutte poteter i små biter, legge dem i lag med store mengder smør imellom og koke dem i dette. Retten er arbeidskrevende og brukes sjelden i våre dager. Retten fikk sitt navn av den franske chef Adolf Dugléré, som drev Café Anglais i Paris, som den kjente Anna Deslions ofte besøkte. Laila (potet). Laila er en type potet som har et lavt innhold av tørrstoff. Den egner seg ikke til baking i det hele tatt men den fungerer bra i supper, gryteretter og til koking. Novotsjerkassk. Novotsjerkassk (russisk:) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 65 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 170 822 (folketelling 2002), 187 973 (folketelling 1989). Historie. Novotsjerkassk var tidligere hovedstad for donkosakkenes område. Byen ble grunnlagt i 1805 av Matvej Platov, som administrativt senter for Don Vojsko oblast, da innbyggerne i Tsjerkassk stanitsa ble nødt til å forlate sine hjem ved bredden av Don på grunn av de hyppige oversvømmelsene. Under den russiske borgerkrigen var Novotsjerkassk sentrum for Don-armeens motrevolusjon og var under kommando av Aleksej Kaledin. Den røde arme klarte 7. januar 1920 omsider å fjerne de hvite fra byen. Under andre verdenskrig var Novotsjerkassk okkupert av den tyske arme mellom 24. juli 1942 og 13. februar 1943. I 1962 ble lokale matopprør brutalt slått ned av den sovjetiske hæren i det som er blitt kjent som Novotsjerkassk-opprøret. Økonomi og næringsliv. Novotsjerkassk har en stor industrisektor, med blant annet Russlands største lokomotivfabrikk, med 9900 ansatte, som produserer lokomotiver til jernbanene både i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker. Severdigheter. Novotsjerkassk har en katedral (1904), palasset til kosakkenes ataman, og monumenter over Matvej Platov og Jermak Timofejevitsj. Liste over bedrifter i Bærum. Liste over bedrifter i Bærum er en liste over bedrifter i Bærum rangert etter omsetning i 2006. Novosjakhtinsk. Novosjakhtinsk (russisk: Новоша́хтинск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved grensen til Ukraina, rundt 60 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 101 131 (folketelling 2002). Novosjakhtinsk ble grunnlagt i 1939 i forbindelse med utbygging av kullgruver i området. Kullgruvene er også i dag byens viktigste næringsvirksomhet. Syzran. Syzran (russisk: Сы́зрань) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av Saratov-reservoaret i elva Volga, rundt 110 km vest for Samara. Innbyggertall: 188 107 (folketelling 2002). Syzran ble grunnlagt i 1683 som en festning. Den fikk byrettigheter i 1796. Et tårn festningen fra 1600-tallet eksisterer fremdeles. Astrid Brekken. Astrid Oddrun Brekken (født 24. april 1943 i Lesjaskog) er en norsk sosiolog, journalist og sauebonde i Lesja. Hun er mest kjent som programleder i NRK. Hun har cand.mag. fra Universitetet i Oslo samt hovedfag i sosiologi fra studier ved New York University (1969-71). Senere studerte hun spansk og litteratur samme sted (1995-96). Brekken virket ved distriktskontorene i NRK (1963-68), deretter tilsatt i Opplysningsavdelingen og P2s faktaavdeling (1971-). Hun har ledet "Sånn er livet" (1984-), "WOK" og "På livet laus", der hun blant annet portretterte Doris Lessing (2000). Brekken var med i etableringen av Nyfeministene (1970) samt blant initiativ-takerne til Sirene, der hun virket 1973-78, samt redaktør i Syn og Segn (1980–89). Hun har hatt faste spalter i tidsskriftene Norsk Landbruk og Bonde og småbruker. Videre har hun sittet i Norsk språkråd, Alternativ Framtid, som nestleder i Norsk Kvinnesaksforening, styremedlem i Forum for Systemdebatt og som medlem i Rådet for Stiftelsen kvinneuniversitetet. Novokujbysjevsk. Novokujbysjevsk (russisk: Новоку́йбышевск) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger rundt 20 km sørvest for Samara. Innbyggertall: 112 973 (folketelling 2002). Novokujbysjevsk ble grunnlagt som en satellittby for Samara, som på den tid het "Kujbysjev". Byens grunnleggelse regnes til året 1947, da det ble bygget et varmekraftverk på stedet, med en påfølgende bosetning rundt det. Bosetningen fikk byrettigheter i 1952. Oljeindustri og kjemisk industri er byens viktigste næringsveier. Det finnes også virksomheter innen metallbearbeiding. Eline. Eline er en variant av kvinnenavnet "Helene" som er dannet av greske "helene", «fakkel», eller "helios", «sol». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Eline i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Eline var et populært navn på norske jentebarn på siste halvdel av 1800-tallet og igjen på begynnelsen av 2000-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tsjapajevsk. Tsjapajevsk (russisk: Чапа́евск) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger ved elva Tsjapajevka (ei sideelv til Volga), rundt 40 km sørvest for Samara. Innbyggertall: 73 912 (folketelling 2002). Bosetningen "Ivasjtsjenkovo" (russisk: Иващенково) ble grunnlagt i 1909 etter et dekret fra Nikolai II om at en militær sprengstoffabrikk skulle bygges på stedet. I 1927 fikk bosetningen bystatus, og navnet ble endret til Tsjapajevsk etter Vasilij Tsjapajev. Byen fungerte etterhvert som en base for hemmelig militær produksjon, og ved Sovjetunionens kollaps i 1991 lå det fire slike fabrikker i byen. Kinel. Kinel (russisk: Кинель) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Kinel (ei sideelv til Samara), rundt 30 km øst for Samara. Innbyggertall: 34 385 (folketelling 2002), 33 412 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1837. I 1944 fikk Kinel innvilget bystatus. Danica Patrick. Danica Sue Patrick (født 25. mars 1982 i Beloit, Wisconsin) er en amerikansk racerbilkjører som konkurrerer i IndyCar-serien. Hun er fra en irsk-familie og vokste opp i Roscoe, Illinois. Patrick fikk utmerkelsen Rookie of the Year i både 2005 Indianapolis 500- og 2005 IndyCar Series-sesongen. I mai 2006 publiserte hun sin selvbiografi; "Danica: Crossing the Line". Med sin seier i 2008 Indy Japan 300 ble Patrick den første kvinne som vant et IndyCar Series-løp. Kirstine. Kirstine er en variant av kvinnenavnet Kristina, som er avledet av mannsnavnet Kristian, og har opprinnelse i det latinske navnet "Christianus", «kristen». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Kirstine i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kirstine var et populært navn på norske jentebarn på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I Danmark var "Kirstine" et svært populært navn på jentebarn født på begynnelsen av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Otradnyj. Otradnyj (russisk: Отра́дный) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Kinel (ei sideelv til Samara, rundt 90 km øst for Samara. Innbyggertall: 50 048 (folketelling 2002), 48 767 (folketelling 1989). Bosetningen "Otradnoje" (russisk: Отра́дное) ble grunnlagt på begynnelsen av 1920-tallet av bønder fra landsbyen Tsjernavki. I forbindelse med oljeutvinning ble bosetningen "Mukhanovo" (russisk: Муханово) i 1946 etablert like ved, og i 1947 fikk den status som bymessig bosetning og navnet ble endret til Otradnyj. Den vokste og absorberte bosetningen Otradnoje, og i 1956 fikk den innvilget bystatus. Oktjabrsk. Oktjabrsk (russisk: "Октябрьск") er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av Volga, rundt 100 km vest for Samara. Innbyggertall: 25 336 (folketelling 2002). Oktjabrsk ble grunnlagt i 1956 ved en sammenslåing av tre bosetninger: "Batraki", "Pravaja Volga" og "Permomajskij". Kveld. Kveld eller aften er tiden fra skumring til midnatt og er den perioden av døgnet som avløser ettermiddagen. Den starter teoretisk klokken 18.00 og varer frem til 24.00 (midnatt). Kveld avløses av natt som går videre over i morgen. Zjiguljovsk. Zjiguljovsk (russisk: Жигулёвск) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Volga, rundt 50 km nordvest for Samara. Innbyggertall: 48 770 (folketelling 2002), 44 801 (folketelling 1989). Byen ligger på området til de tidligere landsbyene "Otvazjnoje" (russisk: Отва́жное, kjent siden 1840) og "Morkvasji" (russisk: Моркваши, kjent siden 1647). En arbeidsbosetning kalt "Otvazjnyj" (russisk: Отва́жный) ble bygget her i forbindelse med utbygging av oljeforekomster. I 1949 ble den slått sammen med landsbyene og navnet ble endret til det nåværende Zjiguljovsk. Den fikk innvilget bystatus i 1952. Foruten oljevirksomheten så drives det også utvinning av kalkstein ved byen. Pokhvistnevo. Pokhvistnevo (russisk: "Похвистнево") er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger ved elva Bolsjoj Kinel (ei sideelv til Samara), rundt 150 km nordøst for Samara, og bare 5 km fra grensen til Orenburg oblast. Innbyggertall: 27 973 (folketelling 2002). Pokhvistnevo ble grunnlagt i 1888. Den fikk innvilget bystatus i 1947. Gustav Moberg. Gustav Moberg (født 7. april 1927, død 30. mai 2007 i Os i Hordaland) var en norsk journalist, mest kjent som programleder i NRK. Han arbeidet for Bergen Arbeiderblad (1952–61), og ble tilknyttet NRK's nyhetsavdeling med opptreden i Dagsnytt (1961–69), blant annet den som formidlet attentatet på John F. Kennedy. Deretter virket han ved distrikts-kontoret i Bergen (1969–92), der han ble mest kjent for programserien «By- og bygdenytt», og bidro med innslag til det første Norge Rundt. Neftegorsk (Samara oblast). Neftegorsk (russisk: Нефтего́рск) er en by i Samara oblast i Russland. Den ligger rundt 800 km sørøst for Samara. Innbyggertall: 19 388 (folketelling 2002), 18 895 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1960 som en bosetning i forbindelse med utvinning av olje. Den fikk status som bymessig bosetning i 1966 og bystatus i 1989. Beautiful Freak. "Beautiful Freak" er debutalbumet til Eels utgitt i 1996 på DreamWorks Records. Albumet inneholder singlene «Susan's House» og «Novocaine for the Soul», i tillegg til «My Beloved Monster» ble brukt som soundtrack til filmen "Shrek". Hedvig Ekdal. Hedvig Ekdal er en skikkelse i Henrik Ibsens drama "Vildanden". Hun er datter av Gina Ekdal, og tror ved stykkets begynnelse at hennes far er Hjalmar Ekdal. I virkeligheten, viser det seg etterhvert som handlingen forløper, er hun datter av den rike grosserer Werle, som har hatt et kortvarig forhold med Gina mens hun jobbet som husholderske hos ham. Hedvig er med andre ord Gregers Werles halvsøster. Grossereren, viser det seg, sørget for å få Gina gift med Hjalmar, som er uvitende om sannheten. Bildet, eller stemningen av overføring av skammen og skjenselen til Ekdal blir således forsterket. Sannheten kommer først for dagen når Gregers Werle, sønn og arving, frasier seg arveretten (og arvesynden). Følgelig begynner grossereren å lekke informasjonen; at han vil søke redde maktimperiet gjennom Hedvig, samtidig som Gregers prøver å vise Hjalmar hva som faktisk foregår, og har foregått, siden det store fatale oppe ved Høidalsverket, den ulovlige hogsten, og skammen og skjenselen som er overført på Ekdalsnavnet. Hedvig lider av en øyesykdom som gjør at hun langsomt blir blind, men vet det ikke selv. På grunn av øyesykdommen har foreldrene trukket henne ut av skolen, og hun må være hjemme hele dagen og kun gå ut på kveldene. Denne skavanken har hun arvet av grossereren. På grunn av den oppdager en at Gina er seg løgnen bevisst. Fordi Hedvig lever så isolert og beskyttet, og ikke har kontakt med andre barn eller familier, tror hun at de lever som en helt vanlig familie. Hennes tilværelse består av bestefaren, moren og Hjalmar, som hun forguder, samt to fordrukne husvenner, Relling og Molvik. I stykket er Hedvig gitt et språk som gjør at hun virker oppriktig, spontan og ekte. Hun trenger heller ikke omskrive virkeligheten gjennom bilder. Hedvig kjenner ikke til hulhet og falskhet. Navnet Hedvig går igjen i Ibsenfamilien, både mormoren og søsteren het Hedvig. Det er derimot liten tvil om at Vildandens Hedvig er særlig inspirert av søsteren. Dette kommer fram av at Hedvig og Henrik kalte hjemmet de flyttet til etter farens økonomiske fallit på Ibsen-venstøp i Skien, for Mørkeloftet. Samt referansen til den store fantastiske boken History of London, som stammet fra Venstøps tidligere eier Hirscholm, som ble kalt «sjørøverslekta» på folkemunne på Ibsens tid, og som Henrik og Hedvig forøvrig trodde var den flyvende hollender, slik Hedvig forteller sin bror i stykket. FV433 Abbot. FV433 Abbot er en britisk selvdreven kanon. FV433 Abbot tilhører FV430-serien, men bruker bare motoren, girkassen og hjulopphenget fra FV432. Skroget er konstruert av sveiset stål og gir mannskapet beskyttelse mot riflekalibrede prosjektiler og granatsplinter. Vognføreren er plassert foran til høyre med motoren plassert ved siden av på venstre side. Resten av mannskapet på fire er plassert i tårnet. Hovedbestykningen er en L13A1 105 mm kanon med en rekkevidde på opptil 17 000 m. Ammunisjonskapasiteten til FV433 Abbot er 40 runder. Et L4A4 7,62 mm maskingevær kan monteres ved vognkommandørens luke. FV433 Abbot ble tatt i bruk av den britiske hæren i 1965 og var i tjeneste helt frem til den ble erstattet av AS90 i 1995. 68 FV433 ble også eksportert til India. Inge Edsholt. Inge Edsholt født "Anne-Marie Ingeborg" (29. desember 1932 i Halmstad), er en svensk skuespillerinne. Fotballklubben Sparta Sarpsborg. Fotballklubben Sparta Sarpsborg er en fotballklubb fra Sarpsborg. Laget spilte i 1. divisjon 2007, men overlot sin plass til den nye samarbeidsklubben Sarpsborg Sparta Fotballklubb fra 2008-sesongen. Historie. I utgangspunktet er IL Sparta en tradisjonsrik fotballklubb med flere år i toppserien, og et cupgull i fra 1952 som høydepunkt. Historisk har de allikevel vært lillebror i Sarpsborg-fotballen, bak aristokraten Sarpsborg Fotballklubb som har en rekke cupgull, i tillegg til gode prestasjoner i serien. Dagens situasjon for fotballen i den tradisjonsrike Østfoldbyen må derimot forstås på bakgrunn av de senere års hendelser. I 1999 startet 16 klubber i Sarpsborgdistriktet et samarbeid der målet var å skaffe et best mulig fotballag for distriktet. Den første sesongen (2000) for den nye samarbeidsklubben Sarpsborg Fotball, hvis utgangspunkt var Sarpsborg Fotballklubb, ble en nedtur med nedrykk fra andre til tredje divisjon. Dette resulterte i at flere klubber, deriblant SFK og Sparta, trakk seg fra samarbeidet. De gjenværende klubbene dannet en ny klubb kalt Fotballforeningen Sarpsborg, senere Borg Fotball, og rykket opp til andre divisjon i 2002. Klubben rykket riktignok ned igjen året etter, og da Sparta, som nå på ny blei en del av fotballsamarbeidet igjen, gikk motsatt vei. Fk Sparta Sarpsborg betalte ut Borg fotballs gjeld slik at de ungikk konkurs, de kunne da brukes som et B-lag i 3 divisjon under navnet til Fk Sparta Sarpsborg. I 2004 ble de nummer to, bak FK Tønsberg, i 2. divisjon, mens de i 2005 rykket opp etter å ha vunnet 15-0 mot Fram Larvik i siste serierunde. På tross av at de ble trukket 2 poeng på grunn av rot med spillergodkjennelse, berget Sparta plassen i Adeccoligaen med en 10. plass i 2006. Høsten 2007 havnet man under nedrykksstreken, men berget plassen da Raufoss Fotball mistet sin lisens. Samme høst gikk Sarpsborg FK igjen med i samarbeidsklubben og alle de viktige klubbene i distriktet stod samlet. Fotballklubben Sparta Sarpsborg overlot dermed sin plass i 1. divisjon til den nye samarbeidsklubben Sarpsborg Sparta Fotballklubb. FK Sparta Sarpsborg fremstår i dag som en breddeklubb. Harøy skule. Harøy skole (Harøy skule) er en offentlig barne- og ungdomsskole på Harøyai Sandøy kommune. Skolens er øyas eneste skole og har om lag 150 elever fordelt på 10 klassetrinn. Skolen har en svømmehall, og gymsalen kan også benyttes som samfunnshus. Skolen består av to bygninger, en barneskole som ble åpnet i 1954 og en ungdomsskole åpnet i 1970. Poul. Poul er en dansk form av mannsnavnet "Paul", som er dannet av det romerske slektsnavnet Paulus og betyr «liten» eller «ydmyk». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Poul i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Poul var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet. I Danmark var "Poul" et svært populært navn på guttebarn født i perioden ca 1910–1950. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bodajbo. Bodajbo (russisk: Бодайбо) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vitim, rundt 900 km nordøst for Irkutsk. Innbyggertall: 16 504 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1864 for å betjene behovene til den lokale gullgruve-industrien. Lena-massakren fant sted nær Bodajbo i 1912. Bodajbo fikk innvilget bystatus i 1925. Vitim-hendelsen. En mystisk hendelse kalt Vitim-hendelsen fant sted 25. september 2002 i nærheten av byen. Den antas å ha vært forårsaket av et nedslag av en bolid eller en kometkjerne. Gunnel Sporr. Gunnel Sporr eller "Gunnel Sporr-Friis-Hansen" født 19. februar 1933 i Gustav Vasa församling, Stockholm, død 25. september 1974 i Solna, var en svensk skuespiller. Jerker Edsholt. Jerker Edsholt eller "Rolf Jerker Edsholt" født 16. november 1961 i Solna, er en svensk barneskuespiller. Langdistanseløp. Langdistanseløp er betegnelsen på friidrettens lengste distanser i baneløp, og andre lengre løp som er lengre enn mellomdistanse, fra 5 000 meter. Sentralt i utførelsen av denne typen løp er utøverens evne til å løpe med aerobe energiprosesser over lengre tid. Distanser. Mesterskapsøvelser er 5 000 meter, 10 000 meter og maraton. Det arrangeres også egne mesterskap i halvmaraton, gateløp, terrengløp og den forholdsvis nye øvelsen motbakkeløp. Terrengløp kan være kortere enn 5 000 meter, men regnes oftest som langdistanse likevel, også siden terrenget løpene går i, gjør de en del mer krevende enn tilsvarende distanse på bane. I tillegg arrangeres det alternative lange løp, og noteres uoffisielle rekorder på de uortodokse distansene 20 000 meter, 25 000 meter, 30 000 meter og 1 times løp. 5 000 m. 5 000 meter løp er en krevende øvelse som balanserer mellom mellomdistanse og langdistanse. Løpet går over 12,5 runder på friidrettsbanen. For topptrente utøvere holdes et høyt tempo, og på mennenes verdensrekord tilsvarer rundetidene i gjennomsnitt rundt 60 sekunder. 10 000 m. 10 000 meter løp er en krevende øvelse som balanserer mellom mellomdistanse og langdistanse. Løpet går over 25 runder på friidrettsbanen. Maraton. Maraton er løp innen friidrett som går over 42 195 m. Løpet er som oftest gateløp, og i mesterskapssammenheng startes og avsluttes løpene inne på stadion. Maraton er en svært krevende øvelse, og setter store krav til utøverens aerobe fysiologiske kapasitet. Granada (provins). Granada er en provins i sørlige Spania i den østlige delen av den autonome regionen Andalusia. Den omgis av provinsene Almería, Murcia, Albacete, Jaén, Córdoba, Málaga og Middelhavet. Provinsens hovedstad er Granada. Turistprovins, særlig kjent for slottet Alhambra fra da Maurerne styrte denne delen av Spania. Frode Hansen (1972). Frode Hansen (født 4. september 1972 i Stavanger) er en norsk fotballspiller. Han ble ansett som en av Norges beste midtstoppere i sin siste periode i Viking Fotballklubb. Knallhard midtstopper som ble kåret til årets Viking-spiller av Rogalands Avis i sin siste Viking-sesong. Hadde en liten gjesteopptreden for Lyn fra 2001-2003. Har nå gått tilbake til moderklubben Vidar hvor han er med i trenerapparatet. I løpet av sin tid i Viking (1998–2001 og 2003–2005) fikk han 203 kamper og elleve mål. Peter Kopteff. Peter Kopteff (født 10. april 1979 i Helsingfors) er en finsk fotballspiller som ut 2009-sesongen spilte i Aalesund. Kopteff er en typisk venstre ving, men kan også spille venstre kant. Han startet karrieren i Finland hvor han spilte for FC Jazz og HJK Helsinki. Kopteff kom til Viking i 2002 og tilbrakte fire sesonger i mørkeblått før han tok turen videre til Stoke. Etter et kort og mislykket opphold i Stoke, gikk veien videre til Utrecht i den nederlandske æresdivisjonen. Kontrakten med Aalesund løp ut etter 2009-sesongen, men ble på grunn av spillerens skadesituasjon ikke fornyet. Kopteff spilte tidligere fast på det, men mangel på førstelagsfotball har holdt han utenfor laget de siste årene. Han har 39 kamper for landslaget (januar 2010). Poul Erik Andreasen. Poul Erik Andreasen (født 17. desember 1949) er en dansk tidligere fotballspiller og trener. Han var trener for danske AaB da de vant superligaen i 1994-95. Etter suksess i Danmark ble han hentet til Viking Fotballklubb i 1996. Han fikk en tredjeplass og semifinale i cupen som sine største meritter i norsk fotball før han gav seg i 1999. Han er for tiden ungdomstrener i AaB. I sin karriere som spiller fikk han over 100 kamper for AaB mellom 1973 og 1978. Tsjeremkhovo. Tsjeremkhovo (russisk: Черемхово) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger rundt 130 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 60 107 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1772. Bystatus ble innvilget i 1917. Den er en av kullgruvebyene i Irkutsk-kullbekkenet. Byen har også en betydelig industri. Den transsibirske jernbanen passerer gjennom byen. Eksterne lenker. Russland Andy Khachaturian. Ontronik "Andy" Khachaturian spilte trommer i System of a Down fra 1994-1997, men sluttet etter en skade i hånden. Han har også tidligere vært vokalist i The Apex Theory, men synger nå i bandet VoKee. Svirsk. Svirsk (russisk: Свирск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger på venstre (vestre) bredd av Bratsk-reservoaret i elva Angara, rundt 150 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 15 500 (folketelling 2002). Bosetningen "Svirskaja" (russisk: Свирская) har vært kjent siden andre halvdel av 1700-tallet. Svirsk fikk innvilget bystatus i 1949. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 18–21. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 18–21 er en seksjon av Taishō Shinshū Daizokyō, som omfatter tekster fra den hemmelige eller esoteriske buddhismen. Den inneholder Vajrayāna sūtraer, Tantraer, rituelle manualer og "dharanis". Heteroatom. Heteroatom i organisk kjemi er et hvilket som helst atom som ikke er karbon eller hydrogen. Det er typisk nitrogen, oksygen, svovel, fosfor, bor, klor, brom eller jod. Sljudjanka. Sljudjanka stasjon på den transsibirske jernbanen Sljudjanka (russisk: Слюдянка) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved Bajkalsjøens sørvestre ende, rundt 80 km sørvest for Irkutsk. Innbyggertall: 19 118 (folketelling 2002), 19 872 (folketelling 1989). Sljudjanka ble grunnlagt som en bosetning ved en stasjon på den transsibirske jernbanen i 1905. Bystatus ble innvilget i 1936. Zjeleznogorsk-Ilimskij. Zjeleznogorsk-Ilimskij (russisk: Железного́рск-Или́мский) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger rundt 480 km nord for Irkutsk. Innbyggertall: 29 093 (folketelling 2002), 32 326 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1948 som en bosetning ved en gruve for jernmalm. Bystatus ble gitt i 1965. Fisketrygd. Fisketrygd eller fiskeravgift er en avgift som betales av alle over 16 år som skal fiske i Norge etter laks, sjøaure og sjørøye i vassdrag, eller fiske etter nevnte arter med faststående redskap i sjøen. Årsavgiften gjelder fra 01.01.til 31.12. Betalingsmottaker er Direktoratet for naturforvaltning, men inntektene tilfaller Statens fiskefond. Formålet med fiskeravgiften er å sikre midler til ulike tiltak som tilrettelegging for fiske i vassdrag, informasjonsarbeid, forskning og overvåking og generelt fiskefremmende formål. Avgiften ble innført på midten av 1960-tallet og ble lovfestet i lakse- og innlandsfiskeloven i 1964. Det skal ikke betales fiskeravgift for å fiske etter innlandsfisk og kreps (fra 1. januar 2002). Men man må fortsatt kjøpe fiskekort eller innhente fisketillatelse hos fiskerettshaveren for slikt fiske. Direktoratet for naturforvaltning og Inatur Norge AS har inngått en samarbeidsavtale om internettbasert løsning for betaling av fiskeravgiften. Sikkerhet i tunneler i Norge. Sikkerhet i tunneler i Norge er oversikt over sikkerhetsnivået i norske tunneler. EuroTAP (European Tunnel Assessment Programme) består av 14 søsterorganisasjoner i 12 land. Siden starten i 1999 er 17 tunneler på forskjellige steder i Norge inspisert og i Europa i alt 280 tunneler. Tre norske tunneler er med i undersøkelsen, hvor 31 tunneler er testet i alt. Tunnelene ligger alle på E39 nord for Bergen; Eikefet-tunnelen, Matreberg-tunnelen og Jernfjell-tunnelen. Tunnelene er blitt testet på brannsikkerhet, belysning, ventilasjon, overvåkning og kollisjonsrisiko. De tre tunnelene er smale ettløpstunneler med ett kjørefelt i hver retning. De tre tunnelene ble karakterisert som dårlig sikkerhet. Theologia Germanica. "Theologia Germanica", også kjent som "Theologia Deutsch" eller "Der Frankfurter", er en bok innen den tyske kristne mystikken som antas å ha blitt skrevet midt på 1300-tallet av en anonym forfatter, vanligvis forbundet med Guds Venner. I følge bokens introduksjon var forfatteren prest og medlem av Den tyske orden (Latin: Ordo domus Sanctæ Mariæ Theutonicorum Ierosolimitanorum) bosatt i Frankfurt am Main, Tyskland. Theologia Germanica legger frem at Gud og menneske kan bli fullt ut forent gjennom å følge en vei til perfeksjon, som f. eks. livet til Kristus, avståelse fra synd og egenkjærlighet, vil til slutt tillate Guds vilje å erstatte menneskets vilje. Foreningen med Gud anses som det høyeste gode. "Nest etter Bibelen og Augustin, har ingen bok noensinne kommet i mine hender som jeg har lært mer om Gud og Kristus av." En annen grunn til at Luther publiserte boken var hans tese om at det tyske språket var like egnet til å forklare teologiske ideer på som hebraisk, gresk og latin. I boken reflekteres det ikke over at den er skrevet på tysk. Theologia Germanica ble aktet høyt innen den radikale delen av reformasjonen og innen pietismen. Johann Arndt utgav en utgave som ble anbefalt av Philipp Jacob Spener. Jean Calvin erklærte den for å være “gift fra Djevelen.” Pave Paul V plasserte den på Den katolske kirkes Index Librorum Prohibitorum hvor den forble til midten av 1900-tallet. Ust-Kut. Ust-Kut (russisk: Усть-Кут) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Lena, rundt 510 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 49 951 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1631 av kosakk-ataman Ivan Galkin, som bygde et fort der. Stedet fikk offisiell bystatus i 1954. I 1951 nådde jernbanen fra Tajsjet fram til Ust-Kut. Byen ble dermed den første og eneste elvehavna ved elva Lena med jernbaneforbindelse, og den ble dermed et viktig knutepunkt for frakt til og fra steder langs Lena, så som mesteparten av Jakutia. Ust-Kut markerte slutten på jernbanelinja til i 1974, da byggearbeidet startet på utvidelsen av banen, som nå er kjent som Bajkal-Amur-Magistral (BAM), østover mot Bajkalsjøen og videre. Byen ble hovedkvarteret under byggingen av den vestlige seksjonen av BAM. Ust-Kut lufthavn ligger 9 km nord for byen. Leon Trotskij var i eksil i Ust-Kut i noen år. Eksterne lenker. Russland Tajsjet. Tajsjet (russisk: Тайше́т) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Birjusa, rundt 580 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 38 535 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1897 i forbindelse med byggingen av den transsibirske jernbanen. Den fikk bystatus i 1938. Tajsjet er et jernbaneknutepunkt, hvor den transsibirske jernbanen og Bajkal-Amur-jernbanen møtes. Sombrerogalaksen. Sombrerogalaksen (katalogisert M104 og NGC 4594) er en spiralgalakse med en masse som tilsvarer 800 milliarder soler, og har sitt navn fra den uvanlige skinnende og oppsvulmede kjernen (som rommer over 2000 kulehoper – 10 ganger så mange som går i bane i vår galakse) samt de mørke gassfeltene som ses fra kanten i galaksens skive. Røntgenstråling tyder på at Sombrerogalaksen har et svart hull i sentrum, med masse tilsvarende en milliard soler. Hubble Deep Field. Hubble Deep Field – det fjerneste, kjente område av universet Hubble Deep Field (HDF, norsk: "Hubbles dype område") er betegnelsen på et lite område av universet som det er skapt et bilde av på grunnlag av en rekke enestående observasjoner ved hjelp av Hubble Space Telescope. Området befinner seg i stjernebildet Store bjørn og fremstår som en mørk og lite oppsiktsvekkende del av himmelen. Det dekker et veldig lite areal på kun 15 bueminutter i tverrsnitt, som svarer til overflaten av en tennisball sett på 100 meters avstand. Bildet av området ble sammensatt av 342 selvstendige opptak, tatt med Hubble-teleskopets Wide Field and Planetary Camera 2 (WFPC2) i løpet av ti dager mellom 18. og 28. desember 1995. Området er så lite at det befinner seg ganske få forgrunnsstjerner fra Melkeveien der. Derfor er nesten alle de 3000 objektene i bildet galakser, hvor noen er blant de yngste og fjerneste vi vet om. Ved å avsløre et så stort antall svært unge galakser er HDF-bildet blitt en milepæl i studiet av det tidlige univers, og det har lagt grunnlag for nesten 400 vitenskapelige avhandlinger siden det ble skapt. Tre år etter de opprinnelige HDF-observasjonene ble et området av den sydlige himmelkule fotografert på samme måte og fikk navnet "Hubble Deep Field syd". Bildene av de to områdene utviser stor likhet og støtter derved antakelsen om at universet er ensartet på stor skala, og at Jorden befinner seg i et typisk område av det (det såkalte kosmologiske prinsipp). I 2004 ble det sammensatt et bilde med enda større dybde, kjent som Hubble Ultra Deep Field (HUDF), basert på observasjoner over elleve dager. HUDF-bildet er det dypeste (mest følsomme) astronomiske bilde som noensinne er fremstilt ved bølgelengder i det synlige rom. Trident (missil). Trident-missilen, navngitt etter undervannsbåten Trident, er et ICBM med trestegs-fastbrennstoff motor til bruk på ubåter og utstyrt med atomstridshoder. Fjorten aktive amerikanske undervannsbåter av «Ohio»-klassen i US Navy er utrustet med Trident-missiler, og fire britiske undervannsbåter av «Vanguard»-klassen i Royal Navy er utrustet med britiske trident-missiler. Trident-missilene ble utviklet av Lockheed Martin Space Systems i USA. Blentarp. Blentarp er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 144 innbyggere. Thor Steinar. Thor Steinar er et tysk motemerke registrert som et varemerke av Axel Kopelke i oktober 2002. Klesmerket lager kvalitetsklær i kategoriene jakker, gensere og bukser. De mer kostbare vinterjakkene bruker det spesielle materiale SteinarTex3 som kan minne om mer velkjente GoreTex. Kontrovers. Siden grunnleggelsen av Thor Steinar har firmaet brukt to logoer. Mye av kontroversen rundt klesmerket dreier seg om deres første logo som ikke er i bruk lengre. Den logo bestod av en kombinasjon av runene Tiwaz og Sowilo som tilsammen blir en bind-rune. Det vil si runetegnene for bokstavene T og S satt sammen. Thor Steinar forkaster de kontroversielle tolkningene av denne logoen, som de siden har endret til en ukontroversiell logo. Produsenten slår tilbake og påpeker symbolbruken er en hyllest til historiske Norge. Den nye logo er et stort kryss (bokstav X) på et våpenskjold. Runeskrift i seg selv er ikke kontroversielt men i Tyskland er runeskrift et anspent tema for noen nazistiske miljøer bruker runer i sine logoer. Logo forbudt ved lov. Ikke bare har salget av klær som bærer den første logoen blitt forbudt, man har også gitt en kvinne 300 EUR i bot for å bære Thor Steinar-tskjorte offentlig i Tyskland. Avgjørelsen var noe kontroversiell, siden logoen som er populær blant høyreekstreme, også har et stort antall ikke-politiske kjøpere. Det er blitt bemerket at det nå er en presedens i tysk rett å forby individuelle runealfabet-bokstaver (i motsetning til historiske nazi emblem som inneholder runer, slikt som "SS"-armbånd, som vært grunnlovstridig i Tyskland siden 1949 i forbindelse med avnazifiseringen). Kritikere av avgjørelsen har også argumentert med at det skaper unødvendig sympati med nynazisme-grupper blant upolitiske grupper som føler seg urettferdig behandlet. Avgjørelse om forbud omgjort. Bestemmelsen ble omgjort av en høyere rettsinstans den 12. september 2005. Gjennom 2005 ble noe slikt som 257 individer tiltalt basert på 2004-avgjørelsen om å forby logoen. Logo forbudt igjen. Tidlig i 2006 bestemte en domstol i Berlin å dømme en mann for å bære den første Thor Steinar-logoen. De følgende to avsnittene er tatt fra to artikler i dagsavisen «Berliner Zeitung» fra 2. mars 2006 "En 24 år gammel mann fra Berlins Marzahn-distrikt ble dømt til sju måneder betinget fengsel og 150 timer med samfunnstjeneste, for å ha på seg Thor Steinar-klær med deres tidligere logo på. Logoen er populær blant høyreekstremister... Retten anser at runene bærer en sterk likhet med symboler som brukes av ukonstitusjonelle organisasjoner..." "Ironisk nok hadde en annen dommer i samme rett frikjent en annen ung mann for de samme anklagene mindre enn fire måneder tidligere." "Det handler om gjenkjennelses-effekten... En dommer mener det er usannsynlig at vanlige folk vil forveksle den gamle Thor Steinar-logoen med et nazisymbol. Derimot fant dommeren i den seneste saken at den var ekstremt lik et nazisymbol, og dermed ukonstitusjonell." "Den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommerns internministerium la i går fram en påstand om at hvis man kjøper slike klær, vil man muligens bidra med å finansiere høyreekstremister. I følge kilder fra venstrefløyen blir det påstått at en kjent høyreekstremist står bak firmaet som distribuerer merket. Selskapet Mediatex benekter alle beskyldninger i denne retningen. «Vårt firma støtter de demokratiske fundamentene lovverket er basert på», sier administrerende direktør Uwe Meusel." Norge. Klesmerket har provosert flere nordmenn fordi klesmerket har referanser til norsk kultur. Flere av modellene har norske flagg og norske navn som Trondheim, Nordfjord, Nordstrand eller Bergen. De offisielle butikkene som selger merket er også navngitt etter norske byer som Tønsberg og Brevik. Mange politikere forsøker å gjøre bruk av nasjonale symboler illegal. Den norske stat har gått til søksmål mot bruken av det norske flagget februar 2008. Statusen (per oktober 2008) til den rettslige prosessen er imidlertid noe uklar. For saken er blitt sendt fra tue til tue i det tyske rettssystemet, og det er ikke blitt avklart hvordan saken skal kunne prosederes for tysk rett. Den kolleksjonen som Thor Steinar selger idag (2008) inneholder ikke lengre plagg med det norske flagget. Dette ble i 2007 varslet av Thor Steinar i en pressemelding. De utgåtte kolleksjoner hvor noen plagg har norske flagg selges fremdeles men via såkalt «outlet stores». Et annet stort klesmerke som bruker det norske flagget og norsk kultur mye på sine plagg er italienske, eid av amerikanske. Napapijri har siden 2001 hatt et samarbeid med Innovasjon Norge og deres produktkataloger bruker mye landsskapsbilder fra Norge. Napapijri har derimot ikke opplevt problemer av typen Thor Steinar nå har. Knappum. Knappum er ei lita bygd i Åsnes kommune i Hedmark. Den ligger 4-5 km fra tettstedet Flisa. Knappum er ei lita bygd, med noen gårder og boliger. Bajkalsk. Bajkalsk (russisk: Байка́льск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved sørbredden av Bajkalsjøen, rundt 80 km sør for Irkutsk. Innbyggertall: 15 727 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1961 ved åpningen av en cellulosefabrikk ved Bajkalsjøen. Bystatus ble innvilget i 1966. Rundt 3500 personer er direkte ansatt ved fabrikken. I Sovjettiden var fabrikkledelsen også direkte ansvarlig for driften av byen. Driften av byen og fabrikken er nå uavhengige av hverandre, men 95% av byens inntekter kommer fremdeles i form av skatt fra fabrikken og dens ansatte. Kirensk. Kirensk (russisk: Киренск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Lena og Kirenga, rundt 660 km nordøst for Irkutsk. Innbyggertall: 13 712 (folketelling 2002), 16 137 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1630 av kosakkene som vinterbosetningen "Nikolskij pogost". Den hadde det navnet til 1665, da det ble endret til "Kirenskij ostrog". Byrettigheter ble innvilget i 1775. På 1800-tallet ble et stort antall politiske fanger ble tvangsflyttet til byen. Kirensk lufthavn ligger 3 km vest for byen. Russland Vikhorevka. Vikhorevka (russisk: Вихоревка) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Vikhorevka (ei sideelv til Angara, rundt 470 km nordvest for Irkutsk, og 30 km vest for Bratsk. Innbyggertall: 24 763 (folketelling 2002). Vikhorevka ble grunnlagt i 1957 som en arbeiderbosetning under byggingen av jernbanen Tajsjet–Bratsk. Bystatus ble innvilget i 1966. Hvit dverg. En hvit dverg er siste fase i utviklingen til stjerner som Solen. Når slike stjerner går gjennom sin andre utviklingsfase som rød kjempe, blir de mer ustabile. De feller sine ytre lag som planetariske tåker slik at det til slutt bare er kjernen igjen. Så snart kaskaden av kjernefusjon har ebbet ut, er det bare temperaturen i stjernens indre og trykket mellom partiklene i kjernen som motvirker gravitasjonskreftene slik at stjernen ikke kollapser. Kjernen er nå en «partikkelsuppe» av hydrogen, helium og forskjellige tyngre atomerkjerner, for eksempel karbon, som svever i en «sjø» av negativt ladde elektroner. Etter hvert som stjernen avkjøles, blir den gradvis mer og mer kompakt. Til slutt, når kjernen er omtrent på størrelse med Jorden, er det bare elektrondegeneringstrykket, som oppstår som et resultat av at elektroner ikke kan presses tettere sammen enn til en viss grense før massen kollapser til et svart hull, som hindrer at stjernen ikke kollapser ytterligere. Etter hvert som den hvite dvergen avkjøles gjennom millioner av år begynner karbonatomer dypt inne i stjernen å binde seg sammen og danne krystaller, og under så ekstremt trykk er det bare én form disse krystallene kan anta – de blir diamanter. Gjennom milliarder av år vil dvergen bli stadig mer lyssvak. Til slutt vil den ikke avgi noe lys i det hele tatt – bare en svak signatur av restvarme fra den tidlige så glovarme kjernen; den har blitt en svart dverg. Foreningen for Transpersoner Norge. Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N, FTP-Norge) er en interesseorganisasjon for alle typer transpersoner, av alle kjønn og legninger inkl. transvestitter, transkjønnede og crossdressere. Formål. Foreningens formål er først og fremst å nå fram til den enkelte transe og formidle at han/hun ikke er ensom med sine følelser. FTP Norges formål er blant annet å gi medlemmene muligheter til fritt å uttrykke sin personlighet, uten hensyn til den kjønnsrolle en er tildelt av samfunnet. Foreningen arbeider for å bedre forholdene for transpersoner av alle kategorier, både ved å skape et miljø for transpersoner og drive informasjonsarbeid overfor offentlige myndigheter og samfunnet generelt. Historie. Forløperen til Foreningen for Transpersoner Norge ble stiftet i oktober 1966 som "Full Personality Expression Northern Europe (FPE-NE)". Dette var en skandinavisk organisasjon som etterhvert ble delt i 3 nasjonale regioner: Region Danmark (RD), Region Norge (RN) og Region Sverige RS. FPE-NE var i stor grad inspirert av datidens pionerarbeid av Virginia Prince i California i USA. Grunnleggerne adopterte den amerikanske foreningens navn med det godkjente tillegget "Northern Europe", formålsparagraf og grunnleggende vedtekter. I dag finnes det nasjonale foreninger i de 3 skandinaviske landene og Finland. After Crying. After Crying er et ungarsk band, grunnlagt i 1986, som komponerer og fremfører samtidsmusikk og symfonisk rock. De bruker klassiske instrumenter som cello, trompet, fløyte og piano, samt tradisjonelle rockeinstrumenter. De har spilt sammen med kammerorkestre og symfoniorkestre. FPE. Omdirigeringer skal ikke ligge i ordinære kategorier Ermengarde de Beaumont. Ermengarde de Beaumont (født ca 1170, død 4. februar 1233), datter av Roscelin de Beaumont og Constance FitzRoy, illegitim datter av kong Henrik I av England. Ermengarde døde den 12. februar 1233, 63 år gammel, og ble gravlagt i klosteret Balmerino Abbey i Fife, et kloster som hun selv og ektemannen hadde grunnlagt i 1227 og siden begunstiget. Hun overlevde sin ektemann med nær tyve år. Bjärsjölagård. Bjärsjölagård er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 311 innbyggere. Karups sommarby. Karups sommarby er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 316 innbyggere. Lövestad. Lövestad er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 608 innbyggere. Sjöbo sommarby och Svansjö sommarby. Sjöbo sommarby och Svansjö sommarby er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 608 innbyggere. Sövde. Sövde er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Vollsjö. Vollsjö er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 788 innbyggere. Vollsjö er først og fremst kjent som fødestedet til forfatteren Fritiof Nilsson Piraten. I historiene han har skrevet om den skånske landsbygden, har Piraten hentet flere karakterer og miljøer fra hjemstedet. Stasjonshuset ble bygd i 1866, da jernbanen mellom Eslöv og Ystad ble bygd. Stasjonsbygningen var bemannet frem til 1975, og ble deretter stående og forfalle inntil den ble revet. Fremdeles står godsmagasinet, banevaktstua og pumpehuset, som omtales i flere av bøkene om "Bombi Bitt". I banevaktstua ligger Piratenmuseet, som skildrer Fritiof Nilsson Piratens liv og virksomhet. Äsperöd. Äsperöd er et tettsted i Sjöbo kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 226 innbyggere. Lille Syd. Lille Syd er en dansk jernbanestrekning mellom Roskilde via Køge til Næstved. Den var opprinnelig del av Sydbanen og ble åpnet i 1870. Hjärup. Hjärup er et tettsted i Staffanstorp kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 3 885 innbyggere. Kyrkheddinge. Kyrkheddinge er et tettsted i Staffanstorp kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 251 innbyggere. Teckomatorp. Teckomatorp er et tettsted i Svalöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 644 innbyggere. Kågeröd. Kågeröd er et tettsted i Svalöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 413 innbyggere. I tettstedet finner man Kågerød kirke, hvor astronomen Tycho Brahes foreldre Otte Thygesen Brahe og hans kone Beate Clausdatter Bille ligger begravet. Ca 1 km øst for området ligger Knutstorp hvor Tycho Brahe ble født. Billeberga. Billeberga er et tettsted i Svalöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 948 innbyggere. Röstånga. Röstånga er et tettsted i Svalöv kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 846 innbyggere. Tågarp. Tågarp er et tettsted i Svalöv- og Landskrona kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 434 innbyggere, hvorav 425 i Svalöv kommune. M22 Locust. M22 Locust er en amerikansk luftbåren stridsvogn utviklet og brukt under andre verdenskrig. Utvikling og produksjon. I februar 1941 ble det på et møte mellom representanter fra den amerikanske hærs pansrede styrker og flyvåpen besluttet og utvikle en stridvogn som kunne transporteres med fly. I mai samme år ble spesifikasjonene gjort ferdig og GMC, J.Walter Christie og Marmon-Herrington ble invitert til å utarbeide utkast for den nye stridvognen. Av disse ble utkastet fra Marmon-Herrington valgt og en prototype ble bestilt. Denne sto ferdig høsten 1941 og fikk betegnelsen T9. Utprøving av prototypen førte til en rekke endringer, blant annet en omforming av skroget og fjerning av blant annet gyrostabilisatoren for å redusere vekten. Endringene førte til at to nye prototyper ble bygget med betegnelsen T9E1. Denne varianten ble satt i produksjon og 830 stridsvogner ble bygget av Marmon-Herrington mellom mars 1943 og februar 1944. I september 1944 ble T9E1 standardisert med navnet Light Tank (Airborne) M22, klassifisert som «limited standard». M22 Locust ble bare produsert i en variant. Men en M22 ble bygget om til en eksperimentell prototype for en luftbåren artilleritrekkvogn med plass til et mannskap på fem. Denne fikk betegnelsen T18 og skulle trekke en luftbåren 105 mm haubitser, men ble aldri satt i produksjon. En annen variant med en 81 mm bombekaster som hovedbestykning fikk betegnelsen T9E2, men denne ble aldri bygget. Beskrivelse. M22 Locust har et helsveiset skrog konstruert av valset stål og et støpt tårn. Hjulopphenget består av to boggier med vertikale voluttfjæringer forsterket av eksterne stålstenger, drivhjul, trinsehjul og to returhjul på hver side og er utstyrt med stålbelter. En luftavkjølt Lycoming O-435T firesylindret bensindrevet boksermotor på 162 hk koblet til en Marmon-Herrington Syncromesh 4F1R girkasse sørger for fremdrift. Bestykningen består av en M6 37 mm kanon og et Browning 7,62 mm maskingevær montert koaksialt med hovedbestykningen. Ammunisjonskapasiteten til stridsvognen er 50 skudd for kanonen og 2 500 skudd for maskingeværet. På britiske M22 ble kanonløpet noen ganger utstyrt med en «Littlejohn»-adapter som ga økt utgangshastighet. Operativ historie. En britisk M22 Locust på vei ut av et Hamilcar glidefly under en øvelse Den amerikanske hæren brukte aldri M22 i kamp fordi de ikke hadde noen flytyper som var egnet til transport av stridsvognen. M22 kunne transporteres hengende under en Douglas C-54 Skymaster, men med tårnet fjernet og transportert for seg selv inne i flyet. Noe som gav liten taktisk verdi. I Storbritannia derimot hadde glideflyet General Aircraft Hamilcar blitt utviklet for å transportere en Tetrarch stridsvogn. Den andre T9E1 prototypen ble overført til Storbritannia i begynnelsen av 1943 for utprøving med glideflyet som viste seg å kunne transportere denne også og flere hundre M22 ble sendt til Storbritannia hvor de fikk navnet «Locust». Noen av disse ble brukt av britiske styrker i en operasjon sammen med glidefly 24. mars 1945 under kryssingen av Rhinen. I juli 1945 ble M22 Locust erklært utdatert av den amerikanske hæren, og etter den andre verdenskrig ble de som befant seg i Storbritannia skrapet. Noen av disse fant gjennom belgiske skraphandlere veien til den egyptiske hæren og ble brukt i kamp under den israelske uavhengighetskrigen. Referanser. En bevart M22 Locust utstilt på Bovington Tank Museum Bara. Bara er et tettsted i Svedala kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 3 270 innbyggere. Bara ligger cirka 15 kilometer øst for Malmö. Ma Lin. Ma Lin (født 19. februar 1980 i Shenyang i Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Han er rangert som nr 2 i verden pr 6. april 2008. Ma ble landslagspiller i 1994 etter å ha spilt bordtennis siden han var 6 år. Holmeja. Holmeja er et tettsted i Svedala kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 232 innbyggere. Holmeja ligger mellom Svedala og Lund nær Sturup lufthavn. Klågerup. Klågerup er et tettsted i Svedala kommune i Skåne län i Sverige, mellom Staffanstorp og Svedala. I 2005 hadde tettstedet 1 883 innbyggere. I Klågerup er det skole, barnehage, bibliotek, dagligvarehandel, pizzarestaurant, idrettshaller og idrettsplasser. I Klågerups østlige del ligger det et lite industriområde. Den lokale fotballklubben heter Klågerups GIF. Klågerup har bussforbindelse med Malmö, Lund og Trelleborg. Historie. Klågerups slott var på begynnelsen av 1400-tallet eid av Peter Spoldener og sønnen Hans, og litt senere av Olof Truedsson og Knut Truedsson Hass. Via sistnevntes datter ble gården gjennom giftemål ført til Sparreætten, der den ble værende til begynnelsen av 1600-tallet. Deretter tilhørte den slektene Grubbe og Juel, og kom gjennom gifte i 1725 til slekten Trolle. I 1811 inntraff Klågerupopprøret, et lokalt oppfør i Klågerup. Det ble slått ned av kavalerisoldater fra Malmö i løpet av et par dager. 30 personer døde i opptøyene, og 300 ble satt i fengsel i Malmö. På begynnelsen av 1900-tallet ble godset kjøpt av Svenska Sockerfabriks AB. Siden 1964 har Klågerups herregård vært eid av familien Silfverschiöld. Sjödiken. Sjödiken er et tettsted i Svedala kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 363 innbyggere. Brösarp. Brösarp er et tettsted i Tomelilla kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 700 innbyggere. Brösarp ligger på Österlen, fra gammelt av med skysstasjon og gjestgiveri langs landeveien fra østkysten mot Ystad for dem som skulle til kontinentet. Brösarp har en godt besøkt museumsjernbane, Skånska järnvägar, som om sommeren trafikkerer Sankt Olof via Vitaby. Foreninger med sete i Brösarp er Brösarps Idrottsförening (fotball og styrkeløft) og Andrarums Idrottsförening (orientering) samt Brösarps speideravdeling. Brösarps backar. Brösarps backar er et bakkelandskap i nærheten av Brösarp. Bakkene, som er avleiringer fra siste istid, holdes åpne takket være beiting. De er kalkholdige og består først og fremst av sandjord. Området er kjent for sin rike flora. Lesothos sentralbank. Lesothos sentralbank (eng: Central Bank of Lesotho, Sesotho: Banka e Kholo ea Lesotho) er sentralbanken i Lesotho. Hovedkontoret ligger i Lesothos hovedstad Maseru, det jobber ca. 200 personer her, i tillegg til ledelsen. Historie. Sentralbanken ble etablert i 1978, under navnet "Lesotho Monetary Authority", og startet driften 2. januar 1980. Allerede i 1982 kom den lovendringen som ga banken sitt nåværende navn; Central bank of Lesotho, og den ble samtidig tillagt flere funksjoner enn den hadde i starten. I 2000 trådte den nye sentralbankloven i kraft, som ga sentralbanken betydelig større grad av uavhengighet. Samtidig definerer loven sentralbankens primære styringsmål, som er prisstabilitet. Organisasjon. Sentralbanken ledes av en sentralbanksjef (governor), som har med seg to visesentralbanksjefer. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene utnevnes av kongen, etter råd fra landets statsminister. Sentralbanksjefen er samtidig administrerende direktør og styreformann. Resten av styremedlemmene utnevnes av landets finansminister. Sentralbanksjef pr april 2008 er Dr. Moeketsi Senaoana. Formål og målsettinger. Formålsparagrafen sier at sentralbanken skal implementere en hensiktsmessig pengepolitikk, og tilby gode økonomiske råd, for nasjonens beste. Lunnarp. Lunnarp er et tettsted i Tomelilla kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere. Onslunda. Onslunda er et tettsted i Tomelilla kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 453 innbyggere. Onslunda ligger cirka 10 kilometer nordøst for Tomelilla. Smedstorp. Smedstorp er et tettsted i Tomelilla kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Alstad (Skåne). Alstad er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 252 innbyggere. Zima. Zima (russisk: Зима) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger der den transsibirske jernbanen krysser elva Oka (ei sideelv til Angara), rundt 240 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 34 899 (folketelling 2002), 41 814 (folketelling 1989). Landsbyen "Staraja Zima" (russisk: Старая Зима) ble grunnlagt i 1743. I 1898 nådde den transsibirske jernbanen landsbyen, og jernbanestasjonen Zima ble etablert. I 1922 fikk landsbyen innvilget bystatus. Eksterne lenker. Russland Tommy Urhaug. Tommy Urhaug (født 16. juni 1980) er en norsk handikappidrettsutøver i (bordtennis) (klasse 4/5). Han har deltatt i Paralympiske sommerleker siden 2000, og vant sin første gullmedalje under sommerlekene 2012 i London. Han er Norges fremste funksjonshemmede bordtennisspiller. Han representerer Stord Bordtennisklubb. Urhaug er en av verdens fremste i sin klasse (klasse 4/5). Han kommer fra Manger i Radøy kommune, og begynte å spille bordtennis som 14-åring. Urhaug deltok i EM første gang i 1997. Han har 4 VM-gull, 1 VM-bronse, 7 EM-gull og 1 EM-sølv i tillegg til to femteplasser fra Paralympics i Athen (2004) og Sydney (2000). Urhaug vant EM for første gang i 1999, og har spilt på heltid etter dette. Han mottar A-stipend fra Olympiatoppen. Den 11. september 2008 vant han bronsefinalen i Paralympics i Beijing. Tommy Urhaug har en medfødt funksjonshemning og sitter derfor i rullestol. Han er likevel en av Norges beste spillere i klassen for funksjonsfriske, og er på verdensrankingen over funksjonsfriske spillere. Urhaug har fått prisen som «Årets funksjonshemmede idrettsutøver» i Norge under Idrettsgallaen tre ganger; i 2002, 2007 og 2008. Han har også vært nominert i samme klasse flere ganger. I 2010 deltok Urhaug i VM i bordtennis, som ble arrangert i Gwangju i Sør-Korea. Han kom til finalen, men tapte der mot sør-koreanske Jung Eun Chang, med 11-9 i femte sett. Urhaug vant gullmedaljen under Paralympics i London i 2012 da han beseiret verdensener Ningning Cao fra Kina i finalen. Urhaug tar ergoterapiutdannelse og er gift. Busskollisjonen i Benalmádena 2008. Busskollisjonen i Benalmádena 2008 var en trafikkulykke lørdag 19. april 2008 på motorveien AP-7 i Benalmádena nær Málaga i Andalusia-regionen i Sør-Spania Ulykken skjedde på veien mellom Fuengirola og Torremolinos klokken 19:45 lokal tid. En 27-årig mann som kjørte en SUV, bulket borti en turistbuss, som fraktet finske turister til Málaga internasjonale lufthavn. SUVen kolliderte med autovernet på høyresiden og vinglet tilbake mot bussen, slik at bussjåføren mistet kontrollen over kjøretøyet, som veltet over på siden midt i motorveien. SUV-føreren var påvirket av alkohol. Ni mennesker døde momentant i kollisjonen og 38 ble skadet. Blant passasjerene som ble fraktet til sykehus, var 11 uskadd, 17 lettere skadet og en passasjer var alvorlig skadet og falt i koma. De uskadde ofrene ble lagt inn på et hotell. Ifølge spanske aviser fikk SUV-føreren bare lettere skader. Av passasjerene i bussen var bare føreren spansk. De andre var turister reiste på en Aurinkomatkat-ferietur og var Aurinkomatkat-arbeidere. Begge Aurinkomatkatguidene fikk små skader. Av ofrene var to fra Helsingfors, to fra Tusby og en fra henholdsvis Esbo, Kajana, Björneborg, Kangasala og Tammerfors. De mindre skadede ofrene ble flydd til Finland søndag kveld. Ifølge spansk media var dette Spanias verste trafikkulykke siden 2001. Lars Berteig Andersen. Lars Berteig Andersen (født 9. juli 1988) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt "Benny" i de tre første filmene om Olsenbanden jr. og for å ha gitt norsk stemme til rollefiguren "Harry Potter" i de tre første filmene om Harry Potter. Beddingestrand. Beddingestrand er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 644 innbyggere. Birjusinsk. Birjusinsk (russisk: Бирюсинск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Birjusa (i Angaras nedbørfelt), rundt 700 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 10 004 (folketelling 2002), 12 066 (folketelling 1989). Birjusinsk ble grunnlagt som arbeidsbosetningen "Sujetikha" (russisk: Суетиха). Den fikk bystatus i 1967, og navnet ble endret til Birjusinsk etter elva Birjusa. Birjusinsk industrivirksomheter inkluderer et sagbruk og en hydrolyse-fabrikk. Gislövs läge och Simremarken. Gislövs läge och Simremarken er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 462 innbyggere. Gislövs läge og Simremarken har vokst sammen til et tettsted som ligger ved Skånes sørkyst. Alzamaj. Alzamay (russisk: Алзама́й) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Toporok (i Angaras nedbørfelt), rundt 520 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 7 383 (folketelling 2002), 9 029 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1899 som en bosetning ved jernbanestasjonen Alzamaj. Bystatus ble innvilget i 1955. The Cat in the Hat. "The Cat in the Hat" er en amerikansk barnebok fra 1957 skrevet av Dr. Seuss. Boka ble svært populær og regnes som en moderne klassiker i USA. Den dannet også grunnlaget for den amerikanske familiefilmen "Katten" fra 2003, der komikeren Mike Myers spiller tittelrollen. Bakgrunn. USAs høyt elskede billedbokforfatter Theodor Seuss Geisel (1904–1991), kjent under artistnavnet Dr. Seuss, hadde sin beste periode på 1950-tallet, og "The Cat in the Hat" er blitt et varemerke for hans forfatterskap. Filmatiseringen. Filmatiseringen av "The Cat in the Hat" fikk dårlige kritikker da den kom i 2003. Selv om filmen har påkostet scenografi, slående visuelle effekter og høyt tempo, har flere ment at den lider under pinlig moralisering i motsetning til boka som bare er leken, fri og tøysete. Transkvinne. En transkvinne, forkortelse MtK for mann-til-kvinne og MtF for male-to-female, er en transperson som biologisk ble født eller ved fødselen ansett som gutt, men som føler at dette ikke er en korrekt eller komplett betegnelse av seg selv og helt eller delvis identifiserer seg som kvinne. Halfdan Christensen. Halfdan Christensen (født 12. desember 1873 i Porsgrunn, død 17. september 1950 i Oslo) var en norsk skuespiller, sceneinstruktør, forfatter og teatersjef. Han hadde sitt hovedsakelige virke på Nationaltheatret. Liv og virke. Halfdan Christensen flyttet som barn med sin familie til hovedstaden. Der tok han middelskoleeksamen på Aars og Voss skole og gikk senere på Kristiania Handelsgymnasium. I 1891 ble han ansatt i bankierfirmaet N. A. Andresen & Co. Etter å ha konstatert at en karriere i denne bransjen ikke var det rette for ham reiste han i 1894 på studietur til Tyskland og Danmark. Da han kom hjem ble han engasjert som skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen. Han hadde sin debut der i 1896 i tittelrollen i Christian Molbechs stykke Ambrosius. Både debuten og de senere rollene han spilte i Bergen brakte ham stor suksess. I 1899 ble Christensen engasjert ved det nyåpnete Nationaltheatret i Oslo. Der fikk han tidlig flere store roller i Henrik Ibsens stykker: Osvald i Gengangere, Eilert Løvborg i Hedda Gabler og tittelrollen i Peer Gynt. Fra 1907 arbeidet Halfdan Christensen også som sceneinstruktør på Nationaltheatret. Da Bjørn Bjørnson sluttet som sjef på Nationaltheatret i 1908 søkte Christensen hans jobb, men ble ikke ansatt. Det ble han derimot i 1911 da Bjørnsons etterfølger, Vilhelm Krag, takket for seg. Han innehadde stillingen fram til 1923 samtidig som han fortsatte som skuespiller. I hans tid som sjef hadde teateret en positiv utvikling, selv om Christensen ikke gjennomførte noen omfattende fornyelser. Årsaken til at han trakk seg var teaterets vanskelige økonomi. I 1930 ble han igjen sjef på Nationaltheatret. Tre år senere sluttet han i protest mot at styret hadde vedtatt å nekte oppføring av Marc Connellys stykke Guds grønne enger. Det å framstille Gud på scenen ble betraktet som blasfemisk. Blant hans viktigste roller i den senere perioden var tittelrollen i Friedrich Wolffs Professor Mamlocks utvei (1935), der temaet var den begynnende jødeforfølgelsen. I 1943 ble Halfdan Christensen og hans kone Gerda Ring nødt til å flykte til Sverige. Der initierte han opprettelsen av Fri Norsk Scene med norske skuespillere og instruktører som også befant seg som flyktninger i nabolandet. Halfdan Christensen fikk tidlig ry som en betydelig karakterskuespiller. Fra Nationaltheatrets åpning og fram til annen verdenskrig gjennomførte Christensen et stort antall roller og regioppdrag der. Gjennom sitt virke som instruktør og teatersjef var han en pådriver for å bringe ny tilnærming til klassiske stykker, spesielt Ibsens, og for samtidsdramatikk, både norsk og utenlandsk. Halfdan Christensen har fått æren for å ha gitt det som den gang var ny, norske litteratur en bredere plass på teaterrepertoarene. I følge Salmonsens konversationsleksikon var talentet hans både smidig og intelligent, og han skal ha rådet over en lyrisk varme. Han utmerket seg også med en vakker stemme og naturlig mimikk. Han fikk dessuten ros for å ha en sikker litterær smak. Forfatterskap. Som ung ønsket Halfdan Christensen å bli forfatter. I 1895 utga han en samling "Digte". I 1898 utkom "Spindelvæv, to noveller". Han fikk også utgitt 3 skuespill: "Ansigtet paa ruten", (1925), "Jasminerne", (1929), og "Kongen av Saba", (1938). Samtlige stykker ble oppført på Nationaltheatret med ham selv som iscenesetter. Han utga i tillegg den selvbiografiske romanen "Skjærsilden". Utmerkelser. Christensen ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1921 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1932 forfremmet til kommandør. Christensen var også kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Æreslegionen, kommandør av Vasaordenen, ridder av Nordstjerneordenen og ridder av Isabella den katolskes orden. Familie. Halfdan Christensen var sønn av kjøpmann Per Christensen (1834–1916) og hustru Hanna Karine Tollefsen (f. 1832). Mellom 1896 og 1904 var han gift med skuespiller Agnes Elisabeth Simonsen (f. 1874), (fra 1907: Agnes Symra). Dette ekteskapet ble oppløst i 1904. I 1905 giftet han seg med skuespiller Gyda Christensen f. Andersen (1872–1964). De ble skilt i 1922. Samme år inngikk han sitt tredje ekteskap med skuespiller og instruktør Gerda Ring (1891–1999). Sammen med Gerda Ring hadde han barna Pelle Christensen, (1923–1995), og Bab Christensen, (f. 1928), begge skuespillere, sistnevnte gift med Lasse Kolstad. Gjennom sitt annet ekteskap var Christensen stefar til skuespiller Lillebil Ibsen. Transmann. En transmann, forkortelse KtM for kvinne-til-mann og FtM for female-to-male, er en transperson som biologisk ble født eller ved fødselen ansett som jente, men som føler at dette ikke er en korrekt eller komplett betegnelse av seg selv og helt eller delvis identifiserer seg som mann. Nizjneudinsk. Nizjneudinsk (russisk: Нижнеудинск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Uda (i Angaras nedbørfelt), rundt 450 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 39 624 (folketelling 2002). Nizjneudinsk ble grunnlagt i 1648 og fikk byrettigheter i 1783. Russland Cape Disappointment (Sør-Georgia). Kart over sørlige del av Sør-Georgia med Cape Disappointment avmerket. James Cooks sørorienterte kart fra 1777 med Cape Disappointment avmerket. Cape Disappointment er et nes og det sørligste punktet på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Neset ble navngitt av James Cook i 1775 som trodde han hadde kommet til det antarktiske kontinentet, men ved passering av neset oppdaget at han hadde kommet til en øya. Dharavi. Dharavi (merket mu) sammenlignet med andre store slumområder i verden Dharavi er et distrikt i den sentrale delen av Mumbai, India og er en av verdens største og mest konsentrerte slumområder. På et areal på om lag 2,3 km² bor over en halv million mennesker, siste telling i 1986 gav en befolkning på 530 000 mennesker, i 2004 ble antall innbyggere anslått til minst 600 000 (ca. 260 000 pr km²). Sammenlignet med norske forhold er Norges minste kommune Kvitsøy på 6,16 km² og har en befolkning på 544 innbyggere. Med en befolkningstetthet som i Dharavi ville det bodd minst 1,6 millioner mennesker på Kvitsøy, altså om lag 1/3 av hele Norges befolkning. Dharavi har en omfattende virksomhet med resirkulering og økonomer anslår at denne virksomheten beløper seg til rundt 700 millioner pund i året og sysselsetter over 200 000 mennesker. Myndighetene har planlagt omfattende utbygging i distriktet. Med prosjektnavnet «Vision Mumbai» skal en nyrenovert bydel stå klar i 2013. Blant innbyggerne i Dharavi er det imidlertid motstand mot byfornyelsesprosjektet da man frykter konsekvensene det vil kunne få for resirkuleringsvirksomheten og økte levekostnader i form av høye husleier i nybygde hus. Geografi. Dharavi ligger mellom Mumbais to viktigste jernbanelinjer for nærtrafikk, Western Railway og Central Railway. Vest for Dharavi ligger bydelene Mahim og Bandra og nord for Dharavi ligger elven Mithi som renner ut i det Arabiske hav. Sør og øst for Dharavi ligger bydelene Sion og Matunga. Både beliggenheten og dårlig drenering gjør Dharavi utsatt for oversvømmelse i regntiden. Historie. Dagens Dharavi var inntil sent på 1800-tallet mangroveskog og befolket av fiskere fra Kolisamfunnet, en befolkningsgruppe som vanligvis drev med fiske. Etterhvert som sumpområdene ble drenert forsvant imidlertid fisket og en dam ved bydelen Sion fremskyndet prosessen med å knytte de ulike øyene sammet til en. Etterhvert som byen Mumbai (Bombay) vokste frem flyttet ulike befokningsgrupper inn fra omlandet; pottemakere fra Gujarat, muslimske garvere fra Tamil Nadu og broderere fra Uttar Pradesh etablerte seg med sine ulike ferdigheter. I media og litteratur. Deler av filmen "Slumdog Millionaire" er tatt opp i Dharavi. El Padul. Kart som viser El Padul El Padul er en by i det sørlige Spania, i provinsen Granada. Byen har 8440 innbyggere (2009). Den ligger på den sørlige siden av de vestlige fjellene av Sierra Nevada, i nærheten av myr El Padul. Eksterne lenker. Padul, El Rekviem (Verdi). "Messa da Requiem" av Giuseppe Verdi er hans tonesetting til den katolske dødmessen; rekviem. Det er et stort og mektig verk for orkester, kor og solister, og en fremføring tar normalt 85-90 minutter. Historikk. Da Gioacchino Rossini døde i 1868, foreslo Verdi at noen italienske komponister skulle samarbeide om et rekviem til Rossinis ære, og begynte det hele med å skrive sin "Libera me". I lpøet av det neste året ble "Messa per Rossini" fullført, med bidrag fra 13 komponister (hvorav kun Verdi er godt kjent i dag). Premieren var planlagt til ettårsdødsdagen til Rossini i 1869, men framførelsen ble avlyst, og ble ikke framført i sin helhet før Helmuth Rilling satte det opp i 1988, 100 år etter Rossinis død. I mai 1873 døde den italienske forfatteren og humanisten Alessandro Manzoni, som Verdi hadd møtt i 1868, og verdsatte høyt. Da Verdi hørte om dette, besluttet han å fullføre et helt rekviem for Manzioni. Han dro til Paris i juni, og begynte arbeidet på "Messa da Requiem" slik vi kjenner det i dag. Det inkluderte en revidert utgave "Libera me" rekviet til Rossini, og deler av den nyskrevne musikken var basert på denne. Verdis rekviem ble første gang framført på markeringen av ettårsdødsdagen til Alessandro Manzoni i San Marco-kirken i Milano i mai 1874. Verket er også av og til omtalt som "Manzoni-rekviet". Rogaland høgskole. Rogaland høgskole er en tidligere høgskole for vernepleier- og ergoterapeututdanning, etablert i 1969. Skolen ble fra 1.1. 2006 fusjonert med Diakonhjemmet Høgskole. Skolen ble etablert i 1969 av Det Norske Diakonforbund som internatskole for vernepleiere på Nærlandsheimen i Hå. I 1989 ble vernepleierutdanningen et høgskolestudium. Fra 2001 tilbød skolen også ergoterapeutlinje. Skolen flyttet fra Hå til Sandnes i 2007, året etter at den ble slått sammen med Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Studiet opprettholdes i Sandnes, og i tillegg finnes det en avdeling for deltidsstudie i Haugesund. Eero Saarinen. Eero Saarinen (født 20. august 1910 i Kyrkslätt, Finland, død 1. september 1961 i Ann Arbor, Michigan, USA) var en finsk-amerikansk arkitekt. Han var sønn av arkitekten Eliel Saarinen. Eero Saarinen var en arkitekt innen funksjonalismen, og arbeidet mye med materiale som glass, stål og aluminium. Hans mest betydelige verk, "General Motors Technical Center" i Warren, Michigan, skapte han sammen med sin far i årene 1948-56. Bygningene er lange og lave, i stål og glass, inntil en stor speildam. Han ble senere berømt på egen hånd, etter han i 1948 leverte et forslag til en 192 meter høy parabolsk bue i Saint Louis, som ble realisert i 1963 som "Gateway Arch". På 1950-tallet ble hans spesialitet enorme betongkonstruksjoner i organiske former, som han blant annet realiserte som TWAs terminal på John F. Kennedy International Airport i New York City. Den nåværende ambassadebygninga til USAs ambassade i Oslo (ferdigstilt i 1959) er også tegna av Saarinen. Eero Saarinen ble også kjent som møbeldesigner, han tegnet blant annet den enbente «tulipanstolen» i 1956, som blant annet ble brukt i interiøret på brua på USS Enterprise i den originale Star Trek-serien på 1960-tallet. Strømnesfjorden. a> avmerket (fra venstre mot høyre) Strømnesfjorden (engelsk: Stromness Bay) er en fjord på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Fjorden er 4,8 km bred og inngangen til fjorden ligger mellom Cape Saunders og Busen Point på nordkysten av Sør-Georgia. Stedet ble først oppdaget av James Cook i 1775 og navngitt av norske hvalfangere ca. i 1912. I Strømnesfjorden ligger de tidligere hvalfangststasjonene Husvik, Strømnes og Leith Harbour. De to førstnevnte var eid av norske selskaper og Leith Harbour av et skotsk selskap stiftet av en utvandret nordmann. Tulun. Tulun (russisk: Тулун) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Ija (i Angaras nedbørfelt), rundt 350 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 51 848 (folketelling 2002), 52 903 (folketelling 1989). Tulun ble grunnlagt på andre halvdel av 1700-tallet som en landsby i Ijadalen. Den fikk bystatus to ganger: først i 1922 (til 1924) og så i 1927. Det ligger en hydrolysefabrikk i byen. Russland Klagstorp. Klagstorp er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 341 innbyggere. Bygdøy sjøbad. Bygdøy sjøbad er et strandområde i Oslo, på den nordvestlige delen av halvøya Bygdøy, med den lille øya Killingen utenfor. Historie. «Bygdø Søbad» åpnet i 1880, i en periode da bading var blitt populært. Spesielt bading i saltvann ble ansett som helsebringende. Badingen foregikk i anstendige former, i badekummer i spesielle badeanstalter. Tilstrømningen til Bygdø Søbad ble så stor at en utvidelse var nødvendig allerede i 1884-85, med et eget damebad. Bygdø søbad var en del av Bygdø Kongsgård og fra 1837 ble hele området utviklet som folkepark for Christianias befolkning. En folkepark skulle ha severdigheter og et bad passet godt inn i planen. I tilknytning til badet åpnet en restaurant hvor gjestene kunne nyte forfriskninger. Det gikk dampskip i regelmessig rute fra Piperviken i byen til Sjøbadet i sesongen. Underholdningstilbudet ble utvidet med musikk og kabareter av tidens mest populære artister, som inntok friluftsscenen hver sommer. Stedets isolerte beliggenhet vinterstid gjorde det attraktivt for illegal virksomhet. I forbudstiden sto Norgeshistoriens største smuglerslag her, i 1923 ble to politibetjenter brutalt slått ned. Stedet fikk med tiden et noe belastet rykte. På denne tiden ble Indre Oslofjord i tillegg sterkt forurenset og badelysten avtok. Etter okkupasjonen ønsket Kongsgården en annen profil på stedet. Restauranten og friluftsscenen ble leid ut til Godtemplarorden, som drev stedet alkoholfritt. På 1950-tallet fikk Sjøbadet et oppsving da rocken inntok scenen. Men glansdagene var over, bygningsmassen var gammeldags og vedlikeholdsbehovet stort. Badene ble revet og kaianlegget ble tidlig på 1960-tallet omlagt til småbåtutleie. Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal, og gjenstående bygninger ble revet. Uten vedlikehold og skjøtsel grodde områdene raskt igjen. Deler av området ble festet bort til næringsvirksomhet drevet i forbindelse med Sjøsenteret på øya Killingen. I dag er det lite annet enn gjengrodde murer igjen av restaurantanlegget som hadde sin glanstid rundt 1900. Statsbygg restaurerte i 2007-2008 strandområdet ved gamle Bygdøy Sjøbad. Norsk Folkemuseum og Statsbygg overtok i 2008 skjøtselen av områdene. Dampskip gikk i rute fra Pipervika til Bygdøy sjøbad fra 1884 eller noe tidligere inntil 1930-årene Nyåpning 2008. Bygdøy sjøbad april 2008, sett mot sydøst I 2008 åpnet Bygdøy sjøbad som nyanlagt strand i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som en del av regjeringens politikk for å øke allmennhetens tilgang til strandsonen i Osloområdet. Gjennomføringen var meget konfliktfylt, fordi departementet blant annet satte betingelser om åpning av Killingen med sine båthavner for allmennheten, hvis broen fra øya fortsatt skulle få ha landfeste ved sjøbadet. Tingretten stoppet frakopling av broen og konflikten er ikke løst. Fredning. Riksantikvaren foreslo i 2007 området Bygdøy sjøbad ligger på fredet Kulturminne. Bygdøy sjøbad er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Skegrie. Skegrie er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 745 innbyggere. Sjelekhov. Sjelekhov (russisk: Шелехов) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger rundt 15 km sørvest for Irkutsk. Innbyggertall: 47 520 (folketelling 2002), 47 702 (folketelling 1989). Sjelekhov ble grunnlagt tidlig på 1950-tallet i forbindelse med byggingen av et aluminiumsverk. Den fikk bystatus i 1962. Smygehamn. Smygehamn er et tettsted i Trelleborg kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 174 innbyggere. Smygehamn er Sveriges sørligste tettsted. Fredrik Abrahamsen. Fredrik Abrahamsen født "Claes Fredrik Abrahamsen" (16. mai 1967 i Täby), svensk filmklipper og barneskuespiller. Han er sønn av regissøren Christer Abrahamsen. Som filmklipper er han også blitt kreditert som Fredrik 'Frippe' Abrahamsen og Fredrik Alneng. Sajansk. Sajansk (russisk: Сая́нск) er en by i Irkutsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka (ei sideelv til Angara), rundt 250 km nordvest for Irkutsk. Innbyggertall: 43 468 (folketelling 2002), 38 169 (folketelling 1989). Sajansk ble grunnlagt i 1970. Den fikk status som bymessig bosetning i 1975 og bystatus i 1985. Barffhalvøya. Kart over Sør-Georgia med Cumberland East Bay avmerket i rødt. Til høyre er Barffhalvøya. Barffhalvøya (engelsk: Barff Peninsula) er en halvøy på øya Sør-Georgia, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Halvøya avgrenses i vest av Cumberland East Bay og i øst av Atlanterhavet. Halvøya har sitt navn etter halvøyas nordligste punkt, Barff Point og ble sannsynligvis først sett av James Cooks ekspedisjon i 1775. Harry Benjamin ressurssenter. Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en pasientorganisasjon for mennesker som søker/har diagnosen transseksualisme. Organisasjonen er oppkalt etter den tysk-amerikanske legen Harry Benjamin, som var en pionér i behandling av personer med transseksualisme. HBRS arbeider for kvinner og menn med diagnosen transkjønnethet (transseksualisme). HBRS ble stiftet 9 januar 2000, og har som mål å arbeide politisk og sosialt for at kvinner og menn som går igjennom en kjønnsbekreftende behandling skal kunne leve åpent, uten frykt for å bli sosialt utstøtt eller diskriminert. HBRS er en brukerorganisasjon som arbeider forebyggende med å informere og øke kunnskap vedrørende diagnosen transseksualisme, og være en pådriver for et godt og trygt behandlingstilbud i Norge. Senteret er partipolitisk uavhengig og uavhengig av trossamfunn. "«Transkjønnede (transgender) er et alternativt paraply­begrep som også blir mye brukt i Europa og i Nord­-Amerika. Ofte blir begrepet brukt for å beskrive en person som lever deler av, eller hele livet med egne foretrukne kjønnsuttrykk. Noen benytter seg av hor­moner for å forandre på kroppsuttrykk, men søker gene­relt ikke kjønnsbekreftende kirurgi. Transkjønn blir også i noen sammenhenger brukt for å beskrive cross­ En annen begrunnelse er at foreningen opplevde at man ved å bruke begreper som transseksuell og transkjønnet, personifiserte en diagnose. HBRS bruker nå begreper som kjønnsoperert mann eller kvinne, person med transseksualisme. Dette for synliggjøre at transseksualisme er en diagnose, ikke en identitet. Pneumonoultramicroscopicsilicovolcanoconiosis. Pneumonoultramicroscopicsilicovolcanoconiosis () regnes for å være det lengste ordet i engelsk språk som står i en ordbok. Ordet er navnet på en lungesykdom som kommer av innhalering av fin aske fra vulkaner. Roscelin de Beaumont. Roscelin de Beaumont, vicomte av Maine og Beaumont (født ca 1112 – død ca 1176), den eldste sønnen til Raoul VII de Beaumont. Roscelin var gift to ganger. Første gangen var med kvinne fra Crépon. I sitt andre ekteskap ble han gift ca 1145 med den illegitim datter til kong Henrik I av England, Constance FitzRoy. De engelske kongene viste stor velvilje for adelen i Maine og Beaumont, og forsøkte å knytte dem til seg med flere goder. Constance er sitert flere ganger i charter sammen med sin ektemann. Hun ga ham tre sønner og en datter. Christof Duffner. Christof Duffner (født 16. desember 1971, Schönwald) er en tidligere tysk skihopper som representerte klubben SC Schoenwald. Duffner deltok i til sammen 221 verdenscuprenn fra 1988 til 2004, fikk 5 pallplasser og 1 seier. Han debuterte på hjemmebane under hoppukas første renn i 1988. Nøyaktig 2 år senere fikk han sine første verdenscuppoeng i samme bakke. To år senere fikk han sin første pallplass i verdenscupen, i nøyaktig samme bakke. I dette rennet vant han svært overraskende. I årene etter fulgte to andre og tredjeplasser. Duffner var med på det tyske laget som ble olympiske mestere i laghopping i Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Individuelt fikk Duffner en 11. plass i Albertville-OL, en 11. plass i Lillehammer-OL og en 18. plass under Salt Lake City-OL. Kong Skrue av Skruerike. "Kong Skrue av Skruerike" (opprinnelig "His Majesty, McDuck") er en Disney-tegneseriehistorie skrevet og tegnet av Don Rosa. Den ble første gang utgitt i "Uncle Scrooge Adventures" nr. 14 i 1989. Første norske utgivelse var i "Høst-ekstra 1991", bilag til "Donald Duck & Co". Handling. Skrue McDuck finner en gullplate hvor innskriften forteller at Francis Drake hadde seilt opp Andebyelven og gjort krav på bakken hvor Skrues pengebinge står, for dronningen av England. Britene bygde et fort på toppen av bakken, men da spanjolene senere beleiret fortet overdrog de landet til Kornelius Kvakk. Han klarte å skremme bort spanjolene ved hjelp av popkorn, og beholdt området, som Skrue senere kjøpte. Skrue og nevøene hans oppdager at området aldri hadde vært en del av Amerikas forente stater, og erklærer Skruerike som en selvstendig stat innenfor Andeby. Skrue krever å få tilbakebetalt all skatt han hadde betalt, mens byen svarer med å innføre tøffe import- og eksportavgifter. Innen kort tid blir Skruerike invadert av B-gjengen, som tar kontroll over landet, men endene klarer å ta tilbake landet. Til slutt kommer Andebys ordfører til Skrue og forteller at den tilbakebetalte skatten vil føre til at Andeby går konkurs. Skrue ser seg lei av alt dette, og brenner opp et dokument som beviser Skruerikes selvstendighet ved en «ulykke» og lurer alle andre til å tro at han hadde smeltet gullplaten som også beviste at Skruerike var selvstendig. Wytham. Skogsområdet utenfor Wytham er kjent for sine fugleobservatorier av kjøttmeis. Wytham er en liten landsby i midten av Oxfordshire på sørsiden av elven Seacourt Stream, en sideelv av elven Thames, rundt 5 km vest for Oxford. Inntil 1974 var landsbyen i fylket Berkshire. Navnet er først nedtegnet som "Wihtham" rundt år 957 og er avledet fra angelsaksisk og betyr «bondegård» eller «landsby ved elvesving». Landgodset Wytham sammen med klosteret Wytham Abbey var tidligere eid av jarlene av Abingdon. Allehelgen-kirken i Wytham er en bygning fra middelalderen som ble omfattende ombygd mellom 1811 og 1812 av Montagu Bertie, 5. jarl av Abingdon. Wytham Woods er et lenge etablert skogområde kjent for sin høye andel av grevlinger og kjøttmeis, sistnevnte har vært overvåket og notert i lang tid. Området er eid av University of Oxford og benyttes for forskning innenfor emner som zoologi og klimaendringer. Universitet drifter også en feltstasjon nord for landsbyen. Både landsbyen og skogområdet har ofte vært åsted for Colin Dexters kriminalromaner om Inspektør Morse. Landsbyen og skogområdet ligger akkurat på utsiden av den nordvestlige delen av motorvegen Oxford Ring Road (A34). Henrik I av England fikk en datter utenfor ekteskap med Ansfride, født ca 1070, en kvinne fra Wytham. Supertanker (album). "Supertanker" er det tredje albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 1999. Alle tekster og melodier er skrevet av Arne Hurlen, med unntak av «Hjelp hun er her» og «Mannen som var for høy», som er skrevet av Arne Hurlen og Ulf Risnes. Albumet lå totalt 11 uker på VG-lista i 1999, hvor det hadde 10. plass som beste plassering. Borzja. Borzja (russisk: Борзя) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Borzja (i Amurs nedbørfelt), rundt 280 km sørøst for Tsjita. Innbyggertall: 31 100 (est. 2005), 31 460 (folketelling 2002). Borzja ble grunnlagt i 1899 og fikk innvilget bystatus i 1950. Khilok. Khilok (russisk: Хилок) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Khilok, rundt 220 km sørvest for Tsjita. Innbyggertall: 10 700 (est. 2005), 11 152 (folketelling 2002). Khilok ble grunnlagt i 1895 som en jernbanestasjon på den transsibirske jernbanen. Bystatus ble innvilget i 1951. 4-4-2. "4-4-2" er det fjerde albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 2001. Alle tekster og melodier er skrevet av Arne Hurlen. Albumet lå 5 uker på VG-lista i 2001, med 19.plass som høyeste plassering. Mogotsja. Mogotsja (russisk: Мого́ча) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved samløpet mellom elvene Mogotsja og Amazar (ei sideelv til Amur), rundt 460 km nordøst for Tsjita. Innbyggertall: 12 400 (est. 2005), 13 282 (folketelling 2002), 17 847 (folketelling 1989). Mogotsja ble grunnlagt i 1910, og fikk bystatus i 1950. Mesteparten av befolkningen fom fra den europeiske delen av Russland for å arbeide på den transsibirske jernbanen. 7,5 x 54 mm French. 7,5 x 54 mm French er en fransk patron for rifle Rett før den den første verdenskrig fant Frankrike ut at de trengte å oppgradere sin revolusjonerende 8 mm Lebel ammunisjon. Pga av okkupasjon osv klarte de ikke å få gjort dette før etter krigen var over. I 1924 ble 7,5 x 54 mm MAS patronen introdusert. Hovedtyper. De ble laget to hovedtyper for militært bruk, 1924C og 1924D, med lett og tungt prosjektil. Mens de fleste land foretrakk tung prosjektil, valgte Frankrike patronen med det lette prosjektilet som standardammunisjon. I MAS 36 og MAS 49 riflene er 1924C å foretrekke, mens 1924D er best for bruk i maskingevær. Best av alt. "Best av alt" er det femte albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 2003. Albumet er en samling av de beste låtene fra de fire første albumene. Albumet lå totalt 19 uker på VG-lista i 2003 og 2004, hvor den hadde 1.plass som beste plassering. Sporliste. "CD2 (Bonus cd): Hva med dette?" Sørgeorgiapiplerke. Sørgeorgiapiplerke ("Anthus antarcticus") er en fugleart i erlefamilien og dens utbredelse er begrenset til rottefrie områder på den britiske øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Sørgeorgiapiplerke er og er en av få spurvefugler i Antarktis og ikke-sjøfugler i regionen. Totalt 3000-4000 par lever på Sør-Georgia. Sørgeorgiapiplerke bygger sitt rede av tørket gress, legger fire egg årlig og lever av insekter og smådyr i fjæra. Gull (album). "Gull" er det sjette albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 2005. Album er en samling av bandets beste sanger. Tidløs. "Tidløs" er det syvende albumet til den norske rockegruppen Postgirobygget og ble utgitt i 2007. Albumet lå totalt 13 uker på VG-lista i 2007, hvor det hadde 1. plass som beste plassering. Låten «Tidløs» ble nominert til Spellemannprisen 2007 i kategorien årets hit, men nådde ikke opp. Höllviken. Höllviken er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 10 014 innbyggere. Taki Claesson. Taki Claesson født "Micheline Marie Berengère Claesson" (20. mai 1929 i Granby i Quebec i Canada, død 14. september 1986 i Katarina församling, Stockholm), var en svensk skuespillerinne. Ljunghusen. Ljunghusen er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 444 innbyggere. Hököpinge. Hököpinge er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 923 innbyggere. Hököpinge ligger cirka to kilometer nord for Vellinge. Rängs sand. Rängs sand er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 596 innbyggere. Sjilka (by). Sjilka (russisk: Ши́лка) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger ved elva Sjilka, rundt 180 km øst for Tsjita. Innbyggertall: 14 500 (est. 2005), 14 748 (folketelling 2002). Sjilka ble grunnlagt på første halvdel av 1700-tallet, og fikk innvilget bystatus i 1951. Gessie villastad. Gessie villastad er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 485 innbyggere. Som navnet tilsier består tettstedet av villaer som er bygget rundt et systematisk vegnett. Västra Ingelstad. Västra Ingelstad er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 703 innbyggere. Östra Grevie. Östra Grevie er et tettsted i Vellinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 436 innbyggere. Håvard Fossum. Håvard Fossum (født 7. juni 1971 i Trondheim) er en norsk jazzmusiker med saksofon og fløyte som hovedinstrument, komponist og arrangør. Han har vært bosatt i Oslo fra januar 2000. I 2007 ble Fossum nominert til Spellemannpris i jazz-klassen for albumet "F.A.Q." med Fossum-Aarum Quartet (Schmell Records). Bandet består av hans bror Jens (bass), Anders Aarum (piano) og Jarle Vespestad (trommer). I 2011 gav Fossum ut albumet "Examination Of What" med Håvard Fossum/Børge-Are Halvorsen Quartet,(med Børge Are Halvorsen, sax); Jens Fossum, bass; Håkon Mjåset Johansen, trommer. I tillegg spiller Fossum i bl.a, The Sinatra Songbook, Cannonballs (med bl.a Eckhard Baur), The New Swing Generation, Inge Stangvik Kvintett, John Surmans Rainbow Studio-Band,Erling Wicklunds "Take Five", Marvin Charles, Lars Erik Gudims Storband, Jens Wendelboe `s "Crazy Energy Orchestra", Norske Store Orkester For Jazz, Sharp Nine (Staffan W-Olsson), Børre Dalhaugs BigBandBlast, Bunch Of Chops, The Monroes. Etter endte musikk-studier i 1998, jobbet Fossum som freelance-musiker i Miami i et år. Det kan nevnes at han i februar-mars 1999 turnerte med The Tommy Dorsey Orchestra i to måneder. Som freelancemusker Fossum spilt utallige TV-produksjoner; (bl.a Momarkedet, Idrettsgallaen, Lørdan, Talentiaden, Mine Damer og Herrer, Den Store Klassefesten, Skal Vi Danse, Nobelkonserten, Numme og Gunstrøm, Lille Nøtteaften). Fossum var saksofon-solist med Chicago-vokalist Bill Champlin og KORK Kringkastingsorkesteret i 2010. Han har også spilt på en rekke teaterforestillinger, bl.a "It's Showtime" (med Kåre Conradi og Mariann Aas Hansen) og "Singing in the Rain"). Fossum er også en vel anerkjent arrangør og komponist, og har skrevet arr for diverse tv-show, "(bl.a. Skal Vi Danse og Drømmerollen)", teater, jazz-ensembler, storband, janitsjar/korps, kor, og en rekke eventer. Spesielt innenfor storbandformatet har han en omfattende produksjon med et betydelig antall egne komposisjoner. Fossum har skrevet storband-arrangementer for bl.a Heine Totland, Forsvarets Musikkorps/storband, Julie Dahle Aagård, Ett Fett Storband, Sandvika Storband, Store Norske Orkester For Jazz, Kjell Karlsens Storband Lars Erik Gudims storband og Trøndelag Teater. Utdannelse. Fossum har "Mastergrad" i "Jazz Saxophone Performance" fra The Frost School Of Music ved The University of Miami, Florida. Han studerte bl.a komposisjon og arrangering med Ron Miller ("Modal Jazz Composing and Arranging, Vol I & Vol II") og Gary Lindsay ("Jazz Arranging Techniques"). Fossum ble tildelt et stipend på US $16 000,- fra Norge-Amerika Foreningen for å ta denne utdannelsen. Etter endte musikk-studier i 1998, jobbet Fossum som freelance-musiker i Miami i et år. Det kan nevnes at han i februar-mars 1999 turnerte med The Tommy Dorsey Orchestra i to måneder. Fossum har "Cand Mag" grad med utdannelse fra "Jazzlinja" ved Trøndelag Musikkonservatorium, og Musikk Grunnfag ved Musikvitenskaplig Institutt, NTNU. I tillegg til musikkutdannelsen har Fossum Historie Grunnfag fra NTNU. Birger Kildal. Birger Kildal (født 15. april 1849 i Christiania, død 13. desember 1913 i Molde) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd. Kildal tok juridisk embetseksamen i 1871. Han virka ei tid som sakfører i Hammerfest, før han gikk over i næringslivet som medeier i faren Petter Wessel Wind Kildals mange virksomheter, blant annet Lilleborg Fabrikker. Han var videre med i Norges Banks direksjon. Kildal hadde flere statsrådsposter i Johan Sverdrups Venstre-regjering fra 1884 (Revisjonsdepartementet, Postdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet og statsrådsavdelinga i Stockholm), men gikk – sammen med Hans Rasmus Astrup (1831–1898) og Sofus Arctander – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov. I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra byene i Oppland, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig stemmerett. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner. Han blei seinere statsråd i to omganger: finansminister fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04. Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han representerte da Samlingspartiet. I 1906 blei Kildal utnevnt til amtmann i Romsdals amt, og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom Raumabanen. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908. Sønnen Arne Kildal var blant annet sjef for Statens bibliotektilsyn, generalsekretær i Nordmands-Forbundet og bystyremedlem i Bergen. Köpingebro. Köpingebro er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 060 innbyggere. 1894 anla "Ystads sockerraffinaderi" et råsukkerbruk på stedet, noe som gjorde at stedet ble en viktig by for den svenske sukkerindustrien. Sukkerbruket ble lagt ned ved utgangen av 2006, kun en mindre del av produksjonen som lager fiberex ble igjen. Den nedlagte sukkerfabrikken i Köpingebro Glemmingebro. Glemmingebro er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 349 innbyggere. Krasnokamensk. Krasnokamensk (russisk: Краснока́менск) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger rundt 400 km sørøst for Tsjita. Innbyggertall: 56 000 (est. 2005), 55 920 (folketelling 2002), 66 872 (folketelling 1989). Krasnokamensk fikk bystatus i 1969. Den er mest kjent for sin urangruve, som er Russlands største. Krasnokamensk lufthavn ligger 7 km sørøst for byen. Hedeskoga. Hedeskoga er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 282 innbyggere. – PDF I Hedeskoga ligger det et avfallsanlegg for Ystad kommune, Sjöbo kommune og Skurup kommune. Den drives av Sysav. Her finner vi også Hedeskoga kirke og Hedeskoga skole. Hedeskogavägen. Hedeskogavägen var tidligere kjent som "Källesjövägen", men byttet navn i forbindelse med at vegen var stengt sommeren og høsten 2008 da tettstedet Källesjös nordlige vegnett ble utvidet. Vegen er den eneste inn- og utfarten til Hedeskoga for motorkjøretøyer, og leder fra Sjöbovägen til Källesjö (derav vegens tidligere navn). Löderup. Löderup er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 558 innbyggere. Noen kilometer lenger sørover langs kysten ligger Löderups strandbad. Den opprinnelige Löderup kommune (i Ingelstads härad), som siden 1927 innbefatteet hoveddelen av Löderup municipalsamhälle (resten tilhørte Hörup kommune), ble i 1952 utvidet med de tidligere kommunene Hörup og Valleberga, hvoretter "municipalsamhället" ble oppløst ved årsskiftet 1958/59. Löderups kommun ble i 1971 innlemmet i Ystads kommun, og ble dermed overført fra daværende Kristianstads län til Malmöhus län. Stedet fikk jernbaneforbindelse gjennom Ystad-Gärsnäs järnväg (YGJ), som ble åpnet i 1894. I 1905 ble den slått sammen med (GStOJ) til (YGStOJ, overtatt av staten i 1941 og nedlagt i 1970). Löderup har blitt kjent blant allmennheten gjennom Henning Mankells kriminalromaner. Hovedpersonen Kurt Wallanders far bor der. Om sommeren vokser Löderup kraftig, det er nesten like mange gjestesenger som det er innbyggere. I tillegg er det plass til ca. 200 enheter på campingplasser og det er over 300 fritidsboliger. Nybrostrand. Nybrostrand er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 675 innbyggere. Svarte. Svarte er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 836 innbyggere. Stora Herrestad. Stora Herrestad er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 258 innbyggere. Stora Herrestad ligger mellom Ystad og Tomelilla. Sövestad. Sövestad er et tettsted i Ystad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 376 innbyggere. Sövestad ligger nord for Ystad. Hyllinge. Hyllinge er et tettsted i Åstorp kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 002 innbyggere. Kvidinge. Kvidinge er et tettsted i Åstorp kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 796 innbyggere. Pennantnummer. I Europeiske mariner og en del andre mariner rundt om i verden blir skip identifisert ved hjelp av et pennantnummer. Nummeret består vanligvis av bokstaver og tall, men kan også bestå av kun tall. I USA blir det brukt et lignende system, skrogklassifiserings symbol (hull classification symbol). En rekke land innenfor NATO og Samveldet av nasjoner har inngått en avtale for å sikre en unik identifisering av de enkelte skip. Munka-Ljungby. Munka-Ljungby er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 877 innbyggere. Hjärnarp. Hjärnarp er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 871 innbyggere. Strövelstorp. Strövelstorp er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 012 innbyggere. Margretetorp. Margretetorp er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 211 innbyggere. Höja. Höja er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 211 innbyggere. Höja ligger cirka to kilometer øst for Ängelholm. 8 mm Lebel. 8 mm Lebel (8x50mmR French) er en patron for rifle Patronen var den første riflepatron med røksvakt krutt som ble laget og adoptert av et land. Den ble introdusert i Frankrike i 1886 og startet en revolusjon i militær rifleammunisjon. Vejbystrand. Vejbystrand er et tettsted i Ängelholm- og Båstad kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 764 innbyggere hvorav 2 569 i Ängelholm kommune. Skepparkroken. Skepparkroken er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 705 innbyggere. Svenstorp. Svenstorp er et tettsted i Ängelholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Petrovsk-Zabajkalskij. Petrovsk-Zabajkalskij (russisk: Петро́вск-Забайка́льский) er en by i Zabajkalskij kraj i Russland. Den ligger rundt 330 km sørvest for Tsjita. Innbyggertall: 20 334 (est. 2006), 21 164 (folketelling 2002), 28 300 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1789 som "Petrovskij Zavod". Bystatus ble innvilget i 1926, og den fikk samtidig sitt nåværende navn. Skånes-Fagerhult. Skånes-Fagerhult er et tettsted i Örkelljunga kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 854 innbyggere. Åsljunga. Åsljunga er et tettsted i Örkelljunga kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 690 innbyggere. Devizes. Devizes er en kjøpstad og et verdslig sogn i midten av fylket Wiltshire i den sørlige delen av England. Devizes velger et byråd og er også det administrative sentrum for det langt større Kennet District Council, og er innenfor området til fylket Wiltshire County Council. Alle de tre rådene (council) er ansvarlig for ulike deler av den lokale styringen. Før loven om lokalstyret kom i kraft i 1974 var Devizes en kommunal borough. I henhold til 2006 hadde byen 13 300 innbyggere. Historie. En normannisk festning ble reist i Devizes av Osmund, biskop av Salisbury, i 1080, og av den grunn blir byen ikke nevnt i "Dommedagsboken". Ettersom festningen var lokalisert ved grensene til landgodset Rowde, Bishops Cannings og Potterne, ble det kjent som "castrum ad divisas" eller «festningen ved grensene», derav navnet Devizes. Den opprinnelige festningen var sannsynligvis bygd av tømmer og jord, men denne brant ned i 1113 og ble gjenoppbygd i stein av Roger av Salisbury, Osmunds etterfølger. Devizes fikk sitt første charter i 1141 som ga tillatelse til regulære markedsalg. Festningen byttet eier flere ganger i løpet av den første engelske borgerkrigen mellom kong Stefan av England og Maud av England på 1100-tallet. Festningen hadde flere betydningsfulle fanger i ulike tider, blant annet Robert Curthose, hertug av Normandie, den eldste sønnen til Vilhelm Erobreren, i 1106. Robert ble holdt fanget i Devizes Castle i tyve år før han ble flyttet Cardiff Castle. Byen har fire kirker. De er dedikert til sankt Johannes, Jomfru Maria, sankt Jakob, og sankt Peter. Den siste er en anglokatolisisk kirke. I løpet av 1100-tallet og 1200-tallet utviklet byen Devizes seg på utsiden av festningen med at håndverkere og handelsmenn satte opp sine foreninger for å tjene beboerne i festningen. Det første kjente markedet i Devizes var 1228. Det opprinnelige markedet var på et stort område utenfor kirken for Jomfru Maria heller enn dagens markedsplass av tilsvarende navn som på den tiden var innenfor festningens ytre borggård. De viktigste produktene var hvete, ull og garn, mens ost, bacon og smør ble økende betydningsfullt senere. I 1643, i løpet av den andre engelske borgerkrigen beleiret parlamentariske styrker under sir William Waller de rojalistiske styrkene under sir Ralph Hopton i Devizes. Beleiringen opphørte da en ekstra styrker kom fra Oxford og Wallers styrker ble bortimot utryddet i slaget ved Roundway Down. Devizes forble under rojalistisk kontroll inntil 1645 da Oliver Cromwell angrep med artilleri og tvang rojalistene til å overgi seg. Den skadde festningen ble revet i 1648 på ordre fra parlamentet, og i dag er det bortimot ingenting igjen av festningen. Fra 1500-tallet ble Devizes kjent for sin tekstilindustri, spesielt et hvitt ullplagg, men fremstilte senere serge (et slitesterkt ullstoff), grovt ullstoff, filt og kassimere. Tidlig på 1700-tallet holdt Devizes det største kornmarkedet i Englands West Country, men handlet også med humle, krøtter, hester og ulike former for klær. Handelsmenn i ull kunne bygge velstående byhus rundt markedsplassen. Fra slutten av 1700-tallet gikk omsetningen av tekstilindustrien ned, men annen handel i byen var blant annet produksjon av ur, et støperi for kirkeklokker, bokselgere, motehandlere, kolonialhandlere, og sølvsmeder. På 1700-tallet kom også bryggerier, etterbehandling av tobakk og fremstilling av snus i byen. Bryggeriene eksisterer fortsatt i bryggeriet Wadworth Brewery, mens tobakk og snus har dødd ut. Byen var også en betydelig stoppested for post og passasjervognene fra vegen mellom London og Bristol, noe som kan bevitnes fra de mange vertshusene i byen, spesielt det berømte Bear Hotel. De 16 slusene som klatrer opp Caen Hill i Devizes på kanalen Kennet and Avon Canal. Kanalen Kennet and Avon Canal ble konstruert under ledelse av John Rennie mellom 1794 og 1810 for å forbinde Devizes med Bristol og London. I nærheten av byen stiger kanalen 72 meter ved hjelp av 29 sluser, 16 av dem i rett linje ved Caen Hill. I kanalens tidligste dager ble den opplyst av gasslykter om natten, noe som tillot båttransport døgnet rundt. Med jernbanen på 1850-tallet gikk kanalen mer og mer ut av bruk, men har i moderne tid blitt restaurert og benyttes for utendørsliv og underholdning. Museet i byen, Devizes Wharf, gir innsikt i den historiske båtkulturen. I 1857 åpnet jernbaneselskapet Wilts, Somerset and Weymouth Railway en avdelingslinje fra Holt Junction, deres jernbanelinje fra Chippenham til Weymouth, til Devizes. I 1862 utvidet jernbaneselskapet Great Western Railway deres linje Reading til Hungerford for å møte denne linjen, og knyttet dermed en direkte linje fra London til West Country gjennom Devizes. Derimot fjernet konstruksjonen av omkjøringslinje gjennom Westbury det meste av trafikken fra Devizes-linjen og den ble nedlagt i 1966. I dag er den nærmeste jernbanestasjonen ved Chippenham eller Pewsey. Byen opplever en rask vekst i bolighus i dag, spesielt på den østlige delen mot Andover. Sport og idrett. Hvert år ved påske blir det 200 km lange maratonløpet mellom Devizes og Westminster i London holdt. Første konkurranse var i 1948, og hendelsen var en av de første som ble inkludert på en internasjonal løpskalender da maraton fikk verdenspopularitet på 1960-tallet. Det lokale fotballaget er Devizes Town F.C. som spiller i fotballigaen i sørvestlige England, "Western Football League". Det lokale rugby-laget er Devizes RFC, grunnlagt i 1876, kjent som «Saddlebacks» (etter Wessex Saddleback), og som spiller i de sørlige fylkesligaen, Southern Counties (South) League. Devizes har også en landhockey-klubb, Devizes Hockey Club, som spiller i N4 Hockey League (tidligere Gerrard Hockey League). Eket. Eket er et tettsted i Örkelljunga kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 448 innbyggere. Eket ligger cirka fire kilometer sør for Örkelljunga og ligger langs Europavei 4. Østerbotn. Østerbotn ("Soggovuotna") er en liten bygd med rundt 80-100 beboere. Den befinner seg i enden av fjorden Austerbotn, ca. 6 km øst (mot Børselv) for tettstedet Lakselv i Porsanger, Finnmark. Her finner man Østerbotn Naturbarnehage, som eneste arbeidsplass. De har sitt hovedkvarter i Brennelv Bygdehus, som ellers er flittig brukt både når det gjelder familieselskap (bursdager, bryllup, konfirmasjoner osv.), julerevy ala «Bløgg og Bløgg SU», 17.mai-feiring og juletrefest. Landskapet i Østerbotn består av en lett blanding av kulturlandskap (jordbruk) og naturlandskap (skogen, fjæra og myrene). Det er fire dominerende gårdsbruk i Østerbotn, som har alt fra 7-25 jorder hver, og som hovedsakelig driver med sau og kyr(melkeproduksjon) + noe hest på fritiden. Knislinge. Knislinge er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 3 016 innbyggere. Eket ligger cirka fire kilometer sør for Örkelljunga. Knislinge ligger cirka 25 kilometer nord for Kristianstad. Glimåkra. Glimåkra er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 483 innbyggere. Tettstedet Glimåkra oppstod langs jernbanelinjen Kristianstad-Immelns (KIJ), som i 1886 ble forlenget til Glimåkra. I 1906 ble KIJ overtatt av Kristianstad-Hässleholms järnväg (CHJ), som forlenget banen fra Glimåkra til Älmhult. I 1928 ble Glimåkra municipalsamhälle dannet, dette ble oppløst i 1960. Persontrafikken på jernbanelinjen Kristianstad-Glimåkra-Älmhult ble nedlagt i 1969 (det ble kjørt godstrafikk på strekningen Kristianstad-Glimåkra inntil 1978). Glimåkra var en selvstendig kommune fram til 1974, da den ble slått sammen med Broby, Hjärsås og Knislinge til den nye Östra Göinge kommune. Glimåkra kirke er fra 1838. Hanaskog. Hanaskog er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 337 innbyggere. Hjärsås. Hjärsås er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 233 innbyggere. Immeln. Immeln er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Sibbhult. Sibbhult er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 383 innbyggere, men grunnet at tettsteded de siste årene har opplevd ekstrem fraflyttelse, er tallene trolig mye lavere i dag. Sibbhult ligger cirka 20 kilometer nord for Kristianstad og cirka 30 kilometer øst for Hässleholm. Næringsliv. Sibbhult er mest kjent på grunn av steinindustrien samt de to konsernene Scania, som produserer girkasser for lastebiler og busser, og HAKI, som produserer bygningsstillaser. I mars 2006 ble det kunngjort at Scania planla å flytte produksjonen til Södertälje. Den 16 juni 2008 ble den siste girkassen produsert i Sibbhult, men allerede senere samme år var andre selskaper i ferd med å overta lokalene og de ansatte med andre, lignende virksomheter. Östanå. Östanå er et tettsted i Östra Göinge kommune i Skåne län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 221 innbyggere. Östanå ligger ca. 40 kilometer nord for Kristianstad og ca. 25 kilometer nordøst for Hässleholm. Liste over tequilamerker. Denne listen over tequilamerker inneholder merkenavn for tequila. __NOTOC__ Z. Tequila Tregrense. Alpin tregrense i bakgrunnen. I områdene nærmest ser en overgangen mellom området hvor trær vokser og området hvor det ikke vokser trær. Veksten er hemmet, ensidig på grunn av kulde og vind. Tregrense betegner grensen øverst mot høyfjellet eller ytterst mot kysten der enkeltvise trær naturlig kan vokse. Det er i hovedsak klimatiske forhold, særlig temperatur og vind, som bestemmer tregrensen. Den stiger med fjellmassivenes høyde og mot kontinentale strøk, og synker med høyere breddegrad og mot kysten. I Norge ligger tregrensen høyest i Jotunheimen, f.eks. i Utladalen, på 1200 m over havet, mens den bare er et par hundre meter ut mot kysten på Vestlandet. I Nord-Norge er det mange steder ikke vekstgrunnlag for trær (tregrensen er 0 m). Tregrense og skoggrense er noen av de skarpeste vegetasjonsgrenser i vår natur. Kuba (park). Kuba (Cuba) er en park på begge sider av Akerselva på Grünerløkka i Oslo. Den ble anlagt i 1928. I 1999 ble Kuba park opparbeidet og utvidet på Lysverkets tidligere lagerområde. Parken mellom Alexander Kiellands plass og Grünerløkka har en paviljong som brukes for både den nokså utradisjonelle 17. mai-feringen på Kuba og for politiske debatter. Mer enn noe er denne parken blitt kjent som et åsted for kulturarrangementer og politiske markeringer – filmvisninger, solidaritetsmarkeringer, ballspill og konserter. Parkområdet mellom Åmotbrua og Vulkanhallen på Grünerløkka er det som idag kalles Kuba. En teori er at navnet kommer av fyrhuset for gassbeholderen på Kuba. Denne er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og sto ferdig i 1924. Denne gassbeholderen hadde en overbygning formet som en kube, og i henhold til denne forklaringen fikk den navnet Kuba. Men gassbeholderen var sylinderformet, så forklaringen er neppe riktig. Navnet kan også være en sammentrukket form av navnet til plassen «Kudskebakken», som lå nedenfor Telthusbakken. Fyrhuset. Fyrhuset ble oppført i 1924 som fyrhus for gassklokken som dengang var nærmeste nabo til parken. Det er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup i nyklassisisme med fine proporsjoner og detaljer. Bygningen hadde lenge stått og forfalt og var nærmest en ruin da Jørn Hugo Hansen, Pontus Svensson og Bo under navnet Pavillon. Fra 2010 drives Vertshuset Kuba der. Fra 2011 bytter huset igjen navn til Fyrhuset Kuba. Fyrhuset Kuba park er tildelt en kulturvernpris fra Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus. Yule. Yule er det gammelengelske ordet for jul, det vil si markeringa av vintersolverv, høytida da folk feiret at sola og lyset ble gjenfødt. Yule kan henvise til juledagen eller til hele julehøytida på tolv dager. I dag knyttes ordet blant annet til nyhedensk midtvinter-feiring 21. desember. Ordbakgrunn. "Yule" er egentlig en nyere variant av ordet "géol", det gammelengelske og angelsaksiske ordet for jul. Ordet er i stor grad blitt erstattet av "Christmas" («Kristus-messe») på engelsk, men overlevde lenge i nordbritiske dialekter, og blir fortsatt brukt i visse sammenhenger. Yule kan henvise til juledagen eller hele julehøytida. På gammelengelsk kunne ordet også vise til månedene som tilsvarte romernes desember ("se ǽrra geóla") og januar ("se æftera geóla"). Ordet "yule" tilsvarer "jól" i det norrøne "Jólablot" og det moderne norske "jul". På tysk brukes ordet "Julfest" om den hedenske, nordeuropeiske vintersolvervsfesten. Jul kalles for øvrig "joulu" på finsk, "jõulud" på estisk og "Jül" eller "Jööl" på sölring, en nordfrisisk dialekt på øya Sylt. Feiring av Yule i moderne tid. Etter innføringen av kristendommen i store deler av Sør-Europa, lyktes det ikke for kirken å få folk til å holde opp med å feire de gamle høytidene. I det romerske riket ble midtvinterfesten kalt Saturnalia, og ble av kirken regnet som den mest hedenske av feiringene. Jesus' fødselstidspunkt hadde lenge vært debattert, og i det fjerde århundret besluttet kirken at Saturnalia skulle være en kristen høytid, og at Jesus' fødselsdag fra da av skulle regnes til 25. desember. Det samme kom til å gjelde i Nord-Europa. Jul er dermed egentlig en hedensk høytid. Det kristne julebudskapet har klare paralleller til den tidligere feiringen av solens og lysets tilbakekomst, noe som trolig har lettet overgangen fra hedensk til kristen tradisjon. Andre skikker fra den hedenske feiringen som er beholdt i den moderne feiringen av jul, er blant annet julebukken og juleroten. Juletreet er en skikk som har kommet til i nyere tid, men har opphav i andre hedenske skikker. Den hedenske høytiden Yule blir i moderne tid feiret og forsøkt gjenskapt av neopaganister, blant annet av tilhengere av Wicca. Yule knyttes i den sammenheng vanligvis til starten på Gudens, det maskuline aspektets, reise gjennom året, det tidspunktet hvor Gudinnen føder det nye årets Gud. Guden sees i form av et nyfødt barn. Gjennom våren vokser barnet til ungdom som leker i skogene, og som beiler til den unge Gudinnen. Ved sommersolverv tar Guden ansvar for landet, og blir da sett som Den grønne mann, eller i skikkelsen av andre voksne solguder. Han blir hugget ned som kornkongen ved innhøstningen, gjennomgår sine prøvelser, utfører sine heltedåder og konfronterer sine demoner i underverdenen, for til slutt å gjenforenes med Gudinnen ved høstjevndøgn. Gudens transformasjonsreise betraktes som spiralformet, og ved enden av solens reise gjennom året er den gamle Guden rede til å transformeres videre til de ytre sfærer, og gir samtidig plass til at det neste årets Gud kan bli født. Vennligst lukk døren. "Vennligst lukk døren" er et demoalbum til den norske rockegruppen Postgirobygget, og ble spilt inn i perioden 7/1 – 12/1 1995. Albumet er ikke lenger å få kjøpt. Flere av låtene ble senere innspilt i nye versjoner på Postgirobyggets neste album "Melis". Guds Venner. Guds Venner (Tysk: Gottesfreunde) var en middelaldersk lekmannsbevegelse innen den tyske kristne mystikken. De startet opp mellom 1339 og 1343 i Basel, Sveits, og de var også aktive i Strasbourg og Köln, fordi deler av området på den tiden ble satt under pavelig interdikt. Bevegelsen spredde seg etter hvert nedover langs elven Rhinen til Nederland. Navnet "Guds Venner" henspiller mest sannsynlig på et avsnitt fra evangeliet etter Johannes 15:15: " Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far." Vennenes samfunn (Kvekerne) har også navnet sitt fra dette avsnittet. Bevegelsen hadde kontakt med to medlemmer av Dominikanerordenen predikanten Johannes Tauler og forfatteren Henrik Suso. Når Rulman Merswin ble leder for bevegelsen, begynte dens omdømme innen kirken å forringes. Etter Merswin's død, ble Nicholas av Basel leder. Han ble brent på bål i Wien i 1409 for heresi. Et annet fremstående medlem, Martin av Mainz ble også brent for heresi. Det ser ut som bevegelsen forsvant på den tiden, men noen ser den som forløper for den protestantiske reformasjonen Eksterne lenker. Guds Venner Søren. Søren er en opprinnelig dansk form av mannsnavnet "Severin", en kortform av det latinske navnet "Severinus", som var avledet av familienavnet "Severus" som betyr «streng». I norsk språk er "søren" også et utropsord som har opprinnelse som en omskrivning av "Satan". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Søren i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Søren var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tumaini group. Tumaini group (Tumaini betyr «Håp» på swahili) er en afrikansk underholdningsgruppe fra Tanzania. Den ble startet i 1986 av Flatey Gregory Massay, som bare var fjorten år. I dag består gruppa av 35 medlemmer i fra alderen 6-39 år. «Tumaini group» dreier seg om å gi fattige barn på gaten et annet alternativ. I 2005 turnerte gruppen i Norge med forestillinger i Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo og høstet stor anerkjennelse. Åge. Åge og Aage er opprinnelig danske mannsnavn avledet av det norrøne navnet "Áki", som er en kjæleform av "*anuR", «far». "Aki" er en gammeldansk form av navnet. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Åge i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. I Danmark var "Aage" et svært populært navn på guttebarn født på første halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Samuelsbøkene. Samuelsbøkene (hebraisk: "Sefer Sh'muel" ספר שמואל) er del av den jødiske Tanakh og den kristne Bibelens gamle testamente. Bøkene var opprinnelig skrevet på hebraisk som èn tekst, men i den kristne tradisjonen har de blitt delt i første og andre Samuelsbok. Disse er niende og tiende bok i Bibelen i den form den har i dag. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten til gresk i Septuaginta. Der ble denne boken og den hebraiske kongeboken (Sefer Melachim, ספר מלכים) sammen organisert som fire "kongedømmebøker", noe som ble videreført i Vulgata som 1.-4. kongebok. Fra King James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som første og andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble første og andre kongebok. Bøkene har sitt navn etter den bibelske skikkelsen Samuel, som regnes som den siste av dommerne og den første av de store profetene i Bibelen. Hovedmotivet i bøkene er opprettelsen av det jødiske kongedømmet, og livene og rivaliseringen mellom de to første kongene, Saul og David. Hendelsesforløpet som omtales her, gjengis også i krønikebøkene. Blant Dødehavsrullene fant man en rull som presenterer en lengre gjengivelse av det som sannsynligvis var en opprinnelig ordlyd i Samuelsbøkene, mer enn den vi har fått overlevert gjennom den tradisjonelle hebraiske teksten. I 1 Sam 1,24 er Det Norske Bibelselskaps oversettelse basert på den hebraiske teksten som lyder: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten gutt. De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.» «Gutten gutt» er ikke et uttrykk som gir mening på hebraisk, så man har lenge vist at noe manglet i den overleverte teksten, noe man også han sett av tekstversjonen i Septuaginta. I den norske oversettelsen står det: «Han var da bare smågutten.» Dødehavsrullene har en versjonen som gir bedre mening: «Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten var med dem, og de brakte ham frem for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet, slik det har vært gjort fra gamle dager for Herren. Og hun førte frem gutten. Han slaktet oksen, og Hanna gikk med gutten til Eli.» Dette er en versjon som ligge nær den versjonen man finner i Septuaginta. Britain's Got Talent. Britain's Got Talent er et britisk tv-program på ITV (også på TV3 i Irland). Programmet hadde premiere 9. juni 2007, og ble sendt daglig med en live finale 17. juni 2007. Programkonseptet er en kopi av America's got talent, og er en jakt på det beste britiske amatørtalentet, være seg innen sang, dans, komedie eller andre genre. Alle som mener de har talent ble oppfordret til å delta i auditionene, og vinneren av konkurransen fikk 100 000 pund, og oppdrag under the Royal Variety Performance foran dronningen av Storbritannia og medlemmer av kongefamilien, ved the Empire Theatre i Liverpool. Den norske varianten av programkonseptet heter Norske Talenter og vises på TV 2. Johannes Tauler. Johannes Tauler (født ca. 1300 i Strasbourg, død 15. juni 1361) var en tysk middelalderteolog, skribent og kristen mystiker som etter sin død påvirket flere av reformasjonens frontfigurer. Liv. Han kom fra en velstående familie, og ble utdannet ved Dominikanerordenens kloster i hjembyen Strasbourg. Her er det sannsynlig, men ikke dokumentert, at han hadde kontakt med Mester Eckhart, som var professor i teologi (1312–1320) ved klosterskolen. Fra Strasbourg reiste Tauler til dominikanerskolen i Köln, og kanskje til St. James's College, Paris, før han til slutt returnerte til Strasbourg. I 1324 ble Strasbourg, sammen med andre byer, satt under pavelig interdikt, noen som medførtte at alle dominikanermunkene forlot byen. Tauler reiste til Basel. Legenden om at han ble værende i Strasbourg og fortsatte sin religiøse tjeneste for folket er sannsynligvis blitt til fordi 1500-tallets reformatorer ønsket å regne den berømte predikanten blant sine forløpere. Fra 1338 til 1339 var Tauler i Basel, hvor han sluttet seg til bevegelsen Guds Venner, et fellesskap med vekt på gudsfrykt og den subjektive gudsopplevelsen som er karakteristisk for mystikken. Tauler ble blant annet mentor og sjelesørger for en av gudsvennenes ledere, Rulman Merswin (1307–1382). Lære. I prekenen «Om sjelens dypeste, innerste grunn» nevner Tauler som sine læremestere biskopen Albertus Magnus, Dietrich von Freiberg, Mester Eckhart, og i tillegg noen ikkekristne filosofer: Platon, Aristoteles og Proklos. Tauler var en av flere betydningsfulle kristne universalister i middelalderen, sammen med Amalric av Bena, Jan van Ruusbroec, og Julian av Norwich. Han lærte at "Alle ting eksisterer gjennom den samme fødsel som Sønnen, og derfor skal de alle komme tilbake til deres opprinnelse, det er, Gud Fader." Taulers mystikk er som det meste av middelalderens kristne mystikk opptatt av innvendiggjørelsen: «gjennom renselse, opplysning og forening når den søkende frem til foreningen med Gud i sjelens grunn.» Sammenlignet med Eckhart er Taulers teologi mer jordnær og praktisk rettet. Mens Eckhart kan sees som intellektuell og spekulerende, kan Tauler beskrives som praktiker: «hos ham legges hovedvekten på det moralske og på beskrivelser av veien til foreningen. Det fremheves gjerne at han ikke var noen 'lesemester', men en 'levemester'». Rivd. "Rivd" er et demoalbum til den norske rockegruppen Postgirobygget, og ble spilt inn i perioden 29/9 – 03/10 1995. Albumet er ikke lenger å få kjøpt.Flere av låtene ble senere innspilt i nye versjoner på Postgirobyggets egentlige debutalbum "Melis". Ib. Ib er et dansk mannsnavn dannet som en variant av "Jep", en dansk kortform av "Jakob", som har opprinnelse i hebraiske "Jaakov". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Ib i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Elias Sunde. Elias Sunde (født 2. oktober 1851, død 2. juli 1910) var en norsk stortingsrepresentant, statsråd og embetsmann. Sunde var ordfører i Kristiania fra 1895 til 1897. I 1895 blei han innvalgt på Stortinget for Venstre som 4. representant fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han blei gjenvalgt i 1898, nå som 1. representant. Han var finansminister fra 1898 til 1900. Deretter var han en måned ved statsrådsavdelinga i Stockholm i 1900. Han var igjen finansminister fra 1901 til 1903. Sunde var seinere generaldirektør for Statsbanene. Sønnen Arne Toralf Sunde var også Venstre-politiker (blant annet justisminister). Religion i Israel. Israel er det eneste landet i verden hvor jødedommen er religionen til størsteparten av innbyggerne. Israel ble etablert som et hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets tilbakevendingslov gir alle jøder og de av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap. Ifølge Israels statistiske sentralbyrå var 76,1 % av befolkningen jøder, 16,2 % muslimer, 2,1 % kristne og 1,6 % drusere, med de resterende 3,9 % ikke klassifisert etter religion Omtrent 68 % av de israelske jødene er født i Israel, 22 % er immigranter fra Europa og Amerika og ti prosent er immigranter fra Asia og Afrika (inkludert Den arabiske verden). Den religiøse tilknytningen mellom israelske jøder varierer kraftig. I 2006 definerte 10 % av israelske jøder seg selv som harediske; en like stor gruppe definerte seg som «religiøse»; 14 % som «religiøse-tradisjonalister»; 22 % som «ikke-religiøse-tradisjonalister» (ikke bokstavtro tolkning av jødisk lov eller halakha); og 44 % som «sekulære». Av alle israelske jøder tror 65 % på Gud og 85 % deltar i et sedermåltid. Andre kilder indikerer imidlertid at mellom 15 % og 37 % av israelerne identifiserer seg selv som enten agnostikere eller ateister. 20 % anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55 %, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som ortodokse jøder. Muslimer utgjør 16,2 % av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. Israelske arabere, som utgjør 19,8 % av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6 %) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % kristne og 8,4 % drusere. Medlemmer av andre religiøse grupper, som buddhister og hinduister, er også representert i Israel, dog i små grupper. Byen Jerusalem har en spesiell plass i hjertene til jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder, slik som Vestmuren, Tempelberget, Al-Aqsa-moskéen og Den hellige gravs kirke, ligger her. Det ligger flere viktige religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested i Betlehem og patriarkenes hule i Hebron. Det administrative sentrum for Bahai og Bábs gravmæle er lokalisert i Bahá'ís verdenssenter i Haifa, og troslederen er begravet i Akko. Hvis man ser vekk fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilgrimsdestinasjon. Huset Schwarzburg. Huset Schwarzburg var en av de eldste adelige familiene i Thüringen fram til husets slektslinje ble utslettet i 1971 da prins Friedrich Günther døde. Dynastiet regjerte over grevskapet Schwarzburg, og forfaderen var Sizzo I av Schwarzburg (døde i 1160). På 1500-tallet ble dynastiet delt opp i linjene Schwarzburg-Sondershausen og Schwarzburg-Rudolstadt; disse ble ikke forent igjen før i 1909. Kongebøkene. a>s illustrasjon av 2. Kongebok 2.11 Kongebøkene (hebraisk: "Sefer Melachim", ספר מלכים) er del av den jødiske Tanakh og den kristne Bibelens gamle testamente. Bøkene var opprinnelig skrevet på hebraisk som èn tekst, men i den kristne tradisjonen har de blitt delt i første og andre Kongebok. Disse er ellevte og tolvte bok i Bibelen i den form den har i dag. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten til gresk i Septuaginta. Der ble denne boken og den hebraiske samuelsbokenboken (Sefer Melachim, ספר מלכים) sammen organisert som fire "kongedømmebøker", noe som ble videreført i Vulgata som 1.-4. kongebok. Fra King James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som første og andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble første og andre kongebok. Massemedier i Israel. Massemedier i Israel har – så langt vi vet – eksistert siden 1863, da to månedlige aviser ble etablert i Jerusalem, "Halevanon" og "Havatselet", som var de første avisene på moderne hebraisk i Israels land. Kun ett år senere ble disse avisene lagt ned av osmanske myndigheter. Senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og lav sirkulasjon. Første verdenskrig satte en stopper for publisering av aviser, inntil britene tok kontroll over landet som et mandatområde. Det fulgte så en økning i antall private og politisk sponsede aviser, til tross for sensur fra mandatsmyndighetene. I 1919 ble "Haaretz" (betyr «Landet», og referer til Israels land) grunnlagt av en gruppe sionistimmigranter hovedsakelig fra Russland, og er Israels eldste dagsavis. Blant grunnleggerne var Vladimir Jabotinsky, den ideologiske lederen for høyresiden av sionismen. "Haaretz" er eid av Shocken media, som også eier et forlag og en rekke lokale aviser, og har i dag et opplag på 75 000 i ukedagene og 95 000 på fredager. I 1939 ble "Yedioth Ahronoth" grunnlagt, og er avisen med størst opplag, og leses av omtrent to tredjedeler av alle hebraisktalende avislesere. Avisen eies av Moses familiy, som også eier et forlag, produserer magasiner og lokalaviser samt er deleier i et musikkfirma. Når staten ble erklært selvstendig i 1948 ble ikke pressen underlagt noen spesiell lov, selv om mandatets presseforordning hadde påkrevd lisensiering av aviser. Samme året ble "Ma'ariv" grunnlagt, og var i flere år den avisen med størt opplag. Avisen er eid av Nimrodi-familien som også eier et forlag og et musikkfirma, og produserer folkemagasiner og lokalaviser. Iløpet av 80- og 90-tallet gjennomgikk den israelske pressen store forandringer, i likhet med Europa og Nord-Amerika. Media ble gradvis satt under kontroll av et begrenset antall organisasjoner, og de politisk publiserte avisene forsvant gradvis. I 1983 ble den privateide finansavisen "Globes" grunnlagt, og er den yngste av Israels dagsaviser. Avisen er eid av Globes Publisher Itonut (1983) Ltd, igjen eid av Monitin-gruppen. Aviser utgitt av politiske partier er nå på vei vekk i Israel, slik som i Europa. Per dags dato er det kun tre slike aviser som utgis, påtenkt religiøse lesere: "Hatsofeh", "Hamodia" og "Yated Ne'eman". De tre store hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med base i Tel Aviv, som dominerer hele Israels massemedia. Israel gikk også ned fra 37. til 67. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsrangering i 2005. Reportere uten grenser – sammen med International Press Institute – fordømte tilfeller av sjikanering av journalister, gjort av den israelske hæren, spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser den israelske massemediaen som «tradisjonelt robust og uavhengig», og pressen er vidt om anerkjent for å reflektere et bredt spekter av meninger og partier. Ved siden av de større avisene publiseres det og en rekke lokalaviser, de fleste eid av Moses family eller Shocken-konsernet, og tre hundre magasiner og tidsskrifter (ukentlige og månedlige). Kvinnenes ukentlige magasin, "La'isha", eid av Moses family, har det største opplaget i landet. Disse magasinene publiseres ofte i flere språk. Det utgis to daglige og fem ukentlige arabiske aviser, ved siden av en rekke tidsskrifter. Den arabiske pressen imøtekommer den israelske arabiske befolkningen, hvorav en stor del også leser hebraisk. Blant de store arabiske avisene er "Al-Ittihad", som også utgis i områder styrt av Den palestinske selvstyremyndigheten, og "Kull al-Arab", fra Nasaret, grunnlagt i 1988. Israels presseetiske råd ble grunnlagt i 1963, den gangen på frivillig basis, og fungerer hovedsakelig på samme måte som PFU. Rådet samler landets nasjonalsamling for journalister, utgivere, redaksjoner for dagspressen og representanter fra offentligheten. Rådets mål er å verne om pressefriheten i Israel, vedlikeholde etikk og forsikre om fri adgang til inform Militær sensur i Israel. Under Palestinamandatets lover måtte alle utgivelser få tillatelse av den militære sensuren før de kunne utgis. I 1948 ble en avtale signert mellom regjeringen, hæren og pressen, som bestemte at sensur skulle baseres på gjensidig enighet for å forhindre fare for rikets sikkerhet. Dagens sensur henspiller mest til militære og sikkerhetsrelaterte temaer, men ingen politiske. På grunn av dette må artikler som omhandler militæret eller sikkerhet sendes inn til gransking før utgivelse. I 1989 utga High Court of Justice begrensninger for sensuren: sensur kan kun utføres når det er klart at utgivelsen kan være til skade for offentlig sikkerhet. Hvis sensur kan avisene anke sensuren til en «committee of three», med en representant fra allmennheten (som er ordstyrer), en representant fra hæren og en fra pressen. Denne komitéens bestemmelse er endelig. Utenlandske aviser. Det at Israel er et land med mye innvandring gjenspeiles i landets utenlandske presse, som har utviklet seg gjennom 50- og 60-tallet. Når innvandrerne ble fastboende og mestret hebraisk begynte de å lese mindre utenlandsk presse, men likevel har landet en rekke aviser som utgis på andre språk, som arabisk, jiddisch, tysk, ungarsk polsk og rumensk. Ved siden av dette har den store innflyttingen fra det tidligere Sovjet gjort at Israel har en forholdsvis stor russisktalende presse: fire dagsaviser og en rekke tidsskrifter, alle utgitt på russisk. Den største av disse er "Vesti", med base i Tel Aviv, eid av Yediot Media Group. Den russiske pressen i Israel har dog hatt en nedgangsperiode i nyere tid, da flere og flere av deres lesere går over til hebraiske eller arabiske aviser.Ved siden av dette er den engelsktalende The Jerusalem Post, grunnlagt i 1932, og eid av Mirkay Tikshoret Group Ltd og Canwest Global Communications Group. Avisen er lest av engelsktalende immigranter, så vel som av engelsktalende turister og diplomater. Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på fransk i Vest-Europa. Norges Kristelige Veterinærforening. Norges Kristelige Veterinærforening en kristen organisasjon for studenter og ferdig utdannede veterinærer. Den ble stiftet i 1945. Formålet er å skape kontakt mellom kristne veterinærer og studenter, styrke det innbyrdes samhold og samtidig drive evangeliserende arbeid blant veterinærer og medstudenter. Schwarzburg. Grevskapet Schwarzburg var en stat i det tysk-romerske rike som eksisterte fra 1195 til det ble delt opp i Schwarzburg-Rudolstadt og Schwarzburg-Sondershausen. Det ble styrt av grever fra Huset Schwarzburg. America's Got Talent. America's Got Talent er et amerikansk underholdingsprogram som sendes på tv-kanalen NBC. Norsk Utflukt. Norsk utflukt er et norsk band som består av forfatteren Lars Saabye Christensen, vokalist/oppleser av dikt, Baard Slagsvold på kontrabass, Kåre Virud sang, gitar og Tore Wildhauer på trommer. Bandet har gitt ut fire CD-er, "Med lyset på" fra 1993, "Diger og gul" fra 1997 og "Det blå arret" fra 2002 og "Tida som går" fra 2004. Liste over israelske aviser. Nedenfor er en liste over aviser utgitt i Israel. Listen inneholder kun trykte aviser og lister ikke opp andre nyhetskilder, slik som nettsteder, eller radio- og TV-kanaler. De fleste aviser i Israel er publisert på hebraisk, men en rekke aviser utgis også for arabisktalende. Det utgis også aviser for immigranter med forskjellige morsmål (hvorav de største er russisk og engelsk). Se også artikkelen «Massemedier i Israel». Remi. Remi og Remy (fransk "Rémi" og "Rémy") er opprinnelig franske kortformer av navnet Jeremy (norsk Jeremias), som er et hebraisk navn som betyr 'herren vil opphøye'. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Remi i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 5–17. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 5–17 inneholder de buddhistiske sūtraene i Taishō Shinshū Daizokyō. Sūtraene er fordelt på syv seksjoner (seksjon 3–9) i tekstsamlingen. Seksjon 3 (bind 5–8) består av kinesiske oversettelser av den omfattende prajñāpāramitā-litteraturen. Seksjon 4 (mesteparten av bind 9) består av Lotussūtraen og beslektede tekster. Seksjon 5 (resten av bind 9 og bind 10) inneholder Avataṃsaka sūtraen, og enkelt-kapitler fra denne teksten i ulike oversettelser, samt beslektede tekster. Seksjon 6 (bind 11) inneholder de 49 tekstene i den kinesiske versjonen av Ratnakūţa sūtra og beslektede tekster. Seksjon 7 (bind 12) består av Mahāparanirvāna sūtra og beslektede tekster. Noen buddhister regner disse tekstene som en del av Ratnakūţa sūtra. Seksjon 8 (bind 13) – «den store forsamling» (Dàjí bù, 大集部), består av "Mahāsamnipāta sūtra" og beslektede tekster. Seksjon 9 (bind 14–17), «seksjonen med samling av sūtraer», består av diverse sūtraer, for det meste mahāyāna-sūtraer Liste over israelske medier. Følgende er en liste over israelske medier. Se også Massemedier i Israel. Mecklenburg-Schwerin. Mecklenburg-Schwerin var et hertugdømme, og senere storhertugdømme i Nord-Tyskland. Det ble opprettet da hertugdømmet Mecklenburg ble delt. Medlemmene av huset Nikloting (også kalt huset Mecklenburg) var regenter. Landet var et relativt fattig land ved Østersjøen. Ved de tyske monarkienes fall i 1918 ble storhertugdømmet omgjort til fristaten Mecklenburg-Schwerin. 1. januar 1934 ble fristaten slått sammen med nabostaten Mecklenburg-Strelitz; Staten Mecklenburg ble dannet (i dag en del av delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Mester Eckhart. Mester Eckhart, egentlig Eckhart von Hochheim, (ca. 1260 – ca. 1327) var tysk dominikanermunk og kristen mystiker. Hans tanker om en indre forening med Kristus ble avvist som kjetterske etter hans død. I nyere tid har tankene funnet tilhengere både innenfor og utenfor kristendommen. Liv. Eckhart von Hochheim ble født ca. 1260 i Tambach (syd for Gotha) eller i Hochheim (nordøst for Gotha), og døde antagelig i 1327, enten i Köln eller i Avignon. Eckhart ble tidlig dominikanermunk, senere prior, og omkring 1300 lærer ved universitetet i Paris. Tittelen "Mester" skyldes nettopp hans akademiske tittel fra Paris. I 1303 ble han utnevnt til dominikansk provincial for Sachsen og generalvikar for Bøhmen. Det var i denne perioden, hvor han reiste mye og holdt mange prekener, at han ble kjent som mystiker. I 1326 ble det innlevert en anklage mot ham for kjetteri, og en prosess ble innledet mot ham. 27. mars 1329 utsendte pave Johannes XII en bulle, hvor 17 av Eckharts læresetninger ble fordømt som kjetterske. Eckhart var på det tidspunkt allerede død, men bullen er antagelig hovedårsak til at Eckharts tanker gikk mer eller mindre i glemmeboken. Men det fantes enkelte kristne mystikere i middelalderen som førte tankene hans videre, som Henrik Suso og Johannes Tauler. Han ble gjenoppdaget på 1800-tallet, og ble svært populær hos tyske romantiske filosofer. I det 20. århundre er interessen for Eckhart fornyet, ikke minst blant zen-buddhistiske mestre som D.T. Suzuki, som anser Eckharts tanker for å ligge svært tett opp til zen-buddhisme. Lære. Eckhart skjelner mellom guddom (Gottheit) og Gud (Gott) – selv om han noen steder omtaler guddommen som Gud. Guddommen står for den absolutte Væren. Den kan ikke beskrives med ord, men er ikke ingenting. Guddommen manifesterer seg som den skapende Gud, som er identisk med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, den kristne treenighet. Guddommen skaper ikke treenigheten. Det er Faderen, som av vesen er identisk med guddommen, som skaper seg selv samt Sønnen og Den hellige ånd. Sønnens vesen er identisk med Faderens, bortsett fra at han ikke selv skaper. Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnens kjærlighet for hverandre. Denne skapelse foregår hele tiden, i et konstant nå. Gud skaper også verden konstant nå. Ifølge Eckhart har alle ting del i Guds evige væren. De skapte ting er likevel også forskjellige fra hverandre, og de karakteristika, som gjør dem forskjellige fra hverandre, er etter Eckharts oppfattelse negative og gir tingene et element av ikke-væren. Sjelen tar særlig del i Guds vesen, fordi Gud der er til stede i subjektiv form med hukommelse, fornuft og vilje. I den øvrige skapte verden er Gud kun til stede i objektiv form. Mennesket har altså mulighet for gjennom sin sjel å erfare guddommen. Men det skjer som regel ikke, for mennesker retter heller deres fri vilje mot den skapte verden, i stedet for å rette den innover mot sjelen. Heller ikke fromme mennesker møter nødvendigvis Gud. Mennesker, som prøver å nærme seg Gud gjennom svermeri, høytidelig andakt eller teologisk spekulasjon finner, sier Eckhart, like så lite Gud som den mann, som steller sin hage. Ifølge Eckhart er det kun en måte å erfare guddommen på, nemlig ved å tømme seg selv for tanker og vilje, slik at man slett intet ønsker. Denne tilstand kaller Eckhart for fattigdom. Her finner man den ’sjelegnist’, som er sjelens dypeste grunn og den tilstand, hvor man er ett med guddommen. Denne tilstand kaller Eckhart for ens ufødthet (Ungeborenheit) og er den tilstanden man var i før man ble skapt som et bestemt menneske. Denne tilstand ligger også bak Gud. Gud ble skapt samtidig med det skapte menneske og den skapte verden, og Gud ser verden gjennom mine øyne – Guds øyne og mine øyne er ett. Gud kommer derfor ifølge Eckhart til erkjennelse av seg selv gjennom mennesket. Søren Tobias Årstad. Søren Tobias Årstad (født 1861 i Stavanger, død 1928) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd. Årstad tok juridisk embetseksamen i 1884. Han var ordfører i Stavanger 1891–92. Han blei i 1898 valgt inn på Stortinget for Venstre som første representant fra Stavanger og Haugesund. Årstad var medlem av regjeringa fra 1900 til 1903, først som finansminister, deretter ved statsrådsavdelinga i Stockholm, og endelig som justisminister. Fra 1903 til 1926 var han sorenskriver i Ryfylke. I 1913 blei han igjen innvalgt på Stortinget, denne gang som første representant fra Holmen krets i Stavanger. I deler av denne perioden var han stortingspresident. Samferdsel i Israel. Samferdsel i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til befolkningsveksten, politiske faktorer, Israels forsvar, turisme og økt trafikk. Hovedveier. Israel har et avansert veinettverk med 17 446 km med vei, hvorav 144 km er motorvei. Veinettet dekker hele landet. Busstilbud. Israel har et godt utviklet bussrutesystem, og busser er landets hovedform for offentlig transport. Egged, Israels største busselskap, er det nest største i verden, og har ruter over hele landet. Hver store by eller region har sitt eget lokale busselskap, hvorav det største er Dan Bus Company, som har ruter i Gush Dan. Kavim er nest størst. Busstasjoner i Israel, sett bort ifra holdeplasser/busstopp, finnes i to typer: Terminaler ("masof", flertall "mesofim") og sentrale terminaler ("tahana merkazit"). Hver terminal dekker en rekke ruter, vanligvis over et dusin, mens sentrale terminaler kan betjene over hundre bussruter. Den største sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. Israel har også tilbud for kollektivtaxi (hebraisk – "Sherut") med minibusser, som drives av flere private firmaer forskjellige steder i landet, i tillegg til vanlig drosjeservice. Rørledning. Israel har 193 km med gassrørledninger; 442 km med oljerørledninger; og 261 km med rørledninger for raffinerte produkter. Handelsflåte. Merk: Det er mange skip som er eiet og styrt av israelske firmaer som ikke er telt med i denne listen, da de styres under utenlandske bekvemmelighetsflagg. For eksempel, Israels Zim-navigasjon er ikke bare det største lasteskipfirmaet i Israel, men et av de største slike firmaer i verden. Flytransport. Per 2006 var det 53 flyplasser i Israel, hvorav den største og mest kjente er Ben Gurion internasjonale lufthavn (TLV) som ligger like ved Tel Aviv, og som brukes av de fleste internasjonale ruter til og fra Israel. Israels største flyselskap er El Al som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til Nord-Amerika, Europa, Det fjerne østen og naboland i Midtøsten. Innenlandsflyvninger er ganske vanlig i Israel, spesielt mellom Tel Aviv og Haifa, og til og fra den sørliggende byen Eilat. Innenlandsfly bruker gjerne Eilat lufthavn (ETH) som ligger midt i bysentrum, mens internasjonale ruter med større fly må benytte seg av landets andre, internasjonale flyplass, Ovda (VDA) ligger, 60 km nord for bysentrum i Eilat. Boeing beregner at 60–80 nye fly vil bli kjøpt av israelske flyselskaper over de neste 20 årene Ifølge det israelske luftfartsmyndigheten besto den israelske luftflåten av 53 fly per 31. januar 2008; 47 passasjerfly, fem fraktfly og ett kombi. 41 av disse var Boeing-fly, to var Airbus og ti turbopropfly fra ATR og Dash. Jernbaner. Hovedartikkel: Jernbane i Israel Eksterne lenker. Israel Harold Lasswell. Harold Dwight Lasswell (13. februar 1902 — 18. desember 1978) var en ledendende amerikansk statsviter og kommunikasjonsforsker. Han var medlem av "Chicagoskolen" (kjent for studier innen sosiologi) og president for "The World Academy of Art and Science" (WAAS). Sammen med andre innflytelsesrike, liberale tenkere i perioden 1914-1940, som for eksempel Walter Lippman, argumenterte han for at demokratier trengte propaganda for at informasjonssvake mennesker skulle akseptere hva en elitegruppe av spesialister hadde bestemt var til deres eget beste. Kommunikasjonsmodell. hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt? Modellen gir et bilde av kommunikasjon som en påvirkningsprosess hvor målet er hvilken effekt kommunikasjonen har på mottakeren. På samme måte som Shannon-Weaver-modellen, er modellen lineær og tilhører såkalte transmisjonsmodeller, hvor kommunikasjon er redusert til overføring av informasjon. Modellen utelater med andre ord et feedback element og mulighetene for toveiskommunikasjon som senere modeller har inkludert. Lasswell antok at avsender alltid ønsker å influere mottakerne og så derfor på kommunikasjon som en overtalelsesprosess. I modellen antar man at budskapet alltid har en effekt. Modellen har blitt kritisert for å være for enkel og for å overdrive effektene av massekommunikasjon. Lasswells forståelse for kommunikasjon gjennom propagandastudier dannet grunnlaget for stimulus-respons-teorien, den første effektteorien innenfor medier og kommunikasjonsforskningen. Propagandastudier. Lasswells klassiske bok "Propaganda technique in the World War" (1927) presenterer et av de første, moderne forsøk på å definere propaganda: "It refers solely to the control of opinion by significant symbols, or, to speak more concretely and less accurately, by stories, rumors, reports, pictures, and other forms of social communication" (1927:9). Denne brede definisjonen ville inkludere det meste av reklamepåvirkning og annen overtalelse. 1. Å mobilisere til hat mot fienden 2. Å bevare vennskapet til allierte 3. Å bevare vennskapet, og, hvis mulig, utvikle samarbeid med nøytrale Basert på Lasswell har man utviklet syv propagandaredskaper: "name calling, glittering genreality, transfer, testimonial, plain folks, card stacking og bandwagon" Kultivasjonsteorien. Kultivasjonsteorien er en kommunikasjonsteori som hevder at mediene bidrar til å konstruere vrangforestillinger omkring virkeligheten. Det grunnleggende premisset i teorien er at personlige erfaringer og andre måter å kjenne til verden på har blitt erstattet med fjernsynets fremstillinger fordi fjernsynet har fått en så sentral plass i dagliglivet. Annenberg- gruppen. Kultivasjonsteorien, betydningen av implisitte og akkumulerte mediebudskap i forhold til samfunnets normer og verdier er spesielt knyttet til TV. Spørsmålet har blitt studert av forskere ved Annenberg School of Communication. I disse studiene var man ikke opptatt av effekten av enkeltprogrammer, men de samlede effektene av alle TV budskapet som publikum blir eksponeret for over lang tid. Forskerne hevdet at TV fungerer som en "kultiverende" faktor i samfunnet og at kulturelle og sosiale forskjeller viskes ut ("mainstreaming"). Fjernsynsvold. Teorien har vært utgangspunktet for studier hvor man ønsker å kartlegge om det er en statistisk sammenheng mellom høy eksponering av vold i fjernsynet og egen voldelig adferd. Den mest kjente representanten for kultivasjonsteorien er George Gerbner. Hans studier viser at TV-seere som henter sin informasjon om vold i samfunnet gjennom fjernsynet, er tilbøyelig til å tro at samfunnet er mer voldelig enn det faktisk er. Selv om vedvarende eksponering av voldsinnhold i fjernsynet haddet små effekter på den perspetuelle verden til publikum, var disse effektene signifikante. Fjernsynets fremhevelse av vold vil kunne skape frykt, mistenksomhet, usikkerhet og angst (”mean world syndromet”) som igjen kan føre til krav om strengere straffer, bedre lover og mer midler til bekjempelse av kriminalitet. Gerbner's kommunikasjonsmodell. Modellen er orientert mot det individuelt kognitive og legger vekt på den dynamiske aspektet ved menneskelig kommunikasjon. Modellen tar utgangspunkt i at en begivenhet (E) finner sted i "virkeligheten". Denne begivenheten kan bli oppfattet av en mottaker (M) som fortolker begivenheten. Fortolkningen er avhengig av en rekke faktorer; holdninger, kunnskap, kulturelle og sosiale posisjon etc. Tre sentrale faktorer er seleksjon av begiveneheter, begivenhetenes kontekst og hvor mange begivenheter som er tilgjengelige. Mottakerens oppfattelse av begivenheten markeres som E1 i modellen. E1 kan korrespondere godt eller dårlig med E. I modellens neste fase blir mottakeren en ny avsender når han eller hun skal viderebringe E1 til nye mottakere. M produserer et utsagn om begivenheten (SE). For å videresende utsagnet kan M ta i bruk medier eller andre kommunikasjonskanaler. I modellen benevnes dette som kontroll (dvs. M sine kommunikasjonsevner, tilgjengelighet til medier og bruk av kommunikasjonsverktøy). SE (statement about event) blir i andre kommunikasjonsmodeller kalt "budskapet" og består av et innhold og en form. Kritikk av teorien. Kultivasjonsforskere har blitt kritisert på metodisk grunnlag, for eksempel ved at inndelingen mellom høykonsumenter og lavkonsumenter av fjernsynsinnhold er for unyansert. Teorien har også blitt kritisert av representanter fra kulturstudier. Gaither Homecoming. "Gaither Homecoming" er det felles navnet som brukes på en serie videoer, musikkinnspillinger og konserter som organiseres, markedsføres og til vanlig presenteres av sangeren og impresarioen Bill Gaither. Tittelen er brukt på mer enn 60 videoer, dusinvis av innspillinger og en årlig tur med konserter som trakk mer enn en halv million tilhørere i 2004, siste år man har statistikk fra. Begynnelsen. Det første Gaither Homecoming var knapt planlagt og mest improvisert. Gaither Vocal Band hadde akkurat startet en opptaksperiode i et studio i Nashville, Tennessee. De arbeidet med et musikkalbum som presenterte flere av de store stemmene innen Southern Gospel-musikk. Etter opptaket stanset artistene for å snakke sammen, dele fortellinger og synge gamel standardmelodier rundt pianoet. Gaither tok opp den improviserte sangen og ga det ut senere. Innspillingen ble så vel mottatt at Gaither begynte en serie med profesjonelt produserte videoer med større samlinger av gospelmusikere. Format. Formatet for nesten alle videoene i serien er svært likt: Et studio eller et forsamlingslokale med en gruppe på flere dusin sangere og musikere hvor fremste rekke viser utøvere med lange og legendariske karrierer i Southern Gospel-tradisjonen. De får selskap av yngre musikere, noen av dem i begynnelsen av karrieren av musikere Gaither disponerer. Han leder selv hele gruppen i flere sanger, men solister og grupper som kommer inn med sanger i tillegg. Kommentarer og vitnesbyrd av de eldre sangerne som forteller om opplevelser de har hatt, er en fast del av serien. I senere videoer er også døden blitt en del av bildet, ettersom gruppen minnes musikere som er døde siden forrige samling. De fleste videoene eller DVD-ene har også en CD. Selv flere år etter utgivelsen og etter at serien startet, topper videoene og CDene svært ofte salgslistene, også etter at flere av de mest folkekjære utøverne er gått bort. Innspillingene "Gaither Homecoming Tour: Live From Toronto" og "Canadian Homecoming," var henholdsvis første og tredje på Billboards musikkvideoliste, og den medfølgende CD kom også inn på CCMlistene. Innspillingen i 2007 av "How Great Thou Art" ble nominert til Dove Award. Konsertserie. I 1996, fødte videoserien en konserttur med format som lignet videoene. Som regel arrangeres konsertene fredager og lørdager, som oftest i to forskjellige byer. Mange mener at Southern Gospel er mest populært i sørstatene i USA, men turneen trekker fulle hus over hele landet og til og med i Canada. I 2008 var Gaither Homecoming for første gang i Oslo og fylte Oslo Spektrum til konserten her. I 2004 kom turneen på 16. plass på Pollstars liste over slike turneer, det gjorde det bedre enn tungvektere innen popmusikk som Elton John, Fleetwood Mac og Rod Stewart. Fjernsynserie. Videoopptakene har blitt rearrangert til en serie av timelange og halvtimelange program som har blitt vist på kristne TV-kanaler som TBN, noen ganger i form av en infomercial, brukt for å selge videoene. Fra 2004 har de også kommet på flere generelle TV-kanaler uten reklame for videoene. Cruise. Serien har ført til at det arrangeres cruise to ganger årlig. Normalt seiler man til Alaska i september og til varmere strøk i februar. Det var på et av disse cruisene at en av kristen musikks mest tragiske episoder oppsto i 2006 da Anthony Burger fikk hjerteinfarkt mens han akkompagnerte Gaither, hans kone Gloria og Guy Penrod og døde etter bare 45 minutter. Transport Layer Security. Transport Layer Security (TLS) og dens forgjenger Secure Sockets Layer (SSL) er kryptografiske protokoller som tilbyr sikker kommunikasjon på Internett for nettlesing, e-post, Internett-faksing, lynmeldinger og andre dataoverføringer. Det er små forskjeller mellom SSL og TLS, men de er hovedsakelig like. Beskrivelse. TLS-protokollen lar programmer kommunisere over et nettverk på en måte som unngår "tyvlytting", forkludring og meldingsforfalskning. TLS tilbyr endepunktsautentisering og privat kommunikasjon over Internett ved bruk av kryptografi. Typisk blir bare tjeneren autentisert (dvs. identiteten verifiseres), klienten forblir uautentisert; dette betyr at sluttbrukeren (en person eller et program) kan være sikker på motpartens identitet. Det neste nivået med sikkerhet kalles gjensidig autentisering. Begge partene er sikre på hvem de kommuniserer med. Gjensidig autentisering krever en PKI (Public Key Infrastructure) mot klientene med mindre TLS-SPK eller TLS-SRP brukes. De tilbyr sterk gjensidig autentisering uten å måtte lage en PKI. Under den første fasen avtales klienten og tjeneren om krypteringsmetoden. Dette bestemmer hvilke chiffere som brukes, nøkkelutveksling, autentiseringsalgoritmer og meldingsautentiseringskoder (MAC-er). Nøkkelutveksling og autentiseringsalgoritmene er typisk offentlige nøkkelkrypteringsalgoritmer eller som i TLS-SPK forhåndsdelte nøkler. Meldingsautentiseringskodene genereres av kryptografiske spredefunksjoner (hashing functions) ved bruk av HMAC. Hvordan det virker. Først gjør klienten og tjeneren en kommunikasjonssjekk (handshake) og bestemmer seg om forskjellige parametere som brukes for å skape en sikker kobling. Klienten kan ta kontakt med tjeneren som utleverte sertifikatet (den nevnte sertifikats-autoriteten) og bekrefte at sertifikatet er autentisk før den fortsetter. Dette slutter kommunikasjonssjekken (handshake) og den sikrede koblingen kan begynne. Den sikrede koblingen krypteres og dekrypteres med de genererte nøklene frem til koblingen lukkes. Alle de nevnte stegene må fullføres for at TLS-kommunikasjonssjekken skal lykkes og koblingen skapes. Applikasjoner. TLS kjører på laget under applikasjonsprotokollene som HTTP, FTP, SMTP, NNTP og XMPP og over en pålitelig transportprotokoll som for eksempel TCP. TLS kan tilby sikkerhet for en hvilken som helst protokoll som bruker pålitelige koblinger (slik som TCP), men det er best brukt med HTTP. Denne kombinasjonen kalles HTTPS og brukes for å sikre WWW-sider for elektronisk handel og kapitalforvaltning. SMTP er også et område der TLS har vokst, noe som er spesifisert i RFC 3207. Disse applikasjonene bruker PKI-er for å verifisere identiteten til motparten. Ett økende antall klient- og tjenerprodukter støtter TLS som standard, men mange mangler fortsatt støtte. Som et alternativ er det mulig at brukere ønsker å bruke frittstående TLS-produkter som Stunnel. Wrappere som Stunnel er avhengige av å oppnå en TLS-kobling umiddelbart simpelthen ved å koble til en separat port reservert for formålet. For eksempel er standard-TCP-porten for HTTPS 443 for å skille det fra HTTP på port 80. TLS kan også brukes for å overføre (tunnel) et helt nettverksstakk for å skape en VPN, som i tilfellet med OpenVPN. Mange leverandører forener krypterings- og autentiseringsmekanikkene i TLS med autorisering. Det har også vært en betydelig utvikling siden slutten av 1990-tallet i å skape en klientteknologi på utsiden av nettleseren som muliggjør klient/server-applikasjoner. Når TLS sammenliknes med tradisjonelle IPsec-VPN-teknologier, har TLS noen iboende fordeler ved brannmur og NAT-overfart, noe som gjør det enklere å administrere fjerntilgang (remote-access). TLS brukes også i økende grad som standard-metoden for å beskytte SIP-applikasjonssignalisering. TLS kan brukes for å skaffe autentisitet og kryptering av SIP-signalisering assosiert med VoIP og andre SIP-baserte applikasjoner. Sulak Sivaraksa. Sulak Sivaraksa (født 1933) er en thailandsk buddhist og menneskerettighetsaktivist. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av det Internasjonale Nettverk av Engasjerte Buddhister (INEB) sammen med bl.a. den 14. Dalai Lama og vietnameseren Thich Nhat Hanh. Han har blant annet mottatt Right Livelihood Award. Høsten 2006 besøkte han Norge og holdt en serie foredrag i regi av det norske nettverket av engasjerte buddhister. Thomas Aune. Thomas Aune under Oslo Bokfestival 2010 Thomas Aune (født 9. januar 1976) er en norsk radioprogramleder, TVprogramleder, forfatter og mediepersonlighet. Sammen med Aleksander Schau ledet Aune programmet FK Fotball på NRK P3, og senere også programmet FK Sport. Høsten 2010 begynte Thomas Aune og Aleksander Schau i TV 2-sporten i deres dekning av engelsk Premier League. Aune har sammen med Schau skrevet bøkene "Sieg!" (om VM i fotball 2006 i Tyskland, Giga forlag 2006) og "Vi er best i verden!" (Gyldendal 2010). Sammen med Vålerenga-spilleren Freddy dos Santos har Aune og Schau også skrevet boken "Mitt liv som ganske god fotballspiller" (Gyldendal 2009), som er dos Santos' selvbiografi. I 2010 ga Aune ut boken "King Chief of the World", en dagbok fra VM i fotball 2010 i Sør-Afrika (Det stille forlaget, 2010). Aune er nå programleder for "FC Football", som blir sendt på TV 2's Premier League kanal, sammen med sin kollega igjennom mange år, Aleksander Schau. UNIC. UNIC var en fransk bilfabrikant grunnlagt av Georges Richard i 1906, etter at han sluttet hos Richard-Brasier. "UNIC" var produsenter av lastbilunderstell. Navnet "UNIC" kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare èn serie (? utgave), men senere kom det flere typer. Société anonyme des automobiles UNIC ble etablert i Puteaux og produserte biler med to og fire sylindre. Den firesylindrede modellen med 1943 cm³ 12 CV var ekstremt populær og ble produsert nesten 20 år. Under første verdenskrig var UNIC drosjer med i forflytningen av tropper i forbindelse med slaget ved Marne. UNIC ble i 1958 en del av Simca. I 1966 ble Simcas UNIC-lastbildivisjon tatt over av Fiat. I 1975 ble denne produksjonen overtatt av Iveco. All produksjon i Frankrike ble lagt ned i 1987. 1907 "UNIC", fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal. Som buss i Norge. Den første bussruten i Norge ble kjørt med en "UNIC" 1907-modell med seks sitteplasser. Den var bare i drift som rutebil i fire år før et nytt kjøretøy overtok dens plass. Bilen ble donert til Romsdalsmuseet i Molde av Molde Bilruter ved Ole Rødseth og er bevart på Romsdalsmuseet og har registreringsnummer T-1. Johan O. Aarø fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde. Bare bilens understell og motor var produsert av "UNIC". I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet i lokalene til "Kløvstad & Søns Vognfabrik". Den var åpen og hadde kalesje. Motoren ga 18 Hk og farten var omtrent 60 t. De konstruerte en ny type klappsete der passasjeren satt i kjørerettningen. Posten Norge utga 6. juni 2008 en serie på fire frimerke med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. "Aarø Automobilselskaps" første rutebil "Unic" er avbildet på ett av frimerkene. Israels bankvesen. Israels bankvesen har sine røtter i sionistbevegelsen i begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av Staten Israel i 1948. World Zionist Organization etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene kontrollerer over 60 %, og de fem største over 90 % av bankaktiviteten. De fleste bankene ble nasjonalisert når aksjene deres kollapset under børskrisen i Israel i 1983. Siden da har regjeringen solgt mange av sine bankaksjer, men er fortsatt en stor aksjeeier i mange av de nå privatiserte bankene. Regjeringen solgte Bank Hapoalim i 1996 og HaMizrachi i 1998. Regjeringen solgte også brorparten av sine aksjer i Discount bank i 2006, og i Leumi i 2005. Bankfusjoner. Det har vært begrenset fusjonsaktivitet innen den israelske bankvesenet. Fusjoner har for det meste blitt begrenset til fusjonering av banker som driver med pantsettelse med ledende banker innen deres bankgruppe og noen små banker som har blitt kjøpt opp av større banker for stordriftsfordeler. Oppsyn og regulering. Bank of Israel holder oppsyn med israelske banker via banktilsynet. Referanser. Bankvesen Jan Grønli. Jan Grønli (født 18. august 1950) er en norsk skuespiller. Han var fra 1971 til 1991, da han ble ansatt ved Det Norske Teatret, knyttet til Den Nationale Scene i Bergen, Rogaland Teater og Nationaltheatret. Han regnes som Norges fremste tolker av Thomas Bernhard sine stykker. Grønli har også lest inn flere lydbøker, blant annet Epp av Axel Jensen og Ut og stjæle hester av Per Petterson, samt Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson Trivia. Han er den eneste personen som har vært med i alle Olsenbanden Jr., dog med forskjellige roller i alle filmene. Gerda. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Gerda i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Victor Vinde. Victor Vinde (1903–1970) var en svensk journalist og forfatter, kjent for sine korrespondent-beretninger for Sveriges Radio, fra politisk turbulente deler av verden, blant annet Frankrike (1930–41) og dets konflikt med Algerie. Han arbeidet en del med sin kone Rita Vinde (1904–93). En tid leder av Aftonbladet og Stockholms-Tidningen. Han var far til hjelpearbeideren Pierre Vinde. István Pungor. István Pungor (født 13. juli 1991), er en ungarsk skihopper som representerer skiklubben Koeszegi Se. Sammen med Armin Csukovics var han med på å erobre de 2 siste plassene under junior-VM i 2008. Andreas Wank vant. Istvan har bare deltatt i to internasjonale konkurranser ved siden av Junior-VM, begge i FIS-Cup. Han er en yngre bror av skihopperen Dénes Pungor. Bank of Israel. Bank of Israel i Jerusalem Bank of Israel () er Israels sentralbank som ble grunnlagt 24. august 1954. Bank of Israel har sine hovedkontorer i Jerusalem, med underavdelinger i Tel Aviv. Den nåværende banksjef er Stanley Fischer. Historie. Israel fikk sin selvstendighet fra det britiske mandatområdet «Palestinamandatet» 14. mai 1948. Etableringen av en sentralbank, den gang omtalt som en "statsbank", ble diskutert i Finansdepartementet umiddelbart etter at staten Israel ble etablert. Det var mange behov som måtte dekkes, hvorav behovet for en utsteder av valuta var det mest presserende. Derfor ble pengeloven, "Bank Notes Ordinance 5708", vedtatt og var gjeldende fra 17. august 1948. Ansvaret for å utstede penger ble gitt til Den anglopalestinske bank, som senere ble omdøpt til "Bank Leumi Le-Israel". Banken opprettet to avdelinger, én avdeling for utstedelse av valuta, og én for å administrere Statens utlån. Ved utgangen av oktober 1948 var prosessen med å skifte ut det tidligere "Israel Currency Council" sin valuta, med Den anglopalestinske bank sin valuta. Øvrige «sentralbankfunksjoner» var på dette tidspunktet tillagt Finansdepartementet. I 1951 nedsatte finansminister Eliezer Kaplan en komité, som skulle jobbe med etableringen av en statsbank. Kaplan ledet selv denne komiteen. Komiteen leverte en rapport med anbefalinger i september 1952, der de ga sine anbefalinger rundt organiseringen av banken, men også forholdet mellom banken og regjeringen. Rapporten la grunnlaget for sentralbankloven («Bank of Israel Law»), som ble vedtatt av Knesset 24. august 1954. Generaldirektør David Horowitz i Finansdepartementet ledet arbeidet med å utarbeide sentralbankloven. Sentralbankloven trådte i kraft 1. desember samme år, og denne datoen regnes som Bank of Israels offisielle etableringsdato. David Horowitz ble også den første sentralbanksjefen. Målsettinger. Sentralbankens målsettinger er nedfelt i sentralbankloven. Hovedmålsettingen er prisstabilitet, dvs lav og stabil inflasjon. Øvrige målsettinger er å understøtte regjeringens økonomiske målsettinger, særlig økonomisk vekst, sysselsetting og redusere sosiale ulikheter, såfremt disse målene ikke er i konflikt med hovedmålsettingen om prisstabilitet. Magnus Halvorsen. Johan Magnus Halvorsen (født 10. juni 1853 i Ålesund, død 14. februar 1922 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann og borgerlig politiker. Han var sønn av kjøpmann Michael Halvorsen og Ingeborg Andersdatter Ihle, og faren døde da gutten var ni år gammel. Halvorsen arbeidet som butikklæring ved siden av skolegangen for å spe på familieøkonomien. Han tok examen artium i hjembyen Ålesund, før han i 14-årsalderen ble ansatt som ekspeditør hos en landhandler i Vanylven på Sunnmøre. I 1874 ble han bestyrer ved Selje forbruksforening (samvirkelag) i Nordfjord. Året etter begynte han som handelsbetjent, handelsbestyrer og reisende for flere fabrikker og virksomheter i Bergen. I 1881 etablerte han seg som kjøpmann i Trondhjem med egen grossist- og agenturforretning med vekt på silde- og annen fiskeomsetning. Han var forøvrig bestyrer ved Norges Banks avdeling i byen 1899–1915. Han var også medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap, medlem av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs direksjon, medlem av Trondhjems Handelsbanks direksjon 1890–1898 og styreformann i "Dagsposten" 1913–1922. Halvorsen var medlem av Trondhjem bystyre 1895–1904 og igjen fra 1910. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger for Venstre 1898–1900, på Høyres liste 1904–1906, for Samlingspartiet fra Baklandet krets i Trondhjem 1907–1909 og for Frisinnede Venstre 1910–1912. I den siste perioden var Halvorsen stortingspresident. Han var også finansminister i fem måneder i Jørgen Løvlands regjering for Moderate Venstre 1907–1908 samt Frisinnede Venstres formann og parlamentariske leder 1910–1912. Halvorsen var blant innbyderne til Frisinnede Venstres stiftelsesmøte, og han var også medlem av partiets hovedstyre i perioden 1915–1918. Han inntok også en fremskutt posisjon i Trondhjems Frisinnede Venstre, hvor han var styremedlem og endatil formann. Under storlockouten i 1911 virket han som megler sammen med Alfred Eriksen. For denne innsatsen ble de tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Halvorsen ble tidligere tildelt 7. juni-medaljen. Fra 1908 var han også kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hjälmaren. Hjälmaren er Sveriges fjerde største innsjø med et areal på 484 km². Den ligger i Svealand, i landskapene Västmanland, Södermanland og Närke. Generelt. Hjälmaren er en grunn, næringsrik innsjø. På sitt dypeste er den 22 meter, og gjennomsnittsdybden er 6,1 meter. Innsjøen har avløp til Eskilstunaån til Mälaren. Gjennom Hjälmare kanal er det båtforbindelse med Mälaren. Den største øya i Hjälmaren er Vinön. De største tilførselselvene er Svartån og Kvismare kanal, begge fra vest. Det største tettstedet ved innsjøen er Örebro i vest. På 1880-tallet ble Hjälmaren senket med 1,9 meter, og 190 km² land ble tørrlagt. Mye av dette hadde imiderltid vært våtmark, og ikke blitt regnet som en del av Hjälmarens vannflate. Dénes Pungor. Dénes Pungor (født 1. november 1987) er en ungarsk skihopper som representerer klubben Latex Koszeg SE. Han hadde en mislykket debut i Planica i 2004, hvor han ble sist av alle 80 deltakerne. Dagen etter ble det 8 plasser høyere for den ungarske unggutten. Han var den første ungarer som deltok i verdenscupen på mange år, etter at Gábor Gellér hadde deltatt på 80-tallet. Hans beste plassering noensinne i et renn er en 28. plass. Den kom i Bischofshofen I 2006 under et FIS-cuprenn. Dan Newell. Daniel Newell (født 30. oktober 1975) er en britisk trompetspiller. Samarbeid med Muse. Han har hjulpet bandet Muse på noen av konsertene deres, på sangene «City of Delusion» & «Knights Of Cydonia». Han var med da Muse spilte på Wembley Stadium i 2007, og under innspillingen av Black Holes And Revelations. Eksterne lenker. Newell, Dan Newell, Dan Thomas Engeset. Thomas Engeset (født 12. april 1988) er en norsk skuespiller og regissør, oppvokst i Oslo. Mest kjent er han for sin rolle som Kjell Jensen i de tre første Olsenbanden jr.-filmene. Han er daglig leder i filmproduksjonsselskapet Tommel Opp Film og har film og TV utdanning fra Westerdals School Of Communication. Han gikk på Kringsjå skole, Nordberg ungdomsskole og Hartvig Nissen videregående skole. I førstegangstjenesten var Thomas Engeset fallskjermjeger i Hærens Jegerkommando fra 2007 til 2008. Offentlig finansiering. Offentlig finansiering er en betegnelse som brukes om finansiering som kommer i stand, helt eller delvis, ved at det offentlige bidrar til et prosjekt, en virksomhet, en institusjon, offentlig eller privat, med finansielle ressurser. Kommuner, fylkeskommuner, staten og institusjoner som er direkte eller indirekte eid eller styrt av disse kan stå for offentlig finansiering. Offentlig finansiering kan skje gjennom lån, kreditter, gaver, garantier, aksjekjøp og fondsmidler. Frank Thiel. Frank Thiel eller " Frank T. Rasmussen" eller "Frank Thiel Rasmussen" (født 24. juli 1970), er en dansk skuespiller. Frank Thiel er utdannet ved Statens Teaterskole i Danmark i 1999. Han ble nominert til Robert for årets mannlige birolle i filmen En Soap i 2006 og vant Reumert Talent Pris i 2007. __TOC__ Julia Charlotte Geitvik. Julia Charlotte Geitvik (født 31. mai 1989 i Oslo) er en norsk barneskuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som Valborg i de tre første Olsenbanden jr. filmene. Nypatrimonialisme. Nypatrimonialisme eller neopatrimonialisme er en styreform som eksisterer i store deler av Afrika, samt visse deler av Sør-Asia og Latin-Amerika. Et slikt styre kjennetegnes vanligvis ved presidentstyre, klientellisme og et fraværende eller vagt skille mellom offentlige og private interesser. Percy militærsykehus. Percy militærsykehus (fransk: Hôpital d'instruction des armées Percy eller "HIA Percy") er et militærsykehus i Clamart, en forstad utenfor Paris i Frankrike. Det administreres av militærets helsepersonell, og yter helsetjenester til både militære og sivile pasienter. Den palestinske lederen Yasir Arafat ble behandlet her fra 29. oktober 2004 til sin død den 11. november samme år. Clamart. Clamart er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sørvestlige forstedene til Paris. Den ligger 8,7 km fra sentrum av Paris.. Byen er delt i to deler som er skilt fra hverandre av en skog. Disse er "Bas Clamart", det historiske sentrumet, og "Petit Clamart". Hege Johansen. Hege Johansen (født 27. august 1972 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spilte tidligere fotball, men har hatt større suksess som innebandyspiller, med blant annet seriegull og NM-gull. Hun har spilt for Romsås IL, Akerselva og Sveiva. Johansen ble seriemester i 2006/2007-sesongen, da den første landsomfattende eliteserien for kvinner ble gjennomført med 10 lag. Sveiva vant med Holmlia og Sagene på plassene bak. Hun vant også NM med Sveiva den samme sesongen, med 3-2 over Holmlia. Mesterligaen 2007/2008 semifinaler. Semifinalene av 2008 startet 22. april og avsluttes 30. april. Kampfakta semifinaler, Mesterligaen 2007/2008. Semifinaler Doctor Who Magazine. "Doctor Who Magazine" (forkortet til "DWM") er et tidsskrift viet til den britiske science fiction-serien "Doctor Who". Nåværende redaktør er Tom Spilsbury. Historie. Magasinet er offisielt godkjent av BBC og det første nummeret ble utgitt med tittelen "Doctor Who Weekly" 17. oktober 1979 av Marvel UK, som er en del av Marvel Comics. Det kostet 12 pence. På grunn av praksisen med å sette dato på blader frem i tid for å forlenge tiden de står i butikkene, er den faktiske utgivelsesdatoen 12. oktober. Det gikk over fra å bli utgitt ukentlig til månedlige utgivelser med nummer 44 i september 1980. Tittelen ble forandret til "Doctor Who" og prisen gikk opp til 30 pence. Den ble deretter forandret til "Doctor Who Monthly" med nummer 61 og til "Doctor Who Magazine" med nummer 85 i februar 1984. I 1990 gikk bladet over til å bli utgitt hver fjerde uke med totalt 13 utgivelser i året. Selv om BBC sluttet å produsere "Doctor Who" i 1989, fortsatte magasinet å bli utgitt med blant annet tegneserier basert på serien. Da BBC started produksjonen av serien igjen i 2005 fikk bladet en ny generasjon fans som lesere. "DWM" var opprinnelig ment for barn men vokste til å bli et blad for voksne med blant annet artikler om produksjonen av serien. På grunn av at bladet har blitt utgitt så lenge, blir det sett på som en kilde til «offisiell» og eksklusiv informasjon og de som som jobber på det har et tett forhold til produksjonsteamet bak serien og BBC. I 2006 fikk det konkurranse da BBC Worldwide begynte å gi ut tegneseriebladet "Doctor Who Adventures", som er ment for yngre lesere. "DWM" utgis nå av Panini Comics, som kjøpte rettighetene sammen med resten av Marvel UKs katalog i 1995. Panini har også begynt å gi ut tegneserier fra eldre utgivelser av "DWM" i pocketbøker. Ni bøker har blitt utgitt så langt. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 1–4. Taishō Shinshū Daizokyō, bind 1–4 inneholder de to første seksjonene i Taishō Shinshū Daizokyō. Den første seksjonen (bind 1–2) inneholder lange, mellomstore, blandede og små "āgamas" "(Nikāya sūtraer)", samt enkelte tekster som tilsvarer deler av Pāli Khuddaka. Den andre seksjonen (bind 3–4) inneholder "Jātakas", omtaler Buddhaenes forskjellige liv, og inneholder fabler og lignelser. Mark Ayres. Mark Ayres er en komponist som er mest kjent for å ha jobbet på "Doctor Who". I slutten av 1980-årene komponerte han musikken til historiene "The Greatest Show in the Galaxy", "Ghost Light" og "The Curse of Fenric". Ayres fikk jobben etter at han sendte produsent John Nathan-Turner en demovideo med musikk han hadde skrevet for historien "Remembrance of the Daleks". Han brukte synthesizere og samplere til å lage musikken. Ayres var også involvert i de siste dagene til BBC Radiophonic Workshop. Han katalogiserte og arkiverte opptak for fremtidig bruk. Som en del av det uoffisielle Doctor Who Restoration Team har han restaurert lydsporene på de nyere VHS-utgivelsene og alle DVD-utgivelsene av den klassiske serien av "Doctor Who". Han har også jobbet med å restaurere og utgi lydsporene til de tapte episodene av serien på CD. For DVD-utgivelsen av "Doctor Who"-historien "The Curse of Fenric" redigerte han en spesialversjon som inneholder slettede scener, nye effekter, oppdatert musikkspor og ny fargegradering. Lyre. a> med en lyre i 1913. Lyre er et strengeinstrument, allerede mye brukt i oldtidens Egypt, men i dag gjerne forbundet med den klassiske antikken, da lyrikk (latin for lyrespill) var tekst opplest og akomponert til lyrespill. Opprinnelig ble lyren spilt med plekter (slik man kan spille gitaren), mens man med den frie hånden sørget for at de strengene man ikke ville spille på ikke ga fra seg lyd. Instrumentet var brukt i nord-Europa i vikingtida og før, mange germanske og keltiske folk brukte det. Bahrain World Trade Center. Bahrain World Trade Center er en bygning i Bahrains hovedstad, Manama. Den består av to tårn, og er en av de høyeste bygningene i Bahrain. Begge tårnene er 240 meter høye. Bygningen er den første skyskraper i verden som har integrerte vindmøller, for å produsere energi til bygningen. Dette har gitt bygningen flere priser for bruk av teknologi og miljøvennlighet. Tårnene er designet som en blanding mellom seil og flyvinger, for å sikre at de tre vindmøllene har like høy fart. Vindmøllene er beregnet for å produsere 11–15 prosent av det totale energibehovet til tårnene, noe som vil bety om lag 1.1–1,3 gigawatt årlig. Vindmøllene ble tatt i bruk første gang 8. april 2008, samme år som bygningen sto ferdig. Levar Sand. Levar Sand (f. 1937 i Bergen, død 2003 i Nannestad) var en sentral bidragsyter i utviklingen av det moderne norske reiseliv på 1960- og 1970-tallet. I den siste perioden av sin karriere var han informasjonssjef i Color Line (tidligere Jahre Line), der han ble særlig anerkjent for sin inkluderende lederstil under skiftende eiere/oppdragsgivere. Levar Sands kontaktflate innen norsk og internasjonal reisebransje var meget bred, takket være hans faglige dyktighet og ikke minst enestående sosiale omgangsform, som både kom kunder (reisende) og ansatte i alle deler av selskapet til gode. Spesielt vant han venner og samarbeidspartnere blant dem som arbeidet for reiseliv og kontakt mellom Norge og Tyskland. Sand var også beskjeden i forhold til sin egen posisjon, og holdt en lav profil i forhold til administrasjonen i selskapene han hadde det kommunikative ansvaret for. Tidlig karriere. Levar Sand begynte sin karriere som kontorsjef for den daværende Turisttrafikkomiteen (TTK) i Bergen og Hordaland, senere som norsk turistsjef både i Hamburg og New York. Han var senere informasjonssjef i det daværende Landslaget for "Reiselivet i Norge" (nå Norges Turistråd) før han tiltrådte stillingen som informasjonssjef i Jahre Line/Color Line. I 2001 fratrådte han stillingen som pensjonist. Nord-Trøndelag distriktshøgskole. Nord-Trøndelag distriktshøgskole er en tidligere distriktshøgskole. Den ble etablert på Steinkjer i 1980. Fra starten ble det tilbudt kandidatstudier i økonomi og administrasjon og landbruksøkonomi, etter hvert også i informasjonsteknologi og offentlig administrasjon og ledelse. Fagtilbudet ble senere utvidet. Statens Skogskole Steinkjer ble innlemmet i NTDH i 1988. Skolen ble i 1994 slått sammen med Høgskolen i Levanger, Innherred sykepleierhøgskole og Namdal sykepleierhøgskole til Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Lamprologus. "Lamprologus" er en gruppe ciklider. Det er tropiske ferskvannsfisk fra Østafrika. Gruppens systematikk er under revisjon. Mange arter har blitt flyttet til "Neolamprologus", "Altolamprologus" og "Lepidiolamprologus". Trolig vil kun arter som lever i elver forbli i gruppen. Statens Skogskole Steinkjer. Statens Skogskole Steinkjer er en tidligere høgskole og skogskole. Den ble etablert på Steinkjer i 1880. Blant skolens rektorer er Agnar Barth og Haakon Lie. Finsås skogbruksskole i Snåsa ble fra 1976 en avdeling av skolen. Skogskolen ble innlemmet i Nord-Trøndelag distriktshøgskole i 1988. Distriktshøgskolen ble i 1994 slått sammen med tre andre høgskoler til til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fra 2005 sluttet Høgskolen i Nord-Trøndelag å undervise i skogbruksfag. Elsebeth Steentoft. Elsebeth Steentoft (født 4. oktober 1943), er en dansk skuespillerinne. Hun er utdannet fra skuespillerskolen ved Århus Teater i 1964. Steentoft ble nominert til Robert for årets kvinnelige birolle i filmen En Soap i 2006. Rohirrim. Rohirrim var et folk fra Tolkiens verden. De var menn som hadde bosatt seg i landet nord for Gondor som het Rohan. Rohirrim var også kalt hestenes herrer. Evenstad. Evenstad er en liten bygd i Stor-Elvdal kommune. Bygden ligger omtrent 20 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Eidsvollsmannen Ole Olsen Evenstad bodde på Evenstad gård. Høgskolen i Hedmark har en avdeling på gården, den tidligere Evenstad skogskole, som har ca. 180 studenter. Sør for høgskolen ligger Evenstad bru. Bruen er 180 meter lang fordelt på 5 spenn, og er en av landets lengste trebruer. På toppen av Tronkberget på Evenstad, ligger Norges eneste bevarte krigsvarde. Rödeby. Rödeby er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 356 innbyggere. Rödeby ligger cirka 12 kilometer nord for Karlskrona, og er etter Karlskrona det største tettstedet i kommunen. I Rödeby ligger en av Sveriges størst grunnskoler, Rödebyskolan, med like over 1000 elever. I tilknytning til Rödebyskolan er det tennisbaner, lysløype, svømmehall og utendørsbasseng. Her ligger også et av kommunens tre vanntårn som er i bruk. I Rödeby er det sykehjem, og servicehus for eldre. Her er det også helsestasjon med tannlege og apotek. I 2007 falt "Skuddene i Rödeby" like nord for Rödeby. Nättraby. Nättraby er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 053 innbyggere. Hoffdame. En hoffdame er en kvinnelig personlig assistent ved et hoff, som ledsager og bistår en dronning, prinsesse eller andre adelsdamer ved offisielle anledninger. En hoffdame er ofte en adelsdame av lavere rang enn den hun bistår, og regnes ikke som tjener. Pliktene varierer fra hoff til hoff. Ved Det kongelige hoff i Norge er det kun prinsesse Astrid, fru Ferner som har hoffdame. Tving. Tving er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 477 innbyggere. Guillaume av Evreaux. Guillaume av Evreaux (død 18. april 1118) var en normannisk greve av Évreux fra 1067 til 1118. Han var sønn av Richard av Evreaux, greve av Évreux, og av Godehilde. Før hans mor giftet seg med Richard var hun gift med Roger I av Tosny, herre av Conches, og hadde født ham flere barn, blant annet Raoul II de Tosny. Guillaume deltok i erobringen av England med 80 skip som hans far hadde gitt ham og kjempet i slaget ved Hastings. Som belønning ga Vilhelm Erobreren ham jordeiendommer i Hampshire, Berkshire og Oxfordshire, men som Roger I de Beaumont, en annen betydelig baron fra Normandie, mente han at han hadde fått beskjeden belønning for sin deltagelse i erobringen. I 1067 etterfulgte Guillaume sin far som greve av Évreux og i årene som fulgte forble han en trofast undersått av Vilhelm, nå konge av England og hertug av Normandie. I 1081, med støtte fra Roger de Montgomerie, forhandlet han fram en fredsavtale mellom Vilhelm og Fulko Réchin, greve av Anjou. Fra 1084 til 1086 bekjempet han Hubert II de Beaumont-au-Maine, viscount av Maine, og gjorde opprør mot Vilhelm, men ble tatt til fange i januar 1085. To år senere dør Vilhelm, noe Guillaume trakk fordeler av og drev ut hertugens garnison fra Évreux. Det samme året dør hans svoger Simon I de Montfort, og hans datter, Bertrade de Montfort, kom under formynderskapet til hennes onkel Guillaume av Evreaux. Dette formynderskapet foruten et nytt opprør kom til Guillaumes fordel. Den nye hertugen av Normandie, Robert Curthose, måtte be om støtte fra greven av Anjou for å stå imot opprøret. Greven aksepterer, men krever å få gifte seg med Bertrade de Montfort som motytelse. Guillaume krever godtgjørelse, noe som skjer i form av arven etter Raoul de Gacé, hvis eiendommer som hertug Vilhelm hadde lagt inn under hertugdømmet. I 1090 blir ekteskapet inngått og opprøret behørig slått ned. Kort tid etter oppstår et nytt opprør i Rouen, støttet av den nye engelske kongen Vilhelm Rufus, bror av Robert Curthose. Det kom til strid mellom Helvide, Guillaumes’ hustru, og Isabelle de Montfort, hustru til Raoul de Tosny, også halvbror til Guillaume. Grunnet til striden var et kvinnerov, bortførelsen av Agnes, datter av Richard av Evreux, bror til Guillaume. Raoul førte kampene inn i 1092 inntil det kom en fredsavtale mellom dem. Roger I av Tosny døde i 1094, og striden om arven setter freden til side. I 1096 drar Robert Curthose på det første korstoget og pantsetter hertugdømmet Normandie til sin bror Vilhelm Rufus. I 1097 drar Guillaume på krigstokt mot kong Filip I av Frankrike i Vexin, og året etter fulgt av nye krigstokt mot Maine. I år 1100 blir Vilhelm Rufus drept ved tilsynelatende en ulykkestilfelle, og Guillaume og Raoul de Tosny griper sammen sjansen, i den forvirring som oppstår herjer de eiendommene i Beaumont-le-Roger som blir holdt av Robert de Beaumont. Robert Curthose kommer tilbake fra korstoget og oppdager at hans yngre bror Henrik Beauclerc har latt seg krone til engelsk konge, en rett han selv hevder han har. Etter et mislykket invasjonsforsøk i England blir Henrik I og Robert Curthose enig om en fredsavtale, men noe få år senere invaderer den engelske kongen Normandie. Guillaume av Evreaux stiller seg på kongens side når slaget ved Tinchebray skjer i 1106 og som ender i nederlag for Robert Curthose og en gjenforening England og Normandie. Guillaume ble derimot misfornøyd med de nye tidene i Normandie og kommer etterhvert i opposisjon til Henrik I. Kongen utviser Guillaume og hans hustru Helvide til grevskapet Anjou for fjorten måneder i årene 1112–1113. I løpet av denne tiden gikk Fulko, greve av Anjou, og Amaury III av Montfort sammen i en allianse for å angripe Henrik I, og Guillaume deltok sannsynligvis i denne. Da det ble signert en fredsavtale i februar 1113 kunne Guillaume dra tilbake til sine eiendommer i Normandie. Helvide døde innenfor de neste fem årene og ble gravlagt i Noyon. Guillaume døde den 8. april 1118 og er gravlagt i klosteret i Fontenelle. I henhold til Orderic Vitalis ble han «slått ned av apopleksi», et gammelt medisinsk begrep som kan bety blødning, raseri eller slag, og da han ikke etterlot seg barn tok kong Henrik «grevskapet Evreaux i egne hender» da Guillaumes nevø Amaury de Montfort «hadde forspilt kongens gunst ved sin frekkhet». Ekteskap og barn. Guillaume var gift med Helvide eller Helvise av Nevers, datter av Guillaume I, greve av Nevers, og av Ermengarde, grevinne av Tonnerre. De fikk en sønn som sannsynligvis døde før 1092. Sturkö. Sturkö er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 293 innbyggere. Spjutsbygd. Spjutsbygd er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 422 innbyggere. Spjutsbygd ligger cirka 15 kilometer nord for Karlskrona. Drottningskär. Drottningskär er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 328 innbyggere. Fridlevstad. Fridlevstad er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 697 innbyggere. Brömsebro. Brömsebro er et tettsted i Karlskrona- og Torsås kommune i Blekinge og Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere hvorav 133 i Karlskrona kommune. Brömsebro ligger cirka 22 kilometer nordøst for Karlskrona. Brömsebro lå på grensen mellom Sverige og Danmark før 1658. Ved freden i Roskilde ble Skåne, Halland og Blekinge svensk. Fågelmara. Fågelmara er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere. Gängletorp. Gängletorp er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 276 innbyggere. Holmsjö. Holmsjö er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 347 innbyggere. Holmsjö ligger cirka 30 kilometer nord for Karlskrona. Torhamn. Torhamn er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 473 innbyggere. Kättilsmåla. Kättilsmåla er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Nävragöl. Nävragöl er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 229 innbyggere. Skavkulla och Skillingenäs. Skavkulla och Skillingenäs er et tettsted i Karlskrona kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 380 innbyggere. Mörrum. Mörrum er et tettsted i Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 655 innbyggere. Finansminister i den palestinske selvstyremyndigheten. Finansministeren i den palestinske selvstyremyndigheten er leder av finansavdelingen i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA). Ministerposten omfatter revisjon, innhenting av skatter fra palestinske bedrifter og å overvåke alle finansielle bidrag som mottas av PNA. Nåværende finansminister er Salam Fayyad. Hällaryd. Hällaryd er et tettsted i Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 553 innbyggere. Svängsta. Svängsta er et tettsted i Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 742 innbyggere. Walther Wenck. Walther Wenck (født 18. september 1900, død 1. mai 1982) var den yngste tyske generalen i den tyske hæren under andre verdenskrig. På grunn av dette og hans unggutt-utseende fikk han kallenavnet "gutte-generalen". Bakgrunn. Wenck var sønn av hæroffiseren Maximillian Wenck og fikk sin utdannelse gjennom den prøyssiske hæren. Allerede som 11-åring begynte han som kadett i Naumburg og våren 1918 begynte han på "Preußische Hauptkadettenanstalt" i Lichterfelde, i Steglitz-Zehlendorf i det vestlige Berlin. Etter avslutningen av første verdenskrig var han med i frikorps "Reinhardt". Militær karriere. I januar 1921 gikk han inn i det nyopprettede Reichswehr og februar 1923 begynte han på en infanteriskole i München og tjenestegjorde deretter i infanteriregiment 9, "Graf Neun" som løytnant. 3. oktober 1928 giftet han seg med Irmgard Wehnelt og fikk med henne tvillinger. Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i januar 1933 søkte Wenck seg til en såkalt "Kraftfahrttruppe", som var en kamuflert betegnelse brukt på stridsvognsavdelinger på grunn av bestemmelsene i Versaillestraktaten. 1. mai 1933 ble han overført til 3. Kraftfahr-Abteilung. Denne beordringen skyldtes den daværende oberstløytnant Heinz Guderian som da arbeidet i "Reichswehrministerium" som inspektør for "Karftfahrtruppen". Han hadde merket seg den unge Wenck. 1. mai 1934 ble han utnevnt til kaptein og gikk i årene 1935-1936 ved Det prøyssiske krigsakademiet. Deretter tjenestegjorde han i panserstyrkenes generalstab. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig var han major i operasjonsstaben i 1. panserdivisjon og deltok i felttoget i Frankrike. For sin rolle i den hurtige erobringen av Belfort ble han utnevnt til oberstløytnant. 26. januar 1942 ble han tildelt Det tyske kors i gull og forfremmet til oberst. 28. desember 1942 ble han tildelt Jernkorsets ridderkors og 1. mars 1943 utnevnt til generalmajor som den yngste generalen i Tyskland, 42 år gammel. Han ble da plassert som sjef for generalstaben til 1. panserarmé under kommando av Eberhard von Mackensen. Senere var han sjef for generalstaben i Armégruppe A og ble utnevnt til generalløytnant 1. april 1944. Etter 20. juli-attentatet ble Wenck Guderians nærmeste medarbeider. I februar 1945 ble han sjef for 12. armé og spilte en viktig rolle i slaget om Berlin. I slutten av april 1945 angrep 12. armé østover fra Elben for å hjelpe 9. armé, som var omringet i området rundt Halbe. Planen var at begge armeene samlet skulle bryte ut mot vest. Deler av 9. armé, ca. 40 000 soldater klarte å bryte gjennom og møte 12. armé i området ved Beelitz ca. 60 km sør for Berlin. Sammen med 9. armé og et stort antall sivile trakk 12. armé seg deretter vestover og overga seg til amerikanske styrker ved Elben. Selv om oppgavene er svært usikre, er det anslått at opptil 250 000 sivile flyktninger og ca. 100 000 tyske soldater klarte å ta seg fram til Elben og overgi seg til de amerikanske styrkene som sto på vestsiden av elven. Etter krigen. Etter krigen satt han i krigsfangenskap fram til 1947, da han ble løslatt. Han arbeidet deretter som forretningsmann til han gikk av med pensjon i 1966 som generaldirektør i firmaet i Nürnberg som leverte forsvarsmateriell. Han døde i en trafikkulykke ved Bad Rothenfelde rundt 24 km sør Osnabrück i Niedersachsen, 82 år gammel. Torarp. Torarp er et tettsted i Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 273 innbyggere. Åryd. Åryd er et tettsted i Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 362 innbyggere. Tapte episoder av Doctor Who. De tapte episodene av "Doctor Who" er episodene av denne britiske TV-serien som det ikke finnes noen kjente eksemplarer av i dag. Det finnes dog enkeltbilder av de fleste episodene. De ble slettet av BBC i 1960- og 1970-årene av blant annet økonomiske og plassbesparende grunner. Det er derfor per i dag 108 av totalt 253 episoder fra seriens seks første sesonger som offisielt ikke finnes. Dette tallet har vært høyere, men flere kopier har dukket opp fra forskjellige kilder, hovedsakelig andre kringkastere. "Doctor Who" er ikke den eneste britiske serien med tapte episoder. Flere tusen timer med programmer fra alle sjangre ble slettet eller kastet frem til 1978 da BBC forandret på sin arkiveringspolicy. Blant seriene som mangler episoder finner man "Dad's Army", "Z-Cars", "The Wednesday Play", "Steptoe and Son" og "Not Only... But Also". BBC var heller ikke den eneste kringkasteren som gjorde dette. ITV slettet blant annet episoder av serien "The Avengers", som forøvrig ble startet av en av "Doctor Who"s skapere, Sydney Newman. Til forskjell fra disse andre seriene er "Doctor Who" unik fordi lydsporene til alle de tapte episodene eksisterer. De ble tatt opp av seere da episodene opprinnelig ble kringkastet. Alle episodene fra 1970-årene eksisterer også, noe som ikke er tilfelle med flere andre serier. Forsøk på å finne flere episoder av serien pågår fortsatt. Disse gjøres både av BBC og fans av serien. Omfattende restaurering av flere episoder fra 1960- og 1970-årene er blitt gjort for utgivelse på VHS og, fra begynnelsen av 2000-årene og utover, også på DVD. Lydsporene fra de tapte episodene er blitt utgitt på kassett og CD. Bakgrunn. I perioden 1967–1978 ble store mengder materiale lagret i BBCs arkiver enten kastet eller slettet for å gjøre plass til nye programmer. Dette ble gjort av flere grunner. En av dem var at skuespillerforeningen Equity og andre arbeiderforeninger begrenset antall ganger et program kunne vises i reprise. Disse programmene kunne også vises bare i et begrenset tidsrom. Grunnen til dette var at arbeiderforeningene var redde for at kanalene ville fylle sendeplanen med repriser og det ville føre til færre produksjoner og færre jobber. En utilsiktet bieffekt av denne holdningen var at mange programmer ble kastet etter at rettighetene til å vise dem gikk ut fordi de ble ansett som ubrukelige. De fleste episodene av "Doctor Who" ble laget på Quadruplex-bånd for kringkasting og deretter spilt over på 16 mm-film av BBC Enterprises for salg til andre kringkastere. Enterprises brukte 16 mm for salg fordi det var mye billigere å kjøpe og enklere å transportere enn videobånd. En annen grunn var at mens forskjellige land hadde forskjellige videostandarder, var film et universelt medium. BBC hadde ikke et sentralt arkiv på denne tiden. BBC Film Library tok vare på programmer etter at de ble spilt over på film mens Engineering Department var ansvarlig for å lagre videobåndene. BBC Enterprises behold bare kopier av programmer som de så på som salgbare. De hadde også liten lagringsplass og lagret videobånd overalt hvor de kunne finne plass i Villiers House. Engineering Department hadde ikke noe mandat som sa de skulle arkivere programmene de lagret, men vanligvis ble ikke programmene slettet eller kastet før den relevante produksjonsavdelingen og/eller BBC Enterprises ga beskjed om at de ikke hadde noe videre bruk for programmet. De første videobåndene med "Doctor Who"-episoder som ble slettet inneholdt historien "The Highlanders". Disse ble slettet 9. mars 1967, kort tid etter at de ble kringkastet. Videre sletting og kasting av videobånd med "Doctor Who"-episoder fortsatte inn i 1970-årene. Til slutt var alle båndene med de 253 episodene fra 1960-årene slettet eller kastet. De siste båndene ble slettet i slutten av 1974 og inneholdt historien "Fury from the Deep". Til tross for dette hadde BBC Enterprises frem til 1972 nesten alle episodene på 16 mm-film. Fra ca. 1973 og frem til 1978 kvittet BBC Enterprises seg med mesteparten av sitt eldre materiale, inkludert mange episoder av "Doctor Who", frem til at plateprodusenten Ian Levine, som er en fan av serien, blandet seg inn. Enterprises' episoder ble vanligvis kastet fordi rettighetene til å vise dem hadde gått ut. Mange kringkastere verden over skiftet også fra svart-hvitt til fargesendinger i denne perioden og materialet i svart-hvitt ble ikke lenger sett på som lønnsomt. BBC Film Library hadde ikke noe ansvar for å lagre programmer som ikke ble laget på film og det var en uenighet med BBC Enterprises over hvem som hadde ansvarer for å lagre programmer på videobånd. Dette førte til at enorme mengder med materiale av eldre svart-hvittprogrammer ble slettet i BBCs forskjellige arkiv. Mens mange programmer ble slettet på denne måten er de tapte "Doctor Who"-episodene det kanskje mest kjente eksemplet på hvordan mangelen på en konsekvent arkiveringspolicy kan ha langsiktige konsekvenser. Mangelfullheten varierer og den er konsentrert på sesong 3–5. Noen historier mangler bare en episode mens andre mangler alle. Fra sesong 4 er det ingen komplette historier og fra sesong 5 er bare "The Tomb of the Cybermen" komplett. Den eksisterer fordi alle fire episodene ble returnert fra Hongkong. Alle historiene med den tredje Doktoren (Jon Pertwee, sesong 7–11) er komplette, men noen finnes bare i svart-hvitt eller som videobånd i NTSC-format. De første episodene av "Invasion of the Dinosaurs" og "Death to the Daleks" er de nyeste episodene som ble slettet. Sistnevnte ble returnert i NTSC-format og senere i originalt PAL-format på et bånd fra Dubai. I noen få år var episode en av "Invasion of the Dinosaurs" den eneste tapte episoden med Pertwee som Doktoren, før en svart-hvitt-kopi på 16 mm-film ble returnert til BBC i 1983 da den ble funnet hos en filmsamler. Alle episodene fra og med "Death to the Daleks" episode to finnes på original mastertape unntatt slutten av episode tre av "The Deadly Assassin" (1976). Denne biten ble fjernet etter en klage fra Mary Whitehouse, som var daværende president av National Viewers' and Listeners' Association. Episoden ble senere restaurert ved å bruke hjemmevideoopptak av den opprinnelige kringkastingen. Det ble en slutt på sletting av programmer i 1978 da muligheten for å selge dem på video begynte å bli mulig. I tillegg skulle programmer beholdes av historiske og kulturelle grunner. BBC Film Library ble omgjort til Film & Videotape Library og det skulle inneholde programmer på begge media. Film Library hadde da 47 episoder fra de seks første sesongene av "Doctor Who". De hadde tidligere hatt 53 episoder, men seks av dem hadde enten blitt kastet eller forsvunnet. Etter at episodene som fantes hos Enterprises ble overført til arkivet, var det totalt 152 episoder som manglet hos BBC. Etter flere forsøk på å finne episoder, ble dette antallet redusert til 108. Den mest ettertraktede tapte episoden er episode fire av "The Tenth Planet", som slutter med at den første Doktoren (William Hartnell) regenererer til den andre Doktoren (Patrick Troughton). En del av denne scenen finnes fordi den ble brukt i en episode av "Blue Peter" fra 1973, som ikke ble kastet. I forhold til andre BBC-serier fra 1960-årene har "Doctor Who" relativt mange episoder som fremdeles finnes. 145 av totalt 253 episoder fra disse årene finnes fremdeles. Dette er stort sett fordi episodene ble solgt til utlandet og man ser også dette på hvilke episoder som ble funnet. Sesong en og to er de sesongene det ble solgt flest kopier av og de mangler da også bare henholdsvis ni og to episoder. Mesteparten av disse episodene overlevde mest sannsynlig på grunn av at en del ble solgt til Algerie i 1973. De returnerte deretter episodene til BBC kort tid før slettingen av programmer opphørte. Sesong fire og fem ble solgt til færre land og har derfor bare en komplett historie tilsammen. Av alle seriene vist av BBC i 1960-årene, som er av en viss lengde, er det bare "Steptoe and Son" som har prosentvis flere overlevende episoder. Alle episodene av denne serien eksisterer. Noen finnes dog bare som hjemmevideoopptak tatt opp av skaperne av programmet. Andre programmer har få eller ingen eksisterende episoder. For eksempel finnes det ingen av de totalt 147 episodene av såpeoperaen "United!", som ble laget i perioden 1965–1967. "Doctor Who"s popularitet har også hjulpet til med å finne episoder av mindre populære serier. "Doctor Who" er også nesten unik fordi alle episodene fra 1970-årene eksisterer, mens andre serier som "Z-Cars" og "Dixon of Dock Green" har tapte episoder som ble laget så sent som 1975. Episodejakt. Etter at arkivet ble gjennomgått i 1978 har flere episoder blitt returnert fra diverse kilder. Forespørsler ble sendt til utenlandske kringkastere som hadde vist serien (især Australia og Afrikanske land som Nigeria). Flere av disse hadde fremdeles episoder som ble returnert til arkivet. "Tomb of the Cybermen" ble returnert på denne måten fra en kringkaster i Hongkong i 1992. Noen av episodene som ble returnert hadde blitt sensurert i 1960-årene i Australia og New Zealand fordi de var for voldelige eller skumle for de yngre seerne. Disse episodene var derfor ikke komplette. I oktober 1996 fant "Doctor Who"-fans Damian Shanahan og Ellen Parry en rekke av disse klippene i arkivene til den australske staten. Klippene hadde blitt sendt dit av ABC som bevis på at episodene hadde blitt sensurert. I 2002 fant Graham Howard i New Zealand også slike klipp fra historiene "The Wheel in Space" og "The Web of Fear". Flere episoder har også blitt returnert av private filmsamlere som har fått tak i episodene på forskjellige måter. For eksempel ble 16 mm-filmopptak av episode to av "The Evil of the Daleks" og episode tre av "The Faceless Ones" returnert til BBC av filmsamleren Gordon Hendry. Disse episodene hadde blitt kjøpt av Hendry for £8 stykket på et loppemarked i desember 1983. Han kjøpte episodene fordi han hadde sett på serien da han var yngre og han var ikke klar over hvor sjeldne de var. Den historien som det var minst sannsynlig at de ville få tilbake episoder fra var "The Daleks' Master Plan", som ikke ble solgt til utlandet. Australia fikk ett sett visningskopier av alle episodene utenom episode sju, som var en jule-episode, for å se om de skulle kjøpe den. De valgte å ikke gjøre det. Hva som skjedde med disse kopiene er uklart siden det ikke finnes noen dokumenter på om de ble beholdt av ABC eller sendt tilbake til BBC. Tre episoder fra denne historien ble funnet på 16 mm-film. To av dem dukket opp i en bygning tidligere eid av BBC og som hadde blitt kjøpt av en mormonsk menighet i begynnelsen av 1980-årene. De fant episodene i kjelleren mens de ryddet. Den tredje episoden ble returnert i 2004 av Francis Watson, som tidligere hadde jobbet som ingeniør hos BBC. Watson hadde tatt med seg episoden hjem i begynnelsen av 1970-årene. Han fant den mens han skulle kaste materiale ut fra et prosjektørtesterom hos BBCs Ealing Studios. Kort etter at det ble sluttet med å kaste programmer, lagde BBC en oversikt over hva som ikke fantes i arkivet og sendte forespørsler til National Film and Television Archive, som drives av British Film Institute, for å se om de hadde noe. Disse forespørslene resulterte i at historiene "The Dominators", "The Krotons" og "The War Games" ble returnert. Disse var alle på 16 mm-film bortsett fra episode tre av "The Dominators" som var på 35 mm. Episode fire og fem av denne historien hadde kommet fra utenlandske kringkastere og hadde blitt sensurert. Den ble senere restaurert ved å bruke filmkopier fra samlere og klippene funnet i Australia og New Zealand. Noen av de overlevende episodene hadde hele tiden eksistert hos BBC selv om selskapet selv ikke var klar over det. I august 1988 ble episode en, fire, fem og seks fra den seks episoder lange "The Ice Warriors" funnet i et skap hos Villiers House da BBC var i ferd med å flytte ut av bygningen. Da arkivet ble undersøkt i 1978 fantes også 47 episoder hos BBC Film Library i tillegg til de som BBC Enterprises hadde. Episodene hos Film Library var blant annet visningskopier av tilfeldige episoder som hadde endt opp der og noen av de få episodene som hadde blitt spilt inn på film før kringkasting istedenfor videobånd. Sistnevnte ble lagret i Film Library istedenfor i Engineering Department sammen med videobåndene. Selv om Film Library skulle lagre alle programmer som ble laget på film, hadde de ikke en komplett samling av slike "Doctor Who"-episoder. På den annen side var det også flere episoder i arkivet som ikke skulle være der. Blant annet hadde de 16 mm-kopier av de tre første episodene av "The Tenth Planet", som mest sannsynlig var visningskopier som hadde blitt sendt dit ved en feiltakelse istedenfor BBC Enterprises. De hadde også en kopi av den første innspillingen av den første episoden av "An Unearthly Child", som mest sannsynlig hadde blitt laget i 1963 og så sendt til arkivet. Denne episoden hadde aldri blitt vist på TV fordi den ble spilt inn på nytt før kringkasting. Film Library hadde også flere filmsekvenser som ble laget for å settes inn i episoder laget på video. Noen av disse, inkludert filmsekvensene fra de to første episodene av "The Daleks' Master Plan", eksisterer fremdeles. Det finnes bevis for at noen av disse sekvensene ble sett på som mindre verdifulle enn komplette episoder og de ble derfor kastet ut så sent som i begynnelsen av 1980-årene. Små klipp har også blitt funnet på 8 mm smalfilm tatt opp av en fan i Australia, som filmet enkelte scener fra TV-skjermen. Klipp fra noen tapte episoder finnes i andre programmer som fremdeles finnes. For eksempel brukte en episode av "Blue Peter" fra 1973 et klipp fra episode fire av "The Daleks' Master Plan" og et australsk program kalt "Perspectives: C for Computer" klipp fra "The Power of the Daleks". Et lengre utdrag fra historien "Galaxy 4" ble returnert av Jan Vincent-Rudzki i 1990-årene. Denne sekvensen hadde opprinnelig blitt tatt fra en visningskopi av den første episoden og brukt i dokumentaren "Whose Doctor Who" fra 1977. De hadde lastet resten av episoden og Vincent-Rudzki, som jobbet som rådgiver på dokumentaren, fikk beholde klippet. I 2005 ble to klipp til fra "The Power of the Daleks", sammen med et klipp av en allerede eksisterende scene i en høyere kvalitet, funnet i en episode av BBCs vitenskapsserie "Tomorrow's World" fra 1966. Disse klippene, som hver er mindre enn ti sekunder lange, ble oppdaget da en del av denne serien ble vist som en den av nostalgiserien "Sunday Past Times" på BBC Two. Noen av seerne som merke til klippene og informerte BBC. Selv om flere episoder fremdeles er tapte, finnes lydsporene til disse episodene i sin helhet og bevares av BBC. Disse opptakene ble gjort av seere og lyden ble ofte tatt opp ved å plassere mikrofonen ved TV-en. Kvaliteten på disse opptakene varierer stort, men ofte finnes flere opptak av samme episode slik at det er mulig å restaurere lydsporene. BBC Audio har gitt ut lydsporene til alle de tapte episodene på CD med forteller som beskriver som skjer. 20. april 2006 ble det kunngjort på "Blue Peter" at hvis noen fant en tapt episode, ville de få en dalek i full størrelse. Gjenfunnede episoder. Da BBC Film & Videotape Library og BBC Enterprises ble undersøkt i 1978, fantes ikke følgende 39 episoder i arkivene. De ble senere returnert til BBC via forskjellige kanaler som beskrevet ovenfor. For en liste over episoder som fremdeles er tapt, se Liste over ufullstendige Doctor Who-historier. Restaurering. Flere av de originale videobåndene med episoder fra første halvdel av 1970-årene ble slettet for å brukes om igjen. Noen få av disse episodene eksisterer derfor bare som svart-hvitt-kopier på film. Disse filmkopiene ble laget for å selge episodene til land hvor de fremdeles hadde svart-hvitt-sendinger. Fargekopier av disse episodene har dog blitt funnet i NTSC-format hos kringkastere i Nord-Amerika. De ble blant annet returnert fra BBCs kontorer i Toronto i Canada. Flere av disse episodene hadde også blitt vist av TV Ontario i slutten av 1970-årene. Det har også blitt funnet opptak gjort av en amerikansk seer i 1970-årene som ble returnert i begynnelsen av 1990-årene. Fargesignalet fra disse forskjellige kopiene ble brukt (sammen med vanlig fargelegging) til å fargelegge filmkopiene som BBC hadde. Historiene som ble restaurert på denne måten og nå eksisterer i farger heter "Doctor Who and the Silurians", "Terror of the Autons" og "The Dæmons". Videobånd i NTSC-format finnes for alle episodene av "The Ambassadors of Death", men de er ikke i god nok stand til at man kan gjennomføre en fullstendig restaurering. En ny prosess kalt Reverse Standards Conversion ble brukt for første gang på NTSC-båndene av "The Claws of Axos" for DVD-utgivelsen av denne historien i 2005. Denne prosessen brukes til å restaurere NTSC-bånd til noe som ligner på det originale båndet, som var i PAL-format. En annen teknikk som brukes på DVD-utgivelsene er VidFIRE. Den brukes på episoder som opprinnelig ble laget på video, men som nå eksisterer bare på film. Videobånd lagrer 50 delbilder i sekundet, som hver er tatt opp etter hverandre. To og to av disse blir satt sammen når en episode overføres til film. Dette fører til at episodene får mindre flytende bevegelser. VidFIRE kan regne ut og lage 50 separate delbilder fra filmkopien slik at episodene blir seende ut mer som de opprinnelig gjorde. Episode tre av "Planet of the Daleks" fantes bare som svart-hvitt-kopi på 16 mm-film. I 2006 ble det besluttet at episoden skulle fargelegges av Legend Films i California. I mellomtiden ble en prosess som kan hente ut fargepunktene fra billedrør på filmopptak utviklet. Denne ble kjørt på filmkopien av episoden og etter at episoden ble fargelagt, ble resultatet fra denne prosessen blandet med den fargelagte kopien for å få et best mulig resultat. Episoden ble gitt ut sammen med resten av historien og "Frontier in Space" på DVD i 2009. Rekonstruksjon. Det eksisterer også fotografier tatt av flere episoder via TV-skjermen av John Cura. Cura ble hyrt av BBC og skuespillere og produksjonsstaben for å dokumentere sendingen av mange de mest populære programmene fra 1940- til 1960-årene, inkludert "Doctor Who". Disse bildene ble kalt tele-snaps og ble vanligvis brukt til å selge BBC-programmer. Skuespillere, regissører og andre som jobbet på serien kjøpte bildene for å ha en kopi av det de har jobbet på før hjemmevideoopttakere fantes. I mange tilfeller er disse bildene det eneste visuelle som finnes av flere episoder. Siden slutten av 1990-årene har rekonstruksjoner av tapte episoder blitt utført av uoffisielle grupper som Loose Cannon Productions, som distribuerer dem gratis. Disse såkalte «recons» er basert på regissørens kameraskript og bruker en kombinasjon av lydsporet, filmklipp, fotografier, tele-snaps og gjenskapt materiale. Teknisk sett krenker dette BBCs opphavsrett til episodene, men recons har blitt tolerert så lenge de ikke selges og blir distribuert på analoge format som VHS. Offisielle rekonstruksjoner som bruker de samme metodene ble laget av BBC for videoutgivelsen av "The Ice Warriors". Denne historien mangler to episoder og det ble laget en 12 minutter langt sammendrag av disse episodene. Historien "The Tenth Planet" mangler bare den siste episoden og den ble rekonstruert for VHS-utgivelsen. DVD-settet "Doctor Who: The Beginning", som inneholder de tre første historiene, har en 30 minutter lang rekonstruksjon av den fjerde historien, "Marco Polo", som det ikke finnes noen filmklipp av. I juni 2005 ga BBC Audio ut en rekonstruksjon av "The Power of the Daleks", som en del av "MP3 CD"-serien med paraplytittelen "Doctor Who: Reconstructed". Den har det samme lydsporet som den tidligere lyd-CD-utgivelsen, men den har hele historien på en CD med tele-snaps og andre fotografier synkronisert til lydsporet med Adobe Flash. Filmklippene fra historien ble ikke inkludert. Det er også mulig å bare lytte til lydsporet på en MP3-kompatibel CD-spiller. Dette var den første og er hittil den eneste utgivelsen i denne serien. En utgivelse av historien "The Highlanders" var planlagt, men ble ikke gjennomført på grunn av dårlig salg. 6. november 2006 ble den åtte episoder lange "The Invasion" utgitt på DVD. Seks av episodene eksisterer og de to tapte ble animert av Cosgrove Hall. Selv om det ikke er en tapt historie, ble produksjonen av "Shada" i 1979 stoppet på grunn av en streik etter at flere scener hadde blitt spilt inn. Denne halvferdige historien ble preservert av produsent John Nathan-Turner fordi han håpet at historien kunne fullføres senere. Den ble tilslutt utgitt på video i 1992 med fortellerstemme av Tom Baker. Klipp fra "Shada" ble også brukt i historien "The Five Doctors" etter at Tom Baker takket nei til å spille i den. Foreldreløse episoder. Fra og med begynnelsen av 1990-årene begynte BBC å utgi lydopptak på kassett og CD fra historier hvor de fleste episodene er tapte. Disse har lenkemateriale spilt inn av skuespillere som har spilt i serien, inkludert Jon Pertwee, Tom Baker, Colin Baker, Peter Purves og Frazer Hines. Historier med bare en eller to tapte episoder har også blitt utgitt som komplette lydspor. Noen historier (slik som "The Evil of the Daleks") ble gjenutgitt i denne perioden med forbedret lydrestaurering, nyinnspilt lenkemateriale og med scener som ikke var med i tidligere utgivelser. Problemer med musikkrettigheter førte til at utgivelsen av "The Evil of the Daleks" ikke hadde all bakgrunnsmusikken fra originalversjonen. Denne musikken ble byttet ut. Alle lydsporene fra de tapte episodene er blitt utgitt med utbyttet musikk der det er nødvendig, mindre redigeringer for å gjøre episodene klarere og fortellerstemme. Jämshög. Jämshög er et tettsted i Olofström kommune i Blekinge län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 1 605 innbyggere. Kyrkhult. Kyrkhult er et tettsted i Olofström kommune i Blekinge län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 1 016 innbyggere. Gränum. Gränum er et tettsted i Olofström kommune i Blekinge län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 208 innbyggere. Vilshult. Vilshult er et tettsted i Olofström kommune i Blekinge län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 327 innbyggere. Listerby. Listerby er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 672 innbyggere. Kallinge. Kockums Jernverk i Kallinge, tidlig på 1900-tallet Kallinge er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. Det ligger ved E22 like nord for Ronneby. I 2005 hadde tettstedet 4 767 innbyggere. Kockums Jernverk lå her, men ble lagt ned i 1991. Her ligger det svenske luftforsvarets ving F 17 Kallinge, denne deles med Ronneby flygplats. Stedet ble dannet på siste halvdel av 1800-tallet, da Örmo Bruk ble flyttet fra Konga i Småland til fossen ved Kallinge. Kallinge bestod opprinnelig av to bygder, Häggatorp på vestre side av elven Ronnebyån, og Kalleberga på østre side. Bräkne-Hoby. Bräkne-Hoby er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 769 innbyggere. Backaryd. Backaryd er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Backaryd ligger cirka 17 kilometer nord for Ronneby. Eringsboda. Eringsboda er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 340 innbyggere. Eringsboda ligger nær grensen til Småland. Hallabro. Hallabro er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 252 innbyggere. Johannishus. Johannishus er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 773 innbyggere. Ronnebyhamn. Ronnebyhamn er et tettsted i Ronneby kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 464 innbyggere. Cichlasomatinae. Cichlasomatinae er en gruppe fisk som lever i ferskvann. De fleste søramerikanske og alle de mellomamerikanske ciklidene hører til denne gruppen. Alle artene har yngelpleie. Anton Omholt. Anton Thorkildsen Omholt (født 1861 i Kongsberg, død 11. februar 1925) var en norsk pressemann, embetsmann og politiker (V). Omholt tok lærerskoleeksamen i 1881 og juridisk embetseksamen i 1892. I 1894 blei han generalsekretær i Norges Venstreforening, et verv han hadde fram til 1903, avbrutt av noen år som redaktør for "Dagbladet". Han var amtmann i Nordlands amt 1908–13 og finansminister 1913–20. Etter dette hadde han embetet som stempelpapirforvalter. Smøla vindpark. Smøla vindpark er et vindkraftverk sørøst for Dyrnes i Smøla kommune i Møre og Romsdal. Vindparken er utbygget i to trinn. Trinn 1 ble påbegynt i 2001 og åpnet av Kong Harald V 5. september 2002. Trinn 2 ble påbegynt i 2004 og åpnet av Gro Harlem Brundtland 27. september 2005. Den samlede installasjon er på 150 MW og midlere årsproduksjon er 450 GWh. Parken består av 68 vindmøller; trinn 1: 20 2,0 MW turbiner og trinn 2: 48 2,3 MW turbiner. Anlegget er spredt over et areal på 18 km². Det er Norges største vindkraftverk, og da det åpnet var det Europas største landbaserte vindkraftverket, og kontrolleres fra Regionsentralen i Gaupne. Siden har mange andre vindkraftanlegg overgått det i størrelse. Kraftverket eies og driftes av Statkraft. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda er en tidligere distriktshøgskole, etablert i Volda i 1970. Skolen ble fra 1994 slått sammen med Volda lærarhøgskule til Høgskulen i Volda. Skolen utmerket seg med utradisjonelle studietilbud: medievitenskap, journalistikk, kateketutdanning og lokalsamfunnsstudier. Volda lærarhøgskule. Volda lærarhøgskule er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Volda i 1895. Skolen ble fra 1994 slått sammen med Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda til Høgskulen i Volda. Skolen var fra starten et privat drevet lærerseminar, men ble offentlig skole fra 1924. Forut for etableringen av lærerseminaret fantes det fra 1861 til 1880 en "Volda høiere Almueskole med annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere". Hällevik. Hällevik er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 776 innbyggere. Hörvik. Hörvik er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 776 innbyggere. Lörby. Lörby er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Nogersund. Nogersund er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 532 innbyggere. Fra Nogersund går det båt til Hanö. Norje. Norje er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 674 innbyggere. Heavy metal og hardrockfestivalen Sweden Rock Festival har siden 1998 blitt arrangert hver sommer i Norje. Ysane. Ysane er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 212 innbyggere. Valjeviken. Valjeviken er et tettsted i Sölvesborg kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 211 innbyggere. Pukavik. Pukavik er et tettsted i Sölvesborg- og Karlshamn kommune i Blekinge län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 283 innbyggere hvorav 157 i Sölvesborg kommune. Djursdala. Djursdala er et tettsted i Vimmerby kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Arnold Holmboe. Arnold Holmboe (født 11. mars 1873 i Beitstad i Malm, død 27. juli 1956) var en norsk forretningsmann, stortingsrepresentant og statsråd (V). Holmboe tok juridisk embetseksamen 1900. Han hadde advokatpraksis i Steigen, Harstad og Tromsø, før han blei direktør i Tromsø Sparebank fra 1913 til 1928. Han var medlem av Tromsø bystyre fra 1907 og ordfører i flere perioder. Han satt på Stortinget for Venstre i to perioder, 1922–24 og 1928–30. Han var innvalgt for de nordnorske byene (Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø). Holmboe var justisminister 1922–23 og finansminister 1924–26. Fra 1928 til 1943 var Holmboe direktør ved Vinmonopolet. Etter krigen var han medlem av Undersøkelseskommisjonen av 1945 og komiteen som granska Norges Banks virksomhet i okkupasjonsåra. Rumskulla. Rumskulla er et tettsted i Vimmerby kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 200 innbyggere. Tuna. Tuna er et tettsted i Vimmerby kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2006 hadde tettstedet 240 innbyggere. Svein Holden. Svein Holden (født 23. august 1973 i Fredrikstad) er en norsk jurist, kjent som statsadvokat og aktor i flere store rettssaker i Norge. Holden er cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1999. Han har arbeidet et år i Justisdepartementet. I perioden 2001–2005 jobbet han ved Oslo politidistrikt. Siden 2006 har han vært statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Han var aktor under rettssaken mot tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen. Sammen med statsadvokat Inga Bejer Engh er Holden aktor i rettssaken mot terrorsiktede Anders Behring Breivik. Barfleur. Barfeurs lokalisering ved Den engelske kanal. Barfleur er en liten fiskelandsby med havn og er en kommune i nordvestlige Frankrike i departement Manche i regionen Basse-Normandie. Rundt 600 mennesker bodde her i 1999. Barfleur er en av de minste franske kommunene langs Den engelske kanal, og karakteriseres seg selv som den vakreste landsby i Frankrike, en betegnelse fremmet av en uavhengig forening med det mål å fremme turisme til området. Etymologi. Våpenskjoldet for "Barfleur" peker på fisket som en viktig del av landsbyens historie. Gamle former var "Barbefloth" 1066-77; "Barbeflet" 1163; "Barbeflo" 1175, 1198; "Barflue" 1227; "Barefleu" 1317. Landsbyens navn er av anglo-norrøn opprinnelse hvor fellesnavnet i siste stavelse er angelsaksisk "-floth" og "-fleot", ble til "-fleu", deretter "-fleur" i betydningen elv, en elv som renner ut sjøen, tilsvarende i stedsnavn som Honfleur ("Hunefleth" 1025; "Hunefloth" 1062; "Honneflo" 1198; "Honflue" 1246; "Honnefleu"), Harfleur ("Harofloz" 1006; "Harofloth" 1025; "Herolfluoth" 1035); Fiquefleur; Vittefleur; Cremanfleur og Gerfleur. Det første elementet i navnet synes å være navnet på en person, Barbet, finnes også i Barbeville noen km unna, og har hyppig frekvens i Normandie, og kan oversettes til eller fra det norrøne Skeggi (Equiqueville, Ecuqueville...) Historie. "Det hvite skip" går på grunn og synker utenfor Barfleur, illustrasjon fra 1100-tallet. I middelalderen var Barfleur en av de viktigste havnene for innskipningen til England. Diverse. Omtrent 3,2 km lengre nord er Cape Barfleur med et fyrtårn som er ca 70 meter høyt. En ferge fra Bretagne er oppkalt etter landsbyen og opererer ifra nærliggende Cherbourg-Octeville til Poole i England. Bergkvara. Bergkvara er et tettsted i Torsås kommune i Kalmar län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 974 innbyggere. Söderåkra. Söderåkra er et tettsted i Torsås kommune i Kalmar län i Sverige. I 2006 hadde tettstedet 963 innbyggere. Nizjnekamsk. Nizjnekamsk (russisk: Нижнека́мск, tatarisk-kyrillisk: Түбән Кама, tatarisk-latinsk: "Tübän Kama") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger rundt 180 km øst for Kazan. Innbyggertall: 225 399 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1961 som en bymessig bosetning kalt Nizjnekamskij, i forbindelse med byggingen av Nizjnekamskneftekhim petrokjemiske industrikompleks. Den fikk innvilget bystatus i 1966, under det nye navnet Nizjnekamsk. Den er fortsatt et viktig senter for den petrokjemiske industrien. Rhys ap Tewdwr. Rhys ap Tewdwr (født før 1065 – død 1093) var en konge eller prins av Deheubarth i vestlige Wales og et medlem av Huset Dinefwr, en familie som nedstammet fra Rhodri den store. Han var født i dagens Carmarthenshire og døde i slaget ved Brecon i april 1093. Familie. Rhys ap Tewdwr gjorde hevd på tronen til Deheubarth etter at hans andre fetter Rhys ab Owain døde i slaget mot Caradog ap Gruffydd i 1078. Han var et barnebarn av Cadell ab Einion ab Owain ab Hywel Dda. Han ble gift med Gwladys verch Rhiwallon, datter av Rhiwallon ap Cynfyn av Huset Mathrafal fra Powys, som han hadde fire sønner med, Gruffydd, Hywel ap Rhys, Goronwy og Cadwgan, og i tillegg en datter ved navn Nesta eller Nest. Tidlig styre. I 1081 invaderte Caradog ap Gruffydd kongeriket Deheubarth og drev Rhys på flukt og til å søke asyl i St Davids katedralen. Rhys klarte imidlertid å få til en allianse med Gruffydd ap Cynan som søkte å gjenvinne tronen i Gwynedd, og i slaget ved Mynydd Carn det samme året beseiret de og drepte Caradog ap Gruffydd og hans allierte Trahaearn ap Caradog fra Gwynedd og Meilyr ap Rhiwallon. Underkastet normannerne. Det samme året besøkte Vilhelm Erobreren Deheubarth, tilsynelatende på en pilegrimsreise til St David's, men også for å framvise sin makt, reiste vidt omkring i Wales, og det synes som om han kom til en overenskomst med Rhys. Rhys betalte ham hyllest og ble henvist til sin besettelse Deheubarth. Rhys betalte Vilhelm 40 pund i året for sitt kongedømme, sikret seg således gode framtidige forbindelser med den normanniske overherren som varte til slutten av hans liv. Rhys var tilsynelatende tilfreds med denne ordningen ettersom det betydde at han kunne konsentrere seg om sin sjalu walisiske medprinser. Intern konflikt. I 1088 angrep Cadwgan ap Bleddyn fra Powys hans rike Deheubarth og tvang Rhys til å flykte til Irland. Imidlertid kom Rhys tilbake det samme året med en flåte fra Irland og beseiret mennene fra Powys i et slag hvor to av Cadwgans brødre, Madog og Rhiryd, ble drept. I 1091 møtte Rhys en annen utfordring i form av et forsøk på å plassere Gruffydd, sønn av Maredudd ab Owain, på tronen av Deheubarth. Rhys ble tvunget til beseire opprørerne i et slag ved St. Dogmaels og hvor Gruffydd ble drept. Død. Rhys klarte å stå imot den økende normanniske presset som fulgte i slutten av Vilhelms regime i 1087 og fra til 1093 da han ble drept ved Brecon av normannere ledet av Bernard de Neufmarche. Etterfølger. Rhys’ sønn Gruffydd arvet deler av Deheubarth, men Rhys’ død førte til at normannere tok over det meste av kongedømmet og med Gruffydd etterlatt med et lite område å styre. Rhys’ datter, Nest ferch Rhys, var en legendarisk skjønnhet, og kvinnerovet av henne fra ektemannens festning ved Cenarth Bychan (muligens Cilgerran Castle eller Carew Castle, begge er i Pembrokeshire) startet en borgerkrig i Wales. Owen Tudor og James A. Garfield er blant de som hevder å nedstamme fra Rhys ap Tewdwr. Kalmarunionens flagg. Kalmarunionens flagg, ble i 1430 forsøkt innført av kong Erik av Pommern og var gult med et rødt kors, trolig etter mønster av Dannebrog og med fargene fra det norske riksvåpenet. Fra midten av 1990-årene til 2007 brukte man på Orknøyene et tilsvarende flagg til å symbolisere øygruppen. I 2007 ble det valgt et nytt flagg, og ”Kalmarunionens flagg” står dermed igjen entydig til disposisjon for de som måtte ønske å bruke det. Den svenske kirkes flagg minner i stor grad om Kalmarunionens flagg. Nordens nasjonale flagg. De nasjonale flaggene i norden teller både stats- og områdeflag. Blant dem kan nevnes: Danmarks flagg, Finlands flagg, Færøyenes flagg, Grønlands flagg, Islands flagg, Norges flagg, Samisk flagg, Sveriges flagg og Ålands flagg. Engelsk toy terrier. Engelsk toy terrier (FCI# 013), som også kalles black and tan toy terrier er en liten terrier som opprinnelig stammer fra Storbritannia, der den blant annet har vært benyttet til bekjempelse av rotter. Opprinnelse og alder. Engelsk toy terrier er et resultat av avl på såkalte black and tan terriere (en nå utdødd britisk terriertype som er kjent fra beskrivelser tilbake til 1500-tallet, og i flere fargevarianter enn hva navnet skulle tilsi). Engelsk toy terrier ble imidlertid formet spesielt på 1800-tallet, da det i en periode ble svært populært med miniatyrhunder i England. Noen hevder også at italiensk mynde ble benyttet for å oppnå ønsket størrelse, men dette er svært usikkert. "Miniatyr Black & Tan-terrierklubb" ble startet på Crufts utstilling i 1938 i Storbritannia. I 1960 byttet hunderasen navn til "English Toy Terrier (black and tan)", som altså ble til "engelsk toy terrier" på norsk. Rasen har vært mest populær i hjemlandet og i USA og Finland, men den regnes allikevel som sjelden. Som følge av dette er innavlsgraden i visse linjer svært høy. Rasen er også plaget av tannmangel, som i mange tilfeller kan være betydelig. Siden 1950-tallet har oppdrettere spesielt konsentrert seg om å forbedre rasens helse og utseende. Noen kynologer mener at engelsk toy terrier finnes i avlslinjene til både yorkshire terrier og dvergpinscher. Den britiske rasestandarden er fra 8. juni 1988 og ble sist revidert den 2. februar 1998. Utseende, anatomi og fysikk. Engelsk toy terrier er en velbalansert, elegant og kompakt liten hund, med glatte og tørre linjer. Hodet er langt, smalt, kileformet uten fremtredende kinnmuskulatur. Skallen er flat. Ørene er ansatt høyt på bakhodet og står forholdsvis tett og er tilspisset. De bæres opprettstående fra hunden er omkring 9 måneder gammel. Halsen er lang, elegant og lett buet (uten løshud). Kroppen er kompakt og harmonisk bygget, brystet smalt og dypt med godt buede ribben, lendet godt hvelvet. Pelsen er kort, tykk, tett og skinnende i fargen sort (ibenholt) og tan (dyp, varm kastanje). Idealhøyden er 25-30 centimeter og idealvekten 2,7-3,6 kilogram. De fleste individer er i dag større enn standarden og også kraftigere bygget enn hva denne tilsier. Noen hunder blir opp mot 40 cm høye og 7-8 kg tunge, men dette ikke er ønskelig. Bruksområde. Engelsk toy terrier ble opprinnelig brukt som selskapshund og brukshund, helst til å bekjempe skadedyr som mus og rotter. I dag er den først og fremst en gøyal familiehund og en sjelden utstillingshund. Lynne og væremåte. Engelsk toy terrier er en livlig, energisk og pågående terrier som passer for folk som liker å mosjonere. Som terriere flest er den våken og vaktsom ovenfor fremmede. Pelsen trenger normalt stell. UEFA-cupen 1971/72. UEFA-cupen 1971/72 ble vunnet av Tottenham med 3-2 over Wolverhampton Wanderers sammenlagt. Dette var UEFA-cupens første sesong. 2. kamp. "Tottenham UEFA-cupmester 1972 med 3-2 sammenlagt" Østfold distriktshøgskole. Østfold distriktshøgskole er en tidligere distriktshøgskole, etablert i Halden i 1977. Skolen ble fra 1994 slått sammen med fire andre høgskoler til Høgskolen i Østfold. Skolen tilbød studier i EDB og økonomiske/administrative fag. Hafslund Nett. Hafslund Nett AS er et selskap i Hafslund-konsernet, eid av Hafslund ASA, og er Norges største nettselskap og det femte største i Norden med om lag 545 000 kunder i sitt forsynings- (og monopolområde) som omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Hafslund Nett eier og forvalter regional- og fordelingsnett i Oslo, i størstedelen av Akershus (kommunene Asker, Aurskog, Bærum, Eidsvoll, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nes, Nannestad, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker, Vestby og Ås), samt i deler av Østfold (Rygge og Råde). I tillegg eier og driver Hafslund regionalnettet i Østfold. Selskapet har sitt hovedkontor i Oslo. Havsteinbanen. Havsteinbanen er banen til Sverresborg IF. Den ligger i John Skaarvolds vei og har plass til ca 5000 tilskuere. Banen er av typen gammelt kunstgress, men det er nylig blitt lagt gummi, istedet for sand der. Per Berg Lund. Per Berg Lund (født 14. oktober 1878 i Kristiania, død 1954) var en norsk jurist, embetsmann og politiker (Venstre). Lund tok juridisk embetseksamen i 1902 og virket i mange år som advokat. Han var borgermester i Trondheim 1926–33, med unntak av en periode som statsråd. Lund var finansminister 1928–31 og 1933–34. Etter dette var han direktør for skattevesenet fram til 1948. Iron Man (film). "Iron Man" er en amerikansk superheltfilm fra 2008 basert på den fiktive Marvel Comics-karakteren Iron Man. Filmen er regissert av Jon Favreau, og handler om Tony Stark (Robert Downey Jr.), en industri-milliardær som blir tatt til fange av terrorister i Afghanistan. Beordret til å bygge en missil for dem, bruker Stark i stedet sine evner til å bygge en drakt av stål og klarer å rømme. Tilbake i Amerika videreutvikler Stark jerndrakten sin og blir den teknologisk avanserte superhelten Iron Man. Filmen hadde premiere på Greater Union teater 14. april 2008. Filmen hadde verdensomspennende premiere den 30. april 2008. Iløpet av åpningshelgen tjente filmen inn 100,7 millioner amerikanske dollar. Filmen tjente også inn 96,7 millioner USD i 57 land utenfor USA, noe som til sammen utgjør en verdensomspennende omsetning på 201 millioner USD. Telepati. Telepati, også kalt tankeoverføring og tankelesning, er det å få vite om en annen persons tanker og følelser uten å bruke kjente sanser, det vil si oppnå direkte mental kontakt med en annen person uten at man meddeler seg ved hjelp av språk, koder, tegn eller andre fysiske signalformer. Studier av telepati er en viktig del av parapsykologien, et fag der en bedriver systematisk forskning på overnaturlige fenomener, særlig ekstrasensorisk persepsjon. Gjennom årene er det blitt utført flere vitenskapelige eksperimenter uten at man har klart å påvise at telepati virkelig eksisterer. Positive resultater har senere vist seg å bero på metodefeil, eller de har ikke latt seg repetere av uavhengige forskere. Dette gjør at studier av telepati generelt betraktes som en pseudovitenskap. Telepati er imidlertid beskrevet i mange religiøse tekster, og innen skjønnlitteraturen, først og fremst innen science fiction og fantasy. Telepati som underholdningstriks kalles vanligvis "tankelesning" og foregår ved at en tryllekunstner skal gjette hva en tilfeldig person blant publikum har tenkt. Ofte får tankeleseren hjelp av et medium som er hans eller hennes assistent og som skal formidle tankene fra publikummeren. Slike tryllekunstnere kan benytte et skjult kodespråk mellom tankeleser og medium, avtalt spill med en tilsynelatende tilfeldig tilskuer, god kjenneskap til å se og tolke små, psykologiske reaksjoner og manipulering av offerets underbevissthet gjennom avledninger og antydninger. Ikke sjelden bruker en også fingerferdighet, for eksempel for å bytte ut lapper der en på forhånd skal ha skrevet svaret. Underholdning med tankelesing, hypnose og andre «paranormale» fenomener kan omtales som mentalisme. Filippo Tommaso Marinetti. Filippo Tommaso Emilio Marinetti (født 22. desember 1876 i Alexandria i Egypt, død 2. desember 1944 var en italiensk ideolog, dikter, redaktør og grunnlegger av den futuristiske bevegelse tidlig i det 20. århundre. Marinetti er kjent som forfatteren av det futuristiske manifest, som han skrev i 1908 og fikk trykket på forsiden av den franske avisen Le Figaro. I "Futurismens grunnleggelse og manifest" erklærte han: «Kunst (...) kan ikke være noe annet enn vold, grusomhet og urettferdighet». Videre forfekter teksten et enhetlig forhold mellom liv og kunst. Marinetti forsto vold ikke bare som en metode for å skape en estetisk effekt, men som en iboende del av selve livet. Georg Sorel, hvis tanker gjorde seg gjeldende i hele det politiske spektrum fra anarkisme til fascisme, sluttet seg til dette og argumenterte for viktigheten av vold. Futurismen hadde både fascistiske og anarkistiske elementer; Marinetti selv ble senere en aktiv tilhenger av Mussolini. Marinetti skal ha kommet opp med sine futuristiske ideer etter å kjørt av veien i bilen sin; han viser til ulykken i manifestet: han ble hjulpet opp av grøften som en ny mann. Han skisserte et nytt og høyst revolusjonært program for sine venner, et program som innebar at de skulle brenne alle broer til fortiden, «ødelegge museene, bibliotekene, akademier av enhver type» og synge om «store folkemengder, rusa på arbeid, på nytelse eller på opprør». «Vil lovprise krig – verdens eneste hygiene – militarisme, patriotisme, frihetsskapernes destruktive aksjoner, vakre ideer det er verdt å dø for, og kvinnehat.» Det futuristiske manifest ble lest og diskutert over hele Europa, men Marinettis først futuristiske verker ble ikke videre vellykket. Premierene på stykket "Le Roi Bombance" ("Den festende kongen ") ble forstyrret av høylydt buing fra publikum, og fra Marinetti selv, som slik introduserte et annet essensielt element i futurismen: «ønsket om å bli buet på». Marinetti utkjempet allikevel en duell med en kritiker han mente var for krass. Da Adolf Hitler i 1938 tok med futuristiske verker i en utstilling med det nazistisk propaganda omtalte som "entartete Kunst", overtalte Marinetti Mussolini til å ikke slippe utstillingen inn i Italia. Trondheim ingeniørhøgskole. Bygningen til Trondheim yrkesskole på Kalvskinnet ble overtatt av ingeniørskolen etter at yrkesskolen flyttet til Brundalen 1973. Trondheim ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Trondheim i 1912 under navnet "Trondheim tekniske mellomskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen ble opprettet i bygningene etter og av lærerne fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt da denne ble nedlagt og videreført som Norges Tekniske Høiskole. Skolen hadde fra først lokaler i Munkegata 1 ("i dag byens rådhus"), og flyttet i 1930 inn i lokalene på Kalvskinnet hvor undervisningen fremdeles drives under det nye navnet. Endret navn til "Trondheim tekniske skole" i 1936. I 1977 ble fikk skolen høgskolestatus og navnet ble Trondheim Ingeniørhøgskole. Bent. Bent er en opprinnelig dansk kortform av mannsnavnet "Benedikt", som har opprinnelse i latinske "benedictus", «velsignet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Benoît Lamy. Benoît Lamy (født 19. september 1945 i Arlon, provinsen Luxembourg, død 15. april 2008 i Braine-l'Alleud, Vallonsk Brabant) var en belgisk manusforfatter og regissør. Hans filmdebut "Home Sweet Home" med Claude Jade og Jacques Perrin i hovedrollene vant en Diploma-pris på Moskva filmfestival. Den ble også nominert til en Golden Prize og mottok 14 internasjonale priser fra Montréal til Teheran. Sammen med Gabrielle Borile vant filmen deres, "Combat de fauves" (1997), en Golden Bayard ved den internasjonale filmfestivalen for for franskspråklige filmer i Namur. Skyllebolle. En skyllebolle er en liten bolle som enten er av glass eller metall. Den er fylt med lunkent vann og en sitronskive. I mange restauranter plasseres den på en asjett sammen med en serviett. Slike boller kan benyttes av gjester som spiser hummer, reker eller artisjokk, og som blir grisete på fingrene av å være i berøring med maten. Fransk servering. Fransk servering kommer fra Frankrike. Den går ut på at en servitør byr frem fatet med mat til gjesten, som forsyner seg med det han vil ha. Det blir ofte regnet som den fineste formen for servering. Fra gjestens side kan det være en fordel å bli servert på denne måten, siden hun kan forsyne seg med det hun selv ønsker. Fra servitørens side kan det ha noen ulemper. Det er blant annet tidkrevende når servitøren må gå rundt med fatet til alle gjestene og vente på at de forsyner seg selv. Dessuten kan de som blir servert sist oppleve at det blir lite garnityr igjen. Engelsk servering. Engelsk servering kommer fra England og går ut på at servitøren forsyner gjesten. Denne måten å servere på er den raskeste måten å servere mat på. Ulempen er selvfølgelig at gjesten ikke i samme grad som ved fransk servering kan velge selv hvor mye man vil ha. Amerikansk servering. Amerikansk servering har i mange år vært den mest benyttede serveringsmåten. Den går ut på at maten blir anrettet på tallerkenen på kjøkkenet, og blir derfor ofte kalt tallerkenservering. Etter at maten er anrettet på tallerkenet er det servitørens jobb å bringe maten ut til gjestene. Det er viktig at tallerkenen er pent anrettet, og at det ikke er sølt mat på kanten. Russisk servering. Russisk servering er fra Russland og blir ofte benyttet ved servering av matretter som enten er transjert eller flambert. Det er servitørens jobb å anrette maten på tallerkener og servere maten. Servering. Servering er et begrep som brukes om det arbeidet som utføres av en servitør og om det å bli servert. Det finnes mange måter å servere og å bli servert på. Måtene varierer med hvilken anledning det er, og hva slags mat som skal serveres. Uansett hvordan maten serveres er det aller viktigste at maten blir anrettet på en pen og ordentlig måte og at gjesten opplever å bli servert på en tilfredsstillende måte. Scipio den yngre. Publius Cornelius Scipio Aemilianus Africanus minor, kjent som Scipio den yngre, (født 185 død 129 f.Kr.) var en romersk hærfører og statsmann. Han var sønn av Lucius Aemilius Paulus og adoptiv-barnebarn av Scipio Africanus. Som sin adoptivfar var han meget begavet og dyrket gresk kultur. Han var konsul 147 og endte den tredje puniske krig (149-146), som medførte at Karthago ble fullstendig ødelagt. Ble på ny valgt til konsul 134, og ved erobringen av Numantia 133 avsluttet han krigen i Spania med seier for romerne. Halbe. Halbe i Spreewald ca 60 km syd-øst for Berlin Minnesmerke for de anslagsvis drepte under kampene ved Halbe i april 1945 Halbe er en liten by med rundt innbyggere (2006) i distriktet Dahme-Spreewald i Brandenburg i Tyskland. Den ligger rett ved Spreewald og omtrent 60 km sør for Berlin. Området er mye benyttet som ferie- og rekreasjonsområde for innbyggerne i Berlin med omegn Slaget ved Halbe. Under andre verdenskrig ble Halbe kjent for "Slaget ved Halbe" som sto i de siste dagene i april 1945, i skogsområdene nær byen Halbe og var en del av slaget om Berlin. Med ca 80 000 mann under sin kommando ble den 9. arme under general Theodor Busse omringet av russiske styrker. Busse forsøkte å bryte ut gjennom de russiske linjene for å møte tyskernes 12.arme under general Walther Wenck, som angrep området fra vest. Intensjonen var at de to armeene så skulle bryte ut av den russiske omringingen sammen, for så å overgi seg til amerikanerne ved Elben. Samtidig ville de bryte den russiske beleiringen av Berlin. Den tyske krigskirkegården i Halbe Det antas at bare ca tyske soldater klarte å bryte ut og overgi seg som planlagt. Resten ble drept i forsøket og ca tyske soldater ligger begravet på krigskirkegården i Halbe, en av Tysklands største. Reflekterende team. Reflekterende team er en behandlingsform som er mye brukt innen familieterapi, men også innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Metoden brukes når det er flere deltakere i terapi. Det reflekterende teamet, som består av to eller flere terapeuter, lar klientene først få snakke sammen uforstyrret. Deretter kommenterer og diskuterer teamet det de ser og hører. Ved å lytte til hverandres samtaler og refleksjoner kan både behandlere og klienter lettere finne løsninger på problemene. Bakgrunn og metode. Tradisjonen ble utviklet av psykiater Tom Andersen og det såkalte Tromsø-teamet på 1980-tallet og sprang ut av misnøye med språket i datidens psykiatripraksis. Misnøyen gjaldt psykiatriens fokus på det patologiske, det som sviktet og mislyktes. Andersen utviklet en tilnærming hvor vektleggingen av anerkjennelse og mellommenneskelig berøring er det dominerende. Det mellommenneskelige perspektivet står i fokus. Eksempelvis vil en med utgangspunkt i et symptom ikke lete etter årsaker inne i mennesker, men i det sosiale systemet eller sammenhengen de står i. En annen pioner var psykolog Jaakko Seikkula, som fokuserte på behandling eller oppfølging av psykotiske pasienter. Målet var å snakke folk ut av psykosen ved å bytte ut fagspråket med et alminnelig hverdagsspråk som folk kjenner seg igjen i og som oppleves som mindre farlig. Psykosen ble sett på som et uttrykk for livserfaringer som det ubearbeidet ikke finnes annet språk en hallusinasjoner og vrangforestillinger for. Seikkula la svært stor vekt på åpen dialog mellom pasientene, behandlere og nettverket rundt pasientene. Behandlere i et reflekterende team tar avstand fra ekspertrollen, der eksperten stiller seg utenfor klientene som en uavhengig, objektiv observatør. Tanken er at en slik avstand prinsipielt ikke er mulig, ettersom terapeuten selv blir en del av systemet og derfor ikke kan være objektiv. I et reflekterende team inntar behandlere en posisjon der de faktisk ikke vet svarene, og gjensidig påvirkning og samskaping mellom klienter og terapeuter vektlegges. Målet er at pasient og behandler sammen konstruerer en foretrukket eller ønsket virkelighet. Forandring kommer i stand ved et menneskes egne iboende krefter. Reflekterende team er inspirert av et sosialkonstruksjonistisk perspektiv. Sentralt i denne postmodernistiske tradisjonen er at språk gir makt, og at det ikke fins en objektiv virkelighet. Mening er lokalisert i språket og skapes gjennom språklig utveksling mellom individer. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det». Også musikalske aspekter ved språket som tonefall, tempo og intensitet skaper bevegelse. Det å finne en løsning er ikke like viktig som det å være i språket og skape nye forståelser og meninger. Teorien er at klientene selv finner løsninger, ved å lytte til det de selv sier, samt hva de hører teamet reflekterer over. Klienten kan beveges til et nytt sted gjennom denne prosessen, og terapeuten har ikke kontroll over hvor veien går. I prosessen blir klienten brakt inn i et annerledes lytteperspektiv hvor han/hun ikke behøver å planlegge svar, men kan ta inn over seg det de andre sier. Forsvaret blir lagt ned, og erstattes av «oppmerksomt nærvær». Andre typiske trekk ved behandlingsformen er vektlegging av det positive og spørsmål, fremfor patologi og bastante meninger. Georgij Gapon. Georgij Apollonovitsj Gapon (russisk: Георгий Аполлонович Гапон; født i nærheten av Poltava, død i Ozerki ved St. Petersburg) var en russisk ortodoks prest og populær fagforeningsleder som rundt 1905 bygget opp en fagforening i St. Petersburg. Presten, politiagenten og fagforeningslederen Gapon var mannen som i 1905 ledet en arbeiderdeputasjon til tsarens Vinterpalass, det resulterte i en massakre på demonstrantene, i ettertid kjent som den blodige søndagen. Støy (musikk). Støy er en musikksjanger som bruker lyder som under normale forhold vil kunne oppfattes som bråk, som grunnelement. "Støy" kan lett forveksles med "lydkunst". Forskjellen på disse er at lydkunst fokuserer på særpreget ved hver enkelt lyd, mens støy dreier seg om den støyende effekten av alle musikkens elementer. Lydkunst. Lydkunst er en samlebetegnelse for flere tendenser innen musikk og billedkunst i det tjuende og tjueførste århundret. Lydkunsten regnes ofte som en tverrfaglig og intermedial kunstform, noe som har ført til at definisjonene av hva som faller innenfor eller utenfor feltet varierer. I Norge brukes vanligvis begrepet for å dekke kunst som benytter lyd som materiale i en billedkunstkontekst. Lydkunst er et svært bredt felt, med kunstnere som arbeider med bl.a. eksperimentell musikk, lydskulptur, installasjon, performance, radiokunst, høyttalerinstallasjoner, elektronisk kunst og feltopptak. Herostratos. Herostratos fra Efesos var en gal ungdom som tente på Artemis-tempelet i Efesos i år 356 f. Kr. for å oppnå berømmelse. Han har gitt opphavet til uttrykket herostratisk berømmelse. Byen vedtok at han ikke skulle nevnes ved navn forbundet med dødsstraff for å forhindre lignende tilfeller. Han ble henrettet samme år. Zhou Xun. Zhou Xun (kinesisk: 周迅, pinyin: "Zhōu Xùn"; født 18. oktober 1974 i Quzhou i Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerske, sangerinne og fotomodell. "The United Nations Development Program" (UNDP) utnevnte i april Zhou Xun til sin første "National Goodwill Ambassador" med særlig fokus på å fremme miljømessig bærekraft. Alfredo Guzzoni. Alfredo Guzzoni (født 12. april 1877 i Mantova i Lombardia, død 1965 i Roma) var en italiensk general under andre verdenskrig. Han ledet den italienske innmarsjen i Frankrike under felttoget i Frankrike i 1940 og aksemaktenes forsvar av Sicilia under den allierte Operasjon Husky i 1943. Senere i krigen var han øverstkommanderende for Armégruppe Liguria, de militære styrkene under Benito Mussolini i Den italienske sosialrepublikk. Disse besto både av italienske og tyske enheter. Almetjevsk. Almetjevsk (russisk: Альме́тьевск, tatarisk (kyrillisk): Әлмәт, tatarisk (latinsk): "Älmät") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Zaj (ei sideelv til Kama), rundt 230 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 140 437 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en bosetning ved et anlegg for behandling av råolje. Bystatus ble innvilget i 1953. Almetjevsk er et viktig senter for den russiske oljeindustrien. Den er et av startpunktene for den store Druzjba-rørledningen mot vest. Andre rørledninger fører til Nizjnij Novgorod, Samara og Subkhankulovo. Verdens bok- og opphavsrettsdag. Stabel av tyske bidrag til verdenslitteratur og tenkning Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt Verdens bokdag) markeres 23. april. Det ble vedtatt av generalforsamlingen til UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, kultur og kommunikasjon) i 1995. Målet med Verdens bok- og opphavsrettsdag er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon. Verdens bok- og opphavsrettsdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, hvor man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn. Verdens bok- og opphavsrettsdag blir feiret i mer enn hundre land over hele jorden. I Norge har man feiret Verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet. Storhertugdømmet Baden. Storhertugdømmet Baden var en stat i det sør-vestlige Tyskland ved Rhinen, som eksisterte fra 1806 til 1918. PS10. Det 11 megawatt soltårnet PS10 produserer elektrisitet ved å fokuserer lys fra sola med 624 store bevegelige speil kalt heliostater. PS10 er navnet på et solkraftverk, og Europas første kommersielle soltårn som er i drift fra mars 2007 nær den solfylte, spanske byen Sevilla. Soltårnet har en produksjonseffekt på 11 MW ved hjelp av 624 store, bevegelige speil kalt «heliostater». Speilene ble levert av Abengoa; mottakeren, som speilene fokuserer på, ble designet og bygd av Tecnical-Tecnicas Reunidas, et spansk ingeniørselskap; og selve strukturen ble designet og bygd av ALTAC et tredje spansk ingeniør- og konstruksjonsselskap. Hver av de 624 speilene har en overflate på 120 kvadratmeter, som gir en total reflektiv overflate på 74 880 m² som konsentrerer solstrålene til toppen av det 115 meter høye soltårnet der mottakeren er plassert. Mottakeren er 4 paneler med rør fylt av vann. Når solen blir fokusert på disse panelen blir vannet omdannet til damp som kan utnyttes til å drive en turbin i en dampsyklus. I PS10 skjer dette under relativt lave temperaturer og trykk, 250°C og 40 bar. Kraften som produseres er tre ganger dyrere enn fra konvensjonelle kilder, men det forventes at prisene skal falle, slik de har gjort med vindkraft, etter hvert som teknologien blir bedre. PS10 er det første av en serie solkraftverk som er tenkt bygd i samme område. Planene går ut på at området skal få en samlet produksjon av solenergi på over 300 megawatt innen 2013. Målet skal nås ved å bruke et mangfold av teknologier, deriblant soltårn, disker og trau. De to første anleggene som ble realisert på Sanlucar la Mayor er PS10 og Sevilla PV, en solcellepark. I tillegg er PS20 fullført kloss inntil PS10-anlegget. PS20 bygger på den samme teknologien som PS10, men er større og mer effektiv. Som navnet antyder har PS20 en produksjonskapasitet på 20 MW. Internasjonalt normalisert ratio. Internasjonalt normalisert ratio (blodets koagulasjonstid (størkningstid)) forkortes ofte som INR og er en normalisert verdi for protrombintiden (PT) normert etter WHO sin standardprøve. Jo høyere INR, desto lengre tid bruker blodet på å koagulere. INR-verdien forteller således hvor effektivt blodet antikoagulerer ved tidspunkt for blodprøven. Målinger av INR er viktige ved behandling av blodpropp, der en bruker antikoaguleringsmidler for å løse dem opp. Samtidig må behandlingen balanseres mot risiko for større blødninger som blir vanskeligere å stoppe. Israels organisasjonsliv. Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Fagforeninger. Av fagforeninger i Israel finnes det flere store, hvorav den største er Histadrut. Histadrut – etablert i desember 1920 i Haifa – er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel. Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under Palestinamandatet og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. Denne fagforeningen hadde omtrent 4400 medlemmer i 1920 og vokste til 8394 allerede i 1922, noe som var omtrent halve den jødiske arbeiderklassen. På sitt høyeste hadde foreningen 1 600 000 medlemmer, noe som var mer enn én tredjedel av Israels befolkning og 85 % av alle lønnsmottakere. Videre, med den økende liberaliseringa av Israels økonomi på 80-tallet, har medlemstallet sunket til 650 000, som er dagens medlemstall. Israel Union for Environmental Defense (IUED) er en israelsk miljøaktivistgruppe og fagforening grunnlagt i 1990. IUED er en medlemskapsorganisasjon, og har over 4000 medlemmer og en stab på 27 som innbefatter blant annet advokater, forskere spesialisert med tanke på luft- og vannkvalitet og avfallshandteringspesialter. IUED er ansett som Israels mest innflytelsesrike miljøvernsorganisasjon. National Labour Federation in Eretz-Israel (NLF) er et annet uavhengig israelsk fagforbund. Det ble grunnlagt i 1934 og har sete i Tel Aviv. I motsetning til Histadrut tror disse på atskillelse mellom arbeidsgivere og fagforeninger. De kjennetegnes ved oransje og burgunderrøde farger, og støtter Likud, i følge ICTUR. Religiøse organisasjoner. Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en haredisk kommunal organisasjon i dagens Jerusalem. Organisasjonen består av flere harediske grupper som representerer store deler av Yerushalmi-Jerusalem-samfunnet. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som kasjrut, mikveer og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være antisionistiske, og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom. Ved siden av Edah Haredit finnes det flere religiøse organisasjoner. Blant annet Atzat Nefesh, en ortodoks-jødisk organisasjon grunnlagt i 2001 av Abinr. Organisasjonen er rettet mot de som «sliter med» homoseksualitet eller andre ting som foreningen kaller «seksuelle tvangstanker». De har fremmet heteroseksualitet ved flere anledninger. Discovery Seminar arbeider med å vitenskapelig bevise det guddommelige forfatterskapet av Bibelen. Lishkat Hakesher var en israelsk samarbeidsorganisasjon som opprettholdt kontakten med jøder i østblokklandene under Den kalde krigen, og som oppmuntret til immigrasjon til Israel. Organisasjonen ble opprettet som en del av statsministerens kontor av Moshe Sharett i 1952-1953. Det er også en organisasjon kalt Shavei Israel, som er en jødisk organisasjon grunnlagt av Michael Freund i 2004. De er en sammensetning av akademikere, pedagoger og rabbinere. Deres hovedmål er å finne «tapte jøder» og å hjelpe dem med å returnere til jødedommen. De er den eneste gruppen hengitt til denne oppgaven. Shavei Israel er en underavdeling av Amishav, en lignende organisasjon som ble etablert av Jerusalems rabbi Eliyahu Avichail Idrettsforeninger. De to største idrettene i Israel er fotball og basketball, som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av FIFA siden 1929. De organiserer den israelske fotballigaen, israelsk Premier League, israelsk fotballcup og Israels herrelandslag i fotball. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30 000 registrerte spillere. Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen. Blant andre store idrettsforeninger i Israel er American Football Israel (AFI), Det israelske sykkelforbundet (ICF), Det israelske ishockeyforbundet og Israel Tennis Center. Israel Tennis Center er det største tennisprogrammet i verden, og omfatter mer enn 350 000 familier, som er ca. fem prosent av den israelske befolkningen. Det begynte i 1974 da Dr. Ian Froman, Freddie Krivine, Joseph D. Shane, Harold Landesberg, Rubin Josephs og Dr. William H. Lippy begynte med dugnadsinnsats for å lansere tennis som en sport i Israel og for å bygge et nasjonalt tennissenter i Ramat HaSharon. Den 25. april 1976 ble senteret åpnet. Menneskerettighetsorganisasjoner. Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene. ACRI arbeider for rettighetene til alle mennesker uten å ta hensyn til religion, nasjonalitet, kjønn, etnisitet, politisk tilknytning, seksuell legning eller sosioøkonomisk bakgrunn. Ved siden av ACRI finnes det en rekke andre organisasjoner som arbeider innenfor de samme områdene: "B'Tselem" (etablert i 1989) er et israelsk informasjonssenter om menneskerettigheter. "Bat Shalom" er kvinner som arbeider for fred. "Hamoked" arbeider for palestinerne som lever under israelsk okkupasjon. "Ittijah", i likhet med Bat Shalom, arbeider for palestinske araberes sivile samfunn og forsvarer politisk, økonomisk og sosial endring for palestinerne som nektes adgang til infrastruktur og tjenester. Det finnes også en samfunnsrettferdig organisasjon for mizrahiske jøder i Israel, kalt Mizrahi Democratic Rainbow Coalition. Organisasjoner for innvandrere. Employment Guidance Centers har som mål å forbedre immigranters mulighet til å finne arbeid, ved hjelp profesjonell opplæring innen blant annet hebraisk, teknisk engelsk, datastudier eller annen trening som er nødvendig for å få jobb. Vocational Guidance Centers, som er rettet mot immigranter som ikke er i arbeid innenfor sine yrker, og skal hjelpe dem til å integreres inn i jobbmarkedet. Deltagere må minst utdanning fra videregående skole, og må være i Israel i minst ti år. Det er også noe som heter Vocational Ulplan, som tilbyr studier i hebraisk, særskilt innen profesjonell terminologi. Ulplan er tiltenkt de med yrke innenfor teknologiske felter og medisinske og paramedisinske yrker. Retraining Courses som bedriver omskolering. Sten Ardenstam. Sten "Raul Torbjörn" Ardenstam (født 6. april 1921 i Helsingfors, Finland død 13. april 1993 i Vantörs församling i Stockholm), var en svensk skuespiller. Biografi. Ardenstam var en mangesidig skuespiller som rakk å skape utallige gubber på scene og kabare, på film og TV, men også på kroen og i en mengde reklamefilmer. Han forsøkte å komme inn på Dramatens elevskola i 1939, men lykkes ikke og startet i stedet som selger. Han var handelsreisende i glødelamper på hele 1940-tallet. Seinere solgte han biler, engelske Hillman. Han debuterte på Oscarsteatern i 1953 i musikalen "Saken är Oscar" og ble siden flittig brukt på ulike privatteater. Han spilte med Knäppupp i fire år blant annet "Ryck mig i snöret" i 1964, der han og Martin Ljung opptrådte med den klassiske sketsjen "55:an Olga". Han var med i 200 forestillinger av operetten "Den glade enke" på Oscars, spilte i komedier på Intiman, Scalateatern og Maximteatern blant annet "Omaka par", "En flicka på gaffeln", "Komedi i mörker" og "Arsenik och gamla spetsar". Han debuterte på film i 1954 i Martin Söderhjelms kortfilm "Din dagliga dryck" og fikk siden siden medvirke i drygt 140 film og TV-produksjoner. Han var med i utallige buskisfilmer blant annet "Lille Fridolf och jag" i 1956, "Trettio pinnar muck" i 1966, "Sound of Näverlur" i 1971 For det meste spilte han små biroller: «Hvor liten en roll enn er, så går det an å gjøre noe ut av den», brukte han si. Han ble kalt for "de korte replikkenes mester". Hans mimikk og timing var alltid perfekt og han forgylte mange reklamefilmer med sin humor. Sten Ardenstam var akrobatisk og kunne kunsten å falle og slå seg, han ble derfor ofte benyttet som stuntmann i ulike filmer. Stor suksess gjorde Ardenstam i TV blant annet. "Bråkiga blad", der han og Rolf Bengtsson gjorde den velkjente sketsjen "Ormet kruper. En gång var jag i Sverige två gånger". Han medverket også i sketsjserien "Partaj". Han laget show på Berns sammen med Eva Rydberg, Tommy Körberg og Siw Malmkvist, medvirket i "Hagges revy" på Lisebergsteatern i Göteborg, turnerte i folkparkene med Lill-Babs og medvirket i flere oppsetninger på Komediteatern på Gröna Lund blant annet "Nattportieren" i 1987. I sin siste opptredenen i "Direkt från Berns" i TV4 i 1992 vant Sten Ardenstam skuespillernes fylleslag, der det handlet om å spille mest beruset. En gang spilte Ardenstam full i en opplysningsfilm for NTO, det gjorde han så bra at avholdsorganisasjonen aldri våget å vise den. USA mot Al-Arian. "USA mot Al-Arian" er en dokumentar om universitetsprofessor Sami Al-Arian som i 2003 ble arrestert og anklaget for å ha støttet en palestinsk terrororganisasjon. Filmen følger han og hans families kamp for å renvaske seg fra terrorbeskyldningene, og den seks måneder lange rettssaken amerikanske myndigheter reiste mot professoren. I Los Angeles ble en visning av filmen stanset etter press fra konservative grupperinger. Filmen er regissert av Line Halvorsen, som tidligere har mottatt Amanda for sine produksjoner, og produsert av Jan Dalchow som har produsert flere norske dokumentarer. Jalle Jungnell. Jalle Jungnell (født 6. november 1954) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Södertälje CK. Han har vært "skip" for Sverige i alle VM fra 2002 til 2008, samt Paralympics i 2006. Dette har bragt ham to VM-fjerdeplasser og en bronse fra Paralympics som beste resultater. På nasjonalt nivå har han vunnet det svenske mesterskapet i rullestolcurling 4 ganger; i 2003, 2005, 2006 og 2007, mens han i 2004 endte på tredjeplass. Hoya de Los Vicentes. La Hoya de Los Vicentes ligger i Jumilla, Spania, og er for tiden verdens største solcellepark tilkoblet strømnettet med en produksjonskapasitet på over 23 megawatt. 120 000 solpanel er installert ved anlegget. Solcelleparken dekker et område på rundt 100 hektar, noe som tilsvarer 100 fotballbaner, og omfatter en gruppe på 200 solkraftverk med en kapasitet på 100 kilowatt hver. Dette er nok strøm til å dekke det årlige behovet til 20 000 husstander. Luzentia brukte kun 11 måneder på å føre opp hele parken. På grunn av det store antallet solcellepanel som krevdes ble det kjøpt inn panel fra flere forskjellige produsenter, Atersa, Solon, Yingli, Suntech og Ningbo. Det ble stilt visse krav til kvalitet som ble kontrollert av én leverandør, ATERSA. Hvert av solpanelene bruker et enkeltaksielt målsøkesystem for å følge solas ferd over himmelen. Tracking øker effektiviteten av anlegget med opp til 25%. Anlegget er anslått å gi en reduksjon på 42 000 tonn CO2 per år. Glenn Ikonen. Glenn Ikonen (født 29. april 1955) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Södertälje CK. Han har spilt "treer" for Sverige i alle VM fra 2002 til 2008, samt Paralympics i 2006. Dette har bragt ham to VM-fjerdeplasser og en bronse fra Paralympics som beste resultater. På nasjonalt nivå har han vunnet det svenske mesterskapet i rullestolcurling 2 ganger; i 2003 og 2007, mens han fikk sølv i 2005 som skip, og i 2004 og 2006 endte på tredjeplass. Bernt Sjöberg. Bernt Sjöberg (født 2. august 1955) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Södertälje CK, som har vært den dominerende klubben i Sverige på 2000-tallet. Han har deltatt for Sverige i alle VM fra 2002 til 2008, samt Paralympics i 2006. Dette har bragt ham to VM-fjerdeplasser og en bronse fra Paralympics som beste resultater. På nasjonalt nivå har han vunnet det svenske mesterskapet i rullestolcurling 3 ganger; i 2003, 2006 og 2007, mens han fikk sølv i 2005. Kristina Ulander. Kristina Ulander (født 16. september 1981 i Sollefteå) er en svensk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Härnösands Curlingklubb. Hun ble lam fra livet og ned i en snøscooterulykke i 2002, 20 år gammel, og har sittet i rullestol siden dette. Gjennom rehabiliteringen har hun drevet mye med hesteridning, og begynte ikke med rullestolcurling før i 2006. Hun har spilt på det svenske landslaget siden 2007. Hun debuterte som reserve under VM i Sollefteå i 2007 som reserve, men spilte også "ener" i turneringen. I november 2007 vant Sverige VM-kvalifiseringen for VM i 2008, med 7 seire og 2 tap, og da var Kristina reserve på laget. Det påfølgende VM spilte hun "ener", og det svenske laget endte da på en sjetteplass. Nasjonalt har hun en sjetteplas fra SM i 2007 som beste resultat. Anna Hammarlind. Anna Hammarlind (født 6. februar 1979 i Sollefteå) er en svensk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Härnösands Curlingklubb. Hun begynte å spille rullestolcurling i 2006, og har spilt på det svenske landslaget siden 2007. Hun debuterte som "ener" under VM i Sollefteå i 2007. I november 2007 vant Sverige VM-kvalifiseringen for VM i 2008, med 7 seire og 2 tap, og da var Anna også ener på laget. Det påfølgende VM var hun reserve, og det svenske laget endte da på en sjetteplass. Nasjonalt har hun en sølv fra SM i 2007 (sammen Patrik Burman) som beste resultat, samt en fjerdeplass fra SM i 2006. Roger Westergren. Roger Westergren (født 22. mars 1955 i Örebro) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Örebro Curlingklubb, og begynte med rullestolcurling i 2003. Han var "skip" på det svenske laget som kom på 10. plass under VM i 2007. Nasjonalt har han sølv i SM i 2003, 2004 og 2006, samt en fjerdeplass i 2005. Kenneth Nilsson. Kenneth Nilsson (født 1. desember 1953 i Borås) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Örebro Curlingklubb, og begynte med rullestolcurling i 2003. Han spilte "treer" på det svenske laget som kom på 10. plass under VM i 2007. Nasjonalt har han sølv fra SM i 2003, 2004 og 2006, samt fjerdeplass i 2005. Gert Erlandsson. Gert Erlandsson (født 2. januar 1960 i Örebro) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Örebro Curlingklubb, og begynte med rullestolcurling i 2003. Han spilte "toer" på det svenske laget som fikk 10. plass under VM i 2007. Nasjonalt har han sølv fra SM i 2003 og 2006, fjerdeplass i 2004 og bronse i 2005 og 2007. Rolf Johansson. Rolf Johansson (født 21. juli 1944) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han representerer Södertälje CK. Han har deltatt i to VM for Sverige; i 2004 og 2005, der Sverige endte på hhv. syvende- og fjerdeplass. Han spilte også "toer" på det svenske laget under Paralympics 2006, der Sverige fikk bronse. På nasjonalt nivå har han bronse fra SM i 2004 og sølv i 2005. Solkraftverk. Solkraftverk er et kraftverk som utnytter varmen fra solenergi til å produsere solkraft. For kraftproduskjon kreves høye temperaturer og til det kreves speil eller linser for å konsentrere sollyset. Solkraftverk er ikke det samme som solceller, som konverterer solenergi direkte til elektrisitet. Fotovoltaisk design. Fotovoltaisk solteknologi tar i bruk store flater av solceller, som utnytter fotoelektrisk effekt til å produsere elektrisitet. Denne typen kraftverk krever meget store arealer, men er inntil videre den vanligste typen kraftverk, med et stort antall anlegg utbygd i Spania. Parabolsk traudesign. Traubasert solteknologi går ut på å benytte speil i trau eller trauform til å reflektere og konsentrere sollys på et materiale i fokalpunktet. Materialet transporterer energi som varme til en varmeutveksler. I denne varmes vann opp til damp for å bli sendt gjennom en dampturbin. Varmeoverføringsvæsken (VOV) som skal transportere varmen er som regel olje, og går i rette rør omgitt av vakuum og glassrør med særdeles høy transmittans. På denne måten samles mest mulig varme i røret uten å lekke ut til atmosfæren: Sollyset passerer glassrøret og treffer røret som inneholder VOV, hvor det omdannes til varme. Siden det indre røret er omgitt av vakuum kan ikke varmen slippe ut på andre måter enn varmestråling. Schott, som har levert vakuumrør til Nevada Solar One, opplyser at rørene deres absorberer 95% av innkommende sollys og ikke emitterer mer enn 14% av varmen ved en temperatur på 400°C. Rørene er omgitt av borosilikatglass, som har typisk høy transmittans og styrke, og endrer seg lite ved temperaturendringer. Når varme samles på en slik måte må den ikke nødvendigvis benyttes øyeblikkelig, slik elektrisk strøm sendes ut på nettet idet den genereres og benyttes idet den når en husstand, men kan lagres i dertil egnede media. Mangler slik varmelagring kan fremdeles traufarmer holdes operative i perioder uten tilføring av solenergi, ved hjelp av fossilt brensel for å konvertere vann til damp for turbiner. Traufarmer brukes også i «integrated solar-combined cycle systems» (ISCCS), hvor overskuddsvarme fra et fossilt brennstoffkraftverk kombineres med solvarme for å øke mengden med termisk energi som føres tilbake til systemet, og dermed øker mengden elektrisitet produsert uten å måtte øke mengden fossilt brennstoff. Diskdesign. Et disksystem bruker en stor, reflekterende parabolsk disk, samme form som parabolantenner. Disken fokuserer alt sollyset som treffer disken i fokalpunktet til disken. I fokalpunktet sitter en mottaker. Mottakeren fanger varmen og transformerer den. Typisk er mottakeren en stirlingmotor i et såkalt stirling-disk system, men noen ganger brukes også dampmotorer. Soltårn. Soltårn bruker speil til å fokusere solstråler opp i kollektoren i toppen av tårnet. I kollektoren brukes det fokuserte sollyset til å varme opp en væske til bruk i en dampsyklus. Fordelen med denne teknologien framfor trauteknologi er høyere temperatur. Termisk energi ved høyere temperaturer kan konverteres til elektrisitet mer effektivitet og kan lagres billigere. Et eksempel på soltårn er PS10 i Spania med en kapasitet på 11MW. Anette Wilhelm. Anette Wilhelm (født Anette Svensson 22. mars 1972) er en svensk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Södertälje CK. Etter at hun begynte med rullestolcurling i 1999 har hun vært en sterk forkjemper for rullestolcurling, særlig for kvinnelig deltakelse i sporten. Hun har også jobbet i bl.a. Sveits og Skottland for være med å utvikle sporten der. Som aktiv har hun deltatt i tre VM og ett Paralympics. Dette har gitt henne to fjerdeplasser fra VM og en bronse fra Paralympics. På nasjonalt nivå har hun gull fra SM i 2003 og 2004, sølv i 2005 og en bronse i 2006. I 2003 hadde hun også en mindre rolle i filmen Miffo, som handler om en prest som forelsker seg i en kvinne i rullestol. Anette spiller her rullestolinstruktør. Claes Hultling. Claes Hultling (født 24. mars 1953) er en svensk rehabiliteringslege og tidligere rullestolcurlingspiller. Hultling sitter i rullestol etter en stupeulykke i 1984, der han brakk nakken. Før dette jobbet han som narkoselege ved Karolinska Instituttet i Stockholm. Etter ulykken jobbet han mye med å samle informasjon om ryggmargsskader og rehabilitering, og var med og etablere spinalenheten "Spinalis" på Karolinska Instituttet, der han den dag i dag er adm.dir. For sitt arbeide for å øke åpenheten rundt funksjonshemmede og seksualitet fikk han i 2002 RFSU-prisen. I 2005 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin «banebrytende innsats for utviklingen av pleie av funksjonshemmede, særlig ryggmargsskadde». Han har deltatt i ett rullestolcurling-VM for Sverige; han var reserve på det laget som fikk fjerdeplass under VM i 2002. Springfield Armory. Springfield Armory (SA) var nasjonalt våpenarsenal i USA ifra 1794 til 1968 Historie. Springfield Armory var nasjonalt våpenarsenal og hovedsete for produksjon av militære skytevåpen i USA, opprettet i 1794. Mange viktige teknologiske patenter ble utviklet der (bla.a. Springfield riflen). George Washington beordret opprettelsen av SA. Selv om byen Springfield i Massachusetts var en liten ubetydelig by, så var den helt klart strategisk plassert. Den var nær store hovedveier og Connecticut elven, og langt nok unna for å bli angrepet av fienden. Plassen hadde vært treningsområde for militære siden 1600-tallet. I 1777 ble «The Arsenal at Springfield» opprettet og produksjon av ammunisjon og våpenkjærrer for den amerikanske revolusjon Under revolusjonen ble det lagret musketter, kanoner og andre våpen på arsenalet. Det ble bygget brakker, verksteder og lagerhus, men ingen våpen ble produsert. Etter krigen ble arsenalet fortsatt brukt som lager av våpen for fremtidig bruk. I 1891 fikk arsenalet en ny funksjon, det ble hovedlaboratoriet til hæren for utvikling og testing av nye skytevåpen. Produksjon. I 1794 bestemte den nye føderale regjeringen at USA skulle produsere sine egne musketter slik at de ikke var avhengige av våpen ifra utlandet. President Washington bestemte at ett av de to nye stedene for våpenproduksjon skulle være Springfield Armory (den andre ble Harpers Ferry). Produksjonen begynte i 1795 da 220 flintlås musketter ble laget. SA ble raskt et senter for utvikling av nye våpen. Ved ødeleggelsen av Harpers Ferry under den amerikanske borgerkrig, ble SA den eneste føderale våpenprodusenten helt frem til det 20. århundre. I starten av den første verdenskrig, var omtrent 843,239 Springfield M1903 rifler produsert, noen som var for lite for å kunne utstyre hæren for en så stor krig som dette. I løpet av krigen ble det produsert over 265,620 nye M1903 rifler. I tillegg fikk Krigsdepartementet kontrakt på produksjon av Lee-Enfield M1917 riflen. Springfield M1903 riflen. Under den spansk-amerikanske krig ble det tydelig at den spanske Mauser M1893 var overlegen til riflene USA benyttet. 15. august 1900 avsluttet SA en eksperimentell rifle som de mente kunne bli en bedre rifle en de eksisterende Krag-Jørgensen. Riflen ble godkjent for produksjon i 1903 og fikk kallenavnet «The Springfield '03». Hiltgunt Zassenhaus. Hiltgunt Margret Zassenhaus (10. juli 1916, Hamburg – 20. november 2004, Baltimore) virket som tolk under andre verdenskrig når norske og danske fanger i tyske fengsler fikk besøk av sjømannsprester. Dette arbeidet ble utført med større lojalitet overfor fangene og prestene enn for de tyske myndigheter, noe som etter krigen ga henne tilnavnet «tugthusfangernes engel». Zassenhus ble i 1938 kandidat i skandinaviske språk fra Universität Hamburg, hvor hennes brødre, hvor den ene var matematikeren Hans Julius Zassenhaus (1912–1991), også fikk sine utdannelser. Hun ble straks etter sin eksamen tolk ved retten i Hamburg, og etter utbruddet av andre verdenskrig ble hun også ansatt ved postsensuren i Hamburg, hvor hun skulle gjennomlese brev til og fra Skandinavia. Her sørget hun for at brev fra de jødiske ghettoer i Polen, med bønner om å sende pakker med mat, kom videre til deres skandinaviske mottakere. I 1943 begynte hun å studere medisin, og ble kort etter tolk for først den norske sjømannsprest, Conrad Vogt-Svendsen, og siden også den danske, Sophus Boas, når de besøkte sine landsmenn i tukthuset i Hamburg. Da fangene senere ble plassert i forskjellige fengsler rundt omkring i Tyskland, reiste hun sammen med prestene til en del av disse. Under disse besøkene sørget hun for at det kunne snakkes fritt, og var med på å smugle især tobakk inn til fangene. Hun utarbeidet også et kartotek over hvor de forskjellige fanger befant seg, da det var nødvendig å oppgi navn på de fanger som prestene ønsket å besøke, når de kom til et fengsel. Kartoteket gjorde senere nytte ved Folke Bernadottes aksjon med de hvite bussene. Etter krigen fortsatte Zassenhaus sine medisinstudier, først i Hamburg og siden i København. I 1952 avsluttet hun sine studier og flyttet til USA, hvor hun bosatte seg i Baltimore. For sitt arbeide under krigen mottok hun blant annet St. Olavs Orden i Norge, Dannebrogordenen i Danmark og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. I 1947 utkom hennes erindringer om arbeidet med tukthusfangene på norsk under tittelen "Stå vakt i mørket". I 1973 utgav hun en ny bok med tittelen "Handlingens dag". Lene Egeli. Lene Egeli (født 1987) er en norsk modell fra Stavanger. Hun vant Frøken Norge-konkurransen i 2008, og representerte Norge i Miss World 2008 i Johannesburg, Sør-Afrika, den 13. desember 2008. Vinneren av konkurransen ble Ksenia Sukhinova, Frøken Russland. Lene ble ikke en av de 15 semifinalistene, men gikk videre til topp 32 i delkonkurransen Miss World Top Model. Hun har vært modell i flere år, og har blant annet vært med i den norske versjonen av det amerikanske realityprogrammet Top Model på TV3 (2. plass), Årets Ansikt (3. plass og leserenes favoritt), spilt inn reklamefilm for Revlon og vært med i en modellkonkurranse i Kina. Hun bor for tiden i Oslo. Egeli vant Frøken Norge foran en annen jente fra Stavanger, Mariann Birkedal. Mariann representerte Norge i Miss Universe 2008, og senere også i Miss World 2010, der hun plasserte seg som en av de syv beste. Scotland the Brave. «Scotland the Brave» (Skotsk-gælisk: Alba an Aigh) regnes som en av skottenes nasjonalsanger, og blir blant annet benyttet som nasjonalhymne ved Samveldelekene. I likhet med England har heller ikke Skottland noen offisiell nasjonalsang, men "Scotland the Brave" benyttes tradisjonelt som nasjonens sang – ofte sammen med "Flower of Scotland". Teksten er skrevet ca. 1950 av journalisten Clifford Leonard Clark Hanley (1922 – 1999). Hadelandprodukter. Hadelandprodukter eller bare Hapro er en av Norges ledende kontraktsprodusenter av profesjonell elektronikk. Yrkeskvalifisering (som var bedriftens mål da den ble etablert) er fortsatt en viktig, om mindre, komponent. Ved inngangen av 2008 hadde Hapro 550 ansatte, i tillegg til ca. 125 på yrkeskvalifisering. Per Sønsteby var administrerende direktør fra oppstarten 1. april 1973 til 2. juni 2008, da Erik Lundbekk (tidl. fabrikksjef ved Steertec Raufoss) tok over. Hapro disponerer et industribygg på 13 500 m² på Jaren i Gran kommune. De har også leid  m² i de gamle lokalene til Alfa skofabrikk. Historie. Hadelandprodukter ble opprettet som en underavdeling av en bedrift i Oslo i 1971, for å gi et tilbud til personer som falt ut av det ordinære arbeidsmarkedet. Eiere. Hapro eies av Gran kommune (35,7%), Oppland fylkeskommune (20,8%), Lunner kommune (11,1%), Sparebank 1 Gran (6,9%), Jevnaker kommune (5,5%), Hadeland Gjensidige Brannkasse, Sparebank 1 Jevnaker Lunner, Brandbu og Tingelstad Almenning, Gran Almenning, Diakonstiftelsen Røysum, Lunner Almenning, Lions Club Gran og Lions Club Lunner. Hapro er en arbeidsmarkedsbedrift, og eierne kan ikke ta ut overskuddet, men det pløyes i sin helhet tilbake i bedriften. Logo. Hapros logo fram til 1. april 2008 logo besto av teksten «HAPRO» i lyseblått med seks horisontale hvite linjer gjennom bokstavene, og en horisontal linje i midten i mørkere blått. I forbindelse med 35-års jubileet tok de i bruk en ny logo, «haproo» i mørkeblått på hvit bakgrunn. Hapro B.I.L. Hapros bedriftsidrettslag, «HAPRO BIL» har spilt mot Tufte IL. A Man's A Man for A' That. A Man's A Man for A' That er en av Skottlands uoffisielle nasjonalsanger. Robert Burns forfattet opprinnelig diktet som sangen baserer seg på under tittelen "Is There For Honest Poverty". "A Man's A Man for A' That" ble sunget ved åpningen av det skotske parlamentet i 1999 – og blir enkelte ganger assosiert med skotsk nasjonalisme og kampen for løsrivelse fra UK. Sangen har også blitt oversatt til tysk med tittelen "Trotz Alledem Und Alledem". Pierre Henry. Pierre Henry (født 9. desember, 1927 i Paris, Frankrike) er en fransk komponist regnet som en pioner innenfor "konkret musikk" og "elektronisk musikk". Fra 1949 til 1958 arbeidet Henry i Club d'Essai studio i RTF, grunnlagt av Pierre Schaeffer. I denne perioden, i 1950, skrev han "Symphonie pour un homme seul", i samarbeid med Schaeffer. Han komponerte også den første "konkret musikk" til film, kortfilmen "Astrologie ou le miroir de la vie" fra 1952. Han har også laget musikk til tallrike filmer og balletter. Blant hans best kjente er det eksperimentelle albumet "Messe pour le temps présent" fra 1967, som han laget i samarbeid med koreografen Maurice Béjart hvor man finner det populære sporet "Psyché Rock". Han står også bak temasangen fra TV-serien Futurama, inspirert av "Psyché Rock". I 1997 ga Fatboy Slim ut en remix av denne. Ulf Karlsen. Ulf Karlsen (født 8. mars 1966) er en tidligere norsk fotballspiller og nåværende styremedlem i Viking Fotballklubb. I 1991 ble han seriemester med Viking. Karlsen fikk 269 kamper og åtte mål for Viking mellom 1991 og 1997. Karlsen har også spilt 119 kamper og skåret 10 mål for Bryne. Scots Wha Hae. Scots Wha Hae (Skotsk-gælisk: Brosnachadh Bhruis) er en av skottenes nasjonale hymner som i lang tid har fungert som uoffisiell nasjonalsang for Skottland. I den senere tida har sangen i stor grad blitt erstattet av "Scotland the Brave" og "Flower of Scotland." Teksten ble skrevet av skottenes nasjonalskald, Robert Burns, i 1793. I likhet med "Flower of Scotland" er også denne sangteksten inspirert av kong Robert Bruce' seier over engelskmennene og Edvard II i 1314 (Slaget ved Bannockburn). Finn E. Krogh. Finn Einar Krogh (født 19. april 1959) er en tidligere norsk fotballspiller og nåværende styremedlem i Viking Fotballklubb. Krogh spilte i Viking fra 1976 til 1979, da Viking vant "the doubbel" både Cup'en og serien. Han har også vunnet cupen med Brann tidlig på 1980-tallet. Nå er Krogh profilert direktør ved Oljemuseet i Stavanger. John Arild Ertvaag. John Arild Ertvaag (født 28. juni 1955) er en norsk forretningsmann og tidligere styremedlem i Viking Fotballklubb fra Stavanger. Har arbeidet seg opp blant annet på kjøp, salg og utleie av eiendom, og har flere styreverv i det lokale næringslivet. Han er majoritetseier av investeringsselskapet Camar AS. Alfred Ydstebø. Alfred Ydstebø (født 20. oktober 1969) næringslivs-gründer fra Rennesøy. Acta-gründeren innehar en håndfull styreverv, og han har nå trukket seg ut av den daglige driften i Acta, selv om han fortsatt er styreleder. Tidsskriftet Kapital anslo i fjor høst hans formue til 1,5 milliarder kroner, noe som gjorde han til landets 101. rikeste person. Formuen har han bygget opp gjennom finansrådgivningsselskapet Acta som har som en viktig del av sin virksomhet salg av strukturerte spareprodukter til velstående nordmenn. Wenche Skorge. Wenche Skorge (født 16. februar 1956) er en norsk foretningsdrivende, kommunikasjonssjef i Rogaland Teater. Hun har tidligere vært informasjonsdirektør i Statoil og informasjonsdirektør i Skagen Fondene, rådgiver og partner i PR- og kommunikasjonsbyrået MonsenHejna AS, og har tidligere vært styremedlem i Viking Fotballklubb. Ring inn musikken. Ring inn musikken er et ukentlig radioprogram i NRK P2 der lyttere kan ringe inn og ønske seg klassisk musikk. Innringerne inviteres til å begrunne sine ønsker, men det er ikke noe nødvendig kriterium. Programmet sendes lørdager mellom 09.05 og 10.00. De oftest hørte programlederne er Mari Lunnan, Per Olav Reinton og Kjell Hillveg. Protect vakthold og sikkerhet. Protect Vakthold og Sikkerhet A/S er et vaktselskap som har spesialisert seg på event- og konsert-sikkerhet. Det ble opprettet i 2006 av Nils Bjerke og Petter Nilsen. Selskapet har hatt vakthold på konserter med Beyoncé, Rod Stewart og mange andre. De leverer også livvakt-/ledsager tjenester for bedrifter og privatpersoner, og selger også diverse sikkerhetsutstyr som skudd-/stikksikre vester, hansker, støvler, førstehjelpsutstyr m.m. via sin nettbutikk protectshop. Protect Vakthold og Sikkerhet AS holder vekterkurs i alle trinn godkjent av politidirektoratet, og ordensvaktkurs som godkjennes i flere politidistrikter. I tillegg har selskapet gjort avtale om etter- og videreutdanning av ansatte i kommunal psykiatri og sosialtjeneste. Adolf Thomsen. Adolf Thomsen (født 10. juli 1852 i Bergen og død 24. juli 1903 i Sandefjord) var en norsk komponist og musiker. Thomsen bodde i Tromsø og var fra 1883 organist i Tromsø domkirke. Han ble kjent med Edvard Grieg og fler av hans verk er dedikert til Grieg. Han er mest kjent før melodien til "Barndomsminne frå Nordland" (Å eg veit meg eit land) med tekst av Elias Blix, som ofte kalles "Nord-Norges nasjonalsang". Thomsen och hans hustru Lorentze Em. fikk 3 døtre: Alvhild, Frida och Ingrid, samt to sønner: Einar och Sigvald. En byste av Thomsen står i Kirkeparken i Tromsø; laget av Trygve Thorsen i 1946. Geert Hofstede. Gerard Hendrik «Geert» Hofstede (født 2. oktober 1928 i Haarlem, Nederland) er en nederlandsk professor og forfatter av sakprosa på temaet samarbeid og samhandling mellom nasjonale kulturer og organisatoriske kulturer. Han er professor ved Universiteit Maastricht. Hofstede har forfattet flere bøker blant annet "Culture's Consequences" (2. reviderte utgave, 2001) og "Cultures and Organizations, Software of the Mind" (2. reviderte utgave, 2005), som han skrev sammen med sin sønn, Gert Jan Hofstede. Han har vist gjennom sine studier at nasjonale og regionale kulturer påvirker samfunn og organisasjoner, og at dette er konstant over tid. "Low vs. High Power Distance". Korte og lange maktavstander tar utgangspunkt i en nasjons maktavstander. Dette påvirker spesielt forventninger og aksepteringer medlemmer av institusjoner og organisasjoner har til maktbalanse. Korte maktavstander (eksempelvis Østerrike, Danmark og Norge) forventer og aksepterer maktforhold som er mer konsulterende og demokratiske. I en slik dimensjon vil mennesker forholde seg til hverandre som likesinnede, uavhengig av formelle posisjoner. De forventer å være nær beslutninger, og ha rettigheter til å være kritiske til avgjørelser tatt av ledelsen. Store maktavstander finner vi i land som Kina, hvor de med mindre makt aksepterer maktrelasjoner som er autokratiske og deduktivt paternalistiske. Underordnede anerkjenner makten til andre basert på hvor de er plassert i en formell hierarkisk posisjon. Med dette utgangspunktet definerer Hofstede maktavstander gjennom en "Power Distance" Index (PDI) ut fra den subjektive oppfatning mennesker har av maktavstander, fremfor en objektiv vurdering. Europeiske maktavstander han en tendens til å være kortere i de Nordeuropeiske landene, og noe lengre i de sørlig og østlige delene. "Individualism vs. collectivism". Individualisme er satt i kontrast til kollektivisme, og tar for seg hvorvidt mennesker er forventet å tale sin egen sak og velge egen tilhørighet og posisjon. Alternativt kan det forventes at mennesket skal forholde seg som medlem av et livslangt fellesskap eller organisasjon. Latinamerikanske kulturer er rangert blant de mest kollektivistiske, mens USA er en av de mest individualistiske kulturer. "Masculinity vs. femininity". Verdier slik de er definert av de fleste kulturer i vesten, blir gjerne gradert som maskuline eller feminine. Maskuline kulturelle verder kan være konkurransefokus, selvsikkerhet, ambisjoner og tilegnelse av rikdom og materialistiske posisjoner. På den andre siden vil de mer feministiske kulturelle verdier basere seg rundt omsorg, medmenneskelige forbindelser og livskvalitet. Hofstede plasserer Japan som den mest maskuline kultur, mens Sverige er regnes som den mest feminine. Engelske kulturer plasseres som moderat maskuline. Begrepene maskuline og feminine kulturer omtales også gjerne som "Quantity of Life vs. Quality of Life", spesielt i kulturer som foretrekker mindre seksuelt fokusert terminologi. Forenklet omtales de også som 'M' kulturer og 'F' kulturer, der M-kulturer forholder seg mer konservativt til kjønnsrollemønster enn de som kjennetegner en F-kultur. "Uncertainty avoidance". Hvordan mennesker forholder seg til angst ved å redusere usikkerhet, viser seg å være kulturelt betinget. Kulturer som skårer høyt på «usikkerhetsunnvikelse» foretrekker klare regler, gjerne i forhold til religion, eller mat, men også gjennom struktur i hverdagen. Arbeidstakere i denne kategorien har en tendens til å stå lenge i jobb hos den samme arbeidsgiver. Middelhavslandene og Japan er kulturer som er rangert høyest i denne dimensjonen. "Long vs. short term orientation". Den siste dimensjonen tar for en det kulturelle forholdet til kort- eller langtidsperspektivet, eller viktigheten av fortid, nåtid og fremtid. Typiske kulturer med langtidsperspektiv er dominert av verdier som standhaftighet, utholdenhet og medmenneskelige forhold styres av status. Videre er sparsommelighet sentralt, og kulturen er styrt av å beholde et godt rykte, eller å unngå situasjoner som fører en ut i skam. Kina, Japan og en rekke asiatiske land ligger høyt i denne kategorien. Kulturer med korttidsperspektiv er dominert av verdier som normativt talesett, personlig fasthet og trygghet, ikke tape ansikt og respekt for tradisjon. De er opptatt av å gjøre opp for seg gjennom å gjengjelde hilsener, tjenester og mottatte gaver. Land som er mindre utviklet er mer preget av korttidsperspektivet, og Pakistan ligger lavest på Hofstedes lister. De kulturelle forskjellene som kommer frem i Hofstedes undersøkelser beskriver gjennomsnitter og tendenser, ikke karakteristikker og individer. Mens en japansk person kan ligge lavt på usikkerhetsunnvikelse, sammenlignet med en filippiner, selv om landenes kulturelle verdier viser det motsatte. Med andre ord skal ikke et lands resultater tolkes som absolutt og avgjørende for konklusjoner. Skotsk nasjonalsang. Skottland har ingen offisiell nasjonalsang, men landet har en rekke sanger som assosieres spesielt til Skottland. Nasjonalskalden Robert Burns er opphavsmann for en rekke lyriske tekster som tradisjonelt holdes fram blant skottenes nasjonale sangskatt, blant annet "A Man's A Man for A' That" og "Scots Wha Hae". Sistnevnte sang tar utgangspunkt i skottenes viktige seier over engelskmennene og kong Edvard II i Slaget ved Bannockburn i 1314. Den skotske seier i dette slaget er også tema for sangen "Flower of Scotland" som pr. idag er en av de mest brukte nasjonalhymnene i kongeriket. Den sangen som oftest assosieres med Skottland er likevel fortsatt "Scotland the Brave" (Skotsk-gælisk: Alba an Aigh) som blant annet brukes som Skottlands nasjonalhymne ved Samveldelekene. Blant alternativene ved spørreundersøkelsen fantes også popmusikk som "I'm Gonna Be (500 Miles)" og marsjen "Highland Cathedral" med tysk opphavsmann. Borgervæpning. Borgervæpningen i Bergen slik den så ut i 1814 Borgervæpning var en forpliktelse byborgerskapet i mange europeiske land hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Denne ordningen kan minne om vikingtidens leidangshær. I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar. Plikten har òg tradisjoner tilbake til vikingtiden, der enhver våpenfør mann som ikke forsvarte bygden sin under angrep ble dømt til døden. Den norske borgervæpning hadde sin glansperiode ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpningen ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881. I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt. I følge kong Christian IV's hærordning av 18. januar 1628 ble det opprettet en såkalt borgerbevæpning. Dette var i en tvungen verneplikt, der det ble bestemt at de norske kjøpstedene skulle holde 14 kompanier. hvorav to i Christiania. Disse kompaniene gjorde i sin tidlige periode ordenstjeneste og var også hjelpemannskaper ved brann, og fikk ikke særlige militære oppgaver før fra 1801. Kompaniene ble ledet av en såkalt stadshauptmann (tilsvarende kaptein i hæren) og mange av byens kjente borgere figurerer som stadshauptmenn opp gjennom tiden. De to Christiania-kompaniene til sammen fikk navnet ”Christiania Borgerlige Infantericorps”. Dette korpset ble altså opprettet så tidlig som i 1628, bare fire år etter at byen ble flyttet fra det gamle Oslos brannruiner under Ekeberg over til Akersnesset og i ly av Akershus festning. Som kjent var det kong Christian IV selv som beordret flyttingen og byen beholdt sitt navn etter ham i 300 år. Forholdet til Sverige stadig forverret utover mot slutten av unionstiden, og i lov av 28. mai 1881 ble det fastsatt at borgerbevæpningen skulle opphøre. Christiania bystyre frarådet dette. Infanterikorpset hadde sin siste parade og avmønstring 17. juni 1881. Den fant også sted på Stortorvet, og under ledelse av sin siste sjef, Stadshauptmand Richard Andvord, ble de to kompanier dimittert. Asmir Begović. Asmir Begovic (født 20. juni 1987) er en 24 år gammel keeper som spiller for Stoke City. Han er opprinnelig fra Trebinje i Hercegovina, men har representert Canada på yngre landslag. 19. mai 2008 erklærte han dog at han i fremtiden kommer til å representere landslaget til hjemlandet Bosnia-Hercegovina. Begovic har også hatt hovedrollen i en av Adidas´ "Impossible is nothing"-reklamer der han skildrer oppveksten i et krigsrammet Bosnia. "When I was young, it wasn't safe to play soccer outside because of the war. I had to learn to play inside, bouncing around on my bed. This taught me goalkeeping in a very unorthodox way. Impossible is only what you let it be…" Han har bestemt seg for å representere Bosnia og Hercegovina sitt A-landslag, og regnes fortiden som andrevalget bak Kenan Hasagic. Greve (slekt). Greve er en norsk slekt. Slekten kom fra Holland til Bergen under Hansatiden. Det er et spørsmål om slektsnavnet kommer fra et stedsnavn eller noe annet, så som adelstittelen greve som imidlertid på tysk heter Graf og nederlandsk Graaf. Slektens eldste kjente medlem i Norge, Rollef Greve, kom fra Holland til Bergen før 1623. Hans sønn Jan Rollefsen Greve (1620–1670) var blant annet far til Arent Jansen Greve (1670–1708), og hans sønn Jan Arentsen Greve (1705–73) var gullsmedmester. Han var far til Arent Jansen Greve d.y. (1733–1808), Georg Jansen Greve (1735–1804) og Jan Jansen Greve (1738–1809), alle gullsmeder. Den eldste av disse tre var far til proprietær på Åstveit Jan Arentsen Greve d.y. (1775–1840). Det finnes i underkant av 300 personer i Norge med etternavnet Greve, men ikke alle av disse er medlemmer i slekten Greve. Slektsvåpen. Slektens gamle våpenskjold har et skjold med en stående eller løpende mynde, og som hjelmtegn en oppvoksende griff. Slektsvåpenet er kjent først fra seglet til innvandrerens sønn Henrich Greve (død 1707), og det er senere brukt i slekten. Slektsvåpenet til Greve er med i bøkene Pseudocrenilabrinae. Pseudocrenilabrinae er en gruppe ciklider som ifølge studier av Sparks & Smith (2004) omfatter alle de afrikanske ciklidene med unntak av de lignende artene fra Madagaskar. Tidligere autorer anerkjente i tillegg underfamiliene Paratilapinae Tawil 2001, Tilapiinae Hoedeman 1947, Tylochrominae Poll 1986, Heterochrominae Kullander 1998 og Boulengerochrominae Tawil 2001. Alle ciklidene i de større østafrikanske innsjøene som mbunaene i Malawisjøen, furuene i Victoriasjøen og de endemiske ciklidene i Tanganyikasjøen tilhører Pseudocrenilabrinae. Oslo ingeniørhøgskole. Oslo ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning. Skolen ble opprettet i Christiania i 1873 under navnet "Christiania Tekniske skole" og hadde lokaler i Kristian IVs gate 8b i Oslo. Skolen fikk egen bygning i Cort Adelers gate 30 i 1889 tegnet av arkitekt Victor Nordan. . Skolen er siden 1994 en del av Høgskolen i Oslo. Skolens navn gjennom tidene har vært: "Christiania Tekniske skole" 1873 – 1896; "Kristiania Tekniske skole" 1897 – 1912; "Kristiania Tekniske Mellomskole" 1912 – 1924; "Oslo Tekniske Mellomskole" 1924 – 1936; "Oslo Tekniske skole" 1936 – 1976 og "Oslo ingeniørhøgskole" 1977 – 1994. Oslo ingeniørhøgskole er videreført som "Avdeling for ingeniørutdanning (IU)" ved Høgskolen i Oslo. Agryz. Agryz (russisk: Агрыз, tatarisk (kyrillisk): Әгерҗе, tatarisk (latinsk): "Ägerce") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Izj, rundt 250 km nordøst for Kazan. Innbyggertall: 18 620 (folketelling 2002), 19 732 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen Agryz (åpnet i 1915) i forbindelse med byggingen av jernbanen Kazan–Jekaterinburg. Den fikk innvilget bystatus i 1938. Sven O. Kullander. Sven Oscar Kullander (født i Sollefteå, 1952) er en svensk biolog med doktorgrad i iktyologi. Sven O. Kullander forsker fremfor alt på ciklider og andre tropiske ferskvannsfisker. Han har også jobbet med truede fiskearter i Sverige. Han har studert ved universitetene i Umeå og Stockholm. Doktorgraden tok han i Stockholm i 1984. Han er i dag førsteintendent ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm, med ansvaret for den iktyologiske og herpetologiske samlingen. Kullander koordinerer også museets bidrag til FishBase og GBIF. Han har gitt ut flere vitenskapelige og populære publikasjoner og foretatt et stort antall ekspedisjoner hvor han har beskrevet mange grupper og arter av ciklider. Den første boken hans, "A Revision of the South American Cichlid Genus Cichlasoma" kom i 1983. Den andre boken kom i 1986 og den tredje i 1989. Han har samarbeidet med bl.a. Han Nijssen, og oppkalte panda-dvergcikliden ("Apistogramma nijsseni") etter ham. Det svenske bladet "Tidskriften Akvariet" tildelte Kullander i 1996 «Akvariets Oscar» som er en utmerkelse for stor innsats i akvariehobbyen. Hjøllo. Hjøllo er et gammelt tun i Odda kommune. Tunet ligger innerst i gårdsveien som går over Mannsåker. Fra Hjøllo er det god utsikt over Odda. Opprinnelig besto Hjøllo av fire bruk samlet i et klyngetun. I dag er flere av de opprinnelige husene revet eller flyttet. Gårdsnavnet. Hjøllo er gårdsnummer 56 i Odda kommune. Gården ligg bø i bø med Mannsåker og grenser nordover med Ragde. Opo er den naturlige grensa i vest. I øst eier Hjøllo land og retter like til høyfjellet. Navnet Hjøllo er gammelnorsk og kommer av Hjallar, flertall av "Hjallr" (m) "hjell" i dativ, flertal "hjollum", "hjallane" (terrassene). Navnet er i Bergen Kalvskinn skrevet «i Hiollum» og i 1410 «Hiallar». Etter 1500 var skriveformen "Hielle" og "Hjelle". Nå skriver en "Hjøllo", slik også bygdeuttalen er. Gårdshistorie. Etter tradisjonen skal Hjøllo være den eldste gården i Odda. Første mann som sette bo her tilegnet seg alt land mellom Tysso og Tjørnedalselva, heter det. I dag eier gården eiendommer i Alskor under Tveitanuten ved Tyssedal og skogsteiger ved Tjørnedalen. Det var trolig en gang i steinalderen at de første slo seg ned på gården. Det er gjort funn av vestlandsøks, flere steinklubber, ei skaftholeøks og en gryte av kleberstein i grunnen på Hjøllo. Disse funnene er i dag i arkivsamlingen på Bergen Museum. Også andre ting kan tyde på at Hjøllo er en gammel gård i Odda ettersom i den første matrikkelen der garden er oppført står Hjøllo som "gård nr. 1.i Ullensvang". Hjøllo er først gang nevnt i et diplom av 28. april 1410, i 1615 er garden delt på flere personer, både i og utenfor Hardanger. I 1630 ble gården delt i to gårdsbruk, og fra 1786 ble gården delt i fire bruk. Hjøllotunet ligger om lag 47 moh., det ligger fritt og trygt på den øverste hjallen. Tunet utviklet seg til å bli et klyngetun, som på 1890-tallet var på sitt største med over 20 hus, i 1877 bodde det flest folk i tunet, 27 personer. I 1905 var jordskifte ferdig for gården, og det ble tunoppbrudd. Tre av bruka flyttet ut fra det gamle tunet og bygde nye løer, eldhus og våningshus. I det gamle tunet står den eldste stova til bruk fire igjen. Gamlestova ble bygd i 1799 og en del av tømmeret kom fra et gammelt loft som hadde stått på gården i lange tider. I dag er det ti hus i tunet. Den første skolen i Odda sto også i Hjøllotunet. Skolen hadde elever fra kretsene Eide, Vasstun, Mannsåker, Hjøllo, Ragde og Freim. Skolehuset sto der brannstasjonen står i dag, men ble revet i 1892, og materialene ble brukt til å bygge ny skole i Odda. Gjennom tunet går "Sjoarvegen" (vegen til sjøen) som gikk fra Hjøllonausta på Ragde over Kleivane opp til tunet og videre over Mannsåker og til Vasstun. Hjøllo har støl på Haavaas i Sjausetedalen sammen med Mannsåker og Vasstun. Gården har fiskerett i Opo og jaktretter i fjellet. Odda Smelteverk kjøpte innmarka til bruksnummer 2 i 1946 og fabrikken brukte marka til fylling. Innmarka til bruksnummer 1 ble ca 1970 solgt til Odda kommune. Mye av innmarka til bruksnummer 4 vart i 1963 solgt til boligtomter og på nederste flaten til bruksnummer 4 ble Jakob Låte Møbelfabrikk bygget. Innmarken til bruk nr 3 er stort sett urørt og flatene blir slått av bønder på Mannsåker. Fra Hjøllo er det god utsikt over Odda, og vegen som går forbi tunet er en del av Kulturstien Hjøllo, Mannsåker, Vasstun. Johan From. Johan From (født 17. mai 1953 i Odda) er en norsk professor og statsviter, med doktorgrad (ph.d) i "Contemporary European Studies" fra Universitetet i Sussex i England. Han er i dag ansatt som professor ved Handelshøyskolen BIs Institutt for kommunikasjon – kultur og språk, og arbeider spesielt med skoleutvikling. Bakgrunn. From er utdannet cand.polit. innen statsvitenskap fra Universitetet i Bergen med hovedfag i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap (1980). Han ble tildelt doktorgrad (ph.d) i 1999 i samtidsvitenskap ved Universitetet i Sussex i England. Etter endt hovedfag arbeidet From fram til 1985 ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Deretter var han til 1989 ansatt i Justisdepartementet der han var leder for forsknings- og utviklingsenheten. I 1990 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. Fra 1998 til 2001 var han instituttleder samme sted. From ble i 2003 professor. Han flyttet i 2006 til Institutt for kultur, kommunikasjon og språk. Froms vitenskapelige forskning har vært basert på offentlig omstilling og styring, og var med i prosessen rundt omstillingen av Telenor. Han har også arbeidet mot EUs integrasjon og utviklingpolitikk. Nevada Solar One. Nevada Solar One er et solkraftverk i Nevadaørkenen utenfor Las Vegas. Dette 64 megawatts anlegget er det største solenergiprosjektet bygd i USA siden 1991 og er det tredje største i sitt slag i verden. Nevada har som mål at innen 2013 skal 20% av strømforbruket dekkes av fornybare energikilder, og 5% fra solenergi. Anlegget sto ferdig i juni 2007 og ble koblet til strømnettet. Med en nominell kapasitet på 64 megawatt produserer anlegget mer enn 130 000 megawattimer per år, noe som dekker årsforbruket til mer enn 14 000 husstander i USA. Nevada Solar One har ingenting med Solar One å gjøre. Strømmen genereres av andregenerasjons traukollektorer, 219 000 parabolske speil og 18 000 mottagertuber. Til sammen dekker dette 375 mål. Anlegget har kun 30 minutters termisk lagring for å eliminere effekten av forbipasserende skyer, og en liten naturgassvarmer som hovedsakelig benyttes til beskyttelse mot frost. Grunnen til at naturgassvarmeren ikke brukes til å hjelpe strømproduksjonen er for å oppnå Nevadas målsetninger om at fornybar energi kun kan suppleres med 2 % ikke-fornybar energi. Historie. Anlegget ble koblet til strømnettet for kommersiell bruk når anlegget ble ferdig i juni 2007. Det ble konstruert over en periode på 16 måneder. Det totale arealet av anlegget dekker omtrent 1,6 kvadratkilometer og av dette dekker solfangerne rundt tre firedeler, tilsvarende 200 fotballbaner. Teknologi. Nevada Solar One bruker 760 parabolske trau, og mer enn 180 000 speil, for å konsentrere solstrålene på rør som løper sidelengs over trauene. Rørene inneholder et varmeoverføringsfluid. Disse spesielle rørene, produsert av glass og stål, ble designet og produsert av Solel Solar Systems og også av Schott Glass. Bevegelseskontroll ble levert av Parker Hannifin, av komponenter fra Ansco Machine Company. Anlegget bruker 18 240 av disse fire meter lange rørene. Ved å benytte seg av termiske lagringssystem kan solkraftverk generering av kraft bli forlenget opp til hele natten gjennom for 24 timers kraftproduksjon. Gitt Nevadas land- og solressurser har staten muligheten til å produsere mer enn 600 gigawatt ved å bruke solvarmekonsept lik den brukt i Nevada Solar One. Ni anlegg basert på parabolske konsentratorer har med godt resultat operert kommersielt i Mojaveørkenen,California, siden 1984 med en kombinert kapasitet på 345 megawatt. Andre parabolske traufarmer som har blitt lagt frem er to 50 megawatts anlegg i Spania og et 100 megawatts anlegg i Israel. Bislet høgskolesenter. Bislet høgskolesenter var en høgskoleoverbygning for flere tidligere høgskoler med profesjonsutdannelser. Det første enheten ble etablert i 1991, mens den største fellesenheten eksisterte fra 1992 til 1994, før senteret ble en del av Høgskolen i Oslo. Høgskolesenteret omfattet utdanninger til fysioterapeut, mensendieckfysioterapeut, ortopediingeniør, radiograf, bioingeniør, ergoterapeut og allmennlærerutdanning. Vissefjärda. Vissefjärda er et tettsted i Emmaboda kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 673 innbyggere. Tepanekere. Tepanekerne var et folk i Mesoamerika som talte nahuatl. De slo seg ned på vestsiden av Texcocosjøen. De dannet et viktig rike hvor en av regentene var Tezozomoc. Ullebergåsen naturreservat. Ullebergåsen naturreservat er et naturreservat sør for Kongsberg som ble vernet 24. april 1992. Ullebergåsen utgjør et grunnlendt åsparti av ordovicisk kalkstein, ca 2 km nordøst for Lande ved fylkesvei 40. Området består av sammenhengende frodig urte- og grasrik kalkfuruskog, med særlig rike utforminger i østskråningene. Undervegetasjonen har et meget viktig innslag av orkideer. Johansfors. Johansfors er et tettsted i Emmaboda kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 458 innbyggere. Långasjö. Långasjö er et tettsted i Emmaboda kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 340 innbyggere. Eriksmåla. Eriksmåla er et tettsted i Emmaboda kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Kalkfuruskog. Kalkfuruskog er en skogtype (biotop) som er knyttet til kalkgrunn, ofte på grunnlendt og tørr mark. Lettvitrende bergarter frigir rikelig med mineraler til de nedre lag i jordsmonnet, mens det øverste laget er påvirket av surt strøfall. Resultatet er en vegetasjon der nøysomme furuskogarter vokser sammen med kravfulle arter fra tørrenger og kalkbakker. Kalkfuruskogen er en vegetasjonstype med stort mangfold i artssammensetningen. Mange av våre sjeldne orkidéarter har sitt voksested her. F.eks flueblom, fruesko, rød skogfrue m.fl. Kalkfuruskog er sjelden i Norge, men finnes eksempelvis på noen av øyene i Indre Oslofjord, så som Ulvøya og Malmøya. Her er den vernet blant annet i Malmøya og Malmøykalven naturreservat. Boda glasbruk. Boda glasbruk er et tettsted i Emmaboda kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Boda glasbruk ligger cirka 15 kilometer nordøst for Emmaboda. Stedet het opprinnelig Förlångskvarn, men endret navn i 1864 da det ble anlagt en glassfabrikk her. Fabrikken er i dag en del av konsernet Orrefors Kosta Boda, men produksjonen er nedlagt. Barnevernsakademiet i Oslo. Barnevernsakademiet i Oslo er en tidligere høgskole for førskolelærerutdanning. Skolen ble etablert i 1935, og var landdets første utdanning for det som i dag kalles førskolelærere. Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Oslo. Målerås. Målerås er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 228 innbyggere. Målerås ligger cirka 30 kilometer nordvest for Nybro. Flerohopp. Flerohopp er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. Flerohopp har vokst frem rundt jernverket som ble grunnlagt på stedet i år 1725. Navnet Flerohopp kommer fra navnene på de tre grunnleggererne av jernverket: G.W. Fleetwood, G.F. Rothlieb og Caspar David Hoppenstedt. Jernverket var i drift frem til 1880. Bäckebo. Bäckebo er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 241 innbyggere. Alsterbro. Alsterbro er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 462 innbyggere. Zelenodolsk (Russland). Zelenodolsk (russisk: Зеленодо́льск, tatarisk (latinsk): Yäşel Üzän) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved venstre (nordre) bredd av elva Volga, rundt 40 km vest for Kazan. Innbyggertall: 100 139 (folketelling 2002), 94 079 (folketelling 1989). Zelenodolsk ble grunnlagt i 1865 som en landsby under navnet "Kabatsjisjtsje". Senere het den "Zeljonyj Dol" (russisk: Зелёный Дол), hvorfra dagens navn utviklet seg. Den fikk innvilget bystatus i 1932, under navnet Zelenodolsk. Kristvallabrunn. Kristvallabrunn er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Flygsfors. Flygsfors er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 255 innbyggere. Orrefors. Orrefors er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 696 innbyggere. Orrefors er fremfor alt kjent for glassverket med samme navn, se Orrefors glasbruk. Foruten glassverket har Orrefors sagbruk, butikker, hotell, to vandrerhjem, campingplass og andre firmaer som satser på glass- og turistnæringen. På stedet ligger også Riksglasskolan med elevinternat. Glasskonsernet Orrefors Kosta Boda ble kjøpt opp av New Wave i 2005. Det foreligger planer om en fornøyelsespark med shoppingområde ved innkjøringen til Orrefors fra riksväg 31. Idrettsplassen i Orrefors heter Orrevallen, den er hjemmebane for fotballaget Orrefors IF. Kommunikasjon. Orrefors ligger ved riksväg 31 mellom Nybro og Vetlanda. Nærmeste jernbanestasjon er Nybro ved Kust till Kust-banen. Orrefors var tidligere stasjon ved banen mellom Nybro og Sävsjöström, men persontrafikken opphørte i 1985. De nærmeste flyplassene med regulær persontrafikk ligger i Kalmar og Växjö. Jon Sundby. Jon Sundby (født 8. juni 1883 i Vestby, død 14. desember 1972 i Vestby) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Sundby hadde utdanning fra Sem landbruksskole i Asker og fra Norges landbrukshøgskole. Hans studerte også (med offentlig stipend) på Illinois College of Agriculture i USA. Han arbeidde som lærer på Sem 1906­–13, de siste par åra som bestyrer. Han var assistent ved Selskapet for Norges Vels jordbruksundersøkelser i 1911. I perioden 1909–­21 foretok han en rekke reiser i Vest-Europa som konsulent for Norsk Hydro. I 1912 overtok han farsgården Sundby i Vestby. Han var medlem av herredsstyret i kommunen 1913–16 og 1925–28. Sundby satt på Stortinget fra Akershus i seks perioder fra 1922 til 1945. Han var medlem – og de siste to periodene – formann for landbrukskomiteen. Da Bondepartiet kom i posisjon i 1931, var Sundby først landbruksminister i Peder Kolstads regjering og deretter finansminister under Jens Hundseid. Han var sentral i å utvikle det norske systemet med støtteordninger for landbruket. Han hadde flere offentlige verv, både lokalt og nasjonalt, blant annet var han medlem i Norges Banks direksjon fra 1938 til 1944 og igjen noen år etter krigen. Også i organisasjons- og næringslivet hadde han tallrike verv. Han satt i direksjoinen i Selskapet for Norges Vel fra 1933, fra 1938 som preses. Han blei avsatt fra dette vervet i 1943. Fra 1938 var Sundby medlem av Bondepartiets landsstyre. Han var en flittig skribent og skreiv flere bøker om landbruksspørsmål. Han redigerte "Nationens" landbruksspalte «Jorden og grøden». Seinere var han landbruksmedarbeider i "Tidens Tegn". Til 70-årsdagen hans i 1953 utkom festskriftet "En epoke i norsk jordbruk". Jon Sundby var oldefar til OL-vinner Siren Sundby. Jon Sundbys ærespris. "Jon Sundbys ærespris" deles ut hvert andre år til en person som har utført fortjenestefullt arbeid innen meieribruk eller jordbruk for øvrig. Prisen blei utdelt første gang i 1956. Den finansieres av avkastninga fra Jon Sundbys fond. Av vinnerne kan nevnes professor Roger K. Abrahamsen (2005), bonde Kåre Syrstad (1999), professor Berge Furre (1997), generalsekretær Hans Haga (1991), Norske 4H (1983) og professor Harald Skjervold (1970). Örsjö. Örsjö er et tettsted i Nybro kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 373 innbyggere. Tsjistopol. Tsjistopol (russisk: Чи́стополь, tatarisk (latinsk): Çistay, tsjuvasjisk: Чистай) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 100 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 63 029 (folketelling 2002). Tsjistopol lufthavn ligger 7 km sør for byen. Theódór Elmar Bjarnason. Theódór Elmar «Teddy» Bjarnason (født 4. mars 1987) er en islandsk fotballspiller som spiller midtbane for IFK Göteborg i svenske Allsvenskan. Bjarnason signerte en treårsavtale med Lyn i januar 2008, men ble solgt sommeren året etter. Han har tidligere spilt for KR Reykjavik og Celtic FC. Han har seks landskamper for. Eksterne lenker. Theodor Elmar Bjarnason Theodor Elmar Bjarnason Målilla. Målilla er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 605 innbyggere. Skoggruppemetoden. Skoggruppemetoden er en spesialpedagogisk metode som er utviklet av audiopedagogene Aina Nordahl, Elisabeth Jepsen og Sidsel Skappel Misund. Metoden fremhever naturens og skogens unike muligheter i samspillet mellom barn og voksne. I motsetning til mer tradisjonell spesialundervisning som legger vekt på å trene på barnets svake sider, fokuserer skoggruppemetoden på barnets sterke sider. Ved bruk av autentiske opplevelser og nærkontakt ivaretas barnets totale utvikling. Ved hjelp av sansene tar barnet aktiv del i egen læring og gis naturlige utfordringer det er modent for uten at dette skal oppleves som trening. En mener at dette gir mestringsfølelse og økt selvtillit. Metoden brukes i spesialundervisning av barn med spesielle behov i barnehage og skole, for eksempel ved språk- og konsentrasjonsvansker, ADHD og sosiale og motoriske vansker. Järnforsen. Järnforsen er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Kirken i Järnforsen, Järeda kyrka, er fra 1771 og ligger ved Järnsjöns strand like sør for tettstedet. Midt på 1980-tallet ble det oppdaget at store mengder PCB lekket ut i Østersjøen fra Järnsjön. I 1993 – 1994 ble det derfor gjennomført et pilotprosjekt hvor innsjøen ble sanert ved mudring. Man suget giften opp fra bunnen og deponerte den på land, så i dag er Järnsjön en fin innsjø å bade i. Emån var viktig for den industrielle utvikling på stedet. Det samme var jernbanen Vetlanda – Målilla som ble innviet i 1906. Trafikken der opphørte i 1961, men i 1987 kom det en ny jernbane til Järnforsen. Da ble Emådalsbanan etablert. Den binder sammen industrianleggene i Vetlanda-Järnforsen-Pauliström. Vena. Vena er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 380 innbyggere. Rosenfors. Rosenfors er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 308 innbyggere. Silverdalen. Silverdalen er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 791 innbyggere. Stedet ligger langs jernbanelinjen mellom Nässjö og Oskarshamn, og har egen stasjon. Silverdalen ligger ved Silverån. Silverdalen er vokst sammen med Lönneberga. Silverdalen er et gammelt industristed med fremfor alt skogsindustri. Jernbanen ble bygd gjennom bygda i 1874, da det fremdeles bare eksisterte en mølle der Silverdalen ligger i dag. Samme år ble "Hällefors pappersbruk" grunnlagt. I 1931 byttet stedet og jernbanestasjonen navn fra "Råsa-Lönneberga" til Silverdalen. Samfunnet ble hardt rammet av at papirprodusenten M-real måtte innstille virksomheten i 2002. Mörlunda. Mörlunda er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 956 innbyggere. Ämmenäs. Ämmenäs er et tettsted i Hultsfred kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 200 innbyggere. Berga. Berga er et tettsted i Högsby kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 785 innbyggere. Ruda. Ruda er et tettsted i Högsby kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 608 innbyggere. Fagerhult. Fagerhult er et tettsted i Högsby kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 235 innbyggere. Fågelfors. Fågelfors er et tettsted i Högsby kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 465 innbyggere. Timmernabben. Timmernabben er et tettsted i Mönsterås kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 341 innbyggere. Blomstermåla. Blomstermåla er et tettsted i Mönsterås kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 1 562 innbyggere. Fliseryd. Fliseryd er et tettsted i Mönsterås kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 710 innbyggere. Ålem. Ålem er et tettsted i Mönsterås kommune i Kalmar län i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 797 innbyggere. I Ålem ligger Sveriges eldste grunnskole i drift, grunnlagt av Johan Skytte (Skytteanska skolan). Ka' De li' østers? "Ka' De li' østers?", er en dansk TV-serie fra 1967. Handling. Frøken Holm finnes myrdet i sitt hjem. Hennes sjef, Edvard Knudsen mistenkes for forbrytelsen, men konen hans og regnskapssjefen gir ham alibi. Edvard møtes i hemmelighet med sin bortreiste kompagnions kone, fru Frederiksen. En mann slås ned i frøken Holms leilighet. Knudsens alibi undersøkes og også hans kone, Louise, er nå under mistanke. Hvorfor er det viktig for politiet å stille spørsmålet: Ka De li’ østers? Hvorfor var Knudsens og Brydesens biler i nærheten av mordstedet, og hvorfor sniker Knudsen seg ut av sitt hjem for å treffe noen mystiske personer? Hva prøver Brydesen å skjule? Danielsen kommer til bevissthet og kan avhøres. Politiet gjør et gruoppvekkende funn i fryseren i Brydesens sommerhus… Om TV-serien. "Ka' De li' østers?" er den første danskproduserte drama TV-føljetongen. Serien består av seks episoder på 35 minutter hver. Serien ble sendt på NRK og kom i 2006 ut på DVD. Robert Browning. thumb Robert Browning (født 1812, død 1889) var en engelsk poet kjent for sine samlinger "Dramatic Lyrics" og "The Ring and the Book". Bruno Karteuseren. Bruno Karteuseren (født omtrent 1032, død 1101), også bare St. Bruno, var en tyskfødt fransk geistlig som var grunnleggeren av Karteuserordenen. Hans festdag er 6. oktober. Kringkastingshuset. Kringkastingshuset eller Radiohuset er den eldste av NRKs bygninger på hovedkvarteret på Marienlyst. Kringkastingshuset blir undertiden også kalt Det hvite hus. Bygningen ble tegnet av Nils Holter og påbegynt i 1938. Den stod ferdig i 1950. Kringkastingshuset har siden fått naboskap av Fjernsynshuset, Store Studio, NRK Opplevelser og andre bygninger. Saltvik (Småland). Saltvik er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 285 innbyggere. Kristdala. Kristdala er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 994 innbyggere. Fanny Burney. thumb Fanny Burney (født 1752, død 1840), født Frances Burney og gift Madame d’Arblay, var en engelsk romanforfatter som er mest kjent for boka "Evelina". Figeholm. Figeholm er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 802 innbyggere. Fursetfjellet. Fursetfjellet er ingen fjelltopp, men et et kupert terreng med åpne myr områder, små tjern, furuskog og fjellbjørkeskog. Området ligger nord for Kleive og deles av kommunegrensen mellom Molde og Gjemnes kommuner. E39 mellom Molde og Kristiansund går over «fjellovergangen» som bare går opp til 250 meter over havet. På Gjemnessiden finnes en større parkeringsplass og et hytteområde. Vinterstid er dette skiutfartssted med oppkjørte løyper. Om sommeren er området fint for sykkel- eller fotturer enten i terrenget eller langs bilfrie grusveier. Påskallavik. Påskallavik er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 077 innbyggere. Fårbo. Fårbo er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 520 innbyggere. Emsfors. Emsfors er et tettsted i Oskarshamn- og Mönsterås kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 353 innbyggere hvorav 295 i Oskarshamn kommune. Bockara. Bockara er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 351 innbyggere hvorav 295 i Oskarshamn kommune. Mysingsö. Mysingsö er et tettsted i Oskarshamn kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere. Willa Cather. thumb Willa Sibert Cather (født 7. desember 1876 ved Winchester i Virginia, død 24.april 1947 i New York City) var en amerikansk roman- og novelleforfatter mest kjent for boka "O Pioneers!". Rein Henriksen. Rein Henriksen (født 1915, død 1994) var en norsk industrileder og jurist. Han var generaldirektør i Borregaard fra 1960 til 1978. Før han ble utnevnt til generaldirektør arbeidet han i juridisk avdeling i Borregaard. Der var han blant annet sentral i hjemkjøpet av Denofa-Lilleborg fra Unilever. Henriksen satt blant annet også en periode som president i Norges Industriforbund. Edith Cavell. Edith Louisa Cavell (født 4. desember 1865, død 12. oktober 1915) var en engelsk sykepleier som er kjent for sitt virke under første verdenskrig. Tross sin engelske avstamning arbeidet hun på et Røde Kors-sykehus i Brussel, Belgia mens landet var okkupert av Tyskland, og hun behandlet både britiske og tyske soldater. Cavell fryktet at hennes britiske og franske pasienter kunne risikere henrettelse av de tyske styrkene. Opp gjennom krigen smuglet hun derfor rundt 200 av dem ut av landet. Til slutt ble hennes aktiviteter oppdaget av tyskerne, som tok Cavell til fange og dømte henne til døden. Tross forsøk fra amerikanske og spanske myndigheter for å få dommen omstøtt ble Edith Cavell henrettet ved skyting den 12. oktober 1915. Hun hadde blitt forrådt av en mann ved navn Armand Jeanns og han ble dømt til døden av en domstol i Belgia i 1922. Etter krigen ble legemet hennes ført til England. Den 19. mai 1919 ble det holdt en minnesgudstjeneste i Westminster Abbey i nærvær av kong Georg V av Storbritannia og etterpå ble hun kjørt med et spesialtog til Norwich der hun ble begravet på nytt i byens katedral. Lindsdal. Lindsdal er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 5 520 innbyggere. Lindsdal ligger cirka 10 kilometer nord for Kalmar. Smedby. Smedby er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 3 530 innbyggere. Smedby ligger cirka 10 kilometer vest for Kalmar. Rinkabyholm. Rinkabyholm er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 555 innbyggere. Rinkabyholm ligger cirka 10 kilometer sør for Kalmar. David Mamet. thumb David Alan Mamet (født 30. november 1947 i Chicago, Illinois) er en jødisk-amerikansk dramatiker, forfatter, essayist og filmregissør. Bakgrunn. David Mamet har først og fremst virket som dramatiker, blant annet som en av grunnleggerne av Atlantic Theater Company i New York på midten av 1980-tallet, men i tillegg til drama, romaner, film-, tv-seriemanus og essayistikk har David Mamet også utgitt barnelitteratur, sakprosa, blogginnlegg (The Huffington Post), lyrikk og andre genreoverskridende verk. Innenfor et vidt tematisk spenn går noen sentrale tema igjen: kjønn og maskulinitet, jødisk selvhat og antisemittisme, «lærer-elev»-forhold, spill og svindel, individ og identitet. Mamet oppgir Theodore Dreiser som sitt forbilde som romanforfatter med sosialrealistiske tema fra Chicago. Innen teater er Harold Pinter og Samuel Beckett blant inspirasjonskildene, men som skolert dramatiker oppgir David Mamet ofte Aristoteles' "Poetikken" som sitt drama-teoretiske forbilde, med vekt på dialog og språk som karakterskapende faktor. Klassisk retorikk er også noe han har vært opptatt av både i dramateori og essays. Han drar ellers veksler på et vidt utvalg av litterære, filosofiske og sosiologiske forelegg, og i sistnevnte kategori for eksempel den norsk-amerikanske Thorstein Veblens "Theory of The Leisure Class". Skuespillet "Glengarry Glen Ross" har blitt sammenlignet med Arthur Millers "En handelsreisendes død" ("Death of a Salesman"). Han lar ofte sine karakterer spille ut replikker og kontroversielle tema ved hjelp av et til tider profant språk som likevel kjennetegnes av en sterk dramatisk og rytmisk karakter. Han er kjent for sitt hat/elsk-forhold til Hollywood og har gitt uttrykk for en kritisk holdning til den spekulative siden av filmindustrien, men har også skrevet flere film- og skuespillerteoretiske essays, filmmanus både under eget navn og pseudonym ("Richard Weisz"), i tillegg til manus til en rekke egenregisserte filmer. Mamet har uttrykt skepsis mot dekonstruksjon, poststrukturalisme og overdreven intellektualisering av kunst, litteratur og drama. Ironisk, hevder mange, da han selv er svært opptatt av og gjerne teoretiserer over egen og andres kunst. Samlet sett utgjør hans produksjon en genremessig variasjon som etterhvert anerkjennes som en imponerende allsidighet fra en klassisk skolert fornyer av moderne drama, litteratur og film som går sine egne veier. Drama. David Mamet ble nominert til Tony Award for teaterstykkene "Glengarry Glen Ross" i 1984 og for "Speed-the-Plow" i 1988. Film. For filmmanus ble han nominert til Oscar for "Dommen" i 1982 og for "Wag the Dog" i 1997. Ljungbyholm. Ljungbyholm er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 461 innbyggere. Ljungbyholm ligger cirka 15 kilometer sørvest for Kalmar. Trekanten. Trekanten er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 268 innbyggere. Trekanten ligger cirka 15 kilometer vest for Kalmar. Rockneby. Rockneby er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 880 innbyggere. Rockneby ligger cirka 20 kilometer nord for Kalmar. Dunö. Dunö er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 384 innbyggere. Halltorp. Halltorps kyrka er en festningskirke. Halltorp er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde selve tettstedet 292 innbyggere, mens kretsen besto av 639 innbyggere. Det er det minste tettstedet i Kalmar kommune og ligger om lag 30 km sør for Kalmar hvor åkerlandskapet går over i skogsområder. Halltorp har barnehage og barneskole, 1.-6. trinn, mens 7.-9. klasse busses til Ljungbyholm. Halltorp vokste fram rundt Halltorps kyrka, som er en festningskirke fra 1100-tallet. Den ligger ved et gammelt veikryss, hvor veien mellom Söderåkra, Halltorp og Voxtorp møtes mellom kysten og skogen. Halltorpselva var trolig også farbar ganske langt innover på den tiden. På begge sider av elva kan man i dag se fornminner fra bronsealderen og jernalderen. I 1899 ble jernbanelinja Kalmar-Torsås innviet, og da ble Halltorp en stasjon på linja. Store deler av Halltorp eies av godset Värnanäs. Läckeby. Läckeby er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 862 innbyggere. Boholmarna. Boholmarna er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 272 innbyggere. Robert Stirling. Pastoren Dr Robert Stirling (25. oktober 1790 – 6. juni 1878) var en geistlig skotte, og oppfinner av Stirlingmotoren. Biografi. Stirling ble født på nær Methven, Perthshire i Skottland, den tredje av åtte barn. Han plukket opp farens interesse i ingeniørkunst, men studerte teologi og ble prest i den skotske kirken i 1816. Bekymret for farene arbeiderne i hans prestegjeld sto overfor når de jobbet med dampmaskinene, som ofte eksploderte på grunn av den dårlig kvaliteten i dampkjelens stålplater tilgjengelig på den tiden, bestemte han seg for å forbedre designet på trykkluftmotoren i håp om at dette ville gi et tryggere alternativ. Han fant opp hva han kalte «forvarmeren», nå generelt kjent som en regenerator, en anordning for å forbedre den termiske effektiviteten til en mengde prosesser, anskaffet et patent for «forvarmeren» og en motor som anvendte denne i 1816. Stirlings motor kunne ikke eksplodere, fordi den jobbet ved lavere trykk, og kunne heller ikke forårsake brannskader. I 1818 bygde han den første praktiske versjonen av hans motor, brukt til å pumpe vann fra et steinbrudd. I 1819 giftet Stirling seg med Jean Rankin. De fikk syv barn, inkludert lokomotivingeniørene Patrick Stirling og James Stirling. Mens han var i Kilmarnock samarbeidet han med en annen oppfinner, Thomas Morton, som skaffet til veie verkstedsplass for Stirlings vitenskapelige undersøkelser. Begge var interessert i astronomi, og etter å ha lært hvordan man sliper til linser av Morton, fant Stirling opp flere optiske instrument. Robert, sammen med hans bror James som også var ingeniør, tok ut atskillige patenter for å forbedre trykkluftmotoren og i 1840-årene bygde James en stor trykkluftmotor som drev alt maskineriet i hans Dundee Foundry Company. I et brev fra 1876 erkjente Robert Stirling viktigheten av Henry Bessemers nye oppfinnelse, Bessemerprosessen for fremstilling av stål, som gjorde dampmotorer tryggere og truet med å forelde trykkluftmotorene. Imidlertid, han uttrykte også et håp om at det nye stålet ville forbedre ytelsen til trykkluftmotorene. Stirling døde i Galston, East Ayrshire. Den teoretisk basisen til Stirlingmotoren, Stirlingsyklusen, ble ikke fullstendig forstått før arbeidene til Sadi Carnot (1796 – 1836). Carnot produserte, og publiserte i 1825, en generell teori for varmekraftmaskiner, Carnotsyklusen, som Stirlingsyklusen er en versjon av. Hagby. Hagby er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 651 innbyggere. Påryd. Påryd er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 657 innbyggere. Tvärskog. Tvärskog er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 409 innbyggere. Vassmolösa. Vassmolösa er et svensk tettsted i Kalmar kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 544 innbyggere. Springfield Armory Inc. Springfield Armory Inc er en våpenprodusent i USA, opprettet i 1974. Robert Reese tok navnet ifra den nedlagte «Springfield Armory» og begynte å produserte halvautomatiske versjoner av M14 riflen. Selskapet som nå (2008) drives av sønnene Dennis Reese og Tom Reese, har et bredt spekter av skytevåpen under «Springfield Armory Inc» navnet. Selskapet er lokalisert i Geneseo, Illinois og har ingen forbindelse med den originale «Springfield Arsenal», selv om selskapet bruker mottoet: «Det eldste navnet i amerikansk skytevåpens historie» (The Oldest Name In American Firearms), noen som teknisk sett er riktig, men villedende. Lars Monsen. Lars Thorbjørn Monsen (født 21. april 1963 i Oslo) er en norsk villmarks- og ekspedisjonsfarer, samt forfatter med eget bokforlag (Lars-forlaget – Lars Monsen Boksenteret AS). Han er utdannet som lærer ved Sagene lærerhøgskole (1988). Monsen, som har samiske aner, skrev tidligere for bladet Villmarksliv og har siden 1991 skrevet fjorten bøker om sine villmarkseventyr og langturer. I 2005 ble han kjent i forbindelse med et naturprogram sendt i NRK fjernsyn, «Canada på tvers», som dokumenterte hans ekspedisjon gjennom Nord-Alaska og Canada. Umiddelbart etter fulgte serien «"På tur med Lars Monsen"» fra 3 ulike månedslange turer i Norge. Ved årsskiftet 2007/2008 ble tv-serien «Nordkalotten 365» sendt på NRK1, filmet av Lars alene på åtte ulike langturer på Nordkalotten, inkludert deltakelse i Finnmarksløpet. I 2010 ble tv-programmet Ingen grenser, der Lars og 12 funksjonshemmede legger ut på en lang tur, vist på NRK. For serien fikk Monsen folkets pris under Gullruten 2010, mens selve serien ble kåret til beste reality under samme utdeling. I 2008 var han med i boken "10 turer med trøkk" som kom ut på Lars-forlaget. Monsen er en ivrig hundesledekjører, og har blant annet deltatt i Finnmarksløpet og Femundløpet. Lars Monsens livsstil har også avfødt en internett-trend med «Lars Monsen facts», i samme stil som «Chuck Norris facts». Ankarsrum. Ankarsrum er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 337 innbyggere. Sveiva Innebandyklubb. Sveiva Innebandyklubb (Sveiva IBK) er en norsk innebandyklubb fra Stovner i Oslo som ble startet 13. januar 1994. Klubben spiller hjemmekampene sine i flerbrukshallen på Rommen skole. Sveivas innebandy for herrer presterte opprykk 3 sesonger på rad og var ubeseiret de 2 første årene. Det tredje året fikk de et tap mot Ryen Ballklubb, men det ble seier i Oslocupen mot selveste NM-finalist Holmlia. Sveiva ble kjent i innebandy-Norge, og etter bare 2 sesonger i 1. div var klubben klare for eliteserien. De første årene spilte lagene kampene sine i gymsalen på Nordtvet. Klubben har utvidet sin satsing med egne damelag, rekruttlag, oldboyslag og en rekke aldersbestemte lag. Klubben har i dag 20 lag og med nesten 300 aktive spillere er Sveiva en av Norges største innebandyklubber. Klubben har mer enn 50 gutter og jenter i alderen i 6 – 19 år som medlemmer. Överum. Överum er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 270 innbyggere. Gunnebo. Gunnebo er et tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 938 innbyggere. Almvik. Almvik er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 202 innbyggere. Edsbruk. Edsbruk er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 311 innbyggere. Hjorted. Hjorted er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 338 innbyggere. Loftahammar. Loftahammar er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 432 innbyggere. Piperskärr. Piperskärr er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 462 innbyggere. Totebo. Totebo er et svensk tettsted i Västervik kommune i Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 256 innbyggere. Björkviken. Björkviken er et svensk tettsted i Borgholm kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Köpingsvik. Björkviken er et svensk tettsted i Borgholm kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 609 innbyggere. Köpingsvik ligger cirka fire kilometer øst for Borgholm Löttorp. Löttorp er et svensk tettsted i Borgholm kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 455 innbyggere. Rälla. Rälla er et svensk tettsted i Borgholm kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 440 innbyggere. Buinsk. Buinsk (russisk: Буинск, tatarisk (latinsk): Bua) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Karla (ei sideelv til Svijaga), rundt 100 km sørvest for Kazan. Innbyggertall: 19 736 (folketelling 2002). Den ble første gang nevnt i en krønike i 1691. Byrettigheter ble innvilget i 1780. Deheubarth. Deheubarth ca 1190 viser områdene styrt av Rhys ap Gruffydd. Deheubarth var et sør-vestlig kongedømme eller fyrstedømme i middelalderens Wales. Historie. Deheubarth ble dannet en gang rundt 950 av Hywel Dda («Hywel den gode») ut av områdene til Seisyllwg og Dyfed da begge hadde kommet inn under hans besittelse. Hovedsetet til herskerne av Deheubarth var ved Dinefwr. Deheubarth, som andre walisiske kongedømmer, fortsatte å eksistere fram til den normanniske erobringen av Wales, men stadige maktkamper betydde at det kun i deler av tiden var en atskilt, selvstendig enhet med en uavhengig hersker. Det ble underlagt Llywelyn ap Seisyll av Gwynedd i 1018, deretter av Rhydderch ab Iestyn av Morgannwg i 1023. Llywelyn ap Sisylls sønn, Gruffydd ap Llywelyn, underla seg Deheubarth på nytt og ble samtidig hersker av det meste av Wales, men etter hans død fikk det gamle herskerætten i Dinefwr igjen makten. I kirkesaker skrev Sulien av Llanbadarn (født ca 1030) mange fortellinger og ble biskop av St. David's i 1073. Begge hans sønner fulgte ham inn i kirken. På denne tiden var ikke forbudet mot at prester giftet seg ennå ikke etablert. En sønn, Rhygyfarch (også kjent som Ricemarch) av Llanbadarn Fawr skrev Livet til sankt David, og en annen, Ieuan av Llanbadarn var en dyktig kalligraf og skriver som kopierte verkene til Augustin av Hippo. Rhys ap Tewdwr hersket fra 1078 til 1093 og var i stand til å bekjempe flere forsøk på å kaste ham fra tronen og økte således kongedømmets makt betydelig. Derimot var normannerne nådd de østlige grensene av Deheubarth, og i 1093 ble Rhys drept i noen uklare omstendigheter mens han forsøkte å forhindre normannerne fra å ekspandere inn i Brycheiniog. Det førte til at normannerne erobret det meste av hans kongedømme mens han sønn Gruffydd ap Rhys ble redusert til en flyktning. Gruffydd klarte imidlertid å bli prins i en liten del av sin fars kongedømme, men det meste ble kuttet opp i ulike normanniske herredømmer. I 1136 oppsto et generell walisisk opprør mot normannerne eller engelskmennene, og Gruffydd dannet en allianse med Gwynedd. Sammen med Owain Gwynedd og Cadwaladr ap Gruffydd av Gwynedd vant han en seier over normannerne i slaget ved Crug Mawr i nærheten av Cardigan. Seieren befridde Ceredigion fra normannisk styre, men selv om det historisk var en del av Deheubarth ble det overtatt over av Gwynedd som den største partneren i alliansen. I det påfølgende året ble Gruffydd drept i en ukjent hendelse. Styret over Deheubarth falt da på Gruffydds sønner hvor fire av dem styre i tur: Anarawd, Cadell, Maredudd og Rhys ap Gruffydd. At en hersker døde betydde ofte at det oppsto uenighet og kamper for overhøyhet, men de fire brødrene arbeidet sammen for å vinne tilbake deres bestefars kongedømme fra normannerne og for å utvise Gwynedd fra Ceredigion. Av de første tre var det kun Cadell som regjerte mer enn noen få år, men den yngste av de fire, Rhys ap Gruffydd («Herren Rhys») styrete fra 1155 til 1197, og etter Owain Gwynedds død i 1170 ble Deheubarth det mektigste av alle kongedømmene i Wales. Eksterne lenker. Deheubarth Laisjevo. Laisjevo (russisk: Лаишево, tatarisk (latinsk): Layış) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved bredden av Kujbysjev-reservoaret, rundt 50 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 7 730 (folketelling 2002), 7 067 (folketelling 1989). Narvik ingeniørhøgskole. Narvik ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Narvik i 1955 under navnet "Narvik tekniske skole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Narvik. Skolen endret navn til "Narvik ingeniørhøgskole" i 1977 og ble i 1994 en del av Høgskolen i Narvik sammen med Sivilingeniørutdanningen i Narvik og Nordland sykepleierhøgskoles filial i Narvik. Sivilingeniørutdanningen i Narvik ble opprettet i 1990. Falling Down. "Falling Down" er en amerikansk film fra 1993 regissert av Joel Schumacher om figuren William «Bill» Foster (spilt av Michael Douglas) også kjent som «D-Fens», en ingeniør som forsøker å «dra hjem» til sin datters bursdag etter å ha forlatt bilen sin midt i trafikken på årets varmeste dag. Mens han trasker gjennom byen Los Angeles til fots føler han seg fremmedgjort, kvalm og sint over hva han opplever mens han blir tilsnakket, bedratt og avslått. Han blir etterhvert selvtektig når han gradvis begynner å ta i bruk våpen og tvinger folk ut av sin vei. Filmens tittel refererer til Fosters mentale kollaps, den er hentet fra sangen «London Bridge is Falling Down»: Detektiv Martin Prendergasts kone insisterer gjennom hele filmen at hun og hennes man skal pensjonere seg og dra til Lake Havasu City, Arizona, hvor den gamle London Bridge ble flyttet. En snøkule kjøp av Foster som en gave til sin datter spiller også melodien til den velkjente sangen. Mottakelse. «Det som er fascinernde med Douglas' figur, såvel skrevet som utspilt, er kjernen av tristhet i sjelen hans. Allerede når vi møter ham, har han gått over grensen. Men det er ikke noe oppløftende i hans utbrudd, ingen frigjøring. Han virker trett og forvirret, og i hans handlinger følger han ubevisst manuskript som han har lært av filmer, eller fra nyhetene, hvor andre frustrerte mislykkede slipper ut frustrasjonen sin på uskyldige tilskuere.» Sosialhøgskolen i Trondheim. Sosialhøgskolen i Trondheim er en tidligere høgskole for sosionomutdanning, etablert i Trondheim i 1964 som "Sosialskolen i Trondheim". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen fikk høgskolestatus i 1968. Skolen hadde lokaler i Lade gård. I 1989 startet man barnevernspedagogisk utdanning ved skolen. Skolen fikk da to linjer: sosiallinjen og barnevernslinjen. Henning. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Trondheim lærerhøgskole. Trondheim lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Trondheim i 1959 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Trondheim". I 1994 ble skolen fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag, som følge av høgskolereformen. Etter få år skiftet den navn til "Trondheim Offentlige Lærerskole". Skolen het etterhvert "Trondheim lærerskole"; den fikk høgskolestatus i 1973 og med det navnet "Trondheim lærerhøgskole". På Byåsen hadde Åsveien interkommunale skole nettopp fått bygd nye lokaler og Trondheim kommune stilte til disposisjon skolens eldre bygninger i Breidablikkvegen. 39. Trondheim Lærerhøgskole holdt til på Byåsen fram til 1991. Da flyttet de ned til Rotvoll og inn i lokalene til det tidligere "Rotvoll Asyl", eller Trondheim Psykiatriske Sykehus, som det het i 1991. Der holder de fortsatt til. Henry Øberg. Henry Verner Øberg (født 18. august 1931, død 23. november 2011) er en tidligere norsk fotballdommer og medlem av Hamar IL. Han ledet kamper i 1. divisjon (1964-1981, 145 kamper), cupfinalen 1968, samt internasjonale klubb- og landskamper, inkludert Sommer-OL 1972 og kvalifiseringen til VM i fotball 1974. Av VG utpekt til Årets dommer 1970, 1971 og 1973. Josef Porta. Josef Porta er en delvis fiktiv person fra Sven Hazels bøker som handler om soldatene i en tysk straffebataljon under annen verdenskrig. Porta tjenestegjør som Obergefreiter (korporal) i 27. Panserregiment, her han innehar posisjonen som panservognsjåfør. Personen. Porta ble født i Moabitt i Berlin i 1917, og dør et sted på de russiske steppene mot slutten av krigen. Hans død kan man lese om i boken "De fordømtes Legion" i kapittel 31, "Det ligger en mann i ingenmannsland". Årsaken til at han befinner seg i straffebataljonen er blant annet politisk ukorrekthet og tyveri. Han er en dyktig soldat og den beste sjåføren i regimentet, noe som er årsaken til hans tittel som Obergefreiter, eller som han selv sier det; "Obergefrieter av Guds nåde i Hitlers råtnende armé". Han har mange fiender på grunn av sin obsternasighet og frekkhet mot de han ikke anser som sine nærmeste venner, men det som stort sett redder Porta ut av problemer er at han er dyktig til å snakke for seg og har en livlig fantasi. Han er troppens spilloppmaker og har alltid en relatert historie å fortelle til hendelsene som vennene kommer opp i. Han har et forholdsvis godt forhold til de fleste hovedpersonene, men har slåss mot så å si alle flere ganger. Porta er den eneste som vet å kontrollere Lillebror, og dette bruker han ofte til sin fordel. Kjennetegn. Han bærer som oftest en gul flosshatt og har en knust monokkel på høyre øye. Av utseende er han radmager, har ildrødt hår, stikkende grønne griseøyne og kun én fortann. Royal Small Arms Factory. Royal Small Arms Factory (RSAF) var en statlig eid britisk fabrikk for produksjon av våpen. Historie. Fabrikken ble bygget i Enfield nær slutten av Napoleonskrigen. Tomten ble anskaffet i 1812 og fabrikken var ferdigstilt i 1816. Plassen hadde fordel med både vannkraft for elektrisitet og transport av råmaterialer via elven Lee. Fabrikken ble privatisert i 1984 sammen med flere statlige fabrikker for å bli en del av «Royal Ordnance Plc», som senere ble kjøpt opp av «British Aerospace» (BAe). Fabrikken ble nedlagt i 1988, men noe av arbeidet ble flyttet til andre steder. Produksjon. Fabrikken produserte rifler, musketter og sverd for militært bruk ifra 1816. Lee-Enfield No. 4 Mk I Adolf Indrebø. Adolf Oliverson Indrebø (født 7. februar 1884 i Hafstad i Førde, død 5. desember 1942) var en norsk offentlig tjenestemann og politiker (Ap). Han var forsvarsminister i 1935 og finansminister 1935-36. Indrebøs yrkeskarriere starta som offiser og lærer på landbruksskole. Etter at han flytta til Oslo i 1909, hadde han ulike stillinger i kommunen. Han endte etter hvert opp som direktør i reinholdsverket og seinere som generaldirektør i Oslo Lysverker. Indrebø var medlem av Oslo bystyre fra 1917 til 1934. Han var ordfører 1929–31. I og med dette vervet holdt han tale da kong Håkon la han ned grunnsteinen for Oslo rådhus. I 1935 blei han finansminister i Johan Nygaardsvolds regjering. En kort periode var han også forsvarsminister. Indrebø var ei tid formann i Sosialdemokratisk studentforening og varaformann i Bondeungdomslaget i Oslo. Han var også formann i Arbeiderpartiets by- og herredslag. Zeth Höglund. Zeth Höglund taler i 1917 Carl Zeth Konstantin Höglund (kjent som "Zäta Höglund", født 29. april 1884 i Göteborg, død 13. august 1956 i Stockholm) var en svensk politiker (kommunist og sosialdemokrat). Höglund var riksdagsmedlem (andrekammeret) i periodene 1915–1917 og 1929–1940, sjefredaktør for "Social-Demokraten" 1936–1940 samt finansborgerråd i Stockholm 1940–1950. 1905 ble et hendelsesrikt år for den unge Höglund. Sommeren 1905 krevde Norge å få bli selvstendig fra Sverige. I begynnelsen ville deler av det svenske politiske etablissementet ikke akseptere dette og forberede seg på å gå til krig mot Norge for att bevare unionen. Zeth Höglund skrev da manifestet "Ned med vapnen!" der han fordømte det han betegnet som borgerskapets krigsplaner oppfordret soldatene – den svenska arbeiderklasseungdommen – å nekte å gå til krig. Indirekte mente Höglund også at våpnene heller burde rettes mot det svenska borgerskapet, altså en revolusjon. På grunn av "Ned med vapnen!" ble Höglund dømt til seks måneders fengsel i Malmö. I 1915 ble Höglund igjen dømt til fengsel, også nå for sin antimilitarisme, denne gangen i forbindelse med utbruddet av første verdenskrig. I løpet av oppholdet på Långholmens fängelse skrev han dikt som ble utgitt på Frams forlag i 1918 med tittelen "Bläck och blod". Zeth Höglund som student 1902 Höglund var den fremste av lederne i den marxistiske gruppen som ble ekskludert av Sveriges socialdemokratiska arbetareparti i 1917 og var med på å danne Sveriges socialdemokratiska vänsterparti, som skulle bli Sveriges første kommunistiske parti, og i en periode medlem av Komintern. Höglund, en god venn av Lenin, var det nya partiets førsta partileder i perioden 1917–1924. Höglund hyllet Lenin og Oktoberrevolusjonen, men skulle senere fordømme stalinismen og den videre utviklingen i Sovjetunionen (dette framgår tydelig for eksempel i hans ledere i "Social-Demokraten" i forbindelse med offentliggjøringen av Molotov–Ribbentrop-pakten). Etter å ha blitt utestengt fra SKP i 1924 grunnla Höglund et eget kommunistparti. Etter Hjalmar Brantings død i 1926 gikk Höglund imidlertid tilbake til sosialdemokratene, selv om han fortsatt anså seg som kommunist. Dette var grunnen til at Höglund aldri fikk noen tunge rikspolitiske verv for sosialdemokratene. Han var likevel finansborgarråd (finansbyråd) i Stockholm i mange år. Zeth Höglund ligger begravet på Skogskyrkogården i Stockholm, uten gravsten. Befolkningseksplosjon. Befolkningseksplosjonen refererer til en trend fra 1830-tallet og fremover, hvor verdensbefolkningen doblet seg på hundre år, og det fant sted en tredobling de neste 70. Begrepet kan også referere til en hurtig befolkningsvekst på lokalt plan som går utover områdets ressurser og økologisk bæreevne. Dette problemet rammet blant annet Kina så hardt at man innførte ettbarnspolitikken (antinatalistisk politikk). Bredøre. Bredøre eller bredøret flaggermus ("Barbastella barbastellus") er en vestpalearktisk flaggermusart. Den finnes flekkvis i Europa fra nordlige deler av Pyrenehalvøya, Sør-England og Sør-Skandinavia sør til områdene ved Middelhavet (innbefattet Marokko og Tyrkia, men er fraværende i mye av Italia og på Balkan). Østover finner vi arten i Ukraina og Russland (sør for Baltikum), øst til Kaukasus (Corbet 1978, Stebbings 1988, Rydell & Bogdanowicz 1997). Den er listet som "sårbar" i Norden. Fra før av er den listet som "utilstrekkelig kjent" i Norge, og nylig som "hensynskrevende". Bredøreflaggermus er oppført både i Bern- og Bonn-konvensjonens liste II. I mars 2004 fant man imidlertid et individ i en tunnel ved Ulfsbakk i Larvik kommune. Ifølge internasjonale kriterier har denne arten vært betraktet som utdødd i Norge, fordi det var mer enn femti år siden siste funn. Etter funnet i Larvik utarbeidet man en egen handlingsplan for arten, som i Norge er direkte truet og blir regnet som meget sjelden i øvrige Europa. Arten overvintrer i underjordiske strukturer som for eksempel gruveganger. Bredøreflaggermus synes å leve hovedsakelig av små sommerfugler som er aktive om natten. En slik snever næringsnisje gjør arten sårbar overfor faktorer som kan påvirke forekomsten av dens byttedyr i negativ retning. Den blir beskrevet som «en middels stor flaggermus». Bredøreflaggermussen skiller seg fra øvrige norske flaggermusarter først og fremst på grunn av sine brede ører. Den har et vingespenn på om lag 28 centimenter og har en vekt på fra seks til fjorten gram avhengig av årstiden. Mercuri Urval. Mercuri Urval er et internasjonalt konsulentselskap innen strategi, ledelse og utvelgelse. Selskapet ble dannet i Sverige i 1967, som et rent rekrutteringsfirma, og har i dag over 800 konsulenter i 24 land. Mercuri Urval ble startet opp i Norge i 1977 av Henning Døscher med en enkelt konsulent, og vokste raskt til en av de betydeligste aktørene på det norske rekrutteringsmarkedet. Liste over Ben 10-episoder. Dette er en liste over Ben 10-episoder. Episode 1-29 og episode 31-37 er gitt ut på DVD i Norge. Sesong 4: 2008. Liste over episoder Ben 10 Springfield M1903. Springfield M1903 er et repetergevær med boltmekanisme fra USA. Historie. Riflen ble utviklet og produsert av det nasjonale arsenalet Springfield Armory i Massachusetts. M1903 bygger på konstruksjon fra Mauser og var opprinnelig i kaliber.30-03 Springfield. De første riflene ble levert til hæren i 1903, men allerede i 1906 ble en ny patron utviklet for våpenet. Kaliber .30-06 Springfield ble standard-ammunisjon for USAs militære styrker frem til etter den andre verdenskrigen. Bruk. M1903 riflen var standardgevær for amerikanske soldater under den første verdenskrigen og helt frem til 1936, da det skulle avløses av det nye halvautomatiske M1 Garand. Siden det var visse produksjonsproblem med dette nye våpenet, ble M1903 også mye brukt under den andre verdenskrigen, særlig i Stillehavskrigen. Både under andre verdenskrigen og under Koreakrigen var en variant av M1903 brukt som skarpskyttergevær. Navnebeskyttelsen Norge. Navnebeskyttelsen Norge er en interesseorganisasjon som arbeider for en lovendring knyttet til lov om stadnamn, slik at endringer av gårds- og bruksnavn ikke kan skje uten grunneiers samtykke. Organisasjonen ble stiftet på Toten 22. april 2008. Leninogorsk. Leninogorsk (russisk: Лениного́рскer en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger rundt 250 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 65 592 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1948. Bystatus ble gitt i 1955. Nødtestament. Nødtestament er et unntak fra kravene ved opprettelse av vanlig testament. Nødtestamentet kan enten være skriftlig eller muntlig. Reglene om nødtestament finner man i Norges Lover, Arveloven § 51. For at et testament skal være gyldig som nødtestament må visse krav være oppfylt: Det må foreligge en nødsituasjon eller brå og farlig sykdom. I situasjoner der man må opprette muntlig nødtestament må det være minst to vitner til stede som kan gjengi testamentet i ettertid. Eksempel på nødsituasjon. En mann som går skitur på fjellet og det blåser opp til storm. Han ser ingen utvei enn å legge seg ned i snøen og prøve å holde seg i live. Når han har ligget i noen dager forstår han at han ikke lenger har noen mulighet til å overleve, og skriver derfor ned hvem som skal arve hans jordiske gods etter ham. Han dør senere, og blir funnet noen dager etter. Andreas Morisbak. Andreas Morisbak (født 19. mai 1940 i Vefsn) er en norsk, tidligere fotballspiller (forsvar og midtbane) og -trener. Etter flytting til Børsa spilte han for klubbene Børsa og Orkanger Idrettsforening. Morisbak ble kjent etter overgangen til Lyn FC (1960-71, 221 kamper, 5 scoringer) der han var kaptein for laget som vant 1. divisjon fotball for herrer 1968 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1968 (doublelaget). Morisbak spilte for Norges herrelandslag i fotball (3 kamper, ingen scoringer). Senere var han trener for Lyn (1972-74), en kort periode for Viking FK (1983), samt assisterende trener for Norges herrelandslag i fotball under Tord Grip (1987-88). Han har hovedfag fra Norges Idrettshøyskole og har vært fast ansatt i Norges Fotballforbund, tidvis med ansvar for aldersbestemte landslag, siden som utviklingsleder (1975-2006). Han er bosatt på Hosle og far til fotballspilleren Sven Morisbak Aktør-nettverksteori. Aktør-nettverksteori (ANT eller Actor-network theory) er en teoretisk tilnærming til samfunnsvitenskap som forsøker å beskriver hvordan aktører i et samfunn oppfører seg og påvirker hverandre. Den ble utviklet gjennom arbeidet til flere forskere, blant annet Bruno Latour, Michel Callon og John Law. ANT er mest kjent for at den ikke skiller mellom ikke-menneskelige og menneskelige aktører i et nettverk. Den grunnleggende tanken er at man kan identifisere nettverk av aktører i samfunnet, der alle aktørene påvirker nettverket og andre aktører i større eller mindre grad, men samtidig også selv blir påvirket. Fordi ANT ikke skiller mellom mennesker og ikke-mennesker er teorien godt egnet til å beskrive sosio-tekniske nettverk og systemer. To av de viktigste begrepene som benyttes i ANT er "inskripsjon" (inscription) og "oversettelse" (translation). En inskripsjon refererer til hvordan et teknisk objekt legemgjør et bruksmønster, altså hvordan objektet legger til rette for at det skal brukes på en bestemt måte. Et objekt med sterk inskripsjon vil tvinge brukeren til å følge et gitt mønster, mens en svak inskripsjon vil åpne for at objektet kan brukes på andre måter enn skaperen planla. En oversettelse kan forklares som det å skape en inskripsjon, med det formål å føre (align) objektet eller nettverket objektet er i mot et bestemt mål. Et nokså kjent eksempel på hvordan et aktør-nettverk kan fungere er gitt av Latour. Han beskriver en hotelldirektør som ønsker at gjestene skal huske å levere fra seg nøklene før de forlater hotellet. Først setter han opp et skilt bak resepsjonsdisken, den første oversettelsen og inskripsjonen, der det står nettopp dette. Denne inskripsjonen er ikke sterk nok, og gjestene gjør ikke som han ønsker. Neste oversettelse er å henge en metallklump på nøkkelen, og ved å gradvis øke vekten på klumpen husker til slutt gjestene å levere fra seg nøklene når de drar. Dermed, gjennom en serie oversettelser, gjør direktøren inskripsjonen i nettverket så sterk at han når sin målsetning. Jelabuga. Djeveltårnet (Şaytan qalası) er et unikt Volga-Bulgarsk byggverk i Jelabuga. Jelabuga (russisk: Ела́буга, tatarisk (kyrillisk): Алабуга, tatarisk (latinsk): "Alabuğa"), også skrevet Alabuga eller Elabuga, er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Kama, rundt 190 km øst for Kazan. Innbyggertall: 68 663 (folketelling 2002). Bosetningens historie går tilbake til 1000-tallet, da en Volga-Bulgarsk grenseborg ble bygget på stedet. Borgen ble senere forlatt, og restene av den er i dag kjent som "Şaytan qalası" (dvs. Satans borg eller Djeveltårnet). På andre halvdel av 1500-tallet ble en russisk landsby grunnlagt på samme sted. Byen er i dag kjent for sin oljeindustri. Bruce McGill. Bruce Travis McGill (født 11. juli 1950 i San Antonio i Texas) er en amerikansk skuespiller. Bruce McGill spiller den lure flypiloten Jack Dalton i MacGyver. Første gang han dukket opp var i MacGyver sesong 2. Den episoden heter "Jack of Lies" der MacGyver (Richard Dean Anderson) må hjelpe Jack å redde en gammel venn som blir holdt fanget i mellom-amerika. Jan Vysjatitsj. Jan Vysjatitsj (russisk: Ян Вышатич; født ca. 1016, død 1106) var en militær kommandant i Kievriket. Han er siste kjente etterkommer av Dobrynja, og var sønnesønn av Ostromir og sønn av Vysjata. Det finnes sparsomt med historiske kilder om Jan. Det er kjent at han samlet inn skatt for Svjatoslav II i Beloozero-området og slo ned et smerd-opprør der, og at han senere deltok i militære felttog mot kiptjakene. Jan Vysjatitsj er en av de viktigste kildene i Nestorkrøniken. Mamadysj. Mamadysj (russisk: Мамадыш, tatarisk (latinsk): "Mamadış") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Vjatka, rundt 140 km øst for Kazan. Innbyggertall: 13 509 (folketelling 2002), 11 835 (folketelling 1989). Den var opprinnelig en tatar-landsby. På 1600-tallet begynte russiske nybyggere å bosette seg i området. Den fikk byrettigheter i 1781. Kaleidoskop. Kaleidoskopbilde fra en nyere utgave Kaleidoskopet er et optisk instrument og et leketøy. Det besto opprinnelig av en spesielt konstruert speildel og et større antall fargede biter av tre eller plast. Nyere varianter gir samme type effekt, men er annerledes utformet. Speilene er spesielt tilskåret og tilpasset slik at en ser et heksagon ved å titte i den ene enden. De fargede bitene kan ristes på slik at de sprer seg i stadig nye mønstre på et felt av skopet egentlig bare viser en vinkel på 60 grader i den andre enden. På grunn av speileffektene vil en se en snøkrystallformet sekstakket stjerne, der en lett kan riste seg fram til stadig nye utforminger. Bolgar (by). "Den lille minaret" i Bolgar Bolgar (russisk: Болгар, [tatarisk] (latinsk): "Bolğar")er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Volga, rundt 90 km sør for Kazan. Innbyggertall: 8 655 (folketelling 2002). Den historiske byen Bolgar ligger like i nærheten. Dagens by ble grunnlagt i 1781. Den ble kalt "Spassk" fram til 1926, deretter "Spassk-Tatarskij" til 1935, og så "Kujbysjev" (til ære for Valerian Kujbysjev) til 1991, da den endelig fikk sitt nåværende navn, Bolgar. I 1953 ble byen flyttet fra stedet den ble grunnlagt og nærmere den historiske byen, på grunn av byggingen av Kujbysjev-reservoaret og oversvømmelsen av den opprinnelige byen Spassk. Terje Skarsfjord. Terje «Skars» Skarsfjord (født 28. juni 1942) er en tidligere norsk fotballspiller og -trener. Selv spilte han for Fotballklubben Mjølner (1959-73, 1977) og Trondheim (1 sesong). Med Trygve Bornø ble han den første fra Nord-Norge som trente med det norske juniorlandslaget (1960). Han fikk flere seiere i Nord-Norgesmesterskap i fotball, samt en sesong i 1. divisjon fotball for herrer 1972, 22 kamper, 2 scoringer). Videre spilte han for Landsdelslaget for Nord-Norge (13 kamper). Han var trener i samme klubb i flere perioder frem til starten av 1990-tallet, blant annet avbrutt av en trenerperiode i Hødd (1981–82), men ble mest kjent som trener av Tromsø IL i flere perioder (1996, 1999-2001, 2003) der han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996. I dag er han tilbake i moderklubben i Narvik som prosjektleder. Han var lenge involvert med Norges Fotballforbund i barnefotball, blant annet med Andreas Morisbak som han har skrevet bøker med. Han trente U-15 og U-19 i en årrekke. Han er utdannet adjunkt (matematikk, historie, pedagogikk og biologi), har befalsskole (BSIN) og vært vernepliktig løytnant. Han er far til treneren Rune Skarsfjord, har virket som lærer i grunnskole, ungdomsskole og høyskole samt innehar utmerkelsen «Rallar av malmbyen» (1997). Main Island Production. Main Island Production AS er et lite, norsk film- og TV-produksjonsselskap. Selskapet ble stiftet i 2003 av Knut W. Jorfald, Øyvind Asbjørnsen og Frank Mosvold. Selskapets siste produksjon er filmen "Prinsen av Sjakk" fra 2005, om den da 13 år gamle sjakkmesteren Magnus Carlsen. Mr. Crowley. «Mr. Crowley» er en heavy metal-sang laget av Ozzy Osbourne i samarbeid med Bob Daisley og Randy Rhoads. Den ble gitt ut i albumet Blizzard of Ozz, 20. september 1980. Denne sangen var også en av de to første singlene Ozzy ga ut som soloartist etter bruddet med Black Sabbath. I Storbritannia kom sangen på en 46. plass på hitlistene. Soloen i sangen, som er spilt av Randy Rhoads, er også kåret til den 28. beste soloen gjennom tidene av Guitar World Magazine. Teksten handler trolig om, eller har sterke antydninger til Aleister Crowley, kjent som satanist, okkultist og som grunnleggeren av religionen Thelema. "Mr. Crowley, what went on in your head" og "Mr. Crowley, won't you ride my white horse" er to sitater fra sangen. Det siste er trolig et symbol på Aleister Crowley's avhengighet til heroin. Kaleidoskopet. Kaleidoskopet utgir Karrieremagasinet Kaleidoskopet og publiserer nettsidene "Karrieremagasinet" og "Utdanningsmagasinet". I tillegg utgir Kaleidoskopet bøkene "Casehåndboken" og "Jobbsøkerskolen" og utvikler produkter for jobbsøking, herunder kurs og hefter. I tillegg har Kaleidoskopet ansvar for utgivelsen ANSAs håndbok for utdanning i utlandet. Kaleidoskopet ble startet i 2000 av blant andre siviløkonom Knut Solberg. Fra høsten 2009 er Kaleidoskopet et uavhengig selskap eid av ansatte. Kaleidoskopet er utgiver av magasiner, bøker og informasjonsbrosjyrer om valg av utdanning og yrke. Kaleidoskopet er medlem av Den Norske Fagpresses Forening, og har opplagstall som er godkjent av Fagpressens Mediekontroll. Knut W. Jorfald. Knut W. Jorfald (født 22. mai 1948) er en norsk regissør som har regissert og produsert en lang rekke kort-, novelle- og dokumentarfilmer, så vel som spillefilmer. Han har mottatt flere priser for sitt arbeide. Han leder selskapet Engarde film og driver nettgalleriet OsloArt online Gallery. Han var medstifter av Main Island Production, selskapet som i 2005 laget filmen Prinsen av Sjakk om sjakkspilleren Magnus Carlsen, som da var 13 år. Han drev i mange år selskapet Mediagjøglerne sammen med Lars Rasmussen. Var også med å stifte selskapet Focus on Human Rights som laget flere dokumentarfilmer om menneskerettigheter. Blant disse var filmene: Silvia – en av 30.000, Deres Gud er ikke vår gud, og La dem ikke alene. Knut W.Jorfald har også hatt flere film og teaterprosjekter i samarbeid med teaterinstruktør Damir Dado Pudar, blant annet et forsoningsprosjekt med støtte fra NORAD i Mostar. Mendelejevsk. Mendelejevsk (russisk: Менделе́евск) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved Nizjnekamsk-reservoaret i elva Kama, rundt 200 km øst for Kazan og 20 km nord for Naberezjnyje Tsjelny. Innbyggertall: 22 027 (folketelling 2002), 18 085 (folketelling 1989). Bosetningen vokste opp rundt en kjemisk fabrikk som ble grunnlagt i 1868. Den fikk bystatus i 1967. Menzelinsk. Menzelinsk (russisk: Мензелинск, tatarisk: "Minzälä")er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Menzelja, rundt 250 km øst for Kazan. Innbyggertall: 16 730 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1584 – 1586. Den fikk byrettigheter i 1781. Aznakajevo. Aznakajevo (russisk: Азнака́ево, tatarisk: "Aznaqay") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Stjarlja (ei sideelv til Ik), rundt 270 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 35 412 (folketelling 2002), 32 171 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1762. Den fikk status som bymessig bosetning i 1956, og bystatus ble innvilget i 1987. Bavly. Bavly (russisk: Бавлы, tatarisk: "Bawlı") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Bavly (ei sideelv til Ik), rundt 310 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 22 939 (folketelling 2002), 20 025 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1755. Den fikk status som bymessig bosetning i 1950, og bystatus i 1998. Kornelius Bergsvik. Kornelius Olai Person Bergsvik (født 18. mars 1889 i Austrheim, død 1975) var en norsk embetsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Bergsvik tok lærerskoleeksamen i Volda i 1913 og virka så noen år som lærer. Han hadde deretter diverse administrative stillinger i Haus og Laksevåg kommuner. Fra 1920 til 1938 var han medlem av Haus herredsstyre (seks perioder). Han var fylkesformann i Hordaland Arbeiderparti 1927–28, og var ellers aktiv i avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsbevegelsen. Bergsvik satt på Stortinget fra Hordaland i fire perioder fra 1928 til 1945. Han var medlem av finanskomiteen det meste av tida. I 1935–39 var han statsråd i Johan Nygaardsvolds regjering, først som sosialminister, deretter som finansminister. I 1939 blei han utnevnt til fylkesmann i Telemark, et embete han hadde til 1959 med unntak av krigsåra. Under krigen var han fungerende skattefogd i Hordaland. Bergsvik blei tildelt Haakon VIIs jubileumsmedalje i 1955. Han var svoger av Torstein Selvik, redaktør for "Bergens Arbeiderblad". Keith Fullerton Whitman. Keith Fullerton Whitman (født 29. mai 1973 i Somerville, USA) er en amerikansk elektronisk musiker, mest kjent under artistnavnet "Hrvatski" (det kroatiske ordet for kroatisk). Han har utgivelser innen flere sjangre, først og fremst ambient, drill and bass og krautrock. Hans musikk utgitt som Hrvatski er hovedsakelig drill and bass. Andre aliaser inkluderer "ASCIII" og "Anonymous". Siden 2001 har han gitt ut musikk under sitt virkelige navn. Whitman studerte ved Berklee College of Music, hvor han ble interessert i moderne elektronisk musikkomposisjon. Hans live- og studioutstyr består stort sett av en PowerBook med MSP, og instrumenter som f.eks. gitar og synthesizere. Karrieremagasinet. Karrieremagasinet er et magasin for dem som skal ut i yrkeslivet. Magasinet blir gitt ut av Kaleidoskopet og har et opplag på 45 000 magasiner. Det distribueres på høgskoler og universiteter i Norge. Karrieremagasinet er redaksjonelt uavhengig og distribuerer artikler om karrierevalg og jobbsøkerprosessen. Magasinet informerer om hvordan man skriver en god CV og søknad, hvordan man beter seg på et jobbintervju, får en internasjonal karriere og hvordan man lykkes i ny jobb. Zainsk. Zainsk (russisk: Заи́нск, tatarisk (kyrillisk): Зәй, tatarisk (latinsk): "Zäy") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Stepnoj Zaj (ei sideelv til Kama), rundt 200 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 41 088 (folketelling 2002), 36 621 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt som en festning i 1652–1656. Den fikk status som bymessig bosetning i 1962. Den het "Novyj Zaj" (russisk: Новый Зай) fram til 1978, da den fikk innvilget bystatus og navnet ble endret til Zainsk. Sven Morisbak. Sven Morisbak (født 12. april 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Som sin far Andreas Morisbak spilte han for Lyn. Morisbak var i Lyn fra 1994 til 1997, og fikk én scoring. Han gikk så til Ullern Fotball og hadde senere også et kortvarig opphold i Lillestrøm (1996-98, 1 kamp). Morisbak har siden 2002 spilt for Bygdøy Monolitten. Morisbak har siden 1999 jobbet på Lilleborg skole. Tetjusji. Tetjushi (russisk: Тетюши, tatarisk (kyrillisk): Тәтеш, tatarisk (latinsk): "Täteş") er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved vestbredden av Kujbysjev-reservoaret i elva Volga, rundt 100 km sør for Kazan. Innbyggertall: 11 931 (folketelling 2002), 10 487 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på 1500-tallet som "Tetjusjskaja zastava" (russisk: Тетюшская застава). Byrettigheter ble innvilget i 1781. Byen var åsted for et større slag under Stenka Razins opprør. Nurlat. Nurlat (russisk og tatarisk: Нурла́т) er en by i Republikken Tatarstan i Russland. Den ligger ved elva Kondurtsja, rundt 190 km sørøst for Kazan. Innbyggertall: 32 527 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1905 som en bosetning ved en jernbanestasjon. Bystatus ble innvilget i 1961. Steinhagen. Steinhagen er et område og en gateadresse på Tungland i Strand kommune. Er en del av gården «Voll», men ble etter sigende kalt «Steinhagen» på grunn av mye stein og steinrøyser i området. Beboerne i området hadde tidligere adresse «Tungland» før Steinhagen-navnet ble tatt i bruk en gang på 1990-tallet. Omfattende utbygging av Steinhagen panorama de siste årene, noe som blant annet medførte endring av husnumre for de eksisterende beboerne i området. Jan Qvigstad. Jan Fredrik Qvigstad (født 1949) er visesentralbanksjef i Norges Bank. Han tok over stillingen 1. april 2008 etter at åremålet til Jarle Bergo var over. Fra 1997 til han tiltrådte som visesentralbanksjef var Qvigstad direktør og leder for Norges Banks pengepolitikk. Før dette var han direktør i økonomisk avdeling i Norges Bank. Qvigstad har dessuten hatt stillinger i EFTA og Finansdepartementet. Qvigstad har sosialøkonomisk embetseksamen fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (1975). Grungebru. Grunge bru er opprinnelig navnet på ei bru over elva som renner ut av Grungevatn i Grungedal i Vinje kommune. Brua hviler fremdeles på to gamle steinsatte brukar. Etter hvert har stedet rundt, og særlig det nedlagte pensjonatet på vestiden av elva, tatt navnet, men i en sammentrukket form: Grungebru. Pensjonatdriften ble avviklet i 1997. Nå er dette privatbolig for tredje generasjons drivere av pensjonatet. På østsiden av elva ligger den gamle «bygdeheimen». I dag holder Grungebruklinikken til der – en plastisk-kirurgisk dagklinikk. E134 krysser elva over nye Grunge bru like nedenfor den gamle brua. I tillegg til bosetningen knyttet til Grungebru (tidligere pensjonat) og Grungebruklinikken, er det bostt 5-6 husstander rundt Grunge bru. Pauli Ryberg. Pauli Ryberg eller "Pauli Ryberg Rasmussen" (født 21. april 1958), er en dansk skuespiller. Han er utdannet ved skuespillerskolen ved Odense Teater i 1987. Fabolous. John Jackson (født 18. november 1977 i Brooklyn, New York) er en amerikansk rapper. Han er bedre kjent under navnet Fabolous. William King. William King (født i Stranraer i 1959) er en skotsk forfatter. Han har skrevet små fortellinger som har dukket opp i magasin og blader som "Interzone", "Zenith", "White Dwarf" og "The Year's Best SF". Han har også startet, og skrevet flere bøker i, serien om Gotrek og Felix: Trollslayer, Skavenslayer, Daemonslayer, Dragonslayer, Beastslayer, Vampireslayer og Giantslayer. Andre bøker i serien, Orcslayer og Manslayer, er blitt skrevet av Nathan Long. Serien om Gotrek og Felix er satt i Warhammer Fantasy-universet, som det er også gitt ut en rekke forskjellige spill for av Games Workshop. Edit. Edit og Edith er kvinnenavn med opprinnelse i de gammelengelske ordene "ead", «fremgang, rikdom, lykke», og "gyð", «strid, kamp». "Audgunn" er det ekvivalente nordiske navnet. Utbredelse. Edith var et populært navn på norske jentebarn rundt 1920-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Shin Bet. Shabak er et akronym for "Sherut Bitahon Klali" (hebraisk:, «Generalsikkerhetstjenesten»), mest kjent i store deler av verden som Shin Bet og er Israels interne sikkerhetstjeneste. Det er en av de tre hovedorganisasjonene av det israelske etterretningssamfunn, sammen med Aman (IDFs militære etterretningstjeneste) og Mossad (ansvarlig for oversjøisk etterretningsarbeid). Sylvain Guillaume. Sylvain Guillaume (født 6. juli 1968) er en tidligere fransk kombinertløper som konkurrerte i 1990-årene. Under OL 1992 i Albertville tok han sølv på 15 km individuelt, deretter bronse i lagkonkurransen under OL 1998 i Nagano. Han vant også bronse i normaløvelsen under VM 1995 i Thunder Bay i Canada. Niklas Jonsson. Niklas Jonsson (født 31. mai 1969 i Piteå) er en svensk langrennsløper som konkurrerte fra 1990 til 2002. Han tok sølvmedaljen på 50 km under OL 1998 i Nagano. Jonssons beste VM-resultat var fjerdeplassen på femmila under VM 1999. Han tok fire tredjeplasser i verdenscupløp fra 1993 til 1999. US Triestina Calcio. Unione Sportiva Triestina er en italiensk fotballklubb fra Trieste. Klubben ble grunnlagt i 1918, og spiller i Lega Pro Prima Divisione. Triestina spilte sist i Serie A i 1958. Klubbens offisielle farger er rød og hvit. Eksterne lenker. Triestina Triestina Mozdok. Mozdok (russisk: Моздо́к, ossetisk: Мæздæг) er en by i Republikken Nord-Ossetia i Russland. Den ligger ved elva Terek, rundt 80 km nord for Vladikavkaz. Innbyggertall: 42 865 (folketelling 2002), 38 037 (folketelling 1989). Mozdok ble grunnlagt i 1759, og fikk byrettigheter i 1785. Fyrst Potemkin grunnla en festning i 1763, og bosatte 517 familier med Volga-kosakker i stanitsaer rundt den, i tillegg ble det sendt 100 familier fra Don. Digora. Digora (russisk: Дигора́, ossetisk: Дигорæ) er en by i Republikken Nord-Ossetia i Russland. Den ligger ved elva Ursdon (ei sideelv til Terek), rundt 50 km vest for Vladikavkaz. Innbyggertall: 11 819 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1852 som en aul (befestet landsby) kalt "Volno-Khristianovskij" (russisk: Во́льно-Христиа́новский). Den ble senere en vanlig landsby (selo) og endret navn til "Novokhristianovskoje" (russisk: Новохристиа́новское) og senere "Khristianovskoje" (russisk: Христиа́новское). I 1934 fikk den sitt nåværende navn, Digora. Bystatus ble innvilget i 1964. Ardon (Nord-Ossetia). Ardon (russisk: Ардо́н, ossetisk: Æрыдон) er en by i Republikken Nord-Ossetia i Russland. Den ligger ved elva Ardon (ei sideelv til Terek), rundt 35 km nordvest for Vladikavkaz. Innbyggertall: 17 521 (folketelling 2002), 13 536 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1824. Bystatus ble innvilget i 1964. Alagir. Alagir (russisk og ossetisk: Алаги́р) er en by i Republikken Nord-Ossetia i Russland. Den ligger ved elva Ardon (ei sideelv til Terek), rundt 35 km vest for Vladikavkaz. Innbyggertall: 21 496 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1850 av fyrst Mikhail Vorontsov, "namestnik" for Kaukasus, nær en gammel sølv- og blygruve. Den ble bygget som en befestet bosetning ved et smelteverk, og ble et viktig gruvesenter. Bystatus ble innvilget i 1938. Alagirs økonomi er fremdeles dominert av gruvedrift og utvinning av mineraler. Vicenza Calcio. Vicenza Calcio er en italiensk fotballklubb fra Vicenza. KLubben ble grunnlagt i 1902 og spiller i Lega Pro Prima Divisione. Vicenza har spilt 30 sesonger i Serie A, men rykket ned til Serie B i 2001 og videre ned til Serie C i 2005 etter playoff-kamper mot Triestina. Men ettersom at Genoa og Perugia ble tvangsflyttet fikk de plassen tilbake. Klubbens offisielle farger er rød og hvit. I 1977/1978-sesongen kom laget på andreplass i Serie A, og laget ble kalt "Real Vicenza". Paolo Rossi ble topscorer i Serie A den sesongen. 9. serierunde i Tippeligaen 2008. 9. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 31. mai klokken 19:00 med Brann mot Molde. Runden fortsatte med fire kamper søndag 1. juni, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 2. juni klokken 19:00 med Glimt mot Lillestrøm. Runden avsluttet først onsdag 6. august klokken 19:00 med en hengekamp mellom HamKam og Tromsø. Kampen ble utsatt fordi HamKam hadde tre spillere ute på landslagsoppdrag. Fakta. Se 16. serierunde for tabellen etter kampen. *09 10. serierunde i Tippeligaen 2008. 10. serierunde i Tippeligaen 2008 startet onsdag 4. juni klokken 19:00 med Rosenborg mot Brann. Runden fortsatte torsdag 5. juni klokken 19:00 med Vålerenga mot HamKam. Runden fortsatte lørdag 7. juni klokken 16:00 med Strømsgodset mot Stabæk. Runden ble avsluttet søndag 8. juni med fire kamper klokken 16:00. Sjakkboksing. Sjakkboksing er en sport som kombinerer sjakk og boksing. Kampene består av opptil 11 runder som veksler mellom sjakk og boksing. Det begynner med et fire minutters sjakkparti, fuglt av to minutters runder med boksing. Man kan vinne på knockout, sjakkmatt eller ved at motstanderen taper på tid. Sporten er inspirert av den franske serietegneren Enki Bilals album "Froid-Équateur". Premier League 2008/09. FA Premier League 2008/09 var den 17. sesongen av Premier League. Ligaen begynte lørdag 16. august og ble avslutta 24. mai 2009. Terminlista kom mandag 16. juni. Manchester United vant Premier League for tredje sesong på rad. Newcastle United, Middlesbrough og West Bromwich Albion rykka ned. Manchester United var regjerende mester, og de nyopprykkede lagene var West Bromwich og Stoke City, som kom på henholdsvis 1. og 2. plass i Football League Championship 2007–2008. Hull rykka opp etter å ha slått Bristol City i play-off-finalen på Wembley 24. mai 2008. For første gang var det lov å ha syv innbyttere på benken i stedet for fem. Den tradisjonelle runden første nyttårsdag ble ikke spilt, da den kolliderte med FA-cupens tredje runde. Dermed ble det en runde mindre i de tradisjonelle jule- og nyttårsrundene. Sesongens første kamp ble spilt lørdag 16. august 13:45 (norsk tid). Kampen var mellom Arsenal og nyopprykkede West Bromwich Albion. Kampen endte 1–0 til Arsenal etter at deres nye spiller Samir Nasri satte ballen i mål etter fire minutter. Det første hat-tricket gjorde Aston Villas Gabriel Agbonlahor i hjemmekampen mot Manchester City søndag 17. august. Også denne sesongen ble svært jevn. Seriemesteren ble avgjort i nest siste runde da Manchester United spilte 0–0 mot Arsenal. Manchester United trengte bare ett poeng på de to siste kampene for å sikre ligagullet foran Liverpool, og det ene poenget kom altså mot Arsenal. United vant også den siste kampen mot Hull City. Liverpool ble nummer to, fire poeng bak naboene fra Manchester. Chelsea kom tre poeng bak Liverpool, og dermed tredjeplass. Disse tre lagene ble dermed kvalifisert for gruppespillet i Mesterligaen 2009/10. Arsenal ble nummer fire og må spille kvalifisering (playoff) for en eventuell plass i Mesterligaen. Aston Villa så lenge ut til å klare en plass blant de fire øverste, men svake resultater i mars gjorde at Birmingham-klubben falt nedover tabellen og ble til slutt nummer seks. Everton ble nummer fem, og Aston Villa slår følge med Liverpool-laget til kvalifiseringsspill (playoff) i den nye Europa League. Fulham og Tottenham Hotspur kjempa om den siste plassen til Europa League, og avgjørelsen falt ikke før i siste runde. Fulham hadde det beste utgangspunktet med ei luke på to poeng til Tottenham. Begge lag tapte i siste runde, og Fulham tok plassen som gjør at de spiller i Europa for aller første gang. Nedrykksstriden ble heller ikke avgjort før siste runde. West Bromwich Albion hadde rykka ned i nest siste runde da de tapte hjemme mot Liverpool. De to siste plassene stod mellom Middlesbrough, Newcastle United, Hull City og Sunderland. Alle de fire lagene tapte sine kamper, og Middlesbrough og Newcastle ble lagene som rykka ned til slutt. Nicolas Anelka ble toppscorer med 19 mål. Cristiano Ronaldo fikk 18 mål, mens Steven Gerrard avslutta med 16 mål denne sesongen. Tabell. Manchester United vant Premier League. Stadioner. West Bromwichs hjemmebane The Hawthorns. Goodison Park er Evertons hjemmebane. Dommere. Mike Riley dømte 23 kamper. Nye på lista var Stuart Attwell og Mike Jones. Barry Knight er ute. Managere. David Moyes ble kåret til årets manager av sine managerkolleger. Han ble også kåret til månedens manager i februar. Årets manager. Årets manager blir kåret av "League Managers Association" (LMA). Det er en organisasjon som representerer alle managerne i Premier League og Football League. David Moyes, Everton Spillere. Nicolas Anelka ble kåret til månedens spiller i november. Anelka ble også toppscorer med 19 mål. Årets spiller. Ryan Giggs ble kåret til årets spiller av de andre spillerne. Dette var første gang Giggs vant prisen. "Professional Footballers' Association Players' Player of the Year", ofte bare kalt "PFA Players' Player of the Year" eller bare "Player of the Year", er en kåring som blir foretatt etter at alle medlemmene i spillerforeninga (PFA) stemmer på to spillere hver. En liste over de nominerte kommer i april. Vinneren blir presentert på en galla i London noen dager senere. Vinner: Ryan Giggs, Manchester United "Football Writers' Association Footballer of the Year" blir utdelt årlig til den beste fotballspiller i England i følge fotballjournalistene. Dette er en av de to mest prestisjefylte prisene som en fotballspiller i England kan motta. Den andre er PFA Players' Player of the Year. Prisen har vært utdelt siden 1948. Vinner: Steven Gerrard, Liverpool Årets unge spiller. "PFA Young Player of the Year" er en pris som gis til årets beste unge spiller i FA Premier League. PFA (Professional Players Association) arrangerer avstemmingen, og kun medlemmene kan stemme. Alle spillerne i de engelske ligaene, uavhengig av nasjonalitet og som er under 23 år, kan vinne prisen. Prisen deles ut i april/mai hver sesong, og er den mest prestisjefulle prisen en ung fotballspiller kan motta i engelsk fotball. Vinner: Ashley Young, Aston Villa Barclays pris for god sportsånd. Roy Hodgson, Fulham. Barclays sesongens spiller. Nemanja Vidić, Manchester United. Første gang Vidic vant prisen. Barclays sesongen manager. Sir Alex Ferguson, Manchester United. Åttende gang Ferguson vinner prisen. Årets lag. Keeper: Edwin van der Sar (Manchester United) Forsvar: Glen Johnson (Liverpool FC), Rio Ferdinand, Nemanja Vidic og Patrice Evra (Manchester United) Midtbane: Steven Gerrard (Liverpool), Cristiano Ronaldo og Ryan Giggs (begge Manchester United), Ashley Young (Aston Villa) Angrep: Nicolas Anelka (Chelsea) og Fernando Torres (Liverpool) Kampoppsett. Alle kamptidspunkter i denne artikkelen + undersidene om serierundene er lokale tider. November. 15. serierunde 11. serierunde i Tippeligaen 2008. 11. serierunde i Tippeligaen 2008 startet fredag 27. juni klokken 19:00 med Glimt mot Rosenborg. Runden fortsatte med fem kamper lørdag 28. juni, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 30. juni klokken 19:00 med Fredrikstad mot Vålerenga. Flerpartisystem. Et flerpartisystem er et demokratisk system hvor flere enn to partier kjemper om oppslutning i valg. Blant landene med flerpartisystem er det sjelden noen systemer som er nøyaktig like. Det finnes flere kombinasjoner, for eksempel har noen land et stort parti som dominerer og flere mindre. Andre land har partier der stemmene er jevnere fordelt. Enkelte har hevdet at et flerpartisystem vil være mer ustabilt enn et topartisystem. I flerpartisystemer vil det ofte være nødvendig å danne koalisjonsregjeringer eller mindretallsregjeringer fordi det kan være vanskelig for et av partiene og komme i flertall. Allikevel finnes det eksempler på land med flerpartisystemer som er relativt stabile. De skandinaviske landene og Nederland er noen eksempler på stabile flerpartisystemer, mens Belgia og Italia er eksempler på det motsatte. Malgobek. Malgobek (russisk: Малгобек, ingusjetisk: МагIалбике – "Maġalbike") er en by i Republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger rundt 45 km nordvest for republikkhovedstaden Magas. Innbyggertall: 43 442 (est. 2006), 41 876 (folketelling 2002), 20 400 (folketelling 1989). Malgobek ble grunnlagt i 1935 som en bosetning for arbeidere ved de nylig oppdagede oljefeltene i nærheten. Bystatus ble innvilget i 1939. Under andre verdenskrig ble Malgobek okkupert av tyske tropper fra 12. september 1942 til 3. januar 1943, da den ble tatt tilbake av den røde arme. I løpet av 1990-tallet ble byens innbyggertall fordoblet, som følge av tilstrømming av flyktninger fra krigshandlingene i naborepublikken Tsjetsjenia. Foruten oljevirksomheten til selskapet "Ingusjneftegasprom" finnes virksomheter innen treforedling og næringsmiddelindustri. 26. serierunde i Tippeligaen 2008. 26. serierunde i Tippeligaen 2008 var den siste serierunden av Tippeligaen 2008. Alle kampene ble spilt søndag 2. november klokken 18:00 slik at ingen skulle få den fordelen av å spille senere enn de andre lagene. Dette var også den siste serierunden av den såkalte 14-lagsserien. Karabulak. Karabulak (russisk: Карабулак) er en by i Republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger ved elva Sunzja (ei sideelv til Terek), rundt 20 km nord for republikkhovedstaden Magas. Innbyggertall: 34 011 (est. 2006), 31 279 (folketelling 2002), 9 400 (folketelling 1989). På stedet til dagens by ble det på 1800-tallet grunnlagt en kosakk-stanitsa ved navn "Karabulakskaja". Den fikk bystatus i 1995. I løpet av 1990-tallet ble byens innbyggertall mer enn tredoblet, som følge av tilstrømming av flyktninger fra krigshandlingene i naborepublikken Tsjetsjenia. Det ligger en kjemisk fabrikk i Karabulak. Økofeminisme. Økofeminisme er en sosial og politisk bevegelse som forsøker å forene økologisme og feminisme. Økofeminister fremmer at det finnes et forhold mellom undertrykkingen av kvinner og naturens forfallenhet, og de leter i kryssingen mellom sexisme, naturens dominans, rasisme og andre begrep av sosial ikke-likestilling. Noen jobber også med betydningen kapitalismen har på kvinner, naturen og mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Det er forskjellig relevante økofeminist-skoler som relaterer til analysen av miljøet. Økofeminismen fremmer at det er en link mellom kvinner og naturen som kommer fra deres felles historie med undertrykkelse fra et typisk vestlig samfunn. Synet på teknologien. Françoise d'Eaubonne foreslo et korporativt system i form av små landsbyer uten automatisering og uten teknologi som støter fra seg. Med økofeministiske idealer og hedenske metoder, ble disse prosjektene ofte sett på som en form for primitivisme. På andre siden, mens noen økofeminister ikke ser på teknologi som noe som støter fra seg, ser mange ironisk nok en vesentlig rolle for moderne teknologi i lagingen og driften av slike landsbyer. Mange økofeminister ser på bruken av teknologier som solkraft som en måte å holde seg unna industrielle, forurensende teknologi og materialer. Skriftrull. En skriftrull eller bokrull, er en rull av papyrus, papir eller pergament, som man skrev eller tegnet på før oppfinnelsene av kodeks og innbundne bøker. Papyrusen/papiret/pergamentet er festet mellom to ruller, og blir rullet fra den éne rullen til den andre under lesning. Det er skrevet på bare den éne av sidene. Rotulus er en type rull, som ikke er festet på begge sider, men rulles opp på én pinne. Skriftruller er fremdeles i bruk til en viss grad, særlig for viktige religiøse skrifter og viktige historiske dokumenter. 12. serierunde i Tippeligaen 2008. 12. serierunde i Tippeligaen 2008 startet onsdag 2. juli klokken 19:00 med Rosenborg mot Aalesund. Runden fortsatte lørdag 5. juli klokken 19:00 med Brann mot Glimt. Runden fortsatte med fire kamper søndag 6. juli, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 7. april klokken 19:00 med Viking mot Fredrikstad. Kirsten Flagstads plass (Oslo). Kø over Kirsten Flagstads plass dagen etter åpningen av operahuset Kirsten Flagstads plass er en plass i Bjørvika i Oslo. Det er uteområdet til Operahuset i Oslo som vender mot bysentrumet. Operahuset er også den eneste som har adresse til plassen: Kirsten Flagstads plass 1. Plassen er oppkalt etter Kirsten Flagstad, operasanger og operaens første sjef. På plassen står en portrettskulptur av henne. Den ble tatt med fra operanes tidligere lokaler og ble avduket på sin nye plass samtidig som plassen ble offisielt åpnet, 11. april 2008, dagen før åpningen av Operahuset. Siden plassen ligger i umiddelbar nærhet til sjøen, regnes den som "havnepromenade", og ikke som en del av Operaallmenningen som vil ligge mellom Operahuset og Jernbanetorget. Absolut Vodka. Absolut Vodka er et svensk vodkamerke som produseres i Åhus, av et datterselskap av Vin & Sprit. Absolut Vodka er verdens 3. mest populære spritmerke. I april 2008 ble moderselskapet Vin & Sprit solgt til franske Pernod Ricard for 55 milliarder svenske kroner. Bakgrunn. Navnet Absolut kommer fra «Absolut renat brännvin» som ble lansert i 1879 av forretningsmannen Lars Olsson Smith. Smith tjente gode penger på sitt destilleri og hadde utsalg rett utenfor Stockholm bys grense, på Fjäderholmene. I 1917 ble imidlertid alt spritsalg i Sverige overtatt av staten. I mange år var «Absolut renat brännvin» regnet som simpelt drikke i Sverige, mest kjøpt av alkoholikere som trengte en billig rus På folkemunne gikk «Absolut renat brännvin» på den tiden bare under tilnavnet "renat". Mot slutten av 1970-tallet var imidlertid det statlige Vin & Sprit under press fra regjeringen under Gunnar Sträng for å utvikle seg og Curt Nycander ble ansatt som ny visedirektør med ansvar for produktutvikling. Det ble diskutert om firmaet skulle starte eksport, dels fordi de var iferd med å miste markedsandeler internt og dels at de ansatte ville bli stimulert av det, og fordi direktøren gjerne ville ha noe å vise frem overfor de andre nordiske alkoholmonopolene ved deres årlige møter Etter en langvarig produktutviklingsprosess, hvor det ble laget et nytt design på flaskene, og navnet ble kuttet ned til "Absolut" ble det i 1979 bestemt at man først skulle satse i USA. Det var imidlertid vanskelig å finne en importør, de fleste var avvisende til et ukjent vodkamerke fra Sverige. Det første partiet "Absolut" ble lagt ut til salg i USA, uten noen forestående reklamekampanje og salget overtraff forventningene. Etter en tid ble Nycander kontaktet av den svenske ambassaden i Washington, de formidlet at kunstneren Andy Warhol var åpen for å male et bilde av en flaske. Med et stadig økende salg ble Absolut etter hvert også markedsført i andre land, også i Sverige, selv om Systembolaget hadde innsigelse på flasken, man ønsket en mer rasjonell returflaske. Absolut Vodka produseres nå med en rekke ulike smaksvarianter og er en av de tre mest solgte brennevinsmerker i verden, etter Bacardi og Smirnoff. Waitangi day. Busbys hus, hvor Waitangitraktaten ble underskrevet Waitangi Day er New Zealands nasjonaldag. Den feires 6. februar hvert år og er en offentlig fridag. Det var på denne dagen i 1840 at Waitangitraktaten ble underskrevet. Dette skjedde i Waitangi nord i New Zealand og er blitt feiret årlig siden 1947. Nazran. Minnesmerke over ofre for politisk undertrykking Nazran (russisk: Назра́нь, ingusjetisk: Наьсара – "Näsara") er en by i Republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger ved elva Sunzja, 5 km nordvest for republikkhovedstaden Magas. Innbyggertall: 132 226 (est. 2007), 125 066 (folketelling 2002), 18 246 (folketelling 1989). Nazran fikk bystatus i 1967. Byen var hovedstad i Ingusjetia fra 1991–2002, da Magas ble utpekt til ny hovedstad. I løpet av 1990-tallet ble byens innbyggertall mer enn mangedoblet, som følge av tilstrømming av flyktninger fra krigshandlingene i naborepublikken Tsjetsjenia. Venta Icenorum. Venta Icenorum lå der det nåværende tettstedet Caistor St. Edmund ligger i det engelske grevskapet Norfolk ved elven Tas, omtrent 8 km sør for byen Norwich. Byen var hovedstad i en romersk civitas hvor de mektige og uavhengige icenerne bodde. Icenerne levde på gresslettene og myrene i civitasen, og de fikk utdødeliggjort den gjennom opprøret mot det romerske styret under dronningen Boudicca på vinteren 61 e.Kr. Icenerne hadde sterke bånd til nabostammen trinovantene i sør, kanskje også med de siviliserte coritanerne i nordvest og med de tidligere fiendene catuvellaunerne i sørvest. Venta Icenorum blir nevnt i "Ravenna Cosmography" og Itinerarium Antonini, Byens størrelse ble redusert under Boudiccas opprør til omtrent 16 hektar. Bet din. Bet din (hebraisk) er en jødisk domstol, der dommerne i dag er rabbinere. I antikk tid utgjorde "bet din" den daværende jødiske statens domstolssystem. I dag fungerer bet din som domstol i religiøse ærend for jødiske statsborgere i staten Israel. I tillegg finnes det i varierende utstrekning "bet din" som behandler konvensjoner til jødedommen og religiøse tvistemål innen jødiske forsamlinger utenfor Israel. En "bet din" består som oftest av tre jødiske menn som er kyndige i den jødiske loven. En slik domstol har blant annet mandat til å uttale seg i spørsmål angående skilsmisser, godkjenne prosedyrer og øvrige spørsmål rundt praktisk jødisk liv. Nimbus (motorsykkel). Nimbus var en dansk motorsykkel som primært ble produsert for det danske markedet. Fisker og Nielsen produserte motorsykler under merket Nimbus 1919-28 og 1934-1960, inntil produksjonen ble lagt ned på grunn av sviktende økonomi og manglende fornyelse. Produksjonen ble startet av den danske ingeniør Peder Andersen Fisker hos Fisker & Nielsen i København. Nimbus ble produsert i to perioder. Den første modellen (1919–28) ble på folkemunne kalt "kakkelovsnrøret", på grunn av den svarte tanken som til forveksling lignet et ovnsrør. Den andre modellen (1934–60) fikk tilnavnet "humlebien", hovedsakelig på grunn av den karakteristiske lyden. Som forgjengeren hadde Humlebien en firesylindret langsgående rekkemotor på 750 cm³ og 22 HK. Ventilene ble drevet med overliggende kamaksel, og lå helt åpent, helt fram til de siste modellene. Veivakselen var kun opplagret foran og bak, så mange ga den også tilnavnet «hoppetauet». Rammen var av flattjern og var ganske fleksibel. På grunn av høyt dreiemoment egnet den seg spesielt til sidevogn. Den mest vanlige sidevognen som ble benyttet var av merket Acap. Det ble i perioden 1934 til 1960 produsert 12 715 enheter av den nye modellen og den ble produsert tilnærmet uforandret fram til beslutningen om nedleggelse. Etter at nedleggelse ble vedtatt, økte produksjonen av Nilfisk støvsugere. Dette utnyttet den ledige kapasiteten på fabrikken. Støvsugeren Nilfisk er fortsatt å finne i mange norske hjem. Nimbus ble primært produsert for det danske markedet. På grunn av sin pålitelighet ble den blant annet benyttet av politiet, av posten, og av det danske forsvar. François Gérard. François-Pascal Simon, Baron Gérard (født 4. mai 1770 i Roma, død 11. januar 1837 i Paris) var en fransk maler som malte portretter, historiebilder og bilder med mytologiske emner i neoklassisistisk stil. Liv. Gerard var sønn av en franskmann tilknyttet den franske ambassaden i Italia, med italiensk mor. Han kom til Paris allerede som barn, og gikk i lære hos billedhoggeren Augustin Pajou og maleren Jacques-Louis David, som ansatte ham som assistent i 1791, og introduserte ham for flere innflytelsesrike personer som han etterhvert leverte portretter av. Politisk var det turbulente tider, men Gerard klarte å unngå å bli innblandet i en grad som gikk ut over karrieren, samtidig som han holdt seg inne med de mektige. Han arbeidet seg gjennom den franske revolusjonen (1789) og både Napoleon Bonaparte-regimet og Bourbonerne som fulgte, og høstet stadig ære og nye oppdrag. Arbeider. Han ble hoffmaler for både Napoleon og kong Ludvig XVIII og laget fyrsteportretter. Flere av portrettene er av venner og forbundsfeller. Skavgras. Skavgras ("Equisetum hyemale") er en flerårig plante av snellefamilien, og blir 20-90 cm høy. "Blomstringen" (sporeaks) skjer fra mai til oktober. Planten liker fuktig grunn, sand- eller leirjord. Skavgras er en mørk grønn loddrett vekst med relativt få ledd og en enkelt, knoppliknende sporebærer (sporeaks) i toppen. Stengelen er loddrett opptil 8 mm tykk, og har ikke greiner. Den har slirer som er gulbrune, og som faller tidlig av. De nederste slirene er litt sammensnøret, og etter felling sitter som regel noen av slirene igjen på stengelen. Sporeaksene i toppen er gulbrune eller brune, og er på ca 10-15 mm. Den er en av ialt 18 arter av sneller ("Equisetum"), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av "Sphenopsida", som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver. Utbredelse. Skavgras trives både i løvskog, or-, bjørke- og furuskog, på fjellheier og i myrlendt terreng. Viktige voksesteder er langs elvebredder og i strandkanten, i veikanter, grøfter og langs jernbane. I Norge hadde mørkkongslys omkring 1950 en utbredelse i hele landet, og opp til 1.300 moh. på Hardangervidda. Den vokser opptil 1450 meter i Vågå i Oppland. Omkring 2000 har planten utbredelse i hele landet med unntak av Sunnfjord, Nordfjord, og ytre kyststrøk av øst-Finnmark. Transportbånd. Et transportbånd er et belte – vanligvis av gummi – som løper rundt to eller flere hjul og transporterer gods fra den ene til den andre enden av båndet. Transportbånd har mange bruksområder, alt fra transport av bagasje på flyplasser til transport av stein og malm i gruver og pukkverk. Det er et automatisert anlegg som er styrt av et styrepanel. Georgi Părvanov. Georgi Sedeftsjov Părvanov (bulgarsk Георги Седефчов Първанов; født 28. juni 1957) er en bulgarsk politiker. Han var Bulgarias president fra 22. januar 2002 til 18. januar 2012. Părvanov ble president etter at han beseiret forgjengeren, Petar Stojanov, i andre runde av presidentvalget i 2001. Han beholdt posisjonen etter valget i 2006. I forbindelse med statsbesøk i 2006 ble Părvanov tildelt storkors av St. Olavs Orden. Henrik Tikkanen. Henrik Tikkanen, (født 9. september 1924 i Helsingfors, Finland, død 19. mai 1984 i Esbo, Finland) var en finsk illustratør og forfatter. Han var sønnesønn til Johan Jakob Tikkanen. Fra 1963 var han gift med Märta Tikkanen. Tikkanen hadde ingen egentlig kunstnerisk utdannelse. Alt som tenåring bidro han med illustrasjoner til ukeblad og barenebøker og tegnet "Konrad", som ble trykket i Svenska Pressen. Hans tegninger ble også trykket i Hufvudstadsbladet, Helsingin Sanomat og Dagbladet. Særlig kjente er hans bytegninger fra Helsingfors hvor han med enkle streker får fram byens vesen. Tikkanen er også kjent for sitt forfatterskap. Han skrev en serie selvbiografiske og utleverende bøker, der han gjorde opp med sin borgerlige bakgrunn. Clermont-Ferrand. Clermont-Ferrand er en by og kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Clermont-Ferrand er hovedstad både i regionen Auvergne og i departementet Puy-de-Dôme. Clermont-Ferrand ligger på sletten Limagne i Massif Central og er omringet av et stort industriområde. Byen er kjent for en rekke vulkaner som ligger rundt byen, Chaîne des Puys. Puy-de-Dôme, 13 km fra byen, er den høyeste av disse, og er kjent for TV-antennen som står på toppen og som er synlig på lang avstand. Den mest berømte offentlige plassen i Clermont-Ferrand er "place de Jaude", der det står en stor statue av Vercingetorix sittende på en hest med et sverd i hånden. På inskripsjonen står det: "J'ai pris les armes pour la liberté de tous" (Jeg tok til våpen for alles frihet). Statuen er laget av Frédéric Bartholdi, som også står bak Frihetsgudinnen. Historie. Clermont er en av de eldste byene i Frankrike. Den blir først nevnt av den greske geografen Strabo. Byen ble den gang kalt "Nemessos"— et gallisk ord for en hellig skog. Byen var åsted for det kjente Slaget ved Gergovia, som gallerne vant, ledet av Vercingetorix, over romerne, anført av Julius Cæsar i 52 f.Kr. Etter romernes erobring ble byen kalt "Augustonemetum", et navn som kombinerte det opprinnelige galliske navnet med keiser Augustus' navn. Folketallet er beregnet til å ha vært mellom 15 000 og 30 000 på 100-tallet, og må derfor ha vært en av de største byene i det romerske Gallia. Sent på 400-tallet ble Auvergne målet for vestgotisk ekspansjon, og byen ble omringet av Euric. Selv om byen ble forsvart av Sidonius Apollinaris, ble den en del av det vestgotiske kongedømmet i 475. En generasjon senere ble den en del av kongeriket til frankerne. I 848 ble byen omdøpt til "Clairmont", etter borgen Clarus Mons. I denne perioden var det en episkopal by styrt av biskopen, og ble utgangspunkt for første korstog av de kristne for å frigi Jerusalem fra muslimane. Pave Urban II talte til korstoget der i 1095 under Konsilet i Clermont. I 1120, for å stå i mot makten til prestsstanden, grunnla hertugene av Auvergne byen Montferrand etter modell av de nye byene i Sør-Frankrike (Midi). I 1551 ble Clermont en kongelig by, og i 1610 ble byen en uatskillelig eiendom for kongemakten. 15. april 1630 ble de to byene Clermont og Montferrand ble slått sammen. Denne unionen ble bekreftet i 1731 av Ludvig XV. På denne tiden var Montferrand bare en drabantby til Clermont, noen den forble frem til begynnelsen av 1900-tallet. Byen prøvde flere ganger å få tilbake selvstendigheten, i 1789, 1848 og 1863. På 1900-tallet ble det opprettet Michelin-fabrikker og byhager, som formet den moderne Clermont-Ferrand, og som definitivt førte Clermont og Montferrand sammen. Selv om de to byene i dag har smeltet sammen, har de to forskjellige bysentra, og Montferrand har fremdeles sin egen karakter. Det var her lederen av den raëliske bevegelsen, Raël, mottok budskapet som dannet grunnlaget for bevegelsen. Glottokronologi. Glottokronologi er en metode som brukes i historisk lingvistikk for å beregne når to eller flere språk skilte seg fra hverandre. Metoden baserer seg på antagelsen om at det grunnleggende vokabularet i et språk endrer seg med en konstant gjennomsnittlig hastighet. Man tar utgangspunkt i et felles protospråk for språka man vil sammenligne, og teller deretter hvor mange ord som har blitt skifta ut i hvert språk. Dette gir et omtrentlig årstall for når disse språka oppsto. Stord lærarhøgskule. Stord lærarhøgskule er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert på Stord i 1839 under navnet "Stord Seminarium". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Haugesund. Seminaret ble opprettet ved Kgl. Resolusjon av 20. september 1838. I resolusjonen begrunnes stedsvalget med at Dessuten hadde stedet godt samband med Bergen. Fram til 1866 ble lærerseminaret drevet i tilknytning til prestegården på Stord. Da flyttet skolen til Rommetveit, der den fortsatt holder til. Skolen fikk navnet "Stord offentlige lærerskole " rundt 1900, deretter "Stord lærerskole " fra 1967 og "Stord lærarhøgskule" fra 1981 til 1994. Geogebra. GeoGebra er fri, interaktiv programvare for bruk i geometriundervisningen i skolen. Skaperen, Markus Hohenwarter, startet prosjektet i 2001 ved Paris-Lodron-Universität Salzburg og fortsetter med det ved Florida Atlantic University. GeoGebra er skrevet i Java og dermed tilgjengelig for flere plattformer. Dynamisk geometri, algebra og kalkulus. GeoGebra er interaktiv geometri-programvare. En kan lage konstruksjoner med punkter, vektorer, segmenter, linjer, kjeglesnitt i tillegg til funksjoner og forandre dem etterpå. Programmet kan dessuten benyttes til likninger, og koordinater kan legges inn direkte. På denne måten har GeoGebra muligheten til å håndtere variabler for tall, vektorer og punkter, finne derivasjoner og integraler av funksjoner, og tilbyr kommandoer som Root eller Extremum. Skogsby. Skogsby er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 528 innbyggere. Degerhamn. Degerhamn er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Algutsrum. Algutsrum er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 499 innbyggere. Algutsrum ligger nær Färjestaden og Ölandsbroen. Algutsrum kirke er fra 1822, men deler av kirken er fra 1100-tallet, fra kirkens tårn har man god utsikt over Öland. Nær Algutsrum er en 150 meter høy mast for TV og radio, den er lett synbar både fra broen og fastlandet. Algutsrum har et tradisjonsrikt marked som arrangeres hvert år siste fredag i juni og første fredag i oktober. Markedet har blitt avholdt siden 1700-tallet, men mens markedsvarene før var tradisjonelle landsens produkter så er det nå forbruksvarer som dominerer. Rett utenfor tettstedet ligger naturreservatet Jordtorpsåsen som er vakkert og vel besøkt. Arontorp. Algutsrum er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere. Färjestaden. Färjestaden er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 4 636 innbyggere. Färjestaden er det største tettstedet på Öland og vokste opp ved at en av fergelinjene mellom øya og fastlandet anløp der. Fra fergeleiet ble det i 1910 bygget en jernbanelinje, noe industri ble etablert samt varelagre. Da det ble bestemt å bygge Ölandsbroen økte folketallet i Färjestaden kraftig, broen ligger rett nord for stedet og gjør at reisen over til fastlandet bare tar noen minutter. Etter broens åpning har stedet fått stadig flere dagpendlere som bor der og arbeider i Kalmar. Färjestaden er ellers kjent for Ölands Köpstad, et større marked, og Ölands Djurpark som begge ligger mellom tettstedet og broen. Gårdby. Gårdby er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Kastlösa. Kastlösa er et svensk tettsted i Mörbylånga kommune i Kalmar län på Öland. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Sean O'Casey. Sean O'Casey (født 30. mars 1880, død 18. september 1964) var en irsk dramatiker best kjent for sin tragikomiske "Juno and the Paycock". Gudermes. Gudermes (russisk og tsjetsjensk: Гудерме́с) er en by i Republikken Tsjetsjenia i Russland. Den ligger ved elva Sunzja, rundt 35 km øst for Groznyj. Innbyggertall: 40 124 (est. 2007), 33 756 (folketelling 2002). Gudermes var en landby til 1941. Den ble senere et jernbaneknutepunkt. Det foregår oljeutvinning i Gudermes-området. Bernardo O'Higgins. Bernardo O'Higgins (født 20. august 1778, død 24. oktober 1842) var en chilensk revolusjonær leder og statsmann og statsoverhode fra 1817 til 1823. Han var leder for de chilenske væpnede styrkene som beseiret spanjolene i 1817, og erklærte uavhengighet året etter. Bernardo O'Higgins-ordenen er oppkalt etter ham. Moheda. Moheda er et svensk tettsted i Alvesta kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 852 innbyggere. Grimslöv. Grimslöv er et svensk tettsted i Alvesta kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 638 innbyggere. Hjortsberga. Hjortsberga er et svensk tettsted i Alvesta kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 229 innbyggere. Torpsbruk. Torpsbruk er et svensk tettsted i Alvesta kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 354 innbyggere. Cotentin. Halvøya Cotentin syd på Normandie. Cotentin, eller Cherbourghalvøya, er ei halvøy i Normandie som danner den nordvestlege kysten av Frankrike. Den stikker ut i Den engelske kanalen mot Storbritannia. Vest for halvøya ligger Kanaløyene. Halvøya tilhører til departementet Manche, i regionen Basse-Normandie. Geografi. Kysten av Cotentin, Phare de La HagueHalvøya er en del av Armoric-massivet, og ligger mellom elvemunningen til Vire og bukta Mont Saint Michel. Den er delt i tre deler: Neset La Hague, Cotentinpasset og dalen til elva Saire (Val-de-Saire). Halvøya utgjør mesteparten av departementet Manche. Den største byen på halvøya er Cherbourg på nordkysten, her det går båter over Kanalen. Andre byer og landsbyer er: Coutances, Barfleur, Saint-Lô, Bricquebec, Granville, Barneville-Carteret, Carentan og Avranches. Vestkysten av halvøya, kjent som "la Côte des Îles", ligger mot Kanaløyene, og det går ferjesamband fra Carteret og Granville til øyene (innbefattet Chausey). Utenfor kysten til halvøya ligger mellom annet øyene Tatihou og Îles Saint-Marcouf. Historie. Graignes-Mesnil-Angot. Utsikt mot myrene i Cotentin fra byen Graignes. Byen som i dag heter Coutances var hovedstad i Unelli, en gallisk stamme, og fikk navnet "Constantia" i 298 av den romerske keiseren Constantius Chlorus. Hele halvøya, på latinsk kalt "pagus Constantinus", ble deretter kalt for Cotentin. Før det ble anlagt moderne veger, var halvøya nesten utilgjengelig om vinteren etter store myrområde flømte over de lavereliggende områdene på selve neset, slik at Cotentin stundom har vært kalt ei øy opp gjennom historien. Byen Valognes var fram til Den franske revolusjonen en sosial ferieby for aristokrater, og fikk tilnavnet «Normandies svar på Versailles». Det er lite igjen av de store husene og châteaux, på grunn av kampene her under Operasjon Overlord i 1944. Det sosiale livet her har blitt skildret i romanene til Jules Barbey d'Aurevilly, som selv var fra området. Slaget ved La Hougue fant stad i 1692 ved Saint-Vaast-la-Hougue nær Barfleur. Kultur. a>.Etter å ha avsluttet sitt politiske liv trakk den politiske tenkeren Alexis de Tocqueville seg tilbake til familiegodset i Tocqueville hvor han skrev mange av sine verker. På grunn av relative isolasjon var halvøya det siste skanse for det normanniske språket, og den lokale dialekten som er kjent som "cotentinais". Den normanniske poeten Côtis-Capel beskrev miljøet på halvøya mens den franskspråklige poeten Jacques Prévert dannet seg et hjem ved Omonville-la-Petite. Maleren Jean-François Millet var født på halvøya. Den normanniskspråklige forfatteren Alfred Rossel, innfødt fra Cherbourg, komponerte mange sanger som dannet en form for regionens arv. Hans sang "Sus la mé" («På sjøen») er ofte sunget som en regionalpatriotisk sang. Vislanda. Vislanda er et svensk tettsted i Alvesta kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 773 innbyggere. Argun (Tsjetsjenia). Argun (russisk og tsjetsjensk: Аргу́н) er en by i Republikken Tsjetsjenia i Russland. Den ligger ved elva Argun, rundt 15 km øst for Groznyj. Innbyggertall: 25 698 (folketelling 2002). Joe Orton. Joe Orton (født i 1. januar 1933, død i 9. august 1967), født John Kingsley Orton, var en engelsk dramatiker kjent for sorte komedier som "Entertaining Mr Sloane" og "Loot" Sjali. Sjali (russisk: Шали) er en by i Republikken Tsjetsjenia i Russland. Den ligger ved elva Dzjalka (ei sideelv til Sunzja), rundt 25 km sørøst for Groznyj. Innbyggertall: 40 356 (folketelling 2002), 24 985 (folketelling 1989). Urus-Martan. Urus-Martan (russisk: Уру́с-Марта́н, tsjetsjensk: ХӀалхӀа-Марта) er en by i Republikken Tsjetsjenia i Russland. Den ligger ved elva Martan (ei sideelv til Sunzja), rundt 25 km sørvest for Groznyj. Innbyggertall: 55 000 (est. 2005), 39 982 (folketelling 2002), 32 851 (folketelling 1989). Fairbairn-Sykes commandodolk. Fairbairn-Sykes commando dolk er en britisk militær dolk Dolken ble designet av Kaptein William Ewart Fairbairn and Kaptein Eric Anthony Sykes som var instruktører på nærkamp på «Commando Basic Training Centre» i Achnacarry, Skottland, hvor de trente britiske kommandosoldater under den andre verdenskrig. Enkelte hevder at FS-dolken er en stilett, det er ikke riktig da en stilett er kun et stikkvåpen og har ikke knivegg slik disse dolkene har. Bilder. Sjematisk tegning av FS dolk Neolamprologus cylindricus. "Neolamprologus cylindricus" er en art i gruppen "Neolamprologus". Det er en tropisk ferskvannsfisk som er endemisk til Tanganyikasjøen. Hannen blir ca. 12 cm lang, hunnen noe mindre. Det er en aggressiv territoriell fisk som legger eggene i huler. "Neolamprologus cylindricus" lever av benthiske smådyr. Arten holder seg ved den steinbunnen i innsjøen, stort sett på mindre enn ti meters dyp. Den finnes først og fremst på den sørøstlige kystlinjen, fra Ifumeelva til Kalamboelva. Ignacy Jan Paderewski. Ignacy Jan Paderewski (født i, død 29. juni 1941), også kjent under det tyske navnet Ignaz Paderewski, var en polsk pianist og statsmann og første statsminister i det uavhengige Polen i 1919. Han studerte blant annet i Warszawa og Berlin og reiste på turneer som utøvende konsertpianist i Europa og Amerika. Sagene lærerhøgskole. Sagene lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert på Sagene i Oslo i 1945 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Oslo". Skolen ble i 1992 fusjonert inn i Bislet høgskolesenter, og fra 1994 i Høgskolen i Oslo. Skolen het "Sagene offentlige lærerskole" fra 1962; "Sagene lærerskole" fra 1967 og "Sagene lærerhøgskole" fra 1981. Det var lenge to lærerskoler i Oslo: Oslo lærerhøgskole og Sagene lærerhøgskole. Det ble sagt at Oslo lærerhøgskole var preget av sin fortid som kristelig eid lærerskole, mens Sagene var radikal/rød. Sagene lærerskole ble opprettet av skoleinspektør Bernhof Ribsskog for å avhjelpe lærermangelen etter krigen. Han bestyrte selv skolen det første året. Lærerstillingene ble ikke utlyst, men lærerne "håndplukket". Øvingslærerne ble ofte hentet fra kretsen rundt Anna Sethne, og skolen ble bevisst skapt som en "motpol" til Oslo lærerskole. Første rektor var Trygve Dokk fra 1946. Blant tidligere studenter ved skolen kan nevnes Ole Kopreitan, Torild Skard, Tor Edvin Dahl, Kari Pahle, Ola Metliaas, Jon Herwig Carlsen, Berit Kinn, Hans B. Skaset, Terje Strømdahl, Henrik Bargem, Trond Johannesen, Terje Vigerust, Lars Monsen, Trond Strømdahl, Jorun Gulbrandsen. Ingunn Yssen begynte der, men sluttet for å bli statssekretær. Oslo lærerhøgskole. Oslo lærerhøgskole, i dag rommer det Litteraturhuset Oslo lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Oslo i 1912 under navnet "Oslo lærerskole". Skolen ble i 1992 fusjonert inn i Bislet høgskolesenter, og fra 1994 i Høgskolen i Oslo. Skolen ble etablert i 1912 som privatskole drevet av seks kristelige organisasjoner. Etter hvert overtok Indremisjonsselskapet som eneeier før skolen ble overtatt av staten fra 1947. Skolen het "Oslo offentlige lærarskule" fra 1947; "Oslo lærerskole" fra 1967 og "Oslo lærerhøgskole" fra 1981. Skolen hadde lokaler i Wergelandsveien, bygget er nå overtatt av Litteraturhuset. Det var lenge to lærerskoler i Oslo: Oslo lærerhøgskole og Sagene lærerhøgskole. Det ble sagt at Oslo lærerhøgskole var preget av sin fortid som kristelig skole, mens Sagene var radikal/rød. Neolamprologus devosi. "Neolamprologus devosi" er en art i gruppen ciklider. Den finnes kun på to lokasjoner i Malagarasielven i Tanzania, og er dermed den eneste arten av "Neolamprologus" som ikke er endemisk til Tanganyikasjøen. Den blir ca. 6 cm lang. Den lever av detritus og smådyr. Stilett. Stilett er et kort blankvåpen beregnet for å stikke med. Beskrivelse. Stiletten er som oftest slank og med en klinge med trekantet tverrsnitt, uten at sistnevnte er en nødvendighet. Stiletten har ikke knivegg slik dolker og kniver har, og er derfor ikke egnet til å kutte med. Fysioterapihøgskolen i Bergen. Fysioterapihøgskolen i Bergen er en tidligere høgskole for fysioterapeututdanning, etablert i Bergen i 1976 under navnet "Statens fysioterapiskole, Bergen". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen. Skolen endret navn til "Fysioterapihøgskolen, Bergen" fra 1984. Dorothy Parker. Dorothy Rothschild Parker (født i 1883, død i 1967) var en amerikansk forfatter og kritiker, kjent for sine bitende vittigheter og kvikke bemerkninger. Nasser al-Kidwa. Nasser al-Kidwa (født 1959) er en palestinsk diplomat. Han var den palestinske selvstyremyndighetens permanente observatør for FN. Kidwa representerte også Palestinas frigjøringsorganisasjon, samt Yasir Arafat frem til hans død i 2004. Han bor i dag i New York med sin kone, datter og tre andre palestinske diplomater. Statens næringsmiddeltekniske høgskole. Statens næringsmiddeltekniske høgskole er en tidligere høgskole for meieriutdanning, etablert i 1906 under navnet "Statens Meieriskole". Skolen lå på Ås og Levanger før den kom til Buran i Trondheim i 1926. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen het lenge "Statens meieriskole i Trondheim for menn og kvinner", men endret navn til "Statens næringsmiddeltekniske skole, Trondheim" fra 1969, og til "Statens næringsmiddelhøgskole, Trondheim" fra 1988. Navnet "Statens næringsmiddeltekniske høgskole" kom i 1992. Undervisningen har siden 1967 vært lokalisert på Tunga i Trondheim, der de fortsatt holder til som avdeling av HiST. Ortopediingeniørhøgskolen. Ortopediingeniørhøgskolen (Statens skole for proteseteknikk) er en tidligere høgskole for utdanning av ortopediingeniører, etablert i Oslo i 1969 under navnet "Statens skole for proteseteknikk, Oslo". Skolen ble i 1992 fusjonert inn Bislet høgskolesenter, og fra 1994 i Høgskolen i Oslo. Statens skole for proteseteknikk var en av de første i Europa. Skole ble godkjent som høgskole i 1982. Utdanningen hadde fram til 1992 to utdanningsforløp, en linje for proteser og ortoser og en linje for ortopedisk fottøy. Skolen var fra starten lokalisert ved Sophies Minde. I 1992 flyttet høgskolen til Bislet høgskolesenter. Matforgiftning. Bakterien "Salmonella typhimurium" blant kultiverte menneskeceller Matforgiftning eller matbåren sykdom er all sykdom som inntreffer som et resultat av matinntak. Felles for sykdommene er at de forårsakes av gifter som produseres av bakterier som har formert seg i maten. Det kommer som regel av at maten ikke er skikkelig behandlet, eller dårlig hygiene på kjøkkenet. Sykdommen medfører normalt kvalme og brekninger, magesmerter og diaré. Avhengig av hva du har fått i deg, kan det også oppstå frysninger og feber, blodige avføringer og inntørking. En blir syk 8–24 timer etter at maten er fortært. Vanligvis er sjauen over etter ett døgn. En blir rammet av matinfeksjoner opptil 72 timer. Plagene varer i fem–seks dager. Det er meget viktig at en får i seg tilstrekkelig med væske. Dehydrering kan forårsake nyresvikt. Sytti–åtti prosent av matforgiftninger hos nordmenn inntreffer i utlandet. I 2003 ble det rapportert om 924 tilfeller og i 2007 1.262 tilfeller av sykdommene. Et par eksempler på matforgiftning er botulisme og salmonelliose. Pernod Ricard. Pernod Ricard SA er et fransk selskap som produserer og markedsfører alkoholholdige drikker. Selskapets opprinnelige og mest kjente produkter, Pernod Anise og Ricard Pastis er velkjente pastismerker som gjerne bare kalles Pernod og Ricard. Selskapet lager også andre pastistyper. Historikk. Selskapet er et resultat av en fusjon i 1975 mellom de to rivaliserende, pastisprodusentene Pernod Fils (opprinnelig (1797) basert i Sveits og Paul Ricard (Marseille 1932). Siden er selskapet utviklet til er stort konglomerat i verdensmålestokk. Selskapet har kjøpt opp Seagram-selskapet som bl.a kontrollerte Martell & cie. I 2005 kjøpte selskapet det britiske Allied Domecq plc og ble dermed verdens nest største innen brennevin og alkoholholdige drikkevarer, bare forbigått av Diageo. I mars 2008 ble det kjent av Pernod Ricard hadde det høyeste budet på svenske. statseide Vin&Sprit som blant annet eier merkevaren Absolut. Overtakelse til en pris av 5,6 milliarder Euro forventes i løpet av året. Absolut er forventet å bli selskapets største merke. Æresvakt. a> i Moskva i Russland 2005. En æresvakt er en seremoniell eskorte eller vaktstyrke, ofte i militær sammenheng, som tildeles et lands statssjef, gjestende statsoverhoder, kongelige personer og visse høytstående offiserer for å markere heder og ære. Æresvakten kan enten paradere ved personens ankomst eller avreise til et gitt sted. Den kan også være plassert på post ved personens bosted. For et statsoverhode består en paraderende æresvakt vanligvis av et kompani med faner og musikk, og kalles da for æreskompani. Æresvakter brukes også til å hedre falne soldater ved begravelser. William Clito. William Clito (25. oktober 1102 – 28. juli 1128) var sønn av Robert Curthose, hertug av Normandie, i hans ekteskap med Sibylla av Conversano. William hadde et dynastisk krav på både Normandie og England, og ble greve av Flandern. Hans tilnavn «Clito» var et latinsk begrep tilsvarende det angelsaksiske «Æþeling», jf. Edgar Ætheling, det germanske «Adelinus», jf. Williams fetter William Adelin. Både «Clito» og «Æþeling» betydde «av kongelig blod», tilsvarende den mer moderne tittelen prins. Ungdom. Etter hans far Robert Curthoses led nederlag og ble tatt til fange av kong Henrik I av England (onkel av William Clito) etter slaget ved Tinchebray i 1106 havnet unge Clito i kongens hender. Henrik plasserte sin nevø i forvaring hos Helias av Saint Saens, greve av Arques, som hadde giftet seg med en datter av Robert Curthose, hans venn og patron. Beslutningen synes å ha vært tatt for å dempe enhver mistanke om kongens skumle hensikter overfor sin nevø. Gutten ble værende hos sin søster og Helias fram til august 1110 da kongen brått sendte utsendinger som krevde at gutten ble overlevert til ham. Helias var da ikke hjemme, men hans husholdning skjulte gutten og fikk ham smuglet ut. Clito flyktet sammen med Helias fra hertugdømmet Normandie. Som straff konfiskerte Henrik Helias' eiendommer og land. Det første normanniske opprøret, 1118-1119. Williams første tilfluktssted var hos kong Henriks store fiende Robert de Bellême som hadde omfattende eiendommer sør for Normandie. Da Robert de Bellême ble tatt til fange i 1112, flyktet Helias og William til hoffet til den unge grev Baudouin VII av Flandern. Baudouin tok opp William Clitos sak og begynte et opprør på hans vegne. Den normanniske grensen mot Flandern var viktig for grev Baudouin og han erobret mye av de nordlige delene av Normandie, men det lovende krigtoktet ble avsluttet brått da han ble alvorlig såret i løpet av beleiringen av Arques i september 1118. Det neste året ble William Clitos sak gjenopptatt av kong Ludvig den feite som invaderte hertugdømmet ved å krysse elven Seinen med en større hær og den 20. august 1119 møtte han troppene til kong Henrik i slaget ved Brémule hvor franskmennene ble kraftig beseiret. William Clito hadde ridd ut som nyslått ridder under den franske kongens vern denne dagen og han hadde med nød og neppe sluppet unna å bli tatt til fange. Hans fetter, kong Henriks sønn William Adelin, sendte ham den neste dagen høvisk tilbake den hesten han hadde mistet i løpet av slaget sammen med andre «nødvendigheter». Kong Ludvig brakte Clitos sak videre til pavens oppmerksomhet i oktober 1119 i Reims og tvang Henrik I til å rettferdiggjøre sin behandling av den landflyktige gutten. Det andre normanniske opprøret, 1123-1124. Da William Adelin druknet den 25. november 1120 ble William Clitos sak forsterket i og med kong Henrik ikke hadde andre mannlige arvinger. Clito var nå den opplagte arvingen til både England og Normandie, og en betydelig andel av de normanniske aristokratene gikk inn for hans sak i 1122, ledet av Amaury de Montfort, greve av Evreux og Waleran de Beaumont, greve av Meulan. Williams posisjon ble ytterligere forsterket ved å inngå et strategisk ekteskap med Sibylla av Anjou, datter av Fulko V av Anjou. Det er antatt at ekteskapet ble inngått for å skaffe William landområdene Maine som lå hendig plassert mellom Normandie og Anjou, som hennes medgift, men kong Henrik gjorde et mottrekk ved å appellere til kirkeretten og ekteskapet ble til slutt annullert i august 1124 på det grunnlag at paret var innenfor de forbudte slektgrensene. På samme tid brøt det ut en opprør blant adelen i Normandie og som favoriserte William Clito, men opprørerne ble slått ned av Henriks etterretningsnettverk og sin egen mangel på en organisert ledelse. De ble deretter beseiret i slaget ved Bourgtheroulde i mars 1124. Kong Ludvig VI ble avledet fra å blande seg inn ved at kong Henrik I fikk sin svigersønn, keiser Henrik V til å true den franske kongen fra øst.. Greve av Flandern. Ludvig VI gjorde store anstrengelser for å ytterligere støtte Williams sak i 1127. I januar ga han ham de kongelige eiendommene i franske Vexin som en base for å angripe nedover Seinen og inn i Normandie, og han lot William bli gift med kongens halvsøster. Mordet på grev Karl I, greve av Flandern, den 2. mars 1127 ga kong Ludvig en enda bedre sjanse for å bedre Williams lykke. Han marsjerte inn i Flandern med en hær og den 30. mars fikk han baronene i provinsen til å akseptere William som deres nye greve.. Innledningsvis gjorde William det ganske godt og sikret det meste av grevskapet i løpet av mai måned, men engelsk penger og framveksten av en rival i Thierry av Alsace, en fetter av den avdøde Karl av Flandern, bidro til å underminere William Clitos posisjon. Williams politikk og holdning til Flanderns uavhengighet gjorde ham upopulær, og ved slutten av 1128 hadde Brugge, Gent, Lille og Saint-Omer anerkjent Thierry som en rivaliserende greve av Flandern og etterlot William i kontroll av en mindre del av sørlige Flandern. Militært sett klarte William Clito å beseire Thierry i slaget ved Axspoele sør for Brugge den 21. juni med sine normanniske riddere og franske allierte. På dette tidspunktet ble han forent med sin svigerfar, hertug Godefroid I av Louvain, og sammen beleiret hærene deres Aalst den 12. juli. Sannsynligvis var hensikten å marsjere derfra til Gent, men i løpet av beleiringen ble William såret i armen i et slagsmål med en fotsoldat. Det gikk koldbrann i såret og William døde i en alder av 24 år den 28. juli 1128. Tilstede ved hans dødsleie var hans trofaste svoger Helias av Saint Saens. Williams lik ble fraktet til klosteret St Bertin i St Omer og gravlagt der. Han etterlot seg ingen barn. Hans far, som satt fengslet i England, levde ytterligere seks år. Duolva Duottar. thumb Duolva Duottar er en norsk-samisk rapgruppe, bestående av Ole Mahtte Gaup, Ivan André Skum, og Fred-René Øvergård Buljo. Buljo er gruppas komponist og skriver de fleste av tekstene sammen med Gaup. I 2007 vant gruppa Scene Finnmarks konkurranse «MufiStar» for unge musikere i Finnmark. Samme år ble de kåret til «Årets artist» og «Årets unge same» av infonuorra. Duolva Duottar har hatt konserter på både norsk, finsk, og svensk side av Sapmi, samt på forskjellige festivaler. De har også vært på en egen turné rundt i Finnmark og Troms, sponset av «Sapmi music», og med på lasset og som DJ hadde de med seg Jørg-1, kjent fra bandet Tungtvann. Våren 2008 nådde gruppa det norske folk gjennom underholdsningsprogrammet Norske Talenter på TV 2. De fikk spesielt stor mediaoppmerksomhet etter at juryleder Thomas Giertsen ikke ville sende dem videre i konkurransen fordi han ikke forstod språket de rappet på, men de gikk likevel videre til semifinalen, der Giertsen kommenterte deler av opptredenen på samisk. Gruppa gikk videre til finalen, men vant ikke. Etter suksessen i Norske Talenter, har gruppa turnert i alle de nordiske landene, inkludert Russland. Gruppa jobbet med en CD-utgivelse, som var planlagt lansert januar 2011. Sverre Dreier. Sverre Dreier (født 16. september 1931) er en tidligere, norsk fotballspiller og -trener, som også hadde en yrkeskarriere i reklamebransjen. Han startet med A-fotball (1959), gikk til Rosenborg (1956), derfra til Oslo og jobb i reklamebransjen. Han spilte for Skeid (1957-62 i hovedserien. Dreier spilte 47 kamper, hadde 15 scoringer), og var med da laget tok gull i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1958. Senere spilte og trente han Slemmestad samt ROS og Grorud. Dreier har arbeidet mye for Norges Fotballforbund, som leder for et hundretall trenerkurs. Hook (film). "Hook" er en eventyrfilm fra 1991 regissert av Steven Spielberg, med Dustin Hoffman, Robin Williams, Julia Roberts, Bob Hoskins og Maggie Smith i hovedrollene. Filmen er basert på J.M. Barries "Peter Pan" og handlingene i filmen er en fortsettelse til hendelsene i boka. Den fokuserer på den oppvokste Peter Pan som har forglemt barndommen sin. Selv om den mottok blandede kritikker, ble den en av de mest innbringende filmene i 1991. Filmen hadde premiere i USA 11. desember 1991. Le Point. "Le Point" er et fransk ukentlig nyhetsmagasin. Det ble grunnlagt i 1972 av en gruppe journalister som ett år tidligere hadde forlatt redaksjonen i tidsskriftet "L'Express", som var eid av Jean-Jacques Servan-Schreiber, "député" (medlem av Frankrikes nasjonalforsamling) for Parti Radical. Le Point la seg nær opptil de engelskspråklige tidsskriftene "Time Magazine" og "Newsweek". Etter en temmelig vanskelig start i september 1972, ble det snart en betydelig konkurrent til "L'Express". Tidsskriftet har skiftet eiere flere ganger, i dag eies det av Pinault-Printemps-Redoute til François Pinault. Hans Herman Henriksen. Hans Herman Henriksen (født 3. januar 1958) er en tidligere norsk fotballspiller, i dag fotballtrener. Han spilte for hjembyens Fotballklubben Mjølner og representerte Norges herrelandslag i fotball (22 kamper). Senere spilte han profesjonell fotball for Angoulême CFC (1989–90). Tilbake i hjembyen har han trent Narvik FK og Mjølner, samt virket som lærer ved Frydenlund videregående skole og Oscarsborg videregående skole. Leeward Islands Air Transport. LIAT – Leeward Island Air Transport eller The Caribbean Airline er flyselskapet som tar deg til og fra de fleste karibiske øyer. Det holder til i Saint John's på Antigua og ble etablert i 1956. Da Nang internasjonale lufthavn. Da Nang internasjonale lufthavn, (vietnamesisk: Cảng Hàng không Quốc tế Đà Nẵng) er en flyplass som ligger i Da Nang midt i Vietnam. Den er en av tre internasjonale lufthavner i landet, i tillegg til Noi Bai internasjonale lufthavn (Hanoi) og Tan Son Nhat internasjonale lufthavn (Ho Chi Minh-byen). Stein Berg Johansen. Stein Berg Johansen (født 10. juni 1969 i Svolvær) er norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som nå er trener for Harstad IL. Som spiller spilte han spiss og midtbane for Svolvær IL, FK Lofoten, Mjølner, Tromsø IL, Tromsdalen og Lyn. Han fikk også tre landskamper og ett mål for U-21 landslaget i 1989. I sin trenerkariere har han vært trener for Tromsø 2 i andre og tredjedivisjon. Han har øverste trenerutdanning fra Norges fotballforbund. Som brødrene Ørjan Berg Johansen (1966) og Vegard Berg Johansen (1973) spilte han for hjemstedets klubb Svolvær IL og senere FK Lofoten. Han gikk dernest Fotballklubben Mjølner der han ble deres toppscorer i 2. divisjon fotball for herrer 1989 (11 scoringer). Derfra gikk han til Tromsø IL (1991-98, 148 kamper, 32 scoringer) hvor han ble klubbens toppscorer i tippeligaen 1991 (11 scoringer). Karrieren sluknet noe etter alvorlig skade (begge beina brakk i en takling av Øyvind Leonhardsen fra Molde FK, 13. oktober 1991), og med en sesong i Lyn FC (1994, 12 kamper, 1 scoring). Senere fikk han gull i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996, samt spilte for FK Lofoten (1999) og Tromsdalen Fotball (1999–) og Tromsø IL "Old Boys". Tilsammen har han 139 kamper og 35 scoringer i eliteserien. Stakkars klovn. "Stakkars klovn" er Terje Tyslands debutplate som soloartist, og ble utgitt på forlaget Arne Bendiksen AS i 1977. Plata solgte rundt 15 000-20 000 eksemplarer. Låtene er preget av en amerikansk type «sound». Tydelig inspirert av amerikansk country. Piano, Trekkspill, El. Gitarer, El. Bass. Tekstene er både kjærlighetsladde («Takkesang»), («Stakkars klovn»), Fortvilet og forbannet («Ka e du så gla fær»,«dørvakta» og «Arme Lars»), dystre («Grævva mæ ne» og «Ei flaske vin») og godt pakket inn i øl og bannskap. Mytji arti. "Mytji arti" er Terje Tyslands andre soloplate og ble utgitt av forlaget Arne Bendiksen AS i 1978. Til moder jord. "Til moder jord" er Terje Tyslands tredje soloplate, og ble utgitt på forlaget Arne Bendiksen AS i 1979. All samma opp igjæn. "All samma opp igjæn" er Terje Tyslands fjerde plateutgivelse. Plata inneholder en samling låter fra de tre foregående utgivelsene "Stakkars klovn", "Mytji arti" og "Til moder jord". Utgitt på forlaget Arne Bendiksen AS i 1980. Send mæ hjæm! "Send mæ hjæm!" er Terje Tyslands femte plateutgivelse (nummer fire var samleplata "All samma opp igjæn"), og ble utgitt på Arctic Records i 1981. Albumet lå på VG-lista i elleve uker med 32. plass som beste plassering. Taissir Tamimi. Sjeik Taissir Tamimi (arabisk:) er en palestinsk leder og imam. Han er leder av det palestinske rettsvesenet i de palestinske territoriene Vestbredden og Gazastripen. Han er også en trofast palestinsk nasjonalist, og er kjent for å ha vært meget kritisk til Israel og jødedommen. Svorka. Svorka er ei 40 km lang sideelv til Orklavassdraget, og renner i hovedsakelig Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Den starter sør for Krokåtvatna (622 moh.) i Rennebu, og går rett nordøstover med tilsig av elva Trivja fra Holsjøen (532 moh.). Herfra fortsetter Svorka nordvestover med tilsig av Sagelva fra Svorksjøen (237 moh.), som er regulert og forsyner Svorkmo kraftverk. Selve Svorksjøen med dens tilførselselv Skolda ligger i Melhus kommune. Svorkmo kraftverk har installert effekt på 55 MW, og utnytter en fallhøyde på 99 meter. Det ble utbygd i 1983. Svorka renner ut i Orkla-elva ved Svorkmo i Orkdal kommune. Caistor St. Edmund. Caistor St. Edmund er en landsby med omtrent 270 innbyggere som ligger ved elven Tas omtrent 8 km sørøst for Norwich i Norfolk i England Restene fra en romersk markedsby og hovedstaden til icenerne, "Venta Icenorum" ligger rett ved landsbyen. Ruinene blir tatt vare på av Norfolk Archeological Trust og Sør-Norfolk bystyre har ansvaret. Det antas at den romerske «steinveien» går fra Dunwich på Suffolkkysten til Caistor St. Edmund. Sognekirken i Caistor St. Edmund heter St. Edmund's Church, og den ligger i det sørøstre hjørnet av den tidligere romerske byen. Caistor St. Edmund er påtegnet på "Antonie Itinerary", et romersk «veikart» over veiene i Storbritannia. Caistor Old Hall ble bygd i 1612 for Thomas Pettus. På 1800-tallet var den eid av John Spurrel (sønn av William Spurrell av Thurgarton i Norfolk). Det er nå et hotell. Elven Tas passerer under Marshall bridge, rett nord for den romerske leiren, og renner vidrere mot Arminghall og Trowse. Statens trafikklærerskole. Statens trafikklærerskole er en tidligere skole, etablert i Oslo i 1970 under navnet "Statens kjørelærerskole, Oslo". Skolen flyttet til Stjørdal i 1973 og fikk samtidig navnet "Statens trafikklærerskole". Skolen ble fra 2004 tilknyttet Høgskolen i Nord-Trøndelag, hvor det i dag gis toårig grunnopplæring for trafikklærere, og ulike påbygginger. Sykepleierhøgskolen i Trondheim. Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Trondheim i 1966. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen ble opprettet som en fusjon mellom Trondheim Røde Kors sykepleieskole, etablert 1906, og Trondhjems Sanitetsforenings Sykepleieskole, etablert 1919. "Trondheim Røde Kors Sykepleieskole" ble dannet i 1906 av "Trondheim Røde Kors" (eg. «Trondhjems krets av Norges Røde Kors»). Utdanningen foregikk i stor grad ved Trondhjem Sykehus den første tiden. Etter hvert fikk man egne søsterhjem, først i Kjøpmannsgata, og senere på Øya. I 1967 ble sykepleieskole bygd i Håkon Jarls gate. Røde Kors sykepleieskole og NKS Sykepleieskole ble da slått sammen til "Sykepleierskolen i Sør-Trøndelag". "Norske Kvinners Sanitetsforenings Sykepleieskole i Trondheim" ble dannet i 1919, under navnet "Trondhjems Krets Elevhjem". De holdt til i Klostergata på Øya, senere også Eirik Jarls gate. I 1967 ble de del av Sykepleieskolen i Sør-Trøndelag. Sykepleierskolen i Sør-Trøndelag ble høgskole i 1982 og fikk da navnet Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen ble del av HiST 1994 og har i dag navnet "Program for sykepleierutdanning" og ligger under "Avdeling for sykepleierutdanning" ved HiST. Centre for Integrated Petroleum Research. Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) er et senter for integrert petroleumsforskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Senterets leder er professor Arne Skauge. Hovedfokuset til senteret er på det som skjer under havbunnen, reservoardrift og økt oljeutvinning, ikke på det tekniske som foregår på dekk. Petroleumsfaget ved UiB bygger på fire ulike fagområder: matematikk, kjemi, fysikk og geologi. CIPR er involvert i både undervisning og veiledning på petroleumsfaget. CIPR er et av de 13 sentre for fremragende forskning (SFF) som ble opprettet av forskningsrådet i 2003, og er det eneste av de norske SFF-ene som fokuserer på petroleumsteknologi. Senteret omfatter 120 forskere og studenter. Deres vitenskapelige hovedmål er å karakterisere, beskrive og modellere de viktigste geologiske, fysiske, og kjemiske prosessene som begrenser oljeutvinningen. Videre å utvikle grunnlag for bruk av metoder for økt oljeutvinning for felt i produksjon. … Narra igjen! "… Narra igjen!" er Terje Tyslands sjette plateutgivelse, og ble utgitt på Norsk Plateselskap i 1983. Albumet lå på VG-lista i åtte uker med trettendeplass som beste plassering. Medvirkende. Narra Igjen! Narra Igjen! Hematologi. Hematologi er en gren innen fysiologi, patologi, internmedisin og pediatri, og omfatter læren om blodet og dets sykdommer. Hematologi involverer studiet av blodsykdommers fremkomst, diagnose, behandling, prognose samt prevensjon. En blodsykdom påvirker blodets sammensetning, slik som blodceller, hemoglobin og proteiner, samt blodets evne til å koagulere. Kristian Hosar. Kristian Hosar (født 4. februar 1945 i Skjåk) er en norsk forfatter, lokalhistoriker, journalist og fotograf bosatt på Lillehammer. Han var også redaktør av "Årbok for Gudbrandsdalen 2007". Biografi. Hosar tok eksamen artium på norrrønlinja på Gudbrandsdal gymnas i 1965. Han har fotoutdanning fra Oslo yrkesskole og fra Skjeberg Folkehøyskole (journalistlinja), journalistutdanning også fra Norsk journalisthøgskole.Det meste av sin pressekarriere har han hatt i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (som nå heter Dagningen) – regionsavis for Gudbrandsdalen og Ringsaker. Hosar har arbeidet mye med lokalhistorie for Gudbrandsdalen, aller mest fra Skjåk og Lom og Lillehammer/Fåberg. Han har i en årrekke vært billedredaktør i Årbok for Gudbrandsdalen, og hovedredaktør for årboka 2007-2011. Hosar mottok i 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke som journalist og forfatter, og sitt lokalhistoriske engasjement. Oinner bordet. "Oinner bordet" er Terje Tyslands sjuende plateutgivelse, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1984. Albumet lå på VG-lista i fem uker med ellevteplass som beste plassering. Frekk og fredelig. "Frekk og fredelig" er Terje Tyslands åttende plateutgivelse, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1985. Albumet lå på VG-lista i åtte uker med sjetteplass som beste plassering. Breakcore. Breakcore er en eksperimentell elektronisk musikkstil som benytter seg av rearrangerte breakbeats til å lage et mer ekstremt lydbilde. Breakcore oppstod på midten av 1990-tallet, utviklet fra musikksjangre som drum and bass, hardcore techno, IDM, mashup, industrial og noise. Max (Disney). Maximilian «Max» er en fiktiv figur fra Disney-universet og er sønnen til Langbein. Han opptrådte for første gang i TV-serien "Langbein og sønn" og har senere vært med i filmen "En langbeint film" og oppfølgeren "En ekstremt langbeint film". Han hadde også cameo-roller i filmene "Mikke Mus og vennene hans feirer Jul" og "Mikkes Jul i Andeby" og var parkeringsvakt i TV-serien "Disneys Musehus". Hans stemme ble gitt av Dana Hill i "Langbein og sønn" og av Shaun Fleming i "Mikke Mus og vennene hans feirer Jul". Etter Dana Hills dødsfall i 1996, tok Jason Marsden over som stemmen til Max fra og med "En langbeint film". Den norske stemmen blir gitt av Aksel Hennie fra og med "En langbeint film". Emilíana Torrini. Emilíana Torrini Davíðsdóttir (født 16. mai 1977) er en islandsk musiker. Hun er mest kjent for sitt verdensomspennende debutalbum, "Love in the Time of Science" fra 1999. Hennes offisielle nettside beskriver hennes musikk som «ukategoriserbar». Biografi. Emilíana Torrini har en italiensk far og en islandsk mor, som hun vokste opp med i en by i nærheten av Reykjavik på Island. Hennes far eier og driver en velkjent italiensk restaurant. Hun ble kjent på Island i 1994 når hun 17 år gammel vant en sangkonkurranse (på islandsk: "Söngkeppni framhaldsskólanna"), med sangen «I Will Survive». Mellom 1994 og 1996 slapp hun tre album på Island, "Spoon" (sammen med et band ved samma navn), "Crouçie d'Où La" og "Merman", innen hun for alvor slo igjennom i 1999 med "Love in the Time of Science". Hun var tidligere medlem av den islandske gruppen Gus Gus hvor hun bidro som vokalist til flesteparten av låtene på deres debutalbum, "Polydistortion" (1997). Den mest minneverdige av disse er kanskje låten «Why», som hun fortsatt iblant fremfører live. Emilíana sang «Gollum's Song», i slutten av Peter Jacksons film '. Hun skrev også Kylie Minogues låt «Slow» i 2003. Før dette medvirket til en sang på Thievery Corporations album "The Richest Man in Babylon", fra 2002. Emilíana har turnert med Moby, Sting, Dido, Travis, og Tricky. Gutta på by'n. "Gutta på by'n" er Terje Tyslands niende plateutgivelse som soloartist, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1987. "Gutta på by'n" er den utgivelsen som har solgt mest av Tyslands plater noensinne. Plata lå på VG-lista i 22 uker med andreplass som beste plassering. Stirling (andre betydninger). Stirling er en by i Skottland Kainn æ få lov. "Kainn æ få lov" er Terje Tyslands tiende plateutgivelse, og er utgitt på Plateselskapet AS i 1988. Albumet lå i ni uker på VG-lista med femteplass som beste plassering. Pouel Kern. Pouel Kern (født 9. juni 1908 i København – død 17. februar 1993), var en dansk skuespiller. Biografi. Han ble student i 1928 og ble etter det opptatt på Det kongelige Teaters elevskole 1929–1931, deretter ble han ansatt på teateret, et teater han var trofast mot i mere enn 50 år. I løpet av sin lange karriere fikk Pouel Kern en lang rekke roller, og fikk også muligheten fra 1960-tallet å medvirke i en rekke TV-produksjoner, hvor Ka' De li' østers? nok hører til de mest kjente. Utover arbeidet på teatret og i TV, spilte han også inn en rekke filmer. Han var også flittig benyttet i forbindelse med radioprogrammer. Pouel Kern var i mange år gift med skuespillerinnen Blanche Funch. Andreas Evjen. Andreas Evjen (født 25. mai 1969) er en tidligere norsk fotballspiller (forsvar, ofte venstre back). Han spilte for Narvik-klubben Fotballklubben Mjølner en tid, gikk som broren Thomas Evjen til Glimt og vant norgesmesterskapet i fotball for herrer 1993, fikk andreplass i norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996 og var mye kaptein. Deretter var han i (2001) en tid og avsluttet spillerkarrieren i Narvik FK. Han ble assisterende trener i Fotballklubben Mjølner. Han var kjent for å ha en god pasningsfot, men dårlig hurtighet. Da Rosenborg i 1994 avsto å kjøpe han var det behovet de hadde for en god hodespiller som stoppet kjøpet. Værra me mæ hjæm. "Værra me' mæ hjæm" er Terje Tyslands ellevte plateutgivelse, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1990. Albumet lå sju uker på VG-lista med en fjerdeplass som beste plassering. Lars Thue. Lars Thue (født 24. juli 1946) er en norsk historiker. Han arbeider som professor i moderne historie ved Senter for næringslivshistorie (SNH) ved Handelshøyskolen BI. Utdanning. Thue har Cand.philol. fra Universitetet i Oslo og statsvitenskap grunnfag, sosiologi mellomfag og historie hovedfag (1977). Forskning. Lars Thue har arbeidet med lokalhistorie og næringslivshistorie med særlig vekt på infrastrukturhistorie (elforsyning, telekommunikasjoner og post). Som næringslivshistoriker har Thue arbeidet mest med energihistorie, prosjekter om utviklingen i norsk elforsyning fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Han har hatt større oppdrag for Statkraft, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Energibedriftenes landsforening (EBL), Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Statnett. Thue underviser på kursene «Markedsøkonomiens utvikling» (bachelor) og «Comparative Business Systems» (master). Annet. Lars Thue spiller i rockebandet Ha'LOI sammen med Tom Eide, Ole Nyfløt, Ivar Sekne og Vidar Smith. Deres repertoar er i all hovedsak hentet fra sjangerne blues og rock fra 1960 og 1970- tallet. Bandet har en sterk tilknytning til bydelen Lambertseter. Tidligere spilte Lars Thue i The Huskies, som var sterkt inspirert av The Shadows. Priser. I 1998 fikk Finn Erhard Johannessen og Lars Thue "Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie”. Prisen deles ut av Den norske historiske forening og Cappelen forlag. Harstad Oppland Rutebil. Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB) var et transportselskap i Harstad i Troms. Selskapet ble stiftet 26. april 1922 som Harstad Oppland Rutebilselskap, og var fra starten av eid av Harstad og Kvæfjord kommuner. Selskapet skiftet 2. mars 1948 navn til Harstad Oppland Rutebil A/S. Samtidig kom Trondenes, Sandtorg, Skånland, Astafjord og Tjeldsund kommuner samt Staten med som eiere. Lødingen kommune kom med på eiersiden i 1960. HORB drev gods- og busstrafikk i eierkommunene. I 1936 fikk selskapet konsesjon på bussruten Harstad-Narvik (selve kjøringen til Narvik begynte imidlertid ikke før i 1938), og fra 1939 kjørte selskapet til Sortland via det nye fergesambandet over Gullesfjorden. I 1961 startet HORB opp godsrute til Fauske (senere også bussrute). Grytøya kom med på ruteplanen i 1964, og fra 1965 dekket selskapet også Ibestad kommune. Fra 1968 hadde HORB også godsrute til Setermoen. Harstad Oppland Rutebil ble kjøpt opp av Nordtrafikk AS på Sortland i 1996, og skiftet navn til Nordtrafikk Harstad AS. I 2001 ble Nordtrafikk Harstad innfusjonert i morselskapet Nordtrafikk AS. Nordtrafikk AS ble i sin tur kjøpt opp av Veolia Transport i 2006, og busstrafikken i HORBs gamle område drives i dag under navnet Hålogaland Buss. Ved oppkjøpet i februar 1996 hadde Harstad Oppland Rutebil 97 ansatte. Åshild Lofthus. Åshild Lofthus (født 18. april 1971) er en norsk snøbrettkjører fra i Vinje i Telemark. Hun kjørte tidligere aktivt for Burton frem til 1993, gjorde det best innenfor de alpine grenene. Hun ble flere ganger europamester og verdensmester og ble verdensmester senest i 1993. Hun er tidenes mestvinnende snowboarder i Norge. Jonny Hanssen. Jonny Hanssen (født 13. desember 1972 i Narvik) er en tidligere norsk fotballspiller (midtbane). I hjembyen spilte han for Nor og Fotballklubben Mjølner. Deretter var han to perioder i Tromsø Idrettslag (1994-97 og 2000-01, 163 kamper, 15 scoringer) der han blant annet vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996. Han hadde et avbrudd der, med tre sesonger i belgiske Eendracht Aalst fra Aalst (1997-2000). Han spilte for Lyn FC (2002-04, 70 kamper, 9 scoringer) og fikk bronsemedalje fra Tippeligaen 2002. Gikk selv til Aarhus Gymnastikforening af 1880 der han spilte under Sören Åkeby (2004–06), var en kort tid i Mjølner (2006), og avsluttet sin spillende karriere i Frogn (2007). I dag er han trener for Frognerparken Fotballklubb i norsk 3. divisjon fotball for herrer Han har spilt for Norges herrelandslag i fotball (fem kamper). Johann Amos Comenius. Johann Amos Comenius (født i 1592, død i 1670), også Jan Amos Komensky eller John Amos Komensky, var en tsjekkisk pedagog, kjent fra det pedagogiske reformarbeidet på 1600-tallet. Hans mest berømte lærebok "Verden i bilder" fra 1638, ble den første illustrerte læreboka i verden. Han har gitt navnet sitt til Comenius, et EU-program som gir støtte til europeisk samarbeid til barnehager og skoler. Hans religiøse oppfattelse og hans aktive involvering i De bøhmiske brødre førte til en konflikt med den katolske kirke. På Comenius' tid var den katolske kirke i gang med en motreformasjon i det nåværende Tsjekkia fordi området tidligere hadde valgt en protestantisk kurs (Jan Hus). Som prest og biskop for De bøhmiske brødre som ble oppfattet som kjettere av den katolske kirke – medførte det først skjul og siden landflyktighet for både ham selv, hans familie og hans menighet. Sentermenigheten. Sentermenigheten er en frittstående menighet i Asker. Sentermenigheten ble formelt etablert i 1994 og leide da lokaler i Borgenveien 5 i Asker. I dag holder menigheten til i Solbråveien 49. Menighetssenteret inneholder hovedsal med plass til 600-700 mennesker, kafeteria med storkjøkken, undervisnings- og grupperom i forskjellige størrelser og kontoravdeling. Bygget er moderne med god ventilasjon, alternativ oppvarming og installasjoner for lyd- og multimedia. Søndager kl. 11.00 er det gudstjeneste i Sentermenigheten. Det holdes søndagsskole for barn parallelt med gudstjenesten. Sentermenigheten driver aktivt misjons- og bistandsarbeid flere steder. Menigheten har arrangert teamreiser til Russland, Hviterussland, Cuba, Egypt, Jordan, Tyskland, Nederland, India og Filippinene. Sommeren 2002 etablerte Sentermenigheten fjernadopsjonsprogrammet «Skap en forandring». Mike Paradinas. Mike Paradinas (født 1971 i London) er en engelsk elektronisk musiker, mest kjent under artistnavnet "µ-Ziq" samt eier av plateselskapet Planet Mu. Biografi. Paradinas begynte å spille keyboards tidlig på 80-tallet og lyttet til new waveband som The Human League og New Order. Han spilte i flere band, bl.a. åtte år i bandet Blue Innocence. I 1992, mens han studerte arkitektur begynte han å produsere musikk under navnet "µ-Ziq". Hans første utgivelse var "Tango N' Vectif" utgitt på Richard D. James og Grant Wilson-Claridges selskap Rephlex. I 1994 gjorde han en remix av britpopbandet The Auteurs for Virgin Records. Selv om denne remix-EPen var langt fra å toppe noen salgslister signerte Virgin Paradinas, og ga han sitt eget underselskap Planet Mu, for å gi ut sin egen og andre liknende artisters musikk. Paradinas brøt i 1998 med Virgin og etablerte Planet Mu som sitt eget uavhengige selskap. I 1997 skiftet han stil og mikset eksperimentell elektronisk musikk med drum and bass. Dette året turnerte han også med Björk, noe som inspirere hans neste album "Royal Astronomy" i 1999, med sin blanding av bisarre vokal, strenginstrumenter og breakbeat. I disse årene ble alt hovedsakelig utgitt på mer kommersielle Astralwerks. Siden 2002 har han brukt Logic Studio i sin komposisjon, og fortsetter å gi ut musikk for Planet Mu. Best i levende live. "Best i levende live" er et konsertalbum fra Terje Tysland. Det er hans tolvte utgivelse, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1990. Vik fra mæ! "Vik fra mæ!" er Terje Tyslands trettende albumutgivelse, og ble utgitt på Plateselskapet AS i 1992. Albumet lå to uker på VG-lista med 20. plass som beste plassering. Baedeker Blitz. Baedeker Blitz er vanlig betegnelse på en serie bombeangrep av det tyske Luftwaffe mot byer i Storbritannia under andre verdenskrig. Etter angrep av britiske RAF mot de historiske tyske byene Lübeck og Rostock bestemte den tyske ledelsen seg for gjengjeldelsesangrep mot britiske byer med bevaringsverdige bygninger. Etter sigende ble bombemålene plukket ut av en turistguide, fra forlaget Baedeker, derav navnet Baedeker Blitz. Byene Exeter, Bath, Norwich, York og Canterbury ble bombet i perioden fra 23. april til 6. juni 1942. 1 637 sivile ble drept, 1 760 ble såret og over 50 000 bygninger ble ødelagt, blant de flere kjente gamle bygg. Henric Schartau. a>. Gjort av Peter Linde 2003. Henric Schartau (født 27. september 1757 i Malmö – død 3. februar 1825 i Lund) var en svensk evangelisk-luthersk prest. Biografi. Schartau studerte ved Lunds universitet og avla 1774 filosofi-kandidateksamen. I 1778 ble han magister. I 1780 ble han prestevidd i Kalmar og ble i 1785 andre komminister ved Lund domkirke. 1793 ble han kyrkoherde i Stora Råby forsamling, et embete han hadde frem til sin død. På den bakgrunn ble det i 1937 satt opp et relieff av ham i Stora Råby kirke. Han ble gift med Katarina Elisabet Sommelius i 1786. Schartau vakte oppmerksomhet med sine strenge og kompromissløse prekener. Han påvirket på den måten flere unge prester, og hans lære spredde seg fremfor alt i Skåne og på den svenske vestkysten – «den schartauanske vekkelsen». Schartau er begravd på Norra Kirkegård i Lund, og det står en statue av ham ved Lund domkirke. Statuen, laget av Peter Linde, var en gave til domkirkerådet, og den ble tatt imot av Christina Odenberg og avduket i slutten av oktober 2003 av K. G. Hammar. Det har vært planer om en statue gjennom det meste av 1900-tallet. Synergisme hos Schartau. Det har vært reist synergistiske anklager mot Schartau. Da han gjorde rede for «nådens orden» i Apostolicums 3. trosartikkel, skjer det i henhold til Luthers lille katekisme. Men Schartau skilte mellom «kallet, oppvekkelsen, opplysningen og den nye fødselen», og «salighetens orden» forklarte han med den prosessen hvor mennesket tilegner seg frelsen. I tillegg til Guds nåde og barmhjertighet, og Kristi fortjeneste, oppgir Schartau også «troen som tilegner seg Guds nåde og Kristi fortjeneste» som årsaker til frelsen ("Underwisning i Christendomskunskapen", 315). På den måten blir troen en menneskelig prestasjon og en tredje årsak til saligheten. «Finnes det da ikke noe hos mennesket som gjør at Gud forlater menneskets synder?» spør Schartau (Schartaus andre katekismeforklaring, 650). Og han svarer slik: «Aldeles ikke noe, uten den sanne troen.» Forlatelsen er altså ikke bare grunnet på Jesu forsoning, men også på den utvikling som skjer i mennesket. På den måten blir troen en tredje årsak til frelsen, og Schartau skiller seg fra den lutherske bekjennelsen ved synergisme. Transformer. "Transformer" er et Lou Reed-album fra 1972. Det er Lou Reeds andre studioalbum. I motsetning til forgjeneren, albumet Lou Reed, som inneholdt åtte sanger som var til overs etter Velvet Underground-tida, består dette albumet hovedsakelig av nytt materiale. Det er imidlertid også her noen sanger fra VU-perioden: Velvet Underground-innspillinger av «Andy's Chest» og «Satellite of Love» ble utgitt i henholdsvis 1985 og 1995, og «New York Telephone Conversation» og «I'm So Free» skal ha blitt spilt under Velvets konserter i Max's i Kansas City sommeren 1970. "Transformer" ble produsert av David Bowie og Mick Ronson, som begge hadde blitt enormt inspirert av Velvet Underground. Albumet inneholder noen av Reeds mest kjente sanger, deriblant «Walk on the Wild Side», «Perfect Day» og «Satellite of Love», og sørget for at han ble en internasjonalt kjent artist. «Andy's Chest» var spilt inn i 1969 for Velvet Undergrounds såkalte tapte album (se VU og Another View) og man vurderte å ha med «Satellite of Love» på bandets album "Loaded" fra 1970, men ingen av sangene ble brukt. Den popete up tempo-stemningen i disse sangene ble roet ned for å gjøre de om til ballader. Selv om Lou Reed er ført opp som låtskriver på alle albumets sanger, har det gått rykter om at «Wagon Wheel» egentlig er skrevet av David Bowie. "Transfomer"s førstesingel, «Walk on the Wild Side», ble en internasjonal hit, til tross for en ganske røff tekst (sangen ble endret på i noen land og forbudt i andre) og den regnes av svært mange for å være Lou Reeds signatursang. «Satellite of Love» ble utgitt i februar 1973. I 2002 kom en jubileumsutgave av albumet; i tillegg til demoer av «Hangin' Round» og «Perfect Day» finner man også et skjult spor, hvilket inneholder en reklame for albumet. Bildet på coveret ble tatt av Mick Rock. "Transformer" ble kåret som nummer 55 på NMEs liste over verdens beste album. I 2003 ble albumet nummer 194 på magasinet Rolling Stones liste over de 500 beste albumene. Det ligger også på Q Magazines liste over de 100 beste albumene. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Lou Reed. Jytte. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Spezia Calcio 1906. Spezia Calcio 1906 er en italiensk fotballklubb fra La Spezia som for øyeblikket spiller i Serie B. Klubben ble grunnlagt i 1906.Spezia har vunnet Serie A én gang, og spiller hjemmekampene sine på Stadio Alberto Picco. Jette (navn). Jette er en kortform av kvinnenavnet "Henriette", et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet som en feminin form av "Henry", et mannsnavn med opprinnelse i det middelhøytyske navnet "Haimirich", som betyr «hjemmets hersker». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alifatisk forbindelse. Alifatisk forbindelse er betegnelsen for de organisk kjemiske forbindelser som inneholder kjeder av karbon. Fettstoffer inneholder slike alifatiske kjeder. Opprinnelig ble alifatisk brukt til å betegne alkaner, men i den senere tid har de blitt brukt som benevnelse for alkaner, alkener, alkyner og visse sykliske forbindelser. Forbindelser som ikke er alifatiske, kalles for Aromatiske forbindelser. Hovmantorp. Hovmantorp er et svensk tettsted i Lessebo kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 3 001 innbyggere. Mohammed Sayyid Tantawi. Mohammed Sayyed Tantawi (arabisk:) (født 28. oktober 1928, død 10. mars 2010) var en egyptisk storimam av al-Azhar-moskeen og storsjeik av al-Azhar-universitetet. Han ble beskrevet som «muligens den fremste sunniarabiske lederen», og «anerkjent som den høyeste spirituelle lederen for nesten en milliard sunnimuslimer». Ifølge danske BT ble han regnet som muslimenes svar på paven. Kosta. Kosta er et svensk tettsted i Lessebo kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 941 innbyggere. Sveriges eldste glassverk ligger i Kosta og har vært i drift siden 1742. Anders Koskull og Georg Bogislaus Staël von Holstein grunnla Kosta glassverk og både det og tettstedet ble oppkalt etter deler av navnene; Koskull og Staël. Skruv. Skruv er et svensk tettsted i Lessebo kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 516 innbyggere. Ryssby. Ryssby er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 689 innbyggere. Vittaryd. Vittaryd er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 306 innbyggere. Rawhi Fattuh. Rawhi Fattuh (arabisk:) (født i 1949 i Barqa, Gaza) er palestinsk politiker som var formann i Palestinas lovgivende forsamling. Han var også interimspresident i den palestinske selvstyremyndigheten etter dødsfallet til Yasir Arafat den 11. november 2004, frem til 15. januar 2005. Han skulle holde denne posten i 60 dager, ifølge palestinsk lov, frem til et nytt valg ble avholdt. Valget ble avholdt og vunnet av Mahmoud Abbas, som trådte inn i stillingen den 15. januar 2005. The Raconteurs. The Raconteurs (også kjent som "The Saboteurs" i Australia) er et amerikansk rockeband etablert i 2005 i Detroit. Bandet kan beskrives som en supergruppe og består av gitarist og sanger Jack White (kjent fra The White Stripes, gitarist og sanger Brendan Benson, bassist Jack Lawrence (kjent fra The Greenhornes og Blanche) og trommeslager Patrick Keeler (kjent fra The Greenhornes). Bandets tekster blir skrevet av Jack White og Brendan Benson. Historie. Bandets debuttsingle «"Steady, As She Goes/Store Bought Bones"» ble lansert 30. januar 2006 som 7"-vinylskive og var begrenset til 1 000 eksemplarer. Senere samme år ble den sluppet som CD. Debuttalbumet "Broken Boy Soldiers" ble sluppet 15. mai 2006. De ble i 2007 nominert til Grammy i kategoriene "Beste rockealbum" ("Broken Boy Soldiers") og "Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocal" ("Steady, As She Goes"). Begge kategoriene ble vunnet av Red Hot Chili Peppers. Gruppens andre album, "Consolers of the Lonely", ble gitt ut 25. mars 2008. Samme dag ble albumets første single sluppet, «"Salute Your Solution"». Eksterne lenker. Raconteurs, the Lidhult. Lidhult er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 635 innbyggere. Lagan (tettsted). Lagan er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 751 innbyggere. Tettstedet har fått sitt navn etter elven Lagan. Kånna. Kånna er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 365 innbyggere. Angelstad. Angelstad er et svensk tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 276 innbyggere. Agunnaryd. Agunnaryd er et tettsted i Ljungby kommune i Kronobergs län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Bebyggelse og arbeidsliv. Bebyggelsen i Agunnaryds, som også kalles Bråna, er samlet vest for gjennomfartsveien. Den består fremfor alt av eneboliger av varierende alder. De fleste beboerne er pendlere med arbeidssted i Ljungby, men også i Liatorp og Älmhult. Det er ca. 100 arbeidsplasser på stedet, hovedsakelig innen produksjon og utdanning. I Agunnaryd finnes det blant annet en landhandel, trelast- og byggefirma. Agunnaryd var et av de områdene som i juni 2005 ble hardest rammet av Orkanen Gudrun. IKEA. Agunnaryds mest kjent firma er IKEA. Selskapet har sin opprinnelse i Agunnaryd, der det ble grunnlagt i 1943 av Ingvar Kamprad i Älmtaryd, Agunnaryd og i 1953 flyttet til Älmhult, der det vokste seg stort. I tiden i Agunnaryd var det bare et mindre postordrefirma. A-en i IKEA står for Agunnaryd. Jean-Paul Marat. Jean-Paul Marat (født 24. mai 1743, død 13. juli 1793) var en sveitsiskfødt fransk vitenskapsmann og lege, som gjorde mye av karrieren i England. Han er best kjent for sin aktivitet under den franske revolusjon. Marat var lege og ble politisk aktiv straks etter revolusjonsutbruddet i 1789. Han utgav den populære avisen "L`Ami du peuple" ("Folkevennen"). Han oppfordret til ytterligheter i oppgjøret med dem han anså som revolusjonens fiender, og angrep også den grunnlovsgivende nasjonalforsamlingen. I den radikale Cordelier-klubben hørte han til den ytterliggående fløyen. Han hadde også fiender, og det ble utstedt arrestordre mot ham, slik at han måtte flykte til England. Han vendte snart tilbake, ble medlem av kommunestyret i Paris, og i 1792 kom han med i Nasjonalkonventet. Hans angrep på de mer moderate motstanderne ble voldsommere, og man fikk ham stilt for domstol anklaget for opprørsstiftelse, men han ble frikjent. Han bidro til girondinernes fall i mai 1793, og nøt stor popularitet. Marats fiender, som også befant seg blant revolusjonstilhengerne, mislikte hans hatefulle retorikk. En ung pike fra Caen, Charlotte Corday, ble mottatt av ham mens han lå i badekaret, der hun drepte ham med kniv. Hun ble henrettet i giljotinen, og Marat var nå revolusjonsmartyr og ble stedt til hvile under stor høytidelighet i Panthéon. Men stemningen vendte seg raskt. Robespierre og med ham, Terrorveldet falt i 1794, og allerede året efter ble Marats lik fjernet fra Panthéon. Farouk Kaddoumi. Farouk Kaddoumi (arabisk:) (født 1931 ved Nablus på Vestbredden), også kjent som Abu al-Lutf, er en palestinsk generalsekretær i Fatahs sentralkomité og PLOs politiske avdeling i Tunisia. I 1960 begynte Kaddoumi i Fatah sin avdeling i De forente arabiske emirater. I 1965-1966 arbeidet han for Helsedepartementet i Kuwait, men i 1966 ble utvist fra landet på grunn av anti-statlige aktiviteter knyttet til PLO. Etter 1973 ledet Kaddoumi sin egen politiske avdeling i Damaskus, Syria. Kaddoumi har bodd i Tunis siden tidlig på 1980-tallet, hvor PLO hadde sin base etter at de evakuerte fra Libanon. Etter at Osloavtalen ble underskrevet i 1993, som han var imot og anså som et svik mot PLO, nektet Kaddoumi å flytte til de palestinske territoriene sammen med resten av ledelsen i PLO. Fra eksil, fortsatte Kaddoumi å argumentere for en hardere holdning overfor Israel. Han satt på sidelinjen av palestinsk politikk i over et tiår, ettersom sentrum av den politiske makten ble flyttet til Gaza og deretter til Ramallah. Forbury Gardens. Et kart over Forbury Gardens i sentrale ReadingForbury Gardens er en offentlig park i byen Reading i det engelske fylket Berkshire. Parken er på stedet til den ytre gårdsplassen til det tidligere klosteret Reading Abbey, som var foran den tidligere klosterkirken. Marked ble holdt på stedet tre ganger om året helt fram til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er stedet en meget attraktiv offentlig park som eies av byrådet, Reading Borough Council. Historie. I forgangen tid hadde klostre i engelske byer en «forbury», noe som var ganske enkelt et stort, åpent område, enten akkurat på innsiden eller så vidt innenfor klostermurene og hvor munkene og byfolkene kunne omgås fritt sammen. Forbury i Reading var en del av den ytre plassområdet til klosteret og ga både en markedsplass som et møtested. I 1150 ble Forbury Hill bygget for å befeste klosteret under krigen mellom kong Henrik I av Englands datter Maud (Mathilda) og hans nevø Stefan. Denne borgerkrigen som kjennes som «kaoset» eller «anarkiet», se "Det engelske kaos under Stefan". Etter at den siste abbed, Hugh Cook av Farringdon, ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering i 1539, opphøret klosteret å fungere som et religiøst senter og ble konfiskert av Kronen for å bli omgjort til et kongelig palass. Dette var en del av kong Henrik VIII av Englands oppløsningen av Englands klostre på 1530-tallet. I løpet av den engelske borgerkrigen, som begynte i 1642, ble Forbury Hill benyttet som et sted for å stasjonere kanoner i løpet av beleiringen av byen Reading. Klosterets bygninger fikk ytterligere skader i løpet av borgerkrigen. Forbury Hill og den østlige delen av dagens park ble solgt til selskapet Reading Corporation i 1854. I de dagene bar stedet på utkanten av byen, og hadde blitt benyttet som en søppelanlegg. En forlystelsespark med «et botanisk vesen» som omfattet en fontene og sommerhus ble planlagt og arbeidet ble påbegynt i 1855. Pleasure Gardens, forlystelsesparken, ble åpnet påsken 1856. Den vestlige delen av hagen ble kjøpt året etter. Fram til 1873 var denne atskilt fra forlystelsesparken med en mur, men en tunnel ble bygget på den østlige siden i 1859 med en forbindelse til hageanleggene og klosterruinene. Krigsmonumentet Maiwand Lion er er jernskulptur av George Blackall Simonds som ble reist i 1886.Statuen "Maiwand Lion" ble reist i 1886 for å minnes soldatene og offiserene i Royal Berkshire Regiment som hadde kjempet i slaget i Maiwand ved Girishk Maiwand og Kandahar i Afghanistan i 1880. Et kors som minnes kong Henrik I av England ble reist på samme tid ved den nordvestlige hjørnet av klosterkirken ettersom kongens grav gikk tapt under plyndringene av kong Henrik VIIIs nedleggelser av klostrene. Victoria Gates på den østlige siden av hagene feirer dronning Victoria av Storbritannias diamantjubileum i 1897. Våpenskjoldene ved hageanleggene tilhører byen og klosteret. I dag. En storstilt åpning skjedde den 14. mai 2005 for å markere fullførelsen av det ettårige restaureringprosjektet. Heritage Lottery Fund donerte byrådet med £2.13 million for å restaurere de historiske kjennetegnene av Forbury Gardens, foruten å forbedre tryggheten og tilby bedre tilgang for besøkende. Gjenoppbyggingen ble utviklet i samarbeid med beboerne og interesserte lokalgrupper. Arbeidet i hageanleggene omfattet gjenreisingen av Maiwand Lion, musikktribunen, vannanlegget og hagemurene, gjerder og portanleggene. Den nye portnerboligen omfattet også en kiosk, offentlige toaletter og gartneranlegg. Etter restaureringen ble overvåkingskameraer installert over hele parkanlegget for begrense kriminelle og narkomanes tilgang og således trygge omgivelsene for vanlige folk som ellers ville holde seg borte. Maiwand Lion. "Maiwand Lion" er navngitt etter en landsby i Afghanistan og ble gjort av George Blackall Simonds for å minnes de 329 fra 66. Berkshire Regiment som døde i slaget i Maiwand. Lokalt blir statuen også kalt for Forbury-løven. Musikktribunen. Musikktribunen ble fornyet nylig som en del av restaureringsprosjektet. Byrådet organiserer sommerkonserter her hver søndag ettermiddag i løpet av juli og august. Forbury Hill. Stedet har nå tilgang via to hengende gangstier, kan også benyttes av rullestolbrukere, som fører til et område som ligger rundt tre meter over de omliggende hageanleggene. En enkelt tre står i midten og rundt ytterkantene av toppen er det benker. Eksterne lenker. Et panoramebilde av Forbury Gardens fra toppen av Forbury Hill med utsyn i vestlig retning. Til venstre er det en kiosk, i midten Musikktribunen. Krigsmonumentet blir dekket av et tre til høyre for midten. Strömsnäsbruk. Strömsnäsbruk er et svensk tettsted i Markaryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 2 006 innbyggere. Manfredonia. Manfredonia er en by i provinsen Foggia i regionen Puglia i Italia med omkring 55 000 innbyggere. Byen ligger ved kysten av Adriaterhavet, omkring 35 km nordøst for Foggia med jernbane og sør for fjellet Gargano, Historie. Området rundt Manfredonia ble bosatt i antikken av Dauni-stammen, som kom hit fra Illyria. Den blomstrende greske kolonien kom senere inn under samnittene og ble gjenerobret rundt 335 fvt. av kong Aleksander av Ipiros, Aleksander den stores onkel. I 189 f.Kr. ble den erobret av romerne. I 663 ble den erobret av og ødelagt av slavere. På 800-talet var den en periode underlagt sarasenerene. I 1042 gjorde normannerne byen til sete for et av deres tolv grevskap, mens Monte Gargano ble værende under Østromerriket. Normannerne vant en avgjørende seier der over den østromerske Argyrus i 1052. Byen ble så erkebispedømme i det normanniske grevskapet Puglia. Etter et jordskjelv i 1223 ble vannet i lagunene helseskadelig og den gamle byen ble forlatt. Den moderne byen Manfredonia ble bygd av kong Manfred mellom 1256 og 1263, noen kilometer fra ruinene av den antikke byen. I 1528 stod Manfredonia i mot et fransk angrep ledet av vicomten av Lautrec. I 1620 ble den ødelagt av osmanerane, som kun etterlot borgen og deler av bymurene. Traryd. Traryd er et svensk tettsted i Markaryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 687 innbyggere. Timsfors. Timsfors er et svensk tettsted i Markaryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 609 innbyggere. Urshult. Urshult er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 813 innbyggere. Linneryd. Linneryd er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 541 innbyggere. Fridafors. Fridafors er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 296 innbyggere. Rävemåla. Rävemåla er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 323 innbyggere. Konga. Konga er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 508 innbyggere. Snabelsko. a> eller -bunner. Enkelte hadde også en liten bjelle ytterst på tuppen. Snabelsko, også kalt nebbsko, poulaine og crackow, er myke, hælløse sko med spisse, snabelliknende skotupper. Slikt fottøy var særlig populært i høymiddelalderens overklassemote på 1300- og 1400-tallet. Betegnelsen "snabelsko" er også brukt om babuscher, en type tøffel med stiv, oppbøyd skotupp, et fottøy som inngår i enkelte folkedrakter, blant annet på Balkan og i Tyrkia. Liknende tøffelliknende sko med snabelspiss har også lange tradisjoner i India. Samenes tradisjonelle sko av reinskinn, såkalte kommager, bellingskaller eller skaller, har ofte også oppoverbøyd snabeltupp. "Snabelsko" kan dessuten brukes om en type hestesko. Ryd. Ryd er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 446 innbyggere. Väckelsång. Väckelsång er et svensk tettsted i Tingsryd kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 979 innbyggere. Älghult. Älghult er et svensk tettsted i Uppvidinge kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 481 innbyggere. Norrhult-Klavreström. Norrhult-Klavreström er et svensk tettsted som hovedsakelig ligger i Uppvidinge kommune i Kronobergs län i Småland. En mindre del av tettstedet ligger i Växjö kommune. I 2005 hadde tettstedet 1 289 innbyggere. Lenhovda. Lenhovda er et svensk tettsted i Uppvidinge kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 714 innbyggere. Alstermo. Alstermo er et svensk tettsted i Uppvidinge kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 859 innbyggere. Alstermo het tidligere "Hohultslätt", og var i årene 1942-54 municipalsamhälle. Stedet fikk sitt nåværende navn i 1968. Alstermo ligger langs Alsteråns bredder i et meget skogrikt område i Uppvidinge kommune i landskapet Småland. Fra Alstermo er det ca. 65 km til Växjö, Kalmar og Oskarshamn. Aktiviteter. I Alsterån er det muligheter for bading, sportsfiske og kanoturer. Stedet er også velegnet for andre fritidsaktiviteter som skogsturer, sykling, ridning, bær- og soppturer osv. Det finnes tennisbaner, fotballbane, idrettshall og skytebane. Om vinteren er det gode forhold for skøyteløp og langrenn. Idrettsfasilitetene brukes stort sett av idrettslaget Alstermo IF som driver med fotball, håndball, turn, orientering og langrenn. Psykedeliske stoffer. Psykedeliske stoffer er en gruppe psykoaktive stoffer som inneholder blant annet LSD, Psilocybin fra fleinsopp, Meskalin fra Peyote-kaktusen, 2C-B, LSA og DMT. De fleste av de psykedeliske stoffene er enten tryptaminer eller fenetylaminer(unntakene er ketamin, virkestoffene i Salvia Divinorum, enkelte arter blant nattskygge-plantene og noen andre mindre psykedeliske planter), men på tross av kjemiske variasjoner er rusopplevelsene ganske like, selv om dosering og varighet varierer fra stoff til stoff. Virkningsmekanisme. Det er fortsatt uklart akkurat hvordan psykedeliske stoffer fungerer, men det er påvist at de bindes til serotonin-reseptorer, og gjennom det skaper rusreaksjonen i brukeren. Tävelsås. Tävelsås er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 219 innbyggere. Angelo Cocchi. Angelo Cocchi (født 1597 i Firenze i Italia, død 1633 i Fu'an i provinsen Fujian i Kina) var en italiensk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen. Han ble den første dominikaner etter middelalderen som virket som misjonær i Kina. Pater Cocchi kom som superior for dominikanerne i Taiwan (Formosa) i 1629. I 1631 satte han avsted sammen med en annen dominikaner og med noen apanske og filippinske soldater som utsending for Formosas spanske guvernør for å søke handelsprivilegier med Kina. Etter å ha slitt med stormer og pirater ble de 1. januar 1632 vasket opp på provinsen Fujians kyster. De ble en stund internert i Fuzhou. Etter en tid bestemte den kinesiske guvernør seg for å sende pater Cocchi tilbake til Formosa, ettersom kineserne var uinteresserte i å innrømme Spania noen handelsrettigheter. Men Cocchi, som hele tiden hadde hatt kinamisjon for øye, lot istedet en japansk katolikk ta hans plass og returnere til Formosa. Selv tok han til å kle seg som en kineser, og fikk kontakt med jesuittpateren Giulio Aleni som hjalp ham med å slå seg ned i landsbyen Fuan der det bodde mange kristne. Han meldte til sine overordnede i dominikanerordenen i Manila at fremtidige misjonærer måtte kle seg som kinesere og tilpasse seg deres sedvaner, lære seg språket og følge jesuittenes eksempel hva gjaldt misjonsmetodene. Han forble i Fuan inntil sin død i 1633. Litteratur. Andrew C. Ross: "A Vision Betrayed: The Jesuits in Japan and China, 1542-1742", Edinburgh University Press, 1994, s. 178 Åby (Småland). Åby er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. Åryd (Småland). Åryd er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 674 innbyggere. Rottne. Rottne er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 2 224 innbyggere. Braås. Braås er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 567 innbyggere. Gemla. Gemla er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 312 innbyggere. Lammhult. Lammhult er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 503 innbyggere. Lammhult ligger cirka 40 kilometer nord for Växjö. Furuby. Furuby er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 384 innbyggere. Björnö. Björnö er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 240 innbyggere. Nöbbele. Nöbbele er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 242 innbyggere. Ingelstad. Ingelstad er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 655 innbyggere. Kalvsvik. Kalvsvik er et svensk tettsted i Växjö kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 601 innbyggere. Eurosenteret. Amfi Eurosenteret er et kjøpesenter på Vormsund i Nes kommune, Akershus. Senteret inneholder en rekke butikker, serveringssteder og kontorer. I tilknytning til kjøpsenteret finnes også et hotell. Terrorangrepet i Piliyandala 25. april 2008. Terrorangrepet i Piliyandala 25. april 2008 skjedde da en bombe gikk av på en buss i byen i Piliyandala like ved Colombo, Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. En bombe plassert på taket, gikk av ombord på en buss på ettermiddagen (lokal tid). Skader. Ti mennesker ble drept momentant iflg meldinger i media, mens 14 skal ha dødd på vei til sykehus, mens 63 ble såret i terrorangrepet. Alle drepte og sårede var sivile, ifølge politiet. To av de sårede døde senere. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret, men tilsvarende angrep har en beskyldt Tamiltigrene for å stå bak. Myndighetene arresterte etterhvert 9 personer, som de anklaget for å ha noe med angrepet å gjøre. Eksterne lenker. Piliyandala-2008-04-25 Piliyandala-2008-04-25 Diö. Diö er et svensk tettsted i Älmhult kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 891 innbyggere. Hamlet. "Hamlet" er en tragedie av William Shakespeare som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601. Skuespillet er satt til Danmark og forteller historien om hvorledes prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark, og deretter erobret tronen og ektet Hamlets mor. Skuespillet skildrer på livlig vis den ekte og falske galskaps forløp – fra overveldende grådighet til buldrende raseri – og utforsker temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon. Til tross for lengre tids forskning har det ikke vært mulig å finne en nøyaktig dato for når verket ble skrevet. Tre ulike tidlige versjoner av skuespillet har overlevd: Disse er kjent som første quarto (Q1), andre quarto (Q2) og første folio (F1). Hver av dem har setninger, og til og med scener, som ikke finnes i de andre. Shakespeare baserte trolig "Hamlet" på legenden om Amled, som ble bevart på 1200-tallet av kronikøren Saxo Grammaticus i hans krønike "Gesta Danorum" og som siden ble gjenfortalt på 1500-tallet av forfatteren François de Belleforest, samt på et antatt bortkommet elisabethansk skuespill i dag kjent som "Ur-Hamlet". "Hamlet" har blitt analysert, tolket og diskutert fra en rekke synsvinkler. For eksempel har de lærde i århundrer debattert Hamlets nøling med å drepe sin onkel. Noen ser det som et fortellertrekk for å forlenge handlingen, og andre ser det som et resultat av det press som utgår fra de komplekse filosofiske og etiske stridspunktene som omgir kaldblodige mord, kynisk hevn og undertrykt begjær. I nyere tid har psykoanalytiske kritikere undersøkt Hamlets underbevisste begjær, og feministiske kritikere har reevaluert de opprinnelig ondsinnede rollefigurene Ofelia og Gjertrud. "Hamlet" er Shakespeares lengste skuespill og blant de mektigste og mest innflytelsesrike tragediene i det engelske språk. Handlingen er bygget opp på en måte som muliggjør «tilsynelatende endeløs gjenfortelling og tilpasning av andre». Skuespillet var et av Shakespeares mest populære mens han levde og rangeres fortsatt høyt blant hans mest spilte stykker; det har for eksempel toppet Royal Shakespeare Companys liste siden 1879. Det har inspirert en rekke forfattere, fra Goethe og Dickens til Joyce og Murdoch, og har blitt beskrevet som «verdens mest filmatiserte historie siden "Askepott"». Tittelrollen ble ganske sikkert skapt for Richard Burbage, den ledende tragikeren på Shakespeares tid. I de fire hundre år som har gått siden den gang, har rollen blitt fylt av høyst anerkjente skuespillere, og i nyere tid stundom også av kvinnelige skuespillere, i de epoker som har fulgt. Rollen har med tiden blitt blant de meste ettertraktede blant skuespillere. Sammendrag. Hovedrollen i "Hamlet" er prins Hamlet av Danmark, sønn av den nylig avdøde kong Hamlet. Etter dødsfallet går kongens bror Claudius hen og raskt ekter den døde kongens enke Gjertrud (og prins Hamlets mor). Samtidig pågår Danmarks langvarige strid med nabolandet Norge, og det forventes at den norske prinsen Fortinbras skal lede an en invasjon. Handlingen tar til en kald kveld på Kronborg Slott i Helsingør (kalt Elsinore), ved det kongelige danske slott. Skiltvakten Francisco blir avløst fra arbeid av kollegaen Bernardo og forlater slottet. En tredje vakt, Marcellus, ankommer med Horatio, som er prins Hamlets beste venn. Skiltvaktene forsøker å overbevise Horatio om at de har sett Kong Hamlets gjenferd. Etter å ha blitt fortalt om Gjenferdets tilsynekomst av Horatio, beslutter Hamlet seg for å se Gjenferdet selv. Samme kveld kommer Gjenferdet til syne foran øynene på Hamlet. Han forteller Hamlet at han er ånden til hans far, og røper at Claudius myrdet kong Hamlet ved å helle gift i hans øre. Gjenferdet forlanger at Hamlet hevner seg; Hamlet samtykker og beslutter å spille gal for å unngå mistanke. Han er derimot usikker på Gjenferdets pålitelighet. Claudius og Gjertrud er opptatt med å forhindre en invasjon av den norske prinsen Fortinbras. Plaget av Hamlets vedvarende sorg over sin far og hans stadig mer uberegnelige oppførsel, blir to av hans studentvenner – Rosenkrantz og Gyldenstern – sendt for å avdekke årsaken til Hamlets endrede atferd. Hamlet ønsker sine venner varmt velkommen, men oppfatter raskt at de har blitt sendt ut for å spionere på ham. Polonius er Claudius' fremste rådgiver; hans sønn, Laertes, skal tilbake til Frankrike, og datteren Ofelia har Hamlets oppmerksomhet. Hverken Polonius eller Laertes tror at Hamlet har alvorlige hensikter med Ofelia, og begge råder henne til å avstå fra noen romanse. Like etter blir Ofelia urolig av Hamlets merkelige oppførsel og forteller sin far om hvordan Hamlet stormet inn på rommet hennes og stirret, uten å si et ord. Polonius antar at det er «kjærlighetens begeistring» som er årsaken til Hamlets galskap, og han informerer Claudius og Gjertrud. Ofelia blir satt til å spionere på ham av Claudius og Polonius. Når hun leverer tilbake brevene hans og han stille forstår hva som er på gang, skriker han rasende mot henne og insisterer at hun kan gå til et «kvinnehus». Hamlet er ikke overbevist om at Gjenferdet har fortalt ham sannheten, men når en gruppe omreisende skuespillere ankommer Kronborg, får han en idé til en løsning. Han vil sette opp et skuespill hvor han gjenskaper farens død, og avgjøre hvorvidt Claudius er skyldig ved å observere hans reaksjon. Hoffet samles for å se på skuespillet; Hamlet gir løpende kommentarer gjennom hele stykket. Scenens andre viktige hendelse er skuespillernes inntreden. Når mordscenen presenteres, reiser Claudius seg umiddelbart opp og forlater rommet, noe Hamlet anser som bevis nok for at onkelen er skyldig. Claudius, som frykter for sitt liv, forviser Hamlet til England ved et påskudd, nøye overvåket av Rosenkrantz og Gyldenstern, med et brev som instruerer at ihendehaveren skal bli drept. Gjertrud kaller inn Hamlet på teppet for å forlange en forklaring. På vei bort passerer Hamlet en Claudius i bønn, men nøler med å drepe ham, da han mener at man vil bli sendt til himmelen hvis man dør under en bønn. På soverommet til dronningen utspiller det seg en krangel mellom Hamlet og Gjertrud. Polonius, som spionerer bak et veggteppe, gjør en lyd; og Hamlet, som tror det er Claudius, dolker vilt gjennom teppet og dreper Polonius. Gjenferdet kommer til syne og oppfordrer Hamlet til å behandle Gjertrud forsiktig, men minner ham om å drepe Claudius. Gjertrud er ikke i stand til å se eller høre Gjenferdet selv, og tolker Hamlets samtale som nok et bevis på galskap. Før avreisen til England skjuler Hamlet liket av Polonius, før han deretter røper skjulestedet for kongen. I en blanding av sorg og sinne etter Polonius' død, vandrer Ofelia rundt i Helsingør og synger uanstendige sanger. Hennes bror, Laertes, kommer tilbake fra Frankrike på grunn av farens død og søsterens galskap. Ofelia begynner å dele ut urter og blomster. Claudius overbeviser Laertes om at Hamlet har skylden for død og galskap; deretter kommer nyheten om at Hamlet fortsatt er tilstede – hans skip ble angrepet av pirater på turen til England, og han har seilt tilbake til Danmark. Raskt klekker Claudius ut en sammensvergelse. Han foreslår en fektekamp mellom Laertes og Hamlet, hvor tuppen av Laertes’ sverd skal være giftig. Som reserveplan planlegger han å tilby Hamlet forgiftet vin dersom fekteplanen mislykkes. Gjertrud avbryter fektekampen for å fortelle at Ofelia har druknet. I neste scene ser vi to gravere diskutere Ofelias tilsynelatende selvmord mens de graver hennes grav. Hamlet kommer med Horatio og spøker med en graver som avdekker hodeskallen av hoffnarren Yorick fra Hamlets barndom. Ofelias gravprosesjon følger, ledet av Laertes. Hamlet erklærer at han alltid har elsket Ofelia, og han og Laertes kommer i klammeri, men de blir atskilt. Tilbake på slottet forteller Hamlet til Horatio hvordan han unnslapp, og at Rosenkrantz og Gyldenstern har blitt sendt til sine endelikt. Hoffmannen Osric avbryter for å invitere Hamlet til å fekte med Laertes. Fektekampen påbegynnes mens Fortinbras' hær nærmer seg Helsingør. Laertes stikker Hamlet med den forgiftede klingen, men blir dødelig såret av det selv. Gjertrud drikker den forgiftede vinen og dør. I sitt siste levende øyeblikk blir Laertes forsonet med Hamlet og avslører Claudius' morderiske sammensvergelse. I sitt eget siste øyeblikk greier Hamlet å drepe Claudius og navngir deretter Fortinbras som sin arving. Når Fortinbras dukker opp, gjenforteller Horatio fortellingen og Fortinbras befaler at Hamlets lik skal bli begravd med ære. Inspirasjon og kilder. a>, som inneholder legenden om Amled. "Hamlet"-liknende legender går igjen såpass ofte (for eksempel i Italia, Spania, Skandinavia, Bysants og Arabia) at det sentrale temaet om en «toskete helt» muligens er av et felles indoeuropeisk opphav. Flere urgamle forløpere til "Hamlet" kan identifiseres. Den første er "sagaen om Rolf Krake". Her har den myrdede kongen to sønner (Roar og Helge) som tilbringer mesteparten av historien i forkledning og under falske navn, snarere enn som Hamlet i påtatt galskap. Hendelsesforløpet avviker også fra Shakespeares. Den andre er den romerske legenden om Brutus, bevart i to separate latinske verker. Lucius, som er helten, endrer navn og person til Brutus; her spiller han rollen som en tosk for å unngå farens og brødrenes skjebne, og omsider myrder han Kong Tarquinius, som står bak mordene. 1600-tallshistorikeren Tormod Torfæus sammenlignet den islandske helten Amled og den spanske helten prins Ambales (fra "sagaen om Ambales") med Shakespeares "Hamlet". Han viste til likheter som f.eks. prinsens falske galskap, hans spontane drap av kongens rådgiver på morens soverom, og til slutt drapet på sin onkel. Flere av de eldre legendene er sammenflettet i "Vita Amlethi" («Amleds liv») fra 1200-tallet av Saxo Grammaticus, som en del av "Gesta Danorum". Teksten, som er på latin, skildrer de klassiske, romerske idealene for dyder og heltedåd, og var lett tilgjengelig på Shakespeares tid. Her fremkommer tydelige paralleller: prinsens falske galskap, hans mors snarlige ekteskap med den nye kongen, prinsen som dreper en skjult spion, og prinsen som erstatter sin egen henrettelse med to tjeneres. Saxos krønike ble oversatt til fransk i 1570 av François de Belleforest, i hans "Histoires tragiques". Belleforest forskjønnet Saxos tekst betraktelig, med en tilnærmet dobling av tekstens lengde, og introduserte heltens melankoli. Det finnes ikke noe tydelig bevis for at Shakespeare kjente Saxos versjon. Derimot forekommer visse elementer fra Belleforests versjon i Shakespeares skuespill, selv om disse ikke er i Saxos fortelling. Hvorvidt Shakespeare tok disse fra Belleforest direkte, eller gjennom "Ur-Hamlet", forblir uvisst. a>" av Thomas Kyd ble utgitt ca 1582-92. Stykkets skildring av den tragediske hevnens forløp kan ha påvirket Shakespeares behandling av det samme temaet i "Hamlet". En kjent teori er at Shakespeares stykke bygger på et tidligere skuespill – kalt "Ur-Hamlet" – som trolig ikke lenger eksisterer. Det ble muligens skrevet av Thomas Kyd eller kanskje også av Shakespeare selv. "Ur-Hamlet" ble etter denne teorien fremført innen 1589 og var den første versjonen av fortellingen som inkluderte et gjenferd. Shakespeares teatertrupp Lord Chamberlain's Men kan ha kjøpt dette stykket og fremført den første versjonen i en periode, før Shakespeare bearbeidet den. Eksistensen av "Ur-Hamlet" er i første rekke en teori, ingen eksemplarer eller vitnesbyrd om stykket er kjent. Teorien om Ur-Hamlet daterer "Hamlet" mye tidligere enn andre antagelser, og med en mye lengre utviklingsperiode. Den har fått noe støtte, men blir av flere avfeid som spekulasjon. De fleste litteraturvitere forkaster ideen om at "Hamlet" på noen måte har tilknytning til Shakespeares eneste sønn, Hamnet Shakespeare, som døde i en alder av elleve i 1596. Den konvensjonelle oppfattelse er at handlingen i "Hamlet" er altfor tett knyttet til flere kjente legende- og sagamotiver, og navnet Hamnet var nokså populært på den tiden. Tekstversjoner og datering. Man regner med at Hamlet hadde premiere mellom 1599 og 1601, men «enhver datering av "Hamlet" må være foreløpig» Den tidligste dateringen bygger på stykkets hyppige hentydninger til et annet av Shakespeares stykker: "Julius Cæsar", som dateres til midten av 1599. Det seneste tidsanslaget baseres på en registerinnførsel 26. juli 1602 i registeret til Stationers' Company, som vitner om at "Hamlet" ble «latelie Acted by the». I 1598 gav Francis Meres ut sin bok "Palladis Tamia" med en oversikt over engelsk litteratur fra Geoffrey Chaucer til daværende tidspunkt, hvor tolv av Shakespeares skuespill er nevnt. "Hamlet" er ikke blant dem. Med tanke på populariteten til "Hamlet", hevder redaktør Bernard Lott i "New Swan", at det er «usannsynlig at han [Meres] ville ha oversett... et slikt betydningsfullt stykke». Uttrykket «little eyases» som brukes i First Folio kan vise til det konkurrerende teaterselskapet Children of the Chapel, hvis popularitet i London tvang Globe-gruppen til å turnere i utkantene og de ulike provinsene. Dette ble kjent som den såkalte «Teaterkrigen», og hentydningen regnes som et argument for å tidfeste stykket til 1601. Tre ulike utgaver av teksten har blitt bevart fra Shakespeares tid, noe som vanskeliggjør arbeidet med å etablere én enkelt autentisk tekstutgave; ettersom hver av dem er ulike i noen henseende. Andre folioer og quartoer ble deretter publisert, men disse anses å bygge på de første tre utgavene. a>» slik den fremgår i Q1 Tidlige utgivere av Shakespeares verker, innledet av Nicholas Rowe (1709) og Lewis Theobald (1733), kombinerte materiale fra de to eldste versjonene: Q2 og F1. Hver tekst inneholder materiale som de andre mangler, med mange mindre forskjeller i ordlyden: Snaut 200 linjer er identiske i de to. Utgivere har kombinert dem i et forsøk på å lage en «inklusiv» tekst som gjenspeiler en ideell versjon av Shakespeares original. Theobalds versjon ble standardutgaven i lengre tid, og hans «fulltekstmetode» er fortsatt innflytelsesrik i forhold til dagens forlagspraksis. Nyere forskere er derimot kritiske til denne metoden, og forslår heller å se på «et autentisk "Hamlet" som et urealiserbart ideal.... det finnes "tekster" av dette skuespillet men ingen "tekst"». Utgaven fra 2006 av Arden Shakespeare med ulike versjoner av "Hamlet" i separate bind, er muligens det beste beviset på dette skiftende fokus i arbeidet med kritiske utgaver og teksthistorisks forskningstrender. Utgivere av Shakespeares stykker har tradisjonelt delt dem inn i fem akter. Ingen av de tidlige tekstene av "Hamlet" var derimot satt opp slik, og skuespillets inndeling i akter og scener stammer fra en quarto fra 1676. Nyere tids utgivere følger vanligvis denne tradisjonelle akt-inndelingen, men anser den for å være utilfredsstillende. Q1 ble ikke gjenfunnet før i 1823, og den førte til betydelig interesse og begeistring, og vakte mange spørsmål om forlagspraksis og tolkning. Litteraturvitere påpekte raskt mangler ved Q1-versjonen, og dette bidro til å utvikle tesen om en shakespearsk «bad quarto». Q1 var likevel av stor verdi: den inneholder sceneanvisninger som avslører faktiske scenepraksiser på en annerledes måte enn Q2 og F1; den inneholder en fullstendig scene (normalt merket 4.6) som hverken forekommer i Q2 eller F1; og den er nyttig for sammenligning med senere utgaver. Q1 er betraktelig kortere enn Q2 og F1, og kan være en rekonstruksjon basert på skuespillet slik Shakespeares teatergruppe fremførte det, av en skuespiller som besatt en mindre rolle (mest sannsynlig Marcellus). De lærde strides om hvorvidt utgaven var godkjent av forfatteren eller ikket. En annen teori er at Q1 er en forkortet versjon, spesielt beregnet på turneoppsetninger. Den teorien at Q1 ikke er ufullstendig, men derimot høyst egnet til scenebruk, har ført til minst 28 ulike oppsetninger av Q1 siden 1881. Språk og stil. "Hamlet" skilte seg fra det engelske renessanseteaterets konvensjoner på flere måter. For det første var det vanlig - slik det ble anbefalt i Aristoteles' "Poetikken" - at et drama skulle vektlegge "handlingen". I "Hamlet" vender Shakespeare på dette: det er gjennom monologene, ikke utfra handlingen, at publikumet forstår Hamlets motiver og tanker. Til forskjell fra Shakespeares andre stykker (med unntak av Othello), er det ingen tydelige bimotiv i stykket; alle handlingselementene er direkte knyttet til hovedtemaet: Hamlets jakt etter hevn. Handlingen synes full av tilsynelatende ufullstendige og ulogiske element. På et punkt, som i gravlegger-scenen, synes Hamlet bestemt på å ville drepe Claudius: i neste scene, derimot, er han passiv når Claudius dukker opp. Man er uenige om hvorvidt disse vendingene er feiltakelser eller bevisste utdypninger av Hamlets forvirring. Dertil tar "Hamlet" påfallende lang tid å fremføre. Dette var Shakespeares lengste skuespill, og teksten inneholdt 4 042 linjer, med totalt 29 551 ord, noe som resulterte i en omtrent fire timer lang forestilling, mens konvensjonene i samtiden var et to timers stykke. "Hamlet" inneholder også et grep som forekommer i flere av Shakespeares stykker: et skuespill i skuespillet, noe som også finnes i Kjært besvær forgjeves og En midtsommernattsdrøm. Språk. Stykket foregår for det meste ved hoffet, og språket preges av dette. Høfligheten kan være inspiret av Baldassare Castigliones håndbok i etikette fra 1528, "The Courtier". Her rådes spesielt kongelige tjenere til å underholde sine herrer med velformede, vittige replikker. Spesielt Osric og Polonius ser ut til å følge denne oppfordringen. Claudius språkføring er full av retoriske virkemidler – det samme er Hamlets og, til tider, Ofelias; mens språket til Horatio, vaktene og gravleggerne er enklere. Claudius' retorikk utfolder seg med anaforer blandet med metaforer, som for å gi et ekko av politiske talene fra antikkens Hellas. Hamlets replikker er en oppvisning av retoriske virkemidler. Han bruker avanserte metaforer, stikomyti, og i åtte (ni på engelsk) minneverdige ord benytter han både anafori og asyndeton:" «å dø og sove— / sove og kanskje drømme?»." Når anledningen krever det, derimot, er han presis og direkte, som når ha forklarer sin indre følelse for sin mor: "«But I have that within which passes show, / These but the trappings and the suits of woe»". Tidvis tyr han til ordspill for å uttrykke sine tanker, mens han samtidig skjuler dem. Hans bemerkninger «get thee to a nunnery» («kvinnehus», «nonnekloster») til Ofelia er et eksempel på ondsinnet tvetydighet, siden "nunnery" i elisabethansk tid var slang for "bordell". Hamlets aller første ord i skuespillet er et ordspill; når Claudius omtaler ham som "«my cousin Hamlet, and my son»", svarer Hamlet: "«A little more than kin, and less than kind». Et uvanlig retorisk virkemiddel, hendiadyoin, forekommer flere steder. Eksempler på dette finnes i Ofelias tale ved slutten av «kloster-scenen»: "«Th'expectancy and rose of the fair state»" og "«And I, of ladies most deject and wretched"»". Hamlets monologer har også fanget de lærdes oppmerksomhet; Hamlet avbryter seg selv, uttrykker enten avsky for eller enighet med seg selv, og forskjønner sine egne ord. Han har vanskeligheter med å uttrykke seg selv direkte, og døyver heller sine sterke følelser ved hjelp av ordspill. Først mot slutten av skuespillet, etter scenen med piratene, klarer Hamlet å fritt formulere sine følelser. Tema og tolkning gjennom tidene. a>" (1852) skildrer hennes mystiske drukningsdød. Narrene diskuterte hvorvidt hennes død var selvmord, og om hun fortjener en kristen begravelse På 1600-tallet var skuespillet mest bemerket fordi kongens gjenferd opptrer i stykket; og fordi det tematiserer melankoli og galskap. Dette skapte mote, og det ble etterhvert flere gale hoffmenn og -damer på scenen i den jakobittiske og karolinske dramatikken. Hamlet forble populært blant massene, men under restaurasjonen sent på 1600-tallet anså kritikerne at "Hamlet" var primitivt ettersom det avvek fra den klassiske dramatikkens idealer. Dette synet endret seg drastisk på 1700-tallet, da kritikere så på Hamlet som en helt – en renhjertet og edel ung mann som var plassert i uheldige omstendigheter. Ved midten av 1700-tallet førte den gotiske litteraturen med seg en interesse for psykologi og mystisisme, slik at galskapen og Gjenferdet igjen kom i søkelyset. Ikke før sent på 1700-tallet begynte kritikere og skuespillere å se Hamlet som forvirret og selvmotsigende. Før dette var han enten gal, eller ikke; enten en helt, eller ikke; ikke noen mellomting. Denne utviklingen representerte en grunnleggende endring i litteraturkritikken, som begynte å fokusere mer på rollefigur og mindre på handling. Romantikkens kritikere på 1800-tallet verdsatte Hamlet for stykkets indre, individuelle konflikter da denne reflekterte samtidens sterke vektlegging av menneskets indre strid og indre karakter. Deretter begynte kritikerne å fokusere på Hamlets nøling som en form for karakterbrist heller enn som et handlingsgrep. Fokuset på karakter og indre, psykologiske strid fortsatte inn på 1900-tallet da litteraturforskningen bevegde seg i flere retninger. Religiøst. Skuespillet ble skrevet i en religiøs brytningstid, i kjølvannet av reformasjonen i England, og er dermed vekslende katolsk (eller fromt middelaldersk) og protestantisk (eller bevisst moderne). Gjenferdet forklarer at han er i skjærsilden, og at han døde uten den siste olje. Sammen med Ofelias begravelse, som er etter katolsk skikk, er dette de mest åpenbare katolske koblinger. Når Hamlet snakker om "«the special providence in the fall of a sparrow»", representerer han den protestantiske troen om at Guds vilje – Guds vilje kontrollerer selv de minste hendelser. I Q1 lyder første setning i samme avsnitt slik: "«There's a predestinate providence in the fall of a sparrow»" noe som understreker en kobling til Jean Calvins lære om predestinasjon. Lærde spekulerer i at "Hamlet" kan ha blitt sensurert, siden «predestinert» bare brukes i denne quartoen. Filosofisk. Hamlet blir ofte oppfattet som en filosofisk rollefigur, ved at han fremviser tanker som i nyere tid blir beskrevet som relativistiske, eksistensialistiske og skeptiske. Han utviser for eksempel en relativistisk tanke når han sier til Rosenkrantz: «"there is nothing either good or bad but thinking makes it so"». Tanken om at intet er ekte, men derimot ligger i individers sinn, stammer fra de greske sofistene, som hevdet at siden ingenting kan tolkes uten bruk av sansene – og siden alle individer sanser og tolker ting forskjellig – finnes det ingen absolutt sannhet, bare relativ sannhet. Det klareste eksemplet på eksistensialisme finnes i talen «å være, eller ikke være», hvor Hamlet bruker «å være» for å henspiller til både liv og handling, og «ikke være» til død og fravær av handling. Hamlets overveielse av selvmord i denne scenen, er derimot mindre filosofisk enn religiøs, siden han regner med å leve videre etter døden. Litteraturvitere enes om at "Hamlet" gjenspeiler den samtidige skeptisismen som rådet under renessansehumanismen. Før Shakespeares tid argumenterte humanister for at mennesket var Guds fremste skapning, skapt i Guds bilde og i stand til å velge sin egen natur, men dette synet ble utfordret, særlig i Michel de Montaignes bok "Essais" fra 1590. Hamlets ord «"For et stykke arbeid mennesket er"» gjenspeiler mange av Montaignes tanker, men de lærde strides om hvorvidt Shakespeare tok dette direkte fra Montaigne, eller om de begge fanget opp identiske tankestrømninger i tiden. Politisk. På starten av 1700-tallet ble politisk satire motarbeidet og dramatikere ble straffet for «krenkende» arbeider. I 1597 ble Ben Jonson fengslet for sin deltakelse i skuespillet "The Isle of Dogs". Thomas Middleton ble sperret inne i 1624, og det ble lagt ned forbud mot hans "A Game at Chess" etter ni forestillinger. Flere litteraturforskere har antydet at Shakespeare med rollefiguren "Polonius" drev gjøn med den nylig avdøde William Cecil, riksskattmester fra 1572 og den viktigste rådgiver for dronning Elizabeth. Flere besnærende paralleller kan trekkes: Polonius' rolle som eldre statsmann ligner rollen Cecil innehadde; Polonius' råd til Laertes "kan" være et ekko av Cecils råd til sin sønn Robert; og Polonius' langtekkelige ordflom "kan" være en satire på Cecils egen. I tillegg gir Polonius' navn i Q1, «Corambis», en gjenklang av det latinske begrepet for «tvehjertet» – noe som "kan" leses som et satirisk ordspill til Cecils motto "Cor unum, via una" («Et hjerte, en vei») Ofelias forhold til Hamlet "kan" bli sammenlignet med Cecils datter Anne Cecils forhold til jarlen av Oxford, Edward de Vere. Disse samme argumentene blir forsåvidt også nevnt for å gi vekt til teorien om at Edward de Vere kan være en mulig forfatter av Shakespeares forfatterskap. Ikke desto mindre slapp Shakespeare unna sensuren, og faktisk fikk "Hamlet" kongelig trykketillatelse, noe det kongelige våpenskjold på utgaven fra 1604 vitner om. Psykoanalytisk. Siden psykoanalysen ble introdusert sist på 1800-tallet, har "Hamlet" vært kilde for en rekke studier innen emnet, blant annet av Sigmund Freud, Ernest Jones og Jacques Lacan, og disse har påvirket oppsetninger i ettertid. I Freuds "Drømmetydning" (1900), starter hans analyse med forutsetningen om at «"skuespillet er bygget opp rundt Hamlet nøling med å fullbyrde hevnoppgaven som er tildelt ham; men dets tekst gir ingen grunn eller motiv for denne nølingen"». Etter å ha vurdert ulike litterære teorier, konkluderer Freud med at Hamlet har et «"ødipalt begjær for sin mor, og den påfølgende skyldfølelsen forhindrer ham i å myrde mannen [Claudius] som har gjort hva han underbevisst ønsket å gjøre"». Konfrontert med sitt undertrykte begjær, innser Hamlet at han «"litterært selv ikke er noe bedre enn synderen som han skal straffe"». Freud mener at Hamlets tilsynelatende «"avsmak for seksualitet"» – som kommer frem i hans «nunnery»-samtale med Ofelia – samsvarer med denne tolkningen. John Barrymore introduserte freudianske overtoner i sin banebrytende produksjon fra 1922 i New York, som satte ny rekord med forestillinger 101 kvelder på rad. På 1940-tallet førte psykoanalytikeren Ernest Jones Freuds tanker i pennen, i en rekke essays som endte med boken "Hamlet and Oedipus" (1949). Flere oppsetninger har etter Jones skildret «skapscenen» hvor Hamlet konfronterer moren i hennes kammer, i lys av Jones' psykoanalytiske tilnærming, og derved i et seksuelt lys. Her blir Hamlet kvalm av sin mors «incestaktige» forhold til Claudius, men han er samtidig redd for å drepe ham, siden dette vil åpne for et nært forhold mellom Hamlet og moren. Ofelias galskap etter farens død kan også sees i et freudiansk perspektiv: som en reaksjon på dødsfallet til hennes ønskede elsker, faren. Hun påvirkes av å miste sin uoppfylte kjærlighet så brått, og hennes sinnstilstand endres derfor brått som følge av dette. I 1937 regisserte Tyrone Guthrie en oppsetning med Laurence Olivier i en Jones-inspirert forestilling på Old Vic. På 1950-tallet ble Jacques Lacans strukturalistiske teorier om "Hamlet" for første gang presentert ved en rekke seminarer i Paris, og senere utgitt i boken "Desire and the Interpretation of Desire in Hamlet". Lacan hevdet at den menneskelige psyke styres av språkstrukturer og at de lingvistiske strukturene i "Hamlet" satte fokus på menneskelig begjær. Utgangspunktet hans er Freuds ødipale teorier, i tillegg til sorg, som er skuespillets sentrale tema. I Lacans analyse antar Hamlet ubevisst den psykoanalytiske definisjon av en "fallos" – grunnet hans nøling – og blir i økende grad distansert fra virkeligheten «"ved sorg, fantasering, narsissisme, og psykose"», noe som skaper hull (eller mangler) i de virkelige, innbilte og symbolske aspekter av sinnet hans. Lacans teorier påvirket litteraturforskning av "Hamlet" på grunn av hans alternative visjon av stykket og hans bruk av semantikk for å utforske stykkets psykologiske landskap. Feministisk. 1900-tallets feministiske litteraturkritikk åpnet for nye tilnærminger til karakterene Gjertrud og Ofelia. Kritikere innen nyhistorisme og kulturell materialisme analyserte skuespillet i dets historiske kontekst, i et forsøk på å sette det sammen i dets opprinnelige kulturelle miljø. De fokuserte på kjønnssystemet i det tidlig moderne England ved å fremheve den kjente treenigheten hushjelp, hustru og enke med den prostituerte, som falt utenfor denne stereotypien. I denne analysen var Hamlets essens hovedpersonens gradvise oppfatning av sin mor som en hore ettersom hun feilet å være trofast mot Gamle Hamlet. Som følge av dette mistet Hamlet sin tro på alle kvinner og behandlet også Ofelia som om hun var en hore og uærlig mot ham. Ofelia kan være ærlig og rettferdig, men det er derimot umulig å knytte disse to trekkene sammen ettersom «rettferdighet» er en ytre egenskap mens «ærlighet» er et indre trekk. Carolyn Heilbruns essay «Hamlet's Mother» (1957) forsvarer skikkelsen Gjertrud ved å hevde at teksten aldri gir antydninger om at Gjertrud visste at Claudius forgiftet Kong Hamlet. Denne analysen har blitt støttet av mange feministiske kritikere. Heilbrun hevdet at menn i århundrer har feiltolket Gjertrud, ved å føye seg til Hamlets syn på henne, snarere enn å følge stykkets faktiske tekst. Det finnes dermed ikke noe belegg for at Gjertrud er en ekteskapsbryter: hun tilpasser seg bare omstendighetene rundt ektemannens død, til beste for kongeriket. Ofelia har også blitt belyst av feministiske kritikere som Elaine Showalter. Ofelia er omgitt av mektige menn: faren, broren og Hamlet. Alle tre forsvinner: Polonius dør, Laertes drar og Hamlet unngår henne. Konvensjonelle teorier peker på at Ofelia blir drevet mot galskapen, når disse mektige mennene ikke lenger foretar beslutninger for henne. Feministiske teoretikere har argumentert at hun blir sinnssyk av skyld ettersom at Hamlets drap på hennes far oppfyller hennes (ubevisste) seksuelle behov for at Hamlet erstatter (dreper) faren slik at Hamlet faktisk og symbolsk kan ta farens plass. Showalter peker også på at Ofelia har blitt symbolet på den urolige og hysteriske kvinnen i moderne kultur. Fremføringenes historie. Det er bortimot sikkert at Shakespeare skrev Hamlet-rollen for samtidens store skuespiller Richard Burbage. Han var den mest betydelige tragiske skuespilleren i teatergruppen Lord Chamberlain's Men, og hadde god hukommelse for teksten og utstrakt følelsesmessig register. I henhold til antallet opptrykk synes Hamlet å ha vært Shakespeares fjerde mest populære skuespill i hans levetid. Kun "Henrik IV Del 1", "Richard III" og "Perikles" var mer populære. Shakespeares egne nedtegnelser har ikke bidratt med opplysninger om når hans stykker ble oppført. Det er således lite kunnskap om tidlige oppføringer av stykket. Det er kjent er at mannskapet på skipet «Red Dragon», oppankret utenfor kysten av Sierra Leone, fremførte Hamlet i september 1607; stykket turnerte i Tyskland mindre enn fem år etter at Shakespeare døde; og det ble fremført for kong Jakob I i 1619 og for kong Karl I i 1637. George Hibbard har argumentert for at ettersom samtidslitteraturen har så mange referanser til Hamlet (kun Falstaff er nevnt mer), må stykket ganske sikkert ha blitt fremført med en hyppighet og frekvens som ikke gjenspeiles i de få opptegnelsene fra samtiden som man kjenner i dag. Alle teatre ble stengt under Cromwells regjeringen (Interregnumet), men i selv i denne tiden ble deler av stykket fremført ulovlig, disse fremførelsene ble stundom kalt for «droll», blant annet ett kalt for "The Grave-Makers" som var basert på Akt 5, scene 1 av stykket. Restaureringen og 1700-tallet. a>s håndbevegelse uttrykker Hamlets sjokk når han ser Gjenferdet for første gang. Skuespillet ble fornyet tidlig i restaurasjonen. Da det eksisterende repertoaret av skuespill fra før borgerkrigen ble delt mellom de to nyskapte patent theatre-selskapene, var "Hamlet" det eneste av Shakespeares beste som ble forbehold Sir William Davenants teatergruppe Duke's Company. Det ble det første av Shakespeares stykker som ble presentert med flyttbare kulisser i Lincoln's Inn Fields Theatre. Dette nye scenografikonseptet bidro til å fremheve Shakespeares hyppige skifte av scener, noe som igjen forsterket kritikken av hans brudd med det nyklassisistiske prinsippet om stedets enhet. David Garrick ved Drury Lane satte opp en kraftig omarbeidet versjon: «Jeg hadde lovet at jeg ikke ville forlate scenen før jeg hadde reddet det edle skuespillet fra alt søppelet i femte akt. Jeg har brakt det fremover uten graverens triks, Osrick, & fektekampen». Den første kjente oppsetningen i Nord-Amerika er med Lewis Hallam. Jr. i tittelrollen, i American Companys produksjon i Philadelphia i 1759. I 1748 skrev Alexander Sumarokov en russisk versjon som vektla prins Hamlets rolle som motstander av Claudius' tyranni – en tolkning som vedble i østeuropeiske versjoner til inn på 1900-tallet. 1800-tallet. En plakat fra ca 1884, til en amerikansk oppsetning med Thomas W. Keene i hovedrollen. Plakaten viser flere av skuespillets nøkkelscener. I perioden ca 1810 til 1840, ble de mest kjente Shakespeare-oppsetningene i USA utført av turnerende, førsteklasses skuespillere fra London – inkludert George Frederick Cooke, Junius Brutus Booth, Edmund Kean, William Charles Macready og Charles Kemble. Booth valgte å fortsette sin karriere i statene, og ble etterhvert far til landets mest herostratisk berømte skuespiller, John Wilkes Booth (Lincolns morder), og dets mest kjente Hamlet, Edwin Booth. Edwin Booths utførelse av rollen som "Hamlet" ble beskrevet «som den mørke, gale, drømmende, mystiske helten fra et dikt... [framfør] med en idealistisk karakter, så fjernt fra det virkelige liv som mulig». Booth spilte i 1864/5 Hamlet i hele 100 kvelder ved Winter Garden Theatre, noe som innledet en langvarig Shakespeare-periode i USA. I Storbritannia satte viktoriatidens kombinerte skuespillere-og-direktører som Kean, Samuel Phelps, Macready, og Henry Irving opp Shakespeare på storslått vis med forseggjorte kulisser og kostymer. Tendensen til kombinasjonen skuespillere-og-direktører var at de fremhevet viktigheten av sin egen rolle, noe som ikke alltid var i samsvar med kritikernes smak. I London var Edmund Kean den første Hamlet til å gå vekk fra den kongelige stas som ble forbundet med rollen. Han byttet til et mer ordinært kostyme, og det sies at han overrasket sitt publikum ved å bekle rollen som en alvorlig og selvgranskende Hamlet. I sterk kontrast til tidligere storslagenhet, var William Poels produksjon av Q1-teksten fra 1881 et tidlig forsøk på å rekonstruere det elisabethanske teaterets nøkternhet; hans eneste bakteppe var noen røde gardiner. Sarah Bernhardt spilte prinsen en populær produksjon i London i 1899. I kontrast til det «feminine» synet på den sentrale rollefiguren som vanligvis fulgte en kvinnelig rollebesetning, beskrev hun selv sin rolle som «mannlig og besluttsom, men uansett tankefull... [han] tenker før han handler, et trekk som antyder stor styrke og stor åndelig kraft». I Frankrike startet Charles Kemble en bølge av entusiasme rundt Shakespeare; og ledende medlemmer av den romantiske bevegelsen som Victor Hugo og Alexandre Dumas så hans opptreden i "Hamlet" i Paris i 1827. De gav spesielt uttrykk for sin begeistring for Harriet Smithsons Ofelia og hennes galskap. I Tyskland hadde "Hamlet" blitt så godt kjent ved midten av 1800-tallet at Ferdinand Freiligrath hevdet at «Tyskland er Hamlet». Fra 1850-tallet ble "Hamlet" endret av den parsiske teatertradisjonen i India til folkeforestillinger, med en rekke tillagte ekstrasanger. 1900-tallet. a> scenografi for akt en, scene to ble gjort i 1908 og utgitt i hans bok "Towards a New Theatre" (London 1913). Den isolerte Hamlet hviler i den mørke forgrunnen mens resten av hoffet fremtrer i bakgrunnen som en skinnende pyramide. Med unntak av noen vestlige teatertroppers besøk på 1800-tallet, ble den første profesjonelle fremførelsen av "Hamlet" i Japan satt opp av Otojiro Kawakami i hans tilpassede versjon "Shimpa" («nytt skoleteater») fra 1903. Shoyo Tsubouchi oversatte "Hamlet" og produserte en forestilling i 1911 som sammenblandet stilene "shingeki" («nytt drama») og "kabuki". Denne hybridsjangeren nådde sin høyde med Fukuda Tsunearis "Hamlet" i 1955. I 1998 produserte Yukio Ninagawa en anerkjent versjon av "Hamlet" i den japanske teaterformen Nō, som han tok med til London. Konstantin Stanislavskij og Edward Gordon Craig – to av 1900-tallets mest innflytelsesrike teaterpraktikere – samarbeidet om Moskva kunstteaters viktige oppsetning i 1911–12. Craig var opptatt av stilisert abstraksjon, mens Stanislavskij, med sitt «system», utforsket psykologisk motivasjon. Craig formet skuespillet som et symbolistisk monodrama, med utgangspunkt i en drømmeaktig synsvinkel sett utelukkende gjennom Hamlets øyne. Dette kom best til syne gjennom sceneoppsettet i første hoffscene. Produksjonens viktigste trekk er Craigs bruk av store, abstrakte skillevegger som forandret størrelsen og formen på lokalene for hver scene, noe som skulle representere rollefigurenes sinnstilstand eller visualisere dramaturgisk progresjon. Oppsetningen gav teateret verdensvid oppmerksomhet, og satte det «på det kulturelle kartet for Vest-Europa». "Hamlet" blir ofte fremført med samtidige politiske overtoner. Leopold Jessners produksjon i 1926 ved Berlin Staatstheater fremstilte Claudius' hoff som en parodi av det korrupte og smiskete hoffet til Keiser Vilhelm. I Polen har antallet produksjoner av "Hamlet" sett ut til å øke i perioder med politisk uro, siden dets politiske temaer (mistanker om lovbrudd, kupp, overvåkning) kan brukes til å belyse samtidige diskusjoner. På samme måte har tsjekkiske regissører brukt stykket i tider med okkupasjon: en produksjon fra 1941 ved Vinohrady teater «vektla, med behørig varsomhet, den hjelpeløse situasjonen til en intellektuell person som forsøker å holde seg opp i ubarmhjertige omgivelser». I Kina har forestillinger av Hamlet ofte politisk betydning: Gu Wuweis "Angrepet mot statsmakten" fra 1916, en sammenblanding av "Hamlet" og "Macbeth", var et angrep på Yuan Shikais forsøk på å styrte republikken. I 1942 regisserte Jiao Juyin skuespillet i et konfusiansk tempel i Sichuan, hvor regjeringen hadde trukket seg tilbake fra de fremadstormende japanerne. I det umiddelbare kjølvannet av militærmotstanden mot protestene på Den himmelske freds plass, satte Lin Zhaohua i 1990 opp en versjon av "Hamlet" hvor prinsen var en helt ordinær mann som ble plaget av et tap av mening. I denne produksjonen byttet rolleinnehaverne av Hamlet, Claudius og Polonius roller under flere av forestillingens kritiske øyeblikk, inkludert når Claudius dør. I denne scenen falt skuespilleren som hovedsakelig ble assosiert med Hamlet i bakken. Blant kjente oppsetninger i London og New York finnes Barrymores produksjon fra 1925 ved Haymarket Theatre, som påvirket senere forestillinger av John Gielgud og Laurence Olivier. Oliviers forestilling på Old Vic i 1937 var populær blant publikum, men mindre godt mottatt av kritikere. I 1963 regisserte Olivier åpningsforestillingen ved det nye Royal National Theatre med Peter O'Toole som Hamlet; kritikere observerte likheter mellom O'Tooles karakter Hamlet og John Osbornes helt, Jimmy Porter, fra "Look Back in Anger". "Hamlet" er det mest oppførte av Shakespeares skuespill i New Yorks teaterhistorie, med 64 registrerte produksjoner på Broadway, og et uvisst antall Off Broadway. Nyere New York-oppsetninger av "Hamlet" inkluderer Ralph Fienness versjon i 1995, som gav ham Tony Award for «beste skuespiller». Stephen Langs "Hamlet" for Roundabout Theatre Company i 1992 høstet positiv kritikk; også Sam Waterstons for New York Shakespeare Festival ved Vivian Beaumont Theatre i 1975 (hvor Lang spilte Bernardo og andre roller) ble godt mottatt. Riverside Shakespeare Company satte opp en uredigert versjon av "Hamlet"s første folio i 1978 ved Columbia University, såkalt Off Broadway, med en spilletid på under tre timer. Sitater, versjoner og filmatiseringer. "Hamlet" er et av det engelske språks mest siterte verker, og er ofte å finne på lister over verdens beste litteratur, og har slik på flere måter påvirket de senere århundrers litteratur. Forskeren Laurie Osborne har studert hvordan historien om Hamlets gjenskapes i moderne fortellinger, og har delt disse inn i fire hovedkategorier: nyfortellinger av stykkets intrige, forenklede versjoner for unge lesere, fortellinger som ser handlingen fra en eller flere av de andre karakterenes synsvinkel, og fortellinger som handler om oppsetningen av stykket. Henry Fieldings roman "Tom Jones", utgitt i 1749, beskriver et besøk til Hamlet av romanens figurer Tom Jones og herr Partridge, med likhetstrekk til et «skuespill i skuespillet». Goethes dannelsesroman "Wilhelm Meisters læreår", skrevet mellom 1776 og 1796, handler ikke bare om en oppsetning av "Hamlet", men trekker også paralleller mellom Gjenferdet og Wilhelm Meisters døde far. På begynnelsen av 1850-tallet, i "Pierre", fokuserer Herman Melville på en Hamlet-liknende rollefigurs langvarige utvikling som forfatter. Ti år senere gir Dickens ut "Store forventninger", som inneholder mange Hamlet-liknende handlingstrekk: den drives av hevnmotiverte handlinger, skilter med gjenferdliknende rollefigurer (Abel Magwich og Miss Havisham), og fokuserer på heltens skyld. Akademikeren Alexander Welsh legger til at "Store forventninger" er en «selvbiografisk roman» og foregriper en psykoanalytiske lesning av Hamlet i seg selv. På samme tid ble George Eliots "Møllen ved Floss" utgitt; her opptrer Maggie Tulliver, en karakter «som eksplisitt sammenlignes med Hamlet», om enn «med et rykte for tilregnelighet». På 1920-tallet jobbet James Joyce med «en mer livlig versjon» av "Hamlet" i romanen "Ulysses" – blottet for tvangstanker og hevn – selv om dens hovedparalleller trekkes til Homers "Odysseen". På 1990-tallet ble to kvinnelige romanforfattere tydelig influert av "Hamlet"; I Angela Carters "Kloke barn" blir "Å være eller ikke være" omarbeidet til en sang og dansenummer, og i Iris Murdochs "Den sorte prins" blir ødipale temaer og mord flettet sammen med en kjærlighetsaffære mellom den "Hamlet"-besatte forfatteren Bradley Pearson og datteren til hans rival. "Hamlet" har blitt refortolket som en historie om korrupsjon av den vesttyske regissøren Helmut Käutner i "Der Rest ist Schweigen" («Resten er stillhet») og av den japanske regissøren Akira Kurosawa i "Warui Yatsu Hodo Yoku Nemuru" ("The Bad Sleep Well"). I Claude Chabrols "Ophélia" (Frankrike, 1962) ser hovedrollefiguren, Yvan, på Oliviers "Hamlet" og overbeviser seg selv – feilaktig og med tragiske resultater – om at han er i Hamlets situasjon. Tom Stoppards skuespill, "Guildenstern og Rosencrantz er døde" (som ble filmet i 1990), skisserer hendelsene rundt "Hamlet" fra perspektivet til Hamlets to studiekamerater, og omgjør det til en tragedie hvor to mindre rollefigurer må dø for å fullføre sin rolle i et drama de ikke selv forstår. En parodi av "Hamlet" kalt "Rosenkrantz og Gyldenstern" hadde blitt skrevet av W. S. Gilbert i 1874. I 1977 skrev den østtyske skuespillforfatteren Heiner Müller dramaet "Die Hamletmaschine" ("Hamletmachine"), en postmodernistisk, tettpakket versjon av "Hamlet"; denne tilpasningen ble siden innlemmet i hans oversettelse av Shakespeares skuespill i hans produksjon "Hamlet/Maschine" fra 1989/1990. Film og tv. Den første filmatiseringen av "Hamlet" var Sarah Bernhardts fem minutter lange film om fektescenen, fra 1900. Det var en enkel «lydfilm»; musikk og tale ble spilt inn på grammofonplater, som ble avspilt samtidig med filmen. Stumfilmversjoner ble laget i 1907, 1908, 1910, 1913 og 1917. I 1920 spilte Asta Nielsen rollen som en kvinnelig Hamlet som går gjennom livet forkledd som en mann. Laurence Oliviers film noir "Hamlet" fra 1948 vant Oscar-priser for beste film og beste hovedrolle. Hans tolkning la fokus på stykkets ødipale overtoner, i en slik grad at den 28-årige Eileen Herlie ble satt til å spille Hamlets mor, mens han selv, i en alder av 41, tok rollen som Hamlet. "Gamlet" (russisk: "Гамлет") er en filmtolkning fra 1964 på russisk, basert på en oversettelse av Boris Pasternak og regissert av Grigori Kozintsev, med partitur av Dmitrij Sjostakovitsj. Innokenti Smoktunovskij fikk spille Hamlet, en rolle som skaffet ham lovord fra Laurence Olivier. Shakespeare-ekspertene John Gielgud og Kenneth Branagh anser dette verket som den komplette gjengivelsen av Shakespeares tragiske fortelling. John Gielgud brukte Richard Burton i hovedrollen ved Lunt-Fontanne Theatre i 1964–5, og en filmatisert direkteopptreden ble produsert i "ELECTRONOVISION". Tony Richardson brukte Nicol Williamson som Hamlet og Marianne Faithfull som Ofelia i sin versjon fra 1969. Franco Zeffirellis Shakespeare-filmer har blitt beskrevet som «sensuelle snarere enn intellektuelle»: hans mål var å gjøre Shakespeare «enda mer populær». Mot slutten satte han Mel Gibson – på den tiden kjent for filmene Mad Max og Dødelig våpen – i tittelrollen i sin versjon fra 1990, og Glenn Close – da kjent som den psykotiske "andre kvinnen" i "Farlig begjær" – som Gjertrud. I motsetning til Zeffirellis sterkt forkortede versjon av "Hamlet", inneholdt Kenneth Branaghs versjon fra 1996, som han selv adapterte, regisserte og spilte i, hvert eneste ord fra Shakespeares skuespill, og kombinerte materialet fra de to tekstversjonene F1 og Q2. Branaghs "Hamlet" varer i omtrent fire timer. Branagh benyttet kostymer og innredning tilpasset 1800-tallet; og Blenheim Palace, som ble bygget sent på 1700-tallet, ble benyttet som Kronborg Slott. Filmen er episk oppbygget og bruker hyppige tilbakeblikk for å rette fokus mot stykkets mindre åpenbare elementer: Hamlets seksuelle forhold til Kate Winslets Ofelia, for eksempel, eller hans barndomsforelskelse i Yorick (spilt av Ken Dodd). I 2000 ble handlingen i Michael Almereydas "Hamlet" satt til samtidens Manhattan, med den daværende filmstudenten Ethan Hawke i rollen som Hamlet. Claudius ble adm. dir. i «Denmark Corporation», etter å ha tatt over selskapet ved å drepe sin bror. Den mestselgende versjonen av "Hamlet" til dags dato er Disneys Oscar-vinnende animasjonsfilm "Løvenes konge", som bruker elementer fra Shakespeares plot i en flokk afrikanske løver. I Norge. Den første utgivelsen i Norge var på Nordisk forlag i 1901, i "Niels Møllers" gjendiktning. "C.H. Bloms" gjendiktning utkom i 1912 på Aschehoug, og var den første på norsk. Rolf Hiorth Schøyens gjendiktning utkom på Somes forlag i 1923, i første av i alt åtte bind med "Dramatiske verker". Henrik Rytters gjendiktning fra 1933, som bind 8 i Samlaget 10-bindsutgave, var den første nynorskutgaven. André Bjerkes gjendiktning fra 1959 ble brukt på Nationaltheatret allerede samme år, og var i flere år den mest brukte utgaven. Oversettelsen ble revidert av Håvard Rem til en oppsetning ved Rogaland teater i 1986. Hartvig Kirans gjendiktning til nynorsk utkom i 1967. Øyvind Bergs gjendiktning utkom i 1998 og har blitt den foretrukne sceneutgaven. En gjendiktning ved professor Kristian Smidt utkom i 2007. Flere kjente norske skuespillere har spilt rollen som Hamlet, blant dem Bjørn Sundquist på Det Norske Teatret i 1987 og Aksel Hennie ved Oslo Nye Teater i 2006. Fotnoter. Alle henvisninger til "Hamlet", hvis ikke annet er oppgitt, er hentet fra Arden Shakespeare Q2 (Thompson and Taylor, 2006a). I deres referansesystem betyr 3.1.55 akt 3, scene 1, linje 55. Henvisninger til First Quarto og First Folio er merket "Hamlet Q1" og "Hamlet F1", respektivt, og er hentet fra Arden Shakespeare "Hamlet: the texts of 1603 and 1623" (Thompson and Taylor, 2006b). Deres referansesystem for Q1 har ikke noen brudd mellom akter, så 7.115 betyr scene 7, linje 115. Per Hafslund. Per Hafslund (født 20. juni 1918, død 2. mai 1990) var en norsk zoolog, fotograf og formidler, kjent som programleder i NRK og av flere kalt landets første TV-kjendis. Hans far var handelsreisende Eivind Hafslund og moren Margit. Han var gift med Ragnhild Ihle-Hansen (15.5.1918–), datter av Erling Thomas Ihle-Hansen (1887–1957) og Olga Karoline Kåsa (1889–1975). Han vokste opp i Drammen og tok sin cand.real. i entomologi (1947) på barkbiller, hvorpå han spesialiserte seg på skoginsekter ved Norges landbrukshøgskole. Bosatt i Lier var Hafslund lektor ved Drammen latinskole, etterhvert Drammen videregående skole (1947–75), og la i denne perioden ned et stort arbeid for popularisering av zoologisk fagstoff. Han ble tilknyttet NRK radios "skolekringkastingen" (1952) og lagde flere programserier. I fjernsynets barndom i Norge ble han spesielt kjent for serien «Dyreliv på nært hold» (tyve episoder, regissert av Sverre Tinnå, ti episoder regissert av Are Fiva), der han gjerne ville spise deler av dyrene. Hafslund lanserte slimålen som nasjonaldyr i Nitimens kåring (1978), og ble i en parodi av Rolf Just Nilsen den som oppdaget "skalleknarpen". En astma-sykdom avkortet hans lærervirke, men han fortsatte med radioprogram. Hafslund ledet over sytti episoder av den Prix Italia-nominerte serien «Naturprogram for små og store» i samarbeid med zoolog Karsten Edvardsen, programsekretær Knut Røe og tekniker John Andreas Hansen. Gjennom sin innsats i fjernsyn, ble Hafslund blant annet kjent for sin folkelige omgang med naturen. Her kan nevnes at han kunne spise rå maur rett fra tua og koke tang fra fjæra. Hans samling av stillbilder er i dag tilgjengelig gjennom bildebyrået Samfoto. Delary. Delary er et svensk tettsted i Älmhult kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Korallbusk. Korallbusk ("Erythrina crista-galli") er et blomstrende tre i erteblomstfamilien som hører hjemme i Argentina, Uruguay, Brasil og Paraguay. Treet blir brukt som prydbusk i andre land. Treets blomster er nasjonalblomster både i Argentina og Uruguay. Det er også offisielt bytre i Los Angeles i California. Korallbusken er et lite tre, som normalt bare blir 5-8 meter, men kan bli opptil 10 meter høyt. Treet blomstrer fra oktober til april i Sør-Amerika og fra april til oktober på den nordlige halvkula. Blomstene er rike på nektar. Treet vokser langs elver, sumper og våtlandsområder. Eneryda. Eneryda er et svensk tettsted i Älmhult kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 348 innbyggere. Liatorp. Liatorp er et svensk tettsted i Älmhult kommune i Kronobergs län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 560 innbyggere. Arbeidersanger. Arbeidersanger er en moderne form for folkeviser med utgangspunkt i arbeiderklassens leve- og arbeidsvilkår. Arbeidersangene oppsto med framveksten av en egen arbeiderklasse etter Den industrielle revolusjon som et ledd i en eldre tradisjon med realistiske folkeviser. I ulike land artet fenomenet seg på ulike måter, avhengig av hvilken visekultur som alt fantes i landet, og etter hvilke mål arbeiderklassen jobbet ut fra. Etter Oktoberrevolusjonen i Russland fikk arbeiderkultur og arbeidersanger et oppsving over hele verden, og ble flittig brukt både som propaganda og underholdning både av kommunister og sosialdemokrater. Etter andre verdenskrig hadde de tradisjonelle arbeidersangene i stor grad utspilt sin rolle, og ble mindre brukt til annet enn underholdning og for å bevare historikk i arbeiderbevegelsen. En av de mest kjente norske komponistene av arbeidersanger var Jolly Kramer-Johansen, som satte musikk til andres tekster. Ekstremitet. Ekstremitet (fra latin "extremitas" i betydningen det ytterste eller ytterste grense) er en felles betegnelse for armer (de øvre ekstremiteter) og ben (de nedre ekstremiteter), hos mennesker. Det norske ordet lem har lignende betydning, men dekker også kjønnsorgan hos hankjønn. Arm. Arm er i anatomien en betegnelse for de øvre eller fremre lemmene hos dyr. Begrepet brukes også om liknende lemmer, hos firbente dyr eller hos blekksprut. I menneskets anatomi betegner arm spesifikt kroppsdelen mellom skulderen og albuen. Mellom albuen og vristen/håndleddet finnes underarmen. Normalt vil ordet arm i dagligtale referere til hele kroppsdelen fra skulderen til håndleddet. Hos primater er armene svært godt tilpasset klatring og avanserte, manipulative bevegelser og oppgaver. Kuleleddet i skulderen gjør det mulig å bevege armene sirkulært, mens de to benene i underarmen kan roteres rundt hverandre og gi enda større bevegelse og aksjonsradius. Mennesker har normalt to armer, en på hver side av overkroppen. Hver arm har 30 ben, ledd, muskler, nerver og blodårer. Mange av musklene er aktive under helt hverdagslige gjøremål. Den frihetlig-demokratiske grunnordningen. Den frihetlig-demokratiske grunnordningen (ty. "freiheitliche demokratische Grundordnung") er et begrep i tysk politikk. Begrepet brukes flere steder i den tyske grunnloven av 1949 (Grundgesetz) og henspiller på kjernestrukturen i alminnelige samfunnsorden. Det dreier seg bl.a. om Det er i Tyskland straffbart å bekjempe den frihetlig-demokratiske grunnordningen. Partier som ønsker å avskaffe den frihetlig-demokratiske grunnordningen kan forbys. Dette har vært håndhevet gjennom flere forbud mot partier på ytre høyre og venstre fløy. Kenneth Ørbæk. Kenneth Ørbæk (født 18. august 1960) er en dansk rullestolcurlingspiller. Han representerer Tårnby CC. Han har vært "skip" på det danske landslaget i en årrekke, og har ledet laget i tre VM fra 2004 til 2007. I 2005 fikk de sølv, bak Skottland. Han var også skip under Paralympics 2006, der Danmark fikk femteplass. Ørbæk var også flaggbærer for Danmark under åpningsseremonien. Danmark fikk bronse i kvalifiseringen til VM i 2008, men kun to av de 10 lagene som deltok i denne kvalifiseringen fikk plass i VM. Danmark spilte derfor ikke i VM i 2008. Ved siden av curlingen driver han et vikarbyrå for handikappede, for å hjelpe handikappede mennesker å skaffe seg arbeid. Dette vikarbyrået heter Handiwork ApS Vikarbureau. er en dansk rullestolcurlingspiller. Sussie Pedersen. Sussie Pedersen (født 21. juli 1960 i København) er en dansk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Tårnby Curling Club. Hun sitter i rullestol etter at hun i 1999 fikk diagnosen multippel sklerose, og begynte å spille rullestolcurling i 2004. Hun har deltatt i to VM for Danmark, samt Paralympics i 2006. Hennes beste resultat fra disse mesterskapene er VM-sølv i 2005, der hun var reserve. Danmark fikk bronse i kvalifiseringen til VM i 2008, men kun to av de 10 lagene som deltok i denne kvalifiseringen fikk plass i VM. Danmark spilte derfor ikke i VM i 2008. Sussie spilte toer i denne kvalifiseringen. Sussie er gift og har to barn. Frinnaryd. Frinnaryd er et tettsted i Aneby kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Jørn Kristensen. Jørn Kristensen (født 11. juni 1957 i Skjern) er en dansk rullestolcurlingspiller. Han representerer Tårnby Curling Club, og begynte å spille rullestolcurling i 2002. Han har spilt "toer" og "treer" i tre VM og ett Paralympics for Danmark fra 2004 til 2007. Beste resultat fra disse mesterskapene er VM-sølv i 2005, ledet av skip Kenneth Ørbæk. Danmark fikk bronse i kvalifiseringen til VM i 2008, men kun to av de 10 lagene som deltok i denne kvalifiseringen fikk plass i VM. Danmark spilte derfor ikke i VM i 2008. Jørn spilte treer i denne kvalifiseringen. Rosita Jensen. Ingerlise Rosita Jensen (født 9. mai 1951 i København) er en dansk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Tårnby Curling Club, og begynte å spille rullestolcurling i 2000. Hun har spilt både ener, toer og treer på det danske landslaget i rullestolcurling, og har deltatt i et Paralympics og alle fire VM i perioden 2002 til 2007. Danmark fikk bronse i kvalifiseringen til VM i 2008, men kun to av de 10 lagene som deltok i denne kvalifiseringen fikk plass i VM. Danmark spilte derfor ikke i VM i 2008. Rosita spilte ener i denne kvalifiseringen. Sundhultsbrunn. Sundhultsbrunn er et tettsted i Aneby kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 314 innbyggere. Bjarne Jensen. Bjarne Jensen (født 14. april 1956 i Haslev) er en dansk rullestolcurlingspiller. Han representerer Tårnby Curling Club, og begynte å spille rullestolcurling i 2000. Han har spilt på det danske landslaget i rullestolcurling i flere år, og har deltatt i ett Paralympics og tre VM i perioden 2004 til 2007. Danmark fikk bronse i kvalifiseringen til VM i 2008, men kun to av de 10 lagene som deltok i denne kvalifiseringen fikk plass i VM. Danmark spilte derfor ikke i VM i 2008. Bjarne deltok som reserve i denne kvalifiseringen. Han er gift og har to barn, og driver også med hesteridning i tillegg til curlingen. Pernille Pirchert. Pernille Pirchert (født 16. november 1955) er en dansk rullestolcurlingspiller. Hun representerer Tårnby Curling Club, og var dermed med og representerte Danmark under VM i rullestolcurling i 2004, der Danmark fikk åttendeplass. Pernille var der reserve. Preben Nielsen. Preben G. Nielsen er en dansk rullestolcurlingspiller. Han representerte tidligere Tårnby Curling Club, og var da "skip" på det danske laget som fikk niendeplass under rullestol-VM i 2002, det første VM som ble arrangert innen denne sporten. I dag spiller han for Esbjerg Curling Klub, og han fikk sølv sammen Esbjerg i det danske mesterskapet i 2005, bak Tårnby CC. Preben er også formann i idrettsklubben "Esbjerg Handicap Idret", et idrettslag som driver med flere idretter tilpasset handikappede; bl.a. fotball, bordtennis, basketball og boccia. White Light/White Heat. "White Light/White Heat" er rockegruppa Velvet Underground andre album, og det siste med bandmedlemmet John Cale. Etter det dårlige salget av rockegruppas forrige album, "The Velvet Underground and Nico", forverret forholdet seg mellom bandet og manageren Andy Warhol. The Velvet Underground var på turne i store deler av 1967. Mange av deres opptredener inneholdt støyende improvisasjoner som senere ble hovedelementet i albumet "White Light/White Heat". Bandet bestemte seg for å sparke både manager Andy Warhol og Nico, og satte i gang med å spille inn andrealbumet med en annen produsent. Albumet ble spilt inn på bare to dager, og skilte seg en god del fra forgjengeren. Det havnet for en kort stund på hitlisten Billboard top 20, men bare til en lunken 199.-plass. Til tross for dårlige salgstall regnes den forvrengte og røft produserte musikken for å ha hatt en enorm innvirkning på punkrock og eksperimentell rock. Albumet er nummer 292 på Rolling Stone Magazines liste over de 500 beste albumene noensinne og har oppnådd kultstatus. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Lou Reed unntatt hvor annet er notert. Bruzaholm. Bruzaholm er et svensk tettsted i Eksjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 274 innbyggere. Lars Enemark. Lars Enemark Jensen er en dansk rullestolcurlingspiller. Sitt handikapp fikk han i en motorsykkelulykke 20 år gammel, der han skadet ryggmargen. Han representerte tidligere Tårnby Curling Klub, og spilte "treer" på det danske laget som fikk niendeplass under rullestol-VM i 2002, det første VM som ble arrangert innen denne sporten. Han spiller i dag for Esbjerg CC. Hjältevad. Hjältevad er et svensk tettsted i Eksjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 345 innbyggere. Kaspar Poulsen. Kaspar Poulsen er en dansk rullestolcurlingspiller. Han representerer Tårnby CC. Han spilte "toer" på det danske laget som kom på niendeplass i det første VM i rullestolcurling som ble arrangert i 2002. Ingatorp. Ingatorp er et svensk tettsted i Eksjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 345 innbyggere. Ingatorp ligger cirka 28 kilometer øst for Eksjö. Hult. Hult er et svensk tettsted i Eksjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 345 innbyggere. Hult ligger cirka 10 kilometer øst for Eksjö. Mariannelund. Mariannelund er et svensk tettsted i Eksjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 554 innbyggere. Mariannelund ligger cirka 40 kilometer øst for Eksjö. Anderstorp. Anderstorp er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 987 innbyggere. Anderstorp ligger cirka 5 kilometer sørøst for Gislaved. Tettstedet ligger ved riksveg 27, og næringslivet er preget av småindustri. Totalt har Anderstorp over 220 foretak, og de største bransjene er metallvare- og plastindustri. De største bedriftene er Kendrion Holmbergs AB, Plastunion AB, Newell Rubbermaid, og ABA of Sweden AB, ETAC AB. I Anderstorp ligger også Scandinavian Raceway hvor Sveriges Grand Prix i Formel 1 ble arrangert mellom 1973 og 1978. Broaryd. Broaryd er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Burseryd. Burseryd er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 859 innbyggere. Reftele. Reftele er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 304 innbyggere. Hestra. Hestra er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 326 innbyggere. Skeppshult. Skeppshult er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 389 innbyggere. Smålandsstenar. Smålandsstenar er et tettsted i Gislaved kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 553 innbyggere. Småbispan. Småbispan – Bispehaugen skolekorps (etablert 1909) er et allsidig korps som er kjent for sin formasjonsdrill, showoppvisninger, sceneshow og kostymer. Alle skal få utfolde seg både som musikere, korsangere, sangsolister, dansere og skuespillere. Her går barn fra hele Trondheim, i alle aldre, med base sentrumsnært i korpsbygget på Bispehaugen skole. Korpset har unge entusiastiske instruktører og i tillegg et samarbeid med Trondheim kommunale kulturskole om instrumentopplæring. Pugwash-bevegelsen. Pugwash-bevegelsen (engelsk: Pugwash Conferences on Science and World Affairs) er en internasjonal organisasjon som samler lærde og offentlige personer i et arbeid for å redusere faren ved væpnede konflikter og for å finne løsninger på trusler mot den globale sikkerheten. Organisasjonen ble dannet i 1957 av Józef Rotblat og Bertrand Russell i Pugwash, Nova Scotia, Canada, som en følge av Russell-Einstein-manifestet i 1955. Pugwash og Rotblat delte Nobels fredspris i 1995 for sin innsats med kjernefysisk nedrustning. Young Pugwash-grupper har eksistert siden 1979. Alfred Brehm. Alfred Edmund Brehm (født 2. februar 1829 i Renthendorf i storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach, død samme sted 11. november 1884) var en tysk zoolog, og sønn av Christian Ludwig Brehm. Han er mest kjent det populærvitenskapelige verket "Tierleben", som i norske utgaver kalles "Dyrenes liv". Hillerstorp. Hillerstorp er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 806 innbyggere. Kulltorp. Kulltorp er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 327 innbyggere. Marieholm (Småland). Marieholm er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Den nedlagte båtfabrikken er ombygd til teater, restaurant, konferansehall m.m., og kalles "Hjärnbruket". Marieholm har verken skoler eller butikker, de ble stengt på begynnelsen av 2000-tallet. Mellom Marieholm og Hillerstorp er det en kanal som tidligere ble brukt for å frakte varer fra industribedriftene i Marieholm til jernbanen i Hillerstorp. Nå er også den gamle havnen reparert, og herfra går det en turistbåt langs kanalvegen til Hillerstorp. 1. april 2008 fikk Marieholm eget postnummer: 335 94 MARIEHOLMSBRUK. Første lørdag i september hvert år avholdes "Marieholmsdagen". Da stiller lokale håndverkere ut sine produkter til salg. Samtidig driver man ulike aktiviteter, f.eks. ponniridning og kafévirksomhet. Nissafors. Nissafors er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 313 innbyggere. Kyst-til-kystbanen Karlskrona-Växjö-Göteborg går gjennom Nissafors. Törestorp. Törestorp er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 233 innbyggere. Åsenhöga. Åsenhöga er et svensk tettsted i Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 200 innbyggere. Christian Ludwig Brehm. Christian Ludwig Brehm (født 24. januar 1787, død 23. juni 1864) var en tysk prest og ornitolog. Han var far til Alfred Brehm. Brehm, Christian Ludwig Brehm, Christian Ludwig Brehm, Christian Ludwig Brehm, Christian Ludwig Fagerhult (Västergötland). Fagerhult er et svensk tettsted i Habo kommune i Jönköpings län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Furusjö. Furusjö er et svensk tettsted i Habo kommune i Jönköpings län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 344 innbyggere. Brok. Brok, i flertall "brøker", er et gammelt, nordisk ord for bukse som fortsatt brukes i flere norske dialekter. Brok betegner også ulike historiske buksetyper, særlig beinklær fra middelalderen, både lange sokkebroker med bukse og fot i ett, og vide skrevkleder eller underbrøker som ble båret sammen med langskaftede hoser, det vil si strømper eller løse buksebein, ofte av skinn og med fot. Brok blir på norsk også brukt om bunadsbukser, kne- og langbukser som tidligere var en del av den folkelige, norske mannsdrakten. Historikk. Vid brok fra 1300-tallet. Slike underbrøker eller middelalderunderbukser kalles også "braier". Etymologi. På norrønt betydde ordet "brók" «bukse» eller «buksebein». Ordet brukes fortsatt i norske dialekter med betydninga «bukse», blant annet i den bestemte formen "brokji" («buksa») og i sammensetninger som skinnbrok (bukse av skinn eller med en buksebak av skinn), underbrok (underbukse), varbrok (ytterbukse), lokkbrok (bukse med splitt i sidene), dalbrok (bunadsbukse fra Setesdal) og liknende. Ordet har historisk ofte blitt brukt om beinklær ned til knærne, mens "bukse", som ble innlånt fra plattysk i seinmiddelalderen, har fått spesialbetydninga «ankellange beinklær». "Brok" skal ha gitt opphav til det engelske "breech", som betyr «buksebak», og "breeches", «knebukser», selv om ordet også kan brukes om bukser generelt. Adjektivet "brokete", som på svensk skrives "brokig" og på dansk "broget", brukes for å beskrive noe som har to eller flere farger i en uregelmessig blanding, og i overført betydning om alt som er mangfoldig. Adjektivet har uvisst opphav, men det er foreslått at ordet henger sammen med buksemoten på 1300- og 1400-tallet da hosene ble sydd sammen som trange tights der hvert buksebein hadde forskjellige farger, såkalt mi-parti («halvdelt»), og var dekorert med tydelige mønstre. "Brokete" skulle dermed bety «like fargerikt som brøker». Sivilingeniørutdanningen i Narvik. Sivilingeniørutdanningen i Narvik er en tidligere høgskole for sivilingeniørutdanning, etablert i Narvik i 1990. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Narvik. Skolen var nært integrert med Narvik ingeniørhøgskole, og hadde felles rektor og direktør med denne. Skolen hadde likevel egne lokaler og eget bibliotek. Fusjonen ble helt gjennomført med en samlokalisering i 1997. Gud frede om vårt fedreland. Gud frede om vårt fedreland er en nasjonalsalme forfattet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg (med tittelen "Fostarlandet", eller "Bevara, Gud, vårt fosterland"). Teksten er oversatt til norsk av Rasmus Flo (i 1925). Edvard Grieg har komponert melodien som blant annet er gjengitt i Norsk Salmebok nr. 736. Bankeryd. Bankeryd er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 6 498 innbyggere. Bankeryd ligger ved Vättern, ca. 10 kilometer fra Jönköping. Geografi og demografi. Bankeryd har en relativt stor andel personer med høy inntekt, og mange familier bor i eneboliger. En forholdsvis høy andel av innbyggerne er aktive innen kirken, først og fremst innen den frikirkelige bevegelsen. Tettstedet består av villaområdene Nyarp, Torp, Trånghalla, Berghalla, Backamo, Attarp og Gröna ängar, rekkehusområdene Ramnegården og Hembo samt boligblokkområdet Sjöåkra. Det er tre skoler i området, Attarpsskolan, Nyarpsskolan og Kyrkskolan. Industri. Bankeryd er kjent for sin penselindustri, som stedet nesten er alene om i Sverige. Her ligger penselfabrikkene Anza, Bankeryds Penselfabrik, Stiwex, Wagner Pensel, Perfect og Habo Specialpenslar. Kjente personer fra Bankeryd. Fra Bankeryd kommer Nina Persson i The Cardigans, seileren Kalle Sunesson og popsangeren Karl Martindahl. Blant de som bor på stedet, kan nevnes pardilederen for Kristdemokraterna, Göran Hägglund, og OL-vinneren i skyting fra OL i Sydney 2000, Jonas Edman. Drew Gilpin Faust. Catharine Drew Gilpin Faust (født 18. september 1947 i New York City) er en amerikansk historiker. Fra 2007 har hun vært rektor ("President") ved Harvard University. Hun er den første kvinnelige rektoren ved universitetet. Tenhult. Tenhult er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 2 916 innbyggere. Odensjö. Odensjö er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 714 innbyggere. Trånghalla. Trånghalla er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 251 innbyggere. Trånghalla ligger ved Vättern. Bottnaryd. Bottnaryd er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 723 innbyggere. Bottnaryd ligger cirka 25 kilometer vest for Jönköping. Kaxholmen. Kaxholmen er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 402 innbyggere. Barnarp. Barnarp er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 724 innbyggere. Innherred sykepleierhøgskole. Innherred sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Levanger i 1940 under navnet "Innherred sykehus’ sykepleieskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Nord-Trøndelag. Skolen var tilknyttet Innherred sykehus. Innherred Sykehus utdannet sykepleiere også før 1940. Det ble tatt inn 1 elev av gangen, for ettårig utdanning til distriktssykepleie. Det er usikkert når første elev startet, men etter hvert ble flere elever tatt opp samtidig, og i 1934 ble utdanningen forlenget til 1 ½ år. I 1940 ble utdanningen utskilt som en egen enhet ved skolen, den ble 3-årig og fikk eget navn: Innherred sykehus’ sykepleieskole. I 1963 ble det ved lov bestemt at alle sykepleieskoler skulle være selvstendige institusjoner, og skolen ble nå egen fylkeskommunal institusjon med egen ledelse: "Innherred sykepleieskole". Fra 1982 fikk sykepleierskolene høgskolestatus og fikk nytt navn "Innherred sykepleierhøgskole". Den ble statlig høgskole fra 1986, sammen med de fleste andre helsefaghøgskoler. Tunnerstad. Tunnerstad er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 314 innbyggere. Tunnerstad ligger på Visingsö som er en øy i Vättern. Lekeryd. Lekeryd er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 763 innbyggere. Skärstad. Skärstad er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 309 innbyggere. Öggestorp. Öggestorp er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere. Omaha Beach. Bilde fra Omaha Beach tatt like etter invasjonen. Omaha Beach var kodenavn for en av de viktigste ilandsettingsstedene for de allierte under invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike under Operasjon Overlord 6. juni 1944. Stranden befant seg ved Frankrikes nordkyst, mot Den engelske kanal, og var 8 km lang, fra Vierville-sur-Mer i vest til Sainte-Honorine-des-Pertes i øst. Ilandsetting her var en nødvendighet for å koble den britiske ilandsettingen lengre øst med den amerikanske ilandsettingen lengre vest, da denne ville sørge for en kontinuerlig besetning av Normandie-kysten. Erobringen av Omaha Beach ble ansett som amerikanske troppers ansvar, og ilandsettingen ble gjennomført med transporthjelp fra US Navy, med støtte fra Royal Navy. Ölmstad. Ölmstad er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 308 innbyggere. Örserum. Örserum er et svensk tettsted i Jönköping kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 308 innbyggere. Sandhem. Sandhem er et svensk tettsted i Jönköpings län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 706 innbyggere. Juzjno-Sukhokumsk. Juzjno-Sukhokumsk (russisk: Ю́жно-Сухоку́мск) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved elva Sukhaja Kuma, rundt 240 km nordvest for Makhatsjkala. Innbyggertall: 9 777 (folketelling 2002), 12 246 (folketelling 1989). Den fikk status som bymessig bosetning i 1963, og bystatus ble innvilget i 1988. Fjellenes Land. Fjellenes Land er et et land fra den kjente japanske anime- og mangaserien Naruto. Det er et lite Ninjaland, og hjemmet til Kagerougakure (Kagerougakure no Sato, Norsk "Landsbyen gjemt under øyenstikkeren"). Den består av to store fjell, med hver sine unike tradisjoner. Dette landets vær er vanligvis veldig varmt. Kagerougakure. Kagerougakure no Sato, Norsk "Landsbyen gjemt under øyenstikkeren" er den gjemte landsbyen i Fjellenes Land. Kagerougakures leder er ukjent. Kagerougakure var en gang i krig med Konohagakure, og tapte. Rett etter at de hadde avsluttet krigen, kom en ukjent ninja landsby og slo ut hele landsbyen. Den eneste kjente fra dette stedet er Gennou, den felle-lagende ninjaen. Gennou. Gennou var en gang en ninja fra fjellenes land, på oppdrag for å ødelegge Konoha. Han satte opp eksploderende papir over hele landsbyen og ventet på sine allierte. Men, de kom aldri. Han dro fra landsbyen og kom tilbake mange år senere, og han bestemte seg for å bruke fellen sin. Når hans identitet ble kjent, begynte Konoha Geninene og Shikamaru Nara å undersøke rundt ham. Selv om han ble sendt for å ødelegge Konoha, brukte han fellen sin til en liten skatte-jakt med Naruto Uzumaki, siden han lignet sånn på barnebarnet hans. Når de var ferdige med jakten, bestemte han seg for å slutte å dytte kroppen sin lengre og han passerte vekk. Kagerougakure Leder. Han gav Gennou oppdraget, med å ødelegge Konoha med de eksploderende papirene. Han ble senere drept når den ukjente landsbyen utslettet hele Kagerou landsby. Gennous barnebarn. Han var barnebarnmet til den felle-settende ninjaen, kjent som Gennou. Han døde da den ukjente landsbyen utslettet Kagerougakure. Han lignet visst på Naruto, og Gennou likte det, så han satte opp en liten skattejakt for han. Når Naruto og de andre ble ferdige ville ikke Gennou fortsette å dytte seg selv, så han døde. Izberbasj. Izberbasj (russisk: Избербаш) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved Det kaspiske hav, rundt 50 km sørøst for Makhatsjkala. Innbyggertall: 39 365 (folketelling 2002), 28 122 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1932 som en bosetning i forbindelse med utvinning av olje. Bystatus ble innvilget i 1949. Anneberg. Anneberg er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 874 innbyggere. Bodafors. Bodafors er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 982 innbyggere. Flisby. Flisby er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Äng. Äng er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Dagestanskije Ogni. Dagestanskije Ogni (russisk: Дагестанские Огни) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger like ved Det kaspiske hav, rundt 110 km sørøst for Makhatsjkala. Innbyggertall: 26 346 (folketelling 2002). Brehms Tierleben. Tittelblad til 2. utg. (1883) "Brehms Tierleben" er et zoologisk verk av tyskeren Alfred Brehm (1829–1884). På grunn av forfatterens livaktig skildringer ble verket mye lest, og oversatt til mange språk. Første utgave het "Illustrirtes Thierleben", og ble utgitt i seks bind fra 1864 til 1869. Andre utgave ble kalt "Brehms Thierleben", og omfattet ti bind, som ble utgitt fra 1876 til 1879. Denne utgaven inneholdt mange nye illustrasjoner, utført av Gustav Mützel og andre. En tredje utgave kom i årene 1890 til 1893. Selv om Brehm var død, fortsatte det å komme nye utgaver i det tyvende århundre. De nye utgavene inneholdt ofte lange avsnitt om systematikk og morfologi, og avvek også på andre måter fra originalen. På dansk og norsk kalles verket "Dyrenes liv". De nyeste norske utgavene ble bearbeidet av Kristine Bonnevie (1928–29), og Hjalmar Broch (1956). Litago. Litago er et varemerke for melkeprodukter som markedsføres mot barnesegmentet av TINE. Produktserien består av brunost, prim, yoghurtvarianter samt drikker. Historie. Det første produktet i serien, en fruktyoghurt, ble lansert i 1994. En illustrasjon av en godslig ku var et av elementene i pakningsdesignen. Etter lanseringen er sukkermengden som tilsettes i fruktyoghurtene redusert på bakgrunn av tilbakemeldinger fra markedet. Melk med smakstilsetninger. Under Litagonavnet markedsføres også drikker med forskjellige smakstilsetninger bl.a av frukt, karamell og sjokolade. Den originale sjokolademelken er tilsatt 4 % sukker, 1 % kakao, stabilisator (E407) og aroma. Den leveres på liters-, halvliters- og en 1/4-literskartonger. Kaspijsk. Kaspijsk (russisk: Каспи́йск) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved Det kaspiske hav, rundt 15 km sørøst for Makhatsjkala. Innbyggertall: 77 650 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1932 som bosetningen "Dvigatelstroj" (russisk: Дви́гательстро́й). Bystatus ble innvilget i 1947. I Kaspijsk ligger et stort marinelager som huser russiske luftputefartøyer og ekranoplan. Bujnaksk. Bujnaksk (russisk: Буйна́кск) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved foten av Kaukasusfjellene, rundt 35 km sørvest for Makhatsjkala. Innbyggertall: 61 437 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1834 som den befestede utposten "Temir-Khan-Sjura" (russisk: Темир-Хан-Шура), nær ruinene av middelalderens Balanjar. Bystatus ble innvilget i 1866. I 1920 var den senteret for den kortlivde Fjellrepublikken Nord-Kaukasus. 13. november 1920 erklærte den russiske regjeringen Dagestans autonomi under kongressen for de Dagestanske folk, som fant sted i Temir-Khan-Sjura. I 1922 ble bynavnet endret til Bujnaksk til ære for den revolusjonære Ullubij Bujnakskij. I mai 1970 ble Bujnaksk sterkt skadet i et jordskjelv. Aruøyene. Aruøyene (indonesisk "Kepulauan aru") er en øygruppe på omkring 95 øyer i østre Indonesia. De er en del av Molukkene. Kiziljurt. Kiziljurt (russisk: Кизилю́рт) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved elva Sulak, rundt 60 km nordvest for Makhatsjkala. Innbyggertall: 30 264 (folketelling 2002), 33 682 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1963 ved en sammenslåing av arbeidsbosetningene "Kiziljurt", "Bavtugaj" (russisk: Бавтугай) og "Sulak" (russisk: Сулак). Khasavjurt. Khasavjurt (russisk: Хасавю́рт) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger rundt 80 km nordvest for Makhatsjkala. Innbyggertall: 121 817 (folketelling 2002), 70 514 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1846. Bystatus ble innvilget i 1931. På 1990-tallet medførte tilstrømningen av tsjetsjenske flyktninger at innbyggertallet i byen ble nær fordoblet. Hjalmar Broch. Hjalmar Broch (født 19. juli 1882 i Horten, død 1969) var en norsk zoolog, og professor ved Universitetet i Oslo fra 1937 til 1952. Han var bror til Nanna Broch og Olaf Broch. Biografi. Broch tok examen artium i 1900. Deretter tok han krigsskolen, det var tradisjon i familien at mannlige medlemmer ble offiserer eller prester. Men han valgte å studere zoologi ved universitetet i Kristiania under Kristine Bonnevie. Han hadde studieopphold ved den biologiske stasjonen i Drøbak hos professor K. E. Schreiner og ble spesielt interessert i havets dyreverden. I 1903 var han med forskningsskipet «Michael Sars» på tokt ved Island og i 1904 ble han assistent ved Fiskeristyret i Bergen. Han var også assistent ved Svenska Hydrografisk-Biologiska Kommissionen. Bare 28 år gammel tok han doktorgraden i 1910, deretter arbeidet han ti år som konservator i Trondheim ved museet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Fra 1920 til 1952 var han knyttet til Universitetet i Kristiania, først som dosent, fra 1937 ble stillingen omgjort til professorat. Fra 1920 til 1940 bestyrte han den biologiske stasjonen i Drøbak og hadde kontor der til 1935. Mens han var assistent i Bergen, var han med i sildeundersøkelsene. Senere studerte han nesledyr og rankeføttinger. Han skrev flere arbeider som etablerte ham som en internasjonal ekspert på disse dyregruppene og var medarbeider av det store standardverket "Handbuch der Zoologie". Han samlet selv inn materiale fra norskekysten, men han fikk også tilsendt materiale fra hele verden. Etter at han var gått av for aldersgrensen, ble han i 1957 invitert til Natural History Museum i London for å gå gjennom materiale i deres samlinger. Bibliografi. Broch skrev om lag 180 arbeider. Han hadde som mål å gi ut minst et faglig verk hvert år. I tillegg skrev han populærvitenskaplige skrifter. Kizljar. Kizljar (russisk: Кизля́р) er en by i Republikken Dagestan i Russland. Den ligger ved elva Terek, rundt 120 km nordvest for Makhatsjkala. Innbyggertall: 48 457 (folketelling 2002). Kizljar blir første gang nevnt i historiske kilder i 1609. Enkelte historikere assosierer dog stedet med Samandar, hovedstaden i Khazaria på 700-tallet. I 1735 bygde den russiske regjeringen en festning i Kizljar, og dannet fundamentet for den befestede grenselinjen i Kaukasus. På 1700- og 1800-tallet var Kizljar en av handelsstedene mellom Russland og Midtøsten og Sentral-Asia. Foxtrot (album). "Foxtrot" er det fjerde studioalbumet av det engelske progressiv rock-bandet Genesis, innspilt og utgitt i 1972. Det er det andre Genesis-albumet med den «klassiske» besetningen bestående av Peter Gabriel, Tony Banks, Mike Rutherford, Phil Collins, og Steve Hackett. "Foxtrot" var også Genesis' første album til å gå inn på de britiske albumlistene. 12. plassen albumet nådde, bante vei for en lang og suksessrik listekarriere for bandet. Albumet klarte ikke å nå de amerikanske listene, slik som Yes, Emerson, Lake & Palmer og Jethro Tull – og i mindre grad Pink Floyd – hadde klart. Det var likevel ikke det første Genesis-album til å entre listene; "Nursery Cryme" nådde 7. plass i Italia i 1971. Både «Watcher of the Skies», som er basert på Arthur C. Clarkes roman "Childhood's End", og «Supper's Ready» verserer på lister over bandets mest spilte låter, og de ble konsertfavoritter. «Watcher of the Skies» og «Get 'Em Out by Friday» var med på konsertalbumet "Genesis Live", som kom ut i 1973. Den 23 minutter lange «Supper's Ready» ble tatt opp med tanke på live-albumet, men ble utelatt grunnet dens lengde. Konsertversjoner av «Supper's Ready» finnes likevel på "Seconds Out" (dobbeltalbum) fra 1977 (med Phil Collins på vokal), i tillegg til boks-settet fra 1998, "Genesis Archive 1967-75". «Can-Utility and the Coastliners» er basert på legenden om Knut II av Danmark. En tidligere, lengre versjon av sangen var kjent som «Bye Bye Johnny», som i sin utvidede instrumentalseksjon ga Mellotronens stryker-sound en fremtredende plass i lydbildet. Denne versjonen av sangen ble aldri offisielt utgitt. «Horizons» har hovedtemaet fra Bachs cello-suite nr. 1 i G-moll, og utvikler seg så til et eget stykke i barokk stil. Sangen har funksjon som et preludium. Tittelen på albumet kan være et nikk i retning den Mellotron Mark II brukt av Banks under innspillingene, som hadde foxtrot som en av de forhåndsinnstilte rytmene. «Fox on the rocks» (som minner om verkene til Dr. Seuss) er nevnt i «Willow Farm»-seksjonen av «Supper's Ready», og finnes på albumets omslag. Denne figuren i rød kjole med revehode ble et av Gabriels første scenekostymer. Lydbilde. "Foxtrot" var albumet som endelig viste Genesis som et fullkomment progrockband, selv om de viste at de var på god vei med både "Trespass" og "Nursery Cryme". Med «Watcher of the Skies» og den 23 minutter lange «Supper's Ready» i hver sin ende, har "Foxtrot"s lydbilde mye til felles med "Nursery Cryme". Rutherford brukte basspedalene sine i mer utstrakt grad, for eksempel i midt-seksjonen av «Can-Utility and the Coastliners». Banks' Mellotron-introduksjon på «Watcher of the Skies» inspirerte produsentene av Mellotronen, Streetly Electronics, til å inkludere en egen «Watcher Mix» i Mellotronens tape-set. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford. Personell. Alle utgaver av "Foxtrot" gitt ut på Charisma Records, ble i USA distribuert av Buddah Records. Vannspissmus. Vannspissmusa "Neomys fodiens" er en lite registrert art av spissmus i Norge. Det antas at den har vid utbredelse, men den blir sjelden sett. Biologi. Vannspissmusa er den største norske spissmusarten med en kroppslengde på 63 – 93 mm, halen er 58 – 82 mm lang og vekten 8 – 25g. Den er lett kjennelig på fargen som i motsetning til de andre «brune» spissmusartene er svart på rygg og oversiden av halen samt på yttersiden av føttene og fotsålene. Resten av dyret er hvitt og det er en ganske skarp fargegrense mellom over- og underside (Heggberget 1990). Disse fargene er god kamuflasje i alle fall når den beveger seg i vann, jfr. vannfugler og fisk med samme fargetegning – mørk over og lys under. Da arten er delvis tilpasset et liv i vann har den en fra sidene flattrykt hale med en kjøl av stive hår og stive hårbremmer på bakføttene. Den svømmer med bakbeina og styrer med halen. Den svømmer fort, opptil ½ meter i sekundet (Collett 1912). Vannspissmusa kan lukte under vann. Vannspissmusa får 1 – 3 ungekull om sommeren som består av 5 – 8 unger. Hunnen går drektig i ca. 20 dager og ungene avvennes etter 38 – 40 dager (Heggberget 1990). Unger født i første kull kan forplante seg allerede samme sommer (Siivonen 1976). Næringen er for det meste virvelløse dyr den fanger både i vann og på land. Dessuten fisk og frosk (Heggberget 1990). På grunn av rask forbrenning må spissmus spise ofte og mye, den blir derfor opplevd som ganske vill og grådig selv om dette kom mer til uttrykk før; Vannspissmus sloss innbyrdes og hvis den ene klarer å drepe den andre blir taperen spist opp (Collett 1912). ”Den er et rovlystent beist som utgir seg for å være fromt og vennlig, men hvis man rører den vil den bite hardt, med en dødelig gift. Den har et blodtørstig lynne, med stor lyst til å skade alt, og den elsker ingen” – Edward Topsell 1607 i "History of Four-footed Beasts" (Semb-Johansson 1986). Utbredelse og levested. Arten finnes i nesten hele Europa fra England og Skandinavia gjennom Sibir til Baikalsjøen. Øst for dette finnes den på Sakhalin ved Stillehavskysten. I Europa går sørgrensen ved De Cantabrianske fjell, Pyreneene, Alpene, Abruzzi og fjellpartier på Balkan (Mitchell-Jones 1999). Den er utbredt over hele Norge, men ser ut til å mangle i kyststrøk av Finnmark (Isaksen m.fl. 1998). Vannspissmusa lever som navnet sier oftest i nærheten av vann (Heggberget 1990), men er også funnet flere ganger et godt stykke fra vassdrag (Solheim 1989). Observasjoner og fellefangster er nesten alltid knyttet til vann, vassdrag eller fuktig mark. Oresumper og fuktenger samt høystaudemark langs elver og små bekker peker seg ut som gode biotoper, den er også funnet ved strandenger på kysten og langs vassdrag i næringsfattig lavfuruskog (Solheim 1990). Vannspissmus tatt i felle 10 km øst for Molde sept. 2010(G. Sponås). Status, trusler og forvaltningstiltak. Vannspissmusa er verken truet globalt eller nasjonalt. Den er oppført på Bernkonvensjonens liste III. Næringsfattige, sure vannsystemer ser ut til å utelukke forekomst av arten. Sur nedbør er derfor en trussel. Forurensning av vann fører til fattigere makrofauna og gjør forurenset vann til uegnet jaktbiotop. Skjøtsel og kanalisering av vassdrag fører til tap av egnet habitat. Å unngå forsuring og forurensning sammen med ivaretakelse av naturlige bekkeløp vil tjene artens forekomst (Isaksen m.fl. 1998). Manzanar. Manzanar er best kjent som en av ti leirer der over 110 000 japansk-amerikanere ble fengslet under den andre verdenskrig. Manzanar ligger i Owens Valley i Sierra Nevada i California mellom byene Lone Pine i sør og Independence i nord. Det er nordøst for Los Angeles. Manzanar (som betyr “Apple Orchard” (eplehage) på spansk) ble kåret av USA National Park Service som den best bevarte av de tidligere leirene, og ble døpt om til Manzanar National Historic Site. Lenge før de første fangene kom i mars 1942, var Manzanar bosted for indianere, som bodde i landsbyer i ulike fjellkløfter i området. Gårdbrukere og gruvearbeidere etablerte byen Manzanar i 1910, men forlot byen i 1929 etter at byen Los Angeles kjøpte vannrettighetene for nesten hele området. Selv om disse to gruppene kan synes å være veldig forskjellige, har de begge vært gjenstand for forvisning (forced relocation). Etter at de siste fangene reiste i 1945, har tidligere fanger og andre arbeidet for å etablere Manzanar som National Historic Site for å bevare stedet for fremtidige generasjoner. Hovedfokus er Japanese American Internment-bestemmelsene, som spesifisert i lovverket som skapte Manzanar National Historic Site. Stedet forteller også historien om byen Manzanar, gårdshistorien, bosetningen Owens Valley Paiute, og rollen som vannet spilte for å forme historien til Owens Valley. Annie Award. Annie Award er en filmpris som deles ut av "International Animated Film Society ASIFA-Hollywood" hvert år siden 1972. Utmerkelsen tildeles personer og verk innen animasjonsfilm, og betraktes som en av bransjens absolutt fremste priser. Fram til og med 1991 ble hovedsakelig to priser utdelt per år – ved siden av Annie-statuetten, som tildeles personer som under det forløpne året har gitt «utmerkede bidrag til animasjonskunsten», i tillegg til hedersprisen «Winsor McCay Award», en "life time award". Fra og med 1992 ble prisene utvidet til å også inkludere priser for beste verk. De nye kategoriene var: «Beste animasjonsfilm», «Beste animerte TV-program» og «Beste animerte TV-reklame». Antallet statuetter har deretter fortsatt å ekspandere. I 2006 ble 26 statuetter utdelt og Annie Award har idag blitt animasjonsfilmens motsvar til Oscar-statuetten. Pierre Clostermann. Pierre Clostermann (født 28. februar 1921 i Curitiba i Brasil, død 22. mars 2006 i Montesquieu-des-Albères i Frankrike) var en høyt dekorert fransk jagerflyger fra andre verdenskrig. Jageress. Før krigen hadde Clostermann vært hatt lisens som pilot på privatfly. Han meldte seg til tjeneste for franske myndigheter ved starten av krigen, men ble avvist. Han reiste i stedet til USA for å utdanne seg som kommersiell pilot. I 1942 ble han innrullert i Royal Air Force, og ble postet til den «frie franske» jagerskvadronen No 431 Su RAF og fløy Supermarine Spitfire fra 1943 til 1944, og Hawker Tempest i 1945. I løpet av den relativt korte tiden han tjenestegjorde som jagerpilot rakk han å skaffe seg en imponerende liste med seiere: I løpet av 432 jagersortier skjøt han ned 23 fiendefly (19 på egenhånd, 14 sammen med andre), fem trolig nedskutte og enda 8 skadet. I følge loggboken hans ødela han 225 kjøretøyer, 72 lokomotiver, fem stridsvogner og to E-båter (tyske torpedobåter). Han ble dekorert med den franske Æreslegionen, den franske Frigjøringsordenen, det franske krigskorset Croix de Guerre, de britiske Distinguished Flying Cross, og flere andre utmerkelser. Han ble senere kjent både som forfatter og politiker Cuoiopelli Cappiano Romaiano. Cuoiopelli Cappiano Romaiano er en italiensk fotballklubb fra Santa Croce sull'Arno, i Toscana. Klubben ble grunnlagt i 2003 etter en fusjon mellom "Cappiano Romaiano", en liten klubb fra Ponte a Cappiano, frazinone av Fucecchio, som spilte i Serie C2, og "Cuoio Pelli", et serie D-lag fra Santa Croce sull'Arno. CuoioCappiano spiller for tiden i B. Draktfargene er hvit, rød og blå. Tor Andre Grenersen. Tor Andre Grenersen (født 11. november 1969) er en tidligere norsk fotballspiller (målvakt). Hans spillende karriere startet i hjembyens Fotballklubben Mjølner. Deretter spilte han i Tromsø Idrettslag (1991-97, tilsammen 170 kamper) der han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996, og fremdeles har rekorden for flest minutter sammenhengende uten å slippe inn mål (373 minutter, i Tippeligaen 1994). Grenersen spilte for Norges herrelandslag i fotball (1 kamp, 1991), samt Han er i dag styreleder i Mjølner, samt ansatt i Sparebanken Narvik. 3. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 3. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 26. april og endte med Åsane mot Viking 2 29. april 2008. Resultater. 03 Montesquieu-des-Albères. Montesquieu-des-Albères er en kommune i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Kommunen grenser til Le Boulou, Tresserre, Banyuls-dels-Aspres, Saint-Génis-des-Fontaines, Villelongue-dels-Monts, L'Albère og Les Cluses. De om lag 1000 innbyggerne som bor der kaller seg Montesquivains. Den mest kjente var flyveren Pierre Clostermann, som døde i 2006. Klippenes Land. Klippenes Land er et av de fem store Ninjalandene, og hjemmet til . Klippenes Land er et sted fullt av fjell og klipper. Deidara. Deidara er et medlem av organisasjonen «Akatsuki» Han er partner sammen med Sasori. Deidara bruker Sprengende papir, Også kjent som «clay». Det er forskjellige typer clay etter radiusen til explotionen som da heter:C0,C1,C2,C3 og C4. For det meste flyr deidara rundt på sin «Clay Bird» Deidara kan forme bombene sine etter dyr og de lever. Begge hendene hans har tenner og tunge som former clayen etter sånn han vil ha den. Deidara kan også lage Clay Cloner som forvirrer motstanderene så de tror Deidara sprenger seg selv. Deidara er veldig optatt av sine bomber, hans «Art». Deidara har også en slags øyemekanisme som gjør så han kan se veldig langt og igjennom røyk. Deidara har trent det ene øyet sitt til å motstå «Mangekyou Sharingan». Deidara sverget på at en dag skulle han drepe Itachi. Senere når Sasori finner seg dø blir han raskt Erstattet av Tobi. Tobi har aldri vist ansiktet sitt og derfor lurer Deidara mye på hva som er bak den masken. Deidara syntes hans nye partner er veldig plagsom og prøver å sprenge han veldig mye Iwagakure. er den gjemte landsbyen i Klippenes Land. Iwagakures leder er Tsuchikage. Det er ninjaer spesialisert i stein-baserte teknikker. I fortiden var Iwagakure i krig med Konohagakure, og tok seg gjennom Gressets Land. Team Minato hadde som oppdrag å ødelegge en bro, som gav Stein ninjaene mat, og våpen. Obito Uchiha døde under det oppdraget. Kamizuru Klanen fra Iwagakure, var en bie-teknikk brukende klan, som var fiender av den Insekt-brukende klanen Aburame Klanen fra Konoha. Den første Tsuchikagen var et medlem av klanen og hadde gjem,t en hemmelig skriftsrull som holdt på mange gamle bie-teknikker. De prøvde å finne Bikouchuuen, som kan oppspore hva-som-helst bare ved lukten av det. De mislyktes i dette, på grunn av Naruto Uzumaki, Hinata Hyuga, Kiba Inuzuka og Shino Aburame. Kamizuru Klanen. Kamizuru Klanen fra Iwagakure, var en bie-teknikk brukende klan, som var fiender av den Insekt-brukende klanen Aburame Klanen fra Konoha. Den første Tsuchikagen var et medlem av klanen og hadde gjem,t en hemmelig skriftsrull som holdt på mange gamle bie-teknikker. De prøvde å finne Bikouchuuen, som kan oppspore hva-som-helst bare ved lukten av det. De mislyktes i dette, på grunn av Naruto Uzumaki, Hinata Hyuga, Kiba Inuzuka og Shino Aburame. Jibachi Kamizuru. Jibachi Kamizuru var en av de tre siste medlemmene av Kamizuru Klanen fra Iwagakure. Han var ikke noe forsellig fra de to andre medlemmene. Jibachi dro med de to andre medlemmene for å fange Bikouchuuen for å finne den hemmelige insekt-teknikk skriftsrullen i Konoha. De ville ha den rullen, for å få klanen sin kjent igjen. Naruto og de andre fikk tak i Bikouchuuen og Kamizuru Klanen ble taperne igjen. Kurobachi Kamizuru. Kurobachi Kamizuru var en av de tre siste medlemmene av Kamizuru Klanen fra Iwagakure. Kurobachi dro med de to andre medlemmene for å fange Bikouchuuen for å finne den hemmelige insekt-teknikk skriftsrullen i Konoha. De ville ha den rullen, for å få klanen sin kjent igjen. Naruto og de andre fikk tak i Bikouchuuen og Kamizuru Klanen ble taperne igjen. Suzumebachi Kamizuru. Suzumebachi Kamizuru var en av de tre siste medlemmene av Kamizuru Klanen fra Iwagakure. Suzumebachi dro med de to andre medlemmene for å fange Bikouchuuen for å finne den hemmelige insekt-teknikk skriftsrullen i Konoha. De ville ha den rullen, for å få klanen sin kjent igjen. Naruto og de andre fikk tak i Bikouchuuen og Kamizuru Klanen ble taperne igjen. Tsuchikage. Tsuchikage betyr Jordskygge og tsuchikagen er landsby lederen i Iwagakure. Den nåværende lederen er den fjerde Tsuchikage. Første Tsuchikage. Den Første Tsuchikagen var sikkert skaperen, eller en av skaperne av Iwagakure. Han var lederen av Kamizuru Klanen, og hadde gjemt en hemmelig insekt-teknikk skriftsrull et sted i Konoha. Andre Tsuchikage. Den Andre Tsuchikagen var lederen av Iwagakure etter den Første Tsuchikagen. Tredje Tsuchikage. Den Tredje Tsuchiukagen var landsbylederen da de var i krig mot Konoha. Han sendte styrker inn i Gress Riket, men likevel tapte de krigen. Fjerde Tsuchiukage. Den Fjerde Tsuchikagen er den nåværende Tsuchikagen, i Iwagakure. Gantetsu. Gantetsu er en tidligere Chunin (Middelninja) fra Iwagakure i Klippenes Land. Han dro fra Klippenes Land og til Ildens Land for å søke etter et mer luksuriøst liv. Da Naruto sølte mat på jakken hans, truet han og vennen hans Naruto med å betale for den dyre jakka. Jiraiya sa at de begge var svake, og fremførte Rasengan på Gantetsu. Sumashi. Sumashi var en ninja fra Iwagakure i deres invasjon i Landsbyen gjemt i Gresset. Sumashi kom da hans lagkamerater var blitt drept av Kakashi Hatake og laget hans. Da han kom for å angripe Kakashi og Rin, brukte den Fjerde Hokagen sin Flyvende Lyn Gud teknikk for å reise til deres sted, og drepe Sumashi og hans lagkamerater. Kakkou. Kakkou var en Jonin (Reisende Ninja) fra Iwagakure i Klippenes Land. Han og en annen ninja kidnappet Rin, og brukte Illusjoner på henne for å på henne til å snakke. Da Kakashi og Obito kom, brukte han en jord-teknikk for å få tunnelen til å rase sammen over dem. Obito ble tatt av raset og døde. Rin innplantet Obitos Sharingan øye i Kakashis venstre øyehule. Kakashi drepte da stein ninjaene. Mahiru. Mahiru var en Jonin (Reisende Ninja) fra Iwagakure i Klippenes Land. Mahiru prøvde å angripe Kakashi og de andre, men Kakashi brukte muligheten sin på å prøve ut sin nye teknikk: Chidori. Han traff bare kloner, den fjerde hokagen brukte sin Flyvende-Lyn-Gud teknikk på å ta ham. Da den fjerde tok ham, angret han på at han ikke trakk seg tilbake da han først så dem. Phu Bai internasjonale lufthavn. Phu Bai internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger rett sør for byen Huế, tidligere hovedstad i Vietnam. Norwich-katedralen. Norwich-katedralen (engelsk "Norwich Cathedral") er en engelsk katedral i byen med det samme navnet i Norfolk i England. Katedralen er viet til den hellige treenighet. Biskop Herbert de Losinga av Thetford befalte byggingen av Norwich-katedralen, og i 1096 startet byggingen, og i 1145 stod katedralen ferdig. Spiret var ferdigkonstruert i 1465 – da fikk katedralen en høyde 140 meter hvorav spiret var 95 meter – og en to-etasjes korsgang, den eneste i England, som var bygd mellom 1300 og 1430, i tillegg til kirkeskipet og koret. På kirkeområdet ligger også Norwich School, statuer av Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington og admiral Nelson og graven til Edith Cavell. José Altafini. José João Altafini («Mazola» på det brasilianske landslaget) ble født 24. august 1938, i Piracicaba, Brasil. Han er en tidligere italiensk-brasiliansk fotballspiller. Han er den tredje mestscorende spilleren i serie A, sammen med Giuseppe Meazza.Han vant fotball-VM i 1958, i Sverige, med. Altafini har også spilt for det. Klubb. Milan: 1958-1959, 1961-62 Milan: 1962-1963 Napoli: 1966 Battle Creek. Battle Creek er en amerikansk by i Calhoun County, Michigan. Byen har 53.364 innbyggere (Folketelling 2000). Battle Creek er hovedsetet til det multinasjonale selskapet Kellogg Company og Post Cereals, et datterselskap av det Illinois-baserte selskapet Kraft Foods. Byen er handlingsplassen i novellen "The Road to Wellville" av T.C. Boyle og filmen med samme navn. «Hōshō» (1922). «Hōshō» var et japansk hangarskip, og det første hangarskipet som ble bygget for den japanske marinen. «Hōshō» før broen ble fjernet «Hōshō» var et lite hangarskip og ble klassifisert som eksperimentelt av den japanske marinen. Et planlagt søsterskip ble kansellert. Skipet ble bygget med en liten bro på styrbord side, men denne ble fjernet i 1923. De tre pipene, som også var plassert på styrbord side kunne felles ned når flydekket var i bruk. Skipets opprinnelige bestykning bestod av fire 5,5" kanoner og to 3" kanoner, men ved utbruddet av andre verdenskrig var dette skiftet ut med åtte 2×25 mm luftvernkanoner. Flygruppen, som opprinnelig bestod av opptil 25 fly, var blitt redusert til 12 fly ved krigsutbruddet. I 1942 bestod flygruppen av 11 Nakajima B5N torpedofly. Operativ historie. «Hōshō» ble brukt i kamphandlinger langs kysten av Kina og for transport av fly under de første årene av den andre kinesisk-japanske krig. Hun var i aktiv tjeneste de første fire månendene etter at Japan ble involvert i den andre verdenskrig. Deretter ble hun satt i tjeneste som skoleskip. Under slaget ved Midway ble hun brukt i rekognoseringsoppdrag før hun ble tatt ut av tjeneste i juni 1942. Hun ble truffet av amerikanske bomber to ganger mens hun lå ved Kure, men var fremdeles i god stand ved slutten av krigen. Etter krigens opphør ble hun brukt for å transportere japanske soldater hjem frem til hun ble tatt ut av tjeneste for siste gang i august 1946. Til opphugging i 1947. Landskapsbilde. Landskapsbilde brukes om helhetsinntrykket av et landskap, basert på et samlet perspektiv av alle landskapselementer og opplevelsen (inkludert lukt, eventuelt støy m.v.) av kvalitetene som landskapet gir. Naturlandskap. Naturlandskap brukes om landskap hvor de naturlige, økologiske prosesser er dominerende og hvor kulturpåvirkningen er liten og ubetydelig. Det kan være inngrep eller spor av inngrep, men økosystemet er lite endret. Man bruker også naturlandskap når det er de naturlige prosessene i landskapet man vil fokusere på. Enkelte mer restriktive definisjoner definerer «naturlandskap» som et landskap hvor mennesker overhode ikke har satt spor etter seg. Denne typen landskap er sjelden i dag. Villmark. Villmark eller villmarkspregete områder brukes om landskap og arealer som ikke er berørt av nyere tids teknologi og fysiske inngrep (veier, kraftutbygging m.v.), også kalt inngrepsfrie naturområder og "uberørt natur". Villmark er derfor ikke «uberørt» i snever forstand, for både kulturspor fra tidligere bruk, fangst og jakt m.v. samt tradisjonell høsting i form av beite og slått kan være en viktig dimensjon her, og det kan være lokaliteter her som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (som ellers i landskapet). For eksempel vil et høstingslandskap, dvs. et kulturlandskap, også kunne være villmarkspreget og «uberørt», fordi det ikke er berørt av nyere tekniske inngrep. Direktoratet for naturforvaltning definerer "Villmarkspregede naturområder" som områder fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. I 2008 utgjorde slike områder i Norge 37 tusen kvadratkilometer, hvorav halvparten i Finnmark fylke. Når Svalbard ikke inkluderes, utgjør villmarkspregede naturområder knapt 12 prosent av Norges areal. Urlandskap. Urlandskap er et landskap som er helt upåvirket av menneskelig aktivitet, der det ikke har forekommet menneskelig bosetting, eller der den menneskelige aktiviteten ikke satte permanente spor i landskapet slik at landskapet framstår slik det var før den menneskelige aktiviteten. Urlandskap finnes knapt på jorda i dag. Noen av de mest utilgjengelige områdene av Antarktis kan muligvis regnes som urlandskap. Også enkelte områder av dyphavsbunnen i enkelte havområder er trolig ikke påvirket av menneskelig aktivitet. Kulturmiljø. Kulturmiljø er ifølge paragraf 2 i den norske kulturminneloven definert som «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng». Kulturmiljø og landskap utvider det romlige perspektivet på kulturminnene. Kulturmiljø gir sammenhengen eller helheten som enkeltobjektene inngår i, mens landskap gir sammenhengen mellom natur- og kulturmiljø. Kulturmiljøer kan avgrenses på ulike geografiske størrelsesnivåer. De enkelte kulturminnene inngår i ulike sammenhenger, og kulturmiljøene er ikke entydige størrelser. De avgrenses ut fra situasjon og formål. Eksempler er helhetlige bygningsmiljøer med en klar romlig avgrensning, områder med stor tidsdybde (kulturminner fra ulike tidsperioder) og funksjonelle systemer som viser bruk av ressurser i ulike økologiske soner – fra naustet ved fjorden via gården til setra og jaktbua på fjellet. Klart kulturbetingete, gamle biotoper, som også kan kalles "biologiske kulturminner", inngår i kulturminnebegrepet og kan derfor også inngå i kulturmiljøer. Også andre naturelementer kan inngå som del av den helhet og sammenheng kulturmiljøet utgjør, men avgrensningen av kulturmiljøet vil ta utgangspunkt i det menneskeskapte eller –påvirkete. Liste over fredete kulturmiljø. Dette er en liste over fredete kulturmiljø i Norge i dag. Per i dag er det syv fredete kulturmiljø i Norge. I tillegg er Levanger i Nord-Trøndelag og Ny-Hellesund i Vest-Agder midlertidig fredet og det pågår saksbehandling knyttet til Bygdøy i Oslo. Black and tan terrier. Black and tan terrier (av eng. "Old English Black and Tan Terrier") er en nå utdødd britisk terriertype som er kjent fra beskrivelser tilbake til 1500-tallet. Typen fantes, til tross for navnet, i flere fargevarianter, og var dessuten svært variert i størrelse. En gren av denne terriertypen ble ført inn i stambokregisteret til The Kennel Club som Welsh terrier. Black and tan terrier regnes ellers som progenitor for en rekke terriere, som for eksempel Manchester terrier. Hamar kommunestyre 2007–2011. a> er ordfører i Hamar fra 2007 til 2011. Kommunestyretvalget i Hamar 2007 førte til fortsatt styre av den lokale valglista By- og bygdelista. Einar Busterud, som var valgt som representant for By- og bygdelista, fortsatte som ordfører. BBL fikk flertall i kommunestyret sammen med Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet. Varaordfører var Christel Meyer, som var valgt som representant for samme parti. Valget ble en stor seier for BBL, som gikk opp nærmere 14 prosent fra kommunestyrevalget i 2003. Samtidig ble det et stort nederlag for Arbeiderpartiet, som hadde tidligere statsråd Anne-Lise Bakken som ordførerkandidat. Partiet gikk ned nærmere 7 prosent, og mistet tre representanter i kommunestyret. På grunn av et klart nei til utbygging på Hamar stadion gjorde også småpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti det bra under valget. Stadionsaken ble den viktigste saken den siste måneden før valget. BBL var for utbygging, og fikk også stemmer fordi ordføreren var veldig populær. Før valget viste en meningsmåling at 68% ønsket at Busterud skulle fortsette. Før BBL kom til makta i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927. Stein B. Hauglid. Stein B. Hauglid (født 27. juni 1944 i Oslo, død 12. november 2009) var en norsk samfunnsøkonom og journalist. Han ble ansatt som journalist i "Dagens Næringsliv" i 1979. Fra 1986 og helt frem til sin død hadde han en redaktørrolle i avisen, mesteparten av tiden som politisk redaktør. Hauglid var også forfatter av sakprosa. Stadio Nereo Rocco. Stadio Nereo Rocco er et fotballstadion i Trieste, Italia. Arenaen blir brukt av Serie B-laget Triestina, og har en kapasitet på 32 454. Byggingen startet i 1987 og arenaen åpnet i 1992. Surf's Up. "Surf's Up" er en amerikansk Oscar-nominert data-animasjonsfilm og fiktiv dokumentar fra 2007 produsert av Sony Pictures Animation. Handling. Den unge «pingvinsurfer» ved navn Cody Maverick fra Frøsericia i Antarktis, drømmer om å bli en like god surfer, som sitt idol Big Z. Under hele filmen skal det forestille en dokumentar som følger Cody i en tid. En dag får han endelig sjansen til å komme til "Big Z Memorial Surf Of" på Pen-Gu Island. Han blir oppdaget av den stressede talentspeider Mikey som seiler på en hval. Cody klarer å komme opp på hvalen og der møter han Chicken Joe, som straks blir vennen hans. På øya finner Cody ut av at Z døde engang i en surfulykke, og at surferen Tank Evans overtok hans plass som mester. Og nå vil Cody surfe mot ham og vinne. Cody får også mange andre venner, blant andre hunpingvinen Lani og Fesser som har en stor hemmelighet. Innherred Basketballklubb. Innherred Basketballklubb (IBBK) ble stiftet 23. mars 2007 av Hjard Rune Jensen – tidligere basketballspiller i og i Oslo. Innherred Basketballklubb er én av to klubber i Nord-Trøndelag. Den andre er Stjørdal Basketballklubb. Organisatorisk tilhørighet. IBBK er medlem av Norges Idrettsforbund (NIF) og tilknyttet Norges Basketballforbund. IBBK er medlem av. Guided missile launching system. Guided Missile Launching System (GMLS) er et system for å avfyre styrte missiler som blir brukt av mange mariner rundt om i verden. Mk 10. Mk 10 er en to-armet utskytningsplattform for RIM-67 Standard eller RIM-2 Terrier missiler. Mk 11. Mk 11 er en to-armet utskytningsplattform for RIM-66 Standard eller RIM-24 Tartar missiler. Mk 12. Mk 12 er en to-armet utskytningsplattform for RIM-8 Talos missiler. Mk 13. Mk 13 er en en-armet utskytningsplattform med magasin for RIM-24 Tartar missiler og, senere modeller, RIM-66 Standard eller RGM-84 Harpoon. Systemet er blant annet i bruk på de amerikanske Oliver Hazard Perry-klasse fregatter. Mk 22. Mk 22 er en en-armet utskytningsplattform for RIM-24 Tartar missiler. Den ligner på Mk 13 men har et mindre magasin. Mk 25. Mk 25 er en utskytningsplattform for 8 RIM-7 Sea Sparrow missiler. Mk 29 har nå ovetatt for denne varianten. Mk 26. Mk 26 er en to-armet utskytningsplattform med magasin for RIM-66 Standard missiler og ASROC. Mk 29. Mk 29 er en 8 cellers utskytningsplattform for RIM-7 Sea Sparrow missiler. Kan også oppgraderes for å kunne brukes med RIM-162 ESSM. Mk 41. Mk 41 er et vertical launch system som er veldig fleksibelt og i stand til å avfyre en rekke forskjellig missiler. Mk 45. Mk 45 er et vertical launch system som brukes for å avfyre Tomahawk-missiler fra amerikanske ubåter. Dehydrogenering. Dehydrogenering er det motsatte av hydrogenering. Under dehydrogenering fjernes hydrogen kjemisk fra en kjemisk forbindelse. Dehydrogenering kan gjennomføres med å bruke en katalysator når det samtidig er til stede hydrogen. Gjegnalundsbreen. Gjegnalundsbreen er en isbre i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Den ligger på kommunegrensa mellom Gloppen og Bremanger kommuner. Breen ligger vest for Hyefjorden og øst for Ålfotbreen. På nordsiden ligger Hundvikfjorden Breen har eit overflateareal på 13 km² og er den 27. største isbreen i Norge, Svalbard ikke medregnet. Fjelltoppen Gjegnet ligger like ved breen. «Tenryū». «Tenryū» var en japansk lett krysser. «Tenryū» og søsterskipet «Tatsuta» ble utviklet for å fungere som flaggskip for jagerflottiljer og var de første rene lette kryssere som ble bygget for den japanske marinen. Hovedbestykningen bestod av fire 5,5 tommers kanoner og to triple torpedobatterier. I tillegg hadde «Tenryū» en 3,1 tommers luftvernkanon. I 1939 ble den i tillegg utstyrt med to 13 mm mitraljøser for luftvern. Mellom mars 1927 og mars 1930 ble hun overhalt og fikk blant annet nye oljekjeler og en ny formast. Operativ historie. «Tenryū» ble etter at hun ble operativ 20. november 1919 som flaggskip i 2. jagerskvadron. Hun patruljerte områdene utenfor Shànghăi under opprør i 1927 og i 1931. «Tenryū» så sine første kamphandlinger i den andre verdenskrig i desember 1941 under angrepet på Wake Island. De første månedene av 1942 tok hun del i flere landgangsoperasjoner i Ny-Guinea, og i mai støttet hun angrepene på Port Moresby og Tulagi. 9. august tok «Tenryū» del i slaget ved Savo Island som den japanske flåtestyrken gikk seirene ut av. Senere samme måned og i september tok hun del i de mislykkede landingsoperasjonene ved Milne Bay, men senket et alliert transportskip under operasjonen. 2. oktober ble hun truffet av en bombe fra et amerikansk B-17 bombefly som drepte 23 av mannskapet og skadet skipet. Hun ble raskt reparert og 13. november eskorterte hun tunge japanske kryssere som bombarderte den amerikanske flybasen Henderson Airfield på Guadalcanal. Under en eskorte av transportskip som skulle landsette tropper på Madang, Ny-Guinea 18. september 1942 ble «Tenryū» senket av torpedoer fra den amerikanske ubåten USS «Albacore». Pink Floyds diskografi. Pink Floyd er et britisk progressivt rockeband fra England som ble dannet i 1965. Bandet har gitt ut 14 studioalbum, 5 konsertalbum, 9 samlealbum, 26 singler, 26 B-sider, 5 filmalbum og 1 EP. Studioalbum. Samlet salg i USA: 74 500 000 "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Konsertalbum. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Samlealbum. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått listeplasseringer. Videoer. "—" understrek for utgivelser som ikke har fått en listeplassering. Åmliavisa. "ÅmliAvisa" er en lokalavis som dekker Åmli kommune i Aust-Agder og nabogrendene. Første utgave kom i mars 2008. Avisa ble kåret til Årets nynorskbrukar i 2008. Redaktør er Peter Svalheim. Avisa kommer ut hver torsdag. Selskapet som står bak avisa er ÅmliAvisa AS, som eies av 107 aksjonærer: enkeltpersoner, lag, organisasjoner, bedrifter og kommunen. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. KlæbuPosten. "KlæbuPosten" er en avis som gis ut i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Avisa kom ut første gang i februar 2007 og kommer ut onsdager. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. GrensePosten. GrensePosten er en avis som gis ut i Røros i Sør-Trøndelag. Avisa dekker Røros, Os, Tydal og Holtålen i Norge og Härjedalen i Sverige. Bak avisa står Svein Halvor Moe og Daniel Flaamo fra Meråker, som fra før eier Meråkerposten, KlæbuPosten og Gauldalsposten. Avisa kom ut første gang i januar 2008 og kommer ut torsdager. Ansvarlig redaktør er Marit Manfredsdotter. Gauldalsposten. "Gauldalsposten" er en avis som gis ut i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Avisa kom ut første gang i januar 2008 og kommer ut onsdager. Ansvarlig redaktør er Bjørn Ivar Haugen. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Framtia. "framtia" er en avis som gis ut i Meløy kommune i Nordland. Ukeavisa framtia gis ut av selskapet Mediehuset Meløy AS og ble første gang lagt ut i salg 4. januar 2008. Avisen kommer ut hver onsag i dekningsområdet Meløy, og oppnådde pressestøtte fra myndighetene etter sitt første utgivelsesår. Ansvarlig redaktør er Edmund Ulsnæs. Daglig leder er Mette Kolberg. Mediehuset Meløy AS driver også med designtjenester samt utgivelse av andre publikasjoner. Blant annet Industrifolk, et internmagasin for Glomfjord industripark, samt Entrepreneurn som inneholder informasjon til og fra næringslivet i Meløy. Sistnevnte er en integrert del av avisa, men er betalte sider. Tidligere redaktører er Erling Emil Eik og Mette Solheim. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Fort Zeelandia (Formosa). Fort Zeelandia (熱蘭遮城, "Rèlánzhē Chéng") var en festning bygd i løpet av ti år fra 1624 til 1634 av det nederlandske Verenigde Oostindische Compagnie, i byen Anping (i dagens fylke Tainan) på øya Formosa, nå Taiwan, under deres 38 år lange styre over det meste av øyas vestlige deler. Stedet har hatt flere andre navn; Oranjebyen (奧倫治城), Anping (安平城) og Tayoan (台灣城), men heter nå Fort Anping (安平古堡). Nederlendene la sitt hovedfeste her, på en sandrik landtunge ved Tainan, slik at det hadde lett adkomst fra sjøen, slik at forsyninger kunne komme fra Batavia i tilfelle beleiring. Fortet lå også gunstig til med lette og raske veier videre innover på øya. Men stedet hadde ingen ferskvannskilde, noe som nødvendiggjorde at dette måtte fraktes fra det kinesiske fastland i filfelle beleiring. Byggestenene benyttet kom fra Java, og mørtelen var en blanding av sukker, sand, oppmalte sjøskjell og klebrig ris. Festningen hadde fire konsentriske lag med murer, og i hjørnene var det bastioner. Den 30. april 1661 ble festningen beleiret av general Zheng Cheng Gong («Koxinga»). Han var lojal mot det gamle Ming-dynastiet (1368–1644) på det kinesiske fastland, og måtte flykte derfra. Han ville gjøre Formosa til sin nye base. Festningen ble forsvart av 2 000 mann under nederlandsk kommando. Koxinga hadde 400 krigsskip og 25 000 mann. Etter en ni måneder lang beleiring som kostet 1.600 nederlendere livet, kapitulerte nederlenderne den 1. februar 1662, da det ble åpenbart at ingen forsterkninger fra Batavia ver i vente og ferskvannet var i ferd med å ta slutt. Fredsavtalen mellom Koxinga og den nederlandske guvernør Frederick Coyett, innebar at nederlenderne fikk reise sin vei med sine personlige eiendeler, men måtte etterlate alt som tilhørte det nederlandske handelskompaniet. Med deres avreise den 9. februar 1662 ble nederlendernes 38 år lange styre der avsluttet. Taiwan var nå under kinesisk styre. Konstantin Päts. Konstantin Päts VR I/1 og III/1 (født, død 18. januar 1956) var en estisk politiker og Estlands første president. Biografi. "Päts" betyr «brød» på estisk og var navnet på en av hans forfedre, som var en møller av yrke. Päts' forfedre var som de fleste estere, protestanter, men hans far Jakob Päts, en byggmester, konverterte til den ortodokse kirke og giftet seg med en russer, Olga Tumanova. Utdannelse. I 1898 besto Päts avgangseksamen fra Fakultet for jus ved Universitetet i Tartu som Cand. jur. Senere mottok han æresdoktorgrader ved Universitetet i Tartu, Tekniske Universitet i Tallinn og ved Andhra Universitet, og et æresmedlemskap av det Estiske Akademi for Vitenskap. Militær- og litterær erfaring. Päts tjenestegjorde i det russiske 96. infanteriregiment i Omsk i Pskov, hvor han senere ble utnevnt til fenrik. I 1901 startet han å arbeide som redaktør av avisen "Teataja" i Tallinn. I 1904 ble han leder av den estisk-russiske blokken i kommunalvalget i Tallinn, men ble avvist stillingen som ordfører i Tallinn på grunn av at han ikke var etnisk russisk, og ble i stedet varaordfører. Han oversatte flere verk om selvstyre og birøkt til estisk. Han deltok i revolusjonen i 1905 og ble dømt i hans fravær, ettersom at han hadde flyktet til Sveits og deretter til Finland. Han vendte tilbake til det russiske imperiet i 1909 og ble fengslet for et år i St. Petersburg fengsel. Mens han var fengslet mistet han sin ektefelle og giftet seg aldri igjen. Tidlig politisk karriere. Päts var en av de tre medlemmene av Frelseskomiteen ("Päästekomitee" eller "Eestimaa Päästmise Komitee") som utstedte den estiske uavhengighetserklæringen den 24. februar 1918. Samme dag ble Päts utnevnt til leder av regjeringsrådet og innenriksminister i den nylig proklamerte republikken Estland. Under den påfølgende tyske okkupasjon, ble han arrestert av tyske myndigheter og tilbrakte tiden mellom juni og november i en fangeleir i Polen. Etter hjemkomsten til Estland ble han utnevnt til postene som statsminister og krigsminister i den provisoriske regjeringen, hvilke han holdt inntil 8. mai 1919. I 1922 reiste Päts på det første estiske statsbesøk til Finland. Her la han frem et forslag om en estisk-finsk personalunion fra 1918, og han bar på dette forslaget gjennom resten av hans levetid, hvilket bekreftes i hans såkalte politiske testament, skrevet i juli 1940. Senere ble han nære venner med den finske presidenten Pehr Evind Svinhufvud, og Päts reiste på to ytterligere to statsbesøk til Finland under Svinhufvuds regjeringsperiode (1935 og 1937). Gjennom hele hans politiske karriere var han en entusiast og grunnlegger av selvstendige lokale og profesjonelle selvstyreorganer og yrkesfaglige skoler. Han var overbevist om at menneskets liv er for kort for å sikre en stabil statlig organisasjon, og fra 1918 begynte han å designe et rammeverk av selvstyre av ulike fagmiljøer og etniske minoriteter, for å finne en godt balansert stat basert på proporsjonal representasjon og samarbeid av de forskjellige gruppene. Det liberale 1920-tallet var ikke en god periode for hans ideer. Forslag til konstitusjonelle reformer ble avvist av det politiske samfunnssystemet. Men, to profesjonelle selvstyrende ministerier (Handelskabinettet og Landbrukskabinettet) og to selvstyrende kulturelle ministerier bestående av etniske minoriteter (tyskere og jøder) ble grunnlagt i denne perioden. 1922–1923 var han også Riigikogus president. Päts' reformer. I begynnelsen av 1930-tallet, på tross av den økonomiske og konstitusjonelle krisen, ble han kalt av Kaarel Eenpalu til atter å påta seg rollen som Estlands statsoverhode. (Eduard Laaman i sin biografi over Päts («Pater Estoniae») trekker en parallell til Cincinnatus). Han presiderte over to regjeringer og ble den 21. oktober 1933 valgt som lederen av overgangsregjeringen til den nye grunnloven, hvor statsoverhodet var en president. I denne stillingen innførte han en unntakstilstand over hele landet (en delvis unntakstilstand hadde vært i bruk i visse deler av Estland siden 1918) og begynte en grundig statlig reform der han fikk innført sine politiske ideer, som han hadde talt for i flere tiår. I løpet av den etterfølgende tiden ble mange nye bygninger, i hovedsak nye skoler av alle slag, regjeringskontorer selvstyreinstitusjoner, samt broer og kraftverk, bygget. Da Grunnloven av 1934 ble ansett for diktatorisk organiserte han en ny grunnlov gjennom en folkeavstemning og en nasjonal deltagende forsamling. I overgangen til sin grunnlov ble han Estlands "Riigihoidja" (President-Regent) den 3. september 1937 og republikkens president, under den nye grunnloven, den 24. april 1938. Hans grunnlov var basert på de moderne polske og belgiske grunnlovene. Han beundret det britiske to-kammerparlamentet. Hans regjeringsperiode huskes som en epoke av uavhengighet, økonomisk suksess og velstand i løpet av de følgende femti år med sovjetisk okkupasjon. Okkupasjon og senere liv. Konstantin Päts' utenrikspolitikk var mindre vellykket. Etter begynnelsen av andre verdenskrig hadde han erklært Estlands nøytralitet, men ble tvunget til å tillate sovjetiske militære baser i Estland. En komplett okkupasjon innlemmelse i Sovjetunionen fulgte neste år. Hans etterfølgere i eksil (Jüri Uluots og August Rei) vurderte ham som den juridiske estiske statsoverhodet og seg selv som hans stedfortredende inntil hans død. Han ble arrestert og deportert av russerne og døde på et psykiatrisk sykehus i Kalinin (nå Tver) i 1956. Georgius Candidius. Georgius Candidius (født 1597, død 1647) var en nederlandsk reformert misjonær på Formosa ("Ilha Formosa", Taiwan), den første protestantiske misjonær der. Han kom til nederlendernes Fort Zeelandia i 1627, og innledet sitt misjonsarbeide blant folk i den nærmeste landsbyen ved festningen, Singang (nå Sinshih). Han lærte seg det lokale språket, og sammen med andre misjonærer lyktes han i å kristne de fleste landsbyene i området. I de kristnede landsbyene innsatte man skolemestre for å sørge for at både gammel og ung fikk vedvarende opplæring i Bibelens lære. Han sørget for at folket lærte å skrive sitt talemål ved hjelp av et tillempet romansk alfabet. Hans virke gav opphav til en ny blandingskultur, kalt sinkankulturen. Georgius Candidius virket på Formosa til 1637, med et avbrudd 1631-1633. Pastor Candidius' oppdragsgiver var Det nederlandske Ostindiske kompani. Innsjøen "Candidius" på Taiwan er oppkalt etter ham. Annie Award for beste animasjonsfilm. Annie Award for beste animasjonsfilm er en Annie Award som årlig tildeles til det forrige års beste animasjonsfilm. Prisen ble introdusert i 1992 og i 1998 skiftet prisen navn til Enestående oppnåelse i en animert kinofilm ("Outstanding Achievement in an Animated Theatrical Feature"), men skiftet tilbake igjen i 2001. Etter at Oscar for beste animasjonsfilm ble inkludert blant Oscar-prisene har Annie Award-vinneren matchet Oscar-vinneren hvert år unntatt 2006. Wilhelm Dilthey. Wilhelm Dilthey (født 19. november 1833 i Biebrich, død 1. oktober 1911) var en tysk filosof, historiker, psykolog, og sosiolog. Biografi. Dilthey studerte for Kuno Fischer ved universitetet i Heidelberg, og for blant andre Leopold von Rancke ved universitetet i Berlin der han promovertes 1864. Dilthey var professor i filosofi i Basel (1866), Kiel (1868), Breslau (1871) og 1882-1905 i Berlin. I Schleiermachers ånd var han en talsmann for hermeneutikken, men gjorde ved siden av teorien også bidrag til metafysikken, etikken, filosofiens historie, idéhistorien og epistemologien. Vitenskapelig gjerning. Hans hovedverk er "Leben Scheiermachers" (1870) og "Einleitung in die Geisteswissenschaften" (1883). Til sitt studium av Schleiermacher myntet han termen "den hermeneutiske sirkel". Han utgikk fra historiske studier, og gjorde det til sin hovedoppgave å innen den filosofiske tankebygningen skaffe de humanistiske vitenskapene deres rett i forhold til den samtidige ensidig naturvitenskaplige bygningsretningen. Dilthey regnes ofte som opphavsmannen bak den moderne sondring mellom de naturvitenskapelige og humanistiske vitenskaper. Mens naturvitenskap beskjeftiger seg med forklaring av materielle objekters opptreden i verden, søker menneskevitenskapene å forstå menneskets erfaring av verden. Filosofiens grundvalg er, mener Dilthey, "selvbevisstheten", hvorigjennom mennesket kommer til bevissthet om sitt enhetlige vesen. Dette kommer til uttrykk i de ulike livssfærene og historiens hendelser. Psykologien blir dermed filosofiens grunndisiplin. Humanioras kunnskapsart skiller seg fra naturvitenskapenes gjennom at det primært gitte innen dets område, er enheten og sammenhengen, ikke det mekaniske mangfoldet. Han har et ambivalent forhold til Descartes, vars bevissthetsfilosofi han deler, men blander dette med teorier som bygger på historisme, det språklig begrepslige, kulturelle og sosiale, hvorigjennom han legger fram en egenartet "livsfilosofi" som kom til å få innflytelse for dannelsen av fenomenologien, gjennom Martin Heidegger, og den senere eksistensfilosofien. Blant øvrige tenkere som er inspirert av ham finner vi blant annetMax Weber, Karl Jaspers, Otto Friedrich Bollnow, Jürgen Habermas; den siste kjempet såsom hans efterfølger i den såkalte "Positivismeusstreit" som utspilte seg i Tyskland på 1960-tallet. Dilthey ledet utgivningen av den første fullstendige utgaven av Immanuel Kants skrifter, som ble bestilt av vitenskapsakademiet i Berlin. Referanser. Dilthey Dilthey Dilthey Solungen (2008). Solungen er en gratisavis som utgis i Solør i Hedmark. Avisa kom ut første gang 13. mars 2008 og kommer ut som et gratis vedlegg til Glåmdalen. Solungen ble opprinnelig startet av sakfører Ewald Bosse på Flisa i 1904. Avisa ble to år senere kjøpt av arbeiderlagene i Åsnes og Våler, og avisa ble omtalt som den første sosialdemokratiske avisa på landsbygda i Norge. I 1914 ble avisa slått sammen med avisa "Glommendalen", senere Glåmdalen. Navnestrid. Bak SolungAvisa står Østlendingen. Opprinnelig var planen at denne avisa skulle hete "Avisa Solungen", men etter bare en utgave stevnet Glåmdalen avisa for navnebruken, ettersom det var identisk med en avis som ble innfusjonert i Glåmdalen i 1914. Etter en uke kom imidlertid de konkurrerende mediekonsernene fram til et forlik, der Østlendingen justerte navnet fra "Avisa Solungen" til "SolungAvisa". Det viste seg at Glåmdalen allerede hadde merkevarebeskyttet navnet "Solungen". SolungAvisa. "SolungAvisa" er en avis som utgis i Flisa i Hedmark og dekker kommunene Grue, Åsnes og Våler. Avisa kom ut første gang 10. april 2008 og utgis torsdager. Ansvarlig redaktør er Bjørn-Martin Brandett. Bak avisa står Østlendingen. Opprinnelig var planen at avisa skulle hete "Avisa Solungen", men etter bare en utgave stevnet Glåmdalen avisa for navnebruken, ettersom det var identisk med en avis som ble innfusjonert i Glåmdalen i 1914. Etter en uke kom imidlertid de konkurrerende mediekonsernene fram til et forlik, der Østlendingen justerte navnet fra "Avisa Solungen" til "SolungAvisa". Det viste seg at Glåmdalen allerede hadde merkevarebeskyttet navnet "Solungen". Øynytt. Øynytt var en avis som kom ut på Sortland i Nordland mellom 1981 og 1986. Andøya Avis på Andenes gikk konkurs i 1979, og Norsk Arbeiderpresse (nå Amedia) gjennom Nordlys kjøpte navnet og rettighetene, og relanserte avisen samme år. Samtidig ble det opprettet en ny avis på Andenes, Andøyposten, og det utspant seg så en aviskrig som Andøya Avis tapte i 1982. Som en del i denne aviskrigen etablerte A-pressen avisen Øynytt på Sortland i 1981. Øynytt holdt det gående i fem år før avisen måtte gi opp konkurransen med avisen Vesterålen i 1986. Bildesigner. Bildesigner er betegnelsen på en personen som formgir biler og bildeler. Tradisjonell metode. Bildesignere var gjerne utdannet tegnere, eller skulptører. En begynte med kullstift og skisseblokk. Siden ble det bygget en modell i leire. Leiremodellen ble så avstøpt for å gi formen til stålpressplatene som skulle forme karosseriplatene i bilene. Moderne metode. I dag er bildesign en egen utdannelse. Metoden er fortsatt skisseblokk i første omgang, men deretter benyttes DAK/DAP-dataverktøy som lager en digital modell. Digitalmodellen brukes direkte til å styre produksjonsmaskinene. I Norge er det et fåtall bildesignere. Navn som Einar Hareide, Arild Tjomsland og Nima Jahanbakhsh er gjengangere innen Norsk bildesign. Utenlands har vi norske Per Ivar Selvaag som jobber som sjefdesigner for konseptbiler hos franske Peugeot. Antikkens religionskritikk. a> er det mest minneverdige symbol på gresk religion.Antikkens religionskritikk er noen av historiens eldste kjente eksempler på en avvising av religiøse forestillinger som menneskeskapte illusjoner. Religionskritikken i antikken innebar sjelden en total avvising av religion, men kom snarere til uttrykk gjennom kritisk holdning til tradisjonellemytologiske fortellinger om begivenheter i en fjern urtid. Det betyr dog ikke at ateisme og radikal avvisning av religion aldri forekom. Antikkens religionskritikk er blitt overlevert gjennom avskrifter av antikk litteratur, og de tekster som har blitt bevart avspeiler i vid utstrekning kun standpunkter fra en diskusjon hos en lærd elite. Utbredelse av religionskritiske tanker blant den alminnelige befolkningen er det vanskelig å danne seg et sammenhengende bilde av. Religionskritisk strømning. Da de greske mytene ble nedskrevet og fortolket mistet de etter hvert sin kraft som en levende, religiøs strømning.Den gresk satirisk og retoriker fra 100-tallet e.Kr., Lukian av Samosata, bidro i sine satiriske dialoger til den tradisjon av mytefortolkning som oppsto i oldtidens Hellas hvor filosofene allerede i 500-tallet f.Kr. begynte å interesse seg hva mytene «egentlig» handlet om – å tolke bilder og symboler i de tilsynelatende fantastiske historier i tradisjonelle myter. I Lukians tekster er åpenbart at han selv ikke har trodd på eksistensen av de guder han skriver om. Lukian beskriver på en meget menneskelig måte gudenes hverdag på Olympen hvor gjenkjennbare dagligdagse hendelser gjerne utvikler seg til absurde situasjoner. Lukian tilhører den humoristiske enden av en religionskritisk understrøm som fantes gjennom hele den antikke periode ved siden av alminnelig religiøsitet. Andre kritikere var mer radikale, et eksempel stammer fra et fragment av et drama som ble skrevet av Platons onkel Kritias. Det fremgår ikke av den bevarte teksten om Kritias selv er enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i stykket: at gudene og dyrkelsen av dem helt igjennom er skapt av mennesker, og skapt for å gi mening til samfunnsinstitusjonene og dets lover som regulerer menneskenes liv. Et synspunkt som kjennes fra Xenofanes fra begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og hos den greske sofisten Prodikos et århundre senere. Kritias avviste kanskje ikke gudenes eksistens, og en slik radikal avvisning var tross alt sjelden i antikken, men fragmentet viser at den forekom og var velkjent. Erkjennelse og rasjonalisme. Til tross for sin logikk og rasjonalisme avviste ikke Aristoteles gudene, men bidro til å svekke dem (maleri av Francesco Hayez).Den kritiske holdning til religion var et naturlig element i utviklingen av en rasjonalistisk naturfilosofi som søkte svaret på hva sannheten om verdens innretning var. Alle emner, også religiøse, var i denne debatten, men oppfattelsen av religionen hang i høy grad på oppfattelsen av den menneskelige erkjennelsens vesen. Hvor Platon mente at erkjennelse av verden og dens iboende fenomener skjedde gjennom en subjektiv «gjenerindring» av tidligere opplevelser mente Aristoteles at mennesket rent faktisk har mulighet til å tilegne seg objektiv innsikt i «at» og «hvorfor» en gjenstand besitter en observert egenskap. Aristoteles mente derfor at mennesket var i stand til rasjonelt og logisk at få innsikt i sannheten om verden omkring sig. Denne innsikt fant sted gjennom en vitenskapelig definisjon av det observerende på bakgrunn av almene og erkjennelsesprinsipper og logiske metoder, erkjennelse er derfor systematisk og deduktiv innsamling av kjensgjerninger og ikke lenger tilfeldige observasjoner. Det betyr at det guddommelige mistet sin betydning da åpenbaringer og overnaturlige hendelser ikke kan regnes som en ekte innsikt. Aristoteles trodde selv på det guddommelige idet han forklarte verdens endelige årsak som en gud som var den ubevegelige beveger som satte igang naturens prosesser. Selv om rasjonalismen ikke betydde at religionen ble avvist medførte den forandringer i periodens religiøse forestillinger. Den tradisjonelle religion ble til et primitivt motbilde på den rasjonelle filosofi. Dette førte i noen tilfeller til en total avvisning av religion, som hos eksempelvis Epikur og i Kritias drama. Religiøse forandringer. I perioden mellom 500-tallet og 300-tallet f.Kr. begynte den tradisjonelle greske religion å miste sin betydning. Da mytene som nå ble nedskrevet fikk faste former opphørte de med en å være en del av en levende og muntlig tradisjon. I kunsten ble gudene menneskeliggjort, og ble ikke lenger fremstilt som opphøyde og fjerne vesener, men ble isteden værende på like fot med mennesket. Mange guddommer ble importert utenfra, en tendens som ble ytterligere forsterket i de påfølgende århundrer. De greske statene ble oppslukt og innlemmet i det romerske riket og den rasjonelle naturfilosofi vant hurtig innpass erobrerne og tendensen til en svekkelse av den tradisjonelle religionen til fordel for nye eller avvisning av all religion gjentar seg i Roma. Keiser Julian, her avbildet på en mynt, var konvertert til kristendommen, men hans interesse for kunst, litteratur og gresk mytologi fikk ham likevel til å avvise religionen. Samfunnet i de greske bystatene og i Roma i tiden like før vår tidsregnings begynnelse var kjennetegnet av en pluralisme, internasjonalisme og urbanisering. Det betydde at det gammelkjente verdensbilde ofte ble utfordret av fremmede uttrykk og at tilknytningen til den tradisjonelle kultur ble svakere da mange flyttet inn til byene. Den rasjonalistiske filosofi opplevde i Roma i 100-tallet f.Kr. en oppblomstring, men da keiserdømmet kom og Augustus tok makten i Roma ble de religionskritiske strømninger undertrykt, blant annet gjennom en fast kontroll av religionsutøvelsen. Den rasjonelle religionskritikk opplevde et kortvarig tilbakekomst under den senhellenistiske keiser Julian den frafalne som uten hell forsøkte å avskaffe kristendommen som den nye statsreligionen. I hans øyne var denne religionen ikke stort bedre enn de øvrige tradisjonelle og irrasjonelle religioner som de gamle filosofer hadde kritisert. William Towns. 1979 Hustler. William Towns står bak bilen med ansiktet mot kamera William Towns (død 1994) var en britisk bildesigner. Han startet sin lære som designer hos bilprodusenten Roots i 1954, hvor han hovedsakelig arbeidet med design av seter og dørhåndtak. Senere arbeidet han også med Hillman Hunter. Han gikk til Rover i 1963 og arbeidet der for David Bache og designet karosseriet til Rover-BRM, gassturbin-bilen bygget for Le Mans. I 1966 gikk han til Aston Martin som setedesigner hvor han kom til å bli ryggraden til Aston Martin Lagonda. Han er mest kjent for sine «barberblad-design» fra 1970-tallets firkantede bildesignperiode hos Aston Martin. Towns designet periodens kanskje mest outrerte firkantede design med Aston Martin Lagonda fra 1976. Han forlot Aston Martin i 1977 etter Lagondaen for å drive med mere industriell design, men han designet også den vellykkede Hustler byggesettbilen, samt Reliant SS2 og den foreslåtte gjennoppstandelsen av Railton. Towns døde i 1994 av kreft. Frem til juli 2005 ble hans biler vist på Heritage Motor Centre i Gaydon i Storbritannia. Det Norske Operafond. Det Norske Operafond ble opprettet som en stiftelse i 1935. Det hadde som formål å støtte drift av en operascene eller oppføringer av norske operaer i Oslo. Midler ble blant annet gitt av borgere som ønsket opera. Operafonet eide fram til 2008 10% av aksjeselskapet Den Norske Opera & Ballett. Da denne institusjonen dette året kunne flytte inn i det nye operahuset i Bjørvika anså operafondet sin oppgave som fullført og la seg selv ned. Egenkapitalen ble overlatt til Den Norske Opera & Ballett og staten ble eneeier. Terrorangrepene i Al-Hajaj 21. januar 2008. Terrorangrepene i Al-Hajaj 21. januar 2008 skjedde 21. januar 2008, da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften i en begravelse i landsbyen Al-Hajaj nord for Bagdad, Irak. Angrepet. En selvmordsbomber sprengte seg selv i luften inne blant et gravfølge for en avdød sikkerhetssjef i Salaheddin-provinsen. Skader. 17 ble drept og 10 såret. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Referanser. Hajaj-2008-01-21 Hajaj-2008-01-21 Presidentvalget i Sør-Korea 2007. Presidentvalget i Sør-Korea 2007 ble avholdt 19. desember 2007. Valget endte med at Lee Myung-bak fra Hannara-dang brakte landets største konservative parti tilbake til presidentpalasset for første gang på 10 år. Lee slo det liberale partiets kandidat Chung Dong-young og Lee Hoi-chang som stilte som uavhengig. Valgseieren skjedde med den største marginen som var oppnådd siden direkte valg til presidentembedet ble gjeninnført i 1987. Det var også første gang en valgt president er under etterforskning. Imidlertid var valgdeltakelsen rekordlav, bare 62,9%. Kalender. Datoer over riktige hendelser i valgkalenderen administrert av den nasjonale valgkommisjonen. Valgdagsmåling. En valgdagsmålig publisert i fellesskap av KBS og MBC. Eksterne lenker. Sør-Korea Gjegnet. Gjegnet eller Blånibba, vanlig kalt "Gjegnen", er den høyeste fjelltoppen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, med sine 1670 moh. Toppen er også den høyeste toppen i Nordfjord vest for Snønipa, og det femte høyeste fjellet i Norge basert på primærfaktor. Fjelltoppen er best tilgjengelig som turrute fra Hope i Hyen og opp Skordalen. På veien ligger den ubetjente turisthytta Gjegnabu, et lite stykke før Gjegnalundsbreen. Hytta ligger høyt og fritt på nesten 1200 moh. med Gjegnet mot nord. Einar J. Hareide. Einar J. Hareide (født 27. april 1959) er en norsk bildesigner. Hareide er mest kjent for tiden som sjefsdesigner hos svenske SAAB. Hareide formga bilene SAAB 900 fra 1994 og SAAB 9-5 fra 1997. PZ Myers. PZ Myers (egentlig Paul Zachary Myers) (født 9. mars 1957 i Kent i Washington) er en amerikansk biolog, skeptiker og ateist. Myers er "associate professor" (omtrent det samme som førsteamanuensis) ved University of Minnesota i Morris. Han har markert seg som svært kritisk til kreasjonisme og intelligent design. Han ble først kjent for sine innlegg i gruppen "talk.origins" på usenet. I juni 2002 startet han sin egen blogg, "Pharyngula". Erik Paaske. Erik Johannes Paaske (født 21. august 1933 i Kolding, død 13. juni 1992), var en dansk skuespiller og sanger. Biografi. Erik Paaske var sønn av en sementstøper og gikk helt tradisjonelt i lære som murer i årene 1948-1952. Deretter arbeidet han i seks år som murersvenn på Kolding kanten og ernærte seg dessuten som gårdsanger og ballmusiker. Hans hobby var å spille amatørkomedie. Skuespilleren Søren Weiss oppfordret ham under et besøk i Kolding til å reise til København for å bli profesjonell skuespiller. I 1958 ble han elev på Det kongelige Teaters elevskole og inngikk etter elevtiden i teaterets faste ensemble fra 1961 og fram til 1974. Etter en avstikker til Holstebro Revyen som kunstnerisk leder forlot han Det kongelige Teater i 1974. Siden ble han frilans med særlig tilknytning til Folketeatret. Han hadde også engasjementer blant annet i Lorry, Amager Scenen, Det Danske Teater, Cirkusrevyen og revyen i Holstebro. Erik Paaske hadde stor suksess som Tewje i "Spelemann på taken", som han spilte i Aalborg Teater, i Odense Teater og på Nørrebros Teater. Han ble dansk folkeeie etter store TV-suksesser i 1967 som overbetjent Gormsen i "Ka' De li' østers?" og i 1971 som den trivelige redaktøren Heilbunth, formann for Ædedolkenes Klub i "Livsens Ondskab". I 1965 hadde han hovedrollen i "Hr. menigmand" en nordisk TV-film produsert av svensk TV. Erik Paaske ble kjent og populær som visesanger, sang inn danske sanger og viser på grammofonplater og var ofte på turne rundt i landet som underholder ved kongresser og fester. Blant annet sang han i 1971 "En fattig troubadour". Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård. Atletico Roma FC. Atletico Roma Football Club (tidligere "Cisco Roma") er en italiensk fotballklubb fra Roma. Klubben ble grunnlagt i 2004 etter fusjonen mellom "AS Lodigiani" og "Cisco Calcio Roma". Klubben spiller i Lega Pro Prima Divisione, og draktfargen er rød og hvit. "AS Lodigiani" var kjent for å ha ett av italias beste juniorakademi, og har fått frem spillere som Luigi Apolloni, Valerio Fiori, Emiliano Moretti og Francesco Totti. Cisco Roma har fortsatt å satse på talentutvikling. Cisco Roma hadde store ambisjoner om opprykk i 2006/2007 sesongen, etter å ha signert stjernespissen Paolo Di Canio fra SS Lazio. Klubben kom på andre plass, men tapte i semifinalen i playoff-kampen mot Reggiana. Zjeleznogorsk (Kursk oblast). Zjeleznogorsk (russisk: Железного́рск) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger rundt 90 km nordvest for Kursk. Innbyggertall: 96 200 (est. 2005), 95 558 (folketelling 2002). Zjeleznogorsk ble grunnlagt i 1957 i forbindelse med utbygging av jernmalm forekomster i Kursk magnetiske anomali. Den fikk bystatus i 1962. Dmitrijev-Lgovskij. Dmitrijev-Lgovskij (russisk: Дми́триев-Льго́вский) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Svapa (i Dneprs nedbørfelt), rundt 90 km nordvest for Kursk. Innbyggertall: 8 838 (folketelling 2002). Sortlandshallen. Sortlandshallen er en idrettshall på Sortland i Nordland. Hallen ligger ved Sortland barneskole. Sortlandshallen har svømmebasseng på 25 meter og ballspillhall. Hallen har blant annet vært hjemmebane for Sortland ILs damelag i volleyball, som var i øverste divisjon på 1980-tallet. Byggingen av Sortlandshallen begynte høsten 1971, og ballspillhallen ble tatt i bruk høsten 1973. Svømmehallen ble forsinket og kunne først tas i bruk over nyttår 1974. Sortlandshallen brukes som kroppsøvingsanlegg av skolene på Sortland, og til svømmeundervisning av de fleste skolene i kommunen. Balisong. Balisong (også kalt batangakniv eller butterflykniv) er en type foldekniv. Balisongen har lenge hatt et dårlig rykte, blant annet fordi den blir assosiert med diverse kriminalitet og er et populært våpen i gjenger. Kniven er velegnet å gjøre triks med, grunnet sitt design og utforming. Dette kalles "manipulasjon" eller "flipping" (manipulation eller flipping på engelsk). Folk som utøver slik manipulasjon kalles ofte "flippere" (flippers på engelsk). Grunnen til at den kalles butterflykniv, er fordi den kan se ut som en sommerfugl ved utførelsen av diverse triks. Konstruksjon. Kniven er designet slik at skaftet er kløvd i to på langs slik at skaftdelene kan foldes over knivbladet. Bladet vil da være helt dekket av skaftet, og er dermed ufarlig. (På enkelte modeller er bladet lengre enn håndtaket, og det vil da stikke ut en spiss selv om kniven er "lukket".) Man kan med enkelt håndgrep få frem bladet og lukke det igjen. Det er i hovedsak på tre måter håndtakene kan konstrueres: U-konstruksjon, kanalkonstruksjon og sandwich-konstruksjon. U-konstruksjon. Dette er konstruksjonsmetoden som tradisjonelt sett skriver seg fra filippinske balisonger. Skaftene lages ved at en flat metallplate (oftest messing) presses til en U-formet kanal (med spisse hjørner). Deretter festes biter av tre, bein eller lignende på de to motstående flatsider for å danne et mer fyldig håndtak. Kanalkonstruksjon. En mer moderne konstruksjonsmetode er å frese spor i et metallstykke. Metallet består ofte av stål, aluminium eller titan, men kan også her være messing, selv om messing ikke er så velegnet fordi metallet er for mykt. Sandwich-konstruksjon. Sandwich-konstruksjonen er antakeligvis den nyeste konstruksjonsmåten. Håndtaket består her av flere deler som må settes sammen. Det går med én plate til hver av sidene på håndtaket (altså to motstående plater til sammen). Mellom disse må det være en form for stoppere som holder platene fra hverandre. Låsemekanismer. På ett av håndtakene sitter det ofte en lås, en slags slåe, som gjør at håndtakene kan festes i enten åpnet eller lukket tilstand. Denne låsen kan sitte enten på det håndtaket som slår mot knivseggen, eller håndtaket som slår mot oversiden av kniven. En annen låsmekanisme det er eksperimentert med, er magnetisk lås. Skaftdelene vil da bli holdt sammen av en magnet som sitter i enden. Denne mekanismen foretrekkes ikke av mange flippere fordi magneten påvirker balisongens bevegelse ved triksing og manipulasjon. Noen balisonger kommer uten noen form for lås. Historie. Balisongens opprinnelse er omstridt. Det har lenge vært antatt at den ble funnet opp på Filippinene på starten av 1900-tallet, men det er også mye som taler for at den stammer fra Europa. Filippinsk opprinnelse. Mye kan tyde på at balisongen stammer fra Filippinene. Blant annet har det vært hevdet at "balisong" stammer fra en sammenskrivning av det filippinske uttrykket "baling sungay", hvilket direkte oversatt betyr "brukkede horn". Balisonger ble tidligere laget av tilskårne dyrehorn. Kniven kalles også "batanga" eller "batangas", hvilket stammer fra provinsen Batangas på Filippinene. Balisongen sies også å ha en bestemt stil, avhengig av hvilket håndtak låsen er plassert. Er den plassert på håndtaket som går mot knivseggen (hvilket er vanligst), kalles dette "batangasstil", mens det kalles "manilastil" dersom den sitter på det andre håndtaket. Manila er hovedstaden på Filippinene. På Filippinene ble kniven utviklet (i alle fall brukt) som et arbeidsredskap for fiskere. Ettersom fiskebåtene er ustabile og folk lett kan komme i ubalanse slik at ting de bærer med seg glipper, gjaldt det å forhindre at kniven utrettet skade. Slik kniven ble utviklet, kunne den skarpe eggen ikke bare fullstendig dekkes av grepene, men ville også være låst der ved hjelp av en sikringsmekanisme som hindrer den i å sprette ut ved et fall eller lignende uhell. Kniven kunne også benyttes som kampvåpen og ble snart benyttet slik også på Filippinene, men dette er en sekundær bruk. De batangakniver som produseres for våpenmarkedet har utviklet seg videre fra den opprinnelige redskapskniven. På Filippinene er denne knivtypen forbudt dersom knivbladet overstiger en viss lengde. Knivens mest kjente navn i Norge er tatt fra provinsen Batangas noe sør for Manila på Filippinene. Man har ment at kniven var særlig vanlig der, og en moderne myte ville ha det til at alle mannfolk bar en slik kniv. Den norske stavemåten, uten s i provinsnavnet, kan skyldes en sammenblanding eller en annen misforståelse, at man ikke visste at det dreide seg om et stedsnavn, men bare var en engelsk flertallsform eller en genitiv. Batangaskniven kan også betraktes som en type av balisong; i en noe annen utforming kalles den manilakniv. Europeisk opprinnelse. Det er imidlertid senere kommet frem indisier både på at balisongen er mye eldre enn fra starten av 1900-tallet, og at den slett ikke er filippinsk. På Thiers-museet i Thiers i Frankrike kan man i den utstilte boken "Le Perret" finne tegninger av noe som helt klart er en balisong. Boken ble utgitt i 1710, og den indikerer at balisongen stammer fra så tidlig som 1600- eller 1700-tallet. Som våpen, særlig for snikangrep, er kniven i virkeligheten ikke så veldig godt egnet. Kniven må åpnes, og gir da seg lyder som den angrepne kan høre; det kan være vanskelig å få riktig grep med det samme. Det er mulig at knivens ry som angrepskniv ved snikangrep har mest med utformingen å gjøre; en person som anskaffer seg en slik kniv, eller tilkjennegir at han har en slik, kan bli oppfattet som særlig farlig og aggressiv. Et slikt ry kan gi status i visse miljøer. Klara Lie. Kongens fortjenstmedalje i gull. Lie har våren 2008 fått Kongens fortjenstmedalje i gull. Fylkesmann i Oslo, Hans J. Røsjorde som stod for overrekkelsen. Hun fikk medaljen for lange virke innen en bred sektor som kanskje kan dekkes av begrepet sosialmedisin. Klara er utdannet som sykepleier, helsesøster, familieterapeut og som cand.polit. ved Universitetet i Oslo. Som lektor har hun undervist ved Høgskolen i Oslo. Hun har spesialisert seg innen temaene rusproblematikk, faglig veiledning og eksistensielle problem. Hun har blant annet arbeidet 15 år som narkotikakonsulent i Oslo Helseråd, og underviste både elever, foreldre, lærere og helsearbeidere i skolene i Oslo og på landsbasis. I tillegg har hun også engasjert seg blant annet i lokalpolitikken i 16 år, i OASE-bevegelsen siden 1977, i Storsalen menighet, og Kristen Forening for Helsepersonell. De mongolske invasjoner. De mongolske invasjoner skjedde i løpet av 1200-tallet i sentrale og vestlige Asia. De nådde østlige Europa i løpet av 1240-tallet. Hastigheten og omfanget av erobringene har sin parallell i hunernes erobringer i folkevandringstiden. De territoriale gevinstene til mongolene fortsatte inn i 1400-tallet i Persia (Timurid-dynastiet) og i Russland, og senere på 1800-tallet i India (Mogulriket). Sortland Historielag. Sortland Historielag dekker Sortland kommune i Nordland. Historielaget ble stiftet 4. februar 1985, og leder er Mathis Mathisen. Historielaget har blant annet utgitt Historisk Årbok for Sortland siden høsten 1985. Årboka ble gitt ut årlig til og med 1996 og annethvert år siden. Sortland Historielag er medlem i Sortland Museumsstiftelse og Landslaget for lokalhistorie. Juan Antonio Rodríguez Villamuela. Juan Antonio Rodríguez Villamuela, 2009 Juan Antonio Rodríguez Villamuela (født 1. april 1982 i Malaga) er en spansk fotballspiller fra Malaga som fra sommeren 2011 spiller for Getafe CF i Primera Division. Han har tidligere spilt for Málaga CF og Deportivo de La Coruña. Obojan. Obojan (russisk: Обоя́нь) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Psjol, rundt 60 km sør for Kursk. Innbyggertall: 14 100 (est. 2005), 14 618 (folketelling 2002). Obojan ble grunnlagt i 1639 som en festning ved den russiske statens sydlige grenser. Den fikk innvilget byrettigheter i 1779. Lgov. Lgov (russisk: Льгов) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sejm (ei sideelv til Desna), rundt 60 km vest for Kursk. Innbyggertall: 22 900 (est. 2005), 23 783 (folketelling 2002), 25 643 (folketelling 1989). Byen Lgov ble første gang nevnt i en krønike i 1152 under navnet "Olgov", en avledning av det russiske navnet Oleg. Lgov ble jevnet med jorden av mongolene. I 1669 ble Lgov-klosteret bygget på stedet til den tidligere byen. Klosterets sloboda fikk innvilget byrettigheter som byen Lgov i 1779. Rylsk. Rylsk (russisk: Рыльск) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sejm (i Dneprs nedbørfelt), rundt 100 km vest for Kursk. Innbyggertall: 17 603 (folketelling 2002). Historie. Rylsk ble første gang nevnt i en krønike i 1152 som en av de severiske byer. Den ble et senter for et apanasje-fyrstedømme på slutten av 1100-tallet før den havnet under Storhertugdømmet Litauens herskere engang på 1300-tallet. Kasimir IV tildelte den Dmitrij Sjemjakas sønn Ivan, som hadde bosatt seg i Litauen. Ivans sønn Vasilij hoppet over til Storfyrstedømmet Moskva, men litauerne holdt byen til 1522. Under Russlands urolige tider var den en av de første byene som ønsket den falske Dmitrij velkommen som tsar. Etter Ukrainas innlemmelse i det russiske keiserdømmet dro Rylsk fordeler av handelen mellom Ukraina og det øvrige Russland, og det bodde mange handelsmenn i byen. Norwich Castle. Norwich Castle ble bygd i 1067 da Vilhelm Erobreren (ca. 1027–1087) beordret å starte byggingen for å ha et festningsverk i Norwich i England (Vilhelms eneste slott i East Anglia). Nittiåtte saksiske hjem ble ødelagt for å lage plass for slottet. Den gamle bygningen var en motte and bailey som stod på toppen av en naturlig voll som ble påbygd til en noe større. Ved omtrent 1100 ble det nåværende slottet reist. Norwich Castle har blant annet blitt brukt som fengsel, og ble i 1895 omgjort til et musé og kunstgalleri. Calima. Calima er et værfenomen som innebærer het vind fra sør eller sørøst, og som forekommer over Kanariøyene et par ganger hvert år, oftest vintertid. Det oppstår ved et høytrykk over Nordafrika som drar ut mot en passerende kaldfront nord for Kanariøyene. Med vinden følger støv og sand fra de tørre områdene i Nordafrika, der vinden begynner. Calima fører til ekstremt høye temperaturer når den forekommer og gjør at lufta ser disaktig ut. Bildene under viser det samme stedet på Gran Canaria, på samme klokkeslett, men med fem dagers mellomrom. David Bache. David Ernest Bache (født 14. juni 1925, døde 26. november 1994) var en britisk bildesigner. Det meste av hans karriere jobbet han for Rover. Bache ble født i Worcestershire. Han var sønn av fotballspilleren Joe Bache som spilte for Aston Villa og landslaget til England. I 1948 startet han for Austin som en lærling. I 1954 flyttet han over til Rovers "styling office". Han gjorde noe arbeid på P4-modellen, men hans virkelige første større jobb var på P5-modellen. I 1981 forlot han selskapet som da het Leyland for å opprette sitt eget designer firma "David Bache Associates". Av hans designede modeller så er Land Rover serie II som han designet i 1958 (1948 modellen hadde ikke noe design å snakke om). Dette designet er fortsatt brukt med kun få endringer i dagens Land Rover Defender. Moss Aktiebryggeri. Moss Aktiebryggeri (1838–1997), bryggeriet var i Møllebyen i Moss. I dag brukes bryggeriets lokaler til utstillinger. Moss Bryggeri har også et museum i lokalene. Mosse-øl. Borg bryggeri i Sarpsborg lager Mosse-øl på de gamle oppskriftene til Moss Bryggeri, men det selges ikke hele tiden, kun ved jubiler og spesielle anledninger. Den 27. mars 2009 startet Berentsens Brygghus produksjon av mosse-øl igjen. I førsteomgang er det produser 12 000 flasker som tilsvarer 5000 l øl. Mosseølets venner. Mosseølets venner er en forening som holder til på Microbryggeriet. De kjemper for produksjon av Mosse-øl. De vil at et bryggeri skal lage Mosse-ølet. Borg bryggeri lager Mosse- øl. Sjtsjigry. Sjtsjigry (russisk: Щигры́) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km nordøst for Kursk. Innbyggertall: 18 900 (est. 2005), 19 582 (folketelling 2002). Byen Sjtsjgry har vært kjent siden 1600-tallet som landsbyen "Troitskoje na Sjtsjigrakh" (russisk: Троицкое на Щиграх). I 1779 fikk den byrettigheter, og navnet ble samtidig endret til Sjtsjigry. Fatezj. Fatezj (russisk: Фатеж) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger rundt 45 km nordvest for Kursk. Innbyggertall: 5 710 (folketelling 2002). Fatezj ble grunnlagt på 1600-tallet. Byrettigheter ble innvilget i 1779. Sudzja. Sudzja (russisk: Суджа)) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sudzja (ei sideelv til Psjol), rundt 90 km sørvest for Kursk. Innbyggertall: 7 045 (folketelling 2002). Sudzja ble grunnlagt på 1600-tallet som en del av festningssystemet som forsvarte de sydlige innfartsveiene til Moskva. Den fikk byrettigheter i 1664. Kurtsjatov (Russland). Kurtsjatov (russisk: Курча́тов) er en by i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sejm, rundt 40 km vest for Kursk. Innbyggertall: 46 300 (est. 2005), 45 556 (folketelling 2002). Kurtsjatov ble grunnlagt i 1968 i forbindelse med byggingen av Kursk kjernekraftverk. Bystatus ble innvilget i 1983. Byen er oppkalt etter den sovjetiske fysikeren Igor Kurtsjatov. Jan Mesicek. Jan Mesicek (født 1975) er en norsk forlegger, som i 2004 startet Forlaget Lille Måne. Han har tidligere arbeidet i forlagene Hilt & Hansteen, Ex Libris Forlag, Bazar og Damm. Mesicek er lokalpolitiker for Venstre og har siden 2006 ledet Frogner Venstre. Han var med på å stifte Foreningen Kostreform ved Overvekt og Sukkersykdommer (KOS). Thetford. Thetford er en kjøpstad og et verdslig sogn i Breckland i Norfolk i England. Stedet ligger på veien A11 mellom Norwich og London, rett syd for Thetford Forest. Det verdslige sognet har et areal på 22,55 km² og har 21588 innbyggere. Av industri er stedet kjent for Tulip International, en stor produsent av bacon og svinekjøtt. Fra gammelt av ble stedet sett på som hjemplassen til dronning Boudicca av icenerne. Pimp My Ride. Pimp My Ride er en serie på MTV. Programmet går ut på at en heldig deltaker får sin gamle, falleferdige brukte bil reparert og lakkert på nytt av profesjonelle mekanikere. Xzibit er offisiell programleder i Pimp My Ride. Han er og rapper/ gangsta-rapper Pimp My Ride kom i en norsk versjon våren 2012. Serien sendes på Viasat 4. Gunnar Greve Pettersen. Gunnar Greve Pettersen også kalt Gest (født 9. mars 1982) er en norsk hiphop-artist og rapper fra Bergen. Han er i 2011 dommer for TV 2-programmet Idol. Han rappet i bandet Spetakkel fra 1999 til 2005, sammen med «TomTom», «Piddi» og «Trost», og med «DJ Leven» som snurret plater. Gest og Piddi hadde i 1996 også dannet gruppen Lynx Connection (senere Verbally Vicious). De siste årene har Gest jobbet som soloartist. I 2006 var han en av artistene på "Dans til musikken", et samlealbum som ble gitt ut for å hedre Lasse Myrvolds bidrag til norsk musikkhistorie, og i 2007 ga han ut sitt debutalbum:. Februar 2009 hadde han konsert på Vilvite-Senteret i Bergen, i sammenheng med maritim yrkesmesse. 22. juni 2010 sang han på åpningen av Bybanen i Bergen på Nesttun. Han har også vært sjef i Nordnæs Bataillon. Heterochromis multidens. "Heterochromis multidens" er en art i gruppen ciklider. Det er en ferskvannsfisk som er endemisk til Kongo. Arten er trolig nærmere beslektet med andre neotropiske ciklider enn andre afrikanske ciklider. Hundvikfjorden. Hundvikfjorden er navnet på en del av Nordfjorden på kommunegrensen mellom Eid og Gloppen i Sogn og Fjordane. Fjordstykket er rundt 14 km langt fra vest til øst, og har to sidefjorder i Gloppen kommune, Hyefjorden og Gloppefjorden. Fjordens innløp i vest er mellom Krokeneset i nord (ved fjordåpningen til Eidsfjorden) og Øksneelvane kraftverk i sør. Denne sørlige delen av fjorden ligger i Bremanger kommune. Fjordsidene har bare et fåtall spredde, isolerte garder ved fjordsidene, men på nordsiden av fjorden ligger bygden Hundvika, som har veisamband nordover til Nordfjordeid. Mellom innløpet til Hyefjorden og Gloppefjorden ligger neset Hestenesøyra, som trafikkeres av Rv615. På vestre side av Hyefjorden ligger Skjerdalen, Mettenes og Hyenes, tre garder som er avhengige av båt for kommunikasjon. Fjorden er omgitt av høye fjell, særlig mot sør der Skjerdingane stiger til 1276 meter over havet. Sør for Skjerdingane ligg Gjegnalundsbreen og fjelltoppen Gjegnet (1670 moh). På nordsiden av fjorden ligger de mindre toppene Hornet (719 moh) og Trollnykkjen (899 moh). Mot vest ved ferjesambandet (E39) Anda – Lote slutter Hundvikfjorden, og Nordfjorden fortsetter som Utfjorden. Tsjuvasjer. Tsjuvasjene (tsjuvasjisk: чӑваш) er en folkegruppe i Russland. De snakker tsjuvasjisk, og har republikken Tsjuvasjia som kjerneområde. Ved folketellingen i 2002 ble det registrert 1 637 000 tsjuvasjer i Russland. Omtrent 889 000 av disse bodde i selve den tsjuvasjiske republikken, resten for det meste i Tatarstan, Basjkortostan og Samara oblast. Det bur også en del tsjuvasjer i Kasakhstan. Tsjuvasjene snakker tsjuvasjisk (men de som bor i byer, kan også russisk). 1 325 000 personer oppga at de mestret tsjuvasjisk i 2002. Adam Gontier. Adam Wade Gontier (født 21. mai 1978 i Norwood i Ontario i Canada) er vokalist og gitarist i bandet Three Days Grace. Personlig liv. Gontier har, foruten sin egen mor, latt seg påvirke av band som The Beatles, Sunny Day Real Estate, Jeff Buckley, Pearl Jam og Alice in Chains. Hans mor var svært interessert i musikk og hørte også på all slags musikk, noe som tente Gontiers interesse for gitar. Adam Gontier skriver på Three Days Graces nettside: «My mother is a musician, so she's really the one who introduced me to the experience of performing live. She got me singing with jam bands in bars when I was 12 years old. The Seattle music scene really inspired me and my songwriting.» Gontier er for tiden på turné med sitt band Three Days Grace. På coveret på bandets album "One-X" er det trykket et sitat, hvor Gontier slår fast at: Sitatet er i realiteten deler av sanger fra albumet. Adam Gontier har flere tatoveringer; inkludert en solid, sort tatovering og utdrag av teksten til sangen «Never Too Late» ('Now and again we try to just stay alive maybe we'll turn it around 'cause it's not too late, it's never too late') på høyrearmen og en hyllest til bestemora si på venstrearmen. Gontier ble i 2005 lagt inn til rehabilitering på senteret CAMH (Centre for Addiction and Mental Health) i Toronto på grunn av en avhengighet av stoffet oksykodon. Her skrev han mange av sangene som er utgitt på albumet "One-X", inkludert «Animal I Have Become», «Over and Over», «Pain» og «Riot». Han er i dag tørrlagt. En dokudramafilm som sentrerer rundt hans narkotikaavhengighet, kalt «Behind the Pain», ble lansert i 2007. Adam Gontier deltok i 2006 i Big Dirty Band-prosjektet (laget av Geddy Lee og Alex Lifeson) på "Trailer Park Boys"-soundtracket, sammen med andre kanadiske rockeartister som Lee, Lifeson, Care Failure, Jeff Burrows og Ian Thornley. Gontier deltok i [2007] på Apocalypticas sang «I Don't Care». Da Three Days Grace turnerte sammen med Breaking Benjamin og Seether opptrådte han sammen med Seether på sangen «Broken». Han sang da strofene som normalt blir sunget av Amy Lee, vokalisten i rockebandet Evanescence. Saraj. a>s områder i 1389. Saraj er markert med en gullstjerne. Saraj (avledet fra persisk سرای / sarây – «Hus», «Boplass») var hovedstaden i Den gyldne horde og en av middelalderens største byer. Byen ble grunnlagt av Batu Khan i 1242 og lå ved Akhtuba, en sideelv av Volga. Byen lå 120 kilometer opp elven fra Astrakhan i det som i dag er Astrakhan oblast. Innbyggertallet blir estimert til ca. 600 000. Saraj var en multikulturell by, og blant innbyggerne var blant annet alanere, kiptsjakere, italienere, bysantinere og russere. Batus by ble senere flyttet noe oppover elven av av khanen Berke. Den nye byen ble kalt Sarai Berke, mens den gamle byen ble kjent som Sarai Batu. Sarai Berke ble ødelagt av Timur Lenk i 1395, og senere også av Meñli I. Giray i 1502. Saraj ble endelig ødelagt av Ivan IV i 1556 da han erobret Astrakhan-khanatet. Helene Fischer. Helene Fischer (født 4. august 1984 i Krasnojarsk, Russland) er en tysk sangerinne. I 1988 flyttet hun med sine foreldre til Wöllstein i Rheinland-Pfalz. Hun tok utdannelse i musikk i Frankfurt am Main og fikk allerede under utdanningen sine første engasjementer. I Darmstadt opptrådte hun både i Rocky Horror Show og i Spelemann på taket. Fra hun ga ut sin første plate i 2006 har hun vært et hett navn i tysk musikkliv. 12. januar 2008 fikk hun prisen Krone der Volksmusik 2008. UiA Lacrosse. UiA Lacrosse er et lacrosselag dannet ved daværende Høgskolen i Agder i desember 2006 som HiA Lacrosse av Haakon Brudeseth og Henrik Dahl. I samsvar med overgangen fra høyskole til universitet, endret også laget sitt navn til det nåværende UiA Lacrosse. Laget blir også referert til som "UiA Lax" eller "Studs". Det sistnevnte navnet er et resultat av at laget til tider stiller med to lag, «Studs» og «Stallions», hvorav «Studs» ble videreført. UiA Lax er medlem av Norges Lacrosseforbund (NLF). UiA Lacrosse i dag. UiA Lacrosse trener på Spicheren på vinterstid og på Gimlekollen på sommerstid. Laget deltar også i samtlige arrangerte turneringer innenlands. Årlig arrangeres det en box lacrosse-turnering i regi av UiA. Aston Martin DBS. Aston Martin DBS er en grand tourer produsert av den britiske bilprodusenten Aston Martin Lagonda Ltd.. Opprinnelig produsert i perioden 1967-72, den ble benyttet i 1969 James Bond-filmen "On Her Majesty's Secret Service". En ny versjon basert i stor grad på Aston Martin DB9 brukes i 2006-filmen "Casino Royale" (se Aston Martin DBS V12). Krone der Volksmusik 2008. Krone der Volksmusik 2008 ble delt ut på en TV-galla arrangert av MDR 12. januar 2008 for 11. gang. Gunther Emmerlich var som vanlig programleder for programmet som ble sendt live både på ARD og ORF. Krone der Volsmusik er den høyeste utmerkelsen innenfor tyskspråklig musikk. Også dette året ble flere priser delt ut, ikke bare til folkemusikk, men også til slagerartister som hadde utmerket seg i 2007. I hver klasse ble prisen delt ut av en spesiell gjest. Prisvinnere i Krone der Volksmusik 2008. En rekke artister bidro i arrangementet. Neil Sanderson. Neil Christopher Sanderson (født 17. desember 1978 i Peterborough i Ontario i Canada) er trommeslager og backup-vokalist i det kanadiske rockebandet Three Days Grace. Sanderson har latt seg påvirke av Led Zeppelin, The Doors, Tool og Portishead. Personlig liv. Sanderon ble født i Peterborough i Ontario i Canada, men vokste opp i Norwood i Ontario i Canada. Han har tidligere spilt i et annet band, kalt «Oddball», med Thousand Foot Krutch-vokalist Trevor McNevan. Da Neil Sanderson gikk på high school grunnla han Groundswell sammen med sine venner Adam Gontier og Brad Walst. Bandet ble raskt en lokal suksess og medlemmene anså etter hvert bandet som et levebrød og omdøpte det til "Three Days Grace". Barry Stock sluttet seg senere til bandet. Bandet tok seg en pause fra den pågående turneen i juli 2007 så Sanderson kunne overvære sin datters fødsel. Hun ble født 28. juli 2007 og fikk navnet Violet. Korotsja. Korotsja (russisk: Короча) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Korotsja (ei sideelv til Donets), rundt 50 km nordøst for Belgorod. Innbyggertall: 6 046 (folketelling 2002). Korotsja ble grunnlagt i 1638. Byrettigheter ble innvilget i 1708. Spansk statsborgerskap. Spansk statsborgerskap gis hovedsakelig til den som har en spansk forelder, er gift med en spansk statsborger eller som er bosatt permanent i Spania (se naturalisering). Spansk lov, artikkel 11, referer til spansk statsborgerskap og etablerer en adskilt lov som regulerer til hvordan spansk statsborgerskap kan oppnås og mistes. Denne adskilte loven er spansk sivilrett. I generelle vendinger er spansk nasjonalitet basert på prinsippet om "jus sanguinis" ((latin for «blodets rett»), selv om bestemt begrensninger eksisterer for å få tilgang til spansk nasjonalitet basert på prinsippet "jus soli" (latin: «jordens rett»). Historie. Alle historiske konstitusjoner i Spania har hatt en artikkel som har definert spansk nasjonalitet, selv om disse forfatningene har aldri blitt effektivisert. Den nåværende forfatningen av 1978 er den første som ikke definerer spansk nasjonalitet, men etablerer at en særskilt lov skal definere den i sin helhet, og som er spansk sivilrett. I tillegg er det den første forfatningen som ettertrykkelig etablerer at de som er «spansk av opprinnelse» — løselig tilsvarer til en «innfødt spanjol» — kan bli fratatt sin nasjonalitet. Den 13. juli 1982, og i henhold til hva som hadde blitt establert i forfatningen, den første loven angående nasjonalitet — som faktisk var en endring av den spanske sivilretten — ble godkjent. Denne loven har blitt reformert den 17. desember 1990, den 23. desember 1993, den 2. november 1995 og sist den 2. oktober 2002. Godkjennelsen av 11. artikkel av forfatningen var til dels kontroversiell, hovedsakelig grunnet den mulige forvirringen den kunne føre til med begrepet «nasjonaliter» — en referanse til de samfunn eller regioner med en særlig historisk og kulturell identitet som utgjør den spanske nasjon — noe som hadde vært benyttet i den andre artikkelen i forfatningen. Det ble foreslått at 11. artikkel burde erstatte begrepet «nasjonalitet» med «statsborgerskap», men det ble betraktet — slik som det er felles i andre lovgivninger i Europa og i Latin-Amerika — at begrepene ikke var synonyme. Et annet poeng av forfatningsmessig konflikt hadde sin årsak i opprettelsen av statsborgerskap til i EU, eller riktigere, Unionsmedborgerskapet, hvor alle nasjonaliteter i medlemslandene hadde samme rettigheter i alle medlemslandene, inkludert retten til aktiv og passiv stemmerett i kommunevalg. Forfatningen ble endret for å tillate dette. Spansk statsborgerskap ved opprinnelse. Den spanske lovgivningen angående nasjonalitet etablerer to former for nasjonalitet: «Spansk nasjonalitet ved opprinnelse» (spansk: "nacionalidad española de origen") — det er en «innfødt spanjol» — og «spansk nasjonalitet ikke ved opprinnelse» (spansk: nacionalidad española no de origen). Utlendinger under 18 år adoptert av en spansk som har oppnådd spansk nasjonalitet er fra øyeblikket av adopsjon betraktet som spansk nasjonalitet ved opprinnelse. Om den adopterte er 18 år eller eldre kan han eller søke (bokstavelig "velge") spansk nasjonalitet ved opprinnelse innenfor to år etter at adopsjonen skjedde. Alle andre individer som anskaffer seg spansk nasjonalitet, annet enn ved det som er spesifisert overfor er «spanjoler ikke ved opprinnelse». Nobina. Nobina (tidligere Concordia Bus) er et svensk busskonsern og blant Europas største innenfor sine tre hovedvirksomhetsområder, kollektiv busstrafikk, ekspressbuss og turbuss. Nobina er Nordens største busselskap med ca 7 000 medarbeidere og 4 000 busser i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hovedkontorer ligger i Stockholm. Nobina transporterte i 2007 omtrent 280 millioner passasjerer og har 9 000 ansatte. Historikk. Ingeniør M.O. Schøyens Bilcentraler AS (SBC), ble etablert i 1921, og selskapet opprettet første året seks nye busslinjer langs aksen Drøbak-Kristiania-Hønefoss. De neste årene fortsatte selskapet å etablerte nye ruter, i samarbeid med andre selskaper. Samarbeid i Oslo og Akershus var en grunnleggende strategi for selskapet. I 1973 ble Stor–Oslo Lokaltrafikk AS etablert. I 1936 var SBC en av initiativtakerne til etableringen av S Larvik Fredrikshavnferjen. Etter 50 år solgte SBC sine aksjer i Larvik Fredrikshavnferjen. SBC utviklet seg, under Schøyen Gruppen, etter hvert til å bli Norges største busskonsern. På grunn av omstrukturering i rutebilbransjen har andre selskaper tatt over denne posisjonen. Selskapet tapte anbudskampen om alle sine busslinjer i Oslo i 2004 og 2007. "Schøyen Gruppen" etablerte "Concordia Bus", som først var et datterselskap av SBC. Fra 1. juli 2007 endret firmaet navnet til "Concordia Bus Norge" og inngikk som datterselskap i "Concordia Bus". Fra 1. desember 2009 skiftet selskapet navn fra "Concordia Bus" til "Nobina". Nobina Norge. Nobina Norge AS er et av de største norske busselskap, med omtrent 15 millioner reisende årlige, de har bussruter i Akershus, Hedmark, Hordaland, Oppland, Vestfold, Østfold og Troms. Nobina Norge ble, i januar 2012, tildelt oppdraget for å kjøre buss i Oslo vest. Selskapet har omtrent 1000 ansatte og omsetter for over 600 millioner kroner André Glucksmann. André Glucksmann (født 19. juni 1937 i Boulogne-Billancourt i Frankrike) er en fransk filosof og skribent. Han regnes blant de nye franske filosofer, sammen med blant andre Bernard-Henri Lévy og Alain Finkielkraut. André Glucksmann er sønn av to østerrikske jøder som flyktet til Frankrike da Hitler kom til makten. Faren døde ung, og familien var nær ved å havne i konsentrasjonsleir, men ble reddet ved sønnens franske statsborgerskap. Under siste delen av annen verdenskrig arbeidet og bodde familien på et barnehjem som familien Rothschild hadde opprettet. Da André var ti år, forlot hans mor ham slik at han fikk klare seg på egen hånd. André Glucksmann, som deltok i maiopprøret i 1968, ble medlem av kommunistpartiet da han var 13 år, men trådte ut i forbindelse med Ungarnoppstanden. Etter å ha svermet for Maos kulturrevolusjon tok han med tiden avstand fran sosialismen, og har senere, påvirket av Raymond Aron, i 2000-årene tatt politisk stilling for høyresiden. Han var en av de fremste filosofene som virket ved CNRS, der han konsentrerte seg om de filosofiske sider ved krig og atomvapen, for senere å sette marxismen og nazismen på samme linje, som for eksempel i boken "La Cuisinière et le mangeur d'hommes, réflexions sur l'État, le marxisme et les camps" (1975), som ble til etter lesningen av Aleksandr Solsjenitsyn. Med denne boken bidro han sterkt til at de franske filosofene distanserte seg fra marxismen, og til opplysning om Gulag. Han fikk sitt definitive gjennombrudd med "Les Maîtres penseurs" (1977), som behandler de tyske «mestertenkerne» Fichte, Hegel, Nietzsche og Marx. Han kritiserer deres revolusjonsromantikk som han mener la grunnlaget for de totalitære stater som vokste frem på 1900-tallet. Glucksmann skildret Berlinmurens fall i fransk presse. Han støttet tsjetsjenerne under den første tsjetsjeniakrigen og den andre tsetsjeniakrigen, stilte seg bak invasjonen i Irak 2003, og støttet Nicolas Sarkozy da han i 2007 stilte opp som presidentkandidat. Som filosof har han kritisert blant annet marxismen for et forvrengt frihetsbegrep, når den egentlig bare har ført til dannelsen av nye maktstrukturer som etter hans mening går frem med med vold mot det som avviker fra deres paradigme. Han utgjør en av hovedpersonene i den gruppe franske venstrefilosofer, "nouveaux philosophes", som går inn for antitotalitære standpunkter og som brøt med Marx, Nietzsche og Hegel. Han er medlem av "Cercle de l'Oratoire" som ble dannet etter terrorangrepene den 11. september 2001. Tsaparang. Tsaparang var i en periode hovedstad for det tibetanske kongedømmet Guge. Det hadde sin storhetstd i århundrene forut for 1630-årene. I dag ligger det meste forlatt eller i ruiner. De fleste av bygningene der, som enten er hogd ut av stein eller bygd av leirbrikker, ble ødelagt under kulturrevolusjonen. Men de tre primærkapellene som inneholder Tsaparangs skatter er intakte. De viktigste templene er Lhakhang Karpo, Lhakhang Marpo og Dorje Jigje Lhakhang. Kongedømmet Guge ble grunnlagt på 800-tallet etter at king Langdarma, som hadde forfulgt buddhistene, var blitt snikmyrdet. På 1000-tallet ble buddhismen gjeninnført i dette vesttibetanske området, og en rekke små tempelbyer ble bygd. Blant de viktigste var Tsaparang og Tholing. Kongedømmets innflytelse strakk seg etterhvert i fjellandet fra Kashmir til Assam. I 1624 kom den portugisiske jesuitt pater António de Andrade til det vestre Tibet. Han virket som misjonær særlig i Tsaparang. På få år vant han så mange konvertitter til katolisismen at stedlige buddhister ble sterkt urolige. De samarbeidet med nabokongedømmet Ladakh med å fordrive de nye kristne fra Tsaparang og områdene rundt. Men de muslimske ladhakiene gjorde mer enn å hjelpe med denne oppgaven; deres invasjon i 1632 betydde Guge-kongedømmets undergang. I 1948 kom en tysk buddhistmunk, Lama Govinda, til Tsaparang og Tholing med sin hustru, Li Gotama, og fotograferte alt. Av den grunn er det kjent hvordan stedet og det templer så ut før rødegardistene kom i 1967. De ødela mange av statuene og raserte mye av det gjenværende. Espen Olafsen. Espen Olafsen (født 1965) er en tidligere norsk fotballspiller og trener. Nor og Fotballklubben Mjølner. Tromsdalen Fotball og Tromsø Idrettslag (1988–89). Han var juniortrener (2001) og senere hovedtrener (2004–05) i Lyn, der han assistert av Hans Knutsen ledet klubben til 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2004. Han har i lang tid hatt samtidig engasjement ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Olafsen har hovedfag i fotball fra Norges Idrettshøgskole. António de Andrade. António de Andrade (født 1580 i Vila de Oleiros i Portugal, giftdrept i 1634 i Goa i India) var en katolsk prest og misjonær tilhørende jesuittordenen, misjonsleder i India, men mest kjent for sitt virke i og rundt hovedstaden Tsaparang i det vesttibetanske kongedømmet Guge. Tidlig liv og virke. De Andrade ble medlem av jesuittordenen i 1596 i Coimbra. Hans ønske om å bli misjonær ble oppfylt da han forlot Portugal i 1600 for å fullføre sin teologiske utdannelse ved St. Paulskollegiet i Goa i India. Etter mange år som misjonær på øya Salsette nord for Bombay vendte han tilbake til Goa for å bli rektor for samme kollegium. I 1621 ble han utnevnt til superior for misjonen i Agra, hovedstaden for Mogulriket. Tibet. Da han fikk høre beretninger om kristne oppe i nordvest fikk han trang til å reise dit. I 1624 ledsaget han keiser Jahangir til Lahore, og der traff han en gruppe hinduistiske pilegrimer som hadde tenkt seg over fjellene mot Tibet. Han grep sjansen, og slo seg sammen med dem mot Himalaya. Veien gikk via Hadwar og Alaknandakløften. Han ankom slik Badrinath på nordsiden av fjellene, og ved sin reise via Manapasset ble han den første europeer som krysset Himalayafjellene inn til Tibet. Etter denne ferden kom han frem til Tsaparang, en av de to hovedstedene i det tibetanske kongeriket Guge. Under sin audiens hos herskerne der understreket han at han ville forkynne evangeliet og ikke bli involvert på noe vis i noen portugisisk handelsvirksomhet. Hans opphold der var i denne omgang bare på 25 dager. Etter å ha fått misjonstillatelse, dro han tilbake til Agra for å organisere neste reise. Det påfølgende året åpnet han med fire medbrødre en misjonsstasjon i Tsaparang. Grunnsteinen for kapellet ble lagt første påskedag den 12. april 1626. Kongen hadde stilt et utmerket sted for denne første katolske kirke i Tibet, nær kongepalasset og slik at det mottok de første solstråler ved morgengry. For å sikre større ro, hadde man omlagt en vei slik at den ikke kom for tett innpå kirkeanlegget. Rapportene fra hans to reiser til Tibet ble raskt oversatt til mange språk. De var meget populære. Det var ved disse at den videre verden for første gang ble kjent med den utbredte tibetanske mantra "«Om mani padme hum»". Andrade kunne ikke gi noen oversettelse, ettersom lamaene han spurte ikke klarte å svare presist nok på hans spørsmål, syntes han. Sent i 1629 eller tidlig i 1630 forlot han Tibet for å bli provinsial for jesuittordenen i India fra 1631 til 1634. I 1631 ødela lamaer som var motstandere av det tibetanske kristne fellesskap (nesten 400 troende) misjonsstasjonen i Tsaparang. Snikmord. Tidlig i januar 1634 ble Andrade utnevnt til visitator for den kinesiske viseprovins innen ordenen, tillike med visitator for ordensprovinsen i Japan. Han døde før han fikk reist og tatt fatt på den oppgaven. Han hadde tenkt å ta seg en tur til Tibet også, muligens for å reise til Kina den veien. Men i Goa var han blitt engasjert av de kirkelige myndigheter i en granskning av en heresianklage mot en portugiser ved navn João Rodrigues. Dennes sønn var i tjenestestaben ved jesuittenes kollegium, og etter alt og dømme forgiftet han det vannet som pater Andrade drakk. Men dette lot seg ikke bevise. Den unge mannen, plettet av mordmistankene, flyktet til Manila. Kaprun. Kaprun er en liten by og en kommune i distriktet Zell am See i delstaten Salzburg i Østerrike. Den ligger ved foten av isbreen Kitzsteinhorn og er et vintersportssted med rundt 3000 innbyggere. 11. november år 2000 inntraff en kabelbaneulykke i Kaprun der 155 mennesker omkom og bare tolv overlevde. Byen er også kjent for vannkraftverket som ble bygget under andre verdenskrig. Den japansk-koreanske annekteringstraktaten. a> (隆熙4年). Tradisjonelt signerte den koreanske monarken ikke avtaler med eget navn. Nå var han imidlertid tvunget til å følge japansk skikk som hadde sitt utspring i vestlig skikk. Den japansk-koreanske annekteringstraktaten ble signert 22. august 1910 av representanter fra Korea og Japan. Traktaten ble gjort gjeldende fra 29. august samme år og offentliggjort samme dag. Traktaten ble starten på den japanske okkupasjonen av Korea som varte til slutten av den andre verdenskrig. Traktaten hadde åtte paragrafer, der nummer en lød: «Hans Majestet Keiseren av Korea gjør denne fullstendige og permanente overlatelse til Hans Majestet, Keiseren av Japan, av alle suverene rettigheter over hele Korea». I det moderne Korea er traktaten vanligvis refert til som «"Hanil Hapbang Neugyak" (한일 합방 늑약),» som betyr påtvunget (og derfor ugyldig) traktat («"neugyak"»). Hendelsen kalles for «"Gyeongsul Gukchi" (경술국치),» som betyr «Ydmykelsen av nasjonen i hundens år.» Dagen da dette skjedde, den 29. august, blir referert til som «"Gukchi-il" (국치일),» som betyr «dagen med nasjonal skam». Hvorvidt traktaten er legal eller ikke diskuteres fremdeles, men fra koreansk side er trakaten avvist siden som et lovlig dokument. Det gjorde også de allierte under andre verdenskrig. Den koreanske keiser, Yung-hui nektet å signere traktaten som avtalt. Traktaten bærer nasjonens segl, men ikke keiserens signatur, noe som kreves etter daværende koreansk lov. Traktaten ble istedet signert av den koreanske statsminister Lee Wan-yong og den japanske generalguvernør Grev Terauchi Masatake. I sitt testamente skriver keiser Yung-hui i 1926 at traktaten ble tvunget igjennom av ministre som dels ble truet, dels bestukket av japanerne. "det bekreftes at alle traktater eller avtaler inngått mellom keiserdømmet Japan og keiserdømmet Korea på eller før 22. august 1910 allerede er ugyldige". På grunn av tvetydigheten i det japanske språket, tolker Japan denne avtalen til å bety at avtalen av 1910 var gyldig fram til signeringen av 1965-traktaten, mens både Sør-Korea og Nord-Korea tolker teksten til å bety at 1910-traktaten allerede var ugyldiggjort, noe som også fremgår av traktatens engelske tekst. Det framgår av 1965-traktaten at det er den engelske versjonen som skal benyttes ved tvil om tolkingen av traktaten. Attentatsforsøket mot Karzai april 2008. Attentatsforsøket mot Karzai i april 2008 fant sted 27. april 2008 da seks soldater fra Taliban angrep et offentlig arrangement i Afghanistans hovedstad Kabul der Afghanistans president Hamid Karzai deltok. Bakgrunn. Taliban har den senere tiden stått bak flere terrorangrep i Afghanistan. Gruppen hadde økt antallet med selvmordsangrep og veibomber de siste månedene i 2007 og 2008 i forsøk på å presse utenlandske NATO-styrker ut av landet. Taliban fikk bl.a skylden for terrorangrepet i Kandahar 17. februar som tok livet av over 100 mennesker, terrorangrepet i Kandahar 10. april som drepte minst 8 og angrepet i Spin Boldak som tok livet av 38 mennesker. Den norske ambassaden hadde tre dager før angrepet advart nordmennene i Afghanistan mot å være med på offentlige arrangementer 27. april, da det ifølge ambassaden ble vurdert av sikkerhetsanalytikere at «enkelte terrormiljøer – inkludert miljøet som sto bak den tragiske aksjonen mot Serena hotell – har planer om lignende anslag». Angrepet. En offisiell markering av 16-årsdagen for kommuniststyrets fall i Afghanistan, med en militær parade, var akkurat satt i gang da angrepet begynte. Angrepet ble innledet da spillingen av nasjonalsangen. Medlemmer av den afghanske regjeringen sammen med flere andre høytstående politiske ledere måtte kaste seg ned da skytingen begynte. Angrepet skal ha stammet fra et hus i nærheten av paraden, iflg Reuters. Direkte fjernsynsbilder viste at to sikkerhetsvakter ble såret da det ble skutt mot en menneskemengde. Den direkte fjernsynsoverføringen ble brutt, og hele arrangementet ble stoppet. Karzai ble omringet av livvakter, eskortert inn i en svart Land Cruiser og brakt i sikkerhet. Det oppsto etter hvert rene skuddvekslinger mellom angriperne og afghanske soldater som var på arrangementet. Ubekreftede meldinger kom også om to eksplosjoner på området. Taliban meldte også at de brukte RPG-raketter i angrepet. Skader. President Karzai unnslapp angrepet uten skader. Tre ble drept, et parlamentsmedlem av den afghanske nasjonalforsamlingen var blant de som ble drept. To parlamentsmedlemmer og et antall sivile ble skadet, totalt skal 11 personer ha blitt skadd. Øverstkommanderende for de internasjonale ISAF-styrkene i Afghanistan, general Dan McNeil, var også til stede under markeringen, men ble ikke skadd. Gjerningsmennene. Tre av gjerningsmennene ble drept og tre andre arrestert, iflg uttalelser fra Taliban. I følge uttalelser fra Taliban var angriperene utstyrt med gevær av typen AK-47 og selvmordsvester. President Karzai bekreftet senere at flere gjerningsmenn var arrestert. To afghanske menn, fra henholdsvis forsvars- og innenriksdepartementet, ble senere arrestert, mistenkt for å ha arbeidet for attentatmennene. Ansvar. Taliban tok på seg ansvaret for angrepet. Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid sa til Reuters: «Vi hadde våre folk der som løsnet skudd mot Karzai» Taliban sa også at angrepet ikke var direkte rettet mot Karzai, men var en måte å vise hvor enkelt Taliban kunne angripe slike arrangement selv inne i selve Kabul. En talsmann for den afghanske etterretningstjenesten sa 1. mai at en av de attentatmennene som ble drept i forbindelse med attentatet mot Karzai, også var koblet til angrepet mot Kabul Serena Hotell i januar 2008. Humayun var sjåføren til terroristene som angrep hotellet. Humayun ble derfor regnet som et av medlemmene i gruppen tilknyttet Sirajuddin Haqqani, som en mente stod bak angrepet mot Serena Hotell. Fullar enn fullmånen. "Fullar enn fullmånen" er Terje Tyslands fjortende albumutgivelse, og ble utgitt på Columbia Records i 1993. Albumet lå på VG-lista i to uker med syttendeplass som beste plassering. Vesna Vulović. Vesna Vulović (serbisk: Весна Вуловић; født 3. januar 1950) har verdensrekorden i fritt fall, anerkjent av Guinness rekordbok. Hun er en serbisk nasjonalhelt og har nylig engasjert seg politisk. Vesna Vulović var flyvertinne i JAT og var en del av besetningen på JAT flight JU 367 som den 26. januar 1972 ble sprengt av en bombe i luften over daværende Tsjekkoslovakia, på vei fra København til Zagreb. Som eneste ombord overlevde hun et fall på 10 160 meter. Omstendighetene rundt bombeeksplosjonen ble aldri fullt klarlagt men det ble antatt av jugoslaviske og tsjekkoslovakiske myndigheter at den kroatiske terrororganisasjonen Ustasja sto bak. Hurra for mæ. "Hurra for mæ" er Terje Tyslands femtende plateutgivelse, og ble utgitt på Columbia Records i 1995. "Hurra for mæ" lå i èn uke på VG-lista med en 30. plass som beste plassering. SVT Text. SVT Text er navnet på Sveriges Televisions tekst-tv. SVT Text ble startet 11. mars 1979, og publiserer blant annet programoversikter, nyheter, sportsresultater og filmanmeldelser, men også mye mere. Terrorangrepene i Mosul 27. april 2008. Terrorangrepene i Mosul 27. april 2008 skjedde da minst fire selvmordbombere angrep fire ulike mål i Mosul, nord-Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt, og de skal ha regruppert seg her etter å ha blitt jaget fra Bagdad og det vestlige Irak. Angrepet. Terrorangrepet skjedde som en serie av fire koordinerte angrep mot ulike mål i byen. Det første angrepet skjedde da en bil ble kræsjet med en politibil i sentrum av byen, og ble etterfulgt av en selvmordsbomber som sprengte seg og bilen han satt i, nær et militært sjekkpunkt i Al-Tahreer-området. En tredje selvmordsbomber detonerte og sprengte en tankbil i det vestlige Tal al-Ruman-området av byen. Det fjerde angrepet kom da en bombe gikk av i et parkert kjøretøy i det sørlige Al-Tayran av byen. Skader. Antallet drepte og sårede varierte noe. BBC meldte om 7 drepte og 20 sårede, mens Al Jazeera meldte om høyere tall: 9 drepte og 31 sårede. De fleste ofrene kom da en politibil ble truffet, seks skal ha bli drept der, inklusive to politimenn. 15 sivile skal ha blitt såret da tankbilen eksploderte. Referanser. Mosul-2008-04-27 Mosul-2008-04-27 Linnekleppen. Linnekleppen er det høyeste punktet i Rakkestad kommune og Marker kommune i Østfold; det ligger akkurat på grensa mellom kommunene, 325 moh. Det er også det fjerde høyeste punktet i fylket. Man kommer hit via en blåmerket sti fra riksvei 124. Brannvakttårn. Nord-Europas eneste betjente brannvakttårn ligger på denne høyden, og fra tårnet har man utsikt over store skogområder sørøst i Norge, samt deler av Sverige. Tårnet ble etablert i 1908, og er bemannet i juni, juli og august. Et større tårn ble satt opp i 1936. Tårnet er 17 meter høyt og har en liten hybel til brannvokteren. Fra tårnet hat man utsyn over store deler av østfolds skoger. På klare dager kan man se helt til Gaustatoppen fra Linnekleppen. Amanda Michalka. Amanda Joy Michalka (født 10. april 1991 i California), oftere referert til som AJ, er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun spiller i bandet 78violet med sin søster Alyson Michalka. Michalka medvirket i filmene "Super Sweet 16" og "Cow Belles", som også hennes søster også var med i. Knut Hendriksen. Knut Hendriksen (født 15. mars 1944 i Bergen) er en norsk operaregissør. Han har bodd i Sverige stort sett siden 1948. Hendriksen har utdannelse fra Konsthistoriska institutionen ved Stockholms universitet.Han har vært ved Kungliga Operan/Kungliga Teatern i Stockholm siden 1968, fra 1976 som regissør. I perioden 1980–84 hadde han permisjon og virket da som førsteregissør/operasjef ved Den Norske Opera. Av Hendriksen regi-meritter kan nevnes "Tannhäuser" i Malmö og Oslo, "Boris Godunov" i Oslo, "Tryllefløyten", "Hoffmanns eventyr" og "Figaros bryllup" på Kungliga Operan, "Ridder Blåskjeggs borg" i svensk fjernsyn, "Ariadne på Naxos" i Göteborg og "Fyrst Igor" i Dortmund. Hendriksen er tippoldebarn til fiolinisten Ole Bull. Han har mye av æren for at hans hus «Bullahuset» på Valestrand er blitt restaurert. I 2000 utgav han biografien "Ole Bull". Han er videre barn av operasangeren Arne Hendriksen og barnebarn av maleren Ulrik Hendriksen. Julian Nazario Vargas. Julian Nazario Vargas (født 30. november 1983 i Bergen) er en norsk animatør, tegner og maler. Vargas har utdannelse fra animasjonsstudiet ved Høgskulen i Volda, der hans avgangsfilm "Adherent", en animasjonsfilm i 2d-design, kom i 2007. Han har arbeidet med dokumentarfilmer, animerte kortfilmer og musikkvideoer. Han har deltatt på flere norske filmfestivaler og vunnet et par priser. Alano. Alano, også kalt alano español og spansk bulldog, er en stor hund av molossertype som stammer fra det nordlige Spania, der hunderasen har sitt navn etter Alani-folket som innvandret til den iberiske halvøya sammen med Vandalene tidlig i det 5. århundre etter Kristus. Opprinnelse og alder. Alano er en hund med mange navn. I hjemlandet er den kanskje best kjent som chato eller chato de presa. Alano har tradisjonelt vært benyttet til jakt på villsvin og som kveghunder, der oppgavene spesielt har vært knyttet til pass av det halvville iberiske røde kveget kalt Monchina. Kynologer i hjemlandet mener at denne hunden er en etterkommer av Alaunt (kanskje via Alaunt de Boucherie), en nå utdødd molosser som noen mener lignet mye på Kaukasisk ovtcharka. Alaunt ble regnet som Alanernes vokterhund. Typen ble del i tre retninger, der den franske mastiffen Alaunt de Boucherie blir regnet som viktig for utviklingen av franske kamphunder. En annen teori er at alano og bullenbeisser (utdødd på på slutten av 1800-tallet) har et felles opphav. Alano mangler aksept som egen hunderase hos de store internasjonale stambokregisterene, men den ble anerkjent som egen rase av landbruksdepartementet i hjemlandet (Ministerio de Agricultura) og den spanske kennelklubben (Real Sociedad Canina de España) i 2004. Man kan derfor regne med at den kanskje snart vil få internasjonal anerkjennelse. Noen mener at alano (som er fysisk mindre og stammer fra fastlandet), dogo canario og presa canario er genetiske varianter av samme hund. Alano og presa canario aksepteres som egne hunderaser i hjemlandet, men bare dogo canario (som altså ikke aksepteres av spanske myndigheter, men av stambokregisteret RSCE i hjemlandet) anerkjennes (riktig nok kun provisorisk) av FCI. Presa canario er tatt inn i American Kennel Clubs FSS-program og anerkjennes dessuten av UKC som en egen hunderase. Utseende, anatomi og fysikk. Alano finnes i to typer, der hodet utgjør den største forskjellen. Den ene typen er mer bulldog-lignende enn den andre, noe som kan være opphavet til benevnelsen perro de toro (altså "spansk bulldog"). Det er altså snakk om to grunnleggende avlslinjer som kommer til uttrykk gjennom ulikheter i ansiktet. Dette har imidlertid ført til at noen spanske oppdrettere har krysset inn amerikansk bulldog (på grunn av den fysiske likheten med denne rasen) i sine linjer, for å fremme det bulldoglignende uttrykket. Alano er glatthåret og har dekkhår som er grove, stive og blanke. Pelsen vedlikeholdes enkelt med en gummihanske for pels. I hjemlandet er det vanlig å kuppere ørene på denne hunden, men slik kuppering er nå forbudt i en rekke land. Hannene blir omkring 58-63 cm i skulderhøyde og tispene cirka 55-60 cm. Vekten ligger omkring 35-40 kg, avhengig av kjønn og type. Bruksområde. Rasen er en utmerket brukshund med en rekke gode egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for meget erfarne hundefolk. Lynne og væremåte. Alano er en primitiv hund som er avlet for sine flokkegenskaper. Den passer kun for svært erfarne hundefolk og er typisk svært dominant, men lett kontrollerbar for en tydelig og uomtvistet leder. Den er uredd og svært arbeidsvillig, normalt ikke aggressiv, men svært beskyttende og hengiven ovenfor medlemmer i flokken (familien). Om den ikke brukes i arbeidssammenheng trenger den mye mosjon daglig for å trives. Rasen er hurtig og meget spenstig, og blant annet kjent for å kunne klatre i trær. Varmebølgen i Europa 2007. Varmebølgen i Europa 2007 var to perioder med ekstremt varmt vær som i midten av 2007 rammet spesielt Syd- og Sydøsteuropa 17.-28. juni samt 15.-26. juli. Sommeren 2007 anses nå være en av de mest ekstreme somre som noensinne er registrert i Europa. Mens fremfor alt østre Middelhavsområdet og Balkan var plaget av rekordvarme og alvorlig tørke, var deler av Vest- og Nordeuropa av de områder som var verst rammet av flom i etterkrigstiden. Varmebølgen i juni 2007. Sommeren ble innledet med for årstiden ganske normale temperaturer i Hellas og Balkanlandene, hvilket innebærer temperaturer på 25-30 grader. Fra og med 17. juni begynte imidlertid temperaturen å stige raskt i hele regionen, inklusive Ungarn og Ukraina. 21.-28. juni var det over 40 grader varmt samtlige dager på mange steder og mengder med varmerekorder for juni ble notert. I Italia kulminerte varmen 25. juni da Amindola i Syditalia noterte hele 47,0 grader, hvilket også var ny junirekord for Italia. Også på flere andre steder, f.eks. i Bari og Catania oversteg temperaturen 45 grader. I Hellas og Balkanlandene kulminerte varmebølgen 26.-28. juni. I Aten ble 46,2 grader notert som høyeste temperatur. Også i Bulgaria, Romania og Serbia ble det mål temperaturer på over 40 grader mange steder. Totalt sett døde 18 mennesker i varmebølgen, og elnettet ble belastet til bristepunktet mange steder. I slutten av måneden brøt det også ut alvorlige branner i Hellas. Da juni måned skulle oppsummeres, viste det seg at det var den varmeste junimåneden i Hellas som man overhode har registrert. Varmebølgen i juli 2007. Første halvdel av måneden fortsatte med varmere vær enn normalt i Balkanlandene men noen rekordvarme var det ikke lenger. I Ungarn begynte imidlertid temperaturen stige kraftig allerede i midten av måneden og i hovedstaden Budapest pendlet temperaturen mellom 35-40 grader åtte dager i strekk 15.-22. juli. 21. juli ble det i søndre Ungarn notert 41,9 grader på det varmeste, hvilket er ny nasjonsrekord. I slutten av måneden meddelte myndighetene at varmebølgen hadde krevet over 500 liv. Fra og med 20. juli begynte den varmeste luften å forflytte seg lengre sørover. 21.-25. juli ble Bulgaria rammet av den mest intensive varmebølgen siden kontinuerlige observasjoner i landet startet for 120 år siden. På flere steder oversteg temperaturen 45 grader, med 46 grader som toppnotering i Petrich 23. juli. Temperaturer på 45 grader eller mer har aldri vært notert innen i Bulgaria. Også i Romania pendlet temperaturen rundt 40 grader, eller mer 17.-25. juli, dagsmiddeltemperaturen i hovedstaden Bukurest for juli er 28 grader. På andre hold ble det atter igjen notert temperaturer på 45 grader eller mer i Hellas, Makedonia, Serbia og Syditalia. Serbia og Makedonia noterte rekordverdier på 44,9, resp 45,6 grader. I slutten av juli rådde også ekstrem tørke i hele området. Enorme skogbranner raste, vannivåene i elvene var rekordlave og skadene på avlingene var omfattende. Ved månedsskiftet juli/august hadde temperaturen i området sunket til mer normale verdier, men det står allerede klart at denne sommer kommer til å bli den varmeste som er registrert i Sydøsteuropa. Høyenhall skole. Høyenhall skole er en 1–10 skole (barne- og ungdomsskole) på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Skolen ble startet som en barneskole i 1966 og ble utvidet med ungdomstrinn i 1975. William Brede Kristensen. William Brede Kristensen (født 1867, død 1953) var en norsk-nederlandsk religionshistoriker. Kristensens doktorgradsavhandling (1896) hadde tittelen «Ægypternes forestillinger om livet efter døden i forbindelse med guderne Ra og Osiris». Fra 1901 ble Kristensen professor ved Universitetet i Leiden. Bjørn Watt Boolsen. Bjørn Watt Boolsen (født 20. juni 1923 i Rudkøbing – død 28. desember 1998) var en dansk skuespiller og regissør. Biografi. Bjørn Watt-Boolsen var sønn av skoleinspektør Detleff Boolsen (død 1953) og skuespillerinnen Leonie Watt (født 20. desember 1884) som var i slekt med James Watt som oppfant dampmaskinen i 1769. Etter artium ble han utdannet på Det kongelige Teaters elevskole 1942–1944. Han debuterte i 1943 på teatret som Klaus i "En kvinde er overflødig" og ble seinere skuespiller ved Alliancescenerne. På Folketeatret fikk han sitt gjennombrudd som Gruntvig i "Egelykke" og hadde hovedroller i "Moderhjertet" og i "Silkeborg". Fra 50-tallet ble han en av dansk teaters førstemenn. Fra 1959 til 1971 var han direktør for Folketeateret. Resten av livet var han frilansskuespiller på teateret, i radioen og i utallige danske filmer – og som instruktør både i radioen og på TV. På vekslende teatre har han blant annet spilt Byggmester Solness, Swedenhielm, James Tyrone i "Lang dags rejse mod nat" og grosserer Friis i "Den kære familie". Den rolle, som Bjørn Watt-Boolsen allikevel sannsynligvis best huskes for, er nok som oberst Hackel i TV-serien "Matador". Denne figur er beslektet med Watt-Boolsens figurer i Olsen Banden filmene, og som skuespiller ble han hele karrieren ofte typecastet som denne koleriske, litt selvrettferdige, foreldede makttypen. Han giftet seg med skuespillerinnen Lis Løwert i 1947, som han møtte på Det kongelige Teaters elevskole, ekteskapet ble livslangt. De spilte i 1944 for første gang sammen i "Middag kl. 8" på Det Ny Teater. Bjørn Watt-Boolsen medvirkede også i to utenlandske filmer, den amerikanske "The Night Visitor" og den tyske "Linda". Han er gravlagt ved Søndermark Kirkegård – Frederiksberg. 0,999…. 0,999… (også formula_1 eller formula_2) er innen matematikk en periodisk desimalutveksling som er eksakt det samme som tallet 1. Med andre ord representerer symbolene 0,999… og 1 samme reelle tall. Matematikere har formulert flere matematiske bevis for dette, med forskjellig grad av hardhet, foretrukket konstruksjon av de reelle tallene, bakgrunnsantakelse, historisk sammenheng og målgruppe. Algebrabevis. formula_5 formula_6 der endeligheten fører til at tallene ikke får like mange desimaler når én blir trekt foran desimaltegnet, og da differensen ikke et naturlig tall. Filosofiaspekt. formula_7 Legg merke til det lille 1-tallet med spørsmålstegn. Dette er noe en kunne tro beviser at det finnes en forskjell. Problemet er at det ikke gir mening å plassere et tall i enden av en uendelighet, da den enden ikke finnes. Rekken av 0-er fortsetter nemlig for alltid, og gjør ikke plass til noe 1. Omtale. Selv om dette beviser at 0,999... = 1, i den grad de "forklare"r ligningen avhenger av brukergruppen. I innledende aritmetikk, slike bevis hjelpe til å forklare hvorfor vi har 0,999... = 1, men 0,333... < 0,4. Og i innledende algebra, hjelper bevisene å forklare hvorfor den generelle metoden for konvertering mellom fraksjoner og gjentakende desimaler fungerer. Men de kaster også lys på forholdet mellom desimaler og tallene de representerer, som ligger til grunn for spørsmålet om hvordan to ulike desimaler i det hele tatt kan sies å være like. William Byers hevder at en som er enig i at 0,999... = 1 på grunn av de ovennevnte bevis, men har ikke løst flertydigheten, ikke egentlig forstår ligningen. Fred Richman hevder at det første argumentet "får sin styrke fra det faktum at folk flest har blitt opplært til å akseptere den første ligningen uten å tenke". Når en fremstilling ordningen er definert, kan den brukes til å forsvare reglene i desimal-aritmetikk brukt i ovennevnte bevis. Dessuten kan man direkte påvise at desimaltallene 0.999... og 1.000... begge representerer samme reelle tall, det er innebygd i definisjonen. Det storbulgarske rike. Det storbulgarske rike (fra gresk Παλαιά Μεγάλη Βουλγαρία) er navnet på protobulgarernes rike etablert av khanen Kubrat i det syvende århundre. Det lå på steppene nord for Svartehavet, i områder som i dag tilhører Ukraina og Russland. Rikets hovedstad var sannsynligvis Fanagoria. Etter Kubrats død splittet de fem sønnene hans riket opp i fem horder. Sønnen Bezmer tok sin horde nordover og dannet Volga-Bulgaria, et rike som skulle bestå frem til mongolenes invasjon på slutten av 1200-tallet. En annen sønn, Asparukh, tok horden sin vestover til området syd for Donau og dannet Det første bulgarske riket, forløperen til det moderne Bulgaria. Av de tre andre sønnenes horder gikk den første i langobardernes tjeneste i Italia, den andre ble absorbert av khazarene og den tredje slo seg sammen med avarene. Hermosa Beach. Hermosa Beach er en kystby vest i Los Angeles County i California. Pr. 2006 var befolkningen på 19 435 innbyggere. Hermosa Beach grenser i nord til Manhattan Beach, Stillehavet i vest og Redondo Beach i sør og øst. Vlad Topalov. Vlad Topalov (født 25. oktober 1985) er den blonde russiske sangeren i tenåringsgruppa Smash!! sammen med mørkhårede Sergey Lazarev. Syntax TerrOrkester. Syntax TerrOrkester spiller på Hulen 7. mars 2008 Syntax TerrOrkester er en norsk musikkgruppe som spiller en vanskelig definerbar type musikk, som nærmest kan karakteriseres som moderne kunstmusikk. Musikken har innslag fra punk, rock, jazz og inneholder også strukturer fra klassisk musikk. Bakgrunn. Gruppa består av Knut Andreas Knutsen og Arne Nordhammer. Medlemmene kommer fra Sickboy, Syntax Terror, The Ether, Soul Release og Spif Zaarmans. Hver for seg har de respektive bandene holdt mange konserter. Gruppen spilte først under navnet Syntax Ether Demo og hadde da en plateutgivelse. Denne er blitt spilt på NRK og var en medvirkende årsak til at de ble kåret til Ukas Urørt på NRK P3. Musikere i gruppen har også spilt under da i bandene Michael Ellis og Emily Lang i det siste sammen med Saint Thomas i !999. I 2008 ble de tildelt Sparebanken Vest sitt kunstnerstipend i kategorien lyd – komposisjon og nyskapende musikk i alle sjangre. Om musikken. Under nomineringen til Ukas Urørt fikk de omtalen «Syntax TerrOrkester er lyden av noe herlig energisk og udefinerbart. Dette er utfordrende musikk for kropp og sinn – En bråkete og tettspilt kaloribombe som er både punk, prog, post, jazz, støy og improv... rock!» Gruppen er først og fremst et konsertband og har hatt en rekke opptredener på kjente konsertsteder i en rekke steder i Norge, i London og i Berlin. Protobulgarere. Protobulgarere eller "urbulgarere" (bulgarsk прабългари), stundom kalt kun for bulgarere, er ett av tre folkegrupper som over tid har blitt til dagens bulgarere i Bulgaria. De andre forhistoriske folkegruppene er thrakere og slavere. Protobulgarernes opprinnelse er noe omdiskutert, og én teori er at de var et tyrkisk folkegruppe som innvandret fra Sentral-Asia, en annen teori er de kom fra byen Bulgan i Mongolia, og en tredje teori er at de var et indoeuropeisk folk fra Pamir («Verdens tak»). Det er den første teorien er den som nevnes hyppigst, og navnets etymologi henvises ofte til det tyrkisk ordet "bulgha" som betyr «blanding». De var uansett opprinnelig et etnisk blandet folkeslag. I henhold til noen historieskrivere slo de første protobulgarere seg ned i området mellom Svartehavet og Det kaspiske hav på 100-tallet e.Kr. Det var antagelig bare et lite antall, men var etnisk det folkeslag som senere har blitt karakterisert som protobulgarere. Mellom 351 og 389 flyttet en del til Armenia via Kaukasus. Da hunerne kom flyttet langt flere protobulgarere til området og ble assimilert med sarmaterne. Etter å ha vært en tid under tyrkisk overherredømme brøt protobulgarerne seg fri og dannet "Bulgaria Magna" – Det storbulgarske rike på 500-tallet. I år 665 falt dette riket sammen og protobulgarerne ble spredt. I henhold til et tradisjonelt historiesyn vandret den største gruppen vestover under lederen eller khanen Asparuch, og som krysset Donau i år 680. I det påfølgende året slo de seg ned i byen Pliska, dagens Shumen. Protobulgarerne hadde ikke bare militære ferdigheter, men var også politisk organisert og kunne raskt ta makten over de slaviske folkegruppene som allerede var i området. Den gruppen av protobulgarere som ble igjen eller som vandret nordover kalles i dag for volgabulgarere eller kun bulgarere, og de talte et tyrkisk språk. Varmebølgen i Europa 2003. Temperatur over normalt i Europa under varmebølgen 2003. Varmebølgen i Europa 2003 var den mest intensive som noensinne var observert i regionen. Den varte 2.-13. august 2003 og var kulminasjonen på en eksepsjonelt het sommer i Europa. Mengder med nye temperaturrekorder notertes og den krevde 35 000 – 50 000 dødsoffer. Det gjør den dermed til en av de verste naturkatastrofene som har rammet Europa siste sekelet. I viss monn berørtes også Østeuropa av heten. Land som ble rammet. Frankrike var det hardest rammede landet. Ifølge offisielle tall krevde heten nærmere 15 000 dødsoffer. Temperaturer på over 40 grader notertes på mange steder, også i hovedstaden Paris i nordre Frankrike oppmåltes temperaturer på opp til 40 grader. Flere ulike faktorer anses ha bidratt til de ekstreme dødstallene. Dels er temperaturer på over 40 grader sjeldne i Frankrike og en så lang periode med ekstrem varme er aldri registrert tidligere. Følgelig var verken befolkningen eller myndighetene forberedt på en så ekstrem værhendelse. Bristen på beredskap hos helsemyndighetene fikk i etterhånd sterk kritikk. Videre har de fleste franskmenn sin ferie i august. Sykehus, hjemmetjenesten og andre velferdsinnretninger var underbemannet hvilket president Jaques Chirac delvis skylte på loven om 35-timmars arbeidsuke. Som ved alle varmebølger ble gamle og syke rammet hardest. Mange pensjonister avled i sine hjem og det drøyde i visse fall flere uker innen likene ble funnet. Etter hard kritikk avgikk helseminister Jean-François Mattei 31. mars 2004. Ved den intensive varmebølgen 3 år senere i juli 2006 var myndighetene bedre forberedt og dødstallene var mye lavere. Italia Opp mot 3 000 mennesker omkom på grunn av varme i løpet av sommeren, flertallet i august. Temperaturer over 40 grader oppmåltes på mange steder. Portugal noterte den aller høyeste temperaturen i Europa. I Amaraleja i sørlige del av landet oppmåltes rekordnoteringen 47,3 grader. I hetens spor fulgte voldsomme skogbranner som ødela 10 % av landets skoger. Brannene krevde også 18 dødsoffer. Sveits. Også her oppmåltes ny temperaturrekord med 41,5 grader i Grono. Den varme sommeren ledet også til alvorlige jordskred når rekordmye snø smeltet i Alpene. Spania Varmebølgen krevde 141 liv, uoffisielle rapporter angir imidlertid mye høyere dødstall. I den normalt varme byen Sevilla oppmåltes som mest nesten 47 grader og en lang rad steder satte nye temperaturrekorder, blant annet Barcelona, Jerez, Badajoz og Huelva. Foruten Sevilla notertes temperaturer over 45 grader i blant annet Córdoba og allerede nevnte Jerez. Storbritannia noterte ny temperaturrekord med 38,5 grader nær Farsherham, Kent (tidigere rekord var 37,1 grader). På Londons flyplass Heathrow oppmåltes 37,9 grader. Heten krevde over 2 000 dødsoffer i Storbritannia. Tyskland I Roth Bei Nürnberg måltes en temperatur på 40,4 grader, hvilket er ny nasjonsrekord. Over 7 000 mennesker omkom og den rekordtørre sommeren ledet til store skader på avlingene. Vannivået i elvene var også ekstremt lave. Knivblad. Knivblad (klinge) er den delen av en kniv som man kutter eller stikker med og består oftest av stål. Ellers så består kniven av grep og som oftest parerstang for å beskytte fingrene ifra knivbladet. Den delen av bladet som er skarpt kalles for knivegg. Knivbladet kan komme i mange fasonger, og ha en eller flere knivegger. Bladet på sverd, dolker, kårder, og sabler kalles for «klinge». Japansk sverd med lang klinge Tim Greve. Tim Greve (født 20. februar 1928 i Bergen, død 27. april 1986) var en norsk diplomat, embedsmann og avisredaktør. Tim Greve var utdannet ved Nansenskolen og tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han tjenestegjorde i de norske delegasjonene til NATO og OEEC, var kabinettsjef for utenriksminister Halvard Lange, ambassaderåd ved Norges ambassade i Bonn, sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité, byråsjef og senere ekspedisjonssjef for Presse- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet, fra 1974 til 1978 direktør for Nobelinstituttet og fra 1982 formann for Kringkastingsrådet. Fra 1978 til 1986 var Greve sjefredaktør i VG sammen med Andreas Norland. Han utga også en rekke bøker. Det holdes også et «Tim Greves symposium». Tim Greve var bror til banksjef Egil Gade Greve i DnB. Tim Greve ble i 1968 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også hedret med Dannebrogordenen (kommandør 1. klasse) og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Thorsbjerg Mose. a> med hel fot fra 300-tallet funnet i Thorsbjerg Mose. Thorsbjerg Mose (på dansk) eller Thorsberger Moor (på tysk), også kalt "Torsbjerg Mose", "Tosbarch", "Tåsbjerre" («Tors berg»), er et tidligere skogkledt myrområde i Süderbrarup i Sydslesvig i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland, cirka 5 km nord for Slien og ikke langt fra vikingkaupangen Hedeby. Stedet er først og fremst kjent for Thorsbjerg-funnet, et mosefunn gjort på 1850-tallet, der en fant gjenstander fra jernalderen. Thorsbjerg-funnet. Thorsbjerg Mose ble utgravd i åra fra 1858 til 1861, da Slesvig ennå var dansk, som det første større utgravingsprosjektet av et myrfunn. Utgravningene ble ledet av den danske arkeologen Conrad Engelhardt fra Flensborg. Etter oppfordring fra den danske regjeringa hadde han i 1852 stiftet et museum med funn fra Thorsbjerg og Nydam Mose i Flensborg (Flensborgsamlingen). I myra ble det funnet våpen, klær, redskap og mynter, gjenstander som ble ofret til de nordiske gudene i tidsrommet fra 100-tallet før vår tidsregning til inn på 400-tallet, og stedet må i jernalderen ha hatt stor betydning som hellig sted for Angels befolkning. Flere av gjenstandene har runeinnskrifter. De oppbevares i dag i "Landmuseum Schloß Gottorf, Schleswig" (Gottorp Slott) i Slesvig by og på Nationalmuseet i København. Huangputraktaten. Huangputraktaten (黄埔条约, "Huángpǔ tiáoyuē", også kalt "Whampoatraktaten") ble undertegnet den 24. oktober 1844 mellom Qing-Kina og Frankrike i Huangpu, i dag et bydistrikt i storbyen Guangzhou. Den er en av de mange såkalte ulikeverdige traktater. Innholdet ligger tett opp til Nanjingtraktaten mellom Kina og England i 1842, og Wanghiatraktaten med USA i 1844. Med denne avtalen ble handelsrestriksjonene mellom Kina og Frankrike opphevet, og franske borgere i Kina ble unndratt det kinesiske rettssystem og underlagt det franske. Utover dette ble det bestemt at på steder der det ikke var noen fransk konsul, kunne franskmenn fritt henvende seg til konsuler fra andre vestmakter i Kina. Det ble uttrykkelig innrømmet toleranse av den katolske kırkes misjonærers virksomhet, og de restriktive edikter som var blitt gitt av Yongzheng-keiseren ble opphevet. Knut Kleve. Knut Kleve (født 24. februar 1926 i Oslo) er professor emeritus i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo. Tidlig liv. Han deltok i motstandsbevegelsen mot tyskerne under andre verdenskrig og ble arrestert som 16 åring og satt i fengsel på Grini, men han ble satt fri påsken 1944. Senere pleide han på ordre fra Hjemmefronten omgang med Gestaposjef Hellmuth Reinhard. Hver gang han besøkte Reinhard, løslot gestapisten tre fanger. Akademisk karriere. Etter krigen studerte Kleve latin, gresk og historie. I 1957 ble han dosent på Universitetet i Oslo. I 1963 tok han doktorgraden med avhandlingen "Gnosis Theon – Die Lehre von der natürlichen Gotteserkenntnis in der epikureischen Theologie – Ausgangspunkt der Studie: Cicero, De natura deorum 1". Samme år ble han tilsatt som professor ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han så professor ved Universitetet i Oslo. Papyrusforskning. Kleve er mest kjent for sitt omfattende arbeid med å berge papyrusruller fra Papyrusenes villa ved Herculaneum, byen som ble begravd i aske fra vulkanen Vesuv i samme utbrudd som Pompeii 24. august 79. Rullene ble konservert i forkullet form, noe som gjør det svært vanskelig å åpne dem og dechiffrere teksten. Sammen med bokbinderen Brynjulf Fosse utviklet Knut Kleve en metode som nå er kjent som Oslometoden for å kunne rulle opp papyrusrullene. Utmerkelser. I 2005 ble Kleve utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. Den 12. november 2002 ble han tildelt Theodor Mommsen-prisen. Zelenogorsk (Sankt Petersburg). Zelenogorsks beliggenhet innenfor Sankt Petersburg Beliggenhet for Terijoki kommune i den del av Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. Zelenogorsk (russisk: Зеленого́рск, finsk og svensk: "Terijoki") er en by i Kurortnyj-distriktet i Sankt Petersburg i Russland. Den ligger ved Finskebukta, rundt 50 km nordvest for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 12 074 (folketelling 2002). Navnet "Zelenogorsk" ble tildelt i 1948. Historie. Før 1944 var Terijoki en finsk kommune i Viborgs län. Kommunen lå lengst mot syd langs Finlands daværende grense mot Russland. Antall innbyggere i kommunen var i 1939. Fiskerlandsbyen Terijoki har vært kjent siden 1700-tallet. Den hørte opprinnelig under Kivinebb, men ble utskilt som eget sogn i 1909. Finland var russisk storfyrstedømme i perioden 1809–1917. Da jernbanen mellom Viborg og St. Petersburg ble åpnet i 1870, oppdaget snart sosieteten i St. Petersburg og Viborg den idylliske fiskerlandsbyen Terijoki. I sentrum vokste opp tre hoteller, og det ble bygget mange staselige landsteder. Folketallet lå på denne tiden rundt 5000, men om sommeren økte det til over. Etter at Finland oppnådde selvstendighet i 1917, uteble de russiske turistene. Disse ble snart erstattet av sommergjester fra vest, og etter hvert oppstod sommerstid i Terijoki litt av en kunstnerkoloni. Under den finsk-sovjetiske vinterkrigen i 1939–40 ble Terijoki erobret av den røde arme, og byen ble sete for en stalinistisk finsk marionett-regjering under Otto Ville Kuusinen. I 1944 måtte store deler av Viborgs län avstås til Russland, og Terijokis opprinnelig finske befolkning ble evakuert og erstattet av russere og andre folk fra Sovjetunionen. Økonomi og næringsliv. Zelenogorsk er i dag et av de største helse- og rekreasjonsstedene i Sankt Petersburg-regionen. Byen og området rundt har mange kurbad, rekreasjonssentere og sommerleirer for barn. Byen har ingen industri av betydning. Pontifikat. a> II (1920 – 2005) har et av de lengste pontifikat i den katolske kirkes historie. Pontifikat (latin "pontificatus", «øverste presteembete»), er en benevnelse på en paves embete eller embetstid. Opprinnelig var "pontifices" øverste prestekollegiet i antikkens Roma. Den forrige paven, Johannes Paul II, hadde et av de lengste pontifikat da han var pave i 26 år, 5 måneder og 17 dager. Det lengste pontifikatet i den romersk-katolske kirkens historie har Pius IX (1846–1878) med 31 år og 8 måneder. Det har blitt hevdet at Apostelen Peters tid som Romas biskop skal betegnes som et pontifikat, og dermed som det lengste, skjønt lengden på Peters embetstid er vanskelig å fastslå med historisk sikkerhet. Det korteste pontifikatet Stefan II (valgt pave) som satt tre dager på pavestolen i mars 752. Da han ikke rakk å bli installert og kronet, hvilket på den tiden ble sett på som et krav, regnes han ikke lenger som en legitim pave. Han ble dog regnet som pave under navnet Stefan II fra 1500-tallet fram til 1960, men "Annuario Pontificio", Vatikanets årbok, strøk ham i 1961 og han er i dag ikke innført i "Liber Pontificalis". Det korteste pontifikatet innehar således av Urban VII med kun tolv dager, fra 15. til 27. september 1590. Jåttåvågen holdeplass. Jåttåvågen holdeplass er en stasjon på Jærbanen som ble tatt i bruk 6. januar 2008. Holdeplassen var det første elementet som ble tatt i bruk på dobbeltsporet Sandnes – Stavanger (2009). Holdeplassen ligger mellom Jåttå videregående skole og Viking stadion (som er en del av Stadionparken bedrifts- og handlesenter). Jåttå holdeplass. Jåttå holdeplass var et provisorisk stoppested 200m nord for dagen stasjon. Den åpnet i 2004 og ble brukt i forbindelse med fotballkamper og andre arrangementer på Viking stadion. I 2007 begynte en del av lokaltogene å stoppe regelmessig på denne holdeplassen ettersom Jåttå videregående skole åpnet høsten 2007. November 2007 ble holdeplassen tatt ut av bruk for arbeid på dobbeltsporet og den nye Jåttåvågen holdeplass. Martin Turnovski. Martin Turnovski (tsjekkisk "Martin Turnovský") (født 29. september 1928 i Praha) er en tsjekkisk dirigent. Turnovski studerte direksjon ved musikkakademiet i Praha hos Karel Ancerl og George Szell. Han vant første pris i den internasjonale direksjonskonkurransen 1958 i Besançon i Frankrike. I 1960-årene ble Turnovski sjefdirigent ved radiosymfoniorkestret i Plzeň (1963–66), Sächsische Staatskapelle Dresden og Semperoper (1966–1968), Den Norske Opera (1975–80), operaen i Bonn (1979–83), og Praha Symfoniorkester (1992–96). Han var også fast gjestedirigent ved Det Tsjekkiske Filharmoniske Orkester (1960–1968). Turnovski ble senere østerriksk statsborger av politiske grunner. Etter 1989 returnerte han imidlertid til Østeuropa. Etter at han ble østerriksk statsborger dirigerte Turnovski flere andre store symfoniorkestre i den vestlige verden. Chris Haslam. Chris Haslam (født 19. desember 1980 i Vancouver, Canada) er en profesjonell skateboarder fra Canada. Han skater goofy og bor i Richmond, Britisk Columbia rett sør for Vancouver. Haslam begynte å skate da han var 13 i 1994 mens foreldrene hans bodde i Singapore, og ble proff i 2004. Samme året var han også med i Almost filmen: "Round Three". Forserum. Forserum er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 982 innbyggere. Forserum ligger cirka 15 kilometer nordvest for Nässjö. Fredriksdal. Fredriksdal er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 318 innbyggere. Solberga. Solberga er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 419 innbyggere. Grimstorp. Grimstorp er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 385 innbyggere. Malmbäck. Malmbäck er et tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 016 innbyggere og et areal på 1,46 km². Malmbäck ligger cirka 20 kilometer sørvest for kommunesenteret Nässjö og 30 km sørøst for Jönköping. Bynavnet (1292: "de Malbæc") inneholder sannsynligvis ordet "mal", «grov grus» eller «småstein (ved vann)» og ordet "bekk", som henviser til den forbiflytende bekken. Skrivemåter med «-m-» opptrer først på 1400-tallet. Malmbäck har gamle tradisjoner innen møbel- og trebransjen. I dag er det fremdeles en viss produksjon, men de fleste yrkesaktive pendler til Nässjö, Forserum eller Bodafors. Stensjön. Stensjön er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 208 innbyggere. Ormaryd. Ormaryd er et svensk tettsted i Nässjö kommune i Jönköpings län i Småland. Ormaryd ligger mellom jernbanebyen Nässjö og det gamle handelsstedet Eksjö, ca. 60 km øst for Jönköping. I 2005 hadde tettstedet 203 innbyggere. Folketallet er stabilt, i motsetning til mange andre småsteder, og det siste tiåret har befolkningen økt svakt. Sammen med Stensjön er Ormaryd ett av de to stedene i kommunen som viser en positiv utviklingstrend. Ormaryds historie går tilbake til 1300-tallet. Det nevnes første gang i et svenskspråklig dokument fra tinget i Höreda i 1409. I 1909 ble det bygd jernbane mellom Ormaryd og Anneberg (til en fyrstikkfabrikk). Jernbanen ble drevet til 1934, da banen mellom de to stedene ble besluttet nedlagt. Det finnes imidlertid fremdeles jernbane i Ormaryd, den går mellom Nässjö og Oskarshamn. Det tar sju minutter med tog fra Ormaryd till Nässjö sentrum. Jernbanen er Ormaryds eneste kollektivforbindelse, og er i senere tid forbedret med flere daglige direkteforbindelser med Jönköping. Idrettsforeningen Ormaryds IF (stiftet i 1953) driver blant annet med orientering og fotball. Vrigstad. Vrigstad er et svensk tettsted i Sävsjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 432 innbyggere. Stockaryd. Stockaryd er et svensk tettsted i Sävsjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 003 innbyggere. Rörvik. Rörvik er et svensk tettsted i Sävsjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 555 innbyggere. PJ Ladd. Patrick John Ladd, kjent som PJ Ladd (født 11. januar 1983 i Rockland, Massachusetts) er en professionell skateboarder. Han skater "regular" og har vært med i filmer som "PJ Ladd's Wonderful Horrible Life" og "Flip Really Sorry". Han var også med i Electronic Arts-videospillet SKATE. PJ bor nå for tiden i Los Angeles, California. Sommen. Sommen er et svensk tettsted i Tranås kommune i Jönköpings län i Småland, like ved grensen til Östergötlands län. I 2005 hadde tettstedet 789 innbyggere. Sommen oppstod da Södra stambanan ble ført gjennom bygden, stasjonen ble åpnet i 1874. Ved jernbanestasjonen var det også en havn ved innsjøen Sommen, dette ble omlastingspunkt for varer fra hele området omkring Sommen. Dette innebar at samfunnet vokste kraftig, og på slutten av 1800-tallet var det boligmangel. Jernbanestasjonen er i dag nedlagt. Gripenberg. Gripenberg er et svensk tettsted i Tranås kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 282 innbyggere. Skillingaryd. Skillingaryd er et svensk tettsted i Vaggeryd kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 3 808 innbyggere. Både Vaggeryd og Skillingaryd er kommunens administrasjonssenter. Klevshult. Klevshult er et svensk tettsted i Vaggeryd kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Hok. Hok er et svensk tettsted i Vaggeryd kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 643 innbyggere. Birgitte. Birgitte er en opprinnelig dansk form av kvinnenavnet "Birgitta" som har opprinnelse i "Brigida", den latiniserte formen av det keltiske navnet "Brighid" som kan komme av de keltiske ordene "briganti"/"brig", «høy, mektig», eller "brigh", «styrke, kraft». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Terje Mørkved. Terje Mørkved (født 19. april 1947) er en tidligere norsk fotballspiller og skøyteløper. Han vant cupgull med Glimt i 1975. Som ung var han nordnorsk mester i skøyteløp 500 m med tiden 43.7 sek (1967). Han spilte for Glimt (1966–70) og hadde fem landskamper for Nord-Norge, før han gikk til Rosenborg Ballklub (1971–73) der han dannet angrepsrekken med Arne Hanssen og Bjørn Wirkola. Mørkved vant 1. divisjon fotball for herrer 1971 og scoret såvel da de vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1971 (double). Tilbake i Glimt var han kaptein da laget vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1975. Tilsammen hadde han 121 kamper og 9 scoringer i den øverste divisjon (43 for Rosenborg og 78 for Glimt). Han er av yrke lagerarbeider i bilbransjen. Nye. Nye er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 203 innbyggere. Nye ligger cirka 14 kilometer sørøst for Vetlanda. Myresjö. Myresjö er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 644 innbyggere. Myresjö ligger cirka 10 kilometer sørvest for Vetlanda. Korsberga. Korsberga er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 731 innbyggere. Bedriftsakademiet. Bedriftsakademiet AS ble stiftet 14. oktober 1992 og driver med kompetanseutvikling for NAV og det private næringslivet. De tilbyr fagkurs, spesialkurs, avklaring og individuell rådgivning. Bedriften har spesialisert seg på å tilbakeføre folk i attføring til en lønnet arbeidssituasjon. Om bedriften. Bedriftsakademiet har hovedkontor ved Helsfyr i Oslo og faste avdelinger (kurssentre) i henholdsvis Ski og Hønefoss. I tillegg tilbyr bedriften nettbaserte kurs og spesialtilpassende lokale kurs i samarbeid med NAV, kommuner og bedrifter over hele landet. Blant kursene som tilbys er ulike arbeidsmarkedsopplæringskurs (såkalte «AMO-kurs»), regnskapskurs (1, 2 og 3), kontor- og administrasjonskurs, lager- og logistikk kurs, salgs-, service- og kundebehandlingskurs, prosjektledelseskurs, Datakortet, datakurs, norskopplæring for fremmedspråklige med praksisplass, og jobbsøkerkurs i henhold til AMO-rammeavtale med NAV Nettbasert Opplæring m.m. Alle fagkurs inkluderer nettbasert «Jobbsøkerkurs» og praksisplass med oppfølging i 3 måneder. Blant opplæringsplattformene bedriften benytter er Datapower, Fronter, Migranorsk og Mamut. Sjunnen. Sjunnen er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 417 innbyggere. Skede. Skede er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 345 innbyggere. Björköby. Björköby er et tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 312 innbyggere. Kvillsfors. Kvillsfors er et svensk tettsted i Vetlanda- og Hultsfred kommune i Jönköping- og Kalmar län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 560 innbyggere. Bodil. Bodil er en opprinnelig dansk form av kvinnenavnet "Bothild" som har opprinnelse i det norrøne navnet "Bóthildr". Navnet er dannet av de norrøne ordene "bót", «bot, bedring», og "hildr", «kamp», eller de gammelhøytyske ordene "boto", «leder», og "hiltja", «kamp». Utbredelse. "Bodil" var et populært navn på norske jentebarn på 1940- og 1950-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Randkvistlav. Randkvistlav ("Hypogymnia vittata") er en lavart med thallus opp til 10-15 cm i diameter. Den kan forveksles med Vanlig kvistlav. Randkvistlav vokser normalt på kvister, greiner og trestammer. Finnes ofte på fattigbarkstrær, særlig gran i eldre sumpskoger. Utbredt i hele landet, vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Landsbro. Landsbro er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 454 innbyggere. Landsbro ligger cirka 15 kilometer sørvest for Vetlanda. Ekenässjön. Ekenässjön er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 551 innbyggere. Ekenässjön ligger cirka 10 kilometer nord for Vetlanda. Holsbybrunn. Holsbybrunn er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 780 innbyggere. Holsbybrunn ligger cirka åtte kilometer øst for Vetlanda. Pauliström. Pauliström er et svensk tettsted i Vetlanda kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 357 innbyggere. Varmebølgen i Europa 2006. Varmebølgen i Europa 2006 var en periode med ekstremt varmt vær som oppsto i slutten av Juni 2006 i visse Europeiske land. Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Luxemburg, Italia, Polen, Tsjekkoslovakia og Tyskland ble verst rammet. Flere rekorder ble passert. I Nederland, Belgia, Tyskland, Irland og Storbritannia, Juli 2006 var den varmeste måned siden offisielle målinger begynte. Bor (Småland). Bor er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 333 innbyggere. Ulf Flittig Tønder. Ulf Flittig Tønder (født 23. januar 1978 i Trondheim) er en nålevende norsk filmklipper og regissør. Ulf utgjør sammen med Halvor Nitteberg produksjonteamet 2bak. Han har regissert og klippet en rekke populære musikkvideo for blant annet band som Karpe Diem, Gatas Parlament, Jester, Alejandro Fuentes mfl. Rydaholm. Rydaholm er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 554 innbyggere. Horda. Horda er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 364 innbyggere. Hånger. Hånger er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 305 innbyggere. Jordskred. Jordskred i Richmond, Virginia (USA) etter orkanen Gaston i 2004. Jordskred er en bevegelse eller utglidning av jordmasser på skrånende terreng langs glideplan av leire eller fjell. Jordskred forekommer oftest i fjellområder, hvor konsekvensene kan bli voldsomme for lokalbefolkningen. Jordskred forekommer oftest ved skrenter og steile skråninger etter perioder med sterk nedbør, da de øverste jordlag er mettet med vann og blir for tunge og ustabile i forhold til de underliggende, understøttende jordlag. Jordskred kan især iakttas langs kystenes klipper og skrenter og skredene inngår i de naturlige erosjonsprosesser. Bredaryd. Bredaryd er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 440 innbyggere. Forsheda. Forsheda er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 1 486 innbyggere. Forsheda ligger cirka 12 kilometer vest for Värnamo. Kärda. Kärda er et svensk tettsted i Värnamo kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 309 innbyggere. Kärda ligger cirka sju kilometer vest for Värnamo. Lanna. Lanna er et svensk tettsted i Värnamo- og Gnosjö kommune i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstedet 349 innbyggere. For eitt mas! "For eitt mas!" er Terje Tyslands sekstende plateutgivelse og ble utgitt på Norske Gram i 1996. Albumet lå på VG-lista i ni uker med femteplass som beste plassering. När. När er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. När ligger cirka 55 kilometer sørøst for Visby. Oliver Hazard Perry-klassen. Oliver Hazard Perry-klassen er en amerikansk fregatt-klasse oppkalt etter Commandore Oliver Hazard Perry. Skipene i klassen er designet som multirolle eskortefartøy. 55 skip i klassen er bygget i USA, 51 for US Navy og fire Royal Australian Navy. I tillegg er åtte skip bygget i Taiwan, seks i Spania og to i Australia. Flere skip som er tatt ut av tjeneste fra US Navy er overført eller solgt til Bahrain, Egypt, pakistan, Polen og Tyrkia. Roma (Gotland). Roma er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 253 innbyggere. Tettstedene Roma og Romakloster var frem til 1995 ansett som ett tettsted, men har fra da blitt regnet som to separate tettsteder. Ein runde te'. "Ein runde te er Terje Tyslands 17. plateutgivelse og ble utgitt på Norske Gram i 1998. Plata lå seks uker på VG-lista med sekstendeplass som beste plassering. Panamaeidet. Panamaeidet er et eid mellom Det karibiske hav og Stillehavet. Grensen mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika regnes tradisjonelt å gå her. Før staten Panama ble utskilt fra Colombia regnet man denne grensen fra Costa Ricas østgrense; senere har inndelingen ikke vært helt tydelig fastlagt. Eidet ble dannet for omkring 3,5 til 3 millioner år siden, i den pliocene tidsalder. Panamaeidet ligger i landet Panama, og er gjennomskåret av Panamakanalen. Som mange andre eid, har den en stor strategisk verdi på grunn av sin betydning i forbindelse med transport på land og til vanns. Din jævel! "Din jævel!" er Terje Tyslands 18. plateugivelse og ble utgitt på Norske Gram / EMI i 2000. Plata lå på VG-lista i tre uker med 25. plass som beste plassering. 25 år med gitter og stas. "25 år med gitter og stas" er et samlealbum av Terje Tysland som kom ut i 2002. Albumet lå på VG-lista i seks uker med syvendeplass som beste plassering. Det gode liv. "Det go'e liv" er Terje Tyslands 19. albumutgivelse og ble utgitt på My Way Music i 2004. Plata lå på VG-lista i seks uker med niendeplass som beste plassering. Cantino-planisfæren. Cantino-planisfæren (1502) - bildet kan forstørres vesentlig til lett lesbar størrelse. Cantinoplanisfæren (eller Cantino-verdenskartet) er det eldste overlevende kart som viser de portugisiske oppdagelser i øst og i vest. Det er oppkalt etter Alberto Cantino, en agent for hertugen av Ferrara. Han fikk smuglet kartet fra Portugal til Italia i slutten av 1502. Det er etter alt å dømme det eldste sikkert daterte kart av Amerika og det viser de karibiske øyer og Floridahalvøya, så vel som Afrika, Europa og Asia, med betydelig presisjon. Kartet er særlig kjent for sin fremstilling av Brasils kyst. Den var blitt oppdaget i 1500 av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral (som antok helt korrekt at han var ankommet til et kontinent som ennå ikke var kjent for europeerne. Det ble senere nøyere utforsket av Gonçalo Coelho og Amerigo Vespucci. Kartet viser tydelig den atlantiske delelinjen mellom de nyoppdagede land som tilkom kongen av "Portuguall" og hva som tilkom kongen av "Castilla". Det mest sannsynlige er at dette kartet er en kopi av en offisiell prototyp som var oppbevart i Casa da Índia (Indiahuset), i Lisboo, hvor de portugisiske reisendes oppdagelser ble registrert og systematisert. Det er en utbredt antagelse at Cantino var i stand til å bestikke en portugisisk regjeringskartograf med tolv gulldukater (et meget stort beløp den gang) til å utferdige en kopi til ham, mellom desember 1501 og oktober 1502. Fra et brev undertegnet av Cantino er det mulig å sannsynliggjøre at han sendte kartet til hertugen av Ferrara den 19. november 1502. En inskripsjon på kartets bakside lyder: «"Carta de navigar per le Isole nouam trovate in le parte de India: dono Alberto Cantino al S. Duca Hercole"». Det er denne innskriften som gjør at kartet etterhvert ble kjent som Cantinoplanisfæren. Det tok ikke mange månedene før kartet var foreldet. Nye oppdagelsesreiser gav en rekke nye detaljer, som raskt ble kjent i kartmakermiljøene. Men Cantino-planisfæren var en hovedkilde til det italienske Caveriokartet som ble ferdig kort etter at Cantinokartet snkom Italia. Dette kartet ble i sin tur hovedkilden for det svært innflytelsesrike veggkartet over hele verden som ble laget av Martin Waldseemüller i 1507. Traktat om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea. Traktaten om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea (japansk: ble signert 22. juni 1965 i Tokyo for å normalisere de bilaterale forbindelsene mellom Japan og Sør-Korea (Republikken Korea). Begge land ratifiserte senere traktaten som trådte i kraft 18. desember 1965. Traktaten var et viktig skritt i retning av å normalisere forholdene mellom de to nasjonene etter den japanske kolonialiseringen av Korea som ble innledet i 1910. De første forberedelsene til traktaten skjedde i 1951 og på ytterligere sju konferanser ble trakten utarbeidet. Traktaten annullerer ikke bare Den japansk-koreanske annekteringstraktaten, men den sier også at regjeringen i Sør-Korea er den eneste legitime koreanske regjering. Nedgradering. I januar 2005 nedgraderte sørkoreanske myndigheter 1200 sider med tidligere hemmeligholdte dokumenter som vider framgangen i traktatsforhandlingene. Disse viser at Sør-Korea gikk med på å ikke kreve kompensasjon verken til regjeringen eller til enkeltpersoner, etter å ha mottatt 800 millioner USD i garantier og lån som en kompensasjon for kolonialiseringen mellom 1910 til 1945. Dokumentene viser også at den koreanske regjeringen opprinnelig hadde krevd 364 millioner USD i kompensasjon for de 1,03 millioner koreanere som ble skrevet ut som tvangsarbeidskraft og militærtjeneste under koloniperioden., beregnet til 200 USD per overlevende, 1650 USD per døde og 2000 USD per skadde person. Den sørkoreanske regjeringen benyttet det meste av kompensasjonen til økonomisk utvikling av landet, og tilbød ofrene ingen form for kompensasjon, annet enn 300.000 won per døde mellom 1975 og 1977, til etterlatte etter ofre som var døde etter tvangsarbeid. Myndighetene benyttet det meste av pengene i å utvikle en sosial infrastruktur, etablerte POSCO, bygde Gyeongbu-motorveien og Soyang-dammen. Dokumentene viste også at den sørkoreanske regjeringen hevdet at den selv skulle håndtere individuelle krav om kompensasjon overfor egne innbyggere som led overlast som en følge av den japanske kolonialiseringen av Korea, og avviste et japansk forslag om direkte kompensasjon til enkeltindivider, og mottok dermed hele kompensasjonen i form av garantier på vegne av offrene. Et resultat av offentliggjøringen av dokumentene er et stadig voksende krav om at den sørkoreanske regjeringen betaler ut kompensasjon til ofre. En undersøkelse gjort like etter offentliggjøringen viste at over 70 prosent av de spurte mener at den sørkoreanske regjeringen har et ansvar for å betale ut kompensasjon. Regjeringen har som svar på kravet satt ned et utvalg som skal håndtere søknader om kompensasjon selv om en fra regjeringens side mener at alle krav om kompensasjon under Japans okkupasjon av Korea allerede er håndtert. Japanske myndigheter så på den sørkoreanske offentliggjøringen av dokumentene med skepsis, fordi en mente at det kunne påvirke samtalene med Nord-Korea om normalisering av bilaterale forhold. Nord-Korea krever mer enn 10 milliarder USD som kompensasjon på vegne av sin del av den koreanske befolkningen. Japans prinsipielle syn var å avvise utbetalinger til individer, med henvisning til traktaten fra 1965. "Det bekreftes at alle traktater eller avtaler inngått mellom keiserdømmet Japan og keiserdømmet Korea på eller før 22. august 1910 allerede er ugyldige." Ifølge "Research on the use of reparation from Japan" publisert i 2000 av Korean Institute for International Economic Policy (KIEP) brukte Sør-Korea pengene mest effektivt av de fem landene Japan betalte ut kompensasjon til, de fire andre var Myanmar, Filippinene, Indonesia og Vietnam. Lärbro. Lärbro er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 521 innbyggere. Lärbro ligger nord på Gotland cirka 10 kilometer nord for Slite. Hemse. Hemse er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 1 836 innbyggere. Hemse ligger cirka 50 kilometer sør for Visby. Midt-Buskerud. Midt-Buskerud (også bare kalt "Midtfylket") er et distrikt i Buskerud fylke, som består av de tre kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum. Disse har et samlet areal på 1 732 km² med 18 499 innbyggere pr 1. juli 2009. Det er ingen byer i distriktet. Området var tradisjonelt en del av Ringerike, og deretter en del av Buskeruds fogderi. Grangemouth-raffineriet. Grangemouth-raffineriet er et oljeraffineri i Grangemouth, Skottland. Det er Skottlands eneste oljeraffineri, ett av åtte i Storbritannia, det tilfører også raffinerte produkter til kunder i Nord-England og Nord-Irland. Anlegget er et tydelig landemerke, med sine utallige Gassflammer og kjøletårn synlig over et stort område av Scottish Lowlands. Raffineriet var tidligere eid av BP men ble solgt til Ineos i 2005. Anlegget gjennomsnittlige 210,000 fat med råolje daglig. Raffineriet har 1,400 ansatte. Oljeraffinering ved Grangemouth startet i 1924, og frem til andre verdenskrig behandlet det 400,000 tonn råolje årlig. Et omfattende ekspansjonsprogram like etter krigen og på 1970-tallet, etter funnet av Nordsjøolje, økte raffinerikapasiteten til 10 millioner tonn per år. Forties pipeline system i Nordsjøen terminerer ved Kinneil-anlegget ved siden av raffineriet og overskudd av råolje pumpes til et Oljelager og blir eksportert via rørledning til Hound Point Oil tanker lasteterminal på Firth of Forth. Importert råolje blir også tilført raffineriet via en 58 mile rørledning fra Finnart Ocean terminal på Loch Long, som kan håndtere opp til 324,000 tonn dødvekt tankere. Finnart-anlegget brukes også til å tilføre raffinerte produkter til oljetankere som går til Nord-Irland. Referanser. Panorama over Grangemouth petrokjemianlegg, November 2006 Slite. Slite er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 1 598 innbyggere. Utenfor Slite ligger Enholmen, et tidligere forsvarsverk. Romakloster. Romakloster er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 905 innbyggere. Tettstedene Roma og Romakloster var frem til 1995 ansett som ett tettsted, men har fra da blitt regnet som to separate tettsteder. Stedet er kjent fra slaget ved Roma kloster i 1288 under den gotlandske borgerkrigen mellom borgerne i Visby og bøndene på landsbygda i Gotland. Like utenfor Romakloster ligger det en ruin etter et kloster. Det ble oppført av munker tilhørende cistercienserordenen i 1164. Munkene gav stedet navn etter Roma i Italia. Klosteret og Roma kongsgård, som klostereiendommen opprinnelig tilhørte, er en populær turistattraksjon. I Romakloster er det også en nedlagt sukkerfabrikk der en stor del av stedets innbyggere tidligere arbeidet. Det finnes også en videregående skole og en grunnskole. Romakloster har også et stort idrettslag – Roma IF, som blant annet driver med ishockey, fotball, svømming og innebandy. Stånga. Stånga er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 342 innbyggere. Klintehamn. Klintehamn er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 1 407 innbyggere. Klintehamn har, som navnet antyder, en havn som i dag fungerer som utskipingshavn for tømmer og flis. I havnen ligger stedets største arbeidsgiver, Lantmännens fôrfabrikk. I Klintehamn er det også næringsmiddelindustri. Foodmark produserer bl.a. potetsalat her. På 1800-tallet var det skipsverft, kalkovner og et brennevinsbrenneri i Klintehamn. Klintehamn er et populært feriested med flere overnattingsmuligheter. Her finner man pensjonater, vandrerhjem og rom til leie. Fra Klintehamn går det båter til Stora Karlsö og Lilla Karlsö. Et populært område for utflukter er Klinteberget med milevid utsikt. I slutten av mai og begynnelsen av juni kan man her se den sjeldne og fredede rød skogfrue blomstre. Gotlands største marked avholdes i Klintehamn den siste lørdagen i september hvert år, med flere tusen besøkende. Klintehamn har hatt et rikt idrettsliv med foreninger som IK Tjelvar med friidrett som største idrettsgren. Klubben har fostret landslagsmenn som 10 000 m-løperen Torgny Björkvist, tresteghopperen Tor Broström, hinderløperen Örjan Samuelsson og lengdehopperen Göran Norrby. I dag er klubbens virksomhet praktisk talt nedlagt, mens derimot Klintehamns IK er meget aktiv, med fotball som hovedaktivitet. I perioder har Klintehamn hatt fergeforbindelse med Grankullavik og Byxelkrok på Öland samt Oskarshamn, Västervik og Oxelösund. Per 2008 er det bare båten til Stora Karlsö som har passasjertrafikk til Klintehamn om sommeren. Havdhem. Havdhem er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 318 innbyggere. Havdhem ligger cirka 60 kilometer sør for Visby. Burgsvik. Burgsvik er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 347 innbyggere. Burgsvik ligger sør på Gotland. Tingstäde. Tingstäde er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 278 innbyggere. Tingstäde ligger cirka 20 kilometer nordøst for Visby. Vibble. Vibble er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 1 135 innbyggere. Vibble ligger like sør for Visby. Västerhejde. Västerhejde er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 302 innbyggere. Väskinde. Väskinde er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 275 innbyggere. Väskinde ligger ved Gotlands nordvestkyst. Fårösund. Fårösund er et svensk tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland. I 2005 hadde tettstedet 862 innbyggere. Väskinde ligger ved Gotlands nordvest kyst. Fårösund ligger ved havet med utsikt mot Fårö. Fårösund er også navent på stredet mellom Gotland og Fårö Drammensregionen. Drammensregionen er et interkommunalt samarbeidsområde og distrikt som omfatter kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Hurum i Buskerud fylke og Sande og Svelvik kommuner i Vestfold fylke. Området har til sammen 1 529 km² og 166 509 innbyggere pr. 1. juli 2009, og Tettstedet Drammen med like over 100 000 innbyggere er motoren i regionen. De tre byene i distriktet er Drammen, Hokksund og Svelvik. Området omgir Drammensfjorden og deler av Drammenselva, og omfatter blant annet de mindre landskapene Eiker og Hurumlandet. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Lars Runsten. Lars Runsten (født 9. august 1931) er en svensk operaregissør. Runsten studerte teater- og kunsthistorie ved Stockholms universitet på 1950-tallet. Han var samtidig regissør ved Studentteatern. I 1956 ble han tilsatt som regiassistent og i 1960 som regissør ved Kungliga Teatern i Stockholm. Fra 1964 var han førsteregissør ved Det kongelige teater i København, og i 1969 ble han operasjef ved Den Norske Opera. Denne stillinga hadde han fram til 1973, da han gikk over i en friere stilling som kunstnerisk konsulent. Fra 1978 til 1994 var Runsten tilbake ved Kungliga Teatern som sjefsprodusent og førsteregissør. Han har også vært gjesteregissør ved ei rekke europeiske operahus. I Oslo har Runsten blant annet regissert "Boris Godunov", "Den flyvende hollender", "Katerina Ismailova", "Valkyrien", "Anne Pedersdotter" og "Den stundesløse". Runsten har også virka som scenograf, og han har skrevet libretto til to operaer av Lars Johan Werle. I 1993 komponerte han operaen "Amorina" etter Carl Jonas Love Almqvists roman med samme navn. Sjukehuset i Aidensfield. "Sjukehuset i Aidensfield" (originaltitttel: "The Royal") er en britisk dramaserie. Serien er en fortsettelse/spin-off-serie av "Med hjartet på rette staden". ITV startet å sende serien 19. januar 2003, og i Norge startet NRK å sende serien 3. mai 2008. Handling. Handlingen forgår på det fiktive sykehuset "St. Aidan's Royal Free Hospital", som ligger i byen Elsinby, like ved Whitby, Scarborough og Aidensfield. I starten hadde flere figurer fra "Med hjartet på rette staden" gjesteroller i denne serien, men etterhvert har serien gått bort fra dette, og er blitt en helt egen serie. Mye av handlingen handler, naturlig nok, om medisinske ting, men i de første episodene av serien var trusselen om nedleggelse av sykehuset også en del av handlingen. Halden videregående skole. Halden videregående skole er lokalisert i Halden (Østfold) og består av de 4 studiestedene Porsnes, Risum, Halden fengsel og Tosterødberget. Skolen har per april 2011 ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket. Yossi Beilin. Yossef «Yossi» Beilin (hebraisk, født 12. juni 1948) er en israelsk politiker. Han er med i det israelske parlamentet Knesset, og er tidligere viseutenriksminister og justisminister fra det israelske arbeiderpartiet, Avoda. Han er nå leder i det venstresosialdemokratiske partiet Meretz-Yachad. Beilin er mest kjent for medvirkningen i Oslo-avtalen, Geneve-avtalen og den israelsk-palestinske fredsprosessen generelt. Mesteparten av Beilins politiske karriere har vært som politiker i Avoda, men i 2003 ble han skjøvet langt ned på partilisten på grunn av de venstreorienterte standpunkta sine. Sammen med Yael Dayan gikk han ut av Avoda og slutta seg til venstrepartiet Meretz, som han nå leder under navnet Meretz-Yachad (Kraft-Saman; Det israelske sosialdemokratiske partiet). Medvirksomheten i fredsprosessen er til nå høydepunktet i karrieren hans. Støttet av Shimon Peres, gikk Beilin inn i hemmelige forhandlinger i 1992 som ledet til Osloavtalen i 1993. Sammen med Mahmoud Abbas, en annen arkitekt for avtalen, skrev han i 1995 under «Beilin-Abu Mazen-semja», med retningslinjer for en permanent løsning på konflikten. I 1992-1995 ledet han den israelske delegasjonen ved fredsforhandlingene. I 2001 deltok han i «Taba-samtalane» og det initiativet han nå er mest kjent for, Geneveavtalen med Yasser Abd Rabbo. Beilin blir ikke regnet som sosialist, men han sluttet seg likevel til det hovedsakelig sosialistiske Meretz. Det at han vant over Meretz-politikeren Ran Cohen i ledervalget, kan ses på som et tegn på at det å få i gang fredsprosessen igjen og blir av mange i partiet blir sett som enda viktigere enn de sosiale spørsmålene. Gunnar Brunvoll. Gunnar Brunvoll (født 6. juni 1924, død 27. april 1999) var impressario for opera og ballett, kjent som "Den Norske Operas far". Under den andre verdenskrig ble Brunvoll arrestert, rømte til Sverige og arbeidet ved den norske legasjonens flyktningekontor i Stockholm til 1944. Deretter reiste han til Canada for flygerutdanning ved Little Norway og ble løytnant i Luftforsvaret i 1945. Etter sin hjemkomst til Norge startet han "Gunnar Brunvolls Konsertbyrå" som arrangerte debut for Aase Nordmo Løvberg, Ragnar Ulfung, Astri Herseth, samt for hans egen bror Jonas Brunvoll. I 1950 stiftet han sammen med broren Norsk Operaselskap, der han var direktør i årene 1950-58. Norsk Operaselskap var en forløper for Den Norske Opera, der han var i ledelsen under Lars Runsten (1969–73) og selv leder (1973–77). Senere var han leder for Teatersentralen (1982–86). Av verv nevnes styreformann i Nordisk Teaterlederråd (1969–72), nestleder i Norsk Film (1965–72), styreformann i Statens Operahøgskole (1988–92). Han var tilknyttet Kultur- og vitenskapsdepartementet i en periode fram til 1991. Gunnar Brunvoll var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, kommandør av Kungl. Nordstjerneordenen og ridder av 1. grad av Dannebrogordenen Långås. Långås er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 516 innbyggere. Bergagård. Bergagård er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 265 innbyggere. Bergagård ligger cirka 11 kilometer øst for Falkenberg. Svjatoslav II av Kiev. Svjatoslav Jaroslavitsj (født 1027, død 27. desember 1076 i Kiev) var fyrste (Knjaz) av Tsjernigov fra 1054 til 1073 og storfyrste av Kiev fra 1073 til sin død. Han var sønn av Jaroslav den vise. Etter farens død i 1054 styrte Jaroslav Kievriket i et slags triumvirat sammen med brødrene Vsevolod og Iziaslav. I 1067 slo de Vseslav av Polotsk i slaget ved Nemiga og tok ham til fange. Året etter tapte de et slag mot kiptsjakene, men etter en stud gikk Svjatoslav til motangrep og vant i slaget ved Snov. I 1073 brøt triumviratet opp, da Svjatoslav sammen med Vsevolod kastet Iziaslav fra makten. Andre del av lovboken Russkaja pravda tilskrives Svjatoslav og brødrene. Glommen. Glommen er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 687 innbyggere. Heberg. Heberg er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 463 innbyggere. University of Massachusetts. University of Massachusetts (forkortet "UMass") er et delstatseid, forskningsbasert land-grant-universitet i Amherst i delstaten Massachusetts, USA, med ytterligere fire campuser i delstaten. Universitetet har høy rangering innen studiekvalitet. Det ble opprettet i 1863. UMass Amherst ble grunnlagt i 1863 under navnet Massachusetts Agricultural College under Morrill Act som et land-grant-universitet innen militær, landbruksfaglige og ingeniørfaglig utdanning. Fra 1931 ble det utvidet og hetende Massachusetts State College. I 1947 fikk det universitetsstatus og dagens navn, men vokste ikke til dagens størrelse før på 1960-tallet. Den dag i dag har lærestedet bevart sin land-grant-identitet med studier i ingeniør-, landbruks- og militærfag. Fra 2003 er Amherst offisielt forskningsbasert og flaggskip-campus for "UMass". Det er en mengde teknologiske forskningsinstitutter og laboratorier i Amherst, ikke minst innen IT-forskning. UMass Dartmouth har røtter tilbake til "New Bedford Textile School" fra 1895. Fra 1962 het lærestedet "Southeastern Massachusetts Technological Institute", og ble inkorporert i UMass i 1991. Studietilbudet er meget bredt men med spesialisering innen ingeniørfag, inklusive marinteknologiske fag. Det er planer om å opprette en jus-skole i Dartmouth, men dette er ennå (2008) ikke realisert. UMass Boston bygger blant annet på "Boston State College", som har røtter tilbake til 1852. I 1964 ble det en del av University of Boston. I 2000 bel den første presidentdebatten mellom Al Gore og George W. Bush avholdt her.På campus ligger også John F. Kennedy Presidential Library og Massachusetts' statsarkiver. UMass Medical School ble fusjonert i 1997 med det legendariske Worcester Foundation for Biomedical Research (grunnlagt 1944), hvor blant annet «p-pillen» ble oppfunnet omkring 1960. Her ble det også gjort avgjørende framskritt i utviklingen av in-vitro-fertilisering (prøverørsteknikken). Ved universitetet var det 58 929 studenter og om lag 3 900 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt US$ 8 600 for studenter folkeregistrert i Massachusetts. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle fire lærestedene. Vinberg. Vinberg er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 598 innbyggere. Morup. Morup er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 248 innbyggere. Skogstorp. Skogstorp er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 180 innbyggere. Skogstorp er mer eller mindre sammenvokst med Falkenberg. Slöinge. Slöinge er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 974 innbyggere. Skrea. Skrea er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 789 innbyggere. Trygve Velten. Trygve Velten (født 21. desember 1982) er en norsk fotballspiller som spiller for Nesodden IF. Han prøvde seg i Tippeligaklubben Lyn i 2008-sesongen, men vendte etter én sesong tilbake til andredivisjon og Frogn som han spilte for i 2004–2007. Han signerte for Nesodden IF foran 2010-sesongen. Mercantile. Trygve Velten reddet Mercantile fra å rykke ned i 3.divisjon da de vant 4-2 over Eidsvoll Turn, Trygve med 3 scoringer. Samme året ble han «Årets spiller» og toppscorer med 13 mål. Drøbak/Frogn. Ble toppscorer i 04` & 05` sesongen med 16 og 19 mål (17 pasninger). I 06` & 07` scoret han 7 (14 pasninger) og 10 (4 pasninger) mål. Lyn. Skrev under kontrakt med Lyn februar 2008, etter å ha trent med dem i ca 1 mnd. Debuterte i treningskamp mot det italienske serie A laget Reggina, med målgivende pasning. Debuterte i Tippeligaen som innbytter mot Ham-kam hjemme den 13. april 2008. Fikk sin første obligatoriske scoring mot Korsvoll i cupen 2. runde. Da han også kom inn som innbytter. Scoret det viktige 1-2 målet etter 85 min, i 1-3 seieren. Ullared. Ullared er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 789 innbyggere. Ullared ligger cirka 30 kilometer nordøst for Falkenberg og 30 km øst for Varberg Vessigebro. Fågelboet, Forfatteren August Bondesons fødselsted Vessigebro er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 789 innbyggere. Ullared ligger cirka 30 kilometer nordøst for Falkenberg og 30 km øst for Varberg Vinbergs kyrkby. Vinbergs kyrkby er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 216 innbyggere. Årstad (Halland). Årstad er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 258 innbyggere. Lars Øvernes. Lars Øvernes (født 28. februar 1989) er en norsk fotballspiller. Han er et lovende keeperemne som spiller for FK Haugesund. Har ved en anledning vært med i troppen til Norges ungdomslandslag (u-19). Ringsegård. Ringsegård er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 383 innbyggere. Älvsered. Älvsered er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 475 innbyggere. Älvsered ligger cirka 50 kilometer nord for Falkenberg. Herbert av Losinga. Herbert av Losinga (født i landsbyen Exmes nær Argentan i Normandie, døde i 1119) var den første biskopen i Norwich i England. Han grunnla Norwich-katedralen i 1096 da han var biskopen av Thetford. Liv. Herbert av Losinga var sønn av Robert av Losinga. Navnet er trolig en forenkling av Lotharingia, eller Lorraine. Han var abbed for Ramsey Abbey før han ble valgt som biskop. Han ble vigslet som biskop av Thetford i 1090 eller 1091. Han flyttet bispesetet fra Thetford til Norwich i 1094 eller 1095, og ble den første biskopen av Norwich. Han ble muligens viglset samtidig som Ralph Luffa, biskopen av Chichester. Han ble ikke konsekvent kalt biskopen av Norwich før omkring år 1103. Han var ansvarlig for grunnleggelsen av St. Margaret's Church i King's Lynn, Church of St. Nicholas i Great Yarmouth og Norwich School. Han døde den 22. juli 1119. Ätran (tettsted). Ätran er et svensk tettsted i Falkenberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 400 innbyggere. Pulls Ferry. Pulls Ferry er et av de mest kjente landemerkene i Norwich i England, og ved elven Wensum. Det er den flintbygning, og var en gang på 1400-tallet en vannkanal. Den bruktes for å frakte stein til byggingen av Norwich-katedralen. Steinen kom fra Frankrike og opp elvene Yare og Wensum. En kanal som ble bygd av munkene, rant under buen hvor normannerne lastet av stein og bygningsmateriale. Petter Ness. Petter Andreas Breck Ness (født 10. mai 1985) er en norsk fotballspiller som spiller spiss. Han har tidligere hatt sporadiske innhopp for Åsane fotball i norsk førstedivisjon (Adeccoligaen), men meldte i februar 2008 overgang til Sandviken IL. Han har spilt på flere aldersbestemte landslag for Norge, og er kanskje best kjent for å ha scoret hatrick for Norges U-17 landslag i en treningskamp mot Irland. Kvibille. Kvibille er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 793 innbyggere. Laxvik. Laxvik er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 469 innbyggere. Laxvik ligger ved kysten sør for Halmstad. Holm. Holm er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 462 innbyggere. Fysioterapihøgskolen i Oslo. Fysioterapihøgskolen i Oslo er en tidligere høgskole for fysioterapeututdanning, etablert i Oslo i 1967 under navnet "Statens fysioterapiskole, Oslo". Skolen ble i 1992 fusjonert inn i Bislet høgskolesenter, og i 1994 inn i Høgskolen i Oslo. Skolen var først 2-årig. Skolen fikk navnet "Fysioterapihøgskolen, Oslo" i 1984. Hamburgö. Hamburgö med kirken i Hamburgsundet. Hamburgö er en svensk øy umiddelbart utenfor tettstedet Hamburgsund i kommunen Tanum, Västra Götalands län. Øyen er i nord-sørlig retning nesten 5 km lang, og 3 km bred. Øyen forbindes til fastlandet med en kabelferje som går hvert kvarter. PÅ 1500-tallet var det tollstasjon her. Det er egen kirke på Hamburgö – Hamburgsunds kapell – fra 1915, og det drives fiske og enkelt jordbruk med husdyrhold. Filmen "En sång för Martin" fra 2001 er spilt inn på øyen. Frösakull. Frösakull er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 635 innbyggere. Skedala. Skedala er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 355 innbyggere. Trönninge. Trönninge er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 555 innbyggere. Lasersikte. a> på topp og lasersikte under løpet Lasersikte er et system for å sikte med laser på våpen Beskrivelse. Siktet fungerer slik at en lasermodul på våpenet sender en laserståle som lager en lysprikk der "prosjektil"et er justert for å treffe. Tidligere ble kun rød laser brukt, men nå brukes også grønn laser. Bruk. Lasersikter brukes primært av avdelinger innen politi og militære. Det er et nyttig produkt i halvmørke og mørke, og gjør at en kan avfyre våpenet uten å måtte holde det opp i ett med øynene. Harplinge. Harplinge er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 454 innbyggere. Mensendieckskolen i Oslo. Høgskole i fysioterapi. Mensendieckskolen i Oslo. Høgskole i fysioterapi er en tidligere høgskole for mensendieckbasert fysioterapeututdanning. Det ble etablert i Oslo i 1927 under navnet "Norsk Mensendieckskole A/S". Fra 1974 utdannet Mensendieckskolen fysioterapeuter. Utdanningen heter i dag Bachelor i fysioterapi, studieretning mensendieck. Skolen ble overtatt av staten i 1979, og fikk da navnet "Statens Mensendieckskole, Oslo". Skolen ble høgskole og fikk navnet "Mensendieckskolen i Oslo. Høgskole i fysioterapi" i 1984. I 1992 ble skolen fusjonert inn i Bislet høgskolesenter, og i 1994 inn i Høgskolen i Oslo. Undervisningen er basert på metodikk utviklet av Bess Mensendieck (1864–1957). Hamburgsund. thumb Hamburgsund er et tettsted i Tanum kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Stedet har 800 innbyggere og ligger innenfor Hamburgö i Hamburgsundet innenfor Kattegat. Karlsborg eller Hornborg Slott er resten av et slott fra vikingtid eller middelalder, og det antas å ha vært tingplass ved Hamburgsund fra 1000-tallet som del av det norske Båhuslen. I forbindelse med Öresundtollen nevnes Hamburgsund tollstasjon i 1585. Det var rikt sildefiske her på 1700-tallet. Oskarström. Oskarström er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 4 011 innbyggere. Haverdal. Haverdal er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 401 innbyggere. Statens sykepleierhøgskole. Statens sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Oslo i 1962 under navnet "Statens sykepleieskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Skolen ble høgskole og fikk navnet "Statens sykepleierhøgskole" i 1984. Skolen hadde lokaler i Bjerregaards gate. Getinge. Getinge er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 885 innbyggere. Gullbrandstorp. Gullbrandstorp er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 435 innbyggere. Gullbrandstorp ligger cirka 10 kilometer nord for Halmstad. Villshärad. Villshärad er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 628 innbyggere. Villshärad ligger cirka ti kilometer nord for Halmstad. Fyllinge. Fyllinge er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 830 innbyggere. Fyllinge ligger straks sør for Halmstad. Eldsberga. Eldsberga er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 717 innbyggere. Steninge. Steninge er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 769 innbyggere. Aleksejevka (Belgorod oblast). Aleksejevka (russisk: Алексе́евка) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Tikhaja Sosna (i Dons nedbørfelt), rundt 150 km øst for Belgorod. Innbyggertall: 39 312 (folketelling 2002), 36 641 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1685 som "Aleksejevka" (eller "Aleksejevskaja") "sloboda" etter Aleksej Tsjerkasskij, dens første eier. Bystatus ble innvilget i 1954. Sennan. Sennan er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 430 innbyggere. Gullbranna. Gullbranna er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 727 innbyggere. Simlångsdalen. Simlångsdalen er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 577 innbyggere. Stedet het Breared frem til begynnelsen av 1900-tallet, da stedsnavnet ble endret til Simlångsdalen, basert på boken "Folket i Simlångsdalen", skrevet av Fredrik Ström. Simlångsdalen ligger inntil innsjøene Simlången og Brearedssjön i Fylleåns vannsystem. Ca. 2 km sør for Simlångsdalen ligger Danska fall, et vannfallsystem og naturreservat. Øst for Simlångsdalen ligger naturreservatet Långhultamyren. Ved Simlångsdalen ligger den privateide hagen Vargaslätten, som ble anlagt av Sigfrid Ericson. Forfatteren og politikeren Fredrik Ström ble født i Simlångsdalen. Sangeren Per Gessle bodde som barn noen år i Simlångsdalen I Simlångsdalen finner et av Sveriges største loppemarkeder sted hvert år helgen etter sankthans, med flere tusen besøkende. Statens skole for husøkonomer. Statens skole for husøkonomer er en tidligere skole, etablert i Oslo i 1974 under navnet "Statens oldfrueskole". Skolen fusjonerte i 1985 med Statens husstellærerhøgskole og Statens skole for kostholdsøkonomer til Stabekk høgskole, som igjen i 1994 ble innlemmet i den nye Høgskolen i Akershus, og nå er flyttet til Lillestrøm. Skolen var en videreføring av husøkonomutdanningen som startet på Statens Kvinnelige Industriskole som 4 måneders kurs for sykehusoldfruer i 1955. Norsk hotell- og restaurantforbund meldte også behov for kvalifiserte oldfruer, og i 1959 ble kurset utvidet til å omfatte «"hotell- og anstalthusholdninger"» og ble forlenget til 7 måneder. Fra 1969 ble kurset 1-årig. I 1973 fikk utdanningen navnet Statens Oldfrueskole og hadde undervisningslokaler på Linderud i Oslo. Skolen skiftet i 1980 navn til "Statens skole for husøkonomer". Skolen ble i forbindelse med fusjonen i 1985 oppgradert til høgskolestatus. Tylösand. Tylösand er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 387 innbyggere. Tylösand ligger cirka syv kilometer vest for Halmstad. Statens skole for kostholdsøkonomer. Statens skole for kostholdsøkonomer er en tidligere skole, etablert i Oslo i 1966 under navnet "Statens kjøkkensjefskole, Oslo". Skolen fusjonerte i 1985 med Statens husstellærerhøgskole og Statens skole for husøkonomer til Stabekk høgskole, som igjen i 1994 ble innlemmet i den nye Høgskolen i Akershus, og nå er flyttet til Lillestrøm. Skolen var 2-årig. Skolen skiftet i 1980 navn til "Statens skole for kostholdsøkonomer". Skolen ble i forbindelse med fusjonen i 1985 oppgradert til høgskolestatus. Åled. Åled er et svensk tettsted i Halmstad kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 536 innbyggere. Åled ligger cirka 10 kilometer nordøst for Halmstad. RIM-116 Rolling Airframe Missile. RIM-116 Rolling Airframe Missile er et overflate-til-luft missil som blir brukt til forsvar mot kryssermissiler. Hovedbrukere av missilet er den tyske marinen og US Navy. Statens lærerhøgskole i forming, Blaker. Statens lærerhøgskole i forming, Blaker er en tidligere høgskole for formingslærerutdanning, etablert i Sørum i 1917 under navnet "Statens husflidskole, Blaker". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Akershus. Skolen var opprinnelig en fagutdanning i håndverk og husflid. En egen linje for lærerutdanning kom i 1934. Skolen fikk navnet "Statens lærerskole i forming, Blaker" i 1966, deretter navnet "Statens lærerhøgskole i forming, Blaker" fra 1984. Jim Protector. Jim Protector ble startet i 2001 Alexander Svanberg og Jarle Nordaas fra Horten. I 2002 ga de ut sin første EP "Half Finished / Half Begun", og to år etter kom EP-en "Jim Protector's Guide to Self-Pity", utgitt av Switch Off Records (Don Juan Dracula m.f.) I 2007 ga de ut sin første full-lengder "Shields Down" der The Posies-legenden Ken Stringfellow bidrar på tittelsporet og står for produksjon og miksing av plata. På skiva bidrar også Jad Fair (Half Japanese, Teenage Fanclub, Yo La Tengo) på et spor. Plata fikk mye oppmerksomhet blant annet i motebladet Det Nye og førte til deltagelse på bl.a. Quartfestivalen og "North by North East" i Toronto, Canada. Carl Wilhelm von Sydow. Carl Wilhelm von Sydow, (født i Ryssby i Kronobergs län den 21. desember 1878, død 1952), var en svensk professor i folkloristikk. Karrière. Carl Wilhelm von Sydow tok examen artium i Växjö i 1897 og begynte året etter sine studier ved Lunds universitet. Han disputerte for den filosofiske doktorgraden i 1909 på avhandlingen "Två spinnsagor". I 1910 ble han dosent i «nordisk och jämförande folkminnesforskning». C.W. von Sydow var amanuensis både ved Konstmuseet og Historiska museet i Lund 1909-10, ved universitetsbiblioteket 1910-18, og han ble i 1921 forstander for "Hyltén-Cavallius' stiftelse för svensk folkminnesforskning". C.W. von Sydow grunnla «Folklivsarkivet i Lund» og medvirket dessuten til opprettelsen av «Vetenskapssocieteten i Lund». Han ble tildelt et professorat i 1939 og fikk et personlig professorat i perioden 1940-1944. Carl Wilhelm von Sydow ble gift med baronesse Greta Rappe. De er foreldrene til den berømte skuespilleren Max von Sydow. Paradigmeskifte: «Om kulturspridning». C.W. von Sydow var i sin tid nordens ledende folklorist. I festskriftet som hans nordiske kolleger laget til 50 års dagen i 1928 omtales han som «den nitiske förkämpen för utforskningen av nordiskt folkminne». Han innførte en lang rekke nye termer, og var både i samtid og lenge i ettertid til enorm inspirasjon for sine fagfrender. De fleste av disse termene var nært knyttet opp mot hans originale, teoretiske vinklinger i synet på de immaterielle kulturtradisjonene. Ganske mange av begrepene vant også straks opptak innenfor det internasjonale forskningsmiljøet og finnes fremdeles i bruk i folkloristikken. På sitt vis videreførte von Sydow den vitenskapelige arven etter Carl von Linné ved anvende et sett av biologiske forklaringsmåter innenfor kulturvitenskapen. Det mest skjellsettende var utvilsomt begrepet «oikotyp», fordi dette også ble lansert om en ny forklaringsnøkkel til forståelsen av hvordan kulturspredning finner sted. Han førte her an i kritikken mot den finske historisk-geografiske metode, som mente at kulturspredning (diffusjon) skjedde jevnt og mekanisk som ringer i vann ut fra de ulike kultursentra, hvor tradisjonen tapte i innhold og kompleksitet på en måte som var omvendt proporsjonalt med avstanden i tid og rom. Også von Sydow forutsatte et slikt avstandstap (devolusjon), men støttet seg til en biologisk «frøteori», og benektet at det kunne være mulig å finne noen slik jevn kulturflom i alle retninger ut fra en gitt urtype og en eventuell arkepoets frembringelser. Det var nemlig en kjennsgjerning at mye av middelalderens kulturspredning fulgte pilegrimsleden og at det var store geografiske hopp i forekomsten av de enkelte kulturelementer. Dermed mente von Sydow at diffusjonen skjedde slik som ved spredning av frø; at svært meget falt på steingrunn og kun noen ganske få falt i god jord. Carl Wilhelm von Sydows grav på Norra kyrkogården i Lund. De kulturelementer som fikk opptak i en ny kultur opplevde dette fordi omgivelsene var gunstige. Det nye kulturellementet ville således inngå i et samspill med allerede eksisterende tradisjon og utvikle særformer (oikotyper). Den nye oppfattelsen av kulturspredning førte til et rent paradigmeskifte i fagets dominerende metode, den finske historisk-geografiske metoden. Også fra Russland kom det omtrent samtidig (1928) et kraftig angrep på finnenes vitenskapelige syn på eventyrene. Det var strukturalisten til Vladimir Propp, hvis teorier på grunn av revolusjonen ikke ble virkelig kjent i den vestlige verden før i 1958. Mens også Propps syn var preget den oppfattelsen at traderingen av kultur over tid virket nedbrytende (devolusjonistisk), var von Sydow den første som så at omgivelsene og tradisjonsmiljøet tilførte tradisjonen noe nytt, en egen koloritt. Det mer positive synet på den muntlige kulturspredningen hos von Sydow ble videreført i svært ulike retninger gjennom ungareren Gyula Ortutay i en påsvisning av kommunismens grobunn for ny folklore, med tilsvarende anklager mot kapitalismen for å virke ødeleggende på folkediktning og folkelig krativitet, amerikaneren Alan Dundes, som svarte med å gi æren for ny utvikling av folkloren til den enkelte, skapende tradisjonsbærer, og franskmannen Claude Lévi-Strauss, som fullstendig benektet tilstedeværelsen av nedbrytende faktorer, og heller valgte å fokusere på erkjennelsen av myter fremfor på den direkte gjenfortellingen av myter. Hos Lévi-Strauss er en myte intakt så lenge den er virksom innenfor samfunnets verdier og normer. Ved paradigmatisk lesning kan ikke myten synges i stykker så lenge dens logikk føles. Oidipusmyten virker eksempelvis mot incest så lenge seksuelle relasjoner mellom mor og sønn ikke blir tolerert av samfunnet. I det hele tatt førte von Sydows vitenskap til at det ble rokket ved den inngrodde ideen om at devolusjonen var en naturlig følge av kulturell overføring (tradering), noe som også gjeninnførte diskusjonen omkring muligheten for polygenese, at selve menneskehjernens arbeidsmåte åpnet for at likeartet kultur kunne oppstå av den menneskelige psyke også uten at det var mulig å påvise noen form for kulturell kontakt. Torup. Torup er et svensk tettsted i Hylte kommune i Hallands län i Halland. I år 2005 hadde tettstedet 1 239 innbyggere. Rydöbruk. Rydöbruk er et svensk tettsted i Hylte kommune i Hallands län i Halland og Småland. I år 2005 hadde tettstedet 385 innbyggere. Grensen mellom Småland og Halland går gjennom Rydöbruk. Unnaryd. Unnaryd er et svensk tettsted i Hylte kommune i Hallands län i Småland. I år 2005 hadde tettstedet 760 innbyggere. Landeryd. Landeryd er et svensk tettsted i Hylte kommune i Hallands län i Småland. I år 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Kinnared. Kinnared er et svensk tettsted i Hylte kommune i Hallands län i Halland. I år 2005 hadde tettstedet 297 innbyggere. Times Higher Education. "Times Higher Education" ("THE"), tidligere "The Times Higher Education Supplement" ("THES", også omtalt som "The Times Higher"), er et magasin som utgis i London, og med fokus på høyere utdannelse. "The Times Higher Education Supplement" ble utgitt i avisformat mellom 1971 og 2008. I 2008 ble bilaget relansert i magasinformat under navnet "Times Higher Education". "Times Higher Education" er spesielt kjent for sine rangeringer av universiteter, som det daværende bilaget begynte med i november 2004, under navnet THES - QS World University Rankings. Hamar lærerhøgskole. Hamar lærerhøgskole, bygget i 1877 og tegnet av Oluf Saxe og Chr. Mellby Hamar lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Hamar i 1867 under navnet "Hamar offentlige lærerskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Hedmark. Skolen ble opprettet ved stortingsvedtak i 1866. Den fikk navnet "Hamar lærerskole" i 1967, deretter navnet "Hamar lærerhøgskole" fra 1981 til 1994. Skolen ble nedlagt i 1937 og undervisningen flyttet til Elverum. Skolen ble gjenåpnet i 1945. Statens lærerhøgskole i forming, Oslo. Statens lærerhøgskole i forming, Oslo er en tidligere høgskole for husflid og formingslærerutdanning, etablert i Oslo i 1875 under navnet "Den kvindelige industriskole i Christiania". Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Skolen var opprinnelig privat, og ble overtatt av staten i 1900 og gitt navnet "Statens kvinnelige industriskole i Oslo". Skolen fikk navnet "Statens lærerskole i forming, Oslo" i 1966, deretter navnet "Statens lærerhøgskole i forming, Oslo" fra 1981. Begrepet "industriskole" omfattet det man i dag forstår som håndverk og husflid. Mors (latin). Mors er latin for døden. Uttrykket brukes i dagens Norge primært som eufemisme i medisinske journaler. Forfatteren Alfred Hauge brukte deklinasjonen "Mortem" («Frater Mortem») i sin Utstein kloster-trilogi som navn på den gjestende klosterbroren som bragte med seg Svartedauden til klosteret. Han lar alle munkene misforstå navnet for Morten helt til siste slutt, da det endelig gikk opp for abbeden at det var selve "broder død" de hadde gitt husly til. Valujki. Valujki (russisk: Валуйки) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Valuj og Oskol, rundt 120 km øst for Belgorod. Innbyggertall: 35 790 (folketelling 2002). Valujki ble grunnlagt i 1593 som en festning for beskyttelse mot raid fra tatarer. Østslavere. Oversiktskart over slavere og østslavere, de siste angitt med mørk grønn Østslaverne er en slavisk etnisk gruppe fra Øst-Europa. Den var den viktigste folkegruppen i Kievriket, og utviklet seg i løpet av syttenhundretallet til de distinkte folkegruppene russere, ukrainere og hviterussere. Språkene til østslaverne kalles østslaviske språk. Kilder. Svært lite er kjent om østslavere før tiden rundt 859 e.Kr., noe som er datoen hvor "Nestorkrøniken" begynner og som forteller historien om slaverne i Øst-Europa deretter. Den beskriver blant annet tolv slaviske stammeforbund som befolket området mellom Svartehavet og Østersjøen. Årsakene er det tydelige fraværet av et skrevet språk. Det kyrilliske alfabetet, som ble konstruert rundt 863, var tilpasset spesielt for slavisk språk. En annen grunn var at østslavisk områder lå avsides og langt unna kultursentrene. Det som er kjent er avledet fra arkeologiske analyser, utenlandske reisende i Kievriket og deres fortellinger, og lingvistiske, komparative analyser av slaviske språk. Utvandring. Det er ingen enighet blant forskerne om slavernes utvandringer. Det første årtusen e.Kr. er det sannsynlig at slaviske bosettere har vært i kontakt med andre etniske grupper som beveget seg over de østeuropeiske slettene i løpet av folkevandringstiden. Mellom det første og niende århundre passerte sarmatere, gotere, bulgarere, hunere, alanere, protobulgarere, og madjarere gjennom den pontisk-kaspiske steppe på sine vandringer vestover. Selv om noen av dem kan ha underkastet seg slavernes område har disse utenlandske stammene etterlatt seg få spor på slavisk land. I tidlig middelalder kom også en slavisk ekspansjon med folk som drev jordbruk, som birøktere, jakt og fiske, gjeting av sauer, og pelsjakt. I løpet av 700-tallet var slaverne det dominerende etniske folket på de østeuropeiske slettene. Antatt spredning av østslavisk stammer og andre folk i Øst-Europa på 700-tallet Omkring 600 hadde slaverne delt seg språklig i sørlige, vestlige og østlige dialekter eller språk. Østslaverne strømmet inn i Øst-Europa i to omganger. En gruppe av stammer slo seg ned langs elven Dnepr i hva som i dag er Ukraina. De spredte seg nordover til nordlige Volgadalen, øst for dagens Moskva og vestover til flodområdet i nordlige Dnepr og til elvene i Søndre Bug i dagens Moldova og sørlige Ukraina. En annen gruppe av østslavere beveget seg fra Pommern til nordøst hvor de møtte væringene i Ruskhaganatet og etablerte det betydningsfulle, regionale senteret Novgorod. Den samme slaviske befolkningen bosatte seg også i dagens Tver oblast og regionen Belozersk. Etter å ha nådd fram til landområdene i Merya i nærheten av Rostov ble de knyttet opp til slaverne fra Dnepr. Tiden før Kievriket. Skalden Boyan, maleri av Viktor Vasnetsov. (1910). I løpet av 700- og 800-tallet ble de sørlige gruppene av østslaverne tvunget til å betale tributt til khazarene, et tyrkisktalende folk som hadde gått over til jødedommen på slutten av 700-tallet eller 800-tallet, og levde i sørlige Volga og områdene i Kaukasus. Omtrentlig i den samme tidsepoken ble ilmenslavere og krivitjere dominert av væringene i Ruskhaganatet som kontrollerte handelsrutene mellom Østersjøen og Østromerriket. De tidligste stammesentrene til østslaverne omfattet Novgorod, Izborsk, Polatsk, Gnezdovo, Sarskoje Gorodisjtje og Kiev. Arkeologi antyder at de oppsto ved begynnelsen av 900-tallet, kort tid etter at slaverne og finnene i Novgorod gjorde opprør mot norrøne folk og tvugnet dem til å trekke seg tilbake til Norden, hovedsakelig dagens Sverige. Regimet til Oleg av Novgorod tidlig på 900-tallet ble vitne til at de norrøne som væringer kom tilbake til Novgorod og omplasserte sin hovedstad til Kiev ved Dnepr. Fra dette støttepunktet gikk en blandet befolkning av væringer og slavere (kjent som Rus, rusere) i flere hærtokt mot Konstantinopel. I begynnelsen var den herskende klasse hovedsakelig norrøn, men ble raskt erstattet av slavere fra en slavisk befolkning som var i klart flertall i løpet av midten av århundret. Svjatoslav I av Kiev (som regjerte på 960-tallet) var den første hersker med slavisk navn. Elverum lærerhøgskole. Elverum lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Elverum i 1892 under navnet "Elverum friseminar". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Hedmark. Elverum friseminar ble grunnlagt av Olav Andreas Eftestøl. Skolen ble overtatt av staten i 1937 og fikk navnet "Elverum offentlige lærarskule"; deretter navnet "Elverum lærerskole" fra 1967 og "Elverum lærerhøgskole" fra 1981. Staryj Oskol. Staryj Oskol (russisk: Ста́рый Оско́л) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Oskol, rundt 120 km nordøst for Belgorod. Innbyggertall: 215 898 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en festning i 1593, som en del av de sørlige befestningene rundt Moskva. På 1600-tallet ble byen plyndret av krimtatarer og ukrainske kosakker. Staryj Oskol er en gruveby som lever av utvinning av jernmalm. Den ligger i utkanten av Kursk magnetiske anomali, en av de største forekomstene av jernmalm i hele verden. Mer enn åtte millioner tonn jernmalm blir utvunnet her hvert år. Av samme grunn ligger det også en avdeling av Moskvas føderale institutt for stål og legeringer i byen. Staryj Oskol er hjembyen til MMA-utøveren Fedor Emelianenko. Röda holme. Röda holme er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Hjälm. Hjälm er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 251 innbyggere. Kläppa. Kläppa er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 298 innbyggere. Brattås (Kungsbacka). Brattås er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 339 innbyggere. Hjälmared. Hjälmared er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 341 innbyggere. Hagryd-Dala. Hagryd-Dala er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 355 innbyggere. Gundal och Högås. Gundal och Högås er et svensk tettsted i Kungsbacka-, Göteborg og Mölndal kommune i Hallands- og Västra Götalands län. I 2005 hadde tettstedet 363 innbyggere. Lerkil. Lerkil er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 411 innbyggere. Halla Heberg. Halla Heberg er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 509 innbyggere. Buerås. Buerås er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 556 innbyggere. Ölmanäs. Ölmanäs er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 787 innbyggere. Västra Hagen. Västra Hagen er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 810 innbyggere. Anneberg (Halland). Anneberg er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 398 innbyggere. Vallda. Vallda er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 439 innbyggere. Backa. Backa er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 516 innbyggere. Frillesås. Frillesås er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 924 innbyggere. Fjärås kyrkby. Fjärås kyrkby er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 213 innbyggere. Särö. Särö er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 982 innbyggere. I tillegg er det mange Stockholmere som har sitt sommerhus her, bl.a. bor Henning Mankell på Särö Åsa (Halland). Åsa er et tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 218 innbyggere, og et areal på 2,75 km². Åsa ligger cirka 45 kilometer sør for Göteborg. Åsa er en populær badeby for folk fra Göteborg, og tidligere på 1900-tallet også for folk fra Borås. Spesielt populær er «Vita Sand» (Sörvik) som ligger ved Åsa Camping. Byen har en skole, Åsaskolan, med ca 550 elever. Den store innflyttingen til byen de senere år har medført at ennå en skole, Åsa Gårdsskola, ble innviet i 2008. Åsa IF er en meget aktiv idrettsforening, med aktiviteter innen blant annet fotball og innebandy. Hvert år arrangeres «Åsa-cupen» i fotball for jenter og gutter t.o.m. 12 år. Cupen trekker til seg lag fra hele det sørlige Sverige. I byen finnes dagligvarebutikk, bakeri, bensinstasjon med bilverksted, klesbutikker, pizzeriaer og thairestaurant. Billdal. Billdal er et tettsted i Kungsbacka- og Göteborg kommune i Hallands- og Västra Götalands län i landskapene Halland og Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 9 609 innbyggere hvorav 6 040 i Kungsbacka kommune. Onsala. Onsala kirke er fra 1100-tallet Onsala er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 11 375 innbyggere. Kullavik. Kullavik er et svensk tettsted i Kungsbacka kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 3 119 innbyggere. Yngvar Hagen. Yngvar Hagen (født 24. september 1909 i Fredrikstad, død 22. mars 1993) var en norsk zoolog. Hagen arbeidet både ved Universitetet i Oslo, og Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hans viktigste arbeidsplass var likevel Statens viltundersøkelser, der han var leder fra 1955 til 1977. I 1937 deltok han i den norske vitenskapelige ekspedisjonen til Tristan da Cunha i den sørlige delen av Atlanterhavet. Materialet fra denne ekspedisjonen ble brukt i hans doktoravhandling "Birds of Tristan da Cunha". "Rovfuglene og viltpleien" fra 1952 er det verket som Hagen er mest kjent for. Denne boka skapte debatt med sitt moderne syn på rovfuglenes plass i naturen. Hagen var formann i Norsk Zoologisk Forening fra 1955 til 1958. Hasslöv. Hasslöv er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 242 innbyggere. Ysby. Ysby er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 246 innbyggere. Hishult. Hishult er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 256 innbyggere. Ränneslöv. Ränneslöv er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 425 innbyggere. Skottorp. Skottorp er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. LeseUtviklingsSkjema. LeseUtviklingsSkjema (LUS), er et kartleggingsverktøy for skoleelevers leseutvikling. Skjemaet er bygget på forskning om hvordan barn lærer å lese, og kan brukes til å finne ut hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling. Verktøyet kan nyttes til å plassere alle lesere, uavhengig av alder, inn på et ferdighetstrinn, pedagogisk kalt utviklingstrinn. LUS-skjemaet er delt i 19 progressive trinn, der trinn 18 er delt i tre nivåer. LUS legger opp til at alle lærere ved en skole skal være kurset og involvert i arbeidet. LUS Skjemaet er delt i tre faser, fra det helt enkle med gjenkjennelse av ordbildet av eget navn, til evnen til å fordype seg i en større, komplisert tekst og raskt identifisere tekstens innhold og struktur. LUS bidrar ikke med metoder for tiltak til leseopplæring, men er et verktøy for læreren, og bidrar til å holde fokus på det eleven kan, og mindre på det eleven ikke kan. Videre blir neste utviklingstrinn synliggjort. Skolene sitter på den pedagogiske kompetansen og kjennskap til det helhetlige bildet til eleven, og dette danner grunnlaget for de individuelle tiltakene som bør følge en LUS-kartlegging. Bakgrunn. Den svenske leseforskeren Bo Sundblad utviklet LUS tidlig på 1980-tallet, i samarbeid med en gruppe lærere i Stockholm. LUS ble tatt i bruk i stockholmsskolene. De svake resultatene norsk skole har fått gjennom blant annet PISA, PIRLS og Nasjonale prøver på elevers leseferdigheter har presset igjennom tiltak, og LUS, blant flere, er et av de mer gjennomgripende tiltak. Genevad. Genevad er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 597 innbyggere. Vallberga. Vallberga er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 647 innbyggere. Lilla Tjärby. Lilla Tjärby er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 882 innbyggere. Våxtorp. Våxtorp er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 986 innbyggere. Knäred. Knäred er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 129 innbyggere. Knäred ligger cirka 20 kilometer øst for administrasjonssenteret Laholm. Knäreds kirke ble bygd i 1854, kirkeklokke og krusifiks er bevart fra stedets middelalderkirke. I januar 1613 ble det her sluttet fred mellom Sverige og Danmark etter Kalmarkrigen. Det står en minnestein ved Sjöared. Sverige forpliktet seg blant annet til å betale en million riksdaler for å få tilbake Älvsborgs fästning. Elven Lagan har i Knäredsområdet flere betydelige fosser med kraftstasjoner, som opp gjennom årene har forsynt både det sørlige Sverige og danske Sjælland med elektrisitet. Veinge. Veinge er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 176 innbyggere. Mellbystrand. Mellbystrand er et tettsted i Laholm kommune i Hallands län i Halland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 681 innbyggere. I Mellbystrand, som ligger vest for Laholm like ved Laholmsbukten, finnes det blant annet en 12 km lang sandstrand som er godt besøkt om sommeren. Her er også utløpet til elven Lagan. Löftaskog. Löftaskog er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 226 innbyggere. Himle. Himle er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 259 innbyggere. Himle ligger cirka 10 kilometer sørøst for Varberg. Tofta. Tofta er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 350 innbyggere. Tofta ligger cirka ti kilometer nordøst for Varberg. Kungsäter. Kungsäter er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 360 innbyggere. Åsby (Halland). Åsby er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 429 innbyggere. Rolfstorp. Rolfstorp er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 502 innbyggere. Bua. Bua er et tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 792 innbyggere, og et areal på 1,28 km². Bua ligger ytterst ved kysten, cirka 20 kilometer nord for Varberg, og 5 km vest for Väröbacka. Stedet var opprinnelig et fiskevær, og det er ennå et av länets største. I Bua ligger en sjøredningsstasjon, hvor redningskrysseren "R/K Odd Fellow" er stasjonert. Tre kilometer nord for Bua ligger Ringhals kärnkraftverk. Like sør for byen ligger Södra Cell Värös store anlegg, som produserer papirmasse og saget trelast. Spillvarme fra Södra Cell forsyner byen Varbergs fjernvarmesystem med varmvann. Egypts guvernementer. Egypt er inndelt i 28 guvernementer ("muḥāfaẓah"), og en by med selvstyre. Egyptiske guvernementer er øverste ledd i Egypts administrative inndeling. Guvernementene blir styrt av guvernører ("muhafez") som blir utnevnt av Egypts president. De fleste guvernementene har en befolkningstetthet på mer enn 1000 innbyggere per kvadratkilometer, mens de tre største guvernementene har en befolkningstetthet på færre enn to innbyggere per kvadratkilometer. To guvernementer, Helwan og 6. oktober, ble skilt ut april 2008. Disse to guvernementene ble oppløst i april 2011. Liste over Egypts guvernementer. Guvernementene er videre inndelt i regioner ("markazes"). Rääkkylä. Rääkkylä er en kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 2 800 innbyggere og et areal på 700 km². Rääkkylä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Joensuu, Kitee, Liperi, Nyslott og Tohmajärvi. Hjulplog. Hjulplog er gammel type plog som ble benyttet i jordbruket. Den var den dominerende plogtype fra tidlig middelalder og fram til midten av 1800-tallet da den ble avløst av svingplogen. Plogen ble oftest trukket av okser, men også med sterke arbeidshester da man med en ny type seltøy fikk økt hestenes trekkraft. Hjulplogen med en vendeskive var en betydningsfull oppfinnelse under middelalderen, og gjorde det mulig å pløye tung, leireholdig jord, og var avgjørende for at store deler av Europas villmark og myrområder ble kultivert i løpet av middelalderen, spesielt sørlige England, nordlige Frankrike og nordlige Italia. Hjulplogen bidro således til en økt jordbruksproduksjon som igjen ga grunnlaget for en befolkningsvekst. Utsang. Utsang er det kulturelle kjerneområde i Tibet, og her hadde det viktigste og mest sentrale tibetanske kongedømme sitt hjem. Utsang omfatter de øvre deler av elven Brahmaputra og dens sidedaler. Her er en rekke middelalderklostre av historisk betydning, relativt gode jordbruksområder, og en rekke moderne større eller mindre byer. Blant dem er Tibets hovedstad Lhasa. Tamsui. Danshui (kinesisk: 淡水區, pinyin: "Dànshuǐ Qū", offisielt Tamsui, tidligere også stavet "Danshuei") er et distrikt og en havneby i Taipei, Taiwans hovedstadsområde. Det har en historie som går flere århundrer tilbake. Liste over ordførere i Sør-Varanger. Liste over ordførere i Sør-Varanger er en liste over de som har vært ordfører i kommunen siden 1858. Kilde. Sør-Varanger Liste over ordførere i Karasjok. Liste over ordførere i Karasjok Kilde. Karasjok Statens yrkespedagogiske høgskole. Statens yrkespedagogiske høgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning innen yrkesskolene, etablert i Oslo i 1947 under navnet "Statens yrkeslærerskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Akershus. Statens yrkeslærerkurser for verkstedskolen ble opprettet i 1960, skiftet senere navn til "Statens yrkeslærerkurs". Yrkeslærerskolen og yrkeslærerkursene ble i 1967 slått sammen under navnet Pedagogisk seminar for yrkeslærere, Oslo; som igjen skiftet navn til Statens yrkespedagogiske høgskole i 1978/1982. Forholdsvis samtidig med omdanningen til "PSY" ble Statens trafikklærerskole og Statens lærerskole i handels- og kontorfag opprettet som særskoler for disse grenene. Claude Gotteland. Claude Gotteland (født 12. juni 1803 i Savoia, død 17. juli 1856 i Shanghai i Kina) var sammen med pater Eugène-Martin-François Estève den første jesuitt som kom som misjonær til Kina på 1800-tallet, etter at ordenen var blitt oppløst i 1770-årene og gjenopprettet i 1814. Det var Luigi de Besi, den apostoliske vikar for Shandong og Henan, og midlertidig ansvarlig for bispedømmet Nanjing, som i brev til jesuittergeneralen, pater Roothaan, den 18. september 1841 bad om å få jesuittmisjonærer så fort som mulig. De kristne i Jiangnan hadde allerede tidligere fremført samme ønske til jesuittgeneralen (1832), dronningen av Portugal (1838) og pave Gregor XVI (1840). De to franske jesuittene ankom Shanghai 12. juni 1842. Snart etter kom det flere, og under pater Gottehards ledelse begynte de etableringen av et betydningsfullt katolsk kraftsenter i bydelen Zikawei i Shanghai. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Mors (øy). Mors, Morsø eller Morsland – øya bak havet – ligger i Limfjorden like nordvest for Salling. Hovedbyen Nykøbing Mors er hovedsete for Morsø Kommune som foruten Mors omfatter Agerø og noen småøyer. Mors er 363,3 km² stor. Mors forbindes mot nordvest med Thy via Vilsundbroen og mot sørøst med Salling via Sallingsundbroen. På Mors finner man, blant andre attraksjoner, Jesperhus med blomsterpark, zoo og fornøyelsespark. Innbyggertallet på Mors nådde toppen på 1950-tallet og har vært fallende siden. Jan Pieterszoon Coen. Jan Pieterszoon (Johann Peterssohn) Coen (født 8. januar 1587 i Hoorn i Nederland, død 20. september 1629 i Batavia (Jakarta)) var hollandsk generalguvernør for Nederlandsk Ostindia og denne koloniens egentlige grunnlegger. Levned. Coen arbeidet fra 1607 i Det hollandske Ostindiakompanis tjeneste og var generalguvernør mellom 1618 og 1623. Han grunnla et fort ved Javas nordkyst for å verne hollenderne mot britene og de innfødte som til tider gikk imot dem, oppviglet av britene. Etter å ha tapt et sjøslag mot de langt bedre utrustede engelskmennene trakk han seg tilbake til Molukkene i januar 1619. Men han kom snart tilbake, nå med bedre utrustning, og entsetzte festningen og bygde en ny bosetningen Batavia på et sted kalt «Jacatra», som hans styrker hadde brent ned. Senere har Batavia skiftet navn, først til Djakarta og senere til Jakarta. Etter et seierrikt felttog mot sultanen av Bantam angrep og slo han engelskmennene. Etter å ha underkuet Bandaøyene dro Coen hjem til Holland, der han uten hell gikk inn for å innskrenke Det hollandske Ostindiakompanis handelsmonopol. Fra 1627 til 1629 var han igjen generalguvernør, og motstod to beleiringer av Batavia av den mektige sultanen av Mataram. Johannes Peterssohn Coen døde under den andre beleiringen den 20. september 1629. Kuvert. En kuvert omfatter alt det som en gjest trenger for å innta et måltid. Den inneholder blant annet glass, bestikk, en serviett og en kuvertasjett. En kuvert skal alltid være cirka 60 cm bred. Utstyr som skal brukes med høyre hånd skal alltid ligge på høyre side av tallerkenen. Det som blir tatt med venstre hånd som gaffel skal ligge på venstre side. Rohnny Westad. Rohnny Westad (født 12. februar 1972 i Trondheim) er en tidligere norsk fotballspiller Han spilte for Malvik og var tredjekeeper blant annet under Ola By Rise i Rosenborg Ballklub (til 1992). Med Glimt (1993–97) vant han Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1993, fikk 2. plass i Tippeligaen 1993 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996, samt 3. plass i Tippeligaen 1995. Deretter flyttet han til Bergen for studier i psykologi samt spill for Sportsklubben Brann (September 1997-2000). Senere var han tilbake i Glimt (2000). Magne. Magne er et mannsnavn med opprinnelse i de norrøne ordene "magn" og "megin" som betyr «makt, styrke». "Magni" var den norrøne formen av navnet. Utbredelse. Magne var et populært navn på norske guttebarn fra 1920-tallet og fram til 1950-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Annet. Barnebladet Magne ble gitt fra 1891 og fram til i dag, med formål å fremme avholdssaken blant barn. Anhalt. Anhalt er en historisk region i det sentrale Tyskland, mellom Harzfjellene og elven Elbe. Regionen utviklet seg ut fra distriktene Schwabengau og Gau Serimunt innenfor det tysk-romerske rike på 1000- og 1100-tallet, da det delvis østsaksiske og delvis svebiske huset Askanien ble besittere av området. I 1212 ble Anhalt et grevskap, under greve Henrik I. I 1570 ble deretter Anhalt et fyrstedømme, før det i 1863 ble et hertugdømme. Under opprettelsen av Weimarrepublikken i 1918, ble hertugdømmet avløst av Fristaten Anhalt. Fristaten opphørte "de facto" å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil slutten av andre verdenskrig i 1945. I 1945 ble regionen innlemmet i provinsen Sachsen. I 1946 skiftet denne navn til provinsen Sachsen-Anhalt. Etter den formelle oppløsningen av Fristaten Preussen i 1947, ble denne reorganisert som den nye delstaten Sachsen-Anhalt. I 1949 ble regionen Anhalt en del av Den tyske demokratiske republikk og under oppløsningen av landene i 1952, havnet Anhalt delvis i Bezirk Halle og dels i Bezirk Magdeburg. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble regionen igjen en del av Sachsen-Anhalt. Navnet Anhalt overlevde i Landkreis Anhalt-Zerbst (1994–2007) og er siden 2007 å finne i Landkreis Anhalt-Bitterfeld. Den evangeliske landskirke i Anhalt har ennå den dag i dag sitt virkeområde i den historiske regionen Anhalt. Folketall. Hovedstaden Dessau hadde 54 898 innbyggere i 1905. Landkretser. Anhalt var frem til 1932 inndelt i 5 landkretser (Landkreise). Landkretsene var inndelt i kommuner ("Gemeinden") og kommunefrie "bezirke". De sistnevnte var igjen inndelt i slottsbezirke ("Schloßbezirke"), skogsbezirke ("Forstbezirke"), domenebezirke ("Domänenbezirke") og riddergodsbezirke ("Rittergutsbezirke"). Tabellen nedenfor viser statistikken for 1. desember 1900 og 1. desember 1910. Varmebølgen i Nordamerika 2006. I tidlige rapporter fra hetebølgen, ble det rapportert om minst tre døde i Philadelphia, Arkansas, og Indiana. I Maryland rapporterte statstjenestemenn at tre mennesker dødde av heterellaterte årsaker. Også ett dødsfall i Chicago mistenkes å skyldes heten. Selv om mange heterelaterte dødsfall forblir urapportert, rapporterte Associated Press 19. juli at den kvelende heten allerede hadde medført 12 dødsfall fra Oklahoma City til Philadelphia området. Rapporter tidlig om morgen 20. juli hevet dødsstatistikken til minst 16 i syv stater. Denne varmeperioden hadde også stormvinder i St. Louis som medførte strømbrudd, som også rammet kjøleanlegg som skulle hjelpe dem som led av heten. Dessuten opplevde steder på vestkysten av USA som Californias Central Valley og Sør-California fuktig hete, noe som er uvanlig for området. Bergen lærerhøgskole. Bergen lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Bergen i 1953 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Bergen" og fikk pianisten Ivar Benum som sin første rektor. Han var hovedansvarlig for at lærerhøyskolen fikk sin musikkprofil. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen. Skolen fikk navnet "Bergen offentlige lærerskole" i 1962, deretter navnet "Bergen lærerskole" fra 1967 og "Bergen lærerhøgskole" fra 1981. Skolen fikk sine lokaler på Landås i 1965. Barnevernsskolen i Bergen som utdannet førskolelærere, etablert 1948 ble en del av lærerkolen i 1972, og Statens lærerskole i heimkunnskap, etablert 1950, ble innfusjonert i 1973. Bodø lærerhøgskole. Bodø lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Bodø i 1951 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Bodø". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bodø. Skolen fikk navnet "Bodø offentlige lærerskole" i 1962, deretter navnet "Bodø lærerskole" fra 1967 og "Bodø lærerhøgskole" fra 1981. Lett bedervelige næringsmidler. Lett bedervelige næringsmidler er mat og drikke som på grunn av mikroorganismer eller enzymer kan bli helseskadelig eller få vesentlig nedsatt hygienisk kvalitet. Lett bedervelige matvarer må behandles slik at de ikke så lett blir bedervet. For å begrense bederveligheten i matvarene må mat og drikke oppbevares riktig og det må nedkjøles raskt hvis det har blitt varmet opp. Tilførselen av mikroorganismer må i matvarer begrenses så mye som mulig. Eik lærerhøgskole. Eik lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Horten i 1958 under navnet "Statens lærerskoleklasser i Vestfold". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Vestfold. Skolen fikk navnet "Eik offentlige lærerskole" i 1962, deretter navnet "Eik lærerskole" fra 1967 og "Eik lærerhøgskole" fra 1981. Sauda videregående skole. Sauda videregående skole er en videregående skole i Ryfylke i Rogaland. Den er delt opp i tre avdelinger med tilhold i henholdsvis Sauda og Birkeland i Sauda kommune og Sand i Suldal kommune. Skolen er en kombinert skole med et bredt tilbud innen yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Hovudavdelingen på Lofthus og transportfagleg avdeling på Indre Birkeland ligger i Sauda kommune. Toppvolley Norge og byggfagstilbudet ligger på Sand i Suldal kommune. Skolen har ca. 400 elever. Det blir lagt stor vekt på godt miljø og trivsel under læringen. Årlig blir det arrangert juleturnering av vg3 idrettsfag og nytt fra 2009: friidrettsdag som blir arrangert av vg2 og vg3 idrettsfag. Sauda Videregående skule har fadderordning for alle nye vg1 elever. Vg2 og vg3 elvene kan melde seg frivillig til å gjøre den første tiden på Sauda Vidaregåande skule så bra som mulig for de nye elevene på skolen. Utdanningsprogram. Skolen har per idag åtte utdanningsprogram; Idrettsfag, studiespesialisering, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon, helse og sosialfag, transport og logistikk, bygg- og anleggsteknikk og Tilrettelagt opplæring, hvorav bygg- og anleggsteknikk er lokalisert på Sand, mens hovedskolen ligger i Sauda. Skolen har opplæring i transport og logistikk, med landslinje for yrkessjåføropplæring, som holder til på Birkeland, om lag 4 kilometer fra hovedskolen. Det eneste landsdekkende tilbudet i volleyball i videregående skole i Norge, ToppVolley Norge, er lokalisert på Sand. Idrettsfag er ett treårig utdanningsprogram som fører til generell studiekompetanse. Her får elevene de obligatoriske fellesfagene i tillegg til treningslære, idrett og samfunn, treningsledelse og aktivitetslære. På vg1 idrettsfag ved sauda vidaregåande skule må alle på ha breddeidrett, mens på vg2 og vg3 kan elevene velge mellom breddeidrett, friluftsliv eller fag fra Studiespesialisering. Studiespesialisering er et treårig utdanningsprogram som fører til generell- eller spesiell studiekompetanse. Elektrofag er et yrkesfaglig utdanningsprogram som fører til elektriker utdanningen. Etter vg1 elektrofag tilbyr Sauda Vidaregåande Skule vg2 elenergi. Dette kan du oppnå etter Vg2 elenergi: Fagbrev som elektrikar, elektromotor- og transformatorrepatatør, elektroreparatør, energimontør, energireparatør, heismontør, signalmontør, togelektrikar. Teknikk og industriell produksjon er et yrkesfaglig utdanningsprogram som fører fram til yrke innanfor teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og til oljebransjen. Etter vg1 tilbyr Sauda vidaregåande Skule vg2 kjemiprosess, vg2 produksjon og industriteknikk og vg2 transport og logistikk. Helse og sosialfag er et yrkesfaglig utdanningsprogram som fører til yrke innen helse og sosialsektoren, fritidshjem, barnehage og lignende. Etter endt vg1 Helse og sosialfag kan Sauda Vidaregåande Skule tilby hele to vg2 programmer: Helsearbeiderfage og ambulansefag. En helsefagarbeider jobber med varierte arbeidsoppgaver innen praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid i helse- og sosialtjenesten, mens en ambulansesjåfør ofte har som arbeidsoppgaver å være først på skadestedet, og deretter frakte pasienten til sykehus. Ambulansepersonellet har den viktige oppgave å gjennomføre den første behandlingen: førstehjelp. Transport og logistikk er et landsdekkende yrkesfaglig utdanningsprogram som krever at du har vg1 service og samferdsel eller vg1 teknikk og industriell produksjon. Transport og logistikk, omfatter blant annet: Godstransport, persontranspor, terminallære, samferdsel. Bygg- og anleggsteknikk er et yrkesfaglig utdanningsprogram som bl.a. fører til tømrer utdanningen. Etter endt vg1 bygg- og anleggsteknikk kan Sauda Vidaregåande Skule tilby vg2 Byggteknikk. Skolen har et godt tilbud innen alternativ opplæring for de som har vanskeligheter med å følge ordinær undervisning. Visjon. Det er viktig for skolen å gi elevene tett oppfølging og et faglig godt utdanningstilbud. Sauda videregående skole er kjent for gode skreddersydde løsninger, høy faglig kompetanse og ett godt arbeidsmiljø blant elever og tilsette. Skolen er regionalt kompetansesenter for indre Ryfylke. Sauda VGS samarbeider tett med offentlige virksomheter og regionalt nærlingsliv. Skolen representerer Rogaland fylkeskommune i indre Ryfylke. Målet som regional utviklingsaktør er å skape gode arenaer for utdanning og utvikling. Visjonen til skolen er ”Me vil meir”. Forus flyplass. Forus flyplass er en nedlagt flyplass beliggende i Sandnes, Sola og Stavanger kommuner. Historie. Flyplassen ble bygget fra 1940 av tyskerne som så store muligheter med to flyplasser (Sola og Forus) ved siden av hverandre. Byggingen var svært krevende på grunn av varierende grunnforhold og store myrområder. Grøfter ble gravet til Gandsfjorden og til Hafrsfjord. Mesteparten av flyplassen sto ferdig i 1941. På grunn av vanskelige vær- og vindforhold ble ikke Forus brukt som operativ base av tyskerne, og det ble mest testflyging og teknisk vedlikehold. Fasiliteter. Forus bestod av tre rullebaner i betong; en hovedbane nordvest-sørøst og to mindre på tvers av denne. Tre store vedlikeholdshangarer ble bygget i forbindelse med rullebanene. Det ble anlagt en 5 km lang taksebane, Løwenstrasse, mellom Sola og den søndre enden av flyplassen ved Stokka. Ved denne taksebanen ble det også bygd flere splintsikre hangarer. Det ble bygget et større drivstoffanlegg som ble skjult i bakken. På nordsiden ble en stor leir med kapasitet til å huse flere hundre mann anlagt. Her lå også hovedkvarteret for Forus flyplass, samt det tyske hovedkvarteret for jagerflystyrker og varslingsregimenter i Norge. Flyoperasjoner. Fra 1944 var Jagdgeschwader 5 (JG5) stasjonert på Forus med Messerschmitt Bf 109G og Focke-Wulf Fw 190A. I 1945 ble en skvadron Arado Ar 234 flyttet til Forus. Etter frigjøringen 8. mai 1945 benyttet det norske forsvaret seg i en periode av hangarene på Forus for vedlikehold. F84 Thunderjet ble brukt på flyplassen. Luftforsvaret skulle egentlig bare bruke Sola flyplass frem til Forus ble satt i brukbar stand, men det skjedde aldri. Helikopteroperasjoner. I slutten av 60-årene begynte oljeutbyggingen i Nordsjøen å kreve helikopterstøtte, og Forus ble valgt som helikopterbase. Helikopter Service ble etterhvert den største operatøren på Forus. I 1968 leide Helikopter Service den ene store hangaren for å huse sine to Sikorsky S-61N helikopter. Helikopteroperasjonene ble flyttet til Sola i 1989 da den nye helikopterterminalen åpnet på Sola, og Forus flyplass ble lagt ned. Bruk idag. Forus-området er idag det største industriområdet i regionen. Så godt som alle spor etter rullebaner og fasiliteter er revet for å gi plass til bygningsmasse og infrastruktur. Den ene vedlikeholdshangaren står fremdeles igjen og blir brukt av Bilforum. Løwenstrasse ble ombygget til vanlig åtte meter bred bilvei midt på '70-tallet og er ennå i bruk som den viktigste bilvei mellom Sola og Lura. Det er bare en kort strekning av den opprinnelige taxebanen som idag bærer navnet Løwenstrasse, det lengste strekket fra Sola flyplass mot Forus har blitt hetende Forusbeen i dag. Nadderud videregående skole. Nadderud videregående skole er en videregående skole på Bekkestua i Bærum kommune i Akershus fylke. Skolen har ca 590 elever og rundt 100 ansatte. Den var tidligere lokalisert ved Nadderud stadion, derav navnet, men et nytt bygg nærmere Haslum sto klar i 2004. Skolen tilbyr studieretningene studiespesialisering og idrettsfag. I tillegg har skolen et treårig studiespesialiserende løp for minoritesspråklige elever og et forberedende vg1 for minoritetsspråklige elever. Varmebølgen i Nordamerika 1936. Sommeren (juni-august) 1936. Temperaturen, i fahrenheit. Måling av varmest og kaldest er basert på en 112 års måleperiode, 1895-2006. Varmebølgen i Nordamerika 1936 var den alvorligste hetebølge i moderne historie i Nordamerika. Den kom i midten av "Den store depresjonen" og førte til enorm menneskelig og økonomisk belastning. Dødstallene overgikk 5,000, noe som gjorde dette til en av de dødeligste naturkatastrofer i det 20. århundre i USA. Jordbrukstapene var enorme da avlinger ble ødelagt av hete og mangel på fuktighet. Året 1936 hadde flere abnorme ekstremværperioder. Vinteren var en av de kaldeste som er målt, og sommeren var en av de varmeste. Truls Klausen. Truls Klausen (født 23. mars 1946) er en tidligere norsk fotballspiller (forsvar). Han spilte i toppserien i flere sesonger, for Frigg Oslo (36 kamper i 1. divisjon 1971 og 1973, 1 scoring), samt Glimt (58 kamper i 1. divisjon, 1977–'79). Han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1975 og var kaptein etter Harald Berg ga seg (1978–'79). Klausen arbeider i dag som fysioterapeut, tidvis for Glimt og ble kjent da Harald Aabrekk (trener for Tromsø Idrettslag) falt om på sidelinjen, angivelig etter en tackling av Klausen (16. mai 1995). Sammen med kunstneren Ann-Karin Bodøgaard fikk han artisten Maria Bodøgaard. Den norske skole Costa Blanca. Den norske skole Costa Blanca er en privat skole med statsstøtte, godkjent av norske myndigheter. Skolen ligger i landsbyen Alfaz del Pi, på Costa Blanca-kysten i øst-Spania. Skolen eies av stiftelsen Fundacion Noruega Costa Blanca. Den norske skole Costa Blanca har norske lærerkrefter og følger de samme læreplaner og forskrifter som det offentlige skoleverket i Norge. Fra og med skoleåret 2004/2005 hadde skolen tilbud til hele det 13.årige skoleløp. Fra høsten 2012 har skolen ca 300 påmeldte elever. Irsk Hunter. Irsk hunter hoppe med føll Irsk Hunter, den irske sportshesten eller irske hesten er en hesterase fra Irland. Den er en krysning mellom den irske arbeidshesten (Irish draught) og engelsk fullblodshest). Rasen er ennå ikke godkjent som selvstendig rase, selv om de aller fleste er avlet frem fra foreldre som begge er huntere. De tre kategoriene av Irsk hunter. Ettersom den Irske Hunteren er flink til å bære sin rytter i henhold til vektklassefisering, så kan den delta i jaktritt og andre anstrengende aktiviteter. Karaktertrekk. Den irske Hunteren er smidig og sterk og har et intelligent utseende. Den har kraftig og robust kropp. Brystet er dypt, noe som er bra i forhold til deres kapasitet i sprang. Den har ett sterkt og ærlig hode, ofte med en konveks profil og uttrykksfulle øyne. Halsen er lang og svakt buet. Buken og kroppen er dyp med sterke, kraftige bakbein. Ryggen er kort og kompakt med kraftig bakpart. Mankehøyde varierer mellom 145 og 175 cm. Den kan ha alle hele farger. Den Irske hunteren har massevis av mot og styrke, takket være oppveksten og den tidlige dresseringen. De er intlligente og allsidige, har ett godt gemytt, er følsomme, rolige, ærlige, men samtidig energiske. Hunteren blir ofte kaldt krigeren. Den er både dristig og atletisk, og lite stopper dem på deres vei. Shoot 'Em Up. "Shoot 'Em Up" er en amerikansk actionfilm fra 2007 skrevet og regissert av Michael Davis og produsert av Susan Montford, Don Murphy og Rick Benattar. Filmen ble første gang utgitt i USA 7. september 2007. Den kom til Norske kinoer 26. desember 2007. Handling. Filmen følger Smith (Clive Owen), en omstreifende med en omfattende militær bakgrunn og en forkjærlighet for gulrøtter som kun ønsker å få være i fred. Smith blir involvert i en kompleks politisk konspirasjon når han hjelper en gravid kvinne som blir jaget av en leiemorder. Han tar barnet og drar på flukt med en ammende postituert (Monica Bellucci). Den uvanlige familien blir forfulgt av den intelligente og skruppelløse Hertz (Paul Giamatti) og hans bande av gangstere. En myriade av detaljerte skuddvekslinger og kampscener følger, hvor Smith etterhvert klarer å sette brikkene sammen for å forstå historien. En amerikansk senator som kjemper for en strengere våpenpolitikk har oppfostret babyer for å bruke benmargen fa dem til å kurere sin egen kreft. En fremtredende våpenbaron har hyret Hertz for å drepe alle babyene. Berik Kupesjov. Berik Kupesjov (Берік Көпешов)(født 30. januar 1987) er en kazakhstansk syklist som i 2008 og 2009 syklet for Astana. Trondheim Spektrum. Trondheim Spektrum, tidligere Nidarøhallen, er en flerbrukshall på Øya i Trondheim. Hallen ble oppført i tre byggetrinn. Trinn en og to ble tegnet av arkitektene Pran & Torgersen og ble oppført i årene 1963 og 1971, og trinn tre i 1988 tegnet av Lien & Risan arkitektkontor. Trondheim spektrum inneholder bl.a. åtte haller og 14 seminar- og grupperom. Foruten idrett som håndball benyttes hallen til messearrangement som f.eks. Norges største fiskeoppdrettsmesse Aqua Nor og en av verdens ledende fiskerimesser Nor-Fishing. Circus Maximus. Circus Maximus er en hippodrom fra antikken beliggende mellom Palatinerhøyden og Aventinerhøyden i Roma. Den skal ha blitt anlagt allerede i begynnelsen av 500-tallet f.Kr. av kong Tarquinius Priscus. I løpet av de etterfølgende århundrene ble Circus Maximus forbedret og bygget ut. Keisertidens arena var 620 meter lang, og tilskuertribunene var opp til 30 meter høye. Man regner med at det har vært plass til et par hundre tusen tilskuere, noe som er flere ganger Colosseums kapasitet. Det ble avholdt kappløp med hest og vogn. Ved de store festlighetene til Jupiters ære i september varte disse i flere uker. Circus Maximus ble også anvendt for andre formål som gladiatorleiker, parader og offentlige henrettelser. De fleste kristne som led martyrdøden ved de ulike forfølgelsene døde her og ikke på Colosseum. De siste kappløpene ble arrangert 549 e.Kr. I dag er det knapt mer enn en gressplen igjen av Circus Maximus. Som en kuriostet kan det nevnes at brannen som herjet Roma år 64 e.Kr. begynte i kurven på østsiden. Dagfinn Rognmo. Dagfinn Rognmo (født 6. august 1948 i Narvik) er en tidligere norsk fotballspiller og fotballtrener. Han spilte for hjembyens Fotballklubben Mjølner (1967–69). Under sine lærer-studier i Halden spilte han for Kvik Halden (1970–71) og var igjen i Mjølner (1971–72) og var med som første lag nordfra som spilte i 1. divisjon fotball for herrer 1972. Han var en kort tid i Lyn FC under sine studier ved Norges Idrettshøgskole (1973, 8 kamper), spilte deretter for Tromsø Idrettslag (1973-75, 34 kamper, fire scoringer) der han fortsatte som assisterende trener under Arne Karlsen (1974–75). Tilbake i Mjølner var han spillende trener (1976–85), en tid under George Armstrong frem til denne forlot (1981). Rognmo ble kjent da han trente Tromsø Idrettslag (1986) frem til det som (etter hans avgang) ble til seier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1986. Laget fikk dertil fornyet kontrakt i 1. divisjon fotball for herrer 1986. Med Terje Skarsfjord trente han Mjølner (1992-93), samt med Nils-Olav Markussen var han trener i Narvik FK (1997-98). Han har fortsatt virke i denne organisasjonen, samt ved Frydenlund videregående skole. Han er i dag assisterende trener i Fotballklubben Mjølner under Ivar Morten Nordmark (2008). Tsjernihiv. Tsjernihiv (ukrainsk: Чернігів) eller Tsjernigov (russisk: Чернигов) er en by i det nordlige Ukraina med ca. 300 000 innbyggere (2006). Den ligger ved elven Desna i Tsjernihiv oblast. Byens næringsliv er sentrert rundt tekstiler, lær, næringsmidler og verkstedsindustri. Tsjernihiv er blant de eldste byer i Ukraina, og var viktig allerede under Kievriket. På 800-tallet var den hovedstad hos de østslaviske severjanene. Byen er nevnt for første gang i 907, og var fra 1000-tallet til 1200-tallet hovedstad i et eget fyrstedømme. I 1239 ble Tsjernihiv plyndret av mongolene. I perioden 1370-1503 tilhørte byen Storfyrstedømmet Litauen, før den deretter kom under Storfyrstedømmet Moskva. I 1611 ble byen avstått til Polen-Litauen, før den i 1654 kom under Bogdan Khmelnitskijs autonome ukrainske stat. Etter denne statens fall i 1775 kom byen under Russland igjen. Siden dannelsen av Sovjetunionen har byen ligget i Ukraina. Kuldebølgen i Europa 2006. Kuldebølgen i Europa 2006 var en uvanlig kuldebølge, noe som resulterte i unormale vinterforhold over store deler av Europa. Dette markerte en periode av ekstreme meteorologiske forhold hvor Sør-Europa hadde kulde og snø, mens steder i Nord-Norge var uvanlig mildt. Fenomenet startet 20. januar i Russland med temperaturer under -40°C og bredte seg videre til Sentral-Europa. Deler av Polen, Slovakia og Østerrike opplevde temperaturer falle under -30°C. Kulden resulterte i dødsfall for anslagsvis 50 mennesker i Russland, og det var mange døde også i Moldova og Romania. En endelig dødsstatistikk viste omkring 200 døde i Europa. De abnorme forholdene avtok gradvis mot slutten av måneden. Temperaturmålinger under kuldebølgen. Nær frysetemperaturer ble også notert i Balearene, nordvestlige Afrika og lengst sør i Spania. Eugène Estève. Eugène-Martin-François Estève (født 26. mars 1807 i Paris i Frankrike, død 1. juli 1848 i Zikawei i Shanghai i Kina) var sammen med pater Claude Gotteland den første jesuitt som kom som misjonær til Kina på 1800-tallet, etter at ordenen var blitt oppløst i 1770-årene og gjenopprettet i 1814. Det var Luigi de Besi, den apostoliske vikar for Shandong og Henan, og midlertidig ansvarlig for bispedømmet Nanjing, som i brev til jesuittergeneralen, pater Roothaan, den 18. september 1841 bad om å få jesuittmisjonærer så fort som mulig. De kristne i Jiangnan hadde allerede tidligere fremført samme ønske til jesuittgeneralen (1832), dronningen av Portugal (1838) og pave Gregor XVI (1840). De to franske jesuittene ankom Shanghai 12. juni 1842. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Kausika prajnaparamita. Kausika Prajñāpāramitā, også kalt Prajñāpāramitā for Kausika (sanskrit: Kauśika prajñāpāramitāhṛdaya), er en av mange forkortede utgaver av den Store Prajñāpāramitā Sūtra. Denne lille teksten er bevart både på sanskrit, tibetansk og kinesisk. I den tibetanske buddhistiske kanon bærer den tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ko'u shi ka, oversatt fra et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen "Ārya Kauśika prajñāpāramitā". Teksten ble oversatt til kinesisk av Dānāpala under tittelen Fóshuō dìshì bānruò bōluómìduō xīnjīng (佛說帝釋般若波羅蜜多心經). Hans Andreas Limi. Hans Andreas Limi (født 26. september 1960) er en norsk politiker (FrP). Han ble Oslos finansbyråd under byrådsleder Michael Tetzschner da han overtok etter Sverre Frich jr. i april 1991, og satt ut året. Limi var medlem av bystyret og formannskapet i hjembyen Skien i perioden 1983-87. Han ble valgt inn i Oslo bystyre i 1987, men tok permisjon fra vervet i 1989. Limi var generalsekretær i Fpu fra 1984-86, kontorsjef i Frp 1986-88 og deretter generalsekretær i partiet. Limi trakk seg fra vervet som generalsekretær i mai 1994, og gikk over i stillingen som eiendomssjef i Olav Thon-gruppen. Han har siden vært utviklingsdirektør i Steen & Strøm og etableringsdirektør i ICA Norge Limi har også sittet i Kringkastingsrådet. Han er gift med partikollega Vibeke Limi. Ved kommunevalget 2011 stiller han på kommunestyrelisten til Bærum FrP, sammen med sin kone Vibeke Limi. Dreamgirls. "Dreamgirls" er en amerikansk musikalfilm fra 2006 i regi av Bill Condon. I rollene ses blant andre Jamie Foxx, Beyoncé Knowles, Eddie Murphy, Jennifer Hudson og Anika Noni Rose. Filmen hadde premiere i USA 25. desember 2006 og norsk premiere 2. mars 2007. Novyj Oskol. Novyj Oskol (russisk: Новый Оскол) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Oskol, rundt 90 km nordøst for Belgorod. Innbyggertall: 20 892 (folketelling 2002). Paul Obiefule. Paul Ikechukwu Obiefule (født 15. mai 1986) er en nigeriansk fotballspiller. Han er sentral midtbanespiller, og spiller for Lillestrøm på utlån fra Hønefoss. Han kom til Lyn fra danske Viborg i juli 2007. Flere klubber var interessert i hans tjenester, bl.a. engelske Bolton, men han valgte å skrive under for Lyn på en ettårskontrakt. Obiefule debuterte for det Nigerianske landslaget i 2004. Han var også i troppen til Afrikamesterskapet i fotball i 2006, men fikk ikke spilletid. Han kom til Hønefoss Ballklubb før 2010 sesongen og ble i midten av 2011 sesongen leid ut til Lillestrøm. HBK og Obiuefule er enige om å avslutte samarbeidsforholdet og han vil være HBK-spiller frem til 31.12.2011, men vil være på utlån til Lillestrøm i denne perioden. Grajvoron. Grajvoron (russisk: Гра́йворон) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorskla (ei sideelv til Dnepr), rundt 65 km sørvest for Belgorod. Innbyggertall: 6 196 (folketelling 2002). Grajvoron sloboda ble grunnlagt i 1678. Bosetningen fikk bystatus i 1838. Diablo Cody. Brook Busey (født 14. juni 1978), bedre kjent under pseudonymet Diablo Cody, er en Oscar-belønnet manusforfatter, skribent, forfatter, journalist og blogger fra USA. Cody fikk stor anerkjennelse som manusforfatteren til dramafilmen "Juno" fra 2007, som hun også vant Oscar for beste originalmanus. En situasjonskomedie skrevet av Cody, kalt "The United States of Tara", basert på en idé av Steven Spielberg, er foreløpig under produksjon hos Showtime. Hun har flere andre manuskripter under bearbeidelse hos forskjellige film- og TV-selskap. Gubkin. Gubkin (russisk: Гу́бкин) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Oskolets (ei sideelv til Oskol), rundt 100 km nordøst for Belgorod. Innbyggertall: 86 083 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt på 1930-tallet, og er oppkalt etter geologen Ivan Gubkin. Fra 1939 har den hatt status som bymessig bosetning. Bystatus ble innvilget i 1955. Sjebekino. Sjebekino (russisk: Шебе́кино) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Nezjegol, rundt 30 km sørøst for Belgorod. Innbyggertall: 45 119 (folketelling 2002). Sjebekino ble grunnlagt i 1713 og fikk bystatus i 1938. Tre jenter mot mafiaen. "Tre jenter mot mafiaen" (originaltittel: "Pay or Die") er en singaporsk-filippinsk action-krim-komediefilm fra 1979 med den asiatiske kvinnelige politiheltinnen Cleopatra Wong, spilt av Marrie Lee (egentlig navn: Doris Young Siew Keen) og ble produsert i årene 1978-79. Regien er ved Bobby A. Suarez. Filmen er en lavbudsjetts action-komedie med klart B-filmpreg som ble innspilt på Filippinene. Handling. Når narkobaronen Lucifer Devlins (Johnny Wilson) egne lakeier kidnapper hans datter for å presse frem en stor løsesum, ser han seg nødt til å kontakte sin erke-nemesis, den kvinnelige Interpol-agenten og karateeksperten Cleopatra Wong. Sammen med en homoseksuell eks-purk med store ferdigheter innen kung fu og en 150-kilos kvinne med synske evner legger Wong i vei for å befri Devilins datter. En rekke halsbrekkende stunts og slåsskamper er en del av prosessen. I Norge. Filmen ble utgitt på video av VTC rundt 1981/82 i en versjon med den svensklydende tittelen "Tre Tjejer Mot Maffian". Stroitel. Stroitel (russisk: Строи́тель – oversatt: "bygger")) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorskla (ei sideelv til Dnepr), rundt 20 km nord for Belgorod. Innbyggertall: 18 400 (folketelling 2002). Stroitel ble grunnlagt i 1958 i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Jakovlevskij-gruven. Den fikk status som bymessig bosetning i 1960, og bystatus i 2000. Verena Scholz. Verena Scholz (født 1975 i Hamburg) er en tysk-norsk videokunstner. Hun jobber ved "AUGO-verksted for leitande kunst" i Larvik. Dessuten er hun formidler for Nasjonalmuseets vandrerutstilinger DKS Vestfold. Stipend og støtte. I en melding fra Vestfold fylkeskommune fremgår det at "Scholz bruker landskapet og naturen som lerret. Naturen møter medial teknikk uten at det etterlater spor". Hun kommer nå til å forske på projeksjon av bevegelige bilder på vann (foss, elv, hav). Dette skal bli utforsket på steder med kulturell verdi i Vestfold: Lardal, Kjærra Fossepark; Horten, Karljohansvern og Larvik, Hammerdalen. Scholz er nå bosatt på Engelstad i Lardal. Birjutsj. Birjutsj (russisk: Бирюч) er en by i Belgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Tikhaja Sosna, rundt 130 km øst for Belgorod. Innbyggertall: 7 953 (est. 2006), 8 079 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt som Birjutsj i 1705. På begynnelsen av 1900-tallet var byen kjent som et handelssenter. I 1919 ble navnet endret til Budjonnij (russisk: Будённый), til ære for Semjon Budjonnij. I 1958 ble den en landsby under navnet "Krasnogvardejskoje" (russisk: Красногвардейское – oversatt: "Den røde garde"). I 1975 fikk den status som bymessig bosetning, og i 2005 fikk den bystatus under sitt historiske navn Birjutsj. Byens næringsliv omfatter næringsmiddelindustri, et teglverk og trykkerier. Alvhild (mytologi). Alvhild (norrønt "Alfhildr") er en kvinne i norrøn mytologi. Hun var en av de fire hustruene til kong Hjordvald, men listes først av hustruene i "Kvadet om Helge Hjordvardsson" i innledningen. Denne teksten er en av kjempekvedene i "Den eldre Edda". Med Hjordvald fikk Alvhild sønnen Hedin. Dette er den eneste som er nevnt om Alvhild. Det finnes dog en annen Alvhild i norrøn mytologi: Alvhild, datter av kong Sivard i Gøtaland som nevnes i "Gesta Danorum", et dansk middelalderverk på latin. Michael Walta. Michael Walta eller "Wan Mike" (født 19. november 1606 i München i Bayern, død i februar eller mars 1644 i Puzhou i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han trådte inn i ordenen den 29. juli 1623 i Landsberg, og reiste ut fra Lisboa den 13. april 1635. Han ankom Kina i 1638, og virket i Hangzhou, Nanjing, Beijing, Jiangzhou og fra 1642 i Puzhou. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Hitlers tapte flåte. Hitlers tapte flåte er tre tyske ubåter som under den andre verdenskrig utgjorde en stor trussel mot de allierte i Svartehavet. De tre ubåtene het U-19, U-20 og U-23, og var en del av en flåte på seks ubåter som begynte å senke allierte skip i Svartehavet i 1941. Tyskland opererte i Svartehavet i cirka 3 år, og på de tre årene senket de rundt 45 000 tonn alliert skipstonnasje. På disse tre årene mistet tyskerne tre ubåter. Tyskerne hadde en base i Romania, men da Romania gikk over til de allierte i 1944 miset tyskerne denne basen. Når de ikke lenger hadde denne basen var de tyske ubåtene fanget i Svartehavet uten noen mulighet for å få flere forsyninger. For å unngå at ubåtene havnet i de alliertes hender så ble de tre ubåtene senket av tyskerne selv. Ubåten U-20 ligger på 25 meters dyp. De to andre ubåtene ligger på 50 og 500 meters dyp. Morgenstjerne. Morgenstjerne var et slagvåpen som ble brukt i middelalderen. Det stjerneformede køllehodet var festet til et håndtak ved hjelp av en kjetting. Våpenet ble ikke så ofte brukt fordi det krevde store ferdigheter av den som skulle bruke det. Til gjengjeld var morgenstjernen skremmende. Kjettingen gjorde det ofte vanskelig for motstanderen å parere slaget fordi kulen kunne komme seg rundt skjoldet. Dette våpenet kunne lett knuse både hjelm og hodeskalle. Den noe mere langskaftede varianten finner en også igjen i vekterfiguren i Gjensidige forsikring-logoen. Grahamsmel. Grahamsmel er en type mel som ble utviklet av en amerikansk prest ved navn Sylvester Graham som levde fra 1794 til 1851. Han utviklet en type mel der kornkjernen, kimen og skallene ble knust hver for seg og deretter blandet sammen til slutt. «Navarra» (1920). «Navarra» var en spansk krysser. Hun ble først sjøsatt i 1920 som «Reina Victoria Eugenia». I 1931 skiftet hun navn til «Republica», og under den spanske borgerkrigen skiftet hun igjen navn til «Navarra». Skipet hadde opprinnelig en hovedbestykning bestående av ni 6 tommers kanoner. I 1936 ble hun overhalt, hovedbestykningen ble redusert til seks 6 tommers kanoner og hun fikk fire 88 mm og to 2 punds luftvernkanoner. I tillegg ble kjelene bygget om til oljefyring, noen av kjelene ble også fjernet og en av de opprinnelig tre pipene ble fjernet. Hun fikk også en helt ny bro. Under den spanske borgerkrigen ble «Navarra» en del av nasjonalistenes flåte. I desember 1942 var hun den eneste gjenværende krysser i den spanske flåten. Etter den andre verdenskrig ble hun brukt som stasjonært skoleskip frem til hun ble tatt ut av tjeneste i 1956. Skällinge. Skällinge er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 603 innbyggere. Skällinge ligger cirka 20 kilometer nordøst for Varberg Eurovision Song Contest 1994. Eurovision Song Contest var den 39. Eurovision Song Contest, og ble avholdt i Point Theatre i Dublin i Irland. Programledere var Cynthia Ní Mhurchú og Gerry Ryan, som ledet programmet på engelsk, fransk og irsk. Irland vant konkurransen for tredje år på rad, denne gangen med «Rock 'n' Roll Kids» av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Dette var Irlands sjette seier igjennom tidene, og landet ble dermed det mestvinnende i konkurransen noensinne. Programmet åpnet med en kort film av stjerner som fløt i vann, med fyrverkeri og skikkelser som gikk rundt og danset, syklet og drakk kaffe. Etter filmen viste man direkte fra Point Theatre, hvor karikaturer av velkjente irske figurer ankom scenen mens de bar flaggene til de europeiske landene. Scenen, som var laget av Paula Farrell, var fire ganger større enn scenen som ble brukt i Millstreet året før. Scenedekoren omfattet blant annet skyskrapere og en nattehimmel som forandret seg. Ideen var å gi et bilde av hvordan et futuristisk Dublin ville se ut. «Postkortene» dette året hadde et litterært tema. Hele syv land deltok for første gang dette året: Estland, Ungarn, Litauen, Polen, Romania, Russland og Slovakia. Polen skapte skandale da Polens deltaker, Edyta Górniak, sang på engelsk under generalprøven, som er den som blir vist til juryene som skal avgi stemmer. Dette er imot reglene som gjaldt denne gangen, som sa at deltakerne måtte synge på et av de offisielle språkene i landet de deltok for. Seks land krevde at Polen skulle bli diskvalifisert, men ifølge reglene måtte tretten land kreve dette for at klagen skulle bli fremmet. Polen fikk altså delta og ble til slutt nummer to. Ungarn tok en tidlig ledelse under avstemningen, og lå langt foran alle de andre etter at de seks første juryene hadde avgitt sine stemmer. Irland banet seg imidlertid vei oppover listene og fikk til slutt 226 poeng, 60 poeng mer enn Polen på andre plass. Norge deltok med Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen, og kom på en respektabel sjetteplass. Belgia, Israel, Slovenia, Danmark, Tyrkia, Luxembourg og Italia deltok ikke dette året p.ga deres dårlige plasseringer året før. Da Italia trakk seg fra konkurransen fikk Kypros plassen istedet, Luxembourg har heller ikke deltatt i konkurransen siden. Pauseinnslaget dette året var første gang riverdance ble presentert internasjonalt. Til tross for at denne konkurransen kostet bare halvparten av hva fjorårets arrangement gjorde, regnes den som en av de største kommersielle suksessene igjennom konkurransens historie. Södra Näs. Södra Näs er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 600 innbyggere. Södra Näs ligger ved kysten cirka 5 kilometer sør for Varberg Träslövsläge. Träslövsläge er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 1 985 innbyggere. Trönninge (Varberg kommune). Trönninge er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 847 innbyggere. Trönninge ligger cirka fem kilometer øst for Varberg Quipu. Quipu var et skriftspråk som ble oppfunnet av inkaene i Sør-Amerika. En quipu var en tråd som det ble knyttet en rekke tynne tråder på. Hver enkelt av disse trådene hadde et bestemt antall knuter. Størrelsen og antallet på knutene fortalte det hemmelig budskapet. Etter at Spania erobret områdene som inkaene levde i, så brukte inkaene quipuer til å signalisere til hverandre med. Av den grunnen forbød de spanske erobrerne at inkaene brukte slike quipuer, og etterhvert gikk hele systemet i glemmeboken. Det er fortsatt ingen som har klart å finne ut hvordan systemet fungerte. Väröbacka. Väröbacka er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 521 innbyggere. Väröbacka ligger cirka 20 kilometer nord for Varberg AC Monza Brianza 1912. Associazione Calcio Monza Brianza 1912 er en italiensk fotballklubb fra Monza, Lombardia. Monza spiller i A, og ble grunnlagt i 1912. Klubbens farger er rød og hvit. Eksterne lenker. Monza Brianza Monza Veddige. Veddige er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 192 innbyggere. Veddige ligger ved elven Viskan cirka 20 kilometer nord for Varberg Tvååker. Tvååker er et svensk tettsted i Varberg kommune i Hallands län i Halland. I 2005 hadde tettstedet 2 390 innbyggere. Tvååker ligger cirka 15 kilometer sørøst for Varberg Rosendalsmølla. Rosendalsmølla er en gammel mølle ved elva Vigga i Brandbu i Gran kommune. Sentralt ved dette vassdraget ligger Rosendal mølle, som tidligere har tilhørt gården Rosendal. Dagens møllebygning er oppført 1899-1900 etter en brann. Mølledriften ble nedlagt 1959. Elva Vigga. Vigga ligger som en livsnerve gjennom Brandbu. Den har enorm betydning som naturelement, miljøfaktor og ikke minst som et unikt og uerstattelig oppvekststed for storørretstammen i Randsfjorden. Dagens drift. Bygget eies i dag av Brandbu og Tingelstad jeger og fiskeforening, og tjener som klubbhus for foreningens medlemmer. Foreningen driver forvaltningsarbeid for Brandbu og Tingelstad Allmenning. Dette arbeidet har stor betydning for foreningens yngre medlemmer og omkringliggende skoler da dette øker forståelsen og skaper interesse omkring natur og fiskeforvaltning. Historie. Det er all grunn å tro at Rosendal er et urgammelt møllersted. Rosendal mølle hadde sin opprinnelse som gårdskvern tilhørende eieren av gården Rosendal. Den første mølledammen ble i datidens dokumenter også oppgitt å ligge på gården Rosendals grunn. Det første sikre årstallet for mølla er 1826, da møllestedet kom for salg. Den nye eieren ble da Anders Hovelsen Stadstad. Møllen fikk i de følgende år en rekke forskjellige eiere. I 1877 ble det foretatt en større ombygging. Fra Myrens Verksted foreligger det en tegning fra den tid. I følge Norges Brannkasses protokoll, brant mølla totalt ned i 1891. Av takst holdt 13. oktober 1892 hadde mølla en verdi på 28900,-. Mølla brant ned igjen den 23. april 1899. I mellomtiden var den gått over til ny eier. AS Rosendal mølle. Bygget ble satt opp igjen, og var ferdig så ny takst kunne holdes 19. juli 1900. Taksten ble satt til 35210,-. Mølla var oppført med samme mål som den nedbrente. Innredningen var også praktisk talt den samme. Den nye eieren støpte en ny mølledam, som sto ferdig i 1909. Dette selskapet drev så mølla til det i 1957 overdro alle sine rettigheter og forpliktelser til AS Hadeland Kornsilo. Rosendal Mølle nedla driften 1. juli 1959 etter overenskomst med A/L Hadeland kornsilo, og mølledriften ble overført dit. Rosendal mølle ble solgt til Brandbu Jeger- og fiskeforening den 29. mai 1969. «Struma». «Struma» var et flyktningskip som ble senket av en sovjetisk undervannsbåt 24. februar 1942. Skipet fraktet jøder fra Romania til britisk-kontrollerte Palestina. 768 omkom; kun David Stoliar overlevde. Båten var gammel, hadde ikke kjøkken og bare ett toalett. Etter tre dager på sjøen sviktet motorene og båten måtte legge til kai i Istanbul uten noen mulighet for å kunne seile videre. Det var ikke så mange av passasjerene som hadde gyldig visum til Palestina, og derfor ble de ikke sluppet inn i Palestina. Derfor måtte passasjerene bo på skipet, der mange av dem holdt på å fryse ihjel. Etter 71 dager ble skipet trukket ut i Svartehavet og etterlatt. Skipet ble drivende rundt i cirka et døgn før båten ble utsatt for en stor eksplosjon og sank. Bare en passasjer, David Stoliar, overlevde eksplosjonen. Først i 1964 kom det frem at båten var blitt senket av en ubåt fra Den sovjetiske marine. Nordvestbanen. Nordvestbanen er en dansk statseid jernbanestrekning mellom Roskilde og Kalundborg, den ble innviet 30. desember 1874. Nordvestbanens persontrafikk drives av DSB og er på 4. plass i Danmark, etter S-banen, Vestbanen og Øresunds/Kystbanen. Banens mest trafikkerte stasjon er Holbæk med rundt 7 000 passasjerer daglig. AS Cittadella. Associazione Sportiva Cittadella er en italiensk fotballklubb fra Cittadella, Veneto. Klubben spiller i Serie B og ble grunnlagt i 1973, etter fusjonen mellom "US Cittadellense" og "AS Olympia". Eksterne lenker. Cittadella Cittadella Wolverine. Wolverine (på norsk også kjent som Jerv) er en superhelt skapt av Len Wein og John Romita Sr for Marvel Comics i 1974. "Wolverines" første opptreden var i "The Incredible Hulk" nummer 180-181 skrevet av Wein og tegnet av Herb Trimpe. Da Marvel skulle relansere superheltgruppen X-Men i 1975 ble "Wolverine" tatt opp som medlem, og siden har han hatt et fast tilholdssted i "X-Mens" hjørne av Marveluniverset. I 1982 utkom det en fire delers miniserie om "Wolverine" av Chris Claremont og Frank Miller (på norsk i 1987). I 1988 fikk "Wolverine" et eget fast månedlig hefte. Mange forfattere og tegnere har arbeidet med serien opp gjennom årene, bl. a. Chris Claremont, John Buscema, Peter David, Archie Goodwin, Erik Larsen, Marc Silvestri, Jo Duffy, Klaus Janson, Larry Hama, Mark Millar og John Romita Jr. De siste 30 årene har "Wolverine" vært en av Marvels aller mest populære figurer. Det er derfor utgitt et utall miniserier og enkeltutgivelser med figuren, i tillegg til at han er en hyppig gjest i andre superhelters serier. Wolverine er en mutant, noe som i Marveluniverset betyr at han er født med superevnene sine. Wolverine har den evnen at sår på kroppen hans leges svært hurtig. I tillegg har han spesielt sterk luktesans, hørsel etc. Wolverine har også fått et metallskjelett av adamantium operert inn i kroppen. Han har også sylskarpe metallklør som han kan skyte ut fra hendene som springkniver. Lille kylling. "Lille kylling" (originaltittel: "Chicken Little") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2005. Den er den 45. animerte helaftens spillefilmen produsert av Walt Disney Animation Studios. Handling. Når lille kylling får noe i hodet er han overbevist om at himlen holder på å falle ned. Han varsler sine venner, familie og alle han treffer og snart er panikken et faktum. Men så snart den falske alarmen oppdages er kyllingens rykte ikke det beste. Da blir jorden invadert av utenomjordiske vesener. Lille kylling og hans venner må forsøke å redde verden uten å skape panikk på nytt. Om filmen. Den amerikanske publikumspremieren fant sted 4. november 2005 med norsk premiere 27. januar 2006. Filmen finnes i to versjoner, i tillegg til den vanlige kinoversjonen finnes det en 3D-variant som bare kan vises på digitale kinoer. US Sassuolo Calcio. Unione Sportiva Sassuolo Calcio er en italiensk fotballklubb fra Sassuolo, Emilia-Romagna. Klubben ble grunnlagt i 1922, og spiller i Serie B. Sassuolo's drakter er grønne og svarte. I 2007/08 sesongen vant Sassuolo A, og rykket opp til Serie B for første gang i klubbens historie. Hästholmen. Hästholmen er et svensk tettsted i Ödeshög kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Peyote. Peyote ("Lophophora williamsii") er en liten kaktus som vokser i de sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico. Omtrent 0,4 % av plantens vekt er det psykedeliske fenetylaminet meskalin, og kaktusen har en lang tradisjon som et religiøst sakrament blant amerikanske urfolk. Som de fleste andre artene i Lophophora-familien, vokser peyote veldig sakte, og kan bruke opp til tre år på å nå blomstringsfasen. Kristine Jacobsen. Krstine Jacobsen (født 5. juni 1973 i Larvik) er en norsk bildekunstner, sanger og låtskriver. Utdannelse. Hun har hatt flere kunstutstillinger og maler mye abstrakte bilder. Musikkarriere. Jacobsen har drevet med musikk store deler av livet. Hun dannet sitt første rockeband, Amaze, som sekstenåring. Siden dengang har hun spilt i både popband, danseband og jenteband. I de senere årene har hun fokusert mer på jazz. I 2003 startet hun duoen Bim & Bianca sammen med svenske Bengt Öberg. Duoens musikk er en sammenblanding av elektronika, jazz og pop. Sommeren 2008 spiller de inn debutplaten på en øde øy utenfor Åland. Den blir utgitt til høsten på Honeymilk Records. Hun er oppvokst i Stavern, men er i dag bosatt på Nesodden sammen med samboeren Bengt Öberg, som er lyddesigner, og en datter. Berg (Östergötland). Berg er et svensk tettsted i Åtvidaberg kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Grebo. Grebo er et svensk tettsted i Åtvidaberg kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 979 innbyggere. Lasermannen (film). "Lasermannen" (origialtittel: "Laserblast") er en amerikansk sciencefiction- og grøsserfilm fra 1978 med Kim Milford og Cheryl Smith i hovedrollene. Regi er ved Michael Rae. Handling. Billy (Kim Milford) er en ung mann som lever i en småby i California og som blir trakassert både av politi og jevnaldrende. En dag finner han et laservåpen og en «kraftpakke» som to fremmede vesener har mistet under en kamp mot fiender. Billy oppdager raskt hvilken makt laservåpenet gir ham, men han vet ikke at kraftpakken etterhvert vil påvirke hans personlighet. Ved hjelp av våpenet startet han en voldsom kamp mot sine tidligere plageånder, men blir samtidig forvandlet til et uhyre som er helt besatt av ødeleggelseslyst. Det hele leder til et klimaks når de to romvesenene returnerer til jorden for å hente tilbake våpenet. Om filmen. "Lasermannen" er en lavbudsjettfilm med et klart B-preg som fikk en renessanse midt på 1990-tallet da den ble stemplet som en såkalt «MST3K-film» (Mystery Science Theater 3000). Dvs. sciencefictionfilmer som blir stemplet er ufrivillig komiske og som derfor får en egen severdighet. I 1996 ble den vist på den am. fjernsynskanalen Comedy Central som en del av den «filmhånende» Tv-serien Mystery Science Theater 3000. Programmet gjorde blant annet et nummer ut av at filmkritikeren Leonard Maltin i sin tid hadde gitt filmen høyere karakter enn flere kjente filmsuksesser. Den har siden 90-tallet blitt regnet som en kultfilm. En nyinnspilling med tittelen "Deadly Weapon", kom 1989. I Norge. Filmen ble utgitt på VHS i 1983-84 av Videoklubben Månedens Film under tittelen "Lasermannen". Björsäter. Björsäter er et svensk tettsted i Åtvidaberg kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 437 innbyggere. Falerum. Falerum er et svensk tettsted i Åtvidaberg kommune i Östergötlands län, landskapet Småland. I 2005 hadde tettstedet 304 innbyggere. Hestra (Östergötland). Hestra er et svensk tettsted i Ydre kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 490 innbyggere. Rydsnäs. Rydsnäs er et svensk tettsted i Ydre kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 304 innbyggere. Gusum. Gusum er et svensk tettsted i Valdemarsvik kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 1 211 innbyggere. Ringarum. Ringarum er et svensk tettsted i Valdemarsvik kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 605 innbyggere. Liste over ordførere i Ålesund. Ordførere i Ålesund er en liste over Ålesunds ordførere. Kilde. Ålesund Borghamn. Borghamn er et svensk tettsted i Vadstena kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere. Borghamn ligger ved Vätterns strand cirka 14 kilometer sørvest for Vadstena, på østsiden av Vättern. Knebukser. Knebukser er bukser som rekker ned til like over eller under knærne. Det har opp gjennom drakthistorien vært en mengde forskjellige typer knebukser, deriblant knelange brøker, overdådige pludderbukser, ridebukser, sportsnikkers, vide eplenikkers, tynne tights i form av lårlange sykkelbukser og lange bermudashorts. I Norge i dag er knebukser særlig kjent fra mannsbunader og som ski- eller turantrekk. Knebuksene blir umoderne. Under den franske revolusjonen i 1789 kom de forfinede knebuksene til å symbolisere nettopp aristokratiet og overklassen, og de opprørske franskmennene markerte derfor sine radikale samfunnsreformer i et opprør mot den gammeldagse knebuksemoten. De kalte seg "sansculottes", det vil si «uten knebukser», og valgte isteden å bruke langbukser, som tidligere stort sett hadde vært arbeidsplagg for bønder og sjøfolk, enten de var vide slengbukser eller trange pantalonger. Selv om den europeiske adelen og konservative besteborgere fortsatte å bruke knebukser til omkring 1820, har langbukser siden vært den vanligste buksetypen for menn. Knebukser fikk imidlertid et visst oppsving som fritidsplagg i mellomkrigstida, blant annet i form av eplenikkers, en mote som lenge ble beholdt i den engelske golfsporten. Inntil andre verdenskrig var det dessuten vanlig at gutter ikke fikk langbukser før de ble konfimert, men brukte knebukser og lange strømper som beinklær. Tidlig på 1800-tallet ble knebuksene helt erstattet av langbukser, et plagg som siden er blitt vanlig for alle menn. I dag. a> beskytter knebukser kneet samtidig som de ikke henger i veien for foten. Knebukser er beholdt i mange europeiske folkedrakter, også i norske herrebunader, der knebrøkene ofte er laget av tykk vadmel og utstyrt med klaff foran og skinnlapp i baken. Knebukser i form av moderne nikkers brukes i dag ellers først og fremst som sportsplagg, for eksempel i fekting og ridning, og til turbruk, både av fjellvandrere, skigåere, jegere og klatrere. Som uniformsplagg er knebukser tradisjonelt blitt båret av jegertroppene, blant annet av de tyske Gebirgsjäger som er særlig trent for aksjoner og arbeid i Alpene. Knebukser har ofte knapper, spenner eller snøring for å slutte buksebeinet tett inntil beinet like under kneet. Snöveltorp. Snöveltorp er et svensk tettsted i Söderköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 299 innbyggere. Mogata. Mogata er et svensk tettsted i Söderköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 308 innbyggere. Västra Husby. Västra Husby er et svensk tettsted i Söderköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 518 innbyggere. Axelsons Gymnastiska Institut. Axelsons Gymnastiska Institut er Skandinavias eldste og største alternativmedisinske skole. Det ble etablert i 1962 av Hans Axelson. Axelsons Gymnastiska Institut har ledet utviklingen av moderne svensk massasje og kroppsterapi i Skandinavia. Det har dessuten Nordens bredeste kurstilbud innen komplementær medisin. 4000 elever blir utdannet årlig. Axelsons Gymnastiska Institut har seks skoler i Norden, blant annet i Oslo, samt tre i Japan. Det har en internasjonal lærerstab på hundre lærere (leger, naprapater, kiropraktorer, massasjeterapauter med mer). Östra Ryd. Östra Ryd er et svensk tettsted i Söderköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 455 innbyggere. Östra Husby. Östra Husby er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 774 innbyggere. Östra Husby ligger cirka 20 kilometer øst for Norrköping. University of Memphis. University of Memphis er et delstatseid universitet i Memphis i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1912 som West Tennessee State Normal School. Det ble State College i 1941 og universitet i 1957. Afroamerikanere ble tatt opp fra 1959. Ved universitetet var det 20 562 studenter og 1 279 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 256 for studenter folkeregistrert i Tennessee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Öbonäs. Öbonäs er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 252 innbyggere. Åselstad. Åselstad er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 430 innbyggere. Åby (Östergötland). Åby er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 4 805 innbyggere. Åby ligger cirka 7 kilometer nord for Norrköping Vånga. Vånga er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 223 innbyggere. Vånga ligger nord for innsjøen Roxen. Svärtinge. Svärtinge er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 2410 innbyggere. Svärtinge ligger cirka 10 kilometer nordvest for Norrköping. Strömsfors. Strömsfors er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 525 innbyggere. Simonstorp. Simonstorp er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 236 innbyggere. Simonstorp ligger cirka 23 kilometer nord for Norrköping. Ljunga. Ljunga er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 722 innbyggere. Lindö. Lindö er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 4 842 innbyggere. Lindö ligger cirka fem kilometer nordøst for Norrköping. Krokek. Krokek er et tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 154 innbyggere og et areal på 4,23 km². Bynavnet stammer fra den krokete eika som tidligere var grensemerke mellom Östergötland og Södermanland. Bebyggelsen på stedet består hovedsakelig av villaer og rekkehus, men også endel leiligheter. Besøkende til Kolmårdens djurpark passerer gjennom Krokek. Kommunikasjoner. Krokek har en nybygget (ferdig 2005) stasjon på Södra stambanan. Stasjonen kalles «Kolmården» av SJ. Det er også godt utbygd busstrafikk mellom Krokek og Norrköping.Europavei 4 passerer like vest for tettstedet. Kimstad. Kimstad er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 492 innbyggere. Kimstad ligger cirka 20 kilometer sørvest for Norrköping, ved Motala ström mellom Norsholm ved Roxen i sør og Skärblacka ved Glan i nord. I øst, nær E4, ligger Löfstad slott. Den største lokale bedriften er Lantmännen, som produserer dyrefôr. Arla Foodss tørrmelkproduksjon ble nedlagt i 2003, da virksomheten ble sentralisert til Norrköping, Skärblacka, Linköping og Finspång. I første halvdel av 1900-tallet var Kimstad et jernbaneknutepunkt. Persontrafikken ble lagt ned på begynnelsen av 1970-årene. Trafikkselskapet Östgötatrafiken og Norrköping kommune har i flere år ønsket at pendlertogene mellom Norrköping og Tranås skal stoppe i Kimstad, og i løpet av 2009 skal etter planen en togstasjon være ferdigstilt. Karunika-rāja Prajñāpāramitā sūtra. Karunika-rāja Prajñāpāramitā sūtra, «Prajñāpāramitā sūtra om konger med medlidenhet», er den rekonstruerte sanskrit-tittelen på en forkortet utgave av den Store Prajñāpāramitā Sūtra, som er bevart i to oversettelser til kinesisk. Teksten er ikke bevart på sanskrit eller tibetansk. Kommentarer oppdaget i Dūn Huáng. I begynnelsen av 1900-tallet ble det oppdaget to små kommentarer til Kumārajīva's oversettelse, i «de tusen Buddhaers huler» i oasebyen Dūn Huáng, Sentral-Asia. University of Mississippi. James Meredith eskorteres av føderale politimenn til campus i 1962. University of Mississippi, bedre kjent som The Ole Miss, er et delstatseid universitet i University i delstaten Mississippi, USA. Det ble opprettet i 1846. Det er også et medisinsk lærested – University of Mississippi medical Center – som ble grunnlagt 1955 i Jackson, Mississippi. School of Medicine ble brukt som lasarett under borgerkrigen for både Nord- og Sørstatssoldater, særlig etter Slaget ved Shiloh. De fleste studenter og lærere lot seg innrullere i Sørstatshæren, Company A, 11th Mississippi Infantry, også kalt "University Grays". Svært mange av dem døde ved Gettysburg i 1863. Skolen ble nasjonalt kjent da lokale innbyggere og studenter, noen av dem bevæpnet, forsøkte å hindre den første svarte studenten James Meredith i å bli immatrikulert og studere her den 30. september 1962. To mennesker døde under opptøyene, men Meredith kunne starte i undervisning 2. oktober, takket være beskyttelse fra nasjonalgarden. Skolene ved de to campusene. Ved universitetet var det 17 312 studenter og 1 633 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 602 for studenter folkeregistrert i Mississippi. Skolepengene ved medisinstudiet er US$ 9 206 for lokale studenter fra delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved begge læresteder. Universitetet har det største arkivet for bluesmusikk i USA. Jursla. Jursla er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 647 innbyggere. Jursla ligger cirka sju kilometer nord for Norrköping. Herstadberg. Herstadberg er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 257 innbyggere. Ensjön. Ensjön er et svensk tettsted i Norrköping kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 320 innbyggere. OpenOffice.org Writer. Apache OpenOffice Writer (tidligere OpenOffice.org Writer) er tekstbehandlingsdelen av Apache OpenOffice-programvaren. Writer er en tekstbehandler som kan sammenlignes med Microsoft Word, med omtrent de samme funksjonene. Som med hele Apache OpenOffice-pakken kan Writer brukes på mange plattformer, inkludert Mac OS X, Microsoft Windows, Linux, FreeBSD og Solaris. Funksjoner. Writer kan åpne og lagre i mange formater, inkludert OASIS Open Document Format (standardformat siden versjon 2.0), Microsoft Words DOC, RTF og XHTML. Writer har endel funksjoner som ikke finnes i Word, hvorav en av de mest brukte er muligheten til å eksportere til PDF direkte i programmet. University of Missouri. University of Missouri er et delstatseid land-grant-universitet i Columbia i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1839 som det første universitetet vest for Mississippi River. Her ble også trolig verdens første skole for journalistikk åpnet, i 1908. Hendelser ved skolen ble viktige for svartes adgang til universiteter i USA. Vinteren 1935 søkte fire avgangsstudenter fra det svarte lærestedet Lincoln University men ble nektet videre studier ved University of Missouri. En av dem – Lloyd L. Gaines, vant fram med stemmetallene 6-2 i en historisk dom i USAs høyesterett 12. desember 1938, men Gaines forsvant på mystisk vis i Chicago i mars 1939. I 1950 ble University of Missouri dømt til å ta opp høyeregradsstudenter som hadde fullført lavere grads kurs ved Lincoln. Ved universitetet var det 63 684 studenter og 3 255 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 970 for studenter folkeregistrert i Missouri. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle campusene. Fornåsa. Fornåsa er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 454 innbyggere. Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) var Nordens første revmatismesykehus. Sykehuset ble bygget av Norske Kvinners Sanitetsforening, den første pasienten ble mottatt 15. september 1938. Det var formannen i Oslo Sanitetsforening, Anna Dahl som startet det hele. Foreningen drev en et elevhjem for sykepleiere i Akersbakken, tomten der var stor og der ble prosjektet realisert. Det var en felles innsats fra alle landets sanitetskvinner som bidro til at Norge fikk Nordens første spesialsykehus for revmatikere. Andreas Tanberg ble sykehusets første overlege, i 1963 overtok Erik Kåss denne stillingen. I 1966 ble Jan Pahle ansatt som revmakirurg. Kåss og Pahle utgjorde i nærmere en mannsalder et solid faglig tyngdepunkt i revmaomsorgen i Norge. Fågelsta. Fågelsta er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 316 innbyggere. Fågelsta ligger cirka ni kilometer sør for Motala. Oliver Lang. Oliver Lang er en profesjonell paintballspiller. Han startet å spille paintball da han var 10 år, og noen år etter startet han laget «Team Ironkids». Laget bestod av: Ryan Greenspan, Todd Martinez, Alex Fraige, Davey Williamson, Oliver Lang, Yosh Rau og Eric Roberts. Profesjonell paintball karriere. Da Oliver ble 17 år (år 2000) ble han med på laget «Team Ironman», noe som gjorde han mer kjent. Han ble et stort forbilde for mange paintballspillere og kjempet seg opp til og bli en av verdens beste paintballspillere. Oliver forlot Team Ironman og slo seg sammen med Team Dynasty som bestod av hans gamle barndomsvenner: Alex Fraige, Todd Martinez, Ryan Greenspan, Brian Cole, Brad Maughan og Angel Fragoza. I 2006 forlot Oliver Team Dynasty og tjente 100 000 dollar sammen med Team Ironman. Laget ble veldig bra og vant blant annet verdenscupen i 2007. Godegård. Godegård er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 202 innbyggere. Godegård ligger cirka tretti kilometer nord for Motala. Einar Fløttum. Einar Anton Fløttum (født 7. juni 1937 i Trondheim) er en tidligere norsk offiser og politiker (H). Fløttum har bakgrunn fra Forsvaret, og tjenestegjorde ved flere flyplasser i Norge. Han tjenestegjorde ved Ørland hovedflystasjon 1958–1971 og ved Andøya flystasjon 1976–1980. Fløttum har tilsammen tre års FN-tjeneste, først som sjef for observatørkorspet på Golanhøydene med standkvarter i Damaskus, i 1996 som FNs forbindelsesoffiser i Beirut og sist i FNs observatørkorps i Midtøsten. Han avsluttet sin militære karrière som oberstløytnant og forvaltningssjef ved Værnes flystasjon i 1997. Av hans mange verv kan nevnes varaordfører i Stjørdal 1999–2007, visepresident i Norges Turmarsjforbund fra 2003, leder i Nord-Trøndelag Senior Høyre fra 2012 (nestleder 2011–2012) og styremedlem i Foreningen Norden Stjørdal. Han var president i Stjørdal Rotaryklubb 1993–1994 og Rotarys distriktsguvernør for Midt-Norge 1998–1999. Fløttum har blitt tildelt Rotarys høyeste utmerkelse, Paul Harris Fellow. Han er også frimurer og medlem av St. Johanneslogen Nordlyset. Klockrike. Klockrike er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 281 innbyggere. Stedet ble kjent for mange i 1948, da Harry Martinson utgav romanen "Vägen till Klockrike". 8.-10. mai 2009 arrangerte Harry Martinson-sällskapet et arrangement i Klockrike for å markere at det var 60 år siden "Vägen till Klockrike" ble utgitt. Klockrike var egen kommune fram til kommunesammenslåingen på 1950-tallet. Tettstedet Klockrike, åtte kilometer sør for Borensberg, oppstod omkring Klockrike stasjon ved jernbanestrekningen Linköping – Fågelsta, som ble innviet i 1897. Klockrike kyrka ble innviet i 1830 og erstattet da middelalderkirken fra ca. 1300, som fikk store skader under danskenes herjinger i Sverige i 1567. I 1818 ble den gamle kirken rammet av lynnedslag. Det påfølgende brannen ødela klokketårnet og smeltet kirkeklokkene. I forbindelse med byggingen av den nye kirken ble den gamle revet i 1825. Den nye kirken ble bygd i samarbeid med Brunneby menighet Half Hour of Power. "Half Hour of Power" er Sum 41s første EP. Det ble utgitt 27. juni 2000. Flere omtaler «Half Hour of Power» som Sum 41s første studioalbum, men det regnes i dag som en EP. EPen solgte til gull i Canada, og suksessen ved «Half Hour of Power» medførte at SUm 41 ønsket å lage en studioalbum og begynte arbeidet med deres første; «All Killer No Filler» Sporliste. 1) Sangen «32 Ways To Die» er referert til sangen «99 Ways To Die» av Megadeth. 2) Sangen «Makes No Difference» finnes også på Sum 41s samlealbum «All the Good Shit» i en nyere versjon. Singler. Andre opptredener i media med «Makes No Difference» Personell. Sum 41 live i 2008 University of Nebraska. University of Nebraska er et delstatseid land-grant-universitet i Lincoln i delstaten Nebraska, USA. Det ble opprettet i 1850 og har også campuser i Omaha og Kearney. Det undervises blant annet i jus. Ved universitetet var det 45 730 studenter og 3 350 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt om lag US$ 5 000 for studenter folkeregistrert i Nebraska. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle lærestedene unntatt Kearney. Nykyrka. Nykyrka er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 419 innbyggere. Sai. Sai er et tradisjonelt blankvåpen ifra Okinawa. Beskrivelse. Det er et spisst stikkvåpen uten egg og med to lange parerstag (Yoku), som er bøyd forover. Bruk. Våpenet er vanlig i India, Kina, Indonesia, Malaysia, Thailand og Japan. Våpenet brukes til å stikke med og er glimrende til å parere slag ifra sverd og stokker med, pga utformingen på parerstangen. Tjällmo. Tjällmo er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 578 innbyggere. Österstad. Österstad er et svensk tettsted i Motala kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 334 innbyggere. Stedet har bensinstasjon, traktorservicefirma, barnehage og grunnskole. Byen ligger om lag 10 km fra Motala og Borensberg og 35 km fra Linköping. Det er ca. 2 km til nærmeste kirke, Ekebyborna kyrka. Den er kjent fra 1100-tallet, og var den kirken som hellige Birgitta tilhørte og besøkte i de 30 årene hun bodde på Ulfåsa gård, i dag Ulfåsa slott. Österstad skole bruker også kirken ved jule- og sommeravslutninger. Österstad begynte å vokse da det ble bygd jernbane forbi stedet på 1940-tallet, men veksten skjøt ikke riktig fart før på 1960-tallet. Det store flertallet av boliger er teglsteinshus, bygd i 60-tallsstil. Jernbanen ble etter hvert lagt ned og erstattet med bilvei. To busslinjer trafikkerer Österstad, linje 622 Motala-Borensberg og 620 Linköping-Motala. Nordbanen (Danmark). Nordbanen er en dansk jernbanestrekning mellom København og Helsingør via Hillerød. Strekningen ble tatt i bruk i 1864. Strekningen København – Hillerød har idag S-tog-trafikk, mellom Hillerød og Køge, og mellom Holte og Høje Taastrup. Strekningen Hillerød – Snekkersten (også kalt "Lille Nord") har lokaltrafikk som drives av S. Sidestrekningen mellom Hellerup og Klampenborg kalles også "Klampenborgbanen" og har S-togtrafikk mellom Klampenborg og Frederikssund. All Killer No Filler. "All Killer No Filler" er det andre studioalbumet til Sum 41, utgitt 8. mai 2001. Albumet ble en kommersiell suksess, og ble Sum 41s gjennombrudd internasjonalt. Albumet har solgt over 3 millioner eksemplarer på verdensbasis. Blant annet solgte det til platina i Canada, Storbritannia og USA. Sangtekstene tar opp ulike temaer om samfunnet, kjærlighetsforhold og egen tålmodighet. Albumtittelen refererer til Jerry Lee Lewis' album "All Killer, No Filler: The Anthology". Sporliste. Sangene «Summer» og «Makes No Difference» var opprinnelig fra "Half Hour of Power". Priser og plasseringer. Nettstedet Top40.com har rangert albumet som det niende beste Pop-Punk-albumet noen sinne. Personell. Sum 41 live i 2008 Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen er en videreføring av Statens dykkerskole, en skole for yrkesdykkere etablert i 1980. I 2005 ble skolen underlagt Høgskolen i Bergen, og er nå en avdeling ved denne. Etter en del år i leide lokaler flyttet skolen inn i et eget bygg i Skålevik ved årsskiftet 1990-91. Skålevik ligger ca 15 km fra Bergen sentrum, nær andre viktige dykkerinstitusjoner som NUTEC og Marinebasen Haakonsvern. Skolen er den eneste statlige skolen som driver med utdanning av dykkere og dykkerpersonell. Tidligere sto Direktoratet for arbeidstilsynet for utstedelsen av yrkesdykkersertifikater. Fra juli 2003 overtok Statens dykkerskole dette arbeidet på vegne av direktoratet. University of Nevada. University of Nevada er et delstatseid land-grant-universitet i Reno og med campus også i Las Vegas i delstaten Nevada, USA. Det ble opprettet i 1874 og er særlig kjent for studiene i journalistikk samt i ørkenforskning og gruverelaterte naturfagsstudier, ikke minst studietilbudet i seismikk. University of Nevada School of Medicine fokuserer spesielt på familiemedisin. Ved universitetet var det 44 596 studenter og 2 665 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt om lag US$ 3 700 for studenter folkeregistrert i Nevada. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved begge campuser. Bergen ingeniørhøgskole. Bergen ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning. Skolen ble etablert i Bergen i 1875 som "Bergen tekniske skole". Den ble i 1994 en del av Høgskolen i Bergen. Skolen var først eid av fylket; fra 1977 overtok staten eierskapet, hvorved skolen fikk høgskolestatus og det nye navnet "Bergen ingeniørhøgskole". Alicia Keys. Alicia Augello Cook, kjent under artistnavnet Alicia Keys, (født 25. januar 1981) er en amerikansk R&B- og soulartist, musiker, pianist og skuespiller. Familieliv. Hun ble oppdratt av en enslig mor i Hell's Kitchen område av Manhattan i New York I en alder av sju, begynte Keys å spille klassisk musikk på piano. Hun gikk på "Professional Performing Arts School" og fullførte. Senere gikk hun på Columbia University før hun startet sin musikk karriere. Keys ga ut sitt debut album med J Records, og har hatt tidligere avtaler med Columbia, og deretter Arista Records. I Oktober 2010 fødte hun sitt 1. barn; Egypt Daoud Dean. Faren til gutten, er hennes ektemann Swiss Beatz, som hun giftet seg med på Korsika i Juli 2010. Karriere. Musikk: Keys 'debut album, "Songs i A Minor", ble en kommersiell suksess, og solgte over 12 millioner eksemplarer verden over. Hun ble den mest solgte nye artist og bestselgende R & B-artist i 2001. Hennes andre studioalbum, The Diary of Alicia Keys, ble utgitt i 2003 og var også en suksess verden over, som solgte åtte millioner eksemplarer. Albumet høstet henne ytterligere fire Grammy Awards i 2005. Senere samme år ga hun ut sitt første livealbum,Unplugged, som debuterte som nummer én i USA. Film og tv: Keys gjort gjesteopptredener på flere TV-serier i de følgende årene, som begynner med Charmed. Hun gjorde sin filmdebut i Smokin 'Aces og fortsatte med å dukke opp i The Nanny Diaries i 2007. Hennes tredje studioalbum, As I Am, ble utgitt i samme år og solgt seks millioner eksemplarer verden over. Året etter dukket hun opp i The Secret Life of Bees, som gav henne en nominasjon i NAACP Image Awards. Hun ga ut sitt fjerde album, The Element of Freedom, i desember 2009, som ble Keys 'første chart-topping album i Storbritannia. Gjennom sin karriere har Keys vunnet en rekke priser og har solgt over 30 millioner album verden over i blant annet Grammy Awards, flere Billboard Music Awards og tre American Music Awards. Luke Vibert. Luke Vibert (født 26. januar 1973 i Redruth, Cornwall) er en engelsk musiker kjent for sine mange bidrag innen elektronisk musikk. Han begynte sin karriere i Hate Brothers i 1987, men begynte etterhvert for seg selv. Han er mest kjent for sine utgivelser under artistnavnene Wagon Christ og Plug. Historie. Vibert ble involvert i elektronisk musikk gjennom sin hip-hopinteresse, og hans første utgivelse kom i 1993 med sin venn Jermey Simmonds på Rephlex. Industrial techno-albumet "Weirs" fattet interesse hos Caspar Pounds plateselskap Rising High, som grunnet ambientsjangerens popularitet på 90-tallet ville ha et ambient-album fra Vibert. Resultatet ble det godt mottatte "Phat Lab Nightmare" i 1994, for første gang under sitt alias Wagon Christ. Senere har det kommet en rekke utgivelser som Wagon Christ, i tillegg til drum and bass-utgivelser som Plug og flere andre aliaser, alle varierende i sjanger. "Big Soup" i 1997 var hans første album under sitt virkelige navn, der han utforsker sine hip-hop-røtter. I 2000 samarbeidet han med pedal steelgitar-artisten BJ Cole. Zambo - jungelens hersker. "Zambo - jungelens hersker" (originaltittel: "Zambo, il dominatore della foresta") er en italiensk eventyrfilm fra 1972 med Brad Harris i hovedrollen som Zambo. Regi og manus er ved Bitto Albertini. Handling. Brad Harris spiller rollen som en av to fanger som er på vei til en afrikansk fengsel for et drap han ikke har begått. Under transporten klarer han imidlertid å rømme, men må samtidig dra med seg den personen han er lenket sammen med. Ute i jungelen må de to fangene kjempe en desperat kamp for å overleve, men bare Harris klarer seg og forsvinner inn i den dype jungelen. Der blir han av de innfødte etterhvert kjent som Zambo, en slags krysning mellom Robin Hood og Tarzan som hjelper dem når de er i nød. Særlig når hvite menn fra den moderne verden er ute etter å utnytte dem. Om filmen. "Zambo" er en lavbudsjett italiensk eventyrfilm med et klart B-preg. Blir populært omtalt som «Spaghetti Tarzan» og har klare paralleller til nettopp denne eventyrskikkelsen. Filmen ble utgitt på video i Norge rundt 1982. «Ra». «Ra» var et fartøy av papyrus som ble brukt av Thor Heyerdahl og hans mannskap i et forsøk på å krysse Atlanterhavet. Farkosten ble oppkalt etter den gammelegyptiske solguden Ra. I mai 1969 la de ut fra Safi i Marokko. Fartøyet kom imidlertid ut for dårlig vær og fikk slagside med akterenden under vann. Mannskapet forlot «Ra» 18. juli, etter å ha tilbakelagt ca. 5000 km. Mannskapet bestod av en russer, en amerikaner, en mexikaner, en egypter, en chader, en italiener og Thor Heyerdahl selv. Med på båten hadde de også en ape, et bur med høns og en and. Mamma søker kjæreste. Mamma søker kjæreste er et norsk TV-program, produsert av Rubicon for TV3. Programmet ble vist i perioden 25. februar til 28. april 2008. Tre single mødre, Christine Hvidtsten (22), Lena Furuberg (26) og Mette Winther (38), fikk velge blant gutter/menn som hadde vist sin interesse etter at jentene hadde vist seg på TV. I den siste episoden hadde jentene to gutter hver. Lena valgte å beholde begge guttene som venner, men ikke noe utover det. Christine hadde planer om å velge Andreas, men han trakk seg rett før valget. Mette var den eneste som endte opp med en kjæreste. Den svenske versjonen, «Ensam mamma söker», ble en stor suksess i Sverige i 2007. «Ra II». «Ra II» på Kon Tiki-museet «Ra II» er et fartøy av papyrus som Thor Heyerdahl og hans mannskap brukte til en vellykket reise fra Marokko til Barbados. Etter at «Ra» hadde mislyktes, bestemte Heyerdahl seg for å prøve på nytt. Han bygde en ny båt, og startet fra Marokko 17. mai 1970. Den nye sivbåten viste seg langt bedre egnet til å seile på åpent hav, og 12. juli var ekspedisjonen vel fremme i Bridgetown på Barbados etter å ha tilbakelagt 6100 km. «Ra II» står i dag i Kon-Tiki Museet. Røyslimoen. Røyslimoen er en bydel øst i Lillehammer. Sammen med Vårsetergrenda er Røyslimoen den største bydelen i Lillehammer. I Røyslimoen ligger Røyslimoen senter, Røyslimoen skole og kunstgressbanen Byggkjøp Stadion (ferdigstilt sommeren 2007). Statens lærerskole i heimkunnskap. Statens lærerskole i heimkunnskap er en tidligere skole for lærerutdanning i heimkunnskap, etablert i Oslo i 1950 under navnet "Statens lærerinneskole i husstell". Skolen flyttet til Bergen i 1961. Skolen fikk navnet "Statens lærerinneskole i husstell, Os pr. Bergen" etter flyttingen i 1961, deretter navnet "Statens lærarskole i husstell, Os" fra 1963 og "Statens lærerskole i heimkunnskap" fra 1966. Skolen ble i 1973 fusjonert inn som en avdeling av Bergen lærerskole. Yngve Raustein. Yngve Køhler Raustein (født 17. oktober 1970, drept 18. september 1992) var en norsk student ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Cambridge (Massachusetts). I 1992 ble han og en kamerat overfalt og ranet av tre lokale ungdommer, og Raustein ble stukket med kniv og drept. Drapet på Raustein var det første drapet på en MIT-student på over et tiår, og førte til fornyet debatt om forholdet mellom studenter og ansatte ved prestisjeuniversitetene i Cambridge (MIT og Harvard University) og den vesentlig fattigere lokalbefolkningen i byen. I 1993 innstiftet MIT prisen "Yngve Raustein Award for scholarship, teamwork and community", som har blitt regelmessig utdelt siden. Det er også et minnesmerke i "Garden of Peace" i Boston. «Tigris». «Tigris» var en sivbåt som Thor Heyerdahl og hans mannskap brukte på en reise i Orienten 1978–79. Båten var 18 meter lang og seks meter bred. Hensikten med ferden var å kaste lys over det sjøverts handels- og kultursamkvemmet Mesopotamia og havner i området i gammel tid. Båten besøkte flere steder, og reiste over det Arabiske hav for å nå Massawa i Eritrea, men, på grunn av krigstilstanden i Eritrea var Djibouti det eneste stedet båten fikk legge til. Som en protest valgte mannskapet å avslutte ferden og brenne båten. En åre står utstilt på Kon-Tiki Museet. Høgskolesenteret i Nordland. Høgskolesenteret i Nordland er en tidligere distriktshøgskole og høgskole for siviløkonomutdanning, etablert i Bodø i 1974 under navnet "Nordland distriktshøgskole". Skolen ble i 1994 fusjonert til Høgskolen i Bodø. Skolen fikk navnet "Høgskolesenteret i Nordland" i 1986, da distriktshøgskolen og "Siviløkonomutdanningen i Bodø" fusjonerte. Kongsberg ingeniørhøgskole. Kongsberg ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning. Skolen ble etablert i Kongsberg i 1970 som "Kongsberg tekniske fagskole". Den ble i 1994 en del av Høgskolen i Buskerud. Skolen var først eid av fylket; fra 1977 overtok staten eierskapet, hvorved skolen fikk høgskolestatus og det nye navnet "Kongsberg ingeniørhøgskole". Åsgardfonna. Åsgardfonna er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er om lag 60 km lang nord-sør, og ligger oppå fjella i Ny-Friesland, på østsiden av Wijdefjorden. I nordøst bøyer den av østover under navnet Valhallfonna, og denne delen tilhører Nordaust-Svalbard naturreservat. Horten ingeniørhøgskole. Horten ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning. Skolen ble etablert i Horten i 1855 som "Horten Tekniske skole". Den ble i 1991 en del av Høgskolesenteret i Vestfold, og derfra i 1994 en del av Høgskolen i Vestfold. Skolen var fram til 1870 landets eneste tekniske skole. Den var eid og drevet av staten fram til 1964 da den ble overtatt av Vestfold fylke. I 1974 kom det en stortingsmelding om organiseringen av teknisk utdannelse som la opp til at staten skulle overta ansvaret for undervisningen på ingeniørnivå; fra 1977 overtok staten eierskapet, hvorved skolen fikk høgskolestatus og det nye navnet "Horten ingeniørhøgskole". Høgskolen ble i 1991 slått sammen med Tønsberg Maritime Høgskole til Høgskolesenteret i Vestfold. Mama's Dirty Girls. "Mama's Dirty Girls" er en amerikansk thriller fra 1974 regissert av John Hayes. Hovedrollene spilles av Gloria Grahame, Paul Lambert, Sondra Currie og Candice Rialson. Handling. Mama Love (Gloria Grahame) er en enke med to voksne døtre. Hun elsker menn, men elsker penger enda mer og gjør derfor kort prosess på dem så snart de har falt i hennes ekteskapsfelle. I tillegg har hun også lært sine tenåringsdøtre samme «yrke» og sammen klekker de ut den ene dødbringende planen etter den andre. Hovedingrediensene i deres planer er å la en av Mamas vakre døtre opptre som fristerinner overfor den nye mannen hvorpå hun «tar ham på fersk gjerning» for så å drepe ham i den hensikt å beskytte datterens ære. En dag møter hun imidlertid sin likemann i Harold. Tagline: «Sultry sisters in sin. They fight dirty... They love dirty...» Om filmen. Filmen var å finne på VHS-video i Norge i første halvdel av 1980-tallet under den svensklydende tittelen "Snacka Om Brudar", utgitt av svenske Mariann Video i 1981. Sya. Sya er et svensk tettsted i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 287 innbyggere. Väderstad. Väderstad er et svensk tettsted i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 595 innbyggere. Spångsholm. Spångsholm er et svensk tettsted i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 411 innbyggere. The Sins of Thy Beloved. The Sins of Thy Beloved er et Goth metal-band fra Bryne, Norge dannet i november 1996 av Stig Johansen (trommer), Glenn Morten Nordbo (vokal) og Arild Christensen (gitar). Bandet ble kort tid etter komplettert med Ola Aarrestad (bass), Anita Auglend (vokal) og Ingfrid Stensland (keyboard). På denne tiden gikk bandet under navnet Purgatory. I februar 1997 gikk bandet i studio og gjorde en demo, produsert av Gulleiv Wee. De skiftet også navn til The Sins Of Thy Beloved og spilte inn minialbumet All Alone i september samme år. Bandet ble raskt svært populært, og de turnerte flittig i de påfølgende årene. For enkelte medlemmer ble det for mye reising, noe som bl.a. medførte at Auglend takket for seg. Det har vært liten aktivitet rundt bandet siden 2002. TSOTB har både kvinnelig ren vokal og mannlig growl-vokal. Hogstad (Mjölby). Hogstad er et svensk tettsted i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 254 innbyggere. Mantorp. Mantorp er et svensk tettsted i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 3 326 innbyggere. Like ved tettstedet ligger racerbanen Mantorp Park Horn (Östergötland). Horn er et svensk tettsted i Kinda kommune i Östergötlands län i Östergötland. I år 2005 hadde tettstedet 547 innbyggere. Diamantsutraen. Permen til en kinesisk diamantsūtra Diamantsūtraen er sammen med hjertesutraen de to mest populære forkortede utgaver av den store Prajñāpāramitā Sūtra, spesielt innenfor Zen. En Zen-tradisjon forteller hvordan Hui Neng (639–713), den 6. patriark av Kinas Chan-skole, oppnådde total opplysning ved å høre bare et enkelt vers fra teksten én enkelt gang. Den første trykte versjon av sutraen stammer fra Kina. Den ble fremstilt som et tresnitt og er datert tilsvarende 11. mai 868. Dette dokumentet regnes som det første kjente boktrykkprodukt i menneskehetens historie, nesten 600 år eldre enn Gutenbergbibelen. Det ble oppdaget og stjålet av arkeologen Aurel Stein i 1907. Det befant seg den gang i Mogaogrottene ved den kinesiske by Dunhuang. Diamantsutraens tittel på sanskrit er "Vajracchedika Prajñāpāramitā sūtra". "Vajra" betyr «diamant» eller «tordenkile». "Cchedika" betyr «å kutte gjennom». "Prajña" betyr «visdom». "Pâramitâ" betyr «å rekke frem til den andre bredden», å krysse verdenslidelsenes hav for å komme til opplysningens bredde. Andre navn på denne teksten i vestlig litteratur, er derfor «Diamantkutter sûtraen» og «Diamanten som skjærer gjennom illusjonen». Idéene som teksten fremfører, blir verken argumentert for eller forklart. De blir uttrykt rett fram i slående paradokser, der ting identifiseres med sine egne motsetninger. Budskapet er altså at opplysningen transcenderer alle rasjonelle kategorier ("maya" eller relative målestokker). Mahāyāna-læren. "«Alle levende vesener av en hvilken som helst klasse, født fra egg, fra livmoren, fra veske, eller gjennom transformasjon enten med form eller uten form, enten i en tilstand av tenkning eller unndratt nødvendigheten av å tenke, eller fullstendig hinsides alle tankeplan – alle disse er forårsaket av meg til å oppnå den ubundede frigjøring Nirvāna. Likevel, når enorme, utallige, umålelige antall av vesener på denne måten har blitt frigjort, da har sannelig intet vesen blitt frigjort! Og hvorfor er det slik, Subhūti? Det er fordi ingen Bodhisattva, som er en sann Bodhisattva, nærer ideen om en ego-entitet, en personlighet, et vesen, eller en adskilt individualitet.»" "«Nettopp, Subhūti!Jeg oppnådde ingenting gjennom den enestående, totale oppvåkning.Og det er nettopp derfor jeg kaller den for den enestående, totale oppvåkning.»" "«Bare lidelsen eksisterer, men ingen liderBare gjerninger finnes, men ingen gjerningsmannNirvāna eksisterer, men ingen søker detVeien er der, men ingen går den»" I diamantsutraen er imidlertid slike språklige paradokser selve "gjennomgangstonen" i hele teksten. Ikke-tilknytning. Diamantsutraen uttrykker også et brudd med selve "dharma" (Buddhas lære). En arhat bryter tilknytningen til egoet, men ikke til "dharma". Hans eller hennes fokus er sin egen opplysning, ikke andres. De erkjenner eksistensen av den onde sirkelen samsara, og bryter syklusen av gjentatte reinkarnasjoner og lidelse ved å eliminere karma. De er likevel bundet av "dharma", fordi de dveler i tomheten og ikke vender tilbake til de tre eksistensplan (triloka) for å frelse alle vesener fra verdenslidelsen. Istedet beskytter de det som de har oppnådd, og er fortsatt bundet til læren om eksistens og ikke-eksistens. Ifølge mahāyāna-læren er de derfor ikke frigjort fra form – kjenntegnet ved alle fenomener, og kan ikke forvandle «den åttende bevissthet» "(Alaya)" til Prajña. Ved å bryte båndene med både egoet og "dharma", erkjenner man ifølge diamantsutraen "Prajñāpāramitā" – den ontologiske tomhet og den illusoriske natur hos alle fenomener. "«En stjerne ved daggry, en boble i en strøm;" "En flakkende lampe, et spøkelse og en drøm.»" "er som drømmer, illusjoner, bobler, skygger," Den tibetanske oversettelsen. Teksten ble oversatt til tibetansk i det 8. århundre under tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo. Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen "Ārya vajracchedikā nāma prajñāpāramitā mahāyānasūtra". Västerlösa. Västerlösa er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 214 innbyggere. Västerlösa ligger ca. 15 kilometer vest for Linköping. Sturefors. Sturefors er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 228 innbyggere. Sturefors ligger cirka 11 kilometer sørøst for Linköping. Slaka. Slaka er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Slaka ligger like sør for Linköping. Skeda udde. Skeda udde er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Skeda udde ligger cirka 15 kilometer sør for Linköping. Sjögestad. Sjögestad er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 295 innbyggere. Sjögestad ligger cirka 16 kilometer vest for Linköping. Malmslätt. Malmslätt er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 5 507 innbyggere. Malmslätt ligger cirka seks kilometer vest for Linköping. I Malmslätt ligger Kärna kirke og et flyvåpenmuseum. Gistad. Gistad er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 285 innbyggere. Ekängen. Ekängen er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 100 innbyggere. Brokind. Brokind er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 526 innbyggere. Brokind ligger cirka 27 kilometer sør for Linköping. Bestorp. Bestorp er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 449 innbyggere. Bestorp ligger cirka 22 kilometer sør for Linköping. Våpenamnesti. Våpenamnesti er når myndighetene i et land frafaller strafferettslig ansvar for personer som har registreringspliktige våpen som ikke er registrert, ved at det blir enten innlevert for destruksjon, salg, eller registrering. Våpenamnesti i Norge. Det har vært to våpenamnesti i Norge, første gang 1. september 2003 til 30. august 2004, hvor 35 724 våpen og 22 tonn med ammunisjon ble innlevert. Andre gang med våpenamnesti var ifra 1. mai til 30. september 2008, hvor 13 660 våpen og 10 733 kilo ammunisjon ble levert inn. Hensikt. Det er straffbart etter våpenloven å eie et registreringspliktig våpen uten at det er registrert, samt ammunisjon om man ikke har våpenkort på våpen som bruker den aktuelle ammunisjonen. Enkelt- og dobbeltløpete hagler (men ikke magasinhagler, dvs. halvautomatiske hagler eller pumpehagler) ervervet før 1. oktober 1990 er ikke omfattet av registreringsplikten. Det er derfor tillatt å eie et uregistrert enkelt- eller dobbeltløpet haglgevær som man har ervervet før 1. oktober 1990. Ved eierskifte må også slike haglgeværer registreres hos politiet. Berg (Linköping). Berg er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 526 innbyggere. Berg ligger cirka 10 kilometer nordvest for Linköping. Bankekind. Bankekind er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 390 innbyggere. Astrid Søgnen. Astrid (Olaug) Søgnen (født 8. november 1951 i Gaular i Sogn og Fjordane) er en norsk skoleleder og direktør for utdanningsetaten i Oslo. Bakgrunn. Søgnen er utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo, og arbeidet som lektor ved Lillestrøm videregående skole fra 1983 til 1987. Fra 1995 til 1997 var hun statssekretær i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) under Gudmund Hernes. Her hadde hun blant annet ansvarsområde innen omstillings- og reformarbeid knyttet til Reform 94 og Reform 97. I 2000 ble Søgnen hentet fra stillingen som assisterende utdanningsdirektør i Akershus fylkeskommune, til Oslo som direktør for utdanningsetaten. Hun ledet Kvalitetsutvalget fra 2002 til 2004, et utvalg som la grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet. Askeby. Askeby er et tettsted i Linköping kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 452 innbyggere. Askeby ligger cirka 16 kilometer øst for Linköping. Strålsnäs. Strålsnäs er et svensk tettsted i Boxholm kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 446 innbyggere. Strålsnäs ligger cirka fem kilometer nord for Boxholm. HMS «Sverige» (1915). HMS «Sverige» var et svensk panserskip. HMS «Sverige» var det første av tre panserskip i klassen av samme navn, de to andre var HMS «Drottning Victoria» og HMS «Gustav V». Beskrivelse. Hovedbestykningen bestod av to elektro-hydrauliske tårn med to Bofors 11" M12 kanoner i hvert tårn. Disse hadde en rekkevidde på opptil 19 500 m og kunne skyte opptil fire skudd per minutt. Den sekundære bestukningen bestod av åtte 6" kanoner, to i et elektro-hydraulisk tårn og seks i seks manuelle tårn. 6" kanonene hadde en rekkevidde på opptil 16 000 m. Skipet hadde også to 18" torpedorør under vannlinjen og seks 3" kanoner, men torpedorørene ble fjernet på 20-tallet. I 1927 fikk HMS «Sverige» et Hazemeyer våpenkontrollsystem og forbedret ammunisjon økte rekkevidden for 11" kanonene til 25 000 m og 19 000 m for 6" kanonene. Under den andre verdenskrig ble 3" kanonene fjernet og skipet fikk to 2×45 mm, to 2×25 mm kanoner og tre 20 mm kanoner. To av de enkle 6" tårnene ble også byttet ut med to 2×40 mm kanoner og ytterligere en 2×40 mm kanon ble lagt til. Operativ historie. HMS «Sverige» gav ildstøtte og landsatte finske tropper da Sovjetunionen forsøkte å okkupere Åland i februar 1918, men trakk seg av diplomatiske årsaker da tyske tropper ankom øyen i mars. Under den andre verdenskrig gjorde hun tjeneste som nøytralitetsvakt. I 1947 ble hun tatt ut av vanlig tjeneste og 30. januar 1953 ble hun strøket og solgt for opphogging. Pjatigorsk. Pjatigorsk fra Masjukfjellet i 2007 Pjatigorsk (russisk: Пятиго́рск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Podkumok, rundt 150 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 140 559 (folketelling 2002), 129 500 (folketelling 1989). Navnet Pjatigorsk betyr «fem fjell» på russisk, og har navnet fra de fem toppene i Besjtau (som også betyr «fem fjell» på de tyrkiske språkene i Kaukasus. Byen ble grunnlagt i 1780, og har vært en kurbadby med mineralvannskilder siden 1803. Historie. Den første gang mineralkildene blir nevnt i historiske kilder er i opptegnelsene til den arabiske oppdagelsesreisende fra 1300-tallet, Ibn Battuta. Vitenskapelig interesse for dem ble først vist av tsar Peter I, men informasjonen som ble innsamlet på hans ekspedisjon har siden gått tapt. Interessen ble vekket igjen på sluttet av 1700-tallet, da den første russiske bosetningen ble grunnlagt – festningen Konstantinogorskaja, som ble bygget ved Masjukfjellet i 1780. De verdifulle kaukasiske mineralkildene førte til at det ble bygget et feriested her i 1803, og de første studiene av vannets medisinske egenskaper begynte etter dette. Den 24. april undertegnet Aleksander I et dekret som gjorde mineralvannskildene til statlig eiendom. Mange bosetninger ble dannet ved kildene. Den første bosetningen var Gorjatsjevodsk (nå en del av Pjatigorsk) ved foten av Masjukfjellet, deretter Kislovodsk, Jessentuki og Zjeleznovodsk. Økonomi og næringsliv. Næringslivet i Pjatigorsk er hovedsakelig orientert mot mineralvannskildene og kurbadene ved dem. Det finnes også en næringsmiddelindustri (et slakteri, et vintapperi, et meieri og et bryggeri), tekstilindustri, en skofabrikk og en teppefabrikk, maskinindustri og metallarbeid, en kjemisk fabrikk og en keramikkfabrikk () som har spesialisert seg på porselen og keramiske gaveartikler som samovarer, figuriner, vaser og dekorative keramiske veggpaneler. Plombering (våpen). __NOTOC__ Plombering (deaktivering) av et skytevåpen er noe man gjør for å sette et skytevåpen ute av stand til å fungere. Det er forskjellige regler fra land til land om hvordan dette skal utføres. Noen land skal ha et sertifikat med hvert våpen, mens i andre land må man ha samlertillatelse for å eie plomberte våpen. Hvordan. I september 1992 kom det retningslinjer på hvordan et skytevåpen skal deaktiveres (rundskriv 1992/126): Løpet (kammeret) skal gjennombores og en stålbolt med minimum 10mm diameter settes i hullet og sveises fast. Om diameteren på løpet er mindre kan mindre bolt brukes. Så skal sluttstykket skråkuttes inn mot utgangen av tennålen slik at bruk av tennstempel ikke er mulig. Tennål / tennspiss skal så kuttes. Norsk lov. Juridisk sett er et deaktivert skytevåpen et stykke metall, og ikke lengre ett skytevåpen. Det kreves derfor ingen registrering eller søknad for å erverve, eie eller selge. Hvis et plombert våpen eller hvilken som helst annen gjenstand som «ser ut» som et skytevåpen brukes til å fremkalle frykt, utilsiktet fremkalle frykt, eller brukes til en straffbar handling, er det straffbart. Å reaktivere et deaktivert våpen er straffbart og rammes av våpenloven. Høgskolesenteret i Vestfold. Høgskolesenteret i Vestfold ble opprettet i Horten i 1991 ved sammenslåing av Tønsberg Maritime Høgskole og Horten ingeniørhøgskole. Senteret inngikk i 1994 i Høgskolen i Vestfold; en fusjon mellom Høgskolesenteret, Vestfold sykepleierhøgskole og Eik lærerhøgskole. Vilhelm av Norwich. Sankt Vilhelm av Norwich (engelsk: "William of Norwich") (født 1132?, død 22. mars 1144) var en engelsk gutt som ble brutalt drept, angivelig av hele det jødiske samfunnet i Norwich. Selv om det hadde vært flere lignende ritualdrap av jøder gjennom hele den europeise historien, var dette den første middelalderske anklagelsen for ritualdrap mot jøder. Vilhelm var som en 12 år gammel gutt, en lærlingsgarver som regelmessig kom i kontakt med jøder og besøkte dem hjemme som en del av handelen. Han ble sist sett da han gikk inn til en lokal jødisk familie, før han forsvant helt til den lemlestede kroppen ble funnet. Jødiske mistenkte ble anklaget til en storjury. Sherrifen grep inn på grunnlag av at storjuryen ikke tiltale de beskyldte siden de var direkte underkastet Kongen. De beskyldte ble løslatt, og saken ble ikke oppklart. Etter hvert ble Vilhelm æret martyrstatus og ble et symbol på vanlige menneskers frihet mot jødisk kristendomsfiendskap og adelig gjerrighet. Han ble rett etter sett på som en lokal helgen i Norwich etter at mirakler ble tilegnet han. Beretningen er nedskrevet i "The Life and Miracles of St. William of Norwich", et latinsk verk skrevet rundt 1173 av Thomas av Monmouth. Thomas var en munk i Norwich Benedictine kloster som har blitt beskrevet som «en umåtelig godtroende person» av historikere som har skrevet verk som har blitt grunnlaget til talløse beretninger og fortellinger. Dr. Jessopp av Norwich, en av redaktørene i Thomas sitt verk, mener av Thomas tilhører de som «bedrar og blir bedratt». Klokkene ringer for deg (film). "Klokkene ringer for deg" (originaltittel: "For Whom the Bell Tolls") er en amerikansk film fra 1943 basert på boken ved samme navn av Ernest Hemingway. I hovedrollene finner vi Gary Cooper, Ingrid Bergman, Akim Tamiroff og Katina Paxinou. Filmen ble den største salgssuksessen i 1943, og spilte inn over $11 millioner. Den ble også nominert til ni Oscar-statuetter, hvorav den vant én. Filmmanus var ved Dudley Nichols og regien ved Sam Wood. Restaurering. Filmen ble opprinnelig lansert i et begrenset antall kinoer med en spilletid på 170 minutter, eller nesten tre timer (uten å telle med pauser). Ved neste lansering ble den klippet ned til 134 minutter, og den ble ikke sett i sin fulle lengde før for omtrent ti år siden, da klippene ble hentet fram fra arkivet og restaurert til nesten full lengde (168 min). Den restaurerte versjonen er den som har blitt utgitt på DVD. Priser og nominasjoner. Filmen vant Oscar for beste kvinnelige birolle (Katina Paxinou) og ble nominert til beste mannlige hovedrolle (Gary Cooper), beste mannlige birolle (Akim Tamiroff), beste kvinnelige hovedrolle (Ingrid Bergman), beste artistiske produksjon, beste kinematografi, beste filmklipping, beste originalmusikk og beste film. Andre versjoner. Det ble sendt en Lux Radio Theater-versjon 11. februar 1945, som hadde de samme hoverolleinnhaverne som filmen: Gary Cooper, Ingrid Bergman og Akim Tamiroff. Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag. Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag er en tidligere høgskole for lærerutdanning innen handels- og kontorfag. Skolen ble opprettet i Oslo i 1967 under navnet "Statens læreskole i handels- og kontorfag, Oslo". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Buskerud. Skolen ble opprettet som spesialisert skole samtidig med at den mer generelle "Statens yrkeslærerskole" ble omdannet til Statens yrkespedagogiske høgskole. Skolen flyttet fra Oslo til Hosle i Bærum i 1983, og derfra til Hønefoss i 1985. Skolen skiftet navn til "Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag" i 1983. Skolen utdannet faglærere til videregående skole. Mange av studentene fikk arbeid i det private næringsliv, og studiet hadde i så måte samme rolle som andre, generelle studier i økonomi og administrasjon. Even. Even er en norsk form av mannsnavnet "Eyvind", som har opprinnelse i de norrøne "auja", «hell, gave», og urnordiske "winduR", «vinner». Utbredelse. Even var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet og igjen på begynnelsen av 2000-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nordfjord prosti. Nordfjord prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete på Nordfjordeid, og er per 2008, Rolf Schanke Eikum. Prostiet er inndelt i sogn. Norges kommunal- og sosialhøgskole. Norges kommunal- og sosialhøgskole er en tidligere høgskole for kommuneadministrativ og sosialfaglig utdanning, etablert i Oslo i 1950 under navnet "Norges kommunal- og sosialskole". Skolen utdannet "kommunalkandidater", sosionomer og barnevernspedagoger. Skolen fikk navnet "Norges kommunal- og sosialhøgskole" i 1981. Sosialhøgskolen, Bærum ble innlemmet i skolen i 1984, da skolen tok over lokalene til den da nedlagte Apalløkka skole på Ammerud i Oslo. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Idioten (roman). "Idioten" er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij og første gang publisert i 1868. Den russiske tittelen er "Идиот," "Idiot". Dostojevskij vurderte å kalle verket "Fyrst Mysjkin." Gloppen prestegjeld. Gloppen prestegjeld er et prestegjeld i Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme. Prestegjeldet omfatter Gloppen kommune, og består av sognene Vereide, Breim, Gimmestad og Hyen Grovfjord Idrettslag. Grovfjord Idrettslag (etablert 22. januar 1939) holder til på Grov i Skånland kommune i Troms. Laget ble startet under navnet Idrettslaget Midnattsol i indre Grovfjord, og med langrenn som aktivitet. Etter andre verdenskrig skiftet navnet til Grovfjord Idrettslag, og man slo seg sammen med Grov Idrettslag (etablert 1950 i ytre Grovfjord), som drev langrenn, slalåm, skihopp, skøyteløp og lengde uten tilløp (innendørs). De etablerte fotballaktivitet (1966) med det av kommunen forærte anlegget Sletta stadion. Ski. I ski-NM har laget hatt flere gode plasseringer i stafett (8 i 1971, 4 i 1973). Fotball. Debut i 6. divisjon fotball for herrer (1967), med opprykk (1968, 69, 71) slik at man fikk et par sesonger i 3. divisjon fotball for herrer der de for det meste har spilt (også i 2008), bortsett fra en god periode i 2. divisjon fotball for herrer (nivå 3), der de fikk 3. plass i 1991 og 2. plass fire år på rad i 1992–95. Midtbanegeneralen Roar Christensen spilte her i denne perioden (frem til 1996). Klubben har også fostret Agnar Christensen, som har jobbet som trener i Medkila IL og Tromsø IL. Klubben etablerte damelag (1984), og er del av Hålogaland Fotballkrets. Međugorje. Sankt Jakobs kirke i Međugorje Međugorje er en liten landsby som ligger på veien mellom Sarajevo og kysten av det tidligere Jugoslavia i det vestlige Hercegovina i Bosnia-Hercegovina, rundt 25 km sørvest for Mostar og nær grensen til Kroatia. I dag er byen mest kjent for være stedet hvor helgenen Jomfru Maria etter sigende skal ha vist seg seks ganger siden 24. juni 1981, og byen blir i dag besøkt av pilegrimer fra hele verden. Navnet Međugorje (uttales løslig som «me-djo-går-je») er av kroatisk opprinnelse og kan oversettes til «stedet mellom fjellene». Med høyde over havet på 200 meter har stedet en mild middelhavsklima. Byen består av en etnisk homogen kroatisk befolkning på rundt 4000 mennesker, og det romersk-katolske kirkesognet (lokaltadministrativt, religiøst område) består av fem nabolandsbyer (Međugorje, Bijakovići, Vionica, Miletina og Šurmanci). Jomfruen fra Međugorje. «Jomfruen fra Međugorje» er en betegnelse som brukes på en apparisjon som dukket opp ved flere anledninger i Međugorje på begynnelsen av 1980-tallet, og som har ført til at Međugorje har blitt en valfartsby for kristne pilegrimer. I 1981 så syv barn noe som lignet Jomfru Maria i Međugorje. Helgenen fortalte at hun skulle vise seg igjen dagen etter, og deretter vise seg daglig. Bare på de tre neste dagene samlet tusenvis av mennesker seg på en høyde bak Medjugorge. Da søndagen kom ventet hele på at noe skulle skje, og de ble ikke skuffet. Over himmelen, i lysende røde bokstaver, lyste det ordene «mir», eller «fred» på norsk, og rundt et kors som i 1933 ble reist på en høyde i nærheten oppsto det et merkelig lysskjær. Dette gjentok seg i over fem år regelmessig klokken kvart på syv om kvelden i sommerhalvåret og en time før om vinteren. Frem til 1985 hadde barna mer enn 2000 visjoner, helt til jomfruen fortalte at hun ikke ville vise seg for dem mer. Den romersk-katolske biskopen i lokalsamfunnet satte spørsmålstegn ved hele saken. Like før disse synene hadde kommet, hadde han nemlig prøvd å kvitte seg med en rekke fransiskanermunker som hadde virket i området. Disse hadde – etter biskopens oppfatning – dårlig innflytelse på befolkningen. Dessverre for biskopen fikk disse sterkere støtte etter barnas syner, og ble derfor vanskeligere å bli kvitt. I 1988 uttalte geistlige fra Filippinene at de mente det var gått inflasjon i Jomfruens tilsynekomster rundt om i verden. Den lokale kardinalen fulgte opp med: «Det er når du er sulten at du ser syner. Mitt råd er derfor at du får i deg mat». Den katolske kike opprettet i mars 2010 en kommisjon som skal i en innstilling om hvordan kirken skal stille seg til dette fenomenet. Denne kommisjonen vil lege fram sin innstilling til paven innen utgangen av 2012. High Sierra. "High Sierra" er en amerikansk "film noir" fra 1941 skrevet av John Huston og W.R. Burnett fra en roman av Burnett. I hovedrollene finner vi Ida Lupino og Humphrey Bogart i regi av Raoul Walsh spilt inn ved Whitney Portal, halvveis opp Mount Whitney. Manuskriptet ble skrevet av Bogarts venn og drikkepartner, John Huston, adaptert fra en roman av William R. Burnett (også kjent for blant andre "Little Caesar" og "Scarface"). Filmen utmerket seg for sin utstrakte bruk av filming på stedet (ikke i studio), særlig scenene når vi nærmet oss klimaks, når myndighetene forfølger Bogarts karakter, gangsteren «Mad Dog» Roy Earle, fra Lone Pine opp til foten av fjellet. Leopold av Baden. Leopold (født 29. august 1790, død 24. april 1852) var storhertug av Baden fra 1830–1852. Han var sønn av Karl Fredrik av Baden og Luise Karoline van Geyersberg. Han giftet seg 25. juli 1819 med sin halvbror Karl Ludvig av Badens barnebarn Sophie Vasa. Leopold etterfulgte sin halvbror Ludwig I av Baden i 1830. Birger. Birger er et mannsnavn som kan ha opprinnelse i norrøne "bjǫrg", «hjelp, redning», norrøne "bjarga", «å berge», eller gammelhøytyske "burg", «hjelp, redning, beskyttelse». "Bergr" og "Birgir" er norrøne, "Birghir", "Biærgh", "Byrghir" og "Bærgh" er gammelsvenske og "Biergh" er en gammeldansk form av navnet. Utbredelse. Birger var et populært navn på norske guttebarn fra 1890-tallet til 1930-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rauni Magga Lukkari. Rauni Magga Lukkari (født 30. september 1943 i Utsjok i Finland) er en samisk forfatter. Hun flyttet til Tana i Finnmark, men er nå bosatt i Tromsø hvor hun driver et eget bokforlag – Gollegiella – som gir ut lydbøker på samisk og en en del tospåklige bøker. Hun regnes som en av de mest kjente samiske lyrikerne utenom Nils-Aslak Valkeapää. Hennes debutbok, "Jienat vulget (Isen går"), kom ut i 1980. Allerede fra denne boka er kvinneperspektivet i hennes diktning tydelig. Vi kan følge den sviktede kvinnen i "Báze dearvan, Biehtár" (1981) og i "Mu gonagasa gollebiktasat/Min konges gylne klær" (1991) treffer vi den stolte og frie kvinnen. 1987 ble hun nominert som samisk kandidat til Nordisk råds litteraturpris for "Mørk dagbok" (1987). I 1995 kom boka "Cálbmemihttu" (Øyemål) ut. Klær er temaet i denne parallellutgaven på samisk og finsk. Den står som utstillingstekst til en samisk kofteutstilling ved länsmuseet i Rovaniemi i Finland. I 1996 vant hun førsteprisen i det samiske forlaget Davvi Girjis litteraturkonkurranse for beste samiskspåklige originalmanus med diktsamlingen "Árbeeadni". Hun er også kjent som prologforfatter med verkene "Ávvudivttat" (2006), som også er gitt ut som lydbok med musikk av Niko Valkeapää og Georg Buljo, og monologen "En lykkens mann" (2007), hvor Rauni Magga Lukkari debuterer som teaterforfatter. Stykket ble plukket ut til Norsk dramatikkfestival 2007, og er dramatisert ved Nationalteatret med Nils Ole Oftebro i hovedrollen som den kuede nordsamen hundset av sin mor. Stykket skildrer sorgmuntert en barsk oppvekst i Tanadalen. I apil 2008 lanserte Lukkari " Hilsen til" som er diktsamlinga Ávvodivttat som samisk lydbok med norsk tekst. Diktene er gjendiktet av Laila Stien og utgitt med støtte fra Leser søker bok. John Field. John Field (født, død) var en irsk pianist og komponist. Han skrev bl.a de først Nocturner for klaver. Anders Farstad. Anders Farstad (født 19. juli 1951 i Ålesund) er en tidligere norsk fotballspiller (midtbane). Han spilte i hjembyens Rollon og Aalesunds Fotballklubb og fikk kamper for U-landslaget. Deretter spilte han 1. divisjon fotball for herrer for Rosenborg Ballklub (1972-76, 97 kamper og 8 scoringer) der han fikk 2. plass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1972. Han gikk videre i Glimt (1977-82, 85 kamper, 3 scoringer i 1. divisjon) der han var kaptein (1981–82), samt sølv i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977 og fikk 2. plass i 1. divisjon fotball for herrer 1977. Erotikk i Sydhavet. "Erotikk i Sydhavet" (originaltittel: "Pacific Banana") er en australsk sex-komedie fra 1981 med Graeme Blundell i hovedrollen. Regi er ved John D. Lamond. Handling. Martin Budd (Graeme Blundell) er en pilot for Sir Harry Blandings og innleder der (mer eller mindre ufrivillig) et forhold til Sir Harrys kone. Da de blir tatt på fersken får han sparken og må ta til takke med en jobb hos det tvilsomme flyselskapet Banana Airlands, et selskap som flyr mellom Australia og Karibien. I tillegg til dette har han fått et merkelig tilfelle av nyseanfall som gjør at han har mistet potensen. Hans co-pilot, rundbrenneren Paul (Robin Stewart), som har innledet et forhold til begge av flyets flyvertinner, forsøker å gi Martin en rekke tvilsomme råd for å helbrede potensen. Turen går til Karibien, der en rekke pussige situasjoner oppstår. Blant annet får han en rekke tilbud fra villige kvinner og forfølges også av datteren til sin forrige sjef. Om filmen. Omtales ofte som en «sexploitation-komedie» der graden av nakenhet er relativt høy i forhold til andre samtidige filmer av samme kategori. Filmen ble i 2004, på australske DVD.ney.au, omtalt i lite flatterende tonelag der de peker på dårlig manus, mannssjåvenistiske holdninger overfor kvinner og utdatert humor. Lone Lindorff. Lone Lindorff (født 23. juli 1937 i København), er en dansk skuespillerinne, manusforfatter, barnebokforfatter og billedkunster. Biografi. Lone Lindorff gjennomførte en husholdningsutdannelse før hun ble utdannet på The Bristol Old Vic Theatre School i England 1957-59. Hun debuterte som 21-årig i "Ung Vrede" i Århus, instruert av hennes mor skuespillerinnen Bodil Lindorff. I løpet av 1960-tallet og 1970-tallet fikk hun mange spendende roller på en lang rekke scener i Danmark – i revyer og på Riddersalen over engelske komedier til ny dansk dramatikk blant annet Ulla Ryums "Myterne". Lone Lindorff var på 1970-tallet sterkt engasjert i politisk teater og tilhørte 1969 til 1974 Fiolteatrets faste ensemble, hvor hun spilte kvinnesaks-, debatt- og bruksteater, blant annet. "Vi er alle i samme båd". Hun medvirket i forestillingen "Frændeløs" på Gladsaxe Teater. Lindorff hadde dessuten roller i TV-teaterforestillinger som "Bernardas Hus" og i flere spillefilmer. Hun ble prisbelønt for tollen sin i filmen Man sku' være noget ved musikken. Til andre vesentlige roller i filmkarriere hennes hører dessuten "Den Forsvundne Fuldmægtig", "Zappa", "Tro, Håb og Kærlighed" og "Åndenes hus" fra 1993. Siden har hun kastet seg over utfordringer som billedkunstner og stilt ut collager, akryl- og oljemalerier i Cobra-rummet ved Sofienholm, likesom hun har vært en aktiv barneboksforfatter. Dessuten driver hun forretningen "Center for Teater og Dramatik", hvorfra hun selger sin ekspertise som foredragsholder, dramatiker og instruktør. Hun har også skrevet filmmanuskripter og var i en periode redaktør av bladet "Skuespilleren". Hun satt i redaksjonen, da LOs mediepulje i 1994 sponset en rekke TV-eksperimenter på Kanal Danmark, og i en årrekke har hun instruert revyen i Carlsbergs Teaterforening. Cocktailparty-effekten. Cocktailparty-effekten er et populærnavn på et persepsjonspsykologisk fenomen som gjør oss i stand til å følge en selvvalgt konversasjon i et rom hvor flere konversasjoner er i gang samtidig. De fleste mennesker har egenskapen og muligheten til å utføre dette. Den går i korte trekk ut på at om man er i et rom hvor det er flere grupper med mennesker som snakker, kan man selv velge hvilken samtale man vil følge med på, kun ved å konsentrere seg om den ønskede samtalen. De andre samtalene vil da fade ut og den en ønsker å høre på vil oppleves å bli sterkere. Dette tilsvarer for hørselen det en for synet kaller fokusering. Evnen til å fokusere sansninger er ikke jevnt fordelt, og for individer vil den også variere med dagsform og tildels alder. Ved en moderat hørselssvekkelse vil cocktailparty-effekten langt på vei være slik, at personen må bruke både syn og hørsel for å få med seg det som blir sagt. En interessant utnyttelse av effekten ble tatt i bruk under den kalde krigen, da romavlytting ble kjent som spionmetode. Viktige samtaler kunne da finne sted, mens tre – fire personer med liknende stemmekvaliteter som de som førte samtalen leste høyt fra hver sin avis. Sør-Koreas sentralbank. Sør-Koreas sentralbank (Bank of Korea, BOK'") er sentralbanken i Sør-Korea. Banken ble etablert 12. juni 1950 i hovedstaden Seoul. Banken ble etablert med utgangspunkt i en egen lov, som sa at bankens primære mål var å sørge for stabile priser. Banken satte et mål hvert år etter samtaler med regjeringen og la etter dette opp en plan for sin pengepolitikk. Banken er i dag en typisk sentralbank, som sørger for å produsere pengesedler og mynter, samt planlegger og gjennomfører pengepolitikken, er bankenes bank og myndighetenes bank. Banken er også administrator for betalingssystemer, samt at den håndterer landets valutareserver. Banken har også enkelte tilsynsoppgaver, som er definert i loven. Bankens styre består av sju medlemmer, som representerer ulike grupper i det koreanske samfunnet. De pekes ut av landets president for fire år av gangen, bortsett fra nestlederen som har en tre års periode. medlemmene er styremedlemmer på heltid. Nåværende sentralbanksjef ("governor") er Kim Choong-soo. Han er innsatt for perioden 1. april 2010 til 31. mars 2014. Bankens hovedkontor ligger ved Namdaemungata, Jung-gu, Seoul. Nord-Koreas sentralbank. Nord-Koreas sentralbank er sentralbanken i Nord-Korea. Banken står for utstedelse av landets valuta, nordkoreanske won. Banken ble etablert 6. desember 1947. Sentralbankens sjef pr november 2011 er Ri Kwang-gon, han overtok etter Kim Wan-su i april 2009, da Kim ble utnevnt til finansminister. Jan Erik Bjerk. Jan Erik Bjerk (født 23. januar 1965) er en tidligere norsk fotballspiller, i dag fotballtrener. Han spilte blant annet for Glimt der han var kaptein i perioden 1984-86. Han var senere assisterende trener i Bodø/Glimt under blant annet Øystein Gåre. Han ble kjent som hovedtrener for Idrettsforeningen Fløyas damelag i Toppserien (2005–2007). For øyeblikket er Bjerk trener for juniorlaget og B-laget til Bodø/Glimt. I hans første sesong rykket han opp med laget fra 3.divisjon HESA til 2.divisjon. Resonans (kjemi). Resonans i kjemi er et verktøy som brukes til å representere og modellere visse typer av uklassiske molekylstrukturer. Resonans er en hovedkomponent av valensbindingsteorien og oppstår når ingen enkelt konvensjonell modell kan brukes bare med like antall elektroner delt av to atomer for å representere det observerte molekylet. Det er to relaterte men nyttig å adskille betydninger som er gitt til termen "resonans". En av disse har å gjøre med diagrammatisk representasjon av molekyler med Lewisstrukturer, mens den andre har å gjøre med matematisk beskrivelse av molekylet med valensbbindingsteorien. I begge tilfelle involverer resonans represenerting eller modellering av strukturen til et molekyl som et mellomstadium, gjennomsnitt (et resonanshybrid) mellom flere enklere strukturer. Magnhild. Magnhild er et kvinnenavn dannet av de norrøne ordene "magn", «makt, styrke», og "hildr", «slag, kamp». "Magnhildr" er en norrøn og "Magnill" en gammelsvensk form av navnet. "Mathilda" er en ekvivalent tysk form av navnet. Utbredelse. Magnhild var et populært navn på norske jentebarn fra 1890-tallet til 1930-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alessandro Scarlatti. Alessandro Scarlatti (født 1660 i Palermo, død 1725) var en italiensk komponist. Han skrev over 600 solokantater, 100 operaer, oratorier og messer. Han grunnla også den napolitanske skole. Petter Carlsen. Petter Carlsen (født 19. desember 1979) fra Alta er en norsk sanger, komponist og utdannet lydtekniker. Han har turnert inn- og utland, med og uten band. Han gav i 2006 ut EP-en «A Taste Of What To Come». Anders Grønneberg i Dagbladet mente denne fortjente 5 øyne på terningen og utropte Carlsen til en av årets beste debutanter. I april 2008 skrev Petter Carlsen kontrakt med plateselskapet EMI. Debutalbumet, som skal hete «You Go Bird», er ventet tidlig 2009. Det musikalske landskapet til Petter Carlsen ligger i området lavmælt, episk popmelankoli, med øre for en god melodi. SVD rifle. SVD ("Snayperskaya Vintovka Dragunova") er et russisk skarpskyttergevær. Historie. Riflen med det opprinnelig navnet SSV-58 ble designet av Evgeny Dragunov i det tidligere Sovjet, og var vinner i en konkurranse med 2 andre design. Den ene var designet av Alexander Konstantinov (prototype 2B-W10), og den andre var designet av Sergei Simonov (SVD-137). Etter intensiv testing vant SSV-58 riflen og fikk navnet «Snayperskaya Vintovka Dragunova» (Dragunov skarpskyttergevær). Riflen ble adoptert til tjeneste i 1963. I ettertid har SVD blitt standard støttevåpen i flere land, blant andre Polen ifra 1966. Design. SVD er et gassoperert halvautomatisk skytevåpen i kaliber 7,62 x 54R, kjent for bruk i 30 siden 1891. Produksjon. I 1963 ble 200 rifler produsert, og ifra 1964 startet serieproduksjon på våpenfabrikken Izhmash. Lisensiert produksjon ble startet i Kina (Type 79 og 85) og i Irak (Al Kadesiah) Leona Lewis. Leona Louise Lewis (født 3. april 1985 i Islington i London) er en engelsk R&B og pop sanger. Hun vant den tredje sesongen av "The X-factor UK". Leona debuterte i desember 2006 med singlen «A moment like this» som senere ble utgitt på debutalbumet "Spirit" i 2007. Sangen ble meget godt mottatt, og ble omtalt som årets julesingel. Singlen hun likevel er mest kjent for er «Bleeding love» som kom ut i 2007, den ble bestselger i Storbritannia og mange andre steder verden over. Sangen slo også verdensrekord; den ble lastet ned 50 000 ganger på bare 30 minutter. 5. april 2008 toppet hun USA listene med samme sang. Hun omtales av mange til å være den største stjernen skapt av et TV-show. Barndommen. Født i Islington i London til foreldrene Aural Josiah Lewis (også kalt Joe) som var en afro-karibiansk ungdomsskolelærer og Marie Lewis med røtter fra Wales, jobbet som sosialarbeider. Da Leona var 5 år gammel begynte hun på Sylvia Young Theatre School og senere på Italia Conti Academy og BRIT School. Da hun var 12 år skrev hun sin første sang og vant mange talentkonkurranser ved å synge. Lewis drøm var å spille inn plate og for å få råd til å prøve seg i studio tok hun seg jobb som resepsjonist og kelner på Pizza Hut. Hun fikk til slutt råd og spilte inn flere sanger hun kalte «Twilight», disse ble aldri utgitt. Til slutt ville Leona gi opp drømmen, men kjæresten rådet henne å melde seg på "X Factor", et TV-program som overtok etter "Pop Idol", den britiske versjonen av "Idol". X-Factor. Leona var på audition i 2006, da sang hun «Over the Rainbow», dommerene var imponert og alle ville ha henne videre. 16. desember 2006 vant hun "The X-Factor" og en kontrakt verdt 1 million dollar til å spille inn og gi ut CD. Simon Cowell, som var en av dommerene i showet ble hennes rådgiver, eller «manager». Hun sammenlignes med sangstjernedivaer som Celine Dion, Christina Aguilera, Whitney Houston og Mariah Carey. Etter "The X- Factor". En coverlåt av «A moment like this» var The X-factors «vinnersang», den som vant skulle gi ut denne singelen. Singelen var opprinnelig USAs idolvinner Kelly Clarksons første singel. Leonas versjon av sangen ble utgitt 20. desember 2006 og ble som sagt kåret til årets julesingel etter at den hadde solgt 571 253 eksemplarer. De første ukene ble det sagt at hun solgte rundt 100 CDer minuttet i verden. Debutsingelen solgte rundt 1 000 000 eksemplarer. Leona signerte en kontrakt på 9,7 millioner dollar i USA med plateselskapet J Records i februar 2007. Leona har gitt ut 2 album: "Spirit" i 2007 og "Echo" i 2009. «A moment like this» ble nominert til BRIT Awards 2007, sangen gikk bare til andre runde, der ble den eliminert. I mai samme år fikk sangen «Ivor Novello prisen» for den bestselgende britiske singelen. Da filmen "Avatar" kom ut i sang Leona Lewis kjenningsmelodien «I See You». Privatliv. Leona bor i Hackney. Hun bodde her med kjæresten, elektrikeren Lou Al-Chamaa, til det ble slutt sommeren 2010. Leona har kjent Lou siden hun var ti år gammel. Album. Hun har hittil gitt ut to album, "Spirit", 2007, og "Echo", 2009. "Spirit" ble det raskeste solgte debutalbumet og bestselger i 2007 i USA og Ireland, og det gjorde Lewis den første britiske solo-artist til å toppe Billboard 200-listen med et debutalbum. "Spirit" har solgt over 6,5 millioner kopier verden over. Leonas andre album, "Echo", ble gitt ut verden over i november 2009. Fremmedstoffer. Rester av medisiner som dyr eller fisk har fått. Stoffer som har kommet over fra emballasjen til matvaren. Forurensende stoffer i jorden, for eksempel PCB, kadium og dioksiner. Det er internasjonale eksperter som fastslår hvor mye fremmedstoffer det er lov til å være i mat og drikke. I Norge er det Mattilsynet som har som jobb å måle inntaket av fremmedstoffer og sikre at det kan spises og drikkes. Blood Orgy of the She Devils. "Blood Orgy of the She Devils" er en amerikansk skrekkfilm fra 1972 med Lila Zaborin, Victor Izay og Tom Pace i noen av hovedrollene. Regi og manus er ved Ted V. Mikels. Handling. Mara (Lila Zaborin) er en heks som regjerer over en liten gruppe tilhengere med overnaturlige evner som har søkt tilflukt i et øde slott. Her lurer hun intetanende unge kvinner til seg som viser seg å være reinkarnasjoner av hekser. Gruppen forlyster seg med demontilbedelse, voodoo og menneskeoffring. De benytter sine magiske krefter for å tilintetgjøre de som forsøker å sette en stopper for dem, men får etterhvert uventet stor motstand fra Dr. Helsford (Victor Izay), en professor i parapsykologi. Om filmen. En lavbudsjett skrekkfilm med tydelig B-preg regissert av Ted V. Mikels, som forøvrig ble kjent for en rekke mer eller mindre utskjelte lavbudsjett skrekkfilmer på 1960- og 1970-tallet. Han omtales ofte som en «Z movie director» og er ellers kjent for den omtalte «filmkalkunen» "The Astro-Zombies" fra 1969 og "The Corpse Grinders" fra 1972. "Blood Orgy of the She Devils" blir på de fleste filmnettsteder omtalt som en filmkalkun med et veldig lavbudsjettpreg med påfølgende dårlige spesialeffekter og skuespillerprestasjoner. Uttalelsen: «so bad it's good» er en gjenganger på flere nettsteder. Flere nettsteder mener filmen har hentet mye inspirasjon fra den kritikerroste "Rosemary's Baby", men at den ender opp som en kjedelig og amatørmessig etterligning. Filmnettstede Moria.com skriver blant annet at «"Mikels was clearly influenced by the then recent success of Rosemary’s Baby (1968) and the whole fascination with matters occult that came out of The Age of Aquarius. The film though is rather poor and more to the point dull. There is no real plot"». Nettsiden chainsawfodder.com uttrykker derimot mere begeistring for filmen og skriver blant annet: «"I personally love watching his movies and this one is no exception. This is one of Mikels' classics so I suggest you check it out if you are a fan of b-movies."». Filmen ble utgitt på video i Norge ca 1982. LEGO-jernbane. Lego-jernbane er en type lego-modeller bestående av lokomotiver, jernbanevogner, bygninger og plastikkskinner med sviller, og en strømførende skinne i midten. Lokomotivene har en lukket elektromotor med små fjærende børster på undersiden, som strømmen fra skinnene passerer gjennom og driver motoren. Det er magnetkoplinger mellom lokomotivet og hver av vognene, ikke ulikt briotog-lekene. Man kobler en strømforsyning fra lysnettet og videre inn på en spesiell kontakt-skinne. Strømforsyningen består av en variabel transformator (fra 0-12 Volt), og en likeretter. Den har et uttak til spesialskinnen inn på jernbanen, og et sideuttak hvor man kobler på ulike «kontroll-bokser» til å styre sporvekslere eller lyssignaler. Man behøver én boks per sporveksler eller lyskryss.En standard lego-transformator Skinnetyper. Man kunne på standarskinnene ikke lage stigninger og broer, eller doserte svinger, uten å bruke «gjør-det-selv-metoden» ved å støtte opp skinnene med standard legoklosser, ofte med havari av modelltoget som resultat. Togtyper. Et av de første lego-togene. Meningen med lego-tog var antakelig å møtes på halvveien mellom leketøy og finere modelljernbaner, slik at også mindre barn kunne få håndtere rimelig avanserte modellsystemer, men fremdeles fengende for de fleste aldersgrupper. Man hadde enten klassisk legoklosstog, som kunne bli i prinsippet uendelig lange, med en standard understellsplate og dermed valgfritt overbygg til enhver vogntype man ønsket (kom i sett). Eller en som minnet mer om moderne togsett, med et lokomotiv i hver ende av en eller flere vogner, med aerodynamisk fasong på lokomotiveene. Disse krevde en egen spesiell skinetype, og hadde høyere fart også. Liste over skarpskyttergeværer. Vanlige skarpskyttergevær. Kaliber opp til 12,7 mm Eksterne lenker. Skarpskyttergevær «Duguay-Trouin» (1923). «Duguay-Trouin» var en fransk krysser. «Duguay-Trouin»-klassen av kryssere var basert på den amerikanske «Omaha»-klassen som Frankrike hadde fått kopier av planene til. Ved slutten av 1920 hadde man utarbeidet fire utkast og i april 1921 falt valget på på den ene av dem. Pansringen var svært tynn, bare 30 mm på det meste, og gav liten beskyttelse for annet en granatsplinter. Hovedbestykningen bestod av åtte M1920 155 mm kanoner med en rekkevidde på opptil 26 100 m plassert to og to i fire elektrisk-hydraulisk drevne tårn. Annenbestykingen var fire M1922 75 mm kanoner. I tillegg hadde skipet fire triple torpedorør. «Duguay-Trouin» var utstyrt med en katapult på akterdekket og to fly. Disse var opprinnelig av typen Gordon-Leseurre GL-812, senere Gordon-Leseurre GL-832 og fra midten av 30-tallet Loire-Nieuport 130. I 1943 ble katapulten og flyene fjernet sammen med torpedorørene, og «Duguay-Trouin» og hun fikk istedet 15 20 mm maskinkanoner og tre 2×13,2 mm mitraljøser. I 1944 ble hun utstyrt med radar, og ytterligere endringer i bestykningen ble gjennomført. Operativ historie. «Duguay-Trouin» tjenestegjorde som flaggskip for henholdsvis 3. lette divisjon fra 1929 og 2. skvadrn mellom 1932 og 1935. Fra 1936 tjenestegjorde hun som treningsskip til hun i juni 1939 sluttet seg til 6. krysserdivisjon. Den første perioden av den andre verdenskrig var hun på jakt etter tyske handelsskip og raiderei Atlanterhavet, og senket det tyske skipet «Halle» 16. oktober 1939. I mai 1940 ble hun overført til Adriaterhavet og etter at Frankrike falt ble hun demilitarisert. I juli 1943 sluttet hun seg til de allierte og etter en overhaling og noen endringer som beskrevet ovenfor ble hun brukt for troppetransport den første halvdelen av 1944. Deretter tok hun del i landgangsoperasjoner i Sør-Frankrike og senere andre kamphandlinger helt frem til april 1945. Etter den andre verdenskrig støttet hun franske styrker i Indokina i operasjoner mot Viet Mihn frem til hun ble tatt ut av tjeneste 29. mars 1952. Eric Scobie. Eric Scobie (født 3. juni 1952) er en norsk-skotsk forfatter. Han debuterte i antologien "Motklang" (forlaget Frustra 1974). Han er medlem av bandet Boastein sammen med bl.a. Øistein Boassen og Are Storstein. Scobie grunnla filmselskapet "Fri Media Gruppe" i 1981 sammen med Erik Gustavson. Han var sjefredaktør for "Krigsavisene" 1999-2000. Eccellenza. Eccellenza er det sjette nivået i italiensk fotball. Det er en regional liga, som består av 28 divisjoner, etter geografiske områder. Alle de 20 regionene i Italia er representert med minst én divisjon, med unntak av Piemonte og Aostadalen, som deler to divisjoner. Veneto, Toscana, Sicilia, Lazio, Emilia-Romagna og Campania, har 2 divisjoner hver, mens Lombardia har 3 divisjoner. Opprykk og nedrykk. Etter ferdigspilt sesong, får vinnerene fra hver divisjon direkte opprykk til Serie D. Hver divisjon har ett lag til som får muligheten til å delta i kvalifiserings kamper, som tar plass mellom Mai og Juni. Noen divisjoner velger andreplass-laget direkte, mens andre lager en en serietabell med kvalifiseringskamper med topplagene i den serien, som igjen bestemmer hvem som skal ta del i den nasjonale kvalifiseringsrunden. Når de 28 deltakerene i den nasjonale kvalifiseringsrunden er ferdig, blir de delt inn i par, og skal spille to kamper mot hverandre. De 14 vinnerene blir på nytt delt inn i par, og de 7 vinnerene av den andre runden får opprykk til Serie D. Det siste laget som får plass i Serie D, er laget som vinner Coppa Italia Dilettanti ("den italienske amatør cupen"). Nedryksreglene er forskjellige fra hver region, men det er vanligvis tre lag som rykker ned til Promozione fra hver divisjon. Are Storstein. Are Storstein (født 2. april 1951, død 26. desember 2004 i Khao Lak, Thailand) var en norsk teater- og filmskuespiller, billedkunstner, manusforfatter, filmregissør samt musiker og vokalist i rockgruppa Boastein. Han debuterte i hovedrollen i Peter Shaffers «Equus» på Det norske teatret i 1974. Storstein var tilknyttet teatret resten av livet og spilte i mange oppsetninger som blant annet «Red Ryder», «Hamlet», og «Piaf». Han regisserte og produserte i 1982 kortfilmen «Ordentlige kunstnere bruker ikke svart» om billedkunstneren Jan Groth som designet sceneteppet på Det norske teatret. Storstein arbeidet også med flere prosjekter for NRK, og leste inn en lang rekke lydbøker. Storstein ga sammen med Øistein Boassen ut to plater på eget selskap («Vilde Vinge»): «Jeg har min egen luke» i 1977 og «Urgata Hurgata» i 1980. Storsten døde sammen med kona den 26. desember 2004, i forbindelse med Tsunamien i Thailand. Han er far til skuespiller Silje Storstein Alfaheliks. α-heliks. Atomene i ryggraden er tegnet inn med tynne streker. Den generelle formen er indikert med en tykk grønn strek. En α-heliks er en vanlig sekundærstruktur i proteiner. En heliks dannes når ryggraden i en kjede av aminosyrer krøller seg sammen slik at hydrogenbindinger kan dannes mellom bestemte atomer langs ryggraden. Hydrogenbindingene stabiliserer strukturen, som ser ut som en mekanisk fjær (se bilde). Ulike varianter av α-heliksen finnes, men i den vanligste formen går det 3,6 aminosyrer per runde av heliksen. Eksempler på andre typer helikser er 3-10-helikser og pi-helikser. De aller fleste proteiner har α-helikser, noen proteiner er faktisk bygget opp bare med slike sekundærstrukturer (for eksempel hemoglobin). Strukturelle egenskaper. Alfaheliks hvor ryggraden er vist med tykke linjer, sidekjeder med tynne linjer og hydrogenbindinger mellom ryggraden i grønne stiplede linjer. Hydrogenbindingene som stabiliserer α-heliksen dannes mellom karboksylgruppen i en aminosyre og aminogruppen i aminosyren som ligger fire lenger bort i kjeden, altså aminosyre nummer fem. Aminosyre nummer to danner en tilsvarende hydrogenbinding med aminogruppen i aminosyre nummer seks. Strukturen som dannes er en spiral med mange 'ringer'. Alle aminosyrene som ikke ligger i den første eller siste ringen danner til sammen to hydrogenbindinger siden hver aminosyre har en karboksylgruppe og en aminogruppe. Hydrogenbindingene dannes langs sidene av heliksen og er årsaken til at α-heliksen er meget stabil. Alle sidegruppene til aminosyrene vil stikke ut fra aksen av α-heliksen, omtrent som trappetrinn i en spiraltrapp. Der trappetrinnene er festet i midten vil tilsvare ryggraden, og støttene som går opp til gelenderet er hydrogenbindingene som følger aksen i heliksen (tenk på at støttene går helt til neste etasje i trappen). En runde i en α-heliks tilsvarer en etasje i trappen. Sidekjedene stikker utover fordi det ikke er plass på innsiden av heliksen eller innimellom ryggraden som er bundet med hydrogenbindinger. Alle hydrogenbindingene går i samme retning og fører til at heliksen har en delvis ladning i hver ende. Aminoenden (lengst ute i kjeden) er delvis positiv, mens karboksylenden (hvor den første aminosyren er) er delvis negativ. Denne egenskapen brukes i proteiner for å fremme funksjonen, for eksempel kan karboksylenden av en heliks hjelpe til med å binde et positivt ladet molekyl som proteinet trenger. Den vanligste heliksen er venstrevridd, altså at spiralen snurrer mot venstre. Det finnes andre typer helikser også, høyrevridde helikser og helikser der antallet aminosyrer per runde varierer. De fleste helikser er ganske rette, men prolin vil provosere frem en «knekk» i heliksen. Denne aminosyren finnes ofte i begynnelsen eller slutten av en heliks også, siden den tvinger ryggraden i proteinet til bestemte vinkler. Noen aminosyrer har en tendens til å danne α-helikser, dette kan brukes for å predikere sekundærstruktur basert på proteinsekvenser. I mange tilfeller er den tredimensjonale strukturen til proteinkjeden ukjent, og ulike proteinstrukturprediksjon-metoder bruker rekkefølgen og sammensetningen av aminosyrer til å foreslå en tredimensjonal struktur. Digital dividende. Digital dividende er betegnelsen på ledige (ikke-tildelte) frekvensressurser i det elektromagnetiske spektrum, ikke minst i UHF-båndet. I en rekke land i verden samt i EU pågår det siden 2007 en diskusjon og beslutningsprosess om den fremtidige bruk av den digitale dividenden som utløses når fjernsynssendinger digitaliseres og det frigjøres plass i båndet 790-862 MHz. Det gir plass til tre ekstra Tv-kanaler med HD-kvalitet i det digitale bakkenettet. Men også andre frekvensressurser er ledige i ulike land, og kampen om frekvensressursene er hard. Digital dividende i Norge. med unntak av frekvensene 66-68 MHz som fram til 1. januar 2014 reserveres for nå utover enkeltområder lokalt. Én T-DAB-blokk reserveres inntil videre for bruk til mobil-TV. PT foretar en høring for å kartlegge interessen før en mulig utlysning av DVB-T-blokken for bruk til kringkastingstjenester. ”Hvite områder” administreres av PT i tråd med internasjonale føringer. Disse frekvensene, som vil være regionale, tildeles etter søknad. Digital dividende internasjonalt. En sentral premiss ved nasjonal frekvenspolitikk er at man i noen grad må ha lik frekvensbruk mellom landene, fordi bruk av spekteret til ulike formål krever at produsentene av apparater og håndsett kan levere til markedet. Dersom f.eks Norge valgte fjernsynssending et annet sted i spekteret enn alle andre land, ville resultatet bli at man ikke fikk TV-apparater som tok inn signaler i det "norske" TV-båndet. Denne type avveininger har medført internasjonal frekvensforvaltning hvor bruken av spekteret er relativt lik i større grupper av land. Hva de andre europeiske landene gjør vil derfor være styrende også for hvordan Norge forvalter sine ressurser. I Europa har den største dividenden, 790-862 MHz, blitt brukt til analog TV, og noen steder til GSM mobilkommunikasjon, og denne dividenden frigjøres nå over hele Europa. EU-kommisjonen anbefaler teknologinøytral utlysning og auksjon. Arbeidsgruppen som har anbefalt en forvaltning av dividenden i Norge foreslår teknologinøytral utlysning av den største dividenden (790-862 MHz) som frigjøres når det analoge fjernsynsnettet slukkes. I USA ble det i april 2008 gjennomført en teknologinøytral auksjon av ledige frekvensressurser i den samme dividenden. Auksjonen ga en statsinntekt på US$ 26 milliarder i frekvensavgifter. I Storbritannia gikk telemyndigheten Ofcom 6. juni 2008 inn for teknologinøytral auskjon av den britiske dividenden, som er på hele 144 MHz. Der frigjøres området 550-630 MHz, og 790-854 MHz. Auksjonen skal dele spekteret inn i 5- og 8 MHz-blokker og auksjonere dem ut som omsettelige rettigheter. To glade pirater. "To glade pirater" (originaltittel: "Il Corsaro nero") er en spansk-italiensk actionkomedie og eventyrfilm fra 1971 med Terence Hill og Bud Spencer i noen av hovedrollene. Regi og manus er ved Lorenzo Gicca Palli. Filmen er også kjent under titlene: "Blackie the Pirate" (USA), "The Black Pirate" (Storbritannia) og "El Corsario Negro" (Spania). Handling. Kaptein Blackie (Terence Hill) er en notorisk pirat som ved en tilfeldighet får rede på en skiplast med spansk gull. Han legger så en plan for å finne skipet og dets verdifulle last. Han slår seg sammen med tre andre pirater, men det oppstår etterhvert komplikasjoner, og når det settes i gang et komplott mot ham blir nødt til å flykte. Han ankommer senere sitt skip bare for å oppdage at både båten og mannskapet har blitt tatt til fange av de andre tre piratene som har til hensikt å bruke det for å stjele gullet. Blackie klarer imidlertid å frigi sitt mannskap, men mister skipet sitt. Lederen for de andre piratene, Skull (Bud Spencer) blir nå hans fange og han bruker hans skip til å få kontroll over gullet. Det viser seg imidlertid at det omtalte skipet er lastet med sand og at gullet befinner seg et helt annet sted. Om filmen. Filmen hadde en moderat kommersiell suksess og spilte inn ca 700.000 kroner på Svenske kinoer i 1972. "To glade pirater" er ikke av de mest kjent av filmene med Terence Hill og Bud Spencer. Nevinnomyssk. Nevinnomyssk (russisk: Невинномы́сск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 50 km sør for Stavropol. Innbyggertall: 129 200 (est. 2007), 132 141 (folketelling 2002), 121 355 (folketelling 1989). Nevinnomyssk ble grunnlagt i 1825 som en stanitsa nær et lite fort. Den fikk bystatus i 1939. Nevinnomyssk-kanalen starter i Nevinnomyssk. Patronato Real. Patronato Real de las Indias eller det spanske patronat var en ordning mellom den spanske krone og pavestolen om de katolske misjoner i de områder som ble oppdaget og/eller kolonisert av Spania. Ordningen hadde sitt utgangspunkt i tre pavelige buller fra 1493, senere styrket i 1508. Arrangementet gav den spanske krone, og i forlengelsen av den, de koloniale myndigheter betydelig myndighet i kirkelige anliggender. Utnevnelser biskoper og til sentrale prestestillinger måtte i regelen godkjennes av de borgerlige myndigheter. Forholdet mellom kirke og stat ble meget tett på denne måten, ettersom myndighetene i stor grad kunne sikre seg at den kirkelige øvrighet bestod av personer som de kunne samarbeide med. Bakgrunn og problemer. Bakgrunnen for den spanske patronatsrett var de lignende konsesjoner som pavestolen allerede hadde gitt til Portugal i det øyemed å effektivisere misjonen i de områder som portugisiske oppdagelsesreisende kom til. Mange av disse oppdagelsesreisende, som seilte i kronens tjeneste, var medlemmer av en katolsk lekmannsorden, Kristusordenen. Da spanske handelsmenn begynte å bygge opp et lignende oversjøisk velde, bad Spania om lignende patronatsprivilegier. Pave Alexander VI, som selv var spanjol, hadde stor forståelse for sine landsmenns ønsker, og i løpet av 1493 gav han tre buller som innrømmet Spania de samme privilegier som Portugal hadde fått. Pavestolen kom snart til å angre på at man hadde gitt Spania, og også Portugal, så vide fullmakter. Den pavelige styring ble svekket på felter som kirken anså som meget viktige. Blant annet ble pavenes forbud mot slaveriet, som uttrykt f.eks. i pave Paul IIIs bulle Sublimis Deus i 1537, ikke tilstrekkelig påaktet i de spanske kolonier ettersom det ikke passet koloniherrene. Dette «statskirkesystemet» forsøkte pavene å omgå blant annet med jesuittene, en presteorden med et eget direkte ordensløfte til paven. Se også. Den portugisiske patronatsretten Nesbru videregående skole. Nesbru videregående skole er en videregående skole på Nesbru i Asker kommune i Akershus. Nesbru videregående skole er den eneste videregående skolen i Asker som har tilbud om International Baccalaureate (IB). Andre studieretninger på skolen er; alternativ opplæring, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, medier og kommunikasjon og studiespesialisering. Historikk. Nesbru videregående skole tok i mot sine første elever i august 1980. Foruten nytilsettinger, ble lærere og ledelse overført fra Bekkestua videregående skole. Aage Eifring var skolens første rektor og fungerte frem til 1987. I 1988 tiltrådte Inger-Marit Øymo. Hun ble pensjonert i 2008, og Knut Jore kom da inn som skolens rektor. Skolens undervisningstilbud konsentrerte seg etter noen års drift rundt tre grunnpilarer: Allmene fag, estetiske fag og byggfag. Et tilrettelagt tilbud for psykisk utviklingshemmede elever (BA-klassene) startet opp i 1984. Et skoleløp som kombinerer arbeid, produksjon og opplæring (APO) startet opp i 1995. Skolen har derfor utviklet stor ekspertise innen spesialpedagogikk. Allmennfagene ble høsten 1993 supplert med et internasjonalt tilbud for de to siste skoleårene: International Baccalaureate (IB). IB er en internasjonal studieforberedende utdanning. Det legges vekt på kreativitet, fysiske prestasjoner og samfunnsengasjement. Med innføringen av Reform 94 var Nesbru tidlig ute med å tilby fordypning i mediefag innen allmenfaglig studieretning. Medier og kommunikasjon på yrkesfaglig studieretning startet opp i 2000. Utdanningsprogrammet har som målsetting å utvikle elevenes kreative evner innen bilder, tekst, lyd og farge. Reform 94 medførte også at Nesbru kunne, som eneste skole i vestregionen, tilby grunnkurs byggfag. Et nytt tilbygg med en ramme på 32 millioner kroner ble vedtatt av fylkets politikere. Skolen har, fra den sto ferdig høsten 1980 til dags dato, vært i en kontinuerlig utviklings- og ombyggingsprosess. I 2006 åpnet Nesbru et nytt, stort auditorium til 12 millioner kroner. I 2011 åpnet skolen en ny fløy med verksteder for bygg og anleggsteknikk. Internasjonalisering. Studieprogrammet tilsvarer studiespesialiserende utdanningsprogram for Vg1 i forhold til fag og eksamen, men undervisningen foregår hovedsakelig på engelsk. I tillegg tilbys det prosjektbaserte faget “Meet the World”. Våren 2002 startet skolens elever en Model United Nations gruppe, en mini-FN-klubb. Elevene arbeider med FN-problemstillinger, og forbereder deltakelse på samlinger. Skolen har blant annet vært representert i Slovakia, Kairo, Dublin, New York og Haag. Gjennom FN-sambandet er Nesbru en FN-skole og har dermed tilgang på undervisningsmateriell, foredrag og etterutdanningskurs. Vi får tilbud om å delta i regionale FN-rollespill, og kan konkurrere om å lage en digital avis med FN som tema. Nesbru er tilknyttet UNESCO gjennom ASP-nettverket Associated Schools Project. Skolen samarbeider med andre ASP-skoler, deltar på konferanser og legger vekt på å få internasjonale temaer inn i undervisningen. European Youth Parliament er et internasjonalt læringsprogram hvor elever i videregående skole møtes for å drøfte sentrale politiske spørsmål og for å lære hvordan arbeidet i internasjonale demokratiske fora foregår. Elever fra alle studieprogram kan søke. Nesbru har et utvekslingsprogram med Grotius College i Delft i Nederland. Elever på første trinn er med etter søknad. Skolen velger ut 12-15 deltakere. Elevene reiser til Delft på våren og bor hos vertselever. De nederlandske vertselevene kommer på gjenbesøk om høsten. Programmet omfatter ekskursjoner, workshops og idrett med et overordnet tema som f. eks. “Water Management.” Vg2-klassene drar på studietur til byer som London, København, Wien, Barcelona, Cannes, Cern og Berlin. Målet er faglig utvikling, elevutveksling eller å besøke et av UNESCOs verdensarvsteder. Hver høst arrangerer skolen internasjonal uke i forbindelse med FN-dagen 24. oktober. Nesbru videregående skole har i flere år samarbeidet med Kirkens Nødhjelp. På aksjonsdagen jobber elevene for å samle inn penger til to yrkesfaglige skoler i Jerusalem og Ramallah. Nesbru videregående skole har kontakt med Hvalstad asylmottak. Gjennom fag, arbeid og kurs i regi av Menneskerettighetsakademiet møtes mennesker på tvers av språklige og kulturelle grenser. Nesbrurevyen. Skolens første revy gikk av stabelen i mars 1983. Med noen få års opphold, har Nesbrurevyen vært et fast innslag i februar/mars. 4. divisjon fotball for herrer (Troms). 4. divisjon fotball for herrer (Troms) er en regionalliga i fotball under Troms Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Vinneren av divisjonen vil sammen med vinneren av Finnmark Fotballkrets' 4. divisjon rykke opp til avdeling 12 i den nasjonale 3. divisjon. 2011. Troms Misjon Uten Grenser. Misjon Uten Grenser inngår som en del av den internasjonale misjons- og bistandsorganisasjonen Mission Without Borders som ble etablert i 1960. Arbeidet i Norge begynte i 1982. Misjon Uten Grenser driver misjons- og bistandsarbeid i Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Moldova, Romania, Ukraina og Kina. Per 29. april 2008 får 26.600 barnehjemsbarn på 225 barnehjem støtte samt fattige familier og eldre mennesker. Ekstern lenke. Misjon Uten Grenser Mineralnyje Vody. Mineralnyje Vody (russisk: Минера́льные Во́ды) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuma, rundt 130 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 75 644 (folketelling 2002). Mineralnyje Vody er kjent for sine mineralkilder (navnet er russisk for «mineralvann»), og byens bad- og kursteder er dens viktigste næringsvei. Byen ligger ved hovedjernbanen mellom Rostov-na-Donu og Baku. Mineralnyje Vody lufthavn (kode: MRV) ligger 4 km vest for byen, og betjener også de andre kurstedene som ligger i det samme område av Kaukasus, som Pjatigorsk og Kislovodsk. Nesbru. Nesbru er et tettsted i den nordlige delen av Asker kommune i Akershus fylke, og grenser til Slependen (der det går bro over til Nesøya), og til Holmen, til Billingstad og Hvalstad. Postkontoret Nesbru fikk seg lokale på Holmen Senter på Holmen etter å ha blitt flyttet fra Nesbru. Postadressen Nesbru omfatter et langt større område enn selve Nesbru. Fakta. På Nesbru er det hotell og flere handels- og kontorvirksomheter, bensinstasjon og bilverksted. Møbelkonsernet IKEA åpnet sitt første utsalg i Norge og utenfor Sverige i leide lokaler på Nesbru. Dette ble flyttet til nytt og langt større bygg på en tomt på Slependen i Asker, der utsalget fortsatt ligger. Historie. Stedet er oppkalt etter Nes Bru, som er en bro som går over Neselva. Broen var tidligere en del av den gamle Kongeveien mellom Christiania og Drammen. Nå er broen en vanlig gangbro med motorisert ferdsel begrenset til adkomst til nærliggende eindommer. Rundt 1930 bestod Nesbru stort sett av frodige jorder med få fastboende. Siden den gang har befolkningen økt betydelig. Samferdsel. Man kan ta av fra E 18 til Nesbru ved Slependen og ved Holmen. Skjervøy Idrettsklubb. Skjervøy Idrettsklubb er en idrettsklubb fra Skjervøy i Troms. Klubben ble grunnlagt 6. juni 1930 og driver med fotball, håndball og langrenn. Fotballaget til Skjervøy spiller i 4. divisjon avdeling 23 – Troms. I 2008 ble klubben seriemester og spilte påfølgende opprykkskamper mot Bossekop samme høst. SIK tapte sammenlagt mot laget fra Alta, halve gullaget ble borte og i 2009 endte Skjervøy på 5.plass. Beste plassering i moderne tid for A-laget er en 3. plass fra 1996 i den daværende 2. divisjon avdeling F. Neselva (Asker). Neselva er en elv i Asker kommune, Akershus. Den har utspring i den lille Åstaddammen 39 moh i kanten av Åstad naturreservat, like under østhellingen av Skaugumsåsen. De første metrene er lagt i rør under oppfylling til Drammensbanen. Den fortsetter et kort stykke sørover og dreier så nordøstover mot Billingstad før den igjen dreier mot sør. Her passerer den Nesbru som har sitt navn fra elva, og renner ut i Oslofjorden mellom Landøya og Holmen. Longwu-keiseren. Prinsen av Tang (kinesisk: 唐王, 1602–1646) regjerte som Longwu-keiseren 隆武 av det sørlige Ming-dynastiet fra 1646. Hans personlige navn var Zhu Yujian (朱聿鍵; pinyin: Zhū Yùjiàn). Han nedstammet fra den første keiseren av Ming-dynastiet, Zhu Yuanzhang. Før han besteg tronen hadde han etterfulgt sin far som Prinsen av Tang; deres lensområde var i prefekturet Nanyang i provinsen Henan. I 1636 ble han fratatt denne tittel av Chongzhen-keiseren og satt i husarrest i Fengyang. Hans tidligere tittel ble overdratt til hans lillebror Zhu Yumo (朱聿鏌). I 1641 begikk sistnevnte selvmord da Li Zicheng invaderte Nanyang. Etter Chongzhen-keiserens død i 1644 ble Prinsen av Tang satt fri av den etterfølgende Ming-regenten, Hongguang-keiseren. Da Qing-styrkene inntok Nanjing i juni 1645 flyktet han til Hangzhou. I august samme år lot han seg på oppfordring fra en rekke høyere embedsmenn innsette som Ming-keiser i Fuzhou. Han tok herskertittelen Longwu (隆武; pinyin: Lóngwǔ). Etter en lovende begynnelse, meldte problemene seg. Fujians geografiske beliggenhet i keiserdømmets ytterkant, avskåret fra kjerneområdene av mange fjellkjeder, sammen med den indre splid blant Ming-lojalistene og hans utilstrekkelige tilgang til effekrive militære styrker, innebar at Longwu-keiserdømmet ikke hadde noen fremtid. Da Qingstyrkene invaderte Fujian sensommeren 1646, overgav keiserens mektigste forbundsfelle, Zheng Zhilong, seg. Hans sønn, Zheng Chenggong (den berømte Koxinga), trakk seg ut sjøveien. Longwu-keiseren flyktet unna med sitt nå stadig mindre hoff. Den 6. oktober 1646 ble han fakket, og umiddelbart henrettet. Holmen Senter. Holmen Senter, også kalt Holmensenteret, er et kjøpesenter som ligger på Holmen ved tettstedet Nesbru i Asker. Senteret er tilknyttet senterkjeden Steen & Strøm Norge. Holmen Senter består av to bygninger på hver sin side av motorveien E-18 omtrent to mil sørvest for Oslo sentrum. Butikkene er fordelt på tre etasjer med en kontoretasje på toppen. Totalarealet på Holmensenteret er 33 000 kvadratmeter. Senteret inneholder foruten en rekke forretninger også biblioteksfilial, vinmonopol og legesenter. Postkontoret for Nesbru ligger også der. Det har vært drevet handel på Holmen siden 1897. Dagens kjøpesenter består av en ny og en gammel del. Senterets nye del ble åpnet i 1991 og ble bygget med form og interiørdetaljer inspirert av et moderne cruiseskip. Det ble gjennomført en innvendig oppussing av senteret i 2008. Hákonarmál. "Hákonarmál" er et skaldekvad som skalden Øyvind Skaldespiller diktet. Det omhandler den norske kongen Håkon den Godes fall i slaget på Fitjar, og hans mottagelse i Valhall. Dette kvadet minner om Eiríksmál, og forsøker å vise den kristne Håkon som venn av de norrøne gudene. Kvadet er bevart i sin helhet. Dette er de tre siste versene Den siste strofen er tydelig beslektet med et lignende vers fra "Håvamål". Det tradisjonelle synet er at "Hákonarmál" lånte linjene fra det kvadet, men det er også mulig at forholdet er motsatt, eller at begge kvadene har støttet seg til en tredje kilde. Erteris. Erteris er et begrep fra jordbruket som i tidligere tider betegner sammenfiltrede erte- og bønneplanter. I dag kjenner de fleste ordet bare fra uttrykket «henge sammen som erteris» som betegner personer som holder mye sammen. I jordbrukssammenheng vil «erteris» i dag trolig betegne utreskede erter. Erter og bønner ble gjerne plantet i samme åker. Fordelen var at den myke ertestengelen da hadde mulighet til å klatre i den stivere bønnestengelen. Disse sammenvokste stenglene ble slått med ljå, raket sammen og hengt til tørk på spesielle «tørkestativ», i Norge kalt mønehesjer. Det ble brukt to meter lange kornstaur stilt sammen på skrå i en møneform. Kvister og pinner som ble slått i staurene gjorde at erteriset ble hengende på mønehesjen. Dette var tungt arbeid som gjerne ble gjort på dugnad. Når riset var tørt ble det kjørt i hus og tresket. I Sverige brukte man en større type mønehesje kjent som «krakemärra». Denne kunne godt vere 20 meter lang og rundt 7 meter høy og var vanlig på gårdene i Bohuslän fram til 1920-tallet. Erteplantens evne til å tilføre jorda nitrogen gjorde at erter gjerne også ble dyrket sammen med kornet på kornåkrer, der det slynget seg langs halmen, den nedre delen av kornaksene. Denne samdyrkingen tok slutt etter andre verdenskrig. Trolig fordi det ble vanlig å dyrke mer kortvokst korn og man hadde tilgang på rimelig kunstgjødsel som dekket nitrogenbehovet. Voksenpedagogikk. Voksenpedagogikk (andragogikk) er læren om den pedagogiske tilnæring til voksne. Andragogikk er en retning innen voksenpedagogikken som klart skiller mellom pedagogikk til barn og pedagogikk overfor voksne. Rephlex Records. Rephlex Records er et plateselskap startet i 1991 av Richard D. James og Grant Wilson-Claridge. For å beskrive selskapets musikkstil benyttet Wilson-Claridge ordet "braindance". Rephlex har utgitt musikken til mange betydningsfulle elektroniske artister, inkludert Planet Mus grunnlegger Mike Paradinas, electropioneeren DMX Krew og den mer profilerte artisten Luke Vibert. Rephlex er en av få plateselskap som ikke tilbyr sin musikk til nedlasting i digitalt format. Livslang læring. Med uttrykket livslang læring menes den opplæring og tilegnelse av kunnskaper som mennesker opplever hele livet. Begrepet oppstod under kompetansereformen i 1997, og er et etablert begrep innen voksenpedagogikken. Kapp Verdes bank. Kapp Verdes bank (portugisisk: Banco de Cabo Verde – BCV) er sentralbanken på øygruppen Kapp Verde. Den har hovedkontor i hovedstaden Praia på Santiago. Bankens hovedmålsetting er prisstabilitet, det vil si lav og stabil inflasjon. Dernest har banken som mål å sørge for likviditet, solvens og et fungerende betalingssystem. For å oppnå dette er banken tillagt alle oppgaver en sentralbank normalt har, innen pengepolitikk og rentestyring, rådgiving overfor regjeringen, regulering av pengemarkedet og kredittinstitusjoner, m.m. Historie. Dagens sentralbank ble etablert ved lov 25/75 datert 29. september 1975, samme år som Kapp Verde fikk sin selvstendighet fra Portugal. BCV har imidlertid røtter tilbake til 1864, da kongeriket Portugal 16. mai sendte et brev som ga det de kalte "Banco Nacional Ultramarino", "den oversjøiske sentralbanken", eksklusive rettigheter til å utstede pengesedler i hele koloniområdet. Brevet krever også at denne sentralbanken skal etableres innen et år. Bankens filial i hovedstaden Praia åpnet sin virksomhet i oktober 1865, under ledelse av Clarimundo Martins, som dermed kan kalles Kapp Verdes første sentralbanksjef. Startkapitalen var beskjedne 30 «contos». Innskuddsrenten varierte mellom 3% og 5%. I tillegg til avdelingen i Praia etablerte Banco Nacional Ultramarino også filial i St. Vincent i 1894. I 1973 ble så Banco de Fomento Nacional etablert på Kapp Verde, som et resultat av at Ultramarino ikke ga mellomlang og lang kreditt, samt at de ikke ga kreditt til jordbruket, industrien og landeiere. Samtidig reduserte den offentlige banken "Caixa de Crédito" sine aktiviteter. Banco de Fomenti Nacional etablerte dermed en filial her, for å bidra til å øke den økonomiske aktiviteten her. Da landet gikk mot løsrivelse fra Portugal innså man viktigheten av å ha en selvstendig, nasjonal institusjon som utstedte og forvaltet landets valuta. 29. september 1975 ble det derfor besluttet å etablere en sentralbank, og Banco de Cabo Verde ble gitt funksjonene til en sentralbank, herunder en eksklusiv rett til å utstede valuta. 30. juni 1976 ble sentralbankloven vedtatt, som Lov 13/76 datert 26. juni. 1. juli ble dermed Banco Nacional Ultramarino og Banco de Fomento Nacional (Den nasjonale utviklingsbanken) sine eiendeler og forpliktelser overført til den nye sentralbanken, etter bilaterale forhandlinger mellom de to landene. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef («governador») pr juli 2010 er Carlos Augusto Duarte Burgo. Han ble sentralbanksjef i 2004, og har før dette vært bl.a. finans- og planleggingsminister på Kapp Verde. Carlos Augusto Duarte Burgo. Carlos Augusto Duarte Burgo (født 5. mars 1958 i Brava) er en økonom og politiker fra Kapp Verde. Han er sentralbanksjef i Kapp Verdes bank. Han har doktorgrad i økonomi fra Martin-Luther-universitetet i Berlin, og har senere tatt etterutdanning innen sosiologi, samt en Mastergrad innen makroøkonomi, pengepolitikk og utvikling av økonomiske systemer så sent som i 1995. Han begynte sin yrkeskarriere som lærer, men ble fra fra 1982 professor og utdanningsdirektør ved "Instituto Amílcar Cabral". I 1987 ble han direktør for det samme instituttet. Sitt første politiske verv fikk han i 1991, da han fikk plass i nasjonalforsamlingen. Her satt han i 10 år, og jobbet med økonomi, finans, budsjetter og planlegging. Deretter ble han utnevnt til finans- og planleggingsminister i februar 1991, samt minister for regional utvikling fra oktober 2002. Begge disse ministerpostene hadde han fram til 2003. Etter å ha jobbet som rådgiver for Verdensbanken i 2004 ble han utnevnt til sentralbanksjef, en stilling han fortsatt innehar. Mellom-Nes skole. Mellom-Nes skole er en offentlig grunnskole på Nesbru i Asker. Skolen har småskoletrinn og mellomtrinn, og omfatter altså trinn 1 – 7. Målform på skolen er bokmål. Elevene sokner til Landøya ungdomsskole når de starter på ungdomstrinnet. Skolen ble påbygget i 1970 og restaurert på midten av 90-tallet. Caja Heimann. Caja Heimann (født 7. desember 1918 – død 12. august 1988) var en dansk skuespillerinne. Biografi. Caja Heimann ble opprinnelig utdannet som bankassistent. Hun debuterte hos Arne Weel som Eva i Guitry`s "Teater" og medvirket som skuespillerinne i Riddersalen i forestillingen "Dyveke" i 1940 og kom deretter til Odense Teater, hvor hun ble utdannet på teatrets elevskole 1941-43. Hun var ansatt ved Odense Teater 1941-45. Caja Heimann var siden ansatt ved Aalborg Teater i 2 år og var deretter tilknyttet Apolloteatret, hvor hun bl.a. spilte i "Legetøjskarrusellen", "Fransk uden tårer", "Arsenik og gamle kniplinger" og "Solstik". Hun hadde også engasjement i Riddersalen, Fiolteatret og Ungdommens Teater og medvirket i Fiffer-revyen i 1947, i revyen "På lemp'lige vilkår" på Riddersalen i 1962 og videre i Cirkusrevyen og Dronningmølle-revyer. I TV hadde hun roller i seriene "Ka' De li' østers?", "Huset på Christianshavn" og "En by i provinsen". Hun var i 11 år gift med skuespillerkollegaen Louis Miehe-Renard som hun fikk tre barn med – Pierre Miehe-Renard, Anja Miehe-Renard og Katja Miehe-Renard – som alle også er blitt skuespillere. Hun ble skilt fra Louis Miehe-Renard i 1954 og i 1955 gift med teaterlegen Bendt Vibe Ringsted (07-08-1904 – 15-07-1966). Hun debuterte i filmen "Vagabonden" fra 1940 og medvirket i omkring 25 spillefilmer og TV-stykker. Hun fikk aldri de store rollene, men hun huskes for sin søte og til tider flørtende og frekke fremtoning. Lotorp. Lotorp er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 715 innbyggere. Ljusfallshammar. Ljusfallshammar er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 318 innbyggere. Igelfors. Igelfors er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere. Hällestad. Hällestad er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 357 innbyggere. Magdalenefjorden. Magdalenefjorden er en 10 km lang og 5 km bred fjord helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Den skjærer seg inn fra vest i Albert I Land, 60 km nord for Ny-Ålesund. Fjordsidene utgjøres av Reuschhalvøya i nord og Hoelhalvøya i sør, som er delvis snødekte. Fjordsidene går relativt bratt opp mot 6-700 meters høyde. I nord starter Sørgattet mot Reuschhalvøya og Danskøya. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Fjorden er meget malerisk. Allerede i 1839 var La Recherche-ekspedisjonen her og kunstnerne om bord malte og tegnet fra Magdalenefjorden. Den er blant de mest besøkte turistmålene for cruisetrafikk i denne delen av Svalbard. Det er hvert år ca 20.000 besøkende til de gamle nederlandske hvalfangergravene på Gravneset midtvets på fjordens sørkyst, like øst for Gullybukta. Grytgöl. Grytgöl er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Falla. Falla er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 463 innbyggere. Butbro. Butbro er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Borggård (Östergötland). Borggård er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 252 innbyggere. Sonstorp. Sonstorp er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 471 innbyggere. Rejmyre. Rejmyre glasbruk i juli 2009 Rejmyre er et svensk tettsted i Finspång kommune i Östergötlands län i Östergötland. I 2005 hadde tettstedet 899 innbyggere. Rejmyre glasbruk ble grunnlagt i 1810 og er Sveriges tredje eldste glassverk som fortsatt er i drift. Glassverket er en turistattraksjon, og har verksteder og fabrikkutsalg. Skogsröyet er en rockefestival som hver sommer siden 2006 har gått av stabelen i Rejmyre. Albert I Land. Rester etter spekkovner i Smeerenburg. Kart over det nordlige hovedområdet av Albert I Land. Albert I Land er et landområde helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Det grenser mot Haakon VII Land i øst via Liefdefjorden i nord (en vestlig arm av Woodfjorden), og Krossfjorden i sør (en nordlig arm av Kongsfjorden).Albert I Land strekker seg om lag 50 km fra Vasahalvøya i nord til Mitrahalvøya i sør, som ved Kapp Mitra utgjør nordpunktet for Kongsfjorden (Kings Bay). Havområdene utenfor Albert I Land er isdekt om vinteren, og utgjøres av Sjubrebanken i vest og Norskebanken i nord. Området er oppkalt etter fyrst Albert I av Monaco, som besøkte Svalbard sammen med fyrstinne Braganza. Natur og landformer. Hele området ligger inne i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Området har egen reinstamme, med en særlig stor stamme på 1 500 dyr på Reinsdyrflya i nordøst. Det er mye isbjørn i Liefdefjorden i øst. Albert I Land har flere større fuglefjell i vest og nord. Mer enn 10 000 hekkende individer har fuglefjellene Haklyutodden på Amsterdamøya, Flathuken og Solnafjellet på Vasahalvøya, samt Knoffberget og Nissenfjella nordvest på Mitrahalvøya. Området er delvis isdekt, og de største isbreene er Lilliehöökbreen i sør (259 km²), Smeerenburgbreen (114 km²), Sjettebreen (66 km²) og Raudfjordbreen (65 km²), Svitjodbreen (41 km²). Høyeste fjell er Jäderinfjellet (1152 m), Beinfjellet (1118 m) og Hornemanntoppen (1092 m), samt toppene Trollhättan (1030 m) og Stortinden (1002 m) på Vasahalvøya. Området utgjør den nordlige del av Det nordvestlige terreng, et kaledonsk foldeområde fra kambrosilursk tid. Underlaget er klassisk prekambrisk gneis og migmatitt. Men over dette er det gjennomskjærende, riftdal-pregede ganger av diabas fra tiden like før kambrium. Grunnfjellsoverflaten brytes opp i og rundt Raudfjorden, hvor det skjærer inn nord-sør-gående soner av dypbergsartige mylonitter. Foldingene fra det kaledonske sammenstøtet kan være svært uttalte, som ved Liefdefjorden i øst. Nord for Kongsfjorden finner vi generelt mye gneis, migmatitt og granitt, mange steder med innlagte skjærsoner med marmor og kvartsitt. Øst for Magdalenefjorden finner vi en 411 millioner år gammel granitt med navn etter Hornemanntoppen som preges av svært bratte fjellformer. I øst på Reinsdyrflya og langs kystområdene av Liefdefjorden starter den devonske grabenen med flerfargede sandstein og skifer, avgrenset av Breibogen-forkastningssonen. Hele den vestligste kystsonen er sterkt preget av en svært sen fjellkjededannelse i kvartær, for 40 millioner år siden. Bosettinger og historie. Albert I Land var det området som først ble oppdaget på Svalbard, av Willem Barentz i 1596. Nederlandske og engelske redere startet hvalfangst her oppe fra tidlig på 1600-tallet, men utover århundret flyttet fangsten i stadig større grad ut i Vestisen mellom Svalbard og Grønland. Kysten av Svalbard ble i større grad brukt til vannforsyning, oppankring og koking av hvalspekk («Smeeren»). Det er hele 12 funnsteder som vitner om hvalfangsten i eldre tider. På 1900-tallet ble Danskøya brukt som utgangspunkt for en del ekspedisjoner, inntil Ny-Ålesund lengre sør overtok denne funksjonen. Haakon VII Land. Lilliehöökbreen er grenseområde mot Albert I Land, og går ned i Krossfjorden Haakon VII Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses geografisk mot Woodfjorden og Liefdefjorden i nordøst, Kongsfjorden i sørvest og isbreen Isachsenfonna i sør. Haakon VII Land grenser mot Albert I Land i vest, James I Land i sør og Andree Land i øst. Natur og landformer. Hele området ligger inne i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.Det er mange fuglefjell i vest langs Kongsfjorden, hvorav hele fire på Blomstrandhalvøya og fire midtfjords langs Krossfjorden like nord for Fjortende Julibreen. Innenfor Blomstrandhalvøya ligger Blomstrandhamna fuglereservat på noen småøyer. Helt i vest er Guissezholmen fuglereservat utenfor Kapp Guissez. Ingen av fuglefjellene har mer enn 10 000 hekkende individer. Det er bare rein i nord og øst, ikke i de svært isdekte områdene i vest og sør. I fjorden i vest påtreffes derimot hvithval og en god del sel. Landområdet er delt i to på midten i retning nord-sør, av en renne i fjellandskapet som er bredekt med to nord-sør-gående hovedbreer: Monacobreen (408 km²) i nord om renner ut i Liefdefjorden, og Isachsenfonna (1000 km²) i sør. Andre store breer er Holtedahlfonna (1375 km²) i James I Land som er den sørøstlige fortsettelsen av Isachsenfonna, videre i selve Haakon VII Land Isachsenfonnas sidebreer Karlsbreen i øst, og i vest Blomstrandbreen (102 km²), Fjortende Julibreen (81 km²) og Tinayrebreen (53 km²). Området er kupert med topper jevnt over opp til 1300 meter i sør og øst, noe lavere i vest. Høyeste topp er Eidsvollfjellet med 1 454 moh, Fred Olsenfjellet (1312 m) og Risefjella (1305 m) i øst ved Bockfjorden, og Kronprins Olavs fjell (1006 m) i vest ved Krossfjorden. Innerst i Bockfjorden i nordøst er det varme kilder. Området utgjør den sentrale og østlige del av Det nordvestlige terreng, et kaledonsk foldeområde fra kambrosilursk tid. Underlaget i vest er klassisk prekambrisk gneis og migmatitt. Men over dette er det gjennomskjærende, riftdal-pregede ganger av diabas fra tiden like før kambrium. Grunnfjellsoverflaten brytes opp i og rundt Raudfjorden, hvor det skjærer inn sørgående soner av dypbergsartige mylonitter. Foldingene fra det kaledonske sammenstøtet kan være svært uttalte. Nord for Kongsfjorden finner vi generelt mye gneis, migmatitt og granitt, mange steder med innlagte skjærsoner med marmor og kvartsitt. I øst langs kystområdene av Woodfjorden starter den devonske grabenen med flerfargede sandstein og skifer, avgrenset av Breibogen-forkastningssonen. Bockfjorden, som er en sidefjord av Woodfjorden i nordvest, har varme kilder som en rest av nyere tiders vulkanisme fra neogen. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen. Bosettinger og historie. Det er ingen permanente bosettinger i Haakon VII Land. Tidligere tiders hvalfangere gikk ikke inn i Kongsfjorden, men i nyere tids landbasert fangst har Kongsfjorden vært mye brukt på alle strandsidene. På østkysten av fjorden ligger Blomstrandhalvøya som har en lang historie med både fangst og prøvedrift etter mineraler. Kilburn High Road stasjon. Kilburn High Road stasjon er en jernbanestasjon i London. Den ligger ved den sørlige delen av selve Kilburn High Road, og betjenes av London Overground. Togene kjører mellom London-terminalen Euston, og Watford Junction. Karriereveileder. Karriereveileder gir informasjon om utdannings- og yrkesveier til voksne og ungdom. I tillegg til veiledning og informasjon tilbyr noen karriereveiledere også kompetansekartlegging og hjelp til å få realkompetansedokumentasjon. Olav V Land. Olav V Land er et landområde på østlige Spitsbergen, Svalbard. Det er det største og mest golde landområdet på Spitsbergen, nesten hele området er dekket av isbreer. Kvitbreen er den største breen her. Wilhelmøya i øst hører også til Olav V Land. Det er relativt lavt i øst mot Hinlopenstredet (4–600 moh.), og brattere mot vest, med Svalbards høyeste fjell Atomfjella i nordvest, 1300–1700 moh. Newtontoppen er 1713 meter høy, og Perriertoppen 1712 moh. Mot vest avgrenses landområdet geografisk av Wijdefjorden og Billefjorden, mot nord og øst av Hinlopenstredet (med Nordaustlandet på andre siden), og mot sørvest av Storfjorden. På den andre siden av denne fjorden ligger Barentsøya. Landområdet grenser mot nord til Ny-Friesland, mot sør til Sabine Land, mot sørvest til Bünsow Land og mot vest til Dickson Land. Det er ingen bosetninger på Olav V Land, og det er meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel i området. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Kystbeltet i nordøst mot Hinlopenstredet tilhører Nordaust-Svalbard naturreservat. Marmorbyn. Marmorbyn er et svensk tettsted i Vingåker kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 389 innbyggere, som navnet tilsier har det vært utvinning av marmor på stedet. Marmorbyn ligger mellom Katrineholm og Vingåker. Ny-Friesland. Ny-Friesland er et landområde helt nordøst på Spitsbergen, Svalbard. Det utgjør øyens nordligste punkt ved Verlegenhuken, og avgrenses i nord geografisk av Hinlopenrenna og Hinlopenstredet, mot vest av Wijdefjorden, og mot sør av Atomfjella og Chydeniusfjella som markerer overgangen mot Olav V Land. Ny-Friesland har bratte fjell i sørvest opp til 1 712 meter (Perriertoppen), men mindre bratte fjell i nord og øst. I nord ligger to store isbreer: Åsgardfonna og utstikkeren Valhallfonna, og Balderfonna i sørøst mot Hinlopenstredet. Det er ingen bosetninger i området, og det er meldeplikt til Sysselmannen ved ferdsel her. Det østlige kystbeltet mot Hinlopenstredet tilhører Nordaust-Svalbard naturreservat. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. Arve Staxrud var den første som krysset Ny-Friesland da han i 1913 var på vei for å redde overlevende etter Herbert Schröder-Stanzs ekspedisjon i Sorge Bay. Ny-Friesland har fått sitt navn etter landskapet Friesland i Nederland. Högsjö. Högsjö er et svensk tettsted i Vingåker kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 779 innbyggere. Högsjö ligger nær grensene til landskapene Närke og Östergötland. Baggetorp. Baggetorp er et svensk tettsted i Vingåker kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 519 innbyggere. Bünsow Land. Bünsow Land er et landområde på Spitsbergen på Svalbard, helt innerst i Isfjorden. Det avgrenses av fjordarmene Sassenfjorden i sør og Billefjorden med Dickson Land i nord, og støter ellers mot Sabine Land og Olav V Land i øst og nordøst. Bünsow Land er en relativt isfri halvøy med bratte fjell langs fjordarmene, med en elvedal som deler dette fjellandskapet i to – Gipsdalen - med elveleie som renner sørvestover ned til Gipsvika. Høyeste topp i nordøst er Urmstonfjellet med 1106 meter over havet. Det er ingen bosetninger i Bünsow Land, men en rekke mindre fyrlykter langs fjorden i vest. Hele området ligger inne i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, og har ikke meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel. The Clashs diskografi. The Clash har gitt ut seks album og 32 singler. De har også gitt ut en rekke samleplater. Sabine Land. Sabine Land er et landområde på det sentrale Spitsbergen, innerst i Isfjorden på Svalbard. Sabine Land utgjør det tynne landområdet mellom Isfjorden i vest og Storfjorden i øst, som forbinder det sørlige og nordlige Spitsbergen med hverandre. I vest ligger Bünsow Land. Landområdet er moderat kupert og når opp i drøye 1000 moh med Langtunafjella. Mot sør ligger Nordenskiöld Land, og mot nord Olav V Land. Det er ingen bosettinger i området, men en rekke scooterløyper og fritak i den vestlige delen for meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel. Denne delen tilhører Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. Den østlige halvdelen av Sabine Land, mot Storfjorden, er ikke vernet på noe vis, og her er det meldeplikt ved ferdsel. Vagnhärad. Vagnhärad er et svensk tettsted i Trosa kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 3 221 innbyggere. Västerljung. Västerljung er et svensk tettsted i Trosa kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Stensund och Krymla. Stensund och Krymla er et svensk tettsted i Trosa kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 372 innbyggere. Sund (Södermanland). Sund er et svensk tettsted ved innsjøen Sillen i Trosa kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 330 innbyggere. Nordenskiöld Land. Tundralandskap i Bellsund, lengst sørvest i Nordenskiöld Land nasjonalpark Nordenskiöld Land er det sentrale landområdet på Spitsbergen. Det er avgrenset av Isfjorden i nord og Van Mijenfjorden i sør. Mot øst utgjør Sassendalen, Eskerdalen, Lundströmdalen og Kjellströmdalen en grense mot de tilstøtende landområdene Sabine Land i nordøst og Heer Land i sørøst. Områdets utstrekning er 90 km i retning øst-vest og 58 km retning nord-sør. Nordenskiöld Land har de største bosettingene på Svalbard: Longyearbyen, Barentsburg og Sveagruva. Også de nedlagte bosettingene Grumantbyen, Colesbyen, Green Harbour og Isfjord Radio ligger her. Longyearbyen har flyplass på Hotellneset. Det er et tett nettverk av scooterløyper i hele området, og ikke meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel. Nordenskiöld Land er kupert med relativt bratte fjell over hele området, med unntak av en 5-10 km bred lavslette - Nordenskiöldkysten - helt i vest ut mot Isfjordbanken og Nord-Atlanteren. Fjellene når opp i 901 moh i vest, ved Longyearbyen i nord, og i sørøst ved Svea. Fjellene er relativt lite isdekt, med unntak av Fridtjovbreen innerst i Grønfjorden. Det er ellers en stor mengde små isbreer. Tre store dalfører skjærer inn i Nordenskiöld Land: Adventdalen fra Isfjorden i nord, og Reindalen fra Van Mijenfjorden i sør. Reindalen er Svalbards største og bredeste dalføre og er nasjonalpark. I øst avgrenses området av den brede Sassendalen. Det er omfattende gruvedrift og kullforekomster i store deler av Nordenskiöld land. Det er veier rundt hver av bosettingene, men ikke mellom dem. Det er mobildekning i store deler av området. Sveagruva er ikke permanent bebodd men drives av 100-200 pendlere som har fast bopel i Longyearbyen. Ferdselen følger en scootertrase gjennom Reindalen. Vinkelfallet kraftverk. Vinkelfallet kraftverk ligger i Ringebu kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1910 og er senere utvidet og modernisert og dagens anlegg er fra 1983. Verket utnytter fallet på 109 meter i elven Våla. Det er installert to francisturbiner på hhv 1,3 og 5,8 MW. Normal årsproduksjon er på ca 25 GWh. Nedslagsfeltet er på 303 km². Våla er oppdemmet av en 40 meter høy hvelvdam i betong som danner et 1,5 km langt inntaksmagasin. Magasinet reguleres ikke. Fra inntaksmagasinet føres vannet gjennom en 1600 m lang rørgate hvorav 200 meter er tunnel og resten er glassfiberarmert plastrør. Kraftstasjonen ligger i dagen i Ringebu sentrum. Kraftverket eies og driftes av Gudbrandsdal Energi AS. Hotellneset. Hotellneset er en odde 1-2 km nordvest for Longyearbyen på Svalbard, mot Adventfjorden og Isfjorden. På Hotellneset er det flyplass (Svalbard Lufthavn) og havn for utskiping av kull fra Gruve 7 sørøst for Longyearbyen. Hotellneset har god veiforbindelse til Longyearbyen, og en fyrlykt ytterst mot Isfjorden. Det går også vei opp på det overliggende Platåberget, hvor Svalsat har sin satellittstasjon. Navnet kommer av at det ble bygget et turisthotell her i 1896, dette ble imidlertid nedlagt etter kort tid. Heer Land. Heer Land er et landområde på det sørøstlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses mot nord av Nordenskiöld Land, mot øst av Storfjorden, mot sør av Nathorst Land og mot vest av Van Mijenfjorden, som ender her. Heer Land er relativt isdekt, med fjell opptil nesten 1 100 meter. Fjellformene er høyest og brattest mot vest. Det er ingen bosettinger i Heer Land, men Sveagruva ligger 2 km mot vest ved Van Mijenfjorden. Det er ingen vernesoner, nasjonal- eller naturparker i Heer Land, og det er meldeplikt hos Sysselmannen ved ferdsel. Nathorst Land. Nathorst Land er et landområde på det sørlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses mot nord av Van Mijenfjorden, mot øst av Heer Land, mot sør av Van Keulenfjorden og Torell Land, og mot vest av Bellsund. Nathorst Land er relativt isdekt, med fjell opptil nesten 1 200 meter. Fjellformene er høyest og brattest mot nord. Det er ingen bosettinger i Nathorst Land. Det er ingen vernesoner, nasjonal- eller naturparker i Nathorst Land, og det er meldeplikt hos Sysselmannen ved ferdsel. Merlänna. Merlänna er et svensk tettsted i Strängnäs kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 370 innbyggere. Torell Land. Torell Land er et landområde på det sørlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses mot nord av Nathorst Land, mot øst av Storfjorden, og mot vest av Van Keulenfjorden og Wedel Jarlsberg Land. Helt i sørvest når området ut til bukta Brepollen helt innerst i Hornsund. Det er oppkalt etter den svenske geologen og polarforskeren Otto Torell. Torell Land er svært isdekt, med store breer sør for Van Keulenfjorden, og topper opp til nesten 1.100 meter. Hornbreen helt i sør grenser mot Sørkapp Land, og når ut til havet både i øst og vest og «kutter» således Spitsbergen i to her nede. Den sørlige største delen av Torell Land ligger inne i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Åkers styckebruk. Åkers styckebruk er et svensk tettsted i Strängnäs kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 2 730 innbyggere. Navnet kommer fra av at det var produksjon av kanoner og kanonkuler fra 1500-tallet og fremover. På stedet kom det senere også en fabrikk som produserte krutt, denne var virksom frem til 1993. Stallarholmen. Stallarholmen er et svensk tettsted i Strängnäs kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 3 231 innbyggere. Tettstedet ligger dels på fastlandet, dels på Selaön i Mälaren, Sveriges største øy i en innsjø. I og rundt Stallarholmen finnes mange fornminner, blant annet flere runesteiner og et godt bevart gravfelt fra den yngre jernalderen, Åsa gravfelt. Hvert sommer siden 2003 har Vikingafestivalen blitt arrangert i Stallarholmen. Härad. Härad er et svensk tettsted i Strängnäs kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 494 innbyggere. Teaterverkstedet Ganddal. Teaterverkstedet Ganddal er en organisasjon som består av teater, kor og dansegrupper. Teaterverkstedet Ganddal startet opp høsten 2000 i Ganddal bydel som ligger i Sandnes. Den gang var det kun som et barne og -ungdomsteater. Navnet Teaterverkstedet Ganddal pleier ofte å bli forkortet til TVG. Barne og-ungdomsteateret. Dette er grunnstøtte til TVG når det ble startet høsten 2000. Idag er det 23 medlemmer fra 8 til 21 år som står på scenen. Forestillingene tar plass på Ganddal bydelshus en gang i året første helga i februar. Arbeidet med stykket blir allerede påbegynt før sommerferien, men starter ikke for fullt før høsten. En instruktør blir alltid innleid til hjelp for at stykket skal bli rimelig bra satt opp. I tillegg er det danseinstruktører fra Lundehaugen videregående skole involvert. Teateret bruker et eget band som sitter på scenen som består av gitar, bass, trommer og keyboard. Musikerne er også leid inn fra Lundehaugen videregående skole, mens gitaristen er Svein André Olsen som spiller i bandet No Diggedis og er sønn av Kurt Olsen, tidligere medlem av Mods. Normalt pleier det være tre forestillinger, men det hender det spilles ekstraforestillinger. Dette kan ha flere grunner, ekstraforestillinger kan forekomme på grunn av festivaler, at de blir innleid til arrangement, eller for at de tre "normalt" oppsatte forestillingene er utsolgt. Revygruppen. Dette er teaterverkstedets eget "seniorteater". De startet opp våren 2006.De består av ti skuespillere fra 40 år og oppover. Som band her har de Broken China. Her spilles det litt mer på "voksne" ting i stykkene. Revygruppa lager kun stykker basert på humor. Forestillingene spilles samme plass som barne og-ungdomsteateret, men i stedet i midten av november. Det spilles normalt tre forestillinger, men som barne og -ungdomsteateret kan det komme ekstraforestillinger. Skavank. Høsten 2009 startet de eldste ungdommene i TVG en egen gruppe som de selv valgte å navngi Skavank. 9 april 2010 utførte de deres første forestilling som de kalte Skavank Søker Jobb. En stor suksess som fort tok slutt, da alle ungdommene nå måtte ut på sitt for å utdanne seg. Men de håper på å en dag komme sammen igjen for å fortsette suksessen de fikk. Barne og-ungdomskoret. Koret startet opp som et rent barne og -ungdomskor i 2004, men ble splittet i 2005 på grunn av stor pågang og for stor aldersforskjell. Derfor ble det til at barnekoret og ungdomskoret ble to kor. Barnekoret er fra første til fjerde klasse og har 25 medlemmer, mens ungdomskoret er fra femte klasse og oppover med 15 medlemmer. Begge korene har dirigenter fra Lundehaugen videregående skole. Korene har opptrådt ved anledninger som julegrantenning på Ganddal til CCC – Children Color Culture som var en del av Stavanger 2008 i Sandnes. Kafé Biå. Høsten 2007 startet TVG en kafé kalt Kafé Biå. Dette er en egen kafé for utviklingshemmede. Dette blir avholdt på Ganddal bydelshus annen hver mandag. Ideen kom av en lignende kafé på Bryne med navnet Kafé Humlå. Med et ønske fra Sandnes kommune om å utvide kafétilbudet ble det også startet en på Ganddal. Dansegruppen. Startet opp høsten 2008 og er rimelig nytt i Ganddal bydel. Prosjekter. I 2006 arrangerte Teaterverkstedet Ganddal i samarbeid med Rogaland Amatørteater (RAT) en teaterfestival hvor det deltok 13 teatre fra rundt omkring i hele Norge. Festivalen ble holdt på Sandnes kulturhus pinsehelgen og Per Inge Torkelsen var konferansier. I 2008 arrangerte Teaterverkstedet Ganddal igjen en teaterfestival på Sandnes kulturhus i pinsehelgen. Det var over 200 skuespillere fra Sauda, Haugesund, Stavanger og Sandnes. Tom Stangeland var konferansier. ME!® Entertainment. ME!® Entertainment er TVGs eget filmteam. Hovedoppgaven til teamet er å lage backstagefilm om hva som skjer bak scenen gjennom året. Teamet består av Marius Hegre og Erlend Birkeland(ME). Det har til nå blitt utgitt to filmer, en i 2007 og en i 2008. Backstage på ein måde. Filmen ble spilt inn i perioden november 2006 til februar 2007 og hadde råmaterialer på over tre timer. Råmaterialene ble kortet ned til en film på 23 minutter og 48 sekunder. Filmen viser den hva som egentlig skjer bak scenen. Backstage for livet. Filmen ble spilt inn i perioden august 2007 til februar 2008 og hadde råmaterialer på over 5 timer men ble kortet ned til en film på nesten en og halv time. Filmen omfatter hvor hektisk og krevende det er å være skuespiller og i tillegg skrive alle tekster og sanger selv helt fra bunnen av. Den viser i også arbeid som blir jobbet med helt fra bunnen av til det blir framført på scenen. Som bonusmateriell inneholder den trailer for filmen og en liten ekstra filmsnutt som aldri ble vist på premieren. Abborrberget. Abborrberget er et svensk tettsted i Strängnäs kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 1 814 innbyggere, det ligger på øya Tosterön i Mälaren like over et sund fra Strängnäs. Moksa kraftverk. Moksa kraftverk ligger ved Tretten i Øyer kommune i Oppland fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1910 og er senere utvidet og modernisert og dagens anlegg er fra 1983. Verket utnytter fallet på 550 meter i elven Moksa. Det er installert to Peltonturbiner hver på 7,5 MW. Normal årsproduksjon er på ca 45 GWh. Nedslagsfeltet er på 303 km². Reguleringsmagasinene ligger i Øyerfjellet og omfatter Goppollvatnet som reguleres mellom 979 og 977 moh, Djupen som reguleres mellom 917 og 914 moh, Grunnvatnet med regulering mellom 880 og 881 moh og Våsjøen som reguleres mellom 873 og 870 moh. Fra inntaksmagasinet ved Åkvisla føres vannet gjennom en 3230 m lang rørgate til kraftstasjonen som ligger i dagen i Tretten sentrum. Elven har vært benyttet til kraftproduksjon siden 1909 og dagens anlegg erstattet et anlegg fra 1921. I 1995 gikk det en større flom i elven og nedre del av elven fikk da nytt løp. Kraftverket eies og driftes av Gudbrandsdal Energi AS Statens reseptarhøgskole. Statens reseptarhøgskole er en tidligere høgskole for reseptarutdanning, etablert i Oslo i 1960 under navnet "Reseptarutdanningen". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Skolen fikk navnet "Statens reseptarskole" i 1970, deretter navnet "Statens reseptarhøgskole" fra 1984. Utdanningen, som var 2,5 år, skulle kvalifisere til mellomstillinger i apotek, underordnet farmasøyter med en cand.pharm.-grad. Reseptarer kan ikke bli apotekere, men kan bestyre filialapotek. Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. Statens bibliotek- og informasjonshøgskole er en tidligere høgskole for bibliotekarutdanning, etablert i Oslo i 1940 under navnet "Statens bibliotekskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Skolen fikk navnet "Statens bibliotekhøgskole" i 1981, deretter navnet "Statens bibliotek- og informasjonshøgskole" fra 1989. Skolen hadde fra først lokaler i Deichmanske bibliotek, og flyttet i 1968 inn i lokaler i Dælenenggata på Dælenenga, nær Carl Berners plass. Buskhyttan. Buskhyttan er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere. Oxbacken. Oxbacken er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 220 innbyggere og ligger like nord for Nyköping. Stavsjö. Stavsjö er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 221 innbyggere. Runtuna. Runtuna er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 268 innbyggere. Tennhette. Pistolhylse med tennhette til venstre, tennhette til hagle til høyre Tennhette er den komponenten i en patron for skytevåpen som antenner kruttet. Historie. Rundt 1830 kom perkusjonslåsen som avtager for den eldre flintlåsen, og med den kom perkusjonshettene som var små runde hetter med en liten eksplosiv ladning. Ladningen var kjemisk ustabile stoffer som detonerte ved berøring. De første fenghettene var laget med en blanding av knallkvikksølv og kaliumklorat. Ved å slå på disse tennes ladningen, og er det krutt i kontakt med hetten vil kruttet antennes. Rundt 1850 kom de første patroner med integrert perkusjonshette, og rundt 1860 ble perkusjonslåsen utdatert, og perkusjonshettene fikk nytt navn; tennhette. Design og virkemåte. Moderne tennhetter for skytevåpen er 4-6 mm i diameter. Når et tennstempel treffer tennhetten deformeres tennhetten og eksplosivene inni slås mot en del som kalles ambolt. Ladningen detonerer og antenner kruttet i patronen. Trykket stiger inne i patronen når kruttet brenner, og prosjektilet i patronen forlater patronen ut løpet. Typer. Det er to forskjellige typer moderne tennhetter for patroner; Berdan og Boxer. Den amerikanske offiseren Hiram Berdan fant opp Berdanhetten, og patentbeskyttet den i USA i 1866. Berdanhetten består av en hette/kopp med et trykkfølsomt eksplosivt stoff. Ved avfyring vil det eksplosive stoffet settes av ved at det blir knust mellom innsiden av hetten og en ambolt som er en del av hylsen. På to sider av ambolten er det et lite hull der flammen fra tennhetten går igjennom for å antenne kruttet i patronen. I motsetning til Berdanhetten har Boxerhetten ambolten integrert i tennhetten. Hylser beregnet for Boxerhetter har ett hull i senter av hylsen der flammen fra hetten ledes inn til kruttet. Boxerhetten ble oppfunnet av den engelske offiseren Edward Boxer som patentbeskyttet den i England i 1866 og i USA i 1869. Berdanhetter er enklere og billigere å produsere enn Boxerhetter, og de er derfor mye brukt i europeisk militær ammunisjon. I USA, og i sivil ammunisjon, er Boxerhetter enerådende. Hylser for Boxerhetter er lettere å lade om enn hylser for Berdanhetter fordi hullet i sentrum av hylsene gjør det enklere å dytte ut brukte tennhetter. Hylser beregnet for Berdanhetter kan modifiseres for bruk med Boxerhetter. Diametre for Boxer tennhetter. Moderne Boxer tennhetter kommer i flere varianter der forskjellene er den fysiske størrelsen, den eksplosive ladningen inne i tennhetten og hvor hardt anslag tennhetten må få for å antenne. Hovedforskjellen mellom tennhetter for pistolpatroner og riflepatroner er at hettene for riflepatronene er hardere/kraftigere bygget for å tåle det kraftigere anslaget fra tennålen og takle det høyere trykket som oppstår når patronen avfyres. Dessuten kan patroner for rifler ha behov for en kraftigere flamme for å antenne kruttet. I tillegg kommer tennhetter i vanlig- og magnumutgaver. F.eks. bruker .308 Winchester og .30-06 Springfield large rifle (LR) tennhetter, mens 5,56 x 45/.223 Remington bruker small rifle (SR) tennhetter. Bruk. Tennhetter brukes i patroner og granater, tidligere ble perkusjonshetter brukt også i landminer. Ålberga. Ålberga er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Enstaberga. Enstaberga er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 461 innbyggere, like sørøst for Enstaberga ligger tettstedet Svalsta. Sjösa. Sjösa er en svensk herregård og et tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 477 innbyggere. Sjösa jernbanestasjon var i drift fra 1913 til 1931, ved Nyköpingsbanen, 7 km fra Nyköpings sentralstasjon og 50 km fra Järna. Sjösa gård. De tidligst kjente eierne var Jakob Olofsson Djäkn og hans hustru Ingeborg Magnusdotter, som i 1385 solgte jord i Sjösa til Bo Jonsson (Grip). Midt på 1700-tallet ble godset kjøpt av en Hildebrand, som på 1760-tallet solgte det til generalmajoren friherre Fabian Löwen, eier av Häringe i Västerhaninge. Han gjorde både Sjösa og Häringe til fideikommiss for sine barn. Sønnen, friherre A. V. Löwen, kjøpte i 1780 Gärdesta og gjorde det til fideikommiss for sin yngre sønn, mens den eldre, friherre Axel Fabian Löwen, fikk Sjösa og Trollesund. Trollesund var i 1807 blitt kjøpt for farens regning. Etter hvert ble alle disse fideikommissene forent hos én person, friherre August Otto Ludvig Trolle-Löwen. Gruver og treindustri. Jernmalmgruvene ved Sjøsa ble brukt i 1870- og 1880-årene, men ble senere nedlagt. I 1960- og 1970-årene dumpet Sjösa Träimpregnering tomme tønner i gruvene. I 1966 ble grunnen solgt til Nyköping kommune. I 1999 kjøpte nåværende eier, Johan Löwen, området. Deretter ble det konstatert at området var forgiftet. Kommunen og Sjösas eier ligger i tvist om hvem som skal betale for saneringen. Jönåker. Jönåker er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 610 innbyggere. Sogn og Fjordane distriktshøgskule. Sogn og Fjordane distriktshøgskule er en tidligere distriktshøgskole og høgskole for lærerutdanning, etablert i Sogndal i 1975 under navnet "Distriktshøgskoleutdanninga i Sogn og Fjordane". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skolen fikk navnet "Sogn og Fjordane distriktshøgskole" i 1976, deretter navnet "Høgskolen i Sogndal" fra 1980 til 1983, da den fikk navnet "Sogn og Fjordane distriktshøgskule". Høgskolen tilbød studier i samfunnsfag, naturfag, økonomi, reiseliv, sosionomutdanning fra 1988 og barnevernspedagogutdanning fra 1992. Vrena. Vrena er et tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 665 innbyggere. Bergshammar. Bergshammar er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 844 innbyggere. Bergshammar ligger cirka åtte kilometer øst for Nyköping. Tystberga. Tystberga er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 844 innbyggere. Tystberga ligger cirka 20 kilometer nordøst for Nyköping. Nävekvarn. Nävekvarn er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 858 innbyggere. Svalsta. Svalsta er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 020 innbyggere, like nordvest for Svalsta ligger tettstedet Enstaberga. Simon Malkenes. Simon Mikael Malkenes (født 24. september 1973) er en norsk litteraturviter og lektor i den videregående skolen (Ulsrud videregående skole i Oslo). Essaysamlinga "Apokalypse nå igjen?" ble utgitt på Det Norske Samlaget i mai 2008 og er hans første bok. Stigtomta. Stigtomta er et svensk tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 948 innbyggere. Arnö. Arnö er et tettsted i Nyköping kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 925 innbyggere. Arnö ligger sør for administrasjonssenteret Nyköping, langs riksväg 53 og jernbanen mot Oxelösund. I området ligger blant annet Arnöanstalten, Herrhagsskolan og Långsättersskolan. Området ble første gang bebygd på slutten av 1970-tallet i regi av daværende BPA og Anders Diös. Deretter har området gradvis blitt utvidet. Her finner man idrettslaget Arnö IF, som driver med baseball og softball. Sogndal lærarhøgskule. Sogndal lærarhøgskule er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Sogndal i 1973 under navnet "Sogndal lærerskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skolen ble fusjonert inn i Sogn og Fjordane distriktshøgskule i 1977, og fikk da navnet "Sogndal pedagogiske høgskule". Skolen fikk deretter navnet "Sogndal lærarhøgskule". Djulö kvarn. Djulö kvarn er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 200 innbyggere og ligger like sør for Katrineholm. Lotussutraen. Lotussūtraen er en av de mest innflytelsesrike tekster innenfor mahāyānabuddhismen. Avataṃsakasūtraen og Lotussūtraen er de to mest kopierte buddhistiske tekster i Kina, Korea og Japan. Lotussutraens hovedbudskap «er at alle buddhismens lærer egentlig faller sammen til én i mahayanabuddhismen». Nest etter Prajnāpāramitā-tekstene var Lotussūtraen den mest kopierte teksten i hulebiblioteket som ble forseglet i oasebyen Dūnhuáng ca 1000 e.Kr., og gjenoppdaget i begynnelsen av 1900-tallet. Samlingene i London, Paris og St. Petersburg inneholder 3,140 fragmenter av 450 kopier fra Dūnhuáng – 310 kopier (2,181 fragmenter) befinner seg i London og Paris. Lotussūtraen var trolig den første buddhistiske tekst som ble oversatt til khotanesisk (Saka). I British Library finnes 7 khotanesiske fragmenter av teksten; andre fragmenter i Saka er oppbevart i russiske museer. Sentral Asiatiske fragmenter av Lotussūtraen på Uigurisk finnes også. I Dūnhuáng oppdaget arkeologer også fem små eksegeser til Kumārajīvas oversettelse av teksten til kinesisk. Tre av dem bærer tittelen – «Kommentar til Lotussūtraen» (Fă Huá Jīng Shū, 法華經疏). Den fjerde har tittelen «Spørsmål og svar til Lotussūtraen» (Fă Huá wèndá, 法華問答), og den femte har tittelen Fă Huá yì jì juăn dì sān (法華義記卷第三). Tittelen. På sanskrit er tittelen "Saddharma-puņḍarīka-sūtra" (devanagari: सद्धर्मपुण्डरीकसूत्र). "Sad" betyr «vidunderlig», «fin», «perfekt», og er beslektet med det norske ordet «søt» (engelsk: "sweet"). "Dharma" betyr «lov» eller «lære», generelt brukt om buddhismen. "Puņdarīka" betyr «hvit lotusblomst». Tekstens fulle tittel er derfor «Boken om den hvite lotusblomstens gode lov». Daimoku. I Lotussūtraen er det ikke opplagt hvilken «god lov» tittelen refererer til. «Loven» kan tolkes som «den éne vognen» "(Ēkayāna)". Den er også blitt tolket som iboende krefter i Lotussūtraens tittel. I Kina messet de troende i Tiān-tái-skolen ordene "«Jeg lovpriser Lotussūtraen»." På japansk er dette "Namu Myōhō Renge Kyō". Under kamakuraperioden forkynte Nichiren at denne messingen (Daimoku) var selve essensen av teksten, og «loven» i Lotussūtraen. «Den trefoldige Lotussūtra». Første kapittel av Lotussūtraen omtaler en tekst kalt sūtra med uendelig mange betydninger. I Kumārājīvas oversettelse til kinesisk heter det: "«På denne tid forkynte den verdensærede Ene (Buddha)... den mahāyāna sūtra som kalles «uendelig mange betydninger»... Da Buddha var ferdig med å forkynne denne sūtra, satte han seg med benene sine i kors i lotus-stillingen, og gikk inn i den samādhi som befinner seg i dimensjonen av Uendelig mange betydninger»." I Kina, Korea og Japan er denne sūtra blitt betraktet som en prolog til Lotussūtraen. På lignende måte er Bodhisattva Samantabhadras kontemplasjons-sūtra betraktet som en epilog – som en fortsettelse av kapittel 28 i Kumārājīvas oversettelse til kinesisk. Nichiren kalte Lotussūtraen for "Hokkekyō Ichibu Hachikan Niju Happon" – «Lotussūtraen, en bok, 8 bind, 28 kapitler». Og disse tre tekstene kalte han "Hokkekyō Jikkan" – «Ti bind av Lotussūtraen». Tiān-tái Zōng (天台宗). Under dynastiet Suí (隋, 581–618) oppstod det i Kina en skole som betraktet Lotussūtraen som buddhismens endelige og høyeste lære. Den ble kalt Tiān-tái skolen (Tiān-tái Zōng (天台宗), oppkalt etter fjellkjeden "Tiān-tái shan" («himmelens tak») i Sørøst-Kina hvor den hadde sitt hovedtempel. Den ble også kalt Lotus-skolen (法華宗, Fă-huá Zōng; koreansk: Pŏphwa chong 법화종; japansk: Hokke shū ホウケシュウ). I likhet med Avataṃsaka-skolen oppstod den i Kina som et forsøk på å forene alle tilsynelatende selvmotsigende buddhistiske retninger i en sammenhengende lære. Nichiren-skolen. Gjennom mer enn 20 års studier, konkluderte Nichiren (1222–1282) i 1253 at Lotussūtraen representerte buddhismens høyeste lære. Etter å ha innsett at ingen andre skoler under kamakuraperioden gjorde det samme, sang han "Daimoku" (Lovprisning av Lotussūtraen) til den oppadgående sol på Kiyosumi-fjellet den 28. april 1253, og proklamerte grunnleggelsen av en ny buddhistisk retning (Nichirenshū ニチレンシュウ). Originaltekst i Prākrit? Språket i den originale teksten var sannsynligvis en nordøst-Indisk Prākrit-dialekt. I året 225 e.Kr. ble teksten oversatt fra sanskrit til kinesisk av en indisk legmann. Denne oversettelsen er gått tapt, i likhet med to andre tidligere oversettelser til kinesisk. Sanskrit-manuskriptet var imidlertid i seg selv en oversettelse fra en tidligere versjon i en lokal Prākrit-dialekt. I året 286 e.Kr. ble Lotussūtraen oversatt til kinesisk for fjerde gang av Dharmaraksha (223–316) i 27 kapitler og 10 bokruller under tittelen «Lotussūtraen» (Fă-Huá Jīng, 正法華經). Dharmaraksha’s oversettelse er to århundrer eldre enn noen bevart versjon på sanskrit. Den er vårt eldste vindu inn i fortidens tåke som omgir Lotussūtraens opprinnelige form. I 1992 publiserte "Karashima Seishi" et tekst-studium av de kinesiske oversettelsene av Lotussūtraen, og sammenlignet dem med alle versjoner på sanskrit og tibetansk. Hans konklusjon var at Dharmaraksha oversatte et manuskript skrevet i en dialekt av Prākrit som var svært lik, eller identisk med Gandhāri, og at forvekslinger mellom ord i Prākrit og likelydende ord i sanskrit forårsaket oversettelsesfeil. En lignende hypotese ble fremmet av Daniel Boucher i 1998. Kashgar-manuskriptet. Det eldste kjente sanskrit-manuskriptet med Lotussūtraen, er «Kashgarmanuskriptet» fra det 5. århundre e.Kr. Størstedelen av manuskriptet ble ervervet i Kashgar i 1903 av Nikolaj Fyodorovitsj Petrovskij, det russiske keiserdømmets konsul i Kashgar fra 1882 til juni 1902. Manuskriptet ble skrevet i Khotan i det 5. århundre e.Kr. etter forespørsel fra en innflytelsesrik familie i Khotan som ansatte en skribent til å lage en kopi, bragt som gave til Kashgar av handelsmenn. Etter kapittel 27 på siste folio finnes en kolofon på khotanesisk (en Iransk Saka-dialekt) som oppgir navnene til tekstens donatorer og deres gode relasjoner. Folier av manuskriptet fra andre oppdagelsesreisende har kolofoner etter kapitlene 2, 5 og 15 skrevet i Khotan. Kolofonene beskriver dydene, delt av familien og deres slektninger, som ble oppnådd ved å la en skribent lage en ny kopi av Lotussūtraen. Manuskriptet er skrevet i den Sentral-Asiatiske Khotanesiske Gupta-stilen av Brāhmi-skriften. Manuskriptet er ikke bevart intakt, og enkelte folioer mangler eller er skadet. I 1976 ble nesten alle fragmentene reprodusert i en faksimileutgave med professor Lokesh Chandra som redaktør. I januar 1981 publiserte Professor Hirofumi Toda ved Tokushima-universitetet, en latinisering av teksten til manuskriptene av Lotussūtraen fra Kashgar, Farhād-Bēg og Khadaliq. «Kasgar-manuskriptet» utgjør 281 folioer og 108 fragmenter. For å rekonstruere manglende deler, er det blitt brukt fragmenter fra Khotan, daterte til det 7. århundre og det 9. århundre, der kolofonene til kapitlene 2, 5 og 15 har trekk fra en senere dialekt av Khotanesisk. Det er denne kombinasjonen av flere manuskripter som mange refererer til som «Kashgar manuskriptet». 447 folioer er bevarte, mens 12 folioer mangler. Sentral Asiatiske manuskripter i Kinas Lushun-museum. Ytterligere fem fragmentariske sanskrit-manuskripter fra Sentral Asia – daterte til mellom det 5. århundre og det 10. århundre, er oppbevarte i Kinas Lushun-Museum. Tre av dem er blant de eldste bevarte eksemplarer, og stemmer overens med er Kumārājīva’s oversettelse til kinesisk i året 406 e.Kr. Manuskriptet fra Khadaliq. Et syvende fragmentarisk manuskript ble oppdaget i Khadaliq, ca 100 km øst for Khotan. Dets fragmenter befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Berlin, i det Statlige museum for Etnologi i München, og i British Library i London. Manuskript-fragmenter fra Bāmiyan. I 1998 oppdaget Dr. Klaus Wille og Matsuda Kazunobu fragmenter av tre sanskrit-manuskripter av Lotussūtraen i Martin Schøyen-samlingen i Norge. Et manuskript var blitt skrevet på bjørkebark, mens to andre (5-linjers og 6-linjers) hadde vært skrevet på palmeblader. Den opprinnelige folio i 5 linjers palmeblads-manuskriptet var 40 x 3-3,5 cm. Skriften er av såkalt Gilgit / Bāmiyan I type, og er eldre enn skriften i Gilgit-manuskriptene. Fragmentene tilhører kapitlene 1 (6-linjers), 2 (5-linjers og bjørkebark), 3 (5-linjers, 6-linjers og bjørkebark), 8, 10, 13 og 14 (bjørkebark), 18 (5-linjers), 20 (bjørkebark), 22 (5-linjers og bjørkebark), 23, 25 og 27 (bjørkebark). Noen fragmenter stemmer overens med Kashgar-manuskriptet, andre med både Kashgar og Gilgit manuskriptene, mens to fragmenter av kapittel 1 har unike gjengivelser av teksten. Sanskrit-manuskripter fra Nepal. De fleste bevarte sanskrit-utgavene av Lotussūtraen, stammer fra Nepal. Tre av dem – No. 4-21, No. 3-678 og No. 5-144, befinner seg i "National Archives of Nepal" i Kathmandu. Manuskript No. 4-21 er et komplett manuskript fra det 11. århundre eller det 12. århundre, som ifølge orientalistene er en kopi av en svært gammel tekst. Ni manuskripter (No. 408 – 415) befinner seg i "University of Tokyo General Library (Toyo Bunko)" i Tokyo, Japan. Ms no 414 er datert år 1070, og ble bragt til Tibet av Japaneren Ekai Kawaguchi, som besøkte Nepal i 1899. Det ble overført til Toyo Bunko i 1916. Den tibetanske og mongolske oversettelsen. I det 8. århundre ble Lotussūtraen oversatt til tibetansk under tittelen "Dam Pa’i Chos Padma Dkar Po Zhes Bya Ba Theg Pa Chen Po’i Mdo (Dam Chos Pad Dkar)". Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen "Sad-dharma Puņḍarīka nāma mahāyāna sūtra" («mahāyāna sūtra ved navn Sad-dharma Puņdarīka»). Mellom 1600 og 1629 ble den tibetanske versjonen oversatt til mongolsk av mongolske buddhistmunker. Oversettelser til kinesisk. Lotussūtraen ble oversatt minst seks ganger til kinesisk, første gang i året 225 e.Kr. av en indisk legmann. De tre eldste oversettelsene er imidlertid gått tapt. Oversettelsen til Dharmaraksha 286 e.Kr.. "«På den 10. dag av den 8. måned av det 7. år av regjeringsperioden til Taikang (15. september 286), holdt Yuezhi bodhisattva sramana fra Dún Huàng, Dharmaraksha, den utenlandske teksten mellom sine hender, overleverte muntlig og utga de 27 kapitlene av Zhèng fāhuā jīng, drøftet den med upasaka Nie Chengyuan, Zhang Shiming, og Zhang Zhongzheng, som samarbeidet om å skrive den ned. Zhu Decheng, Zhu Wensheng, Yan Weibo, Xu Wencheng, Zhao Shuchu, Zhang Wenlong, Chen Changxuan, og andre, hadde alle gleden av å oppmuntre hverandre og hjelpe til. Oversettelsen var ferdig på den 2. dag av den 9. måned (6. oktober 286). Både den Indiske sramana Zhu Li og legmannen Bo Yuanxin fra Kushan utdypet oversettelsen. På den 6. dag av den 2. måned av det 1. året ble den gjennomgått på nytt. Deretter, på den 15. dag av den 4. måned av det 1. året av regjeringstiden til Yuankang (29. mai 291) kopierte Sun Bohu fra Chan'an teksten med enkle gloser.»" "«På den 28. dag av den 8. måned av regjeringstiden til Yongxi (18. oktober 290) kopierte bhiksu Kang Nalu hele Zhèng fāhuā i Luoyang. Sammen med upasakas med ren moral og selvbeherskelse – Zhang Jibo, Dong Yingxuan, Liu Changwu, Chang Wen, og andre, tok han den originale sūtra i hendene og gikk til den Hvite hestens tempel (白马寺, Báimă Sì) for å møte Dharmaraksha. [Dharmaraksha] sammenfattet muntlig den gamle lærdom og forklarte dens dypsindige mening. På uposadha-dagen, den 14. i den 9. måned (3. november 290) holdt han en lektyre om denne sūtra for en stor forsamling ved den Østlige oksens tempel. Hele dagen og hele natten var alle sammen fullstendig henrykte over hans tale. Oversettelsen ble igjen revidert.»" Oversettelsen til Kumārājīva 406 e.Kr.. I året 406 e.Kr. ble Lotussūtraen til kinesisk av Kumārājīva (344–413) under tittelen Miào-fă Lián-huá Jīng (妙法蓮華經, «Sūtra om den hvite lotusblomstens gode lov») i 27 kapitler og 7 bokruller. Originalen var et sanskrit-manuskript av silke fra Khotan. Kumārājīvas oversettelse regnes som den mest autorative, og er et stort litterært mesterverk. Språket er strengt, konsist og lettlest. Under sine reiser i årene 399–414 e.Kr. oppdaget den kinesiske munken Sehi, som senere adopterte navnet Făxiăn (法顯, 337–442) – «Glansen av den religiøse lov», et ekstra sanskrit-kapittel av Lotussūtraen i Turfan. Dette kapittel handler om Buddhas kusine Devadatta. I sin selvbiografiske «Nedtegnelse om Buddhas land» (高僧法顯傳, Gāo sēng Făxiăn), beretter Făxiăn at han tok teksten med seg til byen Jiankang, hvor den indiske munken Dharmati (kalt Fa-Yi) oversatte den til kinesisk. Dette kapittel ble deretter tilføyd Kumārājīva’s oversettelse som det nye «kapittel 12». Kumārājīva’s versjon består derfor i dag av 28 kapitler. I sanskrit-manuskriptene fra Nepal utgjør avsnittet om Devadatta slutten av kapittel 11. Oversettelsen til Dharmagupta og Jñānagupta 601 e.Kr.. I året 601 e.Kr. oversatte Dharmagupta 26 kapitler av Lotussūtraen, basert på en sanskrit-original fra Nepal skrevet på palmeblader. Kapitlet om Guān-shì-yīn (kapittel 24 i hans oversettelse, guāng-shì-yīn púsà pŭmén pĭn 觀世音菩薩普門品) ble tilføyd i form av en allerede eksisterende oversettelse, foretatt av Jñānagupta fra Gandhāra mellom år 561 og 578 e.Kr. Denne oversettelsen har tittelen «Sūtra fra himmelen om den hvite lotusblomstens gode lov» (Tiān-Pĭn Miào-fă Lián-huá Jīng, 添品妙法蓮華經) og består av 7 bokruller. Oversettelse av kapittel 11 av Shí Yì. Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder også en oversettelse av kapittel 11 i én bokrull, som ble foretatt av Shí Yì (失譯). Tittelen er Sà tán fēn tuó lì jīng (薩曇分陀利經). Guāng-shì-yīn sūtra. I Sentral Asia og Kina sirkulerte også kapittel 25 i Kumārājīvas oversettelse som en egen tekst (Miào fă lián huā jīng guānshìyīn púsà pŭmén pĭn jīng, 妙法蓮花經觀世音菩薩普門品經). I British Library, London er det oppbevart rundt 100 kopier av teksten fra Dúnhúang. Kapitlenes rekkefølge. Kapitlene er ordnet forskjellig i de tre bevarte kinesiske oversettelsene og manuskriptene på sanskrit. Tabellen nedenfor illustrerer dette ved å benytte Kumārājīvas oversettelse som «norm». Strångsjö. Strångsjö er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 370 innbyggere. Strångsjö ligger cirka 11 kilometer sør for Katrineholm Äsköping. Äsköping er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Björkvik. Björkvik er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 511 innbyggere. Forssjö. Forssjö er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 513 innbyggere. Bie (Södermanland). Bie er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 549 innbyggere. Bie ligger cirka 10 kilometer nord for Katrineholm Sköldinge. Sköldinge er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 630 innbyggere. Valla (Södermanland). Valla er et svensk tettsted i Katrineholm kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 584 innbyggere. Valla ligger cirka 10 kilometer øst for Katrineholm. Wold. Wold er et etternavn brukt av 3391 nordmenn per 1. januar 2011. Navnet kan være en avledning av norrønt "vollr" for eng eller gresslette (gressvoll). Eventuelt kan det være avledet fra latin, "vallum" i betydningen forskansning i form av en oppbygget jordvoll eller et festningsverk. Björnlunda. Björnlunda er et svensk tettsted i Gnesta kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 795 innbyggere. Stjärnhov. Stjärnhov er et svensk tettsted i Gnesta kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 588 innbyggere. Stjärnhov ligger cirka 20 kilometer vest for Gnesta. Pareiasaurer. Pareiasaurene er en familie av planteetende urreptiler som var vidt utbredt på Pangæa i Perm-tiden. De fleste artene er lett kjennlig på den masive kroppen og de undelig utvekstene på hodeskallen. Anatomi. Hodeskalle av "Elgina mirabilis" med deler av hudpanseret bevart. Pareiasaurene var relativt store dyr, fra 60 cm til over 3 meter. De fleste formene var tungbygde med kraftige bein og brede føtter, kort hale og lite hode. Selve kroppen var tønneformet med plass til et stort fordøyelsessystem. Vekten på de større artene har blitt anslått til å ha vært over 600 kilo, noe som gjorde dem til de største landdyrene i denne perioden. Lår- og overarmsbeina sto ut til siden, slik at dyret i naturlig stilling sto med en ganske skarp vinkel i albuen. Knoklene i lemmene var ekstremt tunge og kraftige sammenliknet med moderne dyr av samme størrelse. Den tunge bygningen og de sprikende beina må ha gitt pareiasaurene en langsom, vuggende gange, og de kan neppe ha vært særlig raske. De var i stedet beskyttet av størrelsen og et tungt hudpanser av bein. Hodeskallen til Pareiasaurene var tung og dyp, med mer eller mindre markante utvekster langs bakkanten og kinnbeinet. De best utviklede utvekstene finner vi i slekten "Elgina" som hadde regulære horn. I pannen satt et velutviklet åpning for et pinealøye. De underlige utvekstene langs skallens bakkant kan ha blitt brukt til beskyttelse, eller i konkurranse mellom individene. Tenner og kosthold. Pareiasaurenes tenner er bladformede med mange en rekke knudrete forhøyninger, tilsvarende dem man finner hos moderne iguaner og de utdødde Caseidene. Tennene og den romslige kroppen med plass til et stort fordøyelsessystem tyder på at disse krypdyrene var rene planteetere, på tross av det skremmende utseendet. Trolig har pareiasaurene levd av næringsfattig og tungt fordøyelig plantekost i Pangæas ørkner. Nålevende slektninger? De store tungbyggede Pareiasaurene forsvant sammen med en rekke andre grupper i overgangen mellom Perm og Trias. Lee (1997) har argumentert for at Pareiasaurene i denne overgangen gav opphav til skilpadder. Pareiasurenes tunge hodeskaller likner på den man I dag finner hos skilpadder, og det tunge hudpanseret kan ha utviklet seg til skilpaddenes skall. Kritikere har pekt på at det ikke er mulig å peke ut homologier mellom pareiasaurenes beinplater og platene i skilpaddeskall. Ørkenkjøtt. Ørkenkjøtt er et norsk alternativ rock/metal-band som startet i 2005. Besetningen er Knut Mikael Haukeland som vokalist, Simen Munthe-Kaas Rem på gitar, Christian Grønli på gitar, Håkon Vøllestad på bass og Arne Steinar Myrvang på trommer. Medlemmene i Ørkenkjøtt kommer hovedsakelig fra Notodden i Telemark. Siden starten har bandet spilt inn to EP-er og en fullengder. Den første innspillingen var en premie etter å ha vunnet arrangementet "Rockekampen" i Telemark. De fikk da to dagers innspillingstid i Akkerhaugen Lydstudio. Låtene som ble spilt inn heter "Høst" og "Assassination". Den andre innspillingen er en selvfinansiert utgivelse som inneholder låtene "Skygger og støv" og "Jeg ser verden brenne". I 2012 annonserte bandet at de har signert med Nordic Records, som gir ut debutalbumet "Ønskediktet" 23. mars samme år. "Ønskediktet" er et konseptuelt album spilt inn i Ivory Shoulder studio og Juke Joint studio på Notodden, produsert av Vegard Sverre Tveitan og Heidi Tveitan, som utgjør Mnemosyne Productions. Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della. "Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della" er en grammatikk for språket nahuatl skrevet på spansk av jesuitten og grammatikeren Horacio Carochi. Verket beskriver grammatikken i det som i dag kalles klassisk nahuatl, og blir regna som den beste og nyttigste av de tidligste grammatikkene for nahuatl. Her beskriver Carochi for første gang det glottale plosivet og forskjellen i vokallengden i nahuatl. Boka ble utgitt i 1645. Horacio Carochi. Horacio Carochi (1586–1666) var jesuittprest og grammatiker. Han ble født i Firenze i Italia og døde i Mexico. Han er mest kjent for sin grammatikk for nahuatl, "Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della". Verker. Bare "Arte de la lengua mexicana" har blitt utgitt i bokform. De øvrige verkene eksisterer kun i form av manuskripter. Gabriele D'Annunzio. Gabriele D'Annunzio (født 12. mars 1863, Pescara, død 1. mars 1938, Gardone Riviera) var en italiensk forfatter innen dekadanse, dramatiker og politiker. Hans rolle innen politikk har vært kontroversiell, da han er ansett som en foregangsfigur innen fascismen og for Mussolini som både så på ham som en modell og rival. Bakgrunn. D'Annunzios familie stammet fra Dalmatia.Han var født under navnet Gaetano Rapagnetta, Og var sønn av en rik landeier og ordfører i hjembyen. Både faren og sønnen tok det adelsklingende navnet D'Annunzio etter en slektning. Han ble døpt Gaetano, men fikk kallenavnet Gabriele som barn, da han hadde et engleaktig utseende. Han viste seg tidlig som ganske talentfull, og ble sendt på skole i Prato i Toscana. Han debuterte som lyriker bare 16 år gammel med diktsamlingen "Primo vere" («Den gryende vår») og denne var umiddelbart en stor suksess. Han iscenesatte deretter et PR-stunt ved å narre avisene til å skrive at han var død, noen som gjorde at han fikk enda mer oppmerksomhet. Tiden fram til første verdenskrig. Etter å ha avtjent verneplikten i kavaleriet, flyttet han til Roma i 1882 hvor han begynte på La Sapienza. Han skrev i flere aviser, og ble etter hvert gift med den adelige Maria Hardouin di Gallese etter at han hadde gjort henne gravid som tenåring. Han fikk tre sønner med henne, men ekteskapet ble oppløst i 1891. I 1894 innledet han et langvarig forhold med den kjente skuespilleren Eleonora Duse og dette ble et forhold som fikk stor offentlig oppmerksomhet og varte fram til 1910. I 1893 ble han valgt inn i Det italienske deputertkammeret fra havnebyen Ortona i Abruzzo på en treårsperiode. Han var valgt som uavhengig representant, men deltok sammen med den konservative høyresiden. Han ble imidlertid trett av intrigene i det parlamentariske livet og reiste seg plutselig en dag og forlot plassen på høyresiden og satte seg blant sosialistene, med ordene «Jeg går fra døden til livet!». Han ble imidlertid ikke gjenvalgt ved det neste valget. Selv om D'Annunzio hadde stor suksess, også kommersielt som dikter, levde han et svært utsvevende og ekstravagant liv, med overdådige fester, husvære, kunstsamlinger og kvinner. I 1910 var gjelden blitt så stor at han måtte flykte til Paris, men fortsatte sin litterære produksjon og sitt ekstravagante liv. I sin produksjon på denne tiden dyrket han blant annet den romerske antikken, og skrev blant annet manus til stumfilmen "Cabiria" som handlet om romernes innsats under Punerkrigene, og i denne hilser romerne med utstrakt høyrearm. Lyrikk. I Roma ga han ut "Canto novo" (1882), "Terra vergine" (1882), "L'intermezzo di rime" (1883), "Il libro delle vergini" (1884) og en stor del av novellene som deretter ble utgitt samlet under tittelen "San Pantaleone" (1886). "Canto novo" inneholder dikt full av pulserende ungdom og løfter om fremtidig makt; beskrivelser av havet og av det abruzzoske landskapet, videreført i prosa i "Terra vergine". Dette er en samling noveller som i et blomstrende språk forteller om det landsens livet i forfatterens oppvekstprovins. "Intermezzo di rime" er begynnelsen på D'Annunzios andre og karakteristiske retning. Hans stil var her ny, og han valgte å uttrykke de mest subtile variantene av et vellystig og overdådig liv. Begge disse stilene og de tematiske valgene overrasket kritikerne som hadde tatt ham imot som et litterært vidunderbarn og noen forkastet ham nå som en som ødela den offentlige moral, mens andre tok vel i mot han som et friskt pust og en impuls til å bring en ny vitalitet inn i datidens noe livløse litteratur. Gabriele D'Annunzio arbeidet i denne perioden også som journalist i avisen "Tribuna". I denne avisen skrev han under pseudonymet «Duca Minimo» noen av hans mest anerkjente arbeider, og artiklene han skrev i denne perioden var både originale og frodige. I denne perioden skrev han også med større modenhet og dypere kulturell forståelse, kjærlighetsdiktet "Il libro d'Isotta" (1886), hvor han for første gang var inspirert fra moderne uttrykksformer og følelsesuttrykk hentet fra renessansen. "Il libro d'Isotta" er også interessant siden i dette kan en finne mange av de høydepunkt som også dukker opp i senere arbeider, som i "Intermezzo melico" og i noen ballader og sonetter kan man finne beskrivelser og følelser som senere var med på å forme det estetiske uttrykket i "Il piacere", "Il trionfo della morte" og "Elegie romane" (1892). Skjønnlitteratur. D'Annunzios første roman "Il piacere" (1889, oversatt til engelsk som "The Child of Pleasure" – «gledens barn») ble fulgt opp i 1891 av "Giovanni Episcopo" og i 1892 av "L'innocente" ("The Intruder" – «inntrengeren»). Disse tre romanene gjorde et dypt inntrykk på sin samtid, og den siste "L'innocente" ble oversatt til fransk og gjorde ham også anerkjent i utlandet. Hans neste arbeide, "Il trionfo della morte" ("The Triumph of Death" – «Dødens triumf») (1894) ble fulgt opp av "Le vergini delle rocce" (1896) og "Il fuoco" (1900). Den siste har beskrivelser av Venezia som kanskje er de mest brennende beskrivelser av en by i noe språk. D'Annunzio lyrikk i denne perioden er i mange sammenhenger noe av hans beste, representert av "Il Poema Paradisiaco" (1893), "Odi navali" (1893) og "Laudi" (1900). Dramatikk. I en noe senere periode av D'Annunzios arbeider er som dramatiker, representert av "Il sogno di un mattino di primavera" (1897), en lyrisk fantasi i en akt, og hans "Città Morta" (1898), skrevet for Sarah Bernhardt. I 1898 skrev han "Sogno di un pomeriggio d'autunno" og "La Gioconda", og året etter "La gloria", et forsøk på en samtidig politisk tragedie men som ikke fikk noen suksess, sannsynligvis på grunn av den dristige frekkheten overfor noen personer og politiske hentydningene i noen av scenene, og deretter "Francesca da Rimini" (1901), en vellykket rekonstruksjon av middelalderens atmosfære og følelser, storslått i stilen og ble av en av de fremste italienske kritikerne — Edoardo Boutet — utropt til å være den første ordentlige, om ikke helt perfekt, tragedie som noen gang hadde blitt gitt til det italienske teater.. Etter å ha innledet forholdet til Eleonora Duse, skrev han en rekke hovedroller for henne på denne tiden, som i "La città morta" ("The Dead City" – «Den døde byen») (1898) og "Francesca da Rimini" (1901), fram til dette forholdet opphørte i 1910. Etter å ha reist i landflyktighet fra sine kreditorer til Paris, samarbeidet han her med komponisten Claude Debussy på det musikkdramatiske verket "Le martyre de Saint Sébastien" ("St. Sebastians martyrdom"), 1911, skrevet for Ida Rubinstein. Denne falt ikke i smak i Vatikanet, og verket ble plassert på Index librorum prohibitorum. Det ble heller ingen suksess som forestilling, men har senere blitt innspilt i flere innspillinger, mest kjent med dirigentene Pierre Monteux, Leonard Bernstein og Michael Tilson Thomas. I 1912 og 1913 arbeidet D'Annunzio med operakomponisten Pietro Mascagni på operaen "Parisina" og i denne perioden bodde han delvis i komponistens hus utenfor Paris. Første verdenskrig. Italienske flygeblad daler ned over Wien under D'Annunzios aksjon Da første verdenskrig brøt ut, engasjerte han seg sterkt for Frankrike i krigen, og mente at også Italia måtte gå inn i krigen på Frankrikes side mot Tyskland og Østerrike, til tross for Italias forpliktelser overfor disse landene i Trippelalliansen (1882). D'Annunzio tok til orde for en «latinsk krig» mot de germanske barbarene. Før Italia gikk mer i krigen, fikk han anledning til å vende tilbake til Italia og krysset grensen 4. mai 1915. Han begynte umiddelbart å agitere for italiensk deltakelse, og meldte seg øyeblikkelig til tjeneste som løytnant i sin tidligere våpengrep kavaleriet da kampene startet. Han tjenestegjorde blant annet i staben til hertugen av Aosta. Han utmerket seg også i felt og ble flere ganger dekortert og forfremmet, slik at han var oberstløytnant ved krigens slutt. Han sto også bak, og deltok i, en rekke oppsiktsvekkende PR-anslag, som angrepet 10. og 11. februar 1918 med tre motortorpedobåter mot den østerrikske flåtebasen ved Buccari, og flytoktet over Wien 9. august 1918 hvor de spredte flyveblad over byen. Begge disse aksjonene hadde til hensikt å styrke den italienske kampmoralen etter påkjenningene og nederlaget under Caporetto-offensiven, og ble udødeliggjort i kjente dikt av D'Annuzio, den første aksjonen gjennom diktet "La beffa di Buccari", og Wien-aksjonen "il Volo su Vienna". Fiume. Krigen hadde styrket hans nasjonalistiske og irredentistiske synspunkter og etter krigen ble D'Annunzio en talsmann som mente at Italia i Saint-Germain-traktaten og stadfestet senere gjennom Trianon-traktaten ikke fikk det de tidligere hadde blitt lovet, blant annet Dalmatia og havnebyen Fiume. Det siste gjorde ham svært oppbrakt, da denne byen med rundt innbyggere hadde en etnisk italiensk majoritet på rundt venetiansk-talende innbyggere og slik sett stred det mot nasjonalitetsprinsippene i Versaillestraktaten at denne byen ikke ble en del av Italia, men ble gitt til den nye staten Kongeriket Jugoslavia da denne trengte en havneby med jernbanetilknytning. 12. september 1919, ti dager etter undertegningen av Saint-Germain-traktaten, ledet han en irregulær styrke på italienske nasjonalister fra byen og tvang den allierte okkupasjonsstyrken fra USA, Storbritannia og Frankrike til å forlate byen. De håpet at dette skulle medføre at Italia annekterte byen, men Italia iverksatte i stedet en blokade. D'Annunzio erklærte da byen for å være en uavhengig stat med navnet Reggenza Italiana del Carnaro med en konstitusjon som lignet den senere italienske fascistiske konstitusjonen. Samtidig hadde konstitusjonen en rekke liberale islett som lå langt foran sin tid, blant annet innførte den full stemmerett for kvinner. Men de bærende ideologiske elementene var fra syndikalisten Alceste de Ambris med ulike innslag av anarkistiske, syndikalistiske og republikanske idéer. Han innførte en rekke symboler som romersk hilsen og fascistiske fasces og tittelen "il Duce" på seg selv, som alle senere ble overtatt av Mussolinis fascistiske styre i Italia. Opprørerne fikk en viss støtte fra elementer innen den italienske marinen som da jageren "Espero" sluttet seg til D'Annunzios lokale styrke. I tillegg kom det en rekke nasjonalister fra Italia, herunder elitesoldater fra første verdenskrig og hadde både kamptrening og våpenkjennskap. Han søkte ulike allianser, både blant separatistgrupper på Balkan, og blant nasjonalistiske grupper innen Italia, og planla og propaganderte for en marsj mot Roma og understreket stadig sterkere en arbeiderorientering i politikken, men uten å få tilstrekkelig støtte, heller ikke fra Mussolini som hadde blitt satt på sidelinjen av D'Annunzios handlekraft. Han måtte gi opp dette forsøket da italienske styrker angrep byen 24. desember, men ble møtt av en styrke på veltrente og motiverte soldater. Den italienske marinen startet 26. desember et bombardement av byen fra krysseren "Andrea Doria" som medførte at D'Annunzio kapitulerte 29. desember 1920 for å spare byen for ytterligere ødeleggelser. Det ble gitt et generelt amnesti i forbindelse med kapitulasjonen, og D'Annunzio ble igjen i byen i noen dager for å begrave sine døde, før han reiste tilbake til Italia og sitt hjem i Gardone Riviera ved Gardasjøen. Under Mussolinis styre. a> og fram til sin død Etter episoden med Fuime trakk D'Annunzio seg tilbake til sitt hus ved Gardasjøen og tilbrakte tiden med å skrive og politisk agitasjon. Selv om han hadde en sterk innflytelse på den ideologiske tekningen til Benito Mussolini, ble han aldri en del av det fascistiske styret i Italia. Han ble midlertidig bevegelseshemmet og sjokkskadet etter et attentat i 1922, da han ble kastet ut av en vindu av en ukjent overfallsmann, slik at han ikke kunne delta i marsjen mot Roma like etter. Han overlevde drapsforsøket, men ble alvorlig skadet og ikke restituert før etter at Mussolini hadde blitt statsminister og tatt posisjonen som "duce del fascismo". I 1924 ble han adlet av kong Victor Emmanuel III og fikk ærestittelen Principe di Montenevoso. I 1937 ble han president av "Det italienske akademi" etter Guglielmo Marconi som døde året før. D'Annunzio døde imidlertid året etter av et hjerneblødning i sitt hjem. Han fikk en statlig begravelse to dager senere av Mussolini og gravlagt etter eget ønske stående, innmurt i en nisje i en sitt hjem "Il Vittoriale degli Italiani". I 1963 ble levningene flyttet til en enorm sarkofag av hvit marmor, stående på søyler og plassert på eiendommens høyeste punkt sammen med mindre sarkofager med andre helter fra Fiume. Arbeider. Gabriele D'Annunzio på et bilde fra før 1932 Selvbiografiske arbeider. Han brev- og dagbokroman, "Solus ad solam", ble utgitt etter hans død. Abels teorem. Abels teorem i matematikk relaterer grenseverdien for en potensrekke til summen av koeffisientene. Teoremet er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Teorem. La "a" = være en vilkårlig følge av reelle eller komplekse tall, være potensrekken med koeffisientene "a". Anta at rekken formula_2 konvergerer. Da I det spesielle tilfellet da alle koeffisientene "a'i" er reelle og "a'i" ≥ 0 for alle "i", vil uttrykket overfor formula_4 gjelde også når rekken formula_2 ikke konvergerer. I så tilfelle er begge sidene av Bemerkning. I en mer generell versjon av dette teoremet gjelder følgende: hvis "r" er et tilfeldig reelt tall ulik null og rekken formula_6 konvergerer for dette tallet, da følger det at forutsatt at vi tolker grensen for dette uttrykket som en énsidig grense, fra venstre hvis "r" er positiv og fra høyre hvis "r" er negativ. Eksempler. La formula_8 Da formula_9 konvergerer (av konvergenskriteriet for alternerende rekker,) følger La formula_11 Igjen følger det av konvergenskriteriet for alternerende rekker, at formula_12 konvergerer, og at Anvendelsesområder. Anvendelsen av Abels teorem er knyttet til at den muliggjør å finne grensen til en potensrekke mens dets argument (dvs. "z") nærmer seg 1 nedenfra, selv i tilfeller der konvergens radius "R", for potensrekke er lik 1 og man ikke kan fastslå om grensen burde være endelig eller ikke. Se for eksempel binomialrekkene. "G'a"("z") kalles den genererende funksjon for sekvensen "a". Abels teorem er ofte nyttig ved generering av funksjoner med sekvenser av reelle ikke-negative verdier, som sannsynlighetsgenererende funksjoner. Den er særlig nyttig i teorien om Galton-Watson prosesser. Beslektede konsepter. Konverse teoremer til et som Abels kalles Tauberiske teoremer: det finnes ingen nøyaktig konvers, kun resultater som betinger en hypotese. Fagområdet divergerende rekker og deres summasjonsmetoder inneholder mange teoremer av "abelsk type" og av "tauberisk type". Mikronettsted. Et mikronettsted, også kjent som mikrosite eller minisite, er et begrep innen webdesign, og refererer til en enkeltstående nettside eller en samling av flere sider som fungerer som et hjelpende supplement til et hovednettsted. På et mikronettsted kan virksomheter promotere et enkelt produkt eller produktgruppe. En brusprodusent lager gjerne et sprelsk og ungdommelig mikronettsted for et av produktene, mens hovednettstedet til foretaket bevarer et klassisk, profesjonelt utseende. Bilprodusenter presenterer gjerne en ny hybridbil på et eget mikronettsted, og i tillegg til å vise fram selve bilen kan produsenten også forklare hvordan hybridteknologi fungerer. En organisasjon lager gjerne egne mikronettsted for større hendelser eller konferanser. Et mikronettsted finnes som oftest som et hjelpende supplement til et hovednettsted, og det er vanlig for mikronettsted å ha sine egne webadresser. Grense (geografisk). a> i Finland, ved elven Anarjokka Grense definerer geografiske rammer for politiske eller juridiske enheter, som land eller deler av land. I tilknytning til nasjonale grenser kan det være ulike former for bevoktning, toll og politikontroll og ved spente forhold mellom stater også såkalte buffersoner. Citroën SM. Citroën SM var en grand tourer luksus kupé, produsert av den franske bilprodusenten Citroën, mellom 1970 og 1975. Bilen utmerket seg med høy ytelse og svært avanserte tekniske innovasjoner, kombinert med et meget lekker design. Citroën SM kom på tredje plass i den europeiske «årets bil» kåringen i 1971, der «søsteren» Citroën GS vant. Men i 1972 var det endelig SM-en sin tur til å vinne en kåring, da den vant den prestisjetunge amerikanske «Motor Trend Car of the Year» konkurransen. På den tiden var det uhørt at en ikke-amerikansk bil stakk av med denne tittelen. Utvikling. Historien om Citroën SM begynner i 1962. Det året bestemte Citroën seg for å utvikle en rask, komfortabel to dørs GT coupé med høye ytelser. Det ble bestemt at denne bilen – til tross for at den skulle ha et sportslig preg – i første rekke skulle være en sikker, luksuriøs, komfortabel og rask bil i god gammel fransk tradisjon, som tidligere merker Talbot, Bugatti, Delage og Delahaye hadde representert. Dette skulle være en meget prestisjetung bil, helt ulik de biler de hadde bygget tidligere. Utviklingen av bilen fikk navnet «Prosjekt S». Man fant raskt ut av at ingen av de motorene som allerede fantes i konsernet, passet til en slik type bil. Det ble derfor besluttet at man skulle finne en passende motor for bilen utenfor egne rekker. Det ble bestemt at den skulle ha minimum 6 sylindre, og siden bilen selvfølgelig skulle være forhjulsdrevet (som stort sett alle Citroëns personbiler), måtte det bli en V-motor. Allerede i 1963 var det kontakt mellom Citroën og Maseratis ingeniør Giulio Alfieri. Guilio Alfieri var på dette tidspunkt allerede en kjent konstruktør av sterke og raffinerte motorer og var ansett som en av de beste i Europa. Konstruksjonen av Citroens nye GT var allerede kommet såpass langt at de innvendige mål på motorrommet var klart. Monsieur Alfieri fikk derfor i oppdrag å lage en motor med 90 graders vinkel mellom sylinderradene og et maksimalt volum på. Det begrensede slagvolumet var pga ekstra avgifter som ble tillagt biler over volum i Frankrike. I tillegg skulle motoren yte minimum 150HK. Alfieri utviklet en motor som tilfredsstilte alle kravene fra Citroën, og ytelsen lå på hele 170HK. Motoren fikk kjennetegnet type C114. Prototyper ble laget og testet av Citroëns egne folk, og de ble imponert over ytelsen samt den karakteristiske lyden. Citroën SM benyttet seg av flere komponenter fra DS, spesielt hjuloppheng og fjæringssystemet, men også dette ble tatt et skritt videre. Blant annet ble en ny hydraulisk assistert servostyring utviklet. Denne fikk navnet DIRAVI ("Direction à rappel asservi", som betyr noe sånt som styring med kontrollert retur). Systemet ble videreført både i Citroën CX (1975 – 1991) og Citroën XM (1989 — 2000). Dette var en progressiv servostyring, som avhengig av hastigheten på bilen tilpasset servovirkningen. Dette betyr i praksis at styringen er lekende lett i snilefart og tung og direkte i. I løpet av 60-årene ble Robert Opron, en mann fra USA, hentet inn til Citroën. Etter at den kjente Citroën-designeren Flaminio Bertonis, mannen som designet blant annet Citroëns legendariske ID/DS, gikk bort i 1964, ble Opron ansvarlig designsjef hos Citroën. Han er ansvarlig for de konstruksjoner man finner på Citroën på slutten og begynnelsen av 70-årene, før han ble headhuntet til Renault. Hans design var tydelig strømlinjeformet, og du kan finne mange likhetstrekk mellom modellene GS, CX, og SM. Designet av SM-en var futuristisk den gang og fremstår selv den dag i dag som både moderne og tidløst. Produksjon. Citroën SM ble presentert for første gang 10. mars 1970 i Genève. Bilen ble umiddelbart hyllet i pressen og ble godt likt av publikum, men Citroen SM ble aldri en suksess. Dette skyldtes ikke en enkelt hendelse alene, men en serie med mer eller mindre uheldige hendelser og omstendigheter, som gav SM det endelige nådestøtet i 1975. I løpet av de fem årene produksjonen pågikk, ble SM-er produsert. Uten sammenligning forøvrig ble det produsert Volkswagen Type 1 i samme tidsperiode. Dette er et ganske høyt antall til å være en prestisjebil, men mye lavere enn hva Citroën hadde ambisjoner om og behøvde for å tjene penger på prosjektet. Dessverre gjorde oljekrisen i 1973 det vanskelig å forsvare en produksjon av en bil med stor motor og høye driftskostnader. Da var det nok mer økonomisk for folk flest å kjøpe en Citroën 2CV eller sågar en Volkswagen Type 1. Flere faktorer spilte altså inn, og Citroën-konsernet fikk etter en meget ekspansiv utvikling på 60-tallet økonomiske problemer. I 1974 kjøpte Peugeot SA av aksjene, før de i 1976 økte eierskapet til og dannet "PSA" (Peugeot Société Anonyme), som senere ble endret til PSA Peugeot Citroën. Peugeot gjorde kort prosess og stoppet produksjonen umiddelbart, og ferdige karosserier ble skrotet. I årene frem til 1979 var oppkjøpet av Citroën en finansiell suksess for Peugeot, takket være Citroën-modellene GS og CX. Tekniske variasjoner. Videreutviklingen av SM under produksjonsårene gjaldt hovedsakelig motoren. Noen kosmetiske endringer ble gjort, men karosseriet forble nær sagt uendret. Men da Citroën skulle lansere SM i USA, måtte de endre på litt på utseendet. Citroen SM har en meget avansert lysanordning med seks rektangulære hovedlamper. Dette gir bra lysvirkning, særlig siden de to innerste fjernlysene svinger med forhjulene, slik at man kan se rundt "hjørnet". I tillegg holdes nærlyset horisontalt ved endring i bilens lengderetning (humper, akselerasjon eller lignende). Det samme systemet hadde siden 1968 vært i bruk på Citroën DS. Foran lyktene var det i tillegg et heldekkende glassdeksel. I USA var det påbudt med runde lykter, og det var ikke tillatt med glass foran lyktene; dette måtte derfor bort. Derfor har noen av SM-ene en front med runde lykter samt at styringen av lyktene og glassdekselet er borte. Planer som ikke ble noe av. I forkant av lanseringen av SM i USA ble det også gjort krasjtester hvor SM var utstyrt med kollisjonsputer. Testene var en suksess, men det ble ikke satt i produksjon, blant annet fordi det smalt kraftig når putene blåste seg opp. Det ble heller ikke påbudt med dette sikkerhetsutstyret i USA. Planen med bilen videre var at den etter hvert skulle utstyres med en V-8 motor av type C-114. Motoren ble testet, og en ble montert i Alfieris egen SM. Denne gav 230 HK; i tillegg ble C-114 motoren (V-6 utgaven) testet ut både med twin-turbo og 24-ventilsteknikk. Helt opp til 380HK fikk man denne motoren til å yte. SM ble også forberedt på et aktivt fjæringssystem lignende det man kunne finne på Xantia Activa, et aktivt system som hindrer bilen å krenge i svinger. Bilens tidlige død førte til at utviklingen stoppet opp før noen av disse endringene ble satt i live. Motorer. Den første Citroën SM som kom i 1970, hadde en 2670ccm Maserati motor med tre Weber 42 DCNF forgassere; denne ytte 170 HK. I juni 1972 ble en 3,0l motor med de samme tre Weber 42 DCNF forgasserne introdusert; denne utgaven hadde en ytelse på 180HK. I september 1972 ble det tredje motoralternativet lansert, en 2,7l motor levert med injection electronique (eletronisk bensininnsprøyting), denne utgaven hadde en ytelse på 178HK. Basismotoren gav en toppfart på, og akselerasjonen fra gikk unna på. Merk at SM har et tungt selvbærende karosseri på 1480 kilo. Dette var verdens klart raskeste forhjulsdrevne bil på denne tiden, og det forble den i mange, mange år. Citroën SM i Norge. Citroën SMs historie i Norge er svært beskjeden. I løpet av de fem produksjonsårene, ble det solgt kun fire nye SM’er; et meget beskjedent antall, men grunnen til dette var at bilen var meget dyr: I 1972 kostet en Citroën SM kroner, tilsvarende et drøyt husbanklån på den tiden. Tekniske innovasjoner. Citroën SM har flere avanserte tekniske løsninger. I tillegg til de tidligere nevnte unike hovedlysene, har bilen Citroëns avanserte hydropneumatiske fjæringssystem. Dette systemet justerer automatisk bilens høyde over bakken, uansett last. I tillegg kan føreren, ved hjelp av en spak inne i bilen, justere høyden manuelt. Ingen av de fire instrumenthusene (klokken iberegnet) på instrumentboret er runde, men derimot i likhet med rattet, ovale. Den tidligere nevnte DIRAVI-servostyringen hadde, i tillegg til å være hastighetsavhengig, en funksjon som returnerte rattet til midtstilling selv når bilen stod stille. Siden styringen var en del av det felles fjæring/bremse/styre-systemet, leverte akkumulatoren nok hydraulikktrykk til at servovirkningen var tilstedeværende en kort stund etter at motoren var avslått. Rattet har forøvrig bare 2 omdreiinger mellom fulle hjulutslag, noe som betyr at Citroën SM har en uvanlig direkte styring. Vindusviskerne er «regnfølsomme» og justerer hastigheten etter mengden regn på frontruten. Bremsesystemet, som ble lånt fra Citroën DS, er utstyrt med skiver på alle hjul. Bremseskivene foran er plassert inne i bilen, helt inntil girkassen (som forøvrig er plassert foran motoren). Kjølingene av disse kommer fra store luftinntak på undersiden av bilens front. Systemet justerer hvor mye bremsekraft som skal fordeles mellom for- og bakhjulene, alt etter hvor mye last som er i bilen. Standard felgene er laget av stål, og har heldekkende hjulkapsler, men det fantes lettvekts felger som fabrikkmontert tilleggsutstyr. Disse felgene var laget av kompositt materialer. Citroën SM på TV/film. Citroën SM har vært medvirkende i en del filmer og TV-serier. Den kanskje mest kjente «opptredenen» er i en heftig biljaktscene i den amerikanske spillefilmen "The Longest Yard" fra 1974, der selveste Burt Reynolds spilte hovedrollen. Bilen har i tillegg figurert i kjente TV-serier som Columbo. Neofobi. Neofobi er frykt for alt nytt, for eksempel brudd i hverdagsrutinene, ny ukjent mat, nye gjenstander, fremmede lukter i miljøet. Tarzan og prinsen. "Tarzan og prinsen" (originaltittel: "Tarzán y el arco iris") er en spansk-italiensk-filippinsk eventyrfilm om Tarzan fra 1972 med Steve Hawkes i hovedrollen som Tarzan. Regi er ved Manuel Caño. Filmen er også kjent under tittelen "Tarzan and the Brown Prince". I Norge ble den på 1980-tallet i tillegg kjent under den svenske tittelen "Tarzan och den hemliga grottan" (video). Handling. En jungelekspedisjon som samler på dyr får rede på en smaragd-skatt som de innfødte i jungelen har gjemt i en hemmelig grotte, og snart tar griskheten overhånd. Parallelt med dette hjelper Tarzan den lille indianergutten Naser til å bli konge etter farens død. Indianergutten må legge ut på en lang tur på leting etter en spesiell totempel og må til slutt kjempe en kamp på liv og død for å bli kronet til konge. Tarzan og hans kone Irula må på sin side bekjempe de griske smaragdtyvene. Om filmen. "Tarzan og prinsen" er en oppfølger til "King of the Jungle" ("Tarzán en la gruta del oro", også kjent som "Tarzan in the Golden Grotto") fra 1970. Dette er den andre av to filmer med Steve Hawkes som Tarzan. Amfetamin. Amfetamin ("Dextroamfetamin, (2S)-1-phenylpropan-2-amine"), populært kalt speed, er et sentralstimulerende psykoaktivt stoff som brukes hovedsakelig som rusmiddel. Det blir også brukt til medisinsk behandling av blant annet ADHD og narkolepsi. Historie. Stoffet ble først syntesert av Lazar Edeleanu ved Universitetet i Berlin i 1887, men stoffets sentralstimulerende effekt ble ikke oppdaget før i 1929 av Gordon Alles. Rettighetene til stoffet ble solgt til legemiddelfirmaet Smith, Kline and French, som begynte å markedsføre det som det første antidepressive legemiddelet i 1938. Samme år markedsførte det Berlin-baserte firmaet Temmler det under navnet Pervitin, mens firmaet Knoll markedsførte en lett modifisert versjon med navnet Isophan. Militærlegen Otto Ranke, som ble professor ved universitetet i Erlangen etter krigen, ble oppmerksom på stoffet etter å ha lest en artikkel i "Klinische Wochenschrift" (= Klinisk ukeblad) om hvordan effekten av amfetamin tilsvarer reaksjonen på kroppens eget adrenalin. I september 1939 testet Ranke ut Pervitin på nitti studenter, og fant at søvnbehovet minsket, samtidig med at forsøkspersonene tålte smerte, sult og tørst bedre. Han konkluderte med at det kunne hjelpe Wehrmacht å vinne krigen. De første blant Wehrmacht-staben som fikk utdelt Pervitin, var sjåførene under invasjonen i Polen. Særlig under felttogene mot Polen og Frankrike benyttet Wehrmacht seg av amfetamin. Mellom april og juli 1940 fikk troppene utdelt over 35 millioner 3mg-doser av Pervitin og Isophan. Emballasjen var merket «Stimulant», og anbefalte en dose på 1-2 tabletter «etter behov, for å opprettholde våken tilstand». Heinrich Böll, som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1972, var med på felttoget i Polen og skrev 9. november 1939 til familien hjemme i Köln: «Det er tøft her ute, og jeg håper dere forstår at jeg snart kommer til å skrive til dere bare hver annen eller fjerde dag. I dag skriver jeg mest for å be om noe Pervitin...Kjærlig hilsen Hein.» 20. mai 1940 skrev han: «Kanskje dere kan skaffe meg noe mer Pervitin som jeg kan ha som ekstraforsyning?» Tyske sivile kunne kjøpe Pervitin reseptfritt. Under andre verdenskrig brukte amerikanske, tyske og japanske soldater amfetamin, utdelt av deres eget militærvesen, så de holdt seg våkne og oppmerksomme lenger. Etter krigen hadde mange utviklet avhengighet av stoffet. Hitler selv brukte også amfetamin, utskrevet av hans lege som et forsøk på å behandle Parkinsons sykdom. Helseministeren i Nazi-Tyskland, Leonardo Conti som hengte seg på cellen sin i Nürnberg i oktober 1945, var betenkt over utviklingen, og fikk under henvisning til Opiumloven registrert Pervitin som legemiddel under restriksjoner gjeldende fra 1. juli 1941. Like fullt ble ti millioner tabletter sendt til militæret samme år. 18. juni 1942 sendte man ut "Rettledning for å oppdage og motvirke utmattelse" inneholdende følgende råd: «Øyeblikkelig inntak av to tabletter eliminerer behovet for søvn i tre til åtte timer, og to doser på to tabletter hver er normalt virkningsfullt i 24 timer.» Virkning. Amfetamin er et sentralstimulerende stoff, det oppnår sin virkning ved å binde seg til monoamin-transportene, og dermed øke andelen av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen. Rus. Stoffet gir brukeren en følelse av mental klarhet og våkenhet, økt energinivå, oppstemthet og utholdenhet. Mange føler seg kreative og åpne ovenfor andre mennesker. Fysiske virkninger kan være redusert matlyst (mange brukere klarer ikke spise under rusen), svette, hyperaktivitet, økt blodtrykk, impotens og insomnia. Amfetamin er avhengighetsskapende, og man utvikler en viss grad av toleranse for stoffet. Ved bruk er det fare for psykoser, hjerte- og nyreproblemer, endrede spise- og søvnvaner, nedsatt tannstatus og redusert immunforsvar. En gjennomgang av over tre millioner sykehusinnleggelser i Texas i årene 2000–2003 konkluderte med en forhøyet risiko for hjerteinfarkt på 61% blant amfetamin-misbrukere i aldersgruppen 18-41 år, sammenlignet med normalbefolkningen i samme alder. Amfetamin er i rusmiljøene tradisjonelt kalt "speed" (= «fart» på engelsk), men kjennes i slang også under navn som «fart», «marsipan», «fortis», «joggesko», «makka», «kvitt», «pluss» og «pepper». Mesosaurer. Mesosaurer er en liten orden med en enkelt familie av urreptiler som levde i grunne sjøer og brakkvannsumper i slutten av karbon og begynnelsen av perm, omtrent 320 til 280 millioner år siden. De stammet fra landlevende forfedre, og var de første krypdyrene som returnerte til et liv i vann. Bygning og levevis. Mesosaurene liknet små til middelsstore, slanke krokodilleer, men med luffer som en sel og smale kjever med lange, nåleformede tenner. Tennene satt relativt løst i tannbeinet og var festet langs ytterkanten av kjeven. Dette gjorde dem i noen grad fleksible, slik at de kunne bøye seg til siden når dyret lukket munnen. De fleste eksemplarene er rundt 40 cm i lengde, men noen kunne komme opp i bortimot to meter, og var blant de største krypdyrene i sin tid. De levde trolig av fisk og muligens små krepsdyr ved å bruke de lange, tynne tennene som en slags sil, ikke ulikt moderne bardehvaler. Fossiler av mesosaurene finnes gjerne i sedimenter fra grunne innlandshav. Trolig har leveområdet hovedsakelig vært varme brakkvannshav med rik sumpvegetasjon. Noen steder kan fossiler etter mesosaurer være svært tallrike. Strukturen på frambeina viser at mesosaurene bare med vanskelighet har kunnet bevege seg på land. Selv om de levde mesteparten av livet i vann, må de ha kommet opp på land og lagt egg, på samme måte som moderne havskilpadder. Utbredelse. Det best kjente slekten er "Mesosaurus" selv. Fossiler av disse er funnet i Namibia i Afrika og deler av Sør-Amerika, Brasil, Uruguay, og Paraguay.. Denne utbredelsen er en av faktorene som gav Alfred Wegner inspirasjon til å fremme teorien om kontinentaldrift. Da "Mesosaurus" levde, var områdene som i dag ligger langt fra hverandre del av superkontinentet Pangæa. Systematikk. Mesosaurer deles vanligvis i to slekter, "Stereosternum" fra Brasil og "Mesosaurus" fra Afrika og Sør-Amerika. "Brasileosaurus", en gruppe fossiler kun kjent fra svært fragmentariske fossiler fra Brasil regnes av noen til Mesosaurene, men kan også være en diapside. Tomé Pires. Tomé Pires (født 1465? i Lisboa i Portugal, død 1524 eller 1540) var en apoteker fra Lisboa som ble kjent for sine reiser og oppdagelser. Han tilbragte årene 1512 til 1515 i Malacca umiddelbart etter byen ble erobret av portugiserne. Senere ledet han den første nytidige europeiske sendeferd til Kina (Portugal til Zhengde-keiseren for Ming-dynastiet), og døde under denne reisen. Pires var apoteker for prins Afonso, sønn av kong João II. Han dro til India i 1511 som «drogemaker». Med dette var han en viktig person innen krydderhandelen. I Malacca og Cochin innsamlet han ivrig krydder og informasjoner om planters medisinske egenskaper fra den lokale mayaliske befolkningen, og han besøkte også personlig Java, Sumatra og Maluku. På bakgrunn for sine reiser i Sørøstasia skrev han en epokegjørende nok om asiahandelen, "Suma Oriental". Den var antagelig ferdigstilt før Afonso de Albuquerques død (desember 1515), og den viser at Pires var en skarp observatør som trass i sitt kronglete språk er overlegent det andre samtidige portugisiske beskrivelser. Boken er lagt opp som en rapport til Manuel av Portugal, kanskje et verk som ble bestilt av ham før Pires' avreise fra Lisboa, og anses som en av de beste kilder for studiet av datidens portugisiske forståelse av Ostindias geografi og handel, og den er særlig viktig for sin skildring av det muslimske nærvær helt øst i det som nå er Indonesia. Selv om det kan være noen unøyaktigheter i detaljer, er den bemerkelsesverdig konsistent med datidens kunnskap om området og kommer med ingen fundamentalt feilaktige utsagn om området. Den eneste konkurrerende fremstilling i samtiden var den bedre kjente bok av Duarte Barbosa. "Suma Oriental" forble upublisert og ble antatt tapt, men ble gjenfunnet i et arkiv i 1944. Boken omfatter også den første skrevne beretning om "Krydderøyene", de øyer som trakk de første europeere til Indonesia. I sin detaljrikdom ble den på mange måter ikke overgått før etter et eller to århundrer, mente bokens moderne redaktør Armando Cortesão. "Suma Oriental" finnes i manuskript i Paris. Fire brev fra Pires eksisterer fortsatt, og samtidige kilder nevner ham flere ganger. Pires ble engasjert av tronen som leder for en sendeferd til keiseren av Kina. Portugiserne som seilte lands Kinas sørkyst opptrådte slik at de raskt ble forvekslet med kontrabandister. Det var dette førsteinntrykket det var nødvendig å gjøre noe med. Kineserne gav Pires fikk lov til å reise til Běijīng, men mandarinene, som i oversettelsesøyemed fikk se det kongelige brevet han hadde med dil keiseren, oppfattet det som uhørt – Portugals konge tiltalte keiseren som om de to skulle være likemenn. Imens hadde noen portugisiske offiserer med et kolonialistisk tankesett ved sin opptreden provoserte frem en skarp motreaksjon. De seilte inn til Kanton (Guangzhou) og fyrte av en kanonade og satte i gang med å bygge et feste. Kineserne ble ytterst skeptiske og avvisende, og beskjed gikk straks til keiserhoffet, der Pires ventet på foretrede. Noe møte mellom keiseren og Pires ble det ikke noe av. Istedet ble han arrestert og ført tilbake til Kantomn i september 1521. En annen reaksjon på episoden i Kanton var at Kina ved keiserlig edikt ble lukket for portugiserne i 1521. Verk. Armando Cortesão (red.): "The 'Suma Oriental' of Tomé Pires: An Account of the East, from the Red Sea to China," 2 bd., (1944) 1990. ISBN 8120605357 Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø kan beskrives som summen av det som omgir et sted der det utføres et arbeide. Arbeidet defineres vanligvis som "lønnet arbeide", og miljøet blir ansett å være viktig i den forstand at det påvirker det arbeid som utføres og den eller de som utfører det, i positiv eller negativ retning. Et arbeidsmiljø består både av fysiske faktorer og psykiske faktorer. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har interesse av at arbeidsmiljøet er utformet/ tilrettelagt slik at arbeidet lar seg utføre på en best mulig (kvalitetsmessig) måte innenfor de gitte økonomiske og tidsmessige rammer som finnes uten å belaste arbeidstaker unødig. Litt historikk. Mange slags arbeider har en indre logikk med start, gjennomføring i en logisk forståelig rekkefølge til en avslutning. De tidligste arbeidsmiljøtiltak gikk ut på å kartlegge rekkefølger og legge tilrette for at arbeidet kunne utføres enkelt og hurtig. Samlebåndprinsippet ble først brukt i Chicagos slakterier, og overført til motorindustrien (Ford T ble laget på samlebånd fra 1908). Til å begynne med ble arbeideren betraktet som en av flere innsatsfaktorer, der tilrettelegging gikk på å kartlegge bevegelser og fjerne unødige slike, for at arbeidsoperasjoner ble raskt utført. Dette førte etter hvert til kritikk og argumenter om at der var forskjell på mennesker og maskiner. Charlie Chaplins film "Moderne tider" fra 1936 kan mellom annet sees på som en kritisk analyse av arbeidsmiljøet ved et samlebånd. Den andre verdenskrigen førte imidlertid til at arbeidsmiljøforskningen ble vinklet mot effektivitet. Etterkrigstiden har gitt større bredde i forskning på alle områder. Økt viten har ført til at både arbeidstakere og politikere har spesifisert krav for utforming av arbeidsplasser i tillegg til den allerede eksisterende organiseringen fra arbeidsgivers side. Lovverk er utformet i de fleste land, og noe er tatt inn i FN-konvensjoner (f.eks. om barnearbeide). Lov- og regelverket i Norge omfatter i dag fysiske faktorer som lyd, lys, luft, møblement og arbeidsutstyr. Psykiske faktorer er faktorer som samarbeidsklima og arbeidsfordeling. Denne loven heter Arbeidsmiljøloven. Avfallsforebygging. Avfallsforebygging er å en prosess for å produsere mindre avfall for å lindre den miljømessige belastningen avfall er. Meningen med avfallsforebygging er at en mindre del av avfallet havner på søppeldyngene. Unni. Merk at "Uni" er et islandsk og færøysk mannsnavn. Utbredelse. Unni var et populært navn på norske jentebarn fra 1930-tallet til 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Artsobservasjoner. Artsobservasjoner er en norsk registreringstjeneste for artsobservasjoner. Tjenesten skal støtte folkelig medvirkning i registrering av artsmangfoldet, og er ment å brukes av absolutt alle. På høsten 2010 passerte artsobservasjoner 5 millioner observasjoner. Det kommer inn ca 5 000 nye observasjoner hver eneste dag. En ny og bedre versjon utvikles allerede sammen med Sverige, og er ventet ferdig høsten 2011. Rapportsystemet er en tilpasning av den svenske, som er utviklet og driftes av Artdatabanken. Rapportøren bestemmer selv hva som skal rapporteres og eier selv sine observasjoner etterpå. Siden en observasjon skal kunne kvalitetssikres og gjenbrukes i andre sammenhenger, for eksempel det nasjonale Artskart og den internasjonale GBIF-portalen er det viktig at observasjonene er så detaljerte og godt dokumenterte som mulig, gjerne med bilde eller ved å sende inn belegg, dette gjelder særlig for vekster og småkryp. Joen. Joen er en variant av mannsnavnene "Johan" og "Jon", som er kortformer av "Johannes", en latinisert form av greske "Ioannes", som er dannet av hebraiske "Jochanan" og betyr «Gud er nådig». Utbredelse. Joen var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Warren Farrell. Warren Farrell (født 26. juni 1943) er en amerikansk forfatter og maskulinist. Han er mest kjent for sin kritikk av hovedretningen innen nyere tids feminisme, som han hevder kveler debatt og er diskriminerende mot menn. Farrell har en mastergrad and Ph.D. i statsvitenskap ved (UCLA; New York University (NYU)). Han har undervist ved School of Medicine ved University of California, San Diego, og ved Georgetown University, Rutgers, Brooklyn College, og American University. Med publikasjonen av "The Myth of Male Power", ble Farrell en av de første maskulinistene. Uttrykket er vanskelig å definere nøyaktig, men han hevder at menn har blitt diskriminert av nyere tids feminisme. I begynnelsen av 1970-årene var han aktiv feminist, og satt i styret for New York-avdelingen av National Organization for Women (NOW). Etter et par år ble han bedt om å forlate organisasjonen på grunn av at hans synspunkter hadde begynt å avvike betraktelig fra det NOW sto for, han var blitt kritisk til det han anså som en kvinnelig eksklusivitet og en avvisning av menns problemer. Hans tidlige bøker, "The Liberated Man" og "Why Men Are the Way They Are" tok i større grad til orde for frigjøring av menn uten å være kritisk til feminisme. Farrells kritikere har erklært ham for å være sexist og misogynist. Farrell har svart at hans tilnærming er for likestilling og humanisme. Hans tilnærming til kjønn har blitt en hjørnestein i maskulinismen. Hans ideologi kjemper for kjønnslikhet og, ulikt mange maskulinister, en reduksjon i tradisjonelle kjønnsroller. Farrell var kandidat i valget til guvernør i California i 2003. Han kom på 79. plass av 135 kandidater. Francisco Fernández de Capillas. Francisco Fernández de Capillas (født 14. august 1607 i Baquerín de Campos i Spania, halshogd 15. januar 1648 i Fu'an i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet dominikanerordenen. Han ble drept under en lokal kirkeforfølgelse i provinsen Fujian i Kina. Francisco Fernandez de Capilla kom som diakon i dominikanerordenen til Manila på Filippinene, og ble presteviet der i 1632. I ti år arbeidet han i provinsen Cagayan. I 1641 kom han til Taiwan og i 1642 ble han sendt til provinsen Fujian i Kina. Han lærte språket og hans forkynnelse ser ut til å ha hatt betydelig suksess. Men så ble han innblandet i striden som fulgte etter slutten på Ming-dynastiet, som hadde vært tolerante overfor kristendommen. Den 13. november 1647 ble Frans sendt av sin superior i hemmelighet til byen Fuan for å assistere en døende kristen. Men utenfor byen ble han tatt av en gruppe soldater, og de holdt ham i fangenskap som spion. Deretter ble han utsatt for en skueprosess. Sivile, militære og religiøse embetsmenn forhørte ham og anklaget ham for alt mulig, fra politiske intriger til trolldom. Han ble anklaget for å motarbeide forfedrekulten, og etter at de ikke kunne finne noen anklage som holdt, ble han til slutt overlatt til tortur. Han utholdt den grusomme behandlingen med stort mot. Da de så hvor rolig han var, ble hans anklagere nysgjerrige på hva slags lære han forfektet, og ville prøve ham. De tilbød ham rikdom, makt og frihet dersom han ville falle fra sin tro, men til deres forbauselse og ergrelse foretrakk han i stedet lidelsen. Til slutt ble han dømt til døden. Etter lang tids pinsler ble han til slutt halshogd. To måneder senere fant kristne hans jordiske rester etter at Ming-troppene hadde erobret Fuan. Selv om han ble dømt etter en anklage om oppvigleri, avgjorde Den hellige Stol til slutt at han døde for sin tros skyld; han ble helligkåret i 2000. Skraphandler. Skraphandleren er en person som har bevilling til å kjøpe og selge ting og materiell som har vært brukt. Virksomheten har tradisjonelt vært regnet for mindre «fin» enn handel med nye varer, men har stort sett bestandig blitt gitt plass i samfunnet. I etterkrigstiden, ble mye av handelen drevet med metall til gjenbruk, så som støpejern, bly og kopper i form av utrangert strømledningsnett, radio- og bilbatterier og ødelagte vedovner. Etterhvert kom også bilvrak, bildeler og brukt smøreolje inn. Mye av det som da ble omsatt var i praksis ubrukelig inntil det hadde gjenomgått omfattende prosesser, som omstøp, raffinering og lignende. Krigens dager med knapphet på det meste, hadde gitt et behov for vedlikehold og fornyelser som gjorde at slik resirkulering ga et levebrød. Endringene i samfunnet har ført til spesialiseringer og bortfall av en del av dette. Vi ser i dag at bilopphogging langt på vei er sentralisert. Bruktbiler selges av nybilleverandører i tillegg til rene bruktbilfirmaer. Søppelmottakene driver sortering av avfall, slik at metallhandelen ikke lengre er så viktig. Brukte møbler og klær omsettes i stor grad i spesielle butikker. Felles for disse er at der i bunn må ligge en skraphandlerbevilling. Norwich Evening News. Norwich Evening News er en dagsavis som gis ut i Norwich i Norfolk i England. Avisen dekker nyhetene i Norwich, forstadene rundt og noen utenforliggende stedet, og blir utgitt av Archant. Det er den bestselgende avisen i Norwich. Norsk Botanisk Forening. Norsk Botanisk forening (NBF) ble stiftet i 1935 og er foreningen for planteinteresserte i Norge. Den samler både fagutdannete botanikere, sjøllærte barfotbotanikere og andre med interesse for norsk flora. Foreningen har i dag ca 1500 medlemmer over hele landet. Den er organisert i 12 grunnorganisasjoner, som dekker områder av ulik størrelse. NBF utgir sentralt bladet Blyttia, som medlemmene kan velge å få inkludert i medlemskapet sitt. De fleste av grunnorganisasjonene har også sine egne tidsskrifter av ulikt omfang. De fleste aktivitetene skjer lokalt. Det arrangeres ekskursjoner og turer i den grønne årstida, og møter med lysbildeforedrag i vinterhalvåret. I tillegg har flere avdelinger florakartleggingsprosjekter på gang. NBF er sammen med 12 andre foreninger medlem av SABIMA (SAmarbeidsrådet for BIologisk MAngfold) NBF er en av 5 organisasjoner som samarbeider med Artsdatabanken om å drive Artsobservasjoner. Eksterne lenker. Botanisk forening South Hampstead stasjon. South Hampstead stasjon er en jernbanestasjon i London. Den ligger omtrent 600 meter sør-vest for Swiss Cottage undergrunnsstasjon. Stasjonen betjenes av London Overground-tog mellom London Euston og Watford Junction. Birger Baug. Birger Baug (født 1969 på Nordby i Ås) er en norsk forfatter. Han har vært vaktsjef i Dagsavisen og informasjonssjef i bistandsorganisasjonen Plan Norge. Hans debutbok, "Straff", kom på Aschehoug forlag i 2008, og ble allerede før anmeldelser i norske aviser solgt til forlag i Danmark og Nederland. Boken har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker. og Hans andre bok, "Paradis tapt", kom i 2009, også den til gode kritikker. og Også denne er solgt til utlandet. Tredje bok, miljøthrilleren Død sjel, kom i mars 2012 og har fått svært god mottakelse hos toneangivende anmeldere. og. Norges sopp- og nyttevekstforbund. Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som skal virke for økt bruk og kunnskap om sopp og nyttevekster og ble dannet 1. januar 2005 ved å slå sammen Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen. Til sammen er det nå 29 lokalforeninger tilsluttet forbundet. Norges sopp- og nyttevekstforbund utgir sentralt medlemsbladet "Sopp og nyttevekster" og det vitenskaplige tidsskriftet "Agarica". De fleste aktivitetene skjer lokalt. Det arrangeres ekskursjoner og turer i den grønne årstida, og møter med lysbildeforedrag i vinterhalvåret. I tillegg har flere avdelinger kartleggingsprosjekter på gang. Norges sopp- og nyttevekstforbund er sammen med 9 andre foreninger medlem av SABIMA ("SA"marbeidsrådet for "BI"ologisk "MA"ngfold) NSNF er en av 5 organisasjoner som samarbeider med Artsdatabanken om å drive Artsobservasjoner. «La Motte-Picquet» (1924). «La Motte-Picquet» var en fransk krysser. «La Motte-Picquet» var det andre skipet i «Duguay-Trouin»-klassen av kryssere som var basert på den amerikanske «Omaha»-klassen. Det første var «Duguay-Trouin» og «La Motte-Picquet» ble etterfulgt av «Primaguet». Pansringen var svært tynn på krysserne av «Duguay-Trouin»-klassen, bare 30 mm på det meste, og gav liten beskyttelse for annet en granatsplinter. Hovedbestykningen bestod av åtte M1920 155 mm kanoner med en rekkevidde på opptil 26 100 m plassert to og to i fire elektrisk-hydraulisk drevne tårn. Annenbestykingen var fire M1922 75 mm kanoner. I tillegg hadde skipet fire triple torpedorør. «Lamotte-Picquet» ble også utstyrt med en katapult på akterdekket og to fly. Disse var opprinnelig av typen Gordon-Leseurre GL-812, men ble senere erstattet av fly av typen Gordon-Leseurre GL-832. Ellers ble hun lite modernisert i motsetning til de andre to skipene i klassen Operativ historie. «Lamotte-Picquet» begynte den andre verdenskrig med å patruljere kysten utenfor Indokina.Etter at uroligheter med Siam begynte i november 1940 ble hun sammen med en fransk flåte under Vichy-fransk flagg sendt til Siambukten. 17. januar 1941 kom det til et sjøslag melleom den Vichy-franske flåten og en siamesisk flåte hvor tre siamesiske krigsfartøy ble senket uten tap for den Vichy-franske flåten. Etter noen mindre tokt og blant annet en periode i tørrdokk i Osaka fikk hun status som reserve i slutten av 1942 og ble brukt som treningsskip. 12. januar 1945 ble hun senket mens hun lå i havn av fly fra et amerikansk hangarskip. Gourmetskje. Gourmetskje er en spesialkonstruert kuvertskje for saus. Den er en nesten flat skje som skal brukes til å få saus lettere opp fra tallerkenen. Gourmetskjeen kan noen ganger omtales som "Sauseskje", men dette er av gammel tradisjon skjeen man serverer sausen med. Plassering. Legges gjerne på skrå på høyre side. Gjerne parallelt med glassrekken. Skalldyrgaffel. Skalldyrgaffel er en lang og tynn gaffel som har en liten skje på den ene enden. Gaffelen skal brukes til å pirke inne i klørne på skalldyr, mens skjeen på enden brukes til å grave ut kjøtt og innmat som er lett tilgjengelig. Blåskjellanlegg i Larviksfjorden. Blåskjellanlegg i Larviksfjorden. Ideen om etablering av et blåskjellanlegg i Larviksfjorden ble presentert av fiskeribiolog Dag Oppen Bertsen på slutten av 1990-årene. Etter lang kamp og flere runder grunnla Dag Oppen Bernsen i samarbeid med Dag og Fridtjof Ristvedt "Norwegian Mussel Company AS", Nord-Europas største oppdrettsanlegg for blåskjell, mellom Lillevikodden og Agnes sommeren 2006. Anlegget er på 500 mål. Ved full kapasitet har det konsesjon til å høste tonn blåskjell. Det blir per 30. april 2008 anslått til å være mellom 700 og tonn blåskjell ferdige til innhøsting. Etter planen skulle man ta opp blåskjellene høsten 2007. Man håper nå imidlertid på at innhøstingen kan begynne under mai 2008. Mattilsynet valgte ut dette blåskjellanlegget som ett av sine teststeder i sitt nasjonale tilsynsprogram for 2007. Følgende er aksjonærer i "Norwegian Mussel Company AS": Ristvedt AS (51 prosent) og Cardinal Science AS (Dag Oppen Berntsen) (49 prosent). Pudding. Pudding er en tradisjonell dessert. Den er ofte laget av billige råvarer og er mer kompakt enn for eksempel en fromasj. De fleste puddinger er ofte jevnet med gryn eller mel. Kalde puddinger kan tykne på forskjellige måter. Enten ved at egg og melk blir posjert i vannbad, eller ved at gryn eller mel blir tilsatt. Varme puddinger lages ved at deigen blir fylt i en form og enten stekes i en ovn, eller koke den i en kjele. I Storbritannia brukes ordet pudding spesifikt for å beskrive mer kakelignende desserter, men det er også et ord som brukes generelt ord for retten dessert, som inntas etter middag. Romerike historielag. Romerike Historielag ble stiftet 1. august 1920, og er en paraply-organisasjon for de 17 lokale historielagene på Romerike. Romerike Historielag er medlem av Landslaget for lokalhistorie og spiller en aktiv rolle i Akershus Kulturvernråd og i styret i Akershusmuseet. Romerike Historielag har sitt senter i eget hus: den fredede sidebygningen på Skedsmo prestegård. Her er bibliotek med bl a lokallitteratur og mikrofilm med Romerikes kirkebøker og folketellinger. Aktiviteten er stor rundt leseapparatene Laget utgir egen årbok og medlemsblad som sendes til medlemmene 4 ganger i året. Lokallagene tilsluttet Romerike historielag. Enebakk historielag – stiftet 1955 Eidsvoll historielag Blaker og sørum historielag – stiftet 1970 Sodalitet. En sodalitet, også kjent som en "bønneforening" eller konfraternitet, er en eldre betegnelse innen katolisismen for en kirkelig lekbevegelse. Katolske sodaliteter kunne dessuten omfatte ordener, klostre eller konventer. Easy Street. "Easy Street" er en amerikansk kortfilm fra 1917 av og med Charlie Chaplin. I filmen sliter politiet med å opprettholde lov og orden, dermed er det Chaplin i rollen som Little Tramp, som trer fram for å fjerne bråkmakerne fra gaten, hjelpe de fattige, redde kvinner fra overfallsmenn og generelt bevare samfunnsfreden. HMS «Gotland». HMS «Gotland» var en svensk krysser og moderskip for sjøfly. Bakgrunn. Etter at det svenske flygvapnet ble etablert som egen forsvarsgren 1. juli 1926 følte man i den svenske marinen en viss frykt for at de ville miste kontrollen over luftoperasjoner over havområdene. Samme år hadde en nemnd utnevnt av forsvarsministeren foreslått å bygge moderskip for sjøfly. Marinen bestemte seg for å følge forslaget så raskt som mulig og man kom frem til et design som var en hybrid mellom en krysser og et moderskip for sjøfly. Beskrivelse. En Hawker Osprey på katapulten ombord på HMS «Gotland» Hovedbestykningen bestod av seks Bofors M30 6" kanoner, fire av dem plassert i par i to elektrisk-hydrauliske tårn og to i hver sin kasematt på hver side av broen. Dette var den siste kjente gangen man bygde et krigsskip med kasematter. Egentlig skulle hun ha hatt tre tårn, men skroget viste seg å være for lite. For luftvern hadde hun en 2×3" kanon, to enkle 3" kanoner og fire 25 mm kanoner. I tillegg var hun utstyrt med to triple 21" torpedorør. I 1937 hadde hun også fått en 2×25 mm luftvernkanon. Hele akterdekket, som utgjorde en tredel av skipets lengde, var reservert for fly og hadde en dreibar katapult foran dekket og en kran for å bring flyene opp fra vannet igjen. på flydekket var det et system av skinner med små vogner som flyene kunne beveges over dekket på. HMS «Gotland» hadde en kapasitet på åtte fly, men vanligvis førte hun bare seks fly. Flygruppen bestod av britiskbygde Hawker Osprey sjøfly som ble levert fra 1934. Ombygging 1943/44. I 1943/44 ble HMS «Gotland» bygget om til krysser uten flydekk. Katapult, kran og skinner ble fjernet og dekket ble utstyrt med fire Bofors M1936 2×40 mm og to 2×20 mm luftvernkanoner. Ombygging 1955. I 1955 ble HMS «Gotland» ombygd og modernisert. De to 6" kanonene i kasemattene ble fjernet og alle 3" kanonene ble erstattet med M1948 40 mm kanoner som også erstattet de tidligere M1936 40 mm kanonene, også resten av de lette luftvernkanonene bortsett fra 2×25 mm kanonen ble byttet ut med 40 mm kanoner. Hun ble også utstyrt med et komplett radarsystem. Operativ historie. Perspektiv av flydekket til HMS «Gotland» før hun ble ombygd De første årene av tjenesten til HMS «Gotland» var preget av treningstokt og havnebesøk verden over, noe som tok slutt med den andre verdenskrig. Krigen begrenset henne til svenske farvann, men hun gjorde seg bemerket da hun rapporterte en observasjon av det tyske slagskipet «Bismarck» i mai 1941 til de allierte. I 1943 var flyene hennes foreldede og uten noen reell erstatning for disse, samt at man kunne oppnå samme dekning med landbaserte fly, fant man ut at hennes rolle som moderskip for sjøfly var utspilt og bestemte seg for å bygge henne om til en ren krysser med vekt på luftvern. I denne formen stod hun ferdig i april 1944. I 1955 ble hun igjen modernisert, men allerede i 1956 ble hun satt i reserve og 1. juli 1960 ble hun tatt helt ut av tjeneste. 1. april 1963 ble hun solgt for opphugging. Skedsmo Fotballklubb. Skedsmo Fotballklubb ble stiftet 11. desember 1980, etter at Skedsmo Idrettslag (stiftet 7. juni 1929) ble oppløst i de forskjellige særidrettene. Skedsmo FK er mest kjent for sitt damelag i årene rundt 1990, med blant annet Trine Bjarmann. Hennes bror, Torgeir Bjarmann, er forøvrig SFKs mest kjente, mannlige fotballspiller, med senere karriere i Lillestrøm SK. A-laget. Skedsmo FK sitt herrelag er et etablert lag i 3. divisjon Akershus. De rykket opp fra 4. divisjon i 2006 og holdt plassen i sin første sesong i 3. divisjon i 2007. 2008 var en slags gjennombruddssesong for Skedsmo i 3. divisjon. Laget holdt følge med Høland, som vant avdelingen, helt til siste slutt og fikk til slutt 2. plass i serien, 20 poeng foran 3. plassen og kun 1 poeng bak Høland på 1. I 2009 havnet Skedsmo på en 4. Plass 5 poeng bakk seriemester Høland. Lørenskog 2 og nyopprykkede Haurseter IL havnet henholdsvis på 2og 3 plass. Etter en miserabel vårsesong i 2010 lå klubben ann til nedrykk ved sommerpause, klubben lå på 11. plass og kun 6 plasser (evt 7 plasser) hold plassen i 3. div pga omlegging av 3. divisjon. Etter en fantastisk høstsesong med kun 2 tap og 1 uavgjort og 11 seire kom Skedsmo FK på 6. og den siste plassen i 3. divisjon og sikret dermed ny kontrakt for sesongen 2011 i en tilspisset 3. divisjon med lag fra Oslo blant annet. Overganger før nyttår 2012. Stian Jarnbjo – Egen JR stall, Erfan Kamali fra Raumnes & Årnes, Asgeir Ørn Olafsson – fra KR Reykjavik, Amir Abbas Bagherzadeh – fra Fjellhamar, Vegar Sørum – fra egen JR stall, Andreas Eriksen – fra egen JR stall, Kim Marius Olsen – fra Vestli, Overganger før nyttår 2011. Adrian Boberg (tilbake til Strømmen fra lån) Overganger før nyttår 2010. Adrian Boberg (Strømmen IF – Lån) Damelaget. Historisk har Skedsmo hatt et godt damelag, som var med i Østlandsserien i 1980-årene, og senere rykket opp til 1. divisjon. I 1987 vant klubbens juniordamelag finalen i Norway Cup mot Jardar 4-3, og spillerne fra dette laget dannet grunnstammen i damelaget som spilte i Østlandsserien i 1985/86, og som spilte seg opp til 1. divisjon i 1989. Trener i oppbyggingsårene var Thore Høyert. Senere overtok blant andre Tom Nordlie. I 1989 endte laget på 7. plass med 6 seire, 2 uavgjort og 10 tap. I 1990 endte laget på 6. plass, men i 1991 kom det på siste plass, med bare en seier og 4 uavgjort. I 1992 spilte laget i andre divisjon og i 1993 i tredje divisjon. Deretter var det slutt på damelaget. To av de mest kjente spillerne på laget var Elin Krokan (senere Sprint/Jeløy og landslaget) og Elisabeth Gransbråten. Damelaget har igjen startet opp etter mange år uten noe senior lag for damer på Skedsmokorset. Laget blir ledet av den unge treneren Alper Göksu som tidligere har spilt for både Lørenskog IF og Lillestrøm SK. Han måtte legge opp pga hjertefeil og har derfor begynt å satse på en trener karriere. Laget består av mange ukjente jenter, og damelaget har startet opp igjen for å gi et tilbud til unge damer som er over junioralderen. Hurtigløp på skøyter. Som Skedsmo IL arrangerte laget Allround-NM på skøyter 1978 for damer på Skedsmo Stadion. Kjerfjorden. Kjerfjorden er en fjordarm på vestsida av Tjeldsundet på Tjeldøya i Tjeldsund kommune i Nordland. Fjorden strekker seg omtrent 5 km østover. Fjorden har innløp mellom grenda Kjerstad og Breidstrandneset. Like innenfor ligger Kjerfjordstraumen, og her krysser fylkesvei 711 fjorden. Innenfor brua er det ingen bosetning langs fjorden. Fjordsidene er høye og bratte, særlig på nordsida der de stiger bratt opp til over 500 moh. Vete. right Vete (vedvarde, ildvarde) er en del av et varslingssystem basert på lyssignaler. Det er oppbygd som en forberedt bålplass som ble brukt for å varsle ufred. Når ufred truet så ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Slike systemer er kjent fra mange steder, og mange tidsperioder. Eksempler er den nordamerikanske prærie- og ørkenindianernes røyksignaler og bruk av lys- og røyksignaler for å formidle beskjeder i det klassiske Hellas og i Romerriket. Veter blir ofte omtalt som varder, men dette er steiner som er samlet i haug eller oppreist som grensemerker eller veimerker. Begrepet brukes også om sjømerker. Varde brukes ofte om en vete uten at forskjellen presiseres nærmere. Historie. I Skandinavia ble veter trolig benyttet så tidlig som i eldre jernalder, men kan ha vært i bruk tidligere. I Norge er det spesielt to perioder som er kjent for vetebygging og vetetjeneste. Den første er fra Håkon den godes tid frem til begynnelsen av 1300-tallet, mens den andre er fra Christian IVs tid til frem til 1814. De første kjente omtalene av veter imidlertid tidlige, allerede noe etter år 650 ble det bygd veter i riket til kong Hertjov av Hordaland. Veter blir gjerne delt i de som tilhører stamlinjene for rask varsling og de som tilhører nettverk for lokal varsling. De som tilhører stamlinjene har gjerne lange sprang mellom hver vete, avstanden er rundt mellom de enkelte. Dette gjorde det mulig å tenne de i rask rekkefølge og slik sende beskjed om ufred. Disse vetene lå ofte slik til at det ikke var mulig å se de nede i dalene, derfor var det lokale vetesystem som varslet videre. I de lokale vetesystemene var det typisk mellom de enkelte vetene og det måtte tennes langt flere for å sende beskjed over samme avstand som for stamlinjene. Veter og vetevakt er omtalt i Gulatingsloven. Senere er det kommet til vetestuer for de som skulle holde vakt, men disse er ikke omtalt i Gulatingsloven. Det første store kjente vardesystemet strakte seg, i følge historiske kilder, langs hele kysten fra Båhuslen til Varangerfjorden. Det var også avgreininger innover fjordene. En av vardene i dette systemet var Vettakollen i Oslo kommune. Denne har vært vardeplass for Aker og det opprinnelige Oslo. Det er også kjent at det et system av veter som gikk fra Gulen kommune, innover Sognefjorden og over Filefjell til Vang i Valdres. Gulatinget dekte Sognefjorden, og til og med 1125 hørte også deler av Valdres og Hemsedal inn under området. Magnus Lagabøters landslov (1274–1275) og bylov (1276) gjentar i hovedsak Gulatingslovens bestemmelser, men legger til noen tillegg og mildner straffene for ikke å følge loven. Senere gir Håkon 5. Magnusson et lovpåbud i 1318 hvor han pålegger bøndene i Tunsberg og Follo at de skal bygge viter og vakthus slik loven påbyr. Under Christian IV på 1600-tallet, ble trusselen fra Sverige avgjørende for plasseringen av vetene. Systemet ble nå lagt fra svenskegrensen innover Østlandet og Trøndelag, med avgreininger innover dalførene. Enkelte veter fra denne perioden har blitt bevart frem til nyere tid. Disse viser at de stort sett besto av 3-3,5 m lange stokker stablet i en ring på mellom 4 og 5 m. Ved vetene ble det satt opp vetehytter av tre eller stein. Det er med Christian IV sin Norske Lov fra 1604 at sammenblandingen av "vete" og "varde" oppstår. Begrepet "vetevakt" ("vita vorðu", "vita vorðr") blir oversatt til «vedvarder» i kapittel IV "Udfare- eller Landsværnsbalken"; «Er der feide formodendis paa riget, da skal vædvarder oc vardehusze færdig gjøris. Ombudsmand skal lade bønderne tilsige vædverder færdig at gjøre paa steder, de aff gammel tid verit haffuer. De bønder, som bor i den fjerding næst hosz vædvarder, skulle varder oc vardehusze bygge met tag paa oc fire dørre paa huert husz» Bestemmelser om vakthold ved vetene ble igjen innskjerpet ved utbruddet av Gyldenløvefeiden i 1675. I Christian V's norske lov ble de gamle forordningene noe forenklet, men i hovedsak gjentatt. Vetene ble deretter brukt i Den store nordiske krig fra 1700 til 1721 og deretter i krigsårene fra 1807 til 1814. Sverige opprettholdt vakter ved vetene lengre enn Norge, og de innskjerpet bestemmelsene 1853 i forbindelse med Krimkrigen. I 1854 krysset en flåtestyrke utenfor Vinga i Göteborgs skjærgård i Kattegat. Dette ble tolket av vetevakten som et mulig angrep på Sverige og veten ble tent. I løpet av 24 timer spredte meldingen seg fra vete til vete, fra Vinga gjennom Götaland og Svealand og helt opp til Stockholm. Under innledningen til første verdenskrig høsten 1914 så reiste Södermanlands landstormstrupper en vetekjede langs seilingsleia og innfarten til Södertälje. Bakgrunnen var at vaktstasjonene langs seilingsleia manglet telefon og vetene skulle derfor fungere som signaler til militærets kommandoplasser. Vaktstasjonene hadde med en skjebnens ironi blitt plassert på gamle veteplasser. Funksjon. Treverket i veten reises på høykant eller tømres opp slik at den får form av en tipi eller lavvo. Overflaten kan tettes slik at den bli tett slik at vetens innside holdes tørr. Virket i veten skal være slik at veten brenner intenst, gjerne tjærerik tørrfuru. Avhengig av hvor langt signalet skal nå så avpasses høyden. Fra Sverige er det kjent at med en omkrets på så ble høyden. Vedkassen er tom inni, men har ferdig tennmateriale så den raskt får overtenning. Kassen har en liten døråpning og den er åpen i toppen. En velbygd vete kunne derfor også fungere som overnattingssted for vetevakten. Avhengig av om veten tennes på dagen eller natten så ble det brukt forskjellige materialer under opptenningen. Om natten var det viktig å få mye ild slik at en fikk mye lys, mens om dagen var det viktig å få mye røyk. Flammene, og røyken, vil slå opp gjennom åpningen i toppen av veten. Ved å åpne og lukke døråpningen til veten kunne en regulere lufttilgangen til ilden. Når det kommer luft til flammene så får en overtenning og det skyter opp kraftige flammer og røyk gjennom åpningen i toppen av vedkassen. Når flammene og røyken blinker på dette viset så er det mulig å skille brannen fra andre naturlig forekommende branner. Utfjorden. Utfjorden sett fra Ryssfjæra mot Randabygda. "Panoramaveien" er synlig skår i terrenget på nordsida av fjorden. Utfjorden, eller Utvikfjorden er en del av Nordfjorden i kommunene Gloppen, Eid og Stryn. Fjorden ligger mellom Hundvikfjorden i vest, og strekker seg 26 km østover til tettstedet Utvik, som fjorden har fått navnet etter. Den videre delen av Nordfjorden har navnet Innvikfjorden. Fjorden tar over for Hundvikfjorden i vest og har innløp ved ferjesambandet på E39 mellom Anda og Lote, rett øst for innløpet til Gloppefjorden. Sandane lufthamn er plassert på gården Hjelmeset på sørsiden av fjorden. Området mot fjorden til sør er bratt og ulendt i den delen som tilhører Gloppen, med unntak av den lille landbruksbygda Føleide, beliggende nord for Vereide. Området ved fjorden her, Ryssfjæra, var fra gammelt av landingssted for båter. Videre mot øst, over grensen til Stryn, ligger gårdene Moldreim, Tishammar og Frøyset langs Fv725. Fylkesveien ender ved til Utvik. Fjorden danner kommunegrensen mellom Eid og Gloppen fra Lote til bygda Hennebygda på nordsida av fjorden, herfra tilhører nordsiden Stryn kommune. Langs nordsida av fjorden ligger gårdeene Randabygd og Hopland i bratt terreng. Langs hele nordsida går riksvei 613, flere steder med et fall på opp mot 600 meter mot fjorden. Veien blir av denne grunn kalt for «panoramaveien». På høydene her ligger gården Fjelli, tvers over fjorden for Utvik. Her dannes skillet til Innvikfjorden som er navnet på den innerste delen av Nordfjorden. Fylkesvei 725 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 725 (Fv725) går mellom tettstedet Utvik og grenda Moldreim i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 10,1 km lang, og går langs sørsida av en del av Nordfjord kalt Utfjorden. Eksterne lenker. 725 Landøya ungdomsskole. Landøya ungdomsskole er en ungdomsskole på Nesbru i Asker. Skolen har 310 elever og 31 ansatte. Skolen ligger i Landøya skolesone og tar i mot elever fra Nesøya skole og Mellom-Nes skole. Skolen har svømmehall og er den eneste ungdomsskolen i Asker (utenom Risenga ungdomsskole) som har svømmebasseng. Gironden. Gironden var en moderat (republikansk) politisk fraksjon under den franske revolusjonen, i kamp med jakobinerne. Navnet skyldes at flere av grupperingens ledere kom fra Gironde. Blant de mest fremtredende girondinerne var Jacques Pierre Brissot. Girondinerne hadde sin storhetstid under den lovgivende forsamlingens tid (1791–1792). I det etterfølgende nasjonalkonventet ble de utmanøvrert av grupperingen Berget ("La Montagne"). Girondinerne hadde motsatt seg henrettelsen av den avsatte kongen, og da revolusjonen gikk inn i en mer radikal fase, kunne de ikke lenger forsvare sine posisjoner. Calcio Lecco 1912. Calcio Lecco 1912 er en italiensk fotballklubb fra Lecco, i Lombardia. Klubben ble grunnlagt i 1912. Lecco spiller for øyeblikket i Lega Pro Seconda Divisione, og spilte sist i Serie A i 1967. Lagets draktfarger er blå og mørkeblå. Wuzhi Shan. Wuzhi Shan (kinesisk: 五指山, pinyin: "Wuzhishan") er det høyeste fjellet i øyprovinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Det er 1867 m høyt, og ligger innen distriktet Wuzhishan. De omliggende områder er befolket for det meste av Li-folket. Li-folket har flere myter om hvordan fjellet fikk sitt navn, som betyr "femfingerfjellet". En legende vil at de fem fjelltoppene er fossiliserte fingre fra en død klanleder fra li-folket. En ennen fortelling går ut på at hver topp er viet til de fem mektigste av li-folkets guder. Mange dikt er skrevet om fjellet. Det mest kjente er av Hainan-forfatteren Qiujun. Vanessa-Mae. Vanessa Mae Vanakorn Nicholson (f. 27. oktober 1978 i Singapore), kjent som Vanessa-Mae (kinesisk: 陳美, Chén Měi), er en internasjonalt kjent engelsk musiker innenfor sjangrene pop og klassisk. Hun er kjent for å spille fiolin. Barndom. Vanessa-Mae ble født i Singapore. Hennes far (Varaprong Vanakorn) er fra Thailand og hennes mor (Pamela Tan) er fra Kina. Etter at foreldrene skilte seg, giftet moren seg med briten Graham Nicholson og familien flyttet til England da Vanessa-Mae var fire år. Hun vokste opp i London og har engelsk statsborgerskap. Hun ble født 27. oktober 1978. Profesjonelt liv. Vanessa-Mae startet å spille piano da hun var tre år gammel og fiolin da hun var fem. I barndommen var hun særlig kjent i Storbritannia, da hun gjennom hele barndommen opptrådte på fjernsynet (for eksempel i programmet Blue Peter). Hun spilte da mest klassisk musikk i konservativ stil. Ifølge Guinness Rekordbok, er hun den yngste soloartisten som har spilt inn både Beethoven og Tchaikovskys fiolinkonserter, noe hun gjorde før hun fylte tretten år. På denne tiden begynte hun også på Francis Holland School i London. Vanessa-Mae fikk sin internasjonale debut på Schleswig-Holstein Musik Festival i Tyskland i 1988. I 1988 hadde hun også sin debutkonsert på scenen sammen med Philharmonia Orchestra i London. I ungdomsårene gikk Vanessa-Mae bort fra den tradisjonelle klassiske musikken hun var kjent for, og hun ble kjent for sin prangende stil i musikkvideoer hvor hun hadde på seg stilfulle klær. Hennes første popalbum, "The Violin Player", ble gitt ut i 1996. I 1997 deltok hun på Janet Jacksons album "The Velvet Rope", hvor hun hadde en fiolinsolo på låten "Velvet Rope". Hun opptrådte som pauseinnslag i Eurovision Song Contest 1998 i Birmingham. I april 2006 ble Vanessa-Mae rangert som den rikeste unge artisten under 30 i Storbritannia på Sunday Times Rich List 2006. Lecco. Lecco er en italiensk by i provinsen Lecco i Lombardia. Byen har om lag 45 000 innbygere. Lecco ligger ca. 50 km nord for Milano, ved den sørøstlige delen av Comosjøen. Elven Adda renner ut fra Comosjøen ved Lecco. Foten av Alpene stiger opp i nord og øst og Valsassina strekker seg gjennom dem og sørover mot Lecco. The Misfits (band). 300px The Misfits er et horror punk-band fra USA, stiftet i 1977. Navnet er tatt fra Marilyn Monroes siste film, The Misfits fra 1961. Jixi (Xuancheng). Jixi (kinesisk: 绩溪县, pinyin: "Jìxī Xiàn") i Kina er et fylke i provinsen Anhui under byprefekturet Xuancheng. Det har en befolkning på 180.000 og et areal på 1126 kvkm. Byen Huayang ligger i Jixi. Byen var berømt under Han-dynastiet. Under Tang-dynastiet, i 776, ble Jixi fylke organisert. Blant kjente personer som tilbakefører sine aner til Jixi fylke er Folkerepublikken Kinas president Hu Jintao. Kulturminner. Forfedrehallen til Hu-slekten i Longchuan ("Longchuan Hushi zongci", 龙川胡氏宗祠) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Skoler i Gran. Skoler i Gran er en liste over skoler i Gran kommune. Videregående skoler. Det er én videregående skole i Gran kommune, Hadeland videregående skole Ungdomsskoler. Det er to ungdomsskoler i Gran kommune Brandbu ungdomsskole. Brandbu ungdomsskole ligger nord-øst for Brandbu sentrum, ved Rosendalsbanen. Skolen har i 2009 rundt 250 elever og 35 lærere og Ragnar Kjøk Solheim som rektor. Gran ungdomsskole. Gran ungdomsskole ligger sør-øst for Gran sentrum. Skolen har i 2009 rundt 240 elever og 30 lærere i hel- og deltidsstillinger og Hege Marie Blaker som rektor. Barneskoler. Det er ti barneskoler i Gran kommune Bjoneroa skole. Bjoneroa skole er en 1-10 skole. Den har i de siste årene hatt rundt 60 elever og 18 ansatte. Bjoneroa skole er den eneste skolen i Gran kommune som ligger på vestsida av Randsfjorden. Rektor er Thomas Andreassen. Albert Hofmann. Albert Hofmann (født 11. januar 1906, død 29. april 2008) var en sveitsisk vitenskapsmann best kjent for syntetiseringen av LSD i 1938. Biografi. Hofmann var født i Baden i Sveits og studerte kjemi ved Universitetet i Zürich. Hans hovedinteresse var planter og dyr, og han gjorde viktige oppdagelser angående stoffet kitin, noe han tok doktorgraden innen allerede i 1929, bare 23 år gammel. Oppdagelsen av LSD. LSD ble fremstilt første gang av Hofmann i 1938 da han jobbet for det Sveitsiske legemiddelselskapet Sandoz (nå Novartis) i Basel. Opprinnelig forsket han på soppen meldrøye. Prosjektet ble satt til side i fem år, før han igjen fremstilte litt LSD-25, som stoffet ble kalt. Ved en tilfeldighet fikk han i seg litt av stoffet gjennom fingertuppene og oppdaget stoffets effekt. Senere tok han med vilje en dose på 250mg for å teste ut effekten videre. Hofmann ble skuffet da hans oppdagelse ble trukket fra markedet etter at det ble bannlyst verden over. Han var til sin død overbevist om at medikamentet kunne hjelpe i behandlingen av psykologiske problem. Videre karriere. Hofmann jobbet for Sandoz til han pensjonerte seg i 1971. Han hadde flere andre store oppdagelser, bl.a. var han den første til å syntetisk fremstille psilocybin. Hans forskning på meldrøye resulterte i flere viktige medisiner, bl.a. et medikament som forhindrer blødninger etter fødsel fremdeles i bruk den dag i dag. Som pensjonist var han medlem av Nobelpris-komitéen og en aktiv foredragsholder. Limburgsk. Limburgsk ("limburgs", uttales) er en samling dialekter på tvers av nasjonalgrensene mellom Nederland, Belgia og Tyskland. Disse dialektene er nært knyttet til hverandre, og skiller seg fra nederlandsk (som språket ligner mest på), og utgjør derfor et eget språk. Limburgsk har offisiell status som regionalspråk i (på nederlandsk "streektaal") i Nederland, og har derfor moderat beskyttelse på bakgrunn av Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk ("European Charter for Regional or Minority Languages"), kapitell 2. Sentertenning. Sentertenning er når det er en tennhette sentrert i bakkant på en patron kontra randtenning som har integrert tennsats i kragen rundt bunnen på patronen. Dette er den absolutt vanligste formen for patroner i dag, og finnes på alt fra småkalibrede pistolpatroner til granatpatroner for maskinkanoner. De eneste patrontypen med en annen tennsatstype som er i alminnelig bruk i dag er randtenning, som brukes i amunisjon for salonggevær- og pistoler (.22 Long- og Short rifle), da hylesbunnen er for liten til å ta tennhette. Ole Tunold. Ole Braarud Tunold (født 1958 i Stavanger) er generalsekretær i Norsk Psykologforening. Han er cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, og har variert yrkesbakgrunn, blant annet fra Forsvaret og som sykehusdirektør i Rjukan og på Kongsberg. Regis Philbin. Regis Francis Xavier Philbin (født 25. august 1931 i New York City, New York) er en amerikansk TV-programleder. Oppvekst. Regis Francis Xavier Philbin ble født 25. august 1931 i Bronx, New York City, New York. Sønn av Francis «Frank» Philbin, som tjenestegjorde for U.S. Marine i Stillehavet, og Florence Philbin. Han hadde en 20 år yngre bror, Frank M. Philbin, som var ukjent for offentligheten. Frank døde av Non-Hodgkin lymphoma (NHL). Regis Philbin fortalte om brorens død 1. februar 2007 under en sending av Live with Regis and Kelly. Inntil da trodde offentligheten at Regis Philbin var enebarn. Han begynte på Our Lady of Solace grammar school i Bronx. Han gikk på Cardinal Hayes High School i Bronx i New York City, der han ble ferdig i 1949, og begynte deretter på University of Notre Dame i Indiana, der han ble uteksaminert i 1953, med en utdannelse innen sosiologi. Han begynte senere i United States Navy og var der fra 1953 til 1955. Voksenliv. Regis Philbin er i dag gift med interiørarkitekt Joy Senese Philbin. De giftet seg 1. mars 1970 og har barna Joanna og Jennifer Joy «J.J.» Philbin. «J.J.» er manusforfatter og Tv-produsent, best kjent for serien The O.C. a> 2006 gala. Med sin første kone Catherine Faylen, datter av skuespillerne Frank Faylen og Carol Hughes, som han var gift med fra 1955 til 1968, har han barna Amy og Daniel. Daniel sitter i rullestol og jobbet i Pentagon under terrorangrepene 11. september 2001, men han kom uskadet fra angrepet. 18. februar 2008 fikk Regis Philbin sitt første barnebarn, William Xavier Schur. Regis' yngste datter Jennifer Joy «J.J.» Philbin og hennes mann, manusforfatter for den amerikanske versjonen av The Office, Michael Schur, er guttens foreldre. De giftet seg i oktober 2005 etter at de møttes på Saturday Night Live i januar 1998, der de begge jobbet som manusforfattere. Regis Philbin er i slekt med Idol-dommer Kara DioGuardi. Live with Regis and Kelly. Han ledet fram til den 18. november 2011 det New York-baserte tv-programmet Live with Regis and Kelly, sammen med Kelly Ripa på ABC. Han begynte programmet, da kalt The Morning Show, sammen med Cyndy Garvey i 1983. Philbin og Garvey hadde sammen ledet et lignende program i Los Angeles fra 1978 til 1981, kalt A.M. Los Angeles, før de ble gjenforent i New York som programledere for The Morning Show. Ann Abernathy tok over for Garvey i 1984, før Kathie Lee Gifford(da kjent som Kathie Lee Johnson) overtok 24. juni 1985. Programet skiftet navn til «Live with Regis and Kathie Lee» i september 1988, da programmet ble nasjonalt syndicated. Fra Kathie Lee Gifford sluttet 28. juli 2000 til Kelly Ripa begynte 5. februar 2001 ledet han programmet alene. Philbin annonserte 18. januar 2011 at dette var hans siste år som programleder for Live with Regis and Kelly og at han skulle gå av med pensjon på senere i 2011. Han understreket i en telefonsamtale med David Letterman på Lettermans Late show at han ikke skulle gi seg helt i show business, slik Johnny Carson gjorde, og at seerene fikk se han fra tid til annen på tv-skjermen i fremtiden også. Annonserte 6. september 2011 at hans siste program som programleder for Live! With Regis and Kelly var 18. november 2011. Siste Live! with Regis and Kelly. Fredag 18. november 2011 gjorde Philbin sitt siste Live! with Regis and Kelly-program. Publikum i studio bestod av Philbins venner fra underholdningsbransjen. Blant publikum satt Tony Danza, Donald Trump, Katie Couric, Meredith Viera, Bryant Gumbel, Diane Sawyer, Joan Lunden, Frank Gifford, Katie Lee Gifford, Jane Krakowski og Alan Alda. New York Citys borgermester Michael Bloomberg overrekker Philbin The Key to the City. Han får hilsninger fra Usas førstedame Michelle Obama. Philbin får også videohilsninger av kjente gjester som Justin Timberlake, Selena Gomez, Shia LaBeouf, Kevin Connolly, Emma Stone og Anne Hathaway. Innslag med imitasjoner av Regis Philbin gjennom årenes løp, av blant andre Dana Carvey, Ben Affleck, Jimmy Fallon, Martin Short og Tom Hanks.Hans kone Joy Philbin og hans to døtre, Joanna og JJ, forteller om da de flyttet til New York for å starte The Morning Show i 1983. Philbins medprogramleder Kelly Ripa fremfører sin tale som hun har skrevet ned på et ark. Programmets producer Michael Gelman, bedre kjent som bare Gelman, fremfører sin lille tale til Regis. Besetning til musikalen Rent framfører sangen Season of Love. President i Disney Bob Iger takker Philbin og avslører at deres gave er en tavle på utsiden av studioet med Regis Philbins navn og hvem han er, slik at de er sikkere på at han alltid vil bli husket. Philbin avslutter programmet med å takke publikum, seere, gjester og programmets besetning. Andre program. Han var programleder i første sesong av America's Got Talent på NBC og har også vært programleder for den amerikanske versjonen av Vil du bli millionær?(Who Wants to Be a Millionaire) og Million Dollar Password på CBS. Han er ofte kalt «the hardest working man in show business», og har verdensrekorden i antall timer foran kamera. Offisiell Guinness World Record pr. 17. september 2011 er 17 746,5 timer på TV. Dette ble annonsert under Live with Regis and Kelly World Record Breaker week. 10. april 2003 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame. TV Land annonserte mandag 28. mars 2011 at Regis Philbin ville bli tildelt The Legend Award på TV Land Awards 10. april 2011. Sykdom og fravær. 14. mars 2008 gjennomgikk han en trippel bypassoperasjon på Weill Cornell Medical Center av Dr. O. Wayne Isom. Før operasjonen hadde han rådført seg med David Letterman som selv gjennomgikk en quintuple bypassoperasjon i januar 2000, også han ble operert av Dr. Isom. Han annonserte 23. november 2009 at han skulle ha en hofteoperasjon. Operasjonen ble gjennomført 1. desember 2009 og han gjorde comeback på Live with Regis and Kelly 4. januar 2010. 14. mai 2010 fjernet han en blodpropp han hadde i leggen. Han var tilbake på lufta dagen etter. Tennstempel. Tennstempelfjør og tennstempel til pistol Tennstempel, tennål eller slagstift er den delen på et skytevåpen som antenner en patron ved å slå på tennhetten. På eldre mekanismer med ytre hane, særlig revolvere, er denne delen normalt montert direkte på hanen. Hos nyere modeller er tennstemplet en fjærbelastet tennål (flytende tennål) som ligger integrert i mekanismen som hanen slår mot. I boltmekanismer og hel- og halvautomatiske mekanismer er normalt tennstempelet integrert i et sluttstykke. I moderne pistoler sitter tennstempelet inni sleiden, som er den øvrerste del av skytevåpenet. Jeg er blyg, jeg. "Jeg er blyg jeg" (originaltittel: "Je suis timide... mais je me soigne") er en fransk romantisk filmkomedie fra 1978 med Pierre Richard i hovedrollene. Han har også regi og manus. Filmen er ogsp kjent under tittelen "Too Shy to Try". Handling. Pierre er hovedkasserer på et hotell med et stort problem: Han er forferdelig blyg. Han får tilbud om et kurs for å overvinne blyghet og starter på dette med stor iver etter å ha møtt sin drømmepike, som ikke viser ham noen oppmerksomhet. Kursets salgsmann blir senere hans rådgiver, og sammen prøver de å gjennomføre kurset. Pierre vinner til slutt vinner sin drømmepike. Eurovision Song Contest 1992. Eurovision Song Contest 1992 var den 37. Eurovision Song Contest. Den ble avholdt 9. mai 1992 i Malmö, Sverige. Ingen land debuterte i konkurransen, men Nederland returnerte etter å ha stått over 1991-konkurransen, da denne ble holdt samme dag som Nederland har minnedag for falne under Andre verdenskrig. Jugoslavia deltok i konkurransen, men i noe amputert form; Slovenia, Kroatia, Bosnia og Makedonia hadde brutt ut, og nå bestod Jugoslavia kun av Serbia og Montenegro. De utbrutte statene deltok ikke i Eurovision Song Contest før året etter, og Serbia og Montenegro deltok først tolv år senere. Etter dårlige resultat i 1990 og 1991, ble nå Storbritannia utpekt som favoritt til å vinne, med sangen «One Step Out of Time», fremført av Micheal Ball. Derimot stakk Irland av med seieren, etter at Linda Martin med «Why me?» fikk 155 poeng. Dette innledet en irsk seiersgang i konkurransen gjennom 1990-tallet, med seier i 1992, 1993, 1994 og 1996. Kombinert med seieren i 1970, og Johnny Logans seire i henholdsvis 1980 og 1987, er Irland det landet som har vunnet konkurransen flest ganger. Norges Merethe Trøan kom på 18. plass med sangen «Visjoner». Mary Mussen. Mary Mussen var en kvinne som 29. april 1757 ble dømt for å ha skåret over strupen på sitt eget nyfødte, uekte barn. Mussen jobbet som tjenestepike da mordet fant sted. Mannen hun jobbet for, kalt Mr. Phipps, vitnet mot henne; han fortalte at hun prøvde å innta sterke medisiner før fødselen, noe som ble bekreftet av en annen tjener. Også en jordmor vitnet, hun skal ha sett babyen død med et stort sår. Mussen ble kjent skyldig og dømt til døden, og ble henrettet bare tre dager senere. Køge Bugt-banen. Køge Bugt-banen er en dansk jernbanestrekning mellom København og Køge. Strekningen ble tatt i bruk etappevis: 1. oktober 1972 mellom Dybbølsbro og Vallensbæk, 26. september 1976 til Hundige, 30. september 1979 til Solrød Strand og 25. september 1983 til Køge. Strekningen har hatt S-tog-trafikk siden den ble opprettet. Nun (bokstav). Nun (נ, sluttform ן) er den fjortende bokstaven i mange semittiske abjader, inkludert arameisk, hebraisk (נ) og arabisk (, nūn). Det er den tredje bokstaven i thaana (ނ). Bokstaven er opphavet til gresk ny (Ν), etrustisk N, latin N, og kyrillisk Н. Hebraisk נ får formen ן når den er i slutten av et ord, sammenlign «שנה» ("shana", år) med «בן» ("ben", sønn). Augustin Pajou. Augustin Pajou (19. september 1730 – 8. mai 1809) var en fransk billedhogger født i Paris, hvor han også døde. Han samarbeidet med og virket som lærer for flere av sine yngre samtidige kunstnere. Allerede som 18-åring vant han Prix de Rome, og han laget sin gruppe: "Pluton tenant Cerbère enchaîné" som trettiåring. Denne og en del av hans portrettbyster og statuetter er nå i Louvre og regnes blant hans beste verker. Hans verker finnes i de fleste større kunstsamlingene i USA foruten nasjonalgallerier i flere europeiske land. Combine. Combine er fiktive romvesener og modifiserte mennesker fra Valve Corporations førstepersonsskytespill Half-Life 2. Bakgrunn. I spillet Half-Life 2 har Combine kommet til vårt univers gjennom en portal fra deres rike. Combine brukte portalstormen som følget Nihilanths (Half-Life 1) død til å komme videre til menneskehetens univers. Denne invasjonen kalles Seven Hour War og var en krig så overvelmende på forsvar og militære styrker på vår planet at de ble slått av Combine på sju timer. Combine ledes av Advisors, en underrase av Combine som har sterke telepatiske krefter. Combine har sørget for at det bare finnes noen få steder igjen på jorden hvor man kan overleve, deriblant City 17, hvor mye av handlingen i Half-Life 2 foregår. I store deler av spillet hersker Combine totalt over verdens gjenværende steder, med Dr. Wallace Breen som en administrator for Combine-styrker på jorda (Overwatch), kontrollert av Advisors. Humanoide Combine. Alle de forskjellige typene humanoide Combine i Half-Life 2 og oppfølgerne utgjør Combine Overwatch. Humanoide Combine er modifiserte mennesker som har gjennomgått hjernevask og forskjellige operasjoner for å bli mer effektive i kamp, med unntak av Civil Protection. Civil Protection er vanlige mennesker som frivillig har godtatt å bli medlem av Combine Overwatch i bytte mot grunnleggende livsnødvendigheter som vann, mat og tak over hodet. Civil Protection fungerer som et slags politi i de gjenværende stedene på jorden, hvor de får oppgaver som å lede avhøringer, inspeksjoner, torturering og mord. Den karakteristiske, hvite masken og den harske, metalliske stemmen som kommer fra en vocoder innebygget i drakten, er for å skape frykt og hindre i at sivile gjør opprør. Civil Protection er gjerne utstyrt med en såkalt stunstick, en slags batong, og de har ofte 9mm pistol og av og til MP7-maskingevær. Combine Soldier er modifiserte mennesker som er en del av militæret til Combine. Combine Soldiers er spesielt laget for kamp, og er utstyrt med en grå bekledning bedre enn Civil Protections bekledning. MP7-maskingevær, 9mm-pistolen og SPAS-12 Shotgun er blant arsenalet til Soldier, i tillegg til granater. Combine Soldier blir en vanlig motstander et stykke uti spillet. Det finnes også en alternativ versjon av Combine Soldier funnet i eks-fengslet Nova Prospekt. Disse bærer en blå drakt og er noe bedre enn de originale Soldiers. Combine Elite er en forbedret versjon av Combine Soldier med egen hvit drakt og maske med et rødt øye. Combine Elite mottar viktige oppgaver, og er til og med sett som Dr. Breens personlige livvakter. De er ofte utstyrt med Pulse Rifle, inkludert energikuler som skytes ut av et løp på rifla. Denne typen Combine møtes først på mot slutten av spillet. Stalker er modifiserte mennesker som brukes til å utføre mindre krevende oppgaver inne i Citadel, gjerne med tilknytning til intelligens heller enn kampferdigheter. De bærer ingen form for rustning og går med en slags form for krykker ytterst på bena. Combine Synth. Combine Synth er de livsformene som ankom vårt univers gjennom en portal. Mens de humanoide Combine er modifiserte mennesker, er Combine Synth trolig Combines egne arter. Combine Advisor er trolig den herskende rasen i Combine-riket. Man ser dem kun på skjermer i Half-Life 2, men dukker opp flere ganger i Half Life 2: Episode 1 og 2. Advisors er på størrelse med nesehorn, og er formet omtrent som klumper. De har ingen lemmer eller øyne, men noe lignende et mekanisk øye på den venstre siden av hodet. Til tross for de fysiske manglene, har Advisors trolig oppnådd en høy mental utvikling og evne til å bruke telepati. Hver gang en Advisor er i nærheten i spillene, opplever man synssvikt, balansesvikt og hodesmerter. Det er også trolig at de bruker telepati til å bevege seg, da de flyr fritt rundt uten noen form for vinger. Combine Advisors føder på mennesker ved å stikke en tentakkelaktig tunge ut av munnen og inn i bakhodet på tilfeldige ofre, sett i Episode 2. Combine Dropship er hummerlignende vesener som brukes til lufttransport av Combine-styrker. De er aldri direkte fientlige gjennom spillene. Man får muligheten til å skyte ned ett med Air Boat i kapittelet Water Hazard, men ellers kommer de og drar for fort til at man rekker å skade dem ordentlig. Combine Gunship er hovedluftstyrkene til Combine. Noe mindre enn Dropships, er de utstyrt med en kanon som skyter dødelige skudd, og tar kun skade av tyngre våpen som RPG Launcher. De kan bli sett fly ut av enorme vinduer på Citadel mot slutten av Half-Life 2. Hunter er en type Combine spesielt utviklet for terreng og villmark, og er derfor en regelmessig fiende i hvor handlingen foregår i skogen White Forest. En hunter består av en kjerne med to blått lysende hull over hverandre, som trolig fungerer som øyne. Fra denne kjernen strekker det seg tre lange bein, som gir Hunteren evne til å bevege seg spesielt fort. De opererer ofte i grupper og bruker et innebygget våpen som skyter blå piler som fester seg til materiale, for så å eksplodere og skade alt i nærheten. Strider er Combine Synths høye som hus, tilpasset urbane miljøer. Kroppen deres består av en kjerne som det strekker seg tre lange bein fra. Denne kjernen forblir høyt over bakken, og er utstyrt med en dødelig kanon. På grunn av Stridernes størrelse er de immune mot alle de vanlige våpene i arsenalet til Gordon Freeman, kun RPG-kanonen fungerer. I Episode 2 er det også mulig å eliminere Striderne ved hjelp av Gravity Gun og Magnuson's Device. Crab Synth er en blanding av en hodekrabbe, antguard og maskin. Disse er kun blitt sett i Half-life 2 under transporteringen til dr. Breen's kontor. Deres våpen er ent maskingevær plassert på ryggen. Liste over Combine-teknologi. Combine bruker i handlingsforløpet i Half-Life 2 mye forskjellig teknologi for å overvåke samfunnet, samt eliminere opponerende grupper og beskytte viktige baser og produksjonssentre som Citadel og Nova Prospekt. City Scanner er et flyvende kamera som overvåker de sivile i de gjenværende bystrøkene på jorda. City Scanneren kan distrahere ved å blende med blitzen sin, men angriper aldri. De kan også tilkalle Combine-styrker. Shield Scanner er en alternativ, mer kompakt utgave av City Scanner. På seg bærer de gjerne Hopper Mines, som indikerer at de brukes til mer offensivt arbeid enn City Scanner. Manhack er flyvende, små maskiner med roterende knivblader som tar utgangspunkt i å fly bort til motstandere og skjære dem med knivbladene. Tidlig i spillet kan man se at Civil Protection tar dem frem fra lomma og kaster dem ut i lufta slik at de aktiveres. Rollermine er små, elektriske miner som ruller mot deg og gir elektrosjokk ved direkte kontakt. De tar kun skade av eksplosiver, men kan også bli sluppet i vannet eller kastet unna med Gravity Gun. Hopper Mine er middels store miner som hopper opp og eksploderer hvis en motstander kommer i nærheten. Trikset er å løsne dem fra bakken med Gravity Gun. Når man da slipper dem ned igjen blir de en av dine allierte og reagerer mot dine motstandere samme måte som de ellers ville gjort mot deg og dine. Hunter-Chopper er et motstandsdyktig helikopter utviklet av Combine. Hunter-Choppers blir sjeldnere sett enn Combine Gunships som bygger på den samme strategien, og tar lengre tid å eventuelt skyte ned. Det tar kun skade av eksplosiver, da med RPG-kanonen som et godt valg. Combine Turrets har trolig kunstig intelligens, og finnes i tre forskjellige former. De stående turretene er de vanligste, og kan bli overvunnet ved å dytte dem slik at de faller. Gjennom spillet treffer man også på turreter festet i taket (Ceiling Turrets) og Bunker Turrets, som kommer ut av små hull i bakken (sett i museumsbygningen i Half-Life 2, kapittel 11: Follow Freeman). Vi har også de manuelle Turretene, som både Gordon Freeman og motstanderne hans kan bruke. Fordelen ved disse er at de aldri går tom for ammunisjon. Norwich Union. Norwich Union er et forsikringsselskap i Storbritannia. De er de største innenfor livsforsikring i landet i tillegg til en stærk posisjon innenfor bil- og båtforsikring. Norwich Union er en del av Aviva-gruppen, og ble laget av en fusjon mellom Norwich Union og CGU plc i 2000. Aviva fremstår fortsatt i Storbritannia som Norwich Union. Norwich Union er nå den største sponsoren av UK Athletics og Norwich City F.C.. Den 29. april 2008 meldte Aviva at navnet Norwich Union ville forsvinne i over en toårs-periode, på grunnlag av ett merke, Aviva, ville gi et mer «globalt inntrykk». Marmorert øksefisk. Marmorert øksefisk er en art i gruppen karpelaksfisker. Det er en ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika. Den blir vanligvis rundt 35 mm lang, med en usedvanlig kroppsform. Kroppen er flattrykt fra sidene og brystet sterkt forstørret. Marmorert øksefisk har en gyllen linje som strekker seg fra øyet til halefinnen, og området under denne har et brun- og kremfarget marmoraktig mønster (derav navnet). Den kan «fly» over vannflaten ved å flakse med brystfinnene. Marmorert øksefisk er vanlig i akvariehandelen. Som de fleste fisk fra Amazonas foretrekker den bløtt, surt vann. Den holder seg øverst i akvariet, ved overflaten, og kan være sky ved fôringstid den første tiden etter at den har blitt satt i akvariet. Med litt tid og riktige vannverdier blir den roligere. Som de fleste karpelaksfisker er marmorert øksefisk altetende og foretrekker en variert diett. Den tar imidlertid kun fôr fra overflaten, og vil ikke bevege seg nedover i vannet for å ta synkende fôr. Marmorert øksefisk kan være sky, og blir lett skremt av større eller hurtigsvømmende fisk, så den passer bare for veldig fredelige selskapsakvarier eller artskar. Den trives også bedre hvis den slipper å dele toppsjiktet med andre arter og hvis den holdes i stim. Den liker å ha planter med lange blader å gjemme seg under. Det er absolutt nødvendig å ha et tett lokk på akvarier som inneholder denne fisken, ettersom den kan og vil hoppe når den blir skremt. Marmorert øksefisk er en eggspreder og noe vanskelig å avle på. Loving Couples. "Loving Couples" er en amerikansk drama- og filmkomedie fra 1980 med Shirley MacLaine, James Coburn, Susan Sarandon og Stephen Collins. Regi er ved Jack Smight. Handling. Når Greg (Stephen Collins) krasjer sin nye sportsbil, kommer den kvinnelige legen Evelyn (Shirley MacLaine) ham til unnsetning, og det oppstår raskt følelser mellom dem. Evelyns mann (James Coburn) får vite om deres forhold av Gregs partner (Susan Sarandon), noe som fører til at det også oppstår et forhold mellom de to. Det hele kompliseres ytterligere når begge parene planlegger en weekend på samme sted. Om filmen. Filmen fikk relativt gode kritikker av Variety, men gjorde det heller dårlig kommersiellt og brakte bare inn $2,8 millioner ved amerikanske kinoer. Tequixquiac. Tequixquiac er en kommune nordøst i delstaten México i Mexico, like nord for Mexico by. Kommunen har rundt 33 907 innbyggere. Arealet er på 82,05 km², og den grenser til kommunene Apaxco, Hueypoxtla og Zumpango. Kommunens administrasjonssentrum er Santiago Tequixquiac. Borisoglebsk. Borisoglebsk (russisk: Борисогле́бск) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Vorona, nær samløpet med elva Khopjor, rundt 200 km øst for Voronezj. Innbyggertall: 69 392 (folketelling 2002). Borisoglebsk ble grunnlagt på midten av 1600-tallet. Den er oppkalt etter de russiske helgenene Boris og Gleb. Borisoglebsk flybase ligger 6 km øst for byen. Stone – motorsykkelbandens hevn. "Stone – motorsykkelbandens hevn" (originaltittel: "Stone") er en australsk actiondrama fra 1974 regissert av Sandy Harbutt. Hovedrollene spilles av Ken Shorter, Sandy Harbutt, Deryck Barnes og Hugh Keays-Byrne. Handling. Stone (Ken Shorter) er en hemmelig politiagent i Sydney, Australia som har fått i oppdrag å finne morderen til en senatorkandidat. For å finne morderen må han gå undercover og bli medlem av motorsykkelgjengen «The Grave Diggers», en gjeng med et dårlig rykte. Noen i motorsykkelgjengen har vært vitne til drapet og de myrdes derfor en etter en. Om filmen. "Stone" var en lavbudsjettfilm som ble en stor kommersiell suksess i Australia, men den gjorde det beskjedent utenfor landets grenser. Videoversjonen ble i løpet av 1980-tallet forbudt i Norge. Rossosj. Rossosj (russisk: Россошь) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger rundt 170 km sør for Voronezj. Innbyggertall: 62 923 (folketelling 2002). Lollandsbanen. Lollandsbanen er en jernbanestrekning på Lolland i Danmark. Den ble opprettet i 1952, på grunnlag av forskjellige private jernbanestrekninger. Strekningen Maribo – Bandholm ble åpnet 2. november 1869 som Danmarks første privatbane. Strekningen Maribo – Rødbyhavn ble nedlagt da strekningen Nykøbing – Rødby færge (som del av fuglefluktlinjen) ble åpnet 28. mai 1963. Slavsk. Slavsk (russisk: Славск, tysk: "Heinrichswalde", polsk: "Jędrzychowo", litauisk: "Gastos") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km nordøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 5 172 (folketelling 2002). Telemark distriktshøgskole. Telemark distriktshøgskole er en tidligere distriktshøgskole, etablert i Bø i Telemark i 1974. Skolen ble fra 1994 slått sammen med tre andre høgskoler til Høgskolen i Telemark. Skolen utmerket seg med sin kulturlinje og med forfatterstudiet. Telemark lærerhøgskole. Telemark lærerhøgskole er en tidligere høgskole for formingslærers- og allmennlærerutdanning, etablert i Notodden i 1895 under navnet "Notodden lærarskule". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Telemark. Skolen fusjonerte med Statens lærerskole i forming, Notodden i 1978. Skolen var etablert i 1938 under navnet "Statens sløyd- og teiknelærarskole", fikk navnet "Statens sløyd- og teiknelærarskule, Notodden" i 1964, deretter navnet "Statens lærerskole i forming, Notodden" fra 1966. Den fusjonerte skolen fikk først navnet "Notodden lærerskole/Statens lærerskole i forming", og fra 1981 navnet "Telemark lærerhøgskole". Spardame. Spardame er et kortspill for 3-5, helst 4 spillere. Det har i stor grad samme reglene som for spillet hjerter som er standard i Windows. Hensikten er også her, å ha lavest mulig poengsum når spillet er slutt. Man kan spille et bestemt antall runder, eller til en bestemt positiv eller negativ poengsum er oppnådd av en spiller. Spilleregler. Er man 3 spillere legges kløver 2 bort, er man 5 spillere legges kløver 2 og ruter 2 bort. Kortene deles så ut slik at alle har like mange. Hver spiller velger etter å ha sett på kortene, men før spillet starter, tre kort som sendes til sidemannen. (To om man er 5 spillere og fire om man er tre). Den spiller som har kløver 2, (eventuelt 3 om kløver 2 er ute), starter med å spille ut kløver 2. I det første stikket skal ikke poengkort (hjerter, spardamen) legges på. Så langt det går, må man legge samme farge som den som åpner runden. Har man ikke flere ruter hvis det f.eks går i ruter, velger man hvilket kort man vil legge ut selv. Poengregler. For hvert hjerterkort man sitter igjen med når runden er over, ilegges man 10 straffepoeng. Hjerteress gir 20 poeng. Den som får spardamen, mottar 100 poeng. Tilsammen går altså hver runde ut i 240 poeng: 100 (spardame) + 12x10 (hjertere) + 1x20 (hjerter ess) Hvis man klarer å ta inn alle poengkortene i en runde (ikke nødvendigvis alle stikk), får de andre spillerne 100 plusspoeng. Man regner deretter ut den totale summen ut ifra pluss og/eller minuspoeng (se varianter), og legger sammen summen for hver runde. Varianter. 'Man kan bare gi bor spardamen om man også gir bort ruterknekten Norgesmesterskap. Det blir årlig arrangert NM i spardame i forbindelse med Bergen Spillfestival. Pantalong. Pantalong, i flertall pantalonger, også skrevet pantalon, pantaloner og pantalons som på fransk, er forskjellige typer langbukser, blant annet en type ettersittende bukser som ble brukt etter den franske revolusjonen og ble forløperen for moderne langbukser på 1800-tallet. Ordet brukes i forskjellige former og med litt ulik betydning i europeiske språk, men betyr flere steder «bukser». Historikk og ordbakgrunn. a> på 1790-tallet og ble forløperen for moderne langbukser. Betegnelsen "pantalong" på norsk er lånt fra fransk "pantalon", et ord som igjen er overtatt fra det italienske "pantalone" og betegner de ettersittende langbuksene som er en del av rolleskikkelsen Pantalones kostyme i de gamle, populære, italienske folkelystspillene commedia dell'arte. Ifølge denne tradisjonen er Pantalone en komisk figur som bærer trange, røde langbukser ned til fotsålen (eventuelt røde knebukser og strømper), sid kappe, rød lue og veneziansk maske med skjegg. Han skal forestille en gjerrig kjøpmann fra Venezia, der Pantalone var et vanlig mannsnavn og den katolske San Pantalone ble tilbedt som byens skytshelgen. Beinklærne hans likner trange brokhoser fra seinmiddelalderen og renessansen og har trolig virket komisk gammeldagse da commedia dell'arte utviklet seg på 1500- og 1600-tallet. "Pantaloni" betyr fortsatt «bukser» på italiensk, mens "pantalons" er det vanlige ordet for langbukser på fransk og nederlandsk. Den engelske formen "pantaloons" har gitt opphav til "pants", som ofte brukes om bukser istedenfor "trousers" i USA, Canada, Australia og Sør-Afrika, og "panty", eller "panties", og "pantyhose", ord som brukes om henholdsvis «truser» og «strømpebukser» på engelsk. "Pantalon" er også den italienske betegnelsen på en variant av strengeinstrumentet hakkebrett. Typer. Betegnelsen pantalong er brukt om forskjellige langbuksetyper, særlig en ettersittende variant som kom på moten i forbindelse med den franske revolusjonen og markerte et brudd aristokratiets gammeldagse knebukser. Pantalonger eller "pantalons" er bukser som var lange eller rakk til midt på leggen og avløste knebuksene under revolusjonen i Frankrike sist på 1700-tallet. De har siden, med noen variasjoner, vært den vanlige buksemoten for menn. Opprinnelig ble de bare brukt av arbeideklassen og sjømenn, men ble seinere overtatt av «les Sansculottes» («uten knebukser»). Den fasjonable varinaten ble opprinnelig sydd av en slags silke, og hadde av og til stropp under foten for at de ikke skulle skli opp. I første halvdel av 1800-tallet fikk beinklærne omsider den vide, løse og lange fasongen som de har hatt fram til i dag. Rundt 1800 ble langbukser sammen med skjortekjoler et antrekk for kvinner og var en del av «den nakne moten» som også ble kalt «pantalons». Under biedermeierperioden hadde småjenter lange og vide pantalonger, kantet med blonder under kjoler som gikk til midt på leggen. Disse kalles også mamelukker. Pantalone. a>nsk maske med skjegg. Tegning fra 1860. Pantalone, eller Pantaleone, er en rollefigur i i de populære folkelystspillene commedia dell'arte som oppstod i Italia under renessansen. Ifølge denne tradisjonen skal Pantalone forestille en gjerrig kjøpmann fra Venezia. Pantalone var et vanlig mannsnavn i Venezia og den katolske San Pantaleone var byens skytshelgen. Pantalone er ellers en komisk figur og bærer trange, røde langbukser ned til fotsålen (eventuelt røde knebukser og strømper), sid kappe, rød lue og veneziansk maske med skjegg. Drakten kan også ha en forbindelse til den tradisjonelle jødedrakten i Europa. Rolleskikkelsen Pantalone har gitt opphav til betegnelsen pantalonger, som opprinnelig ble brukt om ettersittende langbukser som kom på moten i Frankrike etter den franske revolusjonen på 1790-tallet. I formen "pantaloni" og "pantalons" brukes ordet på italiensk, fransk og nederlandsk om alle slags langbukser. En av hovedfigurene i komedien er Pantalones tjener Harlekin som har rollen som satiriker og parodiker. Jul med barna. "Jul med barna" er et julehefte som har blitt utgitt av Rudolf Steinerskolen i Oslo ved juletider siden 1959, med et opphold mellom 1971 og midten av 1980-tallet. Den første redaktøren var kunsthistorikeren Øistein Parmann, som i en årrekke var lærer ved skolen og senere ble forlagssjef i Dreyer og preses i Det Norske Akademi. Nåværende redaktør er Marit Egner Engh. Juleheftet er et vakkert uttrykk for noe av det viktigste i steinerskolen: det kunstneriske. Fortriu. Fortriu eller kongedømmet Fortriu er navnet på et oldtidskongedømme i Piktland som er gitt av historikere, og det benyttes ofte synonymt med Piktland. Området lå bortimot sikkert rundt området Moray og Easter Ross og i nordlige Skottland, men har tradisjonelt blitt lokalisert rundt Strathearn i sentrale Skottland. Ordet «Fortriu». a>.Ordet Fortriu er en moderne rekonstruksjon: det er en hypotetisk gammelirsk form av et ord som opptrer i genitiv eller dativ kasus som henholdsvis "Fortrenn" og "Fortrinn". Den rekonstruktive piktiske formen ville være "Uerturio", og faktisk ett av de to betydningsfulle piktiske stammene som romerske forfattere nedtegnet er "Uerturiones". Endringen skjedde på grunn av at talere av goideliske språk bortimot alltid oversatte brytoniske språk som enten U/V, W eller Gw med en F, sammenlign eksempelvis med skotsk-gælisk "Fionn" med walisisk "Gwyn", som begge betyr hvitt. Kongedømmet: nord eller sør? Tradisjonelt har kongedømmet blitt sett på som sentrert i sentrale Skottland, tilsvarende til kongedømmet til de sørlige piktere med et hovedområde kanskje i Strathearn. I løpet av det siste hundreåret eller så har dette blitt en konsensus blant forskere. Imidlertid har ny forskning ved Alex Woolf splintret denne konsensus, om ikke ideen i seg selv. Som Woolf har pekt ut, det eneste grunnlag for den var et slag som skjedde i Strathearn hvor krigere fra Fortriu deltok i. Dette er opplagt en lite overbevisende grunn i seg selv ettersom det er faktisk "to" steder som het Strathearns, et sør og et nord i Skottland, og i tillegg ble hvert eneste slag kjempet på utsiden av området til den ene av stridspartene. Som kontrast, en nordlig utgave av "Den angelsaksiske krønike" gjør det klart at Fortriu var nord for fjellkjeden Mounth, det vil si øst for Grampian-fjellene, og i det området som Columba av Iona besøkte. Det historiske diktet "Bercháns profeti" forteller at kong Dubh ble drept på «Fortrius slette». En annen kilde, "Krønike om kongene av Alba", forteller at kong Dubh ble drept ved Forres, et sted i Moray. Dessuten, tilleggene til "Melrose-krønikene" bekrefter at Dubh ble drept av menn fra Moray ved Forres. "Bercháns profeti", kanskje skrevet på 1100-tallet, men hevder å være et profeti gjort i tidlig middelalder som uttrykker at «Mac Bethad, den ærefulle konge av Fortriu, vil ta [Skottland]». Da Mac Bethad var mormaer av Moray før han ble skottenes konge er det ingen tvil om at Moray var hva Fortriu fortsatt ble forstått som i høymiddelalderen. Fortriu er også nevnt som en av de syv piktiske oldtidskongedømmer i en kilde fra 1200-tallet som er kjent som "De Situ Albanie". Ny enighet om plassering. Det kan være liten eller ingen grunn til å tvile på at Fortriu var sentrert i nordlige Skottland. Andre forskere på piktere, som James E. Fraser, tar det nå for gitt at Fortriu lå i nordlige Skottland, sentrert i Moray og Easter Ross hvor også de fleste tidlige piktiske monumenter er lokalisert. Derav er det i disse området at det forente kongedømmet til pikterne kom fra, kanskje erobret eller underkastet seg sørlige Piktland etter fordrivelsen av northumbrianerne ved kong Bridei i slaget ved Dunnichen. Nordmenns betydning. Å omplassere Fortriu nord for Mounth gir økt betydning til nordboere fra Norge. Tross alt var norrøne vikingers omfang i nordlige Skottland langt større enn i sørlige Skottland, og i nord erobret nordboerne og gjorde store områder til sine. Dannelsen av Alba eller Skottland fra Piktland har tradisjonelt blitt assosiert med en erobring av Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) i 843, men denne hendelsen kan sannsynligvis bli bedre forstått i en sammenheng hvor det var en innvirkning av nordboernes press i nord og piktere i sør, foruten press fra Irland. Skotske og britiske historikere har tradisjonelt ignorert tilstedeværelsen av norrøn innvirkning i nordlige Skottland, men det har endret seg meget i de siste tiårene. ARA «Independencia» (1958). ARA «Independencia» var et hangarskip i Colossus-klassen som først tjenestegjorde i Den canadiske marinen fra 1946-48 som HMCS «Warrior», deretter i Royal Navy fra 1948-1958 som HMS «Warrior» og til slutt i Den argentinske marinen som ARA «Independencia» fra 1959-1969. Historie. Hangarskipet ble bygget av Harland & Wolff i Belfast og skulle i utgangspunktet hete HMS «Brave». Skipet var tenkt brukt i Indiahavet under 2. verdenskrig, og ble derfor bygget for tropiske forhold. Tjeneste i Den canadiske marinen. Skipet var ferdig den 24. januar 1946 og ble overført til Den canadiske marinen som HMCS «Warrior». Hun ankom havnen i Halifax den 31. mars 1946. Den canadiske marinen oppdaget iløpet av 1947 at skipet ikke passet i det kalde farvannet nord i Atlanterhavet. De gjorde en avtale med Royal Navy om å få et hangarskip av Majestic-klassen istedet for å bygge om HMCS «Warrior». Tjeneste i Royal Navy. Hangarskipet returnerte til Storbritannia og ble satt i tjeneste som HMS «Warrior» (R31) 23. mars 1948. I september 1949 ble skipet overført til reservestyrkene, men i juni 1950 ble hun satt i operativ tjeneste for å transportere tropper og fly under Koreakrigen. I 1952-53 ble skipet bygget om og deretter satt i tjeneste igjen i 1954. Allerede 14. desember 1954 ble hun enda en gang bygget om og oppgradert. Etter den siste ombyggingen deltok hun under testingen av Storbritannia sin første hydrogenbombe. I februar 1958 ble skipet tatt ut av tjeneste og lagt for salg. Tjeneste i Den argentinske marinen. Hangarskipet ble solgt til Argentina i 1958 og satt i tjeneste 8. juli 1959 som ARA «Independencia» (V-1). Jetfly ble aldri brukt ombord ARA «Independencia», flygruppen bestod av Vought F4U-5 Corsair jagerfly frem til desember 1965. Disse ble erstattet av Sud T-28P Fennec angrepsfly fra 1966. North American SNJ-5C Texan ble brukt som treningsfly og lette angrepsfly fra begynnelsen av karrieren til hangarskipet. I 1962 fikk ARA «Independencia» Grumman S-2 Tracker anti-ubåtsfly. I tllegg ble helikoptre av typene Sikorsky S-55 og Sikorsky HSS-1 Seabat brukt ombord. Argentina hadde i perioden ARA «Independencia» var i bruk gjentatte grensekonflikter med Chile, og hangarskipet mistet en Corsair i kamphandlinger 9. november 1965. Da hangarskipet ARA «Veinticinco de Mayo» ble satt i tjeneste i 1969, ble ARA «Independencia» overført til reservefltåen i 1970. I 1971 ble skipet solgt for opphugging. Libyas historie under antikken. Det området som i dag utgjør staten Libya besto under antikken av separate områder bebodd av ulike berberstammer, og byer grunnlagt av fønikiske, greske og romerske kolonister. Navnet Libya stammer fra det navnet en bestemt berberstamme var kjent under for oldtidens egyptere. Senere ble Libya brukt av grekerne om en større del av Nord-Afrika, og Libya om dets berbiske innbyggere. Arkeologiske funn tyder på at sletter langs kysten av Libya var bebodd så tidlig som i det åttende årtusenet f.Kr., da av et neolittisk som drev med oppdrett og jordbruk, noe som var vanlig for bosetninger langs hele kyststrekningen langs Middelhavet. I sør, i det som nå er Sahara-ørkenen, streifet nomadiske jegere og gjetere omkring på en utstrakt og vannrik savanne, rik på jaktbytte og beitemarker for deres dyr. Deres kultur blomstret helt til regionen begynte å tørke ut etter 2000 f.Kr. Spredt av ørkenen og av invaderende ryttere emigrerte noen til Sudan, mens andre ble assimilert med berberne. Berberne. Berbernes opprinnelse er et mysterium som har ledet til spekulasjoner, men ingen endelig løsning. Arkeologiske og språklige vitnesbyrd antyder sterkt det sørvestlige Asia som utgangspunkt for migrasjonen til Nord-Afrika i begynnelsen av det tredje årtusenet f.Kr. Under de påfølgende århundrene ble deres utbredningsområder utvidet fra Egypt til elven Niger. Berberne, hvorav de fleste har sin opprinnelse fra Middelhavsområdet, kan være av relativ ulike typer fysisk, og de taler en rekke ulike og innbyrdes uforståelige dialekter tilhørende den afroasiatiske språkfamilien. De har aldri utviklet en nasjonalfølelse, og har historisk identifisert seg med sin stamme, klan og familie. Berbernes alminnelige betegnelse av seg selv er "imazighan", som oversatt kan bety «frie menn». Egyptiske innskrifter fra det gamle rikets tid (ca 2700-2200 f.Kr.) er de tidligste kjente vitnesbyrd om den berbiske folkevandringen, og også den eldste skriftlige dokumentasjonen om Libyas historie. Minst så tidlig som i denne perioden gjorde berberstammer, som av egypterne ble identifisert som "Levu" (eller «libyer»), raid østover så langt som til Nildeltaet, hvor de også gjorde forsøk på å bosette seg. Under Mellomriket i Egypt (ca 2200-1700 f.Kr.) lyktes det de egyptiske faraoene å underlegge seg de østlige berberne i den grad at de kunne kreve tributt fra dem. Mange berbere tjente i faraoenes hærer, og enkelte berbere oppnådde også betydningsfulle posisjoner i den egyptiske staten. En berbisk offiser tok til og med kontroll over Egypt omkring 950 f.Kr., og hersket som farao under navnet Shishonk I. Hans etterfølgere i det 22. dynasti og i det 23. dynasti, de såkalte libyske dynastiene (ca 945-730 f.Kr.), antas også å ha vært berbere. Terrorangrepet i Bara 1. mai 2008. Terrorangrepet i Bara 1. mai 2008 skjedde da en selvmordsbombe eksploderte i Bara, Pakistan. Bara ligger i Khyber-området, omkring 15 kilometer fra Peshawar. Bakgrunn. Den lange rekke med selvmordsaksjoner i Pakistan startet etter at politi og soldater stormet Den røde moské i Islamabad i juli 2007, noe som førte til at over hundre islamittiske studenter ble drept i kampene. Militante grupper har de siste årene vært ansvarlig for flere voldelige aksjoner mot både politivesenet og hæren, som har slått hardt ned på militante i de nordvestlige provinsene i Pakistan. Angrepet. Angrepet var rettet mot kontorene til en religiøse organisasjon. En angivelig selvmordsbomber skal ha detonerte bomben like ved foran hovedinngangen til kontorene. Skader. 10 ble drept og 20 såret i angrepet. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Referanser. Bara-2008-05-01 Bara-2008-05-01 Mellomtrinn. Mellomtrinnet er den perioden av barnas utdanning hvor de er i alderen 10 til 12 år, altså klassetrinnene 5.–7, og dermed en del av grunnskolen. Mellomtrinnet går vanligvis i den såkalte barneskolen slik at skolen danner 1.–7. Andre steder er mellomtrinnet slått sammen med ungdomstrinnet der man sier at skolen danner Breivikveien (Asker). Breivikveien er en vei som ligger på Nesbru i Asker. Breivikveien krysser til Nesbruveien, Nesveien, Solkroken, og dersom man regner med stikkveier krysser den også Solveien og Granveien. Det mest kjente bygget som har adresse i Breivikveien er Mellom-Nes skole. Klimasone. Årsgjennomsnitts-temperaturer fra 1961-1990, som viser ulike klima på ulike breddegrader. Klimasone er en global inndeling av klimaet etter geografisk breddegrad. Et plantebelte er et belte rundt om kloden, hvor man finner ensartede plantesamfunn. Vilkårene i plantebeltet – og dermed også sammensetningen av plantesamfunnene – er bestemt av det klimabelte, de befinner seg i. Et klimabelte er en strimmel land avgrenset av bestemte, klimatiske vilkår. I første rekke dreier det seg om avstanden fra ekvator (dvs. solinnstrålingen), dernest om plasseringen av eventuelle fjellkjeder (dvs. le for kalde vinder fra det indre av kontinentet) og endelig om havnærhet og herskende vindretninger. Da mengden av solinnstråling avhenger av avstanden til ekvator, opptrer områder med ensartede betingelser som brede, belteaktige bånd, som strekker seg rundt om kloden mellom to bestemte breddegrader. Wladimir Köppen. Wladimir Peter Köppen (født i Sankt Petersburg, Russland, død 22. juni 1940 i Graz, Østerrike) var en tysk-russisk meteorolog, klimatolog og botaniker som var mest kjent for å ha utviklet Köppensystemet. Liv og utdanning. Köppen ble født i Sankt Petersburg 1846 av tyske foreldre i tsarens tjeneste. Han døde i 1940. Han studerte ved universitetene i Heidelberg og Leipzig der han ble uteksaminert i 1870. Hans avhandling handlet om temperaturens påvirkning på planters utvikling. Mellom 1872 og 1873 arbeidet han som meteorolog i Russland, men vendte 1875 til Tyskland, der han fram til 1919 arbeidet ved det nyopprettede marinbiologiske byrået i Hamburg. Datteren hans giftet seg med den senere så kjente meteorologen Alfred Wegner. Köppen regnes som en av de betydeligste meteorologer gjennom tidene. Fra 1879 var han leder av den meteorologiske avdeling ved Deutsche Seewarte i Hamburg. 1884 publiserats det første utkastet på hva som skulle bli Köppens klimaklassifikasjonssystem men den endelige versjonen ble ikke publisert før 1936. Vitenskapelige arbeider. Köppens revolusjonerende arbeider omhandler mange av meteorologiens områder. Han bygget blant annet drager som han sendte opp for å gjennomføre meteorologiske observasjoner i høye luftlag. Dette bidro til utviklingen av aerologien. Han laget også vindkart for alle verdenshavene. Vindkartene ble viktige for skipsfarten, og ga bedret forståelse for atmosfærens alminnelige sirkulasjon. Köppen var drivkraft i arbeidet for å opprette den meteorologiske sikringstjenesten for luftfarten over havområdene. Mest kjent er imidlertid Köppen for sine arbeider med å beskrive klima. "Klassifikation der Klimate der Erde'" utkom i 1923, "Die Klimate der geologischen Vorzeit" utkom i 1924), og med A. Wegener som medforfatter gav han ut "Grundriss der Klimakunde" i 1931. Han gav også ut "Handbuch der Klimatologie" i hele 5 bind i 1930, sammen med R. Geiger. Köppens klimainndeling er fortsatt i alminnelig bruk. Köppen bidro sterkt for å utvikle et internasjonalt meteorologisk samarbeid. Se også. Köppen, Wladimir Den piktiske krønike. Den piktiske krønike er det navn som er blitt gitt av historikerne til en liste med piktiske konger som begynte mange tusen år før historien ble nedtegnet i Pictavia og slutter med at Pictavia har blitt omfavnet eller oppslukt av Skottland. Det opprinnelige (nå tapte) manuskriptet synes å datere til de første årene av regimet til kong Kenneth II av Skottland, som styrte fra år 971 til 995, ettersom han er den siste kongen som blir nevnt, og ettersom skriveren ikke kjenner til lengden av hans regime. Alt, med unntak av kongelista, er blitt bevart kun fra en kilde, "Poppelton-manuskriptene" som dateres fra 1300-tallet. Det er åpenbart at de siste to seksjonene ble opprinnelig skrevet på gælisk eller mellomirsk ettersom noen få gælisk ord ikke har blitt oversatt til latin. Ronnie Creager. Ronnie Creager (født 14. januar, 1974 i Orange, California) er en amerikansk profesjonell skater fra California. Ronnie står goofy og skater vanligvis street og har vært med i filmer som "What If?" (2005) og "Menikmati" (2000). I 2004 vann Ronnie "Globe World Cup Skateboarding" i Melbourne, Australia. Beijing nasjonale vannsportsenter. Beijing nasjonale vannsportsenter med Beijings nasjonalstadion i bakgrunnen Beijing nasjonale vannsportsenter (北京国家游泳中心, "Beijing National Aquatics Centre", også kjent som Vannkuben (水立方) eller forkortet [H2O]3, er et vannsportssenter i Beijing. Senteret ligger nært opptil Beijings nasjonalstadion i Olympiaparken i Beijing. Anlegget ligger litt nord for Fjerde ringveis nordlige strekning. Arkitektur. Vannkuben ble først designet av PTW Architects, CSCEC International Design og Arup med Engineers Arup. Strukturen, som består av et stålskjelett, ble bygget av CSCEC (China State Construction Engineering Corporation). Strukturen er den største ETFE-strukturen i verden med over 100,000 m² ETFE-puter som bare er en tiendedels millimeter tykke, Ytterveggen er basert på Weaire-Phelan-struktur, en skumstruktur som er dannet av såpebobler. Mønsteret er dannet ved å ta et tverrsnitt gjennom skummet, og det ble valgt i stedet for Kelvin-skum fordi den mer komplekse Weaire-Phelan-strukturen resulterer i mer uregelmessig, organisk mønster enn tverrsnitt gjennom det regulære Kelvin. Senteret vil ha en kapasitet på 17,000 under lekene som vil bli redusert til 6,000 etterpå. Det har total flate på 65,000 kvadratmeter og vil dekke totalt 3,12 hektar. Øvelser under sommer-OL 2008 som arrangeres i hallen. Under Sommer-OL 2008 ble det arrangert øvelser i svømming, stuping og synkronsvømming i senteret. Vannpolo var også opprinnelig planlagt her, men ble flyttet til Ying Tung Natatorium. Svømmeøvelsene under de paralympiske sommerleker 2008 vil også bli avholdt her. Drust X av pikterne. Drest X av pikterne (skotsk-gælisk "Drust") var konge av pikterne fra før 845 og til 848, en rival av Kenneth MacAlpin (Cináed mac Ailpín). I henhold til "Den piktiske krønike" var han sønn av Uurad. Myten om «MacAlpins forræderi» ble knyttet til en konge ved navn Drest, og det kan være at det var denne kongen som det var siktet til. Anthony Mamo. Anthony Joseph Mamo (født 9. januar 1909 i Birkirkara, Malta, død 1. mai 2008 i Mosta) var en maltesisk politiker. Mamo var utdannet jurist og fra 1943 til 1957 professor i strafferett ved "Malta University". I 1957 ble han nominert til posten som justitiarius ved Maltas Høyesterett. Mellom 1971 og 1974 var han den siste generalguvernøren på øygruppen og på den tiden den britiske dronningens representant. Da Malta ble parlamentarisk republikk i desember 1974, ble han landets første president. Han gikk av 27. desember 1976. I 1955 ble Mamo utnevnt til Officer of the British Empire, to år seinere ble han "Knight Commander". Mark Zuckerberg. Mark Zuckerberg (født 14. mai 1984) er en av gründerne av Facebook. Han vokste opp i West Palm Beach i Florida. Han har studert dataprogrammering ved Harvard University. Magasinet Forbes har kåret ham til verdens yngste dollar-milliardær. Filmen "The Social Network" (regi David Fincher, 2010) gir et portrett av Zuckerberg under arbeidet med utviklingen av Facebook. Mellomirsk. Mellomirsk er det navnet som er gitt av historiske filologer til det goideliske språket som ble brukt fra 900-tallet og fram til 1100-tallet. Det er samtidig med sent angelsaksisk (gammelengelsk) og tidlig mellomengelsk. De moderne goideliske språkene irsk, skotsk-gælisk, og mansk er alle avløpere av mellomirsk. På høyden av sin utbredelse ble mellomirsk talt og skrevet over hele Irland, Skottland og øya Man, fra Munster til Nordsjøen ved øya Inchcolm. Dets geografiske utstrekning gjorde det til det mest utbredte av alle språkene (om alle dens regionale versjoner telles som ett) på Storbritannia før slutten av 1100-tallet da etterhvert mellomengelsk begynte gjøre sin dominans gjeldende på østkysten av Irland og i mange keltiske regioner i nordlige og vestlige Storbritannia. Få europeiske språk i løpet av middelalderen kan konkurrere med det volum av litteratur som er blitt bevart med mellomirsk. Grunnen til at så mye mellomirsk litteratur er blitt bevart skyldes iherdighet til noen få irske oldtidsforskere og samlere i tidlig moderne tid, men den store andel av fortellinger, årbøker, krøniker, helgenbiografier og annet som har blitt bevart viser hvor mye tillit medlemmer av irske klostre i middelalderen hadde i deres eget morsmål. Bortimot alt som er bevart er fra Irland, svært lite fra Skottland eller Man. "Lebor Bretnach", «den irske Nennius», er kun bevart fra et manuskript på Irland, skjønt Thomas Owen Clancy har nylig argumentert at det ble skrevet i Skottland på klosteret i Abernethy. Sekretær. En sekretær er en person som har en støtterolle i en administrasjon. Vanlige arbeidsoppgaver for en sekretær er å svare på telefoner, skrive brev, andre dokumenter og samt utføre forefallende, administrative oppgaver. En sekretær er ofte en del av støtteapparatet for en leder eller ledelse. I noen organisasjoner har sekretæren ansvaret for koordinering og fungerer derfor som en daglig leder. En statssekretær er i Norge og flere andre land en ministers rådgiver og politisk nestleder i et departement. En partisekretær er i enkelte land og enkelte partier navnet på øverste, (administrative) leder i et politisk parti. En generalsekretær er ofte tittelen til en toppleder i en organisasjon. Historie. Tidligere har det vært vanlig at sekretærstillinger var mannsdominerte. En amerikansk undersøkelse sier at det nå er ca 98% kvinner i dette yrket. ARA «Veinticinco de Mayo» (1968). ARA «Veinticinco de Mayo» var et argentinsk hangarskip. Skipet ble opprinnelig bygget for den britiske marinen som HMS «Venerable» og deretter solgt til Nederland i 1948 hvor hun tjenestegjorde som Hr. Ms. «Karel Doorman» frem til hun ble solgt til Argentina i 1968. Beskrivelse. ARA «Veinticinco de Mayo» var som forgjengeren i den argentinske marinen ARA «Independencia» av den britiske «Colossus»-klassen, men hadde mens hun var i nederlandsk tjeneste gått i gjennom en omfattende modernisering hvor hun blant annet fikk et moderne vinklet flydekk. Flygruppen til ARA «Veinticinco de Mayo» bestod til å begynne med av Sud T-28P Fennec angrepsfly, North American SNJ-5C Texan treningsfly/lette angrepsfly og Grumman S-2 Tracker anti-ubåtsfly. SNJ-5C Texan-flyene var bare i bruk de første månedene, og i 1972 ble Fennec-flyene erstattet av Douglas A-4Q Skyhawk angrepsfly. I april 1983 hadde ARA «Veinticinco de Mayo» gått i gjennom de nødvendige modifikasjonene for å kunne ta i bruk Dassault Super Étendard jagerbombere som ble brukt ved siden av Skyhawk-flyene. I 1988 opphørte den argentinske marinens bruk av Skyhawk. Tjeneste i Royal Navy. HMS «Venerable» ble satt i tjeneste hos Royal Navy 17. januar 1945. I 1947 ble skipet tatt ut av tjeneste og solgt til Nederland 1. april 1948. Tjeneste i Den nederlandske marinen. Da skipet ble kjøpt av Nederland ble det døpt om til Hr. Ms. «Karel Doorman». Hun ble satt i tjeneste 28. mai 1948 og ble brukt frem til 29. april 1968. 15. oktober 1968 ble skipet solgt til Argentina. Tjeneste i Den argentinske marinen. Etter at Den argentisnke marinen overtok skipet ble hun døpt ARA «Veinticinco de Mayo» og satt i tjeneste 12. mars 1969. Ved begynnelsen av Falklandskrigen var ARA «Veinticinco de Mayo» utstyrt med A-4Q Skyhawk angrepsfly, S-2 Tracker anti-ubåtsfly, SH-3 Sea King helikoptre for anti-ubåtkrigføring og transport og et Sud Alouette III helikopter for redning og forbindelse. 28. mars 1982 forlot hun Puerto Belgrano for å ta del i invasjonen av Falklandsøyene og flyene hennes dekket invasjonen den 2. april før hun vendte tilbake til havn. 28. april forlot hun igjen havnen for å møte den britiske flåtestyrken, og 1. mai fløy flygruppen de første toktene mot den britiske styrken. 2. mai fortsatte forsøkene på å møte den britiske styrken, men da den argentinske krysseren ARA «General Belgrano» ble senket av torpedoer fra den britiske undervannsbåten HMS «Conqueror» omking 16:00 lokal tid ble ARA «Veinticinco de Mayo» beordret tilbake til basen. Hun tilbrakte resten av krigen i havn, men flyene hennes ble brukt fra landbaser. I 1988 ble hun lagt i opplag, og i 1997 ble hun tatt ut av tjeneste for godt. Solgt for opphugging i 1999. Referanser. Emblemet til ARA «Veinticinco de Mayo» 36. serierunde i Premier League 2007/08. 36. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 26. april 13:45 med Chelsea mot Manchester United. Videre ble det spilt seks kamper 16:00. 27. april ble det spilt to kamper og runden ble avslutta 28. april. Armavir (Russland). Armavir (russisk: Армави́р) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 170 km øst for Krasnodar. Innbyggertall: 193 964 (folketelling 2002), 160 983 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1839 av tsjerkesogai-armenere under navnet "Armjanskij aul" (russisk: Армя́нский ау́л). Navnet ble endret til Armavir i 1848 etter Armenias gamle hovedstad, og den fikk bystatus i 1914. Under den russiske borgerkrigen i 1918–1920 fant det sted mange brutale kamper ved byen. Taman-armeens militære kampanje sluttet i Armavir i 1918. Sovjetisk autoritet ble etablert i Armavir i mars 1920. Under andre verdenskrig var byen okkupert av den tyske arme, og den ble frigjort i januar 1943. Armavir er senter for et fruktbart jordbruksområde, og innen byens næringsliv er næringsmiddelindustrien fremtredende. Det finnes også virksomheter innen maskinbygging. Fokklav. Fokklav eller vanlig fokklav ("Ophioparma ventosa") er en lavart med skorpeformet thallus (skorpelav). Thallus er ganske tykt, som regel med ruglete og delvis oppsprukket overflate. Grågrønt eller litt gulaktig. Fruktlegemene er røde eller brunrøde med lys kant. Vokser gjerne på sure bergarter på vindblåste rabber i fjellet, men finnes også i lavlandet. Vanlig over hele landet. Novorossijsk. Novorossijsk (russisk: Новоросси́йск, tsjerkessisk: Цӏэмэз – "Ts'emez") er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved nordøstkysten av Svartehavet, rundt 100 km sørvest for Krasnodar. Innbyggertall: 281 400 (est. 2005), 232 079 (folketelling 2002). Novorossijsk er Russlands viktigste havneby ved Svartehavet. Byen har gjennom de siste årene begynt å blitt veldig modernisert. Temperaturene kan være veldig kalde på vinterstiden, og resten av året er det behagelig temperatur. På sommeren er det stort sett mellom 30 – 40 grader. Südweststadion. Südweststadion er et idrettsstadion i byen Ludwigshafen i Tyskland. Anlegget har fotballbane og løpebane for friidrett, men brukes i dag hovedsakelig til utendørskonserter. Blant store artister som har opptrådt på Südweststadion er Elton John, Michael Jackson, Peter Maffay, Metallica, Iron Maiden, Eros Ramazzotti, Bon Jovi, Herbert Grönemeyer og Bruce Springsteen. På idrettsarrangementer har anlegget i dag en publikumskapasitet på 41 383. Mellom 1950 og 1970 var Südweststadion arena for mange store fotballkamper og andre idrettsarrangementer. Blant annet ble det mellom 1950 og 1963 spilt 28 sluttspillkamper i den tyske serien på banen. Publikumsrekorden ble satt 31. mai 1956 da 83 000 tilskuere så seriesluttspillkampen mellom Kaiserslautern og Karlsruhe (resultat 0-1). Fotballklubben som først brukte Südweststadion som fast hjemmebane var Phönix Ludwigshafen. Denne klubben slo seg i 1964 sammen med TuRa Ludwigshafen. Den nye klubben tok navnet Südwest Ludwigshafen og brukte også Südweststadion som hjemmebane en periode, men bruker i dag hovedsakelig den mindre arenaen Südwestplatz, mens Südweststadion bare brukes av klubben til særlig store og viktige fotballkamper. I begynnelsen av 1978/79-sesongen spilte Kaiserslautern to Bundesligakamper på Südweststadion mens deres eget stadion Betzenberg ble utbygd. I perioden 1983–1989 spilte Waldhof Mannheim til sammen 102 Bundesligakamper på banen. Deres egen bane Stadion am Alsenweg hadde for liten publikumskapasitet for Bundesligaspill. Klubben som i dag bruker Südweststadion som hjemmebane er FSV Oggersheim, som har spilt på Südweststadion siden de rykket opp i Oberliga (nivå 4) i 2005. Byggingen av Südweststadion begynte i september 1937, og anlegget var delvis ferdig høsten 1940, med en tilskuerkapasitet på 14 000. Under andre verdenskrig ble banen ødelagt, men anlegget ble begynt gjenoppbygd i 1946, og det ble offisielt (gjen)åpnet 11. november 1950. I dag er Südweststadion i dårlig forfatning, siden det ikke brukes av noen som har økonomi til å vedlikeholde anlegget i særlig grad. På grunn av forfallet er ståtribunene i begge svingene stengt. Etter at FSV Oggersheim begynte å bruke anlegget i 2005, har Ludwigshafen by bevilget ca. 1,5 millioner euro til modernisering av stadionet, særlig for å tilfredsstille det tyske fotballforbundets sikkerhetskrav. Siden 12. juni 2007 har det vært intensivt bygningsarbeid på stadionet. Under ombygningen er publikumskapasiteten begrenset til 6100. Malibu. Malibu er en by vest i Los Angeles County i den amerikanske delstaten California. Malibu er kjent for strendene og er også hjem til rike og kjente personer, noe som har ført til at byen ofte har blitt brukt som bakteppe for de rike hovedpersonene i TV-serien The O.C.. Nåværende borgermester i byen er Jeff Jennings. ERCP. ERCP står for «Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi». Det er en undersøkelse der en forsøker å synliggjøre galleveiene, galleblæren og bukspyttgangen. Målet er å oppdage om det kan være passasjehinder i galleveiene. For dette formålet bruker en et kontrastmiddel. Indikasjon på at denne undersøkelsen er nødvendig er hvis pasienten er ikterisk. Det trenger ikke å bety at det er passasjehinder i galleveiene, men det kan være et tegn på det. Passasjehinderet kan enten være en stein eller en svulst i gallegangen. Pasienten blir først lokalbedøvd i svelget før et fiberendoskop føres ned til duodenum. Der vil en lokalisere galleveien og føre en sonde opp i denne. I galleveien blir kontrastmidlet injisert. Når det er gjort, kan legen se via røntgen om det er passasjehinder i gallegangen. Legen kan også fjerne gallesteiner via endoskopet og gjøre åpningen større (papillotomi) evt. legge inn en kunstig "tunnel" (stent) der gallen kan renne forbi det eventuelle passasjehinderet. Hele undersøkelsen tar ca. 30 minutter. Hvis det er nødvendig med inngrep som papillotomi, innsetting av stent eller fjerning av gallestein, kan det ta lengre tid. Anglo-irsk. Anglo-irsk var en betegnelse på den sosialt priviligerte klassen i Irland, hvor medlemmene av denne klassen var etterkommere av de store landeierne og øvre lag av det protestantiske presteskapet og embetsstanden, særlig fra 1600-tallet, 1700-tallet og 1800-tallet. Disse hadde ofte familiemessig bakgrunn fra den engelske overklassen og var medlemmer av den anglikanske kirke, eller i noe mindre grad til andre kirker med utspring i England, som metodister. Imidlertid ble ikke benevnelsen «anglo-irsk» benyttet om presbyterianere i Irland, da disse som oftest hadde skotsk bakgrunn. Benevnelsen «anglo-irsk» ble brukt helt fram til Victoriatiden, som betegnelse på en klasse som både religiøst, sosialt og kulturelt lå tett innpå den engelske overklassen. Anglo-irsk er også brukt som en benevnelse på de formelle kontaktene, forhandlingene og avtaleverket mellom Storbritannia og Republikken Irland. Blant disse er Den anglo-irske traktat fra 1921 og Den anglo-irske avtale fra 1985 og det ango-irske toppmøtet som møtene mellom den britiske statsministeren og den irske statsministeren blir kalt. Jernbanevogn. Jernbanevogner er kjøretøy som inngår i et skinnebasert transportsystem som kalles jernbane. Flere jernbanevogner koplet sammen betegnes gjerne som et jernbanetog eller bare et tog. Jernbanevogner og jernbanetog trekkes tradisjonelt av et eller flere lokomotiv. De fleste jernbanevogner har bremser, buffere for myk kontakt med sammenkoplede vogner samt sammenkoplingsmekanisme. Alt rullende materiell til en jernbane må være utstyrt med hjul på akslinger av riktig bredde tilpasset banens sporvidde. En viktig egenskap ved en jernbanevogn er om den har boggier eller ikke. Boggivogner får en mykere bevegelse i skinnegangen, og boggier brukes både på passasjervogner og større godsvogner. Jernbanevogner kan også være utstyrt med motor, såkalte motorvogner. Jernbanevogner koples vanligvis sammen etter behov, men enkelte tog kan bestå av fast sammenkoplede vogner, et vognsett. Slike vognsett består gjerne av en motorvogn samt en eller flere passasjervogner, og et slikt sett kalles gjerne et motorvognsett. Vognsettene har vanligvis førerkabin i begge ender og er derfor ressursbesparende ved endestasjonene. Passasjertrafikk foregår mer og mer med motorvognsett der utvendig design på togene er en viktig markedsføringsfaktor. Jernbanevogner finnes til en rekke ulike transportformål, de fleste kan klassifiseres som passasjer- eller godsvogner. Det finnes også en rekke ulike typer vogner til vedlikeholdsformål på banen. Passasjervogner. Passasjervogner har høye krav til komfort, vinduer og toalett, samt bagasjehyller etc. Passasjervogner kan inndeles i sittevogner elle sovevogner, og etter langtrafikk med dagtog eller nattog, mellomdistanser eller lokaltrafikk. For langtrafikk er kravene til komfort stor. Togene utstyres med spesialvogner for servering, eller med egne barnevogner, der en stor lekekupe for barna tar mye plass. For rullende materiell til lokaltrafikk prioriteres komforten lavere, mens fokus settes på kapasitet og hyppighet i avgangene. Godsvogner. Kravene til slike vogner er helt avhengig av hva som skal fraktes. Kjemikalier må fraktes i utslippsikre og trykkbestandige tankvogner, mineralmalm kan fraktes i åpne stålcontainere, post må være innelåst i lukkede og tørre vogner, osv. Godsvogner for transport av levende dyr finnes også. Siem Reap (provins). Siem Reap (khmer: សៀមរាប) er en provins nordvest i Kambodsja ved bredden til innsjøen Tonlé Sap. Provinshovedstaden heter også Siem Reap, et navn som betyr «seier over Siam», noe som refererer til Khmerrikets seier over thaiene. I dag er provinsen best kjent for Angkor, ruinbyen som vitner om Khmerrikets storhet. Eric Magnusson. Eric Magnusson (født 25. juli 1977) arbeider som manusforfatter og filmregissør Han har skrevet, regissert og produsert tre kortfilmer: "Dager av kjærlighet", "En perfekt dag for golf" og "Sove nå". Filmene har deltatt på en rekke internasjonale filmfestivaler. Eric Magnusson har også arbeidet som skuespiller. Han har jobbet med Bent Hamer, Hans Petter Moland, Harald Zwart og Dag Johan Haugerud. Samarbeidet med sistnevnte resulterte i Gullstolen ved Grimstad kortfilmfestival. Han er mest kjent for sin rolle i Bent Hamers film En dag til i solen fra 1998 Skuespillene hans er blitt oppført på Black Box Teater i Oslo, Kasernescenen og Århus Teater. SS Cavese 1919. Società Sportiva Cavese 1919 er en italiensk fotballklubb fra Cava de' Tirreni, Campania. Klubben ble grunnlagt i 1919, og spiller i A. Cavese's draktfarger er blå og hvit. Eksterne lenker. Cavese Cavese Bergensregionen. Bergensregionen (opprinnelig "Regionrådet Bergen og Omland") var et interkommunalt regionråd etablert i 1989 som omfattet 11 av de 18 kommunene i storbyregionen Bergen og omland. Regionrådet var landets største i folketall med ca. 350 000 innbyggere. Regionrådet ble nedlagt i mai 2010 og ble i april 2011 erstattet av Bergensalliansen, et nytt og større samarbeidsorgan for samtlige 18 kommuner i storbyregionen Bergen og omland. Disse står også bak etableringen av næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS (BRB), i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Stord kommune i Sunnhordland. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. University of New Mexico. University of New Mexico (forkortet UNM) er et delstatseid universitet i Albuquerque i delstaten New Mexico, USA. Det er også underavdelinger i Gallup, Los Alamos, Taos, og Valencia County. Det ble opprettet i 1889. Ved UNM var det 34 674 studenter og 1 411 vitenskapelig ansatte i 2006. For skoleåret 2010/2011 er skolepengene US$ 6 899 for studenter folkeregistrert i New Mexico, mens det for studenter utenfor New Mexico samt internasjonale studenter er oppgitt å være US$ 18 691. Universitetet tilbyr utdanning helt opp til Ph.D.-nivå. Universitetet tilbyr 215 forskjellige program, derav 94 bachelorprogram, 71 masterprogram og 37 doktorgradsprogram gjennom 12 ulike institutter. PrincetonReview utnevnte University of New Mexico blant de 311 mest miljøvennlige universitetene i USA i sin. Robert O. Anderson School of Management. Robert O. Anderson School of Management rangeres tidvis høyt i nasjonal målestokk med sine BBA og MBA-program. MBA-programmet Management of Technology er rangert Top 50 internasjonalt og Top 10 i USA. Samtidig får Anderson School of Management ofte ros for å ha mange minioriteter som fullfører business-studier ved skolen. I tillegg er skolens MBA-program rangert som nummer 18 internasjonalt av, på rankingen over skoler som klarer å integrere sosiale- og miljøutfordringer inn i sitt program. I 2010 hadde 93,6% av avgangselevene ved MBA studiet for skoleåret 09/10 fått seg jobb. Med det havnet Anderson School of Management som hva gjelder studenter i jobb etter utdanning, kåret av USNews. Utdanning fra Anderson School of Management ser derfor ut til å være attraktiv også hos arbeidsgivere. School of Engineering. School of Engineering er også høyt rangert høyt nasjonalt, og da helst Graduate-programmet. College of Fine Art. Skolen har også en meget anerkjent fotoutdanning. Denne er Top 5 i USA. School of Law. School of Law er også brukbart rangert i USA og da spesielt innenfor Clinical Law som er rangert som nummer fem i USA. Ellers er skolen generelt plassert som nummer 68 innenfor Law Schools. School of Medicine. School of Medicine er rangert høyt nasjonalt når det gjelder familiemedisin og distrikts-medisin og holder et godt kvalitativt nivå. Norske studenter. Skilaget ved skolen trekker som nevnt over mange norske studenter, og opp gjennom årene har en rekke norske skiløpere studert ved UNM. I tillegg har soccerlaget hatt noen skandinavier opp gjennom årene. Det er foreløpig ingen utvekslingsavtaler mellom norske universiteter og UNM. Sverige og Danmark har imidlertid flere universiteter med avtaler. Dette fører til et stort skandinavisk studentmiljø midt oppe i miksen av amerikanske og meksikanske studenter. Blant mange norske studenter som har studert ved University of New Mexico finner vi blant annet Kristian Kuvaas Johansen som nå er konserndirektør for finans (CFO) i TGS Nopec, samt Adm. direktør (CEO) i Tanum Anne-Regine Bakstad. Sport ved skolen. UNM tilhører Division I i NCAA og har en rekke skolelag i ulike idretter. Det er fullt mulig å delta i sport ved siden av studiene. Dette fører med seg et godt sosialt liv, men det er også en god del andre foreninger som det er mulig å være med i for de som er interessert i å sosialisere seg på andre måter. Som alle andre skoler i USA, satses det hardt på skolelagene i idrett. Lobos, ulvene, konkurrerer i 16 ulike sporter. De sportene med flest skandinaviske utøvere er skilaget (alpint og langrenn) samt soccerlaget. Skolens basketballag for herrer er meget sterke og er rangert høyt nasjonalt. Basketlaget spiller sine hjemmekamper i «The Pit», en arena som tar rundt 20 000 mennesker. University of New Orleans. University of New Orleans (forkortet UNO) er et delstatseid universitet i med 6 campuser i storbyen New Orleans i delstaten Louisiana, USA. Det ble opprettet i 1958 som "Louisiana State University in New Orleans", eller LSUNO, og inngår fortsatt som en semi-uavhengig del av Louisiana State University System. Ved universitetet var det 11 747 studenter og 654 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 810 for studenter folkeregistrert i Louisiana. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Ola Metliaas. Ola H. Metliaas (født 30. januar 1943 i Orkdal, død 5. april 2005) var formann i Unge Venstre fra 1966 til 1968. Han tok lærereksamen ved Sagene lærerskole i 1967. I 1972 var han daglig leder i Ja til EF. Han var direktør i Statens Attføringsinstitutt, direktør i Arbeidsdirektoratet, direktør ved Ullevål sykehus, direktør ved Oslo kretsfengsel og generalsekretær i Flyktningerådet før han i 1999 fikk jobb som direktør på Sentralsjukehuset i Hedmark på Elverum. Liste over norske X-Men-tegneserier. Dette er en liste over all litteratur om superheltgruppen X-Men (også kalt X-Mennene og Prosjekt X) utgitt på norsk. De originale tegneseriene er utgitt av det amerikanske firmaet Marvel Comics som gav ut det første nummeret i 1963. I Norge ble ikke X-Men utgitt før i 1981 i Atlantic Special serien. X-Men fikk sin første egne serie i 1984 under navnet "Prosjekt X". Idag utgis serien av Schibsted under navnet "Marvel Spesial" som fokuserer på Wolverine (en av de mest populære i gruppen) og X-Men annen hver måned. De originale amerikanske numrene som er samlet i de norske utgivelsene er gitt i "kursiv". Atlantic Special (1981-1982). De første historiene med X-Men på norsk var på trykk i Fantastiske Fire Superseriepocket nr. 1 (1979). Senere kom det historier med "X-mennene" på norsk i spesialnummer av "Atlantic Serien". Prosjekt X (1984-1990). Semic gav X-mennene en egen serie og det nye navnet Prosjekt X som varte fra 1984 til 1985. Deretter ble historier om Prosjekt X kun gitt ut i spesialnumre som "Marvel superheltene" og "Marvel spesial" før de igjen fikk en egen serie i 1990. Marveluniverset 171 skulle vært "Prosjekt X 1990, nr. 8" men ble aldri utgitt. Marvel Spesial: X-Men og Wolverine (2007-2008). I 2007 overtok Schibsted Forlagene AS Marvel utgivelsene. Historier om X-Men og Wolverine ble nå gitt ut i den felles månedsserien "Marvel Spesial". Noen nummere av Spider-Man er tatt med i listen siden de inneholder "Civil War" storylinen som også griper inn i de øvrige historiene. 2009 til nå. Schibsted gir ikke ut noen fast serie, men kommer til tider ut med noen "Spesial-Album". University of North Carolina. Morehead-Patterson Bell Tower, University of North Carolina at Chapel Hill. University of North Carolina (forkortet UNC system) er et delstatseid, forskningsbasert, og opprinnelig universitet i Nord-Carolina, USA. I alt omfatter universitetssystemet alle de 16 offentlige fire-årige universitetene i delstaten. Det ble opprettet i Chapel Hill i 1789 som det første offentlige universitet til å tildele grader i USA, og bestod i 136 år med bare én campus. Med tiden opprettet delstaten et kvinnecollege (State Normal and Industrial School) i Greensboro i 1891, og fem svarte læresteder i tillegg. Studentforhold og biblioteker. Joyner Library, East Carolina University Ved universitetet var det 87 220 studenter og 5 375 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt ca US$ 4 000 for studenter folkeregistrert i North Carolina og US$ 14 000 for fremmedstudenter, avhengig av studiested. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved alle stedene unntatt Asheville og Pembroke. Emmylou Harris studerte ved University of North Carolina at Greensboro. Ialt har University of North Carolina bibliotekene over 5,8 millioner boktitler. University of North Carolina at Charlotte J. Murrey Atkins Library er blant de største med mer enn 1 million titler. Referanser. thumb Papillotomi. Papillotomi er å utvide papilla duodeni major. Dette gjøres med et fiberendoskop. Papillotomi gjøres når det er stenose i gallegangen mellom gallen og duodenum. Stenosen kan komme av kreft og gallestein. Vesthordland. Vesthordland er en del av storbyregionen Bergen og omland i Hordaland fylke som omfatter øykommunene vest for Bergen. Området har tradisjonelt har vært en del av Nordhordland og senere Midthordland, og den mer uoffisielle benevnelsen Strilelandet som omgir Bergen by. Regionen omfatter de fire kommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, med til sammen 416 km² og 59 758 innbyggere pr 1. januar 2012. Amstetten. Amstetten er en by i Niederösterreich i Østerrike, beliggende i regionen Mostviertel. Byen er i nyere tid mest kjent for incesttragedien i 2008. Amstetten hadde i 2001 en befolkning på 22 595 innbyggere. Historie. Det finnes spor av menneskelig bosetning fra steinalderen og bronsealderen i området, og det første skriftlige belegget for en by i området gjelder Ulmerfeld i år 995. Første gang Amstetten nevnes i kildene er år 1111. I 1858 fikk byen jernbaneforbindelse. US Foggia. Unione Sportiva Foggia er en italiensk fotballklubb fra Foggia, Puglia. Klubben ble grunnlagt i 1920 og spiller i A. Foggia spilte sist i Serie A i 1995. Laget var veldig populært på 90-tallet på grunn av den offensive spillestilen til Zdenek Zeman. Terrorangrepet i Bagdad 1. mai 2008. Terrorangrepet i Bagdad 1. mai 2008 skjedde en bilbombe ble detonert i Bagdad, hovedstaden i Irak, i forsøket på å ramme en amerikansk militærpatrulje. Bakgrunn. Fortsatte kamper i Sadr City de foregående dagene, mellom bl.a irakiske styrker og Mahdi-militsen hadde krevd mange menneskeliv. I følge meldinger i media hadde så mange som 996 sivile, 96 politimenn og 38 soldater mistet livet. Angrepet. En bilbombe gikk av i Karrada-området, da en en amerikansk militærpatrulje passerte igjennom bydelen. Skader. 9 ble meldt drepte og 23 sårede. Noen rapporter meldte at en amerikansk soldat var blant de drepte, men dette var ikke bekreftet. Et amerikansk pansret kjøretøy ble skadet av eksplosjonen. Gjerningsmenn. Irakisk politi skal ha arrestert en mann som angivelig skal ha fjernutløst bomben. Referanser. Bagdad-2008-05-01 Bagdad-2008-05-01 Vetus Latina. Codex Vercellensis - et Vetus Latina-skrift Vetus Latina, "gammel latin", er en fellesbenevnelse for den store gruppen av latinske bibeloversettelser som hadde vært i bruk siden det 2. århundre fram til Hieronymus' standardiserte og autoriserte latinske oversettelse Vulgata kom i det 5. århundre. Med kristendommens utbredelse i Romerriket var det blitt mer og mer vanlig med latinske oversettelser i stedet for de greske som hittil hadde blitt benyttet. I Nordafrika, Spania, England, Gallia og Germania fantes derfor et utall av latinske bibeloversettelser, ofte av sterkt varierende karakter og kvalitet – og ofte oversettelser som var foretatt av de lokale lærde. Derfor var det også ofte uoverensstemmelser mellom de forskjellige oversettelsene. De eldste av disse latinske oversettelsene finner man ikke i Rom, som man ellers kunne forvente, men i de romerske provinsene i det nordlige Afrika hvor spesielt Cyprianus, biskop i Karthago, var med til å spre det latinske språk. I Rom var språket blant de kristne gresk helt opp til det 3. århundre. Paulus skrev f.eks. sine brev på gresk, og flertallet av de romerske biskopene snakket gresk. I Torino i Italia finnes i dag fragmenter av en kopi fra den bibelen Cyprianus benyttet. Den kalles Codex Bobbiensis, og inneholder bruddstykker av Markusevangeliet og Matteusevangeliet. I Paris finnes fragmenter av Johannes' åpenbaring og Apostlenes Gjerninger fra samme bibel. De kalles Codex Floriacensis. Endelig finnes det i Trento Codex Palatinus, et skrift fra det 5. århundre som også er av nordafrikansk opprinnelse. Et annet interessant "vetus latina"-skrift er Codex Colbertinus, som også bærer preg av den nordafrikanske innflytelsen. Disse afrikanske biblene er spennende. Dels kan de fortelle oss om den tidlige kristendommens utbredelse i Nordafrika, og dels kan de gi viktige opplysninger om de greske skriftene de er oversatt etter. De er, om enn indirekte, de tidligste "øyenvitner" til de originale greske skriftene, og dermed tettere på forfatterne enn de biblene som kom i kjølvannet av Vulgata. Ofte kan de tidsbestemmes meget nøyaktig, idet man har kjenskap til de biskoppene og kirkefedrene som benyttet dem. Mange av de senere greske og latinske oversettelsene mangler geografiske referanser og tilknytning til enkeltpersoner. I det 4. århundre og 5. århundre ser man de første europeiske latinske oversettelser, Codex Vercellensis og Codex Veronensis, fra henholdsvis Vercelli og Verona. Dette er to interessante bibler ut fra både historisk og religiøs betydning. Med Vulgata fikk man så i det 5. århundre et felles skrift, som hurtig bredte seg i den kristne verden, og som med tiden ble benyttet til oversettelser til lokale språk. Reindalen. Reindalen er den største dalen på Svalbard, og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen. Dalen løper 40 km fra nordøst til sørvest, og dannes av Reindalselva som har sine utspring ved fjellene Glitrefjellet og Slottet, under isbreen Hellefonna. Dalen og elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, som er en bukt i Van Mijenfjorden. Det er sjeldne torvmoser nederst i Reindalen, som også lengre oppe er frodig men har sur jord. Hele Reindalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land nasjonalpark, som ble opprettet i 2003 med hjemmel i Svalbardmiljøloven. Opprettelsen skapte debatt, fordi parken båndlegger deler av ressursgrunnlaget til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Reisende mellom Longyearbyen og Sveagruva krysser Reindalen med snøskuter i vintersesongen. Skuterløypene går via Slakbreen over Reindalen, deretter nordover gjennom Todalen til Longyearbyen via Adventdalen. ved rasfare går en reserveløype til Adventdalen via Bolterdalen. Store Norske Spitsbergen Grubekompani ble i 2008 ilagt en bot på 500 000 kroner av Sysselmannen på Svalbard for ulovlig bygging av to basestasjoner for mobiltelefoni i nasjonalparken. Selskapet ble også pålagt å fjerne basestasjonene. En ny basestasjon ble deretter oppført på en plassering som var mindre synlig fra nasjonalparken, og sikrer mobildekning på deler av strekningen mellom Sveagruva og Longyearbyen. ARA «Veinticinco de Mayo» (1929). ARA «Veinticinco de Mayo» var en argentinsk krysser. Navnet, «25. mai», fikk hun etter den argentinske nasjonaldagen, datoen argentinerne begynte opprøret mot den spanske kronen, og navnet er brukt på flere skip i den argentinske marinen gjennom årene. Beskrivelse. ARA «Veinticinco de Mayo» var av klassen med samme navn som ved siden av ARA «Veinticinco de Mayo» bestod av søsterskipet ARA «Almirante Brown». Begge skipene ble bygget i Italia, noe de bar preg av til tross for store forskjeller fra samtidige italienske kryssere. Hovedbestykningen bestod av seks 7,5" kanoner plassert parvis i tre tårn, to foran og et på akterdekket. Disse kanonene hadde en rekkevidde på opptil 27 300 m. Sekundærbestykningen var seks 2×4" kanoner som også kunne brukes for luftvern. I tillegg førte hun to triple torpedorør og tolv 21" torpedoer. Hun hadde opprinnelig katapulten på fordekket og en hangar under dekk med plass for to fly. Hangaren ble ombygd til andre formål i 1937 og i 1939 fikk hun en ny katapult midtskips istedet. Hun opererte to, disse var opprinnelig av typen Vought O2U Corsair, men ble senere erstattet i kronologisk rekkefølge av Grumman G-5, Supermarine Walrus og Grumman J2F Duck. Operativ historie. ARA «Veinticinco de Mayo» tilbrakte det meste av sin tjenestetid på øvelsestokt og flåtebesøk. Men under den spanske borgerkrigen ble hun sendt til Alicante, hvor hun lå fra 22. august 1936 til desember, for å ivareta sikkerheten og interessene til argentinske statsborgere. I 1959 fikk hun status som reserve, og 24. mars 1960 ble hun tatt ut av tjeneste. Hun ble solgt til opphugging i 1962. Flyangrepet på Dusamareb 1. mai 2008. Flyangrepet på Dusamareb 1. mai 2008 skjedde da amerikanske fly angrep en bygning i Dusamareb, Somalia, der lederen av Al Qaida i Somalia oppholdt seg. Bakgrunn. Al Shabaab er en islamsk-inspirert del av Den islamistiske rettsunion i Somalia, som av vestlige etterretningsorganisasjoner, blant annet norges PST, anseees som en terroristbevegelse. Amerikanske myndigheter mistenker somaliske Al Qaida-medlemmer for å ha vært involvert i terrorangrepene i 1998 mot den amerikanske ambassaden i Kenya og mot israelske mål i Kenya i 2002. al Shabaab regnes som en terrororganisasjon av den amerikanske regjeringen, er den militære vingen av den somaliske Sharia-domstols bevegelsen, Unionen av Islamske domstoler, som styrte Somalia, frem til etiopiske tropper var med på å styrte de i 2006. Gruppen har reguppert seg etter dette, og er i mai 2008 i kontroll over store deler av det sentrale og sørlige Somalia. Den somaliske motstandsgruppen al Shabaab, ledet av Aden Hashi Ayro, har tidligere bl.a tattt på seg ansvaret for tvillingangrepene i Bosaso 5. februar 2008, der 25 mennesker ble drept. Angrepet. Angrepet var rettet mot et hus i Dusamareb, og skjedde midt på natten. En lokal radiostasjon meldte at at angrepet ble utført av amerikanske AC-130 Hercules-fly. Men amerikanske myndigheter ville ikke bekrefte hva angrepet ble utført med. Skader. Det var ulike anslag på antall drepte og skadde. BBC News meldte om 11 drepte, mens Reuters meldte om så mange som 31 drepte. I følge vitnemål fra området ble både huset som ble angrepet, og nærliggende bygninger skadet eller ødelagt av angrepet. Al Qaida-lederene Aden Hashi Ayro og Muhiyadin Muhammad Umar var blant de drepte etter angrepet. Ansvar. En amerikansk militær talsmann bekreftet overfor BBC at amerikanske styrker hadde angrepet de de kalte for et «kjent Al Qaida-mål» i Somalia, men nektet å gi flere detaljer. Adventdalen. Adventdalen med utløpet i Isfjorden, og Longyearbyen lufthavn nede til høyre. Adventdalen er en 30 km lang dal langs Adventelva på Spitsbergen, Svalbard. Dalen og elva munner ut i Adventfjorden og videre i Isfjorden, med utløpet ved Haugen i Longyearbyen, ikke langt fra UNIS. Adventdalen har sitt utspring ved fjellene Slottet og Tronfjellet, under hhv isbreene Hellefonna og Drønbreen. Den løper deretter rett vestover mot Adventfjorden. Sidedalene er, regnet fra nordvest: Mälardalen, Koslådalen, Helvetiadalen, Arnicadalen, Juvdalen og Brentskaret (med forbindelse til Eskerdalen-Sassendalen i øst) fra nord, og videre innløpende fra sør Janssondalen, Foxdalen, Bolterdalen, Todalen, Endalen (4 km før Longyearbyen) og endelig Longyeardalen. Det er en rekke nedlagte gruver på sørsiden av Adventdalen, og det går bilvei inn til disse. Det er fortsatt kulldrift i Gruve 7, som ligger 15 km fra Longyearbyen midt mellom Foxdalen og Bolterdalen, og ble åpnet i 1975.Det er derimot ikke lengre drift i Gruve 6 ved innløpet til Todalen, eller i Gruve 5 litt inne i Endalen. Det går scooterløyper innover hele dalen, og dessuten via Longyeardalen til Barentsburg, via Todalen til Sveagruva, via Brentskaret til Sassendalen, og via Helvetiadalen til De Geerdalen og Isfjorden i nord. Det er mobildekning i hele dalføret, med egne basestasjoner midt i Adventdalen, på Skolten i øst, og øverst i Todalen i sør. Universitetet i Tromsø og University of Alaska har et nordlysobservatorium i Adventdalen. Haugesunderbohemen. Haugesunderbohemen, også kjent som Bakarøybohemen, var et motkulturelt undergrunnsmiljø som bestod av «bohemer» og hadde sin base i Haugesund i siste halvdel av 1990-årene. Poeten Jens Kristiansen var en sentral person, andre kjente haugesunderbohemer er vokalkunstneren Shaun Curtis, jazzmusikeren Alf Wilhelm Lundberg og poeten Thomas Wang. Miljøet rundt haugesunderbohemen hadde en sterk tilknytning til Bakeriteateret, Casablanca, Gallerikafeen og Flytten i Haugesund sentrum, samt «Måkereiret» på Hasseløy. Ved inngangen til Måkereiret kunne besøkende lese inskripsjonen «Tidens hanske er tom / For meg / Trenger tiden ingen hanske». Forfatteren Alf Saltveit var en viktig inspirasjon for flere av de sentrale personene i haugesunderbohemen. Miljøet gikk i oppløsning rundt år 2000. Svea Nord. Svea Nord er den ene av de to kullgruvene i drift hos Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Gruva er en såkalt Longwall-gruve, og en av de største i sitt slag i Europa. Inngangen ligger i det 659 meter høye fjellet Boret i massivet Amelnryggen – under isbreen Gruvfonna 5 km nord for tettstedet Sveagruva. Svea Nord inngår i det meget kullrike Sentralfeltet og ble åpnet for permanent drift av Stortinget i desember 2001. Det anslås at 32 millioner tonn kull er drivverdig. Produksjonen skipes ut Store Norskes havneanlegg på Kapp Amsterdam. Sommeren 2005 brøt det ut en større brann i gruva. Den oppsto ved elektrisk muffeskjøting av et vannrør som deretter tok fyr og antente kullaget. Brannen varte i fem uker og medførte et driftsavbrudd på åtte måneder. Produksjonen startet igjen i april 2006, og gruva produserte 2,3 millioner tonn kull det året. I 2008 var produksjonen 3,4 millioner tonn. Gruva forventes utdrevet i 2015, hvorpå Store Norske planlegger å åpne ny gruve i Lunckefjellet to kilometer lenger nord. Her er det store kullforekomster, kanskje så mye som 13 millioner tonn. Men fra nordre utslag av Sentralfeltet vil det måtte bygges vei over Marthabren for å nå det nye gruvestedet, og dette vil kreve løyve fra miljømyndighetene. Promozione. Promozione er det syvende nivået i italiensk fotball. Hvert lag som vinner den individuelle ligaen innenfor Promozionenivået rykker opp til den nærmeste divisjonen i Eccellenza. Avhengig av reglene i hver lokale liga, er det noen lag som hvert år rykker ned til Prima Categoria, det 8. nivået. Promozione består av 53 divisjoner som er inndelt geografisk. Prima Categoria. Prima Categoria er det 8. nivået innenfor italiensk fotball. Hvert lag som vinner den individuelle ligaen innenfor Prima Categoria nivået rykker opp til den nærmeste divisjonen i Promozione. Avhengig av hver lokale liga sine regler, er det noen lag som hvert år rykker ned til Seconda Categoria, det 9. nivået. Det er ca. 1600 lag i Prima Categoria. Skjæringa. Det nye Sysselmannsbygget på Skjæringa, med Telenors hovedantenne i bakgrunnen. Skjæringa er et høydedrag rett nord for sentrum av Longyearbyen på Svalbard. Her ligger Sysselmannsgården fra 1955 og de nye lokalene til Sysselmannen på Svalbard. Videre ligger Statsbyggs lokaler og den nå nedlagte Taubanesentralen her, samt lokalene og hovedantennestasjonen til Telenor Svalbard AS. Den opprinnelige etableringen på Skjæringa var Svalbard radio, som i 1930 ble flyttet inn til Longyearbyen fra Green Harbour lengre ute i Isfjorden. Svalbard radio ble brent under andre verdenskrig, men bygget opp igjen og huser nå hovedkvarteret til Telenor på Svalbard. Tonerekke. Skygger og høylys er de mørkeste og lyseste partiene som gjengir detaljer i bildet. Utenfor tonerekka ligger de helt svarte partiene, og de delene av bildet som er så sterkt eksponert at detaljer ikke kan skimtes – såkalt "skinnende høylys". Mellomtonene utgjør overgangen mellom mørke og lyse partier i bildet. Bilder med sterke kontraster har lang tonerekke, mens et bilde med få kontraster har en tilsvarende kort tonerekke. Spennet mellom ytterpunktene i bildet kalles bildets "toneomfang". I digital fotografering bestemmes det teoretiske antall tonetrinn i tonerekka av hvor mange bit som er avsatt til tonen. Antall bit bestemmer bildets tonedybde ("bitdybde", "pikseldybde"). Dersom en tenker seg at det kun brukes én bit, vil hvert piksel ha enten verdien svart eller hvit, og bildet vil være et mønster av svarte og hvite bildepunkt. Ved to bits tonedybde øker antall tonetrinn til fire, og ved fire bit til 16. Dagens standard er 8 bits tonedybde, som gir ei tonerekke med 256 trinn. I et digitalt fargebilde har hver av primærfargene rød, grønn og blå sin tonerekke. Hver av disse utgjør en "kanal". Dagens standard med 8 bit tonedybde i tre kanaler (24 bits fargebilde) gir 2563 = 16 777 216 mulige farger. Seconda Categoria. Seconda Categoria er navnet på det 9. nivået innenfor italiensk fotball. Hvert lag som vinner den individuelle ligaen innenfor Seconda Categoria nivået rykker opp til den nærmeste divisjonen i Prima Categoria. Avhengig av hver lokale liga sine regler, er det noen lag som hvert år rykker ned til Terza Categoria, det 10. nivået. Det er ca. 2.800 lag i Seconda Categoria. Liefdefjorden. Liefdefjorden er en 30 km lang vestlig sidearm av Woodfjorden i landskapet Haakon VII Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Den løper fra innerst der Monacobreen renner ut i fjordbotnen, videre langs bratte fjell i øst og vest, og langs den helt flate Reinsdyrflya ut i Woodfjorden. Kart over Albert I Land med Liefdefjorden angitt. Hele fjorden ligger inne i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. I Liefdefjorden ligger hyttene "Texas Bar" og "Worsleyhamna". "Texas bar" ble bygd av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis i 1927 og navngitt etter staten Texas i USA. Hytta er fortsatt i god stand. "Worsleyhamna", også omtalt som "Villa Oxford" ligger på nordsiden av Liefdefjorden innenfor Andøyane og ble oppført av Hilmar Nøis i 1924. Langt sør i fjorden ligger "Sørdalsbukta", og her hadde Nazi-Tyskland værstasjonen "«Kreutzritter»" fra 1. desember 1943 til 30. juni 1944, med tolv manns besetning. Det antas at Liefdefjorden har sitt navn etter skipet «de Liefde» ("kjærligheten"). Terza Categoria. Terza Categoria er det 10. nivået i italiensk fotball. Hvert lag som vinner den individuelle ligaen innenfor Terza Categoria-nivået rykker opp til den nærmeste divisjonen i Seconda Categoria. I motsetning til alle de andre nivåene over Terza Categoria, så er det ikke mulig å rykke ned. Det er også det eneste nivået der trenere ikke trenger lisens av fotballforbundet. Det er ca. 3100 lag i Terza Categoria. Peder Kinck. Peder Kinck (født 1691 i Fet, Akershus, død 1757 i Fredrikstad) var en norsk prest. Etter å ha avlagt en glimrende teologisk eksamen ved Københavns universitet i 1713, var han noen år lærer på Latinskolen i Christiania, og fra 1716 feltprest i Østfold og senere skipsprest ved viseadmiral Rosenpalms eskadre under den store nordiske krig. I 1719 ble han utnevnt til sogneprest i Enebakk, og fra 1731 også til prost for Nedre Romerike, inntil han trakk seg tilbake i 1751 og levde sine siste år i Fredrikstad. Peder Kinck var kjent som en lærd og vitenskapelig interessert mann, og i 1729 ble han etter anbefaling fra James Theobald, engelsk forretningsmann og naturhistoriker, innvalgt i det engelske vitenskapsakademiet, The Royal Society, visstnok som den første nordmann, et medlemskap han beholdt inntil 1753. Både før og under sitt medlemskap sendte han flere brev til akademiet som ble opplest, bl.a. om folkeliv, meteorologiske observasjoner, samt om dyreliv og zoologi. Hans brev til akademiet om de finske innvandrere i Norge skal være den første folkelivsskildring av denne folkegruppe i Norge, og ble trykket i akademiets skriftserie Philosophical Transactions i 1727 Peder Kinck var tipp-tipp-oldefar til forfatteren Hans E. Kinck. JSON. JSON (JavaScript Object Notation, uttales [ˈdʒeɪsən]) er en enkel tekstbasert standard for datautveksling. Den er opprinnelig avledet fra JavaScript for å representere enkle datastrukturer. Standarden er imidlertid uavhengig av JavaScript eller andre programmeringsspråk. JSON-formatet ble opprinnelig spesifisert av Douglas Crockford, i standarden RFC 4627. JSON blir ofte brukt for å serialisere og sende data over et nettverk, først og fremst mellom en server og web-applikasjon, som et alternativ til XML. JSON er svært godt egnet til bruk i AJAX-applikasjoner. Datatyper, syntaks og eksempel. Følgende kode er en JSON-representasjon av et objekt som beskriver en person. Objektet har tekstfelt for navn, et objekt som inneholder adresse og en liste over telefonnummer-objekter. Rachel Blanchard. Rachel Elise Blanchard (født 19. mars 1976) er en filmskuespillerinne fra Canada. Hun er født i Toronto i Ontario og har gått på Queen's University. Hun har blant annet spilt i TV-serien "Peep Show". Fromasj. Fromasj er en dessert av krem som er stivnet med gelatin. En fromasj kan ha forskjellig smak etter hva som er puttet i den. For å få en appelsinfromasj er det nødvendig å ha appelsin i fromasjen. For å få en sjokoladefromasj må man ha oppi smeltet sjokolade i fromasjen. For å få en vellykket fromasj, er det nødvendig å kunne bruke gelatinen riktig. En variant av fromasj blir kalt pappakake. Denne består av pulverbasert dessertgelé av type bringebær (utblandet med halv mengde vann), eplebiter og krem. Dette blir en litt stivere variant av fromasj og fremstår som en kake. Mousse. Mousse ligner litt på en fromasj, men mousse er regnet som en mer eksklusiv dessert. For å lage en mousse trenger man egg og stivpisket krem, mens det i en fromasj er nødvendig med eggedosis. Mousse kan pyntes med frukt og bær, eller med appelsin og sjokolade. New Eden Records. New Eden Records er et amerikansk undergrunnsplateselskap som ønsker å formidle et positivt budskap gjennom de forskjellige bandene som er/har vært signet under dem. "New Eden Records" og alle bandene de representerer er ivrige og militante tilhengere av verdens og dyrenes frigjøring, samt av etikken innen veganisme og Straight Edge-livsstil. Kjellströmdalen. Kjellströmdalen er en 27 km lang og 3-5 km bred dal på midtre Spitsbergen, lengst øst i Nordenskiöld Land og danner grensen mot Heer Land. Dalen er oppstått av Kjellströmelva som renner ut i Van Mijenfjorden. Ytterst danner dalen en tidevanns-lagune kalt Braganzavågen, og ved denne ligger gruvesamfunnet Sveagruva. Umiddelbart før Sveagruva går en liten sidedal med isbre inn til gruven Svea Nord, med veiforbindelse. Dalen går nordøstover innover i fjellandskapet, med 800 meter høye topper i øst og 900 meter høye i vest. En sideelv, Lundströmelva, danner Lundströmdalen som skiller lag med Kjellströmdalen midtveis. Denne sidedalen går nordvoer og krysser over i Reindalen helt øverst i denne. ferdselen fra Sveagruva til Reindalen og Longyearbyen går likevel ikke omveien gjennom denne tilgjengelige krysningsdalen, men rett over fjellet via Slakbreen. Det er ingen vernestatus i Kjellströmdalen. Dalen har fått sitt navn etter den svenske topografen Carl Johan Otto Kjellström (1855–1913). Henrik Bargem. Henrik Bargem (født Berntsen 20. juni 1923 i Dypvåg, død 2007) var en norsk skolemann og politiker. Bargem ble i 1950 cand. theol. og tok lærerprøven ved Statens lærerskoleklasser på Sagene 1951. Fra 1958 var han lektor i kristendom ved Kristiansand Lærerhøgskole. I 1969 ble han utnevnt til skoledirektør i Vest-Agder. Han var statssekretær for Kristelig Folkeparti i regjeringen Borten 1965–1969 for statsråd Kjell Bondevik og fortsatte fra 1969–1971 i dette vervet. Sassendalen. Sassendalen er en 22 km lang og 4-6 km bred dal på midtre Spitsbergen, på grensen mellom Nordenskiöld Land i sør og Sabine Land i nord og øst. Gjennom dalen renner Sassenelva, som munner ut i Sassenfjorden, en sidearm av Isfjorden. Sidedalen Eskerdalen skjærer rett sørover fra Sassendalen like før utløpet, og Eskerdalen krysser i relativt lav høyde over i den øverste delen av Adventdalen. Her krysser scooterløyper over til Adventdalen og Longyearbyen. Det er ingen bosetninger i Sassendalen. Hele dalen ligger i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, og har ikke meldeplikt for Sysselmannen ved ferdsel. Oscar Levertin. Oscar Levertin (født 17. juli 1862, død 22. september 1906) var en svensk forfatter som begynte som professor i Stockholm i 1899. Han skrev mest noveller og romaner, men han skrev også en del lyrikk. Han er mest kjent fordi han var en av dem som ble kritisert under Strindbergsfeiden. Matadi. Matadi ligger vest i Kongo Skip ved kai i Mathadi Matadi er en by i Den demokratiske republikken Kongo. Innbyggertallet ligger på rundt (2004). Byen er en viktig havneby og det foregår en del eksport av diverse varer fra denne byen, som er administrasjonsby for Kongo Central. Matadi ble grunnlagt av Sir Henry Morton Stanley i 1879. Byen ligger på venstre bredd av elven Kongo, om lag 140 km fra munningen og 8 km nedenfor området hvor stryk gjør det umulig å seile på elven. Ordet "Matadi" betyr stein på kikongo. Byen er bygget på bratte åser og et lokalt ordtak sier at man må kjenne verbene «å svette», «å gå opp» og «å gå ned» om man skal bo i byen. Infrastruktur. Munningen av elva Kongo danner en av Afrikas største havner. Det ligger tre havnebyer i tillegg til Matadi ved elven. Det er Boma og Banana i Den demokratiske republikken Kongo og Soyo i Angola. De viktigste eksportvarer i Matadi er kaffe og tømmer. Havna brukes også som landingsplass for fisk som skal til Kinshasa, som ligger om lag 300 km nordøst for byen. Flyplassen Tshimpi Airport ligger i Matadi, men den har ikke regulær trafikk. Matatdi bru er en hengebru på 722 meter over Kongoelva like sør for Matadi. Hovedspennet er på 520 meter. Brua ble bygget i 1983. Selv om den har mulighet for både biler og jernbane, går det ikke tog der. Denne brua er eneste som krysser elva i nedre og midtre del. Neste bru som krysser elva, ligger i KOngolo, 2800 km lenger oppe i elva. Jernbanestrekningen fra Matadi til Kinshasa er på 366 km. Snobs. Snobs er en australsk såpeserie fra 2003 laget av Southern Star Group for det australske TV-selskapet Nine Network. Serien er lokalisert til Eden Beach, en by i Sydneys nordre strandområder. Storyen følger to venner: Abby (spilt av Indiana Evans), en jente fra rik middelklasse familie og Marian, en gutt omreisende gruppe. Terrorangrepene i Baladrouz 1. mai 2008. Terrorangrepene i Baladrouz 1. mai 2008 skjedde da to selvmordsbombere angrep en markedsplass i Baladrouz i Diyala-provinsen, Irak. Bakgrunn. Provinsen Diyala, der Baquba og Baladrouz ligger, har de seneste månedene i 2007 og 2008, sett flere harder kamper mellom irakiske sikkerhetsstyrker, amerikanske militære og sunnimuslimske opprørere, inklusive Al Qaida. Al-Qaida skal også ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Irakisk styrker hevdet tidligere i uken at de hadde drept 20 Al Qaida-medlemmer i ulike operasjoner i dette området, noe som førte til spekulasjoner om dette terrorangrepet var en hevn for disse angrepene. Tidligere samme dag som angrepet i Baladrouz ble Badgdad rammet av en bombe i en bil. Angrepet. Først skal en kvinnelig selvmordsbomber ha detonert sitt sprengstoffsbelte på markedsplassen, og etterpå, da politi og hjelpemannskaper ankom stedet, sprengte en mann seg i luften blant de som så på, noe som medførte mange drepte og skadde. CNN meldte at eksplosjonen rammet et bryllupsfølge som passerte sakte forbi markedsplassen. Skader. Minst 35 mennesker ble drept og så mange som 76 ble skadd, iflg BBC, selv om andre media som Al Jazeera oppga noe lavere tall. Kvinner og barn var blant de drepte og sårede. Gjerningsmenn. Dette var det fjerde selvmordsangrepet i Irak på 11 dager som involverte en kvinnelig selvmordsbomber. Amerikanske og irakiske styrker arresterte i dagene etter angrepet 75 mistenkte personer etter angrepet, i regionen rundt byen, deriblant flere som angivelig skulle være Al Qaida-militante. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet, men mistanken ble rettet mot Al Qaida eller Al Qaida-sympatisører. Det amerikanske militæret la også skylden for angrepet på Al Qaida og sa i en uttalelse at «de søker vold og kaos i Irak». Eksterne lenker. Baladrouz-2008-05-01 Baladrouz-2008-05-01 ARA «Almirante Brown» (1929). ARA «Almirante Brown» var en argentinsk krysser. Hun er oppkalt etter irlenderen William Brown som kommanderte den argentinske flåten i uavhengighetskrigen og navnet er brukt på flere skip i den argentinske marinen gjennom årene. Beskrivelse. ARA «Almirante Brown» var av Veinticinco de Mayo-klassen som også bestod av søsterskipet ARA «Veinticinco de Mayo». Begge skipene ble bygget i Italia, noe de bar preg av til tross for store forskjeller fra samtidige italienske kryssere. Hovedbestykningen bestod av seks 7,5" kanoner plassert parvis i tre tårn, to foran og et på akterdekket. Disse kanonene hadde en rekkevidde på opptil 27 300 m. Sekundærbestykningen var seks 2×4" kanoner som også kunne brukes for luftvern. I tillegg førte hun to triple torpedorør og tolv 21" torpedoer. Hun hadde opprinnelig katapulten på fordekket og en hangar under dekk med plass for to fly. Hangaren ble ombygd til andre formål i 1937 og i 1939 fikk hun en ny katapult midtskips istedet. Hun opererte to, disse var opprinnelig av typen Vought O2U Corsair, men ble senere erstattet i kronologisk rekkefølge av Grumman G-5, Supermarine Walrus og Grumman J2F Duck. Operativ historie. ARA «Almirante Brown» kolliderte under et øvelsestokt under dårlige værforhold 3. oktober 1941 med jageren ARA «Corientes» og senket henne. Selv ble hun truffet av slagskipet ARA «Rivadavia» og fikk store skader. Ellers bestod tjenestetiden av fredelige tokt og flåtebesøk. Hun fikk status som reserve i 1960 og ble tatt ut av tjeneste 27. juni 1961. Solgt til opphugging i 1962. Slaget ved Manzikert. a>s "De Casibus Virorum Illustrium" fra det 15. århundret. Slaget ved Manzikert ble utkjempet mellom Østromerriket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet. Manzikert var et viktig handelssenter i kongedømmet Armenia og senere i Østromerriket. I 1054 prøvde seldsjukkiske tyrkere fra Sentral-Asia å erobre byen, men ble stoppet av Basil Apocapes, en bysantisk general av armensk-georgisk opprinnelse. Slaget ved Manzikert ble kjempet nær byen i august 1071. Bysantinerne led et knusende nederlag, og den seldsjukkiske sultan Alp Arslan tok keiser Romanus IV Diogenes til fange. Nederlaget førte til omfattende religiøs og etnisk omveltning i Anatolia ettersom de muslimske seldsjukkene vant kontroll over Anatolia. De opprettet sultanatet Rum, forløperen til Det osmanske riket. For Bysants var tapet av Anatolia et ødeleggende slag ettersom Anatolia var den tettest befolkede delen av riket, og dets dager som stormakt var med dette over. Ute av stand til å gjenerobre de tapte landområdene så keiser Alexios I Komnenos seg nødt til å be om hjelp fra Vesten. Pave Urban II svarte med å oppfordre kristne til å befri det hellige land fra muslimsk styre, en oppfordring som ledet til korstogene. Har Meron. Har Meron (, "Har Meron") er et fjell i Israel, 1 208 meter over havet. Det er det høyeste fjellet innenfor de internasjonale godkjente grensene av staten Israel. Meron er Israels nest høyeste punkt dersom man inkluderer Golanhøydene, som delvis omgir Hermonfjellet, som en del av Israels territorium. Landsbyen Meron og Shimon bar Yochais gravsted ligger i området. Graven er en jødisk helligdom, spesielt for ortodokse jøder. På minnedagen for hans død på Lag la‘ómer, slår tusenvis av folk leir i området rundt graven, og på selve Lag B'Omer kommer hundretusener av pilegrimer til stedet for å feire anledningen. Novokhopjorsk. Novokhopjorsk (russisk: Новохопёрск) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Khopjor, rundt 180 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 7 640 (folketelling 2002). Novovoronezj. Novovoronezj (russisk: Нововоро́неж) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 40 km sør for Voronezj. Innbyggertall: 36 961 (folketelling 2002), 35 666 (folketelling 1989). Novovoronezj kjernekraftverk ligger 5 km sør for byen. Ostrogozjsk. Ostrogozjsk (russisk: Острогожск) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Tikhaja Sosna (ei sideelv til Don), rundt 90 km sør for Voronezj. Innbyggertall: 34 585 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1652 og fikk byrettigheter i 1765. Tony Yeboah. Tony Yeboah (født 6. juni 1966 i Kumasi, Ghana) er en tidligere ghanesisk fotballspiller. Han spilte bl.a for Leeds United i 1995-1997. Yeboah spilte for s i over ti år, og spilte i tre afrikamesterskap. Lag la‘ómer. Lag la‘ómer (sef., eller lag ba‘ómer (ask.)) er den 33. dagen i sefiràt ‘ómer, eller ‘ómer-tellinga. Denne dagen, som alltid faller på 18. ijár, blir markert som et vendepunkt eller en pause i den elles alvorlige ‘omer-perioden mellom pesah og sjabu‘ót. Urnesstil. Urnesstilen er en norrøn kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den andre halvdelen av 1000-tallet. Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke i Norge, og den typiske ornamentikken som er på stavkirkens nordportal. Sentralt i urnesstilen er «det store dyret» som avbildes med meget smale ekstremiteter, lang hals og et smekkert hode. Andre trekk er en tydelig asymmetri, en vekselvirkning mellom brede og smale linjer, lange, smale motiv og en jevn og en gradvis smalere linjeføring. Stilen omfatter også et flettemønster med smale S- eller 8-formete slynger, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. Stilen i sin helthet omfattes som luftig, spenstig og elegant. På Urnes stavkirke finnes to rikt utskårne veggplanker fra midten av 1000-tallet. Figurene er skåret ut i dyp relieff. Det er gjort mange funn i denne stilen i Norge, men den var utbredt over hele Norden. I Danmark finnes det over 100 smykker i urnesstil, og det er et åpenbart slektskap mellom utsmykninger i insulær kunst på de britiske øyer og Irland. Munkene på Lindisfarne som illustrerte de fire evangeliene i Bibelen på 600-tallet, hadde tegnet inn den samme typen spiraler som også finnes nordportalen i Urnes stavkirke. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart i urnesstilen i Norge. Utenom denne er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne Rinde stavkirke, på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for Hopperstad stavkirke, på fragmenter av en portal i Torpo stavkirke, og på portalplanker fra den revne stavkirken på "Bjølstad" i Heidal. 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 3. mai og endte med Viking 2 mot Randaberg 6. mai 2008. Resultater. 04 Breivikeidet. Breivikeidet er ei bygd og et dalføre i Tromsø kommune. Navnet brukes både om Breivikelvas dalføre, som strekker seg fra Ullsfjord i øst til Fagernes ved Ramfjord i vest, og om bygda som ligger lengst øst ved Ullsfjorden. Bygda Breivikeidet ligger rundt 40 km sørøst for Tromsø sentrum (kjørelengde 50 km). Riksvei 91 går langs hele dalføret, med fergeforbindelse videre østover til Svensby i Lyngen kommune. Fra Hov, 3 km fra fergeleiet, går Fv51 sørover gjennom Nakkedalen til Sjursnes og de øvrige bygdene på østsida av Sørfjorden. På Breivikeidet ligger Tromsø golfpark, verdens nordligste 18-hulls golfbane. Ved munningen av Breivikelva mot Ullsfjorden ligger Sandbukta naturreservat. Liste over Sony Ericssons telefoner. R-serien. Modeller med V og F foran er telefoner låst til Vodafone. Modeller med D foran er telefoner låst til T-Mobile. Millerettider. Millerettidene er en familie av urreptiler kjent fra funn fra sen Perm i Sør-Afrika. Bygning og levevis. Alle millerettidene var relativt like av bygning. "Millerretta", den best kjente slekten, var omkring 60 cm lang. Den var lettbygget med lang hale og en serie små, skarpe tenner i kjeven. Trolig levde den av insekter og smådyr i ørkeonområdene på det sørlige Pangæa. Av utseende har de liknet en stor firfisle, og har trolig hatt et tilsvarende levevis. Ni slekter er beskrevet, men mange baserer seg på meget fragmentarisk materiale. Hvor mange slekter og arter det egentlig har dreid seg om er ukjent. Hodeskallen var trekantet og ganske dyp. Skalletaket var av anapsid type uten sideåpninger hos de fleste, men hos enkelet former finnes det en åpning bak hvert øye lavt i skallen, slik som synapsidene. De hadde alle en velutviklet åpning for pinealøye over hjernekassen. En innbuktning bakerst på hodeskallen antyder at mllerettidene hadde en ytre trommehinne på samme måte som moderne firfisler, men med et stort og tungt stigbøyle-ben. Trolig hørte ikke millerettider like godt som moderne firfisler og skilpadder. Millerettidene døde sannsynligvis ut mot slutten av Perm, kanskje på grunn av konkurranse fra de tidlige skjellkrypdyrene og broøglene. Systematisk plassering. Millerettidene regnes ofte som en av de mest basale urreptilene. De har gjennom tidene vært plassert som primitive skjellkrypdyr og primitive synapsider takket være åpningene bak øynene hos enkelte arter. Nyere studier viser at denne åpningen er en en egen utvikling hos millerettidene, et tilfelle av parallell evolusjon hos to ellers ubeslektede grupper. Millerettidene viser en meget enkel og lite modifisert bygning, og mange regner den som den eldste sidegreina på urreptilenes (og derved alle landdyrs stamtre. Om så er tilfelle, må det har eksistert millerettider helt tilbake til midre Karbon, uten at man kjenner til noen funn. Uansett om de er den eldste sidegreine aller ikke, viser de en meget konservativ anatomi som i det alt vesentlige likner på den vi finner hos de første krypdyrene, som levde 70 millioner år før. Ryder Hesjedal. Ryder Hesjedal (født 9. desember 1980 i Victoria, British Columbia) er en canadisk syklist. Han er en tidligere terrengsyklist som blant annet har sølvmedalje fra U23-VM i 2001. I 2004 ble han profesjonell i US Postal etter flere år i Rabobanks amatørlag. Han er en sterk klatrer og temporytter og ble tatt ut til Giro d'Italia 2005 for å hjelpe Paolo Savoldelli til å vinne, men han fullførte ikke. Etter 2005-sesongen forlot han Discovery Channel til fordel for Phonak. Med Phonak oppnådde han blant annet en fjerdeplass i Catalonia rundt og ble nummer to på tempo i det canadiske mesterskapet. Senere den sesongen ble han tatt ut til Vuelta a España hvor han gjorde det bra, men forlot rittet halvveis for å forberede seg til VM i Salzburg som ikke ble noen stor suksess. Phonak ble lagt ned, og han signerte for amerikanske "Health Net Pro Cycling Team Presented by Maxxis". I 2008 gikk han til Team Garmin-Chipotle og hjalp blant annet Christian Vande Velde til en fjerdeplass i Tour de France. I 2009 vant han 12. etappe i Vuelta a España, og var med det første canadier til å vinne en etappe i Vueltaen og den første canadier siden 1988 til å vinne en etappeseier i en Grand Tour. Året etter kom han på sjetteplass i Tour de France. Under Giro d'Italia 2012 tok som første canadier noensinne over den rosa ledertrøya etter 7. etappe og beholdt den i tre etapper. Han tok den tilbake etter 14. etappe, men mistet den neste dag igjen. Før den siste tempoetappen lå han på andreplass, 31 sekunder bak Joaquim Rodríguez. Han kjørte fort nok til å ta igjen Rodríguez' ledelse og vinne Giro d'Italia sammenlagt med 16 sekunder. Hans oldeforeldre var norske immigranter fra Beiarn i Nordland og Stamnes i Vaksdal. Skogflått. Skogflåtten ("Ixodes ricinus") har mange ulike navn på norsk; skaubjønn, skaumann, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar m.m. er alle navn som brukes, men som oftest kalles den bare flått eller skogflått. Den suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker, og har i den forbindelse potensial til å overføre en del sykdommer. Den er vanlig langs kysten av Norge opp til Helgeland. Utbredelse. I Norge er det spesielt i kystområdene opp til Helgeland man finner skogflåtten. I Oslofjordområdet er den vanlig på begge sider av fjorden nord til Håøya ved Drøbak, men kan sporadisk finnes lengre nordover, selv på indre deler av Østlandet. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene, men når ikke inn i de innerste deler av Hardangerfjorden og Sognefjorden. Det er viktig å huske på at flåtten kan transporteres med fugler, og således dukke opp langt utenfor kjerneområdene. Noen steder i innlandet kan det derfor holde seg bestander i noen år før de forsvinner igjen. Skogflåtten trives best i områder med blandingsskog og krattskog. I Sverige er flåtten utbredt i de sørøstre deler av landet med nordgrense fra Iddefjorden til Gävle, men også her finnes spredte funn lengre nord, spesielt langs Bottenviken. Det samme gjelder i Finland med nordgrense langs en skrå linje fra ca. 62°N i vest til ca. 64°N i øst. Skogflått er vanlig over det meste av Europa. Man finner den også i fjellområder i Nord-Afrika, og i de sørvestlige delene av Russland, Kaukasusområdet, Tyrkia og de nordlige delene av Kasakhstan. Kjennetegn. Skogflått er en midd. Den har 8 bein, og ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp. Alle midd hører til edderkoppdyrene, og er ikke insekter. Edderkoppdyrene har åtte bein i motsetning til insektene som har seks bein. Edderkoppdyrene har heller ingen antenner. Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen. Larven er bare 0,5 mm lang. Det spesielle er at flåttlarven, som alle middlarver, bare har tre par bein. Nymfene er ca. 1 mm. De voksne hannene er 2 mm og gråsvarte, mens de voksne hunnene er litt over 2 mm med svart hode og bein og brunrød bakkropp. Fullsugd av blod kan imidlertid hunnen bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge. Livssyklus. Livssyklus til flått i familien "Ixodidae". Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og de graver seg ned i strølaget på bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene, som bare er rundt en halv millimeter lange, kryper opp i markvegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfisler. På grunn av en meget begrenset egenbevegelse vil forekomsten av slike larver være meget flekkvis. Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, og det er vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og munnviker på fugler. Larvene kan imidlertid også suge blod av større dyr, inkludert mennesker. Larven suger blod i 2-4 dager, og har da nådd en størrelse på ca 1,5 mm. Den slipper seg så ned på bakken. Avhengig av temperaturen tar det nå fra en til flere måneder før den skifter hud og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet. Nymfen overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til. De voksne hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent tre år. Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november. Skogflått som smittespreder. Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten "Borrelia". Antallet flått som er infisert med denne bakterien varierer mye selv innenfor begrensete områder. Symptomer hos mennesker. Bakteriene kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Hvis man er blitt smittet etter et flåttbitt kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at man ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, samt at det kan forekomme en del kløe og svie. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Etter noen uker kan enkelte personer få tegn på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd. Symptomer hos hund. Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av "Borrelia"bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber. Skogflåttencefalitt. Skogflåttencefalitt er en infeksjon i sentralnervesystemet forårsaket av et virus (TBE-virus) som smitter gjennom flåttbitt. Det er beskrevet to typer av flåttbåren encefalitt: sentraleuropeisk og øst-europeisk type. Sykdommen forekommer i kyst- og dalområder med kratt og frodig underskog i områder hvor vintrene ikke er for kalde. Sykdommen forekommer mest om sommeren og høsten og er vanlig i områder rundt Østersjøen. I perioden fra og med 1997 til og med 2007 er det registrert til sammen 24 tilfeller av skogflåttencefalitt der personene er smittet i Norge. Av disse er 20 smittet i Agderfylkene, to i Telemark og to i Vestfold. Skogflåttencefalitt er nå regnet som en etablert sykdom i kystdistriktene i Sør-Norge. Det er viktig å huske på at fugler kan bringe TBE-infisert flått over store avstander slik at sykdommen kan dukke opp i nye områder. Inkubasjonstiden for sykdommen er 2-28 dager etter flåttbittet. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn enn hos voksne. Dyr, bl.a. hunder, kan bli infisert, men det er usikkert om dette kan føre til sykdom. Det er stor variasjon i det kliniske bildet fra asymptomatisk til svært alvorlig sykdom. Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter er av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, følger hos ca. 30% symptomer på hjernebetennelse i form av søvnløshet, forvirring, eventuelt oppkast, nakkestivhet og lammelser. Ofte er det langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnplager. Komplikasjoner i form av nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige i etterkant. Hvis man skal til områder der TBE er vanlig kan man vaksinere seg på forhånd. Anaplasmose. Anaplasmose ble tidligere kalt for ehrlichiose, og er en flåttbåren sykdom forårsaket av bakterien "Anaplasma phagocytophilum". Tidligere var dette kjent som en sykdom på hund, katt, hest, storfe og sau (sjodogg). Man har i de senere år også påvist sykdommen hos mennesker men dette er meget sjeldent forekommende. Vanligvis gir sykdommen ingen symptomer hos mennesker, men influensasymptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller kan man få symptomer på sykdom i lunger, nyrer og nervesystem. Tularemi. Tularemi (kalles også for harepest) kan en sjelden gang overføres til mennesker gjennom flåttbitt. Andre smittemåter er kontakt med syke dyr, innånding av smittestoff, inntak av forurenset vann og mat, samt myggstikk. Sykdommen er forårsaket av bakterien "Francisella tularensis". Ved smitte via flåttbitt oppstår det ofte en lokal hudbetennelse og hovne lymfeknuter. Senere kan feber, hodepine og brekninger forekomme. Blodpiss. Blodpiss (piroplasmose, babesiose) er sykdommer hos storfe som overføres med flått. Babesiose er en alvorlig sykdom hos mennesker uten milt. Smågnagerbabesiosen "Babesia microti" kan være farlig for mennesker. Både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker. Mange er av den oppfatning at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker. Bakgrunnen for denne oppfatningen er at det er de voksne flåttene som er lette å oppdage, samt at de sitter godt festet i huden. Det er imidlertid slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene er så små og sitter så løst at de lett kløs av uten at man blir klar over at de har bitt seg fast. Nymfene, som er noe større, ramler også lett av når man klør seg. De små larvene og nymfene kan også rett og slett være vanskelig å oppdage på grunn av den lille størrelsen de har. Det er spesielt nymfestadiet som er regnet for å utgjøre den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker. Forebygging og bekjempelse. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene. For å redusere muligheten for flåttbitt bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hvis man bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. Man kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter. Det er viktig å kontrollere seg selv, samt dyr som hunder og katter, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lysken, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen. Fjerning av flått. Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for sykdomssmitte. Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåtten helt ned ved huden og dra den rett ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden. Man kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat. Tiltak etter flåttbitt. Det er viktig å fjerne flåtten så tidlig som mulig. Sitter flåtten fast i mer enn 24 timer øker risikoen for overføring av "Borrelia"bakterier. Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i løpet av 3 dager til 4 uker etter flåttbittet. Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder. Olaug Svarva. Olaug Johanne Svarva (født 21. desember 1957 i Steinkjer) ble den 17. februar 2006 utnevnt til administrerende direktør i Folketrygdfondet etter Rune Selmar. Hun kom fra stillingen som investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring AS, en stilling hun hadde hatt siden 2004. Svarva har utdanning fra Trondheim Økonomiske Høgskole, bachelor og MBA fra Denver i USA og i voksen alder tok hun utdannelse som autorisert porteføljefovalter ved Norges Handelshøyskole i Bergen. På 1980-tallet jobbet hun for Den norske Creditbank og for Carnegie. Fra 1991 til 2001 hadde hun flere stillinger i Folketrygdfondet. Wallander – Dekkoperasjonen. "Wallander – Dekkoperasjonen" er en svensk film fra 2006, skrevet av ekteparet Rolf Börjlind og Cecilia Börjlind og regissert av Anders Engström Handlingen. Utenfor Ystad har en lastebil stått parkert i flere dager og når politikvinnen Linda Wallander kommer dit for å titte på den oppdages at lasterommet er fullt av døde mennesker. Den eneste overlevende er et lite spedbarn. De døde har ingen identitetspapirer og lastebilen er stjålet. For politiet begynner en vanskelig etterforskning for å finne hvem som lå bak dette. Om filmen. " Dekkoperasjonen " er den niende Wallanderfilmen i serien. DVDen utkom den 19. juli 2006. Jarl Inge Wærness. Jarl Inge Wærness (født 9. januar 1971) er en norsk forsker og sakprosaforfatter. Sammen med Yngve Lindvig etablerte han forskningsbedriften Læringslaben i Oslo i 1996. Wærness er utdannet cand.paed. ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Han arbeider for det meste med utdanningsspørsmål innen pedagogikk og læring. Bobrov. Bobrov (russisk: Бобров) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Bitjug, rundt 90 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 20 806 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1698 som "Bobrovskaja Sloboda". Den fikk innvilget byrettigheter i 1779, og fokk samtidig sitt nåværende navn, "Bobrov". Semiluki. Semiluki (russisk: Семилуки) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 10 km vest for Voronezj. Innbyggertall: 25 559 (folketelling 2002), 21 650 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1894 ved Semiluki jernbanestasjon, som var oppkalt etter en landsby like ved. I 1929 ble byens hovedvirksomhet bygget, en fabrikk for brannsikre materialer. Bystatus ble innvilget i 1954. Benmel. Benmel består av ca. 13% fosfor og ca. 1% nitrogen. Ved dampkoking av dyreknokler i autoklav eller ved ekstraksjon og påfølgende damping trekkes fett og lim ut, hvoretter benene finmales. Benmel brukes som tilsetning i blant annet husdyrfôr, kalktabletter og tannkrem. Benmel regnes som den viktigste årsaken til spredning av kugalskap. Bogutsjar. Bogutsjar (russisk: Богучар) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Bogutsjar (ei sideelv til Don), rundt 220 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 13 756 (folketelling 2002), 8 499 (folketelling 1989). Keflavík ÍF. Keflavík Íþrótta- og ungmennafélag eller Keflavík ÍF er en islandsk fotballklubb fra Reykjanesbær som ble grunnlagt 1929. Laget har vunnet den islandske serien i 1964, 1969, 1971 og 1973 samt sølv i 1966 og 1974. Laget har også vunnet cupen 4 ganger, senest i 2006. Benkull. Benkull (staves også beinkull) er et aktivt kull som fremstilles ved sterk oppheting av avfettede ben uten tilgang på luft. Det er et svart produkt som består av ca. 10 % karbon, mens resten er kalsiumfosfat og andre mineralbestanddeler. Bruksområder. Benkull brukes til dels som svart pigment, men har større betydning som absorpsjonsmiddel ved rensing av løsninger, f.eks. i sukkerraffineringen, i rensing av parafinvoks og i vannbehandling. Ved vannbehandling fås enkle filtre kjøpt. Sprit kan også renses med benkull, og en gang hevdet et kjent vodkamerke at de lot spriten renne gjennom fem tonn kull før den ble tappet. Andre bruksområder er vinfremstilling, gassmasker og kjøkkenventilatorer som resirkulerer luft. Felles for bruken er at absorpsjonsevnen etter hvert avtar, slik at filteret må skiftes ut etter en viss brukstid. Romansk kunst. a>.Romansk kunst er kunsthistorisk periode fra høymiddelalderen som er preget av sin antikke arv fra Romerriket, romersk kunst. Den omfatter perioden fra hovedsakelig fra rundt 1000 til 1200 og henviser til en «romeraktig» rundbuestil. Den er ikke preget av et fast system til tross for dens karakteristiske trekk. Romansk kunst ble avløst av gotisk kunst i Vest-Europa. Grunnplan av romansk kirke. A = Skipet B = Koret C = Apsis Betegnelsen «romansk kunst» stammer fra den franske arkeologen Arcisse de Caumont (1801–1873) som i 1824 karakteriserte stilen. Romansk kunst sammenfatter to tanker: likheten mellom de romanske språkene (spansk, fransk, italiensk) i sammenblandingen av vulgærlatinen og germanske språk, og kunstens opprinnelse i de samme landene forente det som var igjen av Romerrikets kunst, romersk kunst, med germansk kultur og teknikk. Romansk kunst var preget av elementer fra germansk, bysantinsk, islamsk og armensk kunst og kunsthåndverk. I løpet av perioden 1000 til 1200 var kunststilen meget blomstrende, men viste også store regionale forskjeller, noe som er blitt forsøkt karakterisert som vestgotisk romansk kunst i Spania på 700-tallet, karolinsk romansk kunst i Mellom-Europa på 800-tallet, og ottonsk romansk kunst i Tyskland på 900-tallet. Romansk døde heller ikke ut på 1200-tallet da gotisk kunst og spesielt gotisk arkitektur grep om seg, men preget også tiden etter i enkelte områder i vestlige og sentrale Europa. Med unntak av barokken har ingen annen europeisk kunst hatt en så stor utbredelse som den romanske. Romansk stil kalles også rundbuestil i motsetning til den gotiske spissbuestil. Generelt sier man at den romanske stil – ut over de rundbuede murgjennembrudd – er preget av tunge, vannrette bygningsdeler, hvor gotikken er loddrett i sitt preg. I begynnelsen var de typiske romanske kirker enkle langhus, men med tiden formen tredelt. Den første del, det firkantede, rektangulære langhus, kalles for «skipet» da kirken lik Noas ark frelser menneskene fra fortapelse. Den andre del, som er smalere og lavere, kalles for koret. Det var her hvor munkene sto og sang vekselsang. Den tredje del er apsis – som er enda smalere og lavere tilbygg. Denne grunnformen kan varieres. Basilika kalles den form hvor skipet har lavere sideskip. Til den vanligste formen kan det også bli føyd til et tverrskip slik at grunnformen lignet et latinsk kors eller et gresk kors. I Danmark alene finnes det i dag rundt 1650 romanske kirker og ga seg særlig utslag i de mange landsbykirker. «Primaguet» (1924). «Primaguet» var en fransk krysser, den siste av tre kryssere av «Duguay-Trouin»-klassen. Beskrivelse. Pansringen på krysserne i «Duguay-Trouin»-klassen var svært tynn, bare 30 mm på det meste, og gav liten beskyttelse for annet en granatsplinter. Hovedbestykningen bestod av åtte M1920 155 mm kanoner med en rekkevidde på opptil 26 100 m plassert to og to i fire elektrisk-hydraulisk drevne tårn. Annenbestykingen var fire M1922 75 mm kanoner. I tillegg hadde skipet fire triple torpedorør. «Primaguet» var utstyrt med en katapult på akterdekket og to fly. Disse var opprinnelig av typen Gordon-Leseurre GL-812, senere Gordon-Leseurre GL-832 og fra midten av 30-tallet Loire-Nieuport 130. I 1942 fikk hun forbedret luftvernet med to 25 mm kanoner og 20 13,2 mm mitraljøser. Operativ historie. «Primaguet» begynte den andre verdenskrig med å patruljere Atlanterhavet og eskorte av konvoyer. I 1940 patruljerte hun blant annet Kanariøyene og 1. april seilte hun til Karibien for å patruljere fransk- og nederlandskkontrollerte farvann der. 12. juni var hun i Dakar og etter at Frankrike kapitiulerte slutten hun seg til de Vichy-franske styrkene i Marokko. I september ble «Primaguet» beordret til i gå i havn i Casablanca etter forhandlinger med en britisk flåtestyrke som hadde avskåret henne i Beninbukten. «Primaguet» ble liggende i Casablanca, og 8. november 1942 ble hun fullstendig ødelagt av kanonild fra en amerikansk flåtestyrke. Pavlovsk (Voronezj oblast). Pavlovsk (russisk: Па́вловск) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, nær samløpet med elva Osered, rundt 150 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 26 365 (folketelling 2002). I 1709 flyttet Peter den store skipsdokkene fra Voronesj til sin nye beliggenhet, og begynte byggingen av en ny festning, som til forskjellige tider ble kalt "Sereda", "Osered" og "Oseredskaja". I 1711 ble en garnison flyttet hit fra festningen St. Paul ved Azovhavet, og festningen ble samtidig omdøpt til "Pavlovskaja" (av og til også kalt "Novopavlovskaja"), og byen rundt den ble kalt Pavlovsk. På slutten av 1700-tallet mistet byen sin betydning og gikk inn i en periode med tilbakegang. Revolutionary United Front. Revolutionary United Front Partiet sitt flagg Revolutionary United Front (RUF; «Revolusjonær forent front») var en sierraleonsk opprørsgruppe og én av hovedaktørene i borgerkrigen i Sierra Leone. Den blodige borgerkrigen varte i 11 år, 1991 til 2002. Det er anslått at RUF tok livet av flere hundre tusen mennesker under denne perioden. RUF var kjent for stor brutalitet og for å ofte angripe landsbyer, drepe landsbyboerne eller amputere hendene deres, samt kidnappe barn for bruk som barnesoldater. De tre gjenlevende øverste lederne, Issa Sesay, Morris Kallon og Augustine Gbao, ble i februar 2009 dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Historie. RUF ble opprettet i 1988 av Foday Sankoh og hadde som formål å styrte den daværende korrupte regjeringen. På grunn av både regjeringen og stor fattigdom, var opprøret populært blant folket i Sierra Leone. Nabolandet Liberia støttet også RUF sin kamp. Konfliktdiamanter. Under borgerkrigen sikret RUF seg kontrollen over diamantforekomstene i landet. Disse diamantene ble solgt til andre land (blant annet til Liberia) og på denne måten kunne RUF finansiere opprøret og kjøpe våpen, blant annet fra tidligere sovjetrepublikker og andre kriminelle organisasjoner. Brutalitet. RUF ble også kjent for sin brutalitet; de kunne blant annet kjøre inn i en landsby hvor de kunne drepe landsbybeboere, amputere hendene deres, ta beboere til fange og sette dem i arbeid med å utvinne diamanter og kidnappe barn og trene dem opp til barnesoldater. Etterhvert fikk RUF kontroll over størstedelen av landet, men regjeringen leide inn sørafrikanske leiesoldater som drev dem tilbake igjen til små enklaver. Da sørafrikanerne hadde fått sin betaling drog de sin vei, og da ekspanderte RUF og deres allierte på nytt. Beseiring av RUF. RUF ble tilslutt beseiret av ECOMOG-styrken ledet av Nigeria. Kamper brøt senere ut på nytt, men RUF ble da nedkjempet av FNs fredsbevarende styrker som da var stasjonert i landet. Etter borgerkrigen. RUF utviklet seg i 2002 til et demokratisk parti, kalt Revolutionary United Front Party (RUFP). Partiet opphørte å eksistere i 2007, da det slo seg sammen med det liberalistiske partiet All People's Congress. Erik Ellington. Erik Ellington (født 9. august 1977 i Anchorage i Alaska) er en amerikansk profesjonell skater på rullebrett. Han skater «goofy», det vil si med høyrefoten fremst. Ellington ble profesjonell da han var 21 år gammel, og skatet for Zero Skateboards. Han er sponset av Deathwish Skateboards, Spitfire Wheels, Thunder Trucks, Supra Footwear, KR3W Clothing, Active Mailorder, og MOB Grip. Han har vært med i videoer som "The Thrill of It All", "Misled Youth", "This Is Skateboarding", "Kids in Emerica" og "Baker 3". Ellington er gift med Lucianna og de bor i Hollywood i California. Kalatsj (by). Kalatsj (russisk: Калач) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger rundt 190 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 20 950 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1716. Bystatus ble innvilget i 1945. Bolgar (historisk by). Bolgar er en historisk by i Tatarstan i Russland. Den var hovedstad i Volga-Bulgaria i Middelalderen, og var senere blant de største byene i Den gyldne horde. Byen ble grunnlagt i det åttende århundre. Bolgar ble rasert av Timur Lenk i 1361, men ble senere gjenoppbygget. Med moskovittenes erobring av Kazan-khanatet på 1400-tallet ble byen innlemmet i Russland. Etter dette forsvant Bolgar gradvis. En småby i nærheten har siden 2002 hatt navnet Bolgar, oppkalt etter den historiske byen. Povorino. Povorino (russisk: Поворино) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger rundt 220 km øst for Voronezj. Innbyggertall: 18 342 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1870 rundt jernbanestasjonen med samme navn. Den fikk innvilget bystatus i 1954. Buturlinovka. Buturlinovka (russisk: Бутурлиновка) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Ossered (ei sideelv til Don), rundt 140 km sørøst for Voronezj. Innbyggertall: 28 627 (folketelling 2002). Buturlinovka ble grunnlagt i 1740. Bystatus ble innvilget i 1917. Buturlinovka flybase ligger 4 km sør for byen. Liski. Liski (russisk: Ли́ски) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 80 km sør for Voronezj. Innbyggertall: 55 893 (folketelling 2002). Liski ble grunnlagt i 1928 som "Novaja Pokrovka". I 1943 ble navnet endret til "Svoboda", og i 1965 til "Georgiu-Dezj", etter den rumenske kommunistlederen Gheorghe Gheorghiu-Dej. I 1990 fikk den sitt nåværende navn, Liski. Ertil (by). Ertil (russisk: Эртиль) er en by i Voronezj oblast i Russland. Den ligger ved elva Ertil (i Dons nedbørfelt), rundt 110 km øst for Voronezj. Innbyggertall: 12 885 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1897 som en bosetning ved en sukkerfabrikk. Den fikk innvilget bystatus i 1963. Vestfonna. Vestfonna er den nest største isbreen på Svalbard, og utgjør den vestlige tredjedelen av øya Nordaustlandet – i Gustav V Land mellom Wahlenbergfjorden og Nordenskiöldbukta. Vestfonna inkluderer Sverdrupisen i nord, og er ca 3 000 km² stor. Isachsenfonna. Isachsenfonna er den tredje største isbreen på Spitsbergen, og utgjør den sørlige delen av landskapet Haakon VII Land – nordøst for Kongsfjorden (Kings Bay). Den ligger over H.U. Sverdrupfjella og Snøfjella på det nordvestre Spitsbergen. Isachsenfonna grenser mot Kronebreen i sør, og er ca 1 000 km² i utstrekning. Den er oppkalt etter polarforsker Gunnar Isachsen, den første direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum. Kronebreen. Kronebreen er den femte største isbreen på Spitsbergen, og utgjør området mellom landskapene Haakon VII Land og James I Land – rett øst for Kongsfjorden (Kings Bay). Den omfatter Holtedahlfonna i øst. Kronebreen grenser mot Isachsenfonna i nord, og er ca 500 km² stor. Kvitbreen. Kvitbreen er den tredje største isbreen på Svalbard og den største på Spitsbergen. Den ligger midt i landskapet Olav V Land og glir over mot Lomonosovfonna i vest og Akademikarbreen i sør. Mot øst løper Kvitbreen ned i Hinlopenstredet, mens den vestlige delen av breen støter mot Atomfjella i nordvest. Svalbards høyeste fjell, Newtontoppen (moh.), ligger som en nunatak inne på Kvitbreen. Lomonosovfonna. Lomonosovfonna er den tredje største isbreen på Svalbard og den største på Spitsbergen. Den ligger vest i landskapet Olav V Land og glir over mot Bünsow Land i sør og grenser mot Akademikarbreen i sørøst. Det høyeste fjellet er Backlundtoppen på 1 068 moh. Lomonosovfonna er ca 1 000 km² stor inklusive Nordenskiöldbreen, som løper ned i Billefjorden i sørvest. Valhallfonna. Valhallfonna er den østlige forlengelsen av isbreen Åsgardfonna på Svalbard, helt nordøst på Spitsbergen. Den ligger i landskapet Ny-Friesland og glir ned i Hinlopenstredet i øst. Valhallfonna er ca 1000 km² stor. Barentsjøkulen. Barentsjøkulen er en isbre på Barentsøya på Svalbard. Isbreen er en platåbre (iskappe) med et areal på ca 750 km². Den dekker om lag halve Barentsøya, og er en av de større isbreene på øygruppa. Det høyeste punktet på breen er Solveigdomen på 666 moh. Flere nunataker stikker opp av breen, hvorav Schweinfurtberget på 590 moh. er den høyeste. Fire av Barentsjøkulens utløpere når ned til havet: Besselsbreen munner ut i Dorstbukta i nordøst, i øst når Willybreen ned til Olgastretet, i sør strekker Freemanbreen seg ned til Freemansundet, og Duckwitzbreen munner ut i Storfjorden i vest. Breen har navn etter Barentsøya, som igjen er oppkalt etter den nederlandske oppdageren Willem Barentsz. Erik Eriksenstretet. Erik Eriksenstretet er et havstykke som ligger mellom Nordaustlandet og Kong Karls Land på Svalbard. Erik Eriksenstretet er avgrenset i vest mellom Malmgrenodden på Svenskøya og den østlige delen av Bråsvellbreen på Nordaustlandet. I øst er Erik Eriksenstretet avgrenset mellom Kapp Brühl på Abeløya og Italiaodden på Nordaustlandet Sørvest for Erik Eriksenstretet ligger Olgastretet. Erik Eriksenstretet er om lag 250 meter dypt. Erik Eriksenstretet har sitt navn etter den norske skipperen Erik Eriksen (1820–88), som oppdaget Kong Karls Land i 1853 og var den første til å gå i land seks år senere, 27. juli 1859. Erik Eriksen fant opp og designet granatharpunen for bruk i hvalfangst. Svend Foyn fikk senere patentert og industrialisert granatharpunen. Hun Sen. Hun Sen (født 5. august 1952) er statsminister i Kambodsja. Han er en av lederne i Cambodian People's Party, som har hatt makten siden Kambodsja gjenopprettet flerpartidemokratiet i 1993. Tittelen «Sâmdech» ble knyttet til navnet hans i 1993 av kong Norodom Sihanouk, men dette er kun en ærestittel og gir ham ikke flere privilegier eller ytterligere makt. Coppa Italia Dilettanti. Coppa Italia Dilettanti (Italiensk for "Den italienske amatørcupen") er en ren knock-out basert fotballcup, med lag fra Eccellenza og Promozione. I alle kampene spilles det én kamp hjemme og én borte, mens finalen bare er én kamp. Vinneren av finalen får direkte oprykk til Serie D. Oppmerksomt nærvær. Oppmerksomt nærvær (av eng.«mindfulness»): «evnen til å være våken i nået» (Nilsonne, 2005, s. 19, sitat). Nilsonne (2005, s. 20, fritt gjengitt) fremhever fire grunnleggende prosesser for oppmerksomt nærvær: (a) observere – være oppmerksom på hendelser, følelser og tanker, (b) beskrive – sette ord på for oss selv det vi har oppmerksomheten rettet mot, (c) ikke dømme – unngå verdivurderinger, og (d) delta – være en smidig og spontan deltager i det som skjer her og nå. Kabat-Zinn (1994, s. 3, fritt gjengitt) beskriver «mindfulness» (norsk: «oppmerksomt nærvær») som å være i kontakt med den vi er her og nå, og slik tillate oss selv å "våkne opp" fra en slags sovende tilstand hvor vi handler, tenker og føler på autopilot, styrt av automatiske og ubevisste indre prosesser. Oppmerksomt nærvær er et nøkkelbegrep innenfor buddhistisk meditasjon (Kabat-Zinn, 1994, s. 4). Brukt innenfor moderne psykoterapeutisk behandling har man beholdt det psykologiske og fenomenologiske innholdet i begrepet og den praktiske teknikken, uten å nødvendigvis trekke inn den buddhistiske verdensanskuelsen eller de religiøse antagelsene som buddhistene knytter til mindfulness-begrepet. Coppa Italia Lega Pro. Coppa Italia Lega Pro er en ren knock-out basert turnering, med lag fra Lega Pro Prima Divisione og Lega Pro Seconda Divisione, i Italia. Alle kampene, inkludert finalen, består av en hjemmekamp og en bortekamp. Coppa Italia Serie D. Coppa Italia Serie D er en ren knock-out basert turnering, med lag fra Serie D i Italia. Alle kampene, inkludert finalen, består av en hjemmekamp og en bortekamp. Turneringen har blitt avholdt siden 1999/2000 sesongen da Serie D lagene ikke lenger fikk delta i Coppa Italia Dilettanti på grunn av den store klasse forskjellen mellom Serie D-lagene, og lagene fra Eccellenza og Promozione. Foligno Calcio. Foligno Calcio er en italiensk fotballklubb fra Foligno, Umbria. Klubben ble grunnlagt i 1928, og spiller i A. Foligno's drakfarge er blå og hvit. Novara Calcio. Novara Calcio er en italiensk fotballklubb fra Novara, Piemonte. Klubben ble grunnlagt i 1908 og draktfargene er blå og hvit. Klubben spiller i Serie B. Novara spilte sist i Serie A i 1955/56 sesongen. Flommen i Sandviksvassdraget 1987. Flommen i Sandviksvassdraget 1987 var en 100-års flom på grunn av både kraftig regn og stormflo i oktober 1987. Sandvikselva gikk over Tangen bro, som senere er hevet med en meter. Den 16. oktober 1987 gikk det 145 m³ per sekund med vann forbi Bjørnegårdsvingen. Stormflo i Oslofjorden oversvømte Kadettangen. Den dominikanske republikks sentralbank. Den dominikanske republikks sentralbank (spansk: "Banco Central de la República Dominicana – BCRD") er sentralbanken i Den dominikanske republikk. Den ble etablert 9. oktober 1947, med ansvaret for republikkens pengepolitikk og kontroll med bankvesenet. Den var operativ fra 23. oktober samme år, som en desentralisert og autonom organisasjon. Dette skjedde i en periode der landet hadde høy økonomisk vekst grunnet stor etterspørsel av dominikanske varer under 2. verdenskrig. Sentralbanken styres i dag av "Penge- og finansloven" fra 1962. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef pr desmber 2011 er Héctor Valdez Albizu. Han har også tidligere vært sentralbanksjef; han satt i samme stilling også i perioden 1994–2000. Mellom hans to perioder har det sittet to andre sentralbanksjefer; Francisco Guerrero Prats-Ramírez (2000–2003) og José Lois Malkún (2003–2004). Eksterne lenker. Sentralbank, Den dominikanske republikks Bad Gastein. Bad Gastein er en by og et vintersportssted i Østerrike som ligger cirka 1000 moh. I vinterhalvåret trekker skisporten mange turister til byen, og i sommerhalvåret er fjellvandring den største aktiviteten. I og omkring Bad Gastein er det flere anlegg for både langrenn og alpint. Bad Gastein arrangerte alpin-VM i 1958, og frem til 1988 var byen jevnlig åsted for renn i verdenscupen. Byen ligger øverst i Gasteindalen, innenfor delstaten delstaten Salzburg, der Salzburg er hovedstad. Etter andre slesvigske krig, var byen vertskap for en konferanse hvor Preussen og Østerrike i august 1865 inngikk en avtale om delingen av Slesvig og Holstein. Østerrike skulle administrere Holstein, mens Preussen fikk Slesvig. AC Legnano. Associazione Calcio Legnano er en italiensk fotballklubb fra Legnano, Lombardia, grunnlagt i 1913. Legnano spiller i Lega Pro Seconda Divisione, og spilte sist i Serie A i 1954. Klubben er kanskje mest kjent for å være den første klubben Luigi Riva spilte i. Eksterne lenker. Legnano Legnano Lars-Börje Eriksson. Lars-Börje Eriksson (født 21. oktober 1966 i Åre) er en tidligere svensk alpinist. På slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene tilhørte han verdenseliten i Super-G og storslalåm. I begynnelsen av karrieren kunne Eriksson feire en av sine største triumfer: bronsemedaljen i Super-G under OL 1988 i Calgary. I tillegg vant Börjesson to renn i verdenscupen i løpet av karrieren. Han la opp etter at han pådro seg en skade under trening i desember 1990. Lauri Dalla Valle. Lauri Dalla Valle (født 14. september 1991 i Kontiolahti i Finland) er en finsk fotballspiller som spiller for Fulham. Dalle Valle har tidligere spilt for Liverpool FCs ungdomslag, og ble lagets toppscorer i FA Youth Cup. Gerardo Bruna. Gerardo Bruna (født 29. januar 1991) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Blackpool. Han kom til Liverpool FC fra Real Madrids akademi sommeren 2007. Ingvild Kjerkol. Ingvild Kjerkol (født 18. mai 1975 i Stjørdal) er en norsk politiker (Ap). Hun har vært fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag siden 2011. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Kjerkol er datter av psykologspesialist og tidligere rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Ole Meier Kjerkol. Selv har hun sin utdannelse fra NTNU, hvor hun har en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad med fordypning i psykologi. Hun har også studert drift og vedlikehold av EDB-systemer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ingvild Kjerkol har jobbet som både lærer og miljøarbeider i Stjørdal kommune. I 2009, før hun ble fylkesråd, jobbet hun i en periode som næringspolitisk rådgiver i ALLSKOG. Kjerkol har hatt og har flere styreverv. Hun har sittet i styret for Steinvikholm Musikkteater A/L, som årlig setter opp den historiske operaen om Olav Engelbrektsson på Steinvikholmen. Hun er styreleder i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, nestleder i styret for Regionale forskningsfond Midt-Norge og styreleder i Ungt Entreprenørskap Trøndelag. Politisk arbeid. Hun var au pair i Frankrike da hun i 1995 ble forespurt om å stille på Arbeiderpartiets liste for første gang, dengang som listefyll. Hun ble imidlertid valgt inn, og like etter våknet virkelig den politiske interessen. I 2003 ble hun også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Kjerkol var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2005–2009, med knapp margin fra å bli valgt inn, og er 2. vararepresentant fra 2009. Hun har møtt som vararepresentant på Stortinget i Kommunal- og forvaltningskomiteen og Familie- og kulturkomiteen. Kjerkol er medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre siden partiets landsmøte i 2009. Hun har vært leder i Stjørdal Arbeiderlag siden 2011, kasserer i Stjørdal Arbeiderparti i flere år og sittet i Nord-Trøndelag Arbeiderpartis styre, både som direktevalgt og tiltredende medlem. Kjerkol var Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Stjørdal i 2007, men Arbeiderpartiet kom ikke i posisjon, og Kjerkol var gruppeleder for partiet i både Stjørdal kommunestyre og Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2009. Hun fratrådte vervene som gruppeleder i kommunestyret og fylkestinget da hun ble fylkesråd for regional utvikling (med politisk ansvar for næring, regional forskning og utviklingsplan) fra 29. september 2009. I 2011 ble hun fylkesrådsleder i et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Ulrike Maier. Minnestein på torget i Rauris Ulrike «Ulli» Maier (født 22. oktober 1967 i Rauris i distriktet Zell am See; død 29. januar 1994 i Murnau) var en østerriksk alpinist. Karriere. Allerede 17 år gammel tok Ulrike Maier sine første poeng i verdenscupen. Til å begynne med kjørte hun utelukkende slalåm men spesialiserte seg senere innen storslalåm og Super-G. Gjennombruddet kom i 88, da hun fikk sin første pallplassering. Den første verdenscupseieren lot likevel vente på seg lenge. Temmelig overraskende gikk hun til topps i Super-G under VM 1989. Først senere ble det kjent at hun på dette tidspunktet var gravid i tredje måned. To år senere, under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm lyktes det henne å forsvare tittelen. I tillegg tok hun sølv i storslalåm. Først etter at hun var blitt dobbelt verdensmester vant Ulrike Maier sin første verdenscupseier i november 1992. Hun vant totalt fem verdenscupseire i løpet av karrieren, den siste i januar 1994, bare en uke før hun døde. Ulykken. 29. januar 1994 falt Ulrike Maier i utforrennet under Arlberg-Kandahar-rennene i Garmisch-Partenkirchen. Hun kjørte ut og falt stygt i en hastighet på om lag 120 km/t, og døde av skadene hun pådro seg. SS Manfredonia Calcio. Società Sportiva Manfredonia Calcio er en italiensk fotballklubb fra Manfredonia, Puglia. Klubben ble grunnlagt i 1932, og spiller i Lega Pro Seconda Divisione. Manfredonia returnerte til den profesjonelle ligaen i 2004, etter 64 år utenfor Serie C. Laget vant Serie C2 året etter, og rykket opp til Serie C1. Draktfargene er lyseblå og hvit. Manfredonia var det første profesjonelle laget i Italia som tok i bruk kunstgress. Eksterne lenker. Manfredonia Manfredonia Square dance. Square dance er en form for folkedans med fire par. Square dance utviklet seg ut fra tradisjonell amerikansk folkedans på 1930- og 40-tallet. Lloyd Shaw var med på å gjøre dansen populær. I dag danses den i hele verden av folk i alle aldre. Square dance har sine røtter i eldre europeiske danser som kontradans og 1700-tallsdansen kadrilj. University of North Dakota. University of North Dakota er et delstatseid space-grant-universitet i Grand Forks i delstaten Nord-Dakota, USA. Det ble opprettet i 1883. Universitetet er spesielt kjent for sin flygerutdanning ved School of Aerospace Sciences, og har delstatens eneste jus- og medisinutdanninger. Ved universitetet var det 12 834 studenter og 627 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 792 for studenter folkeregistrert i Nord-Dakota. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of North Florida. University of North Florida er et delstatseid universitet i Jacksonville i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1965. Ved universitetet var det 15 954 studenter og 696 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 353 for studenter folkeregistrert i Florida. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Thomas G. Carpenter Library har noe over 800 000 boktitler. University of North Texas. University of North Texas (forkortet UNT) er et delstatseid universitet i Denton i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1883 og har også to andre campuser: UNT Health Science Center at Fort Worth og UNT Dallas Campus. School of Music er den største høyere musikkskolen i USA, og IT-utdanningen går for å være den beste i Texas. Ved universitetet var det 33 443 studenter og 1 546 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 112 for studenter folkeregistrert i Texas. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. USAs barriere mot Mexico. USAs barriere mot Mexico er et 3.200 km langt gjerde på grensen mellom USA og Mexico. Det går gjennom statene Texas, New Mexico, Arizona og California. Som mange andre moderne murer er hensikten å holde folk ute (Berlinmuren skulle holde folk inne) på grunn av problemer knyttet til terrorisme, våpensmugling, narkotikasmugling og arbeidssøkere. Gjerdet skal stanse flommen av ulovlige innvandrere til USA, men anses også som en vesentlig del av USAs nasjonale sikkerhet. Dette skaper store problemer for de mange meksikanerne som strever med å skape seg et liv på begge sider av grensen. For lokale bønder og næringsbedrifter på amerikansk side på kan gjerdet også få fatale konsekvenser. "I'm pleased that you all are here to witness the signature of the Secure Fence Act of 2006. "This bill will help protect the American people. "This bill will make our borders more secure. It is an important step toward immigration reform..." "The bill authorizes the construction of hundreds of miles of additional fencing along our southern border...We're modernizing the southern border of the United States so we can assure the American people we're doing our job of securing the border. By making wise use of physical barriers and deploying 21st century technology we're helping our Border Patrol agents do their job." Seperasjonsmuren har en sterk symbolkraft på begge sider, på samme måte som muren mellom Israel og Palestina. USA, som tidligere var ansett som «Mulighetens Land», er i ferd med å forskanse seg og forsterker dermed den voksende polariseringen mellom Latin-Amerika og USA ytterligere. University of Northern Colorado. University of Northern Colorado er et delstatseid universitet i Greeley i delstaten Colorado, USA. Det ble opprettet som lærerutdanningen Colorado State Normal School i 1890, og fikk universitetsstatus i 1970. Ved universitetet var det 12 981 studenter og 632 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 950 for studenter folkeregistrert i Colorado. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. James A. Michener Library har om lag 1,8 millioner boktitler. Arne Strand. Arne Strand (født 17. mars 1944) er en norsk politiker (Ap) og journalist. Han er sjefredaktør i "Dagsavisen" og en av Norges mest profilerte politiske kommentatorer. Han var statssekretær i Brundtlands andre regjering (1987–1989). Strand har en magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1968). Strands magistergradsavhandling hadde tittelen "Det folkevalgte politiske lederskap i Oslo: en intervjuundersøkelse blant bystyrerepresentantene". Strand arbeidet så som journalist i "Vårt Land" og i "Arbeiderbladet". Han arbeidet deretter i NRK i 11 år, først som økonomisk medarbeider, deretter som leder av radioens politiske avdeling, og så i fem år som redaksjonssjef. Strand var statssekretær på statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtland fra 1987 til 1989. Her hadde han hovedansvar for kontakt med pressen. Etter at Brundtland gikk av til fordel for Jan P. Syse gikk Strand tilbake til en stilling i NRK, som rådgiver i kringkastingssjefens stab. Strand ble politisk redaktør i "Arbeiderbladet" (den nåværende "Dagsavisen") i mars 1990. Han har siden vært konstituert som ansvarlig redaktør i Dagsavisen tre ganger grunnet redaktørbytter. Siste gang fra 22. oktober 2009 etter at Carsten Bleness sluttet. Stand var aktiv i Arbeiderpartiets studentbevegelse, blant annet som redaktør av studentavisen "Tross Alt". Han satt senere i en rekke forskjellige utvalg i partiet. Han er far til programlederen i NRK, Christian Strand. I 2010 var Strand programleder for programmet Kristiansen & Strand på TV2 Nyhetskanalen sammen med Stein Kåre Kristiansen. University of Northern Iowa. University of Northern Iowa er et delstatseid universitet i Cedar Falls i delstaten Iowa, USA. Det ble opprettet i 1876, og fikk universitetsstatus i 1967. Lærertettheten og skolepengene er relativt høye, og de faglige rangeringene som laveregrads lærested er meget høye. Ved universitetet var det 12 327 studenter og 810 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 112 for studenter folkeregistrert i Iowa. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Oklahoma. University of Oklahoma er et delstatseid, forskningsbasert universitet i Norman i delstaten Oklahoma, USA, med et eget medisinsk lærested ved University of Oklahoma Health Science Center i Oklahoma City, samt et College of Health Medicine i Tulsa. Universitetet ble opprettet av Oklahoma-territoriets guvernør i 1890, med medisinstudier fra første år og farmasistudier fra 1893. Universitetet har tidvis hatt ledere som har trukekt det i religiøs retning, uten at lærestedet noen gang har knyttet seg formelt til noe kirkesamfunn. Medisin-colleget i Tulsa ble grunnlagt i 1972. Dagens rektor, David Boren, har flere ganger vært demokratisk guvernør i Oklahoma. Studiene innen meteorologi er særlig viktige, med egne forskningsretninger innen torden- og tornadostudier. Ved universitetet var det 29 728 studenter (3 726 i Oklahoma City) og 1 719 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 110 for studenter folkeregistrert i Oklahoma. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Oklahomas biblioteksystem har mer enn 4,7 millioner boktitler. Godøy Idrettslag. Godøy IL er en fotballklubb fra Godøy i Giske kommune. Klubben rykket opp til 3. divisjon før 2008-sesongen, men rykket ned igjen etter 2010-sesongen. University of Oregon. University of Oregon er et delstatseid universitet i Eugene i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1872. Ved universitetet var det 20 348 studenter og 1 129 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 838 for studenter folkeregistrert i Oregon. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of Oregon Libraries (Knight Library m.fl) har færre enn to millioner boktitler, men bibliotekalliansen Orbis-Cascade Alliance som omfatter akademiske lærestedsbiblioteker i Oregon og Washington, kan søkes via en sentral database og har 20 millioner boktitler. Blant skolens tidligere studenter regnes Kristin Skogen Lund. Bjørkelauvmåler. Bjørkelauvmåler ("Cyclophora albipunctata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne bleke arten er vanlig i Sør-Norge og forekommer også i Finnmark. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 25 mm), slank, lyst gråspraglete måler, vingene noen ganger med et rosa skjær. Begge vingepar har en hvit flekk nær midten, denne er kantet innerst med svart og så med rødbrunt på forvingen, gråsvart på bakvingen. Fra disse flekkene går det ofte ut diffuse tverrbånd, disse er rødbrune på forvingen og mørkgrå på bakvingen. Begge vingepar har tre tverr-rader av små, svarte flekker, den ytterste følger vingenes ytterkant. Larven er naken, lang og slank, grønn eller brun, ofte med mørkbrune tegninger. Levevis. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.). De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge forekommer den over hele landet. Stor eikelauvmåler. Stor eikelauvmåler ("Cyclophora punctaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten har en sørlig utbredelse i Norge og er bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 32 mm), slank, blekt gulbrun til okerfarget måler. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Vingene har spredte, mørkere skjell og en kraftig, uskarp, mørkrosa tverrstripe som går over begge vingepar litt utenfor midten. Utenfor denne er det en rad av små, svarte flekker. Langs forvingens ytterkant er det ofte to grå eller mørkrosa flekker, og hele vingen kan ha et rosa skjær. Larven er naken og slank, svært variabel i fargen, grønn, brun eller grå. På sidene har den røde og gulhvite flekker, på ryggen en rekke av U-formede, svarte flekker. Levevis. Arten finnes i eikeskog, og larvene lever på eik ("Quercus" spp.). Den er svært spredt utbredt men kan være tallrik der den finnes. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne målerne flyr henholdsvis i mai – juni og i august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten vest til Vest-Agder, og følger dermed omtrent eikeskogens utbredelse. Osijek lufthavn. Osijek lufthavn er en flyplass som ligger utenfor Osijek i Kroatia. Flyplassen ligger 20 km sørøst for selve Osijek og ligger på veien mellom Osijek og Vukovar. Grå syremåler. Grå syremåler ("Timandra griseata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, med en karakteristisk, rød tverrstripe på vingene, finnes på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 31 mm), slank, lyst brungrå måler. Vingene har en skarp, rød stripe som begynnner i spissen av forvingen, går rett ned til midten av vingens bakkant og fortsetter på bakvingen. Når sommerfuglen hviler med utslåtte vinger (som den gjerne gjør), danner denne streken en rett linje fra vingespiss til vingespiss. Videre har begge vingepar rosa ytterkant. Forvingen har en tynn, brun tverrstrek nær roten og en langs ytterkanten, bakvingen har bare den langs ytterkanten, som har en knekk i midten. Forvingen har også en liten, oval, mørk flekk litt foran midten. Larven er naken, lang og slank. Kroppen er karakteristisk innsnevret bak de tre forkropps- (thorax-) leddene. Den er brun på farge, på ryggen med en rekke av kraftige, V-formede, mørkbrune flekker og en smal, hvit midtlinje. Levevis. Larvene lever på syre- og høymol-arter ("Rumex" spp.). De voksne målerne kan man treffe på fra mai til september. Utbredelse. Det ser ut til at denne arten, i motsetning til den mer vidt utbredte gul syremåler ("Timandra comae"), har en ganske begrenset utbredelse. Den er funnet i Skandinavia, Finland, Baltikum og Nordvest-Russland. I Norge finnes den på Sørlandet og Østlandet. Gul syremåler. Gul syremåler ("Timandra comae") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som inntil nylig har blitt blandet sammen med slektningen grå syremåler ("Timandra griseata"), er funnet vest til Rogaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 31 mm), lyst gulbrun måler, vingene ofte med spredte, mørkere skjell. Den er meget lik grå syremåler ("Timandra griseata"), men er litt skarpere i fargene enn denne. Forvingen har en rett, skarp, rød strek som går fra vingespissen til midt på bakkanten og fortsetter over bakvingen. Når sommerfuglen hviler med utslåtte vinger, danner denne en rett strek fra vingespiss til vingespiss. Begge vingepar er kantet med rosa, denne kanten virker litt bredere enn hos grå syremåler. Ellers har forvingen en tynn, brun, buet tverrstrek nær roten og en langs ytterkanten, mens bakvingen bare har den langs ytterkanten. Forvingen har også en ganske liten, oval, mørk flekk litt foran midten. Larven er naken, lang og slank, gråbrun. Kroppen er litt innsnevret bak de tre forkropps- (thorax-) leddene. På ryggen har den en rekke av kraftige, svarte og hvite, V-formede flekker. Levevis. Areten finnes på enger og i veikanter der det vokser syrer ("Rumex" spp.), som er larvenes næringsplante. Den har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og i august – september. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa. I Norge er den funnet langs kysten vest til Rogaland. Engurtemåler. Engurtemåler ("Scopula immorata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 27 mm), slank, brun og hvit måler. Vingene er lyst gråbrune til gulbrune, i den ytre delen med tre bølgete, hvite tverrbånd. I vingenes indre del er det mer eller mindre utydelige, lyse tverrbånd, noen ganger dominerer den lyse fargen. Vingene har spredte, mørkere skjell over hele vingeflaten. Larven er naken, lang og tynn, lysbrun med to mørkbrune lengdestriper langs ryggen. Levevis. Arten er knyttet til varme, tørre enger. Larven lever på burot, markmalurt, ryllik og andre urter. De voksne målerne flyr i en eller to generasjoner mellom mai og august. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa unntatt lengst i vest. Den er nå trolig utdødd i Storbritannia. I Norge er den bare funnet på Østlandet. Sumpurtemåler. Sumpurtemåler ("Scopula immutata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 21 – 27 mm), slank, hvit måler. Vingene har spredte, grå skjell og fem, mer eller mindre tydelige, gul-grå tverrbånd, dessuten har hver vinge en liten, svart flekk litt foran midten (denne kan mangle i forvingen). Larven er naken, lang og tynn, lyst gulgrønn. Levevis. Arten lever på fuktige steder, sumper og våtenger. Larvene lever vanligvis på mjødurt ("Filipendula ulmaria"). De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som larve. Utbredelse. Sumpurtemåleren er utbredt over hele Europa. I Norge finnes den bare på Sørlandet og det sørlige Østlandet. Nordre Oppdalen Idrettslag. Nordre Oppdalen idrettslag (NOIL) er idrettslaget i grenda Nordre Oppdalen i Lunner kommune i Oppland. Laget ble grunnlagt i 1973, og har mellom annet vært aktivt innen idrettene fotball, håndball, langrenn, hopp og turn, og driver trenings- og trimgrupper. Laget har eget grendehus (NOIL-huset), en fotballbane, en ballbinge og ei lysløype. Nåværende leder (2012) er Per Almqvist. Blek urtemåler. Blek urtemåler ("Scopula floslactata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, hvit måler. Vingene har spredte, mørkere skjell men disse er mindre påfallende enn hos andre norske urtemålere og arten ser ofte nesten rent hvit ut. Vingene kan ha en liten, svart flekk like foran midten, men denne mangler oftest. De har ca. fem, oftest utydelige, gulbrune tverrbånd som kan mangle nesten helt. Larven er lang og tynn, naken og lyst gråbrun. Levevis. Arten har larver som lever på løvetann ("Taraxacum" spp.), tungras ("Polygonum" spp.), blåbær ("Vaccinium myrtillus") og trolig også andre planter. De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den vanlig nord til Dovrefjell. Ryugyong Hotel. Ryugyong Hotel (eller Ryugyeong Hotel, eller Ryugyŏng Hot'el eller Ryu-Gyong Hotel eller Yu-Kyung Hotel) er en uferdig skyskraper av betong. Målet med byggverket var å bruke det som et hotell i Sojang-dong, i distriktet Potong-gang i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Våren 2008 ble det igangsatt vedlikeholdsarbeid på bygningen i regi av det egyptiske selskapet Orascom. Historie. Ryugyong Hotel har stått halvferdig siden konstruksjonsarbeidet ble avsluttet i 1992. Ryugyong Hotel i februar 2009. Hotellets navn kommer fra et av de historiske navnene for Pyongyang; Ryugyŏng, som betyr «Pilhovedstaden». Bygningens 105 etasjer gjør bygningen 330 meter høyt og det inneholder 360.000 m² med golvplass. Selv om byggverket er uferdig, eller kanskje nettopp derfor, utgjør det et landemerke som kan sees fra hele byen og er en del av Pyongyangs skyline. Bygningen er dessuten landets største. Konstruksjonsarbeidet startet i 1987 og varte fram til 1992 da det ble stanset av økonomiske årsaker. Om det hadde bitt ferdigstilt hadde bygningen blitt verdens høyeste hotel. "Esquire Magazine" kalte det for «den verste bygningen i menneskehetens historie», og konstaterte at landets myndigheter hadde fjernet bygningen fra offisielle bilder. Konstruksjonsarbeidet ble ledet av "Baekdu Mountain Architects & Engineers". Strukturen som består av armert betong er formet med tre mindre fløyer, hver 100 meter høy og 18 meter vid, som samles i hovedbygningen. På toppen av bygningen ligger en 40 meter vid sirkulær struktur med åtte etasjer, som blant annet var tiltenkt roterende restauranter. På toppen av disse skulle det igjen være seks etasjer som utgjør bygningens topp. En kran er montert på toppen, og den står der enda og er i dag en del av bygningens permanente utseende. Hotellet er omgitt av paviljonger og hager. Bygningens tre fløyer er bratte, hele 75 grader. Planen bak byggingen av hotellet var et svar på at et sør-koreansk selskap ferdigstilte det 226 meter høye Westin Stamford Hotel i Singapore året før. Det nordkoreanske lederskapet brukte prosjektet som en mulighet for å skaffe til veie vestlige investorer til landet. Selskapet "Ryugyong Hotel Investment and Management Co." ble etablert for å skaffe til veie 230 millioner USD, uten å lykkes. En representant for den nordkoreanske regjeringen er sitert på at «Utenlandske investorer også kan operere kasino, nattklubber eller japanske lounges om de vil.» Bygningen ble inkludert på nordkoreanske kart og frimerker lenge før det var halvferdig. Byggestans. Hotellet ble planlagt med 3000 rom og sju restauranter og skulle etter planen åpne i juni 1989 i anledning Verdensungdomsfestivalen men problemer med byggemetoder og materialer førte til forsinkninger. Japanske aviser antyder at kostnadene med hotellet har kommet opp i 750 millioner USD. Dette vil i så fall tilsvare to prosent av landets BNP. Offisielle bilder viser ofte bygningen opplyst om kvelden, men det er bare takket være fotomanipulasjon. Nyere historie. Basisen for bygningen er ferdig, men verken vindu eller annet utstyr er montert. Det har vist seg at betongen benyttet i konstruksjonen var av dårlig kvalitet, og hele strukturen bøyer seg under trykket. I tillegg kommer det at den nordkoreanske staten selv ikke har ressursene som skal til for å ferdigstille bygningen. "Esquire" beskrev bygningen som en gigantisk økonomisk fiasko, og sammenlignet med om Chicago's John Hancock Center hadde blitt stående uferdig uten muligheter for å bli fullført. Nordkoreanske myndigheter forsøker fortsatt å lokke til seg utenlandske investorer, tilsvarende 300 millioner USD for å forbedre og gjøre ferdig hotellet. Imidlertid vil bygningen trolig måtte rives først på grunn av de strukturelle problemene. Imens er bygningen fjernet fra bilder, kart og frimerker. Istedet er det bygget et mer moderne hotell (Yanggakdo Hotel) på en øy i Taedongelva som renner gjennom byen. Selv om hotellet er synlig over alt i byen, er det vanskelig å få noen i tale om det. Det sees ofte på som en metafor på det hemmelighetsfulle systemet i Nord-Korea. CNN-reporter Mike Chinoy sammenlignet det med en gigantisk ansamling av kalsium på nakken til den tidligere diktator Kim Il-sung. På samme måte som hotellet, var utveksten på Kims nakke tydelig synlig, selv om en forsøkte på alle mulige måter å skjule den. Framtid. Etter 16 år uten byggeaktivitet, kunne utlendinger i Pyongyang rapportere at det egyptiske teleselskapet Orascom hadde startet vedlikeholdsarbeid i de øverste etasjene i april 2008. Det er fortsatt ikke klart hva som skal skje, men det er montert glasspanel og telekommunikasjonsantenner på bygningen, trolig for det nye mobilnettet til Koryolink, et joint venture der Orascom eier 75 prosent. Teleselskapet har tidligere fått tillatelse av nordkoreanske myndigheter til å bygge et mobilnett i Nord-Korea, som kan håndtere 100.000 brukere. Det er forbudt for vanlige innbyggere og utlendinger å benytte mobiltelefoner i Nord-Korea så dette er bare for offisiell bruk. En nordkoreansk talsmann har fortalt at bygningen skal stå ferdig i 2012, til 100 årsdagen for Kim Il-sungs fødsel. Orascom sier at en i det minste skal få på plass en bedre fasade. Bilder fra endinger i bygningens fasade har også begynt å dukke opp på Internet. Yanggakdo Hotel. Yanggakdo Hotel (eller Yanggakdo International Hotel) er et av de største operative hoteller i Nord-Korea. Hotellet ligger på Yanggakøya, to km sørøst for sentrum i Pyongyang. Hotellet er 170 meter høyt. I 47 etasje ligger en roterende restaurant. Ubekreftede opplysninger sier at hotellet inneholder 1000 rom og at det totale golvarealet er på 87 870 m². Bygningen ble bygd på 1980-tallet av et fransk selskap, og åpnet i 1995. Det skulle erstatte Ryugyeong Hotel som ikke ble ferdigbygd. Hotellets resepsjon tilbyr landets valuta til offisielle priser, samt postkort og frimerker som kan sendes fra stedet. Ved resepsjonen finnes en liten butikk som selger basisvarer til vestlige priser og for vestlig valuta. Første etasje har også en bar og en bokhandel med et bredt utvalg av nordkoreansk litteratur, den engelskspråklige avisa The Pyongyang Times, samt musikk og kart. I tillegg til restauranten på toppen, er det i andre etasje fire andre restauranter, som tilbyr kinesisk, japansk og koreansk mat. I kjelleren finnes en bowlinghall, et svømmebaseng, barberer, et kasino og et massasjestudio drevet av et kinesisk firma med utelukkende kvinnelig betjening. Utenfor hotellet finnes en 9000 m² nihulls golfbane, samt et kinokompleks. Hotellet er et av to (det andre er Koryo Hotel) som benyttes for å huse turister i byen. Koryo Hotel. Koryo Hotel er et hotell i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Det ligger i distriktet Chung-guyok. Hotellet ble reist i 1986 under ledelse av Kim Il-sung, og var ment å være et utstillingsvindu for landets styrke. Ekstravangansen vises blant annet ved inngangspartiet der en finner en ni meter bred dragemunn i jade som leder inn til en stor lobby dominert av mosaikkbilder med motiv fra nordkoreansk kultur. Mosaikkflisene består blant annet av flere verdifulle metaller. Bygningen er 143 meter høy og består av to like høye tårn og har 400 rom. I bygningen finnes en gavebutikk, treningsstudio og en kinosal som i hovedsak viser kommunistpropaganda. Verdensungdomsfestivalen. Frimerke fra festivalen i Øst-Berlin i 1973 Avslutning av 17e festivalen i Sør-Afrika Verdensungdomsfestivalen (eller World Festival of Youth and Students) er en internasjonal festival som er organisert av den venstreorienterte Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom (World Federation of Democratic Youth – WFDY) sammen med International Union of Students siden 1947. Den største av festivalene ble avholdt i 1957 i Moskva med 34 000 deltakere fra 131 nasjoner. Denne festivalen var også den internasjonale debuten til sangen «Kvelder nær Moskva», som etterhvert har blitt kanskje den mest kjente av russiske sang. Under Den kalde krigen ble festivalene stort sett avholdt i kommunistiske stater og ble benyttet i propaganda-øyemed. Den 17. festivalen skulle etter planen ha blitt arrangert i Minsk i Hviterussland i 2009, men landet trakk seg som arrangør i 2008. Den 17. festivalen ble istedet lagt til Sør-Afrika og ble arrangert i desember 2010. Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom. Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom (VDU) (engelsk: World Federation of Democratic Youth) er en venstreorientert ungdomsorganisasjon anerkjent av FN som en internasjonal ikke-statlig ungdomsorganisasjon. Organisasjonen er etter egne opplysninger en antiimperialistisk () ungdomsorganisasjon. VDU ble etablert i London 10. november 1945 på Verdensungdomskonferansen. Først var organisasjonen en bred internasjonal ungdomsorganisasjon etablert i etterkant av den andre verdenskrigen. Men ved inngangen til den kalde krigen trakk de fleste vestlige organisasjonene seg ut på grunn av organisasjonens assosiasjoner med Sovjetunionen. Organisasjonen anses å være en etterfølger til Young Communist International. Hovedkontoret til organisasjonen ligger i Budapest. Siden 1947 har VDU arrangert Verdensungdomsfestivalen. Organisasjonen kjemper mot fascisme, militarisme og rasisme, er for fred og internasjonal solidaritet. Den har over 160 medlemsorganisasjoner fra mer enn 100 land og representerer 300 millioner ungdommer. Medlemsorganisasjonene er stort sett sosialistisk orienterte. I Norge er Ungkommunistene i Norge medlem av VDU. VDU har hatt rådgivende status i FN og fikk "Peace Messenger Award" av FNs generalsekretær i 1987. Etter den kalde krigens slutt gikk organisasjonen inn i en krise da det største medlemmet, det sovjetiske Komsomol forsvant og det oppstod interne stridigheter. Noen ønsket en mer upolitisk struktur, mens andre ville beholde organisasjonen med venstreorientert profil. VDU overlevde krisen mellom 1989 og 1992 og holder i dag fast ved gamle tradisjoner som å arrangere Verdensungdomsfestivalen med jevne mellomrom. University of Phoenix. University of Phoenix er et privat, kommersielt universitet med 79 campuser, 117 læresentra, og flaggskipcampus i storbyen Phoenix i delstaten Arizona, USA. Det eies av Apollo Group, Inc, og ble opprettet i 1976 med fokus på voksenopplæring og videreutdanning. Universitetet har en rekke campuser i Arizona og USA, samt i Puerto Rico, Nederland, Canada og Mexico. Universitetssystemet har følgende colleger, med andel av studentmassen angitt i prosent. Ved universitetet var det mer enn 280 000 studenter og over 20 000 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene var i snitt ca US$ 10.500 for et års studier, avhengig av studiested, fagvalg og eksamensnivå. Studiene gis opp til mastergradsnivå ved alle studiestedene, og det tildeles doktorgrader gjennom University of Phoenix Online Campus. Det har blitt reist en del kritikk av lærestedet og av verdien av graden derfra, og det finnes egne hjemmesider som samler studenter med slike klagemål. Det har også vært gjennomført føderal etterforskning av arbeidsforhold. Sony Ericsson K320i. K320i er en kameratelefon fra Sony Ericsson med 0.3 mpx. Telefonen veier 82 gram og den har 1,8 tommers skjerm med 65536 farger. Telefonen ble lansert i 2006. Telefonen har mediespiller og og noen 3D spill. Kilder. K320i Purpurengmåler. Purpurengmåler ("Idaea muricata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes bare på det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, purpurfarget og gul måler, umiskjennelig på grunn av fargen. Forkroppen (thorax) er gul, bakkroppen purpurfarget. Vingene er gule langs ytterkanten og i to store flekker midt på hver vinge, ellers purpurfargete. En mørk linje løper rundt ytterkanten av de purpurfargede feltene på vingene. Larven er lang og tynn, gråbrun med hvit sidestripe. Levevis. Arten lever på heier, våtenger og myr. Larven lever på myrhatt ("Potentilla palustris"), men kan også gå på en rekke andre planter. De voksne målerne flyr fra kveldingen og utover i juni – juli. Utbredelse. Purpurengmåleren er utbredt i Europa og det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet i den sørligste delen av Østlandet. Bordengmåler. Bordengmåler ("Idaea biselata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 15 – 20 mm), slank, lysgrå eller beige måler. Vingemønsteret kan variere ganske mye. Alle vingene har en rund, svart flekk litt foran midten, og små, svarte flekker langs ytterkanten. Vingen har vanligvis en mørk tverrstripe nær roten, en på nivå med de svarte flekkene og en ca 3/4 ut i vingen. Området utenfor den ytterste tverrstripen er vanligvis noe mørkere enn resten av vingen, med en bred, lys tverrstripe langs ytterkanten. Larven er lang og tynn, med noen korte børster, brungrå med en hvit sidestripe. Levevis. Denne arten flyr i juni – august og kommer gjerne til lys. Larvene lever på mange forskjellige lave planter, men kan også spise nedfallsløv. De kan være aktive om vinteren i mildvær. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa. I Norge er arten funnet nord til Sogn og Fjordane, men mangler i de indre delene av Østlandet. Peter Bendow. Peter Bendow er navnet den norske juristen, forfatteren og illustratøren David Dietrichs Svendsen Arnesen (født 4. august 1886 i Brunlanes, død 9. august 1959 i Oslo) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke. Han benyttet iblant også psevdonymene Hermann Munter og Bjørn Rafft. Han skrev flere skuespill, bl.a "«Kongens Ord»" i 1953 om lærdølenes opprør mor militærtjenesten i 1802. Han var også en kjent amatøregyptolog og skrev flere bøker om emnet, blant annet trilogien "«Pyramidetidens Egypt»" (1947), "«Stormaktstidens Egypt»" (1952) og "«Forfallets Egypt»" (1957). Til de tre sistnevnte tegnet Bendow også omslaget og vignettene som innleder og avslutter kapitlene i bøkene. Boken "Historisk lidenskap" (1943) inneholder artikler om såvel det gamle Egypt som fra Roma, middelaldersk romantikk, kong Christian II og dronning Elisabeth I. Bendow skrev også flere historier som ble publisert i det populære norske tidsskriftet Magasinet For Alle, og han holdt radioforedrag. Boken "«Guder og templer»" (1956) inneholder utdypende artikler basert på radioforedrag om Egypt, med forfatterens tegninger og egne fotografier fra Egypt. Han oversatte også andre forfatteres bøker til norsk. Grå engmåler. Grå engmåler ("Idaea seriata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, gråhvit måler. Vingene har tre, oftest utydelige, lysgrå tverrbånd og en liten, mørk flekk litt foran midten. Forvingen har også en smal, bølgete, hvit tverrlinje langs ytterkanten. Larven er naken, gulbrun, hvert kroppsledd har et par små, mørke flekker på ryggen. Levevis. Arten kan forekomme i skog, i hager og parker eller i mer åpne områder av skrotemark. Larven kan leve på en rekke forskjellige arter urter, også på bergflette ("Hedera helix"). De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika og over det meste av Europa. I Norge er den funnet langs kysten til Rogaland. Flekkengmåler. Flekkengmåler ("Idaea dimidiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 17 – 19 mm), slank, gråhvit måler. Forvingen har tre grå flekker ved bakhjørnet, disse er noen ganger grodd sammen til én stor flekk. Ellers har den flere mer eller mindre tydelige, mørke tverrbånd, disse kan være svarte og svært tydelige eller bleke og nesten usynlige. Litt foran midten av hver vinge er det en mørk flekk. Larven er lang og tynn, gråbrun, med en V-formet mørk flekk på hvert kroppsledd. Levevis. Arten har larver som lever på hundekjeks ("Anthriscus sylvestris") og gjeldkarve ("Pimpinella saxifraga"). Larvene er aktive gjennom vinteren og spiser i alle fall delvis visne plantedeler. De voksne målerne flyr fra slutten av juni til begynnelsen av september. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, og forekommer også i Canada. I Norge er den funnet langs kysten til Rogaland. Flikengmåler. Flikengmåler ("Idaea emarginata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som kan kjennes fra beslektede arter på at vingene er flikete, er bare funnet i Østfold og Vestfold i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 25 mm), slank, lyst gulbrun måler. Vingene er tydelig flikete, særlig hos hunnen. Begge vingepar har to smale, brune tverrstriper, mellom disse er den en mørk flekk og ofte også et diffust, mørkere tverrbånd. Larven er grønnlig brun, på ryggen av hvert kroppsledd med en timeglassformet, mørk tegning. Levevis. Arten finnes helst på litt fuktige steder, i fuktig løvskog, våtenger og myrer. Larvenes næringsplante er usikker, de antas å kunne leve på maurer ("Galium" spp.), vindel ("Convolvulus" spp.), or ("Alnus" spp.) og hassel ("Corylus avellana"). De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys, men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa. I Norge er den bare kjent fra ca. 10 lokaliteter i Østfold og Vestfold. Vinkelengmåler. Vinkelengmåler ("Idaea aversata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne svært variable arten finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge og er trolig den vanligste arten i slekten engmålere her til lands. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 31 mm), slank, lyst gulbrun måler. Begge vingepar har tre smale, brune tverrbånd, det innerste ofte noe utydelig. Området mellom de to ytterste tverrbåndene er ofte mørkere enn resten av vingen og kan være nesten svart. Larven er mørkt gråbrun, gulbrun på de bakerste kroppsleddene. Levevis. Arten har larver som lever på ulike lave planter, blant andre syrer ("Rumex" spp.) og løvetann ("Taraxacum" spp.). De kan også spise visne blader. De voksne målerne flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Vinkelengmåleren er vanlig over hele Europa og finnes også i Nord-Afrika. I Norge er den den vanligste arten i slekten "Idaea", og forekommer nord til Nord-Trøndelag. Panasonic Lumix. Panasonic Lumix er en digitalkamera-serie fra Panasonic. Rosabåndet måler. Rosabåndet måler ("Rhodometra sacraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er kjent for å kunne foreta lange vandringer, og er påtruffet noen få ganger i Norge. Slekten "Rhodometra" har 11 kjente arter, men bare denne forekommer i Europa. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 28 mm), slank, blekgul til rosa måler. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er vanligvis blekt okergul men kan ha et ganske sterkt, rosa skjær. Det går en rosa skråstripe fra vingespissen til litt utenfor midten av bakkanten. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er lang og tynn, gulbrun eller grønnlig med en mørkere ryggstripe. Levevis. Arten er kjent for å foreta lanmge vandringer. Den har faste bestander i Middelhavsområdet men vandrer regelmessig nordover gjennom Europa, av og til når enkelte individer Norge. Larven lever på tungras ("Polygonum" spp.), syrer ("Rumex" spp.) og andre lave urter. Utbredelse. Arten er funnet over hele Europa. Den finnes også over store deler av Afrika og Asia. I Norge finnes det spredte funn nord til Nord-Trøndelag. Purpurmåler. Purpurmåler ("Lythria cruentaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, karakteristisk fargede arten er i Norge funnet nord til Møre og Romsdal. Utseende. En liten (vingespenn 20 – 24 mm), karakteristisk farget måler som ikke kan forveksles med noen andre målere (men muligens med enkelte mott). Hannen har fjærformede antenner. Forvingene er brungule med to, mer eller mindre brede, purpurfargede tverrbånd, ofte dominerer purpurfargen. Vingefrynsene er purpurfargede på begge vingepar. Bakvingene er brungule. Ofte kan purpurfargen dominere på vingene Levevis. Purpurmåleren er knyttet til varme, solrike steder der larvene lever på engsyre ("Rumex acetosa"). De voksne målerne flyr om dagen i solskinn. Denne arten har flere generasjoner per år mellom april og september, og overvintrer som puppe. Utbredelse. Purpurmåleren finnes over det meste av Europa og i Midtøsten. I Norge er den funnet spredt nord til Møre og Romsdal. Vanlig bakkemåler. Brun bakkemåler ("Scotopteryx chenopodiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er vanlig nord til det nordlige Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 33 mm), slank, brungul til gråbrun måler, sterkt variabel i fargen. Den kan vanligvis greit kjennes igjen på de spisse forvingene og det brede, mørke båndet på forvingen, som vanligvis er delt i to av lysere sone. Forvingen har en markert, litt uttrukket spiss, nær roten med 3 smale, ofte utydelige, brune tverrbånd. Rundt vingens midt har den ett bredt, brunlig (ofte med svak purpurglans) tverrbånd, dette er bredest ved fremkanten og er vanligvis delt av en lysere sone i midten. Utenfor dette tverrbåndet finnes det to, ofte utydelige, smale, brune tverrbånd. Ved vingespissen er det en kort, mørk tverrstrek. Bakvingen er lysgrå med tre smale, grå tverrbånd langs ytterkanten. Larven er naken, gråaktig med lysere lengdestriper. Levevis. Vanlig bakkemåler lever på lysåpne steder som for eksempel blomsterenger, og er ofte meget vanlig. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, gjerne om dagen men også om natten. Larvene lever på vikker ("Vicia" spp.) og kløver ("Trifolium" spp.). Utbredelse. Denne arten forekommer over store deler av den palearktiske region, inkludert det aller meste av Europa. I Norge er den vanlig nord til Nordland. Sumplinjemåler. Sumplinjemåler ("Orthonama vittata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 26 mm), slank, lysgrå måler. Forvingene har markerte forhjørner og er lysgrå med mange smale, grå tverrbånd. Rundt midten av vingen er det er bredere, grått bånd med en liten, svart flekk. Langs ytterkanten går det er mørkere grått bånd som nesten er kontinuerlig med en bred, grå skråstrek i vingespissen. Larven er lys brun uten noen spesielle, slående kjennetegn. Levevis. Arten er knytttet til sumpige og myrlendte områder. Larvene utvikler seg på forskjellige maurer ("Galium" spp.). Denne arten har to generasjoner per år, i alle fall i sør, de voksne flyr i mai – juni og igjen i juli – august. Utbredelse. Sumplinjemåleren finnes over det meste av Europa. I Norge er den funnet nord til de sørlige delene av Nordland, for det meste langs kysten men av og til også i innlandet. Kampanje. Kampanje er et tidsskrift som utgis av Kampanje Forlag AS. Det henvender seg til alle som er interessert i medier, markedsføring, reklame, pr, annonseringer og design. Magasinet tilbyr leserne sine nyheter, kommentarer og analyser innenfor de ulike fagområdene. Bladet kommer ut med åtte utgivelser med blant annet undersøkelsene Byråprofil og Medieprofil. Normalt er magasinet på 80 sider. I tillegg kommer en egen daglig oppdatert nettutgave. I april 2009 overtok tre ansatte bladet, som tidligere var eid av Hjemmet Mortensen. Ansvarlig redaktør er Knut Kristian Hauger. Sony Ericsson K750. Sony Ericsson K750 er en kameramobiltelefon fra Sony Ericsson. Funksjoner. K750 Springfrøbåndmåler. Springfrøbåndmåler ("Xanthorhoe biriviata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 24 mm), slank, brokete farget måler. Forvingen er kanelbrun ved roten, så kommer et bredt, mørkebrunt tverrbånd (nokså ensfarget) som er tannete langs ytterkanten. Sonen utenfor det mørke tverrbåndet er vanligvis slikeaktig hvit, men kan være mørkere. Langs ytterkanten er vingen gråaktig, med en diffus, mørk tverrflekk ved vingespissen. Bakvingen er silkeaktig hvit med tre smale, grå tverrbånd i den ytterste delen. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, gråaktig med en lys sidestripe og smale, lyse tverrbånd ved grensene mellom de ulike kroppsleddene. Den har en rekke av svarte flekker langs ryggen. Levevis. Larvene til denne arten lever på springfrø ("Impatiens noli-tangere") og andre arter i den samme slekten. De voksne målerne flyr i mai – juni, og så i en ny generasjon i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i hele den palearktiske region. I Norge er den funnet nord til det sørlige Nordland. Svartkantet båndmåler. Svartkantet båndmåler ("Xanthorhoe designata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge og har larver som lever på korsblomstrede planter. Utseende. En middelsstor (vingespenn 20 – 28 mm), slank, grålig måler. Fra nærtstående arter kjennes den best på at forvingenes brede tverrbånd er bredt svart langs innerkanten. Forvingen er lysgrå, brun ved roten, med et bredt tverrbånd midt i vingen. Dette båndet er ujevnt tannet langs ytterkanten, mer eller mindre kanelbrunt i midten og bredt svart langs innerkanten, oftest også langs ytterkanten. Innenfor det brede tverrbåndet er det to smale, grå tverrstriper, utenfor en brun flekk ved vingens forkant og et par, ofte utydelige, grå tverrstriper. Bakvingen er lysgrå med smale, grå tverrbånd. Larven er forholdsvis kraftig, naken bortsett fra noen korte børster, brunlig med en lys sidestripe. Levevis. Denne arten lever i løvskog, hager og parker. Den har to generasjoner hver sommer, de voksne målerne flyr henholdsvis i mai – juni og i august. Larvene lever på ulike planter i korsblomstfamilien, for eksempel raps og kål. Utbredelse. Svartkantet båndmåler forekommer i Europa og også i det meste av Sibir, men utbredelsen ser ikke ut til å strekke seg helt øst til Stillehavet. I Norge er den funnet over hele landet, men den er sjelden tallrik. Rosa båndmåler. Rosa båndmåler ("Xanthorhoe spadicearia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 27 mm), slank, brokete farget måler. Den kan kjennes på at vingenes brede tverrbånd er mer eller mindre rosa-aktig, og at det like utenfor dette er to mørke flekker. Vingenes grunnfarge er litt rødaktig grå. Forvingen er mørkrosa ved roten, utenfor dette lysbrun. Så følger et lysgrått og et smalt, grått bånd før det brede tverrbåndet, som er mer eller mindre mørkrosa på farge med en bølgete, utbuktet ytterkant. Det er kantet med en gråhvit og en mørk linje. Utenfor det brede tverrbåndet, ved vingens fremkant, er det en brun flekk, bak denne to mørke flekker som noen ganger er sammenvokste. Vingespissen er kanelbrun. Bakvingen er lysgrå ved tre tynne, grå tverrlinjer langs ytterkanten. Larven er mørkegrå med en lys sidestripe, naken bortsett fra noen korte børster. Levevis. Larven lever på lave urter, blant andre slirekne ("Polygonum" spp.) og maurer ("Galium" spp.), også småbusker som blåbær og blokkebær. De voksne sommerfuglene i den nordlige delen av utbredelsen flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den vanlig over hele landet. Flekkbåndmåler. Flekkbåndmåler ("Xanthorhoe ferrugata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Den ligner sterkt på rosa båndmåler ("Xanthorhoe spadicearia"), men er vanligvis mørkere på farge. Det sikreste kjennetegnet for å skille de to artene er at den hvite innerkanten på forvingens brede, mørke tverrbånd har en tydelig "tann" hos flekkbåndmåleren, ikke hos rosa båndmåler. Utseende. En nokså liten (vingespenn 18 – 23 mm), slank, brokete farget måler. Den ligner rosa båndmåler, men er som oftest mørkere på farge, det brede vingetverrbåndet vanligvis svartgrått. Forvingen er lysbrun ved roten, i midten med et bredt tverrbånd som vanligvis er mørkt askegrått, men det kan også være rødbrunt. Innerkanten av dette båndet har en markert "tann" nær fremkanten som mangler hos rosa båndmåler. Ytterkanten er trekantet utbuktet rundt midten. Båndet er kantet med hvitt på begge sider. Utenfor det brede båndet er det en brun flekk ved vingens fremkant og to, vanligvis klart skilte, svarte flekker bak denne. Vingens ytterkant er lysgrå. Bakvingen er silkeaktig lysgrå uten markerte tegninger. Larven er lang og slank, naken bortsett fra noen korte børster, grå med noen mørkere flekker på ryggen. Levevis. Larven kan finnes på mange forskjellige lave planter. Denne arten har to generasjoner hver sommer i sør, med voksne sommerfugler i mai – juni og i august. Lenger nord har den bare én generasjon, som er voksen i juni – juli. Den flyr om natten. Utbredelse. Flekkbåndmåleren er holarktisk, det vil si den forekommer både i Palearktis (over det meste av regionen) og i Nord-Amerika (mangler i sentrale områder). I Norge er den funnet over hele landet, men forekomsten på Vestlandet og i Nord-Norge ser ut til å være litt spredt. ARA «La Argentina» (1937). ARA «La Argentina» var en argentinsk krysser. Hun var basert på den britiske «Arethusa»-klassen, og ble utviklet for å brukes som skoleskip for den argentinske marinen. Hovedbestykningen bestod av ni 6" kanoner plassert i tre triple tårn. Sekundærbestykningen var hovedsakelig for luftvern og bestod av fire 4" kanoner og åtte 2 punds kanoner. I tillegg hadde hun to triple torpedorør. ARA «La Argentina» var utstyrt med en katapult og et fly, normalt en Supermarine Walrus. Disse ble fjernet i 1949. Å bruke en krysser som skoleskip var ikke en ny idé, men kapasiteten på 60 kadetter var liten sammenlignet med franske skip fra samme periode. Første året hun var operativ fungerte hun som skoleskip, men den andre verdenskrig satte en stopper for denne virksomheten og i januar 1941 ble hun innlemmet i Argentinas krysserdivisjon. I 1946 gjenopptok hun karrieren som skoleskip frem til 1951, og igjen fra 1960 frem til 1972. Hun ble tatt ut av tjeneste 10. januar 1974. Løkeberg gård. Løkeberg gård er en tidligere gård i Bærum, der hovedbygning, kårstue, stabbur og drengestue er bevart. Hovedbygningen fra 1700-tallet ble fredet av Riksantikvaren i 1939. Gården har vært et bosted siden folkevandringstiden (400-ca 600 e.kr). Navnet er sammensatt av "Laukr" (løk) og "berg", og kommer fra løk (muligens ramsløk) som vokser langs berget. På gården har det ligget kvern, sag og kalkovner. Emblem Idrettslag. Emblem IL er et idrettslag fra Ålesund. Det ble stiftet 21. november 1932, og har idrettstilbud innen fotball, orientering og langrenn, i tillegg til trimgruppe og idrettsskole for barn. Fotballaget (herrer) spiller i 5. divisjon. Fotballgruppa. Fotballgruppa har kun seniorlag for herrer, men en rekke tilbud innen aldersbestemt fotball for gutter og jenter. Emblem IL har spilt i 3. divisjon, da som Blindheim/Emblem etter en sammenslåing med Blindheim IL. Klubbene skilte igjen lag, og Emblem IL måtte starte i 6. divisjon og bygge laget på nytt. Klubben spiller med blå- og hvit-stripede drakter, og spiller sine hjemmekanmper på kunstgresset på Ebbemyra. Ebbemyra. Ebbemyra er klubbens hjemmebane. Den ble åpnet i juli 1979, og i 2007 fikk klubben skiftet ut gresset med kunstgress. Historie. Klubbens første fotballkamp var mot Spjelkavik i 1931. Kampen ble spilt på ei mark på Langelandsgarden i Spjelkavik. I 1958 stilte klubben for første gang etter krigen med et guttelag i serien. I 1999 ble det innledet samarbeid med Blindheim I.L. og det ble opprettet felles seniorlag under navnet Blindheim/Emblem. Etter hvert fikk klubbene også felles juniorlag. Laget ble kretsmestere i 5. divisjon i 2003 og rykket opp til 4. divisjon. Året etter ble laget kretsmestere i 4. divisjon og rykte opp til 3. divisjon. I 2005 ble samarbeidet avviklet. I 2006 var Emblem IL tilbake som eget lag, og vant sin avdeling 6. divisjon. I 2011 vil Emblem spille i 5. divisjon avdeling 3. Seriestart var 28. april. Klubben hadde et mål om opprykk til 4. divisjon men endte til slutt på en fjerdeplass, 8 poeng bak Skodje IL som rykket opp. Ved slutten av 2011-sesongen byttet klubben trener. Sindre Svinø ga seg etter to år, og Sindre Knudsen tok over jobben som hovedtrener med Niclas Dahlberg som hjelpetrener. Outbreak – I faresonen. "Outbreak" er en amerikansk film med Dustin Hoffman, Rene Russo, Morgan Freeman og Kevin Spacey fra 1995. Filmen ble regissert av Wolfgang Petersen og hadde i tillegg skuespillere som Cuba Gooding Jr., Donald Sutherland og Patrick Dempsey med. Teaching Mrs. Tingle. Teaching Mrs. Tingle er en action / thriller / komedie fra 1999. Terrorangrepet i Saada 2. mai 2008. Terrorangrepet i Saada 2. mai 2008 skjedde en bombe gikk av like utenfor Bin Salman-moskeen i Saada, Jemen. Bakgrunn. Saada-området har vært åsted for flere sammenstøt siden konflikt mellom pro-regjeringsstyrker og opprørere lojale til den lokale lederen Abdulmalik al-Houthi brøt ut i 2004. Angrepet. Det var motstridende meldinger om årsaken til eksplosjonen, noen kilder meldte at en minbuss hadde eksplodert utenfor moskeen, mens andre sa det var en motorsykkel som var rigget med en bombefelle som gikk av. Eksplosjonen skjedde da lokale innbyggere forlot den lokale Bin Salman-moskeen etter fredagsbønnen. Skader. De fleste kildene opererte med 8 drepte i angrepet., men senere økte antallet drepte til 15. Antall sårede varierte fra 35 til så mange som 100 i følge lokale medisinske kilder. Moskeen ligger i nærheten av en militærforlegning i byen, og mange av de drepte var soldater, selv om flere ofre var kvinnelige tiggere og barn på utsiden av moskeen. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet, men jemenittiske myndigheter anklaget grupper lojale til Abdulmalik al-Houthi for å stå bak angrepet, men dette ble benektet av grupperingen. Eksterne lenker. Saada-2008-05-02 Saada-2008-05-02 She's All That. "She's All That" er en amerikansk romantisk komedie fra 1999. I hovedrollene: Freddie Prinze jr., Rachael Leigh Cook, Matthew Lillard, Paul Walker, Jody Lynn O`Keefe, Lil' Kim og Anna Paquin. Regi: Robert Iscove. Peder Ludvig Munthe Bull. Peder Ludvig Munthe Bull (født 14. oktober 1765 i Kristiansund, død 4. oktober 1843 i Molde) drev Mittiberge på Bergsøya i Gjemnes, fra 1805 – 1822. Han var fogd, og var også stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt fra 1818-1920. The Truman Show. The Truman Show er en drama / komedie fra 1998. Procolophonider. Procolophonidene er en familie små, planteetende urreptiler som finnes som fossiler fra Perm- og Trias-perioden. Bygning og levevis. Procolophonidene var ganske små og litt undersetsige dyr, med dype hodeskaller som målte omtrent 5 cm tvers over. Hos de fleste artene hadde bakkanten av kjevene en solid pigg som pekte bakover. Hos "Hypsognathus" fra Nord-Amerika hadde kjeven flere slike pigger. Slekten "Procolophon", som har gitt familien navn, mangler dem, noe som er uvanlig for procolophonider. Procolophonidene hadde store øyne og en velutviklet åpning for et pinealøye i skalletaket. Skalletaket har en tydelig utsparing i bakkant til feste for kjevemusklene, slik vi kjenner det fra skilpadder i dag. Tennene hos tidlige former fra Perm var skarpe, slik som hos millerettidene, men de senere formene har hatt butte, koniske tenner slik vi kjenner fra moderne iguaner. De tidlige procolophonidene var trolig kjøtt- og insektsetere, mens de senere i alt vesentlig har vært planteetere. Som mange planteende krypdyr var procolophonidene mer tungbygde enn sine kjøttetende slektninger. Mange hadde en bred kropp med små ben og ganske kort hale. En slik bygning har trolig vært en tilpasning for å kunne grave ganger og huler. Artene uten kjevepigger har i hovedtrekk sett ut som de nålevende blåtungeskinkene og sannsynligvis levd på samme måte. Systematisk plassering. Den systematiske plasseringen av Procolophonidene har vært omdiskutert. Tradisjonelt har de vært regnet som slektninger av skilpadder, men mange forskere i dag mener skilpaddene ikke er anapsider i det hele tatt og har flyttet dem over i diapsidene (se Parareptilia for detaljer). Systematikken innad i gruppen er også omstridt, og enkelte systematiske oversikter har de russiske "Nyctiphruretus"-artene som søstergruppa til resten av procolophonidene. De typiske piggene i bakkant av kjeven har også gjort at Pareiasaurer har blitt regnet som etterkommere av tidlige Procolophonider. Hvem som egentlig har gitt opphav til hvem av de tre gruppene Pareiosaurer, skilpadder og Procolophonider er uklart. The Kid (2000). The Kid er en amerikansk komedie fra 2000. Filmen handler om en mann som møter seg selv som ung. Matthew L. Perry hadde en liten rolle i filmen. Internasjonal dag mot homofobi. Internasjonal dag mot homofobi er en dag arrangert til støtte for homo-, bi- og transseksuelle og for å kjempe mot regler og holdninger som er imot dem. Dagen blir feiret den 17. mai hvert år, første gang i 2005. Det er meningen at dagen skal gjøre dem som arbeider for disse gruppene synlige, og stimulere til samfunnsdebatt. Det var franske Louis-George Tin som tok initiativ til dagen, som blir støttet av den internasjonale organisasjonen for lesbiske og homofile ("International Lesbian and Gay Association, ILGA"). Den første feiringen skal skje femten år etter at Verdens helseorganisasjon strøk homoseksualitet fra listen sin over sinnslidninger. Den skjer også et år etter at den amerikanske delstaten Massachusetts ga homofile lov til å gifte seg på lik linje med heterofile. Carlo Gesualdo. "Moro lasso al mio duolo"framført av MIT Chamber Chorus under ledelse av William Cutter Don Carlo Gesualdo, Principe di Venosa (født 8. mars 1566 i eller i nærheten av Napoli; død 8. september 1613 i Gesualdo, provinsen Avellino) var en napolitansk fyrste og komponist. Gesualdo er mest kjent for sine utrykksfulle madrigaler, mange skrevet i et dristig kromatisk tonespråk man ikke finner maken til før på 1800-tallet. Han er også herostratisk berømt for å ha stått bak noen av de mest beryktede mordene i musikkhistorien. Biografi. Gesualdo ble født inn en aristokratisk familie hvor faren var regjerende "principe" av det lille fyrstedømmet Venosa og moren Girolama var pave Pius IVs niese. Kardinal Carlo Borromeo var Gesualdos onkel. Ved hoffet fikk han tidlig en grundig musikalsk utdannelse og opplæring i bassluttspill. Han spilte også cembalo og gitar, og viste liten interesse for noe annet enn musikk. Etter at broren døde rykket han opp i arverekkefølgen og ble regjerende "principe" i 1586. Samme år giftet han seg med sin kusine, Donna Maria d'Avalos, datter av markien av Pescara. To år senere startet hun og Fabrizio Carafa, hertugen av Andria, en kjærlighetsaffære som de holdt gående i to år. En dag gav Gesualdo beskjed om at han skulle ut på en flere dagers jakttur, men han vendte tilbake samme kveld og tok kona og elskeren "in flagrante delicto" («på fersken»). Hva som så skjedde ble aldri fullstendig oppklart, men det regnes som ubestridt at han egenhendig drepte kona. Samme natt døde også elskeren hennes og et barn med uklart farskap, men en rettundersøkelse førte ikke til noen endelig konklusjon på om det var han selv eller hans håndgangne menn som drepte dem. De mishandlede ofrene la han til alles påsyn foran palasset. Som høyadelig var Gesualdo fritatt fra rettsforfølgelse, men for å unngå hevn fra ofrenes familier flyktet han til familieslottet og ble der de neste fire årene. Etter bistand av onkelen, kardinal Alfonso Gesualdo ble det i 1594 gjort forberedelser til ekteskap mellom Gesualdo og Leonora d'Este, niesen til hertug Alfonso II av Ferrara. I den forbindelse flyttet Gesualdo til Ferrarra, et senter for tidens fremadskuende musikk, og ble kjent med Luzzasco Luzzaschi som samme år ble førsteorganist i d'Este-familiens hoff. Gesualdo skrev sannsynligvis størstedelen av sine komposisjoner de to årene han bodde i byen, og publiserte sin første madrigalbok der. I 1595 flyttet Gesualdo og den nye kona tilbake til familiepalasset. Her skaffet han seg et lite ensemble med briljante musikere og bygde opp et musikalsk senter etter mønster fra Ferrarra, men dette var bare beregnet på Gesualdo personlig. Han forlot sjelden palasset og musikken var hans eneste glede. Det meste av det han skrev ble publisert i Napoli i 1603 og 1611, og den mest intenst kromatiske og vanskelig delen kommer fra tiden i selvvalgt isolasjon. Den nye kona beskyldte Gesualdo for mishandling, hun tilbrakte mer og mer tid utenfor det isolerte palasset, og Este-familien forsøkte å få ordnet en skilsmisse. I 1600 døde en sønn, det eneste barnet Gesualdo hadde med sin andre kone. I de senere årene led han av stadig dypere depresjoner, kanskje delvis forårsaket av anger; han hadde for eksempel en tjener med spesialoppgave å gi ham daglig pisking. Geualdo døde isolert i familiepalasset i Avellino. Det antas at Gesualdo led av en form for bipolar lidelse. Musikk. Gesualdos verk omfatter en rekke kirkemusikalske komposisjoner, bl.a. "responsorier" for liturgien i den stille uke. Dessuten skrev han motetter og seks madrigalbøker. En syvende madrigalbok er tapt. Gesualdo levde i overgangstiden mellom renessansen og barokken, men stilmessig er han forankret i 1500-tallets vokalpolyfoni. Komposisjonene hans kjennetegnes av hyppig bruk av kromatikk og uventede modulasjoner for å understreke tekstmaterialets meningsinnhold. Slik står han i tradisjonen til madrigalister som Luca Marenzio og Claudio Monteverdi. Mottakelseshistorikk. Gesualdo fikk begrenset innflytelse i sin egen tid, selv om napolitanske madrigalkomponister imiterte stilen hans til ut på 1620-tallet. Komponister som Sigismondo d'India, Antonio Cifra, Michelangelo Rossi, Giovanni de Macque, Scipione Dentice og Girolamo Frescobaldi skrev polyfone madrigaler i en imiterende Gesualdo-stil. Gesualdos verk forble akseptert i hoffkretser og akademiske miljøer i noen tiår etter hans død, men interessen forsvant straks operaen gjorde sitt seiersrike inntog. Gjennom århundrene har mordene vært bestemmende for mye av oppmerksomheten rundt Gesualdos liv og musikk. Eksempelvis fortalte historien opp igjen i den barokke tragedien "Il tradimento per l'onore" (1664) ved hjelp av en fiktiv personkonstellasjon. Romanene "Melodien oder Nachträge zum quecksilbernen Zeitalter" (1993) av Helmut Krausser og "Madrigal" (1968) av Laszlo Passuth inneholder lengre gjenfortellinger av Gesualdos livsløp På grunn av madrigalenes dristige stemmeføring og harmonikk ble de på 1900-tallet igjen sett på som interessante, og en rekke komponister studerte Gesualdo. For eksempel bearbeidet Igor Stravinskij tre madrigaler i "Momentum pro Gesualdo di Venosa ad CD annum. Three Madrigals recomposed for instruments" (1960). Stravinskij skrev om Gesualdo i "Themes and Conclusions": "«... as Gesualdo’s mode of expression is dramatic, highly intimate, and very much in earnest, he weights the traditional madrigal of poised sentiments and conceits, of amorous delicacies and indelicacies, with a heavy load.»" I 1990-årene kom det enda en bølge av interesse for den historiske figuren Gesualdo og hans musikk. Det franske vokalensembelet "Les Jeunes Solistes" gav Klaus Huber i oppdrag å komponere de manglende "Lamentationes" til Gesualdos langredagsresponsorier. I 1993 la han med "Quia clamavi ad te: Miserere" fram "Lectio prima". Besetningen ligner den Gesualdo brukte i sine responsorier: Cantus, Sextus, Altus, Tenor, Quintus og Bassus. "Jeunes Solostes" urframførte under festivalen "Wittener Tage für neue Kammermusik" i 1997 den fullstendige serien "Lamentationes". Samlingen bærer tittelen "Lamentationes Sacrae et Profanae ad Responsoria Iesualdi". En annen som siden 1990-årene har befattet seg med Gesualdos liv og virke er Salvatore Sciarrino. Ved siden av madrigalbearbeidelser (blant annet "Le voci sottovetro" for ensemble og stemme, 1998) skrev han en burleske i den sicilianske dokketeatertradisjonen ("Terribile e spaventosa storia del Principe da Venosa et della bella Maria" for messosopran, saksofonkvartett og slagverk, 1999) og operaen "Luci mie traditrici" (1996-98, «Den dødelige blomsten»). Andre barbeidelser av Gesualdo-materiale for operascenen er Alfred Schnittke ("Gesualdo", opera i syv bilder, en prolog og en epilog, 1994) og Franz Hummel ("Gesualdo", opera i to akter, 1996). I 1995 kom Werner Herzogs film "Death for Five Voices". Den 9. oktober 2010 ble operaen "Gesualdo" av Marc-André Dalbavie og med libretto av Richard Millet uroppført på Opernhaus Zürich – som oppdragsverk av operahuset. University of Pittsburgh. Heinz Chapel, University of Pittsburgh. University of Pittsburgh (ofte kalt Pitt) er et uavhengig, delstatstilknyttet universitet med forskningsfokus i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1787 og er blant de eldste lærestedene i USA. Det er tre tilleggs-campuser på ulike steder i Pennsylvania. Store deler av campus har status som National Historic District. Her ble det på 1950-tallet gjort avgjørende pionerarbeid ved utviklingen av poliovaksinen, under ledelse av professor Jonas Salk. University of Pittsburgh Medical Center er fortsatt et ledende forskningsmiljø innen medisin i USA, og universitetet har generelt høye rangeringer på en rekke felt. Ved universitetet var det 33 117 studenter og 2 670 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i gjennomsnitt US$ 11 500 for studenter folkeregistrert i Pennsylvania, avhengig av studiested. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Pittsburgh og bachelornivå ved de tre andre lærestedene. Nobelprisvinner Wangari Maathai er tidligere student ved "Pitt". University of Pittsburgh Library System har ialt 4,8 millioner boktitler. Pavlovsk (Sankt Petersburg). Et lite fort ble bygget i Pavlovsk for Pavel I's forlystelse. Fortet ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Pavlovsk (russisk: Па́вловск) er en by underlagt den føderale byen Sankt Petersburg i Russland. Den ligger rundt 30 km sør for sentrum av St. Petersburg, og like sør for Tsarskoje Selo. Innbyggertall: 14 960 (folketelling 2002). Byen ble bygd opp rundt Pavlovsk-palasset, et av den russiske keiserfamiliens mest storslåtte residenser. Den er av verdensarvstedet "Sankt Petersburg og den tilhørende gruppen minnesmerker". Pavel I's palass. Byens historie startet i 1777 da Katarina II gav et landområde på rundt 362 desjatina langs elva Slavjanka til sin sønn Pavel i forbindelse med fødselen til hans første barn, og byen er oppkalt etter Pavel. I 1780 fikk den fasjonable skotske arkitekten Charles Cameron ansvaret for byggevirksomhetene i Pavlovsk. Hans nyklassisistiske design for det store palasset ble godkjent av Pavel to år senere. Rundt palasset ble det bygget en enorm engelsk park, med mange templer, kolonnader, bruer og statuer. Da Pavel besteg tronen som Pavel I i 1796 var bosetningen ved palasset stor nok til å få byrettigheter. Etter Pavels død ble palasset residens for hans enke, Maria Feodorovna. Det havnet deretter under Konstantinovitsj-grenen av Romanov-dynastiet. Senere historie. Før revolusjonen var Pavlovsk favoritt-sommerstedet for velstående innbyggere i den russiske hovedstaden. Livet blant Pavlovsks "datsjniki" ble beskrevet av Dostojevskij i hans roman Idioten. Russlands første jernbane ble åpnet mellom St. Petersburg og Pavlovsk 10. oktober 1837. Jernbanestasjonen ble brukt som en slags konserthall, hvor celebriteter som blant annet Johann Strauss d.y., Franz Liszt og Robert Schumann opptrådte. Mange av Strauss' beste arbeider ble til rundt den tiden han holdt sine konserter der. Den imponerende "Vauxhall-paviljongen" ble også brukt for å trekke kunder til jernbanen. Paviljongens berømmelse førte etter hvert til at ordet «Vokzal» ble en del av det russiske språk i betydningen «stor jernbanestasjonsbygning». Pavlovsk-palasset er sannsynligvis det best bevarte av de russiske keiserresidensene utenfor hovedstaden. Palassets overdådige nyklassisistiske interiør ble omhyggelig restaurert etter den store brannen i 1803. Skadene som ble påført palasset under den tyske okkupasjonen i 1941–1943 var betydelig, men ikke så ødeleggende som tilfellet var med Peterhof og Tsarskoje Selo. Shopper-markedsføring. Shopper-markedsføring foregår i butikkmiljøer, og den har som mål å gjøre en som handler til en kjøper av produktet. Shopper-markedsføringens mål er altså å føre til kjøpsavgjørelser i butikken i nærheten av produktet. Produktets forbruker og shopper kan være ulike personer. For eksempel kan en mor stå for 90 % av hele familiens dagligvarekjøp, mens forbruket kan dele seg jevnt på fire ulike familiemedlemmer. Del-områder. Shopper-markedsføringens utgangpunkt er alltid en shopper, dvs. en person som er ute for å handle. Dette betyr at shopper-markedsføringen er et tiltak som gir shopperen en impuls i butikken. Det tar utgangpunktet i forståelsen av shopperens kjøpsatferd. Shopper-markedsføringen kan ifølge den tradisjonelle markedsmiksen deles opp i fire p-er, dvs. produkt (product), pris (price), tilgjengelighet (place) og markedsføringskommunikasjon (promotion). Kjøpsatferdsinformasjon. Man får informasjon om shopperens kjøpsatferd gjennom tre ulike informasjonssamlemetoder: med observasjoner, intervjuer og fra kassesystemet. Med observasjoner i butikken finner man ut hvordan shopperen oppfører seg ved kjøp av produktet, for eksempel hvor lenge kjøpsprosessen varte, hva shopperen la merke til, rørte og undersøkte og hva han/hun kjøpte samt kjøpsmåter som innvirker på prosessen. Med intervjuer utreder man motiver som styrer kjøpsatferden. Man finner ofte ut om produktet kan erstattes og gjenkjenning av substituttene, verdisettinger og attityder, lyster og motivasjonsfaktorer, samt livsstil og livssituasjon. Kassesystemet gir informasjon om når og hvilke produkter som ble solgt. I tillegg kan man ved hjelp av kundekort rette kjøpskvitteringene til visse shoppere. Slik får man nøyaktig informasjon om hva en enkelt shopper har kjøpt og når det ble kjøpt. Den mest dyptgående informasjon om shopperens kjøpsatferd fås ved å samle de ovennevnte informasjonssamlemetoders opplysninger for å lage et helhetlig shopper-bilde (hvordan, hvorfor, hva og når). Segmentering av shoppere. Når man segmenterer shoppere, deles markedet opp i betydelige og målbare grupper, dvs. segmenter på grunnlag av kjøpsatferdsinformasjonen. Ved hjelp av shopper-segmentering er det lettere å fylle enkelte segmenters behov. For eksempel skiller prisbevisste og tradisjonelle shoppere seg tydelig fra hverandre i en kjøpssituasjon. Ved hjelp av segmentering kan markedsføringstiltak rettes mot de shopperne som gir best fortjeneste. Referanser. 1 GMA/Deloitte Consulting LLP 2007 Shopper Marketing Study Results: http://www.gmaonline.org/publications/docs/2007/shoppermarketing.pdf 2 Advertising Age October 01, 2007: What's In Store: The Rise of Shopper Marketing: http://www.matthiasmoneyboard.com/documents/articles/Advertising%20Age%20-%20The%20Rise%20of%20Shopper%20Marketing.pdf 3 GMA/Deloitte Consulting LLP 2007 Shopper Marketing Study Results: http://www.gmaonline.org/publications/docs/2007/shoppermarketing.pdf 4 Nielsen Media Research: http://www.mediabuyerplanner.com/2006/08/29/nielsen_instore_ads_sway_68/ 5 POPAI Consumer Buying Habits Study: http://www.ogilvyaction.com/Pages/ShopperMarketing.aspx accessed 7/2/07. 6 McCarthy, E. Jerome (1960). Basic Marketing, Irwin-Dorsey Limited, ISBN: 0256085242 7 TESCO: A CASE STUDY IN SUPERMARKET EXCELLENCE July 2004 http://www.coriolisresearch.com/pdfs/coriolis_tesco_study_in_excellence.pdf 8 Category Segmentation. Consumer segments TBA April ‘07. SOURCE: Hoyt & Company http://hubmagazine.com/archives/the_hub/2007/mar_apr/the_hub17_hoyt.pdf 9 Category Segmentation. Consumer segments TBA April ‘07. SOURCE: Hoyt & Company http://hubmagazine.com/archives/the_hub/2007/mar_apr/the_hub17_hoyt.pdf Anders Johansen (fotballdommer). Anders Johansen (født 17. juni 1982) er en norsk fotballdommer som representerer Brevik Fotball. Han begynte å dømme i 1998 og har vært dommer i Adeccoligaen siden 2008. Romanos Meloden. Romanos Meloden (ca. 485–561) var i sin samtid kjent som én av Østromerrikets største diktere. Han er blitt omtalt som «den kristne Pindar» og som verdenshistoriens største hymnedikter. Hymnegenren Romanos skrev innenfor, kalles "kontakion". Liv og verk. Romanos vokste opp i Emesa, en hellenisert syrisk by ved Orontes. Etter oppveksten drog han til Beirut og ble viet til diakon i Oppstandelseskirken der. Under Anastasios Is regjeringstid kom han til Konstantinopel. Sin storhetstid som dikter hadde Romanos rundt midten av det sjette århundre. Han virket som "melode" (kirkesanger), dikter og komponist ved en kirke viet Vår Frue i Kyrou-kvarteret (dagens Hexi-Maramara.) Vår egen tid kjenner til mer enn 50 geniune Romanos-kontakier, vanligvis på mellom 20 og 30 strofer. Etter kontakiene å dømme har Romanos foretatt grundige studier av Bibelen, og tekstene vitner om kjennskap til såvel greske hymner og prosahomilier som syriske preken- og hymneformer, særlig Efraim Syrerens. Legendens Romanos. Legendens forteller at en julaften Romanos tok del i allnattsvigilien i den store Blachernae-kirken, viste Guds Moder seg for ham. Hun gav ham en skriftrull og bad ham ete den. Etter å ha svelget, trådte han opp på prekestolen og kvad mesterverket "Julehymnen" for første gang. Den samme inspirasjonsepisoden blir vanligvis gjengitt på Romanos-ikoner. Talgkjertel. Talgkjertler (latin: "glandulae sebacea") er små kjertler som finnes i huden hos pattedyr. Oppgaven til talgkjertlene er å forhindre en uttørking utenfra, samtidig som den demper fordampingen fra kroppen. Hudtalgen gjør de ytterste hudcellene myke og læraktige. De er også med på å beskytte huden mot fuktighet utenfra. Talgkjertlene beskytter hornlaget mot bl.a. fuktighet, tørke, kjemikalier og stråler når cellene løser seg opp. Talgen smører håret og hudoverflaten. Talgkjertler finnes overalt på huden, bortsett fra på føttene og håndflatene. Dersom talgen fjernes fortere enn den dannes med stadig vasking eller dusjing, kan hudcellene bli tørre, stive og sprekke opp slik at det dannes åpninger nedover i huden som gir eksemer, allergier, kjemisk irritasjon og soppinfeksjoner. Svært mange unge menn opplever at de får talgerkjertler på pung og penis. Dette er vanligvis talgkjertler med trange eller stengte utløpskanaler. De kan ikke fjernes med medisin eller annen behandling. De går som regel over etter noen år, det varierer veldig fra person til person hvor lenge man har dem, og hvor mye man har av dem. Kingsley Umunegbu. Kingsley Umunegbu (født 28. oktober 1989 i Zaria) er en nigeriansk fotballspiller. Han spiller for Renate på utlån fra AC Milan. Umunegbu debuterte i en Coppa Italia-kamp mot Catania 20. desember 2007, da han kom inn som innbytter for Willy Aubameyang ved pause.Foran 2008/2009 sesongen ble han lånt ut til Serie B laget Salernitana Etterretningsbataljonen. Etterretningsbataljonen er en vervet, profesjonell avdeling i den norske Hæren. Bataljonen har base på Setermoen leir i Indre Troms og består av cirka 200 ansatte. Bataljonens oppdrag er å utdanne godt kvalifisert etterretningspersonell i ulike fagfelt for å støtte nasjonale og internasjonale operasjoner. Denne utdanningen gjennomføres sammen med andre nasjonale samarbeidspartnere, og gjør at personell med bakgrunn fra bataljonen er attraktive i mange andre nasjonale organisasjoner. Bataljonen kan ved oppdrag gi beslutningsgrunnlag for militære og sivile beslutningstakere. Dette gjør bataljonen ved å deployere sensorer som samler inn etterspurt informasjon, som deretter blir analysert og presentert som etterretninger. Etterretningsbataljonens motto: "Ordo ab chaos - Orden ut av kaos" Bataljonen består av. Alle disse avdelingene samler inn informasjon om en fiende, sivil aktivitet eller annet som er av interesse i den aktuelle situasjonen. Hver avdeling driver innenfor sitt fagområde, og har ulike måter å gjøre jobben sin på. Mannskap fra Etterretningsbataljon kan som alle andre soldater melde seg til internasjonal tjeneste. Oppklaringseskadronen var forgjengeren til denne avdelingen. Hodfeltet. Hodfeltet (blokk 2/11) er et norsk oljefelt i sørlige del av Nordsjøen. Feltet ligger 13 kilometer sør for Valhall, og havdypet i området er 72 meter. Operatør er BP Norge. Historie. Utvinningsløyve 033 for blokken ble tildelt i 1969. Hodfeltet ble oppdaget i 1974 og ble av Stortinget godkjent utbygd 26. juni 1988. 30. september 1990 startet produksjonen, og pr. 31. desember 2006 er det utvunnet 8,5 millioner Sm³ olje, 1,5 milliarder Sm³ gass, og 0,2 millioner tonn NGL. PUD (plan for utvinning og drift) for Hod sadel ble godkjent 26. juni 1994. Lisensperioden for Hod utløper i 2015. Hod var den første ubemannede produksjonsplattformen i Nordsjøen. Utbygging. Hod består av tre strukturer i krittbergarter: Hod Vest, Hod Øst og Hod sadel. Feltet er utbygd med en ubemannet brønnhodeplattform som fjernstyres fra Valhall feltsenter. Plattformen har 10 liggeplasser, men er normalt kun dagbemannet 1 til 2 ganger i uken. Hele plattformen veier omkring 3 950 tonn og er konstruert med tanke på at boringen skal utføres av oppjekkbare borerigger. Produksjon. Utvinningen foregår ved trykkavlastning, og siden 2001 har gassløft vært benyttet i den viktigste brønnen for å øke produksjonen. Et pilotprosjekt for vanninjeksjon ble startet i 2006 for å undersøke om dette kan være en metode for å øke mengden på utvinnbare ressurser i feltet. Hod har 8 brønnslisser, og kapasitet til å produsere 34 650 fat i døgnet. All gass, NGL og olje går til Valhall for prosessering. Gassen går derfra til Emden i Tyskland via rørledningen Norpipe. Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre til Teesside i England. Østbanen (Danmark). Østbanen er en dansk 46,2 km lang jernbane som går mellom Køge og det sydøstlige Sjælland. Den ble opprettet i 1879 og ble opprinnelig drevet av "Østsjællandske Jernbaneselskab", strekningen mellom Fakse og Fakse Ladeplads av "Faxe Jernbane". Østbanen var inntil 1. januar 2009 en del av S og S, men er i dag del av S og inkluderer også sidebanen mellom og Hårlev og Rødvig. Østbanens sporvidde er 1435 mm og skinnegangen er lagt med 37 kg/m skinner, mens Regionstogs øvrige skinnegang har høyere skinnevekt. Banen ble kraftig opprustet i 2009, men på grunn av ekstreme vinter- og kuldeforhold har ferdigstillelsen av banen vært utsatt. Forhandlinger om kjøring i 100 km/t med 37 kg/m skinnegang har pågått lenge, men pr. april 2010 kjøres det med redusert hastighet da tillatelse for trafikk i 100 km/t ikke er gitt av Banestyrelsen. I oktober 2009 ble banens Y-tog erstattet med 5 nye Lint-togsett. Det gamle materiellet er hensatt på Hårlev og Rødvig i påvente av salg eller hugging. Østbanen var siste jernbane øst for Storebelt som hadde Y-tog. Alle stasjonene langs banene ble tegnet av Heinrich Wenck. Blackstratblues. Warren Mendonsa (født 12. september 1979 i Bombay, India) er en gitarist, komponist og produsent bedre kjent under artistnavnet Blackstratblues. Mendonsa begynte å spille gitar i en alder av 15 år. Han spilte rytmegitar med noen kamerater og rundt 1997–1998 var han med og dannet bandet Zero. Bandet ble etterhvert populære i India. Ved siden av å spille i Zero spilte Mendonsa inn en del instrumentaler. Disse ble populære på enkelte musikk- og gitarforaer på Internett. Mendonsa var også en ettertraktet studiogitarist og lydtekniker i Bombay, hvor han blant annet jobbet med film-soundtrack og reklamemelodier. I 2004 flyttet Mendonsa til Auckland i New Zealand. I Auckland begynte han å jobbe med instrumentalt solomateriale. Debutalbumet hans, "Nights in Shining Karma", ble sluppet 18. april 2007 som gratis, nedlastbare digitale musikkfiler på hjemmesiden hans. Også for dette fikk Mendonsa ros på noen musikk- og gitarforaer på Internett. Guiro. Guiro eller Güiro er et latinamerikansk rytmeinstrument, spesielt utbredt i kubansk folke- og populærmusikk, og musikkformer beslektet med disse. Guiroen består i sin tradisjonelle form av en uthulet kalebass (gresskar med hardt skall) hvor det er skåret inn riller på en av sidene. Man bruker så en stikke eller pinne for å stryke over disse rillene, og får med det en skrapende og gjennomtrengende lyd. Moderne guiroer produseres gjerne i tre, metall eller plast. Héctor Valdez Albizu. Héctor Valdez Albizu (født 10. november 1947) er sentralbanksjef i Den dominikanske republikks sentralbank (BCRD). Han har hatt denne stillingen siden 2004, men har også tidligere hatt samme stilling; fra 1994 til 2000. Han har også skrevet mange utgivelser innen økonomifaget. Utdanning. I 1971 fikk Albizu sin bachelorgrad innen Økonomi fra Universidad Autónoma de Santo Domingo. Etter dette tok han hovedfag ved Institutt for samfunnsfag ved Universidad Católica de Chile. Hans fagområde der var primært knyttet til sosiale aspekter ved økonomisk utvikling, reformer ved latinamerikanske universiteter og jordeier-landbruks-reformen i 1966–67. Etter dette flyttet han til Washington D.C., for å fortsette sitt arbeide ved Det internasjonale pengefondets "Institutt for Spesialiserte Studier" som spesialist innen pengepolitikk, offentlige finanser og utformingen av penge- og finansprogrammene i 1974 til 1977. Til slutt returnerte han til Den dominikanske republikk, for å studere og forske videre ved Organisasjonen av amerikanske stater, sentralbanken og "Advanced Studies Investigation Center". Karrieren innen BCRD. Albizu begynte å jobbe ved BCRD i 1970, som teknisk assistent i avdelingen for økonomisk forskning. Senere, fra 1984 til 1986 var han direktør ved samme avdeling. Etter dette har han hatt en mengde ledende stillinger innenfor sentralbanken. Etter to år som viseadministrerende direktør ved sentralbanken (1991–93) ble han 4. januar 1993 utnevnt til "Administrador General" (adm.dir.) for banken Banco de Reservas. Denne stillingen hadde han fram til 31. august 1994 da han første gang ble utnevnt til sentralbanksjef for BCRD. Han fikk sin periode forlenget i 1996 av president Leonel Fernández, og ble samtidig utnevnt til statsråd, en stilling han hadde fram til 16. august 2000. Etter at to andre sentralbanksjefer styrte banken fra 2000 til 2004; Francisco Guerrero Prats-Ramírez (2000–2003) og José Lois Malkún (2003–2004), ble Albizu 16. august 2004 av president Fernández utnevnt til sentralbanksjef. Denne stillingen innehar han fortsatt. Priser. I tillegg til å ha vært et ledende medlem av den dominikanske foreningen for økonomer (CODECO), har Valdez Albizu mottatt en rekke priser for sitt årelange arbeids for økonomisk utvikling, ikke bare i Den dominikanske republikk, men i hele Latin-Amerika. I 1996 ble han tildelt en offentlig fortjenestemedalje fra Den dominikanske republikk, og "Gaucho Rioplatense"-prisen fra magasinet "Dirigencia" i Buenos Aires. Han ble stemt fram som "Årets økonom 1997" av den dominikanske foreningen for økonomer, og i 1998 ble han stemt fram som "Årets bankmann" av avisen Listín Diario. I 1999 ble han utnevnt til "Årets leder" av den dominikanske foreningen for sekretærer, og han kom på «Who's Who» sin liste over finansverdens topp 500 personligheter. Det britiske magasinet The Banker kåret ham til "Året sentralbanksjef 2005" for regionen Latin-Amerika. Liste over ordførere i Asker. Liste over ordførere i Asker kommune siden innføringen av formannskapslovene. Kilde. Asker Ternana Calcio. Ternana Calcio er en italiensk fotballklubb fra Terni i Umbria. Klubben ble grunnlagt i 1925, og spiller for øyeblikket i Serie B. Ternana var det første laget fra Umbria som nådde Serie A. Klubben spiller hjemmekampene sine på Stadio Libero Liberati. Dypgang. Merker for dypgående på baugen på et fartøy, såkalte lastemerker Dypgangen eller dypgående på et skips skrog er den vertikale distansen mellom vannlinjen og skrogets bunn (kjølen), inkludert tykkelsen på skroget. Dypgangen avgjør den laveste vanndybden et skip trygt kan navigere i. Dypgangen kan også brukes til å bestemme lastens vekt ombord. Vannets tetthet (salt eller fersk) og skipets bunkerolje må tas med når dypgang beregnes. Stormen på Bastillen. Året var 1789, Frankrikes økonomi var i ferd med å kollapse, i hovedsak på grunn av rollen de valgte å spille i den amerikanske uavhengighetskrigen. Frankrike gikk seirende ut av disse slagene, men krigen hadde fortsatt kostet mer enn den burde. På grunn av at statskassen lenge hadde vært tom, ble krigen finansiert av at vanlige folk måtte betale mye høyere skatt enn de hadde vært nødt til før. Den økte skatten kom som et hardt slag på de fleste, i stor grad på grunn av den harde vinteren 1788–89. Avlingene hadde blitt ødelagt, og brødprisene var høyere enn noen gang. Fattigdom ble et stort problem i Frankrike. Folket var i ferd med å bli desperate, og tanker om opprør meldte seg. Det begynte med spredte episoder med opprør, til slutt angrep de det forhatte fengslet Bastillen. Bastillen ble også sett på som et merke på urettferdighet. Oppsigelsen av Necker. 11. juli 1789 Ble Necker oppsagt som finansminister. Han var tilnærmet det man kan kalle en folkehelt. Necker hadde latt det lekke ut at han hadde gitt avkall på sin lønn, og ofret av egen kapital for å hjelpe staten. Når folk fikk høre om oppsigelsen ble de svært sinte. Necker var etter deres mening den eneste av makthaverne som talte deres sak, og mange var sikre på at det var nettopp derfor han ble oppsagt. Camilles tale. Søndag 12. juli hadde store menneskemengder samlet seg i Tuileriesparken, folket var opphisset. Stemningen gikk fort til kamplyst og sinne blant folkene. Det var mange som talte denne kvelden, men det var konsekvent de mest aggressive talerne som fikk høyest oppslutning, noe som førte til at talerne ble mer aggressive, og igjen til at folket ble enda mer opphisset. Klimakset ble nådd etter en glødende tale fra den unge advokaten og journalisten Camille. Han klatret opp på et bord med pistolen hevet over hodet, og holdt en storstilt tale, som han avsluttet med «Til våpnene!» Folkemengden fulgte ham, og de fortsatte ut av parken De første voldelige handlingene. Etter å ha jaget et hesteregiment på flukt ved å kaste stein på dem, fortsatte den store folkemengden å marsjere i retning av Place de Louis XV. Da de var fremme, ble de møtt av både utenlandske og franske tropper. Troppene ble presset av folkemassen, og det oppstod skuddveksling. To demonstranter ble skutt, en som bar bysten av Necker, og en som tilfeldigvis skulle havne i skuddlinjen. Men skuddvekslingen var ikke bare mellom demonstrantene og soldatene, men også mellom de franske soldatene og de utenlandske. Dette viser tydelig misnøyen blant folket. Soldatene led tross alt nesten like mye som resten av folket i denne perioden. Store deler av soldatene sluttet seg til demonstrantene, nå hadde de ikke bare fått forsterkninger med våpen, de hadde også fått forsterkninger som kjente militærtaktikk og virkelig kunne bruke et våpen. De fortsatte inn i Paris' gater. Her brøt det ut fullt opprør, mange flere sluttet seg til demonstrantene, og begynte å bryte seg inn i butikker og skape fullt kaos. Senere på kvelden begynte også flere demonstranter å strømme inn gjennom bymurene, fra andre områder. Den samme kvelden, kom beskjeden, hæren var på vei. Men mye skulle skje før den tid. Deler av Paris sto allerede i flammer. De aller fleste av de forhatte tollbodene, hvor folk alltid hadde måttet gi fra seg varer når de skulle inn i Paris, var påtent før det ble natt. Hæren kom ikke denne kvelden. Neste dag, den 13. juli, fortsatte opprøret med intensivert kraft, flere enn dagen før var reist inn til byen, de plyndret de store matlagrene, og noe som skulle vise enda viktigere, våpen og ammunisjonslagrene. Folk merket at det tok lang tid før hæren kom. En nasjonalgarde av frivillige ble opprettet, disse besto av 200 menn og skulle patruljere gatene, men det hjalp lite mot de store kreftene som var i omløp. Forspillet til Stormen. Demonstrantene invaderte Hotell de Invalides for å samle ammunisjon og skytevåpen, de fikk samlet ca. 30 000 musketter, men dette var bare starten. Folk begynte å snakke om mulighetene for et angrep på Bastillen, på dette punktet var Bastillen nesten tømt for mennesker. Det var kun syv personer innesperret: fire falskmyntnere, to sinnssyke, og en aristokrat som var fengslet for incest. De store kostnadene som gikk med til å vedlikeholde en stor festning som dette, hadde ført til at det kort tid tidligere hadde blitt bestemt at Bastillen skulle nedlegges, men dette var ikke viktig for demonstrantene. Bastillen var et symbol på aristokratiets tyranni. En annen årsak, som trolig var nøye planlagt av noen av de mer konspiratoriske bakmennene, var at Bastillen hadde en av de største forsyningene av våpen. Fikk de kontroll over Bastillen, ville folket ha fri tilgang til våpenforsyninger, langt over de 30 000 våpnene de hittil hadde anskaffet. Men dette var ennå kun i teorien, festningen ble beskyttet av 82 franske veteraner og hadde fått forsterkninger på 32 sveitsiske soldater. Angriperne offisielt var ca. 600, men det regnes med at de var i underkant av 1000. Selv om angriperne var i overtall, betydde ikke dette nødvendigvis en lett seier, for mange av dem var dårlig bevæpnet og hadde liten erfaring med våpen, og fienden var bak en kraftig mur med tungt artilleri. Stormen på Bastillen. Tidlig på morgenen 14. juli begynte pariserne å strømme til rundt borgen. Da de var fremme, var de usikre på hvordan de skulle gå frem videre. En stund ble de bare stående utenfor og se på at kanonene ble skjøvet frem. Det ble til at to av dem gikk inn i borgen til forhandlinger, forhandlingene ble langvarige og folket utenfor ble utålmodige. Da klokken begynte å nærme seg to, var pariserne lei av å vente, det hadde begynt å strømme flere til, og ropene deres kunne høres helt inn til forhandlingsdelegasjonen. For å vise sin velvilje, valgte guvernør de Launay å gi ordre om å trekke tilbake kanonene. Da folkene nede på bakken fikk se dette ble de forvirret, og noen ropte: «De lader kanonene, de har tatt våre forhandlere til fanger.» Dette fikk stemningen til å koke over. Det var flere tusen mennesker samlet rundt borgen nå, det var flere av dem som klarte å klatre over muren, og åpne porten til den ytre borggården fra innsiden. Pariserne stormet inn i gården, fortsatte inn mot den indre borggården, og kuttet over lenken til vindebroen. Skudd ble løsnet med det samme de kom seg inn i Bastillen. Det er usikkert hvilken side som var den første til å åpne ild, men det hadde ikke noe å si for pariserne, nå var det krig. Pariserne stormet frem og begynte på kampene som skulle vare i de neste fem timene. Guvernør de Launay så etter en liten stund at det var liten sjanse for ham og hans menn på dette tidspunktet, og overga seg med det samme. Angriperne strømmet inn og begynte sin frigjøring av fangene, og leting etter våpen og ammunisjon. Det er mulig at disse kampene kunne vært unngått, hva hadde skjedd om kanonene hadde blitt ståen de? Hva hadde skjedd om det første skuddet aldri hadde blitt løsnet? Det vil vi aldri få svar på, men det er trolig at vi ville fått et liknende resultat uansett, for folkemengden utenfor Bastillen den dagen, var nok ikke villige til å gå med på en vanlig fredsavtale, det hadde ligget i kortene en lang stund. Da fangene ble brakt ut til folkemengden som sto og ventet utenfor, brøt det ut vill jubel. Guvernør de Launay og hans nærmeste medarbeidere ble tatt til fange og ført ut til folkemassen. De opphissede pariserne delte ut både slag og stikk med diverse våpen til Guvernør de Launay. Livet hans endte med at en kokk skar av hodet hans, og det ble stukket på en lanse, noe som førte til vill jubel hos folkemassen. Samtidig som stormen på Bastillen, hadde en annen folkemengde overfalt borgermester Jacques Flesselles, som ble brutalt myrdet for å ha forsøkt å hindre pariserne i å bevæpne seg. Den samme dagen som Bastillen falt, hadde kongen vært på jakt. I dagboken sin skrev han misfornøyd: «Ingen ting». Som betydde at det verken hadde skjedd noe på jakten eller ellers. Etter Bastillens fall. Neste dag, 15. juli, begynte rivingen av Bastillen, det var en viktig symbolsk handling å vise at de hadde seiret over den forhatte festningen. Innbyggerne i Paris gjorde seg klare til å beskytte byen fra et motangrep fra kongens styrker. Men dette angrepet kom ikke. Denne dagen hadde Louis XVI fått høre om hendelsene dagen før, og han fikk valget mellom å trekke tilbake troppene fra Paris. I den tro at opptøyene ville roe seg, eller la dem bli for å holde ro og orden. Han valgte å sende ut troppene, og sende en egen delegasjon inn til byen for å kunngjøre dette. Det merkelige var at når delegasjonen kom til Paris, for å gi ordren om soldatenes tilbaketrekning, var det full feststemning i byen. Delegasjonen ble møtt av glade mennesker, som vinket til dem og ropte «Leve nasjonen». De ble også overøst av både blomster og kyss. De ble fortalt at alt var en misforståelse og at det slettes ikke var noen dårlig stemning i byen. Men utenfor rådhuset var stemningen verre, folk begynte å protestere igjen, og nye barrikader ble bygget for å forsvare byen. Neste dag satt kongen i krigsråd, han ønsket nå å sende troppene sine tilbake for å knuse opprøret, men hans krigsminister rådet ham fra dette, siden han ikke lenger stolte på troppene sine. Kongen bestemte seg da for at han måtte flykte i vogn, han kunne ikke bli i Versailles om opptøyene skulle få fortsette. Men også her måtte krigsministeren gripe inn, han kunne ikke garantere kongens sikkerhet om han skulle forlate dem på denne måten, det eneste alternativet, var å gjeninnkalle Necker. Dette var et stort nederlag, men muligens en smart taktisk manøver. Kongen selv reiste inn til Paris for å meddele nyheten, dette gikk for seg uten problemer. Folket tok gladelig i mot sin Konge, og dekorerte ham med trikoloren, noe han lettet fant seg i. Pariserne var glade, Kongen var på mange måter beseiret og Necker var tilbake. 37. serierunde i Premier League 2007/08. 37. serierunde i Premier League 2007/08 begynte 3. mai 13:45 med Manchester United mot West Ham. Videre ble det spilt det fem kamper 16:00 og en kamp 18:15. 4. mai ble det spilt det to kamper og runden ble avslutta 5. mai 17:00 med Newcastle mot Chelsea. Niklas Henning. Niklas Henning (født 3. juni 1964 i Åre) er en tidligere svensk alpinist. I løpet av karrieren vant han ett renn i verdenscupen, Super-G-rennet i Val-d’Isère 10. desember 1989. Hans fremste mesterskapsplasseringer var en 10. plass i kombinasjonen under OL 1998 i Nagano, og en 15. plass i utfor under VM 1991 i Saalbach. Pro Patria Calcio. Pro Patria Calcio er en italiensk fotballklubb fra Busto Arsizio, Lombardia. Klubben ble grunnlagt i 1919 og spiller i Lega Pro Seconda Divisione. Pro Patria spilte sist i Serie A i 1956. Lagets drakter er hvit og blå-stripete. Dekksbredde. Dekksbredden på et skip er bredden på dens videste punkt, som regel på midtpunktet av skipets lengde. Generelt sett vil en bredere dekksbredde gi bedre initialstabilitet. Philip Larkin. Philip Arthur Larkin (født 9. august 1922 i Coventry, død 2. desember 1985) var en engelsk lyriker, romanforfatter og jazzkritiker. Han arbeidet som universitetsbibliotekar. Larkin betraktes som en av de fremste engelske lyrikerne på siste halvdel av 1900-tallet. Vestbanen (S-tog). Vestbanen er en dansk S-togstrekning mellom København og Høje Taastrup. Strekningen har en egen trasé langs fjernbanen Vestbanen. Den første delen av strekningen mellom Valby og Glostrup ble åpnet i 1953. Rick N. Houenipwela. Rick N. Houenipwela, også kalt Rick N. Hou (født 8. august 1958) er en salomonsk økonom og politiker. Han har siden 2010 vært minister for offentlig tjenesteyting (public service), og var sentralbanksjef i Salomonøyenes sentralbank fra 1993 til 2008. Han begynte i sentralbanken i 1983, ble vise-sentralbanksjef i 1988 og sentralbanksjef i 1993. Etter over 25 års tjeneste i sentralbanken, hvorav tre perioder som sentralbanksjef sluttet han i 2008, og ble erstattet av Denton Hehenoro Rarawa. Etter at han sluttet i sentralbanken begynte han som rådgiver i Verdensbankens styre i Washington. Den 4. august 2010 ble han valgt inn i parlamentet på Salomonøyene, for valgkretsen "Small Malaita", og tiltrådte som minister for offentlig tjenesteyting ("Minister for Public Service). Houenipwela har studert handel og regnskap ved "University of Technology" i Papua Ny-Guinea, og har en "Graduate Diploma" fra Australian National University. Xen. Xen er et fiktivt parallelt univers i dataspillserien Half-Life. Half-Life. Det parallelle universet Xen er i begynnelsen av Half-Life kun en verden der forskere fra den gigantiske, underjordiske forskningsbasen Black Mesa gjør eksperimenter iført den beskyttende drakten HEV-suit. Senere i historien åpner det seg en ukontrollert portal fra Xen nede i Anamolous Materials Lab, en seksjon av Black Mesa, hvor livsformer fra Xen rømmer inn i vårt univers. Black Mesa blir infisert av fiendtlige Xen-livsformer, og forskere, sikkerhetsvakter og annet personell må komme seg ut av basen for å ikke miste livet. Denne hendelsen hvor Black Mesa ble invandert av Xen markeres som "The Black Mesa Incident". Half-Life 2. I Half-Life 2 har forskjellige livsformer fra Xen spredd seg rundt over verden, og Combine bruker dem trolig som et våpen, siden raketter fylt med Headcrabs blir skutt ned forskjellige steder for å hindre menneskene å komme seg ut av byene. Et eksempel er byen Ravenholm, som før var en helt vanlig by, men nå er infisert av Zombier på grunn av løslatelse av Headcrabs. I blir det klargjort at også Combine har vanskeligheter med livsformer fra Xen, når man møter Headcrabs som har satt seg på hodet til Combine Soldiers istedenfor mennesker, populært kalt Zombine. Beskrivelse. Xen slik det framstilles i det første Half-Life er et univers helt forskjellig fra vårt. I Xen virker det som om verden i hovedsak bare er en mørk himmel, hvor "øyer" av konkret masse svever fritt rundt. Xen er preget av et eget økosystem, hvor det lever planter og dyr som ikke finnes i vår dimensjon. Vel å merke seg er at tyngdekraften i Xen går nedover, og kun er litt redusert, selv om det ikke finnes noen kjerne som tyngdekraften trekkes mot. Dette viser at Xen bygger på andre lover for fysikk enn det vår dimensjon gjør. Headcrab. Headcrab eller hodekrabbe på norsk, er den vanligste livsformen fra Xen og er også en ofte forekommende fiende i både Half-Life og oppfølgeren Half-Life 2. Headcrabs er på størrelse med et hode. Den har fire gripetentakler under med en form for munn i midten som den sluker hodet til mennesker med og dermed gjør menneskene om til Zombier, et fenomen i Half-Life. Vortigaunt. Vortigaunt, kalt "Alien Slave" i Half-Life, er en intelligent rase fra Xen som har en humanoid kroppsform med tre armer, to ben og et hode. Vortigaunts kan bruke en grønn stråle fra hendene sine til å forsvare seg. I Half-Life var Vortigaunts fiender, men i Half-Life 2 har de blitt dine allierte. Barnacle. Barnacle er en enkel livsform som oftest blir funnet i taket med en tunge hengende ut av munnen. Barnacle har ingen lemmer og består kun av et stykke kjøtt med en munn. Houndeye. Kun sett i den originale Half-Life-serien, er Houndeye en grunnleggende fiende. De opptrer gjerne i grupper, og kan utstøte en form for sjokkbølger rundt seg. Bullsquid. Bullsquid er også en livsform som bare er inkludert i den første Half-Life-serien. Bullsquid er noe større enn Houndeye, og spytter klumper med slim som et prosjektil mot potensielle motstandere (som omfatter alle livsformer utenfor Xen) Antlion. Antlion er en livsform lignende en bille på størrelse med et menneske. De holder seg stort sett på bakken, men flyr av og til overraskende mot ofre og angriper med bitt. Antlions lever trolig under bakken, og om en skulle tråkke i sanden i nærheten av der de bor, vil de komme opp og angripe. Antlion Guard. Antlion Guard er en overrase blant Antlions. Skapningen er på størrelse med to biler stablet oppå hverandre, og den er en adskillig sterkere fiende enn sine undersåtter. I treffer man en Antlion Guard med en grønnaktig tone, som blir referert til som "The Guardian". Denne skapningen bevokter eggkammeret til Antlion-rasen. Den utskiller en gift hver gang man blir truffet av den. Antlion Worker. Bare funnet nede i hulene der Antlions vokser og klekkes ut av egg, men på tross av det en kraftig fiende. Antlion Worker er en hvit underrase Antlions, og kan utstøte klumper med trolig etsende syre. Marsboer. Marsboer er en betegnelse på fiktive romvesen i eldre science fiction. Navnet har sitt opphav i observasjoner av Mars' overflate som ble feiltolket som kanaler og grøntarealer konstruert av intelligente vesener. Senere undersøkelser har ikke påvist tegn til liv på mars. Marsboere har vært en gjenganger i litteratur og film gjennom hele 1900-tallet, mest berømt er romanen "kloder i kamp" og filmkomedien "Mars Attacks". I populærlitteraturen er marsboerne små og grønne, med store hoder og hjerner og har overmenneskelige våpen som f.eks dødsstråler og lasersverd. Også i dataspillindustrien er marsboere en hyppig brukt ingrediens, et av de nyeste er. Eurabia. Eurabia var opprinnelig navnet på et tidsskrift, men brukes nå mest i forbindelse med en konspirasjonsteori. Den er mest kjent gjennom den jødiske forfatteren Bat Ye'or (pseudonym for Gisèle Littman, født Orebi) og bygger på en forestilling om en påstått fremtidig islamisering av Europa. Forskerne Marján og Sapir beskriver Eurabia-teorien som en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Tilhengerne av denne konspirasjonsteorien hevder at det politiske etablissementet i Europa utøver appeasementpolitikk overfor den Den arabiske verden, og at dette leder til at europeiske ikke-muslimer blir en politisk og demografisk minoritet i fremtidens Europa. Ifølge denne teorien blir europeiske land systematisk islamisert gjennom planlagt immigrasjon fra muslimske land. Kjernen i teorien er at den politiske eliten i Europa opptrer som forrædere. For å få kjøpt olje fra de arabiske landene lar de disse oversvømme Europa med muslimske innvandrere, slik at Europa blir islamisert. Angivelige høye fødselsrater blant muslimske immigranter og lave fødselsrater blant europeiske ikke-muslimer skal være viktige pådrivere for den påståtte utviklingen mot muslimsk herredømme. Tilsvarende argumentasjoner er benyttet om andre folkeslag i tidligere tider og om andre folkegrupper. Tilhengerne av teorien regner kristendommen eller nasjonal egenart som truet og tolker uttrykk for islamsk kultur i eget land, som for eksempel islamistisk symbolikk i form av moskébygging, som en del av en etter sigende islamiseringsprosess. Tilhengere av eurabiateorien har også benyttet uttrykkene «dhimmier», eller «dhimmitude», om personer de mener støtter politikk og holdninger som fører til vestlige samfunn underkaster seg muslimer og islamske verdier. Formidlere og tilhengere. Kjente tilhengere av teorien er Bat Ye'or, Robert Spencer, Pamela Geller, bloggeren Fjordman, og Anders Behring Breivik. Den norske bloggeren Fjordman, som utgav bl.a. en bok på eget forlag med tittelen "Defeating Eurabia", ble kjent etter terrorangrepene i Norge i 2011. Blant medier som formidler teorien om Eurabia er private blogger og nettsteder som Jihad Watch, The Brussels Journal, Gates of Vienna, Atlas Shrugs og Daniel Pipes. Eurabia-litteraturen. Med "Eurabia-litteraturen" menes gjerne bøker og andre skriftstykker som er laget av konspirasjonsteoriens tilhengere. Denne litteraturen er meget omfangsrik – ikke bare i form av nettsider og kommentarer. Også antall bøker er betydelig; Robert Spencer alene har etter eget utsagn skrevet åtte. Men en stor del av Eurabia-litteraturen er avskrifter av og/eller en hyldest til andre forfattere innen sjangren. F.eks. er en stor del av Anders Behring Breiviks 1518 siders «manifest» (hvor ordet "Eurabia" forekommer 171 ganger) skrevet av Fjordman. Den britiske spaltist Johann Hari har sammenlignet Fallacis og Ye’ors forfatterskap med det antisemittiske falskneriet Sions vises protokoller. Fornektelsen av klimaforskningen. Påfallende mange innen eliten av Eurabia-teoretikere fornekter klimaforskningen og hevder at forskernes teori om global oppvarming er svindel, i enkelte tilfeller også historiens største sådanne. Slike forestillinger finnes hos folk som Palmela Geller, Bruce Bawer, Mark Steyn, Robert Spencer, Peder Nøstvold Jensen (Fjordman) og Anders Behring Breivik. Kritikk. Eurabia-konspirasjonsteorien er kritisert fra ulike hold. Kritikk fra forskere og statistikere. Forskerne Marján og Sapir beskriver Eurabia-teorien som en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Demografisk statistikk viser dessuten at Eurabia-tilhengerne og andre islamofobe overdriver med sine påstander om høy barneproduksjon blant muslimer (f.eks. når det hevdes at muslimske kvinner i Frankrike får 8,1 barn i gjennomsnitt) – og at barn av innvandrere selv ikke får vesentlig flere barn enn gjennomsnittet i befolkningen. Enkelte kritikere har funnet påfallende likhetstrekk mellom Eurabia-teorien og den nazistiske ZOG-konspirasjonsteorien (av Zionistic Occupation Government), bortsett fra at jødene er erstattet med muslimer som hovedfiender. På den måten fremstilles Eurabia-tilhengerne som en mer moderne form for høyreekstremisme eller fascisme enn den klassiske nazismen. Islamofobisk kritikk. Eurabia-teorien tilhører islamofobiens forestillingsverden. Den er like fullt omstridt også innen disse miljøene. Mange mener i stedet at det de kaller islamisering, snikislamisering og/eller masseinnvandring av muslimer skyldes at «den politiske eliten» (eller «den politik korrekte eliten») er naive og snillistiske. F.eks. tar Christian Tybring-Gjedde (Frp) uttrykkelig avstand fra Eurabia-teorien: «Personlig tror jeg ikke på at det finnes en overordnet strategi om å ta over Europa. Jeg er bare kritisk til en del av de verdiene som muslimsk praksis bringer med seg.» Pr. april 2012 forekommer heller ikke ordet "Eurabia" på Frps og Demokratenes nettsider. I Norge har Eurabia-teorien kanskje vanskelig for å finne fotfeste fordi de fleste av landets muslimer ikke har opphav i arabiske land, og fordi landet ikke er med i EU. Høyreekstreme mot Eurabia-konspirasjonsteorien. Før og under andre verdenskrig hadde nazistene og fascistene et vennskapelig forhold til enkelte muslimske miljøer i Midtøsten, kanskje fordi mesteparten av området var franske og britiske kolonier. Heller ikke i dag har Eurabia-teorien (eller islamofobi i det hele) universell oppslutning blant høyreekstremistene. F.eks. synes ikke Jobbik i Ungarn, en av de sterkeste høyreekstreme bevegelsene i Europa, å tro på denne teorien eller ha noe fiendtlig forhold til muslimer.. Tvert i mot mener Jobbiks formann Gabor Vona at Ungarn må samarbeide med bl.a. det muslimske Tyrkia "Eurabia" forekommer pr. september 2012 heller ikke på Jobbiks nettsider. Vi finner også høyreekstremister blant Eurabia-teoriens mest aktive kritikere. Således har Nick Griffin i British National Party sett den meget islamfiendtlige English Defence League som en del av en sionistisk konspirasjon. "Eurabia"s opprinnelse. I 1970-årene var "Eurabia" navnet på et tidsskrift eller nyhetsbrev, utgitt av "Comité européen de coordination des associations d'amitié avec le monde Arabe" (Den europeiske komiteen for koordinering av vennskapsforeninger med den arabiske verden). Flere tiår senere brukte Oriana Fallaci dette som et bevis på at det daværende EEC (EUs forgjenger) alt i 1975 (dvs. like etter den første oljekrisen) ønsket å gjøre Europa til en islamsk koloni. Men skal vi tro f.eks. Fallaci, er ikke bare EU-landene med i sammensvergelsen. Om Sveits skrev hun: «…Allahs sønner flere, mektigere og mer arrogante enn de er i Mekka.» (Fallaci, Fornuftens styrke, sitert etter Strømmen 2011, s. 87). Sutra med uendelig mange betydninger. Sūtra med uendelig mange betydninger (rekonstruert sanskrit-tittel: Amitartha-sūtra) er en Mahayanabuddhistisk tekst som ble oversatt til kinesisk av Dharma-jātayaśas (kinesisk: Tán mó jiā tuó yē shè, 曇摩迦陀耶舍) i én bokrull i året 480 e.Kr. Teksten er ikke bevart på sanskrit eller tibetansk. Både Tiān-tái, Tendai og Nichiren betraktet denne lille teksten som en prolog til Lotus sūtraen. Saichō (最澄, 767–822), også kalt Dengyō Daishi, som grunnla Tendai i Japan, skrev en kommentar til teksten, "Muryogi Kyō Ron" (注無量義經) i 3 bokruller. Tekstens første kapittel er en hymne til Buddhas tre kropper. Huset Komnenos. Den bysantinske keiser Alexios I Komnenos Huset Komnenos eller "Comnenus" (gresk Κομνηνός, Κομνηνοί) var et betydningsfullt dynasti i det bysantinske riket eller Østromerriket da de er vurdert som den familien som endret det bysantinske rikets tilbakegang i mer enn et århundre, fra rundt 1081 til rundt 1185. Familien hadde sin opprinnelse i Paphlagonia, kanskje også fra festningen Kastamonu, et navn som er en mulig forvansking av Castra Comnenus. Huset Komnenos som bysantinske keisere ble grunnlagt av Isak I Komnenos, en "Stratopedarch" («den krigslike») fra øst under keiser Mikael VI Stratiotikos. I 1057 ledet Isak et kupp mot Michael og ble proklamert keiser. Imidlertid kom ikke hans dynasti til full makt før tiltredelsen av Alexios I Komnenos, Isaks nevø, i 1081. På denne tiden synes etterkommere av alle de tidligere østromerske dynastiet å ha forsvunnet fra riket, som de betydningsfulle familiene Sclerus og Argyrus. Etterkommere av disse keiserne levde i utlandet, inngiftet i kongelige familier i Russland, Frankrike, Tyskland, Polen, Ungarn og Serbia. I den forstand var det lettere for Huset Komnenos å gripe og beholde tronen. a>, Konstantinopel.Huset Komnenos var i slekt med Huset Doukas, og denne forbindelsen ble stundom referert til «Komnenodoukai» (eller «Comnenoducai»), og begge etternavnene ble ofte benyttet sammen av noen slektninger. Alexios I giftet seg med Irene Doukaina, grandniese av Konstantin X Dukas, en general som etterfulgte Isak i 1059. Flere familier er etterkommere fra Komnenodoukai, som Palaeologus, Angelos, Vatatzes and Laskaris. Alexios og Irenes yngste datter Theodora gjorde framtidig suksess for familien Angelos ved å gifte seg inn i den: Theodoras barnebarn ble keiserne Isak II Angelos og Alexios III Angelos. Under Alexios I og hans etterfølgere opplevde Østromerriket en framgang og stabilitet. Alexios flyttet det keiserlige palasset til Blachernae-delen av Konstantinopel. Det meste av Anatolia ble tatt tilbake fra seljuktyrkerne som hadde erobret det forut Alexios’ regime. Alexios var også vitne til at det første korstoget passerte gjennom bysantinsk område og som førte til opprettelsen av korsfarerriker i øst. Huset Komnenos ble nært involvert i korstogene, og ble også inngiftet i de regjerende familier i fyrstedømmene i Antiokia og kongedømmet Jerusalem: Theodora Komnene, niese av Manuel I Komnenos, gift med Baudouin III av Jerusalem, og Maria, grandniese av Manuel, ble gift med Amaury I av Jerusalem. Bemerkelsesverdig styrte Alexios i hele 37 år og hans sønn Johannes II Komnenos i 25 år etter å berget seg fra en konspirasjon mot ham av hans søster, kronikøren Anna Komnene og hennes ektemann Nicephorus Bryennios. Johannes’ sønn Manuel styrte i hele 37 år. Huset Komnenos frambrakte en rekke forgreninger. Da den keiserlige etterfølger ikke var i bestemt orden, men isteden avhengig av personlig makt og ønskene til ens forgjenger var det innenfor relativt få generasjoner som var i stand til å hevde krav på tronen. Etter Manuel Is regime falt Huset Komnenos inn i konspirasjoner og kuppmakeri som mange av deres forgjengere (og ulike etterkommere innfor familien søkte makt og greide ofte å velte overende foregående slektninger); Alexios II Komnenos var den første Komnenos som etterfulgte som umyndig og styrte i tre år, og hans erobrer og etterfølger Andronikos I Komnenos styrte i to år før veltet overende av familien Angelos under Isak II som selv ble veltet av tronen og blindet av hans egen bror Alexios III. Familien Angelos ble kastet i løpet av det fjerde korstoget i 1204 av en slektning fra familien Doukas. Etter at det bysantinske riket kollapset i 1204 flyktet en forgrening av Huset Komnenoi tilbake til deres hjemland i Paphlagonia og satt opp et eget, mindre rike Trebizond ved Svartehavet. Den første keiser, også navngitt Alexios I, var barnebarn av Andronikos I. Disse keiserne, «De store Komnenoi», "Megai Komnenoi", som de ble kalt, styrte i Trebizond i mer enn 250 år inntil David Megas Komnenos ble beseiret og henrettet av den ottomanske sultanen Mehmed II. En prins av Huset Komnenos, en barnebarns barn av Alexios I, Michael Angelos Komnenos Ducas (Mikael I Komnenos Doukas) grunnla i 1204 Despotatet Epirus på vestkysten av dagens Hellas i kjølvannet av oppløsningen av Østromerriket etter det fjerde korstoget. En frafallen medlem av Huset Komnenos, også navngitt Isak, etablerte et eget «rike» på Kypros på 1100-tallet. Øya ble tatt fra ham Rikard Løvehjerte fra England i løpet av det tredje korstoget. Det bysantinske riket ble gjenopprettet i 1261 i Konstantinopel av Huset Palaiologos, etterkommere av Huset Komnenoi, og disse styrte inntil Konstantinopel falt og ble oversvømmet av muslimer i 1453. Megascops. "Megascops" er en slekt av egentlige ugler som omfatter mer enn 20 arter, og som finnes i Amerika. Skalletak. Skalletaket er en struktur sammensatt av flere knokler som dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr. Mer eller mindre sammenvokst med skalletaket finner man overkjeven og innerkraniet. Skalletakets opprinnelse. De første panserfiskene hadde ikke en hodeskalle i vår forstand, men et innerkranie som var delvis åpent på oppsiden, men med et solid hudpanser over. Dette hudpanseret utviklet seg senere til en fast enhet som lå som et lokk over innderkraniet og beskyttet dyrets hode og hjerne ovenfra. Bruskfisk som har skjelett av brusk og mangler sammenhengende hudpanser har ikke skalletak. Et mer eller mindre sammenvokst skalletak var vanlig hos de tidlige beinfiskene i Devon, og var best utviklet hos arter som levde på grunt vann. Skalletaket hos beinfisk og amfibier. a>. Mesteparten av skalletaket bak øyet utgjøres av gjellelokket. Hos de tidlige kvastfinnefiskene var skalletaket satt sammen av en mengde beinplater, særlig rundt nesborene og mellom øynene og bakkanten av kraniet, der det fantes et gjellelokk. Selve hodeskallen var løst sammenføyd, med et ledd mellom beina som dekket selve hjernekassen (issebeinet og benplatene bak) og snuten (pannebeinet, nesebeinet og knokkelplatene foran og på siden). Dette leddet forsvant hos de første panserpaddene, samtidig som gjellelokket forsvant og antal knokler ble redusert. Hos moderne amfibier er skalletaket ytterligere redusert og har store åpninger. Bare ormepadder har et relativt helt skalletak, en tilpasning til å grave seg fram. Hos lungefisk er skallen satt sammen av en rekke beinplater som ikke uten videre kan sammenliknes med dem vi finner hos de tidlige amfibiene. Hos strålefinnede fisker er skallen ofte redusert til en serie løse elementer, slik at det ikke eksisterer noen hel hodeskalle. Skalletaket hos panserpadder og tidlige krypdyr. Panserpaddenes skalletak la mønster for vårt eget. I skalletaket var det åpninger for nesebor, øyne og et pariataløye mellom isseknoklene, forøvrig var skalletaket helt uten andre åpninger. Da krypdyrene utviklet seg i Karbon, arvet de denne typen skalle. Disse krypdyrene med et massivt skalletak bak øynene kalles anapsider (uten åpning). I dag er det bare skilpadder som har et slikt anapsid skalletak, men det kan være en sekundær utvikling (se Parareptilia). Diapsider og Synapsider. a> viser de doble åpningene i skallen bak øyet. Hos to grupper av krypdyr utviklet det seg åpninger i skalletaket bak øynene, for å gi plass til at kjevemusklene skulle kunne bevege seg. Det finnes to varianter, Synapsider som hadde en åpning relativt lavt i hodeskallen, mellom kinnbeinet og elementene over, og Diapsider som hadde to åpninger på hver side, der den øvre og nedre åpningen er adskilt av utløpere fra postorbitalknikkelen og Squamosum (den nederste delen av tinningbeinet). Synapsidene er de pattedyrliknende krypdyrene og pattedyr. Hos pattedyrene er åpningen i på siden i kraniet stengt av kilebeinet, slik at skalletaket fremstår som helt. Alle øvrige krypdyr og fugler er diapsider. Caley's. Caley's of Norwich Ltd., eller bare Caley's, er en britisk sjokoladeprodusent plassert i Norwich i Norfolk i England. Selskapet har i de siste årene gått sammen med forsikringsselskapet Norwich Union om å gjøre Norwich til en Fairtrade-by. Oppstart. I 1857 åpnet Albert Jarman Caley et apotek i London Street i Norwich hvor han produserte mineralvann. Han utvidet produksjonen, og i 1883 laget han det første sjokoladeproduktet – drikkesjokolade. Tre år senere begynte han med sjokoladeplater, og under den første verdenskrig ble det utlevert sjokolader av typen "Caley's Marching Chocolate" til alle britiske soldater under navnet «Marcho». I 1932 ble fabrikken oppkjøpt av Mackintosh, men merket Caley's gikk ikke ut før i 1960-årene. Under den andre verdenskrig ble Caley's Norwich-fabrikken bombet av fiendtlige bombefly, men var oppbygd igjen i 1947. Tjueto år senere fusjonertes Mackintosh med Rowntree slik at selskapet ble hetende Mackentree Rowntree, og oppkjøpingen av Nestlé var et faktum i 1988. Nytt selskap. Da Nestlé i 1994 meldte at sjokoladefabrikken i Norwich skulle nedlegges, kjøpte tre tidligere fabrikkledere Caley's-merket samt produksjonsutstyr fra Nestlé for å hindre tap av arbeidsplasser. Det nye merket ble hetende Caley's of Norwich Ltd., og de relanserte de gamle Caley's-sjokoladene. De ble en del av Unicheq-gruppen i 1999 for å kunne utvide seg videre i Storbritannia, og tre år etter åpnet Caley's kaféen Cocoa Cafe i Guildhall i Norwich. Rettferdig handel. Caley's begynte med rettferdig handel, såkalt Fairtrade, i 2005. De begynte med å lage Fairtrade-utgaver av sjokoladedrikker samme året, og året etter var de i gang med utgaver av sjokoladeplatene også. I 2005 begynte Caley's og Norwich Union samarbeidet om å gjøre Norwich til en Fairtrade-by. Andesugle. Andesugle ("Megascops albogularis") er en ugle i slekten Klikkpatron. Klikkpatron (også kalt dummypatron) er en innretning for å tørrtrene med et skytevåpen. Beskrivelse. Klikkpatron er en patron uten tennhette, krutt og prosjektil. De kommer i flere utførelser, men vanligvis er de laget av gjennomsiktig plast med en fjærbelastet tennhette uten eksplosiver, som tar imot slaget ifra tennstempelet. Ofte er klikkpatronene farget i signalfarger, for å lett kunne gjenkjennes. Klikkpatroner produseres for de vanligste kalibrene, også de med randtenning. Klikkpatroner for randtenningspatroner varer bare et visst antall skudd, før de må byttes ut. Hensikt. Hvis man har behov for å trykke på avtrekkeren på et skytevåpen f.eks ved tørrtrening (skyte uten skarp ammunisjon), ved funksjonstesting eller feilsøking, kan man bruke en eller flere klikkpatroner for å minske slitasje på våpenet. Man hindrer da at metall slår mot metall og slitasje som det kan medbringe etter tid. Innen skytesport brukes klikkpatroner for å oppdage og kurere rykninger skytteren får ved avtrekk. Når man skyter uten kruttladning og rekyl, blir slike tendenser langt tydeligere. Amazonugle. Amazonugle ("Megascops watsonii") er en ugle i slekten Habitat og utbredelse. Amazonuglen finnes i Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela. Den finnes for det meste i subtropisk og tropisk fuktig skog, samt sumper. Guglielmo Stendardo. Guglielmo Stendardo (født 6. mai 1981) er en italiensk fotballspiller. Han er midtstopper, og spiller for Atalanta BC på utlån fra S.S. Lazio. Stendardo startet karrieren i SSC Napoli i 1997 og har spilt for flere italienske toppklubber, blant annet Sampdoria. Eksterne lenker. Stendaro Balsasugle. Balsasugle ("Megascops seductus") er en ugle i slekten "Megascops". Den er endemisk til Mexico. Duskugle. Duskugle ("Megascops sanctaecatarinae") er en ugle i slekten "Megascops". Den er ca 27 cm lang. Den finnes i nord i Argentina, i Uruguay og sør i Brasil. Den lever for det meste av smågnagere og insekter. TVISTdotten. TVISTdotten er en humoristisk 17. mai-avis som har lang historie i Bergen. Avisen ble første gang utgitt i 1936, da under navnet «Lydpotten», men allerede året etter ble navnet endret til "TVISTdotten". Med unntak av krigsårene har avisen vært utgitt hvert år siden. Den tar opp aktuelle tema og kjente hendelser gjennom det siste året, med en humoristisk og ironisk vri. Det er ikke sjelden at avisen inneholder artikler med svært liten rot i virkeligheten. Avisen skrives og distribueres av frivillige studenter tilknyttet studentorganisasjonen Bergen Teknikersamfund. Krasnoje Selo. Krasnoje Selo (russisk: Кра́сное Село́, oversatt: "vakker landsby") er en by i Sankt Petersburg i Russland. Den ligger rundt 25 km sørvest for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 44 081 (folketelling 2002). Krasnoje Selo ble grunnlagt tidlig på 1700-tallet som en landsby sør for St. Petersburg. I 1764 hadde landsbyen en papirfabrikk, beliggende ved veien til St. Petersburg. På 1800-tallet utviklet Krasnoje Selo seg til å bli en rekreasjonsforstad til hovedstaden, med et stort antall datsjaer og villaer, herunder tsarenes sommerresidenser. I 1884 testet den berømte flykonstruktøren Aleksander Mozjajskij sitt tidlige monoplan der, og oppnådde et motorassistert take off eller «hopp» på 60 – 100 meter. Krasnoje Selo fikk innvilget bystatus i 1925, og ble i 1973 lagt inn under byen Leningrads jurisdiksjon. Dupplin-korset. Dupplin–korset er utskåret, monumentalt piktisk kors som er blitt datert til rundt år 800. Det ble først opptegnet av Thomas Pennant i 1769 på fjellsiden i Strathearn i nærheten av Forteviot og Dunning i Skottland. I 2002 ble det tatt vare på av fortidsminneforeningen Historic Scotland og ble plassert i kirken St Serf i Dunning. Harpespilleren, et av motivene på Dupplin–korset. Dupplin–korset er høykors, det vil si at det er frittstående steinkors. Mens de er relativt vanlige i Irland, Northumbria og i Dalriada er slike kors ikke tidligere kjent i landområdene til pikterne. Tidlige opptegnelser nevner et annet antagelig tilsvarende kors sto på høydedraget overfor Invermay, også med utsikt utover Forteviot, men dette er nå gått tapt, og opptegnelsene gir ingen detaljer om dens nøyaktige form. Korset er utskåret fra bergarten gammel rød sandstein, og stående måler korset rundt 2, 5 meter høyt, 1 meter brett over korsets armer. Det er skåret inn ulike scener, religiøse, krigsmotiver, og tradisjonelle piktiske dyremotiver. Korset inneholder delvis lesbare inskripsjoner, hvor kun navnet kan bli lest i dag. Dette navnet er forstått som en latinsk utgave av navnet til den piktiske kongen fra 800-tallet, Caustantín mac Fergusa (sønn av Fergus), født før 775, død 820. Mongolenes invasjon av Russland. Mongolenes invasjon av Russland på 1200-tallet førte til Kievrikets endelige fall og begynnelsen på flere hundre år med tartarsk styre i Russland. Invasjonen begynte med slaget ved Kalka-elven (1223), men det var ikke før med Batu Khans invasjon i 1237-40 at mongolene tok full kontroll. Årene som fulgte førte blant annet til at østslaverne begynte å utvikle seg til tre separate folkegrupper, og banet veien for Storfyrstedømmet Moskvas ekspansjon. 1223: Forvarselet. I 1206 ble Dsjengis-Khan mongolenes storkhan, etter at han lyktes med å samle de mongolske nomadestammene under en sentral ledelse. Kort tid etter satte han i gang med erobringstoktene, og på 1210-tallet underla de seg det nordlige Kina. I årene som fulgte fortsatte mongolene sydover og vestover, og i 1220 hadde de kommet til Samarkand og Det kaspiske hav. Herifra fortsatte de opp igjennom Kaukasus, og trakk ut på steppene i det sydlige Russland. Ved Kalka-elven møtte mongolene en Kiev-russisk styrke under ledelse av fyrstene Mstislav Mstislavitsj og Mstislav III. Russerne var dårlig forberedt, og slaget endte med en storseier til mongolene. Kievriket lå nå forsvarsløst, men av uklare årsaker trakk mongolene seg østover igjen. Invasjonen kom svært overraskende på de russiske fyrstene, og en samtidig krønike foreteller at «om disse onde mongolene vet vi intet, hverken hvor de kommer fra eller hvor de har dratt». Batu Khan og felttoget i 1237. Djenghis-Khan døde i 1223, og mongolene brukte et par år på å gjenvinne sin tidligere styrke. Dette pusterommet ble imidlertid kastet bort av de russiske fyrstedømmene, som brukte disse årene på indre stridigheter snarere enn å forberede seg til neste bølge av mongoler. Batu Khan var Djenghis-Khans barnebarn, og ledet sammen med Subotai invasjonen av Europa på 1230-40-tallet. Deres første russiske mål var Volga-Bulgaria, som ble angrepet høsten 1236. Volga-bulgarerne måtte gi tapt etter et års kjemping. Det første russiske fyrstedømmet mongolene angrep var Rjazan. Batu hadde først bedt fyrsten om å overgi seg og ble en mongolsk vasall, men fyrsten bad heller Vladimir-Suzdal om hjelp til å kjempe mot angriperne. Hjelpen uteble, og den 16. desember 1237 omringet mongolene Rjazan. Etter fem-seks dager med kamper var byen nedkjempet, og den ble plyndret og brent ned. Lenger nord fikk Jurij II av Vladimir omsider stablet en hær på bena. Den russiske hæren ble imidlertid knust av mongolene, som også tok en av storfyrstens sønner til fange. Mongolene brente så Moskva og Kolomna, og rykket frem mot Vladimir. Den 4. februar 1238 ble byen beleiret, og allerede den 7. februar måtte den gi opp. Vladimir ble plyndret og brent, mens storfyrsten flyktet nordover og etterlot familien til flammene. Jurij fikk nok en gang organisert en hærstyrke, men i slaget ved Sit den 4. mars ble han drept og hæren utryddet. I løpet av vinterens felttog hadde Batu og mongolene erobret og ødelagt 14 russiske byer. Felttogene i Ukraina og Sentral-Europa. Sommeren 1238 erobret Batu Krim og pasifiserte Mordovia. Vinteren 1239 ødela han Tsjernihiv og Perejaslav. Horden erobret Kiev i desember 1240, og på tross av hard motstand fra Daniel Romanovitsj, falt Galitsj-Volynia med de to viktige byene Halytsj og Volodymyr-Volynskyj. Mongolene trakk så vestover inn i Polen, Bøhmen og Ungarn. Kraków og Breslau ble erobret i 1241, og den 9. april 1241 slo mongolene en polsk styrke under ledelse av Henrik II ved Liegnitz. Deretter trakk mongolene sydover og gjorde seg klar til å erobre Vest-Europa, men nyheten om Ögedei Khans død gjorde at hæren heller valgte å returnere til Mongolia. Russland under mongolsk styre. Russland ble under mongolsk styre i omtrent 250 år. De russiske statene var formelt uavhengige, men måtte betale høye skatter til mongolstaten Den gyldne horde. Etter Den store konfrontasjonen ved elva Ugra ble mongolenes makt brutt, og Storfyrstedømmet Moskva utviklet seg under Ivan IIIs ledelse til å bli den viktigste russiske statsdannelsen. Kampugle. Kampugle ("Nesasio solomonensis") er en svært sjelden ugle i slekten "Nesasio". Beskrivelse. Kampuglen er en temmelig stor ugle, mellom 28 og 38 cm lang, og med et vingespenn på 70 til 75 cm. Den har store, gule øyne, og lyst grått ansiktsspeil med hvit innerkant og tydelige, hvite øyenbryn. Kroppen er okerfarget med mørk brune flekker. Habitat og utbredelse. Kampuglen forekommer kun på øyene Bougainville som tilhører Papua Ny-Guinea, samt øyene Choiseul og Santa Isabel i Salomonøyene. Der lever den i høyereliggende skogområder, opp til ca 800 moh. På grunn av det svært begrensede utbredelsesområdet er den en av verdens sjeldneste ugler, og den er sterkt truet, spesielt på grunn av hogst. Levevis. Den jager små pungdyr og andre små byttedyr, som den river i musestore stykker med det kraftige nebbet, og deretter sluker. Maribor. Maribor (tysk: "Marburg an der Drau") er den nest største byen i Slovenia. Den ligger ved elven Drava i den slovenske delen av Alpene, nær grensen til Østerrike. I 2002 hadde Maribor 110 000 innbyggere. Nærmeste storby er Graz som ligger 60 km. fra Maribo i Østerrike. Byen er kjent som et vintersportssted, hvor det jevnlig arrangeres verdenscup for kvinner i slalåm og storslalåm. I 2012 er Maribor europeisk kulturhovedstad. Blagodarnyj. Blagodarnyj (russisk: Благода́рный) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Mokraja Bujvola (ei sideelv til Kuma), rundt 120 km øst for Stavropol. Innbyggertall: 34 500 (folketelling 2002), 27 828 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1782 som landsbyen "Blagodarnoje" (russisk: Благода́рное). Bystatus ble innvilget i 1971. Kai (sjøfart). Skip ved kai i Tromsø En kai er en konstruksjon i ei havn, ved sjø eller annen vannvei, hvor fartøyer kan legge til for fortøyning og for å frakte last og/eller passasjerer fra eller til land. Ei kai har forbindelser til landbaserte kommunikasjoner, og er som regel utstyrt med tilstøtende lagringsplass for frakt. Kaier kan bygges parallelt med strandlinjen, eller som en utstikker eller pir. Høyden er vanligvis minst 0,5 meter over høyeste vannstand, og dybden ved kaia må være tilstrekkelig i forhold til de fartøyer den er ment å betjene. Kaifronten utstyres med fendere for å beskytte fartøyene og kaia mot skader ved sammenstøt. De fleste større kaier blir i dag bygget i armert betong. Mindre kaier bygges fremdeles i tre, på frittstående pæler. Det finnes også kaier bygget i stål eller mur. Konnossement. Et konnossement (engelsk: "bill of lading") er et dokument som utstedes av fraktfører, f.eks. et skips kaptein eller et selskaps spedisjonsavdeling, som erkjenner at de spesifiserte varer har blitt mottatt ombord for å fraktes til en varemottaker på et navngitt sted. Et "gjennomgangskonnossement" involverer bruk av minst to transportformer, som vei, jernbane, luft eller sjø. Max Bruch. Max Christian Friedrich Bruch (født 6. januar 1838 i Köln, død 2. oktober 1920 i Berlin) var en tysk komponist og dirigent. Han studerte komposisjon hos Ferdinand Hiller og Carl Reinecke. Bruch hadde flere stillinger i Tyskland, blant annet i Mannheim, Koblenz, Berlin og Bonn, før han tilbrakte en tid som dirigent for Royal Liverpool Philharmonic Society. Fra 1891 til 1910 var han professor i komposisjon ved konservatoriet i Berlin. Komposisjoner. Bruch skrev over 200 musikkstykker, hvor det mest kjente er hans første fiolinkonsert i g-moll, op. 26. Dette verket er en av de mest populære fiolinkonsertene fra den romantiske perioden. En annet av hans kjente komposisjoner er "Skotsk fantasi" for fiolin og orkester, basert på skotske folketoner. Denne dedikerte Bruch til fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate. Rune Kjelldahl. Rune Kjelldahl (født 16. mars 1960, død 16. juli 2012) var redaktør for den omstridte radiokanalen Niterocket, som han også var programleder for hver natt. Hverdager: 21.00 - 06.00 Helg: 15.00 - 20.00 og 21.00 - 08.00 Chaitén (vulkan). Chaitén er en vulkan som ligger 10 km nordøst for byen Chaitén, i Los Lagos-regionen i Chile. Den tidligere kjeglevulkanen fikk plutselig et uventet utbrudd i 2008 etter flere jordskjelv i området. Lokalisering. Chaitén er en kaldera som måler 3 km i diameter, som er delvis fylt av rhyolitt obsidian lavakjegle. Den ligger vest for den elongerte, isdekkede Michinmahuida vulkanen og 10 km nordøst for byen med samme navn i Los Lagos-regionen, og 1300 km sør for hovedstaden Santiago de Chile. Lavadomen rekker en høyde på 962 moh og en del av denne er uten vegetasjon. Historiske utbrudd. Den glassaktige grå obsidianen som var strømmet ut fra vulkanen, ble brukt av førkolumbiske kulturer som råmateriale for artefakter. Vulkanen skal ikke ha hatt noen form for utbrudd på nesten 9-10 000 år. I følge Smithsonian's Global Volcanism Project viser karbondatering at utbruddet skal ha skjedd i år 7420 f.kr. +/- 75 år Det utbruddet skal imidlertid ha vært eksplosivt og skapt en enorm gassky Utbruddet var så stort at det kastet store mengder masse opp i atmosfæren og etterlot et stort krater over en kilometer bredt. 2008. En helt uventet erupsjon på morgenen 2. mai 2008 tvang frem evakuering av ca 1500 mennesker fra byen Chaitén like i nærheten. Utbruddet sendte aske tyve kilometer opp i luften og dekket landsbyen Chaitén med et tykt lag aske. Chilenske myndigheter erklærte etter dette unntakstilstand i området, og startet evakueringen fra de truede landsbyene rundt. Beskyttelsemasker og ekstra drikkevann ble også sendt til området, da dette ble forurenset av all asken som falt ned. I nabolandet Argentina ble flere byer i regionen Patagonia rammet av askenedfall. Tilogmed hovedstaden Buenos Aires fikk føling med askenedfall. Utbruddet fortsatte i dagene etter og områder så langt borte som 6 mil fra vulkanen ble dekket med et lag av 20 cm aske, noe som tvang frem en evakuering av 1 000 innbyggere fra byen Futaleufú. 6. mai ble evakueringen strammet til, da aktiviteten av utbruddet ble sterkere, og pyroklastiske strømmer ble observert. Alle sivile, militære og presse ble etter disse nye utbruddene evakuert fra Chaitén og Futaleufu. Et team med amerikanske vitenskapsmenn ble sendt til området for å følge med på luftkvaliteten i området, samt se på risikoen fra kjemikalier som kunne falle ned over de berørte områdene. Rundt midten av juni 2008 var det snakk om at myndighetene skulle oppheve deler av evakueringen slik at folk skulle få hente sine eiendeler, da vulkanen igjen økte sin aktivitet kraftig 13. juni. Jean-Pierre Charbonnier. Jean-Pierre Charbonnier (født 3. januar 1932 i Paris i Frankrike) er en katolsk prest og sinolog, medlem av det parisiske ytremisjonsselskap. Han ble presteviet 21. desember 1957 og sendt til Malacca i desember 1959 med tanke på virke i der og i den kinesiske verden i Det fjerne Østen. Han virket blant katolske kinesere i Kuala Lumpur til han i 1970 ble kalt hjem til Frankrike og satt til undervisningoppgaver. I 1974 ble han sendt som forsker til Taipei, og i 1980 ble han gjort til leder for ordenens «Service Chine». Han virket i Singapore fra 1989, og ble direktør for «China Catholic Communications» året etter, blant annet med ansvar for tidsskriftet "Zhonglian". Han har overvåket endringene for den katolske kirke og andre religioner i Folkerepublikken Kina, og er en av de fremste eksperter på området. Fra 1996 har han bodd i Paris. Liste over vulkaner i Chile. Dette er en liste over aktive og døde vulkaner i Chile. Cyndi Lauper. Cynthia Ann Stephanie «Cyndi» Lauper (født 22. juni 1953 i Queens i New York City) er en amerikansk vokalist, singer-songwriter og skuespiller. Tidligere medlem av jente-bandet Blue Angel. Særlig på 1980-tallet ble Lauper kjent med sanger som «Girls Just Want To Have Fun» (hennes gjennombrudd), «Time After Time», «She Bop», «All Through The Night», «True Colors» og «I Drove All Night». Lauper er kjent for livlig pop med lys, jenteaktig stemme blandet med forskjellige sjangere. Hun er blitt mer mainstream med åra. Som skuespiller har Cyndi Lauper spilt i filmer, TV-serier samt musikaler. Lauper har blant annet medvirket i "Life with Mikey", hvor hun spilte mot Michael J. Fox og hadde et gjestespill i komedien "Mad About You". I 1984 fikk Lauper "Grammy" som «Beste nykommer», og i 1995 "Emmy Award" for «Beste kvinnelige gjesteskuespiller i en komedieserie» for rollen i "Mad About You". Lauper er gift med skuespiller David Thornton og har en sønn. Cyndi Lauper har solgt til sammen 25 millioner albumer og singler på verdensbasis. Chaitén. a> fra 2003. Calderaen er den sirkulære området synlig i den nedre høyre delen av bilden. Byen Chaitén er synlig på toppen av bildet. (Bildet er orientert ca sør-vest, omtrent 220°.) Chaitén er en by, kommune og hovedstaden i den chilenske provinsen Provincia de Palena. Byen ligger ved munningen til Yelcho-elven og ligger langt Corcovado-gulfen som skiller øya Chiloé fra fastlandet. Vulkanen Chaitén ligger 10 km nordøst for byen. Historie. Chaitén ble fullstendig evakuert for sine innbyggere da Vulkanen Chaitén helt uventet fikk utbrudd i mai 2008. Liste over fiskefamilier. Liste over fiskefamilier er fisk sortert alfabetisk etter familienes vitenskapelige navn. __NOTOC__ A – B – C – D – E – F – G – H – I – J – K - L – M – N – O – P – R – S – T – U – V – W – X – Y – Z A. Ab-Am – An-Ap – Ar-Au P. Pa-Pe – Ph-Pl – Po-Pr – Ps-Pt S. Sa-Sc – Se-St – Su-Sy Hall & Oates. Hall & Oates, er en amerikansk duo fra 1972, bestående av vokalistene Daryl Hall og John Oates. De fikk en stor hit i 1984 med sangen "Out of Touch", men de er også kjente for sangene «Private Eyes», «Maneater», «Rich Girl», «She's Gone», «Kiss On My List» og «I Can't Go for That (No Can Do)». Mekanisk heving. Mekanisk heving er en måte å heve en deig på. Mekanisk heving foregår ved at luftbobler blir pisket inn i deigen enten for hånd eller med maskin. På den måten blir det dannet luftbobler inne i deigen. Luftboblene utvider seg når bakverket stekes i ovnen. At hevingen er mekanisk vil si at hevingen blir skapt med kraft. Denne måten å heve deiger på brukes blant annet i formkaker der luft blir rørt inn i deigen når fett og sukker røres hvitt. Den kan også brukes i produksjonen av sukkerbrød, der blir luft pisket inn i deigen når egg og sukker piskes til eggedosis. Kopi Luwak. Kopi Luwak er verdens dyreste kaffe. Den produseres på Sumatra i Indonesia. Produksjonen foregår ved at en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr, spiser modne kaffebær (røde), for så å la kaffebærene gå gjennom fordøyelsessystemet. Luwaken fordøyer kun kjøttet fra disse bærene, og bønnene kommer derfor helskinnet igjennom. Bønnene er nå innsatt av enzymer som bidrar til å gi den spesielle smaken. Etter at bønnene er blitt vasket og renset ut av avføringen blir bønnene brent. Årlig produseres det ca 250 kg kaffebønner av denne typen. Arteria vertebralis. Arteria vertebralis er en arterie som avgår fra arteria subclavia på hver side av halsen. De to arteriene og arteria basilaris blir noen gang omtalt som 'det vertebrobasilære system', som forsyner blod til den bakerste delen av Willis' arterielle sirkel, som danner forbindelse til den fremre del av Willis' arterielle sirkel, som forsynes av de to carotidene. I nakken. Arteria vertebralis avgår på hver side av nakken i høyde med sjette halsvirvel, og forløper deretter inn i dybden til processus transversus av sjette halsvirvel. Deretter forløper arteriene oppover gjennom hver enkelt foramina transversarium i hver enkelt halsvirvel inntil første halsvirvel. I denne delen av forløpet har vertebralis et parallelt forløp i nakken med arteria carotis, dog med en annen anatomisk plassering. Når vertebralis når første halsvirvel, krysser den inn mot miden på oversiden av buegangen til første halsvirvel før den går gjennom ryggmargshinnen og gjennom foramen magnum. I hodet. Inne i hodet, i bakre skallegrop møtes de to arteria vertebralis fra hver side og danner arteria basilaris i høyde med nedre del av medulla oblongata. Arteria basilaris er den viktigste forsyningskilde til hjernestammen og er forbundet med Willis' arterielle sirkel, og vertebralis kan derfor potensielt forsyne resten av hjernen dersom forsyningen fra carotis er kompromittert. Fra hvert segment i nakken sender arteria vertebralis forgreninger til omkringliggen muskulatur via arteria spinalis anterior-grener. Første del. Første del forløper oppad og bakover mellom longus colli og scalenus anterior. Foran arterien finnes vena jugularis og vena vertebrales og krysser arteria thyroidea inferior, på venstre siden krysser venstre arteria vertebralis ductus thoracicus. Bak arteria vertebralis finner man processus transversus til den syvende halsvirvel, truncus sympathicus og ganglion cervicalis inferioris. Andre del. Andre del runs upward through the foramina in the transverse processes of the upper six cervical vertebræ, and is surrounded by branches from the inferior cervical sympathetic ganglion and by a plexus of veins which unite to form the vertebral vein at the lower part of the neck. It is situated in front of the trunks of the cervical nerves, and pursues an almost vertical course as far as the transverse process of the atlas, above which it runs upward and lateralward to the foramen in the transverse process of the atlas. Tredje del. Tredje del issues from the latter foramen on the medial side of the Rectus capitis lateralis, and curves backward behind the superior articular process of the atlas, the anterior ramus of the first cervical nerve being on its medial side; it then lies in the groove on the upper surface of the posterior arch of the atlas, and enters the vertebral canal by passing beneath the posterior atlantoöccipital membrane. This part of the artery is covered by the Semispinalis capitis and is contained in the suboccipital triangle—a triangular space bounded by the Rectus capitis posterior major, the Obliquus superior, and the Obliquus inferior. Den første cervicale nerveroten, eller nervus suboccipitalis ligger mellom arterien og bakre buegang til den første halsvirvelen, atlas. Fjerde del. Fjerde del går igjennom part dura mater og skrår medialt til forsiden av medulla oblongata, hvor den er plasser mellom nervus hypoglossus og den fremre rot av den første cervicale nerverot og nedenfor den første del av ligamentum denticulatum. Ved nedre del av pons møter arterien den tilsvarende arterie fra motsatt side og danner arteria basilaris. Asymmetri. Arteria vertebralis er av ulik kaliberstørrelse på hver side, oftest har den venstre størst kaliber]. Saada. Saada ligger nord i Jemen Saada (arabisk: صعدة) (også skrevet Sa'dah) er er en by med om lag 28 000 innbyggere i nordvestlige Jemen. Den ligger om lag 1800 meter over havet. I gammel tid var den kjent som Karna. Saada er den største byen og administrasjonsby i guvernementet Sa'dah. Historie. Byen ble gjort til den ledende i landet av imam Yahya al-Hadi ila al-Haqq I (leder fra 893–911), selv om den allerede fra 860 fungerte som hovedsete for Zaydi-dynastiet, og den hadde denne funksjonen helt til 1960. I en periode dominerte den hele regionen. Men fra 1600-tallet, da Zaydi-dynastiet flyttet 175 km sørover til Sanaa, har byens nasjonale betydning avtatt. Den har beholdt sin status som regionhovedstad for den nordlige delen av landet. 2. mai 2008 ble Bin Salman-moskeen i byen rammet av et terrorangrep som tok livet av minst 15 mennesker og såret over 35. Industri. Tradisjonelt ble det produsert lærvarer og steintøy i Saada. Madeleine de Scudéry. Madeleine de Scudéry (født den 15. november 1607 i Le Havre, død 2. juni 1701 i Paris) var en fransk forfatter. «Veinticinco de Mayo». «Veinticinco de Mayo» er den argentinske nasjonaldagen og datoen den argentinske uavhengighetskampen begynte, 25. mai 1810. Dansepop. Dansepop er en retning innen popmusikken som utviklet seg videre fra disco i begynnelsen av 1980-tallet. Retningen kombinerer dansebeaten med popmusikkens oppbygging av sangene. Dansepopen er i første rettet mot de yngste og Eurodance, fra midten av 1980-årene og fram til slutten av 1990-tallet, og interessen for boyband og jentegrupper bygger på denne formen. Therapsider. Therapsidene er en gruppe avanserte pattedyrliknende krypdyr som utviklet seg i perm. Gruppen gav opphav til pattedyrene. Therapsider (utenom pattedyr) fantes fram til tidlig kritt. Systematisk posisjon. Tradisjonelt har therapsidene vært regnet som en orden. I kladistisk systematikk brukes uttrykket om gruppen sammen med pattedyrene, som sammen utgjør en naturlig gruppe. Tradisjonelt og i paleontologien brukes uttrykket om gruppen uten pattedyrene. Bygning og levevis. Therapsidene hadde større sideåpninger i hodeskallen (se Synapsider) enn pelycosaurene. Dette gav større spillerom for kjevemusklene og kraftigere bitt. Therapsidens kjever var mer komplekse, med tydelige differensierte fortenner, hjørnetenner og kinntenner. Skalletaket hadde en velutviklet åpning for et parietaløye. Beina hos therapsidene satt mer innunder kroppen enn hos pelycosaurene. Det gav dem en mindre sprikende gange og tillot dem å bruke mindre energi på å stå og gå enn pelycosaurer og anapsider. Therapsidene i perm. Therapsidene dukker for første gang opp i lag fra tidlig perm. Detaljer i hodeskallen og ribbena tyder på at deres stamfedrene var sphenacodontene, en gruppe pelycosaurer som også omfatter Dimetrodon. Therapsidene ble den dominerende gruppen krypdyr i midt-perm og erstattet pelycosaurene og delvis de anapside pareiasaurene utover i perioden. Therapsidene besto av tre hovedlinjer: dinosephalene, de planteetende anomodontene og de stort sett kjøttetende theriodontene. Dinocephalene var en vellykket gruppe i tidlig perm og utviklet tallrike arter, men døde ut i slutten av midtre perm. Dicynodontene, en gruppe av de tunge, planteetende anomodontene og de kjøttetende gorgonopsidene og therocephalene spredte seg i stedet. På slutten av perm dukket også cynodontene, pattedyrenes direkte forfedre, opp. Masseutdøing og pattedyrenes forfedre. I overgangen mellom perm og trias skjedde den største masseutdøing I Jordas historie, og mange av therapsidene ble rammet. De svært vellykkede gorgonopsidene forsvant. Av de gjenværende dicynodontene, therocephalene og de små cynodontene overlevde bare noen får former inn i trias. I trias var dicynodonter representert av en enkelt familie av tungbygde former, Kannemeyeridae, som omfattet både kjøtt- og planteetende former. Denne familien spredte seg til hele verden i tidlig og midtre trias. De døde ut over mesteparten av Pangæa i sen trias, men overlevde et stykke ut i jura i regnskogsbeltet langs ekvator og på de sørlige delene av superkontinentet. De overlevende cynodontene gav på slutten av trias opphav til de de avanserte eucynodontene. De var alle små til mellomstore, hadde trolig pels og var nattaktive. Noen få av de mer primitive cynodontene, slik som Trinaxodon, overlevde masseutdøingen, men døde ut før midtre trias. De siste therapsidene. Therocephalene, cynodontenes slektninger, overlevde overgangen mellom perm og trias, og fortsatt å utvikle nye former. Mot slutten av trias gikk det nedover med therocephalene. Færre og færre former finnes i de fossilførende lagene, og de døde ut før begynnelsen av Jura. Årsaken er kanskje klimaendring eller konkurranse fra cynodontene og de første dinosaurene. Dicynodontene hadde dødd ut over mesteparten av Pangæa før Jura, men det finnes indikasjoner på at de overlevde enda en stund på Gondwanaland. Også andre grupper som hadde dødd ut ellers fantes der, blant annet de siste panserpaddene. Pattedyrene er de eneste overlevende therapsidene. De utviklet seg tidlig i Jura fra en gruppe mammaliformer som var beslektet med symmerodonter, små rovdyr på størrelse med mus. Chert. Cherts (også "kiselskifer") er en gruppe finkornede kiselbergarter oppstått gjennom sedimentære og diagenetiske prosesser. Chert finnes i flere varianter; flint er en av disse. Chertene har lignende egenskaper som flint og var i steinalderen råstoff for produksjon av steinverktøy. I Norge finnes blant annet et stort chertbrudd ved Alta datert til 6000 – 8000 f.kr, men det er også forekomster av chert i ytre Rogaland, på Frøya og flere steder i Finnmark. Latterugle. Latterugle ("Sceloglaux albifacies") er en utdødd ugle, den eneste arten i slekten "Sceloglaux". Fuglen var ikke uvanlig inntil første halvdel av det 19. århundre, men fra 1840-tallet ble den sjelden. Siste eksemplar ble fanget i 1914, men den ble rapportert sett til 1960-årene. Trolig ble den utryddet ved at habitatet ble endret ved beiting og brenning, men den kan også blitt utryddet ved at innførte rotter spiste eggene. I 2000 hadde de fleste rapportert at den var utdødd. Habitat og utbredelse. Latterugle fantes bare på New Zealand, hvor hovedarten var på Sørøya og Stewart Island og underarten «rufifaces» var på Nordøya. Men det er funnet bein på Chathamøyene. Den levde og hekket mellom klipper i åpent landskap og skogkant. Janne Aimée Fevik. Janne Aimée Fevik (født 20. mars 1972) er en norsk skuespiller. Hun er utdannet skuespiller ved St. Peterburg State Theatre Arts Academy og har jobbet med TV (for SVT, NRK, og Lenfilm) og teater. Janne Aimée Fevik er bosatt i Stockholm, Sverige. Sunda kommuna. Sunda kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter flere bygder på begge sider av den nordre delen av sundet mellom Streymoy og Eysturoy, sundet som heter Sundini. Kommunen omfatter Norðskáli, Oyrarbakki, Oyri, Saksun, Haldarsvík, Tjørnuvík, Langasandur, Hósvík, Hvalvík, Streymnes og Gjógv. 1. januar 2009 hadde Sunda kommuna 1 650 innbyggere, mot 1 558 i 2005. Historie. Den opprinnelige Sunda kommuna ble utskilt fra Eiðis kommuna i 1944, og omfattet Norðskáli, Oyrarbakki og Oyri på Eysturoy. Med årene etablerte man et interkommunalt samarbeid mellom kommunene langs Sundini. 1. januar 2005 slo Sunda kommuna, Saksunar kommuna, Haldarsvíkar kommuna, Hósvíkar kommuna, Hvalvíkar kommuna og Gjáar kommuna seg sammen til nye Sunda kommuna med Oyrarbakki som administrasjonssentrum. Flere steder i kommunen er adskilt fra resten av kommunen, da den er et typisk eksempel på småkommuner som slår seg sammen for å unngå å bli utkanter i en større bykommune. Heðin Zachariasen var borgermester i Sunda kommuna fra 2005 til 2009, da han ble avløst av Kim Durhuus. Tucume. Tucume. Den lille landsbyen Tucume er beliggende nordvest i Peru, i Lambayeque-dal ved Stillehavskysten, om lag femti mil fra Lima og tre mil fra storbyen Chiclayo. Området er mest kjent for sine 26 enorme adobepyramider på et 220 mål stort område. Arkeologene har påvist spor etter høykulturer som strekker seg tilbake til et par århundrer før Kristus, blant annet den såkalte Moche- eller Mochica-kulturen (200 før Kristus–750 etter Kristus). Tucume var gjenstand for tre invasjonsbølger, omtrent 1350 (chimu-imperiet); omtrent 1470 (inkaene fra Andes) og 1532 (da spanjolene erobret området med kors og sverd). Thor Heyerdahl var leder for utgravningene i Tucume 1988–1994, i et samarbeid mellom Kon-Tiki museet og Instituto Nacional de Cultura Peru. Utgravningene begynte 28. august 1988 og innbefattet en rekke internasjonale arkeologer, tolv peruanske arkeologstudenter samt mellom 50 og 100 landsbyfolk. Man gjorde blant annet funn av krukker, menneskeknokler, førkoloniale kunstgjenstander, tempelstrukturer, åreblad, barnegraver, 23 skjeletter av veversker, sølvgjenstander, mumier med mer. Flere av funnene, ikke minst tempelfresker og motiver på kunstgjenstander, bekrefter at før-inkakulturene i denne delen av Peru var sterkt sjøorienterte. I samband med utgravningene kjøpte Heyerdahl en tomt på 80 mål i utkanten av landsbyen. Villaen bar navnet Casa Kon-Tiki. Heyerdahl satte også i gang et storstilt sosialt hjelpeprogram (Tucume Vivo) sammen med Strømmestiftelsen. I 1993 ble boken "Pyramidene i Tucume", som handler om utgravningene, utgitt. I 1994 åpnet et museum i området. Det er veldrevet. Museet hadde om lag 10 000 besøkende under de tre første månedene av 2008, fra 37 forskjellige land. Flesteparten kommer fra Peru, dernest fra USA og Tyskland. Beijingvåren. Beijingvåren 北京之春 er navnet på en kort periode med politisk liberalisering i Folkerepublikken Kina som utspilte seg i 1977 og 1978. Navnet er inspirert fra «Pragervåren», en lignende begivenhet i Tsjekkoslovakia i 1968. Under Beijingvåren ble almenheten innrømmet større frihet til å kritisere regjeringen enn hva man tidligere hadde vært vant til under kommunismen i landet. Det meste av kritikken rettet seg mot Kulturrevolusjonen og regjeringens opptreden da; den ble gjort kjent gjennom demokratimuren. Den nye Beijingvåren. Uttrykket "Beijingvåren" ble senere benyttet om en annen politisk tøværsperiode i Kina, fra september 1997 til midten av november 1998. Under denne "nye beijingvåren" løsnet myndighetene noe på kontrollen med politiske ytringer. Den relativt friksjonsløse overtakelse av Hongkong til Kina, og Deng Xiaopings død, var forløpere til denne korte perioden med liberalisering. Under denne perioden ble Det kinesiske demokratiparti grunnlagt og lovformelig registrert av noen lokalmyndigheter, demokratimurdissidenten Wei Jingsheng løslatt og landsforvist. Kina undertegnet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og landet fikk besøk fra den amerikanske president Bill Clinton og av FNs menneskerettighetskommissær Mary Robinson. Mot slutten av 1998 slo regjeringen imidlertid til mot ledende opposisjonelle og dem involvert i det lille kinesiske demokratiske parti. Fortann. Fortennene er de fremste tennene i munne hos pattedyr og noen av deres primitive slektninger. De sitter på premaxillen I overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Det latinske navnet "Incisivi" kommer av "incidere" – å kutte. Funksjon. Hos mange planteetere og altetere slik som menneske og hest er fortennene tilpasset for å kutte og skjære. Hos rovdyr som katt er fortennene ofte butte og små, og brukes til å rive av småbiter, mens biting skjer med hjørnetennene og skjæring med forjekslene. Hos elefant og narhval er fortennene forlenget til støttenner som stikker ut gjennom overleppa. Hos gnagere utsettes fortennene for enorm slitasje og gror hele livet. Hos mennesket. Fortennene i underkjeven er likere av størrelse enn i overkjeven. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner og hjørnetennene. Dette kalles et «diastema» er er vanlig hos dyr med store hjørnetenner, slik som sjimpanser. Hos andre pattedyr. Lavere primater som lemurer har 12 fortenner. De samme finner vi hos rovpattedyr og hester. Primitive pattedyr som pungrotte har 10 fortenner oppe og 8 nede, hos pattedyrenes forgjengere kan man finne enda fler. Gnagerne har bare fire. Hare og kanin ble før regnet til gnagerne, men skiller seg fra disse ved å ha 8 fortenner. De bakre tennene er svært små og kalles «stifttenner». De står skjult bak de fremre fortennene. Kvegdyr og hjortedyr har fullt sett fortenner i underkjeven, men mangler i overmunnen, der tennene er erstattet av en hornpute. Hos delfiner er forskjellen på fortennene og de øvrige tennene forsvunnet helt, og maurslukere og skjelldyr mangler fortenner helt. Cathróe av Metz. Cathróe av Metz (ca 900 – 971) var en skotsk munk, abbed og senere helgen. Hans liv er nedtegnet i en hagiografi skrevet kort tid etter hans død av en munk ved klosteret Sankt Felix i Metz hvor Cathróe var abbed. Mirakler om helbredelser ble tilskrevet Cathróe i løpet av hans liv og han ble betraktet som en helgen etter sin død. Foruten den informasjon som omhandler hendelser i Lotharingia og daværende Tyskland, og om holdninger i hans tid, er Cathróes liv av bestemt interesse for historikere for det lys det legger om situasjon i sørlige Skottland i løpet av 900-tallet. Forfatteren av helgenbeskrivelsen oppgis å være en Ousmann (eller Reimann eller Erimann). Opprinnelse. Cathróe — hans navn er gitt som "Kaddroe" av hans biograf, og er av brytonisk heller enn goidelisk opprinnelse — ble født en gang rundt 900. Hans fars navn er gitt som Fochereach, en adelsmann og hans mor var Bania, som etter sigende kom fra en tilsvarende bakgrunn. Etter hans bror ble født, gitt det goideliske navnet Mattadán ble Cathróe sendt av sted til oppfostring hos hans onkel på farsiden, Beanus (sankt Bean, men det er flere gæliske helgener med dette navnet). Bean sendte sin nevø til Armagh på Irland for å studere og hvor han synes å ha lært både latin og gresk. Han kom tilbake til Skottland for å undervise ved sin onkels kloster. Visjoner overtalte Cathróe til å forlate Skottland for å bli pilegrim. Hans biograf forteller at «kongen som styrte landet, Konstantin var hans navn, skyndsomt forsøkte holde tilbake [Cathróe]». Cathróe gikk inn «huset for den hellige Brigit», antagelig klosteret dedikert til sankt Brigid av Kildare ved Abernethy. «En bestemt abbed, kalt Maelodair [Máel Odran]» overtalte kong Konstantin til å gi Cathróe tillatelse til å dra og gi ham hjelp til hans reise. «Deretter ga rivaliserende støtte med gull og sølv, med skrud og hester og de sendte [Cathróe] med guds velsignelse, og ledet av kongen selv kom han til cumbrianernes land». Biografen forteller at kong Dovenaldus styrte cumbrianerne og at han var Cathróes slektning. Kongen fulgte Cathróe til byen Loidis (antagelig Leeds eller Carlisle), «som er grensen mellom cumbrianerne og nordligmennene». I York ble Cathróe ønsket velkommen, hevder skribenten, av kong Eirik da hans hustru var en slektning av Cathróe. Denne påstanden er problematisk da Eirik Blodøks sannsynligvis ikke styrte York på denne tiden av hans reise, og i henhold til norrøne kilder var Eiriks hustru Gunhild norsk, og absolutt ikke skotsk. Sestroretsk. Sestroretsk (russisk: Сестроре́цк, finsk: "Siestarjoki", svensk: "Systerbäck") er en by i Kurortnyj-distriktet i den føderale byen Sankt Petersburg i Russland. Den ligger ved elva Sestras utløp i Finskebukta, rundt 25 km nordvest for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 40 287 (folketelling 2002). Sestroretsk ble grunnlagt av Peter den store i 1714 i forbindelse med byggingen av en ammunisjonsfabrikk (dagens "Sestroretsk Verktøyfabrikk"). Byen er også kjent som et kur- og badested. I 1812 ble byen innlemmet i Storhertugdømmet Finland. I 1864 ble byen overdratt til Russland i bytte mot et løfte om kompensasjon, etter sigende i form av tilgang til en isfri havn ved Barentshavet ved Petsamo. I 1875 eksperimenterte Fjodor Pirotskij med elektrisk drevne jernbanevogner på Sestroretsk-banen. Elektrisiteten ble overført over en avstand på rundt en kilometer. Selv om eksperimentet ikke varte, så var dette verdens første bruk av elektrisitet til drift av jernbaner. Den nordvestlige delen av byen var en del av Finland, under navnet «Rajakoki», fra 1917-1940 og 1941-1944. «Kashima» (1905). «Kashima» var et japansk slagskip. «Kashima»-klassen, som bestod av «Kashima» og søsterskipet «Katori», var basert på den britiske «King Edward VII»-klassen og ble bygget i Storbritannia som den siste klassen av japanske slagskip som ble bygget utenfor Japan. Bestykningen bestod av fire 12" kanoner plassert parvis i to tårn, fire 10" kanoner plassert i hvert sitt tårn og tolv 6" kanoner plassert enkeltvis i kasematter. «Kashima» fikk sin framdrift fra en firesylindret kullfyrt vertikal trippelekspansjonsmaskin som drev to propeller. Sigvart Østrem. Sigvart Østrem (født 1942 i Etne) er tidligere journalist og redaktør i NRK. Østrem har utdanning innen sosiologi og statsvitenskap og begynte i NRK i Oslo i 1967. I 1972 gikk han til NRK Rogaland, hvor han ledet distriktskontoret fra 1990 til 2000 som distriktssjef (tittelen ble senere endret til distriktsredaktør). I perioden 1982 til 1989 var han olje- og energimedarbeider i NRK. Østrem ble penjonist sommeren 2009. Østrem mottok Kringkastingsprisen for 1988 etter å ha utmerket seg med godt språk i media og for å ha brukt nynorsk på en fremragende måte i sitt daglige arbeid. Český Krumlov. Český Krumlov (tysk: "Krummau an der Moldau" eller "Böhmisch Krummau", latin: "Crumlaw") er en by med 14 056 innbyggere (2007) i Sydbøhmenregionen i det sørlige Böhmen i dagens Tsjekkia, ikke langt fra grensen til Østerrike. Byen er mest kjent for gammel kunst og arkitektur, med en rekke bygninger fra gotikken, renessansen og barokken. Gamlebyen og slottet er skrevet inn i UNESCOs verdensarvliste. Historie. Byen er første gang nevnt i 1253, og slottet ble anlagt her på den tiden, ved et vadested over Moldau, som var en viktig handelsrute i området på denne tiden. I 1302 var byen og slottet eid av adelsfamilien Rosenberg. Keiser Rudolf II av Det tysk-romerske rike kjøpte byen i 1602 og ga den til sønnen Julius d’Austria. Under Tredveårskrigen etablerte habsburgerne seg her, og av den grunn ga keiser Ferdinand II av Det tysk-romerske rike byen til hoffsjefen Hans Ulrich von Eggenberg. Året etter ble Eggenberg riksfyrste, og byen ble hertugsete. Etter at Eggenberg-familien døde ut i 1719, gikk byen over til huset Schwarzenberg. Byen ble i 1806 en del av Keiserdømmet Østerrike og fra 1866 var det en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. I 1910 hadde byen en befolkning på 8 662 innbyggere, hvorav 7 367 var tyskspråklige, og 1 295 tsjekkiskspråklige. Etter dobbeltmonarkiets sammenbrudd hørte Krumau fra oktober 1918 til september 1919 til det såkalte "Bundesland Oberösterreich" i den nyopprettede republikken Deutschösterreich. Etter Münchenavtalen av 29. september 1938 ble byen sammen med resten av Sudetenland innlemmet i Tyskland i gau Oberösterreich. Ved avslutningen av andre verdenskrig ble byen okkupert av amerikanske styrker. Den tyskspråklige befolkningen ble fordrevet gjennom Beneš-dekretene og byen ble etnisk renset til å bli rent tsjekkisk og innlemmet i den nye staten Tsjekkoslovakia. Byen forfalt under den kommunistiske perioden, men etter Fløyelsrevolusjonen har byen blomstret opp og blitt et turistmål. Store deler av byen ble imidlertid ødelagt under den store flommen i august 2002. Liste over norske passasjerer ombord på RMS Titanic. Dette er en komplett liste over norske passasjerer ombord på RMS «Titanic» under hennes første og siste ferd fra Southampton til New York via Cherbourg og Queenstown. Av de 2223 passasjerene som reiste på «Titanic» var 31 norske statsborgere. 28 av dem reiste på 3. klasse, én på 2. klasse og to på 1. klasse. De fleste av nordmennene gikk ombord i Cherbourg. Referanser. Titanic-forliset Kaili. Kaili (凯里; pinyin: "Kǎilǐ") er et fylke i det autonome prefektur Qiandongnan for miao- og dongfolkene i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på rundt 450 000 og arealet 1306 km². Kaili har mer enn 100 miaofestivaler i året. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kafka-prosess. Kafka-prosess er betegnelse på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system. Navnet stammer fra romanen "Prosessen" (1925), av den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka. Mange virkelige slike kamper og rettssaker har siden fått benevnelsen. Prosessen har også fått nye litterære speilinger som f. eks. Catch 22. WT Os internasjonale filmfestival. WT Os internasjonale filmfestival, også kjent som WT-festivalen, er en årlig filmfestival i Os i Hordaland, som avholdes første uken i november. Festivalen ble stiftet i 1999, og har blitt avholdt elleve ganger; 2010 markerer den 12. WT-festivalen, som avholdes 6.-13. november 2010. Festivalen har i overkant av 3500 besøkende hvert år. I 2009 ble det vist 72 filmer fra 22 ulike land. Leopoldo Calvo-Sotelo. Leopoldo Calvo-Sotelo Bustelo (født 14. april 1926 i Madrid, død 3. mai 2008 i Madrid) var en spansk politiker for partiet "Unión de Centro Democrático" (UCD). Han var statsminister 1981–1982. Etter at Franco døde ble Calvo-Sotelo minister i den første regjeringen i det gjeninnførte monarkiet. Calvo-Sotelo var handelsminister 1975–1976 og holdt en rekke andre poster i regjeringen til Adolfo Suarez. Da Suarez gikk av som statsminister i 1981 skulle Calvo-Sotelo overta som regjeringssjef. Innsettelsessesjonen i nasjonalforsamlingen 23. februar 1981 ble avbrudt av et militært kuppforsøk under ledelse av Antonio Tejero. Etter at dette ble slått ned, tjente Calvo-Sotelo som statsminister fra februar 1981 til desember 1982, da Felipe González overtok. I 2002 utnevnte kong Juan Carlos Leopoldo Calvo-Sotelo til Marki av Ría de Ribadeo med distinksjonen "Grandeza de España". 6,5 x 52 mm Carcano. 6,5 x 52 mm Carcano (6.5x52mm Mannlicher-Carcano) er en patron fra Italia. Patronen er en randløs militær flaskehalspatron, utviklet i tiden 1889-1891. Den ble brukt i Carcano M91 riflen og etterfølgerne dens, samt maskingevær som Breda modello 30. Patronen produseres fremdeles (2008) Philipp von Boeselager. Philipp Freiherr von Boeselager (født 6. september 1917 i Burg Heimerzheim ved Bonn, død 1. mai 2008 i Burg Kreuzberg ved Altenahr, Rheinland-Pfalz) var en tysk friherre og major i kavaleriet i Wehrmacht. Han var det lengstlevende medlem av gruppen som 20. juli 1944 sto bak attentatforsøket på Adolf Hitler. Både han og broren Georg var engasjert i tidligere attentatforsøk mot Hitler og slapp unna forfølgelser etter attentatet i 1944. Familie og utdannelse. Philipp von Boeselager ble født i 1917 som den fjerde av åtte barn av Albert Freiherr von Boeselager (1883–1956) og hans kone Maria-Theresia Freiin von Salis-Soglio (1890–1968). Til hans slektninger hørte diplomaten Wilhelm Freiherr von Ketteler, som var en motstander av nasjonalsosialismen. Boeselagers barndomstid var preget av en katolsk oppdragelse, noe som skulle danne basis for hans senere engasjement mot nasjonalsosialismen. I 1936 avsluttet han den private katolske Aloisiuskolleg i Bonn som tilhører jesuittordenen. Samme året gikk han inn i en kavaleriavdeling i Paderborn og begynte å studere på militærskoler i Dresden og Döberitz. Attentatforsøk. Overbevist anti-nazist ble Boeselager, da han i 1942 kom over en rapport om mord på fem medlemmer av romfolket som ble drept utelukkende på grunn av deres etniske tilhørighet. Sammen med sin overordnede, generalfeltmarskalk Günther von Kluge ble han med i motstandsarbeidet mot Hitler. Det første forsøket på et attentat kom i mars 1943, da Hitler og Heinrich Himmler kom sammen til fronten hos Kluge for å delta på et møte. Det var viktig for konspiratørene å ta ut Himmler samtidig med Hitler, slik at han ikke umiddelbart skulle overta makten. Boeselager fikk en Walther PP, men attentatet ble ikke gjennomført fordi Himmler plutselig forlot middagen rett før attentatet skulle finne sted. Hans rolle i 20. juli-attentatet var knyttet til forflytting av tropper for å sikre kuppmakerne kontrollen, men da Hitler overlevde forsøket, falt også Boeselagers oppgaver bort, og han sørget for at hans rolle forble ukjent for Ernst Kaltenbrunners granskning. Hans bror Georg, som var del av sammensvergelsen, falt seinere under krigen i Łomża. Etter krigen. Etter andre verdenskrig studerte han økonomi og drev med skogbruk. Ved flere anledninger uttalte han seg mot abort. I året 2000 ble han æresmedlem av foreningen "Ripuaria Bonn" som er tilsluttet Cartellverband der katholischen deutschen Studentenverbindungen. Han hadde fram til sin død den Walther PP-pistolen han skulle ha drept Hitler og Himmler med. Blant Boeselagers ordener er Store Fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og den franske Æreslegionen. Deutschösterreich. a>s nåværende grenser markert med rød strek Deutschösterreich eller Deutsch-Österreich (norsk: Tysk-Østerrike) var opprinnelig det uoffisielle navnet på de tysktalende områdene av Cisleithania, den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Da dette brøt sammen ved avslutningen av første verdenskrig, ble republikken utropt 12. november 1918 med sosialdemokraten Karl Renner som statskansler. Republikken hadde som mål at de tysktalende områder skulle slås sammen med Tyskland. 10. september 1919 underskrev Karl Renner Saint-Germain-traktaten, hvor det fremtidige Østerrike ble redusert gjennom avståelser av områder til Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia og Italia. Traktaten hindret også en sammenslåing med Tyskland. Videre ble statens navn fastsatt til Østerrike, samtidig som dette ble folkerettslig anerkjent. Antonio Tejero. Antonio Tejero Molina (født 1932 i Alhaurín el Grande i Málaga) er en tidligere offiser i den spanske sivilgarden. Tejero gikk inn i sivilgarden i 1951. Etter Francos død og overgangen til demokrati i Spania var han involvert i flere planer om militærkupp. Oberstløytnant Tejero stilte seg i spissen for kretsen av militære som 23. februar 1981 gjennomførte et mislykket forsøk på statskupp i Spania under innsettelsen av Calvo Sotelo som statsminister. Tejero ledet de omkring to hundre sivilgardistene som stormet nasjonalforsamlingen og tok medlemmene av Spanias deputertkammer som gisler. Kuppet ble slått ned etter et døgn og Tejero ble arrestert. Han ble deretter dømt til fengselsstraff. Tejero ble sluppet fri 2. desember 1996 etter å ha sonet 15 år av straffen. Brøytestikke. Brøytestikker er stikker som plasseres på veikantene for å markere hvor veien går om vinteren, når snøen gjør det vanskelig for brøytemannskap og andre veifarende å se kanten på veien. Brøytestikker lages i dag hovedsakelig av røde, hule plastrør eller bambusrør, med en lengde på ca. 2 meter og med hvite refleksfelt. Tidligere ble brøytestikkene laget av lange, rette trekvister. Brøytestikker finnes også i andre farger enn rødt, men dette er mindre vanlig. Brøytestikkene settes ut om høsten og tas inn igjen om våren, etter at snøen har smeltet. Den første til å ta i bruk brøytestikker skal ha vært veivokter og veioppsynsmann John Gregoriusen Aase fra Skilbrei i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Han tok i bruk bøyelige brøytestikker vinteren 1928/29 på strekningen Støfring-Hegrenes-Ålhus i Jølster. Lebor Gabála Érenn. Lebor Gabála Érenn ("Boken om erobringen av Irland") er en mellomirsk tittel på en løs samling av dikt og prosafortellinger som gjenforteller mytisk opprinnelser og historien til det irske folket fra skapelsen av verden og fram til middelalderen. Det er betydningsfull opptegnelse av folklorist irsk historie, og ble satt sammen og redigert av en anonym lærd på 1000-tallet. Det kan bli beskrevet som en blanding av mytologi, legender, historie, folklore, kristen historiografi, politisk inspirert forskjønnelse og en del rene oppdiktning. Det er vanligvis kjent på engelsk som "The Book of Invasions" ("Boken om invasjoner") eller "The Book of Conquests" ("Boken om erobringer") og på moderne irsk som "Leabhar Gabhála Éireann" ("Boken om erobringen av Irland"). Opprinnelsen til "Lebor Gabála Érenn". Med målsetningen om være en litterær og presis historie om det irske folk kan "Lebor Gabála Érenn" bli sett på som et forsøk på å gi irene en skriftlig historie som var sammenlignbar med den som israelittene skaffet seg selv med "Det gamle testamente". Ved å trekke fra hedenske eller førkristne myter fra keltiske Irland, både gæliske og før-gælisk, men gjenfortolket i en kristen teologi og historiografi, beskriver den hvordan den irske øya ble utsatt for en rekke invasjoner, hver brakte med seg et nytt kapittel til nasjonens historie. Bibelske paradigmer skaffet mytologidikterne fiks og ferdige fortellinger som kunne bli tilpasset for deres bruk og hensikter. Det er derfor ikke overraskende at denne irske historien har klare bibelske paralleller som at stamfedrene til irene var slaver i et fremmed land, eller rømmer til landflyktighet, eller vandrer rundt i ødemarken, eller ser «det lovede land» fra avstand. Irlands topografi.De førkristne elementene er imidlertid aldri helt utvisket fra verket. Et av diktene i "Lebor Gabála Érenn" er en gjenfortelling av hvordan gudinnene fra de i Tuatha Dé Danann tok gæliske ektemenn da gælerne invaderte og bosatte seg på Irland. Dessuten er mønsteret av påfølgende invasjoner hvor verket vedlikeholder en underlig likhet med den greske forfatteren Timagenes av Alexandria og dennes redegjørelse for et annet keltisk folk, gallerne på kontinentale Europa. Sitert av historikeren Ammianus Marcellinus fra 300-tallet beskriver Timagenes (første århundre f.Kr.) hvordan stamfedrene til gallerne ble fordrevet fra deres hjemland i østlige Europa av en rekke kriger og oversvømmelser. Irsk celle, eller jordhytte.Tallrike fragmenter av irsk pseudohistorie er spredt gjennom 600-tallet og 700-tallet, men den tidligste bevarte redegjørelse er funnet i "Historia Brittonum" eller "Historien om britene", skrevet av den walisiske presten Nennius i 829-830. Nennius gir to ulike redegjørelser for tidlig irsk historie. Den første består av en rekke påfølgende bosetninger fra Iberia (Hispania, dagens Portugal og Spania) av et før-gælisk folk. Denne har også blitt gjenfortalt i "Lebor Gabála Érenn". Den andre redegjørelsen forteller om opprinnelsen til gælerne selv, og forteller hvor de på omgang greide å bli herrer av landet og stamfedre til alle irene. Det var på slutten av 1000-tallet at en anonym lærd satte disse og andre dikt sammen og tilpasset dem til en detaljert rammeverk i prosa, delvis hans egne komposisjoner og delvis trukket fra eldre og nå ikke lenger tilgjengelige kilder, som omskrev og forstørret i vers. Resultatet ble den eldste versjonen av "Lebor Gabála Érenn". Den ble skrevet på mellomirsk, en form for irsk-gælisk som ble benyttet mellom 800-1200. Moderne tekstanalyse. Så sent som på 1600-tallet ble "Lebor Gabála Érenn" fortsatt akseptert som en nøyaktig og bokstavelig korrekt historie av Irland. Geoffrey Keating benyttet den som kilde da han skrev sin Irlands historie, "Foras Feasa ar Éirinn", og det ble benyttet av forfatterne av "Annalene av de fire mesterne". I dag er forskerne derimot langt mer kritisk til verket, men det synes å være lite tvil om at det inneholder en redegjørelse av Irlands tidligste historie, dog forvansket, forvrenge og «bowdlerisert», som engelske historikere uttrykker det. Den største fiksjonen i verket er påstanden at den gæliske erobringen skjedde i en fjern fortid, en gang rundt 1500 f.Kr., og at alle beboerne på det kristen Irland er etterkommere av disse første gæliske inntrengerne. Faktisk var den gæliske erobringen, beskrevet i verket som en milesiansk bosetning (sønnene av den mytiske Míl Espáine), var den siste av keltiske innvandringer og bosetninger av Irland og skjedde sannsynligvis en gang etter 150 f.Kr., og mange av Irlands før-gæliske folk fortsatte å blomstre i århundrene etter. "Lebor Gabála Érenn" ble oversatt til fransk i 1884. Den første fullstendige engelske oversettelsen ble gjort av R. A. Stewart Macalister mellom 1937 og 1942. Det ble fulgt av en kritiske noteapparat, "apparatus criticus", Macalisters egne notater og en introduksjon hvor han klargjorde sitt eget syn på at "Lebor Gabála Érenn" var sammensmelting av to selvstendige verker som var blitt sammenskrevet: en "Historie av Gaedil", modellert etter historiene til israelittene slik den blir fortalt om i "Det gamle testamente", og en redegjørelse av flere før-gæliske bosetninger av Irland (dens historisk korrekthet gir Macalister liten tillit til). Den siste ble plassert inn i midten av det andre verket, avbrøt det på et avgjørende sted i fortellingen. Macalister har teoretisert at den kvasibibelske teksten har vært et lærd latinsk verk titulert "Liber Occupationis Hiberniæ" ("Boken om Irlands erobring/okkupasjon"), således forklare hvorfor den mellomirske tittelen "Lebor Gabála Érenn" referer til kun "en" «erobring» mens teksten i seg selv redegjør for mer enn halvt dusin. Lebor Gabála Érenns innhold. a> på en skytung dag, County Sligo. Fra skapelsen av verden til utbredelsen av nasjoner En gjenfortelling av den kjente jødisk-kristne fortelling om skapelsen, menneskets fall, og den første historien om verden. I tillegg til skapelsen trekker forfatteren opp flere dunkle verker for mange av hans detaljer (den syrisk "Rikdommens hule", en apokryfisk tekst) foruten de fire kristne verker nevnt over (eksempelvis "Om Gudsstaten", etc). Historien om gælerne fra utbredelsen av nasjoner til Irland blir sett En pseudo-bibelsk redegjørelse av gælernes opprinnelse som etterkommere av den skytiske prinsen Fénius Farsaid, en av syttito høvdinger som bygde Babels tårn. Hans sønnesønn, Goídel Glas, hvis mor var Scota, datter av en farao i Egypt, skaper det irske språket fra de opprinnelige syttito språkene som oppsto på den tiden da nasjonene ble spredt. Hans etterkommere, gælerne, går igjennom en rekke prøvelser og motganger som er åpenbart modellert over de som israelittene gikk gjennom i "Det gamle testamente". De blomstret i Egypt samtidig med Moses og forlater lander under «Exodus», utferden. De vandrer gjennom verden i firehundre og førti år før de endelig kommer til den iberiske halvøya. Der grunnlegger Goídels etterkommer Breogán en by kalt Brigantia og bygger et tårn hvor hans sønn fra toppen av tårnet kan se Irland. Brigantia kan sannsynligvis bli identifisert med La Coruña i nordvestlige Galicia i Spania, kjent som Brigantium romersk tid, en romersk fyrtårn der kjent som Herkules’ tårn er i henhold til den lokale tradisjonen, bygget på stedet hvor Breogáns tårn sto. Denne boken, i henhold til Macalisters skjema, består av den første innskytingen eller interpolasjonen i "Liber Occupationis". Cessair er barnebarn av den bibelske Noah som råder henne og hennes far, Bith, til å flykte til den vestlige kanten av verden ved beskjeden om den kommende syndefloden. De seiler ut i tre skip, men når de ankommer Irland er to av skipene gått tapt. De eneste overlevende er Cessair, førtini andre kvinner og tre menn (Cessairs ektemann Fintán mac Bóchra, hennes far Bith, og føreren Ladra). Kvinnene blir fordelt mellom mennene, Fintán tar Cessair og seksten kvinner, Bith tar Cessairs ledsager Bairrfhind og seksten kvinner, og Ladra tar de gjenværende seksten kvinnene. Imidlertid dør Ladra først (den første mann som blir begravd i irsk jord). Førti dager senere kommer syndefloden. Fintán alene overlever ved å tilbringe et år under vann i en hule kalt for «Fintáns grav». Etterpå er han kjent som den «den hvite eldgamle»; han lever i 5500 år etter oversvømmelsen og bevitner de senere bosetninger på øya i form eller skikkelse av henholdsvis en laks, en ørn og en hauk. Tre hundre år etter syndefloden bosatte Partholón, som gælerne var en etterkommer av Noahs sønn Jafet, seg på Irland med sine tre sønner og deres folk. Etter ti år med fred bryter det ut krig mellom fomoriere, et folk av onde sjøfarere ledet av Cichol Gricenchos. Partholonianerne er seierrike, men deres seier er kortvarig. I løpet av en enkelt uke blir de utslettet av en pest — fem tusen menn og fire tusen kvinner — og blir begravd på Elta-sletta sørvest for Dublin i et område som fortsatt blir kalt for Tallaght (som betyr "pestgrav"). En enkelt mann overlever pesten, Tuan mac Cairill, som, akkurat Fintán mac Bóchra tidligere, overlever og lever i århundrer og gjennomgår en rekke forandringer slik at han kan være vitne til den senere irske historie. Denne boken omfatter også fortellingen om Delgnat, Partholóns hustru, som begår utroskap med en tjener. Tretti år etter at partholonianerne ble utslettet ble Irland igjen bosatt av folket til Nemed. Hans oldefar var en bror av Partholón. I løpet av deres bosetning ble landet igjen herjet av fomoriere, og en langvarig krig oppstår. Nemed vinner tre store slag etter hverandre mot fomorierne, men etter hans død blir hans folk undertvunget av to fomoriske ledere, Morc og Conand. Til slutt reiser de seg angriper Conands tårn på Tory. De er seierrike, men en påfølgende sjøslag mot Morc resulterer i ødeleggelsen av begge hærene. En oversvømmelse dekker Irland og utsletter de fleste nemedianerne. En håndfull overlevende er spredt til de fire hjørnene i verden. En gruppe av avkommet til Nemed bosetter seg i Hellas hvor de blir gjort til slaver. To hundre og tretti år etter Nemed flykter de og kommer tilbake til Irland. Der blir de delt i tre nasjoner: Fir Bolg, Fir Domnann og Fir Gálioin. De holder Irland for kun trettisyv år før Irland blir invadert av Tuatha Dé Danann. Tuatha Dé Danann er etterkommere av en annen gruppe av som Nemeds avkom som ble spredt utover verden. De kommer tilbake til Irland den 1. mai (eller rundt der) fra et sted langt nordpå hvor de har lært den mørke trolldommen til hedningene. De utfordrer Fir Bolg og deres alliertes eierskap til Irland i det "Første slaget ved Moytura" (eller "Mag Tuired"). Tuatha Dé er seierrike og driver Fir Bolg i landflyktighet på naboøyene. Nuada, Tuatha Dés konge, mistet hans høyre arm i slaget og blir tvunget til å gi fra seg kronen. For syv ulykkelige år er kongedømmet holdt av halv-fomorianske Bres før Nuadas lege Dian Cécht konstruerer en ny arm av sølv. Krigen med fomorierne bryter ut og et avgjørende slag blir utkjempet: "Det andre slaget Moytura". Nuada feller Balor av det onde øye, men Balors sønnesønn, Lugh av den lange arm, dreper ham og blir konge. Tuatha Dé Danann kan nyte et hundre og femti år av ubrutt styre Skjebnesteinen "Lia Fáil" på Tara.Fortellingen om gælerne, som ble avbrutt mot slutten av "Bok 2", blir nå fortsatt. Íth, som har speidet mot Irland fra toppen av Breogáns tårn, seiler til Irland for undersøke sin oppdagelse. Der blir tatt varmt imot av herskerne, men sjalu adelige dreper ham og hans menn tar hans lik med tilbake til Iberia. Milesianerne, sønnene av hans onkel Míl Espáine, drar ut for å hevne hans drap og erobre øya. Når de kommer til Irland drar de videre til Tara, det kongelige setet, og krever kongedømmet. På vegen blir mottatt av tre kvinner, Banba, Fodla og Ériu, som er dronninger av tre samkonger av landet. Hver kvinne ønsker miliesianerne velkommen og forteller dem at hennes navn er også det navn som landet er kjent som, og ber om at det skal forbli så om miliesianerne er seierrike i kampen. En av miliesianerne, poeten Amergin, lover at det skal bli så. Ved Tara blir ønsket velkommen av de tre konger av Tuatha Dé Danann som forsvarer deres krav til samkongedømme av landet. Det blir besluttet at miliesianerne må dra tilbake til deres skip og seil ut mot havet for ni bølger fra kysten slik at Tuatha Dé Danann kan få en mulighet til å samle sine styrker. Men når miliesianerne er «bortenfor ni bølger» maner Tuatha Dé Dananns druider fram en glupsk storm. Miliesianernes flåte driver ut på havet, men Amergin fordriver vinden med sin poesi. Av de overlevende skipene når Eber Finns skip kysten ved Inber Scéine (elven Kenmare) i sørvest i landet, mens skipene til Érimón når land ved Inber Colptha (munningen til elven Boyne). I to påfølgende slag ved Sliabh Mis og Tailtiu blir Tuatha Dé Danann beseiret. De blir etterhvert drevet ut og Irlands herredømme blir delt mellom Éber og Éremón. Rullen med Irlands konger "før" kristendommen er innført Modellert etter Bibelens "Kongebøkene" er denne boken en opplisting av dådene til ulike irske konger, de fleste av dem legendariske eller i beste fall semi-legendariske, fra tiden med Éber og Érimón til tidlig på 400-tallet med den kristne tidsalder. Rullen med Irlands konger "etter" at kristendommen er innført En fortsettelse av den foregående boken. Denne boken er den meste korrekte og minst mytiske delen av "Lebor Gabála Érenn" ettersom de er opptatt med de historiske kongene på Irland. Deres dåder og datoer er bevart i skrevne opptegnelser. O'Rahillys tolkning av Lebor Gabála Érenn. Hvordan er denne rekonstruksjonen reflektert i "Lebor Gabála Érenn?" Om Cruthin hadde en invasjonsmyte er det ikke eneste spor av det i "Lebor Gabála Érenn" som heller støtter troen på at deres bosetningen av landet var en langvarig prosess av gradvis innvandring. De første to «erobringer» av Irland, de av Cessair og Partholón, skjedde begge før syndefloden, synes i sin helhet å være fantastisk og uten noen direkte historisk verdi. Den neste «erobringen», den av Nemed, kan ha vært en mytologisk versjon av den eventuelle historiske bolgisk invasjonen eller bosetningen fra 500 f.Kr. Denne antagelsen er støttet av mange tekstdetaljer i "Lebor Gabála Érenn"; en diskusjon om hvilke er derimot hinsides rekkevidden av denne artikkelen. De neste to «erobringene» ville også synes å ha et historisk grunnlag. Vi kan identifisere Fir Bolg og deres allierte med Érainn igjen, invadere landet for andre gang ettersom deres forfedre nemedianerne ble portrettert som å ha oppgitt landet (noe de historiske Érainn sannsynligvis aldri gjorde). Tuatha Dé Danann kan være et fullstendig mytisk folk som har blitt erstattet for de historiske Lagin, Domnainn og Gálioin. Det har blitt foreslått at disse forvirrende hendelsene oppsto ettersom den laginianske invasjonen ikke var en invasjon ettersom disse bare erobret halve landet. Uansett, Det første slaget ved Moytura reflekterer sannsynligvis en historisk seier til Lagin over Érainn i området Sligo, og således erobret Lagin det vestlige området. Det andre slaget ved Moytura er imidlertid fullstendig oppdikt, tilsvarende med fomorierne. Den milesianske invasjonen er opplagt en legendarisk eller semi-legendarisk versjon av den historiske Goideliske språk|goideliske invasjon. Éber og Éremón (disse navnene betyr henholdsvis «irlender» og «Irland») har erstattet de historiske lederne av henholdsvis Eoganachta og Connachta. I forbindelse med Éber kan det være en hentydning til den iberiske halvøya, hvorfra krigere fra en keltisk-iberisk stamme kom fra og senere innvandret til Irland. Navnet på deres far Míl Espáne er tilsvarende avledet fra det latinske "Miles Hispaniae" («en soldat fra Hispania»). Imidlertid mener O'Rahilly at den goideliske invasjonen av Irland kom fra sørvestlige Gallia og ikke Iberia. Se O'Rahilly (1946) for ytterligere diskusjon. "Rullen med Irlands konger før kristendommen er innført" inneholder mye av interesse for historikere, men det meste er sammenblandet eller forskjønnet eller forfalsket. Eksempelvis, fortellingen om Tuathal Techtmar, som blir beskrevet som overkonge av Irland tidlig på andre århundre av den kristen tiden, er antatt å være en annen versjon av den goideliske invasjonen ved at Tuathal Techtmar i virkeligeheten er den historiske forgjenger til Éremón. Ébers reelle forgjenger, Mug Nuadat, ville således være tilsvarende forskjøvet. Det er også dubletter av bolgiske og laginianske invasjoner i fortellingene om to andre konger, Lugaid mac Dáire og Labraid Loingsech. Disse forvrengningene kan ha vært politisk motivert: ved å framskaffe et før-gælisk folk i Irland med slekt som går tilbake til Míl Espáne kunne gælerne ha håpet å nekte dem noe tidligere krav til landet og således rettferdiggjøre en gælisk erobring. Som nevnt tidligere, "Rullen med Irlands konger etter kristendommen" er den mest nøyaktige delen av "Lebor Gabála Érenn". For det meste er disse kongene bekreftet i andre kilder. De første åtte delene eller bøkene av "Lebor Gabála Érenn" blir vanligvis sett på som deler av "Tidlig mytologisk syklus" og at de siste to bøkene er blitt passende tilskrevet "Den historiske syklus". Empire State-løpet. Empire State-løpet (engelsk: "Empire State Building Run-Up") er et årlig trappeløp som går over 380 høydemeter og ender opp i 86. etasje på Empire State Building, arrangert for første gang i 1978. Løperne tilbakelegger 1 576 trappetrinn. Rekorden er 9 minutter og 33 sekunder, og ble satt av Paul Crake, en profesjonell sykkelrytter fra Australia, i 2003. Gjennomsnittshastigheten hans var dermed 2,01 km/t rett opp. Løpet har separate kategorier for kvinner og menn. Rekorden for kvinner er 11 minutter og 23 sekunder, satt av østerrikske Andrea Mayr i 2006. Løpet er ikke åpent for alle, men man kan henvende seg til arrangøren og søke om å få en invitasjon. Fjernsynshuset. Fjernsynshuset, også kalt Nyhetshuset, er en av NRKs to sentrale bygninger på hovedkvarteret på Marienlyst. Den andre hovedbygningen er Kringkastingshuset. Bygningen er tegnet av Nils Holter og Jan Bauck. Byggearbeidene startet i 1963, og huset åpnet i 1969. Fjernsynshuset rommer hele produksjonen av riksdekkende nyhetssendinger på Marienlyst, og til tross for navnet produseres det også radio der. Både Dagsrevyen, Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter, nyhetene på nrk.no og NRK Tekst-TV, samt NRKs fagredaksjoner (utenriks, politisk og økonomi) og magasinprogrammer (Ukeslutt, Dagsnytt Atten, Søndagsavisa på radio og Standpunkt, RedaksjonEN og Urix på TV) holder til i Fjernsynshuset. Javaneshorn. Javaneshorn (Rhinoceros sondaicus) er upartåede hovdyr. Den lever i de eviggrønne skogene på Java. Javaneshornet eller Lesser enhornet neshorn, er et medlem av familien Rhinocerotidae. Og den er en av fem eksisterende typer i neshornfamilien. En gang strakte javaneshornets rike seg fra De indonesiske øyer og inn i India og Kina. På grunn av jakt har dette antallet stupt drastisk, å nå vet man bare om to populasjoner på ca. 40-50 hver. Den største av disse befinner seg på Ujung Kulon nationalpark på Java. I tillegg er det en populasjon på 10 individer i en fredet nasjonalpark i Vietnam. Javaneshornet kan leve i 45-50 år i villmarken. Det er tre underarter av javaneshorn; Nokia N78. Nokia N78 er en multimedia 3G Smarttelefon produsert av Nokia og designet av Joeske Schellen. Den ble introdusert på Mobile World Congress i februar 2008 og vil bli sluppet i løpet av andre kvartal i 2008. Minchinmávida. Michinmahuida (alternativee stavinger Minchinmávida eller Michimahuida) er en stratovulkan som er lokalisert i Los Lagos regionen i Chile. Den tårner over sørlige del av Pumalín Park. Pseudohistorie. Pseudohistorie ("falsk eller feil historieskrivning") er et nedsettende begrep som blir gitt til tekster som hevder å være historisk korrekt, men som avviker fra vanlige historiografiske konvensjoner på en slik måte at de underminerer deres konklusjoner. Verker som trekker kontroversielle konklusjoner fra ny, spekulativ eller omdiskuterte historiske bevis, spesielt innenfor emner av nasjonal, politisk, militær eller religiøse hendelser blir ofte avvist som pseudohistorie. Pseudohistorie er således et begrep benyttet for historisk revisjonisme som ofte involverer sensasjonelle krav som om de var riktige ville bety at store deler av den aksepterte historien ble omskrevet og endret. Pseudohistorie er også basert på metoder som skiller seg fra standardiserte historiografiske konvensjoner. Kryptohistorie er et beslektet begrep som benyttes for pseudohistoriske utgivelser som er basert på okkulte eller irrasjonelle forestillinger som eksempelvis mange esoteriske fortellinger. Definisjon og etymologi. Begrepet pseudohistorie ble opprettet tidlig på 1800-tallet, noe som gjør det en del eldre enn pseudolærdom (engelsk "pseudo-scholarship") og noe yngre enn pseudovitenskap (engelsk "pseudo-science"), skjønt nylatinske "pseudo-historia" har vært i bruk siden minst fra 1650-tallet. Begrepet er bevitnet i 1823 som referanse til et tidlig eksempel på en historisk roman. Tilsvarende er det en bevitnelse fra 1815 benyttet for å referere til "Certamen Homeri et Hesiodi", en fiktiv kappestrid mellom forhistoriske poeter, Homer og Hesiod. I vår samtids nedsettende betydning, som referanse til et feilaktig eller upålitelighet verk av historiografi, er det også funnet en annen referanse i 1815. Pseudohistorie kan bli sammenlignet med pseudovitenskap ved at begge består av en metode, tro eller praksis som hevder å være historisk, men som ikke benytter en formålstjenlig historisk metodelære, og mangler støttende bevis eller rimelighet. Definisjonen av pseudohistorie kan bli utvidet til forskjellige kontekster. Historikeren Douglas Allchin har forfektet at historie i vitenskapsutdannelsen ikke kan være falsk eller anekdotisk, men villedende ideologisk, og det utgjør pseudohistorie. I henhold til Michael Shermer og Alex Grobman er pseudohistorie «omskrivning av fortiden for dagens personlige eller politiske årsaker.» Samuel Morton Peto. Sir Samuel Morton Peto, første Baronett (født 4. august 1809 i Woking i Surrey, død 13. november 1889) var en engelsk entreprenør som levde på 1800-tallet. Til å begynne med bygget han vel ansette bygninger i London, for siden å bli en av de ledende kontraktørene for den voksende jernbanen på den tiden. Morton Peto var også politisk aktiv. Fortuna Bay. Fortuna Bay er en bukt på nordkysten av øya Sør-Georgia. Bukta er 4,8 km lang og 1,6 km bred og avgrenses av Cape Best og Robertson Point. Fortuna Bay har fått sitt navn etter hvalfangstskuta «Fortuna» som Carl Anton Larsen brukte under en hvalekspedisjon til øya. Hvalfangstskuta ble bygd av Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord og sank i innseilingen til Grytviken i mai 1916 etter å ha grunnstøtt. Ocean Harbour ligger 35 km i sørøst og var tidligere kjent som "New Fortuna Bay". Saint-Germain-traktaten. Château de Saint-Germain-en-Laye hvor traktaten ble inngått Saint-Germain-traktaten fastsatte etter første verdenskrig oppløsningen av Østerrike-Ungarn og betingelsene for den nye republikken Østerrike. Trianon-traktaten fastsatte vilkårene for Ungarn. Den 2. september 1919 fikk den østerrikske delegasjonen til fredsforhandlingene etter første verdenskrig overlevert et traktatsforslag, som ble underskrevet 10. september på slottet Saint-Germain-en-Laye. Traktaten er én av de traktater, som ble underskrevet i Paris' forsteder, hvor fredstraktaten med Tyskland (Versailles-traktaten) er den mest kjente. Traktaten ble inngått mellom Østerrike og 27 allierte. Hovedprinsippet er nasjonenes selvbestemmelse og beskyttelse av minoriteter. I mai 1919 reiste en østerriksk delegasjon til Saint-Germain-en-Laye, men de fikk ikke delta aktivt i forhandlingene, men bare anledning til å levere inn skriftlige innlegg. Det østerriksk-ungarske keiserhuset Habsburg og Det tyske keiserrike ble utpekt som de eneste skyldige for krigen. Med traktaten ble det dannet en stat med 6,5 millioner innbyggere, og både Østerrike og Ungarn pålagt harde betingelser og store krigsskadeerstatninger. Saint-Germain-traktaten trådte formelt i kraft den 16. juli 1920, og oppløsningen av Østerrike-Ungarn fikk dermed en folkerettslig anerkjennelse. Ketamin. Ketamin er et bedøvende medisinsk legemiddel. Katamin ble utviklet av Parke-Davis (idag en del av Pfizer) i 1962. Det brukes hovedsakelig som anestetikum av veterinærer på dyr, men også på mennesker i kortere kirurgiske inngrep, som innledningsanestetikum før administrering av andre anestetika samt som supplement til andre anestetika. Ketamin er i Norge markedsført under navnet Ketalar. Medisinsk bruk. Til tross for at stoffet fremkaller hallusinasjoner og dissosiative effekter brukes det fortsatt i behandling av mennesker fordi livsviktige funksjoner som respirasjon, sirkulasjon og beskyttende reflekser hemmes i mindre grad enn ved bruk av andre anestesimidler. I store doser vil også ketamin føre til bortfall av reflekser og respirasjon. Klassifisering. Ketamin var i Norge klassifisert som C-preparat inntil Statens legemiddelverk endret klassifiseringen til A-preparat i 1999 etter en rekke medieoppslag om økende misbruk i norske ungdomsmiljøer. Bruk i den tredje verden. Ketamin er mye brukt som anestetikum i krigs- og katastroferammede områder. Fordi det ikke lenger er patentbeskyttet er det billigere enn andre anestetika, og det er heller ikke regnet som et narkotisk stoff i medisinsk forstand. Rekreasjonelt bruk. Ketamin har psykoaktive effekter lik lystgass, PCP og DXM. Det kan skape dissosiasjon, hallusinasjoner og eufori. Nummenhet og en følelse av å flyte vekk fra kroppen er vanlig. I likhet med andre dissosiative anestetika er de hallusinogene virkningene bare sett mot en bakgrunn som mangler sensuell stimulasjon, som mørke. I motsetning til velkjente dissosiativer som PCP og DXM, er effektene av ketamin veldig kortvarende. De hallusinogene effektene av stoffet avtar etter femten minutter ved sniffing eller injeksjon, og rundt en time etter oralt inntak. Cecilia Börjlind. Cecilia Börjlind eller Cilla Börjlind (født "Maria Cecilia Gemvall" 8. mars 1961 i Sollentuna), er en svensk manusforfatter. Hun er gift med manusforfatter Rolf Börjlind som hun samarbeider med. Vahselbukta. Vahselbukta er en bukt på vestsiden av Luitpoldkysten, Antarktika. Bukta er 11 km bred og er utløpet for smeltevannet til Schweitzerbreen og Lerchenfeldbreen. Den ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner. Bukta ble av Filchner oppkalt etter kaptein Richard Vahsel på ekspedisjonsskipet «Deutschland», som døde på ekspedisjonen. Filchner omdøpte senere bukta til "Hertug Ernst Bukt" etter at et større isflak brøt løs og åpenbarte en større bukt, men det første navnet har blitt det innarbeidede navnet. Carcano M91. Carcano M91 (Fucile di Fanteria Modello 1891) er et italiensk repetergevær. Historie. Riflen ble utviklet av sjefsdesigner Salvatore Carcano på Torino arsenalet i 1890, med formål til militært bruk. Den ble introdusert i 1891, og fikk derav navnet Modello 91 (M91). Den ble kamret i det nye kaliberet 6,5 x 52 mm Carcano som var spesielt utviklet for denne riflen. M91 var en suksessfull erstatter av Vetterli-Vitali riflen, som var i kaliber 10,35 x 47R. M91 ble produsert fra 1892 til 1945. John F. Kennedy ble myrdet med en Carcano i ett attentat den 22. november 1963 i Dallas, Texas. Varianter. I 1938 kom en ny versjon som fikk navnet M91/38. Denne var noe kortere, en karabin, og den kom sammen med et nytt kaliber, 7,35 x 51 mm. Det nye kaliberet erstattet ikke det gamle, og i 1941 gikk de tilbake til 6,5x52mm Carcano igjen. Snøpetrell. Snøpetrell ("Pagodroma nivea") er en fugl i stormfuglfamilien. Snøpetrellens fjærdrakt er helt hvit, nebbet er svart og føttene mørkegrå. Den når en kroppslengde mellom 36 og 41 cm og et vingspenn på mellom 76 og 79 cm. Reiret legges i hulrom i urer og under steiner. Snøpetrellen lever hovedsakelig av krill. Snøpetrellen hekker på det antarktiske kontinent og på noen øyer sør for den antarktiske konvergens. Ravenholm. Ravenholm er en fiktiv by i førstepersonsskytespillet Half-Life 2. Bakgrunn. Opprinnelig var Ravenholm en alminnelig, liten by, helt til byen ble infisert av Headcrabs (se), noe som trolig skjedde under eller kort etter Seven Hour War. Headcrabene formerte seg raskt og omgjorde mange av innbyggerne i Ravenholm til Zombier ved å sette seg på hodene deres. Ravenholm ble raskt utryddet for mennesker (med unntak av Father Grigori) og kun bebodd av forskjellige typer Headcrabs og Zombier. Half-Life 2. Gordon Freeman blir tvunget til å kjempe seg gjennom Ravenholm etter et Combine-angrep på forskningsinstituttet Black Mesa. Alle andre mulige veier blir sperret og Freeman står igjen og må ta omveien gjennom Ravenholm for å komme seg videre. I Ravenholm blir han introdusert for nye typer Headcrabs, og dermed nye typer Zombier; Fast Headcrab/Zombie og Poison Headcrab/Zombie. I Ravenholm møter han også Father Grigori, det eneste overlevende mennesket i Ravenholm. Utseende. Ravenholm kan sies å være en typisk spøkelsesby. Himmelen er mørk, hus er delvis ødelagte og hvor som helst ligger det lik og Zombier. Blant Half-Life-fans blir byen ofte kalt "Resident Half-Life" fordi byen deler samme atmosfære som i spill i Resident Evil-serien. Doomsday Machine. "Doomsday Machine" er Arch Enemys sjette studioalbum, utgitt i 2005. Vandrealbatross. Vandrealbatross ("Diomedea exulans") er en fugleart i albatrossfamilien. Vandrealbatrossen har det største vingespennet av alle nålevende fugler. Gjennomsnittlig vingespenn er 3,1 meter, og det kan bli opptil 3,6 meter. Kroppen er omkring 1,35 meter fra nebb til stjert, og en fullvoksen vandrealbatross veier i gjennomsnitt mellom 6 og 12 kg. Nebbet er lyst og kraftig. Vandrealbatrossen lever i sub-antarktiske farvann og hekkingen skjer på øyer, blant annet Prince Edwardøyene, Sør-Georgia og Crozetøyene. Hekketiden er ca ett år, og vandrealbatrossen kan derfor bare hekke annethvert år. Den legger kun ett egg, som er hvitt og 10 cm langt. Redet er 20 cm høyt og plasseres rett på marken nær kysten. Pingali Venkayya. Venkayyas forslag til flagg fra 1931 Pingali Venkayya (2. august 1876 – 4. juli 1963) var opphavsmannen til Indias flagg. I 1931 kom han til Gandhi med forslaget, men han hadde bare to farger, safran og grønt, som symbol for de to store gruppene i landet. Forslaget ble godtatt, men Gandhi insisterte på å ha en hvit stripe som symbol for alle de andre folkegruppene i landet. og raskt ble populært blant folk. Chakraet i midten er symbol for arbeid og den vanlige mann. Lunar Park. "Lunar Park" er Bret Easton Ellis' femte roman. Den ble publisert i 2005. Boken er blitt kalt en semi-selvbiografi og en metaroman, fordi forfatteren selv er hovedperson i boka. Handling. Boken starter med en parodisk oppsummering av forfatteren Bret Easton Ellis' liv. Etterhvert når boken nå-tiden, og går over i fiksjon. Ellis lever sammen med skuespillerinnen Jayne Dennis, samt deres elleve år gamle sønn Robby og hennes seks år gamle datter Sarah. Merkelige hendelser skjer en halloween-natt, som blant annet involverer det ene kosedyret til Sarah. Samtidig blir folk i nærmiljøet drept på samme måte som i Ellis' tredje roman "American Psycho". Ettersom romanen fortsetter blir hjemsøkelsen av huset, og spørsmål om farens død mer og mer fremtredende. Med Ellis' historie som alkohol -og narkotikamisbruker tviler familien hans sterkt på hans påstander om at huset blir hjemsøkt. Oyster (reisekort). Oyster er navnet på det elektroniske billettsystemet som benyttes som betalingsmiddel i kollektivtrafikken i Stor-London. Alle Transport for Londons ruter samt flere jernbaneselskaper som kjører lokaltrafikk innen Stor-London godtar kortet. Kortet ble introdusert i 2003, og i juni 2010 hadde over 34 millioner kort blitt utstedt, og mer enn 80 prosent av alle reisene foretatt på Transport for Londons ruter blir betalt med Oyster-kort. Bruk. Kortet må valideres ved sperreportene på undergrunnsbanen, London Overground og Docklands Light Railway (både ved avreise og ankomst), og på kortleseren om bord på busser og trikk (kun ved ombordstigning). Grunnen til at man kun validerer en gang på buss og trikk, er at disse opererer med én pris over hele London (1 pund), mens prisen for en reise på undergrunnsbanen og Docklands Light Railway avhenger av hvor mange soner som passeres. Kortet kan lades opp med et gitt beløp, og ved hver reise blir den korrekte prisen trukket fra kortet. Denne betalingsmåten kalles "pay as you go". Ved betaling på denne måten, slutter kortet å trekke penger etter at et visst beløp er nådd (såkalt "daily price cap"), slik at man aldri betaler mer pr. dag enn det koster å kjøpe et tilsvarende dagskort. "Pay as you go" er praktisk bl.a. fordi kortet selv holder rede på hvor mange soner passasjeren har reist gjennom, og trekker automatisk det korrekte beløpet for reisen. Oyster-kortet kan også lades opp med periodebilletter. Innehaveren reiser da ubegrenset innen en gitt tidsperiode uten at noenting trekkes fra kortet. I tillegg kan kortet lades opp med et ekstra beløp, slik at reiser utenfor periodebillettens gyldighetsområde blir trukket på samme måte som ved "pay as you go"-løsningen. For at denne funksjonen kan tre i kraft, må brukeren aktivere enn såkalt "ticket extension permit" på billettautomat. Ved bruk av Oyster-kort blir reisen alltid billigere enn ved bruk av tradisjonelle papirbilletter. Aviva. Aviva plc er det femte største forsikringskonsernet i verden, det største i Storbritannia og nest største i Canada. På verdensbasis ligger det bak AXA, Allianz, ING og Fortis. Aviva er en av de ledende leverandørene av livs- og pensjonsforsikring i Europa og opererer i 25 land verden over, særlig i Frankrike og Nederland. Konsernet ble tidligere kalt CGNU, og ble dannet av en fusjon mellom Norwich Union og CGU plc (som i 1998 igjen ble dannet av en fusjon mellom Commercial Union og General Accident) i 2000. Aviva-navnet ble vedtatt i juli 2002. Selskapet brukte navnet Norwich Union i Storbritannia helt frem til den 29. april 2008 da Aviva meldte at de kom til å bruke Aviva for å «globalisere navnet». Aviva sine hovedtilbud er langtidssparing, fondstyring og generell forsikring. Selskapet har £40 645 millioner i årlig omsetning, og rundt 60 000 ansatte, hvorav 35 000 i Storbritannia, betjener 35 millioner kunder over hele verden. Aviva nærmet seg den andre britiske forsikringsgiganten Prudential i mars 2006 da de ønsket å fusjonere for å danne et enda større selskap, men trakk det tilbake da det ble klart at styret i Prudential ikke ville tenke på tilbudet. Den 10. januar 2007 ble det kunngjort at administrerende direktør Richard Harvey ville trekke seg tilbake den 11. juli 2007. Etterfølgeren ble Andrew Moss, den tidligere finansdirektøren. Sportsklubben Hardhaus. Sportsklubben Hardhaus (stiftet 15. november 1936) er et idrettslag fra Ankenesstrand i Narvik kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for fotball og turorientering. På seniornivå stiller klubben i 2008 lag i 3. og 4. divisjon for menn og 2. divisjon for kvinner. Klubben har også lag i aldersbestemte klasser. Hjemmebane for Hardhaus er Ankenesbanen (Ankenesstrand kunstgress). Anlov P. Mathiesen. Anlov Peter Mathiesen, (tidl. Petter Mathiesen), (født 18. desember 1974) er ansvarlig redaktør, daglig leder og en av fire stiftere av Stiftelsen Erlik, som gir ut gatemagasinene =Oslo, =Fredrikstad, =Drammen & Buskerud, =Innlandet og =Vestfold. Han har var med å starte magasinet og jobbet der som som journalist fra 2005. =Oslo var Norges første gatemagasin. Han var styremedlem i Stiftelsen Erlik da den forrige redaktøren og en av initiativtakerne, Vibeke Omberg, ble sagt opp i 2006. En oppsigelse som førte til en rettstvist gjennom 2007 inntil et forlik mellom partene ble inngått oktober 2007. Årets redaktør. Mathiesen ble kåret til årets redaktør av Oslo Redaktørforening i 2012 (). Han var også nominert til Årets meningsbærer. Mathiesen sitter i styret til Redaktørforeningen i Fagpressen. Han er også en aktiv blogger (, og samfunnsdebattant. Han er tidligere anmelder og redaktør for Utelivsguiden.no, og utdannet ved Forsøksgymnaset i Oslo, Norges Kreative Fagskole og Universitetet i Oslo. Daimoku. Daimoku (kinesisk: 題目, tímù; koreansk: 제목 chemok; japansk: Daimoku ダイモク, vietnamesisk: đề mục) er navnet på et mantra som messes av tilhengere av Nichiren-skolen. I Lotus sūtraen er det ikke opplagt hvilken «god lov» tittelen refererer til. «Loven» kan tolkes som «den éne vognen» (Ēkayāna), som er tekstens sentrale tema. Den er også blitt tolket som iboende krefter i Lotus sūtraens tittel. I Kina messet de troende i Tiān-tái-skolen ordene "«Jeg lovpriser Lotus sūtraen»." På japansk er dette "Namu Myōhō Renge Kyō". Under kamakuraperioden forkynte Nichiren at denne messingen (Daimoku) var selve essensen av teksten, og «loven» i Lotus sūtraen. Det sjette korstog. Det sjette korstog startet i 1228. Da satte keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike ut fra Brindisi mot Syria. Han hadde før avreisen blitt ekskommunisert av paven. Fredrik II var en dyktig diplomat, og lyktes i 1229 med å inngå en fredsavtale som ga korsfarerne kontroll over Jerusalem, Nasaret og Betlehem i ti år. Som en følge av dette hevet paven ekskommunikasjonen. Dette var det første hovedkorstog som ble startet uten pavelig godkjenning. Hiroya Saitō. Hiroya Saito (født 1. september 1970 i Yoichi, Hokkaido) er en tidligere japansk skihopper. Saito debuterte i verdenscupen i hjembyen Sapporo 14. desember 1991. Den første poengplasseringen kom først to år senere i Oberstdorf under hoppuka i 1993. Det skulle ta enda to år før den første plasseringen blant de 10 beste kom. I 1995 oppnådde han en sjetteplass i normalbakken i Sapporo. Dette sikret ham en plass i den japanske troppen under VM 1995, der han tok en overraskende sølvmedalje i normalbakken, bare slått av lagkameraten Takanobu Okabe. Saito var også med på å ta bronsemedalje for Japan i laghoppingen. Han oppnådde sin første verdenscupseier i Chamonix i 1995. Under VM 1997 tok Saito sin tredje VM-medalje, igjen i laghopp. Karrierens høydepunkt er utvilsomt seieren i laghoppingen under OL 1998 i Nagano, der Japan vant med nærmere 40 poeng. Saito deltok i sitt siste verdenscuprenn 26. januar 2002. Lomonosov (by). Lomonosov (russisk: Ломоно́сов) er en by i den føderale byen Sankt Petersburg i Russland. Den ligger ved sørkysten av Finskebukta, rundt 30 km vest for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 37 776 (folketelling 2002). Byen het "Oranienbaum" (russisk: Ораниенба́ум) til 1948. I byen ligger et 1700-talls park- og palass-kompleks (se Oranienbaum). Palasset er det eneste av de berømte palassene rundt St. Petersburg som ikke ble inntatt av tyskerne under andre verdenskrig. Byens opprinnelige navn er "Oranienbaum", som betyr «appelsintre» på tysk (på dagens tysk er ordet "Orangenbaum"). Navnet gjaldt først palasskomplekset, som hadde drivhus for eksotiske planter. Det nåværende navnet er for å ære vitenskapsmannen, dikteren og glassblåseren Mikhail Lomonosov. I 1754 grunnla Lomonosov et fabrikk for farget glass ved Oranienbaum, i landsbyen Ust-Ruditsa. Det store palasset med den nedre parken er et utsøkt eksempel på et kunstnerisk kompleks fra første fjerdedel av 1700-tallet. Det ble bygget i perioden 1710-25 vis-à-vis Kronstadt, nær keiserresidensen Peterhof. Halldor Skard. Halldor Skard jr. (født 11. april 1973 i Oslo) er en tidligere norsk kombinertløper som konkurrerte fra 1990 til 2000. Han var med på å vinne gull for Norge på 4 x 5 km stafett under OL 1998 i Nagano. Skard har også to VM-medaljer i lagøvelsen, gull i 1997 og sølv i 1995. Oppkvark. Oppkvarken er en førstegenerasjonskvark, den letteste av kvarkene, og har en ladning på +2/3 e. Den danner sammen med nedkvarken byggesteinene i hadronene proton og nøytron, de hadronene som finnes naturlig på jorda og som finnes i kjernen av atomene. Dainippon Zokuzōkyō, bind 1–50. Dainippon Zokuzōkyō, bind 1–50 er en oversikt over tekster i de 50 første bindene av Dainippon Zokuzōkyō, som ikke finnes i Taishō Shinshū Daizokyō. Wevie Stonder. Wevie Stonder er en britisk absurd elektronisk musikk-gruppe. Navnet er et anagram av Stevie Wonder. Gruppens stil er jazz-inspirert IDM, ofte med absurd eller komisk vokal eller samplinger. Live opptrer de med DJ og mer konvensjonelle instrumenter som f.eks. el-gitar. Andrej Lankov. Andrej Nikolajevitsj Lankov (russisk: Андрей Николаевич Ланьков; (født 26. juli 1963 i Leningrad) er en historiker som har spesialisert seg på Korea og er en av verdens fremste eksperter på Nord-Korea. For tiden (2008) underviser han ved Australian National University, samt at han skriver fast for Korea Times. Han startet sine studier ved Leningrads universitet og tok eksamner i 1986 og 1989. Mens han studerte der dro han til Pyongyangs Kim Il-sung-universitetet i 1985. Etter eksamen underviste han i koreansk historie og språk i Leningrad, før han i 1992 dro til Sør-Korea. Han flyttet videre til Australia i 1996 for å bekle en undervisningspost og flyttet tilbake til Seoul for å undervise ved Kookminuniversitetet i 2004. Søvnhygiene. Søvnhygiene er det å følge enkle og fornuftige retningslinjer for å oppnå god og effektiv søvn. God søvnhygiene er grunnlaget i behandling og forebygging av visse typer søvnforstyrrelser, spesielt vanskeligheter med å få nok søvn. Søvnproblem og søvnighet på dagtid kan indikere dårlig søvnhygiene. Enke (person). En enke er en kvinne som har mistet sin ektefelle. I mannens tilfelle blir enkemann brukt som betegnelse. Lovverket bruker det kjønns- og aldersnøytrale begrepet etterlatt i forhold til lover om arv, skifte, pensjon, trygd, foreldrerett og annet. Bogdan Raczynski. Bogdan Raczynski er en elektronisk musikk-artist født i Polen men oppvokst i USA, spesielt kjent for sine bidrag innen sjangrene Drum and Bass, braindance og IDM. Biografi. Midt på 90-tallet laget han musikk ved hjelp av trackere som han ga ut på netlabelet Kosmik Free Music Foundation. Han forlot senere USA til fordel for Japan for å gå på kunstakademi, men sluttet og begynte å spille trompet på japanske jazz-klubber. Etterhvert ble han hjemløs og bodde på gata og hjemme hos venner. Han fortsatte å lage musikk og ble etterhvert snappet opp av Rephlex Records. Hans musikkstil likner på Squarepusher, med komplekse rytmer og uvanlige lyder og samplinger. Han synger på japansk, engelsk og polsk, ofte med lett komiske, melodramatiske tekster med tilgjort stemme. På CDen "Thinking of You" var det med en plakat av ham i kjole. Han har spilt live ikledd Power Rangers-kostyme og spilt sett på kun ti minutter. Hans offisielle hjemmeside er i stor grad viet matoppskrifter. Jernbaneulykken i Shandong 2008. Jernbaneulykken i Kina 2008 var en stor jernbaneulykke som hendte på morgenen den 28. april 2008, mellom Wangcun og Zhoucun nær Zibo i Shandong provinsen i Kina. Tog T195 fra Beijing jernbanestasjon til Sifang i Qingdao sporet av 04:38 Kina Standard Tid (CST) på innsiden (venstre) spor rundt en sving og tog 5034 fra Yantai til Xuzhou, som kom fra motsatt retning på yttersporet, kolliderte med det ved K290+940 metersmerket på den dobbeltsporede Jiaojibanen omtrent 04:41 CST. Ulykken krevde 72 menneskeliv og 416 skadde. Det skjedde da tog T195 var på en del av jernbanelinjen som ble vedlikeholdt i forkant av Sommer-OL 2008. Denne jernbanelinjen var et midlertidig spor og fartsgrensen var 80 km/t, men T195 kjørte i 131 km/t. Tog 5034 krashet så inn i det avsporede T195 og veltet ned i ei grøft. Kollisjonen var den dødeligste jernbaneulykken i Kina siden en 1997 ulykke i Hunan. Beijing jernbanestasjon. Beijing jernbanestasjon (bilde tatt i september 2004) Plattform 7 (bilde tatt i mai 2006) Beijing jernbanestasjon (kinesisk: 北京站; Hanyu Pinyin: "Běijīng Zhàn"), Sentralstasjonen, er en av Beijings jernbanestasjoner fra 1950-tallet, noe som kan sees på arkitekturen. Den ligger midt i sentrum av byen, like ved siden av Jianguomen, og er ved enden av byens 2. Ringvei. Tog kommer og går i et scenario av tidligere Beijing byport ved Dongbianmen. Byggverket er ett av de ti store bygninger fra 1959, et gedigent byggeprosjekt i Beijing i forbindelse med tiårsdagen for Folkerepublikkens fødsel den 1. desember 1949. Høyhastighetsbaner i Kina. Høyhastighetsbaner i Kina omhandler jernbane i Kina som kan operere tog i hastigheter over 200 km/t. Kina introduserte høyhastighetsbane på hoved-jernbanenettet i april 2007, da den 6. nasjonale "speed-up" program gjorde det mulig å bruke 6003 km av jernbanelinjer ved hastigheter opptil 200 km/t. Hovedoperatør for høyhastighetsbanene i Kina er "China Railway High-Speed" (CRH). 140 tog kan nå kjøre i 200 km/t eller mer i Kina, og dette er ventet å øke til 257 tog i løpet av 2007. Talsmenn for "Ministry of Railways" sier at 850 km med jernbanelinjer fra 18 hovedlinjer er godkjent for 250 km/t. I tillegg, hastigheten er også økt på 8 000km av det eksisterende jernbanenettet til 160 km/t og enda 8 000 km er oppgradert til 120 km/t. Dette betyr at hastigheten er økt på 22 000 km, eller 29 %, av det nasjonale jernbanenettet, og gjennomsnittshastigheten for et passasjertog er nå 70 km/t. Ofte deles høyhastighetslinjer med tungtrafikk, med så lite som 5 minutters avstand. Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic». Dette er en liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic», som traff et isfjell og sank i Atlanterhavet 15. april 1912, underveis til New York på sin jomfrutur. Forklaring til listen. Mellomnavn i fet skrift betyr at personen var kjent under det navnet. Tilnavn er i «anførselstegn», mens aliaser er i (parentes). Passasjerer hvor endelig bestemmelsessted ikke er kjent er oppført med New York som bestemmelsessted, ettersom dette var skipets endelige destinasjon. Livbåt: Kolonnen «livbåt» angir hvilken livbåt de enkelte overlevende befant seg i. Overlevende ble reddet opp fra livbåtene av RMS «Carpathia». Av de 711 passasjerer og mannskap som ble reddet fra RMS «Titanic» døde én (William F. Hoyt) i en livbåt, og ytterligere fem døde ombord på «Carpathia», og ble begravet til sjøs. Lik nr.: Flere skip seilte til katastrofeområdet for å hente likene av de omkomne opp av havet, og likene ble fortløpende nummerert. Nummer 324 og 325 ble ikke brukt, og de seks passasjerene som ble begravet til havs av «Carpathia» ble heller ikke nummerert. I hevet skrift ved siden av den omkomnes nummer er angitt fartøyet som hentet liket opp fra havet. De tre omkomne som ble hentet opp av RMS «Oceanic», nummer 331, 332 og 333, var ombord i Collapsible A (Sammenleggbar livbåt A), som ble fylt av vann i de siste øyeblikkene av forliset. Flere personer klarte å nå fram til båten, men noen døde i løpet av natten. Da femteoffiser Harold Lowe berget de overlevende i Collapsible A, lot han tre omkomne være igjen i båten: Thomas Beattie, en passasjer på første klasse, og to medlemmer av mannskapet, en brannmann og en sjømann. Livbåten, med de tre likene fremdeles ombord, ble oppdaget av «Oceanic» rundt en måned senere, over 320 km fra stedet hvor «Titanic» forliste. Likene av 160 identifiserte og uidentifiserte omkomne ble ført tilbake til Halifax på Nova Scotia for begravelse. 129 ble begravet på "Fairview Cemetery" i Halifax, 29 ble begravet på den romersk-katolske "Mount Olivet Cemetery" og 10 på den jødiske "Baron de Hirsch Cemetery". De øvrige ble enten overlevert til familiemedlemmer eller begravet til sjøs. Merk også at denne listen også omfatter de ni personene i Garantigruppen, samt de åtte medlemmene i skipets band, som ble innkvartert som passasjerer og ble behandlet som både passasjerer og mannskap. De er også oppført på Liste over mannskapet ombord på RMS Titanic. Kjente passasjerer. Blant passasjerene på første klasse på «Titanic»s jomfrutur var noen av verdens rikeste og mest fremstående mennesker, så som millionæren John Jacob Astor IV og hans gravide kone Madeleine, industrialisten Benjamin Guggenheim, eieren av varehuskjeden Macy's, Isidor Straus og hans kone Ida, millionæren Margaret «Molly» Brown fra Denver, Sir Cosmo Duff Gordon og hans kone, motedesigneren Lucy Duff-Gordon, sporveismagnaten George Dunton Widener, visepresidenten for Pennsylvania Railroad, John Thayer og hans 17 år gamle sønn Jack Thayer, journalisten William Thomas Stead, presidenten for Canadas Grand Trunk Railway, Charles M. Hays, entreprenøren Walter D. Douglas, grevinnen av Rothes, rådgiver til USAs president, Archibald Butt, forfatteren og kjendisen Helen Churchill Candee, forfatteren Jacques Futrelle, forfatteren og maleren Francis Davis Millet, stumfilm-skuespillerinnen Dorothy Gibson, White Star Lines direktør J. Bruce Ismay, jesuittpresten og fotografen Father Frank Browne, og skipsbyggeren Thomas Andrews fra Harland & Wolff. Flere andre hadde reservert plass ombord på «Titanic», men avbestilte eller endret sine reiseplaner før avreisen. Dette gjaldt blant andre J. P. Morgan og Milton S. Hershey, USAs tidligere utenriksminister Robert Bacon, industrialisten Henry Clay Frick, teaterprodusenten Albert H. Woods og George Washington Vanderbilt II. Blant passasjerene på andre klasse var journalisten Lawrence Beesley, Thomas R.D. Byles, en katolsk prest på vei til USA for å forrette ved sin yngre brors bryllup, og Michel Navratil, en franskmann som hadde kidnappet sine to sønner, Michel Jr. og Edmond. Eneste norske passasjer på andre klasse var Arne Fahlstrøm På tredje klasse var skipets yngste passasjer Millvina Dean, som da bare var 2 måneder gammel, sammen med sin mor Eva og broren Bertram. Millvina Dean døde 31. mai 2009 som den siste overlevende fra «Titanic». Passasjerer som kun krysset den engelske kanal. I tillegg til passasjerene som er listet opp ovenfor hadde Titanic også 31 passasjerer som ikke krysset Atlanterhavet med skipet. Disse gikk ombord i Southampton og deretter i land i enten Cherbourg eller Queenstown (nå Cobh). Omkomne. Kun fire kvinner og ett barn fra første klasse omkom:: Edith Evans, Ann Isham, Ida Strauss og Bess Allison og hennes datter Loraine. Eksterne lenker. Titanic Constanze Manziarly. Constanze Manziarly (født 14. april 1920 i Innsbruck, forsvunnet 2. mai 1945 i Berlin) tjenestegjorde som kokk for Adolf Hitler, under hans siste dager i Førerbunkeren. Manziarly arbeidet for Adolf Hitler fra 1943 til 1945 som kokk. Hun var med han ned i Førerbunkeren under krigens siste dager. Hun lagde Adolf Hitlers siste måltid og spiste det sammen med han dagen han tok sitt eget liv. Den 1. mai forlot Manziarly Førerbunkeren sammen med blant andre Gerda Christian og Traudl Junge. Adolf Hitler ba Manziarly om å forlate bunkeren den 22. april, fordi han fryktet for hennes sikkerhet. Gruppen hun var med i var ledet av SS-Brigadeführer Wilhelm Mohnke. Hun forsvant etter flukten fra Berlin, den 2. mai 1945, da hun var 25 år gammel, og er ikke sett siden. Kinesiske reaksjoner på demonstrasjonene før sommer-OL 2008. Kinesiske reaksjoner på demonstrasjonene før sommer-OL 2008 omhandler kinesiske myndigheters håndtering av uroligheter i forbindelse med forberedelser til sommer-OL 2008. Allerede før fakkelstafetten til sommer-OL 2008 kom det til uroligheter i Tibet fra den 10. mars 2008. En samlet internasjonal opinion fordømte Kinas militante reaksjoner, og varslet boikott av lekene. Urolighetene fortsatte under tenningen av den olympiske ild den 25. mars 2008 og den internasjonale delen av fakkelstafetten til sommer-OL 2008. Kinesiske myndigheter forsøkte å dysse ned hendelsene. Fra den 31. mars 2008 varslet det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua og representanter for kinesiske myndigheter om samtaler med Dalai Lama. President Hu Jintao satte dato til den 11. mai 2008 for å innlede disse samtalene. Dette vil bli første dialog på høyeste nivå mellom Dalai Lama's representanter og kinesiske myndigheter siden urolighetene i mars. The Ting Tings. The Ting Tings er en engelsk indiepop-duo, bestående av Katie White (sang, gitar, bass, perkusjon) og Jules De Martino (trommer, akustisk gitar, vokal). De ble etablert i Islington Mill, Salford, Manchester i 2006. Under massiv markedsføring på MTV (Spanking New) ble singelen «That's Not My Name» relansert med ny musikkvideo flere uker i forveien for gjenutgivelsen 12. mai 2008. The Ting Tings på «Glastonbury Festival» i juni 2007. Ukrainas nasjonalbank. Ukrainas nasjonalbank (ukrainsk: Національний банк України) er sentralbanken i Ukraina. Nasjonalbankens juridiske status, organisasjonsform og oppgaver er definert i grunnloven og Ukrainas sentralbanklov. Historie. Så lenge Ukraina var en del av Sovjetunionen var Ukrainas nasjonalbank den nasjonale filialen av Gosbank, som var Sovjetunionens sentralbank. 20. mars 1991 besluttet Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, en resolusjon om banker og banknæringen i Ukraina. Denne resolusjonen ble 1. mai vedtatt som lov, og erklærer at Ukrainske SSR eier av en rekke Sovjetiske banker. En av disse var den ukrainske filialen av den sovjetiske sentralbanken ("Ukrainian Republican Bank of the State Bank of the USSR"), og Ukrainas nasjonalbank ble besluttet etablert på grunnlag av denne banken. En viktig oppgave for nasjonalbanken etter etableringen var å få orden på banknæringen. Allerede i 1996 var det registrert 230 forretningsbanker i Ukraina. I tillegg måtte banken gjennom 1990-tallet etablere en fungerende pengepolitikk, produksjonen av ukrainske penger, gjennomføre liberalisering av valutamarkedet, stabilisere verdien av ukrainske karbovanet (forløperen til dagens hryvnia), m.m. En viktig milepæl i så måte var etableringen av et elektronisk betalingssystem (EPS) mellom bankene tidlig i 1994. Viktor Jusjtsjenko, dagens president i Ukraina, jobbet i nasjonalbanken fra 1993 til 1999, før han ble statsminister. Oppgaver og målsettinger. Ifølge grunnlovens artikkel 99 er sentralbankens hovedmålsetting å holde verdien av landets valuta, hryvniaen, stabil. For å oppnå dette har den en vedtatt målsetting om å sørge for et stabilt bankvesen og prisstabilitet, dvs. stabil og lav inflasjon. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef pr oktober 2012 er Serhij Arbuzov, han ble utnevnt i januar 2011. Han overtok etter Volodymyr S. Stelmakh, som ble utnevnt 16. desember 2004. Under seg har sentralbanksjefen fire vise-sentralbanksjefer, hvorav én er "første" vise-sentralbanksjef (First Deputy Governor). Siden januar 2011 har dette vært Yurii Kolobov. Norgani. Norgani er et norsk hotelleiendomsselskap som kontrollerer over 70 hoteller i Norden. Selskapet regnes da som Europas femte største hotelleiendomsselskap. Norgani eier hotelleiendommer gjennom hotellkjedene Scandic Hotels, Choice Hotels og Rezidor Hotel Group (Radisson SAS). Selskapet ble etablert i 2005 av kjendisinvestorene Stein Erik Hagen, Petter Stordalen, Christian Ringnes og Petter C. G. Sundt og begynte med omtrent 30 hotelleiendommer i porteføljen, som kjapt ble utvidet. Året etter meldte riktignok Stordalen at han ville selge seg ut av Norgani og heller konkurrere mot det stadig voksende eiendomsselskapet. Høsten 2007 ble det kjent at flere eiendomsselskaper ønsket å kjøpe Norgani. Det endte med at Norwegian Property trakk det lengste strået og sikret selskapet. Men bare drøyt ett halvår etter kjøpet kom det frem at Norwegian Property skal selge Norgani for totalt 11.1 milliarder kroner Liste over Spanias statsministere. Liste over Spanias statsministere omfatter regjeringssjefene i Spanias regjeringer siden overgangen til demokrati. Spanias statsminister bærer offisielt tittelen «regjeringspresident» (spansk: "Presidente del Gobierno"). Statsministeren velges av deputerkammeret, som er underhuset i Spanias parlament, formelt etter forslag fra kongen. Moncloapalasset i Madrid er statsministerens offisielle residens. Spanias statsministre Spania Spanias statsminister. Spanias statsminister bærer offisielt tittelen «regjeringspresident» (spansk: "Presidente del Gobierno"). På spansk kan statsministeren omtales som "Presidente", da som en forkortelse av den offisielle tittelen. Dette må ikke forveksles med tittelen president i betydningen «statssjef», da Spania er et konstitusjonelt monarki med en konge som statsoverhode. Valgprosedyre. Etter grunnloven av 1978 velges statsministeren av deputerkammeret, som er underhuset i Spanias parlament. Formelt skjer dette ved forslag fra kongen etter at det har vært avholdt valg. Valgperioden er fire år, med mulighet for utskrivelse av nyvalg. Spanias statsminister velges indirekte gjennom nasjonalforsamlingen og må ha eksplisitt støtte fra et flertall i underhuset. Etter avholdt valg starter presidenten i deputerkammeret en konsultajonsrunde for å finne fram til den mest aktuelle statsministerkandidaten. Som regel er dette lederen for partiet som vant valget, men dette avhenger av at partiet har flertall, enten alene eller sammen med støttepartier. Når en statsministerkandidat er funnet ber presidenten i deputerkammeret kongen om å foreslå vedkommende for nasjonalforsamlingen. Kandidaturet gjennomgår en to dager lang investiturprosess der statsministerkandidaten legger fram sitt politiske program, etterfulgt av debatt. Prosessen avsluttes av en avstemning der kandidaten må ha et flertall av stemmene bak seg, det vil si minst 176 av de 350 representantene. Etter dette blir kandidaten formelt utpekt som regjeringssjef av kongen. Oppløsningsrett og mistillitsforslag. Grunnloven bestemmer at statsministeren har oppløsningsrett og kan skrive ut nyvalg. Dette ble særlig benyttet i de første valgperiodene etter overgangen til demokrati og gjennom PSOEs lange regjeringsperiode. Siden har statsministeren ikke benyttet seg av oppløsningsrett og nasjonalforsamlingen har sittet valgperioden ut. Nasjonalforsamlingen kan på sin side felle regjeringen, men bare ved konstruktivt mistillitsforslag. Det betyr at det ved avstemningen i parlamentet må foreligge et regjeringsdyktig alternativt med en statsministerkandidat som har flertall bak seg i nasjonalforsdamlingen, en ordning tilsvarende den Tyskland har. Dette har aldri kommet til anvendelse i Spania. Oppløsningsretten og kravet om konstruktivt mistillitsforslag er ordninger som styrker statsministerens stilling i forhold til nasjonalforsamlingen og som bidrar til maktkonsentrasjon hos regjeringssjefen. George Gascoigne. George Gascoigne (ca. 1525–77) var en engelsk dikter. Gascoigne eksperimenterte med en rekke nye former i sin diktning, og er blant annet kjent for ettertiden som den første engelskmann som skrev en prosafortelling fra samtiden. Han skrev også den første samlede sonettesekvens, den første avhandling om diktekunsten og en av de første satirer. En annen av hans minneverdige skrifter er den første gjendiktning til engelsk av italiensk tragedie og komedie. Køpenickiade. Statue av «kapteinen fra Köpenick» ved rådhuset i Köpenick Køpenickiade er en betegnelse på en form for lurendreieri, der en eller flere personer urettmessig gir seg ut for å representere offentlige myndigheter. Uttrykket henspiller på en begivenhet i 1906 i den daværende byen Köpenick som nå er en del av Berlins bydel Treptow-Köpenick. Den arbeidsløse skomakeren Wilhelm Voigt utgav seg for å være kaptein i hæren, arresterte borgermesteren og forlangte å få utlevert bykassen. Hendelsen inspirerte Carl Zuckmayers komedie "Der Hauptmann von Köpenick" og flere senere filmer. Gameshark. GameShark Pro V3.3 for N64 GameShark er en serie bokser med juksekoder som er beregnet på spillkonsoller og Windowsbaserte pcer. GameShark eies av Mad Catz, Inc. og produserer kodebokser for PlayStation 2, PlayStation Portable, Xbox, Nintendo DS og Game Boy Advance (inkludert SP og Micro). GameSharks produkter har aldri blitt lisensiert eller godkjent av konsollfabrikantene. A Lot Like Love. A Lot Like Love er en amerikansk film fra. Det er en romantisk komedie, med Ashton Kutcher i hovedrollen. Handling. Emily og Oliver treffer hverandre på et fly, men innser at de ikke i det hele tatt passer for hverandre. Tross det treffer de hverandre regelmessig under de etterfølgende sju årene, blir venner, bruker tiden på yrkeskarrieren og det ene mislykkede forholdet etter det andre. Men at det skulle bli de to er vel allikevel ikke mulig? Umicore Norway. Umicore Norway AS er et norsk selskap. Det ble grunnlagt som Larvik Pigmentfabrikk i 1949. Frem til 1976 var fabrikken privateid av grunnleggeren Gustav Blom Lundevall. I 1976 ble fabrikken ervervet av Norzink i Odda, innen den ble solgt til australske hender. I 2001 ble den kjøpt av den belgiske industrigiganten Umicore AS. Fem bedrifter i Unicore-konsernet driver akkurat den samme nedbrenningsprosessen som Umicore Norway AS. De fire resterende ligger i Melbourne (Australia), Malaysia, Kina og Belgia. Umicore Norway AS er verdens sjette største sinkprodusent. Industribedriften har siden starten drevet resirkulering av metallisk avfall. Årlig tar Umicore Norway AS imot 15 000 tonn metallisk avfall. Nesten alt blir sendt ut igjen som resirulerte råvarer til industrien. 3 000 tonn er biprodukter, 12 000 tonn er sinkpulver til malingsindustrien. En av kundene befinner seg i Norge, slik som Jotun. 95 prosent av produksjonen blir eksportert til det øvrige Europa. Umicore Norway AS har per 22. februar 2007 58 ansatte. Omsetingen i 2006 var på 280 millioner kroner. Driftsresulatet for samme år lå på 30 millioner kroner. Fylkesvei 630 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 630 (Fv630) i Sør-Trøndelag går mellom Prestteigen (Støren) og Håggå bru i Midtre Gauldal kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 630 Liste over norske nevrokirurger. Liste over norske nevrokirurger er en liste med noen navn innen faget nevrokirurgi. Nevrokirurger Fylkesvei 676 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 676 (Fv676) i Sør-Trøndelag går mellom Lundelykka og Aungjerdet i Melhus kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 676 Fylkesvei 725 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 725 (Fv725) i Sør-Trøndelag går mellom Nyhus og Ler i Melhus kommune. Veien er 1,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 714. Eksterne lenker. 725 Fylkesvei 34 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 34 (Fv34) i Nord-Trøndelag går mellom Havnekrysset og Stjørdal havn i Stjørdal kommune. Veien er 967 meter lang. Eksterne lenker. 034 Fylkesvei 37 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 37 (Fv37) i Nord-Trøndelag går mellom Voll og Mæla i Stjørdal kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 037 Fylkesvei 42 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 42 (Fv42) i Nord-Trøndelag går mellom Langstein og Okkelberg i Stjørdal kommune. Veien er 13,6 km lang. Eksterne lenker. 042 Virvel (album). "Virvel" er et musikkalbum fra 1997 utgitt av norske rockegruppa Moys. Lydbildet er rått, elektrisk og industrielt. Tunge gitarer er utvilsomt hovedingrediensen. Tunge, mørke og mange gitarer. Albumet er innspilt og mikset i Frogner Lyd i Oslo. Albumet ble innspilt i 1996. Pre-mastering ble gjennomført av Bernt Mikkel Haglund fra MY Audio i Oslo, og mastering av Craig Morris fra Strype Audio i Oslo. Omslaget er laget av Wayne Stanley, med foto av Gunnar Røyksund. Musikk av Moys, unntatt «Under månen», som er laget av Brevig/Sveen, «Skyer», laget av Bergersen og «Evig», laget av Brevig. Tekstene er laget av Bergersen. Fylkesvei 101 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 101 (Fv101) i Nord-Trøndelag går mellom Vordal og Voll i Levanger kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 101 Mellomnorsk. Melllomnorsk er betegnelsen på et stadium av norsk språk som varte fra tida etter Svartedauden og fram til reformasjonen i 1536. Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter Svartedauden hadde herja landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken og det innfløkte norrøne bøyingssystemet blei kraftig forenkla. Samtidig oppstod det dialektforskjeller og språket fikk påvirkning utafra. Det antas at nynorsk gradvis tok over for mellomnorsk omkring reformasjonen på 1500-tallet, rundt samme tid som det norske skriftspråket gikk i oppløsning. Tidlig nynorsk (fra om lag 1600) regnes som stort sett mulig å forstå for dagens nordmenn. Historie. Allerede før pesten hadde Norge vært i unioner med Danmark og Sverige, men som en svakere part. Ettersom munkene, som utgjorde en stor del av de skrivekyndige, også tok seg av de sjuke, blei denne gruppa ramma hardt. I skriftene fra denne tida vises det at det blei mindre av den rike litteraturen fra de forrige århundrene og at det norske skriftspråket hovedsakelig blei brukt i brev og dokumenter. Dessuten blei Norge en svakere part da Kalmarunionen skaptes i 1397 og det politiske sentrum blei flytta utalands. Et svekka Norge åpna for påvirkning fra først svensk og seinere dansk. Også i talemålet skjer det endringer, der grammatikken kraftig forenkles og deler av ordforrådet skiftes ut med tyske ord. Disse endringene skjedde parallelt i dansk, svensk og norsk og skapte avstand til færøysk og islandsk. Fra 1500-tallet var disse å regne som egne språk. Det norske skriftspråket var stadig mindre brukt utover i den mellomnorske perioden og forsvant fra den katolske kirka da siste norskfødte erkebiskop døde i 1510. Med reformasjonen i 1536 erstatta dansk latin i kirkelig bruk. Dette satte et siste punktum for det norske skriftspråkets eksistens og regnes som slutten på den mellomnorske perioden. Uttale. I den mellomnorske perioden skaptes dialektforskjeller, både i talemålet og i skrift. På Sør- og Sørvestlandet vant, som i dansk, de bløte konsonantene terreng, slik at "p", "t" og "k" gikk over til henholdsvis "b", "d" og "g". De norrøne frikativene "þ" (som i engelsk thing) og "ð" (som i engelsk that) forenkles til t (þing>ting) og d (þú>du, með>med) i løpet av perioden. I østnorsk oppstod dessuten tjukk l for "rð" og "l" i visse tilfelle. På deler av Østlandet skjedde òg en del monoftongering, slik at for eksempel "bein" blei til "ben". Det antas at dette kom fra nærliggende svenske dialekter. Grammatikk. En viktig endring vekk fra det norrøne språket er innskuddsvokalen som letta uttalen av den norrøne r-endinga. Dette gjorde at for eksempel "hestr" (ubestemt entall, nominativ) blei forenkla til "hester". I seinere tid har r-en, deretter også e-en i de fleste dialektene, falt bort. Noe liknende hendte i mellomislandsk, men der var innskuddsvokalen "u" og verken r-en eller vokalen har falt bort. Sluttvokalene "i" og "u", men også "a" redusertes til "e". Sammen med bortfall av "r" i ubestemt entall, nominativ i hannkjønnsord, førte dette til oppløsning av kasussystemet. Med bortfall av kasus var det nødvendig med fastere ordstilling, slik vi har i moderne norsk. På norsk er derfor "Olav drepte Harald" og "Harald drepte Olav" to forskjellige setninger, mens på norrønt betydde "Olafr drap Haraldi" og "Haraldi drap Olafr" det samme ("Olav drepte Harald"). I mellomnorsk døde mesteparten av konjunktiven og flertallsbøyinga av verb ut. Sistnevnte lever til en viss grad i enkelte dialekter den dag i dag, men er borte hos de fleste. Bøying i person ("ek em", men "þú ert") og totallsformene av pronomen døde også ut. Revolution Begins. "Revolution Begins" er Arch Enemys tredje EP-plate, utgitt i 2007. Fylkesvei 221 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 221 (Fv221) i Nord-Trøndelag går mellom Røra og Sund i Inderøy kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 221 Harald Fodstad. Harald Fodstad (født 4. september 1940, død 8. mars 2008 i Rendalen) var en norsk nevrokirurg. Han studerte medisin i Tyskland og Sveits og fikk sin eksamen fra Universitetet i Bern. Han spesialiserte seg i nevrokirurgi i Umeå, hvor han tok doktorgraden med avhandlingen "Tranexamic acid as therapeutic agent in aneurysmal subarachnoid haemorrhage: clinical, laboratory and experimental studies". Senere var Fodstad nevrokirurg flere steder, blant annet ved Methodist Hospital i Brooklyn i New York og Veterans Affairs Medical Center på Manhattan. Fodstad publiserte studier om pasienter med hjernehinneblødning, funksjonell nevrokirurgi og medisinsk historie. Apologet. Apologet er egentlig en som holder en forsvarstale eller kommer med en begrunnet unnskyldning, en såkalt apologi (jamfør det engelske "apology"), men begrepet benyttes især om teologer og filosofer som forsvarer den kristne tro mot angrep. I kristen sammenheng er en apologet en trosforsvarer som vil vokte evangelienes budskap eller dogmer når disse blir truet, uansett hvem eller hvor trusselen kommer fra. Apologetikk er likeledes er en teologisk dispilin der en kommer med et kristent forsvar mot ikke-kristne argumenter. Fylkesvei 225 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 225 (Fv225) i Nord-Trøndelag går mellom Røskje og Loråsmarka i Inderøy kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 225 Nøstvettunnelen. Nøstvettunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Akershus. Tunnelen går fra Vinterbro i Ås kommune til Assurdalen på grensen mellom Ski og Oppegård kommuner og er 3,7 km lang. Nordgående løp har tre felt på den siste delen av strekningen. Byggingen startet i september 2006, og tunnelen åpnet 9. september 2009. Tunnelen går under Nøstvedt gård, derav navnet til tunnelen. Gården har også gitt navn til Nøstvetkulturen og begrepet Nøstvetøks. Utløpet ved Vinterbro ligger rett ved fornøyelsesparken Tusenfryd. Fylkesvei 277 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 277 (Fv277) i Nord-Trøndelag går mellom Sem og Sunnan i Steinkjer kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 277 Attentatet mot Ahmed mai 2008. Attentatet mot Ahmed mai 2008 fant sted 4. mai 2008 da en veikantbombe gikk av nær kortesjen til konen til Iraks president Jalal Talabani, Hero Ibrahim Ahmed, da den passerte i Bagdad, Irak. Angrepet. Angrepet på bilkortesjen skjedde i Karrada-distriktet da førstedamen var på vei til en kulturfestival. Veikantbomben gikk av da kortesjen til presidentkonen passerte det Nasjonale Teateret i Bagdad ca. klokken 1000 (lokal tid). Et av kjøretøyene i kortesjen ble rammet av eksplosjonen. Skader. Presidentfruen, Hero Ibrahim Ahmed, unnslapp attentatet uskadd, men fire av hennes livvakter, to irakiske soldater og to sivile ble såret. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Fylkesvei 326 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 326 (Fv326) i Nord-Trøndelag går mellom Surdalen og Leira bru i Snåsa kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 326 Romandie rundt 2008. a> hadde ledertrøya på to etapper Romandie rundt 2008 var den 62. utgaven av Romandiet rundt og foregikk mellom 29. april og 4. mai 2008 i Sveits. Det var det sjette av årets ProTour-ritt, og ble vunnet av Andreas Klöden sammenlagt. Fylkesvei 397 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 397 (Fv397) i Nord-Trøndelag går mellom Gartland og Elstad bru i Grong kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 397 Anthems of Rebellion. "Anthems of Rebellion" er Arch Enemys femte studioalbum, utgitt i 2003. Fylkesvei 400 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 400 (Fv400) i Nord-Trøndelag går mellom Aunfoss og Aunfoss stasjon i Grong kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 400 Dead Eyes See No Future. "Revolution Begins" er Arch Enemys andre EP-plate, utgitt i 2004. Dunderhonning. Dunderhonning er et norsk band fra Harstad. Biografi. Dunderhonning ble dannet i Harstad i 2005. Sommeren 2007 flyttet de til Oslo. Høsten samme år ga de ut EP-en "Ka du vente på?" på Guano Recordings. "Ka du vente på?" ble spilt inn på tre dager i Brygga Studio i Trondheim, og er produsert av Håkon Aaltvedt. I 2010 ga de ut sin første fullengder, "Sakte ut av fokus", som ble spilt inn i Front Row og produsert av Fredrik Ingebrigtsen. Parados øye. Parados øye er en barne-/ungdomsbok skrevet av Ruben Eliassen. Den tilhører serien "Phenomena". Handling. Etter at Ilke stoppet regnet i Efraiber-kilden, som nå heter Efraibersjøen, har de bodd hos mechfolket. En dag får Sha-ra besøk av drageriddere fra dragefjellet Morem, som forteller at noen har stjålet Parados øye, en mektig edelstein som åpner en dør til en annen verden. Alk, Ilke og vinterbjørnen Arol blir da dratt inn i et nytt eventyr, som vil avgjøre Aldras fremtid. Wages of Sin. "Wages of Sin" er Arch Enemys fjerde studioalbum, utgitt i 2001. Fylkesvei 249 (Nordland). Fylkesvei 249 (Fv249) i Nordland går mellom Hammarheim og Skjåmoen i Vefsn kommune. Veien er 10,8 km lang. Eksterne lenker. 249 Kreolsk kjøkken. Kreolsk kjøkken er en mattradisjon fra delstaten Louisiana i USA, nærmere bestemt fra byen New Orleans og området rundt. Kjøkkenet inneholder elementer fra det franske kjøkken, fra området rundt Middelhavet, fra de franske øyene i Karibia, fra Afrika og fra det øvrige USA. Kjøkkenet har en del likhetstrekk med Cajun-kjøkkenet, men mens Cajun-kjøkkenet oppsto med småkårsfolk blant cajun-befolkningen, oppsto det kreolske kjøkkenet da man tilpasset klassisk europeisk kokekunst til den lokale råstofftilgangen i Louisiana. Mye av utviklingen av det kreolske særpreget skjedde på de store plantasjene eid av fransktalende slaveeiere, ofte kalt kreoler. Den spanske innflytelsen i kreol-kjøkkenet besto i innføring av chili og tomat, som ikke var spesielt utbredt i den tidlige franske perioden. New Orleans var imidlertid en del av kolonien Ny-Spania mellom 1763 og 1801, og fikk dermed en spansk-meksikansk innflytelse. Bruken av tomatsauser, sammen med pasta, økte ytterligere på da New Orleans ble en mye brukt innfallsport for italienske immigranter i perioden 1815 til 1925, og mange italienere ble kolonialhandlere, bakere, ystere og fruktbønder, og italiensk mat satte spor etter seg i New Orleans-området. Den afrikanske innflytelsen stammer fra tjenerstaben, som nesten utelukkende var afrikansk-ættet, noe som også gjaldt mange av kokkene i restauranter og kafeer. De første fransk-kreolske og spansk-kreolske kokebøkene stammer fra før Louisiana-kjøpet i 1803. Den første kokeboka på engelsk var "La Cuisine Creole: A Collection of Culinary Recipes, From Leading Chefs and Noted Creole Housewives, Who Have Made New Orleans Famous For Its Cuisine", skrevet av Lafcadio Hearn og utgitt i 1885. På 1980-tallet ble cajun-innflytelsen viktig, ansporet av den populære kokken Paul Prudhomme. Interessen for cajun-kjøkkenet økte i hele USA, og mange turister dro til New Orleans for å spise cajun-mat, uvitende om at den ekte cajun-maten egentlig finnes i Acadiana, de fransktalende bygdene sør og vest for New Orleans. For å møte denne tilstrømningen ble nye steder åpnet, og det oppsto et nytt kjøkken, som kokken Emeril Lagasse kaller The NEW New Orleans Cooking. Lagasse forklarer forskjellene mellom kreolsk mat og cajun-mat, og angir også hvor de to møtes. På åttitallet steg da også etterhvert interessen for kreolsk kjøkken, og moderne kokkers nytolkning av tradisjonelt kreolkjøkken kalles "nouvelle créole". På de bedre spisestedene i New Orleans er i dag Modern Creole, som det nå kalles, en ledende kraft. Fylkesvei 250 (Nordland). Fylkesvei 250 (Fv250) i Nordland går mellom Skotsmyra og Remma i Vefsn kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 250 Burning Angel. "Burning Angel" er Arch Enemys første EP-plate, utgitt i 2002. Sporliste. Sangen «Starbreaker» ble innspilt i 1998 og ble dermed sunget av tidligere Arch Enemy-vokalist Johan Liiva. Fylkesvei 251 (Nordland). Fylkesvei 251 (Fv251) i Nordland går mellom Forsmoen og Almdalsbrua i Vefsn kommune. Veien er 16,7 km lang. Eksterne lenker. 251 Fylkesvei 253 (Nordland). Fylkesvei 253 (Fv253) i Nordland går mellom Straum og Brekken i Vefsn kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 253 Chisinau-pogromen. Tegning fra 1904, USAs president Roosevelt konfronterer Tsaren med pogromen i Kishinev Kishinev-pogromen var en anti-jødisk pogrom som fant sted i Kishinev, hovedstaden i datidens Bessarabiaprovins i Russland (dagens Chișinău i Moldova), den 6. og 7. april 1903. 47 jøder ble drept, 92 alvorlig skadet og om lag 500 mindre skadet og over 700 hus plyndret eller ødelagt. Etter pogromen skjøt utvandringen til Palestina fart, i staten Israels historie benevnes det som andre aliyah. Fylkesvei 322 (Nordland). Fylkesvei 322 (Fv322) i Nordland går mellom Olderneset og Tverråga i Hemnes kommune. Veien går i Leirskardalen og er 13,6 km lang. Eksterne lenker. 322 Unión de Centro Democrático. Unión de Centro Democrático, forkortet UCD, var et spansk politisk parti som eksisterte fra 1977 til 1983. Partiet sto sentralt i demokratiseringsprosessen i Spania etter at Francisco Franco døde og landet ble konstitusjonelt monarki. Partiet ble grunnlagt 3. mai 1977 av statsminister Adolfo Suarez. Det ble opprinnelig dannet som en koalisjon av kristeligdemokrater, sosialdemokrater, liberale og uavhengige konservative. Koalisjonen ble 4. august 1977 omformet til et politisk parti. Suarez var partiets første formann. Under hans ledelse vant UCD valget i 1977, det første frie valget i Spania på 41 år, med 34,4% av stemmene og sikret seg dermed statsministerposten i en mindretallsregjering. UCD spilte den ledende rollen i framforhandling av Spanias nye demokratiske grunnlov i 1978 og innføring av selvstyre for regionene. Partiet vant på nytt valget i 1979, denne gang med 34,8% av stemmene. Interne stridigheter mellom ulike fraksjoner i partiet var foranledningen for at Suarez trakk seg som statsminister i 1981. Leopoldo Calvo-Sotelo, også han medlem av UCD, overtok statsministerposten. Ved valget i 1981 led partiet stort nederlag for sosialistpartiet PSOE. UCD fikk bare 6,7% av stemmene. Partiet ble oppløst i 1983. Religionskritikk. Religionskritikk innbefatter diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi; av religion som begrep, kritikk av religiøse praksiser kritiske vurderinger av religionenes konsekvenser for individer, menneskeheten og/eller samfunnet. Religionskritikk kan ha et naturvitenskapeligelig eller rasjonalistisk utgangspunkt, og alt som ikke kan forklares objektivt og uavhengig avvises som en illusjon. Religion er på linje med alle øvrige kulturelle institusjoner et produkt av sosiale konstruksjoner, skapt av mennesker, brukt av mennesker og som kun har betydning for mennesker. Et utbredt standpunkt i dag er at religion kan ha tjent et formål i fortiden, men er i dag blitt gjort overflødig av de senere århundrers naturvitenskapelige framskritt. Humanisme er et annet utgangspunkt for kritikk, her er synet at religion ofte er blitt benyttet som middel til å undertrykke andre mennesker. Man kan også si at et hvert religiøst standpunkt, for eksempel valget av kristen tro, innebærer en implisitt kritikk av alle andre religiøse standpunkter og muligheter. En slik implisitt religionskritikk (av andre religioner enn ens egen), kan bli også gjøres eksplisitt, som når (kristne og muslimske) misjonærer kritiserer lokale religiøse oppfatninger og praksiser. Men det er nok vanligst å begrense definisjonen av religionskritikken til kritikk av religioner fra et ikke-religiøst ståsted. I vesten har religionskritikken rettet seg mest mot de abrahamittiske religioner, især kristendommen, men også i økende grad islam og jødedommen. Kritikk av religion som begrep. En stor andel av religionskritikerne betrakter enhver form for religiøs tro som irrasjonell og derved uforenelig med fornuft. Eksempelvis definerte Friedrich Nietzsche religiøsitet på følgende måte: ikke å ønske å vite hva som er sant. En alminnelig kritikk av religioner er at de alle inneholder sentrale trosartikler som objektivt sett er irrasjonelle, og som krever at deres tilhengere er overbeviste troende for at de skal gi mening. Kritikere aksepterer ikke at disse trosartikler som ikke kan bevises vitenskapelig, kan representere sannheten. Isteden skal religionen betegnes som en sosial fiksjon og at disse fiksjonene kunne ha en nyttig funksjon i fortiden, men at den er i dag blitt gjort overflødig av vitenskapen, av rettsvitenskapen og av humanistisk etikk. I mange religioner er forestillingen om en gud eller flere guddommelige vesener sentral og ofte har guddommen(e) gitt menneskeheten en hellig viten om den åndelige sannhet om verden, ved enten selv å ha vært inkarnert eller manifestert seg i den menneskelige verden eller ved å ha inspirert mennesket gjennom åpenbaringer eller profetier og andre utsendinger. En annen kritikk av religioner er derfor at det ofte kan bli sådd tvil om hvorvidt det er et historisk grunnlag for beretningene om disse hendelsene som blir gjengitt i hellige skrifter, men som sjelden eller aldri kan bekreftes av andre og uavhengige kilder. Et eksempel på en religiøs figur hvis historiske eksistens som det er blitt stilt spørsmålstegn ved er Jesus Kristus. Et annet eksempel er Koranen hvor kritikerne har betvilt de påståtte omstendighetene om dens tilblivelse. Et tredje problem med religion som kritikerne ofte tar fatt i er relatert til den religiøse pluralitet. Tross det store antallet religioner som praktiseres i verden, betrakter tilhengerne av en religion ofte seg selv som særlig utvalgte i forhold til den øvrige menneskeheten. Antikken. Romerrikets makt betydde en undertrykkelse av all religionskritisk filosofi. Bildet er en historisk rekonstruksjon av romerske soldater fra det første århundre e.Kr.Det tidligste kjente eksempel på religionskritikk innenfor vestlig filosofi stammer fra antikkens Hellas på 500-tallet f.Kr. hvor Xenofanes framførte et standpunkt at mennesket selv skapte deres guder i deres eget bilde. En annen filosof, Prodikos, mente en gang rundt 400 f.Kr. at de fenomener som menneskene valgte å dyrke var de som var viktige for deres daglige liv. De tendenser til filosofisk fritenkning og kritikk av religion som oppsto i århundrene før vår tidsregnings begynnelse ble dog undertrykt da Romerriket utviklet seg til et monarki etter Augustus’ maktovertagelse. Senere da graden av religiøs pluralisme ble mindre og kristendommen ble den eneste og dominerende religion forsvant all religionskritisk filosofi helt og holdent. Opplysningstiden. Tittelsiden til encyklopediens første bind. På 1700-tallet fikk den rasjonalistiske filosofi en gjenoppblomstring og samtidig begynte kristendommens kulturelle dominans å bli svekket og igjen gi plass til religionskritikk, i sær av kristendommen. Blant de franske encyklopedister ble den rasjonelle naturvitenskap og opplysningstanken benyttet som en plattform for en kritisk posisjon til spesielt de overtroiske og ulogiske elementer i religionen. Kritikk av religion med utgangspunkt i logiske argumenter har fortsatt helt opp til moderne tid. En av de nyere kritikere innenfor denne tradisjonen var den engelske filosofen Bertrand Russell. Eksempler på viktige kritiske punkter i perioden er eksempelvis Treenighetslæren hvor argumentet 1 + 1 + 1 = 1 rent logisk ikke gir mening. Et annet er forestillingen om en opprinnelig skapergud; hvordan ble da denne guden selv skapt? Blant de mest innflytelsesrike religionskritikere var personer som Denis Diderot, Jean le Rond d'Alembert, Paul Henri Thiry d'Holbach, og François Voltaire. Hegel. Tenkere fra opplysningstiden satte deres preg på den etterfølgende periode, innen spesielt de akademiske miljøer oppsto det rasjonelle eller endog religionskritiske skoler. En sådan gruppe oppsto omkring den tyske filosof Georg Wilhelm Friedrich Hegel som fokuserte sin kritikk på den kristne forestilling om inkarnasjon og søkte å eliminere den abstrakte og fjerne gud. En annen meget innflytelsesrik tysk filosof som kom fra det samme miljøet var Ludwig Feuerbach som mente at religion var en kompensasjon for menneskelige behov som ikke var blitt tilfredsstilt og samtidig et uttrykk for en selvopptatthet som forhindret sann erkjennelse av verden. Marxisme. Religion undertrykte massene slik at de ikke aktivt kunne løse problemene i denne verden ved å love de trofaste en belønning i det hinsides liv. Religion ble derfor brukt av de herskende klasser som et redskap for å kontrollere massene ved at religionen ga utsikt til en framtidig befrielse etter dette livet. Marx mente at ved å avskaffe religionen kunne de virkelige grunnene til massenes lidelser bli fjernet (utbytting) og skapelsen av et samfunn med likhet, kommunisme, ville lidelsene også bli fjernet og religionen mistet sin betydning. Kritikken av religionen var derfor en forutsetning for all kritikk. Marxister har siden ansett forestillingen om arvesynden som dypt asosial da denne benyttes for å overbevise menneskene om at grunnen til deres egen lidelse ligger i en nedarvet og uforanderlig syndighet. Isteden for aktivt forandre livsvilkårene undertrykkes massene i en apatisk venting på den kommende befrielse. Med utbredelsen av den marxistiske arbeiderbevegelse fra slutten av 1800-tallet oppsto den første bedre ateistiske og religionskritiske strømning. Moderne posisjoner. Ovenstående sitat av Bertrand Russell er et uttrykk for en sterk kritisk holdning overfor religion som har preget 1900-tallet. Her er alle former for religion blitt oppfattet som en direkte motsetning til den naturvitenskapelige verdensforståelse. Religion er irrasjonelt mens vitenskap er objektiv, logisk og rasjonell. "Ny-ateistene". Etter angrepet på World Trade Center 11. september 2001 blusset religionskritikken opp igjen etter en dvale på slutten av forrige århundre. Den settes i sammenheng med islamismens fremmarsj, samt de kristen-konservatives makt i USA. Sam Harris begynte på sin bok "The End of Faith" rett etter 11. september, og andre forfattere, som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Daniel C. Dennett, Michel Onfray skrev bøker som kritiserer religionens innflytelse i samfunnet. Ettersom kritikken tidvis er skarp, møter de også mye kritikk for at de, ifølge kritikernes syn, overdriver. Blant kritikerne finner vi Alister McGrath, Terry Eagleton og Dinesh D'Souza. Religionspsykologi. Richard Dawkins' verk "Det egoistiske genet" har hatt betydelig innflytelse på moderne religionskritisk filosofi. En av de vesentligste bidrag til religionskritikken på 1900-tallet har vært religionspsykologien. En av psykologiens pionerer Sigmund Freud fant ut at religionen oppsto på grunn av allmenne og i bunn og grunn rasjonelle behov i den menneskelige psyke. Disse ble tolket inn i en overnaturlig ramme på grunn av manglende kunnskap. Freuds teorier er nå i store trekk forlatt, men nye modeller er isteden blitt utviklet innenfor psykologien. En av dem er Richard Dawkins’ teori om memer, som først ble fremmet i boken Det egoistiske genet (The Selfish Gene). Et meme er en kulturell analog til genet og er enheter av informasjon som blir spredt mellom mennesker i form av ideer og forestillinger. Senere bygget Richard Dawkins ut denne modellen i boken "Viruses of the Mind" (1991) ved å forklare at utbredelsen av religion i alle menneskelige samfunn skyldtes at religion oppførte seg som et datavirus i hjernen. Han beskriver religion som et system av memer (idéer og konsepter) som samarbeider om opprettholdelsen og den videre spredning av det religiøse system de inngår i. Kristne mennesker søker eksempelvis å påvirke deres omgivelser med deres religiøse meninger. Samtidig søker det religiøse system å beskytte seg selv mot fremmede systemer, det vil si memer som inngår i andre systemer. I denne sammenheng blir religioner kritisert da de ofte medfører at den menneskelige bærer av det religiøse meme-system vil oppføre seg irrasjonelt, fordele sine ressurser uhensiktsmessig, eller føle skyld, frykt, eller andre former for negative følelser uten reelt å ha grunn til det. Fortidens relikt. Ifølge en annen oppfattelse oppsto religion på grunn av tidligere tiders ufullstendige beskrivelse av naturen og derfor bør religion i dag bli erstattet av andre forklaringsmodeller, eksempelvis ved å benytte naturvitenskapen til å beskrive naturfenomener, filosofien og etikken til å besvare spørsmål om livets mening og forskjellen på godt og ondt, og kunsten som inspirasjon og kilde til skjønnhet og nytelse. I takt med at vitenskapen øker vår viten og kunnskap om verden mister de religiøse forklaringsmodeller til naturfenomener deres betydning. Religionen kan derfor utelukkende benyttes som forklaringsmodell overfor overnaturlige fenomener, og gamle utdødde religioner er ofte blitt redusert til en samling myter som dens utøvere eller tilhengere tidligere oppfattet som sanne beretninger og forklaringer om deres verden. Rasjonelle filosofer betrakter den blinde tro eller tro basert på underkastelse hvor utøveren eller den troende underordnet sin forstand den følelsesmessige hengivenhet som skadelig. Platon lar eksempelvis Sokrates beskrive Kritos' religiøse hengivenhet på følgende måte: «Din hengivenhet er uvurderlig hvis den er riktig, men hvis den er feilaktig vil større hengivenhet medføre større onder». I moderne tid er dette synet blitt ført videre av blant annet Bertrand Russell som oppfattet all tro som ikke var basert på bevis som skadelig. Den amerikanske filosof og apologet Alvin Plantinga har forsvaret tro på grunnlag av moderne vitenskap. Han definerer en troende, teist, som en person som tror på Gud som det fundamentale, men ikke på grunnlag av rasjonelle overveielser. Han argumenterer videre at troende ikke tror på religiøse doktriner på samme måte som vitenskapsmenn tror på deres teorier ved at de ikke er umiddelbart klar til å omformulere deres tro om forutsetningene endres. Den troende oppfatter sine trosforestillinger som det grunnleggende og som fundament for hele hans verdensforståelse, og han oppfatter derimot ikke Gud som noe foreløpig og hypotetisk. Religion som noe skadelig. Dette avsnittet inneholder en gjennomgang av en del kritikk som religionskritikere har benyttet som begrunnelse for å avvise religion som et konsept i moderne tid. Noen av disse synspunktene har inngått som elementer i religionsvitenskapelige forskning, men ingen av dem utgjør i seg selv som allment aksepterende religionsvitenskapelige teorier. Religion oppfattes av sine kritikere som irrasjonell overtro, og religiøse institusjoner har ofte forsvart sin maktposisjon ved å undertrykke rasjonelle og skeptiske tanker. Dette kan skje ved å utstede lover som forbyr blasfemi og ved å kreve at religiøse trosforestillinger blir møtt med større respekt enn andre verdensoppfattelser. Institusjonaliserte religion innebærer typisk en form for autoritet som kontrollerer tilhengernes handlinger og trosoppfattelser, og disse autoriteter har en tendens til dogmetikk. Dogmer oppstår hovedsakelig fordi de religiøse institusjoner må fastholde oppfattelsen av at den viten de har er opprinnelig og tidløs, og at denne viten som stammer fra den «tidløse» mytologiske tid er den mest troverdige. Religiøse institusjoner er dessuten hierarkisk oppbygget, noe som fremmer dogmer i seg selv, og ideen om at tankefrihet er en trussel mot det religiøse systemet. De religiøse institusjoner regulerer også gjerne deres tilhengeres adferd gjennom påbud som sett utenfra virker arbitrært, vilkårlige; det kan eksempelvis dreie seg om hva som er tillatt å spise, drikke eller bruke som påkledning. Det samme gjelder involveringen i ritualer som eksempelvis faste, pilegrimsferder, bøye seg i en bestemt retning, adskillelse av kjønnene, tabuer og lignende. Disse restriksjoner er blitt kritisert for å være unødvendige og i verste fall undergravende for det enkelte menneskes frihet og egenverdi. Den Nasjonale Folkekongress. Plenarmøtene avholdes i auditoriet i Folkets store hall Den Nasjonale Folkekongress (forenklet kinesisk: 全国人民代表大会, tradisjonell kinesisk: 全國人民代表大會, pinyin: "Guánguó rénmín dàibiǎo dàhuì") er Folkerepublikken Kinas parlament og det høyeste statsorgan og eneste lovgivende hus i Kina. Folkekongressen har nesten 3000 medlemmer og møtes en gang i året i ti dager. Selv om medlemskap av folkekongressen stadig nesten utelukkende avgjøres av Kinas kommunistiske parti, har kongressen siden starten av 1990-tallet endret seg fra å være et symbolsk gummistempel til å være et sted hvor det foregår forhandling mellom de forskjellige deler av partiet og regjeringen. Det skjer kun ytterst sjelden at kongressen avviser å godkjenne et lovforslag, men det skjer, og kongressen har aktive debatter før avstemninger. Fylkesvei 321 (Nordland). Fylkesvei 321 (Fv321) i Nordland går mellom Korgen og Valla i Hemnes kommune. Veien er 10,3 km lang. Eksterne lenker. 321 Statsledere i Folkerepublikken Kina. Folkerepublikken Kina har en person med tittelen "zhuxi" som statsleder. Dette kinesiske ordet betyr 'formann', og ble brukt som tittel på lederne fram til en ny grunnlov i 1982 slo fast at den offisielle oversettelsen var president. Presidenten blir formelt valgt av den nasjonale folkekongressen, som i praksis stemmer over én kandidat lagt fram av partiledelsen. Kilder. Kina (Folkerepublikken) Fylkesvei 326 (Nordland). Fylkesvei 326 (Fv326) i Nordland går mellom Bjerka og Forsen i Hemnes kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 326 Landstinget (TV). "Landstinget" er et norsk direktesendt debattprogram på TV 2 med Arill Riise som programleder. Debattprogrammet hadde premiere på TV 2 den 16. april 2008, og overtok den ukentlige debatten etter programmet Holmgang. "Landstinget" skiller seg vesentlig fra "Holmgang" ved at hver sending er lagt opp som store folkemøter som holdes på forskjellige lokaler rundt om i landet. Det er publikum i salen som kommer med spørsmål og innspill overfor paneldebattantene som sittet på scenen. Debattene foregår i forsamlingslokaler av forskjellige slag. Alt fra samfunnshus, fabrikker, skoler eller kinosaler gjøres klare for sending på onsdagskveldene. Aller første sending gikk fra Eidsvoll. Andre steder som ble besøkt i løpet av våren 2008 var Kirkenes, Odda, Froland, Ballstad og Trondheim. Syklonen Nargis. Syklonen Nargis (JTWC-betegnelse: "01B") er den første navngitte stormen i syklonsesongen i i det nordlige Indiahavet i 2008. 2. mai raste stormen med en styrke på 215 km/t, noe som gjorde den til en tropisk syklon i kategori 4 på Saffir-Simpson-skalaen. "Nargis" traff land i Myanmar 2. mai 2008, og var med dette den første syklonen som traff land i Myanmar siden Syklonen Mala i 2006. Nargis var også den første kategori 4-syklonen som traff land i det nordlige Indiahavet i mai måned siden 1997. "Nargis" er den dødeligste navngitte syklonenen i det nordlige indiske hav noensinne, og den nest dødeligste navngitte syklonen noensinne, bare slått av Syklonen Nina i 1975. Inklusive tidligere sykloner uten navn, er "Nargis" den 8. dødeligste syklonen noensinne. "Nargis" ble også den største naturkatastrofen som har rammet Myanmar noensinne, og svært mye større enn konsekvensen for landet etter tsunamien i desember 2004. Syklonnavnet "Nargis " er et ord fra urdu, som betyr påskelilje. Stormhistorie. 27. april klassifiserte Joint Typhoon Warning Center stormen til "tropisk syklon 01B". Værsystemet bevegde seg nord-nordvestover og forsterket seg. Klokken 0000 UTC den 28. april oppgraderte India Meteorological Department (IMD) værsystemet til "Syklonen Nargis" mens den befant seg omtrent 550 km øst for Chennai, India. 28. april ble "Nargis" nesten stasjonær i Det indiske hav, og samme oppgraderte JTWC stormen til en syklon, eller det samme som den svakeste orkanen på Saffir-Simpson-skalaen. Omtrent på samme tid, oppgraderte IMD "Nargis" til en sterk syklonsk storm. Syklonen utviklet så et øye, med varmt sjøvann som bidro til å forsterke stormen ytterligere. Tidlig 29. april estimerte JTWC at "Nargis" ville få vinder på 160 km/t, og på samme tid klassifiserte IMD stormsystemet som en en veldig kraftig syklonsk storm. Innledningsvis, beregnet en at syklonen ville treffe Bangladesh eller det sørøstre India. Etterhvert ble syklone noe disorganisert og svekket seg bl.a på grunn av tørrere luft; og som et resultat av det, svekket den dype konveksjonen nær kjernen seg. På samme tid, begynte stormen å bevege seg mot nordøst. Sirkulasjonen fortsatte å være sterk, trass i den minskende konveksjonen, selv om estimat basert på satellittmålinger, indikerte at syklonen hadde minsket styrke til tropisk storm. Sent på kvelden 29. april, bygde konveksjonen seg opp igjen, selv om en umiddelbar forsterkning ble hindret av økende vindskjær. 1. mai, etter å snudd seg nesten rett østover, forsterket Nargis seg raskt. Forsterkningen fortsatte, og stormen utviklet et veldefinert øye, med en diameter på 19 km og tidlig 2. mai estimerte JTWC at syklonen ville ha maksimalvinder på 215 km/t når den nærmet seg kysten av Burma. På samme tid vurderte IMD at "Nargis" ville få maksimalvinder på 165 km/t. Omtrent klokken 1200 UTC 2. mai, traff "Syklonen Nargis" land i Ayeyarwady området i Burma. Stormen mistet gradvis kraft over land, men nærheten til Andamanhavet hindret at stormen svekket seg raskt. Banen snudde node mot nordøst, og syklonen passerte like nord for Yangon med vinder på 130 km/t. Syklonen svekket seg raskt etter at den snudde mot nordøst og fjellene ved grensen mot Thailand, og den svekket seg raskt til en tropisk storm. Myanmar (Burma). a>et var det området som ble rammet hardest Før (øverst) og etter syklonen rammet Like etter syklonen. Skadene i Myanmar var omfattende, der innledningsvis 350 mennesker ble meldt drept, i følge representanter fra FN. Tusenvis av hjem og butikker over hele landet, inklusive i Yangon, ble skadd eller ødelagt av vindkast og stormflo. De to landsbyene Laputta og Kyaik Lat ble meldt at de var nesten jevnet med jorden av vindkastene. Fem regioner i Myanmar ble erklært som katastrofeområde av myndighetene, og det ble først meldt at over 90.000 mennesker hadde blitt hjemløse bare på Haingyi, den første øyen som ble truffet i landet. Vann og elektrisitet ble borte i flere områder, blant annet i storbyen Yangon. En diplomat i Yangon fortalte til Reuters, og ga sin beskrivelse av hvordan byen var etter syklonen. Han sa at området rundt ham så ut som en «krigssone» som et resultat av syklonens herjinger. En FN-representant kommenterte også situasjonen og sa: «Det er en dårlig situasjon. Nesten alle huset er ødelagte. Folk er i en fortvilt situasjon». En annen FN-representant i landet rapporterte at «Irrawaddy deltaet ble truffet ekstremt hardt, ikke bare på grunn av vind og regn, men på grunn av stormfloen». Den britiske avisen The Daily Telegraph, meldte at også matprisene i Myanmar kunne på bli sterkt påvirket av syklonens herjinger. Katastrofens omfang øker. 6. mai hadde skadeomfanget og antall offisielt omkomne mangedoblet fra 350 til over 22 500 i henhold til tall fra de burmesiske myndighetene. Disse tallene på døde og savnede dekket kun to regioner, og en regnet med at antallet ville øke. Samtidig ble det meldt at flere hundretusen var hjemløse og uten tilgang på rent drikkevann. En tidevannsbølge på over 3 meter stod for de største skadene og de fleste dødsfallene i landet. Bare i en enkelt by ble det meldt at over 3600 mennesker omkom, og 3 000 mennesker fra en by i elvedeltaet Irrawaddy ble i tillegg meldt savnet, antatt omkommet. Thailand meldte samme dag også om at Myanmar hadde bedt de om nødhjelp. FN estimerte i en rapport at 1.5 millioner mennesker var «sterkt påvirket» av syklonen. Overslag over savnede mennesker var 6. mai på 41 000, og 22 464 var bekreftet omkommet. Et overslag fra regjeringen sa at antallet drepte var på 70 000, med noen ikke-offentlige organisasjoners estimat på over 100 000 totalt drepte. Utenlandske hjelpeorganisasjoner konkluderte med at 2 to 3 millioner mennesker var uten hjem, i den verste katastrofen i nyere historie, bare sammenlignbar i størrelse med tsunamien i desember 2004. Andrew Kirkwood, områdesjef for Redd Barna, uttalte: «Vi har 50 000 drepte og millioner av hjemløse. Jeg vil karakterisere dette som det største i Burmas historie og på en størrelsesorden sammenlignbar med tsunamien i enkelte land. Der kan også bli flere omkomne enn etter tsunamien slo til på Sri Lanka». I byen Labutta, lokalisert i Ayeyarwady regionen, meldte statlig fjernsyn at 75 % av bygningene hadde kollapset og at 20 % hadde mistet takene. En melding fortalte at 95 % av bygningene i Irrawaddy Delta var ødelagte. Minst 10 000 mennesker omkom i byen Bogale. En tror at syklonen vil bli den dødeligste syklonen i verden siden syklonen som rammet Bangladesh i 1991, og drepte mer enn 138 000 mennesker. Trussel mot over en million. Greg Beck i International Rescue Committe uttalte «Uten en rask og massiv innsprøyting av hjelp, eksperter og forsyninger inni de hardest rammede områdene, så vil vi stå overfor en tragedie av en størrelse vi ikke kan forstille oss». Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam var sterkt bekymret for at antall døde i Burma kunne stige opp til 1,5 millioner drepet, og Oxfams regionaldirektør for Øst-Asia, Sarah Ireland uttalte «Med et sannsynlig dødstall på 100.000 allerede, er alle faktorene på plass for en helsekatastrofe som kan ende i en 15-dobling av dødstallet i den kommende perioden». Burmesiske myndigheter uttalte 16. mai at dødstallene var kommet opp i 133 000 drepte. Andre land. Da en opprinnelig trodde at syklonen ville treffe land nær Bangladesh, krevde myndighetene i landet at bøndene raskt høstet inn ris-avlingenen sine, da landet på den tiden opplevde matmangel på grunn av Syklonen Sidr året i forveien, og flom tidligere i 2008, og et direkte treff fra Nargis ville medføre ødelagte avlinger. Det indiske meteorologibyrået anbefalte at fiskere på kysten av Begalbukten ikke seilte ut på havet. Sterke bølger og vindkast ble ventet langs kysten av Tamil Nadu og Andhra Pradesh. I tillegg, ville syklonen ha senket temperaturen langs kysten av India, som hadde opplevd en langvarig hetebølge. I Sri Lanka, der syklonen sørget for store nedbørsmengder, som førte til flommer og landskred i hele ti distrikter i landet. Ratnapura og Kegalle ble mest påvirket, og mer enn 3,000  familier mistet hjemmene sine. Tusenvis av hus ble tatt av flommer, med 21 hus meldt ødelagt. Regnet gjorde 4,500  mennesker hjemløse, og mere enn 35,000  mennesker ble påvirket av syklonen. Tre mennesker ble drept på øyen. Den tredje mann. "Den tredje mann" ("originaltitel: The Third Man") er en britisk spenningsfilm fra 1949 regien var ved Carol Reed etter Graham Greenes manuskript som var bearbeidet for film av Alexander Korda. Hoverollen som Harry Lime ble spilt av Orson Welles. Filmen huskes bl. a for melodien ("Harry Lime's theme") som ble spilt på siter Handling. Handlingen er lagt til etterkrigstidens Wien i 1948. Byen er fremdeles oppdelt i fire okkupasjonssoner, seierherrene fra andre verdenskrig; USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen råder over hver sin sektor av Wien. Store deler av sentrum er utbombet og svartebørshandelen florerer. Holly Martins, en fattig kioskbokforfatter har bestemt seg for å finne opplysninger om sin venn, Harry Lime, som sies skal ha omkommet i en bilulykke. Men da han innleder sin etterforskning blir han oppsøkt av en britisk armésjef og en mystisk baron som begge oppfordrer ham til å reise hjem igjen! På ulykkesstedet treffer Holly Martins en portvakt som kan fortelle at to mann fraktet den forulykkede bort til ukjent sted, men at det også skal ha vært en tredje mann innblandet. Portvakten blir myrdet og Martins jakt på sannheten fører ham både ned i byens underjordiske kloakksystem og opp i det berømte pariserhjulet Riesenrad for å lete etter den tråden som kan gi ham svaret på den tredje mann – Harry Lime. Orecchiette. Orecchiette er en pastatype fra regionen Puglia på Italias hæl, helt i sørøst. Ordet kommer av "orecchia", øre, og «orecchiette» blir da små ører. Lokalt kan de ha andre navn som chiancharelle eller recchted. Småørene er ca. 1,5cm brede, og ser ut som en liten, blank skål med en riflete utside. Dersom ørene er flate og ikke skålformede, kalles de «strascinate». Orecchiette lages av durumhvete, vann og salt. Den mest kjente oppskriften er med såkalte nepeblader, eller "cime di rape", en grønnsak som ikke brukes i Nord-Italia eller utenlands. I Lecce lages det en tyngre saus med ricotta, fersk ost, med sterk sauesmak. Historie. Orecchiette stammer egentlig ikke fra Puglia, men sannsynligvis fra Provence. Her ble det allerede i middelalderen produsert en lignende pastatype med durumhvete. Denne typen pasta var tykkere, og hadde fått en trykk med tommelen i midten. Orecchiette ble brukt på sjøreiser, og kom til Puglia på tolvhundretallet da Sør-Italia var dominert av det franske Angevin-dynastiet. Fylkesvei 351 (Nordland). Fylkesvei 351 (Fv351) i Nordland går mellom Dalsgrenda og Litlforsen i Rana kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 351 Analogi (biologi). Analogi er egenskaper eller organer som er like hos to ubeslektede grupper organismer. Innenfor kladistikk kalles dette fenomenet homoplasi (av gresk "lik form"). Analogier i systematikken. Analogier er et problem når slektskap skal rekonstrueres. Analoge egenskaper kan tolkes som homologe, og derved lure forskere til å tro at organismer som ikke er beslektet faktisk er det. For eksempel trodde man at flaggermus var fugler helt til Carl von Linné fastslo at de er pattedyr. Andre tilfeller kan være langt mindre opplagte, særlig innen paleontologien, der man ofte må finne slektskap utfra fragmentariske fossilfunn. Å skille analoger fra homologier er en av de viktigste oppgavene innen fylogenetikk. Like løsninger på like problemer. Det klassiske eksemplet er evnen til å fly hos fugler og flaggermus. Begge kan fly, men de to har utviklet denne egenskapen uavhengig av hverandre, og flygeegenskapene gjør ikke at fugler og flaggermus er nære slektninger. Motsatsen til biologiske analogier er homologi, der tilsynelatende forskjellige organer eller egenskaper er nedarvet fra en felles stamfar. Den britiske anatomen Richard Owen var den første som systematisk skilte mellom analogier og homoligier, og som gav de to fenomenene navn. Analoge egenskaper oppstår gjerne ved evolusjonær konvergens der forskjellige arter leve på samme måte og/eller i samme miljø, og derved møter samme utfordringer. Både sild og delfiner er strømlinjeformede fordi de må svømme i vann, men slid er en beinfisk og delfiner et pattedyr. I Mesozoicum svømte strømlinjeformede fiskeøgler rundt i havet og liknet svært på delfiner, nok et eksempel på samme løsning på samme problem. Et tilsvarende fenomen er seler og øreseler (sjøløve), som man har vært usikre på om virkelig er i slekt eller om representerer to separate tilfeller av rovdyr som har vendt tilbake til et liv i havet. Ivar Andreas Forn. Ivar Andreas Forn (født 24. juni 1983) er en norsk fotballmålvakt som for tiden spiller for Mjøndalen IF. Han kommer fra Steigen i Nordland, og er oppvokst på Borkenes i Kvæfjord. Forn har tidligere spilt for Kvæfjord IL og Harstad FK. Han kom til Glimt før 2008-sesongen. Forn var på utlån til Alta IF i 2009. I 2010 returnerte han til Bodø/Glimt igjen. Stiftelsen Kempe-Carlgrenska Fonden. Stiftelsen Kempe-Carlgrenska Fonden er en svensk almennyttig stiftelse som yter støtte til tiltak som fremmer barn og ungdoms oppvekstvilkår og utdannelse, både i Sverige og i Baltikum og Afrika. Bl.a. gir stiftelsen støtte til private skoler og pedagogisk forskning. Stiftelsen ble etablert av Fanny Carlgren i 1951. Fanny Carlgren var datter av industrilederen Frans Kempe, som var direktør og styreformann i trelast- og papirkonsernet Mo och Domsjö AB (nå Holmen AB). Grunnlaget for konsernet ble lagt av den pommerskfødte forretningsmannen Carl Kempe (1799–1872). Fra sin far mottok Fanny Carlgren en betydelig arv. Hun hadde et stort sosialt engasjement, særlig for barn, og arven gjorde det mulig for henne å opprette en stiftelse som kunne yte betydelig støtte innen for disse områdene. Stiftelsen Kempe-Carlgrenska Fonden har bl.a. gitt støtte til steinerskoler, men også til andre idealistiske private skoler. Etter Fanny Carlgrens død overtok datteren Inga Kempe som leder for stiftelsen. Inga Kempe var i flere år også leder for Redd Barna og sterkt engasjert i spørsmål som gjaldt barn og ungdom. Siter. Siter er et klimpreinstrument som er bygd opp av en resonanskasse uten hals og med flere strenger. Noen av strengene gir melodien mens andre akkompagnerer den. I Norge finner vi instrumentet både i form av den sentraleuropeiske zitheren – oftest kalt siter eller harpeleik – og det norske dulcimerinstrumentet langeleik. Instrumentet var opprinnelig et folkemusikkinstrument i alpeområdet, men fikk på 1800-tallet innpass i europeiske borgerhjem. Navnet «siter» stammer fra det greske instrumentet "kithara", som ble brukt av klassiske greske diktere og senere i Romerriket. Det ubeslektede, luttlignende instrumentet sister har også navnet fra gresk "kithara". Navnet siter har trykk på første staving og er av en annen opprinnelse enn det indiske instrumentet sitar med trykk på siste staving. Navnet sitar kommer fra persisk "sehtar" der "seh" betyr tallet tre og "tar" betyr streng, altså 3-streng. Totalbefraktning. Totalbefraktning (engelsk: "bareboat charter") er et certeparti for sjøfartøy, hvor utleier ikke står for mannskap eller annen bistand i kontrakten. Leietaker (som regel befrakter) av skipet er ansvarlig for bunkerolje og andre driftskostnader, og leier i praksis bare et tomt skip. Xishanfjellene. Xishanfjellene (kinesisk: 西山, pinyin: "Xīshān"), også kjent som "Vestfjellene", er en fjellkjede vest for Beijing i østlige Kina. Den er kjent som en del av oldtidens område referert til som «De ni drager». På toppen av fjellet er det et gudshus som viser seg i omriss i høyden. I utløperen "De velduftende åser" ligger den populære Xiangshanparken. Europavei 751. Europavei 751 går mellom Rijeka i Kroatia og Koper i Slovenia. Veiens lengde er rundt 190 km og følger kysten av halvøya Istria. Bare den felles strekningen med E61 er motorvei, mens strekningen mellom Pula og Materada er motortrafikkvei. De øvrige delstrekningene er godt utbygde hovedveier som for det meste går utenom tettstedene. Opprinnelig endet E751 i Koper, men etter at det ble bygget en motortrafikkvei til grensen mot Italia har europaveien blitt skiltet dit. En motortrafikkvei mellom Materada og Koper er under anlegg. Rasmus Rask. Rasmus Christian Rask (født 22. november 1787, død 14. november 1832) var en dansk språkviter. Han skrev flere grammatikker og forsket på komparativ fonologi og morfologi. Rask arbeidet for en uttalenær (ortofon) rettskriving. Rask ble født i Brandekilde på Fyn. Han ble student ved universitetet i København, og viste seg da å ha en god evne til å lære seg språk. Rask fikk først en stilling som assisterande bibliotekar ved universitetet og ble senere professor i asiatiske språk der. Han ga ut en grammatisk oversikt over islandsk og andre gamle nordiske språk, sammenfattet fra arbeidet til flere tidligere forskere, i 1811. Mellom 1813 og 1815 bodde han på Island der han lærte seg språket og kulturen og studerte den islandske litteraturen. Da han kom tilbake til København startet han det Islandske Litterære Selskab. Videre ga Rask ut en angelsaksisk grammatikk, et verk som så på røttene til de nordiske språkene og sammenlignet dem med andre, særlig gresk og latin, og en tysk artikkel om språkene og litteraturen i Norge, Island, Sverige og Finland. Rask oversatte også begge eddaene til svensk. I 1822 skal han ha kunnet minst tjuefem språk og dialekter, og ha studert mer enn det dobbelte. Rask utførte et imponerende forskningsarbeid for sin tid ved å reise gjennom Russland og Persia for å studere og sammenligne språkene der. Han skal ha lært seg persisk nok til å kunne føre samtaler på seks uker. Han dro deretter videre til Bombay, der han skrev en artikkel om avestisk, parsarenes hellige språk, og fortsatte så til Ceylon (Sri Lanka) der han skrev en skildring av de indiske språkene. I 1832 kom Rask tilbake til Danmark med flere verdifulle dokumenter på blant annet pali, avestisk og singalesisk Senere ga Rask ut grammatikker om spansk, italiensk og frisisk, og en dansk grammatikk for engelsktalende. I 1826 ga han ut et essay om dansk rettskriving. I 1832 kom grammatikken hans over nordsamisk ut, "Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica". Grunnlaget for de nordsamiske ortografiske grunnprinsippene bygger fremdeles i dag på arbeidet lagt ned av Rask i denne grammatikken. På sin seks et halvt år lange reise i det fjerne Østen pådro han seg trolig den sykdommen han slet med resten av livet. I perioder følte han seg også forfulgt – han vurderte å forlove seg, men ombestemte seg fordi han var redd for at piken ville forgifte ham. Han ble først utnevnt til professor i orientalske språk i 1831, og sa da selv at det var «for sent». Men nå kunne han flytte inn i en god leilighet i Badstuestræde 17; det står en minneplakett om ham over porten. Han døde i København den 14. november 1832. Rask var den første som pekte på likheter mellom nordiske og gotiske språk på den ene siden og litauisk, slavonsk, gresk og latin på den andre. Det var også han som fant opp den såkalte Grimms lov om hvordan konsonanter endret seg fra gamle indoeuropeiske språk til nyere germanske, selv om han bare sammenlignet dem med gresk, siden han ikke kjente til sanskrit. Holmen (selskap). Holmen Papers hovedkontor i Norrköping Holmen er et svensk skogsindustrikonsern som er aktivt innen papirmasse- og papirindustrien ("pulp and paper"). Blant Holmens viktigste produkter er avispapir, magasinpapir og reklametrykk. Årlig produserer konsernet ca. 2,8 millioner tonn papir og kartong. Holmen har ca. 5 000 ansatte og hadde i 2006 en omsetning på nærmere 19 milliarder SEK. Selskapet ble etablert i 1874 under navnet "Mo och Domsjö AB" av industrifamilien Kempe. Grunnlaget for bedriften ble lagt av den pommerskfødte forretningsmannen Carl Kempe (1799–1872), som etablerte et sagbruk i Sverige. Hans sønner grunnla "Mo och Domsjö". Firmaet var kjent under forkortelsen "MoDo" (som gjennom sponsing bl.a. har gitt navn til MODO Hockey). I 1988 ble den tradisjonsrike industribedriften Holmens Bruk AB, som ble etablert som våpenfabrikk i 1609, kjøpt opp av Mo och Domsjö. I 2000 ble konsernets navn endret fra Mo och Domsjö til Holmen. Holmen har en rekke datterselskaper og flere fabrikker i Sverige, Spania og England. Klassifikasjonsselskap. Et klassifikasjonsselskap, ofte forkortet til klasseselskap, er i shipping alt fra ikke-statlig organisasjoner til grupper med profesjonelle, skipsinspektører eller kontoransatte som skal påse sikkerhet og beskyttelse for skip og offshoreinstallasjoner. Klasseselskapene ble opprinnelig dannet av assurandørene med tanke på å utføre en teknisk vurdering av sjøfartøyene, og på bakgrunn av sine vurderinger dele dem inn i klasser etter kvalitet. Når det ble klargjort at skipet tilfredsstilte klasseselskapets regler, kunne det bli «tatt opp» i selskapet og videre få forsikring. Klasseselskaper er i dag private, uavhengige kontrollorganer for fartøyer. De godkjenner fartøyenes konstruksjoner og holder øye med både bygging og drift. Klasseselskapene pålegges også flere inspeksjonsoppgaver fra flaggstatens myndigheter. Norges største klassifikasjonsselskap er Det Norske Veritas. Kinesisk te. Kinesisk te refererer til teblader som har blitt produsert ved metoder fra Kina. I følge populære legender ble te oppdaget av den kinesiske erobreren Shennong i 2737 f.Kr. da et blad fra et "Camilla sinensis"-tre falt ned i vannet erobreren kokte. Selv om mange er skeptiske til denne historien, er det enighet om at te er en viktig del av Kinas historie og kultur. Drikken er ansets som en av de syv nødvendighetene i kinesisk liv, sammen brensel, ris, olje, salt, saus og eddik. Enkelte forfattere klassifiserer te i fire kategorier: grønn, hvit, svart og oolong. Andre legger til kategorier for rød, te med lukt og komprimerte teer. Samtlige av disse kommer fra varianter av "Camilla sinensis"-planten. Kinesisk blomsterte (花茶), er populær, men ikke ekte te. Mesteparten av det som produseres av kinesisk te blir brukt opp i Kina, og derfor ikke eksportert. Grønn te er den mest populære typen te i Kina. Innen de største kategoriene av te er det mange forskjellige varianter og individuelle drikker. Enkelte forskere har talt 700 typer, mens andre mener det er over 1000. Enkelte av variantene kommer av forskjeller i Camilla-planten. Den populære Tie Guan Yin (鐵觀音), for eksempel, kommer fra en enkel planteoppdagelse i Anxi (安溪), i provinsen Fujian. Andre tetyper får sine karakteristikker fra lokale planter. Den største faktoren i den store variasjoner ommer av forskjeller i prosesser etter at tebladene har blitt høstet. Hvit og grønn te blir kokt snart etter at de har blitt plukket for å bevare oksideringen, ofte kalt fermertaringen, på grunn av de naturlige enzymene i bladene. Svart og rød te blir ofte fullt oksidert. Andre foskjeller kommer av ulike rekkefølge å behandle teen i. Se også. * Fylkesvei 356 (Nordland). Fylkesvei 356 (Fv356) i Nordland går mellom Røssvoll og Langfjellet i Rana kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 356 Wangjing. Koreanske butikkskilt i Wangjing, Beijing.Wangjing (kinesisk: 望京; pinyin: "Wàngjīng") er et betydelig boligdistrikt i Chaoyang i nordøstlige Beijing, Kina. Navnet «Wangjing» betyr «utsikt over Beijing». Koreatown. Wangjing er et subdistrikt som har mange nye, høyreiste boligkvarterer som ble bygget på midten av 1990-tallet og framover. På grunn av det store antallet koreanske innbyggere i Wangjing har subdistriktet fått tilnavnet «Beijings Koreatown» («Koreabyen»). Mer enn 70.000 koreanere bor her. Aktiviteter. Wangjing ligger mellom nordøstlige 4. ringveg og nordøstlige 5. ringveg (en ny avkjørsel har blitt bygd), foruten også Jingchengmotorvei og flyplassmotorvegen. Mange busser dekker området, og Beijings undergrunnsbane, CityRail Linje 13, knytter forbindelse til Wangjing fra dets Wangjing Vest-stasjon. CityRail-stasjonen er derimot plassert noe utilgjengelig langt unna Wangjings sentrum, og dette har ført til en eksplosiv forretning av drosjer og motorsykler som frakter beboerne mellom deres hjem og undergrunnsstasjonen i rushtiden. Det er antatt at utvidelsen til flyplassen på Linje 13 vil legge til noen ekstra stoppesteder i Wangjing-området. Wangjing er også stedet hvor Wangjings teknologipark ligger og har flere kontorer for China Telecom. Ekstern lenke. – Koreatown vokser i Beijings distrikter Fylkesvei 357 (Nordland). Fylkesvei 357 (Fv357) i Nordland går mellom Grønfjelldal og Østerdal i Rana kommune. Veien er 16,5 km lang. Eksterne lenker. 357 Palestinaopprøret (1920). Nabi Musa-prosesjonen den 4. april 1920, demonstrasjonene utviklet seg fra denne Palestinaopprøret i 1920 eller Nabi Musa-opprøret var voldelige arabiske demonstrasjoner mot jødene i Jerusalem som da var under britisk styre, og fant sted fra 4. – 7. april 1920. 5 jøder og 4 arabere ble drept, mens 216 jøder og 23 arabere ble skadet. Opprøret var med å legge grunnlaget for etablering av en egen jødisk sikkerhetsorganisasjon i det palestinske mandatområdet. Europavei 652. Europavei 652 går mellom Klagenfurt i Østerrike og Naklo i Slovenia. Veiens lengde er 51 km. Trasé fastlagt av UNECE: Klagenfurt – Loibl Pass – Naklo. Fylkesvei 358 (Nordland). Fylkesvei 358 (Fv358) i Nordland går mellom Messingsletta og Dunderland i Rana kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 358 Burning Japan Live 1999. "Burning Japan Live 1999" er Arch Enemys første og til nå eneste konsertalbum. Albumet skulle egentlig bare bli utgitt i Japan, men etter press fra fansen ble det utgitt igjen 6. desember 2000 over hele verden. Burning Bridges. "Burning Bridges" er Arch Enemys tredje studioalbum, utgitt i 1999. Olav Brunborg. Olav Brunborg (født 10. mai 1922 i Oslo, død 8. april 1944) var en norsk motstandsmann under den andre verdenskrig. Biografi. Brunborg ble født i Oslo og var sønn av Salomon Brunborg og Gudrun Boasson. Familien flyttet senere til Nesbru. Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Under krigen deltok han i det illegale motstandsarbeidet. Han opprettet den illegale avisen «Gå På», som formidlet nyheter fra London via en hemmelig radio som Brunborg hadde gjemt i huset. Olav tok seg over til Bergen på sykkel, men ble rask sporet opp av tyskerne – den 8. juli 1943 ble han arrestert. Han ble satt på enecelle i Møllergata 19 i seks måneder, før han ble sendt til Tyskland. Han kom til leiren Natzweiler, en Nacht und Nebel leir, hvor han døde i 1944. Fylkesvei 511 (Nordland). Fylkesvei 511 (Fv511) i Nordland går mellom Lønsdal og Lønsdal stasjon i Saltdal kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 511 Siheyuan. Siheyuan er en type tradisjonell kinesisk arkitektur som er vanlig i visse nordkinesiske byer, fortrinnsvis Beijing, Folkerepublikken Kinas hovedstad. En siheyuan består av lave hus i et kvadrat rundt en indre gård. I keisertidens Kina (før den kinesiske revolusjonen i 1911) var det vanlig at en familie og deres tjenere bodde sammen i en siheyuan. Etter Det kinesiske kommunistpartis maktovertakelse og grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949, ble det innledet en offisiell politikk der man oppfordret folk fra landsbygda til å flytte inn til byen Beijing. Den gamle siheyuan-bebyggelsen ble beholdt, men et stort antall nye bostadshus av varierende kvalitet ble konstruert i og rundt den gamle bebyggelsen, samtidig som man tillot at den gamle bebyggelsen forfalt. Dette har ført til at de siheyuan som finnes i dag, ofte er svært forfalt. Dette gjør det videre ofte vanskelig å avgjøre hva som er de opprinnelige siheyuan-bygningene og hva senere har blitt bygget. Den dårlige tilstanden som mange siheyuan i dag befinner seg i, vanskeligheten med å bestemme hva som er opprinnelige siheyuan og hva som er påbygginger fra 1950- og 1960-tallet, samt det faktum at mange siheyuan ligger på attraktive områder i det sentrale Beijing, har ført til omfattende rivinger av denne typen tradisjonell kinesisk arkitektur. Byen Beijings arbeide med å forberede Sommer-OL 2008 har ytterligere intensitet rivningsarbeidet. Rivningsarbeidet har vært såpass omfattende at UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, har kritisert Beijing og truet med å stryke Den forbudte by (tidligere keiserlig palass i det sentrale Beijing) fra FNs verdensarvsliste. Stigmata (album). "Stigmata" er Arch Enemys andre studioalbum, utgitt i 1998. Fylkesvei 517 (Nordland). Fylkesvei 517 (Fv517) i Nordland går mellom Botn og Stormyra krigskirkegård. Veien er 704 meter lang. Eksterne lenker. 517 The Scarecrow. The Scarecrow er det tredje albumet til Tobias Sammets metal-opera prosjekt, Avantasia, utgitt i januar 2008. Korea Institute of Science and Technology. Korea Institute of Science and Technology (KIST) er en nasjonal organisasjon for forskning i Sør-Korea. KIST har bidratt med forskning og utvikling som en del av den sørkoreanske økonomiske utviklingen, særlig på 1970-tallet og 1980-tallet. Organisasjonen har tilsammen 1800 medarbeidere og forskere. I 1973 etablerte KIST Korea Ocean Research and Development Institute (KORDI). I 1996 etablerte KIST en avdeling i Europa, plassert i Saarbrücken, Tyskland for å arbeide for økt vitenskapelig samarbeid mellom Europa og Sør-Korea. I 2006 etablerte KIST organisasjonen KIST Gangneung Institute for å arbeide med spesialisert industriutvikling i Gangwon-provinsen. Black Earth. "Black Earth" er Arch Enemys debutalbum, utgitt i 1996. Fylkesvei 542 (Nordland). Fylkesvei 542 (Fv542) i Nordland går mellom Vestgård og Leivset i Fauske kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 542 Flaggstat. En flaggstat er en myndighet hvorunder et land bedriver regulering av handelsskip som er registrert under dets flagg. Dette innebærer inspeksjon, sertifisering og utstedelse av sikkerhets- og antiforurensningsdokumenter. Alle sjøfartøy må registreres i en flaggstat og følge dens sikkerhetsregler. I nyere tid har det blitt mer vanlig å registrere skip i «åpne registre» under såkalte bekvemmelighetsflagg, f.eks. i Panama og Caymanøyene, blant annet av skattemotiverte årsaker. Abdelkader Hachlaf. Abdelkader Hachlaf (født 3. juli 1979) er en marokkansk friidrettsutøver som i hovedsak konkurrerer på 3000 meter hinder. I 2004 ble han utestengt i to år etter en positiv dopingtest. Fylkesvei 537 (Nordland). Fylkesvei 537 (Fv537) i Nordland går mellom Medås og Kvitblikk i Fauske kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 537 Hakkeordensteorien. Hakkeordensteorien er en teori innen kapitalstruktur og kapitalfinansiering, som ble utviklet av Stewart C. Myers i 1984. Den presiserer at selskaper prioriterer finansieringskilder ut ifra loven om minst anstrengelse, eller minste motstand. Intern finansiering foretrekkes før ekstern når dette er tilgjengelig, og innen sistnevnte foretrekkes gjeld før aksjekapital. Ifølge teorien vil utstedelse av aksjer dermed være en «siste utvei». Westlothiana. Westlothiana var et lite krypdyr eller krypdyraktig amfibie fra tidlig Karbon og regnes som et overgangsform mellom amfibier og krypdyr. Funnet. Typeeksemplaret av "Westlothiana lizziae" («firfislen fra West Lothian») ble oppdaget i et steinbrudd i Bathgate i Skottland i 1987, og gitt navn etter distriktet (West Lothian). Det lille skjelettet er fra et dyr på omtrent 20 cm lengde med både amfibietrekk og krypdyrtrekk. Denne blandingen av trekk har gjort at "Westlothiana" vekselvis har blitt plassert som en panserpadde, en reptilomorf (krypdyrenes nærmeste slektninger blant panserpaddene), et urreptiler eller noe midt i mellom. Enkelte foretrekker å plassere dyret som søstergruppe til amniotene eller som en «basal amniot» (dvs. det første dyret som la virkelige egg med skall). Bygning og levevis. "Westlothiana" liknet en kortbein firfisle eller en slank salamander og levde i det som den gang var en kullsump for 350 millioner år siden. Der den ble funnet levde den trolig i et område ved en sjø, hvor den krøp rundt i underskogen på jakt etter insekter, edderkoppdyr og andre smådyr. Hodeskallen var av anapsid type, uten åpninger i hodeskallen bak øyet, og med åpning for et pinealøye i skalletaket. Sammen med "Casineria", et annet "manglende mellomledd" fra Skottland, er den en av de aller minste krypdyrliknende amfibier som er kjent. Et voksent dyr var ikke mer enn 20 cm langt. Den beskjedne størrelsen har gjort "Westlothiana" til et nøkkelfossil i jakten på de første amniotene, siden amniote egg er antatt å ha utviklet seg hos svært små arter. Skjelettet viser en underlig blanding av bygningstrekk fra panserpadder og urreptiler. Typiske amfibie-trekk er flate pterygoider (to utløpere av kilebeinet som stikker ned i svelget), små bein og neuralbuer som er vokst sammen med pleurocentrum i ryggraden. Typiske trekk som knytter den til urreptilene omfatter blant annet stort issebein, tenner uten labyrinthodont emalje, kort humerus i forhold til femur, ankelbein som ikke er sammenvokste og en ryggrad der intercentra dominerer. Ruta & al. (2003) har tolket den lange kroppen og de små beina som en mulig tilpasning til å grave, tilsvarende den man kan se hos moderne skinker. Petroleumskoks. Petroleumskoks eller petrolkoks er en karbonholdig fast masse som utvinnes som et biprodukt (avfallsprodukt) fra olje; fra koksanlegg ved oljeraffinerier eller andre krakkeprosesser. Petroleumskoks importeres fra USA og brukes i produksjon av silisiumkarbid ved bedrifter i Lillesand og Orkanger. Petroleumskoks inneholder ofte uønskede urenheter som svovel, og brenning av dette stoffet gir utslipp som bidrar bl.a. til sur nedbør som igjen kan gi fisketomme innsjøer. Annen koks er tradisjonelt blitt utvunnet fra kull. Fylkesvei 616 (Nordland). Fylkesvei 616 (Fv616) i Nordland går mellom Dalselv og Djupvika i Sørfold kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 616 Nordenskjöldbreen (Sør-Georgia). Nordenskjöldbreen er en isbre på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Isbreen ligger på øyas nordkyst og går ut i Cumberland East Bay. Isbreen ble kartlagt av den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 og oppkalt etter ekspedisjonens leder, Otto Nordenskjöld. Fylkesvei 618 (Nordland). Fylkesvei 618 (Fv618) i Nordland går mellom Lisj-Sommerset og Sommerset fergekai. Veien er 845 meter lang og har asfaltdekke. Veien var en del av europavei 6/riksvei 6 fra 1966 til den fergefrie veien via Kobbelv ble åpnet i 1986. Eksterne lenker. 618 Capesize. Capesize er en betegnelse på lasteskip som opprinnelig var for store til å passere gjennom Suezkanalen. For å reise mellom fra Atlanterhavet eller Middelhavet til Stillehavet eller Indiahavet måtte skipene dermed runde hhv. Kapp det gode håp eller Kapp Horn når de skulle frakte varer. Et capesize-skip er normalt på over 150 000 dwt, og omfatter dermed skip i supertankerklassene ULCC og VLCC, samt de største tørrlasteskipene. Betegnelsen brukes derimot som regel for å beskrive tørrlastskip fremfor tankskip. I dag kan sjøfartøy på denne størrelsen farte gjennom Suezkanalen, så lenge de tilfredsstiller kravene til dypgang (18,91 meter i 2008). Linda Haglund. Linda Haglund, (født 15. juni 1956 i Enskede, Sverige), er en tidligere svensk friidrettsutøver. Fra slutten av 1970- til begynnelsen av 1980-tallet, var hun i den ypperste verdenseliten på 60 meter, 100 meter og 200 meter. Karriere. Haglund vant syv svenske mesterskap på 100 meter og fem på 200 meter. Hun har en gullmedalje, og fire sølvmedaljer fra diverse europamesterskap, både utendørs og innendørs. I 1981 vant Linda Haglund ISTAF i Berlin på 100 meter med tiden 11.06, hvor hun slo både Jarmila Kratochvílová, Tsjekkoslovakia og Evelyn Ashford, USA. På grunn av for sterk medvind (+2.8), ble løpet ikke registrert som svensk rekord. Haglunds personlige rekorder på 100 meter (11,16) og 200 meter (22,82) er samtidig svenske rekorder, og de eldste svenske rekordene i friidrett for kvinner. I 1981 ble hun utestengt i 18 måneder for etter å ha testet positivt på anabole steroider. Erik Boe. Erik Magnus Boe (født 17. april 1943) er en norsk jurist. Han er professor i offentlig rett innen rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Boe blecand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1970 og dr. juris samme sted i 1980 med avhandlingen "Distriktenes utbyggingsfond – En kritisk rettslig/rettssosiologisk studie av DUFs generelle forvaltningsrettslige stilling". Boe var universitetslektor ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1976. I 1986 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Boe har hatt forskningsopphold ved New South Wales University, Sydney, Columbia University, New York, Stanford University, California, Europauniversitetet i Firenze og Det retsvidenskabelige fakultet ved Københavns Universitet. Hans forskningsområder er alminnelig forvaltningsrett og rettskildelære, men også statsforfatningsrett og personvern, samt fellestrekk og forbindelser mellom ulike offentligrettslige fag. Boe er også en populær og pedagogisk lærebokforfatter. Salvesen Range. Kart som viser plasseringen til Mount Carse som inngår i Salvesen Range. Salvesen Range eller Salvesen Mountains er en fjellkjede på den sørlige delen av øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Mount Carse og Mount Paterson er to av fjellene i fjellkjeden. Høyeste fjelltopp i kjeden er på 2 330 moh. Fjellkjende ble kartlagt av South Georgia Survey i 1951-52 og oppkalt etter Harold Salvesen. Kim Granholt. Kim Granholt er cand.scient. med hovedfag om transkripsjonsregulering i immunforsvaret fra Patologisk Institutt, Rikshospitalet. Kjent som låtskriver og keyboardist i bandet Superfamily. Bandet vant Spellemannprisen 2007 etter utgivelsen av albumet "Warszawa" og Alarmprisen 2007 for beste låt med «The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night». Superfamily vant også Alarmpris i kategorien beste norske Live-band i 2007. Danny Harris. Danny Lee Harris (født 7. september 1965 i Torrance) er en tidligere amerikansk 400 meter hekk-løper som vant sølvmedalje både under OL 1984 i Los Angeles og i VM 1987 i Roma. I Madrid i 1987 slo han Edwin Moses, ubeseiret på distansen siden 1976. Under VM i Roma samme år revansjerte Edwin Moses tapet, ved å slå Harris med fattige to hundredeler. I 1992 ble han utestengt i fire år etter bruk av kokain, som han også innrømmet å ha brukt. Skebokvarn. Skebokvarn er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Orrhammar. Orrhammar er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 322 innbyggere. Orrhammar er i nord, øst og syd omgitt av innsjøen Orrhammaren. Bettna. Bettna er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 415 innbyggere. Mellösa. Mellösa er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 551 innbyggere. Sparreholm. Sparreholm er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 811 innbyggere. Hälleforsnäs. Hälleforsnäs er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 1 747 innbyggere. King-Crane-kommisjonen. King-Crane-kommisjonen var en offisiell kommisjon fra USA som i 1919 ble etablert for å undersøke forholdene i deler av Det osmanske rike. Ved å undersøke hva befolkningen i området mente ville man legge grunnlag for USAs politiske linje med hensyn til oppdelingen av det osmanske riket. Kommisjonen besøkte Palestina, Syria, Libanon og Anatolia. Kommisjonens rapport fikk ingen praktiske konsekvenser da Storbritannia og Frankrike allerede hadde fordelt områdene seg i mellom internt, men er i dag ansett som en interessant kilde med tanke på fremveksten av staten Israel. Kommisjonens rapport viste at det var stor motstand blant den arabiske befolkningen i området mot etableringen av en jødisk stat og at en slik stat eventuelt måtte etableres ved makt, noe kommisjonen frarådet. Malmköping. Malmköping er et svensk tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 2 000 innbyggere. Malmköping ligger cirka 15 kilometer nord for Flen. Malmköping ligger 15 km nord for Flen, er kommunens største turiststed, og sete for Sveriges Lokaltrafikmuseum med blant annet sporvogner fra Sveriges 13 sporvognsbyer. Museet drives på ideell basis av medlemmer i Svenska Spårvägssällskapet. I Malmköping ligger også museet Malmahed og et såkalt naturum. Historie. Utgravninger har vist at området var bebodd allerede for 5000 år siden. Malmköping er først og fremst preget av regimentet som hadde sitt øvingssted her. Stedet er opprinnelig vokst opp omkring forsvaret som hadde virksomhet der mellom årene 1774 og 1921. I 1771 blev Gustaf Adolf von Siegroth sjef for Södermanlands regiment, og samme år valgte han ut Malma hed til permanent ekserserplass. Malmköping, som opprinnelig het Malma by, ble da permanent øvingsplass for Södermanlands regiment. Det finnes mange minner fra militærperioden, blant annet eksersisfeltet Malma hed. I tilknytning til øvingsfeltet ligger Plevnahöjden, som i dag er friluftsområde med skiheis, utsiktsplass, hotell med mer. Navnet plevna kommer fra den bulgarske byen Pleven. Der ble det i 1877 utkjempet harde slag under den russisk-tyrkiske krigen på Balkan. Da brukte man for første gang skyttergraver, et system som senere ble innført i Malmköping. Restene av disse øvingsskyttergravene finnes fremdeles på Plevnahöjden. I 1921 flyttet Södermanlands regiment permanent til Strängnäs. Stedet i dag. Luftfoto over østlige Malmköping (august 2006). I dag er stedet kanskje best kjent for Malma Marken som arrangeres på Malma hed. Markedet er blitt arrangert årlig av Malmköpings IF i juli siden 1976 og pleier å trekke ca. 60 000 – 80 000 besøkere. Jernbane. Tidligere gikk jernbanen Stålboga-Skebokvarn gjennom stedet. Etter at den ble nedlagt, har stasjonen og en strekning av linjen blitt ombygd til museumssporvei. Bälgviken. Bälgviken er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 260 innbyggere. Tumbo. Tumbo er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 295 innbyggere. Sundbyholm. Sundbyholm er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Torshälla huvud. Torshälla huvud er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Alberga. Alberga er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 410 innbyggere. Västra Borsökna. Västra Borsökna er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 482 innbyggere. Hällberga. Hällberga er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 625 innbyggere. Nordenskiöldbreen. Nordenskiöldbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard mellom Dickson Land og Bünsow Land. Isbreen går ut i Adolfbukta, innerst i Billefjorden og er 25 km lang og 11 km bred. Nordenskiöldbreen er oppkalt etter den finlandssvenske geologen Adolf Erik Nordenskiöld (1832–1901). Accentus. Accentus er et fransk vokalensemble, stiftet i 1991 av Laurence Equilbey. De er spesielt kjent for sine "a capella"-tolkninger av instrumentalmusikk samt for sine framføringer av samtidsmusikk for kor. Koret består av 32 sangere, og har opptrådt med flere kjente franske dirigenter og orkestre. Accentus har gitt ut flere plater med sin musikk, hovedsakelig på Naïve Records. Yasovarman. Yasovarman var en Khmerkonge som regjerte fra 889-910. Noen Khmerlegender vil ha det til at han døde av spedalskhet, men dette er ikke bekreftet.Lolei, Phnom Bakheng, og Østre Baray-reservoaret er monumenter til denne kongens ære, alle plassert i nærheten av Kambodsjas nasjonalskatt Angkor Wat, som ble konstruert senere. Phnom Bakheng var et av tre templer på fjelltopper som ble oppført i Khmerrikets hovedstad Angkor under Yasovarmans regjeringstid, de andre to er Phnom Krom og Phnom Bok. Gribskovbanen. Gribskovbanen er en dansk jernbanestrekning mellom Hillerød og det nordlige Skjælland. Strekningens første avsnitt ble åpnet i 1880. Strekningen har lokaltrafikk, og drives av S. Kvicksund. Kvicksund er et tettsted i Eskilstuna- og Västerås kommune i Södermanslands- og Västmanlands län i landskapenen Södermanland og Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 714 innbyggere hvorav 942 i Västerås kommune. Hållsta. Hållsta er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 804 innbyggere. Kjulaås. Kjulaås er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 851 innbyggere. Kjulaås ligger cirka 10 kilometer øst for Eskilstuna. Ärla. Ärla er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 281 innbyggere. Skogstorp (Södermanland). Skogstorp er et svensk tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 2 803 innbyggere. Kjulaås ligger cirka 10 kilometer øst for Eskilstuna. Hällbybrunn. Hällbybrunn er et tettsted i Eskilstuna kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 374 innbyggere. Ragnar Berg. Ragnar Berg (født 1. oktober 1913 i Horten, død 16. april 1942) var en norsk artillerioffiser og frontkjemper. Berg var utdannet fra Befalsskolen for Hæren på artillerilinjen på 1930-tallet og gjennomgikk deretter Krigsskolen med eksamen i 1938. Fra dette kullet på Krigsskolen med bare 12 avgangskadetter ble fire senere offiserer i forskjellige enheter av Waffen-SS på Østfronten. Under angrepet på Norge i 1940 kjempet han som norsk løytnant i Artilleriregiment 1 i Østfold og ble internert i Sverige da 1. divisjon gikk over grensen. Fra 1935 var han medlem av partiet Nasjonal Samling. Han ble i mai 1941 medlem av Norges SS. Da Operasjon Barbarossa ble innledet 22. juni 1941 meldte han seg til Den Norske Legion. Her ble han beskikket til Legions-Hauptsturmführer og ble kompanisjef for 4. kompani. Under en støttropp natten til 16. april 1942 ved Urizk på Leningradsfronten ble han drept og etterlatt i ingenmannsland. Rekonvalesenthjemmet for sårede frontkjempere på Voksenkollen i Oslo, der blant andre Per Imerslund tilbrakte tid etter skaden han pådro seg i Finland, ble oppkalt etter Ragnar Berg. Pinealøye. a>" kan sees som en liten, grå flekk midt på hodet bak øynene a> har en tydelig åpning til pinealøye. Et pinealøye eller parietaløye er et enkelt øye hos virveldyr som sitter oppe på skalletaket, mellom issebeina ("Os parietaleae", derav navnet «parietaløye»). Pinealøye blant virveldyr. Hos de første virveldyrene ser det ut til at et slikt pinealøye har vært vanlig. Vi finner det i dag bare hos en del reptiler, særlig hos broøgle, og hos niøyer. Hos øvrige virveldyr er øyet dekket av skalletaket (hos de som har), og sitter som en liten kjertel nede mellom hjernehalvdelene. Selv om et ytre øye ikke er vanlig hos modern virveldyr, har hodeskallen til kjøttfinnefisk, panserpadder, urreptiler og pattedyrliknende krypdyr tydelige og ofte velutviklede åpninger i skalletaket for et ytre pinealøye. Fugler og skjellkrypdyr mangler åpning for pinealøyet, men har så tynn hodeskalle at lys slipper gjennom skalletaket til pinealkjertlen Pinealøyets funksjon. Pinealøyet har utviklet seg fra et par med øyne på toppen av hodet hos urtidens bunnlevende panserfisk (placodermer og ostracodermer) Disse trege fiskene kan ha hatt behov for å bli varslet om farer ovenfra. For mer aktive virveldyr som etterhvert dukket opp og etablerte seg som toppredatorer, kan øyet ha mistet denne funksjon. Hos de fleste dyr setter lys i gang en kjedereaksjon av enzymer, hormoner og neuroreseptorer som regulerer blant annet dyrets søvnsyklus. Det er mulig at pinealøyet har vært del av dette systemet. Hos de nålevende broøglene som fortsatt har pinealøye, virker signaler fra dette på dyrets døgnrytmer. Pattedyr mangler åpning for pinealøyet i hodeskallen, men øyets indre strukturer eksisterer som konglekjertelen. Denne har en funksjon i regulering av døgnrytmene og får informasjon om lys/mørke fra melanopsinholdige ganglieceller i netthinnen. Nya Långenäs. Nya Långenäs er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 210 innbyggere. Eskilsby och Snugga. Eskilsby och Snugga er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 219 innbyggere. Hällingsjö. Hällingsjö er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 261 innbyggere. Rya. Rya er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 295 innbyggere. Stora Bugärde. Stora Bugärde er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere. Benareby. Benareby er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 385 innbyggere. Tahult. Tahult er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 548 innbyggere. Rävlanda. Rävlanda er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 345 innbyggere. Stedet ligger ved jernbanelinjen mellom Göteborg og Borås og har jernbanestasjon. Peterhof (by). Peterhof-palasset og Den store kaskaden Nattbilde av boligområder i Peterhof Peterhof (russisk: Петерго́ф – "Petergof" ("Peterhof", tysk for «Peters hoff»)) er en by i Petrodvortsovyj-distriktet i den føderale byen Sankt Petersburg i Russland. Den ligger ved sørkysten av Finskebukta, rundt 30 km vest for sentrum av St. Petersburg. Innbyggertall: 64 791 (folketelling 2002). Byen har navnet etter palasskomplekset Peterhof, som byen er bygget opp rundt. Peterhof-palasset består av en rekke palasser og et omfattende park- og hageområde. Det ble bygget etter ordre fra Peter den store, og blir av og til kalt «Russlands Versailles». Palasskomplekset inngår i verdensarvstedet St. Petersburg. Byen er også hjemby for det ene av Statsuniversitetet i Sankt Petersburgs to campus. Hindås. Hindås er et svensk tettsted i Härryda kommune i Västra Götalands län i Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 2 064 innbyggere. Magnoliaslekten. Magnolia er en slekt av om lag 210 arter trær, som kjennetegnes av tildels tidlige, velduftende blomster. Trærne tilhører underfamilien Magnolioideae under familien Magnoliaceae. Det naturlige habitatet er Nord-Amerika, Sør-Amerika og sørlige og østlige Asia. "Magnolia" er eldgamle arter, minst 95 millioner år gamle, og utviklet seg før biene kom. Pollineringen er derfor utviklet til å skje via biller. Et annet arkaisk trekk er at blomsten ikke har separate kronblad (petal) og dekkblad (sepal) – den har i stedet noe som har fått navnet "tepal". Magnolia er føde for bjørnespinneren "Hypercompe scribonia". Treet har sitt navn etter den franske biotanikeren Pierre Magnol. ofte brukes feilaktig navnet tulipantre. Kalvsund. Kalvsund er et tettsted i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 228 innbyggere. Rörö. Rörö er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Rörö er kommunens nordligste, bebodde øy. I sør ligger Hyppeln og i sørøst Källö-Knippla. I vest brer den nordligste delen av Kattegat seg ut. GG 64 «Astrid-Marie» og GG 764 «Astrid» har fylt fiskekvotene. (Rörö havn). Beboernes hovednæring er fiske, Rörö har en imponerende flåte med store notbåter. I tillegg kommer mindre fiskebåter som brukes til kystfiske, eid av pensjonister og hobbyfiskere. Rörö har skole for 1.-6. klasse. I 2008 ble nye lokaler tatt i bruk. Det er også en førskole på øya. På 2000-tallet ble det bygd en idrettshall i tilknytning til skolen. To tredeler av Rörö, i prinsippet øyas sørlige, vestlige og nordlige deler, er naturreservat. Øya har fine badeviker, sandstrender og et nett med turstier. På øyas høyeste punkt og andre steder er det fortidsminner fra bronsealderen, samt spor fra militær virksomhet, bunkere og andre installasjoner som ble bygd under andre verdenskrig. Källö-Knippla. Källö-Knippla er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 420 innbyggere. Fotö. Fotö er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 618 innbyggere. Hönö. Hönö er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 5 045 innbyggere, den nordvestre delen av øya er naturreservat. Hälsö. Hälsö er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 614 innbyggere. Björkö. Björkö er et tettsted og en øy i Öckerö kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 409 innbyggere. Wehrmacht tjenestemedalje. Wehrmacht tjenestemedalje ("Dienstauszeichnung der Wehrmacht") er en militær utmerkelse fra Det tredje rike. Historie. Medaljen ble innført 16. mars 1936 og alle i Wehrmacht kunne få medaljen hvis en hadde utført tjeneste for Wehrmacht i fire år eller mer. Design. Båndstriper for 3. og 4. klasse medalje 4. klasse er i matt sølv og har Wehrmacht-ørnen og inskripsjonen «Treue Dienste in der Wehrmacht» (tro tjeneste i Wehrmacht) på advers. På revers har den tallet «4» i senter av en krans av ekeløv. 3. klasse hadde samme design men i bronse og med tallet «12» på revers. 2. klasse er et malteserkors i sølv med Wehrmacht-ørnen i senter på advers, og tallet «18» på revers. 1. klasse er et malteserkors i gull, det er større enn 2. klasse, og har «25» på revers. Spesialklassen for 40 års tjeneste var samme medalje som 1. klasse men med ekeløv på medaljebåndet. Alle har blått medaljebånd, og med de respektive tyske ørner fra den militære gren de tilhørte, Heer, Kriegsmarine eller Luftwaffe. Bæring. Kun to medaljer av denne type kunne bæres sammen, 3.-4. klasse, 2.-3. klasse, 1.-4. klasse, og 40 årsmedaljen sammen med 3. klasse. Medaljen kunne bæres alene, i en gruppe, eller som båndstripe til daglig bruk. Skogfiol. Skogfiol (latin: "Viola riviniana") er en art av fiolslekta som vokser i næringsrik jord i skogs- og kystterreng av lauv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai. Skogfiol er 5-15 cm høy og har blekt mellomblå til lilla blomster som blomstrer allerede i april.mai i Sør-Norge. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede. Skogfiol i blomst 12. mai, Bærum. Tösse. Tösse er et svensk tettsted i Åmål kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I år 2005 hadde tettstedet 322 innbyggere. Fengersfors. Fengersfors er et svensk tettsted i Åmål kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I år 2005 hadde tettstedet 375 innbyggere. Volodymyr-Volynskyj. Volodymyr-Volynskyj (russisk: Vladimir-Volynskij, polsk Wlodzimierz) er en by ved elven Bug i oblasten Volyn i det nordvestlige Ukraina. Byen har innbyggere (2005) og er administrasjonssenter i distriktet med samme navn. Volodymyr-Volynskyj ligger i det historiske landskapet Volhynia. Byen er første gang nevnt i 988 og var en viktig by i det gamle Kievriket. I 1366 ble byen polsk, og den lå under Polen-Litauen frem til 1795. Byen ble deretter russisk, før den etter Den polsk-sovjetiske krig kom under Polen igjen i 1919. I 1939 ble Volodymyr-Volynskyj innlemmet i den Ukrainske SSR og Sovjetunionen. Nordkroken. Nordkroken er et svensk tettsted i Vänersborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 433 innbyggere. Nordkroken ligger ved Vänerns bredd straks nord for Vargön Frändefors. Frändefors er et svensk tettsted i Vänersborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 645 innbyggere. Brålanda. Brålanda er et svensk tettsted i Vänersborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 1 472 innbyggere. Brålanda ligger cirka 20 kilometer nord for Vänersborg. Vargön. Vargön er et svensk tettsted i Vänersborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 4 981 innbyggere. Vargön ligger cirka fen kilometer øst for Vänersborg. Engfiol. Engfiol (latin: "Viola canina") er en art av fiolslekta som vokser i myr, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai. Skogfiol er 5-15 cm høy og skilles fra den nært beslektede skogfiol ved at engfiol har dypere blå kronblad, og gulhvit spore som er noe kløyvet. Artene kan krysse seg med hverandre. Bladene er lett hjerteformede, og mer avlange enn hos skogfiol. Ringbanen. Ringbanen er en dansk S-togstrekning mellom Hellerup og Vigerslev. Første delstrekning ble åpnet fra Flintholm stasjon til Vigerslev i 1929, mens resten av banen ble åpnet i 1930, Korsknapp. Vårkorsknapp i blomst, tidlig mai, Hurum. Etter Otto Wilhelm Thomé, Gera 1885. Korsknapp ("Glechoma hederacea") er en liten eviggrønn staude og art av korsknappslekten ("Glechoma"), som tilhører leppeblomstfamilien ("Lamiaceae"). Den blomstrer i april-juni. Den tidlige, mer dyp blå varianten kalles ofte "vårkorsknapp", og er mindre enn korsknapp. Den har lys lilla blomster. Blomstene sitter parvis og står i hjørnene til nyreformede, rundtannete blad. Planten er 5-20 cm høy, men stengelen kryper inntil 60 cm. Den formerer seg og sprer seg raskt. Planten er svakt giftig og var tidligere et mye brukt feber- og sårmiddel. Europeiske utvandrere tok den derfor med til USA. Korsknapp foretrekker fuktige jordsmonn blant buskas, kulturmark eller i lauvskog. Den vokser nord til Finnmark, men er sjelden i innlandet og i Nord-Norge. Den vokser ellers i store deler av Europa og Asia, og er innført til Nord-Amerika. Ishavsbyen Fotballklubb. Ishavsbyen Fotballklubb (stiftet i 1993) er en fotballklubb fra Kroken i Tromsø. Klubben spiller i 3. divisjon (Troms), og spiller hjemmekampene sine på Tromsdalen stadion. Vårkorsknapp. Vårkorsknapp (latin: "Glechoma hederacea" varians) er en liten staude og underart (variant) av " korsknapp " i korsknappslekten ("Glechoma"), som tilhører leppeblomstfamilien ("Lamiaceae"). Den blomstrer i april-maii. Den har tidligere og mer dyp blå blomster enn korsknapp, og er mindre enn sistnevnte. Den har dyp blå blomster. Blomstene sitter parvis og står i hjørnene til nyreformede, rundtannete blad. Planten er 5-10 cm høy. Vårkorsknapp foretrekker fuktig jordsmonn blant buskas, kulturmark eller i lauvskog. Fyrstedømmet Polotsk. Fyrstedømmet Polotsk med nabostater ca. 1100 (Polotsk i orange) Fyrstedømmet Polotsk var et middelalderfyrstedømme i dagens Hviterussland. Fyrstedømmet var en del av Kievriket, og bestod fra det niende til det trettende århundre. Det er noe uklart når fyrstedømmet først oppstod, det nevnes skriftlig for første gang i Nestorkrøniken og skal ha eksistert i 862. Polotsks storhetstid var under fyrst Vseslav, da Vseslav for en periode ble storfyrste av Kiev. Samtidig ble Polotsk sentrum for handelen mellom Norden og Svartehavet. Det var på denne tiden den mektige St. Sofia-katedralen i Polatsk ble reist, det som sannsynligvis er Hviterusslands eldste kirke. Det gikk nedover med fyrstedømmet etter Vseslavs død, da forskjellige fyrster i lang tid kjempet om kontrollen. Fra ca. år 1200 kom den tyske orden til Baltikum, og forhindret den lukrative handelen med Skandinavia. Fra vest ble også fyrstedømmet angrepet av hedenske baltiske stammer. Selv om Polotsk unngikk mongolinvasjonen i 1237-39 ble fyrstedømmet like etterpå en vasallstat av Storfyrstedømmet Litauen. I 1307 ble Polotsk fullstendig innlemmet i Litauen. Pengeurt. Pengeurt ("Thlaspi arvense") er en flerårig plante med basal bladrosett som tilhører korsblomstfamilien. Den blomstrer i mai med 5 mm brede, hvite blomster. Navnet kommer av de penge-formede skulpene (frøkarene). Planten blir 15-30 cm høy. Skulpene er adskillig større enn hos vårpengeurt "(Noccaea caerulescens)". Den trives på enger, kulturmark og i veikanter. Pengeurt ble brakt til Europa fra Asia som åkerplante og rykket fram med jordbruket. Bladene har en skarp smak og kan brukes i salater og supper. Oljeinnholdet er 36-40%, så den vil kunne brukes som basis for biodiesel. I Norge finnes den i hele landet, men sjelden i nord og i indre strøk. Den er kjent i fjellstrøk i Sør-Norge opp til 1.050 moh. Polatsk. Kart over Hviterussland med Polatsk markert Polatsk (eller Polotsk, hviterussisk По́лацк; russisk Полоцк) er en by i Hviterussland. Den ligger i Vitebsk voblast ved elven Dvina, og har ca. 79 000 innbyggere. Byen har en lang historie, og var den viktigste byen i Fyrstedømmet Polotsk i middelalderen. Senere kom Polatsk under Storfyrstedømmet Litauen, før den etter Polens første deling i 1772 ble russisk. Byen ble heretter mindre viktig, men var blant annet åstedet for to slag under Napoleons felttog i Russland i 1812. Polatsk er kjent for St. Sofia-katedralen, oppført 1044-1066. Ertsvikskjær naturreservat. Ertsvikskjær naturreservat er et naturreservat som utgjør det 100 x 30 meter store Ertsvikskjær, 20 meter fra land ved Ersvika i Hurum kommune, Buskerud. Skjæret ligger i et nord-sør-gående foldet felt av hornfels, gneis og kvarts, og har noe spredt buskvegetasjon. Det er fuglelivet som vernes, med hekking av ulike arter måke, en god del ærfugl, og knoppsvane. Området ble vernet i 1978. Det er forbud mot å gå nærmere enn 50 meter fra 15. juni. Området innenfor er ikke vernet, men bare 500 meter lengre øst på fastlandet starter Sandbukta-Østnestangen naturreservat. Også de øvrige øyene sør for Tofte er vernet. St. Sofia-katedralen (Polotsk). St. Sofia-katedralen er en katedral i byen Polotsk i Hviterussland. Den er sannsynligvis landets eldste kirke, og ble oppført i perioden 1044-66. Katedralen ble bygget under Fyrstedømmet Polotsks storhetstid, under regjeringstiden til Vseslav. Store deler av inventaret til katedralen ble røvet fra St. Sofia-katedralen i Novgorod i 1067. St. Sofia-katedralen har blitt kraftig bygget om ved flere anledninger, siste gang etter at Peter den store hadde brukt den som kruttlager i 1710 med katastrofalt utfall. Arkitekten Johann Christoph Glaubitz ble da hentet inn fra Vilnius, med det resultat at katedralen ble gjenoppbygget i såkalt «Vilnius-barokk». University of Portland. University of Portland er et uavhengig, katolsk universitet i Portland i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1901 og er søsteruniversitetet til University of Norte Dam i Indiana. Universitetet drives av Det hellige kors' orden (Congregation of the Holy Cross). UP er faglig sett det bredeste liberal arts-universitetet i Oregon. Siden 1951 tilbyr skolen også reserveoffiserstrening (ROTC) for USAs luftforsvar. Ved universitetet var det 3 478 studenter og 306 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 390 for alle studenter, uavhengig av bosted. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Universidad de Puerto Rico. Universidad de Puerto Rico (engelsk: "University of Puerto Rico") er et statsseid (Commonwealth of Puerto Rico) land-grant-universitet i San Juan på Puerto Rico. Det er landets eldste offentlige universitet. Universitetssystemet har ytterligere 9 læresteder i Puerto Rico. Flaggskipcampusen i San Juan ble opprettet i 1903 på restene av "Escuela Normal Industrial" (grunnlagt 1900). I 1908 ble det tatt inn under Morrill Act og ble dermed et amerikansk land-grant-universitet. I 1966 ble medisin-fakultetet skilt ut som selvstendig lærested. Det er egne fakulteter for jus og økonomistudier (business). Campusen i Mayagüez tilbyr landbruks-, ingeniør- og økonomifaglige studier. Også Ponce-campusen er hovedsakelig ingeniørfaglig innrettet, og het tidligere "Colegio Universitario Tecnológico de Ponce". Ved universitetet var det 60 150 studenter og 4 400 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt ca US$ 2 000 for studenter folkeregistrert i San Juan. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i San Juan og Mayagüez, og bachelornivå andre steder. Malawis sentralbank. Malawis sentralbank (Reserve Bank of Malawi) er sentralbanken i Malawi. Banken ble vedtatt i 1964, og startet driften i juni 1965. Den erstattet en filial av Federal Bank of Rhodesia and Nyasaland, som fungerte som sentralbank i Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland. Denne føderasjonen bestod av det som i dag er sørlige Rhodesia (i dag Zimbabwe), nordlige Rhodesia (i dag Zambia) og Nyasaland (i dag Malawi). Føderasjonen ble oppløst i 1963. I 1981 flyttet banken sitt hovedkontor fra Blantyre til Lilongwe. I 1989 ble sentralbankloven revidert, og endret slik at sentralbanken ikke lenger var underlagt Finansdepartementet, men ble en selvstendig enhet, løsrevet fra regjeringen. Med dette ble også pengepolitikken skilt fra finanspolitikken, som fortsatt utøves av Malawis Finansdepartement. Sentralbanken må sørge for at disse to økonomiske virkemidlene er i overensstemmelse med hverandre. Sentralbanken fikk ny sentralbanksjef 14. september 2009, da Perks Ligoya tok over etter Victor Mbewe, som hadde sittet siden 2005. Ardian Fullani. Ardian Fullani (født 1955) er den nåværende sentralbanksjefen i Albanias bank, som er sentralbanken i Albania. Han er utdannet fra Universitetet i Tirana, og ble utnevnt som sentralbanksjef 28. oktober 2004. Han tok da over etter Shkëlqim Cani. Han ble også gjenutnevnt for en ny periode i november 2011. Fullani har også etablert en pris, «Governor's Award», som hvert år tildeles den albanske studenten som har levert den beste diplomoppgaven på høyskolenivå. Den første tildelingsseremonien ble avholdt 31. oktober 2006. Brita. Brita er en kortform eller kjæleform av kvinnenavnet "Birgitta", som kommer av "Brigida", den latinske formen av det keltiske navnet "Brighid", med opprinnelse i de keltiske ordene "briganti"/"brig", «høy, mektig» eller "brigh", «styrke, kraft». Utbredelse. Formen "Britha" var et populært navn på norske jentebarn på begynnelsen av 1800-tallet. Formen Brita var populær på 1870-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over Kambodsjas statsoverhoder. Den nåværende tittelen på Kambodsjas statsoverhode er konge. Dette er en komplett liste over alle Kambodsjas statsoverhoder, både presidenter, konger og andre titler. Konger av Kambodsja (6. århundre - 1960). Angkor Wat ble bygget. Fra 1177 til 1181, Cham okkupasjon og en periode med anarki. Tronen var ikke besatt i perioden 1353 til 1362. Fra 1369 til 1375, var Kambodsja okkupert av Siam. Fra 1369 til 1371 var ikke tronen besatt. I det 14. århundre lå Kambodsja under Siam, frem til 1389. I 1431 beseiret og knuste Siam det Angkorske imperium. Monarkiet forble likevel uskadd og Siam trakk seg tilbake. Hovedstaden, og kongefamilien, flyttet fra Angkor til Phnom Penh. I 1594, inntok Siam Phnom Penh, men monarkiet fortsatte å styre. Altenahr. Altenahr er et tettsted med 1 659 innbyggere (2006) i Landkreis Ahrweiler, i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Stedet ligger ved elven Ahr i Eifelfjellene, omtrent 10 km vest for Bad Neuenahr-Ahrweiler og rundt 35 km sørøst for Bonn. Utenfor Altenahr ligger Burg Kreuzberg. Jaffa-opptøyene. Jaffa-opptøyene viser til opptøyene og drapene som fant sted i det britisk kontrollerte Palestinamandatet fra 1. til 7. mai 1921. Etter en ulovlig 1. mai demonstrasjon av det jødiske kommunistpartiet brøt det ut opptøyer blant den arabiske befolkningen i byen Jaffa. 47 jøder og 48 arabere ble drept, de sistnevnte stort sett av britisk politi. 146 jøder og 73 arabere ble såret. En konsekvens av opptøyene var at de jødiske immigrantenes forhold til mandatmakten Storbritannia og til den arabiske befolkningen ble forverret. En annen konsekvens var at Storbritannia i årene etter opprøret forsøkte å bremse jødisk immigrasjon til Palestina. Bertrand Delanoë. Bertrand Delanoë (født 30. mai 1950 i Tunis) er en fransk politiker. Han er medlem av Parti Socialiste. Delanoë var medlem av Nasjonalforsamlingen fra 1981 til 1986 og var senator fra 1995 til 2001, da han ble valgt til ordfører i Paris. Han ble gjenvalgt som ordfører i kommunevalget våren 2008. Minnesmerke. Et minnesmerke er en utformet gjenstand som er varig plassert i det offentlige rom for å minne om en person eller en begivenhet. Et minnesmerke i form av en bauta eller steinstøtte kalles også minnestein. Et minnesmerke i form av en tavle kalles også minnetavle. Minnesmerker kan finnes i former som standardiserte skilt, tavler av stein eller bronse på vegger eller murer, som billedhoggerverker i form av relieffer, byster eller frittstående statuer i alle stilarter og varige materialer, eller som byggverk (gravhauger, pyramider eller mausoleer o.a.) Kinesisk postalromanisering. Kinesisk postromanisering, eller Chinese Postal Map Romanization (kinesisk: 郵政式拼音; pinyin: "Yóuzhèngshì pīnyīn") er et system for romanisering av kinesiske stedsnavn som ble tatt i bruk sent under Qing-dynastiet. Det ble offisielt godkjent av "The Imperial Postal Joint-Session Conference" 帝國郵電聯席會議, som ble avholdt i Shanghai våren 1906. Dette romaniseringssystemet ble beholdt også etter Qingdynastiets fall i 1912, og var i bruk på det offisielle postale atlas over Republikken Kina. Det holdt seg som norm også innen vestlig kartografi til langt innover på 1900-tallet. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina er dette systemet gradvis blitt fortrengt av pinyin, som etterhvert ble nærmest enerådende i alle fall for stedsnavn i Fastlandskina. Systemet var basert på Wade-Giles, skjønt det benyttet også noen innarbeidede europeiske stavemåter, enkelte kinesiske dialektuttaler og noen historiske uttalemåter. Hutong. Hutong (kinesisk: 胡同, pinyin: "hútóng") er smale gater eller grender, først og fremst assosiert med Beijing og andre nordkinesiske byer. Ordet "hutong" kommer fra mongolsk "hottog", som betyr «vannbrønn». Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 er mange av Beijings gamle hutonger forsvunnet, og er blitt erstattet av brede boulevarder og høyhus. Mange forlot sine gamle boliger i hutongene med glede, selv om deres familier hadde bodd der i mange generasjoner. De fikk nå leiligheter med moderne utrustning som innlagt vann og elektrisitet. Distriktet Xicheng er et eksempel: Nesten 200 hutonger av de tidligere 820 forsvant. I 1980-årene hadde Beijing fortsatt 3.679 hutonger. Det tallet er frem til 2008 sunket med over 40 prosent. Men mange av Beijings gamle hutonger finnes fortsatt, og flere av dem er blitt vernet. De tiltrekker seg turister som befarer dem med pedicabs. Ytterligere et stort antall hutonger i Beijing er imidlertid blitt revet som en del av forberedelsene til Sommer-OL 2008, som skal holdes i byen. Byen har blitt kritisert av UNESCO, FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur. Flere lokale grupper har protestert mot rivingen av Beijings historiske bebyggelse. Beijing filmakademi. Beijing filmakademi (kinesisk: 北京电影学院, pinyin: "Běijīng Diànyǐng Xuéyuàn", forkortet BFA) er et privat universitet i Beijing i Folkerepublikken Kina. Den begynte som filmskole i 1950. Den er blitt til Asias største institusjon på universitetsnivå for utdannelse i film- og fjernsynsproduksjon. Robson Green. Robson Green (født 18. desember 1964 i Hexham) er en engelsk skuespiller og TV-produsent. Han begynte sin skuerspillerkarriere i TV-seriene Casualty i 1989 og Soldier Soldier og har medvirket i Touching Evil, Grafters og Reckless. I 1996 startet han produksjonsfirmaet Coastal Productions som blant annet produserer "Wire in The Blood", basert på bøkene om Tony Hill og Carol Jordan av Val McDermid. Green spiller selv hovedrollen som Tony Hill. Til nå har det blitt laget seks serier av Wire in the Blood. I de tre første spiller Hermione Norris Carol Jorden, men i den fjerde serien blir hun ble erstattet av DI Alex Fielding, spilt av Simone Lahbib. Serien har gått som påskekrim på TV 2 og som selvstendig krimserie på samme kanal. Green er også en habil musiker. Simon Cowell overtalte Green og en medskuespiller (Jerome Flynn) i "Soldier Soldier" til å spille inn en versjon av Unchained Melody sammen med «(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover». Singelen lå på førsteplass i syv uker på den engelske listene i 1995 og solgte mer enn 1,9 millioner kopier. Duoen vant The Music Week Awards i 1996 for beste singel og beste album. Bhavavarman I. Bhavavarman I var en konge i det kambodsjanske kongeriket "Kamboja", som senere skulle bli til Khmerriket. Selv om de nøyaktige årstallene for hans regjeringstid er ukjente er det sikkert at han satt ved makten rundt år 598. Bhavavarmans dronning het "Kambuja-raja-lakshmi", og det var gjennom henne han kom inn i kongerekken. Han var sannsynligvis også barnebarn av kongen av Funan, et nabokongedømme som var mektigere enn det kambodsjanske på denne tiden. Den viktigste arven etter Bhavavarmans tid som konge var utvidelsen av Kamboja til Mekongdalen, etter angrep mot både Funan og Champa, et gammelt vietnamesisk kongedømme. Bakgrunnen for disse angrepene er ikke klare, men det mest sannsynlige er konflikten rundt Rudravarmans vei til kronen i Funan; Rudravarman drepte den lovmessige arvingen og Bhavavarman kan ha sett seg selv som den rettmessige etterfølgeren i denne kongerekken. Det er riktignok ikke klart om han ønsket å bestige tronen i Funan selv, eller om han bare ønsket å fjerne Rudravarman slik at den neste i blodslinjen kunne ta plassen. Bhavavarman ble etterfulgt av sin bror Chitrasena, som tok navnet Mahendravarman da han ble kronet. Kinesiske nedtegnelser fra perioden indikerer at Chitasentra var ansvarlig for en større del av erobringene og slagene enn sin bror, men man antar at det var et samarbeid mellom de to brødrene.De kinesiske skeiftene indikerer også at den nye kongen i Funan var en «ond konge» som ikke fulgte buddhismen. Både Bhavavarman og hans bror kunne passe til denne beskrivelsen siden begge bekjente seg til den tradisjonelle shivaismen i Kamboja. Ski bibliotek. Ski bibliotek er et bibliotek i Ski kommune i Akershus. Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i Ski Storsenter i 2003. Fra samme dato ble Ski lokalhistoriske arkiv en del av biblioteket. Historikk. "Kråkstad folkeboksamling" ble startet i 1907. Ski bibliotek så dagens lys i 1922, Siggerud bibliotek åpnet i 1946, og Langhus bibliotek åpnet i 1962. I 1964 begynte Ski kommune å bygge opp sitt desentraliserte biblioteksystem med hovedbibliotek i Ski sentrum og filialer på Kråkstad, Siggerud og Langhus. Kråkstad filial ble lagt ned i 1999 og Langhus filial ble midlertidig lagt ned i 2002. Siggerud filial ble lagt ned 1.1. 2011 I 2003 ble Ski lokalhistoriske arkiv en del av Ski bibliotek. Nøkkeltall. Biblioteket hadde totalt 171 017 utlån og 174 809 besøkende i 2009, og besvarte 19 630 spørsmål fra lånerne. - Hovedbiblioteket: 43 timer per uke (reduserte åpningstider i juni, juli og august) - Ski lokalhistoriske arkiv: hovedbibliotekets åpningstid Ved Ski bibliotek er det 12 ansatte (1.oktober 2007) - Ski lokalhistoriske arkiv: 0,8 årsverk Ski lokalhistorisk arkiv. Arkivet er en del av bibliotekdriften og har nå vært i drift siden 2002. I magasinet oppbevares rundt 160 hyllemeter lokalhistorisk arkivmateriale. Grunnstammen i arkivet er "Det gamle Kråkstadarkivet" med arkivmateriale fra tiden fram til 1931 for Kråkstad og Ski sogn og arkivmateriale fra 1931-1963 for Kråkstad (den perioden da Kråkstad var egen kommune). I tillegg oppbevarer Ski lokalhistoriske arkiv en rekke private arkiv. I alt har arkivet pr. 14. august 2007 registrert 127 arkiv i sin samling. Rundt halvparten av disse er privatarkiv. Lokalhistorisk arkiv har også en omfattende fotosamling der 2588 bilder er digitalisert og gjort tilgjengelige via bibliotekets nettsider. Ytterligere 2000 bilder vil bli digitalisert i løpet av 2007. Ski lokalhistoriske arkiv har videre også en samling eldre lydopptak og ca. 2300 kassetter med materiale fra TV Follos virksomhet på 1990-tallet. Ikke noe av dette materialet er digitalisert. Offentlighetsutvalget. Offentlighetsutvalget (engelsk: "The Norwegian Press Associations Commission for Freedom of information") ble i 1971 opprettet av Norsk Presseforbund og har som formål å bidra til mer åpenhet i samfunnet. I dag består utvalget av 19 redaktører og journalister som alle har vist en spesiell interesse for offentlighet. Utvalgets leder er Hanne Wien. Frankfurts undergrunnsbane. Frankfurts bybane ("U-Bahn") er et kombinert T-bane/bybane/trikke-system i den tyske byen Frankfurt am Main. Den første strekningen ble åpnet i 1968, de andre strekningene ble utbygd etappevis. Bybanenettet er tilrettelagt som et blandet system, der linjene gjennom sentrum har metrostandard og de perifere strekningene er utbygd som bybane. I dag består bybanen av 9 linjer med tilsammen 65 km som føres via tre sentrale tunnelstrekninger (strekningene A, B og C) gjennom sentrum, der de danner en trekant. Linjenettet har 84 holdeplasser, derav er 27 underjordiske. Det daglige passasjerantallet er rundt 300 000, i 2008 ble 112 millioner passasjerer transportert. Siden 1996 drives bybanen av Verkehrsgesellschaft Frankfurt am Main mbH (VGF), et selskap som tilhører byen Frankfurt. Det meste av banens materiell og infrastruktur eies av dette selskapet. Banen er medlem av Rhein-Main-Verkehrsverbund (RMV), et tariffsystem som dekker hele det sydlige Hessen. Linje U4 hadde full metrostandard før den i 2008 ble forlenget fra Seckbacher Landstraße til Enkheim. Linje U5 kjører delvis som trikk. En fjerde hovedtrasé D er under utredning. Linjene U8 og U9 ble satt i drift 12. desember 2010 da strekning D's delstrekning mellom Niederursel og Kalbach ble åpnet. Hovedstrekningene. Bybanenettet suppleres av Frankfurts forstadsbaner ("S-Bahn") som dekker Frankfurt og den omliggende regionen, og av Frankfurts trikkenett som dekker de bydelene som ikke har bybane. Kvadrant. Aksene i et koordinatsystem deler inn planet i fire adskilte områder, kvadranter. Man nummerer dem vanligvis mot klokken/motsols, med starten i den øvre høyre kvadranten. Jiaotong-universitetet i Beijing. Beijing Jiaotong-universitet (kinesisk: 北京交通大学; pinyin: "Běijīng Jiāotōng Dàxúe"), fra 1949 til 2003 kjent som "Det nordlige Jiaotong-universitet" (北方交通大学; pinyin: "Běifāng Jiāotōng Dàxúe") er et universitet i Beijing i Kina. Det har "campus" i Xizhimen i bydistriktet Haidian. Dets historie går tilbake til Shanhaiguan Beiyang jernbaneskole og Nanyang offentlige skole, begge grunnlagt av Qing-dynastiets regjering i 1896. Eksterne lenker. Kina U-Bahn. U-Bahn er det tyske begrepet for T-bane eller undergrunnsbane. Se også S-Bahn. Fyrstedømmet Rjazan. Fyrstedømmet Rjazan (russisk: Рязанское княжество) var et russisk fyrstedømme med senter i byen Rjazan. Fyrstedømmet ble opprettet i 1129 i forbindelse med fragmenteringen av Kievriket, og utgikk fra det tidligere fyrstedømmet Murom-Rjazan. Fyrstedømmet Rjazan befant seg syd for fyrstedømmet Vladimir-Suzdal på steppens grenseområde, i nærheten av områdene bebodd av de tyrkiske folkegruppene. Under mongolenes invasjon av Russland var derfor Rjazan det første større fyrstedømmet som ble erobret av mongolene. Den siste fyrsten av Rjazan, Ivan V, ble tatt til fange av Vasilij III i 1516. Dette var på grunn av samarbeidet med Krim-tartarenes khan Mehmed I Giray. I 1521 flyktet Ivan til Storfyrstedømmet Litauen, noe som førte til at moskovittene innlemmet Rjazan i Storfyrstedømmet Moskva. With Oden on Our Side. "With Oden on Our Side" er Amon Amarths sjette studioalbum. Fate of Norns. "Fate of Norns" er Amon Amarths femte studioalbum. Bonus-DVD (bare tilgjengelig i spesial utgaven). Amon Amarth live på Grand RokkReykjavík i Reykjavík, Island. DVD-en er på 45 min. Volodymyr Stelmakh. Volodymyr Semenovytsj Stelmakh (Володимир Семенович Стельмах) (født 18. januar 1938) er en ukrainsk samfunnsøkonom og bankmann. Han har hovedfag ("kandidat nauk") innen samfunnsøkonomi. Han begynte å jobbe i Ukrainas nasjonalbank i 1992, og var sentralbanksjef fra januar 2000 til desember 2002, samt fra 16. desember 2004 til desember 2010. Hans første periode som sentralbanksjef startet da daværende sentralbanksjef Viktor Jusjtsjenko ble statsminister. Hans andre periode som sentralbanksjef startet i 2004, da han erstattet Serhij Tihipko, og utløp egentlig 16. desember 2009 (5-årsperiode). Men, soden presidenten ikke gjorde noen tiltak for å erstatte ham ble han sittende. I juli 2010 besluttet perlamentet å utvide sentralbanksjefstillingens åremålperiode fra 5 til 7 år, men den 23. desember 2010 ble Stelmakh likevel avskjediget. Serhij Arbuzov overtok stillingen. Fra 2003 til 2004 var han leder for repreesntantskapet i Brokbusinessbank i Kiev, og da han ble fratatt stillingen som sentralbanksjef i 2010 ble han utnevnt til rådgiver for president Viktor Janukovytsj. 21. august 2007 ble han utnevnt til Helt av Ukraina, da han ble tildelt utmerkelsen statsordenen. Bakhtsjysaraj. Bakhtsjysaraj er en by på Krim i Ukraina. Den er hovedstad i distriktet med samme navn, og har 26 400 innbyggere (2006). Byen er mest kjent som hovedstaden i Krim-khanatet, og Bakhtsjysarajs store turistattraksjon er Hansaray, palasset til khanene av Krim. Byen er først nevnt i 1502, og ble Krim-khanatets hovedstad i 1532 under Sahib I Girays regjeringstid. Byen var deretter det politiske og kulturelle senteret for Krim-tartarene frem til khanatet ble erobret av Russland i 1783. Byen beholdt sin kulturelle betydning også etter dette, helt til tartarene ble fordrevet fra Krim i mai 1944. Asteroiden 3242 Bakhchisaraj, oppdaget av ukraineren Nikolaj Tsjernykh, er oppkalt etter byen. Byen er også kjent i Russland for Aleksandr Pusjkins dikt "Fontenen i Bachtjisaraj", senere koreografert som ballett av Rostislav Zakharov. Versus the World. "Versus the World" er Amon Amarths fjerde studioalbum. Albumet kom også som «Viking Edition» som inneholdt alle sangene fra deres første demo, "Thor Arise". Bonus CD-en er på 74 minutter og 38 sekunder. Kulturskolen Mjølkefabrikken. Kulturskolen Mjølkefabrikken het opprinnelig Toten Musikkskole og eies og drives av Østre Toten kommune. Kulturskolen skiller seg litt ut fra andre kulturskoler, både med tanke på undervisningstilbudet, veterantaubåten og utleiesentralen. Kulturskolen vant i 2004 prisen som Årets Kulturskolekommune. Slaget ved Kalkaelven. Mongolske bueskyttere til hest. Illustrasjon fra et manuskript fra tidlig 1300-tall Slaget ved Kalkaelven den 13. mai 1223 sto mellom mongolene og Kievriket under mongolenes invasjon av Russland. Slaget stod ved elven Kalka, i det som i dag er Donetsk oblast i Ukraina. Slaget endte i en overveldende mongolsk seier, men mongolene valgte å ikke følge opp seieren og trakk seg heller østover for å samles med Dsjengis-Khans hovedstyrke. Russerne var ledet av blant annet Mstislav Mstislavitsj og Mstislav III, mens mongolene sto under kommando av Subotai og Jebe. Størrelsen på den russiske styrken er noe uklar, men estimatene går fra 30 000 til 80 000. Mongolene hadde ca. 20 000 mann. Under slaget ble russernes styrke omringet av mongolenes kavaleri, og slaget utviklet seg til en virkelig massakre. Det har blitt anslått at russerne mistet 50 000 mann mens mongolens tap var neglisjerbare, og militærhistorikeren Richard A. Gabriel har beskrevet Subotais felttog som «et av de største eventyrene i kavalerikrigingens historie». Russerne mistet mesteparten av hærstyrkene sine, og ville neppe hatt mulighet til å stoppe mongolene om de hadde fortsatt felttoget. Subotai kom imidlertid tilbake sammen med Batu Khan i 1237, og med en hær på 120 000 mann hadde de små problemer med å erobre Kievriket og trekke videre inn i Europa. Rederansvarsforsikring. Rederansvarsforsikring (engelsk: "Protection and indemnity insurance", ofte forkortet til "P&I") er en sjøforsikring som dekker forpliktelser overfor tredjepart og utgifter som oppstår ved å eie eller drive skip. Det sammenlignes ofte med vanlig ansvarsforsikring, i motsetning til andre typer sjøforsikring som skrog- og maskineriforsikring og krigsrisikoforsikring. Rederansvarsforsikring tegnes hovedsakelig av skipsredere organisert i gjensidige selskaper, kjent som P&I-klubber. I Norge dekkes dette markedet enestående av Skuld og Gard. Tattooed Millionaire. "Tattooed Millionaire" er Bruce Dickinsons første soloalbum. Kaltsjyk. Kaltsjyk (ukrainsk Кальчик, også kjent som Kalka) er en liten elv i det sydøstre Ukraina. Den munner ut i Azovhavet ved Mariupol. Elven er kjent fra Slaget ved Kalkaelven i 1223. Fylkesvei 683 (Nordland). Fylkesvei 683 (Fv683) i Nordland går mellom Botn og Kalviksjøen i Tysfjord kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 683 Fylkesvei 741 (Nordland). Fylkesvei 741 (Fv741) i Nordland går mellom Kjerringvika og Skarstad i Ballangen kommune. Veien er 15,9 km lang. Eksterne lenker. 741 Liste over universiteter i Beijing. Beijing har et stort antall universiteter og høyere læreanstalter, og flere av dem har et internasjonalt renomme. Man kan særlig merke seg det som regnes som landets to mest fremstående læresteder, Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet. Det er 82 læresteder på universitetsnivå i Beijing. De tiltrekker seg også mange studenter fra utlandet, fra Japan, Korea, Nord-Amerika, Europa og Sørøstasia, og tilstrømningen er tiltagende (2008). De utdanningsinstitusjoner som er oppført nedenfor er alle politisk administrert av det kinesiske undervisningsministerium. The Seekers. The Seekers var en popgruppe som ble dannet i 1962 i Melbourne i Australia. Gruppa bestod av medlemmene Judith Durham (sang), Athol Guy (kontrabass), Keith Potger (tolvstrengsgitar) og Bruce Woodley (gitar). The Seekers framførte en blanding av popmusikk og folkrock. The Seekers ble oppløst i 1968, men gjenoppstod i forbindelse med en turne på 1990-tallet. The Seekers var en kort periode nesten like populære som The Beatles. Historie. Opprinnelig var Ken Ray sanger i The Seekers, men han ble erstattet av Durham i 1963. Året etter reiste de til Storbritannia. I 1965 slo gruppa gjennom med låta «I'll Never Find Another You». Den ble fulgt av hitsingler som «The Carnival Is Over», «A World of Our Own» og «Morningtown Ride». I 1966 spilte de inn singelen «Georgy Girl» til filmen med samme navn. Det ble gruppas siste store slager. I 1968 forlot Judith Durham gruppa, og de hadde sin avskjedskonsert 7. Juli 1968 i en TV-sending hos BBC i London. Gruppen hadde også gospelsanger på sitt repertorar, blant annet Just a closer walk to Thee og We shall not be moved. Potger dannet ei tid seinere gruppa The New Seekers, som i begynnelsen på 1970-tallet fikk flere kommersielle hits med sanger som «What Have They Done to My Song, Ma», «I'd Like to Teach the World to Sing» og «Beg, Steal or Borrow». The New Seekers fortsatte fram till 1975. The Seekers gjenoppstod med originalbesetningen Guy, Potger, Woodley og Durham på 1990-talet og turnerte som en «nostalgi-tripp» i Australia,New Zealand og England. De hadde sin siste turné i England i 2000, og fortsatte å holde konserter i Australia frem til 2004. De hadde sin aller siste konsert sammen 8. oktober 2004 i Hongkong. Fordi gruppas musikalske stil minnet sterkt om den amerikanske visetrioen Peter, Paul and Mary, ba publikum ofte The Seekers om å spille Peter, Paul and Marys populære «Puff the Magic Dragon». The Seekers spilte omsider inn sangen på 1990-tallet. I 2002 var The Seekers motiv i en spesialutgave av australske frimerker. I mai 2011 dro de rundt omkring til flere Australske byer sammen med den Nederlandske fiolinisten André Rieu og holdt konserter der de fremførte fem av sine mest kjente sanger. Av de fire originale medlemmene opptrer Judith Durham,Keith Potger og Athol Guy fortsatt. Eksterne lenker. Seekers, The Fylkesvei 732 (Nordland). Fylkesvei 732 (Fv732) i Nordland går mellom Djupdalsåsen og Kjeldebotn i Ballangen kommune. Veien er 14,3 km lang. Eksterne lenker. 732 Central Conference of American Rabbis. Central Conference of American Rabbis (CCAR) er den viktigste reformjødiske organisasjonen i USA og Canada, og ble grunnlagt i 1889 av rabbineren Isaac Mayer Wise. Den består hovedsakelig av rabbinere utdannet ved Hebrew Union College-Jewish Institute of Religion i USA (Cincinnati, New York City, Los Angeles) og Israel (Jerusalem). Medlemskap er også åpent for rabbinere utdannet i Europa, ved Leo Baeck College i London og Abraham-Geiger-Kolleg i Potsdam, samt for rabbinere som har sluttet seg til den reformjødiske retning etter å ha blitt ordinert andre steder. De fleste i den siste gruppen er utdannet ved Jewish Theological Seminary eller Reconstructionist Rabbinical College. CCAR utgir det vitenskapelige tidsskriftet "CCAR Journal" fire ganger i året. Organisasjonen eier også forlagshuset CCAR Press, som utgir religiøs litteratur på hebraisk og engelsk. Fylkesvei 731 (Nordland). Fylkesvei 731 (Fv731) i Nordland går mellom Dyrhaug og Nerhaug i Ballangen kommune. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 731 Buenos Aires-klassen. Buenos Aires-klassen var en argentinsk skipsklasse som bestod av syv jagere. Klassen var en modifisert variant av den britiske «G»-klassen og alle jagerne ble bygget i Storbritannia. Fylkesvei 739 (Nordland). Fylkesvei 739 (Fv739) i Nordland går mellom Ballangen og Storfjell i Ballangen kommune. Veien er 980 meter lang. Eksterne lenker. 739 Circuit de Monaco. Circuit de Monaco, er en gatebane i Monte Carlo. Banen går ved den kjente havnen, og Casinoet, og Formel 1 løpet på banen, er for mange et høydepunkt i sesongen. Östadkulle. Östadkulle er et svensk tettsted i Vårgårda kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 246 innbyggere. Patti Scialfa. Vivienne Patricia «Patti» Scialfa (SKAL-fah) (født 29. juli 1953 i Deal, New Jersey, USA) er en amerikansk musiker, og særlig kjent for sin deltakelse i E Street Band. Scialfa er også kjent for sitt ekteskap med Bruce Springsteen, men har de senere år også utgitt egne, kritikerroste soloalbum. Lipstick. "Lipstick" er en amerikansk drama-thrillerfilm fra 1976 med Margaux Hemingway, Mariel Hemingway, Chris Sarandon og Perry King i hovedrollene. Regi er ved Lamont Johnson. Filmen hadde undertittelen "Fryktens hevn" i Norge. Handling. Chris (Margaux Hemingway) er fotomodell og lever av å fremvise ulike kosmetiske produkter på en sensuell måte. Hennes sorgløse liv blir snudd på hodet da hun blir utsatt for en brutal voldtekt av sin yngre søsters lærer, komponisten Gordon Stuart (Chris Sarandon). Under rettssaken blir spørsmålet om hvorvidt hun selv var skyld i voldtekten på grunn av at hun gjennom sine sexy poseturer i reklamene hadde fristet mannen? Gjerningsmannen blir frikjent, men da han voldtar hennes lillesøster (Mariel Hemingway) tar hun i raseri loven i egne hender. Om filmen. "Lipstick" ble i 1977 nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle (Margaux Hemingway). Filmen fikk dårlig mottakelse av kritikerne da den kom. Hovedkritikken gikk ut på at den er altfor spekulativ rundt sin behandling av temaet voldtekt, og blir flere steder omtalt som en såkalt «exploitation film». Den har (per mai 2008) fått bare 20% på Rotten Tomatoes. Filmen ble på grunn av voldtektskildringen sett på som kontroversiell da den kom. Trivia. To indiske nyinnspillinger ble lagd på begynnelsen av 1980-tallet: "Insaaf Ka Tarazu" (1980) og Edi "Dharmam Edi Nyayam" (1982). Larv. Larv er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 216 innbyggere. Fylkesvei 762 (Nordland). Fylkesvei 762 (Fv762) i Nordland går mellom Håkvika og Klefterelv bru i Narvik kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 762 Christian Pfannberger. Christian Pfannberger (født 9. desember 1979 i Judenburg) er en østerriksk tidligere profesjonell landeveissyklist. I 2004 ble han utestengt i to år etter å ha testet positivt for testosteron. Han kom tilbake og fikk et gjennombrudd våren 2008 i Ardennes-klassikerne med 6. plass i Amstel Gold Race, 9. plass i La Flèche Wallonne og 5. plass i Liège-Bastogne-Liège. I mars 2009 testet han positivt for EPO, og ble dermed utestengt på livstid. Guanghan. Guanghan (kinesisk: 广汉; pinyin: "Guǎnghàn") er et kinesisk byfylke i byprefekturet Deyang i provinsen Sichuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Næringsveier. De viktigste næringsveier er turisme, farmasøytisk produksjon og bygningsmaterialer. Turistene kommer stort sett på dagsturer fra Sichuans hovedstad Chengdu knapt 40 kilometer sønnenfor for å besøke museumsområdet ved det epokegjørende arkeologiske utgravningsfeltet Sanxingdui. Regionen blir stadig mer industrialisert. Guanghan har også et universitet for flyvning, Kinas sivilluftfartsuniversitet, som utdanner en høy andel av Folkerepublikken Kinas piloter, flyveledere, kabinpersonal, luftfartsadministratorer og så videre. Det er, når undercampusene medregnes, det største høyere lærested for sivil luftfart i hele Asia. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet Sanxingdui ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det antas at Sanxingduikulturen, inklusive en forløperkultur, eksisterte mellom 2800 og 800 f.Kr.. Funnene fra Sanxingdui har overrasket arkeologene fordi de oppviser en kunstnerisk stil som er fullstendig annerledes enn hva man ellers kjente fra kinesisk kunst fra den samme tiden. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Emtunga. Emtunga er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Den russiske nihilistbeveglsen. En nihilistisk student på 1880-tallet i Russland. Nihilistbevegelsen var en kulturell bevegelse i Russland på 1860-tallet som satte spørsmålstegn ved alle gitte former for gitte idéer og sosiale normer. Begrepet kommer fra latin "nihil", som betyr «ingenting». Nihilistene gikk inn for fullstendig frihet for alle individer, noe som sjokkerte det russiske etablissementet. Idéene deres fikk politisk virkning, da de gikk inn for politiske og demokratiske reformer. Nihilistene ble fordømt som «agitatorer», og etter drapet på tsar Aleksander II ble de i Vest-Europa kjent for å bruke vold som politisk virkemiddel. Tråvad. Tråvad er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 468 innbyggere. Arentorp. Arentorp er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 472 innbyggere. Arentorp ligger cirka sju kilometer sørvest for Vara. Hattonchatel Chateau. Slottet Château de Hattonchâtel er et slott i Vigneulles-lès-Hattonchâtel i departementet Meuse i Frankrike. Det prektige slottet ble bygget i det 9. århundre av Hatton, biskopen i Verdun, hvilket navn det bærer, på en bergrygg med utsikt over dalen ved Seinen. Denne strategiske posten ble samlingstedet for biskoper og samtidig deres hovedsete inntil 1546. På svenskenes tilbaketokt i 1636 beleiret og brente de det meste av byen. Slottet ble også ødelagt under første verdenskrig. Amerikaneren Belle Skinner kjøpte ruinene, hvoretter hun gjenoppbygge slottet i løpet av 1920-årene. Det autentiske slottet blir i dag benyttet som ferie- og golfhotell, attraktiv og eksklusiv brylluplokalitet og konferansesenter. Skydancer. "Skydancer" er Dark Tranquillitys debutalbum. Mathias Lillmåns. Mathias «Vreth» Lillmåns (født 30. august 1982) er vokalisten for det finske bandet Finntroll,og har vært det siden 2006. Før han kom til Finntroll var han i band som Carnaticum, Chthonian, Degenerate og Twilight Moon. Fylkesvei 751 (Nordland). Fylkesvei 751 (Fv751) i Nordland går mellom Fagernes og Beisfjord i Narvik kommune. Veien er 9,9 km lang. Eksterne lenker. 751 Vesterålen golfbane. Vesterålen golfbane er en 6-hulls kortbane som ligger på Kjerringnes mellom Sortland og Sigerfjord. Banen ligger i vanskelig terreng og regnes som noe vanskelig. Lucien Van Impe. Lucien Van Impe (født 20. oktober 1946) er en tidligere profesjonell belgisk syklist, som var aktiv fra 1969 til 1987. Han var klart best som klatrer og var bl.a. med hele 15 ganger i Tour de France, som han vant i 1976. Han vant klatretrøya i Tour de France hele seks ganger og to ganger i Giro d'Italia. Fylkesvei 765 (Nordland). Fylkesvei 765 (Fv765) i Nordland går mellom Leirvik og Øyjord kai i Narvik kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 765 Dalane kristne skole. Dalane kristne skole er en kristen friskole som eies og drives av Dalane menighet i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Skolen er en grunnskole for elever fra 1. til 10. årstrinn, offentlig godkjent, og befinner seg i Egersund i Rogaland. I skoleåret 2007-2008 hadde skolen 48 elever og 13 ansatte. Skolen har samme fagkrets som offentlig skole, men legger vekt på kristen opplæring og oppdragelse, samt å gi god oppfølging av den enkelte elev. Dalane kristne skole er åpen for alle, kun begrenset av kapasitet og visse hensyn til klassesammensetning. Skolen får statstilskudd til drift, som er ment å skulle dekke 85 % av driftsutgiftene, ut fra en stipulert normalsats beregnet av Kunnskapsdepartementet og sett i forhold til driftsutgifter i offentlige skoler av samme størrelse og type. Dette dekker ikke kapitalutgifter og husleie. Resten av utgiftene dekkes av skolepenger, samt gaver fra medlemmene av kirkesamfunnet og andre givere. Stora Levene. Stora Levene er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 802 innbyggere. Vedum. Vedum er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 968 innbyggere. Kvänum. Kvänum er et tettsted i Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 238 innbyggere. Fylkesvei 161 (Troms). Fylkesvei 161 (Fv161) i Troms går mellom Skogstad og Storjorda i Bardu kommune. Veien er 12,1 km lang. Eksterne lenker. 161 Fotolog. Fotolog.com (tidligere Fotolog.net) er verdens største fotobloggtjeneste. Fotolog ble startet i mai 2002 i New York av Scott Heiferman og Adam Seifer som et lite nettsamfunnsprosjekt bestående av 200 venner. I dag har tjenesten over 15 millioner brukere og mer enn er 280 600 000 bilder er lastet opp. Over 20 millioner ulike besøkende er innom siden hver måned, mens antall sidevisninger per måned er på 3 milliarder. Alive in Torment. "Alive in Torment" er en EP med det norske black metal bandet Dimmu Borgir. Albumet ble spilt inn i Stuttgart, Tyskland den 4. april 2001. Fylkesvei 296 (Troms). Fylkesvei 296 (Fv296) i Troms går mellom Myre og Storsteinnes i Balsfjord kommune. Veien er 12,8 km lang. Veien var en del av europavei 6 fram til europaveistrekningen over Høgda ble åpnet. Eksterne lenker. 296 Hulu. Hulu er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 273 innbyggere. Infanteriangrepsmerket. Infanteriangrepsmerket ("Infanterie-Sturmabzeichen") er en tysk militær utmerkelse fra det tredje rike. Historie. Infanteriangrepsmerket (IAB) ble designet av C.E. Junker (Berlin), og ble innstiftet 20. desember 1939 av generaloberst "von Brauchitsch". Versjoner. Merket var sølvfarget og ble utdelt til infanterister som deltok i strid og oppfylte kravene for å bli tildelt merket. 1. juni 1940 ble en ny versjon av merket godkjent. Dette var infanteriangrepsmerket i bronse. Kravene til merket var de samme, men denne nye typen ble kun utdelt til motorisert infanteri, kontra sølvmerket som ble utdelt til vanlige infanterister. Design. IAB-merket er ovalt formet som en ring av ekeløv. Nederst på merket er en sløyfe festet rundt ekeløvene. Øverst er den tyske ørnen med hakekorset i klørne. Under ørnen er en tysk rifle, Karabiner 98k, som går på skrått over merket. Merket festes med en nål som er montert på baksiden. IAB måler 46 mm på tvers og er ørlite buet i utformingen. Pga det store antallet produsenter er det ikke uvanlig med små forskjeller på merkene. Bæring. Merket ble festet på venstre jakkelomme. De fleste merkene er uten produsentmerking, men det er ikke uvanlig med produsentenstempel. Soldaten fikk også nedtegnet at han hadde gjort seg fortjent til merket i vernepliktsboken (Soldbuch). Utdeling. Begge utgavene (sølv og bronse) utdelt for deltakelse i strid. Sjefen for regimentet godkjente soldater som skulle motta merket. Sammen med merket fikk de et utdelingsdokument (urkunde). Merket kom som oftest i en liten brun konvolutt med påskriften "Infanteri-Sturmabzeichen". Kriterier. Merket ble utdelt til såvel menige soldater som offiserer. Trädet. Trädet er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Elven Ätran renner gjennom tettstedet. Rånnaväg. Rånnaväg er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 340 innbyggere. Nitta. Nitta er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 348 innbyggere. Marbäck. Marbäck er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 462 innbyggere. Gällstad. Gällstad er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 494 innbyggere. Vegby. Vegby er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 518 innbyggere. Øivind Johannessen (fotballspiller). Øivind «King Kong» Johannessen (født 21. september 1924, død 11. mai 1996) var en norsk fotballspiller (keeper) og trener, blant annet en kort periode hovedtrener for herrelandslaget i fotball (1970-71, sytten kamper) som blant annet slo Englands herrelandslag i fotball (1971). Han spilte selv for (1949-52, fire kamper). Han hadde 260 A-lagskamper i sin karriere, først for Sandefjord Ballklubb (26 kamper), men fikk sin storhetstid med Skeid Fotball (1950-60, 121 kamper i hovedserien) i en periode da laget vant det meste. Han vant da blant annet Norgesmesterskapet i 1954, 1955, 1956 og 1958. Laget fikk 2. plass i Hovedserien 1957-58. Senere trente han Skeid (1965), da laget vant Norgesmesterskapet i 1965. Han var trener for juniorlandslaget (1967–70) før de to sesonger med herrelandslaget (1970–71). Deretter var han i diverse trener-roller for blant annet Drafn (1973), Vålerenga Fotball (1974) og Skeid (1981). Han var av yrke lærer ved Ruseløkka skole, den senere tid materialforvalter i Norges Fotballforbund (1991–94). Blidsberg. Blidsberg er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 536 innbyggere. Fylkesvei 281 (Troms). Fylkesvei 281 (Fv281) i Troms går mellom Sagelv og Sætervang i Balsfjord kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 281 Dalum. Dalum er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 635 innbyggere. Dalum ligger cirka 13 kilometer nord for Ulricehamn. Hökerum. Hökerum er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 684 innbyggere. Timmele. Timmele er et svensk tettsted i Ulricehamn kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 850 innbyggere. Timmele ligger cirka 10 kilometer nord for Ulricehamn. Urkunde. Urkunde (tildelingsdokument) er et tysk dokument. Disse ble normalt levert ut med æresbevisninger eller utmerkelser, som f.eks medaljer, omtrent som et diplom eller sertifikat. Ricotta. Røkt ricotta fra Monte Sicani Ricotta er et italiensk melkeprodukt. Navnet ricotta kommer fra latin recocta, "kokt en gang til". Ricotta omtales ofte som en ost, eller mykost, men er strengt tatt ikke noen ost i det hele tatt. Ricotta lages nemlig ikke av ostestoffet i melka, kasein, men av avfallsproduktet myse. Den norske brunosten er også et myseprodukt. Fersk ricotta er en hvit, bløt, umodnet ost som kan minne om cottage cheese i utseende. Den har en mild, søtlig smak når den er fremstilt av fersk, søt myse. Opprinnelig ble ricotta fremstilt av myse fra produksjon av saueost. Således har mozzarella og ricotta naturlig fulgt hverandre i produksjon og utbredelse, fordi ricotta tradisjonelt er blitt framstilt av myse fra produksjon av mozzarella. Produksjonsprosess. Den tradisjonelle måten å lage ricotta på er allerede nevnt i tidlig romersk tid. Når ostestoffet, kaseinet, er skilt ut for å lage vanlige, harde oster, gjenstår den søte mysen, som så brukes til ricotta. Denne produksjonen gjør det mulig å utnytte en del mysetørrstoff på en tiltalende og velsmakende måte. Mysen blir først varmet opp til 70 til 80°C. En tilsetter så syre av noe slag, gjerne svake organiske syrer. Proteinene vil da denaturere og felles ut av mysa, og det vil dannes et koagel av de felte proteinene som inneslutter andre komponenter. Når mysen varmes opp, føren den naturlige melkesyra til at et eggehvitestoff, albumin, smelter. Da smelter albuminet sammen med andre stoffer i mysen, som melkefett, mineraler og vitaminer. Så blir ricottaen varmet opp enda en gang (derav navnet ricotta), og da skilles væsken seg fra ricottamassen. Massen blir så lagt i kurver, slik at restvæsken kan dryppe av. I våre dager bruker de store meieriene andre produksjonsmetoder. I dag tilsettes gjerne salter eller syrer, slik som sitronsyre, for å få melkeproteinene til å smelte sammen og tykne i mysen. Ricotta har en naturlig søtsmak som kommer av melkesukkeret, laktosen som finnes i myse, fra 2 til 4%. Fettinnholdet varierer fra 8% i kumelk til 24% i sauemelk. Typer. Det finnes en rekke typer ricotta, fra kumelk, saumelk, geitemelk og bøffelmelk, samt blandinger av disse. Ricotta er et forholdsvis magert produkt, 130-240kcal/100g, unntatt de typene ricotta som er tilsatt melk eller fløte. Ricotta er også rik på verdifulle proteiner. Bruk i kjøkkenet. Ricotta brukes i såvel søte desserter som salt middagsmat. Blant kjente desserter laget på ricotta kan nevnes diverse ostekaker, slik som den sicilianske konfektostekaken cassata, samt fyllet i de sicilianske krumkakelignende kremmerhusene cannoli. Ricotta med nøtter, honning og rosiner er en vanlig dessert i Italia. Ricotta og spinat er et vanlig fyll i pasta, for eksempel ravioli og tortellini, og i squashblomster ("fiordizucca"). Ricotta blandes også med forvellet spinat i retten "ravioli ignudi" («nakne ravioli»). Produksjonsområder. I ulike områder av Italia lages det ulike typer ricotta. I Lazio lages "ricotta romana", som typisk er solid og tørr. På Sicilia lages det utelukkende saue-ricotta, mens det også lages ricotta på Sardinia, i Calabria, i Puglia, i den nordøstre regionen Friuli-Venezia Giulia, i Lombardia og i Piemonte. Ricotta-varianter finnes også i tilgrensende utland, slik som Frankrike, hvor den kalles «sérac» eller den korsikanske brocciu. I Hellas finnes varianten mizithra og i Spania requeson. I de tysktalende alperegionene finnes "Zieger". Beck – Det siste vitnet. "Beck – Det siste vitnet" er en svensk spillefilm fra 2002. Handlingen. Flere unge kvinner fra Latvia blir funnet myrdet forskjellige steder rundt Stockholm i løpet av en varm sommermåned. Misstankene faller først på prostitusjon, men når Gunvald Larsson innynder seg i Stockholms pornobransje framkommer det at kvinnene ikke kom til Sverige for å prostituere seg. Det finnes i stedet for koplinger til et legemiddelfirma som holder på å utvikle en vaksine mot AIDS. Utvikling av karakterer. Samtidig som den kompliserte etterforskningen krever Becks fulle oppmerksomhet og konsentrasjon tar hans stressede liv effekt og han rammes av hjerteproblemer. Om filmen. Filmen er en del av de 24 filmene og TV episodene om Martin Beck og hans gruppe. Peter Haber og Mikael Persbrandt gjør igjen rollene som Martin Beck og Gunvald Larsson. Filmen hadde premiere på ulike kinoer 4. januar 2002, og den 30. november 2003 ble filmen vist på svensk TV4. Filmen ble spilt inn i juli 2001 og deler av innspillingene skjedde på AlbaNova i Stockholm. Fylkesvei 295 (Troms). Fylkesvei 295 (Fv295) i Troms går mellom Bergneset og Nordkjosbotn i Balsfjord kommune i Troms. Veien er 8,6 km lang. Veien starter i vest fra Europavei 6 på sørsida av Balsfjorden, like ved havne- og industriområdet på Bergneset, som ligger mellom veien og fjorden. Veien går derfra østover langs fjorden, og langs hele veien ligger stort sett sammenhengende jordbruksbebyggelse. Veien følger den gamle traseen til E6, unntatt på de siste 1,5 km, hvor den følger en ny trase parallelt med den nye E6. Veien munner ut på E6 igjen like ved gården Fossberg, rundt én kilometer sørvest for Nordkjosbotn sentrum. En av Statens veivesens kontrollstasjoner ligger like ved krysset. Eksterne lenker. 295 Grenland Sykleklubb. Grenland Sykleklubb (stiftet 15. februar 1960) er en norsk sykkelklubb fra Skien med tilbud innen landeveissykling og terrengsykling. Klubbens største profil er landeveissyklisten og verdensmesteren fra 1995, Monica Valen. Også hennes søster, Anita Valen syklet for klubben, og har en rekke norgesmesterskap på landeveissykling for Grenland sykleklubb. Klubben har mottoet «"På veien mot nye mål"» Grenland sykleklubb er med i samarbeidsprosjektet Team Skagerak sammen med Voss Sykleklubb og Cykleklubben Sør. Utby. Utby er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 219 innbyggere. Hoston. Hoston er et lite grendesamfunn i Orkdal kommune. Det ligger på grensa mot Meldal og Rindal kommuner, like ved Hostovatnet. Hogstorp. Hogstorp er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 369 innbyggere. Hogstorp ligger cirka 15 kilometer nordvest for Uddevalla. Fagerhult (Bohuslän). Fagerhult er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 369 innbyggere. Fagerhult ligger cirka 10 kilometer nordøst for Uddevalla. Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands Fortjenstorden. Ordensstjerne for Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: "Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland") er Tysklands eneste føderale orden. Den benevnes for kort også som Bundesverdienstkreuz'". Ordenen tildeles for særlige innsatser innen politikk, næringsliv, kultur eller humaniora. Ordenen ble innstiftet 7. september 1951 av forbundspresident Theodor Heuss. Ordenstegn. Ordenstegnet er det samme for alle klassene, men med noe ulik utforming for kvinner og menn. Det består av et rødemaljert gullkors som i midten har en skive med Tysklands riksvåpen. For storkors i særlig utførelse er ordenstegnet utformet med en laurbærkrans omkring skiven med riksvåpenet. Ordensstjernen er besatt med ordenstegnet og er av gull. Den har rette stråler i et antall som varierer med klasse og steg: åtte, seks eller fire takker av stråler. Ordensbåndet er rødt med kanter i gult og svart. Insigniene er utformet i fargene til det tyske flagget. Tildeling. Tildeling gjøres av Forbundspresident etter innstilling fra ministerpresidentene i delstatene, av utenriksministeren eller forbundsministre. Ordenen kan tildeles både tyske og utenlandske statsborgere. Forbundspresident er ordensherre og innehar i kraft av sitt embete Storkors i særklasse. Ordenskanselliet hører inn under presidentembetet. Den høyeste klassen tildeles ellers bare utenlandske statsoverhoder. Storkors i særlig utførelse har bare blitt tildelt ved to anledninger, til Konrad Adenauer og Helmut Kohl. Antallet tildelinger har ligget på mellom tre og fire tusen per år, men har de siste fire årene vært betydelig lavere og ligger nå på mellom 2 300 og 2 500 tildelinger årlig. Kvinneandelen har siden 1990 blitt doblet og ligger de siste år på rundt 30 %. Norske innehavere. Kong Harald er tildelt storkors av 1. klasse. Også dronning Sonja, kronprins Haakon og prinsesse Astrid er innehavere av ordenen. Kong Olav var også innehaver av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Andre norske mottagere er Svenn Stray, Fredrik Bull-Hansen, Harald Norvik, Jahn Otto Johansen, Otto Grieg Tidemand, Jan Vincents Johannessen, Sverre Dahl, Andreas Hauge, Erik Braadland og Roland Lengauer. Ammenäs. Ammenäs er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 494 innbyggere. Ammenäs ligger cirka 15 kilometer sørvest for Uddevalla. Sunningen. Sunningen er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 589 innbyggere. Sunningen ligger cirka 10 kilometer vest for Uddevalla. «Potemkin». «Potemkin» var et russisk slagskip tilhørende Svartehavsflåten. Det ble bygget ved skipsverftet i Mykolajiv fra 1898, og ble satt i tjeneste i 1904. Skipet var oppkalt etter den russiske statsmannen Grigorij Potemkin. Skipet ble berømt for matrosoppstanden i 1905 i forbindelse med 1905-revolusjonen. Her tok sjøfolkene kontroll over skipet og førte det til Constanţa i Romania. Rumenerne tok imidlertid kontroll over skipet og leverte tilbake til russiske myndigheter. Hendelsene i 1905 dannet basis for Sergej Eisensteins film "Panserkrysseren Potemkin" (1925). Herrestad. Herrestad er et tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 412 innbyggere. Herrestad ligger cirka fire kilometer vest for Uddevalla. Ljungskile. Ljungskile er et svensk tettsted i Uddevalla kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 3 351 innbyggere. Älgarås. Älgarås er et svensk tettsted i Töreboda kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 406 innbyggere. Skytebane. a>. Standplass har halvtak, mens de fire grusfeltene som krysser banen på tvers er markeringer av standplasser man kan rykke fram til for å skyte på kortere hold. Avstandene bestemmes av hvilke våpen det skytes mest med på banen – ulike våpen har ulike kulebaner som avgjør hvilke avstander som gir samme treffpunkt. AG-3 gir f.eks riktig treffpunkt på 30 og 200 meters hold, og norske militære skytebaner har derfor standplasser med disse avstandene. thumb En skytebane er et (som regel stort) område godkjent for bruk av skytevåpen til trening eller konkurranser. Skytebaner har trolig en militær opprinnelse, men har fått stor utbredelse også som sivil treningsfelt for sports- eller jaktskyting. Tidvis er det strid knyttet til plassering av skytebaner i boligområder p.g.a støy. Typer skytebane. De største av Forsvarets øvingsfelt, eksempelvis på Dombås og Rena hvor det skytes i områder over flere kilometer fra artilleri, stridsvogner eller fly, snakker man ikke lenger om skytebane i ordets egentlige forstand, men bruker betegnelsen øvingsfelt. Skytebanens organisering. I de siste årene har en rekke skytebaner blitt digitalisert med automatisk sensorbasert treffregistrering og angivelse av skuddets plassering på skjerm på standplass. Dette letter gjennomføringen og gjør skyteutdanningen raskere og mer sikker. Det er røykeforbud og påbud med hørselvern på standplass og under skyting. På militære skytebaner skal det være et egnet ambulansekjøretøy, båre, to ulltepper, sanitetsmateriell, og en tilgjengelig sjåfør som ikke selv skyter. Standplasskommandør skal ha fenriks grad eller høyere. Skytebaneleder kan være standplasskommandør, eller en skytebaneleder kan lede skytingen ved flere skytebaner samtidig med en standplasskommandør hvert sted i tillegg. Regler ved skyting. Enhver sivil eller militær skytebane skal ha en "skytebaneinstruks", som fastslår regelverket og ansvarsforhold for gjennomføringen av skyting. I Forsvaret gjelder dessuten "Sikkerhetsreglement for Forsvaret (UD-2.1)". Mens skyting pågår skal ingen som ikke er tilknyttet øvelsen/konkurransen være tilstede, bortsett fra tilskuere på egne sikre tribuner under konkurranser. På militære skytebaner er det normalt ingen adgang for sivile, uavhengig om det pågår skyting eller ikke. Moholm. Moholm er et svensk tettsted i Töreboda kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 664 innbyggere. Moholm ligger cirka 15 kilometer sør for Töreboda. Hvitboka av 1939. Hvitboka av 1939, også kjent som MacDonald-hvitboka etter Malcolm MacDonald, den britiske koloniministeren som sto ansvarlig, var en politisk utredning utgitt av den britiske regjering under Neville Chamberlain. Bakgrunnen for utredningen var det arabiske opprøret 1936-39. I utredningen ble en oppdeling av Palestinamandatet avvist, i stedet foreslo Hvitboka et uavhengig Palestina styrt av arabere og jøder i proporsjon til deres befolkningsantall i 1949. I perioden 1940-44 ble det satt et tak på antall jødiske immigranter på 75 000, bestående av en årlig kvote på 10 000 fordelt på hvert år og en ekstrakvote på 25 000 fordelt på samme antall år for å dekke eventuelle flyktningekriser. Etter denne datoen ville videre innvandring være avhengig av godkjennelse av den arabiske majoriteten i området. Det ble også lagt restriksjoner på jøders mulighet til å kjøpe landområder. Väne-Åsaka. Väne-Åsaka er et svensk tettsted i Trollhättan kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 304 innbyggere. Väne-Åsaka ligger cirka tolv kilometer sørøst for Trollhättan. NRK Superstore. NRK Superstore er navnet på NRK Supers tidligere nettsamfunn for barn og unge fra ca 10 til 16 år, med muligheter for å lage sin egen profil med bl.a bilder og blogg. Som medlem fikk en også tilgang til flere spill, et forum for diskusjon, og et «supermarked» for å bytte ting med andre. Nettsidene til NRK Super var oppdelt i «superbarn» for de aller minste og «superstor» for de litt større. I begynnelsen av 2011 besluttet NRK å lage nye medlemssider. Disse var tettere integrert med resten av hjemmesiden, og de små og store barnas innhold ble slått sammen og fikk navnet «Medlem». Kort tid etter at denne endringen ble gjort, Øvingsfelt. Øvingsfelt er en betegnelse på større områder for militær skyting eller trening på bruk av større avdelingsvåpen. Det finnes øvingsfelt i Norge for artilleri og kavaleri (Dombås, Troms, Rena), samt for jagerfly og kampfly (Rena, Andøya). Mindre øvingsfelt for mindre avdelingsvåpen eller tunge håndvåpen, kalles normalt skytebane. University of Rhode Island. University of Rhode Island er et delstatseid land-grant-universitet i Kingston i delstaten Rhode Island, USA. Det ble opprettet som landbruksskole i 1888 og er også et sea- og urban-grant-universitet. Det ble universitet i 1951. Ved universitetet var det 15 062 studenter og 706 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 724 for studenter folkeregistrert i Rhode Island. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Gia Carangi. Gia Marie Carangi (født 29. januar 1960, død 18. november 1986) var en amerikansk supermodell på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Carangi, som hadde italiensk og irsk bakgrunn, ble betraktet som en av de første supermodellene, selv om den tittelen også har blitt gitt til andre, som blant andre Janice Dickinson og Dorian Leigh. Cindy Crawford, som også har vært på forsiden av flere motemagasiner i løpet av sin tid, ble senere referert til som «Baby Gia», på grunn av sin likhet med Carangi. Garangi var på forsiden av flere store motemagasiner, blant annet Vogue 1. april 1979; Vogue Paris i april 1979; Amerikansk Vogue i august 1980; Vogue Paris i august 1980; Italiensk Vogue i januar 1981; og på flere eksemplarer av Cosmopolitan mellom 1979 og 1982. Etter at hun ble avhenging av heroin, ble Carangis modellkarriere ødelagt. Hun ble senere smittet av hiv og døde i en alder av 26 år. Dødsfallet fikk ikke store oppslag, og bare noen få personer i moteindustrien visste om det. Carangi er en av de første kjente kvinnene som døde av aids. Oppturen. Carangi, som var kjent i modellverden kun ved sitt fornavn, hadde en turbulent barndom. Hennes foreldre kranglet regelmessig og hun fikk lite oppmerksomhet. Carangi flyttet fra Philadelphia til New York da hun var 17 år. Hun var favorittmodellen til mange kjente fotografer, blant annet Francesco Scavullo, Arthur Elgort, Richard Avedon og Chris von Wangenheim, og hun ble fotografert i mange land. Hennes legning har blitt diskutert: Mens noen påstår hun var lesbisk, poengterer mange at hun også hadde forhold til menn, og derfor er biseksuell. I slutten av 1978 var Carangi allerede en veletablert modell. Nedturen. 1. mars 1980 døde Garangis agent, Wilhemina Cooper av lungekreft. Knust av dette, begynte Carangi å misbruke narkotika. I 1980 begynte Carangi å få raseriproblemer. Hun bare forlot settet når hun ble fotografert, og hun sovnet foran kameraet. På Vogue fra november 1980 kan man se arrene etter heroinen på armene hennes. I tre uker var hun signet av Eileen Ford, som snart droppet henne. I 1981 ble Garangi med på et 21-dagers detox-program, og begynte å date en student, Elyssa Golden. Garangi-familien, sammen med hennes mor, hadde mistanker om at Golden hadde et narkotikaproblem. Garangi begynte å bruke igjen. Hun flyttet ut av morens hus og inn med noen venner, og nok en gang startet hun på et nytt detox-program. Hennes forsøk på å kutte ut narkotikaen ble ødelagt da hun fikk vite at en av hennes gode venner og motefotografen Chris von Wangenheim hadde omkommet i en bilulykke. Ifølge Stephen Frieds bok, "Thing of Beauty"låste Carangi seg inne på et bad i flere timer, mens hun tok heroin. I fallet i 1981 så hun helt annerledes ut enn den supermodellen hun en gang hadde vært. Likevel var hun fast bestemt på å gjøre et gjennombrudd igjen i moteverdenen. Hun kontaktet Stephen Fried (som har et stort ansvar for Janice Dickinsons karriere), som var skeptisk til å ta henne inn. For andre gang fikk Carangi tøff behandling som hun droppet for siste gang. Ingen ville booke henne. Desperat gikk hun til Scavullo. Hun fikk et Cosmopolitan-cover, en gave fra Scavullo. Det ble tatt i vinteren i 1982, og ble hennes siste forside. I Vest-Tyskland startet en ny moteindustri opp. Selv om det ble dømt nord og ned av designerne fra New York, Paris og Milano, var tyskerne villige til å betale 10000 mark i uken for å ta bilder av Carangi. Ingen i USA ville booke henne. Våren 1983 ble hun tatt med narkotika på en jobb i Afrika. Hennes karriere var da offisielt over. Etter mye press fra familien ble hun med på et rehabiliteringsprogram igjen på Eagleville Hospital. Etter seks måneder var hun ferdig med programmet og flyttet tilbake til Philadelphia, hvor det så ut som hun fikk orden på livet sitt igjen. Hun begynte å ta timer i fotografi. Men tre måneder senere hadde hun forsvunnet en gang til og returnert til Atlantic City, og begynt på nytt med heroin. Hun fikk lungebetennelse, og moren hennes kom og la henne inn på et sykehus i Norristown i Pennsylvania. Dødsfallet. Garangi ble diagnostisert med aids, da en nyoppdaget diagnose. Da sykdommen forverret seg, ble hun flyttet til Philadelphias Hahnemann University Hospital. Moren hennes ble hos henne dag og natt og tillot ingen besøkende. 18. november 1986 kl. 10.00, døde Gia Carangi, 26 år gammel. Begravelsen hennes ble holdt 21. november på et lite gravsted i Philadelphia. Noen av hennes gamle venner fra Philadelphia valgte å ikke komme i begravelsen pga. sinne mot moren hennes, som ikke hadde tillatt noen å se Gia Marie mens hun var syk. Ingen fra moteindustrien deltok. Biografier. En biografi om Garangi av Stephen Fried, som ble kalt Thing of Beauty, ble publisert i 1993. En biografisk film, GIA, som ble publisert av HBO, kom i 1998. Angelina Jolie spilte Gia og fikk en Golden Globe-pris for sin opptreden. Not og fjær. Endepløyd gulvplank med not og fjær Not og fjær (også fjør) er en mekanisme for sammenføying av bord eller plank. Materialen høvles og freses slik at de langs den ene siden har en fordypning (spor) ca. 10 mm dyp, not, og langs den andre siden en tilsvarende utstikkende profil, fjær. Når to deler sammenføyes, bankes fjæren inn i noten. Vekselpanel bruker sammen mekanismen men der har hvert bord enten not eller fjær på begge sider. Vekselpanelen legges vekselvis med en underligger imellom. Samlerforumet.net. Samlerforumet.net (SF) er det første norske nettsted for militariasamlere og militærhistorieinteresserte med eget diskusjonsforum. __NOTOC__ SF er en non-profit internettportal som ble opprettet i april 2006. SF støtter på ingen måte det tredje rikets politikk eller nynazisme, og ønsker ingen form for kontakt med personer innenfor ekstremistiske bevegelser eller grupperinger. SF består av en informasjonsdel i form av en nettside og et diskusjonsforum for medlemmene. Nettsidene. Nettsidene består av faktaartikler innen militaria, oppslagsverk og lister, samt et lukket medlemsområde, hvor blant annet studien om det norske Krigskorset er publisert. Forumet. Diskusjonsforumet er et phpBB forum og har pr 7. juni 2011 920 registrerte brukere og over av 108 000 innlegg. Formål. Forumets formål er å tilby brukerne en plass å diskutere interessen rundt samling av militaria, stille spørsmål eller kommentere andres innlegg. For å lese og poste egne innlegg kreves registrering. Annet. Samlerforumet lanserte nettsiden Krigskorset.no for informasjon om Norges høyeste militære utmerkelse den 9. november 2008 Studentforeningen Trondheim Økonomiske Høgskole. Studentforeningen Trondheim Økonomiske Høgskole (STØH) er studentforeningen ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH). Foreningen har en medlemsmasse på omtrent 800 studenter, noe som er så å si alle studentene ved skolen. STØH har et høyt engasjement og er en av de aller mest aktive studentforeningene i studentbyen Trondheim. Med sine eleve underutvalg dekker foreningen de fleste interesser en student måtte ha, enten det er friluftsliv eller kontakt med næringslivet. STØH møter nye studenter fra første skoledag av gjennom fadderordeningen. Fadderuken på TØH er et arrangement i samarbeid med QUAK! som er en felles fadderordning for hele HiST, og varer i omtrent to uker. Året igjennom arrangerer STØH en rekke tradisjonsfylte arrangementer, som blant annet "STØH-sem"; et veldig populært seminar, Karrieredagen, nyttårsball, Åre-tur, og en rekke TØHnna-Quizer i skolens egen bodega, TØHnna. STØH-valget. STØH-valget er en stor begivenhet som trekker mange ivrige studenter. Det finner vanligvis sted i midten av oktober, og her velges det en ledelse, Studentutvalget (SU) som styrer og koordinerer driften til foreningens tolv studentutvalg. SU består av et styre (STØH-styret) på åtte personer, hvorav tre også er ledere for hvert sitt studentutvalg. I tillegg består SU av lederne for hvert av de ni resterende utvalgene. Hele ledelsesapparatet blir valgt demokratisk gjennom et valg på høsten, og vervene varer i ett år som følger kalenderåret. Alle medlemmer av foreningen kan stille til valg, og det kreves ingen forkunnskaper. Alle vervene varer i ett år og følger kalenderåret (med unntak av Vinterkonferansen som byttes ut på vårparten). Generalforsamling. Generalforsamlingen er foreningens øverste myndighet, og finner normalt sted i februar. Her godkjennes fjorårets resultatregnskap og årets kommende handlingsplan med medfølgende budsjett. Dette er en begivenhet som tiltrekker seg mange studenter, og resulterer ofte i ivrige diskusjoner om hvordan budsjettet skal fordeles. STØHs ledelse: STØH-styret, Studentutvalget og Kontrollkomiteen. STØH-styret er studentforeningens øverste ledelse og har hovedansvaret for den daglige driften av foreningen, tilrettelegging av ulike aktiviteter som arrangeres, og koordinere aktiviteten i underutvalgene. I tillegg har STØH en viktig rolle i markedsføringen av TØH mot eksterne interessenter. Studentutvalget (SU) skal ha minst ett møte i semesteret, men har normalt to til tre, alt etter behov. STØH-styret har styremøter en gang i uken hvor de koordinerer driften til foreningen og behandler saker som de har vedtatt i sin handlingsplan, samt saker som oppstår gjennom året. Styret kontrolleres av en Kontrollkomite (KK) som blir valgt på generalforsamlingen, og består av tre medlemmer, hvorav en revisor eller revisjonsstudent. KK reviderer foreningens regnskap og er sentral i eventuelle disiplinærbestemmelser. I tillegg kan STØH-styret bruke KK som et rådgivende organ. Studentutvalgene. Se utdypet artikkel: STØHs studentutvalg. Velanda. Velanda er et svensk tettsted i Trollhättan kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 563 innbyggere. Velanda ligger cirka åtte kilometer sør for Trollhättan. Upphärad. Upphärad er et svensk tettsted i Trollhättan kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 571 innbyggere. Upphärad ligger cirka 18 kilometer sør for Trollhättan. Sjuntorp. Sjuntorp er et svensk tettsted i Trollhättan kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 2 132 innbyggere. Sjuntorp ligger cirka tolv kilometer sør for Trollhättan. Sjötofta. Sjötofta er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 208 innbyggere. Ljungsarp. Ljungsarp er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Uddebo. Uddebo er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 255 innbyggere. Ambjörnarp. Ambjörnarp er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 284 innbyggere. Rosenlund. Rosenlund er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 340 innbyggere. Grimsås. Grimsås er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 749 innbyggere. Dalstorp. Dalstorp er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 779 innbyggere. Länghem. Länghem er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 036 innbyggere. Limmared. Limmared er et svensk tettsted i Tranemo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 445 innbyggere. Bleket. thumb Bleket er et svensk tettsted i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 236 innbyggere. Åstol. Fergen Hakefjord med Åstol i bakgrunnen Åstol er et svensk tettsted og en øy i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Stora Dyrön. Stora Dyrön er et svensk tettsted og en øy i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 281 innbyggere. Linda Gail Lewis. Linda Gail Lewis (født 18. juli 1947 i Ferriday, Louisiana) er en amerikansk sanger og pianist. Hun har bl.a. spilt inn plater med Stephen Ackles og Van Morrison. Hun er søsteren til Jerry Lee Lewis. Hun har vært i Norge ved flere anledninger, blant annet holdt hun konsert for Fremskrittspartiet i Spikersuppa i Oslo i 2007. Klädesholmen. Klädesholmen er et svensk tettsted og en øy i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 417 innbyggere. Klädesholmen består egentlig av to øyer, Klädesholmen og Koholmen. De var tidligere "kronoholmar", der fiskere hadde rett til å bosette seg og drive fiske. Øya har forbindelse med Tjörn via en bro til Bleket og har lange tradisjoner innen sildefiske og konservering. Forhistorie. I Håkonsagaen fra 1200-tallet fortelles det at den norske kongen Håkon Håkonsson grunnla Marstrand og mange andre öysamfunn i Viken i Bohuslän. Klädesholmen kan godt ha vært et av disse. Da biskop Jens Nielsen i Oslo stift, som Klädesholmen tilhørte i 1685, passerte øya i 1594, beskriver han Klädesholmen som et gammelt fiskevær, og det kan tenkes at de første bosetterne har kommet dit på slutten av 1200-tallet. Sildeperiodene. Den gamle broen mellom Koholmen og Klädesholmen. Til venstre ser man det nåværende magasinet i Strandgatan 63, og i forgrunnen, ved Guldsmedsvikens strand, noen kvinner med sin tøyvask. Som de fleste øy- og kystsamfunn opplevde Klädesholmen et kraftig oppsving under den store sildeperioden (1747–1809). Befolkningen økte kraftig i denne perioden, og det var fremfor alt sesongarbeidere på sildesalteriene og trankokeriene som utgjorde befolkningsveksten. Sildefisket fant sted i vinterhalvåret, og arbeiderne fant seg jobber i jordbruket i lavsesongen. Havnen var fylt med båter fra fjern og nær som hentet salt sild og tran for videre transport ut i Europa. I 1808 forsvant silden. Øysamfunnet opplevde krisetider, og befolkningen ble redusert til drøyt 400 personer i 1830. Oppgangen begynte i 1861 da man fikk høre at fantes fisk (torsk og lange) ved fiskebanken "Storeggen" i Ålesund i Norge. Dette medførte at mange båter satte kursen mot Norge. Silden kom igjen inn til kysten i perioden 1877–1900, og den omfattende konserveringsindustrien begynte å ta form. Man bygde store magasiner der man saltet sild og konserverte fisk. Befolkningen økte igjen, og på sluttenav 1800-tallet begynte man også å bygge bolighus på Koholmen. I motsetningen til den spontane veksten på Klädesholmen, skjedde utbyggingen av Kolholmen i henhold til en byggeplan med 146 tomter. I 1890 begynte man å bruke mindre båter, såkalte jekter. Med disse besøkte man de fleste svenske havner. Fra båtene solgte man sine produkter, blant annet klippfisk og spekesild. 1900-tallet og fremover. Da man på begynnelsen av 1900-tallet begynte å lære seg krydring av sild og spekesild, begynte man å selge gaffelbiter og ansjos. Folketallet på Klädesholmen kulminerte i midten av 1920-årene med 925 innbyggere. I 1930-årene ble konserveringsindustrien betydelig, og omkring 1950 fantes det 25 fabrikker på øya, i tillegg til de ca. 150 yrkesfiskerne. Siden 1970 har konserveringen begrenset seg til sild, men opp gjennom årene har man også konservert sardiner, makrell, hummer,reker, kreps, kaviar, erter, gulrøtter, fiskeboller og plommer. En avgjørende faktor for at samfunnets konserveringsindustri har kunnet overleve, er broen som forbinder øya med Tjörn, som ble åpnet i desember 1983. Før det hadde man vært avhengig av bilferge i 20 år, og før dette bare personbåt. Tidlig på 2000-tallet er det bare tre konserveringsfabrikker igjen på øya. Disse fabrikkene utgjør til sammen en stor del av den svenske konserveringsindustrien. For eksempel kommer mer enn halvparten av all matjessild fra Klädesholmen. For samfunnet betyr dette at Klädesholmen, i motsetning til andre mindre vestkystsamfunn, har liv og røre året rundt. Klädesholmen i dag. Klädesholmen er fremdeles et aktivt samfunn, bygd på næringsliv og turisme. Her har man skole, bibliotek, misjonshus, en kirke (Klädesholmens kyrka), museum, stor badeplass med strand, flere restauranter og kafeer. Siden 1975 har man arrangert «Samhällets dag» på Klädesholmen. Første lørdagen i juni avholdes arrangement med start på torget og ulike aktiviteter over hele øya. Om lag halvparten av alle boliger på øya eies i dag av sommergjester. Om sommeren strømmer det til flere hundre besøkende, både fra Sverige og utlandet. Kållekärr. Kållekärr er et svensk tettsted i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 557 innbyggere. Myggenäs. Myggenäs er et svensk tettsted i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 270 innbyggere. Höviksnäs. Höviksnäs er et svensk tettsted i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 289 innbyggere. Rönnäng. Rönnäng er et svensk tettsted i Tjörn kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 474 innbyggere. Mahendravarman. Mahendravarman var en konge i det kambodsjanske kongeriket "Kamboja", forløperen til Khmerriket. Fram til han inntok tronen het han "Citrasena", men tok kongenavnet Mahendravarman da han kom til makten. Han var bror av, og etterfølgeren til, Bhavavarman I. Ekedalen. Ekedalen er et svensk tettsted i Tidaholm kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 415 innbyggere. Madängsholm. Madängsholm er et svensk tettsted i Tidaholm kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 442 innbyggere. Flipperspill. Flipperspill var opprinnelig et arkade-pengespill i spillehaller, hvor man kunne vinne penger med dyktighet og en del flaks, men har senere også blitt populært som utallige dataspill. Grunndesignet er uansett det samme, man har en lukket bane, med en ball/kule som skytes ut på siden, og minst 2 "flipperer"- det er pinnene som slår til ballen- plassert på hver side av et "sluk" i bunnen. Flipperne brukes for å slå ballen oppover igjen så den ikke havner i sluket, og for å skyte den videre for å forsøke å treffe ulike gjenstander eller baneløp på spillebanen for å oppnå poeng. Siden dataspill ikke er begrenset av fysikkens lover, kan ballen oppføre seg på alle tenkelige og utenkelige måter i et virtuelt flipperspill, mens i et konkret spillemaskin er ballen påvirket av tyngdekraften. Men som regel er ballen påvirket av en virtuell tyngdekraft i dataspillene også. Håndballklubben Herulf. Håndballklubben Herulf (stiftet 6. september 1950) er en norsk håndballklubb fra Moss. Klubben består av ca. 550 medlemmer fordelt på 20 lag, og er dermed den nest største håndballklubben i regionen etter HK Rygge. Herulfs herrelag ble nummer to i 1. divisjon i 11-sesongen og rykket opp i eliteserien i håndball for menn. Laget endte nest sist i eliteserien sesongen 2011/12 og rykket ned igjen. Herulfs har et damelag i 3. divisjon. De spiller sine kamper i Mossehallen. Malin Birgerson. Malin Susanna Margareta Birgerson (født 28. januar 1968 i Täby i Stockholms län) er en svensk skuespiller som nå er bosatt i Stockholm. Biografi. Birgerson ble utdannet ved Teaterhögskolan i Malmö 1992–1995. Etter studiene ble hun engasjert ved Borås Stadsteater og har også vært engasjert ved Boulevardteatern, Nya Skånska Teatern i Landskrona og fra 1997 ved Stockholms stadsteater og Klara Soppteater. Hun er mest kjent som Alice Levander i filmene om Martin Beck. Malin Birgerson er gift med Sven Irving, fortellerstemme i svensk TV4. Fagersanna. Fagersanna er et svensk tettsted i Tibro kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 576 innbyggere. Opritsjnina. Områdene omfattet av opritsjnina ble stadig utvidet i perioden 1565-72 Opritsjnina (russisk Опричнина) er betegnelsen på de russiske landområdene som ble styrt direkte av Ivan den grusomme i perioden fra 1565 til 1572. Betegnelsen kommer fra det gamle russiske ordet «опричь» (opritsj), som betyr «utenom». Begrepet huskes i dag på grunn av styret til "opritsjnikene", et brorskap utpekt av Ivan med den oppgave å kontrollere områdene. Opritsjnikene fikk frie hender, og satte i gang et terrorstyre som blant annet fullstendig ødela den gamle handelsbyen Novgorod. Opritsjnina viste seg å bli en fiasko. Krig med nabostatene skapte i utgangspunktet urolige forhold, og på grunn av terrorveldet i områdene direkte under Ivan valgte mange bønder å flykte til andre deler av landet. Da store deler av landets beste jord ble liggende brakk økte kornprisen til det tidobbelte, med den virkning at Russland ble ytterligere destabilisert. Systemet var en suksess i den forstand at den skremte folket til full underkastelse under tsaren, men de økonomiske konsekvensene var så store at Ivan måtte gi opp prosjektet i 1572. Cinco de Mayo. Cinco de Mayo er en regional helligdag i Mexico, hovedsakelig feiret i Puebla. Det er ikke en nasjonal helligdag. Dagen feires også i USA av personer med meksikansk bakgrunn. Dagen er til minne om meksikanske styrkers seier over franske styrker i Slaget ved Puebla den 5. mai 1862. En vanlig misoppfatning i USA er at dagen er den meksikanske uavhengighetsdagen, men det er 16. september. Historie. Sent i 1861 bestemte Frankrike (og andre europeiske land) seg for å prøve å okkupere Mexico grunnet deres manglende rentebetaling på lån de hadde fått tidligere. Frankrike hadde suksess til å begynne med, men ved Puebla gikk den meksikanske hæren seirende ut, ledet av Ignacio Zaragoza. Seieren forsinket dog bare franskmennenes invasjon av Mexico. Ett år senere hadde Frankrike kontroll over landet, og innsatt Maximillian I som keiser. Fem år senere var franskmennene slått og kastet ut, og Maximillian henrettet av president Benito Juarez. Feiring. Selve feiringen av dagen ble trolig oppfunnet i California på 1860-tallet som svar på Frankrikes invasjon av Mexico. I USA har dagen blitt viktig for å knytte både meksikanere og andre latinamerikanere sammen til en felles identitet, og kan sammenlignes med f.eks irsk-ættedes feiring av St. Patricks dag. Kommersielle krefter har tatt tak i dagen, og bruker den for å selge sine produkter som mexikansk mat, drikke og musikk. Flere byer i USA holder parader og konserter i uka før selve dagen, slik at Cinco de Mayo feires i større skala nord for grensa enn sør. I Mexico er Cinco de Mayo hovedsakelig en regional helligdag i Puebla, med minimal feiring ellers i landet. Fjällbacka. Fjällbacka er et tettsted i Tanum kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde stedet 812 innbyggere. Fjällbacka er hovedsakelig kjent som, og har en lang historie som, turistmål. Skuespilleren Ingrid Bergman bodde i Fjällbacka de gangene hun besøkte Sverige. Krimforfatteren Camilla Läckberg bor også i dette tettstedet. Fjällbacka ligger ca. 15 mil fra Göteborg, 16,5 mil fra Oslo og 52 mil fra Stockholm Rabbalshede. Rabbalshede er et svensk tettsted i Tanum kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 260 innbyggere. Grebbestad. Grebbestad er et tettsted i Tanum kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 371 innbyggere. Det norske navnet var opprinnelig Grebystø etter den nærliggende gården Greby (norrønt "Grjotby", av det norrøne ordet "grjot", stein, steinet område), og stø, båtplass. Stedet er mest kjent for sine rike bronsealderfunn og sin steinlabyrint. Sa'dah. Sa'dah (også Saada) er et guvernement helt nord i Jemen på grensa til Saudi-Arabia. I februar 2004 hadde guvernementet 693.217 innbyggere, om lag 3,5% av den totale befolkningen i landet. Sa'adh er et av de mest utilgjengelige områder i Jemen og også av de fattigste i landet. Regionhovedstad er Saada, den største byen i guvernementet. Det er et av få områder i Jemen som har majoritet av Zaydi, en religiøs minoritet av muslimer tett opp til shiaene. De fleste i Jemen hører til sunnimuslimene. Uro i Sa'dah. Siden juni 2004 har det vært voldelige sammenstøt i Sa'dah. Hundrevis av personer er blitt drept og mange har flyktet. Konflikten har sine røtter i et opprør som ble startet mot regjeringen av en opprørs imam. I juni 2007 ble det forhandlet fram en våpenhvile, som så ble fulgt opp av en fredsavtale i februar 2008. Men i april samme år ble fredsprosessen satt på prøve da begge sider i konflikten anklaget den andre for å ikke gjennomføre det som de var blitt enige om i fredsavtalen. Man regner med at en fornyet konflikt vil ha betydning for den humanitære situasjonen i regionen. Holsljunga. Holsljunga er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 258 innbyggere. Mjöbäck. Mjöbäck er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 294 innbyggere. Östra Frölunda. Östra Frölunda er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 323 innbyggere. Överlida. Överlida er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 546 innbyggere. Hillared. Hillared er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 546 innbyggere. Hillared ligger cirka 17 kilometer nord for Svenljunga. Sexdrega. Sexdrega er et svensk tettsted i Svenljunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 788 innbyggere. Skee. Skee er et svensk tettsted i Strömstad kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I år 2005 hadde tettstedet 562 innbyggere. Kebal. Kebal er et svensk tettsted i Strömstad kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I år 2005 hadde tettstedet 278 innbyggere. Svartehallen. Svartehallen er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Stenungsön. Stenungsön er et svensk tettsted og en øy i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Shaher Abdulhak. Shaher Abdulhak (født ca. 1938) er en forretningsmann fra Jemen. Karriere. I 1963 grunnla Abdulhak selskapet «Shaher Trading», et foretak som drev med olje, mineralvann, turisme og eiendommer. Han var involvert i avtalen for å hjelpe falashajødene fra Etiopia til Israel i 1960-årene. I 2000 var han en viktig medspiller i å etablere grenseavtalen mellom Jemen og Saudi-Arabia, hvor han fikk millioner av dollar fra saudierne. Han er milliardær og trolig en av de rikeste i Jemen. Abdulhak er kjent som sukkerkongen i Jemen, hvor han har stor innflytelse også politisk. Han er en personlig venn av president Ali Abdullah Saleh. Til tross for sin prominente posisjon i Jemens samfunnsliv er Abdulhak mediesky, han gir aldri intervjuer og noe bilde av ham har aldri vært trykket i den lokale presse i Jemen. I medias søkelys. I mars 2008 ble han imidlertid motvillig objekt for medias undersøkelser da hans sønn forsvant i forbindelse med en drapssak i London. Abdulhaks 21 år gamle sønn Farouk er etterlyst som vitne i mordet på den 23 år gamle norske studenten Martine Vik Magnussen, som ble funnet død i en haug med søppel i kjelleren på Farouks hus. Shaher Abdulhak – som ble sagt å allerede være misfornøyd med sin sønns jet-set livsstil i London, og hadde truet med å kutte ham ut – hevdet å ikke vite om Farouks gjøremål, men hadde leid en etterforsker for å finne ham og ville ikke støtte ham om han ble funnet å ha noe å gjøre med mordet. Jemenske talsmenn lovet også å utlevere den mistenkte om han blir funnet. Men landet har ingen utleveringsavtale med Storbritannia, og utlevering er mot landets grunnlov. En vestlig diplomat uttalte «Om faren bestemmer det, vil sønnen hans ikke blir rørt, han vil ikke bli rørt.» Farouk Abdulhak har pass fra USA. Han vokste opp i Egypt, hvor hans far tidligere hadde store interesser i Coca-Cola. Etter en kampanje anno 2011 på Facebook, der 50.000 brukere av nettstedet deltok på en kampanje om å boikotte alle produkter fra Cola-Cola Company over en fjortendagersperiode, mistet han alle sine finansielle interesser i selskapet. Farouks mor er ortodoks kristen, hennes navn er Rowaida (Ruwaida) Michael og hun har også pass fra USA. Opprinnelig er hun fra Syria. Catamarca-klassen. Catamarca-klassen var en argentinsk skipsklasse som bestod av to jagere. I 1910 ble i alt tolv jagere bestilt fra fire forskjellige verft i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, fire fra hvert land. De to Catamarca-klasse jagerne ble bygget av Krupp i Tyskland, de andre to som ble bygget i Tyskland var de to jagerne av La Plata-klassen. Rødsmyra skole. Rødsmyra skole ligger på Kråkerøy i Fredrikstad kommune i Østfold. Skolen er en barneskole med drøyt 300 elever fordelt på 14 klasser i 1. – 7. klassetrinn. Skolen består av 3 bygninger, hovedbygget fra 1985, gymnastikkavdeling/svømmehall og et nybygg fra 2002. Sølvi Lillejord. Sølvi Lillejord (født 21. april 1952) er en norsk professor i pedagogikk. Lillejord har bakgrunn som lærer og skoleleder, og har vært medredaktør for flere artikkelsamlinger på temaet skoleledelse og utdanningspolitiske spørsmål. Hun har arbeidet ved Universitetet i Bergen siden 1995, og er Dr. Philos. fra 2000. Lillejord er oversetter og sakprosaforfatter med en rekke utgivelser. Lillejord ble i 2010 tilsatt som instituttleder ved "Institutt for lærerutdanning og skoleforskning" ved Universitetet i Oslo. Som instituttleder har hun blitt kritisert for måten hun har håndtert studentkritikk på. Aframax. Aframax er en klasseinndeling på oljetankskip med en kapasitet på mellom 80 000 og 120 000 dvt. Aframax-skip er mye brukt i områder i Svartehavet, Nordsjøen, Det karibiske hav og Middelhavet. Betegnelsen "aframax" kommer av tankratesystemet "Average Freight Rate Assessment" (AFRA). Fuxingmen. Fuxingmen (kinesisk: 复兴门; pinyin: "Fùxīngmén") er en nabolag og en veg som går fra sentrale Beijing i Kina og strekker seg nordvestover langs 2. ringvei. Fuxingmen, som var en av byportene gjennom Beijings bymur, betyr «Gjenoppstandelsens port». En overkjørsel over ringveien har det samme navnet. Både Beijings undergrunnslinje 1 og 2 stopper langs Fuxingmen. De kommersielle sentraene Xidan og Beijings finansgate Jinrong Jie ligger ikke langt unna Fuxingmen. Vegen markerer også den vestlige enden av Fuxingmen indre gate som er vestlig forlengelse av vestlige Chang'an-gaten, og den østlige begynnelsen av Fuxingmens ytre gate. Allsang på Grensen. "Allsang på Grensen" er et underholdningsprogram som sendes på TV 2. Programmet er bygget på det svenske programmet "Allsång på Skansen" og ledes av Katrine Moholt. Programmet tar for seg allsangfavoritter med kjente norske og utenlandske musikere. Husbandet i programmet er Hans orkester under ledelse av Hans Aaseth. Programmet spilles inn på Fredriksten festning i Halden i sommerhalvåret. "Allsang på Grensen" er produsert av Monster Media og ble sendt for første gang sommeren 2007 og har siden blitt sendt hver sommer. Fra 2011 får Katrine Moholt en ny mannlig makker i hvert program. "Allsang på Grensen" ble, som det første programmet på TV 2, første gang sendt i HD i 2009. Isanavarman I. Isanavarman I var en konge i det kambodsjanske kongedømmet "Kambuja" som senere skulle utvikle seg til Khmerriket. Han overtok makten etter sin far, Mahendravarman, enten i år 611 eller i år 616. Archant. Archant er et engelsk avisforlag som holder til i Norwich i Norfolk, etabletr i 184. Selskapet gir ut fem aviser hver dag, omtrent 75 aviser ukentlig, og enda 75 ulike magasiner. Selskapet har omtrent 2600 ansatte, og disse jobber hovedsakelig i East Anglia, grevskapene rundt London og West Country. Frem til mars 2002 var Archant kjent som Eastern Counties Newspapers. Funan (kongedømme). Funanriket på sitt aller største. Funan var et pre-Angkor kongedømme rundt Mekongdeltaet i Sørøst-Asia som eksisterte de første 600 årene av det forrige årtusen. Navnet er et kinesisk ord som betyr fjell (gammel Khmer "Bnam", moderne Khmer "Phnom"). Selv om hverken den nøyaktige utstrekningen eller eksakte årstall eksisterer antas kongedømmet å ha oppstått i det 1. århundre. Kineserne anså Funan for å være et forent imperium, men historikere tror det kan ha vært en samling bystater som noen ganger kriget mot hverandre og andre ganger utgjorde en politisk union. På sitt største dekket Funan og alle dets provinser store deler av fastlandet i Sørøst-Asia, inkludert hele dagens Kambodsja og Sør-Vietnam, deler av Laos, Thailand og Myanmar og et stykke nedover Malayahalvøya. Sola ungdomsskole. Sola ungdomsskole er en skole i Sola kommune. __NOTOC__ Skolen har i skoleåret 2007/2008 ca 50 lærere og ca 500 elever. Rektor er fra 2005 Gunnstein Ueland. Skolen ligger vakkert til mellom Sola videregående skole og boligområdet rundt Sandesletta. Skolen ble åpnet 1965. Edmund Majowski. Edmund Majowski (født 12. november 1910 i Chorzów, død 26. oktober 1982) var en polsk-østerriksk fotballspiller (midtbane) og trener, i Norge kjent som trener for Norges herrelandslag i fotball (1957-58, fem privatkamper). Han spilte selv for de polske klubber AKS Chorzów (1925–29) og Pogoń Lwów (1930–39). Han emigrerte til Østerrike der han spilte for SC Wacker Wien (1940–47) og trente endel lag (1953–56). De fem kampene han ledet resulterte i tre seiere (2-0 over Finland, 6-5 over DDR, 2-1 borte over Danmark), en uavgjort (0-0 mot Nederland) og ett tap (0-2 hjemme mot Sverige). Han spilte for Polens herrelandslag i fotball (1933-34, tre kamper og en scoring). Ron Lewin. Denis Ronald «Ron» Lewin (født 21. juni 1920 i Edmonton, London, død 24. september 1985) var en engelsk fotballspiller (forsvar) og trener, kjent som trener for Norges herrelandslag i fotball (1956–57). Selv spilte han for Bradford City (1942–44), Fulham FC (1946-50, 41 kamper) og Gillingham FC (1950-55, 201 kamper og en scoring). Han avsluttet i klubben Cheltenham Town, før han overtok landslaget i en kort periode (1956-57, sytten kamper herunder fire VM-kvalifisering) og deretter trente eller coachet en rekke lag som Cheltenham (1958–60), Skeid (1961–62), Everton FC (1963–65), Walsall FC (1968–69), og Newcastle United (1979), samt lag fra Holland, Egypt, Hellas og Kuwait, og tilbrakte en tid i islandske Knattspyrnufélag Reykjavíkur (1980). Kjeltringer, vi? "Kjeltringer, vi?" (originaltittel: "Rough Cut") er en amerikansk krimfilm-komedie fra 1980 med Burt Reynolds, Lesley-Anne Down og David Niven i hovedrollene. Regi er ved Don Siegel. Handling. Jack Rhodes (Burt Reynolds) er en kjekk juveltyv som opererer i Europa, og som aldri har blitt tatt. En kveld han er på fest hos en millionær treffer han den vakre Gillian (Lesley-Anne Down). Hennes svakhet er kleptomani. Han forelsker seg og snart innleder de et forhold. Det han imidlertid ikke vet er at hun blir presset av inspektør Cyril Willis (David Niven) til å plante informasjon hos Jack om en stor diamantleveranse som kommer til landet. Biter Jack på, vil inspektøren ta han på fersken. Det Cyril ikke hadde regnet med var at Jack og Gillian skulle forelske seg. Gillian forteller Jack om inspektørens lumske plan og sammen legger de en ny plan for å få tak på juvelene, som er verdt $30 millioner. Filmen har en overraskende slutt. Beskrevet av Medietilsynet som: «En elegant "thriller" om diamant-tyven og hans medhjelper som lurer alt og alle». Om filmen. En ganske genial krim-komedie som har fått beskjedent med oppmerksomhet. Wen (Jiaozuo). Wen (kinesisk: 温县; pinyin: "Wēn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Kina. Det ligger under byprefekturet Jiaozuo. Wen hadde i 1999 en befolkning på 398.862 innbyggere. Kulturminner. Cishengtempelet ("Cisheng si", 慈胜寺) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Historie. Det er mulig at "Geng", en av Shang-dynastiets hovedsteder, lå i det som i dag er fylket Wen. Det er imidlertid ikke sikkert; et annet alternativ er at Geng lå i dagens Xingtai i Hebei. Neihuang. Neihuang (kinesisk: 温县; pinyin: "Nèihuáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Kina. Det ligger under byprefekturet Anyang. Nèihuáng hadde i 1999 en befolkning på 682.000 innbyggere. "Xiang", en av Shang-dynastiets hovedsteder, lå i det som i dag er fylket Neihuang. Kulturminner. Sanyangzhuang-funnstedet (三杨庄遗址, "Sanyangzhuang yizhi") fra Handynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Willibald Hahn. Willibald Hahn (født 31. januar 1910 i Wien, død 31. mai 1999) var en tidligere østerriksk fotballspiller og trener, i Norge kjent som trener av Norges herrelandslag i fotball. Han spilte selv for Florisdorfer (1931), Austria Wien (1932-33), franske SC de la Bastidienne aus Bordeaux (1934), Favoritner Sportclub (1935-37) og Admira Wien. Han flyttet til Norge (1938) og ble trener i Moss Fotballklubb (1938, tre måneder) og senere trenergjerning for herrelandslaget (1953-55, 27 kamper, fem seiere). Deretter ledet han FC Bayern München (1955-58, seier i den tyske cup), Eintracht Trier (1958), Sveits herrelandslag i fotball (1958/59, seks kamper med fem tap), KSV Hessen Kassel (1960-62), Schwarz-Weiß Essen (1963/64), Rot-Weiß Oberhausen (1964/65), SpVgg Bayreuth (1969-71), SSV Reutlingen 05 (1971-72) og Stuttgarter Kickers (1972/73). Alf Aakre. Alf G. Aakre (født 29. desember 1917 i Egersund, død 26. oktober 1988 i Egersund) er en norsk motstandsmann. Aakre var sersjant og leder for gruppen "Vestige IV" fra mars 1944 til krigens slutt. Denne gruppen blir kalt for Aakre-gjengen. Kjernen bestod av Kasper Idland og Kjell Endresen, også de fra kompani Linge. De ble fraktet fra Storbritannia over Nordsjøen med «Vigra», ført av Shetlands-Larsen, og ble landsatt i Vatlandsvik ved Sokndal den 5. mars 1944. Mysinghålå var ett av gruppens mange hjemmesteder i Dalane. Gruppen utførte aksjoner i Bjerkreim, Egersund og Flekkefjordområdet. Aakre var også med på operasjon Carhampton der omkring 40 lingekarer og marinefolk gikk i land ved Tele for å kapre en konvoi. Halve styrken ble drept da kystruteskipet DS «Tromøsund» ble bombet i senk. Aakre var kjentmann for resten, som etter tre måneder i okkupert område klarte å komme seg tilbake til Skottland med kutteren «Ann Elizabeth» av Egersund. Før han ble tatt opp i kompani Linge var Aakre med på kampene i Dirdal og de første forberedelsene til XU-arbeide. Sammen med sine svogre Olav, Johan og Arne Kvalbein rømte han landet med fiskeskøyta «Drott» av Hellvik ved Egersund 17. september 1941. Christy Moore. Christopher Andrew 'Christy' Moore (født 7. mai 1945, i Newbridge, County Kildare, Irland) er en populær irsk folkemusiker, sangforfatter og gitarist. Han er velkjent som en av originalbesetningen fra bandet Planxty og var med på å starte bandet. Hans første innspilling, "Paddy on the road" (utgitt i bare 500 eksemplarer), ble gjort sammen med Dominic Behan (bror av forfatteren Brendan Behan). Planxty. Moore var opprinnelig en bankansatt som ønsket å uttrykke seg ved hjelp av tradisjonell musikk. En bankstreik på 1970-tallet som varte i fjorten måneder (og som effektivt lammet irsk handelsliv så lenge den varte), resulterte i at Moore brukte mye tid på øving. Da streiken var over hadde Moore allerede bestemt seg for hvor lidenskapen i livet hans lå, og han forlot bankjobben for godt. I 1970 kom hans første store utgivelse, "Prosperous" (oppkalt etter landsbyen Prosperous i County Kildare hvor innspillingen ble gjort), som bragte sammen de fire musikerne som kort tid etterpå dannet "Planxty": Liam Óg O'Flynn, Andy Irvine, og Dónal Lunny. En stund kalte de seg "CLAD", – et akronym sammensatt av navnene deres, før de endelig bestemte seg for "Planxty". Etter at han forlot "Planxty" i 1975, fortsatte Moore sin solokarriere og samlet sammen det gamle bandet sitt (noe han har fortsatt med siden). Han dannet også bandet "Moving Hearts" sammen med Lunny og fem andre musikere i 1980. I 2000 gav han ut sin selvbiografi, "One Voice" ("Én stemme"). Moores tidlige år med utstrakt drikking, dysfunksjonelle søvnmønstre, fortsatt reising og at han ofte spiste ferdigmat, resulterte i en skrantende helse og flere operasjoner. Moores kamp med alkoholen, og etterfølgende hjerteoperasjoner har satt sine spor på Moores kropp, om ikke hans sjel. Moore, som legger mye energi i kunsten sin, har blitt bedt om å ikke arbeide mer av medisinske årsaker, og har bestemt seg for å følge rådene etter at tidligere advarsler var blitt ignorert. Av denne grunn er omfanget av arbeidet hans siden 1999 blitt drastisk redusert. Forvaring. I oktober 2004 kunne et oppslag i Irish Times avsløre hvordan Moore hadde blitt stoppet og deretter holdt i forvaring av tollbetjenter i den walisiske havnebyen Holyhead. Artikkelen hevdet at sangeren hadde blitt stoppet sammen med sjåføren sin, tatt inn på et kontor og deretter avhørt om innholdet i tekstene sine. Som et tilsvar på artikkelen utstedte Moore påfølgende dag en erklæring hvor han sa: "Sjåføren min og jeg ble stoppet og holdt i to timer ved Holyhead sist mandag, under henvisning til The Prevention of Terrorism Act 2002. Vi ble holdt adskilt i to forskjellige avhørsrom. Jeg opplevde dette som truende. Jeg ble spurt om innholdet i stresskofferten min." Til tross for rapporter om det til å begynne med ble sangerens bil, som var full av musikkutstyr, aldri undersøkt. "Jeg ble spurt om innholdet i tekstene mine og jeg ble stilt mange personlige spørsmål om medlemmer av familien min, barna mine og om hjemmet mitt. Ikke på noe tidspunkt ble jeg orientert om hvorfor jeg ble holdt tilbake og avhørt på denne måten". Han sa videre at det faktum at irer fremdeles blir behandlet på denne måten når de drar til Storbritannia, er svært "trist". "Jeg hadde håpet at jeg kunne ta meg av denne saken utenfor det offentlige rom, men etter at saken har blitt en nyhetssak føler jeg behov for å gi min versjon av historien. Jeg opplevde hele affæren som ganske skremmende". Politiske og sosiale kommentarer. Moore er best kjent for sine politiske og sosiale kommentarer, som gjenspeiler et irsk republikansk perspektiv på venstre fløy. Han støttet de republikanske H-block protestantene i 1970 og 1980-årene med albumet "H-Block" fra 1978, en utgivelse som førte til en razzia fra politimyndighetene, samt albumet "The Spirit of Freedom" fra 1986. Han har også spilt inn sanger av den sultestreikende Bobby Sands. Imidlertid stanset han i 1987 støtten til IRAs militære aksjoner etter Enniskillen-bombingen. Sanger han har skrevet gjennom hele karrieren inkluderer "On the blanket", om republikanske fangers protester, "Viva la Quinta Brigada" om irske frivillige i den spanske borgerkrigen, og "Minds Locked Shut" om den blodige søndagen (Bloody Sunday) i Derry i 1972. Moore har gitt sin støtte til en rekke venstreorienterte formål, med et spenn fra El Salvador til å støtte Mary Robinson i det irske presidentvalget i 1990. På Glastonbury-festivalen i 2005 framførte han en sang til støtte for den palestinske solidaritetsaktivisten Rachel Corrie. Nyere arbeider. Moores stil som soloartist inkluderer drivende rytmer på gitar og bodhrán såvel som langsommere ballader. Fredag 6. oktober 2006 kom Christy på et overraskende besøk til den legendariske og tradisjonsrike An Góilín-sangklubben i Dublin. Der, foran et femtitall publikummere, tok Christy frem gitaren (instrumenter blir sjelden brukt på An Góilín siden den er en sted for sang) og sang sanger som gjenspeilte irsk språk og den sosialt radikale kulturen ved klubben, slik som "Na Conghailigh", om Tomás og Seán Ó Conghaile fra Conamara, og "Viva la Quinta Brigada", om rollen til irene som kjempet med sosialistene i den spanske borgerkrigen. Med en sosial bevissthet som er typisk for Moore, åpnet han festivalen ved å markere Ballymun som Dublins første Fairtrade Town den 23. november 2006. Ballymun, som en gang var synonymt med sosial nød og narkotikaproblemer, er idag det største urbane regenereringsprosjektet i nord-Europa. I juni 2007 var Christy gjest i Desert Island Discs, et BBC-program som ofte blir ansett som en hyllest. Han valgte hovedsakelig irsk folkemusikk som hadde inspirert ham og snakket åpent om personlige og politiske saker som hadde formet livet hans. Moores bror Barry, hvis artistnavn er Luka Bloom, er også en vellykket sanger og låtskriver. Hans nevø, Conor Byrne, er også en anerkjent tradisjonell fløytist og blikkfløytespiller. Christy bidrar på hans album "Wind Dancer". Krâvanhfjellene. Krâvanhfjellene, eller bokstavlig oversatt "Kardemommefjellene" (khmer: Chuor Phnom Krâvanh, "Chuor Phnom Krâvanh"; Thai: เขาบรรทัด, "Khao Banthat"), er en fjellkjede i sørvest-Kambodsja, nær grensen til Thailand. Det høyeste punktet er Phnom Aural nær Pursat på 1 813 moh, som også er det høyeste punktet i Kambodsja. Fjellene strekker seg langs en akse fra sørøst til nordvest, hvor den strekker seg inn i Thailand under navnet Soi Dao-fjellene ("Khao Soi Dao"). Krâvanhfjellene utgjorde en av de siste forskansningene til Røde Khmer, og var dermed lenge utilgjengelig. Utilgjengeligheten hjalp riktignok med å bevare området, som i dag er en utsatt økologisk region. Ikke mindre enn 14 utryddingstruede dyrearter holder til i fjellene, inkludert den asiatiske elefanten, indokinatigeren, Malayabjørnen og Irrawaddydelfinen. Det er det siste stedet på jorden som fortsatt har siamesiske krokodiller og Batagur baska-skilpadden. Befolkningen i Krâvanhfjellene er svært fattige, og truslene mot det biologiske mangfoldet inkluderer ødeleggelser av habitater som følge av illegal tømmerhogst, krypskyttere og skogbranner som følge av jordbruk. Roar Stokke. Roar Stokke (født 1959) er en norsk fotballkommentator og tidligere fotballspiller og trener for Nardo FK. På midten av 1980-tallet spilte han for Strindheim, og i forkant av 1988-sesongen forlot han Strindheim til fordel for Nardo FK. Stokke ble senere spillende trener for klubben, og trente klubben fra 3. divisjon til 1. divisjon. I 1995 trakk imidlertid Stokke seg fra klubben etter uenigheter med styret. Han er senere blitt kjent fra kanalene P4, TV3 og Viasat 4, særlig som kommentator for Champions League- og landskamper. Stokke var også aktuell som hjelpetrener for Egil Drillo Olsen da han skulle overta som landslagstrener for, men han takket imidlertid nei til dette. Roar Stokke er en meget stor Manchester United-supporter og har vært medlem i supporterklubben i mange år. Valborg. Valborg er en nordisk form av det tyske kvinnenavnet "Walburga". Navnet er dannet av gammelhøytyske "walah", «utenlandsk», eller "waltan", «regjere», eller germanske "wala", «død», og gammelhøytyske "burg", «hjelp, redning, beskyttelse». "Vallbor" og "Vallborg" var gammelsvenske former av navnet. Utbredelse. Valborg var et populært navn på norske jentebarn rundt år 1900. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Frank Soo. Hong Ying «Frank» Soo (født 8. mars 1914 i Buxton, Derbyshire, død 25. januar 1991) var en engelsk fotballspiller (midtbane) og trener, kjent som trener av norske lag en tid. Han hadde kinesisk far og engelsk mor, og var oppvokst i Liverpool der han spilte for Liverpool Schoolboys og Prescot Cables. Han ble profesjonell i Stoke City (1933-40, 176 kamper og seks scoringer). Under den andre verdenskrig gjestespilte han i Everton FC, Millwall FC, Brentford FC og Chelsea FC, samt ble den første av orientalsk opphav som spilte for Englands herrelandslag i fotball (ni uoffisielle kamper 1940-45). Han var deretter i Leicester City en liten tid, samt i Luton Town (1945-47, 78 kamper) og den ikke-profesjonelle Chelmsford City. Han trente St. Albans City (1947–48), flyttet til Italia (1948) og trente Calcio Padova (1950–52) der han hentet norske Knut Andersen til proffspill (1950). Norges herrelandslag i fotball en meget kort periode (1952). Han gikk til svenske IFK Eskilstuna (1953), Örebro SK (1953-54, 18 kamper med 13 seire) svenske Djurgårdens IF (1954-55, seier i Allsvenskan 1955), Allmänna Idrottsklubben (1958), engelske Scunthorpe United (1959–60), var i Frigg Oslo (1961), Fredrikstad FK (1964), Israels herrelandslag i fotball, lag i København og Malmö, samt avsluttet i Höganäs BK (1972). Solarpac. Solarpac er betegnelsen på et søppelspann eller en avfallsbeholder utstyrt med kompaktor som komprimerer og reduserer avfallets volum til ca. en femtedel, noe som bidrar til behov for mindre hyppig tømming. Kompaktorens stempel drives av solenergi og beholderen kan utplasseres i parker uten tilkobling til strømnettet. I USA heter den Big Belly. Den første av sin type ble utprøvd i Vail i Colorado. Den første av sin type, som har blitt utprøvd i Norge, ble plassert på Torvet i Larvik i mai 2008. Her stod den frem til 1. juni 2008. Etter prøveperioden skulle den videre til Tusenfrydparken. Det er den femte i Europa totalt. Solarpac veier 130 kilo og sluker unna mellom 500–6000 liter søppel. Den er nærmest luktfri. Voksenopplæringsforbundet. Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er studieforbundenes interesseorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet i 1932 som "Samnemda for studiearbeid" og skiftet navn til Voksenopplæringsforbundet i 1991. VOFO er en demokratisk organisasjon som har atten studieforbund som medlemmer. Disse har igjen til sammen 458 medlemsorganisasjoner. Voksenopplæringsforbundets formål er å være interesseorganisasjon for studieforbundene i Norge, ivareta fellesoppgaver for og bistå studieforbundene i forhold til offentlige myndigheter og andre, og fremme voksnes læring ved å bidra til mangfold, utvikling og ny kunnskap og å være et felles forum for voksnes læring i demokratiske og ideelle organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt. Årsmøtet er VOFOs høyeste organ. Årsmøtet velger styre, som har det juridiske og økonomiske ansvar for driften. VOFOs daglige drift ledes av generalsekretæren. Administrasjonen har i alt ti medarbeidere. I tillegg finnes det selvstendige regionkontorer som representerer VOFO i fylkene. Voksenopplæringsforbundet er også koordinator for den nasjonale kampanjen Læringsdagene for voksne og har innstiftet Folkeopplysningsprisen. Per Pettersen. Per Pettersen (født 6. juli 1946) er en tidligere norsk fotballspiller og trener, kjent som en pådriver for kvinnefotball og den første trener for Norges damelandslag i fotball (1978–82). Han spilte for Frigg Oslo (1964-73 i 1. divisjon fotball for herrer, 121 kamper og 18 scoringer), der han fikk andreplass i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1965 (han skåret en gang i første omkamp). Av VG ble han kåret til «Årets spiller» 1973. Han sitter i dag i styret for klubben og omtales som «Mr. Frigg». Videre kan nevnes at han var på Norges herrelandslag i fotball (1967-73, 35 kamper og en skåring), blant annet med lagkamerat og med-radikaler Egil Drillo Olsen. Sjøredningsskolen i Stavern. Sjøredningsskolen i Stavern (Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter) ble grunnlagt på Fredrikvern Verft i oktober 2007. Det er sertifisert av Det Norske Veritas i henhold til "Standard for Maritime Training Centres". Videreutvikling og utdannelse av Redningsselskapets mannskaper krever omfattende spesialopplæring som selskapet føler det er Sjøredningsskolen i Stavern skal derfor primært stå for intern maritim opplæring av Redningsselskapets eget personell. Opplæringen innbefatter blant annet akuttmedisinsk førstehjelp, overflatesvømming, samarbeid med for eksempel helikopter i samband med søke- og redningsaksjonersamt branninnsats med mer. Pr. 1 jan. 2010 har skolen utdannet ca. 50 maritime redningsmenn. I tillegg selger Sjøredningsskolen i Stavern kurs og opplæring,primært innen maritim sikkerhet (IMO – kurs)til eksterne brukere.Både grunnleggende (IMO 60) og videregående (IMO 80) STCW- kurs tilbys. Østlandets eneste hurtigbåtsimulator er nå installert ved Sjøredningsskolen i Staverns (Kadettbrakka). Simulatoren er levert av Kongsberg Maritime Simulation og pr. 1 jan. 2010 er ca. 20 hurtigbåtkurs (i henhold til Sjøfartsdirektoratets fagplan)gjennomført. Kursene er åpne for alle hurtigbåtmannskaper. Skolen har bl.a kontrakt med Kystverket ang. "spesial" hurtigbåtkurs for landets losbåtførere og en omfattende kontrakt med Avinor for opplæring av sjøredningsberedskaps personell ved alle landets Avinor- lufthavner (som sokner til sjø). Sjøredningsskolen i Stavern er administrativt underlagt Redningsselskapets hovedkontor på Høvik. Daglig leder er Jarl Berge Larsen. Handysize. Handysize er en klasseinndeling på skip med noe uklar definisjon hva angår dødvekttonn (dvt). Normalt brukes betegnelsen om tørrlasteskip (og stundom tankskip) med kapasitet på 15 000–35 000 dødvekttonn. I klassen over har man handymax-skip (normalt 35 000–58 000 dvt), mens det ikke finnes noen tydelig eller akseptert klasse for skip under 15 000 dvt. Resurs Bank. right Resurs Bank er en nettbank som i Norge først og fremst er rettet mot privatmarkedet, og som totalt sett har vel 1 million nordiske privatkunder. Banken satser i Norge mest på å tilby fleksible forbrukslån til gunstige renter, men de skreddersyr også finansielle løsninger og lojalitetsprogrammer for kjeder og butikker. Resurs Bank tilhører konsernet Resursgruppen, og har 140 medarbeidere. Hovedkontoret ligger i Helsingborg. Forløperen til Resurs Bank het Resurs Finans, og ble grunnlagt i Sverige i 1984. Stig Rune Kveen. Stig Rune Kveen (født 28. juni 1980) er en norsk langrennsløper og pokerspiller. Langrenn. Han tok NM-gull i stafett for Strindheim IL i 2006 og 2007. Hans beste resultat fra verdenscupen er to 16. plasser i sprint. Kveen har nå avsluttet toppidrettsatsingen. Poker. Natt til tirsdag 6. mai 2008 ble han norgesmester i poker.http://www.bladet.no/nyheter/article3519922.ece Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms omfatter de tyske okkupasjonsstyrkenes evakuering og rasering av Finnmark og Nord-Troms under tilbaketoget fra Murmanskfronten mot slutten av andre verdenskrig. Aksjonene pågikk fra september 1944 til februar 1945, og tyskerne tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den fiendtlige, sovjetrussiske røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngen ble brent og ødelagt. Sivilbefolkninga på nær 60 000 ble også forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring 25 000 mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark til de tyske soldatene hadde rømt og russerne frigjorde områdene. Okkupasjonsstyrkenes systematiske og omfattende ødeleggelse av landsdelen den siste krigsvinteren ble av kong Olav omtalt som den største katastrofen i norsk historie siden svartedauen. Kort tid etter krigen satte Stortinget i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark. I 1951 vedtok regjeringen Gerhardsen en plan for å kopiere tyskernes aksjon fra 1944-45 og brenne ned og tvangsevakuere Finnmark i tilfelle krig med Sovjetunionen. Forsvarsminister Jens Christian Hauge ledet arbeidet med denne planen. Planen var en viktig del i den norske forsvarsstrategien under den kalde krigen, men ble først offentlig kjent i 2005. Historie. a> og ødela alt som lå øst for å hindre fienden å rykke fram. Bakgrunn. Da tyske tropper okkuperte Norge i 1940, ble Finnmark besatt uten større ødeleggelser. Men under hele krigen ble byer i det nordlige Finnmark utsatt for heftige, sovjetiske bombeangrep, og mot slutten av krigen i Norge ble landsdelen svært hardt rammet. Den tyske lapplandsarméen ble sommeren 1944 presset stadig lenger vestover under kampene mot den sovjetrussiske røde armé på Murmanskfronten, blant annet under Lapplandskrigen i Finland, og tre tyske armékorps måtte gjøre retrett inn i Norge. Etter at Finland hadde undertegnet våpenhvileavtale med Sovjetunionen 4./5. september 1944, var den finske fortsettelseskrigen avsluttet, og det var klart at Tyskland måtte trekke styrkene ut av Finland og fra Murmanskfronten. Det ble først vurdert å trekke disse tilbake til en linje ved Karesuando-Ivalo og Petsamo (Operasjon Birke), men denne planen ble lagt til side da Lothar Rendulic sterkt framhevet at de nye forsvarsstillingene ved disse støttepunktene var for svakt utbygget. I tillegg hevdet Albert Speer at Tyskland ikke var avhengig av nikkelforekomstene i området, og tyskerne igangsatte da Operation Nordlicht («Operasjon Nordlys») i stedet og trakk seg tilbake helt til Lyngen i Troms. Totalt var det en styrke på 200 000 soldater, tusenvis av krigsfanger 20 000 kjøretøyer og 60 000 hester som skulle ut av Finland og Russland. Tyskerne iverksatte brent jords taktikk i alle de områdene de trakk seg ut av under denne operasjonen, i Russland, Finland og Norge, for å hindre at de sovjetiske styrkene fikk tilgang til forsyninger. Nedbrenning og ødeleggelser. Tyskerne trakk seg etappevis tilbake til sør for Lyngen i Troms fylke, og bestemte seg for å gjøre de forlatte områdene så ubeboelige og uframkommelige som mulig for å forsinke framrykkingen østfra. Forslaget kom fra Josef Terboven, ordren direkte fra Adolf Hitler i Führerbefehl den 28. oktober 1944. Brenningen av Finnmark ble gjennomført til tross for protester fra blant andre Wehrmachts øverstkommanderende i Norge Nikolaus von Falkenhorst og andre, som fant den både unødvendig og utenrikspolitisk belastende. I perioden fra september 1944 til februar 1945 ble broer, veier, telefonlinjer, kraftverk, kaier og fiskebåter ødelagt i Finnmark og Nord-Troms. Steder som ble bombet. Helt øst i Finnmark ble steder som fiskeværene Bugøynes og Hamningberg og de delene av Vardø og Vadsø som ikke ble bombet, bevart. Mens tyskerne sprengte og brente, ble bombingene foretatt av blant annet russiske styrker. Evakuering. Tyske myndigheter iverksatte samtidig tvungen evakuering av alle nordmenn til sydligere deler av Norge under trussel om dødsstraff. Omkring en tredel av befolkninga klarte likevel å gjemme seg bort og unngikk å bli flyttet. Tyske patruljer jaktet på de inntil 25 000 finnmarkingene som unndro seg evakuering og overlevde under forferdelige forhold i de raserte områdene. Etter krigen ble det anslått at om lag 33 mennesker døde som følge av evakueringen, i følge forfatteren Arvid Petterson er tallet over ti ganger så høyt, dvs 339 personer. Heldigvis var værforholdene uvanlig gunstige, årstiden tatt i betaktning. Det bidro trolig til at evakueringen foregikk uten større tap av mennseskeliv under transporten. Frigjøring. Sovjet-russiske militærstyrker befridde Kirkenes i oktober 1944, og sammen med en mindre gruppe norske soldater drev de tyskerne helt ut av Finnmark. Da de tyske okkupantene i Norge endelig kapitulerte i april 1945, var det bare omkring 3 000 norske soldater i Finnmark som sørget for norsk suverenitet i områdene og hjalp den hardt rammede lokalbefolkninga. Etter ordre fra Sovjetunionens regjering forlot de siste sovjetiske tropper norsk territorium den 25. september 1945. Hjemkomst og gjenreisning. 40 % av de evakuerte fra Finnmark reiste hjem allerede første sommeren etter krigen. Ved utgangen av 1946 var omkring 90% av befolkninga reist tilbake. De første som kom, måtte bo i telt eller bygge seg skjul av det de måtte finne i ruinene. Den varige gjenreisninga av hus og infrastruktur kom i gang for alvor våren 1947 og fortsatte med stor aktivitet til henimot 1960. Nedbrenninga av hus i Finnmark medførte at det praktisk talt ikke finnes eldre bebyggelse enn fra 1946 i regionen. I 1998 ble Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms åpnet i Hammerfest. Det formidler historien om tvangsevakuering og nedbrenning og om hjemkomsten og gjenresiningsarbeidet etterpå. Planer om tvangsevakuering og nedbrenning under den kalde krigen. På det et møte i det norske forsvarets sentrale sjefsnemnd, ledet av forsvarsminister Jens Christian Hauge og hvor også fylkesmannen i Finnmark deltok, i 1951, vedtok Forsvaret og Regjeringen å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Det var klart at regjeringen ikke ønsket å forsvare Finnmark dersom Sovjetunionen angrep, men ville sikre at Sovjetunionen ikke fikk fotfeste på norsk jord. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i 2005. Kamensk-Sjakhtinskij. Kamensk-Sjakhtinskij (russisk: Ка́менск-Ша́хтинский)er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Donets, rundt 130 km nord-nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 75 632 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt av kosakker i 1686. Bystatus ble innvilget i 1927. Byen var tidligere et større kullgruvesenter i den østre delen av Donetsbekkenet. I dag er byens viktige industrier produksjon av kunstfibre, gruvemaskineri og glass. Puma (PPK). Puma er et pansret personellkjøretøy med fire eller seks hjul fra italienske Iveco Fiat – Oto Melara. De første prototypene sto klare i 1988, og kjøretøyet var i tjeneste med den italienske hæren fra 2003. Varianten med firehjulstrekk brukes primært til oppklaring, og varianten med sekshjulstrekk brukes primært som pansret personellkjøretøy. De to kjøretøysvariantene bruker mye av de samme delene. Historie og utvikling. Puma ble tatt fram som et komplement til Centauro hjulgående panserjagere i tjeneste med den italienske hærens kavaleriregimenter, men i dag er de fleste infanteriregimenter i den italienske hæren også satt opp med Puma. Åtte kavaleriregimenter og to regimenter med spesialstyrker er utrustet med til sammen 330 Puma 4×4. 250 Puma 6×6 er i tjeneste med italiensk marineinfanteri (Serenissima), fallskjermstyrker (Folgore) og berginfanteri (Alpini). Kjøretøyet ble først brukt operativt i Sør-Irak tidlig i 2005. I 2007 bestilte den italienske hæren 19 Hitrole fjernstyrte våpenstasjoner fra Oto Melara med 12,7 mm mitraljøse. Det er også planer om å øke pansringen. Teknisk. Vognføreren sitter framme til venstre i skroget og har utsikt gjennom tre periskoper, hvorav ett er utrustet med lysforsterker. Varianten med firehjulstrekk har plass til seks soldater i tillegg til vognfører og varianten med sekshjulstrekk har plass til åtte.. Skroget er laget av sveiset stål, og sidene er hele stålplater for å bedre motstå veibomber. Vognen kan fra produsentens side bestykkes med TOW eller MBDA Milan panservernmissiler eller Mistral luftvernmissiler. Den kan også bære en 12,7 eller 7,62 mm mitraljøse. Motoren er en firesylindret turbodiesel fra Iveco som utvikler 132 kW og 500 Nm. Girkassen er en femtrinns automatkasse fra tyske Renk. Motoren og girkassen er montert framme i skroget. Fordelingsgirkassen er noe annerledes mellom utgavene med fire- eller sekshjulstrekk, men ellers er drivverket felles for variantene. Hjulopphenget er hydropneumatisk, med styring på en aksel på utgaven med firehjulstrekk og på to aksler på utgaven med sekshjulstrekk. Alle hjulene har skivebremser. Varianter. Puma 4×4 på øvelse med Lancieri d'Aosta Norconsult. Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgivende ingeniørfirma. Norconsult har hovedkontor i Sandvika i Bærum og har 38 kontorer i andre norske byer, samt 19 kontorer i utlandet. Selskapet har ca. Bedriften har prosjekter i 50 land over hele verden, og rundt 400 av medarbeiderne jobber i utlandet. Administrerende direktør i selskapet er John Nyheim. Selskapet driver rådgivning innen følgende markedsområder: bygg og eiendom, energi, industri, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, sikkerhet og vann og avløp. Selskapet har også drevet virksomhet i flere afrikanske land i samarbeid med Norad og Verdensbanken. Askim, Bergen, Bodø, Eidfjord, Fauske, Førde, Gjøvik, Hamar, Hammerfest, Harstad, Haugesund, Horten, Hønefoss, Kirkenes, Kjøllefjord, Kristiansand, Kristiansund, Lakselv, Larvik, Lillehammer, Lillestrøm, Mandal, Mo i Rana, Molde, Mosjøen, Narvik, Odda, Porsgrunn, Sandvika, Sogndal, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Vadsø, Ålesund, Årdal. Botswana, Chile, Danmark, Filippinene, Laos, Mosambik, Sverige, Sør-Afrika og Thailand. Tanzania. Selskapet har vært en stor aktør i bistandsprosjekter i Tanzania i over 30 år og en omsetning på over 200 millioner kroner i landet på disse årene. Men i 2008 trakk selskapet seg ut etter at det ble avslørt korrupsjon i datterselskapet der. Norconsult har gjennom årene hatt over 100 bistandsprosjekter i Tanzania, og hadde 60 personer ansatt der da de vedtok å legge ned datterselskapet og trekke seg ut av landet. Thailand. Selskapet har vært aktive i Thailand innen flere områder de siste 25 årene. I dag ledes arbeidene i Thailand av Norconsult Civil Engineering Co.,Ltd (NCE), som ble etablert i 1994. NCE har 51% thai, og 49% norsk eierskap. Etter at det i starten primært ble utført oppdrag innen prosjektering av bruer og motorveier, har NCE nå utvidet sitt tjenestespekter til også å omfatte prosjektering av bygg, fabrikker, jernbane, flyplasser m.m. over hele Thailand og inn i naboland. Prosjektering av større bruer er fremdeles den største aktiviteten. Millerovo. Millerovo (russisk: Ми́ллерово) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 200 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 38 498 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1786 og er oppkalt etter grunnleggeren, armeoffiseren Ivan Abramovitsj Müller. På slutten av 1800-tallet ble det åpnet en stasjon på jernbanen Rostov-Voronezj i Millerovo. Bystatus ble innvilget i 1926. Millerovo ligger i et korndyrkingsområde, og byens næringsliv er preget av dette, med næringsmiddelindustri og en fabrikk for landbruksmaskiner. Krasnyj Sulin. Krasnyj Sulin (russisk: Кра́сный Сулин) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 70 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 44 187 (folketelling 2002). Iskemi. Iskemi beskriver en tilstand i kroppen der blodtilførselen til et organ eller vev er nedsatt som følge av at blodårene som fører til vevet har trukket seg sammen (konstriksjon), er innsnevret på grunn av aterosklerose eller langvarig trykkbelastning, eller er tilstoppet på grunn av trombose. Kenneth Dwight Venner. Kenneth Dwight Venner er en sanktluciansk økonom. Han er sentralbanksjef i Den østkaribiske sentralbanken (ECCB), som er sentralbanken for åtte øst-karibiske stater. Han har vært sentralbanksjef siden desember 1989. Før dette var han finans- og planleggingsminister på Saint Lucia fra november 1981 til november 1989. Venner er utdannet innen økonomi ved University of the West Indies på Jamaica, der han har en BSc-grad og en MSc-grad. Han underviste og forsket ved samme universitet fra 1974 til 1981. I 2001 ble Venner utnevnt til "Knight Commander" av Order of the British Empire og derved opphøyet i ridderstanden. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er gift og har syv barn. The Crusher. "The Crusher" er Amon Amarths fjerde studioalbum og det ble utgitt den 8. mai 2001. Albumet ble utgitt igjen den 29. juni 2007 som dobbel LP. LP-versjonen ble begrenset til bare 500 kopier. Fylkesvei 332 (Troms). Fylkesvei 332 (Fv332) i Troms går mellom Samuelsberg og Sommervoll i Kåfjord kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 332 NE555. NE555 er en IC (Integrert krets), som hovedsakelig brukes i timerkretser. Den kan også koples som en astabil vippe (oscillator). Fylkesvei 333 (Troms). Fylkesvei 333 (Fv333) i Troms går mellom Birtavarre og Kåfjorddalen i Kåfjord kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 333 The Avenger. "The Avenger" er Amon Amarths andre studioalbum og ble utgitt den 2. september 1999. Albumet ble også utgitt som digipak-utgave (41 min. 19 sek.) og LP-utgave. På digipak-utgaven kom det med bonussangen «Thor Arise» innspilt på nytt. «Thor Arise» var også med på den aller første demoen til Amon Amarth. LP-utgaven ble kom ut i 2005 og var begrenset til 500 kopier. James Strong. James Strong er en britisk regissør og manusforfatter. Han har blant annet regissert episoder av "Holy City", "Doctors", "Doctor Who" og "Torchwood". Fylkesvei 352 (Troms). Fylkesvei 352 (Fv352) i Troms går mellom Storslett og Kildal i Nordreisa kommune. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 352 Fylkesvei 359 (Troms). Fylkesvei 359 (Fv359) i Troms går mellom Oksfjordhamn og Storeng i Nordreisa kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 359 Fylkesvei 360 (Troms). Fylkesvei 360 (Fv360) i Troms går mellom Mettevoll og Øvergård i Nordreisa kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 360 Fylkesvei 361 (Troms). Fylkesvei 361 (Fv361) i Troms går mellom Nordstraumen og Kjøllefjord i Kvænangen kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 361 Fylkesvei 362 (Troms). Fylkesvei 362 (Fv362) i Troms går mellom Undereidet og Dorras i Kvænangen kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 362 Hare Krishna. Hare Krishna er et hinduisk mantra, en rytmisk sang basert på gjentakelse av tre ulike navn på guden Vishnu, nemlig Hare, Krishna og Rama. Gjentakelse av disse tre hellige navnene skal rense sinnet og fjerne belastende karma. Harekrishna-mantraet kalles gjerne " mahamantra"; det store mantra. Det har en lang historie, og omtales i mange gamle hinduiske skrifter. Ekstatisk sang av denne typen spredte seg i middelalderens India som en del av bhakti-bevegelsen. Her legges det vekt på følelsemessig hengivelse til guddommen, i motsetning til yogienes askese og selvdisiplin eller de intellektuelle spekulasjonene i vedanta. Hare Krishna-mantraet ble kjent i Vesten på 1970-tallet gjennom den hinduiske misjonsbevegelsen ISKCON. HMAS «Perth». Tre skip i Royal Australian Navy har båret navnet HMAS «Perth» etter byen Perth i Vest-Australia. Fylkesvei 363 (Troms). Fylkesvei 363 (Fv363) i Troms går mellom Burfjord og Laukeng i Kvænangen kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 363 Fylkesvei 364 (Troms). Fylkesvei 364 (Fv364) i Troms går mellom Burfjord og Burfjord kai i Kvænangen kommune. Veien er 320 meter lang. Eksterne lenker. 364 Terje Grønmo. Terje Grønmo (født 1952 i Sømna) er en norsk arkitekt. Han ble utdannet ved NTH i Trondheim i 1977. Etter endt utdanning jobbet Grønmo en periode hos arkitekt Leif Olav Moen, mest kjent for sitt arbeid som hovedarkitekten bak universitetsanlegget på Blindern. Grønmo er siden blitt kjent for sin gjennomføring av flere skoler og offentlige bygg, som daglig leder av tidligere Østgaard Arkitekter A/S, nå Terje Grønmo Arkitekter A/S. Fylkesvei 365 (Troms). Fylkesvei 365 (Fv365) i Troms går mellom Alteidet og Gulpenjárga kai i Kvænangen kommune. Veien er 13,2 km lang. Eksterne lenker. 365 Eastern Daily Press. Eastern Daily Press, vanligvis bare kalt EDP, er en engelsk regionavis som dekker Norfolk, de nordlige delene av Suffolk og det østlige Cambridgeshire. Avisen blir utgitt hver dag i Norwich i Norfolk i Storbritannia. EDP ble grunnlagt i 1870 som en såkalt seriøs avis i fullformat under navnet "Eastern Counties Daily Press". To år senere byttet det om navnet til det nåværende "Eastern Daily Press", og i midten av 1990-årene byttet avisen format til kompaktformat, et slags komprimert tabloidformat. Avisen er nå eid og utgitt av avisforlaget Archant, tidligere kjent som Eastern Counties Newspapers Group. EDP er den bestselgende regionavisen utgitt på morgenen, og er den eneste britiske regionavisen som utkonkurrerer The Sun i sitt område. Nettsiden til Eastern Daily Press heter "EDP24" og ble lansert i februar 2001. Skreosen. Skreosen er den minste bygda i Kviteseid kommune i Telemark. Bygda ligger langs Fylkesvei 355, ved den nordre bredden av Skreevatnet, midt mellom Fyresdal, Dalen og Vrådal. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Hauggrend i Fyresdal, Krossli, Austheii og Bandaksli i Tokke og Vråliosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Grunnet avstanden til sentrum i Kviteseid går de fleste skolebarn på skole enten i Fyresdal eller på Dalen. Det finnes en byggevare- og trelasthandel i Skreosen. Fylkesvei 27 (Finnmark). Fylkesvei 27 (Fv27) i Finnmark går mellom Gakori og Kvilekrysset i Alta kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 027 Chewbacca. Chewbacca, også kjent som Chewie, er figurene fra Star Wars-universet. Han er en wookiee, venn av Han Solo og andrepilot på hans skip Millennium Falcon. Han opptrer i de tre første filmene (episode IV, V og VI), men er også tilstede i, som statist. Fylkesvei 12 (Finnmark). Fylkesvei 12 (Fv12) i Finnmark går mellom Bukta og Amtmannsnes i Alta kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 012 Vråliosen. Vråliosen er ei lita bygd i Kviteseid kommune i Telemark. Bygda ligger langs riksveg 38, ved den nordre bredden av Vråvatn/Nisser. Fra Vråliosen er det omtrent like langt til hvert sentrum, det være seg Fyresdal, Dalen i Tokke eller Vrådal i Kviteseid. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Hauggrend i Fyresdal, Krossli, Austheii og Bandaksli i Tokke og Skreosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Grunnet avstanden til sentrum i Kviteseid går de fleste skolebarn på skole enten i Fyresdal eller på Dalen. Krossli. Krossli er ei lita bygd helt sør i Tokke kommune i Telemark. Bygda ligger der fylkesvei 355 og riksvei 38 møtes, og omtrent der de tre kommunene Tokke, Fyresdal og Kviteseid møtes. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Hauggrend i Fyresdal, Austheii og Bandaksli i Tokke og Skreosen og Vråliosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Fylkesvei 15 (Finnmark). Fylkesvei 15 (Fv15) i Finnmark går mellom Kronstad og Leirbakken i Alta kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 015 Austheii. Austheii er ei lita bygd sør i Tokke kommune i Telemark. Bygda ligger langs Fylkesvei 803 mellom Krossli og Bandaksli. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Hauggrend i Fyresdal, Krossli og Bandaksli i Tokke og Skreosen og Vråliosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Arbeidsavtale. Arbeidavtale er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som regulerer rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. I Norge er det et krav etter arbeidsmiljøloven § 14-5 at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale ved ethvert ansettelsesforhold. Avtalen skal inngås straks, dersom arbeidsforholdet gjelder for mindre enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft. Ved lengre tilsettinger skal avtalen inngås snarest råd, og seinest innen en måned etter forholdets begynnelse. I følge loven skal arbeidsgiver framlegge et utkast til arbeidsavtale, og de fleste større bedrifter har standardformularer. Dersom arbeidstakeren skal arbeide i utlandet i mer enn en måned, skal det inngås skriftlig arbeidsavtale før avreise. Denne skal i tillegg til det ovenfornevnte inneholde opplysninger om varigheten av utenlandsoppholdet, valutaen lønn skal utbetales i, eventuell tilleggsytelser (eks fri bolig) og vilkåra for hjemreise. Ved endringer i arbeidsforholdet skal arbeidsavtalen ajourføres innen en måned. Dette er likevel ikke nødvendig dersom endringa skyldes endringer i lover, forskrifter eller tariffavtaler som er omtalt i avtalen. Det som avtales, må være innafor det som er tillatt etter lover og generelle avtaler. For eksempel gjelder dette arbeidstid. Sjøl om arbeidsavtaler er særskilt regulert i arbeidsmiljøloven, gjelder også avtaleloven. Av dette følger at en arbeidsavtale ikke må være urimelig, et krav som i praksis gjerne vil måtte prøves for retten. Av forhold som har vært nevnt å kunne være urimelige, er såkalte konkurranseklausuler, dvs. avtalte regler om at en ansatt ikke kan gå direkte over til stilling hos en konkurrent. Saksun. Sommersol i dalen nært Pollurin Saksun (, dansk: "Saksen") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved nordvestkysten av hovedøya Streymoy. Saksun dannet Saksunar kommuna inntil 1. januar 2005, da denne ble innlemmet i Sunda kommuna. 1. januar 2009 hadde Saksun 25 innbyggere. Historie. Saksun ligger i enden av det som var en fjord, omkranset av høye fjell. Fjorden dannet en god, naturlig havn, men som ble avstengt fra havet etter en storm, da sand blokkerte utløpet. Dette førte til at elven som pleide å renne ut i fjorden nå dannet en innsjø med ferskvann, Pollurin. Saksun ligger i enden av den lange, fruktbare dalen Saksunardalur, som strekker seg like fra Streymnes og Hvalvík og ut til havet ved Saksun. Gjennom Saksunardalur renner elven Stórá, som har sine kilder ved Saksun og sitt utløp mellom Hvalvík og Streymnes. Saksun er første gang nevnt omkring år 1400, men kan være endel eldre. Historisk har Saksun vært en del av Tjørnuvík sogn, som bygda er adskilt fra med en høy fjellrygg. I tidligere tider gikk ferdsel til Saksun hovedsakelig via sjøveien, men etter at bygda ble adskilt fra havet, var landeveien gjennom Saksunardalur den raskeste. I dag kan man kjøre på bilvei gjennom dalen. Sogneprest Carl Wilhelm Prytz sendte i desember 1853 en forespørsel fra kongsbonden i Saksun til kong Fredrik VII om å få lov til å bygge en kirke i Saksun. Kongen bifalt forslaget, og godkjente samtidig byggingen av en ny kirke i Tjørnuvík. Tjørnuvíks kirke var i dårlig stand, men man bestemte seg for å demontere denne og flytte den til Saksun. Saksunar kirkja ble innviet i 1858 Saksun har også et museum som omfatter gården Dúvugarður fra 1600-tallet. Den andre gårdsbruket ligger på Kvíggjarhamar. Hauggrend. Hauggrend er ei lita bygd helt nord i Fyresdal kommune i Telemark. Bygda ligger langs fylkesvei 355 med Skredvatn på nordvestsida. Bygda er del av et interkommunalt større bygdelag sammen med nabobygdene Krossli, Austheii og Bandaksli i Tokke og Skreosen og Vråliosen i Kviteseid. Grunnet kommunegrenser dratt opp fra gammelt av ligger disse bygdelagene i forskjellige kommuner, selv om de til daglig regner hverandre som sambygdinger. Samkvemmet med nabobygda Øyane noen få kilometer lenger sørover Fyresdalen er også stort. Disse bygdene delte skole i sin tid, Hauggrend-Veum skule og barnehage, før denne ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. I lokalene til den tidligere Landbruksskolen på Foldsæ ble det etpar år drevet en videregående Steinerskole. Denne er igjen avviklet. Bygda har mekanisk verksted, campingplass og landsbypub. Fylkesvei 28 (Finnmark). Fylkesvei 28 (Fv28) i Finnmark går mellom Rafsbotn og Russeluft i Alta kommune. Veien er 7,9 km lang. Eksterne lenker. 028 Fyresdalen. Fyresdalen er dalføret nord i Fyresdal kommune som gir sitt navn til kommunen. I dagligtale blir det aktuelle dalføret også omtalt som Veumdalen, grunnet sin plassering mellom bygdene Hauggrend og Øyane. Veum/Øyane. Veum er ei lita bygd nord i Fyresdal kommune i Telemark. Bygda ligger langs fylkesvei 355 midt mellom Hegglandsgrend og Hauggrend. Her har man også egen kirke, Veum kyrkje, og var inntil årtusenskiftet eget sogn før de ble innlemmet i Fyresdal sokn. Lokalt blir grenda også kalt Øyane. Sammen med nabobygda Hauggrend hadde man felles skole, Hauggrend-Veum skule og barnehage, inntil slutten av 1990-tallet, da denne ble nedlagt. Telemark Laftebygg har sin virksomhet på Veum. Stormenes tid. "Stormenes tid" er en roman skrevet av Ken Follett i 1989. Den handler om Byggmesteren Tom som trenger arbeid, Prior Phillip som er desperat etter en ny katedral, og vakre Aliena som er datter til den tidligere jarlen av Shiring. Hun avviste William Hamleighs, som etterhvert blir hevnsyk og som er veldig redd for helvete. Skjebnen deres blir kastet mot hverandre. Den kommer i to bind på norsk: «Sverdet og korset» og «Katedralen». Vi har også Jack som lærer hvordan det er å være byggmester. Hegglandsgrend. Hegglandsgrend er ei bygd i Fyresdal kommune i Telemark. Bygda ligger mellom sentrum i kommunen, Moland, og Øyane litt lenger oppe i dalen. Bygda har egen nærbutikk og barnehage. Bygda hadde også i tidligere tider en berømt kirke, nemlig Heggland gamle kyrkje, som var et kjent pilegrimsmål. Denne ble dessverre revet på 1800-tallet, og altertavlen står i dag i Moland kyrkje. Moland (Fyresdal). Moland (også brukt Fyresdal) er en bygd, et tettsted, administrasjonssenter og handelssenter i Fyresdal kommune i Telemark. Bygda ligger langs Fylkesvei 355 i nordenden av Fyresvatn, omtrent halvveis mellom Tjønnefoss i Nissedal og Krossli i Tokke. Tettstedet Fyresdal har innbyggere per 1. januar. Bygda har grunnskole, barnehage, legesenter, aldershjem, bank, butikker, museum, bygdetun, hotell, flyplass, bensinstasjoner og samfunnshus. I nordenden av bygdesenteret finner man industriomådet Molandsmoen med, blant annet, den vernede bedriften Telemark Lys og kildevannprodusenten Telemark Kildevann som produserer vann fra Fyresdal under merkenavnet Bonaqua Silver. Innenfor bygda Moland ligger også boligområdene Sørbygda, Gamleveg, Folkestadbyen, Tøddebakkane, Kåsegrend, Sitje, Grunnvik, Vadligrend, Verpe og "Prærien". Naturområdet Hamaren ligger også her med stier og lysløyper og utsikt fra Klokkarhamaren. Prærien. Prærien er området mellom Folkestadbyen og Grunnvik i Moland i Fyresdal, helt vest i Telemark. Navnet kommer av at denne strekningen er helt flat, som om man var på den amerikanske prærien. Den samme betegnelsen er også brukt om et område/bydel i Hammerfest. Tøddebakkane. Tøddebakkane er det mest folketette området av Fyresdal kommune i Telemark. Området ligger i hjertet av administrasjonssenteret Moland i Fyresdal, i fjellsiden opp mot Sitje, med utsikt over Folkestadbyen og «Prærien». DQ (artist). DQ, født Peter Andersen, 1973 i Næstved, er en dansk artist, drag queen og transvestitt. Hin deltok i Eurovision Song Contest 2007 med sangen "Drama Queen", som ikke klarte å kvalifisere seg til finalen. DQ Fylkesvei 185 (Finnmark). Fylkesvei 185 (Fv185) i Finnmark går mellom Heia og Kolvik i Porsanger kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 185 Honda TRX450R. Honda TRX450R er en ATV produsert av Honda. Modellen ble introdusert på slutten av 2003 og er etterfølgeren til Honda TRX250R. Diabolo. To Halvkule-diabolos, den mindre med hull for å lage lyd og et par pinner med tråd. Etymologi. Gammelgresk διαβάλλειν/διαβάλλω (diabállein/diabállô) kaste over. Diabolos (Διαβολος) betyr på gresk derimot «bakvasker», «en som anklager usant», «djevel») Beskrivelse. Diaboloen består av to halvkuler som er forbundet med en akse eller en todelt akse. Ved hjelp av to pinner og en tråd mellom dem får man diaboloen til å spinne. Det stabiliserer diaboloen, slik at den kan balansere på tråden. Fysikalsk bakgrunn. Bakgrunn til stabiliseringen av diaboloen på tråden er rotasjonsloven, som f.eks påvirker gyroskoper. Et legeme som snurrer raskt rundt en akse, vil gjerne beholde aksen sin i samme posisjon. Venstre trapes. En grunnleggende øvelse hvor man svinger diaboloen over den venstre pinnen, slik at den skal lande i tråden til høyre for pinnen. Historie. Dame i Paris som spiller diabolo rund 1812 Noen mener at diaboloen er det eldste jongleringsinstrument etter jongleringsballer. Det er beskrevet diabolospill i 1766 før Kr. i Shang-Dynastien i Kina. Spillet ble importert rundt 1794 av kaiser Qianlong fra den engelske ambassadøren i keiserrike Kina, Lord George Macartney. I Frankrike var spillet populært rundt første halvdel av det 19. århundret. Det ble kalt «le Diable» – djevelen. I Kina heter det "Kouen-Gen" ("La bambusen plystre") eller "(Dǒu) Kōng Zhú" ("Tom bambus") (kinesisk (斗)空竹)). Edith Frank-Holländer. Edith Frank-Holländer (født 16. januar 1900 i Aachen, Tyskland, død 6. januar 1945, Auschwitz-Birkenau, Polen) var mor til Anne Frank og Margot Frank og er kjent fra "Anne Franks dagbok". Familie. Hun ble født i Aachen, Tyskland og kom fra en jødisk, industrifamilie der hun var yngst av fire søsken. Hun giftet seg med den tysk-jødiske forretningsmannen Otto Frank den 12. mai 1925, på Ottos 36 års dag. Ni måneder senere fikk de Margot, 12. februar 1926. Etterfulgt fikk de Anne Frank den 12. juni 1929. Andre verdenskrig. Ettersom Hitler kom til makten i 1933, fryktet Edith og Otto for hva som kunne skje om de ikke dro fra Tyskland. De bestemte seg da for å flykte. Edith og hennes døtre flyttet inn hos sin mor, Rosa Höllander, mens Otto hadde reist til Amsterdam i Nederland for å finne seg et bolig og forretningssted. Senere dro Edith og Margot til Nederland. Men Anne ble værende igjen hos sin bestemor. Senere flyttet Anne også til Amsterdam, og det ble som et bursdagsgave for Margot. Familien følte seg trygg til Nederland ble invadert. 5. juli 1942, fikk Edith innkallelse på døra. En innkallelse for Margot. Otto Frank hørte da med sin kollega, Miep Gies om å bli boende i bak bygningen på hans forretning i Prinsengracht 263 langs en av Amsterdams mange kanaler. Det var planlagt at de skulle gå under dekning 16. juli 1942, men pga Margots innkalelse ble det forflyttet til 6. juli. Her gjemte de seg i ca. to år, sammen med Hermann van Pels, Auguste van Pels, deres sønn Peter van Pels og tannlegen Fritz Pfeffer. Arrestasjon, konsentrasjonsleir og død. Om morgenen 4. august 1944 stormet politiet inn i bygningen. De hadde en stund i forveien fått et anonymt tips om at det skjulte seg jøder i bygningen. Mr. Kugler og Mr. Kleiman ble også arrestert. Familien ble først sendt til leiren Westerbork. Den 3. september 1944, ble de åtte, som var under dekning, transportert til Auschwitz-Birkenau. Ved ankomsten ble familien separert. Dette var den aller siste gangen familien var samlet. Døtrene ble senere sendt til Bergen-Belsen i oktober og ankom leiren i November. Edith Frank var den første i familien Frank som døde. Hun døde den 6. januar 1945 av utmattelse og sult, bare 10 dager før hennes fødselsdag, 16. januar 1945. 21 dager senere, ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Hennes to døtrer, Anne Frank og Margot Frank døde i konsentrasjonsleiren, Bergen-Belsen. De døde troligvis av tyfus. Hennes mann Otto Frank var den eneste av de 8 som var i dekning som overlevde. I 1947 ble Annes dagbok publisert. Fylkesvei 311 (Finnmark). Fylkesvei 311 (Fv311) i Finnmark går mellom Karlebotnhøgda og Sirddagohppi i Nesseby kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 311 Fylkesvei 352 (Finnmark). Fylkesvei 352 (Fv352) i Finnmark går til Neiden i Sør-Varanger kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 352 Peter van Pels. Peter van Pels (født 8. november 1926 i Osnabrück, død 5. mai 1945 i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir, Østerrike) var en tysk, jødisk flyktning under andre verdenskrig. Han er kjent fra Anne Franks dagbok der han gikk under pseudonymet, Peter van Daan. Liv. Han var den eneste sønnen til Hermann van Pels og Auguste van Pels. De gjemte seg sammen med familien Frank og tannlegen Fritz Pfeffer i Prinsengracht 263 i ca. to år. Han skapte et vennskapelig forhold med Franks yngste datter, Anne Frank. Anne beskriver Peter som en snill og sjenert gutt. Hun blir forelsket i ham og prøver å skape et forhold med Peter. Man antar at Annes første kyss var med Peter van Pels. Arrestasjon, konsentrasjonsleirer og død. Peter van Pels ble sammen med de andre jødene som gjemte seg i Prinsengracht arrestert 4. august 1944. De ble først plassert i Westerbork før de ble sendt videre til Auschwitz-Birkenau. Peter var i Auschwitz helt til marsjene begynte. Han overlevde marsjen fra Auschwitz og kom til Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir utenfor byen Linz i det nåværende Østerrike, 25. januar 1945. Her døde han 5. mai 1945 bare 18 år gammel. Dette skjedde bare tre dager før frigjørelsen. Fylkesvei 354 (Finnmark). Fylkesvei 354 (Fv354) i Finnmark går mellom Elvenes og Myrvoll i Sør-Varanger kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 354 Publius Quinctilius Varus. Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.), romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus. Familien hørte til patrisierne, det gamle romerske aristokratiet. Varus er mest kjent for å ha ledet en hær på tre romerske legioner til utslettelse i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 mot en germansk hær under ledelse av Arminius. Under slaget begikk Varus selvmord ved å kaste seg på sitt eget sverd. Liv og karrière. Faren var republikaner, men Publius var tilhenger og personlig venn av Augustus. Varus var kvestor i 23 f.Kr. eller 21 f.Kr. og steg raskt i gradene og ble gjort til konsul i 13 f.Kr. sammen med Augustus’ stesønn Tiberius. Begge giftet seg med døtre av Marcus Vipsanius Agrippa. Varus var guvernør over Afrika (dagens Tunisia) i 8 f.Kr. – 7 f.Kr.. Deretter ble han guvernør av Syria, og viste seg her som en dyktig diplomat. Syria var en svært viktig provins i Romerriket med fire legioner og ansvar for å vokte grensene mot parterne. Guvernøren av Syria var også ansvarlig for vasallstatene, herunder Judea der Herodes var en lojal alliert. Etter et opprør mot Herodes’ sønn Herodes Arkhelaos der Varus måtte intervenere, reiste Varus tilbake til Roma. Ifølge den romerske historikeren Velleius Paterculus beriket Varus seg under sin periode i Syria. I år 4 – 6 var Tiberius i Germania, og i år 6 forberedte han et stort felttog mot markomannernes konge Marboduus i Tsjekkia. Opprør i Pannonia førte til at Augustus sendte Tiberius dit, der han brukte tre år på å slå ned opprøret. Varus ble guvernør i Germania etter Tiberius i år 6, og giftet seg antagelig i denne perioden med Claudia Pulchra, datter av en niese av Augustus. De fikk sønnen Quinctilius Varus. Slaget ved Teutoburgerskogen. I år 9 var Varus øst ved Weser med tre legioner (XVII, XVIII og XIX) da han hørte om uro lenger vest. Han marsjerte vestover for å slå ned opprøret, som i følge den romerske historikeren Cassius Dio var satt i scene for å lokke Varus inn i et bakhold. Varus og de tre legionene, ca 20 000 mann, marsjerte inn i et bakhold nær Osnabrück i Tyskland, der de ble fullstendig utslettet av en germansk hær under ledelse av Arminius i slaget ved Teutoburgerskogen, et av de mest avgjørende slag i europeisk historie. Etter slaget identifiserte germanerne Varus lik, skar av hodet og sendte det til Marboduus, da de håpet dette ville få ham til å slå seg sammen med dem i opprøret mot romerne. Marboduus sendte Varus’ hode til Roma, der Augustus lot det begrave på familiegravstedet. Romerske historikere har i stor grad lagt skylden for tapet i Teutoburgerskogen på Varus. Velleius Paterculus, som fulgte Tiberius og formodentlig kjente Tiberius, Varus og Arminius personlig, beskriver ham som treg, glad i luksus og nærmest naiv i fohold til germanerne. På den annen side kunne Varus vise til gode resultater i Syria, og Augustus valgte å sende ham til en viktig grense som den germanske. Germanerne hadde en annen bosetning og organisering enn gallerne, som gjorde Germania vanskeligere å erobre, og det som fra germanernes side var god forsvarsstrategi (unngå konfrontasjon i åpent lende, små raske angrep i terreng som passet germanerne), så for romerne ut som feighet og svakhet. The Last Shadow Puppets. The Last Shadow Puppets er navnet på bandet til Alex Turner og Miles Kane. Guttene bestemte seg for å lage et sideprosjekt sammen etter å ha blitt kjent da Kanes band The Rascals turnerte sammen med Turners Arctic Monkeys som oppvarmere. Bandets sound er svært 60-tallsinspirert, og guttene trekker fram Scott Walker og tidlig David Bowie som innflytelser. Bandets første album heter The Age of the Understatement, og ble spilt inn i Frankrike august 2007, der produsent James Ford spilte trommer og komponist Owen Pallett arbeidet med et strykearrangement som ble lagt på etterpå. Debutalbumet ble gitt ut 21. april 2008. Carnivàle. Carnivàle er en amerikansk TV-serie, skapt av Daniel Knauf og produsert av HBO. Handling. Serien er satt i 1930-tallets USA, og følger to tilsynelatende uavhengige historier om henholdsvis et omreisende tivoli og en baptistprest. Tematisk kretser serien rundt kampen mellom det gode og det onde, og rundt spørsmålet om fri vilje. Serien ble ingen stor suksess, og ble stoppet etter to sesonger. Historiefortellingen i Carnivàle har flere likhetstrekk med en serie som Twin Peaks, og Michael J. Anderson spiller også prominente roller i begge seriene. Mange av handlingsforløpene er av en overnaturlig karakter, og etter hvert som historien skrider frem blir seeren klar over nye faktorer ved handlingen. De to sesongene av Carnivàle finner sted i depressjonstiden mellom 1934 og 1935, og består av to hoveddeler som veves sakte sammen. Den første omhandler en ung mann med merkelig helbredende krefter som heter Ben Hawkins (Nick Stahl), som tiltrer i et reisende karneval/sirkus idet det passerer hans hjem i Milfay, Oklahoma. Like etterpå begynner Ben på sine surrealistiske drømmer og visjoner, som satt ham på sporet av en mann ved navn Henry Scudder, en "drifter" (dagdriver) som krysset stier med karnevalet mange år før, og som tilsynelatende besitter uvanlige evner lik Bens egne. I og med at planen var at serien skulle ha seks sesonger, fordelt over tre ulike tidsperioder, er det mange spørsmål som er åpne etter at serien ble tatt av. Det har derfor vært spekulert både i film og flere episoder, uten at noe konkret har kommet på bordet. Serien har også fått en dedikert fanskare, og kan på mange måter betegnes som en kultserie. Den andre sesongen dreier seg om en Methodist-predikant, Brother Justin Crowe (spilt av Clancy Brown), som bor sammen med sin søster Iris i California. Han oppfatter Bens profetiske drømmer og sakte oppdager omfanget av sin egen overnaturlige krefter, som inkluderer evnen til å forme mennesker etter sin vilje og gjøre sine synder og største onder manifest i form av skremmende visjoner. Senere viser det seg at han er ment å gjøre Guds arbeid. Brother Justin er fullt fokusert på sine religiøse plikter. Produksjon. I og med at planen var at serien skulle ha seks sesonger, fordelt over tre ulike tidsperioder, er det mange spørsmål som er åpne etter at serien ble tatt av. Det har derfor vært spekulert både i film og flere episoder, uten at noe konkret har kommet på bordet. Serien har også fått en dedikert fanskare, og kan på mange måter betegnes som en kultserie. Carnivàle-historien var opprinnelig ment å være en trilogi av "bøker", bestående av to sesonger hver. Hver sesong består av tolv episoder. Produksjonen krevde betydelig historisk forarbeid for å være overbevisende, Dette ble gjort mulig med HBOs sterke finansielle støtte. Betydelige kunstneriske grep ble gjort. I 2004 vant Carnivàle fire Emmys, blant annet for beste kostyme, og cinamatografi. For å gi en følelse av et tørt og støvete miljø, ble det brukt "røyk-kanoner på settet. Carnivàle hadde anslagsvis 5000 mennesker medvirkende i showet første sesongen alene. Det kreative teamet lyttet til 1930-tallsmusikk og radio og leste gamle Hollywood-magasiner for å få på plass periodens lyd, språk og slang. Kunst-avdelingen hadde et omfattende forskningsprogram på en rekke biblioteker for å finne gamle kataloger og tidsskrifter. Disse ble også kjøpt på loppemarked og i antikke butikker. Interiørscenene ble filmet på Santa Clarita Studios i Santa Clarita, California, mens eksteriørscener ble filmet ulike steder i California. Den fiktive byen Mintern, der historien om Brother Justin og Iris var basert, ble filmet på Paramount Ranch i Malibu. Settet ble flyttet rundt om i California, for å filme ranches og lignende, som var med å gjenskape delstatene Oklahoma, Texas og New Mexico. Den faste filmplasseringen i sesong 2 var Big Sky Ranch, som også ble brukt til Brother Justin nye hjem i oppdiktede stedet New Canaan. På norsk fjernsyn. I Norge har serien blitt vist to ganger, begge ganger på NRK 2. Wildboyz. Wildboyz, som debuterte på MTV i 2003, og flyttet til MTV2 i sin tredje sesong, er en TV-serie som er en avlegger og oppfølger til Jackass. Steve-O og Chris Pontius er seriens stjerner, og de utfører stunt og akter med dyr mens de ofte setter seg selv i situasjoner de ikke er trent for. De reiser til forskjellige deler av kloden, der de utfører stuntene sine i eksotiske omgivelser mens de informerer seerne sine om dyrelivet og den lokale kulturen. Østkirken. Som østkirken (eller "orientalske kirker") pleide man å betegne de "ikke-reformerte" kristne kirkesamfunnene som "ikke" bruker den latinske ritus i sin liturgi. De ble definert i motsetning til «vestkirken», dvs. den romersk-katolske kirke, men utgjør ikke noen ensformet gruppe av kirker, verken historisk eller teologisk. Grupperingene som sammenfattes som «østkirker» er dermed den assyriske kirke, de 22 orientalsk-katolske kirkene, de seks orientalsk-ortodokse kirkene og de (minst) 15 ortodokse kirkene. Liturgisk og rituelt er det vel så store forskjeller mellom de ulike orientalske kirkene, som mellom noen av disse og den katolske kirke. Betegnelsen "orientalsk kirke" er derfor nokså uinformativt og anses til dels som foreldet. Navnet. Navnet må forstås historisk, siden det viser tilbake til de fem opprinnelige patriarkatene i oldkirken og til delingen av det romerske riket i Vest- og Østromerriket. Roma bispedømme, det vestligste blant patriarkatene og det eneste som lå i Vestromerriket, ga opphav til den latinske ritus (romersk-katolske kirke). De fire resterende patriarkatene – Alexandria, Antiokia, Jerusalem og Konstantinopel – lå i Østromerriket og utgjorde østkirken. Hvert av disse patriarkatene har i tidens løp gjennom ulike skismer gitt opphav til flere kirkesamfunn. I tillegg kom de tre katolikatene av Armenia, Mtskheta og Selevkia-Ktesifon, som opprinnelig lå i patriarkatet Antiokia, men også ble til autokefale kirker. Til dels brukes "østkirke" og "orientalske kirker" med en snevrere og ikke synonym betydning. I så fall henviser "østkirken" til den ortodokse kirke, mens "orientalske kirker" betegner de orientalsk-ortodokse kirkene. Riter og litrugier. De ulike østkirkene følger veldig forskjellige riter og liturgier. Den assyriske kirke i øst bruker den assyriske ritus. Blant de orientalsk-ortodokse kirker finner man den aleksandrinske, antiokenske og armenske ritus. Alle ortodokse kirker følger i dag den bysantinske ritus. Blant de orientalsk-katolske kirkene finner man samtlige av de ovennevnte ritene. Også de liturgiske språkene varierer sterkt. I flere av kirkene brukes en eldre form av folkespråket i liturgien (bl.a. arameisk, gammelkirkeslavisk, ge'ez, koptisk). Ucklum. Ucklum er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 240 innbyggere. Ucklum ligger cirka 11 kilometer øst for Stenungsund. Johan Wallner. Johan Wallner (født 8. februar 1965 i Filipstad) er en tidligere svensk alpinist. Han kjørte nesten utelukkende storslalåm og slalåm. Han bemerket seg første gang i 1982, da han vant gull i slalåm og bronse i slalåm under juniorverdensmesterskapet i Auron. Året etter vant han gull i storslalåm. Han debuterte i verdenscupen 23. februar 1983. Frem til 1990 var karrieren preget av mange skader. 14. januar 1986 vant han sitt eneste verdenscuprenn, et slalåmrenn i Berchtesgaden. Han tok ytterligere tre pallplasseringer, alle i storslalåm. Under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm tok Wallner bronse i storslalåm, en prestasjon han gjentok under VM 1993 i Morioka. Wallners eneste OL-deltakelse endte med 25. plass i slalåm (1994 i Lillehammer. Han la opp i desember 1997. Strandnorum. Strandnorum er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 334 innbyggere. Aröd och Timmervik. Aröd och Timmervik er et svensk tettsted i Stenungsund- og Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 558 innbyggere, hvorav 341 i Stenungsund kommune. Svenshögen. Svenshögen er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 439 innbyggere. Starrkärr och Näs. Starrkärr och Näs er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 472 innbyggere. Ödsmål. Ödsmål er et svensk tettsted i den nordre delen av Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 557 innbyggere. Ifølge stedsnavnsforskere kommer navnet av "Auðnsmál", der forstavelsen "Auðn" betyr nydyrking og tidligere ubebodd sted, og etterstavelsen "mál" betyr mål (oppmålt plass). Fra kommunens administrasjonssenter Stenungsund er det om lag 5 km til Ödsmål. For den som ikke kjører bil, er det gode bussforbindelser og en sykkelsti. I Ödsmål er det en barneskole og tre barnehager. De fleste som bor i Ödsmål arbeider i Stenungsund eller Göteborg, men det finnes også noen større arbeidsplasser. Den største er petrokjemiselskapet Perstorp Oxo, fulgt av Provexa, som blant annet pulverlakkerer parabolantenner. Hallerna. Hallerna er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 650 innbyggere. Jörlanda. Jörlanda er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 805 innbyggere. Stora Höga. Stora Höga er et svensk tettsted i Stenungsund kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 2 553 innbyggere. VG Nett. VG Nett er et nettsted eid og drevet av selskapet VG Multimedia AS som igjen er eid av Verdens Gang AS. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viste at VG Nett i fjerde kvartal 2009 hadde 1 506 000 lesere, noe som gjør VG Nett til den mest leste avisen i Norge noensinne. Ansvarlig redaktør for VG Nett er Espen Egil Hansen, mens Jo Christian Oterhals er administrerende direktør. VG har vært på nett siden 10. oktober 1995. VG Debatt. Nettstedet har blant annet en godt besøkt debattside, VG Debatt, som har eksistert siden 1999. Debattstedet har over 80 forskjellige debatt-tema der engelsk fotball, norsk fotball og norsk politikk er blant de aller mest besøkte. På engelsk fotball har det siden starten i 1999 blitt skrevet over 5,5 millioner innlegg (februar 2012). Per februar 2012 er det skrevet over 34 millioner innlegg på nettstedet (alle tema). VG Nett skapte årets ord. Ordet «askefast» ble først brukt av VG Netts journalist og frontredigerer Andreas Fosse. Torsdag 15. april 2010 klokken 08.15 ble ordet askefast publisert i en artikkel på VG Nett for første gang. En drøy uke senere fikk ordet askefast 139.000 treff på Google. Språkrådet kåret «askefast» til årets ord i 2010. Batajsk. Batajsk (russisk: Бата́йск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 105 km sør for Rostov-na-Donu, på motsatt side av elva Don. Innbyggertall: 107 438 (folketelling 2002), 91 930 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1769. Bystatus ble innvilget i 1938. Kjempebjørnen. Kjempebjørnen ("Ursus arctos piscator"), også kjent som Gudebjørnen, Irquiem eller Bergmans bjørn (etter oppdageren, den svenske zoologen Sten Bergman i 1920), er en mystisk bjørn som antageligvis stammer tilbake fra istiden. Skinnet er utstilt ved Naturhistorisk Museum i St. Petersburg, og er et skinn fra en Kamtsjatkabjørn. Skinnet er fire og en halv meter langt, og ble felt av en jeger på de store ødemarkene i Kamtsjatka. Ved samme museum er også en 10 000 år gammel babymammut utstilt, som ble funnet i 1979. Samme mann som konserverte babymammuten, professor Nikolai Vereschagin, har mottatt rapporter om en svær bjørn observert i Kamtsjatka siden midten av 1970-tallet. Bjørnen som det ble rapportert om skal angivelig ha målt 180 cm til manken og veid halvannet tonn eller mer, noe som utgjør to ganger en brunbjørn. Bjørnen ble kalt "kainyn-kutkho" («Gudebjørnen») av tsjuktsjerne, og viser seg svært sjelden. Likevel har lokale reindriftere i Oljutorsk, Karaginsk og Tilgisk felt flere eksemplarer på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. De sier den er veldig stor, har et lite hode i forhold til kroppen og løper med lange, gyngende bevegelser. For 10 000 år siden levde "arctodus sinus" i Nord-Amerika, som sannsynligvis var det største rovdyret som har eksistert i pattedyrenes historie. Det kan tenkes dette dyret har overlevd i Kamtsjatka eller på andre siden av Beringstredet. Professor Vereschagin har uttalt at «Jeg utelukker ikke at det eksisterer en åttende bjørnerase. Den er kanskje i slekt med, eller nedstammer fra den store bjørnen fra istiden.» Han mener vitneutsagnene kommer fra svært troverdige jegere, og mener det helt klart vandrer en veldig stor bjørn omkring i Kamtsjatka. Thomas Francis O'Rahilly. Thomas Francis O'Rahilly, irsk navn Tomás Proinsias Ó Rathaille (1883 – 1953), var en innflytelsesrik forsker på keltiske språk, spesielt innenfor feltet historisk lingvistikk og irske dialekter. Han var et medlem av Royal Irish Academy. O'Rahilly ble født i Listowel i grevskapet Kerry på Irland og fikk sin utdannelse ved Royal University of Ireland. Han ble professor i irsk ved Trinity College, Dublin (1919–1929), og i keltiske språk ved University College Cork (1929–1935) og ved University College Dublin (1935–1941). Han var direktør for Skolen for keltiske studier ved Dublin Institute for Advanced Studies fra 1942 til 1947. O'Rahilly var kjent for hans til tider kontroversielle teorier på irsk historie. I hans bok "Early Irish history and mythology" ("Tidlig irsk historie og mytologi", første gang utgitt 1946,) utviklet han en modell for irsk forhistorie basert på kritisk lesning av tidlig irske litterære kilder hvor han beskrev fire prinsipielle innvandringsbølger (se Tidlig irsk historie). I en forelesning, "The Two Patricks" som ble utgitt i 1942, foreslo han det hadde eksistert hele to utgaver av Irlands store skytshelgen, Sankt Patrick av Irland. Forslaget vekket nasjonal indignasjon da man fikk en følelse av at om det ble konsesjon for teorien om "to" Patricker ville det utilbørlig lede til en teori det ikke eksisterte "noen" Patrick. Andre utgivelser omfattet en rekke antologier av irsk poesi utgitt i årene mellom 1916 og 1927. Han grunnla og var redaktør for "Gadelica", et tidsskrift for moderne irske studier, og redigerte også tidsskriftet "Celtica" (1946–1950), også et organ for keltiske studier. Hans søster Cecile O'Rahilly var også en keltisk forsker og utga blant annet utgivelser av "Táin Bó Cúailnge", en sentral middelalderfortelling innenfor "Ulstersagnsyklusen". O'Rahilly døde i Dublin i 1953, 70 år gammel. Bovallstrand. Bovallstrand er et tettsted ved Bottnefjorden i Sotenäs kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän, Sverige. I 2005 hadde tettstedet 476 innbyggere. Väjern. Väjern er et svensk tettsted i Sotenäs kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 659 innbyggere. Semikarakorsk. Semikarakorsk (russisk: Семикарако́рск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Don, rundt 90 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 23 473 (folketelling 2002). Stanitsaen "Semikarakorskaja" (russisk: Семикаракорская) ble grunnlagt av donkosakker, og har vært kjent siden 1672. Stanitsa ble ofte flyttet på grunn av flommer i Don, og ble til slutt flyttet til sin nåværende beliggenhet i 1845. Den fikk status som bymessig bosetning i 1958 og bystatus i 1972. Turistattraksjoner i Beijing. Det er mange turistattraksjoner i Beijing, hvorav mange er av stor historisk verdi. Noen av de mest kjente er Badaling-strekningen av Den kinesiske mur, Den himmelske freds plass og Den forbudte by. Det er også mange templer, hutonger og parker i byen. Smögen. Smögen er et svensk tettsted og en øy i Sotenäs kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 437 innbyggere. Smögen er best kjent for sin havn med en 600 meter lang brygge som tiltrekker seg tusentalls av båtturister hver sommer. Langs brygga ligger det tett med butikker og spisesteder. Hver morgen avholdes det fiskeauksjon i Smögen. Øya Smögen har en utstrekning på ca. 1 km² og består av Smögenön i sør og Hasselön i nord. Sundet mellom disse to øyene har blitt fylt igjen, slik at Smögen er en sammenhangende øy. Smögen har forbindelse til Kungshamn over den 500 meter lange Smögenbron, bygget i betong i 1970. Hunnebostrand. Hunnebostrand er et svensk tettsted i Sotenäs kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 801 innbyggere. Hunnebostrand ligger cirka 40 kilometer nord for Uddevalla. Aksaj. Aksaj (russisk: Аксай) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger på høyre bredd av elva Don, rundt 15 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 38 012 (folketelling 2002), 33 389 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt på andre halvdel av 1500-tallet som en kosakk-bosetning. Fram til 1700-tallet het den "Ust-Aksajaskaja" (russisk: Усть-Акса́йская), "Nizjnije Razdory" (russisk: Ни́жние Раздо́ры), "Kobjakovskij" (russisk: Кобяковский), "Atamanskij" (russisk: Атама́нский) og "Nizjnij" (russisk: Ни́жний). Fra 1791 har navnet vært stanitsa "Aksajskaja" (russisk: Акса́йская). I 1957 fikk den innvilget bystatus under navnet Aksaj. Aksaj er i dag en industrisatellittby til Rostov-na-Donu. Ulvåker. Ulvåker er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 265 innbyggere. Lerdala. Lerdala er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 434 innbyggere. Väring. Väring er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 534 innbyggere. Värsås. Värsås er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 585 innbyggere. Igelstorp. Igelstorp er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 654 innbyggere. Timmersdala. Timmersdala er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 915 innbyggere. Zverevo. Zverevo (russisk: Зве́рево) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 100 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 25 356 (folketelling 2002), 28 206 (folketelling 1989). Zverevo ble grunnlagt som en gruvebosetning på begynnelsen av 1900-tallet. Den fikk status som bymessig bosetning i 1929 og bystatus i 1989. Tidan. Tidan er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 939 innbyggere. Stöpen. Stöpen er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 315 innbyggere. Skultorp. Skultorp er et svensk tettsted i Skövde kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 3 534 innbyggere. Skultorp ligger cirka fem kilometer sør for Skövde. Eggby. Eggby er et svensk tettsted i Skara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 239 innbyggere. Varnhem. Varnhem gamle kirke, fra 1040-tallet eller tidligere. Varnhem er et svensk tettsted i Skara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 718 innbyggere. Varnhem ligger cirka 13 kilometer øst for Skara. Ardala. Ardala er et svensk tettsted i Skara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 741 innbyggere. Axvall. Axvall er et svensk tettsted i Skara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 175 innbyggere. Axvall er det nest største tettstedet kommunen, bare Skara er større. I Axvall ligger det en folkehøyskole og en grunnskole (1. til 6. trinn). I utkanten av Axvall ligger restene av middelalderborgen Axevalla hus, og på den nærliggende Axevalla hed øvde tidligere Skaraborgs regemente og Västgöta regemente. I den gamle leiren ligger i dag Pansarmuseet i Axvall. Det tidligere sanatoriet "Stora Ekebergs sanatorium" er i dag vandrerhjem med restaurant. Like nord for Axvall ligger Axevalla travbana og Skara Sommarland. Axvall har dagligvarehandel, pizzeria, bensinstasjon og gode bussforbindelser med Skara, Lidköping og Skövde. Høsten 2006 startet juiceselskapet PJ Fresh Company produksjon av upasteurisert jus i Axvall. Allerede i desember samme år gikk firmaet konkurs, men konkursboet ble kjøpt opp av Brämhults Juice AB som fortsatte produksjonen. Den foregår i den gamle meieribygningen i Axvall. Bjørn Borgen. Bjørn Borgen (født 22. september 1937 i Fredrikstad) var en norsk fotballspiller. Han spilte 163 kamper for FFK og scoret totalt 48 mål. Bjørn Borgen var aktiv fotballspiller i årene fra 1956 til 1968 og spilte tolv sesonger for FFK. I 1959 dro han fra Fredrikstad for å spille for Lyn, som han kun spilte én sesong for. I 1960 var han tilbake i Fredrikstad og var med på å slå ut det nederlandske mesterlaget Ajax fra Amsterdam i Europacupen. Bjørn Borgen spilte 35 landskamper for Norge og scoret totalt 6 mål. Kåhög. Kåhög er et svensk tettsted i Partille kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 825 innbyggere. Jonsered. Jonsered er et svensk tettsted i Partille kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 928 innbyggere. Jonsered ligger cirka 15 kilometer øst for Göteborg. Stolypin-reformene. Stolypin-reformene var en serie reformer i keisertidens Russland med det formål å bedre leverforholdene på landsbygden. Reformene fikk navn etter den russiske statsministeren Pjotr Stolypin, og ble satt i verk i perioden 1906–14. Målet med reformen var å omdanne den tradisjonelle "obsjtsjina"-modellen til noe mer effektivt. Dette systemet sørget for kollektivt eierskap til land, jordflekker spredt rundt i landsbyen og stor kontroll fra familiens overholder. Den konservative Stolypin håpet å unngå radikalisering og en mulig revolusjon ved å modernisere dette systemet, siden landeiende bønder tradisjonelt var mer konservative enn de landløse. Reformene begynte i 1906 da bøndene fikk en ubetinget rett til å overta den kollektive jorden de arbeidet på. Samtidig ble det oppmuntret til at folk skulle ta landbruksutdannelse, og det ble innført mer eller mindre frivillige landbrukskooperasjoner. Dessuten ble det etablert et nytt bondeparti, som skulle tale de frie bøndenes sak. Stolypin-reformene ble omgjort med tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen under Josef Stalin. Öjersjö. Öjersjö er et svensk tettsted i Partille kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 2 739 innbyggere. Historie. Man finner en særskilt type kulturlandskap i Öjersjö. Her skiller landskapet seg fra de mer fruktbare dalene, og man ser spor etter hvordan det var bedrive jordbruk i skogstrakter. Steinrøyser vitner om strevet det kostet dyrke denne jorda. Stedet Öjersjö ble etablert på 1500- og 1600-tallet. Bygda bestod av seks gårder som senere ble oppdelt til tolv. Öjersjö var deretter et skogbevokst hytteområde for Göteborgs middelklasse. I 1950-årene begynte man å bygge helårsboliger. Hytter ble ombygd til helårsboliger eller revet til fordel for nye villaer. På 1980-tallet skjøt villabyggingen fart, og i dag er det nesten ingen hytter eller ledige tomter igjen. Opprinnelsen til navnet Öjersjö har ikke noe med sjø å gjøre. Det kommer av "Øiars röjning" (norsk: Øiars rydning) En nybygger ved navn Øiar ryddet seg jord i området på 1400-tallet for å skape seg en boplass. Etter alle år har navnets opprinnelse gått i glemmeboken, og ordet sjø har i stedet sneket seg inn i stedsnavnet. Öjersjö er i dag blant de dyreste boligområdene i Partille kommune. Beliggenheten ved Kåsjön og Knipeflågbergens naturreservat, som igjen grenser til Delsjöområdets naturreservat, gjør Öjersjö til et attraktivt boområde. Kåsjön utgjør i dag Partille kommunes drikkevannsreservoar. Befolkningen har økt med 25 prosent fra 2000 til 2007, fra 2690 innbyggere til 3361. Ifølge kommunen forventes innbyggertallet å stige med ytterligere 15 prosent innen 2012. Kommunikasjon. Til Göteborg tar det ca. 10 minutter med bil og 18 minutter med buss. Det er ca. 12 km til Landvetter lufthavn. Hälleviksstrand. Hälleviksstrand er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 225 innbyggere. Mollösund. Mollösund er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Svanvik (Bohuslän). Svanvik er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 324 innbyggere. Varekil. Varekil er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 586 innbyggere. Varekil ligger cirka 14 kilometer sør for Henån. Ellös. Ellös er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 988 innbyggere. Seilbåtverftet Hallberg-Rassy har hovedkontor i Ellös. Svanesund. Svanesund er et svensk tettsted i Orust kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 334 innbyggere. Lemurer (gjenferd). Lemurer, på latin lemures (i entall "lemur") eller larvæ (i entall "larva", «skall eller maske»), var i romersk mytologi de dødes ånder eller sjeler som hjemsøkte sine levende slektninger i form av fiendtlige gjenferd. Lemuria. Lemurene var onde varianter av de gode larene, en av flere romerske husguder. De åpenbarte seg som groteske spøkelser og forsøkte å skade familie og slekt. For å holde disse nattåndene borte, ble det gjennomført seremonier eller ritualer, såkalte "Lemuria", som i følge den julianske kalenderen ble holdt den 9., 11. og 13. mai hvert år. Da skulle mannen i hvert hushold stå opp midt på natta, vaske hendene, kaste ut svarte bønner for å samle åndene og så lese opp tekster som skulle få åndene til å forsvinne. Ifølge tradisjonen var det Romulus, Romas grunnlegger, som innstiftet Lemuria etter at han drepte broren Remus. Begrepet er benyttet av Horatius og av Ovidius i hans "Fasti". Lemurer kan ha representert vandrende og hevngjerrig ånder som ikke hadde råd til skikkelig begravelse, gravritualer eller hengiven kult av de levende. De er ikke bevitnet på gravstein eller inskripsjoner. Ovidius tolket dem som vandrende, utilfredse og mulig hevngjerrige "di manes" eller "di parentes" (forfedreguder fra underverden). Hos ham antydet ritualene hos deres kult en uforståelig, gammel, delvis magisk og sannsynligvis svært gammel landsens tradisjon. Langt senere beskrev Augustin av Hippo både lemurer og "larvæ" som onde og hvileløse manes (de avdødes sjeler) som pinte og forskrekket de levende; "larene", på den annen side, var gode manes. Den hedenske høytideligheten skal tidlig ha blitt overtatt av kirken og blitt omdøpt til allehelgensdag, en dag som på 700-tallet ble flyttet fra 13. mai til 1. november og dermed også tok opp i seg den populære keltiske høstfesten Samhain, forløperen til Halloween. Azov. En hollandsk gravering fra 1600-tallet av slaget ved Azov (1696) Azov (russisk: Азо́в) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 25 km sørvest for Rostov-na-Donu og 10  km fra Azovhavet. Innbyggertall: 82 090 (folketelling 2002), 80 297 (folketelling 1989). Tidlige bosetninger i området. Munningen av elva Don har alltid vært et viktig handelssentrum. På begynnelsen av det 3. århundre f.Kr. grunnla grekerne fra Kongedømmet Bosporos en koloni her som de kalte "Tanais" (etter det greske navnet på elva). Flere århundre senere ble bosetningen brent ned av kong Poleumon av Bosporos. Greske kolonister gjenvant byens velstand, men goterne praktisk talt utslettet den på 300-tallet. Stedet hvor, og hvor landsbyen Nedvigovka nå ligger, har vært utgravd siden 1800-tallet. På 900-tallet kom området under kontroll av det slaviske fyrstedømmet Tmutarakan. Kiptsjakene, som tok området i 1067, kalt det " Azaq" (dvs., lavland), hvorav dagens navn er avledet. Den gyldne horde la krav på mesteparten av kysten på 1200- og 1300-tallet, men handelsmenn fra Venezia og Genova fikk tillatelse til å bosette seg på området hvor dagens Azov ligger, og grunnla en koloni der som de kalte "Tana". Senere hen tok Det osmanske riket kontroll over området, og bygde den sterke festningen Azak (Azov). Festningen Azov. Sommeren 1637 tok donkosakkene festningen med dens tyrkiske garnison på 4000 soldater og 200 kanoner og holdt den i fem år. I juni 1641 motsto de en lang beleiring av en osmansk arme. I 1642, da tyrkerne trakk seg tilbake, innkalte tsaren en folkeforsamling, eller Zemskij Sobor, som vedtok å overgi festningen for å unngå full krig med Tyrkia. Før de forlot borgen tilintetgjorde kosakkene alle befestningene. Byen skulle imidlertid gjennongå mange flere omskiftinger. Under det såkalte Azov-felttoget (1696), klarte Peter den store å gjenvinne festningen, men det katastrofale Prut-felttoget tvang han til å gi den tilbake til tyrkerne i 1711. Under den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) ble den tatt av armeen under Peter Rumiantsev og ble endelig overdratt til Russland i og med traktaten i Küçük Kaynarca (1774). I syv år var Azov hovedstad for en egen region, men i og med veksten av den nærliggende Rostov-na-Donu ble dens betydning gradvis redusert. Bjørn Dæhlie Technical Wear. Bjørn Dæhlie Technical Wear er et norsk klesmerke for sportstøy, spesielt for vinteridretter. Merket er kjent under logonavnet Bj. Klesmerket ble startet av skiløperen Bjørn Dæhlie, og har i tillegg til tøy til vinteridretter en bred sportstøykolleksjon. Klesmerket eies av selskapet Bj Sport AS som igjen eies av investorselskapet Active Brands. I 1996 startet Bjørn Dæhlie sin egen kolleksjon med eget navn som logo. Navnet ble etter hver endret til Bjørn Dæhlie Technical Wear, forkortet Bj. Merket ble produsert av Oslo-selskapet Bone Ration Sport AS som i 2001 ble solgt til Odlo. Bj var lisensiert til Odlo. Avtalen gikk ut i 2007, og Bjørn Dæhlie ble igjen aktiv i utvikling, produksjon og salg av sitt eget klesmerke. Også etter at Bj Sport ble solgt til Active Brands i februar 2011 har Bjørn Dæhlie en rolle i produktutvikling og markedsføring. Georgij Lvov. Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker. Han var landets første statsminister etter Februarrevolusjonen, og styrte landet i den provisoriske regjeringen fra 23. mars til 7. juli 1917. Lvov var utdannet jurist fra Statsuniversitetet i Moskva, og gikk deretter inn i statsadministrasjonen. I 1905 gikk han inn i Kadettpartiet, og året etter ble han valgt inn i statsdumaen. Etter at Nikolaj II abdiserte i mars 1917 ble det dannet en midlertidig regjering med Lvov som leder. Lvov hadde også vervet som innenriksminister. I juli valgte Lvov å gå av til fordel for justisminister Aleksandr Kerenskij. Etter Oktoberrevolusjonen ble Lvov arrestert av bolsjevikene, men han greide senere å flykte til Frankrike der han levde resten av livet i eksil. Britonere. a>.Britonere (eller brytonere eller britere) henviser til et innfødt britisk oldtidsfolk som var bosatt på øya Britannia i tiden før angelsakserne. Britonere kan bli beskrevet som øykeltere før deres språk og kultur ble dominert og erstattet av innvandrende germanske folkegrupper, hovedsakelig anglere og saksere, det som ble angelsaksere. Britonere talte et brytoniske språk mens innbyggerne av Irland, øya Man i Irskesjøen og et innvandret område i vestlige Skottland, kongedømmet Dalriada, var keltere (gælere) som talte et goideliske språk. Det er ikke kjent om pikterne i nordlige Skottland var en keltisk folkegruppe og samtidig talte et brytoniske språk. En antall forskere mener at det ukjente piktiske språket faktisk "var" keltisk, men romerske kilder skilte pikterne ut som en egen gruppe. Begrepet «briton» eller «bryton» referer tradisjonelt til innbyggerne av oldtidens Britannia og omfatter ikke pikterne ettersom mange piktiske fortidsminner, eksempelvis deres skulptur, keramikk, og skrifttegn skiller seg fra de tilsvarende hos britonene. Britonene refereres også stundom til som briter, men det skaper en forvirring med det moderne bruken av begrepet brite som også referer til britiske borgere av Det engelske samveldet. Etymologi. Den tidligste kjente referanse til britonene kommer fra Pytheas fra Massalia, en gresk geograf som gjorde en sjøreise hvor han utforsket nordvestlige Europa mellom 330-320 f.Kr. Selv om ingenting av hans egne skrifter er blitt bevart er det mange sitater og omtaler av hans fortelling hos senere romerske forfattere. Her er det referanser til at Pytheas kalte britonene for "Pritani" eller "Pretani", og refererte til øyene som de "pritaniske" eller "pretaniske" øyer. Begrepet kan ha nådd Pytheas fra Gallia som kan ha benyttet de som deres begrep for innbyggerne på øyene. Begrepet «briton» kommer fra keltiske "*britto", flertall "*britton-es", derav det walisiske kollektiv "brython". Det latinske navnet i den tidlige romerske tiden var "britanni" eller "brittanni" og fulgt av den romerske erobringen i 43 f.Kr. ble erstattet av "britto", "brittones", som er direkte lån fra det innfødte britonske språket. Den enkeltstående –t i moderne britisk og oldtids britonsk er således påvirket fra en uriktig latinsk form i tradisjonen fra middelalderens manuskripter. Franske «breton» er avledet fra en mer korrekt form med dobbel –tt. I dagens engelskspråklige bruk er briton oftest benyttet synonymt med britisk, dagens etnisk-språklig gruppe. Walisiske "bryton" ble introdusert i engelsk bruk av John Rhys i 1884 som et begrep som refererte til P-keltisk-talerne i Storbritannia som komplimentert til "goidel", derav adjektivet "brytonisk" som referer til språkgruppen. "Brittonisk" er et nyere begrepsdannelse som først er attestert i 1923, i henhold til Oxford English Dictionary, med den hensikt å referere utelukkende til oldtidsfolket britonene. Språk. Britonene snakket et "brytonisk" (eller "britonisk") språk, en forgrening av de insulære keltiske språkene (øykeltisk). De andre forgreningene av insulære keltiske språk som sameksisterte med brytonisk var goideliske (eller gæliske) språk. Brytoniske språk er antatt å ha vært talt på hele øya Britannia så langt nord som kanskje til Clyde-Forth. Hinsides denne språkgrensen var det området til både gælerne og ikke minst pikterne. Senere utvandret britonere over den engelske kanal og slo seg ned i Bretagne og deres språk ble utviklet til bretonsk der. De brytoniske språkene er antatt å ha utviklet seg fra urkeltisk etter at det bli innført til de britiske øyene fra kontinentet. De første formene for de brytoniske språkene er antatt å ha vært britonske. Etter den romerske erobringen av Britannia adopterte britonsk en del latinske ord. Det har således noen ganger blitt karakterisert som romersk-britonsk i denne perioden. De britonske språkene delte seg deretter inn i tre dialekter: østlig, vestlig og sørvestlig. Den østlige dialekten ble hovedsakelig erstattet av angelsaksisk etter stor germansk innvandring. De vestlige og sørvestlige utviklet seg til kumbrisk, walisisk, kornisk og bretonsk. Kun walisisk, kornisk og bretonsk eksisterer i dag i mer eller mindre grad. Landområde. De britiske øyer i løpet av den angelsaksiske tiden rundt å r500 e.Kr. Brytonisk områder er merket i svart, germanske i rødt, piktiske i brunt, og gæliske i blått.Gjennom hele deres eksistens har det landområdet som vært bosatt av britonene bestått av tallrike og omskiftelige arealer som har vært kontrollert av forskjellige stammer. Omfanget av disse arealene eller områdene før og under den romerske perioden er uklart, men er vanligvis antatt å omfatte det som i dag kalles for England, foruten områder i dagens Skottland så langt nord som til Clyde-Forth. Området nord for dette var hovedsakelig bebodd av piktere, skjønt en del av dette området helt i vest og ned mot nordspissen av Irland ble absorbert av invaderende irsk-gælere som etterhvert dannet kongedømmet Dalriada. Øya Man i Irskesjøen kan opprinnelig ha vært språklig dominert av britonsk, men synes å ha fått større forbindelse med Irland etterhvert og ble preget av språket derfra. Irland er antatt å ha vært fullstendig gælisk gjennom hele perioden. I år 43 f.Kr. invaderte det romerske imperiet Britannia. De britonske stammene fortsatte å gjøre motstand mot de organiserte romerske legionene, men ved år 84 e.Kr. hadde romerne erobret landet så langt nord som til Clyde-Forth hvor de etterhvert bygde en mur, "Den antoninske mur", for å stenge pikterne ute. Imidlertid etter kun tyve år trakk de seg sørover og bygde en ny mur, "Hadrians mur" og forsøkte å konsolidere posisjonen der. Selv om de innfødte britonene i stor grad beholdt sine jordbruksområder var de romeske undersåtter. Romerriket beholdt kontrollen inntil de ga opp de britiske øyene en gang rundt 400 e.Kr. Omtrent på den samme tiden som da romerne forlot Britannia kom det økende innvandring av angelsaksere til østkysten hvor de deretter en tid dannet egne kongedømmer. Etterhvert ble britonenes kultur og språk enten absorbert eller fordrevet, sannsynligvis begge deler, og angelsaksisk ble dominerende i området. På den samme tiden forgikk det en britonsk utvandring over den engelske kanal til det området som i dag kalles Bretagne. Her dannet de egne små kongedømmer og deres språk, som ble dominerende i området, utviklet seg til bretonsk. I løpet av 1000-tallet var angelsaksisk dominerende over hele det tidligere britonske området, og de innfødte brytoniske språkene var i hovedsak ikke-eksisterende i de dominerende områdene, unntatt i utkantene hvor det sannsynligvis dialektpregede blandingsspråk. Geistlighetens skriftspråk var først latinsk, og deretter angelsaksisk, noe som også bidro til at brytoniske ikke hadde vekstvilkår. Etter 1066 ble angelsaksisk selv undertrykt under dominansen av normannisk. Belaja Kalitva. Belaja Kalitva (russisk: Бе́лая Кали́тва) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Donets, rundt 130 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 47 347 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1797. Bystatus ble innvilget i 1926. Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Den lå i Sentral-Asia og overlapper med det som i dag er Tadsjikistan. Republikken ble opprettet i 1924, og var før det en autonom del av Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk. Sovjetrepublikk Tadjikistan Morozovsk. Morozovsk (russisk: Моро́зовск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Bystraja (ei sideelv til Donets), rundt 200 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 29 222 (folketelling 2002), 27 004 (folketelling 1989). Landsbyen "Morozov" (russisk: Моро́зов) ble grunnlagt på 1880-tallet. I 1900 ble jernbanestasjonen "Morozovskaja" (russisk: Моро́зовская), oppkalt etter landsbyen, åpnet like ved. I 1910 ble stanitsaen (kosakklandsbyen) "Taubejevskaja" (russisk: Таубе́евская) etablert nær jernbanestasjonen. Navnet ble endret til Morozovskaja i 1917. Senere vokste landsbyene, og ble slått sammen, og den sammenslåtte bosetningen fikk bystatus i 1941. Gukovo. Gukovo (russisk: Гу́ково) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger like ved grensa til Ukraina, rundt 100 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 66 648 (folketelling 2002). Donetsk (Russland). Donetsk (russisk: Доне́цк) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Donets, rundt 125 km nord for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 48 040 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1681. Den fikk bystatus i 1951. Byen het "Gundorovka" fram til 1955, Kaukasiske avarer. Avarene er en folkegruppe i Kaukasus, hovedsakelig i Dagestan. De må ikke forveksles med den historiske folkegruppen med samme navn. Avarenes språk er avarisk, et dagestansk språk. Freeze Bomb. "Freeze Bomb" (Kjent i USA som "Death Dimension") er en amerikansk action-, sciencefiction- og kampsportfilm fra 1978 med Jim Kelly, Harold Sakata, George Lazenby, Terry Moore og Aldo Ray i hovedrollene. Regi er ved Al Adamson. Tittelen "Freeze Bomb" ble brukt i Skandinavia og store deler av Europa. Handling. Professor Mason har oppfunnet en såkalt «frysebombe» for en gangster med tilnavnet "The Pig" (Harold Sakata). Mason forandrer imidlertid mening og tar sitt eget liv for å forhindre at bomben kommer i hendene på The Pig. Professorens kvinnelige assistent flykter av sted med planene, men blir jaget at hans lakeier. Detektiven Ask (Jim Kelly) kobles også inn i saken for å stoppe The Pig og beskytte kvinnen som har planen gjemt i en liten kapsel, innoperert i huden. Det oppstår en kamp på liv og død som blant annet kulminerer i en dødskamp mellom gangsterens beste karateekspert og Detektiven Ash. Om filmen. En lavbudsjett actionfilm med B-preg som hadde en viss popularitet på video på 1980-tallet. Nettstedet "eatmybrain.com" beskriver den som en såkalt «Blaxploitation» med innslag av action, Kung fu og science-fiction som for det meste er kjedelig. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt rundt 1983 av Mayco. Den ble utgitt på DVD i USA i 2003 av Crash Cinema Media. Konstantinovsk. Konstantinovsk (russisk: Константи́новск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 110 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 18 801 (folketelling 2002). Bosetningenen ble grunnlagt i 1864. Bystatus ble innvilget i 1967 Zernograd. Zernograd (russisk: Зерногра́д) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger rundt 60 km sørøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 28 840 (folketelling 2002), 26 097 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1915 som stoppestedet "Verbljud" (russisk: Верблю́д) under byggingen av jernbanen Rostov–Torgovaja. Innen 1933 hadde det blitt til en bosetningog navnet ble endret til "Zernovoj" (russisk: Зерново́й). Bosetningen fikk bystatus i 1951 og navnet ble igjen endret, til Zernograd, i 1960. Proletarsk. Proletarsk (russisk: Пролета́рск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Manytsj, rundt 160 km sørøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 19 572 (folketelling 2002). Den var tidligere kosakk-stanitsaen Velikoknjazjeskaja. Salsk. Salsk (russisk: Сальск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Srednij Jegorlyk (ei sideelv til Manytsj), rundt 160 km sørøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 61 775 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en bosetning ved jernbanestasjonen Torgovaja (russisk: Торго́вая), som ble åpnet i 1899. Den fikk bystatus og fikk navnet endret til Salsk i 1926. Tsimljansk. Tsimljansk (russisk: Цимля́нск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved bredden av Tsimljansk-reservoaret i elva Don, rundt 190 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 15 444 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1672 av kosakker som "Ust-Tsimla" (russisk: Усть-Цимла). Fram til 1950 var den stanitsaen "Tsimljanskaja" (russisk: Цимля́нская). I 1950–1952 ble stanitsaen flyttet på grunn av byggingen av Tsimljansk-reservoaret og Tsimljansk vannkraftverk. Den fikk innvilget bystatus i 1961. Alice Goodbody. "Alice Goodbody" er en amerikansk sexkomedie fra 1974 med Colleen Brennan i hovedrollen som Alice Goodbody. Regi og manus er ved Tom Scheuer. Handling. En søt ung jente som arbeider som servitrise på en hamburgerresurant i Hollywood Boulevard for sjansen hun har ventet på når hun vinner en rolle i "seventh most expensive movie ever made". Hun blir kastet inn i den kyniske filmindustrien og må ligge seg opp til toppen. En slags parodi på filmbransjen i Hollywood. Om filmen. En mainstream sexkomedie der hovedrollen spilles av pornostjernen Colleen Brennan. Filmen har fått beskjeden omtale og oppmerksomhet. Filmen gikk rett på video i Norge rundt 1982-83. Volgodonsk. Volgodonsk (russisk: Волгодо́нск) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved Tsimljansk-reservoaret, rundt 190 km nordøst for Rostov-na-Donu. Innbyggertall: 165 994 (folketelling 2002), 175 593 (folketelling 1989). Bosetningen vokste raskt etter byggingen av Volga-Donkanalen og Tsimljansk vannkraftverk. Volgodonsk fikk bystatus i 1956. Marcelo Ebrard. Marcelo Ebrard (født 10. oktober 1959 i Mexico by) er en meksikansk politiker som representerer partiet Partido de la Revolución Democrática (PRD). Fra og med den 5. desember 2006 har han hatt vervet som borgermester i Mexicos føderale distrikt. Ebrad har tidligere i sin karriere hatt verv som minister for offentlig sikkerhet og minister for sosial utvikling i Distrito Federal. Fra 1989 til 1990 var han generalsekretær for partiet Partido Revolucionario Institucional (PRI). Ewald Normann Kihle. Ewald Normann Kihle (født 11. august 1919, død 16. april 1990) var en norsk fotballkeeper som spilte i Odd. I løpet av karrieren tok han to sølvmedaljer i Hovedserien med Odd, i 1950-51 og 1956-57. Han spilte også i cupfinalene i 1960 mot Rosenborg. Der sto det uavgjort etter første kamp, mens trønderne tok en knepen seier i omkampen. Ewald Kihle debuterte med flagget på brystet den 24. september 1950 da Norges og Sveriges B-lag møttes. Kihle spilte to A-landskamper for Norge. Den første kom 15. mai 1951 borte mot England i Middlesbrough – en kamp England vant 2-1. Den andre og siste ble spilt den 30. mai 1951 mot Irland hjemme på Ullevaal. Norge tapte kampen 2-3. Forsiktig! Video. "Forsiktig! Video" (originaltittel: "Kreuzberger Liebesnächte") er en tysk sexkomedie fra 1980 med Ursula Buchfellner og Sascha Hehn i hovedrollene. Regi og manus er ved Claus Tinney. Filmen er også kjent under tittelen: "Wo schlafen wir heut nacht?". Handling. Filmen skal vistnok være basert på en sann historie som skjedde i 1977 i Bremen, Tyskland. Et ungt par filmer seg selv med videokamera i en leilighet mens de har sex. En teknisk feil gjør at deres filming kobler seg inn på kabelnettet slik at hele boligområdet for se hva de bedriver. En rekke komiske situasjoner oppstår. Om filmen. "Forsiktig! Video" gikk rett på video i Norge i 1983, utgitt av Video Huset. Dianriket. Bronsearbeid fra Dian-riket, 3. årh. f.Kr. Dian-riket (kinesisk: 滇國 eller 滇王國) var en kultur sør i det som i dag er Kina, i et område som ble annektert av kineserne under Han-dynastiet. Det nevnes såvidt i kilder fra Han-tiden. Dets eksistens er blitt bekreftet av gravfunn i Shizhaishan ved Kunming mellom 1955 og 1960. Funnene omfatter ca. 50 graver og blant annet et kongesegl. Staten bestod i det minste i perioden fra det 3. til det 1. århundre f.Kr., og det politiske sentrum lå på flatlandet rundt Kunming i dagens Yunnan-provins. Man levde av kvegdrift, jordbruk og handel, og regionens handelsvarer var hester, slaver og langhåret kveg. Man hadde også rikelig med salt og metaller. Det fortelles at Chu-offiseren Zhuang Qiao etter et avbrutt felttog i dette området (mellom 339 og 328 f.Kr.) gjorde seg til konge av det uavhengige Dian. På grunn av Qin-statens fremmarsj isolerte Zhuang Qiaos kongerike seg. Kort etter 122 f.Kr. sendte kineserne avsted en ekspedisjon for å utforske en god vei til Shen-tu (dvs. India), men Dian-kongen tok dem til fange og holdt dem i fangenskap i mange år. Det førte til at Han-Kina, etter å ha kommet til enighet med yelang-stammene, sendte et felttog til Dian i 109 f.Kr. og tvang det til vasalloplikt og opprettet Yizhou-kommandanturet der. Kongen av Dian beholdt sin kongetittel helt til keiser Zhaodis tid. Da gjorde kunmingstammene opprør mot Han-dynastiet (86 og 83 f.Kr.). De mislyktes, og kongen ble avsatt etter et påfølgende opprør. Utgravninger på steder som Shizhaishan og Lijiashan har vist at staten hadde en godt utviklet bronsekunst. Man antar at deres kunst viser innflytelse fra kineserne, Dong-son-kulturen (en bronsekultur i Nord-Vietnam) og fra de nordlige nomader – kanskje skyterne? Ett-Kina-politikk. Kartet viser Ett-Kina-politikken i praksis. Ett-Kina politikk er prinsippet om at det er kun ett Kina og at Fastlands-Kina, Hongkong, Macao og Taiwan sammen tilhører dette Kina. Aksepteringen eller avvisningen av dette prinsippet er en viktig faktor i Folkerepublikken Kinas utenrikspolitikk, som regjerer over Kinas fastlandsområder, Hongkong og Macao og Republikken Kina, som regjerer over Taiwan. Folkerepublikken fremmer et sterkt krav om Ett-Kina politikken. Den krever at alle land som søker diplomatiske relasjoner med seg må anerkjenne Folkerepublikken Kina som det eneste legitime Kina, og derfor må avstå fra å opprettholde relasjoner med Republikken Kina på Taiwan. Anerkjennelsen av at det er bare ett Kina er også en betingelse som Folkerepublikken har satt for forhandlinger med regjeringen i Republikken Kina. Republikken Kina sitt syn på politikken er betydelig mer delt. Juridisk fortsetter Republikken Kina å opprettholde sin versjon av «ett Kina»-prinsippet ved offisielt å kreve suverenitet over Kinas fastland, men disse kravene er ikke lenger aktivt gjennomført. Den Pan-blå koalisjonen, som består av Kuomintang (KMT) og andre partier har sin egen versjon av Ett-Kina politikken: De likestiller ikke Kina med Folkerepublikken, Republikken Kinas president Ma Ying-jeou (KMT) uttrykte i 2006 at "Ett Kina er Republikken Kina". Partier fra den Pan-grønne koalisjonen støtter ikke Ett-Kina politikken, siden de ønsker et Taiwan, uavhengig av Kina, som ansees som en selvstendig stat, med egne ambassader og representanter i FN. Norodom Sihanouk. Norodom Sihanouk (khmer: នរោត្ដម សីហនុ; født 31. oktober 1922 i Phnom Penh, død 15. oktober 2012 i Beijing) var sønn av Norodom Suramarit og Sisowath Kossamak, og etterfulgte sin morfar Sisowath Monivong som konge av Kambodsja 25. april 1941, men abdiserte til fordel for sin far i 1955. Han ble gjeninnsatt som Kambodsjas konge i 1993, og satt på tronen til hans sønn, Norodom Sihamoni overtok i 2004. Ved hans død var hans tittel «Konge-fader» (Khmer: Preahmâhaviraksat). Han var ifølge Guinness rekordbok den person i verden som har hatt flest ulike titler, men disse har ikke alltid medført at han hadde den reelle makten. Den 9. november 1953, da Kambodsja ble selvstendig, til den 18. mars 1970, da han ble avsatt i et kupp av Lon Nol og generalforsamlingen, var perioden da han de facto var landets leder. Det oppsto rykter om at CIA var innblandet i kuppet i 1970, men dette har blitt benektet av USA. Av det historiske materialet som finnes bevart er det lite som peker på en aktiv involvering fra amerikansk side. Sihanouk flyktet etter kuppet til Peking og begynte å gi sin støtte til Røde Khmer i deres kamp for å styrte Lon Nols regjering i Phnom Penh. I april 1975 falt den såkalte Khmerrepublikken og Røde Khmer tok makten med Pol Pot i spissen og Sihanouk som symbolsk statsoverhode, men uten makt. Etter ett år, den 4. april 1976, forlot han sin post. En del historikere mener han ble tvunget bort av Røde khmer. Men da Vietnam invaderte Kambodsja og avsatte Røde Khmer i 1978-1979 samarbeidet han på nytt med geriljagruppen i kampen mot vietnameserne og var fra 1982 president i Demokratisk Kampucheas koalisjonsregjering (CGDK). CGDK var en koalisjonsregjering i eksil bestående av Sihanouks Funcinpec-parti, Røde Khmer og Khmer People's National Liberation Front (KPNLF). I perioden 1979–1982 innehadde Demokratisk Kampuchea Kambodsjas plass i FN og fra 1982 til 1993 hadde CGDK plassen. Vietnam trakk seg tilbake i 1989 og fredsforhandlinger pågikk deretter mellom den vietnaminnsatte regjeringen og CGDK frem til 1991 da en overenskomst kunne underskrives i Paris. Sihanouk returnerte den 14. november 1991 etter 13 år i eksil. I 1993 ble han på nytt Kambodsjas konge. Han meddelte den 7. oktober 2004 at han skulle abdisere og ga sin dårlige helse som grunn. Sihanouks sønn, prins Norodom Ranariddh, forsøkte å overtale sin far til å bli sittende, men dette gikk ikke. I stedet ble prins Norodom Sihamoni innsatt som ny konge i Kambodsja og han tiltrådte 29. oktober 2004. Yuncheng (Heze). Yuncheng (kinesisk: 郓城县; pinyin: "Yùnchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Kina. Det er understilt byprefekturet Heze, helt vest provinsen. I 1999 hadde fylket 1 066 896 innbyggere. "Bi", en av Shang-dynastiets hovedsteder, lå i det som i dag er fylket Yuncheng. Samferdsel. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Cao (Heze). Cao (kinesisk: 曹县; pinyin: "Cáo Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Kina. Det er understilt byprefekturet Heze, helt vest i provinsen. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. "Bo", en av Shang-dynastiets hovedsteder, lå i det som i dag er fylket Cao. Cao og Bokseropprøret. I forkant av bokseropprøret var Cao et område preget av stor lovløshet, og ettersom Qing-dynastiets lokale garnisoner var vesentlig svekket på grunn av den første sino-japanske krig, vokste det frem en forsvarsmilits, "Dadaohui" («Storsverdselskapet») som opererte frem til 1895 og i noen grad kan ha inspirert bokserbevegelsen. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Fufeng. Fufeng (kinesisk: 扶风县; pinyin: "Fúfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Kina. Det er understilt byprefekturet Baoji, helt vest i provinsen. I 1999 hadde fylket 447.704 innbyggere. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Kulturminner. Her er også Famen-klosteret ("Famen si"), som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det er ett av de mest berømte gamle buddhistiske tempelklostre i hele Kina. Qishan. Qishan (kinesisk: 岐山县; pinyin: "Qíshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Kina. Det er understilt byprefekturet Baoji, helt vest provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tre historiske kulturminner fra Zhou-dynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner: Fenghuangshan ("Fenghuang shan yizhi"; 凤凰山遗址), Taipingtempelets pagode ("Taiping sita"; 太平寺塔) og Hertugen av Xhu-tempelet ("Zhougong miao"; 周公庙). Feixi. Feixi (kinesisk: 肥西县; pinyin: "Féixī Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Kina. Det er understilt byprefekturet Hefei. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Kulturminner. Bostedet til Liu Mingchuan ("Liu Mingchuan jiuju", 刘铭传旧居) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Trekantet hatt. a>, et gamlehjem i London for tidligere britiske soldater, iført seremonielle røde uniformer med trekanthatt under "Founder's Day" i 2005 Trekantet hatt, også kalt trekanthatt og tresnutet hatt, er en type filthatt med lav, rund pull og en bred hattebrem som er brettet opp på tre sider slik at hatten sett ovenfra får en trekantet form med en spiss framover. Forskjellige varianter av trekantede hatter var vanlig i den europeiske herremoten fra omkring 1690 til 1790, både som sivilt hodeplagg og ikke minst som uniformshatt. På engelsk og fransk brukes ofte "tricorne" og liknende betegnelser om trekanthatt. Historie. Trekanthattene oppstod i barokken som en variant av de store filthattene med bred skygge, ofte kalt kavalérhatter. Hattene ble brukt av alle samfunnsklasser og ble typiske for mannsdrakta på 1700-tallet, særlig rokokkomoten. Også fornemme kvinner kunne fra tid til annen bære små, «feminine» trekanthatter i sin rokokkomote. På 1600- og 1700-tallet påvirket den sivile og militære mannsmoten hverandre gjensidig, og trekanthatter ble båret både som sivilt hodeplagg og som uniformshatt. Trekanthattene ble laget av et stort, mer eller mindre sirkelrundt og oftest svart stykke filt. men hadde alle en rund hattepull i midten og kraftig oppbrettede bremmer i tre sider slik at hatten dannet en triangel med en flat brem bak og tre hjørner, spisser eller snuter. Hattene kunne også flettes som billige, lette stråhatter. De kunne ellers ha forskjellig urforming og størrelse, men ble ofte dekorert med kantbånd, kokarder og fjær. Kokardene oppstod som dekorsløyfer som ble festet til sida av hatten. De ble gjerne utstyrt med en stropp eller hempe (krampe) som holdt bremmen brettet opp til hattepullen med en knapp. Kokardene utviklet seg på 1700-tallet til runde, plisserte rosetter i klare farger og ble særlig brukt som regiments- og nasjonalitetsmerke. Trekantede hatter fortsatte videre som hatter med annen form. Fra 1770- til 1790-tallet ble hattene høyere med mer oppreiste snuter og bretter. Særlig ble snuten foran kortere og endte etter hvert i brede, høye napoleonshatter som satt på tvers av hodet. Disse utviklet seg videre til tosnutede admiralhatter som satt på langs som ei båtlue og var mindre utsatt for vind. Tosnutede ble særlig brukt som uniformsplagg. Under napoleonskrigene var hattene svært høye, men ble fra 1850-tallet lavere og mindre. Til sivilt antrekk overtok ulike typer kastor- og flosshatter, som på 1800-tallet ble like populære og karakteristiske for mannsdrakten da som trekanthattene hadde vært det i århundret før. Formvarianter. Trekanthattene forekom i en mengde varianter med ulik bredde og oppbrett på bremmen. Mange av disse hadde egne navn, deriblant "Kevenhüller", "The Denmark Cock", "Fantail", "Macaroni" og "Nivernois". En formvariant ble på fransk kalt "chapeau bras", det vil si «armhatt». Disse var flatere og ble gjerne båret under armen, fordi pudderparykkene på 1700-tallet delvis erstattet andre hodeplagg og en hatt kunne bringe frisyren i uorden. Betegnelsen ble seinere også brukt om flate tosnutede hatter som var lett å bære under armen. "Chapeu bas", «hatten av!», ble brukt om en liten, ganske flat arm- eller klapphatt (chapeau claque). I dag. Trekanthatter bæres fortsatt som del av enkelte historiske uniformer fra 1700-tallet, særlig til seremonielt paradebruk. Rokokkodrakter for tjenerskap som inneholder pudderparykk og brukes innendørs, omfatter vanligvis ikke trekanthatt. Tresnutede hatter inngår også i enkelte europeiske mannsbunader eller folkedrakter, blant annet i deler av Tyskland og Spania. Også bøndene i Andorra bærer tradisjonelt tresnutede hatter. Tresnutet hatt blir i vår tids populærkultur av og til omtalt som «sjørøverhatt». Tradisjonelle pirathatter kan også ha form som høye, halvmåneformede snutehatter fra napoleonstida, gjerne dekoret med en tegning som forestiller en hodeskalle og korslagte knokler, midt på bremmen foran. Al-Mahrah. Al-Mahrah eller Mahrah (arabisk المهرة) er det østligste guvernementet ("muhafazah") i Jemen sør på den arabiske halvøy i det området som før var Mahra sultanat. Det grenser til Oman. Hovedstaden er Ghayadh. I tillegg til arabisk snakker man mehri, et moderne sørarabisk språk i guvernementet. Valdres natur-og kulturpark. Valdres Natur-og Kulturpark er videreutviklet fra det opprinnelig regionrådet i Valdres - et interkommunalt selskap de seks Valdres-kommunene Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang, Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal har gått sammen om. Valdres natur-og kulturpark ble etablert i juni 2007 og er en bygdeutviklingsregion som gjennom merkevare-bygging knyttet til natur- og kulturverdier skal skal gi økt verdiskapning, livskraft og ønsket utvikling av Valdres Norge. VNK er organisert i samarbeide med næringslivet's representanter i Valdres Næringsforum og det politiske Valdres. VNK er med i organisasjonen Norske Parker Valdres natur-og kulturpark er blitt definert som et viktig redskap for samhandling mellom kultur, reiseliv, miljø og mat-tradisjoner. Mercy Ships. Mercy Ships er en global kristen hjelpeorganisasjon grunnlagt i 1978 av Don Stephens og hans kone Deyon fra den internasjonale misjonærorganisasjonen, Youth With A Mission (YWAM). I 2002 gikk Mercy Ships ut av YWAM og ble uavhengig. Organisasjonen bruker sykehusskip for å gi gratis helsehjelp og samfunnsutbygging til fattige og trengende i U-land. Mercy Ships har sitt hovedkontor i Garden Valley, Texas, og har avdelinger i 15 land. Avedis Zildjian Company. Avedis Zildjian Company, eller bare Zildjian, er et cymbal- og gong-produserende selskap grunnlagt i Istanbul i 1623. Det nåværende hovedkvarteret ligger i Norwell, Massachusetts. Zildjian er verdens største produsent av cymbaler (2007-tall fra). De selger også annet trommerelatert utstyr, som f.eks. trommestikker. Zildjian Also sprach Zarathustra. Tittelbladet fra den første utgaven "Also Sprach Zarathustra" ("Slik talte Zarathustra, en bok for alle og ingen"), (1883–1885) er den tyske filosofen Friedrich Nietzsches mest kjente bok og den som han regnet for å være den viktigste. Bemerkelsesverdig for sitt format består den av filosofisk tankespinn som i stil ofte ligner "Det Nye Testamente" og "De Platoniske dialoger", og til tider ligner pre-Sokratiske arbeider i tone og sin bruk av naturfenomener. Den refererer også hyppig til vestlige natur- og filosofiske tradisjoner og tilbyr implisitt en forklaring på disse tradisjoner og på deres problemer. Nietzsche oppnår alt dette gjennom karakteren Zarathustra, som taler om filosofiske temaer mens han beveger seg langs en smal handlingslinje som markerer sin utvikling og mottagelse av sine ideer. En kan se denne karakteristikk som en intern synsvinkel på Zarathustras (og Nietzsches) filosofi. Bokens tvetydighet og paradoksale natur synes å ha bidratt til dens entusiastiske mottagelse av leserne, men har frustrert akademiske forsøk og analyse; og "Also Sprach Zarathustra" forble lenge upopulær i skolen, inntil andre halvdel av det 1900-tallet brakte med seg en utstrakt interesse i Nietzsche og hans ukonvensjonelle stil som ikke skiller mellom filosofi og litteratur. Den inneholder metafysiske formuleringer og Nietzsche snakker for første gang om "Übermensch" ("Overmennesket"): temaer som kom til å dominere bøkene hans etter dette. FN Modell 1910. FN Modell 1910 (også kalt: FN Browning Modell 1910) er en halvautomatisk pistol. Pistolen ble designet av John Moses Browning og produsert på Fabrique Nationale (FN) i Belgia. Tidligere ble Brownings patenter både produsert hos FN i Europa og hos Colt i USA, men Colt ønsket ikke denne modellen. Browning valgte da å ta patent på den selv og produsere den kun i Europa. Pistolen ble introdusert i 1910, med ny design som ble standard på fremtidige våpen som Walther PPK og Makarov PM pistoler. Pistolen ble levert i både .380 ACP og .32 ACP og var i produksjon helt frem til 1983. Varianter. FN Modell 1922 (også kalt 1910/22) er en variant som er noe større med lengre løp og større grep for å gi plass til en ekstra patron. Denne modellen var beregnet for militære og politi. Browning Modell 1955 er en variant som ble introdusert av Browning Arms Company for det amerikanske markedet i 1955. Pistolen ble produsert i Belgia og var identisk til den europeiske modellen unntatt merkingene på våpenet. Importen opphørte i 1968 pga strengere våpenlover i USA. Browning Modell 1971 var en ny versjon av M1955 for å tilfredsstille de nye lovene i USA for import. Den har lengre løp og sleide, justerbare sikter, fingerstøtte på magasinet, og større grep. Marius Gjestrumbakken. Marius Gjestrumbakken (født 13. april 1988) er venstreback for Moss FK. Hans far Rune Gjestrumbakken spilte i en årrekke for Moss FK, og ble også seriemester i 1987. Mahmoud El-Haj. Mahmoud El Haj (født 13. juni 1985) er en norsk fotballspiller. Han spiller i angrep. Han spiller for tiden i Kristiansund Ballklubb. Jenny Wullf. Jenny Wulff (født 1922, død 4. april 2009), var en norsk Holocaust-overlevende. Hun var gift med engelskmannen Ilai Wulf. Hun ble arrestert 26. oktober 1942 sammen med resten av sin familie. Fordi hun var gift engelsk ble hun sendt til Bredtveit Kvinnefengsel og ikke deportert med fangeskipet DS «Donau» som hennes øvrige familie. Senere ble hun imidlertid deportert til Tyskland og Frankrike. Hun ble befridd av amerikanske styrker i 1945. To av hennes søstre, begge hennes brødre og foreldre, ble drept i tyske leire. Wulff var bosatt i Oslo. Wullf er en av hovedpersonene i NRK-dokumentaren "Holocaust - tidsvitner", hvor fem norske jøder er intervjuet om overgrepene de ble utsatt for under andre verdenskrig. De andre fire er Jo Benkow, Fanny Rascow, Julius Paltiel og Samuel Steinmann. Hallvard Ligård. Hallvard Ligård (født 8. oktober 1985 i Alvdal) er en norsk fotballspiller. Han spiller for den norske tredjedivisjonsklubben Alvdal. Klubbfotball. Ligård begynte sin karriere i Alvdal, og var en kort periode høsten 2005 innom Frogn, før han gikk til Tynset sesongen etter. Han ble blant annet toppscorer for klubben i 3. divisjon før turen gikk videre til 1. divisjonsspill. Moss. Hans gode spill for Tynset førte til interesse fra 1. divisjons-klubben Moss. Ligård ankom Østfold-klubben sammen med Simon Bræmer og Einar Kalsæg i slutten av august 2008. Ligård slet imidlertid med å sikre seg en plass i førstelaget til Moss, noe som førte til at den lynraske angriperen stort sett fikk kamper for andrelaget i 3. divisjon. Nybergsund. Hans manglende spilletid førte til at han valgte å signere for 1. divisjons-klubben Nybergsund i 2008. Dette kom som en kombinasjon mellom å få mer spilletid, samt komme nærmere hjemstedet. Han signerte en kontrakt som varte ut 2010-sesongen. Etter hans første sesong i Nybergsund endte imidlertid Ligård opp med å trene for hardt, og resultatet av dette var at angriperen ble overtrent. Han prøvde å komme seg tilbake, men det ble ingen annen utvei for Ligård enn å bryte kontrakten med Nybergsund ett år for tidlig. Tilbake i Alvdal. Etter at han hadde brutt kontrakten med Nybergsund valgte Ligård å returnere til hjemstedet for å igjen spille for Alvdal i 4. divisjon. I den første sesongen var han med på å hjelpe hjemklubben med å rykke opp, mens han året etter bidro til å holde klubben i divisjonen over. Per 29. juli 2012 har Ligård denne sesongen spilt elleve kamper og scoret tre mål for Alvdal IL i 3. divisjon. Martin Thømt Jensen. Martin Thømt Jensen (født 8. juli 1990) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Moss FK og Nils Johan Sembs landslag. Gudbrand Ensrud. Gudbrand Ensrud (født 21. juni 1977) er en tidligere norsk fotballspiller som for tiden er assistenttrener i Fjellhamar Fotballklubb. Jon Storm-Mathisen. Jon Storm-Mathisen (født 16. januar 1941) er en norsk hjerneforsker. Han er professor i medisin ved Avdeling for anatomi ved Universitetet i Oslo. Storm-Mathisen er nestleder for Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN). Han er leder for Kavli-priskomiteen for nevrovitenskap. Han har mottatt Anders Jahres medisinske pris i 2006 for sin banebrytende forskning på signalstoffer i hjernen. I begrunnelsen for utdelingen sto det at Jon Storm-Mathisen har vist at nerveceller i hjernen kommuniserer ved bruk av aminosyren glutamat som signalstoff, noe som var overraskende. Han mottok også Universitetet i Oslos forskningspris i 2004, med begrunnelse at han var grunnleggende for det nå blomstrende miljøet innen nevrobiologi. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Eksterne lenker. Glutamat – et sant eventyr; Glutamate – a true fairytale Steinar Ekvik. Steinar Ekvik (født 1. mars 1953) er en norsk prest, forfatter og foredragsholder. Han arbeider siden 2004 som sogneprest på Kråkerøy ved Fredrikstad. Tidligere har han blant annet vært ledende sykehusprest ved Det norske radiumhospital i syv år. Etter teologisk embetseksamen i 1978 virket han som kapellan i Kråkstad og Haslum menigheter frem til 1997. Innimiellom har han videreutdannet seg i konfliktløsing, arbeidsledelse og samarbeid samt pastoral klinisk videreutdannelse i Norge og i USA. Ekvik ble 23. oktober 2000 tildelt Karl Evangs pris, for sitt arbeid knyttet til sorg. Han har dessuten holdt hundrevis av kurs og foredrag knyttet til sorgarbeid. Ekvik har hatt radioandakter på NRK. Han har videre et bredt forfatterskap. Ekvik skriver spalten "Trøste og bære" i Fredriksstad Blad. Daniel Herrera Reinoso. Daniel Herrera Reinoso (født 27. september 1978) er en fotballspiller fra Ecuador. Han er en forsvarsspiller og spiller for FK Tønsberg. Arnold Origi Otieno. Arnold Origi Otieno (født 15. november 1983) er en fotballkeeper fra Kenya. Han spiller i Kisa. Han har også fast plass på landslaget til Kenya. Andreas Eikum. Andreas Eikum (født 6. juni 1989) er en norsk fotballspiller. Marvel Studios. Marvel Studios er et amerikansk TV- og filmstudio som har hovedkvarter i Beverly Hills i California. Selskapet ble dannet på 1990-tallet etter Revlons oppkjøp av Marvel Entertainment. Resultatet av dette oppkjøpet var at Marvel nok en gang kom på banen innen TV- og filmproduksjon. Marvel Studios ble fra starten av ledet av Avi Arad (1993–31. mai 2006), i rollen som direktør fra 1993 og administrerende direktør fra oktober 1998. David Maisen var teknisk direktør i perioden. Dagens ledere er Michael Helfant som teknisk direktør og Kevin Feige som produksjonsdirektør. Vladan Grujić. Vladan Grujić (født 17. mai 1981) er en bosnisk fotball spiller som spiller i Moss FK. Twilight 2000. Twilight 2000 er et klassisk rollespill satt til tiden etter en fiktiv tredje verdenskrig. USA og NATO på den ene siden og Sovjet og Warszawapakten på den andre siden har utkjempet en atomkrig med de følgene det innebærer. Figurene i spillet er overlevende etter denne krigen. Spillet ble utviklet av Game Designers' Workshop i flere versjoner, den første kom i 1984. I den foreløpig siste versjonen (versjon 2.2) er bakgrunnshistorien skrevet om for å passe de virkelige forandringene i 90-tallets Europa. Jon Haukeland. Jon Haukeland (født 26. mai 1973) er en norsk regissør, dramaturg og journalist. Han har studert historie ved Universitetet i Oslo og skuespillerinstruksjon på Tish School of Art ved New York University. Fra 1995 jobbet han som reporter for U (TV-serie) på NRK og var med å utvikle seriene U-trippel og U – en serie med historier. I 1997 startet han dokumentaravdelingen i produksjonsselskapet Medieoperatørene, der han fremdeles er regissør og medeier. I 2004 regisserte han, i samarbeid med Tore Vollan, kinodokumentaren Mannen som elsket Haugesund. Filmen fikk svært gode kritikker og vant flere nordiske priser. Regissørene mottok også Regjeringens menneskerettighetspris. Filmen åpnet New York Jewish filmfestival i 2005. De siste årene har Jon Haukeland vært involvert som dramaturg på toneangivende dokumentarfilmer som kinofilmen Jenter (film), de svenske festivalfilmene Bullshit og Facing Genocide, samt TV-dokumentaren Min Stolte Far. Han har også skrevet og regissert kortfilmen Elva bak huset og novellefilmen Ti år fra nå. I juni 2011 vil kinodokumentaren Reunion – ti år etter krigen bli vist på norske kinoer. Filmen bygger på Haukelands tidligere dokumentar Før bombene falt fra 1999, om en gruppe serbiske og albanske studenter fra Kosovo som møtes rett før Kosovokrigen. Xia. Xia (kinesisk: 夏县; pinyin: "Xià Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Kina. Det er understilt byprefekturet Yuncheng. I 1999 hadde fylket 346.144 innbyggere. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Kulturminner. Yuwangcheng-funnstedet ("Yuwangcheng yizhi", 禹王城遗址), Sima Guangs grav ("Sima Guang mu", 司马光墓), Xiyincun-funnstedet (neolittikum) ("Xiyincun yizhi". 西阴村遗址), Dongxiafeng-funnstedet ("Dongxiafeng yizhi", 东下冯遗址) (funnsted fra bronsealderen), Cuijiahe-gravene ("Cuijiahe muqun", 崔家河墓群) og tempelet "Dayang Taishan miao" 大洋泰山庙 står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Asakaze-klassen. Asakaze-klassen var en japansk skipsklasse som bestod av 32 jagere. Asakaze-klassen, som var en forbedret variant av Harusame-klassen, ble bestilt i juni 1904 og bygget i årene fra 1905 til 1909. Antallet skip gjorde at man i tillegg til marineveftene måtte benytte seg av sivile verft. Hui (Longnan). Hui (kinesisk: 徽县; pinyin: "Huī Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Kina. Det er understilt byprefekturet Longnan. I 1999 hadde fylket 209.113 innbyggere. Kulturminner. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Ci (Handan). Ci (kinesisk: 磁县; pinyin: "Cí Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Kina. Det er understilt byprefekturet Handan. I 1999 hadde fylket 616.456 innbyggere. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Kulturminner. Gravene i fylket Ci fra de nordlige dynastiers tid ("Ci xian Bei Chao muqun", 磁县北朝墓群) og funnstedet Jiangwucheng ("Jiangwu cheng yizhi", 讲武城遗址) fra de stridende rikers tid til Handynastiet er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Lingshou. Lingshou (kinesisk: 灵寿县; "pinyin": "Língshòu Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Kina. Det er understilt byprefekturet Shijiazhuang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området. Youjutempelets pagode (幽居寺塔, pinyin: "Youju si ta") fra det nordlige Qi-dynastis tid, ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Huangpi. Huangpi (kinesisk: 黄陂区; pinyin: "Huángpí Qū") er et bydistrikt i provinsen Hubei i Kina. Det er understilt byprefekturet Wuhan og er 2 261 km² stort og teller 1,1 millioner innbyggere. Arkeologiske utgravinger. Arkeologene har avdekket tydelige tegn etter Shang-kulturen i området, særlig i Panlongcheng, et sted like nord for Yangtse i Huangpi, hvor man ved arkeologiske utgravinger har funnet rester etter en hel by med bymur og en rekke graver. Byen forbindes med Erligangkulturen, en forløper for Shang-dynastiet. Teknikken for støping av gjenstander i bronse er den samme i Panlongcheng som i Erligang, men pottemakerkunsten er ulik i teknikk. Skikkene rundt begravelse ser ut til å ha vært like, og man regner at Erligangkulturen på sitt høyeste nådde til dette området. Trolig avtok innflytelsen da Wuchengkulturen begynte å vokse fram. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Olav Jakobsen. Olav Jakobsen (født 5. november 1903, død 10. november 1967) var en offiser i Frelsesarmeen. Vokste opp i Åndalsnes. Olav Jakobsen reiste ut fra Veblungsnes korps (senere Åndalsnes) til Frelsesarmeens Krigsskole (Offisersskole) i 1923. 4. april 1924 fikk han sin første ordre som offiser i Frelsesarmeen – assistent, Lillehammer korps. Etter 20 år i tjeneste på korps og kontorer gikk han over i administrative stillinger som Nasjonal Ungdomssekretær, Divisjonssjef, Feltsekretær og til slutt Sjefssekretær (nestleder for Norge, Island og Færøyene), 17. august 1961. Denne stillingen hadde han til sin død. Olav Jakobsen har skrevet fire bøker, "«Det Brenner»", "«Jeg gir deg alt»", "«Ungdom fram for Kristus»" og "«Våren og livet»" og 6 sanger som står i en av Frelsesarmeens sangbøker: "«FA's sangbok»", "«Ungdomssangboka»" og "«Under frelsesfanen»". Johann Jakob Bachofen. Johann Jakob Bachofen (født 22. desember 1815 i Basel i Sveits, død 25. november 1887 samme sted) var en sveitsisk rettshistoriker og professor, mest kjent for å ha skapt begrepene matriarkat og gynaikokrati. Virke og faglig vurdering. Gjennom verker som "Das Mutterrecht" (1861) ble han en av banebryterne innen sammenlignende rettsvitenskap. Han utgav også artikler om romerretten og fornkunne, særskilt om gravsymbolikk og slektskap. I "Das Mutterrecht" hevder han at det har eksistert andre rettssystemer forut for den patriarkale ordning. Den første ordningen er akefalisk, orgiastisk og heterisk kultur. Han fant næring til disse teoriene blant annet i fremstillinger om den eldste greske sivilisasjon. Bachofen, som betraktet menneskets samfunn som evolusjonære anså at menneskene i begynnelsen levde i klaner styrt av kvinner. Hans belegg for dette var de månge gamle myter som oppviste et kvinnesyn svært annerledes enn senere tiders oppfatning om kvinnens stilling. Han fikk en relativt sterk stilling innen marxismen på grunn av Friedrich Engels' bok "Ursprung der Familie, des Privateigentum und des Staates" (Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse). Teoriene fikk motbør fra blant annet Numa Denis Fustel de Coulanges, Otto Schrader og Hermann Hirt som pekte på at den indoeuropeiske kultur hadde vært patriarkal. Nå anser man at hans teorier er uten empirisk fotfeste og stort sett som tilbakeviste. Cyberpunk 2020. Cyberpunk 2020 er et cyberpunk rollespill utviklet av Mike Pondsmith og utgitt av R. Talsorian Games. Bakgrunn. Spillet er basert på verker av forfattere som Bruce Sterling og William Gibson, og settingen er en mørk framtid sett fra et 1980-tallsperspektiv (bl.a er Sovjetunionen ikke falt). Verden er styrt av såkalte «megaforetak» etter et økonomisk kollaps og en periode med unntakstilstand. Spillet er ment å foregå i en fiktiv by i California, «Night City», en slags urban krigssone der det til tider kan være alle mot alle. Det er lagt stor vekt på kjemping mot fiender, høyteknologiske våpen og kybernetisk modifikasjon av figurene. Kunstig intelligens, genetisk modifikasjon og kloning er såvidt nevnt i regelboka, men er i større grad med i tilleggsbøker. Spillsystem. En spiller velger en bestemt «rolle» med forskjellige kvaliteter. De originale ni rollene fra hovedboka kan utvides til flere ved å kjøpe tilleggsbøker. Systemet i Cyberpunk 2020 kalles Interlocksystem, og er utviklet av R. Talsorian Games. Det er i motsetning til en del andre rollespill basert mer på ferdighet enn nivå. Spillerne får poeng etterhvert som de spiller som de kan bruke for å oppgradere sin figurs forskjellige kunnskaper eller lære helt nye ting. En stor del av systemet er viet muligheten til å oppgradere sin person med kyber-teknologi, noe som fører til at de mister «humanitetspoeng» ettersom de blir mer maskin enn menneske. Interlocksystemet gjør at to personer innen samme rolle ikke nødvendigvis trenger være like. Et vidt spekter av valg av ferdigheter gjør at man godt kan spille uten å være en god nærkampskjemper, men utvikle sin figur på andre felt. GE Money Bank Norge. GE Money Bank Norge er en norsk bank, med hovedkontor i Stavanger. Banken er en del av det amerikanske konsernet General Electric. Historie. I 1946 opprettet handelstanden i Stavanger finansieringsselskapet Handelsfinans for å gjøre folk i stand til å kjøpe hvitevarer og møbler i oppbyggingen etter krigen. I 1993 ble selskapet en del av GE, som Capital Finance Norge. I 1998 skiftet selskapet navn til GE Capital Bank. I 2004 ble GE Bilfinans og AVIS Fleet Service integrert i selskapet og selskapene skiftet navn til GE Money Bank og GE Money Bilfinans AS. FN Modell 1900. FN Modell 1900 er en halvautomatisk pistol ifra Belgia. Pistolen ble designet av John Moses Browning ca 1896 og ble produsert hos Fabrique Nationale i Belgia ifra år 1900. Den var blant de første pistoler med sleide og med kort-rekyl prinsipp. Pistolen var Hahn Selbstspanner pistole C for bruk av 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP) ammunisjon. Produksjonen varte i 11 år og ca 700.000 pistoler ble produsert. Henry Johannessen. Henry Oliver Johannessen (født 12. desember 1923 i Glemmen, død 1. mars 2005 i Fredrikstad) var en norsk fotballspiller som var aktiv for Fredrikstad FK i årene 1946 til 1961. Henry Johannessen kom fra Lisleby FK og debuterte for FFK våren 1946 og spilte på landslaget samme sommer mot. Han spilte 139 kamper og scoret 96 mål i perioden 1948 til 1960 for FFK, noe som tilsvarer 0,7 mål per kamp. På landslaget spilte han 14 A-landskamper for og scoret 7 mål totalt. Henry Johannessen ble kjent langt utenfor landets grenser da Norge skulle spille landskamp mot i Rotterdam i juni 1950. Hele 65 000 fotballgale nederlendere og visstnok 150 nordmenn hadde betalt for å se kampen. Dette som skulle bli en enkel kamp for Nederland endte med tap 2-3 mot Norge, med to mål av Henry Johannessen. Henry gav Norge ledelsen 0-1, og han scoret det avgjørende målet på stillingen 2-2 med et knallhardt skudd oppe i vinkelen. Etter denne kampen ble det et hysteri rundt Henry Johannessen, som ble tilbudt proffkontrakt av Fiorentina i 1951, og en sum på 150 000 kroner. Henry takket nei til kontrakten men fikk tilbudet på nytt i form av 180 000 kroner som var ekstremt mye penger på den tiden, med tanke på at en gjennomsnittlig industriarbeider tjente 3,48kr pr. time, ca 7 000 kr i året. I tillegg ville han få egen leilighet i Italia for seg og forloveden Ingrid, en fast ukelønn på 1000 kr, bonuser for spilte kamper og mål. På nytt takket han nei til kontrakten. Han ble spillende i Fredrikstad FK, og var med på å vinne to Norgesmesterskap og fem seriemesterskap. Lewis Henry Morgan. Lewis Henry Morgan (født 21. november 1818 i Rochester i staten New York i USA, død 17. desember 1881) var en amerikansk jurist som imidlertid var mest kjent som etnolog, antropolog og skribent, fremfor alt spesialisert på Amerikas indianere og menneskehetens utvikling. Morgan var en av de første som seriøst interesserte seg for sitt hjemlands urbefolkning, og ble også opptatt som medlem av irokeserne. Hans etnografiske verk omfatter detaljerte studier av slektskapssystemer, og en enkel og strikt evolusjonistisk utviklingsmodell er menneskeligheten deles inn i tre større utviklingstrinn, «villskap» "(Savagery)", «barbari» "(Barbarism)" og «sivilisasjon» "(Civilization)", knyttet til konkrete tekniske landevinninger. Dette fremgikk av hans hovedverk, "Ancient Society, Or: Researches in the lines of human progress from savagery through barbarism to civilisation," som utkom i 1877. Moderne fagvitenskap ser på Morgans modell som feilaktig eller i det minste som ytterst forenklet både hva det gjelder den rene kategoriseringen, den enkle koblingen mellom teknikk og samfunn og den ensporede utviklingstanken, men den var på sin tid meget populær og influerte blant annet Marx' og Engels' tanker om «primitiv kommunisme» og menneskehetens utviklingsstadier. ZENZI by Realfood. Zenzi by Realfood var en norsk hurtigmatkjede. Virksomheten ble grunnlagt av Rune Pal og Øystein Reinsborg i 2007. Kjeden gikk konkurs i februar 2009. Zenzi var et matkonsept for levering av sunn fastfood gjennom egne butikker og catering. Maten ble tilberedt samme dag som den ble levert. Zenzi benyttet hovedsakelig økologiske råvarer. De egenproduserte produktene inneholdt ikke kunstige tilsetningsstoffer, raffinert sukker, transfett eller hvitt mel. Zenzi brukte kylling-, fisk-, skalldyr- og storfekjøtt. Pr. januar 2009 hadde Zenzi 6-8 butikker i Oslo. En måned etter begjærte kjeden seg konkurs. Verdier. Zenzi fremholdt at de var opptatt av rettferdig handel og miljø. Noen av råvarene ble importert fra Colombia. Slik handel skulle bidra til å skape arbeidsplasser og bærekraftig utvikling i små lokalsamfunn. Browning BDA. Browning BDA (Browning Double Action) er en halvautomatisk pistol ifra Belgia Historie. Pistolen ble utviklet tidlig på 80-tallet hos belgiske Fabrique Nationale. Den ble introdusert i 1983 for å være med å konkurrere om kontrakten på nytt sidevåpen hos US Army. Pistolen tapte mot Beretta 92, men det finske forsvar adopterte pistolen som «9.00 PIST 80» og «9.00 PIST 80-91». Design. Pistolen har dobbeltradet magasin med kapasitet for 14 patroner. Utløserbryteren for magasinet kan vendes for høyre og venstrehånds bruk. Den leveres med faste sikter, og nattsikter kan leveres som ekstrautstyr. Pistolen er kamret for 9 x 19 mm Luger ammunisjon, men er også tilgjengelig i 9 x 21 mm IMI i de land der våpen i 9 x 19 mm Luger er forbudt. Lena Nilsson. Lena Nilsson (født "Ruth Lena Nilsson" 4. januar 1962 i Sankt Görans församling, Stockholm), er en svensk skuespiller. Biografi. Nilsson er oppvokst i Fruängen i Stockholms sørlige forsteder og har i intervjuer betegnet seg selv som en typisk forstedsjente. Hun begynte med å danse ballett, men ble siden interessert i skuespill i forbindelse med at hun 1984 til 1986 fikk en del statisttoppgaver på Dramaten. Lena Nilsson ble rask berømt og litt av ett tenåringsidol da hun fikk den kvinnelige hovedrollen i ungdomsfilmen "PS Sista sommaren" (1988), en oppmerksonhet hun senere har følt en viss usikkerhet for. Samtidig med denne filminnspillingen kom hun i 1987 inn ved Teaterhögskolan i Stockholm og etter eksamen i 1990 har hun vært knyttet til Dramaten, der hun hadde sin første store rolle i "Jag är inte Rappaport" (1989) og spilte regelmessig der fram til 1995 samt deretter mer sporadisk som "Vildanden" (2000) og som den onde kongsdatteren Goneril i "Kong Lear" (2003). Andre roller på Dramaten var Albees "Zoo stories", Söderbergs "Gertrud", Albees "Tre långa kvinnor" og Millers "En handelsreisendes død". På samme tiden var hun i 1994 med på å starte Teater Plaza og satt i styret inntil virksomheten kom ut for all slags problemer og etter hvert opphørte omkring tusenårsskiftet. Der hadde hun blant annet fått oppmerksomhet for rollen i "Rumäner" (1997) som ble laget i samarbeide med Teater Galeasen. Tidigere hadde hun også fått lovord for sin rolle i "Gertrud på Sibyllan" (1993). I 2001 regissert hun sitt eget stykke "Lotta för Konsthögskolan" på Kilen. Lena Nilsson har ofte fremstilt sterke og selvstendige kvinner enten det dreier seg om roller i klassikeroppsetninger, kriminalpolis som i ett par filmatiseringer av Sjöwall-Wahlöös romaner (Polis polis potatismos, 1994 og "Roseanna", 1994) eller moren i TV’s adventskalender "Kaspar i Nudådalen" (2001). Dette var også noe som var merkbart i filmdebuten. Dette uttrykkes for en stor del gjennom en utstrålning som mest kjennetegnes av en selvsagt scenenærvær og fraværet av store gester og manerer. Det er også egenskaper som brakte ros fra kritikerne for hennes tolkning av hovedrollen i den filmen som ellers ikke fikk så god kritikk. "Det sjunde skottet" (1998), der en kritiker uttalte seg om hennes gudbenådede gave i å bære på en hemmelighet som vekker publikums nysgjerrighet. Hun må ikke forveksles med den andre skuespillerinnen Lena Nilsson (født 1945). Axolotl. Axolotl eller "Ambystoma mexicanum", er en salamander som lever i det sentrale Mexico. Utseende og egenskaper. Axolotlen skiller seg fra vanlige salamandere ved at larven ikke gjennomgår den vanlige metamorfosen fra og har gjeller og lever under vannet hele sitt liv. Den er et eksempel på pedomorfose, og formerer seg som rumpetroll. Axolotler oppstod i sjøene som en gang var under det som i dag er Mexico by. De er spesielle innen det vitenskapelige for sin evne til å gro ut kroppsdeler den har mistet og at den har lett for å reprodusere. En kjønnsmoden axolotl, ved cirka 18-24 måneder, er mellom i lengde. Den er vanligvis omtrent 23 cm, og alt over 30 cm er sjeldent. De blir ca 10-15år gamle. Axolotler er ganske like andre salamanderes larver, med eksterne gjeller, brede hoder og øyer uten øyelokk. Lemmene deres er også underutviklet. De har tre par eksterne gjeller på siden av hodet. Disse brukes som det primære pusteapparatet, men de har også lunger, som de bruker når de av og til dukker opp på overflaten for å gulpe til seg litt luft. Axolotlen finner i fire forskjellige farger, hvorav to av dem er naturlige og to er mutasjoner. De naturlige er enten brune med prikker eller svarte. De muterte er leucistiske, med rosa farge og svarte øyne, eller albinoer, med gull-, hud- eller rosa farge og rosa øyne. Forskere har også fremavlet en ny type som er selvlysende grønn. Habitat og økologi. Axolotlene er svært utrydningstruede og finnes naturlig bare i Xochimilco-sjøen og Chalco-sjøen i det sentrale Mexico. Dessverre finnes ikke Chalco-sjøen mer, ettersom den ble tømt for å forhindre oversvømmelser. Xochimilco-sjøen er også nesten borte og er for det meste bare kanaler. Axolotlene blir solgt som mat i Mexico by og ble også spist av aztekerne. Selv om deres ville tilstand er utrydningstruet blir mange født i fangenskap og solgt som kjæledyr i blant annet USA, Storbritannia, Japan og Australia. De er også å få kjøpt i Sverige og Danmark, men er ulovlig i Norge. Siden Axolotlene blir brukt så mye i forskning er det ikke så stor sjanse for at de blir utryddet med det første. Neoteniske axolotler. Axolotler er neoteniske, som betyr at de når seksuell modenhet uten å gjennomgå en metaformose. Hos axolotlene skyldes neoteniskheten at de mangler et hormon som brukes når salamandere gjennomgår metaformose. I 1863 ble seks axolotler sendt fra Mexico til Paris. Mottageren Auguste Duméril ble overrasket da han fant ut at han hadde fått tilsendt seks individer av en hittil ukjent art. Det viste seg at axolotlene hadde gjennomgått sin glemte metaformose og forandret seg til en art som ikke hadde vært sett på tusener av år. Senere utførte tyskeren Vilem Laufberger et eksperiment der han gav axolotlene det manglende hormonet. Eksperimentet lyktes, og axolotlene forvandlet seg til voksne salamandere. Akvarium. Hold av axolotl og andre amfibier og krypdyr er forbudt i Norge, men i enkelte land er axolotl et populært akvariedyr. Hvis man bor i et land hvor det er lov å holde axolotlene er det viktig at grusen i akvariet er så finkornet at det kan passere igjennom fordøyelsessystemet til dyret. Eller at det er så store sten at axolotlene ikke kan bite over dem. De har som mange amfibier brede kjever og spiser alt den kan få inn i munnen. Reker, mygglarver, andre fisk og meitemark. Men det er ikke smart å ha andre fisk i samme tanken som axolotlene. Fisker napper på gjellene til axolotlene og kan skade dem på denne måten. Axolotlene har heller ikke øyelokk så de skal helst ikke ha for mye lys. Fyll akvariet med lavastein, røtter, planter og andre steder de kan gjemme seg. Temperaturen skal ligge på 14 – 21 grader. Verpe (Telemark). Verpe er området mellom Grunnvik og Molandsmoen i Fyresdal kommune i Telemark. Ved Verpe ligger flyplassen Airparc Fyresdal, tidligere kjent som Fyresdal flyplass. Fra Verpe går veien vestover mot grendene Snarteland, Fardal, Breiviksgrend, Borggrend og Birtedalen på vestsiden av Fyresvatn og videre mot Gjøvdal i nabokommunen Åmli i Aust-Agder. Grunnvik. Grunnvik er området mellom «Prærien» og Verpe i administrasjonssenteret Moland i Fyresdal i Telemark. Området har egen nærbutikk og post i butikk, omtrent ved sydenden av flystripa Fyresdal flyplass. Sørbygda. Sørbygda ligger rett sør for Folkestadbyen, derav navnet, i Moland i Fyresdal kommune i Telemark. Det lokale hotellet Airparc Fyresdal Hotell ligger her. Kjører man videre sørover på fylkesvei 355 kommer man til grendene Momrak og Kilegrend. Kåsegrend. Kåsegrend er en liten grend i skogkanten mellom Tøddebakkane og Grunnvik i Fyresdal kommune i Telemark. Grenda ligger innenfor administrasjonssenteret Moland. Vadligrend. Vadligrend er en liten grend som ligger innenfor administrasjonssenteret Moland i Fyresdal i Telemark. Øystein Olsen (biskop). Øystein Olsen (født 12. august 1944) er tidligere biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. Olsen tok pastorutdannelsen i Göteborg, og har vært metodistprest siden han fikk sin første pastorstilling som 22-åring. Han var blant annet prest i Bergen, Halden, Skien og Oslo før han ble utnevnt til biskop i 2001. Posisjonen som biskop var på åremål, og gjaldt for åtte år. I februar 2009 ble han avløst av dansken Christian Alsted. Isbjørnhamna. Den polske forskningsstasjonen i Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund. Isbjørnhamna er en polsk forskningsstasjon "(Polska Stacja Polarna)" ytterst i fjorden Hornsund på det sørlige Spitsbergen, Svalbard. Stasjonen ligger i Wedel Jarlsberg Land ved foten av isbreen Hansbreen der denne renner ut i fjorden, og umiddelbart øst for foten av Torbjørnsenfjellet (663 moh.). Stedet hadde tidligere inntil 25-30 fastboende og var norsk postkontor mellom 1. februar 1990 og 20. september 2002 under navnet 9117 Hornsund. Stasjonen er i dag base for tolv polske forskere. Sanok. Sanok er en by med distriktsnivåstatus i sørøstlige Polen, og er hovedstad i det subkarpatiske voivodskap, 65 km øst for Rzeszów. Sanok ligger ved elven San. Byen hadde i 2004 om lag 39 500 innbyggere. Den er regionens industrielle (Autosan, Stomil) og kulturelle sentrum. Historie. Sanok skal ha fått sine byrettigheter tildelt av Boleslaw II Trojdenowicz i 1339, skjønt ingen dokumentasjon som kunne støtte dette er bevart. Byen tilhørte henholdsvis de polske aristokratifamiliene Granowski, Mniszech, Lubomirski og Potocki. I 1772, etter Polens første deling, ble den del av det Habsburgske monarki frem til 1918 da den ble innlemmet i det selvstendige Polen. Sugar Plum Fairies. Sugar Plum Fairies er et folkpopband fra Fyresdal i Vest-Telemark som ble dannet i 2000 og har gitt ut et studioalbum. Bandet spiller folkemusikkinfluert pop med klare referansepunkter både til folkemusikk fra Telemark, samt pop, viser og country. Sentrale instrumenter i bandets besetning, i tillegg til gitarer og keyboards, er trekkspill, feler og brassinstrumenter. Bandet fremfører musikken sin på Vest-Telemarkdialekt. Blant bandets norske inspirasjonskilder nevnes Odd Nordstoga, Hellbillies, a-ha, Brazz Bros og deLillos. I tillegg nevnes The Beatles og Pink Floyd som sterke inspiratorer. I 2009 ble det kjent at bandet har tatt en pause av ubestemt varighet. "Fivrelddans - Haakon Lie i ord og tonar". Sugar Plum Fairies' debutalbum utkom den 10. desember 2005 på deres eget selskap, Spun Sugar Records. Albumet "Fivrelddans – Haakon Lie i ord og tonar", en spin-off av den spesialskrevne forestillingen "Fivrelddans & filosofi – Haakon Lie i ord og tonar" som ble fremvist på Olsokdagane i Fyresdal i 2004, inneholder som tittelen tilsier musikk til Fyresdaldikteren Haakon Lie sine dikt. Platen ble møtt med positive kritikker og gav bandet tre mindre radiohits med sangene Andre Dugurdskvildi", "Fridtjof Nansen" og "Strålefall". Låtliste. Fivrelddans inneholder 15 spor. Der intet annet er oppgitt er all tekst skrevet av Haakon Lie med musikk av Øyvind Berge. Albumet ble co-produsert av Torbjørn Kittelsen og Jørgen Eide Kittelsen i Largostudio, Rjukan i tidsrommet april til mai, 2005. Sarah Corbisier (bratsj) og Magne Berge (hardingfele) gjør gjesteopptredener på albumet. Sangen «Storlivisa» og diktet «Hjuringvise» var en del av den opprinnelige forestillingen men ble ikke innspilt på platen. «Fløytarvisa hans Aslak smed» var ikke en del av den opprinnelige forestillingen. Andre opptredener. I august 2004 var bandet hovedattraksjon under 4H Norge sin landsleir som ble arrangert i Seljord. Bandet samarbeidet med den bergenske rap-artisten Paul Bernard (Sleire) i 2006 da han samplet deres «Jolekveld». Det endelige resultatet ble utgitt under tittelen «Depend» og artistnavnet Paul Bernard feat. Sugar Plum Fairies. Sangen ble inkludert på Paul Bernards download-album "Unfinished bizniz - a collection of dreams and grey stones" og en live-versjon finnes på Paul Bernard & The Fat Fucks' dvd "Live at Lost Weekend". I 2007 samarbeidet bandet med Sigmund Groven og Tore Reppe da de ble med Norsk Munnspillforum som inviterte gjester under deres konsert i Moland kyrkje i Fyresdal. I 2008 ble bandet plukket ut som en del av October Party Records' plate "Norwegian Wood Music for China vol. 5" med sangen «Fridtjof Nansen». Sugar Plum Fairies og Sigmund Groven i 2007. Soloprosjekter. Øyvind Berge bidrar med vokal og låtskriving på sangen «Ser Du Stjernene?» fra Paul Bernards album "Unfinished bizniz - a collection of dreams & grey stones". I tillegg låner han stemme til «Fat Fucks' Theme» som er en del av temamusikken til Paul Bernard and The Fat Fucks dvd "Live at Lost Weekend" fra 2008. Merethe Jørgensdottir Reinskås er medlem av Oslofjord Brass og opptrer på deres album "OfBit". Barbiedukke. Barbiedukke eller Barbiedokke, på engelsk Barbie Doll eller oftest bare kalt Barbie, er registret varemerke for en leketøysdukke fra det amerikanske leketøysfirmaet Mattel. Siden 1959 har blitt solgt enorme mengder barbiedukker i flere varianter over hele verden. Dukkene er laget i plast og har bøyelige kroppsledd. De er formet som vakre, slanke unge kvinner eller tenåringsjenter og selges med motepregede dukkeklær. Det er også blitt utviklet dukker i samme serie av unge kvinner med andre navn, hårfarger og etniske trekk. Det kom også tidlig barbiedukker formet som unge, pene menn, deriblant dukken Ken. Bakgrunn. Dukken ble oppfunnet av Ruth Handler (1916–2002), som var gift med en av de to eierne av det dengang vesle rammefirmaet Mattel. Hun ble inspirert av datteras interesse for påkledningsdukker av papir og ville lage en tredimensjonal utgave. Hun laget en variant som etterliknet en tysk motedukke, Bild-Lilli, som var basert på en tegneseriefigur i avisa Bild og som ble produsert fra 1955 til 1964. Derfor ble det allerede fra begynnelsen produsert et stort utvalg av moteklær og tilbehør til Barbiedukkene. Dukken ble oppkalt etter dattera Barbaras kjælenavn. Barbies fulle navn er "Barbara Millicent Roberts", mens kjæresten Ken heter "Ken Carson". Den første bilen til Barbie forestilte en Austin Healey i rosa. Popularitet. Det er solgt over 100 millioner Barbiedukker over hele verden, og Barbie er fortsatt blant de aller mest kjente merkelekene. 90 % av alle jenter i alderen 3-10 år i USA eier en Barbie, og dukkens hjemmeside ble i 2007 besøkt av over 50 millioner hver måned. Barbie og Barbieprodukter anslås å selge for rundt tre milliarder dollar årlig, mens hovedkonkurrenten Bratz har en omsetning på rundt to milliarder dollar. Bratz er påkledningsdukker i en litt mer moderne stil og kom på markedet i 2001. Disse dukkene blir laget av MGA Entertainment og er en av en mengde Barbie-liknende produktserier der målgruppa er jenter. Mens det for gutter brukes stadig mer penger på dataspill og sportsutstyr enn på tradisjonelt leketøy, fortsetter jentene noe lenger med leker, for eksempel dukker i sosiale rollespill. Likevel har Barbie-salget vist en viss tilbakegang de siste åra. Fulla er en av en mengde konkurrerende Barbie-liknende påkledningsdukker. Fulladukkene, som kom i 2003, er blant annet utstyrt med hijab og den mest populære av slike påkledningsdukker som er beregnet for salg i Midtøsten og til muslimske barn. Kritikk. De populære Barbiedukkene har i mange år blitt kritisert for å fremme stereotype kjønnsrollemønstre hos småjenter og gi et falskt bilde av de voksnes tilsynelatende glamorøse og forbruksorienterte verden. Gull og grønne skoger (Erik og Kriss-album). "Gull og grønne skoger" er det første albumet til den norske rapduoen Erik og Kriss. Platen ble sluppet 12. mars 2007. University of South Alabama. University of South Alabama (forkortet USA) er et delstatseid universitet i Mobile i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet av delstaten i 1963 som erstatning for tidligere kurstilbud i Mobile under University of Alabama. Dermed fikk delstaten sin andre offentlige medisinskole. Ved universitetet var det 13.090 studenter og 992 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4.502 for studenter folkeregistrert i Alabama. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of South Carolina. University of South Carolina er et delstatseid, forskningsbasert universitet i Columbia i delstaten Sør-Carolina, USA. Universitetet har i alt fire læresteder i delstaten. Flaggskiplærestedet i Columbia ble opprettet som "South Carolina College" i 1801. Universitetet regnes for å være det kvalitativt beste i delstaten. Rangeringen av lavere grads business-studier samt business-studier for latin-amerikanere ved USC er meget høy. Ved universitetet var det 36 766 studenter og 914 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 794 – 7 808 for studenter folkeregistrert i South Carolina, avhengig av lærested. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Columbia, og mastergradsnivå ved de andre tre campusene. University of South Dakota. University of South Dakota er et delstatseid universitet i Vermillion i delstaten Sør-Dakota, USA. Det ble opprettet i 1862 som delstatens første høyere lærested, og har Sør-dakotas eneste medisinstudium og eneste jus-skole. Ved universitetet var det 8 746 studenter og 335 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 379 for studenter folkeregistrert i South Dakota. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of South Florida. University of South Florida (forkortet USF) er et delstatseid universitet i Tampa i delstaten Florida, USA. Campus ligger like ved Museum of Science and Industry (MOSI). USF et har en campus i nabobyen St. Petersburg (1965) og avdeligner i Lakeland (1988) og Sarasota [1975). Det ble opprettet i 1956. Universitetet har en business-skole, men ikke medisin- eller jus-utdanning. Fagkretsen er typisk "liberal arts"-orientert med brede allmennfag, og lærestedet i Tampa er det tredje største i Florida målt etter studenttall. Ved universitetet var det 43 636 studenter og 1 937 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 490 for studenter folkeregistrert i Florida. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. No More Lies – Dance of Death Souvenir EP. "No More Lies" er en EP av Iron Maiden, utgitt 29. mars 2004. EP-en kom som en takk fra Iron Maiden til alle som har støttet bandet. EP-en kom i en spesiell boks som i tillegg kom med et spesielt svettebånd, en liten bok og flere bilder. I tillegg til sangen «No More Lies» fra albumet "Dance of Death", er det en orkesterversjon av «Paschendale» og en elektrisk versjon av «Journeyman». På EP-en er det et skjult bonusspor; et forsøk fra trommeslageren Nicko McBrain på å synge «Age of Innocence». Roy Chapman Andrews. Roy Chapman Andrews (født 26. januar 1884, død 11. mars 1960) var en gulvvasker, konservator og paleontolog fra USA, med utdannelse innen biologi. Hans viktigste funn var en rekke dinosaurreir med forstenede egg i Gobi-ørkenen i Mongolia, noe som var et stort fremskritt for paleontologien, da oppdagerne før denne oppdagelsen trodde dinosaurene fødte levende unger. Som ung var hans store drøm å arbeide for ved American Museum of Natural History i New York, en drøm som gikk i oppfyllelse da han ble ansatt som gulvvasker i 1906. Fra gulvvasking arbeidet han seg oppover i gradene til han ble leder for en prestisjefylt ekspedisjon 16 år senere. Ekspedisjonen gikk til Mongolia for å lete etter dinosaurfossiler i Gobi-ørkenen. Han gjorde mange store funn ved Erenhot i 1921, men arbeidet under veldig harde forhold. Mongolia var plaget av voldsomme sandstormer og ville dyr, og ved siden av dette var russiske og kinesiske styrker i krig, noe som gjorde veiene utrygge. På grunn av dette var Roy og hans lag alltid tungt bevæpnet, noe som viste seg å komme til nytte en rekke ganger. En nesten meterlang hodeskalle fra et til da ukjent rovdyr finn navnet "Andrewsarchus" etter Andrews. Dette er trolig det største kjøttetende landlevende pattedyret som har levd, og et av de mest spektakulære funnene fra Andrews' Mongolia-ekspedisjon. Abgar Barsom. Abgar Barsom (født 4. juli 1977 i Örebro) er en svensk fotballspiller av arameisk opprinnelse. Han begynte sin karriere i Örebro-klubben BK Forward i 1999. I 2000 ble han solgt til Djurgården, der han hadde stor suksess. I August 2002 ble han solgt til den nederlandske storklubben SC Heerenveen, men dro raskt tilbake til Djurgården pga lite spilletid. På tross av skade bidro han sterkt til Djurgårdens seriegull i Allsvenskan sesongen 2005. På slutten av sommeren 2006 ble han skadet og var borte resten av sesongen. Da han ble kontraktsløs i januar 2007, skrev han under en seksmåneders kontrakt med det greske 2. divisjonslaget Messiniakos. 27. august 2007 gikk han til Örebro SK, som blir regnet som «storebroren» til BK Forward. Fra 1. januar 2008 spilte han for Fredrikstad FK, med nummer 77 på drakten. Nummeret gjenspeiler at han ble født i 1977. Han var i FFK ut 2009-sesongen, da klubben rykket ned. Her gjorde han seg blant annet bemerket med en takling på Odd Grenlands John Anders Bjørkøy som ga sistnevnte en hjernerystelse som holdt ham ute av spill hele 2010-sesongen. Barsom møtte ingen reaksjoner fra forbundet for dette. I 2010 skal han spille for den svenske klubben Syrianska FC. Russlands forsvar. Russlands forsvar, eller Russlands væpnede styrker (russisk: "Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции") er militærvesenet i Russland, sist etablert etter Sovjetunionens oppløsning. 7. mai 1992 etablerte Boris Jeltsin det russiske forsvarsdepartementet og plasserte alle styrker i de tidligere sovjetiske væpnede styrkene i Russiske SFSR under russisk kontroll. Øverstkommanderende er Russlands president, for øyeblikket Dmitrij Medvedev. Regjeringen er ansvarlig for at styrkene er i den beredskap som kreves. Parlamentet (Statsdumaen) utøver lovgivende makt gjennom regjeringen. Administrasjon av militærvesenet styres av forsvarsdepartementet, mens generalstaben har operative oppgaver. Historie. 7. mai 1992 signerte Boris Jeltsin dokumentet som etablerte Russlands væpnede styrker, en prosess som startet når russiske soldater utstasjonert i de tidligere sovjetrepublikkene og andre land (slik som Gruppen av sovjetiske stridskrefter i Øst-Tyskland, hvor de fleste var) ble trukket tilbake til russisk territorium. Omtrent 30 divisjoner med infanteri, stridsvogner og luftbårne styrker, over 50 brigader med artilleri og luftvern og over 60 regimenter med luftstridskrefter ble returnert tilbake til Russland i de påfølgende to årene. Over 45 000 enheter med tyngre våpen og nesten fire millioner tonn strategiske reserver ble også trukket tilbake. Dette ble den største militære omdisponeringen i historien. Helt siden Sovjetunionen hadde brutt sammen hadde russiske ledere diskutert hvordan de skulle få til et enhetlig og troverdig forsvar ut av restene av de tidligere sovjetiske styrkene. Den nye russiske doktrinen krevde et mindre, lettere og mer mobilt forsvar, med høyere grad av vervede og større evner til å raskt mobilisere. Den svake russiske økonomien på 1990-tallet vanskeliggjorde reformer og modernisering. Forsvarsbudsjettet var lavt, noe som førte til kutt i trening, reduksjoner i lønn og boligmangel for militært personell. Dette gikk hardt utover moralen og effektiviteten i forsvaret, men økte budsjetter de siste årene har gjort litt for å bedre situasjonen. Når Putin tok over presidentskapet i 2000 var tilstanden til det russiske forsvaret omtrent det samme som når Sovjetunionen kollapset. Mye av utstyret var minst et tiår gammelt, og bare deler av dette kunne fremdeles kalles effektivt. Korrupsjon var også et problem, og den første Tsjetsjeniakrigen tappet reserver og utstyr fra forsvaret. Putin selv karakteriserte militærvesenet på den tiden som «et tungrodd og ekstragavant militærapparat». Militær- og politivesenet på den tiden brukte over en tredjedel av nasjonens budsjett. I Putins første term ble forsvaret omorganisert, og redusert i størrelse med opp til 30%. Organisasjon. Forsvarsdepartementet er administrativ ledelse for de militære styrkene. Siden sovjettiden har generalstaben fungert som operativ ledelse, men for tiden er generalstaben redusert til å være departementets avdeling for militær planlegging, og ministerens selv har større operativt ansvar for styrkene. Andre avdelinger innen departementet inkluderer personalavdeling, avdeling for forsyning, avdeling for jernbanestyrker og avdeling for ingeniørstyrker. Sjef for generalstaben er for tiden general Juri Balujevski. I tillegg til de tre store våpengrenene Hæren, Marinen og Luftforsvaret, så er det tre uavhengig styrte troppetyper; strategisk missiler, militære romstyrker og luftbårne styrker. Siden 1998 har luftvernstyrkene vært underlagt Luftforsvaret. Styrkene som helhet, noen ganger unntatt Marinen, blir ofte referert til som Hæren ("armija" på russisk). Hæren er delt i seks militære distrikter: Moskva, Leningrad (altså "ikke" St. Petersburg), Nordre Kaukasus, Privolzjsk-Ural, Sibir og Fjerne Østen. Grunnen for at navnet Leningrad er beholdt er for å ære de antatt 1,5 millioner som ga livet sitt under beleiringen av Leningrad i 1941–44. Transkaukasus-styrkegruppen er en del av Nordre Kaukasus militærdistrikt. Marinene består av fire flåter; Østersjøflåten (hovedkvarter ved Baltijsk), Stillehavsflåten (Vladivostok), Nordflåten (Severomorsk) og Svartehavsflåten (Sevastopol i Ukraina). Det er også Kaliningrad spesialområde, som er under kommando av Østersjøflåten, som har integrerte bakke- og luftstyrker. Russiske styrker som "ikke" er kontrollert av forsvarsdepartementet inkluderer grensevakter, interne sikkerhetsstyrker (MVD), etterretningen (FSB), det føderale kommunikasjons- og informasjonsbyrået (FAGCI) og presidentens livvakter. Texcocosjøen. Texcocosjøen var en innsjø i Mexico. Den dekket en stor del av Mexicodalen, og var den største av fem innsjøer som var forbundet med hverandre. De øvrige var Xaltocan, Zumpango, Chalco og Xochimilco. Alle lå på mellom 2 270 og 2 750 meter over havet. Texcocosjøen var en endorheisk innsjø. Den aztekiske byen Tenochtitlán ble grunnlagt på en øy i Texcocosjøen i 1325, på stedet hvor Mexico by ligger i dag. Aztekerne utvidet øya og bygde demninger for å skille saltvannet i innsjøen fra regnvannet. I dag referer navnet Texcocosjøen til et lite område omgitt av saltmarsker fire kilometer øst for Mexico by. Den spesielle spiralformede landskapsformasjonen El Caracol ble dannet av sedimenter fra Texcocosjøen. FN CAL. FN CAL (Carabine Automatique Légère) betegnelsen for Fabrique Nationales første automatgevær i 5,56 x 45 mm NATO Selv om mange tror det, er ikke FN CAL en miniversjon av FN FAL i nytt kaliber, FN hadde allerede laget en Mini-Fal, men forkastet modellen som ikke salgbar. FN ville lage et gevær som var rimelig å produsere og designet FN CAL. I 1975 ble FN CAL forkastet til fordel for det enda rimeligere FN FNC Florentinerkodeksen. Side 51 i bok IX fra Den florentinske kodeksen. Teksten er på nahuatl. Florentinerkodeksen er en samling på tolv bøker om aztekisk mytologi og precolumbiansk mexikansk historie som ble skrevet under oppsyn av den spanske fransiskaneren Bernardino de Sahagún ca 1578-80. Sahagún kalte verket for "Historia General de las Cosas de Nueva España", og det nåværende navnet skyldes at manuskriptet eies av Biblioteca Medicea Laurenziana i Firenze. De er kopier av originale kilder som nå har gått tapt. De originale kildene var nedskrivninger av samtaler og intervjuer med indianere i Tlatelolco, Texcoco og Tenochtitlán. Den florentinske kodeksen er hovedsakelig skrevet på nahuatl. Den har antageligvis vært den viktigste kilden til informasjon om livet til aztekerne i åra før spanjolene ankom Amerika. Dalabanan. Dalabanan en svensk jernbanestrekning mellom Mora og Uppsala. Navnet er relativt nytt, strekningen fikk navnet i 1990 og består av flere enkeltstrekninger, for eksempel strekningen mellom Mora og Borlänge som tidligere hette Siljansbanan. Den første delen av strekningen ble satt i drift i 1871 som del av Norra stambanan. Folk & Røvere (band). Folk & Røvere er et norsk trip-hop-band med Ulf «Ulph» Nygaard som primus motor. Beate S. Lech, senere kjent fra Beady Belle, var bandmedlem på de to første platene. En rekke gjesteartister, deriblant Inger Lise Rypdal, Maria Solheim, Saint Thomas og Arne Scheie har bidratt på senere plater. I 1999 fikk bandet sin første hit med «Yess!» og i 2002 sin største hit med «Utadæsjælåpplevelse» med Ravis vokal, en sang som også ble hans gjennombrudd som vokalist. De fleste sangene til Folk & Røvere er på norsk. Quiché. K'iche' (også skrevet quiché") er en urfolk-gruppe, som regnes som en av de mayiske gruppene. De holder til i områder i det som i dag er Guatemala. Språket deres, quiché, er et mesoamerikansk språk i den mayiske språkfamilien. Ordet "k'iche' " betyr «mange trær». Oversettelsen til nahuatl, "Cuauhtēmallān", ga navn til landet Guatemala. Den mest kjente quicheen er sannsynligvis Rigoberta Menchú, en forkjemper for urfolks rettigheter som ble tildelt Nobels fredspris i 1992. Martín Redrado. Martín Redrado (født 10. september 1961 i Buenos Aires) er en argentinsk økonom. Han er tidligere sentralbanksjef i Argentinas sentralbank. Han ble utnevnt til sentralbanksjef i 2004, men ble avsatt i januar 2010 etter en konflikt med president Cristina Fernández de Kirchner. Visesentralbanksjef Miguel Ángel Pesce overtok stillingen midlertidig, og 3. februar ble Mercedes Marcó del Pont innsatt som ny sentralbanksjef. Karriere og utdanning. Før Redrado ble sentralbanksjef har han hatt en rekke ledende stillinger som økonom. Fra 1985 jobbet han i Jeffrey Sachs, med implementering av Bolivias stabiliseringspolitikk. Etter dette jobbet han for Salomon Brothers i USA, der han bl.a. jobbet med rådgivning mot British Airways, British Gas og Compagnie Financière de Suez. Etter dette ble han adm. dir. i Security Pacific Bank. I 1991 ble han utnevnt til "presidente" i Comisión Nacional de Valores – den nasjonale verdipapirkommisjonen, der han bl.a. omorganiserte reguleringen av det argentinske kapitalmarkedet. Samtidig satt han som leder for komiteen for utviklingsland (Comité de Mercados Emergentes) under Den Internasjonale Organisasjonen for Verdipapirtilsyn, IOSCO. Fra 1996 satt Redrado som Minister for teknologiutdanning, under Utdanningsdepartementet. Her utviklet han bl.a. et system med skattefradrag for unge som tar teknologiutdanning. Samtidig etablerte han et nettverk (SICET) for flere aktører knyttet til teknologisk utdanning; ett nasjonalt senter, 24 regionale sentre og 120 andre aktører innen teknologisk kultur. Han skaffet også økonomisk støtte fra de største selskapene i landet, som ga muligheten til bl.a. å anskaffe pc-er til utdanningsinstitusjonene. De siste to årene før han ble sentralbanksjef, fra 2002 til 2004, hadde han en annen ministerpost; minister for utenrikssaker og internasjonal handel. Sin utdanning har han fra Harvard University, John F. Kennedy School of Government, der han har en "Master of Arts" grad innen offentlig forvaltning. Før dette gikk han på Buenos Aires University, der han fikk en Bachelorgrad innen økonomi. Kritikk av Redrado. I sin utgave for oktober 2006 ga det innflytelsesrike magasinet "Global Finance" Martín Redrado karakteren D i sin oversikt over verdens sentralbanksjefer. Bakgrunnen var at Redrado «misset muligheten til å dempe inflasjonen da økonomien vokste på sitt raskeste». Inflasjonen hadde da økt fra 4,4% i 2004 til 7,7% i 2005 og hadde en forventet inflasjon for 2006 på 12%. Riktignok fikk han begrenset inflasjonen for 2006 til 9,8%. Gråalbatross. Gråalbatross (vitenskapelig navn "Phoebetria palpebrata") er en stormfugl. Gråalbatrossen har et mørkegrått hode, lysegrå kropp, svart nebb og en tydelig hvit halvmåneformet sirkel rundt øyet. Gråalbatross veier normalt fra 2,5 til 3,7 kg og har et vingespenn på 1,8 – 2,2 meter. Redene er laget av jord og planter og er 15-30 cm høyt. Gråalbatrossen finnes på Sør-Georgia, Prince Edwardøyene, Crozetøyene, Kerguelen, Heard- og McDonaldøyene, Macquarie og New Zealands subantarktiske øyer. Valglov. En valglov er en lov eller et lovverk som legger premissene for hvordan et valg skal resultere i et valgt myndighetsorgan. En valglov kan blant annet inneholde regler for hvem som kan stemme, hvem som kan stille til valg, eventuelle prosedyrer for å få stemmerett, prosedyrer for stemmegiving, prosedyrer for å stille til valg, hyppighet av valg, regler for valgkamp, opptellingssystem for stemmer m.m. Ikke alle valglover har alle disse momentene med, i Storbritannia er det for eksempel ingen juridisk begrensning på hvor langt det kan gå mellom valgene, selv om sedvanen tilsier at det ikke skal gå mer enn fem år mellom valg. Andre valglover har flere momenter, for eksempel rundt bruken av folkeavstemninger. En valglov forutsetter ikke et demokrati. I flere ikke-demokratiske stater er for eksempel retten til å stille til valg begrenset til personer som er medlemmer av et bestemt politisk parti eller personer som er godkjent av en bestemt institusjon. Eksistensen av en valglov garanterer heller ikke at den blir fulgt, men i og med at det er en lov, vil personer eller grupper som bryter den i de fleste land kunne sanksjoneres av en uavhengig institusjon, som regel høyesterett. Det finnes imidlertid eksempler på at politikere har byttet ut denne institusjonen for å kunne bli valgt, et eksempel på dette er da Pakistans president Pervez Musharraf i 2006 avsatte høyesterettsdommere for å kunne bli gjenvalgt i strid med valgloven. Norges valglov. Norges valglov er fra 2002, og avløste valgloven fra 1985. Den nye loven innebar flere endringer: blant annet opphørte forhåndsstemmegiving på Posten, det ble slutt på stemmeseddelkonvolutter på valgdagen og partienes kumuleringer fikk redusert betydning. Etter anbefaling fra internasjonale valgobservatører ble det i 2007 innført krav om at velgerne legitimerer (valgloven § 8-4). I 2009 ble det åpnet for tidligstemming (fra 1. juli i valgåret, valgloven § 8-1 nr 4), og det ble forbudt å offentliggjøre valgdagsmålinger mens valget pågår (§ 9-9). Trondheim helsefaghøgskole. Trondheim helsefaghøgskole er en tidligere høgskole for helsefaglige utdanninger, etablert i Trondheim i 1990. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Skolen var en fusjon mellom vernepleierutdanningen ved Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag (etablert 1973) og ergoterapeututdanningen ved Ergoterapihøgskolen i Trondheim (etablert 1974). Skolen holdt til i de gamle lokalene til Nidar Bergene i Ulstadløkkveien. I 1989 ble audiografututdanning startet ved skolen, som den første i landet, og i 1992 ble også fysioterapiutdanning startet. De fire studiene er i dag hvert sitt "program" ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST. Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag. Vernepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag er en tidligere høgskole for vernepleierutdanning, etablert i Klæbu i 1973 som "Vernepleierskolen i Klæbu". Skolen ble i 1990 fusjonert inn i Trondheim helsefaghøgskole, og deretter i 1994 til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utgangspunktet for utdanningen var "Klæbu Pleiehjem", etablert 1917, senere kjent som Hallsetheimen. Hallsetheimen var en av de første offentlige pleiehjemmene for psykisk utviklingshemmede. I 1987 flyttet skolen til Ulstadløkkveien i Trondheim. I 1990 ble de del av Trondheim Helsefaghøgskole. Ergoterapihøgskolen i Trondheim. Ergoterapihøgskolen i Trondheim er en tidligere høgskole for ergoterapeututdanning, etablert i Trondheim i 1974 som "Arbeidsterapiskolen i Trondheim". Skolen ble i 1990 fusjonert inn i Trondheim helsefaghøgskole, og deretter i 1994 til Høgskolen i Sør-Trøndelag. I 1976 ble navnet endret til "Ergoterapiskolen i Trondheim". Skolen har holdt til på Brundalen, i Nidarøhallen, ved E.C. Dahls stiftelse og i Ulstadløkkveien, hvor de flyttet inn i 1988. Fra 1990 var de del av Trondheim helsefaghøgskole, før de i 1994 ble innlemmet i HiST. Smalnebbdykkpetrell. Smalnebbdykkpetrell ("Pelecanoides urinatrix") er en dykkpetreller i stormfuglfamilien. Bestanden av smalnebbdykkpetrell er anslått til 14 000 000. United Kingdom Independence Party. United Kingdom Independence Party (UKIP) er et britisk parti som har som hovedmål å trekke Storbritannia ut av EU. Partiet ble grunnlagt i 1993, og fikk valgt tre representanter til Europaparlamentet ved valget i 1999. Ved valget i 2004 vokste gruppa til 12 medlemmer, og ble den tredje største delegasjonen fra Storbritannia. Siden da har tre av representantene forlatt partiet. Partiet stiller også til valg til det britiske Underhuset, og ble fjerde største parti ved valget i 2005. Systemet med flertallsvalg i enmannskretser gjorde imidlertid at de ikke ble representert. I 2008 gikk imidlertid den konservative representanten Bob Spink over til UKIP og ga partiet stt første, og hittil eneste, medlem i Underhuset. To medlemmer av Overhuset er i dag også UKIP-medlemmer. Partiet har også flere folkevalgte på lokalt plan. I Europaparlamentet er UKIP en uavhengig gruppe. Ved det allmenne valget til Parlamentet i 2010, fikk partiet samlet sett 3.1% av avgitte stemmer (919,471 stemmer), men fikk ingen mandater. Dette medførte at det ble det partiet som hadde den største andel av det totale antall stemmer uten å få noen representasjon. (Innenfor et proposjonalt system 3.1% av 649 gitt like over 20 seter). Nigel Farage er partiets leder etter han ble gjenvalgt i 2010. Cora (språk). Cora er et språk i den uto-aztekiske språkfamilien som snakkes av den etniske gruppa cora, som selv kaller seg "naáyarite". Coraene holder til i fjellene nord i den meksikanske delstaten Nayarit. Cora er et mesoamerikansk språk og har mange av trekka som er typiske for dette språkområdet. I den meksikanske «Loven om lingvistiske rettigheter» defineres cora som et nasjonalspråk med samme «verdi» og rettigheter som spansk og de øvrige indianske språka i Mexico. Det er to hovedvarianter av cora. Den ene kalles "cora del Nayar" eller "cora meseño", og ble i 1993 snakka av om lag 9 000 mennesker. Den andre varianten kalles "cora de Santa Teresa" og ble snakka av rundt 7 000 mennesker. Ole Lund Kirkegaard. Ole Lund Kirkegaard (født 29. juli 1940, død 24. mars 1979) var en dansk forfatter. Han skrev en rekke barnebøker, som også er utgitt på norsk. Biografi. Ole Lund Kirkegaard ble født i Århus, Danmark. Han tok artium i 1959, og dro deretter til sjøs et halvt år. Siden jobbet han som lærervikar, og tok lærerskoleeksamen i 1963. Han skal selv ha hatet å gå på skolen som barn. Med fortellingen Dragen vant han en barnefortellingskonkurranse utlyst av den danske avisen Politiken i 1966. Og i 1967 utkom hans første bok, Vesle Virgil, på dansk. Videre hadde han stor suksess med barnebøkene sine. Han jobbet som lærer frem til 1973, men fra da av jobbet han som forfatter på fulltid. Historiene hans handler ofte om barn som har et vanskelig forhold til voksne, og er små og svake i en problematisk verden. Han bruker et språk med mye humor når han forteller om alvorlige tema for barna. Historiene er også illustrert av ham selv med tegninger som er en innebygget del av teksten. Stemmeplikt. Stemmeplikt er en ordning der innbyggere med stemmerett kan straffes juridisk dersom de ikke stemmer. Stemmeplikt forekommer både i demokratiske og ikke-demokratiske stater. I enkelte systemer er stemmeplikten begrenset med henblikk på alder, blant annet i Argentina og Ecuador, eller kjønn, blant annet i Libanon. Det er også systemer, blant annet i Luxembourg, der registrering er frivillig, men der det samtidig er stemmeplikt for dem som har registrert seg, og andre systemer, som i den australske delstaten Sør-Australia, der det bare er stemmeplikt i valg til noen organer. Stemmeplikt er særlig utbredt i Latin-Amerika. I Europa er det stemmeplikt i Belgia, Kypros, Hellas, Liechtenstein og den sveitsiske kantonen Schaffhausen. Formelt sett har også Frankrike, Italia og Luxembourg stemmeplikt, selv om den i praksis er avskaffet. Huichol (språk). Huichol er et uto-aztekisk språk som snakkes av den etniske gruppa huichol, som holder til i de meksikanske delstatene Nayarit, Zacatecas og Jalisco. Huichol er et mesoamerikansk språk og har mange av trekka som er typiske for dette språkområdet. I 1990 ble språket snakka av rundt 20 000 mennesker. Det nærmest beslekta språket til huichol er cora. Huichol er et tonespråk og skiller mellom høy og lav tone. Leith Harbour. Den nedlagte hvalfangststasjonen i Leith Harbour. Kart over Sør-Georgia med Leith Harbour avmerket. Leith Harbour var en hvalfangsstasjon på nordkysten av øya Sør-Georgia. Hvalfangsstasjonen ble etablert av det skotske selskapet Christian Salvesen & Co 13. september 1909. Leith Harbour var sammen med Grytviken de eneste hvalfangststasjonene på øya som overlevde Den store depresjonen som startet i 1929 og varte gjennom 1930-tallet. Hvalfangstvirksomheten i Leith Harbour var i drift frem til 1965, med unntak av årene 1932-33, 1940-41 og 1942-45. Selskapet bak Leith Harbour kjøpte etter hvert opp alle de øvrige anleggene på øya. Rett før utbruddet av Falklandskrigen kom en gruppe på 50 argentinere til Leith Harbour under dekke av å være arbeidere som skulle rydde opp i skrapmetall. Skipet de kom med var leid inn av argentinske myndigheter og etter kort tid ble Leith Harbour okkupert. 25. mars 1982 ble spesialstyrker fra den argentinske marinen satt i land i Leith Harbour fra skipet «Bahía Paraiso». 25. april 1982 gjenerobret britiske styrker Grytviken og dagen etter Leith Harbour uten at noen skudd ble avfyrt. Christian Salvesen & Co eide Leith Harbour frem til overføringen til den britiske stat i 1992. Colman's. Gammelt reklameskilt for Colman's sennep Colman's er en britisk sennepsprodusent som har sitt hovedsete i Norwich i Norfolk. Colman's of Norwich ble dannet i 1814 og er dermed et av de eldste matmerkene som fortsatt eksisterer. Colman's er nå eid av industrikonsernet Unilever. Sennepens særskilte smak kommer fra blandingen av brun sennep (sareptasennep) og hvitsennep. I det siste har Colman's sponset den lokale fotballklubben Norwich City F.C. hvor logoen står på lagets skjorter. Sevens and More. "Sevens and More" er en demo sluppet av bandet Burn the Priest (nå Lamb of God) og det ble utgitt i 1998. Ingvar Andersson (skuespiller). Ingvar Andersson (født "John Ingvar Andersson" 13. januar 1937 i Lund i Skåne län), er en svensk skuespiller, komiker og revyartist. __TOC__ Biografi. Andersson vokste opp i Malmö i bydelen Kirseberg og hadde som ung drømmer om å bli en klassisk skolert skuespiller og begynte å spille ved Studioteatern på 1950-tallet, men etter hvert oppdaget han at han heller passet for komiske sjangere og revyer. Han gjennomgikk Thespis Teaterskola 1961-1963 som ble drevet av Arbetarnas bildningsförbund (ABF) og Malmö bys ungdomssatsing (ungdomsstyrelse) etter å tidligere ha gjort sin debut i Amatörparaden 1957 i Malmö i avisen Arbetets regi. Ved siden av dette arbeidet han i ulike yrker som sjømann, lagerarbeidere, bokhandelsassistent og redaksjonsvakt. Han begynte å spille revy hos Kristianstads revykonge Einar Larsson i nyttårsrevyen 1965 "Sjå på stad´n" og i ytterligere fem års tid før han etterfulgte ham som revyskaper i Kristianstad i 1970 med nyttårsrevyen "Spextakel" og har siden det fortsatt denne tradisjonen. Andersson var også ansvarlig for sommervirksomheten ved Pildammsteatern i Malmö 1973-1992 og har dessuten spilt ved Malmö byteater. Ingvar Andersson har blitt betegnet som noe av Nils Ahlrots "kronprins" og ser på såkalt buskis som en humor med varme og som en nødvendig terapi for mennesker. Som TV- og filmskuespiller er han lavmælt, lydhør og følsom, kanskje mest kjent som den uvanlig humane kaptein i Lasse Åbergs "Hvordan man gjør gutter av menn" ("Repmånad") (1979), som den saktmodig, skånsk politimannen i filmatiseringene av Sjöwall-Wahlöös "Polis polis potatismos" (1994) og "Roseanna" (1994) eller som journalisten Olle Blom i TV-serien med "samme navn (1977). Sommeren 2005 spilte han i Eva Rydbergs militærfarse "Hemvärnets glada dagar" på Fredriksdalsteatern i Helsingborg. Han er far til musikalartisten og skuespilleren Andreas Andersson. Tulebo. Tulebo er et svensk tettsted i Mölndal kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 229 innbyggere. Sentral nahuatl. Sentral nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene til det uto-aztekiske språket nahuatl, ifølge inndelinga til lingvisten Yolanda Lastra. Man tror at talerne av de sentrale dialektene ankom Mesoamerika seinere enn talerne av de andre dialektene, og at de tre øvrige dialektomådene derfor danner ett enkelt dialektkontinuum som er forskjellig fra sentral nahuatl. De første talerne av sentral nahuatl var chichimekere som ankom det sentrale Mexico i flere grupper for å okkupere nye territorier. De spredte språket sitt til store deler av Mesoamerika. De siste chichimekerne som kom til området var aztekerne. Sentral nahuatl kalles også av og til for "chichimekisk nahuatl". I dag snakkes de sentrale dialektene av nahuatl i det østlige Estado de México, sørøstlige Hidalgo, sentrale Guerrero, nordøstlige, sørlige og sørøstlige Puebla, Morelos, sentrale Veracruz og i enkelte områder i Mexicos føderale distrikt og Tlaxcala. Hällesåker. Hällesåker er et svensk tettsted i Mölndal kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Kållered. Kållered er et svensk tettsted i Mölndal kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 6 784 innbyggere. Lindome. Lindome er et svensk tettsted i Mölndal kommune i Västra Götalands län i landskapet Halland. I 2005 hadde tettstedet 10 642 innbyggere. Lindome ligger cirka 15 kilometer sør for Göteborg. FN FNC. FN FNC (Fabrique Nationale Carabine) er et automatgevær ifra Fabrique Nationale i Belgia Historie. Geværet ble introdusert i 1979 og er kamret for kaliber 5,56 x 45 mm NATO ammunisjon. FNC er basert på «FNC 76»-prototypen, som igjen ble laget ut ifra FN CAL-geværet. Det ble primært laget fordi det var rimeligere å produsere enn forgjengeren FN CAL. Design. Geværet kommer i to hovedutgaver; standard – Modell 2000 og Modell 0000, og karabin – Modell 7000 og Modell 6000. Standardutgaven har 178 mm rifling mens karabinen har en tregere 305 mm rifling. FNC har bryter for å velge mellom hel og halvautomatisk ild, samt 3 skudds «burst»-ild. Magasinet tar 30 patroner og det kan ombyttes med M16-magasiner. En modifisert versjon produseres som AK-5 på lisens av Bofors i Sverige. Torreby. Torreby er et tettsted i Munkedal kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 225 innbyggere. Hedekas. Hedekas er et tettsted i Munkedal kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 378 innbyggere. Hällevadsholm. Hällevadsholm er et tettsted i Munkedal kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 781 innbyggere. Dingle (Bohuslän). Dingle er et tettsted i Munkedal kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 891 innbyggere. Bohusbanan går rett gjennom tettstedet. Tidligere gikk også E6 rett gjennom stedet, men i 2000 ble den nye motorveistrekningen mellom Håby og Rabbalshede vest for Dingle innviet. Det ligger en landbruksskole i Dingle. Historie. I 1753 var bebyggelsen i Dingle samlet der "Lantbruksskolan" og "Gammelgården" ligger i dag. Bohusbanan fra Strömstad til Uddevalla, som ble ferdig i 1903, med en stasjon i Dingle, betød mye for at det skulle bli et tettsted her. Men det var framfor alt på 1920-tallet at stedet begynte å vokse med forretninger, hotell, bakerier og kafé. På 1920-tallet ble en rekke veier bygget som nødhjelpsarbeid. SJ ledet arbeidet med disse såkalte "AK-veiene" for senere å kunne starte bussruter der. Den førsta bussruten, som gikk til Kungshamn, ble startet i 1921 med tilknytning til Bohusbanan i Dingle. Noen år senere ble veien og dermed bussruten til Fjällbacka klar, og etter ytterligere noen år til Hedekas og Vassbotten ved grensen til Norge. Burn the Priest (album). "Burn the Priest" er det første og eneste studioalbum før de endret navn til Lamb of God, og ble utgitt 13. april 1999. Dette var og det siste albumet Abe Spear var med i Burn the Priest. Bränna. Bränna er et svensk tettsted i Mellerud kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 228 innbyggere. Åsensbruk. Åsensbruk er et svensk tettsted i Mellerud kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 530 innbyggere. Dals Rostock. Dals Rostock er et svensk tettsted i Mellerud kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 885 innbyggere. Vestlig periferisk nahuatl. Vestlig periferisk nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene av det uto-aztekiske språket nahuatl. Sammen med østlig periferisk nahuatl og la Huasteca-nahuatl danner det et dialektkontinuum som skiller seg fra dialektområdet som kalles sentral nahuatl. Dialektene i vestlig periferisk nahuatl kan variere veldig fra hverandre. Vestlig periferisk nahuatl har blitt lite studert i forhold til de andre dialektområdene, og variantene stor i fare for å dø ut. Vestlig periferisk nahutal snakkes i dag i det sørøstlige Estado de México, i Michoacán og i de nordlige og sørlige ytterområdene i Guerrero. I tillegg er det noen få talere i Durango, Nayarit, Jalisco og Colima. Operasjon Betongblanding. Operasjon Betongblanding var en sabotasjeaksjon 14. mars 1945 der over 1000 norske motstandsfolk deltok. Siktemålet med aksjonen var å ødelegge store deler av jernbanenettet på Østlandet. Bakgrunn. Andre verdenskrig var i ferd med å gå mot slutten, og allierte soldater kom nærmere og nærmere Berlin. Nazi-Tyskland ønsket å gjøre et siste forsøk på å kalle tilbake store deler av sine tropper for å hindre Berlins fall. Nesten alle av de 300 000 tyske soldatene som var i Norge ble kalt tilbake for å forsvare rikshovedstaden. Både tropper og materiell ble fraktet til havner i Norge med tog, der skip ventet for å frakte styrkene til Tyskland. De allierte ville hindre at disse tyske avdelingene skulle komme seg til Tyskland og satte derfor i gang en storstilt sabotasjeaksjon koordinert fra London. Gjennomføring. For å hindre at disse tyske soldatene skulle forlate Norge bestemte Milorg at flere jernbanebroer over hele Østlandet skulle sprenges, slik at togene ikke kom seg fram til havnene i tide. Tyskerne var fullt klar over jernbanebroer kunne bli utsatt for sabotasje og mange av jernbanebroene på Østlandet var derfor sterkt bevoktet. Dette gjorde jobben vanskelig for noen av sabotasjoegruppene, men likevel ble ingen av de 1000 involverte fra den norske motstandsbevegelsen drept under aksjonen. Hele 43 hendelser er i senere tid blitt registrert til å ha forbindelse med Operasjon Betongblanding. Resultat. Det er blitt diskutert i senere tid hvor stor effekt Operasjon Betongblanding egentlig fikk. Flere har konkludert med at selv om jernbanetransporten ble stoppet fant tyskerne andre måter å frakte soldater og utstyr på. Det var snarere mangelen på frakteskip som var problemet. Bøker. Det er blitt skrevet om Operasjon betongblanding i flere bøker. Boken til Kjetil Dahl, "Krigsminner 1940-45 og Elg-Johansens huler – Skien nord og vest" tar for seg en hendelse som fant sted i Skien, der en jernbanebro ble sprengt i forbindelse med aksjonen. Gunnar Sønsteby forteller også om denne aksjonen i sin bok "Rapport fra nr. 24". Kjell Staal Eggen og Johnny Stensnes planla og ledet gjennomføringen av sprengningen av Startufsbroen på Bratsbergbanen. Det kom til kamp mot tyske styrker, og flere tyske soldater falt før broen ble sprengt. Kjell Staal Eggen vier et helt kapittel til aksjonen i sin bok "Kampen" fra 2009. Betongblanding Østlig periferisk nahuatl. Østlig periferisk nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene av det uto-aztekiske språket nahuatl. Sammen med vestlig periferisk nahuatl og la Huasteca-nahuatl danner det et dialektkontinuum som skiller seg fra dialektområdet som kalles sentral nahuatl. Østlig periferisk nahuatl blir i dag snakka i det nordøstlige Puebla (blant annet i Cuetzalan og Zacapoaxtla), vestlige Veracruz (blant annet i Altotonga og Tlapacoyan), sørlige Veracruz (Pajapan, Mecayapan og Los Tuxtlas). Det ble tidligere snakka i både Guatemala, Nicaragua og så langt sør som til El Salvador. AN/SPS-48. AN/SPS-48 er en amerikansk tre-dimensjonal luftsøks- og ildledningsradar produsert av ITT Corporation. Radaren er i bruk på blant annet skip i Nimitz-klassen, Wasp-klassen og Tarawa-klassen. Den ble erstattet med SPY-1 på kryssere og destroyere, men har vært i utstrakt bruk på skip med luftvernskapasitet. Den er i stand til å gi målinformasjon til selvforsvarsystemer som Sea Sparrow og RIM-116 Rolling Airframe Missile. Radaren har en rekkevidde på 220 nm og 100 000 fot. SPS-48 roteres mekanisk for å dekke sideveis, men strålen løftes elektronisk for å dekke i høyden. Den litt over to tonn tunge antennen er i stand til å rotere med 7,5 eller 15 omdreininger i minuttet. Yamato-klassen. Yamato-klassen var en japansk klasse av slagskip, de største slagskipene som noensinne ble bygget. De to første skipene i klassen, «Yamato» og «Musashi», ble bestilt i 1937, de to neste, «Shinano» og et skip som aldri kom så langt at det fikk noe navn og gikk under nummeret «111», ble bestilt i 1939. Bare de to første ble bygget ferdig etter planen, «Shinano» ble bygget om til hangarskip og «111» ble hugget opp på slippen. Night on Earth. "Night on Earth" er et musikkalbum av Tom Waits, utgitt av Island Records i 1992. Albumet inneholder filmmusikk til filmen "Night on Earth". Sporliste. All sanger er skrevet av Tom Waits, med mindre noe annet er angitt. La Huasteca-nahuatl. La Huasteca-nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene av det uto-aztekiske språket nahuatl. Sammen med østlig periferisk nahuatl og vestlig periferisk nahuatl danner det et dialektkontinuum som skiller seg fra dialektområdet som kalles sentral nahuatl. Dialektene i dette dialektområdet lever i beste velgående. Det er det området som har flest talere av nahuatl. Mange tospråklige lærere som har vært viktige forkjempere for nahuatl kommer fra la Huasteca. La Huasteca er en region som omfatter det nordlige Veracruz, sørlige san Luis Potosí nordvestlige Hidalgo og ett lite område nord i Puebla. The Early Years, Volume One. "The Early Years, Volume One" er et samlealbum av Tom Waits, utgitt av Bizarre/Straight i 1991. Sporliste. Sangene er skrevet av Tom Waits. A4W atomreaktor. A4W atomreaktor er en atomreaktor som brukes av US Navy for å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift ombord i krigsskip. A4W, som er en trykkvannsfisjonsreaktor ble utviklet av Bettis Atomic Power Laboratory og Knolls Atomic Power Laboratory og blir produsert av Westinghouse Electric Corporation. Reaktoren er kun i bruk på hangarskip i Nimitz-klassen, der hvert skip har to reaktorer som hver genererer nok damp til å produsere 140 000 akselhestekrefter. Shokaku-klassen. Shokaku-klassen var en japansk klasse av hangarskip. Klassen var basert på «Hiryu», men var større og mer moderne med bedre pansring. Etter slaget ved Midway ble i tillegg tankene med drivstoff for flyene kapslet inn i betong for å unngå branner tilsvarende de som hadde ødelagt de japanske hangarskipene under slaget. Tsjernjakhovsk. Tsjernjakhovsk (russisk: Черняхо́вск, tysk: "Insterburg", litauisk: "Įsrūtis", polsk: "Wystruć") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 80 km øst for Kaliningrad. Innbyggertall: 44 323 (folketelling 2002), 39 622 (folketelling 1989). Historie. Den tyske orden grunnla borgen Insterburg i 1336. En bosetning vokste frem rundt borgen, og denne bosetningen, som også ble kalt "Insterburg", fikk innvilget byrettigheter i 1583. Insterburg ble en del av Hertugdømmet Preussen og senere provinsen Øst-Preussen innen Kongeriket Preussen. Byen ble en del av det Tyske keiserriket i 1871 under Tysklands samling. Under andre verdenskrig ble Insterburg tungt bombet av Storbritannias Royal Air Force 27. juli 1944. Byen ble stormet av styrker fra den røde arme den 21. januar 1945. Insterburg ble etter krigen overført fra Tyskland til Sovjetunionen, i henhold til Potsdam-konferansen. Dens tyske befolkning ble enten evakuert eller utvist, og ble erstattet med russere. I 1946 ble navnet Insterburg endret til "Tsjernjakhovsk", etter den sovjetiske generalen (senere marskalk) Ivan Tsjernjakhovskij som ble drept 18. februar 1945 under kampene om Königsberg under andre verdenskrig. Howard Staunton. Howard Staunton (født april 1810, død 22. juni 1874) var en engelsk sjakkspiller. Noen mener Staunton var verdens sterkeste spiller fra 1843 til rundt 1851. Han var også en sjakkjournalist, forfatter av sjakkbøker og en lærd innen Shakespeare. Han ga navnet sitt til stilen på sjakkbrikkene han brukte. Stauntonbrikkene er nå den offisielle FIDE standarden for brikkesett. Den fremtidige verdensmesteren Bobby Fischer, i dag ment å være en av historiens største spillere, skrev i en artikkel i 1964 at Staunton var en av de ti største spilleren i historien. Fischer forklarte, «Staunton var den mest dypsindige åpningsanalytikeren noen sinne. Han var mer teoretiker enn spiller, men ikke desto mindre var han den sterkeste spilleren på hans tid. Ved å spille gjennom partiene hans oppdaget jeg at de er fullstendig moderne; der Paul Morphy og Wilhelm Steinitz avviste fianchettoen, omfavnet Staunton denne. I tillegg forsto han alle de posisjonelle konseptene som moderne spillere holder kjær, og på denne måten, med Steinitz, må han betraktes som den første moderne spilleren.» Stauntons liv. Lite er kjent om livet til Staunton før hans entré på sjakkscenen; registrering av hans fødsel har aldri blitt funnet, og hans foreldre er ukjente. Han sa han var født i Westmorland og at hans fars navn var William. Han var fattig og hadde ingen offisiell utdanning da han var ung. Han sa han var en skuespiller som ung mann, at han hadde spilt rollen som Lorenzo i "Kjøpmannen i Venezia" en gang og at han hadde spilt med den kjente engelske skuespilleren Edmund Kean. Første steg innen sjakk. Det er dokumentert at i 1836 var Staunton i London, og at han tegnet et abonnement på William Walkers bok "Games at Chess, actually played in London, by the late Alexander McDonnell Esq." Staunton var angivelig 26 år gammel når han begynte å interessere seg for sjakk. Han sa at, på den tiden, han var en «tårnspiller.» Det var fra han var 26 år at han begynte å vise en seriøs interesse for spillet. I 1838 spilte han mange spill med kaptein William Evans, oppfinner av Evans gambit. Han spilte også, og tapte, en match mot den tyske sjakkskribenten Aaron Alexandre. I 1840, begynte Staunton å skrive en sjakkspalte for "New Court Gazette" fra mai til slutten av året. Innen 1840 forbedret han seg tilstrekkelig til å spille en match mot den tyske mesteren Popert, hvilket han vant med et parti. Han begynte også å skrive for "British Miscellany" hvilket i 1841 ledet til hans grunnleggelse av sjakkmagasinet "Chess Player's Chronicle." Staunton var redaktør i magasinet frem til 1854, da Robert Barnett Brien overtok. Match mot Saint-Amant. i 1842 spilte han hundretalls partier mot John Cochrane. Cochrane var en sterk spiller og Staunton hadde god oppvarming før det som skulle bli hans største sjakkbragd det påfølgende året. I 1843 spilte Staunton en kort match mot Frankrikes mester, Pierre Charles Fournier de Saint-Amant, som besøkte London. Staunton tapte matchen 3½-2½, men det ble arrangert for en senere returmatch som skulle holder i Paris. Staunton dro til Paris der han spilte en match fra 14. november til 20. desember 1843 på "Café de la Régence mot Saint-Amant. Resultatet endte i seier, 13 mot 8. Etter Saint-Amants nederlag var det ingen andre franskmenn som reiste seg for å opprettholde tradisjonen med fransk overlegenhet som startet med François-André Danican Philidor, og London ble den nye sjakkhovedstaden i verden. Staunton dro til Paris det påfølgende året for å spille mot Saint-Amand igjen, men på grunn av en alvorlig lungebetennelse som permanent hadde skadet helsen hans, ble matchen avlyst i siste minutt. De spilte aldri igjen. Sjakklitterær innsats. I 1845 startet Staunton en sjakkspalte for "Illustrated London News". Denne fortsatte han med resten av sitt liv. Ifølge "The Oxford Companion to Chess" var Stauntons spalte den mest innflytelsesrike sjakkspalten i verden. Den niende april vant Staunton, som representant for London, et telegrafparti mot en gruppe på fem til seks stykker. Partiet tok omtrent 8 timer å spille ferdig. Telegrafpartiet ble utført som en variant av blindsjakk. Staunton spilte matcher mot dårligere spillere med bonde og trekk i forgave, men spilte jevnt mot mesterne Bernhard Horwitz og Daniel Harrwitz i 1846, og slo dem begge. I 1847 skrev Staunton sitt mest kjente verk, "The Chess-Player's Handbook", men ble ikke sent i trykken før 1993. En annen bok, "The Chess-Player's Companion" fulgte i 1849. Staunton sjakkbrikker. I 1849 ble et sjakksett designet av Nathaniel Cook registrert, og produksjonsrettigheter ble anskaffet av John Jaques for hans selskap Jaques of London. Staunton reklamerte for det nye sjakksettet i sjakkspalten sin i "Illustrated London News." Hvert sett ble solgt med et hefte skrevet av Staunton, og Staunton fikk provisjon for hvert sett som ble solgt. Designet var veldig attraktivt og ble svært populært, og Stauntonsettet har siden blitt standardsettet for både profesjonelle og amatører. Turneringen i London, 1851. I mai 1851 var London vert for «the Great Exhibition», og Londons blomstrende sjakksamfunn, verdens mest aktive på dette tidspunktet, følte seg forpliktet til å gjøre noe lignende for sjakken. Staunton tok derfor på seg oppgaven selv og arrangerte verdens første sjakkturnering. Denne skulle bli holdt sammen med «the World Industrial Great Exhibition.» Ideen var å invitere verdens ledende mestere til å konkurrere, og på samme måte vise frem sjakk på samme måte som «the Great Exhibition» viste frem verdens teknologi og kultur. Han overtalte noen av sjakkamatørene i London og samlet sammen £500, en stor sum på den tiden, til å hjelpe med å holde begivenheten. Selv om sjakklubben i London nektet å sende noen for å delta i konkurransen ble London 1851 en suksess. Til tross for dette var nok Staunton skuffet. Etter å ha kjempet i en måned blant 16 sjakkspillere av verdensklasse ble han slått ut av kampen om førsteplassen av den som etterhvert skulle vinne hele turneringen, Adolf Anderssen, og deretter mistet han andreplassen mot en tidligere elev, Elijah Williams. Det var nå klart at Stauntons beste spilledager var over, men hans rykte som verdens ledende sjakkautoritet ble underbygd blant amatører gjennom hans egne bøker og egenreklame i sin sjakkspalte. Fremdeles hadde Staunton litt kamp igjen i ham, siden han senere dette året tok revansje mot Williams ved å slå han 6-4 med en remis, og likedan ved å knuse Carl Jaenisch i en match 7-2 med en remis. I 1852 skrev Staunton en bok om London 1851 med tittelen "The Chess Tournament." I tittelsiden i boka står det "By H. Staunton, Esq., author of The Handbook of Chess, Chess-players Companion, &c.&c.&c", noe en 15 eller 16 år gammel gutt ved navn Paul Morphy i 1853 la til følgende kommentar, "and some devilish bad games", i sin kopi. Dersom Staunton var kjent for sine bragder som den beste sjakkspilleren i verden i perioden 1843 til 1851, var han etter 1851 til hans siste dager i 1874 mest kjent for hans bidrag til å gjøre England hovedstad i sjakkverden. I 1874 var Morphy mer høflig og ga sin verdsettelse av Staunton, ikke som sjakkspiller, men som teoretiker og analytiker. På en måte var Stauntons spillestil en spådom om mer moderne metoder; engelsk åpning, 1. c4, ble hetende dette på grunn av at han ofte brukte denne i perioden 1840-50. Den amerikanske verdensmesteren Robert Fischer, som skrev om Staunton mer enn hundre år senere, hadde en lignende oppfatning. «Ved å spille gjennom hans partier», sa Fischer, «ser jeg at de er fullstendig moderne.» Så Staunton var langt forut for sin tid ved å spille i en stil som senere skulle bli kjent som hypermoderne i 1920-årene. I 1853 dro Staunton til Brussel for å møte Baron Tassilo von Heydebrand und der Lasa. De diskuterte standardiseringen av reglene i sjakk og spilte en kort match som endte i baronens favør, fem mot fire med tre remis. Tilbaketrekning fra aktiv sjakkspilling. Fra 1856 begynte Staunton sin tilbaketrekning fra sjakk og begynte å skrive om Shakespeare som sin hovedbeskjeftigelse. Han sikret en kontrakt med en utgiver om å lage en annotert utgave av de store skaldestykkene. Uheldigvis lot ikke Stauntons ego ham å slippe taket på hans ønske om å være i toppskiktet av sjakken, men innerst inne må han ha merket at spillet til toppmesterne raskt utviklet seg, og at hans ikke gjorde det. Staunton entret kampen igjen ved å spille i en turnering avholdt i Birminham i 1858 under beskyttelse fra det nye «British Chess Association.» Staunton kom ikke langt og ble slått ut av Johann Löwenthal i to partier på rad. Birmingham 1858 ble Stauntons siste offentlige sjakkonkurranse. Staunton nektet å spille mot Paul Morphy under sistnevntes besøk i England i 1858 med den unnskyldningen at han var for opptatt med arbeidet om Shakespeare. Innen 1860 var hans utgave av Shakespeare blitt publisert. Staunton regnet det for å være et stort verk, men dagens kritikere er ikke enige, og Staunton er et tvilsomt navn innen moderne Shakespearsk pensum. Staunton publiserte også en bok i 1860 med tittelen "Chess Praxis", og for å utnytte publikums begjær etter materiale om Morphy hadde den over 168 sider med amerikanerens partier kommentert av Staunton. Shakespearsk lærd. Staunton publiserte mange artikler om Shakespeare i 1864 og 1865. Hans siste bok var "Great Schools of England", publisert i 1865. Han arbeidet på enda en sjakkbok idet hans liv kom til en ende i en alder av 64. Han døde ved skrivebordet i bibliotek sitt. Hans siste bok ble publisert etter hans død i 1876 etter redigering av R.B. Wormald og hadde tittelen "Chess: Theory and Practice." En minneplakett henger nå i hans gamle bopel «117 Landsdowne Road, London W11». I 1997 ble en minnestein med en inngravert springer reist for å markere hans gravsted i «Kensal Green Cemetery» i London. Før dette var graven hans umerket. Opplysende partier. Staunton-Horwitz, match, London 1851 1.c4 e6 2.Nc3 f5 3.g3 Nf6 4.Bg2 c6 5.d3 Na6 6.a3 Be7 7.e3 O-O 8.Nge2 Nc7 9.O-O d5 10.b3 Qe8 11.Bb2 Qf7 12.Rc1 Bd7 13.e4 fxe4 14.dxe4 Rad8 15.e5 Nfe8 16.f4 dxc4 17.bxc4 Bc5+ 18.Kh1 Be3 19.Rb1 g6? (en umotivert svekkelse som Staunton utnytter gjennom resten av partiet) 20.Qb3 Bc8 21.Ne4 Bb6 22.Rbd1 Na6 23.Qc3 Rxd1 24.Rxd1 Nc5 25.Nd6 Qc7 26.Qc2 Ng7 27.g4 Qe7 28.Bd4 Qc7 29.a4 Na6 30.c5 Ba5 31.Qb3 b6 32.Ne4 bxc5 33.Nf6+ Kh8 34.Qh3 Ne8 35.Ba1 Nxf6 36.exf6 Kg8 37.Be5 Qb7 38.Be4 Qf7 39.Ng1! (går for e5 eller g5 for å bryte blokaden av hvits bonde på f6) Bd8 40.g5 Bb7 41.Nf3 Re8 42.Bd6 Bxf6 43.gxf6 Qxf6 44.Ng5 Qg7 45.Be5 Qe7 46.Bxg6 1-0 The Early Years, Volume Two. "The Early Years, Volume Two" er et samlealbum av Tom Waits, utgitt av Bizarre/Straight i 1993. Sporliste. Sangene er skrevet av Tom Waits. Polysyntetiske språk. Polysyntetiske språk er syntetiske språk som bruker ekstra mange morfemer for å danne ord. Graden av syntetiskhet er antall morfemer per ord. Polysyntetiske språk har altså et høyt antall morfemer per ord. Eksempler på polysyntetiske språk er grønlandsk, inuktitut, mohawk, klassisk ainu, nahuatl, cherokee og en rekke andre språk fra Amerika, Sibir, Kaukasus og det nordlige Australia. USS «George H.W. Bush» (CVN-77). USS «George H.W. Bush» (CVN-77) er det tiende og siste hangarskipet i Nimitz-klassen. Skipet er oppkalt etter tidligere president George H.W. Bush, som var pilot i Marinen under annen verdenskrig. Beautiful Maladies. "Beautiful Maladies – The Island Years" er et samlealbum av Tom Waits, utgitt av Island Records i 1998. Locomotive BASIC. Locomotive Basic er en proprietær dialekt av programmeringsspråket BASIC. Det ble skrevet av Locomotive Software, og ble kun brukt i Amstrad CPC. To versjoner ble utgitt: Versjon 1.0 som kom med CPC modell 464 og versjon 1.1 med alle senere modeller. cat – vise innholdet på disketten (CATalogue) save " – lagre programmet i minnet som på disketten cls – blank ut skjermen (CLear Screen) Hvis et basic-program ligger i minnet kan det listes ut med kommandoen LIST. For å lage et basic-program kan du enten skrive inn linjenumre etterfulgt av instruksjonene, eller skriv AUTO, så gir systemet deg automatisk linjenumre fra 10 og oppover. Trykk BREAK-tasten (Esc i emulatorer for PC) for å bryte ut av den automatiske linjenummereringen. mode - sette skjermoppløsning til henholdsvis 160 x 320 med 16 farger, 320 x 480 med 8 farger eller 640 x 480 med 2 farger. ink, [eks.: ink 1, 1] – skifte farge på penn nummer x pen – ta i bruk penn nummer x locate x, y – sette skjermmarkøren til posisjon x, y print "tekst" – skriv tekst til skjermen. Dersom posisjon er satt med locate, begynner teksten fra posisjon x, y, som angitt med locate. goto – gå til linje nummer Naval Air Station North Island. Naval Air Station North Island i 1977 Naval Air Station North Island (NASNI) eller NAS North Island er en marineflybase for US Navy i Coronado, California. Basen er en del av Naval Base Coronado som omfatter sju forskjellige anlegg rundt San Diego. Basen ble tatt i bruk i 1917 og kallt Naval Air Station San Diego frem til 1955. Den har mer enn 230 fly og er hjemmehavn for hangarskipene USS «Nimitz» og USS «Ronald Reagan». North Island Kinas filharmoniske orkester. Kinas filharmoniske orkester (中国爱乐乐团; forkortet CPO for China Philharmonic Orchestra) er et orkester grunnlagt i Beijing i Folkerepublikken Kina den 25. mai 2000, med bakgrunn i det tidligere «Kina kringkastings symfoniorkester». Det er en avdeling av Statsadministrasjonen for radio, film og televisjon (SARFT). Orkesterets åpningskonsert fant sted 6. desember 2000, dirigert av dets kunstneriske leder Long Yu. Under dets første sesong fremførte det blant annet som verdenspremierer "Concerto for cello og orkester" av Philip Glass og den symfoniske Beijingoperaen "Kvinnelige generaler av Yangene" av Du Mingxin, det første symfoniske arbeid det hadde kommisjonert. Orkesteret har vært på turneer i Taiwan (2001) og i mange andre land, som Japan og Sør-Korea i 2002. Deres lengste utenlandsturne var så langt (2008) i 2005 da de besøkte 25 land i syv europeiske og nordamerikanske land. I mai 2008 holdt de konsert i Vatikanet under pave Benedikt XVIs nærvær; de fremførte Wolfgang Amadeus Mozarts "Requiem". Long Yu. Long Yu (kinesisk: 余隆; pinyin: "Yú Lóng", født 1964 i Shanghai i Kina) er musikalsk leder for Kinas filharmoniske orkester og Guangzhous symfoniorkester. Yu kom fra en musikerfamilie i Shanghai og fikk sin første musikalske utdannelse av sin bestefar, komponisten Ding Shande. Dette forberedte ham for den høyrere musikkutdannelse ved Shanghai musikkonservatorium og så ved Hochschule der Kunst i Berlin. Guangzhous symfoniorkester. Guangzhous symfoniorkester (广州交响乐团; forkortet GSO etter Guangzhou Symphony Orchestra) er et kinesisk orkester i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det ble grunnlagt i 1957. Orkesterets nåværende (2008) kunstneriske leder er Long Yu 余隆. Det har turnert på fem kontinenter. Beijings symfoniorkester. Beijings symfoniorkester (kinesisk: 北京交响乐团), grunnlagt i 1977, er et kinesisk klassisk orkester i Beijing i Folkerepublikken Kina. En av dets mest kjente opptredender var en musikalsk presentasjon av kinesisk historie og kultur, fremført i Badaling ved den kinesiske mur. Den ble overført via satellitt internasjonalt. Jayavarman I. Jayavarman I regnes av noen for å være Khmerrikets første konge. Hans regjeringstid var omtrent fra 657 til 681. I denne tiden fikk kongen makt over områdene som tidligere hadde tilhørt kongedømmet Funan i tillegg til Kamboja. Men siden han ikke etterlot seg en mannlig arving gikk landet ut i anarki igjen etter hans død, og det ble delt opp igjen. Kinas jernbanemuseum. Jernbanevogn utstilt på Kinas jernbanemuseum. Kinas jernbanemuseum (forenklet kinesisk: 中国铁道博物馆; tradisjonell kinesisk: 中國鐵道博物館; pinyin: "Zhōngguó Tiědào Bówùguǎn") er et museum i Beijing i Folkerepublikken Kina som tar vare på lokomotiver og jernbanevogner bygget i Kina siden 1949. Museet har en total utstillingsflate på 16500 m² og åtte utstillingsspor. Det ligger i det sentrumsnære bydistriktet Chaoyang i den kinesiske hovedstaden. Museet ble grunnlagt i 2002. Bordet. Bordet (latin "Mensa") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Stjernebildet ligger nær den himmelske sørpol og ble ikke oppdaget før det 18. århundre. Siden det ikke var kjent for tidlige kulturer er det ikke knyttet noen myter til stjernebildet. Den nordkinesiske slette. Vinterlandskap på den nordkinesiske slette Den nordkinesiske slette (kinesisk: 华北平原, pinyin: "Huáběi Píngyuán") er den største alluviale slette i Øst-Asia. Den er oppbygd av avsetninger særlig fra Guleelven. Den er avgrenset i nord av Yanshanfjellene og i vest av Taihangfjellene. I sør avløses den av Yangtzesletten. Fra nordøst til sørøst ligger den inntil bukten Bo Hai, høydedragene på Shandonghalvøya, og mot Gulehavet. Guleelven renner gjennom sletten og ut i Bo Hai. Den sørlige delen av sletten omtales tradisjonelt som Kinas sentralslette (中原, "Zhōngyuán"), der den kinesiske sivilisasjons vugge stod. Sletten dekker om lag 409.500 kvadratkilometer, det meste under 50 moh. Denne flate sletten med gulaktig jordsmonn er Kinas viktigste produksjonsområde for sorghum, hirse, mais og bomull. Det dyrkes også mye hvete, sesamfrø, peanøtter og tobakk her. Sletten er et av verdens tettest befolkede områder. Vintrene er kalde, somrene varme, og høst og vår korte. Beijing, som er Kinas hovedstad, ligger på den nordøstligste fliken av sletten sommen med havne- og industribyen Tianjin. Blant andre større byer kan nevnes Jinan, Shijiazhuang, Tangshan, Xuzhou und Zhengzhou. Dagangfeltet i Tianjin og Shenglifeltet i det nordvestlige Shandong er store og viktige oljefelter. Hukou. Hukou (kinesisk: 户口, pinyin: "Hùkǒu", også kalt hùjí 户籍) er det offisielle systemet for bostedskontroll i Folkerepublikken Kina. Kinesere har ikke uten videre rett til fri bosetting i eget land. Det finnes også Hukoubøker (户口登记本, familieregistre) som enhver familie i Folkerepublikken skal ha i sin besittelse, og som opplyser om alle viktige personaliahendelser (som fødsel, ekteskap). Zhongguancun. Zhongguancun (kinesisk: 中关村, pinyin: "Zhōngguāncūn") er et subdistrikt som er blitt et teknologisk nøkkelområde i bydistriktet Haidian i Beijing. Det har fått tilnavnet «Kinas Silicon Valley». Området er nordvest i byen, i et bånd mellom de nordvestlige avsnittene av Tredje ringvei og Fjerde ringvei. Men i videre forstand dekker det på folkemunne et videre område; noen kalle hele nordvestre Beijing for Zhongguancun. Zhongguancun ble til på 1950-tallet, men ble ikke et alment innarbeidet begrep for det teknologistrøket det var blitt innen Chen Chunxian, et medlem av Det kinesiske vitenskapsakademi fikk den ide å skape et kinesisk Silicon Valley etter et besøk i USA. Denne planen ble virkeliggjort fra og med 1980-årene. Det kinesiske vitenskapsakademi ligger selv i dette området. Gaten Zhongguancun ble snart kjent som "elektronikkavenyen". I 1988 anerkjente regjeringen hva som var i gang, og gav området det lange og tunge navnet «Beijings eksperimentelle sone for høyteknologisk industriutvikling». Zhongguancun slo imidlertid raskt igjennom som synonym blant folk. Senere fikk man det nye navn «Zhongguancun vitenskaps- og teknologisone», og omfattet da et annerledes omskrevet område med syv anlegg kalt "parker", Haidian Park, Fengtai Park, Changping Park, Electronics City (i Chaoyang, en annen del av byen), Yizhuang Park, Desheng Park og Jianxiang Park.Det opprinnelige Zhongguancun er det som myndighetene kaller Haidian Park. Området ligger nær to av Kinas fremste universiteter, Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet, og begge er engasjert i utviklingen i sonen. Rundt 100 000 studenter uteksamineres i Haidian Park hvert år. De mest kjente selskapene som vokste frem i Zhongguancun er Stone Group, Founder Group og Lenovo Group, alle grunnlagt i 1984-85. Ifølge "Beijings statistiske årbok" for 2004 var det da over 12 000 høyteknologiske bedrifter i Zhongguancuns syv «parker», med 489 000 teknisk ansatte. Spyro the Dragon. Spyro the Dragon er et plattform-spill som er utviklet av Insomniac Games for Playstation. Spillet ble utgitt av Sony Computer Entertainment i 1998 og er det første i Spyro-serien. Spyro the Dragon er også lansert på Playstation 3s nettverkstjeneste PlayStation Network. Hjemmeverdener og baner. Gnasty's Loot er lokalisert i "Gnorc Gnexus" og er en bonusbane. Man får tilgang til denne om man har fullført spillet, altså nådd 100 %. Thomas Helveg. Thomas Lund Helveg (født 24. juni 1971 i Odense) er en tidligere dansk fotballspiller. Han spilte sist i forsvaret til Odense Boldklub (OB) i den danske superligaen. Han er mest kjent for sine fem år i den italienske klubben AC Milan, der han var med på å vinne Serie A og Mesterligaen. Helvæg debuterte på i april 1994. Han har spilt 108 landskamper, bare Peter Schmeichel har flere. Helvæg har deltatt i to VM- og tre EM-sluttspill. I sin tid i Italia, som varte i 10 år, spilte han for klubbene Udinese, AC Milan og Inter Milan. Etter Italia-perioden hadde han kortere opphold i engelske Norwich og tyske Borussia Mönchengladbach. Håndbok. Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden». Begrepet ble opprinnelig brukt om bøker som gav en oversikt over prestens ritualer ved geistlige forretninger. I dag finnes håndbøker som dekker flere tusen emner, og mange håndbøker er også tilgjengelig på internett Felthåndbok er en håndbok som gjerne er utstyrt slik at de kan brukes utendørs samtidig som den gjerne har lommeformat. Felthåndboken dekker ikke nødvendigvis militære emner, men f.eks. flora eller fauna. Brukerhåndbok betegner en omfattende bruksanvisning og målgruppen for slike bøker kan være alt fra studenter ved et universitet, via leger og veterinærer som har behov for veiledning i bruk av utstyr og materiell, til eiere av mobiltelefoner og datamaskiner. Kortversjoner av håndbøker kalles ofte manual, sjekkliste, bruksanvisning eller veiledning. Kjempefilskjell. Kjempefilskjell ("Acesta excavata", andre norske navn Bergmusling og Gjønn) er en muslingart. Muslingen lever på forholdsvis dypt (200-600 meter) vann, gjerne i tilknytning til kaldvannskoraller (Spesielt "Lophelia pertusa"). Kjempefilskjell tar til seg føde ved å filtrere vann gjennom gjellene, og har svært stor filtreringskapasitet i forhold til gjellestørrelsen. Arten er utbredt over det meste av den østlige delen av Nord-Atlanteren. Fossiler viser at den i tidligere tider har vært svært vanlig i Middelhavet, men der finnes den nå kun på fire isolerte lokasjoner. Skjell som ennå ikke er endelig avgjort om er "A. excavata" eller en svært lik art er funnet i Mexicogolfen. Synne Sæther Mæhle. Synne Sæther Mæhle (født 25. mai 1973) er en norsk jurist, dr. juris og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Sæther Mæhle tok juridisk embetseksamen ved UiB i 1999, men hennes første publikasjon kom allerede i 1998, ved det juridiske fakultets skriftserie. Nr. 75 i denne skriftserien bærer tittelen "Rettsfilosofi 2" og er skrevet sammen Grethe Gullhaug. Mæhle var stipendiat frem til 2004. Hun fikk i 2004 sin doktorgrad på avhandlingen "Grenser for rettsanvendelsesskjønn: Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern". Hun er i dag den eneste ved Universitetet i Bergen med doktorgrad innen rettsteori. Hun har jobbet med Holbergprisen ved UiB og hadde hadde ansvar for å beverte Jürgen Habermas, da han fikk prisen i 2004, og Ronald Dworkin som fikk prisen i 2008. Slagorden for Operasjon Weserübung – 9. april 1940. Slagorden for Operasjon Weserübung – 9. april 1940 Den tyske operasjonen for invasjonen av Danmark og Norge i april 1940 hadde kodenavnet "Operasjon Weserübung", eller «Weser-øvelse». På de alliertes side kjempet de delvis mobiliserte danske og norske hærene, og en alliert ekspedisjonsstyrke bestående av britiske, franske og polske tropper. Weserübung-Nord. 1. mars 1940 ble den 21. armékorps omdøpt til Gruppe XXI og pålagt oppgaven for invasjonen av Norge. For operasjonen ble 2 bergjegerdivisjoner og 5 infanteridivisjoner gjort tilgjengelig. XXI Gruppes øverstkommanderende var General der Infanterie Nikolaus von Falkenhorst. Hans stabssjef var oberst Erich Buschenhagen. Weserübung-Süd. Samtidig med at tyskerne skulle okkupere Norge, ville tyskerne også sikre den danske flanken på kortest mulig tid. Den 5. mars ble Generalleutnant Leonard von Kaupisch og hans stabssjef generalmajor Himer utnevnt av General der Infanterie von Falkenhorst som øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark. Luftwaffe. Oppbyggningen av Luftwaffes X. Fliegerkorps var under ledelse av Generalleutnant Hans Ferdinand Geisler, og hadde operativ kommando over alle Luftwaffe enheter som deltok i Operasjon Weserübung. Kriegsmarine. Øverstkommanderende for sjøstyrkene i Weserübung var Viseadmiral Günther Lütjens. Følgende fartøy deltok i operasjonen. Danmark. På grunn av at Danmark undertegnet en ikke-angrepspakt med Tyskland i mai 1939 var den danske hæren ikke mobilisert og ingen befestninger hadde blitt bygget. Dette resulterte i at kun noen få enheter av den danske hæren kunne bekjempe den tyske invasjonen. Kgl. Danske Hær. Øverstkommanderende for den danske hæren var Generalmajor William Wain Prior. Kgl. Danske Flåde. Den danske flåten besto av noen få fartøy. Øverstkommanderende for flåten var viseadmiral H. Rechnitzer. Se også. Weserübung Nedkvark. Nedkvarken er en førstegenerasjonskvark, den nest letteste av kvarkene. Den har en masse på 4 – 8 MeV/c2 og en ladning på -1/3 e. Kvarkene er teoretisert i standardmodellen for partikkelfysikk. Nedkvarken danner sammen med oppkvarken byggesteinene i hadronene proton og nøytron, som igjen danner atomkjernen. Liang Wenbo. Liang Wenbo (født 5. mars 1987 i Heilongjiang, Kina) er en kinesisk profesjonell snookerspiller. Wenbo er venstrehendt og rangeres som den nest beste kinesiske spilleren, etter Ding Junhui. Wenbo ble den tredje kinesiske spilleren i historien som kvalifiserte seg til VM. Dette gjorde han etter å ha vunnet fire kvalifiseringskamper. I første runde møtte han den tidligere verdensmesteren Ken Doherty, som han slo 10–5. I andre runde møtte han Joe Swail i en kamp som ble avgjort i siste parti. På stillingen 12–10 jublet Wenbo for seier, selv om Swail kunne ta han igjen ved å påføre Wenbo straffepoeng. Dette klarte Swail og Wenbo hadde jublet for tidlig. Swail vant også det neste partiet og sørget dermed for at det ble et siste og avgjørende parti. Etter at Wenbo i dette partiet hadde bommet på den gule kulen én gang ba Swail om at hvit ble replassert slik at Wenbo måtte prøve å treffe på nytt. Hvit ble ikke replassert nøyaktig likt som der den hadde vært, Wenbo klarte på en enklere måte å treffe den gule kulen og vant senere partiet og dermed kampen. Swail klaget etter kampen over at det var uprofesjonelt av Wenbo at han ikke hadde påpekt overfor dommeren at kulen var plassert feil. Samtidig hadde Swail godkjent replasseringen, som er vanlig, men uten at han hadde sett grundig på hvordan kulene lå. I kvartfinalen ble Wenbo slått av 7–13 av Ronnie O'Sullivan, som til slutt vant hele turneringen. De gode resultatene fra verdensmesterskapet første til at Wenbo foran 2009 sesongen klatret fra en 66. plass til en 40. plass på verdensrankingen. Foran 2010 sesongen klatret han ytterligere til en 27. plass. Han startet sesongen med å spille seg frem til finalen i Shanghai Masters, men tapte denne med 5–10 for Ronnie O'Sullivan. Ilm-Kreis. Ilm-Kreis er en landkrets (Landkreis) i Fristaten Thüringen i Tyskland. Landkretsen ble opprettet i 1994 gjennom sammenslåingen av de tidligere landkretsene Kreis Arnstadt og Kreis Ilmenau. Den omfatter i det vesentlige den tidligere Landkreis Arnstadt som ble opprettet i 1923, og som ble oppdelt i de to kretsene Arnstadt og Ilmenau i 1952. Ilm-Kreis består av 7 byer og 44 landkommuner. Av disse inngår 39 landkommuner i 6 forvaltningsfellesskap. Kretsen har et areal på 843 km² og et folketall på 112 804 (31. desember 2009). 300px Befolkningsutvikling. Tallene fra 1994 er per 31. desember. 1) Tallene for kretsene Arnstadt og Ilmenau sammenlagt People for the Ethical Treatment of Animals. " Peta kan også være et SI-prefiks, se Peta" People for the Ethical Treatment of Animals (PETA'") er en internasjonal organisasjon for dyrevern. Peta har to million medlemmer og ble etablert i 1980 av nåværende PETA-leder Ingrid Newkirk i Norfolk, Virginia i USA, der organisasjonen fremdeles har sitt hovedkontor. Blant de sakene PETA jobber for er stans av pelsdyroppdrett, dyreforsøk, og bruk av dyr som underholdning. Ideologi. Den filosofiske bakgrunnen for PETAs engasjement er dyre"rettigheter" framfor dyre"velferd". Organisasjonen mener at lidelser hos hus- og kjæledyr er et uavvendelig resultat av dyrehold i seg selv, og arbeider for et slutt på dyrehold, framfor å bøte på problemet gjennom dyrevelferd, slik mer tradjsonelle dyrevernorganisasjoner som den amerikanske dyrebeskyttelsen gjør. Den er kjent for sine ekstreme kampanjer der en sammenligner dyremishandling med holocaust, sin støtte til sivil ulydighet til fremme for dyrevernssaken og sine økonomiske bidrag til juridisk hjelp for dyrevernsaktivister. Kampanjer og metoder. PETA er motstander av selskaper som serverer kjøtt, for eksempel McDonald's, KFC, Burger King og Wendy's og lager kampanjer mot slike bedrifter. Også kjente zoologer og TV-personligheter som fronter dyreprogrammer på TV er PETA motstander av, deriblant Jim Fowler og den nå avdøde Steve Irwin. En måte PETA har skaffer seg plass i opinionen på er å skaffe seg støtte fra kjentfolk, som for eksmepel Tommy Lee, Paul McCartney, Pamela Anderson, Sarah Jessica Parker og Rise Against. Jacob Ramm. (født 18. november 1890, død 31. oktober 1982) var en norsk tannlege fra Kristiania, mest kjent som leder av Norges Bandyforbund (1924–27) og Norges Fotballforbund (1927–28). I den tid da bandy var undergruppe i fotballforbundet ledet han «hockeykomiteen» (1913–17), og var i det første styre da Norges Bandyforbund ble dannet (1920), for øvrig under navnet Norges Ishockeyforbund. Ramm representerte Han var også (som representant for laget Hockeyklubben) en aktiv spiller og dommer i bandy, blant annet finaledommer for NM i bandy 1915 og NM i bandy 1924). I det sivile tok han examen artium 1909, Krigsskole 1910 og eksamen i tannleging 1914, var leder for Tannlegeforeningen 1929–39 og Oslo kommunale folketannpleie fra 1939, samt andre komiteer, blant annet den som opprettet Folketannrøkta i 1950. For dette ble han ridder i 1951. Hans kone var tannlege Ingeborg Ramm. Sendai-klassen. Sendai-klassen var en japansk klasse av lette kryssere. Klassen var en direkte viderutvikling av Nagara-klassen og skilte seg ikke så mye fra disse. Sendai-klassen hadde et mer effektivt kjelearrangement og fire piper i motsetning til Nagara-klassens tre. Opprinnelig skulle fire skip bygges, men det første ble i henhold til Washingtonkonferansen hugget opp på slippen, og bare tre av dem ble bygget ferdig. Gravel Control. Gravel Control er et norsk psykedelisk popband. Bandet består av Håvard Berstad og Christian Dam. Bandet har gitt ut singelen "«The Whylight Zone»" (2006), og debutalbumet "In the Back of My Mind" (2010). Bandet gir ut på Apartment Records og Sotron Records Eksterne lenker. Gravel Control Sibirhøytrykket. Sibirhøytrykket er en massiv og ofte svært kald og tørr luftmasse som oppstår over Eurasia store deler av året. Høytrykket (eller "antisyklonen") er kraftigst om vinteren når lufttemperaturen nær senteret av høytrykket er lavere enn −40ºC. Trykket i havnivå er ofte høyere enn 1040 hPa. Sibirhøytrykket er det kraftigste høytrykket på den nordlige halvkule og har blant annet ført til den laveste temperaturen som er målt på den nordlige halvkule med −67,8º C den 15. januar 1885 i Verkhojansk. Det høyeste lufttrykket som er målt på Jorden ble også målt i dette høytrykket. Det er på 1083,8 hPa målt i Agata 31. desember 1968. Sibirhøytrykket påvirker værmønsteret på høyere bredder av den nordlige halvkule, og kan blokkere eller svekke lavtrykk eller sykloner, og føre til tørt vær over store deler av Eurasia og Canada. Erling Hokstad. Erling Hokstad (født 7. august 1940) er en tidligere norsk fotballspiller og trener, mest kjent som den andre trener for kvinnelandslaget i fotball. Han hadde tidligere spilt i Eidsvold Turn (1964-69, 89 kamper og 2 mål) der han også overtok som hovedtrener, før han var tre sesonger i Stabæk Fotball (1979–82). Hokstad var i syv sesonger hovedtrener for Norges kvinnelandslag i fotball (1983–89) der han assistert av Dag Vestlund ledet laget til EM-gull (1987). Derpå trente han Lyn da laget var i 2. divisjon fotball for herrer (1990, 26 kamper). Lars Natvig. Lars Natvig (født 29. mars 1963) er en norsk barnebokforfatter oppvokst på Nordstrand og som gikk på Bekkelaget skole, Brannfjell skole, Holtet videregående og Forsøksgymnaset i Oslo. Åge Steen. Åge Steen (født 11. februar 1960) er en tidligere norsk fotballspiller, i dag fotballtrener fra Grue. Han er mest kjent som landslagstrener. Steen spilte for Grue og Kjellmyra, og var venstreback for Kongsvinger IL Toppfotball (1983 og 1986–88, 93 kamper og to mål). Han trente Kjellmyra (1989, 4. divisjon fotball for herrer) og Grue IL (1990–92, 2. divisjon fotball for herrer), før han ble hovedtrener for U20/21 kvinnelandslag (1994–98) og fikk verv i Norges Fotballforbund. Steen trente Kongsvinger IL (1995–97) og Fotballklubben Haugesund (1998–99) i Eliteserien i fotball, før han ble hovedtrener for Norges kvinnelandslag i fotball (2000–05, 57 kamper med 33 seire og 13 tap). Senere var han sportslig leder i Kongsvinger (2006–07). Han har også trent Nybergsund Idrettslag (2006) og hatt et langvarig engasjement som lærer ved Norges Toppidrettsgymnas. Kulminasjon. Kulminasjon (lat. "culmen", «høydepunkt») betyr passering av høydepunkt og er et astronomisk begrep. Innen astronomien er det et himmellegemes høyeste (øvre kulminasjon) og laveste (nedre kulminasjon) stilling på himmelen i løpet av et døgn. Oftest brukt om sol og måne. Litterært brukes uttrykket i dramaturgisk sammenheng om de mest spenningsladede scenene – som vanligvis blir etterfulgt av en avklarning/oppklaring av spenning eller mysterier. Moville. Moville, irsk: "Magh Bhille" eller "Bun an Phobail" er en by med rundt 1 500 innbyggere (2006) på halvøya Inishowen i County Donegal nær den nordlige tuppen av Irland på den vestlige kysten av Lough Foyle, omtrent 30 km fra Derry på den andre siden av grensen til Nord-Irland. Moville er blant annet kjent for park- og friluftsområdet Moville's Green, noe som gjør at byen og området er et populært turistmål om sommeren. I siste halvdel av 1800-tallet var Moville et viktig utfartssted for emigranter i Canada og USA, da dampskipene fra blant annet Glasgow-rederiet Anchor Line, men også andre rederier gikk regelmessig innom byen for å plukke opp passasjerer på vei over Atlanteren. I dag eksisterer kun en liten fiskehavn, mens den viktige kommersielle fiskehavnen i Greencastle ligger i nærheten. En årlig regatta blir avholdt her hver august, og denne har blitt arrangert siden tidlig på 1800-tallet. Byen er også kjent for å være hjemstedet til Bernard Montgomery, og familien holder fortsatt til i eiendommen New Park nær byens sentrum. Netlabel. Et netlabel er et plateselskap som gir ut musikk hovedsakelig i digitalt filformat som f.eks MP3, Ogg Vorbis eller FLAC på Internett. Som regel gir et netlabel musikken bort gratis, og oppfordrer gjerne musikken til å bli fritt delt, men artisten beholder opphavsretten. Netlabeler har sitt utspring i tracker-miljøet da MP3 begynte å bli et populært filformat på slutten av 90-tallet. Mange netlabeler er fremdeles for elektronisk musikk men dette er i ferd med å endres. Barbering. Barbering er fjerning av skjegg, hode- og kroppshår hos mennesker eller dyr slik at huden blir mer eller mindre glatt. Mange menn barberer ansiktet hver morgen, og flere kvinner barberer regelmessig legger og armhuler. Barbering utføres vanligvis med barbermaskin eller barberhøvel. Det er flere grunner til at en barberer eller snauklipper seg. Barbering kan være bestemt av sosiale, kulturelle eller religiøse regler og konvensjoner. De estetiske og kosmetiske grunnene blir også definert av den rådende moten for frisyrer og kroppsstell i et samfunn eller en gruppe. Barbering kan dessuten ha hygieniske og praktisk årsaker. Det kan for eksempel gjøre det lettere og raskere å vaske ansikt og kropp, en kan unngå smitte og lus eller kvitte seg med forstyrrende hår i fysisk aktivitet som sport og krig eller under medisinske operasjoner. Det har vært, og er fortsatt, en mengde skikker for barbering og hårstell i forskjellige kulturer og miljøer. Ordet "barbering" og "barber" kommer fra det latinske ordet "barba" som betyr «skjegg». Historie, tradisjoner og moter. a>, en bronsealderkultur i dagens Østerrike a> 2006. Skjorteteksten "Skinheads weiss & stolz" betyr «Snauskalle – hvit og stolt» I flere tusen år har en brukt barberkniv og -blader av skarpslipte metaller for å stelle hår og skjegg og glattbarbere huden. I middelhavsområdet har også sylskarpe blader av obsidian, naturlig lavaglass, vært mye brukt. Barbersaker og metoder. For å barbere skjegg eller hår bruker en i dag enten barberkniv, barberhøvel eller barbermaskin. Våtbarbering. Barberkniv og -høvel brukes sammen med barbersåpe eller barberkrem som gnis inn i skjeggrøttene for å lage barberskum, enten ved hjelp av en barberkost fuktet i lunkent barbervann eller ferdig skum på ei sprayflaske. Barberskummet gjør huden smidigere, skjeggstråene mykere, skjæringa tettere og det blir lettere å barbere uten å begynne å blø. Annet barberstell er barberbekken og barberspeil, et lite speil som kan føres nær ansiktet for å kunne se bedre hvor en skjærer. Barberhøvler, kniver og blader må være skarpe for å kutte godt og ikke lugge. Mens moderne barberhøvler byttes ut når de er slitt, kan tradisjonelle barberkniver bli holdt skarpe ved hjelp av barber-, stryke- eller slipereim av lær, ved å stroppe kniven. Etterhvert må kniven kvesses på en slipesten, man starter på et visst grovhets nivå på slipestenen og gradvis bruker finere stener for å få en finere og mer polert egg på barberkniven. Alternativt kan man bruke en stropp innsatt med smergel eller annet slipemiddel som på et fint sandpapir for å oppnå denne avslutnings poleringen. I dag er bruk av barberkniv mange steder imidlertid nesten helt erstattet av utskiftbare barberblader, engangshøvler og av barbermaskiner. Tørrbarbering. Istedenfor våtbarbering med barberkniv, såpe og vann, kan en bruke elektriske barbermaskiner. Disse trenger ikke barberskum. Barbermaskiner er håndholdte apparater med skjærekniver som blir drevet av en liten elektrisk motor. De har enten roterende kniver som er dekket bak et skjærehode og kutter håret horisontalt, eller en liten kam med knivskarp tagger som beveger seg raskt fram og tilbake sidelengs. Noen barbermaskinfabrikanter tilbyr oppladbare barbermaskiner, slik at en kan utføre barbering uavhengig av strømnettet. Enkelte maskiner er også vanntette, og lades ved induksjonsstrøm. Disse kan brukes i vann, slik at en uten risiko for elektrosjokk kan barbere seg i dusjen. Etter barberinga kan en bruke etterbarberingsvann som er tilsatt litt parfyme og sprit for å smøre ansiktet, tette porene, beskytte den irriterte huden og hindre betennelser. Siden alkohol tørrer ut huden, brukes også en mer hudvennlig balsam for å fukte huden etter behandlingen. Barbering påvirker forøvrig ikke hårveksten. Hårfjerning. Hårfjerning, såkalt epilasjon, vil si å fjerne uønsket hårvekst fullstendig og for lengre tid. Det brukes særlig i kosmetisk sammenheng. Da fjernes håret fra hårsekkene i huden, for eksempel ved å rykke hårstråene ut med en pinsett. En kan også ødelegge hårrota med ei tynn, elektrisk nål. Den føres ned i hårsekken, som varmes opp og blir ødelagt, en prosess som kalles diatermi. En kan også rive opp hårrøttene ved bruk av kraftig hårfjerningsplaster. Når det gjelder fjerning av hår på leggene kan hårfjerningskremer være mer skånsomt for huden enn barbering forutsatt at brukeren ikke reagerer allergisk på kremen. Ved hirsutisme, mannlig hårvekst hos kvinner,kan det være aktuelt med hårfjerning eller hårreduksjon ved hjelp av barbering, elektrolyse, laser eller diatermi. Uønsket hårvekst på kroppen kan også stoppes med krem som setter i gang en prosess i hårsekkene som tilsvarer den prosessen som fører til skallethet på hodet. Barbering av dyr. Barbering av kjæle-og husdyr foregår blant annet når en klipper ulla av sauer og snauklipper og steller pelsen på pudler. Zelenogradsk. Cranz (nå Zelenogradsk) i 1900. Zelenogradsk, (russisk: Зеленогра́дск, tysk: "Cranz", litauisk: "Krantas") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved Østersjøen i Samland, nær Den kuriske landtunge, rundt 30 km nord for Kaliningrad. Innbyggertall: 12 509 (folketelling 2002). Byen er et populært sted for weekendturer for innbyggere i Kaliningrad. Historie. Stedet hvor dagens Zelenogradsk ligger var opprinnelig en prøyssisk fiskerlandsby, nær Kaup, en prøyssisk by på Østersjøkysten i vikingtiden. Området kom under Den tyske ordens kontroll og ble bosatt av tyskere. Det tyske navnet "Cranz", opprinnelig "Cranzkuhren", er avledet fra det gammelprøyssiske ordet "krantas", som betyr «kysten». Stedet forble en liten fiskerlandsby helt frem til 1800-tallet, da landsbyen ble det fremste badeferiestedet på kysten av Østpreussen i Kongeriket Preussen, spesielt etter at det ble bygget en jernbanelinje fra Königsberg (nå Kaliningrad) i 1885. Fra 1816–1895 var den kjent som "das königliche Bad", eller «det kongelige badested». Til tross for tilstrømningen av turister forble fiskeindustrien sterk, og røkt flyndre var en regional delikatesse. Stedet hadde over 6 000 innbyggere før andre verdenskrig, men hadde ikke bystatus. Området ble okkupert av Sovjetunionen under andre verdenskrig og deretter annektert som en del av Russland. Byen ble imidlertid lite skadet av krigshandlingene. Den tyske befolkningen flyktet eller ble utvist etter krigens slutt. Landsbyens navn ble endret fra Cranz til "Zelenogradsk" eller «Grønn by» på russisk, og fikk bystatus etter 1945. Turistindustrien ble vanskjøttet under den kalde krigen og Zelenogradsks ledende rolle ble overtatt av den nærliggende byen Svetlogorsk (tidligere "Rauschen"). Dette har imidlertid endret seg noe siden 1990. Zelenogorsk er blitt mere populært blant russiske ferierende, og mange rike moskovitter eier private hus i området. Dyrekretsen. Zodiakmannen fra Très Riches Heures du Duc de Berr Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og referer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator. Dyrekretsen kalles også for ekliptikk. Den kan også ses på som en gradskive som solen følger gjennom årets gang. For oversiktlighetens skyld ble den delt inn i tolv 30 graders deler, som hver fikk navn etter stjernebilder. Astrologer sier at solen står i ‘væren’, mens astronomene kaller det samme for null grader. Innen medisin. Dyrekretsen var også viktig i medisinen i eldre tider da en trodde at de forskjellige stjernetegnene hadde innflytelse på forskjellige kroppsdeler. Innen astrologien. I astrologien er hvert enkelt stjernetegn blitt tilknyttet bestemte kjennetegn og egenskaper. I grupper på tre er stjernetegnene tilknyttet de fire elementer, som er ild (væren, løven og skytten), jord (tyren, jomfruen og steinbukken), luft (tvillingen, vekten og vannmannen) og vann (krepsen, skorpionen og fiskene). Wudaokou. Wudaokou (kinesisk: 五道口, pinyin: "Wǔdàokǒu") er et nabolag i bydistriktet Haidian nordvest i Beijing. Det ligger om lag 10 km fra Beijing sentrum, mellom fjerde ringvei og femte ringvei. Det ble et kommersielt senter i Haidian i 1950-årene, da stadig flere høyere utdannelsesinstitusjoner ble etablert i Haidian. Frem til så sent som 2001 var området preget av hutong-nabolag, men byutvikling utraderte meget av dette og erstattet det med omfattende høyhusbebyggelse, luksusleiligheter og forskningsparker. Wudaokou ligger nær en rekke universiteter og forskningsinstitutter som Beijing Language and Culture University, Pekinguniversitetet, Tsinghuauniversitetet og Kinas geovitenskapelige universitet, og området har en meget høy studentbefolkning. Wudaokou har også mange utenlandske studenter, særlig koreanere. Her er mange barer og nattklubber, og står seg godt i konkurransen mot høyere prisede etablissementer i mer sentrale områder, som for eksempel Sanlitun. CETME-rifle. CETME-rifle er et automatgevær fra den spanske nasjonale våpenprodusenten CETME. CETME-riflen ble opprinnelig designet av den tyske ingeniøren "Ludwig Vorgrimmler", som baserte modellen på en sen type automatgevær fra den andre verdenskrig, "Sturmgewehr 45" (StG45(M)) som han selv designet da han arbeidet hos Mauser. Geværet ble prøvet ut i flere kaliber, men endte i 7,62 x 51 mm NATO. CETME ble bl.a. satt i produksjon i Spania fra 1957, og CETME-modell A var modell for den tyske Heckler & Koch G3-serien med automatgevær. CETME ble produsert i 5 modeller, A, B, C, L, LC & LV. Sissel Haltvik. Sissel Haltvik (født 6. januar 1950 i Trøndelag) er er norsk kunstner bosatt i Oslo. Hun har en universitetsgrad i sosiologi, pedagogikk og psykologi, General Art Degree, Academy of Art Holland under Galine Ashley, Toos Pinsenburh, Henry de Vival Sasson, og andre. CETME. Spansk soldat med CETME C CETME (Centro de Estudios Técnicos de Materiales Especiales) er en spansk nasjonal våpenprodusent. CETME ble etablert i 1949 med hensikt for å levere skytevåpen til det spanske forsvar. Selskapet er mest kjent for CETME-riflen. Fabrikken designet også CETME C2, en maskinpistol i kaliber 9 x 19 mm Luger og CETME AMELI (AMEtralladora LIgera) et lett maskingevær i 5,56 x 45 mm NATO. Selskapet heter nå "Empresa Nacional Santa Barbara". Morten Myksvoll. Morten Myksvoll på FpUs landsmøte 2012. Morten Myksvoll (født 5. mars 1986) er en norsk politiker (FrP. Han kommer fra Lindås i Hordaland. Myksvoll var 2. nestformann i Fremskrittspartiets ungdom fra 2008 til 2012. Myksvoll var fra 27. april 2010 til 31. oktober 2011 politisk rådgiver for Øistein Christoffersen, byråd for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel i Bergen. Myksvoll var også politisk rådgiver for Christoffersen i perioden 29. oktober 2007 til 29. april 2009. Myksvoll er i dag bystyrerepresentant i Bergen. Hanne Maren Blåfjelldal. Hanne Blåfjelldal (født 27. mai 1981) er tidligere 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom. Hun kommer fra Sør-Aurdal kommune i Valdres hvor hun tidligere også satt i kommunestyre og formannskap. Blåfjelldal var Fremskrittspartiets 2. kandidat til Stortingsvalget 2009 for Oppland. Hun jobbet i en periode som politisk rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe og da spesielt innenfor kirke-, utdannings- og forskningspolitikk. I dag er Blåfjelldal leder for et prosjekt som skal utvikle Vågå kommune sin rolle som skoleeier. Gunder. Gunder er en variant av mannsnavnene "Gunnar" og "Gunther". Disse navnene har opprinnelse i de norrøne ordene "gunnr" som betyr «kamp, strid» eller «krig» og endelsen -"arr" som er dannet av det urnordiske ordet "harjaR" og betyr «kriger» eller «hær». Navnene kan også ha opprinnelse i de tilsvarende gammelhøytyske ordene "gund" og "heri". Utbredelse. Gunder var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Zaporizjzja. Zaporizjzja (også kjent som Saporosje, ukrainsk Запоріжжя, russisk Запорожье) er en by i Ukraina. Byen er administrasjonssentrum i Zaporizjzjia oblast, og ligger ved elven Dnepr omtrent 70 kilometer fra Dnepropetrovsk. Zaporizjzja er landets sjette største by, og har 790 000 innbyggere (2007). Zaporizjzja er en viktig industriby, og huser flere viktige industrikonsern. Blant disse er vannkraftanlegget Dneproges, bilprodusenten ZAZ og motorfabrikken Motor Sich. Byen har også Europas største atomkraftverk. Byen ble grunnlagt som festningsby i 1770 med navnet Aleksandrovsk, oppkalt etter generalen Aleksandr Golitsyn. Byen fikk sitt nåværende navn i 1921. Tracker. Tracker er en fellesbetegnelse for en type sequencere som benyttes for musikkredigering. Et trackerprogram lar brukeren arrangere samples trinnvis på en tidslinje på flere monofone lydkanaler. Navnet kommer fra trackerprogrammet Ultimate Soundtracker for Amiga, laget av Karsten Obarski i 1987. Konsept. En tracker er nyttig ved produksjon av musikk med mange samplinger, ved å arrangere de i hvert sitt «spor». Et spor, eller kanal, kan bare spille av én sampling i gangen. Mens den originale Amiga-trackeren kun hadde fire spor, gjør dagens kraftige datamaskiner at antall spor nærmest er ubegrenset. Et spor har vanlig vis 64 rader og 16 taktslag, men disse kan endres fritt av brukeren selv. For f.eks å lage en typisk trommerytme kan man programmere inn basstromme på rad 0, 4, 8, 12 osv., og hi-hat på 2, 6, 10, 14 osv. på et annet spor. Ved hjelp av mønster (patterns) kan en lage en sang ved å angi når en skal spille forskjellige spor. Trackere i dag. Tilgjengeligheten til mer moderne softsamplere og softsynthesizere har nedgradert trackerenes viktighet, men artister som Venetian Snares, Brothomstates og Bogdan Raczynski bruker det fremdeles i sin produksjon. Gamle Amiga-trackere som ProTracker og OctaMED oppdateres fremdeles. Tracker-musikk kan også finnes i enkelte dataspill. Josefine. Josefine og Josephine er kvinnenavn dannet av mannsnavnene "Josef" eller "Joseph", som er avledet av hebraisk "Jōsēph", «Herren skal forøke», ved å tilføre endelsen -ine. Utbredelse. Josefine var et populært navn på norske jentebarn på siste halvdel av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nanchizi. Nanchizi er et gammelt nabolag som ligger inn mot den sørøstlige delen av Keiserpalasset, og var historisk selv en del av Den forbudte by i det sentrale Beijing i Kina. Det ligger i bydistriktet Dongcheng. Her lå det tidligere en rekke håndverksvirk­somheter som betjente den keiserlige husholdningen. Her var keiserlige lager for silke, kjøtt og korn, i tillegg til paleer og templer. Noen av dem finnes fremdeles. Da Qing-keiserdømmet falt i 1911, mistet bykjernen det senteret som mesteparten av dens virksomhet var rettet inn mot. Fra 1925 av ble Keiserpalasset gradvis omskapt til museum. Nanchizi ble etter hvert dominert av lokalt hverdagsliv, innrammet av den tradisjonelle Beijing-arkitekturen. Denne har to hovedkomponenter, siheyuaner (en­etasjes gårdsrom) og hutonger (veiter). Hutongene kan ofte bøye brått av i den ene eller andre retningen for å dempe de sterke nordavindene som sveiper gjennom byen på senvinteren og vårparten. Nanchizi var blinket ut som et pilotprosjekt i en ambisiøs bevaringsplan fra år 2000 som gikk ut på å skåne 25 byområder av historisk og kulturell betydning. Denne planen er bare delvis blitt fulgt. Selv om enkelte områder av Nanchizi er blitt vernet og tatt vel vare på, er andre områder blitt sanert og erstattet med moderne bygninger. Endel av disse moderne bygninger er på avstand ikke noen øyensår: I et rundt 10 000 kvadratmeter stort område med gamle siheyuaner i Nanchizi er det kommet nye toetasjes bygninger ofte arrangert rundt gårdsplasser, på siheyuan-manér. De kalles for sihelou, og noen myndighetspersoner ha fremholdt at deres tak – etterligninger i sement av de gamle teglsteinstakene – og deres gråfargede vegger nokså godt minner om de tradisjonelle siheyuaner. Dneproges. Foto av anlegget i 1947. Dneproges, også kjent som "DnjeproGES I-II", er et vannkraftverk i Ukraina. Det er et av Europas største, og var verdensdelens kraftigste vannkraftverk da det ble opprettet i 1932. Demningen ligger ved elven Dnepr i byen Zaporizjzja. Det får også noe vann fra Krementsjuk-reservoaret lengre oppe i elven. Installert effekt er 1 500 MW. Vannkraftverket ble bygget i forbindelse med den sovjetiske GOELRO-planen på 1920-tallet. Dette var en periode der Sovjetunionen gjennomgikk en hurtig industrialisering, og Dneproges ble bygget med det formål å levere strøm til aluminiums- og stålverk i nærheten. Dneproges ble derfor svært viktig i utviklingen av industribyer som Zaporizjzjia og Dnepropetrovsk. Dneproges ble påbegynt i 1927 og var klart til bruk i oktober 1932. Den hadde da 560 MW effekt fordelt på ti turbiner. Under andre verdenskrig ble kraftverket forsøkt sprengt både av sovjetrusserne og tyskerne, og etterhvert totalt ødelagt. Produksjonen kunne ikke gjenopptas før i 1950. Kraftverket ble videre utvidet i perioden 1969-80, med installasjon av dagens hovedkapasitet i 1972: 9 turbiner à 72 MW, og 6 turbiner à 105 MW. Dammen er i dag over 800 meter lang og 61 meter høy, og produserer 3,6 TWh (milliarder kilowattimer) årlig. Da den ble bygget økte den Dneprs vannstand med 37 meter, og gjorde hele elven seilbar. Prosjektet ble i sovjettiden brukt som propagandaeksempel på hvilke fremskritt sovjetmakten brakte med seg. Etter Sovjetunionens fall ble anlegget privatisert. Idrettens fredskorps. Idrettens fredskorps er et internasjonalt utviklingssamarbeid tuftet på idrettens grunnverdier: glede, fellesskap, helse og ærlighet. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har sendt rundt 200 idrettsungdommer til det sørlige Afrika fra 1997. Medlemmene av idrettsfredskorpsene er i alderen 20 til 26 år, har idrettsfaglig utdannelse eller bred idrettsbakgrunn som trenere, ledere eller dommere. Oppholdet kan bli kombinert med studier i idrett, kultur og utviklingssamarbeid. Det tilsvarer seksti studiepoeng. Vertslandene er Zambia, Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe. Aiboland. Aiboland, også kalt Svenskestland, er et estlandssvensk navn på de antikke svenskebygdene i Estland. Til Aiboland medregnes blant annet Noarootsi, Vormsi, Ruhnu og bygda rundt Haapsalu på det estiske fastlandet. Sommeren 1944 forlot nesten hele den svenske befolkningen Aiboland for å flykte fra Den røde armé. New American Gospel. "New American Gospel" er det første studioalbumet til Lamb of God etter at gruppen endret navn fra Burn the Priest. Albumet var også det første med gitaristen Willie Adler. Prosthetic Records gå ut albumet på nytt i 2006. Det inneholdt alle sangene fra originalen og 4 bonussanger. Hedvig av Herford. Den hellige Hedvig, Hadwiga eller Haduwy av Herford (ca. 811 – 887) var én av de første abbedissene i klosteret Herford i Westfalen; fra før år 858 og til sin død i 887 var hun forstanderinne for hertugdømmet Sachsens eldste nonnekloster. Adelsslekt. Middelalderen var rik på kvinnelige klosterforstandere med stor verdslig og kirkelig makt; Hedvig var én av disse. Herford-klosteret var et mektig rikskloster ikke underlagt den lokale biskopen, men direkte underlagt paven i Rom. Forholdsvis lite er likevel kjent om Hedvigs liv. Hun var av adelig byrd, datter av grev Asig og barnebarn av den hellige Ida av Herzfeld og hertug Ekbert I av Sachsen på morssiden. Hennes onkel, Warin I av Sachsen, ble abbed i Ansgars kloster Corvey. Dette var det første og mest betydningsfulle saksiske munkeklosteret, som også Hedvigs Herford var nært knyttet til. Fra familieliv til klosterleder. Hedvig ble gift med Amelung II og fikk to sønner, Amelung III og Bennid II. Da hun tidlig ble enke og mistet begge barna, gav hun bort store deler av eiendommen deres til Corvey-klosteret som sælebot og for å stifte sjelemesser for familien. Selv gikk hun i kloster en gang på 850-tallet. Da hennes tante, abbedissen Addila av Herford, døde på midten av 850-tallet, overtok Hedvig som abbedisse. Den hl. Pusinna var Herfords skytshelgen. En viktig begivenhet i Hedvigs liv og Herfords historie var det da Hedvig i år 860 greide å få hl. Pusinnas relikvier overført til Herford. Den hl. Hedvigs egne relikvier befant seg frem til reformasjonen i Herford. Kuzma Minin. Kuzma Minitsj Minin (russisk Кузьма Минич Минин, fødselsår ukjent, død 1616) var en kjøpmann fra Nizjnij Novgorod som sammen med fyrst Dimitrij Pozjarskij ledet en russisk styrke i Den polsk-russiske krig (1605–1618). Han har siden fått status som folkehelt i Russland. Minin kom egentlig fra Balakhna, og var slakter i Nizjnij Novgorod. Under krigen var Moskva og andre viktige byer blitt besatt i polakkene, og Minin fikk ansvaret for å organisere en folkehær med det formål å befri de besatte områdene. I 1612 greide Minins og Pozjarskijs frivillige hær å drive polakkene ut av Moskva. Minin utmerket seg under felttoget, og ble etterpå adlet av den nye tsaren, Mikhail Romanov. Da Minin døde i 1616 ble han gravlagt i katedralen i Nizjnij Novgorod. Et torg i byen har senere fått navn etter Minin og Pozjarskij. As the Palaces Burn. "As the Palaces Burn" er det andre studioalbumet til Lamb of God, utgitt den 6. mai 2003. Før albumet kom ga Lamb of God ut tre singler. Disse var «Ruin», «11th Hour» og «As the Palaces Burn». Rubén Baraja. Ruben Baraja (født 11. juli 1975) er en spansk tidligere fotballspiller som sist spilte for Valencia CF. Baraja spilte også for Spanias herrelandslag i fotball og fikk tilsammen 43 kamper og syv mål for Spania i perioden 2000 til 2005. Han var også en del av den spanske troppen som spilte under VM i fotball 2002. Konstantin Makovskij. Konstantin Jegorovitsj Makovskij (russisk Константин Егорович Маковский, født 20. juni 1839, død 17. september 1915) var en russisk maler. Han var bror av maleren Vladimir Makovskij. Makovskij studerte i Moskva og ved kunstakademiet i St. Petersburg. Senere ble han med i kretsen rundt Ivan Kramskoj, de såkalte Peredvizjniki («vandrerne»). Ashes of the Wake. "Ashes of the Wake" er det tredje studioalbumet til Lamb of God, utgitt 31. august 2004. En uke etter albumet var sluppet hadde det solgt over 35 000 kopier og blitt rangert av Guitar World som det førtiniende beste gitar-albumet igjennom tidene. Den 30. august 2006 var det solgt mer en 500 000 kopier av albumet. Det ble utgitt to singler fra albumet, der den ene singelen («Laid to Rest») kom ut før "As the Palaces Burn" var utgitt, og den andre («Now You've Got Something to Die For») kom etterpå. Vasilij Surikov. Vasilij Ivanovitsj Surikov (russisk: Василий Иванович Суриков, født i Krasnojarsk, død i Moskva) var en russisk billedkunstner og medlem av Peredvizjniki-bevegelsen. Han er kanskje Russlands fremste representant for historiemaleriet. Liv og studier. Surikov var fra Krasnojarsk og stammet fra sibirske kosakker. Etter at han hadde fullført utdannelse i hjembyen, studerte han malerkunst i perioden 1869–1871. En av lærerne hans ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg var Pavel Tsjistjakov. I 1877 flyttet Surikov til Moskva og slo seg ned der. Her arbeidet han den første tiden med fresker. I 1881 ble han med i Peredvizjniki-bevegelsen. Etter at han hadde fått solgt et par historiemalerier, fikk han råd til å legge ut på studietur til Tyskland, Italia, Frankrike og Østerrike. I 1893 ble han fullverdig medlem av St. Petersburg Kunstakademi. Historie-maler. Vasilij Surikov blir ansett som Russlands fremste maler når det gjelder historie-maleri i storformat. Hovedverkene hans er blant de mest kjente malerier i russisk malerkunst, selv om han kun laget ni store historie-malerier. Han utførte mer enn hundre portretter og mindre studier. Trivia. Moskvas kunstinstitutt samt en gate i Moskva er oppkalt etter Surikov. I fødebyen Krasnojarsk er det reist et minnesmerke. I 1948 ble barndomshjemmet gjort om til museum til ære for kunstneren, der er også noen av verkene er utstilt. De viktigste verkene finnes allikevel utstilt i Moskva, en del i Tretjakovgalleriet mens andre er i Russlands Museum. Beijing Nanyuan lufthavn. Beijing Nanyuan lufthavn (kinesisk: 北京南苑机场, pinyin: "Běijīng Nányuàn jīchǎng") er en flyplass i Beijing, Folkerepublikken Kina. Den erv landets eldste flyplass, fra 1910. Flyplassen er primært til militær bruk, men har også en terminal som kan betjene opptil 1,2 millioner passasjerer i året og huser China United Airlines. All Nippon Airways har uttrykt ønske om å ha chartertrafikk hit fra Tokyo-Haneda under Sommer-OL 2008. Richard Florida. Richard Florida (født 26. november 1957 i Newark, New Jersey) er en amerikansk professor av italiensk herkomst. Han er i dag bosatt i Toronto, Canada og Washington DC, USA. Florida har vært professor ved Rotman School of Management ved University of Toronto siden 2007. Han forsvarte doktorgraden sin ved Columbia University i 1986. Etter han var ferdig med doktorgraden var han tilknyttet Heinz School of Public Policy ved Carnegie Mellon University frem til 2005. Han var deretter et par år ved George Mason Universitys School of Public Policy. Floridas fagområder er økonomi, statsvitenskap, geografi, sosiologi og sosialvitenskap med spesielt søkelys på byplanlegging. Han er en bestselgende forfatter samt rådgiver for såvel byer som bedrifter over hele jorden, slik som IBM, BMW, Apple og Microsoft. Hans oppsiktsvekkende samt overbevisende teorier om byers kreative klima samt den effekten de har på stedets næringsutvikling har forårsaket en verdensomspennende debatt om urbanisme og verdiskapning. Florida besøkte Norge for første gang, da han holdt foredrag på Citisense 08 i Larvik 18. september 2008. Citisense 08 er Norges største konferanse om fremtidens by- og næringsutvikling. Bibliografi (utvalg). Florida har også vært medforfatter på flere andre utgivelser. Zolotoj Rog. Satellittbilde av Vladivostok og Zolotoj Rog-bukta. Zolotoj Rog-bukta (russisk: Золотой Рог) er ei beskyttet hornformet bukt i Primorskij kraj i Russland. Den ligger på sørspissen av Muravjov-Amurskijhalvøya i Peter den stores bukt i Japanhavet. Den avgrenses i vest av Sjkota-halvøya og mot sør og øst av Kapp Goldobina. Bukta er sju kilometer lang og rundt kilometer bred, med en dybde på 20 til 27 meter. Bukta er helt omsluttet av byen Vladivostok, som ble grunnlagt her på grunn av den gode naturlige havna. Fram til midten av 1800-tallet hadde bukta vært kjent av kineserne, som kalte den «Sjøpølsebukta». Det første europeiske skipet her var et fransk hvalfangstskip i 1852. Under Krimkrigen besøkte det britiske skipet "Winchester" bukta mens de lette etter Vasilij Zavojkos skvadron. Britene kalte den Port May. I 1859 ga grev Nikolaj Muravjov-Amurskij bukta sitt nåværende navn, som er russisk for «Gyldne Horn», og henspiller på en lignende formet bukt i Konstantinopel. Ableton Live. Ableton Live er en loop-basert sequencer til Mac OS og Windows utviklet av Ableton. Ulikt andre sequencere er Live utviklet med tanke på live-opptredener i tillegg til tradisjonelt studio-opptak. Konsept. Lives unike brukergrensesnitt kommer av det faktum at det først og fremst er utviklet for bruk i live-opptredener i tillegg til vanlig produksjon. Live er spesielt egnet til å ta opp og bearbeide lydkilder (samples) i sanntid, og understøtter slik improvisasjon og komposisjon umiddelbart under en fremføring. Det kan betjenes med mus og tastatur, men kan også fjernstyres fra en MIDI-kontroller, eller direkte fra et musikkinstrument med MIDI-grensesnitt. Det er to vinduer som er kjernen i Live: arrangørvinduet og «session»-vinduet. Session-vinduet brukes til organisering av lyder eller samplinger. Arrangørvinduet brukes til opptak og videre redigering. Instrumenter og effekter. Standardpakken kommer med to instrumentsamlinger, "Impulse" og "Simpler". Impulse er en standard tromme-sequencer med de lydene en forventer fra et trommesett. Simpler er en enkel sampler. Flere instrumenter, som f.eks en mer avansert sampler, synthesizere og tromme-sequencere kan kjøpes til separat. De innebygde effektene er forholdsvis velkjente musikkeffekter, slik som kompressorer og reverb. I tillegg er det enkelt å bruke VST-plug-ins. Live Intro. Med versjon 4 kom også Live LE, en enklere og billigere utgave av Live, ment for amatør-markedet, den nyeste versjonen har betegnelsen Live Intro. Den har noen begrensninger i forhold til Live 8, som for eksempel maksimalt 64 lydspor, og at den har stereo inn- og utganger i stedet for et ubegrenset antall. Den har også noen begrensninger hva gjelder plug-ins og effekter. HMS «Bellerophon» (1907). HMS «Bellerophon» var et britisk slagskip. Bellerophon-klassen var de første slagskipene som fulgte HMS «Dreadnought» og bygde på de samme prinsippene med noen små forbedringer. Blant de viktigste var et «torpedoskott», indre skott som løp langs hele lengden av skipet og gav bedre beskyttelse mot torpedotreff. HMS «Bellerophon» hadde en hovedbestykning bestående av ti 12" kanoner plassert parvis i fem tårn, og en sekundærbestykning bestående av 16 4" kanoner. I tillegg hadde hun tre torpedorør, to i baugen og et akter. Aktre torpedorør ble fjernet i 1917. I 1918 hadde hun fått plattformer for å operere fly fra på «A»-tårnet og «Y»-tårnet. Flyplattformene ble brukt av et Sopwith Pup jagerfly og et Sopwith 1½ Strutter rekognoseringsfly. HMS «Bellerophon» ble sjøsatt 27. juli 1907 og ble operativ i februar 1909. I august 1914 sluttet hun seg til den britiske «Grand Fleet» og 31. mai 1916 var hun i kamp under slaget ved Jylland. Hun ble satt overført til reserven i 1919 og tatt ut av tjeneste i 1920. Hun ble solgt for opphugging 8. november 1921. Peter Bergman. Peter Bergman (født 11. juni 1953 i Guantanamo Bay på Cuba) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som "Jack Abbott" i såpeoperaen "The Young and the Restless". Han har vunnet tre Daytime Emmy Award etter å ha blitt nominert 15 ganger for rollen som Jack Abbott og en gang for rollen som Dr. Cliff Warner i "All My Children". Web Magasin. Web Magasin (Web Magasin AS) var et norsk fagblad for nettredaktører, som ble lansert høsten 2007. Selskapet er heleid av Webgruppen. Bladet hadde som fokus å ta opp fagsaker for webkommunikatører i både privat og offentlig sektor. Bladet var i hovedsak et abonnementsblad, men er å finne i utvalgte Narvesen kiosker i hele Norge. Bladet ble avviklet i januar 2010. David Beatty. David Beatty, her som kontreadmiral David Beatty, 1. jarl Beatty (født 17. januar 1871, død 11. mars 1936) var en britisk admiral. Han var kjent for sin rolle i slagene ved Helgolandbukten, Doggerbank og Jylland under første verdenskrig, og senere som marineminister (First Sea Lord) fra 1919 til 1927. Beatty gjorde lynkarriere i den britiske marinen, og utmerket seg blant annet under Lord Kitcheners Sudan-felttog (1897–1899) og under Bokseropprøret i Kina. Allerede som 29-åring fikk han kommandoen over slagskipet HMS «Duke of Wellington». Han ble kontreadmiral som 38-åring i 1910, og ble dermed den yngste ikkekongelige admiral siden Lord Nelson. Da John Jellicoe ble marineminister i 1916 overtok Beatty ledelsen av "Grand Fleet", og ble samtidig full admiral. I 1919 ble han igjen forfremmet til flåteadmiral ("Admiral of the Fleet") og gjort til marineminister. Tiden som marineminister ble preget av stadige nedskjæringer i budsjettene, samtidig som Washingtontraktaten i 1922 satte kraftige begrensninger for sjøforsvarets størrelse. Da Beatty trakk seg tilbake i 1927 ble han gjort til jarl. Beatty fikk senere en byste av seg på Trafalgar Square i London, ved siden av andre britiske sjøkrigshelter. Naval Station Everett. Naval Station Everett er den den amerikanske marinens mest moderne base. Den ligger i byen Everett i Washington 40 km nord for Seattle. Basen er blant annet hjemmehavn for hangarskipet USS «Abraham Lincoln» Everett Bøtte. Ei bøtte er en vanntett sylinder, ofte med en konisk form, en lukket flat bunn og som oftest et håndtak på toppen. Den moderne bøtta er som regel laget av plast eller metall. Før industrialiseringen ble den gjerne laget av tre, på samme måten som ei tønne. Bøtter brukes til transport av væsker som f.eks vann eller maling, matvarer som f.eks sukker, bær og frukt, eller andre varer med relativt liten partikkeltetthet som f.eks sand og grus. HMS «St. Vincent» (1908). HMS «St. Vincent» var et britisk slagskip. St. Vincent-klassen fulgte Bellerophon-klassen med små forskjeller. De var marginalt større, hadde en nyere variant av 12" kanonene og maskinene fikk økt ytelsen noe for å veie opp for det økte deplasementet. HMS «St. Vincent» hadde som hovedbestykning ti Mk XI 50-kaliber 12" kanoner plassert parvis i fem tårn. Sekundærbestykingen bestod av tyve 50-kaliber 4" kanoner og hun var utstyrt med tre 18" torpedorør, to i baugen og en akter. Det aktre torpedorøret var fjernet i 1917. Da HMS «St. Vincent» ble operativ i mai 1909 sluttet hun seg til 1. divisjon i Home Fleet som hun i juni ble flaggskip for. Ble i mai 1912 flaggskip for 1. slagskipskvadron, før hun i august 1914 sluttet seg til Grand Fleet. Med denne tok hun del i slaget ved Jylland i 1916. Ble satt i reserve i 1919 og tatt ut av tjeneste senere samme år. Solgt for opphugging 1. desember 1921. 24 (TV-serie). "24" er en amerikansk TV-serie produsert av Fox og vist i Norge på TV 2. Navnet på serien henviser til at hver sesong i serien, som viser handlingen i «real time» (sanntid), omhandler nøyaktig 24 timer av livet til CTU-agent Jack Bauer (Kiefer Sutherland). Serien følger også Jacks kolleger ved Counter Terrorist Unit (antiterrorist-enheten) i Los Angeles i USA samt terroristene involvert i serien og mennesker i Det hvite hus i Washington D.C.. Hver sesong i "24" har 24 episoder, som følgelig omhandler nøyaktig en time hver. Episodene kalles dermed for eksempel "09pm-10pm". "24" ble skapt av Joel Surnow og Robert Cochran og første sesong hadde premiere i 2001. Det ble totalt produsert åtte sesonger av "24". "24" bruker mye håndholdte kameraer og splittet skjerm, og kameraperspektivet er stort sett fra menneskelig øyenhøyde. Alt dette er for å øke dramatikken og realismen i serien. Siste sesong hadde premiere i Norge 8. mars 2010. En kinofilm har over lengre tid vært under planlegging, og Fox vil etter planen begynne innspillingen våren 2012. Noen kinopremiere er foreløpig ukjent. Oversikt. "24" er en thriller som presenterer seg selv i sanntid, det vil si at hvert minutt i episodene tilsvarer ett minutt i rollefigurens liv. Dette gir serien en unik følelse av tidsperspektivet som igjen medvirker til å gjøre serien mer dramatisk. Dette forsterkes av en tikkende klokke på skjermen som viser seg innimellom. Opprinnelig sa Jack Bauer at handlingen foregikk i sanntid, dette ble senere forlatt. I realiteten er hver episode bare rundt 40 minutter. Siden dette er en amerikansk serie er den beregnet på hyppige reklamepauser som oppstykker episodene. Når derimot 24 blir vist for eksempel i Norge, vil klokken fire-fem ganger per episode gjøre plutselige hopp fem minutter framover i tid der reklamepauser er planlagt. En serie som fulgte hvert minutt i en persons liv ville fort blitt kjedelig med slik som trafikk-køer, toalettbesøk og perioder uten noe spesielt som skjer. Men siden serien viser flere parallelle historier, og vi følger mange forskjellige rollefigurer på forskjellige geografiske steder, blir dette effektivt klippet sammen slik at det alltid er noe som skjer samtidig som vi aldri går glipp av noe som er viktig. Selv om "24" ikke er den første serien/filmen produsert i sanntid og splitt-skjermer, blir 24s teknikker betegnet som innovative og definerer den karakteristiske serien visuelt og teknologisk. CTU. Counter Terrorist Unit (CTU) er en fiktiv antiterror-tjeneste i tv-serien "24". Tjenesten arbeider for å bekjempe terrorisme rundt om i verden. Tjenestens hovedkontor ligger i Los Angeles i USA. Den mest kjente agenten er Jack Bauer, som også er tv-seriens ubestridte hovedfigur. Alter Bridge. Alter Bridge er et amerikansk alternativt metal/post-grunge band fra Orlando, Florida. Det ble grunnlagt av Mark Tremonti, Brian Marshall og Scott Phillips, alle tidligere medlemmer av Creed, samt Myles Kennedy, tidligere medlem i The Mayfield Four. Alter Bridge ga ut debutalbumet deres, "One Day Remains" den 10. august 2004, sammen med deres første singel, "Open Your Eyes", som ble fulgt av "Find the Real" og "Broken Wings". Deres andre album, "Blackbird", ble utgitt den 9. oktobet 2007. Den første singelen fra albumet, "Rise Today" ble utgitt 30. juli samme år. Den 2. januar 2008 fikk singelen "Watch Over You" tittelen som andre singel fra albumet. "Before Tomorrow Comes" ble annonsert som den tredje singelen, og kom ut den 1. april samme år. Den begynte å spille på radio senere samme måned. Den 20. november 2008 holdt de sin første konsert i Norge. Eddie Cochran. Raymond Edward «Eddie» Cochran (født 2. oktober 1938, død 17. april 1960) var en amerikansk rockabilly-musiker. Han er mest kjent for «Summertime Blues», men sto også bak sanger som «My Way», «Nervous Breakdown», «C'mon Everybody» og «Somethin' Else». Han døde i en trafikkulykke i London, der både forloveden og sangeren Gene Vincent overlevde. Han rakk å gi ut tre album før han døde, og en rekke tidligere uutgitte opptak har også kommet siden. På tross av sin korte karriere, har Cochran hatt en stor betydning for rockemusikk siden. Han var en inspirasjonskilde både for beat- og mod-bevegelsene på 1960-tallet og punk-bevegelsen på 1970-tallet. Sangene hans har senere blitt spilt av blant andre The Who, Beach Boys, Sid Vicious, The White Stripes og Paul McCartney. I 1987 ble han innvotert i Rockens æresgalleri. Cochran var en av Joachim Nielsens største inspirasjonskilder og Jokke & Valentinernes låt «Kong Eddie», fra albumet "Frelst!" er en hyllestsang til ære for Eddie Cochran. Virtual Studio Technology. Steinbergs Virtual Studio Technology (VST) er plug-ins for å skape eller manipulere lyd, som brukes i det innspillingsprogrammet brukeren har på sin datamaskin, f.eks Cubase eller Ableton Live. VST er en lydeffekt plug-in, mens VSTi er softsynther. Det finnes en rekke VST og VSTi plug-ins, enkelte er kommersielle mens andre er gratis. Konsept. En VST gir et grafisk brukergrensesnitt, som viser skruknotter likt en fysisk synthesizer eller sampler. Dette gjør brukeren i stand til å spille på instrumenter eller bruke effekter en ellers ikke ville hatt mulighet til, på grunn av pris eller tilgjengelighet. Monica Bonvicini. I vannet utenfor Operahuset i Oslo flyter Monica Bonvicinis skulptur "Hun ligger(She Lies)". Caspar David Friedrichs maleri "Das Eismeer". Monica Bonvicini (født 1965 i Venezia, Italia) er en billedhugger som bor i Berlin. Hun underviser i skulptur Akademie der bildenden Künste Wien. I kunsten utforsker hun forholdet mellom kjønn, makt og rom både ved tegning, collage, video og skulptur. Dette bruker hun til å lage store installasjoner, og hun kritiserer minimalismen. Hun bruker også humor i kunsten. Operahuset i Oslo. Til konkurransen om kunst i vannet utenfor Operahuset i Oslo stilte Monica Bonvicini opp med forslaget "«Hun ligger(She Lies)»", en tredimensjonal versjon av Caspar David Friedrichs maleri, "Das Eismeer" fra 1823-24. Den foreslåtte skulpturen vil ha en størrelse på ca 17 x 16 x 12 meter, og flyte på vannet ca 60 meter fra operahuset. Dette vant konkurransen som i utgangspunktet hadde 153 kunstnere påmeldt. Priser. Hun har vunnet flere priser, blant annet Svetlogorsk (Kaliningrad oblast). Stranden i Svetlogorsk i juni. Svetlogorsk (russisk: Светлого́рск, tysk: "Rauschen", litauisk: "Raušiai") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved Østersjøen, rundt 35 km nordvest for Kaliningrad. Innbyggertall: 10 950 (folketelling 2002). Historie. Svetlogorsk ligger i den historiske regionen Samland i Østpreussen. En gammelprøyssisk fiskerlandsby kalt Ruse-moter (oversatt som "kjeller-området") på stedet til dagens Svetlogorsk ble første gang nevnt i 1258. Den tyske orden erobret gradvis landet og forvrengte navnet til "Rause-moter", "Raushe-moter", og til slutt; "Rauschen". Tidlig på 1800-tallet var stedet et fasjonabelt tysk feriested. 24. juni 1820 ble det offisielt anerkjent som kursted. Byggingen av Königsberg-banen i 1900 økte feriestedets populatitet. En kabelbane og en galoppbane ble bygget i Rauschen før andre verdenskrig. I 1945 ble Rauschen erobret av Sovjetunionen. Byen ble en del av Kaliningrad Oblast og i 1946 ble bynavnet endret til "Svetlogorsk". Økonomi og næringsliv. Den er i dag et populært sommerferiested, takket være sine strender, spa, klubber og attraksjoner. Dave Smalley. Dave Smalley er en amerikansk hardcore punk-vokalist og -gitarist fra Boston, kjent fra band som D.Y.S., Dag Nasty, All og Down by Law, der han fortsatt er medlem. Han var en av grunnleggerne av hardcore punk-miljøet i Boston, som i begynnelsen var kjent for sin brutalitet og sine militante straight edgere, deriblant Smalley. På tross av dette var Smalley en sentral person i utviklingen av den mer følelsesmessig orienterte emo-bevegelsen utover på 1980-tallet. Han bor i dag i Fredricksburg, Virginia, der han jobber for avisa Free Lance-Star. Han tilhører den lille gruppen av såkalt «konservative punkere», og er en erklært tilhenger av president George W. Bush. Liste over nummererte småplaneter. Dette er en liste over de første tusen kjente småplanetene. Alle er asteroider. 1 Ceres blir også klassifisert som en dvergplanet. Per april 2008 var det totalt 185 655 nummererte småplaneter og langt flere som ennå ikke er nummerert. Mindre enn 15 000 av disse asteroidene har navn; asteroiden med lavest nummer uten navn er asteroide nummer 3708. Småplaneter. __TOC__ Killadelphia (album). "Killadelphia " er det første konsertalbumet til Lamb of God, utgitt den 13. desember 2005. Albumet består av opptak fra en konsert i Philadelphia, USA, oktober 2005. Nordlandslaget. Foreningen Nordlandslaget af Amerika og Kanada ble stiftet i Minneapolis, Minnesota 20. januar 1909. Nordlandslaget var en del av den norskamerikanske bygdelagsbevegelsen som hadde sin storhetstid fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til andre verdenskrig. Bygdelagene besto av utvandrere fra ulike deler av Norge. Forfatteren Ole Edvart Rølvaag var leder av Nordlandslaget 1919-1922. Nordlandslaget feiret 100 år i 2009 og er fortsatt i drift. "Fembøringen på prærien - Hovedfagsoppgave Universitetet i Tromsø 2003 Bernt Ström. Bernt Valter Ström (født 6. mars 1940 i Säter, Dalarnas län, død 31. august 2009 i Luleå), var en svensk skuespiller. Ström studerte ved Skara Skolscen og videreutdannet seg ved Statens scenskola i Stockholm. Han var i mange år tilknyttet Norrbottensteatern i Luleå. Budjonnovsk. Budjonnovsk (russisk: Будённовск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 180 km øst for Stavropol. Innbyggertall: 65 687 (folketelling 2002), 55 350 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt av armenske nybyggere fra Nagorno-Karabakh, under navnet "Surb Khach" (Սուրբ Խաչ), som betyr "hellig kors" på armensk. Bosetningen fikk byrettigheter i 1799 under navnet "Svjatoj Krest". Navnet ble i 1920 endret til "Prikumsk", og i 1935 til "Budjonnovsk", etter Semjon Budjonnov. Navnet ble igjen endret til Prikumsk i 1957, og i 1973 tilbake til Budjonnovsk. Terrorangrepet i Budjonnovsk fant sted her i juni 1995. Genbasseng. Genbasseng betegner den totale mengden alleler innen en art eller populasjon. Et stort genbasseng betyr stor genetisk variasjon, noe som knyttes til sterke populasjoner som kan overleve stor seleksjon. I motsetning til dette vil populasjoner med lite genbasseng og tilsvarende liten genetisk variasjon lett føre til innavl og økt fare for at populasjonen dør ut. Mia Törnblom. Maria Suzanne «Mia» Törnblom (født 10. mai 1967 i Stockholm) er en svensk livsstilscoach, foredragsholder, forfatter og tidligere programleder på svensk radio og TV. Hun er Sveriges fremste veileder innen personlig utvikling, og har solgt over en million bøker. Som ung tok Törnblom slankemiddel med amfetamin, og ble raskt avhengig av narkotika, tilslutt ble hun heroinist. Rusmisbruket førte til kriminelle handlinger og et liv der hun levde med mishandling fra hennes partner. Hennes vei ut av 10 års misbruk førte til at hun ønsket å lære videre det hun selv hadde lært, og i 1998 holdt hun sin første forelesning om viktigheten av å ha god selvfølelse. Hun tok dette så langt at det nå er hennes arbeid. Det sentrale i kursene og foredragene er ofte hennes «bra-takk-hjelp»-metode som er med å bygge opp selvfølelsen. Sammen med Renée Nyberg var hun programleder for "Nyberg & Törnblom", som ble sendt på svensk TV3 i 2007. Hun var dessuten sommervert for programmet "Sommar" på Sveriges Radio P1 samme år. Törnblom har skrevet en rekke selvhjelpsbøker, hvor «Så dumt!» fra 2008 er en selvbiografi. Randy Blythe. Randy Blythe (født 21. februar 1971) er vokalisten i det amerikanske bandet Lamb of God. Biografi. Randy Blythe ble med i Lamb of God, da kjent som Burn the Priest, mot slutten av 1996. University of Southern Indiana. University of Southern Indiana er et delstatseid universitet i Evansville i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1965, som en lokal avdeling av Indiana State University. Etter lang tautrekking ble "USI" uavhengig i 1985. Indiana University School of Medicine har fortsatt en avdeling på campus i Evansville. Ved universitetet var det 10 021 studenter og 629 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 520 for studenter folkeregistrert i Indiana. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. David L. Rice Library åpnet i 2006. University of Southern Maine. University of Southern Maine er et delstatseid universitet i Portland i delstaten Maine, USA. Det har også campuser i Lewiston og Gorham, og er en del av University of Maine System. Gorham Normal School ble opprettet i 1878, og dagens universitet ble dannet på 1980- og 1990-tallet gjennom sammenslåing av Gorham Normal School, University of Maine at Portland, og Lewiston-Auburn College. Ved universitetet var det 10 478 studenter og 704 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 327 for studenter folkeregistrert i Maine. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Album of the Year. "Album of the Year" er det sjette og siste studioalbumet til Faith No More. Det ble utgitt av Slash Records i 1997. Albumet lå sju uker på VG-listen med femteplass som beste plassering. University of Louisiana. University of Louisiana System utgjøres av to delstatseide universiteter i Lafayette og Monroe i delstaten Louisiana, USA. Lærestedet i Lafayette ble opprettet i 1898 som Southwestern Louisiana Industrial Institute. Monroe-skolen ble grunnlagt 1931 som Ouachita Parish Junior College. Dagens universitetsnavn ble tildelt i 1999. Bare få måneder etter "Brown v. Board of Education" (Brown mot Skolestyret) ble 40 svarte studenter tatt opp i 1954. Dermed ble universitetet i Lafayette det første i Sørstatene som åpnet opp for afroamerikanske studenter etter å ha vært lukket for svarte i deler av etterkrigstiden. Studiene i fransk er spesielt kjente i Lafayette, mens Monroe-campusen fokuserer på farmasi og økonomifag. Ved universitetet var det 24 873 studenter og 1 124 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 382 for studenter folkeregistrert i Louisiana. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved begge campuser. University of Maine. University of Maine er et delstatseid universitet opprettet i Farmington, men med flaggskipcampus i Orono i delstaten Maine, USA. Det ble opprettet i 1863 som "Maine College of Agriculture and the Mechanic Arts", under Morrill Act. Universitetssystemet har seks læresteder. Fagretninger innen landbruk- skogbruk og fiskeri er fortsatt de viktigste faglig fokusområdene. Ved universitetet var det 22 999 studenter og 1 583 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt ca US$ 5 500 for studenter folkeregistrert i Maine. Studiene gis opp til doktorgradsnivå ved campusen i Orono. Zjeleznovodsk. Zjeleznovodsk (russisk: Железново́дск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 130 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 25 135 (folketelling 2002). Navnet betyr «Jernvann» ettersom mineralvannskildene i Zjeleznovodsk var antatt å ha et høyt innhold av jern. Zjeleznovodsk er, sammen med Pjatigorsk, Jessentuki, Kislovodsk og Mineralnyje Vody, en del av mineralvannsområdet i Kaukasus, et berømt russisk kurbadområde. Byens økonomi dreier seg i hovedsak om sanatorier og kurbad, hvor tistusenvis av mennesker fra hele Russland og de tidligere sovjetrepublikkene kommer året rundt for å feriere og hvile, så vel som for å forebygge og behandle mange sykdommer på mage, nyre og lever. Zjeleznovodsk har de siste årene blitt åsted for den Internasjonale Varmluftsballongfestivalen. Mark Morton. Mark Morton (født 13. desember 1972) er den ene av to gitarister i det amerikanske bandet Lamb of God. Biografi. Mark Morton var med å dannet Lamb of God, da kjent som Burn the Priest, i 1990 på Virginia Commonwealth University sammen med John Campbell og Chris Adler. Mark Morton forlot bandet for å ta en mastergrad. Mark ble erstattet av Abe Spear. Til nå hadde de hatt ren instrumental-musikk, men så begynte kom vokalist Randy Blythe med i gruppen. Mark Morton kom også tilbake. Kort tid etter utgav de sitt første album: Sevens and More. Etter to album ble Abe Spear byttet ut med lillebroren til Chris Adler: Willie Adler. Da skiftet de navn til Lamb of God. Jessentuki. Jessentuki russisk: Ессентуки́) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Podkumok, rundt 130 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 81 758 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1825 som en kosakkstanitsa. Bystatus ble innvilget i 1917. Vita tripartita Sancti Patricii. Vita tripartita Sancti Patricii ("Sankt Patricks trefoldige liv") er et manuskript på latin og irsk av ukjent alder, men inneholder muligens tekst som dateres tilbake til 500-tallet, og slik tittelen antyder handler det om livet til den irske helgenen sankt Patrick. Det er kjent at det eksterte minst fire kopier av teksten i 1647. Foruten informasjonen om helgenen har manuskriptet også en viss verdi for historikere ved at det sier noe om middelalderen i Irland og nabolandene. AN/SPS-49. AN/SPS-49 er en amerikansk to-dimensjonal luftsøksradar produsert av Raytheon. Radaren er i bruk på blant annet hangarskip i Nimitz-klassen og fregatter i Oliver Hazard Perry-klassen. Den har en rekkevidde på 250 nm. Neftekumsk. Neftekumsk (russisk: Нефтеку́мск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuma, rundt 240 km øst for Stavropol. Innbyggertall: 27 395 (folketelling 2002), 22 092 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1961 som en bosetning i forbindelse med utvinning av olje. Den fikk bystatus i 1968. Oriental Blue. "Oriental Blue" er en amerikansk hardpornofilm fra 1975 regissert av Bill Milling. I hovedrollene finner vi Peonies Jong, Bree Anthony, Bobby Astyr, Jamie Gillis, C.J. Laing, Maureen Anderson og Terri Hall. Handling. Unge kvinner blir ført til Madame Blues bordell. Etter å ha drukket en orientalsk kjærlighetsdrikk deltar de velvillig i seksuelle handlinger med begge kjønn ved bordellet. Om filmen. "Oriental Blue" regnes av mange som en klassisk pornofilm fra tiden før video-æraens tid. I første halvdel av 1980-tallet var filmen å finne på video i Norge og Sverige under den svenske tittelen "Österns Pärla". Zelenokumsk. Zelenokumsk (russisk: Зеленоку́мск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuma, rundt 160 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 40 340 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1762 som landsbyen (selo) "Vorontsovo-Aleksandrovskoje". Den fikk status som arbeidsbosetning i 1963, og navnet ble endret til "Sovetskoje". Bystatus ble innvilget i 1965, og navnet ble igjen endret, denne gang til det nåværende Zelenokumsk. Svetlograd. Svetlograd (russisk: Светлогра́д) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 80 km nordøst for Stavropol. Innbyggertall: 39 370 (folketelling 2002), 37 213 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1750 som landsbyen "Petrovskoje" (russisk: Петро́вское). Den fikk bystatus og sitt nåværende navn, Svetlograd, i 1965. Namdal sykepleierhøgskole. Namdal sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Namsos i 1939 under navnet "Namdal sykepleierskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Nord-Trøndelag. Skolen var en videreføring av en kortere internutdanning av sykepleiere ved Namdal sykehus. Skoletiden var først 1,5 år. Fra 1939 ble skolen godkjent som tre-årig offentlig sykepleierskole. Fram til 1954 var skolen organisert som en del av sykehuset; i 1954 ble det etablert et eget styre. Skolen fikk nye bygg i 1957 og 1976. Skolen ble statlig høgskole i 1986. I 1992 ble 3-årig vernepleierutdanning opprettet. I 2001 ble det opprettet reseptarutdanning ved HiNTs avdeling i Namsos. Partners in Crime. «Partners in Crime» er en episode av den britiske TV-serien "Doctor Who". Episoden ble vist for første gang på BBC One 5. april 2008 klokken 18.20. I «Partners in Crime» kommer Catherine Tate tilbake til serien i rollen som Donna Noble, som hun tidligere spilte i episoden «The Runaway Bride». Donna og Doktoren møtes mens de uavhengig av hverandre etterforsker Adipose Industries som har skapt en revolusjonerende slankepille. Sammen prøver de å stoppe selskapets sjef, Foster, fra å drepe tusenvis av mennesker. Hun prøver å lage adiposer, som er små utenomjordiske skapninger, av disse menneskenes fettvev. Adiposene ble skapt med programvaren Massive som brukes til å lage data-animerte filmsekvenser med store mengder folk. Andre personer vender også tilbake i episoden. Jacqueline King spiller igjen Donnas mor, Sylvia Noble, fra «The Runaway Bride» mens Bernard Cribbins igjen opptrer som Wilfred Mott fra «Voyage of the Damned». Cribbins ble skrevet inn i episoden etter at Howard Attfield, som spilte Donnas far, døde. Attfield hadde tidligere spilt denne rollen i «The Runaway Bride». Cribbins' rollefigur Wilfred Mott ble skrevet om til å være Donnas bestefar slik at han kunne ta Attfields plass i episoden. Billie Piper returnerer som Rose i en scene i slutten av episoden. Rose ble tidligere skrevet ut av serien i episoden «Doomsday». For å unngå at hennes opptreden ble avslørt før episoden ble vist på TV, var denne scenen ikke med i forhåndsvisningene. «Partners in Crime» er stilistisk forskjellig fra andre "Doctor Who"-episoder. Den har ingen klar motstander og adiposene er annerledes i forhold til "Doctor Who"s store og skumle monstre. Den fikk flere gode omtaler. Kritikerne roste Tates mer dempede fremstilling av Donna i forhold til «The Runaway Bride». Donna var forandret fra å være en «skrikende fiskerkone» til en mer emosjonell person. De var splittet når det gjaldt handlingen. Russel T Davies' manus ble beskrevet som både «ren nytelse» og som «baksiden av en sigarettpakke». Handling. Episoden fokuserer hovedsakelig på Donna. Etter at hun møtte Doktoren i «The Runaway Bride», ble hun lei av hverdagslivet og angret på at hun ikke tok imot invitasjonen hans og ble med i tardisen. Donna begynte å etterforske konspirasjonsteorier i et forsøk på å finne ham og hun betror seg til bestefaren, Wilfred Mott, som er en amatørastronom. Han traff Doktoren i episoden «Voyage of the Damned», men vet ikke at det er denne personen Donna snakker om. Episoden handler videre om Adipose Industries som markedsfører en slankepille til innbyggerne i London med slagordet «the fat just walks away». Donna og Doktoren tror pillen er utenomjordisk og hver for seg undersøker de selskapet. De finner ut at pillen gjør om fettvev til små vesener kalt adiposer, og dette gjør at folk blir lettere. I en krisesituasjon kan en hel kropp gjøres om til adiposer og mennesket forsvinner. Doktoren og Donna møtes i selskapets bygning og de blir oppdaget av Foster, som utnytter Storbritannias overvektige til å lage adiposene for den adiposiske førstefamilie. Foster nevner også at adiposene mistet sin egen avleplanet, noe Doktoren betviler. Foster fremskynder planene sine etter at Doktoren sier hun har brutt galaktisk lov og truer med å stoppe henne. Over hele London blir folk forvandlet til flere tusen adiposer. Doktoren og Donna klarer å stoppe prosessen tidsnok til at ingen blir drept og adiposene går til Adipose-bygningen. En rekke adiposiske romskip ankommer. De tar med seg adiposene og dreper Foster for å dekke over at de brukte jorden ulovlig til avleplanet. I slutten av episoden velger Donna å bli med Doktoren på hans reiser. Før hun drar legger hun fra seg bilnøklene slik at moren kan finne dem. Donna spør en blond kvinne om hun kan hjelpe moren å finne nøklene. Denne kvinnen snur seg mot kameraet og det viser seg å være Rose, som deretter går bort og forsvinner i løse luften. På vei bort drar tardisen forbi Donnas bestefar og hun vinker til ham. Rollebesetning. Flere skuespillere vender tilbake til serien i «Partners in Crime». Catherine Tate ble spurt om hun ville spille Donna igjen under en lunsj med produksjonsleder Julie Gardner. Tate, som trodde Gardner ville spørre henne om å spille i en biografisk film, innrømte at det var det siste hun tenkte på. Hennes tilbakekomst til serien var kontroversiell blant "Doctor Who"-fans. Kritikken hun fikk lignet den Daniel Craig fikk etter at han tok rollen som James Bond. Howard Attfield, som spilte Donnas far Geoff i «The Runaway Bride», spilte inn flere scener til denne episoden, men døde før han fikk spilt inn scenene for resten av sesongen. Produsentene valgte å fjerne hans rollefigur og dediserte episoden til ham. Produsent Phil Collinson foreslo å gi hans scener til figuren Wilfred Mott og å skrive ham om til å være Donnas bestefar. Russel T Davies og Gardner likte ideen og de fikk tak i Bernard Cribbins, som spilte inn Attfields scener på nytt. Manus. Davies portretterte skurkene i denne episoden på en annen måte enn i andre episoder. Tennant og Lancashire mente at Foster hadde gode intensjoner, men var moralsk tvetydig. Det samme moralske dilemmaet gjaldt for slankepillen som hjalp mennesker med å miste vekt, men ga Foster flere adiposer. Davies baserte Foster på «supernanny» Jo Frost og den argentinske filantropen og politikeren Eva Perón. Lancashire sammenlignet henne med Mary Poppins. Adiposene har en annen fremtoning enn de vanlige skurkene i "Doctor Who". I andre episoder opptrer enkeltstående monstre som skulle skremme seerne, slik som Lazarus i «The Lazarus Experiment» og varulven i «Tooth and Claw». Adiposene ble i manuset beskrevet som søte. De skulle gi seerne en bisarr og surrealistisk opplevelse. Davies gjorde noen forandringer i Donnas personlighet. Hun ble gjort mer avrundet og gikk fra å være en skrikende fiskerkone til noen som er mer sårbar og emosjonell. Donna ble gitt en mer skarp og «voksen» holdning til Doktoren til forskjell fra Rose og Martha, som begge ble forelsket i ham. Tate ser på Donna som mer likestilt med Doktoren fordi hun ikke er tiltrukket av ham, noe som gjør det enklere for henne å sette spoersmålstegn ved hans moralske beslutninger. Innspilling. Episoden ble spilt inn i oktober 2007 som en del av produksjonsblokk fire. Flere av scenene ble spilt inn tidlig om morgenen fordi «Partners in Crime» foregår stort sett om natta. Produsentene hadde mulighet til å bruke rekvisitter fra senere episoder i tidligere episoder fordi de ble spilt inn i en annen rekkefølge enn kringkastingsrekkefølgen. Scenen der Donna og Doktoren begge etterforsker Adipose Industries var vanskelig å spille inn. I følge manuset skulle de unngå å se hverandre og de hadde problemer med å få til dette. Den har 30 klipp og ble spilt inn i et kundesenter i utkanten av Cardiff på en søndags morgen. De som vanligvis jobber der var statister. Welsh Gas Boards bygning i sentrum av Cardiff ble gjorde tjeneste som Adipose Industries' kontorer. Av sikkerhetsmessige årsaker fikk ikke Tennant lov til å gjøre sine egne stunts i vinduspusserheisen. Det eneste han måtte gjøre selv var scenen der han fanger Fosters soniske penn. De måtte gjøre flere tagninger før de fikk det til. Adiposene. Davies fikk ideen til adiposene fra et kosedyr han hadde eid. Navnet kommer fra det engelske vitenskapelige navnet for fettvev, adipose tissue. Davies' manusutkast skisserte en søt og barnevennlig skapning formet som en liten kloss, likt Pillsbury Doughboy. Etter å ha konsultert effektselskapet The Mill fikk adiposene ører og en hoggtann. Stephen Regelous, som vant en Oscar for programvaren "Massive", fløy til London for å lede animasjonen av adipose-scenene. Regelous, som selv er en fan av "Doctor Who", var entusiastisk over å få hjelpe The Mill med spesialeffektene og han sa «When I first found out that the Mill was working on "Doctor Who", I was quietly hoping that Massive might be used to create hordes of Daleks or Cybermen and with series 4, I jumped at the opportunity to be involved.» The Mill skapte to typer adiposer: En med kunstig intelligens for scener der mange er på skjermen samtidig, og en annen type som er animert for hånd for scener med en eller få adiposer. Kringkasting og seertall. «Partners in Crime» er den første episoden i den fjerde sesongen av "Doctor Who" siden serien kom tilbake i 2005. Den ble kringkastet 5. april 2008 klokken 18.20, tidligere enn noen annen episode av serien siden den kom tilbake. Davies kritiserte BBC for dette og påstod at serien kunne miste opp til 1,5 millioner seere. Han forhandlet deretter med BBC i et forsøk på å skifte sendetidspunkt. De bestemte seg til slutt for å flytte andre halvdel av sesongen til klokken 19.00. I eksemplarene av episoden som ble forhåndsvist til blant annet pressen, var scenen med Rose klipt bort. Før episoden ble vist på TV hadde bare produksjonsteamet, Tate og Tennant sett scenen. Den inneholder musikken som ble spilt da Rose forlot serien i episoden «Doomsday». De første beregningene satte seertallet til 8,4 millioner med en topp på 8,7 millioner, som var 39,4% av totalt antall seere. Endelig antall ble satt til 9,14 millioner. "Doctor Who" var dermed det mest sette programmet 15. april 2008, selv om Grand National hadde en topp på 10,1 millioner seere. Episodens Appreciation Index var 88 (ansett som «excellent»), det høyeste av alle programmer som ble vist 5. april. Omtaler. Episoden fikk flere positive omtaler. John Preston fra "The Daily Telegraph" kalte episoden en ufortynnet triumf og det nærmeste man kan komme 50 minutter ren nytelse på TV. Han nevnte den «lure» måten episoden taklet det aktuelle temaet fedme på og blandingen av følelsesmessige scener og spesialeffekter. Scott Matthewman fra "The Stage" klagde på at adiposene ikke var skumle nok. Han likte dog hvordan Foster ble drept og han sammenlignet det med Chuck Jones' tegnefilmer om Per Ulv og Bippe Stankelbein. Han likte også Tate og mente at David Tennant endelig har fått en partner som nærmer seg hans like. Sam Wollaston fra "The Guardian" skrev at Tate ikke var rette person for rollen som Donna og at hun var for hysterisk, komedieaktig og ikke kul nok. Han mente at å gi henne en fast rolle var et forsøk på å bruke populariteten til hennes egen serie for å gjøre "Doctor Who" tiltalende til enda flere seere. Han skrev også at musikken var «noe undertrykkende» og konkluderte med at, på tross av kritikken, var serien fremdeles god TV. Keith Watson fra "Metro" ga episoden fire av fem stjener og innrømte at selv om han ikke likte Tate, så var hun ikke «så dårlig». Han var positiv til adiposene og syntes de var morsomme. Alisdair Stuart fra "Firefox News" kalte episoden den beste sesongpremieren siden «Rose». Han skrev at mimescenen mellom Doktoren og Donna da de først møttes var en storartet parodi på «jeg skal redde deg»-scenen fra episoden «42». Jon Wise fra "The People" likte at den tidligere følgesvennen Martha hadde blitt byttet ut med Donna og at Donna ikke var forelsket i Doktoren. Ben Rawson-Jones ga episoden en stort sett positiv omtale og mente at den var fantastisk familiemoro med en blanding action, komedie, skarphet og en uventet cameo. «Partners in Crime» fikk også flere negative omtaler. Andrew Billen fra "The Times" klagde på at Davies har glemt at "Doctor Who"s viktigste oppgave er å få barn til å gjemme seg bak sofaen mens det underholder fedrene med en og annen filosofisk idé, en obskur referanse, en vits eller to man ikke vil forklare for ungene og damer. Billen kritiserte også manuset og skuespillerne, men komplimenterte Tates nedtonede fremføring. Alan Stanley Blair fra "SyFy Portal" likte ikke komikken og musikken i episoden, men han var imponert over Tates fremføring og Billie Pipers cameo. Kevin O'Sullivan fra "Sunday Mirror" kritiserte Tate og Tennant for overspill og han uttrykte bekymring over manuset, som han ikke syntes var særlig spennende. Ian Hyland fra "News of the World" kritiserte den barnevennlige historien og sammenlignet den med baksiden av en sigarettpakke. Han kritiserte også Tennant for å virke utkjørt og Tate for roping. FAMAS. FAMAS (Fusil d'Assaut de la Manufacture d'Armes de Saint-Étienne) er et Fransk automatgevær i bullpup-konfigurasjon. Geværet ble designet og produsert hos den franske våpenprodusenten Saint-Étienne. FAMAS er standardgevær i det franske forsvar. Novoaleksandrovsk. Novoaleksandrovsk (russisk: Новоалекса́ндровск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 110  sørvest for Stavropol. Innbyggertall: 27 315 (folketelling 2002), 25 759 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1804 av nybyggere fra sentral-Russland som landsbyen "Novo-Aleksandrovskoje" (russisk: Но́во-Алекса́ндровское). I 1832 ble den omgjort til kosakk-stanitsaen "Novoaleksandrovskaja" (russisk: Новоалекса́ндровская). Den fikk bystatus under navnet Novoaleksandrovsk i 1971. Novopavlovsk. Novopavlovsk (russisk: Новопа́вловск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 180 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 23 235 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1777. Bystatus ble innvilget i 1981. Lermontov. Lermontov (russisk: Ле́рмонтов) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 130 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 22 964 (folketelling 2002), 20 772 (folketelling 1989). Byen ble grunnlagt i 1953, og er oppkalt etter den russiske dikteren Mikhail Lermontov. Den fikk bystatus i 1956. Pildammsteatern. Pildammsteatern er et amfiteater som ligger i Pildammsparken i Malmö. Det har blitt spilt friluftsteater i Pildammsparken siden 1914. Kjente skåninger som Nils Poppe, Edvard Persson, Jan Malmsjö og Ingvar Andersson har opptrådt på denne scenen. Det opprinnelige friluftsteateret ble bygget om til amfiteater i 1963. Pildammsteatern har i hovedsak vært en scene for folkelystspill, operetter og farser. I de senere årene har scenen også blitt brukt til konserter og operaforestillinger. En del somrer har teateret hatt et gjennomsnittspublikum på 3000 besøkende per kveld, til tross for at teateret bare rommer 1500. Öxabäck. Öxabäck er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 336 innbyggere. Stedet har en liten dagligvarebutikk. Nærmeste handlesenter er i Kinna (ca. 17 km fra Öxabäck). Öxabäck har hatt et meget fremgangsrikt damelag i fotball, Öxabäck IF. De ble svenske mestere hele seks ganger mellom 1973 og 1988, en bedrift som hittil bare Jitex BK og Umeå IK har greid å tangere. Den siste tittelen vant laget i 1988. Etter 1999 ble damelaget nedlagt. Det ble også seks svenske cupmesterskap i årene mellom 1985 og 1991. Det eneste finaletapet i disse årene var i 1990 mot Malmö FF. Öxabäck/Mark IF var byens innebandylag frem til 1999, da laget ble slått sammen med Örby IF og Berghem IF, og dannet Team Tygriket 99. Izobilnyj. Izobilnyj (russisk: Изоби́льный) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 40 km nordvest for Stavropol. Innbyggertall: 38 926 (folketelling 2002), 32 905 (folketelling 1989). Izobilnyju ble grunnlagt i 1895 i forbindelse med byggingen av en jernbane. Den fikk innvilget bystatus i 1965. Berghem. Berghem er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 367 innbyggere. Torestorp. Torestorp er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 389 innbyggere. Rydal. Rydal er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 405 innbyggere. Rydal ligger cirka sju kilometer nord for Kinna. Rydal ligger ved elven Viskan. Her anla den svenske industrimannen Sven Erikson i 1853 Sveriges et mekanisert bomullsspinneri, som fremdeles er i funksjon. I 1913 hadde det ca 200 ansatte. Her bygde man også Sveriges første vannkraftverk. Det ble satt i drift i 1882 og produserte elektrisitet til belysningen i spinneriet. Stedet har et godt bevart fabrikkmiljø, og regnes som et minnesmerke over industrialismens gjennombrudd i Sverige. Rydals Museum viser blant annet levevilkårene for tekstilarbeiderne i svunne tider. Björketorp. Björketorp er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 438 innbyggere. Mikhajlovsk (Stavropol kraj). Mikhajlovsk (russisk: Миха́йловск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger rundt 10 km nord for Stavropol. Innbyggertall: 58 153 (folketelling 2002), 42 993 (folketelling 1989). Den ble grunnlagt i 1784 som landsbyen "Mikhajlovskoje" (russisk: Миха́йловское) og ble senere en kosakk-stanitsa. I 1870 mistet den sin militære betydning og ble «degradert» tilbake til landsby igjen. I 1963 ble navnet endret til "Sjpakovskoje" (russisk: Шпа́ковское). Den fikk bystatus og navnet ble endret til Mikhajlovsk i 1999. Jacqueline King. Jacqueline King er en britisk skuespiller. Hun har spilt i blant annet TV-seriene "Casualty", "The Bill" og "Doctors". Hun er kanskje mest kjent for rollene Georgina Hodge i 11 episoder av "55 Degrees North" og Sylvia Noble i "Doctor Who". Hun har også spilt i filmen "Gabriel & Me". I 2003 hadde hun en gjesterolle i "Doctor Who"-hørespillet "Deadline", som var skrevet av Rob Shearman. Georgijevsk. Georgijevsk (russisk: Гео́ргиевск) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Podkumok (ei sideelv til Kuma), rundt 150 km sørøst for Stavropol. Innbyggertall: 70 575 (folketelling 2002), 62 926 (folketelling 1989). Bosetningen ble grunnlagt i 1777 som en festning. Bystatus ble innvilget i 1786. Roald Stensby. Roald Stensby, (f. 24. september 1940 i Oslo og oppvokst på Sagene), var en av pionerene innenfor rock i Norge. I 1959 ble han først nr. 2 i oslomesterskapet og toppet den prestasjonen senere på året med å bli både norsk og nordisk mester i rock. Disse arrangementene med tusenvis av unge tilskuere var unike for sin tid og ble arrangert på Jordal Amfi. Stensby fremførte Jerry Lee Lewis-låten «Breathless». Sammen med Per ”Elvis” Granberg og «Rocke-Pelle», regnes Stensby til trioen som var viktigst i norsk rock på 1950-tallet og blant de tre som først oppnådde å få utgitt egne plater. Det ble gitt ut en EP med Stensby før han ble innkalt til militærtjeneste høsten 1960. Da han ble dimittert, var den første, norske rockebølgen allerede over, Egil Monn Iversen hadde ombestemt seg og gitt ut «Heartbreak Hotel» med Elvis i Norge, og Stensby la inntil videre vokalistkarrieren på hylla. Stensbsy begynte å synge i 1958 med bandet Rockin’ Jailers og senere med The Rockin’ Dukes. Det ble gitt ut et par singleplater med Stensby i 1963 («Vestens rose») og 1965 («Tindrende øyne»), men Stensby gjorde seg best på engelsk, og med disse utgivelsene sluttet platekarrieren hans. Stensby har siden arbeidet med markedsføring og reklame i flere, større norske selskaper. Utgivelsene fra 1950-tallet og noe uutgitt materiale fra Stensby er å finne på samlingene Norsk Rocks Skattkammer vol. 2 – Da rocken kom til Norge (Backstage Records) utgitt i mai 2003 og Norsk Rocks Historie Vol. 1 (NRK Universal Music, 2004). Roald Stensby har senere livnært seg som tekstforfatter i reklamebyrå, bl.a. Heltberg Creative Service og AB Batesgruppen. Ipatovo. Ipatovo (russisk: Ипа́тово) er en by i Stavropol kraj i Russland. Den ligger ved elva Kalaus, rundt 100 km nordøst for Stavropol. Innbyggertall: 28 594 (folketelling 2002), 26 425 (folketelling 1989). Ipatovo ble grunnlagt i 1860 som bosetningen "Tsjemrek". Navnet ble senere endret til "Vinodelnoje" (russisk: Виноде́льное, oversatt: "Landsbyen hvor det lages vin") ettersom det var mange statlige vinkjellere i byen. I 1935 ble navnet igjen endret, til det nåværende Ipatovo, oppkalt etter den russiske helten fra borgerkrigen, P. M. Ipatov, som døde her i 1918. Ipatovo fikk innvilget bystatus i 1979. 7-Eleven (sykkellag). 7-Eleven Cycling Team er et tidligere amerikansk profesjonelt sykkellag som ble grunnlagt i 1981 av Jim Ochowicz. Lagets innsats og resultater bidro sterkt til sykkelsportens økende popularitet i USA på 80-tallet. Historie. I starten besto 7-Eleven av syv syklister, blant dem den tidligere skøyteløperen Eric Heiden. De ble i 1985 det andre amerikanske laget i historien som deltok i Giro d'Italia ("Gianni Motta" var det første i 1984) og i Tour de France (1986). 7-Eleven tok sammenlagtseieren i Giro d'Italia i 1988 ved Andy Hampsten, og vant flere etapper i Tour de France, blant annet ved Dag Otto Lauritzen i 1987. Fra 1991 ble laget sponset av Motorola, og Lance Armstrong debuterte som profesjonell syklist på nettopp dette laget i 1992. Laget drev i 1994/1995 utstrakt bruk av EPO. Hyssna. Hyssna er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 602 innbyggere. Sätila. Sätila er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 901 innbyggere. Sätila ligger cirka 20 kilometer vest for Kinna. Fritsla. Fritsla er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 2 355 innbyggere. Horred. Horred er et svensk tettsted i Mark kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 245 innbyggere. Sean Yates. Sean Yates (født 18. mai 1960 i Ewell, Surrey, England), er en tidligere engelsk proffsyklist og sportsdirektør. Yates ble profesjonell i 1982 for sykkellaget Peugeot. I 1988 syklet han for laget "Fagor", før han i 1989 signerte for 7-Eleven (senere Motorola). I 1996 la han opp som aktiv syklist. Han ble sportsdirektør for Discovery Channel Pro Cycling Team i 2005, og var i 2008 i Astana. Fra 2009 har Yates vært sportsdirektør for Britiske Team Sky. Bildjevler. "Bildjevler" (originaltittel: "Thunder in Carolina") er en amerikansk action-drama fra 1960 regissert av Paul Helmick. Hovedrollene spilles av Rory Calhoun, Alan Hale Jr. og Race Gentry. Handling. NASCAR-Racerkjøreren Mitch Cooper (Rory Calhoun) lærer opp mekanikeren Les York (Race Gentry) i faget. Det blir rivalisering og vennskapet ryker for en tid, men da Cooper ofrer sin egen sjanse i et billøp og setter livet på spill for York, går alt i orden igjen. Om filmen. Innspilt i Darlington, South Carolina Julie Gardner. Julie Gardner (født i juni 1969) er en walisisk produsent som er controller av Drama Commissioning hos BBC Television og sjef for drama hos BBC Wales. Hennes mest fremtredende jobb er som produksjonsleder på "Doctor Who". Gardner ble født i Neath og hun vokste opp i Glynneath. Hun gikk på Neath Tertiary College og studerte engelsk ved University of London. Hun jobbet opprinnelig som lærer før hun i midten av 1990-årene bestemte seg for å jobbe innen TV. Hennes første jobb var som sekretær til produsenten på den andre produksjonsblokken av BBC Twos dramaserie "Our Friends in the North". Hun fikk senere jobb som manusredigerer og deretter som produsent hos BBC på dramaserier som "Silent Witness" og "The Mrs Bradley Mysteries". I 2000 begynte Gardner å jobbe som development producer hos London Weekend Television. Der produserte hun drama som "Me and Mrs. Jones" og en oppdatert versjon av "Othello" skrevet av Andrew Davies. Mens hun var der, begynte hun å jobbe med den walisiske forfatteren Russell T Davies på serien "Casanova". I 2003 fikk hun jobben som head of drama hos BBC Wales og hun tok Davies' "Casanova"-prosjekt med seg. Gardners første oppdrag var å starte opp igjen produksjonen av "Doctor Who". Hun tok kontakt med Davies, som tidligere hadde ytret et ønske om å jobbe på serien, og de begynte å jobbe med å bringe "Doctor Who" tilbake til TV-skjermene. Serien hadde premiere i mars 2005. Gardner var BBCs representant i produksjonen av "The Girl in the Café" (2005), som var skrevet av Richard Curtis i forbindelse med kampanjen Make Poverty History. Hos BBC Wales bestilte hun også BBC One-dramene "May 33rd" (2004), "Dad" (2005), "The Chatterley Affair" (2006) og "Life on Mars" (2006–2007). Gardner og Davies har også samarbeidet med å produsere seriene "Torchwood" og "The Sarah Jane Adventures", som begge er basert på "Doctor Who". I september 2006 ble det kunngjort at Gardner ville ta over Jane Tranters stilling som controller av drama commissioning hos BBC Television etter at Tranter ble forfremmet til head of fiction. Gardner vil dog bli i stillingen hos BBC Wales og hun vil utføre begge jobbene samtidig frem til 2009. Da vil Piers Wenger ta over hennes stillinger hos både BBC Wales og "Doctor Who". Hun har fått æren for en økning i produksjon av drama i Wales og i 2007 sa waliseren Andrew Davies at hun er det beste som noen gang har hendt walisisk drama. Jundufjellene. Jundufjellene (kinesisk: 军都山, pinyin: "Jundu Shan") er et fjellparti nord og nordvest for Beijing i Kina. Et langt avsnitt av Den kinesiske mur bukter seg langs disse fjellene, som ligger i de øvre deler av Beijings distrikt Huairou og fylke Yanqing. Fjellene kommer opp i en høyde på over 1500 m, og er i moderne tid blitt populært for skisport. Langsetter fjellene finner man også severdigheter som Minggravene. Tujia. Tujia (kinesisk: 土家族, pinyin: "Tǔjiāzú"; endonym: "Bizika" 毕兹卡) er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 er det 5,75 millioner av dem i Kina, for det meste i Wulingfjellene, i provinsene Hunan og Hubei og i tilstøtende områder. Deres kultur har vært under press under hele 1900-tallet, og de har i stor utstrekning tilpasset seg den dominerende hankinesiske kultur. Det er mulig at ikke flere enn 20 000 til 30 000 tujiaer benytter gruppens opprinnelige språk; de øvrige taler kinesisk eller miaospråk. Tujiane er kjente for sine sangtradisjoner, sin visediktning og for hånddansen Baishou. Dette er en selskapsdans som går tilbake til 1500-tallet og som benytter seg av 70 rituelle gester for å vise til aspekter innen krigføring, landbruk, jakt, hoffliv og tradisjonelt levesett. Beijings bymur. Rester av muren på sydsiden Kart over Beijings tidligere bymurer Beijings gamle bymur var frem til midten av 1900-tallet en av verdens mest overveldende bevarte bymurer i verden. De ble deretter frem til 1978 for det meste fjernet for å gi plass til Annen ringvei. Deler av bymuren (den indre by, 1902) I virkeligheten er løpet til Annen ringvei rett utenfor der muren forløp, omtrent over dens vollgrav. Det ville derfor ha vært mulig med endel anleggsmessige anstrengelser å bevare i alle fall det meste av muren. Den opprinnelige bymuren ble bygget rundt 1435 under Ming-dynastiet. De fikk en monumental karakter. Muren hadde gjennomgående en basis på 20 meter bredde som mot toppen smalnet tiinn til 12 meter, høyden var på 12 meter. Det fantes ni portanlegg, hvorav tre fremdeles er bevarte: Desheng-porten, Yongding-porten (rekonstruert i 2004) og Zhengyang-porten. Allerede i 1900 ble deler av bymuren skadet eller ødelagt av opprørere eller særlig av utenlandske styrker under bokseropprøret. Men da befant muren seg alt i en generelt dårlig tilstand. Mellom 1911 og 1949 ble den så åpnet en del steder for å gi plass til veier og jernbaner. Under de første årene av det kommunistiske styret kom det til relativt åpne debatter om bevaring eller rivning. Den internasjonalt kjente kinesiske arkitekturhistoriker og byplanlegger Liang Sicheng (1901–1972) gikk inn for bevaring. Men mot slutten av bevegelsen La de hundre blomster blomstre ble diktaturtilstandene skjerpet og debatten stilnet; myndighetene bestemte seg så for nedriving i store stykker for å muliggjøre byggingen av Beijings undergrunnsbane og Annen ringvei. I 1979 ble nedrivingene stanset, men da var det ikke meget igjen. De best bevarte delene er lite stykke sørøst i byen, sør for hovedjernbanestasjonen. Femte ringvei (Beijing). Beijings femte ringvei er en motorvei som omkranser den kinesiske hovedstaden Beijing. Den er en slags målestokk også, idet det for tiden (2008) er vanlig å definere området «Stor-Beijing» som alt som likker innenfor denne femte ring. Ringveien ble bygget mellom 2001 og 2003, og de siste avsnittene ble frigitt for almen trafikk den 1. november 2003. Den er en motorvei med hastighetsbegrensning på 100 km/t, noen steder 890 km/t. Ettersom hele ringveien er på 98 km, betyr det at man ved uhindret trafikk vil benytte én time på å tilbakelegge hele strekningen. Den 1. januar 2004 ble bompengestasjonene fjernet, slik at bruk av ringveien er gratis. 5 Ringvei Røstipotet. Røstipotet, på tysk kalt "Rösti" eller "Kartoffelpuffer" og engelsk "hash brown", er en matrett laget av poteter som er raspet eller skåret i strimler og deretter presset sammen i en kake, for så å bli stekt. Retten serveres vanligvis som en siderett, og er vanlig til frokost i USA og særlig Storbritannia sammen med pølser, bacon, saltsprengt storfekjøtt eller hamburgere. Rösti, en variant av "hash brown", regnes som nasjonalrett i Sveits. 1. departement. 1. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall, og 1. departement fikk ansvar for alle saker som angikk rikets finanser og regnskapsvesen og skattevesen. Departementet hadde videre anvisningsmyndighet for staten. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Finanssakene blei plassert i 5. departement. 1. departement fikk ansvaret for kirke-, undervisnings- og kultursaker, samt fattigomsorg og såkalte «milde stiftelser». Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. Bernd Schuster. Bernd Schuster (født 22. desember 1959 i Augsburg) er en tysk fotballtrener, tidligere midtbanespiller. Bernd Schuster fikk sitt gjennombrudd da vant EM 1980. Han spilte bare 21 landskamper for Vest-Tyskland, mye på grunn av at han kom dårlig overens med landslagsledelsen og enkelte av spillerne. Schuster var en av FC Barcelonas stjernespillere sammen med bl.a. Diego Maradona på 1980-talet. Senere spilte han for både Real Madrid og Atletico Madrid. I 1993 flyttet han tilbake til Tyskland og spilte for Bayer Leverkusen. Franz Beckenbauer forsøkte å overtale Schuster til å gjøre landslagscomeback til VM 1990. Beckenbauer ville bygge laget rundt Schuster som spillemotor. Schuster var imidlertid ikke interessert. Etter avsluttet karriere ble Schuster trener. Etter varierende resultater i begynnelsen av trenergjerningen gjorde han suksess i den spanske klubben Getafe i perioden 2005–2007. Sommeren 2007 etterfulgte han Fabio Capello som trener i Real Madrid etter at Capello hadde fått sparken. Han har hatt suksess i storklubben, de vant blant annet den spanske ligaen i 2008. Den 9. desember ble Bernd Schuster sparket, grunnet svake resultater. Joachim Thomassen. Joachim Thomassen (født 4. mai 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga. Han har tidligere spilt for Yven IF, Sarpsborg Fotballklubb FK Sparta Sarpsborg og Fredrikstad. Joachim ble i tidlig alder sammen med sin bror sett på som et veldig stort talent, og har etablert seg som en relativ god fotballspiller hvor hans dødballer er hans sterkeste trekk. Den 21. februar 2012 skrev han under en fireårskontrakt med Vålerenga. Joachim Thomassen er sønn av Morten Thomassen som spilte fotball for Greåker IF, Sarpsborg FK og Fredrikstad FK. Christian Halvorsen. Christian Halvorsen (født 25. februar 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Kvik Halden FK, som han kom til fra Østsiden. Som junior spilte han for Fredrikstad FK og han var i A-stallen i 2008-sesongen. 2. departement. 2. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall, og 2. departement fikk ansvar for «samtlige til den indvortes Bestyrelse henhørende Sager», samt saker angående politi, telegraf, veier, post, skyss og sesjon. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Det meste av «indresaker» blei plassert i 4. departement, mens politi, skyss, vei og post blei tillagt 3. departement. 2. departement fikk etter dette ansvaret for juridiske spørsmål og rettsvesen. Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. Karl Alpiger. Karl Alpiger (født 27. april 1961 i Wildhaus) er en tidligere sveitsisk alpinist. I løpet av karrieren vant han fem utforrenn i verdenscupen. Under VM 1987 i Crans-Montana og VM 1989 i Vail tok han bronse i utfor. Etter at han la opp, har han blant annet jobbet som fjernsynskommentator. Han eier også en sportsforretning i Wildhaus. Wallace Fernando Pereira. Wallace Fernando Pereira, best kjent bare som Wallace, (født 29. oktober 1986) er en brasiliansk fotballspiller som fra sesongen 2010 spiller for den belgiske toppklubben Gent. Sesongen 2009 spilte han for Fredrikstad FK. Før han kom til Fredrikstad spilte han for Sheriff Tiraspol i Moldova. Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule. Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Førde i 1979 under navnet "Sjukepleieskulen i Sogn og Fjordane". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skolen fikk navnet "Sogn og Fjordane sjukepleiehøgskule" i 1983, og ble statlig høgskole i 1986. Ingvald. Ingvald er en nyere variant av mannsnavnet "Ingevald" som har opprinnelse i de norrøne ordene "ingwia", «dedikert til Ing», og "valdr", «hersker». "Ingivaldr" var en norrøn form av navnet, og "Ingevall" og "Ingevåll" var gammelsvenske varianter. "Ingvald" har norsk navnedag 10. april, men det har blitt foreslått å fjerne navnet fra navnedagslisten ved neste oppdatering. Utbredelse. Ingvald var et populært navn på norske guttebarn på siste halvdel av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule. Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Førde i 1988. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skolen ble statlig høgskole fra 1992. Tibetanere. Tibetanere er et folkeslag som har det gamle Tibet som sin hjemstavn. Det er i dag knapt seks millioner tibetanere i verden, og de fleste bor i Folkerepublikken Kina, der de i følge folketellingen av 2000 talte 5 416 021 personer. De aller fleste av Kinas tibetanere bor i Den autonome region Tibet (44,81 %) og i de tilgrensende provinsene Sichuan (23,43 %), Qinghai (20,06 %), Gansu (8,18 %) og Yunnan (2,37 %). I den autonome region Tibet var i 2000 92,77 % av befolkningen tibetanere (skjønt ved innvandringen fra hankinesiske områder er andelen synkende), i Qinghai 22,53 %, i Gansu 1,76 % og i Sichuan 1,54 %. Flertallet av tibetanerne tilhører den lamaistiske buddhisme. Mange tibetanere lever nomadisk i Tibet og i Himalaya. Rundt 130 000 tibetanere lever i eksil, for det meste i Nepal, India og Bhutan. Pildammsparken. Pildammsparken, tidligere også kalt "Baltiska parken", er Malmös største park. Parken, som er 45 hektar stor, ligger rundt en dam som ble anlagt som byens vannreservoar ved slutten av 1600-tallet. Piltrærne ble plantet for å forsterke dammens beskyttelsesvoller. Parken ble anlagt på den plassen som den den baltiske utstillingen ble avholdt i 1914. Fra utstillingen finnes stort sett bare igjen den Kongelige paviljongen, som nå blir kalt Margaretapaviljongen. Etter utstillingen vendte byingeniøren Anders Nilsson seg til den danske hagearkitekten Erik Erstad-Jørgensen. Han utarbeidet et forslag til parkanlegg, som ble fremlagt i 1915. Men prosjektet ble forsinket, blant annet på grunn av krigen, og på det tidigere utstillingsområdet ble det dyrket poteter på grunn av matmangel mens kongresshallen ble brukt som rotfruktslager. Men tilslutt ble det besluttet at planene skulle fullføres. I 1920 gikk imidlertid Nilsson av og hans etterfølger Erik Bülow-Hübe hadde et helt annet syn på parkanleggingskunsten. Dette ledet til at arbeidet ble stoppet og Bülow-Hübe utarbeidet et helt nytt forslag, som ble lagt fram i 1926. Det ble dette forslaget i litt revidert form som ble realisert. En nyere anlegg er Galatheas hage, tiltenkt for meditasjon. Det sirkelformede området ”tallerkenen” benyttes på sommertid til piknik og idrett. Det nåværende Pildammsteatern er et amfiteater som ble anlagt i 1963 som en erstatning for et eldre friluftsteater. Det gamle vanntårnet rommer iblant kunstutstillinger. Den populære mosjonsruten rundt dammen måler cirka 1,5 kilometer. Ved Roskildevägen ligger "Roskilde" barnehage og utendørsbarnehagen "Stock och Sten" holder også til i parken. Fra 2004 blir parkens besøkende om sommeren budt på et lysshow i form av projiserte bilder på dammens fontene. Endre Brunstad. Endre Otto Brunstad (født 1. juni 1967) er en norsk språkforsker og førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han er fra Sykkylven kommune, Møre og Romsdal. Brunstad var leder av Noregs mållag i perioden 2003-05 og han har doktorgrad i nordisk språkvitenskap. AR-15. AR-15 (ArmaLite-15) er et gevær fra USA. AR-15 er basert på 7,62 mm AR-10, designet av Eugene Stoner hos Armalite. AR-15 er en lettere 5,56 x 45 mm NATO versjon av AR-10. Våpenet bruker STANAG magasiner. Den originale AR-15 var et automatgevær laget for det militære markedet. Colt kjøpte rettighetene i 1959. Det amerikanske forsvaret adopterte etterhvert AR-15 som standard automatgevær, under navnet M16. Colt fortsatte å bruke navnet AR-15, men da som halvautomatisk rifle for sivilt bruk. AR-15 er i dag den sivile versjonen av M16. AR-15-kloner produseres av flere våpenprodusenter og brukes av både politi i tjeneste og av sivile til skytesport. Navnet AR-15 er opphavsbeskyttet og tilhører Colt, så kloner laget av andre fabrikanter må bruke andre navn. Kondolanse. Kondolanse (av latin "condolere", «føle med») er en gest eller hilsen som gis til etterlatte etter dødsfall for å vise medfølelse og empati i sorgen og savnet. En kondolanse kan gis muntlig ved graven til avdøde eller ved en annen anledning etter dødsfall. Den vanligste formen er personlig kondolanse, men det kan også brukes kondolansekort eller -brev. I mange tilfeller sender kondoløren en hilsen til den/de avdødes slektninger og venner. Etymologi. Kondolere kommer av det senlatinske "condolere" som betyr «å føle sterk smerte, ha det vondt eller lide sammen». Ordet er satt sammen av det latinske "dolere", «å ha det vondt eller føle smerte», og forstavelsen "con", «sammen». Alternativer til "«kondolerer»". Ved en kirkelig gravferdsseremoni avslutter presten minnehøytideligheten med å gi handa til de nærmeste etterlatte og kondolerer hver enkelt ved å si «kondolerer». Dette skjer aller sist, enten det ved begravelse er etter at kista er senket i jorda, eller ved bisettelse, altså ved kremasjon, foregår i kirkerommet. Etter dette går gjerne slekt og nære venner fram til de etterlatte og sier «jeg kondolerer» sammen med et håndtrykk som en sympatierklæring. Siden den muntlige hilsenen "«kondolerer»" nesten utelukkende brukes i forbindelse med dødsfall, er betydningen ikke alltid like godt kjent av alle. En del oppfatter ordet som for formelt, stivt, gammeldags, kjølig eller upersonlig, og foretrekker derfor andre uttrykk med tilsvarende betydning, for eksempel "«jeg sørger med deg», «jeg deler din sorg (eller smerte)», «jeg er med deg i sorgen» eller «min dypeste medfølelse»." Et stille håndtrykk eller en klem er imidlertid regnet som like god skikk og bruk i Norge Kondolansebrev. Kondolansebrev eller -telegram er brev og hilsner som sende til de pårørende etter et dødsfall. De kan være korte eller lange, formelle eller mer personlige. Den enkleste måten å formulere dem på, er å fortelle om egne følelser og reaksjoner og uttrykke takknemlighet for gode minner og vennskap. Kondolansebrev kunne tidligere være kantet i svart og forseglet med svart lakk. Kondolansebrev kan kalles "letter of sympathy" på engelsk. Særlig før var det ikke uvanlig at en hadde private visittkort som en la igjen i en skål eller kasse ved døra når en gikk ut av kirken, kapellet eller krematoriet, for å vise sin deltakelse. Slike kort ble særlig brukt av fjernere bekjente eller hvis det var mange frammøtte. Kondolansevisitt. Kondolansevisitt eller -besøk er et besøk for å uttrykke medfølelse og trøste familie og pårørende når noen er død. Før ville det formelt være tid for kondolansebesøk etter begravelsen. Skikken kunne også kreve svarte sko og klær. Kondolanseprotokoll. Kondolanseprotokoller er en slags offentlig minnebok der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød, gi oppmerksomhet til de etterlatte eller uttrykke tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en bisettelse eller på et angitt sted en periode før en begravelse. De kan også legges ut på internett, både av begravelsesbyråer, som private blogger og av nettaviser, for eksempel når det gjelder nylig døde kjendiser eller dødsfall som har fått stor medieoppmerksomhet. Neurogenese. Neurogenese er fødsel av nye neuronale celler og hjelper pattedyr, fugler og insekter til å tilpasse seg miljømessige forandringer og påvirker læring og hukommelse hele livet. Siv Helberg. Siv Helberg (født 9. mai 1970 i Tromsø) er en journalist fra Verdal. Hun har i en årrekke vært ansatt i NRK. Helberg jobbet med TV-programmet "Sveip" på NRK2 fra mars 2008 til sommeren 2009. Sommeren 2009 var hun en av to programledere for "Sommeråpent", noe hun også vil være sommeren 2010 (denne gang som en av tre programledere). Også i 1999 var Helberg programleder for "Sommeråpent", den gang som en av fire programledere. Til vanlig er Helberg stasjonert hos NRK Troms og Finnmark. Corpus callosum. Corpus callosum er et tykt bånd av hvitt vev (nervefiber) som ligger nedenfor de to hjernehalvdelene og binder dem sammen. Den viderebringer informasjon som mottas på den ene siden over til den andre. Unntaket er lukt som prosesseres på den siden som det neseboret som oppdager den. Corpus callosum er relativt større hos kvinner enn hos menn. Planum temporale. Planum temporale er det corticale området på baksiden av auditory cortex. Denne delen er blant de viktigste funksjonelle områdene for språk. Primary motor cortex. Primary Motor Cortex, også kalt M1, er den delen av hjernen som jobber med å planlegge og utføre bevegelser. Den ligger midt i hjernen og strekker seg fra «kjernen» av hjernen og ut til ca midt oppå hodet. Gliacelle. Gliaceller er celler som danner gliavevet, også kalt nevroglia, sammen med nervecellene. Dette er et støttevev som bare finnes både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet. Målt i volum fyller gliacellene over halvparten av menneskehjernen, med 9-10 gliaceller for hver nervecelle. Jo mer kompleks en art er, jo flere gliaceller er det for hver nervecelle. Mennesket er den art som har forholdsvis flest. HMS «Neptune» (1909). HMS «Neptune» var et britisk slagskip. HMS «Neptune» ble utviklet som et forsøk på å løse problemet med tidligere skip hvor de ikke kunne bruke hele hovedbestykningen i en bredside. «X»-tårnet ble plassert et dekk høyere enn «Y»-tårnet, og «P»- og «Q»-tårnet ble arrangert slik at de kunne skyte over dekket. Løsningen var ikke uten problemer, skyting over dekket var en påkjenning for skroget og «X»-tårnet kunne ikke skyte rett bakover uten å risikere å påføre mannskapene i «Y»-tårnet skader som hjernerystelser, men skipet kunne i prinsippet skyte en bredside med alle ti kanonene i hovedbestykningen. Hun var ved tidspunktet hun ble operativ det raskeste slagskipet i den britiske marinen. Ved prøvene oppnådde hun en hastighet på 22,7 knop, og hun kunne holde en hastighet på 21,75 knop over åtte timer. HMS «Neptune» ble operativ i januar 1909, og i mai samme år ble hun flaggskip for øverstkommanderende i hjemmeflåten. Hun tok del i slaget ved Jylland uten skader. Ble satt i reserve i 1919 og solgt for opphugging i september 1922. Urolighetene i Libanon 2008. Uroligheter i Libanon 2008 begynte den 7. – 8. mai 2008 etter at Libanons 17 måneder lange politiske krise kom ut av kontroll. Urolighetene omfattet blant annet styrker fra sjiabevegelsene Hizbollah og Amalbevegelsen som slåss mot styrker som var lojale overfor Future Movement Party, og druser-lederen Walid Jumblatt i flere deler av landet. Krisen, som varte i en uke, var Libanons verste og hardeste interne strid siden den libanesiske borgerkrigen 1975–1990. Protestene starter i 2006. Hizbollahs statsråder gikk ut av koalisjonen i november 2006. 1. desember 2006 begynte så en serie med protester og demonstrasjoner i Libanon, ledet av grupper som var i opposisjon til den vestlig-støttede regjeringen til statsminister Fouad Siniora. Opposisjonsgrupperingene var sammensatt av de pro-syriske og iransk-støttede Hizbollah og Amalbevegelsen, og det anti-syriske Free Patriotic Movement. Flere andre mindre politiske partier var også involvert, inklusive Maradabevegelsen, det libanesiske kommunistpartiet og det syriske sosial-nasjonalistpartiet. Majoriteten av medlemmene i regjeringen var medlemmer i en pro-amerikansk allianse, en koalisjon av tidligere pro-syriske politiske partier og tidligere militser i Libanon. De to gruppene var også delt langs religiøse linjer, majoriteten av sunnimuslimene støttet regjeringen, og sjiagruppene støttet opposisjonen. Druserne, under ledelse av Walid Jumblatt, støttet regjeringen, mens de drusere som fulgte Talal Arslan støttet opposisjonen. Det kristne samfunnet i landet var også delt, med mer enn 80 % som støttet Free Patriotic Movement og opposisjonen. Kontroverser i mai 2008. Ulovlig overvåking av hovedflyplassen var en av flere kontroverser mellom opposisjonen og regjeringen I mai 2008 begynte spenningen mellom regjeringen og opposisjonen å eskalere, da regjeringen annonserte en serie med sikkerhetsvedtak. Lederen for den vestligstøttede regjeringen anklaget Hizbollah for å forberede et terroristangrep, noe som ble avvist av Hizbollah. 3. mai anklaget regjeringsmedlemmer Hizbollah for å sette opp et skjult, fjernstyrt kamera i en containerpark med utsikt over den største rullebanen på Beiruts internasjonale lufthavn. Anklagen var at den radikale sjiabevegelsen, som kontrollerer områdene der flyplassen ligger, spionerte på lufttrafikken som forberedelse til et angrep, mulig rettet mot å ta livet av et av de mest prominente medlemmene av regjeringen. Hizbollah avviste anklagene, og sa at de som kom med slike uttalelser bare gjentok anklagene fra USA mot dem og andre grupper som slåss mot Israel. 6. mai 2008 prøvde regjeringen å sette Hizbollahs private kommunikasjonsnettverk ut av spill. Hizbollah skal etter sigende ha et eget større telekommunikasjonsnettverk som dekker områdene de kontrollerer i det sørlige og østlige Libanon og den sørlige delen av Beirut. Hizbollah har gjort det klart at de anser sitt private nettverk som en del av forsvarsverket mot Israel. Regjeringen beordret også at sikkerhetssjefen ved Beiruts internasjonale lufthavn, Brig Gen Wafiq Shuqeir, måtte returnere til Hærledelsen. Han ble mistenkt for å sympatisere med Hizbollah, og også anklaget for å ikke ville fjerne et hemmelig overvåkningskamera som angivelig var satt opp av Hizbollah. 7. mai: Protestene starter. 7. mai førte en streik til at det brøt ut væpnede sammenstøt mellom regjeringssympatisører og opposisjonsgrupper. Dagen etter sa Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, på fjernsyn at kommunikasjonsnettverket deres var viktig i kampen mot Israel. Nasrallah sa videre at regjeringen «erklærte krig» ved å true med å stenge gruppens private kommunikasjonsnettverk. Rundt om i Beirut begynte demonstranter å blokkere veier ved å brenne dekk. Veien til Beiruts internasjonale lufthavn ble også blokkert, og sperret av fra resten av byen, av opposisjonstilhengere som demonstrerte. 8. - 9. mai: Beirut overtas av Hizbollah. Harde gatekamper begynte i Beirut den 8. mai 2008 Satellittbilde av Beirut med hovedflyplassen synlig i nedre venstre kant av bildet Den 8. mai 2008, bare minutter etter at Nasrallah hadde talt på fjernsyn i et forsøk på å roe ned situasjonen, oppsto harde gatekamper i Beirut. Kampene begynte langs med Corniche Mazraa, en aveny som deler sjia- og sunniområder. Kampene spredde seg videre til de vestlige, sørlige og østlige delene av hovedstaden, der sjia- og sunniområder går over i hverandre. Kamphandlinger ble også hørt nær kontorene til den ledende sunnimuslimske lederen i Libanon, og en støttespiller av den pro-amerikanske regjeringen. Kampene var også nær den offisielle residensen til opposisjonslederen i parlamentet. Maskingevær og håndfyrte raketter ble brukt av begge sider. Hizbollahsoldater inntok tre regjeringskontorer. Flere barrikader ble satt opp, og stengte de store motorveiene i byen. En korrespondent fra CNN, som ble sittende fast sammen med en styrke fra den libanesiske hæren under intense kamper, meldte at regjeringsstyrkene ikke grep inn eller reagerte på kampene. Hæren bestemte seg for å ikke gripe inn i kampene, da de fryktet at den ville bryte sammen langs de samme linjene, slik som i Borgerkrigen. Mot slutten av den andre dagen med uroligheter var et medlem av parlamentets sikkerhetsstyrker meldt drept sammen med seks sivile. To libanesiske soldater var blant de dusinvis av sårede. Kampene varte gjennom natten, og stoppet bare et lite øyeblikk om morgenen 9. mai. Sent på ettermiddagen overga regjeringsstyrker sine våpen til Hizbollah. Styrker fra Hizbollah rykket inn og overtok posisjoner i det vestlige Beirut som regjeringsstyrkene overga, og okkuperte med dette mer enn halvparten av hovedstaden. Omtrent 100 bevæpnede Hizbollahsoldater marsjerte ned Hamragaten, som til vanlig er en travel handelsgate i et hovedsakelig sunnimuslimsk område i Beirut. Men flere av de ikke-sjiamuslimske områdene ble forlatt av Hizbollah igjen, og kontrollen ble overlatt til Hæren igjen uten kamper. Den viktigste regjeringsvennlige fjernsynsstasjonen ble okkupert av Hizbollah og deretter brent ned. Sent på kvelden 9. mai brøt det ut kamper i Sidon, der to sivile ble drept. I Bar Elias i Bekaadalen ble en kvinne drept. Nær landsbyen Aley ble åtte personer drept i sammenstøt mellom tilhengere av regjeringen og opposisjonsgrupper. Fire milits-soldater fra opposisjonen var blant de drepte. Det totale antallet drepte etter kampene mot slutten av den 9. mai 2008 var minst 20 drepte og 38 sårede. 10. - 12. mai: Kampene sprer seg. En panservogn fra den libanesiske hæren under urolighetene 9. mai En utbrent bil etter urolighetene i Beirut. Den 10. mai 2008 ble et sunnimuslimsk begravelsesfølge i Beirut angrepet, og to personer ble drept. En fotograf fra Associated Press, som ble vitne til skytingen, sa at angrepet kom da en prosesjon med ca 200 mennesker nærmet seg et gravsted for å begrave en 24 år gammel mann som støttet regjeringen, og som ble drept i de tidligere kampene. Minst 12 mennesker ble drept i byen Halba i det nordlige Libanon i sammenstøt mellom rivaliserende grupper. Ni av de drepte var medlemmer av det syriske sosial-nasjonalistpartiet, mens tre var lojale overfor regjeringen. I en fjellandsby like øst for Beirut kidnappet og drepte en regjeringsvennlig drusisk gruppe tre medlemmer av Hizbollah. En annen person ble drept i kamper i Sidon. Senere på dagen sa Hizbollah og deres støttespillere at de ville trekke sine milits-soldater vekk fra Beirut. Minst 37 mennesker var drept, fire dager etter at urolighetene tok til i Beirut. I løpet av natten mellom 10. og 11. mai brøt det ut harde kamper mellom Hizbollah-sympatisører og regjeringsvennlige i havnebyen Tripoli. Tre mennesker ble drept. Den 11. mai brøt det også ut harde kamper i Libanonfjellene mellom regjeringssympatisører og opposisjonsstyrker. Sammenstøtene startet i Aytat, nær Kayfoun og utvidet seg raskt til å omfatte flere steder i Libanonfjellene, inklusive Baysur, Shuweifat og Aley. Artilleri og bombekastere ble brukt for første gang i disse urolighetene. Selv om man en ble enige om våpenhvile fra klokken 18:00 samme dag, fortsatte milits-soldater fra begge sider sine angrep. Senere samme kveld ble kontrollen over flere landsbyer lojale til drusernes leder Walid Jumblatt, overlatt til den libanesiske hæren etter angrep fra Hizbollah. Antallet drepte var oppe i 44, og 164 personer var blitt såret så langt. Etter en dag med relativt rolige tilstander i Beirut ble det, like etter midnatt 12. mai, igjen hørt geværild i handelsområdet i Hamra i den vestlige delen av byen. Kampene foregikk i nærheten av hjemmet til den sunnimuslimske lederen Saad al-Hariri. To kameramenn fra Al-Jazeera ble såret mens de prøvde å filme kampene, og ble evakuert av den libanesiske hæren. Nye kamper brøt også ut den 12. mai i Tripoli mellom regjeringsvennlige og opposisjongrupper. Minst én person ble drept, og den libanesiske hæren forlot området på grunn av kampene. Helsepersonell meldte også at 11 var drept og 20 såret i kamper nær fjellandsbyen Chouweifat ved Beirut. 13. - 14. mai: Den libanesiske hæren griper inn og ting roer seg. Fra klokken 06:00 den 13. mai begynte den libanesiske hæren å utplassere styrker for å stoppe flere kamper i landet. Etter å ha flyttet hovedkvarteret sitt, var fjernsynskanalen Future TV tilbake på luften klokken 16:30 og trosset flere trusler fra Hizbollah. Den libanesiske turistministeren Joe Sarkis sa samme dag at havnen i Jounieh ville begynne å ta imot skip og ferjer for libanesere som reiste til og fra Kypros. Nye harde kamper fortsatte imidlertid mellom regjeringssympatisører og opposisjonsgrupper, til tross for den libanesiske hærens beslutning om å sende troppene sine ut. 14. mai annonserte Libanons regjering og opposisjonen at de hadde nådd frem til en avtale om å omgjøre de to avgjørelsene som startet kampene. Samme dag avsluttet også opposisjonsgruppene sin kampanje med sivil ulydighet. Reaksjoner. a> uttaler seg om urolighetene i Libanon den 9. mai 2008 Sjette ringvei (Beijing). Beijings sjette ringvei 六环路 (hanyu pinyin: "Liu Huan Lu") er en motorvei som sirkler i tilnærmet rektangulær form rundt Beijing i Folkerepublikken Kina. Den ligger i snitt 15-20 kilometer utenfor sentrum. De første seksjoner ble åpnet for trafikk i 2000/2001, og hele ringen var ferdig mot slutten av 2004. Motorveien ligger helt i den kinesiske hovedstadens utkant, til og med utenfor Beijing Capital International Airport. 6 ringvei Per Egil Swift. Per Egil Swift (født 22. januar 1972) er en tidligere norsk fotballspiller fra Tønsberg, I oppveksten drev han også med langrenn for klubben Oseberg skilag, blant annet sammen med landslagsrenneren Anders Aukland. Han har spilt midtbane og forsvar for Eik-Tønsberg (frem til 1992), (1993, 18 kamper og ingen mål), Tromsø Idrettslag (1994-97, 100 kamper og 16 mål) der han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1996, Lyn FC (1998-2003, 166 kamper og 32 mål) der han fikk bronse i Tippeligaen 2002, og avsluttet sin eliteseriekarriere i Vålerenga Fotball (2004-05). Han forlot klubben til fordel for FK Tønsberg og fikk dermed ikke være med på å vinne Tippeligaen 2005 med Vålerenga. Han er i dag trener for Tønsberg i 2. divisjon fotball for herrer (2005-). Av utdanning er han diplommarkedsfører fra Oslo Merkantile Høyskole. United Buddy Bears. En Buddy Bear er en malt full-skala bjørneskulptur i glassfiber. Under mottoet «We have to get to know each other better, it makes us understand one another better, trust each other more, and live together more peacefully» reiser ca. 140 bjørner rundt i verden. De står hånd i hånd og videreformidler forståelse og toleranse mellom forskjellige land og kulturer. Hver bjørn er dekorert av en kunstner på vegne av sitt land og stilles opp i alfabetisk rekkefølge. Statens institutt for rusmiddelforskning. Statens institutt for rusmiddelforskning, forkortet SIRUS, driver samfunnsvitenskapelig forskning og dokumentasjon om rusmiddelspørsmål. Forskningsområdene omfatter alkohol, narkotika, tobakk og pengespill. SIRUS ble opprettet i 2001 da Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) ble slått sammen med dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i Rusmiddeldirektoratet. Instituttet er en forskningsfaglig selvstendig institusjon med et eget fagråd. Samtidig er SIRUS en etat under Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til forskningsvirksomheten driver SIRUS med dokumentasjon, formidling og faktainformasjon. Instituttet har et nasjonalt kompetansebibliotek for rusmiddelspørsmål og drifter statistikkdatabasen RusStat. Her finnes oppdatert alkohol- og narkotikastatistikk. Instituttet er også Norges kontaktpunkt for EUs narkotikaovervåkningssenter i Lisboa, EMCDDA. SIRUS har for tiden ca. 40 stillinger, og Jostein Rise er instituttets direktør. Xidan. Xidan (kinesisk: 西单, pinyin: "Xīdān") er et forretningsstrøk i bydistriktet Xicheng i Beijing i Folkerepublikken Kina. Her ligger blant annet Xidan kulturplaza, Nordlige Xidan-gate, og mange supermarkeder og store spesialiserte forretninger. Beijings største katolske kirke, Nordkirken, ligger også her. Strøket ligger nært Fuxingmen og Chang'an-avenyen. Den såkalte Demokratimuren, som fikk en viktig betydning ved sine veggaviser i 1976 etter Mao Zedong, ligger langs Xidans hovedgate. Den gang var Xidan ett av de (bare) tre store handleområdene i Beijing, ved siden av Qianmen og Wangfujing. Guomao. Guomao (kinesisk: 国贸, pinyin: "Guómào") er et nabolag i Beijing i nærheten av Dabeiyao og Beijing CBD. China World Trade Centre ligger her; navnet "Guomao" er avledet av det kinesiske ordet for dette. Liegruppe. I matematikk er en liegruppe er en gruppe som også er en topologisk mangfoldighet, slik at gruppeoperasjonen og inversen er kontinuerlige avbildninger. Alternativt kan man definere en liegruppe som at mangfoldighetsstrukturen og avbildningene skal være glatte. Hilberts 5. problem handler om hvorvidt disse to definisjonene er ekvivalente, og svaret er ja. Dette ble bevist av blant andre Gleason, Montgomery og Zippin på 50-tallet. Et eksempel er de reelle tallene formula_1 med gruppeoperasjon formula_2 og standardtopologien: Her er gruppeoperasjonen formula_3 kontinuerlig, og det samme gjelder inversfunksjonen formula_4. Et annet eksempel er den generelle lineære gruppen formula_5 og alle dens lukkede delmengder. Navnet liegruppe kommer fra den norske matematikeren Sophus Lie, som arbeidet med differensialligninger, og oppdaget at løsningene han fant hadde symmetrier. Hans arbeide med disse symmetriene la grunnen for den moderne geometrien, der liegrupper og deres operasjoner på topologiske rom spiller mange av hovedrollene. Formell definisjon. En liegruppe består av en trippel formula_6 der formula_7 er en mengde, formula_8 er en binær operasjon på mengden og formula_9 er en topologi på mengden, slik at formula_10 er en gruppe, formula_11 er en topologisk mangfoldighet, og avbildningene formula_12 og formula_13 gitt av formula_14, og formula_15, er kontinuerlige. Annen ringvei (Beijing). Beijing annen ringvei (kinesisk: 北京二环路, pinyin "Er Huan Lu") i Beijing er en ringvei og samtidig en målestokk som benyttes for å beskrive sentrumsområdets yttergrense. Den er i alt på 30-40 km. Den er på det nærmeste bare noen få kilometer fra Den himmelske freds plass. Den er bred, men nærheten til sentrum betyr at den ofte er rammet av trafikkork. Den nordlige lengden av ringveien løper der norddelen av Beijings bymur løp. Den ble nedbygd og fjernet – for å gi plass til ringveien, ble det sagt. Strengt tatt ligger ikke ringveien nøyaktig der bymuren løp, men på de fleste stedene der den gamle vollgraven foran murene var. Det kunne altså med endel anstrengelser vært mulig å bygge ringveien slik den ble lagt uten å fjerne større deler av bymuren. Også de fleste andre deler av ringveien følger den nedrevne bymurens løp. De første delene av ringen var klar mot slutten 1970-årene. I øst og i vest ble Annen ring senere utvidet. De gamle strekkene i nord-sør-retning ble beholdt, men lenger ut fikk ringveien et ytre løp i tillegg. Ringveien ble så fortettet av trafikk i 1990-årene at den måtte utvides. I 2001 var dette arbeidet ferdig. For å motvirke trafikkork er det installert et avansert varslingssystem som kan hjelpe bilister til å velge alternative ruter når det begynner å tette seg til. Ingen Første ringvei. Beijing har ingen gateløp som heter Første ringvei. Imidlertid er det i alle fall på tre kanter noen større gater som utpeker seg som en naturlig indre ring. I østenden er den mest naturlige delen av denne indre ring blitt til gågate i lange strekk. 2 ringvei Bitten Modal. Bitten Modal (født 5. januar 1940, død i Flekkefjord 29. april 2008) var en norsk journalist, feminist og forfatter. Sammen med blant andre forfatteren Bjørg Vik var hun med på å starte tidsskriftet "Sirene" i 1973. Det var en ressurssterk kvinnegruppe, som ytterligere ble styrket ved journalisten Ida Lou Larsens inntreden i redaksjonen i 1974. Senere kom Bitten Modal til å trekke seg ut av redaksjonen, fordi hun mente tidsskriftet var blitt for tannløst. Hun ønsket større fokus på tiltak i arbeidslivet som kunne få kvinner flest til å engasjere seg. Kvinners hverdag og deres behov for selvutfoldelse ble viktige faktorer i Bitten Modals forsøk på å skape større bevissthet omkring feministiske standpunkter. Sammen med SV-politiker og senere professor i sosialpsykologi, Berit Ås, reiste Bitten Modal i 1974 til den internasjonale kvinnekonferansen i New York, hvor de også møtte Yoko Ono og John Lennon. Lennon var en av to menn til stede. Han satt midt i salen og gjorde opptak av foredragene, og spesielt Berit Ås' foredrag om ulikheter mellom mannsspråk og kvinnespråk vakte rockeartistens begeistring. Ettersom Lennon ønsket å få skrevet ut de foredragene som han syntes best om, og Bitten Modal kunne skrive på maskin etter touchmetoden, ble de begge invitert til å bo sammen med ekteparet Ono-Lennon i deres leilighet nær Central Park. Bitten Modal ivret som styremedlem i Oslolaget av "Norsk Kvinnesaksforening" for å eksperimentere med nye aksjonsformer. For å motvirke at mannsmakt kun ble byttet ut med kvinnemakt, ville hun skape engasjement og aktiviteter som kunne føre til nye erkjennelser på det feministiske plan. Hun ønsket derfor å etablere en bred grasrotbevegelse, ikke en hvor bare noen ganske få kvinner i realiteten bestemte for alle de andre. Ved siden av sitt eget forfatterskap og journalistiske virke har Bitten Modal også oversatt Dea Trier Mørchs "Inn i verden" (1978). Hun har dessuten vært styremedlem i Norsk Faglitterær Forfatterforening. Eivind Thoresen Skarpaas. Eivind Thoresen Skarpaas (født 17. oktober 1966) er kapellmester i NRK-programmet «20 spørsmål», spiller midtstopper på fotballaget Bærums Verk, og er leder for divisjon Bygg og installasjoner i Asplan Viak. Da Vinci-broen. Leonardo Da Vinci-broen er et prosjekt av maleren og kunstneren Vebjørn Sand som en del i hans Da Vinci-prosjekt. Da Vinci-broen er en gangbro, og ligger i Nygårdskrysset i Ås kommune over Europavei E18. Broen er 108 meter lang. Vebjørn Sand så tegningene av broen første gang i 1985. Senere i 1995 så han en modell av broen utstilt i Stockholm, og fikk ideen om å bygge broen i full størrelse. Broen ble åpnet i oktober 2001. Broen har fått solid mediedekning i Norge og i resten av verden. I USA har broen blitt omtalt i CNN, Washington Post, New York Times og Time Magazine. Leonardo Da Vinci la fram en miniatyrmodell av broen i 1502 som opprinnelig var tegnet til den tyrkiske sultanen Bayezid_II og ment til å krysse Det gylne horn ved Bosporos-stredet. Broen skulle opprinnelig være 240 meter lang. Dea Trier Mørch. Dea Trier Mørch (født 9. desember 1941, død 26. mai 2001) var en dansk forfatter og grafiker. Dea Trier Mørch begynte på Kunstakademiets malerskole som 16-åring og debuterte i 1961 på Kunstnernes Efterårsudstilling. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i 1964 og videreutdannet seg i 1960-årene flere steder i Øst-Europa. Hun startet i en abstrakt tradisjon, men fikk etter hvert et mer realistisk uttrykk, noe som blant annet knyttes til hennes sosialistiske overbevisning. På slutten av 1960-årene begynte hun å skrive bøker, som hun ofte illustrerte med egne grafiske arbeider. I den samme perioden var hun med på å stifte det sosialistiske kunstnerkollektivet Røde Mor, blant annet sammen med Troels Trier, som hun bodde sammen med, og noen år var gift med. Han er far til hennes tre barn. Sønnen Tobias Trier er blitt kjent som musiker. Dea Trier Mørch fikk et stort gjennombrudd med romanen "Vinterbarn" fra 1976, som senere ble filmatisert av Astrid Henning-Jensen. I denne og mange av de følgende romanene trer Mørchs politiske holdniger frem, i form av solidariteten med andre kvinner og troen på kollektivets rett over individets. BITS (faggruppen). BITS, Dataforeningens faggruppe for Brukervennlige IT-systemer, er en møteplass for mennesker med interesse for fagfeltene "menneske-maskin interaksjon" og "brukskvalitet". Stiftet 1993. BITS medlemmer jobber hovedsakelig med design og evaluering av brukeropplevelsen i interaktive løsninger. Målgruppe. Grafiske designere, webdesignere, interaksjonsdesignere, informasjonsarkitekter, brukskvalitetseksperter, usability analysts, brukervennlighetsspesialister, ergonomer, prosjektledere, utviklere og alle andre som er opptatt av menneske-maskin interaksjon. Grasrotbevegelse. Grasrotbevegelse er en politisk eller kulturell aksjonsform som har sitt utspring i folket. Også slike bevegelser kan ha sine ideologer og talspersoner, og grasrotbevegelser kan gjerne gi støtte til ledere eller selv få en samlende person, men selve organisasjonsformen er likevel flat. Aksjonsformen med flat struktur har sin styrke i at det ikke er så lett for autoritetene å kneble den, ettersom organisasjonen ikke kan rammes ved at en arresterer eller likviderer ledergruppen, slik myndighetene i enkelte tilfeller har lyktes i å ramme de hierarkisk oppbygde organisasjonene. For at en "grasrotbevegelse" skal kunne vokse til en "massebevegelse" må den klare å samle store tilhengerskarer om gitte strategiske mål. Ofte opptrer slike bevegelser som protestaksjoner mot upopulære direktiver gitt av de styrende autoriteter. Slike bevegelser har eksempelvis vist enorm sprengkraft overforantidemokratiske og militære juntastyrer og ulike former for totalitære regimer. Det finnes flere eksempler på at den jevne kvinne og mann gjennom mobiliseringer på grunnplanet har oppnådd tilslutning og oppmerksomhet nok til å erobre reell makt, som igjen har ført til omvetninger innenfor de eksisterende styringssystemene. Det finnes imidlertid også eksempler på at makthaverne har klart å sprenge grasrotbevegelser ved å angripe demonstrasjonstog, -møter og arrangementer, og skape allmenn frykt for deltakelse før disse har rukket å bli en tilstrekkelig sterk samfunnsfaktor. Sacrament. "Sacrament" er det fjerde studioalbumet til Lamb of God, utgitt den 22. august 2006. Albumet ble nominert til Grammy Awards, og kom på 8. plass på Billboard 200 med over 65 000 solgte plater på en uke. Kontraktsproduksjon. En kontraktsprodusent driver med kontraktsproduksjon, produksjon av komponenter eller produkter for et annet, betalende firma. Mange industrier benytter seg av denne metoden, spesielt innenfor grenene fly, forsvar, datamaskiner, halvleder, energi, medisinsk, and bilindustri. Noen former for kontraktproduksjon inkluderer CNC-arbeid. komplekse sammensetninger, aluminiumstøping, sliping, uthulling, tannhjul eller smiing. Et firma (vanligvis en OEM) fremviser et design eller en formel til kontrakprodusenten, som returnerer et prisforslag basert på arbeidsbehov, toll, materialkostnader og nødvendige prosesser. Firmaet vil vanligvis motta prisforslag fra flere kontraktsprodusenter i en budrunde.Vinneren vil produsere varen for OEMen til en avtalt pris, og tar på seg ansvaret for produksjon og transport av produkter på vegne av OEM. Mange velkjente firmaer bruker kontraktsprodusenter som et alternativ til å drifte og vedlikeholde egne fabrikker. Kontraksptodusenter kan brukes til produksjon av alt fra enkle komponenter til ferdige prdukt. Printere, datamaskiner og mobildetelefoner er eksempler på produkter som ofte produseres på denne måten. I en internasjonal sammenheng kan bruken av kontrakprodusenter gi skattefordeler for hovedfirmaet. Samuel Påhlsson. Samuel Påhlsson (født 17. desember 1977 i Ånge) er en svensk ishockeyspiller. Påhlsson er løper, og hans profesjonelle karriere begynte i MoDo Hockey. Han ble draftet til NHL av Colorado Avalanche som nr 176 i draften i 1996. Han har imidlertid ikke spilt for Colorado, da han ble byttet bort til Boston Bruins hvor han spilte 17 kamper før han ble solgt videre til Anaheim Mighty Ducks. Under lockoutsesonegn 2004/2005 spilte han i Frölunda hvor han vant SM-gull. Han var også med i Sveriges herrelandslag i ishockey da de vant OL-gull i Vinter-OL 2006 i Torino i 2006. I sesongen 2006/2007 ble han nominert til årets beste defensive løper i NHL, Frank J. Selke Trophy. I 2007 vant han Stanley Cup med Anaheim. Once Sent from the Golden Hall. "Once Sent from the Golden Hall" er debutalbumet til Amon Amarth og ble utgitt den 12. februar 1998. Frank Lampard sr.. Frank Richard George Lampard (født 20. september 1948 i East Ham, London) er engelsk tidligere landslagsspiller og West Ham-spiller. Etter hans karriere som spiller var han assisterende manager i West Ham, under manager Harry Redknapp. Hans sønn Frank Lampard spilte også for klubben men gikk til Chelsea da faren og onkelen sluttet. Han debuterte som spiller for West Ham i november 1967, og ble raskt førstevalg på venstreback. For England fikk han fire U-23-kamper og to kamper for A-landslaget, første gang mot Jugoslavia i oktober 1972. Totalt spilte han over 660 kamper for West Ham, før han avsluttet karrieren med en sesong i Southend, som den gang hadde West Ham-legenden Bobby Moore som manager. Fra 1994-2001 var han assistent for sin svigerbror Harry Redknapp. Sorrow Throughout the Nine Worlds. "Sorrow Throughout the Nine Worlds" er Amon Amarths første EP og ble utgitt den i april 1996. Beijing metro. Beijings metro, Beijing subway (北京地铁), går gjennom det sentrale Beijing og forstedene rundt. Metroen består av åtte linjer, men en samlet lengde på 199,3 km med skinner. En niende linje, linje 4, vil bli åpnet i 2009. Den har 123 stasjoner og 3,51 millioner daglige reisende. Det er det nest lengste metro-systemet i Fastlands-Kina, etter Shanghai Metro og har flest daglige reisende. Det finnes planer om å utvide metroen til 19 linjer og 561 km med skinner fram mot 2015, men allerede til sommer-OL i 2008 ble metroen utvidet med flere linjer. Airport Express. Airport Express-linjen (28,5 km) forbinder de sentrale delene av Beijing med den internasjonale flyplassen nordøst for Beijing. Airport Express-linjen er helautomatisk og har førerløse tog. Fra denne linjen kan man bytte til tunnelbanens linje 2, 10 og 13. Airport Express har en spesiell billett. Rutenett. Batonglinjen er en forlengning av Linje 1 som overlapper på to stasjoner før den fortsetter ut i de østre delene av Beijing. Framstegspartiet (Finland). Framstegspartiet "(Kansallinen Edistyspuolue, bokstavelig «Nasjonalt Fremskrittsparti»)" var et finsk liberalistisk parti mellom 1918 og 1951. Partiet stod for omfattende sosiale reformer og en moderat linje i språkspørsmålet mellom finsk og svensk. Kjente medlemmer av partiet var Kaarlo Juho Ståhlberg og Risto Ryti, den første og femte presidenten i Finland, og Sakari Tuomioja, A. K. Cajander og Eero Erkko. Partiet opphørte i våren 1951, etter at de fleste av partiets medlemmer hadde hoppet over til partier som Suomen Kansanpuolue. Andre medlemmer under ledelse av Sakari Tuomioja opprettet partiet Vapaamielisten Liitto. Finland Computer Numerical Control. Computer Numerical Control (CNC, datamaskinbasert numerisk styring) refererer til maskiner som ved hjelp av en datamaskin kan lage mange like og komplekse deler i metall eller andre materialer, og som programmeres i et språk som overholder EIA-274-D-standarden. (også kalt G-kode). CNC ble utviklet siste i 1940-årene og starten av 1950-årene av MIT Servomechanisms Laboratory. CNC brukes ofte for å styre sveisemaskiner, freser, bor, slipere m.m i mekaniske verksted, men er også brukt ved f.eks mønsterkortproduksjon og gravering. Teknikken har også nådd hobbyfolket, og «gjør-det-selv-CNC» er veldig vanlig i Tyskland. CNC-maskiner kan arbeide både todimensjonalt og tredimensjonalt ved hjelp av sine koordinasjonsakser. Vanligvis har maskinene tre akser (X, Y og Z), men helt opp til ni akser forekommer. Sverre Narve Ludviksen. Sverre Narve Ludviksen (født 27. november 1904, død 1. januar 1971) var en norsk arkitekt fra Larvik. Han ble uteksaminert ved NTH i Trondheim i 1929. Ludviksen arbeidet i Oslo-firmaet Blakstad-Munthe Kaas i sytten år. I 1934 tegnet han funkishuset "Felumbgården" (Torvet 6) i Larvik. Paviljongen i Bøkeskogen ble oppført i 1936 etter Ludviksens tegninger. I 1947 begynte Ludviksen med egen praksis og var ansvarlig for flere bygg og store bygningsprosjekter i Norge på 1930-, 1940- og 1950-tallet, slik som Kongsvinger rådhus og kino samt en rekke nye boligfelt i Oslo, blant annet Lille Ekeberg. Han var særskilt interessert i å tegne boliger til bevegelseshemmede. Aimo Cajander. Aimo Kaarlo Cajander (født 4. april 1879 i Nystad, død 21. januar 1943 i Helsingfors) var en finsk botaniker og politiker. Han er best kjent som Finlands statsminister opp til utbruddet av Vinterkrigen. Biografi. Cajander ble født 4. april 1879 i Nystad. I 1903 begynte han å studere biologi, og fra 1904 studerte han skogbruk ved Universitetet i München. Fra 1911 til 1934 var han professor i skogvitenskap og skogbruk ved Helsingfors universitet og fra 1934 til 1943 var han generalsekretær for Finlands skog- og parkvesen. Politisk karriere. I tillegg til sine vitenskapelige aktiviteter var Cajander også politiker. Han var Finlands statsminister i 1922, 1924 og fra 1937 til 1939. Han var også partileder for Nasjonalt Fremskrittsparti mellom 1933–1943; og et medlemm av det finske parlamentet. Tredje regjering. 12. mars 1937 tiltrådte Cajanders tredje regjering med ham selv som statsminister, og etterfulgte Kyösti Kallios fjerde regjering. Cajanders regjering var en flertallsregjering bestående av sitt eget parti Kansallinen Edistyspuolue (Nasjonalt Fremskrittsparti), Suomen Sosialidemokraattinen Puolue (Finlands sosialdemokratiske parti), Ruotsalainen kansanpuolue (Svenska folkpartiet) og Suomen Keskusta (Centern). Regjeringen er mest kjent for å ha et stramt forsvarsbudsjett og for å lede de finsk-sovjetiske forhandlingen i oktober og november 1939 Da Sovjetunionens angrep på Finland om morgenen den 30. november 1939 kom som et sjokk for den finske regjeringen. Som resten av Helsingfors' befolkning hadde regjeringen møtt opp til arbeid som alle andre. Regjeringen var samlet da den første flyalarmen lød, og mens de så forundret på hverandre gikk de etter forsvarsminister Niukkanens lakoniske forslag ut av regjeringsbygget og under trærne i parken utenfor. Samme kveld tråtte riksdagen sammen i Folkets Hus, som de anså som sikrere end Riksdagsbygningen. Etter at statsminister Aimo Cajander, utenriksminister Eljas Erkko og forsvarsminister Niukkanen hadde redegjort for situasjonen, og riksdagsgruppene hadde uttalt seg, mottok regjeringen en tillitserklæring. Etter møtet ble regjeringen og riksdagen evakuert til Kauhajoki nordøst for Helsingfors. Men Väinö Tanner mente at regjeringen var delvis ansvarlige for den elendige situasjonen og ikke hadde forutsetninger for å starte fredsforhandlinger med Sovjetunionen, og hadde derfor som mål å styrte regjeringen. Paasikivi hadde dagen før understreket for president Kallio at Erkko hadde vist seg som uegnet som rollen som utenriksminister, og foreslo at Tanner skulle avløse ham. Etter riksdagsmøtet henvente Tanner seg til Cajander og krevde hans og utenriksminister Erkkos avgang. Cajander valgte å frasi seg makten med æren i behold, og neste morgen hadde Tanner overtatt posten som utenriksminister, mens han valgte Risto Ryti, presidenten for Finlands Bank, som statsminister. Cajanders navn er kjent som "Model Cajander", som var moten for mange finske soldater under Vinterkrigen: Hæren var dårlig utrustet, så en vernepliktig ble kun utlevert et belte, et emblem til å sette fast til hodeplagget for å imøtekomme kravene til Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 — og, hvis mulig, et gevær. Ellers måtte den vernepliktige bruke eget tøy og utrustning. Lauren Conrad. Lauren Katherine Conrad (født 1. februar 1986 i Laguna Beach i California) er en amerikansk forfatter, og er mest kjent fra reality-programmet «Laguna Beach: The Real Orange County» og The Hills. Denne serien filmet Lauren og hennes venner sitt siste år på high school. Programmet ble produsert for MTV og ble raskt en stor suksess. Hun var med i to sesonger av dette programmet. I løpet av første sesong var hun programmets forteller og en av «hovedpersonene», mens i andre sesong var hun mer i bakgrunnen. I 2006 fikk Lauren sin egen realityserie, nemlig "The Hills". Her følger vi Lauren og hennes tre venners liv i byen som aldri sover; Los Angeles. Hun er aktuell med sin egen kleskolleksjon i disse dager. Lauren Conrad var desidert den best betalte i "The Hills". Hun hadde skriftlig kontrakt på at ingen kunne tjene like mye som henne, så lenge hun var med i serien. Lauren Conrads lønn var på 738.000 kroner per episode. I den første sesongen av «The Hills» la Spencer Pratt, en god venn av Conrad på den tiden, en privat videotape på Internett. Dette skapte en stor konflikt mellom Heidi Montag som var da Conrads bestevenninne og Spencer kjæreste. Denne konflikten har aldri blitt oppklart i serien, men det har kommet mange nye krangler mellom andre og disse personene i serien ut i fra denne konflikten. Hun var gjest i sesong 8. episode 14 "We Love You, Conrad" i Familien Griffin, hvor hun spilte sin egen stemme. Nå er hun også aktuell med L.A. Candy-bøkene, og har kommet ut med tre bøker i serien: L.A. Candy, Sweet Little Lies og Sugar and Spice. L.A Candy er den første av de tre bøkene i bokserien L.A. Candy. Denne boken tar for seg fortellingen om to venninner, Jane og Scarlett, som flytter til Los Angeles for "internship"(lærlingplass) og nye utfordringer i den glamorøse filmbyen. Når Jane og Scarlett blir tilfeldig oppdaget av en produsent som tilbyr dem roller i en ny reality serie liknende ”Sex and the City”, blir de raskt med på planene. Serien blir raskt en stor suksess, og jentene blir kjendiser over natten. Men berømmelsen fører også med seg uventede utfordringer som etter hvert vil vise seg å være langt i fra det jentene forventet seg da de flyttet til LA. I en by fylt av mennesker som søker lykken, tar det ikke lang tid før Jane våkner opp til realititen av at alle ønsker noe fra henne, og ingenting er som det pleide å være før. Johan Gunnar Andersson. Johan Gunnar Andersson eller "An Desheng" 安德生(født 3. juli 1874 i Knista i Närke i Sverige, død 29. oktober 1960) var en svensk arkeolog, paleontolog og geolog. Andersson studerte ved Universitetet i Uppsala og deltok som 25-åring på en ekspedisjon til Spitsbergen. I 1898 ledet han sin egen ekspedisjon til samme område, og i 1902 deltok han på Otto Nordenskjölds reise til Antarktis. I 1906 ble Andersson som professor leder for det svenske organ for geologiske undersøkelser. I 1914 ble han engasjert av den kinesiske regjering som geologisk rådgiver. Johan Gunnar Anderssons tjenestested var det nyopprettede nasjonale geologiske institutt ("Dizhi kaochasuo") og han ble snart god venn med dets leder Ding Wenjiang. På denne tid hjalp Andersson med utdannelsen av kinesiske geologet og oppdaget enkelte jernmalmforekomster, noe som var til stor hjelp for den fremadstormende kinesiske industri. Senere oppdaget Andersson sammen med sine kinesiske kolleger, som forskeren Yuan Fuli, så langt ukjente avlagringer fra yngre steinalder. Disse lå i provinsen Henan ved Guleelven. Epoken funnene stammet fra fikk navnet Yangshaokulturen, etter en landsby der man i 1921 hadde gjort de første funnene. Mellom 1923 og 1924 var Andersson med på arkeologiske utgravninger i provinsene Gansu og Qinghai. Mest anerkjennelse høstet han for dateringen av funnene i Zhoukoudian i nærheten av Beijing ("Pekingmennesket"), som han kunne legge til eldre steinalder. I 1926 fikk Johan Gunnar Andersson i oppdrag av den svenske Riksdagen å grunnlegge et museum som skulle overta de arkeologiske gjenstander som Andersson hadde tatt med seg fra Kina. Allerede samme år oppstod så det som nå heter Östasiatiska museet i Stockholm, under ledelse av Johan Gunnar Andersson fra 1928. En større del av samlingen skulle så sendes tilbake til Kina som følge av en svensk-kinesisk avtale. Dette skjedde så med syv sendinger mellom 1927 og 1936. Denne delen av samlingen gikk snart etter tapt under den annen sino-japanske krig. Under sitt siste besøk i Kina 1936-38, hadde han i Nanjing nært samarbeid med Fu Sinian, direktør ved "Academia Sinica", Institutt for Historie og Filologi. Johan Gunnar Andersson publiserte en rekke bøker og vitenskapelige rapporter. De siste ble for det meste publisert i museets egne årsskrifter. Ha er også kjent for boken "Den gula jordens barn", som ble oversatt til mange språk. I Sverige fikk han tilnavnet Kina-Gunnar. Frankrikes Grand Prix 2008. Frankrikes Grand Prix 2008 var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 20. juni – 22. juni på Circuit de Nevers Magny-Cours utenfor Magny-Cours. Rapport. Det som lenge så ut til å bli en ferd i triumf for Kimi Räikkönen ble snudd til frustrasjon da han fikk problemer med eksosanlegget på sin Ferrari. Lettelsen hos Ferrarivar nok likevel stor da han klarte å ta bilen til mål og sikre andre plassen. For Felipe Massa derimot ble det en strålende dag på jobben og han kunne cruise inn til enda en seier og han tar dermed også over ledelsen i førermesterskapet. Rett bak de to Ferrariene gjorde Jarno Trulli et svært bra løp for Toyota. Etter en utrolig spennende kamp mot Heikki Kovalainen sikret han seg sin første pallplassering siden Spanias Grand Prix 2005. Robert Kubica tok femteplassen men viste at BMW ikke helt hadde farten til å kunne være med å kjempe om tredjeplassen. Eksterne lenker. 2008 Ann-Hege Lervåg. Ann-Hege Lervåg (født 20. mai 1974 i Horten i Vestfold) er en norsk politiker fra Senterpartiet og er gruppeleder for Senterpartiet i fylkestinget i Nordland fylke. Hun ble første gang valgt inn på fylkestinget i Nordland i 2007. Lervåg har vært 2. nestleder i Nordland Senterparti siden 2009. Hun har tidligere vært fylkessekretær for Nordland Senterparti. Lervåg stod på tredjeplass på Nordland Senterpartis liste til stortingsvalget 2009 og andreplass på Nordland Senterpartis liste til fylkestingsvalget i 2011. Hun er bosatt i Vega kommune og har representert Sp i Vega kommunestyret siden 2003. I perioden 2003-2007 var hun også formannskapsmedlem. Før hun gikk inn i politikken har hun vært en aktiv ungdomsarbeider og var blant pådriverne bak Ungdommens hus på Vega. Lervåg er utdannet grafisk designer, i tillegg til at hun har studert samfunnspolitikk ved Høgskolen i Lillehammer og organisasjonsledelse ved Høgskolen i Bodø. Høsten 2009 startet hun på jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Hun har siden februar 2008 vært leder for Rovviltnemnda i Nordland. Fylkesvei 59 (Troms). Fylkesvei 59 (Fv59) i Troms går mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordøyavegen i Tromsø. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 059 Fylkesvei 10 (Troms). Fylkesvei 10 (Fv10) i Troms går mellom Åsegarden og Sørli i Harstad kommune. Veien er 8,8 km lang og har grusdekke. Eksterne lenker. 010 Fylkesvei 6 (Troms). Fylkesvei 6 (Fv6) i Troms går mellom Sama og Ringberg (Trondenes) i Harstad kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 006 Fylkesvei 12 (Troms). Fylkesvei 12 (Fv12) i Troms går mellom Harstadbotn og Ytre Gangsås i Harstad kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 012 Fylkesvei 4 (Troms). Fylkesvei 4 (Fv4) i Troms går mellom Blomjoten og Kilamyra i Harstad kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 004 Dra tilbake. Dra tilbake er den første singelen fra Erik og Kriss sitt andre album "Verden vil bedras", og ble gitt ut av MTG Music og Musikkoperatørene. Den ble sluppet allerede i 2007, flere måneder før albumet som kom i butikkene 14. januar 2008, og står igjen som gruppens eneste fysiske singel i CD-format som har blitt utgitt i butikkene. Sangen lå 12 uker totalt på VG-lista, hvorav 8 uker i 2007 og 4 i 2008, med 3. plass som beste notering. Singelen solgte til platina, og utmerkelsen ble tildelt rapduoen den 4. juni 2008. Fylkesvei 115 (Troms). Fylkesvei 115 (Fv115) i Troms går mellom Bømyra og Djuphamn i Skånland kommune. Veien er 5,9 km lang. Veien var en del av daværende riksvei 19 (nå europavei 10) fram til det ble bygd ny riksvei forbi Evenskjer på 1980-tallet. Eksterne lenker. 115 Fredrik Andersson. Fredrik Andersson er trommeslageren i det svenske death metal-bandet Amon Amarth. Han har vært medlem i bandet siden 1998 som erstatter for Martin Lopez som sluttet. Etter han ble medlem av bandet, hadde han bare to måneder på seg å lære sangene fra de tidligere albumene i tillegg til å lære sangene i The Avenger Europavei 66. Europavei 66 går mellom Fortezza i Italia og Székesfehérvár i Ungarn. Veiens lengde er rundt 650 km. Trasé fastlagt av UNECE: Fortezza – San Candido – Spittal – Villach – Klagenfurt – Graz – Veszprém – Székesfehérvár. Knutepunkter. Ungarn har bedt UNECE i oktober 2011 om at E66 skal utvides fra Székesfehérvár via Dunaújváros – Kecskemét til Szolnok (ved E60). Forventningen er at dette vil være gyldig og skiltet i 2013 eller 2014. Fylkesvei 116 (Troms). Fylkesvei 116 (Fv116) i Troms går mellom fylkesgrensen ved Planterhaug og Møllemyrene (Elvemo) i Skånland. Veien er 10,5 km lang. Eksterne lenker. 116 RT-2UTTH Topol M. RT-2UTTKh «Topol-M» (russisk: РТ-2УТТХ «Тополь-М») er et av de nyeste russiske interkontinentale ballistiske missilene, og det første som er utviklet etter oppløsningen av Sovjetunionen. Missilet har av NATO fått kodenavnet SS-27 STALIN. «Topol» (тополь) er russisk for poppel. Våpenet er utviklet av Moskvas Termoteknologiske institutt. Spesifikasjoner og bruk. Topol M-missilene er 22,7 meter lange, og har en diameter på 1,95 meter. Utskytningsmassen er på 47 200 kg, inklusive nyttelasten på 1000-1200 kg. I standardutgaven har missilet et stridshode på 550 kilotonn, men det kan modifiseres til å ta seks stridshoder. Rakettmissilet har en estimert rekkevidde på opptil 11 000 km. Utviklingen av våpenet startet på slutten av 1980-tallet, og missilet ble redesignet i 1992. Første utskytningstest ble utført 20. desember 1994, og de første eksemplarene ble utplassert i modifiserte SS-19-siloer i desember 1997. Det første silobaserte regimentet ble erklært stridsdyktige i 1998, og ble fulgt av tre andre i 1999, 2000 og 2003. Topol M er konstruert for enten å avfyres fra en forsterket rakettsilo eller fra en selvdrevet mobil rakettrampe med terrengkapasitet og mulighet for avfyring fra ethvert punkt på ruten sin. De tre første mobile missilenhetene ble satt i tjeneste nær byen Tejkovo i desember 2006, og per januar 2008 har Russland totalt 48 silo-baserte og 6 mobile Topol M-systemer. Frem til 2015 er 69 planlagt anskaffet. Utvikling. Topol M har fått flere nyutviklete systemer som skal gjøre den i stand til å unngå rakettforsvarssystemer. Raketten kan foreta unnamanøvrer for å unngå å bli truffet av konvensjonelle våpen, og bærer med seg ulike hjelpemidler for å unngå varmesøkende våpen. Missilet er skjermet mot EMP, stråling og kjernefysiske detonasjoner utenfor en radius på 500 meter, og er designet for å tåle treff fra alle kjente laservåpen. En versjon av missilet beregnet på avfyring fra ubåter er under utvikling. Brukere. Russland kommer til å være det eneste landet som bruker missilet. Europavei 58. Europavei 58 går mellom Wien i Østerrike og Rostov-na-Donu i Russland. Veiens lengde er rundt 2200 km. Trasé fastlagt av UNECE:Wien – Bratislava – Zvolen – Košice – Uzhgorod – Mukacevo – Halmeu – Suceava – Iasi – Sculeni – Kishinev – Odessa – Nikolaev – Kherson – Melitopol – Tagonrog – Rostov-na-Donu. Third Brigade. Third Brigade er en hardrocktrio fra Oslo/Skien. Det hevdes at musikken har mye til felles med Audrey Horne, System Of A Down, Tool og El Caco. Trioen har bl.a. varmet opp for Spellemannsvinnerne Audrey Horne på Hulen i Bergen og har flere turneer i Norge bak seg. I 2006 vant gruppa Rockekampen i Bø og har siden vært under «NRK Urørt anbefaler» med en rekke av låtene fra deres debut-EP "Silence". Bandets debutalbum kom i januar 2010, og album nummer to kom i august 2011. Third Brigade har fått god presseomtale for begge albumene. A Strangers Confession (2010). Bandets debutalbum A Strangers Confession hadde slippdato 4. januar 2010. Utgivelsen ble sluppet på plateselskapet Fat people are harder to kidnap records, og disturbueres av Indie Distribution i Norge. Utgivelsen har høstet gode anmeldelser og terningkast i norsk presse. NRK p3 trakk frem Third Brigade som et av Norges mest lovende band i desember 2010, og i kjølvannet av plateutgivelsen ble flere spor fra skiva spilt på programmene Sexy og Pyro. Some Of Us Even Have Pets (2011). 26. august 2011 ble bandets andre album, Some Of Us Even Have Pets, sluppet på Fat People Are Harder To Kidnap Records / Indie Distribution. Også dette albumet fikk gode mottagelser University of St. Thomas (Minnesota). University of St. Thomas er et katolsk universitet i St. Paul og Minneapolis i delstaten Minnesota, USA – samt en campus i Roma, Italia. Det ble opprettet i 1885 som et rent mannlig presteseminar, og utvidet snart fagkretsen til ulike "liberal arts"-retninger. I Roma har universitetet formelle bånd til det pavelige St. Thomas Aqunias-universitetet. I Minneapolis tilbys en del master-programmer i samarbeid med den katolske, rene kvinne-høyskolen College of St. Catherine. Ved universitetet var det 10 712 studenter og 776 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 24 808 for studenter folkeregistrert i Minnesota. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. 3. departement. 3. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall, og 3. departement fikk ansvar for alle saker som angikk juridiske saker og rettspleie; likevel ikke politisaker, som lå under 2. departement. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Justissakene blei flytta til 2. departement, mens 3. departement fikk ansvaret for politisaker, samt fengsels-, skyss-, vei-, post- og medisinalvesenet. Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. I denne sammenheng blei det etablert et felles justis- og politidepartement. 3. departements øvrige saker blei stort sett tilført det nye Finansdepartementet. Fylkesvei 114 (Troms). Fylkesvei 114 (Fv114) i Troms går mellom Hellaren og Myklevoll i Skånland kommune. Veien er 8,5 km lang, og går langs Grovfjordens sør- og vestside. Eksterne lenker. 114 4. departement. 4. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall, og 4. departement fikk ansvar for handels- og tollsaker. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Handel og toll blei plassert sammen med finans i 5. departement. 4. departement blei ansvarlig for innenrikssaker som land- og bergvesen, skogbruk, fiskerier, kanaler, havner, kameralvesen (statens forretningsdrift) og distriktenes økonomi. Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. Tomasjord. Tomasjord er en bydel i Tromsø, og ligger på østsiden av Tromsøysundet, like nord for Tromsdalen. Postadresse er 9024 Tomasjord. Ved kommune- og fylkestingsvalget 2007 omfattet valgkretsen Tomasjord 3700 stemmeberettigede (kilde:). Villabebyggelse dominerer det meste av bydelen, men de siste årene er det bygget ca. 450 leiligheter på Tomasjordnes. I november 1942 opprettet det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) en fangeleir på Krøkebærsletta. Denne avløste fangeleiren Sydspissen, som lå helt sør på Tromsøya. Leiren var i all hovedsak en gjennomgangsleir for fanger fra Nord-Norge (nord for Lofoten) som skulle til Falstad, Grini eller Tyskland. Man antar at ca. 2000 fanger passerte Krøkebærsletta (kilde:). Se også. Bydeler i Tromsø Fylkesvei 142 (Troms). Fylkesvei 142 (Fv142) i Troms går mellom Storforsen og Elvenes i Gratangen kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 142 World Federation of Great Towers. World Federation of Great Towers (WFGT) er en organisasjon for høye tårn og skyskrapere fra hele verden. Den ble stiftet i 1989. Hovedkriteriet for å være medlem i WFGT er at bygget må ha et observasjonsdekk. University of Tennessee. Hall-Moody Building ved UT Martin. University of Tennessee (forkortet UT) er et delstatseid universitetssystem, og et land-grant-universitet i Knoxville i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i Knoxville som "Blount College" i 1794, og fikk avdeling i Chattanooga i 1886 (Grant College). Siste campus – i Martin, kom til i 1900 (Hall-Moody Institute). Læresteder og skoler. Ved universitetet var det 44 717 studenter og 2 804 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i snitt om lag US$ 5 500 for studenter folkeregistrert i Tennessee, avhengig av studiested. Studiene gis opp til doktorgradsnivå, men i Martin kun til mastergradsnivå. Doomsday (film). "Doomsday" er en britisk sciencefictionfilm fra 2008 skrevet og regissert av Neil Marshall. Filmen foregår i et fremtidig Storbritannia, hvor Skottland er blitt satt under karantene etter en infeksjonsepidemi som man antar har utryddet hele befolkningen. Rhona Mitra spiller hovedrollen og er heltinnen som leder et team for å finne en kur, når epidemien sprer seg til England. Marshall beskriver "Doomsday" som en hyllest til flere filmer fra hans barndom som "Mad Max" og "Escape from New York". Filmen ble satt i Skottland og Sør-Afrika i løpet av 2007. "Doomsday" ble første gang vist 14. mars 2008 i USA og Canada og i Norge hadde den premiere 9. mai 2008. Amazon-dronningen. "Amazon-dronningen" (originaltittel: "Kilma, reina de las amazonas") er en spansk eventyrfilm fra 1975 regissert Miguel Iglesias. Hovedrollene spilles av Frank Braña og Eva Miller. Filmen er også kjent under den engelske tittelen: "Kilma, Queen of the Amazons" (video). Handling. Styrmannen Dan Robinson (Frank Brana) klarer å rømme fra skipet HMS Falmouth mens det er i ferd bli overtatt av pirater ledet av One-Eye Jack. Med sin livbåt klarer han omsider å komme seg i land på en tilsynelatende øde stillehavsøy som viser seg å være bebodd av et krigersk kvinnekollektiv – såkalte amazoner. Han klarer omsider å få kontakt med den vakre, men fiendtlige amazonedronningen, Kilma (Eva Miller) – etter at han redder henne fra grepet til en kvelerslange. Det oppstår en romanse mellom de to, noe som fører til konflikt mellom henne og en kvinnelig rival. Han oppdager etter hvert at amazonene har et hellig tempel inne i en fjellhule, og at det der befinner seg en merkelig gjenstand i form av en slags gigantisk krystallkule som er blir gitt dem av gudene. I tillegg til alt dette får øya besøk av sjørøverne som Dan rømte fra og han må derfor overtale amazonene til å ta i bruk skytevåpen som ligger gjemt i hulen fra ilanddrevene spanjoler. Om filmen. En spansk eventyrfilm som ble lansert internasjonalt med begrenset hell. Filmen regnes i dag som en noen obskur europeisk 70-tallsfilm. Den ble utgitt på video i Skandinavia under tittelen "Amazon-dronningen". "Amazon-dronningen" er en oppfølger til "Kilma Queen of the Jungle" ("La diosa salvaje"), også fra 1975. AMD Phenom. AMD Phenom er navnet på en serie 10. generasjons (AMD K10) mikroprosessorer fra AMD, og er etterfølgeren til 9. generasjons prosessorene (AMD K9) Athlon 64 X2 og AMD Turion 64 X2. Den første AMD Phenom prosessoren ble lansert den 11. november 2007. AMD Phenom er konstruert for hjemme-PC'er, mens de mer avanserte utgavene og kostbare utgavene av AMD K10 har benevnelsen (3. generasjons) AMD Opteron. Mikroprosessorene produseres i AMDs "Fab 36" fabrikk i Dresden, Tyskland. Fire-kjerners utgavene av AMD Phenom (og AMD Opteron) er de første «ekte» fire-kjerners prosessorer: De er bygd med alle 4 kjernene på én brikke, mens Intels fire-kjerners prosessorer består av flere moduler under samme kapsel ("multi-chip module"). Phenom 8000- og Phenom 9000-seriene benytter Socket AM2+, mens Phenom-FX (for de mer krevende brukerne) benytter Socket F+. En dobbel-kjerne versjon av AMD K10-serien har benevnelsen Athlon 64 X2. Phenom II. AMD Phenom II ble lansert den 9. januar 2009. AMD Phenom II er produsert med 45 nm transistorer, mens forgjengeren benyttet en 65 nm prosess. Samtidig ble størrelsen på L-3 Cache tredoblet fra 2 Mb til 6 Mb. AMD Phenom II har også innebygd støtte for DDR3 SDRAM. Overføringshastigheten på databussen er likevel den sammen som på den opprinnelige AMD Phenom. Athlon X2-serien («Kuma»): 2 kjerner. På tross av navnet, er dette AMD Phenom-baserte mikroprosessorer, som er forskjellige fra AMD Athlon 64 X2. Ittiri. Ittiri (sardinsk "Itiri Cannedu") er en italiensk kommune i provinsen Sassari provinsen Sassarii regionen Sardinia. Den ligger rundt 160 km nordvest for hovedbyen Cagliari og rundt 15 km sør for byen Sassari. Kommunen er en del av den tradisjonelle regionen Logudoro. Kommunen har 8 928 innbyggere per 2008 Området utgjør rundt 112 km2 og ligger rundt 400 meter over havet. Festivaler. Det blir holdt ulike festivaler og musikkframføringer hvert år, blant disse finnes Kirker. I selve byen er det fire kirker. Kun de to første er menighetskirker. Rundt i området finnes det også en rekke landkirker. Arkeologi. I området finner man 63 nurager, store steintårn fra oldtiden, og et stort antall megalittmonumenter som kalles for "Tomba dei giganti" (direkte oversatt «Kjempenes grav»). Blant disse er "Sant'Ereno" fra rundt 3300 f. Kr. Willie Adler. Willie Adler (født 26. januar 1976) er den ene av to gitarister i det amerikanske bandet Lamb of God. Willie Adler er lillebroren til bandkollega Chris Adler. Willie ble med i Lamb of God da tidligere gitarist Abe Spear sluttet. Han har også skrevet flere sangene. Noen av disse er «Black Label», «11th Hour», «Blood Junkie», «Hourglass», «Blood of the Scribe», «Beating on Death's Door», «Ashes of the Wake», og «Again We Rise». Biografi. Willie Adler er selvlært. Han er kjent for sin meget spesielle spillestil, med en rask og stødig høyre hånd, og eksepsjonelle og utradisjonelle riff, og store variasjoner innenfor hver enkelt sang han har skrevet. Willie er nå sponset at ESP guitars, og har skiftet over fra Framus-gitarene han brukte på "Ashes Of The Wake" til nye ESP'er på Sacrament og Wrath. Fylkesvei 767 (Nordland). Fylkesvei 767 (Fv767) i Nordland går mellom Herjangshøgda og Herjangen i Narvik kommune. Veien er 3,4 km lang. Veien var en del av europavei 10 fram til den nye veien mellom Herjangshøgda og Bogen ble åpnet rundt 2000. Eksterne lenker. 767 University of Toledo. University of Toledo er et delstatseid, forskningsbasert universitet i Toledo i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1872 med tilbud kun innen tegning og arkitektur. Siden fikk det egne fakulteter for ingeniørfag, jus, medisin, med mer. Fortsatt er kunstfag viktig, med Toledo Museum of Art like ved campus. I tillegg hører University of Toledo Medical Center (UTMC) til universitetet siden 2006, det var tidligere selvstendig under navnet "Medical University of Ohio". Et viktig forskningssenter er Wright Center for Photovoltaics Innovation and Commercialization (PVIC), hvor det forskes på miljøvennlig elektrisitetsproduksjon. Ved universitetet var det 19 374 studenter og 1 145 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 927 for studenter folkeregistrert i Ohio. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Millennium Falcon. Millennium Falcon er et fiktivt romskip i Star Wars-filmene, styrt av smugleren Han Solo og hans wookiee styrmann Chewbacca. Skipet er med i alle de tre originale filmene, ', ' og '. I tillegg har den en kort gjesteopptreden i '. I "Et nytt håp" skryter Han Solo av at skipet kan gjøre unna et "Kessel Run" (en kjent smuglerrute) på mindre enn tolv parsec, fordi han kan navigere så nære sorte hull at avstanden blir kortere. University of Utah. University of Utah er et delstatseid universitet i Salt Lake City i delstaten Utah, USA. Det er et flaggskipuniversitet som ble opprettet i 1850 av Brigham Young. Etter bare to år måtte skiolen stenge og gjenoppsto med uavhengige eiere. Dagens navn fikk det i 1894, og er et av ti universiteter som utgjør Utah System of Higher Education. universitetet var en av de fire opprinnelige nodene i Arpanet, og IT-fag har vært et avansert forskningsfelt ved University of Utah. IT-forskningen er forbundet med noen av landets ledende institusjoner og selskaper på feltet. Også forskning og studier innen økonomi og medisin holder høyt nivå. Studiene innen genetikk nyter godt av forskernes adgang til slektsarkivet til mormonerne i byen. Ved universitetet var det 28 619 studenter og 1 758 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 663 for studenter folkeregistrert i Utah. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Fylkesvei 32 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 32 (Fv32) i Nord-Trøndelag går mellom Mælen bru og Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 032 Svetlyj. Svetlyj (russisk: Све́тлый, tysk: "Zimmerbude", litauisk: "Cimerbūdė") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved Wislalagunen, rundt 25 km vest for Kaliningrad. Innbyggertall: 21 745 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1640 som "Zimmerbude" og var en del av Østpreussen til 1945. I 1947 ble navnet endret til Svetlyj. Bystatus ble innvilget i 1955. Fylkesvei 33 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 33 (Fv33) i Nord-Trøndelag går mellom Stjørdalshalsen og Resveet i Stjørdal kommune. Hovedtraséen er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 033 Liste over raser i Star Wars. Denne lista inneholder oversikt over raser i Star Wars som ikke har hovedroller i serien. Klonesoldater. Klonesoldater er fiktive soldater i Star Wars-sagaen. De kommer inn i og er «Den Galatiske Republikken»s soldater i. Klonesoldatene ble skapt på planeten «Kamino», og de er klonet etter en dusørjeger med navnet Jango Fett, siden han er i god fysisk form og en god soldat. Kloner eldes dobbelt så fort som mennesker, og blir derfor raskere voksen. Dette er til for at man skal kunne suupilere Republikken med så mange soldater som mulig. Jawaer. Jawaer er små skapninger på planeten Tatooine, en av planetene i George Lucas' "Star Wars"-filmer. De driver hovedsakelig med omsetning av brukte og ombygde droider (tjeneste-roboter). Når R2-D2 og C-3PO rømmer i en rømmlingskapsel, finner Jawaene C-3PO og R2-D2. Senere selger de C-3PO og R2-D2 til Owen Skywalker, Luke Skywalkers onkel. Sandfolket. Sandfolket, (også kalt Tusken Raiders, etter at de har angrep Fort Tusken) er et vilt, nomadisk folk i "Star Wars-universet" som bor på planeten Tatooine. De har vært med i Star Wars Episode 2 og i Episode IV og en liten opptreden i. I Episode II, så har en stamme kidnappet hovedpersonen Anakin Skywalker sin mor, som dør av skadene hun ble påført. Pågrunn av dette utrydder Anakin hele stammen. Dette var hans første handling som førte ham mot Den mørke siden. I Episode IV møter hovedpersonen Luke Skywalker sandfolket mens han drar for å finne R2-D2 som har rømt. Mens han er borte, dreper Imperiets Stormtropper de Jawane som solgte R2-D2 og C-3PU til Luke og familien, og de prøvde å la sandfolkete få skylden, men Luke og Obi-Wan Kenobi så igjennom det. De har en også en kort opptreden i, hvor de skyter på podracerne, som gjør mindre skade. Dette kan komme av at sandfolket ikke er veldig treffsikkere, og foretrekker nærkamp. Fylkesvei 20 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 20 (Fv20) i Nord-Trøndelag går mellom Sona og Romkleiva i Stjørdal kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 020 Eldbjørg Hemsing. Eldbjørg Hemsing (født 16. februar 1990 i Nord-Aurdal) er en norsk fiolinist. Hemsing startet som femåring å spille fiolin, og alt som seksåring opptrådte hun for blant andre kongefamilien i Nasjonalteateret i Oslo. Debuten som orkestersolist kom i 2001, da hun opptrådte med Bergen filharmoniske orkester, Trondheim Symfoniorkester og Ashland Symphony Orchestra. Hun har senere opptrådt med en lang rekke orkestre. I 2005 vant hun førstepris i den tsjekkiske Kocian internasjonale fiolinkonkurranse, og samme år vant hun også Sparre Olsen-konkurransen. Eldbjørg Hemsing er til daglig elev hos Stephan Barratt-Due, men tar også fast timer hos Boris Kuschnir i Wien. Eldbjørg er en allsidig musiker, og spiller også bratsj og hardingfele. Hun og søsteren Ragnhild opptrer sammen som Hemsing-søstrene, og deltok sammen i NRKs Kjempesjansen. I 2008 vant Eldbjørg Hemsing Virtuos, og ble norsk deltager i Eurovision Young Musicians, hvor hun vant publikumsprisen og fikk 3. pris av juryen. Hemsing spiller på en fiolin bygd av Domenico Montagnana i 1735, stilt til rådighet for henne av Anders Sveaas' Allmennyttige Fond. Fylkesvei 28 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 28 (Fv28) i Nord-Trøndelag går mellom Leirfall og Moen i Stjørdal kommune. Veien er 11,5 km lang. Eksterne lenker. 028 Terrorangrepet i Ampara 9. mai 2008. Terrorangrepet i Ampara 9. mai 2008 skjedde da en bombe gikk av på en restaurant i byen i Ampara, som ligger ca 350 km øst for Colombo, Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. En bombe gikk av på en restaurant i Ampara ved navn «City Cafe and Bake House». Målet for angrepet var uklart, men konvoien til en minister i området passerte forbi restauranten noen minutter før eksplosjonen. Skader. 11 sivile ble drept og mere enn 20 såret i angrepet. Al Jazeera meldte om så mange som 29 skadde. Ni av de drepte var kvinner. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret, men regjeringen anklaget Tamiltigrene for å stå bak, med bakgrunn i tidligere angrep av samme karakter. Referanser. Ampara-2008-05-09 Ampara-2008-05-09 Domenico Montagnana. Domenico Montagnana (1685–1750) var en italiensk instrumentmaker som er anerkjent som en av de beste fiolin- og cello-byggere i sin tid. Montagnana-instrumenter, spesielt hans celli, er svært ettertraktete instrumenter både blant orkestre og solister, og prisene kan nå flere millioner dollar på auksjoner. Biografi. Montagnana ble født i Lendinara i Italia i 1685, og startet med bygging av strykeinstrumenter i Venezia i 1701. Alt i 1711 drev han her sitt eget instrumentverksted i Calle degli Stagneri i byen. I 1730 utviklet han sitt særegne fiolindesign, men det er først og fremst hans celli som har sikret hans ettermæle som instrumentmaker. Instrumenter. Mange av Montagnanas instrumenter er fortsatt i bruk, og blant musikerne som spiller eller har spilt instrumenter bygd av ham er Lionel Tertis, Lynn Harrell, Mischa Maisky, Truls Mørk, Alfred Wallenstein, Josef Roismann, Yo-Yo Ma, Maurice Eisenberg, Emanuel Feuermann, Daniel Saidenberg, Orlando Cole, Nathaniel Rosen, Ralph Kirshbaum og Eldbjørg Hemsing. Kjempenes grav. Kjempenes grav (italiensk: Tomba dei giganti) er navnet arkeologer og lokalbefolkning har gitt til en type megalittgrav fra bronsealderen man finner på Sardinia i middelhavet. Til nå er det funnet 321 slike graver på øya. Fylkesvei 4 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 4 (Fv4) i Nord-Trøndelag går mellom Nustad og Nesvoll i Meråker kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 004 5. departement. 5. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall, og 5. departement fikk ansvar for økonomisk forvaltning, offentlig industri, skogbruk og bergverk. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. De fleste av 5. departements saker blei da regna som indre saker og plassert i det nye 4. departement. I det nye 5. departement samla en finans-, handels- og tollsaker. Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. The Arrival of the Fimbul Winter. "Arrival of the Fimbul Winter" er Amon Amarths andre demo og ble utgitt i 1994. Originalen var selvprodusert og begrenset til 1000 kopier. Fylkesvei 155 (Troms). Fylkesvei 155 (Fv155) i Troms går mellom Skårvik og Haugli i Salangen kommune. Veien er 12,8 km lang. Eksterne lenker. 155 Fylkesvei 202 (Troms). Fylkesvei 202 (Fv202) i Troms går mellom Sørstraumen og Øvermoen i Sørreisa kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 202 6. departement. 6. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen. 2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het "kollegier". De fem departementene blei betegna ved tall. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet. 30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Det nye 6. departement fikk ansvaret for forsvarssaker (hær, marine, festninger) og for fyr- og losvesenet. Det blei gjerne betegna som "Det militære departement". 31. mars 1815 blei dette splitta i to, et departement for landforsvaret (arméen) og et for sjøforsvaret (marinen) og fyr- og losvesenet. Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. Durham-evangeliene. Durham-evangeliene ("The Durham Gospels") er en angelsaksisk evangeliebok fra slutten av 600-tallet som i dag blir bevart i Durhamkatedralens katedralsbibliotek ("MS A.II.17") i England. En enkel folie av dette manuskriptet er i dag ved Magdalene College ved Universitetet i Cambridge ("Pepysian MS 2981"). Durham-evangeliene ble produsert ved Lindisfarne og deretter fraktet til Durham for beskyttelse da munkene flyttet til samme sted på grunn av angrep fra norske røvere og vikinger. Durham-evangeliene har blitt skrevet av den samme skriveren som også gjorde "Echternach-evangeliene". Generelt ble manuskripter produsert med liten utsmykking i klostrene på 500-tallet hvis man dømmer det som er blitt bevart fra denne tiden. Det var først på slutten av 600-tallet at klostrene hadde vokst i størrelse og rikdom til at det satte sitt preg på kirkekunsten. Den rikt dekorerte Durham-evangeliene er en tidlig bok fra Lindisfarne og den første som benyttet fletteverk og ranker i sin dekorasjon, og en dekorativ initialbokstav med tohodede slanger. Det er et annet fragmentarisk evangeliemanuskript ("MS A.II.10") i katedralsbiblioteket som noen ganger også blir referert til som «Durham-evangeliene». HMS «Engadine» (1911). HMS «Engadine» var et britisk moderskip for sjøfly. Hun var et av flere sivile fartøy som ble overtatt av den britiske marinen og utstyrt med hangar for sjøfly. Hun hadde opprinnelig en kapasitet på tre fly, men etter en ombygging i 1915 ble kapasiteten økt til fire fly. HMS «Engadine» ble operativ 13. august 1914 og tok sammen med de to andre moderskipene for sjøfly HMS «Empress» og HMS «Riviera» 25. desember samme år del i et forsøk på å bombe den tyske luftskipsbasen i Nordholz i nærheten av Cuxhaven. I alt syv sjøfly fra de tre skipene greide å ta av, men bare ett fant målet, og bombene gjorde ingen skade på basen. Under slaget ved Jylland var hun med i admiral Beattys styrke, og klokken 15:08 31. mai1916 ble en av flyene hennes, en Short 184, sendt opp for å rekognosere som det første flyet noensinne som tok del i et sjøslag. Med et skydekke enkelte steder nede i 274 m og en sikt på mellom 1,6 og 6 km måtte flyet fly lavt og nært fienden og tiltrakk seg luftvernild. Observatøren greide å rapportere en kursendring av en av de tyske krysserne før flyet 15:45 måtte nødlande på grunn av et sprukket drivstoffrør. Piloten greide å reparere skaden, men ble tilbakekalt til HMS «Engadine». HMS «Engadine» greide ikke å holde følge med Beattys styrke og mistet etterhvert kontakten med den og tok derfor ikke noen videre del i slaget. Men hun kom over krysseren HMS «Warrior» som var blitt hardt skadet av kanonild fra tyske skip. Hun reddet de overlevende og tok krysseren på slep i et forsøk på å få den i havn, men krysseren sank neste dag. HMS «Engadine» tok også del i et angrep på tyske luftskiphangarer 4. mai 1916. Hun ble tatt ut av tjeneste i november 1919 og returnert til sine sivile eiere. Referanser. En Short 184. Det var et fly av samme type som dette som ble brukt under slaget ved Jylland Pravdinsk. Pravdinsk (russisk: Правдинск, tysk: "Friedland in Ostpreußen", litauisk: "Romuva", polsk: "Frydląd") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Łyna, rundt 50 km sørøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 4 480 (folketelling 2002). Historie. Byen ble grunnlagt i 1312 av Den tyske orden i Preussen, ved et vadested over elva. Under navnet "Friedland" («fredelig land») ble byen innlemmet i Hertugdømmet Preussen etter sekulariseringen av Den tyske orden i 1525, og ble en del av Kongeriket Preussen i 1701, og i det forente Tyskland i 1871. 14. juni 1807 vant Napoleon Bonaparte Slaget ved Friedland i nærheten av byen mot en sammensatt russisk-prøyssisk hær. Byen ble erobret av den røde arme under andre verdenskrig, og ble sammen med resten av Østpreussen annektert av Sovjetunionen i henhold til Potsdamkonferansen i 1945, og den tyske befolkningen ble enten evakuert eller utvist. Bynavnet ble endret til "Pravdinsk" (etter "Pravda", som betyr «sannhet» på russisk). Thor Arise. "Thor Arise" er Amon Amarths første demo fra 1993. Albumet skulle til å begynne med ikke ble utgitt på grunn av lav produksjonsstandard. Albumet inneholder sangen «Sabbath Bloody Sabbath» som er en coversang etter Black Sabbath. Hele albumet er også med i Amon Amarths «Viking Edition» av Versus the World. Asbjørnsengjengen. a>". Anden forøgede Udgave. P. F. Steensballes Forlag. Chra. 1859 og 1866. Asbjørnsengjengen har eksistert siden 1960, og har hatt som uttalt mål å gjøre seg kjent med og holde i hevd Peter Christen Asbjørnsens stier og vandringsveier i Nordmarka. Foreningen er nærmest blitt drevet som en venneklubb. Hvert år har «gjengen» markert Asbjørnsens fødselsdag og om våren har det vært foretatt vandringer i Asbjørnsens fotspor og en tilstelning i september. Av de mer kjente medlemmene var fra starten av blant andre Nordmarkseksperten Reidar Hotvedt. Med Claus Helbergs inntreden i klubben ble rammene for utfluktene utvidet til også å omfatte fjellturer. Dr. med. Johan Kofstad er p.t. klubbens formann. Asbjørnsengjengen har i 2008, men kun som enkeltmedlemer, gått inn i det nystartede Asbjørnsenselskapet. Eksterne lenker. Asbjørnsengjengen Gvardejsk. Det sentrale torget i Gvardejsk Gvardejsk (russisk: Гварде́йск, tysk: "Tapiau", litauisk: "Tepliava", polsk: "Tapiawa") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Pregolja, rundt 40 km øst for Kaliningrad. Innbyggertall: 14 572 (folketelling 2002). Historie. Stedet ble første gang nevnt i 1255 som et fort tilhørende gammelprøyssere. Den tyske orden bygget en borg der i 1283–90, og ordenens arkiver ble oppbevart i borgen fra 1469–1722. Tapiau ble en del av Hertugdømmet Preussen i 1525 og Kongeriket Preussen i 1701. Den lå under provinsen Østpreussen. Tapiau ble en del av Tyskland gjennom Tysklands samling i 1871. I motsetning til mange andre byher i området slapp Tapiau stort sett uskadet unna andre verdenskrig. Etter krigens slutt i 1945 ble den annektert av Sovjetunionen og navnet ble endret til "Gvardejsk" i 1946. Den tyske befolkningen ble enten evakuert eller utvist og erstattet med russere. Nový Most. Nový Most ("Den Nye Bro") er en bro som går over Donau i Slovakias hovedstad, Bratislava. Broen ble bygget i årene 1967-1972, etter et arkitektonisk utkast fra A. Tesar, J. Lacko og I. Slamén. Nový Most er det 26. og laveste medlemmet i organisasjonen World Federation of Great Towers. Den er også den eneste broen som er medlem i WFGT. Broen har en hovedspennvidde på 303 meter, og er en stålkonstruksjon båret av stålwire. Den totale lengde på broen er 430,8 meter, bredden 21 meter, og vekten 7.537 tonn. Broen har et 80 meter høyt tårn, der det ligger en restaurant. Tårnet har gitt broen kallenavnet "UFO-broen". AMD K10. AMD K10 er navnet på AMDs 10. generasjons x86 mikroprosessor-arkitektur. De første K10-prosessorene ble lansert den 10. september 2007 i form av 3. generasjons AMD Opteron for servere. De ble etterfulgt av AMD Phenom for hjemme-PC'er den 11. november 2007. Offisielt bruker AMD navnet «Familie 10h prosessorer» ("Family 10h Processors"); i et videointervju den 28. februar 2007 bekreftet imidlertid Giuseppe Amato, direktøren for AMDs salgs- og markedsføringsavdeling, at kodenavnet på den nye generasjonen var AMD K10. Arkitekturen benytter HyperTransport versjon 3.0, 128-bit desimaltalls aritmetikk, en forbedret mikrokode og støtter 1-, 2-, 3-, og 4-kjerners mikroporosessorer. Utgavene med flere kjerner er dataindustriens første «ekte» flerkjernersprosessorer, med alle kjernene på én brikke; tilsvarende 2- og 4-kjerners prosessorer fra Intel består av flere moduler under samme kapsel ("multi-chip module"). AMDs K-10 prosessorer ble i 2007 og 2008 produsert med 65 nm transistorer. I 2009 gikk selskapet over til 45 nm transistorteknologi. Fremtidsperspektiver. Rapporter indikerer at en fremtidig prosessor, med kodenavnet "Montreal" vil bestå av to 4-kjerners prosessorer med totalt 12 Mb L3-Cache. Navnet på denne arkitekturen har blitt kalt AMD K10.5. Krasnoznamensk (Kaliningrad oblast). Krasnoznamensk (russisk: Краснознаменск, tysk: "Lazdenen" eller "Haselberg", litauisk: "Lazdynai", polsk: "Łazdyny") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Šešupė, rundt 130 km øst for Kaliningrad. Innbyggertall: 3 751 (folketelling 2002). Før andre verdenskrig var byen en del av den tyske provinsen Østpreussen. Til 1938 vare dens tyske navn "Lazdenen", men ettersom det var av gammelprøyssisk opprinnelse endret nazistene det til "Haselberg" («Hasselberget») i 1938. Etter krigens slutt i 1945 ble området annektert av Sovjetunionen. Den tyske befolkningen ble evakuert eller utvist og erstattet med russere, og byens navn ble endret til "Krasnoznamensk". Johansen. Johansen er Norges nest mest vanlige etternavn. I 2009 hadde 52 023 nordmenn Johansen som etternavn. Navnet betyr «sønn av Johan». Angel Dust. "Angel Dust" er Faith No Mores fjerde studioalbum, og ble utgitt av Slash Records i 1992. Bladet "Kerrang!" kåret i 1993 "Angel Dust" til det mest innflytelsesrike album noensinne. Albumet lå elleve uker på VG-listen med en sjuendeplass som beste plassering. Sporliste. Spor 14 finnes kun på utgivelser etter 29. januar 1993. Spor 15 er en gjeninnspilling av «As the Worm Turns» fra debutalbumet "We Care a Lot" med Mike Patton på vokal, og finnes kun på japanske utgivelser av albumet. Monasterboice. MuiredachskorsetMonasterboice (irsk "Mainistir Bhuithe") er i dag historiske ruiner av en tidlig kristen bosetning i det irske grevskapet Louth, nord for Drogheda. Det ble grunnlagt på slutten av 400-tallet av sankt Buite som døde en gang rundt 521. Det var et betydelig sentrum for kristendom og lærdom inntil klosteret Mellifont Abbey ble grunnlagt i nærheten i 1142. Stedet huser to kirker som ble bygget på 1300-tallet eller senere, og et tidligere rundtårn, men stedet er mest kjent for sine keltiske høykors fra 900-tallet. Rundtårnet er omtrent 35 meter høyt og i meget god stand, skjønt det er ikke mulig å gå inn i det. Det er antatt at det ble bygget som tilfluktssted for munkene mot angrep fra norrøne vikinger og herjingsmenn, men denne teorien har også blitt diskutert. Med tiden har det blitt lagt lag med jord rundt stedet slik at dåråpningen er i dag nesten på bakkenivå. Stedet ble herjet av en brann i 1079. Det keltiske høykoret, "Muiredachskorset", er ansett som det vakreste høykorset i hele Irland. Det er navngitt etter en abbed, Muiredach mac Domhnaill, som døde i 923 og det har bibelske utskjæringer med emner fra både det gamle og det nye testamente. Nord- og vestkorsene er også vakre eksempler på disse formene for strukturer, men disse har erodert langt mer fra vær og vind. Poeten og historikeren Flann Mainistrech, Flann av Monasterboice (død 1056), var lektor her. Pyrodruesyre. Pyrodruesyre (kjemisk formel CH3COCOOH) er en karboksylsyre. Dens anion heter pyruvat (CH3COCOO-). Pyruvat er første trinn i stoffskiftets aerobe glykolyse. (Når kroppen skal utnytte energien i glukose og det er nok oksygen tilstede, så spaltes glukosemolekylet til to pyruvationer). Videre forvandling av pyruvaten kan skje på flere forskjellige måter. (Merk at musklene også har evne til anaerob bruk (uten oksygen) av glukose, men da dannes det kun ATP og melkesyre i fra pyruvate, grunnet oksygenmangel. Wisłalagunen. Wisłalagunen (polsk: "Zalew Wiślany" eller "Zatoka Fryska", russisk: Калининградский залив, tysk: "Frisches Haff", litauisk: "Aistmarės") er en ferskvannslagune i Østersjøen som er skilt fra Gdańskbukta av Wisłaneset. Den blir også kalt Wisłabukta. Lagunen utgjør munningen til flere greiner av elva Wisła, blant annet Nogat og Pregolja. Den er knyttet til Gdańskbukta via Baltijskstredet. Blant byene ved lagunen er Kaliningrad, Baltijsk og Primorsk i Kaliningrad oblast i Russland, og Elbląg, Tolkmicko, Frombork, Krynica Morska i Polen. Den polske havnebyen Elbląg var tidligere en stor handelsby i lagunen, men med de nye grensene etter andre verdenskrig endret dette seg sterkt. Kaliningrad og Baltijsk er i dag de største byene ved lagunen. Det har vært på tale å bygge en kanal fra lagunen til Østersjøen, som en del av et stort prosjekt med EU-støtte. Kanalen, som vil være 1 km lang, vil bidra til at Elblags betydning som havneby igjen vil øke. Dette vil også medføre at byen ikke lenger vil være avhengig av Russland, som fra tid til annen trekker tilbake retten for polske skip til å passere gjennom Baltijskstredet, som en form for press på polske styresmakter. Kanalprosjektet er beregnet å koste 80 millioner PLN. Det er imidlertid store økologiske hensyn som må ivaretas. For eksempel vil dyrene ved langs lagunen få forstyrret sine vandringsveier. I tillegg kan tilførsel av brakkvann fra Østersjøen føre til ubalanse i lagunens økosystem, som består av ferskvann. Historie. Fra 1871 til 1919 var lagunen en del av Det tyske keiserdømmet. Mellom 1919 og 1945 var den delt mellom Tyskland og Fristaden Danzig. Under evakueringen av Østpreussen, fra januar til mars 1945, krysset flyktninger den islagte lagunen på vei vestover etter at den røde arme hadde nådd frem til kysten av lagunen nær Elblag. Et jagerfly gikk til angrep og flere tusen av flyktningene omkom eller falt gjennom isen. I dag er Wisłalagunen delt mellom Polen og Kaliningrad oblast i Russland. Christoffer Trondsen. Christoffer Trondsson (også skrevet som "Christoffer eller Kristoffer Tronds") etter sin død også kalt Christoffer Trondsson Rustung (født ca. 1500, på gården Seim ved Seimsfoss, Kvinnherad, død 1565 i Danmark) var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver. Slektsforskere har påvist tvil om hvem som var hans foreldre og hvilket slektsskapsforhold han hadde til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han brukte ikke selv navnet "Rustung". I seglet sitt betegnet han navnet bare med bokstavene K T og ikke K T R, som han kanskje ville ha brukt hvis han brukte Rustung-navnet selv. I seglet er det et skjold med våpenfigurer, men uten ytre utstyr. Det er uvisst om han laget dette våpenmerket selv, eller om det er fra forfedrene. Skjoldet fra seglet er senere gjengitt også med et hjelmtegn (en eikenøtt mellom to ørnevinger) og i heraldiske farger (tinkturer), i flere anetavler og våpenbøker, blant annet i Nicolas Berghs våpenbok. Virksomhet. Christoffer Trondsson var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Christoffer drepte Vincens i en «duell» i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Christoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen. De neste årene opererte Christoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og Bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund. I 1542-1543 ble Christoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var første nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen. Christoffer Trondsen er i nyere forskning blitt brukt som et eksempel på hvordan grensene mellom privat og offentlig voldsmakt var sammenflytende i tidlig moderne tid. Slekt. I to anetavler fra 1600-tallet er det lagt til grunn at Christoffer Trondsson var sønn til Trond Sigurdson Rustung på Seim og Karen Koll fra Nessa i Nedstrand, men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det. Christoffer Tondsen var gift med "Karen Knutsdatter". Det framgår av et dokument fra 6. august 1569. Ifølge flere anetavler het hun Karen Knutsdatter Skanke, men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det. Gjennom sine sju døtre har Christoffer Trondsson mange etterkommere også i vår tid. Døtrene ses å ha brukt etternavnet «Tronds» – en forkortet navneform som på den tid var vanlig i Nederland. Noter. Trondsen, Christoffer Trondsen, Christoffer Trondsen, Christoffer Taoyuan (Changde). Taoyuan (kinesisk: 桃源县; pinyin: "Táoyuán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Yuan renner gjennom fylket og utnyttes til hydroelektrisk kraft. Fylkets jordbruk produserer blant annet ris, hvete, plantefett og vegetabilske oljer, sesamfrø, peanøtter, bomull og tobakk. Ellers tilvirkes blant annet maskineri, tekstiler, kjemikalier, treprodukter og lærvarer. Lokale gruver utvinner gull, sølv, jernmalm og diamanter. Blant fylkets innbyggere er det endel uighurer. Yanjing Beer. Yanjing Beer (燕京啤酒 "Yànjīng Píjiǔ") er det engelske navnet på et ølmerke og bryggeri i distriktet Shunyi i Beijing i Kina. Det anses som Folkerepublikken Kinas «nasjonale bryggeri» og ølet eksporteres til en rekke land. Ølet ble brygget for første gang i 1980 og var en av hovedsponsorene for Sommer-OL 2008 i Beijing. Navnet kommer fra et tidligere navn for Beijing, det som var i bruk fra 200-tallet til 400-tallet før Kristus. Bryggeriområdet er nå (2008) på over 2 220 000 m². Bryggeriet har 20 000 ansatte og er Kinas største. Teknologien er tysk, og det importeres korn fra Canada og Australia for en årsproduksjon på over fire millioner tonn øl. Yuan Shikai. Yuan Shikai (kinesisk: 袁世凯, pinyin: "Yuán Shìkǎi", Wade-Giles: "Yüan Shih-k'ai", født 6. september 1859 i Xiangcheng fylke i Henan i Kina, død 6. juni 1916) var en offiser og politiker i det sene Qing-dynastiet og tidlig i republikken i Kina. Han spilte en viktig rolle i begge historiske epoker. Han ble Republikken Kinas president i 1912, etter Sun Yatsens kortvarige styre, og akkumulerte snart diktatorisk makt. I 1916 utropte han seg til keiser, og ønsket slik å starte et nytt kinesisk keiserdynasti. Han oppgav prosjektet etter noen måneder, og døde kort tid deretter. Tidlig karriere. Yuan var i årene 1882-94 kinesisk resident i Korea og førte i 1894 kommandoen over et elitekorps utdannet av tysk instruktør. Da dette korpset ble sendt til Korea ble det en av foranledningene til krigsutbruddet mellom Kina og Japan, den første sino-japanske krig. Yuan ble i september 1898 utnevnt til øverstkommanderende for et armékorps i Zhili med oppgave å gi militær tyngde til Guangxu-keiserens reformpolitikk. Da han fikk ordre av keiseren om å fengsle den mektige enkekeiserinnen, røpet han straks keiserens plan for henne. Dermed ble hun istand til å begå et slags statskupp, som forvandlet keiseren til fange i sitt eget palass og overlot styringsmakten til enkekeiserinnen. Yuans reformprogram. Yuan ble belønnet med utnevnelse til guvernør over provinsen Shandong og markerte seg der under bokseropprøret i 1900 ved sine energiske krafttiltak mot opprørerne og effektiv beskyttelse av utlendingers liv og eiendom. I november 1901 ble han kalt til Tianjin som visekonge over provinsen Zhili og fikk som følge av gamle fortjenester enkekeiserinnens tillit. Slik ble Yuan snart Kinas mest innflytelserike embetsmann. Han fremmet energisk arbeidet med en grundig reformering av hæren og hele forvaltningen. Skolevesenet ble organisert med hjelp av en amerikansk fagmann, Tianjin fikk elektrisk belysning, vannledning og moderne politivesen; omfattende gatereguleringer i hygienisk øyemed ble gjennomført. Hele den nordlige armé ble reorganisert med hjelp først av tyske, siden av japanske instruktører. Yuans moderate reformpolitikk, som gikk ut på Kinas reformering ved kineserne selv, vant trass i motbør fra mandsjuiske embetsmanns- og hoffkretser i det store og hele enkekeiserinnens gunst, og Yuan ble overøst av nye embeder og gunstbevis. Slik ble han i 1902 handelsminister med tilsyn med handel, bergverk, jernbaner og telegrafanlegg i hele riket samt i 1908 medlem av det store råd ("Junjichu") og president i utenriksministeriet ("Waiwubu"). Han skal ha vært den som drev gjennom dekretet om opiumforbud (november 1906), utsendelsen av studiekommisjoner til Europa og opprettelsen av et nytt statsråd (eller en notabel forsamling) som en forberedelse av innføringen av en moderne forfatning for det kinesiske rike (1907). Dessuten virket han for innføring av enhetlig mynt-, mål- og vektsystem for Kina samt for å erstatte det gamle eksamensvesenet med et nytt system for embetsmannsrekrutteringen. Guangxu-keiserens og enkekeiserinnens død (november 1908) syntes til å begynne med ikke å innvirke på Yuans maktstilling; han ble den 18. desember utsett av regenten Prins Chun til eldste guvernør for den mindreårige nye keiseren Puyi. Men den 2. januar 1909 ble han plutselig avskjediget fra alle sine embetet og beordret til å vende tilbake til sin fødeby. Kinas president og keiser. Yuan Shikai som Republikken Kinas president I samband med Xinhairevolusjonens utbrudd i oktober 1911 ble Yuan Shikai gjenkalt til aktiv tjeneste av keiserhoffet for å forhandle med de revolusjonære. Ved kløktig manøvrering klarte Yuan å utvirke keiserens abdikasjon i 1912 og han ble samme år, etter Sun Yatsen, til den nyetablerte Republikken Kinas andre president. Yuan ble med tiden alt mer maktfullkommen og lot i 1913 oppløse det nyvalgte parlamentet i Beijing, ettersom dette ble dominert av Nasjonalistpartiet. Han lykkes senere i å få seg selv utnevnt til president på livstid, og i 1915 begynte hans privatsekretær Liang Shiyi i hemmelighet å bedrive propaganda for monarkiets gjenopprettelse og Yuans opphøyelse til keisertronen. Offentlig tok Yuan dog i det lengste avstand fra denne bevegelsen, som for øvrig også ble bekjempet i en godt spredt og virkningsfull brosjyre av den lærde reformvennen Liang Qichao. Japan, Storbritannia og Russland gav den 28. oktober 1915 på diplomatisk vei en vennskapelig advarsel «i den allmenne freds interesse». Ce påpekte at folkemeningen turde være delt i spørsmålet om keisermakten og at indre uroligheter derfor kunne fryktes hvis den ble gjenopprettet. Imidlertid inntraff en mengde bestilte petisjoner i Beijing fra forskjellige deler av riket, og i november la regjeringen spørsmålet ut til en slags skinnavstemning ute i provinsene. Resultatet ble meldt som en «enstemmig» tilslutning til gjenopprettelse av monarkiet. Senatet tilbød presidenten deretter keiserverdigheten og i et edikt av 11. desember 1915 erklærte han seg i prinsipp villig til å ta imot tilbudet og gav ministerier og embedsverk i oppdrag å foreta «de nødvendige forberedelser». Meningen var at tronbestigningen skulle finne sted i februar 1916. I desember 1915 utbrøt imidlertid et opprør mot monarkibevegelsen i provinsen Yunnan under ledelse av general Cai E. Opprøret vant med støtte av Liang Qichaos agitasjon raskt tilslutning over hele det sørlige Kina. Ikke heller de nordlige provinsene kunne Yuan Shikai påregne støtte fra. Han lot da i en proklamasjon av 21. mars 1916 meddele at han annullerte sin aksept av Hans stilling var imidlertid nå helt uholdbar, oppfordringer til hans avgang strømmet inn fra alle hold. I Guangzhou valgte en provisorisk militærregjering den 11. mai visepresidenten Li Yuanhong til president. Midt under disse stormfulle dagene ble Yuan Shikai syk, og han døde 6. juni av uremi. I samsvar med hans siste regjeringsakt, et «dødsmandat» som mante til fred og orden, ble regjeringsmakten samme dag overtatt av Li Yuanhong. Det nasjonale senter for de utøvende kunster. Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007. Det nasjonale senter for de utøvende kunster (kinesisk: 国家大剧院; pinyin: "Guójiā​ dà​ jù​yuàn"​; tidligere kalt Det nasjonale store teater og på folkemunne omtalt som «egget», er et operahus i Beijing i Folkerepublikken Kina. Senteret er i en ellipseformet hvelving av titanium og glass, og er omgitt av en kunstig grunn sjø. Adkomsten blir dermed gjennom en undergang under vannet. Senteret har plass til 6.500 mennesker i tre haller og er 200.000 m² stort. Det ble tegnet av den franske arkitekten Paul Andreu. Byggingen tok til i desember 2001 og åpningsforestillingen gikk av stabelen i desember 2007. Senteret er rett vest for Den himmelske freds plass og Folkets Store Hall, og dermed nær Den forbudte by. Dermed har utformingen utløst iherdige diskusjoner. Beijing østbanestasjon. Beijing østbanestasjon (kinesisk: 北京东站, "Běijīng Dōngzhàn") er en jernbanestasjon i Beijing. Den ligger i Sihui, og har beskjeden passasjertrafikk. Tredje ringvei (Beijing). Beijings tredje ringvei (三环路; hanyu pinyin: "Sān Huán Lù") er en 48-kilometers ringvei som omsirkler sentrum av Beijing. Da Beijing ble hovedstad for Folkerepublikken Kina i 1949 eksisterte denne veien i segmenter, i nord, øst og sør for byen. Den het da "Beihuan" (Nordringen), "Donghuan" (Østringen) og "Nanhuan" (Sørringen). Tredje ring ble helt ferdig i 1994 da det vestlige segmentet kom på plass. Ringveien har 52 bruer, blant dem Sanyuanqiao, som knytter an til motorveien mot hovedflyplassen. Fartsgrensen er 80 km/h. Tredje tingvei er kjent for sine trafikkorker. Særlig det østlige segmentet, som betjener området Beijing CBD, er stadig plaget av dette under rushtrafikken. 3 ringvei Midazolam. Midalozam er ett benzodiazepin-derivat med sedativ og muskelavslappende effekt. I Norge bare tilgjengelig på sykehus som injeksjonsvæske under handelsnavnet Dormicum. Jiedushi. Jiedushi (kinesisk: 节度使; pinyin: "Jiédùshǐ") var en betegnelse på militærguvernører under Tang-dynastiet og under De fem dynastiers og ti kongedømmers tid i Kina. Disse militærguvernørene ble utnevnt for å avverge ytre fare, men fikk etterhvert stadig større generell makt og innflytelse. De innkrevde skatter og holdt seg med egne hærstyrker. Et kjent eksempel er An Lushan, som var jiedushi i tre områder og holdt seg med en hær på 200.000 mann. I 755 startet han et opprør mot Tang-styret. Selv etter at opprøret ble slått ned, beholdt jiedushiene sin betydelige myndighet, og de ble en av årsakene til at dette dynastiet til slutt gikk under. De var også en grunn til at den etterfølgende epoke, De fem dynastiers og ti kongedømmers tid, ble så ustabil. Rakettsilo. En rakettsilo er en underjordisk, vertikalt plassert sylindrisk installasjon for oppbevaring av interkontinentale ballistiske missiler(ICBM-er). Frem til 1960-tallet ble alle ICBM-er skutt ut fra overflatebaser, noe som gjorde våpnene svært sårbare for bombeangrep. Storbritannia startet på 1950-tallet et prøveprosjekt med underjordiske rakettramper, men dette ble avblåst i 1960. Selv om det originale prøveprosjektet var avsluttet var ideen med underjordiske rakettoppskytingsinstallasjoner født, og USA overtok ideen. Noe av bakgrunnen for rakettsiloenes suksess var overgangen fra superavkjølte til tempererte drivstoff, som gjorde at rakettene kunne stå lagret med drivstoffet ombord. Den videre overgangen til fast drivstoff bidro i enda sterkere grad her. Siden 1960-tallet har siloen vært det primære landbaserte rakettutskytningssystemet, men økt nøyaktighet i ulike treghetsnavigasjonssystemer førte utover 1970- og 1980-tallet til at den store fordelen med underjordisk lagring er blitt noe redusert. USA har brukt store ressurser på å forsøke å utvikle erstatninger, men ingen av disse er satt i produksjon. Sovjetunionen/Russland og Kina har tatt i bruk flyttbare ICBM-ramper. De senere år har nedrustning og overgang til andre våpensystemer medført at flere rakettsiloanlegg er blitt nedlagt, og i USA har enkelte av disse blitt solgt til privatpersoner, som har brukt dem til forskjellige formål. Mest spesielt her kan kanskje sies å være William Pickards sak, hvor han ble dømt for å ha planlagt produksjon av massive mengder LSD i en nedlagt silo i Kansas. Beijing CBD. Beijing CBD (forkortelse av engelske Beijing Central Business District, forenklet kinesisk: 北京商务中心区; tradisjonell kinesisk: 北京商務中心區; pinyin: "Běijīng Shāngwù Zhōngxīn Qū") er en del av Beijing i Kina. Utbyggingen der skjøt fart etter år 2000 med en rekke skyskrapere. Området er i nabolaget Guomao i den østlige by, mellom tredje ringvei og fjerde ringvei. Walter W. Granger. Walter Willis Granger (født 7. november 1872 i Middletown Springs i Vermont i USA, død 6. september 1941 i Lusk i Wyoming) var en amerikansk paleontolog som var med på viktige fossilekspedisjoner i USA, Egypt, Kina og Mongolia. Wangfujing. Wangfujing (kinesisk: 王府井, pinyin: "Wángfǔjǐng") er en av de viktigste og mest kjente innkjøpsstrøkene i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger i bydistriktet Dongcheng. Dette var allerede under Ming-dynastiet en viktig handelsgate. Under Qing-dynastiet ble det bygget mange herskapshus her. Navnet er sammensatt av "Wángfǔ" (kongssete) og "jǐng" (brønn). Storparten av Wangfujing er gågate. I 1903 tilkom Dong'an-markedet her. Det ligger også en katolsk kirke langs gaten, Dongtangkirken. I sørenden av gaten finner man Beijing Hotel. Skifremme. Oppvarming i skiskolen i Furedalen Skifremme er en frivillig organisasjon som bemanner skiskolene i Eikedalen og Furedalen på Kvamskogen. Skifremme er i tillegg Den Norske Skiskoles avdeling i Bergen og avholder hvert år kurs for bli skiinstruktør i alpine grener og telemark. Historie. Skifremme ble stiftet i 1945 som en forening som skulle fremme skiidrett blant bergensere flest. Opp igjennom årene har Skifremme drevet mange ulike aktiviteter for å oppnå dette. Blant annet kan nevnes skiløyper og stakerekken over Vidden, føremeldinger for Byfjellene og andre nærliggende fjellområder og bruktskisalg. Hele tiden har også skiskoledrift og instruktørutdanning stått sentralt, og det er her Skifremme har sin største aktivitet i dag. Eksterne lenker. 1 – "Gå over vidden", nevnt i artikkel om Rundemanen. Produktutvikling og produksjon. Produktuvikling og produksjon er et studieprogram ved NTNU. Studiet går over fem år og gir graden Master i teknologi / Sivilingeniør og tilsvarer en MSc i Mechanical Engineering. Studieprogrammet er ett av åtte studieprogram på fakultet for Ingeniørvitenskap og Teknologi, og ett av totalt 17 femårige sivilingeniørutdanninger ved NTNU. Studiet gikk tidligere under navnet "Maskinlinjen ved NTH", og har sin opprinnelse fra Varmekraftlaboratoriet fra 1912 og Vannkraftlaboratoriet som ble bygget i 19171. I dag spenner studiet over fire institutt og har fire studiespesialiseringer. Linjeforeningen til produktutvikling og produksjon er Smørekoppen. Studiets oppbygning. Studiet er femårig med to semestre hvert år. Høstsemesteret spenner fra midten av august til slutten av desember, mens vårsemesteret går fra starten av januar til starten av juni. De fire første årene består hvert semester av fire emner på 7,5 studiepoeng hver. I siste årskurs skriver man prosjektoppgave om høsten og masteroppgave på våren. De to første årene består av naturvitenskapelige fag og basisemner i ingeniørvitenskap. Etter to år velger man en av fire studieretninger for videre fordypning i tredje, fjerde og femte årskurs. Studieretningene dekker mange ulike fagområder og man har stor grad av valgfrihet for spesialisering og emnevalg. Elvestengfolket. "Elvestengfolket" er den norske forfatteren Thure Erik Lunds sjette roman. Første del forteller om en ung gutts oppvekst i indre Buskerud. Den unge gutten observerer sin lille innlandsverden med innsnevrende og humoristisk skarpsyn. Her møter vi blant annet en einstøing med økenavnet «Langtraver'n» samt en hel slekt som forguder kokt lungemos. I bokas andre del er den unge fortellerstemmen blitt voksen og befinner seg på Oslos indre østkant, blant skraphandlere, dopmisbrukere og filosofer. Han leter etter sin barndoms kjærlighet og må gjennom diverse prøvelser for å finne henne. Spesielt morsom og egenartet roman. Gottröra. Gottröra er et lite sogn i Norrtälje kommune i Stockholms län i Sverige. Gottröra var egen kommune fram til 1952 da den ble en del av Skepptuna kommune. I 1967 ble Gottröra overført til Rimbo kommune, og har siden 1971 tilhørt området Norrtälje kommune. Ifølge det svenske folkeregisteret hadde "Gottröra församling", det vil si sognet Gottröra, som er en administrativ inndeling, 713 innbyggere i 2006. Flyulykken i Gottröra. Gottröra ble særlig kjent etter 27. desember 1991 da et passasjerfly av typen McDonnell Douglas DC-9 fra flyselskapet SAS måtte nødlande på et jorde i bygda. Flyet var på vei fra Arlanda lufthavn til Warszawa via København, men begge motorene sviktet like etter avgangen, og flyet brakk i tre deler i styrten. Takket være innsatsen fra pilotene overlevde likevel alle de 129 personene ombord. Dette ble i flere medier verden over betegnet som et mirakel. Fylkesvei 271 (Hordaland). Fylkesvei 271 (Fv271) i Hordaland går mellom Komediebakken og Olav Kyrres gate i Bergen. Veien er 405 meter lang. Eksterne lenker. 271 Teknologiporten. Teknologiporten er en bedriftskontakt for studentene tilknyttet ved NTNU. Organisasjonens hovedvirke er bedriftspresentasjoner. Disse holdes jevnlig hvert semester på universitetsområdet eller i større lokaler i Trondheim sentrum. Bakgrunn. Teknologiporten ble dannet i 2002 for å bedre bedriftskontakt-tilbudet til egne studenter. Frem til denne tid hadde hvert enkelt studieprogram tatt seg av disse oppgavene. For å imøtekomme de stadig økende behovene fra multidisiplinære selskaper, gikk linjeforeningene ved studieprogrammer sammen om å danne Teknologiporten som et tilbud for alle fakultetets studenter. Med bakgrunn i arbeidet gjort av I-vinduet – bedriftskontakten for tidligere maskinlinjen ved NTH, ble så medlemmer fra alle linjeforeningene valgt inn. Lister med navn på bedrifter ble skaffet til veie fra Teknologibedriftenes Landsforening (nå Norsk Industri), og Teknologiporten inviterte store norske industribedrifter som Kongsberg Automotive, Shell Norge og FMC Technologies til Gløshaugen. Dagens virksomhet. Teknologiporten har fremdeles konsentrert sitt arbeide omkring bedriftspresentasjoner. Teknologiporten avholder i gjennomsnitt 40 slike i året, fordelt på to semestre. Det økonomiske overskuddet generert gjennom bedriftspresentasjonene, blir fordelt ut til linjeforeningene ved IVT. Våren 2010 startet Teknologiporten med å gjennomføre arbeidslivsundersøkelser blant studentene. Oppbygging. Teknologiporten består av et styre, bookinggruppe og profileringsgruppe. Styret består av representanter fra de åtte linjeforeningene, og forvalter mellom 6 og 8 stillingsposter avhengig av fordelingen fra linjeforeningen. Bookinggruppen har ansvaret for å annonsere Teknologiportens virksomhet til aktuelle bedrifter. Dette er den største grupperingen innad i Teknologiporten. Profileringsgruppen sørger for å annonsere arrangementer til studenter gjennom epost, trykte plakater og elektroniske skjermer. I tillegg forvalter denne gruppen designprofilen og webløsningen til Teknologiporten. Teknologiporten FOKUS. I 2009 ble grunnlaget for en søsterorganisasjon, Teknologiporten FOKUS, lagt. Denne organisasjonen har som formål å øke bevisstheten rundt samfunnsansvar blant de naturvitenskapelige studentene ved NTNU. Første tiltak var vedtak om årlig overføring på 10 000 USD til mikrofinansportalen Kiva. Petroleumsdagen. Siden 2008 har Teknologiporten samarbeidet med Norsk Industri, Idéportalen, G21, Karrieretjenesten ved NTNU og OLF om å avholde Petroleumsdagen i vårsemesteret. Petroleumsdagen er et arrangement hvor representanter fra olje- og gassindustrien viser fram faglige utfordringer og det mangfold og arbeidsmulighetene petroleumsnæringen kan tilby unge nyutdannede studenter. Den gjennomførs også ved UiO, UiS og UiB. Miraklet i Milano. "Miraklet i Milano" (italiensk originaltittel "Miracolo a Milano") er en italiensk spillefilm fra 1951 regissert av Vittorio de Sica. Manus ble skrevet av De Sica sammen med Cesare Zavattini og bygger på Zavattinis roman "Totò il Buono" («Toto den gode»). Skuespillere i filmen er blant andre Francesco Golisano, Emma Gramatica, Paolo Stoppa og Guglielmo Barnabò. Filmen er en neorealistisk fabel som på en sjarmerende, humoristisk og satirisk måte beskriver livet til en broket forsamling av fattige i en liten brakkeby på et jorde utenfor Milano i etterkrigstidens Italia. Filmen vant Gullpalmen i Filmfestivalen i Cannes i 1951. Fylkesvei 238 (Hordaland). Fylkesvei 238 (Fv238) i Hordaland går mellom Orfallet og Festtangen i Ytre Arna i Bergen. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 238 AMD K9. AMD K9 er navnet på AMDs 9. generasjons x86 mikroprosessor-arkitektur. De første K9-prosessorene ble lansert den 26. september 2005 i form av 2. generasjons AMD Opteron for servere. De ble etterfulgt av AMD Athlon 64 X2 for hjemme-PC'er, og deretter AMD Turion 64 X2 for bærbare datamaskiner den 17. mai 2006.. AMD K9 arkitekturen er i hovedsak en dobbeltkjerne-versjon av AMD K8 arkitekturen. Helgi Felixson. Helgi Felixson eller "Helgi Felixsson" (født 1. juli 1956 i Reykjavík), er en islandsk/svensk, produsent, lydtekniker og filmregissør __TOC__ Eksterne lenker. Helgi Felixson Helgi Felixson Asker og Bærum politidistrikt. Asker og Bærum politidistrikt ble opprettet i 1949 og ble ikke berørt av politireformen geografisk. Distriktet dekker kommunene Asker og Bærum og er landets minste i areal med 292 km² men det et av de største i innbyggertall med over 167 000 innbyggere. Politidistriktet viktigste avdelinger er to politistasjoner, Sandvika og Asker, en kriminalavdeling, en retts- og påtaleavdeling og Namsfogden i Asker og Bærum Politidistriktet har ca. 350 ansatte og skal betjene ca. 154 000 innbyggere. Politidistriktet består pr. 2011 av 7 driftsenheter med 15 underliggende seksjoner og en Administrativ enhet med 4 underliggende kontorer. I tillegg er det to nærpolitistasjoner hvor hovedfokus er forebyggende politiarbeid mot ungdom i faresonen. Stasjonssjefen i Sandvika heter Per Ottesen, og stasjonssjefen i Asker heter Astrid Borge. Politimesteren i distriktet er Torodd Veiding. AMD Turion 64 X2. AMD Turion 64 X2 er navnet på en 9. generasjons x86 mikroprosessor fra AMD. Prosessoren er i hovedsak en dobbelt-kjerne versjon av AMD Turion 64, og ble lansert den 17. mai 2006. AMD Turion 64 X2 er en implementasjon av AMD K9 for mobile prosessorer i bærbare datamaskiner, og ble lansert som en konkurrent til Intel Core 2. Prosessoren benytter Socket S1, og har integrert minnekontroller for DDR2 SDRAM. Den har også innebygd støtte for x86 virtualisering og flere strømbesparende egenskaper enn AMD Turion 64. Turion 64 X2 ble opprinnelig produsert (under kodenavnene «Taylor» og «Trinidad») ved å benytte IBMs 90 nm SOI transistorer. I mai 2007 gikk AMD over til produsere prosessoren ved hjelp av 65 nm silisiumgermanium CMOS-transistorer (kodenavnet «Tyler»). Prosessoren har innebygd støtte for MMX, Extended 3DNow!, SSE, SSE2 og SSE3. Taylor & Trinidad (90 nm SOI). Turion 64 X2 for Socket S1 HMS «Superb» (1907). HMS «Superb» var et britisk slagskip av Bellerophon-klassen. Bellerophon-klassen var de første slagskipene som fulgte HMS «Dreadnought» og bygde på de samme prinsippene med noen små forbedringer. Blant de viktigste var et «torpedoskott», indre skott som løp langs hele lengden av skipet og gav bedre beskyttelse mot torpedotreff. HMS «Superb» hadde en hovedbestykning bestående av ti 12" kanoner plassert parvis i fem tårn, og en sekundærbestykning bestående av 16 4" kanoner. I tillegg hadde hun tre torpedorør, to i baugen og en akter. I 1917 fikk hun en 4" luftvernkanon montert på toppen av «Y»-tårnet og aktre torpedorør ble fjernet. I 1918 hadde hun fått plattformer for å operere fly fra på «A»-tårnet og «Y»-tårnet, disse ble brukt for et Sopwith Pup jagerfly og et Sopwith 1½ Strutter rekognoseringsfly. HMS «Superb» ble operativ i mai 1909 med 1. divisjon, 1. slagskvadron i hjemmeflåten. I august 1914 ble 1. slagskvadron en del av den britiske «Grand Fleet» og hun tok del i slaget ved Jylland. Ble satt i reserve i 1919 og tatt ut av tjeneste i 1920. Solgt for opphugging 12. desember 1923. Fylkesvei 343 (Hordaland). Fylkesvei 343 (Fv343) i Hordaland går mellom Vaksdal og Vaksdal stasjon i Vaksdal kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 343 John Campbell. John Campbell (født 30. september 1972) er bassisten i det amerikanske bandet Lamb of God. Han var med å skape bandet, da under navnet Burn the Priest, sammen med Mark Morton og Chris Adler på Virginia Commonwealth University i 1990. John Campbell er den ene av to vegetarianere i Lamb of God, den andre er Chris Adler. AMD Turion 64. AMD Turion 64 (kodenavn: AMD K8L) er en 8. generasjons x86 mikroprosessor fra AMD. Prosessoren ble lansert den 10. mars 2005. AMD Turion 64 er en 64-bit mobil prosessorer for bærbare datamaskiner, og ble lansert som en konkurrent til 32-bit prosessorene Intel Pentium M og Intel Core. De første AMD Turion 64 prosessorene (kodenavn «Lancaster») benyttet AMDs Socket 754. Andre generasjon (kodenavn «Richmond») benytter Socket S1 (liksom AMD Turion 64 X2). Begge generasjoner har støtte for MMX, SSE, SSE2, SSE3, Extended 3DNow!, NX bit, og batterisparende egenskaper som PowerNow!. Andre generasjon har i tillegg innebygd støtte for x86 virtualisering (liksom AMD Turion 64 X2). Fylkesvei 317 (Hordaland). Fylkesvei 317 (Fv317) i Hordaland går mellom Haugsvik og Osabrui i Voss kommune. Veien er 5,9 km lang. Veien går på sørsiden av Oppheimsvatnet. Eksterne lenker. 317 Dnipropetrovsk oblast. Dnipropetrovsk oblast er et oblast i det sentrale Ukraina. Det er et av landets viktigste industrisentere. Obastets administrative senter er Dnipropetrovsk. Viktige byer i oblastet er blant annet Dnipropetrovsk, Kryvyj Rih, Dniprodzerzjynsk og Nikopol. Dnipropetrovsk oblast har et areal på 31 914 km², noe som utgjør 5,3% av landets samlede areal. Innbyggertallet er 3 476 200 (2005), noe som gir en folketetthet på 109 personer/km². Ukrainere utgjør 79.3% av innbyggerne i oblastet, mens russere utgjør 17.6%. 67% av innbyggerne har ukrainsk som morsmål, mens 32% har russisk. Voksne for Barn. Voksne for Barn er en ideel norsk kunnskapsorganiasjon med fokus på barn og unges oppvekst og psykiske helse. Organisasjonen ble grunnlagt i 1960 som Mental Barnehjelp. Navnet ble i 1996 endret til Voksne for Barn. Generalsekretær er Randi Talseth. Styreleder er Stein Are Agledal, direktør for Psykiatrien i Vestfold. Virksomhet. Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Bekymringstelefonen Voksne for Barn er betjent av rådgivere med barnefaglig utdanning. Du kan spørre om råd når det gjelder barn og ungdom. Organisasjonen utgir "Magasinet Voksne for Barn", Norges eneste spesialblad for barn og unges generelle psykiske helse. Eksempler på temaer som er utgitt er «barn som pårørende», «barn i innvandrerfamilier mer utsatt for vold», «rett til ettervern i barnevernet», «barnehagen – et godt sted å være?», «sosial kompetanse» og «cyberbarna – om oppvekst og digitale media». Voksne for Barn har opplæringstilbud for de som jobber med barn og unge, og holder kurs i familiesamtaler, gruppelederopplæring m.m. Organisasjonen formidler også foredragsholdere innenfor tema som psykisk helse i skolen, spiseforstyrrelser, mestring, ungdomstid og helhetlig arbeid for barn og unges psykiske helse. Voksne for Barn er en kunnskapsformdidler og har utgitt serien "Ta barn på alvor", som er en serie for foreldre og unge om alt fra pottetrening til depresjon. Hvert år utgir Voksne for Barn "Rapporten Barn i Norge", som setter et viktig tema som angår barn og unge på dagsorden. Voksne for Barn avholdt høsten 2007 høringer med minoritetsungdommer på flere plasser i Norge. Totalt 39 ungdommer fra sytten nasjonaliteter medvirket i høringen. Dette dannet utgangspunktet for rapporten Barn i Norge 07, som 10. november 2007 ble overlevert daværende helseminister Sylvia Brustad og daværende barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Skoleprogrammet "Zippys venner" og "Step" drives av Voksne for Barn i Norge. Programmet ARENA er Voksne for Barns program for brukermedvirkning. I 2009 hadde i alt 250 personer fått opplæring i å bli barn og unges talsperson. En talsperson kan representere barn og unge, der de selv ikke kan delta. Fylkesvei 245 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 245 (Fv245) i Sogn og Fjordane går mellom europavei 16 ved Brekke bru og Nedre Brekke bru i Flåm i Aurland kommune. Veien er 821 meter lang. Eksterne lenker. 245 Fylkesvei 272 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 272 (Fv272) i Sogn og Fjordane går mellom Tønjum og Mo i Lærdal kommune. Veien er 7,3 km lang. Eksterne lenker. 272 Fylkesvei 273 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 273 (Fv273) i Sogn og Fjordane går mellom Steinklepp og Fjellstad i Lærdal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 273 AMD K8. AMD K8 er AMDs 8. generasjons x86 mikroprosessor-arkitektur. AMD K8 var den første mikroprosessor-arkitekturen som implementerte AMD 64. AMD 64 er et 64-bit instruksjons-sett, og representerte den største utvidelse av x86-arkitekturen siden lanseringen av 32-bit prosessoren Intel 80386 i 1985. De første K8-prosessorene ble lansert den 22. april 2003 i form av AMD Opteron for servere. Den 23. desember 2003 ble AMD Athlon 64 lansert for hjemme-PC'er. AMD Athlon 64 FX var også beregnet på hjemmemarkedet, men var raskere, mer kostbar, og beregnet på mer krevende brukere. En rimeligere og nedskalert utgave, AMD Sempron, ble lansert som en erstatning for AMD Duron, og en konkurrent til Intel Celeron. K8 arkitekturen omfatter også mobile prosessorer for bærbare datamaskiner: Mobile Athlon 64, AMD Mobile Sempron og AMD Turion 64 Even Holst Andreassen. Even Holst Andreassen (født 21. april 1976) (også kjent som "Even Benløs") var en norsk bandyspiller fra Stabæk Bandys egen stall. Han har totalt spilt 3 sesonger for A-laget, den første i 1995/1996. I sin siste sesong, 2001/2002, scoret han 15 mål for klubben i seriespillet. Den samme sesongen representerte han også Norges landslag med 5 kamper og 2 mål. Han har totalt 3 NM gull. Han er bror av nåværende bandyspiller Magnus Holst Andreassen. Det første Wedel-ministeriet. Det første Wedel-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden 1814–1836. Det har sitt navn etter et av de sentrale regjeringsmedlemmene, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Det var den første regjeringa i unionen med Sverige. Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene var da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det blei dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementene. Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Om ingen av disse posisjonene var besatt (eller vedkommende var fraværende), var det eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen "førstestatsråd". 19. september 1836 blei grev Wedel Jarlsberg utnevnt til stattholder, og dette regnes i kilde 2 (se nedafor) som overgangen mellom det første og det andre Wedel-ministeriet. Kilde 1 avslutter det første Wedel-ministeriet ved Wedels avgang som statsråd i 1822. Her betegnes så perioden 1822–36 som "Collett/Løvenskiold-ministeriet". Departementsinndeling. 31. mars 1815 blei det oppretta et eget departement for marinesaker. Det overtok også fyr-, los- og signalvesenet. 6. departement blei etter dette gjerne kalt Armédepartementet. I mars 1822 blei Revisjonsdepartementet oppretta. For øvrig skjedde det ikke endringer under det første Wedel-minesteriet. Visekonger og stattholdere. Resten av perioden stod embetet ubesatt. Statsministre og statsråder. I nedstående tabell benyttes departementsbetegnelser med navn (ikke nummer) for heile perioden. Med «Stockholm» menes statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i det andre Wedel-ministeriet. Merknad: Fra november 1814 foredro Fabricius, som var sjef for sjøkrigskollegiet, marinesaker for statsrådet. Marinedepartementet blei oppretta først 31. mars 1815. Statssekretærer. Statssekretær var embetstittelen for sekretæren for statsrådsavdelinga i Christiania. Ved avdelinga i Stockholm var det et tilsvarende embete som først hadde tittelen "ekspedisjonssekretær", men fra 9. juli 1822 til 15. mars 1841 "statssekretær". Videre fantes fra 1829 i Christiania et deltidsembete som «sekretær hos Den norske regjerings formann». Kort om bakgrunnen for en del statsrådsskifter. Hans Henrik von Essen blei utnevnt til stattholder 11. november 1814. Samtidig fikk Sommerhielm, Collett, Rosenkrantz og Aall fra det forrige statsrådet stadfesta sine stillinger. 18. november utnevnte kronprins Carl Johan nye statsråder: Anker, Motzfeldt, Treschow, Diriks, Wedel Jarlsberg, Hegermann, Krohg og Løvenskiold. Wedel var en sentral rådgiver for kronprinsen i dette. Det er verdt å merke seg at Wedel, som sjøl var unionstilhenger, tok hensyn til at hans side hadde lidt nederlag ved stortingsvalget. Det var derfor bare tre klare unionsmenn i regjeringa: Wedel, Anker og Treschow (pluss den titulære statsråd Løvenskiold). Da Sommerhielm døde i 1827, var det vanskelig å skaffe en etterfølger som norsk statsminister i Stockholm. Både Wedel, Collett, Sibbern og Wilhelm Frimann Koren Christie fikk tilbud, men takka nei. Løvenskiold aksepterte så, men han var svært upopulær i norske kretser. I 1833 nekta kong Karl Johan å sanksjonere et stortingsvedtak om kommunalt sjølstyre. Forslaget kom opp igjen i 1836. Kongen ville da oppløse Stortinget før det fikk fatta vedtak. Det var bare Løvenskiold i regjeringa som støtta dette. Odelstinget rakk å samles og reiste 8. juli 1836 "riksrett"sak mot Løvenskiold. Fem timer etter blei Stortinget oppløst. Kongen var svært misfornøyd og gav Collett, som hadde samarbeidd med Stortinget, avskjed. Også Diriks fikk avskjed, men det er uklart hvor stor sammenheng det hadde med stridighetene. Samtidig utnevnte kongen Wedel til ny stattholder (og leder av regjeringskollegiet), etter at dette embetet hadde stått ledig i sju år. 8. september idømte Riksretten Løvenskiold en bot på 1000 speciedaler pluss saksomkostninger. Han søkte avskjed, men kongen nekta å innvilge dette. Kilder. Wedel1 Stian Holmen-Jensen. Stian Holmen-Jensen (født 9. mars 1983 på Hosle, Bærum) er en norsk landslagsspiller i bandy, som til daglig er midtbanespiller og kaptein for Stabæk i eliteserien. Han kom til Stabæk i 2001 fra Hosle IL. I 2006 og 2007 takket han nei til tilbud fra svenske eliteserieklubber om spill i Sveriges øverste divisjon. Han er bror til den tidligere landslagsspilleren i bandy Thomas Holmen-Jensen samt tvillingene Simen og Knut, som også spiller for Stabæk Bandy, og sønn til den tidligere norske skihopperen Dag Holmen-Jensen. Fylkesvei 630. Fylkesvei 630 (Fv630) går mellom Lo og Seltun i Lærdal. Veiens lengde er 11,5 km. Veien var en del av europavei 16 fram til Borgundtunnelen og Seltatunnelen ble åpnet i 2004 og 2003. Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Sandstrand skole. Sandstrand skole er en barneskole som ligger på Sandstrand i Skånland kommune i Troms. Rektor ved skolen er Turid Kvanli. Skolen har 45 elever fordelt på området Tennevik – Dypvik. Når elevene er ferdig med barneskolen, fortsetter de skolegangen ved ungdomsskolen Grov skole. Skolen har fine naturtilbud til elevene fordi den ligger nært til Blåfjell og Sandemarka. Sandstrand skole har undervisning på samisk og norsk. Peter Willoch. Peter Willoch (født 26. april 1983 på Snarøya, Bærum) er norsk landslagsspiller i bandy, som til daglig spiller for Øvrevoll Hosle. Han kom til Øvrevoll Hosle i 2010 fra Snarøya Sportsklubb. Han har også spilt for Sportsklubben Frem-31. Willoch er tidligere kaptein på Stabæk og vant flere norgesmesterskap med klubben. Han var også daglig leder i klubben frem til 2006. Han er beslektet med tidligere statsminister Kåre Willoch. Høsten 2008 giftet han seg og 24. okt 2010 ble han far til Jens Julian. Unilever. Unilever er et multinasjonalt industrikonsern som ble dannet i 1930 da den nederlandske margarinprodusenten "Margarine Unie" og den britiske såpefabrikken "Lever Brothers" slo seg sammen. I dag er Unilever en av verdens største produsenter av dagligvarer, særlig matvarer, vaskemidler og hygieneartikler, og fra hovedsetene i Rotterdam og London styrer Unilever mer enn medarbeidere fordelt på over 80 land. Historie i Norge. Unilevers historie i Norge er lang. Selskapet har eksistert i Norge siden september 1968 og ledes i dag av. Unilevers produkter har imidlertid vært i Norge lenger enn dette. Historien kan dateres tilbake til Lilleborg og Denofas samarbeid på slutten av 1920-tallet. Sistnevnte var matoljeprodusent og ble etablert helt tilbake i 1912. Tilknytningen til Unilever kommer av at den britiske såpeprodusenten Lever Brothers hadde store eierandeler i Denofa. Margarine Unie og Lever Borthers slo seg sammen i 1930. Dette førte til at de inngikk en egen avtale om samarbeid med Lilleborg. Samarbeidet førte til at både produksjon og eierskap av utvalgte Unilever-merker ble tatt over av Lilleborg.. Samtidig som Unilever på 1960-tallet ekspanderte i takt med at verdensøkonomien ble utviklet, etablerte selskapet seg på nye markeder – blant annet i Norge. Unilever Norge ble startet i 1968. Den norske delen av selskapet har hatt en jevn omsetningsøkning de siste årene. Fra å ha omsatt for rundt 173 millioner kroner i 2005, omsatte selskapet for over 208 millioner kroner i det norske markedet i 2008. I Norge representeres selskapet i dag gjennom Unilever Norge AS, som markedsfører merkevarer som Knorr, Lipton, Carte d`Or, Maizena, Maille, Slotts og Ben & Jerry’s. Produktene distribueres til dagligvarebutikker og hotell/restauranter over hele landet. Det er per dags dato 40 ansatte i Unilever Norge. Satsing på iskrem. Unilever er verdens største aktør på iskrem. Deres globale markedsandel er på 17 prosent, noe som tilsvarer om lag 400 millioner konsumenter. Det globale iskremmarkedet vokser årlig med om lag 3 prosent. Veksten er størst i Asia og Afrika, men også i Europa ser man en jevn vekstrate. Globalt står iskrem for 10 prosent av Unilevers totale omsetning. Gjennom kjente merkevarer som Magnum og Ben & Jerry’s er Unilever allerede kjent for norske konsumenter. På verdensbasis kjennetegner hjertelogoen Unilevers iskremavdeling. På tross av at de er store, er det viktig for Unilever å utvikle lokale iskremprodukter fordi smakspreferansene er ulike på lokalt nivå. Dette kombinert med å adoptere produksjonen av kjente, lokale merkevarer har vært en klar strategi for Unilever over lengre tid. Innenfor Unilever er det derfor mange ulike iskremsatsinger. Den velkjente merkevaren Ben & Jerry’s er et eksempel på dette. Ben & Jerry’s er unike grunnet sin utsøkte smak og satsing på CSR. Unilever har alltid fokusert på å utvikle sterke bånd med sine detaljlister. For næringsmiddelgiganten har det vært en uttalt strategi å ta like godt vare på små utsalgssteder som de store dagligvaregrossistene. Merkevarer. Lipton te er blant Unilevers kjente varer Knorr er Unilevers største internasjonale merkevare. Omsetningen er på totalt 2,3 milliarder euro i mer enn 100 land. Knorr har et rikt utvalg av produkter, disse omfatter blant annet supper og buljonger, sauser, nudler og komplette middagsløsninger. Lipton te finnes i over 110 land. Rett etter vann er te verdens mest populære drikk. Hvert år drikkes det rundt 1,8 milliarder tonn te i verden, og Lipton utgjør rundt kopper i året. Germinalcelletumor. Germinalcelletumor er en svulst som utvikles fra germinalceller, som normalt gir opphav til kjønnscellene i testikler og eggstokker. Forstadier til germinalceller utvikles i fosterlivet langs den såkalte urogenitallist i kroppens midtlinje. Det kan bli liggende igjen rester av slike primitive germinalceller i kroppens midtlinje. Slike celler kan danne utgangspunkt for ekstragonadale germinalcellesvulster, hvor primætumor er lokalisert i organer fra midtre del av hjernen til nedre del av bekkenet. Over 90% av alle germinalcellesvulstene er ondartede, og hyppigst er testikkelkreft hos yngre voksne menn. De ekstragonadale germinalcellesvulstene og svulster i eggstokker ligner mye på de vanlige formene for testikkelkreft. Det registreres ca. 250 nye tilfeller av germinalcellesvulst i testikler, ca. 10 tilfeller med germinalcellesvulst i eggstokker, og ca. 10 tilfeller av ekstragonadal primærtumor av germinalcellesvulst per år i Norge. Fylkesvei 274 (Oppland). Fylkesvei 274 (Fv274) i Oppland går mellom Fagernes øst og Elvely i Nord-Aurdal kommune. Veien er 705 meter lang. Eksterne lenker. 274 274 Urogenitallist. Urogenitalsystemet ("systema urogenitale") er en fellesbetegnelse på urinveiene og kjønnsorganene. Urogenitalsystemet har et felles embryonalt opphav. Fylkesvei 271 (Oppland). Fylkesvei 271 (Fv271) i Oppland går mellom Aurdal kirke og Oppheimsbakken i Nord-Aurdal kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 271 271 Dniprodzerzjynsk. Dniprodzerzjynsk eller Dneprodsersjinsk (ukrainsk: Дніпродзержинськ, russisk: Днепродзержинск) er en by ved elven Dnepr i Dnipropetrovsk oblast i det sentrale Ukraina. Byen har 273 000 innbyggere (2006), og dekker et areal på 138 km². Dniprodzerzjynsk ble grunnlagt som Kamenskoje, og de første skriftlige kilder som navner en bebyggelse her er fra 1750. I 1935 fikk den sitt nåværende navn, etter elven Dnepr (ukrainsk: Dnipro) og KGB-grunnleggeren Feliks Dzierżyński. Byen er også kjent som Leonid Brezjnevs fødested. Dniprodzerzjynsk er en industriby, og har flere større stålverk. Byen har også et stort vannkraftverk i Dneprodzjerzjinsk-demningen, i drift fra 1964. Oppdemmingen er et reservoar på hele 2,45 km³. Fylkesvei 228 (Oppland). Fylkesvei 228 (Fv228) i Oppland går mellom Garthus og Hølera i Sør-Aurdal kommune. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 228 228 Fylkesvei 225 (Oppland). Fylkesvei 225 (Fv225) i Oppland går mellom Tollefsrud og Nerby i Sør-Aurdal kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 225 225 Apostolove. Apostolove (ukrainsk: Апостолове) er en by i Dnipropetrovsk oblast i Ukraina. Den har 16 439 innbyggere (2001). Byen ble grunnlagt i 1793 av Danylo Apostols barnebarn Mikhail. Apostolove fikk bystatus i 1956. Piktiske steinmonumenter. Piktiske steinmonumenter er hovedsakelig funnet i dagens Skottland, nord for den tradisjonelle skillelinjen Clyde-Forth, og er det mest synlige bevarte beviset på de som reiste dem, oldtidsfolket pikterne. Steinenes hensikt og mening. Hensikten og meningen med steinmonumentene er kun blitt delvis forstått. Det er blitt antatt at de tjente som personlige minnebautaer, og symbolene hentyder tilhørighet i klaner, ætter, og avstamning. De individuelle symbolene kan ha blitt identifisert som totemiske tegn på avstamning, indikasjoner på rangordning, klan/ætt og profesjon, eller komponenter for personlige navn. Strathpeffers «Ørnestein».Det er kjent at noen steiner har avbildninger av oldtidssermonier og ritualer som i tilfellet med Eassiesteinen i Angus. Et lite antall steiner har en assosiasjon til begravelser, eller til minne om en avdød uten at det nødvendigvis ligger en avdød under steinen. Det er mulig at de har hatt tilleggsfunksjoner som å markere avgrensede områder tilhørende stammer eller ætter. De kan også ha hatt funksjoner som vitnesmål over ekteskapsallianser, inngåtte avtaler i bevitnet stein mellom stammer eller ætter. Det har også blitt foreslått at symbolene kan ha vært en form for piktografisk skriftsystem. En unik teori foreslår at opprinnelsen til de tidligste symbolene kan ha vært et system av stjernebilder unikt for pikterne. Samtidig kan steinene ha blitt benyttet over en rekke århundrer og i ulike situasjoner, og motivene og deres meninger kan derfor ikke låses fast til en bestemt mening. Identiske motiver kan ha hatt en annen mening i annen kontekst og i et annet århundre, skjønt symbolenes motivkrets og spredning demonstrerer et delt fellesbruk. Det er omtrent 35 ulike symboler på steinene og som kan plasseres i flere kategorier. Disse omfatter abstrakte symboler uten opplagt mening som har fått egne og vilkårlig beskrivende navn av forskere (eksempelvis «halvmåne», «V-stav», «dobbeldisk» og «Z-stav»), og realistiske tegninger i omriss av dyr (eksempelvis hoggorm, laks, ulv, hjort, ørn og fabeldyr som karakteriseres som «piktiske beist»). Den siste kategorien består av gjenkjennbare objekter, især speil og kam som, til tross for den moderne assosiasjon med kvinnelighet, kan ha vært symboler for menn med høy status. Bortimot samtlige symbolsteiner har symbolene arrangert i parvis, noe har mangfoldige eller sammensatte par, med eller uten tillegg (alltid under andre symboler) av speil og kam. Derav teorien om at de representerer avstamming eller ætt, jfr, to foreldre/klaner. Symbolene har også i sjeldne tilfeller funnet på smykker (men svært lite piktisk metallarbeid har overlevd i sammenligning med deres nabokulturer), eksempelvis sølvplaketter fra Norrie's Law-bygget (funnet i Fife tidlig på 1800-tallet). De har noen ganger blitt funnet på andre løsgjenstander, blant annet små steindisker og avbildninger skåret inn i bein (hovedsakelig på de nordligste øyene). Enkle eller primitive former for symboler har blitt skåret inn i veggene på kysthulene ved East Wemyss, Fife, og Covesea, Moray. Klassifisering. Piktisk steinfragment i Groam House Museum i Rosemarkie som viser dyrehode og mannshode. Niggsteinen, ca 790, med uskjæringer av en piktisk harpe, piktiske beist og krigere, gjengitt i en illustrasjon fra 1800-tallet, toppseksjonen er ikke vist. I deres banebrytende studie, "The Early Christian Monuments of Scotland" ("Tidlige kristne monumenter i Skottland", 1903) var J Romilly Allen og Joseph Anderson de første til klassifiserte piktiske steinmonumenter i tre grupper. Motstandere av systemet pekte på at det var flere unntakstilfeller som hadde elementer som gikk igjen i mer enn en klasse, men selv de som kritiserte systemet synes å ha funnet det nyttig og det blir fortsatt benyttet. Piktiske steinmonumenter og deres ikonografiske motiver blir gjerne populært tolket som «keltiske». Moderne forskere peker på at «keltisk» er et meget vagt begrep som ikke nødvendigvis gir rettvis mening, men samtidig er det rimelig å peke på at det var en kulturutveksling mellom samfunn som lå nært og ved siden av hverandre; for Piktland lå keltiske Irland i vest og angelsaksiske England i sør, og med den kristne misjon er det naturlig at visse motiver og håndverkstradisjoner viser slektskap. Mer givende enn å henvise til likheter kan det heller være å peke på hva som er unikt med de piktiske steinene. Piktiske steiner av klasse I og II er funnet nesten utelukkende i Piktland i dagens Skottland, og ikke utenfor. Det mest ligger i det fruktbare lavlandet på østkysten. Klasse I er dominerende nord for fjellkjeden Mounth, klasse II sør for denne. Det samme området er også dominerende med piktiske stedsnavn. Steder. Kun et lite antall piktiske steiner står hvor de i sin tid ble reist. De fleste har blitt flyttet til museer og andre beskyttede steder. Det er gode grunner til dette da de fleste steinene har erodert kraftig, og de ytre ødeleggelsene har økt kraftig i de siste 150 årene grunnet moderne forurensning. Noen av de mer kjent eksemplene og samlingene er listet nedenfor. Listen gir ingen indikasjon til ubegrenset tilgang da noen av dem ligger på privat eiendom. Zombie Strippers. "Zombie Strippers" er komedie/grøsser fra 2008, regissert og skrevet av Jay Lee, med Robert Englund, Jenna Jameson, og Tito Ortiz i noen av rollene, og distribuert av Sony Pictures Home Entertainment. Den er basert på det franske teaterstykket "Rhinoceros" av Eugene Ionesco. Filmen hadde premiere 18. april 2008 i USA. Historie. I en nær fremtid slipper en hemmelig regjeringsorganisasjon ut et virus i den konservative byen Sartre, Nebraska, noe som påvirker en undergrunns-strippebule. Ettersom viruset begynner å spre seg, blir stripperene forvandlet til «Super Zombie Strippers». Kritikk og mottakelse. Filmen fikk blandet mottagelse fra kritikerene. Den 25. april 2008 meldte Rotten Tomatoes at 36% av kritikerene hadde gitt en positiv kritikk av filmen, basert på 42 anmeldelser. Metacritic meldte at filmen hadde en gjennomsnittlig poengssum på 45 av 100, basert på 13 anmeldelser. En kritiker fra "Los Angeles Times" skrev: «'Zombie Strippers' er en B-film hvis ideer og humor er plassert godt over den store gruppen med filmer i den genren.» Føroyska málnevndin. Føroyska málnevndin ("Færøysk målnemnd") ble stiftet i april 1985, og har som mål å styrke og videreutvikle det færøyske språket, språket på Færøyene. Målnemnden har blant annet som oppgave å fastsette skrivemåten for nye ord som kommer inn i språket, og å se til at det offentlige bruker språket i tilfredsstillende grad. Målnemnden er underlagt det færøyske kulturdepartementet. Føroyska málnevndin er med i Nordens språkråd, en del av Nordisk råd. Målnemnden holder til i bygget Málstovan ("Målstuen"), V.U. Hammershaimbs gøta 16 i Tórshavn. Ironisk nok var det akkurat V.U. Hammershaimb som la grunnlaget for dagens færøyske skriftspråk. Nikopol (Ukraina). Nikopol (ukrainsk Нікополь) er en by i Dnipropetrovsk oblast i Ukraina. Den ligger ved elven Dnepr, og har omtrent 129 000 innbyggere (2006). Byen var tidligere en kosakkplass med navnet Nikitin Rog, og fikk bystatus og sitt nåværende navn i 1782. I løpet av slutten på 1800-tallet ble den en viktig industriby, Kosakklederen Ivan Sirkos grav befinner seg i Nikopol. Spontanabort. Spontanabort er et begrep som brukes når et ufødt foster dør under svangerskapet uten at dette er kunstig framprovosert. Dette skjer oftest i de første tre månedene av svangerskapet. CAR-15. CAR-15 (Colt Automatic Rifle) er en serie automatgevær produsert av Colt i USA. Navnet ble til da Colt ønsket våpenet assosiert med fabrikken, da AR i AR-15 sto for Armalite, ønsket Colt sitt navn på denne våpenserien. Geværene ble markedsført på slutten av 60-tallet og tidlig på 70-tallet, og er en kortere versjon av AR-15 og M16. Da kun et par modeller ble innkjøpt av US Army ble ikke våpenet noe særlig suksess, og Colt ga opp serien på slutten av 70-årene. Sander Smørdal. Sander Englund Smørdal (født 17. desember 1985 på Nordfjordeid) er en norsk svømmer som bor i Bergen og svømmer for Arna. Han har studert medievitenskap og engelsk. Cow Belles. "Cow Belles" er en amerikansk TV-film. Den er produsert for Disney Channel og har med søstrene Alyson Michalka og Amanda Joy Michalka, bedre kjent som søsterduoen Aly & AJ. Den hadde premiere 24. mars 2006 på Disney Channel i USA og Family Channel i Canada. På premieren hadde den 5,8 millioner seere i USA. Fylkesvei 157 (Buskerud). Fylkesvei 157 (Fv157) i Buskerud går mellom Steinssletta i Hole og Kalkverket i Ringerike kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 157 Ur jordens djup. "Ur jordens djup" er det femte studioalbumet til musikkgruppen Finntroll, utgitt 28. mars 2007. Dette er der første albumet med Mathias Lillmåns som vokalist etter å ha erstattet Tapio Wilska i 2006. Fylkesvei 155 (Buskerud). Fylkesvei 155 (Fv155) i Buskerud går mellom Sønsterud og Rørvik i Hole kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 155 Oziorsk (Kaliningrad oblast). Rådhuset og postkontoret i 1910. Oziorsk (russisk: Озёрск, tysk: "Darkehmen" – 1938-1945: "Angerapp", litauisk: "Darkiemis", polsk: "Darkiejmy") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Angrapa, rundt 100 km sørøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 5 801 (folketelling 2002). AMD Athlon 64 X2. AMD Athlon 64 X2 er en niende generasjons x86-mikroprosessor fra AMD. Prosessoren ble lansert den 21. april 2005. AMD Athlon 64 X2 er i hovedsak en dobbeltkjerne-utgave av AMD Athlon 64. Instruksjons-sett. Alle utgavene av AMD Athlon 64 X2 har støtte for de grafiske SIMD instruksjons-settene MMX, Extended 3DNow!, SSE, SSE2 og SSE3. Størrelse og antall transistorer. AMD Athlon 64 X2 med 1 Mb L-2 Cache, produsert med 90 nm transistorer, består av 243 millioner transistorer og har en størrelse på 219 mm². En tilsvarende AMD Athlon 64 består av 164 millioner transistorer, og har en størrelse på 103.1 mm². AMD Athlon 64 X2 med 512 Kb L-2 Cache, produsert med 65 nm transistorer, består av 221 millioner transistorer, og har en størrelse på 118 mm². En tilsvarende AMD Athlon 64 består av 122 millioner transistorer, og har en størrelse på 77.2 mm². Produksjonen av AMD Athlon 64 X2 med 1 Mb L-2 Cache, opphørte i midten av juni 2006. Athlon X2. '64' ble fjernet fra navnet til Brisbane 'BE' serien, etter at alle AMDs prosessorer i realiteten var blitt 64-bit prosessorer. Timokrati. Timokrati (av gr. "timo", ære eller verdighet) er en styreform hvor visse personer deltar i styret på grunn av den spesielle ære eller respekt de nyter i samfunnet. Det kan også bety at de har en plass i styret på grunn av sin formue. A Fever You Can't Sweat Out. "A Fever You Can't Sweat Out" er debutalbumet til rockebandet Panic! at the Disco, og ble utgitt 27. september 2005 av plateselskapet Fueled by Ramen. Albumet er todelt, med elektroniske instrumenter som synthesizer og trommemaskin på sangene 1 til 7, og tradisjonelle instrumenter som trekkspill og orgel på sangene 9 til 13. Sang 8, «Intermission», begynner med technolignende musikk, bytter halvveis i sangen til et pianostykke, og virker som en forbindelse mellom de to halvdelene av CD-en. 25 000 samlerutgaver av albumet ble sluppet 14. november 2006, med bilder, tekster, en DVD fra en konsert og flere andre ting. Albumet handler hovedsakelig om sosiale spørsmål som bandet setter fokus på gjennom forskjellige sanger. Emner som bryllup, utroskap, alkoholisme, prostitusjon og religion dukker opp i tekstene. Ryan Ross, låtskriveren i bandet, forbinder to av sangene, «Camisado» og «Nails for Breakfast, Tacks for Snacks», med å vokse opp med en alkoholisert far. "A Fever You Can't Sweat Out" har solgt over 2,2 millioner eksemplarer. HMS «Colossus» (1910). HMS «Colossus» var et britisk slagskip. «Colossus»-klassen var basert på og svært lik den tidligere HMS «Neptune». Den hadde de samme dimensjonene og stort sett samme samme bestykning, men hadde tykkere pansring på blant annet beltet. Hovedbestykningen bestod av ti 50-kaliber 12" Mk XI kanoner plassert parvis i fem tårn som hadde tilnærmet samme arrangement som HMS «Neptune». «X»-tårnet var plassert et dekk over «Y»-tårnet, og «P»-tårnet og «Q»-tårnet var skråstilt i forhold til hverandre, men nærmere hverandre enn på HMS «Neptune». Sekundærbestykkningen bestod av 16 50-kaliber 4" Mk VII kanoner, i tillegg hadde hun fire 3 punds kanoner og tre 21" torpedorør. HMS «Colossus» ble operativ i juli 1911 med 2. divisjon i hjemmeflåten. Fra august 1914 var hun flaggskip for 1. slagskvadron og i 1916 tok hun del i slaget ved Jylland hvor hun tok to treff. I 1919 ble hun skoleskip for kadetter før hun ble tatt ut av tjeneste i 1920. Hun ble solgt for opphugging i juli 1928. Lviv oblast. Lviv oblast (ukrainsk Львівська область) er en region (oblast) i det vestlige Ukraina. Administrasjonssenteret og største by er Lviv. Regionen har en befolkning på 2 555 834 (2006), og et areal på 21 833 km². Området ligger i den historiske regionen Galicia, og har blant annet tilhørt Polen-Litauen frem til 1775 og Østerrike-Ungarn fra 1775 til 1918. Etter første verdenskrig ble området igjen polsk, før det ble en del av Ukraina og Sovjetunionen i 1939 som en følge av den sovjetiske erobringen av Øst-Polen. De viktigste næringsveiene i Lviv oblast er landbruk og skogbruk. Området har også noe industri. 90% av oblastets innbyggere er etniske ukrainere. Av minoritetsgrupper er russere den viktigste, men det også er enkelte jødiske, polske og tyske samfunn i regionen. Det finnes også sigøynere i Lviv oblast. Europavei 651. Europavei 651 går mellom Altenmarkt og Liezen i Østerrike. Veiens lengde er rundt 80 km. Daniel av Moskva. Daniil (Daniel) Aleksandrovitsj (russisk: Даниил Александрович, født 1261, død 1313) var en russisk middelalderfyrste. Han regnes som regel som den første fyrsten i det som ble Storfyrstedømmet Moskva. Daniel var yngste sønn av Aleksander Nevskij. Daniel var bare to år gammel da faren døde, og arvet de områdene av riket som ble ansett som minst verdifulle. Russland var på denne tiden under mongolenes overherredømme. Daniel var kjent for å være en fredelig leder, og gikk sjelden ut i felten på tross av de urolige tidene. Daniel greide likevel å øke Moskvarikets størrelse i løpet av regjeringstiden, blant annet ble Kolomna erobret fra Fyrstedømmet Rjazan. Daniel sies å ha grunnlagt Danilov-klosteret i Moskva. Han ble helligkåret av den russisk-ortodokse kirke i 1652. On Every Street. "On Every Street" er et musikkalbum fra den britiske rockegruppa Dire Straits, utgitt i september 1991. Det var gruppas sjette og siste studioalbum og den siste de gikk til topps på hitlistene med. "On Every Street"-turneen. Turneen ble aldri en ekstrem suksess, som "Brothers in Arms"-turneen var 5-6 år tidligere. Men Dire Straits fylte alltid opp stadionene de spilte på de var fortsatt svært populære. Diapsider. Diapsider er en underklasse av krypdyrene der skalletaket har to åpninger bak øyet. Gruppen omfatter alle eller nesten alle nålevende krypdyr og i tillegg fugler, og en rekke utdødde grupper, blant annet fiskeøgler, svaneøgler og dinosaurer. Anatomi. For å få plass til kraftige tyggemuskeler har diapsidene bak hvert øye to åpninger i skalletaket, den øverste mellom issebeinet, postorbitalknoklen og tinningbeinet (squamosum), den nedre mellom kinnbeinet (jugale), quadratojugale (en del av bakhodebeinet og tinningbeinet. På denne måten kan tyggemusklene ha plass til å bevege seg bak de to kinnbuene, og det tillater kjeven å gape mye høyere enn med en skalle uten ekstra åpninger. Denne formen for hodeskalle kalles «diapsid» (lat. to buer), i motsetning til «anapsid», slik som hodeskallen til primitive krypdyr. Et annet karaktertrekk er at diapsidene har relativt lange underarmsknokler (radius og ulna) i forhold til overarmsknokkel humerus. Utvikling. Nålevende diapsider er en ekstremt mangfoldig og tallrik gruppe. Det er mer enn 14600 diapsidearter i live, hvorav omtrent halvparten er fugler, og en tredel er slanger. Systematikk. a> viser diapsidenes to åpninger bak øyet Diapsidene ble i utgangspunktet regnet som en av fire underklasser av krypdyr. Underklassene bygget på forskjellige arangemanger for åpninger i skalletaket: Ingen (Anapsida), en lavt på sidene (Synapsida), en høyt på sidene (Euryapsida) og to åpninger (Diapsida). Etterhvert som moderne systematiske metoder (fylogenetikk) har kommet til, har dette systemet blitt sterkt modifisert. Synapsider omfatter også nålevende pattedyr, og de pattedyrliknende krypdyrene blir ikke sett på som virkelige krypdyr. Euryapsider er en kunstig samling av forskjellige grupper som alle har mistet den nedre åpningen i skalletaket. En del studier antyder at dette er tilfelle med skilpaddene også, slik at også de kan regnes med til diapsidene. Klassifiseringen av diapsider er vanskelig, siden det er en gammel linje med mange former. Særlig er klassifiseringen av de tidlige gruppene stadig i endring. Kladistisk klassifisering. `--Archosauria (Krokodiller, flyveøgler, dinosaurer og fugler) Gotthard-Basetunnelen. Sammen med Zimmerberg basetunnel danner Gotthard-basetunnelen den nordlige aksen av Alptransitprosjektet (gul farge for større tunneler, rød farge for eksisterende spor, tall er år hvor linjene ferdigstilles Gotthard-Basetunnelen (tysk:Gotthard-Basistunnel) er en ny jernbanetunnel under bygging i Sveits. Det blir verdens lengste jernbanetunnel når den er klar år 2017, med en lengde på 57 km. Den kommer til å koste 9,60 milliarder CHF. Tunnelen er en del av AlpTransit-prosjektet. Terry Fator. Terry Fator (født 10. juni 1965), også kjent som «The Human Jukebox», er en buktaler og impresjonist fra Mesquite, Texas. Fator er i stand til å utføre 100 imitasjoner med buktaling, og benytter seg av 16 ulike dukker i sine forestillinger. Han endte opp som vinner i andre sesong av America's Got Talent i 2007, og kunne dermed innkassere vinnerpremien på én million dollar. Ergolin. Ergolin er en kjemisk forbindelse hvis kjemiske struktur inneholder en rekke alkaloider og et par psykedeliske stoffer (Ololiuhqui, LSD). Ergolin derivativer blir brukt klinisk i sammenheng med innsnevring av blodkarene (, s -) og i behandling av (brukt i sammen med) og, noen er innviklet i sykdommen (forgiftning). Mostraspelet. Mostraspelet er trivialnavnet på "Kristkongane på Moster", et sagaspill i 3 akter, skrevet av Johannes Heggland, med musikk av Kjell Habbestad. Mostraspelet hadde urpremiere i Moster Amfi i 1984. Handlingen foregår i Mosterhamn på øya Moster i Sunnhordland i årene 995, 997 og 1024 og omhandler innføringen av kristendommen i Norge. Spillet settes opp hvert år siste helga i mai eller første helga i juni. De fleste medvirkende er amatører og kun i de største rollene blir profesjonelle skuespillere brukt. Deler av sagaspillet er også gitt ut som tegneseriehefte, med deler av Hegglands tekst og tegninger av Jarl Hugo Låstad, som også har laget noen malerier med emner derfra. Beck (film). "Beck" eller "Beck – Lockpojken" er en svensk film fra 1997. Det er den første filmen om Martin Beck med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene. Handlingen. En dag oppdager en person, som jobber på forbrenningsanlegget i Stockholm, til sin skrekk at et lik er på vei inn i ovnen blant søppelet. Martin Beck må ta hånd om den vanskelige saken. Han går ut fra at et veldig brutalt mord er begått, men han vet ikke når, hvor, eller hvordan. Hans eneste spor er en kodet mail-adresse på Internet, fra en mann som kommer å myrde igjen... Om filmen. Filmen som seinere fikk den alternative tittelen "Beck 1 – Lockpojken", ble spilt inn høsten 1996 i Stockholm. Filmteamet valgte under hele innspillingsperioden å anvende seg av utemiljøer der det regner kraftig. Det finns bare en scene i hele filmen der det ikke regner, da de ytre omstendighetene umuliggjorde det. Socket S1. Socket S1 er en prosessorsokkel for AMD Mobile Sempron, AMD Turion 64 (MK-serien) og AMD Turion 64 X2. Socket 1 er av typen PGA-ZIF og er beregnet for prosessorer med 638 pinner. Prosessorsokkelen støtter 200 MHz FSB og 800 MHz HyperTransport. Prosessorsokkel. Prosessorsokkel er navnet på en sokkel på hovedkortet til en datamaskin, hvor man plasserer en mikroprosessor. Prosessorsokkelen utgjør det elektriske grensesnittet mellom mikroprosessoren og resten av hovedkortet. Neman (by). Neman (russisk: Неман, tysk: "Ragnit", litauisk: "Ragainė", polsk: "Ragneta") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Neman, rundt 100 km nordøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 12 714 (folketelling 2002), 13 821 (folketelling 1989). Raganite (Ragainė) var opprinnelig en baltisk bosetning. Storhertugdømmet Litauen gjorde krav på den siden 1200-tallet. I 1289 ble den erobret av Den tyske orden, som bygde en gotisk borg der. Borgen ble kalt "Landeshütte", men navnet kom aldri i vanlig bruk og navnet "Ragnit" (etter den lokale elva) ble fortsatt brukt. Etter andre verdenskrig ble byen annektert av Sovjetunionen. Bynavnet ble endret til Neman, og den ble en del av Kaliningrad oblast i Russland. Den tyske befolkningen ble enten evakuert eller utvist, og ble erstattet av russere. Gurjevsk (Kaliningrad oblast). Gurjevsk (russisk: Гу́рьевск, tysk: "Neuhausen", litauisk: "Romuva") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 10 km nordøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 10 913 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt som "Neuhausen" i 1262 av Den tyske orden. Den ble en del av Hertugdømmet Preussen i 1525 og Kongeriket Preussen i 1701. Den lå under provinsen Østpreussen, og ble en del av Det tyske keiserriket ved Tysklands samling i 1871. Etter andre verdenskrig i 1945 ble byen annektert av Sovjetunionen. Den tytske befolkningen ble evakuert og utvist og erstattet med russere. Året etter ble bynavnet endret til "Gurjevsk". Cycle Collstrop. Cycle Collstrop var et svensk-belgisk profesjonelt kontinentallag. Laget var en oppfølger av Unibet.com som ble lagt ned etter 2007-sesongen. Det var ikke mulig å finne ny sponsor for 2009-sesongen, og laget ble lagt ned. Ladusjkin. Ladusjkin (russisk: Ла́душкин, tysk: "Ludwigsort", litauisk: "Liudvigsortas") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 25 km sørvest for Kaliningrad. Innbyggertall: 3 796 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt som "Ludwigsort" i 1314, og ligger like ved bredden av Wislalagunen og ruinene av Balga-borgen til Den tyske orden. Etter Sovjetunionens annektering av Østpreussen etter andre verdenskrig ble bynavnet i 1946 endret til "Ladusjkin" etter soldaten Ivan Ladusjkin som året før ble drept like ved. Taurus. Taurus (Forjas Taurus S/A) er en våpenprodusent ifra Brasil. Historie. Taurus produserte sin første revolver, Modell 38101SO i 1941, og begynte med eksport til USA i 1968 gjennom en rekke importører. I 1970 kjøpte "Bangor Punta Corporation", dengang hovedeier av Smith & Wesson, 54 prosent av Taurus. Dette førte til utstrakt samarbeid om design og produksjon. I 1977 ble Taurus kjøpt av sine nåværende eiere (2008), og alle bånd til Smith & Wesson ble brutt. Etter at den italienske våpenprodusenten Beretta var ferdig med sin kontrakt om produksjon av pistoler til det brasilianske militære i 1980, kjøpte Taurus fabrikken til Beretta i São Paulo sammen med produksjonsmaskiner, tekniske tegninger og ansatte. Taurus begynte så produksjonen av pistolen PT92, som er en Beretta klone. For å kunne arbeide mer effektivt opp mot markedet i USA ble "Taurus International Manufacturing Incorporated", også kjent som "Taurus USA", opprettet i 1984. Kairokonferansen. Kairokonferansen var en konferanse over ti dager i november 1994, hvor representanter fra verdens nasjoner diskuterte saker i Kairo. Blant annet dreide det seg om U-landenes rett til kontinuerlig økonomisk utvikling, og en mer rettferdig nord-sør-handel og -migrasjon. Likevel er konferansen best husket som konferansen der kvinners status og rolle i direkte sammenheng med befolkningsspørsmålet, og hvor målsettingen å legge vekt på reproduktiv helse og reprodelegatene ble støttet. Ternopil oblast. Ternopil oblast (ukrainsk Тернопільська область) er en region (oblast) i det vestlige Ukraina. Oblastet ligger i det historiske landskapet Galicia. Regionen har 1 107 294 innbyggere og et areal på 13 823 km². Oblastets administrasjonssentrum er Ternopil. Andre viktige byer er Kremenets og Tsjortkiv. Området var fra gammelt av polsk, før det ble med i Østerrike-Ungarn i forbindelse med Polens delinger. I mellomkrigstiden var området igjen polsk, med status som eget voivodskap, før det i forbindelse med andre verdenskrig ble innlemmet i den ukrainske SSR. Flesteparten av innbyggerne i regionen er katolikker (østlige), men det er også betydelige protestantiske og ortodokse minoriteter. Etnisk sett er de fleste innbyggerne ukrainere, men det er også en betydelig russisk minoritet. Vinnytsia. Kart over Ukraina der Vinnytsia er markert med rødt Vinnytsia eller Vinnitsa (ukrainsk Вінниця, russisk Винница) er en by ved elven Søndre Bug i Ukraina. Byen er administrasjonssentrum i Vinnytsia oblast. Vinnytsia har 369 200 innbyggere (2004), og dekker et areal på 60 94 km². Siden andre verdenskrig har byen vært kjent for sin flystasjon med tilhørende støttefunksjoner. Det ukrainske luftforsvaret har hatt stedet som hovedbase siden 1992. Under krigen lå Adolf Hitlers førerhovedkvarter Werwolf i utkanten av byen. Drostan. a>".Sankt Drostan (død tidlig på 600-tallet), også nevnt som "Drostanus", "Drustan", "Dustan" og "Throstan", var grunnlegger og abbed av det skotske klosteret Old Deer i Aberdeenshire. Hans relikvier ble overført til kirken ved New Aberdour og hans hellige brønn ligger like ved. Sankt Drostans dag er 11. juli. Vannet fra "Sankt Drostans brønn" er etter sigende en viktig ingrediens i "Aberlour Pure Single Highland Malt Whisky". Liv. Drostan er en skotsk abbed som levde en gang på slutten av 500-tallet. Alt som er kjent om ham er funnet i "Breviarium Aberdonense" og i "Book of Deer, et manuskript fra 800-tallet som nå er i universitetsbiblioteket i University of Cambridge, men disse to redegjørelsene er ikke innbyrdes samstemte i alle detaljer. En versjon om tilsynelatende samme helgen opplyser at han var av kongelig walisisk ætt. Han synes å ha tilhørt den kongelige familie på Irland. Hans fars navn skal ha vært "Cosgrach". Etter å ha vist tegn på et religiøst kall ble han i ung alder fostret av sankt Columba av Iona som underviste ham og ga ham munkekappen. Drostan fulgte Columba da han besøkte Aberdour i Buchan, omtrent 72 km fra Aberdeen. Den piktiske herskeren i landet ga dem setet Deir (Deer) ved Peterhead, rundt 20 km inn i landet hvor de etablerte et kloster. Da Columba dro tilbake til Iona etterlot han Drostan som abbed for den nyetablerte klosteret. Da abbeden av Dalquhongale (Holywood) døde noen år senere var det Drostan som etterfulgte ham. Senere, etter å ha følt et kall for ensomhet, gikk han av som abbed, dro lengre nord og ble en eremitt ved Glenesk i Angus. Her ble hans hellighet en tiltrekning for de fattige og trengende, og mange mirakler ble tilskrevet ham, inkludert i å gi synet tilbake til en prest ved navn Symon. Etter hans død ble hans relikvier overført til Arberdour i Fife og oppbevart der. Aberdeen-breviaret feirer ham den 15. desember. Klosteret Old Deer, som har falt i ruiner, ble gjenoppbygd av munker fra cistercienserordenen i 1213 og fortsatte fram til den skotske reformasjonen. Hans helliggjøring ble stadfestet i den 11. juli 1898 av pave Leo XIII. Beloretsjensk. Beloretsjensk (russisk: Белоре́ченск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Belaja, rundt 75 km sørøst for Krasnodar. Innbyggertall: 54 028 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som en kosakk-bosetning i 1863. Bystatus ble innvilget i 1958. Under Sovjettiden lå det en gulag-arbeidsleir her. Ust-Labinsk. Ust-Labinsk (russisk: Усть-Лаби́нск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved samløpet av elvene Laba og Kuban, rundt 60 km nordøst for Krasnodar. Innbyggertall: 43 824 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt som en kosakk-stanitsa i 1794, under navnet "Ust-Labinskaja". Bystatus ble innvilget i 1958. Krymsk. Krymsk (russisk: Крымск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger rundt 80 km vest for Krasnodar. Innbyggertall: 56 623 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1858 som en festning og "stanitsa" med navnet "Krymskaja" (russisk: Кры́мская), oppkalt etter et regiment av krimkosakker. Den fikk bystatus og sitt nåværende navn i 1958. Slavjansk-na-Kubani. Slavjansk-na-Kubani (russisk: Славя́нск-на-Куба́ни) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Protoka (ei forgrening av elva Kuban), rundt 75 km vest for Krasnodar. Innbyggertall: 64 136 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1806. Bystatus ble innvilget i 1958. Abinsk. Abinsk (russisk: Аби́нск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger rundt 75 km sørvest for Krasnodar. Innbyggertall: 33 734 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1863 som "Abinskij". Bystatus ble innvilget i 1963, og navnet ble samtidig endret til Abinsk. Kurganinsk. Kurganinsk (russisk: Курга́нинск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Bolsjaja Laba, rundt 130 km øst for Krasnodar. Innbyggertall: 46 618 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som stanitsaen "Kurgannaja" (russisk: Курга́нная) i 1863. Bystatus ble innvilget i 1961, og navnet ble samtidig endret til det nåværende Kurganinsk. FiskeribladetFiskaren. "FiskeribladetFiskaren" er en riksdekkende avis for kystnæringene i Norge. Avisa kom ut første gang 2. mai 2008 og er et resultat av en avisfusjon mellom Fiskeribladet og Fiskaren. Fusjonen ble gjort kjent 1. oktober 2007. Avisa er heleid av Intrafish Media AS, som igjen er heleid av NHST Media Group som også eier bl.a. Dagens Næringsliv. Selskapet sitter i tillegg på 5,2% av egne aksjer. Avisene beholdt sine redaksjonslokaler i Tromsø, Bergen og Harstad, men skulle etter planen gis ut fra et nytt hovedkontor i Tromsø. Flytting av hovedkontoret fra Bergen til Tromsø var viktig for å gjøre sammenslutningen politisk akseptabel for Norges Råfisklag, hovedaksjonær i Fiskeribladet. Men av hensyn til hva som ville gi høyest uttelling i form av pressestøtte, ble flytting til Tromsø kansellert. Avisa kommer ut tre ganger ukentlig. I tillegg produseres en egen nettavis med daglige nyheter. De to avisenes samlede opplag i 2007 lå på eksemplarer. Ansvarlig redaktør er Fiskarens siste redaktør, Nils Torsvik. Malmö Redhawks. Malmö Redhawks, tidigere "Malmö IF", "MIF", "MIF Redhawks", er en ishockeyklubb i Malmö i Sverige. Den var fra begynnelsen ishockeyavdeling i Malmö FF (MFF), men Eric Persson, som var styreleder i MFF syntes at ishockeyen ble alt for dyr for klubben. MFFs ishockeyavdeling ble lagt ned, og i stedet ble Malmö IF dannet i 1972. Taurus PT92. Taurus PT92 er en halvautomatisk pistol ifra Brasil Pistolen er en lisensiert klone av Beretta 92. Den blir laget på Berettas tidligere fabrikk i São Paulo, som Taurus kjøpte i 1980. Produksjonen startet på midten av 80-tallet. Pistolen er standardpistol for det militære i Brasil, under navnet «M975». Design. Pistolen er kamret for kaliber 9 x 19 mm Luger og har dobbeltradet magasin. Tidligere tok magasinene 15 patroner, men nyere tar 17. De første P92 som ble produsert var identiske til Beretta 92, men på tidlig 90-tallet kom andre generasjon med en ny type sikring som frigjør avtrekkeren på våpenet. På slutten av 90-tallet kom tredje generasjon med nytt design på sleide og grep. Ifra 2005 fikk pistolen feste til ekstrautstyr, lasersikte, lys osv. Åke Kinberg. Åke Kinberg (født "Åke Vilhelm Kinberg" 6. august 1929 i Engelbrekts församling i Stockholm), er en svensk skuespiller. __TOC__ Fylkesvei 30 (Vest-Agder). Fylkesvei 30 (Fv30) i Vest-Agder går mellom Bellevue og Krossen i Kristiansand kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 030 Grindvoll. Grindvoll er et lite tettsted med omtrent 400 innbyggere i Lunner kommune på grensen til Jevnaker. Tidligere lå det en butikk på Grindvoll, denne har nå Terje Ruud gjort om til sykkelverksted. Det var også lokalisert en grendeskole på Grindvoll, kalt Løken skole. Her har det nå blitt treningsstudio. Ovenfor er det en barnehage. Grindvoll IL var et stabilt fotballag. De spilte blant annet i 2. og 3. divisjon. Dette laget ble slått sammen med Lunner, og kalles nå Hadeland FK. Dette laget har derimot ikke hatt den samme gjennomslagskraften som Grindvoll IL hadde, og har endt opp med å slite i bunnen av 3. divisjon. Grindvoll har tilsammen fire barnehjem. Skoglimt er det lokale samfunnshuset. Her settes det opp teaterstykker, og det arrangeres honkaparty. Vestbyfunnet er et stort votivfunn fra yngre bronsealder fra gården Vestby. De fleste på Grindvoll jobber stort sett i tilknytning til skolevesenet. Fylkesvei 25 (Vest-Agder). Fylkesvei 25 (Fv25) i Vest-Agder går mellom Marviksveien (Lund) og Oddernes i Kristiansand kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 025 Rhyncosaurer. Rhyncosaurer var en liten orden med en eneste familie av svært uvanlige krypdyr som blomstret opp og døde ut igjen i Trias. De var planteetere, og kunne være svært tallrike. På noen av fossilfeltene utgjør de så mye som 40–60 % av alle funn. Rhyncosaurene var diapsider og nære slektninger av arcosaurene. Bygning og levevis. Rhyncosaurene var uvanlig brebygde til diapsider å være med kraftige lemmer og kraftige nebb. Av utseende kan de ha minnet om en brebent gris. Tidlige former, som "Mesosuchus" og "Howesia" hadde en mer typisk krypdyrbygning med lang kropp og hale. De hadde også hodeskaller som liknet mer på tidlige diapsider som "Younginia", bortsett fra det særegne nebbet og enkelte andre spesielle rhyncosaurtrekk. Hos senere og mer spesialiserte slekter var hodeskallen kort, bred og trekantet. Hos mer avanserte former som "Hyperodapedon" var skallen bredere enn den var lang. Kjeveregionen var høy med plass for massive tyggemuskler, og den fremre delen av skallen var trukket ut i et papegøyeaktig nebb. Når rhyncosaurene lukket munnen, passet underkjeven inn i overkjeven som bladet på en foldekniv. De hadde brede tannplater langs kjevekantene og i ganen. Den sakseaktige kjeven tillot rhyncosaurene å kutte opp seigt plantemateriale, og tennene lot dem male dem opp. Bakføttene var utstyrt med kraftige klør, trolig for å grave ved å sparke bakover med bakbeina. Sannsynligvis brukte rhyncosaurene føttene til å grave opp rotknoller, og de kraftige kjevene til å tygge dem. Utbredelse. Som mange av dyregruppene i Trias fantes rhyncosaurene over det meste av verden. Kontinentene var den gang samlet i superkontinentet Pangæa, og tillot de kortbyggde planteeterne å spre seg til alle kontinenter. De var i sin tid svært vanlige dyr, men døde brått ut mot slutten av Trias. Muligens var de avhengige av floraen preget av frøbregnen "Dicrodium" som forsvant på denne tiden. Fylkesvei 32 (Vest-Agder). Fylkesvei 32 (Fv32) i Vest-Agder går mellom Timenes og Barstølvatnet i Kristiansand kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 032 HMS «Collingwood» (1908). HMS «Collingwood» var et britisk slagskip av St. Vincent-klassen. St. Vincent-klassen fulgte Bellerophon-klassen med små forskjeller. De var marginalt større, hadde en nyere variant av 12" kanonene og maskinene fikk økt ytelsen noe for å veie opp for det økte deplasementet. HMS «Collingwood» hadde som hovedbestykning ti 50-kaliber Mk XI 12" kanoner plassert parvis i fem tårn. Sekundærbestykingen bestod av tyve 50-kaliber 4" kanoner og hun var utstyrt med tre 18" torpedorør, to i baugen og en akter. Det aktre torpedorøret ble fjernet i 1917 og i 1918 fikk hun plattformer for å operere fly fra på «A»-tårnet og «Y»-tårnet. Flyene som ble brukt var Sopwith Pup jagerfly og Sopwith 1½ Strutter rekognoseringsfly. HMS «Collingwood» ble operativ i april 1910 med 1. divisjon i Home Fleet. Hun ble flaggskip for 1. slagskipskvadron i mai 1912 og fra august 1914 en del av Grand Fleet. I 1916 deltok hun i slaget ved Jylland. «Collingwood» ble overført til reserven etter at krigen var slutt og tjenestegjorde som treningsskip før hun ble solgt for opphugging 12. desember 1922. Dubbing. Land som noen ganger produserer egene dubbinger, men bruker dubbede versjoner fra andre land som har språk som likner. ("Belgia" og "Slovakia") Dubbing ("dub" på engelsk) er å spille inn en ny versjon av lydsporet til en film eller en tv-serie på et annet språk enn det originale. I Norge er dubbing mest brukt på tegne- og animasjonsfilmer, særlig ettersom de er rettet mot barn. I andre sammenhenger er undertekster blitt mest vanlig. Andre betydninger av dubbing. Dubbing kan også bety et materiale fluebindere legger inn i kroppen på flua for å få denne mer livaktig eller for å flyte bedre. Dub er også en moderne musikkstil (som kommer fra reggae på 1960-tallet) der man tar prøver av et lydspor og forvrenger dette for å oppnå en effekt. Denne effekten kan være gjerne en spesielt dyp bassklang eller at vokalistens stemme gjengis én eller to oktaver lavere enn i virkeligheten. Bruk av trommer og bass er også fremtredende i denne musikkstilen. Fordeler og ulemper. Fordelen med dubbing er at seeren slipper å se ned på teksten, og dermed kan konsentrere seg om hva som skjer i bildet. Dette er kanskje viktigst for mindre barn, som leser sakte eller ikke kan lese i det hele tatt. Ulempen er at det verbale som originalskuespillerne bidrar med, kan delvis gå tapt i oversettelsen. Forholdet til dette varierer imidlertid sterkt fra land til land. I land som Frankrike og Tyskland er innbyggerne vant til at utenlandske filmer er dubbet, og synes dette er helt naturlig. Her legges det ofte mye arbeid i dubbingen for at den skal bli så nær opp til originalen som mulig. Likevel mener mange med god nok språkkunnskap til å sammenligne, at det som dubbes generelt sett er en dårligere versjon enn originalvesjonen. En kommersiell ulempe er at dubbing kan forsinke premieren på filmen med flere måneder i forhold til premieredatoen i opprinnelseslandet. Dette har gjort at endel filmer først dubbes når de kommer på tv, mens de vises i tekstet versjon på kino. Dubbing og engelskkunnskaper. Bruk av dubbing er ofte brukt som en forklaringsfaktor på at engelskkunnskapene er lavere i sentraleuropa, enn i for eksempel de skandinaviske landene der dubbing er mye mindre utbredt. Dermed kan den høye andelen av udubbede filmer og tv-serier på norsk fjernsyn, være en medvirkende årsak til at de fleste nordmenn i dag har relativt god kjennskap til engelsk. Fylkesvei 229 (Aust-Agder). Fylkesvei 229 (Fv229) i Aust-Agder går mellom Trøe i Lillesand og Åbåll i Birkenes. Veien er 11,0 km lang. Eksterne lenker. 229 Folketellingen 1769. Folketellingen 1769 er den første folketellinga i ordets rette forstand som ble holdt i Norge. Tidligere kartlegginger av befolkninga hadde vært manntall, der bare menn ble registrert, men nå skulle alle innbyggerne i landet telles opp. Tellinga er imidlertid summarisk, dvs at den bare oppgir antall innbyggere fordelt på kjønn, aldersgrupper, stand/yrke, sivilstand, midlertidig fravær og «Hospitals Lemmer samt andre vanføre, gebreklige og afsindige Personer». Navn oppgis ikke. Unntaket er tellingen for Vefsn, som inneholder navn, alder og bosted. Folketall. Folketallet i Norge i 1769 skal etter tellinga ha vært 723 618. Kongsberg var Norges nest største by etter Bergen. Referanser. 1769 Corey Sevier. Corey Daniel Sevier (født 3. juli 1984 i Ajax, Ontario) er en canadisk skuespiller, best kjent for sin rolle som "Gabriel McKay" i TV-serien North Shore og i rollen som "Timmy Cabot" i Lassie-serien fra 90-tallet. Fylkesvei 230 (Aust-Agder). Fylkesvei 230 (Fv230) i Aust-Agder går mellom Fjelldalsstrand og Bjelland i Lillesand kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 230 Fylkesvei 231 (Aust-Agder). Fylkesvei 231 (Fv231) i Aust-Agder går mellom Kleivsmoen og Glamsland i Lillesand kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 231 Fylkesvei 232 (Aust-Agder). Fylkesvei 232 (Fv232) i Aust-Agder går mellom Sangereid og Brekkestø i Lillesand kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 232 Fylkesvei 233 (Aust-Agder). Fylkesvei 233 (Fv233) i Aust-Agder går mellom Skuggeviksletta og Skuggevik i Lillesand kommune. Veien er 629 meter lang. Eksterne lenker. 233 Nattfödd. "Nattfödd" er det fjerde Studioalbumet til Finntroll, utgitt den 19. april 2004. Fylkesvei 239 (Aust-Agder). Fylkesvei 239 (Fv239) i Aust-Agder går mellom Øvre Tingsaker og Møglestu i Lillesand kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 239 Norgesmesterskapet i fotball for menn 2008. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2008 er en norsk fotballturnering. Det er det 103. norgesmesterskapet i fotball. 2. runde. I 2.runde av Norgesmesterskapet kom det to store cupbomber da både Lillestrøm og Rosenborg ble slått ut av henholdsvis Eidsvoll Turn og Kristiansund BK. Semifinale. Semifinalene ble spilt 24.-25. september 2008. Finale. Vålerenga – Stabæk 4-1 Vålerenga cupmestere 2008 2008 Fotball herrer Storbritannias Grand Prix 2008. Storbritannias Grand Prix 2008 var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert den 4. juli-6. juli på Silverstone Circuit utenfor Silverstone. Løpet var utsolgt hele helgen. Før løpet ble det annonsert at Storbritannias Grand Prix skal kjøres på Donington Park fra. Rapport. Hjemmepublikummet var i ekstase da Lewis Hamilton sikret seieren på Silverstone – i et vått løp som han kontrollerte fra start til mål. Nick Heidfeld kom sterkt tilbake etter å ha fått mye kritikk den siste tiden og tok andreplassen foran Rubens Barrichello som sørget for en gedigen opptur for Honda. Det var en dramatisk start der bade Webber, Massa, Coulthard og Vettel spant rundt på første runde – de to siste etter å ha vært borti hverandre. For Coulthard var det trolig ekstra skuffende å avslutte sitt siste løp på hjemmebane uten å fullføre en full runde. Han beklaget ovenfor Vettel som kjører for søsterteamet Toro Rosso at han var årsaken til at ingen av dem kom lenger enn halvveis ut i første runde. Eksterne lenker. 2008 Fylkesvei 240 (Aust-Agder). Fylkesvei 240 (Fv240) i Aust-Agder går mellom Helldal og Frydentopp i Lillesand kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 240 Fylkesvei 41 (Aust-Agder). Fylkesvei 41 (Fv41) i Aust-Agder går mellom Molland og Støle i Grimstad kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 041 Inge Steensland. Inge Steensland (født 26. november 1923 i Stavanger, død 18. september 2010) var en norsk fenrik og motstandsmann under andre verdenskrig. Han mottok Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Etter krigen drev han framgangsrik forretning innen skipsfart og eiendom. Andre verdenskrig. 17 år gammel krysset han sammen med tre andre unge menn Nordsjøen i en motorbåt for å melde seg til tjeneste for de norske styrkene i Storbritannia. Han ble først rekruttert til Kompani Linge, men søkte seg senere over til marinen. Han tjenestegjorde som kadett på flere britiske krigsskip under krigen. Han deltok blant annet om bord på den britiske destroyeren HMS «Brissinden» under invasjonen av Omaha Beach i Normandie 6. juni 1944. Han deltok også i Operasjon Polar Bear VI i siste fasen av krigen. Forretningsmann. Etter andre verdenskrigs slutt fullførte Steensland i 1946 Sjøkrigsskolen. Han begynte som forretningsmann og startet eget skipsmeglerfirma, Inge Steensland AS, i 1960, han opparbeidet etterhvert også betydelige andeler i skipsrederiet Solvang og hans formue ble av tidsskriftet "Kapital" anslått til å være om lag 1 600 millioner i 2008. Steensland har gitt navn til Inge Steenslands pris og til en redningsskøyte i Petter C. G. Sundt-klassen. Skøyten med navnet RS «Inge Steensland» ble døpt 30. april 2010. Inge Steensland var far til forretningskvinnen Anne Merete Steensland. Utmerkelser. For sin innsats under krigen, og ikke minst for operasjon Polar Bear VI, ble Steensland i september 1946 tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han mottok også den norske Krigsmedaljen og Storbritannias Distinguished Service Cross. Steensland ble i 2004 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Inge Steenslands pris. Inge Steenslands pris er en norsk militær utmerkelse. Prisen utdeles til den offiser fra Sjøforsvaret, som etter gjennomført treårig utdannelse ved Sjøkrigsskolen med to påfølgende pliktår, best har utmerket seg når det gjelder blant annet lederegenskaper, som et godt forbilde, har utvist kreativitet, og satt fokus på fellesskap og samhold Priset er ment å anspore kadettene til å fremvise de samme kvalitative egenskaper som kadett Inge Steensland la for dagen under 2. verdenskrig. Den store fedrelandskrigen-museet (Kiev). Den 62 meter høye Rodina-mat rager over museet og parken rundt Nasjonalmuseet for historien om den store fedrelandskrigen i 1941-1945 (ukrainsk:, russisk:) er et museum og et minnesmerke i bydelen Petsjersk i Ukrainas hovedstad Kiev. Museet minnes kampene under andre verdenskrig, da Ukraina ble besatt av tyske styrker. Museumskomplekset domineres av den 62 meter høye Rodina-mat, som er et av Kievs mest kjente landemerker. Museet har omtrent 300 000 gjenstander på utstilling, noe som gjør det til et av de største i Ukraina. Museet har hatt et samlet besøkstall på over 21 millioner siden åpningen. Museet fikk sine nåværende lokaler i 1981, da sovjetlederen Leonid Brezjnev åpnet de nye lokalene den 9. mai. Stedet fikk status som nasjonalmuseum av president Leonid Kutsjma i 1996. Fylkesvei 48 (Aust-Agder). Fylkesvei 48 (Fv48) i Aust-Agder går mellom Frivoll og Øygardsdalen i Grimstad kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 048 Fylkesvei 141 (Aust-Agder). Fylkesvei 141 (Fv141) i Aust-Agder går mellom Longum og Bjornes i Arendal kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 141 MT «Haakon Hauan». Motortankeren «Haakon Hauan» ble levert ferdigbygget i 1935 av Akers mekaniske verksted som byggenummer 465. Det var den gang det største skipet Aker hadde bygget. Skipet som var på 9870 tonn, var meget pent malt. Sort skrog, hvite overbygninger, grå skansekledninger med rekkverk og luker, gule master og en kledelig skorstein i gult, hvitt og blått hvor en på lang avstand kunne lese bokstavene Ø.P.C. (Østlandske Petroleums Compani). Fra skipet ble bygget og ut til april 1940 da krigen brøt ut, gikk MT «Haakon Hauan» for Ø.P.C. Den 9 april 1940 var skipet underveis til Norge fra Baton Rouge. Da skipet var kommet omtrent halvveis på sin ferd, kom meldingen om at Norge var overfalt og i ferd med å bli okkupert. Det var da ikke aktuelt for kaptein Karl A. Johannessen om å fortsette til Norge. Han bestemte derimot å snu og sette kursen mot New York. Standard Oil var nå meget interessert i å overta skipet, og sette det under Amerikansk flagg, men dette ble ikke akseptert av kaptein Johannessen som hadde kommandoen over skipet. Han bestemte derimot at skipet skulle seile videre under Norsk flagg. Dermed ble det overtatt av Nortraship og gikk så mellom USA og Europa med bensin under hele krigen. Fra april 1940 og til fredsdagen krysset skipet Atlanterhavet omkring 50 ganger. Over 200 nautiske mil ble tilbakelagt og bortimot 220 000 tonn olje og bensin ble ført frem til krigsfronten. Skipet fraktet også en del fly, i alt 60, i de siste krigsårene. «Haakon Hauan» gikk ikke usåret gjennom krigen. På en sjøreise i ballast fra Norfolk til Galveston den første pinsedag 1942, ble skipet torpedert og skadet av U 753 (von Mannstein), 28°45'N 90°03'W ved innløpet av Mississippi. Ved eksplosjonen la skipet seg så sterkt over at mannskapet trodde det skulle gå rundt. Men så snart man fikk bragt på det rene at maskinen var i brukbar stand, ble kursen satt til New Orleans hvor skipet ble dokksatt. Skipet ble skadet i en lengde av ca. 60 fot og i en høyde tilsvarende det halve. Skaden ble utbedret i Mobile, og verkstedet brukte 3 måneder på reparasjonen enda arbeidet pågikk dag og natt. «Haakon Hauan» kom tilbake til Norge med første anløpssted Bergen den 6. januar 1946. Deretter gikk den under Ø.P.C., (som senere ble til Norske Esso), delvis på USA, Aruba, Tyskland, England og Italia. I mars måned 1960 ble det solgt til British Iron and Steel Corporation. Den 6 mars 1960 hadde skipet sin aller siste tur til Inverkeithing i Skottland, og Thomas W. Ward Ltd. for opphugging etter nesten 25 års tjeneste under norsk flagg. Skipet ble i sin levetid ført av kaptein Olsen, kaptein Johannessen som førte det under hele krigen, kaptein Stavem og kaptein Sørheim. Skipet var oppkalt etter venstre-politikeren Haakon Hauan (1871–1961) som var industri- og forsyningsminister 1918-1920 og adm. direktør for Vallø Olieraffineri 1920–36 Andrej Lugovoj. Andrej Konstantinovitsj Lugovoj (russisk Андрей Константинович Луговой, født 19. september 1966) er en tidligere KGB-agent, som er etterlyst av britisk politi for å være mistenkt i drapet på Aleksandr Litvinenko. Den gylne porten (Kiev). Den gylne porten etter rekonstruksjonen Den gylne porten (ukrainsk: Золоті ворота, Zoloti vorota) er en av portene i den gamle bymuren i Kiev i Ukraina. Den har gitt navn til flere ting i nabolaget, blant annet et teater og en t-banestasjon. Porten ble bygget midt i det ellevte århundre, i regjeringstiden til Jaroslav den vise. Den skal visstnok ha hatt den gylne porten i Konstantinopel som forbilde. I 1240 ble porten delvis ødelagt av Batu Khan under mongolenes invasjon av Russland. Siden forfalt porten gradvis, selv om den var i bruk frem til 1700-tallet. I 1832 begynte utgravninger på stedet, og man begynte å arbeide for bevaring. På 1970-tallet ble det bygget en tilhørende paviljong og et museum som omhandler porten og det gamle Kievriket. I 1982 var restaureringsarbeidet ferdig, i forbindelse med 1500-årsjubileet til Kiev. Goran Marjanovic. Goran Marjanovic alternativt "Goran Marjanovic-Gori" eller Goran Marjanovic' (født 28. august 1974 i Smederevo i Serbia), er en svensk skuespiller og manusforfatter. Kaprije. Kaprije er en øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia, og en del av øygruppen Šibenik. Den har et areal på 6,97 km² og et befolkningstall på 143. Øyens eneste bosetning er også kalt Kaprije. Øyen har daler som går på tvers. Her vokser det gress og enkelte furuskoger. Druer og oliven blir dyrket her. Hovednæringene er jordbruk, fiske og turisme. Det er ikke tillatt å kjøre bil på øyen. På 1300- og 1400-tallet tilhørte Kaprije adelsfamilier fra Šibenik. Da ottomanerne okkuperte fastlandet på 1500- og 1600-tallet, flyktet mange mennesker fra fastlandet til Kaprije og mange av de andre øyene utenfor kysten av Kroatia. På denne tiden ble en kirke for St. Peter bygget på Kaprije. Alminnelig stormangrepsmerke. Alminnelig stormangrepsmerke (Allgemeines Sturmabzeichen) er et tysk merke fra det tredje rike. Historie. Merket ble introdusert første gang av "generaloberst von Brauchitsch" 1. juni 1940 som Pionier Sturmabzeichen. Hensikten var å hedre innsatsen til ingeniører i kamp. Kort tid senere ble den utvidet til å også være en utmerkelse for artillerister, personell på angrepskjøretøy og annet støttepersonell, for å ha utført viktige kamphandlinger for det tredje riket, og fikk det endelige navnet Allgemeines Sturmabzeichen. Mottakere. Medlemmer av ingeniør-, artilleri-, anti-stridsvogn-, anti-luft- og sanitetsbataljoner som deltok i kamphandlinger, kunne kvalifisere seg til merket. Merket ble også utdelt til personer som på egenhånd hadde ødelagt 8 eller flere armerte kjøretøyer, inntil det ble introdusert et eget merke for dette (Panserødeleggelsesmerket) 9. mars 1942. Design. Merket er ovalt, formet med ekekrans. Sentralt er en ørn som holder hakekorset, med krysslagt bajonett og stavhåndgranat, noe som skal symboliserer innsatsen i fremste linje. Merket ble originalt designet av firmaet Ernst Peekhaus og første grad i sølv var eneste grad da merket ble innstiftet. Klasser. Ettersom den andre verdenskrig varte og antallet dager i strid økte betraktelig for mange soldater, ble 4 høyere grader av merket introdusert 22. juni 1943. På dette tidspunktet ble også flere våpengrener kvalifisert for å motta merket. Bæring. Merket ble båret på uniformens venstre jakkelomme, men var understilt høyere medaljer, som f.eks. Jernkorset av 1. klasse, og ville i slike tilfeller bli plassert under og til siden for dette. Fylkesvei 121 (Aust-Agder). Fylkesvei 121 (Fv121) i Aust-Agder går mellom Goderstad i Tvedestrand og Strengereid i Arendal. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 121 Fylkesvei 111 (Aust-Agder). Fylkesvei 111 (Fv111) i Aust-Agder går mellom Goderstad og Holt kirke i Tvedestrand kommune. Veien er 610 meter lang. Eksterne lenker. 111 Socket 754. Socket 754 er en prosessorsokkel for AMD Athlon 64, AMD Sempron og AMD Turion 64 (ML og MT) Socket 754 er av typen PGA-ZIF og er beregnet for prosessorer med 754 pinner. Prosessorsokkelen har en elektrisk spenning i intervallet 0.8–1.55 Volt og støtter 200 MHz FSB og 800 MHz HyperTransport. Socket 754 ble opprinnelig brukt av de første modellene av AMD Athlon 64 (fra 2800+ utgaven til og med 3700+ utgaven), og erstattet Socket A (også kalt Socket 462) for AMD Athlon XP. Den ble også blitt benyttet for AMD Sempron. Etter introduksjonen av Socket 939 og Socket AM2 for AMD Athlon 64 og AMD Sempron, ble bruken av Socket 754 gradvis mindre. En stund ble den brukt i «lav-budsjett systemer», ettersom den er rimeligere å produsere enn Socket 939. Deretter ble den brukt hovedsakelig i bærbare datamaskiner. Socket 754 er i ferd med å forsvinne helt, til fordel for Socket A2 i hjemme-PC'er og Socket S1 i bærbare datamaskiner. Gonade. Gonade er en fellesbetegnelse på kvinnelig og mannlig kjønnskjertel, dvs. eggstokk og testikkel. Leonid Tsjernovetskyj. Leonid Mykhajlovytsj Tsjernovetskyj (ukrainsk Леонід Михайлович Черновецький, født 25. november 1951 i Kharkov) er en ukrainsk politiker og forretningsmann. Han er leder i Det kristenliberale parti, og har siden 2006 vært ordfører i Kiev. Før den politiske karrieren bygget Tsjernovetskyj opp Pravex Bank til å bli en av landets ledende finanskonsern. Tsjernovetskyj satt i parlamentet (Verkhovna Rada) før han ble ordfører i Kiev. Han var også kandidat i presidentvalget i 2004. Sivilstand. Antall barn kan også være spesifisert, og da blir sivilstand synonymt med familiestatus. For eksempel: gift uten barn. Sivilstand er ofte et spørsmål ved folketellinger, kredittkortsøknader og mange forskjellige spørreundersøkelser og avstemninger. Kjønnshormon. Kjønnshormoner er hormoner som regulerer de seksuelle funksjonene og utviklingen av de sekundære kjønnskjennetegn. Mannlige kjønnshormoner kalles androgene hormoner, mens de kvinnelige omfatter en lang rekke forskjellige former for østrogener og gestagener (progesteron). Mannlige og kvinnelige kjønnshormoner produseres hos begge kjønn. Mannlige kjønnshomoner. Det viktigste mannlige kjønnshormonet er testosteron, som produseres i Leydigcellene i testiklene. Det kan i en viss grad også produseres i eggstokkene og i binyrebarken hos kvinner. Hos mannen sørger testosteron for utviklingen av de primære og sekundære kjønnskarakterer. I puberteten utvikles de kjønnsspesifike, kroppslige trekkene hos gutter under påvirkning av testosteron, og dette vedlikeholdes av et testosteronnivået hos den voksne mannen. Hos kvinner vil større mengdet testosteron enn normalt føre til maskulinisering. Testosteron virker også kroppsbyggende og fører til økt muskelmasse og kraftigere benbygning. Utskillelsen av testosteron fra testiklene settes i gang og kontrolleres av luteiniserende hormon (LH) som skilles ut fra hypofysens fremre lapp. LH kontrolleres av gonadotropinfrigjørende hormon (gn-RH)fra hypothalamus. Testosteron virker igjen hemmende på produksjonen av LH og Gn-RH via en negativ tilbakekobling. Folketellingen 1801. Folketellingen 1801 var den første nominelle folketellingen i Norge. Den ble avholdt 1. februar 1801 og opplyser om navn, alder, ekteskapelig status og posisjon i husholdet samt yrke. Personene er fordelt på deres respektive bosteder. Den forrige folketellingen ble avholdt i 1769. Den gang ble folketallet oppgitt til cirka 724 000 personer. Folketall. Ut fra folketellingen 1801 regner man folketallet i Norge ved tellingstidspunktet til 883 487 mennesker. Av disse bodde 8,8 % i byene. Mangler i folketellingen. Hele Holt prestegjeld med sognene Holt, Dypvåg og Flosta mangler i tellingen. Det samme gjør gårdene i Maridalen i Aker. Det er dessuten kjent at enkeltgårder her og der mangler. Registreringen. Det ble benyttet ferdigtrykkede skjemaer i føringen av tellingen. Dermed ble det en nokså ensartet føring for hele landet. Skjemaet har rubrikker for gårds- og gatenavn, personenes navn og posisjon i familien, alder, ekteskapelig status og yrke. Registreringen av den enkelte person skjedde der han eller hun hadde fast bopæl, og ikke der personen tilfeldigvis befant seg på telledagen. Dermed er også sjøfolk og folk på reisefot tatt med på stedet hvor de var hjemmehørende. Alder ble i tellingen oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag. Dermed vil en person som nettopp hadde fylt 20 år stå oppført som 21 år gammel. Det er også grunn til å tro at mange av aldersangivelsene er unøyaktige. Befolkningen ble delt inn i familier, som tilsvarer husstander. En familie kan således inneholde både personene som er i slekt, tjenestefolk og leieboere. Fylkesvei 257 (Telemark). Fylkesvei 257 (Fv257) i Telemark går mellom Gjerdemyra og Dal i Kragerø kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 257 Kampene om Omdurman og Khartoum 2008. Kampene om Omdurman og Khartoum 2008 skjedde etter en militær fremrykking av styrker fra opprørsbevegelsen Justice and Equality Movement (JEM), en opprørsgruppe fra regionen Darfur. Den støtte sammen med sudanske regjeringsstyrker i byene Omdurman og hovedstaden Khartoum. Fra den sittende regjeringen i Sudan sitt synspunkt, var invasjonen over i løpet av dagen 10. mai 2008, mens JEM har bestridd dette med rapporter om harde kamper i utkanten av Khartoum den 11. mai. Dette var den første gangen av kampene i det vestlige Sudan nådde hovedstaden, noe som markerte en dramatisk utvidelse av den fem år langvarige Darfur-konflikten, men bare tre måneder tidligere hadde sudansk-støttet milits forsøkt å erobre hovedstaden i nabolandet Tsjad på en tilsvarende måte. Kampene. Den 10. mai 2008 begynte kampene mellom sudanske regjeringsstyrker og JEM-styrkene i byen Omdurman, som ligger like ved hovedstaden Khartoum. De første kampene raste i hovedsak rundt et sudansk militært hovedkvarter. En talsmann fra det sudanske politiet sa at lederen for JEM-styrkene var Mohamed Saleh Garbo og at hans etterretningssjef Mohamed Nur Al-Deen var blitt drept under kampene. Vitner fortalte at tung maskingeværild kunne høres i de vestlige delene av den sudanske hovedstaden og helikopteret og militære kjøretøyer skyndte seg igjennom gatene av hovedstadenpå vei mot Omdurman. Etter å ha erobret den strategisk viktige militære flyplassen ved Wadi-Sayedna, klarte sudanske styrker etterhvert å nedkjempe opprørsstyrkene, og sent på kvelden rapporterte sudansk fjernsyn at opprørene hadde blitt «fullstendig nedkjempet», og viste direkte sendinger av brennende kjøretøy og kropper på gaten. Den sudanske regjeringen erklærte et portforbud etter at den hadde erklært at alle kamper var avsluttet klokken 1400 GMT. Men, talsmenn fra JEM benektet på det sterkeste påstandene fra regjeringen i Sudan om at den hadde vunnet, og påstod på sin side at kampene fortsatt pågikk i Omdurman og de nordlige delene av Khartoum. JEM fortalte at målet med operasjonen var å kaste den militære regjeringen til Omar Hassan al-Bashir fra makten i Sudan. Regjeringens talsmann Mustafa Osman Ismail avviste enhver mulighet for fredssamtaler med JEM etter angrepet. 11. mai sa talsmenn fra den sudanske regjeringen at JEM-styrkene var «jaget vekk». Dagen etter ble portforbudet opphevet i områdene som ikke var berørt av kampene. Innbyggere i Omdurman fortalte at det foregikk flere kamper samme dag. Kamper ble også rapportert dagen etter, når sikkerhetsstyrker forfulgte en liten gruppe med mistenkte JEM-soldater. 12. mai fortalte Khalil Ibrahim via telefon til Associated Press at han og hans styrker var fremdeles inne i Omdurman. Sudan. Sudan anklaget nabolandet Tsjad for å støtte opprørerne med oppholdssteder og ammunisjon, og den sudanske regjeringen påstod at JEM-styrkene hadde kommet fra Tsjad sin side av grensen, og beveget seg til Darfur-regionen, som er episenteret i konflikten mellom Darfur-opprørsgruppene og Janjaweed militante styrker; opprørsttyrkene skal deretter ha forflyttet seg nesten 600 km igjennom ørkenlandskap fra Darfur til Khartoum-området. Tsjad benektet påstandene, men Sudan brøyt umiddelbart de diplomatiske forbindelesene med Tsjad for første gang siden en ikke-aggresjonspakt ble signert i midten av mars. Sudanske sikkerhetsstyrker arresterte etter angrepet opposisjonslederen Hassan al-Turabi, etter anklager om at han var forbundet med JEM-styrkene. Sudans militære styrker utlovde etterhvert en belønning på $125,000,000 for arrestasjonen av Khalil Ibrahim, som angivelig ble såret i kampene med regjeringsstyrkene 10. mai ved Omdurman og som en trodde gjemte seg like i nærheten. Folketellingen 1865. Folketellingen 1865 ble gjennomført 31. desember 1865. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter folketellingen 1801, hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger. Folketall. Man kom gjennom tellingen til at det bodde 1 701 756 i Norge på telledatoen. Registreringen. Tellingen ble gjennomført på trykte skjemaer. Disse er samlet i spesiallister, fordelt på skolekretser på landet og eiendommer i byene. Opplysningene er så oppsummert på hovedlister, en for hver by, og på landet en for hver skolekrets. Ønsker man kun statistisk informasjon er hovedlistene tilstrekkelig, mens for den som ønsker personinformasjon kan hovedlistene brukes som et register for spesiallistene. Hver gård på landet og hvert hus i byene ble ført for seg. Husmannsplassene ble konsekvent navngitt, noe som ikke var tilfelle i tidligere tellinger. Det er rubrikker for gårds- eller gatenavn, personenes navn, alder, ekteskapelig status og alder. Disse feltene hadde man også brukt i 1801, men denne gang kom det også til felter for trosbekjennelse og for fysisk eller psykisk funksjonshemning. Behovet for et felt for trosbekjennelse er et resultat av at dissenterloven hadde åpnet for trossamfunn utenfor Den norske kirke. Alder ble ført som alder ved førstkommende fødselsdag. En person som nettopp hadde fylt 20 ved tellingen ble dermed ført som 21 år gammel. Det er grunn til å tro at det er mange feil i aldersangivelsene. Jordbrukstelling. Det ble som en del av folketellingen utført jordbrukstelling, slik at listene også inneholder opplysninger om husdyr og utsæd. Folketellingen 1870. Folketellingen 1870 var en nominativ folketelling som ble utført i ladesteder og byer. Tellingen ble utført med skjemaer som ble trykt i de enkelte byer, og som derfor varierer noe i utforming. En rekke steder mangler i sin helhet: Hølen, Hamar, Åsgårdstrand, Stathelle, Kragerø, Farsund, Sandnes, Stavanger, Vardø og Vadsø. I tillegg mangler enkeltlister fra andre steder. Folketellingen 1875. Folketellingen 1875 var en landsomfattende, nominativ folketelling som ble utført 3. januar 1876. Den viste at Norge hadde 1 813 424 innbyggere. Der det var relevant er det også tatt med opplysninger om utsæd og husdyr. Det er også egne lister for sjøfolk, med skip som telleenhet. Materialet oppbevares i Statsarkivene. Unntaket er skipslistene, som er i Riksarkivet. Hele folketellingen er mikrofilmet, men bare delvis digitalisert (transkribert). Det som er digitalisert er tilgjengelig i søkbar form hos Digitalarkivet. Det pågår arbeid med å digatalisere resten av materialet i regi av Registreringssentral for historiske data og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Liste over kjente personer fra Melhus. Liste over kjente personer fra Melhus viser hvilke kjente personer som kommer fra Melhus. Andre kjente. K Folketellingen 1900. Folketellingen 1900 ble avholdt 3. desember 1900. Hele befolkningen skulle registreres der hver enkelt oppholdt seg ved midnatt mellom 2. og 3. desember. Folketall. Norge hadde 2 221 477 innbyggere i denne folketellingen. Geir Henning Hopland. Geir Henning Hopland (født 1970 i Bergen) er en norsk manusforfatter, regissør og produsent bosatt i Oslo. Hopland startet sin karriere i Ung-redaksjonen i NRK og har vunnet flere priser ved internasjonale filmfestivaler, blant annet Beste nordiske kortfilm for "Forfall" i 2002 underGöteborg filmfestival. Hopland regisserte den svarte humorserien Singelklubben (2005), manuset ble skrevet sammen med Steinar Sagen og Bjarte Paul Tjøstheim, som også spilte i serien. I 2008 fikk Hopland i oppdrag fra Norsk Teknisk Museum å lage tre kortfilmer til den prisbelønte klimautstillingen Klima X. Han har regissert og skrevet manus til TV-serien Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, etter en roman med samme tittel av Johan Harstad. Hopland har også regissert fire av åtte episoder av Lilyhammer, en TV-serie med Steven Van Zandt, kjent fra Sopranos & E Street Band. I 2007 kom DVD-samlingen "Five Short Films and More Than 8 Music Videos". Samlingen inneholder det meste av Hoplands produksjoner siden 1995. Fylkesvei 162 (Vestfold). Fylkesvei 162 (Fv162) i Vestfold går mellom Bommestad og Grønneberg i Larvik kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 162 Melhushallen. Melhushallen er en idrettshall i Melhus som ble åpnet på slutten av 1980-tallet. Den ligger like ved Gaula, i sentrum av Melhus. Melhushallen er et kommunalt bygg, og brukes i skoletiden av Gimse ungdomsskole og Melhus videregående skole. Ellers brukes hallen av Melhus Idrettslag, Gimse Idrettslag og Idrettslaget Leik. Melhus og Gimse sitt felles håndballag, Gimse, bruker hallen som hjemmebane. Fylkesvei 204 (Vestfold). Fylkesvei 204 (Fv204) i Vestfold går mellom Ringdal og Hedrum kirke i Larvik kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 204 Tromsø maritime høgskole. Tromsø maritime høgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning med tittelen "maritim ingeniør", etablert i Tromsø i 1981. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Tromsø, og er fra 1.1.2009 en del av Universitetet i Tromsø. Skolen ble opprettet innenfor Tromsø maritime skole, og var en utvidelse av denne skolens tilbud, på høgskolenivå. Skolen underviste i nautikk, skipsmaskineri og skipselektro/automasjon. Skolene hadde fra først av samme administrasjon og lærere. I 1983 ble det tilsatt egen undervisningsleder og i 1987 ble det ansatt egen rektor. Tromsø maritime høgskole var fylkeskommunal og ble overtatt av staten 1.1.1988. Høsten 1988 var det 160 studieplasser og 33 stillingshjemler. Fra 1981 og frem til statsovertakelsen i 1988 var Tromsø maritime høgskole integrert i Tromsø maritime skole sine lokaler. Etter 1988 fikk høgskolen disponere en egen fløy i skolebygget på Rambergan. På grunn av plassmangel flyttet høgskolen den 1.5.1992 til Teoribygget i Strandveien, og disponerer her ca 6000 m². Fylkesvei 207 (Vestfold). Fylkesvei 207 (Fv207) i Vestfold går mellom Skinnmo og Mørk i Larvik kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 207 Steatose. Steatose (også kalt "fettdegenerasjon") er en unormalt stor, mulig skadelig, opphopning av intracellulært fett i et organ; med andre ord: en unormalt stor mengde lipider (fett), i vakuoler, inne _i_ en annen celletype enn fettceller. (I motsetning til fettceller inne mellom de andre cellene i et organ). Fylkesvei 557 (Vestfold). Fylkesvei 557 (Fv557) i Vestfold går mellom Tassebekk og Frydenberg i Stokke kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 557 Fylkesvei 695 (Østfold). Fylkesvei 695 (Fv695) i Østfold går mellom Momarken i Eidsberg og Stensrud i Trøgstad. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 695 Fylkesvei 700 (Østfold). Fylkesvei 700 (Fv700) i Østfold går mellom Fram og Solberg i Eidsberg kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 700 Botet. Botet er et type mønster på hesten. Er hesten botet har den store eller mindre flekker av en mørkere farge. Svart og hvitt botet er det vanligste. Fylkesvei 704 (Østfold). Fylkesvei 704 (Fv704) i Østfold går mellom Melleby og Frogner i Eidsberg kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 704 Grønne tregekkoer. Grønne tregekkoer er en av de to slektene av gekkoer som lever på New Zealand. Slekten kjennetegnes ved at artene har grønn farge, og at de klatrer i trær, og er dagaktive. Dette skiller dem fra artene i den andre slekten av gekkoer på New Zealand, "Hoplodactylus". Alle arter av grønne tregekkoer har omtrent samme levevis, og dette gjør at det aldri finnes mer enn én art i samme område. Norges herrelandslag i ishockey. Norges herrelandslag i ishockey er underlagt Norges Ishockeyforbund med Roy Johansen som trener og representerer Norge i internasjonale ishockeyturneringer. Norge har ikke tatt noen medaljer i VM eller OL. Første landskamp ble spilt i VM 1937 i Storbritannia, og etter å ha tilbrakt meste av 1970- og 1980-tallet i B-VM og C-VM vant Norge vant B-gruppen i VM 1989 på hjemmebane og rykket opp til A-VM. Etter nedrykk i 2001 rykket Norge opp til A-VM i 2005. Siden da har Norges resultater stadig forbedret seg, og har kvalifisert seg til kvartfinalespill i VM 2008 i Canada og VM 2011 i Slovakia. Norge klarte dessuten å kvalifisere seg til Vinter-OL 2010, som var første gang siden 1994. Verdensmesterskap. Etter ishockey-VM 2012 kom Norge på åttendeplassen på IIHFs verdensranking. Drakter. VM 2009–dags datoVM 2009–dags dato Sanger. «Heia Norge å, å» var herrelandslaget i ishockey sin offisielle sang til B-VM i Oslo og Lillehammer i 1989, fremført av Kjetil Kjelle (som også var komponist og tekstforfatter), Jon Herwig Carlsen og landslaget selv. Frem til 2012 var det vanlig blant arrangørerne av VM-turneringer å spille «Take on Me» av det norske bandet A-ha når Norge scoret mål. Under VM 2012 ble Zombie Nation av Kernkraft 400 den nye standardsangen, men ved 6-0-målet i Norges 12-4 seier over Tyskland ble «La det swinge» av Bobbysocks spilt. Kjente spillere. Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget.. Løgneren. "Løgneren" er en roman av Martin A. Hansen. han begynte på den i 1942, men den ble ikke ferdig før i 1949. Opprinnelig var den skrevet som en radioroman, siden ble den også føljetong i avisen «Berlingske Aftenavis». I 1970 ble den filmatisert. Romanen handler om en lærer på en liten dansk øy. Vi får innblikk i hvordan han tar et oppgjør med seg selv og med innbyggerne på øya. Fylkesvei 838 (Østfold). Fylkesvei 838 (Fv838) i Østfold går mellom Buer og Ås i Marker kommune. Veien er 9,8 km lang. Eksterne lenker. 838 Pål Grotnes. Pål Grotnes (født7. mars 1977 i Lørenskog) er en norsk ishockeyspiller. Han er målvakt. Han har spilt i Frölunda HC, IF Mölndal Hockey, Stjernen Hockey, Clermont Auvergne HC, Halmstad Hammers og Växjö Lakers. I sesongen 2007/2008 spilte han i Comet Halden, men var tilbake i Stjernen i sesongen 2008/2009, og 2009/2010. Baltijsk. Satellittfoto av Baltijsk fra ca 2000. Fyrtårnet og statuen av Peter den store. Baltijsk (russisk: Балти́йск, tysk: "Pillau", polsk: "Piława", litauisk: "Piliava"), frem til 1946 kjent som Pillau, er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den er den vestligst beliggende byen i Russland, og ligger ved Baltijskstredet på Wislaneset, rundt 40 km vest for Kaliningrad. Innbyggertall: 33 252 (folketelling 2002). Historie. En gammelprøyssisk fiskerlandsby dukket opp på kysten en gang på 1200-tallet. Navnet er avledet fra "pils", det prøyssiske ordet for «fort». En stor storm i 1510 laget den store, seilbare lagunen foran landsbyen, og ga startskuddet for Pillaus vekst til å bli en viktig havneby i Hertugdømmet Preussen. Under tredveårskrigen ble byen og havna okkupert av Sverige, etter seieren over Polen-Litauen. Kong Gustav Adolf gikk i land der med sine forsterkninger i mai 1626. Etter våpenhvilen i Altmark (1629) beholdt svenskene Pillau, og begynte å oppgradere byens festningsverker. De bygget et stjernefort som ennå i dag er et av byens landemerker. Etter at byens borgere i 1635 betalte 10 000 daler i løsepenger, overdro de svenske styrkene byen til Brandenburg. Innen slutten av 1600-tallet hadde byen ekspandert betydelig. Et fyrtårn og en steinkirke ble bygget. Peter den store av Russland besøkte Pillau ved tre anledninger, den første i 1697, i forbindelse med hans diplomatiske reise til Vest-Europa. Det står en statue av tsaren ved siden av fyrtårnet. Pillau fikk byrettigheter i 1725. Under syvårskrigen ble byen okkupert av russiske styrker, som bygget en liten ortodoks kirke der, en hendelse som er minnet på en rytterstatue av keiserinne Elizabeth fra 2004. I juni 1807 ble Pillau stormet av Napoleons arme. Etter 1871 ble byen en del av Tyskland, som oppdaterte og forsterket festningen. I 1901 ble Königsbergkanalen åpnet mellom Pillau og Königsberg. Kanalen, som kostet svimlende 13 millioner mark å bygge, gjorde at fartøyer med dybde opp til 21 fot, som tidligere måtte stoppe i Pillau, nå kunne seile helt opp til Østpreussens hovedstad. Dette medførte en kraftig nedgang for Pillaus økonomi. Under andre verdenskrig lå det et treningssenter for u-båter i Pillau, og byen var sterkt militært befestet. I 1945, da den røde armé gikk inn i Østprtilflukt i provinshovedstaden Königsberg. Det er anslått at over 450 000 personer ble ferget fra Pillau mot sikrere områder lenger vest i Tyskland i løpet av de siste krigsmånedene. Byen var også utgangspunkt for flyktninger som valgte landeveien vestover. Ruten gikk over isen på det smale sundet mot Frische Nehrung. Etter voldsomme kamper kapitulerte Pillau 25. april 1945 som den siste østprøyssiske byen. Byen ble annektert av Sovjetunionen og russifisert under navnet Baltijsk. I 1947 var alle tyske innbyggere enten forvist, deportert eller drept. Befolkningen ble erstattet av russere. I 1952 opprettet sovjet-myndighetene en marinebase under Østersjøflåten i Baltijsk. Den ble deretter en lukket by og innreise for alle utlendinger og andre uten spesiell tillatelse ble forbudt. Under den kalde krigen lå Baltijsk flybase her. Økonomi og næringsliv. Baltijsk er en stor marinebase for den russiske Østersjøflåten, og byens økonomi er hovedsakelig sentrert rundt dette. Den er også en viktig fergeterminal, med ruter til St. Petersburg og Tyskland. Baltijsk er sammen med Kaliningrad den eneste russiske Østersjø-havna som er isfri hele året. Samliv. Samliv er det å leve i fellesskap, og brukes særlig om ektefeller og samboere og partnere. Ekteskap, samboerskap og partnerskap anses altså for de tre hovedformene for samliv. Av disse tre formene er det ekteskap som har de sterkeste historiske røttene. To som inngår ekteskap forplikter seg overfor hverandre å vise økonomisk ansvar hva fellesutgifter for bolig, husholdning og barneoppfostring angår. Materielle goder deles, slik som bolig, innbo og bil. Et samliv har også etiske forpliktelser, og da ofte i forbindelse med holdninger til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge til rette for begge parters utvikling som mennesker og samfunnsborgere. Hvis barn er involvert, har de også et moralsk ansvar overfor disse. Begrepene særbo/særboere. Nyordet «særboere» relaterer til personer i et parforhold der de involverte har hver sin egen bolig, Årsaker til denne samlivsformen har blant annet blitt forklart som «Noen lever hver for seg på grunn av jobb, barn fra tidligere ekteskap og andre utenforstående omstendigheter. I tillegg er det par som like gjerne kunne bodd sammen, men som likevel velger særbo.» Mamonovo. Mamonovo (russisk: Мамоново, tysk: "Heiligenbeil", polsk: "Święta Siekierka" eller "Świętomiejsce", litauisk: "Šventpilis")er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km sørvest for Kaliningrad. Innbyggertall: 7 393 (folketelling 2002). Den tyske orden grunnla Heiligenstadt nær en gammelprøyssisk bosetning, og endret senere navnet til Heiligenbeil. Som en del av Kongeriket Preussen og senere Tyskland lå den under Østpreussen. Mot slutten av andre verdenskrig falt Heiligenbeil-lommen til den røde arme etter kraftige kamper mellom januar og mars 1945. Byen ble fullstendig ødelagt i kampene. Etter krigen ble området annektert av Sovjetunionen og innlemmet i Kaliningrad Oblast. Den tyske befolkningen ble utvist og erstattet med russere. Bynavnet ble endret til Mamonovo, etter den sovjetiske kommandanten Nikolai Mamonov som ble drept ved Pultusk 26. oktober 1944. MMX. MMX er et IA-32 SIMD instruksjonssett som ble introdusert i januar 1997 i mikroprosessoren Intel MMX Pentium. MMX har sin opprinnelse i et lignende instruksjons-sett som ble introdusert i Intel i860 i 1989. Selv om MMX er et meningsløst akronym, har det uoffisielt blitt tolket som "MultiMedia eXtension" (multimediautvidelse). Intel valgte en meningsløs forkortelse, med den juridiske begrunnelsen at det som varemerke ikke kunne benyttes av AMD eller andre produsenter av x86 kloner. AMD på sin side reagerte med å utvikle en forbedret utgave av MMX i sine prosessorer, som de kalte 3DNow!. MMX består av 57 instruksjoner som akselrerer utførelsen av multimedia-operasjoner (lyd og bilde). MMX tilføyde 8 nye virtuelle registre, kjent som MM0 til MM7, som var aliaser for de 8 allerede eksisterende x87 desimaltallsregistrene. Dette ble gjort for å unngå at eksisterende operativsystemer måtte endres for å dra nytte av instruksjonene ved å mellomlagre data ved kontekst-skifter. Ulempen med dette er at det er vanskelig å arbeide med SIMD og desimaltall samtidig. For å optimalisere ytelsen, må programmerere utsette kontekst-skifter mellom SIMD og desimaltall så lenge som mulig. I motsetning til desimaltallsregistrene, er MMX-registrene fastsatte (ikke relative), og kan aksesseres når som helst. Hvert MMn-register inneholder et 64-bit heltall. Dette gjør det mulig for prosessoren å behandle ét 64-bit heltall, to 32-bit heltall, fire 16-bit heltall eller åtte 8-bits heltall i en enkelt operasjon. Ettersom hvert MMn-register er 64-bit, mens de fysiske registrene er 80-bit, er de 16 øverste bit i hvert register ubrukt i MMX. De settes alle til 1, noe som gjør det enklere å skille mellom desimaltall og MMX-data. MMX kan øke hastigheten på digital signalbehandling betraktelig. Den store ulempen er at MMX bare opererer med heltall. På den opprinnelige Intel i860 var vektoriserte heltalls-beregninger nødvendige under arbeidet med 2D og 3D bilder. Etterhvert som grafikk-kortene ble mer avanserte, ble grafikken håndtert ved hjelp av vektoriserte desimaltallsberegninger. Intel XScale inkluderer (fra og med PXA270) en utvidelse av ARM-kjernen som kalles iwMMXt "(Intel Wireless MMX Technology)". Dette er en MMX-utvidelse med 16 stk 64-bit dataregistre og 8 stk 32-bit kontroll-registre. Alle registrene aksesseres av koprosessor-mekanismen i ARM-arkitekturen. IwMMXt lagres i koprosessorenes 0 og 1 adresserom, og dens opkoder sammenfaller med en tidligere desimaltall-utvidelse kalt "Floating Point Accelerator". Begrensningene ved MMX, og konkurransen fra AMDs 3DNow!, førte til at Intel utviklet en forbedret SIMD-arkitektur for multimedia kalt SSE. Pionerskij. Pionerskij (russisk: Пионе́рский, tysk: "Neukuhren", litauisk: "Naujieji Kuršiai") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved Østersjøen, rundt 30 km nordvest for Kaliningrad. Innbyggertall: 11 816 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt av Den tyske orden i 1254 som "Neukuhren". Etter andre verdenskrig ble den annektert av Sovjetunionen. Den tyske befolkningen ble utvist og erstattet med russere. I 1946 fikk den bystatus og navnet ble endret til Pionerskij, etter organisasjonen "Unge pionerer av Sovjetunionen". Den lille havna i byen, som tidligere mest ble brukt av fiskeflåten, er nå mye benyttet av seilbåter og til strandturisme. Etappene i Giro d'Italia 2008. Dette er en oversikt over resultater og sammenlagtstilling under Giro d'Italia 2008. Polessk. Polessk (russisk: Поле́сск, tysk: "Labiau", polsk: "Labiawa", litauisk: "Labguva") er en by i Kaliningrad oblast i Russland. Den ligger ved elva Dejma, rundt 40 km nordøst for Kaliningrad. Innbyggertall: 7 681 (folketelling 2002). Den tyske orden bygget en borg her, og ga den navnet Labiau. Den ble en del av Hertugdømmet Preussen. Labiauavtalen mellom Brandenburg og Sverige ble underskrevet her 20. november 1656. Etter andre verdenskrig ble byen annektert av Sovjetunionen, og den tyske befolkningen ble utvist. I 1946 ble bynavnet endret til Polessk. Polesskkanalen starter i byen og går mot nordøst. 3DNow! 3DNow! er en IA-32 SIMD multimedia-utvidelse i AMDs prosessorer, som ble lansert sammen med AMD K6-2 i 1998. 3DNow! er en tilføyelse av SIMD instruksjoner i den tradisjonelle x86-arkitekturen, som forbedrer prosessorens ytelse under utføring av vektorprosessering i grafikk-krevende programmer. Historie. 3DNow! ble utviklet som en forbedring og konkurrent til MMX. Mens MMX bare arbeidet med heltalls-beregninger, kunne 3DNow! også akselerere grafiske operasjoner basert på desimaltalls-beregninger. Dette var strategisk viktig for AMD, ettersom Intel Pentium II var raskere enn AMD AmK6 til å utføre intensiv desimaltalls-matematikk. 3DNow! ble lansert på en tid da 3-dimensjonal grafikk eksploderte i popularitet innenfor dataspill som i stor grad var avhengig av desimaltalls-beregninger. Oversikt. 3DNow! består av 21 nye instruksjoner for SIMD desimaltall- og heltallsberegninger, "data prefetch" og raskere svitsjing mellom MMX og desimaltall. Sammen med Intel Pentium III, lanserte Intel i 1999 et lignende (men inkompatibelt) instruksjonssett kalt SSE. Videreutvikling. AMD videreutviklet 3DNow! over tid. AMD AmK6-III, lansert 22. februar 1999 tilføyde 5 nye DSP instruksjoner, men ikke de 19 nye MMX-instruksjonene. Ved lanseringen av AMD Athlon den 23. juni 1999, ble det tilføyd 24 nye instruksjoner som delvis implementerte SSE og utførte "prefetch" av instruksjoner. AMD kalte denne forbedringen for henholdsvis Enhanced 3DNow!, Extended 3DNow! og 3DNow!+. AMD Athlon XP, lansert 9. oktober 2001, hadde full støtte for både SSE og "Enhanced 3DNow!". Denne forbedringen ble kalt 3DNow! Professional. I AMD Geode (2003) ble det tilføyd to nye instruksjoner – pfrsqrtv (innbyrdes kvadratrot avrunding ved 2 stk 32-bit desimaltall) og pfrcpv (innbyrdes avrunding av 2 stk 32-bit desimaltall), som ikke er blitt implementert i noen annen mikroprosessor. Fordeler og ulemper. En fordel med 3DNow! er at to tall kan adderes eller multipliseres i et og samme register, mens SSE bruker to registre til samme operasjon. Denne egenskapen ved 3DNow!, kalt «horisontal» av Intel, ble senere tilføyd SSE3. En ulempe med 3DNow!, sammenlignet med SSE, er at 3DNow! bare kan lagre to tall i et register, mens SSE kan lagre fire tall i et register. Imidlertid har 3DNow!, på grunn av sin kortere latens, høyere båndbredde enn SSE. På samme måte som MMX deler 3DNow! sine registre med desimaltallsenheten (x87), mens SSE har sine egne, uavhengige registre. Verken 3DNow! eller MMX kan derfor utføres samtidig med desimaltallsenheten, men benytter de tradisjonelle x87 instruksjonene FNSAVE og FRSTR, for å lagre og gjenopprette registrenes tilstand ved kontekst-skifte. Dette ble gjort for at det ikke skulle bli nødvendig å endre operativsystemene for å dra nytte av 3DNow!. SSE bruker to nye x86-instruksjoner – FXSAVE og FXRSTR, til å lagre og gjenopprette registrenes tilstand uavhengig av og parallelt med desimaltalls-enheten. Disse to nye instruksjonene kan også lagre x87-registrenes tilstander, og kan dermed også lagre MMX- og 3DNow!-instruksjoner. 3DNow! og SSE kan kombineres på AMD Athlon XP og AMD K8 i et og samme program, ved å skrive programmet i assembler. Nelson Piquet. Nelson Piquet Souto Maior (født 17. august 1952) brasiliansk tidligere Formel 1-fører. Han er faren til Nelson Angelo Piquet som også har vært Formel 1-fører. Piquet ble tre ganger verdensmester i Formel-1. Første gang for Brabham-laget i 1981, før han gjentok bragden i 1983. I 1987 kunne igjen ta tittelen etter at Williams-laget dominerte sesongen med både Nigel Mansell og Nelson Piquet i stallen. Howl (band). Howl er et norsk rockeband fra Oslo. Bandet ga i 2007 ut platen "A Higher Class of Lush" på eget selskap. Albumet var produsert av bandet selv i samarbeid med Frode Jacobsen og ble senere plukket opp av EMI, som i 2008 lanserte det på nytt. Bandet var en av finalistene til årets urørt i 2008 og sangene «Repeater», «1975» og «Silver Equals Gold» ble hyppig spilt på radio, noe som resulterte i at bandet var den artisten som ble mest spilt på NRK P3 i 2008. Tor Vidar Leikvin. Tor Vidar Leikvin (født 16. januar 1985), også kjent som Leiki, er en norsk tidligere fotballspiller og -trikser. Leikvin spilte 5 kamper og scoret 1 mål i 2004-sesongen for Kongsvinger, men trappet ned etter sesongen, i en alder av 19 år. I vårsesongen 2005 var han på utlån fra Kongsvinger til FF Lillehammer. Han var deretter en periode trikser på profesjonell basis under artistnavnet Leiki. Figge Norling. Fredrik Olof Johan «Figge» Norling, (født 1. mai 1965 i Lycksele, Västerbottens län (Lappland)) er en svensk skuespillere, teaterregissør og manusforfatter. Biografi. Norling er oppvokst i Karlskoga der han blant annet opptrådte som vokalist i det lokale rockebandet Point Five. Da han var tjueen flyttet han til Stockholm for å bli skuespiller og fikk en rolle ved Teater Hydra. Norling utdannet seg 1988-1991 ved Teaterhögskolan i Stockholm. Han har vært engasjert ved Riksteatern, Dramaten, Boulevardteatern og Intiman. Sammen med blant andre Tova Magnusson Norling og Simon Norrthon har han siden 1995 vært medlem av humorgruppen "Clownen luktar bensin" som fremfor alt har opptrådt i radio og seinere også på scenen. Han er også delaktig i gruppen som manusforfatter. Som filmskuespiller fikk han først oppmerksomhet gjennom rollen i Svart Lucia (1992) og ble enda mer kjent som følge av rollen som radioprater i de to serieomgangene av Radioskugga (1995 og 1997), roller med det fellestrekket at det handler om snille og noe tafatte yngre menn som blir konfrontert med livets mørkere realiteter. Norling var tidligere gift med Tova Magnusson Norling. Jérôme Coppel. Jérôme Coppel (født 6. august 1986) er en fransk syklist som sykler for Saur-Sojasun. Han har to bronsemedaljer fra U23-VM på tempo. Teaterhögskolan i Stockholm. Teaterhögskolan i Stockholm, "Scenskolan", er en høyskole som utdanner skuespillere og mimeartister. Teaterutdannelsen i Stockholm startet allerede i 1787 av Gustav III, og var til og med 1964 knyttet til Dramaten og kalt Dramatens elevskola. På 1960-tallet besluttet riksdagen at utdannelsen skulle skilles fra teatrene, og fikk navnet "Statens skola för scenisk utbildning", "scenskolan" på folkemunne, et seiglivet kallenavn, til tross for at utdannelsen i 1993 byttet navn til Teaterhögskolan. På 1980-tallet ble utdannelsens lengde økt med en termin og i 1993 med ytterligere en termin. Utdannelsen er altså fireårig. Hvert år tas 8-10 elever inn på skuespillerutdannelsen, halvparten kvinner og halvparten menn. De øvrige elevene går på Mimprogrammet, som tar in 8-10 elever hvert fjerde år. Den er en statlig institusjon som hører inn under utdanningsdepartementet. (utbildningsdepartementet). Kreisiraadio. Kreisiraadio er en estisk komikertrio bestående av Hannes Võrno, Peeter Oja og Tarmo Leinatamm som deltok i Eurovision Song Contest 2008 med sangen «Leto svet», som kom på 18. plass i semifinalen. Deres sang har fått mye kritikk. Tysklands Grand Prix 2008. Tysklands Grand Prix 2008 var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert den 18. juli-20. juli på Hockenheimring i Tyskland. Rapport. Til tross for en tvilsom taktisk vurdering av McLaren tok Lewis Hamilton hjem seieren i Tyskland Grand Prix foran den store overraskelsen Nelson Piquet jr. og Felipe Massa. Hamilton tok starten og ledet komfortabelt frem til etter det første pitstoppet, men da Timo Glock krasjet kraftig i runde 36 noe som førte til at sikkerhetsbilen ble sendt ut. Dermed ble feltet igjen samlet og flere av de raskeste førerne, blant dem Felipe Massa gikk i pit. McLaren valgte imidlertid å holde Hamilton ute, noe som gjorde at han ledet løpet når sikkerhetsbilen gikk inn, men med den utfordringen at han måtte inn igjen å fylle mere bensin og bytte dekk. Hamilton bygget seg opp en ledelse, men etter sitt andre pitstop kom han ut flere førere, blant dem Kovalainen, Massa og Piquet. Han tok raskt igjen teamkompisen som ikke bød opp til noen kamp mot en langt raskere Hamilton. Deretter tok han igjen og passerte Massa og trodde løpet var avgjort. - Så sa de at jeg måtte forbi Piquet også, sa Hamilton på pressekonferansen, og innrømmet at han var svært overrasket over akkurat det. Piquet var nemlig på strategi som gjorde at han bare måtte stoppe en gang. og dermed ble han løpets store overraskelse. Massa sa på pressekonferansen at han hadde hatt problemer med bremsene og at dette sammen med dårlig stabilitet i bilen gjorde at han ikke kunne holde tritt med Hamilton. Eksterne lenker. 2008 Miep Gies. Miep Gies (født "Hermine Santrouschitz" 15. februar 1909 i Wien, død 11. januar 2010) var den siste gjenlevende av de som hjalp Anne Frank, hennes familie, familien van Pels og Fritz Pfeffer under den andre verdenskrig, sammen med sin mann Jan Gies og tre andre medhjelperne og kollegaene Victor Kugler, Johannes Kleimann og Bep Voskuijl. Gies fant Franks dagbok etter arrestasjonen den 4. august 1944 og tok vare på den til krigens slutt. Bare Annes far, Otto Frank, kom tilbake og fikk senere meddelt at han var den eneste overlevende av de som gjemte seg i Prinsengracht 263. Miep overlot allikevel dagboken til Otto, da det var helt sikkert at Frank var død. Gies fikk en sønn, Paul Gies (født 13. juli 1950). Hun ble enke i 1993, da hennes mann døde av diabetes. De siste årene hun levde bodde hun i provinsen Noord-Holland, og skulle ifølge sønnen være i god helse helt til det siste. Hun døde etter en kort tids sykdom, 4 dager før hun ville ha fylt 101 år. Utmerkelser. Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Yad Vashem medaljen Rettferdige blant nasjonene (medalje) Korenovsk. Korenovsk (russisk: Корено́вск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Bejsuzjok Levyj (ei sideelv til Bejsug), rundt 60 km nordøst for Krasnodar. Innbyggertall: 40 844 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1863 som bosetningen "Korenovskoje" (russisk: Корено́вское). Fra slutten av 1800-tallet var en en stanitsa under navnet "Korenovskaja" (russisk: Корено́вская). Bystatus, under navnet Korenovsk, ble innvilget i 1961. Kokkelandslaget (supporterklubb). Kokkelandslaget er en supporterklubb for Levanger Fotballklubb, stiftet 25. mai 2003. Det første året hadde supporterklubben nærmere 100 medlemmer, men da Levanger FK begynte å miste spillere og gjøre det mindre bra på banen, forsvant også en del medgangssupportere. Likevel har Kokkelandslaget bestått, under mottoet «Vi støtter alltid vårt Levanger», og den harde kjernen støtter opp på hver kamp. Flere av supporterene i Kokkelandslaget har med årene også tatt ansvar innad i klubben Levanger FK, flere har derfor gått inn i roller som oppmannsverv, arrangementskomite med videre. Timasjovsk. Timasjovsk (russisk: Тимашёвск)) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Kirpili, rundt 60 km nord for Krasnodar. Innbyggertall: 54 116 (folketelling 2002). Kongsfjord. Kongsfjord er et lite fiskevær som ligger i Berlevåg kommune i Finnmark. En av de viktigste næringene fiskeværet har er sjølaksfiske. Kongsfjord er også et knutepunkt mellom Berlevåg og Båtsfjord på Riksvei 890. Geografi. Fiskeværet ligger med Berlevåg i vest og Båtsfjord i øst. I øst ligger Kongsfjorden. I vest ligger Raggonjargga og litt lenger sørvest Rákkočearru. I området finner man i dag flere fuglefjell. Demografi. Stedet har i dag 35 fastboende. Tilstand i dag. Postnummeret var "9982 Kongsfjord". I dag er både postkontor og butikk nedlagt. Kongsfjord skole ble stengt i 2004 på grunn av få skoleelever. I dag drar disse elevene til Berlevåg (ca 3 mil unna) for å få utdanning. Kongsfjord har fremdeles et fiskebruk i aktivitet. Kongsfjord har i dag en liten café, et gjestehus og et bedehus. Historie. Kongsfjord var et av få steder som ikke ble brent eller bombet under andre verdenskrig. På grunn av dette har fiskeværet flere bygninger bevart fra tiden før 1940. Nedgangstidene kom på midten av 1980-tallet da fiskeværet ble rammet av fraflyttning. Men i senere tid har privatpersoner begynt å kjøpe feriehus i Kongsfjord området. Senere åpnet det en café i fiskeværet og senere ble det en turistattraksjon med fugletitting og andre naturopplevelser. Temrjuk. Temrjuk (russisk: Темрю́к) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger rundt 130 km vest for Krasnodar. Innbyggertall: 36 116 (folketelling 2002). Byen ligger ved elva Kuban, rundt 8 km fra munningen i Azovhavet, på Tamanhalvøya mellom Svartehavet og Azovhavet, hvor også byens havn ligger. Den første bosetningen på stedet var Tatar-festningen "Tumnev", som ble nevnt på 1300-tallet, da den ble overdratt til handelsmenn fra Genova. Den ble kalt "Copa" til den ble okkupert av Krim-khanatet i 1483. Russerne, alliert med den lokal potentaten Temrjuk av Kabarda, erobret Tumnev og bygget festningen Nye Temrjuk på stedet. Krimtatarene tok tilbake fortet i 1570, og det neste århundret ble den kalt "Adis". På 1700-tallet ble området bosatt av kosakker, og deres stanitsa fikk bystatus under navnet Temrjuk i 1860. Grønlia (Holmen). Grønlia er et skogsområde som ligger like til sør for Holmen på Nesbru i Asker. Geografi. Tidlig på 1900-tallet besto det meste av Nesbru av skog og jorder. Etter hvert ble området bebygget av boliger og veier. I dag er derfor Grønlia et av de eneste ubebyggede skogområdene som fremdeles finnes på Nesbru. Området er mye nyttet til rekreasjon, turer, trim og andre utendørsaktiviteter. Området er delt mellom Nesbru og Hofstad, der mesteparten ligger i Nesbru. Området består av mye barskog. Enkelte steder finner en også løvskog, og området er godt egnet for sopp- og bærplukking om høsten. Syverstaddammen. Midt i skogen i Grønlia ligger Syverstaddammen, som egentlig er to små tjern. Dammen har ikke særlig fiskeliv, og utgjør ca. 1/12 av Grønliaområdet. Idrettsanleggene på Holmen. I Grønlia ligger deler av idrettsanleggene på Holmen, med blant annet to hoppbakker og flere klatrestativer. I dag er begge hoppbakkene ute av drift, og de er planlagt fjernet. Området har også en lysløype, og skogsområdet. Det er plassert flere benker i skogen og det finnes flere stier utenom lysløypene. Om vinteren pleier det å bli kjørt skiløyper i lysløypen. Bendik. Bendik er et mannsnavn, som er nesten kun brukt i Norge. Den norske navnedagen for navnet er den 21. mars. Opprinnelse. Bendik er en norrøn form av navnet "Benedikt", som er en form av det latinske ordet "Benedictus". Navnene "Bendic" og "Bendick" er igjen varianter av Bendik. Betydning. "Benedictus", som "Bendik" stammer fra, er latin og betyr «velsignet» eller «den velsignede». Andre navn som har samme betydning og opphav er blant annet: "Bengt", "Bent", "Beate", "Benedicte", "Benedikte" og "Bente". Navnet "Kari" brukt som mannsnavn (finsk) har også samme betydning, men er av en annen opprinnelse. Utbredelse. Navnet Bendik er bortimot utelukkende brukt i Norge. Navnet er kjent i Norge fra 1300-tallet. Det har i nyere tid vært relativt uvanlig fram til 1980-tallet. Navnet nådde toppen av sin popularitet mot slutten av 1990-tallet og populariteten stupte til halvparten like fort som den hadde steget. De siste par årene har derimot bruken av navnet begynt å øke igjen. I dag har omtrent 1700 personer i Norge Bendik som første eller eneste fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Charly Mottet. Charly Mottet (født 16. desember 1962 i Valence) er en tidligere fransk syklist. Totalt vant Mottet 45 seire som amatør og 65 som profesjonell. I 1989 ledet han UCIs rankingliste i fire måneder. Løgumkloster Højskole. Løgumkloster Højskole ligger i Tønder kommune midt i Løgumkloster by i vakre omgivelser like ved Løgumkloster kirke. Skolen ble etablert i 1960 og tilbyr både lange og korte kurser. Den samarbeider med Den danske kirke om svært populære etterutdanningskurs for organister og kirkesangere og er svært opptatt av å formidle arven fra N.F.S. Grundtvig. Nærheten til Løgumkloster kirke gjør at de kan bruke den i en rekke av kursene sine. Nærheten til Tyskland gjør at de bruker å ha ekskursjoner dit for å besøke områder som tidligere var danske. I tillegg har de noen interessante kurser hvor de utnytter fuglelivet i Sønderjylland og naturen i Vadehavet. Forstandere er Vita og Bent Andreasen. Streaming SIMD Extensions. Streaming SIMD Extensions (SSE) er en IA-32 SIMD multimediautvidelse av x86-arkitekturen, som ble lansert i Intel Pentium III i 1999. SSE var opprinnelig kjent som KNI ("Katmai New I'"nstructions"), der «Katmai» var kodenavnet på den første versjonen av Intel Pentium III. Den ble senere omdøpt til ISSE (Internet Streaming SIMD Extensions), og deretter til SSE. SSE ble utviklet som et svar på AMDs 3DNow!, som var en forbedring av Intels egen MMX. SSE inneholder 70 nye instruksjoner. AMD tilføyde støtte for SSE i AMD Athlon XP og senere prosessorer. MMX har to store begrensninger. For det første arbeider det utelukkende med heltall. For det andre kan ikke MMX-instruksjoner utføres uten å bruke desimaltallsenheten. SSE arbeider med både heltall og desimaltall, uten å bruke desimaltallsenheten. 8 nye registre. SSE tilføyde 8 stk nye 128-bit registre, kalt XMM0–XMM7, og et nytt 32-bit kontroll- og statusregister (MXCSR). Hvert register pakker 4 stk enkelt-presisjons desimaltall. SIMD operasjoner på heltall utføres ved å bruke de 8, allerede eksisterende, 64-bit MMX-registrene. Bruken av SSE krevde endringer i operativsystemene, fordi x86-arkitekturen måtte utvides med to nye x86-instruksjoner – FXSAVE og FXRSTR, for å lagre og gjenopprette registrenes tilstand uavhengig av og parallelt med desimaltallsenheten. Disse to nye instruksjonene kan også lagre x87-registrenes tilstand, og kan dermed også lagre MMX- og 3DNow!-instruksjoner parallelt med SSE. Pentium III kunne imidlertid ikke utføre SSE og desimaltallsberegninger samtidig. XMM-registrene tillater imidlertid utførelsen av enkelte SIMD og skalære desimaltallsoperasjoner, uten å redusere ytelsen gjennom kontekst-skifter. SSE-instruksjoner. SSE introduserte både nye skalære og nye SIMD-instruksjoner. Gelendzjik. Gelendzjik (russisk: Геленджи́к) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved Svartehavet, rundt 90 km sørvest for Krasnodar. Innbyggertall: 50 012 (folketelling 2002). I antikken lå det en mindre gresk utpost i Gelendzjikbukta, nevnt som "Torikos" av Periplus av Pseudo-Scylax. Den er ukjent i hellenistiske kilder, men dukker opp igjen i romerske kilder under navnet "Pagrae" i 64 f.kr. En liten gresk bosetning som er utgravd i Gelendzjik er av enkelte forskere identifisert som Torikos. Pagrae ble beskrevet som den østlige grensen til Kongedømmet Bosporos. Opptegnelsene om disse bosetningene er så fragmentert at det imidlertid ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Kolonien ble utslettet av hunerne under deres invasjon. I middelalderen ble bukta benyttet av handelsmenn fra Genova, som kalte landsbyen "Maurolaca". Før Russland sikret seg kystlinjen ved Adrianopeltraktaten i 1829 etter Den russisk-tyrkiske krig (1828-1829), foregikk det en livlig slavehandel mellom fjellfolkene i Kaukasus og Det osmanske riket. Ettersom de tsjerkessiske skjønnhetene vanligvis ble solgt for gull og andre varer, før de ble fraktet til tyrkiske seraglioer, så ble markedsplassen kjent som «Gelendzjik» (direkte oversatt: «hvite bruder»). I 1831 ble det bygget et fort ved Gelendzjik, som en del av en rekke russiske befestninger langs Svartehavet. Ved utbruddet av Krimkrigen måtte fortet ødelegges og forlates. Det ble igjen bosatt, av kosakker i 1864, og ble en stanitsa kalt Gelendzjikskaja. Den fikk bystatus under navnet Gelendzjik i 1915. I Sovjetperioden ble Gelendzjik utviklet som et kur- og feriested. Byen har sandstrender, tre vannparker, to taubaner og to ortodokse kirker (fra 1909 og 1913). Apsjeronsk. Apsjeronsk (russisk: Апшеро́нск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Psjekha (i Kubans nedslagsfelt), rundt 90 km sørøst for Krasnodar. Innbyggertall: 39 608 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1863 som stanitsaen "Apsjeronskaja". Byens viktigste næringsveier er skogsdrift og treforedling. 38. serierunde i Premier League 2007/08. 38. serierunde i Premier League 2007/08 og siste runde ble spilt søndag 11. mai 16:00. Manchester United ble seriemester to poeng foran Chelsea. I den andre enden av tabellen rykka Birmingham og Reading ned sammen med Derby. Ivan Gotti. Ivan Gotti (født 28. mars 1969 i San Pellegrino Terme, Lombardia) er en tidligere italiensk profesjonell syklist. Høydepunktet i hans karriere kom da han vant Giro d'Italia i 1997 og 1999. Eksterne lenker. Giro d'Italia-vinnere Gorjatsjij Kljutsj. Gorjatsjij Kljutsj (russisk: Горя́чий Ключ, oversatt: "varm kilde") er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Psekups (ei sideelv til Kuban), rundt 50 km sør for Krasnodar. Innbyggertall: 27 693 (folketelling 2002). Gorjatsjij Kljutsj fikk bystatus i 1965. Byen er kjent for sine varme mineralvannskilder, og er et velkjent russisk kursted. Løgumkloster kirke. __NOTOC__ Løgumkloster kirke med slottet som idag benyttes til prestehøyskole Løgumkloster kirke er opprinnelig bygget av cistercienserordenen som klosterkirke i Løgumkloster på Jylland i Danmark. Cistercienserklostret ble grunnlagt i Løgum i 1173. Initiativtageren var Ribes biskop Stefan, som selv tidligere hadde vært abbed ved Herrevad kloster i Skåne, som også hørte under Cistercienserordenen. Det nye klosteret fikk navnet "Locus Dei" (Guds sted), som kan ses som en hentydning til det danske stednavnet "Løgum". Allerede i 1190 ble det nye klosteret ødelagt av en brann. Derfor fritok biskop Omer i Ribe munkene for alle avgifter, slik at det lettere kunne samles inn midler til oppføringen av kloster og kirke. Kong Valdemar Sejr støttet også munkene ved å overdra en rekke eiendommer i området til klosteret. Kirkebygningen. Oppføringen av klosteret i røde munkesten må være påbegynt i begynnelsen av 1200-tallet. Av disse bygningene er i dag kirken samt østfløyen bevart. Byggingen skjedde imidlertid i flere etapper og ble avsluttet av først et par årtier inne i 1300-tallet. Derfor er kirken stilmessig også en blanding, da moten i løpet av byggeperioden skiftet fra den rundbuede romanske stilen til den spissbuede gotikken. Sokkelen er av kampesten, men ellers er bygningen reist i rød munkesten. Munkene benyttet lokale byggematerialer da de førte opp kirken; munkestenene har blitt fremstilt av leire fra Løgumbjerge, sokkelen av kampesten fra jordene i området og kalken er brent av muslingskall fra Vadehavet. Kirkebygningens utforming følger de forskrifter som var fastlagt innenfor Cistercienserordenen; bygningen er korsformet med et østvendt kor og to sidekapeller, to korsarmer mot henholdsvis nord og syd og endelig det treskipete kirkerommet mot vest. Vinduene avslører den lange byggeperioden. På gavlene mot øst og nord ses rundbuede vinduer fra den tidlige romanske tid, mens syd- og vestsiden har spissbuede vinduer fra den senere gotiske tid. Det indre av kirken. Midtfeltet i altertavlen viser Gud med sin lidende sønn, til venstre Maria med barnet og til høyre Sankt Morten kledd som biskop. Nedenfor han en tigger. Døpefonten og trappen til munkenes dormitorium (sovesal). Munketrappen førte fra munkenes sovesal og ble benyttet natterstid når munkene skulle til bønn i kirken. På midten av 1840-tallet ble trappen fjernet, men i forbindelse med en restaurering i 1920-årene ble den ført opp igjen på sin opprinnelige plass. Pietà; Maria med den døde Jesus, fra 1500-1525 Orgelet er fra Marcussen & Søn og med 27 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Selve fasaden er fra 1923. Kalkmalerier er ikke vanlig i Cistercienserordenens kirker og det er få av dem i Løgumkloster kirke. Ved midtskipet er det en blomsterranke og et par andre steder i kirken er det rester av kalkmalerier. På høyalteret står en fløyaltertavle, en triptyk, fra ca. 1500 som inntil 1925 sto i Jerne kirke. Midtfeltet viser en Nådefadergruppe, opprinnelig Treenigheten, i fløyene ser man apostelfigurer. Altertavlen er utført i ek og har følgende mål; midtskapet: 176 x 170 x 24 cm, toppfrise: 32 cm høy, fløyene: 176 x 85 x 14 cm. og apostlene er mellom 52-55 cm høye. Altertavlen tilskrives Imperialissima-mesteren eller kretsen rundt han. I murveggen ved koret er det murt inn et relikvieskap fra 1300-tallet. Skapdørene er malt og viser 16 helgener kledd i 1300-tallets drakter.Skapet er utført i ek og fremstår som preget av seks restaureringer. Midtskapet måler 181 x 133 cm, fløyene 181 x 66,5 cm. Døpefonten er en barokkfont med rike utskjæringer og er fra fra 1704. Kummen holdes oppe av engler som bærer den på hodet. Det tilhørende dåpsfatet er fra Tyskland og er datert til 1550-1575. Over døpefonten henger dåpshimmelen, en baldakin, også den rikt utskåret. På den ene siden står en innskrift på tysk med et sitat fra Bibelen; «La de små barna komme til meg.» På kirkens hjemmeside står det:«Dåbshimlen kunne oprindeligt hejses ned over dåbsfadet og lukke som et låg for at hindre uretmæssig brug af dåbsvandet.» Prekestolen er fra rundt 1580 og er skåret ved et verksted i Tønder. Det har relieffer med fremstilling av dydene og latinske innskrifter. Selve oppgangen til prekestolen er fra 1923 og bærer initialene til Christian X og dronning Kirken har flere figurer av tre som sannsynligvis opprinnelig har tilhørt gamle altertavler, den ene er Anna Selvtredje og en annen en Pieta. Figurene er fra henholdsvis slutten av 1400-tallet og 1500-1525. Til høyre i koret står en såkalt celebrantstol med klappstoler fra ca. 1325. I gavlen er et bilde som frestiller Jesus som løfter Marias sjel til himmelen. Munkestolene med relieffer på gavlene er stilt opp i nordre og sydlige sidekapell, disse er fra årene mellom 1502-1514. Orgelet er fra Marcussen & Søn og er fra 1969. Det har 27 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Selve orgelfasaden er fra 1923. Inventariet nevnt ovenfor er kun et utvalg. «Slottet». Det såkalte slottet ligger vest for kirken og er bygget sammen med denne. Det ble oppført etter reformasjonen og i 1585 ble det gjort om til jaktslott av hertug Adolf av Gottorp. Salmedikteren H.A. Brorson bodde her fra 1717 til 1721. Bygningen ble overtatt av kirkeministeriet i 1973 og benyttes som prestehøyskole. Liv Mjönes. Liv Anna Mjönes eller "Liv Mjönäs" (født 18. september 1979 i Kista i Stockholm), er en svensk skuespiller. __TOC__ Biografi. Hun ble uteksaminert etter fire års utdannelse fra Teaterhögskolan i Stockholm i 2006. Hun har tidligere gått på Stockholms Elementära Teaterskola i 1999–2000, danselinjen ved Härnösands folkehøyskole 1998-1999 og Estetiskt gymnasium Dans & Teater 1995-1998 i Sundsvall. Hun har spilt en rekke roller innen film, TV og teater. Dessuten har hun lest inn ”Battle" av Sara Villius for svensk radio og i 1999 opptrådte hun som danser i Green Light av Allen Kedja. Liv Mjönes fikk Märta Hänels stipend i 2007. Kropotkin (by). Kropotkin (russisk: Кропоткин) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 130 km nordøst for Krasnodar. Innbyggertall: 79 185 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt som "Romanovskij Khutor" på slutten av 1700-tallet. Den fikk bystatus i 1921, og navnet ble samtidig endret til Kropotkin, etter Peter Kropotkin. Gulkevitsji. Gulkevitsji (russisk: Гульке́вичи) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger rundt 140 km nordøst for Krasnodar. Innbyggertall: 35 141 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1871. Bystatus ble innvilget i 1961. Tikhoretsk. Tikhoretsk (russisk: Тихоре́цк) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger rundt 120 km nordøst for Krasnodar. Innbyggertall: 65 005 (folketelling 2002). Bosetningen ble grunnlagt i 1874. Bystatus ble innvilget i 1923. Byen er et viktig knutepunkt på Russlands sørlige jernbanenettverk. La Sportive. La Sportive er et tidligere fransk profesjonelt samarbeidslag innen landeveissykling som var aktivt fra 1918 til 1921. Historie. På begynnelsen av 1900-tallet var sykkelfabrikantene de største sponsorene innen sykkelsporten, men da første verdenskrig var over hadde mange av disse lidd store tap, og flere sykkelfabrikker var jevnet med jorden. For å redde sykkelsporten gikk flere sykkelprodusenter og andre sykkelinteressenter sammen og dannet et felles sykkellag, La Sportive. Medlemsselskapene var Alcyon, Armor, Automoto, Clément, La Française, Gladiator, Griffon, Hurtu, Labor, Liberator, Peugeot og Thomann, og til sammen sponset disse over halvparten av syklistene i feltet gjennom La Sportive. La Sportive vant Tour de France i 1919, 1920 og 1921 med Firmin Lambot, Philippe Thys, og Léon Scieur. Laget ble oppløst i 1922, da enkelte av medlemsselskapene igjen startet opp sine egne sykkellag, som Peugeot, Automoto, og Alcyon. Primorsko-Akhtarsk. Primorsko-Akhtarsk (russisk: Примо́рско-Ахта́рск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved Azovhavet, rundt 120 km nordvest for Krasnodar. Innbyggertall: 32 677 (folketelling 2002). En annerledes Love Story. "En annerledes Love Story" (originaltittel: "Story of a Love Story") er en engelskspråklig fransk-italiensk frantasydrama-film fra 1973 med Alan Bates og Dominique Sanda i hovedrollene. Regi er ved John Frankenheimer. Filmen er basert på en 1968-roman av Nicholas Mosley. Handling. Harry (Alan Bates) er en gift forfatter som innleder et forhold til Natalie (Dominique Sanda), hvis mann vet at hun er utro. Den overarbeidede Harry har samtidig problemer med å skille mellom virkelighet og fantasi, noe som gjør seerne usikker på om forholdet bare eksisterer i hans fantasi. Er hun virkelig eller er hun bare en karakter i hans neste bok. Om filmen. Regnes som en av Frankenheimers minst kjente filmer. Filmen ble utgitt på video i Norge med tittelen "En anderledes Love Story" av svenske Walthers Video. Norsk distributør var Mayco AS. Khadyzjensk. Khadyzjensk (russisk: Хадыженск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Psjisj, rundt 80 km sørøst for Krasnodar. Innbyggertall: 21 286 (folketelling 2002). Den ble grunnlagt i 1864 som stanitsaen "Khadyzjenskaja" (russisk: Хадыженская). Bystatus ble innvilget i 1949. Ondskapen. "Ondskapen" (org. "Ondskan") er en roman av Jan Guillou, som kom ut i 1981. Den handler om 16 år gamle Erik Ponti, som er voldelig og utrangerende. Han havner på internatskolen Stjärnsberg, fordi han blir kastet ut av ordinærskolen etter flere episoder med vold og trakassering av medelever. Boken er delvis selvbiografisk. Hovedpersonen er Guillous alterego Erik Ponti som vokser opp med en far (i filmen en stefar) som mishandler ham. Ponti slutter på realskolen og begynner på internatskolen Stjärnsberg (med Solbacka som egentlige skole). På Stjärnsberg blir Ponti og hans romkamerat Pierre Tanguy utsatt for mobbing og mishandling, og kommer i klammeri med Silverhielm, elevrådsleder og fjerdeklassing på skolen. I forbindelse med at boken ble filmatisert i 2003 ble romanens overensstemmelse med virkeligheten diskutert i pressen. En detalj er at en av bokens hovedpersoner er Erik Pontis framgang i svømmekonkurranser til tross for Solbacka ikke hadde et svømmebasseng. Intet sted i boken står det dog at alt skal være «sant». Guillou har selv uttalt at noe er sant (det som betyr noe) og annet ikke, eksempelvis svømmingen. Hoplodactylus. "Hoplodactylus" er en av de to slektene av gekkoer som lever på New Zealand. Slekten kjennetegnes ved at de fleste artene har brun, eller grå farge, at de ofte finner føde på marka, og at de er nattaktive. Dette skiller dem fra artene i den andre slekten av gekkoer på New Zealand, "Naultinus". Både "Hoplodactylus" og "Naultinus" føder levende unger som en tilpasning til et kjølig klima. I likhet med andre øgler på isolerte øyer blir de uvanlig store. Den største arten av alle gekkoer er "Hoplodactylus delcourti", som sannsynligvis er utdødd. "Hoplodactylus rakiurae" finnes bare på Stewart Island, og er verdens sørligste gekkoart. Ivan Wernisch. Ivan Wernisch (født 12. juni 1942 i Praha) er en tsjekkisk dikter, redaktør, og en kollasjkunstner. Etter å ha gitt ut sin debutbok i 1961 etablerte han seg som en av de beste skriverene i sin generasjon. På 70– og 80–tallet ledet han et radioprogram om verdenskjente diktere, der han også leste opp sine egne dikt som ikke kunne publiseres offisielt. Etter Fløyelsrevolusjonen begynte han å arbeide i en avis, og i dag er han redaktør av Current Czech Poetry Library. Han er dessuten en anerkjent oversetter fra tysk, italiensk, latinsk, fransk og russisk. Ivan Wernisch bor i Praha. Sønnen Ewald Murrer er også dikter. Etter hans første bøker som var ganske lekende, begynte diktene hans å bli mer drømmende og absurde. Han er påvirket av dadaismen og ekspresjonismen. Utgivelser. Bøkene hans er oversatt til tysk, fransk, italiensk, ukrainsk, polsk og engelsk, men foreløpig ikke til norsk. Han har blitt tildelt Seifert Prize og Premio Capri. Ninian. Sankt Ninian (ca 360 – 432) (også nevnt som "Nynia", "Ringan" og "Trinnean") er den tidligste kjente biskop som har besøkt Skottland. Hverken hans fødested eller fødselsdato, heller ikke hans tidligste liv, er kjent med sikkerhet. Tradisjonens fortelling. Ninian er først nevnt av Beda den ærverdige i dennes "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" («Anglerfolkets kirkelige historie»). Bedes kommentar er begrenset til to setninger. Også datert til 700-tallet er en kilde kjent som «Biskop Nynias mirakler». Tradisjonens fortelling vil ha det til at Ninian ble født i det brytonisktalende Cumbria, men reiste til Roma som ung mann for å studere kristendom. Der ble han gjort til biskop og gitt oppgaven å konvertere pikterne av pave Siricius (død 399). Tradisjonen, først nevnt av Bede, vil ha det til at rundt år 397 satte han opp sitt hovedkvarter i Whithorn i sørvestlige Skottland. Herfra begynte han sitt arbeid blant folket i og rundt kongedømmet Strathclyde. Senere tok han reise nordover langs østkysten for å spre kristendommen blant de sørlige piktere, antagelig folket rundt Firth of Forth. Lokal tradisjon, til dels støttet av stedsnavn, vil ha det til at han reiste så langt nord som til Shetland, hvilket sannsynligvis er en overdrivelse. Han skal ha undervist mange misjonærer, blant dem, ble det sagt, også den mann som senere konverterte den store helgenen sankt Columba av Iona. Arkeologiske bevis har ikke motsagt denne versjonen av Ninians liv. Spor etter en gammel kristen gravlund har blitt avdekket ved Whithorn under middelalderkirken. I 2001 har forskeren Thomas Clancy ved Universitetet i Glasgow argumentert for sankt Ninian faktisk er den samme mannen som er kjent på gammelirsk som sankt Finnian (og antagelig på brytonisk som "*Uinniau") som likeledes var en mentor av sankt Columba. Formen «Ninian» er grunnet en feilstaving fra 700-tallet. En del forskere har akseptert at dette kan være en mulighet. Gustav III lufthavn. Gustav III lufthavn, også kjent som Saint Barthélemy lufthavn eller St. Jean lufthavn (fransk:Aérodrome de St Jean), er en flyplass som ligger i St. Jean på den karibiske øya Saint Barthélemy. Både flyplassen og øyas største by Gustavia er oppkalt etter Kong Gustav III av Sverige. Hoplodactylus delcourti. "Hoplodactylus delcourti" er den største kjente gekkoarten med en kroppslengde på 370 mm, og en totallengde på mer enn 600 mm. Arten ble beskrevet i 1986 fra et eksemplar som er oppbevart ved Musée d'Historie Naturelle de Marseille. Holotypen er dårlig bevart ettersom den mangler ryggrad, og er tørket, i stedet for lagt ned på sprit. Mange trekk ved kroppsbygningen viser likevel at eksemplaret tilhører slekten "Hoplodactylus", som bare er kjent fra New Zealand. Ingen vet når, eller hvor eksemplaret i Marseille ble samlet inn. Det kan være denne arten som maoriene kalte "kawekaweau". "Hoplodactylus delcourti" er sannsynligvis utdødd, selv om det ikke helt kan utelukkes at den ennå finnes nord på Nordøya. Årsaker til utryddelsen kan være ødeleggelse av den opprinnelige kauriskogen, og introduserte rotter. Elektrisk støt. Et elektrisk støt er en betegnelse på situasjonen at en person eller et dyr opplever at det går en ubehagelig elektrisk strøm gjennom seg. Strømmen oppstår oftest som resultat av en elektrisk spenning og strømstyrken er gitt av spenningens størrelse, og hudens og kroppens resistans (motstandsverdi). Strømstyrken er den viktigste faktoren for følelsen og risikoen ved et støt. Strømmen gjennom kroppen er avhengig av spenningsforskjellen mellom forskjellige punkter på kroppen og motstanden. Motstanden består av indre motstand i kroppen og overgangsmotstand mellom kroppen og spenningsførende del. Overgangsmotstanden kan variere svært mye, avhengig av bl.a. størrelse på kontaktflatene og om kontaktflatene er våte eller tørre. Vann leder elektrisk strøm og bidrar til god kontakt (lite motstand), noe som gir større strøm. Et støt kan være alt fra en uskyldig, men smertefullt utladning til en livsfarlig hånd – hånd strømgjennomgang. Sistnevnte fører til at strømmen passerer hjertet og kan forstyrre, eller til og med stoppe det. Kunnskapsmaterialet som beskriver farer ved spenning/strøm er meget rikholdig, og det er ikke lett å gi kort, klar informasjon om forholdene. Men det er satt en grense ved 48 V mellom verdiene "potensiellt livsfarlig" og "ikke livsfarlig". Vekselstrøm og likestrøm har forskjellige virkninger. Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm har en tendens til å aktivere muskler kraftig, ukontrollert og plutselig. En strøm over rundt 30mA gjennom hjertet kan være dødelig. Jordfeilbrytere benyttes i moderne sikringsskap for å detektere elektrisk strøm mot jord og slå av spenningen når slikt skjer. Elektriske støt med 2-10 sekunders mellomrom kan også utnyttes for å innhegne dyr med elektriske gjerder ved at dyrene får et ubehagelig strømstøt ved kontakt med strømgjerdet. Denne strømmen gis av en høyspenningskilde med fastsatt strømbegrensning som er innstilt slik at ingen livsfare for verken dyr eller mennesker oppstår. Spenningen er svært stor for å sikre at den fastsatte og irriterende, men ufarlige strømgrensen blir nådd, også når huden er tørr. Hjertestarter. En hjertestarter virker ved at det gis et elektrisk støt gjennom kroppen slik at hjertet får endel strøm igjennom seg. Hjertestarteren lades opp med en energi av 100 – 400 Joule og det sendes en strøm gjennom to elektroder, den ene plassert på venstre side nesten ved nedre ribbenskant, og den andre like under høyre kraveben. Dersom det er en såkalt ventrikkelflimmer hvor delene av hjertemuskelen trekker seg sammen urytmisk, vil det elektriske støtet slå ut denne aktiviteten og hjertet får mulighet til å slå rytmisk igjen med hele hjertemuskelen i samme takt. Dersom en av behandlerene er borti pasienten og får noe av dette elektriske støtet i seg, kan det gi hjertestans for behandleren. Nyere hjertestartere analyserer hjerterytmen, slik at det ikke kan gis støt dersom pasienten ikke har ventrikkelflimmer. Jejsk. Jejsk (russisk: Ейск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved Taganrogbukta i Azovhavet, rundt 200 km nordvest for Krasnodar. Innbyggertall: 86 349 (folketelling 2002). Jejsk er et ferie- og rekreasjonssted, kjent for sine mineralvannskilder og mudder med påståtte medisinske egenskaper. Det er tre parker, et kurbad, rekreasjonssentre og flere hoteller og sandstrender i Jejsk. Badesesongen varer fra mai til september. Byen har mange restauranter, utekafeer, klubber, barer og diskoteker. Vladivostok Air. Vladivostok Air (også Vladivostok Avia; russisk: Владивосток Авиа) er et flyselskap med hovedkontor i Vladivostok i Russland. Selskapet flyr innenlands og har internasjonale flyvninger til USA, Kina, Japan, Sør-Korea, Thailand, Vietnam og Tyskland. Luhansk. Kart over Ukraina med Luhansk markert i rødt Luhansk eller Lugansk (ukrainsk: Луга́нськ, russisk: Луга́нск) er en by i det østlige Ukraina. Byen har 445 900 innbyggere (2004), og er administrasjonssentrum i Luhansk oblast. Byens historie går tilbake til 1795, da den britiske forretningsmannen Charles Gascoigne bygget en fabrikk her. Industri er fortsatt hovednæringsveien i byen. Luhansk fikk bystatus i 1882, og ble i sovjettiden utbygd til et industrisentrum. I periodene 1935 til 1958 og 1970 til 1990 het byen Vorosjilovgrad, oppkalt etter kommunistlederen Kliment Vorosjilov. Fotballklubben Zorya Luhansk holder til i byen, og spiller i den ukrainske toppdivisjonen. Luhansk er også hjembyen til Serhij Bubka, verdensrekordholderen i stavsprang. Novokubansk. Novokubansk (russisk: Новокуба́нск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Kuban, rundt 160 km øst for Krasnodar. Innbyggertall: 35 400 (folketelling 2002). Byen ble grunnlagt i 1867 av tidligere soldater fra Kaukasus-krigene. Den fikk bystatus i 1966. Byen ligger i et jordbruksområde, og den er et sentrum for den lokale næringsmiddelindustrien. Kherson. Kart over Ukraina med Kherson markert i rødt Kherson (ukrainsk: Херсон) er en by langs Dnepr i Kherson oblast i Ukraina. Byen er administrasjonssentrum i oblastet, og har 329 000 innbyggere (2007). Kherson er en viktig havneby, og huser flere skipsverft. Frem til 1774 hørte området til Krim-khanatet. Etter den russiske erobringen ble Kherson grunnlagt i 1778 av Grigorij Potemkin. Byens navn kommer fra den gamle greske kolonien Chersonesus, som ligger i dagens Ukraina. Khersons befolkning består av 76,6% ukrainere og 20,0% russere. Belgia rundt. Belgia rundt er et firedagers etapperitt innen landeveissykling som årlig blir avholdt i Belgia. Rittet ble avholdt hvert år i perioden 1908 til 1981, kun avbrutt av de to verdenskrigene. Mellom 1982 og 1990 ble rittet bare avholdt enkelte år, og fra 1991 til 2001 ble det ikke avholdt noe ritt i det hele tatt. Fra 2002 er Belgia rundt igjen blitt et årlig arrangement på sykkelkalenderen. Da UCI ProTour ble innført i 2005 lå det an til at rittet skulle slås sammen med ENECO Tour. Dette skjedde likevel ikke, og rittet er nå en del av UCI Europe Tour Vinnere av Belgia rundt. Ingen rytter har vunnet Belgia rundt mer enn to ganger. Av de åtte som har vunnet to ganger, er det bare to ryttere som har vunnet rittet to år på rad. Anapa. Anapa (russisk: Ана́па) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved Svartehavet, rundt 130 km vest for Krasnodar. Innbyggertall: 53 493 (folketelling 2002). Byen er et ferie- og rekreasjonssted med mange kursteder og hoteller. Sammen med Sotsji og flere andre byer langs den russiske Svartehavskysten har den opplevd en betydelig økt popularitet etter oppløsningen av Sovjetunionen, som etterlot tradisjonelle sovjetiske feriebyer på Krim og i republikken Abkhazia i Georgia på andre siden av grensen. Området rundt Anapa har vært bosatt siden antikken. Den var først en betydelig havn ("Sinda") og senere hovedstad i Sindica. Kolonien "Gorgippia" ble bygget på samme sted som Sinda på 600-tallet f.kr. av grekere som oppkalte byen etter en konge av Bosporos. På 200- og 100-tallet f.kr. blomstret Gorgippia, i likhet med dens skipseiere, som kontrollerte sjøtrafikken i den østlige delen av Svartehavet. Gorgippia var befolket til 300-tallet, da den ble herjet av nomadiske stammer. Disse stammene ga Anapa sitt nåværende navn. Byen ble senere erobret av Det osmanske riket, som bygget en festning her i 1791. Festningen ble gjentatte ganger angrepet av Russland, og ble nesten fullstendig ødelagt under den siste beleiringen i 1829. Labinsk. Labinsk (russisk: Лаби́нск) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved elva Bolsjaja Laba (ei sideelv til Kuban), rundt 150 km sørøst for Krasnodar. Innbyggertall: 61 446 (folketelling 2002). Stanitsaen "Labinskaja" ble grunnlagt høsten 1841. Don-kosakker var de første nybyggerne i den nye stanitsaen. I 1947 fikk den innvilget bystatus, og navnet ble endret til det nåværende "Labinsk". Økonomi og næringsliv. Da byen ligger i et betydelig jordbruksområdet er byens økonomi preget av næringsmiddelindustri. Det finnes også annen lettindustri, blant annet en fottøyfabrikk og en maling- og lakkfabrikk. The Exterminator. "The Exterminator" er en amerikansk actiondrama-, og thriller-film fra 1980 skrevet og regissert av James Glickenhaus. Hovedrollene spilles av Robert Ginty, Steve James, Samantha Eggar og Christopher George. Filmen vakte en del oppsikt i flere land på grunn av dens grafiske voldsskildringer. Den ble historisk i Norge da den i 1984, som den første videofilmen til da, ble dømt i retten for grov vold på film. Handling. John Eastland (Robert Ginty) og Michael Jefferson (Steve James) er to kamerater som kommer hjem fra Vietnamkrigen etter en rekke opplevde grusomheter og prøver å tilpasse seg det sivile samfunn i New York. Noen år etter hjemkomsten mishandles den fargede Michael av en ungdomsbande og blir invalid. Kameraten (Gobert Ginty) blir fra seg av fortvilelse og henretter i frustrasjon flere av bandens medlemmer. Han stopper imidlertid ikke der og begynner en tilintetgjørelseskrig mot alle kriminelle han kommer over i New York. På hans dødsliste havner etterhvert alt fra overfallsmenn og seksualsadister til mafiabosser som han henretter på de mest grusomme måter. Handlingene fører til at han av pressen blir omtalt som "The Exterminator" (Utrydderen), og etterhvert som hans enmannskrig blir satt i stadig sterkere fokus blir både CIA og noen av byens korrupte politikere også koblet inn. Om filmen. "The Exterminator" ble en omstridt film da den kom på grunn av temaet selvtekt og for de tildels grove voldsskildringene som filmen viser. Filmen har klarer likhetstrekk med "Death Wish" fra 1974, men trekker det betydelig lenger enn den. Filmen fikk en relativt dårlig mottakelse av kritikerne, både for svakt manus og groteske voldsscener. Chicago Sun-Times filmanmelder skrev blant annet «"The Exterminator is a sick example of the almost unbelievable descent into gruesome savagery in American movies."», og videre... «"It is essentially just a sadistic exercise in moronic violence, supported by a laughable plot"». Variety skrev følgende: «"writer-director James Glickenhaus commits the major sin of shooting an action film with little action. Contrived script instead opts for grotesque violence in a series of glum, distasteful scenes"». AllMovie gir den noe bedre omtale og skriver blant annet: «"Despite its exploitative nature and morally questionable take on vigilante tactics, The Exterminator is tough to disregard altogether because it is surprisingly well made."», men de skriver også «"...the film's need to shock and its constant barrage of sleaze and gory violence is guaranteed to numb most viewers after a short while. As a result, The Exterminator is the kind of stylish but severe action item that can only be recommended to the hardiest fans of exploitation filmmaking"». Filmen har fått laber oppslutning på Rotten Tomatoes og (per mai 2008) har den bare fått kun en positiv omtale av i alt syv. Filmen har dog fått en viss kultfilm-status i ettertid og Kult-Movies.com skrev på 2000-tallet blant annet: «"A Surprisingly successful, yet nearly forgotten Death Wish-inspired film..."». Den originale uklippede versjonen har en spilletid på 100 min. og 41 sek. På 2000-tallet ble det utgitt en directors cut er på 104 minutter. Filmen fikk i 1984 en oppfølger, "Exterminator 2", også denne med Robert Ginty i hovedrollen. Videovold. Filmen ble forbudt av Statens Fimtilsyn da den ble vurdert for visning på norske kinoer i 1981. Den ble i 1982-83 sluppet uklippet på video av NOVIO AS, men ble raskt assosiert og trukker inn i den etterhvert så opphetede debatten om videovold. Filmen ble historisk i Norge da den som den første videofilm den 29. september 1984 ble dømt for eksempel på grov vold på film (etter §382 i straffeloven) i Kristiansand byrett. Den ble politianmeldt av Svein Olaf Olsen i "Aksjonsgruppa mot Videovold". En rekke andre voldsfilmer på video ble dømt i ulike norske rettsinstanser i Norge kort etter. De voldsscenene som fikk særlig stor oppmerksomhet var scenen er en mann halshugges i sakte kino og en annen der en mann blir malt levende gjennom en kjøttkvern. En tredje scene var sekvensen der en mann får en kjøttkrok tredd inn i nakken. Filmen fikk også problemer med sensuren i andre land og ble på 1980-tallet forbudt i land som blant annet Finland, Sverige, New Zealand og Australia. I andre land var den ofte utgitt i en klippet versjon. Filmen ble totalforbudt i Sverige i 1981, men en klippet versjon ble tillatt i 1983. Den ble i samme land lansert på video med 20 års aldersgrense rundt 1982-83, med det er usikkert om det er en uklippet versjon. Filmen ble utgitt usensurert på DVD i Norge rundt 2003. Trivia. Musikeren Stan Getz har en liten gjesterolle som seg selv. Yavin. Yavin er en fiktiv planet i Star Wars-universet. En av planeten's måner var opprørenes base i Episode IV, men i Episode V's introtekst står det at de blir jaget vekk fra basen sin, så det er en base der bare i Episode IV. Jono El Grande & The Luxury Band. Jono El Grande & The Luxury Band (tidligere: The Jono El Grande Orchestra) er et performanceorkester dannet i 2000 av Jono El Grande. Bandet beståer av utvalgte musikere som har spilt med bl.a. Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Sinfonietta og Poing. Bandet spiller musikken til Jono El Grande. Hugo Koblet. Hugo Koblet (født 21. mars 1925 i Zürich, død 6. november 1964) var en sveitsisk profesjonell syklist. Han begynte sin profesjonelle karriere i 1946. Han gjorde seg først bemerket innen banesykling og vant det sveitsiske mesterskapet i forfølgelsesløp hvert eneste år mellom 1947 og 1954. I 1947 vant han bronse i VM, og i 1951 og 1954 vant han sølv. Koblet ble berømt over hele Europa da han i 1950 ble den første ikke-italienske vinner av Giro d'Italia. I 1951 slo han den store italienske syklisten Fausto Coppi ved å vinne Grand Prix des Nations. Samme år kom den viktigste seieren i karrieren hans: han vant Tour de France, og tok fem etappeseire. Hugo Koblet var en pen mann, og hans berømmelse brakte ham en sverm av vakre kvinner og medførte en livsstil som påvirket karrieren. Selv om han også siden gjorde det bra, med blant annet to andreplasser i Giroen, nådde karrieren aldri høydene fra 1950-51. Han trakk seg tilbake i 1958. Seks år etter at han la opp, døde Koblet som 39-årig i en bilulykke under omstendigheter som har medført spekulasjoner om hans død var et selvmord snarere enn en ulykke. Skålvik. Skålvik er en grend som ligger i Fjell kommune i Hordaland. Grenda ligger mellom Sekkingstad i nord, og Møvik i sør og har forbindelse til øyene Langøy, Syltøy, Lokøy og Algrøy. Skålvik har en skole som heter Skålevik Skole og idrettslaget som heter Nest-Sotra holder til i bydga. Italias under-21 landslag i fotball. Italias under-21 landslag i fotball er det nasjonale under-21 landslaget i fotball i Italia, og blir styrt av FIGC. Italia har vunnet det "europeiske U-21 mesterskapet i fotball" 5 ganger ("1992", "1994", "1996", "2000" og "2004"). Robert Langdon. Robert Langdon er en fiktiv person som er hovedperson i tre av Dan Browns bøker, "Engler og demoner", "Da Vinci-koden" og "Det tapte symbol". I bøkene bor han i Boston i Massachusetts. Robert Langdon er amerikansk professor innen religiøs symbologi på Harvard, og er ekspert på kunst, symboler og koder. AN/SPQ-9. AN/SPQ-9 er en amerikansk radar i bruk på flere skip i US Navy. Radaren er utviklet av Northrop Grumman Norden Systems og kan følge både overflatemål og lavtflygene luftmål. Den er en integrert del av Mk-86 ildledningsystemet, og kan integreres i Naval Tactical Design System (NTDS). AN/SPQ-9B varianten er en fullstendig oppgradert versjon av radaren, og kan benyttes både som selvstendig enhet og som en integrert del av et våpensystem. Den kan erstatte AN/SPQ-9A varianten i Mk-86 ildledningsystemet, og være integret i Ship Self Defense System (SSDS). Plattform. Radaren har vært og er installert på en rekke forskjellige fartøyer. Iowa-klassen, Tarawa-klassen, Ticonderoga-klassen, Spruance-klassen, Kidd-klassen, San-Antonio-klassen, Charles F. Adams-klassen, Nimitz-klassen, Virgina-klassen (krysser), California-klassen og Lütjens-klassen O'Neill-stipendiet. Eugene O'Neill møtte særskilt resonans i Sverige, og Dramaten i Stockholm fikk retten til flere urpremierer (blant annet av "Lang dags ferd mot natt" 1956). Siden har det blitt utdelt årlig et O’Neill-stipend for skuespillerprestasjoner ved teateret. Prisen skal ifølge O´Neill selv gå til "høyt fortjente artister på Dramaten" Kirkeklokke. Kirkeklokke er en klokke, som det ringes med i kirker for å angi et tidspunkt på dagen, eksempelvis ved soloppgang og -nedgang, samt ved gudstjenester, brylluper, dåpshandlinger, begravelser. De første kristne kirker hadde ikke klokker, da kristendommen ble ansett for statsfiendtlig. Derfor foregikk gudstjenester i private hjem og i det skjulte. Da kristendommen ble statsanerkjent i år 313, begynte man å bygge kirker, men uten klokker, da klokkeringning ble ansett for å være en hedensk skikk. Omkring år 500 begynner klokkeringing likevel å få innpass, da den var praktisk for å kalle sammen til gudstjeneste. I middelalderen ble noen kirkeklokker klinket sammen av jernplater, andre ble støpt i jern. Det hendte at det ble ofret sølvgjenstander til å blande inn i legeringen hvis klokken var bestilt som kirkeklokke. Det er støpt klokker i Norge så tidlig som i det 13. århundre. En moderne klokke er som et musikkinstrument, tonen må være riktig. Det er særdeles viktig når 2 eller flere skal slå samtidig. Om det er snakk om 3 klokker som skal slå samtidig avstemmes de ofte i dur eller moll treklang. Etter støping og pussing kontrolleres ofte lyden av en musiker. Klokkene ringes manuelt, normalt av en klokker, men på slutten av det 20. århundre ble det mer og mer vanlig med elektronisk klokkeringing. Ringerutiner. I Norge er det normalt å ringe tre ganger foran søndagens høymesse kl. 11. Man ringer fem til ti minutter klokka 10, så ett minutt klokka 10.30 og endelig fem minutter før gudstjenesten begynner. Det har også vært tradisjon å ringe inn de store høytidene på kvelden før høytidsdagen. Da veksler man mellom å kime og å ringe i timen mellom klokka 17 og 18. I tillegg ringer man kontinuerlig timen før høymessen skal ta til på 1. juledag, 1. påskedag og 1. pinsedag. Antall klokker. I små kirker på bygdene i Norge har man som regel bare en klokke i kirken. I byene kan man ha flere klokker som klinger sammen. Flere steder har det utviklet seg til at man har klokkespill hvor man kan spille melodier. Klokkestøperen. Produksjon av kirkeklokker er et eget håndverksfag, klokkestøperfaget. Tilbakevendende kortvarig depresjon. Tilbakevendende kortvarig depresjon, forkortet RBD etter den engelske betegnelsen "recurrent brief depression", betegner en type depresjoner som er kjennetegnet ved uregelmessig gjentatte (minst 10-12 i løpet av et år) og svært kortvarige (oftest 2-4 dager), men dype depressive episoder. Tilstanden er like hyppig blant menn og kvinner. Hvis RBD forekommer hos kvinner, har de depressive episodene "ingen" sammenheng med menstruasjonsfasen. Symptomer. Personer som har RBD, vil relativt plutselig, oftest i løpet av timer, utvikle symptomer på en uttalt depresjon. Typiske symptomer er fortvilelse, nedtrykthet, diffus indre uro og angst, søvnproblemer, konsentrasjonssvikt, initiativløshet, redusert evne til å kunne reagere med følelser (glede, eventuelt også sinne) og pessimistiske tanker om at alt er håpløst og at man selv ikke er noe verd. Mange vil også ha påtrengende tanker om å ta sitt eget liv. Enkelte kan også fra tid til annen ha kortvarige episoder av dagers varighet kjennetegnet ved fullstendig fravær av depressive symptomer og istedet for personen et høyere aktivitetsnivå enn vanlig, nedsatt behov for søvn, følelse av uvanlig overskudd og glede med tendens til å snakke og tenke raskere. Dette er symptomer som er forenlig med det som også kalles hypomani. Symptomene er imidlertid såpass lette at det først og fremst er pårørende som vil kunne erkjenne slike kortvarige endrede episoder som uttrykk for avvik fra personenes vanlige jeg. Forløp og komplikasjoner. RBD kan forekomme som eneste form for depresjon, men kan også forekomme en periode i forløpet av andre depresjonsformer som gjentatte alvorlige depresjoner (har minst to ukers varighet) og bipolare lidelser (manisk-depressivitet). Tilstanden debuterer ofte i tenårene eller tidlig tyveårene og varer gjerne i flere år. For de fleste vil tilstanden innebære episodisk redusert funksjon, det være seg på skole, i studier eller annet arbeid. Sveitsiske forløpsundersøkelser ved psykiateren Jules Angst har vist at hos noen kan RBD vedvare over årtier. Selvmord under en akutt depressiv episode er den mest alvorlige komplikasjonen. Samtidig med RBD foreommer det ofte også andre psykiske lidelser, spesielt angstlidelser. Både sveitsiske og norske undersøkelser tyder på at RBD som er kombinert kortvarige hypomane episoder har større forekomst av endringer i hjernens funksjon og mer psykiatrisk samsykelighet (ko-morbiditet) enn der hvor det kun forekommer depressive episoder. Årsaker. Årsaken til RBD er ikke klarlagt. Som ved mange psykiske lidelser antar man at både arvelige (genetiske) og psykososiale forhold spiller en rolle. I et mindretall av tilfellene kan RBD være forårsaket av epilepsilignende aktivitet i hjernens tinninglapper, såkalt temporallappsepilepsi (. Diagnose. Diagnosen RBD bygger først og fremst på en god sykehistorie med mest mulig detaljert beskrivelse av symptomer. RBD inngår ikke som en del av de vanlige semistrukturerte eller strukturerte diagnostiske intervjuer og krever derfor kunnskap hos legen eller psykologen for å bli oppdaget. Differensialdiagnoser. Fordi RBD kan forekomme ved andre former for depresjoner, er det alltid nødvendig å kartlegge om det foreligger en annen kjent form for depresjon hvor det kun i perioder også er symptomer forenlig med RBD. Med tanke på behandling er det ikke minst viktig å sikre at man ikke overser at det foreligger en bipolar lidelse type II (). Cyklotymi er en form for bipolar lidelse kjennetegnet ved mer eller mindre konstant forekomst av lette depressive eller lette hypomane symptomer over flere år. Tiden i løpet av et år hvor en person har endret stemningsleie er ved cyklotymi imidlertid langt større (80% av året) enn ved RBD hvor personen er deprimert "kun" tilsammen 1-2 mndr i året. De depressive episodene ved RBD er også svært mye dypere når de først kommer enn det som man ser ved cyklotymi. Dystymi er en form for depresjon kjennetegnet ved lette til moderate symptomer mer eller mindre kontinuerlig over flere år. I motsetning til cyklotymi er det aldri symptomer tydende på hypomane symptomer. Mange pasienter med RBD vil på spørsmål kunne si at de har følt seg mer eller mindre deprimert over flere år. Det er først ved nærmere eksaminasjon at legen eller psykologen får frem at det har vært korte episoder. RBD kan derfor av og til forveksles med dystymi. Også enkelte personlighetsforstyrrelser kan forveksles med RBD og vice versa. RBD kan forveksles med ustabil personlighetsforstyrrelse på grunn av de kortvarige svigningene i stemningsleiet. RBD kan av og til også forveksles med narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det er også nødvendig å utelukke biologisk sykdom hvorav temporallappsepilepsi vel er den viktigste differensialdiagnosen i praksis. Klassifikasjon. RBD er klassifisert som en egen undergruppe av depresjoner i den 10. utgaven av det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og lidelser (ICD-10) med kodesiffer F38.1. I det amerikanske psykiatriske klassifikasjonssystemet fra 1994 (Diagnostical and Statistical Manual of Mental Disorders, 4. utgave = DSM-IV) er RBD ført opp som en psykisk lidelse som trenger nærmere avklaring før endelig klassifikasjon. Om RBD vil bli inkludert i DSM-V (forventes ferdig i 2012) som en diagnostisk kategori slik ICD-10 har gjort,var i mai 2008 uavklart. Behandling. Det er pr mai 2008 ikke gjennomført såkalte randomiserte kliniske behandlingsforsøk (randomized controlled trials – RCT), det vil si behandlingsforsøk hvor man tilfeldig fordeler pasientene i to grupper som får ulike behandling og ser hvilken behandling som fungerer best. I mangel av slike studier er behandlingen basert på erfaringer. Dette gjelder psykologisk såvel som medikamentell behandling. Det er viktig å informere pasienten om lidelsens egenart. I den grad det foreligger bestemte psykologiske konflikter eller belastninger eller hendelser som erfaringsmessig er forbundet med utløsning av RBD – eller forverring av forløpet – vil psykoterapi være naturlig. Man vil velge den psykoterapiformen som synes å passe best til pasientens personlighet og mestringsstil. Det er imidlertid ingen gode holdepunkter for at psykoterapi alene medfører at en person klarer å kontrollere at det oppstår plutselig depressive episoder. De fleste pasienter vil derfor også bli anbefalt å bruke stemningsstabiliserende legemidler. Det er vanligst å forsøke med et antiepileptikum av typen lamotrigin selv der hvor det ikke kan påvises epilepsi. Noen kan også få hjelp av selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) enten alene eller i kombinasjon med lamotrigin. Andre stemningsstabliserende legemidler kan også forsøkes. USS «John C. Stennis» (CVN-74). USS «John C. Stennis» er det syvende hangarskipet i Nimitz-klassen. Det er oppkalt etter senator John C. Stennis. Centaur-klassen. Centaur-klassen var en britisk skipsklasse av hangarskip. Centaur-klassen var en viderutvikling av Majestic-klassen, og var større og raskere. Klassen ble påbegynt under den andre verdenskrig og skulle egentlig bestå av åtte skip, men ved krigens slutt ble fire av dem kansellert og byggingen av de resterende ble forsinket slik at det første ikke sto ferdig før i 1953. Et av skipene er fremdeles operativt i den indiske marinen under navnet «Viraat». Kilde. «Viraat», tidligere HMS «Hermes» og det siste gjenværende skipet av Centaur-klassen Fylkesvei 480 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 480 (Fv480) i Sør-Trøndelag går mellom Støylen og Hoston i Orkdal kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 480 Retox. "Retox" er Turbonegers åttende album, utgitt 11. juni 2007 i Norge. Saleby. Saleby er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere, og stedet er mest kjent for at Sveriges eldste kirkeklokke som henger i Saleby kirke. Klokken er fra 1228 og har runeinskripsjon med følgende ordlyd: "Då jag var gjord, då var ett tusen tvåhundra tjugo vintrar och åtta från Guds födelse. Hell Maria, full av nåd. Dionysius vare välsignad." Fredrik Sverstad Eriksen. Fredrik Sverstad Eriksen (født 20. mai 1982 i Sarpsborg), er en norsk fotballkeeper som spiller for Bærum SK. Fredrik kom tilbake til Kongsvinger IL Toppfotball i slutten av mars 2008 etter et års gjesteopphold i Moss. Fylkesvei 13 (Troms). Fylkesvei 13 (Fv13) i Troms går mellom Gangsås og Stangnes i Harstad kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 013 Rolf Skoglund. Rolf Fredrik Skoglund (født 11. august 1940 i Stockholm), er en svensk skuespiller. Biografi. Skoglund studerte ved Dramatens elevskola 1964–1967. Han har deretter mer eller mindre permanent vært engasjert ved Dramaten. I 2003 ble han engasjert ved Stockholms stadsteater. Han har også gitt stemme til flere figurer i tegnede filmer og lest inn lydbøker. Mest kjent har han blitt for sin rolle som den stressede faren Gösta i Kjell Sundvalls film "Vi hade i alla fall tur med vädret". Fylkesvei 352 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 352 (Fv352) i Møre og Romsdal går mellom Liabøen og Taknes i Halsa kommune. Veien er 14,0 km lang Eksterne lenker. 352 Prinsesse Juliana internasjonale lufthavn. Video av fly som lander på flyplassen. Prinsesse Juliana internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger i øyområdet Sint Maarten på den nederlandske delen av øya Saint Martin. Flyplassen er den nest travleste i Øst-Karibien med sine 1 663 226 passasjerer (2005), etter Luis Muñoz Marín internasjonale lufthavn i San Juan, Puerto Rico. Flyplassen er hovedbase for Windward Islands Airways og er hovedflyplass også for øyene Leeward Islands, Anguilla, Saba, St. Barthélemy og St. Eustatius. Flyplassen er oppkalt etter Juliana av Nederland, som var Kronprinsesse når flyplassen ble åpnet. Det finnes også en flyplass på den franske siden av øya ved Marigot, kalt Grand Case lufthavn eller L'Espérance lufthavn. Historie. Flyplassen ble opprettet som en militær flystripe i 1942, men ble konvertert til en sivil lufthavn i 1943. I 1964 ble flyplassen flyttet og fikk et nytt terminalbygg og kontrolltårn. Flyplassen ble oppgradert i 1985, og en i 2007. Fylkesvei 350 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 350 (Fv350) i Møre og Romsdal går mellom Åsletta og Korsneset i Halsa kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 350 Martin Fröst. Martin Fröst (født 14. desember 1970 i Sundsvall i nord-Sverige) er en svensk klarinettist. Han begynte først å spille fiolin som seksåring, men fotball og basket var mer interessant, så han la de bort. Da han ble ni, begynte han å spille klarinett, og da han var 15, flyttet han til Stockholm der han studerte musikk. Senere studerte han også i Hannover. I dag er han en av verdens ledende klarinettsolister. Frösts repertoar består i følge ham selv av 80 % klassisk musikk, og resten samtidsmusikk og nye prosjekter. Hvert år uroppfører han ett nyskrevet verk. Et av hans mest kjente prosjekter i Sverige, er "No Strings Attached", som han og blant andre mezzosopranen Malena Ernman spilte i. Han har også satt sammen det musikkkdramaet "B A C H" – Beyond All Clarinet History – som vil bli spilt i 2008 og 2009, og er fusjon mellom Bach og nyskrevet musikk. Martin Fröst har spilt inn flere CDer siden debuten "French Beauties and Swedish Beasts" sammen med pianisten Roland Pöntinen i 1994. På disse finnes blant annet Mozart, Nielsen, Aho og Webers klarinettkonserter, i tillegg til en rekke verk for klarinett og piano. Sammen med pianisten Christian Ihle Hadland overtar Fröst som kunstnerisk ledere for Kammermusikkfestivalen i Stavanger 15. september 2009. Fröst ble i 2012 tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus. Robert Jungk. Robert Jungk, født 11. mai 1913 i Berlin, Tyskland, død 14. juli 1994 i Østerrike, skrev også under pseudonymene Robert Baum og Robert Baum-Jungk, var en østerriksk-jødisk forfatter og journalist, som er mest kjent for sine beskrivelser av atombomben og dens konsekvenser. Han regnes som en pioner innen freds-og miljøbevegelsen. Jungk var født inn i en jødisk familie i Berlin. Da Adolf Hitler kom til makten flyktet Jungk til Paris, hvor han tok sin utdannelse ved Sorrbonne. Han flyttet videre til Spania, så til Tsjekkoslovakia, og til slutt til Sveits, hvor han tilbrakte krigsårene som journalist. Han hadde også flere opphold i nazi-Tyskland, hvor han reiste under falskt navn. Etter krigen oppholdt han seg i mange år i USA som korrespondent for forskjellige tyske aviser. I 1952 kom hans første bok: "Tomorrow Is Already Here", som handlet om fremtidsspørsmål, hvor han tar for seg problemer som truer i sivilisasjonens fremtid, og hvordan de må løses allerede nå. Boken "Som Tusen Soler: Atomforskernes skjebne" (først utgitt i 1954, på norsk i 1957)var den første beskrivelsen av forløpene som ledet til Manhattanprosjektet og utviklingen av atombomben, helt tilbake til fysikerne først kom opp med ideen om en bombe. Boken tok også for seg det nazistiske atom-bombe prosjektet, som foregikk parallelt til det amerikanske, og hvordan dette påvirket det amerikanske eksperimentet til å komme i stand. Han beskrev også tidlig strålingen i etterkant av den første atombomben over Hiroshima i boken "Stråler fra asken"(først utgitt 1959) På 1970-tallet utviklet han en teknikk som han kalte "fremtidsverkstedet", som er en metode for sosial endring og innovasjon nedenfra, som fikk stor utbredelse på kontinentet. I Norge drives i dag stiftelsen Idébanken, inspirert av Jungks ideer. I 1986 ble han tildelt Right Livelihood Award i Sverige. I 1992 forsøkte han å bli østerriksk president under mandat for partiet De Grønne. Han fikk 5,8 prosent av stemmene. Robert Jungk døde i 1994 og ligger begravet på den jødiske kirkegården i Wien. Vidar Furholt. Vidar Furholt (født 18. november 1973) er en norsk musiker og visesanger som ga ut sin debutplate "Likevel" i 2007 og EPen "Ta imot" i april 2011. Han synger sine egne viser med norske tekster, og har musikken som bigesjeft ved siden av jobben som lektor ved St. Olav videregående skole i Stavanger. Furholt lå åtte uker på Sørlandstoppen (NRK Sørlandet) med visen «Kan ikkje stanse». Glava. Glava AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i Askim. Navnet på firmaet er sammensatt fra ordet glassvatt. Produksjonen foregår ved selskapets produksjonsanlegg i Askim og Stjørdal. Selskapet har ca. 500 ansatte, og hadde i 2007 en omsetning på i underkant av 1 500 mill. kr. Selskapet er mest kjent for å produsere isolasjonsmaterialer. Historie. Selskapet ble opprettet i 1935, og drev den gangen med lisensproduksjon av glassvatt, et produkt oppfunnet i Tyskland. Produktet. Glassull framstiles av et spesielt borsilikatglass som varmes opp til ca. 1 400 °C før massen draes ut til fiber. Reseptor (biokjemi). Innen biokjemi, er en reseptor et protein på cellemembranen eller inne i cytoplasma eller cellekjernen, som binder et spesifikt molekyl (en ligand). Dette kan være en nevrotransmitter eller et hormon eller en annen substans (f.eks legemiddel), som innleder en respons inne i cellen. Lanterne-bøkene. Lanterne-bøkene var en bokserie som ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag fra 1960-tallet fram til 1981. Serien var ment som et billigbibliotek for skjønnlitteratur, og omfattet romaner, noveller, dikt og skuespill, både fra Norge og utlandet. Hensikten med serien var blant annet å konkurrere med billigbøkene til Pax forlag. I alt kom det ut nesten 500 bøker i serien. Bøkene er uinnbundet, og nummert med en "L" og et løpenummer. Den første boka i serien var "L 1 Hemingway: Samlede noveller". Bing & Bringsværd var rådgivere for underprosjektet "Lanterne science fiction", som presenterte utenlandsk science fiction, men som også slapp til nye, norske forfattere innenfor denne sjangeren. Det fantes to søsterserier, en for faglitteratur, "Fakkel-bøkene", og en for kriminallitteratur, "Den svarte serie". Robert Service. Robert William Service født 16. januar 1874, død 11. september 1958, var en skotsk-canadisk poet og forfatter. Service vokste opp i Storbritannia og flyttet til Canada som 21-åring der han fikk arbeide som banktjensteman. Hans første diktsamling ble utgitt i 1907. Forfatterskapet gikk bra og etter to år kunne han si opp sin bankstilling for å kunne reise rundt om i Amerika og Europa. Under Balkankrigen og første verdenskrig arbeidet han som krigskorrespondent. Inspirert av sine egne eventyr skrev Service deretter flere romaner. Ingen av disse er oversatt til norsk. Det er lite av hans verker som er kjent i Norge; Fridtjof Nansen kalte ham «Nordenlandenes dikter» og siterte ham i enkelte av sine taler, bl a. i Minnetalen over Roald Amundsen; Noen få andre av hans dikt er blitt tonesatt, bl a. «The Cremation of Sam McGee» med Johnny Cash. Eksterne lenker. Service, Robert. Portmahomack. Utsikt inn mot havnen av Portmahomack. Portmahomack (skotsk-gælisk "Port Mo-Chalmáig") er en liten fiskelandsby i Easter Ross i Skottland som ligger nesten 15 km øst for Tain på nordkysten av Tarbathalvøya. Stedet har lenge vært kjent for å ha vært sted med bosetning som strekker seg langt tilbake i tid. Det tidligste bevis for bosetning er blitt avdekket i avfallshauger med skalldyr som peker tilbake til en tid for et eller to tusen år f. Kr. Det er funnet rester av en broch, et rundt tårnhus bygd av stein, som er karakteristisk trekk fra Skottland, som ligger noe vest for landsbyen, og flyfoto har avslørt merker fra en stor grøft som viser den tidligere sognekirken. Det er også funnet detaljerte steinutskjæringer som dateres tilbake til 700- eller 800-tallet f.Kr., inkludert en stein med inskripsjoner, i og rundt kirkegården. Dette har blitt tatt til inntekt for at Portmahomack var betydelig sted for den første kristne kirke i Skottland. Arkeologi. Portmahomack er setet for det første kjente piktiske kloster som var emne for en av de største arkeologiske utgravninger i Skottland, utført i tiden 1994 og 2007 ("se lenke til «Tarbat Discovery Programme»") under ledelse av Martin Carver. Klosteret ble grunnlagt en gang rundt år 550 og ble ødelagt av brann rundt år 800. Det hadde en gravlund med blant annet steingraver, en steinkirke, minst fire monumentale steinkors og verksteder for produksjon av kirkeplater, pergamentpapir og kristne bøker. Det har blitt avdekket over to hundre fragmenterte skulpturer ("se lenke til «Portmahomack sculpture fragments»"), noen brutt opp i lag av brannen, noe som tyder på klosterbygningen ble ødelagt med vold, kanskje av et vikingtokt av nordmenn, en gang rundt år 800. Tradisjonen for helligdom var likevel bevart i en såpass grad at stedet senere ble gjenoppbygd som en sognekirke for sankt Colman (minst fem helgener hadde dette navnet). Den nåværende restaurerte bygningen, tilpasset for å huse et museum etter å ha vært tomt for et antall år, har blitt benyttet for å vise fram de arkeologiske funnene. Bygningen i seg selv er et monument med en konstruksjon i flere faser, den eldste dele (østveggen i krypten) har blitt bygd så tidlig som 800-tallet. Museet og besøkssenteret i St Colman's Church blir administrert av Tarbat Historic Trust. Dagens Portmahomack. I dag er Portmahomack hovedsakelig et turiststed med sin tradisjonelle havn, badestrender, og muligheter for golf, utflukter for å se på delfiner, fiske og annen vannsport. Det er fastboende befolkning på mellom 500 og 600 innbyggere. Tarbat Discovery Centre ("Tarbat opplevelsessenter") i den tidligere sognekirken huser utstillinger av lokal historie fra flere sesonger med arkeologiske utgravninger i kirken, og utenfor på marken i kirkegården. Blant disse er det en stor samling av fragmenter av piktiske steinskulpturer, mange av den med vakre utskårne figurer bestående av kristne motiver, fantastiske og realistiske dyremotiver, og abstrakte motiver. Det er også noe eksmpler på tidlig middelalderskulptur. Det uvanlig utarbeidede klokketårnet fra slutten 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet i vestgavlen har egenartet struktur. Noen betydningsfull utskårne piktiske steiner fra Portmahomack er utstilt i Skottlands nasjonalmuseum i Edinburgh, men kopier blir vist i Tarbat Discovery Centre. To andre betydningsfulle historiske bygninger i Portmahomack ligger ved siden av hverandre, «girnal», "lagerhus", bygget henholdsvis på slutten av 1600-tallet og i 1779, med utsikt over havnen. De er i dag restaurert som bolighus. Det ene er et av de eldste bygninger av denne typen i Skottland. Landsbyen har også et antall attraktive husrekker langs kysten fra slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Havnen ble forbedret av den berømte ingeniøren Thomas Telford og den ble viktig i eksporten av korn på 1800-tallet. Den beryktede kriminalforfatteren Anne Perry lever i landsbyen. Fylkesvei 351 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 351 (Fv351) i Møre og Romsdal går mellom Halsanausta og Innreitan i Halsa kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 351 Eplehaugen. Eplehaugen er en husmannsplass på Bærums Verk under Bærums Verk hovedgård. Beliggenhet. Eplehaugen ligger øst i lia under Eineåsen, sørvest for Bærums Verk hovedgård, eller «slottet» som det også kalles. Plassen finnes avmerket på kart så langt tilbake som 1882. Det er sannsynlighet for at Eplehaugen lå der lenge før Hovedgården ble påbegynt i 1848. Bygninger. Karakteristisk for Eplehaugen er den usedvanlig lange bygningen, hvor våningshus og uthus ligger i hver sin ende. (Kilde: Bærum bibliotek) Den lange bygningen er et resultat av mange tilbygg opp igjennom generasjonene. Boligdelen har bestått av 2 leiligheter som i dag er slått sammen. Det er derfor dobbelt opp av fjøs, stall, vognskjul og vedskjul. Bygningen er ca 55 meter lang. Boligdelen er laftet, antakelig senere er panelt innvendig og utvendig med stående panel. Stall og skjul i bindingsverk med stående panel utvendig. Fjøset er murt opp av slagstein fra masovnen på Bærums Verk. Slagsteinsveggene er blant de best bevarte på Bærums Verk. Eplehaugen har også en godt bevart bakerovn i et eget bygg, antakelig av "nyere" dato. Dessverre er det fjernet en del murstein fra den, så den er ikke i brukbar stand. Bygningen rundt ovnen er godt bevart med nytt tak. Husmenn. Plassen er fremdeles bebodd og ble restaurert i 2001. Plassen er holdt i sin opprinnelige stil. Eplehaugen hører inn under Løvenskiold konsernets eiendomsmasse. USS «Dwight D. Eisenhower» (CVN-69). USS «Dwight D. Eisenhower» er det andre skipet i Nimitz-klassen i den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter president Dwight D. Eisenhower. USS «Dwight D. Eisenhower» erstattet USS «Franklin D. Roosevelt». Fylkesvei 296 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 296 (Fv296) i Møre og Romsdal går mellom Arnvikbukta og Hagan på Aspøya i Tingvoll kommune. Veien er 13,0 km lang. Eksterne lenker. 296 Signalflagg. Signalflagg er en type flagg med en farge- og mønsterkombinasjon som angir en bestemt mening, gjerne bokstaver, tall eller en bestemt melding, som for eksempel et nødsignal. Signalflagg benyttes til sjøs, særlig innenfor sjøforsvaret. De maritime signalflaggene er i dag fastsatt internasjonalt. Signalflagg kan også anvendes til semafor og forekommer også innen en rekke idrettsgrener, blant annet motorsport. INS «Viraat» (R22). INS «Viraat» er et indisk hangarskip. Opprinnelig et hangarskip i den britiske marinen under navnet HMS «Hermes» ble hun i 1986 kjøpt av India, og etter en omfattende modernisering ble hun operativ med den indiske marinen 20. mai 1987. «Viraat» opererer Sea Harrier FRS. Mk 51 VTOL-fly og forskjellige typer helikoptre. Hun har også plass for 750 fullt utstyrte soldater og fire landingsfartøy. Referanser. En Sea Harrier under landing på «Viraat» Lanterne science fiction. Lanterne science fiction var en bokserie med science fiction-litteratur som ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Bing & Bringsværd var rådgivere for serien, som var en del av Lanterne-bøkene. Bøkene var uinnbundet, med et svart omslag, og et forsidebilde som regel laget av Peter Haars. Hensikten var å presentere et representativt utvalg av utenlandsk science fiction, samtidig som norske forfattere skulle få prøve seg. Den siste tiden ble det også gjort et forsøk på å starte et magasin i bokform, "Nazar". Flere viktige bøker innenfor sjangeren ble oversatt til norsk i denne serien, men en legger likevel merke til at den sentrale forfatteren Robert A. Heinlein kun har fått med to noveller. Ingar Knudtsen, Reidar Jensen og Åsmund Forfang debuterte i Lanterne science fiction. Gyldendal gav også ut Luna-bøkene med fantasy-litteratur for et ungt publikum. Liste over bøker i serien. En har her valgt å ta med alle bøker av Kurt Vonnegut som ble utgitt i Lanterne-bøkene. Noen av disse er ikke merket "Lanterne science fiction" ettersom de ikke oppfyller vilkårene for å kalles science fiction, og noen har et hvitt omslag, men alle forsidebildene er laget av Peter Haars. Bing & Bringsværd er redaktør for alle antologiene. Fylkesvei 285 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 285 (Fv285) i Møre og Romsdal går mellom Leitet og Hamna på Bergsøya i Gjemnes kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 285 Flaggoffiser. Flaggoffiser er et uttrykk for en høyere militær offiser som har rett til å føre eget kommandoflagg som uttrykk for sin grad eller rang. Som flaggoffiserer regnes typisk admiraler og generaler, men også offiserer av lavere grad umiddelbart under admiraler og generaler i hierarkiet. Betegnelsen er av maritim opprinnelse og går tilbake til at admiraler førte et særskilt befalstegn i mastetoppen. I det norske Sjøforsvaret regnes i tillegg til admiraler, viseadmiraler og kontreadmiraler også flaggkommandører som flaggoffiserer. Tilsvarende er brigaderer å regne som flaggoffiserer i Hæren og Luftforsvaret, da i tillegg til generaler, generalløytnanter og generalmajorer. Disse fører egne kommandoflagg med et varierende antall stjerner i orlogsflagget. Androni-Venezuela. Androni Giocattoli-Venezuela ("UCI-kode": AND) er et Venezuela-registrert profesjonelt sykkellag som deltar i UCI Kontinentaltourene, samt i enkelte UCI ProTour-ritt når de blir invitert. Tokariske språk. Tokariske språk er to utdødde indoeuropeiske språk som var i nær slekt med hverandre, tokarisk A og tokarisk B. De ble talt av mennesker i Sentralasia. Vi kjenner språket fra tekster skevet ca. 500–700 e.Kr. Tekstene ble funnet på begynnelsen av det 20. århundre i den kinesiske provinsen Xinjiang. Tekstene er omformuleringer fra sanskrit av buddhistiske tekster. Fylkesvei 286 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 286 (Fv286) i Møre og Romsdal går mellom Astad og Bjerkeset i Gjemnes kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 286 Jordskjelvet i Wenchuan 2008. Jordskjelvet i Wenchuan (kinesisk: 汶川大地震; pinyin: "Wènchuān dà dìzhèn") er et jordskjelv som rammet fylket Wenchuan og store omliggende områder i den nordlige del av provinsen Sìchuān i Kina klokken 14:28:04 lokal tid (06:28:04 GMT) den 12. mai 2008. Jordskjelvet hadde en momentmagnitude på 7,8 i følge målinger fra «State Seismological Bureau of China» og United States Geological Survey. Jordskjelvet ble følt så langt borte som Beijing og Shanghai, der kontorbygninger svaiet på grunn av skjelvet, og Vietnams hovedstad Hanoi. Den nærmeste millionbyen ved skjelvets episenter er Chengdu, men det ligger en rekke mindre byer enda nærmere. Dette var det dødeligste jordskjelvet som har rammet Kina siden Jordskjelvet i Tangshan, som tok livet av rundt 240 000 mennesker. Dette skjelvet fant sted i det tett befolkede området øst for Beijing i provinsen Hebei i 1976. Også Sichuan har en meget høy befolkning, på ca 90 millioner, men de fjellområdene der hovedskjelvet og de sterkeste etterskjelvene fant sted, er noe unna de tettest befolkede områder i provinsen. Statsrådet i Kina erklærte tredagers landesorg for jordskjelvofrene fra 19. mai 2008 med sirener etterfulgt av tre minutters stillhet. OL-komiteen i Ningbo for Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 erklærte at stafetten vil opphøre i disse tre dagene. Betegnelse. Vestlige nyhetsmedier, som begynte å rapportere nesten umiddelbart etter at rystningene ble kjent, har stort sett betegnet jordskjelvet som Jordskjelvet i Sichuan. Det er imidlertid relativt ofte store jordskjelv i denne provinsen. Noen ganger er det blitt omtalt som Jordskjelvet i Østre Sichuan. I Kina kalles det Jordskjelvet i Wenchuan. Episenter. Episenteret ble lokalisert til koordinatene 31.084°N, 103.267°E, i fylket Wenchuan i Det autonome prefektur Ngawa for tibetanerne og qiangfolket, 90 km nordvest for Chengdu i provinsen Sichuan i Kina. Det største skjelvet så langt kom klokken 14:28:04 lokal tid (06:28:04 am GMT) mandag 12. mai 2008. Tidlige meldinger på jordskjelvets styrke varierte fra 7.6 til 8.0. Mer enn 12 sterke etterskjelv i størrelsen 4.0 til 6.0 ble også rapportert innen seks timer av hovedskjelvet. Kontorister i Chengdu meldte om en «kontinuerlig risting i omtrent to eller tre minutter», og mange mennesker rømte utendørs for å være i sikkerhet. Tektonikk. Jordskjelvet var ifølge USGS forårsaket av en nordøstlig reversforkastning eller thrust fault på den nordvestlige grensen til Sichuanbassenget. Episenter tyder på bevegelse i Longmenshanforkastningen eller en tektonisk relatert forkastning. Jordskjelvet ble utløst av tektonsk stress ved kollisjon av to kontinentalskorper fra det høye Tibetplatået i vest mot sterke plater under Sichuanbassenget og sørøstlige Kina. Skader. USGS sitt kart over skjelvet Alle motorveiene som går til Wenchuan ble skadet, noe som medførte forsinkelser og problemer for redningsmannskapene som strømmet til. Mer enn 2300 basestasjoner til China Mobile gikk offline på grunn av skjelvet, mens Unicom sitt nettverk i området kollapset fullstendig. Flere kraftverk og transformatorstasjoner i det berørte området er helt eller delvis ute av funksjon. I følge en geofysiker hos United States Geological Survey er jordskjelv av denne styrken «svært farlige» og kan medføre store skader. Jordskjelvet skal ha ført til 45 drepte og over 600 skadede i byen Chengdu. I Chongqing, ble 5 studenter meldt drept, 20 ble begravet og mere enn 100 skadet da en skolebygning kollapset. Regjeringen i Abazhou meldte at 39 mennesker var drept og 5 savnet. I byen Mianyang, skal en person ha blitt drept av et vanntårn som kollapset. Xinhua meldte at mere enn 50 studenter var bekreftet omkommet og så mange som 900 var begravet da Juyuan highschool-bygningen kollapset i byen Dujiangyan, byen som var nærmest til episenteret. Et sykehus i Dujiangyan ble også lagt fullstendig i ruiner som følge av skjelvet. To kraftstasjoner og én kjemikaliefabrikk i byfylket Shifang raste også sammen, og en frykter at flere hundre mennesker er fanget i disse byggene. Reaksjoner. Kinas statsminister Wen Jiabao kaller jordskjelvet for en «katastrofe» og mante til ro, han reiste også til området for å ta styringen av hjelpearbeidet. Kinas president Hu Jintao beordret en omfattende hjelpeoperasjon, og mer enn 5000 kinesiske soldater og hjelpearbeidere ble sendt til området. Den amerikanske president kom med kondolanser til de som ble rammet av jordskjelvet, og tilbød amerikansk hjelp. Andre land som Japan, Taiwan, Russland og Tyskland tilbydde alle hjelp til redningsarbeidet i Kina. Minoritetsgruppe rammet. To tredjedeler av Qiang-folket, en av Kinas 55 nasjonale minoriteter, bor enten i Wenchuan, i det fylket der episenteret var, eller i tre omliggende/nærliggende fylker. Dette folket på drøyt 200 000 medlemmer er dermed blitt relativt sett sterkere berørt enn noen annen folkegruppe. Zumwalt-klassen. Zumwalt-klassen er en klasse destroyere utviklet for den amerikanske marinen. Tre skip er under bygging og og det første er planlagt satt under kommando i 2015. Opprinnelig var det planlagt 32 skip, men grunnet høye kostnader ble dette redusert til 24 og så til syv. Den amerikanske marinen har nå bestillt tre skip og vil viderutvikle Arleigh Burke-klassen istedet for å bygge flere skip av Zumwalt-klassen. Gåseide. Gåseide (også skrevet "Gåseid") er et gårdsnummer og tidligere poststed i Ålesund kommune. Gåseide var opprinnelig et gårdsnavn, men betegner i dag et område med forstadsbebyggelse beliggende mellom Nørvasundet og Ratvika. Stedet har vært bebodd siden vikingtida, da gården ble ryddet. Gården ble fra omkring 1640 kapellangård i Borgund prestegjeld, fra 1749 oppdelt i to bruk. Gåseide fikk i 1943 eget poståpneri, fra 1977 postkontor. Fra 1968 hadde stedet postnummeret 6015. Dette ble erstattet av «Gåseid, 6022 Ålesund» i 1987. Postkontoret ble nedlagt i 1993. Området er i dag utbygd, hovedsakelig med eneboliger. Fylkesvei 404 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 404 (Fv404) i Møre og Romsdal går mellom Kviltorp og Øvre Berg i Molde. Veien er 892 meter lang. Eksterne lenker. 404 Fylkesvei 160 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 160 (Fv160) i Møre og Romsdal går mellom Flatekrysset og Helland i Vestnes kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 160 Hero (sang, 2008). "Hero" er tittelen på vinnermelodien i den svenske finalen av Melodifestivalen 2008, fremført av Charlotte Perrelli. Tekst og musikk er skrevet av Bobby Ljunggren og Fredrik Kempe. Singlen kom inn på "Sverige Top 60" på plass 1 og i Finland på plass 18. I Eurovision Song Contest 2008 i Beograd kom sangen på tolvteplass i semifinale nr. 2, men gikk til finalen etter valg av juryen. I finalen kom den på attendeplass. Eidsvoll 1814. Eidsvoll 1814 er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum siden 1. januar 2010. Stiftelsen Eidsvoll 1814 ble opprettet av Stortinget i 1998, men ble konsolidert med Norsk Folkemuseum som en følge av den nasjonale museumsreformen. Eidsvoll 1814 forvalter Eidsvollsbygningen og publikumsenteret Wergelands Hus. Wergelands Hus åpnet i 2005 og inneholder kafé og utstillinger, i tillegg til kontorer for administrasjonen. Historie. Eidsvoll 1814 ble opprettet som stiftelse for å forvalte Eidsvollsbygningen for den norske stat. Stiftelsen erstattet da det tidligere Eidsvollsminnet som ble opprettet i 1837 da Eidsvollsbygningen ble kjøpt for å bevares som nasjonalmonument. Den ble kjøpt av private for innsamlede midler, og ble i 1851 gitt som gave til den norske stat. Majestic-klassen (hangarskip). Majestic-klassen var en britisk skipsklasse av hangarskip. Majestic-klassen var en viderutvikling av Colossus-klassen, men hadde blant annet forsterket flydekk for å kunne operere tyngre fly og redusert drivstoffkapasitet for å kompensere for den økte vekten. Ingen av skipene i Majestic-klassen ble brukt av den britiske marinen. Fylkesvei 103 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 103 (Fv103) i Møre og Romsdal går mellom Gjerde og Giskemo i Ørskog kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 103 «Colossus»-klassen. Flere skipsklasser har gått under navnet «Colossus»-klassen. «Colossus»-klassen av slagskip fra 1910. «Colossus»-klassen av hangarskip fra 1943/44. Fylkesvei 104 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 104 (Fv104) i Møre og Romsdal går mellom Sjøholt i Ørskog og Skodjevåg i Skodje. Veien er 8,5 km lang. Eksterne lenker. 104 Lena Nyman. Anna "Lena" Lisabet Nyman (født 23. mai 1944 i Stockholm, død 4. februar 2011), var en svensk skuespiller. Biografi. Hun har blant annet hatt engasjement ved Dramaten og Stockholms stadsteater samt medvirket i mange filmer. Nyman har alt fra dramatiska roller til lette komedieroller på sin merittliste. Hun debuterte allerede ved elleve års alder i den barneforbudte thrilleren "Farligt löfte", medvirket samme år i "Rasmus på loffen" og har forsørget seg som skuespiller siden. Da hun kom inn på Dramatens elevskola var det mest for å få fred og ro en stund; hun hadde allerede da hun hadde rukket å medvirke i flere stykker på Dramaten og gjort mange filmroller. Blant hennes mange roller på Dramaten kan nevnes blant annet Polly i "Tolvskillingsoperaen" 1969, Hedvig i "Villanden" 1972, Pernille i "Den jäktade" 1974 og tittelrollen i "Medea" 1986. I 1973 overrasket Lena Nyman som revyartist i Svenska Ords "Glaset i örat" på Berns; hennes monolog "Stadslollan" har blitt noe av en revyklassiker. Der etter fulgte mange produksjoner sammen med Hasse og Tage, blant annet sceneproduksjoner "Svea Hund på Göta Lejon" (1976) og "Fröken Fleggmans mustasch" (1982), samt filmer som "Släpp fångarne loss – det är vår!", "Picassos eventyr" og "Sopor". Nyman har vært en viktig del av svensk filmhistorie helt siden gjennombruddet i den skandaleomsuste filmen "Jag är nyfiken - gul" 1967. Andre filmer der hun har hatt framtredende roller er "Höstsonaten", "Ronja Røverdatter" og "Værhår og erter" med flere. Hun har medvirket i en mengde TV-produksjoner, blant annet hovedroller i "Lysistrata" og "Drottning Kristina", begge i 1981. Til tross for sin begrensede sangstemme har Nyman hatt suksess som visesangerinne. Hun har laget plater sammen med trubaduren Rune Andersson som hun en kort tid var gift med, tolket svenske poeter tonesatt av Berndt Egerbladh, først og fremst Karin Boye, og sunget inn barneviser. Colossus-klassen (hangarskip). Colossus-klassen var en britisk skipsklasse av hangarskip. Klassen ble utviklet som lette hangarskip med liten vekt på pansring. Skipene hadde reduserte, langsgående skott, men opptil to tverrskott kunne fylles med vann uten at skipet skulle synke. Til tross for dette og relativt liten kapasitet for fly var klassen populær og ble brukt av flere mariner etter den andre verdenskrig. Majestic-klassen og Centaur-klassen er direkte etterkommere av Colossus-klassen. Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole. Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole er en tidligere høgskole for utdanning av sjøoffiserer, etablert i Ålesund i 1988 ved utskillelse fra Ålesund maritime skole. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Ålesund. Møre og Romsdal fylkeskommune hadde siden ca 1983 drevet høgskole utdanning av sjøoffiserer innenfor rammen av den videregående skolen Ålesund maritime skole. Fra 1. januar 1988 overtok staten driften av høgskoleutdanningen Møre og Romsdal ingeniørhøgskole. Møre og Romsdal ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Ålesund i 1964 under navnet "Møre og Romsdal tekniske skole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Ålesund. Møre og Romsdal fylkeskommune drev skolen inntil den ble statlig høgskole i 1977. Populistiske arbeidsgrupper. Populistiske arbeidsgrupper (PAG) var en politisk gruppering som ble dannet i Bergen i 1971 og i Tromsø i 1973. PAG var aktive fram til begynnelsen av 1980-tallet. PAG var partipolitisk uavhengige og samlet aktivister, mange av dem studenter, som sognet til partiene Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og også Sosialistisk Folkeparti. Ideologisk var PAG anti-kapitalistisk, men ble aldri så ytterliggående som ml-bevegelsen. Gruppene konsentrerte seg om distrikts- og miljøpolitikk og var involvert i flere bymiljøaksjoner. PAG var også engasjert i motstanden mot norsk medlemskap i EEC. Det politisk-ideologiske grunnlaget for PAG ble nedskrevet i boken "Norsk populisme" (Bergen, 1972). Sjukepleiehøgskolen i Ålesund. Sjukepleiehøgskolen i Ålesund er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Ålesund i 1974 i regi av Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Ålesund. Skolen ble statlig høgskole i 1986. Skolen hadde fra først lokaler i sykehuset og flyttet i 1977 inn i lokalene på Åse. Cherokesisk. Cherokesisk er et irokesisk språk som snakkes av cherokee-stammen i USA. Språket snakkes i delstaten Oklahoma og i cherokee-reservatet i Great Smoky Mountains i Nord-Carolina. Cherokesisk er det eneste levende sørirokesiske språket, og det blir i følge Ethnologue talt av mellom 15 000 og 22 500 personer, hvorav 130 er enspråklige. Cherokesisk har et komplisert tonesystem, som avhenger av dialekt. Selv om det tonale systemet i mange områder gjennomgår en gradvis simplifikasjon, er det i andre områder svært robust, noe som ser ut til å resultere i fenomenet tone sandhi. Cherokesisk har et eget alfabet, en stavelsesskrift, som ble laga av sølvsmeden Sequoyah. Alfabetet har 85 tegn som står for hver sin stavelse (ikke lyd). Et eksempel fra alfabetet er ', som er "cherokee" på cherokesisk. Fylkesvei 266 (Troms). Fylkesvei 266 (Fv266) i Troms går mellom Bjorelvnes og Langnes i Lenvik kommune. Dens lengde er 8,7 km. Veien starter på Bjorelvnes ved Gisundet og går østover gjennom Sollidalen, tvers over Lenvikhalvøya til Langnes ved Rossfjordvatnet. Fv266 er ikke asfaltert. Eksterne lenker. 266 Sosialfag. Sosialfag er en gruppe høgskoleutdanninger, blant annet som sosionom, barnevernspedagog eller vernepleier. Fagene tilbys ved flere av høgskolene i Norge. Bing & Bringsværd. Bing & Bringsværd (ofte forkortet B & B) er navnet Jon Bing og Tor Åge Bringsværd signerer sine samarbeidsprosjekter med. Disse to forfatterne har en omfangsrik produksjon både sammen, og hver for seg. En komplett bibliografi finnes i artikkelen på den enkelte forfatter. De er kanskje mest kjent for sin innsats på 1960- og 70-tallet med å introdusere science fiction for norske lesere. De oppfant begrepet «fabelprosa», som er ment å omfatte alle typer fantastisk litteratur. Paret var rådgivere for bokserien "Lanterne science fiction". Dessuten redigerte de tre store fabelprosa-antologier som ble utgitt av Den norske bokklubben: "Østenfor sol" (1969), "Vestenfor måne" (1972) og "Stella Polaris" (1982). Samiske studier. Samiske studier er en gruppe studier og fag som tilbys ved Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole. Studiene omfatter samisk språk, samisk håndverk (duodji), natur- og ressursforvaltning, samfunnsfag, urfolksstudier, Høgskolen i Bodø har nasjonalt ansvar for lulesamisk språk, mens Høgskolen i Nord-Trøndelag har ansvar for sørsamisk språk. City of the Living Dead. "City of the Living Dead" (originaltittel: "Paura nella città dei morti viventi") er en italiensk zombie- og splatterfilm fra 1980 regissert og skrevet av Lucio Fulci. Hovedrollene spilles av Christopher George og Catriona MacColl. Til tross for at "City of the Living Dead" er den internasjonale tittelen er filmen også kjent under titlene: "Fear in the City of the Living Dead", og "The Gates of Hell" (USA) Handling. I den lille byen Dunwitch i New England begynner det å skje en rekke mystiske og urovekkende ting. En prest begår selvmord ved å henge seg og etterhvert begynner enkelte av byens borgere å se deres avdøde slektninger i nattemørket. En spådame mener at noen har åpnet porten til helvete – og snart blir flere drept på bestialske måter av de onskapsfulle skapningene som har reist seg fra sine graver. Samtidig med dette har byen fått besøk av Peter Bell (Christopher George), en journalist fra New York, som sammen med den synske Mary (Catriona MacColl), forsøker å finne årsaken til ondskapen og om hvordan det kan stoppes. Ferden bringer dem gjennom en rekke grusommer opplevelser og ved hjelp av en gammel bok kalt "Book of Eibon" ledes de til omsider til stedet hvor presten tok livet av seg. De innser at de har kort tid på seg til å stenge porten til helvete, for i følge boka vil de døde ta over hele jorden på selveste Allehelgensaften og da er alt håp ute for menneskeheten. Om filmen. "City of the Living Dead" var en av flere voldelige zombie-filmer som var markante på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Lucio Fulci var fra før kjent for den omstridte "Zombie Flesheaters" (1979). Filmen fikk blandet mottakelse da den kom, men har oppnådd en viss kultfilm-status, særlig hos dem som er tilhengere av zombie-sjangeren. På den svenske filmsiden Moviebox fikk den i 2006 tildels bra omtale og de skriver blant annet: «"...men med Staden med levande döda skapade han en av flera kultklassiker som om man tittar bortom de ibland undermåliga rollprestationerna och fåniga handlingen närmast blir en filmisk mardröm med sitt frosseri i effekter som både chockerar och imponerar än idag."». Filmsiden Coldfusion.co gir imidlertid verken filmen eller dens regissør mye skryt, og skriver blant annet: «"As a storyteller, Fulci hovers somewhere between surrealist and absolutely incompetent"». Heller ikke filmsiden "The SF, Horror and Fantasy Film Review" er særlig positiv og skriver blant annet: «"The problem with City of the Living Dead is that Lucio Fulci displays almost entirely an indifference to narrative and plot. There’s the vague connection of the priest’s suicide as explain-all but really City of the Living Dead is a film that consists of a series of scenes that have no narrative association at all"». Den har (per mai 2008) bare fått 29% på Rotten Tomatoes. Sensuren. Filmen ble på grunn av dens grover voldsscener omstridt og fikk problemer med filmsensuren i en rekke land. I Norge ble den raskt dratt frem som et eksempel på grov videovold og etterhvert totalforbudt på video. Filmen ble forbudt eller utgitt i en klippet versjon i en rekke land i Europa. I Storbritannia ble filmen utgitt på video i 1981 med høyeste aldersgrense (X) med noen klipp. Den ble senere på 1980-tallet utgitt i en enda mer klipt versjon. Det har i ettertid blitt oppfattet som noe merkelig at denne filmen ikke ble satt opp på den britiske DDP-lista siden den britiske sensuren var såpass streng på 1980-tallet. Det som ble mest problematisk for sensuren var særlig scenen der en mann blir drept med boremaskin gjennom hodet, og scenen der en kvinner spyr ut sine egne innvoller. I Norge var filmen på begynnelsen av 1980-tallet å finne under den svenske tittelen "Staden med Levande döda", utgitt av det svenske videoselskapet Video Invest AB i 1981 med 20 års aldersgrense. Denne versjonen var noe klippet, men ble allikevel for drøy for den norske filmsensuren. Det var Videoimport AS som hadde enedistribusjon for denne versjonen i Norge. Filmen ble utgitt usensurert i Norge på DVD i 2007. Wenchuan. Wenchuan (kinesisk: 汶川县; pinyin: "Wènchuān Xiàn") er et fylke i det administrative prefekturet Ngawa for tibetanere og qiangfolket i provinsen Sichuan i Kina. Det ligger i det kulturelt distinkte Gyarongområdet. Dette fylket har et areal på 4084 kvkm og en befolkning på 106.119 i 2005. Kinas største verneområde for kjempepanda, Wolong naturreservat, befinner seg i Wenchuan fylke. Det ble i 2006 oppført på UNESCOs liste over verdensarven, som bestanddel av «Verneområdene for kjempepandaer i Sichuan». Nasjonalitetsmessig er fylket befolket for det meste av hankinesere (46 %), qiangfolket (34 %) og av tibetanere (18,6 %). Den 12. mai 2008 kl. 14:28:04 lokal tid var området episenter for et større jordskjelv, med en styrke på 7,9. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet. Stavang kirke. Stavang kirke er en langkirke i tegl som ligger på Stavang i Flora kommune. Historie. Den første kirken på Stavang etter reformasjonen ble bygd i 1873, men brant ned lille julaften 1951. Den nåværende kirken ble så bygd. Byggingen startet 19. september 1955, men det var ikke før 16. juni 1957 at biskop Ragnvald Indrebø kunne vigsle den nye kirken. Til vigslingen kom det 90 båter til havnen i Stavang, og 1500 mennesker ville inn i kirken. Samlede byggekostnader i 1957 var på 360 000 kr pluss 40 000 til orgel. Altertavlen. Altertavlen i kirken er fra 1899, og stod i kirken som brant ned. Altertavlen ble berget ut, og plassert i den nye kirken. Taurus Raging Bull. Taurus Raging Bull er en revolver ifra våpenprodusenten Taurus i Brasil Bruk. I de større kaliberne brukes revolveren mye til jakt, bl.a på dyr opptil bison og afrikansk elefants størrelse. Design. Revolveren har portet løp (unntatt 22H, 30C og Ultralite), og en rød gummistripe i bakkant av skjeftet for å redusere rekyl (unntatt 22H og 30C som har gul). Alle har fast forsikte og justerbart baksikte. Varianter. Valgfri finish er; rustfri, matt rustfri, forniklet, og blånert. Dujiangyan. Dujiangyan, del av det gamle vanningssystemet. Dujiangyan (kinesisk: 都江堰; pinyin: "Dūjiāngyàn") er et byfylke under Chengdu i provinsen Sichuan i Kina. Det har et areal på 1208 kvkm og en befolkning på 600.000 (2003). Byen var tidligere kjent som Guanxian, men fikk nytt navn til ære for Dujiangyans irrigasjonssystem som ligger i byfylkets nordvestre utkant. Det ble bygd rundt 250 f.Kr. og forsyner fortsatt storbyen Chengdu med vann. Historie. Omkring år 250 f.Kr. under de stridende rikers tid (475-221 f.Kr.) forestod guvernør Li Bing sammen med sin sønn byggingen av Dujiangyan-systemen. Sichuan het da Shu, og var del av Qin-dynastiet. Guvernøren gikk bort fra det gamle systemet, som bare dreide seg om å fange opp vann fra oversvømmende elver, og utviklet en metode som kanaliserte og delte opp vannstrømmene ned elven Min. Etter oppdelingen av vannstrømmene fulgte de opp med et vanningsanlegg og et kontrollsystem som garanterte at fløting og elvetrafikk. Anlegget betød svært meget for hele Chengduslettens utvikling. Den 12. mai 2008 ble byfylket hardt rammet av et større jordskjelv. Administrative enheter. Storkommuner: Guankou, Xingfu, Puyang, Zhongxing, Juyuan, Tianma, Chongyi, Longchi, Liujie, Xujia, Anling, Daguan, Zipingpu, Cuiyuehu, Shiyang, Yutang og Qingchengshan. Jernbane. Chengdu-Dujiangyan intercity høyhastighetsjernbane betjener fylket. Vei. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet. Tigran Sargsian. Tigran Sargsian (armensk: Տիգրան Սարգսյան, født 29. januar 1960) er en armensk økonom og politiker. Han har vært statsminister i Armenia siden 9. april 2008. Til tross for felles etternavn er han ikke i slekt med armenias president, Serzj Sargsian. Sargsian ble født i Kirovakan i Armenske SSR (i dag Vanadzor i Armenia). Han er i dag gift og har to barn. utdanning. Etter to år ved "Institutt for nasjonaløkonomi" i Jerevan studerte han fra 1980 til 1983 ved "Det økonomiske instituttet etter N. A. Voznesenskij" i St. Petersburg (den gang Leningrad). Fra 1983 til 1987 tok han hovedfag, og fikk tittelen Ph.D. Etter dette har han også tatt tilleggsutdanning innen lovstiftingsarbeide ved International Institute of Law i Washington (1994), samt «Effektiv bankledelse» ved Verdensbanken i Washington. I 2005 ble han utnevnt til æresdoktor ved Jerevan statlige økonomiske universitet. Yrkeserfaring. Fra 1987 til 1990 jobbet han som seniorforsker for Instituttet for økonomi og planlegging, der han ledet avdelingen som hadde hovedansvaret for internasjonale økonomiske forbindelser. Fra 1988 til 1993 var han styreformann for det Republikanske rådet for unge spesialister og vitenskapsfolk. Etter dette satt han som parlamentsmedlem fra 1990 til 1995. Fra 1995 til 1998 var han direktør ved Det vitenskapelige forskningsinstituttet for sosial reform. Etter dette fikk han sitt møte med banknæringen, da han ble formann for Den armenske bankforeningen. 3. mars 1998 ble han valgt til sentralbanksjef for CBA. Da den første perioden hans var slutt ble han gjenvalgt 2. mars 2005, for en ny syvårsperiode. 92 parlamentsmedlemmer deltok i avstsmmingen, og 86 av disse stemte for Sargsian. Denne stillingen hadde han fram til 9. april 2008 da han ble utnevnt til statsminister i Armenia, av president Serzj Sargsian da han selv ble innviet som president. Per Vigeland. Per Vigeland (født 1904, død 1968) var en norsk kunstmaler og glasskunstner. Han var sønn av Emanuel Vigeland og ble elev ved sin fars akademi for glassmaleri allerede som 15-åring. Fra 1919 til 1922 studerte han der, i 1920 kom han inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han studerte til 1923. Han studerte også ved kunstakademiet i Firenze og Ecole des Beaux-Arts i Paris. Per Vigeland er far til smykkekunstneren Tone Vigeland. Utsmykkingsoppgaver. Per Vigeland hadde mange oppdrag som kirkekunstner. Det kunne være glassmalerier, altertavler, salmetavler eller andre interiørdetaljer i kirkene. Dalia Itzik. Dalia Itzik (hebraisk: דליה איציק, født 20. oktober 1952 i Jerusalem) er en israelsk politiker som er tilknyttet partiet Kadima. Den 4. mai 2006 ble hun den første kvinnelige ordførende leder i Knesset. Biografi. Itzik ble født i Jerusalem i en familie av irakiske jøder. Hun er gift med Danny, en ansatt ved Israels Elektrisitetsverk. De har tre barn: Ran, Uri og Adi. Familien bor i nærheten av Jerusalem's Ramat Sharett. Politisk karriere. Før 1992 var Dalia Itzik Jerusalems varaordfører. Som medlem av Israels Arbeiderparti (Avoda og senere Yisra'el Ahat), har hun vært industri- og handelsminister, miljøvernminister og samferdselsminister. I 1992 ble hun første gang innvalgt i Knesset. Hun ble gjenvalgt i 1996, 1999, 2003 og 2006, og den 4. mai 2006 ble hun den første kvinnelige ordførende leder i Knesset. I 2006 sluttet hun seg til Ariel Sharons nylig grunnlagte parti Kadima. Da Israels president Moshe Katzav ble permittert fra sitt verv den 25. januar 2007, ble Dalia Itzik fungerende president frem til 15. juli 2007. Hun er den første kvinne i Israel som har hatt dette embedet. Retroculus. "Retroculus" er en gruppe ciklider som lever i hurtigstrømmende elver i Brasil. Gruppen er trolig nært beslektet med Geophaginae, og har en overflatisk likhet med "Geophagus". Øynene sitter høyt og langt bak på hodet. Leppene er av den afrikanske typen. De lever av benthiske smådyr, spesielt larver av døgnfluer, fjærmygg og vårfluer. Det urgamle språket. I Christopher Paolinis "Eragon" lærer ridderne å bruke trolldom med ord fra Det urgamle språket, men trolldommen har regler man må følge. Har man først sluppet trolldommen løs er det ingen vei tilbake. Da må man fortsette til man er ferdig med oppgaven eller er død. Når man snakker på Det urgamle språket kan man ikke lyve, men alvene har klart å lære seg kunsten å si noe og mene noe annet, så man kan aldri vite om de snakker sant eller ikke. Det er Brom, en gammel historieforteller, som lærer opp Eragon om Det urgamle språket, trolldom og riddernes kunster.Senere fortsetter en alv ved navn Ormis det Brom begynte på. Universitets- og høyskoleloven. Lov om universiteter og høgskoler av 1. september 2005 regulerer virksomheten i statlige og private høgskoler og universitet. Loven omhandler institusjonenes fullmakter til å opprette og nedlegge utdanningstilbud, kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter. Andre tema er lovfesting av gratisprinsippet, rektor som daglig leder for institusjonenes faglige og administrative virksomhet, samt at styret skal avgjøre om rektor skal rekrutteres ved valg eller gjennom ansettelse. Lovforslaget var en oppfølging av Ryssdalutvalgets innstilling, og ble fremmet av Regjeringen Bondevik II gjennom Ot.prp. nr. 79 (2003–2004). Radiografi. Radiografi er læren om å avbilde menneskets anatomi og fysiologi. En radiograf er en person som utøver faget radiografi. Radiografen tar bilder ved hjelp av røntgen, isotoper, ultralyd eller Magnetresonanstomografi. Bildene som blir tatt, brukes av radiologer eller beskrivende radiografer til å stille diagnose og vurdere behandlingsmåte. Autorisasjon. I Norge er det Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder autorisasjon for radiografer, lege og annet helsepersonell. Radiografer må kunne dokumentere sin offentlige godkjenning som helsepersonell for å kunne jobbe i Norge. Radiografer er underlagt helsepersonelloven. Utdannelse. I Norge tilbys utdannelse innen radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trønderlag, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud og Universitetet i Tromsø. Utdannelsen er normert på 3 år, og fører frem til den akademiske graden Bachelor i radiografi. Opptakskravet er generell studiekompetanse. Utdanningen inneholder både teori og praksis. Fag som fysikk, anatomi og generelle helsefag er viktige basisfag i utdannelsen. Videre er naturvitenskaplige emner, radiografisk bildefremstilling og behandling viktige fag. Historisk utvikling. Grunnlaget for det som senere skulle bli radiografyrket ble lagt 8. november 1895 da Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget strålene som senere fikk hans navn. Denne oppdagelsen gjorde det usynlige synlig ved blant annet å åpne for tilgang til menneskekroppens indre uten å måtte gå veien om kirurgiske inngrep eller obduksjon. Det første røntgenbilde i Norge ble tatt i februar 1896. Det første sykehuset i Norge som skaffet seg røntgenapparat var "Diakonisse-anstaltens Sygehus" i Oslo i september 1897. Radiografien ble i denne tidlige fase sett på som den tekniske utøvelsen av radiologien, og ble den første tiden utført av ufaglært hjelpepersonell. Utviklingen av apparaturen medførte økning i anvendelighet og arbeidsmengde, og det ble behov for spesialister. På denne tiden ble mange av oppgavene overtatt av sykepleiere, og røntgensykepleie ble etter hvert en spesialitet innen sykepleiefaget. Utviklingen innen teknologi, farmasi og medisin medførte et ytterligere behov for kvalifisert personell til røntgenavdelingene. Den første utdanning av radiografer i Norge ble opprettet i Oslo i 1969 på Oslo Kommunale Røntgenografskole. Her i landet ble yrkestittelen røntgenograf i 1974 erstattet med betegnelsen radiograf og innbefattet i den offentlige godkjenningsordningen for helsepersonell. Radiografi er et internasjonalt fag, og det arbeides for at utdanningene både innen Europa og på verdensbasis kan nærme seg hverandre med hensyn til faglig nivå og innhold. Radiografifaget omfatter kunnskap om medisinsk diagnostisk utredning og behandling som baserer seg på bildediagnostisk utstyr (intervensjons- radiologi), samt kunnskap om strålebehandling og nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling. Høyt kunnskapsnivå innen medisinsk bruk av stråler og strålevern er en forutsetning. Radiografifaget omfatter også kunnskap om omsorg, både som et verdiforankret, teoretisk og praktisk, ferdighetsmessig begrep. Karrieremuligheter. Radiografutdanningen er svært variert, noe som er helt nødvendig siden radiografifaget er svært mangfoldig og i stadig utvikling. Radiografer er da også å finne i et bredt spekter av stillinger, og de innehar mange steder ledende posisjoner med personal- og/eller faglig ansvar. De aller fleste radiografer jobber på sykehus og andre helseinstitusjoner i radiologiske- og nukleærmedisinske avdelinger, bildediagnostiske sentre eller stråleterapiavdelinger. Det finnes også stillinger for radiografer i utdanningsinstitusjoner og i utstyrs- og legemiddelindustrien. "Professionshøjskolen Metropol" i København tilbyr den nye videreutdanningen; "Beskrivende Radiograf". Radiografisk bildeforståelse og tolking av skjelettbilder, er utviklet på bakgrunn av et økende samfunnsmessig og politisk behov for høy kvalitet i det offentlige sykehussystem. Samtidig er det et kraftigt behov for å imøtekomme krav om hurtig diagnostisering og behandling. Videreutdanningen kvalifiserer radiografer til å kunne vurdere og diagnostisere undersøkelser av det appendikulære og det aksiale skjelettet, på en bred vifte av sykdommer og pasientgrupper, herunder også barn. Videreutdanningen tar 1½ år. Spesialiteter. Radiografifaget er vidtfavnende og spesialisert. Ikke alle radiografer blir spesialisert, men det blir mer vanlig. J.G. Ballard. James Graham Ballard (født 15. november 1930 i Shanghai, død 19. april 2009) er en britisk forfatter. Han ble først kjent som en av lederne for "the New Wave" innen science fiction på 1960-tallet. Med romanen "Empire of the Sun" (1984), som bygger på hans egne opplevelser som barn i japansk fangenskap under andre verdenskrig, ble han kjent for et større publikum. Den utspiller seg for det meste i interneringsleiren Lunghua Civilian Assembly Centre ved Shanghai. Arkivakademiet. Arkivakademiet tilbyr deltids høgskolestudier i arkivfag. Akademiet er en stiftelse opprettet av Norsk Arkivråd og Riksarkivaren i 1992, og har sine kontorer og undervisning i Riksarkivets lokaler i Oslo. Arkivakademiet tilbyr undervisning for personer som til daglig arbeider med arkivdanning, og hovedfokus i studiet er ulike sider av arkivdanningsprosessen. Riksarkivaren har det faglige ansvaret for utdanningen. Akademiet tilbyr to studier: "Grunnenhet i arkivfag" (30 studiepoeng) og "Spesialenhet i elektronisk arkiv" (15 sp); begge er godkjent som høgskoleutdanning av NOKUT. Sophie Zelmani. Sophie Zelmani, født 12. februar 1972 i Stockholm som "Sophie Edkvist", er en svensk sangerinne og låtskriver som slo igjennom i 1995 med singelen "Always You". Hennes musikk kan beskrives som lavmælt, melankolsk pop/rock/visesang med noe innslag av country og blues. Hun har lenge samarbeidet med gitaristen og produsenten Lars Halapi. Sophie Zelmani er en jordnær og blyg artist, og har derfor valgt å holde en lav profil, og stiller sjelden opp i intervjuer eller TV-show. Hun lar heller musikken tale, og har gjennom den opparbeidet seg en trofast fanskare som stadig vokser. I Sverige har alle hennes album solgt til gull. Glassplateuniversitet. a>s Central Hall er et eksempel på et glassplateuniversitet. Glassplateuniversitet (engelsk: "glass plate university") er et uttrykk som brukes på de britiske universitetene som ble bygd i 1960-årene etter rapporten "Robbins Report" om høyere utdanning. Uttrykket henspiller arkitekturen til universitetene som blir bygget siden de ofte inneholder mye glass i stål- eller betongrammer. Denne typen universiteter er en stor konstrast til mursteinsuniversitetene og de eldre universitetene. Hof kirke i Hof. Hof kirke er en langkirke fra ca 1150 i Hof kommune, Vestfold fylke. Byggverket er i stein og tre. Tårnet ble bygget i 1662, og i 1958 ble den utvidet med et våpenhus. Carl Otto Platou. Carl Otto Platou er en norsk musiker og journalist. Han var med som gitarist i band som Lik og Betong Hysteria på begynnelsen av 1980-tallet. Fra slutten av 1970-tallet begynte han som journalist og fanzine-redaktør i blant annet City Rockers. Som soloartist ga han i 2007 ut debutalbumet Frozen Eve. Centrosaurus. "Centrosaurus" tilhørte den siste store gruppen av dinosaurer, Ceratopsia, som utviklet seg i Nord-Amerika for 75 millioner år siden. Centrosaurus var stor og tung (6 meter lang, 3,5 meter høy og kunne bli hele 13 tonn). Den hadde horn i ansiktet og en smal krage med tagger i nakken. Den var beslektet med dinosaurer som Triceratops og Styracosaurus. .22 Hornet. .22 Hornet (5,6 x 35R) er en sentertent patron for skytevåpen Patronens opprinnelse starter på 1920-tallet med eksperimenter med svartkruttpatronen.22WCF på Springfield Armory i USA. Designer var Townshend Whelen og G. L. Wotkyns. Det som da var en wildkatt-patron ble adoptert av Winchester Repeating Arms i 1930 og satt i produksjon, enda ingen kommersielle våpen var kamret for kaliberet. Ikke før i 1932 begynte våpen å bli produsert for patronen. Både rifler og revolvere produseres til.22 Hornet. Bruk. På begynnelsen av den andre verdenskrig ble rifler til luftpersonell utviklet og produsert i.22 Hornet til amerikanske militære. Det var typiske rifler med boltmekanisme og teleskopstokk, eller brekk-våpen. Idag brukes patronen hovedsakelig til jakt på mindre skade- og rovdyr. Den er vesentlig kraftigere enn .22 WMR og .17 HMR, med høyere hastighet og prosjektil med mer enn dobbel vekt. Patronen ligger en plass mellom.22WMR og .223 Remington i ytelse. Den er populær til rådyrjakt, selv om den regnes som for liten, både Storbritannia og de fleste stater i USA har forbud mot jakt på rådyr med denne patronen. Utvalg. .22 Hornet produseres av de fleste ammunisjonsprodusenter, med et utvalg av prosjektiler, vanligvis ifra 34 til 46 grain (2,2-3 gram), både hulspiss og soft-point. Munningshastigheten ligger typisk på 760 til 940 meter i sekundet, og munningsenergi på rundt 950J, skutt ifra rifle. Wolverton Mountain. «Wolverton Mountain» er en amerikansk sang som ble skrevet i 1962 av Claude King og Merle Kilgore. Det var denne sangen som satte fart på Kings karriere da den på det meste lå ni uker i strekk på Billboard Hot 100-singlelisten i USA. Sangen er basert på en sann historie om en ung mann som skulle dra på frieri til ei jente som bodde oppe på "Wolverton Mountains" i Arkansas. Guttens store skrekk var imidlertid jentas far, som var en meget habil skytter. Den unge mannen fryktet at han skulle bli drept av faren da han prøvde å nærme seg berget der jenta bodde. De assosiasjoner som vi får da vi hører denne sangen, er at her dreier det seg om ekte bonderomantikk. I denne sangen ser vi blant annet paralleller til "lomskistrepto". En rekke artister har spilt inn denne sangen på plate, blant annet Nat King Cole med kor og orkester arrangert og dirigert av Belford Hendricks på LP-platen "Ramblin' Rose" (Capitol ST-1743 (stereo), Capitol T-1743 (mono)) i 1962. Produsent var Lee Gillette. Olle Adolphson skrev en svenskspråklig versjon, «Skattlösa bergen», som lå på Svensktoppen i 1966. Med sin karakteristiske dype stemme får han oss til å forstå at dette er et scenario som like så gjene kan være aktuelt i dag. Lasse Stefanz har også sin versjon av «Skattlösa bergen», som er en typisk danseband-låt. Norsk versjon. Steinar Storm Kristiansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «I villeste Toten». Sangen ble utgitt av Scandinavia på singlen Mariann Records MSN 156 i 1990. Arrangør var Pete Knutsen. Produsent var Steinar Storm Kristiansen. Europavei 461. Europavei 461 går mellom Svitavy i Tsjekkia og Wien i Østerrike. Veiens lengde er rundt 190 km. Trasé fastlagt av UNECE: Svitavy – Brno – Wien. Aldan (elv). Aldan (russisk: Алдан) er den nest lengste sideelva til Lena i republikken Sakha i Russland. Elva er 2273 km lang, hvorav rundt 1600 km er farbar for båttrafikk. Den har sine kilder i Stanovojfjellene, sørvest for Nerjungri. Den renner deretter mot nordøst forbi Aldan og gjennom Tommot, Ust-Maja, Eldikan og Khandyga, før den snur mot nordvest og munner ut i Lena rundt 150 km nord for Jakutsk. Aldans største sideelver er Amga, Utsjur og Maja. Nedslagsfeltet er kjent for forekomster av gull og for kambriske fossiler. Irena Sendler. Irena Sendler, 13. februar 2005 Irena Sendler (på polsk også: "Irena Sendlerowa"; født 15. februar 1910, død 12. mai 2008) var en polsk romersk-katolsk sosialarbeider. Under den annen verdenskrig var hun aktiv i den polske motstandsbevegelsen og Żegota, den polske anti-Holocaust bevegelsen i Warszawa. I perioden 1940-april 1943 smuglet hun og 25 medarbeidere jødiske barn fra Warszawagettoen ved å gi dem falske dokumenter og gjemme dem hos katolske familier, i kloster og i barnehjem utenfor ghettoen. Bakgrunn. Irena Sendler vokste opp i Otwock i Polen, men flyttet tidlig til Warszawa. Hennes foreldre het Janina Grzybowska og Stanislaw Krzyzanowski. Faren var lege og døde allerede i 1917. Han hadde blitt smittet av tyfus mens han behandlet fattige jøder i Otwock. Irena Sendler hadde gode minner om faren. Han hadde fortalt henne at hvis hun så noen som holdt på å drukne, så måtte hun prøve å finne en måte å redde han eller henne på, og det til tross for om hun ikke kunne svømme. Dette var lærdom Irena brakte med seg videre i livet. Moren døde under den andre verdenskrig, så Irena ble tidlig foreldreløs. Hun var enebarn og gift med Mieczyslaw Sendler da moren døde. Andre verdenskrig. Polen ble angrepet av Tyskland og Sovjetunionen i 1939. Siden Storbritannia og Frankrike hadde undertegnet en avtale med Polen om å forsvare landet, ble dette starten på den andre verdenskrig. Etter en tid ble imidlertid hele Polen okkupert av Hitlers tropper. Adolf Hitler innførte et svært brutalt styre i landet, og seks millioner jødiske og polsk-etniske polakker døde. Irena Sendler var sosialarbeider og så at jødene hadde det enda verre enn polakkene. Den polske motstandsbevegelsen regnet etter hvert ut at en polsk-etnisk polakk var forventet å overleve på 669 kalorier dagen, mens jødene skulle overleve på 184. Enda verre for jødene var det at de ikke fikk motta sosialhjelp. Derfor begynte Irena Sendler og hennes mest betrodde medarbeidere å forfalske dokumenter, og slik fikk mange jødiske familier hardt tiltrengt hjelp. Da nazistene i 1940 stengte den jødiske befolkningen inne i ghettoen, greide hun gjennom sine kontakter å få tilgang til området. Påskuddet var at hun skulle undersøke faren for tyfus i ghettoen. SS-soldatene var nemlig svært redde for å pådra seg denne dødelige sykdommen. Hun ble leder for barneavdelingen til motstandsbevegelsen Zegota. Det ble fort klart at de var nødt til å gjøre noe, og det viktigste var å få barna over på den ariske siden av muren. De jødiske barna var de mest sårbare, men alene kunne de skjules i polsk-etniske familier eller i klostre eller barnehjem. Mange foreldre spurte om Irena kunne garantere for at barna deres ville overleve dersom hun smuglet dem ut, men det kunne hun ikke. Hun kunne bare garantere at ungene ville dø dersom de ble værende i ghettoen. Dette var sant, og det skulle etter hvert vise seg at de barna som ikke bukket under på grunn av sult og sykdom eller ble drept av soldatene, stort sett ble gasset ihjel i dødsleiren Treblinka. Irena Sendler og hennes medarbeidere fortsatte å smugle barn ut inntil tyske, ukrainske og baltiske tropper brente ned ghettoen under opprøret i Warszawaghettoen (19. april-16. mai 1943). Den 20. oktober 1943 ble Irena Sendler arrestert av Gestapo. Ivrige etter å drepe barna og knekke motstandsbevegelsen Zegota gikk de hardt fram. Da Irena tiet, bestemte Gestapo at hun skulle henrettes istedet. Dagen kom, men Zegota greide å bestikke en vakt, og uten at nazistene visste det, lot han henne gå. Sendler skulle senere lese sitt eget navn på de plakatene okkupasjonsmakten satte opp med lister over de som var blitt henrettet. Resten av krigen fortsatte hun sitt arbeid i skjul, og hun kunne ikke møte opp i sin mors begravelse. Etter krigen. Irena Sendler fortsatte å arbeide som sosialarbeider. Hun ble skilt og giftet seg med Stefan Zgrzembski, og de fikk to barn som de døpte Janina (kalt Janka) og Adam. Etter krigen så det kommunistiske regimet negativt på Irena Sendler av flere grunner: Hun hadde vært med i en motstandsgruppe, hun hadde berget jøder og hun fortsatte å si i fra når hun så at urett ble begått. "Life in a Jar" (Livet i et hermetikkglass). Irena Sendlers innsats ble stort sett glemt av offentligheten inntil fire skolejenter i Uniontown, Kansas i USA bestemte seg for å lage et skuespill om Irenas innsats under krigen. De het Megan Stewart, Elizabeth Cambers, Jessica Shelton og Sabrina Coons. Forslaget var kommet fra historielæreren Norman Conard. Den 22. mai 2001 reiste de til Polen for å møte sitt forbilde, og besøket ble dekket av polsk presse. Den polske pressen gjorde Irena Sendler internasjonalt kjent. Navnet 'Life in a Jar' beskriver hvordan Irena Sendler gjemte navnene til barna i hermetikkglass som hun gravde ned under krigen. Stiftelsen 'Life in a Jar' har senere opprettet en internettside og laget en DVD om Irena Sendler, samtidig som de fortsetter å spille skuespillet for stadig nye forsamlinger. Nettsiden har adressen:www.irenasendler.org og DVDen kan kjøpes der. DVDen heter 'Life in a Jar' og inneholder en framføring av skuespillet,den amerikanske TV-stasjonen NBC sin reportasje om Sendler og flere fotografier. Utmerkelser. I 1965 ble hun erklært som 'Rettferdig blant nasjonene' av Yad Vashem, og i 1983 fikk hun lov av kommunistene til å reise til Israel for å motta utmerkelsen og plante et tre. I 2003 mottok hun Polens høyeste utmerkelse Den hvite ørns orden og Jan Karski-prisen for mot og hjerte. I 2007 ble hun æret av det polske senatet og nominert til Nobels Fredspris. Brev fra paven. Den katolske kvinnen var svært glad da hun i 2003 mottok et brev fra pave Johannes Paul II, der han gratulerte henne over å ha vunnet Jan Karski-prisen og lovpriste hennes arbeid under den andre verdenskrig. Litteratur. Anna Mieszkowska har skrevet ei bok som er oversatt til flere språk. På engelsk har den tittelen: 'Mother of the Children of the Holocaust; the Story of Irena Sendler'. Irena Sendler har skrevet 'Life in a Jar'. Lyrestad. Lyrestad er et svensk tettsted i Mariestad kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 499 innbyggere. Sjötorp. Sjötorp er et svensk tettsted i Mariestad kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 551 innbyggere. Jean Harlow. Jean Harlow (født Harlean Carpenter 3. mars 1911, død 7. juni 1937) var en amerikansk skuespillerinne og sexsymbol på 1930-tallet. Hun fikk sitt store gjennombrudd i Howard Hughes-filmen "Luftens dæmoner" i 1930, og ble kjent som «Platinum Blonde» på grunn av sitt plantinablonde hår. Hun hadde stor suksess som fristerinne i filmer som "Red-Headed Woman", "Fristelser", "Middag kl. 8", "Bombshell" og "Det gule hav", før hun farget håret brunt og tonet ned sitt sexy image i filmer som "Hustru kontra sekretær" og "Libeled Lady". Til tross for en karriere som varte i under ti år rakk hun å spille i over 30 filmer. I mai 1937 ble hun den første filmskuespillerinnen som var på forsiden av "Life". Harlow døde av nyresvikt 26 år gammel. Barndom. Harlean Carpenter ble født 3. mars 1911 i Kansas City i Missouri, som datter av den suksessfulle tannlegen Mont Clair Carpenter og Jean Poe Carpenter (pikenavn Harlow). Hennes far kom fra en arbeiderklassebakgrunn, mens hennes mor var datter av en velstående eiendomsmegler. Hun hadde ingen søsken. Harlows mor, som etter fødselen foretrakk å bli kalt «Mor Jean», ønsket å oppkalle datteren etter seg selv, men hennes far, Skip Harlow, forbød det. Hun foreslo da navnet Shirley Jean, men heller ikke dette navnet ble akseptert. Valget falt da på Harlean, en amalgamasjon av Jean Harlow. «Mor Jean» kalte imidlertid bare datteren «Babyen» og det var ikke før hun begynte på skolen at Harlow fant ut at navnet hennes var Harlean. Familien Carpenter bodde i et luksuriøst 25-romshus, som var en gave fra Skip Harlow, med flere tjenere, en barnepike og sjåfør. Harlow manglet aldri noen materielle goder i oppveksten. Hun hadde imidlertid få venner, og utviklet et nært forhold til hennes overbeskyttende mor. «Mor Jean» var misfornøyd med ekteskapet og søkte om skilsmisse fra ektemannen, noe hun fikk innvilget 29. september 1922. Hun fikk foreldreansvaret for datteren, og Harlow fikk sjelden møte faren etter dette. «Mor Jean» ønsket å slå gjennom som skuespillerinne og flyttet sammen med datteren til Hollywood i 1923. To år senere hadde hun fortsatt ikke fått fart på karrieren, og ble av økonomiske årsaker tvunget til å flytte tilbake til Kansas City. Skip Harlow sendte barnebarnet på en katolsk internatskole i håp om å skape litt avstand mellom mor og datter. Harlow sluttet etter et semester og begynte i stedet på en skole der hun hadde muligheten til å reise hjem hver dag. I sommerferien sendte Skip Harlow barnebarnet på sommerleiren Cha-Ton-Ka i Michigamme. Harlow fikk skarlagensfeber og måtte holdes adskilt fra de andre ungdommene. Da «Mor Jean» fikk vite dette reiste hun straks til leiren, og ble der i tre uker for å pleie datteren, til tross for protester fra leirledelsen. Da Harlow og moren var på vei hjem igjen kom de i kontakt med den gifte italienskfødte immigranten Marino Bello. «Mor Jean» innledet et forhold til Bello, og sendte Harlow på skole i Illinois, i nærheten av Chicago der Bello bodde. Høsten 1926 møtte Harlow Charles «Chuck» McGrew som hun innledet et forhold til. «Mor Jean» var imot forholdet og arrangerte i stedet stevnemøter mellom Harlow og sønnen til Bellos sjef, den velstående Eugene Byfield, som hun håpet at datteren kunne gifte seg med for pengenes skyld. Planene hennes ble avbrutt da Skip Harlow fant ut om datterens forhold til Bello, og insisterte på at hun enten måtte gifte seg med ham eller komme hjem igjen. Bello skilte seg fra sin kone og giftet seg med «Mor Jean» 18. januar 1927. Harlow sluttet på skolen og flyttet inn sammen med dem. Den 21. september 1927 giftet Harlow seg med McGrew. Hun var 16 år gammel og han var 20. To måneder senere fylte han 21 år og fikk tilgang på en arv på 200 000 dollar etter sine avdøde foreldre. I begynnelsen av 1928 flyttet ekteparet fra Chicago til Beverly Hills. Tidlig karriere. Våren 1928 kjørte Harlow venninnen Rosalie Roy til en avtale hos Fox Film Corporation. Mens hun ventet utenfor ble hun oppdaget av ansatte i filmselskapet, som trodde at hun var det i håp om å bli skuespillerinne og gav henne søknadspapirer. Da Roy fortalte om denne episoden i et selskap noen uker senere veddet Harlows venner på at hun ikke turte å prøve seg som skuespillerinne. Hun aksepterte veddemålet og leverte papirene hos filmselskapet dagen etter. Navnet hun oppgav var Jean Harlow, morens pikenavn. Noen dager senere fikk hun sitt første tilbud om en statistrolle, men takket nei ettersom hun ikke hadde lyst å satse på en skuespillerkarriere. Det kom også flere tilbud som hun også avviste. Da «Mor Jean», som nylig hadde flyttet til Los Angeles, fikk vite om dette beordret hun datteren til å akseptere det neste tilbudet. Harlows filmdebut var som statist i stumfilmen "Honor Bound" i 1928. Deretter fulgte en rekke småroller i andre stumfilmer, inkludert Helan og Halvan-filmen "Liberty". Hal Roach, som drev Hal Roach Studios, la merke til henne og tilbudte henne en femårskontrakt med en lønn på 100 dollar i uken. Hun signerte kontrakten 26. desember 1928. Da Roach måtte ta en pause fra filmproduksjon i januar 1929 for å bygge nye studioer tilpasset talefilm, tok «Mor Jean» datteren med til Paramount Pictures der hun spilte en statistrolle i filmen "Close Harmony". Måneden etter returnerte Harlow til Hal Roach Studios og spilte i Helan og Halvan-filmene "Double Whoopee" og "Bacon Grabbers". Den 2. mars 1929 ble hun løst fra kontrakten med Roach etter å ha hevdet at filmkarrieren ødela ekteskapet hennes. I virkeligheten var det Skip Harlow som protesterte mot de dristige rollene hennes. «Mor Jean» og Harlow overtalte han til slutt til å la henne fortsette skuespillerkarrieren, mot at hun ikke fikk økonomisk støtte fra han. Harlow separerte seg også fra Charles «Chuck» McGrew. Han mente at det var hennes mor som hadde ført til at ekteskapet tok slutt. «Mor Jean» og Bello flyttet deretter inn sammen med Harlow. Hun måtte forsørge dem begge. Gjennombruddet. Harlow spilte mindre roller i filmer som "Byens lys", med Charlie Chaplin i hovedrollen, og "The Love Parade". Hun hadde også en liten rolle i "The Saturday Night Kid", med Clara Bow og James Hall i hovedrollene. Under innspillingen av hennes neste film, "Weak But Willing", møtte hun tilfeldigvis Hall igjen. Han spilte en av hovedrollene i Howard Hughes-filmen "Luftens dæmoner". Hughes måtte filme deler av filmen på nytt for å omgjøre den fra stumfilm til talefilm, men trengte en ny kvinnelig hodedrolleinnehaver. Den norske stumfilmskuespillerinnen Greta Nissens aksent gjorde henne ikke troverdig i rollen som britisk aristokrat. Letingen hadde forgått i seks måneder og Hall foreslo at Harlow burde prøvespille. Det gjorde hun neste kveld og fikk vite at hun hadde fått rollen morgenen etter. Den 24. oktober 1929 signerte Harlow en treårskontrakt med Hughes' produksjonsselskap Caddo Company. Hun skulle få betalt 1500 dollar for åtte ukers arbeid med "Luftens dæmoner", og deretter 250 i uken når hun jobbet og 200 når hun var mellom filminnspillinger. I tillegg hadde ikke Hughes noen andre skuespillerinner under kontrakt, slik at all tid og midler kunne brukes til å promotere Harlow. Den 27. mai 1930 deltok Harlow på premieren på "Luftens dæmoner" på Grauman's Chinese Theatre. Filmen ble hennes store gjennombrudd som skuespillerinne, men kritikerne lot seg ikke imponere over talentet hennes. "The New Yorker" kalte Harlow «skrekkelig», mens "Variety" vitset om hennes sexy utseende: «Det spiller ingen rolle hvor talentfull hun er (...) ingen har noensinne sultet når de er i besittelse av det hun har.». Hughes sendte Harlow for å promotere filmen i flere amerikanske byer, men hadde ingen videre planer for henne. Han økte likevel lønnen hennes til 150 dollar i uken. Harlows fraseparerte ektemann Charles «Chuck» McGrew visste at hun selv ikke ønsket en skuespillerkarriere og prøvde å vinne henne tilbake. Han oppsøkte Hughes og oppfordret han til å «ligge unna», men ble kastet ut. «Mor Jean» advarte datteren at hvis hun gikk tilbake til McGrew kom karrieren hennes til å være over, og sørget for at skilsmissen ble fullført. I slutten av 1930 hadde ikke Harlow spilt i en film på et år og «Mor Jean» bestemte seg derfor for å bli manageren hennes. Offisielt var det hennes ektemann Marino Bello som fikk denne jobben, ettersom hun mente at en mann var mer egnet som frontfigur. Hans første oppgave var å prøve å få Harlow løst fra kontrakten med Caddo Company, noe Hughes nektet. Metro-Goldwyn-Mayer-produsenten Paul Bern, som var en venn av Harlow, overtalte Hughes til å låne henne ut til filmen "The Secret Six". Der spilte hun mot Clark Gable, en annen nykommer. Han uttalte senere: «Ingen av oss visste noe særlig om filmindustrien. På slutten av hver scene spurte hun meg, ‘Hvordan går det med meg?’ Og jeg spurte henne om det samme.» Hun ble deretter utlånt til Universal Pictures for å spille i "Iron Man". Innsatsen hennes ble dårlig mottatt av kritikerne. Hennes neste film var "The Public Enemy", med James Cagney i hovedrollen. Warner Bros. betalte Hughes 1000 dollar i uken for å bruke henne, men han betalte henne 200 og tok resten selv. Deretter spilte hun i "Goldie" med Spencer Tracy. Etter å ha spilt i fire filmer på fem måneder sendte Hughes henne til Oriental Theatre i Chicago for å gjøre personlige opptredener. Han fikk 3500 dollar for en ukes opptredener, men betalte Harlow 200. Hun hadde ingen sketsj å fremføre, så det eneste hun gjorde var å gå ut på scenen å plukke opp et lommetørkle som hadde falt ned. Dette førte til at brystene hennes nesten falt ut av kjolen. En kritiker i Chicago slaktet forestillingen hennes: «Jean Harlow kan hverken danse, synge eller snakke høyere enn hvisking». En kveld tok Al Capone med seg gangstervennen Abner Zwillman for å se Harlow. Etter forestillingen inviterte Bello dem bak scenen for å møte henne. Harlow og Zwillman fant tonen, og han tok kontakt med Columbia Pictures-sjefen Harry Cohn og overbeviste han om å bruke henne i to filmer. Cohn tilbudte Hughes 5000 dollar for å låne henne, det dobbelte av prisen han forlangte. Da Hughes likevel nektet å øke Harlows lønn på 250 dollar i uken, økte Zwillman tilbudet til 1000 og dekket selv mellomlegget. Han lånte også 500 000 til Cohn. Harlows første film for Columbia var "Gallagher", regissert av Frank Capra. Hun var svært nervøs for å jobbe med han. Capra fikk på sin side merke at hun var uerfaren, men satte pris på innsatsviljen: «Hun ønsket å lære hele tiden. Jeg husker at jeg ba henne om å reise hjem etter at hun hadde fullført scenene sine, [men] hun ble alltid igjen på settet [og] så på de andre, forsøkte å lære seg hvordan man skulle bli en skuespillerinne.» For å promotere Harlow gav Hughes publisitetssjefen i Caddo Company, Lincoln Quarberg, i oppgave å finne et passende kallenavn på henne. Han endte opp med «Platinum Blonde». Hughes overbeviste deretter Cohn til å endre tittelen på Harlows film fra "Gallagher" til "Platinum Blonde". Caddo Company organiserte også over tre hundre «Platinum Blonde»-klubber over hele USA, og tilbød 10 000 dollar til den som kunne matche Harlows blonde hårfarge. Det ble ikke kåret noen vinner, men salget på blekemidler økte med 35 prosent. Harlows neste film for Columbia var "Three Wise Girls", der hun for første gang i karrieren spilte en sympatisk rollefigur. Kritikerne lot seg imidlertid fortsatt ikke imponere over henne. Paul Bern hjalp Harlow med å få en rolle i "The Beast of the City", hennes sjuende film på et år. Så snart hun hadde fullført innspillingen arrangerte Bello en tiukersturné med personlige opptredener på kinoer på østkysten. Han hadde imidlertid ikke sikret en som kunne skrive manus til forestillingene, og turneen begynte dårlig. Like før jul i 1931 kollapset Harlow og fikk ordre fra legen om å hvile. «Mor Jean» overbeviste henne til å fortsette turneen, selv om hun måtte bæres på scenen av Bello på den neste forestillingen i Philadelphia. Hun manglet fortsatt en sketsj å fremføre, var synlig syk og skalv og mumlet på scenen. Den erfarne konferansieren Nils Granlund ble derfor kontaktet i et forsøk på å redde turneen. Han oppdaget at Harlow fryktet at publikum trodde hun var slik i virkeligheten som hun spilte på film, og derfor hatet henne. Granlund kontaktet de erfarne vitsemakerne Al Boasberg og Edgar Allen Woolf som skrev manus til forestillingen hennes. Den ble fra første gang hun fremførte den en stor suksess, og i februar 1932 ble turneen utvidet med seks uker. Samme måneden ble også "The Beast of the City" utgitt, og for første gang var kritikerne positive til innsatsen hennes. "New York Daily News" proklamerte at «platinababyen spiller virkelig i denne», mens "Time" kalte henne «en skinnende og mer raffinert utgave av Clara Bow». De fleste kinoene som Harlow opptrådte på var eid av Loew's, Inc., MGMs moderselskap. Lederen for Loew's, Nicholas Schenck, foreslo derfor at filmselskapet skulle tilby henne kontrakt. MGM-sjefen Louis B. Mayer anså rollene hun spilte som vulgære og var derfor ikke interessert. Paul Bern tok da kontakt med produksjonssjefen i MGM, Irving Thalberg, og overbeviste han om å støtte Harlow. Ettersom Schenck allerede var enig, hjalp ikke Mayers protester. På 21-årsdagen sin, 3. mars 1932, ble Harlow kontaktet av Bern som fortalte henne at Hughes hadde solgt kontrakten hennes til MGM for 30 000 dollar. Metro-Goldwyn-Mayer. Metro-Goldwyn-Mayer tilbudte Harlow en sjuårskontrakt med en begynnerlønn på 1250 dollar i uken. Hennes første film under den nye kontrakten var "Red-Headed Woman", der hun spilte en manipulerende rødhåret kvinne som forfører rike menn for å klatre på den sosiale rangstigen. Filmen var kontroversiell da den ble sluppet, men ble likevel en stor suksess og tjente inn nesten det dobbelte av produksjonskostnadene. Den 2. juli 1932 giftet Harlow seg med Paul Bern. Han sørget for at hun fikk spille hovedrollen i "Fristelser", hennes andre film med Clark Gable. Under innspillingen av filmen begikk Bern selvmord, og ettersom motivet hans var uklart stod Harlow overfor en mulig skandale. Kort tid etter ble det kjent at Bern i en årrekke hadde hatt et forhold til Dorothy Millette. De giftet seg aldri, men hun beskrev seg ofte som fru Paul Bern. Han beskrev henne også flere ganger som «min kone», og førte henne opp som dette på søknadspapirene om amerikansk statsborgerskap og i testamentet sitt fra 1920. Bern forsørget henne også resten av sitt liv. Etter en stor leteaksjon ble hun funnet druknet ni dager etter Berns selvmord. Harlow betalte for begravelsen hennes. Hun fullførte også innspillingen av "Fristelser". Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene. I stedet for å skade Harlows karriere hadde Berns selvmord ført til økt sympati for henne, og hun var mer populær enn noensinne. I 1933 spilte Harlow på nytt mot Clark Gable, i filmen i "En dame med erfaring". Deretter spilte hun i den stjernespekkede "Middag kl. 8". Hun kom godt overens med regissøren George Cukor, som senere uttalte at Harlow «spilte komedie like naturlig som en høne legger et egg». Filmen spilte inn 2,1 millioner dollar, og Harlow ble hyllet av "Variety" som mente det var hennes hittil beste rolletolkning. I "Bombshell" spilte Harlow en berømt skuespillerinne som blir utnyttet av alle rundt seg, inkludert sin egen familie. Selv om manuset var basert på livet til stumfilmskuespillerinnen Clara Bow, var det flere likheter med Harlow eget liv. Under innspillingen av filmen hintet Louella Parsons om et forhold mellom Harlow og bokseren Max Baer i avisspalten sin. Han var separert fra sin kone, Dorothy Dunbar, og Parsons spalte førte til at Dunbar søkte skilsmisse på grunnlag av utroskap. For å unngå en ny skandale arrangerte MGM et ekteskap mellom Harlow og hennes venn, kameramannen Harold Rosson. De giftet seg 18. september 1933. Kort tid senere søkte Dunbar om skilsmisse fra Baer uten at Harlow ble nevnt. I forbindelse med premieren av "Bombshell" i Los Angeles ble Harlows hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Kritikerne hyllet rolletolkningen hennes og filmen spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Harlow var på dette tidspunktet på tredjeplass over de mest innbringende skuespillerinnene i USA. Stefaren hennes, Marino Bello, gjorde derfor et forsøk på å få hevet lønnen hennes fra 1500 dollar i uken, til 5000. MGM nektet og Bello truet da med at hun ikke kom til å møte opp på innspillingen av den planlagte "Den blonde vulkan". Filmselskapet svarte med å påpeke at hun var under kontrakt med dem. Til tross for at Harlow selv var langt mer opptatt av rollene hun skulle spille enn lønnen sin, valgte hun å adlyde Bello og unnlot å møte opp på jobb. Den 13. november 1933 ble hun suspendert. Media hadde liten sympati med kravet hennes om lønnsforhøyelse midt under den store depresjonen. Harlow benyttet tiden sin på å skrive romanen "Today is Tonight". Bello tok opp et lån på 22 500 dollar, men da pengene ikke rakk til slapp han nyheten om Harlows bok. Hun fikk publiseringstilbud fra hele verden, og Bello betalte pressesekretæren Tony Beacon for å skrive "Today is Tonight". Bello forsøkte også å selge filmrettighetene til boken og sendte den til alle filmselskapene utenom MGM. Dette førte til at MGM skrev en klausul i Harlows kontrakt som forbød henne å utføre noen tjenester for noen andre enn dem uten skriftlig tillatelse. Da de nektet å godkjenne utgivelsen av "Today is Tonight", måtte Bello skrinlegge planene sine. Harlow kom til slutt til enighet med MGM og signerte i januar 1934 en ny sjuårskontrakt med en begynnerlønn på 3000 dollar i uken. Hun startet innspillingen av "Den blonde vulkan" og separerte seg fra Rosson. Kort tid senere innledet hun et forhold til MGM-skuespilleren William Powell. For å promotere dette fikk de hovedrollene i "Dagens skandale". Harlow spilte hun en musikalstjerne som opplevde at hennes mann begikk selvmord, noe som førte til problemer for hennes videre karriere. Handlingen var svært lik det hun selv hadde opplevd. Ettersom Harlow hverken kunne synge eller danse ble sangstemmen hennes dubbet av Virginia Verril, mens Betty Halsey gjorde dansestegene. Under innspillingen oppstod den en krise da Harlow begynte å miste håret etter flere års bleking, og hun måtte bruke parykk for å fullføre filmen. "Dagens skandale" ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller publikum og tjente ikke inn produksjonskostnadene. Den 19. august 1935 hadde"Time" Harlow på forsiden. Artikkelen inne i magasinet inneholdt mer sannhet enn de fleste andre fra den perioden. For første gang fikk publikum vite at «Mor Jean» alltid hadde ønsket å bli en skuespillerinne, inntil hun oppdaget at hun kunne få dette oppfylt gjennom datteren. Bello ble beskrevet som «mystisk» og det ble nevnt at han «eier noen gruver som han vanligvis akkurat er på vei til eller kommer fra». Powell, som leste artikkelen, bestemte seg for å undersøke mer og leide en privatdetektiv. Han fant ut at Bello tok 25 prosent av Harlows lønn for å investere i det han hevdet var gullgruver i Mexico. I virkeligheten eksisterte ikke disse gruvene og pengene gikk i stedet blant annet til en meksikansk elskerinne. Bello ble kastet ut av «Mor Jean». Han krevde da 250 000 dollar for hans andel av huset som Harlow hadde bygget til dem, men tok til takke med 22 000, noe som var hele Harlows formue. I tillegg overtok hun lånet på 22 500 dollar. For å betjene lånet hjalp MGM henne med å få lån i banken og stilte som garantist. Avdragene ble trukket direkte fra lønnen hennes. Harlows neste film var "Det gule hav", der hun spilte mot Clark Gable. Filmen ble hennes hittil største suksess og tjente 2,9 millioner dollar. MGM bestemte seg for å tone ned Harlows sexy image for å blidgjøre sensurmyndighetene. Hårfargen hennes ble endret fra platinablond til lys brun og historier om den «ekte» Harlow ble lekket til pressen. Selv uttalte hun: «Ingen kvinne kommer noen gang til å frykte meg igjen.» Hennes neste film var "Riffraff", der hun spilte mot Spencer Tracy. Det var knyttet spenning til hvordan den nye hårfargen kom til å bli mottatt, men både kritikerne og publikum var positive. Harlows stilendring fortsatte i "Hustru kontra sekretær", der hun spilte mot Clark Gable og Myrna Loy. Hun spilte hun en sekretær som feilaktig beskyldes for å ha et forhold til sin sjef, det motsatte av handlingen i "Red-Headed Woman", der hun spilte en sekretær som forfører sjefen sin og bryter opp ekteskapet hans. Filmen ble en stor suksess og tjente 2,1 millioner dollar. "The Hollywood Reporter" mente at filmen markerte et vendepunkt i karrieren hennes, og "Variety" mente at hun beviste at hun kunne spille noe annet enn vampene som hun hadde blitt kjent for. Harlows neste film, "Suzy", der hun spilte mot Cary Grant, tjente inn det tredobbelte av produksjonskostnadene, noe som førte til at hun fikk en bonus på 5000 dollar av MGM-sjef Louis B. Mayer. Den 27. mai 1936 endret hun offisielt navn til Jean Harlow. I "Libeled Lady" spilte Harlow på nytt mot kjæresten William Powell, i tillegg til Myrna Loy og Spencer Tracy. I filmen giftet rollefiguren hennes seg med rollefiguren til Powell, noe de to i det virkelige liv aldri gjorde. "Libeled Lady" ble en stor suksess og ble nominert til Oscar for beste film. Etter å ha fullført innspillingen av "Hennes personlige eiendom", der hun spilte mot Robert Taylor, reiste Harlow innom Washington, DC for å delta i bursdagsfeiringen til president Franklin D. Roosevelt. Harlow hadde influensa, og da noen av scenene til "Hennes personlige eiendom" skulle filmes på nytt var hun tydelig oppblåst. I tillegg hadde hun tannpine og måtte trekke visdomstennene. Harlows faste tannlege, dr. Leroy Buckmiller, anbefalte at hun burde trekke en om gangen. Da tok «Mor Jean» i stedet datteren med til den plastiske kirurgen dr. Emil Tholen og oftalmologen dr. Julian Dow, som utførte operasjonen, til tross for at ingen av dem tidligere hadde praktisert som tannleger. Siste film og død. Under innspillingen av "Saratoga", Harlows sjette film med Clark Gable, var hun tydelig syk. Huden hennes var krittaktig, hun var oppblåst, svettet mye og hadde hodepine. I tillegg hadde hun problemer med å komme tidsnok på jobb. I mai 1937 ble hun den første filmskuespillerinnen som var på forsiden av "Life". Magasinet brukte imidlertid et to år gammelt bilde av henne. Siste helgen i mai kollapset hun på settet og måtte reise hjem for å hvile. Den 1. juni kontaktet Harlow regissør Jack Conway og informerte han om at hun ikke kunne komme på jobb. Hun ble pleiet i sitt hjem av «Mor Jean» og to sykepleiere. I mellomtiden la Metro-Goldwyn-Mayer planer for fremtiden hennes. Hun skulle lånes ut til 20th Century Fox for å spille i "In Old Chicago". Deretter skulle hun spille i "The Best Dressed Woman in Paris", "To verdener", "Spring Tide" med Robert Taylor, "Tell It to the Marines" med Spencer Tracy og "The World's Our Oyster" med kjæresten William Powell. Ettersom Norma Shearer, Greta Garbo og Joan Crawford ble mindre populære, var Harlow MGMs største kvinnelige stjerne. Den 3. juni ble pressen informert om at Harlow hadde fått diagnosen cholecystit, en betennelse i galleblæren. «Mor Jean» hevdet at hun hadde blitt mye bedre og legen hennes, dr. Ernest Fishbaugh, mente hun var nesten helt frisk. MGM uttalte at de ventet henne tilbake på jobb en av de neste dagene. «Mor Jean» nektet både venner og kollegaer å besøke datteren, men etter at en venninne til slutt fikk se henne ble det klart at Harlow var langt sykere enn først antatt. Da Jack Conway ble informert om dette tok han kontakt med «Mor Jean» og tryglet henne om å sende Harlow på sykehus. Hun forklarte at hun ikke ønsket dette på grunn av at de praktiserte kristen vitenskap. Dette ble starten på en myte om at «Mor Jean» nektet datteren medisinsk behandling grunnet sin tro. Da Clark Gable ble informert om Harlows tilstand reiste han for å besøke henne. Kroppen hennes var oppblåst til det dobbelte og han luktet urin av pusten hennes. Gable uttalte senere at «det var som å kysse en død person, en råtnende person». Da Harlow stadig ble verre ble dr. Leland Chapman tilkalt. Etter å ha studert prøveresultatene hennes fant han ut at hun led av nyresvikt, og hadde fått feil diagnose. Han mente at skarlagensfeberen hun hadde som tenåring hadde ført til glomerulonefritt som sakte hadde svekket nyrene hennes. Den 6. juni ble Harlow fraktet til Good Samaritan Hospital. Klokken 11.38 7. juni 1937 døde hun på sykehuset. Klokken 9 om morgenen 9. juni hadde alle filmselskapene i Hollywood et minutts stillhet da Harlows begravelse begynte. Blant gjestene var William Powell, Clark Gable, Carole Lombard, Spencer Tracy, Myrna Loy, Norma Shearer, Wallace Beery, Lionel Barrymore, Warner Baxter, Ronald Colman, Robert Montgomery, Harold Rosson, Brødrene Marx og MGM-sjef Louis B. Mayer. Powell betalte 30 000 dollar for kisten og en privat krypt på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. Krypten hennes har inskripsjonen «Our Baby». «Mor Jean» var Harlows enearving og etter sin død i 1958 ble hun begravet i en umerket grav i en av de to andre gravene i datterens krypt. Den tredje graven i krypten står tom. I Hollywood oppstod det en rekke myter om Harlows død. Det ble hevdet at hun døde av kreft, alkoholisme, slanking, en hjertelidelse, menstruasjonsproblemer, abort, syfilis, polio, blekemiddel som lekket inn i hjernen, solbrenthet eller diverse kjønnssykdommer. Det var også stor enighet om at «Mor Jean» var ansvarlig for Harlows død, ettersom de fleste trodde at hun hadde nektet datteren behandling helt til det var for sent. Irving Shulman antydet i biografien "Jean Harlow: An Intimate Biography" fra 1964 at nyresvikten var et resultat av mishandling fra Paul Bern, til tross for at dette var medisinsk umulig. Etter Harlows død var det stor etterspørsel etter filmene hennes. "Hennes personlige eiendom", som hadde hatt premiere tre måneder tidligere, ble satt opp på nytt på kino og tjente 1,8 millioner dollar. Howard Hughes satte opp "Luftens dæmoner" på nytt, Universal Pictures satte opp "Iron Man" og Columbia Pictures satte opp "Platinum Blonde". Warner Bros. ønsket å sette opp "The Public Enemy", men fikk den ikke godkjent av sensurmyndighetene. MGM vurderte å spille inn "Saratoga" på nytt med en ny skuespillerinne i hovedrollen, men etter press fra publikum bestemte filmselskapet seg likevel for å gi ut filmen med henne i hovedrollen. Innspillingen startet i midten av juni og de resterende scenene ble filmet med Mary Dees, som bare ble filmet bakfra og fra avstand, eller med ansiktet skjult av en stor hatt. Paula Winslowe bidro med stemmen. De fleste kritikerne hyllet Harlows rolletolkning i "Saratoga" som hennes aller beste. Filmen tjente 3,3 millioner dollar og ble årets mest innbringende. Bibliografi. Harlow, Jean (1965). "Today is Tonight". Dell. B000K65IK6. Lugnås. Lugnås er et svensk tettsted i Mariestad kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 648 innbyggere. Ullervad. Ullervad er et svensk tettsted i Mariestad kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 911 innbyggere. Ullervad ligger cirka fem kilometer sør for Mariestad. Rixö. Rixö er et svensk tettsted i Lysekil kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 390 innbyggere. Grundsund. Grundsund er et svensk tettsted i Lysekil kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 663 innbyggere. Grundsund liggr cirka 25 kilometer sør for Lysekil. Brastad (Bohuslän). Brastad er et svensk tettsted i Lysekil kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 821 innbyggere. Pyramidepoppel. Pyramidepoppel (latin: "Populus nigra Italica") er en variant av arten svartpoppel "(Populus nigra)", med opprinnelse i Midtøsten og senere introduksjon i Middelhavslandene. Den kalles også "søylepoppel" eller "italiensk poppel". Den er velkjent som tre i alléer og langs kulturlandskap i Sør-Europa, blir 25-30, tidvis opp til 40 meter høy. Greinene vokser rett opp hos hann-individene, mens trekronen er noe mer rund hos den hunn-/ukjønnede formen ("Italica Femina")bladene er trekantede mørkegrønne, eller tilnærmet runde som hos osp. Pyramidepoppel ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet, og spredte seg derfra til bruk i hager og alléer i Norden. Det står flere av den i Botanisk hage i Oslo. Tross sin popularitet som parktre er det en svakhet at eldre greiner har en tendens til å brekke av i sterk vind. Nygård (Västergötland). Nygård er et svensk tettsted i Lilla Edet kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 436 innbyggere. Göta. Göta er et svensk tettsted i Lilla Edet kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 962 innbyggere. Stanovojfjellene. Stanovojfjellene (russisk: Станово́й хребе́т) er en fjellkjede i Russland, beliggende nordøst for Bajkalsjøen. Den er rundt 700 km lang, og går hovedsakelig øst-vest mellom elvene Oljokma og Majar, og er vannskille mellom nedbørfeltene til elvene Lena og Amur. Det høyeste toppen er Skalistyfjellet på 2 482 moh. Fjellkjeden har mange isbreer, som hovedsakelig drenerer mot elva Lena. Selv om fjellene er stort sett helt ubebodd, så er de historisk betydningsfulle ved at de definerte den tidligere grensen mellom Russland og Kina, i henhold til Nertsjinsk-traktaten av 1689. Svartpoppel. Svartpoppel ("Populus nigra") er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien, som finnes i Eurasia og er et populært parktre. Den vokser naturlig også i Norden, samt Skottland, Russland og andre land i det nordlige løvtrebeltet. I dag er svartpoppel ganske sjelden, og forveksles dessuten ofte med canadisk poppel, og opptrer endog i en hybrid med canadisk poppel ("Populus × canadensis"). Arten krever mye lys og varme, men tåler til gjengjeld oversvømming og kalde vintre. Ved gode forhold kan treet vokse mer enn en meter per år. Eldre svartpopler (inntil 150 år) blir kraftige, mektige og klumpete i stammen, og når opp til 30 meters høyde. Stammens bark er mørk grå til svart, og bladene er trekantede. Hermann Zapf. Eksempler på skriftsnitt som er tegnet av Hermann Zapf. Hermann Zapf (født 8. november 1918) er en tysk typograf, skriftsnittdesigner, kalligraf og professor fra Darmstadt. Samtidig som Zapfs arbeider er møtt med stor faglig respekt i store deler av verden, kanskje spesielt de berømte typesnittene Palatino og Optima, er enkelte av de beste skriftsnittene han har laget, utsatt for omfattende plagiering. Det mest kjente eksemplet er nok Book Antiqua fra Monotype som ble levert sammen med Microsoft Office og som av mange ble betraktet som en ren versjonering av Palatino. I 1993 valgte Zapf å trekke seg fra ATypI (Association Typographique Internationale) fordi han anså at foreningen ikke tok tak i problemene rundt plagiering og kopiering av arbeidene til fremtredende medlemmer. Yrkeskarriere. I 1938 tegnet Zapf sitt første skriftsnitt for D. Stempel AG og Linotype GmbH i Frankfurt. Det var en frakturskrift som fikk navnet Gilgengart. Zapf underviste i kalligrafi i Nürnberg i 1946. Han vendte tilbake til Frankfurt i 1947 hvor han fikk jobb som kunstnerisk leder i trykkeriet hos Stempel. Jobben fikk har på grunnlag av skissebøker og kalligrafiske arbeider han hadde laget under krigen. Fra 1948 til 1950 underviste Zapf ved kunsthåndverksskolen i Offenbach am Main to ganger i uken. Som grafiker arbeidet Zapf mest med design av bøker. Han arbeidet for en rekke tyske forlag, inkludert Suhrkamp forlag, Insel forlag, Büchergilde Gutenberg, Hanser forlag, Dr. Ludwig Reichert forlag og Philipp von Zaberns forlag. Fra bly og fotosats til data. Zapf arbeidet med typografi for dataprogram fra 1960-tallet. Idéene hans ble betraktet som radikale, ble ikke tatt alvorlig i Tyskland og avvist av Darmstadt teknologiske universitet hvor Zapf foreleste fra 1972 til 1981. Zapf bragte tankene sine med seg til Amerikas forente stater, hvor han anså at det var større muligheter til å få gjennomslag. Han presenterte idéene sine om databasert typografering og ble invitert til å foredra ved Harvard universitetet i 1964. Universitetet i Austin, Texas var også interessert i Zapf og tilbød ham en professorstilling, som han avslo. I 1976 tilbød Rochester teknologiske institutt ham et professorat i typografisk dataprogrammering, verdens første i sitt slag. Zapf aksepterte tilbudet og underviste så i Rochester fra 1977 til 1987 mens han pendlet mellom Darmstadt og Rochester. Undervisningen, diskusjoner med dataspesialister i miljøet og kontakter med selskaper som IBM og Xerox førte til at Zapf utviklet idéene sine videre. En rekke av Zapfs studenter fra tiden ved Rochester er blitt anerkjente skriftdesignere, inkludert Charles Bigelow og Kris Holmes som sammen skapte skriftfamilen Lucida. Andre prominente studenter er skriftdesigneren Julian Waters og bokdesigneren Jerry Kelly. Zapf valgte Julian Walters til sin etterfølger for å undervise masterstudentene innen kalligrafi ved RIT fra 1988. Forretningsmessig virksomhet. I 1977 startet Zapf, sammen med vennene Aaron Burns og Herb Lubalin et selskap i New York som ble kalt Design Processing International, Inc. De utviklet typografisk programvare for datamasiner. Selskapet eksisterte til 1986, da Lubalin døde. Året etter grunnla Zapf og Burns et nytt selskap, Zapf, Burns & Company. Burns, som også var spesialist i design av skriftsnitt og typografi, var leder for markedsføringsaktivitetene til han døde i 1992. Kort tid før, hadde to medarbeidere stjålet idéer fra Zapf og startet en egen virksomhet. Zapf visste at han ikke kunne drive et amerikansk selskap fra Darmstadt. Han ville helle ikke flytte til New York. I stedet brukte han sin erfaring til å starte utviklingen av et sideombrekkingsprogram kalt «hz-programmet». Det var basert på H&J-systemet i TeX. Zapf hadde et samarbeid med Type GmbH og URW i Hamburg. URW fikk økonomiske problemer og gikk konkurs midt på 1990-tallet. Adobe kjøpte hz patentene og brukte senere noen av konseptene herfra i InDesign. Zapfino. Utviklingen av Zapfino var blitt alvorlig forsinket inntil Zapf presenterte prosjektet til Linotype. Selskapet var innstilt på å reorganisere og fullføre prosjektet. Zapf samarbeidet så med Linotype og laget fire skriftsnitt og forskjellige ornamenter, dekorer og symboler. Zapfino ble lansert i 1998. Senere versjoner av Zapfino som utnytter Apple Advanced Typography og OpenType teknologiene, er i stand til å lage automatiske ligaturer og glyffsubstitusjoner som reflekterer det flytende og dynamiske i Zapfs kalligrafi. Nightmare City. "Nightmare City" (originaltittel: "Incubo sulla città contaminata") er en italiensk zombiefilm fra 1980 regissert Umberto Lenzi. Hovedrollene spilles av Hugo Stiglitz og Laura Trotter. Handling. Journalisten Dean Miller (Hugo Stiglitz) befinner seg på en flyplass i en europeisk by der han venter på en vitenskapsmann som han har avtalt å intervjue. Der blir han vitne til et militært fraktfly som foretar en nødlanding. Flyet klarer å lande sånn noenlunde uskadd, men da dørene åpnes strømmer det ut «levende døde» som går til angrep på militærpersonellet med både kniver og skytevåpen. Miller ønsker avsløre hendelsen for allmennheten, men General Murchison tillater ham ikke å fortelle noe. Han innser raskt at han må finne sin kone slik at de sammen kan flykte fra de blodtørstige zombieene, som nå har spredd seg over hele byen. Det viser seg etterhvert at zombiene ble skapt på grunn av radioaktiv stråling. Deres instinktive mål er å drepe de levende for så å skape nye zombier slik at de kan overta hele kloden. Om filmen. "Nightmare City" er en italiensk zombiefilm med tildels groteske voldsscener. Regissør Umberto Lenzi ble på 1980-tallet kjent for en rekke slike voldsfilmer, blant annet "Cannibal Ferox". De detaljerte voldsskildringene gjorde at den fikk problemer med filmsensuren i flere land. I Norge var den en av flere titler som i første halvdel av 1980-tallet ble trukket inn i videovolds-debatten. Filmen ble forbudt i flere land, blant dem Norge, Tyskland og Island. I flere andre land ble den utgitt i klippet versjon. I Norge var den i første halvdel av 1980-tallet ofte å finne i en svensk versjon utgitt av Video Invest AB i 1981. Den svenske versjonen var litt klipt, til tross for at det var påtrykt 20 års aldersgrense på coveret. Det var Videoimport AS som hadde enedistrubusjon for denne versjonen i Norge. Filmkritikerne. Filmen har fått relativ hard medfart av filmkritikere, også av de anmelderne som er fans av zombie-sjangeren. Filmsiden Monsterhunter omtaler den i lite flatterende ordelag og skriver blant annet: «..."this is a horrible movie"», men gir den samtidig noe kredit for å skildre zombier som beveger seg i et noe annet «tempo» enn det som er vanlig i slike filmer. På Classic-Horror beskrives den som ufrivillig komisk og blir vidre kritisert for dårlig skuespillerprestasjoner: «"Nightmare City has some of the most delightfully horrible acting ever captured in a motion picture. Not just from a few of the cast members, but from every person in the film"». Zombierama er noe mer delt og skriver blant annet at «"There are several subplots, but the screen time between different parts of the same subplot are long enough that you kind of forget about a character until they show up on the screen again".», men skriver også «..."this film still holds some interest, if you're content to simply watch rampaging zombies. If nothing else, it's a new twist on how zombies come about, and what makes them tick"». Coldfusionvideo mener at dette er en film bare for fans av den italienske zombiefilmsjangeren og skriver blant annet: «"This is yet another one of the scrape-the-bottom-on-the-barrel Italian zombie flicks produced in the ’70s and early ’80s"». Trivia. En av ytterst få zombiefilmer der man får se zombier som løper. Terje Hellesø. Terje Hellesø (født 27. april 1964 i Bergen, Norge) er en norsk naturfotograf som begynte å fotografere i 1973 og ble yrkesfotograf i 1983. Han har vært medlem i Norske Naturfotografer/NN (1984 - 1996) og var mellom 2006 og 2011 medlem i N. Hellesø har også startet PhotoNatura i 1988 der han var æresmedlem inntil september 2011, da han innrømmet å ha foretatt bildemanipulering (se avsnitt). Hellesø er en av grunnleggerne av FN og var også initiativtaker til Mullsjö International Photo Festival. Terje Hellesø flyttet til Sverige i 1987 og bor idag i Mullsjö i Västergötland og arbeider som naturfotograf på heltid. Han har publisert bilder og tekster i mange år blant annet i Sverige, Norge, Danmark, England, Tyskland og USA, og er dessuten aktiv som foredragsholder og kursleder, samt opptrådt på TV i Sverige og Norge Bildemanipulering. Terje Hellesø tilsto i september 2011 at han har manipulert bilder hvor fotografier av dyr har blitt klippet ut og limt inn i andre naturbilder. Et blogginlegg skrevet på det svenske jegerforbundets nettsider av en "jaktvårdskonsulent" i slutten av august 2011 ledet til en debatt på blant annet det svenske internettforumet Flashback om Hellesøs bilder, og en uke senere innrømmet Hellesø at han hadde begått omfattende manipulering av sine naturfotografier. Blant annet har Hellesø manipulert inn gauper og mårhunder i sine bilder. Hellesø risikerer nå å bli utestengt fra bildebyrået Naturfotograferna pga. sitt juks. Sølvpoppel. Sølvpoppel ("Populus alba") er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 15-30 meter høy, med stor omkrets i brysthøyde (50-60 cm, tidvis 150-200 cm). Den kan bli 3-400 år gammel. Den vokser naturlig i Vest-Asia, Nord-Afrika og Sør- og Sentral-Europa, men er innført til Vest- og Nord-Europa. Særlig vokser den langs de store elvene i Eurasia. Den tåler en del sandbunn og er ganske nøysom, og plantes av og til som allétre. Tross raske og gode vekstegeneksaper blir den likevel sjeldnere og fortrenges gradvis av hybridarter. Det viktigste kjennetegnet på sølvpoppel er bladene – de har form som blader av osp men er mellom- eller mørkegrønne på oversiden og lyst sølvfargede eller hvit-grønn-grå på undersiden. Undersiden er hårete. Kontrasten mellom over- og undersiden av bladene er sterkere enn hos andre popler. Bladene er 2-5 cm lange, tidvis 4-10 cm, og er eggeformede til runde med uregelmessig sagbladrand. Også knoppene er hårete. Raklene er ca 4 cm lange. Barken er hvitgrå, men blir mørkere med alderen. Kjempesnelle. Kjempesnelle har lysere stilk på bladstengelen enn andre snellearter. Kjempesnelle ("Equisetum telmateia") er en art av sneller ("Equisetum"), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av "Sphenopsida", som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver. Kjempesnelle vokser ikke i Norge, men vokser i Europa nord til Danmark og syd-Sverige. Skogsnelle. Skogsnelle ("Equisetum sylvaticum") er en av ialt 18 arter av sneller ("Equisetum"), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av "Sphenopsida", som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver. Detalj av skogsnelle sett ovenfra sent i juli, Hurum. Skogsnelle i mai, Sørkedalen, Oslo. Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 30 cm. Først er de fruktbærende stenglene gul-brune uten blader, deretter vokser nedoverhengende kranser av blader ut i hvert "ledd" av stengelen, og blomsten er gul-brun til hvit-gul med sporekapsler. Skogsnelle er lysgrønn eller blek grønn. Vårstilken kjennes ved at den har en del grønne, nedover-pekende blader fra den brunaktige stilken, og dette skiller den fra engsnelle. Vårstengelen har grove, rødbrune skjell-blad som står sammen i grupper ved leddene i hver krans. Arten er om sommeren lett kjennelig på at de luftige bladstenglene er mange ganger greinet, dette er et unikt trekk ved denne snelle-arten. De andre artene har ingen eller bare én gangs forgreining av bladstilkene. Skogsnelle står grønn hele sommeren, og den grønne sommerstilken er 20-50 cm høy, noe større enn engsnellen. Planten har spore-formering. Kromosomtallet (2n) er 216. Skogsnelle er nokså vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. I Tynset når den opp i 1.300 moh. I Norden vokser den nesten overalt, bare på Island og i kyststrøkene av øst-Finnmark er den sjelden. Åkersnelle. Åkersnelle eller kjerringrokk ("Equisetum arvense") er én av totalt 18 arter av sneller ("Equisetum"), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av "Sphenopsida", som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver. Vårstengelen er brunaktig, snau og har ingen grønne greiner. Nærbilde av sporeaks om våren. Åkersnellen er meget vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 20 cm, og danner buskaktige klynger. Den skilles fra skogsnelle ved at stenglene enten er fertile/fruktbare (uten blader) eller sterile/ufruktbare (med blader). De fruktbærende stenglene er også mer varierte i farge ved at «leddene» er mørkere og at den i toppen har et mørkere gråbrun sporeaks. Dessuten har skogsnelle om sommeren sterkt forgreinete bladstilker, det har ikke engsnelle. Om våren er stengelen 15-25 cm høy og nesten en halv cm tykk, med 8 eller fler grove skjellblader rundt stilken i kver krans. Om våren er bladgreinene knapt synlige og ikke forgreinet, men når sporene er spredd visner vårstengelen. Greinene erlitt hengende både på vår- og sommerstenglene. Sommerstengelen er gjerne 20-40 cm høy, men bare 3 mm tykk og meget ru i konsistensen. På den ufruktbare stengelen står kranser av blader ut i hvert «ledd» av stengelen, og i likhet med skogsnellens blader henger også engsnellens nedover, eller noe mer utover. Planten har sporeformering. Svein Torgersen. Svein Torgersen (født 1945 i Kongsvinger, Norge) er en norsk journalist. Torgersen startet sin karriere som journalist i Hamar Arbeiderblad, der han jobbet i fem år. Etter dette begynte han i NRK Radio, og jobbet i ni år for "Ukeslutt" og "Dagsnytt", før han gikk over til NRK Fjernsynet, der han var nyhetsanker og reporter i "Dagsrevyen" i elleve år. I 1994 gikk han ut av NRK, og ble programsjef og programleder i radiokanalen P4. Der var han frem til 1998, da han ble ansatt i TV 2 og jobbet to år i redaksjonen til programmet "Rikets tilstand". I 2000 gikk han igjen tilbake til sin gamle arbeidsgiver, NRK. Han arbeider nå som reporter i "RedaksjonEN". University of Vermont. University of Vermont (latin: "Universitas Viridis Montis") er et delstatseid, forskningsbasert land-grant-universitet i Burlington i delstaten Vermont, USA. Det ble opprettet i 1791 og holder meget høyt faglig nivå. Det regnes i de fleste sammenstillinger som et Public Ivy-universitet, og skolepengene er blant de aller høyeste i USA for delstat-eide læresteder. Grunnleggeren av "UVM" regnes for å være politikeren Ira Allen. Universitetet var privat ved stiftelsen i 1791, men ble i 1865 fusjonert med land-grant-skolen "Vermont Agricultural College", som var dannet året før gjennom Morrill Act. UVM College of Medicine står faglig ansvarlig for utviklingen ved delstatens største sykehus, Fletcher Allen Health Care. Ved universitetet var det 11 870 studenter og 914 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 11 324 for studenter folkeregistrert i Vermont. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. John Dewey var avgangselev i 1879, en annen alumnus er Jody Williams. H.O.T.S.. "H.O.T.S." er en amerikansk sexkomedie fra 1979 regissert av Gerald Seth Sindell. Hovedrollene spilles av Susan Kiger, Lisa London, Pamela Jean Bryant m.fl. Handling. En sexkomedie der handlingen er lagt til to rivaliserende studenthjem for unge kvinner. Den veletablerte og snerpete gruppen kalt "Pi sorority" opptrer overlegent overfor andre studinene og derfor opprettes det en ny gruppe kalt "H.O.T.S. Sorority". En rekke komiske episoder oppstår da den nye jentegruppa forsøker å fralure "Pi" alle de kjekke mannlige studentene. Kort summert: Sexkomedie fra et amerikansk collegemiljø hvor to grupper av jenter «kriger» mot hverandre om guttas gunst. Omtale. "HOTS" omtales som en kvinnelig versjon av filmkomedien "Deltagjengen", men uten de store høydepunktene. På filmsiden DVD-verdict beskrives den som en merkelig film som «verken er vellaget, velspilt eller morsom, men hele tiden underholdende». Filmen gikk på kino i Norge i 1982 med den oppfinnsomme tittelen "Ha ofte tilstrekkelig sex". Filmen ble imidlertid lansert med originaltittelen på video. "H.O.T.S." ble utgitt på DVD i 2000 av Anchor Bay. University of Virginia. The Lawn, hvor general Custers soldater slo leir i fire dager i mars 1865, men sparte universitetet fra ødeleggelse. Edgar Allan Poe's værelse ved UVA. University of Virginia (forkortet UVA) er et delstatseid universitet i Charlottesville i delstaten Virginia, USA. Det ble vedtatt i 1800 og opprettet i 1819 av Thomas Jefferson, og sammen med hans bolig Monticello som ligger like i nærheten, er universitetet på UNESCOS verdensarvliste. Det er også rangert som et Public Ivy-universitet. Historie. We wish to establish in the upper country of Virginia, and more centrally for the State, a University on a plan so broad and liberal and modern, as to be worth patronizing with the public support, and be a temptation to the youth of other States to come and drink of the cup of knowledge and fraternize with us. Jefferson mente at Virginias allerede etablerte lærested, College of William and Mary, var for tungt religiøst og led under å forsømme undervisningen i naturfag og "liberal arts". Ingen andre amerikanske universiteter har blitt grunnlagt av en sittende president. Universitetet står på land skjenket av senere prseident James Monroe, og byggingen startet i 1817. Den første immatrikuleringen i 1824 ble overvært av tidligere president James Madison, som var rektor her fra 1826. Universitetet ble et arnested for Jefferson's liberale og verdslige idealer, og det første i USA som underviste i slike opplysningsfag som astronomi, arkitektur, botanikk, filosofi, og statsvitenskap. Ingeniørstudiet her (1836) var det første i USA som nådde universitetsnivå. Ved utbruddet av borgerkrigen var det størst i Sørstatene, og bare mindre enn Harvard University i USA. Det holdt åpent gjennom hele krigen, og ble spart av Nordstatsgeneral George Armstrong Custer ved hans inntog i Charlottesville i mars 1865. University of Virginia var også det første lærestedet i landet som eksplisitt distanserte seg fra religion som grunnsetning for lære og utdanning, og bygde ved starten et større bibliotek i stedet for de vanlige kapell og kirker som ellers dominerte amerikanske campuser. Mens Jefferson levde forhindret han at det ble satt i gang undervisning i teologi ved lærestedet. William Faulkner var i lange perioder bofast på universitetet og skrev her til sin død i 1962. Også Edgar Allan Poe hadde eget skriveværelse på UVA. Først i 1950 ble svarte tatt opp ved universitetet, og først på 1970-tallet ble kvinner tatt opp til andre studier enn sykepleie og lærerskole. "UVA" holder meget høyt faglig nivå både innen samfunns- og naturfag, og deltok blant annet i det første Arpanet og andre utviklingstrinn innen IT og internett. Fakulteter. University of Virginia College at Wise ble grunnlagt i 1954 og har 1 911 studenter opp til bachelornivå (høsten 2006). Skolepengene her er US$ 6 151. Ved universitetet totalt, inkludert UVA College at Wise, var det 25 979 studenter og 1 444 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i Charlottesville på US$ 7 845 for studenter folkeregistrert i Virginia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Charlottesville. Ellers har universitetet en rekke forskningssentra, inkludert The Weldon Cooper Center for Public Service, The Sorensen Institute for Political Leadership, og The Miller Center of Public Affairs. Universitetet i Virginias Politi. Universitetet i Virginias Politi (engelsk: "University of Virginia Police Department") er den primære politietaten ved Universitetet i Virginia]. Etatens ansvarsområde dekker universitetets eiendommer og tilliggende gater og fortauer, og har daglig befolkning på 40 000 studenter, fakultetsmedlemmer, administrativt personell og besøkende. Politietaten har over 130 ansatte, inkludert 60 polititjenestemenn som patruljerer universitetsområdet til fots, i bil, på sykkel og motorsykkel. Etaten er inndelt i avdelinger for patrulje, etterforskning, samfunnstjenester, forebygging, og universitetssykehuset. Vin- og brennevinleverandørenes forening. Vin- og brennevinleverandørenes forening (forkortet VBF) er en nærings- og interesseorganisasjon for private importører og produsenter av vin og brennevin i Norge. Medlemmene er leverandører til Vinmonopolet, samt til private tax-free-butikker på ferjer og flyplasser. VBF startet som "Christiana Champagnegrossisters Forening" i 1907, og skiftet etter krigen navn til Vin- og brennevinimportørenes forening (VBF). Dagens navn ble tatt i 2006, etter at produsenten Arcus ble medlem og foreningen dermed ikke bare besto av importører men også en produsent. VBF har ikke tariffansvar, medlemmene er derfor også medlem i rene arbeidsgiverforeninger, stort sett i HSH. Foreningen fører hver måned statistikk over norsk grensehandel i Sverige, og beregningene holder generelt anerkjent nivå. Bryggeri- og drikkevareforeningen. Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) er et særforbund innen Næringsmiddelbedriftenes landsforening (NBL), som inngår i Næringslivets hovedorganisasjon. Fram til 2007 het organisasjonen "Bryggeri- og mineralvannforeningen" (BROM). Medlemmene er i all hovedsak de norske bryggeriene, og organisasjonen arbeider for medlemmenes interesser når det gjelder omsetning, avgiftslegging og annen regulering av øl og mineralvann. Organisasjonen publiserer også salgstall fra butikk for øl og mineralvann. Organisasjonen er norsk medlem av den europeiske bryggeriorganisasjonene Brewers of Europe og Union of European Beverages Association (UNESDA). Fra 2009 ledes organisasjonen av Petter Nome. Næringsmiddelbedriftenes landsforening. Næringsmiddelbedriftenes landsforening (forkortet NBL) er en landsforening i NHO. Den består av norske produsenter av næringsmidler, med hovedkategoriene bakverk, sjokolade- og sukkervarer, tobakk, øl og drikkevarer. Fra 2007 heter organisasjonen NHO Mat og drikke. Styreleder er Håkon Mageli, Orkla Brands as. Weizhou. Weizhou (kinesisk: 威州; pinyin: "Wēizhōu") er en storkommune i fylket Wenchuan i prefekturet Ngawa i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Småbyen Weizhou er fylkessete i Wenchuan. Storkommunen har et areal på 128 kvkm og en befolkning på 31.409. Li (Ngawa). Fylket Li i Ngawa i Sichuan Li (kinesisk: 理县; pinyin: "Lǐ Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er ett av fire fylker som er overveiende befolket av minoritetsgruppen qiang. De tre andre er Beichuan, Mao og Wenchuan. Befolkningen er på 42.494 personer (1999). Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet. Mao (Ngawa). Fylket Mao i Ngawa i Sichuan Mao (kinesisk: 茂县; pinyin: "Mào Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er ett av fire fylker som er overveiende befolket av minoritetsgruppen qiang. De tre andre er Beichuan Qiang, Li og Wenchuan. Befolkningen er på 101.000 personer (1999). Kulturminner. De arkeologiske neolittiske funnstedene i Yingpanshan og Jiangweicheng ("Yingpan shan he Jiangwei cheng yizhi" 营盘山和姜维城遗址) fra Yingpanshankulturen (营盘山文化) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Standard Missile. Standard Missile er flere forskjellige luftvernmissiler (SAM) utviklet for den amerikanske marinen. De første ble produsert av General Dynamics, men de fleste varianter er utviklet av Standard Missile Cooporation, et fellesforetak mellom Hughes og Raytheon. Missilet ble utviklet for å erstatte RIM-2 Terrier og RIM-24 Tartar missiler som var utplassert på amerikanske skip i 1950-årene. Standard Missile 1 (SM-1MR/SM-1ER). Standard Missile 1 ble utviklet for å erstatte RIM-24 Tartar missilet. Det ble produsert fra 1967 til 1983. Missilet ble byttet ut med Standard Missile 2 på skip i den amerikanske marinen, men er fortsatt i bruk hos flere andre mariner rundt om i verden. Standard Missile 2 (SM-2MR/SM-2ER). Standard Missile 2 ble utviklet for å erstatte RIM-2 Terrier missilet. Standard Missile 3 (SM-3). Test av SM-3 Block IA i 2005 Standard Missile 3 er et anti-ballistisk missil under utvikling og testing til bruk i AEGIS systemet mot ballistiske missiler. Missilet kan også brukes mot satellitter i lav bane (LEO). Standard Missile 6 (SM-6 ERAM). Standard Missile 6 er en videreutvikling av Standard Missile 2. Produksjonen startet i september 2009 og de første leveringene er forventet i 2011. Scott Brown (fotballspiller). Scott Brown (født 25. juni 1985 i Dunfermline) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller for Celtic FC. Fra februar 2010 har han vært kaptein på Celtic. Før han signerte for Celtic spilte Brown for Hibernian FC. Celtic betalte 4,4 millioner £ for Brown som var den høyeste summen for en overgang mellom to skotske klubber. Brown debuterte for i en treningskamp mot i 2005. Han ble i stor grad fast på landslaget under kvalifiseringen til EM i fotball 2008. Han ble kåret til månedens spiller for januar 2012. Kazuo Ishiguro. Kazuo Ishiguro (japansk: 石黒一雄 "Ishiguro Kazuo", født 8. november 1954 i Nagasaki i Japan) er en britisk romanforfatter. Han ble født i Nagasaki i Japan, og familien flyttet til England i 1960. Ishiguro avla eksamen i bachelorgrad ved University of Kent i 1978 og master ved University of East Anglia 1980. Han ble britisk statsborger i 1982. Han bor i dag i London med sin kone Lorna MacDougall og datteren Naomi. Leon Aurdal. Leon Aurdal (født 23. januar 1890 i Bergen, død 25. januar 1949 i Oslo) var en norsk billedkunstner, og studerte bl.a under André Lhote og Georg Jacobsen. Han var spesielt opptatt av det konstruktive i bildet. Senere malte han bilder i mer kraftige farger. Leon Aurdal var født i Bergen. Han var gift med tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal og var far til billedkunstneren Siri Anker Aurdal. Berniece Baker Miracle. Berniece Inez Gladys Baker (født 30. juli 1919 i Venice, California, USA) er kjent som halvsøsteren til skuespillerinnen Marilyn Monroe. Hun har også skrevet boken "My Sister Marilyn", den eneste autoriserte biografien om Monroe. Biografi. Moren hennes, Gladys Pearl Monroe, giftet seg tre ganger. Første ekteskapet var i 1917 da hun giftet seg med Jasper Baker fra Kentucky og fikk to barn: Robert Kermit «Jackie» Baker (født 24. januar 1918) og senere Berniece. Begge barna ble født i Los Angeles, men etter foreldrenes skilsmisse kidnappet faren barna og flyttet til Kentucky, der han giftet seg på nytt med den 13 år eldre enken Maggie Mills. I 1923 reiste Gladys til Kentucky for å se barna, men etter en krangel med Baker-familien reiste hun kort tid etter tilbake til California. Barna hadde etter dette ingen kontakt med henne. Etter en rekke alvorlige ulykker døde «Jackie» som 14-åring av nyresvikt. Gladys' andre ekteskap var med Martin Edward Mortensen som hun giftet seg med i 1924, men de ble separert fire måneder senere. I 1926 fødte hun datteren Norma Jeane Mortenson, som senere ble skuespillerinnen Marilyn Monroe. Gladys' tredje ekteskap var med John Stewart Eley. Berniece giftet seg med ungdomskjæresten Paris Miracle den 7. oktober 1938 og deres eneste barn, Mona Rae, ble født 18. juli 1939. Mens hun var gravid fikk Berniece et brev fra moren der hun fikk vite at hun hadde en halvsøster; Norma Jeane Baker. De to halvsøstrene møttes for første gang i 1944 etter å ha brevvekslet en lengre periode. De holdt kontakten helt frem til Monroes død i 1962. Etter Monroes død arrangerte Miracle og Monroes tidligere ektemann, baseballspilleren Joe DiMaggio, begravelsen hennes, med assistanse fra Inez Melson, Monroes tidligere forretningsfører, som nå var deres felles mors verge. Miracle har jobbet som fabrikkinspektør, kostymedesigner og regnskapsfører. I 1994 skrev hun sammen med datteren Mona Rae boken "My Sister Marilyn", der de både fortalte om sin berømte slektning og deres felles familiehistorie. Utenom dette har hun holdt en lav profil i media og unngått å uttale seg om Monroe. James Dougherty. James Edward Dougherty (født 12. april 1921, død 15. august 2005) var en amerikansk politimann hos Los Angeles Police Department og veteran fra andre verdenskrig, som er mest kjent som Marilyn Monroes første ektemann. Biografi. James Edward Dougherty ble født 12. april 1921 i Los Angeles i California som sønn av Edward og Ethel Dougherty. Han hadde to eldre brødre, Tom og Marion, og en søster, Billie. Etter å ha bodd en periode i Arizona flyttet familien tilbake til California der Doughertys far fikk en bedre betalt jobb. Familien fikk svært dårlig råd på grunn av den store depresjonen og måtte bo i en gammel bil og et telt. Alle barna måtte jobbe for at de skulle ha nok penger, og Dougherty måtte også lære seg å bli en dyktig jeger for å gi familien mat på bordet. I 1930 hadde de til slutt spart opp nok penger til å kjøpe et lite hus i Van Nuys. Dougherty var interessert i skuespill og musikk. Han lærte seg å spille fele, munnspill og gitar og underholdt også ofte med sang. Da han studerte på Van Nuys High School ble han med i skolens dramagruppe sammen med blant annet Jane Russell. Dougherty spilte også fotball og var skolens elevrådsleder. Etter skolen fikk han seg jobb i et begravelsbyrå, men mistrivdes og begynte i stedet å jobbe for flyfabrikken Lockheed Aviation. Ethel Dougherty ble god venn med nabofamilien, Erwin «Doc» Goddard og hans kone Grace. Ekteparet hadde ansvaret for «Doc»s tre barn fra et tidligere ekteskap, i tillegg til fosterdatteren Norma Jeane Baker, som senere ble kjent som Marilyn Monroe. I desember 1941 arrangerte bedriften som «Doc» Goddard jobbet hos en juledans. Grace Goddard og Doughertys mor mente at Dougherty burde følge Monroe på dansen. Han nølte på grunn av hennes unge alder, men gikk likevel med på det. Etter dette hadde de et par uforpliktende stevnemøter. Da ekteparet Goddard flyttet til Vest-Virginia i 1942 ble Monroe igjen i California, og flyttet inn hos Grace Goddards tante, Ana Lower. Goddard var imidlertid bekymret for tantens høye alder, og redd for at Monroe skulle havne på barnehjem slik hun hadde gjort en gang tidligere. Hun fant derfor ut, sammen med Doughertys mor, at et ekteskap mellom Dougherty og Monroe ville løse problemet. Han gikk med på dette, men fortsatte likevel å treffe andre jenter i flere uker etterpå. De giftet seg 19. juni 1942, noen uker etter at hun fylte 16 år. Ifølge Dougherty gikk ekteskapet bra så lenge hun var avhengig av han. Dougherty ønsket etterhvert å gjøre en innsats i andre verdenskrig og i 1943 vervet han seg til den amerikanske handelsflåten. Han ble beordret til rekruttskole på Santa Catalina Island. Etter noen uker fikk han sitt første permanente oppdrag der, og Monroe flyttet sammen med ham igjen. I 1944 ble Dougherty sendt utenlands, og Monroe flyttet inn med svigermoren sin og begynte å jobbe sammen med henne på fabrikken Radioplane Munitions Factory. Hun ble tilfeldig oppdaget av militærfotografen David Conover som kom til fabrikken for å ta bilder for militærbladet "Yank", noe som førte til at hun begynte å få en rekke andre oppdrag som modell. Monroe brukte opp alle pengene, som både hun selv og Dougherty tjente, på modellkarrieren sin. Etterhvert flyttet Monroe tilbake til Ana Lower og sluttet i jobben sin på Radioplane Munitions Factory. Hun ønsket å satse på karrieren sin og søkte om skilsmisse fra Dougherty. Den 13. september 1946 var de offisielt skilt. I 1947 giftet Dougherty seg med Patricia Scoman, som han hadde blitt introdusert for gjennom hans mor. Ekteparet fikk tre døtre sammen. Dougherty startet et elektrikerfirma, som til tross for mange oppdrag gikk konkurs etter at mange av kundene unnlot å betalte. For å forsørge familien måtte han jobbe på en bensinstasjon, før han begynte å jobbe som politi hos Los Angeles Police Department. Han var en av politimennene som passet på publikum under premieren til Monroes film "Asfaltjungelen" i 1950. Doughertys andre kone var svært sjalu på Monroe, noe som førte til at hennes navn ikke ble nevnt i deres hjem. Etter å ha blitt informert om Monroes død den 5. august 1962 av LAPD-kollegaen Jack Clemmons, sa Dougherty til konen sin: «Be en bønn. Norma Jeane er død.» Dougherty steg raskt i gradene hos LAPD, og ble særlig brukt i PR-kampanjer grunnet sine gode skyteferdigheter. Disse ferdighetene førte også til at han etterhvert ble instruktør for avdelingens SWAT-enhet. I 1972 ble Dougherty skilt fra sin andre kone. Året etter giftet han seg med Rita Lambert som han var gift med til hennes død i 2003. Da han ble pensjonert i 1974, flyttet han til Arizona og senere til Maine der han jobbet som lærer og lokalpolitiker. Doughertys søster hevdet i en artikkel i "Modern Screen" i 1952 at Dougherty var Monroes «første og kanskje største kjærlighet». Året etter skrev Dougherty en artikkel for "Photoplay", der han beskrev ekteskapet med Monroe som lykkelig. Dougherty hevdet imidlertid at han var glad for at han ikke hadde endt opp som «herr Monroe», men i stedet var i et ekteskap der han var «kapteinen» og hans kone var «styrmannen». I bøkene "The Secret Happiness of Marilyn Monroe" og "To Norma Jeane with Love, Jimmie" hevdet Dougherty at han og Monroe var forelsket, men drømmen om stjernestatus lokket henne bort. Dougherty døde 15. august 2005 i San Rafael i California av komplikasjoner som følge av leukemi. Einar Sigmundstad. Einar Sigmundstad (født 6. september 1952) er en norsk fotballtrener og kampanalytiker, opprinnelig fra Rogaland, i dag ansatt som amanuensis ved Norges Idrettshøgskole i Oslo. Hans spillerkarriere innbefatter Midtbygden Idrettslag fra Tau, samt en sesong i 1. divisjon fotball for herrer 1972 (1 kamp) med Viking FK. Han har trent Strømsgodset i flere perioder (1983-84, 1990-91, 2002), som assistent til Tor Røste Fossen bidro han til Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1991, og han var dertil under Arne Dokken (2002). Ellers har han trent juniorlandslaget i fotball, Åssiden Idrettsforening (2004) og den senere tid Idrettslaget Heming. Fureflagellater. Fureflagellater ("Dinophyceae") er en gruppe av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer. Visse arter lever også i symbioseforhold f.eks. i koralldyr. Dinoflagellatene er en stor gruppe alger som fins i alle deler av verden, fra polene til tropiske farvann. Kjennetegn for gruppen er at de har to flageller, den ene ligger i en fure som går rundt cellen den andre går bakover. Flagellene som ligger i furen får cellen til å snurre om sin egen akse mens flagellen som ligger bakover får den til å bevege seg framover. Cellene er asymmetriske og den karakteristiske måten å svømme på, at den skrur seg gjennom vannet, er gunstig pga det lave reynoldstallet (lav masse og hastighet). Dinoflagellater vokser relativt sakte sammenlignet med mange andre algegrupper, men klarer å konkurrere under næringsfattige forhold. Derfor er denne gruppen vanligst om sommeren i norske farvann etter at termoklinen, dvs. den horisontale lagdelingen av vannmassen, har blitt bygget opp. En rekke dinoflagellater er giftige, og gruppen står bak en rekke av de HAB (=harmful algal blooms) som blir rapportert rundt om i verden. FHS/Sjefskurs. FHS/Sjefskurs (inntil 2008 Forsvarets høgskole) er en seminarpreget, 10-ukers utdanningstilbud som «tilbyr studier knyttet til et vidt spekter av sikkerhetspolitiske temaer uten avsluttende eksamen [...] for sentrale militære og sivile beslutningstagere». Forsvarets høgskole er siden 2002 en del av Forsvarets skolesenter. Undervisningen foregår på Akershus festning. Kurset gis både i vår- og høstsemesteret. I tillegg gis et intensivkurs i januar, og kurs for forsvarsattachéer ved norske ambassader. Skolen selv definerer sin rolle slik: «Det er behov for at personer i nøkkelstillinger og sentrale verv i vårt samfunn i relevante sikkerhetspolitiske forhold og har kjennskap til de virkemidlene som det norske samfunn disponerer over». Av de ca 4 700 som har fulgt hovedkurset ved forsvarets høgskole er ca 3 000 sivile og resten militære. De sivile er stortingsrepresentanter, sentrale og regionale statlige embetsmenn (politimestre, lensmenn, prester, høgskolelærere), leger, mediefolk, organisasjonsledere, bedriftsledere og kommunale ordførere og rådmenn. Svein Aarbostad. Svein Otto Aarbostad (født 18. desember 1958) er en norsk jazzmusiker (bass), mest kjent fra et tyvetalls utgivelser med Hot Club de Norvège (1979–), samt som studiomusiker for Hot Club Records, Jon Larsens Vintage Guitar-prosjekter. Han har ellers spilt i Canal Street Jazzband (1973), Norske Rytmekonger (1984–99), Løver og Tigre, Ophelia Ragtime Orchestra (1986–), Christiania 12 (1998–), samt Tor Einar Bekkens gruppe. Springbrettet. Springbrettet – Bergensstudentenes karriereutvalg er en tverrfaglig og frivillig studentorganisasjon som arbeider for å gjøre avstanden kortere mellom studenter og arbeidsliv. Den representerer studentene ved HiB, UiB, BI og NHH, men med en hovedvekt på studenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB). Organisasjonen ble opprettet i januar 2007 på eksternt initiativ. Organisasjonsstruktur. Springbrettet teller 40 medlemmer fordelt på ulike arbeidsgrupper. Gruppelederene sitter også i arbeidsutvalget som i tillegg til gruppelederene, består av leder, organisasjonssekretær og økonomisjef. Styret er organisasjonens øverste organ, og det består av leder, nestleder, økonomisjef, informasjonssef, styremedlem med fondsansvar, styremedlem med sponsoransvar og organisasjonssekretær. Oppgaver. Springbrettet oppfordrer studenter i Bergen til å tenke på framtidig karriere etter studiene, og et ledd i dette arbeidet er at organisasjonen arrangerer en rekke ulike, karriererettede prosjekter. Det største av disse prosjektene er «Karrieredagen i Bergen» som er en åpen dag for alle studenter i byen der de får mulighet til å knytte kontakter med arbeidslivet. Samarbeidspartnere. Springbrettet samarbeider med andre studentorganisasjoner i Bergen gjennom Bergen karrierenettverk (BKN). Organisasjonen har i tillegg knyttet til seg eksterne samarbeidspartnere utenfor utdanningsinstitusjonene, som blant annet Karrieresenteret, Bergen Næringsråd, Sparebanken Vest og Utdanning i Bergen. Springbrettfondet. Springbrettfondet er et fond i regi av Springbrettet som ble vedtatt opprettet høsten 2007 av organisasjonens generalforsamling. Fondets formål er å styrke studentkulturen ved å støtte prosjekter som arrangeres av eller for studenter i Bergen. Hvit båndmåler. Hvit båndmåler ("Xanthorhoe montanata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge og er sannsynligvis en av våre aller vanligste sommerfugler. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 31 mm), slank måler med hvit grunnfarge. Den skilles lett fra de andre norske "Xanthorhoe"-artene bare på grunnfargen, dessuten på at forvingens brede tverrbånd er lysere i midten med en svart flekk. Hannens antenner er smalt fjærformede, hunnens trådformede. Kroppen er gråhvit, på bakkroppen med parvise, små, svarte flekker. Forvingen er blekbrun ved roten, i midten med et bredt, mer eller mindre brunlig tverrbånd som er omtrent dobbelt så bredt ved fremkanten som ved bakkanten. Dette båndet er vanligvis tydelig lysere i midten, i alle fall ved fremkanten, der det sitter en kommaformet, svart flekk. Langs forvingens ytterkant går det to, mer eller mindre utydelige, lysbrune tverrbånd. Bakvingen er hvit, med fire mer eller mindre utydelige, doble, brune tverrbånd. Larven er forholdsvis kraftig, naken bortsett fra noen korte børster, lys langs ryggen, mørkebrun på sidene og lys på buken. Levevis. Hvit båndmåler lever i skog og skogkanter, særlig tallrik kan den være i bjørkeskog. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli og kommer gjerne til lys, men de skremmes også lett ut om dagen. Larven lever på forskjellige maurer ("Galium" spp.) og andre lave planter. Utbredelse. Hvit båndmåler lever i den palearktiske region, inkludert Nord-Afrika, sågodtsom hele Europa, Midtøsten og den nordlige delen av Asia. I Norge er den funnet nesten overalt bortsett fra i høyfjellet, og den er nok en av våre aller tallrikeste sommerfugler. Vårbåndmåler. Vårbåndmåler ("Xanthorhoe fluctuata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 18 – 28 mm), slank, gråhvit måler. Den kan kjennes fra lignende arter på at fargen er nøytralt grå uten antydning til brunskjær, og at vingenes brede tverrbånd bare er tydelig i den fremre delen. Hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingen er gråsvart ved roten, utenfor dette feltet med to tynne, mer eller mindre utydelige, grå tverrbånd, så med et bredt, gråsvart tverrbånd som bare er tydelig i vingens fremre halvdel. Dette båndet er trukket ut til en spiss tann ved midten av bakkanten. Nær vingespissen har forvingen en firkantet, gråsvart flekk, langs ytterkanten flere, mer eller mindre tydelige, smale grå tverrbånd. Larven er slank, blekt gråbrun med en lys sidestripe og en rad av små, svarte flekker langs ryggen. Levevis. Vårbåndmåleren lever i skog, hager og parker, også i mer åpne områder. Denne arten har ikke klart skilte generasjoner, man kan finne både voksne målere og larver fra april til september. De voksne flyr om natten, men skremmes også lett ut på dagtid. Larvene lever på ulike planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Utbredelse. Vårbåndmåleren er en palearktisk art som finnes fra Vest-Europa østover til Japan. I Norge er den vanlig over hele landet. Engmauremåler. Engmauremåler ("Epirrhoe tristata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Nordland i Norge. Den ligner sterkt på svart mauremåler ("Epirrhoe hastulata"), men kan skilles fra denne på forvingenes hårfrynser. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 26 mm), slank måler, mørkegrå med hvite tegninger. Den ligner svart mauremåler, men kan skilles på forvingenes hårfrynser, der de svarte og hvite feltene er like brede. Begge vingepar er mørkegrå med to brede, doble, hvite tverrbånd. Forvingens midtbånd (feltet mellom de to hvite tverrbåndene) er vanligvis samme farge som vingens grunnfarge, men det finnes også en lys fargevariant der dette båndet er markert mørkere enn resten. Tverrbåndet har en markert knekk i midten. Ved roten av forvingen er det et bølgete, smalt, hvitt tverrbånd, og også langs forvingens ytterkant. Det sistnevnte kan vera brutt opp i pilformede flekker. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, brunrød på ryggen med en blekgul sidestripe. Levevis. Arten lever på lynghei og andre åpne områder der vertsplantene vokser. Larvene lever på kystmaure ("Galium saxatile") og andre maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr om ettermiddagen og i skumringen i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av den palearktiske faunaregionen. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Vanlig mauremåler. Grå mauremåler ("Epirrhoe alternata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 25 mm), slank, brokete farget måler, lysere på farge enn de fleste andre mauremålerne (slekten "Epirrhoe"). Forvingen er lysbrun ved roten, i midten med et bredt, gråbrunt tverrbånd som er mørkere enn resten av vingen. Dette båndet har en markert tann midt på ytterkanten og er kantet både på innersiden og yttersiden med doble, brede, hvite tverrbånd. Forvingens ytterste del er lyst gråbrun med en bølgete, hvit tverrstripe. Bakvingen er blekt brunlig med tre hvite tverrstriper, den midterste av disse er bred og dobbel. Larven er naken bortsett fra noen korte, oppstående børster, på ryggen mørkt sjokoladebrun med trekantede, gulhvite flekker (en spiss peker framover), på sidene med en lys stripe. Levevis. Vanlig mauremåler finnes der hvor larvenes vertsplanter, maurer ("Galium" spp.), vokser. De voksne målerne kan man treffe på mellom mai og august, arten har en eller to generasjoner hver sommer. De flyr mest om natten, men skremmes også lett ut om dagen. Utbredelse. Arten finnes over det meste av den palearktiske faunaregion, og også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Europipe I. Europipe I er en 660 kilometer lang rørledning fra Draupner-plattformen til Dornum ved Emden i Tyskland. Den var ferdig i 1995. Gassco er operatør og Statoil er teknisk operatør. Stor mauremåler. Stor mauremåler ("Epirrhoe rivata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes langs kysten av Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 29 mm), slank, brokete farget måler. Den kan kjennes fra de andre norske mauremålerne (slekten "Epirrhoe") på at den er større, lysere på farge og på at forvingens brede tverrbånd er nokså jevnbredt, uten en markert tann eller knekk på ytterkanten. Forvingen er lysgrå ved roten, i midten med et bredt, grått tverrbånd som er temmelig jevnbredt og bare har en avrundet utbuktning ved ytterkanten, ingen markert tann. Dette båndet er bredt kantet med hvitt (kantbåndene er ikke doble) både på inner- og yttersiden. Vingespissen er gråbrun, vingens ytterkant lysgrå med en smal, bølgete, hvit tverrstripe. Bakvingen er hvit med utydelige, grå tverrbånd. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, brun med en lysbrun sidestripe og en rekke av hvite, V-formede flekker langs ryggen. Levevis. Stor mauremåler finnes i skogkanter, på enger, mellom klipper ved sjøen og andre steder der næringsplantene, maurer ("Galium" spp.), vokser. De voksne målerne flyr i juni – august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og også i Midtøsten. I Norge har den en begrenset utbredelse og er bare funnet i den sørligste delen av Østlandet og på Sørlandet. Barkam. Fylket Barkam (kinesisk: 马尔康县; pinyin: "Mǎ'ěrkāng Xiàn"; tibetansk: འབར་ཁམས་ / 'Bar-khams) er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på 54.735 i 1999. Kulturminner. Landsbyen Zhuokeji Tusiguan ("Zhuokeji tusiguan zhai", 卓克基土司官寨) fra Qing-dynastiets tid og diaolouen i Zhibo ("Zhibo diaolou", 直波碉楼) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu til Nagqu i Tibet. Songpan. Songpan (kinesisk: 松潘县; pinyin: "Sōngpān Xiàn") eller Sungqu er et fylke i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var i 1999 på 66.358. Vernede områder. Naturvernområdet Huanglong, som også er oppført på UNESCOs liste over Verdensarven, befinner seg i fylket. Det har en stort antall verneverdige dyrearter og er også kjent for sine karakteristiske innsjøer. Sungqu/Songpans gamle bymur ("Songpan gu chengqiang", 松潘古城墙) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Historie. Songpan ble bygd under Tang-dynastiets Kina og ble senere grundig ombygd under Ming-dynastiet. Songpan var en viktig garnisonsby. Den var også av stor betydning for økonomi og handel på grunn av sin beliggenhet i forhold til Sichuan, Gansu, Qinghai og Tibet; her ble det handlet særlig med te og med hester. I 1935 førte "den lange marsjen" gjennom Songpanplatået. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Jiuzhaigou. Fylket Jiuzhaigou (kinesisk: 九寨沟县; pinyin: Jiǔzhàigōu Xiàn) er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Nyfeministene. Nyfeministene (etablert 1970 i Oslo) ble startet av medlemmer i Norsk Kvinnesaksforening, etter modell av I hovedsak var medlemmene studenter ved Universitetet i Oslo, og blant kampsakene var lik rett på arbeidsplassen, rett til daghjem-plasser og rett til selvbestemt abort. Lignende foreninger ble snart etablert i Trondheim, Bergen, Støren, Vadsø, Gjøvik, Kongsberg, Tønsberg, Åfjord, Porsgrunn, Namsos, Raufoss, Molde, Lillehammer, Harstad, Åga, etter hvert kom Stavanger/Sandnes, Fredrikstad, Larvik, Moss, Ski. Jinchuan (Ngawa). Fylket Jinchuan (kinesisk: 金川县; pinyin: "Jīnchuān Xiàn") er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 68.103 (1999). Hongyuan. Fylket Hongyuan (kinesisk: 红原县; pinyin: "Hóngyuán Xiàn") er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et innbyggertall på 34751. Xiaojin. Fylket Xiaojin (kinesisk: 小金县; pinyin: Xiǎojīn Xiàn) er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 74.430 (1999). Heishui. Fylket Heishui (kinesisk: 黑水县; pinyin: "Hēishuǐ Xiàn") er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på 623.500. Zamtang. Fylket Zamtang (kinesisk: 壤塘县; pinyin: "Rǎngtáng Xiàn") er en administrativ enhet i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket 31.567 innbyggere. Aba (Ngawa). Ngawa (kinesisk: 阿坝县; pinyin: "Ābà Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 60 000. Zoigê. Zoigê (kinesisk: 若尔盖县; pinyin: "Ruò'ěrgài Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qiangfolk i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Fylket hadde i 1999 en befolkning på 63.270. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Graxelaget. Graxelaget var en løselig sammensatt teatergruppering med utgangspunkt i gruppen FABS som tilknyttet seg skuespillere og musikere etter behov. Bandet startet opp i 1964 og fikk navnet FABS i 1965, og er fremdeles aktive med å spille konserter og lage plater. FABS med Graxelaget laget bl.a. anarkopønkoperaen «Balladen om Exterazy Grax» som de satte opp som en forestilling i tidsrommet høsten 1978 og våren 1979. Til sammen var det mellom 20 og 30 personer involvert. Noen på en forestilling, andre på flere. En av disse forestillingene ble utgitt av det anarkistiske organet Folkebladet som «Folkebladets pønk spesial nr 2/3 1979». En nærmere 20 minutter lang vinyl EP. Siden utgivelsen har det vært en strid om hvorvidt denne utgivelsen kan regnes som Norges første punkutgivelse eller ikke. Handorff i Nye takter omtalte platen i sin anmeldelse som «Den værste rip off i plateindustriens historie». Innen det anarkistiske miljøet i Norge ble platen godt mottatt. Informasjon om besetning og discography m.v. for FABS og Graxelaget finnes på FABS hjemmeside http://www.anarchy.no/fabs-no.html. Låten Punk Out med FABS fra 2009 ligger utlagt på FABS Fanklubbs hjemmeside som en mp3fil, se. Qiang. Qiang (kinesisk: 羌族; pinyin: "Qiāngzú") er navnet på et av de 55 offisielt anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. De utgjorde ved folketellingen i 2000 rundt 306 100 mennesker. De bor først og fremst i Sichuan: Nesten 200 000 er i fylkene Mao, Wenchuan, Li, og Heishui (i det autonome prefektur Ngawa for tibetanere og qianfolk) og fylket Beichuan (i naboprefekturet Mianyang). Historie. Folk med navnet Qiang figurerte i inskripsjoner på orakelbein allerede under Shang-dynastiets tid. De var utspredt i de vestlige områder fra Yunnan i sør til Gansu i nord. Til å begynne med må de ha vært gjetere og nomader; skrifttegnet for deres navn svarer til tegnet for sau. De holdt dessuten okser, hester, eseler og kameler. Fra senest De stridende staters tid utviklet de jordbruk og faste bosettinger. Selv om de var i kontakt med xiongnuene og tidlig allierte seg med dem mot Han-dynastiet, dannet de aldri noen større stat eller føderasjon. Tvert i mot var det mye intern splid blant dem, skal man tro kinesiske kilder. Qiangfolket fant seg etterhvert til rette innen Han-rikets grenser så tidlig som på 100-tallet f.Kr., noen ganger etter tvang fra Han-riket, andre ganger helt frivillig. Under borgerkriogen mot Wang Mang og under de første tiårene av det østlige Han flyttet mange qiang nordvestover inn i Gansu. Da Guangwu gjenerobret Gansu for Han-riket fant han store områder som var kontrollert av qiang. Han-styret forsøkte å håndtere dette problemet med tvangsflyttinger, og noen qiang havnet til og med nær den gamle hovedstaden Chang'an i 35 og 50 e.Kr. Dette gjorde bare qiangfolket enda mer rebelsk, og i en periode vurderte Han-riket å oppgi områdene rundt sin gamle hovedstad. Etterhvert lot Han-riket qiang-grupper opprette egne «indre» småriker innen Han-rikets grenser. Det første ble opprettet allerede 60 f.Kr.. Hundre år senere var det slike riker i Ordos, Gansu og Sichuan. Qiangfolket spilte en viktig rolle mot slutten av Han-dynastiets tid. Qiang-opprør var med på å svekke Han-riket og slik berede grunnen for dets sammenbrudd. Etterkommere av det gamle tangutfolket, som dannet sitt eget keiserrike i det nordvestre Kina på 900-tallet og hersket over det i 250 år, inngikk også i qiang-folket. Men de fleste tanguter er i dag forlengst assimilert inn i den generelle kinesiske befolkning. Tor Pedersen. Tor Pedersen er en musiker fra Oslo som har spilt i og gitt ut plater med bandene Graxelaget, Dueslaget og Schizo. Jacques Rivette. Jacques Rivette (født 1. mars 1928) er en fransk regissør. Ved siden av Jean-Luc Godard er Jacques Rivette ansett som den mest eksperimentelle av regissører innen fransk ny-bølge. I likhet med Godard hadde han en bakgrunn innen filmkritikk. Han var begeistret for amerikansk film, spesielt genre-regissører som Robert Aldrich og Frank Tashlin. Den narrative utviklingen i Rivettes historier er ofte ukonvensjonelle. Ofte er det flere parallelle handlingsforløp som kan være romantiske, mystiske og komiske på samme tid. Filmene bærer preg av improvisasjon, og som et resultat av dette er de ofte ekstremt lange. Jean-Jacques Beineix. Jean-Jacques Beineix (født 8. oktober 1946) er en fransk regissør som kanskje er mest kjent for Diva (1981) og Betty Blue (1986). Sistnevnte ble Oscar-nominert. Han startet sin karriere i 1964 og regisserte sin første spillefilm i 1981. Beichuan Qiang. Beichuan autonome fylke for qiangfolket (kinesisk: 北川羌族自治县; pinyin: "Běichuān Qiāngzú Zìzhì Xiàn") er et fylke i byprefekturet Mianyang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2867,83 kvadratkilometer og hadde i 2004 en befolkning på 160 000. Elin Pikkuniemi. Elin Pikkuniemi (født 15. august 1895, død 7. mai 1988 i Trönö) var en svensk kvinnelig skiløper og folkeskolelærerinne. Pikkuniemi konkurrerte for IFK Haparanda, og tilhørte den svenske eliten i langrenn for damer på slutten av 1910-tallet og begynnelsen av 1920-tallet. Hun vant fem strake SM-gull på 10 kilometer for damer i årene 1918–1922. Eva von Hanno. Eva von Hanno (født 13. april 1945 i Oslo) er en norsk skuespiller, kjent fra flere nordiske oppsetninger (blant annet Hamsun, 1996, Fanny og Alexander, 1982) og TV-serier (som "Nini", 1998-99). Biografi. Hun er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens teaterhøgskole, samt Dramatiska institutet i Stockholm. Hennes debut kom i oppsetningen "Cabaret" (Den Nationale Scene, 1968). Ansatt ved Fjernsynsteatret 1969–72, der hun leverete gnistrende samspill med Gisle Straume i Ionescos Privattimen (1970). Opptrådte på Nationaltheatret 1972–74, senere frilans. Har på scenen bl.a. spilt Miriam i Agnes av Kent Andersson og flere roller i Bjørg Viks To akter for fem kvinner og Sorgenfri. Har turnert med enkvinnesforestillingen Oda – saaatans kvinne som Oda Krohg (fra 1988) og monologen Christian – fandens mannfolk! (fra 2000) som Christian Krohg. 1991 gjestet hun Sogn og Fjordane Teater i tittelrollen i Willy Russels Shirley Valentine. Av filmroller kan nevnes Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Høvdingen (1984) og Amorosa (1986). Hun er også kunstmaler, med debut i 1981. Istre kirke. Istre kirke var en stavkirke i Tjølling. Den blir nevnt i et brev fra 1320. I 1459 var den i så dårlig stand at man oppfordret alle bygdas kristne til å reparere den. Et svensk streifkorps brente kirken ned under syvårskrigen i 1567, og den ble ikke gjenoppbygd. En vet ikke hvor den var plassert, men kordirigent Kjell Haakestad gjorde et interessant funn for noen år siden. We Sing. We Dance. We Steal Things.. "We Sing. We Dance. We Steal Things." er Jason Mraz' tredje studioalbum. Albumet hadde utgivelsesdato 12. mai 2008 i Norge, men i USA var utgivelsesdatoen 13. mai 2008. Pavel Muslimov. Pavel Iljitsj Muslimov (russisk: Павел Ильич Муслимов; født 15. juni 1967 i Ufa) er en russisk tidligere skiskytter. Han tok sølv på sprinten under OL 1998 i Nagano. Han gikk også førsteetappen for stafettlaget, som tok bronsemedaljen etter Tyskland og Norge. Han har også en sølvmedalje på sprintdistansen fra VM 1995. Tanum kirke (Larvik). Tanum kirke er en langkirke oppført i stein fra 1200. Den har 250 plasser. Arkitekt for restaureringen i 1910/1911 var Haldor Larsen Børve. Tanum kirke er en steinkirke i tidlig romansk stil. Det finnes spor etter eldre stavkirke. Tanum kirke har gammelt inventar, for eksempel døpefront i gotlandsk sandstein fra 1250-årene og klokkerstol i renessansestil fra 1591. Altertavlen ble malt av Eilif Petersen i 1890-årene. Kirken er viet til St. Olav. Døpefonten Europipe II. Europipe II er en 660 kilometer lang rørledning for naturgass fra Kårstø i Tysvær kommune sør for Haugesund til Dornum i Tyskland. Europipe II ble tatt i bruk i 1999. Den kostet 9,6 milliarder kroner og er operert av Gassco, mens Statoil står for den tekniske driften. Yggdrasil (konferanse). Yggdrasil er en årlig konferanse for "brukeropplevelse og teknologi". Konferansens mål er å bidra til nyskapning, faglig utvikling og nettverksbygging. Konferansen arrangeres av faggruppene "Brukervennlige IT-systemer" (BITS) og "Forum for brukerdokumentasjon" (FobDok) i Den Norske Dataforening. Konferansene har hatt et variert program med plenumsforedrag, workshops, minikurs, diskusjonsgrupper og smale foredrag. Chris André Lorentzen Brasøygård. Chris André Lorentzen Brasøygård (født 1983 i Sandnessjøen) er en norsk kaospilot og sosial entreprenør. Han etablerte Kulturmagasinet GRUS i 2004 som et prosjekt for å fremme nordnorsk, ung kultur og utvikle ungdom faglig ved hjelp av media. Brasøygård var redaktør i magasinet i to år før han forlot det fortsatt voksende prosjektet. Produkter fra Kongsberg Våpenfabrikk. Våpensystemer. En Sh-60B Seahawk fyrer av en Penguin BMenu. bMenu AS er et norsk programvareselskap som ble stiftet i 2005. Selskapet har utviklet en ny søke- og navigasjonsteknologi, nettlesernavigasjonssystem (NNS), som forsøker å forbedre og standardisere navigasjon på internett, intranet og på mobil. bMenus teknologi er bygd på Fast Search & Transfers teknologiplattform. Selskapets teknologi er patent pending. Selskapet har sitt hovedkontor i Oslo samt en avdeling i New York. Selskapets historie. bMenu ble stiftet av Bjørn Holte og Kristoffer Bergan i 2005. Selskapet har idag 25 ansatte (mai 2008). Siden starten har blant annet Alliance Venture kjøpt seg opp i selskapet. 1. desember 2007 lanserte selskapet bMenu toolbar betaversjon 1, med meny, menysøk, infomeny og RSS støtte. 1. mai 2008 kom betaversjon 2, med blant annet trippelsøk og full støtte for RSS og atom feeds. Internett toolbar. bMenus internett toolbar er gratis og tar i bruk en ny søke- og navigasjonsteknologi. Denne teknologien, NNS, lager et standardisert og fullverdig sidekart for hjemmesider og presenterer det for brukerne over nettleservinduet i en sideavhengig meny som gir full oversikt over innholdet på en hjemmeside uten manuell navigasjon. Mobil. I april 2008 var bMenu i ferd med å utvikle en versjon for mobil (Windows Mobile og Symbian). Dette menysystemet vil bruke de samme funksjonene som bMenu toolbar. Intranet. bMenu har også utviklet en toolbar som støtter intranet og intern distribusjon av menyer. Optode. En optode er et optisk måleinstrument. Det finnes kommersielle optoder som kan måle enten oksygen eller pH. Prinsipp. Prinsippet for målingen er en kjemisk film hvis fluoresens forandres avhengig av f.eks. tilgangen på oksygen (eller endring i pH). I tilfellet med oksygen vil denne filmens fluoresens minske med økende oksygenkonsentrasjon. Minskningen er ikke lineær, men det vil likevel holde med en to-punkts kalibrering. Denne filmen er limt til en optisk kabel som er koblet til en liten boks som sender ut blått lys og måler det røde lyset(fluoresense) som kommer tilbake. Gullmåler. Gullmåler ("Camptogramma bilineata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne umiskjennelige arten finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 27 mm), slank, mer eller mindre gul måler. Arten kan ikke forveksles med noen andre norske målere. Vingenes grunnfarge varierer fra blekgul til ganske mørk brun, men er vanligvis oransjegul. Begge vingepar har tre bølgete, hvite tverrstriper, i tillegg har de ca. 10 smale, bølgete, brune tverrstriper. Feltet mellom de to ytterste hvite tverrstripene er ofte noe mørkere enn resten av vingen på forvingene. Larven er forholdsvis kraftig, med ganske mange, utstående, stive børster, blekgrønn på farge. Levevis. Gullmåleren finnes helst på litt fuktige steder. De voksne målerne flyr i juni – august, mest om natten, men de skremmes også lett ut om dagen. Larvene kan leve på en rekke forskjellige planter, blant andre vassarve ("Stellaria media") og syre ("Rumex" spp.). Utbredelse. Gullmåleren er vidt utbredt og finnes både i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den ganske vanlig nord til Nord-Trøndelag. Speilstadiet. Speilstadiet beskriver utviklingen av egoet gjennom identifisering. Egoet ses som et resultat av å identifisere seg med sitt eget speilbilde. Barnet lærer å kjenne igjen sitt eget speilbilde før det har kontroll over sine egne kroppsbevegelser. Det ser bildet sitt som en helhet, og syntesen av bildet skaper en følelse av motsetning med den manglende kroppskontrollen. Det oppleves som en fragmentert kropp. Denne motsetningen føles først som en rivalisering med sitt eget bilde. For å løse konflikten identifiserer subjektet seg med bildet: denne identifikasjonen med speilbildet er det som former egoet. Identifiseringen oppleves positivt for subjektet og skaper en innbilt følelse av selvbeherskelse. Subjektet kan også oppleve en negativ reaksjon når det sammenligner sin stolthet med morens allmakt. Speilstadiet viser at ego er et produkt av misforståelse, en falsk gjenkjennelse, hvor subjektet blir fremmedgjort fra seg selv. Den franske psykoanalytikeren Jacques Lacan beskrev dette som en grunnleggende funksjon for jeg-et. Tidlig på 50-tallet anså han det som det ikke lenger som et øyeblikk i et barns liv, men som representert som en permanent subjektiv struktur. I denne fasen er subjektet konstant fanget og fokusert av sitt eget bilde. Selv om Lacan lanserte teorien om speilstadiet i 1949, er i stor grad basert på psykiateren Henri Wallons arbeid fra 1931 om effekten speilbildet har på barnets utvikling. Rudolf Arnheim. Rudolf Arnheim (født 15. juli 1904, død 9. juni 2007) var en tysk-født forfatter, kunst- og filmteoretiker samt persepsjons-psykolog. En av hans mest kjente verker er "Art and Visual Perception". Viljuj. Viljuj (russisk: Вилюй) er den lengste sideelva til elva Lena i det østlige Sibir i Russland. Elva er rundt 2 650 km lang, hvorav rundt 1 450 km er farbar for båttrafikk. Viljujs nedbørfelt er rundt 507 874 km². Elva ligger hovedsakelig innenfor republikken Sakha. Viljujs kilder ligger sørvest for bosetningen Ekonda i Krasnojarsk kraj, i de nordlige delene av Det sentralsibirske platå. Den renner derfra mot sørøst, gjennom det 2.500 km² store Viljuj-reservoaret, hvor også sideelva Tsjona munner ut. Den fortsetter østover gjennom en bred dal, hvor det fra nord kommer inn flere sideelver, hvorav de største er Markha og Tjung. Elva passerer byene Njurba og Viljujsk, før den munner ut i Lena rundt 350 km nedstrøms Lena fra Jakutsk. Viljuj er kjent for diamantgruvene som er etablert langs elva siden 1950-tallet. Det var geologen Larisa Popugaeva som oppdaget diamenter her i 1954. Det utvinnes også gull, jernmalm og kull i området. Viljuj-demningen fra 1976 yter inntil 648 MW, og kan produsere inntil 2,71 TWh elektrisk kraft årlig til regionens diamantgruver. Oppdemmingen har skapt betydelige økonogiske problemer nedenfor reservoaret. Om vinteren slippes det ut mye spillvann fordi strømforbruket er høy, mens det slippes ut lite om sommeren. Spillvannet er kaldt bunnvann, som bidrar til for lave temperaturer i elva nedenfor. I sum har dette både påvirket fiske- og dyreliv, og endret årstidenes syklus lokalt. Blant annet er oter "(Lutra lutra)" og svart trane "(Grus monacha)" borte for alltid. Området er også forurenset av radioaktivitet etter underjordiske prevesprengninger i Sovjet-perioden. Glenn Stevens. Glenn Robert Stevens (født 23. januar 1958) er en australsk økonom, som er sentralbanksjef for Australias sentralbank, Reserve Bank of Australia. Stevens er født i Sydney. Han har sin utdanning fra Universitetet i Sydney, der han har en Bachelorgrad i økonomi (Bachelor of Economics), med «first class honours» i 1979. Etter dette studerte han videre ved University of Western Ontario, der han fikk sin mastergrad (Master of Arts). Etter at han hadde hatt ulike stillinger i Australias sentralbank fram til 1990 ble han tilbudt en stilling som hospitant ved Federal Reserve Bank of San Francisco, noe han takket ja til, og han jobbet der en periode i 1990. Etter dette returnerte han til sentralbanken, og hadde ulike lederstillinger, blant annet overtok han som leder av avdelingen for økonomisk analyse i 1992, og i 1995 ble han leder for sentralbankens internasjonale avdeling. I desember 2001 ble utnevnt som vise-sentralbanksjef. Da Ian J. Macfarlane gikk av med pensjon i september 2006 tok Stevens over som sentralbanksjef. Macfarlane hadde da sittet i 10 år i denne stillingen. Stevens har de samme prinsippene for sentralbankdrift som Macfarlane; å sikre sentralbankens uavhengighet, inflasjon på 2-3 % og evnen til å forklare seg når sentralbanken endrer styringsrenten. Han startet sin syvårsperiode som sentralbanksjef 18. september 2006. Bjørgvin videregående skole. Bjørgvin videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Strandgaten i Bergen sentrum. Skolen tilbyr program for studiespesialisering (realfag, språk, samfunnsfag og økonomi), service og samferdsel (IKT-servicefag og salg, service og sikkerhet), helse- og sosialfag (fotpleie, helsesekretær, hudpleie) og påbygging til generell studiekompetanse. Til skolen hører også avdelingen Kyrre skole i Øvregaten i Bergen sentrum, som gir tilrettelagt undervisning til ungdom og voksne med psykiske vansker (spesialskole). Her tilbys det både studiespeialiserende og formgivningsfag. I tillegg til ordinær skole driver skolen utstrakt kursvirksomhet. Skolen er også sterkt involvert i internasjonalt humanitært arbeid, og har utveksling av elever til flere land i Europa. Elman Siraj oglu Rustamov. Dr. Elman Siraj oglu Rustamov, ofte skrevet Elman Rustamov (født 29. juni 1952) er er aserbajdsjansk økonom. Han er sentralbanksjef for Aserbajdsjans nasjonalbank. Utdanning. Rustamov begynte sin økonomiutdanning ved Aserbajdsjans nasjonale institutt for nasjonaløkonomi, fakultet for planlegging av nasjonaløkonomi. Etter dette jobbet han et halvt år ved Det vitenskapelige forskningsinstituttet for økonomi, som lå under den sovjetiske statlige planleggingskomiteen. Fra 1973 til 1978 var han aspirant ved Aserbajdsjans nasjonale økonomiinstitutt etter D. Bunyadzade. Denne perioden ble avbrutt i 1974-75, da han avtjente sin militærtjeneste i Smolensk. Yrkeserfaring. I 1978 fikk Rustamov jobb i en fagforening under Armenske SSRs ministreium for lett industri, som leder for økonomiavdelingen. Her jobbet han fram til 1980, da han ble økonomileder for Det vitenskapelige forskningsinstituttet for økonomi, som lå under den statlige planleggingskomiteen. I 1986 fikk han en vitenskapelig stilling ved Det vitenskapelige forskningsinstituttet for økonomi i Moskva. Etter dette skrev han også sin doktorgradsavhandling i 1990-92. Doktorgraden sin fikk han i 1993. Etter to år som sjefsrådgiver for presidentskapet i Aserbajdsjan ble han utnevnt til første vise-sentralbanksjef for Aserbajdsjans nasjonalbank i 1992. Denne stillingen hadde han til året etter, da han begynte å jobbe i Agrarian, et bankaksjeselskap. Her var han viseformann. I 1994 var han tilbake i sentralbanken, og var igjen første vise-sentralbanksjef fram til 1995. Han fungerte også som Aserbajdsjans koordinator mot Verdensbankgruppen, MIGA (Verdensbankgruppens Multilaterale garantiinstitutt for investeringer) og Den europeiske banken for rekonstruksjon og utvikling. Han ble første gang valgt som sentralbanksjef i 1995, da han overtok for Qalib Aghayev, deretter ble han gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010 og sitter nå i sin fjerde periode. Han er gift og har tre barn. Aserbajdsjans Sjakkforbund. Rustamov har siden 2007 vært president for Aserbajdsjans Sjakkforbund. Tagea Brandts Rejselegat. «Legatet bør kun gis til kvinner, som på et eller annet område har yt noe virkelig betydelig, eller - for vitenskapsdyrkere, kunstnerinners og musikeres vedkommende - som etter deres vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner kan ventes å heve seg betydelig over det middelmådige. Legatet tildeles kvinnelige vitenskapsdyrkere med embeds- eller tilsvarende eksamen, kunstnerinner innenfor bildekunsten eller musikken, forfatterinner eller kunstnerinner ved Det kgl. Teater.» Legatet skulle tildeles i en tolerant, men allikevel konservativ ånd. Første utdeling var i 1924 på 10 000 kr., 1958 forhøyet til 15 000 kr, 1967 til 25 000, senere 50 000, nå 75 000 kr. Fangehull. Fangehull er et sted hvor mennesker holdes som fanger. Selv om mange fangehull bare er et enkelt rom med en tung dør eller med tilgang bare fra en sjakt eller svingdør i gulvet til rommet over, har bruken av fangehull for tortur, sammen med assosiasjonen om å bli fanget under bakken, gjort fangehull til en metafor i ulike sammenhenger. ARA «Almirante Brown» (1981). ARA «Almirante Brown» er en argentinsk jager, og så langt den siste i en rekke skip i den argentinske flåten som er oppkalt etter admiralen William Brown. ARA «Almirante Brown» er en MEKO 360H2 båt av tysk design, og ble bestilt i desember 1978 fra Thyssen Rheinstaal og Blohm und Voss i Vest-Tyskland. På grunn av Falklandskrigen ble de britiske Rolls-Royce motorene hun skulle utstyres med holdt tilbake og arbeidet forsinket, og hun ble ikke ferdig før i 1983. Tardis. Tardisen brukt i 2005-2010 sesongene. Tardis eller TARDIS(Time and Relative Dimension(s) in Space) er et fiktivt skip som kan reise i tid og rom fra den britiske TV-serien "Doctor Who". I følge serien er skipet et produkt av time lord-teknologi. Innsiden er mye større enn utsiden, som kan kamuflere seg ved å gli inn i miljøet ved å bruke skipets kameleonkrets. I TV-serien flyr Doktoren en stjålen, upålitelig tardis av den utgåtte type 40. Den ble en gang referert til som en TT-kapsel og dens kameleonkrets er defekt. Dette er grunnen til at den alltid ser ut som en politiboks fra 1950-årene. Doktoren stjal den fra hjemplaneten Gallifrey og upålitelighetene til styresystemene har ofte vært en del av handlingen i serien. Selv om tardis er en type skip, blir ofte Doktorens tardis kalt for «tardisen» eller, som i de første episodene, bare for «skipet». Skipet blir ofte tenkt på som et levende vesen mer enn bare en maskin. I episoden "The Impossible Planet" fra 2006 blir det sagt at Tardisen ble grodd, ikke bygd. "Doctor Who" har blitt en så viktig del av britisk popkultur at tardisens utseende er oftere assosiert med serien enn med politiboksen. Ordet «tardis» blir også ofte brukt til å beskrive ting som ser større ut på innsiden enn på utsiden. Fylkesvei 392 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 392 (Fv392) i Møre og Romsdal er en kort forbindelsesvei mellom europavei 39/europavei 136 og i Breivika i Spjelkavik i Ålesund. Veien er 197 meter lang. Eksterne lenker. 392 Den norske eurytmihøyskole. Den norske eurytmihøyskole er en høyskole i Oslo som tilbyr en 4-årig utdanning med bachelorgrad i eurytmi. Skolen ble opprettet i Moss i 1983. Eurytmi er en danse- og bevegelseskunst med endel likhetstrekk med klassisk ballett, utviklet av Marie von Sivers og Rudolf Steiner, og med utspring i antroposofi, den filosofiske retningen Steiner utviklet. Eurytmi praktiseres som kunstform (scenekunst), i pedagogisk sammenheng på steinerskoler og i terapeutisk sammeheng. Studiet omfatter kunstfagene lyd- og toneeurytmi, språkforming og korsang, teoretiske fag som musikklære, kunsthistorie og anatomi og pedagogisk/praktiske fag. Utdanningen kvalifiserer for jobb som eurytmilærer i Steinerskoler og Steinerbarnehager, som «helseeurytmist» eller som «sceneeurytmist». Skolen er én av i alt 20 tilsvarende skoler på verdensbasis. Omtrent halvparten av elevene ved skolen er fra land utenfor Norden. Skolen har lokaler i samme bygning som Rudolf Steinerhøyskolen. Elevene må sende en håndskrevet søknad og gjennomgå intervju før opptak. Innflytelse. Innflytelse blir hyppig brukt når man diskuterer maktbegrepet. Innflytelse har en tendens til å være mer subtilt, videre og mer generelt enn makt. Selv om både innflytelse og makt kan defineres som evnen til å endre andres atferd, rommer makt evnen til å gjøre dette uten den andres samtykke og/eller forståelse, regelmessig og med letthet. Innflytelse er med enkelte hensikter svakere og mindre forutsigbart enn makt. Innflytelse er basert på visse typer taktikker og innebærer ofte direkte, gjensidig påvirkning Terrorangrepet i Jaipur 13. mai 2008. Terrorangrepet i Jaipur 13. mai 2008 skjedde da syv ulike bomber gikk av på ulike steder i Jaipur, India. Det ble det mest dødeligste terrorangrepet i India på flere år med 80 døde. Bakgrunn. a> i India, med Jaipur markert Jaipur er hovedstad og største by i delstaten Rajasthan i India. Hawa Mahal i Jaipur er et av de mest populære turistmål i India, og er et reisemål for både indiske og utenlandske turister. Byen ligger ca 260 km fra Delhi. Det har vært sporadiske bombeangrep rundt om i India de seneste årene. Men indisk politi har hatt liten eller ingen suksess i å stille noen for retten for disse angrepene. I august 2007 ble 40 mennesker drept i bombeangrep mot en restaurant i Hyderabad, men en bombe i en moske i samme by i mai 2007 tok livet av 14 personer. I oktober 2007 sprengte en bombe i byen Ajmer, som indisk politiet mente var værket til muslimske fundamentalister med forbindelser til Pakistan. Indiske kommunister skal i tillegg være ansvarlige for flere nylige angrep på indiske soldater og politi i landet. Angrepet. Gateliv i Tripoli Bazaar i Jaipur, nær åsted for et av bombeangrepene. Angrepet begynte klokken 1930 (lokal tid) og eksplosjonene skal ha fortsatt i en halv time. Bombene var bilbomber eller plassert i butikker, i følge Al Jazeera. Syv ulike bomber skal ha gått av på flere ulike plasser i turistbyen. En bombe skal ha blitt uskadeliggjort. Det ble bl.a meldt om at flere kjente turiststeder ble rammet, sammen med markedsplasser i byen. Bombene skal ha foregått innenfor et område med en diameter på 500 meter. En av bombene gikk av i ett hindusistisk tempel full av folk, en annen bombe detonerte like ved markedsplassen Johari Bazaar, et av byens populære smykkemarked, mens en tredje bombe var rettet mot den historiske delen av byen. Skader. Det ble innledningvis meldt om 35 drepte og nærmere 100 sårede, men antallet drepte steg raskt til 80 og nær 200 sårede. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet, men lokalt politi kalte det for et «terrorangrep». Vise-innenriksministeren Shriprakash Jaiswal sa til reportere: «Folkene som står bak dette angrepet har forbindelser utenlands», men han nektet å rette anklagene direkte mot den tradisjonelle fienden Pakistan. Kilder i det indiske innenriksdepartementet anklaget etterhvert en organisasjon basert i Bangladesh, Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HuJI) eller «Aksjon for Islamsk Jihad» for å stå bak terrorangrepet. Noen kommentarer ble også reist på om de mange angrepene på kort tid mot et konsentrert område, var i samsvar med varmerket til al-Qaida. Etterforskning avdekket også at terroristene hadde brukt sprengstoff av typen RDX festet til sykler. Dette var samme fremgangsmåte som ved terrorangrepene i Uttar Pradesh november 2007 der en mistenkte at organisasjonen Harkat-ul-Jihad-al-Islami (HuJI) stod bak 15. mai ble det kjent at en gruppe som kaller seg «Indian Mujahedin» tok på seg ansvaret for terrorangrepet, og sendte inn en videofilm som viste bilder av en av syklene som ble brukt i angrepet. Eksterne lenker. Jaipur-2008-05-13 Jaipur-2008-05-13 Fylkesvei 391 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 391 (Fv391) i Møre og Romsdal går mellom Nedregården og Blindheim i Ålesund. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 391 Jeniseiske språk. Jeniseiske språk er en språkgruppe i språkfamilien dené-jeniseiske språk, og snakkes i det sentrale Sibir. Det eneste gjenlevende jeniseiske språket i dag er ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under folketellingen i 2002 ble det talt av 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494. Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jeniseiske språk. Vajdas avhandling er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jeniseiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere. Inndeling. Bare to av de jeniseiske språkene overlevde inn i det 20. århundre: Ketisk og yughisk. Yughisk ble talt av bare 2-3 personer i 1991, og regnes nå som utdødd. Andre jeniseiske språk. På 1600-tallet omfattet den jeniseiske språkfamilien flere enn de seks språkene vi kjenner idag. Jeniseiske språk ble også talt av folkegruppene "buklin", "yarin", "yastin", "baikot", "ashkyshtym" gruppen blant de tyrkisk-talende "bachat teleutene" og av "koibal-kyshtym" gruppen blant de ellers samojedisk-talende "koibalene". Nedtegnelser om pelsskatt som ble foretatt på 1600-tallet på vegne av den russiske Tsaren, har bevart mange jeniseiske personnavn og familienavn fra disse folkegruppene. Flere av klanene og stammene som dannet riket til de tyrkisk-talende khakassene, før det ble integret i det russiske imperium i 1707, inneholdt dusinvis av jeniseiske familienavn. Flere av khakassenes klaner "(söök)" bestod hovedsakelig av jeniseisk-talende folkegrupper: "Sokhy" var av arinsk opprinnelse, og "aara" og "talchang" var av et blandet arinsk-kirgisisk opphav. "Yastiner", som snakket et jeniseisk språk, bidro til dannelsen av klanen "chastykh", mens jeniseisk-talende "Yariner" bidro til etableringen av de tre klanene "bokhty", "childeeg" og "tiin". Blant "Yarinerne" fantes det også innslag av samojedisk, enten i form av talende personer eller låneord. Kottisk-talende og "baikoser", som talte et ukjent jeniseisk språk, bidro til etableringen av det khakassiske "seok" ved navn "Khodyg". Også "koibalene" var et folk med et jeniseisk språk Særpreg. På grunn av gjensidig kontakt, deler jeniseiske språk mange trekk med de tyrkiske språkene i det sørlige Sibir, de samojediske språkene og evenkisk. Felles trekk er nasal harmoni, spirantisering, og bruken av postposisjoner eller klitikoner som bisatser og subjunksjoner. De jeniseiske klitikoner ligner kasus-systemene til geografisk tilgrensende språkfamilier. De jeniseiske språkene har blitt beskrevet både som tonespråk med inntil fire toner, og som språk uten toner. «Tonene» er ledsaget av glottalisering, vokal-lengde og mumlevokaler, ikke ulikt det rekonstruerte gammel-kinesiske språket, før utviklingen av sanne toner i kinesisk. De jeniseiske språkene har en ekstremt kompleks verbal morfologi, som i Eurasia bare forekommer i samme grad i Burushaski. Fylkesvei 397 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 397 (Fv397) i Møre og Romsdal går mellom Skytterholm og Humla i Ålesund kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 397 Palladius. Palladius (født mellom 408–431; død mellom 457–461) var den første biskop på Irland før St. Patrick. Det er store usikkerheter i informasjonen om livet til Palladius. Det er antatt at denne Palladius er den samme som er tidligere beskrevet som diakon for St. Germanus av Auxerre. Om dette er tilfellet var han sønn av Exuperantius av Poitiers som den samtidige hedenske poeten Rutilius Claudius Namatianus skrev: «Exuperantius underviser nå innbyggerne av kystområdene av Armorica (Bretagne) til å elske gjenreisingen av freden; han har gjeninnført lovene, fremmet frihet, og hindret herrene fra å bli slaver for sine egne tjenere». Exuperantius var øyensynlig "praefectus praetorio Galliarum", pretoriansk prefekt av de galliske provinser, som ble drept i opprør i hæren i Arles i 424. Palladius ble gift og hadde en ung datter. Han er beskrevet som en venn og en ung slektning av poeten Rutilius, en gallisk-romersk aristokrat. Da Palladius kom inn under innflytelsen av den asketiske munken Pelagius i Roma kysset han sin familie farvel lik apostlene og levde som en asket på Sicilia en gang rundt 408–409. Sin datter skal han ha gitt til et kloster på denne øya. I denne epoken er han blitt tilskrevet forfatterskapet til seks pelagianske dokumenter. Han synes å ha blitt ordinert som prest rundt 415, antagelig etter å ha avsverget Pelagius’ lære. Han levde i Roma mellom 418–429 og synes å være den «diakon Palladius» ansvarlig for å be pave Celestinus I om å sende biskop Germanus av Auxerre til Britannia hvor han ledet «britonene tilbake til den katolske tro». Det er et åpent spørsmål om Palladius er den samme som i 431 ble sendt som den første biskop for de kristne på Irland: «Palladius, etter å ha blitt ordinert av pave Celestinus, er sendt som den første biskop til irene som tror på Kristus». Det er således mulig at senere skrivere forvekslet Pallidius og Patrick. Om de tidligere dato av 457/461 faktisk referer til ham synes det som om den egentlige St. Patrick døde langt senere, omtrent 492/493. Patricks misjon var hovedsakelig i Ulster og Connacht mens Palladius synes å ha vært mest aktiv i Leinster, hovedsakelig i området rundt Clonard. "Vita tripartita Sancti Patricii", et manuskript på irsk og latin, hevder at han døde ved Cell Fine, kanskje dagens Killeen Cormac i grevskapet Kildare, hvor han etterlot sine bøker sammen med sitt skrivebrett og påståtte relikvier av Peter og Paulus. Handymax. Handymax eller supramax er en betegnelse på tørrlasteskip med en kapasitet på omtrent 35 000–60 000 dvt. Et handymax-skip er normalt 150–200 meter langt, selv om visse havnerestriksjoner, blant annet ved flere steder i Japan, presser lengden på skipene ned til i underkant av 190 meter. Nyere handymax-skip er som regel på 52 000–58 000 dvt., har fem lasterom, og fire kraner med 30 tonn løftekapasitet. Morten Skogstad. Morten Skogstad (født 26. juni 1962 i Trondheim) er en norsk trommeslager. Han har spilt trommer i den norske gruppen Stage Dolls siden 1993. I perioden 1988–1989 var han trommeslager i TNT, da under artistnavnet Kenneth Odiin. Fylkesvei 70 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 70 (Fv70) i Møre og Romsdal går mellom Festøya og Store-Standal i Ørsta kommune. Veien er 15,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 65. Eksterne lenker. 070 Thaddée Le Huu Tu. Thaddée Le Huu Tu, O.Cist. (født 29. oktober 1897 i Di-Loan i Vietnam, død 24. april 1967) var en katolsk biskop i Vietnam som er best kjent for å ha ledet et slags kirkelig fyrstedømme i Tonkin med egen hær med utgangspunkt i sitt område det apostoliske vikariat Phát Diêm nord i landet. Han trådte inn i trappistordenen og ble presteviet den 23. desember 1928. Han levde som munk i mange år. Den 14. juni 1945 ble han utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Phát Diêm, og ble bispeviet 29. oktober 1945. Han ble den 2. mars 1946 medlem av av det konsultative råd for den nasjonale samlingsregjering for Vietnam, som var under forsete av kommunisten Bao Dai. Han og biskopen av Bui Chu hadde kontroll med lokal skattlegging og den lokale rettspleie i sine områder, og fikk av det kommunistledede styret rett til å bygge opp en egen milits under ledelse av fader Quynh. Men etter en tid ble det slutt på samarbeidet mellom vietnamesiske katolikker oh kommunistene, både på grunn av den internasjonale utvikling og fordi kommunistene ikke i lenger var tilfred med å være den ledende gruppe innen nasjonalistbevegelsen, men ville ha all makt alene. Samtidig rykket biskop Le Huu Tu opp som «øverste rådgiver» til Den demokratiske republikk Vietnam. Dette embede forble han i til 1949, selv om Vietminh forsøkte å snikmyrde ham i 1947. Han unnslapp attentatet bare med nød og neppe. Hele tiden forsøkte Vietminh å ta makten i Phat Diem, uten å klare det. Men katolikker i andre områder der det ikke var noen væpnet biskoppelig beskyttelse, gikk det hardere ut over. Kommunistene massakrerte og brente katolikker levende i provinsen Thai Binh. I 1949 kom krigen til Phat Diem. Både franskmenn og Vietminh prøvde å manipulere biskopen til å gjøre felles sak med dem, uten å lykkes. Til slutt måtte biskopen arrangere seg med Bao Dai, som tillot stasjonering av en vietnamesisk garnison der, under fransk kommando. Men han beholdt fullstendig administrativ autonomi og sin egen milits. Det biskoppelige området førte Vatikanstatens flagg. Han var selv øverstkommanderende, men den reelle militære leder ble en Ngo Cao Tung, som hadde militær erfaring fra Kina. Styrkens hovedtyngde var to regulære bataljoner på 1 700 menn, ved navn "Groupe Mobile Autonome", og en milits på 5 800 mann. Dette var det eneste området under Indokinakrigen som hele tiden ble effektivt militært kontrollert verken av franskmennene eller av kommunistene. De to biskopene ledet et område på omkring 1.070 square miles og 2 600 000 innbyggere, hvorav en firedel var katolikker og de fleste av de øvrige buddhister. Området hadde 650 katolske kirker. Han trådte tilbake i 1959. Fylkesvei 69 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 69 (Fv69) i Møre og Romsdal går mellom Romestrand og Melbøen i Barstadvika Ørsta kommune. Veien er 5,6 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 64. Eksterne lenker. 069 Medierettigheter til norsk fotball. Medierettighetene til norsk fotball blir solgt av Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund. De selger medierettighetene til Tippeligaen, Toppserien, Adeccoligaen, fotballandslagene og cupen. 2005. I 2005 fikk TV 2 og Telenor-eide Canal Digital kjøpe TV-rettighetene for de øverste divisjonene i Norge, samt landslagets hjemmekamper og cupkampene. Selskapet måtte gi rundt én milliard kroner, hvor 100 millioner gikk til Rune Hauges selskap Profile Media. Det kostet ca. 200 millioner i året for seriekampene, 70 millioner i året for landslagene og 30 millioner i året for cupen. Konkurrentene til TV-rettighetene var NRK og Modern Times Group som sammen la inn et bud på mellom 700 og 800 millioner kroner. SBS Broadcasting, som eide Canal+ og TVNorge, la inn et bud på 1,2 milliarder kroner. Radiorettighetene ble delt mellom NRK og P4. 2008. Fristen for å legge inn bud på fotballrettighetene gikk ut 13. mai 2008, og interesserte kunne by på 23 forskjellige pakker. Tippeligaen vil fra 2009 være fire runder lenger enn den har vært de siste årene, noe NFF fremhever i sitt konkurransegrunnlag. 7. juli 2008 presenterte Fotballmedia AS hvilke selskaper som hadde fått rettigheter. Det ble klart at Lyse Energi fikk retten til fem søndagskamper, NRK retten til én lørdagskamp, samt Adeccoligaen, mens TV 2 fikk kveldskampen på søndag og mandagskampen. Avtalen er verdt minst 1,2 milliarder kroner. Siden Lyse Energi ikke hadde avtale med noen TV-distributør solgte de rettighetene videre til TV 2, som fortsatte å vise fem kamper på TV 2 Sport på søndagskvelden. Fylkesvei 57 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 57 (Fv57) i Møre og Romsdal går mellom Ose og Indre-Åm i Ørsta kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 057 HMS «Colossus» (1943). HMS «Colossus» var et britisk hangarskip. Hun var det første skipet i «Colossus»-klassen, og ved siden av HMS «Glory» de eneste av de ti skipene i denne klassen som rakk å delta i kamphandlinger under den andre verdenskrig. HMS «Colossus» tok del i den britiske delen av kampanjen mot Japan i Stillehavet. Etter krigen ble hun i august 1946 overført til den franske marinen hvor hun tjenestegjorde under navnet «Arromanches». Quang Binh (provins). Quang Binh (på vietnamesisk "Quảng Bình") er en provins i nordre Vietnam. Provinsen grenser til Ha Tinh i nord, Quang Tri i sør, Sørkinahavet i øst og Trường Sơn-fjellene og Laos i vest. Provinsen består av bydistriktet Dong Hoi (hovedstaden) og ni landsbygdsdistrikter: Le Thuy, Quang Ninh, Bo Trach, Quang Trach, Tuyen Hoa samt Minh Hoa. Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark ligger i provinsen, og denne ble skrevet inn på UNESCOs verdensarv-liste i 2003. Provinsen var den sørligste i det daværende Nord-Vietnam, og grenset da i sør mot den demilitariserte sonen fram til den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972. Sonen ble da inntatt av de nordvietnamesiske styrkene som hadde kontroll over området resten av krigen. Ellery Queen. Ellery Queen er et felles pseudonym for de amerikanske forfatterne og fetterne Manfred B. Lee, født 11. januar 1905, død 2. april 1971 og Frederic Dannay, født 20. oktober 1905, død 3. september 1982. Ellery Queen er også navnet på detektiven som er hovedpersonen i mange av bøkene deres. I løpet av 42 år skrev de i alt nærmere 50 detektivromaner. Ved siden av Agatha Christie og John Dickson Carr blir de ansett som de tre store klassiske forfatterne av kriminalmysterier fra genrens gullalder. De lot også navnet Ellery Queen bli brukt som et husnavn for mange kriminalromaner skrevet av andre forfattere, blant andre Edward Hoch og Jack Vance. Kun noen få av disse bøkene handlet imidlertid om "detektiven" Ellery Queen. Midnite Spares. "Midnite Spares" er en australsk actiondrama- og bilfilm fra 1983 regissert av Quentin Masters. Hovedrollene spilles av James Laurie, Gia Carides, Bruce Spence, David Argue og Max Cullen. Handling. Steve (James Laurie) er en ung mann som kommer tilbake til sitt hjemsted etter flere år for å forsøke lykken som racerbilfører. Da han oppdager at faren er blitt bortført av en gjeng med organiserte biltyver, tar hans liv en brå vending. Han allierer seg med en stripperske (Gia Carides) og to tidligere kolegaer av faren (Bruce Spence og David Argue) – og sammen pønsker de ut en plan for å bekjempe den organiserte gruppen som lever av å sjele og strippe biler, for så å selge delene på det svarte marked. Filmen ender i et «inferno» med mye halsbrekkende bilkjøring. Om filmen. En typisk «bilfilm» der raske biler, mekanikk og høy fart står i fokus. "Midnite Spares" ble utgitt på video i Norge i 1984 av VCL med undertittelen "Full rulle på 100 hjul". Trivia. Kameramannen David Brostoff ble drept under innspillingen av filmen. José Bosingwa. José Bosingwa da Silva født (24. august 1982 i Kinshasa) er en fotballspiller fra Portugal som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Queens Park Rangers FC. Hans posisjon er høyreback. Den 11. mai 2008 ble det annonsert at Porto hadde akseptert et bud om en overgang til Chelsea. Bosingwa har vunnet fem seriemesterskap med Porto. Jupiter Award. Jupiter Award var en årlig amerikansk litteraturpris utdelt i 1974, 1975, 1977 og 1978 for forfatterskap innen science fiction. Utmerkelsene ble gitt for beste roman («novel»), kortroman («novella»), langnovelle («novelette») og novelle («short story»). Jupiter Award ble utdelt av den amerikanske foreningen "Instructors of Science Fiction in Higher Education" («Instruktører i science fiction i høyere utdanning»). Æresretten i Norsk Presseforbund. «Æresretten i Norsk Presseforbund» var en privat komité som ble opprettet sommeren 1945 av Norsk Presseforbund for å vurdere enkeltpersoners medlemskap i foreningen i lys av deres virksomhet under andre verdenskrig. Til tross for bruken av begrepet «æresrett» (som også var navnet på politiske domstoler i nazitidens Tyskland), hadde ikke denne aktiviteten noe med rettsvesenet å gjøre og var et rent privat foretagende uten noen rettskraft. Komitéen bestod av tre medlemmer, Finn Nygaard, Andreas Støylen og Herman Smitt Ingebretsen. Den siste innstillingen kom i februar 1949. Æresretten hadde da behandlet tilsammen 118 saker og avgitt 43 innstillinger. 33 ble kritisert av komiteen for angivelig å ha vist «unasjonal holdning». 20 personers medlemskap i foreningen ble suspendert i mellom et og tre år. En ble ekskludert fra foreningen. Tvilstilfeller var det nok av. Noen var blitt NS-medlemmer for å berge arbeidsplassen, noe som særlig gjaldt de ansatte i NTB. Dublin lufthavn. Dublin lufthavn, eller Aerfort Bhaile Átha Cliath på irsk, drives av Dublin Airport Authority. Den ligger ca 10 km nord for selve Dublin i Collinstown, i Fingal. Flyplassen er den travleste flyplassen i Irland med over 23.2 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen er også hovedbase for Irlands "flag carrier" Aer Lingus og lavprisselskapet Ryanair. S.O.B.. "S.O.B." er en amerikansk svart filmkomedie fra 1981 regissert av Blake Edwards. Hovedrollene spilles av Richard Mulligan og Julie Andrews. I andre sentrale roller finner vi Robert Vaughn, Robert Preston, Larry Hagman, Shelley Winters, Loretta Swit, Robert Loggia og William Holden. Handling. Filmen handler om den suksessfulle regi- og filmprodusenten Felix Farmer (Richard Mulligan) som bor i Hollywood sammen med sin skuespillerkone Sally. Da han lager sin første flopp forlater kona ham og hans verden faller i grus. Etter en periode nedunket i selvmedlitenhet, depresjon og alkohol bestemmer han seg for å relansere filmen i en mykpornografisk utgave. Med store anstrengesler klarer han å overtale både sin kone og filmstudioet til å gå med på hans ide, men han har undervurdert egoet til de store filmfolka i Hollywood. Om filmen. "S.O.B." (Standard Operational Bullshit) kan sees som en parodi på filmmiljøet i Hollywood. Priser. "SOB" ble i 1982 nominert både til en Golden Globe og en Writers Guild of America, og vant samme år en pris ved NSFC Award (USA). Den ble samme år nominert i to kategorier ved Razzie Award (verste regi og verste manus). Filmanmelderne og seertall. Filmen fikk blandet mottakelse da den kom, noe som også Variety vitner om da de skriver: «"S.O.B. is one of the most vitriolic – though only occasionally hilarious – attacks on the Tinseltown mentality ever"». Filmsiden eFilmcritic.com synes å være like delt i synet og skriver blant annet: «"This is a textbook case of how to make a so-so movie with only a few worthwhile things in it, out of a good idea with a brilliant first act, by having a failure of nerve"». På filmsiden Rotten Tomatoes har den oppsiktsvekkende fått full pott med en oppslutning på hele 100%. Filmen kan beskrives som en moderat suksess da den spilte inn nesten $15 millioner på amerikanske kinoer. I Norge. "SOB" gikk på norske kinoer høsten 1981. Den ble utgitt på video i 1983 av Mayco AS, med undertittelen "Panikk i Drømmefabrikken". Våpenjournalen. Våpenjournalen (VJ) var et norsk tidsskrift som omhandlet skytevåpen. VJ kom ut først i 1973, og holdt på frem til 2001. I begynnelsen het bladet kun «Våpen», men ble endret i 1984 til «Våpenjournalen». Det ble utgitt 8 nummer pr årgang. Redaktør var i mange år Erik Braathen, andre flerårige medarbeidere var Svein Solli og Vidar Nakling. Sverre Kvalø & Stig Danielsen overtok rettighetene til VJ etter nedleggelsen, og skulle gjøre et forsøk på å starte det opp igjen. Det gikk ikke, og 25. oktober 2002 kunngjorde de at ville stille rettighetene til rådighet om noen andre ville starte opp. Carl von Hanno. Carl von Hanno (født 24. november 1901, død 13. februar 1953) var en norsk maler. Utdanning. Carl von Hanno var elev ved SHKS i 1920, ved Kunstakademiet 1920-22, H. Hoffmann München 1922, Marcel Gromaire, Paris 1932-1933. Carl von Hannos tidlige stil var influert av kubismen. Han var også politisk engasjert. Senere utviklet han en personlig, fargerik stil, hvor han ofte malte landskapsmotiver nær sjøen. Carl von Hanno var gift med Rigmor von Hanno, hun var billedhugger og arkitekt. I årene fra 1937 til 1951 var han lærer ved SHKS, men også før den tid hadde han privatelever. Tibetplatået. Tibetplatået, også kjent som Qinghai-Tibet (Qingzang) platået er et stort, elevert platå i Sentralasia som dekker mesteparten av den autonome region Tibet og Qinghaiprovinsen i Folkerepublikken Kina og Ladakh i Kashmir. Det dekker et område på 1 000 x 2 500 kilometer, og har en gjennomsnittlig høyde på over 4 500 meter. Med tilnavnet «verdens tak», er Tibetplatået det høyeste og største fjellplatået i verden. Det dekker et område på 2,5 millioner km². En rekke større elver har sitt utspring her, blant annet Huang He, Yalong, Chang Jiang, Mekong, Irrawaddy, Salween, Brahmaputra, Ganges og Indus. Etter at platået oppstod i tidlig miocen, nådde det sin nåværende høyde for ca åtte millioner år siden. Med tiden dannet erosjon og vær dets daler, bergvegger og klipper. Høylandet avgrenses i nord av ørkenlandet i Tarimbekkenet og Qaidambekkenet, og i sør og vest av fjellkjedene Himalaya, Karakorum og Pamir. Her ligger en rekke saltsjøer, som for eksempel Tilicho, som ligger i en slukt på 4290 meters høye og er en av verdens høyestliggende innsjøer. Videre har platået vide stepper, tette skoger og ørkener. Durelivet er overraskende omfattende, med for eksempel yaker, saigaantiloper, asiatiske svartbjørner, sauer og kianger. Pål. Pål er en norsk og svensk variant av mannsnavnet Paul, som er en kortform av Paulus, opprinnelig et romersk familienavn som betyr «liten». Navnet er kjent fra norrøn tid som "Páll". Pål har navnedag 25. januar i Norge og Sverige. Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Pål i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Pål" var et populært mannsnavn i Norge på 1300-tallet og på 1600-tallet. I nyere tid har Pål hatt størst popularitet på 1960- og 1970-tallet, men det var ikke blant de vanligste fornavnene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår Indigirka. Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland. Den er 1 726 km lang, med et nedbørfelt på 360 000 km². Den munner ut i Østsibirhavet. Den fryser over i oktober og blir under isen til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet. Historie. Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden. I 1892-1894 utførte Baron Eduard Von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km. Sideelver. Kujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh og Ujandina. Sichuanbassenget. Sichuanbassenget (kinesisk: 四川盆地) er en lavlandsområde i sørvestlige Kina. Det er lokalisert i de sentrale og østlige deler av Sichuan provinsen, i tillegg til Chongqing fylke. Det var i kinesisk oldtid en egen provins, Yi'". I tillegg til å være et dominant geografisk særtrekk i regionen, er Sichuanbassenget også et kulturområde med unike skikker, matkulturer og dialekter. Det kalles også «Det røde basseng». Sichuanbassenget er berømt for risdyrking. Det er også den viktigste gassproduserende regionen i Kina. Sichuan bassenget er omgitt av fjell på alle sider. Det består av åser og elvesletter, og flere store elver munner ut i Chang Jiang (Yangtze), som går gjennom sørlige del av bassenget. Den seismisk aktive Longmenshanforkastningen som forårsaket den katastrofale jordskjelvet i Wenchuan 2008 går langs den vestlige grense til bassenget, og adskiller det fra Tibets høydeområder i vest. Dawn Redwood ("Metasequoia glypostroboider") ble oppdaget her i 1944. Bassenget har minimalt med regn fra juni til august. Sichuanbassenget har ikke bare minimal i nedbør, men det mangler også variasjon i vegetasjon. Oannes. Oannes er en mytisk skikkelse som er omtalt av Berossos. Han ser ut til å være identisk med skikkelsen Adapa U-an, også kjent som Adamu sønn av Ea, i eldre skrifter fra Mesopotamia. Oannes bar et fiskeskinn. Han holdt til i Persiabukta og kom opp av vannet om dagen for å lære menneskene skrivekunst og vitenskap. Haraldsplass diakonale høgskole. Haraldsplass Diakonale Høgskole er en privat høgskole i Bergen som har drevet sykepleierutdanning siden 1918. Tidligere (frem til til 1.1. 2008) bar høgskolen navnet Diakonissehjemmets Høgskole. Haraldsplass Diakonale Høgskole er akkreditert av NOKUT. Fra 12. august 2011 er høgskolen institusjonsakkreditert. Fra 1. januar 2012 er høgskolen et ideelt aksjeselskap. Høgskolen er lokalisert sammen med Haraldsplass Diakonale Sykehus og Stiftelsen Bergen Diakonissehjem på Haraldsplass i Ulriksdal i Bergen. Skolen eies av "Stiftelsen Bergen Diakonissehjem", som har som for mål å fremme kristen omsorg for mennesket. Skolen var lenge en integrert del av sykehuset, men fikk egen rektor fra 1970. Dean Ashton. Dean Ashton (født 24. november 1983 i Swindon, Wiltshire) er en tidligere engelsk fotballspiller som for spilte West Ham i Premier League. Han har tidligere også spilt for Crewe, Norwich og Stoke. Ashton var kjent som en sterk, kraftfull spiss som er en konstant trussel. Han spilte 46 ligakamper og scoret 15 mål for West Ham. Ashton la opp i desember 2009 etter langtidsskade. Tun. Tun er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere. Örslösa. Örslösa er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 298 innbyggere. Filsbäck. Filsbäck er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 647 innbyggere. Filsbäck ligger cirka seks kilometer øst for Lidköping. Filsbäck har en godt besøkt trestjerners badeplass og campingplass, samt golfbane. Filsbäck består av to villaområder, «Gamla området» og «Nya området», som ligger på hver sin side av Stenåsveien. «Gamla området» ble bygd i 1970-årene. I «Nya området», som ble bygd noen år senere, består til en viss del av kjedede boliger. Filsbäcks golfbane er en 12-hulls bane med «pay n' play». Det er også luftgeværbane på området. Filsbäcks bad och camping er en trestjerners campingplass. Det er om lag 130 plasser og 12 hytter. Man kan leie kano, pedalbåt og sykkel, samt spille minigolf. Filsbäcks camping har togforbindelse med både Lidköping og Kinnekulle. I 2004 var den offisielle åpningen av Truve nakenbad, som ligger litt øst for Filsbäcks camping. Järpås. Järpås er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 808 innbyggere. Vinninga. Vinninga er et svensk tettsted i Lidköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 064 innbyggere. SMS «Seeadler» (1915). SMS «Seeadler» var en tysk hjelpekrysser og den eneste fullriggeren som ble brukt i denne rollen under den første verdenskrig. Hun ble opprinnelig bygget i 1878 under navnet «Pass of Balmaha». 24. juli 1915 ble hun stoppet av den tyske undervannsbåten «U 36» og tatt som krigsbytte. En underoffiser greide å overtale det tyske admiralitetet til å bruke et seilskip som hjelpekrysser, noe som viste seg å fungere. SMS «Seeadler» greide ved hjelp av sin uskyldige fremtoning å kapre 16 skip før hun gikk på et rev 2. august 1917 utenfor øyen Mopelia i Selskapsøyene. Hun ble et mål for skattejegere etter at kapteinen, Grev Felix von Luckner, påstod at han hadde gravd ned skipskassen fylt med gullmynter etter forliset. Mediehøgskolen Gimlekollen. Mediehøgskolen Gimlekollen er en privat høgskole på Gimlekollen nordøst i Kristiansand. Den eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har fokus på fagfeltene journalistikk, medier og kommunikasjon. Skolen ble etablert i 1981 og ble høgskole i 1996. Høgskolen tilbyr bachelorgrader i journalistikk, kommunikasjon og medier, interkulturell kommunikasjon og kommunikasjon og livssyn. Høgskolen, som har omlag 200-250 studenter på sine studietilbud og utdanner ca. 10-20% av alle journaliststudenter i Norge. Gjennom Mediehøgskolens Kurs- og Kompetansesenter (MKK) driver høgskolen en utstrakt internasjonal prosjektvirksomhet, bl.a. i Etiopia (avsluttet), Kosovo, Indonesia og Bolivia. Dessuten var MKK sterkt involvert som mediefaglig ansvarlig i den tredje Lausanne-kongressen i Cape Town (2010). Høgskolen driver også randsonevirksomheten Damaris Norge, som primært er tilknyttet fagfeltet kommunikasjon og livssyn. Høgskolen er en del av Gimlekollen Mediesenter, som også omfatter produksjonsselskapet Sanden Media og Norea Mediemisjon. Arkia. Boeing 757-300 4X-BAW fra Arkia Israel Airlines Arkia (Arkia Israel Airlines) er et israelsk flyselskap med hovedkontor i Tel Aviv. Det er det nest største i landet og har rutetrafikk både på innen- og utenlandske destinasjoner i tillegg til chartertrafikk til Vest-Europa og Middelhavsområdet. Hovedbasen er Ben Gurion flyplassen i Lod, men et betydelig antall flyvninger går også fra Sde Dov i Tel Aviv og fra Eilat og Ovda flyplassene i sør. Starten. Arkia ble startet i 1949 som et rent innenlandsselskap, hadde navnet Israel Inland Airlines og var organisert som et datterselskap til El Al. Idéen var å få i gang en forbindelse mellom nord og sør, i første rekke Tel Aviv og Eilat. Selskapet startet flyvninger i 1950 med den sivile versjonen av Curtis Commando, et troppetransportfly. Senere fikk selskapet De Havilland DH 89 maskiner, etterfulgt av Douglas DC-3. Den første ruten gikk fra Rosh Pina til Eilat og ble fløyet to ganger i uken. Første året fløy 13.485 passasjerer med selskapet. El Al hadde 50% eierandel, Histadrut (israelsk «LO») eide resten. Vekst. Navnet utviklet seg med tiden til Eilata Airlines via Aviron til dagens Arkia Israel Airlines. Etter hvert, utover på 1950-tallet, ble frekvensen utvidet til to daglige flyvninger og passasjertallet økte til over 70 000. Eilat ble utviklet til en stadig viktigere desitnasjon utover på 1960-tallet og i 1967-68 satte selskapet inn Handley Page Dart Herald 200 fly. Dette gav også mulighet til å opprette nye ruter til Jerusalem, Sharm el-Sheikh og Santa Caterina. De to rutene til Sinai ble avviklet i forbindelse med at området ble tilbakeført til Egypt i 1982 i følge fredsavtalen fra 1979. Til utlandet. I mars 1980 fusjonerte selskapene Arkia og Kanaf Arkia og gikk inn på det internasjonale chartermarkedet. I februar 2007 fikk Arkia tillatelse til å starte rute til Larnaka på Kypros og Dublin. I juli 2007 kom nyheten om at selskapet planla ruteforbindelser til New York og Bangkok, destinasjoner som hittil betjenes med charter. I 2008 åpnet myndighetene for større konkurranse og Arkia har søkt om å få opprette ruteforbindelser til Barcelona, Berlin, Moskva og Paris. Paris ble innvilget i februar 2008 og ruten starter i mai 2008. Flåte. Selskapet har for tiden 14 fly, hvorav 7 er Bombardier Dash 7-100 med 50 seter og 4 er ATR 72-500 med 72 seter. 2 Boeing 787 er i bestilling og 2 Boeing 737 er planlagt kjøpt i løpet av to år. Mackenzie (elv). Mackenzie er ei elv i Canada. Den begynner i Store Slavesjø i Nordvestterritoriene, og renner nordover til Nordishavet. Den er Canadas lengste elv med 1 738 km, og er sammen med tilløpselvene Slave, Peace og Finlay Rivers den nest lengste elva i Nord-Amerika med en lengde på 4 241 km. Mackenzie har et nedslagsfelt på 1 805 200 km², et areal som er større enn hele Norden. Gjennomsnittlig vannføring er 9 700 m³/s. Det store myrlendte deltaet til Mackenzie gir gode leve- og hekkeområder for ender, gjess og ulike trekkfugler. Munningen er også kalvingsområde for hvithval. Elva er farbar for båttrafikk rundt fem måneder hvert år. Den fryser over i oktober og isen brekker opp i mai. Om vinteren brukes deler av elva som en isvei.Under den isfrie perioden er elva seilbar i hele sin lengde. Lektertrafikk fra en terminal ved jernbanens endestasjon i Hay River betjener hele det nedre Mackenzie-bekkenet. Det er funnet naturgass i deltaområdet lengst nord ved Nordishavet. Mackenzie (som tidligere het "Disappointment River") er oppkalt etter den oppdagelsesreisende Alexander Mackenzie, som reiste på elva i et forsøk på å nå Stillehavet i 1789. På Na-dené-språkene heter den "Deh Cho". Vannskillet mellom Mackenzie-bekkenet og bekkenet til elva Yukon i vest danner den sentrale delen av grensa mellom Nordvestterritoriene og Yukon. Coatzacoalcos. Coatzacoalcos er en havneby i den meksikanske delstaten Veracruz. Byen ligger i den sørlige delen av delstaten, ved utløpet til Coatzacoalcoselva. Coatzacoalcos er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Byen hadde i 2005 et innbyggertall på 234 174, noe som gjør den til den tredje største i delstaten, etter Veracruz og Xalapa. Kommunen har et areal på 471,16 km² og hadde 280 263 innbyggere i 2005. Skuespilleren Salma Hayek ble født i Coatzacoalcos. Catemaco. Catemaco er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz. Den ligger i de vulkanske fjellene i Sierra de los Tuxtlas. I 2000 hadde byen en befolkning på 23 631 mennesker, mens hele kommunen hadde 45 383 innbyggere. Kommunens areal er på ca. 170 km². Flere filmer kjente har blitt spilt inn i Coatemaco, blant annet Mel Gibsons "Apocalypto" og Sean Connerys "Medicine Man". Today is Tonight. "Today is Tonight" er tittelen på en roman skrevet av den amerikanske skuespillerinnen Jean Harlow på midten av 1930-tallet. Boken ble ikke utgitt før i 1965. Ifølge Harlows nære venn, Arthur Landau – som skrev introduksjonen i 1965-utgaven av boken – hadde Harlow ytret ønske om å skrive ferdig boken rundt 1933-1934, men den ble aldri gitt ut mens hun levde. Etter hennes død, ifølge Landau, solgte moren filmrettighetene til boken til MGM, men det ble aldri laget noen film ut av det. Publiseringsrettighetene til boken ble arvet fra Harlows mor til en venn av familien, før den endelig ble utgitt i 1965. Handlingen i boken utspiller seg på 1920-tallet blant Hollywoods velstående jetsettere, og dreier rundt paret Peter og Judy Landsdowne. Holla Metall. Holla Metall er et smelteverk lokalisert på Kyrksæterøra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. 140 mennesker er sysselsatt ved bedriften. Bedriften ble solgt fra Fesil AS til det tyske firmaet Wacker Chemicals i 2010. Otomangueanske språk. Otomangueanske språk er en stor språkfamilie som omfatter en rekke mesoamerikanske språk i Amerika. Alle de nålevende otomangueanske språka snakkes i Mexico, men det ble tidligere snakka språk fra denne språkfamilien så langt sør som i Costa Rica. Det største antallet talere av otomangueanske språk har i dag den meksikanske delstaten Oaxaca, hvor talerne av zapotekisk og mixtekisk til sammen utgjør nesten 1,5 millioner. Andre otomangueanske språk er otomi og mazahua. Alle otomangueanske språk er tonespråk. Noen har bare to forskjellige toner, mens andre har opptil fem. Mange av språka har også fonemisk vokalnasalisering. Vennastranda Revylag. Vennestranda Revylag kommer fra Vennastranda i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Laget ble etablert som en følge av kulturåret 1999 og har siden holdt en forestilling hvert år. Forestillingene blir spilt i påsken i "Ven Flerbrukshus" i en gymsal med plass for omtrent 200 tilskuere på hver forestilling. Medlemmene i revylaget skriver i hovedsak alle tekster selv og har også produsert egne sanger. Vennestranda Revylag vant prisen for beste tekst på Humorfestivalen i Hemne i 2006 med nummeret "Yes.Per.Sen" som omhandlet Otto Jespersens besøk i hjemkommunen, der han blant annet harselerte med ordfører og prest. Revylaget ble tatt ut til NM i revy på Høylandet med nummeret "Eldreomsorg" i 2007, men gikk ikke videre til finalen. I 2008 gikk to nummer fra jubileumsrevyen til Humorfestivalen i Hemne, ett av dem, "Aillidrett", kom til finalen. I 2009 ble revyen "Oinner Tusen" vist for fulle hus. Anmelderne i avisene Sør-Trøndelag og Søvesten ga revylaget stor skryt og skrev blant annet «faktum er at vi aldri før har sett og hørt mer lattervekkende og treffende ablegøyer fra en lokal revyscene». Tre av numrene er tatt ut til ungdomsforestillingen under NM i revy, disse stiller på lik linje med de andre forestillingene. Vennestranda Revylag har også turnert, blant annet på Hopsjøbrygga på Hitra i forbindelse med Hopsjødagene, på Fosen, på "Eide forsamlingshus" i Hemne kommune og det har dessuten hatt andre småoppdrag i kommunen. Mixe-zoqueanske språk. Mixe-zoqueanske språk er en språkfamilie som omfatter språk som snakkes rundt Tehuantepec-eidet i Mexico. Den meksikanske regjeringa godkjenner tre offisielle mixe-zoqueanske språk: mixe, med ca. 188 000 talere, zoque, med ca. 88 000 talere og språket popoluca, som har ca. 69 000 talere og som egentlig er to ulike språk, popoluca og popoloca. Ethnologue regner imidlertid med flere av dialektvariantene av disse språka, og regner i alt med 16 forskjellige mixe-zoqueanske språk. Av utdødde språk i denne språkfamilien finner man blant annet tapachultekisk, som ble snakka langs sørøstkysten av Chiapas. Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco. Real Colegio de la Santa Cruz i Tlatelolco i dagens Mexico by var en høyskole som ble oppretta kort tid etter spanjolenes erobring av Mexico. Den ble oppretta av Fransiskanerordenen og var den første europeiske høyskolen i Amerika. Innvielsen fant sted 6. januar 1536, men den ble tatt i bruk allerede fra 8. august 1533. Hovedformålet med høyskolen var å utdanne indianske prester. De ble undervist i nahuatl, spansk og latin, og lærte også litt gresk samt manuskriptillustrering og bokbinding. Blant lærerne var de kjente grammatikerne Andrés de Olmos, Alonso de Molina og Bernardino de Sahagún. Like ved stedet hvor høyskolen lå, ligger i dag Plaza de las Tres Culturas. Vennastranda. Vennastranda "el. Ytre Snillfjord," er en bygd i Snillfjord kommune. Vennastranda er plassert 16 km fra handelsstedet Kyrksæterøra og er et av tre tettsted i kommunen. Bygda har et bedehus med kirkegård, som forøvrig er blitt utvidet og blitt oppusset. Bygda har også en barneskole/flerbrukshus, en campingplass med marina og et designbyrå. Det drives landbruk i bygda, og både hest, sau, ku og gris er representert. Bygda har mange lag og foreninger, og har også et eget ungdomshus. Den har også et eget revylag som heter Vennastranda Revylag. Andrés de Olmos. Faksimile fra Olmos' gramatikk fra 1547 Andrés de Olmos (født ca. 1485, død 1571) var en spansk fransiskanerprest, grammatiker og etnohistoriker. Han ble født i Oña i Burgos og døde i Tampico i Ny-Spania (dagens Mexico). Andrés de Olmos underviste ved Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco. Han er mest kjent for å ha skrevet den aller første grammatikken for språket klassisk nahuatl. Teenage Tramp. "Teenage Tramp" er en amerikansk drama- og sexploitation-film fra 1973 regissert av Anton Holden. Hovedrollene spilles av Alisha Fontaine, Anthony Massena, Robin Lane og David Sawn. Filmen er i Storbritannia kjent under tittelen: "Adventures of a Teenage Tramp". Handling. Kim (Alisha Fontaine) er en vakker tenåringsjente som etter en tid preget av prostitusjon og narkotika vender tilbake til sitt hjemsted for å bo sammen med sin eldre søster, Hillary, som er en suksessfull kunstelger. Den single storesøsteren har en elsker, og da han møter Kim oppstår det raskt et forhold mellom dem. Da Hillary oppdager at søsteren bader naken i bassenget foranne øynene på elskeren hennes, blir hun rasende. Etter et oppgjør ender det med at både Kim og søsterens elsker forlater huset. De to havner omsider i et «hippie-reir» og der møter Kim sin tidligere kjæreste og hallik som ønsker å hevne seg på henne fordi hun dro fra ham. Dagen etter okkuperer nærmest hippigjengen søsterens hus med høylytt festing og nakenbading. Gjengen ledes av Kims tidligere hallik, som har til hensikt å drepe Kims søster slik at søsteren arver hennes formue. Han avslører planen til Kim som i desperasjon flykter fra kaoset med søsterens elsker. I mellomtiden er Kims hallik i fed med å gi Hillary en dødelig dose med vin og narkotika. På vei vekk fra stedet begynner Kim å angre og ber derfor søsterens elsker om å kjøre tilbake der de finner Haillary i dyp rus. Hun berges i tide, men da Kims hallik oppdager at spillet er over tar han henne med seg og tvinger henne til å kjøre fra stedet i en feiende fart. I løpet av turen begynner han og legge ut om deres «lyse» fremtidsplaner. Kim innser imidlertid at han er en kynisk kjeltring og at et liv med ham ville lede til en blindgate. Denne erkjennelsen fører til at hun i frustrasjon setter bilen i høygir, en kamp om rattet oppstår, bilen kjører utfor veien og begge dør. I rollene. "Teenage tramp" blir på grunn av enkelte mykpornografiske elmenter regnet for en såkale sexploitation-film. Den ble særlig vist på am. "Drive-Inn" kinoer på 1970-tallet. Den har i ettertid blitt regnet som noe obskur. Filmen ble utgitt på video i Norge rundt 1983. Tehuacán. a> i Parque Arcadia i Tehuacán Tehuacán er en by og en kommune sørøst i den meksikanske delstaten Puebla. Den ligger 130 km fra byen Puebla, på 1 676 meters høyde over havet. Navnet kommer fra nahuatl og betyr «gudenes sted». Byen hadde 331 526 innbyggere i 2002. Klimaet er tørt og halvtørt. Området er kjent for sin produksjon av naturlig kullsyreholdig mineralvann. I meksikansk dagligtale brukes ofte begrepet "Tehuacán" om alle typer kullsyreholdig mineralvann, uavhengig av merke. Døden på Nilen. "Døden på Nilen" (originaltittel: "Death on the Nile") er en britisk kriminal- og mysteryfilm fra 1978 basert på Agatha Christies kriminalroman "Mord på Nilen", fra 1937. Regi er ved John Guillermin og hovedrollene spilles av Peter Ustinov, Simon MacCorkindale, Lois Chiles, Mia Farrow og Bette Davis m.fl. Handling. En ung, rik kvinne som er på et cruise i Egypt, blir myrdet ombord på en elvebåt på Nilen. Detektiv Poirot er ombord og blir etterhvert involvert i mordgåten. Han finner raskt ut at alle i hennes reiseselskap hatet den drepte, og hadde mulighet for å drepe henne. Om filmen. "Døden på Nilen" fikk jevnt over gode kritikker da den kom og har oppnådd 73% på Rotten Tomatoes. Variety gav den svært god omtale og skrev: «"Death on the Nile is a clever, witty, well-plotted, beautifully-produced and splendidly acted screen version of Agatha Christie's mystery"». Filmen gjorde det brukbart kommersiellt og spilte inn drøyt $14 millioner på amerikanske kinoer. Den innbrakte imidlertid bare halvparten av det "Mord på Orientekspressen" (1974) gjorde. Priser og nominasjoner. "Døden på Nilen" vant i 1979 både en Oscar og en BAFTA for beste kostyme. Året etter ble den tidelt to priser ved "Evening Standard British Film Awards" i kategoriene beste skuespiller (Ustinov) og beste film. I 1978 vant den en NBR Award ved "National Board of Review" (USA). Det kan også nevnes at den i 1979 ble nominert til en Golden Globe. Trivia. Er innspilt på flere kjente steder i Egypt, blant annet Luxor, Giza og Aswan. Filmen ble nyinnspilt i 2004, da i form av en lengre episode av TV-serien om Poiret, her spilt av David Suchet. Bjølseth Caravan. Bjølseth Caravan, var en norsk campingvognprodusent, på Jømna i Hedmark. Fabrikken ble opprettet i 1954 av Edvin Bjølseth og stengte på grunn av konkurs i 2006. Deler av virksomheten lever videre i firmaet «Jømna Caravanverksted og deler AS» som drives av tidligere ansatte i Bjølseth Caravan. De holder til i den tidligere serviceavdelingen for Bjølseth Caravan AS. Bjølseth campingvogner er kjent for å holde meget god kvalitet og ha lang levetid. Bjølseth Caravan var Norges siste campingvognprodusent. Varemerket «Bjølseth Caravan» eies nå av det svenske campingvognmerket KABE. Mianzhu. Mianzhu (kinesisk: 绵竹市, pinyin: "Miánzhú Shì") er et byfylke i byprefekturet Deyang i den kinesiske provinsen Sichuan. I 1999 hadde det 513.675 innbyggere. Arealet er på 1.245 km². Mianzhu ble kraftig rammet av jordskjelvet i Sichuan i 2008. Fuxin nr. 2 folkeskole ble helt rasert. Kulturminner. Fylket er kjent for et vinbryggeri kalt "Jiannanchun" ("Jiannanchun jiufang yizhi", 剑南春酒坊遗址). Det er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Shifang. Shifang (kinesisk: 什邡; pinyin: "Shífāng") er et byfylke i byprefekturet Deyang i den kinesiske provinsen Sichuan. I 1999 hadde det 431.095 innbyggere. Arealet er på 1.245 km². Shifang er et av flere steder i det indre Kina som anser seg å være fødested for kong Yu, en viktig skikkelse i tidlig kinesisk historiemytologi. Byen var en av dem som ble hardt rammet av jordskjelvet i Sichuan i 2008, med minst 5924 omkomne.Tretten skolebygninger raste helt sammen om flere dsusin andre skoler ble delvis skadet, med betydelige tap blant skoleelever og lærere. De røde øyenbryns opprør. De røde øyenbryns opprør (tradisjonell kinesisk: 赤眉之亂, forenklet kinesisk: 赤眉之乱, pinyin: "Chìméi Zhī Lùan", fra 18 til 27 e.Kr.) er navnet på et bondeopprør ledet av det kinesiske hemmelige selskap «De røde øyenbryn» under Han-dynastiet. Det bar dette navnet fordi det medlemmer farvet øyenbrynene røde, antagelig med vannfast henna. I første del av Han-dynastiets tid ble kårene for bøndene stadig verre. Mange av fattigbøndene organiserte seg i dette hemmelige selskapet, og etter at Guleelven to ganger på kort tid hadde utløst ødeleggelser ved å finne nye elveutløp, og stor nød brøt ut, gjorde de opprør. Vidtgående ødeleggelser fulgte. Kamphandlingene fant for det meste sted i det som i dag er provinsene Henan og Shaanxi, men konsekvensene ble følt, eller utnyttet, også i Shandong, Gansu, Hubei og Sichuan. Det sistnevnte området, kalt "Shu", var ikke del av opprøret, men så sitt snitt til å løsrive seg fra keisermakten. Etter at Wang Mang hadde avsatt den sittende keiser, ble bondeopprøret slått ned. En allianse av landeiere og tilhengere av Han-dynastiet klarte å slå ned opprørene, og gjeninnsette Han-regimet i 25 e.Kr.. Det andre Wedel-ministeriet. Det andre Wedel-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden fra 1836 til 1840 eller 1844. Det har sitt navn etter grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, som blei utnevnt til stattholder 19. september 1836. Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene var da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det ble dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementene. Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Om ingen av disse posisjonene var besatt (eller vedkommende var fraværende), var det eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen "førstestatsråd". Wedel Jarlsberg døde 27. august 1840. Regjeringa etter dette betegnes – i kilde 1, se nedafor – som Vogt-ministeriet (oppkalt etter stattholder Severin Løvenskiold og førstestatsråd Jørgen Herman Vogt). Kilde 2 regner imidlertid at "det andre Wedel-ministeriet" fortsatte fram til 8. mars 1844, da kong Karl Johan døde og Oscar I overtok. Visekonger og stattholdere. Embetet som "visekonge" var ikke besatt i denne perioden. Statsministre og statsråder. I nedenstående tabell betyr «Stockholm» statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Forrige» betyr at han hadde samme posisjon mot slutten av det første Wedel-ministeriet. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i Løvenskiold/Vogt-ministeriet. Tabellen gjelder for perioden 1836 til 1844. Statssekretærer. Posten som "statssekretær i Christiania" var vakant fra Georg Jacob Bull gikk av 21. september 1836 inntil 14. januar 1837. Da tiltrådte Ulrik Frederik Anton de Schouboe, som blei i embetet inntil 1859. Frederik Due var "statssekretær i Stockholm" fra 1822 til han blei statsminister 27. februar 1841, med unntak av en kort konstitusjon som statsråd i Stockholm i juni og juli 1837. Johan Frederik Monrad overtok embetet 15. mars 1841 med tittel "ekspedisjonssekretær". Christian Holst var "sekretær for den norske regjerings formann" i heile perioden. Kilder. Wedel2 Helsehøyskolen. Helsehøyskolen er en privat skole i Oslo som tilbyr høgskolestudier. Skolen ble startet i 1992 under navnet Encefalon, høyskole i grunnmedisin og fikk sitt nåværende navn i 2009. I 1996 fikk skolen offentlig godkjenning av sitt første studium, medisin grunnfag. Etter det har den fått godkjent en rekke fag, og sist bachelorstudium i ernæringsfysiologi. I 2010 fusjonerte Helsehøyskolen med Bjørknes Høyskole. Skolen har lokaler i Ullevaal Stadion, men tilbyr også nettstudier på egen nettskoleløsning, "Qybele". Qybele bygger på e-læringssystemet DigitalCampus. Skolen ble etablet og eies av "Encefalon as", eid av allmennpraktiker Tore Taraldsen og kardiolog og indremedisiner Ivar Sjaastad. Skolen ble i 2010 solgt til Bjørknes Høyskole Terrorangrepet i Legutiano 14. mai 2008. Terrorangrepet i Elgoibar 20. april 2008 skjedde da en bombe ble sprengt utenfor partikontoret til PSOE i Elgoibar (nær Bilbao), Spania. Bakgrunn. Separatist- og terrorgruppen ETA har kjempet for selvstendighet for Baskerland fra Spania. Mer enn 820 mennesker er drept på grunn av terrorgruppens angrep mot ulike mål og personer i en periode på ca 40 år, tre av dem er drept etter at ETA i 2007 avbrøt en selvpålagt våpenhvile. Statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero gjorde kampen mot ETA til en av sine saker i valgkampen, og for selve regjeringen etter parlamentsvalget i Spania i mars 2008. Forrige gang som ETA slo til, var med en bombe mot partikontoret til PSOE i Elgoibar 20. april. Angrepet. Bomben detonerte nær noen brakker som ble brukt av det spanske politiet. Skader. Minst en ble drept i angrepet, flere ble meldt skadet og minst to mennesker ble fanget under bygningsruiner etter eksplosjonen. Ansvar. ETA ble mistenkt for angrepet, da de har vært ansvarlige for tilsvarende angrep tidligere i dette området. Det ble ikke gitt noen form for forhåndsadvarsel før angrepet. Eksterne lenker. Legutiano-2008-05-14 Legutiano-2008-05-14 Bringebærmåler. Bringebærmåler ("Mesoleuca albicillata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som er lett å kjenne igjen på det store, hvite feltet midt i forvingen, finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm), slank måler. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er brun ved roten, i midten med et bredt, snøhvitt felt som har en eller to tynne, brune streker langs ytterkanten. Ved vingens forkant utenfor det hvite feltet er det en stor, oval, brun flekk. Forvingens ytterkant er lyst brungrå med en bølgete, hvit tverrstripe, ved bakkanten er det to brune flekker. Bakvingen er silkeaktig hvit, ytterkanten lyst brungrå, bakhjørnet mørkere. Larven er lang og slank, naken bortsett fra noen lyse, oppstående børster, grønn med røde, trekantede flekker på ryggen. Disse flekkene er bredt kantet med svartbrunt. Levevis. Arten lever i skog med rik bunnvegetasjon. Larvenes næringsplanter er bringebær ("Rubus idaeus"), bjørnebær ("Rubus fruticosus") og markjordbær ("Fragaria vesca"). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Bringebærmåleren finnes i nesten hele Europa, og videre østover gjennom Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Meldemåler. Meldemåler ("Pelurga comitata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 34 mm), slank, gulbrun måler. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er forholdsvis smal med blekt gulbrun grunnfarge, ved roten mørkere brun. Rundt midten av vingen er det et bredt, brunt (i alle fall litt mørkere enn grunnfargen) tverrbånd. Dette er litt lysere i midten og har flere smale, brune tverrstriper. Det er omtrent en og en halv gang så bredt ved forkanten av vingen som ved bakkanten, og på yttersiden rundt midten er det trekantet utbuktet. I vingespissen har den en kort, svart skråstrek. Bakvingen er silkeaktig hvit, bakhjørnet litt mørkere. Larven er litt knudrete og mørkebrun på ryggen, buken er blekt brunaktig. Levevis. Arten finnes i byområder, hager, på dyrket mark og på andre steder der larvens næringsplanter, melder ("Chenopodium" spp. og "Atriplex" spp.) vokser. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i så godt som hele Europa, og også i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Kulturhåndverk. Kulturhåndverk er et begrep som har sin opprinnelse i Stockholms Hantverksförening. Begrepet ble introdusert i Norge i Kultur- og kirkedepartementets rapport "Kulturhåndverk – Avtrykk fra fortiden, uttrykk for øyeblikket, grunnlag for framtiden". Kulturhåndverk defineres her som: «håndverk som er sentrale i og for vår kultur, som gjennom handlingsbåren kunnskap viderefører tradisjonelle teknikker og kunnskap om bruk av tradisjonelle materialer. Kulturhåndverk er håndverk som forteller om historie, tradisjon, levevis, som er tilpasset lokale forhold og tradisjoner, som bruker lokale råvarer og som i sin tradisjonelle form er bærekraftige i sin holdning til bruk og gjenbruk. Kulturhåndverkerne jobber med gamle hus, gjenstander og miljøer, men de jobber også med nyskaping og produktutvikling». Begrepet avgrenses i forhold til andre håndverkere ved at kulturhåndverkeren: «besitter og bruker sentrale kunnskaper knyttet til tradisjonelle teknikker og tradisjonelt håndverk». Øyemåler. Øyemåler ("Cosmorhoe ocellata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er vanlig nord til det nordlige Nordland i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 27 mm), hvit og brun måler. Det er lett å kjenne i gjen på fargen, kan forveksles med rubinmåler ("Plemyria rubiginata"), men forvingenes ytterkant er mye lysere hos øyemåleren, dessuten er vingenes tverrbånd fullstendig. Forvingen er skinnende, fløyelsaktig hvit, vingeroten og det brede midtbåndet er gråbrune. Vingens midtbånd er lysbrunt langs kantene, mørkere i midten, med en rund, svart flekk i den fremre delen. Mellom det brune feltet og midtbåndet, og utenfor midtbåndet er det noen diffuse, lysgrå flekker. Nær vingespissen er det to korte, lysgrå tverrstriper og en liten, gråbrun flekk langs ytterkanten, som er hvit til lysgrå. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er gulbrun på ryggen, blek på buken, med noen korte, utstående børster. På ryggen har den noen V-formede, hvite flekker, spissen peker bakover. Levevis. Larvene lever på ulike maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne kan man finne fra mai til august. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa, og i Nord-Asia. I Norge forekommer den nord til den nordlige delen av Nordland. Geitramsdråpemåler. Geitramsdråpemåler ("Ecliptopera silaceata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 29 mm), slank, gråbrun måler. Forvingen er lyst gråbrun, mørkere grå ved roten. I midten har den et bredt, mørkgrått tverrbånd med hakkete kant. Dette er kantet med doble, lyse streker. I midten går kantstrekene ofte sammen og avgrenser en dråpeformet, grå flekk. Tverrbåndet kan også ha et par ringformede, mørke flekker, men disse er vanskelige å se om båndet er mørkt. Utenfor tverrbåndet er det en rad av pileformede, gråbrune flekker. Ytterkanten har en avlang, hvitkantet, mørk flekk nær vingespissen. Bakvingen er silkeaktig hvit med et utydelig, grått tverrbånd. Larven er lang og tynn, naken og blankt lysgrønn. Levevis. Arten finnes både i skog og i åpne områder. Larvene lever på geitrams ("Chamerion angustifolium") og andre mjølker ("Epilobium" spp.). De voksne målerne kan man treffe på mellom mai og september, gjerne i to generasjoner hver sommer. Utbredelse. Arten er vidt utbredt og finnes i hele Europa, det meste av Nord-Asia (så langt sør som det vestlige Kina og Tibet) og i det meste av Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet. Ostadalsveien (Oslo). Ostadalsveien (1 – 81, 2a – 72) (Oslo) er en vei som ligger på Røa i bydelen Vestre Aker. Den går opp fra Sørkedalsveien akkurat der t-banens linje 2 til Østerås krysser Sørkedalsveien. Den ender på toppen av Ullerntoppen der bussens linje 46 (Grensen – Ullerntoppen) har sin endeholdeplass. Navnet har den fått fra Ostadalen som var en del av Mærradalen. Springfrødråpemåler. Springfrødråpemåler ("Ecliptopera capitata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten forekommer på det sørligste Østlandet i Norge, men er sjelden og rødlistet (kategorisert som Sårbar (VU) på rødlisten fra 2010). Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), slank, lyst brungrå måler. Den kan kjennes på at forvingens brede tverrbånd er nokså jevnbredt med en grunn, trekantet innskjæring på innersiden, og den mørke flekken ved forvingens ytterkant. Begge kjønn har trådformede antenner. Forvingen er lys grå, mørkere grå ved roten. Midt i vingen er det et bredt, grått tverrbånd. Dette båndete r ikke mer enn en og en halv gang så bredt ved forkanten som ved bakkanten, på innersiden med en grunn, rettsidet, trekantet innskjæring, på yttersiden svakt bølgete. Utenfor tverrbåndet er det en rad av mørke, pileformede flekker, disse er størst ved fremkanten og utydelige i den bakerste halvdelen. Ved vingens ytterkant er det en avlang, mørk flekk. Bakvingen er silkeaktig gråhvit, mørkere ved bakhjørnet, med utydelige, grå tverrbånd. Larven er lang og tynn, naken og blekt grønnlig rosa på farge. Levevis. Larvene lever bare på springfrø ("Impatiens noli-tangere"), og arten finnes derfor bare der denne planten vokser. De voksne målerne kan man finne mellom mai og august i én eller to generasjoner. De flyr helst om natten, men skremmes lett ut om dagen og kan også fly i gråvær. Utbredelse. Arten finnes fra Europa videre østover gjennom Russland til Japan. I Norge er den funnet rundt Oslofjorden, men den er sjelden og listet som sårbar (VU) i den siste norske rødlisten fra 2006. Hagebærmåler. Hagebærmåler ("Eulithis prunata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne ganske store arten er vanlig over hele Norge. Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 32 – 37 mm), middels kraftig, brokete farget måler. Den er større enn de fleste andre Larentiinae med brunt tverrbånd i forvingen og kan vanligvis greit kjennes igjen på størrelsen. Antennene er trådformede hos begge kjønn.Fargen kan variere en del Forvingen er lysgrå, et bredt felt ved roten gråbrunt, dette feltet har i midten en smal, mørk eller mørk og lys, bølgete tverrstrek. Midt i vingen er det et bredt, gråbrunt tverrbånd. Dette er sterkt innsnevret fra innersiden litt foran bakkanten, bak denne innsnevringen rundet utvidet. Båndet har 2-4 mørke ringer (oftest av uregelmessig form), disse er tydelige hos forholdsvis lyse eksemplarer, dessuten to små, hvite tverr-flekker ved forkanten. Urtenfor tverrbåndet er den en rad av svarte, pile- til halvmåneformede flekker. Vingespissen er gulbrun, den fremste delen av vingens ytterkant har en avlang, mørkbrun flekk. Bakvingen er silekaktig gråhvit med utydelige, grå tverrbånd. Larven er naken, rosaaktig brunt spraglete, med en rekke av diffuse, hvite flekker langs ryggen. Levevis. Arten lever i skog, hager og parker. Larven lever på solbær og ulike rips-arter (slekten "Ribes"), av og til også på busker i rosefamilien (Rosaceae). De voksne målerne flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Hagebærmåleren lever i hele Europa, videre østover til Korea og Japan, og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet over sågodtsom hele landet. Blåbærmåler. Blåbærmåler ("Eulithis populata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes i skog og på heier over hele Norge og er ofte svært tallrik. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 32 mm), slank måler, gul- eller brunaktig, ganske sterkt varierende i fargen. Den kan kjennes igjen på forvingens brede tverrbånd, som er nesten jevnbredt med uregelmessige kanter, og på den lyse vingespissen. Forvingen er vanligvis gulaktig, sjeldnere brun, mørkere ved roten. I midten har den et bredt, brunlig tverrbånd. Dette båndet er nesten like bredt ved bakkanten av vingen som ved forkanten, med en knekk i midten, både inner- og ytterkantene er uregelmessige. Vingespissen har en mørk skråstrek, området foran denne er vanligvis påfallende lyst (den lyseste delen av vingen). Ytterkanten er vanligvis mørkere, mer eller mindre brunlig. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og tynn, gråbrun, langs ryggen med en rekke av V-formede, hvite flekker som er bredt kantet med svart, særlig på de bakerste kroppsleddene. Levevis. Blåbærmåleren finnes nesten overalt der det vokser blåbær, både på åpne heier og i bar- eller løvskog. Den kan ofte være meget tallrik og er en av Norges aller vanligste sommerfugler. Larvene lever på blåbærbusker ("Vaccinium myrtillus"), av og til også på blokkebær ("Vaccinium uliginosus"). De voksne målerne flyr om natten i juli – august, men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Blåbærmåleren finnes i sågodtsom hele Europa, videre østover gjennom Nord-Asia (Russland og Mongolia) til Stillehavet, og også i det meste av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet, også i fjellet. Gulbærmåler. Gulbærmåler ("Eulithis mellinata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten fïnnes i Sør-Norge vestover til Rogaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 31 mm), slank, gulaktig måler. Den kan kjennes fra andre bærmålere (slekten "Eulithis") på at forvingene er temmelig ensfarget gule og på at knekken på innerkanten til forvingens brede tverrbånd ligger langt foran midten på vingen. Forvingen er gul med brune streker. Feltet ved roten er en tanke mørkere. I midten av vingen er det et bredt (men smalere enn hos mange andre Larentiinae) tverrbånd. Dette båndet er nær dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten og har en knekk. Denne knekken er langt foran vingens midt ved innerkanten, omtrent midt i vingen ved ytterkanten. Tverrbåndet har to trekantede, lyse flekker ved vingens forkant. Vingespissen er blek med en brun skråstrek. Bakvingen er silkeaktig gråhvit med gulbrun ytterkant. Larven er naken, lang og tynn, gulaktig lysgrønn. Levevis. Larvene lever på solbær, rips og stikkelsbær (slekten "Ribes"). Denen arten er dermed vanligst i hager der disse artene blir dyrket, men gjør neppe vesentlig skade. De voksne målerne flyr i juni – august. Utbredelse. Arten finnes i den palearktiske faunaregion. I Norge bare langs kysten vest til Rogaland. Svovelmåler. Svovelmåler ("Cidaria fulvata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes i Sør-Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 25 mm), slank, gul måler, lett kjennelig på fargen. Forvingen er gul, litt mørkere ved roten. I midten er det et bredt, bunlig tverrbånd. Dette båndet har en hakkete innerkant, ytterkanten har en tospisset, tannaktig utbuktning litt foran midten. Utenfor bandet er det en rad av brune, pileformede, mer eller mindre tydelige flekker. Vingespissen er blek med en brun skråstrek, den fremste delen av vingens ytterkant litt mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er hvit. Larven er slank, naken og lysgrønn. Levevis. Svovelmåleren finnes i åpen skog og på buskmarker. Larvene lever på blader av steinnype ("Rosa canina") og andre roser. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa og sentral-Asia, men utbredelsen når ikke øst til Stillehavet. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal, og i det sørlige Nordland. Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (inntil mars 2012: "Høgskulen for landbruk og bygdenæringar") er en privat høgskole som tilbyr høgskolestudier innen landbruk, nærings- og bygdeutvikling. Høgskolen ligger i Rogaland Landbrukspark på Særheim i Klepp kommune, og ble startet i 2001 under navnet "Høgskulen på Jæren". Skolen er organisert som et andelslag, og eies av bedrifter og organisasjoner i landbruket, lokalt og regionalt. HLB's visjon er å være en sentral kunnskapsleverandør for levende og livskraftige bygdesamfunn. Fra 2010 tilbyr skolen landets eneste "Bachelorutdanning i bygdeutvikling". I tillegg har skolen tilbud om årsstudier innen "Handlingskompetanse", "Økonomi og leiing", "Husdyrproduksjon", "Hest i næring" og "Nyskaping". Skolen driver også omfattende forskningsvirksomhet og internasjonal utveksling/samarbeid. Høgskolens rektor er Dag Jørund Lønning. Drammens radio. Drammens radio var trolig Norges første piratradio. Den kom på lufta i Drammen 11. januar 1924. Den første tillatelsen til å inneha et lovlig radioapparat ble gitt av Telegrafstyrelsen 7. juli 1924. Sendingene ble derfor stoppet av politiet 22. februar 1924. Allerede i desember 1923 var sendingene i gang, men da med en liten svak hjemmelaget sender. Senderen var 20 Watt og sendte på frekvens 770kHz (390m). Sendingene dekket hele Drammen samt store deler av Oslo. Forhistorien til radiostasjonen er spesiell. To ungdommer, Birger Holth (15) og Gunnar W. Bergstrand (18) tjente noen ekstra kroner på å bygge radioapparater etter skoletid som de solgte til venner og kjente slik at de kunne ta inn prøvesendingene fra Oslo. Da denne tok slutt i en periode på grunn av flytting av senderen stoppet også salget av radioapparater opp. Noe måtte derfor gjøres! Holth og Bergstrand fikk idéen om å bygge sin egen sender som ble plassert på soverommet til Holth i Eliesonsgt. 1 i Drammen. Den høytidelige åpningen fant sted 11. januar 1924 med opplesning og trekkspillmusikk. Sendingene fortsatte hver kveld med Drammens sangforening og Drammen jazzband bestående av gutter i 14-15 års alderen som var skolekamerater. Pellerins margarinfabrikk kjøpte reklame i form av smør som Holth fikk som betaling. Smøret solgte han videre til sin far. Salget av radioapparater tok seg kraftig opp, og de to guttene ble så populære at Drammens Tidende flere ganger skrev positive artikler om disse entusiastiske ungguttene. Guttene hadde også annonser i "Drammens Tidende" hvor de annonserte sine radioapparater og sendetider for radiostasjonen. Senderen var selvsagt ulovlig og i strid med telegrafloven som gav staten enerett til "meddelelser gjennom linjer". Til stor fortvilelse for lytterne ble guttene arrestert og bøtelagt. Senderen, som de hadde bygget selv, ble inndratt til fordel for statskassen. Det tekniske geniet var Bergstrand. Han hadde lest om radioens utvikling i tekniske blader og foreslo at de skulle bygge en AM sender. Holth var mer utadvendt og den underholdende typen som fikk med seg venner og kjente. Det var stort sett han som stod for selve programmene og ikke minst salget av radioapparatene. Holth utdannet seg til ingeniør og flyttet til Oslo hvor han i mange år solgte antenner til Televerket. Han arbeidet visstnok også for NRK. Bergstrand gikk inn i militæret som sambandsmann og reiste på hvalfangst noen år som telegrafist. Han var den andre personen i Norge som fikk radioamatørsertifikat. I 1939 flyttet han til Oslo og arbeidet for NKL i flere år. Han fikk 2 sønner, Gunnar og Rolf. Bergstrand døde i 1980. Drammens radio var nok den første piratradioen i Norge, og utrolig nok var initiativtakerne to gutter som så for seg fremtiden. På denne tiden var det flere radioamatører og de lyttet mye til Radio Aberdeen. Kvaliteten på sendingene var nok så som så, men dette var noe helt nytt og revolusjonerende. Hadde Holth og Bergstrand vokst opp i USA på denne tiden kunne de startet både radiostasjon og fabrikk for produksjon av radioapparater. I 1925 ble det kun gitt noen få konsesjoner i Norge til nettopp private aktører. Dette fordi Telegrafstyrelsen ikke hadde penger til å etablere å drive radio. I 1933 fikk derimot Staten gjennom Norsk rikskringkasting monopol med Arbeiderpartiets stemmer. Etter dette gikk det mange år før monopolet ble opphevet. I 1980 ble Norsk nærradioforening etablert i Stavanger av Rolf Pedersen. Foreningen stod bak en rekke piratsendinger samt blad og andre informasjonsredskaper som skulle forsøke å påvirke folk og politikerne. I desember 1981 fikk Siddis radio konsesjon som den første private radioen siden 1933 under konsesjonsnavnet Norsk nærradioforening. Også Rolf Pedersen startet opp sendingene på soverommet som Holth. Derimot på FM-båndet og med helt andre tekniske hjelpemidler. Senderen var plassert på Ullandhaug og i Televerkets eie. Private sendere ble først tillatt noen år senere under en meget streng kontroll. JAS. JAS er en svensk forkortelse for "jakt, attack och spaning" (jager, angrep og rekognosering) og brukes i Sverige som benevning på multirolle kampfly som kan utføre alle disse oppgavene. Betegnelsen er i Sverige og tildels i andre land i dagligtale (feilaktig) blitt et synonym for flymodellen Saab 39 Gripen, som i det svenske forsvaret heter JAS 39 Gripen. Atlantic FM. Atlantic FM heter egentlig Radio Atlantic Ryfylkeradioen og ble etablert av Rolf Pedersen i 1995. Sendingene startet opp på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune ved en nedlagt Nato-leir. Den flyttet senere til Tastagata i Stavanger og deretter til Ryfylkegata 22. Radioen har etablert sender i Stavanger, Rennesøy, Ombo, Ropeid og Sauda. Radioen ble i 2003 overtatt av JærradioGruppen. Det var flere programledere som senere begynte å arbeide i endre radiostasjoner. Jan Terje Andersen, Bjørn Kåre Lande, Andreas Simonsen, Sigbjørn Flørli og Jan Einar Vestersjø var populære programledere. Radioen har i dag ikke eget studio men sender Jærradiogruppens fellesprogram. Radio Nordsjø. Radio Nordsjø (egentlig Radio Atlantic Dalane) er en radio-kanal som ble etablert av Rolf Pedersen i 2000. Radioen ble etablert etter at Radio Dalane gikk konkurs i 1997. I første omgang ble de gamle studiolokalene til Radio Dalane benyttet, men virksomheten ble flyttet til Kvernelandbygget i 2003. Da bygget skulle bygges om, flyttet radioen til Eger stormarked. Rolf Pedersen var daglig leder av radioen fra starten og frem til radioen ble overtatt av Jærradiogruppen i april 2007. Studioet i Egersund ble da nedlagt og sendingene kommer nå fra JærradioGruppens fellesprogram i Sandnes. Radioen har sendere i Egersund, Bjerkreim, Moi, Vikeså og Hauge i Dalane samt på Voreknuten og dekker store deler av Sør-Norge. Programledere var Thomas Kalve, Jan Terje Andersen, Joachim Tesdal, Rolf Pedersen, Kristian Skailand og Jan Einar Vestersjø. Handlingsbåren kunnskap. Handlingsbåren kunnskap er et begrep som oppsto i 1994 under et møte ved "Håndverksregisteret" på Maihaugen. Innholdet i begrepet er ikke ulikt mesterlære. Norsk handverksutvikling definerer begrepet handlingsbåren kunnskap som: «summen av erfaring og kunnende som i form av håndlag, handlingsmønster og oppfatning går i arv fra en generasjon til en annen i et kunnskapsbærende handlingsfellesskap. Ved overføring av handlingsbåren kunnskap er den grunnleggende læreformen herming kombinert med utprøving og personlig erfaring». Handlingsbåren kunnskap er blitt sammenlignet med det å lære å snakke: «Barn lytter, hermer, prøver ut og eksperimenterer med lyder og lydmønster, etter hvert med ord og sammenstilling av ord. Ved denne kombinasjonen av lytting, herming og utprøving (eksperimentering, erfaring) får de språket så vel som den kunnskapen og den evne til å tenke som språket direkte og indirekte formidler. Vilkår for god språkutvikling er et godt læringsmiljø». Språklæring omtales derfor som et tydelig eksempel på handlingsbåren kunnskap. Paul Dukas. Paul Dukas (1. oktober 1865 – 17. mai 1935) var en fransk komponist og lærer som komponerte klassisk musikk. Biografi. Paul Dukas ble født inn i en fransk-jødisk familie. Han studerte ved Conservatoire de Paris med Théodore Dubois og Ernest Guirad som lærere. Her ble han også venn med Claude Debussy. Etter at han var ferdig med studiene fant Dukas seg jobb som musikk-kritiker og arrangør for ulike orkestre, noe han var uvanlig dyktig i. Som musikk-kritiker var han en av de mest innsiktsfulle i epoken. Paul Dukas skrev en god mengde musikk, men har var perfeksjonist og han heiv ofte notene til det han var misfornøyd med. Derfor er få av hans verker bevart. Hans første bevarte verk er den energiske "symfoni i C" (1896) som har mange relasjoner til Beethovens og César Francks uttrykksformer. I likhet med den eneste symfonien Franck skrev, har Dukas' tre satser i stedet for fire: Allegro non troppo, ma con fuoco; Andante espressive e fuoco; Allegro spiritoso. "L'apprenti sorcier" (Trollmannens læregutt) var et orkesterverk som kom ut året etter symfonien. Verket er basert på Goethes dikt «Der Zauberlehrling». Verket ble brukt i Walt Disney-filmen "Fantasia". For piano skrev han to komplekse og teknisk krevende skalaøvelser, en sonate i Ess-moll (1901) og Variations, Interlude et Finale sur un thème de Rameau (Variasjoner, mellomspill og finale over et tema av Rameau). Operaen Ariane et Barbe-Bleue (Ariane og Blåskjegg), som han arbeidet med fra 1899 til 1907, blir ofte sammenlignet med Debussys "Pelléas et Mélisande", delvis på grunn av musikalske likheter og delvis fordi begge er basert på libretto av Maurice Maeterlinck. Den storartede balletten "La Péri" (1912) var Dukas sitt siste større verk. I de siste delene av livet ble Dukas kjent som lærer i komponering med mange kjente elever som Joaquín Rodrigo, Maurice Duruflé, Olivier Messiaen, Jehan Alain og Carlos Chávez. Dukas døde 17. mai 1935 og ble gravlagd i Père Lachaise-gravlunden. Le Thuy. Le Thuy ("huyện Lệ Thủy") er et fylke i provinsen Quang Binh (provins), i Vietnam. Dette fylket har et areal på 1420,52 kvkm og en befolkning på 140 804 i 1998 Per Zanussi. Per Zanussi (født 31. januar 1977 i Oslo) er en italiensk-norsk jazzmusiker (bass) og komponist, kjent fra flere besetninger og utgivelser. Han er utdannet ved jazzlinja på NTNU og Norges Musikkhøgskole, og var en av initiativtagerne til bandet Wibutee fra Trondheim (1996–2004). Siden 2001 har han ledet Zanussi Five med saksofonrekken Kjetil Møster, Rolf-Erik Nystrøm og Eirik Hegdal, samt slagverkeren Per Oddvar Johansen, et prosjekt som har gitt tre plateutgivelser. Han er ellers bl.a med i MZN3 med Kjetil Møster og Kjell Nordeson, Trespass Trio med Martin Kuchen/Zanussi/Raymond Strid, Jazzmob og Crimetime Orchestra. Utgivelser. "...was there to illuminate the sight sky.." (Clean Feed, 2009) Revisorskolen i Tromsø. Revisorskolen i Tromsø er en tidligere skole for revisorutdanning. Skolen ble etablert i Tromsø ca 1975, og var eid og drevet av Siviløkonomforeningen i Troms og Finnmark. Skolen ble etablert i samarbeid med Nordland distriktshøgskole, og samarbeidet også med Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet om det faglige innholdet. Skolen hadde mellom 15 og 30 elever i hvert kull. Den leide lokaler ulike steder i Tromsø. Skolen flyttet til Harstad i 1984 eller 1985, og ble i 1986 overtatt av staten og ble en del av den nye Høgskolen i Harstad. Benny Motzfeldt. Benny Anette Berg Motzfeldt (født 26. juni 1909 i Åsen, død 24. november 1995 i Oslo) var en norsk kunsthandverker (tegning, glass, maling), mest kjent for sine bidrag til glasskunsten med Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1931–35) og debuterte på Høstutstillingen (1936) med tegninger og akvareller. Lenge var hun i hovedsak aktiv tegner, og ble engasjert som tegner til glasskunst ved Christiania Glasmagasin (1955) og Hadeland Glassverk (1955–67). Senere var hun kunstnerisk leder ved Randsfjord Glassverk (1967–70), og deretter ved Glasshytta ved PLUS i Fredrikstad som hun ledet i perioden 1970-79. Hun hadde sitt glass-gjennombrudd med utstillingen sammen med Synnøve Anker Aurdal på Röhsska museet i Göteborg (1970). En vandreutstilling gikk i USA og Europa over flere år (1976-82). Store deler av hennes samling ble gitt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og satt i permanent utstilling "Tre kvinner - tre kunstnere" (med Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal). Helmuth Weidling. Helmuth Otto Ludwig Weidling (født 2. november 1891 i Halberstadt Sachsen-Anhalt, død 17. november 1955 i krigsfangeleiren Wladimirowka i Vladimir i Sovjetunionen) var en tysk offiser under andre verdenskrig, med graden "General der Artillerie". Weidling ble utnevnt til kommandant for Berlin den 23. april 1945, noe som innebar at han måtte lede forsvaret av byen under slaget om Berlin. Han døde ti år senere i sovjetisk krigsfangenskap. Kirsti. Kirsti er en finsk og skandinavisk kortform av kvinnenavnet "Kristina" som har opprinnelse latinske "Christianus", «kristen». Utbredelse. "Kirsti" var et populært navn på norske jentebarn på 1600- og 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Martin Gunnar Knutsen. Martin Gunnar Knutsen (født 1918 i Skien, død 2001) var en norsk skolemann og kommunistisk politiker fra Ulefoss i Telemark. Knutsen var lærerskoleutdannet og avla grunnfag i engelsk, historie og pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han hadde studieopphold i Sovjetunionen 1972 til 1975. Knutsen var fra 1962 til 1966 medlem av sentralstyret i Norges Kommunistiske Parti. Fra 1970 var han medlem av partiets sekretariat. Han var medlem av herredstyre og formannskapet i Skedsmo fra 1971 til 1975. Knutsen var formann i NKP i perioden 1975 til 1982. Han brøt senere med partiet. Knutsen var også aktiv i motstandskampen under den tyske okkupasjonen av Norge. Han skrev flere selvbiografiske og historiske bøker, blant annet om forholdet til Sovjetunionen og den ulovlige overvåkningen av politisk aktivister i Norge. Knutsen tok med boken "Bittert oppgjør" klart avstand fra både partiet NKP og den kommunismen han i alle år selv hadde arbeidet for. I boken dokumenteres en partikultur preget av uærlighet, systematisk politisk bedrag og total servilitet for regimet i Kreml. NKP fremstår på det nærmeste som en norsk underavdeling av det russiske kommunistpartiet. Knutsen orket ikke lenger å være en del av dette, og ønsket å fortelle om den stygge virkeligheten han selv hadde opplevd fra partiets innside. Knutsen var innehaver av den sovjetiske "Ordenen folkenes vennskap". Kelvingrove Park. Kelvingrove Park er en av de største parkene i Glasgow, Skottland. Parken, etablert av Joseph Paxton i 1852, ligger på vestkanten av byen med University of Glasgow liggende på et høydedrag i enden av parken. I dag inneholder parken blant annet fotballbane, skatepark og en rekke monumenter og statuer. Blant monumentene finner man en statue av William Thomson Kelvin, som har fått sin navn fra River Kelvin som renner gjennom parken. Kelvingrove Art Gallery and Museum ligger i utkanten av parken. Parken har to ganger vært vertsskap for verdensutstillingen, i 1888 og 1901. Under samveldelekene i 2014 skal øvelsene i bowls foregå i Kelvingrove Park. Rubinmåler. Rubinmåler ("Plemyria rubiginata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes over det meste av Norge nord til Troms. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 28 mm), slank, hvit måler. Den kjennes lett på fargen, på at forvingens brede tverrbånd er avbrutt i midten og på forvingens gråblå ytterkant. Forvingen er hvit, gulbrun ved roten. Midt i vingen har den et gulbrunt tverrbånd som er avbrutt i midten, ofte mangler det helt i den bakerste halvdelen. Båndet har en svart flekk nær fremkanten. Vingens yterkant er gråblå med et smalt, bølgete, hvitt tverrbånd. Bakvingen er hvit med grå ytterkant. Larven er tynn, naken og gulgrønn. Levevis. Arten finnes i løvskog, helst på litt fuktige steder. Larvenes viktigste næringsplante er or ("Alnus" spp.), men de kan også finnes på slåpetorn ("Prunus spinosa"), hegg ("Prunus padus"), rips ("Ribes" spp.) og trolig også andre busker og løvtrær. De voksne målerne flyr i juni – august. Utbredelse. Arten er utbredt i den palearktiske faunaregion. I Norge finnes den nord til Troms. Jørgen Stubberud. Jørgen Stubberud (født 17. eller 19. april 1883 i Oppegård død 12. februar 1980) var en norsk polfarer og deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen mellom 1910 og 1912. Stubberud traff Amundsen første gang i Amundsens hjem i Svartskog i 1909 i forbindelse med at Stubberud skulle utføre reparasjoner på noen gamle hus. På grunn av den gode jobben som Stubberud utførte, spurte Amundsen om han kunne bygge hytten som skulle brukes i Antarktis og som senere fikk navnet Framheim. Hytten ble bygget i hagen til Amundsen for deretter å bli satt opp i Hvalbukta da ekspedisjonen nådde Antarktis. Stubberud var ikke en del av gruppen som nådde Sydpolen, men deltok på en mindre ekspedisjon til Edward VII Land. Mørk irrmåler. Mørk irrmåler ("Chloroclysta siterata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grønnlige arten finnes i Norge nord til Nord-Trøndelag. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank, grønnlig måler. Forvingen er gråaktig grønn, delvis med et visst rødskjær, med korte, svarte tverrstreker. Vanligvis er et bredt bånd rundt midten av vingen noe mørkere enn resten, og det er en firkantet, lys flekk ved vingens fremkant nær vingespissen og en litt mindre, gjerne rosa flekk ved bakkanten nær bakhjørnet. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er naken, lang og tynn, blekt grågrønn med en rekke av brunrøde flekker langs ryggen. Levevis. Mørk irrmåler finnes i løv- og blandingsskog. Larvene lever på ulike løvtrær, særlig eik og rogn. De voksne målerne flyr fra slutten av august til oktober, overvintrer så som voksne og flyr igjen i april – mai. Utbredelse. Arten forekommer i hele Europa og i Nord-Afrika. I Norge er mørk irrmåler vanlig nord til Nord-Trøndelag. Bueskogmåler. Bueskogmåler ("Dysstroma truncata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er svært variabel av utseende og finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 34 mm), slank, brokete måler. Fargen er svært variabel, forvingens grunnfarge varierer fra skittenhvit til mørkt sjokoladebrun. Tegningene er mindre tydelige hos mørke eksemplarer. Forvingen er (hos middels lyse eksemplarer) gulbrun ved roten, i midten med et bredt tverrbånd som er skittenhvitt eller gulaktig, oftest mørkere i det fremre ytre hjørnet. Båndets ytterkant er avrundet, bølgete utbuktet i midten. Utenfor båndet ved fremkanten er det en, vanligvis påfallende, uregelmessig, hvit flekk og et brungult tverrbånd (ikke hos mørke eksemplarer). Vingespissen har tre pileformede, mørke flekker hos lyse og middels mørke eksemplarer. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er naken, slank og gulgrønn. Levevis. Denne arten har larver som kan leve på en lang rekke ulike trær, busker og urter, og er vanlig i de fleste slags skog. De voksne målerne flyr i juli – september. Utbredelse. Arten finnes over det meste av den palearktiske faunaregion. I Norge forekommer den over hele landet og er ganske vanlig. Edelgranbarmåler. Edelgranbarmåler ("Thera britannica") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er bare funnet i det sørligste Norge, men synes være under spredning. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 18 – 32 mm), slank, grå måler. Den virker mørkere og gråere enn de andre norske barmålerne ("Thera" spp.). Forvingen er grå, ved roten mørkt grå. I midten av vingen er det et mørkgrått tverrbånd (svart nærmest bakkanten). dette båndet er omtrent to og en halv gang så bredt ved forkanten av vingen som ved bakkanten, og utvider seg brått rundt midten av vingen. Ytterkanten er bølgete. Utenfor tverrbåndet er det en rad av mørke, pileformede flekker. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, grønn med gul sidestripe og lysgrønne lengdestriper på ryggen. Levevis. Larvene lever på gran ("Picea" spp.), edelgran ("Abies" spp.) og douglasgran ("Pseudotsuga menziesii"). I alle fall i Storbritannia og Norge er den knyttet til granplantefelt. De voksne målerne flyr i to generasjoner hvert år, i mai – juli og i september – november. Utbredelse. Arten finnes i Vest- og Mellom-Europa. I Norge ble den først funnet i 1968 og var inntil nylig bare kjent fra noen få lokaliteter i Østfold, Akershus og Vest-Agder. Nylig har den blitt funnet flere steder i Rogaland og Hordaland. Dag Lein. Dag Lein er norsk TV-produsent, og var programdirektør/Executive Producer i Rubicon TV AS til 2008. Han har siden jobbet som selvstendig konsulent/rådgiver innen media. Har er i tillegg styremedlem i Stiftelsen Gullruten og var styremedlem i produsentforeningen i perioden 2001-2006. Ansvarlig for etableringen av Gullrutens Fagpris, som han også har vært produsent for siden starten i 2009. Prosjektliste (Ikke fullstendig). Også en rekke interaktive prosjekter som Mess-TV, Kjendisjakten, Frokost-Quiz etc. Grå einerbarmåler. Grå einerbarmåler ("Thera juniperata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, grå måleren finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 23 – 27 mm), slank, grå måler. Det kan kjennes på at forvingens brede tverrbånd har en spiss, V-formet innskjæring på innersiden, dessuten fra brun einerbarmåler ("Thera cognata") på at vingene er nøytralt grå, ikke brunlige. Forvingen er lyst grå, mørkere ved roten og på vingens brede tverrbånd. Dette er kantet med svart, er omtrent dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten og har en spiss, V-formet innskjæring midt på innerkanten. Ytterkanten er sterkt bølgete. Nær vingespissen er det to korte, svarte lengdestreker som noen ganger har flytt sammen til en. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, grønn med to blekgule lengdestriper langs ryggen. Langs sidene har den tofargede striper, rødfiolette øverst og blekgule under. Levevis. Larvene lever på bar av einer ("Juniperus communis" og ulike plantede einerarter), og sommerfuglen finnes der hvor denne vokser. De voksne målerne flyr ganske sent på høsten, i oktober – november, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa, østover til Kaukasus, og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Leichtes Schnellboot-klassen. «Leichtes Schnellboot»-klassen var en tysk klasse av motortorpedobåter. Disse «mini-torpedobåtene» ble utviklet for å kunne utstyres med to 450 mm torpedoer, men på grunn av forsinkelser i produksjonen av torpedoene ble de første tre båtene utstyrt med miner. LS1 og LS2 hadde tre magnetiske og LS3 to miner. I alt 20 båter av denne klassen ble bygget, nummerert fra LS1 til LS20. Flere ble brukt av hjelpekryssere, LS2 på «Komet», LS3 på «Kormoran» og LS4 på «Michel». Evita (musikal). Evita er en musikal om livet til Eva Perón. Den har også blitt filmet. Musikken er skrevet av Andrew Lloyd Webber og teksten av Tim Rice. Musikalen er basert på Mary Main sin biografi "The Woman with the Whip", som omhandler Eva Perón, den argentinske presidenten Juan Perón andre kone. Rolf Syversen. Rolv Syversen (født 6. mai 1920, død 7. mai 1987) var en norsk musiker (piano og trekkspill), komponist og orkesterleder, kjent fra flere innspillinger. Han studerte under Kristian Hauger, Erling Westher og Ottar E. Akre og gjorde det godt i Nordens Grand Prix i Trekkspill (1936). Under den tyske okkupasjonen arbeidet han for et plateselskap i Oslo som orkesterleder og spilte inn plater med bl.a. den svenske slagersangeren Johnny Bode for det norske markedet. Senere var han kapellmester på Chat Noir (1946–49), med i Sy-We-La (1949), innspillingssjef hos Iversen & Frogh A/S (Odeon/Columbia Records/His Masters Voice) (1953–69) og reportoarsjef hos EMI (1969–). Kjendis ble han som akkompagnatør i "Husker du?". Han ledet mange besetninger i eget navn som gjorde flere titalls innspillinger. Segmentering (marked). Segmentering er prosessen som omhandler å dele markedet i delmarkeder, for å øke markedsføringens effekt ved å treffe så nøyaktig som mulig. Et markedssegment består av en kundegruppe der kundene har omtrent de samme behovene. Man retter markedsføringen mot segmentet. Zalman Shazar. Zalman Shazar (, født Shneur Zalman Rubashov den 24. november 1889, død 5. oktober 1974) var en israelsk politiker, forfatter og poet, og var Israels 3. president, fra 1963 til 1973. Shazar ble født som Shneor Zalman Robashov (han tok senere navnet "Shazar" etter initialene fra sitt fødenavn) i en hasidisk familie i Chabad-Lubavitch-bevegelsen i Mir i nærheten av Minsk. I 1892 flyttet han med familien sin til Stolvetzy, hvor han fikk en tradisjonell jødisk utdanning. I tenårene ble han involvert i Poale Sion-bevegelsen, og han flyttet i 1907 til Vilna for å arbeide med bevegelsens utgivelser sammen Dov bar Boroshov. Shazar besøkte landet Israel for første gang i 1911, deretter en gang i 1920 som en del av Poale Sion-delegasjonen, og immigrerte til Palestinamandatet i 1924, og ble medlem av Histadrut-sekretariatet. Shazar fungerte som redaktør i den israelske avisen Davar fra 1944 til 1949. Han ble valgt inn på det første Knesset i 1949 som medlem av Mapai og ble utdanningsminister i David Ben-Gurions første regjering (1949–1951). Han var ikke medlem av Ben-Gurions andre regjering, men beholdt plassen i Knesset i valgene i 1951 og 1955. I 1956 trakk han seg fra Knesset. I 1951 ble han medlem av – og senere leder for – Den jødiske agenda. Han var valgt som president av Knesset i 1963, og gjenvalgt i 1968. I 1973 ble han etterfulgt av Efraim Katzir. Hans portrett er trykket på NIS200-sedlene. Number One Observatory Circle. Number One Observatory Circle, den amerikanske visepresidentens offisielle residens, fotografert i 2003. Number One Observaroty Circle er den amerikanske visepresidentens offisielle residens. Huset ligger på tomten til United States Naval Observatory i Washington, D.C. og ble bygget i 1893 for å huse dets administrerende direktør. Sjefen for Marineoperasjoner (CNO) likte huset så godt at han i 1923 overtok huset selv. Det forble en residens knyttet til nevnte stilling frem til 1974, da den amerikanske Kongressen godkjente dets omforming til offisiell residens for visepresidenten. Avgjørelsen i Kongressen omfattet kostnader til oppussing og møblering. Før 1974 holdt visepresidenten til i eget hjem, men kostnadene for å legge sikkerheten til rette i disse private hjemmene ble etterhvert uoverkommelige. Selv om Number One Observatory Circle ble gjort tilgjengelig for visepresidenten i 1974, gikk det tre år før en visepresident skulle bo der på fulltid. Visepresident Gerald Ford ble selv president før han fikk tatt residensen i bruk, og hans visepresident igjen, Nelson Rockefeller, brukte boligen primært til representasjon siden han allerede hadde en residens i Washington. Visepresident Walter Mondale var den første som flyttet inn og siden dengang har alle USAs visepresidenter bodd i huset. Visepresidentboligen ble pusset opp av den amerikanske marinen tidlig i 2001, noe som førte til mindre forsinkelser før den nye visepresidenten, Dick Cheney, kunne flytte inn med sin familie. Sy-We-La. Sy-We-La (etablert 1950 i Oslo, nedlagt 1953) var en norsk jazzkvintett, bestående av Rolf Syversen piano, Finn Westbye gitar, Fred Lange-Nielsen bass. De ga ut noen innspillinger og fungerte som akkompagnatør for andre, som sangerne Kurt Foss og Reidar Bø, Sonja Stjernquist ("Tango Max/: Tror du att jag förlorad är", 1952) og Anders Saus. Huskeregel. Huskeregel er et mnemoteknisk hjelpemiddel som brukes når en skal lære inn nødvendig kunnskap. Huskeregelen bør være enkel: «Med sola» eller «med klokka» for å skru skruer, vannkraner og lignende, «mot sommeren» for å justere sommertid/vintertid. «Save Our Souls» er huskeregel for morsesignalet... – – –... dvs: SOS som var det gamle radio – og lyd- nødsignalet. I noen tilfeller lager en seg setninger eller regler. Korte læresetninger i f. eks matematikk kan sies å være huskeregler, i likhet med «at-regelen» for å skille mellom "og" og "å" (hvis et «og» kan erstattes med «at», var det «å» som skulle stått der.) Teknikken er en variant av en teknikk som er eldre enn skriftspråket. For å sikre at viktig kunnskap ikke gikk tapt, hadde man historiefortellere og lovsigere. Disse hadde på forhånd satt kunnskapen sin om til å kunne læres inn og overføres i en rytmisk form, gjerne på vers. Innlæringen ble ofte gjort slik at ord og bevegelser fulgtes ad, for å minske faren for å miste ord underveis. (Innlæringsmåten er fortsatt i bruk i semittiske land, der en kan se barn lærer Toraen eller Koranen utenat). AJ Styles. AJ Styles eller Allen Lloyd Jones (født 2. juni 1978), er en fribryter (wrestler) fra USA kjent under navnet "The Phenomenal A.J. Styles". Han jobber nå for TNA Impact!. I TNA er han den eneste som har holdt alle de tre beltene: NWA world heavy weight tittel, TNA X-Divison og TNA World Tag Team tittel. AJ Styles er kjent som en av "Prowrestlingens største «High-Flyers»". Siden AJ ble med i TNA i 2002 har han holdt X-Divison-tittelen seks ganger, Tag Team-tittelen fem ganger og NWA-tittelen tre ganger. Han har holdt Tag Team-tittelen med: Jerry Lynn, «The fallen Angel» Christopher Daniels og Tomko. Stein (navn). Stein er et norsk mannsnavn med opprinnelse i norrøne "steinn" eller gammelengelske "stán" som begge betyr «stein», som uttrykk for styrke, håpet var at gutten skulle bli sterk. Den svenske formen av navnet er "Sten", mens på dansk brukes både "Sten" og formen "Steen". "Steinn" er den islandske og norrøne formen, "Steinur" den færøyske og "Stan" den engelske formen av navnet. Formen "Steen" er i Norge hovedsakelig brukt som etternavn. "Stein" og "Sten" er også brukt i en lang rekke sammensatte navn, blant annet mannsnvanene: Aðalsteinn, Adelstein, Arnstein, Arnsten, Audstein, Bergsteinn, Bjørnstein, Carsten, Eyðstein, Eystein, Eysteinn, Friðsteinn, Gilstein, Guðsteinn, Gunnstein, Hafsteinn, Hallstein, Hardhsten, Hasten, Hegsteinn, Herstein, Holmsten, Húnsteinn, Jónsteinn, Jorstein, Jostein, Karsten, Karstein, Karstin, Kårstein, Kolstein, Leksten, Lifsten, Nefsteinn, Norstein, Oddstein, Ormstein, Ringsten, Rodhsten, Runsten, Sigsten, Stanley, Steinar, Steinbjørn, Steinfinn, Steingrim, Steinmundur, Steinodd, Steinólfur, Steintor, Thorstein, Þorsteinn, Thorsten, Torstein, Torsten, Unnsteinn, Winston, Øistein og Øystein og kvinnenavnene: Steinbjarta, Steinbjørg, Steindís, Steiney, Steinfríður, Steingerður, Steinhild, Steinunn og Steinvor. Utbredelse. "Stein" var et populært navn på norske guttebarn på 1940-, 1950-, og 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Terrorangrepene i Uttar Pradesh 23. november 2007. Terrorangrepene i Uttar Pradesh 23. november 2007 skjedde da flere bomber gikk av i byene Lucknow, Varanasi og Faizabad i Uttar Pradesh, India. Bakgrunn. Det har vært sporadiske bombeangrep rundt om i India de seneste årene. Men indisk politi har hatt liten eller ingen suksess i å stille noen for retten for disse angrepene. I august 2007 ble 40 mennesker drept i bombeangrep mot en restaurant i Hyderabad, men en bombe i en moske i samme by i mai 2007 tok livet av 14 personer. I oktober 2007 sprengte en bombe i byen Ajmer, som indisk politiet mente var værket til muslimske fundamentalister med forbindelser til Pakistan. Indiske kommunister skal i tillegg være ansvarlige for flere nylige angrep på indiske soldater og politi i landet. Angrepet. Bombene var klart utplassert for å ramme advokater som arbeidet i rettsbygninger i de ulike byene. Den første eksplosjonen gikk av i Varanasi sin sivile rett mellom klokken 13:05 og 13:07 (lokal tid). To påfølgende bomber gikk så av ved en rettsbygning i Faizabad mellom klokken 13:12 og 13:15, fulgt like etter av en bombe i Lucknow klokken 13:32. I Lucknow ble to bomber funnet. Den ene utløste panikk etter eksplosjonen og en annen sterk bombe ble deaktivert av politiets bombegruppe. Begge bombene var plasser på sykler nær rettsbygningene i byen. Angrepet i Lucknow var det minst dødeligste av de tre byene. Tre påfølgende eksplosjoner krevde flest liv i Varanasi der minst 11 mennesker ble drept, inklusive 4 advokater og 42 ble skadet. Begge bombene var festet til sykler, og de detonerte alle tre på en 10 minutters periode. To eksplosjoner rammet Faizabad. Disse var de sterkeste eksplosjonenen, og krevde livene til fire mennesker og såret 15 andre. Skader. Totalt ble 18 mennesker drept og 81 såret i angrepene. Ansvar. Angrepene kom en uke etter at politi i Uttar Pradesh sammen med sentrale sikkerhetsstyrker avslørte en terroristgruppe fra Jaish-e-Mohammed som planla å kidnappe Rahul Gandhi. Terrorangrepet kan være en gjengjeldelse for arrestasjonene, og at de ble banket opp uten å få tilgang til advokater. Et lite kjent gruppe under navnet «Indian Mujahideen» tok på seg ansvaret for terrorangrepene. Gruppen skal angivelig ha sendt en e-post til noen private indiske fjernsynskanaler bare noen minutter før angrepene skjedde. I e-posten sier gruppen at Jihad i India er en gjengjeldelse for overtramp mot muslimer i India, for rivingen av Babri Masjid opptøyene i Gujarat. Sikkerhetstjenesten mistenkte at en terrorisgruppe basert i Bangladesh, Harkat-ul-Jihad-al-Islami(HuJI) var bak terrorangrepene. En trodde at en av lederene i gruppen planla angrepene og brukte celler fra terroristgruppene Lashkar-e-Taiba og Jaish-e-Mohammed, muligens under banneret til al-Qaida i India. Referanser. Uttar Pradesh-2007-11-23 Uttar Pradesh-2007-11-23 Ove Fedde. Ove Harold Fedde (født 8. oktober 1916 i Grimstad, død 24. april 1991) var en norsk populærforfatter. Han skrev under psevdonymene Omar H. Franck, Stian Staal, Laurenx Olver, Osman Fishbach, Oliwar F. Hank, Hermann Holzbein, Randi El Vira, Pierre Pirre, John O'Hary og Walter Gun. Etter en ikke fullført skolegang både i Norge og i USA startet han som journalist i 1934, og jobbet «til og fra» i flere aviser de neste 25 årene. Ifølge eget utsagn hadde han «skrevet alt det behøves bokstaver til»: «Alt mulig – julefortellinger, solskinn til Krigsropet og daværende Kristen Ungdom, barnefortellinger i Alle Barns Blad og Magne (også på nynorsk), humoresker i Magasinet for alle – og har visst hatt noe i alle de ukeblad du kan regne opp. Videre artikler, petiter, jubileumsskrifter, leilighetssanger, lokalrevyer, russetaler, taler av et hvert slag ellers». Han skrev sammenlagt 175 fortellinger til Detektiv-Magasinet og fire romaner til Knut Gribb-serien. Glennemåler. Glennemåler ("Electrophaes corylata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 30 mm), slank, kontrastrikt farget måler. Den kan kjennes på at vingenes mørke felter er mørkegrå og at det brede tverrbåndet kar spisse, V-formede innskjæringer både ved inner- og ytterkanten. Forvingen er lysgrå til gulbrun, roten mørkegrå. I midten av vingen er det et bredt, mørkegrått tverrbånd som har V-formede innsnevringer i både inner- og ytterkant. Utenfor tverrbåndet er det et smalt, hakkete, grått tverrbånd, ved ytterkanten en stor, avlang, mørk flekk. Bakvingen er grå. Larven er lang og tynn, naken, lysgrønn med mørkt rødbrune flekker på ryggen av de fremste og bakerste kroppsleddene, og på sidene. Levevis. Arten lever i løvskog, og larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, særlig bjørk. De voksne målerne flyr i mai – juli. Utbredelse. Glennemåleren forekommer i hele Europa og også i Nord-Asia. I Norge finnes den nord til Nordland. Svartflekket olivenmåler. Svartflekket olivenmåler ("Colostygia pectinataria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, grålig grønn måler, vanligvis lett å kjenne igjen på fargen, men den grønne fargen blekner etterhvert til gult. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er litt gråaktig grønn, ved roten med et smalt, mørkt tverrbånd. Midt i vingen har den et bredt tverrbånd. Dette er omtrent dobbelt så bredt ved forkanten av vingen som ved bakkanten, og smalt kantet med svart. Båndet er svart ved vingens bakkant og i begge forhjørnene, ellers grønt. Rett bak vingespissen er det en mørk flekk. Bakvingen er gråhvit. Larven er forholdsvis kraftig og virker knudrete, lyst gråfiolett på farge. Den har tallrike små, svarte flekker som hver bærer en kort, stiv børste. Levevis. Svartflekket olivenmåler kan forekomme i mange ulike miljøer, på heier, i myrlendt terreng og også i skog. Larvene lever først og fremst på maurer ("Galium" spp.) men kan også finnes på syrer ("Rumex" spp.) og tvetann ("Lamium" spp.). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer i hele Europa og også i Nord-Asia. I Norge er den vanlig nord til det nordlige Nordland. Geitramsmåler. Geitramsmåler ("Spargania luctuata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes over det meste av Norge, men er sjelden på Vestlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 28 mm), slank måler, mørk med et hvitt tverrbånd. Kjennes lett på det hvite, jevnbrede tverrbåndet som går over begge vingepar. Forvingen er nokså mørkt brungrå. Litt innenfor midten har den et bredt, mørkt tverrbånd (noen ganger ikke mørkere enn resten av vingen) som er omtrent en og en halv gang så bredt ved forkanten av vingen som ved bakkanten. Båndet er V-formed utbuktet nær midten. Utenfor dette er det et jevnbredt, dobbelt, skinnende hvitt tverrbånd. Utenfor det brede, hvite tverrbåndet er det en smal, sterkt bølgete, hvit tverrlinje. Bakvingen er lyst brungrå ved roten, i midten med et bredt, hvitt tverrbånd, ytterst mørkt brungrå til sjokoladebrun. Larven er naken og finnes i to fargevarianter, grønn eller gulbrun. På ryggen har den et rutemønster dannet av mørke skrålinjer. Levevis. Arten lever i skog og skogkanter der det vokser geitrams ("Chamerion angustifolium"), som er larvenes næringsplante. De voksne målerne flyr, i alle fall lenger sør i Europa, i to generasjoner, henholdsvis i mai – juni og i juli – august. De flyr om natten og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover gjennom det nordlige Asia til Stillehavet (Primorye og Sakhalin), og også i det meste av Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt over hele landet, men det er få funn fra Vestlandet. Stor korsmåler. Stor korsmåler ("Rheumaptera hastata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne elegante måleren finnes over det meste av Norge, men ser ut til å mangle i noen områder på Vestlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 32 mm), slank, svart og hvit måler. Den ligner myrkorsmåler ("Rheumaptera subhastata"), men kan skilles fra denne på at den er større og på at vingenes grunnfarge er svart, ikke mørkebrun. Brystet er lysgrått med fire svarte flekker, bakkroppen mest svart. Begge vingepar har to svarte og to hvite bånd, men disse går delvis over i hverandre. Et karakteristisk trekk er at forvingen nesten alltid har en hvit, korsformet tegning omtrent midt på nær ytterkanten. denne henger sammen med det hvite båndet innenfor. Vingefrynsene er vekselvis svarte og hvite, de svarte feltene er bredest. Larven er svært mørk, nesten svart, med lyse flekker langs sidene. den har korte, oppstående, lyse børster. Levevis. Arten lever i fuktig skog og myrlendte områder. Larven lever på forskjellige busker, blant andre pors ("Myrica gale"), blokkebær ("Vaccinium uliginosum"), bjørk ("Betula" spp.) og rips ("Ribes" spp.). Larve spinner to eller flere blader sammen til et hylster og lever inni dette. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av den palearktiske faunaregion og Nord-Amerika. I Norge er den funnet over det meste av landet men det er få funn fra Vestlandet. Rahat. Rahat (hebraisk:; arabisk:) er en by i Sørdistriktet i Israel. I følge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) bodde det totalt 38 900 innbyggere i byen på slutten av 2005. Dette gjør byen til den største beduinbosetningen i Israel, og den eneste som har status som by. Etymologi. På arabisk betyr "Rahat" «komfort», «ro» eller «fred». Det er et kjønnsnøytralt navn som for det meste blir brukt blant islamske individualister. Historie. Rahat ble grunnlagt i 1972 av Israels regjering, som en bosetning for arabiske beduiner som bodde i området uten permanent bosted. Rahat en del av lokalstyret Bnei Shimon frem til 1980, da det ble gjort til et eget lokalstyre (administrert av et privat panel frem til 1989). I 1994 fikk den status som by, og ble med det den første beduinbyen i Israel. Demografi. I følge CBS (pr. 2001) utgjorde arabere hele den etniske sammensetningen i byen, uten noen merkbar jødisk befolkning. Dette gjør byen til den største beduin-bosetningen i Israel. I følge CBS var det 16 300 menn og 16 100 kvinner i byen. 65,2 % av innbyggerne var 19 år eller yngre, 15,8 % mellom 20 og 29, 12,0 % mellom 30 og 44, 4,7 % mellom 45 og 59, 0,9 % mellom 60 og 64 samt 1,4%nbsp; eldre enn 65 år. Befolkningsveksten var i 2001 på 5,1%nbsp;%. Berberisduskmåler. Berberisduskmåler ("Rheumaptera cervinalis") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes langs kysten vestover til Rogaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 39 mm), slank, lysbrun måler. Forvingen er lysbrun med tallrike, mer eller mindre tydelige, lysere og mørkere tverrlinjer. Vanligvis har den et markert, bredt, noe mørkere tverrbånd midt i vingen. Bakvingen er brunhvit med smale, bleke, brune tverrbånd. Larven er kraftig med korte, hvite børster. Ryggsiden er mørk grå, buken blek, på sidene har den gule flekker. Levevis. Larvene lever på berberis ("Berberis" spp.) og sommerfuglen finnes der hvor denne planten vokser, i Norge helst i hager. De voksne målerne flyr om natten i april – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, bortsett fra Balkan og deler av Russland. Den forekommer også i Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Rogaland. Verdensby. En verdensby er en alminnelig betegnelse for en by som spiller en avgjørende rolle i verden innen kultur og økonomi. Generelt anses New York, London, Tokyo og Paris for å være de fire dominerede verdensbyene. Deretter kommer «sekundære» verdensbyer som Hongkong, Singapore, Milano, Berlin, Toronto, Chicago, Los Angeles med flere. De til stadighet voksende byene, både økonomisk og befolkningsmessig, gjør at det kan være nødvendig å utvide begrepet slik at noen av de sekundære byene kommer opp i samme klasse som de fire dominerende, og at nye byer kommer inn under begrepet verdensby. Kjennetegn ved en verdensby er dens rolle innenfor forskjellige deler av samfunnet; at det i byen er statslige myndigheter, store internasjonale virksomheter, børser, storbanker og internasjonale organisasjoner. Ronald Reagans frihetsmedalje. a> den første Ronald Reagans frihetsmedalje i Reagan-biblioteket i 1992 Ronald Reagans frihetsmedalje er den høyeste sivile utmerkelse som utnevnes av den private Ronald Reagan Presidential Foundation. Utmerkelsen blir gitt de som «har gjort monumentale og varige bidrag til frihetens sak på verdensbasis». Idag utdeles medaljen av tidligere førstedame Nancy Reagan på vegne av hennes mann, som døde i juni 2004. Medaljen ble først utdelt i 1992 av tidligere president Reagan selv, likeledes i 1993, men i 1994 var det hans kone Nancy som delte ut medaljen i sin manns sted. Ronald Reagan hadde noen måneder tidligere blitt diagnostisert med Alzheimers, og var ikke istand til å delta på seremonien. For å kunne motta utmerkelsen må den potensielle mottageren ha «gjort monumentale og varige bidrag til frihetens sak internasjonalt,» såvel som «å oppfylle president Reagans overbevisning om at én mann eller kvinne i sannhet kan gjøre en forskjell». Mottagere av medaljen. Den siste mottager av utmerkelsen var tidligere president George H. W. Bush, som ble tildelt medaljen 6. februar 2007 på årsdagen for Reagans 96. fødselsdag. I takketalen sa Bush: «Jeg skulle ønske at jeg hadde litt av Ronald Reagan i meg når det gjaldt å kommunisere med det amerikanske folket. Hadde jeg blitt velsignet med min forgjengers bemerkelsesverdige egenskaper, hvem vet? Jeg kunne fortsatt vært i jobben». I en mer alvorlig kommentar bemerket han senere i talen: «Å arbeide sammen med Ronald Reagan har vært en av de største gleder i mitt liv». Bush hadde stillingen som USAs visepresident i de åtte årene Reagan satt som USAs president. 27. februar 2008 kunngjorde Ronald Reagan Presidential Foundation at Natan Sharansky, en tidligere sovjetisk dissident, politisk fange og senere israelsk politiker, ville motta Ronald Reagans frihetsmedalje for 2008 fra tidligere førstedame Nancy Reagan i juni samme år. Unglyn Idrettslag. Unglyn Idrettslag/Bygdelag er et idrettslag fra Sørreisa i Troms, stiftet 4. desember 1977 av innbyggere fra Sørreisa og Finnfjordbotn. Klubben har egen lysløype, fotballbane og ungdomshus. Årets Reumert. Årets Reumert er en dansk teaterpris, som er oppkalt etter skuespilleren Poul Reumert. Prisen er blitt utdelt hvert år siden 1998 på en søndag i april i Det kongelige Teater. Prisene, som gis for årets prestasjoner i forskjellige kategorier, er sponset av Bikubenfonden. En særskilt komité foretar valg av vinnere. Det spanske kors. Det spanske kors ("Spanienkreuz") var en tysk militær utmerkelse. Historie. Utmerkelsen ble gitt av Adolf Hitler til tyskere som deltok i den spanske borgerkrig og kjempet for Franco. Utmerkelsen ble innstiftet 14. april 1939 Den hører til de nasjonalsosialistiske utmerkelsene som ved den tyske ordensloven av 26. juli 1957 i enhver form er forbudt å bære. Klasser. Hugo Sperrle, Helmut Volkmann, Wolfram Freiherr von Richthofen, Wilhelm Ritter von Thoma, Karl Mehnert, Martin Harlinghausen, Karl-Heinz Wolff, Harro Harder, Günther Lützow, Werner Mölders, Rudolf Freiherr von Moreau, Wolfgang Neudörffer, Wolfgang Schellmann, Joachim Schlichting, Wilhelm Balthasar, Otto Bertram, Wilhelm Enslen, Adolf Galland, Max Graf Hoyos, Hans-Detlef von Kessel, Eberhardt Kraft, Walter Oesau, Reinhard Seiler, Bernhard Stärcke, Wilhelm Boddem, Paul Fehlhalbe, Oskar Henrici, Heinz Runze. Design. Korset er liknende et Malteserkors. På advers er det et hakekors i senter, imellom hver arm på korset er det en tysk Luftwaffe-ørn som holder et hakekors, og to kryssede sverd (kun på kors til stridende). På den høyeste klassen er det diamanter rundt hakekorset. Revers er flat og har nål for feste til uniform. Korset til etterlatte er likt et ikke-stridende kors, men mindre i størrelse. I motsetning til de andre har den et sort medaljebånd med rødt, gult og rødt (det spanske flaggets farger). Connect Norge. CONNECT Norge er en stiftelse som jobber for innovasjon og nyskapning. Organisasjonen representerer private bedrifter og offentlige institusjoner som ønsker å hjelpe frem gründere i kommersialiseringsfasen. Gjennom en Springbrettprosess blir gründerne coachet til å forbedre sine forretningsstrategier og sin forretningsplan ved direkte tilbakemeldinger fra næringslivet. Det er i dag fem Connect-nettverk i Norge i tillegg til Stiftelsen, det er også flere noder rundt i landet. Nettverkene er organisert som medlemsforeninger med egne styrer og eget økonomisk ansvar. Alle Connect-nettverkene har styrerepresentanter i Stiftelsens styre og organiseringen sikrer et enhetlig tilbud over hele landet. Internasjonal organisasjon. Connect oppstod i USA ved University of California i San Diego i 1985 og er siden blitt eksportert til en rekke land. I dag finnes CONNECT i blant annet Storbritannia, de nordiske og baltiske landene, Taiwan og New Zealand. Historie. Nettverkene CONNECT Østlandet og CONNECT Trøndelag ble stiftet i 2002, mens CONNECT Vest ble etablert som egen forening i 2003. CONNECT Vest har imidlertid vært aktiv helt siden stiftelsen av CONNECT i Norge i 2001. CONNECT Nord-Norge ble stiftet i 2004. CONNECT Sørlandet er foreløpig yngste nettverk, etablert i slutten av 2006. Organisasjonens aktiviteter. – Skreddersydde CONNECT Springbrett® med frivillige ressurspersoner fra næringslivet – Finansforum (regionalt, nasjonalt og internasjonalt) CONNECT Springbrett®. Kjerneaktiviteten til de regionale Connect-nettverkene er avholdelse av CONNECT Springbrett®. På et CONNECT Springbrett® møter vekstselskapet et panel bestående av 6–10 frivillige ressurspersoner fra næringslivet. Panelet tar utgangspunkt i selskapets behov og er komplementært sammensatt med personer som har juridisk kompetanse, revisorer, spesialister på immaterielle rettigheter, bransje-, markeds- og investorkompetanse. Gründeren presenterer da selskapets forretningsplan, og panelet kommenterer og gir råd både om investorpresentasjonen, produkt, marked og selve forretningskonseptet. CONNECT Springbrettet® tas opp på video som overlates til gründeren slik at vedkommende i ettertid kan studere nærmere de råd som ble gitt fra paneldeltakerne. Ressurspersonene i panelene hentes i stor grad fra næringslivet, ved at kompetansepersoner hentes rett ut fra linjen. Disse personene er normalt ikke tilgjengelige i markedet for tradisjonell konsulting, men bidrar fordi springbrettkonseptets effektivitet og komprimerte form gjør at tidsbruk/nytte for disse ressurspersonene oppfattes som akseptabel og attraktiv. Medlemskapet i Connect gir medlemsbedriftene muligheter til å bidra i en samfunnsnyttig dugnad i det omfang de ønsker og samtidig gir det muligheter til økt nettverk og tilgang til tidlig informasjon om nye produkter og løsninger innen en rekke markeder, både nasjonalt og internasjonalt. CONNECT Norges stiftere. - Handelshøyskolen BI - Innovasjon Norge - Universitetet i Bergen - Universitetet i Oslo - Universitetet i Tromsø Christys bjørkemåler. Christys bjørkemåler ("Epirrita christyi") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Christys bjørkemåler er registrert i de fleste områder av Sør-Norge. Den er meget lik den vanligere arten fjellbjørkemåler ("Epirrita autumnata"), og man må gjerne undersøke hannenes kjønnsorganer for å skille artene med sikkerhet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 34 mm), slank, lysgrå måler. Forvingen er noe avrundet, lys grå, ofte med tre mørkere tverrbånd men den kan også være ensfarget. Arten kan neppe skilles fra de andre bjørkemålerne (slekten "Epirrita") bare på ytre utseende. Bakvingen er gråhvit. Larven er grønn med lyse lengdestriper. Levevis. Arten finnes først og fremst i litt rikere, fuktige løvskoger. Larvene lever på en rekke busker og løvtrær, blant andre bøk, alm og bjørk. De voksne målerne flyr om natten i september – november og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Siden det er så vanskelig å skille "Epirrita-"artene fra hverandre er det også vanskelig å si noe eksakt om artens utbredelse. Den forekommer i Europa. I Norge er den registrert nord til Sør-Trøndelag, ikke i fjellet. Kystbjørkemåler. Kystbjørkemåler ("Epirrita dilutata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Kystbjørkemåler er registrert i de fleste områder av Sør-Norge. Den er meget lik den vanligere arten fjellbjørkemåler ("Epirrita autumnata"), og man må gjerne undersøke hannenes kjønnsorganer for å skille artene med sikkerhet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 37 mm), slank, lysgrå måler. Som hos andre "Epirrita-"arter varierer vingenes tegninger ganske mye og man kan ikke sikkert kjenne igjen arten bare på ytre utseende. Forvingen er noe avrundet, lys grå, noen ganger mørkere. Vanligvis har den tre, forholdsvis tydelige, mørkere tverrbånd, men den kan også være ensfarget. Bakvingen er gråhvit. Larven er grønn med rødbrune flekker på ryggen og på sidene. De på ryggen er formet som russisk-ortodokse kors. Levevis. Arten kan finnes i mange ulike miljøer der det vokser busker og trær. Larven lever på en lang rekke forskjellige busker og løvtrær, kanskje særlig på eik ("Quercus" spp.). De voksne målerne flyr i september – november og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som egg. Utbredelse. Kystbjørkemåleren finnes i Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal, men den eksakte utbredelsen er vanskelig å vurdere da arten er så lett å forveksle med fjellbjørkemåleren ("Epirrita autumnata"). Motortorpedobåter i Norge. 1939 - 1940. I 1939 ble det besluttet at Norge skulle anskaffe åtte moderne MTBer på 63’ (20 m) med toppfart over 40 knop. De ble bestilt i Storbritannia, men de var ikke levert ved krigsutbruddet. Seks av båtene i den norske serien ble rekvirert av engelske myndigheter. To av båtene, MTB 5 og MTB 6, ble overlevert norske myndigheter i England i mai 1940. Disse to båtene fikk norsk mannskap og gikk inn i en britisk MTB-flotilje som hadde oppdrag i Kanalen. De to fikk kort levetid. Én brakk ned i sjøen i september 1940, og én ble totalskadd ved en eksplosjon i juli 1941. Selve konstruksjonen var for svak og i juli 1941 ble en noe større og sterkere båt overlevert, MTB 56. Denne båttypen hadde en toppfart på 30 knop. I oktober 1941 gjennomførte MTB 56 et raid mot norskekysten og senket et norsk tankskip i fart for tyskerne med 3.500 tonn flybensin. Båttypen hadde egentlig ikke bunkerskapasitet for så lange tokt, og båten ble på sitt første oppdrag i norsk farvann slept av jageren «Draug» til en egnet posisjon utenfor kysten hvoretter MTBen gjennomførte sitt oppdrag for egen maskin. 1942-1945. Ved årsskiftet 1941/1942 ble ytterligere fire båter av samme type overlevert, og den første norske flotiljen ble opprettet med Kanalen som operasjonsfelt. Men heller ikke denne båttypen holdt mål, og sommeren 1942 ble alle fem fartøyene levert tilbake til den britiske marinen. Høsten 1942 ble ytterligere en norsk MTB-flotilje etablert (30. (N) MTB-flotilje. Den 1. august 1942 ble betegnelsen på flotiljen endret til 54. (N) MTB flotilje.) Den hadde stasjon i Lerwick på Shetland. Flotiljens oppdrag var å angripe tysk og tyskkontrollert skipstrafikk på norskekysten. Flotiljen overtok åtte MTBer av en større, sjøgående type, «Fairmile type D». Toppfarten var over 30 knop. Norge disponerte totalt 21 båter av denne typen i løpet av krigen, men aldri mer enn 12 samtidig. MTB-flotiljen og landstasjonen ble omtalt som «Shetlandsavdelingen». Fra november 1942 til mai 1945 gjennomførte de norske MTBene i alt 161 oppdrag på norskekysten, fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør. I løpet av krigen senket de i alt 27 skip, herav 7 krigsfartøy. 97 torpedoer ble avfyrt. 57 traff sine mål. Skader ble også voldt ved minelegging, på kystbatterier o.l. 8 MTBer gikk tapt som følge av brann, sjøskade, eksplosjoner e.l. 20 mann mistet livet i artillerikamp, eksplosjonsulykker, ved bombing og henrettelser. D-klassen. Ved krigens slutt var ti MTBer av D-klassen under norsk flagg. Disse ble supplert med en del tidligere, tyske torpedobåter som befant seg i Norge ved fredsslutningen. Syv av båtene i D-klassen var en del av den norske oppsetningen helt frem til 1959. Elco-klassen. I 1951 fikk Norge ti amerikanske MTBer som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet. Disse var av Elco-klassen, en mindre, hurtiggående type. Elco-båtene var bygd under krigen og ble besluttet utrangert i 1959. I mars 1958 ble det besluttet å bygge 12 MTBer av Tjeld-klassen til erstatning for Elco-klassen. Rapp-klassen. Fra 1952 til 1956 ble de seks første MTBer etter krigen bygd i Norge, (Rapp-klassen). Båtene var litt større enn Elco-klassen. Rapp-klassen var tegnet og konstruert av Harald Henriksen, (kapteinløytnant, senere kommandørkaptein). Konstruksjonsarbeidet og og utprøving i modelltank ble gjennomført i 1946. De siste seks båtene av Rapp-klassen ble hugget opp og erstattet av seks motortorpedobåter av Snøgg-klassen i 1971 og 1972. Tjeld-klassen. Norge anskaffet tyve motortorpedobåter av Tjeld-klassen i to omganger i perioden fra 1961 til 1966. Tjeld-klassen hadde meget høy toppfart – ca 45 knop. Båtene var utrustet med fire torpedoer og to kanoner. Båtene var konstruert av Jan Herman Linge og bygget ved Båtservice verft i Mandal. Norskbygde båter av denne klassen ble solgt bl. a. til US Navy som også bygde 6 båter på lisens i USA. Tjeld-klassen ble faset ut av operativ tjeneste rundt 1980. Storm-klassen. Tyve båter av Storm-klassen ble bygd fra 1965 til 1970. Storm-klassen ble kalt MKB (MotorKanonBåt), men fikk etter hvert betegnelsen MTB (MissilTorpedoBåt). Også Storm-klassen var konstruert av kapteinløytnant Henriksen. Storm-klassen er tatt ut av operativ tjeneste. Snøgg-klassen. Seks båter av Snøgg-klassen ble bygd fra 1970 til 1971. Den siste båten av Snøgg-klassen som ble tatt ut av tjeneste var KNM «Kvikk» i 1995. Disse båtene hadde 4 torpedoer, 4 Penguin-missiler og en luftvernskanon. Hauk-klassen. 14 av båtene i Tjeld-klassen ble erstattet av 14 Hauk-klasse MTB fra 1979 til 1981. Hauk-klassen var de siste båtene som ble bygd med de samme skrogprofilene som Storm-klassen. BMV Laksevåg og Westermoen i Alta bygde båtene. De har gjennomgått stadige moderniseringer og oppdateringer. I dag er de bestykket med inntil 6 Penguin-missiler, 2 torpedoer, Mistral luftvernraketter, 40 mm kanon og 2 × 12,7 på toppbro. Hauk-klassen er i dag den eneste operative typen MTBer Norge har igjen. Båtene er med i Forsvarets oppsettingsplaner frem mot 2009. Fremtid. MTB-våpenet skal videre fremover blant annet bestå av modernisert Hauk-klasse. De første båtene er oppgradert. Det er kun mindre synlige forandringer som er gjort. Men all elektronikk blir erstattet av dagens teknologi. Selv med denne oppgraderingen er gjenværende levetid ikke mer enn maksimalt 15 år. Hauk-klassen er derfor planlagt utfaset mot Skjold-klassen, som ikke vil ha torpedoer, bare missiler og kanon. Skjold-klassen. Det er prosjektert 6 MTBer i Skjold-klassen. Den første av disse ble overlevert Sjøforsvaret 17. april 1999. KNM «Skjold» er en prototype for denne nye generasjonen MTBer, hurtiggående luftputekatamaraner SES-type. Båten har gjennomgått et omfattende testprogram og i 2003 ble byggeprogrammet for Skjold-klassen vedtatt av Stortinget. KNM «Skjold» er den første båten bygget i kompositt og superlette metaller. Båten er også det første norske marinefartøyet med gassturbiner som fremdriftsmaskineri. Hver båt vil få fire turbiner. Skjold-klassen er planlagt utrustet med 8 nye, norske sjømålsmissiler (kalt Naval Strike Missile) som er under utvikling ved Kongsberg Defence & Aerospace. Klassen skal også ha en Oto Melara 76 mm kanon på fordekk. Ved konstruksjonen er det lagt vekt på å få frem en form som nesten ikke synes optisk, på radar eller på varmesøkende sensorer. Prinsippene i konstruksjonen er det samme som amerikanske «stealth» båter og fly er bygget etter. Antennene er ikke basert på stealth-teknologi, så båten vil likevel ha en liten radarprofil. Profilen vil selvsagt ikke være i nærheten av de gamle «Hauk»-MTBene, men mer i nærheten av en liten speedbåt. Det andre fartøyet i klassen, KNM «Storm», ble sjøsatt fra Umoe Mandal 30. oktober 2006. Båtene er 47 m lange, 13,5 m brede, vil ha en totalvekt på 274 tonn, har et dypgående på 0,8 m (med løftevifter) og en toppfart på ca 60 knop. Samtlige båter i Skjold-klassen skal være ferdig utrustet i september 2009. Dålundmåler. Dålundmåler ("Perizoma alchemillata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 21 mm), slank, brun måler. Den ligner sterkt på nelliklundmåler ("Perizoma affinitata"), men kan skilles fra denne på at den er mindre og at forvingens hvite tverrbånd vanligvis har en dobbelt innsnevring på innerkanten (enkel hos nelliklundmåleren). Forvingen er brun med et dobbelt, hvitt tverrbånd noe utenfor midten. Langs ytterkanten går det en smal, bølgete, hvit tverrlinje som er tydelig i alle fall i den fremre delen. Bakvingen er gråhvit. Larven er kort og kraftig, men en del korte børster, lysgrønn med to røde lengdestriper langs ryggen. Levevis. Arten lever i skog men også i åpne områder. Larven lever i blomster og frøkapsler av kvassdå ("Galeopsis tetrahit") og skogsvinerot ("Stachys sylvatica"). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og videre østover gjennom Nord-Asia. I Norge er den funnet over hele landet unntatt de nordlige og østlige delene av Finnmark. Englundmåler. Englundmåler ("Perizoma albulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 18 – 20 mm), slank, lys måler. Forvingen er hvit, lyst gulbrun ved roten, i et tverrbånd midt i vingen og i den ytre delen. Den ytre delen har en smal, bølgete, hvit tverrstripe. Bakvingen er hvit. Larven er kraftig, blekt rosa på farge med brun hodekapsel. Levevis. Arten finnes helst på tørre, gressdominerte enger. Larvene utvikler seg i frøkapsler av småengkall ("Rhinanthus minor") og marimjeller, der de spiser av de modnende frøemnene. De voksne målerne flyr i mai – juli, mest om ettermiddagen og kvelden. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er englundmåleren funnet over hele landet. Hvit dvergmåler. Hvit dvergmåler ("Eupithecia centaureata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes i Sør-Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 18 – 23 mm), slank, gråhvit måler. Den er lett å kjenne igjen på de hvite forvingene med den store, timeglass-formede flekken ved forkanten. Forvingen er hvit, ved forkanten litt utenfor midten med en stor, timeglass-formet (kvadratisk med innsnevring på begge sider i midten), gråsvart flekk. Dessuten har den to mer eller mindre tydelige, smale, mørke tverrbånd. Vingens ytre del er lysgrå med en smal, hvit tverrstripe. Bakvingen er gråhvit med mer eller mindre tydelige, smale, mørke tverrstriper. Larven er lang og tynn, hvitgul med en rød ryggstripe og hesteskoformede, røde flekker som går ned på sidene. Levevis. Denne arten har larver som kan leve på blomstene av en lang rekke forskjellige lave urter. De voksne målerne flyr i mai – august i én eller to generasjoner. Forvingenes farge kan tyde på at arten etterligner fugleskitt og dermed unngår å bli spist. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, i hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane. TNA Impact! TNA Impact! eller Total Nonstop Action er en fribryterliga i USA. Den ble stiftet i 2002 og har siden den gang hatt suksess og fått inn stjerner som Kurt Angle, Tomko, Christian Cage, Rhino, Scott Steiner, Jeff Hardy og Booker T. Kelvin (elv). Kelvin renner gjennom Kelvingrove Park. Kelvin er en elv i Skottland som har sitt utspring øst for Kilsyth og renner ut i Clyde ved Glasgow. Elven har en lengde på nesten 35 kilometer. Like før elven renner ut i Clyde renner den gjennom Kelvingrove Park, like ved University of Glasgow. Den kjente fysikeren William Thomson Kelvin har fått sitt navn fra elven på grunn av at han var professor ved universitetet. August Nielsen (arkitekt). August Bendix Christofer Nielsen (1877–1956) var en norsk arkitekt. Han studerte Trondhjems tekniske læreanstalt fra 1893 til 1897. Siden var han assistent for blant annet arkitektene Andreas Bugge, Heinrich Jürgensen, Bredo Greve og Ingvar Hjorth før han i 1911 etablerte selvstendig arkitektpraksis i Kristiania. Han var medlem av Aker kommunestyre fra 1919 – 1922, og han var reguleringssjef i Aker i 27 år, fra 1920 til 1947. Han har bl.a. tegnet flere villaer i Trosterudveien i Oslo. Han var sønn av stortingspresident Sivert Andreas Nielsen WEEE. WEEE (Waste Electrical and Electronic Equipment) er et EU-direktiv som i korthet går ut på at produsenter av elektriske og elektroniske produkter er ansvarlige for innsamling og gjenvinning av produktene når de avhendes. Elektriske og elektroniske produkter, såkalte EE-produkter, er en omfattende og sammensatt gruppe produkter. Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv, i varierende mengder. Når de skal kastes er det derfor viktig at de samles inn og behandles på en forsvarlig måte. RoHS. RoHS (Restrictions of Hazardous Substances – «begrensning i bruk av farlige stoffer») er et direktiv som innebærer et forbud mot kadmium, bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i visse typer elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra 1.7.06. Det finnes imidlertid mange unntak, for eksempel produkter som blir brukt i medisinsk sammenheng. Direktivet trådte i kraft 1. juli 2006. Direktivets fulle navn på norsk er «Direktiv om begrensninger i bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr» med direktivkode 2002/95/EU. Eiril. Eiril er en variant av det norske kvinnenavnet "Eirhild" som har opprinnelse i de norrøne ordere "eir", «nåde, fred, barmhjertighet» eller «lindring, helbredelse», og "hildr", «slag, kamp». Utbredelse. "Eiril" er et sjeldent navn, og har svært liten utbredelse utenfor Norge. Det er sannsynligvis et nyskapt navn på 1900-tallet. Det er ingen personer med dette navnet, eller varianter av det, i de norske folketellingene verken fra 1801, 1865, 1875 eller 1900. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Victoria Ose. Victoria Ose (født 1991) er en norsk skuespiller fra Oslo. Hun har blant annet spilt i Johnny og Johanna. Victoria spilte vennen til Johnny og hun het Vendela/Anne i filmene. Hun var med i to sesonger. Carsten Bleness. Carsten Bleness (født 22. juli 1958) er en norsk journalist og redaktør. Han er ansatt som sjefredaktør i Hamar Arbeiderblad fra 2010. Fra 2004 til 2009 var han ansvarlig redaktør i Dagsavisen. Før det arbeidet Bleness i Østlandssendingen, og fra 1993 i Aftenposten, der han var London-korrespondent fra 2001 til 2004. Han bor på Nesodden. Wolong naturreservat. Wolong naturreservat () i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina er et område viet til bevaring av kjempepandaen. Det ble oppført på UNESCO liste over Verdensarven den 12. juli 2006, som bestanddel av «Verneområdene for kjempepandaer i Sichuan». Naturparken ligger i fylket Wenchuan, rundt 130 km fra Chengdu, provinshovedstaden. Jakt på kjempepanda ble forbudt i Kina i 1962, og Wolong ble grunnlagt i 1963. Naturreservatet er med sine 200.000 hektar det største av 31 slike områder tilsidesatt for beskyttelse av denne dyrearten som er truet med å dø ut. I 2006 talte man 154 kjempepandaer i reservatet, det vil si 10% av alle ville kjempepandaer i landet. Fra 2004 har man begynt med en diskret overvåkning av dyrene ved hjelp av avansert teknologisk overvåkingsutstyr. Terrorangrepet på en skolebuss i Madhu 29. januar 2008. Terrorangrepet på en skolebuss i Madhu 29. januar 2008 skjedde da fjernutløst bombe gikk av og rammet en sivil buss i Madhu, Mannar, Sri Lanka. Det var det andre terrorangrepet mot en sivil buss på mindre enn 14 dager i Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70.000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. 29. januar 2008 ble en buss med sivile ombord rammet at en eksplosjon fra en «claymore-mine». Hendelsen skjedde i byen Mannar omtrent 1km fra Madhu Kirken.. Skader. Angrepet krevde livet til 17 mennesker, inklusive 11 skolebarn, og skadet 14 personer. Ansvar. I følge Tamiltigrene ble den sivile bussen rammet av en bombe som ble utløst av en styrke fra den Sri Lankiske hæren som operert langt bak frontlinjene i konflikten. Tamiltigrene hevdet videre at ofrene var studenter og lærere som returnerte fra et sportarrangement. Den Sri Lankiske hæren benektet noe ansvar og hevdet at den ikke hadde noen enhet i området på den tiden. Referanser. Madhu-2008-01-29 Madhu-2008-01-29 University of West Florida. University of West Florida (forkortet UWF) er et delstats eid universitet i Pensacola i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1963. Universitetet har et College of Arts and Sciences, College of Business og et eget MBA-program. Av studentene er 60% kvinner, mens 20% er minoriteter (ikke-hvite). Ved universitetet var det 11 982 studenter og 543 vitenskapelig ansatte i 2012, og samme året var skolepengene US$ 1 496 for studenter folkeregistrert i Florida. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. University of West Georgia. University of West Georgia (forkortet UWG) er et delstatseid universitet i Carrollton i delstaten Georgia, USA. Det er også lokale undervisningssteder utenom campus på ulike mindre steder i vestre Georgia. UWG ble opprinnelig dannet som "Fourth District Agricultural and Mechanical School " i 1906, og ble college i 1933. Men uiversitetet ble akkreditert med fire-årige programmer først i 1957. Ved universitetet var det 10 163 studenter og 490 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 460 for studenter folkeregistrert i Georgia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er svakt fallende, i høstsemesteret 2008 var studenttallet 10 111. Momrak. Momrak er en grend i Fyresdal kommune i Telemark. Grenda ligger langs fylkesvei 355 ved østbredden av Fyresvatn i nordenden av fjellområdet Våmur, og knapt 8 kilometer fra tettstedet Moland. Bilverkstedet Momrak Verkstad er å finne her. University of Wisconsin. University of Wisconsin er et delstatseid universitet med 15 campuser som inngår i University of Wisconsin System. Flaggskipuniversitetet er et land-grant-universitet som ligger i Madison i delstaten Wisconsin, USA. Ofte listes "UW Madison" som Public Ivy-lærested. Universitetet ble opprettet i Madison i 1848. Tjue år senere fikk dette lærestedet egen jus-utdanning, og flere campuser ble grunnlagt utover 1800-tallet. Universitetssystemet oppstod 11.oktober 1971 ved sammenslåing av "University of Wisconsin" og "Wisconsin State University". University of Wisconsin Law School i Madison er med sine 820 studenter den eneste offentlige jus-utdanningen i Wisconsin. Ved universitetet var det 162 933 studenter og 32 000 ansatte i 2007, og samme året var skolepengene fra om lag US$ 5 500 i snitt for studenter folkeregistrert i Wisconsin, avhengig av studiested. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Madison og Milwaukee, ellers til mastergad ved de andre lærestedene. Lærestedet for fjernvarme fra West Campus gasskraftverk, som yter 150 MW med kogenerasjon. Jan Heintze. Jan Heintze (født 17. august 1963) er en tidligere dansk fotballspiller. Han fikk sitt gjennombrudd på under Bo Johansson, som tiltrådte som trener i 1996, da Heintze var 33 år. Alderen var imidlertid ingen hindring, på slutten av 1990-tallet spilte han flere gode landskamper. Han spilte 86 landskamper og scoret 4 mål. I en EM-kvalifiseringskamp i 1999 scoret han direkte på hjørnespark. Han la opp fotballkarrieren etter VM-sluttspillet i 2002. I løpet av karrieren spilte han bl.a. for Kastrup Boldklub, PSV Eindhoven, KFC Uerdingen 05 og Bayer Leverkusen. Våmur. Våmur er et fjellområde og fjellovergang på fylkesvei 355 sør i Fyresdal kommune i Telemark, mellom administrasjonssenteret Moland i Fyresdal og Kilegrend. Tjen folket. "Tjen folket" eller "Tjeneste for folket" (kinesisk: 为人民服务, pinyin: "Wèi rénmín fúwù") er et av de best kjente politiske slagord fra maoismens Kina. Før og nå i Kina. Uttrykket dukket først opp som overskriften på en trykt versjon av en minnetale holdt av Mao den 8. september 1944. Mao Zedong skrev denne talen for å minnes en soldat i Folkets Frigjøringshær, Zhang Side, hans livvakt gjennom mange år og en følgesvenn under Den lange marsjen. I talen siterte han den historikeren Sima Qian fra Han-dynastiets tid: "«Om enn døden rammer alle mann likt, kan den være tyngre enn Taifjellet eller lettere enn en fjær»" (人固有一死，或重于泰山，或轻于鸿毛。). Mao fortsatte: "«Å dø for folket har mer vekt enn Taifjellet, men å arbeide for fascistene og dø for undertrykkerne er lettere enn en fjær. Kamerat Zhang Side døde for folket, og hans død bar i sannhet mer vekt enn Taifjellet»". Devisen "Tjen folket" ble sammen med andre, som særlig "«Aldri for å gagne seg selv, alltid for å gagne andre»" og "«Utrettelig kamp»", kjerneprinsipper innen Det kinesiske kommunistparti. Selv om det er mindre i bruk i dag, spiller det stadig en rolle ved viktige seremonielle anledninger. Det er innskrevet på fondveggen i Xinhuaporten inn til Zhongnanhai, som rommer regjeringens og kommunistpartiets nasjonale hovedsete i Beijing. Kinesisk bestselger. I 2005 utgav den kinesiske forfatteren Yan Lianke boken "Tjen Folket", som ble en bestselger, oversatt til flere verdensspråk. Den er imidlertid blitt forbudt av den kinesiske regjering, i det minste delvis på grunn av sin behandling av Mao Zedong og politiske anliggender. Utenfor Kina. Slagordet fikk en veldig spredning i Kina under Maos levetid, ikke minst gjennom Maos lille røde, og ble også tatt opp av maoistiske miljøer i andre land, også i Norge. Det interne medlemsbladet til Arbeidernes kommunistparti het i mange år "Tjen Folket", forkortet TF. Forkortelsen ble også lenge benyttet på avisa "Klassekampens" humorside, der den ble sagt å stå for «Tidens fylde». Den dag i dag (2008) finnes det en organisasjon i Norge ved navn Tjen folket. Synlig fra verdensrommet. Ved hjelp av Google Earth kan man på 42°32'33.95" / 94°19'36.80" se innskriften "Tjen folket" 为人民服务 markert i terrenget i det nordøstlige Xinjiang. Kilegrend. Kilegrend er den sørligste grenda i Fyresdal kommune i Telemark. Grenda ligger langs fylkesvei 355 i sørenden av Fyresvatn, på grensen mot Nissedal. Grenda har egen campingplass, Øyne camping, og hadde frem til midten av 90-tallet en egen skole. Etter at den ble lagt ned har folketallet i grenda blitt halvert. Mesterligaen 2002/2003. Mesterligaen 2002/2003 ble arrangert av UEFA. Mesterligaen er Europas mest prestisjetunge turnering for klubblag. Norge stilte med to lag, som ble slått ut i 2. kvalifiseringsrunde og som kom sist i gruppe D. vant turneringen for sjette gang etter å ha slått på straffespark i finalen. Dette var den andre Mesterliga-finalen som bestod av to lag fra samme land. Den første var i 2000, mellom og. Nummer en og to i det innledende puljespillet gikk til andre runde av gruppespillet. Nummer en og to gikk så videre til kvartfinalen. Nummer tre i hver innledende pulje gikk direkte inn i tredje runde av UEFA-cupen. Kvalifisering. I rundene er laget som har hjemmekamp i det første oppgjøret nevnt først. Ved uavgjort etter to oppgjør vinner laget med flest mål på bortebane. Gruppespill 1. De 16 vinnerene fra tredje runde, og de 16 lagene som var direkte kvalifisert, ble trukket i grupper på 4 lag. De to første plassene i hver gruppe ga avansement videre i turneringen, mens tredjeplassen i gruppen førte til tredje runde av UEFA-Cupen. Gruppespill 2. Åtte gruppevinnere og åtte andreplasser ble trukket i fire nye grupper. Hver av gruppene inneholdt én gruppevinner og en andreplass som gikk videre til neste runde. Obbukta. Kart som viser Obbukta (Gulf of Ob) og Karahavet Øyer ved Obs munning i Obbukta. Obbukta (russisk: О́бская губа́ – "Obskaja guba") er ei enorm bukt i Nord-Russland. Den ligger i provinsen Jamalo-Nenetsk, nordøst for de nordlige Uralfjellene. Obbukta starter ved Karahavet i Nordishavet, og strekker seg sørover til munningen av elva Ob, som den er oppkalt etter. Den er rundt 1000 km lang, og bredden varierer mellom 50 og 80 km. Bukta er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 10 til 12 meter, noe som legger begrensninger på tung sjøtransport. Omtrent midt i bukta ligger Tazbukta, en østlig sidegrein dannet av elva Taz. Med Obs munning innerst i bukta ligger flere flate og lave øyer, som er vernet som våtmarker under Ramsar-konvensjonen. Forøvrig er det ingen øyer i Obbukta før den munner ut i Karahavet. Økonomisk betydning. Det er oppdaget enorme forekomster av naturgass og olje i denne regionen. Olje og gass fra feltene i området blir sendt sørover via rørledninger og jernbane. Jamburg-gassfeltet anses som et av verdens største, og ligger mellom den sørlige delen av bukta og Taz-elva mot øst. Området rundt bukta er svært tynt befolket, og den største bosetningen er Novyj Port på vestsiden av bukta, med rundt 1800 innbyggere. Jamburg er nest størst med rundt 300 fastboende. Sitje. Sitje er et område i Moland i Fyresdal kommune i Telemark. Området består av flere store gårder og ligger i fjellsiden med utsikt over Tøddebakkane, Kåsegrend, Grunnvik, "Prærien", Vadligrend og Folkestadbyen. Stig Tøfting. Stig Tøfting (født 14. august 1969 i Hørning) er en tidligere dansk fotballspiller og senere assistenttrener i Randers FC og AGF. Som spiller var Tøfting en typisk defensiv midtbanespiller med kraftige taklinger og stor arbeidsiver som varemerke. Som klubbspiller er han først og fremst kjent fra flere perioder i AGF. Tøfting startet sin profesjonelle karriere i AGF i 1989. I 1993 gikk han til bundesligaklubben Hamburger SV, men slo ikke gjennom. Deretter ble han utleid til OB og AGF, og i de følgende år byttet han mellom dansk og tysk fotball. I 2002 tok han en avstikker til engelsk fotball i Bolton Wanderers, der han fikk sparken etter en voldsdom. Han gjenopptok karrieren i kinesiske Tianjin Teida i 2003 og spilte igjen for AGF fra februar til desember 2004, før han igjen fikk sparken (ifølge pressen hadde han vært innblandet i et håndgemeng under en spillerfest). Deretter gikk han til den svenske klubben BK Häcken, før han signerte sin siste spillerkontrakt i Randers FC høsten 2005. Han la opp som aktiv spiller 1. desember 2007. Tøfting debuterte på 30. januar 1993 i en vennskapskamp mot USA, og avsluttet 15. juni 2002 med VM-kampen mot Englands herrelandslag i fotball, som Danmark tapte 3-0. Tøfting spilte i alt 41 landskamper og scoret to mål. Sommeren 2007 ble Stig Tøfting assistenttrener for Randers FC hos sjefstrener Colin Todd, det første halvåret som spillende. I 2005 utgav han selvbiografien "No Regrets". Utenomsportslig. Utenom fotballkarrieren er Tøfting også kjent for å ha fått flere voldsanmeldelser og to dommer. Den første voldsdommen er fra 1999, da Tøfting ble idømt 20 dages betinget fengsel. Den andre skyldtes en episode som skjedde like etter VM i fotball 2002, da en del av de landslagsspillerne festet på Café Ketchup i København. Her skallet Tøfting kafeens bestyrer, noe som gav ham en dom på fire måneder. Kleivgrend. Kleivgrend er en grend vest for Hegglandsgrend i Fyresdal i Telemark. Grenda grenser opp mot Setesdalsheiene og har i tidligere tider vært nært knyttet til nabokommunen Valle i Setesdal. Årlig arrangeres det tradisjonelle turløpet Bispevegmarsjen langs den tradisjonelle Bispevegen over fjellet fra Tveitebø i Valle til Kleivgrend i Fyresdal. Nabogrenda Åslandsgrend blir feilaktig regnet som en del av Kleivgrend av mange, men er faktisk en separat enhet. Høyskolen Diakonova. Høyskolen Diakonova er en privat skole i Oslo som tilbyr sykepleierutdanning og andre helsefaglige høgskolestudier. Skolen ble opprettet i 1916 og het inntil 2005 Menighetssøsterhjemmets Høgskole. Skolen eies av "stiftelsen Diakonova", som er en frittstående, selveiende diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Skolen tilbyr sykepleierutdanning (bachelorgrad), mastergrad i diakoni, videreutdanning til helsesøster, kreft, nyresykepleier, hygienesykepleier og utdanning innen diakoni og kristen sjelesorg. Skolen lå lenge i Rosenborggate nær Bislet. Fram til sommeren 2012 lå høyskolen i Linstows gate sammen med Høgskolen i Staffeldtsgate, men flyttet til nye lokaler i Fredensborgveien 24 Q i august 2012. Terrorangrepet i Colombo 2. februar 2008. Terrorangrepet i Colombo 2. februar 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften på Fort Railway Station i Colombo, hovedstaden i Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. Angrepet ble utført av en kvinnelig selvmordsbomber, som gikk av et tog og detonerte bomben blant mengder med folk under rushtiden på plattform 3 på Fort Railway Station i Colombo. Skader. Eksplosjonen drepte 11 og såret mer enn 100 personer. Blant de drepte i angrepet var 8 skolebarn fra D. S. Senanayake College sitt baseball lag og deres trener/ansvarlige lærer. Ansvar. Regjeringen på Sri Lanka anklaget Tamiltigrenen (LTTE) for å stå bak terrorangrepet, men det var ingen som tok på seg ansvaret. Eksterne lenker. Colombo-2008-02-02 Colombo-2008-02-02 Åslandsgrend. Åslandsgrend er en grend i Fyresdal kommune i Telemark. Grenda blir ofte feilaktig regnet som en del av nabobygda Kleivgrend, men er faktisk en separat enhet. Ullern Basket. Ullern Basket er et basketballag fra Ullern i Oslo. Ullern Basket ble stiftet som ganske enkelt "Basket", 1. desember 1956 som skolelag for Ullern gymnas, og er Norges eldste basketballklubb. Klubben har vunnet 4 kongepokaler, den siste i 1996. I dag har klubben kvinnelag i eliteserien og herrelag i 2. divisjon samt en rekke aldersbestemte lag. Ullern Basket er en del av Ullern Idrettsforening, men bruker blåfargede drakter i motsetning til moderklubben som har rødt som sin hovedfarge. Klubben spiller sine hjemmekamper i Ørakerhallen. Et nytt idrettsanlegg, Ullern Idrettspark, er under planlegging. Se også. Ullern IF Snarteland. Snarteland er ei lita grend mellom Grunnvik, Verpe og Molandsmoen i Fyresdal kommune i Telemark. Grenda danner skillet mellom østsiden og vestsiden av Fyresvatn, der den ligger i nordenden av vannet der Snartelandsåi renner ut i innsjøen. Mellom Snarteland og Grunnvik ligger en av Telemarks største sandstrender, Stykkjevika. Verket kunstarena. Kunstskolen på Rotvoll er en privat kunstskole på Rotvoll i Trondheim. Skolen har siden 2008 tilbudt toårig fagskoleutdanning i kunst, samt kurs på inntil et semesters varighet i kunst til voksne, barn og unge. Skolen er organisert som en forening som eies av sine medlemmer. Rektor og daglig leder er Monica Stendahl Rokne. Skolen ble etablert i 1994 av den nederlandske kunstneren Francis Kilian og kunstnerkollegaen Monika Wancke under navnet "Den frie kunst- og dramaskolen på Rotvoll" for å gi tilbud om akttegning og andre kunstfaglige teknikker. I 2008 ble Kunstskolen på Rotvoll godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som fagskoleutdanning. Molandsmoen. Molandsmoen er det største industriområdet i Fyresdal kommune i Telemark. Her finner man Statoil, Telemark Lys, Fyresdal Sag og Bygg, Telemark Bilruter og ikke minst kildevannprodusenten Telemark kildevann AS. Molandsmoen ligger langs fylkesvei 355, i nordenden av kommunens administrasjonssenter Moland, og grenser opp mot Grunnvik, Verpe, Snarteland og Hegglandsgrend. På Molandsmoen finnes også en runestein, Skeidsteinen – en snau meter høy, og rett ved fylkesvei 355. Murad Bey. Murad Bey (født 1750, død 1801) var lederen av mamelukkene som hersket i Egypt. Han var en modig hærfører og i kamp mot Frankrike angrep han de franske soldatene med en hær på 6000 kavalerister. August (film). "August" er en dramafilm fra 2008 regissert av Austin Chick. Manuset, som ble skrevet av Howard A. Rodman, fokuserer på to brødre som er ambisiøse nettentreprenører, og deres forsøk på å holde selskapet sitt igang når aksjemarkedet begynner å kollape i august 2001, en måned før terrorangrepet i New York 11. september 2001. På rollelista finner man blant andre Josh Hartnett, Adam Scott, Naomie Harris, Rip Torn, Zoe Kazan, Robin Tunney og David Bowie. "August" debuterte på Sundance filmfestival 2008. Pengzhou. Pengzhou (kinesisk: 彭州市; pinyin: "Péngzhōu") er et byfylke i den subprovinsielle by Chengdu i den kinesiske provinsen Sichuan. I 1999 hadde det ca. 780.000 innbyggere. Arealet er på 1.420 km². Kulturminner. Til severdighetene i fylket hører det tidligere katolske presteseminaret "Seminarium annuntiationis", bygd av misjonskongregasjonen Det parisiske ytremisjonsselskap. Det ble erklært verneverdig av kinesiske myndigheter i 2006. Byggingen tok 13 år, og mer enn tusen arbeidere var involvert på det meste. Det ligger i landsbyen Shuyuan i storkommunen Bailu. Seminaret, som stod ferdig 24. mai 1908, ble rasert av jordskjelv få dager før sitt hundreårsjubileum. Pengzhou var ca 45 kilometer sør for jordskjelvets episenter i fylket Wenchuan. «Det udødelige Ges fjell» 葛仙山 ("Gexian Shan") ligger også i fylket; det er et viktig sted for daoismen. Jokneam. Jokneam eller Yokneam (hebraisk: "Yoqne'am") er et lite bystyre sørøst for Haifa i Norddistriktet i Israel. Før 2006, da den fikk bystatus, ble det kalt Yokneam lokalstyre (). Den er lokalisert i et åsområde i lavere deler av Galilea, omkranset av Highway 70 og Karmelfjellet, og hadde en befolkning på 18 500 på slutten av 2006. Byen har utviklet seg til et senter for høyteknologi, på grunn av forbindelsen til Technion i østlige Haifa. Beliggenhet. Jokneam ligger ved grunnen av Karmelfjellet, med utsikt over Jisreeldalen, 21 kilometer fra Haifa og 80 kilometer fra Tel Aviv. Den ligger i nærheten av landsbyen Yokneam. Historie. Jokneam ble grunnlagt som en utviklingsby i 1950-årene over ruinene av antikke Yokneam, samt over den senere palestinske byen Qira, der innbyggerne forsvant i forspillet til Israels uavhengighetskrig. Den ble erklært som et lokalstyre i 1967, og oppnådde bystatus 18. desember 2006. De nye bosetterne, hvorav mange bar jødiske immigranter fra Nord-Afrika, opptok dyrkningen av olivenhager ved Karmelfjellene og plantet nye olivenplanter i Jisreeldalen. HMS «Venturer». HMS «Venturer» var en ubåt i Royal Navy under andre verdenskrig. Hun senket «U 771» den 11. november 1944 sju nm vest for Andenes. Venturer er allikevel best kjent som ubåten som senket «U 864» og dermed ble den første ubåt til å senke en annen ubåt mens begge var neddykket. Venturer ble sendt til området rundt Fedje med ordre om å finne og ødelegge «U 864», som skulle ha en last på 65 tonn kvikksølv samt Messerschmitt jetmotorer. Den 6. februar 1945 passerte «U 864» Fedje uten å bli oppdaget, men den 9. februar hørte Venturer «U 864»s motorlyd og så dens periskop da kapteinen var på utkikk etter sin eskorte. Klar over at de ble forfulgt, dykket «U 864» og styrte i sikk-sakk for å unngå å bli torpedert. Etter en usedvanlig lang jakt, over tre timer, bestemte kommandør Jimmy Launders seg for å fyre av alle fire torpedoer med 17 sekunders intervaller i håp om å treffe. Hver torpedo brukte over to minutter på å nå målet. «U 864» dykket for å unngå torpedoene, men ble truffet av den fjerde og siste kl. 12.14 og ble delt i to og sank ned til 150 m. Launders fikk en stripe på sin DSO for sin innsats. HMS Venturer senket også fem lasteskip i sin karriere for Royal Navy. Etter krigen ble båten kjøpt av Norge og gikk i tjeneste i nesten 20 år før den ble hugget i Sarpsborg i 1964. Ofakim. Ofakim (hebraisk:, direkte oversatt. "horisonter", offisielt også stavet Ofaqim) er en by i Sørdistriktet i Israel. I følge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde byen en total befolkning på 24 000 på slutten av 2004. Den ble grunnlagt som en utviklingsby den 19. april 1955. Odense Teater. __NOTOC__ Odense Teater kan dateres tilbake til 1796 og er dermed Danmarks nest eldste teater. Det er et av landets tre landsdelsscener. Teateret ligger i Jernbanegade, Odense, hvor det råder over scenene "Store Scene", "Værkstedet" og "Foyerscenen", dessuten har teateret scenene "Farinen" og "Raffinaderiet" i det gamle sukkerkokeriet, Odense, hvor der dessuten drives en teaterskole. Historie. Odense Teater har tidligere ligget på Sortebrødre Torv, hvor H.C. Andersen debuterte som statist. Siden 1914 har teateret ligget i Jernbanegade like ved Kongens Have. Bygningen. Dagens teaterbygning er tegnet av arkitekt Niels Jacobsen og oppført i 1914. Fasaderelieffet er utført av billedhugger Thomas Bærentzen. Passasjer. Passasjer er en betegnelse på en som reiser med båt, bil, tog, fly eller andre transportmidler, uten selv å føre det. Billett. Passasjerer kan bruke et visum, dvs billett, som viser passasjerens navn og holdeplass. Klasseskillet. I dag er ikke dette vanlig, men før var det vanlig med dette klasseskillet. Blindpassasjer. En blindpassasjer er en person som skjuler seg på et transportmiddel uten gyldig billett. University of Wyoming. University of Wyoming (forkortet UW eller UWyo, også kalt "U-Dub") er et delstatseid universitet i Laramie i delstaten Wyoming, USA. Det ble grunnlagt i 1866 og er et land-grant-universitet. Ved universitetet ligger også det nasjonale American Heritage Center, som er et amerikansk arkiv og bibliotek som dokumenterer den amerikanske sivilisasjonen, levesett og samfunnsliv.Her er det blant annet arkivert 45 000 sjeldne og gamle bøker fra USAs tidligere historie. Faglige spesialiteter er naturforvaltning, vann- og ressurslære, energi, miljøfag, geologi og landbruksfag. Ved "UWyo" var det 13 203 studenter og 439 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 3 554 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Betty Nansen Teatret. Betty Nansen Teatret er et teater som har adressen Frederiksberg Allé 57 i København. Det har vært teater på stedet siden 1869 under forskjellige navn. Teatret er oppkalt etter Betty Nansen som var leder av teatret fra 1917–1943, med avbrudd 1925-1927 og 1930–1931, og satte et sterkt preg på teaterlivet i Danmark. Fra 1964-1976 ble teatret drevet av Ungdommens Teater. Fra 1980 til 1992 ble teatret ledet av Morten Grunwald. Siden 1992 har ledelsen bestått av Peter Langdal og Henrik Hartmann. Betty Nansen Teatret har dessuten den eksperimentelle scenen Edison, som holder til i et nedlagt elektrisitetsverk på Frederiksberg. Repertoaret består av både klassikere som nyere dansk og utenlandsk dramatikk. Genève internasjonale lufthavn. Genève internasjonale lufthavn er en flyplass utenfor Genève i Sveits. Den ligger 5 km fra sentrum og har både buss og tog (SBB-CFF-FFS) linjer inn til byen. Den nordlige delen av flyplassen går langs den sveitsisk-franske grensen og den kan derfor brukes av begge land. Passasjerer på flyvninger til eller fra frankrike trenger derfor ikke å gå passere sveitsisk toll og immigrasjon hvis de går ut på den franske siden. Flyplassen er base for selskapene easyJet og Swiss International Air Lines, og var tidligere base for Swiss World Airways, som gikk konkurs i 1998. I 2007 hadde flyplassen 10 806 653 passasjerer, noe som er en 9.5% oppgang fra 2006. Klukkhøne. En klukkhøne var fra gammelt en tamhøne som fulgte sitt instinkt om å samle opp og ruge ut egg, for så å ta vare på kyllingflokken ved hjelp av karakteristiske lyder (klukk). Klukkhøna ville insistere på å ha og beholde sin reirplass, mens hennes medsøstre kunne legge egg og forlate dem andre steder. Rugingen startet ikke for alvor før der var mere enn tre egg i reiret. For å lure klukkhøna til å fortsette med å legge egg i stedet for å ruge, var det vanlig å la det ligge igjen en eggformet hvit stein, eller et porselensegg. Johann Friedrich Blumenbach. Johann Friedrich Blumenbach (født 11. mai 1752 i Gotha, død 22. februar 1840) var en tysk lege og naturforsker. Han regnes som viktig innen fysisk antropologi. Great White. "Great White" (originaltittel: "L' Ultimo squalo") er en italiensk skrekkfilm fra 1981 regissert av Enzo G. Castellari. Hovedrollene spilles av James Franciscus og Vic Morrow. Filmen er også kjent under titler som "The Last Shark", og "The Last Jaws". Handling. Det er sommer og sol, og den lille kystbyen Port Harbor er klar for å arrangere sin årlige konkurranse i vindsurfing. Idyllen blir imidlertid brutalt ødelagt da en blodtørstig hvithai plutselig dukker opp. Siden den lille byen livnærer seg på turisme er styresmaktene lite villing til at hendelsene skal komme ut. En forfatter som har haier som interessefelt (James Franciscus) og en sjømann (Vic Morrow) bestemmer seg for å tilintetgjøre haien, samtidig som vindsurfingskonkurransen går av stabelen. Tagline: «A quiet, restful summer in the lazy coastal town of Port Harbor is abruptly about to end». Om filmen. Distribusjonen av denne filmen ble stoppet i Nord-Amerika kort tid etter utgivelsen på grunn av påstander om plagiat fra Universal Pictures som vant et søksmål mot filmen. Beskyldningene gikk ut på at den var en kopi av Steven Spielbergs "Haisommer" fra 1975. Filmen har per 2008 ikke blitt utgitt på video eller vist på TV i USA. På IMDb har en registrert bruker gitt filmen den noe spøkefulle kommentaren «Italian Shark + American Lawsuit = Cheesefest!!!». Filmen har fått blandet mottakelse av kritikerne, men omtales ofte som en blek kopi av "Haisommer". Filmsiden Popcorn Pictures skriver blant annet at den til tider er «ufrivillig komisk», men også at den ikke blant de «verste Haisommer-etterligningene». Kommersiellt. Filmen gjorde det svært bra på amerikanske kinoer den korte tiden den gikk, og spilte inn $18 millioner på en måned, noe som fikk det til å se ut som om at en her hadde med en av 1980-tallets største kassasuksesser å gjøre. Dette var også hovedårsaken til at Spielberg og Universal Studios trakk filmen for retten med beskyldninger om plagiat. I Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og var i første halvdel av 1980-tallet å finne under den svenske tittelen: "Jättehajen – Vindsurfarnas skräck", utgitt av det svenske Hem Video Film i 1982-83. Den ble utgitt på DVD den 7. juli 2008 under tittelen "The Last Jaws". Universidad del Este. Universidad del Este (forkortet UNE) er et privat, sekulært og ikke-kommersielt universitet i Carolina i Puerto Rico, som er en del av USA. Det er det eldste universitetet innenfor universitetsystemet "Ana G. Mendez University System", som også inkluderer Universidad del Turabo og Universidad Metropolitana. UNE i Carolina er integrert med seks andre campuser. Universidad del Este ble grunnlagt i 1949. Ved universitetet var det 10 366 studenter og 439 vitenskapelig ansatte i 2006. Studenttallet er økende. Samme år var skolepengene US$ 4 022 for alle studenter. Skolepengene er like ved alle campuser i hele Ana G. Mendez Universitetssystem. Studiene gis opp til mastergradsnivå. 60-65 % av studentene er kvinner, og dette endrer seg lite over tid. Om lag 40% av studentene studerer på campus, resten deltar enten i etter- og videreutdanning (Programma Ahora), eller studerer på et av de lokale undervisningssentrene. Universidad del Turabo. Universidad del Turabo (forkortet UT) er et privat, sekulært og ikke-kommersielt universitet i Gurabo i Puerto Rico, som er en del av USA. Det inngår i universitetsystemet "Ana G. Mendez University System", som også inkluderer Universidad del Este og Universidad Metropolitana. UT i Gurabo er integrert med seks andre campuser. Universidad del Turabo ble grunnlagt i 1972, men var allerede fra 1969 undercampus for Puerto Rico Junior College. Lærestedene og de viktigste skolene og fakultetene i universitetssystemet er Bachelorgraden i ingeniørfag er for tiden den eneste akkrediterte i Puerto Rico. Også studiene innen ernæroing og sykepleie er akkrediterte i USA. Ved universitetet var det 14.769 studenter og 410 vitenskapelig ansatte i 2006. Studenttallet er økende. Samme år var skolepengene US$ 4.022 for alle studenter. Skolepengene er like ved alle campuser i hele Ana G. Mendez Universitetssystem. Studiene gis opp til doktorgradsnivå siden 2003, og det er om lag 200 doktorgradsstudenter ved universitetet. 52-57% av studentene er kvinner. Esben Ertzeid. Esben Ertzeid (født 11. oktober 1985 i Farsund) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne FK. Han har tidligere spilt for Farsund Idrettslag og Mandalskameratene. I 2007-sesongen skårte han fire mål. Italias historie (1922–1945). I perioden fra 1922 – 1945 i Italias historie var Italia ledet av Benito Mussolini og hans fascismebevegelse. Landet var formelt et monarki, men i realiteten under total kontroll av Mussolini og hans svartskjorter. Bakgrunn. Versaillestraktaten skapte stor misnøye i Italia. Første verdenskrig var faktisk den første krig som Italia kjempet som selvstendig nasjon og som involverte alle italienere fra nord til sør. Avtalene betraktet ikke Italia som likeverdig med de andre allierte. Særlig den amerikanske president Woodrow Wilsons holdninger førte til at den italienske delegasjon måtte forlate avtalens utforming. I kjølvannet av misnøyen og ekko av den russiske revolusjon med en sosial og politisk uro ble mellomkrigsårene preget av streik, opprør og angst for revolusjon. Mussolini tar makten. I 1922 utnyttet Benito Mussolini misnøyen og uroen etter første verdenskrig til å ta makten med sin fascistiske bevegelse. Han utviklet en ny type autoritær stat, og forfulgte hensynsløst opposisjonelle. I 1929 ble Lateranoverenskomsten inngått, og denne sikret Vatikanet et eget territorium innen Romas grenser. Både i USA og resten av Europa, ble Mussolinis regime sett på som et moderne forsøk på å unngå bolsjevisme og for få et land til å fungere. Børskrakket i 1929 berørte Italias økonomi i liten grad, i stedet ble 1930-årene storhetstid for fascismen i Italia. Ekspansjon. I 1935 innledet Italia den italiensk-etiopiske krig som følge av den fascistiske ekspansjonstrang. Italia hadde på denne tiden allerede Eritrea, Libya og Italiensk Somaliland som kolonier, og ønsket å skape en stor italiensk koloni på Afrikas horn, med navn A.O.I.(Afrika Orientale Italiana). Erobringen av Etiopia førte til internasjonal isolering av Italia og dette resulterte i en tilnærming til Tyskland hvor Adolf Hitler på dette tidspunktet hadde tatt makten. Etter utbruddet av andre verdenskrig angrep Italia Albania og okkuperte landet, mens invasjonen av Hellas året etter ble mislykket. Under felttoget i Frankrike gikk Italia inn i krigen på Tysklands side og okkuperte et lite område langs den franske riviera. Italia ble også innviklet i krigen i Nord-Afrika. Da andre verdenskrig startet var Italia nøytralt i to år. Krigen startet i 1939, men Italia erklærte ikke krig mot Tysklands fiender før i 1941. På dette tidspunktet så det ut som om tyskerne ville vinne, og Italia ville helst være på den riktige siden. Dette har også å gjøre med at Tyskland brøt ikke-angrepsavtalen med Sovjetunionen, og dermed tok opp kampen mot fascistenes store fiende: Stalin og kommunismen. Vendepunktet. Afrika-eventyret gikk imidlertid ikke bra, og på tross av tysk hjelp og opprettelsen av Afrikakorpset måtte italienerne evakuere Nord-Afrika i 1943. Etter å ha tapt på alle de frontene som de hadde engasjert seg på, ble nå også Italia selv angrepet. I juli 1943 gikk allierte tropper i land på Sicilia. De tyske og italienske forsvarerne hadde små muligheter til å stå i mot, og evakuerte til fastlandet i august. Den 3. september gikk amerikanske og britiske tropper over Messinastredet, som en fortropp til hovedangrepet på Italia som skulle komme uken etter. Skepsisen mot krigen hadde vært stor innad i fascistpartiet, og nå hvor de selv var under angrep førte dette til at Mussolinis popularitet var i fritt fall. Den 25. juli 1943 ble Mussolini kalt inn til et møte med kongen og det korporative rådet "(Gran Consiglio del Fascismo)" der han ble oppsagt. Kort etter dette ble han arrestert og general Pietro Badoglio tok over statsministerrollen. Den 8. september ble en våpenhvileavtale mellom de allierte og Italia undertegnet. Dette skjedde fordi Mussolini var avsatt, og den nye italienske ledelsen ønsket ikke å fortsette krigen. Den tyske hæren var imidlertid forberedt på en slik hendelse, og avvæpnet raskt den italienske hæren og besatte landet. En tysk okkupasjon av Italia var nå en realitet, og den italienske hæren ble stående uten ordre. Dette førte til at noen av dem overgav seg til de allierte, andre startet en geriljakrig mot tyskerne på egenhånd, og atter andre enn det igjen vervet seg på tysk side. En borgerkrigslignende situasjon oppstod i landet, og i dette kaoset ble Mussolini befridd fra fangenskap av en Waffen SS aksjon ledet av Otto Skorzeny. Mussolini ble gjeninnsatt som en tysk marionett, som leder for den tyskstøttede Italienske sosialrepublikk, også kalt «Salò-republikken» etter hovedstaden Salò, en liten by ved Gardasjøen. De alliertes fremgang. Terrenget i Italia gjør det til en naturlig festning og den allierte offensiven gikk tregt. Den tyske øverstkommanderende generalfeltmarskalk Albert Kesselring visste godt hvordan terrenget kunne utnyttes til forsvarernes fordel og etablerte flere forsvarslinjer på tvers av landet, hvor den såkalte «Vinterlinjen» eller «Gustavslinjen» var den sentrale. De allierte greide ikke å bryte igjennom denne, og i januar 1944 bestemte de allierte seg for å landsette styrker ved Anzio for å kunne falle de tyske forsvarerne i ryggen, men amerikansk nøling etter ilandsettelsen gjorde at mulighetene for å avskjære de tyske styrkene lenger sør gikk tapt. Gjennom hele våren forsøkte de allierte å bryte gjennom de tyske linjene i slaget om Monte Cassino. I slutten av mai erobret polske styrker endelig Monte Cassino, og den 4. juni falt Roma. Kampene i Italia fortsatte resten av krigen og de allierte ønsket på denne måten å binde opp mest mulig av de tyske ressursene her, for å lette trykket på de styrkene som nærmet seg Tyskland fra vest og øst. Slutten. Salo-republikken var et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og de nord-italienske fascistene. Fordi Salo-republikken var under tysk kontroll rykket SS-tropper inn i området kort tid etter okkupasjonen og hentet ut det de kunne finne av jøder. 8000 jøder ble fraktet ut av landet, de fleste av dem ble drept i Tyske konsentrasjonsleirer. På tross av at Salo-republikken var dominert av tyskere, var det der noen av de mest radikale fascistiske prosjektene ble satt ut i livet. Mussolini var ikke fornøyd med den sentralstyrte korporatismen som hadde eksistert i Italia fram til da, men ville bringe det hele et skritt videre, en tanke han delt med mange andre fascister som mente at det gamle regimet hadde feilet på den måten at det ikke var radikalt og sosialistisk nok. Derfor ble det igangsatt prosjekter som tok sikte på å demokratisere ikke bare lønnsforhandlinger og industrienes nasjonale politikk, men også beslutningsprosessene innen den enkelte bedrift. Med andre ord måtte alle beslutninger taes i konsensus mellom arbeidere og sjefer for å være gyldige. Ledende nazister mente at fascistene var i ferd med å starte opp et suspekt kommunistisk prosjekt under deres beskyttelse og advarte Hitler mot det – men til alles forundring mente han at det var greit, og lot fascistene holde på uten å gripe inn. Fordi dette prosjektet fant sted midt i en borgerkrig var det begrenset hvor mye av det som ble satt ut i livet, mange av prosjektene ble aldri mer enn papirtigere. Den 27. april 1945 var det slutt. Tyskerne hadde trukket seg tilbake, de fascistene som ikke hadde stukket av hadde enten blitt skutt eller tatt til fange av de allierte. Mussolini og ministrene fra Salo-Rebublikken ble fanget av kommunistiske partisaner da de forsøkte å flykte til Sveits. Mussolini og hans elskerinne Claretta Petacci ble henrettet dagen etter i byen Giulino di Mezzegra, og ble etterpå hengt opp ned på byens torg. Universidad Metropolitana. Universidad Metropolitana (forkortet UMET) er et privat, sekulært og ikke-kommersielt universitet i San Juan i Puerto Rico, som er en del av USA. Det inngår i universitetsystemet "Ana G. Mendez University System", som også inkluderer Universidad del Este og Universidad del Turabo. Universidad Metropolitana ble grunnlagt i 1980. Det har røtter tilbake til 1969, da det var en campus under Puerto Rico Junior College. Miljøstudiene følges nesten utelukkende på mastergradsprogram, men det er også et lite lavere grads introduksjonsstudie med en klasse. Ved universitetet var det 10.566 studenter og 358 vitenskapelig ansatte i 2006. Studenttallet er økende. Samme år var skolepengene US$ 4.022 for alle studenter. Skolepengene er like ved alle campuser i hele Ana G. Mendez Universitetssystem. Studiene gis opp til doktorgradsnivå siden 2005, med 85 doktorgradsstudenter første året. 64-67% av studentene er kvinner. Norges Huseierforbund. Norges Huseierforbund (NHF) er et riksdekkende interesseforbund for eiere av hus og bolig som ble etablert i 1912. Organisasjonen er partipolitisk nøytral og har hovedkontor i Oslo. Organisasjonen gir ut medlemsbladet Huseierinfo seks ganger i året. Georg Førland. Georg Førland (født 1957) er lektor i helsefag ved Haugesund. Førland er utdannet sykepleier. Han var dekan ved campusen i Haugesund fra 1994 til 1996, og var så i perioden 1997 til 2003 rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund. Scandinavian School of Management. Scandinavian School of Management var en privat skole i Stavanger, som tilbød høgskolestudier i markedsførings- og ledelsesfag. Skolen var et as, og er 92,5% eid av John Bauer-konsernet. Franz August Otto Pieper. Franz August Otto Pieper (27. juni 1852 – 3. juni 1931) var en luthersk teolog. Født i Carwitx (85 km. v. av Gdańsk), Pommern og død i Saint Louis, Missouri, USA. Etter å ha tatt gymnasium i Kolberg i Pommern, emigrerte han til USA i 1870. I 1872 ble han uteksaminert fra Nortwestern University i Watertown, Wisconsin og i 1875 fra Concordia Seminary, Saint Louis, Missouri. Han var luthersk pastor i Manitowoc, Wisconsin (1875–78), i den perioden ble han gift med Minnie Koehn i Sheboyganda. Han fikk så kall til stillingen som professor i teologi ved Concordia Seminary (1878 til 1887), hvor han også var redaktør for fakultetsjournalen "Lehre und Wehre". I 1887 etterfulgte han Carl Ferdinand Wilhelm Walther som fakultetets rektor, og virket også som han som president for Missourisynoden i perioden 1899-1911. Piepers dogmatiske verk "Christliche Dogmatik" i 3 bind viser hans store kjennskap til den reformatoriske litteraturen, og var den modne frukten av mer enn 50 år som lærer i dogmatikk ved missourisynodens teologiske høyskole. Litteratur. Pieper-Mueller: "Kristen dogmatik", svensk oversettelse ved Tom G. A. Hardt, Bokförlaget Pro Veritate, Uppsala 1985. Aishwarya Rai. Aishwarya Rai (født 1. november 1973 i Mangalore i India) er en indisk filmstjernene i Bollywood, og tidligere Miss World i 1994. Hun har spilt i mange indiske filmer, samt flere amerikanske filmer og reklamer. Hun er gift med Abhishek Bachchan som er sønnen til skuespilleren Amitabh Bachchan. Norsk høgskole for helhetsterapi. Norsk høgskole for helhetsterapi er en privat skole i Oslo som tilbyr høgskolestudier i naturterapeutiske fag. Skolen er etablert i 1982, og eies av et aksjeselskap med flere eiere. Skolen tilbyr et 4-årig deltidsstudium i helhetsmedisin som leder fram til tittelen "helhetsterapeut". Studiet omfatter kinesiologi, kost og ernæring, fotsoneterapi, aromaterapi, øreakupunktur, meridiandrenasje, Bachs blomstermedisin og klinisk trening. Skolen tilbyr også kompetansegivende studier i ernæring. Skolen samarbeider med Atlantis medisinske høgskole og andre private høgskoler innenfor alternativ medisin. Eiríkur Hauksson. Eiríkur Hauksson (født 4. juli 1959) er en islandsk heavy metal-sanger, også kjent under artistnavnet Eric Hawk. Hauksson har utdannelse som lærer. Han har også en historie innen Eurovision Song Contest, som deltager flere ganger, og siden 2004 som kommentator sammen med de andre ESC-kommentatorene fra de nordiske landene. Han har vært bosatt i Norge siden 1988 og sunget i flere norske band. Stabben fort. Stabben fort er en kystbefestning og et krigsminnesmerke ved Titran på Frøya i Sør-Trøndelag. Anlegget ble igangsatt av de tyske okkupantene våren 1941 og ligger på sørsiden av Titran. Avdelingen lå under Drontheim west i Trondheim. Mellom 20 og 25 bunkere ble bygget på området, alle bundet sammen ved hjelp av 200 meter med underjordiske ganger gravd ut av krigsfanger i løpet av tre år. Anlegget var en del av Atlanterhavsvollen og bestod av kommandotårn, tre kanonstillinger på Stabben og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Hver av kanonene hadde en rekkevidde på 22 km, og kunne med letthet skyte over til Hitra. Det var også poenget med anlegget, å senke skip. I løpet av krigsårene ble en kanon brukt til å avfyre ett skudd en gang. Det skal ha vært et uhell. Kanonene er borte, men anlegget der de stod montert består. På Titran var det mellom 500 og 600 innbyggere ved inngangen til andre verdenskrig. Like mange tyske militære holdt etter hvert hus på stedet, av og til dobbelt så mange. I tillegg kom vel 2500 krigsfanger fra østfronten, i hovedsak sovjetiske og serbiske. De tyske styrkene okkuperte de 15 husstandene på Stabben. Titran opplevde ett bombeangrep under andre verdenskrig, men ingen ble drept eller skadd som en følge av det. Tyskerne forlot Stabben i 1944, men noen få observatører ble fram til 1946. Det er etablert et museum i kommandotårnet med flere gjenstander fra stedet, så som krigsutstyr, kart, våpen og andre bevarte gjenstander. Kystmuseet i Sør-Trøndelag organiserer faste omvisninger om sommeren. Ruging. Ruging kalles fosterutviklingen hos eggleggende dyrearter utenom fisk. Prosessen starter med at en hunn legger et befruktet egg (ofte legges flere) og slutter når skallet åpnes (klekking). Ruging må foregå under tilnærmet optimale temperaturforhold. Dette har ført til at de forskjellige artene har eggpleie tilpasset sine leveforhold, fra krypdyras nedgraving i varm sand, til pingvinenes langvarige ståing med egget på føttene. Rugeperioden tar slutt når individet er blitt utviklet nok til å kunne fungere utenfor skallet. Vanligvis må individet selv gjøre noe innenfra for å komme ut. Utah State University. Utah State University (forkortet USU) er et delstatseid land-grant-universitet i Logan i delstaten Utah, USA. "USU" har lokale undervisningstilbud også i Brigham City, Tooele Uintah Basin, Moab, Ogden, Price, og Salt Lake City. Det er forskningsbasert og har samarbeidsavtaler for teknologiforskning med både USAs forsvarsdepartement og NASA. I 1959 ble det føderalt støttede Space Dynamics Laboratory grunnlagt, hvor det har vært utviklet blant annet sensorer for romfart. Studiene på romfartsområdet rangeres tidvis som de beste i hele USA. Det ble grunnlagt i 1888 som "Agricultural College of Utah", etter lovforslag fra delstatspolitikeren Anthon H. Lund. Herbariet har mer enn 240 000 eksemplarer av flora, fauna og fungi fra inn- og utland. Landbruksstudiene utdanner svært mange forst- og økologikandidater til føderale skog- og landbruksetater, og universitetet driver en rekke humanitære og utviklingsfokuserte prosjekter i Afrika og Thailand. Ved "USU" var det 14 444 studenter og 739 vitenskapelig ansatte i 2006, men hele 23 000 studenter når man inkluderer også de regionale undervisningssentrene utenfor Logan. Samme år var skolepengene US$ 3 949 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten Utah. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Oslo Kafeteater. Oslo Kafeteater (OKT) er en friteatergruppe som ble stiftet av Gaute Askild Næsheim og skuespiller Arnfinn Austlid i 2000. OKT spiller en type «nakent teater» som innebærer at de spiller forestillingene på kafeer uten scene, bruker svært lite kostymering og ingen scenografi. Særegent for gruppa er at de i stor grad involverer publikum i forestillingen. Da gruppa satt opp Macbeth i 2003 ble publikummere tatt i bruk i roller som hekser, festdeltakere og mordere. Gruppa mottok i 2008 støtte fra kulturrådet for å utvikle et «Forestillingslabratorium» med utgangspunkt i en detektivhistorie inspirert av film noir. Dette prosjektet har fått tittelen "Slangenatt". Det er et teater hvor hele kafélokalet brukes som spillerom og publikum fungerer som medspillere. I tillegg til tre faste skuespillere vil det til hver forestilling være nye musikere og gjesteartister. Hver forestilling vil få sitt eget formuttrykk inspirert av hvem som deltar. Skien Misjonskirke. Skien Misjonskirke er den eldste ennå eksisterende frikirken i Norge. Kirken er tilsluttet Det Norske Misjonsforbund, og ligger på Lie i Skien. Skien Misjonskirke ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Kirken ble i en periode kalt «Betania». Pastorer i 2012 er Dag Eiel Kristoffersen, Linda A. Johannesen og Torbjørn Glenna. Norsk Gestaltinstitutt. Norsk Gestaltinstitutt AS et aksjeselkap eid av Daan van Baalen (70), hans kone Gro Skottun (67) og Svein Johansen (55). Aksjeselkkapet driver en privat høgskole i Oslo, Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, som tilbyr høgskolestudier innen gestaltterapi: et 120 studiepoeng studium i "Gestaltterapiutdanning" og et 60 studiepoeng studium i "Gestaltorientert coaching". Skolen ble etablert i 1986 Daglig leder er Elisabeth Røst. Daan van Baalen, er skolens rektor og brakte opprinnelig programmet til utdanningen med seg fra "Den nederlandsk/belgiske skolen for gestalt og psykosyntese (Multi-di-Mens)". Undervisningsprogrammet har gjennom årene vært gjenstand for jevnlige revideringer hvor alle lærerne i utdanningene i fellesskap gir tilbakemelinger til staben om erfaringer og tanker de har gjort seg. På denne måten utvikles programmet av lærerstaben i fellesskap og i takt med de erfaringer lærerne gjør seg. Skolen tilbyr undervisning i Oslo, Stavanger og Tromsø. Skolen mottar ikke statsstøtte, og finansieres av skolepenger. Hane. Hane er navn på hannen hos tamhøns. Hos andre hønsefugler, brukes artsnavn, med -hane, som i kalkunhane, fasanhane, orrhane, påfuglhane m.fl. I de fleste tilfeller brukes -høne om hunnen. Avkommet kalles vanligvis kylling. "Hane" har også betydninger som vannhane (gammelt, og dansk for vannkran) og hane på et skytevåpen. Rekrutter på ville veier. "Rekrutter på ville veier" (originaltittel: "Stripes") er en amerikansk filmkomedie fra 1981 med Bill Murray, Harold Ramis, Warren Oates og P.J. Soles i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. Handling. Da John Winger (Bill Murray) mister jobben, leiligheten, bilen og kjæresten – alt på en dag – finner han ut at han har ett ønsker i verden: Å gå inn i hæren. Han overtaler sin venn Russel (Harold Ramis) til å verve seg sammen med ham. De to blir enige om at hæren er verdens beste sted for å forsvare demokratiet. Og ikke minst, for å sjekke damer. Etter basic training blir de to, sammen med en rekke andre tvilsomme soldatemner, sendt til Europa ved grensen til det kommunistiske Tsjekkoslovakia. Om filmen. "Rekrutter på ville veier" ble en stor publikumssuksess og spilte inn over $85 millioner på amerikanske kinoer alene. Filmen fikk jevnt over gode skussmål av kritikerne, og Roger Ebert ved "Chicago Sun-Times", skrev blant annet: «"an anarchic slob movie, a celebration of all that is irreverent, reckless, foolhardy, undisciplined, and occasionally scatological. It's a lot of fun"». Filmen har fått hele 91% på Rotten Tomatoes. Gladsaxe Ny Teater. Gladsaxe Ny Teater, som tidligere het Gladsaxe Teater, ble opprettet i 1964 og den første forestillingen ble spilt våren 1965. Teatret ligger på Buddinge Hovedgade 81 i Gladsaxe. Gladsaxe Teater stengte den 30. juni 2006. Med støtte fra både Gladsaxe Kommune og en rekke danske fond ble teateret gjenåpnet den 6. januar 2007 under navnet Gladsaxe Ny Teater under ledelse av Kasper Rostrup. Rostrup innledet det nye teater, med en oppsetning av Hamlet, med skuespilleren Thure Lindhardt i hovedrollen. Utah Valley State College. Utah Valley State College er et delstatseid universitet i Orem i delstaten Utah, USA. Det ble grunnlagt i 1941 for å utdanne ingeniører og fagarbeidere til krigsindustrien. Det eksisterer planer om å akkreditere høyskolen som universitet. Ved ’’UWY’’ var det 23 305 studenter og 1 256 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 3 308 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten Utah. Studiene gis opp til bachelornivå. Café Teatret. CaféTeatret ble opprettet i 1972. Teatret ligger i Skindergade i København, Danmark. Teatrets repertoar består av nye danske stykker og danske premierer på nyere utenlandske stykker. Det spilles som regel 4-8 forskjellige stykker på en sesong. Foruten selve teatret omfatter CaféTeatret Kafcafeen, som har et selvstendig program med enkeltstående opptreder, debattmøter og lignende. Blundertown. Blundertown var et rockeband fra Kongsvinger som tok navnet sitt fra ei låt av det australske bandet The Birthday Party. Bandet startet imidlertid opp som Lydskrift i 1981. Som Lydskrift var de i 1983 i Ny York lydstudio med Håkon Manheim som produsent, men det ble ikke utgitt noe fra denne innspillingen før i 1995, da låta «Under Fanen» havnet på samleplaten Huset – 13 år på nåde. Låta dukket i 2008 også opp på punk-samleplaten "Hurra for Norge vol. #3" (Svindel Records), i tillegg til at den i 1983 havnet på en samlekassett med nye norske band, titulert "Rock Nytt". På CD-en "(13 år..)" hadde Blundertown også et par låtbidrag, «Jennifer Rose» og «Between Our Worlds». Det var i realiteten samme band som Lydskrift, bare med nytt navn. Navneskiftet skjedde i 1983- tett før bandet utga en vinyl 7"-singel («Possibilities» og «Bil uten lys») på det svenske plateselskapet Pang records i 1983. I 1984 spilte bandet på Gateavisas nummer-100-konsert på Trikkestallen i Oslo, sammen med Crawdaddy Simone, White Lord Jesus, A Technicolor Dream og YM:Stammen. Samme år opptrådte de også på en gratisfestival på St.Hanshaugen i Oslo, med Hot Club de Norvege, Stavangerensemblet og Raga Rockers. Senere spilte bandet bl.a. support for Can Can og Stage Dolls og fikk etter hvert en del medieomtale i hovedstaden, primært i subkulturelle kretser. Bandet besto av Denis Decay (Kamphaug) (gitar/vokal) Even Finsrud (trommer) Levi Henriksen (bass) og Paul Larsson (gitar). Henriksen og Decay fortsatte senere i bandet Heart of Mary, Finsrud gikk til bandet Volk & Waffen, mens Larsson startet opp The Great Shark Hunt, hvor Finsrud også slo trommer. Medlemmene har senere spilt i band som The Hitchcocks, The Bluebeat, The Siren Clouds, Hütte Tü, Molefunkers, Home Groan og Bra Landsens Folk. Levi Henriksen er også kjent som forfatter og har tidligere blant annet mottatt Bokhandlerprisen. Rialto Teatret. Rialto Teatret eller Camp X Rialto på Frederiksberg var opprinnelig kino, bygget i 1924, men ble også brukt som teaterscene, blant annet under andre verdenskrig. I 1981 opphørte kinodriften og ble innredet til teaterbruk. Teatrets første leder var Ebbe Langberg, som ved sin død i 1989 ble avløst av Flemming Enevold. Siden var Anders Ahnfeldt-Rønne fra 1992 til 2007 leder. Under sin tilværelse var teatret preget av eksperimenter og fleksibilitet, så vel i sitt repertoar som i utnyttelsen av scene- og publikumsrom. I 2007 ble bygningen – tross Rialtoteatrets motstand – overtatt av Camp X (Teater X), som i sine første år fikk holde til i Rialtos og Aveny T's bygninger, men som etter det skal etableres i et nytt hus. Dette skiftet var en av de mere kontroversielle konsekvenser av Københavns Teaters store rokade mellom de københavnske scener. Camp X Rialto er med i samarbeidet Københavns Teater. Kammarimjelle. Kammarimjelle ("Melampyrum cristatum") er en blomsterplante i marimjelleslekta (snylterotfamilien), som har hatt en viss utbredelse på Sør-Østlandet fra Osloområdet og sørover til Fredrikstad i Østfold og Kragerø i Telemark. Kammarimjelle blir 10–30 cm høy, har smale, lansettformede motsatte blad, og en blomsterstand i toppen av ca. 15 mm lange purpurrøde og gule blomster. Det er dokumentert ca. 14 forekomster av planta i Norge. Arten er rødlistet og det blir beskrevet at den er meget nær utryddelse i Norge. Armégruppe B. Armégruppe B, tysk: "Heeresgruppe B", var en betegnelse på tre ulike tyske armégrupper under andre verdenskrig. Armégruppen ble satt opp første gang 12. oktober 1939 under kommando av Fedor von Bock. Under Slaget om Frankrike sto armégruppen for angrepet på Belgia og Nederland. Armégruppen besto da av Attende armé under Georg von Küchler og Sjette armé under kommando av Walter von Reichenau. På Østfronten ble armégruppen gjenopprettet da Armégruppe Sør ble delt i forbindelse med Operasjon Blau, sommeroffensiven mot Kaukasus. Mens Armégruppe A rykket mot Kaukasus, rykket Armégruppe B under ledelse av Maximilian von Weichs fram mot Volga og Stalingrad. Armégruppen ble satt opp igjen 14. juli 1943 i det nordlige Italia under ledelse av Erwin Rommel og senere i det nordlige Frankrike. 6. juni 1944 ble den forflyttet til det nordlige Frankrike, og 19. juli 1944 overtok Günther von Kluge kommandoen. Allerede 17. august samme år overtok Walter Model kommandoen, og hadde den under deltakelsen i Ardenneroffensiven og fram til armégruppen ble omringet i Ruhr i mars/april 1945 og hvor de siste delene kapitulerte 21. april 1945. Rigmor von Hanno. a>s frontparti med Rigmor von Hannos døpefont foran til høyre Rigmor von Hanno (født Aasa Rigmor Osen 12. desember 1919, død 31. juli 1970) var en norsk billedhugger, arkitekt og bokkunstner. Hun var fra 1938 gift med Carl von Hanno i hans andre ekteskap. Elever. Nini Anker Dessen 1957 – 1960 Affutasje. Affutasje (fra fransk: l'affût) er et underlag eller monteringsstativ til våpen. Betegnelsen kan benyttes om et kanonunderlag eller morterstativ, men benyttes også om et stativ til fast montasje av lette eller tunge maskingevær på kjøretøy, eller bare stående på jorden eller på et skip. Fordelen er bedre kontroll over våpenet under skyting og dermed større skuddvidde. Det finnes affutasjer til montering av 2, 3 eller 4 like maskingevær, såkalte tvilling-, trilling- og firlingaffutasjer, som kan være manuelt eller maskinelt rettet. Fordelen er her at en enkelt skytter kan yte større ildkraft, da avtrekkermekanismene betjenes synkront. Slike affuteringer anvendes hovedsakelig på luftvernsvåpen. Betegnelsen lavett (for eksempel kanonlavett) er etymologisk beslektet med "affutasje" (gjennom tysk fra fransk "l'affût"). Ankerspill. Et ankerspill er en vinsjinnretning som holder igjen og håndterer ankerkjettingen eller tau på en båt, som gjør at ankeret kan heves eller senkes via et tannhjul. En brems er også montert for å øke kontrollen over ankeret/tauet, og ankerspillet drives normalt av en elektrisk eller hydraulisk motor som kjører via et girspor. Cairnpapple Hill. Cairnpapple Hill er en åskam med en dominerende posisjon i sentrale lavlandet i Skottland med utsikt fra kyst til kyst. Dets topp er det høyeste stedet i West Lothian. Det ble brukt og gjenbrukt som et betydelig sted for ritualer i mer enn 4000 år og i sin tid har det blitt sammenlignet med mer kjente steder som De stående steiner ved Stenness. Dets topp ligger 312 meter over havnivået og ligger omtrent 3 km nord for Bathgate. På 1800-tallet ble stedet fullstendig dekket av trær, men i 1947–1948 ble det under en arkeologisk undersøkelse ledet av Stuart Piggott funnet en rekke rituelle monumenter fra suksessive forhistoriske epokene. I 1998 gjentolket Gordon Barclay stedet for Historic Scotland. Yngre steinalder. Neolittiske ritualer begynte en gang i 3500 f.Kr. med tegn av små hjerter og verdifulle objekter etterlatt på åsen, antagelig ofringer, inkludert fine keramikkboller og øksehoder av stein, importert fra Cumbria og Wales. Sannynligvis en gang rundt 2500 f.Kr. ble betydelige steinmonumenter av typen «henge» reist på bakketoppen omgitt av voll på utsiden med en grøft på 3,5 meter vid som gikk over 1 meter inn i fjellet med en bred inngang fra nord og sør. På innsiden av dette er det en egg-formet plassering av 24 stående (tenkt som tømmerstolper eller stående steiner) som gjerdet inn en indre opplegg av tilsvarende søyler. Bronsealder. En stund senere la et ritual fra bronsealderen til en mindre stein og en heldekkende cairn (gravrøys) av leire akkurat utenfor sentrum av dette monumentet med 2 meter høye stående steiner til øst og et opplegg med mindre steiner. Også innregulert til denne gravrøysen var det holdere for tre stående steiner i sentrum for en akse av syv mindre uthulninger, seks av disse inneholdt kremerte bein og to som inneholdt spidd av bein. Under gravrøysen ble det funnet spor av minst et gravsted med objekter av tre, kanskje en maske og en klubbe, keramikk fra traktbegerkulturen som indikerer en dato på rundt 2000 f.Kr. Denne gravrøysen ble senere dekket over en andre og mye større gravrøys på omtrent 15 meter i diameter og flere meter høy. Den hadde en kant rundt av massive steinplater som inneholdt bronsealdergraver, en som inneholdt en matskål. Tilsvarende ble flere steiner brakt til stedet og som økte røysen til omtrent 30 meter i diameter, og innkapslet to kremerte graver med urner og nå dekket opprinnelige grøften og vollen, noe som gjorde hele stedet til et gravmonument. Sluttligen, på innsiden av grøften mot øst var det fire jernaldergraver som nå er antatt å være tidlige kristne graver da de ligger gruppert i øst-vest, og er datert grovt sett til mellom år 500 og 1000. Dagens sted. Innsiden av en rekonstruert gravrøys. Stedet er åpent for besøkende mellom april og september (sjekk åpningstidene) og har et lite besøkssenter. Utgravningene fra 1940-årene er delvis blitt dekket til av betongkuppel som etterligner den andre røysen (skjønt kuppelen er mye høyere enn røysen og gir et feilaktig inntrykk av hvordan stedet opprinnelig så ut) slik at besøkende kan gå inn på innsiden av hva som en gang var en solid steinrøys ("cairn") og se rekonstruerte graver, og på utsiden av dette er det omgitt av stolpehuller og gravene er markert ved farget singel som en arkeologisk plan hvor rød singel eller grus som indikerer stående groper, og hvit grus som henviser til antatte kristne graver. Navnets opprinnelse. Selv om det er fortsatt forvirring om opprinnelsen til navnet Cairnpapple Hill, eller det alternative Cairniepapple, er dets mening antatt til en viss frad. Det er uklart om det kommet fra et brytonisk språk, relatert til walisisk, eller et goideliske språk som skotsk-gælisk, eller en blanding av de to. Den første delen, «cairn-» betyr cairn, norsk gravrøys, enten fra brytonisk (jfr walisisk "carn") eller goidelisk (jfr. gælisk "càrn" eller "càirn"). Den andre delen, «-ie-», betyr «av det» (som i walisisk "y", gælisk "a"). Den tredje delen er mest problematisk, mulig en betydning av et telt (walisisk "pabell", gælisk "puball"), folk/forsamling (walisisk "pob(o)l", gælisk "pobull"), og selv øye (sammenlign gammelwalisisk "pubell"). Således, Cairniepapple er mest sannsynlig ment å bety «cairn-teltet», «cairn av folket», eller «cairn av øyet». Merk at mange andre forklaringer også blitt foreslått, blant «Prestefjell», fremmet av historikeren Alistair Moffat i dokumentaren "Before Scotland". Cataclysm. "Cataclysm" er en amerikansk grøsser fra 1980 med Cameron Mitchell i hovedrollen. Regi er ved Phillip Marshak og Tom McGowan. Filmen er også kjent under titlene "Satan's Supper", og "The Nightmare Never Ends". Handling. Et ektepar, en politimann og en gammel nazijeger er på jakt etter en person som viser seg å være selveste antikrist. Claire Hanson (Faith Clift) har merkelige og bisarre drømmer. Hennes mann, James Hanson (Richard Moll), som er ateist og en Nobelpris-vinner i litteratur tar henne med til en klinikk i Las Vegas slik at hun kan koble av. Der gjennomgår hun en hypnotisk seanse der hun i en visjoner ser en gruppe nazister som holder en fest i et mørkt rom. Hypnotisøren går med på å hjelpe henne med å tolke visjonen, men ender opp med å bli drept på mystisk vis. På åstedet ser etterforskerne en beskjed på veggen der det står Molock, som viser seg å være navnet på en demon. Etterhvert blandes flere personer inn i mysteriet, blant annet en gammel nazijeger som mener å ha funnet den rette identiteten til Antikrist og hvor han befinner seg i dag. Det viser seg at Claires mareritt og visjoner samsvarer med hans granskninger og at de er et omen om at noe fryktelig skal skje på jorden. Da nazijegeren blir drept kobles også politietterforskeren Sterne (Cameron Mitchell) inn i jakten på den onde og det hele ender med at antikrist fanges og blir tilintetgjort på et sykehus. Om filmen. En lavbusjettfilm med B-preg som ikke fikk den store oppmerksomheten da den ble lansert. Filmen har tydeligvis hentet noe inspirasjon fra skrekkfilmen "Omen". Den har fått blandet kritikk på filmsiden BeardyFreak'", som blant annet skriver: «"Low on real thrills this low budget movie may be (though it does have it's moments, especially during the finale) but "Cataclysm" does have a very well crafted idea that provides some genuine tension and mystery, and the movie provides an effectively morbid atmosphere throughout it's running time"». Deler av filmen ble i 1985 benyttet i skrekkfilm-antologien "Night Train to Terror". "Cataclysm" gikk rett på video i Norge rundt 1982, utgitt av Seco Video. Dekk (skip). Rekonstruksjon av det franske fartøyet "Harmonie" sett fra akterenden. Konstruksjon og dekksbjelker for øvre og nedre dekk (kanondekk). Dekk (av nedertysk "deck", av "decken", «dekke») er en permanent avdekning over et skrog eller rom på et sjøfartøy. Større fartøy kan ha et eller flere gjennomgående dekk. Hoveddekket, som er det øvre dekket, er som regel mer kraftig dimensjonert for å gi fartøyet en rigid basis. Bernardino de Sahagún. Bernardino de Sahagún (født ca. 1499 i Sahagún i León i Spania, død 5. februar 1590 i Mexico by) var en spansk fransiskanermunk. Han skrev en rekke tospråklige verker på nahuatl og spansk som i dag regnes blant de aller viktigste for rekonstruksjonen av aztekisk mytologi og Mexicos tidlige historie. Han er mest kjent som forfatter/redaktør av "Historia General de las Cosas de Nueva España" i 1578 til 1580, kjent som "Florentinerkodeksen" etter sitt nåværende oppholdssted i et bibliotek i Firenze. Sahagún kom til Mexico i 1529 og kombinerte misjonsvirksomhet med innsamling av historie og mytologi fra aztekerne. Han var opptatt av at misjonsvirksomheten burde foregå på det lokale språket nahuatl for at budskapet skulle nå fram. Saltillo (lingvistikk). I meksikansk lingvistikk er saltillo den glottale plosiven. Den fikk navnet sitt av tidlige grammatikere for klassisk nahuatl. I flere av de moderne variantene av nahuatl uttales saltillo nå som [h], og begrepet «saltillo» referer til begge disse uttalene. I forskjellige ortografier for nahuatl skrives saltillo på forskjellige måter. Den skrives enten som en apostrof, , , en grav aksent over foregående vokal eller den skrives ikke i det hele tatt. Labiovelar konsonant. En labiovelar konsonant er enten en labial-velar konsonant (en konsonant som har to artikulasjonssteder, både på leppene og på den myke ganen) eller en labialisert velar. Den vanligste labiovelare konsonanten er. En annen er dens ustemte variant. Nahuatls grammatikk. Nahuatls grammatikk beskriver grammatikken i det uto-aztekiske språket nahuatl. I den følgende beskrivelsen av grammatikken brukes nahuatl fra dialektområdet La Huasteca som eksempel. Ortografien som er brukt følger de seineste normene. Syntaks. Syntaksen i moderne og klassisk nahuatl har blitt forska mye på. Noen lingvister, særlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt språk, noe som vil si at ordstillinga er fri. Andre har argumentert for at standardrekkefølgen er subjekt-verb-objekt, men den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl har en standard verb-initiell ordstilling med en høy grad av frihet. Enkelte forskere, blant annet Michel Launey og J. Richard Andrews, har argumentert for at syntaksen i nahuatl karakteriseres best som «omnipredikativitet», som Launey kaller det. Det betyr at et hvilket som helst substantiv eller verb er en full predikativ setning. Verb. "subjekt + objekt + rot + tempus/aspekt + numerus" Subjektet og objektet uttrykkes med prefikser, mens tempus/aspekt og numerus uttrykkes med suffikser. Prefikset for objekt forekommer kun hos transitive verb, og plassen som er reservert for numerus-suffikset brukes kun hvis subjektet er flertall. Presens uttrykkes ved å ikke legge til noe tempus-suffiks. For finitte verb er det altså bare subjektssuffikset som alltid må legges til rota. Infinitiv uttrykkes ved at verbrota opptrer alene. Mange varianter av nahuatl tillater sammensatte verb med to eller flere verbrøtter. Subjektsprefikser. Subjektsprefiksa referer til subjektet for verbhandlinga. For eksempel markerer prefikset "ni-" første person entall: "ni-kochi" «jeg sover». Tredje person markeres ved at det ikke legges til noe subjektsprefiks. "Kochi" er rota til verbet «å sove», og uten prefikser betyr ordet "kochi" «han/hun sover». Flertall markeres ved å legge til flertallssuffikset "-h": "kochi-h" «de sover». Subjektet kan også uttrykkes eksplisitt med et pronomen, men subjektsprefikset kan ikke utelates. For eksempel "na nikochi" «jeg sover», "ta tikochi" «du sover», osv. Objektsprefikser. I noen varianter byttes kombinasjonen "ti-nech" («du-meg») ut med "tech-", og det uttales da like som "tech" («han-oss»). Verbklasser. Nahuatl har fem verbklasser. Verb i forskjellige klasser har ulikt bøyningsmønster. Substantiv. Det er også noen substantiv i absolutiv entall som ikke har suffiks, blant annet "lama" («gammel kvinne») og "choko" («gutt»). For å pluralisere substantiv brukes suffiksa "-meh" og "-tin". Røtter som ender på vokal pluraliseres med "-meh": "kalameh" («frosker»). Røtter som ender på konsonant pluraliseres med "-tin": "kaltin" («hus», fl.). I noen varianter brukes suffikset "-meh" uavhengig av om substantivet ender på vokal eller konsonant, f.eks. "kalmeh" («hus»). En annen måte å pluralisere substantiv på er å duplisere den første stavelsen i rota, legge til mellom dem, og legge til på slutten av ordet. Hvor ofte denne måten å pluralisere på blir brukt, varierer fra sted til sted. Et eksempel er substantivet "konetl" («barn», ent.), som kan hete enten "konemeh" eller "kohkoneh" i flertall. Orda "wewe" («gammel mann») og "lama" («gammel kvinne») stammer opprinnelig fra adjektiver og pluraliseres med "-tkeh". Substantiv som referer til ting som verken beveger seg, flytter på seg eller er levende kan pluraliseres med suffiksene "-meh" og "-tin", men de kan også stå i entallsform og allikevel ha flertallsbetydning ut fra konteksten, f.eks. "nawi tetl" («fire steiner», bokstavelig «fire stein»). Det er imidlertid obligatorisk med flertallssuffiks for levende og bevegelige substantiv i flertall. Diminutiv. Suffikset for å danne diminutiv er "-tzin" for substantiv som ender på suffikset "-n" i entall. Alle andre substantiv ender på "-tzintli" i diminutiv. Diminutiv fungerer ikke bare for å indikere at noe er lite, men kan også ha en kjærlig eller respektfull betydning. I flertall brukes kombinasjonen "-tzin-tzin" for diminutiv av substantiv som ender på "-n" i entall, mens alle andre substantiv får suffiksene "-tzi-tzin-tin". Possessiver. Prefikset for 3. person flertall er "im-" før vokal og "p". Før de fleste konsonanter brukes "in-". Substantiv som ender på "-n" i entall absolutiv, beholder denne endelsen som om den var en del av rota: "no-sitlalti-n" («stjerna mi»). Substantiv som ender på "-tl" i entall absolutiv med possessivprefiks får i tillegg et possessivsuffiks, "-w". Mange steder uttales dette suffikset. Enstavelsesrøtter som ender på "h" får possessivsuffikset "-wiw" (eller varianten "-wih") i possessivform: "oh-tli («vei»), "no-eh-wiw" («veien min»). Røtter på mer enn én stavelse som ender på "h" får imidlertid ikke noe suffiks i possessivform. Substantiv som ender på "witl" eller "mitl" i entall absolutiv mister den siste vokalen i rota når de får possessivprefiks: "kuawitl" («tre»), "nokuaw" («treet mitt»). I mange varianter skjer det samme med substantiv som ender på "tlatl", mens disse i andre varianter ikke mister den siste vokalen, men i stedet får lagt til "-w". Alle substantiv med possessivprefiks får suffikset "-wan" i flertall. Enstavelsesrøtter som ender på "h" pluraliseres med kombinasjonen "-wi-wan". Diminutivformen av substantiv i possessivform dannes ved å legge til suffikset "-tzin". Agenssubstantiv. Vanligvis er det kun ett av disse suffiksa som kan brukes på hvert verb. Det fins også noen agenssubstantiv som ikke har noe suffiks. Agenssubstantiv som ender på "-ni" pluraliseres med "-ni-meh". De som ender på "-ki" pluraliseres med "-keh", og de som ender på "-ka-tl" pluraliseres med "-ka-meh". Stedsnavn. Suffikset "-lan" brukes kun på røtter som ender på "l". Noen røtter kan ta både "-tlan" og "-yoh" og få samme betydning, blant annet "xih" («gress»). Det er også noen som kan ta både "-lan" og "-yoh". Abstrakte substantiv. Abstrakte substantiv dannes med kombinasjonen "-lis-tli": "kochi" («sove»), "søvn" («søvn»). I noen varianter er dette redusert til "-s-til". I andre brukes bare "-lis". Adjektiv. Noen adjektiv ender på "-k", f.eks. "istak" («hvit») og "poyek" («salt»). Andre ender på "-ki", f.eks. "yakki" («tørr»). Noen har kombinasjonen "-ya-k", f.eks. "ahwiyak" («aromatisk»). Det er også adjektiv som ender på kombinasjonene "-wa-k", "-wi-k", "-ti-k", "-li-k" og "-ni-k". Alle disse adjektiva pluraliseres med suffikset "-keh" (og mister bare "-k" eller "-ki" fra entallsformen): "istakeh" («hvite»), "wakkeh" («tørre»). Noen adjektiv har ulik form i ulike varianter av nahuatl. For eksempel er «varm» "totonki" i noen varianter og "totonik" i andre. Noen få adjektiv ender verken på "-k" eller "-ki": "kualli" («god/bra»), "kualtzin" («pen/vakker»), "weyi" («stor»). Måten disse adjektiva pluraliseres på varierer far variant til variant. For eksempel kan "kualli" hete både "kualtin", "kualmeh" og "kuahkualli" i flertall. Disse adjektiva pluraliseres med "-keh", f.eks. "tlakuilol-yoh-keh" («skrevne»). Pronomen. Personlige pronomen kommer før verbet, som på norsk: "na nikochi" («jeg sover»). Ettersom verba bøyes etter person, kan det personlige pronomenet alltid utelates: "nikochi" («jeg sover»). Tallord. Nahuatl bruker, som alle andre mesoamerikanske språk, et tjuetallssystem. Det vil si at det telles fra 1 til 20, og deretter i tjue og tjue om gangen, opp til 400. Derfra telles det i 400 om gangen opp til 8000. For å si 30, sier man f.eks. «20 pluss 10», og for å si 58, sier man «2 ganger 20 pluss 18». For å telle fra 10 til 14 sier man "mahtlaktli wan se" (10 + 1), og så videre. 15 heter "kaxtolli", 16 heter "kaxtolli wan se" (15 + 1), og så videre. 20 heter "sempoalli" (1 ganger 20), 40 heter "ompoalli" (2 ganger 20), og slik går det oppover. Sting Ray torpedo. Sting Ray er en lettvektstorpedo (LWT) utviklet for Royal Navy av BAE Systems. Sting Ray Mod 0 ble satt i tjeneste i 1985, mens den oppgraderte versjonen, Sting Ray Mod 1 ble tatt ibruk i 2006. Sjefsykepleier. Sjefsykepleier er betegnelsen på den sykepleieren som har det øverste sykepleiefaglige ansvaret ved en institusjon, som regel et sykehus. Sjefssykepleieren er en del av direktørens stab og regnes gjerne som sykepleiernes representant i toppledelsen, ved siden av bl.a. sjeflegen. Tradisjonelt har oversykepleierne vært direkte underordnet sjefsykepleieren, men dette er ikke lenger like vanlig. The Late Great Planet Earth. "The Late Great Planet Earth" er en amerikansk drama- og dokumentarfilm fra 1979 basert på 1970-boka med samme tittel skrevet av den amerikanske evangelisten Hal Lindsey. Filmen er regissert av Robert Amram og Rolf Forsberg. Orson Welles har fortellerstemmen. Hal Lindsey deltar også som kommentator. Handling. Filmen (som boka) tar for seg profetier hentet fra Bibelen og forsøker å sette dem inn i «vår» tid (dvs. innenfor rammen av den kalde krigen). Påstanden i filmen er at over halvparten av profetiene i bibelen allerede er oppfylt at at den resterende delen skal oppfylles å «våre dager». Filmen forsøker å sette kjente internasjonale hendelser inn i profetiske sammenhenger, slik som mordet på Kennedy, opprettelsen av EU, opprettelsen av Israel, Midtøstenkonflikten, Holocaust, drapsforsøket på Ronald Reagan osv. I dokumentaren pekes det til stadiget på faren for en sovjetisk invasjon med påfølgende atomkrig og dommedag. Den bibelske beretningen om Dyret i Åpenbaringen og Dyrets merke blir også drøftet og forsøkes kobles opp mot opprettelsen av Den europeiske union. Den tar også for seg forurensningsproblematikk, naturkatastrofer, New Age og hungersnød, og forsøker å sette den inn i samme kontekst som de øvrige tema. Alle hendelsene som filmen omtaler er satt sammen på en relativt spekulativ måte, og den ender til slutt opp med et budskap om at Armageddon er like rundt hjørnet. Om filmen. En lavbudsjettfilm med et B-preg som i stor grad baserer seg på å klippe sammen ulike hendelser fra internasjonale begivenheter på 1970-tallet, tilsatt stemningsskapende musikk og kommentatorer. Filmen benytter skuespill i de deler av filmen som gjenforteller episoder fra Bibelen. "The Late Great..." ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn drøyt $19 millioner ved am. kinoer. Filmen gikk rett på video i Norge i 1984, distribuert av OVC med undertittelen: «Don't make plans for 1985 until you've seen...» Belaja. Belaja (russisk: Бе́лая, basjkirsk: Ағиҙел – "Aghidhel", tatarisk: Агыйдел – "Ağidel") er ei elv i republikkene Basjkortostan og Tatarstan i Russland. Elvas kilder er i de sørvestlige Uralfjellene. Den er 1430 km lang. Det tyrkiskspråklige navnet på elva betyr "Den hvite Volga", og det russiske navnet simpelthen "Den hvite elva". blant byene ved elva er Beloretsk, Sterlitamak, Ufa (ved samløpet med sideelva Ufa) og Birsk. Belaja munner ut i Kama ved Neftekamsk. Belaja er en av de mest populære rafting-elvene i Ural. Terrorangrepet i Abu Minasir 14. mai 2008. Terrorangrepet i Abu Minasir 14. mai 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv ved en begravelse for en lokal lærer i landsbyen Abu Minasir, like ved Abu Ghraib, Bagdad Irak. Bakgrunn. Diyala-provinsen, øst for Bagdad og landsbyen Abu Minasir, har de seneste månedene i 2007 og 2008, sett flere harder kamper mellom irakiske sikkerhetsstyrker, amerikanske militære og sunnimuslimske opprørere, inklusive Al Qaida. Al-Qaida skal også ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Angrepet. Selvmordsbomberen detonerte eksplosivene sine i en forsamling av sørgende i en predominerende sunnimuslimsk landsby ca 20 km vest for Bagdad. Politi i nærtliggende Falluja sa at begravelsen var for rektor på en teknisk skole i landsbyen Abu Minasir i Abu Ghraib. Rektoren ble skutt og drept 12. mai. Rektorens søskenbarn var en høytstående politimann i Falluja, og hans familie var også med i en sunnimuslimsk anti-Al Qaida-gruppe i området. Skader. Antall drepte ble oppgitt til mellom 20 og 22, mens antall sårede varierte fra 35 til 40. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet. Eksterne lenker. Abu Minasir-2008-05-14 Abu Minasir-2008-05-14 Concordia Seminary. Concordia Seminary ligger i Clayton, Missouri, en forstad på vestsiden av Saint Louis. Institusjonens fremste mål er å utdanne pastorer, diakoner, misjonærer, prester og kirkeledere til Lutheran Church - Missouri Synod (LCMS). Dagens rektor ved skolen er pastor Dr. Dale Meyer. Concordia Seminary er det eldste amerikanske lutherske presteseminaret, og et av de største i USA. Da det ble startet i 1839 lå presteseminaret i Perry County, Missouri. I 1849 ble det flyttet til Saint Louis, og i 1926 til sin nåværende campus. Concordia deler oppgaven med utdanning av prester til LCMS med Concordia Theological Seminary i Fort Wayne, Indiana. Institusjonen i Saint Louis har blitt karakterisert som LCMS' «teoretiske» (dvs. akademiske) seminar, mens Concordia Theological Seminary i Fort Wayne ble karakterisert som det «praktiske» seminaret, men disse forskjellene har ikke lenger noen betydning. Seminaret blir sett på som teologisk konservativt siden det ikke tilbyr studieplass til kvinner som ønsker å bli prester, og også fokuserer på en historisk-grammatikalsk fortolkning av bibelen. Radiostasjonen KFUM-AM 850 har sitt studio og sender på campusen, og igjennom mange år ble radioprogrammet «Lutheran Hour» produsert her. Seminex-kontroversen. Concordia Seminary ble kjent gjennom nasjonale amerikanske medier i 1974 når 45 av fakultetets 50 lærere, sammen med hoveddelen av studentene, sluttet for å starte en rivaliserende institusjon kjent som Seminex, eller «Concordia Seminary i eksil». Seminex-kontroversen ble forårsaket av at fakultetets rektor, John Tietjen, ble anklaget av den mer konservative synodepresidenten, Jacob Preus, for å tillate falsk lære. Mer spesifikt gikk anklagen på at Tietjen hadde tillatt undervisning i den historisk-kritisk metode i bibelfortolkningen, og at det ble lagt for sterk vekt på evangeliet på bekostning av hele Bibelens lære. Seminex ble aldri noen stor suksess, mest fordi de hadde problemer med å få prestestillinger til studentene sine. Seminex opplevd en stor nedgang på nye studenter gjennom 1970-årene. Den siste eksamensfesten i Saint Louis ble holdt i mai 1983. Seminex fortsatte å eksistere som en utdannelsesinstitusjon på LSTC campus i Chicago frem til 1987. Liste over mayiske språk. Liste over mayiske språk er en oversikt over inndelinga av den mayiske språkfamilien og hvilke språk og språkvarianter som er en del av denne familien. Talla på antall talere er basert på "Ethnologue"s estimater, og stammer fra rundt 2000. De bruker en relativt vid definisjon på en taler, så talla er høyere enn andre estimater. Mayabefolkninga øker imidlertid stadig, så talla kan også være høyere i dag enn de var da estimatene ble gjort. Knoppmåler. Knoppmåler ("Gymnoscelis rufifasciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 15 – 19 mm), slank, smalvinget, gråbrokete måler. Begge vingepar er gråspraglete med to brede, rødbrune tverrbånd som er kantet med hvitt på innersiden. Hannen har lange hårpensler på bakkroppsspissen. Larven er kort og kraftig, litt knudrete, purpuraktig brun. Ryggen er litt lysere med pileformede, purpurfargede flekker. Levevis. Denne arten kan finnes i mange ulike habitater. Larven lever på knopper, blomster og frukter av en rekke forskjellige planter. De voksne målerne flyr i to generasjoner hvert år, i april – mai (enkelte ganger så tidlig som i januar i milde vintre) og i juli. Utbredelse. Dette er en palearktisk art som finnes i Nord-Afrika, Europa og Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Kronemåler. Kronemåler ("Chloroclystis v-ata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er ikke vanlig i Norge men er funnet spredt på Østlandet og Sørlandet. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 19 mm), slank, smalvinget, grønnspraglete måler. Forvingen er grønn med fine, mørke tverrlinjer, midt i vingen med en markert, svart, V-formet tegning som gjør det lett å kjenne arten igjen. Bakvingen er hvit. Larven er lysbrun, langs ryggen med tre smale, brune lengdestriper og en rekke av brune eller purpurfargede, pileformede tegninger. Levevis. Arten kan finnes i ulike miljøer, larvene lever på blomstene av mange forskjellige planter, blant andre hyll og bjørnebær. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra de nordligste delene, i Nord-Afrika og i det nordlige Asia. I Norge er kronemåleren sjelden og bare funnet i tre kommuner ved Oslofjorden: Moss i Østfold, Frogn i Akershus og Hurum i Buskerud. Epleblomstmåler. Epleblomstmåler ("Pasiphila rectangulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 15 – 20 mm), slank, smalvinget, mer eller mindre grønnaktig måler. Denne variable arten kan ligne på kronemåleren ("Chloroclystis v-ata"), men mangler en svart V i forvingen. Fargen varierer fra nøytralt grå til ganske skarpt grønn. Forvingen har flere lyse og mørke tverrlinjer, vanligvis et markert, bredt, mørkere bånd i midten, men dette kan være ganske utydelig. Bakvingen er farget som forvingen. Larven er lysgrønn med en smal, rød stripe langs ryggen. Levevis. Arten kan finnes i skog, hager og parker og på buskmark, men kanskje særlig i frukthager. Larven lever på blomstene av frukttrær i rosefamilien, blant andre eple ("Malus" spp.), pære ("Pyrus" spp.), slåpetorn ("Prunus spinosa") og hagtorn ("Crataegus" spp.). De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, over hele Europa og videre østover til Kurilene, Japan og Korea. Den ble også innført til den nordøstlige delen av Nord-Amerika rundt 1970, og har nå spredt seg vestover i alle fall til Ontario (). I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Gyvelmåler. Gyvelmåler ("Chesias legatella") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet noen få ganger i Norge, på Østlandet og Sørlandet og dessuten på Osterøy i Hordaland. Denne arten minner om en mott (Pyraloidea), og det at artsnavnet ender på "-"ella" røper at den opprinnelig ble beskrevet som en småsommerfugl. De fleste målere har navn som slutter på "-"ata". Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 37 mm), slank, grå måler. Forvingen er tilspisset og nærmest oval på formen, ulikt andre målere men det kan ligne på mange småsommerfugler (men disse er vanligvis mye mindre). Arten hviler med vingene taklagde over kroppen, noe som også er ganske uvanlig for målere. Forvingen har en bred, hvit lengdestrek omtrent midt i vingen i den ytre halvdelen, rett foran og bak denne er det vanligvis tydelige svarte lengdeflekker. Bakvingen er skinnende silkehvit. Larven er lang og tynn, praktisk talt naken, grønn eller gul, ofte med en svart ryggstripe på de bakerste kroppsleddene. Levevis. Larvene lever på gyvel ("Cytisus scoparius") og man kan treffe arten der denne busken vokser. De voksne målerne flyr i september – oktober og arten overvintrer som egg. Utbredelse. Arten forekommer i den vestlige delen av Europa og også i Nord-Afrika. I Norge er arten bare funnet fire ganger, i Østfold, Akershus og Aust-Agder og dessuten på Osterøy i Hordaland. Chambeshi (elv). Chambeshi (også kalt Chambezi) er ei elv i det nordøstre Zambia. Den er elva Kongos øverste tilløp. Chambeshi begynner som en bekk i fjellene i nordøst-Zambia nær Tanganyikasjøen i 1760 meters høyde. Etter 480 km munner den ut i Bangweulusumpene, som ligger ved Bangweulusjøen. Vannet renner deretter ut fra sumpene som elva Luapula, som munner ut i Mwerusjøen og fortsetter under navnet Luvua, som munner ut i elva Lualaba, som nedenfor Boyomafallene skifter navn til Kongo. Stor perikummåler. Stor perikummåler ("Aplocera plagiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge, men synes å mangle på det indre Østlandet. Larvene lever på perikum ("Hypericum" ssp.) og har blitt innført til flere områder for å kontrollere innførte perikum-arter som sprer seg som brysomt ugress. Utseende. En middelsstor til ganske stor (vingespenn 27 – 40 mm), slank, lysgrå måler. Forvingen har tre mørke tverrbånd som gjør arten lett å kjenne igjen. Fra den meget like, sjeldne arten liten perikummåler ("Aplocera efformata") kan den kjennes på at forvingens indre tverrbånd er nokså jevnt rundet uten en markert vinkel. Forvingen er tilspisset, lys grå med tre mørkere tverrbånd. Den innerste tverrbåndet er dobbelt, nokså jevnt buet, det to ytterste er triple. Mellom tverrbåndene er det flere, mindre tydelige mørke tverrstreker. I vingespissen er det en kort, men kraftig, svart skråstrek. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Larven er naken, vanligvis purpuraktig rødbrun, men kan også være grønn. Den har en smal, hvit stripe langs siden. Levevis. Larvene lever på perikum-slekten ("Hypericum" spp.). Arten har gjerne to generasjoner hver sommer, med voksne målere i mai – juni og igjen i juli – september. Brukt i biologisk kontroll. Europeiske perikum-arter, særlig prikkperikum eller johannesurt ("Hypericum perforatum") har blitt spredt til flere nye kontinenter og har der skapt betydelige ugressproblemer. Man har forsøkt å bruke stor perikummåler for å kontrollere dette. Arten ble innført til det østlige Canada på 1980-tallet og har der etablert seg og spredt seg (). Den har også blitt innført til Australia (). Utbredelse. Arten finnes naturlig i den palearktiske faunaregionen. Som før nevnt har den blitt innført til Nord-Amerika og Australia. I Norge finnes den nord til Møre og Romsdal, men mangler på mye av Østlandet. Sotmåler. Sotmåler ("Odezia atrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne dagflygende arten er umiskjennelig, silkeaktig svart med hvite vingespisser på forvingene. Den finnes nord til det sørlige Nordland i Norge, men er sjelden på Vestlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, svart måler. Arten er helt umiskjennelig og kan ikke forveksles med noen andre. Hele dyret bortsett fra frynsene rundt forvingens spiss, som er hvite, er dypt, silkekaktig svart. Larven er naken og blekgrønn på farge. Levevis. Arten lever på blomsterenger og andre varme, åpne områder med rik vegetasjon. Larvene lever på blomstene av ulike skjermplanter (Apiaceae), blant andre jordnøtt ("Conopodium majus"), sløke ("Angelica sylvestris"), hundekjeks ("Anthriscus sylvestris") og spansk kjørvel ("Myrrhis odorata"). De voksne målerne flyr om dagen i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, og i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til det sørlige Nordland, men synes mangle på sentrale deler av Vestlandet. Ospetungemåler. Ospetungemåler ("Lobophora halterata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til det sørlige Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), slank, gråaktig måler. Forvingene er påfallende store sammenlignet med bakvingene. Forvingen er mer eller mindre gråspraglete, fargen varierer en god del. Bakhjørnet er lite markert slik at vingen tenderer mot en oval form. Bakvingen er ganske liten og snøhvit. Larven er slank, naken, blekgrønn med smale, hvite lengdestriper. Levevis. Larvene lever på osp ("Populus tremula") og andre poppel-arter ("Populus" spp.), av og til på andre løvtrær. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa, og i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til det sørlige Nordland. Havnelageret. Havnelageret er et næringsbygg med adresse Langkaia 1 i Oslo. Huset fungerer blant annet som hovedkontor for "Dagbladet", men har også Forsvarsbygg som leietakere. Bygningen ble oppført i perioden 1916–1920, tegnet av arkitekt Bredo Henrik Berntsen. I sin opprinnelige form hadde bygget 10 etasjer samt tårn og et areal på 39 708 m². I det ytre ble dimensjonene redusert ved å dele opp fasaden med kransjakter, utspring og tårn. Stilmessig kan bygningen plasseres i nordisk nybarokk med klassiske elementer og detaljer med jugendpreg. Bygningen ble tildelt prisen Betongtavlen i 1965. Oslo Havnelager er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Med datidens teknikk var byggingen særdeles vanskelig og utfordrende, og med stigende priser og lønninger under den første verdenskrig ble alle kalkyler sprengt. Fra det opprinnelige beløpet på 3,2 millioner kroner steg sluttregningen til hele 9,3 millioner. Oppføringen av Havnelageret var meget komplisert fordi bygget på grunn av sin størrelse måtte fundamenteres på fjell og det fantes først på 20 meters dybde. De vanskelige grunnforholdene forsinket arbeidet, men til slutt, i 1920, var Havnelageret fundamentert på 130 pilarer på til sammen 1550 pæler. Og solid ble det, så solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig. Havnelageret fikk bare 60 års fartstid før det gikk ut på dato. Havneaktiviteten har de siste tiårene gått jevnt og trutt tilbake. Slik er det også blitt mindre etterspørsel etter lagerplass og dagens behov dekkes utenfor selve kaiområdet. Etter en total rehabilitering (utført av arkitektene as) gjenoppsto «Jacobs drøm» som et rosafarget kontorbygg i 1983 som ble fylt av finansfolk, skipsrederier og oljeselskaper. Entra Eiendom kjøpte Langkaia 1 i slutten av 2003 fra Steen & Strøm ASA. Ålesundsgjengen. Ålesundsgjengen var navnet som ble satt på en gruppe på 18 menn og en kvinne under andre verdenskrig som ble arrestert på en fiskeskøyte utenfor Ålesund i 1942 i forbindelse med Englandsfarten. Motstandsgruppa hadde forbindelser med Milorg. Båten var da på vei til England. I forkant av arrestasjonen hadde angivere fra Sonderabteilung Lola infiltrert båten. Hele 18 av gruppen ble skutt i skogen på Trandum etter harde forhør og tortur. Filmen Englandsfarere fra 1946 basert på boken av samme navn, tar utgangspunkt i denne historien. ABC Teatret i Frederiksberg. ABC Teatret er et nedlagt humorteater på Frederiksberg. Teateret ble oppført i 1936. Det stengte i 1995. Kellerdirch, parløpet mellom Dirch Passer og Kjeld Petersen, begynte på dette teateret. Renovering. Renovering (av latinsk "renovare", «fornye, gjenopprette») innebærer at man gjenoppretter for eksempel et bygg eller et maleri i en teknisk tilstand lik ny. Begrepet blir også brukt om det å forbedre, rense opp og gjøre rent. Jayavarman II. Jayavarman II (khmer: ជ័យវរ្ម័នទី២) var i det 9. århundre konge i Kambodsja, og er den som av de fleste historikere anerkjenner som grunnleggeren av Khmerriket. Dette riket dekket det meste av fastlandet i Sørøst-Asia og besto i over 600 år. Som med mye annet innen kambodsjansk historie eksisterer det få eksakte opplysninger rundt Jayavarman II. Det er ikke funnet inskripsjoner skrevet av ham selv, men han blir nevnt i andre inskripsjoner, og det er vanlig å datere hans regjeringstid fra 802 til ca 850. En av disse inskripsjonene forteller at Jayavarman fikk en brahmanprest til å foreta en religiøs rite som skapte en uavhengig khmerstat med Jayavarman som overhode. På denne tiden kan han ha gått under navnet Jayavarman Ibis. Den viktigste inskripsjonen som sier noe om Jayavarman II er datert år 1052, to århundrer etter hans død, befinner seg ved Sdok Kak Thom-tempelet i det som i dag er Thailand. Den forteller om hvordan han kom fra Java, som Kambodsja muligens var en vasallstat under, og at han erklærte full uavhengighet fra dette landet da han utropte seg selv til gudekonge. Inskripsjonen sier også at Jayavarman døde i Haraharilaya. Etter ham ble tronen holdt av hans sønn, Jayavarman III. Kulturo.no. Kulturo.no var en norsk nyhets- og anmeldernettsted som dekket området kultur – primært film, musikk og tegneserier. Nettstedet var eid av Edda Media. Historikk. Nettstedet ble lansert i februar 2006 av Raymond Julin og Henrik Salthe. Helt fra oppstarten til nå har redaksjonen bestått av en mengde frilansere spredt utover Norge. I starten var det nesten bare DVD- og CD-anmeldelser, men etter hvert har nettstedet blitt altdekkende for kinofilmer, med anmeldelser og trailere på samtlige filmslipp. Som en del av nyttårsforsettet for 2008 begynte siden også å anmelde tegneserier. I desember 2008 ble det klart at videre drift av nettstedet. Eieren Edda Media fant ikke nødvendige midler til å fortsette satsningen på Kulturo som prosjekt. Til gjengjeld ble en ny lyd og bilde-rettet side med fokus på utstyr etablert som en del av Tek.no-nettverket - Audiovisuelt.no. Redaksjonell profil. Kulturo.no var et forbrukernettsted myntet på de med en litt over gjennomsnittlig interesse for film, musikk og tegneserier. Hovedfokuset var rettet mot film og musikk, med en komplett dekning av anmeldelser innenfor disse feltene. Kulturo.no hadde en folkelig presentasjon av stoffet. Forumet. er en del av Diskusjon.no. Dette forumet er samlet sett Norges nest største brukerforum etter VG Nett Debatt. Adjektivfortelling. En adjektivfortelling er en selskapslek der deltakerne skal velge tilfeldige adjektiver til en skrevet fortelling som holdes skjult. En spilleder skriver inn adjektivene foran substantivene i teksten og leser opp historien når alle ordene er på plass. Fordi fortellingen er ukjent for deltakerne, blir adjektivene merkelige og morsomme i forhold til de ordene de skal beskrive. Historien er vanligvis skrevet på forhånd, men kan også skrives underveis og handle om eller nevne personene som er tilstede, for at det skal blir mer aktuelt. Det er vanlig å bruke adjektiv som verken er kjedelig eller provoserende. Leken ligner på den amerikanske ordleken mad libs, med den viktige forskjellen at man her ikke bare utelater adjektiv, men også verb, substantiv og adverb. I mad libs utelater man ofte bare enkelte av ordene for ikke å gjøre det for vanskelig. Adjektivfortellinger brukes ofte på skolen for å lære unge elever om adjektiv på en morsom måte. Eksempel. 3. Fortellingen med de nye adjektivene leses opp høyt. Ingeborg Midttømme. Ingeborg Synøve Midttømme (født 20. november 1961) er biskop i Møre bispedømme. Hun var tidligere leder i Den norske kirkes Presteforening, og ble 15. mai 2008 utnevnt til biskop i Møre bispedømme etter Odd Bondevik. Bispevigslingen skjedde i Molde domkirke 21. september, samtidig med en markering av bispedømmets 25-årsjubileum. Tilstede ved innsettelsen var Kong Harald, kirkeminister Trond Giske og tilsammen 36 prester og biskoper. Midttømme er den fjerde kvinnen av de nåværende biskopene, og den yngste i bispekollegiet. Hun studerte teologi på Det teologiske menighetsfakultet i Oslo og avla praktisk-teologisk eksamen i 1987, før hun jobbet som kapellan i Høybråten menighet i Oslo fra 1987 til 1993. Fra 1993 til 1997 var hun sokneprest i Sørfold i Salten, før hun fra 1997 var kapellan i Holmlia i Oslo. I 2003 ble hun som første kvinne valgt til leder i Presteforeningen. Hun ble gjenvalgt som leder i 2006. Hun hadde permisjon fra stillingen som kapellan i Hauketo-Prinsdal sogn i Oslo for å utføre dette vervet. Midttømme nyter stor kirkelig anseelse, men fikk ikke mest støtte i de kirkelige rundene før utnevnelsen til biskop. Borealis Arkitekter. Borealis Arkitekter er et arkitektfirma med kontorer i Tromsø og Oslo. Firmaet ble etablert i 1974 og eies av 12 av sine totalt 22 ansatte. Borealis har gjennomført en rekke prosjekter, spesielt i Nord-Norge. Forsvaret og Statsbygg er blant arkitektkontorets kunder. Steve Clarke. Stephen «Steve» Clarke (født 29. august 1963 i Saltcoats, Skottland) er en tidligere fotballspiller, som for tiden er manager for West Bromwich. Clarke var assistentmanager i West Ham United under Gianfranco Zola. Han har tidligere hatt ulike roller under de ni siste managerene i Chelsea som spiller, speider, trener og assistentmanager. Clarke ble ansatt som førstelagstrener for Liverpool den 10. januar 2011, to dager etter at Kenny Dalglish hadde blitt manager for klubben, etter at Roy Hodgson hadde fått sparken. Den 12. mai 2011 skrev Clarke treårskontrakt med klubben, samtidig med at Dalglish gjorde det samme. Den 1. juli 2011 ble Clarke utnevnt til assisterende manager for Liverpool FC, etter at Sammy Lee valgte å trekke seg. Clarke ble i juni 2012 utnevnt til ny manager for West Bromwich Albion. Martin Stenmarck. Martin Stenmarck (født 3. oktober 1972 i Täby) er en svensk sanger som vokste opp i Örebro sammen med hele 11 søsken. Han har musikalsk familiebakgrunn: hans mormor var Julie Bernby og hans morfar var Olle Gemvik. Han er samboer med sangeren Hanna Hedlund, som han har to barn sammen med, Ida og Love. Han representerte Sverige i Eurovision Song Contest 2005. Liv og karriere. Stenmarck begynte tidlig med musikk og som tenåring var han medlem av et hardrockband som het "Lorien", et navn inspirert av Ringenes herre. I 1991 vant han sammen med syn yngre bror David riksfinalen av "Talang-91" direktesendt på svensk TV1. Han flyttet til Stockholm hvor han jobbet som mannlig modell og som syngende servitør på Wallmans Salonger hvor karrieren tok fart. Han sluttet i 1997 til fordel for et show som het "Showduellen" som han satte opp sammen med komikeren Håkan Berg, musikeren Micke Svahn og teknikeren Joacim Fagerström. Med dette opplegget turnerte han i Sverige i løpet av 1997–1998, og videre på Sommarnöje i Örebro 1999, juleshower på Teatrix i 1999 og Gröna Lundteatern våren 2000. Han arbeidet også med musikaler, og hatt hovedrollen i blant annet "Jesus Christ Superstar" og "West Side Story". Martin Stenmarck turnerte flere somrer i Robert Wells' show "Rhapsody in Rock". I 2005 deltok Stenmarck i Melodifestivalen i deltevling 3 i Skellefteå. Med en storslagent show med sangen «Las Vegas» gikk han videre til finalen som han vant. Han reiste til Kiev i Ukraina og representerte Sverige ved Eurovision Song Contest 2005 den 21. mai med sangen «Las Vegas» som med svenske øyne kom på en skuffende 19. plass av 24 deltagende land i finalen. Swissair. Swissair (Swiss Air Transport Company Limited) er det tidligere nasjonale flyselskapet i Sveits. Det ble dannet i 1931 etter en fusjon mellom Balair og Ad Astra Aero ("Til sjernene"). Swissair ver en at de store internasjonale flyselskapene og var kjent som «the Flying Bank». Selskapet fikk dette kallenavnet på grunn av den økonomiske stabiliteten selskapet hadde. Selskapets baser var helt til konkursen, Zürich lufthavn og Genève internasjonale lufthavn. Det nye selskapet, Swiss International Air Lines, bruker gamle Crossairs koder LX og SWR. Elena Paparizou. Elena Paparizou (født 31. januar 1982 i Borås, Sverige) er en svensk-gresk popsangerinne som vant Eurovision Song Contest 2005. Hennes foreldre var immigrantene Georgios og Efrosini Paparizou, og hun vokste opp i Örgryte i Göteborg. Hennes far var fra Volos og moren fra Karditsa. Hun har en søster, Rita og en bror, Dinos. Som barn hadde hun lite med svenske barn å gjøre. Som barn hadde hun også et pusteproblem som hun fremdeles lider av i dag. Hun har fortalt til det greske magasinet NITRO at hun husker å ha kommet til sykehuset i all hast og hatt følelsen av å forlate kroppen minst to ganger mens hun var mindre. Hun kan fremdeles miste pusten mens hun er på scenen, og har derfor alltid med seg en inhalator. Hennes musikalske talent ble oppdaget tidlig, og da hun var 13 år gammel bestemte hun seg for å bli sanger. Året etter, da hun var fjorten, startet hun sitt første band, «Soul Funkomatic», som spilte hiphop-musikk. Da bandet gikk hvert til sitt etter to år fikk Elena mange ulike tilbud, men moren sa at hun var for ung til å dra hjemmefra. I 1998 døde 13 av hennes nærmeste venner i en brann på en hiphop-fest i Göteborg, en fest Elena ikke hadde fått lov av moren til å delta på. I 1999 ble hun spurt om å spille inn en demo av «Opa Opa», men Elena mente at teksten passet best for en mann, og ville derfor synge den sammen med barndommsvennen Nikos Panagiotidis. Sammen med Panagiotidis dannet hun duoen Antique. Debutsingelen «Opa opa» ble en stor hit, kom på førsteplass på singlelistene og solgte til gull etter at den ble gitt ut i august 1999. Bandets berømmelse og deres dyktighet til å promotere gresk kultur ble lagt merke til, og de ble valgt som Hellas representant i Eurovision Song Contest 2001, der de ble nummer tre med sangen «Die For You». Etter Antique ble oppløst har Elena satset på en solokarriere, og da hun returnerte til Eurovision Song Contest 2005 var det alene. Hennes «My Number One» fikk 230 poeng, og vant dermed konkurransen 32 poeng foran Maltas «Angel». Anders Johansen (sosialantropolog). Anders Johansen (født 12. november 1952 i Porsgrunn) er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er utdannet sosialantropolog ved samme sted. Hans forskningsinteresser er orientert mot persepsjonshistorie, globalisering og nasjonal kultur og historiske og komparative tilnærminger til folks bevissthet om tid. Johansen har utgitt en rekke bøker som har nådd ut til en bred leserkrets. I 2008 ble han tildelt Språkprisen fra Språkrådet, "for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa". I 2010 ble han også utnevnt til Norges andre professor i sakprosa. Amager Scenen. Amager Scenen var et teater i København etablert i 1976. Det hadde sin storhetstid under grunnleggeren Sejr Volmer-Sørensen med revyer, farser og operetter. Til tross for en endring i repertoaret i sesongen 1997/1998, måtte teateret stenge i 1998. Sony Ericsson K850i. Sony Ericsson K850i en kameratelefon som ble sluppet i oktober 2007. Den er Sony Ericssons første mobil i serien Cyber-Shot, med et kamera på 5 megapixler. Telefonen finnes i fargene "Velvet Blue" og "Luminous Green". Funksjoner. K850i Apolloteatret. Inngangspartiet til Tivoli med Apolloteatret i bygningen til venstre. Apolloteatret var et teater i København, beliggende ved siden av Tivolis hovedinngang. Det lå i Richard Bergmann og Emil Blichfeldts bygningskompleks fra 1890. Det ble sprengt i luften under okkupasjonen ved tysk "schalburgtage" i 1945. Tyskerne kalte dette for kontrasabotasje. Det ble gjenoppført ved Ernst Kühn, men revet igjen i 1959. Sony Ericsson XPERIA X1. Sony Ericsson Xperia X1i er en mobiltelefon fra Sony Ericsson basert på Windows. Den produseres av HTC. Funksjoner. XPERIA X1 Constanze Mozart. Constanze Mozart, født Weber (født 5. januar 1762 i Zell im Wiesental i Tyskland, død 6. mars 1842 i Salzburg i Østerrike), var en tysk-østerriksk sopran. 4. august 1782 giftet hun seg med Wolfgang Amadeus Mozart mot hans fars vilje. De bodde sammen i Wien til hans død i 1791. Hun var gift med den danske diplomaten Georg Nikolaus Nissen fra 1809 til hans død i 1826. Paret bodde i København fra 1810 til 1820. Constanze Weber var den tredje i en søskenflokk på fire døtre. Faren, Fridolin Weber (1733–79), var bassanger ved hoffoperaen i Mannheim. Moren het Cäcilia Stamm (1727–93). Søstrene var Josepha (1758 – 1819), Aloysia (ca 1760 – 1839) og Sophie (1763 – 1846). Alle søstrene hadde sangstemme. De to eldste var profesjonelle operasangerinner, og Mozart komponerte direkte for dem. Constanze opptrådte ofte som solist i verkene hans, og Mozart skrev sopranpartiet i sin messe i c-moll spesielt for hennes stemme. Også Sophie var sangerinne, ansatt sesongen 1780-81 ved Burgtheater i Wien. Fridolin Webers halvbror var far til komponisten Carl Maria von Weber, som altså var jentenes halvfetter. Mozart og Constanze møttes i 1777 i Mannheim. Det var hennes storesøster Aloysia han da var forelsket i. Til hennes stemme skrev han arien "Non so d'onde viende", og la i den alt han følte. Da han siden sendte den til sin far, bad han ham om at ingen andre skulle få den. Den var bestemt kun for Aloysia. Senere beskrev han henne i et brev til sin far som «lat, ubehøvlet, falsk...ondttenkende og en "coquette"», mens Constanze «ermartyren blant dem alle og kanskje av den grunn den mest godhjertede, dyktigste og kort sagt beste av alle». Sin tilkommende beskrev han slik for sin far: «Hun er ikke stygg, men langt fra vakker. Hennes hele skjønnhet er i hennes to små svarte øyne og gode figur. Hun er ikke intelligent, men har nok sunn fornuft til å fylle sine plikter som hustru og mor. Hun er ikke vant til luksus(...)fattigslig kledd, siden moren bruker det lille hun har å rutte med, på de to andre.» Høsten 1778 hadde Mozart vært i Paris, der hans mor døde, og på hjemveien til Salzburg ankom han juledag til München, dit familien Weber i mellomtiden hadde flyttet. Han var nærmest blakk og måtte bo hos dem. Hans far hadde mast på ham for å få ham hjem til Salzburg: «Din hele hensikt er å ruinere meg(...)Jeg håper, etter din mors død i Paris, at du ikke ville belaste din samvittighet med din fars død.» I et senere brev lokket faren med at Aloysia nå var flyttet til München, altså at hun ikke var så langt unna lenger om Mozart var i Salzburg. Familien Weber levde nå i helt andre kår, siden Aloysia hadde fått plass ved operaen og tjente tusen floriner om året, mot farens årlige gasje på 400 floriner. Kurfyrst Karl Theodor viste også interesse for henne, og hun kan ha forestilt seg en helt annen fremtid enn den en fattig musiker kunne by henne. Hun mottok derfor Mozart ganske kjølig. I Constanzes versjon, gjengitt i Nissens biografi, satte Mozart seg til klaveret og sang: «Jeg forlater med glede den tøsen som ikke vil ha meg.» Men fire dager senere skrev han selv: «Jeg har aldri skrevet så dårlig som nå, for jeg kan ikke skrive – mitt hjerte er stemt for å gråte.» I 1781 møtte han familien Weber igjen i Wien, dit de hadde flyttet. Aloysia var da gift og het fru Lange, og Mozart omtalte henne derfor som "die Langin". Selv hadde han en lovende elev som het Josephine von Auernhammer. Dessverre forelsket hun seg i ham. Han beskrev henne slik: «Hvis en maler ville male djevelen naturtro, ville han ty til et slikt ansikt. Hun er tykk som en bondepike og svetter så man kunne bli kvalm...å se henne er nok til å gjøre en blind...en er straffet nok for hele dagen hvis ens øyne uheldigvis har falt på henne...hun er så stygg, skitten og fæl.» Som motvekt var det nok at han flyktet i armene på Constanze, men hans far mente alltid at sønnen var falt i en felle som fru Weber hadde lagt for ham. Mozart bodde hos familien Weber en stund, men måtte flytte «på grunn av folkesnakk». Tre dager før julen 1781 fikk hans far vite at fru Weber hadde oppsøkt Constanzes formynder, herr Thorwarth, og fortalt ham at Mozart hadde kompromittert hennes datter. Thorwarth hadde deretter presset Mozart til å skrive under på en ekteskapskontrakt, der han forpliktet seg til enten å gifte seg med henne eller betale henne 300 floriner årlig. Straks Thorwarth hadde gått, rev imidlertid Constanze brevet i stykker og erklærte at hun stolte på Mozart. Han tigget sin far om å godkjenne hans beslutning om å gifte seg med henne, og gikk så langt som å tilby faren halvparten av alt han tjente, om han bare ville gi sin velsignelse til ekteskapet: «Det er nødvendig for min egen ære, for min kjære pikes ære, og absolutt nødvendig for min helse og mitt velvære. Mitt hjerte er urolig, jeg er ør i hodet, hvordan kan man arbeide og tenke...de fleste tror vi allerede er gift. Moren er ute av seg, og den stakkars piken og jeg er plaget til døde.» Fru Weber hadde latt Aloysia flytte bort sammen med Lange da hun giftet seg, men så lett skulle ikke Constanze slippe. Tvert om ville fru Weber ha datteren og Mozart boende hos seg, slik at de kunne forsørge henne. Mozart derimot ville ha Constanze hjemmefra, ikke minst pga fru Webers hang til alkohol. Til slutt orket ikke Constanze mer, men flyttet inn hos baronesse Waldstadten, en verdensdame med tvilsomt rykte. Fru Weber truet med å få politiet til å hente datteren. På dette tidspunkt tryglet Mozart sin far om å godkjenne ekteskapet, og under tvil skrev faren tilbake at det var i orden; men da var paret alt gift. Selv skrev faren til baronesse Waldstadten: «Jeg skulle gjerne finne meg i ekteskapet, hvis jeg ikke så en stor feil i min sønn; han er for nonchalant, han bryr seg for lite; til sin tider er han også for stolt, og alle disse mennesker gjør en mann uvirksom. Han er helt og holdent styrt av ytterligheter - altfor mye eller altfor lite, aldri noen mellomting.» Første ekteskap. Mozart giftet seg med Constanze 4. august 1782. I løpet av de neste ni år fødte hun seks barn, noe som medførte at hun tilbrakte mye tid sengeliggende eller på kuropphold. 17. juni 1783 kom Constanzes førstefødte til verden. Mens hun lå i fødselsveer, satt Mozart i naborommet og skrev på sin d-moll-kvartett. I slutten av juli var Constanze frisknet slik til at de kunne dra til Salzburg, så hun fikk treffe familien hans for første gang – besøket ble en skuffelse for begge parter. Barnet var blitt etterlatt på et spebarnshjem, der Mozart mente det kunne flaskes opp på vann slik han selv var blitt. Constanze insisterte på en amme, og fikk sin vilje, men noen uker etter foreldrenes avreise døde gutten av dysenteri. Før bryllupet hadde Constanze ligget alvorlig syk, og Mozart lovet å komponere en messe hvis hun kom seg. Han begynte på denne messen i c-moll (K427) vinteren 1782/83, men den ble aldri fullført. Sommeren etter, da paret oppholdt seg i Salzburg, ble de ferdige delene oppført 25. august, supplert med tidligere verker, og Constanze sang sopran-partiet, noe som kan forklare at disse delene av messen er så operaaktige. Constanze var spesielt glad i fuger, og trolig har hun oppmuntret Mozart da han skrev ut fem av Bachs fuger fra "Wohltemperiertes Klavier" for strykekvartett og komponerte innledninger til dem. Han begynte også på en rekke fuger for klaver, men få ble fullført. Sommeren 1786, da Constanze ventet sitt tredje barn, og økonomien var elendig på tross av suksessen med operaen "Figaro", ønsket Mozart å prøve lykken i England. Han hadde også tatt timer i engelsk. Hans far ville imidlertid ikke gi paret denne sjansen til å bedre sin livssituasjon, og skrev til datteren Nannerl: «Det ville i sannhet være nydelig, de kunne reise i ro og mak, kunne dø, kunne bli igjen i England og la meg sitte igjen med barna!» Den bevarte korrespondansen mellom Constanze og Mozart viser et godt og kjærlig ekteskap, men en har undret seg over Constanzes likegyldighet i etterkant. Da hun ved et uhell knuste Mozarts dødsmaske – den eneste som fantes – bare feide hun opp skårene og kastet dem i bosset. I perioden 1789-90 måtte Mozart jevnlig sende rene tiggerbrev til bekjente, ikke minst pga Constanzes kuropphold – hun ventet sitt femte barn. Til pengesorgene kom bekymringene for hennes helbred, og senere da hun begynte å komme seg, bekymringer for folkesnakket. I brev formaner han henne om ikke å gå for langt med den og den – det gikk rykter om henne i Baden. Constanze virket blottet for økonomisk sans og evne til å styre en husholdning, men heller ikke Mozart var noen økonom. Våren 1789 hadde han besøkt kong Fredrik Wilhelm II av Preussen i Potsdam. Kongen var meget musikalsk og raus mot Mozart, men pengene må ha blitt vekk for Mozart like fort som han fikk dem, for i brev hjem skriver han til sin kjære kone at hun må glede seg mer over at han kommer tilbake enn over pengene han har med seg. Ved sin død etterlot han seg ikke annet enn møbler og noter til en verdi av 23 floriner 41 kreutzer; men til gjengjeld hadde han utestående ca 3 000 floriner som han hadde lånt vekk. Mozarts rekviem satte Constanze i en knipe. Mozart hadde jo allerede fått forskudd for det da det ble bestilt, og etter hans død var hun redd for at oppdragsgiveren ville kreve forskuddet tilbake. Først gav hun det til Mozarts elev Joseph Eybler, om han kunne gjøre det ferdig, men det ble en annen elev, Franz Xaver Süßmayr, som fullførte det for henne. Oppdragsgiveren, grev Franz von Walsegg, fikk det ferdige rekviemet og betalte henne. Constanze hadde imidlertid sørget for en kopi, men da hun en del år senere prøvde å publisere det, måtte hun betale greven for rettighetene. Andre ekteskap. Ingen vet hvor eller hvordan Constanze møtte ektemann nr 2. Det finnes ingen dokumentasjon på at han var hennes leieboer, men fra ca 1798 bodde de på samme adresse i Judengasse i Wien. Constanze og Nissen bodde sammen i ti år før de giftet seg. Han fikk satt skikk på økonomien hennes, blant annet ved å overta korrespondansen med diverse musikkforlag. Mozarts yngste sønn, Franz som ble kalt Wowi, oppfattet Nissen som sin riktige far. Den danske maleren Hans Hansen besøkte paret i Wien og malte da to bilder fra de første årene av deres samboerskap. Det ene maleriet forestiller Mozarts to sønner og het «Brorskjærlighet». Constanze var svært glad i maleriet, som i dag henger i Mozarts fødehjem i Salzburg. Det andre maleriet viser Constanze selv, men er muligvis forskjønnet. Den svenske diplomaten Silverstolpe nevnte nemlig på denne tid at det ikke var mye tilbake av enkefru Mozarts tidligere fortryllelse. Men han nevnte også at paret førte et muntert familieliv med middagsselskaper, konserter og utflukter. På fødsels- og navnedager stod huskonserter på programmet, med musikk av Mozart. Både Constanze og Wowi var habile musikere. Hos Constanze og Nissen møtte Hans Hansen Henriette Lie, som han giftet seg med i 1803. Deres sønn, maleren Constantin Hansen, ble født i Roma og døpt i Wien – med Constanze som fadder og derfor oppkalt etter henne. 26. juni 1809 ble Constanze og Nissen viet i domkirken i Bratislava, dit de hadde flyktet da Napoleons tropper nærmet seg Wien. I 1810 ble Nissen hjemkalt, og paret flyttet til København. Først bodde de i Købmagergade, men i 1812 kjøpte de for Constanzes penger eiendommen Lavendelstræde 1, der de også drev utleie. Det er satt opp en minneplakett på bygningen, som i dag huser fogdretten under Københavns byrett. Mozarts musikk var kjent i København, men teaterdireksjonen fryktet at sluttscenen i "Don Giovanni" skulle fremme troen på spøkelser. Derimot ble Mozarts orkester- og kammermusikk ofte fremført, og Constanze tok aktivt del i Københavns musikkliv. Komponisten C.E.F. Weyse kunne f.eks glede seg over et brev hvor Constanze skrev at bortsett fra Mozart, var det bare Weyse som oppfylte hennes musikalske ønsker. I 1819 fikk paret besøk av Wowi, som hadde bosatt seg i Lvov i Ukraina. Han tilbrakte sommeren med dem på Fredensborg slott, der de hadde leid seg en sommerbolig. Til finansiering av sin videre reise fikk Wowi arrangert en konsert i Det kongelige teater med oppførelse av noen av sine egne klaver-komposisjoner, samt overturen til "Tryllefløyten" og utdrag av "Cosí fan tutte". Overskuddet ble 100 riksdaler. Fra 1820 til 1824 reiste Constanze og Nissen rundt i Tyskland og Italia, før de i august 1824 slo seg ned i Salzburg, der Nissen med Constanzes hjelp begynte å skrive den første store biografien om Mozart på grunnlag av bevarte brev. (Constanze hadde ødelagt en del brev fra sin svigerfar, som aldri hadde likt henne.) Nissen døde i 1826 uten å ha avsluttet biografien, men i 1828 ble den fullført av Constanze i samarbeid med legen Johann Heinrich Feuerstein og Berlins generalmusikkdirektør Gaspare Spontini, og utgitt på forlaget Breitkopf & Härtel i Leipzig. Constanze tilbrakte sine siste år i Salzburg som «Constanze, Nissens enke, tidligere Mozarts enke». Avfolkning. Avfolkning (eller "fraflytning") er demografisk betegnelse på menneskers plasseringer i samfunnet. Avfolkning vil si at flere og flere flytter fra et sted til et annet sted. Utover på 1900-tallet gikk flyttestrømmen som oftest fra landsbygda og inn til byene. Årsakene til dette er mange. Sentralisering av arbeidsplasser og høyere utdanning, har vært av stor betydning. Når befolkningen synker, faller etterspørsel etter arbeidskraft og dette fører til nedleggelser av viktige bedrifter i lokalsamfunnet som butikk, post, bank, barnehage og skole. Per-Erik Burud. Per-Erik Burud (født 15. oktober 1962 i Drammen, død 13. juli 2011 i en båtulykke ved Tjøme) var en norsk næringslivsleder og administrerende direktør i selskapet Kiwi Norge AS som driver dagligvarekjeden Kiwi. Han begynte i Kiwi i 1991, og var i 2007 Norges 134. rikeste mann med en formue på 1,1 milliard kroner. Oppvekst og skolegang. Som femåring bisto Burud i sin fars butikk i Drammen, som flaskegutt og klementinpakker. Burud var aktiv idrettsutøver og turner. Han gikk på handelsgymnas og kjøpmannsinstituttet. Kiwi. Burud kjøpte seg inn i Kiwi i 1991, da kjeden hadde åtte butikker. I løpet av Buruds tid i Kiwi har dagligvarekjeden ekspandert, og hadde pr. 2008 omtrent firedoblet antallet ansatte og butikker og seksdoblet omsetningen. I 2007 hadde kjeden 413 butikker. I 2011 passerte kjeden 500 butikker, 8 000 ansatte og omsatte for nærmere 20 milliarder kroner. I 2000 startet Burud en bleiekampanje, der kjeden ga bort hver femte pakke bleier for barn. Avtalen ble startskuddet på en voldsom priskonkurranse i det norske markedet for bleier. Samtidig startet en kampanje der butikkene lovet kunden varen gratis hvis de oppdaget varer som var i ferd med å gå ut på dato. I 2007 startet Burud en kampanje mot moms på frukt og grønt, der konsernet dekket matmomsen på 14 prosent på all fersk frukt og grønt, og han utfordret samtidig myndighetene til å gjøre momskuttet permanent. I 2011 startet de også en kampanje hvor de kuttet prisen tilsvarende momsen på nøkkelhullmerkede varer. Båtulykke. 13. juli 2011 ble Burud meldt savnet etter en båtulykke utenfor Tjøme, der hans kone ble bekreftet omkommet. Politiet antok kvelden 13. juli at Burud var omkommet. Torsdag 21. juli ble Per Erik Burud funnet død i samme området som båtulykken skjedde. Per Erik og Anita Burud etterlot seg to barn. Politiet etterforsket saken, men kunne ikke konkludere at noe straffbart hadde funnet sted og henla saken på grunn av mistenktes død. «Orion» (1939). «Orion» var en tysk hjelpekrysser. Hun var opprinnelig fraktskipet «Kurmark», men ble bygget om til hjelpekrysser av den tyske marinen og ble operativ 9. desember 1939. Hovedbestykningen hennes bestod av seks 15 cm kanoner, som antageligvis var hentet fra slagskipet SMS «Schleswig-Holstein». Den ene Schneider-Creuzot 75 mm kanonen hennes var erobret fra Polen. Hun var også utstyrt med to 2×37 mm kanoner, to 2×20 mm maskinkanoner og to triple 533 mm torpedoutskytningsrør. I tillegg hadde hun 228 miner og ett sjøfly. Flyet var en Arado Ar 196A-1 frem til februar 1942 da denne ble erstattet av et japansk Nakajima sjøfly. «Orion» senket selv fem skip og deltok sammen med andre i senkingen av ytterligere fem skip. Fra 1942 ble hun brukt som støtteskip og fra 12. januar 1944 fikk hun navnet «Hector» og ble brukt som treningsskip for kanonmannskaper. I mars 1945 fikk hun tilbake navnet «Orion» og ble brukt som skoleskip. Hun sank 4. mai 1945 nord for Swinemünde etter å blitt bombet av britiske fly. Hun ble senere hevet og ble hugget opp i 1952. Banjer. Banjer eller banjerdekk (av italiensk "bagno", bad) er det laveste dekket på et skip (unntatt på veldig gamle skip). Det befinner seg under hoveddekket og blir ofte brukt til å stue vekk kabler og lignende, eller som oppholdsrom for mannskapet, og ligger som regel på et nivå under vannlinjen. Öxeryd. Öxeryd er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 456 innbyggere. Björboholm. Björboholm er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 670 innbyggere. Tollered. Tollered er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 863 innbyggere. Sjövik. Sjövik er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 892 innbyggere. Olstorp. Olstorp er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 017 innbyggere. Henk ten Cate. Henk ten Cate (født 9. desember 1954 i Amsterdam,) er en nederlandsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. ten Cate spilte for klubbene Go Ahead Eagles, Edmonton Drillers, Telstar og SC Heracles i perioden 1979 til 1986. Som trener har han blant annet vært innom klubbene Go Ahead Eagles, SC Heracles, Sparta Rotterdam, Vitesse, KFC Uerdingen 05, NAC Breda, FC Barcelona, Ajax Amsterdam, Chelsea FC og Panathinaikos. Gråbo. Gråbo er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 4 154 innbyggere. Bakk (skip). Bakk eller bakkdekk er en betegnelse på et fremre overbygg (dekk) på et skip som strekker seg fra forstevnen og akterover. På seilskip befinner det seg foran fokkemasten. Bakken på seilskip var som regel oppholds- og sovekvarter for underordnet mannskap. Uttrykket «å seile forom masten» innebærer å ha fartstid som underordnet sjømann. Den svenske visen "Han hade seglat för om masten" er innspilt på plate både av Harry Brandelius og Fred Åkerström med 40 års mellomrom. Bakken beskytter mot vann på dekk og på moderne skip brukes overbygget som regel til lager og lettere hjelpemaskineri som f.eks. ankerspill. Bakk er også en betegnelse på et dypt fat, opprinnelig laget i tre, som ble brukt til å servere mat ombord i skip. I nyere tid ble matbakker laget i rustfritt stål i en rekke størrelser og formater og betegnelsen blir brukt alene og i en rekke sammenstillinger som potetbakk, suppebakk, sausebakk osv. Disse bakkene ble brukt til oppbevaring av varme matretter som var ferdiglaget i kjeler, panner og gryter i byssa frem til og under servering fra varmedisker eller vannbad. «Å slå bakk» er et uttrykk som brukes om å bremse eller bakke skipet ved hjelp av propellen. Floda. Floda er et svensk tettsted i Lerum kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 7 981 innbyggere. Halvalv. I JRR Tolkiens verden er en halvalv en som er halvt menneske og halvt alv eller var i halvalvenes slekt. Det var mannen Beren og alven Lúthien Tinúviel som giftet seg og på den måten grunnla denne slekten. Beren og Lúthien Tinúviel måtte stjele en av Silmarillene fra Morgoth for å kunne gifte seg med hverandre. En stor del av Halvalvene bodde i Kløvendal, som halvalven Elrond grunnla og bodde i. I Dol Amroth bodde det også noen menn med alviskt blod, siden Nimrodel (en alv) giftet seg med en der og spredte sitt blod. Pi (Chengdu). Pi (kinesisk: 郫县; pinyin: "Pí Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Chengdu i den kinesiske provinsen Sichuan. I 1999 hadde det 446.192 innbyggere. Arealet er på 437,5 km². Historie. Pi fylke ble etablert av staten Qin to år etter at den nedkjempet staten Shu, i 314 f.Kr.. Kulinarisk. Fylket er kjent over hele Kina for sin "doubanjiang", en type skarp fermentert bønnesaus. Samferdsel. Høyhastighetstoget ankommer Pi fylkes stasjon. Jernbane. Chengdu-Dujiangyan intercity høyhastighetsjernbane betjener fylket. Vei. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Kareby. Kareby er et svensk tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 286 innbyggere. Kärna. Kärna er et svensk tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. Chenghua (Chengdu). Chenghua (kinesisk: 成华区; pinyin: "Chénghuá Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Chengdu i den kinesiske provinsen Sichuan. I 1999 hadde det 534.000 innbyggere. Arealet er på 111 km². Kode (Bohuslän). Kode er et svensk tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 336 innbyggere. Kode ligger cirka tolv kilometer nordvest for Kungälv. Davit. En livbåt som holdes oppe av daviter. En davit er en krantype som henger over en kant for å heise gjenstander opp til og ned fra denne kanten. Daviter er vanlige ombord på skip, der de først og fremst er plassert i par som holder fast livbåter, og som kan senke dem ned til sjøen når de skal brukes. A.P. Schat patenterte en rekke ulike senke- og glidesystem for livbåter i perioden 1925-1927 som muliggjorde en betydelig videreutvikling av daviter for livbåter. Davitene som blir brukt til livbåter blir som regel ikke brukt til andre formål. Man har gjerne andre daviter til å heise for eksempel anker og last. Sony Ericsson W910i. Sony Ericsson W910i er en Walkman-musikkmobiltelfon fra mobilmerket Sony Ericsson. Her er musikk satt i fokus. W910i Kung Fu Girls. Kung Fu Girls er et band som rakk å gi ut to album, De ga ut "This Is the Kung Fu Beat" i 1993 og "Puzzle" i 1995. I tillegg kom det et par singler og noen spor på samlere. Bandets uttrykk var tuftet på energisk, refrengbasert powerpop. Debutlangspilleren fikk ny oppmerksomhet da den ble gjenutgitt i 2004 og oppnådde terningkast 6 i Aftenposten. Albumet dukket også opp på Dagsavisens liste over tidenes beste norske skiver sommeren 2007. Albumet var noen få år tidligere med på en lignende kåring i Spirit. Bandet hadde utspring i det samme miljøet som har gitt suksesser som Gluecifer, Turboneger, Astroburger og Anal Babes. Kung Fu Girls valgte å hente inspirasjon fra fuzzpop, punkrock og surf. Samtidige anmeldelser navnedroppet artister som Buzzcocks, Blondie og Lemonheads som referanser for bandets uttrykk. De siste årene har Andreas og Bård brukt i kraftrockbandet Bonk, men for kort tid siden valgte de å forlate bandet. The Show Must Go On. The Show Must Go On er et musikalsk show basert på musikkgruppen Queen Showet er et resultat av Åge Sten Nilsen Og Gusty Utterdahl sine tanker og ideer om å lage et musikalsk show som skulle hylle et stort, kjent band. Resultatet ble et show hvor Åge Sten Nilsen synger ca 30 kjente Queen sanger. Med seg har han fått med koristene Jonas Groth, Stian Joneid og Andreas Aasbø og et band med medlemmene: Geir Langslet, "Krisa" Kristiansen, Jon Pettersen, Atle Rakvåg, Svein Dag Hauge og Ole Tom Torjussen. Det er i tillegg lokale kor som bidrar på stedene showet besøker. Showet hadde premiere 17. oktober 2007 i Fredrikstad, og hadde turne-premiere i Drammens Teater 30. januar 2008. Showet turnerer rundt i Norge vår/sommer og høst 2008. Den Røde Pil. Den røde pil var en pil som ble brukt til å be Rohan om hjelp når Gondor mest trengte det. Den ble sendt med budbringere, på befaling av Gondors herskere. Den Røde Pil ble snedt til Theoden Rohans konge på slutten av Tredje tideverv rett før Beleiringen av Minas Tirith, som melding om at de trengte forsterkninger. Hitra motorsportssenter. Hitra motorsportssenter er et baneanlegg på Hitra, som ble påbegynt i 2006, og som stod ferdig sommeren 2008. Banen tilhører NMK Hitra, som ble stiftet i 2004. Banen ligger i Næverlia, ved Næverlivatnet ca 8 km fra Fillan mot Sandstad. Banen består av trasé godkjent for bilcross og Rallycross Nasjonal. Den kan også brukes til crosscart. Redselen fra fortiden. "Redselen fra fortiden" (originaltittel: "The Alchemist") er en amerikansk grøsserfilm fra 1984 med Robert Ginty, Lucinda Dooling, og John Sanderford i hovedrollene. Regi er ved Charles Band. Handling. Året er 1955: En ung kvinne (Lucinda Dooling) sitter i bilen sin på en døde landevei og får plutselig uhyggelige visjoner. Djevler og demoner overflommer henne. Senere tar hun opp haikeren Cameron (John Sanderford) og de kommer begge inn i et ukjent skogdistrikt hvor hun føler seg trukket mot et hus i skogen. Der møter hun en skapning som virker å være en mellomting mellom et menneske og et uhyre, og en alkemist. Hun innser etterhvert at hun er en reinkarnasjon av en kvinne som levde på samme sted på 1800-tallet, og at denne kvinnen var gift med skapningen hun så i skogen. Hun får også vite at hvert hundrede år åpner helvetes porter seg og at det var i forbindelse med denne hendelsen at hennes mann, fra fortiden, ble utsatt for en forbannelse som omskapte ham til et uhyre. Nå er det samme i ferd med å skje nok en gang og skogens demoner er ute etter henne. Hun får til slutt hjelp fra Cameron da skjebnens time står for døren. Alkemisten viser seg å være jokeren i det hele og årsaken til forbannelsen. Om filmen. En noe eventyraktig skrekkfilm som inneholder en del blodige scener. Filmen ble lagd i 1981 men ble ikke satt opp på kino i USA før i 1986. Den ble utgitt på video i Norge i 1984 av S. "Redselen fra fortiden" fikk dårlig mottakelse av kritikerne. Filmanmelderne i The New York Times kalte den en «kjedelig B-film». Filmsiden Video Graveyard beskriver den som kjedelig med rotete manus. Filmen fikk ikke den store oppmerksomheten da den kom og har per (mai 2008) kun fått 168 stemmer på IMDb med den lave gjennomsnittskarrakteren på 3,6 (av maks 10). NMK Hitra. NMK Hitra ble stiftet i 2004. Klubben ble stiftet av Ett år etter stiftelsen hadde NMK Hitra 74 registrerte medlemmer. Beslutningen om å starte klubben ble tatt av Trond Wedø og Rune Vitsøe etter at de kom i snakk på en bygdefest. Trond Wedø hadde vært aktiv tidligere, derfor tente han på idéen. De to fikk med seg resten på et stiftelsesmøte. To år etter starten var et 140 mål stort område regulert og klart for bygging. Resultatet ble Hitra motorsportssenter. Valdosta State University. Valdosta State University er et delstatseid universitet i Valdosta i delstaten Georgia, USA. Det er en del av University System of Georgia, og ble opprettet i 1906. Men først i 1911 bevilget delstaten de nødvendige midler, og skolen startet med opptak for kvinner i 1913. Ved universitetet var det 10 888 studenter og 563 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 490 for studenter folkeregistrert i Georgia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Virginia Commonwealth University. Virginia Commonwealth University er et delstatseid, forskningsbasert universitet i Richmond i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1838 som Medical College of Virginia, under Hampden-Sydney College. Siden ble medisinstudiene delvis skilt ut og lagt under College of William and Mary, det skjedde i 1925. Medical College of Virginia ble i 1968 slått sammen med Richmond Professional Institute. Ved universitetet var det 30 381 studenter og 2 813 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 227 for studenter folkeregistrert i Virginia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. "VCU" er årlig åsted for VCU French Film festival, som er den største festivalen for fransk film i USA. Landslagsspilleren Hedda Strand Gardsjord har studert ved Virginia Commonwealth University. Louis Auguste Blanqui. Louis Auguste Blanqui (født 8. februar 1805 i Puget-Théniers i departementet Alpes-Maritimes, død 1. januar 1881 i Paris) var en fransk sosialist, revolusjonær og politisk aktivist. Blanquis kompromissløse form for kommunisme og hans vilje til å drive den gjennom med vold, gjorde at han havnet i konflikt med alle regjeringer i løpet av sin levetid. Han tilbrakte halve livet i fengsel. Politisk var han sterkt påvirket av Gracchus Babeuf, som etter revolusjonen i 1789 agiterte for en voldsom samfunnsomveltning. I tillegg til store mengder journalistiske verk publiserte han et astronomisk arbeid med tittelen "L'Éternité par les astres" 1872, og etter hans død ble hans essay om økonomi og samfunn samlet i "Critique sociale", som ble utgitt i 1885. Biografi. Blanqui studerte både juss og medisin, men politikk ble han store lidenskap, og han ble snart kjent for sine radikale meninger. Blanqui deltok aktivt i julirevolusjonen i 1830. Under Ludvig Filip Is regime holdt han fast ved de republikanske doktrinene, noe som førte til at han gjentatte ganger ble idømt fengselsstraffer. Han var en av lederskikkelsene bak Société des Saisons og var delaktig i deres væpnede opprør. For dette ble han dømt til døden i 1840, en dom som senere ble omgjort til livsvarig fengsel. Han ble satt fri under februarrevolusjonen i 1848 og gjenopptok straks sine angrep på samfunnets institusjoner. Han grunnla Société républicaine centrale, hvis voldsomme metoder gjorde at han havnet i konflikt med mer moderate republikanere, og i 1849 ble han dømt til ti års fengsel. I 1865, da han igjen ble dømt til fengsel, denne gang av keiserdømmet, greide han å rømme, og fortsatte sine propagandakampanjer fra utlandet. Etter det alminnelige amnestiet i 1869 vendte han tilbake til Frankrike. Blanqui fortsatte å bruke sine voldsomme metoder, og i 1870 stod han bak to mislykkede demonstrasjoner: 12. januar ved begravelsen til Victor Noir (en journalist som ble skutt av Pierre Bonaparte) og 14. august da han forsøkte å komme over våpen i en kaserne. Da keiserdømmet falt 4. september, startet Blanqui den politiske klubben og avisen "La patrie en danger". Han tilhørte den gruppen som midlertidig kom til makten 31. oktober, noe han igjen ble dømt til døden for 17. mars 1871. Noen dager senere utbrøt de voldsomme opprørene som førte til Pariskommunen. Blanqui satt i fengsel og kunne ikke delta i opprøret, men ble likevel valgt inn i Pariskommunens styre. I 1872 ble han dømt til deportasjon sammen med de andre revolusjonære som hadde overlevd kommunens fall. Blanquis sviktende helse gjorde imidlertid at dommen ble omgjort til fengsel. I 1879 ble han valgt til byfullmektig i Bordeaux. Til tross for at valget straks ble kjent ugyldig, ble Blanqui satt fri. Han begynte omgående å agitere igjen. Etter en tale ved et revolusjonært møte i Paris 1. januar 1881 ble han rammet av et slaganfall og døde. Han ble begravd på Père-Lachaise i Paris. Påvirkninger. Blanquis ideer sammenfattes i det som kalles blanquismen, og går ut på at organiserte grupper av revolusjonære med vold skal overta makten i kapitalistiske og reaksjonære regimer. De revolusjonære oppretter deretter et diktatur, og bruker siden sin makt for å innføre et regime som bygger på eiendomsfellesskap. Enkelte av Blanquis revolusjonære ideer påvirket den etterfølgende generasjonen kommunister. Tavolara. Tavolara er en liten øy på nordøstkysten av Sardinia. Dette kalksteinmassivet er 5 kilometer lang og en kilometer bred, med bratte klipper bortsett fra ved endene. Det høyeste punktet ligger 565 meter over havet. Øya beboelse består bare av noen få familier, og har en liten gravplass samt en sommerrestaurant. Vannet rundt øya er ypperlig egnet for apparatdykking. Den nærmeste byen av betydning er Olbia, og den lille fiskelandsbyen Porto San Paolo ligger tvers over et lite stred. Øyene Molara og Molarotto ligger i nærheten. Det meste av øyas befolkning valgte å flytte i 1962 da en radiopeilestasjon fra NATO ble bygd på øyas østre halvdel. Stasjonens antenner kan ses på lang avstand og hele denne halvdelen av øya er begrenset til militært personell. På Tavolara finner man også VLF-senderen ICV, som opererer med en frekvens på 20,27 kHz og 20,76 kHz og som brukes til å sende meldinger til ubåter. Den kan også oppfattes (men ikke dekodes) av PCer med en spiralantenne på lydkortporten og en programvare for FFT-analyse. Øya og vannet rundt er en del av naturreservatet Tavolara og Punta Coda Cavallo som ble opprettet 1997. Naturverntiltakene begrenser bruken av området for turisme. Et naturskapt fjellpilar på øyas kyst minner om en menneskeskikkelse og er kjent som ”Steinvakten” eller ”Pavens Stein”. Andre steinformasjoner er ”Ulysses’ Bue” og Grotta del Papa”. Plante- og dyreliv. En sjelden tornet knoppurt, "Centaura horrida", er endemisk art kun utbredt i Tavolara og noen få andre utkanter på Sardinias nordkyst. I sin bok om Sardinias naturhistorie (1774) fortalte Francesco Cetti om store mengder rotter som bodde på Tavolara, men dette var antakeligvis den utrydningstruede sardiske pika. På 17-hundretallet påsto Sardisk lærdom at Tavolaras villgeiter hadde gulltenner. Geitehjordene ble flyttet til Sardinia da NATO-stasjonen ble bygd og det finnes ikke lenger geiter på øya. Den kritisk utrydingstruede munkeselen hadde en fostringskoloni her til slutten av 1960-årene. Tavolara, hvor hummerindustrien tidligere sto sterkt, tiltrekker nå dykkere som ønsker å se koraller, svamper, anemoner, tumlere og til og med noen få individer av arten Pinna nobilis, en sjelden kjempemusling hvis byssusfibre tidligere ble brukt til å produsere sjøsilke for rikmannsklær. Historie. Øya var fra gammelt av kjent som Hermea. Ifølge tradisjonen døde Pave St. Pontian på Tavolara etter sin abdikasjon og eksil i 235. Det er antakeligvis samme øy som Tolar, som ble brukt av arabiske skip i 848-49 som base til angrep på den nærtliggende kysten. Tavolara var tidligere en av verdens minste kongedømmer, men er nå en del av Italia, skjønt landet aldri ble formelt annektert. I 1836 besøkte Kong Karl Albert av Sardinia øya og anerkjente Giuseppe Bertoleoni som en uavhengig suveren monark. Da han døde i 1840-årene, ble hans yngste sønn Kong Paolo I. Tavolara ble ikke inkludert i italias samling, og Kong Paolo søkte aktivt og mottok anerkjennelse av Italia. Under hans styre startet den italienske regjering etableringen av et fyrtårn på øyas nordøstkyst. Tavolaras suverenitet ble nok en gang i anerkjent 1903, da Viktor Emmanuel III av Italia skrev under på en vennskapspakt med nasjonen. Etter Paolos død i 1886, og ifølge hans ønsker, ble øya til en republikk, med en president og et råd på seks representanter valgt av folket, både kvinner og menn. Dets tredje president ble valgt i 1896. Men monarkiet ble likevel gjenintrodusert i 1899. Siden den tid har alle øyas konger kommet fra Bertoleoni familien, anerkjent som herskere av Tavolara av Sardinias Konger. Dokumenter helt tilbake fra 1767 bekrefter av Tavolara aldri har vært en del av Kongedømmet Sardinia. Landets tredje konge var Carlo I, som ble etterfulgt i 1928 av hans sønn Kong Paolo II. Men Paolo reiste ut av landet og utpekte Carlos søster Mariangela som regent i hans fravær. Dronning Mariangela døde i 1934 og etterlot kongedømmet til Italia. Men hennes nevø Paolo II gjorde ennå krav på kongedømmet og hersket fram til hans død i 1962. Det året ble markert av installasjonen av NATO-stasjonen som var en endelig markering på slutten av Tavolaras suverenitet. Den nåværende Kong Tonino av Tavolara er en italiensk borger kalt Tonino Bertoleoni, eier av restauranten ”Da Tonino”. Politisk representeres øyas utenriksinteresser av Prins Ernesto Geremia di Tavolara av La Spezia, som har skrevet en historie om øya. Man finner Kong Paolos grav i øyas lokale gravlund, prydet av en krone. Virginia State University. Virginia State University er et delstatseid universitet i Petersburg i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1882 som et historisk svart college, og deltar i Thurgood Marshall Scholarship Fund. "VSU" var det første stats-finansierte, fireårige lærestedet for svarte i USA. Ironisk nok var foregangsmannen som kjempet for opprettelsen en sørstatsgeneral fra borgerkrigen – William Mahone. Som amerikansk senator fikk han igjennom lovgivningen som finansierte "Virginia Normal and Collegiate Institute". I 1923 fikk det navnet "Virginia State College for Negroes", og i 1949 bare "Virginia State College ". Universitetsstatusen og -navnet kom i 1979. Ved universitetet var det 4 872 studenter og 336 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 440 for studenter folkeregistrert i Virginia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Walden University. Walden University er et privat, kommersielt universitet i Minneapolis i delstaten Minnesota, USA, eid av "Laureate Education, Inc.". Det er spesialisert på fjernundervisning, og ble opprettet i 1970. grunnleggerne, de to New York-lærerne Bernie og Rita Turner, ville gi voksne arbeidstakere en adgang til deltidsstudier på master- og doktorgradsnivå. Ved universitetet var det 27 633 studenter og 1 254 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 8 640 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå siden 1979 – både med Ph.D og Ed.D-gradene. Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn. Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn er en internasjonal flyplass som ligger mellom byene Basel (Sveits), Mulhouse (Frankrike) og Freiburg (Tyskland). Den ligger i Frankrike i kommunen Saint-Louis rett ved de sveitsiske og tyske grensene. Flyplassen betjente 4 270 000 passsjerer i 2007. Ladies of the Chorus. "Ladies of the Chorus" er en amerikansk musikalfilm fra 1949 regissert av Phil Karlson og produsert av Columbia Pictures. I hovedrollene spiller Adele Jergens, Marilyn Monroe og Rand Brooks. Filmen handler om en burleskartist som innleder et forhold til en velstående mann. Hennes mor, som også er burleskartist, er imidlertid bekymret for om familien hans kommer til å akseptere yrket deres. Manus er skrevet av Joseph Carole og Harry Sauber. Monroe hadde sin første hovedrolle i denne filmen. Handling. Peggy Martin og moren May jobber som burleskartister. Peggy får en hemmelig beundrer som sender henne blomster etter hver forestilling. Etter en stund møter hun denne mannen og blir forelsket. Moren er bekymret for hvordan det vil gå, siden hun selv ble forlatt av Peggys far da hans familie ikke kunne akseptere hennes yrke. Peggy og moren blir likevel med hjem til hennes kjæreste, Randy Carroll, for å bli introdusert for hans velstående familie. Han lover å fortelle sin mor hva Peggy jobber som, men ønsker at moren skal bli kjent med henne først. Da nyheten slippes av en gjest i et selskap hos familien Carroll tror både Peggy og moren at de skal bli fordømt. Overraskelsen er derfor stor da fru Carroll avslører ovenfor de andre gjestene i selskapet at også hun har jobbet som burleskartist i sine yngre dager. Dette viser seg å være løgn, men hun gjorde det for at de andre gjestene skulle akseptere Peggy og moren. Nå er det ingenting som står i veien for at Peggy og Randy kan gifte seg. May innser også endelig at hun elsker sin gode venn gjennom mange år, Bill Mackay. Mottakelse. "Los Angeles Mirror" mente at de pene jentene og noen gode sanger gjorde filmen underholdende. Det ble også påpekt at historien ikke var ny, men at skuespillerprestasjonene løftet filmen over middelmådig. "Variety" og "Motion Picture Herald" trakk frem Monroe som ett av filmens lyspunkt. TetriNET. TetriNET er en gratis nettbasert flerspillerversjon av det populære spillet "Tetris", som kan spilles av inntil 6 spillere samtidig. Spillet. De finnes en rekke forskjellige moduser man kan spille. Den mest populære er nok den originale modusen, hvor spillere kan angripe hverandre ved hjelp av spesial-blokker. Loe Rørprodukter. Loe Rørprodukter AS er en av Norges største leverandør av betongkummer og rør med en omsetning på 140 millioner kr i 2009. Bedriften har en historie som går tilbake til 1933, da Kristoffer Loe startet med produksjon av takstein. Fra 1938 laget Loe rør og kummer. Bedriften ble i 1997 overtatt av Kristoffers sønnesønn Lars Kristoffer Loe. Bedriften har 40 ansatte, fordelt på fem salgskontorer. Loe Rørprodukter er medlem i BASAL, en sammenslutning av 17 betongvareprodusenter. Ny fabrikk med en produksjonshall på 7000m² åpnes i Hokksund i 2011, dette er en av Europas mest avanserte innen rørproduksjon. Historie. 1933 – Etablert av Kristoffer Loe, produksjon av takstein 1938 – Produksjon av rør og kummer i betong 1997 – Loe Rørprodukter AS, Lars Loe overtar selskapet 2004 – Loe Betongelementer AS, Lars Loe overtar selskapet 2005/2006 – Ny selskapsstruktur, Holdingselskap med to produksjonsselskaper og ett eiendomsselskap. 2006–2010 – Utvikling og modernisering av produksjonen Sainsbury Centre for Visual Arts. Sainsbury Centre for Visual Arts, ofte forkortet SCVA, er et britisk kunstgalleri og musé som ligger på universitetsområdet til University of East Anglia i Norwich i England. Galleriet er en av de første store offentlige bygningene som ble tegnet av den kjente arkitekten Norman Foster. I 1973 donerte Sir Robert og Lady Lisa Saisbury kunstsamlingen sin til universitetet. Samlingen inneholdte over 300 kunstverk og kunstgjenstander som de hadde samlet på siden 1930-tallet. Samlingen ble tilgjengelig for publikum i 1978 og har siden den gang vokst i størrelse til flere tusen verk, blant annet verk av Jacob Epstein, Henry Moore (flere skulpturer kan bli funnet rundt omkring på universitetet), Alberto Giacometti, Francis Bacon og John Davies, i tillegg til kunst fra Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika, Oseania, middelalder-Europa og områdene rundt Middelhavet. Home Town Story. "Home Town Story" er en amerikansk dramafilm fra 1951 regissert av Arthur Pierson, som også skrev manus og produserte filmen for Wolverine Productions. Metro-Goldwyn-Mayer kjøpte distribusjonsrettighetene. I hovedrollene spiller Jeffrey Lynn, Donald Crisp, Marjorie Reynolds og Alan Hale jr. Filmen handler om en mann som returnerer til hjembyen etter en mislykket politisk karriere og begynner en kamp mot kapitalismen. Handling. Blake Washburn returnerer til hjembyen etter å ha tapt gjenvalget til senator, og tar over driften av onkelens avis, "Fairfax Herald". Blake er overbevist om at Robert MacFarland, sønn av den velstående foretningsmannen John MacFarland, er ansvarlig for at han ikke ble gjenvalgt, og begynner en kamp mot kapitalismen. Han er spesielt interessert i å sverte MacFarlands firma og undersøker derfor om firmaet forurenser den lokale elven. Skuffelsen er stor når han innser at dette ikke er tilfelle. I stedet for å gi opp fokuserer han heller på den høye fortjenesten store firma generelt har. Etterhvert blir både Blakes kjæreste, Janice Hunt, og hans venn og kollega, Slim Haskins, bekymret for at han går for langt. Blake innrømmer at han har brukt sin stilling i avisen i håp om å kunne fortsette sin politiske karriere, men hans kjæreste mener at han ikke har noe i politikken å gjøre. Hun truer med å avslutte forholdet dersom han ikke innser dette selv. Vendepuktet kommer når Blakes yngre søster, Katie, blir fanget i en gruve under en utflukt med skoleklassen hennes. John MacFarland hjelper til med å få reddet henne ut og flyr henne i privatflytet sitt til sykehus der hun blir operert. På sykehuset ser Blake at MacFarlands firma har produsert motoren i respiratoren som hjelper søsteren å puste, og han innser at MacFarland har vært med på å redde livet hennes. Han innser samtidig at det ikke bare er de store firmaene som har høy fortjeneste, men også de som får benytte seg av produktene deres. Bakgrunn og produksjon. Under produksjonen var tittelen på filmen "The Headline Story", før valget til slutt falt på "Home Town Story". Filmen ble innspilt på Hal Roach Studies i begynnelsen av 1950, med støtte fra filmavdelingen til General Motors Corporation. Filmen kostet mellom 150 000 og 200 000 dollar å produsere og var den første for bilprodusentens Public Service Productions. General Motors nevnes ikke i filmen og bare én scene viser en fremstående General Motors-bil, Cadillacen som ble kjørt av rollefiguren John MacFarland. Arthur Pierson både skrev manus, regisserte og produserte filmen for Wolverine Productions, og Metro-Goldwyn-Mayer kjøpte distribusjonsrettighetene. Hverken General Motors eller Wolverine Productions ble nevnt i den ferdige filmen eller i rettighetsdokumentene. I begynnelsen av karrieren måtte Marilyn Monroe ofte skaffe til veie sin egen garderobe. Den grå genseren med svarte armer som hun brukte i filmen, hadde hun tidligere brukt i "The Fireball" (1950) og i den siste scenen hennes i "Alt om Eva" (1950). Presidenten kommer. "Presidenten kommer" (engelsk: "As Young as You Feel") er en amerikansk komedie fra 1951 regissert av Harmon Jones og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Monty Woolley, Thelma Ritter, David Wayne, Jean Peters, Constance Bennett og Albert Dekker. Filmen handler om en ansatt på et trykkeri som blir tvunget til å pensjonere seg på grunn av at han er over 65 år gammel. Han legger da en plan for å få jobben tilbake. Manus er skrevet av Lamar Trotti, basert på Paddy Chayefskys upubliserte novelle "The Great American Hoax". Handling. Da trykkeriet som John Hodges er ansatt hos tvinger han til å pensjonere seg på grunn av at de ikke ønsker ansatte over 65 år, legger han en plan. Han finner ut at trykkeriet er eid av Consolidated Motors og bestemmer seg for å utgi seg for å være sjefen i dette firmaet. John farger håret og skjegget, og vender tilbake til trykkeriet på en inspeksjon som Harold P. Cleveland, sjef i Consolidated Motors. Han er nøye med å påpeke at han ikke er fornøyd med firmaets politikk om ikke å ha ansatte over 65 år. Planen hans fungerer, men Joe Elliott, kjæresten til barnebarnet hans, som er ansatt på trykkeriet gjenkjenner han. Sjefen på trykkeriet, Louis McKinley, inviterer John på en stor foretningsmiddag der han blir bedt om å holde en tale. Han holder en glitrende tale om hvor mye eldre arbeidere har å bidra med, og både publikum og pressen er fra seg av begeistring. Når Joe ser bildene av John i avisen prøver han å fortelle kjæresten og hennes foreldre hva som foregår, men blir ikke trodd. John blir også invitert til middag hjemme hos McKinley der han møter McKinleys ensomme kone, Lucille. Hun blir svært betatt av den sjarmerende eldre mannen og bestemmer seg etter middagen for at hun ønsker å skilles fra ektemannen. Da John kommer hjem til familien, og de ser at han har farget håret og skjegget, innser de at Joe fortalte sannheten. Neste dag får den ekte Harold P. Cleveland et dilemma når han blir møtt av jubel for sin tale dagen før. For å ikke tape ansikt bestemmer han seg for å late som om det var han selv som holdt talen, men ønsker også å finne bedrageren. Det blir raskt klart hvem bedrageren er, og da McKinley finner det ut latterliggjør han sin kone. Hun ønsker likevel å skilles og oppsøker John hjemme. Da hun forteller ham hva hun har gjort får han henne til å innse at hun egentlig elsker sin ektemann. Samtidig dukker Harold P. Cleveland opp og forsikrer om at John ikke skal få problemer for det han har gjort. Like etterpå kommer McKinley styrtende inn og trygler sin kone om å komme hjem igjen, noe hun går med på. Cleveland tilbyr John å jobbe for han i New York, men John ønsker ikke å reise fra familien sin. Da lover Cleveland at John skal få tilbake jobben sin på trykkeriet, men ber han også om å gi beskjed dersom han får noen flere gode ideer til taler. Bakgrunn og produksjon. Lamar Trotti baserte manus på Paddy Chayefskys upubliserte novelle "The Great American Hoax". Samtidskilder antydet at novellen skulle bli publisert i "Cosmopolitan" en gang etter november 1949, men ifølge moderne kilder ble novellen solgt til "Good Housekeeping" som aldri publiserte den. Filmen er den første filmatiseringen av en historie skrevet av Chayefsky. Under produksjonen ble filmtitlene "The Great American Hoax" og "Will You Love Me in December?" vurdert, før valget til slutt falt på "As Young as You Feel". 20th Century Fox ønsket opprinnelig at Myrna Loy skulle ha en rolle i filmen. Filmen er den tidligere filmklipperen Harmon Jones regidebut. Et trykkeri i Vernon i California ble brukt for å fremstille trykkeriet i filmen, Acme Printing Services. Et hus i Pacific Palisades i California ble brukt for å fremstille familien McKinleys hjem. Mottakelse. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" mente at Dekker var fornøyelig som den litt dumme småbedriftssjefen, mens Monroe var ypperlig som sekretæren hans. Bennets innsats ble også trukket frem som svært god. Andre versjoner. En annen produksjon av Chayefskys novelle ble regissert av Don Weis for TV-filmserien "The 20th Century-Fox Hour" i mai 1957. Episoden ble kalt "The Great American Hoax" og hadde Ed Wynn og Walter Abel i hovedrollene. European Helicopter Center (EHC). European Helicopter Center (EHC AS) er et norsk flyselskap, stiftet formelt i 2001. Selskapet driver med helikopterflyvning og opplæring av helikopterpiloter. Selve virksomheten startet i 1986, den gang under navnet Helitourist. EHCs forretningsidé er å drive utdanning av helikopterpiloter, utføre transportoppdrag med helikopter, forestå teknisk drift og vedlikehold samt salg av helikopter og annet fly-/ og helikopterrelatert utstyr. Virksomheten drives fra moderne lokaler i Hangarveien 13, 3241 Sandefjord med tilknytning til Torp flyplass. Utdannelsen er basert på den europeiske standarden JAR FCL/PART FCL. EHC har utdannet omlag 400 piloter de siste ti årene og fløyet rundt 100 000 flytimer. EHC tilbyr i dag to type helikopter sertifikater. PPL- Privatflygersertifikat. Privatutdannelse til helikopterpilot gjennomføres på forskjellige metoder avhengig av hva kunden har av forhåndskunnskap og tilgjengelig tid. Teori kan gjennomføres enten i form av et nettkurs, ren klasseromsundervisning på 125 timer eller en kombinasjon av disse. Det avlegges 9 eksamener. Det kreves minimum 45 timer flyging før en avgjørende prøve avlegges. Totalt tar en slik utdannelse normalt rundt 5 måneder. CPL- Trafikkflygersertifikat. Eurocopter AS 350 tilhørende fransk redningstjeneste, tilsvarende hva EHC benytter EHC hoved utdannelse er CPL(H) integrert med ATPL(H)VFR teori. Utdannelsen er unik da den integrerer teori og praksis side om side fra oppstart. Utdannelsen består av ca. 650 timer teoriundervisning og det avlegges eksamen i 13 fag. I tillegg gjennomfører studentene minimum 135 timer flyging. CPL utdannelsen tar ca. 12-14 måneder. Pr. 15. september 2011 25 fast ansatte i tillegg til innleiet personell. EHC gruppen består av EHC AS, Skytec AS og Skylift Invest AS og omsatte til sammen for 80 millioner kroner i 2010. EHC's flåte. Selskapet har også en AS355-simulator, som brukes under Basic Instrument- og IR(H)-undervisning. Love Nest. "Love Nest" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1951 regissert av Joseph Newman og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller June Haver, William Lundigan, Frank Fay, Marilyn Monroe, Jack Paar og Leatrice Joy. Filmen handler om en mann som vender hjem etter andre verdenskrig og finner ut at hans kone har brukt alle sparepengene deres på å kjøpe en nedslitt leiegård. Manus er skrevet av I.A.L. Diamond, basert på Scott Corbetts roman "The Reluctant Landlord" fra 1950. Handling. Jim Scott kommer hjem til New York etter å ha tjenestegjort i Paris under andre verdenskrig. Der finner han ut at konen Connie har brukt alle sparepengene deres på å kjøpe en nedslitt leiegård. Connie har innredet kjelleren om til en leilighet til dem selv og håper at ektemannen endelig skal få tid til å jobbe som forfatter. Jim innser raskt at han blir altfor opptatt med reparasjoner i leiegården til at han får tid til å skrive. En dag dukker den mystiske «Charlie» Patterson opp for å leie en leilighet. Han sjarmerer raskt en av de andre leieboerne, den eldre enken Eadie Gaynor. Jim og Connie har problemer med å få endene til å møtes, så Jim må begynne å skrive noveller for ukeblader slik at de skal tjene nok penger. En dag forteller Jim sin kone at «Bobbie» Stevens, som han tjenestegjorde med under krigen, skal flytte inn i leiegården deres. Connie har ingen problemer med dette før «Bobbie» kommer for å flytte inn, og viser seg å være en ung og vakker kvinne ved navn Roberta. Connie blir svært sjalu, selv om ektemannen forsikrer henne om at han og «Bobbie» bare er venner. Ikke lenge etter kommer en FBI-agent innom for å spørre hva de vet om den mystiske «Charlie». Ved en senere anledning er Jim og Connie ute på restaurant da de får øye på «Charlie» sammen med en annen kvinne – samtidig som han hadde fortalt Eadie at han skulle på forretningsreise. En dag får Jim og Connie opplyst fra en offentlig eiendomsinspektør at ledningene i huset ikke er godkjent, og må skiftes ut umiddelbart. De får 15 dager på seg, og hvis problemet ikke blir løst innen den tid blir leiegården revet. Samme kvelden annonserer «Charlie» og Edie forlovelsen sin og reiser allerede neste dag for å gifte seg. Jim og Connie innser at de ikke har råd til å skifte ut ledningene og bestemmer seg for å selge huset, noe som skal vise seg å bli vanskelig. De har fortsatt ikke fått noen bud når «Charlie» og Edie kommer tilbake, så «Charlie» låner dem pengene de trenger til reparasjonen. Jim ønsker likevel å selge og etter en krangel med Connie ender han opp med å sove i «Bobbies» tomme leilighet. Da «Bobbie» kommer hjem tidlig neste morgen tror Connie at de to har tilbragt natten sammen. Hun får raskt annet å tenke på når hun ser en avisartikkel med fru Frazier, kvinnen som hadde vært med «Charlie» på restauranten. I artikkelen forteller fru Frazier at hun har blitt svindlet av en eldre mann ved navn «Charlie» Price. Artikkelen oppsummerer også opp Prices karriere, og slår fast at han har svindlet en rekke andre kvinner. Da Jim og Connie konfronterer han med dette innrømmer han alt, men forsikrer dem også om at han virkelig elsker Edie og at han har sluttet med svindlingen. Plutselig kommer FBI for å arrestere «Charlie». For å ta ansvar for sine forbrytelser sier han seg skyldig i tiltalen mot ham. «Charlie» ønsker at Jim skal skrive en bok om ham, noe Jim går med på. Boken blir en bestselger, og etter 18 måneder slipper «Charlie» ut fra fengselet. I mellomtiden har Jim og Connie brukt pengene som de tjente på boken til å pusse opp leiegården. Edie har ventet på ektemannen sin mens han satt i fengsel, og gleden er derfor stor da de noen måneder senere får tvillinger. Bakgrunn og produksjon. Manus ble skrevet av I.A.L. Diamond, basert på Scott Corbetts roman "The Reluctant Landlord" fra 1950. Under produksjonen ble filmtitlene "The Reluctant Landlord" og "A WAC in His Life" vurdert, før valget til slutt falt på "Love Nest". Både Anne Baxter og Jeanne Crain var aktuelle til den kvinnelige hovedrollen, men det var June Haver som endte opp med rollen. Filmen ble et comeback både for Frank Fay og Faire Binney. Fay hadde ikke spilt i en film siden "Spotlight Revue" i 1943. Binney, som hadde en ukreditert rolle i filmen, hadde ikke spilt i en film siden "False Pride" i 1925. Mottakelse. "Variety" var positive til filmen, først og fremst takket være skuespillerprestasjonene til Fay. Han ble rost for å spille «mykt, fritt og ultrasofistikert». Joy ble også nevnt i positive ordelag, for å gi filmen et preg av «moden varme». 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 15. mai og endte med Fana mot Viking 2 19. mai 2008. Resultater. 05 Let's Make It Legal. "Let's Make It Legal" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1951 regissert av Richard Sale og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Claudette Colbert, MacDonald Carey, Zachary Scott, Barbara Bates, Robert Wagner og Marilyn Monroe. Filmen handler om et ektepar som er i ferd med å fullføre skilsmissen, til tross for at ektemannen ønsker å redde ekteskapet. Ytterlige konflikter oppstår når konens ungdomsflørt dukker opp. Manus er skrevet av I.A.L. Diamond og F. Hugh Herbert og Mortimer Braus. Handling. Ekteparet Hugh og Miriam Halsworth, som har vært gift i 20 år, holder på å fullføre skilsmissen. Han vil ikke skilles, men hun er lei av gamblingen han og ønsker ikke å ta han tilbake. Deres datter, Barbara, svigersønnen Jerry Denham og deres datter Annabella, bor hos Miriam. Jerry ønsker at de skal finne seg et eget sted å bo, men Barbara er mener at moren hadde blitt altfor ensom dersom de hadde flyttet. Hun håper også at foreldrene skal bli sammen igjen. Problemer oppstår når Miriams ungdomsflørt, Victor Macfarland, dukker opp. Victor flyttet derfra for 20 år siden og har nå blitt en vellykket foretningsmann. Jerry innser at dersom Victor blir sammen med Miriam, så kan han selv, Barbara og Annabella endelig flytte for seg selv. Han informerer derfor Victor om at Miriam er i ferd med å skilles. Victor sender blomster, men Miriam kaster de i søpla. Hun har ikke tilgitt han for at han reiste uten å ta farvel for alle de årene siden. Victor oppsøker likevel Miriam og sjarmerer henne, selv om han ikke ønsker å fortelle hvorfor han reiste. Hugh stoler ikke på Victor og mener at han ikke ønsker å gifte seg med Miriam. Hun ønsker på sin side å bevise at han tar feil: Det går ikke mange dager før Miriam har fått Victor til fri til henne. Barbara er knust, mens Jerry er overlykkelig. Dagen før bryllupet blir Victor kalt til Washington, der han skal på en høring for å avgjøre om han skal representere USA på en internasjonal forretningskonferanse. Miriam er ikke fornøyd, men de avtaler at hun skal reise etter neste dag. Da hun følger Victor til flyplassen avslører han endelig hvorfor han hadde reist for lenge siden. Da hun kommer hjem igjen er hun rasende på Hugh. Samtidig har Jerry en krangel med Barbara som fører til at han tar inn på hotell. Senere på kvelden kommer han tilbake til huset og finner en svært berusert Hugh utenfor. Det kommer fram at Hugh hadde trillet terninger med Victor om hvem som skulle få være sammen med Miriam. Politiet ankommer stedet og arresterer Hugh for å trenge seg inn på en annens eiendom. Jerry blir også arrestert og Barbara drar Miriam med seg til politistasjonen for å betale kausjon. Pressen tar bilder og neste dag er avisene fylt av skandaleoppslag med Victor Macfarlands forlovede og hennes eksmann. Victor forteller Miriam at han ønsker å utsette bryllupet til høringen er over. Hun blir rasende og gjør det slutt. Hugh viser henne så terningen som han brukte da han gamblet med Victor. Han beviser at han hadde fikset terningen slik at han umulig kunne tape. Miriam innser at hun elsker Hugh og de kysser mens Jerry og Barbara fornøyd ser på. Bakgrunn og produksjon. Manus ble skrevet av I.A.L. Diamond og F. Hugh Herbert, basert Mortimer Braus' fortelling «My Mother-in-Law, Miriam». Under produksjonen ble filmtitlene "Grandma Was a Golddigger" og "Don't Call Me Mother" vurdert, før valget til slutt falt på "Let's Make It Legal". Filmen ble Claudette Colberts siste komedie. Mottakelse. "Variety" var forholdsvis lunkne i forhold til filmen. De påpekte at det var flere morsomme vitser og god humor i manuset, men at det aldri blir særlig effektivt. Colbert fikk ros for sin rolletolkning, mens Carey var «ikke særlig troverdig som en mann som kaster om seg i roser». "New York Daily News" mente filmen var en «usammenhengende farse», men at den ble reddet av skuespillerprestasjonene til Colbert og Carey. Monroe fikk også ros for å være morsom i sin lille rolle. UT-kampanjen. UT-kampanjen er et initiativ til større offentlig bevissthet om fritenkning og ateisme, fremmet av den kjente ateisten Richard Dawkins. Kampanjen er et forsøk på å skape et mer positivt bilde av ateisme ved å komme med et middel som ateister kan benytte seg av for å vise sitt ståsted til andre. Dette gjøres ved å vise "Den røde A", som oppfordrer de som ønsker å være med på kampanjen til å komme ut, nå ut, snakke ut, skille seg ut, holde (religion) utenfor, samt å bruke (på en humoristisk måte) det sosiale stigmaet som står imot ateisme ved å markere seg med en rød bokstav. Dawkins, har sagt at LHBT-bevegelsen var en inspirasjon til å starte kampanjen. Kampanjen oppfordrer imidlertid kun til at man "kommer ut" selv; den oppmuntrer ateister til å Kampanjen produserer klær, vesker og pins sentrert rundt "Den røde A", samt ordet "OUT" (ut) – vanligvis typografisk isolert fra resten av frasen. Ateisme nevnes ikke spesielt utenom bruken av symboler. Den røde A er ett av de mest populære symbolene for ateisme på internett. Selv om kampanjen ikke har noen spesiell religiøs gruppe som målgruppe, men heller gudstro (teisme) generelt, har det amerikanske kristne flertall begynt å forsvare seg; noen anser det som et kall til oppvåkning. Kampanjen produserer for øyeblikket t-skjorter, hettegensere, pins og klistremerker. Disse selges gjennom Richard Dawkins' internettbutikk. Midlene går til The Richard Dawkins Foundation for Reason and Science. Det finnes også en Facebook-applikasjon for dem som ønsker å "komme ut" offentlig på Facebook ved å vise Den røde A til sine venner. i profilen til dem som fyller ut skjemaet, samt at den oppmuntrer brukeren til å sende applikasjonen til andre Facebook-brukere så de også kan komme ut. Washington & Jefferson College. Washington & Jefferson College er et privat college i Washington, i utkanten av storbyområdet Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet av presbyterianske prester i 1781 som hhv Washington College og Jefferson College, og er eldste høyere lærested vest for Allegheny Mountains. I 1865 ble de to skolene tvunget til sammenslåing som følge av synkende studenttall og inntekter under borgerkrigen. Høyskolen regnes for å være et faglig godt valg for lavere grads studier og som forberedelse til videre jus- eller medisin-studier. Også lavere studier i kjemi, biologi, historie og økonomi har god anerkjennelse. Ved universitetet var det 1 515 studenter og 145 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 28 080 for alle studenter uavhengig av bosted. Studier gis opp til bachelor-nivå. Skolen har lange og sterke tradisjoner for politisk aktivisme, og det er egne studentavdelinger for hvert av de to amerikanske partiene. Både Dick Cheney og Bill Clinton har holdt valgmøter ved skolen. Energa. Energa er en granat for gevær i kaliber 75 mm fra belgiske Mecar til bruk mot pansrede kjøretøyer. En spesiell drivpatron kreves i våpenet den avfyres fra. Granaten er finnestabilisert og veier 645 gram. Den ble tatt i bruk av de fleste Nato-land fra 1950-tallet, og designet ble kopiert, blant annet i USA som "M28" og i Sør-Afrika som "Denel 75 mm R1M1". I britisk tjeneste het den "No 94 Energa". Energa har vært i bruk i den norske Hæren og Heimevernet fram til 1970-tallet, og ble erstattet med M72 panservernrakett. Utladning. "Utladning" (engelsk: "Clash by Night") er en amerikansk film noir dramafilm fra 1952 regissert av Fritz Lang og produsert av Wald/Krasna Productions. I hovedrollene spiller Barbara Stanwyck, Paul Douglas, Robert Ryan og Marilyn Monroe. Filmen handler om en kvinne som etter ti år returnerer til sitt barndomshjem. Hun innleder et forhold til en hardt arbeidende fisker, men har også et godt øye til bestekameraten hans. Manus er skrevet av Alfred Hayes, basert på Broadway-teaterstykket "Clash by Night" skrevet av Clifford Odets. Handling. Mae Doyle returnerer til sitt barndomshjem, den søvnige fiskerlandsbyen Monterey, etter å ha vært borte i ti år. Hun flytter inn sammen med broren Joe. Selv om han slett ikke er glad for at hun er tilbake, aksepterer han henne som en del av familien. Joes kjæreste, Peggy, er henrykt over å møte hans verdensvante søster. Mae innleder etterhvert et forhold til Jerry D'Amato, en enkel, men hardt arbeidende fisker. Hun har også et godt øye til bestekameraten hans, Earl Pfeiffer, og de flørter stadig. Selv om Earl er gift nøler han ikke med å fortelle at han har følelser for henne. Ikke lenge etter gifter Mae seg med Jerry og de får senere datteren Gloria. Til tross for det tilsynelatende vellykkede familielivet er ikke Mae lykkelig. Hun er ikke forelsket i Jerry. En kveld dukker en sanseløst beruset Earl opp hjemme hos dem, knust over at ekteskapet hans har tatt slutt. De lar han sove ut rusen hjemme hos dem. Neste morgen reiser Jerry tidlig for å fiske og Mae blir dermed alene med Earl. Han forfører henne og de innleder et forhold. Etterhvert begynner ryktene å gå i landsbyen og Jerry blir informert av sin onkel Vince. Han vil ikke tro det først, men da han leter gjennom Maes ting finner han parfyme og undertøy gjemt i en skuff. Han konfronterer henne da hun kommer hjem etter å ha tilbragt dagen sammen med Earl. Hun innrømmer forholdet og forklarer at det skjedde fordi hun var ensom og kjedet seg. Earl og Mae har planlagt å flytte bort sammen, og Jerry blir rasende da han får vite at hun har tenkt å ta med seg Gloria. Mae blir redd og bestemmer seg for å hente datteren senere. Jerry oppsøker Earl på jobb og prøver å drepe ham, men Mae kommer akkurat i tide til å få avverget det. En liten stund senere kommer Mae og Earl for å hente Gloria, men kan ikke finne henne. Jerrys far nekter å avsløre hvor barnet er og Mae begynner å tvile på om det er riktig å reise. Earl derimot, mener at de bør reise selv om de ikke får med seg Gloria. Da går det opp for Mae at hun har flyktet fra ansvar gjennom hele ekteskapet, og hun bestemmer seg derfor for å bli. Earl reiser imidlertid selv om hun ikke blir med. Mae oppsøker Jerry i båten hans der hun også finner datteren deres. Hun ber Jerry om tilgivelse og de blir enige om å gi ekteskapet en ny sjanse. Bakgrunn og produksjon. Alfred Hayes baserte manus på Clifford Odets' teaterstykke, "Clash by Night". Teaterstykket hadde premiere på Broadway i 1941 med Tallulah Bankhead og Lee J. Cobb i hovedrollene. I teaterstykket foregikk handlingen i Staten Island i New York under den store depresjonen, og rollefigurene var polsk-amerikanere. Mot slutten drepte den forsmådde ektemannen sin kones elsker. I filmen derimot foregikk handlingen i Monterey i California, og drapet på elskeren ble avverget. Jeff Chandler og Mala Powers ble vurdert til rollene som Earl Pfeiffer og Peggy. Rollen som Earl Pfeiffer gikk til slutt til Robert Ryan, som tidligere hadde spilt rollen som Joe Doyle i teaterstykket. RKO Pictures lånte Marilyn Monroe fra 20th Century Fox til rollen som Peggy. Regissøren Fritz Lang og filmfotografen Nicholas Musuraca brukte flere dager på å filme Montereys marine liv, fiskebåter og sardinboksfabrikker for å skape den dokumentaraktige åpningen på filmen. Mottakelse. "Variety" var lite imponert over filmen og mente den ble for overfladisk. De roste derimot Stanwycks prestasjon og mente det var en av hennes beste roller. Monroe fikk også ros for en av sine hittil største roller. "The Hollywood Reporter" mente at hun beviste at hun «fortjente en hovedrolle med sin fantastiske rolletolkning». Andre versjoner. En annen versjon av Clifford Odets' teaterstykke ble regissert av John Frankenheimer for TV-filmserien "Playhouse 90" 13. juni 1957, med Kim Stanley, E. G. Marshall og Lloyd Bridges i hovedrollene. Den 14. juli 1959 ble en ny versjon av dette teaterstykket sendt på BBC, med Sam Wanamaker og Patricia Neal i hovedrollene. De stående steiner ved Stenness. De stående steiner ved Stenness De stående steiner ved Stenness danner et imponerende neolittisk monument på øya Mainland i Orknøyene i Skottland. De står på en forhøyning på sørsiden av elven som går sammen i sørenden av innsjøen Loch of Stenness (opprinnelig "Steinnesvatn") og innsjøen Loch of Harray (opprinnelig "Heraðvatn"). Navnet, uttalt på engelsk som «stane-is», er avledet fra norrønt og betyr "steinnes", "et nes av stein". Elven er nå brulagt, men ble tidligere krysset ved overgang av steiner. Ring of Brodgar ligger omtrent 1,2 km unna mot nordvest, over elven og i nærheten av enden av landtangen som dannes mellom de to innsjøene. Maeshowe (eller "Maes Howe") er en stor jordblandetgravrøys ("cairn") som ligger omtrent 1,2 km øst for "De stående steiner ved Stenness". Flere andre neolittiske monumenter ligger også i nærheten, noe som antydner at dette området hadde en bestemt betydning i slutten av steinalderen. Beskrivelse. Steinene er relativyt tynne plater, anslagsvis 0,30 cm tykke. Fire er opp til 5 meter høye og var opprinnelig deler av en elliptisk formet steinsirkel bestående av 12 steiner, omtrent 32 meter i diameter, som sto på en forhøyet plattform som er 44 meter i diameter, omgitt av en grøft. Grøften er skåret inn inntil to meter ned i fjellet og den er 7 meter bred, omgitt av en jordvoll med en enkelt inngang på nordsiden. Inngangen går i retning av en neolittisk bosetning som har blitt utgravd nede ved innsjøen. Vaktsteinene ("The Watch Stones") står på utsiden av sirkelen mot nordvest, og er 5,6 meter høye. Andre og mindre steiner omfatter en kvadratisk steinsetting i sentrum av sirkelplattformen hvor det er blitt funnet brente bein, trekull og keramikk. Det er også funnet beinrester fra dyr i grøften eller vollgraven. Keramikk og steingjenstander viser en forbindelse med Skara Brae og Maeshowe, og anlegget er antatt datert til rundt 3000 f.Kr. Tradisjoner. Så sent som på 1700-tallet skal stedet ha blitt assosiert med tradisjoner og ritualer, da knyttet til norrøne guder. De stående steiner ved Stenness ble besøkt av Walter Scott i 1811. Oldtidshistorikere dokumenterte steinene og nedtegnet lokale tradisjoner og trosforestillinger om dem. En stein var kjent som «Odins stein» og var gjennomhullet av et sirkelformet hull i den nedre del av steinen. Dette ble benyttet av lokale kjærlighetspar som inngikk pakt ved å holde hender gjennom hullet. Stedet ble også assosiert av andre seremonier og det ble antatt at stedet hadde særskilte og magiske krefter. I desember 1814 besluttet viss kaptein W. Mackay, nyinnflyttet til Orknøyene og som eide dyrkbar mark i nærheten av steinene, å fjerne dem i henhold til grunnen at lokalbefolkningen passerte og forstyrret hans eiendom når de besøkte steinene. Uten hensyn til de historiske verdidene ved stedet begynte han i desember 1814 å knuse Odinsteinen, men dette førte til protester og han ble stoppet, skjønt ikke før etter at han hadde ødelagt en stein og veltet en annen. Den sistnevnte steinen ble reist opp på nytt i 1906 sammen med en til dels unøyaktig rekonstruksjon av sirkelens indre. Imidlertid har en del av steinene overlevd til fortsatt å skape en mektig atmosfære som gir et inntrykk av en fjern fortid. Farlig kvinne. "Farlig kvinne" (engelsk: "Don't Bother to Knock") er en amerikansk dramafilm fra 1952 regissert av Roy Ward Baker og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Richard Widmark, Marilyn Monroe og Anne Bancroft. Filmen handler om en mentalt forstyrret barnevakt som innbiller seg at en tilfeldig mann er hennes avdøde kjæreste. Manus er skrevet av Daniel Taradash, basert på romanen "Mischief" skrevet av Charlotte Armstrong. Kostymene er designet av Travilla. Filmen ble dårlig mottatt blant kritikerne. Handling. Lyn Lesley venter på kjæresten sin, Jed Towers, i baren på McKinley Hotel i New York, der hun jobber som sangerinne. Hun har sendt ham et brev der hun avsluttet deres seks måneder lange forhold, fordi hun mener at han er lite forståelsesfull. Etter en stund dukker Jed opp, men de begynner raskt å krangle. I mellomtiden er Nell Forbes på vei opp til et av hotellrommene sammen med onkelen sin Eddie. Han jobber som heisoperatør på hotellet og har skaffet niesen jobb som barnevakt for datteren til et par som bor på hotellet. Nell blir introdusert for Peter og Ruth Jones og deres datter Bunny. Foreldrene skal i et middagsselskap på hotellet, og datteren skal legge seg til å sove når de går. Eddie forsikrer Nell om at det kommer til å gå bra og lover at han skal komme innom i løpet av kvelden. Så snart hun blir alene begynner Nell å gå gjennom tingene til Ruth og tar på seg nattøy, smykker og parfyme. Jed, som nå har gått opp på hotellrommet sitt, får øye på henne i vinduet tvers ovenfor hans. Han finner ut hvilket rom hun bor på og ringer henne. Mens hun snakker i telefonen kommer Eddie inn for å se hvordan det går. Han blir sint da han oppdager at hun har på seg Ruths ting, og beordrer henne til å ta det av seg. Han prøver å trøste henne med at også hun kommer til å få fine ting en dag. Da Eddie har gått inviterer Nell Jed over på rommet. Jed blir forvirret av Nells nølende, men samtidig flørtende oppførsel. Han skjønner også raskt at hun lyver da hun hevder at det er hennes hotellrom. Nell blir veldig interessert da hun hører at Jed er pilot, og kan fortelle at kjæresten hennes, Philip, også var pilot og døde da han flydde over Stillehavet. De blir avbrutt av Bunny som har våknet. Nell blir irritert og prøver å få henne i seng igjen. Jed har mest lyst til gå, men Nell overtaler han til å bli. Bunny har ikke lyst til å legge seg igjen ennå, og sitter i vinduskarmen og ser ut. Nell legger armene på jentas rygg og vurderer å dytte henne ut vinduet. Før det går galt blir imidlertid Bunny reddet av Jed. Episoden ble observert av den nysgjerrige hotellgjesten, fru Emma Ballew, som blir overbevist om at noe mistenkelig foregår på dette rommet. Jed har nå bestemt seg for å gå. Han ønsker å satse på forholdet til Lyn. Nell prøver å kysse han, men han holder henne unna. Da oppdager han store arr på håndleddene hennes. Nell innrømmer at hun prøvde å begå selvmord da Philip døde. Plutselig kommer Eddie innom igjen, og Nell gjemmer Jed på badet. Eddie blir rasende da han oppdager at hun fortsatt har på seg Ruths ting. Da koker det over for Nell som slår han i svime med et askebeger når han har ryggen til. Deretter går hun inn på Bunnys rom, mens Jed må stelle med Eddie. Det banker på døren og utenfor står fru Emma Ballew og ektemannen som lurer på hva som foregår på dette rommet. Eddie, som er redd for å miste jobben, overtaler Jed til å gjemme seg på badet igjen, men mens Nell snakker med herr og fru Ballew sniker han seg inn på Bunnys rom og videre ut i gangen. Ekteparet ser at han forlater rommet og antar at han har brutt seg inn og holdt Nell fanget. Da herr og fru Ballew går for å varsle hotelldetektiven, blir Eddie låst inne i et skap av Nell som deretter går inn på Bunnys rom. I mellomtiden har Jed sittet i baren med Lyn og fortalt henne om Nell. Lyn er overrasket over hans følsomme sider. Plutselig innser Jed at Bunny ikke lå i riktig seng da han gikk gjennom rommet hennes, og styrter opp igjen. Nell, som klandrer Bunny for at Jed gikk, er i ferd med å skade henne da Ruth plutselig kommer. De to kvinnene havner i et basketak. Jed får slengt Nell til siden før han knyter opp tauene på Bunny som Nell hadde kneblet. Nell kommer seg ubemerket ut av rommet. Jed må også slippe ut Eddie fra skapet. Han kan fortelle at niesen hadde vært innlagt i tre år på et psykiatrisk sykehus etter selvmordsforsøket. Jed leter rundt i hotellet etter Nell, og finner henne i lobbyen omringet av tilskuere mens hun truer med å ta livet av seg med et barberblad. Han prøver å få henne til gi barberbladet til han og hun hører på han fordi hun tror han er Philip. Nell blir kjørt til sykehus og Lyn innser at Jed er et forståelsesfullt menneske. Bakgrunn og produksjon. Manus er skrevet av Daniel Taradash, basert på Charlotte Armstrongs roman "Mischief" fra 1951. Romanen hadde tidligere blitt publisert i "Good Housekeeping" i 1950. Under produksjonen ble filmtitlene "Mischief" og "Night Without Sleep" vurdert, før valget til slutt falt på "Don't Bother to Knock". Dorothy McGuire var opprinnelig tiltenkt den kvinnelige hovedrollen i filmen, og Jules Dassin skulle være regissør. Til slutt endte Marilyn Monroe opp med hovedrollen, som hun ønsket å spille i et forsøk på å bevise for kritikerne at hun hadde talent. Den britiske regissøren Roy Ward Baker fikk ansvaret for regien, i hans første film i Hollywood. 20th Century Fox lånte Donna Corcoran fra Metro-Goldwyn-Mayer for å spille i filmen. "Don't Bother to Knock" var Anne Bancrofts filmdebut. Filmens åpningsmusikk hadde tidligere blitt brukt i "Panikk i gatene" (1950), der Richard Widmark også spilte hovedrollen. Mottakelse. Filmen ble dårlig mottatt blant kritikerne, men Monroe selv uttalte at den inneholdt noen av hennes beste dramatiske prestasjoner. "Variety" roste Monroes første dramatiske rolletolkning, men mente likevel at selve historien var ganske uinteressant. De påpekte også at filmen har for treg progresjon, i tillegg til at manusforfatter Daniel Taradash prøver å balansere for mange elementer underveis. I tillegg til Monroes dyktige, men uglamorøse, prestasjoner, trekkes også filmdebutanten Bancroft frem som et lyspunkt. "New York Daily Mirror" var også positive til Monroes innsats og mente hun, for første gang, viser at hun «er mer enn bare en sexy kvinne». De mente hun «har full kontroll på rollen sin» og at Widmark, selv om også han får ros, havner i skyggen av henne. "Motion Picture Herald" roste Monroe som «en ny stor filmstjerne», mens "The New York Post" mente hun var «overraskende god med tanke på hennes manglende dramatiske erfaring». "Los Angeles Times" var ikke like imponert over Monroe prestasjoner og mente hun virket «kjedelig og tam», noe de mente var et paradoks ettersom «hun er en kvinne med estetisk fysisk skjønnhet». Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" gikk enda lengre og mente Monroe hadde «et barnslig og blankt uttrykk og en provoserende og svak stemme». Washington State University. Thomson Hall og Bryan Hall, 1925. Washington State University er et delstatseid, forskningsbasert land-grant-universitet i Pullman i delstaten Washington, USA. Det ligger bare ti kilometer fra grensen mot Idaho, og i grensebyen Moscow, Idaho, ligger University of Idaho. Det ble opprettet i 1890 som "Washington Agricultural College and School of Science ", og har idag regionale campuser to andre steder i delstaten – Vancouver og Spokane. Universitets Agricultural Experiment Station er fra 1894. Forskningsaktiviteten er idag særlig høy innen teknologi- og landbruksfag. Ved universitetet var det 23 655 studenter og 1 501 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 447 for studenter folkeregistrert i Washington. Etniske minoriteter utgjør 14%. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Det tilbys også 100 studieprogrammer i utlandet, i tilsammen 70 land. NLA Global Medical Support. NLA Global Medical Support AS (GMS) er et norsk helseselskap som yter medisinsk hjelp fortrinnsvis til skandinaver i utlandet. Selskapet eies det nordiske selskapet SOS International a/s. Det ble opprettet i 2004 som et datterselskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (NLA), da den internasjonale virksomheten i NLA (som går tilbake til 1978) ble skilt ut i et eget selskap. I november 2008 ble selskapet solgt til SOS International a/s. Norsk Luftambulanse samarbeider med selskapet gjennom å kjøpe inn tjenester fra det. Apestreker. "Apestreker" (engelsk: "Monkey Business") er en amerikansk komedie fra 1952 regissert av Howard Hawks og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Cary Grant og Ginger Rogers. Filmen handler om en kjemiker som eksperimenterer med sjimpanser for å finne et foryngelsesmiddel. Uten at noen er klar over det lykkes eksperimentet ved hjelp av innblanding fra den ene sjimpansen. Manus er skrevet av Ben Hecht, Charles Lederer og I.A.L. Diamond. Kostymene er designet av Travilla. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men hadde likevel gode besøkstall på kino. For ikke å bli forvekslet med Brødrene Marx-filmen med samme navn, blir denne filmen noen ganger omtalt som "Howard Hawks Monkey Business". Handling. Kjemikeren Barnaby Fulton eksperimenterer med sjimpanser for å finne et foryngelsesmiddel. Sjefen hans, Oliver Oxley, er svært utålmodig etter resultater, men Barnaby ser ikke ut til å lykkes. En dag da han forlater rommer for et øyeblikk bryter sjimpansen Esther seg løs fra buret sitt. Hun har sett hvordan Barnaby eksperimenterer og begynner selv å blande kjemikalier. Før han vender tilbake heller Esther blandingen sin i vanntanken. Barnaby eksperimenterer videre da han kommer tilbake, og bestemmer seg for å teste den nye formelen på seg selv. Den bitre smaken gjør at han må drikke litt vann. Kort tid etter begynner han å føle seg merkelig. Han føler seg som en 20-åring og trenger ikke lenger de tykke brillene sine for å se. Barnaby forlater laboratoriet sitt, klipper håret i en ungdommelig frisyre og kjøper seg noen sporty klær. Deretter kjøper han seg en sportsbil. Hos bilforhandleren møter han sjefens unge sekretær, frøken Laurel, som han tar med på en biltur. De går også på rulleskøyter og svømmer sammen. Som takk får Barnaby et kyss på kinnet av frøken Laurel. Da han kommer tilbake til laboratoriet sovner han av utmattelse. Da han våkner er effekten fra formelen over og hans kone, Edwina, er rystet over hans oppførsel. Hun blir også sjalu da hun oppdager leppestiftmerket på kinnet hans, selv om Barnaby prøver å forsikre henne om at det ikke betyr noen ting. For å forhindre flere sprell fra ektemannen tar Edwina selv en dose av formelen. Den bitre smaken gjør at også hun må drikke litt vann. Det tar ikke lang tid før også hun føler seg som en 20-åring. Hun insisterer på at de skal reise tilbake til det hotellet de var på under bryllupsreisen. Edwina vil danse og ha det moro, men en utslitt Barnaby får henne til slutt med opp på rommet for å sove. Før de får lagt seg begynner de å krangle. Edwina kaster Barnaby ut og kontakter sin advokat og nære venn, Hank Entwhistle, for å fortelle at hun vil skilles. Neste morgen er effekten fra formelen over og de to reiser hjem igjen sammen. Edwina informerer Hank om at hun ikke lenger ønsker å skilles. Barnaby mener at formelen har alt for mange negative sider, og at den derfor må ødelegges. På laboratoriet koker Edwina kaffe med vann fra vanntanken og, etter at hun og Barnaby har drukket, begynner de å oppføre seg som 10-åringer. Oxly, som har fått vite om formelens suksess, ønsker å tilby Barnaby hva som helst for å få tilgang på den. Barnaby krever en «zillion» dollar før han og Edwina rømmer fra laboratoriet. De begynner å krangle og Barnaby finner noen smågutter som han leker indianer sammen med. Da Edwina kommer hjem tar hun kontakt med Hank for å klage om ektemannen før hun legger seg til å sove. Hank kommer på besøk, men blir fanget av Barnaby og hans indianere. De binder han fast og lager mohawk-frisyre på han. Senere da Edwina våkner finner hun naboens spedbarn, som har kommet seg inn gjennom en åpen dør, i sengen sin og tror at det er Barnaby som har fått en overdose av formelen. Hun tar barnet med seg til laboratoriet for å få hjelp. Både Oxly og forskerne er svært forundret. Mens Edwina er på kontoret til Barnaby for å legge barnet til å sove, drikker de andre vann fra vanntanken. Oxly mener at vannet smaker altfor bittert, og derfor må tømmes ut. Barnaby klatrer inn vinduet på kontoret sitt der han møter Edwina. De ler av det hele og går for å fortelle det til de andre. Da de går ut igjen i laboratoriet oppdager de at alle de andre oppfører seg som småbarn. Etterhvert finner de ut hva som har skjedd, og at det slett ikke var Barnaby som hadde blandet formelen, men derimot sjimpansen Esther. Barnaby får likevel fortsette å jobbe for Oxly. Senere forteller Barnaby sin kone at man bare er gammel når man har glemt at man er ung. Bakgrunn og produksjon. Under produksjonen ble filmtittelen "Darling, I Am Growing Younger" vurdert, før valget til slutt falt på "Monkey Business". I februar 1952 protesterte sensurmyndighetene på manuset med begrunnelsen at «det er uakseptabelt fordi historien om dr. Fultons foryngelsesmiddel ender opp med en historie om oppfinnelsen av et afrodisiakum. Manuset utnytter det sensasjonelle, eller hva kan kalle det 'sexsasjonelle', aspektet av et slik middel.» Etter et møte med regissøren Howard Hawks og produsenten Sol C. Siegel ble det bestemt at manus kunne godkjennes dersom effekten av foryngelsesmiddelet ble endret, samt at navnet ble endret fra «Cupidone» til «en pseudo-vitenskapelig vitamin». I tillegg måtte rollefiguren Oliver Oxlys seksuelle interesse i rollefigurer Lois Laurel tones ned. Endringene ble utført og manuset ble godkjent i midten av mars samme året. Danny Kaye var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen i filmen, mens Haws vurderte Ava Gardner i den kvinnelige hovedrollen. Cary Grant og Ginger Rogers endte til slutt opp med disse rollene. Opprinnelig ønsket Hawks at bare rollefiguren dr. Barnaby Fulton skulle oppleve effekten av foryngelsesmiddelet. Rogers insisterte imidlertid på at også hennes rollefigur skulle gjøre det. Hawks gikk med på ønsket hennes, men mente at disse scenene ble de svakeste i filmen. Filmen var det femte og siste samarbeidet mellom Haws og Grant. Mottakelse. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men hadde likevel gode besøkstall på kino. "Variety" var ikke nådige overfor filmen, og mente den prøvde seg på en tynn og velkjent slapstickformel. Grant fikk kritikk for at hans skuespill manglet innlevelse, mens Rogers og Monroe fikk godkjent karakter for sine prestasjoner. Regissør Howard Hawks uttalte: «Jeg synes ikke at filmens premiss var spesielt troverdig. Derfor var den heller ikke så morsom som den skulle ha vært.» Svensk Flygambulans. Svensk Flygambulans AB er et svensk ambulanseflyselskap med hovedkvarter på Säve utenfor Göteborg. Svensk Flygambulans gjennomfører ambulansetransporter i Sverige på oppdrag fra myndighetene i Sør- og Midt-Sverige, og flyoppdrag i Nord-Europa på oppdrag fra bl.a. forsikringsselskaper. Selskapet opererer tre ambulansefly og gjennomfører ca. 1 100 transporter årlig. I perioden mai 2004 til mars 2009 var selskapet eid av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Matteo Priamo. Matteo Priamo (født 20. mars 1982) er en italiensk syklist. I 2008 vant han 6. etappe i Giro d'Italia og to etapper i Presidential Cycling Tour of Turkey. I 2009 ble han idømt fire års utestengelse for å ha forsynt sin tidligere lagkamerat Emanuele Sella med EPO Cera. Jens Moe. Jens Moe (født 10. september 1943 i Drøbak, død 8. juni 2000 i Oslo) var en norsk lege og pionér i utviklingen av den sivile luftambulansetjenesten i Norge. Sammen med andre ildsjeler tok han initiativ til etableringen av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og var i mange år organisasjonens leder. Moe studerte medisin i Göttingen i Tyskland med eksamen i 1969. Han hadde noen år privat praksis i Drøbak, og jobbet så i Forsvarets sanitet. Fra 1978 til 1985 var han leder for Norsk Luftambulanse. Deretter var han sjef ved det private legesenteret og senere sykehuset Ringsenteret (nå Volvat Medisinske Senter). Fram til sin død vekslet han mellom arbeid der og privat praksis i Drøbak. Moe var aktiv innen både faglig og politisk debatt rundt organiseringen av helsetjenestene. Han var opptatt av effektivitet, og luftambulansen virkeliggjorde slagordet «Sykehuset ut til pasienten». Gjennom Ringsenteret ville han gi et tilbud om rask behandling til de som ville og kunne betale tjenesten selv. Han var også engasjert i flere andre helserelaterte foretak, og han gav ut flere bøker om akuttmedisin. Washington University in St. Louis. Washington University er et privat, forskningsbasert universitet i St. Louis i delstaten Missouri, USA. Det holder høyt faglig nivå, og skolepengene på US$ 35 524 var trolig de høyeste ved noe amerikansk lærested i 2006. "WU" ble opprettet i 1853. Universitetet hevder at 22 Nobelvinnere er eller har vært knyttet til lærestedet, og at ni av disse gjorde mesteparten av sitt premierte forskningsarbeid her. Utdanningene innen medisin, arkitektur og sosialt arbeid har topplasseringer på amerikanske universitetsrankinger. Ved universitetet var det 13 355 studenter og 1 076 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 35.524 for studenter folkeregistrert i Missouri. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studentene kommer fra alle 50 stater og ca 125 land utenfor USA. Sony Ericsson funksjoner. Dette er en liste over funksjoner som er unike for Sony Ericssons mobiltelefoner MusicDJ. MusicDJ er en funksjon som finnes på de fleste Sony Ericsson mobiltelefoner. Programmet gir deg muligheten til å komponere melodier som lagres som Poly-lydformat på telefonen. PhotoDJ. PhotoDJ er en funksjon som finnes på de fleste Sony Ericsson mobiltelefoner, sammen med VideoDJ og MusicDJ. Programmet gir deg muligheten til å redigere, justere lys, legge til effekter osv. på bilder. Shake Control. Shake control er en funksjon på utvalgte modeller av Sony Ericsson mobiltelefoner. Rist på f.eks. Sony Ericsson W910i og telefonen velger en sang helt tilfeldig fra Walkman-playeren. VideoDJ. VideoDJ er en funksjon som finnes på de fleste Sony Ericsson mobiltelefoner. Det er et program som gir deg muligheten til å redigere eller sette sammen flere videoklipp til ett. Kongebordet. Kongebordet er en stein, antagelig en bautastein (minnestein) som har falt over ende. Den ligger langs Oldtidsveien i Oppegård kommune. I nyere tid er steinen blitt delt i to. Til steinen er det knyttet et opphavssagn eller egentlig en sagnnotis som forteller at navnet har blitt til fordi en konge skal ha rastet her under rideturer over Grønliåsen. I varianter av sagnnotisen kan det enten være Kong Sverre eller Carl XII). Wayne State University. «Old Main» på Wayne State University Wayne State University er et delstatseid, forskningsbasert universitet i Detroit i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet i 1868 som "Detroit Medical College", og har høye rangeringer, særlig innen medisin, jus og fysikk. Ved universitetet var det 33 137 studenter og 1 917 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 812 for studenter folkeregistrert i Michigan. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Hans Johan Zeier Cappelen. Hans Cappelen (fullt navn: Hans Johan Zeier Cappelen, men han brukte bare Hans Cappelen) (født 12. juni 1910 på Hamar og død 17. juli 1986 i Oslo) var en norsk jurist, motstandsmann, sosialrådmann og politiker (A). Utdannelse og yrkesliv. Hans Cappelen ble cand.jur. 1937. Etter illegalt motstandsarbeid måtte han i 1943 flykte fra nazistene i Oslo, og han ble sekretær i det norske Sosialdepartementet i London til 1945. Han var sekretær og konsulent i Sosialdepartementet i Oslo 1945-48, sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948-50, byråsjef i Sosialdepartementet 1951 og sosialrådmann i Oslo 1951-72. Politisk. Han var medlem (A) av Oslo bystyre 1946-51 og formann i Norges Sosialforbund 1958-68. I en omtale av ham i Dagbladet 19. juli 1972 står det at «Hans kraftige og til dels meget kontante argumentasjon har skaffet ham betydelig innflytelse over formannskap og bystyre.... Politisk er Hans Cappelen den helt typiske sosialdemokratiske akademiker. Aktiv fortid i Mot Dag i 30-åra, seinere ansvarlig og meget dyktig administrator.... En av det sosialdemokratiske Velferds-Norges ideologer.» I Flyum og Wangens bok "Rinnans testamente" (2007) bringes videre nazisten Henry Rinnans lite troverdige påstander om «kommunisten advokat Hans Cappelen» som vanskelig kan ha vært en annen enn Hans Johan Zeier Cappelen. Familie. Hans Cappelen var sønn av den konservative overrettssakfører Hans Blom Cappelen (1879–1965), Hamar, og ektefellen Erna Margrethe Zeier (1877-19??). De hadde også sønnene Andreas (Zeier) Cappelen og Johan Zeier Cappelen. De tilhørte Skiensgrenen av den norske slekten Cappelen. Hans Cappelen var gift første gang med Margot Schaefer (1913–1990) og andre med Eddie Weyergang Ellefsen (død 2012). Han har i første ekteskap barna Margrete og Tore Cappelen. «Atlantis» (1939). «Atlantis» var en tysk hjelpekrysser. Opprinnelig bygget som fraktskipet MS «Goldenfels», men ble bygget om til hjelpekrysser av den tyske marinen og ble operativ 30. november 1939. Hun hadde en hovedbestykning som bestod av seks 15 cm kanoner, hentet fra slagskipet SMS «Schlesien». I tillegg var hun utstyrt med en 75 mm kanon, en 2×37 mm kanon, to 2×20 mm maskinkanoner og fire 533 mm torpedoutskytningsrør. Hun hadde også 92 miner og to Heinkel He 114B sjøfly. «Atlantis» senket og erobret til sammen 22 skip før hun selv ble senket i Sør-Atlanteren 22. november 1941 av kanonild fra den britiske krysseren HMS «Devonshire». Jomfru Ane Teatret. Jomfru Ane Teatret er et teater i Aalborg. Det ble opprettet i 1967 av en gruppe unge intellektuelle sammen med skuespillere fra Aalborg Teater. Den første scenen var i et av de gamle husene i Jomfru Ane Gade, som snart måtte forlates, da gatens første diskotek ble åpnet i samme bygningen. Teateret hadde i mange år en omskiftelig tilværelse, blant annet på grunn av et anspent forhold til de lokale makthavere. Siden midten av 80-tallet har det allikevel nytt godt av statens og kommunens anerkjennelse med faste bevillinger og akseptable fysiske omgivelser. Blant teaterets personligheter kan nevnes Klaus Hoffmeyer, Mogens Pedersen, Jens Okking, Knud Ditthmer, Niels Andersen, Claus Flygare, Rebecca Brüel, Sanne Brüel, Carsten Bang, Morten Suurballe, Elin Andersen, Inge Eilertsen, Henrik Sartou, Bodil Lassen, Lars Bom, Bodil Jørgensen, Jesper Lohmann, Jens Albinus og Bjarne Henriksen. Michael Mandsdotter er teaterets leder i 2007. Johannes Andersen er formann for styret. Teatret flytter sammen med JakoBole Teatret i 2010 til Nordkraft, Aalborg kommunes nye kulturhus overfor Musikkens Hus. Weber State University. Weber State University er et delstatseid universitet i Ogden i delstaten Utah, USA. Det ble opprettet som "Weber Stake Academy" i 1889 av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I 1933 overførte mormonerne lærestedet til delstaten Utah, og etter mange navnebytter ble tittelen state university tildelt i 1991. Ved universitetet var det 18 303 studenter og 909 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 433 for studenter folkeregistrert i Utah. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Sikringsakt. Sikringsakt er et begrep knyttet til dynamisk tingsrett som omhandler tredjemannsvern, og betegner den handling som gir rettsvern (beskyttelse mot tredjemenn) til den som erverver et formuesgode. Ved rettsvern, oppnås det større sikkerhet mot ekstinksjon (tap av rett) ved godtroerverv eller kreditorekstinksjon. Sikringsakten varierer etter hvilken type formuesgode det er tale om. For fast eiendom oppnås det rettsvern ved å tingslyse (registrere) ervervet i Grunnboken (register for fast eiendom, ordnet etter formuesgode (også kalt realregister)), se tinglysingsloven, særlig §§ 20, 21, 22, 23 og 27. For løsøre oppnås det ordinært rettsvern ved overlevering (overlevering er her sikringsakt), se ekstinksjonsloven, særlig § 1. For realregistrerbart løsøre (bl.a. skip og luftfartøy) oppnås det rettsvern ved at rettigheten registreres i det korrekte registeret. For enkle pengekrav og gjeldsbrev består sikringsakten i at den som skylder penger (debitor cessus) får vite om overdragelsen av fordringen. Se gjeldsbrevloven, særlig §§ 14 og 29. NKI Nettstudier. NKI Nettstudier er Nordens største nettskole. NKI Nettstudier tilbyr også enkelte kurs og studier gjennom organisasjoner som Virke og Arbeidernes Opplysningsforbund som tilbyr undervisning i klasserom. NKI Nettstudier er eid av utdanningsgruppen Anthon B. Nilsen Utdanning AS (ABNU i dagligtale). Skolen har i løpet av året over 10 000 studenter fordelt på flere hundre kurs og studier. Utdanning tilbys på alle nivåer fra enkle frittstående kurs og opp til en MBA. Flere høyskoler og universiteter i Norge og utlandet, tilbyr sine studier gjennom NKI sin platform. Studenten får da vitnemålet fra de respektive utdanningsinstutisjonene. Forskning. NKI Nettstudier har hatt en egen avdeling for forskning og utvikling siden 1972. To av nøkkelpersonene i avdelingen er Torstein Rekkedal; æresdoktor ved Open University i England og mottaker av prisen ICDE Prize of Excellence fra 2001, samt Morten Flate Paulsen; professor i nettbasert utdanning og utviklingsleder for nettskolen. Avdelingen fokuserer på pedagogisk forskning, metodeutvikling og evaluering, samt fagutvikling, studie- og systemutvikling for undervisning og læring via Internett. Seniorkonsulent(tidl. rekto)ved NKI Nettstudier; Svein Quist-Eriksen er styremedlem i European Association for Distance Learning (EADL) og Morten Flate Paulsen ble i juni 2010 valgt til ny president i European Distance E-learning Network (EDEN). 1910 - 1920. I 1910 ble Noréns Korrespondens-Institut etablert i Malmö i Sverige av Hilbert Norén. Som vi ser så danner de tre ordene initialene NKI. Hilbert Norén var en nær medarbeider av Hans Svensson Hermod som sto bak den kjente skolen Hermods i Malmö, som startet sine første korrespondansekurs i 1893. I 1926 har Noréns Korrespondens-Institut økt i omfang og fusjonert med flere andre brevskoler under den nye betegnelsen NKI skolan. 1930 - 1940. I 1936 ble administrasjonen flyttet til Stockholm og gikk nå under navnet Nordisk Korrespondens-Institut. Skolen var blitt stor og konkurrerte med etablerte skoler som Hermods i Malmö. Den faglige tyngden var hovedsakelig tekniske og merkantile studier. 1950 - 1960. I 1958 kontaktet Einar Grepperud (NKIs grunnlegger i Norge) NKIs direktør i Stockholm, Lars Erik Frieberg som innledet samtaler samme år. Einar Grepperud jobbet som kontorsjef ved KA-skolen, en etablert brevskole i Norge. Han så et stort potensial i Norge. 13. februar 1959 ble NKI sitt norgeskontor opprettet i Rådhusgaten 30, med Einar Grepperud som eneste ansatt. Studietilbudet den gang bestod av nærmere 250 tekniske kurs innen ingeniørfaget. Studentene gjennomførte sine studier via brev, en studieform som på den tiden fortsatt var relativt ny i Norge. I perioden 1961-1963 ble det arbeidet med å få NKI skolen godkjent som offentlig brevskole etter Brevskoleloven av 1947, og etablere en organisasjon. I 1961 flyttet de til Haakon VIIs gate 2 i Vika og senere til Professor Dahls gate 18 ved Majorstua i 1963. I denne fasen var NKI Skolen i Norge for en salgsorganisasjon å regne. I 1964 ble NKI Skolens tekniske skole etablert, som i en periode var landets største innen sitt fagfelt, og som senere ble til NKI Ingeniørhøgskolen. I 1965 ble Moderselskapet i Sverige solgt til hovedkonkurrenten Hermods, som hadde en rammeavtale med NKS skolen, som var en direkte konkurrent av NKI Skolen i Norge. I 1966 solgte Hermods i Sverige den norske NKI avdelingen til eieren av NKS skolen, Ernst G. Mortensen & Co. A/S, som ønsket å slå dette sammen med NKS Skolen. I 1968 ble NKI skolen kjøpt av Einar Grepperud som får med seg hele den gamle staben og 1. Oktober 1968 etableres den uavhengige NKI Skolen i Norge. Samme år er NKI Skolen delaktig i arbeidet med å etablere interesseorganisasjonen Norsk Brevskoleforbund. Organisasjonen heter i dag Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) og er fortsatt et viktig forum for faglig samarbeid og dialog mot offentlige myndigheter. 1970 - 1980. I 1972 får NKI Skolen offentlig godkjenning av ingeniørutdanningen på linje med andre offentlige skoler. I 1972 flytter NKI Skolen inn i egne nye lokaler i prof. Kohts vei 108 på Stabekk i Bærum. Samme år ble også NKI Forlaget etablert. I 1974 donerer Einar Grepperud NKI skolen og alt det innebærer for å etablere NKI Stiftelsen. Samme år og tiden fremover synker etterspørselen etter teknisk utdanning kraftig og NKI stiftelsen får en tøff utfordring. I 1987 var NKI Stiftelsen først i Europa med å tilby elektronisk fjernundervisning. Høsten 1987 opprettet NKI Stiftelsen et 20-vekttalls kandidatstudium innen administrativ databehandling (ADB). Erfaringene blant lærere og studenter var så gode at NKI Stiftelsen valgte å annonsere tilbudet i Aftenposten våren 1988. I 1989 samlet NKI Stiftelsen organisasjonen på nye lokaler i Hans Bururms vei 30 på Bekkestua i Bærum. 1990. I 1991 endret skolen navn til NKI Fjernundervisning. Den økende bruken av Internett førte til utviklingen av flere nettstudier. I 1993 overtok NKI Fjernundervisning Næringsakademiet I 1994 (våren) lanserte NKI Fjernundervisning andre generasjonen av sin egenutviklede nettskole. I perioden fra 1994-1997 ble antall studenter ved NKI Fjernundervisning nesten fordoblet og Nettskolen registrert som eget varemerke i 1997. 2000. NKI Fjernundervisning lanserte i 2000 den fjerde generasjon av sin egenutviklede nettskole. Etterspørselen etter nettbaserte studier og kurs var nå i sterk vekst. I løpet av denne perioden etablerte skolen seg som Skandinavias største fjernundervisningsinstitusjon og en av Europas største nettskoler. Utviklingen av et bredt studietilbud på videregående skoles nivå mot slutten av 90-tallet bidro sterkt til denne veksten. I perioden 2002-2006 ble det lansert en rekke nye hjelpemidler for skolens nettstudenter. I 2002 kunne de første kursene gjennomføres ved bruk av mobile enheter (PDA og andre typer mini PCer). I 2003 lanserte NKI Fjernundervisning syntetisk tale på alle sine kurs, slik at synshemmede også kunne benytte seg av tilbudet I 2004 lansertes planleggingssystemet, et system for studenter som ønsket å planlegge egen studiefremdrift. I 2006 lanserte NKI Fjernundervisning tjenesten Læringspartner, en tjeneste som gjør det mulig for nettstudentene å finne læringspartnere blant sine mange medstudenter, på fagområde og/ eller geografisk bosted. I 2007 blir NKI Fjernundervisning en del av utdanningsgruppen Anthon B. Nilsen Utdanning AS (ABNU). ABNU anses som den ledende aktøren i Norge innenfor private høyskoler, fagskoler og nettstudier. Dette året kunne også NKI Fjernundervisning feire 20-års jubileum for sin satsning på nettbasert utdanning. I forbindelse med denne feiringen passerte skolen også studentpåmelding nr 100 000 til sine nettstudier. Skolen kunne nå tilby flere hundre studiemuligheter innen de fleste fagområder. I 2009 endret NKI Fjernundervisning navn til NKI Nettstudier i all markedsføring og kommunikasjon (skolen juridiske navn er NKI AS). 2009 feirer også skolen sitt 50-års jubileum i Norge. Ekstremisme. Ekstremisme og ekstrem kommer fra det latinske "extremus". Uttrykket kan oversettes med «det ytterste» eller «det fjerneste», eller også «det verste». Det et uttrykk som brukes om ytterliggående holdninger. I dagligtale er bruken av "ekstremisme" eller prefikset "ekstrem-" gjerne tilfeldig og usystematisk. Det som oppfattes som «ekstremt» i noen sammenhenger, kan ansees for å være helt normalt i en annen. «Ekstremisme» kan dermed sies å være en mer systematisk gjennomtenkt posisjon, teori eller ideologi hvor ekstreme posisjoner, standpunkter etc. er vesentlige. Begrepet ‹ekstremisme› er derfor også knyttet til forestillingen om et politisk spektrum hvor det finnes et sentrum som gjerne defineres eller forstås som «det vanlige», «akseptable» eller «riktige» i normativ forstand, mens ytterkantene på både høyre og venstre side således blir ideologisk ekstreme. «Ekstremisme» oppfattes som en belastende eller negativ betegnelse og få eller ingen ville beskrevet egen ideologi som «ekstremisme». Det er hovedsakelig et uttrykk som blir brukt av andre. Definisjoner. Tysk ekstremismeforskning er preget av forskning på totalitær tankegang. Gjennom en definisjon som viser hva det definerte står i motsetning til (dvs. ikke er), defineres ekstremisme som en «fundamental avvisning av den demokratiske forfatningsstaten». Dette omfatter alle aktiviteter som retter seg mot grunnlover basert på en frihetlig demokratisk grunnorden. Den tyske ekstremismeforskeren Uwe Backes definerer ekstremisme som «politiske diskurser, ideologier og programmer som implisitt eller eksplisitt er rettet mot grunnleggende verdier eller regler og prosedyrer i demokratiske konstitusjonelle stater …». Det norske Politiets sikkerhetstjeneste bruker ordene «ekstrem-» og «ekstremisme» om grupper eller individer som er villige til å bruke vold for å oppnå sine mål, uavhengig av hva disse målene er. Gule legger til grunn at det er vitenskapen som leverer «våre beste kunnskaper» og at menneskerettigheter og demokrati er «våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralsk og politiske normer». Det er likevel ikke noen alminnelig enighet om hvordan man skal definere ekstremisme i ulike faglige sammenhenger. West Virginia University. Stadion, med 2006 "Nokia Sugar Bowl". West Virginia University er et forskningsbasert, delstatseid land-grant-universitet i Morgantown i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet i 1867 som "Agricultural College of West Virginia", under Morrill Act. Ved universitetet var det 27 115 studenter og 1 135 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 476 for studenter folkeregistrert i Vest-Virginia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Smykketetra. Smykketetra er en tetra som blir ca. 3,5 cm lang. Den finnes i elva Amazonas øst for Andes i Colombia, Guyana, Peru øst for Andes, Surinam og Venezuela øst for Andes. Smykketetra foretrekker bløtt, surt vann med en temperatur på 23-28 °C. Den sprer eggene blant vegetasjon. Anthon B Nilsen (selskap). Anthon B Nilsen AS er et norsk selskap, etablert av Anthon B. Nilsen. Selskapet har kontorer i Oslo, og er i dag engasjert i eiendom, drift av private skoler og returpapir til papirindustrien. Selskapet er 50 % eid av "Holsts legat", som ble opprettet av grunnleggerens arvinger. Selskapet har de siste årene kjøpt seg opp innen private skoler, og overtok pr 3. januar 2007 "NKI Norsk Kunnskaps-Institutt AS" som drev skolene Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), NæringsAkademiet og NKI Fjernundervisning, samt NKI Forlaget. West Virginia University Institute of Technology. West Virginia University Institute of Technology er et delstatseid universitet i Montgomery i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet som "Montgomery Preparatory School" i 1895, og inngår i West Virginia University System. I 1952 begynte skolen å tildele grader i ingeniørfag. Ved universitetet var det 2 468 studenter og 176 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 476 for studenter folkeregistrert i Vest-Virginia. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Western Illinois University. Western Illinois University (forkortet WIU) er et delstatseid universitet i Macomb i delstaten Illinois, USA. En underlagt campus, Western Illinois University – Quad Cities, ligger i Moline, Illinois. Universitetet ble opprettet i 1899 som "Western Illinois State Normal School". Ved universitetet var det 13 602 studenter og 731 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7.  for studenter folkeregistrert i Illinois. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Bibliotekene har drøye én million titler. Western Kentucky University. Western Kentucky University (forkortet WKU) er et delstatseid universitet på høyden College Heights i Bowling Green i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1906, men kan føre røttene tilbake til den private "Glasgow Normal School" fra 1875. Kentucky Museum ligger inne på campus. Ved universitetet var det 18 660 studenter og 1 109 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 952 for studenter folkeregistrert i Kentucky. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Blant tidligere studenter finner vi blant annet Cordell Hull. Tjuvkil. Tjuvkil er et svensk tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 480 innbyggere. Tjuvkil ligger cirka 16 kilometer vest for Kungälv. Diseröd. Diseröd er et svensk tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 1 205 innbyggere. Western Michigan University. College of Engineering and Applied Sciences. Western Michigan University (forkortet WMU) er et delstatseid universitet i Kalamazoo i delstaten Michigan, USA, med ialt åtte campuser. Det ble opprettet i 1903 som "Western State Normal School". Delstaten gjorde skolen til offentlig universitet i 1957. Særlig studiene i flyvning og avionikk i Battle Creek er ettertraktede. Ellers arrangeres hvert år International Congress on Medieval Studies ved WMU. Ved universitetet var det 24 841 studenter og 1 412 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 866 for studenter folkeregistrert i Michigan. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Wichita State University. Kart som viser beliggenheten til WSU. Verdens første Pizza Hut ble åpnet på campus i 1958, av studentene Frank og Dan Carney. Wichita State University er et delstatseid universitet i Wichita i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1895 som Fairmount College. Skolen var kristen fram til 1926, da den ble kommunal. Delstaten overtok lærestedet i 1964, og det er i dag et av tre forskningsuniversiteter i delstaten. Wichita er USAs flyindustri-hovedstad, og Instituttet for luftfart har samarbeidsavtaler om utvikling, forskning og tudanning med NASA, Airbus North America, Boeing, Bombardier-Learjet, Cessna, Hawker Beechcraft, og Spirit Aerosystems. Forskningsvirksomheten skjer i samarbeid med blant annet Johnson Space Center og Dryden Flight Research Center. Gründeren Clyde Cessna startet Cessna-konsernet i Wichita. Ved universitetet var det 14 298 studenter og 524 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 481 for studenter folkeregistrert i Kansas. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Om lag 87% av studentene er fra Kansas. Undenäs. Undenäs er et svensk tettsted i Karlsborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 250 innbyggere. Undenäs ligger cirka 20 kilometer nordvest for Karlsborg. Forsvik. Forsvik er et svensk tettsted i Karlsborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 365 innbyggere. Forsvik ligger cirka 10 kilometer nordvest for Karlsborg. Mölltorp. Mölltorp er et svensk tettsted i Karlsborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1079 innbyggere. Wright State University. Wright State University er et delstatseid universitet i Dayton og Fairborn i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1964 som en under-campus av Ohio State University, men ble selvstendig universitet i 1965. Navnet stammer fra byens mest kjente sønner- flyverbrødrene Wright. Ved universitetet var det 16 207 studenter og 647 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 278 for studenter folkeregistrert i Ohio. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Paul Laurence Dunbar Library er universitetets hovedbibliotek. Geomatikk (selskap). Geomatikk AS leverer tjenester knyttet til implementering av elektronisk dokumenthåndtering og geografisk IT. Selskapet er totalleverandør av løsninger og tjenester knyttet til hele verdikjeden inklusive rådgivning, datafangst, verdiøkning, forvaltning og distribusjon. Heptan. Heptan er et hydrokarbon av gruppen alkaner som inneholder syv karbonatomer og 16 hydrogenatomer. Heptan finnes i råolje og i eteriske oljer fra enkelte furu-arter. Egenskaper og bruksområder. Heptan brukes som løsemiddel i laboratorier, og er referansepunkt for 0 oktan ved bestemmelse av oktantallet i motorbensin. Heptan brukes også i impregneringsmiddel for skinn på grunn av sine hydrofobe egenskaper. Aalborg Teater. Aalborg Teater ble oppført i 1878 nær datidens jernbanestasjon. Adressen er stadig Jernbanegade, selv om både stasjonen og teatret er flyttet. Teateret råder over tre scener med plass til henholdsvis 460, 150 og 50 tilskuere, og er Aalborgs største. Senest ombygget i 2000. Under okkupasjonen benyttet Wehrmacht teateret som kino. Teateret har status som landsdelsscene med 10-12 årlige produksjoner med i alt 250-400 forestillinger. Stevens Institute of Technology. Stevens Institute of Technology er et privat, forskningsbasert teknologisk universitet i Hoboken i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1870 av Edwin A. Stevens' testamentariske gaver. Det er USAs fjerde eldste teknologiske universitet, og holder meget høyt faglig nivå. Ikke minst er universitetet kjent for forskning og undervisningstilbud innen den tverrfaglige disiplinen Systems Engineering. Stevens har samarbeid med Kongsbergindustrien og de norske institusjonene NTNU, Høgskolen i Buskerud og SINTEF, gjennom initiativene Kongsberg Innovasjon og forsknings- og klyngesamarbeidet NCE Kongsberg. Stevens Institute of Technology International tilbyr ingeniørstudier i Dominikanske republikk. Ved universitetet var det 4 829 studenter og 329 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 33 115 for alle førsteårs studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Blikstorp. Blikstorp er et svensk tettsted i Hjo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 206 innbyggere. Korsberga (Västergötland). Korsberga er et svensk tettsted i Hjo kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 236 innbyggere. Nedre Tunguska. Nedre Tunguska (russisk: Нижняя Тунгуска – "Nizjnjaja Tunguska") er ei elv i Sibir i Russland. Den er 2989 km lang, og er ei østlig sideelv til Jenisej. Den har sine kilder på Det sentralsibirske platå i Irkutsk oblast og Krasnojarsk kraj. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet i Jenisej er 3600 m³/s. Rundt 120 km fra munningen er det planlagt bygget en 200 meter høy demning med et vannkraftverk på mellom 12 000 og 20 000 MW, som vil bli et av de største i verden. Steinete Tunguska. Steinete Tunguska (russisk: Подкаменная Тунгуска – "Podkamennaja Tunguska", direkte oversatt: "Understein Tunguska") er ei elv i Krasnojarsk kraj i Sibir i Russland. Den er ei høyre (østlig) sideelv til Jenisej. Den er 1865 km lang, med et nedslagsfelt på 240 000 km². Navnet på elva kommer av at den renner over områder med småstein, uten synlig vann. Tunguska-eksplosjonen i 1908 fant sted ved Steinete Tunguska. Fåglavik. Fåglavik er et svensk tettsted i Herljunga og Vara kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere hvorav 176 i Herrljunga kommune. Annelund. Annelund er et svensk tettsted i Herljunga i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 503 innbyggere. Ljung. Ljung er et svensk tettsted i Herljunga i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 727 innbyggere. Ruff. Ruff er et beskyttet rom på en lystbåt, som befinner seg under bakkdekket, og normalt brukes til soveplasser, bysse og oppholdsrom. Det er like vanlig med en ruff på seilbåter som på motorbåter. Noen båter har bare akterruff, men som regel har en båt med akterruff også en forruff. Akterruffen inneholder normalt soveplasser, i form av køyer for to personer, men den kan også ha toalett, hygienerom og bysse. På større båter kan det også være plass til en salong. Ruffen har som regel en egen inngang fra sittebrønnen. På større båter kan forruffen og akterruffen være forbundet innombords med en liten korridor. Akterruffen kan også ha en egen utgang mot akterspeilet. Begrepet har tysk/hollandsk opprinnelse og betegnet opprinnelig selve tildekningen (kappe/tak) over en åpning i dekket for leidere. På seilskip var ruffen forut for fokkemasten og under bakken på eldre dampskip. Ruffen var et kombinert, felles oppholds- og soveområde for mannskapet ombord. Stuert. En stuert er den som har ansvar for mannskapsforpleiningen og innkvarteringen om bord i et handelsskip. Uttrykket er overtatt fra engelsk "steward". Dersom skipet og mannskapet er lite, er det stuerten som lager maten til alle. Han eller hun steller, rydder og vasker hele båten innvendig foruten lugarer i nedvasken på slutten av en tur. Stuerten er den som har ansvaret for slappkisten, og kan også ha ansvar for hyreregnskapet. Under større forhold er stuerten mellomleder med proviant-,kokke-, messe- og renholdstjenesten som sitt hovedområde. På passasjerskip kan arbeidsdelingen bli annerledes, siden passasjertjenestene regnes som en form for hotell- og restaurantdrift. «Pinguin» (1939). «Pinguin» var en tysk hjelpekrysser. Opprinnelig bygget som MS «Kandelfels», men ble bygget om til hjelpekrysser av den tyske marinen og ble operativ 6. februar 1939. Hovedbestykningen hennes som bestod av seks 15 cm kanoner var hentet fra et slagskip av «Deutschland»-klassen. I tillegg var hun utstyrt med en 75 mm kanon, en 37 mm kanon, to 2×30 mm kanoner og to doble 533 mm torpedoutskytningsrør. Hun hadde også 300 miner og to Heinkel He 114B sjøfly. I mars 1942 ble de to Heinkel sjøflyene byttet ut med ett Arado Ar 196A-1 sjøfly. «Pinguin» senket eller erobret i løpet av et 357 dager langt tokt til sammen 26 skip, blant annet ble de tre norske hvalkokeriene «Ole Wegger», «Solglimt» og «Pelagos» oppbrakt i Sørishavet. Hun ble selv senket utenfor Seychellene 8. mai 1941 av kanonild fra den britiske krysseren HMS «Cornwall». Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk var et firma som bygget orgler og harmonier. Firmaet ble grunnlagt i 1873 av Bernt Myrengen, som bygget 63 pipeorgel. Starten skjedde på Myrengens gård i Vardal, hvor han allerede fra 1870 hadde bygget orgel, og ble ført videre av Myrengens sønn Peter Berntzen. Tredje generasjon, representert ved Bernhard Berntzen utvidet virksomheten med å selge pianoer og å starte produksjon av harmonier, noe som kom i gang i 1919. Ti år senere, i 1929, arvet han gården Berg i Snertingdal, og da flyttet han bedriften dit. Etter andre verdenskrig bygget han en ny fabrikkbygning, og sønnen Klaus Berntzen gikk inn i firmaet hvor han i nærmere 30 år var disponent frem til sin død. Siden kom også hans barn Hans og Lillian med i arbeidet. De drev serieproduksjon av harmonier til 1976, da instrument nr. 5456 ble siste produksjonsnummer. Det opprinnelige firmaet opphørte midt på 1990-tallet. The Manhandlers. "The Manhandlers" er en amerikansk kriminalfilm fra 1975 regissert av Lee Madden. Hovedrollene spilles av Cara Burgess, Judith M. Brown, Rosalind Miles og Henry Brandon. Manus er ved Gil Lasky, som på samme tid hadde manus på den noe obskure "Mama's dirty girls" (1974). Filmen er også kjent under tittelen: "Soft Touch". Handling. Katie (Cara Burgess) arver et massasjeinstitutt fra sin onkel som viser seg å være en fordekt bordell. Etter overtakelsen gjør hun om stedet til et annstendig massasjeinstitutt, men da reagerer den lokale mafiaen som vil tvinge henne til å reversjere endringen. Men Katie er ikke den som gir opp så lett. Etterhvert oppdager hun at det også er noe muffens rundt sin onkels død. Tagline: «When the mob muscles in on the Massage Parlor the girls rub 'em down...then rub 'em out!» Om filmen. En lavbudsjettfilm med B-preg som har fått relitivt lite oppmerksomhet. Den blir ansett som en såkalt «sexploitationfilm» som for det meste ble vist på div. Drive-Inn kinoer i USA. Filmen har fått omtale på filmsiden allmovie der de blant annet beskriver den som en film som «prøver å være for mye på en gang». De skriver vider at: «..."can only be recommended to the most devoted exploitation film fans"». Norge. Filmen gikk rett på video i Norge rundt 1982, utgitt av svenske Mariann Video med den svensklydende tittelen: "Hur man fixar killar". Kolyma (elv). Kolyma (russisk: Колыма́) er ei elv nordøst i Sibir. Nedslagsfeltet ligger i Republikken Sakha, Tsjukotka autonome okrug og Magadan oblast i Russland. Den har sine kilder i fjellene nord for Okhotsk og Magadan, rundt, og munner ut i Østsibirhavet ved. Kolyma er 2129 km, og nedslagsfeltet er 644 000 km². Kolyma er frosset i flere meters dybde i rundt 250 dager i året, og er isfri bare mellom tidlig i juni og oktober. Kolyma er kjent for sine Gulag-arbeidsleire under Stalintiden. Etter at leirene ble stengt har statssubsidier, lokale virksomheter og kommunikasjon skrumpet inn til nesten ingenting. Mange mennesker har flyttet, men de som er igjen i området lever av fiske og jakt. Olenjok. Olenjok (russisk: Оленёк) er ei elv i nord-Sibir i Russland. Den er 2292 km lang, hvorav rundt 1000 km er farbar for båttrafikk. Nedslagsfeltet er på 219 000 km², og gjennomsnittlig vannføring er 1210 m³/s. Elva har sine kilder på de nordlige delene av Det sentralsibirske platå, og den renner derfra mot nordøst og munner ut i Laptevhavet like vest for elva Lenas delta. Olenjok er meget rik på fisk. Nennius. Nennius, eller Nemnivus, er en av to uklare personligheter som tradisjonelt er blitt knyttet til Wales' historie. Den best kjente av disse to er Nennius, elev av en Elvodugus som vanligvis er blitt identifisert som biskop Elfoddw av Gwynedd, og som overbeviste resten av den walisiske andelen av den keltiske kirke til å feire påsken på samme dato som den romersk-katolske kirke i 768. I henhold til "Annales Cambriae" døde Elfoddw i 809. Denne Nennius er tradisjonelt blitt hevdet å ha levd tidlig på 800-tallet, og er identifisert i en gruppe av manuskripter av "Historia Britonum" som forfatteren av dette verket. En nøye undersøkelse av professor David N. Dumville av denne teksten har isteden vist at manuskriptet som hevder dette er datert til slutten av 1000-tallet, langt senere enn andre eksemplaret av dette manuskriptet – foruten å være mer enn to hundre år etter at denne Nennius etter sigende skal ha levd. Imidlertid, en rekke historikere fortsetter, i mangelen av bedre informasjon, til forfatteren av enten originalteksten av "Historia Britonum", eller denne spesielle redaksjon, som Nennius, eller stundom som «pseudo-Nennius». Den andre, Nemnivus, eller Nennius, er nevnt i et walisisk manuskript fra 800-tallet. I svar til de nedsettende anklagende til en saksisk lærd at britonene ikke hadde et eget alfabet skal denne Nemnivus etter sigende ha oppfunnet et alfabet på stedet for å motsi denne fornærmelsen. Det alfabetet som Nemnivus etter sigende skal ha oppfunnet er bevart i dette manuskriptet, og i henhold til middelalderforskeren Nora Chadwick er det avledet fra gammelengelsk futhark, se "Angelsaksiske runer". «Faktisk er noen av de navnene som er gitt til noen av hans bokstaver synes å bevise en faktisk kunnskap til deres saksiske navn,» konkluderer Chadwick. Det har også blitt hevdet at begge disse av likelydende navn faktisk er en og samme person. Andre har dog argumentert at å trekke en sådan konklusjon ikke er berettiget da Nennius, en elev av Elvodugus, er sannsynligvis fiktiv og siden historiene av både Wales og Britannia for den aktuelle perioden er ganske ukomplette. HMS «Devonshire» (1927). HMS «Devonshire» var en britisk krysser, kanskje best kjent i Norge som skipet som evakuerte den norske regjeringen og kongefamilien. Hun begynte sin karriere med 1. krysserskvadron i Middelhavet, og ble stort sett der frem til begynnelsen av den andre verdenskrig. Hun deltok i den allierte kampanjen i Norge, og evakuerte den norske regjeringen og kongefamilien 7. juni 1940. Resten av 1940 tok hun del i operasjoner mot Vichy-franske territorier i Afrika. I januar 1941 ble hun sendt til Sør-Atlanteren for å ta del i jakten på den tyske hjelpekrysseren «Kormoran», men uten å lykkes. Mellom mai og september tok hun del i operasjoner utenfor kysten av Norge og Russland. 2. november 1941 greide HMS «Devonshire» sammen med styrken hun ledet å kapre en hel Vichy-fransk konvoy øst for Kapp det gode håp. Senere samme måned, 22. november, senket hun den tyske hjelpekrysseren «Atlantis» nord for Ascension i Sør-Atlanteren. I mars 1942 var hun i Indiahavet, og i april tok hun del i erobringen av Madagaskar. Fra mars 1944 og til slutten av krigen tjenestegjorde hun i hjemmeflåten, og dekket blant annet hangarskip i raid mot norskekysten. Etter krigen ble hun bygget om til treningsskip i 1947, og forble i denne rollen frem til hun ble solgt for opphugging 16. juni 1954. Terror i Bronx. "Terror i Bronx" (originaltittel: "Fuga dal Bronx") er en italiensk science fiction- og actionfilm fra 1982 regissert av Enzo G. Castellari. Hovedrollene spilles av Mark Gregory og Henry Silva. Filmen er en oppfølger til ' fra 1982. Handling. Handlingen er lagt til en nær fremtid: New York skal bli en ny og bedre by. Bydelen Bronx skal slettes med jorden og bygges opp til et fasjonabelt apartsmentsstrøk. Nåværende beboere blir lovet en ny plass i New Mexico. Noen vil ikke flytte, og prøver å slå tilbake. Entrepenørfirmaet har stengt av bydelen på grunn av "desinfisering av smittefaren", for at ingen skal se hva som virkelig skjer: Mennesker blir brent i hjel av flammekastere, de heldige blir bare skutt. Men i kloakken under Bronx holder det til en knallhard kjerne av mennesker som ledes av den karismatiske Trash (Mark Gregory). Unge kvinner og menn som er igjen av gatebandene i Bronx slår tilbake med alle midler, og da de kidnapper presidenten for entrepenørfirmaet bryter krigen ut. Alle våpen taes i bruk og ingen nåde vises. Opprørerne må kjempe mot den nådeløse og kyniske Floyd Wrangler (Henry Silva) og hans fotsoldater. Om filmen. "Terror i Bronx" er en av en rekke italienske action- og sciencefiction-pregede fremtidsfilmer som ble lansert på 1980-tallet. Den hadde visse problemer med sensuren i flere land, men fremstår ikke som særskilt voldelig. Filmen har siden midten av 1990-tallet til en viss grad blitt assosiert med bregrepet Mystery Science Theater 3000 (MST3K), dvs. filmer innen sciencefiction-sjangeren som blir fremstilt som ufrivillig morsomme og som blir latterliggjort med et kommentatorspor når de sendes på TV. Filmsiden The SF, Horror and Fantasy Film Review gir den middels kritikker og skriver blant annet at den er bedre enn sin forgjenger, men også at den har «et tåpelig» manus. Deres konklusjon er at den er svak på flere områder, men allikevel underholdende med mye action. Filmen gjorde det kommersiellt svakt i USA og spilte inn knapt $1,5 millioner da den gikk på kino. Tallene for resten av verden er ukjent. Både denne og dens forgjenger har tydelig hentet en del inspirasjon fra den am. "Escape from New York" fra 1981, med Kurt Russell i hovedrollen. Filmen gikk rett på video i Norge og ble i 1983/84 utgitt av OVC under tittelen "Terror i Bronx". Trond B. Svendsen. Trond Bjørge Svendsen (født 5. juli 1954) er en norsk sivilingeniør og politiker (Frp). Han var finansbyråd i Oslo i perioden 28. mars til 12. september 1990. Svendsen er utdannet sivilingeniør i reguleringsteknikk fra Norges Tekniske Høgskole, og har blant annet jobbet i Kværner Engineering og Alcatel STK. Svendsen har også bakgrunn som troppssjef i Forsvaret. Svendsen kom som et ubeskrevet blad inn i Oslo-politikken i 1990 da han ble byråd i Høyre/Frp-byrådet til Michael Tetzschner. Svendsen hadde da tidligere erfaring fra bydelsutvalget for Bygdøy-Frogner og som varamedlem i bystyret, samt en fortid i Norges Konservative Studenterforbund. Svendsen gikk av etter bare 194 dager, to uker før byrådet la frem sitt forslag til budsjett for 1991. Svendsen hadde da i løpet av tiden som finansbyråd fått mye mediaoppmerksomhet for sine forslag til innsparinger, blant annet for planene om nedleggelser av offentlige bibliotek, kraftige kutt i brannvesenet og idéer om å privatisere Oslo Sporveier. Svendsen ble ble erstattet av partifellen Sverre Frich jr. Norsk nærradioforening. Norsk nærradioforening var en forening som ble stiftet med mål om å oppheve NRK- monopolet. Foreningen ble stiftet i 1980 i Stavanger av blant annet Rolf Pedersen og Robin Kirkhus. Det ble gitt ut en egen avis, Radio & TV Expressen, igangsatt piratradioer blant annet på Talgje, en øy utenfor Stavanger samt stands på torget i Stavanger om lørdagene. De lokale avisene Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis skrev mye om radiosendingene, og var spesielt opptatt av piratsendingene. Medlemmene i radioligaen ble bøtlagt og senderen ble beslaglagt. Norsk nærradioforening var av de første i landet som fikk en permanent konsesjon til nærradiodrift etter at NRK fikk monopol på radiokringkasting i 1933. NRK sitt monopol på radiokringkasting ble opphevet i 1981. I 1980-81 var fremdeles mange sterkt for et fortsatt NRK monopol, og det var også skepsis blant aviser og ikke minst NRK ansatte. Historie. Foreningen og Rolf Pedersen stod også bak Aage Samuelsens kjente piratradio i Skien, samt at de overførte direkte på FM båndet tale fra predikant Jan Pedersen fra møte på Stavanger torg. Alt for å vise folk og myndigheter hvor langt den tekniske utviklingen var kommet. Senderne var hjemmelaget men av høy kvalitet. Det ble aldri rapportert om interferens. De frekvensene som ble valgt lå langt fra sendere til NRK og stort sett over 100 Mhz hvor det da ikke var andre aktive sendere enn nærradioer. Deler til senderne ble smuglet inn til Norge fra Amsterdam i bil. Den første piratsendingen på Ullandhaug var våren 1981, med en sender på rundt 60 W. Den ble laget av Håvard Olsen som den gang drev Vigo elektronikk i Strandgata i Stavanger. Olsen var livredd for å bli tatt fordi han drev en butikk som solgte og reparerte radioutstyr med godkjenning fra Post- og teletilsynet. Håvard Olsen var svært glad i radio og ønsket å støtte til i all hemmelighet. Foreningen ble etterhvert oppløst ettersom medlemmene gikk hver til sitt. Flere startet egne radioer: "Radio Kos", "RFM", "Radio Lanternen", "Radio Signal" og flere andre. Etter hvert ble alle nedlagt på grunn av manglende reklameinntekter. Politisk arbeid. Rolf Pedersen hadde møte med stortingsrepresentant Lars Roar Langslet på Stortinget 6 måneder før valget i 1981. Der ble han lovet at Høyre ville gå inn for nærradio dersom de dannet Regjering. Også Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre var positive. Rolf besøkte også Kirke- og undervisningsdepartementet, Teledirektoratet og andre i arbeidet, og det ble skrevet om nærradioarbeidet i Aftenposten, VG, og Dagbladet samt en rekke andre aviser i Norge. Nærradio ble utover i 1981 et hett tema i valgkampen, og NRK hadde flere debattprogrammer om temaet både i radio og TV. Høyre dannet Regjering høsten 1981 og i desember samme år ble det kjent at det var utdelt konsesjoner til å drive nærradio. Kulturminister Lars Roar Langslet leste opp navnet på konsesjonshaverne i en direktesending på NRK P2. Den første som ble lest opp var Norsk Nærradioforening, og 15. mars 1982 gikk de på lufta med Siddis radio fra Rolf Pedersens soverom. Stavanger kommune ville ikke bidra med NOK 20 000 i støtte til husleie. Økonomi. For å bedre foreningens økonomi ble det sendt ut brev til flere foreninger i Stavanger, som så fikk leie sendtid. Hele 15 foreninger meldte seg på og dermed økte sendeflaten og økonomien ble bedret. På denne måten skaffet radioen midler til å flytte inn i nye lokaler på Madlai Stavanger. Deretter ble det trykket et eget programblad med annonser for flere tusen kroner måneden. Reklame var forbudt på radio, men ikke i programbladet. Deretter ble det frivillig lisens og i løpet av et år kom det inn rundt NOK 3-400 000 i lisens. I 1985 ble det tillatt med radiobingo, dette var også noe Rolf Pedersen ivret for. Uten denne inntekten ville 80% av landets nærradioer blitt nedlagt. AEGIS (kampsystem). USS «Ticonderoga» (CG-47) var det første skipet i tjeneste med AEGIS-systemet AEGIS er et amerikansk kampsystem til bruk på krigsskip. Systemet var det første som kunne håndtere både luft-, overflate- og undervannstrusler. Det består av computere, sensorer og våpensystemer for å oppdage, følge og ødelegge fiendtlige missiler, fly, skip og undervannsbåter. SPY-1 radaren er hovedelementet i systemet. Radaren kan finne og følger over 100 mål samtidig. Den kan også styre missiler. Systemet er i tatt i bruk hos flere land utenom USA som Australia, Japan, Norge, Spania og Sør-Korea. I Norge er det Fridtjof Nansen-klassen fregatter som bruker AEGIS. AEGIS ble tatt fram etter som den amerikanske marinen erstattet sine kanoner med missiler på skip fra 1950-tallet og framover. De innså at andre land også gikk over til missiler, og tok fram Advanced Surface Missile System, senere navnet om til AEGIS. Det første prøveinstallasjonen var på USS «Norton Sound» i 1973. Kelvingrove Art Gallery and Museum. Kelvingrove Art Gallery and Museum er et museum og kunstgalleri i Glasgow, Skottland og er den best besøkte turistattraksjonen i Skottland. Museet ligger på vestsiden av byen i utkanten av Kelvingrove Park og like nedenfor hovedbygningen til University of Glasgow. Bygningen ble bygget med penger fra verdensutstillingen i 1888 og ble satt opp for en annen verdensutstilling i 1901. På grunn av at utstillingen foregikk i Kelvingrove Park er museet vinklet mot parken og det kan derfor i dag virke som om bygningen er bak frem. De fleste besøkende kommer i dag fra Argyle Street som strengt tatt er på baksiden av bygget. Museet gjennomgikk en omfattende rehabilitering fra 2003 til 2006 og ble gjenåpnet av Elisabeth II av Storbritannia. Legasjonsområdet i Beijing. Kart over legasjonsområdet i 1912, det vil si med endringene som fulgte etter Bokseropprøret. Legasjonsområdet eller legasjonskvarteret i Beijing var et område i den kinesiske hovedstaden der et antall utenlandske legasjoner lå mellom 1861 og 1959. På kinesisk kalles omtrent samme område "Dōng jiāomín xiàng" (東交民巷), som er navnet på en "hutong" (liten gate, veit) som løp gjennom området. Det gamle legasjonsområdet begynner umiddelbart bak bygningene som ligger inn mot Den himmelske freds plass' østflanke, og strekker seg noen gatekvartaler østover derfra. Til "Dōng jiāomín xiàng" regnes også bygningene helt inn mot Den himmelske freds plass. Før diplomatene. Under Yuan-dynastiet var "Dong jiaomin xiang" der hvor skattekontoret og tollkontoret lå, fordi de da var nær ved elvehavnen hvor ris og korn ble innskipet til byen sørfra. Under Ming-dynastiet flyttet en rekke ministerier til området. Blant dem var Ritestyret, som hadde ansvaret for kontakten med Kinas tributtytende naboer. Det tilkom etterhvert en rekke herberger for tributtlegasjonene fra Vietnam, Mongolia, Korea og Burma. Legasjonskvarteret. Etter Kinas nederlag under Annen opiumskrig i 1856-60 ble Zongli Yamen etablert som et slags utenriksorgan. Fremmede makter fikk nå etablere seg med legasjoner etter vestlig diplomatisk skikk, og fikk tilhold for det meste i "Dōng jiāomín xiàng", men noen var i andre områder, også sørøst for Den forbudte by. Under Bokseropprøret ble legasjonsområdet beleiret i flere måneder sommeren 1900. Folk fra legasjonene som lå utenfor, trakk seg raskt inn i kvarteret der de hadde noen vestlige styrker som forsvarte legasjonene. At disse beskjedne styrkene var blitt tilkalt av diplomatene, var en av grunnene til at kineserne var forarget. Etter at beleiringen var brutt og sterke unnsettende militære styrker fra åttenasjonsalliansen hadde nedkjempet kineserne, sikret diplomatene seg gjennom Bokserprotokollen retten til fast stasjonering av tropper i legasjonsområdet. Området ble en by midt i byen, der kun utlendinger hadde fri adgang. Fra 1914 til 1935 var bergenseren generalløytnant Johan Munthe kommandant for den kinesiske politistyrken som ble oppsatt for å opprettholde ro og orden i legasjonsområdet. Da Den annen sino-japanske krig brøt ut i 1937 forlot de fleste utenlandske legasjoner Beijing. Bare aksemaktenes ble igjen. Legasjonsområdet ble da offisielt gitt tilbake til Republikken Kina. Under Folkerepublikken. Da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, hadde en rekke land fremdeles eiendommer her, selv om hovedstaden frem til da i en årrekke hadde vært Nanjing. Men ettersom mange av statene ikke anerkjente regimet i Beijing og fortsatte å anerkjenne Republikken Kina, som snart etablerte «midlertidig» regjeringssete i Taipei, var ikke lenger området slik det en gang hadde vært. Fra 1959 ble uansett alle ambassader som historisk hadde ligget i Legasjonsområdet flyttet ut til nabolaget Sanlitun, utenfor Beijings bymur. Endel av bygningene fra legasjonstiden står der den dag i dag (2008). Men området ble grundig vandalisert under Kulturrevolusjonen. Den gamle trange hovedgaten gjennom området fikk navnet "Antiimperialismegaten" så lenge det stod på. Mer av det gamle forsvant under 1980-årene og fremover som gater ble utvidet og enkelte høyhus og andre nye bygninger tilkom. Området har nå blandet bruk, med noen regjeringsinstitusjoner, skoler, et sykehus, hoteller, og bygningsmassen er i stor grad annerledes. Det er imidlertid nok igjen til å gjenkjenne det gamle preg, blant annet områdets viktigste kirke, St. Mikaelskirken, og det gjenværende av det opprinnelige er blitt erklært verneverdig kulturminne. Judeafjellene. Judeafjellene (hebraisk:, "Harei Yehuda"), også referert til som Judeaåsene, er det israelske navnet for fjellkjeden i Judearegionen hvor Jerusalem og flere andre bibelske byer ligger. Fjellkjeden går fra nord til sør, og går derfor rundt både øst- og vestsiden av Jerusalem, hvor den sørlige delen er kjent som Hebron-fjellet. Andre viktige byer i fjellkjeden er Hebron, Betlehem og Ramallah. Fjellkjeden utgjør et naturlig skille mellom kystplanet Shephelah i vest og Jordandalen i øst, samt utgjør en regnskygge for Judeaørkenen. Det er funnet spor etter dyr fra forhistoriske tider her, som ikke lenger finnes i Levantregionen, inkludert elefanter, neshorn, giraffer og vannbøfler. Fjellkjedene er dominert av karst-topografi, og det er blant annet en stalakitthule i Nahal Sorek nasjonalpark mellom Jerusalem, Beit Shemesh og området rundt Ofra, hvor det også er funnet fossiler av forhistorisk flora og fauna. Det går en jernbanelinje over Judeafjellene, fra Bet Shemesh langs Nahal Sorek og Rephaim-dalen, til Jerusalems sørlige jernbanestasjon. En utviklingsplan i dag blir utviklet for Judeafjellene. Rawa. Rawa (tidligere navn "Roździanka") er en mindre elv med en lengde på 19,6 km i Schlesen i Polen. Den er den største sideelven til Brynica fra høyre, som igjen er en sideelv til Przemsza, som igjen er en sideelv til Wisła. Elven har sitt utspring i Ruda Śląska og renner gjennom byene Świętochłowice, Chorzów og Katowice. Til slutt møter den Brynica i Sosnowiec bare noen hundre meter før denne renner sammen med Czarna Przemsza. Det meste av Rawa er kanalisert og den funger hovedsakelig som en undergrunns kloakkledning. Arbeid med å føre elven tilbake til den opprinnelige formen er båpegynt. Historie. Elven ble først nevnt i skriftlige kilder i 1737 som "Róździanka" – fra en gammel landsby kalt Roździeń, som i dag er en del av bydelen Szopienice i Katowice. Det ble lagt planer om å kontrollere elven sent på 1800-tallet, men starten av første verdenskrig utsatte de tyske styresmaktenes planer. Etter krigen ble tyskernes planer utført av Den andre polske republikken sent i 1920-årene og et kloakkanlegg ble bygget. Elven ble videre regulert fra sent i 1970-årene til tidlig i 1990-årene. Hovedårsaken til reguleringen var faren for flom på grunn av gruvedrift under området som gjorde at bakkenivået sank. Elven er kjent for være særdeles forurenset. I 1875 skal elven ha vært krystallklar, men industrialiseringen av Schlesen førte til så mye forurensning at all fisk hadde forsvunnet i 1893. Industri- og byveksten fortsatte utover 1900-tallet og dette kombinert med lite tanker om miljøet førte til ennå dårligere vannkvalitet. I 1992 ble det hevdet at da elven rant ut fra Katowice inneholdt den bare 14 % vann. I dag blir den øvre delen av elven regnet som et kloakksystem og det er planer om å føre hele elven gjennom et vannrenseanlegg. I 1990-årene ble det lagt planer om å bedre vannforholdene og gjenopprette økologien i elven. Så langt er det bygd nye renseanlegg og det er ventet at vannet skal ha blitt kraftig bedret i 2010. Terrassepunkt. Terrassepunkt er et punkt i en matematisk polynomfunksjon. I dette punktet er det verken en negativ eller positiv endring i veksten. Punktet blir markert med null på en fortegnslinje. Den deriverte er lik null i et terrassepunkt. Bøygen (tidsskrift). Bøygen er et litteraturtidsskrift, grunnlagt i 1988, som drives av masterstudenter ved litteraturprogrammet ved Universitetet i Oslo. Tidsskriftet er politisk uavhengig og drives på idealistisk grunnlag med støtte fra Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Studentsamskipnaden i Oslo. Bøygen kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftets navn er hentet fra den ukjente hindringen, Bøygen, i skuespillet Peer Gynt. Bøygens siktemål er å gjenspeile ulike sider ved litteraturen og litteraturvitenskapen. New Age-musikk. New Age musikk er en musikksjanger som er relatert til New Age-bevegelsen. Musikken er ofte fredfull, rolig og med myke uttrykk. Ofte er den instrumentell, det vil si uten sang. New Age musikk er regnet for å være god å høre på ved hvile og meditasjon. En av de første som startet med new Age musikk var Stephen Halpern. Hans musikk ble brukt til meditasjon. Hann fikk ikke gitt ut musikken på vanlige plateselskap så musikken ble gitt ut på eget selskap og ble solgt i New Age-butikker. Kilde. Denne artikkelen er oversatt fra artikkelen på simple english. Det kosmologiske prinsipp. Det Kosmologiske Prinsipp krever at en observatør i en galakse må se alle andre galakser bevege seg i et bestemt mønster. Dette mønsteret må være det samme for alle observatører, uansett hvilken galakse de observerer fra. Ut fra dette følger det at den relative hastigheten mellom to galakser (hastigheten av den ene, målt fra den andre) må være proporsjonal mellom dem. Norrmalmsreguleringen. «De fem trompetstøtene» under oppføring i 1964 Norrmalmsreguleringen er navnet på den omfattende reguleringsendringen for nedre Norrmalm i Stockholm, hovedlinjene ble vedtatt i 1945 og saneringen og utbygningen ble gjennomført på fra 1950-årene og avsluttet på 1970-tallet. Planen medførte at de gamle Klarakvarterene ble revet for å gi plass til det moderne Stockholm city, samtidig som tunnelbanen ble bygget. Norrmalmsreguleringen var den mest omfattende bysanering i svensk historie og engasjerte en stor del av arkitekteliten i Sverige. Forvandlingen av nedre Norrmalm har blitt kritisert og beundret, både i Sverige og i utlandet og regnes som en av de større bysaneringer gjennomført i Europa, selv medregnet de byer som ble bombet under andre verdenskrig. Loke Fotballklubb. Loke FK ble etablert i november 2005 av Ole Martin Høgmo, som er dagens trener, samt flere av hans tidligere spillere fra Slettaelva SK. I 2007 rykket de opp i 4. divisjon. Klubbens trenere er Ole Martin Høgmo og tidligere Bodø-Glimt-spiller Sturla Solhaug. Ivar Fosse. Ivar Ivarson Fosse (født 8. mai 1859, død 20. juni 1939) var gårdbruker, skolelærer, lokalpolitiker, oppfinner, skribent, avholdsagitator, folketaler, homøopat, antroposof og ordfører i hjemkommunen Sør-Fron. Lærer og avholdsagitator. I 1876 kom han inn på lærerseminaret på Hamar og ble uteksaminert i 1878 med gode karakterer. Bestyreren skulle likevel ha sagt at han var usikker på om det var tilrådelig å la denne Fosse bli lærer. "Han har så mange rare tanker". Ivar Fosse fikk likevel lærerpost i Søre-Lia og arbeidet som lærer der i 20 år. Ivar Fosse var avholdsmann og sterkt imot all bruk av rusmidler. Han tok også avstand fra tobakk og kaffe, men drakk te. I 1885 fikk han stiftet Sør-Fron avholdslag og sørget kort tid etter for at laget bygde sitt eget hus. På den måten fikk Søre-Lia et samfunnshus som verken var Folkets hus eller Bøndenes hus, men avholdshuset Lidarende. Navnet hentet han fra Njåls saga. Ivar Fosse var ivrig i lokalpolitikken og deltok gjerne i avisdebatter. Han var medlem av herredsstyret i flere perioder og ordfører 1914 – 1919. Antroposofi og interesse for det okkulte. Fosse var svært språkmektig. Alt mens hans gikk på seminaret, lærte han seg tysk og senere nok til å kunne forstå engelsk, fransk og latin. Han var flere ganger i Tyskland og i perioden 1920 – 1923 bodde han rett utenfor Berlin. Det var slik han kom i kontakt med Rudolf Steiner og ble sterkt grepet av antroposofien. På denne tiden var det stor interesse for okkulte fenomener, og Fosse delte denne interessen. Han reiste ned til Konnersreuth for selv å observere stigmatikeren Therese Neumann. Han samlet også stoff til en avhandling om den synske Vis Knut fra Gausdal. Dette materialet ble posthumt utgitt av sønnen Albert Fosse. Homøopat. Som ung kom han over en bok om homøopati og etter hvert kom han i kontakt med tysk homøopatisk miljø, og begynte å praktisere som homøopat. Han var aktiv i Den norske homøopatforening, også som formann, og deltok gjerne i avisdebatter om homøopati. Denne praksisen førte også til den pussige situasjonen at avholdsfanatikeren ble anklaget for spritsmugling. Det var homøopatiske midler oppløst i sprit som tollvesenet i Oslo hadde oppdaget. Oppfinner og bygdeoriginal. Hans interesser omfattet også fysikk og kjemi. Han søkte tysk patent på en innretning som skulle øke bensinmotorens yteevne ved motstand, slik at giret ble overflødig, men både denne og andre oppfinnelser ble liggende uferdige. Folk i bygda husker ennå hans forsøk med luftfylte vannski da han mistet balansen og ble hengende under skia. Selv kjøpte han seg en tung motorsykkel, den første i Gudbrandsdalen og han var en kjent og fryktet trafikant på de smale bygdeveiene. Det Store Dyret. Det Store Dyret er et norsk webforum for illustrasjon, 3D-grafikk og design. Skjermbilde fra storedyret.com før harddiskkræsjen Det Store Dyret kjennetegnes av dyktige bidragsytere hvor mange har bakgrunn fra norsk grafisk industri. Historie. Det Store Dyret ble opprettet på webforum-tjenesten ezBoard.com tidlig på 2000-tallet av Rune Spaans, og ble etter noen år flyttet til eget webområde under domenet "www.storedyret.com". Etter en harddiskkræsj for to år siden har den eneste aktiviteten på webområdet vært en blogg med design-relaterte poster. I slutten av april 2008 ble et nytt forum opprettet. Tyroideastimulerende hormon. Tyreoideastimulerende hormon (TSH) regulerer produksjonen av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) i skjoldbruskkjertelen "(glandula thyreoidea)". TSH-sekresjonen kommer fra hypofysens forlapp "(pars distalis)" som reguleres fra hypotalamus ved at det produseres TSH-stimulerende hormon, TRH. Konsentrasjonen av T3 og T4 i blodet har negativ tilbakekoblingseffekt på TSH-sekresjonen og TRH-sekresjonen. Det vil si at underskudd vil gi økt TRH- og TSH-sekresjon. TSH stimulerer skjoldbruskkjertelen (skjoldbruskkjertel = thyroidea) Sekresjon. Sekresjon (utsondring) er uskillelse av stoffer som f.eks. hormoner fra kjertler. Indre sekresjon er sekresjon fra endokrine kjertler, f.eks. hormoner fra hypofysen eller skjoldkjertelen. Ytre sekresjon er sekresjon i legemets hulrom, f.eks. magesaft eller til legemets overflate, f.eks. svette. Harald Sund. Harald Sund (født 1876 i Gildeskål kommune i Nordland, død 1940 i Oslo) var en norsk arkitekt som etablerte seg som arkitekt i Kristiania i 1914 etter utdannelse i Trondheim og 16 års studie- og arbeidsopphold i England. I samarbeid med arkitekt og reguleringssjef i Aker, August Nielsen, tegnet han en rekke kirker og andre bygninger over hele Norge de første årene av 1900-tallet. Blant annet ble de bedt om å tegne plantegninger for distriktslegeboliger og de vant konkurransen om bibliotek i Fredrikstad i konkurranse med over 70 deltakere. Harald Sund er omtalt som Nord-Norges fremste kirke- og kirkerestaureringsarkitekt i 1920- og 1930-årene. I sin innberetning til Kirkedepartementet om innvielsen av Rosund kirke i 1932 skrev biskop Eivind Berggrav begeistret: «Arkitekt Sund har her igjen skapt et kirkehus som gjør ham megen ære og kirken stor glede.» Nordkraft (kulturhus). Nordkraft er et kulturhus i Aalborgs nedlagte elektrisitetsverk ved havnen. Blant de institusjoner, som flytter inn i 2008 og 2009 er musikkstedet Skråen, kinoen Biffen, JakoBole teatret, Jomfru Ane Teatret, DGI og Aalborg Kunstpavillon. Videre kommer det forretninger og en markedsgate kalt Covent Garden. Jomfru Ane Gade. Jomfru Ane Gade, lokalt også omtalt som Gaden, er en 150 meter lang gate i Aalborg, som utelukkende består av restauranter og diskoteker. Gaten, som ligger midt i sentrum, har et rikt natteliv, men samtidig er gaten også en hyggelig ramme om et stort restaureringsmiljø på dagtid. Hvert diskotek er kjent for å spille musikk innenfor en bestemt genre, og det finnes alt fra gammel 70-tallsmusikk til elektronisk samtidsmusikk. "Jomfru Ane Gade" har eksistert med sitt nåværende navn siden slutten av 1500-tallet, og antas å være oppkalt etter en "Jomfru Ane" som i 1568 var bosatt i Skavegade. Denne "Jomfru Ane" antas å være identisk med jomfru Ane Viffert, som var en tidligere nonne fra Ø Kloster ved Limfjorden. Hun ble begravd i 1572 i Hals Kirke. Tom Jenkinsons diskografi. Her følger en nokså fullstendig liste over Tom Jenkinsons utgivelser. Enkelte mindre EPer, singler eller remixer kan mangle eller inneholde feil. Jari Mantila. Jari Mantila (født 14. juli 1971 i Kotka) er en tidligere finsk kombinertløper. Mantila debuterte i verdenscupen i 1992 ved å komme på tolvteplass i Lahtis. Den første pallplasseringen i internasjonal sammenheng kom under VM 1995 i Thunder Bay, der han tok sølvmedaljen, bare slått av nordmannen Fred Børre Lundberg. Han vant sin første verdenscupseier i desember 1995 i Val di Fiemme. Denne sesongen kom han på tredjeplass sammenlagt i verdenscupen, etter Knut Tore Apeland og Kenji Ogiwara. Denne prestasjonen forbedret han den påfølgende sesongen, da han kom på andre plass sammenlagt, denne gangen bak landsmannen Samppa Lajunen. Under VM 1997 i Trondheim var han med på det finske laget som tok sølv i lagkonkurransen, en plassering de også tok under OL 1998 i Nagano. I 1999 oppnådde ikke Mantila like gode individuelle plasseringer, sesongens høydepunkt ble verdensmestertittelen i lagkonkurransen under VM i Ramsau. Han tok sin siste pallplassering i et verdenscuprenn i 2000 i Oberwiesenthal, der han kom på tredjeplass etter Samppa Lajunen og Bjarte Engen Vik. I sin siste sesong som aktiv kom Mantila bare unntaksvis blant de 20 beste i verdenscupen. Han ble likevel tatt ut til OL i Salt Lake City. Sammen med Samppa Lajunen, Hannu Manninen und Jaakko Tallus tok han gull lagkonkurransen, foran det tyske laget. I mars 2002 gikk Mantila sin siste verdenscupkonkurranse i Oslo. Beijings underjordiske by. Beijings underjordiske by er et enormt nettverk av tunneler og saler og rom til alle slags bruk som ble bygget i Beijing på ordre fra Mao Zedong. Den underjordiske by var en forberedelse på en fryktet krig mot Sovjetunionen, og kunne i teorien få plass til 40 prosent av byens daværende befolkning. Byggeordren kom i 1969 da det var trefninger mellom kineserne og sovjeterne om Zhenbao-øya i grenseelven Heilongjiang. Det var meningen at anlegget skulle motstå atombomber. Tunnelene ble bygd mellom 1969 og 1979, og mer enn 300 000 borgere, deriblant skolebarn, gjorde en innsats. Tunnelene har en samlet lengde på over 30 kilometer og dekker et areal på 85 kvadratkilometer åtte til atten meter under bakken. Det ha om lag ett tusen saler som skal kunne motstå bombeangrep. Noe kart over tunnelnettet er ikke blitt gjort alment tilgjengelig, men det antas at tunnelene knytter sammen hele det sentrale Beijing og har utløpere til høydene vest for byen. Det gjenstår i dag (2008) én inngang til undergrunnen, mens det tidligere var tre for almenheten, i tillegg til en mengde små innganger fra boliger og kontorer. Det gis nå omvisninger i anlegget, fra nedgangen ved gaten "Xi Damochanjie" nr 62. Man kan få se noen av rommene ment som lagerrom og forretninger, restauranter, klinikker, skoler, teatere, lesesaler og fabrikker. Anlegget hadde ofgså en bane for rulleskøyter, lager for korn og olje, barbersalonger og ent soppdyrkingsanlegg – ettersom sopp kan vokse selv om det ikke er mye lys. Det antas at anlegget ble brukt av regjeringsledelsen under kulturrevolusjonen for å komme seg lettere rundt i byen. Styrker fra Folkets Frigjøringshær benyttet det da de forberedte seg på å slå ned demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989. Ecser. Ecser (IPA:, på slovakisk: Ečer) er en landsby i Pest fylke, Ungarn, like sør-øst for Budapest nært Ferihegy lufthavn. Like ved ligger også byene Maglód, Vecsés, Gyömrő og Üllő. Motorveien M0 går like ved, og byen har jernbaneforbindelse gjennom linje 120a (Budapest-Újszász-Szolnok). Historie. Det første nedskrevne om Ecser stammer fra 15. desember 1315, men landsbyen eksisterte trolig allerede ved madjarenes invasjon rundt årene 895-896, trolig ledet av Árpád. Ifølge legenden stoppet Árpád og hans menn her for å hvile. Árpád spurte de lokale om navnet på bosetningen. Innbyggerne kunne ikke svare, så Árpád foreslo å oppkalle landsbyen etter det ungarske navnet for eik, "cser". En annen teori er at Árpáds barnebarn, Ecsellö, er opphavet til navnet Ecser. Under Det osmanske rikes dominans i området fra 1526–1686 døde landsbyen ut, hovedsakelig pga beleiringen av nærtliggende Budapest. I 1696 var landsbyen ubebodd, og først i 1699 begynte folk å flytte tilbake igjen og rundt elleve familier bodde der på den tiden. Ni menn fra landsbyen deltok i Ferenc II Rákóczis opprør mot Habsburgerne i 1703–1711. På begynnelsen av 1700-tallet tillot grev Antal Grassalkovitch slovakere å bosette seg i Ecser. I 1730 bodde rundt 50 familier, alle skattebetalere, i landsbyen. Severdigheter. Grunnet innvandringen ble det i 1740 bygget en romersk-katolsk kirke, som i dag er den eneste gjenværende historiske bygningen i Ecser. I 1836 var det 612 katolikker i landsbyen, hvorav 80 % var slovaker og 20 % ungarere. Landsbyen er kjent for sin folkedans kalt "Bryllup i Ecser" ("Ecseri lakodalmas"). Byens våpenskjold inneholder kirken, folkedansen og et eiketre, landsbyens tre viktigste kjennetegn. Tiebreak. Tiebreak er et norsk straight edge-band fra Kongsberg. De gav først ut demokassetten "A Better Tomorrow" i 1997. Det første opplaget ble raskt utsolgt, så kassetten ble også trykket i et andre opplag med hvitt cover. De har gav ut en EP kalt "Stand Hard 7" på plateselskapet Crucial Response Records i 1998. Flere medlemmer i bandet hadde allerede forlatt sine straight edge holdninger da syvtommeren endelig kom ut. Bandet fortsatte likevel å skrive nye låter og spille live. Samson og Roberto. Samson og Roberto er en forestilling og TV-serie basert på Ingvar Ambjørnsens bok "Arven etter onkel Rin-Tin-Tei" fra 1998. Tittelfigurene er Samson, en engstelig hund, og Roberto, en lat, men listig katt. De to bor sammen på en nedslitt bygård, og er konstant sultne. Ut av det blå mottar Samson et brev hvor det meddeles at hans onkel, Rin-Tin-Tei, er død. Han arver Fjordgløtt pensjonat og 14,50,–. Charles Perrault. Charles Perrault (født 12. januar 1628, død 15. mai 1703) var en fransk forfatter og embetsmann. Han var bror til Claude Perrault. Født inn i en overklassefamilie gikk Charles Perrault på de beste skoler og ble advokat i 1651. Han var samtidig aktiv som kulturperson og ble valgt inn i Académie francaise i 1671. Perraults verk "Parallèles des anciens et des modernes" (1688–97) sammenlignet antikkens forfattere med de moderne, og Perrault hevde at de moderne hadde mer kunnskap og kunne skrive bedre enn de antikke. Perraults berømmelse skriver seg først og fremst fra en tynn bok med åtte fortellinger som ble utgitt i 1697: "Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye". Charles, som da var 69 år, utgav boken i sønnen Pierres navn. Her finnes de velkjente eventyrene Askepott, Tornerose, Rødhette, Katten med støvlene, Ridder Blåskjegg og Tommeliten. Hundre år senere ble disse eventyrene betegnet som folkeeventyr av forskere i Tyskland og andre steder, men sannsynligvis er det Perraults eventyr som har gjenutvandret til folket. Michelle Monaghan. Michelle Lynn Monaghan (født 23. mars 1976 i Winthrop i Iowa) er en amerikansk skuespiller. Hun er det yngste av tre barn og den eneste datteren til Sharon og John Robert Monaghan. Michelle Monaghan hadde sin debut på TV i 2000 i serien "Young Americans" og slo gjennom med serien "Boston Public" samme år. Monaghan har blant annet spilt i filmene "Kiss Kiss, Bang Bang", "Mission Impossible III" og "Gone Baby Gone". Michelle Monaghan studerte journalistikk i tre år ved Columbia College i Chicago og jobbet som modell for å få råd til studiene. I 1999 sluttet Monaghan på college og flyttet til New York for å arbeide som modell på heltid. Michelle Monaghan er gift med grafisk designer Pete White. Streikekasse. Streikekasse er den oppsparte pengebeholdningen som et fagforbund eller en hovedsammenslutning av fagforbund har satt av for å kunne betale ut streikebidrag til streikende som kompensasjon for tapt lønn ved en arbeidsnedleggelse. Størrelsen på streikekassen varierer. De fleste forbund og hovedsammenslutninger har internasjonale avtaler som gjør at forbundet kan få tilgang til samarbeidende forbunds streikekasser i andre land og vica versa. Dette gjør at streikekassens størrelse ikke er avgjørende for om det blir arbeidskonflikt eller ikke. I Norge er streikekassenes størrelse, tilsvarende arbeidsgiversidens konfliktfond, offentlig kjent. Disiplinærsystemet. Disiplinærsystemet er en klagenemd som behandler klager på advokater. Klager på advokater behandles normalt i første instans av ett av Den Norske Advokatforenings sju regionale displinærutvalg. Anke vedrørende disiplinærutvalgenes beslutninger behandles av en offentlig oppnevnt displinærnemnd. Dersom advokaten ikke er medlem av Den Norske Advokatforening, må vedkommende samtykke i førsteinstansbehandling i disiplinærutvalg. Hvis samtykke ikke gis, behandles saken av den sentrale Disiplinærnemnden, som eneste instans. Den Norske Advokatforenings sekretariat ivaretar sekretariatsfunksjonen for Disiplinærnemnden. Gabriele Bosisio. Gabriele Bosisio (født 6. august 1980 i Lecco) er en italiensk proffsyklist for det profesjonelle kontinentallaget L.P.R. Brakes. Sin største seier tok han da han vant den 7. etappen under Giro d'Italia 2008. I 2009 testet han positivt på EPO og ble utestengt til 5. oktober 2011. STS «Mir». STS «Mir» er et russisk skoleskip med tre master. Det ble bygget på Lenin-verftet i Gdansk i 1987, som ett av totalt seks søskenskip, etter planer av den polske seilsutekonstruktøren Zygmunt Khoren. Skipet seiler under russisk flagg og er registrert i St. Petersburg. STS Mir er verdens tredje største seilskute. STS «Mir» er den mest premierte seilskuta i The Tall Ships’ Races-sammenheng. Navnet «Mir» betyr fred. Gorguts. Gorguts var et teknisk death metal-band fra Québec by i Canada. Frøystad. Frøystad gård er et boligområde i Stavanger, nærmere bestemt Gausel. Frøystad er delt opp i tre gater: Frøystadveien, Tarjoddbondesvei og Westergårdsveien. Frøystad ligger nært Gausel barneskole og Hinna ungdomsskole. Det er også en barnehage rett utenfor boligfeltet. Fotballbanen. Fotballbanen på Frøystad gård var tidligere gressbane, men Stavanger kommune gjorde om banen til grusbane. I senere tid har gresset begynt å vokse, så nå er det en grus/gress bane. Frøystadstranden. Frøystadstranden er stranden som ligger ved Frøystad gård. Om somrene er det mange som tilbringer sine dager i solen og vannet. Frøystad gård har eget båthus der kajakkpadlerne har sine kajakker. Dette båthuset blir også ofte leid ut i forbindelse med bursdagesfester o.l. Det er også en egen flytebrygge som tilhører Frøystad gård. Den ligger ca 10-15 meter ute i vannet og kan lett svømmes til. NOKAS. NOKAS ligger rett utenfor Frøystad Gård og er nabotomt med Barnehagen. Toni Usman. Toni Usman (født 21. november 1964 i Sialkot, Pakistan) er en norsk-pakistansk skuespiller og har skuespillerutdannelse fra Asha Chandras Filminstitutt i Mumbai i India. Han har arbeidet som frilansskuespiller siden 1987 og vært engasjert ved blant annet NRK 1, Radioteatret, TV 2, TV3, Riksteatret, Teater Ibsen, Teatret Vårt, Brageteatret og Akershus Teater. Han var en av initiativtakerne til den norsk-pakistanske oppsetting av Henrik Ibsens "Et dukkehjem" som ble presentert som en del av Ibsenfestivalens «frynse»-program i 1992. Han er styremedlem i Norsk Skuespillerforbund og Fond for utøvende kunstnere. Frogs. "Frogs" er en amerikansk skrekk- og sciencefictionfilm fra 1972 regissert av George McCowan. Hovedrollene spilles av Ray Milland, Sam Elliott, Joan Van Ark og Adam Roarke. Handling. Jason Crockett (Ray Milland) er en gretten, bitter og handikappet millionær som har samlet barn og barnebarn på det avsidesliggende familiestedet sitt i Florida for å feire fødselsdagen sin. Samtidig med dette er frilans-fotografen Pickett Smith (Sam Elliot) i ferd med å lage en artikkel om forurensning i området. Industrimagnaten Crockett er på sin side ikke opptatt av forurensning og hater dyr. Etterhvert blir den ene etter den andre av hans slektinger funnet død. Det viser seg at frosker, slanger og andre kryp i store mengder samler seg og går til angrep på menneskene. En økologisk grøsser der naturen slår tilbake. Tagline: «Cold green skin against soft warm flesh...a croak...a scream». Om filmen. "Frogs" er en skrekkfilm som spiller på elementer som forurensning og industriutslipp, og om hvordan naturen tilslutt kan slå tilbake mot menneskeheten og deres moderne forbrukermentalitet. Filmen har tydelig hentet noe inspirasjon fra Alfred Hitchcocks omtalte film "Fuglene" fra 1963. Filmanmelderne. "Frogs" har fått laber mottakelse av kritikerne. Filmsiden Apolloguide likte den dårlig og omtaler den blant annet med adjektivene: «"Tåpelig film som aldri blir skummel, og heller ikke dårlig nok til å bli ufrivillig morsom"». The SF, Horror and Fantasy Film Review er noe mer moderat i sin kritikk, men poengterer at de fleste karakterene er noe en-dimensjonale og at filmen ikke virker å ha noen målsetning. Den roses imidlertid for sine skildringer av naturen. Samme side påpeker at enkelte filmkritikkere lovpriste den da den ble sluppet i USA. Video Graveyard stiller seg også negativ til filmen og skriver blant annet at: «"Dessverre var det beste med filmen selve slagordet («Today the pond, tomorrow the World!»), og filmplakaten der man får se en menneskehånd stikke ut av kjeften til en gigantisk frosk"». De gir imidlertid noe ros for skuespillerprestasjonene til de fremste karakterene i filmen. Amerikanske TV Guide er blandet og omtaler den både som «Tåpelig og effektiv». I negativ retning påpeker de at: «...filmen gir ikke noen forklaring på hvorfor dyrene angriper». Svenske Fanatisk Film er for det meste positiv og skriver blant annet «"Den här filmen är helt klart ett kompetent hantverk utan att för den sakens skull bli någon riktig höjdare"», og videre «"Man kan väl säga vad man vill om filmen och man kan väl ha olika åsikter om den och dess budskap är skrämmande eller inte, men att filmen innehåller många vackra bilder på djuren råder det ingen som helst tvekan om"». "Frogs" har fått lav oppslutning på Rotten Tomatoes som bare har gitt den 21%. Popularitet. I følge The SF, Horror and Fantasy Film Review ble filmen en moderat kommersiell suksess da den kom. Norge. Filmen gikk på kino under tittelen "Froskene", men ble i 1982 lansert på video under originaltittelen, utgitt av Mayco via svenske Walthers Video. Trivia. Filmen er innspilt i Walton County i Florida. Buskerud Musikkonservatorium. Buskerud Musikkonservatorium ble etablert i 1966 som "Drammen musikkonservatorium". Bak opprettelsen stod en rekke av Drammens musikere og musikkpedagoger med organisten Arild B. Knutsen og klaverpedagogen Anne Lise Knutsen i spissen. Fra starten av var institusjonen en privat musikkskole som begynte med musikalsk barnehage og som etterhvert også fikk i gang instrumental- og Musikkonservatoriet begynte å gi yrkesutdanning på høyskolenivå i 1976 og endret navn til Buskerud musikkonservatorium i 1982 da Buskerud fylke påtok seg det økonomiske ansvaret for driften. Konservatoriet ble en statlig høgskole i 1988 og fusjonerte med Østlandets musikkonservatorium i Oslo i 1989. Det nye felles konservatoriet ble en del av Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag i 1994, og overført til Norges Musikkhøgskole i 1996. And Then Comes Lividity. "...And Then Comes Lividity" er en selvutgitt demo av Gorguts fra 1990. Det er også bandets første utgivelse. 7-kanten. 7-kanten er en vestjysk amatørscene, der det spilles teater hele vintersesongen for og med barn, unge og voksne. Det er regionens største amatørteater med hjemsted i Janderup ved Varde. Glasgows undergrunnsbane. Glasgows undergrunnsbane (Glasgow Subway) er en tunnelbane i Glasgow, Skottland som ble åpnet 14. desember 1896. Samme dag som banen åpnet førte en ulykke til at den ble stengt igjen; trafikken startet opp igjen 21. januar 1897. Banen er den tredje eldste tunnelbanen i verden etter Londons undergrunnsbane og Metro Budapest. I dag har banen daglig 36 000 passasjerer. Fra 1936 til 2003 het banen Glasgow Underground. Vognene ble opprinnelig trukket av en kabel fra en kullfyrt dampmaskin, men banen ble elektrifisert i 1935. Banen består av en 10,5 kilometer lang linje som går i ring med to spor, ett for hver retning. Banen dekker sentrum, vestlige og sydlige deler av byen og det er til sammen femten stasjoner. Den krysser under Clyde på to steder. Banen gjennomgikk en omfattende rehabilitering mellom 1977 og 1980. Samtidig ble de originale vognene i tre byttet ut med mer moderne vogner i oransje, som har gitt banen kallenavnet «The Clockwork Orange» etter filmen "A Clockwork Orange". Selv om banen har eksistert i over hundre år har den aldri blitt utvidet, det har imidlertid blitt offentliggjort planer om en utvidelse mot øst fordi dette er den delen av byen som har dårligst kollektivtilbud. Stasjoner. Det er 15 stasjoner på Glasgows undergrunnsbaner. Tre av stasjonene har pendlerparkering (det var tidligere fire, men parkeringsplassen ved West Street ble stengt permanent 16. februar 2008), og tre stasjoner har forbindelse til jernbanen. Følgende liste lister opp stasjonene med klokka, fra den nordligste stasjonen. Eksterne lenker. Skottland Andreas Arntzen. Andreas Arntzen (født 18. februar 1777 i Grue, død 14. desember 1837) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd. Arntzen tok juridisk embetseksamen i København i 1802. Han virka så en periode som prokurator i Christiania. Ved farens død i 1811 arva han store skogeiendommer, og han valgte derfor i noen år trelasthandel som hovedbeskjeftigelse. Under unionskonfliktene i 1814 fungerte han som politimester i hovedstaden. I dette vervet lyktes han å balansere slik at han hadde tillit både hos byens borgere og hos kong Karl Johan. Denne evnen til å samarbeide med begge sider i en vanskelig situasjon førte til at Arntzen flere ganger seinere blei henta inn til kompliserte oppgaver. Han var medlem av Stortinget i 1814, samt i periodene 1818–20 og 1821–23, og hadde ved flere høve verv i presidentskapet. Under striden mellom konge og storting i 1821 var han president en kort periode. Da konjunkturene blei dårligere for trelasthandel, gikk Arntzen tilbake til sakførervirket. Livet hans var imidlertid etter hvert prega av dårlig helse og gjeld, og han deltok lite i det offentlige liv. I 1836 kom det til ny spenning mellom kongen og de folkevalgte. Kongen oppløste Stortinget nærmest uten varsel, og statsrådene Jonas Collett og Christian Adolph Diriks fikk avskjed. Den nyutnevnte stattholderen, grev Herman Wedel Jarlsberg, måtte finne nye statsråder som kunne godtas av både konge og opposisjon. Han henvendte seg til Arntzen, som etter noe nøling sa ja. 16. november blei han utnevnt til statsråd. Han bestyrte først Kirkedepartementet, så Justisdepartementet. Han døde imidlertid etter bare et drøyt år i regjeringa. Arntzen var kommandør av Nordstjerneordenen. Han var bror av Arne Arntzen og far til juristen Carl Arntzen (1801–77) og stiftamtmann Karelius August Arntzen (1802–75). Disco Volante. "Disco Volante" er Mr. Bungles andre studioalbum, og ble utgitt i 1995. Melkerampe. Melkerampe var en oppbevaringsplass for melk og gårdsprodukter i påvente av avhenting langs veiene i bygde-Norge. De fantes tidligere i stort antall, men økte krav til håndteringen av melkeprodukter har gjort at melk i dag blir hentet i egne tankvogner med kjøleaggregat. Høyde på rampene og avstanden fra veien var gjerne slik at de tunge melkespannene kunne lempes rett inn på planet på en lastebil. Det var viktig at høyden var slik at en unngikk å måtte løfte spannene, og slik at en enkelt kunne svinge de inn på planet. Rampene var tidligere et utpreget samlingspunkt hvor gårdsarbeidere møttes og utvekslet nyheter. Det var også et vanlig samlingspunkt for de som skulle skaffe seg skyss med bil og lastebil, da "melkeruta" ofte innbefattet å ta med reisende. På strekninger det melkeruta gikk etter skolebussen, ble elever som kom for sent til skolebussen brukt til å lempe melkespann fra melkerampa inn på lasteplanet. Et bein som eleven sparket ut av åpningen på lasteplanet var stopptegn til sjåføren. Hovedårsaken til at melkerampene forsvant, i tillegg til at behovet ble borte, var at de var svært utsatt for påkjørsel av brøytebiler i tillegg til at de var generelt utsatt for snøen idet disse kjørte forbi på kloss hold. Flere av melkerampene som har overlevd er nå blitt fredet som kulturminner. Bjørnsletta stasjon. Bjørnsletta stasjon er en T-banestasjon beliggende på Kolsåsbanen på Oslo-siden, som åpnet 17. august 2010. Den har samme navn som en tidligere stasjon som lå et par hundre meter lenger øst, som var i bruk før oppgraderingen av Kolsåsbanen. I tillegg til å erstatte Gamle Bjørnsletta stasjon erstattet nye Bjørnsletta stasjon også Lysakerelven stasjon et par hundre meter lenger vest. Dette er dermed den siste stasjonen på Oslo-siden på den oppgraderte Kolsåsbanen. Forlengelse av linje 6 fra Åsjordet var opprinnelig tenkt ferdigstilt i desember 2010. Dette ble imidlertid fremskyndet, og den nye stasjonen ble åpnet tirsdag 17. august 2010 av Oslos ordfører Fabian Stang. KNM «Otto Sverdrup». KNM «Otto Sverdrup» er en norsk fregatt av Fridtjof Nansen-klassen som ble overlevert til Forsvaret fra det spanske verftet Navantia 30. april 2008. Overleveringen skjedde i den spanske byen Ferrol. Forsvaret skal i perioden 2006-2009 overta fem fregatter i denne klassen, samt seks NH90-helikoptre til bruk på fregattene. Totalprisen for de fem fregattene er 21 milliarder kroner, det største prosjektet i forsvaret noensinne. KNM «Otto Sverdrup» var den tredje båten som ble overlevert. Paragraf 119. Paragraf 119 var et dansk anarcho punk-band, med utspring i det mye omdiskuterte Ungdomshuset i København. Bandet ga seg i 2003. Ga ut flere 7-tommere, 12-tommere og CDer på den danske undergroundselskapet Kick'n'Punch. Bandnavnet ble tatt fra den danske straffelovens § 119 som omhandler vold mot offentlig tjenestemann. Bandets tekster lå politisk på den ytterste venstreside. BaggårdTeatret. BaggårdTeatret er egnsteater som ligger i Svendborg. Teatersjef er Lasse Bo Handberg. "BaggårdTeatret" startet som amatørteater i 1963, og fikk i 1976 den første bevillingen fra Kulturdepartementet. Samme år flyttet teatret inn i det gamle revyteateret "Rottefældens" lokaler, som kun blir brukt til revy om sommeren, og derfor var disponibel til annen bruk resten av året. I 1981 søkte teatret første gang om status som egnsteater, men fikk avslag. I stedet begynte teateret en omfattende turnévirksomhet, med henblikk på å skaffe midler til driften. I 2007 søkte teateret igjen om opptakelse i egnsteaterordningen, og denne gang ble bestrebelsene kronet med hell, og det ble inngått en treårig egnsteateravtale. Ifølge denne avtalen skal teateret fremover støttes dels av staten, dels av Svendborg Kommune. BaggårdTeatret produserer primært forestillinger for turnévirksomhet. BaggårdTeatret har blant annet samarbeidet med Odense Teater, Odense Teaters elevskole, Svalegangen, Momentum og Mungo Park. Haua Ballklubb. Haua Ballklubb (stiftet høsten 2007) er en fotballklubb fra Gressvik i Fredrikstad. Laget ble stiftet av tidligere Gressvik-spillere høsten 2007 og er oppkalt etter Haua gård på Gressvik. Bellevue Teatret. Bellevue Teatret er et teater på Strandvejen i Klampenborg nord for København, som årlig besøkes av mer enn 100 000 gjester. Bygningen regnes blant arkitekten Arne Jacobsens absolutte hovedverker. I tillegg til teaterforestillinger er teatret vert og medprodusent for en sommerballet, som hvert år settes opp av ballettkompaniet Copenhagen International Ballet under ledelse av Alexander Kølpin. Trulsegården. Trulsegården er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 212 innbyggere. Låssby. Låssby er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere. Rödbo. Rödbo er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 255 innbyggere. Rödby ligger cirka 19 kilometer nord for Göteborg. Asperö. Asperö er et tettsted og en øy i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 424 innbyggere. Tumlehed. Tumlehed er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 448 innbyggere. Björlanda. Björlanda er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 524 innbyggere. Kvisljungeby. Kvisljungeby er et tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 586 innbyggere. Iğdır. Iğdır plassering i dagens Tyrkia Iğdır (armensk: Իգդիր, kurdisk: "Îdir", aserbajdsjansk: "İğdır") er en by i det østre Tyrkia og er hovedstad i provinsen med samme navn. Byen har en over tusenårig historie og er preget av sin beliggenhet ved grensen til Armenia og tidligere Sovjetunionen. Byen hadde en stor armensk befolkning fram til folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Brännö. Brännö er et svensk tettsted og en øy i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 698 innbyggere. Säve. Säve er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 774 innbyggere. Angered. Angered er et tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 898 innbyggere. Nolvik. Nolvik er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 987 innbyggere. Styrsö. Styrsö er et svensk tettsted og en øy i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 331 innbyggere. Donsö. Donsö er et svensk tettsted og en øy i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 405 innbyggere. Donsö ligger 16 kilometer sørvest for Göteborg sentrum. Donsö var municipalsamhälle fra 1911 til 1959, og til 1974 tilhørte stedet den tidligere Styrsö kommune. Navnet Donsö ble skrevet «Dunsø» på 1200-tallet i Valdemar IIs jordebok, og kommer antakelig fra planten "ängsull", norsk: myrull, som er vanlig her. Øya har flere rederier, et musikkstudio og flere byggentreprenører. I Donsø havn er det 50-70 plasser for fritidsbåter. Gjestehavnen er utstyrt med toaletter, dusj og vaskerom. Foreningen Donsö IS arrangerer årlig «Donsö Hamnfest» den første lørdagen i august. Donsö har landforbindelse via Västtrafiks ferger, på folkemunne kalt «ångbåten» ("dampbåten"). Fergene trafikkerer samtlige bebodde øyer i Göteborgs sørlige skjærgård. Øya har også broforbindelse med øya Styrsö. Andalen. Andalen er et tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 897 innbyggere. Olofstorp. Olofstorp er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 2 783 innbyggere. Mysterna. Mysterna er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 2 969 innbyggere. Hjuvik. Hjuvik er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 3 754 innbyggere. Bådteatret. Bådteatret (The Boat Theatre) i Nyhavn Bådteatret (The Boat Theatre) ligger på en gammel lekter som er fortøyd i Nyhavn i København. Lekteren ble bygget på Burmeister & Wain i 1898, og har vært teater siden 1972. I sesongen 2005–2006 hadde Bådteatret fokus på Polen og polakkene, for "besetningen" var blitt nysgjerrige på å få vite mere om Danmarks nye EU-partner – og for å finne ut av hva som rørte seg i det polske teaterlivet. Bådteatret spilte i november 2005 Slawomir Mrozekz "Karol" og Gerz Feigenbergs "Slagtehuset – når svinehunden glammer". "Jeppe på Berget er historien om fyllebøtten og bondeknølen, som havner i Baronens seng og til slutt ender tilbake på realitetens søppeldynge, blir her historien om møtet mellom østeuropeisk kaos og vesteuropeisk arroganse." Da stykket hadde spilt i Danmark seilte Bådteatret til Polen for å spille der i mai–juni 2006. Torslanda. Torslanda er et svensk tettsted i Göteborg kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän. I 2005 hadde tettstedet 10 129 innbyggere. Hällekis. Hällekis er et svensk tettsted i Götene kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 718 innbyggere. Lundsbrunn. Lundsbrunn er et svensk tettsted i Götene kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 862 innbyggere. Källby. Källby er et svensk tettsted i Götene kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 551 innbyggere. Jessnes stasjon. Jessnes stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Dovrebanen ved Jessnes i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet etter byggingen av Hamar-Selbanen i 1894 som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods under navnet "Furnes", fra den nærliggende bygda med samme navn. Stasjonen gikk to år etter grunnleggelsen under navnet "Jesnes" før den i 1921 fikk den nåværende navneformen. Fra grunnleggelsen og opp igjennom hele etterkrigstiden fungerte Jessnes stasjon som et knutepunkt for jordbruk og industri i området med resten av landet. Blant annet lå det en mølle og potetmelfabrikk like i nærheten av stasjonsområdet, som det fortsatt kan sees rester av. Selve stasjonsbygningen ble tegnet av jernbanearkitekten Paul Due og ble oppført i sveitserstil med dragehoder på mønene og langsliggende panel i hvit utførelse. I 1966 ble Jessnes gjort om til en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og i 1983 hadde grunnlaget for godshåndtering forsvunnet, noe som gjorde at den kun ble bemannet for persontrafikk. I 1988 ble stasjonen nedlagt og fikk status som et fjernstyrt kryssingsspor. Jessnes stasjon ligger for øvrig 133,19 km fra Oslo S. Drivstua stasjon. Drivstua stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Dovrebanen i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble åpnet da banestrekningen Dombås – Trondheim sto ferdig i 1921 som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods. Stasjonsområdet består i tillegg til stasjonsbygningen et kombinert uthus og godshus, som begge har torvtak, samt en lokomotivstall bekledd i skifer. Opprinnelig hadde stasjonen også svingskive. Stasjonsbygningen er tegnet i to etasjer av jernbanearkitekten Erik Glosimodt og inngår i hans serie av høyfjellsstasjoner tegnet i perioden 1917 til 1921. I 1968 ble Drivstua gjort om til en fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende, og året etter stod stasjonen uten fast bemanning. I 1986 ble persontrafikken på Drivstua nedlagt fordi trafikkgrunnlaget ikke lenger var tilstrekkelig. I 1997 ble Drivstua fredet av Riksantikvaren, og i dag fungerer Drivstua som et fjernstyrt kryssningsspor. Drivstua stasjon ligger for øvrig 690,7 moh og 407,12 km fra Oslo S. Revers. Advers og revers av en mynt Revers er baksiden av et merke, medalje, flagg, bilde, mynt eller annen tosidet gjenstand. På mynter har Revers-siden tradisjonelt hatt angivelse av årstall for pregningen, eller av og til årstall for myntherrens tiltredelse. Etter at myntenes verdi ikke lenger tilsvarte reell "metallverdi" ble også myntens pålydende verdi (eks. 50 øre, 1 franc) preget her. I dag er disse strenge heraldiske reglene ikke alltid etterfulgt. Siden mynter idag utgis av land og stater og ikke av landets regent eller president, ser vi at f.eks. årstall kan preges der det finnes passende. Panserkampmerket. Panserkampmerket ("Panzerkampfabzeichen") er en tysk militær utmerkelse fra det tredje rike. Merket ble designet av Ernst Peekhaus fra Berlin og ble utdelt til mannskap på stridsvogner under den andre verdenskrig. Merket var i sølv og ble introdusert 20. desember 1939 etter ordre fra generaloberst von Brauchitsch. 6. juni 1940 kom også merket i bronse til mannskap på lettere pansrede kjøretøy. I 1943 kom nye merker for å kunne dekke veteraner, 4 nye ble laget; 25, 50, 75 og 100 dager i strid. Design. Merket er laget av en oval krans av ekeløv. På adversen er det øverst en Wehrmacht-ørn med nedslåtte vinger med hakekorset i klørne. I senter er en stridsvogn som kommer inn fra venstre mot høyre, under denne er det gress. På reversen er det flere varianter, noen er flate, innhule eller delvis innhule. Alle har nål på baksiden for oppheng på uniform. Merkene hadde fine skarpe detaljer, men siden sen-produksjonen av merkene besto av sink som var belagt, har disse en tendens til å bli matte med tiden. Terrorangrepet i Colombo 16. mai 2008. Terrorangrepet i Colombo 16. mai 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften ved en buss med politifolk i Colombo, hovedstaden i Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70.000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i tiden før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. Tidligere i uka ble nesten 60 opprørere drept i løpet av to dager med kamper. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. Terrorangrepet skjedde i Colombos sitt Fort distrikt, nær Hilton Hotel, klokken 1230 lokal tid, nært et politisjekkpunkt like utenfor hotellet. En selvmordbomber på en motorsykkel skal ha kjørt denne rett inn i en buss med politifolk. Området regnes som et av de sikreste i Colombo, da bl.a President Mahinda Rajapaksa har sin resident i området. Skader. 10 ble drept, derav åtte politifolk, og mer enn 85 skadet i eksplosjonen. Ansvar. President Mahinda Rajapaksa i Sri Lanka anklaget Tamiltigrene for å stå bak angrepet, og sa at de var «feige og brutale». Referanser. Colombo-2008-05-16 Colombo-2008-05-16 Advers. Advers og revers av en mynt Advers eller avers er forsiden av et merke, medalje, flagg, bilde, mynt eller annen tosidet gjenstand. Revers er baksiden. På mynter har adverssiden tradisjonelt hatt et symbol for myntherren i form av hans portrett eller et symbol for hans myndighet, som f.eks. hans monogram, noen av riksregaliene som krone eller septer, eller landets riksvåpen eller segl. Camp X Aveny. Camp X Aveny er et teater som ligger i København, ved Frederiksberg Runddel, ved enden av Frederiksberg Allé. Teateret fikk sitt nåværende navn 1. juli 2007, etter at det før hadde het Aveny-T, Dr.Dantes Aveny, og enda tidligere Aveny-Teatret. Teateret inngår i støtteordningen Københavns Teater. Opprinnelig ble en del av bygningen, som teateret har til hus i i dag, bygget av H.C. Stilling og het den gangen "Sommerlyst". Bygningen ble oppført 1850. I 1919 ble Sommerlyst ombygget til teater og fikk navnet "Føniks-Teatret". I 1938 skiftet stedet navn til "Frederiksberg Teater" og så i 1957 overtok Stig Lommer teateret og omdøpte det til Aveny-Teatret. En lang rekke kjente danske skuespillere har hatt sin gange på teateret. Blant dem kan nevnes Bodil Ipsen, Nikolaj Lie Kaas, Claus Ryskjær, Jimmy Jørgensen, Kaya Brüel, Lars Bom, Lars Brygmann, Ellen Hillingsø, Thure Lindhardt, Mads Mikkelsen, Malene Schwartz, Thomas Bo Larsen og mange flere. Bygningene som Teateret ligger i, huser både selve teateret og en kafé/restaurant, er eid av Jes Kølpin, som også eier Bellevue Teatret. Gullruten 2008. Gullruten 2008 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 10. mai 2008. NRKs dramaserie Berlinerpoplene og dens skuespillere fikk totalt tre priser mens Geir Helljesen fikk utdelt hederspris av kultur- og kirkeminister Trond Giske. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Skagersvik. Skagersvik er et svensk tettsted i Gullspång kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Otterbäcken. Otterbäcken er et svensk tettsted i Gullspång kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 764 innbyggere. På stedet er det en havn i Vänern. Her er det også et bandylag, Otterbäckens Bandyklubb, som lenge har spilt i svensk 1. divisjon. Dampbåtenn «Otterbäcken», med Otterbäcken som hjemmehavn, kolliderte på Vänern natt til 9. september 1900 med lastedamperen «Agnhammar». «Otterbäcken» sank umiddelbart på ca. fem favners dyp, men samtlige av de 14 personene om bord ble reddet. Fartøyet ble senere reddet av bergingsfartøyet «Isbjörn». Hova. Gullspång kommune, hvor Hova ligger. Hova er et svensk tettsted i Gullspång kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 375 innbyggere. Hova ligger cirka 30 kilometer nordøst for Mariestad og 20 kilometer nord for Töreboda. I praksis er stedet centralort for kommunen, ettersom de fleste administrative funksjoner finnes her. Men man unngår å bruke begrepet og omtaler Hova som et av to viktige tettsteder i kommunen. Det andre tettstedet er Gullspång. E20 går gjennom Hova, som også har en jernbanestasjon på Kinnekullebanan. Den kjente manager for ABBA, Stikkan Anderson er fra Hova. Historie. Slaget ved Hova er en viktig historisk hendelse i Sverige. 14. juni 1275 beseiret Magnus Ladulås og hans bror Erik sin bror, daværende konge, Valdemar Birgersson med hjelp av danske leiesoldater. Magnus Ladulås ble deretter konge i perioden fra 1275 til 1290. Hendelsen markeres med en ukes festligheter i Hova hvert år, den såkalte ridderuken. Levanto. Levanto er en småby og kommune med 5 665 innbyggere (2004) i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria, ved den italienske riviera. Kommunen ligger omkring 60 km. sydøst for Genova og omkring 20 km. nordvest for La Spezia. Byen ligger ved kysten, ved enden av en dal. Området er bevokst med oliven- og pinjetrær. Kommunen omfatter også følgende "frazioni": Lizza, Lavaggiorosso, Dosso, Groppo, Montale, Vignana, Lerici, Pastine, Chiesanuova, Fontona, Legnaro, Fossato og Ridarolo. Levanto grenser til kommunene Bonassola, Borghetto di Vara, Carrodano, Framura, Monterosso al Mare og Pignone. Deler av Levanto ligger innenfor nasjonalparken Cinque Terre. Gullruten 2007. Gullruten 2007 ble delt ut i Grieghallen i Bergen fredag 11. mai 2007. TV 2-programmet Gyldne tider vant sin tredje pris mens Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen mottok hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Gullruten 2006. Gullruten 2006 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 13. mai 2006. "Heia Tufte!" vant to priser (beste underholdningsprogram og årets nyskapning), mens "Nytt på nytt" vant pris for fjerde år på rad. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Stigen (Dalsland). Stigen er et tettsted i Färgelanda kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 411 innbyggere. Stigen ligger cirka fire kilometer øst for Färgelanda. Gullruten 2005. Gullruten 2005 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 13. mai 2005. "Typisk Norsk" og ' fikk to priser hver, begge for både program og programleder mens NRK-veteran Arne Scheie fikk hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Ödeborg. Ödeborg er et tettsted i Färgelanda kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 615 innbyggere. Högsäter. Högsäter er et tettsted i Färgelanda kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 744 innbyggere. Gullruten 2004. Gullruten 2004 ble delt ut i Grieghallen i Bergen fredag 7. mai 2004. NRKs barneprogram "Barnas supershow" fikk to priser mens komiker Trond Kirkvaag ble tildelt hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Gullruten 2003. Gullruten 2003 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 10. mai 2003. TV 2-programmet "Gyldne tider" fikk to priser mens "Nytt på nytt" fikk sin første av det som etterhvert skulle bli fire på rad. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Jiella. Jiella er et band fra Utsjok, Finland, som spiller popmusikk og synger på nord-samisk. Jiella historie starter i 1999 da de sang sammen for første gang offentlig. På dette tidspunkt ble bandet kjent som "«Niilo ja nieiddat» (Niilo og hans døtre)". Eallinbálgát. Jiella nest CD ble utgitt 8. juli 2006. Gullruten 2002. Gullruten 2002 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 8. juni 2002. Robert Stoltenberg og "Borettslaget" vant totalt fire av prisene mens komiker og skuespiller Rolv Wesenlund fikk hedersprisen. Program fra NRK vant forøvrig alle prisene bortsett fra én. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Caesars Palace. Caesars Palace er et luksushotel og kasino på Las Vegas Strip i Paradise, Nevada. Kättilstorp. Kättilstorp er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 260 innbyggere. Gullruten 2001. Gullruten 2001 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 9. juni 2001. Den dataanimerte serien "To trøtte typer TV-spessial" mottok to priser mens NRKs filmekspert Pål Bang-Hansen fikk hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Odensberg. Odensberg er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 284 innbyggere. Gudhem. Gudhem er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 436 innbyggere. Torbjörntorp. Torbjörntorp er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 474 innbyggere. Vartofta. Vartofta er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 519 innbyggere. Gullruten 2000. Gullruten 2000 ble delt ut i Grieghallen i Bergen fredag 9. juni 2001. TV 2-programmet "Gutta på tur" vant to priser mens NRKs naturveteran Hans Chr. Alsvik fikk hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Kinnarp. Kinnarp er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 948 innbyggere. Kinnarp ligger cirka 11 kilometer sør for Falköping. Næringsvirksomheten består i stor del av kontormøbelfabrikken Kinnarps, som med årene har vokst til en verdensomspennende bedrift. Casino (teater). Casino var et teater som lå på Amaliegade 10 (nær Skt. Annæ Plads) i Frederiksstaden i København, og ble bygget på initiativ av Tivolis grunnlegger, Georg Carstensen i 1847. Bygningen ble tegnet av arkitekt H.C. Stilling. Casino var først tenkt som et «Vinter-Tivoli», men ble snart omdannet til et teater, som med et mere folkelig repertoar skulle ta opp konkurransen med Det kongelige Teater. H.C. Andersen, som opplevde mange skuffelser på nasjonalscenen, oppnådde faktisk flere ganger suksess på Casino, som med eventyrkomedien "Ole Lukøie" 1850). Også komedier av Hostrup og Overskou opplevde suksesser på Casino. Edvard Griegs klaverkonsert i a-mol (op. 16) fikk også sin urpremiere i Casino's Store Sal i 1868. Men det københavnske forlystelseslivet flyttet etter hvert mer og mer til Vesterbro og Frederiksberg, og teateret hadde den siste forestillingen 2. april 1939. Bygningen ble revet i 1960. På tomten ligger i dag Assurandørernes Hus. Casinoteatret er også kjent for den 20. mars 1848 å være stedet et borgermøte, hvor spesielt den blendende taleren Orla Lehmann krevde kongens ministerium (regjering) avsatt, og en fri felles forfatning for Danmark og hertugdømmet Slesvig. Møtet var startskuddet til marsrevolusjonen som var med på å bane vei for den første danske grunnlov. Gullruten 1999. Gullruten 1999 ble delt ut i Grieghallen i Bergen lørdag 12. juni 1999. Programleder og «hele Norges matmor», Ingrid Espelid Hovig, mottok hedersprisen. Utdelingen ble overført på TV 2 og for første gang ledet av Dorthe Skappel. Jens Schow Fabricius. Jens Schow Fabricius (født 3. mars 1758 i Larvik, død 6. april 1841 i Porsgrunn) var en norsk admiral og eidsvollsmann. Fabricius blei elev ved "Søe Cadet Academiet" (nåværende Søværnets Officersskole) i København da han var 11 år. Han blei løytnant i 1779 og steig jamt i gradene til han nådde viseadmirals rang i 1821. Han var ekvipasjemester ved det kongelige oktrojerte østersjøiske og guineiske selskap fra 1781 til 1787, så ekvipasjemester ved Fredriksvern verft 1789–93. De følgende år var han på flere tokt, etter hvert som skipssjef. Fra 1801 hadde han kommandoen over Fredriksvern og den norske roflotiljen. Ved krigsutbruddet i 1807 blei han medlem av kommisjonen for Norges sjøforsvar. Han søkte avskjed av helsegrunner i 1809, men dette blei avslått. I 1814 utnevnte Christian Frederik Fabricius til sjef for det nyoppretta sjøkrigskommisariatet. Han blei imidlertid også valgt til en av Marinens menn på Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han tilhørte sjølstendighetsgruppa, men sørga for heile tida å ha et godt forhold til alle delegatene. En kort periode var han president for forsamlinga. Ved avslutninga var det Fabricius som holdt avskjedstalen med de berømte sluttorda: "Enige og tro inntil Dovre faller". Både før og etter inngåelsen av unionen med Sverige bistod Fabricius statsrådet ved viktige anledninger. Han bidrog sterkt i forhandlingene som førte til at Norge kunne beholde si flåte mot ei mindre erstatning til Danmark. Han hadde stadig ledende stillinger innen Marinen, og fra november 1817 til desember 1818 var han konstituert som sjef for Marinedepartementet. I 1824 møtte han på Stortinget for Bratsberg amt. Etter hvert trakk F seg tilbake fra aktiv tjeneste. I 1831 søkte han avskjed, men også denne gangen blei det avslått, og først i 1836 – 78 år gammel – kunne han trekke seg endelig tilbake. På Fredriksvern står det en bauta (reist 17. mai 1914) over Sjødefensionens fire eidsvollsmenn. Floby. Floby er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 544 innbyggere. Gullruten 1998. Gullruten 1998 ble delt ut i Forum Kino i Bergen lørdag 6. juni 1998. Dette var første gang utdelingen ble arrangert i sin nåværende form etter at Norske Film- og TV-produsenters forening opprettet Gullruten som en egen stiftelse og de norske TV-kanalene startet samarbeidet om prisen. Det var også første gang utdelingen ble lagt til Bergen i forbindelse med Nordiske mediedager og overført på TV 2. Under utdelingen mottok Arne Hjeltnes fra "Gutta på tur" to priser mens NRK-veteran Erik Bye fikk hedersprisen. Utdelingen ble ledet av Nadia Hasnaoui med Frode Alnæs som medprogramleder. Varese Ligure. Varese Ligure (ligurisk: "Vaeise") er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger omkring 50 km. øst for Genova og omkring 35 km. nordvest for La Spezia. Kommunen har 2 254 innbyggere (2004). Varese Ligure grenser til kommunene Albareto, Borzonasca, Carro, Maissana, Ne, Sesta Godano og Tornolo. Terrorangrepet i Farah 15. mai 2008. Terrorangrepet i Farah 15. mai 2008 skjedde da en selvmordsbombe eksploderte i Gereshk distriktet i Helmand-provinsen i Afghanistan. Bakgrunn. Helmand er et område i Afghanistan der Taliban den senere tiden har slåss hardt mot de allierte styrkene som er i området. Gruppen hadde økt antallet med selvmordsangrep og veibomber de siste månedene i 2007 og 2008 i forsøk på å presse utenlandske NATO-styrker ut av landet. Farah som ligger nord for Helmand-provinsen har også blitt rammet av flere terrorangrep, da rettet mot afghanske militære og politi. Angrepet. En selvmordsbomber, utkledd som en afghanske kvinne i burka, sprengte seg selv i luften ved en politistasjon ved en basar i en by i Farah-provinsen. Skader. 16 mennesker ble drept i angrepet og 22 ble skadet. Fire av de drepte var politifolk, og også kvinner og barn skal ha vært blant de drepte og skadde. Ansvar. En talsmann for Taliban sa at det var en av deres selvmordsbombere som stod bak angrepet. Talsmannen sa også at selvmordsbomberen, selv om kledd i burka, var en mann. Referanser. Farah-05-15 Farah-05-15 Stenstorp. Stenstorp er et svensk tettsted i Falköping kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 630 innbyggere. Stenstorp ligger cirka 17 kilometer nordøst for Falköping. Armédepartementet. Armédepartementet var tidligere et departement i den norske statsforvaltninga. Under Christian Frederiks styre i 1814 var forsvarssaker ikke til behandling i statsrådet. Det var for slike saker oppretta et "kommisariatskollegium" og en "kommisariatskommisjon". Etter at unionen med Sverige var inngått, blei det 30. november 1814 vedtatt ei ny departementsorganisering. I denne blei forsvarssaker lagt til 6. departement («Det militaire Departement»). Dette gjaldt krigsadministrasjonen, hæren, marinen og festningsverkene. Dessuten var fyr-, los- og merkevesenet plassert her. 31. mars 1815 blei det oppretta et 7. departement. Hit blei marine og kystadministrasjon overført. Departementet fikk det daglige navn "Marinedepartementet", mens 6. departement nå fikk betegnelsen "Armédepartementet". Fra 1. januar fikk Norge igjen ei ny departementsordning. Det blei da ikke lenger brukt nummerbetegnelser. Forsvarsstyrkene blei administrert av "Departementet for landmilitæretaten" og "Departementet for sjømilitæretaten", men de gamle kortnavna var fortsatt i bruk. Fra 1. januar 1846 blei de offisielle navna "Departementet for armeen" og "Departementet for marinen". 1. september 1885 blei de to departementa slått sammen til Forsvarsdepartementet. Jonslund. Jonslund er et svensk tettsted i Essunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 314 innbyggere. Främmestad. Främmestad er et svensk tettsted i Essunga kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 419 innbyggere. Palestinske flyktninger. De palestinske flyktningene er innbyggerne av det Britiske Palestinamandatet som ble drevet på flukt som følge av opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte i 1948-1949. Historikere mener mellom 760 000 og 810 000 palestinere ble drevet på flukt. Palestinerne kaller serien av utdrivelser for Nakba (katastrofen). Flyktningene dro hovedsakelig til nabolandene, Libanon, Syria, Jordan og Egypt, men også til andre arabiske land, der det ble opprettet flyktningleire av telt, men som etter noen år ble erstattet med brakker og seinere betonghus. FNs Generalforsamling vedtok 11.desember 1948 som understreker flyktningenes rett til å vende tilbake til sitt hjemland og til å motta kompensasjon for tap av eiendom, men resolusjonen har aldri blitt etterlevd eller anerkjent av staten Israel som i dag eksisterer på flyktningenes opprinnelige hjemland. Med sine etterkommere teller de palestinske flyktningene i dag 4,25 millioner mennesker. De fleste av dem lever fortsatt i flyktningleire, der leveforholdene er dårlige og de ofte er avhengige av matvarehjelp fra FN. Tosseryd. Tosseryd er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Bredared. Bredared er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 264 innbyggere. Kinnarumma. Kinnarumma er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 267 innbyggere. Bosnäs. Bosnäs er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 267 innbyggere. Vitim. Vitim (russisk: Витим) er ei sideelv til Lena. Vitim har sine kilder øst for Bajkalsjøen. Den er 1978 km lang med et nedslagsfelt på 225 000 km², og renner nordover gjennom Transbajkal-fjellene og byen Bodajbo. Vitim er seilbar oppstrøms fra Bodajbo til samløpet med Lena, vest for Lensk. Baissa, en kjent lokalitet for fossile insekter, ligger på Vitims venstre bredd. Vitim-hendelsen. 25. september 2002 inntraff en mystisk hendelse i Vitims nedslagsfelt, nær byen Bodajbo. Hendelsen ble sannsynligvis forårsaket av en bolid eller en komet. Hendelsen var bemerkelsesverdig lik Tunguska-hendelsen. Äspered. Äspered er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 283 innbyggere. Hedared. Hedared er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 348 innbyggere. Dannike. Dannike er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 377 innbyggere. Borgstena. Borgstena er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere. Rångedala. Rångedala er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Aplared. Aplared er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 452 innbyggere. Sandhult. Sandhult er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 599 innbyggere. Frufällan. Frufällan er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 884 innbyggere. Målsryd. Målsryd er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 910 innbyggere. Målsryd ligger cirka ni kilometer sørøst for Borås. Rydboholm. Rydboholm er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 970 innbyggere. Gånghester. Gånghester er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 549 innbyggere. Sjömarken. Sjömarken er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 2 596 innbyggere. Sjömarken ligger cirka fem kilometer vest for Borås. We're Not Married! "We're Not Married!" er en amerikansk romantisk komedie fra 1952 regissert av Edmund Goulding og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Ginger Rogers, Fred Allen, Victor Moore, Marilyn Monroe, David Wayne, Eve Arden, Paul Douglas, Eddie Bracken, Mitzi Gaynor, Louis Calhern og Zsa Zsa Gabor. Filmen handler om en nyutnevnt fredsdommer som begynner å vie par før hans autorisasjon er i orden. Da dette blir oppdaget må parene velge om de ønsker å gå hver til sitt eller gifte seg på nytt. Manus er skrevet av Nunnally Johnson og Dwight Taylor, basert på en fortelling skrevet av Gina Kaus og Jay Gratler. Handling. En nyutnevnt fredsdommer begynner å vie par før hans autorisasjon er i orden. Dette blir oppdaget to år senere da et av parene søker om skilsmisse, og får beskjed om at de faktisk aldri har vært gift. Det viser seg at det finnes fem andre par som heller aldri ble lovlig gift. For å unngå skandale må disse varsles. Parene kan da enten gå hver til sitt eller velge å gifte seg på nytt. Det første paret er Steve og Ramona Gladwyn. De giftet seg bare for å ha muligheten til å lede et radioprogram. To år senere er radioprogrammet – der de fremstår som det perfekte ekteparet – en stor suksess, men privat gjør de ikke annet enn å krangle. Først blir de overlykkelige over nyheten om at de ikke er gift, men de innser raskt at dette også fører til at de mister jobben. De bestemmer seg derfor for å gifte seg på nytt. Det andre paret er Jeff og Annabel Norris. Hun stiller opp i skjønnhetskonkurranser for gifte kvinner, mens han tilbringer dagene med å passe huset og deres lille sønn. Jeff blir derfor svært fornøyd når han blir informert om at hun ikke er gift og derfor ikke kan stille opp i disse konkurransene mer. Annabel på sin side innser at dette gir henne muligheten til å stille opp i de langt mer prestisjefylte missekonkurransene. Likevel fortsetter de å være sammen og Jeff blir svært stolt når hun har suksess også i disse konkurransene. Fredsdommeren husker det tredje paret som svært pratsomme, men to år senere har Hector og Kathleen Woodruff gått helt tom for noe å snakke om. Da Hector får brevet om at de ikke er gift aner han en mulighet til å leve et langt mer spennende liv med fest, moro og ny kjæreste hver kveld. Han kommer på bedre tanker da han innser hvor mye penger dette ville koste og brenner brevet før hans «kone» får lest det. Det fjerde paret består av den velstående Frederick S. Melrose og lykkejegeren Eve Melrose. Hun har lagt en plan for å fremstille det som om ektemannen er utro, slik at hun kan skille seg og kreve store deler av formuen hans. Det går ikke helt som planlangt da han midt under skilsmisseforhandlingene åpner brevet som beviser at de ikke er gift. Det femte og siste paret er Willie og Patsy Fisher. Han er i marinen og skal sendes til Stillehavet. Før han setter seg på toget får han gladnyheten om at han skal bli far. Gleden blir snudd til fortvilelse da han blir informert om at de ikke er gift likevel. Willie, som ikke orker tanken på at hans barn skal bli født utenfor ekteskapet, setter himmel og jord i bevegelse for å få gifte seg på nytt med sin kjære. De får endelig giftet seg over radio med Willie ute på havet og Patsy på land med presten. Bakgrunn og produksjon. Manus ble skrevet av Nunnally Johnson og Dwight Taylor, basert på den upubliserte fortellingen "If I Could Remarry", skrevet av Gina Kaus og Jay Gratler. Tallulah Bankhead var opprinnelig tiltenkt rollen som Ramona Gladwyn, men den gikk til slutt til Ginger Rogers. Opprinnelig skulle filmen inkludere historiene til sju ektepar, men bare fem ble inkludert i den ferdige filmen. Hope Emerson og Walter Brennan spilte hovedrollene i en av historiene som ble droppet. Emersom hadde rollen som Mattie Beaufort, en overarbeidet bondekone som flørter med Brennas rollefigur Handsome, en promiskuiøs vandrer. Da Mattie mottar brevet som informerer om hennes ekteskapstatus, spør hun Handsome om å lese det for henne. Men i stedet for å fortelle at hun fritt kan gifte seg med han, gir han brevet til grisene. Mottakelse. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" mente at scenene med Allen og Rogers «ikke bare er fylt med skarp satire, men også med magien av velfortjent berømmelse. Det er den sketsjen som herr Allen og Tallulah Bankhead har spilt mest på luften, nesten like mange ganger som Lionel Barrymore har lest "En julefortelling"». Dramatikeren J. B. Priestley saksøkte 20th Century Fox for plagiat fordi han mente at både filmens tittel og handling var altfor likt teaterstykker hans, "When We Are Married". Kort tid etterpå trakk han imidlertid søksmålet. Sandared. Sandared er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 2 993 innbyggere. Dalsjöfors. Dalsjöfors er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 3 344 innbyggere. Dalsjöfors ligger cirka 13 kilometer øst for Borås. «Thor» (hjelpekrysser) (1940–1942). «Thor» var en tysk hjelpekrysser. Hun ble opprinnelig bygget som fraktskipet TS «Santa Cruz», men ble overtatt av den tyske marinen, bygget om til hjelpekrysser, og ble operativ 30. november 1939. Hun hadde en hovedbestykning som bestod av seks 15 cm kanoner, hentet fra slagskip av «Deutschland»-klassen. I tillegg var hun utstyrt med en 37 mm kanon, to 2×20 mm maskinkanoner og to doble 533 mm torpedoutskytningsrør. Hun opererte også et sjøfly. «Thor» foretok to tokt under den andre verdenskrig hvor hun senket eller kapret til sammen 22 skip, tolv under det først og ti under det andre. Hun gikk selv tapt da støtteskipet «Uchermark», som hun lå fortøyd ved siden av, eksploderte mens de lå i havn i Yokohama 30. november 1942. Viskafors. Viskafors er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 3 677 innbyggere. Viskafors har fått sitt navn etter elven Viskan. Fristad (Västergötland). Fristad er et svensk tettsted i Borås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 4 808 innbyggere. Livets karusell. "Livets karusell" (engelsk: "O. Henry's Full House") er en amerikansk dramafilm fra 1952 basert på fem noveller skrevet av den amerikanske forfatteren O. Henry. De fem kortfilmene bindes sammen av forfatteren John Steinbeck, som gir en kort introduksjon før hver film. "The Cop and the Anthem". Uteliggeren Soapy er fast bestemt på å havne i fengsel for å få mat og varme. Han prøver det meste, men mislykkes hver gang. Etter et besøk i kirken kommer han på andre tanker og bestemmer seg for å starte et nytt og bedre liv. Like etterpå blir han arrestert for å ikke ha nok midler til å forsørge seg selv og havner i fengsel. "The Clarion Call". Politietterforskeren Barney Woods innser at hans tidligere kamerat, Johnny Kernan, står bak et mord. Han oppsøker kameraten, men blir minnet på at han lånte 1000 dollar fra ham for lenge siden som han ikke har betalt tilbake. Ved en tilfeldighet oppdager Barney at en avis utlover en dusør på 1000 dollar for opplysninger som kan oppklare mordet som Johnny har begått. Han får dermed muligheten til både å betale kameraten tilbake det han har lånt – og få forbryteren i fengsel. "The Last Leaf". Den fattige Joanna Goodwin ligger alvorlig syk med lungebetennelse. Hennes søster, Susan, er svært bekymret siden det virker som om hun har bestemt seg for å dø, når det siste bladet faller av på et stort tre som står rett utenfor vinduet. Søstrenes nabo er den høylytte og lite suksessfulle maleren Behrman. En dag da Susan åpner vinduet og forventer at alle bladene har falt av treet, blir hun overrasket over at det fortsatt henger ett blad og klynger seg fast. Dette oppmuntrer Joanna, for hvis det ene bladet kan klare det, så kan hun også klare det. Susan oppdager imidlertid at det siste bladet bare er malt på. Like etterpå blir Behrman funnet omkommet nedenfor treet. Han hadde frosset ihjel da han malte bladet på for å redde Joannas liv. Susan forteller søsteren at hun en dag kommer til å innse hvilken flott kunstner Behrman egentlig var. "The Ransom of Red Chief". Småkriminelle Sam «Slick» Brown og Bill Peoria tror at de har funnet en måte til lettjente penger, da de kidnapper sønnen til det mest velstående paret i en liten landsby. Det viser seg imidlertid at paret hverken er velstående eller at sønnen deres, J. B., er særlig samarbeidsvillig. Etter å ha blitt overlistet utallige ganger av den smarte smågutten, bestemmer de seg for å levere ham tilbake mens de ennå har livet i behold. "The Gift of the Magi". Det fattige ekteparet Jim og Della vil så gjerne gi hverandre flotte gaver til jul. Jim har en flott lommeklokke og Della bestemmer seg for å kjøpe en klokkereim til han. For å få penger klipper hun av seg sitt lange, glansfulle hår og selger det til en frisør. Jim på sin side har sett seg ut en nydelig hårpynt som han vil gi sin kone. For å få råd til denne selger han klokken sin. Da de senere på dagen skal utveksle gaver blir det klart at begges gaver er ubrukelige, men de blir likevel rørt over den andres omtenksomhet. Bakgrunn og produksjon. I 1943 vurderte 20th Century Fox å produsere en biografisk film om den amerikanske forfatteren O. Henrys liv. To år senere ble det annonsert at det i stedet skulle spilles inn en film basert på novellen hans, "The Gift of the Magi". Resultatet ble imidlertid fem kortfilmer basert på fem av O. Henrys noveller. Hver kortfilm hadde ulik regissør, manusforfattere og skuespillere. Under produksjonen ble filmtitlene "The Full House", "Bagdad on the Subway" og "O. Henry's Bagdad on the Subway" vurdert, før valget til slutt falt på "O. Henry's Full House". Nunnally Johnson skrev manuset til "The Ransom of Red Chief" spesielt til Clifton Webb og William Demarest. Da hovedrollene i denne kortfilmen i stedet gikk til Fred Allen og Oscar Levant, gav regissør Howard Hawks Ben Hecht og Charles Lederer i oppgave å omskrive manuset. Johnson ble så misfornøyd med endringene at han ba om at navnet hans skulle fjernes fra rulleteksten før filmen ble sluppet. Filmen ble skuespilleren Carl Betz filmdebut, og den er også den eneste som forfatteren John Steinbeck har spilt i. Mottakelse. Alle de fem kortfilmene var inkludert da filmen hadde premiere 7. august 1952, men før premieren i New York 16. oktober samme året ble "The Ransom of Red Chief" fjernet, ettersom 20th Century Fox mente at filmen ville bli bedre uten denne. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" påpekte etter å ha sett filmen at tittelen "O. Henry's Full House" var misvisende, ettersom filmen bare inneholdt fire historier. Han foreslo derfor å endre tittelen til "O. Henry's Four of a Kind". "Variety" roste filmen og mente den «hadde noe for enhver smak». Hultafors. Hultafors er et svensk tettsted i Bollebygd kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 233 innbyggere. Hultafors ligger ved den gamle ferdselsveien mellom Borås og Göteborg, lengst øst i Bollebygd kommune. Stedet fikk jernbanestasjon i 1894. I 1908 ble det bygget et kursted her. Det gikk konkurs, og adventistene etablerte stiftelsen «Samfundet Sanningens Härold» som kjøpte det slottslignende anlegget, som gjorde sitt til at trafikken på jernbanen ble holdt oppe. Men i 1971 ble stasjonen ubemannet og i 1986 ville SJ rive bygningen. Men den ble overtatt av bygden og fredet. Töllsjö. Töllsjö er et svensk tettsted i Bollebygd kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 347 innbyggere. Olsfors. Olsfors er et svensk tettsted i Bollebygd kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 610 innbyggere. Niagara (film). "Niagara" er en amerikansk film noir dramathriller fra 1953 regissert av Henry Hathaway og produsert av 20th Century Fox. I motsetning til de fleste film noirer på denne tiden er denne filmet i farger. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe, Joseph Cotten, Max Showalter og Jean Peters. Filmen handler om en manipulerende kvinne med planer om å drepe ektemannen sin. Et ungt ektepar på bryllypsreise blir ufrivillig innblandet i planene hennes. Manus er skrevet av Charles Brackett, Richard L. Breen og Walter Reisch. Filmen ble en suksess og var Monroes store gjennombrudd. Handling. Den lystige Ray Cutler og hans kone, Polly, er på en forsinket bryllypsreise til Niagarafallene etter at han har vunnet en salgskonkurranse gjennom jobben. Når de ankommer hytten som de har leid får de beskjed om at de forrige paret, George og Rose Loomis, ikke har sjekket ut ennå, men de går med på å ta en annen hytte i stedet. Det blir raskt klart for dem at ekteparet Loomis er alt annet enn et lykkelig par. George er hissig og paranoid og Rose antyder at han tidligere har vært innlagt på et psykiatrisk sykehus. En dag når ekteparet Cutler er på en omvisning ved Niagarafallene, oppdager Polly at Rose kysser lidenskapelig med en annen mann. Det viser seg at Rose har planlagt at elskeren hennes skal drepe mannen hennes en dag, når begge mennene skal på en båttur. Planen ser ut til å lykkes ettersom George ikke kommer tilbake. Ekteparet Loomis hjelper henne å melde mannen savnet. Ikke lenge etter blir liket – av det man antar er George – funnet, og Rose blir tilkalt for å foreta en identifikasjon, men hun besvimer ved synet av liket. Rose blir innlagt på sykehus og ekteparet Cutler får endelig flytte inn i den hytten de hadde bestilt. Polly legger seg for å slappe av litt, men blir overrasket av George som plutselig kommer inn. Han trodde Rose bodde der fremdeles og kom for å ta hevn. Det viser seg nemlig at han drepte elskeren til Rose, før han selv ble forsøkt drept. Før han blir oppdaget av noen andre stikker han av, og Polly blir ikke trodd da hun forteller hvem hun har sett. Senere da hun er på en omvisning ved Niagarafallene sammen med Ray, hans sjef og sjefens kone, blir hun igjen oppsøkt av George. Han overbeviser henne om at han drepte den andre mannen i selvforsvar, og Polly råder han til å melde seg for politiet. Han er ikke interessert i dette og ber om at hun ikke forteller noen at han selv overlevde. Polly blir hun redd og kommer seg unna. Ikke lenge etter rømmer Rose fra sykehuset og prøver å komme seg tilbake til USA. Hun blir livredd da hun oppdager George utenfor, og flykter opp i et klokketårn. Han følger etter henne og tar henne igjen da hun når toppen. En rasende George kveler sin kone, men angrer seg like etterpå. Ting blir ikke enklere når han oppdager at han har blitt låst inne i bygningen og ikke kan komme seg ut før neste morgen. Før han går forteller han den døde Rose at han elsket henne. Samme morgen skal ekteparet Cutler på båttur sammen med Rays sjef og sjefens kone. George, som nå er ettersøkt av politiet, kommer seg inn på båten når Polly er alene ombord. Han prøver å overtalte henne til å forlate båten, men ender opp med å slå henne i svime ved et uhell. For å unnslippe politiet starter han båten og kjører avsted. Når Polly våkner råder hun han igjen til å melde seg til politiet, men blir rystet når hun får vite at han har drept Rose. Større problemer oppstår når båten går tom for bensin og blir ført med strømmen ned mot Niagarafallene. Et like stykke før fossefallene treffer båten en stor stein. George hjelper Polly å klatre opp på den. Når hun er trygg blir han med båten ned Niagarafallene. Like etterpå blir Polly reddet av et helikopter. De takker politiet for hjelpen mens de holder rundt hverandre. Bakgrunn og produksjon. James Mason var opprinnelig tiltenkt rollen som George Loomis, men den gikk til slutt til Joseph Cotten. Anne Baxter skulle opprinnelig spille rollen som Polly Cutler, men da hun trakk seg ble filmen omskrevet for å fremheve Marilyn Monroe. Rollen gikk da til Jean Peters. Deler av filmen ble spilt inn på den canadiske siden av Niagarafallene. Under innspillingen av filmen la Monroes makeupartist, Allan «Whitey» Snyder, merke til sceneskrekken hennes, et problem som hun hadde gjennom hele karrieren. Han fikk i oppgave av regissøren Henry Hathaway å tilbringe flere timer sammen med Monroe, for å forberede henne før scener skulle spilles inn. Ifølge Snyder var det i denne filmen som Monroe, etter mye eksperimentering, fant frem til det utseende og stilen som hun ble mest kjent for. En scene i filmen der Monroe filmes bakfra mens hun går 35 meter har ofte blitt nevnt som det som gjorde henne til en stjerne. Skuespillerinnen Constance Bennett skal angivelig ha uttalt, etter å ha sett filmen: «Det der er en dame med fremtiden bak seg.» Mottakelse. Filmen ble Monroes store gjennombrudd og spilte inn seks millioner dollar. "Variety" mente at det var en nervepirrende film der man bare ventet på katastrofen. De mente også at filmen på en flott måte fikk vist frem to av naturens skjønnheter; Niagarafallene og Monroe. "The New York Times" fremhevet også Niagarafallene og Monroe som filmens høydepunkt. "Newsweek" mente at Monroe hadde den beste rolletolkningen, mens "Time" mente at hun hevet nivået på filmen. "Daily Worker" mente imidlertid at hun var «latterlig» og «kjedelig», mens "Monthly Film Bulletin" mente at hun var «vulgær» og «litt frastøtende». Monroes fremtoning ble også kritisert av flere kvinnegrupper. En representant fra Niagara Falls i Ontarios lovgivende forsamling protesterte på sin side på at filmen «ikke gjorde annet enn å skade bryllupsreisehovedstaden». Videre mente vedkommende at «i stedet for en film som kan vises til skolebarna våre gir de oss mord og selvmord og umoralske liv.» Amtrak. En Amtrak "Vermonter" i Vermont, 2004. Amtrak er merkevarenavnet til det statlige "National Railroad Passenger Corporation (NRPC)" – USAs største jernbaneselskap. Selskapet ble organisert i 1971 og har linjenett og passasjer- og godstransport over hele landet, samt i de canadiske storbyområdene Vancouver, Toronto og Montreal. USAs regjering eier alle de stemmeberettigede aksjene i selskapet, og styret utnevnes av presidenten og godkjennes av Senatet. Amtrak har 33 800 km jernbanelinjer mellom 500 destinasjoner i 46 amerikanske delstater. Den mest trafikkerte strekningen er Nordøstkorridoren mellom Boston, New York, Philadelphia og Washington DC, som blant annet betjenest av høyhastighetstoget Acela Express. Amtrak ble grunnlagt som et svar på konstant fallende passasjertall i private jernbaneselskaper fra 1920-årene til 1970. Et kortvarig men sterkt oppsving under andre verdenskrig hindret ikke personbilens fulle gjennombrudd på 1950-tallet, og senere konkurranse fra flytrafikk. Amtrak ble dannet som et direkte svar og mottiltak mot nedgangen i togtrafikken, gjennom loven Rail Passenger Service Act i 1970, godkjent av president Richard Nixon. Amtrak ble bygd opp ved at morselskapet NRPC tilbød overtakelse av private togselskaper landet over. Den tidligere marineministeren William Graham Claytor Jr. ledet selskapet i de elleve årene som fulgte en periode med elendige resultater i Carter-perioden 1977–81. Selskapet har lidd under sviktende finansiering og arbeidskonflikter, men har de siste årene fått et oppsving med årlige passasjertall på over 25 millioner. Tania Longe. Tania Longe (født 4. april 1974) er en tidligere norsk friidrettsutøver. Hun drev mangekamp og er per 1. januar 2008 nummer fire gjennom alle tider i Norge. Longe er i dag massør, og var massør for Norges herrelandslag i ishockey under Ishockey-VM 2008. Karriere. Longe var et meget allsidig friidrettstalent. Hun bodde i Minneapolis, USA fra 1995 til 1997. Hun ble massør etter endt karriere og jobbet noen år ved Klinikk for alle, Majorstua, i Oslo, før hun startet for seg selv. I 2008 hadde ishockeylandslagets massør, Jon Aase pappapermisjon under Ishockey-VM i Canada. Longe ble da med som vikarierende massør. Globitel. Globitel er et industriselskap i Jordan som produserer teleutstyr og nettverksløsninger for GSM, UMTS og ulike mobil- og audiovisuelle standarder. Selskapet leverer særlig til teleselskaper i Midtøsten og Afrika. Akufen. Akufen er artistnavnet til Marc Leclair, en kanadisk elektronisk musiker. Leclairs musikk blir ofte beskrevet som minimal house, minimal techno, glitch, click hop eller microhouse. Pseudonymet Akufen kommer fra det franske ordet "acouphène", som betyr tinnitus. Hans første albumutgivelse "My Way" fra 2002 introduserte hans konsept mikrosampling, en måte å bruke små klipp han hadde tatt opp fra radiosendinger og brukt de som et instrument. Opptakene inkluderte bl.a stemmer, deler av sanger og en del uidentifiserbare lyder. Glonav. Glonav Inc er et amerikansk teknologiselskap lokalisert i Newport Beach, California. Selskapet har mer enn 20 års erfaring som utvikler og produsent av semikonduktorer til GPS-utstyr og ulike mobile og trådløse lokasjonsapparater. Selskapet utvikler også teknologi for satellittmarkedet. WiMedia Alliance. WiMedia Alliance er en global organisasjon som arbeider for utvikling og utbredelse av ultra-bredbånd (Ultra Wideband, UWB) med kapasiteter over 480 MB per sekund. Organisasjonen arbeider for å standardisere og utvikle standarder for både fast, trådløst og mobilt ultra-bredbånd, og samarbeider tett med globale organisasjoner for aktører andre steder i telekom-verdikjeden. Medlemsselskapene inkluderer Sony, Samsung, Nokia, Intel, HP, Alereon, m.fl. Hovedkontoret ligger i San Ramon i California, USA. Oljokma. Oljokma (russisk: Олёкма) er ei sideelv til Lena i det østlige Sibir i Russland. Den er rundt 1436 km lang, med et nedslagsfelt på 210 000 km². Oljokmas kilder ligger i de sørlige delene av Jablonovyjfjellene, vest for Mogotsja. Den renner nordover gjennom ubebodde områder før den munner ut i Lena nær Oljokminsk. Bjørheimsbygd. Bjørheimsbygd også kalt Bjøreimsbygd (skrivemåte på kart) ligger i Strand kommune i Rogaland. Riksvei 13 (Ryfylkeveien) går gjennom bygden. Lande- og seilingsmerket Bjørheimskjeften som blir dannet av fjellene Holtaheia og Reinanuten ligger i østre del av bygden. I bygden kan du også finne som blir drevet av Astri Vadla Ravnås, leirstedet Vaulali, og på gården Vaula drives også en stor juletreproduksjon. Terrengsyklist Gunn-Rita Dahle og stortingsrepresentant Hadia Tajik er født og oppvokst i Bjørheimsbygd Ultra-bredbånd. Ultra-bredbånd som er en direkte oversettelse av begrepet ultra-wideband (UWB), er betegnelsen på en radioteknologi som opererer med en veldig høy båndbredde (>500 MHz). Teknologien kan brukes til rask overføring av data, radar, avbildning og lokaliseringssystemer. For eksempel er den trådløse standarden av USB basert på denne teknologien (http://www.usb.org/developers/wusb/). Flere aktører jobber med produkter basert på denne teknologien. Blant annet utvikler det norske selskapet Novelda AS (http://www.novelda.no) radarteknologi basert på UWB. Organisasjonen WiMedia Alliance organiserer selskaper og forskningsmiljøer som utvikler ultra-bredbånd. California (album). "California" er Mr. Bungles tredje og siste studioalbum, og ble utgitt i 1999. Infineon Technologies. Infineons stand ved GSMA Barcelona, 2008. Infineon Technologies AG er et tysk IT-selskap som produserer halvlederkomponenter, programvare og systemer for energieffektivisering, fast og mobil telekommunikasjon, samt løsninger for sikkerhetsindustrien. Infineon var representert i Norge gjennom eierskapet av SensoNor fra 2003 til 2009. Hovedproduktet er integrerte kretser for minnekomponenter, andre elektroniske komponenter, og styringssystemer. Selskapet produserer også mikroprosessorer og smartkortteknologi. Selskapet har hovedkvarter i forstaden Neubiberg utenfor München, og har 43 000 ansatte (2007) – hvorav 6 000 innen forskning og utvikling. Det ble dannet i april 1999 da halvlederproduksjonen i Siemens AG ble spunnet ut og organisert i et eget selskap. 1.mai 2006 ble minnebrikke-produksjonen spunnet ut i et eget selskap – Qimonda AG – som har 13 500 ansatte internasjonalt. HMS «Indefatigable» (1909). HMS «Indefatigable» var en britisk slagkrysser av «Indefatigable»-klassen. «Indefatigable»-klassen var langt på vei en gjentagelse av den tidligere «Invincible»-klassen. Den største forskjellen var at «Indefatigable»-klassen var lengre slik at «P»- og «Q»-tårnene begge kunne brukes i en bredside til begge sider. Egenskapene til HMS «Indefatigable» i form av bestykning og pansring ble av samtidige kilder overdrevet, selv Jane's overdrev sterkt tykkelsen på panseret. Beskrivelse. Hovedbestykningen bestod av åtte 45-kaliber Mk X 12" kanoner plassert parvis i fire tårn. I motsetning til samtidige kilder var dette akkurat samme type hovedbestyking som på HMS «Invincible», skjønt med den forskjellen at tårnene var plassert slik at alle åtte kanonene kunne brukes i en bredside. Som sekundærbestykning hadde HMS «Indefatigable» 16 50-kaliber Mk VII 4" kanoner. I tillegg hadde hun fire 3 punds kanoner og tre torpedorør, en akter og to i baugen. I 1915 fikk hun også en 3" luftvernkanon og det aktre torpedorøret ble fjernet. Operativ historie. HMS «Indefatigable» ble operativ med 1. krysserskvadron i februar 1911. Etter at den første verdenskrig brøt ut tok hun blant annet del i jakten på slagkrysseren SMS «Goeben» og krysseren SMS «Breslau» i august 1914. HMS «Indefatigable» ble senket i åpningsfasen av slaget ved Jylland 31. mai 1916 av den tyske slagkrysseren SMS «Von der Tann». To treff fra den tyske slagkrysseren forårsaket en eksplosjon i magasinet til «X»-tårnet, og i det hun begynte å synke ble hun truffet av ytterligere en salve som forårsaket en enda kraftigere eksplosjon som ødela henne fullstendig. Ipecac Recordings. Ipecac Recordings er et uavhengig plateselskap basert i Orinda, California. Det ble grunnlagt 1. april 1999 av Greg Werckman og Mike Patton i Alameda, California. Selskapet ble opprinnelig opprettet for utelukkende å gi ut Fantômas' første album. I dag distribuerer de artister som bl.a. The Melvins, Isis, Kaada, Farmers Market, og Pattons mange prosjekter. Peeping Tom. Peeping Tom er et hip hop/trip hop/eksperimentell rock-samarbeidsband ledet av Mike Patton. Bandet har så langt gitt ut et selvtitulert studioalbum og to singler. Jordskjelvet i Haicheng 1975. Jordskjelvet i Haicheng i 1975 var, dersom rapportene fra Folkerepublikken Kina den gang var til å stole på, den første gang at seismologer hadde klart ikke bare å forutsi et større jordskjelv, men også bevirket at en stor befolkning ble stort sett fullstendig evakuert i tide. Den 4. februar 1975 ble byfylket Haicheng i provinsen Liaoning i det nordlige Kina rammet av et jordskjelv på 7,0 (eller 7,3 på Richters skala, som da var i bruk). Byen hadde da rundt én million innbyggere. Imidlertid hadde seismologer sendt ut advarsler om jordskjelvsfaren en dag i forveien, og det ble beordret evakuering av byen. At dyr oppførte seg uvanlig, bidrog til at ordren ble fulgt i meget stor grad, slik at evakueringen var fullført 5 1/2 time før jordskjelvet fant sted. Jordskjelvet rammet kl. 19.36 lokal tid. Det var mer enn 2 000 dødsofre, og det var mange skadede. Det ble meldt om store skader i Yingkou-Haicheng-området. Mindre skader ble meldt i Seoul i Sør-Korea. Jordskjelvet ble følt i Primorskij kraj i Sovjetunionen og på øya Kyushu i Japan. Haicheng Isla Vista. Isla Vista er en forstad til Santa Barbara, California. Isla Vista er kjent som et studentsted, siden det ligger rett ved siden av campus til University of California, Santa Barbara. Stedet er også en populær studiedestinasjon for norske studenter grunnet kombinasjonen av kvalitetsutdanning og sol og sommer. Chimney Sweeps. Isla Vista består av mange forskjellige områder, hvorav det viktigste er Chimney Sweeps – også kjent som Little Norway. Her bor et sted mellom 20 og 30 nordmenn, som alle er glade og trivelige studenter som representerer Norge på eksemplarisk vis. Comedievognen. Comedievognen er et av Danmarks eldste eksisterende barne- og ungdomsteater. Det ble grunnlagt i 1968 av Benny E. Andersen som et alternativ til Skolescenen hvor barn og unge kom i teatret stort sett på voksenforestillingenes premisser. Comedievognen ble et av de første alternative teatertilbud til skoler, barnehager og biblioteker – med tilbud om å vise vedkommende teater for barn og unge ute i de institusjoner barna ferdes i. Siden blomstrede flere danske barne- og ungdomsteater fram og der oppstod gjennom 70-tallet og 80-tallet et enestående faglig samarbeid teatrene imellom i forsøk på å dyktiggjøre skuespillere, instruktører, dramatikere m.fl. til den krevende disiplinen det er å spille teater for barn- og unge. Et samarbeid som i høy grad har høynet kvaliteten av dansk barneteater. Fra 90-tallet fram til i dag regnes dansk barne- og ungdomsteatre i internasjonale sammenhengen for ”verdens beste barne- og ungdomsteater”. I dag er Comedievognen befolket med både unge og gamle skuespillere og produserer forestillinger som ofte inneholder humor, komikk, dans, poesi, et innblikk i barn- og unges situasjoner og forståelse for tidens ”språk”. Teatret har i dag egen scene på Nørrebro i København og turnerer derutover på 37. år over hele landet og i utlandet med sine forestillinger. Dagmarteatret. Dagmarteatret er et nå nedlagt København teater. Teatret ble oppført på hjørnet av Jernbanegade og den nåværende H.C. Andersens Boulevard i begynnelsen av 1880-tallet. Byggmesteren het Hans Hansen, også kjent som Hellig-Hansen, som også sto bak blant annet Cirkusbygningen. Det sto ferdig i 1883. Dagmarteateret er dessuten det sentrale møtepunktet i Herman Bangs roman Stuk, under navnet Victoriateatret. Dagmars lystspill spente vidt fra de letteste lystspill og operetter til drama og nasjonale skuespill som Landsoldaten. Da Dagmarteatret ble nedlagt ble det i første omgang ombygget til kino, se Dagmar Teatret (kino). Bygningen som huset Dagmarteatret ble revet i 1937 til fordel for Dagmarhus. Dagmarteatret var oppkalt etter keiserinne Dagmar. Hua (Weinan). Hua (kinesisk: 华县; pinyin: "Huà Xiàn") er et fylke i byprefekturet Weinan i den kinesiske provinsen Shaanxi. I 1999 hadde det 342.141 innbyggere. Jordskjelv. I 1556 fant verdens mest dødbringende jordskjelv sted her; episenteret var ved Hua-fjellet i Hua fylke. Skjelvet kostet omkring 830 000 mennesker livet. Mer enn 97 fylker var berørt, i ti av Kinas provinser: Shaanxi, Shanxi, Henan, Gansu, Hebei, Shandong, Hubei, Hunan, Jiangsu og Anhui. Jordskjelvet fant sted under Jiajing-keiserens regjeringstid under Ming-dynastiet. Derfor er jordskjelvet i kinesiske historiske dokumenter gjerne blitt omtalt som Jiajing-jordskjelvet (嘉靖大地震, "Jiājìng dà dìzhèn"). Kulturminner. De neolittiske fortidsminnene Yuanjunmiao og Quanhucun ("Yuanjunmiao – Quanhucun yizhi", 元君庙—泉护村遗址) og minnesmerkene etter Weihua-opprøret ("Weihua qiyi jiuzhi" 渭华起义旧址) fra 1928 har siden henholdsvis 2001 og 2006 stått på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige fortidsminner. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Castleton State College. Castleton State College er et delstatseid "liberal arts"-universitet i Castleton i delstaten Vermont, USA. Det ble opprettet i 1787 som en "grammer school" for delstaten. I 1867 ble den lærerskole ("State Normal School "), og var en tid privat i 30 år fram til 1912. Etterkrigstiden medførte sterk studentvekst, inspirert av Vermont-filosofen John Dewey. Navnet ble 1947 endret til "Castleton Teachers College". Ved universitetet var det 2 130 studenter og 202 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 244 for studenter folkeregistrert i Vermont. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Grensehandel. Grensehandel (engelsk: "cross-border shopping") betegner handel i grensetraktene mellom to land hvor det ene lands borgere handler ulike varer i nabolandet motivert av prisforskjeller. Grensehandel har vært vanlig i mer enn 100 år,og spesielt siden andre verdenskrig i Norden. Grensehandel omfatter strengt tatt også fenomenet tax-free-handel ved ferger, flyplasser og andre grenseoverganger, men i politisk og økonomisk forstand skiller man likevel oftest mellom normal grensehandel og tax-free-handel fordi vanlig grensehandel skyldes generelt ulikt prisnivå, mens tax-free-handel skyldes særregler i avgrensede butikker og reiseområder. I norsk grensehandel i Sverige og Danmark er brennevin og tobakk overrepresentert, mens i tax-free-handelen er brennevin og kosmetikk overrepresentert i forhold til normalt forbruksmønster. Tiltak mot grensehandel. Det er ikke et uttalt mål i Norge å bli kvitt all grensehandel, til tross for at grensehandelen både svekker sysselsettingen i varehandelen på norsk side, og medfører miljøbelastninger og utslipp fra unødvendig bilkjøring. Målet synes å være at grensehandelen ikke skal øke for mye. Det er generelt to hovedgrupper av tiltak for å regulere eller dempe grensehandel - enten endring av særavgifter eller innførselsregulering gjennom kvoter. Norge har brukt begge deler historisk - i 2002 og 2003 ble avgiftene på vin, øl og brnnevin senket for å demme opp mot grensehandel i utlandet, og innførselskvotene er begrenset til en viss mengde for alkohol og kjøtt. For tiden er kvoten inntil 1 liter brennevin og 1,5 liter vin, eller 3 liter vin alene, og 2 liter øl (eller 5 liter øl alene), samt 10 kg kjøtt og 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer, og 200 blad sigarettpapir. Maksimal innførselsverdi er 6 000 kroner ved opphold over 24 timer, og 3 000 kroner ved opphold under 24 timer. Grensehandelens (og tax-free-handelens) kanskje viktigste funksjon fra myndighetenes side er at den representerer et alternativ eller en "ventil" for de mest prissensitive forbrukerne, og dermed bidrar til å sikre oppslutningen om høye alkoholavgifter. Det oppfattes ofte at kamp mot grensehandel (lave avgifter) må balanseres mot kamp mot alkoholskader (høye avgifter). I Sverige har man senket ølpriserne på grunn av grensehandel med Danmark og Tyskland, for å beskytte svenske bryggerier. Sverige har (2010) omtrent de samme ølpriser som Danmark, men høyere spritpriser, men Tyskland har mye lavere priser. Finland har senket alkoholprisene for å minske handelslekkasjen til Estland, noe som igjen gjør det mer lønnsomt og attraktivt for nordmenn å foreta grensehandel i Finland. Grensehandel i EU. EU-landene opphevet all tax-free grensehandel i 1999, men innførte til gjengjeld en meget stor innførselskvote for tradisjonell grensehandel med avgiftsbelagte varer. I EU er tollfri innførselskvote for grensehandels-kjøp fra EU-land juridisk sett ubegrenset, men det finnes en indikativ grense for svenske tollverkets håndhevning på 10 liter brennevin, 90 liter vin og 110 liter øl. Det gjelde i Sverige fra 2003, syv år fra EU-inntredelsen. Grunnen er at man får ta en rimelig mengde for privat bruk, men ikke selge videre i Sverige. Jordskjelvet i Haiyuan 1920. Jordskjelvet i Haiyuan var et kraftig og meget dødbringende jordskjelv som fant sted i Kina den 16. desember 1920. Det hadde en momentmagnitude på 7,8 (eller en styrke på XII – maksimalstyrken på Mercallis skala som den gang var i bruk). Hovedskjelvet var kl 12.05 UTC, det vil si ut på kvelden lokal tid. Haiyuan er et fylke i den nåværende autonome region Ningxia Hui nord i Kina. Rundt 200 000 ble drept av skjelvet, hvorav over 73 000 i selve Haiyuan fylke. Et jordras begravde landsbyen Sujiahe i fylket Xiji. Mer enn 30 000 mennesker omkom i prefekturet Guyuan. Nesten alle hus i byene Longde og Huining raste sammen. Skade av styrke VI til X (Mercalli) fant sted i syv provinser og regioner (etter dagens administrative geografi), og rammet blant annet de større byer Lanzhou, Taiyuan, Xi'an, Xining og Yinchuan. Det ble følt fra Gulehavet til provinsen Qinghai, og fra Indre Mongolia til Sichuan. Langs en strekning på om lag 200 km åpnet det seg kløfter og sprekker fra Lijunbu via Ganyanchi til Jingtai. Mange jordras og sprekkdannelser fant sted i hele episenter-området i Haijuan. Noen elver ble oppdemmet, andre endret løp. Seiches fra dette jordskjelvet ble observert i to innsjøer og tre fjorder vest i Norge. Selv om vestlige kilder gjerne kaller jordskjelvet for "Jordskjelvet i Kansu" (det vil si "Jordskjelvet i Gansu" etter gjeldende transskripsjon), var episenteret og høyeste intensitet helt klart innen Ningxia. Haiyuan Alvin Harrison. Alvin Harrison (født 20. januar 1974) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Han vant gullmedalje på 4 x 400 meter stafett både under OL 1996 og OL 2000 og sølvmedalje på 400 meter under OL 2000. Han er tvillingbroren til Calvin Harrison. Under OL i 2000 ble Alvin Harrison og Calvin Harrison historiske som de første tvillingene til å konkurrere og vinne gullmedaljer på det samme stafettlaget siden opprettelsen av de moderne olympiske leker. Alvis Harrison er utestengt på livstid etter bruk av dopingmidler. Calvin Harrison. Calvin Harrison (født 20. januar 1974) er en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gullmedalje på 4 x 400 meter stafett under OL 2000. Han er tvillingbroren til Alvin Harrison. Under OL i 2000 ble Alvin Harrison og Calvin Harrison historiske som de første tvillingene til å konkurrere og vinne gullmedaljer på det samme stafettlaget siden opprettelsen av de moderne olympiske leker. I 2008 ble imidlertid USA fratatt OL-medaljene sine fra OL 2000, etter at Antonio Pettigrew innrømmet bruk av doping. Calvin Harrison har tidligere vært utestengt i to år for brudd på dopingbestemmelsene, og gikk derfor glipp av sommer-OL 2004. USAs stafettlag på 4 x 400 meter (Calvin Harrison, Tyree Washington, Derrick Brew og Jerome Young) vant også gull ved ved VM i friidrett 2003, men ble fratatt denne medaljen da Jerome Young og Calvin Harrison ble tatt for doping i 2004. Standard kinesisk. Standard kinesisk eller standard Han-kinesisk (kinesisk: 官话 "Guānhuà" «embetsmennenes tale», hanzi: 现代标准汉语 "Xiàndài Biāozhǔn Hànyǔ", 北方話 "Hànyǔ"), er det offisielle kinesiske språket som i 1800-tallets europeiske begrepsverden kaltes mandarin. Det er en normering av Beijing-dialekten av han og er offisielt språk i Kina, Taiwan, Singapore og FN. Det skrives med de offisielle kinesiske skrifttegn hanzi (汉字, «Hàn-folkets skrifttegn»), som også brukes for å skrive kinesisk på Taiwan, og i Sør-Korea, og Japan under henholdsvis navnene "Hanja" (Korea), og "Kanji" (Japan). Standardspråket er en normering av han-språket som tales av Han-kinesere som utgjør 92% av Folkerepublikken Kinas befolkning. De kaller selv standardspråket sitt for Putonghua (普通话; «vanlig tale»), en betegnelse også den kinesiske regjeringen bruker. Fonologien i talespråket bygger på Han-talemålet i Beijing. Ordforrådet og grammatikken følger som regel tradisjonen i han-kinesisk, slik at «mandarin» eller «han» brukt av lekfolk ofte viser til standard han (mandarin). Språkforskere bruker fortsatt begrepet «mandarin», men også det mer tilpassede begrepet «han» eller «han-kinesisk» er i økende bruk. Historikk. Siden langt tilbake har kinesisk bestått av en mengde forskjellige dialekter, og behovet av høyprestisjespråk og lingua franca har alltid vært stort. Konfucius benyttet yayan (雅言, "yǎyán", «elegant/passende språk») i stedet for mer folkelige regionale dialekter. Tekster under Handynastiet refererer til tongyu (通語"tōngyǔ", «allment språk»). Rimbøker er blitt skrevet siden Sør- og Norddynastiene, og har vært gode kilder til kunnskapen om utviklingen av standarduttalen under disse periodene. Disse standarddialekter var ikke kjent eller benyttet av andre enn eliten, og selv i den dannede overklassen kan variasjoner i uttall rimeligvis ha eksistert. Den forenende faktoren var ikke et visst talespråk men skriftspråket: på denne tid klassisk kinesisk. Mingdynastiet og Qingdynastiet benyttet begrepet guanhua (官話, "guānhuà", «riksspråk») for å henvise til det språk som benyttes ved hoffet. Standarden på denne tiden synes å ha vært basert på dialekten omkring Nanjing, og det var først senere, da administrasjonen ble lagt til Beijing, at den nye hovedstaden fikk innflytelse på standardspråket. På 1600-tallet fantes allerede etablerte ortoepiakademier, hvis mål var å tilpasse uttalen etter beijingstandard, men disse forsøk hadde begrenset gjennomslag. Så sent som på 1800-tallet hadde keiseren i mange tilfeller vanskelig for å forstå sine egne ministre ved hoffet på grunn av mangel av en enhetlig uttale. Fram til 1909, under Qingdynastiet, ble Beijingdialekten benyttet som guoyu (國語, "guóyǔ") – «rikstale». Først etter at den kinesiske republikk ble opprettet i 1912 ble forsøkene på å fastsette et felles standardspråk mer effektive. Til å begynne med ble det gjort forsøk på å blande beijingstandarden med innslag fra dialekter og språk fra forskjellige deler av Kina, men detta førte til et alt for kunstlet språk som ingen kunne betrakte som naturlig og enda mindre beherske korrekt. I 1924 innførte man i stedet Beijiingdialekten som standard for hele landet på grunn av den høye prestisje den hadde nydt i hundrevis av år. Innslag fra andre dialekter kam man fremdeles finne, men de er få. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 drev kommunistene den nasjonale standardiseringen basert på hovedstadsdialekten videre. I 1955 ble den offisielle betegnelsen endret til putonghua (普通話, "pǔtōnghuà"), men den termen er ikke blitt akseptert på Taiwan. Standardspråket på fastlandet og Taiwan skiller seg ad i visse henseender, men i hovedsak bør de betraktes som mer eller mindre identiske. På både Fastlandskina og Taiwan undervises standardkinesisk på grunnskolenivå, og bruken av det oppmuntres aktivt. Som resultat av disse anstrengelser behersker de fleste på fastlandet og i Taiwan språket på et høyt nivå. I Hongkong er det dominerende språket kantonesisk, men standardkinesisk vinner terreng også der. Tradisjonell kinesisk. Tradisjonell kinesisk (tradisjonell kinesisk: 繁體字 eller 正體字; forenklet kinesisk: 繁体字; pīnyīn: fántǐzì) er den ene av de to standardtegnsettene til å skrive kinesisk med. Det andre tegnsettet er forenklet kinesisk. Forenklet kinesisk ble innført i Kina i 1950-årene, men tradisjonell kinesisk brukes stadig i blant annet Republikken Kina (Taiwan), Hongkong og Macao. Ingalls Shipbuilding. Ingalls Shipbuilding er et amerikansk verft som ligger i byen Pascagoula i Mississippi. Verftet ble startet i 1938 og i 2001 ble det en del av Northrop Grumman Ship Systems sammen med Avondale Shipyard. I 2008 ble Northrop Grumman Ship Systems slått sammen med Northrop Grumman Newport News til Northrop Grumman Shipbuilding. Historie. Verftet ble grunnlagt av Robert Ingalls i 1938. I begynnelsen bygde verftet handelsskip, men i 1950 begynte de å lever anbud på forsvarskontrakter. I 1957 fikk de kontrakt på bygging av 12 atomdrevne angrepsubåter. I 1968 ble verftet kjøpt av Litton Industries. I april 2001 ble Litton Industries kjøpt av Northrop Grumman Esbjerg Børne- og Ungdomsteater. Esbjerg Børne- og Ungdomsteater er en dansk teaterforening i Esbjerg med oppsetninger hovedsakelig for barn og ungdom. Teateret har siden 1960-tallet oppført teaterstykker på forskjellige steder i Esbjerg, hvor de blant annet hvert år siden 1981 har oppført et sommerstykke – enten i friluft eller i et telt. Teateret utvikler seg stadig, det har mange eventyrforestillinger, men har også selv skrevet tekster. Teateret har barnedramagrupper, ungdomsgrupper, barnesirkus, hvor voksne spiller for barn, og barn og voksne som spiller sammen. Teateret har stasjonære forestillinger, men har til en viss grad også oppsøkende forestillinger. Teateret holder i øyeblikket til i teaterhuset, Borgergade 25. 1960-tallet. Teateret begynte på slutten av 1960-tallet da Hanne Meyer, som var lærer på Esbjerg Børnehaveseminarium, ble inspirert av den svenske teaterpedagog Elsa Olenius' tanker. Hanne Meyer forsøkte å sette opp dukkeforestillinger inspirert av Olenius. Det ble oppført en rekke forestillinger på det gamle biblioteket, hvor Esbjerg Museum i dag ligger. Disse forestillingene ble godt mottatt og byen stilte deretter lokaler til disposisjon for barneteatervirksomhet. 1970-tallet. Høsten 1971 fikk teateret lokaler i Gals Alstrups gamle fabrikk i Finsensgade 10. Den første oppsetningen var "Aben Oswald". De første forestillingene var hovedsakelig dukkeforestillinger og var en vekselvirkning mellom stasjonære forestillinger, oppsøkende forestillinger på byens institusjoner og forestillinger i forbindelse med bokbussen. Biblioteket var i de første årene en nær samarbeidspartner og sto for teaterets administrasjon. Fra dukketeaterforestillinger utviklet teatret seg raskt til å bli politisk orientert teater i takt med tiden. Mange mer eller mindre politiske emner ble kjørt igjennom «teatermaskinen». Teateret tok aktiv del i debatten og deltok ofte med debattinnlegg ved demonstrasjoner og lignende. I 1975 hadde teateret en kraftig konfrontasjon med Esbjerg Kommune da teateret støttet noen nabobarn i deres kamp mot nedleggelsen av en lekeplass i Sverrigesgade. Det resulterte i stykket "Hvor må vi lege?" hvor teateret ga barna instruksjon i hvordan de kunne protestere. Teateret åpnet så i en periode sine lokaler som innendørs lekeplass for barna, men i lengden kunne de to aktiviteter ikke være i samme hus og barna fikk etter hvert noen lagerbygninger stillet til rådighet. 1975 var også året hvor teateret prøvde revyformen for første gang. Teateret satt opp "Esbjerg Revyen", som var teaterets første egentlige voksenstykke. Gruppen av faste voksne på teatret økte, noe som også økte idetilgangen og aktivitetene. En gruppe startet med gateforestillinger i boligkvarterer og på torget. Teateret lagde sitt første sirkusprosjekt med "Professer Spjæts muntre gøglertrup" i forbindelse med det landsdekkende gymnastikkstevnet i 1976. Dette ble opptakten til det nåværende Cirkus Umulius, som i mer enn 15 sesonger var på farten rundt om i Danmark, på campingturnéer om sommeren, og til byfester i hele land. Teateret hadde fått rockegruppen Madhouse knyttet til teateret i 1978 og her begynte teateret å arbeide med rockemusikaler. Den første ble "Balladen om Sonja Jensen". Teateret startet også en lyrikkkafé og ga ut "Tidsskriftet Lyrik". Teateret hadde månedlige lyrikkvelder og hver annen måned også kvelder med «lyrock» hvor byens diktere og rockegrupper kunne opptre gratis. 1980-tallet. I 1980 flyttet teatret til de nåværende lokaler i Borgergade 25, Rosendals gamle boktrykkeri. Teateret oppførte flyttekabareten "Tæppefald" som handlet om Esbjergs teaterhistorie helt tilbake fra byens første teater ble åpnet i 1889. På den nye adressen fortsatte mange av de tidligere aktiviteter, men teateret ble utvidet allerede i 1981 med både et stort sommerstykke som ble oppført i byparken på amfiscenen. Her oppførte man Allehelgensaften frem til midnatt et horrorshow hvor man tok pulsen på byens monstre og uhyrligheter. I 1982 ble "Ali Baba og de 40 røvere" oppført som det første sommerstykke i telt. Fire år senere leide man Esbjerg Teater til sin 15 års jubileumskavalkade hvor der ble oppført bruddstykker av teatrets første 89 forestillinger – også med de opprinnelige skuespillerne. 1990-tallet. Flere av teatrets aktører har besøkt utlandet og omvendt har teateret ofte hatt gjestespill fra blant annet Praha. Således ble det i 1996 en internasjonal «teater-camp» hvor familier fra hele Europa kunne få undervisning av skuespillere fra ulike land. 1999 ble året hvor teateret fikk en internasjonal sirkusfestival med barn og unge opp å stå parallelt med at teatret for første gang hadde en særegen småbarnsgruppe med barn i alderen 4-8 år som framførte stykket "Halfdans ABC". På slutten av tiåret fikk teateret ta del profesjonell instruktørhjelp fra Ribe Amt. Teateret fikk en lang rekke mer eller mindre kjente instruktører både til barneforestillinger, kabareter, og spesielle innslag som stunt, pantomime, sang og dans. På et tidspunkt hadde man til og med en instruktør, som underviste i at sy rustninger. Fylkesvei 663 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 663 (Fv663) i Sogn og Fjordane går mellom Nor og Skipenes i Eid kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 663 Eventyrteatret. Eventyrteatret er et profesjonelt barne- og ungdomsteater i København. En gang om året blir det holdt opptaksprøve hvor unge fra hele landet konkurrerer om 50 plasser i deres dramaskole. Etter undervisningen på dramaskolen blir det holdt en stor opptaksprøve hvor barna konkurrerer om å være med i høstens teaterstykker. Nepals distrikter. De 75 administrative distriktene (nepali जिल्ला, "jillā") i Nepal med hovedstad, areal og folketall (2001). Alternative transkripsjonsmåter til latinske bokstaver er lagt inn der de finnes. Østregionen. De administrative distriktene er også "valgdistrikter" (og derfor nyttige for å vurdere de politiske partienes resultater ved valga i 1991, 1994 og 1999). Fylkesvei 692 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 692 (Fv692) i Sogn og Fjordane går mellom Hetle bru og Øvreset i Breim i Gloppen kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 692 Fylkesvei 453 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 453 (Fv453) i Sogn og Fjordane går mellom Klakegg og Fonn i Jølster kommune. Veien er 13,8 km lang. Eksterne lenker. 453 Fylkesvei 454 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 454 (Fv454) i Sogn og Fjordane går mellom Ålhus og Indrebø i Jølster kommune. Veien er 5,7 km lang. Veien går på vestsiden av Ålhusdalen til Indrebø, krysser Hegreneselva og går så tilbake til Ålhus på østsiden av dalen. Eksterne lenker. 454 Northrop Grumman Ship Systems. Northrop Grumman Ship Systems (NGSS) var en divisjon av Northrop Grumman ansvarlig for byggingen av små og mellomstore skip. Det bestod av skipsverftene Ingalls Shipbuilding og Avondale Shipyard. I januar 2008 ble Northrop Grumman Ship Systems samlet sammen med Northrop Grumman Newport News som Northrop Grumman Shipbuilding. Skåpafors. Skåpafors er et svensk tettsted i Bengtsfors kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 313 innbyggere. Skåpafors ligger ca fem kilometer øst for Bengtsfors. Bäckefors. Bäckefors er et svensk tettsted i Bengtsfors kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 689 innbyggere. Fredericia Teater. Fredericia Teater er et teater, som ligger i Prinsessegade i Fredericia i Vejle amt i det østlige Jylland. Billingsfors. Interiørbilde fra Billingsfors bruk, skisse av Reinhold Angerstein 1758 Billingsfors er et svensk tettsted i Bengtsfors kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 1 191 innbyggere. Billingsfors ligger cirka fem kilometer øst for Bengtsfors. Dals Långed. Dals Långed er et svensk tettsted i Bengtsfors kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. I 2005 hadde tettstedet 1 610 innbyggere. Dals Långed ligger cirka 20 kilometer sør for Bengtsfors. Fylkesvei 482 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 482 (Fv482) i Sogn og Fjordane går mellom Sunde og Masdal i Førde kommune. Veien er 7,0 km lang. Eksterne lenker. 482 Fylkesvei 5 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 5 (Fv5) i Sogn og Fjordane går mellom fylkesgrensen Hordaland/Sogn og Fjordane ved Geirevatnet og Kringla i Gulen kommune. Veien er 1,5 km lang. Veien var en del av europavei 39 fram til Jernfjelltunnelen ble åpnet i 1989. Eksterne lenker. 005 Derartu Tulu. Derartu Tulu (født 21. mars 1972 i Bekoji, Oromiya) er en etiopisk langdistanseløper. Hun vakte første gang oppmerksomhet da hun i 1991 tok VM-sølv i terrengløp. Under VM i friidrett 1991 ble hun nummer åtte på 10 000 m. På den samme distansen vant hun gull under OL 1992 i Barcelona, samt sølv under VM 1995 i Göteborg. I 1995 vant hun også sin første VM-tittel av tre i terrengløp; de øvrige vant hun i 1997 og 2000. I 1997 deltok hun i Boston Marathon og ble nummer 5. Under OL 2000 i Sydney vant hun igjen gull på 10 000 meter, og satte ny personlig rekord med tiden 30.17,49. Under VM 2001 i Edmonton i Canada ble hun verdensmester på 10 000 meter. Den samme sesongen gikk hun til topps i London Marathon og vant også Tokyo Marathon. Under OL 2004 i Athen tok hun bronse på 10 000 meter, slått av kinesiske Xing Huina og sin kusine, Ejegayehu Dibaba. FrederiksborgCentret. FrederiksborgCentret er et sports, messe og konferansesenter, som ligger i Hillerød, nord for København. Det benyttes dessuten til teaterforestillinger og konserter. Nepals politiske system. Nepals politiske system har siden 28. mai 2008 vært basert på en republikansk styreform. Fram til dette tidspunktet var landet et konstitusjonelt monarki. I dag er Statsministeren fremdeles statsoverhode og regjeringssjef. Nepal har flerpartisystem. Utøvende makt utøves av regjeringen. Lovgivende makt is vested in både regjeringen og Nepals Representantenes Hus. 23. desember 2007 ble det gjort avtale om å oppløse monarkiet og landet gå over til å bli republikk. En republikk kan etableres i 2008 forutsatt simpelt flertall i den lovgivende forsamling. Politiske partier. Siden slutten på 1940-tallet har makten i Nepalsk politikk ligget hos tre separate politiske strømninger; Nepals Kongressparti, kommunister og rojalister. For tiden er Nepals kommunistiske parti (maoistisk) størst med 30% av stemmene ved valget i 2008 og leder den sittende regjering. Medlemskap i internasjonale organisasjoner. AsDB, CCC, CP, ESCAP, FAO, FN, G-77, IBRD, ICAO, ICFTU, ICRM, IDA, IFAD, IFC, IFRCS, ILO, IMF, IMO, Intelsat, Interpol, IOC, IOM, ISO (korrespondent), ITU, MONUC, NAM, OPCW, SAARC, UNCTAD, UNESCO, UNIDO, UNIFIL, UNMIBH, UNMIK, UNMOP, UNMOT, UNTAET, UPU, WFTU, WHO, WIPO, WMO, WToO, WTrO (søker) Norges engasjement i Nepal. Norges var de første som tok kontakt med maoistene i 2006, og har vært sentral støttespiller for fredsprosessen. I februar 2008 var statsminister Jens Stoltenberg på statsbesøk i Nepal. Norge var i begynnelsen av mai 2008 det første landet i verden på politisk besøk i Nepal etter valget i april. En bombe gikk av utenfor porten til den norske ambassaden i Katmandu den 16. mai 2008. Det ble funnet et brev som setter bomben i sammenheng med den aktive norske støtten til fredsforhandlingene i Nepal. Rafsbotn. Rafsbotn (samisk: "Ráššvuotna"; finsk: "Rässivuono") er et tettsted og en grunnkrets i Alta kommune i Finnmark. Det ligger ved E6 omtrent tolv kilometer nord for Alta sentrum. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Grunnkretsen har 515 innbyggere. Blant institusjonene finnes en barnehage og kombinert barne- og ungdomsskole der. Rafsbotn IL er det lokale idretslaget og de har en fotballbane og en slalåmbakke. Rafsbotn kapell ligger her. Yad Vashem. Navnenes Hall som inneholder bøker som har tilhørt ofre for holocaust Yad Vashem (hebraisk også stavet Yad VaShem'"; er Israels offisielle minnesmerke for de jøder som ble drept under Holocaust. Det ble etablert i 1953 gjennom «Minnesmerkeloven» vedtatt av Knesset. Navnet stammer fra et bibelsk vers: «Dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer, gi «et minne og et navn» ("Yad Vashem") som er bedre enn sønner og døtre. Et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal slettes ut.» (Jesaja, 6. kapittel, 5. vers.) Yad Vashem ligger ved foten av Herzl-fjellet i Jerusalem. Det er et stort kompleks som innehoder et historisk museum, minneutstillinger, kunstgallerier, arkiver, utendørs minnesteder som De tilintetgjorte Samfunns Dal, en synagoge og et utdannelsessenter. Ikke-jøder som reddet jøder under Holocaust, ofte med stor fare for sitt eget liv, er hedret ved Yad Vashem som «Rettferdig blant nasjonene». Oppbygging. Yad Vashem bygget av Safdie Det nye holocaust-historiemuseet ble bygget som en prisme-lignende triangulær struktur. Det er 180 meter langt, med tykke vegger av forsterket betong på et område på over 4000 kvadratmeter. Det inneholder 10 utstillingshaller, hver tilegnet et bestemt kapittel av holocausts historie. Ulik utstillingen i det gamle museet, som primært var satt sammen av fotografier, er den nye utstillingen en multi-media presentasjon som består av personlige gjenstander donert til Yad Vashem av holocaust-overlevende, etterlattes familie og holocaust-museer og -minnesteder over hele verden. Museet er bygget opp slik at den besøkende starter sin ferd under bakken og sakte går oppover. Utgangen fra hoveddelen av museet er på en balkong hvorfra man får en imponerende utsikt over Jerusalem-dalen, noe som innebærer at den besøkende går fra en mørk korridor og rett ut i direkte sollys. (Dette avhenger selvsagt av vær og tidspunkt). Dette er bygget med en bevisst intensjon om å representere det jødiske folks kamp gjennom de mørke dagene under holocaust, frem til lyset i Israel og jødenes fremtid, og for å understreke landets naturlige skjønnhet. HMS «Temeraire» (1907). HMS «Temeraire» var et britisk slagskip av Bellerophon-klassen. HMS «Temeraire» hadde en hovedbestykning bestående av ti 12" kanoner plassert parvis i fem tårn, og en sekundærbestykning bestående av 16 4" kanoner. I tillegg hadde hun tre torpedorør, to i baugen og en akter. Aktre torpedorør ble fjernet i 1917. I 1918 hadde hun fått plattformer for å operere fly fra på «A»-tårnet og «Y»-tårnet, disse ble brukt for et Sopwith Pup jagerfly og et Sopwith 1½ Strutter rekognoseringsfly. HMS «Temeraire» ble operativ i mai 1909 med 1. divisjon i hjemmeflåten. Etter utbruddet av den første verdenskrig ble hun en del av 4. slagskipskvadron. Hun deltok i slaget ved Jylland i 1916. Etter krigen ble hun i 1919 treningsskip for kadetter. Hun ble solgt for opphugging 7. desember 1921. Frederikshavn Amatørscene. Frederikshavn Amatørscene eller FASC er en lilten amatørteaterforening i Frederikshavn med ca. 75 medlemmer. Det holder til i Rimmensgade 33 i Frederikshavn. Ulrikke Eikeri. Ulrikke Eikeri (født 16. desember 1992) er en norsk tennisspiller. Hennes klubb er Nordstrand TK. Hun er elev ved Wang Toppidrettsgymnas. I 2009 har hun vunnet to ITF-turneringer for juniorer og vært i tre semifinaler. Dette har ført henne til en 16. plass på verdensrankingen for juniorer og kvalifisert henne for French Open, Wimbledon og US Open for juniorer. Ved utgangen av juni 2012 er Eikeri nr 343 på WTA-rankingen. Jobb-rotasjon. Jobb-rotasjon er et tiltak som brukes på mange arbeidsplasser der mange av de ansatte har mye ensidig arbeid. Jobb-rotasjon går ut på at de ansatte bytter på arbeidsoppgavene sine slik at de slipper å jobbe med samme oppgave over lengre tid. Jobb-rotasjon skal sørge for at de ansatte trives bedre og ikke stresser så mye. Arnold Jacoby. Victor Arnold Rosenblad Jacoby (født 10. september 1913 i New York, død 15. januar 2002 i Larvik) var en norsk forfatter. Han skrev flere guttebøker, kriminalromaner og biografier og virket som oversetter fra engelsk til norsk. Bakgrunn og arbeid. I 1941 utlyste bladet Mystikk en konkurranse for å sikre seg tilgang på norske hovedfortellinger. Arnold Jacoby vant konkurransen med "Mysteriet «Robusta Gloria»", som kom på trykk i nr. 11/1942 under et psevdonym sammensatt av forfatterens to fornavn, Victor Arnold. Denne fortellingens detektiv var «kriminalfullmektig» Herlofsen. Psevdonymet Victor Arnold skrev også hovedfortellingen til Mystikks Jul samme år, "Røntgenplatens hemmelighet", med fullmektig Erik Drag i hovedrollen. Arnold Jacoby var bosatt i Larvik. Han var far til visesangeren Louis Jacoby og til illustratør og grafisk designer, førsteamanuensis Tom Jacoby. Han var gift med Ellen Dahl (f. 1918). Kuråsfoss kraftverk. Kuråsfoss kraftverk er et vannkraftverk i elva Glåma, ved utløpet av Aursunden i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Det har en installert effekt på 10,6 MW og en årsproduksjon på 62 GWh. Fallhøyden som utnyttes er 48 meter. Kraftverket eies og drives av Røros E-verk. Sist på 1800-tallet var bruken av elektrisitet og elektroindustrien inne i en rivende utvikling. Røros kobberverk så tidlig hvordan denne nye teknologien kunne nyttes. Prosjektering og utbygging av Kuråsfossen ble startet, og kraftverket sto ferdig og ble igangsatt i 1896. Det hadde en installasjon på 0,5 MW og utnyttet en fallhøyde på 15,3 meter. Utbyggingen var et stort økonomisk løft med betydelig risiko for kobberverket. På 1930-tallet ble kraftstasjonen overtatt av Røros Elektrisitetsverk A/S, som bygde et nytt kraftverk, med økt fallhøyde og to aggregater. Det første ble satt i drift i 1952, og det andre i 1966. Den gamle kraftstasjonen i Kuråsfossen ble lagt ned i 1965, og er i dag et kulturminne under Røros-museet. Den er blitt pusset opp og er åpen for besøk fra publikum. Overføringslinjene til Kongens gruve er delvis bevart, og disse er også verd et besøk når man er innom Kuråsfossen. Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen. Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (engelsk: "South Asian Association for Regional Cooperation", SAARC) ble stiftet i desember 1985 og har som målsetning å fremme det regionale samarbeidet i Sør-Asia, øke samhandel mellom medlemslandene og styrke den økonomiske utvikling generelt. Organisasjonen har hovedsete i Kathmandu i Nepal. Observatører er Kina, EU, USA, Iran, Sør-Korea og Japan. Generalsekretær siden 2008 er Sheel Kant Sharma. Den lange halen. Den lange halen, som vist i boken til Chris Anderson Den lange halen (engelsk "The Long Tail") er et uttrykk først brukt av Chris Anderson i oktoberutgaven 2004 av teknologimagasinet Wired for å beskrive strategien til nye internettbaserte virksomheter som baserer seg på å selge små volumer til mange ulike kunder fra et stort vareutvalg. Dette er altså motsatt av en vanlig forretningsmodell som går ut på å selge mange enheter i et lite vareutvalg. Nettbokhandelen Amazon er et godt eksempel på en slik foretningsmodell. Grønnegårds Teatret. Grønnegårds Teatret er et utendørsteater i Bredgade 66 København, som ble grunnlagt i 1982. Teatret ble etablert av en gruppe skuespillere, som var utdannet fra Skuespillerskolen ved Odense Teater: Christian Steffensen, Søren Sætter-Lassen og Lars Liebst. Under elevtiden hadde de oppført Holberg-stykket "Henrik og Pernille". De fikk lyst til å gjenta suksessen, som de gjorde i Designmuseum Danmarks hage, som teateret har navn etter. Lars Liebst var teaterets direktør fram til 1996, da han ble etterfulgt av Klaus Bondam. Siden 2003 har Steen Stig Lommer vært teatrets sjef. Siden 2001 har Grønnegårds Teatret vært av de små storbyteatre i Københavns Kommune, men teatret støttes også av en rekke virksomheter og fond. Teateret er kjent for sine sommerforestillinger, som siden 1993 utelukkende besto av Holberg-oppsetninger. Siden har teatret oppført tolkninger av Shakespeare, Molière og Marivaux og nyere stykker, f.eks. Nikoline Werdelins "Natmandens datter" fra 2006, som ble teaterets største publikumssuksess til dags dato. Teateret oppførte 1987-1993 også produksjoner i Ridehuset på Christiansborg, blant annet. Svend Åge Madsens "Dødens Teater" (1987), og i 1994 og 1995 laget juleforestillinger av Charles Dickens i Tivolis Glassal. I 2007 satte teateret opp Holberg-klassikeren "Erasmus Montanus". Teateret drives som et fond. Styret består av Kjeld Hilligsø (formann), Jens Gehl (nestformann), Anne-Lise Basse, Tammi Øst og Jan Holm Møller. Jerry Brown. Edmund Gerald «Jerry» Brown, Jr. (født 7. april 1938 i San Francisco i USA) er en amerikansk politiker. Han har siden 3. januar 2011 vært guvernør i California, et verv han også hadde i perioden 1975 til 1982. Han var i perioden 4. januar 1999 til 8. januar borgermester i Oakland og 9. januar 2007 til 3. januar 2011 Californias "attorney General" (høyeste påtalemyndighet). Brown ville først bli katolsk prest, men han ombestemte seg og ble politiker i stedet. I 1960-årene var han med i en organisasjon som var imot krigen i Vietnam. I 1980-årene reiste han ofte til Japan for å studere buddhisme. Høydalen på Langøya. Høydalen er ei grend i Øksnes kommune i Nordland. Stedet ligger ved fylkesvei 938 mot Nyksund, ca. 4 km fra kommunesentret Myre. Gården har 49 innbyggere (2009) fordelt på spredt bebyggelse. Høydalen er et gammelt jordbruksområde med dyrkede jorder som nå leies ut til andre bønder i kommunen. Siste gårdsbruket i Høydalen ble nedlagt i 2005. Høydalen har gårdsnummer 66 i Øksnes. Historie. Høydalen ble mest sannsynlig ryddet så langt tilbake som før vikingtiden. Gården ligger lunt og solrikt til med grunnmark og fruktbar jord. Fjellene rundt gav også ett godt sommerbeite. Husdyrhold og fiskeri har alltid vært en del av hverdagen til innbyggerne. Gården het opprinnelig «Gaukhøydalen», da det var en annen gård med samme navn på Skogsøya. Da denne gården ble tatt av ras rundt 1680, var Høydalen den eneste igjen med bosetning, og ble alene om navnet. Høydalen ligger langs ei vid, vestvendt bukt som grenser til Kråknes i nord, Myre i sør og Sørvågen i øst. Navnet Høydalen kommer av "høy" i betydningen «tørket gress» eller gressvokst, beite; stedet ligger ikke spesielt høyt på øya i noen forstand. Fiskeri. Høydalen ligger gunstig til med kort vei til de store fiskefeltene og inn til fjordene, men ei god havn har stedet aldri hatt. Mye drag i sjøen og åpent eksponert mot elementene fra vest har gjort strandlinjen vanskelig tilgjengelig, da alle støene til fiskebåtene lå vestvendt til mot storhavet. Alle båtene måtte derfor tas på land under storm og uvær. Høydalen har i alle år hatt dyktige fiskere som har vært sentrale i utviklingen da Myre ble den største fiskerihavnen i regionen. Stedet har også måtte tåle mange tragiske forlis. Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk. Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk, også kjent som resolusjon 1514, var en milestein i prosessen med avkolonisering. Resolusjonen ble vedtatt av generalforsamlingen den 14. desember 1960. 89 land stemte for resolusjonen, ingen stemte imot, og ni avholdt seg fra å stemme: Amerikas forente stater, Australia, Belgia, Den dominikanske republikk, Frankrike, Portugal, Spania, Unionen Sør-Afrika og Storbritannia. Bortsett fra Den dominikanske republikk, var alle disse store kolonimakter. I 2000, 40 år etter Resolusjon 1514, vedtok Sikkerhetsrådet "Resolusjon 55/146" som erklærte 2001–2010 som "Andre internasjonale tiår for utrydding av kolonialisme". Andrew Mwenda. Andrew Mwenda er en journalist og politisk aktivist fra Uganda. Mwenda har vært politisk redaktør i avisen "The Monitor" i hjemlandet, og har hatt radioprogrammet Andrew Mwenda Live på radiostasjonen "KFM". I 2007 startet han ukeavisen "The Independent". Mwendas virke har skaffet ham problemer med myndighetene i landet, han ble blant annet arrestert i april 2008 for kritikk av Ugandas president Yoweri Museveni. Mwenda har også markert seg som en kritiker av vestlig bistand til Afrika, og mener at denne har virket mot sin hensikt. Mwenda har i den forbindelse blant annet blitt invitert til å tale på landsmøtet til Fremskrittspartiet. Valgkomité. En valgkomité har som oppgave å plukke ut personer i en organisasjon til å sitte i organisasjonens verv og innstille dem på valg. Valget skjer gjennom votering under organisasjonens generalforsamling eller årsmøte, samtidig som en ny valgkomité blir nedsatt. Kriterier og prosedyrer for innstilling og valg er ofte nedfelt i organisasjonens vedtekter. Det er viktig at valgkomitéen er uavhengig av organisasjonens ledelse, men det er vanlig at maksimalt ett av medlemmene i valgkomitéen er avtroppende medlem av ledelsen. Mesterlectien. Mesterlectien var det høyeste nivået man kunne nå i latinskolen. Dette nivået var det ikke alle som kom til, men de som klarte å komme hit (eller ville komme dit), kunne gå ut i prestetjeneste eller fortsette med teologistudiet. SS «Kaiser Wilhelm der Grosse». SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» var et tysk passasjerskip og vinner av Atlanterhavets Blå Bånd i november 1897. Under den første verdenskrig ble hun brukt av den tyske marinen som hjelpekrysser. SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» ble sjøsatt 4. mai 1897 og ble satt i drift som flaggskip for Norddeutscher Lloyd 9. september samme år på den nord-atlantiske ruten. Ved utbruddet av den første verdenskrig ble hun tatt i tjeneste av den tyske marinen og utstyrt som hjelpekrysser. Hun ble utstyrt med seks 10,5 cm kanoner og to 37 mm kanoner. Som hjelpekrysser hadde hun et mannskap på 584 mann. Hun ble operativ 2. august 1914 og greide å kapre tre skip før hun ble angrepet og senket under Slaget ved Río de Oro av den britiske krysseren HMS «Highflyer» utenfor Rio de Oro 26. august 1914. PostAuto. PostAuto Schweiz AG er et sveitsisk transportselskap som eies av Det sveitsiske postvesen. Den første postbussen kjørte i 1906 på ruten Bern-Detligen. PostAuto dekker over 10 000 km fordelt på 798 linjer med 1 995 kjøretøy. Selskabet har datterselskapene "Postauto, CarPostal France" og "Liechtenstein Bus Anstalt" i henholdsvis Frankrike og Liechtenstein. I Liechtenstein har selskapet ivaretatt den offentlige transporten siden 2001. Fylkesvei 381 (Hordaland). Fylkesvei 381 (Fv381) i Hordaland går mellom Matre i Masfjorden og fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane ved Stordalsvatnet. Veien er 15,2 km lang. Eksterne lenker. 381 Votering. Votering er en formell avstemning i en ledelse eller besluttende forsamling. Voteringen kan være åpen eller hemmelig, ut i fra om sakens karakter er alminnelig eller kontroversiell. Åpen votering skjer oftest gjennom håndsopprekning, mens hemmelig votering skjer skriftlig ved utdeling av stemmesedler. I større forsamlinger trengs det et tellekorps som har ansvar for å registrere antall stemmer. Tellekorpset består ofte av to personer. Dersom saken er omstridt bør tellekorpset representere begge sider. Bare de personer til stede som er stemmeberettigede kan delta i voteringen. Før votering bør ordstyrer referere forslaget slik det er fremsatt. Ordstyreren må også orientere om framgangsmåten for votering slik at dette ikke kan misforstås. Dersom det skal voteres over ett eller to forslag under ett er framgangsmåten enkel. Om det er flere enn to forslag samtidig må voteringen skje over flere omganger. Forslagene må systematiseres i en av to kategorier etter deres karakter eller omfang. Voteringen begynner dermed over de mest ytterliggående forslagene. Om det mest ytterliggående forslaget vinner, faller de andre forslagene. Om det ytterliggående forslaget taper, går en videre og setter de mer moderate forslagene opp mot hverandre. Mahadevi. Sri Durga flankert av Lakshmi og Sarasvati, og (hennes sønner) Ganesh og Skanda. med Shiva og de ti Mahavidyaer øverst. Mahadevi, Sanskrit: Mahādevī, Devanagari: महादेवी) er "den store gudinne" i hinduismen. Hinduismen har en lang tradisjon for dyrking av det guddommelige i kvinnelig form, både som partnere til mannlige guder, og som selvstendige skikkelser. Mahadevi brukes som betegnelse på den store gudinna, et begrep som samler alle andre, mindre, gudinner i seg. De enkelte gudinnene som Durga, Lakshmi, Parvati, Sarasvati osv kan da oppfattes som aspekter av Mahadevi. Som den ypperste kvinnelige guddom, framstår "Mahadevi" som en parallell til "Mahadeva", den ypperste mannlige guddom. Gudinnekrafta "Shakti" framstilles i den tantriske tradisjon som universets urkraft. Litteratur. Jacobsen, Knut. A. (2007) "Hyllest til gudinnen". Oslo, Emilia forlag ISBN 978-82-7419-117-4 Fylkesvei 269 (Hordaland). Fylkesvei 269 (Fv269) i Hordaland går mellom Langemyrane og Steinestø ferjekai i Bergen kommune. Veien er 1,4 km lang. Veien var en del av europavei 39 fram til Nordhordlandsbrua ble åpnet i 1994. Eksterne lenker. 269 Fylkesvei 394 (Hordaland). Fylkesvei 394 (Fv394) i Hordaland går mellom Eidetræ og Nesbø i Lindås kommune. Veien er 11,8 km lang. Eksterne lenker. 394 Al Ain. Al Ain (arabisk: العين, som betyr "Øyet" eller "Vannkilden") er den fjerde største byen i De forente arabiske emirater. Den er kjent som "The Garden City of the UAE". Byen hadde 421 948 innbyggere i 2005, med et antatt folketall i hele byområdet inklusive forsteder på 614 000 i 2007. Den ligger i emiratet Abu Dhabi, 130 km øst for hovedstaden Abu Dhabi. Al Ain ligger ved Hafeetfjellet (1 300 moh.), som igjen inngår i Hattafjellene, ved grensen til Oman. Byen er sammenvokst med Al Buraimi på Oman-siden av grensen, slik at byen er en «delt» by. Gate i sentrum av Al Ain. Byen har trolig vært bosatt kontinuerlig i 4 000 år. Al Ain er en oaseby med gammel handelsvirksomhet, eldre moskéer og to fort fra 1700-tallet. Det underjordiske irrigasjons-systemet (falaj) har blitt utnyttet i jordbruket i et par tusen år. I Al Ain ble også den første statslederen for de Forente arabiske emirater, Zayed bin Sultan Al Nahyan, født, og byen er et viktig symbolsk sted for landets nasjonalfølelse. Befolkningen består av en større andel innfødte "emirati" enn i noen annen av landets storbyer, men også i Al Ain er majoriteten indere, som den er ellers i landet. Al Ain har en internasjonal flyplass som er mye brukt i chartertrafikken – "Al Ain internasjonale lufthavn". Motorveiene som knytter Al Ain, Abu Dhabi og Dubai sammen, former et triangel midt i landet og hver by ligger 130 kilometer fra de andre to. Motorvei nr 22 går vest til Abu Dhabi, mens motorvei nr 66 går nordover til Dubai. Al Ain Stadium er arenaen til byens suksessrike fotballag "Al Ain FC". Al Ain har en zoologisk hage, og arkeologiske funnsteder ved Al Hili nord i byen. Al Hili har også en større fornøyelsespark. Byen er sete for landets ledende universitet – United Arab Emirates University med 20 000 studenter – mens det dessuten befinner seg to tekniske høyskoler og et privat universitet, Al Ain University of Science and Technology, her. UAE University startet i 2006 opp et universitetssykehus – "Tawam University" – som året etter ble knyttet formelt til Johns Hopkins Hospital i Baltimore, og idag administreres i nært faglig samarbeid med Johns Hopkins Hospital. Khatanga. Khatanga (russisk: Хатанга) er ei elv i Krasnojarsk kraj i Russland. Den begynner ved samløpet av elvene Kotuj og Kheta, og renner deretter 227 km mot nordøst til den munner ut i Khatangabukta i Laptevhavet. Medregnet Kotuj, den lengste tilløpselva, er Khatanga 1636 km lang, med et nedslagsfelt på 364 000 km². Det er over 112 000 innsjøer i Khatangas nedslagsfelt, med et samlet areal på 11 600 km². Elva fryser til i månedsskiftet september-oktober og er frosset over til først i juni. Den er seilbar i hele sin lengde, men på grunn av is og flom er det bare midtsommers det i praksis er mulig å ferdes med båt på elva. Khatanga er svært fiskerik. Elvehavna og landsbyen Khatanga ligger ved elvas høyre (sørlige) bredd, rundt 15 km nedstrøms fra Kotuj/Kheta-samløpet. Fylkesvei 253 (Hordaland). Fylkesvei 253 (Fv253) i Hordaland går mellom Storetveitvegen og Fjøsangerveien i Bergen. Veien er 528 meter lang. Krysset med Fjøsangerveien er bygd i to plan, slik at fjerntrafikken føres i tunnel under rundkjøringen. Eksterne lenker. 253 Leffe. Leffe er et belgisk øl. Historie. Klosteret Notre Dame de Leffe ble grunnlagt i 1152. Som så mange andre klostre på den tiden, brygget også dette øl. Men her er det ikke snakk om et hvilket som helst øl. Brygget var Leffe. Klostet ble ødelagt og forlatt i 1794 på grunn av den franske revolusjon, og dette gikk naturlig nok utover ølproduksjonen. Men det skal mer til enn en revolusjon for å stoppe Leffe. Et samarbeid mellom Leffe og et kommersielt bryggeri i 1952 sikret fremtidig vekst og suksess for ølet. I dag har Leffe tilogmed et eget museum i byen Dinant. Fylkesvei 189 (Hordaland). Fylkesvei 189 (Fv189) i Hordaland går mellom Paradis og Fjøsangerlokket i Bergen. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 189 Heinrich Barth. Heinrich Barth (født 16. februar 1821, død 25. november 1865) var forfatter fra Tyskland. Han var historiker og studerte arkeologi. Han er mest kjent for at han fra 1850 til 1855 reiste rundt i Sahara og Afrika og lærte seg flere av språkene som ble snakket der. Da han kom tilbake fra denne 5 år lange reisen skrev han en bok på cirka 3 500 sider der han beskrev reisen og oppdagelsene sine i detalj. Fylkesvei 181 (Hordaland). Fylkesvei 181 (Fv181) i Hordaland går mellom Skjoldskiftet og Smørås i Bergen. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 181 Stop Drop and Roll. "Stop Drop and Roll!!!" er debutalbumet til det amerikanske rockebandet Foxboro Hot Tubs. De seks første sangene på albumet ble gjort tilgjengelig for gratis nedlasting 8. desember 2007. De har siden blitt fjernet, og erstattet med et nettsted som reklamerer for platen. Hele albumet ble sluppet i 2008. Sporliste. «Broadway» erstattet sangen «Highway 1» på albumets hele utgivelse. Bruspulver. Bruspulver er en blanding av natron, en fast syre som sitronsyre eller askorbinsyre. For ikke å smake heslig tilsettes også gjerne smakstilsetninger og søtningsstoff som druesukker og/eller vanlig rørsukker. Innholdet av syre og bikarbonat er slik at det utvikles CO2, kullsyre ved kontakt med vann. Det oppleves som et søtt eller syrlig pulver som bruser i munnen. Kommer ofte innpakket i rør som skal holde virkestoffene tørre. Bruksområder og beslektede fenomener. Brukes som godteri. Kan også være høydepunktet inni annet godteri, som f.eks kjærlighet på pinne. Opprinnelig var pulveret beregnet på å blandes ut i et glass vann til brus. Barn oppdaget imidlertid fort at smaken ble intensivert av at pulveret ble brukt ublandet. Det er den samme typen virkning som finnes i bakepulver og andre husholdningskjemikalier som brukes for å lage porøs deig til [kake] Det sveitsiske postvesen. Det sveitsiske postvesen (fransk:La Poste Suisse, italiensk:La Posta Svizzera, tysk:Die Schweizerische Post, retoromansk:La Posta Svizra) er den nasjonale posttjenesten i Sveits og ble grunnlagt i 1849. Selskapet er statseid og er landets nest største arbeidsgiver. Eksterne lenker. Post Hugh Clapperton. Hugh Clapperton (født 18. mai 1788 Annan i Dumfriesshire i Skottland, døde 13. april 1827 nær Sokoto i dagens Nigeria) var innrullert i den britiske marinen. Clapperton hadde noe kunnskap om praktisk matematikk og navigasjon, før han i en alder av tretten år begynte som lærling om bord på et britisk fartøy som seilte mellom Liverpool og forskjellige destinasjoner i Nord-Amerika. Etter å ha reist med båt flere ganger over Atlanterhavet, ble Clapperton imponert over den britiske marinen, der han raskt steg i gradene og ble forfremmet til sjøkadett. Under Napoleonskrigene var Clapperton flere ganger i aktiv militær tjeneste og kjempet mot franskmennene. I 1814 dro Clapperton til Canada der han blant annet ble forfremmet til løytnant, og han ble tildelt kommandoen av en britisk skonnert som seilte på de kanadiske innsjøer. I 1817 vendte Clapperton tilbake til Storbritannia med halv lønn. I 1820 bosatte Clapperton seg i Edinburgh, der han snart ble kjent med Walter Oudney, en oppdagelsesreisende, som vekket hans interesse for oppdagelsesreiser til Afrika. Clapperton ble av britiske myndigheter sendt til Afrika for å prøve å bryte ned den franske dominans som etter hvert hadde vokst frem i store deler av Afrika. Hugh Clapperton bodde i Afrika fra 1822 og hadde rang som kommandør i den britiske marinen. Clapperton var bosatt i Afrika helt frem til han døde i 1827. På disse fem årene utforsket han store deler av områdene mellom elven Niger og Tsjadsjøen. Fylkesvei 165 (Hordaland). Fylkesvei 165 (Fv165) i Hordaland går mellom Kaland og Bontveit i Bergen kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 165 Liman. Satellittbilde av limaner langs Svartehavskysten En liman er en type innsjø som er dannet ved munningen til ei elv som er blokkert av en banke av sediment. Limanen kan være "maritim" (banken er laget av elva som renner ut i sjøen) eller "fluvial" (banken er laget av ei større elv ved samløpet). Navnet blir mest brukt om denne typen innsjøer langs den vestlige og nordlige kysten av Svartehavet, i tillegg til den nedre delen av Donau. Eksempler på limaner er Varnasjøen i Bulgaria, Razelmsjøen i Romania og Dnestr liman i Ukraina. Etymologi. Ordet er et låneord fra russisk: лиман ("liman"), men opprinnelsen er fra det middelaldergreske λιμένας som betyr "bukt" eller "havn". Ordet ble spredd av tyrkerne da de okkuperte den vestlige og nordlige kysten av Svartehavet. Fylkesvei 58 (Hordaland). Fylkesvei 58 (Fv58) i Hordaland går mellom Ådland og Haga i Stord kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 058 Airfix Dogfighter. Airfix Dogfighter er et action/arcade-flyspill for pc, utgitt av Paradox Entertainment i 2000. Spillet har temaet fra 2. verdenskrig, men foregår inne i et hus eller i hagen, og alle fly og kjøretøyer osv, er plastikkmodeller. Dvs at du kan fly under beina på en stol med flyet. Realismen er lik null, det er lagt vekt for det meste på underholdningsfaktoren. Det kan nevnes at alle modellene utgis av Airfix, så det er sannsynlig at spillutviklerne ble støttet av Airfix, for dermed å få reklame for produktene sine. Spillets oppbygning. Spillet går ut på å fly oppdrag som kunne skjedd under krigen, men alt foregår i modellskala. Man kan fly enten for de allierte eller aksemaktene, og det er 10 oppdrag på hver side med stigende vanskelighetsgrad. All handlingen foregår i huset eller i hagemiljøet utenfor, og man tar av fra og lander på en modellflyplass i et av rommene som er ditt territorium. Dette vides ut etter hvert i spillet. Som alliert har du base i 2. etasje, og som aksemaktene i 1. etasje. Våpen. Alle våpnene er fyrverkeri eller småleketøy, som er overdrevet i dette spillet. Disse er standardvåpen fra oppdrag 1. Disse er tilgjengelige fra 3. oppdrag. Disse er tilgjengelige fra oppdrag 7. Atombomben er tilgjengelige for begge partene, men bare i aller siste oppdrag. En god spiller vil imidlertid klare seg like godt uten, fordi det er vanskelig å treffe "bossene" med de likevel. Flytyper i spillet. Allierte fly: (i rekkefølge etter når de blir tilgjengelige) Aksemaktenes fly: (i rekkefølge etter når de blir tilgjengelige) Navantia. Navantia (tidligere Bazán eller IZAR) er et spansk selskap som ble opprettet i 2005 og overtok IZAR. Selskapet utvikler, bygger og reparerer krigsskip for flere mariner rundt om i verden. Fylkesvei 67 (Hordaland). Fylkesvei 67 (Fv67) i Hordaland går mellom Lønning og Sagvåg i Stord kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 067 Acid House. Acid House er en musikksjanger som oppstod sent på 80-tallet da DJer fra Chicago begynte å eksperimentere med alternative bruksområder for synthesizeren Roland TB-303. Stilen spredte seg så til Storbritannia og senere resten av Europa. Fylkesvei 59 (Hordaland). Fylkesvei 59 (Fv59) i Hordaland går mellom Tveita og Eldøyane i Stord kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 059 Gnagerblanding. Gnagerblanding er et dyrefôr som gis til gnagere og kaniner. Innholdet i blandingen er ting som industrien tror gnagere skal ha, blant annet mais, løk, havre, erter og solsikkefrø. Disse ingrediensene er svært uheldige, og over tid skadelig for gnagere og kaniner. Gnagerblanding som kaninfôr. Gnagerblanding er spesielt dårlig egnet som kaninfôr, grunnet feil næringsinnehold og skadelige ingredienser. Kaniner som fôres med gnagerblanding over tid risikere bl.a. alvorlige fordøyelsesproblemer, fedme og diaré. I følge mange veterinærer skyldes 80% av alle sykdomstilfeller hos kaniner feilfôring. Synergisme (teologi). Synergisme, teologisk, sikter til et samarbeid (fra gresk: "syn" – sammen, "erg" – å arbeide). I denne teksten er det brukt om samarbeid i forbindelse med frelsen. Innen kalvinismen blir synergisme brukt for å beskrive den arminianske læren om frelsen, selv om flere arminianere ikke vil være enig i denne karakteristikken. I henhold til kalvinismen er synergisme en beskrivelse av at Gud og mennesket samarbeider om frelsen, eller nærmere bestemt om gjenfødelsen. Den kalvinske tenkeren John Hendryx sier det på denne måten: Synergisme er «...læren om at det er to effektive krefter som tar del i gjenfødelsen, nemlig den menneskelige vilje og Den helligånd, og på den måten samarbeider. Utgangspunktet for denne læren er at sjelen ikke er helt fortapt i syndefallet og har ikke tapt all sin hellighet, eller mistet sin kraft til å sørge for seg selv.» Med andre ord: Gud har gjort sin del, og mennesket må gjøre sin del. Anadyr (elv). Anadyr (russisk: Ана́дырь) er ei elv i det autonome området Tsjukotka, lengst øst i Russland. Elva begynner på Anadyrplatået under navnet Ivasjki eller Ivatsjno, rundt 67°N og 173°Ø. Den renner gjennom Tsjukotka autonome okrug, først mot sørvest, deretter østover, gjennom et tynt befolket landskap, dominert av tundra, med et rikt planteliv. Den munner ut i Anadyrbukta i Beringhavet. De største sideelvene er fra høyre Jablon, Jeropol og Majn, og fra venstre Tsjinejvejem, Belaja og Tanjurer. Ved elvemunningen ligger Anadyrskij Liman, hvor også elvene Kantsjalan og Velikaja munner ut, i tillegg til Anadyr. Området er dekt av snø rundt ni måneder i året, og de frosne elvene blir kjørbare veier. Det finnes ti forskjellige typer laks i Anadyr-elva. Under en ekspedisjon for å jakte hvalross i 1648 nådde Semjon Dezjnjov munningen av Anadyr. Fra limanen dro Dezjnjov oppover elva og grunnla Anadyrskij ostrog (fort). På 1700-tallet ble Anadyr beskrevet av polarutforskeren Dmitrij Laptev. «Tone» (1907). «Tone» var en japansk lett krysser. «Tone» ble konstruert av kaptein Kondo Motoki og hun var det første japanske krigsskipet med klipper-baug. Hun var utstyrt med to 6" kanoner i åpne tårn, en på fordekket og en på akterdekket, og to bredsider bestående av fem 12 cm kanoner hver. I tillegg hadde hun fire 3,1" kanoner og tre 18" torpedorør. «Tone» ble tatt ut av tjeneste 1. april 1931, og ble senket som øvelsesmål for fly i april 1933. Semi-pelagianisme. Semi-pelagianisme er en teologisk term som stammer fra 1500-tallets diskusjon om Augustins lære om nåden. Ifølge semi-pelagianismen kan mennesket av egen kraft ta det første skrittet på frelsens vei. Stein Gauslaa. Stein Gauslaa (født 27. oktober 1948 i Arendal) er tidligere sjefredaktør i avisen Agderposten. Han ble valgt til leder av Norsk Redaktørforening i 2007. Stein Gauslaa er bosatt på Tromøy i Arendal kommune. Biografi. Gauslaas far, Einar Gauslaa, var redaktør i Agderposten i 28 år og Stein begynte tidlig å skrive sportsreferater og ta bilder for avisen. Han gikk på Sagene lærerskole, men begynte ikke som lærer. I stedet begynte han på journalistutdanning og fikk deretter sin første jobb i Nationen. For denne avisen dekket han i 1971 starten på oljeeventyret i Norge da daværende statsminister Trygve Bratteli trykket på knappen som markerte begivenheten. Siden jobbet Gauslaa i NRK, VG og Dagens Næringsliv. Han var også informasjonsmedarbeider i Finansdepartementet og i banknæringen før han i 1996 ble redaktør i Agderposten. Fra 2003 er han styremedlem i Norsk Presseforbund. I september 2009 fratrådte han sin stilling i Agderposten, og Eivind Ljøstad overtok. Den nye verdensordningen. Den nye verdensordning, engelsk "New World Order", er et uttrykk som brukes av politikere og innen statsvitenskap for å beskrive store endringer i verdens maktbalanse, vanligvis i forbindelse med internasjonale avtaler og forsøk på å løse problematikk som ikke lar seg løse på nasjonalt nivå. Begrepet ble først brukt i vesten i forbindelse med opprettelsen av Nasjonenes Forbund etter første verdenskrig. Uttrykket blir også brukt i en rekke konspirasjonsteorier, hvor det hevdes at hemmelige grupperinger planlegger å overta, eller å sikre opprettholdelse av et allerede eksisterende verdensherredømme ved hjelp av politiske, militære og økonomiske virkemidler. Innen disse teoriene hevdes det ofte at organisasjoner som FN, WTO, Verdensbanken og IMF, sammen med politiske avtaler og unioner som GATT, EU, USA, og private aktører som NGO'er og multinasjonale selskaper, arbeider koordinert mot å nedbygge nasjonalstatenes selvbestemmelsesrett, og å overføre makten til overnasjonale organer som ikke er valgt på demokratisk vis. Uttrykket settes ofte i sammenheng med nykonservativisme, frihandel og globalisering. Bakgrunn. Selv om bruken av begrepet sjelden blir trukket lengre tilbake enn til avslutningen av første verdenskrig må det ses på bakgrunn av den globale politiske utviklingen på 1800–tallet. Det Britiske imperiet vokste i denne perioden sterkt, og fikk etterhvert en dominerende rolle i forhold til de andre kolonimaktene. Samtidig kom også USA mer på banen i internasjonal politikk, i stor grad drevet av finansielle interesser og behov for nye markeder. Veksten og optimismen på slutten av 1800, og begynnelsen av 1900–tallet kulminerte i første verdenskrig, og behovet for en ny verdensorden med internasjonale avtaler og samarbeid var blitt tydelig. Enkelte historikere, som Carroll Quigley og Murray Rothbard, legger i tillegg stor vekt på en britisk imperialistisk tanke, og trekker ideen om en ny verdensorden tilbake til Cecil Rhodes. Han agiterte sterkt for en konføderasjon mellom Storbritannia, USA, og de andre tidligere britiske koloniene, som en global supermakt med engelsk som offisielt språk. Ideen var inspirert av akademikeren John Ruskin, og meningen var at den engelskspråklige sivilisasjonen skulle løfte verdens masser ut av fattigdom og lede frem mot en verdensfred. Rhodes, sammen med blant annet sin venn og senere prokurator Alfred Milner (lord Milner), dannet i 1891 et hemmelig selskap som skulle arbeide for denne ideen. Dette selskapet var hierarkisk bygget opp, etter jesuittisk modell, og bestod av tre nivåer; en general, en indre sirkel kalt "Society of the elect", og en ytre sirkel kalt "Association of Helpers". Milner overtok og videreførte senere Rodes' arv og arbeid for en slik konføderasjon. Selv om den politiske utviklingen etterhvert skulle umuliggjøre en konføderasjon mellom Storbritannia og dets tidligere kolonier, levde ideen om en slik allianse på et mer uformelt plan videre, og gjennom blant andre medlemmene av Milners barnehage fikk den etterhvert stor tyngde innen britisk politikk. Sammen med blant andre Lionel Curtis opprettet Milner i 1909 "Runde Bord-bevegelsen" ("Round Table movement", eller "Rhodes-Milner Table Groups"), som raskt etablerte støttegrupper i hovedstedene for det gamle britiske imperiet. I følge Quigley var disse gruppene bygget opp av den ytre sirkelen fra Rhodes og Milners hemmelige selskap, "Assosiation of Helpers". Konseptet om et britisk–amerikansk samarbeid utveksles med Edward M. House, president Woodrow Wilsons nærmeste rådgiver, som lobbyet intenst for en slik allianse, og som til tider direkte førte presidenten bak lyset for å oppnå en slik. Også flere andre av Wilsons rådgivere ivret for en slik idé, dels finansielt støttet av blant annet John Piermont (JP) Morgan. Blant disse var flere medlemmer av den amerikanske Runde Bord–gruppen, blant annet Walter Lippmann og George Louis Beer. Medlemmer av Runde Bord–gruppene utgjorde også hoveddelen av aktører ved dannelsen av den britisk-baserte gruppen "Royal Institute for International Affairs" ("Chatham House") i 1920 og det amerikanske "Council on Foreign Relations" ("CFR") i 1921. Disse organisasjonene har vært blant dem som har stått for en videreføring av tanken om en ny verdensordning med internasjonale avtaler og samarbeid. Historisk bruk av uttrykket. Det er først i forbindelse med Wilsons 14 punkter etter første verdenskrig, hvor dannelsen av Nasjonenes Forbund var ett av punktene, at uttrykket «New world order» ble tatt i bruk i offentligheten. Ødeleggelsene etter første verdenskrig sjokkerte en hel verden, og etter det som ofte hadde blitt kalt «Krigen som skal gjøre slutt på alle kriger» var der en sterk folkevilje for internasjonalt diplomati fremfor konflikter. Det var på denne bakgrunn at den nye verdensorden ble introdusert, med Nasjonenes Forbund som et felles overnasjonalt råd som skulle kunne gripe inn og forhindre konflikter. Nasjonenes Forbund ble imidlertid ingen suksess. Forfatteren H. G. Wells, som skrev mange politiske essayer og påvirket den internasjonale politikken, snakket også om en verdensstat, men skrev i sin bok "The New World Order" (1940) at "«talløse mennesker vil hate den nye verdensorden, og vil dø i kampen mot den.»" Etter den manglende suksessen for Forenede Nasjoner ble begrepet ny verdensorden lite brukt i forbindelse med opprettelsen av FN etter annen verdenskrig, men det har blitt brukt i retroperspektiv i forhold til opprettelsen av denne og etterkrigstidens andre internasjonale institusjoner, som Marshallhjelpen, NATO, IMF og Verdensbanken. Uttrykket dukker fra tid til annen opp i den politiske retorikken. Når en politiker eller andre makthavere snakker om en «ny verdensordning»er det ofte i forbindelse med en reel geopolitisk forandring i verden, for eksempel den kalde krigens slutt, eller om trusselen eller behovet for en større forandring i verden. Uttrykket «New World Order»(NWO) ble anvendt av George H. W. Bush i en tale i Den amerikanske kongressen 11. september 1991, og det ble brukt mye i forbindelse med forhandlingene med Gorbatsjov under Sovjetunionens fall. Bush brukte også uttrykket da han begrunnet den første Gulfkrigen, og i ett intervju fremgår det at han mente Ronald Reagan gjorde mye positivt for «den nye verdensordning». Uttrykket har også blitt anvendt av andre politikere og ledere, blant annet av Storbritannias statsminister Gordon Brown, og av David Rockefeller, skaperen av Den trilaterale kommisjon (Trilateral Commission) og mangeårig styreleder for både Council on Foreign Relations og Bilderberg-gruppen, som i sin biografi går tett på begrepets betydning når han sier: "«Enkelte tror til og med at vi er del av en hemmelig konspirasjon som jobber mot USAs beste interesser, og min familie og jeg blir karakterisert som «internasjonalister», og beskyldt for å konspirere med andre rundt i verden for å bygge en mer integrert global politisk og økonomisk struktur – én verden, om du vil. Om dette er anklagen er jeg skyldig, og jeg er stolt av det.»" Konspirasjonsteoretikere siterer gjerne slike uttalelser, men tolker vanligvis ikke anvendelsen av begrepet som en beskrivelse av et åpenbart og synlig fenomen i verdenspolitikken. Den nye verdensorden betraktes mer som et hemmelig politisk prosjekt for å ta over verden. Bahá'í og den nye verdensordningen. Det Internasjonale bahá'í-samfunnet la fram i forbindelse med granskningen av De forente nasjoners pakt 1955 et budskap som var formulert nesten ett århundrede tidligere av Bahá'u'lláh (1817–1892). Bahá'u'lláh forestiller seg at en global stat behøver utvikles med en lovgivende verdensforsamling. Et utøvende organ vil gjennomføre de fattede beslutninger og anvende de lover som den lovgivende forsamling har antatt; en verdensdomstol vil granske konflikter og gi sin endelige og bindende kjennelse; et internasjonalt kommunikasjonssystem må utvikles, fritt for nasjonale hindringer og restriksjoner; en verdensmetropol vil fungere som nervesenteret for verdenssivilisasjonen og verdens økonomiske resurser vill bli organisert, råstoffkildene fullt utnyttet, markedene vil bli koordinert og utviklet og produktene rettferdig fordelt. Bahá'u'lláh forklarer at "verdens likevekt er blitt forstyrret ved den vibrerende innflytelse av denne største, denne nye verdensorden..." - Kilde: Appell till nasjonene av Shoghi Effendi, s. 58. Konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteoriene er mest kjent fra den høyre– eller ekstremt høyrepolitiske siden, men kan finnes i både venstre- og høyrepolitiken. Noen tilhengere av konspirasjonsteorier anser seg også for å være i sentrum, og mener at både høyre og venstre kontrolleres av makteliten for å dele opp mennesker slik at de skal kjempe mot hverandre istedenfor mot makten. Den nye verdensordningen sies å bli styrt av rike kapitalister, plutokrater og internasjonale bankierer. Teoriene om hvem som står bak den nye verdensorden, og hva som nøyaktig er den bakenforliggende agenda, varierer imidlertid noe ut fra hvilket politisk miljø teorien fremmes i. Symboler. a> betyr nesten "Den nye verdensordningen" Konspirasjonsteoretikerne finner blant annet bekreftelse for sine teorier i ulike merker og symboler brukt av firmaer, organisasjoner og land både historisk og i nåtid. Et eksempel er pyramiden med det altseende øyet på den amerikanske dollarseddelen, som er sagt å skal være Illuminatis symbol. Det altseende øyet dukker opp i mange sammenhenger; i logoen for blant annet den amerikanske institusjon "Information Awareness Office", den britiske etterretningstjenesten MI6, internettfirmaet AOL, mobiltelefongiganten Vodafone, medieforetaket CBS, med flere. Blant dem som har påpekt bruken av dette og en rekke andre okkulte og religiøse symboler i reklame og firmalogoer er konspirasjonsteoretikeren Michael Tsarion. Anadyrbukta. Anadyrbukta, eller Anadyrgulfen (russisk: Анадырский залив), er ei bukt lengst øst i Russland, i den nordvestre delen av Beringhavet. Den strekker seg fra Kapp Tsjuktsji i nord til Kapp Navarin i sør. Bukta er 280 km lang og fra 270-400 km bred. Maksimal dybde er 105 meter, og tidevannet i bukta er 2,5-3 meter. Anadyrbukta er vanligvis isdekt 10 måneder i året. Byen Anadyr, administrativt senter for Tsjukotka autonome okrug, ligger innerst i bukta, ved elvemunningen Anadyrskij Liman. Fylkesvei 8 (Hordaland). Fylkesvei 8 (Fv8) i Hordaland går mellom Viken og Vihovda i Sveio kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 008 Løvenskiold/Vogt-ministeriet. Løvenskiold/Vogt-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden fra 1844 (evt. 1840) til 1856. Det har navnet sitt etter Severin Løvenskiold, som var stattholder i perioden, og Jørgen Herman Vogt, som var en sentral statsråd. Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene blei da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det blei dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementa. Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Om ingen av disse posisjonene var besatt (eller vedkommende var fraværende), var det eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen førstestatsråd. Grev Herman Wedel Jarlsberg var stattholder fra 19. september 1836 inntil han døde 27. august 1840. Regjeringa i denne perioden betegnes som det andre Wedel-ministeriet. I kilde 1 – se nedafor – betegnes tida etter dette som Løvenskiold/Vogt-ministeriet. Kilde 2 regner imidlertid at det andre Wedel-ministeriet fortsatte fram til 8. mars 1844, da kong Karl Johan døde og Oscar I overtok. Kildene er enige om å avslutte Løvenskiold/Vogt-ministeriet 17. juni 1856, da Løvenskiold gikk av som stattholder. Embetet blei aldri mer besatt. Den etterfølgende regjeringa kalles Vogt-ministeriet. Departementsinndeling. Fra 1. januar 1846 blei Departementet for det indre (Indredepartementet) oppretta. Det fikk ansvar for landbruk, industri, skog- og bergverksdrift, fiskeri, håndverk, handel og sjøfart, forsyningsvesenet, medisinalvesenet, post-, skyss-, vei-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikring, kommunesvesenet, oppmåling, rikets ytre grenser og den indre verdslige inndeling, samt statistikk. I og med denne endringa skifta Finansdepartementet offisielt navn til "Departementet for finansene og tollvesenet". Samtidig skifta de militære departementene navn til "Departementet for arméen" og "Departementet for marinen". Visekonger og stattholdere. Embetet som visekonge var ikke besatt i denne perioden. Severin Løvenskiold var stattholder fra 27. februar 1841 (tiltrådte i mai). Han søkte avskjed 10. august 1855 og fratrådte 17. juni 1856. Statsministre og statsråder. I nedstående tabell betyr «Stockholm» statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Forrige» betyr at han hadde samme posisjon mot slutten av det andre Wedel-ministeriet. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i Vogt-ministeriet. Tabellen gjelder fra 1844. «Vikarer» under interimsregjeringene. 11. oktober 1852 – 12. april 1853 Norwich School of Art & Design. Norwich School of Art & Design, ofte forkortet NSAD, er en britisk høgskole (college) i Norwich i England som underviser i kunst- og designfag. Skolen åpnet for første gang i 1845, og ble dannet av en sammenslåing mellom Norwich School of Art og Great Yarmouth College of Art. Skolen tar omtrent 1.100 studenter fra hele verden. Fylkesvei 5 (Hordaland). Fylkesvei 5 (Fv5) i Hordaland går mellom Våga og Krossgott i Sveio kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 005 Panserødeleggelsesmerket. Panserødeleggelsesmerket (Sonderabzeichen für das Niederkämpfen von Panzerkampfwagen durch Einzelkämpfer) er en tysk utmerkelse ifra det tredje rike Merket som er i sølv, ble introdusert av Adolf Hitler 9. mars 1942 for å ære soldater som på egenhånd ødela en fiendtlig stridsvogn med håndholdte eksplosiver. Merket var gjeldende tilbake i tid til starten av Operasjon Barbarossa. Etter at flere fikk utdelt medaljen flere ganger var det opplagt at høyere klasser var nødvendig, og 18. desember 1943 ble en ny klasse introdusert; "Panserødeleggelsesmerket i gull". For å få dette måtte man på egenhånd ha ødelagt fem fiendtlige stridsvogner. Design. Merket består av en mørk farget 43mm x 18mm Panzer IV stridsvogn festet på et 33mm x 88mm sølvbånd. Båndet har en 4mm sort stripe horisontalt 2mm ifra øvre og nedre kant. Gullmerket er stort sett likt, med unntak at båndet er gullfarget, og at på tidlige versjoner var stridsvognen sølvfarget. Senere ble det brukt samme mørke farge på stridsvognen som på sølvmerket. Fylkesvei 774 (Rogaland). Fylkesvei 774 (Fv774) i Rogaland går mellom Odland og Vikjo i Tysvær kommune. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 774 Fylkesvei 481 (Rogaland). Fylkesvei 481 (Fv481) i Rogaland går mellom Harestad og Idrettshuset i Randaberg kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 481 Shyla Stylez. Shyla Stylez (født 23. september 1982) er kunstnernavnet til den kanadiske pornostjernen, Amanda Friedland. Styles kommer fra småbyen Armstrong, British Columbia, og flyttet etter High School til Vancouver hvor hun startet en karriere som nakenmodell og stripper. Hun flyttet senere til Los Angeles hvor hun startet med pornografiske filmer. Fylkesvei 479 (Rogaland). Fylkesvei 479 (Fv479) i Rogaland går mellom Rygg og Grødem i Randaberg kommune. Veien er 420 meter lang. Eksterne lenker. 479 Fylkesvei 396 (Rogaland). Fylkesvei 396 (Fv396) i Rogaland går mellom Jåttå og Gådesetdalen i Stavanger. Veien er 2,3 km lang og heter Jåttåveien. Det er gjennomkjøring forbudt for motorkjøretøy. Eksterne lenker. 396 Midnight Oil. Midnight Oil var et australsk rockeband fra Sydney, Australia. Gjennom en lang karriere, ble bandet kjent for sin drivende hard-rock sound, intense live opptredener og politiske aktivisme, spesielt til støtte for miljøsaken og urfolkenes rettigheter. Fylkesvei 201 (Rogaland). Fylkesvei 201 (Fv201) i Rogaland går mellom Bollestad i Gjesdal og Undheim i Time. Veien er 17,6 km lang. Eksterne lenker. 201 Anadyrskij Liman. Nedre Anadyr med Anadyrskij Liman. Anadyrbukta vises delvis til høyre. Anadyrskij Liman (russisk: Анадырский Лиман) er en elvemunning i Anadyrbukta i Tsjukotka autonome okrug i Russland. Den kalles en liman fordi utløpet til Anadyrbukta delvis er blokkert av en sandbanke av sedimenter. Utløpet gjennom sandbanken til Anadyrbukta ligger på. Anadyrskij Liman består av tre deler; den nordlige rekken av innsjøer, den sørlige innsjøen, og den store lagunen i øst. Byen Anadyr ligger på sørbredden, lengst vest i den store lagunen. Tre større elver munner ut i Anadyrskij Liman: Anadyr, Kantsjalan og Velikaja. Seawolf-klassen. Seawolf-klassen er en amerikansk klasse av angrepsubåter. Ubåter i Seawolf-klassen var opprinnelig ment å skulle erstatte ubåtene i Los Angeles-klassen, men på grunn av reduserte bevilgninger etter Den kalde krigens slutt ble kun tre båter bygget. I stedet valgte Den amerikanske marinen å bygge ubåter i den mindre Virginia-klassen for å erstatte Los Angeles-klassen. Kantsjalan. Kantsjalan er ei 426 km lang elv i Tsjukotka autonome okrug i Russland. Den renner sørover gjennom tynt befolkede områder av sibirsk tundra og munner ut i Anadyrbukta gjennom Anadyrskij Liman. Nedslagsfeltet er 20 600 km². Fylkesvei 108 (Rogaland). Fylkesvei 108 (Fv108) i Rogaland går mellom Sakså og Vinningland i Bjerkreim kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 108 Fylkesvei 75 (Rogaland). Fylkesvei 75 (Fv75) i Rogaland går mellom Årrestad og Terland i Eigersund kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 075 Badestamp. En badestamp er et slags minibasseng vanligvis laget av tre, med en vedovn oppi bassenget til å varme opp vannet, ofte er den plassert slik at man kan pumpe inn sjøvann i den. Den er utstyrt med benker oppi, slik at man kan sitte og nyte et varmt bad. De er vanligvis et par meter i diameter. Fylkesvei 14 (Rogaland). Fylkesvei 14 (Fv14) i Rogaland går mellom Refsland og Bjørnemo i Lund kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 014 Oliver Reed. Robert Oliver Reed, mest kjent som Oliver Reed (13. februar 1938–2. mai 1999) var en engelsk skuespiller. Reed var kjent for sine «tøff gutt»-roller. Hans større filmer inkluderer "Oliver!", "The Trap", "Women in Love", "Hannibal Brooks", "The Triple Echo", "Sitting Target", "The Devils", "The Three Musketeers", "Tommy", "The Prince And The Pauper", "Castaway" og "Gladiator". Tidlig liv. Reed ble født i Wimbledon, London, sønn av sportsjournalisten Peter Reed og hans kone Marcia (pikenavn Andrews). Han var nevøen til filmregissøren Sir Carol Reed, og barnebarnet til teaterdirektøren Sir Herbert Beerbohm Tree og hans elskerinne May Pinney Reed. Han hadde to brødre, David Reed ble hans forretnings manager og hans halvbror Simon Reed ble hans presse agent Hans aller første jobb var som utkaster på en nattklubb i Soho. Reed tjenestegjorde i den britiske hæren, og var i Royal Army Medical Corps. Karriere. Han startet som en statist i filmer, sent på 1950-tallet. Han hadde nemlig ingen formell utdannelse eller opplæring innenfor teater. Oliver Reed opptrådte uten kreditering i en tidlig klassiker av Norman Wisdom, "The Square Peg" i 1958. Han var også med Norman Wisdom i en annen av hans klassiske komedier, "The Bulldog Breed" (1960), der Reed spilte lederen av en bøllete gjeng som julte opp Norman i en kino. Reed fikk sin første større rolle i «Hammer Film Productions» sine filmer "Sword of Sherwood Forest" (1960), "The Two Faces of Dr. Jekyll" (1960), "Captain Clegg" (1962), "Pirates of Blood River" (1962), og "The Curse of the Werewolf" (1961). Reed spilte også i "Paranoiac" (1963), og "These Are the Damned". I 1964 spilte han i den første av seks filmer, regissert av Michael Winner, "The System", (kjent som "The Girl-Getters" i USA). Flere filmer med «Hammer film productions» fulgte, som "The Brigand Of Kandahar" (1965). Han samrbeidet for første gang med regissøren Ken Russell i 1965. I 1966 spilte Reed en pelsjeger, sammen med Rita Tushingham, i den action-fylte filmen "The Trap" med musikk av komponisten Ron Goodwin. Reed var også med i "The Shuttered Room" (1969), etter det kom nok en rolle i filmen "Women in Love" (1969), der han gjennomførte en naken brytekamp med Alan Bates foran en peisild, noe som var første gang en kunne se en fullstendig naken mannskropp i en større film. Den kontroversielle filmen fra 1971, "The Devils", som mange regner som en av Reeds beste roller, og musikalen fra 1975, "Tommy", basert på The Whos album "Tommy" fra 1969 og med vokalisten Roger Daltrey i hovedrollen, fulgte så. I mellom filmene for Russell, spilte Reed rollen som Bill Sikes, sammen med Ron Moody, Shani Wallis, Mark Lester, Jack Wild, Harry Secombe, i sin onkels Carol Reeds filmversjon av musikalen "Oliver!" i 1968. Reed spilte også hovedrollen i Michael Winners komedie "Hannibal Brooks" (1969), sammen med en elefant ved navn Lucy. En anekdote sier at Reed kunne ha blitt valgt til å spille rollen som den britiske hemmelige agenten James Bond. I 1969, så Bond-produsentene Albert R. Broccoli og Harry Saltzman etter en erstatter for Sean Connery, og Reed ble nevnt som et mulig valg. Uansett årsak, så ble Reed aldri valgt som Bond. Etter Reeds død, beskrev "Guardian Unlimited" den avgjørelsen som «en av de største tapte mulighetene i etterkrigstidens britiske filmhistorie». Noen kilder sier at årsaken var Reeds problemer med alholo og slåssing som var årsaken til vrakingen. Reed spilte rollen som Athos, musketeren, i tre filmer basert på Alexandre Dumass romaner. Første gang var i 1973 i filmen "The Three Musketeers", fulgt av "The Four Musketeers" i 1974, og så 15 år senere med "The Return of the Musketeers". Han ble hardt skadet og døde nesten under filmingen av "The Three Musketeers" da han fikk et sverd i strupen under en duellscene. Han spilte også i en tilsvarende hitorisk tematisk film, "Crossed Swords" i 1978, i rollen som Miles Hendon sammen med Raquel Welch og Mark Lester, som han hadde arbeidet sammen med på "Oliver!". Reed returnerte til skrekkfilmer, da han spilte Dr. Hal Raglan i David Cronenbergs grøsser "The Brood" i 1979. Fra 1980-tallet av hadde Reeds filmer mindre suksess, hans mest kjente roller var som General Rodolfo Graziani i filmen "Lion of the Desert" (1981), sammen med Anthony Quinn og fulgte motstanden mot den italienske okkupasjonen av Libya under andre verdenskrig; og som den middelaldrende Gerald Kingsland, som annonserer etter en 'kone' som vil leve på en ørkenøy et helt år. 'Kone' ble spilt av Amanda Donohoe i "Castaway" (1986). Han spilte også i den irakisk-historiske filmen "Clash of Loyalties" ("al-Mas' Ala Al-Kubra") i 1982 der han spilte rollen som Lt-Col Gerard Leachman under revolusjonen i 1920 i Irak. Hans siste større kommersielle suksesser var i Terry Gilliams film "The Adventures of Baron Munchausen" (1988) (som guden Vulcan), "Treasure Island" (1990) (som Captain Billy Bones), og "Funny Bones" (1995). Hans siste rolle var som den gamle slavehandlere og gladiatortrenere Proximo i "Gladiator", der han spilte sammen med Richard Harris (de var aldri i samme scene sammen), en skuespiller som Oliver beundret stort både på og av settet. Filmen ble sluppet i 2000 etter hans død i mai 1999, med flere scener fimet etter hans død med filming av en annen skuespiller, men der digitale endringer ved hjelp av tidligere opptak med Reed, ble gjort for å skape Reeds ansikt og kropp. Han ble belønnet med en nominasjon for «British Academy Award for Best Supporting Actor» for sitt skuespill i denne filmen, og også en «Screen Actors Guild Award for Best Ensemble Cast» sammen med resten av skuespillerene i filmen. Personlig liv. I 1959 giftet Reed seg med Kate Byrne. De fikk en sønn sammen, Mark, før de ble skilt i 1969. Mens han filmet sin rolle som Bill Sikes i "Oliver!", ble han sammen med en av danserene som var med i filmen, den klassiske trente danseren Jacquie Daryl. Mot slutten av filmen var de elskere, og fikk etterhvert en datter, Sarah. I 1985 giftet han seg med Josephine Burge, og de var fremdeles gift da han døde i 1999. Når den britiske regjeringen i sin tid økte skattene på personlige inntekter, nektet Reed innledningsvis å bli med på den store flukten av kjente britiske filmstjerner til Hollywood og andre mere skattevennlige steder. Reed takket også nei til to svært suksessfulle filmer i Hollywood: "The Sting" (1973) og "Haisommer" (1975). Sent på 1970-tallet flyttet allikevel Reed til de britiske Kanaløyene som skatteflyktning. Reed var også trukket til Irland, da hans første kone var irsk og slektninger på hans mors side hadde emigrert for lenge siden fra den grønne øya. Reed besøkte Irland jevnlig og elsket landet og folket. I et tidlig intervju, kalte Oliver Irland for sitt «spirituelle hjem» og uttalte at «En dag ville jeg likt å bo i Irland. Jeg elsker det irske, desto mere jeg ser av andre raser, desto mere tror jeg at irene er de eneste ekte menneskene igjen, og bortsett fra at de har rom og ren luft, som de kan vandre og tenke og føle seg fri». Han bodde oftest i County Clare, der han hadde eiendom. Reed bodde sine siste år i Churchtown, County Cork, der han og hans kone hadde bosatt seg, etter å ha flyttet dit i 1992 og Reed var et høyt elsket medlem av lokalsamfunnet. Alkoholisme. Reed var berømt og beryktet for sin overdrevne drikking, som passet inn i med den sosiale holdningen til flere rugby lag i 1960- og 1970-tallet, og der fins talløse anekdoter, slik som Reed og 36 venner som drakk, på en kveld 60 gallons med øl, 32 flasker med Scotch, 17 flasker med gin, fire kasser med vin og en flaske med Babycham. Han reviderte selv historien etterhvert, og hevdet at han drakk 106 pints på en todagers periode, før han giftet seg med Josephine; «Hendelsen som ble rapportert for omtrent 15 år siden, skjedde faktisk under en armbryte-konkurranse på Guernsey, og var sterkt overdreven». Steve McQueen fortalte historien om at han i 1973 hadde flydd til England for å diskutere et filmprosjekt med Reed og foreslo at de skulle gå på en nattklubb i London. Dette førte til en maraton pubrunde, der Reed kastet opp på McQueen. Reeds ansikt hadde blitt skadet ti år tidligere under en slåsskamp i en bar, der han måtte sy 63 sting og stod i fare for å miste sin filmkarriere allerede i 20-årene. Reed var ofte irritert over at hans opptredener på fjernsyn konsentrerte seg om hans eskapader med alkohol, mere enn hans siste film. Showet David Letterman kuttet til reklame da det ble klart for alle at Reed kunne bli voldelig da han ble spurt litt for mange spørsmål om drikkingen sin. Han ble også holdt ansvarlig for at BBC1 program Sin On Saturday ble fjernet fra luften, etter noen direkte kommentarer om temaet lyst, synden, som kom på et av de første programmene. Mot slutten av livet sitt, ble han av og til tatt med på noen fjernsynsshow, kun for drikkingen sin; i "The Word" ble alkoholholdige drikker plassert i garderoben hans, slik at de kunne filme han i all hemmelighet, mens han ble full. Han ble tvunget til å forlate studioet til Channel 4 sitt diskusjonsprogram "After Dark" etter at han ankom full og forsøkte å kysse forfatterinnen Kate Millett. Han ble angivelig også svært full på showet til Michael Aspel, til manges underholdning, men for andre en stor sløsing med et stort skuespillertalent. I de senere årene, ble Reed ofte sett mens han satt stille og drakk sammen med sin kone Josephine Burge, i baren White Horse Hotel i Dorking, Surrey, ikke langt fra hans hjem i Oakwoodhill. Han hadde solgt sitt større hus, 'Broome Hall', som lå mellom landsbyene Coldharbour og Ockley noen år tidligere. Dødsfall. Reed døde av et plutselig hjerteinfarkt under en pause i filmingen av "Gladiator" på Valletta, Malta den 2. mai 1999. Han ble 61 år gammel og var angivelig svært beruset da han døde. Med en alkoholregning på $866, skal Reed ha drukket tre flasker med Captain Morgans rom, åtte flasker med øl, og talløse glass med Famous Grouse whisky. Han skal også ha slått fem britiske marinesoldater i armbryting på en pub med navnet "The Pub." (Eierene har senere lagt til «Ollie's Last Pub» på skiltet.) Flere av hans scener i "Gladiator" måtte i etterkant bli komplementert ved hjelp av Computer-generated imagery (CGI) teknikker som kostet nærmere $3 millioner å utføre. Siden Ridley Scott var en god venn av Reed, valgte han å bruke en del penger på å animere ansiktet til Oliver Reed på en annen manns kropp. Dette ble vellykket, og filmen er også dedikert til Reed. Hans begravelse ble holdt i hans hjemby Churchtown, County Cork, Irland. Sangen «Consider Yourself» fra hans klassiske film Oliver! ble spilt i begravelsen. Den eneste kjendisen som var tilstede ved begravelsen var Snooker-spilleren Alex Higgins. Han ble begravet på en gravlund fra 1300-tallet i hjertet av Churchtown, der graven hans er plantet med irske villblomster. Fylkesvei 15 (Rogaland). Fylkesvei 15 (Fv15) i Rogaland går mellom Hamrebakken og Moi stasjon i Lund kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 015 Fylkesvei 929 (Vest-Agder). Fylkesvei 929 (Fv929) i Vest-Agder går mellom Nuland og Rødland i Flekkefjord kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 929 Fylkesvei 554 (Vest-Agder). Fylkesvei 554 (Fv554) i Vest-Agder går mellom Optedal og Moi i Lyngdal kommune. Veien er 13,8 km lang. Eksterne lenker. 554 Fylkesvei 575 (Vest-Agder). Fylkesvei 575 (Fv575) i Vest-Agder går mellom Fokvelland og Optedal i Lyngdal kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 575 Antoine Galland. Antoine Galland (født 4. april 1646 i Rollot i Picardie, død 19. februar 1715 i Paris) var en fransk orientalist og numismatiker, og den første europeiske oversetter av den arabiske eventyrsamlingen "Tusen og én natt". Samlingen utkom i tolv bind mellom 1704 og 1717, og fikk stor betydning i europeisk litteraturhistorie og for europeeres holdninger til den islamske verden. Liv. Galland studerte ved Collège Royal og Sorbonne i Paris. Hans fremragende greskkunnskaper førte til at den daværende franske sendemannen, Marquis de Nointel, i 1670 overtalte ham til komme til Konstantinopel, hvor han ble i fem år. Der tilegnet han seg ytterligere språkkunnskaper, og la grunnlaget for sin betydelige myntsamling. I 1676 reiste Galland til Jerusalem, for å undersøke, registrere og skissere gamle minnesmerker og innskrifter. I samme hensikt dro han i 1679 til Levanten på oppdrag fra Det franske Ostindiakompaniet. Etter tilbakekomsten i 1701 ble han medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres og i 1709 professor i arabisk språk ved Collège de France. Han døde 19. februar 1715 i Paris. I sin franske utgave av "Tusen og én natt" tok han med et eventyr som ikke fantes i den arabiske originalen, "Aladdin og den magiske lampen". Eventyret skal han, i følge sin dagbok, ha blitt fortalt av den maronittiske lærde Youhenna Diab («Hanna»). Galland,Antoine Galland,Antoine Argun (elv i Sibir). Elva Argun i Amurs nedslagsfelt Argun (russisk: Аргу́нь, kinesisk: 额尔古纳河 – "É'ěrgǔnà hé") er ei elv som danner deler av grensa mellom Russland og Kina. Den er 1620 km lang. Elva renner fra vestsiden av fjellkjeden Store Khingan i Indre Mongolia. Ved Hulunsjøen får den tilsig av sideelven Kherlen Gol (Herlen He), som er 1.220 km lang og kommer fra fjellområdene like øst for Ulaanbaatar i det midtre Mongolia. Ved dens samløp med elva Sjilka dannes elva Amur. Sjilka (elv). Sjilka (russisk: Шилка) er ei elv i Zabajkalskij kraj i det sørøstlige Russland. Den er 560 km lang, med et nedslagsfelt på 206 000 km². Den dannes ved samløpet av elvene Onon og Ingoda. Ved Sjilkas samløp med Argun på den russisk-kinesiske grensen dannes elva Amur. Elva er seilbar over hele sin lengde. Langs elva ligger byene Sretensk og Sjilka. Kåfjord (Alta). Kåfjord (samisk "Njoammelgohppi", kvensk "Kaavuono") er ei bygd og en grunnkrets ved Kåfjorden i Alta kommune, 15 km vest for kommunesenteret. Grunnkretsen har 149 innbyggere (2012). Steinalder. Ytterst i Kåfjorden, ved Eide, er det store felter med bergkunst, som viser at det var bosetting her for mer enn 4000 år siden. Kopperverk. Etter funn av kopper på 1600-tallet, ble det det prøveskjerpet fra 1700-tallet av. Kopperverket i Kåfjord ble drevet i periodene 1826-1878 og 1896-1909. Den første perioden var med engelske eiere, den andre perioden med svenske. «Alten Copper Mines» var i 1840 Norges største jern- og kopperverk regnet etter antall ansatte. Kåfjord var samtidig det største stedet i Finnmark. Ved folketellingen i 1835 hadde Kåfjord 655 innbyggere: 388 nordmenn, 253 kvener, 12 engelskmenn og 2 tyskere. Gruvesamfunnet hadde egen butikk (åpnet 1829), skole (bygget 1829) og kirke (innviet 1837). Arbeiderne bodde i verkets tømmerhus som vanligvis rommet én familie. Kvenene ble plassert på Kreetanpää (Kreta) ved Mathiselvas utløp innerst i fjorden, der de kvenske barna også hadde egen skole i noen år. For at kvenene ikke skulle være avhengig av båt for å komme seg til verket, kom det i 1836 bru over Innerstrømmen. Verkets jernbane var i 1828 Norges første ved et bergverk. John Rice Crowe som bygde verket i 1826, var engelsk, og brakte med seg fra hjemlandet den filantropiske fabrikkeier-tradisjonen om ikke bare å sette folk i arbeid, men også sørge for deres velferd. Han tok seg av enker etter fabrikkarbeidere og familien deres, og i Kåfjord bygde han opp et lite industrisamfunn etter engelsk modell med egne boliger og helsestasjon for de ansatte. Verket drev sin egen matbutikk med eget bakeri og bryggeri. Det var også gratis skoler, én for barna fra Kreta med undervisning på kvensk, og én i Kåfjord for de norske. I 1861 ble det bestemt at ingen skulle undervises på kvensk. Likevel på dette gjort på de laveste og høyeste klassetrinn. I verkets velferdsbygg ble «Ultima Thule» innviet som verdens nordligste teaterscene i 1840, med plass til 200 personer. Teaterstykkene var på engelsk, men det var fullt hus hver gang en ny forestilling ble satt opp. Da direktør Crowe forlot Kåfjord i 1845, ble det slutt på teaterforestillingene, og lokalet ble senere brukt til festlokale. Velferdsbygget inneholdt også et bibliotek med lesesal for arbeiderne, og alt fra klassisk litteratur til nye tidsskrifter om naturvitenskap og teknikk. Den nye direktøren, Stephen Henry Thomas, var like opptatt av sine ansattes ve og vel som forgjengeren hadde vært. Alta kirke er bygd etter tegninger utført av ham. Men kopperverksdriften svingte i takt med de internasjonale kopperprisene. I 1860-årene sank prisene drastisk, og virksomheten avtok. «Alten Copper Mines» ble nedlagt 1878. Da driften ble gjenopptatt med svenske eiere under navnet «Altens Kobbergruver» i 1896, ble verket modernisert. Smeltehytta ble revet, en elektrisk kraftstasjon ble anlagt i Mølleelva 1903. I 1909 var gruvene uttømt, og driften funnet ulønnsom. Laurits A. Heitmann kjøpte verkets eiendommer etter nedleggelsen. Høsten 1944 ble alle bygninger unntatt kirken brent ved tyskernes tilbaketrekning. Veien opp til nordlysobservatoriet på Haldde starter i Kåfjord. Tirpitz. Under andre verdenskrig hadde Kåfjord tyskernes hovedkvarter for all krigføring i Nordvestrussland, «Gebirgsjäger-Korps Norwegen». Slapskipet «Tirpitz» lå oppankret her fra mars 1943 til oktober 1944 som en trussel mot konvoifarten fra Skottland til Murmansk, bare avbrutt av en ekspedisjon til Svalbard i september 1943. Skipet ble skadet etter en miniubåtoperasjon og flere flyangrep støttet av norske spioner, og ble kort tid senere senket i Tromsøsundet. Tirpitz Museum er et krigsmuseum som ligger i Kåfjord utenfor Alta og omfatter historien til det tyske slagskipet «Tirpitz». Museet ble åpnet sommeren 2005 av Even Blomkvist og har en av verdens største samlinger av Tirpitz-fotos samt en omfattende samling av gjenstander fra Tirpitz. Even Blomkvist fikk Alta kommunes kulturpris i 2005 for sin innsats gjennom mange år å ha samlet viktig kulturhistorisk materiale for Alta og Finnmark. Kåfjorden (Alta). Kåfjorden (nordsamisk "Njoammelgohppi") er den innerste delen av Altafjorden i Alta kommune i Finnmark. Fjorden er 7 km lang, og ligger ved utløpet av Mathiselva (samisk "Gávvávŋŋejohkka"). Fjorden har innløp mellom Auskarnes i nordvest og Saltvikneet i sørøst, like vest for selve Alta. Den går derfra i sørvestlig retning til Borani innerst i fjorden. Bygda Kåfjord ligger på vestsida av fjorden. På østsida går Kvenvika sørover til Kvenvik, et boligområde vest for Alta. Kåfjord var under krigen den største marinebasen tyskerne hadde utenfor Tyskland. Her var det 15-20000 tyske soldater stasjonert. Slagskipet «Tirpitz» lå ankret opp her fra mars 1943 til oktober 1944. Det finnes nå et Tirpitz Museum her. E6 går langs vestsida av fjorden og krysser fjorden ved Innerstrømmen. Svebu skole. Svebu skole er en spesialskole for elever fra 1.–10. trinn. Skolens elever er barn og ungdommer kategorisert med svært alvorlige adferdsavvik, og er tilknyttet "Klinikk for psykisk helse – barn og ungdom" ved Ullevål Universitetssykehus. Skolen har to avdelinger; en ved Ullevål og en i Nydalen. Skolen er i en treårsperiode fra 1. august 2005 til 2008 underlagt felles administrasjon med Sogn skole og Sognsvann skole. Rektor for alle skolene er Kari Beck. De tre skolene utgjør til sammen Nordre Aker Skole, administrert direkte under Utdanningsetaten i Oslo kommune. Svebu skole integrerer opplæring og pedagogisk utredning med den barnepsykiatriske behandlingen. Hovedmålet er å tilrettelegge for at elevene skal kunne vende tilbake til bostedsskolen. Et tett samarbeid med elevenes bostedsskoler er derfor sentralt i arbeidet. Svebu skole tilbyr også utadrettede tjenester som blant annet oppfølging av elever ved tilbakeføring til bostedsskole, bistand til pedagogisk kartlegging og utredning, samt utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. Videre tilbys veiledning til grupper og enkeltpersoner og informasjon på foreldre- og lærermøter. Fylkesvei 408 (Vest-Agder). Fylkesvei 408 (Fv408) i Vest-Agder går mellom Skogsfjord i Mandal og Trædal i Lindesnes. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 408 Dandie Dinmont terrier. Dandie Dinmont terrier er en av de mest sjeldne variantene i terriergruppen, men den har eksistert i mange hundre år. Rasen har hatt sin egen klubb i England siden 1875. For tiden eksisterer det 3 raseklubber for Dandien i England, den mest kjente er The Caledonian Dandie Dinmont Terrier Club. Den ble opprinnelig benyttet som grevling – og revejakthund på landsbygdene, men er nå, som flere av de andre terriervariantene, mest brukt som selskaps – og utstillingshund. Dette er den eneste hunderasen som er oppkalt etter en romanfigur. Historie. Dandie Dinmont terrieren har sitt opphav i grensetraktene mellom Skottland og England, nærmere bestemt Cheriot Hills. Her ble såkalte "pepper – og sennephunder" benyttet til grevling og revehijakt. Rasen ble populær utenfor disse områdene da den ble oppkalt etter karakteren Dandie Dinmont i sir Walter Scott roman "Guy Mannering"(1814). Dermed begynte man å avle på disse jaktterrierne i Cheriot Hills, slik at Dandie Dinmont terrieren fikk sitt nåværende, særpregete utseende. Utseende. Dandie Dinmont terrieren har en langstrakt kropp og korte ben, hvorav forbena er kortere enn bakbena. Den har en karakteristisk buet overlinje og rikelig, myk og lys silkepels på hodet (topknot). Pelsen skal bestå av cirka 2/3 striere hår og 1/3 myke hår. Pelsen er lenger på undersiden av kroppen og nedover bena, samt framsiden av lårene og nederst på brystkassen. Rasen har to fargevarianter: pepper, som varierer fra lys grå til mørkere blågrå, og sennep, som varierer fra lys beige til rødbrun. Dandie dinmont terrieren gjør seg bemerket med sine store, mørkebrune øyne som gir rasen et tankefullt preg og nesten menneskelig blikk. Høyde 20 – 27,5 cm. Vekt ca 8 – 11 kg, hvorav lavest vekt foretrekkes. Temperament. Dandie Dinmont terrieren er en vennlig hund, glad og leken av natur men med en sterk egenvilje. En "Dandie" trenger oppdragelse, som hunder flest. Den har vaktinstinkt og en dyp høy stemme i forhold til størrelsen. Rasen er veltilpasset enten den bor på landet eller i byen, så lenge den får mosjon og får være med familien sin, som den blir svært knyttet til. Sosial som den er, hilser den gjerne på fremmede, og er som regel glad for å få oppmerksomhet. Dandie Dinmont terriere har også jaktinstinkt. Pelsstell. Rasen må strippes, eller håndnappes flere ganger i året, spesielt hvis den skal stilles ut. Dette er for å fjerne gammel død pels, da hunden ikke røyter, og for å få den nye pelsen til å vokse ut. En nybegynner bør ha hjelp til å lære pelsstellet av en som kjenner til hvordan en Dandie Dinmont terrier skal se ut. Ellers holder det å gre hunden noen ganger i uken slik at pelsen ikke floker seg. Rasen i Norge. De siste ti årene i Norge er det kun registrert 9 Dandie Dinmont terrier valper. I tillegg er det importert noen hunder fra andre land, spesielt Sverige, hvor rasen har sin egen raseklubb. Rasen er tilknyttet Norsk Terrier klubb. Fylkesvei 430 (Vest-Agder). Fylkesvei 430 (Fv430) i Vest-Agder går mellom Fasseland og Støle i Lindesnes kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 430 Spesialskole. Spesialskole er en fellesbetegnelse på skoler tilrettelagt for barn og ungdom som vanskelig kan følge undervisning på en vanlig skole. Spesialskolene kan også være et supplement til elevens vanlige skolegang. Skolene har kompetanse innen spesialpedagogikk, og er et tilbud til elever i grunnskolen. Skolene tilbyr elevene et pedagogisk utdanningstilbud i kombinasjon med behandling innen blant annet medisin, psykologi, psykiatri, logopedi og sosialpsykologi. Spesialskolene samarbeider ofte med Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), og de statlige kompetansesentra underlagt Statped. Solblom. Solblom ("Arnica montana") er en staude med en grunnstilt rosett av blader. Bladene er smalt eggeformet og helrandet med tallrike, ganske stive hår på begge sider. På de blomsterbærende stenglene finnes noen få, mer eller mindre klart motsatte blader som er lansettformede. Blomsterstenglene er stivt behårede og fuldstendig opprette. De bærer én stor, endestillet kurv og opp til to andre, men noe mindre, sidestillede kurver. Blomstringen skjer i juni-juli, og blomstrene er samlet i kurver, hvor randkronene er meget lange, mens skivekronene er ganske korte. De er alle gul-orange i farven. Frøene har en håraktig fnokk. Ikke-synlige trekk. Rotnettet består av vannrette jordstengler som bærer de grove, trevlede røttene. Planten indeholder flere stoffer som har en innvirkning på kroppen, bl.a. arnicin, fytosteroler, sesquiterpen-laktoser, flavonoider, karotenoider og en eterisk olje. Uttrekk av solblom kan være allergifremkallende, særlig på grunn av sesquiterpenlaktosen "helenalin" og derivater av den. Størrelse. 0,60 x 0,25 m (60 x 25 cm/år), heri ikke medregnet planter som dannes ved skudd fra den krypende jordstengel. Utbredelse. Planten er utbredt over det meste av Nord-Europa, i fjell og på andre lysåpne biotoper hvor jordbunnen er fuktig. Norge. Planten har hatt stor utbredelse i Sør-Norge knyttet til slåtteeng og beitemark, men har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing etter at beiting og slått har tatt slutt. Den er kommuneblomst for Bømlo kommune. I mai 2008 fikk Valle kommune postkort fra miljøvernminister Erik Solheim med bønn om å ta spesielt godt vare på denne truede arten. Sverige. Planten finnes i vestlige del av Sverige under navnet "«slåttergubbe»" eller "«hästfibba»". Danmark. I Danmark finnes den i lyse skoger, på enger og på ikke alt for sure heder, men planten, som de kaller "«volverlej»" er blitt sjelden, og den er i stadig tilbakegang. Italia. Solblom finnes også i de italienske østalper. Bruk. Uttrekk av planten («Arnikatinktur») brukes i naturmedisinen mot hudavskrapninger, småskrammer og rifter. Se ovenfor angående risikoen for allergi. Luftartillerimerket for hæren. Luftartillerimerket for hæren ("Heeres-Flakabzeichen") er en tysk militær utmerkelse fra det tredje rike. Historie. Merket ble introdusert 18. juli 1941 av Oberkommando des Heeres ved Walther von Brauchitsch, etter modell av anti-luftskytsmerket for Luftwaffe. Designer var firmaet "Ernst Peekhaus" ifra Berlin. Produksjonen ble satt igang av det det berlinske firma "C.E. Juncker". Design. Merket er ovalt, formet av en ekeløvkrans. Øverst på advers er det en Wehrmacht-ørn med nedslåtte vinger og hakekorset i klørne. Sentralt er en 88mm luftvernkanon som peker med løpet opp mot høyre. Merket har nål på revers for å kunne henges på uniform. Kriterier. Man kunne også få merket ved spesielt heltemot eller utmerket tjeneste uansett oppnådd poengsum. Nærkampspennen. Nærkampspennen ("Nahkampfspange") er en tysk militær utmerkelse fra det tredje rike. Historie. Spennen ble introdusert 25. november 1942 som utmerkelse til soldater som har deltatt i nærkamp mann mot mann. Spennen ble båret over venstre brystlomme. Design. Spennen ble i begynnelsen laget i buntmetall, senere i sink. Den var svakt kurvet og i senter er en Wehrmacht-ørn som holder et hakekors i klørne, over en bajonett og håndgranat i kryss. Klasser. Hvis soldaten ble hardt såret i nærkamp ble kriteriene redusert til 10, 20 og 40 dager i nærkamp. Keke Palmer. Lauren Keyana «Keke» Palmer (født 26. august 1993 i Harvey i Illinois) er en skuespiller og sanger fra USA. Hun har vært nominert til American SAG Award og har vunnet NAACP Image Award. Keke Palmer er aller mest kjent fra 2006 filmen, Akeelah and the Bee og som Mary i Jump In!. Kekes far jobber for et selskap og hennes mor Sharon jobber som barneskolelærer. Keke Palmer har tre søsken. Hun har blant annet en storesøster som heter L'Oreal. Det var hun som gav henne kallenavnet «Keke». Keke Palmer begynte å synge i kirkekoret fem år gammel. Hun var på en audition av Løvenes konge da hun var ni. Hun og hennes familie flyttet til Los Angeles i 2004, for da kunne Keke Palmer satse på en filmkarriere. Kill and Kill Again. "Kill and Kill Again" er en sørafrikansk/amerikansk action- og karatefilm fra 1981 regissert av Ivan Hall. Hovedrollen spilles av James Ryan. Filmen er en oppfølger til "Kill or Be Killed" fra 1980 og er i ettertid blitt kjent for at den var den første filmen som benyttet en type visuelle effekter kalt «Bullet-time». Handling. En vitenskapsmann oppdager at et biprodukt av en forskning han bedriver får folk til å lystre alle ordre. Når dette blir kjent, blir han kidnappet av den maktsyke millionæren Marduk (Michael Mayer) som vil erobre hele verden, og som tvinger professoren til å hjelpe ham med å realisere sine forkvaklede visjoner. I sin lille, private by hersker han med jernhånd over sine undersåtter som består av unge og sterke idrettsmenn og -kvinner som han ved hjelp av stoffet klarer å kontrollere. Vitenskapsmannens datter (Anneline Kriel) oppsøker karatekjemperen Steve (James Ryan) for å be om hjelp. Han går med på å hjelpe henne og samler venner med ekspertise innen karate for å befri hennes far, samt stoppe den gale Marduk. Det hele utviklert seg til en kamp på liv og død der Steve og hans venner må kjempe i en karateturnering med livet som innsats. Om filmen. En lavbudsjettfilm med klart B-preg. Filmen har tydelig hentet inspirasjon fra "Enter the Dragon" til den avsluttende karateturneringen. Den inneholder dog noen imponerende kampscener som gjør at den skiller seg noe ut fra mengden av karatefilmer fra 1980-tallet. "Kill and Kill Again" er en oppfølger til "Kill or be Killed" (1980). Også denne med James Ryan i hovedrollen. Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt av OVC i 1983/84. Trivia. Anneline Kriel ble Miss Wold i 1974. Concordia Theological Seminary. Concordia Theological Seminary, teologisk presteseminar i Fort Wayne, Indiana, USA, knyttet til Lutheran Church - Missouri Synod (Missourisynoden). Grunnlagt 1846. Var i perioden 1875-1876 lagt til Springfield, Illinois. Står for en konservativ, konfessjonstro lutherdom. Anses uformelt for å være mer konservativt enn Concordia Seminary, som også drives av Missourisynoden. Andrea Dossena. Andrea Dossena (født 11. september 1981 i Lodi, Italia) er en italiensk fotballspiller som for tiden spiller for Napoli i Serie A. Hans posisjon er venstreback, men han blir ofte med fremover. Verona. Andrea begynte å spille fotball for Fanfulla, et amatørlag fra Lodi og gikk videre til Hellas Verona da han bare var 14 år gammel. Andrea begynte sin profesjonelle fotballkarriere hos Hellas Verona F.C. som en ungdomsspiller, før han spilte fire sesonger på A-laget. Dossena debuterte i Serie A for Verona 18. november 2001, i et lokaloppgjør mot Chievo som Verona vant 3-2. Han spilte i alt 99 seriekamper og skårte 3 mål for klubben. Udinese/Treviso. Udinese signerte han i 2005, men plasserte han hos farmerklubben Treviso i et år. Etter dette flyttet Andrea tilbake til Udinese før starten 2006/2007-sesongen av Serie A. I oktober 2007 ble Dossena og lagkameratene Cristian Zapata, Roman Eremenko og Simone Pepe alle belønnet en god sesong med nye kontrakter frem til juni 2012. I mai 2008 kom det sterke rykter, bl.a gjengitt i britiske medier om at Liverpool var interessert i å kjøpe Dossena, og at de skulle være i forhandlinger med Udinese om et kjøp, der han angivelig skulle erstatte nordmannen John Arne Riise som venstreback. Dossena selv sa: «Liverpool er et stort lag. Og det er stort å bli satt i forbindelse med en slik berømt klubb. Jeg vil spille i Champions League. De røde har allerede vunnet den turneringen, og de spiller ofte store kamper. I England er de på samme nivå som Manchester United». 26. juni 2008 uttalte administrerende direktør i Liverpool FC, Rick Parry, til at overgangen ville skje snart, etter at papirarbeidet var gjennomført. Overgangssummen var på 7 millioner pund. Liverpool FC. 4. juli 2008 bekreftet Liverpool FC at Dossena hadde signert en avtale fram til sommeren 2012, og kostet laget en overgangssum på £7 millioner. Andrea ble med det den aller første italienske landslagsspilleren som spiller for Liverpool. Dossena debuterte i en treningskamp mot Wisla Krakow 19. juli 2008 etter at den internasjonale klareringen kom i orden dagen i forveien. Ut over i sesongen kom det stadige meldinger om at Dossena var utenfor førsteellveren i Liverpool, noe som ble tydelig ved at unggutten Emiliano Insua fikk starte mange kamper som venstreback i desember. Media meldte at Dossena ville bli solgt tilbake til italiensk fotball og AC Milan. Utover på vinteren fikk imidlertid flere sjanser, og i mars var han med å skårte flere viktige mål. Han skårte sitt første mål for de røde, da han puttet det siste målet i 4–0 seieren på Anfield mot Real Madrid den 10. mars 2009. Noen dager senere ble Dossena igjen en av flere røde helter, da han skårte det siste målet etter 91 minutt da Liverpool slo Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009. Dette var også hans første seriemål for Merseyside-klubben. Landslagsspill. I 2000/01 fikk han spille fire kamper for Italia U21. Han spilte sin første landslagskamp for i en vennskapskamp mot Sør-Afrika den 17. november 2007. Han fikk spille 28 minutter som innbytter da italienerne slo Sør-Afrika 2-0. Trivia. Dossena hadde i mange år langt hår, men klippet det kort da han fikk høre at det fikk han til å «se sint ut». Hakadal Golfklubb. Hakadal Golfklubb ble stiftet i august 2001 og har 1303 medlemmer per 10. mai 2008. Klubbens hjemmebane er Aas Gaard Golfpark, par 71. De første 9 hull ble åpnet i juni 2005 og 9 hull til ble åpnet i august 2006. Det er planlagt 9 hull til, slik at det vil være en par 72 18 hull og en 9 hulls treningsbane. Deler av treningsbanen er nå noen hull på back nine. Hakadal Golfklubb driver god lokal rekruttering og arrangerer i 2008 Suzann junior challange finale for andre gang. Floyd Heard. Floyd Heard (født 24. mars 1966 i West Point, Mississippi) er en tidligere friidrettsutøver fra USA, best kjent for i 1986 å ha verdens beste tid på 200 meter, tiden 20.12 oppnådde han i et stevne i Moskva 7. juli. Året etter vant han gullmedalje på 200 meter under de Panamerikanske leker. Heard kvalifiserte seg ikke for OL i 1988, men kom sterkere tilbake året etter, hvor han vant det amerikanske mesterskapet på tiden 20.09, sesongens nest beste tid, siden turnerte han Europa rundt med begrenset suksess. Han fikk imidlertid andre plass i verdenscupen, og ble rangert som den tredje beste 200 meter-løperen det året. I 2000, returnerte han til friidretten, og ble med det den eldste amerikanske sprinter i historien til å delta i OL for første gang. Heard oppnådde sjette plass i semifinalen i Sydney med tiden 20.63. Under det amerikanske mesterskapet fikk han andre plass med tiden 19.88, ny personlig rekord. I juni 2000 fikk han en offentlig advarsel etter brudd på dopingbestemmelsene. Steinerskolen i Asker. Steinerskolen i Asker er den eneste Steinerskolen i Asker kommune. Den ligger på Nesbru i delområdet Øvre Nes. Skolen har første til tiende trinn, og har 184 elever. Daglig leder er Ove Holm Øvretveit. Steinerskolen har i dag to bygninger. En er på Øvre Nes og en litt mindre bygning ligger ved Landøya. Avstanden mellom dem er ca. 1 km. Félix Heredia. Félix Heredia Perez (født 18. juni 1975 i Santa Cruz de Barahona, Den Dominikanske republikk) er en Major League relief pitcher. 18. oktober 2005, ble han den ellevte MLB spilleren som ble suspendert for bruk av anabole steroider. Han har spilt for en rekke klubber, mellom annet New York Yankees. Tilfellet Henry. "Tilfellet Henry" (originaltittel: "Regarding Henry") er en film fra 1991 regissert av Mike Nichols, med Harrison Ford og Annette Bening i hovedrollene. Manuset ble skrevet av J. J. Abrams. Musikken til filmen ble skrevet av Hans Zimmer. Filmens slagord var: «The story of a man who had everything, but found something more». Handling. Henry Turner (Harrison Ford) er en suksessfull Manhattan-basert advokat, men han er også en selvoppsatt narcissist som har liten tid til sin kone og datter. Men en kveld når han går ut for å kjøpe en pakke med sigaretter, blir han skutt i hodet og brystet under et ran, og blir hjerneskadet. En kule treffer den høyre frontallapp, som kontrollere noe oppførsel og tilbakeholdenhet. Den mest alvorlige skaden, var kulen som traff han i brystet, og førte til store blødninger og hjertestans. Henry ble utsatt for anoxia (også kjent som Hypoxia), mangelen på oksygen til hjernen, som ga det meste av hjerneskaden. Henry overlever, men han kan ikke bevege seg innledningsvis eller snakke, eller huske noe eller noen. Han gjenvinner sakte bevegelse og snakkevnen, med stor hjelp fra Bradley, hans fysiske terapist. Henry reiser hjem og oppdager at han ikke liker den personen han var før. Henry oppdager at han har problemer med å forbli en advokat, da firmaet hans fjerner gamle oppdrag fra han, sammen med hans store kontor, og alle viktige oppgaver. Henry begynner også å danne et nytt forhold til sin kone og datter, og de er alle sammen veldig glade for dette. Henry har glemt at han ville skilles fra sin kone før skytingen, og når han finner et brev fra en av sine kolleger som avslører at han hadde et forhold til Henrys kone Sarah, blir han forbannet og drar hjemmefra. Han oppddager så at han selv hadde et forhold til Linda, en av sine egne kolleger på advokatfirmaet, før ulykken sin. Da bestemmer Henry seg for å avslutte affæren, og returnerer hjem til sin kone og datter. Mottakelse. Annette Bening fikk prisen som beste nykommer det året ved London Film Critics Circle award; og filmen ble nominert til to Young Artist Awards: "best family motion picture – drama", og "best young actress starring in a motion picture" for Mikki Allen. Trivia. Filmen ble parodiert i animasjonsserien "Rugrats" i episoden "Regarding Stuie" der Stu får en hodeskade, og tror at han er en baby. Noen scener i filmen er filmet i Millbrook, NY ved Millbrook School. I videospillet "Indiana Jones and the Fate of Atlantis", ser "Indiana Jones" igjennom en gammel samling av papirer og finner noen brev fra rektoren til Indianas far og bemerker at alle sammen begynner på samme måte «Regarding Henry». Fylkesvei 233 (Vest-Agder). Fylkesvei 233 (Fv233) i Vest-Agder går mellom Storåker og Aurebekk i Mandal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 233 Tannenbergminnesmerket. Tannenbergminnesmerket var et stort tysk minnesmerke som ble reist ved landsbyen Stębark (Tannenberg) i 1927, for å minnes slaget ved Tannenberg (1914), der tyske styrker beseiret en overlegen russisk invasjonsarmé og sikret at Østpreussen fortsatte å være tysk i ennå 30 år. I 1934 ble kisten til seierherren fra slaget, rikspresident Paul von Hindenburg, plassert i monumentet. Da russerne på nytt invaderte Østpreussen i 1945, sprengte tyskerne monumentet og flyttet Hindenburgs kiste til Elisabethkirken i Marburg. Ruinene av monumentet ble fjernet av polakkene i 1952/53. Monumentet bestod av 8 20 meter høye tårn, med en ringmur mellom. Tårnene hadde forskjellige funksjoner: Inngangs-, verdenskrigs-, Østpreussen-, fane-, Hindenburg- (der Hindenburgs kiste var plassert), soldat- (med utsiktsplattform), vigslings- og feltherretårn. Rundt minnesmerket ble det anlagt en park, og inne i borggården lå den ukjente soldats grav. Café Art'é. Café Art'é var en kafé i St. Olavs gate 7, i Oslo. Serveringsstedet ble etablert i 2006, og delte lokaler med Galleri Frie Kunster. Lokalets tre hovedværelser, som nå huser Izakaya, var innredet av billedkunstneren Christopher Rådlund. Art'é var et møtested for etablerte kunstnere, kulturinteresserte og studenter fra forskjellige miljøer, og kaféen hadde et aktivt kulturprogram som omfattet konserter, diktlesninger, fortellerkvelder, vernissager, debattfora og boklanseringer, gjerne i samspill med Senter for Frie Kunster. Arrangører som Oslo Operafestival holdt også tilstelninger i lokalene. Faste (ukentlige) arrangementer var klubbkonseptet ProgKjeller (onsdager) og improvisasjonsteateret "Committee" (tirsdager). Art'é ble åpnet den 31. august 2006 av. Dørene stengte 15. februar 2009. Kaféens kjøkken serverte hovedsakelig italiensk husmannskost, konditorivarer og små delikatesser, og utestedet hadde ellers alle rettigheter. Fylkesvei 151 (Vest-Agder). Fylkesvei 151 (Fv151) i Vest-Agder går mellom Try og Kjerr i Søgne kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 151 Becker College. Becker College er en privat, ikke-kommersiell høyskole i Worcester og Leicester i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1784 som "Leicester Academy", med et charter signert av John Hancock. I 1887 startet E.C.A. Becker opp campusen i Worcester. Det faglige fokuset er på sykepleie, veterinærmedisin, politifag og IT-fag. Kvaliteten regnes som meget høy for lavere grads nivå. Ved universitetet var det 1 660 studenter og 103 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 21 460. Studiene gis opp til bachelornivå. De svensk-norske interimsregjeringene. De svensk-norske interimsregjeringene var sju relativt kortvarige regjeringer for unionsriket Sverige-Norge i perioden 1852 til 1881. Regjeringene styrte riket i regentens fravær. Den norske Grunnloven av 4. november 1814 omtalte i § 40 hva som skulle skje dersom kongen døde og tronfølgeren var umyndig: «Indtil begge Rigers Repræsentanter ere forsamlede, og have anordnet Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, forestaaer et, af et lige Aantal Norske og Svenske Medlemmer sammensat, Statsraad Rigernes Bestyrelse, med Iagttagelse af disses gjensidige Grundlove. Den Norske og den Svenske Statsminister, som have Sæde i fornævnte sammensatte Raad, kaste Lod om, hvo der skal have Forsædet.» Det er dette felles statsrådet som har betegnelsen "interimsregjering". I løpet av unionstida skjedde det aldri at kongen døde med en umyndig tronfølger. Imidlertid henviste § 41 til den svenske Grunnloven (Sveriges regjeringsform), som gav statsrådet myndighet til å styre riket også i en del andre tilfeller, nemlig når Kongen var utenlands eller sjuk. Ved sju slike tilfeller blei det altså oppretta interimsregjeringer. Regjeringene bestod av den norske og den svenske statsministeren og like mange statsråder fra hvert land (vanligvis ni). 15.–18. juli 1852 under kongens reise til Tyskland. Om Sibbern, Blom, Arup og Garben, som ikke var statsråder fra før, het det at de var "tilforordna statsråder". Ettersom Petersen, Sørenssen og Bretteville egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Peder Carl Larsson (Justisdepartementet 10. juli – 20. september) og Niels Andreas Thrap (Finansdepartementet 10. juli – 20. september). Marineminister Ole Wilhelm Erichsen bestyrte Armédepartementet. 11. oktober 1852 – 12. april 1853 under kongens sjukdom. Av disse var Sibbern, Blom, Arup, Garben og Sem tilforordna statsråder. Ettersom Krog, Petersen og Sørenssen egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Poul Christian Holst (Revisjonsdepartementet 25. oktober – 12. april), Niels Andreas Thrap (Marinedepartementet 30. oktober – 12. april) og Peder Carl Larsson (Justisdepartementet 20. oktober – 12. april). 14.–24. september 1857 under kongens sjukdom. Av disse var Stang, Arup, Garben og Sibbern tilforordna statsråder. Ettersom Hagerup, Møinichen og Vogt egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Harald Nicolai Storm Wergeland (Armédepartementet 11. september – 3. oktober), Iver Steen Thomle (Justisdepartementet 11. september – 3. oktober) og Christian Ludvig Diriks (Revisjonsdepartementet 11. september – 3. oktober). 12.–25. august 1861 under kongens sjukdom. Av disse var Arup, Konow, Glad og Arntzen tilforordna statsråder. Ettersom Bretteville og Møinichen egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Christian Ludvig Diriks (Postdepartementet 12.–25. august) og Johan Christian Collett (Indredepartementet 12.–25. august). Jacob Worm Skjelderup blei også tilforordna, men tiltrådte ikke. 26. mai – 5. juni 1875 under kongens reise til Tyskland. Av disse var Haffner, Mantey, Wergeland og Folkestad tilforordna statsråder. Ettersom Helliesen, Selmer og Nissen egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Carl Peter Parelius Essendrop (Kirkedepartementet 26. mai – 5. juni), Anders Sandøe Ørsted Bull (Armédepartementet 26. mai – 5. juni) og Frederik Christian Stoud Platou (Revisjonsdepartementet 26. mai – 5. juni). 6.–21. juli 1875 under kongens reise til Russland. Ved kongelig resolusjon av 6. juli 1875 blei de norske medlemmer av interimsregjeringa under reisa til Tyskland, gjenoppnevnt for Oscar IIs reise til Russland. 16.–26. september 1881 under kongens og kronprinsens reise til Baden. Av disse var Haffner, Wergeland, Collett og Essendrop tilforordna statsråder. Ettersom Holmboe, Munthe og Schweigaard egentlig tilhørte regjeringsavdelinga i Christiania, måtte det – i deres fravær – tilforordnes departementssjefer der. Dette blei Halfdan Lehmann (Kirkedepartementet 16.–26. september), Anders Sandøe Ørsted Bull (Armédepartementet 16.–26. september) og Frederik Christian Stoud Platou (Justisdepartementet og Revisjonsdepartementet 16.–26. september). Interimsregjeringene, De svensk-norske Fylkesvei 155 (Vest-Agder). Fylkesvei 155 (Fv155) i Vest-Agder går mellom Lonelia og Holmen i Søgne kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 155 23. SS-frivillige-pansergrenaderdivision «Nederland». 23. SS-frivillige-pansergrenaderdivision «Nederland» av en Waffen SS-divisjon som bestod hovedsakelig av nederlandske frivillige. Den ble opprettet 10. februar 1945 og fikk ordensnummer «23.» etter at 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» var blitt oppløst høsten i forveien uten å ha vært i kamp. "23. SS-frivillige-pansergrenaderdivision Nederland" ble opprettet på grunnlag av en tidligere avdeling med nederlandske frivillige og ble knyttet til SS-Obergruppenführer Felix Steiners 11. SS Panzer Armé sammen med blant andre 11. SS Pansergrenaderdivisjon Nordland og skulle beskytte området nord for Oder. I april 1945 ble divisjonen delt i to kampgrupper («"Kampfgruppe"»): "48.SS-Freiwilligen-Panzergrenadier-Regiment General Seyffardt" og "49.SS-Freiwilligen-Panzergrenadier-Regiment de Ruyter". KG General Seyffardt gikk sørover, mens KG de Ruyter ble i området nord for Oder. Da Den røde armé brøt gjennom de tyske linjene i slaget om høydene ved Seelow 25. april, ble også kommunikasjonslinjene mellom de to kampgruppene brutt. KG de Ruyter ble presset tilbake av sovjeterne og prøvde å stoppe framrykkingen ved byen Parchim. 3. mai ble gruppen angrepet av en stor gruppe med sovjetiske stridsvogner. Under harde kamper klarte kampgruppen å stoppe den sovjetiske framrykkingen og ødela dermed en sovjetisk mulighet til å etablere en spydspiss inn i de tyske linjene. Da kampgruppen fikk høre rykter om at amerikanske styrker var i nærheten, brøt de av mot vest og overga seg til amerikanerne og ble sendt til krigsfangeleir i Kraak. I mellomtiden ble KG General Seyffardt presser sørover av den sovjetiske offensiven og inn i området rundt Halbe. Restene av kampgruppen ble slått sammen med KG Vieweger fra "15. Waffen-grenaderdivision av SS (1. latviske)". Under de fryktelige kampene rundt Halbe ble kampgruppen utslettet. Etter krigen ble de overlevende nederlandske soldatene stilt for retten i Nederland, og flere ble dømt til døden og henrettet. Kommandanten Jürgen Wagner ble stilt for krigsforbryterdomstol i Jugoslavia og dømt til døden og henrettet for handlinger mot sivilbefolkningen der. Hartwick College. Hartwick College er en privat høyskole i Oneonta i delstaten New York, USA. Det ble opprettet som "Hartwick Seminary" i 1797 på den testamentariske gaven til den tyske, lutherske presten John Christopher Hartwick, en misjonær ved Hudson River. Delstaten tok over driften i 1816. Høyskolen er særlig kjent for sitt miljø- og økølogifokus og for det store antallet av studentene som studerer utenlands. Lærestedet overtok i 1971 Pine Lake Environmental Campus, hvor studenter får bo under semesteret og gis førstehånds studiemuligheter innen natur- og miljødisipliner. Ved universitetet var det 1 519 studenter og 169 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 28 030. Studiene gis opp til bachelornivå (B.A og B.Sc). Fylkesvei 175 (Finnmark). Fylkesvei 175 (Fv175) i Finnmark går mellom Vedbotn og Repvåg i Nordkapp kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 175 Fylkesvei 172 (Finnmark). Fylkesvei 172 (Fv172) i Finnmark går mellom Skipsfjordhøgda og Vassvika i Nordkapp kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 172 Fylkesvei 171 (Finnmark). Fylkesvei 171 (Fv171) i Finnmark går mellom Rundvatnet og Skarsvåg i Nordkapp kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 171 Parchim. Parchim () er en by med i underkant av 20 000 innbyggere i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Den er administrasjonsby i Landkreis med samme navn. Byen ligger omtrent 40 km sørøst for delstatshovedstaden Schwerin. Parchim ligger ved elven Elde, i den sørvestlige delen av Mecklenburgische Seenplatte. Til Parchim hører bydelene "Dargelütz", "Kiekindemark", "Neuhof", "Neu Klockow" og "Slate". Helmuth von Moltke den eldre ble født i byen. Fylkesvei 344 (Finnmark). Fylkesvei 344 (Fv344) i Finnmark går mellom Kaigata og Mads Johnsens gate i Vardø. Veien er 890 meter lang. Eksterne lenker. 344 Fylkesvei 345 (Finnmark). Fylkesvei 345 (Fv345) i Finnmark går til Kiberg i Vardø kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 345 Antipartisanmerket. Antipartisanmerket (på tysk "Bandenkampfabzeichen") er en tysk militær utmerkelse fra Det tredje rike. Historie. Merket ble introdusert 29. januar 1944 av Adolf Hitler, etter forespørsel ifra Reichsführer-SS Heinrich Himmler. Merket ble tilbakevirkende til 1. januar 1943, og kunne bli utdelt til alle offiserer, underoffiserer, og mannskap som deltok i kamp mot partisaner. Design. Merket er ovalt formet av en ekekrans. Sentralt er et sverd med hakekors som står med spissen ned i en hydra. Nederst er en hodeskalle. Klasser. Om et fly skulle bli skutt ned under et slikt oppdrag ville det telle som 3 angrep. Fylkesvei 321 (Finnmark). Fylkesvei 321 (Fv321) i Finnmark går mellom Været og Store Ekkerøy i Vadsø kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 321 Fylkesvei 326 (Finnmark). Fylkesvei 326 (Fv326) i Finnmark går mellom Vegsletta og Ytrebyen i Vadsø. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 326 Fylkesvei 323 (Finnmark). Fylkesvei 323 (Fv323) i Finnmark går mellom Vestre Jakobselv og Jakobselv nord i Vadsø kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 323 Fylkesvei 322 (Finnmark). Fylkesvei 322 (Fv322) i Finnmark går mellom Skallelv bru og Skallelv i Vadsø kommune. Veien er 935 meter lang. Eksterne lenker. 322 Universiteter i USA. a>-universitetet Yale, som ble grunnlagt i 1701. Begrepene «university» og «college» brukes litt om hverandre, men generelt skal universiteter i USA være fire-årige og være forskningsinstitusjoner som tildeler minst mastergrad, mens colleger skal være 3- eller 4-årige og drive mindre eller ingen forskning. På engelsk går disse typene institusjoner under samlebetegnelser «Universities and colleges», og kan være både private eller offentlig eid. Her unntas såkalte Community Colleges, som er 2-årige og faglig sett har et enkelt profesjonsfokus. Disse klassifiserer neppe til begrepet «høyere utdanning». Historie. De første universitetene i USA – Harvard og Yale, ble opprettet av den britiske koloniadministrasjonen for å tilby høyere utdanning og innlede forskning innen naturvitenskap, medisin og jus i den nye verden. Ialt 14 høyere læresteder ble opprettet før uavhengigheten i 1779, samtlige langs østkysten. En særegen institusjon var Salem College, opprettet av Brødremenigheten "(Moravian Church)" og forbeholdt bare kvinnelige studenter helt til vår tid. De fleste andre kjønnsdelte læresteder har i det 20.århundre blitt kjønnsdelte På 1700-tallet ble det opprettet overveiende private og religiøse læresteder, men også noen statlige. Flere av disse tilhører den eksklusive Ivy League-gruppen av åtte presisjeuniversiteter på østkysten. Det var behovene for lærerutdanning som var styrende for utviklingen av høyskoler på 1800-tallet, da såkalte "Normal Schools" ble grunnlagt etter mønster fra de franske "Ecole Normale"-skolene. Et viktig vendepunkt kom i 1862, med godkjenningen av Morrill Act hvor føderale midler og landområder ble stilt til disposisjon for å opprette en teknisk og landbruksvitenskaplig høyskole i hver delstat. Disse land-grant-universitetene opprettet såkalte "Agricultural Experiment Stations" for å bistå landbruket lokalt, og ble spirene til senere tekniske universiteter og "State universities". Den amerikanske borgerkrigen og 1930-årene ble demografiske og finansielle nedgangstider for amerikanske universiteter. Med andre verdenskrig økte derimot behovet for universiteter sterkt, til tross for det store utskrivingen av mannskaper til frontavsnitt under krigen. Vekstperioden skyldtes store behov for teknisk utdanning til krigsindustrien, og den store økningen i kvinnelige fagarbeidere som måtte ut i arbeidsliv og industri. I 1945 kom så soldatene hjem og behovet for studieplasser økte enda mer. Allerede på 1800-tallet begynte afroamerikanske ledere å etablere egne læresteder for svarte. I 1964 vant afroamerikanske jurister, blant dem Thurgood Marshall, en viktig seier i saken Brown vs. Board of Education, som forbød universitetene å nekte svarte studenter opptak. På denne tiden startet også en generell vekst i ungdoms studieadgang, og de store State universities fikk en rekke lokale undervisningstilbud "(Extentions)" hvor studerende og arbeidstakere kunne ta praktiske fagkurs på dag- eller kveldstid. Siden har tilbudet av etterutdanning og nettbasert undervisning eksplodert. De eldste universitetene. Av Ivy League-universitetene er det bare Cornell University (1865) som ikke er blant de eldste lærestedene i landet. Organsiering. Universiteter og colleger i USA kan være både enkeltstående (autonome), eller knyttet sammen i et såkalt "University System". Religiøse læresteder har normalt en klar konfesjonell tilknytning, og i slike tilfeller er gjerne alle landets høyere læresteder av hver konfesjon organisert i en egen organisasjon (for eksempel de katolske universitetene og collegene). Hver delstat har et folkevalgt styre som forvalter delstatens høyere læresteder. De mange delstat-eide universitetene holder tidvis meget høy kvalitet, og tiden da State universities holdt generelt lavt faglig nivå er i det store og hele over. Såkalte Public Ivy-læresteder er betegnelsen på en tretti-talls offentlig eide universiteter i USA som holder internasjonalt høy kvalitet, ofte på linje med Ivy league-universitetene. Ofte støtter føderale myndigheter (ikke minst NASA) delstatens universiteter innen forskning, og avhengig av det faglige forskningsfokus snakker man nå om land-grant-, sea-grant-, space-grant- og sun-grant-universiteter, som får eller har fått føderal støtte til forskning på henholdsvis tekniske/landbruksfag, maritime fag, romfartsfag, og energifag. De største universitetene. I USA er de største universitetene ofte såkalt "flaggskipuniversitet" for større sammenslutninger av semi-selvstendige læresteder – "University Systems". De største university systems (SUNY, University of Phoenix, University of Texas, University of California, University of Wisconsin) har tidvis mer enn 200 000 studenter, ofte ved en kombinasjon av campus- og fjernundervisning. Finansiering. Alle amerikanske høyere læresteder tar skolepenger (tuition), men får også noe offentlig støtte. Læresteder eid av delstatene eller av føderale myndigheter (de militære høyskolene) har betydelig del av sine utgifter finansiert over offentlige budsjetter. Andre læresteder finansieres blant annet ved betydelige pengegaver (endowments), ofte samlet inn gjennom kampanjer ute blant rike eks-studenter og andre potensielle donorer. De eneste Ivy league-universitetene som ikke figurerer på denne listen, er Brown University og Dartmouth College. Opptak og studentforhold. Opptakene ved amerikanske høyere læresteder er normalt lukket og skjer ved opptaksprøver, oftest gjennom ett av to alternative testsystemer. Scholastic Assessment Tests (SAT) administreres av nonprofit-organisasjonen College Board, og måler søkerens evner innen matematisk og verbal resonnering. Testene ble revidert i 2005. Resultatene måles på en skala fra 400 til 2 200 poeng, med gjennomsnittscore omkring 900. American College Testing (ACT) administreres av nonprofit-organisasjonen American College Testing Program i Iowa. Den brukes særlig av læresteder vest for Mississippi, og består av fire tester innen engelsk, matematikk, samfunnskunnskap og naturkunnskap. Begeg testene kritiseres for å favorisere hvite og asiatiske mannlige studenter. Skolepenger. Ved alle amerikanske høyere læresteder betales det skolepenger (tutition) ved siden av eksamensgebyrer m.m. (fees), med unntak av de militære høyskolene. Ved delstatenes læresteder er skolepengene gjerne US$ 3 000 – 7 000 per år, mens religiøse læresteder gjerne tar US$ 6 000 – 20 000, og private institusjoner opp til US$ 40 000 per år. I tillegg kommer internatkostnader for utenbys studenter på US$ 3 000 – 12 000. I USA har skolepengene blitt doblet fra 1995 til 2008. Det har vært rettet kritikk mot det stigende prisnivået på studier ved colleger og universiteter. Presidentkandidat Barack Obama gjorde disse spørsmålene til et viktig spørsmål i sin valgkamp i 2007–08, og han lovte US$ 4 000 i fribeløp og stipender på høyere beløp. Det finnes tre typer studiefinansiering tilgjengelig utenom egenbetaling – stipend, studielån, og arbeidsstudie-programmer. I tillegg yter føderale myndigheter en bistand til fattige studenters utgifter over et visst minimumsnivå (FAFSA), og det gis stipender fra delstater, private fond og stiftelser, noen bedrifter, og fagforeninger og organisasjoner. De aller fattigste kan søke på såkalte "Federal Pell Grants" og "Federal Supplementary Educational Opportunity Grants". Man kan også få dekket kostnader til høyere grads studier mot verving til AmeriCorps eller som reserveoffiser (ROTC). Studielån gis enten til studenten (Stafford Loans) eller til foreldrene (PLUS Loans). Fylkesvei 833 (Rogaland). Fylkesvei 833 (Fv833) i Rogaland går mellom Ørpetveit i Haugesund og Spanne i Karmøy. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 833 Håkan Sandell. Håkan Sandell, født 1962 i Malmö, er en svensk poet. Sandell debuterte som poet i 1981. I Malmö var han i overgangen mellom 80- och 90-tallet et medlem av den nå avviklede Malmöligaen, en litterær gruppering bestående av, foruten Sandell, Clemens Altgård, Per Linde, Kristian Lundberg, Lukas Moodysson og Martti Soutkari. Sandell skulle komme til å arbeide med idéer som regnes under begrepet retrogardisme. Kampskriftet "Om retrogardism" ble trykket i 1995 i samarbeid med Clemens Altgård, hvor Sandell bidro med essayet «Vid den blåa blixten, vid den gröna lind». Sandell er for tiden bosatt i Oslo, hvor han er engasjert i det nye figurative tradisjonsinspirerte maleriet i Norge. Han er i denne sammenhengen involvert i institusjonen Frie Kunster, som drives av blant annet Christopher Rådlund. Eksterne lenker. Sandell, Håkan Sandell, Håkan Fylkesvei 832 (Rogaland). Fylkesvei 832 (Fv832) i Rogaland går mellom Skre og Aksnes i Karmøy kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 832 Alessandro Bertolini. Alessandro Bertolini (også kjent som Alex Bertolini) (født 27. juli 1971 i Rovereto, Italia) er proffsyklist i kontinentallaget Serramenti PVC Diquigiovanni - Androni Giocattoli. Jessica Biel. Jessica Biel (født 3. mars 1982 i Ely i Minnesota) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell. Biel ble oppdaget som modell allerede som 12-åring, etter å ha deltatt på en konferanse holdt av International Modeling and Talent Association i Los Angeles. Hun spilte i flere reklamefilmer. Rollen som Mary Camden i "Den syvende himmel" fikk hun da hun var fjorten år. Hun valgte å hoppe av serien etter fem år. Hun har ellers spilt i en mengde filmer, og regnes som en av Hollywoods mest sexy kvinner. I 2007 ble hun kåret til #1 på Stuff magazines liste «100 Sexiest Women» ("hundre mest sexy kvinner"). Biel er i et forhold med Justin Timberlake. Oslo Operafestival. Oslo Operafestival er en organisasjon og desstuten navnet på et årlig festivalarrangement i Oslo. Festivalen Oslo Operafestival ble i 2007 arrangert første gang av organisasjonen Kulturentusiastene Den har siden 2011 har vært arrangert av foreningen Oslo Operafestival. Festivalen tilbyr opera under slagordet «opera til folket». Ved å vise at opera kan fremføres på andre steder og i andre rammer enn det som vanligvis forbindes med opera, ønsker arrangørene å bidra til å «ufarliggjøre» musikkgenren, og gi folk spennende operaopplevelser i både kjente og ukjente omgivelser. Oppsetningene er derfor flere ulike steder i byen, også steder man vanligvis ikke forbinder med opera. Videre tar festivalen sikte på å gi yngre, profesjonelle utøvere under etablering en mulighet til å vise seg fram, få inspirasjon og kunstnerisk vekst sammen med etablerte kunstnere. Fri rettshjelp. Fri rettshjelp er et norsk rettshjelpstilbud som er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av vedkommendes økonomi. Dette gjelder i visse typer saker som er ansett spesielt viktige for folks velferd. Tilbudet går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand, i og utenfor rettergang. Fri rettshjelp er således, kort fortalt, i hovedsak advokatbistand som er subsidiert av staten, med formål å hindre rettstap som følge av dårlig økonomi. Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven, utenom i saker om idømming og fullbyrding av straff. Tulln an der Donau. Tulln an der Donau er en by i delstaten Niederösterreich i det nordøste Østerrike. Byen har 13 591 innbyggere (2001) Historie. Tulln er en av Østerrikes eldste byer og stammer fra tiden før Romerriket. Navnet "Tulln" er sannsynligvis en navn som stammer fra Kelterne og byen vokste i betydning under romerne da de anla befestningen Comagena (Comagenis) i området. Mot slutten av det romerske styret skal den hellige Severinus av Noricum ha besøkt byen of reddet den fra barbarene. Byen er første gang nevnt i dokumenter helt tilbake fra 859, og da benevnt "Tullina". Den ble viktig som residensby for Huset Babenberg, men sank i betydning etter hvert som Wien økte. 6. september 1683 møttes den polske hæren her med de keiserlige østerrikske styrkene samt styrker fra Sachsen, Bayern, Baden, Franken og Schwaben i slaget ved Wien. På 1900-tallet opplevde byen ny vekst og i 1986 forsøkte Tulln og ble administrasjonsby for Niederösterreich, men tapte dragkampen for Sankt Pölten. Dagens Tulln. Tulln har en viktig sukkerfabrikk, "Agrana Austria" og er en sentral messeby. Videre er byen sete for en rekke statlige institusjoner, som brannvesen og sivil beredskap og den statlige flyskolen. Politisk er byen dominert av Österreichische Volkspartei som har 22 mandater av bystyrets 37. Byen har nylig gjennomført en omfattende endring for trafikkavvikling. Byen har to store broer over Donau hvor jernbanelinjen Kaiser-Franz-Josephs-Bahn krysser Donau og fortsetter via Krems til Gmünd. Wien-avisen "Der Standard" blir produsert i Tulln. Fylkesvei 732 (Rogaland). Fylkesvei 732 (Fv732) i Rogaland går mellom Vestre og Dalavik i Vindafjord kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 732 Beltespenning. Beltespenning er en tvekamp mellom to som har en uoverensstemmelse. De to er væpnet med kniv og bindes sammen med et belte. Kampen går til en av dem svekkes så mye av blodtap at han må gi seg (eller med dødelig utgang for den ene). Garry's Mod. Garry's Mod er et «physics sandbox» spill i Half-Life 2-serien. Spillet går ut på å bygge ting av diverse objekter som finnes i spillomgivelsene, eller som kan hentes fra spillmenyen. For å spille dette spillet må man ha installert «Steam», et program for spilling av Half-Life-spill. Spillet er avhengig av programspråket «Lua», noe som tillater andre programmerere til å lage egne addons veldig enkelt. Fylkesvei 737 (Rogaland). Fylkesvei 737 (Fv737) i Rogaland går mellom Velle og Vatne i Vindafjord kommune. Veien er 8,3 km lang. Eksterne lenker. 737 Ballongobservatørmerket for hæren. Ballongobservatørmerket for hæren ("Ballonbeobachterabzeichen des Heeres") er en tysk militær utmerkelse ifra det tredje rike. Historie. Merket ble introdusert 8. juli 1944 av Oberkommando der Wehrmacht som utmerkelse til offiserer og menige i feltartilleriets avdeling for ballongobservatører. Disse utsatte seg for ekstrem fare ved å henge i kurver under ballonger fylt med brennbar gass ved fronten for å kikke etter fienden. Det er omstridt om merket noensinne ble fysisk utdelt, da historien hentyder til at merket aldri ble ferdig godkjent før den andre verdenskrig var over. Dette har gjort at dette merket er spesielt ettertraktet, og det finnes flere eksemplarer som det strides om er ekte eller ikke. Design. Merket er ovalt formet av en ekekrans. Sentralt er et gassballong i 45 grader nedenfra og opp mot høyre. Øverst er Wehrmacht-ørnen med hakekors i klørne. Designer var "Ellmar Lang". Dongling Shan. Dongling Shan er et fjellområde vest i byprefekturet Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger i distriktet Mentougou. Her er Beijings høyeste fjell (2303 meter), og her ligger også skogsparken Xiaolongmen. Donglingfjellet er en del av Xishanfjellene, og ligger på grensen mot provinsen Hebei. Fylkesvei 762 (Rogaland). Fylkesvei 762 (Fv762) i Rogaland går mellom Ølen og Ytre Hamre i Vindafjord kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 762 Jon Hjørnevik. Jon Hjørnevik (født 14. april 1970 på Voss) er en norsk forfatter, dikter og komiker. Hjørnevik har gitt ut flere humoristiske diktsamlinger samt et leksikon på ett bind med tittelen "Hjørneviks Store Norske Leksikon", som spiller på Store norske leksikon. Karl XIIs likferd. "Karl XIIs likferd" er et, eller egentlig to, maleri av Gustaf Cederström, utført i 1878 i Paris og 1884 nær Uppsala. Bildet er blant de mest kjente svenske malerier. Det første maleriet ble kjøpt i Paris av en russisk storfyrste som plasserte bildet i sitt palass, Marmorpalasset i St. Petersburg. I Sverige ble det ansett som en krenkelse at en hyllest til den falne krigerkongen Karl XII skulle befinne seg hos kongens arvefiende, og det ble derfor igangsatt en innsamling for å skaffe midler til en ny versjon av det samme maleriet. Cederström malte denne replikken på slektsgodset "Krusenberg" sør for Uppsala. 30. november ("Karl 12's dødsdag") 1884 signerte han maleriet, og det ble sendt til Stockholm. En nærmere analyse av bildet vil vise at det ikke er historisk korrekt. Det er vanskelig å tenke seg at det noe sted på veien fra Halden til Uddevalla finnes et slikt landskap. Cederström komponerte imidlertid bildet med stor kunstnerisk frihet og sans for det drama som motivet krevde. Karolinerne på det første maleriet hadde drag fra de franske modellene som maleren engasjerte i Paris - blant annet fra kroene, mens han i den siste versjonen hentet modellene blant dragoner, husmenn, slekt og venner fra traktene rundt Krusenberg. Det er denne siste versjonen av maleriet som har blitt et av Sveriges mest utbredte og kjente kunstverk. Den første versjonen av maleriet, fra 1878 finnes nå på Göteborgs konstmuseum, mens "Krusenbergsversionen" fra 1884 henger på Nationalmuseum i Stockholm. Fylkesvei 37 (Hordaland). Fylkesvei 37 (Fv37) i Hordaland går mellom Mo og Auestad i Etne kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 037 Corydoras weitzmani. "Corydoras weitzmani" er en art i gruppen pansermaller. Det er en ferskvannsfisk som blir opptil 5,5 cm lang. Den trives i surt, bløtt vann med en temperatur på 22-26 °C. De første eksemplarene ble fanget i 1949, men arten ble først vitenskapelig beskrevet i 1971 etter den andre vellykkede fangsten i 1969. Eggene befruktes ett om gangen og festes på blader, steiner og andre overflater. Gustaf Cederström. Gustaf Olof Cederström (født 12. april 1845 i Stockholm, død 20. august 1933 i Stockholm) var en av Sveriges mest populære historiemalere på 1800-tallet. Cederström forsøkte seg først som offiser og ble i 1864 utnevnt til underløytnant ved Värmlands fältjägarregemente, men tok avskjed i 1870 for å satse på en kunstnerkarriere. Han hadde allerede tidligere studert ved Stockholms Konstakademi. Senere studerte han også under Ferdinand Fagerlin i Düsseldorf i 1867 og Léon Bonnat i Paris, samt senare også i Italia. I Sverige ble Cederström kjent gjennom en rekke malerier han hadde utført i Paris hvor han bosatte seg i 1873. Blant disse først og fremst «Epilog» og «Mörka stunder». I 1878 ble han styreleder ved Konstakademin, og senere i livet ble han utnevnt til professor, et embete han innehadde i 1887–1911, og han var også akademiets direktør i 1899–1911. Cederströms store gjennombrudd ble maleriet «Karl XIIs likferd» fra 1878 som ble stilt ut på Verdensutstillingen i Paris i 1878. Maleriet ble kjøpt av den russiske storfyrsten Konstantin, men ved hjelp av gjenkjøp etter revolusjonen har det fått varig plass på Göteborgs konstmuseum. En fri replikk ble utført i 1884 og ble gitt til Nationalmuseum i Stockholm. Cederström skrev også bøker og holdt kåserier. Blant hans mest kjente bøker er de selvbiografiske "En gammal kosntnärs minnen" fra 1926 og "Gammalt och nytt" fra 1929. Magne Johansen (journalist). Magne Johansen, (født 19. april 1954 i Hobøl) er en norsk journalist som siden 1979 vært ansatt Aftenposten. Først var han i nyhetsavdelingen i Aftenposten Aften, men fra 1982 gikk han over til sportsredaksjonen med fotball som hovedfelt. Fra 2000 ble han tilknyttet Featureredaksjonen og fra 2008 Økonomiredaksjonen i samme avis. Fra 2004 har han vært ansvarlig for bilstoffet i Aftenposten, både på nett og i papirutgaven. Fra 2010 har han i tillegg til Aftenposten vært ansvarlig leverandør av ukentlig bilstoff til Adresseavisen, samt Media Norge avisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Før han kom til Aftenposten, var han tilknyttet VG, Akershus Amtstidende og Østlandets Blad. Johansen er født i Hobøl, men er bosatt på Enebakk. Fylkesvei 39 (Hordaland). Fylkesvei 39 (Fv39) i Hordaland går mellom Håland og Vinja i Etne kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 039 Formel 1-sesongen 2005. Michael Schumacher og Fernando Alonso på Imola Formel 1-VM 2005 var det 56. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 6. mars og ble avsluttet 16. oktober, totalt ble det kjørt 19 formel 1-løp. Ingimundur Friðriksson. Ingimundur Friðriksson (født 17. februar 1950) er en islandsk økonom. Han er fra 1. september 2006 en av de tre som sitter i styret for Islands sentralbank. Han overtok da for Jón Sigurðsson, og har før dette sittet som vise-styremedlem. Han har vært ansatt i sentralbanken siden 1975, og har hatt en stilling som midlertidig styremedlem i to perioder tidligere; i 2002-03 og fra juni til august 2006. Friðriksson har en mastergrad i økonomi som utdanning, og har tidligere bl.a. sittet i styret for Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington fra 1991 til 1993. Eksterne lenker. Ingimundur Fridriksson Stavne stoppested. Stavne stoppested er en nedlagt jernbanestasjon på Dovrebanen og Stavnebanen ved Stavne i Trondheim. Stasjonen ble åpnet i 1908 med status som holdeplass, men ble oppgradert til stoppested betjent for reisende og gods i 1922. I 1936 forsvant godsmulighetene ved stasjonen og i 1941 ble Stavne igjen redusert til en holdeplass mens byggingen av Stavnebanen pågikk, noe den hadde helt til nedleggelsen. Stavne ble nedlagt som følge av åpningen av Marienborg stasjon, som lå nærmere St. Olavs hospital og skulle fungere bedre som en atkomstmulighet for sentralsykehuset. Det sørliggende tilknyttningssporet til Dovrebanen er i dag ikke lenger brukt aktivt, mens det nordre tilknyttningssporet går fra Stavne til Marienborg og blir brukt av lokaltog mellom Lerkendal til Trondheim S og Steinkjer. Stavne stasjon ligger for øvrig 549,24 km fra Oslo S. Nidarvoll Ungdomskorps. Nidarvoll Ungdomskorps er et amatørkorps med janitsjarbesetning fra Trondheim. Korpset ble stiftet 30. august 1968 av musikanter fra Nidarvoll skolemusikkorps som var for gamle til å fortsette i skolekorpset. Korpset øver hver onsdag på Steindal skole. Korpset har ca. 30 medlemmer og dirigeres av Tomas Carstensen. Korpset har de siste årene lagt vekt på å spille nyere, norsk korpsmusikk. Til 40 års-jubiléet i 2008 fikk korpset Idar Torskangerpoll til å skrive et bestillingsverk, «Tingly Dents», en suite med tre kontrasterende satser. Korpset deltar hvert år i NM for janitsjarkorps helgen før påske. Speking. Speking er en konserveringsmetode for mat som har vært kjent gjennom mange århundrer i de fleste land, i Norge i mer enn 1000 år. Man kan speke både kjøtt og fisk. Hensikten med speking er å gjøre råvaren spisbar og holdbar uten videre behandling (som koking og steking). Spekemat regnes gjerne som en delikatesse i dag, men i tiden før moderne konserveringsmidler, fryseboksen og kjøleskapet ble alminnelig, var speking og andre konserveringsmetoder en nødvendighet for at folk skulle kunne overleve. Spektet mat kan i noen tilfeller være holdbar i flere år. Til speking brukes salt, luft og vann i kombinasjoner, avhengig av råvaretype og saltmetoden som skal benyttes. Det finnes to måter å salte råvaren på, såkalt tørrsalting (som mest vanlig til kjøtt) og lakesalting (som mest vanlig til fisk). Før i tiden ble spekingen fortrinnsvis gjort hjemme, men i dag er det helst næringsmiddelindustrien som driver med dette. Speket mat er fortsatt populært i mange land. Lakesalting. Lakesalting er en konserveringsmåte, som går ut på at maten som skal konserveres blir lagt i en blanding av vann og salt. På den måten får maten salt i seg. Laken kan også inneholde sukker og evt. krydderurter. Saltet er lett bakterisid og bidrar dermed til å hindre at kjøttet eller fisken blir hurtig bedervet. Maten gjennomgår likevel en modningsprosess som endrer konsistensen og til en viss grad fordøyeligheten. Tørrsalting. Tørrsalting er en gammel konserveringsmetode. Den foregår ved at råvaren som skal konserveres blir saltet. Maten skal ligge i saltet til får riktig saltinnhold, noe som varierer med både råvaren og råvarekvaliteten. Eksempler konservert mat ved tørrsalting er klippfisk og spekemat. En annen måte å konservere mat gjennom salting er lakesalting. Salting konserverer maten siden de fleste bakterier, muggsopp og andre organismer som bryter ned maten og skaper forråtnelse ikke overlever ved høy konsentrasjon av salt. En levende celle i et slikt miljø vil bli dehydrert gjennom osmose, og enten dø eller bli midlertidig uvirksom. Cornucopianer. En cornucopianer eller teknologioptimist er en person som tror at kontinuerlig fremskritt og tilgang på materielle ting for menneskeheten kan møtes med fremgang i teknologi. Grunnleggende er det nok materialer og energi på jorden for å understøtte verdens antatte maksimumsbefolkning på 9 milliarder i 2050. Betegnelsen kommer fra "cornucopia", som er den latinske navnet på «overflødighetshornet» fra gresk mytologi som gir eierne uendelig med mat og drikke. I engelsk språk blir cornucopianere av og til kalt «Boomsters», mens deres filosofiske opponenter (Malthus og hans skole) kalles «Doomsters» eller «Doomers». Josef Sprinzak. Josef Sprinzak (hebraisk: יוסף שפרינצק, født 8. desember 1885, død 28. januar 1959) var en ledende sionistisk aktivist i den første halvdel av 1900-årene, en Israelsk politiker, og den første ordførende leder i Knesset (1949–1959). Sprinzak ble født i Moskva, Russland, men grunnet fordrivelsen av jøder i 1891 flyttet hans familie til Chișinău, der han ble en av grunnleggerne av Tze'irei Zion (Sionistisk Ungdom). I 1908 påbegynte han sin utdannelse ved det medisinske fakultetet ved "American University in Beirut", og i 1910 bosatte han seg i Palestina under den Andre aliyah. Sammen med Eliezer Kaplan, ledet Sprintzak Hapoel Hatzair («de unge arbeidere»), en sionistisk, sosialistisk bevegelse som var blitt dannet i 1905, og som i 1930 var en av organisasjonene som stod bak dannelsen av Mapai. Dens medlemmer var pro-Britiske og støttet Chaim Weizmann. I 1920 var han blant grunnleggerne av Histadrut, hvor han var generalsekretær i perioden 1945–1949. Den 15. juli 1948 ble Josef Sprinzak valgt til ordførende leder av Israels første provisoriske parlament. og bidro til å legge grunnlaget for Israels parlamentariske demokrati. I 1949 ble han valgt til Knessets første ordførende leder, et embede han besatt frem til sin død i 1959. Etter Chaim Weizmanns død, var Josef Sprintzak fungerende president fra 9. november 1952 til 10. desember 1952. Hans sønn Yair Sprinzak har også vært innvalgt i Knesset. Tingly Dents. «Tingly Dents» er en suite i tre satser for janitsjarkorps komponert av Idar Torskangerpoll. De tre satsene er kontrasterende og har elementer av samtidsmusikkens harmoniske oppbygging og jazzens rytmer samt klare hentydninger til folkemusikken. 1. sats («Largo e Moderato») og 2. sats («Allegretto») er basert på hver sin konstruerte skala og 3. sats («Largo e Allegro Moderato») er basert på en syntese av disse to skalaene. Tittelen «Tingly Dents» er et anagram over det "gyldne snitt", et meget kjent forholdstall i naturen. Dette forholdet er i høyeste grad tilstede i musikken. «Tingly Dents» har ikke en tilsiktet programmatisk mening, det er opp til lytteren selv å finne sin mening i musikken. Komponisten er opptatt av at dette er musikk som skal møtes med følelsene og ikke intellektet. «Tingly Dents» ble skrevet til 40 års-jubiléet til Nidarvoll Ungdomskorps i 2008 og ble urframført under NM for janitsjarkorps i Trondheim lørdag 8. mars 2008. Verket ble finansiert med støtte fra Norsk kulturråd. Crash-Truslen fra det sorte hull (1984). "Crash-Truslen fra det sorte hull" er en dansk TV-serie i 13 episoder produsert av Danmarks Radio i 1984. Regissør var Carsten Overskov. Serien ble sendt på NRK på søndager sommeren 1985 som barne-TV (sendestart søndag 9. juni). Serien var en storsatsing men ble allikevel ingen suksess i Danmark. Serien er en science-fiction historie for barn og unge. Den handler om tenåringsgutten Birger. Han samler på tegneserien Thunderboy og hans foreldre oppdager en dag at det første nummeret av bladet er verdt 10 000 kroner. Birger og foreldrene hans leter igjennom hele huset for de er sikre på at de har hatt dette bladet. De finner det ikke. I frustrasjon sparker Birger til møbler og slik oppdager han at gutterommet hans er i stand til å fungere som et romskip. Han drar ut i rommet og treffer der en superskurk, Barry Slisk, som har stjålet bladet til Birger. Denne superskurken holder til inne i et sort hull og har svært skumle planer. Birger treffer også på den vakre utenomjordiske piken Iris, som viser seg å være til stor hjelp i den kampen som etterhvert må føres mot Barry Slisk. Herlev Revy og Teater. Herlev Revy og Teater er en dansk teaterforening i Herlev. Foreningen er primært kjent i København for å sette opp større musikalforestillinger en gang om året i Paletten i Herlev, men setter også opp mindre forestillinger. Foreningen har både en ungdomsgruppe, barnegruppe og et teaterkor. Lammestek. Lammestek er kjøtt fra låret til ett lam. Låret gnis inn med salt og pepper. Det er vanlig å bruke rosmarin og hvitløk til steken. Det er en fordel å benytte steketermometer. Steken er rosa ved en temperatur på 70 grader og den er gjennomstekt ved en temperatur på 76 grader. Det er tradisjon mange steder å spise lammestek i påsken. Kasino-Teatret. a>. Over miderste vindu i andre etasje kan man fremdeles skimte ordet «Kasino» i stenene. Kasino-Teatret var et varieté-teater i Rosenkrantzsgade i Århus. Det ble oppført i 1900 etter tegninger av arkitekt S.F. Kühnel. Det ble innviet den 7. desember 1900. Byggherre og direktør var Marinius Olsen. Kasino-Teatret hadde gjennom årene forskjellig opptreden med sjonglører, opera sang, kunstsykling, operetter, varieté og folkekomedier, og var et kjent forlystelsessted i byen. Teatret hadde varierende økonomiske vanskeligheter opp gjennom årene og stengte endelig i februar 1943. Seinere flyttet Danmarks Radio inn i lokalene. Siden 1982 har teateret Svalegangen holdt til i bygningerne. Krasnodar internasjonale lufthavn. Krasnodar internasjonale lufthavn (russisk:Международный аэропорт Краснодар), også kjent som Pashkovsky lufthavn (IATA: KRR, ICAO: URKK) er en flyplass som ligger utenfor Krasnodar i Russland. Flyplassen er hovedbare for Kuban Airlines, som også driver flyplassen. Flyplassen ligger 15km øst for sentrum av Krasnodar. Riksförbundet för sexuell upplysning. Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU) er en svensk, dels kommersiell, dels ideell organisasjon som produserer sexhjelpemidler og preventiver (kondomer), og arbeider med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter samt informasjon og opplysninger omkring seksualitet og samliv. Én av de viktigste kampsakene har vært retten til fri abort. Bakgrunn og virksomhet. RFSU ble grunnlagt i 1933 av blant andre Elise Ottesen-Jensen (leder til 1959), Gunnar Inghe og Hanna Lundin. RFSUs tidsskrift, "Ottar", er oppkalt etter Elise Ottesen-Jensen. RFSU er partipolitisk og religiøst uavhengig, men har sine røtter i radikal sosialisme. Den ideelle delen av RFSU arbeider med opplysning, informasjon og opinionsdannelse innen samlivs- og seksualspørsmål både i Norden og internasjonalt. Den kommersielle delen består av RFSU AB (herunder RFSU NorgeAS). Den utvikler og selger blant annet kondomer, hjemmetester, glidemiddel og sexhjelpemidler. Lokalavdelingene arbeider med informasjon og utdannelse. Lokalforeningene kurser frivillige som driver med opplysning i skolene. RFSUs klinikk i Stockholm arbeider med prevensjonsveiledning, seksualrådgivning samt seksuelt overførbare sykdommer. Klinikken arbeider også med forskning og utdannelse. RFSU driver også et omfattende internasjonalt arbeid sammen med liknende organisasjoner i andre land. Høyeste besluttende organ er kongressen, som trer sammen annenhvert år. Både enkeltpersoner såvel som organisasjoner kan være (og er) medlemmer av RFSU. Lena Lennerhed er forbundsordfører siden 2005. RFSU Norge AS. RFSU Norge AS ble stiftet 1. juni 1973. Daglig leder er Katarina Ulrike Knutz Maxen. Fylkesvei 806 (Telemark). Fylkesvei 806 (Fv806) i Telemark går mellom Liosvingen i Tokke og Vinjesvingen i Vinje. Veien er 24,9 km lang. Eksterne lenker. 806 Eiríkur Guðnason. Eiríkur Guðnason (født 3. april 1945 i Keflavik) er en islandsk økonom. Han sitter i styret i Islands sentralbank, som en av tre personer. Der ble han utnevnt for en syvårsperiode fra 1. mai 2005. Han har sittet i styret siden 1994, og har jobbet i sentralbanken siden 1969. Styremedlemmer i sentralbanken sitter i 7 år, så Guðnasons periode utløper i april 2012. Guðnason er utdannet Cand.oecon. fra Universitetet på Island (Reykjavík) i 1970. Han har jobbet i sentralbanken i hele sin yrkesmessige karriere, og begynte der 1. juni 1969 som økonom. Senere ble han avdelingsleder og seniorøkonom, og fra 1987 vise-styremedlem. 1. mai 1994 fikk han plass i styret første gang, og siden har han hatt denne stillingen. Eirikur Gudnason Fylkesvei 452 (Telemark). Fylkesvei 452 (Fv452) i Telemark går mellom Mostøyl i Tokke og Kviteseid i Kviteseid. Veien er 19,3 km lang. Eksterne lenker. 452 Écu. Écu fra Ludvig 12.s tid Écu var en fransk mynt, produsert i flere perioder. Navnet kommer fra det latinske ordet for skjold, "scutum". Den første écu var en gullmynt slått under Ludvig IX regjeringstid i 1266. På 17- og 1800-tallet kom écuen på nytt i form av sølvmynt, i tre perioder, første gang under Ludvig XIII. Écu forsvant med den franske revolusjon. Ecu Zivia Lubetkin. Zivia Lubetkin (født i 1914 i Byten i daværende Polen (nå Hviterussland), død i 1976) var ei polsk-israelsk motstandskvinne og sionist. Hun var medlem i en ungdomsorganisasjon som het Dror. Det var en organisasjon som var en del av både arbeider- og sionistbevegelsen. Hun representerte også He-Halutz i det nasjonale jødiske råd. Før andre verdenskrig. Hun fortsetter å fortelle at de fleste representantene senere skulle ende sine liv i Auschwitz, Majdanek og Sobibor. Noen av dem var lederne for den framtidige motstandsbevegelsen i Øst-Europa. Zivia Lubetkin var en av de svært få som overlevde. Etter konferansen reiste Zivia hjem til Polen igjen. Andre verdenskrig. Zivia befant seg i den delen som skulle bli okkupert av Sovjet, da Stalin og Hitlers tropper okkuperte hver sin del av Polen. Motsatt av de fleste andre jødene flyktet hun så til den tysk-okkuperte delen av landet. Her ble hun medlem av motstandsbevegelsen. Da jødene ble tvunget inn i den nyopprettede ghettoen i Warszawa i 1940, flyttet også hun inn. Forholdene innenfor ghettomurene var grusomme og tusenvis av mennesker døde av sult og underernæring. Zivia begynte å organisere suppekjøkken sammen med andre medlemmer av motstandsbevegelsen. Til tross for at det var ulovlig drev de også med undervisning. I 1942 begynte togene til dødsleiren Treblinka å rulle, og de aller fleste som ble med disse togene endte sine liv i gasskammeret. Motstandsbevegelsen bestemte seg for at den eneste muligheten som stod åpen for dem, var å kjempe. De mange forskjellige politiske organisasjonene samlet seg i to fraksjoner ZOB og ZZW. Zivias mann ble politisk leder av ZOB, mens Mordechai Anielewicz ble miliær leder. Zivia Lubetkin kjempet både i den mindre opprøret i januar 1943 (der motstandsbevegelsen forhindret deportasjonen av svært mange mennesker) og det historiske opprøret i Warszawagettoen 19. april-16. mai samme år. Ved hjelp av 19-årige Simcha 'Kazik' Rotem greide hun og noen få andre å flykte fra ghettoen gjennom kloakksystemet 9.-10. mai. Et annet medlem av ledelsen var Marek Edelman, og han flyktet sammen med Zivia og Simcha 'Kazik' Rotem. Mordechai Anielewicz var død. I 1944 kjempet Zivia Lubetkin, Marek Edelman og Simcha 'Kazik' Rotem i Warszawaoppstanden. I likhet med opprøret i Warszawagettoen ble også dette opprøret slått brutalt ned av Hitlers menn. Etter andre verdenskrig. Til tross for at over 90 prosent av Polens jøder hadde blitt myrdet under holocaust fortsatte mordene på jødene. De ble drept av Stalins agenter, fascister og mennesker som nektet å gi tilbake jødenes rettmessige eiendom. Det førte til at de fleste jødene så seg nødt til å forlate Polen. Zivia Lubetkin emigrerte til Israel i 1946 og sammen med andre som hadde kjempet i opprørene under krigen stiftet hun Kibbutzen Lohamei ha-Getta'ot. Senere skulle hun vitne i rettssaken mot Adolf Eichmann. Familie. Zivia Lubetkin ble gift med Yitzhak Zuckerman (1915-81) og de fikk barna Shimon og Yael. Shimon skulle senere bli far til Israels første kvinnelige jagerflyger og hun heter Roni Zuckerman. Litteratur. Zivia Lubetkins memoarer utkom i 1979, og på engelsk fikk de tittelen: "Days of Destruction and Revolt". Ektemannens memoarer utkom etter hans død. Boka ble skrevet på hebraisk, men ble senere oversatt til engelsk. Den fikk da tittelen: "A Surplus of Memory. Chronicle of the Warsaw Ghetto Uprising". Avmakt. Avmakt er det motsatte av makt, som definert av Max Weber: Et eller flere menneskers sjanse til å få gjennomført sin vilje i en sosial relasjon, også ved motstand, uavhengig av hva denne sjansen er basert på. Fylkesvei 653 (Telemark). Fylkesvei 653 (Fv653) i Telemark går mellom Gvammen og Hjartdal fjellstoge i Hjartdal kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 653 Kjell Sørensen. Kjell Sørensen (født på Langestrand, Larvik 1943, død 1997) var en norsk operasanger (lyrisk tenor). Han startet opprinnelig som talentfull trompetist ved Musikkhøyskolen i Kristiansand, men ble istedet oppdaget av den berømte akompagnatøren Erik Werba, som ga ham de beste skussmål. Utdannelse. Han studerte først ved Agder Musikkonservatorium og dernest ved Guildhall School of music and Drama i London. Etter studiene i England fikk han ansettelse ved Den norske opera. Han drøyde imidlertid helt til 1992 med sin formelle solistdebut i Den gamle logen i Oslo. Ved siden av å være fast ansatt ved Den Norske Opera, var han en hyppig benyttet freelancesanger. Han var dessuten en aktiv tekstforfatter, og skrev flere tekster til kantater, syngespill mm. Tordenskiold-kantaten. Verket om Tordenskiold skrev han på bestilling fra Den norske marine i forbindelse med Tordenskiolds 300-års jubileum i 1990. Musikken ble komponert av Kjell Marcussen, og teksten ble til på grunnlag av Jacob Breda Bulls drama om "Tordenskiold fra" 1899. Kantaten ble første gang oppført på Ringve Museum i Trondheim 15. september 1990. Det ble totalt fremført 45 ganger, men ble tatt opp igjen og spilt under Tordenskioldsdagene i Frederikshavn både i 2004, 2006, og for foreløpig siste gang i 2008. Fritt rettsråd. Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang. Foruten advokatråd om rettslige spørsmål, omfatter fritt rettsråd også ren informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling ved advokat – så som utarbeidelse av søknad, klage og korrespondanse med motpart m.v. Som saker utenfor rettergang anses også forliksrådsbehandling. Thomas Einwaller. Thomas Einwaller (født 25. april 1977) er en østerriksk fotballdommer. Han har hverken dømt EM- eller VM-kamper, men han har dømt en kamper i Mesterligaen og seks i UEFA-cupen. Han er en av 38 kandidater til å dømme i verdensmesterskapet i fotball 2010 i Sør-Afrika. Fri sakførsel. Fri sakførsel er fri rettshjelp (advokatbistand) i saker som går for domstolene (unntatt forliksrådet), samt visse forvaltningsorgan. Foruten hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig (advokat), innebærer fri sakførsel også fritak for behandlingsgebyr og saksutgifter som ikke dekkes av dette, såkalte sideutgifter. Bevilling til fri sakførsel omfatter ikke bistand til å få gjennomført domsavgjørelse, således at aktuell tvangsfullbyrdelse eventuelt må søkes dekket som fritt rettsråd. Ljan Skoles Musikkorps. Ljan Skoles Musikkorps er et skolekorps med janitsjarbesetning fra Ljan i Oslo. Korpset ble stiftet 18. november 1948 som et rent guttekorps. Korpset øver hver torsdag på Ljan skole. Korpset har ca. 35 medlemmer fordelt på hovedkorps, juniorkorps og aspirantkorps. Fritak for rettsgebyr. Fritak for rettsgebyr innebærer at man slipper å betale for å få behandlet saken i rettsapparatet, og omfatter foruten fritak for behandlingsgebyr også fritak for å betale utgifter til saksutdrag, meddommere, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. Harald Jens Johansen. Harald Jens Johansen (født 12. mai 1940), er forfatter av dikt og visetekster, og har også virket som trubadur med eget materiale. Høsten 2004 gav Johansen ut boka «Fra heimefisker til balsamør» på eget forlag,"Godnattvikstrand forlag". Boka ble lokalt meget godt mottatt. Høsten 2007 gav ha ut sin andre bok, «Tyskertid, svingslag og hemorroider» på "Kristiansens Forlag" i Harstad. Fra sin 25 års lange opphold i Tromsø skrev han ei julevise, «Julekveld i Terjevika», og en vise om utfartstedet Telegrafbukta i Tromsø med tittelen «Telegrafbukta». Midt på 1990-tallet samarbeidet Harald Jens Johansen med Dagni Anthonsen og fremførte dikt og viser i Tromsø og omegn. Denne virksomheten ble det en viss suksess med, og sammen med Anthonsen deltok Johansen også i et par av hennes diktsamlinger med biografiske beretninger fra hans eget liv og virksomhet. Disse ble utgitt av Dagni Anthonsen på hennes eget forlag. Harald Jens Johansen er nå pensjonist og bor i Strömstad i Sverige. Stéphane Lannoy. Stéphane Lannoy (født 18. september 1969 i Boulogne-sur-Mer) er en fransk fotballdommer. Han har dømt 85 kamper i fransk serie og har i tillegg også dømt syv kamper i UEFA-cupen, to kamper i Mesterligaen. Han er en av 38 kandidater til å dømme i verdensmesterskapet i fotball 2010 i Sør-Afrika. Fylkesvei 601 (Telemark). Fylkesvei 601 (Fv601) i Telemark går mellom Tinnå bru og Folsland i Notodden kommune. Veien er 21,4 km lang. Eksterne lenker. 601 Fylkesvei 602 (Telemark). Fylkesvei 602 (Fv602) i Telemark går mellom Notodden sentrum og Bolkesjø i Notodden kommune. Veien er 19,5 km lang. Eksterne lenker. 602 Chin-Long Yang. Chin-Long Yang (født 5. juni 1953) er en kinesisk økonom. Han er vise-sentralbanksjef i Kinas sentralbank. Yang er Master of International Business fra National Chengchi University (1980), og tok i 1989 doktorgrad i filosofi ved University of Birmingham. Han har jobbet ved sentralbanken siden 1989, og ble utnevnt til vise-sentralbanksjef i mars 2008. A-Ting Chou. A-Ting Chou (født 4. november 1942) er en kinesisk økonom. Han er vise-sentralbanksjef i Kinas sentralbank. Chou har en bachelorgrad fra National Taiwan University i 1965. Han har jobbet i sentralbanken siden 1980, mest i Taiwan, men også en periode i London. Han ble utnevnt til vise-sentralbanksjef i februar 2007. Göteborgsvarvet. GöteborgsVarvet er en årlig 21, kilometer lang løpskonkurranse i Göteborg i Sverige. Den ble arrangert for første gang i 1980. Deltakerrekorden er 40 523 løpere (2009). Fylkesvei 86 (Buskerud). Fylkesvei 86 (Fv86) i Buskerud går mellom Jordbru og Hedenstad kirke i Kongsberg kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 086 Mads Berg. Mads Hansen Berg (født 16. februar 1865 i Idd, død 3. juli 1955 i Oslo) var en norsk skolemann og sangpedagog. Foreldrene til Mads var skolelærer og kirkesanger Anders Hansen Berg og kona Inger Madsdotter. De bodde på gården Berg i Enningdalen i Idd i Østfold. Mads Berg var overlærer på Ullevål skole, som den gangen lå i Aker, fra 1925-35. Han gav ut skolebøker, mest kjent er "Skulesongbok" eller "Skolens sangbok", som ble trykt i over en million eksemplar fra første opplag i 1914 til 25. utgåve 12. opplag kom i 1995. Sammen med Rasmus Stauri gav han også ut "Sangbok for norsk ungdom" (første utgave 1923), som var beregnet på den høyere skolen og folkehøgskolen. Mads Berg har også komponert sanger, blant annet melodiene til Margrethe Munthes sang «Jeg snører min sekk» og Elias Blix' «Ein småfugl sat». Dessuten har han oversatt sanger fra andre språk, for eksempel «Flygevise» (Om jeg hadde aeroplan) og «Lykkens land» (Ved en vei, på en stein). Den siste har han også komponert melodien til. Serie A 2007–2008. Byene med fotballag for 2007-2008-sesongen Serie A 2007–2008 startet 26. august 2007, og siste serierunde ble spilt 18. mai 2008. Roma hadde en teoretisk mulighet til å ta seriegullet i siste serierunde, men spilte bare 1-1 uavgjort mot Catania samtidig som Inter vant sin kamp mot Parma 2-0. For Parma sin del betydde tapet at de rykket ned, etter å ha vært i Serie A siden 1990-1991-sesongen. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Mastodonterne. Foreningen Mastodonterne ble stiftet den 16. april 1988, av en gruppe venner som hadde en felles interesse for teater og sang. Historie. De første årene av "Mastodonternes" liv hadde foreningen hjemsted i Fredensborg-Humlebæk Kommune, men i 2004 ble teatertroppen hentet til Hillerød av daværende borgermester Nick Hækkerup, som kunne lokke med øvingslokaler, verksted og lagerplass til gruppens etter hvert ganske omfangsrike scenografi- og kostymelager til gjengjeld for, at troppen også oppførte forestillinger i Hillerød Kommune. I 1999 innledet foreningen et tett samarbeid med komponisten og sangskriveren Sebastian, som utover å instruere troppens forestillinger også komponerte en ny musikal – "Klokkeren fra Notre Dame" – spesielt til "Mastodonterne", som hadde urpremiere i Cirkusbygningen i København i 2002. Dette samarbeidet førte til, at "Mastodonterne" utviklet seg fra å være en lokal forening, som hovedsalig var kjent i Nordsjælland, til å bli en teatertropp som var kjent i hele Danmark. med forestillinger i København, Jylland og på Fyn. Ambisjoner. "Mastodonterne" har alltid vært drevet av en ambisjon om å levere kvalitet og være i konstant utvikling. Like fra begynnelsen hadde foreningen en drøm om å bli de største innen for sitt felt (derav navnet). Foreningen tilstreber å produsere forestillinger for hele familien, og der blir derfor både oppført barne- og voksenforestillinger. Uansett om det står "Peter Pan", "Les Miserables", eller "Ronja Røverdatter" på plakaten, har "Mastodonterne" siden 2000 vært et av de mestselgende teaterne i Danmark med omkring 50 000 solgte billetter hvert år. ”"I Mastodonterne spiller man for publikum ikke for sig selv"”. Dette prinsippet har alltid vært en av grunnpilarene i foreningens utvikling, og vært medvirkende til at foreningen har oppnådd en fremtredende posisjon i dansk teater. En utvikling hvor målet er, å gi publikum en uforglemmelig opplevelse hver gang "Mastodonterne" går på scenen. Deres neste oppsetning vil bli Sebastians musikal "Cyrano", som blir en 20 års jubileumsforestilling for foreningen i 2008. Mustafa Mohamed. Mustafa Hassan "Musse" Mohamed, født 1. mars 1979 i Mogadishu, Somalia, er en svensk friidrettsutøver. Mohamed konkurrerer hovedsakelig på 3000 meter hinder, men også andre mellomdistanseløp og langdistanseløp. Første gang han deltok i en løpskonkurranse var i Fredsloppet i Göteborg i 1995. Den 28. juli 2007, i Heusden-Zolder i Belgia, sprang Mohamed på 8.05,75 på 3000 m hinder og slo Anders Gärderuds 31 år gamle svenska rekord fra OL-finalen i 1976. Med den tiden er Mohamed den nest raskeste i Europa noensinne etter nederlenderen Simon Vroemen. Mohamed er bosatt i Göteborg og konkurrerer for Hälle IF. Yitzhak Ben-Zvi. Yitzhak Ben-Zvi (, født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel), var en historiker, en sionistleder, og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963. Biografi. Yitzhak Ben-Zvi ble født i Poltava (dagens Ukraina) som den eldste sønn av Zvi Shimshelevitz, som senere tok navnet Shimshi. Under pogromene i 1905 var han aktiv i de jødiske selvforsvarsgruppene, og ble medlem av det sionistiske politiske partiet Poalei Zion («Sions arbeidere»). Ben-Zvi var en av representantene under Sionistkongressen i 1907, hvor han for første gang møtte Israel Shochat. Samme år emigrerte han til Palestina, og bosatte seg i Jaffa. "Bar-Giora", forgjengeren til den jødiske forsvars-organisasjonen Hashomer, ble etablert i hans hjem i 1907. I 1909 organiserte han, sammen med Rachel Yanait, den videregående skolen i Jerusalem. Etter sine studier ved Galatasaray Lisesi i Istanbul, fra 1912 til 1914, studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Istanbul, sammen med den fremtidige israelske statsministeren David Ben-Gurion. De vendte tilbake til Palestina i august 1914, men ble forvist av den Osmanske okkupasjonsmakten i 1915. I 1915 bosatte Yitzhak Ben-Zvi og David Ben-Gurion seg i New York City, hvor de engasjerte seg i sionistiske aktiviteter og grunnla Pionér-bevegelsen "HeHalutz". De forfattet også den Jiddische boken "The Land of Israel Past and Present" for å fremme den sionistiske saken blant jøder i USA. Da han vendte tilbake til Palestina i 1918, giftet Ben-Zvi seg med Rachel Yanait. De fikk to sønner: Amram and Eli. Eli døde i 1948 under Israels uavhengighetskrig, mens han forsvarte sin kibbutz "Beit Keshet". Politisk karriere. Sammen med David Ben-Gurion, tjenestegjorde Yitzhak Ben-Zvi i den jødiske legion. I 1919 var han medvirkende til grunnleggelsen av det sosialdemokratiske politiske partiet Achdut HaAvodah, og ble i stadig økende grad aktiv i Haganah. Han ble senere innvalgt i byrådet i Jerusalem og det nasjonale råd, som fungerte som en jødisk skyggeregjering innenfor det område som ble dekt av Palestinamandatet. Ifølge en bok som ble utgitt i 1985, skal Ben-Zvi i 1924 angivelig ha beordret drapet på Jacob Israël de Haan, en kontroversiell politisk skikkelse innenfor det jødiske fellesskapet i Palestina. President. Da Israel oppnådde sin uavhengighet fra Palestinamandatet, var Ben-Zvi blant dem som undertegnet uavhengighetserklæringen fredag den 14. mai 1948. Fra 1949 til 1952 var han innvalgt i Knesset, hvor han representerte Mapai Den 8. desember 1952 ble han valgt til Israels president. Den 10. desember tiltrådte han embedet, og var president frem til sin død. Ben-Zvi fremhevet at presidentens oppgave var å fremstå som et eksempel for almenheten, og at presidentens hjem skulle gjenspeile samtidens spartanske liv hos den jevne mann og kvinne. I mer enn 26 år bodde han og hans kone i en trehytte i Rehavia utenfor Jerusalem. To bygninger i hagen tjente som resepsjon under statsbesøk. Forskning. I 1948 ledet Ben-Zvi "Institutt for Orientalske studier av jødiske fellesskap i Midtøsten", senere omdøpt til Ben-Zvi Instituttet til hans ære. Dets forskningsområder fokuserte på jødiske fellesskap og sekter i Asia og Afrika, deriblant samaritanere og karaitter. Minnesmerker. Et foto av Ben-Zvi finnes idag på Israels 100 shekel-sedler. Mange gater og veier i Israel er oppkalt etter ham. I 2008 ble hans trehytte flyttet til "Kibbutz Beit Keshet", som hans sønn hjalp til med å finansiere, og interiøret har blitt restaurert med sitt opprinnelige innbo. Nils Halleland. Nils Osmund Halleland (født 22. oktober 1954) er en norsk gitarist, musiker og komponist. Han ble født i Etne i Hordaland, men bodde i perioden 1971 til 1997 på Østlandet (Oslo og Hønefoss). Etter dette bosatte han seg på familiegården Øvernes i Etne. Som utøver på elektrisk og akustisk gitar, dobro, mandolin og lapsteel har han bidratt på en rekke studioinnpillinger, radio/TV-sendinger og turneer i flere land. Han har også produsert flere plateinnspillinger. Noen av artistene han har samarbeidet med er: Trond Granlund, Bill Booth, Somebodys Darling, Henning Kvitnes, Tom Pacheco, Eriksen, Steinar Albrigtsen, Bob Woodruff, Stein Ove Berg,Torry Enghs, G Thomas, Ida Lind, Lynni Treekrem, Matpackers, Geir Wentzel, m. fl. Han har bl. a. skrevet musikk til flere av nynorskforfatteren Ingvar Moe sine dikt og komponert musikken til teaterstykket "Kongen frå Etne" av Johannes Heggland. Han har også bidratt som arrangør og komponist på flere utgivelser med populærmusikk. Fra 1980 var han med å etablere flere selskaper innenfor musikkbransjen: Englund Musikk AS, Musikkbørsen, DM Audio AS, AM Produkter (nå Hønefoss Lyd AS). Halleland er medeier og styreleder i ABC studio, Lydloftet AS og Halvnote AS, samt styreleder i stiftelsen Etne Bustadskiping. Han er nå kultursjef i Etne kommune. Gersemi. Gersemi er datter av gudinnen Frøya. Søsteren er Hnoss, og faren Od (dobbeltgjengern til Odin) Gersemi er oppfattet som svært vakker, og hun er svært lik sin mor Frøya. Fylkesvei 61 (Buskerud). Fylkesvei 61 (Fv61) i Buskerud går mellom Skjøl og Øvre Hoen i Øvre Eiker kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 061 Skolens sangbok. Skolens sangbok er en skolesangbok utgitt av Mads Berg på Aschehoug i 1914. Boken dominerte sangundervisningen i norsk skole i store deler av det tyvende århundre. Boken kom i mange utgaver; nynorskutgaven kom ut under tittelen "Skulesongbok", samlet opplag for begge utgavene skal ha vært rundt 1 million bøker. Med et allsidig utvalg norske sanger har boken vært en formidler av den norske sangskatten, og ved å gi skolebarn felles kunnskap om norske sanger har den vært ansett som et element i den norske nasjonsbyggingen. Noen utgaver av Mads Bergs skolesangbok. Førsteutgaven som kom i 1914 under tittelen "Skolens sangbok / samlet av Mads Berg" hadde 160 sider med sangtekster og noter for en- og tostemmige melodier. En ny, utvidet utgave i 1929 hadde 199 sider. Samme året kom det ut et tillegg; "Tillegg til Mads Berg: Skolens sangbok med metodiske anvisninger for sangundervisningen samt en del trestemmige sanger", på 32 sider. Dette tillegget ble seinere tatt inn som en del av boken. I 1933 var boken kommet ut i 342 000 eksemplarer, den hadde da 231 sider med illustrasjoner. Med utgaven "Skule-songbok: med metodisk rettleiing for opplæring i song / av Mads Berg" i 1952 var boka trykt i 693 000 eksemplarer. I 1954 kom en ny utgave ved Arnfinn og Åse Klakegg; "Skolens sangbok: med metodisk rettledning for undervisning i sang og musikk / Mads Berg". Utgaven ved Klagegg kom òg på nynorsk som "Skulesongbok: med metodisk rettleiing for opplæringa i song og musikk / Mads Berg". 26. utgave fra 1966 hadde 350 sider, av dette 25 sider metodikk. Den tilsvarende bokmålsutgaven kom i 12. opplag så seint som 1995, merket «For folkeskolens 2.-9. skoleår». Annet. I 1946 gav Arild Sandvold ut boken "Sangen har lysning" med piano- eller orgelakkompagnement til de mest kjente melodiene i skolesangboka til Mads Berg. Mungo Park (teater). Mungo Park er et teaterhus som ligger i Lillerød i Danmark. Det er oppkalt etter den skotske legen og oppdagelsesreisende Mungo Park (1771–1806). Det ble grunnlagt av Lars Kaalund i 1992, da Dr. Dante flyttet fra Lillerød til Aveny Teatret, seinere Aveny-T. Lars Kaalund var leder inntil 1998, hvor han ble direktør for Østre Gasværk Teater. I 1998 ble skuespiller og instruktør Peter Reichhardt leder. Nåværende teaterdirektør er instruktøren Martin Lyngbo. Med hans ansettelse 1. august 2005 blir teatret et repertoarteater med fast tilknyttet ensemble. Mungo Park har mottatt en rekke priser, blant annet en Reumert for forestillingen "Guitaristerne" i 2005, og for forestillingen "Forstad" i 2006 Bundesliga 2007–2008. Bundesliga 2007/08 ble vunnet av Bayern München, ti poeng foran Werder Bremen. 1. FC Nürnberg, Hansa Rostock og MSV Duisburg rykket ned. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Bath Iron Works. thumb Bath Iron Works (BIW) er et skipsverft som ligger ved byen Bath i delstaten Main i USA. Verftet bygger private, kommersielle og militære fartøyer. US Navy har historisk vært den største kunden. Verftet ble startet i 1884 av Thomas W. Hyde. I 1995 ble det kjøpt av General Dynamics. De siste årene har verftet blant annet bygget flere destroyere i Arleigh Burke-klassen og skal også bygge destroyere i den nye Zumwalt-klassen. Spekemat. Spekemat er en fellesbetegnelse for mat som er er konservert gjennom speking. Ulike typer kjøtt og fisk kan spekes. Eksempler på spekemat er fenalår, spekeskinke, spekekjøtt, spekepølse og spekefisk med mer. I Norge har konservering gjennom speking vært kjent i mer enn 1000 år, og spekemat spises året rundt. Allikevel spiser nordmenn lite spekemat i forhold til andre europeere. I følge Forskning.no og Nofima spiste nordmenn i snitt cirka 0,4 kg spekeskinke per innbygger i 2009. I Spania og Italia var snittet henholdsvis 3,3 og 4,4 kg per person. I Norge er spekemat og grillmat mest populært i sommerhalvåret. Nyborg Voldspil. Nyborg Voldspil er Danmarks eldste friluftsteater, som startet i 1939 gjennom et samarbeid mellom Ungdomsforeningerne i Nyborg. Den vesentligste aktiviteten var den årlige friluftsforestillingen ved Nyborg Slot. Forestillingene ble senere flyttet vekk fra slottet og lengre opp på vollene, derav navnet Nyborg Voldspil. Bare avbrutt under okkupasjonen, har det hvert år vært oppført en populær operette eller musikal på den fine scenen. Rundt 300 frivillige deltar på scenen og bak scenen. Gjennom årene har mange kjente sangere og skuespillere startet sine karrierer ved Nyborg Voldspil og fortsatt sine profesjonelle karrierer ved Danmarks store scener. Navn som nevnes er Jørgen Klint, Arne Lundemann, Betty Glosted, Therese Glahn, Finn Nielsen, Thomas Eje, Jakob Sveistrup Johnny Jørgensen og Ulrich Thomsen. Project Kill. "Project: Kill" er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1976 med Leslie Nielsen i hovedrollen. Regi er ved William Girdler. Handling. John Trevor (Leslie Nielsen) er en agent for de militære som er med på et hemmelig prosjekt kalt "Project: kill". Prosjektet eksperimenterer med tanke-kontroll på sine agenter og utsetter dem for kjemikalier i den hensikt å omskape dem til lydige drapsmaskiner for USA. Trevor rømmer etterhvert fra det hele og til Filippinene, men er ikke klar over bieffektene av eksperimentet, effekter som gjør ham voldelig og farlig. På Filippinene forelsker han seg i Lee Su (Nancy Kwan). Samtidig med dette blir hans tidligere overordnede, Frank Lassiter (Gary Lockwood), beordret til å finne ham og tilintetgjøre ham. I tillegg til dette blir han også jaget av en lokal gangster kalt Alok Lee (Vic Diaz) som har til hensikt å skaffe seg hemmelighetene til "Project Kill". Tiden er i ferd med å renne ut for Trevor da han etterhvert blit jaktet av både Lassiter, det filippinske politiet og den lokale mafiaen. Det hele ender i et uunngåelig klimaks på Manilas havnelager der både skytevåpen og orientalsk kampsport taes i bruk. Om filmen. En lavbusjettfilm med B-preg som ikke har fått den store oppmerksomheten. Filmen har fått det glatte lag på filmsiden Surfi Dead som skriver: «"...this film sucks, but it may be the only Leslie Nielsen kung-fu film out there"». "Project: Kill" var en av de siste «alvorlige» filmene som Leslie Nielsen deltok i før han gikk over til komedie-sjangeren. I Norge. Filmen gikk rett på video og ble utgitt av Breien film rundt 1983/84. Rachel Adler. Rachel Adler er en amerikansk feminist, jødisk teolog og filosof, og førsteamanuensis i "moderne jødisk tenkning" og "jødedom og kjønn" ved School of Religion, University of Southern California og Hebrew Union College Rabbinical School i Los Angeles. Adler var en av de første teologene som integrerte feministiske perspektiver i jødiske tekster og fornyelsen av jødisk lov og etikk. Adler tok sin doktorgrad ved University of Southern California i 1997. Hun har skrevet en rekke artikler i bl.a. "Blackwell's Companion to Feminist Philosophy", "Beginning Anew: A Woman's Companion to the High Holy Days", "Contemporary Jewish Religious Thought", "Lifecycles", "The Jewish Condition" og "On Being a Jewish Feminist". I 2000 mottok hun Tuttleman Foundation Book Award fra Gratz College og i 1999 National Jewish Book Award for Jewish Thought fra Jewish Book Council. I 1971 skrev hun artikkelen "The Jew Who Wasn't There: Halakha and the Jewish Woman". Historikeren Paula Hyman har beskrevet denne artikkelen som en svært viktig impuls for jødisk feminisme. I 1992 etablerte Adler et Talmud-kurs for kvinner. Dette var den første muligheten for kvinner til å studere Talmud utenfor New York og Israel. Adler vokste opp i en ortodoks familie, men har senere sluttet seg til reformjødedommen. Riddersalen (teater). Inngangspartiet til Riddersalen på Frederiksberg Teatret Riddersalen er en del av forlystelsesetablissementet Lorry, på Allégade (Frederiksberg). Teatret har siden 1970 vært sterkt preget av at Jytte Abildstrøm har vært teaterets leder. Blant teaterets mest kjente stykker er komedien "Svend, Knud og Valdemar", som teatret ble gjenåpnet med etter noen års stillhet. Kadish Luz. Kadish Luz (født 10. januar 1895 i Babrujsk i Hviterussland, død 4. desember 1972) var en israelsk politiker, Mapai-leder og den tredje ordførende leder av Knesset. Luz studerte økonomi (Økonomisk institutt, Universitetet i St. Petersburg), landbruk (Institutt for Landbruk, Universitetet i Odessa) og polyteknikk ved universiteter i Russland, Ukraina, Estland og Tyskland. Under første verdenskrig tjenestegjorde han for den russiske hæren i årene 1916–1917. Etter Oktober-revolusjonen i 1917 assisterte han Joseph Trumpeldor ved etableringen av den sionistiske ungdoms-organisasjonen Hehalutz, og emigrerte deretter til Palestina hvor han engasjerte seg i veibygging og kravet om opprettelsen av en jødisk stat. Kadish Luz ble den første lederen av kibbutz og Histadrut, og ble i 1951 valgt inn i Knesset som representant for Mapai. I perioden 3. november 1955–17. desember 1959 var han Israels landbruksminister. I perioden 1959–1969 var han den tredje ordførende leder av Knesset. Etter Yitzhak Ben-Zvis død, var Kadish Luz fungerende president i perioden 24. april 1963–21. mai 1963. Slakter. Slakter er et gammelt håndverksyrke. Bygdeslaktere reiste rundt til de forskjellige gårdene og slaktet og parterte husdyr. Slakteren arbeider i dag først og fremst i slakterier. Slakteriene får inn slaktedyr fra gårder som driver med kjøttproduksjon. Slakteriene har gjerne forskjellige slaktelinjer for forskjellige dyreslag. Dyrene har forskjellig størrelse og avlivingsmetodene er forskjellige. Griser bedøves med gass før de «stikkes» og tappes for blod. Lam bedøves med strøm og storfe slaktes ved hjelp av boltepistol. Storfe må flås, mens gris blir skåldet og skrapt for å fjerne bust før stykking. Felles for all slakting er at bedøving og avliving i dag gjøres skånsomt i henhold til et detaljert regelverk. En slakter må ha kunnskap om dyrenes anatomi og vite hva som er god kjøttkvalitet. Slakteren må kunne bruke en rekke ulike verktøy og maskiner. Butikkslakter ble godkjent som eget håndverksfag i Norge i 1994. Kjøttskjærer ble eget håndverksfag i 1996. Skuespilhuset. Skuespilhuset er navnet på et nytt teaterhus for Det kongelige Teater i Danmark. Huset er plassert helt ut til vannet ved Kvæsthusbroen i Frederiksstaden og har i alt tre scener med plass til hhv. 650, 200 og 100 tilskuere. Selve huset er på 20 000 m² og er tegnet av de danske arkitektene Boje Lundgaard og Lene Tranberg fra arkitektbyrået Lundgaard & Tranberg som i 2002 vant Kulturministeriets arkitektkonkurranse. Arkitektene mottok RIBA European Award for byggverket i 2008. Skuespilhuset stod ferdig den 1. oktober 2007 og ble åpnet i februar 2008 med en oppsetning av Shakespeares Hamlet. Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter. Frelsesarmeens internatsjonale hovedkvarter ligger i London i 101 Queen Victoria Street, EC4P 4EP. Dette er idag en moderne bygning og Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter har ligget her siden 1881. Ved Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter har Frelsesarmeens general (verdensleder) sitt kontor og sin administrasjon. Shkëlqim Cani. Dr. Shkëlqim Cani er en albansk økonom. Han var sentralbanksjef i Albanias bank, som er sentralbanken i Albania, fra august 1997 til oktober 2004, da Ardian Fullani overtok stillingen. Individuell opplæringsplan. Individuell opplæringsplan (IOP) er en tilrettelagt læreplan for skoleelever som har rett til spesialundervisning. Opplæringslova pålegger skolene å utarbeide IOP for elever som får spesialundervisning. Ansvaret for utarbeidelsen av IOPer ligger hos skolenes rektor. Planen kan være omfattende og skal utarbeides i samarbeid mellom skolen (lærer), foresatte og eleven selv. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), sosiallærer, rådgiver og andre som følger eleven tett kan også bidra i planens utvikling. Den individuelle opplæringslæreplanen skal stå i samsvar med skolens og klassens undervisningsplaner. Stortingsmelding 14 (1997–98) knytter arbeidet med den individuelle opplæringsplanen til foreldremedvirkning i grunnskolen. Utforming. Det er utarbeidet en rekke maler og retnignslinjer for utarbeidelse av de individuelle opplæringsplanene. Slike maler og retningslinjer vil styre arbeidet og kan bidra til å kvalitetssikre produktet. Det fremkommer i Opplæringslova at en individuell opplæringsplan skal inneholde mål, innhold og hvordan opplæringen skal drives. I en pedagogisk kartlegging av eleven bør det fokuseres på elevens sterke sider, forutsetninger og muligheter for læring, samt etablerte kunnskaper og ferdigheter. Dette gir et utgangspunkt for valg av utviklings- og læringsområder, samt de langsiktige mål. I planens mål bør spesifiseres for ferdigheter og arbeidsmetoder, samt faglig, sosial og personlig utvikling. Planen kan deles i perioder, gjerne halvårsplaner med fokus på innhold, arbeidsmetode, lærestoff/læremidler. En god plan inneholder også gjerne en oversikt over hvordan undervisningen skal organiseres, med tanke på hvor mye som skal være gruppearbeid, individuelt arbeid eller klasseromsundervisning. Bruk av spesialpedagoger, assistenter eller andre som skal øremerkes eleven skal også beskrives. Evaluering. I tillegg skal det komme frem når og hvordan planen skal evalueres. I forbindelse med evalueringen er det vanlig at det utarbeides en rapport med oversikt over den undervisningen eleven har fått, og en vurdering av den elevens utvikling. En slik rapport må inneholde en vurdering av måloppnåelse og hva som bør endres for å få en stadig bedre læringssituasjon. Foresatte og elevens selv bør være aktive deltakere i en slik evaluering. Þorsteinn M. Jónsson. Þorsteinn M. Jónsson (født 18. februar 1963 i Reykjavik) er en islandsk økonom. Han var tidligere styreformann i Glitnir, og er i dag styreformann i Vífilfell, et tapperi for Coca-Cola på Island. Før dette har bl.a. jobbet for Islands sentralbank i fire år. Han har en bachelorgrad (Cand. Oecon) fra Universitetet på Island, og senere en mastergrad i økonomi fra Northwestern University i Illinois. Da han i februar 2007 ble utnevnt til styreformann for Glitnir var han en av de yngste styreformennene for en internasjonal bank i verden. Þorsteinn bor i dag i Reykjavik og London. Han er separert og har ett barn. Eksterne lenker. Thorsteinn Jonsson Svalegangen. Den tidligere kasinobygningen som i dag huser teatret Svalegangen Svalegangen er et teater i Århus, som har funnet en plass mellom Århus Teater og de små eksperimenterende teatergruppene. Historie. En teaterinteressert bokhandler, Finn Bøckmann, startet i 1963 Svalegangen i en gammel lagerbygning i Vestergade sammen med de unge skuespillerne Preben Harris, Gyrd Løfqvist og John Hahn-Petersen. Fra starten var det snakk om et midlertidig teater med bare plass til omkring 50 tilskuere, og forestillingene skulle innpasses etter forestillingene på det etablerte Århus Teater, hvor Svalegangens skuespillere hadde deres primære engasjement. De entusiastiske unge skuespillere var interessert i å skape et annerledes teatertilbud og en uformell stemning, men man satset ikke på et uforståelig eller spesielt intellektuelt repertoar, og disse valgene viste det seg å være interesse for. Bøckmann hadde videre en ide om å skape et kulturhus som favnet videre, og det ble derfor utstilt kunst i teaterets lokaler. Ideen om et bredere kulturhus er videreført i den nåværende teaterkaféen. Skuespillerne ønsket å fremme ny dansk dramatikk, og det ble i den første sesongen anvendt tekster av blant annet Klaus Rifbjerg, Benny Andersen og den lokale Svend Åge Madsen. Videre måtte skuespillerne også ta en tørn med i teaterets øvrige funksjoner, og det ga en teamspirit, som teateret har vært kjent for gjennom alle årene. I 1966 måtte man flytte, fordi lagerbygningen skulle rives ned. Den nye adressen var i Rosensgade, hvor der også var den fordel, at der var større lokaler til rådighet. Og da Svalegangen allerede var ganske populær, ga det nye muligheter for at boltre seg. På 1970-tallet fungerte Svalegangen som et kollektiv. Alle beslutningene ble tatt i fellesskap, og alle fikk samme lønn. Det var nå et fast ensemble, hvor de ansatte hadde sin primære beskjeftigelse på Svalegangen, men samtidig hadde jobb ved siden (radio, tv) og inntjeningen fra disse aktivitene gikk i teaterets felleskasse. De mange aktivitetene gjorde det nødvendig med gjesteforestillinger rundt omkring i byen, idet også lokalene i Rosensgade ble for små, og i 1982 lyktes det for teateret å få mulighet for å flytte inn i den gamle Kasinobygning i Rosenkrantzgade, hvor Svalegangen stadig holder til. Teateret mottok i 1983 Danske Dramatikeres Hæderspris. Teateret hadde i starten av 1990-tallet en vanskelig periode, blant annet på grunn av den flate ledelsesstrukturen, og det ble gjort en omfattende omstrukturering. Etter dette har Svalegangen gjenvunnet sin plass i Århus' teatermiljø mellom flaggskipet Århus Teater og de helt små og eksperimenterende teatergrupper, som nå finnes. Kabul internasjonale lufthavn. Kabul internasjonale lufthavn, også kjent som Khwaja Rawash lufthavn, ligger 16 km fra sentrum av Kabul, Afghanistan. Efraim Katzir. Efraim Katzir (hebraisk:, født 16. mai 1916 i Kiev, død 30. mai 2009 i Rehovot) var en israelsk biofysiker og politiker (Avoda). Katzir var Israels 4. president fra 1973 til 1978. Katzir ble født i Kiev, Ukraina, og ble døpt Efraim Katchalskij. Han endret etternavn til Katzir i 1973, etter å ha blitt valgt til president av Knesset. Katzir oppholdt seg ved Harvard University da Golda Meir kontaktet ham og ba ham om å overta vervet som Israels president. I 1925 utvandret Katzir og hans familie til Palestina. Han studerte ved det hebraiske universitetet i Jerusalem, hvor han oppnådde en filosofisk doktorgrad. Etter å ha studert i utlandet, vendte han tilbake til Israel og ble leder av "Weizmann-Instituttet for Vitenskap" i Rehovot. I 1966 ble han utnevnt til ledende vitenskapsmann for Israels forsvar. I 1972 ble hans bror Aharon Katzir, en internasjonalt anerkjent fysiokjemiker, drept under massakren på Lod lufthavn. I 1977 ble Efraim Katzir utvalgt til utenlandsk medlem av Royal Society. I 1985 ble han tildelt Japan-prisen. Teater Grob. Teater Grob er et profesjonelt teater, som utelukkende oppfører ny dansk dramatikk. Teatret holder til i København og har spilt på Kaleidoskop, Kanonhallen, Husets Teater, Teater Plan B, og diverse turneforestillinger i hele Danmark. Teatret spiller som oftest to årlige forestillinger. Albert Paris Gütersloh. Albert Paris Gütersloh (eg.Albert Conrad Kiehtreiber, født 5. februar 1887 i Wien, død 16. mai 1973 i Baden bei Wien) var en østerriksk maler og forfatter. Gütersloh arbeidet som skuespiller, regissør og scenograf for han begynte å fokusere på malerkunst i 1921. Som lærer for Arik Brauer, Ernst Fuchs, Wolfgang Hutter, Rudolf Hausner og Anton Lehmden er han ansett som en av de mest innflytelsesrike overfor "Wiener Schule des Phantastischen Realismus". Verdenspostforeningen. Verdenspostforeningen (UPU) (fransk: "Union Postale Universelle") ble etablert i Bern i Sveits i 1874 for å utvikle posttjenestene mellom verdens nasjoner. I 1947 ble organisasjonen en særorganisasjon innenfor FN og er den eldste organisasjonen innenfor FN-systemet, bare slått av ITU. UPU har 192 medlemsstater (per 2012). FN markerer Verdenspostforeningens dag 9. oktober. UPUs ledende organ mellom kongressene er "Conseil d'exploition postale " (CEP), som består av 40 av medlemsnasjonene. Land som er medlem av FN får automatisk medlemskap etter søknad, mens øvrige nasjoner kan bli medlemmer med støtte fra minst 2/3 av UPUs medlemmer. Det norske medlemskapet administreres av Samferdselsdepartementet sammen med Posten Norge. Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen. Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett eller Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen eller Verdens opphavsrettorganisasjon (OMPI eller WIPO) (engelsk: "World Intellectual Property Organization", fransk: "Organisation Mondiale de la Propriété Intellectuelle") er en organisasjon opprettet av FN. Den ble vedtatt opprettet i 1967, med formål å «oppmuntre til kreativ aktivitet [og] fremme beskyttelse av intellektuell eiendom i verden», og satt ut i livet i 1970. WIPO har 184 medlemsnasjoner, og har sitt hovedkvarter i Genève, Sveits. Organisasjonen utarbeider traktater knyttet til intellektuelt arbeid, og medlemslandene er forpliktet til å utarbeide lover som håndhever de direktiver som er vedtatt. Historie. Forløperen til WIPO var et byrå ved navn "Bureaux Internationaux Réunis pour la Protection de la Propriété Intellectuelle", forkortet til BIRPI. Dette byrået var igjen et produkt av sammenslåingen av de to byråene som administrerte Bernkonvensjonen og Pariskonvensjonen. I 1893 ble de to slått sammen til BIRPI, og i 1970 ble denne endret til WIPO. Fire år senere, i 1974, ble WIPO innlemmet som en del av FN. Nanzheng. Nanzheng (kinesisk: 南郑县; pinyin: "Nánzhèng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Kina. Det er understilt byprefekturet Hanzhong. I 1999 hadde fylket 526.062 innbyggere. Kulturminner. Det neolittiske funnstedet Longgangsi ("Longgangsi yizhi" 龙岗寺遗址) ble i 2006 erklært del av Folkerepublikken Kinas nasjonale kulturarv. Salehuddin Ahmed. Salehuddin Ahmed er sentralbanksjefen i Bangladesh Bank. Ahmed har vært sentralbanksjef siden mai 2005. Han har mastergrad i økonomi fra Universitetet i Dhaka, og har doktorgrad i økonomi fra McMaster University. Før han ble sentralbanksjef har han vært foreleser ved Universitetet i Dhaka, Centre on Integrated Rural Development for Asia and the Pacific (CIRDAP), og han har vært generaldirektør for Bangladesh Academy for Rural Development (BARD). Han var også generaldirektør for NGO-saker (Ikke-statlige organisasjoner ved "Statsministerens kontor", før han ble adm.dir for Palli Karma Sahayak Foundation (PKSF), det største mikrokreditt-investeringsselskapet i Bengladesh. Han har skrevet over 60 bøker og artikler. Han er gift og har to barn. Los Angeles-klassen. Los Angeles-klassen eller 688-klassen er en amerikansk klasse av atomdrevne angrepsubåter. Den første ubåten ble satt i tjeneste i 1976 og den siste i 1996. De fleste båtene har navn etter amerikanske byer og bryter dermed en tradisjon i US Navy med å navngi atomdrevne angrepsubåter etter sjødyr. Klassen etterfølger Sturgeon-klassen og er den klassen atomubåter det er bygget flest av i verden. De 31 første ubåtene som ble bygget var Flight I versjonen, de 8 neste var Flight II versjonen som blant annet hadde VLS installert, og de 23 siste var Flight III eller 688i versjonen som har et mer avansert kampsystem og er stillere enn forgjengerene. USS «San Francisco» i tørrdokk etter kollisjonen i 2005 Flere ubåter i klassen har vært involvert i ulykker. Den mest alvorlige da USS «San Francisco» (SSN-711) kolliderte med et undersjøisk fjell sør for Guam i 2005. Kollisjonen skjedde med full hastighet og på mer enn 150 meters dyp og var så alvorlig at ubåten nesten gikk tapt. Ett besetningsmedlem ble drept og 23 skadd i ulykken. .22 WMR. .22 Winchester Magnum (.22 WMR – Winchester Magnum Rimfire) er en patron med randtenning for rifle Patronen ble presentert av Winchester Repeating Arms i 1959 og var den eneste suksessfulle randtente patron som kom på 1900-tallet. Den har en større hylse enn .22 Long Rifle, både i diameter og lengde. Hylsen er også tykkere slik at den tåler høyere trykk. Kombinasjon av mer krutt og høyere trykk gir hastigheter på over 610 meter i sekundet med en 1,9 grams kule i en rifle. Se også. .22 Long Rifle venstre og.22 WMR høyre Arinbjørn herse. Arinbjørn herse (levde på 900-tallet) var en norsk skald og kriger. Han var sønn av Tore i Firdafylke, og nedstammet på morssiden fra skalden Brage den gamle. Han var en trofast tilhenger av kong Eirik Blodøks og fulgte ham i i landflyktighet, da Håkon Adelstensfostre fordrev ham fra Norge. Etter Eriks død sluttet han seg til Harald Gråfell og deltok i hans hærtog til Danmark, der begge falt i slaget ved Hals (omkring 970). Arinbjørn var skalden Egil Skallagrimssons beste venn. Han hjalp ham, da denne var falt i Eirik Blodøks' hender i York, og lyktes også å redde hans liv. Om Arinbjørn diktet Egil sin «Arinbjarnardrápa», hvorav store bruddstykker er bevart. Kryssforurensing. Kryssforurensing er at mikroorganismer kommer fra uren mat og over til et matprodukt som er rent. Kryssforurensing kan finne sted hvis man bruker den samme kniv først på grønnsaker også på kjøtt. Eller hvis man skjærer opp kjøtt som ikke er varmebehandlet, for så å bruke samme kniv eller samme fjøl når man deler opp kjøtt som er varmebehandlet. Teatret Gorgerne. Teatret Gorgerne (tidligere Teaterforeningen Gorgerne) i Greve i Danmark har eksistert siden 1997, og skaper i dag rammene om et musikalensemble bestående av frivillige teater- og musikal interesserte. Gorgerne kjennetegnes mest ved deres store årlige musikalproduksjon, men foreningen arbeider også med konserter, julekor, barneteater m.m. Teatret Gorgerne mottok i 2003 Greve Kulturpris. Kjeld Nikolai Gotthard Andresen. Kjeld Nikolai Gotthard Andresen (født 1808 i Christiania, død 1851 på Hedmarken) var en norsk foregangsmann for avholdssaken. Andresen ble student i 1825, og var deretter medarbeider ved tidsskrifter, inntil han i 1841 fremtrådte som leder for de norske måteholdsforeningene, som ble stiftet da. Han var den som hovedsakelig drev i gjennom disse foreningenes overgang til avholdsforeninger. Denne virksomheten fortsatte han med statsstøtte, dels som omreisenede emissær, dels som forfatter. Hans "Afholds-katekismus" ble oversatt til svensk, samisk og finsk. Teatret Under System. Teatret Under System ble stiftet i juli 2006 av Sonja Kehler, Eva Ulvan Handberg og Vagn Groth. Sonja Kehler er en tolker av Bertolt Brecht og har i mange år undervist danske skuespillere på de danske teaterskoler, blant annet Odense Teater. Vagn Groth har tidlige vært ansatt ved Odin Teatret og ble her introdusert til forskningen i teaterteori og metode. Norfolk and Norwich University Hospital. Inngangen til Norfolk and Norwich University Hospital. Norfolk and Norwich University Hospital ("Universitetssykehuset i Norfolk og Norwich"), forkortet NNUH, er et britisk, offentlig universitetssykehus underlagt det britiske helsevesnet National Health Service (NHS), og ligger i den sydlige utkanten av Norwich på i England. Universitetssykehuset tok over for det tidligere "Norfolk and Norwich Hospital" som ble grunnlagt i 1771, og "West Norwich Hospital". Norfolk and Norwich University Hospital ble bygd etter det kontroversielle "Private Finance Initiative-systemet", en metode der private kan hjelpt til med å finansiere prosjektet, og åpnet sent i 2001. Sykehuset har 987 akuttsenger og tilbyr mange NHS-tjenester samt private pasientfasiliteter. Det er ett av de største sykehusene i Storbritannia med tanke på pasientplass, og det er en del av "Norfolk and Norwich University Hospitals NHS Foundation Trust". NNUH var det første nye NHS-universtietssykehuset som er bygd i England på mer enn 30 år, og brukes som læreplass av studenter fra University of East Anglia School of Medicine, Health Policy and Practice. Studentene som læres opp er blant annet sykepleiere, jordmødre, leger og terapeuter. Værket. Værket er et musikk- og teaterhus i Randers. Værket ble innviet 1. oktober 1990 i de bygninger på Mariagervej tett på Randers Centrum, som tidligere huset Randers Elværk. Bygningskomplekset hadde stått tomt siden byens moderne kraftvarmeverk ved byens havn ble tatt i bruk åtte år tidligere. Bygningene er tegnet av arkitekt Julius Smith, og den spesielle arkitekturen ble i stor utstrekning bevart under renoveringen og omdannelsen til kulturhus. Værket består blant annet av "Turbinehallen", som brukes som teatersal og også brukes av Randers Egnsteater, "Ridehuset" (tegnet av arkitekt Jensen-Værum i 1887, og som tidligere var ridebane for dragonregimentet), som anvendes til store konserter, kinoen KG:Bio og en rekke mindre saler, møte- og øvelseslokaler. Der er dessuten en restaurant på stedet, som er oppkalt etter bysbarnet, kunstneren Sven Dalsgaard. Torreón. Torreón er en by i den meksikanske delstaten Coahuila. Hovednæringer til byen er landbruk, tekstilvev, metallurgi, kjemi, handel og tjenesteytelser. I 2005 var innbyggertallet 548 723. Byen inngår i storbyområdet Comarca Lagunera sammen med andre byer i Coahuila og i nabodelstaten Durango. Mest sannsynlig har det bodd mennesker i dette området i 12 000 år. Byen er imidlertid ung. I 1892 var folketallet 200. I 1895 var folketallet økt til 5 000 og i 1910 til 34 000. Eksterne lenker. Mexico Bandidas. "Bandidas" er en amerikansk westernkomedie fra 2006, med Penélope Cruz og Salma Hayek i hovedrollene. Filmen er produsert og regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Filmen handler om to veldig forskjellige kvinner i Mexico som skal rane en bank for å bekjempe en bande som herjer i deres hjemby. Dette er den første filmen hvor Cruz og Hayek spiller sammen. Aarhus Teater. Figur på toppen af fasaden av teateret Aarhus Teater er Danmarks største landsdelsscene med fem scener under samme tak. Det er oppført i slutten av 1890-tallet på initiativ av en krets av teaterinteresserte borgere i Århus, og ble innviet 15. september 1900. Det er oppført i jugendstil, tegnet av arkitekt Hack Kampmann. Utsmykningene er utført av billedkunstneren Karl Hansen-Reistrup, og Holberg-figurene i frisen på teatrets fasade er av professor Hans Tegner. Fra 1906 til 1954 huset Aarhus teater kinoen Fotorama. Biocity Århus har seinere oppkalt en av deres kinosaler etter denne kinoen, og benytter den gamle logoen ved inngangen til salen. Aarhus Teater besøkes årlig av 100 000 tilskuere. Det spilles omkring 450 forestillinger fordelt på omkring 20 produksjoner, med stor vekt på egenproduksjoner. Teateret har et stort ensemble av fast ansatte skuespillere; Det har egen snekker-, maler- og skreddersal og rekvisittverksted. Der er omtrent 150 fast ansatte foruten et stort antall medarbeidere med en løsere tilknytning. Aarhus teater driver to utdanningstilbud: skuespillerskolen og dramatikerutdannelsen. Eksterne lenker. Århus Teater Tlaquepaque. Tlaquepaque er en kommune og by i den meksikanske delstaten Jalisco. Folketelling fra 2005 viser et innbyggertall på 542 051 i byen og 563 006 i kommunen. Tlaquepaque inngår i Guadalajaras storbyområde. Arnfinn Bårdsen. Arnfinn Bårdsen (født 11. juli 1966 i Stavanger) er en norsk jurist. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1992 og ble dr. juris i 1999 over temaet «Krenkelser og klager: vilkårene for realitetsbehandling av private klager ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen». Han har tidligere jobbet som amanuensis og førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen i perioden 1992 til 2003, avbrutt av en periode som dommerfullmektig Jæren sorenskriverembete 1994-1995. I perioden 2003 til 2008 jobbet han som lagdommer, lagmann/avdelingsleder og kst. førstelagmann Gulating lagmannsrett. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer i desember 2007, og tiltrådte 1. juli 2008. Blade – Menneskejegeren. "Blade Menneskejegeren" (originaltittel: "Mannaja") er en italiensk westernfilm fra 1977 regissert av Sergio Martino. Hovedrollene som Blade spilles av Maurizio Merli. I andre sentrale rolle finner vi John Steiner, Sonja Jeannine, Donald O'Brien, Philippe Leroy og Martine Brochard. "Blade" er en westernfilm med sterke innslag av sjangere som drama og thriller. Filmen er også kjent under den engelsklydende tittelen "A Man Called Blade" (USA). Handling. Menneskejegeren Blade (Maurizio Merli) ankommer gruvebyen Suttonville med den lovløse Burt Craven (Donald O'Brien) som sin fange. Han blir lagt merke til da han helst benytter en Tomahawk i sin kamp overfor lovløse. Etter kort tid blir Blades rykte kjent og han blir av byens velstående og rullestollenkede borgermester, McGowan (Philippe Leroy) og hans korrupte lakei Voller (John Steiner), leid for å finne igjen borgermesterens datter (Sonja Jeannine) som er sporløst forsvunnet. Blade er imidlertid ikke klar over at hun er kidnappet av Voller som i hemmelighet arbeider for en gruppe lovløse som jevnlig plyndrer hestelass med sølv fra borgermesterens sølvgruve. Etter en stund blir Blade tilfangetatt, mishandlet og etterlatt for å dø på en utspekulert måte av Voller og hans menn. Men mot alle odds klarer han å overleve. Blade forbereder seg til det endelige oppgjøret, men det innbefatter ikke bare Voller og hans gjeng. Han har også til hensikt å ta hevn overfor den som drepte hans far da han var liten. Filmen ble utgitt på DVD i 2002 (Region 2). Om filmen. "Blade" er en noe uvanlig Spaghetti-western som i forhold til de fleste andre i sjangeren inneholder en del symbolikk og stemningsfulle scener som tidvis gir seerne en eventyr- og grøsseraktig stemning. Særlig er åpningsscenen i sumpene særegen, samt scenen i grotten. "Blade" har blitt sammenlignet med en samtidig film kalt "Keoma" (1976). Som andre spaghettiwesterns er den tidvis nokså brutal og inneholder ganske grafiske skildringer av drap med øks. Den ble forbudt i Sverige. Filmanmelderne. Filmen har fått relativt gode kritikker på den svenske filmsiden MovieboX der nettstedets anmelder blant annet skriver: «"Mannaja är en traditionell spaghetti western som må vara ett senkommet bidrag som sammanfogar delar av vad vi redan sett, men den gör det snyggt med en interessant story och en visuell stil som är godis för ögonen"». Filmsiden Eccentric Cinema er ikke udelt positivt innstilt, men skriver i dens favør at: «"Mannaja will please spaghetti western fans who don't mind treading over very familiar ground as long as it's done well. In that regard, the film delivers"». De påpeker samtidig det de mener er en «tåpelig» soundtrack for filmen. Monsters At Play er begeistret og skriver følgende: «"Extremely sadistic and violent Mannaja once again stands as a fine example of the genre. Filled with great performances and fog drenched scenes (to mask imperfections in the sets of all things) it's a really entertaining run"». I Norge. "Blade" gikk rett på video og ble utgitt av Breien film rundt 1982/83. Hege Øygaren. Hege Fernanda Øygaren (født 5. april 1961 i Oslo) er en norsk journalist som begynte sin karriere i Norges første kvinnedrevne nærradio, "radiOrakel", der hun var programleder for den aller første sendingen 16. oktober 1982, og arbeidet som daglig leder fram til 1984. Sitt yrkesaktive liv har hun fra 1984 hatt i NRK, der hun i flere år var programleder i "Østlandssendingen", "Nitimen" og "Reiseradioen" i P1. På fjernsyn (NRK1) ledet hun "På kino i kveld" sammen med Pål Bang-Hansen fra 1989, og hun var programleder av "Sommeråpent" i åpningssesongen i 1993. Hun har dessuten ledet NRKs sendinger fra Slottsplassen i Oslo 17. mai i 1994 og 1995. I kortere perioder utenfor NRK har hun arbeidet som journalist i "Osloavisen" i 1988, og som informasjonssjef i "Oslo Promotion" i 1990. Fra 1999 har hun arbeidet med den redaksjonelle ledelsen av NRK.no. Tekster og bøker. Hege Øygaren har utgitt boka "Husk dine drømmer, husk deg selv" på J.W. Cappelen forlag i 1991 (i dag Cappelen Damm). Hun har skrevet sangtekster for Gudny Aspaas ("Snap-shots", 1985) og Elin Rosseland ("Fair Play", Odin Records, 1989). Lyngheisenteret. Lyngheisenteret er et museum på Lygra i Lindås kommune i Hordaland som består av et bevart lyngheilandskap. Senteret ble til som følge av Lindåsprosjektets arbeid i 1970-årene. Lyngheisenteret ble stiftet i 1999 av Universitetet i Bergen, Hordaland fylkeskommune, Lindås Kommune, Regionrådet i Nordhordland og Gulen, samt grunneierene på Lygra. Et informasjonssenter med restaurant, auditorium og permanent utstilling ble åpnet i 2000. I 2001 fikk Lyngheisenteret UNESCOs globale kulturlandskapspris, etterfulgt av Europa Nostra sin kulturlandskapspris i 2005. Museet blir drevet som en gård med utgangarsau og lyngbrenning i tillegg til museumsdriften. Lyngheiene er åpne for fotgjengere gjennom hele året, mens selve museet, informasjonsbygget, kun er åpen i sommerhalvåret. I dag er Lyngheisenteret del av Museumssenteret i Hordaland. Museumssenteret i Hordaland (MuHo) ble det første konsoliderte museet i Hordaland ved samanslåingen av Norsk Trikotasjemuseum, Bevaringstenestene og Felleskonservator for tekniske og industrielle kulturminne i Bergen i 2004. I 2006 ble avdelingen Kulturverntenesta i Nordhordland opprettet. Fra 1. januar 2007 ble driften av Osterøy museum, Havråtunet og også en del av MUHO, mens Lyngheisenteret kom med fra 12. februar 2007. Olav Holt. Olav Holt (født 7. januar 1935 på Hedrum) er en norsk fysiker. Han ble dr. philos. i fysikk i 1963 og utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Tromsø i 1969. Senere ble Holt universitetets andre og første valgte rektor (1973–1977). I 1985 ble han direktør for universitetets forskningsstiftelse. Holt er spesialist på den øvre atmosfæres fysikk og radiobølgenes utbredelse i ionosfæren. Han ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003. Olav Holt er far til forfatter og tidligere justisminister Anne Holt. Dansk Danseteater. Dansk Danseteater er Danmarks største moderne dansekompani. Kompaniet ble stiftet i 1981 av den engelsk/norske koreograf og moderne dansefornyer Randi Patterson. Med det ble det Det Kongelige Teaterssmangeårige monopol på dans brutt. Siden da har Dansk Danseteater vært flaggskipet innen for moderne dans i Danmark. Historier og litterære kilder har ofte spilt en sentral rolle i utformingen av kompaniets forestillinger. Kompaniet samarbeider i denne forbindelse ofte med ledende forfattere, billedkunstnere og komponister. Musikken varierer fra klassiske mesterverk til jazz, rock og helt nye komposisjoner. Dette er noen av de trekkene, som har kjennetegnet kompaniet både under Pattersons ledelse, men også siden under amerikaneren Warren Spears og danske Anette Abildgaards ledelse. Under Tim Rushton – kompaniets nåværende kunstneriske leder og sjefkoreograf – har kompaniets strev etter å forene de klassiske kunstarter med de moderne, blomstret i full flor – og gjennom det har kompaniet oppnådd internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. I kraft av hans kunstneriske – nesten vektløse koreografier – og en utrolig innsikt i og evne til å forene både den moderne dans, ballettens, musikkens og billedkunstens tradisjoner, demonstrerer Tim Rushton i sine verk en unik evne til å reflektere nyansene i menneskelige relasjoner. Derfor har kompaniet i dag som kulturinstitusjon oppnådd den samme betydning for moderne dans, som Den kongelige Ballet har for den klassiske ballet. Kompaniet består av håndplukkede dansere fra hele Europa, som er utvalgt ut fra kompaniets høye sceniske og tekniske fordringer. Dansk Danseteater har i alt 17 fast ansatte kunstneriske og administrative medarbeidere. Dansk Danseteater mottar i dag en samlet årlig driftsstøtte på omkring 8 millioner kr. fra: Kulturministeriets Danske Spil midler, Kunstrådets Scenekunstutvalg og Københavns Teater. Dette er omkring 1/3 av det beløpet, som sammenlignbare kompanier kan budsjettere med, så for å kunne finansiere en sesongs kunstneriske prosjekter er det derfor nødvendig med økonomisk støtte fra private virksomheder, fond og legater. Dansk Danseteater var inntil 2005 et turnékompani uten fast scene, men i 2005 fikk danseteateret fast scene og dansestudie på Folketeatret. Kompaniet har allikevel stadig mange turnéengasjementer som samlet sett betyr, at kompaniet på den nasjonale turnéen, internasjonale turné og egen scene på Folketeatret årlig gjennomfører mellom 80-90 forestillinger. Omsatt i publikumstall betyr dette at Dansk Danseteater i sesongen 05/06 samlet sett opptrådte for 30 000 publikummere. Kompaniets kunstneriske leder og sjefskoreograf Tim Rushton er blit nominert 7 ganger og har i 1999 "Busy Being Blue", 2005 "Kridt" samt i 2006 "Requiem" mottatt Reumert-prisen for årets beste danseforestilling. I november 2006 mottok Tim Rushton dessuten Teaterkatten som beste instruktør, en pris som deles ut av Foreningen Danske Teaterjournalister. Siden Tim Rushtons tiltrådte i 2001 har kompaniet firedoblet antallet tilskuere. Forestillingene har mange ganger blitt karakterisert som en unik opplevelse. En kunstnerisk opplevelse, som både anmeldere og publikum gir uttrykk for, har skapt klare øyeblikk av erkjennelse. Og en publikumsfremgang som er ganske unik i det danske teaterliv. S6G atomreaktor. S6G atomreaktor er en atomreaktor produsert av General Electric for US Navy. Reaktoren blir brukt til å produsere elektrisk energi og energi til fremdrift på atomubåter. Den er i bruk på Los Angeles-klassen angrepsubåter. Hjälmared (Västergötland). Hjälmared er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere.. Stora Mellby. Stora Mellby er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 305 innbyggere.. Gräfsnäs. Gräfsnäs er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 387 innbyggere.. Västra Bodarna. Västra Bodarna er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 027 innbyggere.. Ingared. Ingared er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 216 innbyggere. Ingared ligger cirka 11 kilometer sørvest for Alingsås. Ingared består nesten utelukkende av boligområder, da de fleste innbyggerne pendler til Alingsås, Lerum eller Göteborg. I Ingared finnes det barnehage og skole opp til sjette klasse. Det finnes også et eldrehjem med distriktssykepleier. Av idrettsanlegg er det lysløype, flere tennisbaner, fotballbaner for sjumannslag og en bane for sandvolleyball. Ingared betjenes av busser mellom Hemsjö kyrka og Norsesund ved Västra stambanan, som ligger to kilometer via gang-/sykkelsti unna. Det går også rutebusser til Alingsås og Tollered langs E20. Hemsjö IF er stedets idrettslag med aktiviteter som bordtennis, fotball og turn. Mange av aktivitetene finner sted i stedets idrettshall, Ingaredshallen. Skolen i Athen. "Skolen i Athen" (italiensk "Scuola di Atene") er en freske i rommet "Stanza della Segnatura" i Vatikanpalasset i Roma. Fresken er et av de mest kjente verkene til renessansemaleren Rafael, som også laget de tre andre freskene i det samme rommet. Rafael utførte fresken fra 1509 til 1511 og motivet viser mange av antikkens mest kjente greske filosofer. Rafael. Rafael var en ung, men likevel mye omtalt kunstner da han i 1508 ble presentert for den daværende paven, Julius II. Møtet kom i stand på initiativ av pavens arkitekt Donato Bramante. Både Danato og Rafael var fra Urbino. Paven ble så imponert av Rafael at han gav ham i oppdrag å utsmykke flere rom i Vatikanpalasset, blant annet "Stanza della Segnatura", som skulle være pavens private bibliotek. I det samme rommet finnes også et annet av Rafaels mesterverk: "Disputa", eller "Disputas om det hellige sakrament". Maleriet. "Skolen i Athen" viser noen av antikkens fremste filosofer: Platon, Aristoteles og Pythagoras; iblandet andre kjente personer, fra andre historiske epoker, eller i noen tilfeller personer i Rafaels nærhet. For eksempel finnes Michelangelo, Alexander den store, Rafaels mester Perugino og endog Rafael selv, fremstilt som store greske mestre. Bak personene strekker det seg ut en lang korridor med høye hvelv, rikt utsmykket. I bakgrunnen sees to statuer som forestiller guder fra den greske mytologien: Apollon (til venstre) og Pallas Athene ("Minerva"). Rafael etterlot seg ingen nedtegnelser om hvem som er hvem av personene på fresken. Mange er derfor umulige å identifisere, mens andre kan gjenkjennes med stor grad av sannsynlighet. Ifølge Lahanas er den vanligste identifikasjonen den som fremgår av billedteksten nedenfor. Detaljer. Platon og Aristoteles er bildets sentralfigurer, og bærer hvert sitt hovedverk: "Timaeus" og "Etikken. Personenes hender er karakteristiske for deres anskuelser. Platon peker oppover, mens Plotin peker nedover. Aristoteles holder hånden utstrakt og «peker» således på midten, mens Sokrates, med ryggen vendt mot de andre, regner problemer med fingrene. Diogenes på sin side, ligger avslappet og usjenert i en positur som skal avspeile hans grunnholdning. Til venstre for Diogenes sitter Heraklit/Michelangelo i en klassisk tenkerposé lent mot en steinblokk. Han fantes opprinnelig ikke med i freskens første utkast, men etter at Rafael hadde sett Michelangelos halvferdige malerier i Det sixtinske kapell ble Rafael så imponert at han malte inn Michelangelo i sin egen freske. Rafaels selvportrett finnes lengste ute til høyre, ved siden av det som trolig er hans læremester Perugino (i rollen som Protogenes). Sollebrunn. Sollebrunn er et svensk tettsted i Alingsås kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 434 innbyggere. Alvhem. Alvhem er et svensk tettsted i Ale kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 232 innbyggere. Tettstedet ligger ved E45 og Bergslagsbanan (np "Vänerbanan"), øst for Göta älv, snaut 4 mil nordøst for Göteborg. Fra Alvhem går Lödöse-Lilla Edets Järnväg, der persontrafikken opphørte i 1953. Jernbanestasjonen ble åpnet i 1906 og ble nedlagt i 1970. Alvhems kongsgård. Stasjonsbyen er oppkalt etter alvhems kongsgård, omtalt allerede i 1528 ("Alffuem kongsgårdt"), da Tuve Birgersson Lilliehöök fikk den i forlening. Gårdsnamnet "Alweim" er imidlertid av eldre dato, omtalt 1377, da Norges konge Håkon VI Magnusson (1340–1380) forlente eiendommen til en undersått. Kongsgården fra fra 1681 residens for Henrik von Vicken (1624–1690), landshøvding i Älvsborgs län. Da lenets tidligere residensby Borås ble ødelagt i bybrannen i 1681, besluttet man at ny residensby skulle bli Vänersborg. Residensen der stod ikke klar før etter von Vickens død. Skepplanda. Skepplanda er et svensk tettsted i Ale kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 1 869 innbyggere. Åsmund Åmli Band. Åsmund Åmli Band er et countryband fra Setesdal i Aust-Agder. Åsmund Åmli Band har toppet Norsktoppen med låten «Stomp og Vatn». Snurrebass. En snurrebass er et leketøy, som i prinsippet består av en skive med en smal pinne gjennom sentrum og vinkelrett på skiven. Leken fungerer etter gyro-prinsippet, slik at når du snurrer den over en viss hastighet, holder spinnet på skiven snurrebassen oppe. Den stopper ikke å snurre før farten blir lav nok til at tyngdekraften overvinner spinn-kraften, og den velter. Snurrebasser viser også det fysiske fenomenet presesjon. Snurrebasser fins i flere ulike utførelser, og spinnet settes i gang med forskjellige metoder: manuelle, mekaniske og elektriske. Surte. Surte er et svensk tettsted i Ale kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland. I 2005 hadde tettstedet 5 740 innbyggere. Surte ligger cirka 15 kilometer nord for Göteborg. Det lille Teater (Flensburg). Det lille Teater er et danskspråklig teater i det indre Flensborg. Teatret holder til i "Hjemmet" i Mariegade. Teatret startet som amatørteater i 1966. De første medarbeiderne ønsket et fast spillested med faste spilledager og fikk lov til å benytte fasiliteter i "Hjemmet". Ensemblet ble etter hvert utvidet med flere med skuespillere i skiftende perioder. I 1980 startet en gruppe medarbeidere med "Det lille Dukketater". Dukketeateret ble til en stor suksess og ble etablert som en fast del av teatervirksomheten. En kabaretgruppe stengte dessverre 2005. Teateret er medlem av Sydslesvigs danske Ungdomsforeninger og foreningen Dansk Amatør Teater Samvirke. Teaterhuset – Hjemmet. Bygningen ble oppført i 1840 etter at Marieport ble revet tett ved Vor Frue Kirke. Etter 1900 var bygningen bolig for redaktør Jens Jessen. Navnet "Hjemmet" stammer fra dette. I 1920 kjøpte foreningen Flensborgsamfundet bygningen og stilte den til disposisjon for de danske foreningene i byen. Högboda. Högboda er et svensk tettsted i Kil kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 256 innbyggere. Fagerås. Fagerås er et svensk tettsted i Kil kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. Eda glasbruk. Eda glasbruk er et tettsted i Eda kommune i Värmlands län i landskapet Värmland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 254 innbyggere. Stedet har fått sitt navn fra det tidligere glassverket på stedet. Eda glasbruk er i dag et handelssted som lever av grensehandelen med Norge. I løpet av 2005 og 2006 ble det åpnet to kjøpesentre, EuroCash og "Eda Supermarket. Detta medførte at Sveriges eldste landhandel, Eda Brukshandel, ble tvunget til å legge ned sin virksomhet pga den harde konkurransen. Eda glasbruk ble startet i 1835 av Carl Christopher Lampa og Lars Wilhelm Ahlbom. I 1927 kom Edward og Gerda Strömberg til Eda. Strömberg begynte sin karriere som formgiver ved Eda. I 1933 opphørte glassproduksjonen ved Eda, men i 1935 startet arbeiderne sammen med "Kooperativa föreningen" i Charlottenberg opp glassverket igjen. Det ble imidlertid igjen nedlagt i 1940, på grunn av mangel på materialer og arbeidskraft pga andre verdenskrig. I 1943 gjenopptok Birger Eklund fra Trelleborg igjen glassproduksjonen, men virksomheten ble lagt ned for godt i 1953, på grunn av konkurranse fra andre land. Eda er mest kjent for sitt lysterglass fra 1920-tallet, Gerda Strömbergs glass fra begynnelsen av 1930-tallet og det mørkeblå glasset med sølvmalinger fra 1950-tallet. Idag er fabrikkbygningene borte. De ble revet sommeren 2005 for å gi plass for byggingen av kjøpesenteret EuroCash. Koppom. Koppom er et svensk tettsted i Eda kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 633 innbyggere. Sebrabotia. Sebrabotia er en art i gruppen smerlinger. Den er en tropisk ferskvannsfisk som finnes sør i India og blir ca. 8 cm lang. Den foretrekker en temperatur på 23-26 °C, pH på 6,0 til 8,0 og en hardhet på 5 til 12 dGH. Sebrabotia er en fredelig fisk som passer i et selskapsakvarium, skjønt den kan vise noe aggresjon mot mindre bunnfisker. Det er derfor ikke tilrådelig å holde den sammen med små "Corydoras". Den bør holdes i grupper på tre eller flere og ha tilgang på huler å gjemme seg i. Arten er sky og gjemmer seg en god del av tiden. Enkelte ganger når den er stresset, kan den angripe mindre fisk som tetraer. Veverlaugets formenn. "Veverlaugets formenn" (nederlandsk: "De Staalmeesters") er et oljemaleri av fra 1662 av Rembrandt. Bildet ble malt på oppdrag fra veverlauget, og hang opprinnelig i laugets lokaler. Bildet er et av mange kollektivportretter fra denne perioden, og omtales som Rembrandts «siste store kollektivportrett», og karakteriseres ved kontrasten mellom den fargesterke røde bordduken og mennenes svarte klær. Skunkbotia. Skunkbotia er er tropisk ferskvannsfisk som lever i Mekong og andre elver i Thailand. Den blir opptil 10 cm lang og lever i vann med en temperatur på 26-30 °C, pH på 6,0 til 8,0 og en hardhet mellom 5 og 12. Den lever av krepsdyr, insekter, snegler og andre virvelløse dyr. Akvaristikk. Den er ofte å se i akvariehandelen, men er en svært aggressiv fisk og ikke passende for selskapsakvarier. Andre mindre fisk og bunnlevende fisk i akvariet kan bli angrepet og drept. Større ciklider kan passe sammen med denne arten i akvariet. Fisken bør ha huler tilgjengelig som den kan gjemme seg i. Östmark. Östmark er et svensk tettsted i Torsby kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Ambjörby. Ambjörby er et svensk tettsted i Torsby kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 246 innbyggere. Stöllet. Stöllet er et svensk tettsted i Torsby kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 255 innbyggere. Oleby. Oleby er et svensk tettsted i Torsby kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 334 innbyggere. Sysslebäck. Sysslebäck er et svensk tettsted i Torsby kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Yasuhikotakia. "Yasuhikotakia" er en gruppe smerlinger som finnes i elver som Mekong, Chao Phraya og Mae Klong. Mange av artene er populære akvariefisk. Gruppen har fått navn etter den japanske samleren og forskeren Dr. Yasuhiko Taki. Den ble utskilt fra "Botia" i 2004. Dvergbotia ("Yasuhikotakia sidthimunki") og "Yasuhikotakia nigrolineata" kan bli flyttet videre i fremtiden. Koff. Ett kofschip, den større varianten av koffen med to master med skonnertrigg fra 1831.En koff er et nederlandsk flatbunnet seilfartøy, med enten én eller to master. Baugen og akterenden er bred og avrundet. Den var svært vanlig som handelsskip på 1700-tallet, i en periode da Norge og Nederland handlet mye med hverandre via sjøen. Fartøytypen var også kjent som "«Dutch butterboxes»" med et lite tiltagende utseende med meget avbundet baug og rundgattet akterstavn samt flat bunn, men spring langs relingen mellom baug og hekk. Koffen som et kystnært fraktskip på elvene Elbe, Weser, Ems og Jade på de tyske vestkysten, langs den friske kysten mot nord og langs den nederlandske kysten fram til Zuiderzee i begynnelsen var små farkoster med senkekjøl. Etter hvert ble koffen større opptil 90 tonn i lastekapasitet med lengde på omtrent 30 meter. Koffen i 1800-tallet var blitt slankere med fire ganger lengde mot bredden istedenfor tre ganger lengde mot bredde i slutten på 1600-tallet. Den var en dårlig seilfarkost i begynnelsen på 1700-tallet med senkekjøl på lesiden som senkes ned i sjøen når skipet var i bidevind, for å hindre avdrift. De nyere eksemplarer av denne typen hadde kjøl og dermed ikke behov for senkekjøl samt bedre rigging. Koffen var sist bygget i 1890, da hadde den fått den samme riggingen som ketchen, et annet seilfartøy fra det samme århundret. På hovedmasten var det et stort skværseil med en rå og et gaffelseil samt toppseil og klyverseil, på mesanmasten var det bare gaffelseil. Galioten som også delte den samme type riggingen, etterhvert overtok koffens plass som et handelsskip med gode egenskaper på farvannene i nordlige Europa. De større koffer som var omtalt som "«schoenerkof»", bygget i Nederland, hadde to ekstra mersseil i tillegg til det store skværseilet og en lik høy mesanmast lik en toppseilskonnert. En lokal betegnelse var brukt om denne typen; Brabantse schoenerkof, men de større var også betegnet som kofscheepje eller kofschip som betyr «koffskip». Den danske koffen kjent som kuf er en egne variant fra 1800-tallet med to master og en lite besetning på bare to til tre mann med flat bunn og kjøl, men kunne ha senterbord eller sidesverd som senkekjøl i tillegg. Den danske kuffen ble også betegnet som en kufgalease med den samme rigging som småskipet galeasen. Den var ikke utspredt i den danske sjøfarten i motsetning til andre fartøytyper fordi den var spesielt utformet for seilas i floder og kanaler, fartøyets spesielle utseendet som et rektangulært skrog sett ovenfra skyldes størrelsene på slusene som dermed bestemte dimensjonene på koffen. Kyrksten. Kyrksten er et svensk tettsted i Storfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I år 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Vidöåsen. Vidöåsen er et svensk tettsted i Hammarö kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 274 innbyggere. V-magasinet. V-magasinet (Vestkantmagasinet) er et norsk reklamefinansiert, fulldistribuert «livsstilsmagasin» som utgis kvartalsvis i Oslo og Bærum i 45 000 eksemplarer. V-magasinet ble utgitt første gang i mai 2008 og utgiver er "oi-concept". Fallskjermhoppmerket for hæren. Fallskjermhoppmerket for hæren ("Fallschirmschützenabzeichen des Heeres") er en tysk militær utmerkelse ifra det tredje rike Historie. Merket ble introdusert av Generaloberst Frhr. von Fritsch 1. september 1937 for medlemmer av hærens fallskjerminfanteri-kompani som besto kvalifikasjonstestene som fallskjermsoldat. Testene inneholdt bl.a 4 fallskjermhopp. 10. september ble de første merker delt ut, av Hauptmann Zahn og Olt.Pelz under fallskjermøvelser i Mecklenburg. Omtrent 170 merker ble delt ut den dagen, og Generalleutnant Roese underskrev urkundene og tildelte personlig merkene til Hauptmann Zahn og Olt.Pelz. Etter at fallskjermkompaniet ble overført ifra Heer til Luftwaffe 1. januar 1939, fortsatte personellet å bære merket, frem til 18. desember 1943, hvor alle medlemmer av fallskjerminfanteri-bataljonen offisielt fikk utdelt Fallskjermhoppmerket for Luftwaffe. Merket ble på nytt tatt opp igjen 1. juli 1943 ved opprettelsen av det 15'de fallskjermjeger-kompani i Brandenburg regiment 4 (1. april 1943) Design. Merket er ovalt, formet av en gullfarget ekekrans. Sentralt er en sølvfarget ørn som stuper ned på skrått ifra øvre høyre ned mot venstre. Øverst er en Wehrmacht ørn med sammenfoldede vinger og hakekorset i klørne. Merket ble laget i aluminium, senere sink. Det var mulig for personell som var tildelt merket å få kjøpt merket i sølv. Lørje. Lørje eller lorje betegner en større, stygg, enkel og flatbunnet pram (en type lekter) som typisk er butt i begge ender. Et tilnærmet firkantet fartøy som gjerne fulgte med andre båter (fraktebåter, slepebåter osv.) og ble brukt som landgangsfartøy for folk og fe og/eller som en eller flere ekstra frakteplattformer. Det er også beskrevet slike farkoster/lørjer som var spisse i endene, men det er uklart om typen da kan kalles en lørje. En slepebåt kunne slepe flere lørjer samtidig. Båttypen ble benyttet såvel på elever og innsjøer, som langs kysten. Etymologien til ordet er ukjent. Uttrykket brukes imidlertid også til å betegne båter som er i særdeles dårlig forfatning (som med betegnelsen "holk"). Zuccari. Palazzo Zuccari er et palass i Roma, nær kirken "Trinità dei Monti". Gjenforsikring. Gjenforsikring eller reassuranse er en praksis hvor et forsikringsselskap selv beskytter seg mot tapsrisiko ved å tegne en forsikring der man overlater deler av sine forpliktelser til andre forsikringsselskaper. Dette er spesielt vanlig for selskaper som risikerer store utbetalinger ved ulykker, blant annet innen shipping. Typer reassuranse. Fakultativ reassuranse er reassuranse som gjelder for en enkelt risiko. Ved denne typen reassuranse vurderes hvert enkelt forsikrede objekt individuelt. En av fordelene med denne typen reassuranse er at den individuelle vurderingen øker sannsynligheten for en riktig risikopris. En av ulempene er at den individuelle vurderingen øker administrasjonskostnadene. Ved proporsjonal reassuranse dekker reassurandøren en fast andel av hvert krav fra den forsikrede parten. Ved ikke-proporsjonal reassuranse dekker reassuranseselskapet utbetalinger over en på forhånd avtalt sum. De to hovedformene for ikke-proporsjonal reassuranse er excess of loss og stop loss. Excess of loss reassuranse brukes for å forsikre seg mot store enkeltskader. Reassuranseselskapet forplikter seg til å dekke en skade hvor utbetalingen er over en bestemt størrelse. Det er ofte også bestemt en øvre grense for hvor mye reassuranseselskapet skal dekke av en skade. Stop loss reassuranse dekker summen av alle skader som inntreffer i løpet av en tidsperiode dersom disse tilsammen overstiger et avtalt nivå. Reassurandøren har som regel avtalt en øvre grense for hvor mye den skal betale. Deje. Deje er et svensk tettsted i Forshaga kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 2 783 innbyggere. John Cazale. John Holland Cazale (født 12. august 1935 i Boston i Massachusetts, død 12. mars 1978 i New York City) var en amerikansk skuespiller, mest kjent for sine roller som Fredo i den tredelte filmen "Gudfaren" og som Stan i Vietnamfilmen "Hjortejegeren". Andre kjente filmer han spilte i var blant annet sammen med Al Pacino i "Dog Day Afternoon" og med Gene Hackman i "The Conversation". Cazale rakk bare å spille i fem filmer før sin død i 1978. Dyvelsten. Dyvelsten er et svensk tettsted i Forshaga kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. Tjärnheden. Tjärnheden er et svensk tettsted i Forshaga kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 208 innbyggere, det ligger rett nord for Deje og er i realiteten en del av Deje Misvær. Misvær er en bygd og et tettsted i Bodø kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Misværfjorden i indre Salten. Den er kjent for båtbyggeri, derav «Misvær-båt», en krumstavnet nordlandsbåt. Bygda har også en del geitehold og ost, og er kjent for Misværosten, en brunost som ble laget ved Misvær Ysteri (1925–1975), siden videreført av TINE. Misvær ligger nå i Bodø kommune, men var fram til 1. januar 2005 kommunesenter i Skjerstad kommune. Her finner en også Misvær kirke omgitt av flere gravhauger. Stedet har også flere fredede tømmerbygninger fra 1700-tallet. Plassen har i dag en bensinstasjon, et bakeri og et Coop-marked. Bygda fikk nytt skolebygg for barne- og ungdomsskoleelever i 2006. Anlegget inneholder også bibliotek, gymsal og svømmebasseng. Eldste stabbur nord for Trondhjem (1510). Et stabbur i Misvær, bygd i 1510, er den eldste kjente trebygning nord for Trondhjem. Årringeanalyse (dendrokronologi), der årringenes vekst i bygningens tømmerstokker sammenlignes med vekstkurver fra skog, forteller når tømmeret er hogd. Flere stokker i stabburet ble hogd i 1496, men mesteparten er datert til 1510. Laftemetoden (Misværlaft) er en nordlig og særegen variant av Raulandslaft, etter de eldste bevarte trebygninger i Norge. Stabburets svært tette laft (sammenføyninger), og andre spor i bygningen, tyder på at det opprinnelig var et bolighus eller eldhus. Stabburet er ett av to trebygninger i Misvær som er eldre enn fra 1537. Segmon. Segmon er et svensk tettsted i Grums kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I år 2005 hadde tettstedet 481 innbyggere. Segmon ligger cirka ni kilometer sørvest for Grums. Slottsbron. Slottsbron er et svensk tettsted i Grums kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I år 2005 hadde tettstedet 1 048 innbyggere. Uddheden. Uddheden er et svensk tettsted i Gräsmark,Sunne kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 301 innbyggere. Uddheden ligger mellom sjøen Udden og elva Rotna. Lysvik. Lysvik er et svensk tettsted i Sunne kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 341 innbyggere. Västra Ämtervik. Västra Ämtervik er et svensk tettsted i Sunne kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Rottneros. Rottneros er et svensk tettsted i Sunne kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 444 innbyggere. Navnet betyr «brølende munning» på oldnordisk. De såkalte "Rottnerosverken" ble opprinnelig anlagt som jernverk på slutten 1600-tallet ved elven Rotna (på svensk Rottnan). Virksomheten ble endret til papirproduksjon på slutten av 1800-tallet, og i dag er Rottneros AB et børsnotert konsern med flere papirfabrikker. I nærheten ligger Rottneros jernbanestasjon. Rottneros herregård stod modell for «Ekeby» i Gösta Berlings saga. Lucianatten 1929 ble den gamle herregården ødelagt i en voldsom brann. Den daværende eieren Svante Påhlsson (1882–1959) lot herregården oppføre på nytt, og anla Rottneros Park som en blomster- og skulpturpark rundt herregården, inspirert av de store parkene i Europa. I parken finnes også Nils Holgerssons eventyrpark og en MC-utstilling. Stamfrändemonumentet. I Rottneros står Stamfrändemonumentet, reist for å minnes de som innvandret til Värmland fra Finland og de som utvandret fra Värmland til Nord-Amerika. Monumentet er et relieff i granitt som forestiller Värmlands landskap, med inskripsjonen "TILL HUGFÄSTANDE AV SAMBANDET MED STAMFRÄNDER VÄSTANHAVS OCH ÖSTANHAVS". En ørn av bronse sitter på toppen av monumentet. Både granittrelieffet og bronseørnen er lagd av den finske kunstneren Jussi Mäntynen og ble avduket 22. juni 1953. Songun. Sŏn'gun, som oftest stavet Songun, betyr «militæret først» og er en politisk doktrine i Nord-Korea, der den Den koreanske folkearméen prioriteres først. «Militæret først» betyr at hæren ikke bare opptrer som et eget politisk system i staten, men også at den har sin egen økonomi. "Songun" opphøyer folkearméen i Nord-Korea til den viktigste blant landets myndighetsorgan. Politikken er retningsgivende for både innenriks- og utenrikspolitikk. Politikken fungerer som et rammeverk for regjeringen og gjør militæret til den suverene maktbase i landet. Landets regjering sørger for at folkearméen sikres førsteprioritet i alle økonomiske disposisjoner, og gjør prioriteringen til en modell for det øvrige samfunnet. "Songun" er også bakgrunnen for den politiske endringen som har funnet sted i landet siden 1994 som har understreket militærets stadig viktigere posisjon. Historie. "Songun" ble først innført som offisiell politikk etter Kim Il-sung's død i 1994. I 1995 ble politikken introdusert som en «revolusjonær ide om å knytte større makt til hæren» og som «en politikk som understreker den perfekte foreningen mellom Koreas arbeiderparti, Den koreanske folkearméen og folket, og hærens rolle som spydspiss.» Dette var en viktig endring fra tidligere regjeringers politikk som i hovedsak var knyttet til Kim Il-sung's "juche"-politikk. I 1997 publiserte regjeringsorganet Rodong Sinmun en lederartikkel som slo fast: «Aldri før har statusen og rollen til Den koreanske folkearméen vært så ekstraordinært framtredende som i dag der den ledes med stor energi av den respekterte og elskede kamerat øverste kommandør». På dette tidspunkt var Den koreanske folkearméen også blitt «synonymt med folket, staten og partiet.» Alt dette indikerte at den nye lederen i landet, Kim Jong-il, var sterk tilhenger av "songun". I 1998 begynte "songun" å opptre sammen med andre termer som «militæret først revolusjonære ide», «militæret først revolusjonære lederskap» og «militæret først politikk», noe som utvidet konseptet med "songun" til å gjelde stadig flere områder i det nordkoreanske samfunn. "Songun" ble enda mer prominent i januar 1999 da det ble gjenstand for den viktige nyttårs-lederen som publiseres av de viktigste regjeringsorganene i landet, foruten Rodong Sinmun folkearmeens avis Joson Inmingun og partiets ungdomsorganisasjons avis Chongnyon Jonwi. Her ble "songun" knyttet direkte til Kim Jong-il ved å erklære at han praktiserte «militæret først lederskap» der hæren fungerer som hovedstyrken i revolusjonen og der enheten mellom hæren og folket sikrer og bygger sosialismen.» I januar 2003 supplerte nyttårslederen med «militæret først ideologi» («songun sasang»). I desember 2003 ble «Essensielle tillegg til militæret først-politikken» publisert som en ny visjon for en ledende styrke i klassekampen. Denne utpekte hæren som hovedstyrken i klassekampen i landet. I en kommunistisk stat er denne rollen normalt forbeholdt proletariatet eller som i Kina til bøndene. I Nord-Korea var det bare «hæren som møtte kriterier som lojalitet, revolusjonær ånd, kameratskap og "esprit de corps".» I januar 2004 ble "songun" ytterligere fokusert ved at det ble benyttet mer enn noe annet ord i nyttårslederen, og ble brukt for å beskrive alt fra politikk til Korea i seg selv. "Songun" har økt i betydning og er nå en del av den ideoligiske diskusjonen knyttet direkte til gjenforeningen med Sør-Korea. Nordkoreanske medier understreker at «"songun"-politikken er garantisten som vil sikre gjenforeningen av fedrelandet.» I Nord-Korea tillegges "songun" æren for forsvaret av freden på den koreanske halvøy og understreker at det er det eneste som hindrer USA fra å angripe Nord-Korea. "Songun" er blitt bærebjelken i Nord-Koreas innenriks- og utenrikspolitikk og i all annen beslutningstaking og har tatt sin plass ved siden av "juche" («sjølberging») som et bærende prinsipp for landets regime. Hvorfor "Songun"? To årsaker er lansert som hovedårsaken til hvorfor "songun" har overtatt som landets ledende politiske hovedideologi. Den ene er Nord-Koreas ønske om å styrke militæret på grunn av landets internasjonale posisjon. Sett i denne sammenheng er "songun" en aggressiv og truende politikk som styrker militærets styrke på bekostning av andre deler av samfunnet. Denne argumentasjonen peker ofte på flere kriser på begynnelsen av 1990-tallet, som begynte med kommunismens fall, at landets viktigste allierte Sovjetunionen ble avviklet i 1991, Kim Il-sungs død i 1994 som senere ble etterfulgt av flere naturkatastrofer som førte til omfattende hungersnød, samt en generell økonomisk forverring fram til 1999. En styrking av militæret kan også sees på som en ny måte å konsolidere den politiske makten på. Den andre teorien fokuserer landets innenrikspolitikk. Da Kim Il-sung døde etterlot han seg lederskapet til sin sønn, Kim Jong-il. Ved farens død var sønnens fremste posisjon nestkommanderende for de militære styrkene. Dermed hadde han bare militæret som maktmiddel for å konsolidere sin egen maktbase. For å opprettholde kontrollen over den politiske myndigheten måtte Kim Jong-il styrke sin egen base innenfor militæret. Denne argumentasjonen påpeker at Kim Jong-il bevisst valgte å sette til side alle andre forhold til fordel for Den koreanske folkearméen. Inkludert en avvikling av Den sentrale folkekomiteen og presidentvervet, samt å sette til side landets sivile administrasjon. Politiske følger. En av konsekvensene som "songun"-politikken har medført er at den til en viss grad erstatter "juche"-ideologien som ble lansert av Kim Il-sung. Noen mener at politikkskiftet er et tegn på at regjeringen er i vansker og snart kan komme til å kollapse. Prioriteringen av folkearméen skaper bekymring i Sør-Korea og påvirker også den sørkoreanske politikken overfor nord. Nord-Korea insisterer på at "songun" skal være en del av den koreanske gjenforeningen noe som skaper vansker for de bilaterale samtalene om gjenforening. I Sør-Korea støtter regjeringen slett ikke "songun"-politikken og har gått så langt å forby nettsteder i landet som støtter "songun"-ideen. "Songun"-politikken har også ført til konsekvenser for det nordkoreanske atomvåpenprogrammet. USAs mål er å fjerne alle atomvåpen fra den koreanske halvøy. "Songun" ser ut til passe utmerket sett fra nordkoreansk side sammen med landets atomvåpenambisjoner, og kan bli sett på en måte å gjøre atomvåpen en del av sjølbergingspolitikken. Jo lenger «militæret først»-politikken er den nordkoreanske statens politikk, jo mindre sjanse er det for USA å overtale Nord-Korea til å gi opp sitt atomvåpenprogram. Andre mener at en avvikling av atomvåpenprogrammet kan bli sett på som en trussel av det nordkoreanske militæret, selv om det vil kunne innebære en normalisering av forholdet til USA. En avvikling av atomvåpenprogrammet vil kunne sees på som en svekkelse av det nordkoreanske militæret og dermed en svekkelse av målet for "songun"-politikken, noe som gjør at mange tviler på at Nord-Korea vil gi opp sitt atomvåpenprogram. Kolyma. Fra Kolyma-regionen i det arktiske nordøst-Sibir Regionen Kolyma (russisk: Колыма) ligger i den fjerneste nordøstre delen av Russland, i området som vanligvis kalles Sibir. Den avgrenses av Østsibirhavet og Nordishavet i nord og Okhotskhavet i sør. Denne svært avsidesliggende regionen har fått sitt navn fra elva Kolyma, og fjellkjeden med samme navn, hvor enkelte områder ikke ble utforsket før 1926. I dag består regionen i hovedsak av Tsjukotka autonome okrug og Magadan oblast. Området, som delvis ligger nord for Polarsirkelen, har et subarktisk klima med svært kalde vintre som varer opptil 6 måneder. Permafrost og tundra dekker en stor del av regionen. Gjennomsnittlige vintertemperaturer spenner fra -19°C til -38°C (endog lavere i innlandet), og gjennomsnittlige sommertemperaturer, fra +3°C til +16°C. Det finnes rike reserver av gull, sølv, tinn, wolfram, kvikksølv, kopper, antimon, kull, olje og torv. Tjueni områder med mulige olje- og gassreserver er blitt identifisert på kontinentalsokkelen i Okhotskhavet. Totale reserver er estimert til 3,5 milliarder tonn oljeekvivalenter, herav 1,2 milliarder tonn olje og 1,5 milliarder tonn gass. Den største byen, Magadan, med en befolkning på rundt 100 000, er den største havna i det nordøstre Russland. Den er hjemmehavn for en betydelig fiskeflåte og holdes åpen hele året ved hjelp av isbrytere. Nær Magadan ligger også Sokol lufthavn. Byens økonomi er forøvrig basert på utvinning av gull i Kolyma-regionen. Historie. Under Stalins styre ble Kolyma den mest beryktede regionen for Gulags arbeidsleire. En million mennesker eller mer kan ha omkommet på vei til området eller i Kolymas rekke av leire der fangene måtte arbeide i gullgruver, med veibygging, tømmerhogst og anleggsvirksomhet mellom 1932 og 1954. Det var Kolymas rykte som fikk Aleksandr Solzjenitsyn, forfatteren av "Gulag-arkipelet", til å karakterisere den som Gulag-systemets «pol av kulde og grusomhet». Monumentet Sorgens maske i Magadan minnes alle de som døde i Kolymas tvangsarbeidsleire. Framveksten av Gulag-leirene. Gull og platina ble oppdaget i regionen først på 1900-tallet. Under Sovjetunionens industrialisering, som begynte med Stalins første femårsplan i 1928-1932, var behovet for kapital for å finansiere økonomisk utvikling enormt. De rike gullressursene i området virket som skreddersydd for å sørge for denne kapitalen. Et foretak underlagt regjeringen, Dalstroj (russisk: Дальстрой, akronym for "Det fjerne nords anleggsselskap") ble opprettet for å organisere utnyttelsen av ressursene i området. Fanger havnet i det sovjetiske straffesystemet i stort antall under den første perioden av Kolymas utvikling, i stor grad fra de såkalte anti-Kulak-kampanjene og under tvangeskollektiviseringen av Sovjetunionens bønder. Disse fangene utgjorde en lett tilgjengelig arbeidskraft. Butugytsjeg tinngruve - En Gulag-leir i Kolymaområdet De første stegene for å utvikle regionen startet i 1932, med byggingen av byen Magadan ved hjelp av tvangsarbeid. (Mange prosjekter i Sovjetunionen brukte allerede tvangsarbeid, hvorav det mest kjente er Kvitsjøkanalen.) Etter en utmattende togreise (på Den transsibirske jernbanen, Sovjetunionens lengste), ble fangene satt av på en av flere transittleire (f.eks. Nakhodka og senere Vanino), og transportert over Okhotskhavet til den naturlige havna som var blitt valgt for byggingen av Magadan. Forholdene ombord i fangeskipene var barske. I 1932 la ekspedisjoner i vei inn i Kolymas indre, og satte i gang med byggingen av Kolymaveien, som skulle bli kjent som Beinveien. Etterhvert var det opprettet rundt 80 forskjellige leire på den ubebodde taigaen. Den opprinnelige lederen for Kolyma-leirene var Eduard Berzin, en tsjekist. Berzin ble senere fjernet (1937) og skutt under Den store utrenskningen i Sovjetunionen. I 1937, på toppen av utrenskningene, ga Stalin ordre om å intensivere lidelsene som fangene ble tvunget til å gjennomgå. Aleksandr Solzjenitsyn oppgir leirkommandanten Naftalij Frenkel som den som etablerte Arkipelets nye lov: «Vi må presse alt ut av en fange på de første tre månedene — etter det trenger vi ham ikke mer.»" Systemet med hardt arbeid og lite eller ingen mat reduserte de fleste fangene til hjelpeløse «dokhodjaga» (oversatt: "en det er ute med"). Robert Conquest, Jevgenija Ginzburg, Anne Applebaum og andre (se bibliografi) beskriver Kolyma-leirene i detaljer. Fangenes lidelser ble forsterket av tilstedeværelsen av vanlige kriminelle, som terroriserte de «politiske» fangene. Døden i Kolyma-leirene kom i mange former: overarbeid, sult, feilernæring, gruveulykker, forfrysning, mord begått av de kriminelle og mishandling fra fangevokterne. En leder for leirkomplekset Sevvostlag på slutten av 1930-tallet, oberst Sergej Garanin, sies personlig å ha henrettet hele brigader av fanger for ikke å ha fullført sine daglige kvoter. Flukt var vanskelig, på grunn av klimaet og regionens fysiske isolasjon, men noen forsøkte likevel. Flyktninger som ble tatt, ble ofte revet i filler av leirenes vakthunder. Bruken av tortur som straff var også vanlig. Den sovjetiske dissidenten og historikeren Roy Medvedev har sammenlignet forholdene i Kolyma-leirene med Auschwitz. Fanger ved en gullgruve i Kolyma Mange av fangene i Kolyma var akademikere eller intellektuelle. Blant dem var Mikhail Kravtsjuk, en ukrainsk matematiker som tidlig på 1930-tallet hadde mottatt betydelig bifall i Vesten. Etter en summarisk rettssak, øyensynlig for ikke å være villig til å ta del i beskyldningene mot noen av hans kolleger, ble han sendt til Kolyma hvor han døde i 1942. «Hardt arbeid i de sovjetiske arbeidsleirene, et strengt klima og mangelfull mat, dårlig helse og sist, men ikke minst, beskyldningene og bortstøtingen fra de fleste av hans kollegers side, krevde sin pris. Kravtsjuk døde i Magadan i det østlige Sibir, rundt 6000 km fra hvor han ble født. Kravtsjuks siste artikkel hadde blitt utgitt like etter hans arrestasjon i 1938. Men etter denne publiseringen ble Kravtsjuks navn bokstavelig talt slettet fra bøker og tidsskrifter.» Det fantes imidlertid enkelte unntak. Léon Theremin, en oppfinner som var blitt pågrepet av sovjetiske agenter i USA og tvunget til å returnere til Sovjetunionen ble, etter ordre fra Josef Stalin, fenglet i Butyrka og senere sendt for å arbeide i Kolymas gullgruver. Selv om ryktene om hans henrettelse stadig svirret, var Theremin faktisk satt til å arbeide i en sjarasjka, et hemmelig forskningslaboratorium, sammen med andre vitenskapsfolk og ingeniører, deriblant flydesigneren Andrej Tupolev og rakettforskeren Sergej Koroljov (som også var en Kolyma-fange). Sovjetunionen rehabiliterte Theremin i 1956. Kolyma-leirene ble konvertert til (stort sett) fri arbeidskraft etter 1954, og i 1956 beordret Nikita Khrusjtsjov et generelt amnesti som friga mange fanger. Utviklingen etter Dalstroj. Nettstedet til gir detaljer om utviklingen etter leirene offisielt ble stengt. I 1953 ble Magadan oblast opprettet. Industriell og økonomisk utvikling. Industriell gullgruvevirksomhet startet i 1958 og førte til utvikling av gruvebosetninger, industrielle virksomheter, kraftverk, vannkraftdemninger, kraftlinjer og bedre veier. I løpet av 1960-tallet passerte regionens befolkning 100 000. Med oppløsningen av Dalstroj, innførte sovjeterne en ny politikk for rekruttering av arbeidskraft. Selv om fangearbeid fremdeles var viktig, så besto den nå av vanlige kriminelle. Ny arbeidskraft ble rekruttert på frivillig basis fra alle sovjetiske nasjonaliteter, for å dekke opp for den plutselige mangelen på politiske fanger. Unge menn og kvinner ble lokket til grenselandet Kolyma med løfte om høy fortjeneste og bedre levekår. Men mange bestemte seg likevel for å forlate området. Regionens velstand ble lidende under den sovjetiske liberaliseringen av politikken på slutten av 1980-tallet, og etter Sovjetunionens oppløsning på 1990-tallet, med en betydelig reduksjon i befolkning, rundt 40% i Magadan alene. En amerikansk rapport fra slutten av 1990-tallet gir detaljer om regionens økonomiske nedgang, og nevner utdatert utstyr, konkurser i lokale selskaper og mangel på sentral støtte. Den nevner imidlertid også om betydelige investeringer fra USA og guvernørens optimisme for fremtidig velstand basert på fornyelse av gruveindustriene. De siste politiske fangene. Dalstroj og leirene ble ikke lagt helt ned. Kolyma-myndighetene, som ble omorganisert i 1958/59 (31. desember 1958), ble endelig oppløst først i 1968. Men gruvedriften stanset imidlertid ikke. Det eksisterer faktisk fremdeles overbygninger for dette under Departementet for Naturrressurser. I noen tilfeller ser de samme personene ut til å ha blitt værende gjennom alle år, bare under ny ledelse. Tegn tyder på at de politiske fangene ble gradvis utfaset over årene, men det var bare som et resultat av Boris Jeltsins vidtrekkende reformer på 1990-tallet at de aller siste fangene ble løslatt fra Kolyma. Den russiske forfatteren Andrej Amalrik ser ut til å ha vært en av de siste høyt profilerte politiske fanger som ble sendt til Kolyma. I 1970 ga han ut to bøker: "Vil Sovjetunionen overleve til 1984?" og "Ufrivillig reise til Sibir". Som følge av dette ble han arrestert i november 1970, for «baktaling av den sovjetiske staten», og ble dømt til hardt arbeid, tydeligvis i Kolyma, for en periode som skulle vise seg å bli på nesten fem år. Beskrivelser av Kolymas Gulag. Under og etter andre verdenskrig opplevde regionen en stor tilstømming av polske, tyske, japanske og koreanske fanger. En spesielt minneverdig beretning skrevet av den rumenske overlevende, Michael Solomon, finnes i hans bok "Magadan" (se bibliografi), som gir oss et levende bilde av både transittleirene som førte til Kolyma og regionen selv. Ungareren George Bien, forfatter av "Tapte år", forteller også om redslene i Kolyma. Hans historie har også ført til en film. I "Bitter Days of Kolyma" gir Ayyub Baghirov, en azerbaidsjansk regnskapfører som til slutt ble rehabilitert, detaljer om sin arrestasjon, tortur og dom på åtte (som skulle bli 18) års fengsel i arbeidsleir for å nekte å anklage en kollega for finansielle uregelmessigheter. I skildringen om togturen til Sibir skriver han: «Den fryktelige varmen, mangelen på frisk luft, de utålelig overfylte forholdene utmattet oss alle. Vi var alle halvt utsultet. Noen av de eldre fangene, som hadde blitt så syke og utmagrede, døde underveis. Likene deres ble forlatt ved siden av jernbanesporene.» En detaljert beskrivelse av forholdene i leirene finnes i Varlam Shalamovs bok "Kolyma Tales". I "Dry Rations" skriver han: «Hver gang de kom inn med suppa... fikk det oss alle til å ville gråte. Vi ville gråte av frykt for at suppa skulle være tynn. Og når det skjedde et mirakel og suppa var tykk kunne vi ikke tro det og spiste den så sakte som mulig. Men selv med tykk suppe i en varm mage så var det fremdeles en sugende smerte der; vi hadde vært sultne for lenge. Alle menneskelige følelser — kjærlighet, vennskap, misunnelse, medfølelse, medlidenhet, lengsel etter berømmelse, ærlighet — hadde forlatt oss med kjøttet som hadde smeltet fra våre kropper...» En levende beskrivelse av forholdene i Kolyma er den til Broder Gene Thompson fra Kievs trosmisjon. Han forteller hvordan han møtte Vjatsjeslav Palman, en fange som overlevde fordi han visste hvordan han kunne dyrke kål. Palman snakket om hvordan fangevokterne leste opp navnene på de som skulle bli skutt hver kveld. Ved en anledning ble en gruppe på 169 menn skutt og kastet i ei grop. De fullt påkledde likene ble funnet etter at isen smeltet i 1998. En av de mest berømte politiske fangene i Kolyma var Vadim Kozin, kanskje Russlands mest populære romantiske tenor, som ble sendt til leirene i februar 1945, visstnok for å nekte å skrive en sang om Stalin. Selv om han ble løslatt i 1950 og kunne returnere til sin sangkarriere, ble han snart falsk anklaget for homoseksualitet av sine fiender og sendt tilbake til leirene. Selv om han igjen ble løslatt flere år senere, ble han aldri offisielt rehabilitert og forble i eksil i Magadan hvor han døde i 1994. Da han snakket med journalister i 1982, forklarte han hvordan han ble tvunget til å turnere i leirene: «Politbyrået dannet brigader som, under overvåkning, skulle turnere i konsentrasjonleirene og opptre for fangene og vokterne, inkludert de av høyeste rang.» Til slutt, den ukrainske fangen Nikolai Getman, som var i Kolyma fra 1945 til 1953, forteller sin historie i bilder i stedet for ord. Men han har en bønn: «Noen kan hevde at Gulag er en glemt del av historien, og at vi ikke trenger å bli minnet på det. Men jeg har vært vitne til grusomme forbrytelser. Det er ikke for sent å snakke om dem og avsløre dem. Det er essensielt å gjøre det. Noen har ved synet av mine malerier gitt uttrykk for frykt for at jeg vil havne i Kolyma igjen — denne gang for godt. Men folket må bli minnet på... en av de grusomste handlingene av politisk undertrykkelse i Sovjetunionen. Mine malerier kan hjelpe til med å oppnå dette.» "The Jamestown Foundation" gir tilgang til alle 50 av Getmans malerier sammen med forklaringer om deres betydning. Estimering av antallet ofre. Mens relativt komplette lister over fangene i nazistenes konsentrasjonsleire er blitt bevart, så er mengden av harde bevis vedrørende Kolyma svært begrenset. Dessverre eksisterer det ingen pålitelige arkiver om det totale antall ofre for stalinismen; alle tall er estimater. I sin bok, "Stalin" (1966), forklarer Edvard Radzinsky hvordan Stalin da han systematisk utslettet sine våpenbrødre, «straks tilintetgjorde ethvert spor etter dem i historien. Han ledet personlig den konstante og nådeløse utrenskningen av arkivene.» Denne praksisen fortsatte å eksistere også etter diktatorens død. I en beretning om et besøk til Magadan av Harry Wu fra Stanford University i 1999 finnes en henvisning til arbeidet til Aleksander Birjukov, en advokat fra Magadan, for å dokumentere terroren. Han sies å ha samlet en bok med lister over hver og en av de 11 000 personene som er dokumentert å ha blitt skutt i Kolyma-leirene av det statlige sikkerhetsorganet NKVD. Birjukov, hvis far var i Gulag da han ble født, hadde også begynt å forske på gravenes beliggenhet. Han trodde noen av likene fremdeles var delvis bevart i permafrosten. Det er derfor umulig å skaffe tilveie endelige tall over antallet ofre som døde i Kolyma. Robert Conquest, forfatteren av "The Great Terror", innrømmer nå at hans opprinnelige estimat på tre millioner ofre var alt for høyt. I sin artikkel, estimerer Matthew White antallet på de som døde til 500 000, noe som plasserer Kolyma på femte plass etter Auschwitz, Treblinka, Leningrad og Belzec. I "Stalin's Slave Ships" foretar Martin Bollinger en grundig analyse av antallet fanger som kunne ha blitt transportert med skip til Magadan mellom 1932 og 1953 (rundt 900 000) og det sannsynlige antall døde hvert år (gjennomsnittlig 27%). Dette gir tall som ligger betydelig under tidligere estimater, men som forfatteren også påpeker, er hans kalyler på ingen måte endelige. I tillegg til antall døde må de skrekkelige forholdene i leirene og lidelsene som fangene opplevde over årene tas med i betraktningen. I hans anmeldelse av Bollingers bok, estimerer Norman Polmar at det var mer enn tre millioner ofre som døde i Kolyma; dette tallet er også estimert av de siste overlevende. Ivan Panikarov, leder for "Pamjat Kolymij" eller Museet til minne om Kolyma i Magadan, har samlet tusenvis av dokumenter, fotografier og gjenstander som dokumenterer historien til Kolyma-leirene. Han håper at hans samling vil assistere forskere i å dokumentere den autentiske historien til fengselsleirene. En av de mest grundige undersøkelsene er gjennomført av Anne Applebaum, journalist og medlem av redaksjonsstyret i Washington Post. Hun har brukt mye tid og anstrengelser på å granske de tilgjengelige arkivene og å besøke Gulag-leire og museer. Men, som hun forklarte i en forelesning i 2003, er det ekstremt vanskelig ikke bare å dokumentere faktaene gitt omfanget av utrenskningene, men også å bringe sannheten hjem. «Hvis vi ikke gransker historien om Gulag, så vil noe av det vi vet om menneskeheten selv bli forvrengt» uttalte hun. Shogun Assassin. "Shogun Assassin" er en japansk-amerikansk samurai- og actionfilm fra 1980 gjerne omtalt som en såkalt «Eastern». Den er regissert av Robert Houston. Hovedrollen, Lone Wolf, spilles av Tomisaburo Wakayama. Handling. Den trofaste samurai-krigeren, Shogun-ens høyest ansette bøddel, Ogami Itto (Tomisaburo Wakayama) får sin kone drept av ninjaer etter ordre fra sin egen Shogun, som med årene har blitt paranoid og tror hans trofaste tjenere er ute etter å overta makten. Sammen med sin 4-årige sønn klarer han å flykte slik at de begge berger livet. Han tar så navnet Lone Wolf og sammen med sin lille sønn legger han ut på en hevnens vei der hans endelige mål er å tilintetgjøre sin Shogun. Etter en lang reise og flere bloddryppende slag står han etterhvert ansikt til ansikt med en trio kalt "de tre dødens herrer" kjent som de mest fryktinngytende morderne i Japan. Den ene er væpnet med en stålklubbe, den andre med en stålklo og den tredje med pansrede knyttnever. Lone Wolf står forann sin livs kamp der hans viktigste motivasjon er hevn. Om filmen. "Shogun Assassing" er blant de mest kjente filmer "fra Japan" og ble særdeles kjent for sine blodige og voldelige scener. Volden ble oppfattet som såpass grov at den fikk problemer med filmsensuren i flere land, deriblant Storbritannia og Norge. Den beskrives ofte som en «hypervoldelig» actionfilm, en samurai-splatter. Produksjon. "Shogun Assassin" er en sammenlikipping av en rekke japanske samuraifilmer fra 1970-tallet som igjen var basert på den episke manga-tegneserien "Lone Wolf and Cub" ("ensom ulv med unge", orginaltittel "Kozure Ōkami)" av Kazuo Koike og Goseki Kojima. Den har hentet de stort sett blodigste scenene fra tre av disse filmene: "Kowokashi udekashi tsukamatsuru" ("Sword of Vengeance"), "Sanzu no kawa no ubaguruma" ("Baby Cart at the River Styx") og "Shinikazeni mukau ubaguruma" ("Baby Cart to Hades ") (alle fra 1972). Filmen er i tillegg fargelagt – de originale filmene var alle i svart/hvitt – og gitt en fortellerstemme ved anti(samurai)-heltens sønn, Daigoro. Den opprinnelig meget omfattende handlingen fra originalhistorien til Kazuo Koike er kuttet ned og plottet og karaktere betydelig forenklet av de us-amerikanske produsentene. Blant annet er det ikke Shogun-en selv som er erkefienden i originalhistorien, men hans høyre hånd, Yaguy-klanens leder. Disse to blir forvekslet, og tittelen er dermed også egentlig "feil", da det i tegneserien ikke er "the Shogun" som skal assassineres. Filmen ble utgitt på DVD region 2 i 2000 og region 1 i 2006. Filmanmelderne. Filmen har fått gode kritikker, men er relativt lite omtalt av filmanmeldere i «main-stream»-media. En rekke nettbaserte filmsider gir den derimot skryt, og den svenske Fantastisk Film konkluderer med ordene: «"Den här filmen är bara så jävla bra!"». DVD Resurrection er tilsvarende begeistret og skriver blant annet: «"I can thoroughly recommend this!"», og gir den også skryt for filmeffektene og den stemningsfulle atmosfæren. Dr. Gore's Movie Reviews konkluderer med at den er en «"Highly enjoyable samurai movie"» og gir den 3,5 av 4 oppnåelige I Norge. Filmen ble vurdert forbudt for visning på kino av filmkontrollen i 1982. Den ble utgitt usensurert på video av Breien Film i 1983, men ble forbudt etter noen år da den i likhet med flere andre filmer ble dratt inn i videovolds-debatten på 1980-tallet. MS «Bergensfjord» (1993). MS «Bergensfjord» er en havgående bilferge som ble bygd for selskapet Bergen Nordhordland Rutelag (senere Fjord Line AS) i 1993 og som opprinnelig hadde navnet MS «Bergen». Skipet er bygd ved Fosen Mekaniske Verksteder, og ble satt i drift i juni 1993. I 2003 ble skipet leid ut til DFDS Seaways som gav det navnet MS «Duchess of Scandinavia». I 2005 fikk skipet nytt navn igjen, MS «Atlantic Traveller». I 2008 ble navnet endret til MS «Bergensfjord». Skipet går i dag som «danskebåt» for Fjord Line og trafikkerer ruter til Hirtshals i Danmark med utgangspunkt i Bergen og Stavanger. Fra og med oktober 2008 trafikkerer Fjord Line fra Risavika i Rogaland istedenfor Egersund. Skipet er 134,4 meter langt, 24 meter bredt og har en kapasitet på 850 passasjerer og 300 biler. Bruttotonnasjen er 16 794. Pascal Hervé. Pascal Hervé (født 13. juli 1964) er en tidligere fransk landeveissyklist. Under Giro d'Italia i 2001 testet han positivt på EPO. Jablonovyjfjellene. thumb Jablonovyjfjellene (russisk: Яблоновый хребет – "Jablonovyj Khrebet") er en fjellkjede i sør-Sibir i Russland. Den går nordøstover fra Mongolia, rundt 400-500 km øst for Bajkalsjøen. Jablonovyjkjeden er rundt 1600 kilometer lang, og går i nord over i Vitimplatået og Stanovojfjellene. Fjellkjeden danner vannskillet mellom elvene som drenerer til Nordishavet og de som renner mot Stillehavet. Jablonovyjfjellene er ikke spesielt høye. Den høyeste toppen er Sokhondo på 2500 meter. Fjellene er tynt befolket, og de fleste bosetningene ligger ved gruver. Området er spesielt rikt på tinn. Den transsibirske jernbanen går parallelt med fjellkjeden før den passerer gjennom en tunnel på sitt høyeste punkt. ID-tyveri. ID-tyveri, eller identitetstyveri, brukes om ulike typer kriminalitet hvor noen utgir seg for å være en annen, blant annet kortsvindel og bestilling av varer i en annens navn. Konsekvensen av identitetstyveri er gjerne at offeret opplever å bli mistrodd, han må bevise sin uskyld. Identitetstyveri kan gjennomføres ved bruk av legitimasjonsdokumenter for og/eller opplysninger om offeret. Attraktive opplysninger er offerets navn, adresse, fødselsnummer og kontonumre (kredittkort, bankkonti). Identitetstyven vil gjerne endre postadressen til offeret for en periode, slik at bestilte varer, kredittkort, o.l. sendes til en adresse tyven disponerer. Identitetstyveri er mulig på grunn av sviktende identitetskontroll. ID-tyveriprosjektet. NorSIS startet høsten 2007 opp et prosjekt for å hindre identitetstyverier og misbruk av personopplysninger. Prosjektet har bred deltakelse fra privat og offentlig sektor. Tiltak for å verne seg mot identitetstyveri. ID-tyveriprosjektet har gitt en rekke anbefalinger for å unngå å bli offer for identitetstyveri. Blant annet anbefales det at man er varsom med å gi fra seg personopplysninger til uvedkommende, at viktig personlig informasjon destrueres før det kastes i avfallsdunken, og at man vurderer å sette lås på postkassen. Det er også utarbeidet en selvtest tilgjengelig på internett der hvem som helst kan teste ut hvor utsatt de er for å bli frastjålet sin identitet. Testen gir så råd om hva man kan gjøre av tiltak for å forbedre sin egen situasjon. Kritikk mot begrepet. Ved vanlig tyveri tar tyven tyvgodset bort fra eieren slik at eieren ikke lenger kan bruke tingen. Ved identitetstyveri misbrukes offerets identitet av tyven. Offeret mister imidlertid ikke identiteten sin, han kan fortsatt bruke identiteten. Norsk rett. ID-tyveri straffes foreløpig ikke etter et eget straffebud, men det kan rammes av ulike bestemmelser i straffeloven. Aktuelle straffebud er strl. § 166 (falsk forklaring til offentlig myndighet), §§ 182-183 (dokumentfalsk; bruk av falsk id), § 185 (forfalsket dokument; signere i annens navn), § 270 (bedrageri; opprette kontoforhold), § 337 (bruke navn i strid med lov), § 372 (utgi seg for å være en annen). Regjeringen har foreslått å kriminalisere identitetskrenkelser, i tråd med et forslag fra Datakrimutvalget. Som identitetskrenkelse regnes bruk av en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre andre tap/ulempe. Dessuten rammes uberettiget besittelse av en annens identitetsbevis. Datakrimutvalget foreslo også å kriminalisere bruk av fiktiv identitet (identiteten til ikke-eksisterende personer). Justisdepartementet mente det ville føre for langt, og forslo å begrense kriminaliseringen av fiktiv identitet til de tilfellene der identiteten lett kan forveksles med en annens. Utbredelse. Det foreligger ikke tall for utbredelsen av identitetstyverier i Norge. Reisemål Ryfylke. Reisemål Ryfylke ofte omtalt som Destinasjon Ryfylke, er et aksjeselskap som bli stiftet i 1995 for reiselivsnæringen og kommunene i Ryfylke. Kontoret til selskapet ligger i Hjelmeland og hovedoppgavene er markedsføring – innland og utland – og overordnet produktutvikling. I produktutvikling har selskapet blant annet satset på båtturisme og festivalutvikling. Selskapet gir årlig ut Ryfylkeguiden og sysselsetter fire ansatte. Alhambrateatern. Alhambrateatern var et teater i Stockholm. Teateret ble tegnet i 1868 av arkitekt Johan Söderlund og var først en varietéscene før man i 1896 bygde et nytt lokale ved siden av det tidigere bygget. Det nye teateret hadde 305 sitteplasser og ble ødelagt av en brann i 1923. Mellom 1919 og 1923 ble teateret eid av AB Albert Ranfts teatre. Ved teateret arbeidet blant andre Carl Ericson, Stina Berg og Bertil Ehrenmark. Ørkenspredning. Ørkenspredning er når et stort fruktbart område blir til ørken. Ørkenspredning oppstår nå kjappere enn før rundt om i verden, blant annet som følge av mer intensiv beiting i randsoner og endrede klimatiske forhold med mindre regn. Noen viktige faktorer for ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, ukorrekte vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og global klimaendring. René Higuita. José René Higuita Zapata (født 27. august 1966 i Medellín) er en colombiansk fotballspiller, målvakt for det colombianske fotballaget Deportivo Rionegro. Han har 68 landslagskamper for, og tre mål. Karriere. Higuita har store deler av karrieren spilt for det colombianske topplaget Atlético Nacional, hvor han flere ganger har vunnet seriemesterskapet, i tillegg til Copa Libertadores og Copa Interamericana, begge i 1989. Han er kjent for å ha oppfunnet «skorpionsparket», en redning hvor målvakten stuper fremover, løfter bena over hodet, og sparker ballen med hælene. Dette sparket utførte han i en vennskapskamp mot i september 1995. Denne episoden ble i 2002 i Channel 4s "100 Greatest Sporting Moments" rangert på 94. plass. Hadde ballen gått i mål, ville imidlertid målet uansett ha blitt annullert, da dommeren like før hadde avblåst for offside (trenger referanse) Higuita er kjent for sin offensive spillestil, hvor han tar ekstreme sjanser, med et stort fokus på å lage mål. I åttendedelsfinalen mot i VM i 1990 driblet han Colombia ut av VM, da Roger Milla snappet ballen fra Higuita rett utenfor 16-meteren, og bredsidet ballen i mål. Etter dette fikk Higuita kallenavnet «El Loco». I 2007 gjorde han comeback, ved å signerte for den venezuelanske klubben Guaros de Lara FC. I januar 2008, 41 år gammel, signerte han for det colombianske andredivisjonslaget Deportivo Rionegro. Han drømmer fortsatt om landslagsfotball. Annet. Higuita ble fengslet i 1993, etter å ha vært involvert i en kidnapping utført av et narkotikakartell. Som mellommann for narkobaronen Pablo Escobar og Carlos Molina, var han i stor grad ansvarlig for løslatelsen av Molina's datter. For dette fikk han $64,000. Han brøt colombiansk lov ved å profittere på en kidnapping, og fikk syv måneder i fengsel. 23. november 2004 testet han positivt på kokain. Angereds Teater. Angereds Teater er en scene for nyskrevet dramatikk for barn, ungdom og voksne og ligger i Kulturhuset Blå Stället i Angered, Göteborg. Teateret startet på 70-tallet og hadde da i sitt ensemble blant andre Sven Wollter. Teateret tilhørte tidigere Göteborgs Stadsteater men siden 1996 er det et eget teater. Blant kjente stykker som er spilt på Angereds Teater er Momo, Clockwork Orange, Ett öga rött og The Mental States of Gothenburg. CIAs direktører. Dette er en liste over direktører i CIA. Hanguldagen. Hanguldagen (eller det koreanske alfabetets dag) er en dag der en både i Sør-Korea og i Nord-Korea markerer det koreanske skriftsystemet hangul som ble oppfunnet og innført av kong Sejong den store. Dagen markeres på ulike dager, henholdsvis 9. oktober i Sør-Korea og 15. januar i Nord-Korea. I Nord-Korea kalles dagen for Chosŏn'gŭldagen. Ifølge kong Sejongs nedtegnelser la kongen fram skriften "Hunmin Jeongeum" den niende måneden 1446 ifølge månekalenderen. I denne skriften ble det nye alfabetet presentert. I starten ble alfabetet derfor bare kalt for "Hunmin Jeongeum". I 1926 feiret Hangulselskapet 480. årsdagen (det vil si den åttende sekstiårssykel) for hendelsen på den siste dagen i den niende måneden etter månekalenderen, noe som tilsvarer 4. november ifølge den gregorgiske kalenderen. Skriften var fra begynnelsen kjent som "Gagyanal (가갸날)", som ble endret til "Hangullal" i 1928. Like etter ble navnet "Hangul" allment akseptert. Navnet ble introdusert allerede i 1913 av Ju Si-gyeong. Siden da har dagen blitt markert etter månekalenderen. På 1930-tallet ble datoen endret et par ganger med henvisning til blant annet den julianske kalenderen. I 1940 ble det funnet en original av kommentarskriften til "Hunmin Jeongeum", Hunmin Jeongeum Haerye, som ble publisert kort etter "Hunmin Jeongeum". Ifølge "Hunmin Jeongeum Haerye" ble "Hunmin Jeongeum" lagt fram de første ti dagene ("sangsun"; 상순; 上旬) i den niende måneden. Den tiende dagen i den niende måneden 1446 tilsvarer 9. oktober etter den julianske kalender. I 1945 ble 9. oktober utpekt som fridag for offentlig ansatte i Sør-Korea. I 1991 mistet dagen status som fridag under sterkt påtrykk fra Chaebolene som ville øke antall arbeidsdager. Hanguldagen har fremdeles status som nasjonal høytidsdag. Hangulselskapet har gjennomført kampanjer for å få tilbake fridagen, uten særlig suksess. I Nord-Korea markeres dagen 15. januar som tilsvarer "Chosŭn'gŭldagen" etter den dag i 1445 (1444 etter månekalenderen) da en tror "Hunmin Jeongeum" faktisk ble skrevet. Berta. Utbredelse. "Bertha" var et populært navn på norske jentebarn på slutten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Halloween II. "Halloween II" er en amerikansk grøsser fra 1981 regissert av Rick Rosenthal. Manus er ved John Carpenter og Debra Hill. Hovedrollene spilles av Jamie Lee Curtis og Donald Pleasence. Filmen er en oppfølger til "Halloween" fra 1978 og var ment å være den siste og avsluttende filmen. I løpet av 1980-tallet kom det imidlertid ytterligere tre oppfølgere og det er per 2008 produsert åtte filmer i serien. Den siste i 2002. I tillegg kom det i 2007 en nyinnspilling av den første filmen. I 2009 ble det laget en nyinnspilling av denne filmen. Selv om dene er veldig lite en nyinnspilling, og mer en oppfølger til den første nyinnspillingen. De seks siste originale filmene har imidlertid noe løsere tilknytning til de to første originale. Handling. Filmen starter med en repetitsjon av slutten på forrige film der Dr. Sam Loomis (Donald Pleasence) kommer inn å redder Laurie (Jamie Lee Curtis) i siste time ved å skyte Myers seks ganger slik at han faller ned fra balkongen. Da han kommer ut for å se til liket oppdager han at det er vekk, og han skjønner raskt at drapsmaskinen Myers fremdeles lever og ferdes rundt om i den lille byen. Den sjokkskadede Laurie blir innlagt på byens sykehus, men det går ikke lenge før Myers klarer å finne ut hvor hun er. Han finner etterhvert veien til sykehuset og myrder en etter en av personellet.Dette inkluderer blant annet å hamre en sikkerhetsvakt i hodet med en hammer, drukne en sykesøster i et rykende boblebad og stikke en doktor i øye med en sprøyte. Laurie klarer å unnslippe, men er på grunn av medisineringen ikke i stand til å bevege seg særlig raskt. Etterhvert får dr. Loomis vite den sjokkerende sannheten om at Myers og Laurie faktisk er søsken og at han drepte sin storesøster for 15 år siden siden. Han skjønner at Myers er etter henne og sammen med en av sheriffens betjenter kjører dr. Loomis i all hast til sykehuset hvor Laurie befinner seg. Der kommer han akkurat tidsnok til å redde Laurie og fyller nok en gang Myers kropp med kuler. Myers blir liggende og antaes å være død, men da politibetjenten bøyer seg over ham for å sjekke tilstanden reiser Myers seg brått og skårer strupen hans med et skalpel. Dr. Loomis og Laurie søker så tilflukt i ett av operasjonsrommene, men blir raskt oppsporet av Myers. Loomis blir knivstukket, men Myers får samtidig synsevnen ødelagt da Laurie skyter ham i ansiktet. Loomis ligger skadd i operasjonsrommet og skrur på okygenbeholderen mens Myers hugger i blinde etter ham med skalpelet. Han tenner så sin lighter og tar både seg selv og Myers med inn i døden. Om filmen. "Halloween II" følger i samme spor som den første, men er noe mer actionpreget og langt blodigere enn sin forløper med mer grafiske skildringer av volden. Dette gjorde at den fikk problemer med sensuren i flere land, deriblant Norge, Tyskland, Island og Finland hvor den uklippede versjonen ble forbudt. Den blir i motsetning til den første filmen kategorisert som en såkalt slasherfilm. Filmen har mange grafiske mord. De tre voldigste er en uskyldig, ung dame som blir stukket i halsen med en kjøkken kniv. En man som blir påkjørt og brent til et skjelett. Og en sykesøster som blir druknet og får ansiktet brent i et rykende boblebad. Regi. John Carpenter, regissøren av forløperen, nektet å regissere en oppfølger og hadde opprinnelig spurt Tommy Lee Wallace, som var "art director" på den første filmen, til å ta regioppgaven til en film nummer to. Etter at Wallace avslo, valgte Carpenter Rick Rosenthal, en relativt ukjent og uerfaren regissør som bare hadde erfaring fra noen episoder av TV-serien "Secrets of Midland Heights" (1980–1981). I et intervju med Twilight Zone Magazine, fortalte Carpenter at Rosenthal ble valgt til oppgaven fordi «han gjorde en fremragende jobb på en kortfilm kalt "Toyer"». Rosenthal hadde også regien på den hittil siste filmen i serien, ', fra 2002. Filmanmelderne. "Halloween II" fikk blandet mottakelse av kritikerne da den kom og blir av de fleste regnet som kvalitetsmessig underlegen i forhold til den første. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" hadde en negativ oppfatning og skrev blant annet at «Halloween II representerer "et fall fra storhet" i forhold til den første filmen». Han skrev videre at isteden for å være en verdig oppfølger «forsøker den å overgå de andre Halloween-etterligningene i vold». The SF, Horror and Fantasy Film Review var heller ikke begeistret og beskriver den som «en stor skuffelse» og videre at «manglet atmosfæren som den første filmen hadde». På den annen side påpeker de også at filmen er stilistisk og at den er betydelig bedre enn de tre andre oppfølgerne som kom på 1980-tallet. De skriver også at filmen har et velregissert klimaks med enkelte kraftfulle virkemidler. Blant de som stilte seg mest positive til filmen var Janet Maslin i New York Times. I stedet for å bare se den i lys av den første filmen trakk hun også sammenligninger med andre samtidige skrekk- og slasherfilmer og skrev blant annet at «"this—like its predecessor—is a class act"». Hun gav også skryt til skuespillerprestasjonene og regissørens arbeide og skrev «det er kanskje ikke veldig mye man kan forvente av en skrekkfilm, men denne leverer mer enn de fleste». David Piries anmeldelse i magasinet Time Out var også positiv. Han gav særlig Rosenthal skryt og skrev blant annet: «Rosenthal er ingen Carpenter, men han leverer et godt håndverk». Filmhistorikeren Jim Harper uttalte i 2004 at «ettertiden har gitt filmen noe mer rettferdighet enn det datidens kritikere gjorde». Han uttalte videre at «flere kritikere har i ettertid innsett at den var betydelig bedre en de fleste slasherfilmer på den tiden». Filmen har bare fått 19% på Rotten Tomatoes. Kommersielt. Filmen ble en kommersiell suksess da den kom og spilte inn over $25 millioner på amerikanske kinoer alene. Noe som var høyere enn samtidige skrekkfilmer som ' ($21,722,776), ' ($20,471,382) og "The Howling" ($17,985,893). Priser. "Halloween II" ble i 1982 nominert til to Saturn Awards, i kategoriene beste skrekkfilm og beste skuespiller (Donald Pleasence). I Norge. Filmen ble vurdert forbudt for visning på kino av Statens filmkontroll i 1981. Den ble utgitt på video i 1983/84. Robin Hull. Robin Hull (født 16. august 1974 i Helsingfors) er en finsk tidligere profesjonell snookerspiller. Han har finsk mor og engelsk far og vokste opp i London, han var lenge den eneste profesjonelle skandinaviske spilleren innen snooker. Hull kvalifiserte seg en gang til verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Steve Davis i siste kvalifiseringsrunde i 2002. Han tapte imidlertid i første runde mot Graeme Dott med 6–10. De beste resultatene for Hull er kvartfinale i Welsh Open 2003 og Malta Cup 2006. En potensielt dødelig virusinfeksjon gjorde at Hull gikk glipp av store deler av 2003/2004 sesongen. Han var også nødt til å trekke seg fra kvalifiseringen til verdensmesterskapet i 2007 på grunn av ujevn hjerterytme, som sannsynligvis hadde sammenheng med hans tidligere sykdom. Etter et lignende problem i 2008 annonserte han at han la opp som profesjonell snookerspiller. Hedmark sykepleierhøgskole. Hedmark sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Elverum i 1927 under navnet "Røde Kors sykepleieskole, Hedmark fylkessykehus". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Hedmark. Overlege Halfdan Lund ved Hedmark fylkessykehus på Elverum, så tidlig at det var viktig for et moderne sykehus å ha dyktige utdannede sykepleiere. Han gjorde en henvendelse til Norges Røde Kors og i 1923 ble det inngått en avtale mellom Hedmark Fylke og Norges Røde Kors der organisasjonen fikk rett og plikt til å holde sykehuset med et tilstrekkelig antall sykepleiersker. I januar 1927 var skolen et faktum og utdanningen holdt til på sykehuset. I 1957 fikk skolen egne lokaler rett ved siden av sykehuset. I disse lokalene holdes utdanningen fortsatt, men det er planer om å flytte inn i nye tidsriktige lokaler på Terningen Arena i 2010. Skolen hadde navnet "Hedmark Fylkes Sykepleierskole" fra 1960 til 1980, og deretter "Hedmark sykepleierhøgskole". Tehus. Et tehus er et element i orientalsk landskapsarkitektur, særlig i Japan og i Kina. Under 1700-tallets "chinoiserie" spredte det seg også til Europa. Som regel dreier det seg om en enkeltstående paviljong. Asia. a>, "Mariko, berømt tehus", 21. bilde av «Tokaidos 53 stasjoner» De asiatiske tehus er stort utbredt I Kina og Japan og har en meget lang historie. I Japan kalles de "chashitsu" (茶室, ordrett «terom»), og der er de svært sparsommelig utformede og utstyrte husene sted for teseremonien. De er et særlig typisk uttrykk for japansk kultur. Det typisk japanske tehus ligger inne i en liten japansk have, ofte med et vannbekken. Derimot bremset politiske faktorer den kinesiske tekultur, slik at flere tehus måtte stenge. Men tradisjonene ble holdt i hevd i mange familier og tradert videre fra generasjon til generasjon. I Kina er et tehus (茶馆, "cháguăn", eller 茶屋, "cháwū") tradisjonelt temmelig likt til en vestlig kafé, skjønt den er sentrert rundt te i stedet for rundt kaffe. Folk samles i tehusene for å prate sammen og nyte te. Ungdom møtes der for å treffe noen av det motsatte kjønn. Særlig kjente er tehusene i provinsen Guangdong. Denne modellen tehus har slått gjennom også utenlands. Det er slike kantonesiske tehus også i byer som New York og San Francisco, og det serveres i tillegg til te også dim sum (点心). Denne type tehus kalles gjerne 茶楼 "chálou". Tehusene fikk på et tidlig tidspunkt avleggere vestover langs Silkeveien. De fikk navnet "shayhana" på kasakisk, "chaykhana" på kirgisisk og "chayhona" på usbekisk – alle versjonene betyr «terom». Europa. Det kinesiske tehuset i Sansoucci Tehus var del av Kina-begeistringen som kom på moten under barokken i Europa. Viktige eksempler er terommet i pagodeborgen i Schloss Nymphenburg i München og det kinesiske tehus som Friedrich II av Preussen lot bygge i parken Sanssouci i Potsdam. Mantge adelige og rike borgere etterapet disse grandiose forbildene. Olga Korbut. Olga Valentinovna Korbut (russisk Ольга Валентиновна Корбут; født 16. mai 1955 i Hrodna) er en tidligere sovjetisk turner av hviterussisk opprinnelse. Hun har bodd i USA siden 2004. Under OL 1972 i München var 17 år gamle Olga Korbut en av de mest populære utøverne. Hun huskes kanskje best for et fall i mangekampen, som sørget for at hun ble uten medalje i denne øvelsen. I de følgende apparatkonkurransene vant hun gull i frittstående og bom. Sovjetunionens lag tok også gull i lagkampen, slik at Korbut ble en av lekenes mestvinnende utøvere. Under OL 1976 i Montréal tok hun igjen gull med det sovjetiske laget, og sikret seg sølv i bom. Hun la opp som aktiv turner i 1977. Langhamn. Langhamn er den største bygda på Dyrøya i Dyrøy kommune, Troms fylke. Langhamn ligger ved Dyrøysundet, langs en våg på nordøstsiden av øya. Fylkesvei 212 går gjennom bygda. Bygda hadde fergeforbindelse med Brøstadbotn på fastlandet fram til Dyrøybrua åpnet i 1994. Langhamn var grunnet fergekaia det stedet på øya som overlevde lengst som handelssted. I dag er det kun Brøstadbotn som har skole, post og butikker i kommunen. Merkesnes grunnkrets. Merkesnes grunnkrets er den arealmessig minste av de tre grunnkretsene på Dyrøya, men den er også den som har flest innbyggere. Den 11,28 km² store grunnkretsen ligger på nordøstsiden av øya og omfatter strekningen fra Forsåelva i sør til Langhamn i nord. Steder som kan nevnes er Hals, Holm, Merkesnes og Langhamn. Dyrøy kirke fra 1880 ligger i grunnkretsen. Merkesnes grenser i sør til Dyrøyhamn og i vest og nord til Espejord. Over sundet i øst ligger Hundstrand. Hva vet vi – egentlig? "Hva vet vi – egentlig?" (originalens tittel "What the Bleep Do We Know!?", er en amerikansk film fra 2004, som ble fulgt opp av en egen DVD i 2006. Filmen kombinerer dokumentariske intervjuer, computer-animasjon, og handler om at det skal være en forbindelse mellom kvante-fysikk og bevissthet. Filmen snakker for at individer og gruppebevissthet kan påvirke mennesker og materie gjennom kvante-fysiske prosesser. Plottet i filmen følger en døv fotograf som møter utfordringer i livet sitt. William Arntz står bak filmen, og var co-director sammen med Betzy Chasse og Mark Vicente, som alle er elever ved Ramtha`s skole for opplysning. Dette er en moderat lav budsjetts film, og en uavhengig produksjon, og ble markedsført gjennom grasrot-markedsføring, og ble vist i "art-house theaters" altså kunst-film kinoer i USA. Filmen har vunnet flere uavhengige filmpriser, og ble på denne måten plukket opp av store distributører og har nå tjent inn over 10 mill dollar. Filmen har blitt kritisert for å representere pseudo-forskning, og blitt beskrevet som "quantum mysticism". - Universet sees best gjennom ideen om at det er ideer eller tanker, og ikke hovedsakelig materie. -Troen rundt hvem en er og hva som er virkelig former en selv og ens virkelighet. -Peptider i hjernen kan forårsake kroppslige reaksjoner følelser. I den narrative delen av filmen portretterer Marlee Matlin kvinnen Amanda, en døv fotograf som innehar rollen som mottager for publikum. I dokumentardelen av filmen diskuterer intervjuene meningen om Amandas opplevelser. Kommentarene fokuserer stort sett på en ting og det er at Vi produserer Vår egen virkelighet. I 2005 kom boken som springer ut av filmen. Den ble utgitt på norsk i 2008 med tittelen "Hva i huleste vet vi?" (Flux forlag). Bento. Bento (弁当 eller べんとう), også kalt obento, er en japansk matpakke. Tradisjonelt sett inneholder en bento ris, kjøtt eller fisk, samt syltede eller kokte eller stekte grønnsaker som en siderett. Bento-bokser kan være laget av alt fra billig engangsmateriale til kunstferdig lakkerte bokser. Fuchengmen. Fuchengmen (kinesisk: 阜成门, "Fùchéngmén"; mandsjuisk: "Elgiyen i mutehe duka") er en tidligere byport mot vest i Beijing i Kina. Gjennom den ble det gjerne transportert kull inn i byen for å møte de harde vintrene. Stedet er nå et viktig trafikknutepunkt i den vestre del av Beijing. Det omliggende nabolag er oppkalt etter den gamle porten. Selve byporten er nå erstattet av "Fuchengmenbroen", der Annen ringvei møter "Fuchengmen indre gate" og "Fuchengmen ytre gate", som går over i Fushiveien (Kinas riksvei 109), som fører helt til Lhasa i Tibet. Verdens tuberkulosedag. Verdens tuberkulosedag faller på 24. mars hvert år, og avholdes for å rette oppmerksomheten mot at det fremdeles er tuberkuloseepidemier i store deler av verden. Tuberkulose forårsaker rundt 2 millioner dødsfall hvert år, for det meste i den tredje verden. Datoen, 24. mars, er til minne om da doktor Robert Koch annonserte at han hadde funnet og isolert årsaken til tuberkulose, tuberkulose-bakterien. På den tiden var mange i Europa og Amerika smittet av sykdommen, og en av syv av befolkningen døde av sykdommen. Koch's oppdagelse førte til at man fikk diagnose og ble frisk fra sykdommen. I 1982, på hundreårsdagen for Koch's oppdagelse erklærte Den internasjonale unionen mot tuberkulose og lungesykdommer (IUATLD) at 24. mars skulle bli verdens offisielle tuberkulosedag. I 1996 støttet Verdens helseorganisasjon (WHO) IUATLD og støttet sammen andre lignende organisasjoner opp om viktigheten rundt dagen. Ubåtspennen. Ubåtspennen ("U-Boots-Frontspange") er en tysk militær utmerkelse ifra det tredje rike. Historie. Merket ble designet av "Wilhelm Ernst Peekhaus" fra Berlin, og ble utdelt til mannskap på undervannsbåter under den andre verdenskrig. Merket ble introdusert 15. mai 1944, og 24. november 1944 kom merket i sølv. Kriterier. Merket ble tildelt ubåtmannskap som viste særskilt mot og hadde lang tjeneste i strid, og som allerede hadde fått tildelt Ubåt-krigsmerket. Mottaker måtte anbefales av kommandøren på ubåten, og tildelingen måtte godkjennes av Storadmiral Karl Dönitz. Design. Merket har en u-båt sentralt i en krans av ekeløv, med det tredje rikes riksvåpen i toppen, og to kryssede sverd i bunnen. På begge sider av kransen er det tre rader med ekeløv. Alle merker var laget i sink, deretter belagt med bronse-, sølv- eller gullfarge. Sabaton. Sabaton er et power metal-band fra Sverige dannet i 1999. Bandets tekster handler ofte om historiske slag eller kamper. Spesielt på albumene "Primo Victoria" og "Attero Dominatus" der alle sangene, utenom de siste sporene, tar inspirasjon fra et historisk slag eller en kamp. Biografi. Sabaton ble dannet i 1999. Etter at de første sangene ble spilt inn i Abyss studio, ble Sabaton kontaktet av noen plateselskaper. Bandet valgte å signere hos et italiensk selskap som lanserte promo-cden deres; "Fist for Fight". Et år etter innspillingen av promo cden valgte de å spille inn deres debutalbum; "Metalizer". Sabaton spilte konserter i hele Sverige, og etter to år med venting for å få plateselsapet til å lansere cden; "Metalizer", valgte Sabaton å spille inn et nytt album. Men denne gangen ville de gjøre det på egenhånd uten finansiell hjelp fra plateselskapet Bandet kom ut med et nytt album med navnet "Primo Victoria" og begynte å forhandle med andre internasjonale plateselskaper. De valgte å signere med metal datterselskapet til Sound Pollution, kalt Black Lodge. Deres fjerde album ble gitt tittelen "Attero Dominatus", som fortsetter med krigstemaet fra "Primo Victoria" med sanger som «Back in Control» (som fokuserte på det britiske angrepet på Falklandsøyene for å ta de tilbake), «Attero Dominatus» (det russiske angrepet på Berlin som avsluttet Andre verdenskrig i vesten) og «Angels Calling» (Som handler om skyttegravskrigene under Første verdenskrig), og ble utgitt den 28. juli 2006. Sabaton har også relansert sitt første album, Metalizer, en dobbeltdisk spesial som inneholdt hele deres første album, Fist For Fight remikset på den andre disken, også en ny sang kom med, «Birds of War». Iden ble lansert Mars 2007. Forstag. Seilbåtdiagram. "Forstaget" er merket som nummer 16. Et forstag er det fremre staget på et seilfartøy. Det er en stående rigg som forhindrer at masten faller bakover. Franca. Franca og Franka er kvinnenavn med opprinnelse i latinske "franciscus", «franskmann». "Franca" kan være en kortform av "Francesca" som har same opprinnelse. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Akterstag. Et akterstag eller bakstag er det bakre staget på et seilfartøy. Det er en stående rigg som går fra masten til akterenden, og motvirker forstaget og fokken. Toppstag. Et toppstag er en line eller vaier som støtter et seilfartøys mast på langs, og går fra stevnen eller tuppen av baugsprydet og til toppen av masten. Fokkestag. Et fokkestag er en line eller vaier som støtter et seilfartøys mast forfra. Det er som regel festet mellom forstevnen og toppen av masten. Syncrossus. "Syncrossus" er en gruppe smerlinger som er nært beslektet med "Botia". Rune F. Hjemås. Rune F. Hjemås (født 26. mars 1982) er en norsk forfatter bosatt i Trondheim. Han debuterte i 2008 med Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd, en samling prosatekster, og fulgte opp med novellesamlingen Indianarar i 2009. Våren 2012 debuterte han som lyriker med diktsamlingen Det er ikke vår, det er global oppvarming. Hjemås har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og utdannelse fra Skrivekunstakademiet i Bergen. Ved siden av bøker skriver han for ulike aviser og tidsskrift, og er fast bidragsyter i Klassekampens serie med bokessay. Han er dessuten aktiv som mentor for unge skrivende på nettstedet, og var i 2011 medredaktør for nettstedets jubileumsantologi. Rundholt. a>, som er en type rundholt. Rundholt er en betegnelse på et sjøfartøys master og andre stive deler av riggen. Det består av rær, gafler, stenger, bommer, baugspryd, spirer, årer og salingshorn. Generelt brukes rundholt til å motstå kompresjons- og bøyningsbelastninger eller for fastgjøring av seil. Sammen med eventuelle seil, stående og løpende rigg utgjør de fartøyets rigg. Tungeskrape. En tungeskrape er et redskap for å fjerne belegg fra tungen, vanligvis av rustfritt stål eller kunststoff, som benyttes til munnhygiene. Hensikten med bruk av skrapen er å fjerne bakterier, soppvekst og dødt cellemateriale fra tungen. Behandlingen skal forebygge dårlig ånde (halitose), siden bakterier som går i oppløsning produserer svovelsammensetninger ved tungeroten. Verdens turismedag. Verdens turismedag er blitt feiret hvert år siden 1980 den 27. september av Verdens turistorganisasjon. Den ble opprettet tredje generalforsamlingsperiode for UNWTO i Torremolinos, Spania, i september 1979. Målet med denne dagen er å øke fokuset på at turisme er skadelig for det internasjonale samfunnet og å vise hvordan turisme påvirker de sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske verdiene i hele verden. 27. september er en viktig dag, ettersom Verdens handelsorganisasjons vedtekter ble vedtatt denne dagen. Vedtakene blir ansett som en milestein i global turisme. I løpet av den tolvte perioden i Istanbul, Tyrkia, i oktober 1997, besluttet generalforsamlingen i UNWTO å utnevne et vertsland hvert år som organisasjonens partner i å feire Verdens turismedag. 3 perioder etter, i Beijing, Kina, i oktober 2003, besluttet generalforsamlingen at følgende geografiske rekkefølge skulle bli fulgt for de neste Verdens turismedag-feiringene: 2006 i Europa; 2007 i Sør-Asia; 2008 i Amerika; og 2009 i Afrika. Lindhøy skole. Lindhøy skole er en barneskole i Tjøme kommune i Vestfold. Skolen har over 60 ansatte og rundt 390 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Lindhøy har også en egen skolefritidsordning for omkring 100 barn. Skolen ble bygd i 1952 og er utvidet flere ganger siden. Historie. Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på øyene Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Det ble da bygd grendeskoler på Kirkely, nær ved Tjøme kirke, i Utbygda, søndre del av Tjøme, på Fredheim, for nordre del av Tjøme, og på Hvasser. Lindhøy skole ble åpnet i 1952. Den erstattet da grendeskolene på øya Tjøme, mens kommunens siste grendeskole, Hvasser skole, stadig er i drift. Lindhøy skole hadde lenge skoletrinnene fra første til syvende klasse, med åttende klasse som framhaldskole for de elevene som ikke valgte å fortsette på realskolen i nabokommunen Nøtterøy. Lindhøy skole fikk aula i 1962 og påbygg for ungdomsskoleelevene i 1972. I 1978 åpnet Tjømehallen like ved skolen, som ble tatt i bruk som skolens gymsal og idrettshall for kommunens lag og foreninger. I 2002 åpnet et nytt bygg for mellomtrinnet. Det er tegnet av arkitektfirmaet Ola Roald i Tønsberg og har vært demonstrasjonsskole for åpne arkitektoniske løsninger og en friere pedagogisk gruppeinndeling. Skolen utvides ytterligere og beregnes å kunne ta imot ialt 490 elever. Elevene fra Lindhøy skole fortsetter sammen med elevene fra Hvasser på Tjøme ungdomsskole som også ligger i Tjøme sentrum. Arbisteatern. Arbisteatern, egentlig "Norrköpings Arbetareförenings teater", ofte kalt "Arbis" (og før: "föreninga"). Bygd i Norrköping i 1865, og dermed Sveriges eldste amatørteaterscene. På 1900-tallet hadde det et blandet repertoar, oftest med folkelystspill og revyer, under ledelse av Gideon Wahlberg, Sören Aspelin og Elis Utter og med et ensemble som bestod av både profesjonelle og amatører. Flere som siden er blitt profesjonelle skuespillere spilte, ofte allerede som barn, på Arbis: Edvin Adolphson, Carl Reinholdz, John Harryson, Sven Holmberg, Tjadden Hällström. Operasångerskan Brita Hertzberg debuterade som 12-åring som Anna i "Värmlänningarna". Flera av Wahlbergs folkelystspill, for eksempel "Söderkåkar", hadde sin urpremiere på Tantolundens friluftsteater, men ble spilt på Arbis seinere på året. Men flere sanger, blant annet den kjente "Dansen den går uppå Svinnsta skär", skrev Wahlberg spesielt for Arbis. Mellom 1964 og 2001 var Arbisteatern spillescene for Norrköpings Operettsällskap med repertoar av operetter og musikaler. I dag spilles ulike operetter, varietéforestillinger og musikaler i huset under ledelse av Robin Karlsson og Arbisakademien, en ideell forening som fortsetter i samme ånd som Norrköpings Operettsällskap. Det er også mulig å leie Arbis og det arrangeres ofte fødselsdagsfester, store middager, bryllup, firmafester, konferanser, skoleball, skoleavslutninger, ulike gjestespill, og mye annet. Arena Teaterbåten. Arena Teaterbåten var en flytende teaterscene som kom til ved en ombygging av fartøyet "Nyttig". Mellom 1968 og 1985 fungerte Teaterbåten som fylkesteater for Stockholms skjærgård med statlig støtte som etter hvert opphørte, og som førte til at virksomheten ble tvunget til opphør. Initiativtaker og ledende figur for prosjektet var Per Simon Edström. Peire Vidal. Peire Vidal (født ca 1170, død etter 1205), var en fransk trubadur og poet fra høymiddelalderen. I henhold til hans biografi var han sønn av en buntmaker. Han begynte sin karriere som trubadur ved hoffet til greve Raymond V av Toulouse, men ble også knyttet til vicomte Barral av Marseille, kong Alphonse II av Aragon og Bonifatius, markgreve av Monferrato. Peire Vidal kan ha deltatt i det tredje korstoget. Han har blitt beskrevet som en uberegnelig og eksentrisk person, og ondskapsfull videreformidler av sladder, men også som en av de største sangere i sin tid. Førtifem av hans sanger har blitt bevart til vår tid. Tolv av disse har også melodien bevart og vitner om at hans musikalske rykte var fortjent. Han har blant annet skrevet et hyllestdikt til Provence, «Ab l'alen tir vas me l'aire», oversatt til norsk under tittelen «Heimlengt til Provence» ved Sigmund Skard. Cinema Bizarre. Cinema Bizarre er et tysk pop/elektronisk band, som ble stiftet i 2005. Bandet består av "Strify" (vokal), "Yu" (gitar), "Kiro" (bass), "Shin" (trommer) og "Luminor" (keybord og kor-vokal). Luminor måtte dessverre forlate bandet av sine egne grunner som aldri ble delt med fansen. Det ble spekulert at han slet med spiseforstyrrelser og mentale problemer. Etter at Luminor forlot bandet steppet en nær venn av bandet, Romeo opp for å ta hans plass. Tidlig i 2010 annonserte bandet at de skulle slutte. De ville gå hver til sitt å gjøre egne ting, så slutten av Cinema Bizarre kom i 2010. Men stadig går ryktene om at Shin og Strify skal fortsette i bandet alene. Og at et mulig comeback en gang vil skje. Cinema Bizarre ble stiftet i 2005 etter guttene ble kjent med hverandre på et Anime treff og fant ut at de brant for det samme. Bandet har oppnådd stor suksess i store deler av Europa. I 2007 kom det første albumet "Final Attraction" som nådde 9. plass på de Tyske album listene. Den første singelen var "Lovesongs (They Kill Me)" som guttene også fikk en mega suksess med. Bandet er veldig inspirert av Japan og Japansk anime, og har en veldig spesiell klesstil. Da i 2008-09 kom deres andre album: Toyz Cinema Bizarre deltok også i Eurovision Song Contest 2008 i Tyskland, men kom ikke videre til de internasjonale finalene. Kjente sanger. «Forever or Never» er en av de mest kjente sangene til Cinema Bizarre. Det er også to andre sanger som er litt mer kjent: «Escape To The Stars» og «Lovesongs (They Kill Me)». Maybach 57. Maybach 57 er en luksusbil av bilmerket Maybach. Den er mer eller mindre den samme bilen som Maybach 62. Den eneste forskjellen er lengden. Sifferet tilsvarer lengden på bilen. "57 S" er 57 dm, mens "62 S" er 62 dm. Maybach 57 S. "Maybach 57 S" er sportsutgaven av "Maybach 57". Colney. Kirken Colney St Andrew ligger i Colney. Colney er en landsby som ligger i den vestre utkanten av Norwich i Norfolk i England. Landsbyen ligger under det administrative distriktet South Norfolk. Elven Yare renner gjennom Colney. Kirken i landsbyen, St Andrew, er en av 124 rundtårnkirker som fortsatt eksisterer i Norfolk. I Colney ligger blant annet universitetssykehuset Norfolk and Norwich University Hospital, forskningssentrene John Innes Centre og Institute of Food Research samt treningsbanen til Norwich City F.C. Beatrice de Die. Beatrice de Die (ca 1200), eller grevinnen av Dia, «Comtessa de Dia», er kjent som forfatteren av fire dikt på provencalsk fra slutten av 1100-tallet. Samtlige tilhører sjangeren trubadurlyrikk. Det mest kjente av de fire er "A chantar m'er de so q'ieu no volria", oversatt til svensk av Evert Taube under tittelen "Sång om utrogen älskare". Beatrice de Dia skiller seg fra de andre trubadurlyrikerne på denne tiden, ved at hun er kvinne. Trubadurlyrikken handler i all hovedsak om å beile til en uoppnåelig "donna", en idealisert og nesten alltid adelig dame. I Beatrices tilfelle er hun både beiler og donna, og objektet i diktet er en utro mann. Tove Billington Bye. Tove Billington Bye (født 28. juli 1928 i Oslo, død 15. mai 2008) var en norsk politiker. Hun vokste opp i Oslo, men flyttet til Hvalstad i Asker sammen med sin mann, TV-personligheten, sangeren og journalisten Erik Bye. Erik Bye kalte Tove for «mitt livs kompass, navigatøren ombord», og hun fungerte som personlig redaktør, sekretær og rådgiver for Erik Byes enorme forfatterskap. Tove Bye var en aktiv politiker en stor del av sitt innholdsrike liv. Hun var også en av kvinnene bak det såkalte «kvinnekuppet» i Asker i 1971. Bye representerte Senterpartiet i formannskapet og utgjorde «firerbanden» sammen med Berit Ås (Ap), Kari Bjerke Anderssen (V) og Marie Borge Refsum (H). Dramaet rundt dette kuppet er skildret i Irene Mårdalens bok "Kvinnekuppet i Asker". Videre var Tove Bye hele sitt liv opptatt av kvinners levekår og motstander av kjernekraft og atomvåpen. Jordens dag. Jordens dag er en av to forskjellige merkedager, begge holdt i løpet av våren på den nordlige halvkule og høsten på den sydlige halvkule. Disse avholdes for å øke oppmerksomheten rundt verdens miljøproblemer. FN feirer Jordens dag hvert år ved vårjevndøgn, en tradisjon grunnlagt av fredsaktivisten John McConnell i 1969. En annen Jordens dag, opprettet av den amerikanske politikeren Gaylord Nelson som en slags stille miljø-protest i slutten av 60-årene, er feiret i mange land hvert år den 22. april. Fylkesvei 390 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 390 (Fv390) i Møre og Romsdal går mellom Skutvika og Slinningen i Ålesund. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 390 Georgij Ivanovitsj Gurdjieff. Georgij Ivanovitsj Gurdjieff (Георгий Иванович Гюрджиев, "Georgij Ivanovitsj Gjurdzjijev","Gurdjiev"; født 1872? død 29. oktober, 1949), var en gresk-armensk mystiker og religiøs lærer, guru. Gurdjieffs fødselsdato er omdiskutert, og har blitt oppgitt til både 1866 (biografen James Moore) og 1872 (biografen James Webb) med ulike begrunnelser. Han hevdet at den lære han brakte til Vesten, opparbeidet gjennom hans erfaringer og reiser, var uttrykk for den indre kjernen av sannhet i mange religioner. Biografi. Gurdjieffs tidlige liv og levnet er bare kjent gjennom hans fiksjonaliserte selvbiografi "Meetings With Remarkable Men". Hans livshistorie kan kun verifiseres gjennom andre kilder fra ca rundt 1912, da han møtte Piotr Demianovitsj Ouspenski i Russland, et møte beskrevet i Ouspenskys "På sporet av det mirakuløse" (Engelsk tittel: "In Search of the Miraculous"). Samme år giftet han seg med Julia Ostrowska. Ouspenski blir Gurdjieffs elev fra 1915, og i perioden i Moskva tiltrekker han seg flere andre elever, og de blir en gruppe på ca 30 personer. Gurdjieff må forlate Moskva på grunn av revolusjonen og borgerkrigen i Russland i 1917, og flykter til fots med en gruppe på 13 elever gjennom nordre Kaukasus. Han flykter under dekknavn og identitet som vitenskapsmann. Han kommer til Istanbul i mai 1920. På veien til Istanbul forlater flere elever ham, men han møter også de som kommer til å bli hans mest sentrale elever: Olga og Thomas de Hartmann og Jeanne og Alexandre de Salzmann. Mellom 1921 og 1922 reiste han rundt i Europa, blant annet til Berlin og London. Senere etablerte han seg i Frankrike og opprettet et senter i Fountainebleau-Avon syd for Paris, "The Institute for the Harmonious Development of Man". Etter en alvorlig trafikkulykke i 1924 konsentrerte Gurdjieff seg om sitt forfatterskap, driften av instituttet ble innstilt i mai 1932. De siste 16 årene av sitt liv bodde han i en leilighet i 6 Rue des Colonels-Rénard i Paris, der han også samlet elever rundt seg, blant andre en gruppe homofile kvinner i gruppen kalt "The Rope". Gurdjieff døde 29. oktober 1949 etter et kort sykeleie. Før han døde ga han sine siste instruksjoner til Jeanne de Salzmann. Han ligger begravet på kirkegården i Fontainebleau-Avon, ikke langt fra der hans berømte institutt lå. Hans hovedverk er de tre bøkene "Beelzebub's Tales to his Grandson", "Meetings With Remarkable Men" og "Life Is Only Real Then, When «I Am»", ingen av disse bøkene er tilgjengelig norsk oversettelse. Den Fjerde Vei. Gurdjieff samlet elever rundt sitt læresystem som han kalte "Den fjerde vei" (The Fourth Way). Bakgrunnen for denne betegnelsen er at den er adskilt fra den første, andre og tredje vei. Den første vei er fakirens vei – en retning som fokuserer på utvikling gjennom kroppslige prøvelser, den andre vei er munkens (eller nonnens) vei – som fokuserer på utvikling gjennom emosjoner og medfølelse, den tredje veien er yogiens – som fokuserer på utvikling gjennom kunnskap. Den Fjerde Vei er således en frelsesvei som fokuserer på personlig utvikling gjennom oppvåkning fra en tilstand av søvn, og overgangen fra en fragmentert til en helhetlig personlighet. Et av midlene for å oppnå dette er altså å gå "den fjerde vei" som forsøker å få til en balanse mellom det kroppslige, det emosjonelle og det intellektuelle. Gurdjieff mente alle mennesker befinner seg i en tilstand av søvn, som hindrer oss i å se disse realitetene (legg merke til tittelen på Gurdjieffs tredje bok, "Life Is Only Real Then, When «I Am»", som reflekterer dette synet). Ifølge Gurdjieff frarøver denne tilstanden av «søvn» mennesket sin frihet og sitt ansvar, og det forstyrrer også menneskets forhold til kosmos. De kosmologiske aspektene ved Gurdjieffs lære presenterer han i boken "Beelzebubs Tales To His Grandson", presentert som en science-fiction lignende fortelling om menneskene på planeten jorden fortalt av figuren Beelzebub (som kun har ytre likheter med den Bibelske satanskikkelsen) til hans sønnesønn, Hassein. Gurdjieffs bøker tolkes i stor grad i form av analogier for en dypere forståelse av "Den Fjerde Vei". J. G. Bennett og Subud. I 1920 møtte Gurdjieff John G. Bennett, som fulgte Gurdjieff gjennom mange år. Bennett skrev flere bøker om Gurdjieff, og var en viktig person for utbredelsen av Gurdjieffs ideer. Bennett kom i kontakt med den Indonesiske religionsstifteren Mohammad Subuh og ble overbevist om at dennes lære var en rett vei å gå. Bennett ble sentral for utbredelsen av SUBUD (Susilah Buddha Dharma) i Europa. Han besøkte Norge ved et par anledninger i 50- og 60-årene, både for å snakke om Gurdjieff og SUBUD. Axel Jensen. Den norske forfatteren Axel Jensen ble tidlig fascinert av Ouspenskys og Gurdjieffs bøker, og hans forfatterskap inneholder flere referanser til Gurdjieff. Axel Jensens biografi, "Guru", har blitt kritisert for kun å trekke fram de mest fantastiske historiene ved Gurdjieffs liv, og således ikke ha alt for mye hold i virkeligheten. Fylkesvei 170 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 170 (Fv170) i Møre og Romsdal går mellom Våge og Øygarden i Rauma kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 170 Cătălina Ponor. Cătălina Ponor (født 20. august 1987 i Constanța) er en rumensk turner. Cătălina Ponor var blant de mestvinnende utøverne under OL 2004 i Athen. Hun vant gull i apparatfinalene i både frittstående og bom. I mangekamp for lag vant hun også gull sammen med sine rumenske lagvenninner. Daniela Silivaș. Viorca Daniela Silivaș-Harper (født 9. mai 1972), best kjent som Daniela Silivaș, er en rumensk turner som vant hele seks medaljer (3 gull, 2 sølv og 1 bronse) under OL 1988 i Seoul. Hun var den eneste turneren som tok medalje i samtlige turnøvelser under lekene i Seoul. Hun la opp i 1991 og flyttet til USA, der hun arbeider som turntrener. Ubåt-krigsmerket. a> med blant annet Ubåt-krigsmerket fra første verdenskrig (nederst) og det samme med diamanter fra andre verdenskrig (øverst) Ubåt-krigsmerket ("U-Boot-Kriegsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert under den første verdenskrig, 1. februar 1918. 13. oktober 1939 ble merket på nytt innført av Storadmiral Erich Raeder, rett etter starten av den andre verdenskrig. Kriterier. Ved død ble merket gitt til nærmeste pårørende. Design. Merket har en u-båt sentralt i en krans av ekeløv, med den prøyssiske krone i toppen. Da merket ble gjeninnført i 1939 hadde den det tredje rikes riksvåpen i toppen samt en mer moderne u-båt avbildet. Dette merket ble laget i buntmetall i begynnelsen, senere i krigen ble det laget i sink. Spesialklasse. I 1941 kom en ny variant, "Ubåt-krigsmerket med diamanter". Dette var en spesialklasse gitt til u-båtkommandører som fikk Jernkorsets ridderkors med ekeløv. Den var ikke en offisiell utmerkelse, men ble gitt som en spesiell takk når kommandørene fikk ridderkorset med ekeløv. Merket ble laget med 9 små diamanter i hakekorset. Rundt 28 slike merker ble utdelt. François Villon. François Villon (født i 1431 i Paris, død ca. 1463) var en en fransk dikter, og regnes som senmiddelalderens betydeligste dikter i Frankrike. François Villon var et pseudonym; hans egentlige navn var antagelig "François de Montcorbier" eller "François des Loges". Under førstnevnte navn studerte han ved Sorbonne fra 1443 til 1452. I 1455 drepte han en prest i en krangel og flyktet fra Paris, men dro tilbake til hovedstaden etter ca. 4 år og havnet snart i håndjern for vertshusslagsmål. Han sonet, men ble dømt til galgen i 1463 kort tid etter løslatelsen. Dommen ble imidlertid omgjort til ti års landsforvisning. Hva som skjer med Villon etter 1463 vet man ikke. Diktene vi kjenner skal ha blitt til i fengsel. Referanser. Villon, François Tusen strålende soler. "Tusen strålende soler" (engelsk: "A Thousand Splendid Suns"; persisk: دو صد خورشیدرو) er en roman utgitt i 2007 av den amerikansk-afghanske forfatteren Khaled Hosseini. Det er hans andre bok, etter bestselgeren "Drageløperen". Den ble utgitt i USA den 22. mai 2007, og fikk god kritikk fra "Kirkus", "Publishers Weekly", "Library Journal", og "Booklist", samt ble nummer to på Amazon.coms bestselgerliste før den ble utgitt. I Norge ble den utgitt 5. juni samme år, med førsteopplag på 25 000. Temaet i boka er kvinner i islam med spesielt fokus på Afghanistan, Hosseinis hjemland. Boka handler om to kvinner – Mariam og Laila – som i løpet av handlingen føres sammen. Columbia Pictures eier filmrettighetene til boka, men produksjonen har enda ikke begynt. Steven Zaillian skriver for tiden manuset til filmen. Huske. En huske eller huskestativ, på dialekt også kalt disse, gynge, ronse eller rikte er en leke som regel beregnet for barn. Den består av et stativ satt sammen av tømmerstokker e.l., i dette er det festet to tau eller kjettinger. I enden av disse er det montert et hjul eller en planke til å sitte på. Personen som sitter på husken skal få denne til å svinge frem og tilbake, for å starte svingningsbevegelsen må personen få fart ved å sparke bena i bakken. Når det er blitt litt fart kan personen bruke tyngdekraften ved å legge seg bak eller rette seg opp i sittende stilling for å holde farten, eller eventuelt øke den. Alternativt kan en annen person stå bak og dytte for å lage fart. En huske av et hjul og kjetting Husker er vanlige innretninger på lekeplasser, i skolegårder og ved barnehager, de er også ofte å se i private hager. Dragsfjärd. Dragsfjärd er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Dragsfjärd har omkring 3 500 innbyggere og et areal på 267 km². Dragsfjärd var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (76,6 %) og finsk som minoritetsspråk (23,4 %). 1. januar 2009 ble Dragsfjärd, sammen med Kimito og Västanfjärd, slått sammen til den nye Kimitoön kommune. Fylkesvei 171 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 171 (Fv171) i Møre og Romsdal går mellom Sæbø og Voll i Måndalen i Rauma kommune. Veien er 6,5 km lang. Veien går på Måndalens nordvestside fra Sæbø, krysser elva Måna på bru ved Bruaset og går tilbake til Voll på dalens sørøstside. Eksterne lenker. 171 Ekenäs. Ekenäs (finsk: Tammisaari) er en by og tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Ekenäs var en tospråklig kommune, med svensk som majoritetsspråk (82,2 %) og finsk som minoritetsspråk (16,2 %). Kommunene Karis, Pojo og Ekenäs ble 1. januar 2009 slått sammen til den nye kommunen Raseborg. Motbakkeløp. Motbakkeløp er en idrett der utøverne løper i bratt og gjerne ulendt terreng. Idretten har likheter med terrengløp, men utfordringen ligger i at løypa er lagt til et raskt stigende terreng. Løp i fjell og bakker er en gammel tradisjon, men det er en forholdsvis ny konkurransegren i Norge. Arrangement av motbakkeløp er i Norge lagt som arrangementer under Norges friidrettsforbund. På engelsk brukes navnet "fell running" (fjelløp). Navnet kommer av sportens opprinnelse som konkurranseidrett i de nordlige deler av Storbritannia, spesielt Lake District. "Fell running" har en bredere definisjon enn det vi til vanlig forbinder med motbakkeløp, likevel dekker "Fell running" vårt begrep. Historie. Det første kjente motbakkeløpet var i Skottland rundt 1050. Kong Malcolm Canmore skal ha arrangert løpene for å finne den beste budbringeren. Løpet kan være opprinnelsen til de sportsarrangementene i Braemar. Etter dette er lite kjent om motbakkeløping før 1800-tallet, da løpene ble arrangert i forbindelse med ulike festivaler og leker, gjerne i forbindelse med andre sportsarrangementer som bryting, sprint og kast av tunge gjenstander, som spesielt Skottland er kjent for. Kulturen var sentral i festivalene, og med landbruket som sentral næring, ble konkurranse innen hurtighet, styrke og utholdenhet vanligere. Sauegjetere konkurrerte om løp i fjellene, og løpet i Grasmere "Guide's Race", arrangeres fortsatt årlig i august. Det var vanlig med pengepremier i de tidlige motbakkeløpene, og det ble spilt på løperne. Noen amatørløp ble arrangert, som "Hallam Chase" in Sheffield. Amatørsportens fremgang fra 1880 endret idrettens egenart. De profesjonelle løpene fortsatte med noe mindre premiepenger. Samtidig ble fritidsaktiviteter ble vanlig, og fjellturer og fjellvandring fjernet konkurransepreget. Ulike tradisjonelle løp ble likevel etablert utover på 1900-tallet. Lake District Mountain Trial i 1952, Ennerdale (1968) og Wasdale (1972). Fra 1992 ble alle motbakkeløp i Storbritannia fristilt fra skillet mellom amatørløp og profesjonelle løp, sporten har siden vært organisert i eget forbund, "British Open Fell Runners Assocation" (BOFRA). Likhet med andre idretter. Moderne motbakkeløp har mye til felles med terrengløp. Løypene i motbakkløp kjennetegnes ved å være brattere, gjerne lengre og ofte utenom oppmerkede løyper. Noen motbakkeløp krever kunnskap om orientering og navigering i fjellterreng, og har dermed mye til felles med orientering. Fjellklatring er ikke en del av motbakkeløp, men noen løp er så bratte, at det er vanlig at løperne må klatre med hjelp av armene. Motbakkeløpene har også mye til felles med øvelsen fjellmaraton, en type løp over ca 4 mil i fjellterreng. I Storbritannia er løp som Cotswold Way Relay og Longmynd hike karakterisert som motbakkeløp, eller "Fell run" under reglene til "Fell Runners Association". Noen av de lange løpene krever at utøverne tar med utstyr til mat og overnatting. Mange av denne typen fjelløp handler om å slå tidligere rekorder. Noen løp går i en slik høyde over havet at det sånn sett ikke er et løp, men rask forflytning i fjellet. Motbakkeløp i Norge. Fjellvandring er en viktig del av den norske friluftskultur. Søket etter mer ekstreme utfordringer i naturen har ført til en økt interesse for løp fra fjellfot til fjelltopp. De norske motbakkeløpene er hovedsakelig basert på førstemann til topps på en kjent topp, eller fjelltopp. De norske motbakkeløpene er ofte brattere enn de internasjonale motbakkeløpene som arrangeres under EM og VM. I Norge finns det mange motbakkeløp med over 15% stigning, mens de internasjonale løpene som oftest har en stigning på rundt 10%. Det har vært noen få motbakkeløp i Norge siden 1980-tallet, men siden 2001 har tallet løp gått fra 5 til over 70 på kort tid. I 2009 ble det arrangert over 100 motbakkeløp, og idretten er Norges raskest voksende. I 2005 ble det bestemt at det skulle arrangeres eget norsk mesterskap i motbakkeløp. Norges friidrettsforbund stod som ansvarlig arrangør, og løpet Skåla Opp ble valgt ut som årets NM-løp. Flere løp er også satt sammen til en cup i motbakkeløp, der utøverne samler poeng gjennom sine plasseringer i de ulike løpene. Profiler og ildsjeler. Orienteringsløperen Jon Tvedt var frem til han gikk bort i 2009 personifiseringen av motbakkeløperen. Både hans engasjement for idrett og hans rent sportslige prestasjoner tålte sammenligninger med verdens fremste atleter. Som utøver ble han et forbilde og en trendsetter. Det finnes knapt utøvere som utelukkende satser på motbakkeløp, og selv om konkurranseformen også har hatt en oppsving internasjonalt de siste årene er motbakkeløp fortsatt en alternativ idrett for mange idrettsutøvere. Særlig populært er det for langrennsløpere å delta i motbakkeløp for å få konkurransetrening i sommerhalvåret. Sammen med skiløperne er det friidrettsutøvere og orienteringsløpere som dominerer den øvre del av resultatlistene. Se også: Adelskalenderen for motbakkeløp Kjente motbakkeløp i Norge. Se også: Liste over norske motbakkeløp Utstyr. Motbakkeløp av moderat varighet krever lite utstyr. Lette sko som griper underlaget godt er viktig. Dermed vil egnet skotøy variere med underlaget, der hardere såler kan være gunstigere for løp på fjell og stein. Lette joggesko er likevel vanlig i de fleste løp. Lufttemperatur avgjør ytterligere valg av tøy. Noen løp krever sekk som veies inn før og etter løpet. Toppsamling. Mange fjellvandere samler på fjelltopper, også der noen krever klatring for å nå til toppen. I Norge er toppene over 2000 meter utfordring for mange. Dette søket etter topper har medført en sport i antall topper på tid. Denne konkurranseformen passer bedre under den bredere definisjonen til "Fell running", enn til det norske motbakkeløp. Fylkesvei 173 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 173 (Fv173) i Møre og Romsdal går mellom Vik i Innfjorden og Berill i Rauma kommune. Veien er 7,3 km lang. Eksterne lenker. 173 Finby. Finby (finsk: Särkisalo) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde rundt 720 innbyggere og et areal på 82,85 km². Kommunen var tospråklig med finsk som majoritetsspråk (87 %) og svensk som minoritetsspråk (10,6 %). Den 1. januar 2009 ble Finby og kommunene Bjärnå, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla, Pertteli og Suomusjärvi slått sammen med Salo kommune. Fylkesvei 174 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 174 (Fv174) i Møre og Romsdal går mellom Raumabrua og Soggeberget i Rauma kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 174 Grankulla. Grankulla (finsk: Kauniainen) er en by og kommune i landskapet Nyland i Finland. Grankulla er en enklave i Esbo, vest for Helsingfors. Grankulla har rundt 8 500 innbyggere og et areal på 6 km². Kommunen er tospråklig med finsk som majoritetsspråk (57 %) og svensk som minoritetsspråk (41 %). Grankulla er kjent for sitt lave skattenivå og befolkningen som nyter godt av dette. Svenska folkpartiet har tradisjonelt vært kommunens største parti. Fylkesvei 512 (Oppland). Fylkesvei 512 (Fv512) i Oppland er en liten veistubb mellom europavei 136 og Lesja stasjon på Lesja. Veien er 40 meter lang. Eksterne lenker. 512 512 Houtskär. Houtskär (finsk: Houtskari) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Houtskär hadde 673 innbyggere, og et areal på 566,81 km², hvorav 446,17 km² er vann. Houtskär hadde vært en tospråklig kommune siden 2003, med svensk som majoritetsspråk (88 %) og finsk som minoritetsspråk (11 %). 1. januar 2009 ble kommunene Houtskär, Iniö, Korpo og Nagu slått sammen med byen Pargas. Fortunato Baliani. Fortunato Baliani (født 6. juli 1974) er en italiensk syklist som sykler for CSF Group-Navigare. Sjømerke. a>, med et lys, nummer, og skarpe kanter for å reflektere radarsignalene. Et sjømerke eller seilmerke er et fast eller flytende merke konstruert for å fungere som hjelpemiddel for navigasjon i kystfarvann langs en skipsled. Av faste sjømerker finnes det varder, båker og jernsøyler, mens de flytende kan være lys, bøyer, bøyestaker eller vanlige staker. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart. I Norge er det den statlige etaten Kystverket som etablerer og vedlikeholder sjømerker. Historikk. Systematisk oppsetning av sjømerker begynte med opprettelsen av nasjonal kystovervåkning. Danmark opprettet "Kongelig Dansk Vagervæsen" i 1844, men der var ikke noen internasjonal koordinering. Den internasjonale organisasjon IALA ("International Association of Lighthouse Authorities") vedtok et ensrettet system av sjømerker i 1980. To internasjonale systemer er i bruk i dag, som kalles A og B. System B brukes i Nord- og Sydamerika samt visse steder i Asia. System A brukes i resten av verden. Heldigvis er system A og B ens på de fleste punkter; hovedforskjellen er at farven (men ikke formen) på sideavmerkningene er byttet om. Sjømerker i IALA system A. De forskjellige avmerkninger er kjennetegnet ved forskjellige farger, former og toppbetegnelser. Grunnet det tøffe klimaet i Norge har man valgt å droppe toppene på de fleste staker og bøyer. Sideavmerkninger. Sideavmerker også kalt Lateralmerker, brukes for å markere en skipsled, kanal eller havneanløp. Det er markert med grønt på styrbord side i hovedretningen, og rødt på babord. Kjører man mot leden vil merkene stå motsatt. Kardinalmerkninger. Kardinalmerker er markeringer i forhold til kompasset, hvor man passerer på den siden av merkingen som merket viser. Mazar-e Sharif lufthavn. Mazar-e Sharif lufthavn ligger 9 km øst for Mazar-e Sharif. Bøye. a>, med et lys, nummer, og skarpe kanter for å reflektere radarsignalene. En bøye er en flytende, forankret anordning som brukes som sjømerke eller til fortøyning. De er ofte utstyrt med ulike typer lys, lyd eller klokker, avhengig av bøyens formål. Fylkesvei 284 (Hedmark). Fylkesvei 284 (Fv284) i Hedmark går mellom Kjølstad og Os i Sør-Odal kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 284 Herat lufthavn. Herat lufthavn er en flyplass utenfor Herat i Afghanistan. Flyplassen ligger 10.5 km sørøst for Herat-sentrum, langs veien mellom Herat og Farah. Blombacka. Blombacka er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 212 innbyggere. Blombacka ligger cirka 30 kilometer nordøst for Karlstad. Vallargärdet. Vallargärdet er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 368 innbyggere. Vallargärdet ligger cirka 13 kilometer nord for Karlstad. Väse. Väse er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 517 innbyggere. Fylkesvei 298 (Hedmark). Fylkesvei 298 (Fv298) i Hedmark går mellom Fulu i Sør-Odal og Åsum i Kongsvinger. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 298 Alster (tettsted). Alster er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 571 innbyggere. Alster ligger cirka sju kilometer øst for Karlstad. Edsvalla. Edsvalla er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 1 029 innbyggere. Cangxi. Cangxi (kinesisk: 苍溪县; pinyin: "Cāngxī Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Befolkningen i 1999 var på 765.617. Den store Tingzikou-demningen er under bygging i fylket, og ventes å stå ferdig i 2014. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Molkom. Molkom er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 1 883 innbyggere. Skattkärr. Skattkärr er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 2 105 innbyggere. Jiange. Jiange (kinesisk: 剑阁县; pinyin: "Jiàngé Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Befolkningen i 1999 var på 671.643. Det har Jueyuan-templet ("Jueyuan si" 觉苑寺), som i 2001 ble oppført på den kinesiske liste over nasjonale minnesmerker. Qingchuan. Qingchuan (kinesisk: 青川县; pinyin: "Qīngchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Befolkningen i 1999 var på 249.411 innbyggere. Qingchuan ligger i en aktiv seismisk sone og ble hardt rammet av Jordskjelvet i Sichuan den 12. mai 2008. Vålberg. Vålberg er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 2 805 innbyggere. Wangcang. Wangcang (kinesisk: 旺苍县; pinyin: "Wàngcāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Befolkningen i 1999 var på 445.963 innbyggere. Chaotian. Chaotian er et av tre distrikter i det fargelagte feltet i Guangyuan i Sichuan Chaotian (朝天区; pinyin: Cháotiān Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Det har et areal på 1 618 km² og et innbyggertall på ca. 210 000. Skåre (Värmland). Skåre er et svensk tettsted i Karlstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 5 173 innbyggere. Skåre ligger cirka ti kilometer nord for Karlstad. Yuanba. Yuanba er et av tre distrikter i det fargelagte feltet i Guangyuan i Sichuan Yuanba (kinesisk: 元坝区; pinyin: "Yuánbà Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Det har et areal på 1 435 km² og et innbyggertall på ca. 240 000. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Lizhou. Shizhong er et av tre distrikter i det fargelagte feltet i Guangyuan i Sichuan Lizhou (利州区, "Lìzhōu Qū") er et bydistrikt i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Guangyuan. Det het tidligere Shizhong; navnet ble endret 13. mars 2007. Fylket er på 1 492 km² og har 460 000 innbyggere (2004). Luis de Góngora. Luis de Góngora y Argote (født i Córdoba, 11. juli 1561, død samme sted 23. mai 1627) var en spansk poet som virket under barokken. Góngora og erkerivalen Francisco de Quevedo var de mest fremtredende lyrikerne i Spania på denne tiden. Biografi. Allerede som 15-årig student i Salamanca ble Góngora kjent som en bråkmaker, og på tross av den geistlige karrieren han slo inn på, var han opptatt av verdslige sysler som kortspill, tyrefekting og kjærlighetseventyr. Typisk nok handler hans kjærlighetsdikt også om konkret jordisk kjærlighet i motsetning til hans forgjengere, som Santa Teresa de Jesús og San Juan de la Cruz, som beskrev kjærligheten til Gud i nærmest erotisk språkdrakt. Han reiste mye omkring i Spania og skaffet seg mange uvenner, blant annet forfatterne Quevedo, Lope de Vega og Cervantes. Sistnevnte uttrykte likevel i diktet "Viaje del Parnaso" (Reise til Parnasset) en uforbeholden beundring for Góngoras dikterkunst. I 1617 fikk han stillingen som slottskapellan hos Filip III av Spania, men ansettelsen ble kortvarig, og de siste årene i Madrid skal han ha levd en nokså karrig tilværelse, før han ble syk og flyttet tilbake til Córdoba. Det er noe uklart om avgangen fra slottskapellanstillingen hadde sammenheng med Quevedos anklage mot Gongora for sodomi, noe som var belagt med dødsstraff. På bakgrunn av denne anklagen har det vært antatt at Gongora var homoseksuell. På tross av at Góngora mer eller mindre ufrivillig startet en egen stilretning i spansk lyrikk, kalt kulteranismen, og fikk en rekke tilhengere, ble han nærmest glemt av ettertiden. I 1927 fikk imidlertid verkene hans fornyet interesse, i forbindelse med markeringen av at det var 300 år siden hans bortgang. I Spania oppstod i etterkant av 300-årsmarkeringen en gruppe kunstnere som kalte seg Generación del 27 "(Generasjonen av -27)", denne gruppen bestod hovedsakelig av lyrikere, deriblant Federico García Lorca, og de var sterkt inspirert av Góngoras dikterkunst. I nyere tid blir Góngora regnet som en av Spanias største diktere gjennom tidene. Verker. Hovedverkene hans er de to lange diktene "Fabula de Polyfemo y Galatea" (1613) og "Soledades" (1617). Førstnevnte er et narrativt dikt, som forteller om kjærligheten mellom den vakre nymfen Galatea, og den stygge kyklopen Polyfemos. En mytologisk fortelling som beskrives i Ovids Metamorfoser. Først og fremst "Soledades" regnes som en nyskapning, og ble sterkt kritisert for sin uvante stil, men ga også opphav til en enorm beundring hos mange yngre samtidige. Dynamic-Link Library. Et Dynamic-Link Library (DLL) er et subrutinebibliotek som kan brukes direkte av en annen kode uten vanlig, forutgående innlenking. Teknologien er utviklet av Microsoft. Microsoft Windows bruker denne teknologien for mye av funksjonaliteten. Snøklokke. Snøklokke ("Galanthus nivalis") er en ganske liten løkplante med tynne, små og relativt lange blader (i forhold til blomstens størrelse) i en blågrønn farge. Blomsten, som vokser opp på egen stengel, er en dråpeformet, snøhvit blomst med grønne avtegninger. Planten formere seg både ved løk og frø. Den hører hjemme i de sentraleuropeiske løvskogene, og trives spesielt på skyggefulle, beskyttede felt. Den russiske nasjonalforsamlingen. Den russiske nasjonalforsamlingen har det fra 1989 til i dag vært to stykker av. Den første nasjonalforsamlingen ble opprettet av Mikhail Gorbatsjov i 1989. Denne forsamlingen bestod av to deler, det var «Folkekongressen» og «Det øverste Sovjet». Boris Jeltsin var formann i «Det øverste Sovjet» før han ble president i 1991. Den nasjonalforsamlingen som Russland har i dag, ble innført sammen med den nye grunnloven i 1993. Den har to kamre, Statsdumaen og Føderasjonsrådet. Føderasjonsrådet har to representanter fra hver av Russland delstater og kan derfor sammenlignes med Senatet i USA. Statsdumaen er nasjonalforsamlingens underhus, og har 450 medlemmer. Arild Østbø. Arild Østbø (født 19. april 1991 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som siden august 2012 er målvakt i. Han var på utlån til i sesongen 2009 fra. Østbø hadde avtale med ut 2010 også, men ble mot Vikings vilje plassert på benken da Bo Andersen gikk til Sandnes Ulf. Viking avbrøt derfor avtalen med Sandnes Ulf Østbø i Start-drakt, august 2012. Han kom fra som 12-åring før han signerte for Viking. Han går nå på idretts-studiet på Universitetet i Stavanger. Han fikk sin debut på førstelaget i første runde i cupen mot da han kom inn for Thomas Myhre i pausen. Han har også flere kamper på benken, samt flere titalls kamper på juniorlaget og en håndfull på reservelaget. Arild Østbø spiller på det norske U21-landslaget, og spilte før fast på U16, U17 og U21 -landslaget. Den 8. august 2012 signerte Østbø for på en lånekontrakt ut sesongen. Francisco de Quevedo. Francisco Gómez de Quevedo y Santibáñez Villegas (1580–1645) var en spansk poet, adelsmann og politiker. Sammen med erkerivalen Luis de Góngora, var Quevedo den mest fremtredende lyrikeren i Spania under barokken. Ölme. Ölme er et svensk tettsted i Kristinehamn kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 211 innbyggere. Bäckhammar. Bäckhammar er et svensk tettsted i Kristinehamn kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 318 innbyggere. Bäckhammar ligger cirka 18 kilometer sør for Kristinehamn. Kam Air. Kam Air er et afghansk flyselskap med hovedkontor i hovedstaden Kabul. Selskapet flyr hovedsakelig innenriks, men har også ruter til Europa, Midtøsten og andre asiatiske land. Selskapets hovedbase er Kabul internasjonale lufthavn. History. Kam Air ble stiftet 31. august 2003 av Zamarai M. Kamgar og ble da det første privateide flyselskapet i Afghanistan. Den første ruteflyvningen fant sted 8. november 2003 mellom Kabul, Herat og Mazari Sharif med et Boeing 727. Kam Airs første fly ble gitt i gave av General Abdul Rashid Dostum som betaling for mat og driftstoffleveranser til Dostums hær. Björneborg (Värmland). Björneborg er et svensk tettsted i Kristinehamn kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 1 195 innbyggere. Björneborg ligger cirka tolv kilometer sørøst for Kristinehamn. John Donne. John Donne (født 1572 i London, død 1631, samme sted) var en engelsk barokk-poet, og den mest framtredende av de metafysiske poetene. Verkene hans omfatter prekner, religiøse dikt, oversettelser fra latin, epigrammer, elegier, sanger, sonetter og satirer. Han lot assosiasjoner styre rim og verselinjer, og han brukte overraskende bilder, gjerne fra sin tids oppdagelser og vitenskap, noe som var nytt i forhold til renessansediktningen. Disse moderne trekkene førte til at han fikk et oppsving under modernismen på 1900-tallet, og i dag regnes John Donne som den største engelske poeten fra tiden mellom Shakespeare og Milton. Liv og virke. John Donne ble født inn i en katolsk familie på en tid da åpen praktisering av katolsk tro var forbudt i England. Faren, John Donne, var jernvarehandler av walisisk opphav, mens moren, Elizabeth Heywood, var datter av dramatikeren John Heywood. Den katolske martyren Thomas More var hennes grandonkel. Ti år gammel ble Donne sendt til Oxford og senere til Cambridge. For å få en akademisk grad måtte man sverge troskapseden til dronningen og hennes overhøyhet over kirken, og som katolikk nektet Donne å gjøre dette og fikk derfor ingen grad. Studietida og tida etter brukte Donne mye av sin arvede formue på Londons natteliv, kvinner, litteratur og reiser. Da greven av Essex reiste på plyndringstokt til Cádiz i 1596 og Azorene i 1597, ble Donne med i likhet med andre velstående eventyrere. Ifølge hans første biograf, Izaak Walton, tilbrakte Donne deretter noen år i Italia og Spania og vendte tilbake til London med gode kunnskaper i landenes språk, lover og styresett. 25 år gammel ble han sjefssekretær hos vokter av det store riksseglet, sir Thomas Egerton, som satte så stor pris på ham som samtalepartner at han lot Donne bo i York House og spise middag med familien hver dag. John Donne publiserte lite eller ingenting, men diktene hans sirkulerte som håndskrifter, og på denne tiden begynte han å få et navn som dikter. Han skrev en del satiriske vers som viser en kynisk verdensanskuelse, men også sanger og sonetter som er bemerkelsesverdige for sin realistiske, sanselige og erotiske karakter. Han var for eksempel den første som brukte ordet «sex» til forskjell fra «love». En av gjestene i Thomas Egertons hjem var den fjorten år gamle Anne More – en fjern slektning av John Donne på morssiden. De ble dypt forelsket, men de sosiale forskjellene gjorde at de ikke kunne regne med at hennes far ville samtykke i ekteskapsinngåelse. I desember 1601 giftet de seg i all hemmelighet, og da det ble kjent mistet Donne jobben og ble for en kort tid sperret inne. Ekteskapet ble likevel bekreftet gyldig, men Donnes rykte var ødelagt, og til tross for den grundige utdannelsen og poetiske begavelsen, levde han og den voksende familien flere år i fattigdom. Verkene hans fikk på denne tiden en alvorlig undertone. I to "Anniversaries", "An Anatomy of the World" (1611) og "Of the Progress of the Soul" (1612), kommer det klart fram at han var blitt rystet i troen på middelalderens livsanskuelse – dette var en tid med voksende tvil rundt tradisjonell politikk, vitenskap og filosofi. Satiren "Ignatius his Conclave" (1611) var sannsynligvis det første engelskspråklige verket der Galileo Galileis navn ble nevnt. Etter en lang tid med finansielle bekymringer og ren nød – i denne tiden var han to ganger parlamentsmedlem (1601 og 1614) – fulgte han endelig kong Jakob I's råd og lot seg prestevie i 1615. Etter at hustruen Anne døde i 1617, bare 32 år gammel, fikk diktningen hans en dystrere tone, særlig i "Holy Sonnets". Donne skrev en rekke religiøse verk etter at han ble presteviet, for eksempel "Devotions" (1624) og en mengde prekner, hvorav enkelte ble publisert i hans levetid. Preknene hans regnes blant de beste i engelsk litteratur. Som konvertitt til den anglikanske kirken fungerte Donne som en formidler mellom trosretningene i en tid med uforsonlige motsetninger mellom katolikker og protestanter. I 1621 ble han utnevnt til domprost ved St. Pauls katedral i London og hadde denne posten til sin død i 1631. Oscar Ustari. Oscar Ustari (født 3. juli 1986 i América i Argentina) er en argentinsk fotballspiller. Han er målvakt i den spanske klubben Getafe CF, men har vært ønsket av Manchester United. Han var med i den Argentinske VM-Troppen i 2006. Fylkesvei 393 (Hedmark). Fylkesvei 393 (Fv393) i Hedmark går mellom Brugata og Øvre Langelandsveg i Kongsvinger. Veien er 334 meter lang. Eksterne lenker. 393 Jeremy Narby. Jeremy Narby (født 1959) er en sveitsisk antropolog som har skrevet "The cosmic serpent" (1998) som handler om hvordan hallusinogener benyttes i sjamanistiske miljøer i Amazonas for å kommunisere med plantene. En av hans teorier postulerer at åndereiser, ved hjelp av blant annet hallusinogenet ayahuasca, står bak kunnskapen og opphavet til store deler av vår moderne kliniske medisin. Fylkesvei 394 (Hedmark). Fylkesvei 394 (Fv394) i Hedmark ligger på Rasta i Kongsvinger kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 394 Fylkesvei 395 (Hedmark). Fylkesvei 395 (Fv395) i Hedmark går mellom Østre Solørveg og Rasta i Kongsvinger kommune. Veien er 962 meter lang. Eksterne lenker. 395 Björngårdsteatern. Björngårdsteatern, også kalt "Christian Thums Commedi-huus", eller "Theums Spelehus", var et teater i Stockholm mellom 1640 og 1655. Det var kanskje Stockholms og Sveriges eldste teater, men opplysningene om det er usikre og det er ikke sikkert at den virkelig ble brukt som teater; den kan også ha vært brukt først og fremst som et verthus og et sted for blodsport. Christian Thum l. Theum, leder for et tysk teaterselskap som hadde virksomhet i Sverige siden 1628 og spilte komedier ved hovet, fikk 1640 statlige middel for å kjøpe eiendommen Björnegården i Södermalm ved St. Paulsgatan og Björnegårdsgatan; dette lokalet hadde da lenge blitt brukt til blodsport. Veldig lite er kjent om teatervirksomheten, men i det minste formelt ble det spilt teater der fram til Christian Thums død år 1655; det er usikkert om skuespillerne var profesjonelle, det har vært gjettet på at håndverkere opptrådte med stykkene. Man vet derimot at Christian Thum drev vertshus der, og Björnegården fortsatte å være et av byens mest kjente vertshus fram til det ble revet 1877. Francisco José Lara Ruiz. Francisco José Lara Ruiz, ofte kalt "Paco Lara", (født 25. februar 1977 i Granada, Spania) er en spansk landeveissyklist. Lara ble proff i 2001 etter å ha syklet som stagiare hos Festina fra første september 2000. Siden 2006 har han syklet for det spanske kontinentallaget Andalucía-Cajasur. Han har først og fremst sin styrke i bakkene, noe som gjorde at han klarte en 14. plass i Vueltaen i 2004. Bryggeriteatern. Bryggeriteatern er Teaterhøyskolens scene i Malmö. Den ligger i Bergsgatan, i tilslutning til Kulturhuset Mazetti, der også selve skolen har ligget siden 2007. Bryggeriteatern ble innviet i 2004 og har fram for alt blitt anvendt for eksmensklassenes forestillinger, men skolen har også annen aktivitet i huset. Catalonia rundt 2008. Catalonia rundt 2008 var den 88. utgaven av Catalonia rundt, og foregikk fra 19. til 25. mai 2008 i Catalonia i Spania. Gustavo César vant sammenlagt, 16 sekunder foran Rigoberto Urán. Thor Hushovd vant de to første etappene. Fylkesvei 364 (Hedmark). Fylkesvei 364 (Fv364) i Hedmark går mellom Lier og Rauhella i Kongsvinger kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 364 Ryan McCombs. Ryan McCombs er en amerikansk musiker. Han var medlem (vokalist) i bandet SOiL før han ble med i Drowning Pool. Han er gift og har to sønner og bor i Dunkirk, Indiana. Christian Ditlev Adolph Arenfeldt. Christian Ditlev Adolph Arenfeldt (født 13. februar 1758 i Flensborg, død 10. juni 1833 i Kristiansand) var en dansk-norsk offiser. Han var sønn av major Balthazar Levin Arenfeldt, ble kadett i 1772, sekondløytnant i 1785 og ble deretter ansatt i Norge som kaptein ved 2. smålenske regiment i 1787. To år senere gikk han over til det norske jegerkorps, hvor han i 1798 ble major. I 1806 ble han utnevnt til oberstløytnant i vesterlenske infanteriregiment, i 1810 ble han oberst og i 1811 sjef for regimentet og samtidig kommandør for festningene og batteriene i Kristiansand. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. I 1814 ble han generalmajor og samme år generalløytnant, og kommanderte reservebrigaden i krigen mot Carl Johan. Under dette felttoget deltok han i slaget ved Kjølberg bro. 12 Stones. Vokalist Paul McCoy under en konsert i 2008 12 Stones er et amerikansk rockeband fra Mandeville i Louisiana i USA. Historie. 12 Stones ble startet i 2000 i Mandeville i Louisiana, en liten forstad nord for New Orleans. Gruppas første medlemmer inkluderte Paul McCoy (vokalist), Kevin Dorr (bassist), Eric Weaver (gitarist) og Aaron Gainer (trommeslager). Etter å ha spilt live noen ganger spilte bandet inn en demo og dro til New York. Kort tid senere signerte bandet plateselskapet Wind-Up Records. Bandets debutalbum, kalt "12 Stones" som bandet selv, ble produsert av Jay Baumgarder og utgitt i 2002. Bandet ble mer kjentda McCoy deltok på Evanescences sang «Bring Me to Life» sammen med Amy Lee. Sangen ble utgitt både på Evanescences album "Fallen" og på soundtracket til filmen "Daredevil". Kevin Dorr sluttet i bandet i 2004 og ble erstattet av Greg Tramell som tidligere bare hadde bidratt til bandet som gitarist på turneer. 12 Stones' andre album, "Potter's Field", ble lansert i 2004. Både det første og det andre albumet ble fulgt opp av turneer. Clint Amereno og senere Aaron Hill ble hyret inn for å spille bass under turnéshowene. Etter siste turné bestemte bandet seg for å ta en pause for å få mer tid til sine respektive familier. Trammell forlot bandet da det andre albumet skulle spilles inn. Da albumet var ferdig ble Trammel erstattet av Justin Rimer som tidligere hadde spilt gitar i Breaking Point. DJ Strange, som tidligere spilte bass i Presence, sluttet seg senere til bandet. 12 Stones' tredje album, "Anthem For The Underdog", ble lansert i 2007. Det sies albumet ble inspirert av ødeleggelsene orkanen Katrina påførte bandets hjemby. Ikke lenge etter at det tredje albumet var lansert sluttet Strange og ble erstattet av Shawn Wade, tidligere medlem av bandet Silence Is Broken. Navn. Bandets navn er en klar referanse til de kristne verdiene bandet står for. Tre «opphav» oppgis; de tolv steinene i den tradisjonelle "hoshen" som ble båret av yttersteprestene i levitterordenen i Det gamle testamentet, de tolv steinene israelittene satte opp etter at de hadde krysset Jordanelva og de tolv disiplene som fulgte Jesus Kristus. Nordmark (tettsted). Nordmark er et svensk tettsted i Filipstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 234 innbyggere. Nordmark ligger cirka 15 kilometer nord for Filipstad. Persberg. Persberg er et svensk tettsted i Filipstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 306 innbyggere. Persberg ligger cirka seks kilometer nordøst for Filipstad. Institute of Technology. Institute of Technology er betegnelsen på amerikanske tekniske universiteter med fokus på ingeniørfaglig forskning, men som ofte også har kvalitetsstudier og -forskning innen fag som økonomi og ulike samfunnsfag. Disse lærestedene er som oftest private. Institutes of Technology er akkrediterte som universiteter, og har fullt, fireårig masterprogram og tildeling av doktorgrad innen både teoretiske og anvendte natur- og teknologifag. Lærestedene har utstrakt forskningssamarbeid og utviklingsprosjekter sammen med næringsliv, og preges av betydelig samarbeid på tvers av faggrenser og mellom læresteder. Fylkesvei 342 (Hedmark). Fylkesvei 342 (Fv342) i Hedmark går mellom Jerntjernbråten og Pramhus i Eidskog kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 342 Nykroppa. Nykroppa er et svensk tettsted i Filipstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 924 innbyggere. Nykroppa ligger cirka 13 kilometer sørøst for Filipstad. Lesjöfors. Lesjöfors er et svensk tettsted i Filipstad kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 1 117 innbyggere. Krydseren. «Krydseren» var et norsk polemisk-satirisk ukeblad som utkom i årene 1849–1854 og 1879–1894. Den første «Krydseren» var utgått av en litterær krets, hvor blant andre Hartvig Lassen, Ole Richter og den unge geologen J. T. Rørdam hørte til. Alle disse var medarbeidere i «Krydseren». Hovedredaktøren var Ditmar Mejdell. I 1855 ble «Krydseren» fortsatt som dagsavis under navnet «Aftenbladet», med Mejdell som redaktør. Den andre «Krydseren», også omtalt som "Krydseren II", utkom i årene 1879–1894, før navnet ble endret til «Korsaren». (Se eget oppslag.) Aftenbladet. «Aftenbladet» var en norsk dagsavis som utkom i årene 1855–1881. Avisen ble grunnlagt i 1855 som en fortsettelse av det polemisk-satiriske ukebladet «Krydseren». Dette bladet ble opprettet alt i 1849 og var utgått av en litterær krets, hvor blant andre Hartvig Lassen, Ole Richter og den unge geologen J. T. Rørdam hørte til. Alle disse var medarbeidere i «Krydseren». Hovedredaktøren var Ditmar Mejdell, som også ble «Aftenbladets» redaktør fra 1855. Ellers deltok også Ole Richter (fra januar 1856 til november 1859) og Bjørnstjerne Bjørnson (oktober 1859 til januar 1860) i redaksjonen. Bjørnsons virksomhet falt samtidig med unionsstriden om avskaffelsen av stattholderembetet. I denne striden deltok Bjørnson med stor kraft. Samtidig vakte han også stor uvilje mot seg gjennom sine artikler om innenlandske forhold, slik at han snart ble nødt til å tre tilbake fra redaksjonen. Avisen hadde helt fra begynnelsen et liberalt program og kjempet for de reformene som ble bragt på bane i 1860-årene, slik som årlige storting, statsrådenes adgang til stortingets forhandlinger, og så videre. Samtidig var den nesten alltid svært moderat. Derimot viet den litteraturen mye oppmerksomhet og var til tider Norges fremste organ for litteraturkritikk. Gjennom årenes løp fikk den imidlertid mange konkurrenter, og dette innvirket på dens økonomiske stilling. Ved nyttår 1878 ble avisen kjøpt av et konsortium og ble gjort til organ for en moderat høyrepolitikk. 15. oktober 1879 gikk Mejdell ut av redaksjonen og ble etterfulgt av Jørgen F. Sandberg, som døde alt i juli 1881. Avisen ble deretter nedlagt ved årets slutt. University of Louisville. Belknap Research Building, åpnet 2005. University of Louisville er et delstatseid universitet i Louisville i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1798 av delstaten med lokale midler og ressurser. Universitetet hører til USAs fremste medisinske forskningsmiljøer, og sto sentralt i utviklingen av ulike typer vaksine og hjertetransplantasjon. Også School of Business har høye nasjonale rangeringer. Det er en sidecampus med MBA-program i Panama by i Panama. Ved universitetet var det 20 804 studenter og 1 335 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 252 for studenter folkeregistrert i Kentucky. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. William F. Ekstrom Library har 1,3 millioner titler, mens de fire andre bibliotekene til sammen har 400 000. Kakadueciklide. Kakadueciklide er en art i gruppen "Apistogramma". Det er en liten ferskvannsfisk som finnes i Amazonas og omkringliggende elver. Den lever av små virvelløse dyr. Hannen kan bli opptil 8 cm lang, hunnen sjelden mer enn 5 cm. Akvaristikk. Kakadueciklide er en populær akvariefisk som finnes i flere oppdrettsvarianter. Den regnes som en dvergciklide. Kakadueciklide holdes gjerne i harem med én hann og to-tre hunner. Akvariet bør romme minst 60 liter. Den foretrekker bløtt, surt vann med en temperatur på 24-28 °C. Den gamle brannvakt. Den gamle brannvakt Den gamle brannvakt er en trebygning i Larvik. Den ble anlagt i 1851, kneiser på Bøkkerfjellets høyeste kolle og var i praktisk bruk frem til den nye brannstasjonen med sitt høye tårn sto ferdig i 1909. Vekterne på Bøkkerfjellet hadde også som sin oppgave å varsle innbyggerne om hva klokken var ved å ringe med den gamle klokken på taket. Under den store bybrannen i 1902 smalt det tre skudd fra kanonene på Bøkkerfjellet. Bergsäng. Bergsäng er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Bergsäng ligger cirka 15 kilometer nordvest for Hagfors. Edebäck. Edebäck er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 214 innbyggere. Mjönäs. Mjönäs er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Sunnemo. Sunnemo er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Geijersholm. Geijersholm er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. Råda. Råda er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 475 innbyggere. Uddeholm. Uddeholm er et svensk tettsted i Hagfors kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 763 innbyggere. Fylkesvei 533 (Hedmark). Fylkesvei 533 (Fv533) i Hedmark går mellom Øksna og Rustad i Elverum kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 533 San Marinos Grand Prix. San Marinos Grand Prix var et Formel 1-løp som i perioden 1981-2006 ble arrangert på Autodromo Enzo e Dino Ferrari. Løpet ble kalt San Marino Grand Prix fordi det allerede var et Italias Grand Prix, og San Marino er for lite til å kunne arrangere et Grand Prix løp. Historie. I 1994 var det tre store ulykker på Imola. Under treningen på fredagen krasjet Rubens Barrichello stygt i en sving og ble slått bevisstløs i flere minutter. Dagen etter, under kvalifiseringen omkom østerrikeren Roland Ratzenberger etter og ha kjørt av i Villeneuve-svingen. Under løpet omkom Ayrton Senna etter og ha kjørt av i 6. girs-svingen Tamburello. Glava (Värmland). Glava er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Gunnarskog. Gunnarskog er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Sulvik. Sulvik er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 310 innbyggere. Klässbol. Klässbol er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 316 innbyggere. Panda-dvergciklide. Panda-dvergciklide er en art i gruppen "Apistogramma". Det er en ferskvannsfisk som er endemisk til svartvannshabitater i Carahuayte-vassdraget i Sør-Amerika, hvor den finnes i små, skyggefulle elver. På funnstedene har registrert hardhet vært mindre enn 1 °dGH, pH mellom 5,0 og 5,6 og temperatur 24,5-27,5 °C. Hannene blir opptil 8 cm lange, hunnene ca. 5 cm. Det er en populær akvariefisk. Arten er oppkalt etter den nederlandske iktyologen Han Nijssen. Edane. Edane er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 742 innbyggere. Jössefors. Jössefors bruk, hvor det blant annet har vært sagbruk og papirindustri. Jössefors er et svensk tettsted i Arvika kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 748 innbyggere. Jössefors ligger cirka sju kilometer nordvest for Arvika. Saurodactylus. "Saurodactylus" er en slekt av gekkoer, som lever i Nord-Afrika. De er svært små, og har ikke festeskiver på tærne. Värmlandsbro. Värmlandsbro er et svensk tettsted i Säffle kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 514 innbyggere. Svanskog. Svanskog er et svensk tettsted i Säffle kommune i Värmlands län i landskapet Värmland. I 2005 hadde tettstedet 530 innbyggere. Fylkesvei 664 (Hedmark). Fylkesvei 664 (Fv664) i Hedmark går mellom Hanestad stasjon og Øvre Rendal kirke i Rendalen kommune. Veien er 17,5 km lang. Eksterne lenker. 664 664 Tom Crean. Tom Crean (født 7. juli 1877, død 27. juli 1938) var en irsk sjømann og antarktisk oppdager. Han deltok i Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon i 1901–1904 og under Scotts Terra Nova-ekspedisjon i 1911–1913, en eksepdisjon som tapte kappløpet til Sydpolen mot Roald Amundsen. Creans tredje ekspedisjon var Endurance-ekspedisjonen (1914–17) med Ernest Shackleton, en ekspedisjon som endte i forlis og en dramatisk 1 280 km lang ferd i en livbåt fra Elefantøya til Sør-Georgia for å finne redning. Etter Edurance-ekspedisjonen returnerte Crean til marinen. I 1920 flyttet han hjem til County Kerry hvor han åpnet pensjonatet "South Pole Inn" i Annascaul. Crean Glacier på nordkysten av Sør-Georgia og Mount Crean i Victoria Land i Antarktis er oppkalt etter ham. Åtorp. Åtorp er et svensk tettsted i Degerfors kommune i Örebro län i landskapene Värmland og Närke. I 2005 hadde tettstedet 234 innbyggere, det ligger like ved grensen til Värmlands län, Svartå. Svartå er et svensk tettsted i Degerfors kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 592 innbyggere. Svartå ligger cirka 13 kilometer sørøst for Degerfors. Neulengbach. Neulengbach er en liten by med 7 378 innbyggere (2005) i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Byen ligger ca 36 km vest for Wien Ljøsne. Ljøsne er en bygd/grend i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Innbyggertall er 404 personer (2010). Bygda/grenda er en jordbruksbygd med forskjellig grønnsaksproduksjon som hovednæring, og er kjent for godt klima og gode vekstvilkår for dette. I senere år er morelldyrking blitt utbredt. Stedet har egen barneskole (Ljøsne skule) og er egen skolekrets og valgkrets i Lærdal kommune. Ljøsne har også egen nærbutikk (Joker Ljøsne). E16 går gjennom bygden. Det er golfbane ved Rikheim gård (6 hull og slopet), den drives av Lærdal Golfklubb, som med sine 565 medlemmer (2008) er Lærdals største frivillige medlemsorganisasjon. Tønjum. Tønjum er en bygd/grend i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Bygden/grenden er en jordbruksbygd med diverse grønnsaksproduksjon som hovednæring. I senere år er morelldyrking blitt mer utbredt. E16 går gjennom grenden, og her ligger Håbakken med den ene munningen av verdens lengste veitunnel Lærdalstunnelen. Tønjum er et kirkesogn med Tønjum kirke, og hovedsogn i Lærdal prestegjeld. Lanna (Närke). Lanna er et svensk tettsted i Lekeberg- og Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 416 innbyggere hvorav 368 i Lekeberg kommune. Mullhyttan. Mullhyttan er et svensk tettsted i Lekeberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 487 innbyggere. Håbakken. Håbakken er en grend og et næringsområde i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Den østlige munningen av verdens lengste veitunnel Lærdalstunnelen ligger her. Lærdalstunnelen næringspark er lokalisert nær munningen. Det meste kjente på Håbakken er kro/gatekjøkkenet "Haabakken", et populært stoppested for trailersjåfører på E16. I 2011 utvider Lærdal kommune næringsparken. Fylkesvei 683 (Hedmark). Fylkesvei 683 (Fv683) i Hedmark går mellom Baugen og Sørhus i Alvdal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 683 683 Röfors. Röfors er et svensk tettsted i Laxå kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 266 innbyggere. Hasselfors. Hasselfors er et svensk tettsted i Laxå kommune i Örebro län i landskapet Närke. Det ligger mellom de to innsjøene Toften, der man før fløtet tømmer, og Teen med fine badeplasser. I Hasselfors finnes et naturreservat og en nesten 400-årig brukshistorie, der Hasselfors Bruks AB drev jernbearbeiding torvbrytning samt skogbruk fram til 1996 da bruket ble avviklet og solgt. Fra 1996 er det Sveaskog som driver skogsbruket. I Hasselfors bruksmuseum finnes historien bevart. Av andre foretak i Hasselfors kan nevnes Setra, som driver et stort sagbruk basert på grantømmer. Jan. F. Andersen A/S driver kursvirksomhet og utstilling for veterinærer. Hasselfors skole er en barneskole med et 50-tall elever. Hasselfors Värdshus gir mulighet for å få kjøpt mat. I år 2005 hadde tettstedet 463 innbyggere. Historia Brittonum. Historia Brittonum har fått oppmerksomhet på grunn av at den gir plass til legenden om kong Arthur.Historia Brittonum, eller "Britonenes historie", er et historieverk som ble skrevet en gang etter år 833, og det eksisterer i flere revisjoner med varierende forskjeller. Verkets hensikt er relatert til historiene til brytonisktalende befolkningen i Britannia fra de tidligste tider, og denne teksten har blitt benyttet for å skrive en historie for både Wales og England i mangelen av mer troverdige kilder. Nennius er tradisjonelt blitt tilskrevet forfatterskapet av teksten, men denne tolkningen har blitt betvilt. Teksten. Et annet syn er gitt av professor David N. Dumville som har forsket mye i videreføringen av denne teksten og dens forhold til de ulike utgavene. Dumville mener at teksten har blitt revidert, utvidet, og omskrevet flere ganger og på mange måter fra dens opprinnelse, og de bevarte manuskripter. Forfatterens hensikt var å skape en synkronisert krønike i stil med de irske historikere av hans tid. Og da dette manuskriptet gir den eneste historien til Wales og komplimenterer Beda den ærverdiges egen "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" («Anglerfolkets kirkelige historie») ble den reprodusert og revidert for å møte dette behovet. N. J. Higham har foreslått at "Historia Brittonum" ble hovedsakelig skrevet for Merfyn Frych ap Gwriad, konge av Gwynedd fra 825 til 844. Forfatteren. "Historia Brittonum" har tradisjonelt blitt tilskrevet som et arbeid av Nennius, en walisisk munk fra 800-tallet. Imidlertid etter å ha gjennomgått tallrike utgaver vises det at Gildas også ble tilskrevet som forfatter (ettersom Gildas var den eneste historiker som skriverne kjente til), mens andre (som manuskriptet i British Library merket som «Harleian 3859») ikke nevner en forfatter i det hele tatt. Dumvilles forskning har vist at tilskrivningen til Nennius har sin opprinnelse på 900-tallet i en utgave av manuskriptet, fremmet av en skriver som søkte å gi dette verket en rot til den intellektuelle tradisjonen av sin tid. Tilknytningen til kong Arthur. "Historia Brittonum" har fått oppmerksomhet for dens rolle i å påvirke legendene og mytene som omgir kong Arthur. Denne historien er kilden til flere fortellinger som har blitt gjentatt og forsterket av senere forfattere Vortigern. Historien om Vortigern som tillot sakserne å bosette seg på øya Britannia i bytte for hånden til Hengests datter. Ambrosius. Vortigern forsøkte å bygge et festning i nærheten av Snowdon kalt Dinas Emrys, men konstruksjonen av denne var ikke kronet med hell. I et forsøk på å løse dette problemet møter han Aurelius Ambrosius som Geoffrey av Monmouth i sin gjenfortelling av denne fortellingen identifiserer med Merlin. Arthurs kamper. De fleste av disse kampstedene kan ikke bli identifisert. «Coit Celidon» har blitt antatt å være den store skogen som en gang dekket de sørlige innlandet i Skottland. Festningen Gurnion er noen ganger blitt foreslått å være Winchester. «Byen til Legionen», Cair Leon, er blitt identifisert med henholdsvis Chester, Caerleon, eller York. «Breguoin» kan bli oversatt til norsk som «Hvite åskam» og kan derfor være White Peak i Derbyshire. Det har også blitt identifisert som Bremenium. «Badon» har blitt identifisert med mange forskjellige steder i Britannia. Underverker. Seksjonene med disse fortellingene er tilstede i Harleian-manuskriptet, men ikke i alle de øvrige utgavene. Tilknyttede verker. Det er et antall verker som stundom blir knyttet til "Historia Brittonum", delvis ettersom noen av dem første gang opptrer i den teksten som er bevart i Harleian-manuskriptet, og delvis ettersom når "Historia Brittonum" blir studert og forsket på blir disse kildene ofte nevnt. Finnerödja. Finnerödja er et svensk tettsted i Laxå kommune i Örebro län i landskapet Västergötland. I år 2005 hadde tettstedet 692 innbyggere. Finnerödja ligger cirka 15 kilometer sørvest for Laxå. Hjortkvarn. Hjortkvarn er et svensk tettsted i Hallsberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 251 innbyggere. Vretstorp. Vretstorp er et svensk tettsted i Hallsberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 841 innbyggere, og en geografisk utstrekning på 184 hektar. Vretstorp vokste fram som viktig lokalt tettsted da jernbanen ble utbygget fra Hallsberg over Tiveden til Västergötland på slutten av 1800-tallet. Da tettstedet hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet var det blant annet produksjon av treskeverk i Vretstorp. I dag er Vretstorp en av få områder i Hallsberg kommune som opplever økning i folketallet, og den lokale barneskolen har blitt bygget ut flere ganger. Vretstorp tilhører kirkesognet Viby församling i Strängnäs stift. Östansjö. Östansjö er et svensk tettsted i Hallsberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 862 innbyggere. Fylkesvei 691 (Hedmark). Fylkesvei 691 (Fv691) i Hedmark går mellom Grimshaugen og Moan i Alvdal kommune. Veien er 948 meter lang. Eksterne lenker. 691 691 Sköllersta. Sköllersta er et svensk tettsted i Hallsberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 1 103 innbyggere. Pålsboda. Pålsboda er et svensk tettsted i Hallsberg kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 1 524 innbyggere. Nornen-klassen. Nornen-klassen er en klasse kystvaktskip bygget i perioden 2006-2007Kystvakten. Skipene er spesialbygd for sine oppgaver i Indre kystvakt. Sjøheimevernet bestilte i 2007 to fartøyer av Reine-klassen, en modifisert utgave av Nornen-klassen. Disse ble levert i 2010 og 2011. De blir noe modifisert for bedre å passe sjøheimevernets behov, bl.a mulighet for å laste flerbruksfartøy eller containere på akterdekket. Fartøyene vil også ha en rolle som logistikkfartøy for flerbruksfartøyene, og skolefartøy hvor Sjøheimevernet kan trene og/eller arrangere kurs etter behov. KV «Heimdal». KV «Heimdal» (kallesignal W332/LNRR) er et norsk kystvaktfartøy som opererer i sone 2 i indre kystvakt nord. Fartøyet tilhører Nornen-klassen og ble bygd i Polen hos Szczecin Ship Repair Yard. Grythyttan. Grythyttan er et svensk tettsted i Hällefors kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I år 2005 hadde tettstedet 916 innbyggere. Örnsköldsvik lufthavn. Örnsköldsvik lufthavn, er en liten flyplass som ligger 24 km nordøst for Örnsköldsvik i Sverige. Flyplassen ligger i Husum og ble bygget i 1961. Den betjente 132 468 passasjerer i 2007. Fylkesvei 688 (Hedmark). Fylkesvei 688 (Fv688) i Hedmark går mellom Berget i Alvdal og Auma i Tynset. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 688 688 688 Ställdalen. Ställdalen er et svensk tettsted i Ljusnarsberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I år 2005 hadde tettstedet 661 innbyggere. Ställdalen ligger cirka sju kilometer nord for Kopparberg. Wandervogel. "Wandervogel" var en populær bevegelse blant tyske ungdomsgrupper fra 1896 og utover. Navnet kan oversettes med «trekkfugl», og meningen er å riste av seg sositets-restriksjonene og komme tilbake til naturen og friheten. Organisasjonen ble etterhvert splittet opp, og ble grunnlaget for enda flere organisasjoner, som alle kalte dem selv "Wandervogel", men var organisatorisk uavhengig av hverandre. Ikke desto mindre hadde de fremdeles følelsen av å være med i den samme bevegelsen, men splittet i forskjellige deler. Moderne aspekter. "Wandervogel"-bevegelsen blomstret igjen opp etter andre verdenskrig, og eksisterer i Tyskland i dag med rundt 5 000 medlemmer i mange forskjellige assosiasjoner. Det er også noen organisasjoner i nabolandene. Det er blant annet flere organisasjoner i de franske områdene Normandie og Bretagne. Ängelholm-Helsingborg lufthavn. Ängelholm-Helsingborg lufthavn er en flyplass som ligger 34 km fra Helsingborg og 7 km fra Ängelholm i Sverige. Flyplassen er Götalands tredje største flyplass og den tiende største i hele Sverige. Den betjente 395 000 passasjerer i 2007. The Revolt. "The Revolt" er en musikkgruppe fra Harstad som spiller progressiv hardcore punk. De har spilt sammen siden 2001 og ga ut en egenprodusert demo i 2003 kalt «All Wrongs Rehearsed», en single i 2005 kalt «Canopy», et selvtitulert minialbum i 2007 bestående av syv låter og i 2009 fullengderen «Graves Of Wasted Days». Våren 2007 dro de på turné i Norge, Sverige og Finland. Et uavhengig filmproduksjonsselskap kalt KJ Prod dokumenterte hele reisen og resultatet er DVD-en "The Revolt – Dating Scandinavia". Bandet består av: Eirik "Abri" Gabrielsen (gitar), Eirik Vandalsvik (vokal), Tommy Vandalsvik (bassgitar), Ove Melaa (trommer). Tidligere medlemmer er Simen Remme (gitar), Andreas Uhre (trommer). Tommy og Eirik Vandalsvik er forøvrig brødre. The Revolt har spilt en stor rolle for musikkscenen i Harstad. Bandet startet i 2004 rockeklubben "Harstad City Rockers" som i 2008 talte over 200 medlemmer. Ved hjelp av dette nettverket har de arrangert konserter og festivaler med tildels kjente og ukjente band fra Norge, Sverige, Frankrike, USA og andre steder. Bandet har også startet sitt eget uavhengige plateselskap, Loose Limbs Records, som hovedsakelig fokuserer på undergrunnsmusikk fra Nord-Norge. Foreløpig har de gitt ut The Revolts mini-album fra 2007, en 7" picture disc med The Last Ninja og The Revolts album «Graves Of Wasted Days» (2009). The Revolt er for øyeblikket lagt på is til fordel for andre prosjekter. Fylkesvei 719 (Hedmark). Fylkesvei 719 (Fv719) i Hedmark krysser Glåma ved Auma i Tynset kommune. Veien er 657 meter lang. Eksterne lenker. 719 719 Martijn Maaskant. Martijn Maaskant (født 27. juli 1983 i Zuidland) er en nederlandsk profesjonell syklist som sykler for Garmin-Barracuda. Maaskant ble profesjonell i 2008, og viste umiddelbart gode resultater med en 12. plass i Flandern rundt, og en fjerdeplass i Paris–Roubaix. Billie Piper. Billie Paul Piper (født 22. september 1982 i Swindon i England) er en skuespiller og popsanger. Hun begynte som popsanger i tenårene og var kjent for å ha giftet seg med DJ-en Chris Evans. Hun er i dag mest kjent for rollen som Rose Tyler i TV-serien "Doctor Who", som hun spilte fra 2005 til 2006. Dessuten spilte hun hovedrollen i "Secret Diary of a Call Girl". Or Akiva. Or Akiva (hebraisk:), også skrevet Or Aquia, er en by i Haifa-distriktet i Israel, på landets kystslette. Byen ligger like innenfor den gamle Cæsarea-byporten ved Middelhavet, og nord for byen Hadera. Den er rundt 30 mil sør for Haifa og 24 mil nord for Tel Aviv. Or Akiva hadde en befolkning på 15 000 pr. 2005, og er dermed en av Israels minste byer med tanke på befolkning. I følge CSB var den etniske sammensetningen i byen 99,3 % jødisk og annen ikke-arabisk, uten noen utpreget arabisk befolkning. Fylkesvei 712 (Hedmark). Fylkesvei 712 (Fv712) i Hedmark går mellom Nausterstøa og Savalen Turisthotell i Tynset kommune. Veien er 12,5 km lang. Eksterne lenker. 712 712 Apistogramma barlowi. "Apistogramma barlowi" er en art i gruppen Geophaginae. Den ble først funnet nord i Peru i 2000 og beskrevet i 2008. Det er en ferskvannsfisk som blir ca. 10 cm lang. Hodet er bemerkelsesverdig stort. Området fra snuten til kanten av gjellelokket utgjør 35 % av fiskens lengde når halefinnen ikke måles. Arten er oppkalt etter iktyologen George W. Barlow. Tidligere har fisken vært kjent som "Apistogramma" sp. «mouthbrooder», «Maulbrüter» eller «Brustband». Arten er den eneste registrerte munnrugeren i gruppen "Apistogramma". I likhet med andre "Apistogramma"-arter legger den eggene i en hule. Når yngelen er klekket, holder hunnen dem i munnen den første tiden. Fylkesvei 714 (Hedmark). Fylkesvei 714 (Fv714) i Hedmark går mellom Tunna bru og Lonåsen i Tynset kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 714 714 Askersby. Askersby er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 251 innbyggere. Kilsmo. Kilsmo er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 274 innbyggere. Hampetorp. Hampetorp er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 310 innbyggere. Det ligger ved den sydlige bredden av innsjøen Hjälmaren og det er fergeforbindelse til Vinön. Netivot. Netivot (hebraisk:) er en by i Sørdistriktet i Israel.I følge CBS hadde byen en total befolkning på 24 900 i 2006, hvorav omtrent hele – 99,9 % – befolkningen var jødisk. Byen ble grunnlagt som en utviklingsby sammen Sderot i nord, og Ofakim i sør. Sefardiske jødiske pilegrimer kommer til denne byen for å be ved den Marokko-fødte tzadiken og kabbalisten Baba Sali (død 1984) som er gravlagt her, samt rabbineren Schalom Ifargan. Beate Bille (skuespiller). Beate Karoline Bille, (født 17. november 1976), er en dansk skuespillerinne, datter av Joen Bille og Bente Scavenius. Hun er dessuten en etterkommer av Henrik Ibsen og Tycho Brahe. Hun har dessuten samme navn som Brahes mor Beate Bille. Biografi. Beate Bille gikk på Statens Teaterskole 2000–04 og hadde allerede da hatt små roller i blant annet "Olsen-bandens sidste stik", "Rejseholdet" og "TAXA". Sitt store gjennombrudd fikk hun allikevel i Per Flys film "Drapet" fra 2005, og året etter medvirket hun i Hella Joofs "Fidibus". Hun er samboer med skuespilleren Jimmy Jørgensen. Norra Bro. Norra Bro er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 531 innbyggere. Norra Bro grenser til Brickebacken og Gryts industriområde. Området er forbundet med det sentrale Örebro via Gällerstadvägen. Området består delvis av et større rekkehusområde fra 1970-tallet med omkringliggende eneboliger fra samme tid, og dels av eneboliger bygd på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Mellom 1980 og 2005 økte bedfolkningen med 24 prosent. Det er mange arbeidsplasser i området. Det kommunale tjenestetilbudet er felles med Brickebacken, f.eks. helsestasjon og skole. Like i nærheten av Norra Bro har Atlas Copco et anlegg. I eldre tider lå bygden Norra Bro ca. 2 km lengre sør, men i forbindelse med skiftet av jordbrukseiendommer på 1800-tallet, ble gårdene delt opp, og bolighusene flyttet. Da det nåværende villaområdet ble bygd, ble det gamle navnet Norra Bro tatt i bruk igjen. Ölmbrotorp. Ölmbrotorp er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 552 innbyggere. Latorpsbruk. Latorpsbruk er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 600 innbyggere. Glanshammar. Glanshammar er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 724 innbyggere. Stora Mellösa. Stora Mellösa er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 780 innbyggere. Stora Mellösa ligger cirka 15 kilometer sørøst for Örebro. Ekeby-Almby. Ekeby-Almby er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 873 innbyggere. Mosås. Mosås er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 899 innbyggere. Marieberg (Närke). Marieberg er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 1 181 innbyggere. Marieberg ligger cirka ni kilometer sør for Örebro. Vintrosa. Vintrosa er et tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 333 innbyggere. Odensbacken. Odensbacken er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 1 384 innbyggere. Odensbacken ligger cirka 25 kilometer sørøst for Örebro. Garphyttan. Garphyttan er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 1 557 innbyggere. Garphyttan ligger cirka tolv kilometer vest for Örebro. Hovsta. Hovsta er et svensk tettsted i Örebro kommune i Örebro län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 2 773 innbyggere. Saturn Award. The Saturn Award er en filmpris som deles ut av Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films til de mest fremstående filmtitlene innen science fiction, skrekkfilm og fantasy. Prisen deles ut i over 30 kategorier og omfatter både filmer produsert for kino, TV-produksjoner og video-produksjoner. Den ble utdelt første gang i 1972. saturn award Johan Olsen Aarø. Johan Olsen Aarø (født i 1881, døde i 1913) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift) i Norge. Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854–1942) og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han stiftet Aarø Automobilselskap den 12. mai 1908 med base ved Årø og gården "Ytre Årø", litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan O. Aarø døde i 1913 og selskapet ble da drevet av faren Ole B. Aarø og hans andre sønn, Andreas Olsen Aarø (1889–1942) Den første ordinære bussrute. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876–1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania. Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok når det blant annet gjaldt motorytelse. Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907. Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen, den 36 kilometer lange veien fra Molde til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters "UNIC" 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutt. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korespoderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21 Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land istede for reisen med dampbåt over Hustadvika, som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene var også av og til forsinket. Post mellom Sunnmøre og Romsdal ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. Aarø Automobilselskap sin bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy. Fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal. "UNIC" - den første bussen. Johan O. Aarø reiste til Kristiania i 1908, hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en "UNIC" 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i Frankrike. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet. Motoren ga 18 Hk og farten var omtrent 60 t. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde. Bilen er bevart på Romsdalsmuseet i Molde og har registreringsnummer T-1. I 2008 utgir Posten Norge et frimerke med motiv av der "UNIC" er avbildet. Toleranseutvikling. Toleranseutvikling eller avtagende effekt forekommer ved kontinuerlig eller hyppig dosering av legemidler eller av andre substanser. Dette fører til at man må øke dosen for å opprettholde effekten. Det er flere virkningsmekanismer for hvordan toleranse oppstår. For eksempel kan en substans indusere synteseringen av metabolske enzymer, som resulterer i økt nedbrytning av substans. En annen type utvikling kan være at målstrukturen tilpasser tilstedeværelsen av substansen. Blokkering av reseptorer av en antagonist kan fremme celler til å syntetisere flere reseptorer. Dosen må derfor økes for å blokkere de syntetiserte reseptorene og de som var der fra begynnelsen. Fysisk avhengighet er ofte assosiert med toleranseutvikling. Fysisk avhengighet er en tilstand hvor en person blir avhengig av en substans for å føle seg normal. Hvis substansen blir seponert, føler personen abstinens og for å lindre symptomene må substansen bli tilført på ny. Hvis celler har syntetisert flere reseptorer for å motvirke antagonisten, og når antagonisten blir seponert, betyr dette at kroppen har for mange reseptorer. Kroppen blir på denne måten overfølsom for det naturlige hormonet eller nevrotransmitteren, og det er dette som fører til abstinens. Abstinensen vil vedvare helt til overskuddet av reseptorer har blitt nedbrutt naturlig, noe som kan ta flere dager til uker. Rick Rosenthal. Rick Rosenthal (født 15. juni 1949 i New York) er en amerikansk regissør som har arbeidet både med film og TV. Han debutere som filmregissør i 1981 med skrekkfilmen "Halloween II" og har etter det gjort seg bemerket med filmer som "Bad Boys" () og ' (). Han har siden slutten av 1980-tallet nesten utelukkende befattet seg med TV og har hatt regi på en rekke TV-filmer og TV-serier. Blant dem flere episoder av ', "Providence", "Buffy, vampyrenes skrekk", og "Smallville". Av TV-filmer kan en nevne "Devlin" (), "The Birds II: Land's End" () og "Nearing Grace" (). Han har også jobbet som produsent for både film og TV-produksjoner. Etter flere års fravær fra spillefilm er han i aktuell med filmen "Zapper". Rosenthal ble i 2005 tildelt «John Cassavetes Award». Han er gift med skuespillerinnen Nancy Stephens. Gallion. En gallion er et tre- eller firemastet seilskip med råseil, som ble brukt av den spanske armada. På 1500-tallet begynte gallionen å erstatte karakken som den viktigste sjøgående fartøystypen, og som utmerket seg med sine lave, slanke linjer og sin bakk, der karakken hadde et utbygd forkastell. Gallionen var en videreutvikling av karakken, men uten dennes høye overbygg forut og med lavere overbygg akterut. Navnet er trolig avledet av galei, og gallionen hadde et langt, lavt nebbhode som minner om galeiens stevn, men uten batteriet av fremoverskytende kanoner som kjennetegner samtidige krigsgaleier. På sett og vis angir dette at gallionen var bygd for å være mye raskere enn karakken, og den var lettere og slankere og en mye bedre sjøbåt. Fortøyning. Fortøyning er å forbinde et sjøfartøy til fastland eller et fast anlegg til sjøs, slik at det holdes i en bestemt posisjon. Fartøyet vil dermed ikke drive avsted, og man kan spare motorkraft mens det lastes og losses. På steder hvor det ikke finnes noe fast anlegg, kan det benyttes et anker som festes til havbunnen, dersom vanndybden er lav nok til at ankeret kan festes i bunn. En kombinasjon av de to metodene benyttes blant annet i havner for lystbåter, hvor båtens ene ende fortøyes til land og den andre til sjøbunnen med et anker. Der tidevannsforskjellen er rimelig liten, vil en kunne legge småbåter «på svai». med en flytebøye eller annen luftfylt gjenstand med festemulighet for tauverk. Denne forankres i bunnen ut for der en vil fortøye, med linen lagt fra bøyen og til land parallelt med båtens lengderetning. Ved fortøyning festes linen mellom flytemidlet og land, til aktre fortøyningsmiddel (pullert) om bord, mens bauglinen legges som landfeste med båten litt ut fra land. Metoden gjør at båten blir liggende litt ut fra land, samtidig med at en ved å trekke i bauglinen kan få båten nær nok til å kunne entre eller gå fra borde. Normalt fortøyer man ved en kai i havneområder, men det finnes også anlegg til sjøs, for eksempel til fortøyning av tankskip i forbindelse med oljeterminaler og forsyningsskip til oljeplattformer. Skipet ligger da festet til en flytebøye, som gjerne er utstyrt med fyllerør for lasting eller lossing av olje. Puller. En puller eller pullert er en kort, vertikal påle som brukes til å fortøye sjøfartøy ved hjelp av trosser. De befinner seg som regel på kaiplasser i havneområder, eller på skipsdekk. QFF. QFF er en måte å angi det atmosfæriske trykket på et spesielt sted. Det målte trykket korrigeres med høyden, fuktighet og temperatur slik at man får det trykket som den aktuelle atmosfæren vil gi ved havnivå på samme sted. Dette trykket er nyttig ved tegning av værkart med isobarer. Det finnes lett avvikende standarder for å beregne QFF, med forskjellig hensyntagen til luftfuktigheten. Se også QNH, QFE og høydemåler. Adomnán. Sankt Adomnán av Iona (ca 627/628 – 704) var abbed av Iona i årene 679-704, hagiograf, statsmann og geistlig sakfører (selv om disse betegnelsene ikke ble benyttet i hans tid). Han var forfatter av den mest betydningsfulle biografien om sankt Columba av Iona, og kunngjører av «De uskyldiges lov», "lex innocentium", også kalt "Cáin Adomnáin", «Adomnáns lov». I Irland er en populær anglifisert utgave av navnet hans "sankt Eunan", avledet fra irsk-gæliske "Naomh Adhamhnán". Liv. Adomnán var en etterkommer av Colmán mac Sétna, en fetter av sankt Columba, og en stamfar, via sin sønn Ainmire, til kongene av Cenél Conaill. Han var selv sønn av Rónán mac Tinne med Ronat, en kvinne fra den nordlige grenen av Uí Néill-slekten kjent som "Cenél nÉnda". Adomnáns fødested er ikke kjent, men det er antatt at han ble født i det samme området til hans ætt, Cenél Conaill, som lå i dagens grevskap Donegal. Noen av anekdotene om Adomnáns barndom synes å bekrefte at han vokste opp i dette området. Det er antatt at Adomnán kan ha begynt hans klosterkarriere ved et columbiansk kloster kalt Druim Tuamma, men et hvilket som helst annen columbiansk hus i nordlige Irland eller i Dalriada er også en mulighet, skjønt Durrow er blitt fremmet som den mest sannsynlige muligheten. Han gikk inn i et kloster som var styrt av Columbas grunnleggelse ved Iona antagelig en gang rundt 640. Noen moderne forskere antar at han ikke kunne ha kommet til Iona før etter året 669, det året abbed Failbe tiltrådte og den første abbeden som Adomnán gir noen informasjon om. Imidlertid har forskeren Richard Sharpe argumentert for at han kom til Iona i løpet av embetstiden til abbed Ségéne (død 652). Uansett når og hvor Adomnán fikk sin utdannelse oppnådde han et utdannelsesnivå som var sjelden i den tidlige middelalder i nordlige Europa. Det har blitt foreslått av forskeren Alfred Smyth at Adomnán tilbrakte noen år ved å studere og undervise ved Durrow. Denne antagelsen blir ikke uten videre akseptert som mulighet hos samtlige forskere, men er uansett en mulighet. I 679 ble Adomnán den niende abbeden av Iona etter Columba. Han nøt et vennskap med kong Aldfrith av Northumbria. I 784 hadde Aldfrith oppholdt seg sammen med Adomnán på Iona. I 686, etter at Aldfriths bror kong Ecgfrith av Northumbria døde, etterfulgte Aldfrith som konge, og Adomnán var da i Northumbria etter ønske av kong Fínsnechta Fledach av Brega for å få løslatt seksti gælere som hadde blitt tatt til fange av et northumbriansk hærtokt to år tidligere. Dette klarte Adomnán å oppnå. I forlengelsen av den ionanske tradisjonen gjorde han flere reiser til England i løpet av sin embetstid, inkludert en det påfølgende året. Det er noen ganger tenkt, i henhold til en nedtegnelse gitt av Bede, at det var i løpet av hans besøk i Northumbria under påvirkning av abbed Ceolfrith av Jarrow, at Adomnán besluttet å akseptere den romersk-katolske kirkes datering av påsken som det noen år tidligere hadde blitt besluttet på kirkemøtet i Whitby, og således brøt med den keltiske kirke. Bede hentyder at dette førte til en splittelse på Iona og hvor Adomnán ble isolert fra sine øvrige klosterbrødre, og at han deretter dro til Irland for å overtale de irske geistlige om å underkaste den romersk-katolske kirke. Bedes informasjon blir betvilt av historikerne til tross for at det synes klart at Adomnán faktisk adopterte den romersk-katolske dateringen av påsken og dessuten argumenterte for dens sak i Irland. I 697 er antatt at Adomnán kunngjorde Cáin Adomnáin, bokstavelig «Adomnáns lov». Denne ble kunngjort ved en samling av irske, dalriatanske og piktiske adelige ved kirkemøtet i Birr. Cáin Adomnáin var en gruppe lover formgitt blant annet for å garantere tryggheten og fritakelsen fra ulike typer av ikke-kjempende i strid. Av denne grunn er den også kjent som «De uskyldiges lov». Det er det første forsøk av denne humanistiske type som er nedtegnet i Europa og er sådan beskrevet, om enn tvilsomt, som en tidlig utgave av "Genèvekonvensjonene" og "Menneskerettighetserklæringen". Verker. a> avbilder antagelig slaget ved Dunnichen, piktere til venstre og northumbrianere til høyre, og figuren til hest er antagelig den piktiske kongen Bridei.Adomnáns mest betydningsfulle verk, og det som har gjort han mest kjent, er "Vita Columbae" (= "Livet til Columba"), en helgenbiografi om Ionas grunnlegger, sankt Columba. Teksten er en av de aller viktigste bevarte verker skrevet i Skottland i løpet av tidlig middelalder, og er en vital kilde for vår kunnskap om piktere, foruten at den også gir innsyn i livet på Iona og den tidlige middelalderske gæliske munk. Imidlertid er "Vita Columbae" ikke Adomnáns eneste verk. Han skrev også en avhandlingen "De Locis Sanctis" ("De hellige steder"), en redegjørelse om viktige kristne helligsteder og senter for pilegrimsreiser. Adomnán fikk mye av sin informasjon fra en frankisk biskop kalt Arculf som personlig hadde besøkt Egypt, Roma, Konstantinopel og Det hellige land, og som etter et forlis på hjemveien kom til Iona. Adomnán mente at dette verket var så viktig at han ga en kopi til den lærde kongen Aldfrith av Northumbria (685-704). Beda brukte et resymé av dette verket i sin egen bok om helligsteder.Også tilskrevet Adomnán er en rekke gæliske dikt, inkludert en feiring av den piktiske kongen Bridei (671-693) og dennes seier over northumbrianerne i slaget ved Dunnichen (685). De uskyldiges lov. Dette er trolig den mest kjente av Adomnáns forordninger. Et dokument fra 800-tallet slår fast at Irland hadde fire lover: Patricks lov om ikke å drepe prester; Adomnáns lov om ikke å drepe kvinner; Dáires lov om ikke å drepe kveg; og søndagsloven om ikke å synde på helligdagen. Adomnáns lov ble vedtatt på synoden i Birr i 697. Den forklarer at en engel avla Adomnán et besøk en pinseaften, slo ham i siden med en stokk og beordret ham til å få vedtatt en lov i Irland: «- at en kvinne ikke må drepes av en mann, verken ved å slå henne i hjel eller på annen måte, som å bruke gift, drukne henne, brenne henne eller la ville dyr gå løs på henne...Hun skal få dø i sin rettmessige seng.» Straffen innebar amputasjon av gjerningsmannens høyre hånd og venstre fot, samt en bot på 21 kyr. Videre forordnes straff for voldtekt, for det å dra en kvinne etter håret, og for tildelte slag: «For et slag med håndflaten eller knyttneven er boten 30 gram sølv. For et slag som resulterer i et blåmerke eller en kul, er boten 40 gram sølv.» "De uskyldiges lov" er en milepæl i retthistorien også fordi den slår fast at ingen trenger å gjøre opp for en annens skyld. Andre lover Adomnán forfattet, var bestemmelsen om at en mann ikke kan gifte seg igjen hvis hans fraskilte kone blir prostituert, om heleri – en kristen kan ikke ta imot stjålet kveg som gave eller handelsvare, samt om mat: Sjødyr som blir funnet døde langs kysten, kan spises, men ikke hvis de er råtne, og en brønn der det er funnet en død skapning, må tømmes for vann, og bunnslammet fjernes – da er brønnen trygg å drikke fra. Dette var nyttige forskrifter på en tid da folk ikke kjente til bakterier. Helgenkåring. Adomnán døde i 704, og ble siden en helgen i skotsk og irsk tradisjon foruten å være en av de viktigste figurer i både skotsk og irsk historie. Hans død og festdag blir markert den 23. september. Sammen med sankt Columba er han kombinert skytshelgen for bispedømmet Raphoe som består av mesteparten av grevskapet Donegal i nordvestlige Irland. Debra Hill. Debra Hill (født 10. november 1950, død 7. mars 2005) var en amerikansk filmprodusent og manusforfatter som ble kjent for sitt mangeårige samarbeid med filmregissøren John Carpenter. Hun var sammen med ham med på å skape filmer som "Halloween" (1978), "Halloween II" (1981) og "Tåken" (1980). Hun var ofte involvert både som produsent og på manussiden. Hun var involvert i alle "Halloween"-filmene og er videre kjent for filmer som "Escape from New York" (1981), "The Dead Zone" (1983), "The Fisher King" (1991), "Escape from L.A." (1997), nyinnspillingen av "Tåken" (2005) og "World Trade Center" (2006). Hun var i løpet av sin karriere involvert i 32 filmer som produsent og 13 filmer på manussiden. Hun ble i 2003 tildelt prisen "Women in Film". Hill er født i Haddonfield, New Jersey, men vokste opp i storbyen Philadelphia. Hun begynte sin karriere i 1972 som "script supervisor" for krimserien "The Streets of San Francisco". Hun startet sitt samarbeide med Carpenter i 1975. Hill hadde på grunn av sitt kjønn visse problemer i filmbransjen, men etterhvert ble hun en av de mektigste filmprodusentene i Hollywood. Hun regnes i dag som en av de aller mest kjente kvinnelige filmprodusentene i Hollywood. Hun fikk diagnosen kreft i 2004 og døde året etter av sykdommen. Moravian College. Moravian College er et privat universitet i Bethlehem i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet som "Bethlehem Female Seminary" i 1742 og er det sjuende eldste høyere lærested i USA. Det var USAs første lærested som ga adgang for kvinner. I 1954 slo denne opprinnelige skolen seg sammen med en tidligere gutteskole (fra 1743) og dannet "Moravian College & Theological Seminary". Presteseminaret spenner over en rekke kristne teologier og tiltrekker studenter fra ulike land til studier mot Master of Divinity og Master of Arts. Videre gis det master-grader innen ulike allmennfag, business-fag og sykepleievitenskap. Musikk-instituttets bygning var sykehus under den amerikanske uavhengighetskrigen. Bygningen Comenius Hall er oppkalt etter Johann Amos Comenius. Ved universitetet var det 1 965 studenter og 196 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 775. Studiene gis opp til gradsnivået "First Professional". St. John's College. St. John's College er et privat, ikke-religiøst universitet i Annapolis i delstaten Maryland, USA. Det har også campus i Santa Fe, New Mexico. Lærestedet er det tredje eldste i USA. St. John's ble opprettet i 1696 som "King William's School", og ble college i 1784. Hovedfokuset er på studiet av klassiske tekster, med et kurs i østlige (kinesiske) klassikere og et vestlig program. Ved universitetet var det 1 000 studenter fordelt likt på de to campusene, og 164 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme året var skolepengene US$ 23 970. Studiene gis opp til mastergradsnivå. University of Southern California. University of Southern California (forkortet USC) er et privat universitet i Los Angeles i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1880 og er delstatens eldste private forskningsuniversitet. Både "TIME Magazine" og "Princeton Review" kåret det til «College of the Year 2000». Nobelprisvinneren György A. Oláh forsker her. Anerkjente forskningsfelt er blant annet fysikk, kjemi og mikroelektronikk. Lærestedet samarbeider imedisin med Jiao Tong Universitetet i Shanghai. Tidligere studenter omfatter Neil Armstrong, Warren Christopher, George Lucas, Norman Schwarzkopf, John Wayne og Forest Whitaker. Ved universitetet var det 33.389 studenter og 2.570 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 33.892. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Bibliotekene ved USC har nærmere 4 millioner boktitler. CIAs intervensjoner utenfor USA. CIAs viktigste arbeidsfelt er innsamling og analyse av informasjon. Denne aktiviteten er verdensomspennende, noe som blant annet avspeiles i CIA World Factbook. Ut over dette har en betydelig del av CIAs oppgaver bestått i direkte å påvirke de indre forholdene i andre land. I mange tilfeller har CIA også støttet, dels også skapt, statskupp mot andre lands regjeringer, og de har også støttet allerede etablerte diktaturer. CIA har også drevet propagandaaksjoner og psykologisk krigføring mot andre land for å påvirke opinion og politikk i disse. Fokuset for denne artikkelen er disse operasjonene. CIAs kjente Operasjoner (utdypende, kronologisk). I sine tidlige år prøvde CIA å drive tilbake sosialismen i den daværende Østblokken ved å støtte lokale grupper, men uten nevneverdig suksess. Derimot hadde CIA større suksess når de skulle stoppe kommunister og sosialisters framgang i Frankrike og Italia. Blant de i ettertid mer bemerkelsesverdige operasjonene CIA organiserte i Europa i den tidlige etterkrigstiden var de såkalte stay-behind gruppene. Disse skulle bli igjen under en eventuell Sovjetisk invasjon, og fungere som motstandsgrupper. De skulle også tre inn og overta makten dersom det oppstod krisetilfeller, for eksempel om sosialist, eller kommunistpartiet ble for mektig. I løpet av de siste årene har ny informasjon rundt disse gruppene blitt avdekket gjennom arbeidet til den såkalte Interagency Working Group, som ble grunnlagt av Clinton-administrasjonen. Nylig nedgraderte dokumenter viser blant annet at CIA hadde flere slike grupper i Tyskland i perioden 1949-55. Operasjonene het "Palestine" (Berlin), og "Kibitz" (Sørvest-Tyskland). En del av rekrutteringen til disse gruppene ble gjort blant tidligere nazister. blant annet estimerte CIA at den tidligere SS oberstløytnanten Walter Kopp hadde 125 mann under seg i sin gruppe i 1952. Minst en av disse, Horst Otto Herbert Ims, ble hjulpet ut av Tyskland og i skjul i Canada. Det går også frem at andre krigsforbrytere ble hjulpet i skjul, både i Australia og i Canada, men hverken det nøyaktige tallet eller særlig mange navn er kjent. Det går imidlertid frem at Canada i 1954 hadde 35 personer i skjul for CIA. Da Europa hadde stabilisert seg på 1950-tallet, flyttet CIA mer av virksomheten sin over til andre verdensdeler. Organisasjonen gjennomførte vellykkede hemmelige operasjoner i Iran i 1953, Guatemala i 1954 og Indonesia fra 1957 og frem til i dag. I Guatemala ble president Jacobo Árbenz Guzmán demokratisk valgt i 1951. Han var reformvenlig, og ønsket å forbedre forholdene for landets fattige. Jorden i Guatemala var stort sett eid av multinasjonale selskaper som produserte bananer og førte dem ut av landet uten å betale skatt (derav navnet bananrepublikk.) Árbenz innførte en minimal skatt på bananene for å kunne høyne nasjonens sosiale utgifter. Dette ble ikke tatt godt opp av selskapene som opererte i landet. Det største blant disse selskapene var United Fruit Company, hvor John Foster Dulles, US Secretary of State, satt i styret, Broren Allen var CIA-direktør. De orkestrerte sammen kuppet i Guatemala. CIA-agenten Howard Hunt fikk i oppdrag å reise til Guatemala og organisere arbeidet med å styrte president Árbenz. I et intervju i filmen "The War Against Democracy" hevder Hunt at ordren til dette kom "fra høyeste hold i den amerikanske regjeringen". Hunt hevder også at han fikk tittelen "Chief of Propaganda and Political Action". Hunt satte i gang en intens propaganda og terrorkampanje som varte i ett år, og tok livet av tusener, før det ble gjennomført et statskupp i 1954. President Nixon fløy personlig til Guatemala og gratulerte den nye lederen, general Ríos Montt. President Reagan besøkte også Guatemala og Montt, og omtalte ham som "en man med stor personlig integritet." Risikoen med slike "hemmelige" operasjoner kom til syne under den mislykte invasjonen i Grisebukta i 1961. Operasjonen førte til at Fidel Castro og Cuba søkte nærmere kontakt med Sovjetunionen. I Sørøst-Asia fortsatte de imidlertid sine operasjoner uforandret. Mest kjent er operasjonene under krigen i Vietnam, men CIA var aktiv på store deler av kontinentet. Fra 1962 til 1975 organiserte CIA en hemmelig hær i Laos som skulle kjempe mot nordvietnameserne. De drev også en flåte av private fly, Air America, som teppebombet Laos. Denne bombingen var intens, ingen andre nasjoner har gjennom historien mottatt flere bomber per kvadratmeter enn det Laos gjorde i denne perioden. CIA var også involvert i USAs krigføring i Kambodsja. CIAs involvering i general Suhartos maktovertakelse i Indonesia er blant de mindre kjente operasjonene. Den førte til at mellom 500 000 og 1 000 000 indonesiere, i all hovedsak bønder og venstreorienterte, mistet livet. CIA gav blant annet kuppmakerne lister over 5 000 medlemmer i Indonesias kommunistparti, og det amerikanske ambassadepersonellet krysset ut navn på listene etter hvert som partiets medlemmer ble henrettet. CIA fortsatte også sitt engasjement i Latin-Amerika. Tidlig på 1960-tallet gjennomførte CIA operasjoner for å hindre at Salvador Allende ble gjenvalgt i Chile. Da Allende ble valgt i 1970, ble CIA med på planleggingen av statskuppet som styrtet ham fra makten. Den 11. september 1973 overtok den USA-vennlige diktatoren Augusto Pinochet makten. I løpet av hans diktatur ble over 27 000 mennesker fengslet og torturert. Over 3 000 ble drept. CIA støttet Contras' geriljakamp i Nicaragua med våpen, opplæring og personell, samt en omfattende propagandaaksjon. Contras skulle bekjempe sandinistene, og støtten til dem ble finansiert med ulovlig våpensalg til Iran, og med innførsel av store mengder kokain til USA som ble solgt til den svarte befolkningen i form av crack. Spesifikt ble denne narkotikaen solgt til de svarte gjengene Crips og Bloods, som vokste og ble svært mektige i denne perioden. Dette markerte starten på de store gjengene i USA, og CIA har blitt beskyldt for å ha skapt dette problemet. Det var den undersøkende journalisten Gary Webb som først skrev om historien i avisen Mercury News. En samlet amerikansk presse gikk imot avsløringene, og kalte dem en bløff, og redaktøren i Mercury News gikk senere ut og ba om unnskyldning for å ha trykket «feilaktige opplysninger». Webb fikk prisen Journalist of the Year av det amerikanske Society of Professional Journalists, men hans karriere var ødelagt, og han tok senere sitt eget liv. Artiklene til Webb førte likevel, i første omgang, til en intern undersøkelse i CIA rundt innførselen av kokain, som bekreftet Webbs påstander, og i neste omgang til Iran-Contras-skandalen, hvor også CIAs ulovlige salg av våpen til Iran ble avslørt. En rekke avsløringer rundt CIAs narkotikatrafikk har også skjedd i tiden etter Iran-Contras-skandalen. USA ble i 1986 dømt til å betale 370 millioner US$ i erstatning til Nicaragua av Den internasjonale domstolen i Haag, og fikk samtidig forbud mot å støtte Contras. I El Salvador ble titusener av mennesker drept av CIA, fremferden deres der er beryktet for sin blodighet. I 1993 var CIA med i operasjonen som skulle finne og drepe kokainbaronen Pablo Escobar i Colombia. CIA var aktive i oppbyggingen av Mujahedin allerede i god tid før Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979, og Sovjet hevdet også at denne støtten var grunnen til at de invaderte. Etter invasjonen startet CIA og Pakistans ISI (Inter Services Intelligence) den største "hemmelige" operasjonen i CIA sin historie. Målet var å la geriljabevegelser tvinge Sovjet til et nederlag a la den supermakten USA fikk i Vietnam. I løpet av krigen ble mer enn 100 000 radikale mujahedinkrigere fra 40 islamske land rekruttert og lært opp via ISI (finansiert av CIA). På slutten av 1980-tallet forsynte CIA den afghanske motstandsbevegelsen med bærbare Stinger-raketter, noe som i sterk grad bidro til at den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan mistet herredømmet i luften. Strategien lyktes og russerne trakk seg ut i 1989. Avhoppere som Philip Agee hevdet at CIA drev med propagandaoperasjoner overfor allierte land. Organisasjonen skulle også ha vært innblandet i smugling av narkotika i Afghanistan, Laos og Nicaragua. CIA skulle også ha prøvd å ta livet av politiske ledere rundt om på kloden. De mest kjente drapsforsøkene var mot Fidel Castro. I 1981 kom det et forbud mot at CIA skulle prøve å drepe politiske ledere. Slike aksjoner skulle bare være tillatt i krigstid. I 1996 kom det en amerikansk kongress-rapport som opplyste at CIA bryter lovene i andre land «hundrevist av ganger daglig, og ikke usannsynlig mer enn hundre tusen ganger i året». Dong Hoi lufthavn. Dong Hoi lufthavn er en flyplass som ligger i Dong Hoi, Quang Binh i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2008 og kan betjene 500 000 passasjerer i året. Moustapha Akkad. Moustapha Akkad (født 1. juli 1930, død 11. november 2005) var en syrisk-amerikansk filmprodusent og regissør som ble mest kjent for sitt engasjement i "Halloween"-filmene, samt filmene "Mohammad, Messenger of God" (1976) og "Lion of the Desert" (1981). Han hadde regien på de to sistnevnte titlene. Akkad var som filmprodusent mest aktiv på den finansielle siden og ble derfor listet som "executive producer". Akkad reiste til USA tidlig på 1950-tallet for å studere film ved University of California, Los Angeles (UCLA). Faren sendte med ham $200 og en utgave av Koranen da han reiste. Dødfallet. Akkads liv fikk en tragisk slutt da han under et besøk i Jordan ble hardt skadd i Terrorangrepet i Amman 2005. Han døde to dager etter av skadene. Hans 34-årige datter, Rima Akkad Monla, ble også drept i angrepet. Jamie Lee Curtis. Jamie Lee Curtis (født 22. november 1958) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne som fikk sitt gjennombrudd i filmbransjen i 1978 da hun hadde hovedrollen i skrekkfilmen "Halloween" og senere "Halloween II" (1981). Curtis TV-debuterte i 1975 i episoden "Forgotten Lady" i krimserien "Columbo". Hun filmdebuterte 1978 i overnevnte skrekkfilm og hadde på begynnelsen av 1980-tallet en rekke sentrale roller i skrekk- og slasherfilmer som "Tåken" (1980), "Prom Night" (1980), "Terror Toget" (1980), "Roadgames" (1981). Curtis' karriere tok en ny vending i 1983 da hun spilte en av hovedrollene i den suksessfulle komedien "Rollebyttet". Hun repeterte suksessen i 1988 med sin deltakelse i komedien "En fisk ved navn Wanda". På 1990-tallet medvirket hun i filmsuksesser som actionfilmen "True Lies" (1994) og komedien "Olme beist" (1997). I 1998 returnerte hun i rollen som Laurie Strode i grøsseren ' og i 2002 dens oppfølger '. På 2000-tallet har hun hatt en notabel rolle i komedien "Freaky Friday", som var en nyinnspilling av en komedie fra 1970-tallet. Curtis har vært mindre engasjert innen TV, men hadde i perioden 1989-92 en av hovedrollene i komiserien "Anything But Love". I 2012 hadde hun en gjesterolle i TV-serien NCIS, i rollen som Dr. Samantha Ryan, som hadde et romantisk forhold med karakteren Leroy Jethro Gibbs, spilt av Mark Harmon som hun også spilte mot i komedien "Freaky Friday" fra 2003. Curtis har i løpet av karrieren vunnet to Golden Globes (1989 & 1995), en BAFTA (1984) og en Saturn Award (1995). Curtis har siden 1984 vært gift med Christopher Guest og er datter av den kjente skuespilleren Tony Curtis. Opptøyene i Sør-Afrika 2008. Opptøyene i Sør-Afrika 2008 begynte i Sør-Afrika med en serie opptøyer fra og med 12. mai 2008. Meldinger den 19. mai fortalte at minst 22 mennesker var drept og flere hundre skadet. I tillegg hadde minst 6000 søkt tilflukt i politistasjoner, kirker og andre offentlige steder. Bakgrunn for konflikten. Etter urolighetene i Zimbabwe tror en at mellom to og fire millioner mennesker fra Zimbabwe har flyktet til Sør-Afrika. Immigrantene har blitt anklaget for en rekke sosiale problemer, som arbeidsløshet, kriminalitet og boligmangel. Angrep på utlendinger økte markert i Sør-Afrika siden den siste delen av 2007 og en tror at det har vært et dusinvis med angrep siden begynnelsen av 2008. De verste angrepene før opptøyene startet, skjedde 8. januar 2008 da somaliske butikkeiere ble myrdet i byen Jeffreys Bay og East London og i mars 2008 da syv mennesker ble drept, inklusive folk fra Zimbabwe, Pakistan og en somalier etter at butikkene deres ble satt i brann i Atteridgeville nær Pretoria. Opptøyene i 2008. Opptøyene begynte 12. mai i Gauteng-landsbyen Alexandra da lokale innbyggere angrep immigranter og flyktninger fra Mosambik, Malawi og Zimbabwe, drepte to mennesker og såret 40 andre. Volden spredde seg til andre landsbyer over hele Gauteng-provinsen i Sør-Afrika samme uke, med flere opptøyer og angrep på steder som Diepsloot, Johannesburg, Jeppestown, Hillbrow. Det ble meldt om at en mann ble brent til døde av en mobb nær Reiger Park på East Rand. Politiet hadde arrestert mere enn 200 mennesker for forbrytelser som mord, forsøk på mord, voldtekt, offentlig vold og ran. Bevæpnet politi brukte tåregass og gummikuler for å roe opptøyene i det sentrale Johannesburg, der utlendinger ble angrepet og utenlandskeide butikker ble ranet. I Johannesburg angrep mobben utlendinger fra nærtliggende land, som Zimbabwe og Mosamik. Totalt 22 mennesker ble drept siden midten av mai 2008. Mere enn 6000 mennesker flyktet. 18. mai døde en immigrant etter å ha blitt dekket med sine egne tepper og satt i brann. De grusomme bildene ble vist på framsiden av flere sørafrikanske aviser dagen etter. Donald Pleasence. Donald Pleasence (født 5. oktober 1919, død 2. februar 1995) var en britisk skuespiller som hadde en betydelig karriere både på scenen og på film. Han er kanskje mest kjent fra rollen som Dr. Loomis i flere av "Halloween"-filmene og som hovedskurken Blofeld i James Bond-filmen "James Bond i Japan" fra 1967. Pleasence ble født i Nottinghamshire, England av Alice og Thomas Stanley Pleasence, en stasjonsmester. Han startet karrieren på slutten av 1930-tallet, men karrieren ble avbrutt etter utbruddet av andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i Royal Air Force og ble skutt ned under et bomberaid. Han ble tatt til fange, torturert og sendt til en tysk fangeleir for krigsfanger. Karrieren. Etter krigen gjorde han seg bemerket i rollen som Prins John i den britiske TV-serien "The Adventures of Robin Hood", som gikk på britisk TV fra 1955 til 1960. På 1960-tallet gjorde han seg blant annet bemerket i den amerikanske storfilmen "Den store flukten", der han spilte britisk soldat i en tysk fangeleir. Han hadde i 1966 en sentral rolle i den britiske grøsseren "Enter the Devil" og den amerikanske sciencefictionfilmen "Fantastic Voyage". Han fikk sin til da største utfordring året etter da han fikk rollen som superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen "James Bond i Japan". Fra 1970-taller deltok han i flere mer eller mindre obskure skrekkfilmer som blant annet "Death Line" (1972), "From Beyond the Grave" (1973), "Tales That Witness Madness" (1973), "The Mutations" (1974), "I Don't Want to Be Born" (1975), "The Devil's Men" (1976) og "Dracula" (1979). Han hadde i samme periode også sentrale roller i andre typer filmer som blant annet dramafilmen "The Last Tycoon" (1976), krim-thrileren "The Eagle Has Landed" (1976) og den politiske thrilleren "Telefon" fra 1977. Det må også nevnes at han i 1973 hadde rollen som drapmannen i "Columbo"-episoden "Any Old Port in a Storm". Etter sin første opptreden i "Halloween" fikk han på 1980-tallet en rekke roller i div. halvobskure grøssere, og bortsett fra flere av "Halloween"-filmene kan en blant annet nevne titler som fremtidsfilmen "Escape from New York" (1981), grøsserene "Alone in the Dark" (1982), "The Devonsville Terror" (1983) og "Phenomena" (1985). Utover 1980-tallet var hans karriere nedadgående og han ble å se i stadige flere amerikanske og europeiske lavbudsjettfilmen av typen skrekk og thriller. På slutten av 1980-tallet hadde han en sentral rolle i Agatha Christies "Ten Little Indians". Pleasence hadde på 1990-talle få notable roller. Hans siste rolle var i den italienske lavbudsjett-grøsseren "Fatal Frames" som ble lansert i 1996. Pleasence har blitt nominert til en Emmy (1978) og to Saturn Awards (1980 & 1982). Han var gift fire ganger og hadde fire døtre. Pleasence døde i St.-Paul-de-Vence, Frankrike på grunn av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon. Han ble 75 år. Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523. "Gustav Vasas intåg i Stockholm 1523" er et monumentalmaleri av Carl Larsson, påbegynt i 1891 og fullført i 1908. Bildet henger i den øvre trappehallen i Nationalmuseum i Stockholm. Der henger også et annet av Larssons kjente malerier: "Midvinterblot". Motivet. Bildet viser Sveriges blivende konge Gustav Vasa idet han rir inn i Stockholm 24. juni 1523. Motivet var kjent i samtiden, fra Johan Gustaf Sandbergs (1782-1854) kalkmalerier i Vasakoret i Uppsala domkirke. I Larssons versjon kommer kongen ridende på en hvit hest og mottas av byens borgere ved den søndre byporten. Byborgerne overgir byens nøkler til kongen. Kongen er midt i bildet og rir over en vindebro dekorert med blomster og girlandre. Kongen følges av en hærstyrke. I det første utkastet til bildet bærer Gustav Vasa renessansedrakt med barett, og rir på en svart hest. I den neste skissen, fra 1904, bærer kongen rustning, krone og rir på en hvit hest. Priskonkurranse. Nationalmuseum i Stockholm åpnet i 1866 og den tyske arkitekten Stüler hadde anbefalt at de store veggflatene i i trappehallen burde avsettes til fresker. Det ble imidlertid fra flere hold anbefalt at man ikke forhastet seg med å realisere dette, da det på den tiden ikke fantes svenske kunstnere med de nødvendige ferdighetene. I 1883 utlyste museet en konkurranse om dekorering av veggene. Det kom inn 14 forslag, men ingen av dem ble antatt. Det ble utdelt en andrepremie til Gotthard Werner, og Mårten Eskil Winge fikk hederlig omtale. En ny konkurranse ble vedtatt i statsråd i 1887, og det ble bestemt at motivene skulle være fra svensk historie: På de seks veggflatene i nedre trappehall skulle det vises motiv fra svensk historie etter 1500, mens de to veggfeltene i øvre trappehall skulle skildre begivenheter fra oldtid eller middelalder. Et jury ble sammensatt av museets styre sammen med professorene Viktor Rydberg, August Malmström og Carl Curman, og i februar 1888 ble svenske kunstnere invitert til å sende inn tegninger og skisser til utførelse av bildene. Carl Larsson, som denne våren var opptatt med trityket "Rokoko-Renässans-Nutida konst" sendte under pseudonymet "Allt för fosterlandet" inn forslag til tre motiv: "Karl XII i Bender", "Linné inför hovet på Drottningholm" samt "Bellman i Sergels ateljé". Juryen vedtok i januar 1889 å tildele en førstepris på 800 kr til Gustaf Cederström for "Ansgarius predikande kristendomen", Larsson fikk en andrepremie à 800 kr og Mårten Eskil Winge fikk 500 kr for "Slaget vid Fyrisvall". Både Cederström og Larsson ble bedt om å sende inn nye skisser. Til tross for at begge kunstnerne gjorde endringer i sine forslag ville ikke juryen godkjenne disse, og i juni 1890 ble det utlyst en ny konkurranse. Larsson i sitt atelier, med den første skissen til "Gustav Vasas intåg" i bakgrunnen. Høsten 1890 leide Larsson et atelier på Glasbruksgatan på Södermalm; her utarbeidet han nye forslag til alle åtte veggflatene. For de to øverste feltene foreslo han "Gustav II Adolf landstiger i Tyskland" og "Gustaf Vasas intåg i Stockholm midsommarafton 1523". Konkurranseforslagene ble utstilt, og i Dagens Nyheter skrev signaturen "-den": «"Beundrande måste man taga av hatten för Gustaf Vasas intåg i Stockholm. Carl Larssons sublima komposition, med sina stolta djärva linjer och en färgverkan av största skönhet. Man måste förvånas över att den förr så oberäknelige och tjufpojksaktige Carl Larsson kunnat lyckas så väl med denna monumentala uppgift."» Juryen vedtok likevel høsten 1891 å gi oppdraget med øvre trappehall til Cederström, og hans "Ansgarius predikar kristendomen". Juryen var delt, men flertallet hadde samlet seg om at øvre hall skulle brukes dels til "Ansgar", og dels til et annet motiv fra gammel historie. Beslutningen førte til at 35 svenske kunstnere undertegnet et protestskriv, stilet til regjeringen. I skrivet avviser man juryflertallet og anbefaler langt på vei Larssons utkast. Blant underskriverne var prins Eugen, Geskel Saloman, Richard Bergh, Georg Pauli samt Anders Zorn. Da juryen møttes på ny i november 1893 vedtok de å foreslå for regjeringen en løsning hvor øvre trappehall ble delt mellom "Ansgar" og et motiv med "Gustav II Adolf". Regjeringen overlot den endelige vurderingen til Konstakademien som anbefalt "Gustav Vasa" og "Gustav II Adolf" i øvre trappehall. Dette ble omsider vedtatt i februar 1894. Oppdraget med å lage et Gustav Vasa-motiv ble tildelt Cederström, som vegret seg, da han ikke ville at Larssons utkast skulle forbigås. Larsson fikk på sin side en bestilling på kartonger til tre av veggfeltene i nedre trappehall. I 1896 bestilte juryen kartonger til de gjenstående tre feltene i nedre hall, og mottok 25 000 kr i honorar for hver vegg. De seks flatene ble utført sommeren 1896. Juryen var imidlertid kritisk til arbeidet, og ba om flere detaljendringer. Spørsmålet om "Gustav Vasas intåg.." ble lagt til side, og året etter bestemte juryen av de gjenværende arbeidene i trappehallen skulle utsettes. Maleriet. Juryen gikk inn i dvale, men hos Larsson fantes fremdeles iveren etter å få virkeliggjort motivet. I desember 1897 skrev han til mesénen Pontus Fürstenberg og ba om 10 000 kr for å kunne realisere motivet i full størrelse; han trodde at juryen ikke ville kunne avvise maleriet når det var ferdigstilt. Fürstenberg var avvisende, men Larssons iver var ustoppelig. Han brukte ellers tiden til å studere hestens anatomi og studerte rustninger i Livrustkammaren. For hestestudiene fulgte han leksjoner på Veterinärhögskolan, og leide også en hest for å studere passgang. I mai 1904 ble en skisse av motivet utstilt i Nationalmuseum. juryen trådte på nytt sammen høsten 1905, og vedtok å be om en ny skisse fra Larsson. Vedtaket var imidlertid ikke enstemmig. Et jurymedlem sa I september 1906 vedtok juryen at Larsson burde få oppdraget, og bestillingen ble datert 7. november samme år. Oppdraget gikk ut på at motivet burde utføres som freske, men Larsson mente at han kom lettere fra det med å arbeide på lerret i eget atelier i Sundborn, og fikk aksept for dette i september 2007. Motivet var deretter for det meste ferdigstilt i november 1907. Bildet ble sendt til Stockholm i fire ruller, og juryen kunne se den utrullet på gulvet før den endelig godkjennelsen. Bildet ble godkjent selv om man hadde innvendinger til hestens venstre bakben. Lerretene ble montert, og Larsson signerte verket 28. januar 1908. Larsson hadde føyet seg etter juryen på et punkt, ved å fjerne kongens krone. Ágnes Keleti. Ágnes Keleti (født 9. januar 1921 i Budapest) er en tidligere ungarsk turner av jødisk opprinnelse. I løpet av karrieren vant hun hele fem olympiske gullmedaljer. Biografi. Seksten år gammel vant hun sitt første av i alt ti ungarske mestertitler. Hun var kvalifisert til å delta i OL 1940 i Helsingfors, som ble avlyst på grunn av krigen. Faren døde i Auschwitz, mens moren og søsteren overlevde i et svensk hjem med papirer fra organisasjonen til Raoul Wallenberg. Etter andre verdenskrig gjenopptok Keleti turningen, men gikk glipp av OL 1948 på grunn av en skade. Fire år senere, i en alder av 31 år, deltok hun så i OL 1952 i Helsingfors. I lagkonkurransen kom Ungarn på andre plass, bare slått av laget fra Sovjetunionen. Ágnes Keleti kom på sjetteplass i mangekamp. I enkeltapparatene vant hun gull i frittstående og tok bronsemedaljen i skranke. I gruppegymnastikk var hun med på å ta bronse for Ungarn. Under OL 1956 i Melbourne tok Ungarn sølvmedaljene i lagkonkurransen, 1,3 poeng bak Sovjetunionen. I apparatfinalene tok Keleti gull i skranke og bom. I frittstående tok hun delt gull med russiske Larissa Latynina. På grunn av et svakt resultat i hopp måtte hun nøye seg med sølv i mangekampen, 0,3 poeng bak Latynina. Ungarn tok også gull i den siste turnøvelsen, gruppegymnastikk. Etter OL dro ikke Keleti tilbake til Ungarn, men søkte politisk asyl i Australia. Etter at også moren og datteren greide å forlate Ungarn, dro alle videre til Israel. Ágnes Keleti underviste i 29 år ved Wingate-instituttet, den israelske idrettshøyskolen i Netanja. Charles Cyphers. Charles Cyphers (født 28. juli 1939) er en amerikansk skuespiller som huskes mest fra rollen som Sheriff Leigh Brackett i de to første "Halloween"-filmene, fra henholdsvis 1978 og 1981. Han har medvirket i flere av John Carpenters filmer og utover de to førstnevnte kan en nevne "Assault on Precinct 13" (1976), "Tåken" (1980) og "Escape from New York" (1981). Cyphers filmdebuterte 1972 med en liten birolle i "Cool Breeze" og TV-debuterte samme år med en gjesteopptreden i krimserien "Cannon". Han har stort sett hatt biroller på film og hatt flerfoldige gjesteroller i flere kjente amerikanske komi- og krimserier. Fra slutten av 1980-tallet og frem til 1999 var han nesten utelukkende knyttet til TV, men fra 2000 har han utelukkende hatt filmroller i en rekke lavbudsjettfilmer. Cypers har siden 1972 medvirket i rundt 90 film- og TV-produksjoner. Manu Katché. Manu Katché (født 27. oktober 1958) i Saint-Maur-des-Fossés) er en elfenbensk-fransk musiker (perkusjon), kjent fra flere utgivelser i grenselandet pop og jazz, herunder noen norske samarbeid. Han ledet bandet "Preface" (1985–88) med Jean-Yves d'Angelo piano og Kamil Rustam gitar. Kjent ble han som bidragsyter til albumet "So" (1986) av Peter Gabriel og "Nothing Like the Sun" (1987) av Sting. Senere har han spilt med Afro Celt Sound System, Jeff Beck, Al Di Meola, Dire Straits, Jan Garbarek, Manu Chao, Loreena McKennitt, Youssou N'Dour, Robbie Robertson, Joe Satriani, Tori Amos, Richard Wright, Gibonni. Han har den senere tid vært i Garbareks trioer ("In praise of dreams", 2004), samt ledet eget Manu Katché Quintet'", som har inkludert de norske Trygve Seim og Mathias Eick. Israels rettsvesen. Israels rettsvesen eller Israels juridiske system utgjør den dømmende myndigheten i Israel, og er uavhengig av regjeringen. Rettssystemet omfatter både sekulære og religiøse domstoler. Israels rettsystem er delt i tre nivåer, hvor magistratrettene i de fleste tilfeller fungerer som førsteinstans. Overordnet disse er distriktsdomstolene, som fungerer både som ankedomstoler og førsteinstansdomstoler. Over distriktsdomstolene er høyesterett, som er både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. Israel er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press. Israel informerte i desember 1985 FN-sekretariatet om at de ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens domsmakt. Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og jødisk rett. Det er basert på "stare decisis'"-prinsipper (presedens) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer. Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, muslimsk, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske advokatforeningen velger dommere. Høyesterett. Israels høyesterett har sete i Jerusalem og fungerer både som appelldomstol og som overrett, i siste tilfelle som førsteinstansdomstol, som oftest i forbindelse med lovbrudd begått av statlige myndigheter. Høyesterett består av en formann, en viseformann og 12 øvrige dommere, utnevnt på livstid av presidenten. Høyesterett har sitt sete i Jerusalem. Den har domsmakt over hele staten Israel, og samtlige andre domstoler er underlagt denne. Dette er prinsippet om rettsgyldig for tilfelle ("stare decisis") i Israel. Distriktsdomstoler i administrative forhold. Distriktsdomstolene i administrative forhold ligger nært til de andre distriktsdomstolene, og anklager mot statlige myndigheter kan rettes hit. Magistratene. Magistratene, også kalt «fredsdomstolene», fungerer i Israel som førstegangsdomstol i de fleste tilfeller. De har domsmyndighet i saker som omhandler mindre kriminalitet (opp til potensielt syv års fengselsstraff) og sivile saker opp til en verdigrense på en million shekel. De behandler også saker som omhandler eiendom, trafikkovertredelser og andre mindre saker, samt fungerer som kommune- og familieretter. Det er 30 magistrater i Israel, alle underlagt distriktet det ligger i. Domstoler i mindre saker. Domstolene i mindre saker ligger nær til magistratene, og behandler saker som ligger tilnærmet 18 000 shekel. Disse domstolene følger ikke vanlige fastsatte regler, men krever til gjengjeld rettergangsforhandlinger og dokumentasjon ved en formelt skrevet klage. Det er ankefrist på syv dager fra dommen er satt. Arbeidsretter. Det er fem vanlige arbeidsretter i Israel, som for det meste er første instans, og én nasjonal arbeidsrett i Vest-Jerusalem, som for det meste fungerer som appelldomstol, med unntak av saker som er viktige nasjonalt, hvor den er første instans. Religiøse domstoler. Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia. Jødiske religiøse domstoler. De jødiske religiøse autoritetene er (pr. 2005) underlagt statsministeren og overrabbineren i Israel. Overrabbinerne behandler saker som har med kasjrut (jødiske matforskrifter), ekteskap, fastslåelse av lokale rabbineres kvalifikasjoner og andre ting som er relatert til jødiske religiøse lover og skikker. Ikke-jødiske religiøse domstoler. De andre større religionene i Israel, slik som islam og kristendom, blir overvåket av sine egne offisielle religiøse overordnede (selv om drusernes og muslimenes domstoler, "kaddis" også blir valgt av Knesset), som har lignende myndighet over sine medlemmer, selv om muslimske religiøse domstoler har mer kontroll over familieaffærer. Dette systemet er videreført fra avtalen inngått med de britiske mandatautoritetene før Staten Israel ble opprettet i 1948. Nancy Kyes. Nancy Louise Kyes (født 19. desember 1949) er en amerikansk skuespiller og kunstner som på 1970- og 1980-tallet ble kjent for sin medvirkning i de tre grøsserfilmene "Halloween" (1978), "Halloween II" (1981) og ' (1982). Hun er som skuespiller kjent under navnet Nancy Loomis. Kyes filmdebuterte i 1976 i John Carpenters kultfilm "Assault on Precinct 13" og hadde sin siste rolle i TV-filmen "Lady Boss" fra 1992. Hun jobber i dag (2008) som skulptør i Los Angeles. Rundhaug. Rundhaug er et tettbebygd sted i Målselv kommune i Troms. Stedet har dagligvarebutikk, verksted, skole, barnehage og hotell. Målselva snor seg forbi Rundhaug sentrum, og er, med det gode laksefisket, en turistmagnet. Mange laks over 20 kg har blitt dratt opp av denne elva. Under andre verdenskrig var Rundhaug en plass der tyskerne holdt russerfanger. Disse fangene ble satt til å lage store huler i fjellet (bunkersan). Stedet har også en av Norges kulderekorder. På 60-tallet viste gradestokken på Rundhaug -52 °C. Shane Hmiel. Shane Hmiel (født 15. mai 1980 i Pleasant Garden, North Carolina), er en tidligere NASCAR-fører, som kjørte for Braun Racing til han ble utestengt på livstid etter sin tredje positive dopingtest. NASCAR karriere. Shane Hmiel var en av de mest kontroversielle NASCAR-førerne, med tre positive dopingtester, samt sine ofte ufine uttalelser om andre konkurrenter gjennom en rekke intervjuer. I 2001, ble han 'Rookie of the Year' i 'NASCAR Goody's Dash Series', med to seirer, samt 13 topp 10 plasseringer. Gjennom sin fireårige karriere i NASCAR, deltok han i syv Nextel Cup races, 83 Busch races, og 29 Craftsman Truck races. Han hadde èn seier, i 'Truck series Las Vegas 350' i 2004. I februar 2006, ble Hmiel utestengt på livstid for doping. Djurgårdsteatern. Djurgårdsteatern, var et teater i Stockholm som var i drift mellom 1801 og 1929, fra 1864 i et ny bygg. Det ble grunnlagt i 1801 og var et av få teater i Stockholm mellom 1798 og 1842, da det var kongelige teatermonopol i hovedstaden. Det anses å ha erstattet Stenborgs Teater, som ble stengt i 1799. Det var siden et av Stockholms mest velkjente teater fram til 1929. Historie. I 1795 hadde skuespilleren Abraham de Broen på Dramaten bedt om og fått kongelig tillatelse til å bygge og drive et teater for seg selv, sin frue og sine barn, et privilegium bare for dem så lenge de anvendte seg av det. I 1798 ble et kongelig teatermonopol innført som innebar at teatervirksomheten ble reservert for Dramaten og Operaen innenfor Stockholms bygrense. Dette teateret åpnet allikevel på Djurgården i 1801. Den var et lokale for omkringreisende teaterselskap, da de besøkte Stockholm, og drev det bare på somrene. Det betydde at den ikke truet teatermonopolet; den ble også kalt "sommerscenen". Teateret ble først drevet av Abraham de Broen og siden av enken og sønnen hans Isaac de Broen og mellom 1815 og 1834 av skuespilleren Karl Wildner, gift med Isaacs søster Debora Aurora. Det ble sagt om teaterets kompani at det først bestod for det meste av "tidligere betjenter og tjenestepiker", men det ble snart vanlig med gjesteopptredener av kjente aktører – mange seinere berømte skuespillere begynte også sin karriere der. Troppen spilte ikke bare i teateret, men turnerte også på landsbygden. Det beskrives som et lite teater som både var gemyttlig og mindre høytidig. Teateret ble et "ordentlig" året rundt teater etter den store streiken ledet av Olof Ulrik Torsslow på Dramaten i 1834. Karl Wildner overlot de Broen-familiens teaterprivilegium til Torsslow og Pierre Joseph Deland. Paret Torsslow, på samme måte som andre skuespillere som fikk avskjed fra Dramaten etter streiken, opptrådte da på Djurgårdsteatern om somrene, og i Kirsteinska huset, et privateid festlokale som ble brukt til ulike tilstelninger, om vinteren. Det pågikk en debatt om å oppheve monopolet, og da Torsslow i 1841 meddelte at han tenkte å begynne med å spille teater også om vintrene i Djurgårdsteatern enten man hindret ham eller ikke, var forbudet i praksis opphevet. Det skjedde formelt i 1842. Mange blivende teaterdirektører for reisende selskaper arbeidet her; J.A Lambert,(som 1823-30 ledet J.A.Lindqvists trupp fra 1793), Lönnbom, Bonuvier, Julius Fredrik Widerberg, (som overtok Lamberts trupp), Anders Peter Berggren, Kristoffer Svanberg, Stålberg, Djurström (som overtok Stålbergtruppen) og Hessler. I 1863 brant Djurgårsteatern ned, men ble bygget opp igjen 1864-66 og var siden i drift igjen fram til 1929, då den igjen brant ned. Gergely Horváth. Gergely Horváth (født 5. juni, 1975) er en ungarsk spydkaster. Han vant bronsemedalje under Sommeruniversiaden i Beijing i 2001. Horváth har en bestenotering på 81.55 meter, oppnådd i august 2003 i Nyíregyháza, Ungarn. I 2007 testet Horváth positivt på Boldenon, og han ble utestengt fra september 2006 til september 2008. Emanuel Ginóbili. Emanuel David «Manu» Ginóbili (født 28. juli 1977 i Buenos Aires) er en argentinsk basketballspiller. Ginóbili spiller i NBA for San Antonio Spurs. Han har tre ganger har blitt amerikansk mester (2003, 2005 og 2007) med denne klubben. I mars 2003 ble Ginóbili kåret til månedens debutant («Rookie of the Month»). Sesongen 2005 ble han også tatt ut på sesongens "All-Star"-team. Landslaget. Ginóbili regnes som en viktig spiller på Argentinas herrelandslag i basketball. Under VM i basketball 2002 i Indianapolis slo Argentina det stjernespekkede laget til USA, og Argentina endte på andreplass i mesterskapet. Under OL 2004 i Athen gjentok Argentina det gode mønsteret ved å slå ut USA i semifinalen. 28. august 2004 vant Argentina finalen mot Italia, og Ginóbili ble valgt til OL-turneringens beste spiller. Denne dagen ble Argentinas beste OL-dag noensinne, samme dag vant også OL-gull. Dette var landets første olympiske gullmedaljer siden OL 1952 i Helsingfors. Glasgow Green. McLennan Arch som er den nordvestre inngangen til Glasgow Green. Monumentet til minne om Lord Nelson. Glasgow Green er en park i den østlige delen av Glasgow, Skottland på den nordre elvebredden til Clyde. Parken er den eldste i byen og historien kan dateres tilbake til det 15. århundre. Jakob II av Skottland tildelte i 1450 landområder til biskop William Turnbull og folket i Glasgow. Området var på denne tiden meget annerledes enn i dag og var kupert og myrete. Det rant også flere små elver gjennom området. Parken ble på denne tiden brukt til en rekke ulike formål blant annet svømming og tørking av fiskegarn. I 1752 ble parken utvidet mot øst da et område kalt «Fleshers' Haugh» ble kjøp opp av en privat eier. I 1817 og 1826 ble det gjort arbeid for å gjøre parken bedre, blant annet ble elvene lagt i rør, området ble drenert og flatet ut. Senere ble det oppdaget kull under parkområdet, og det ble fremmet forslag om kulldrift, noe som vakte stor motstand i befolkningen. Forslag om gruvedrift ble fremsatt mange ganger i løpet av 1800-tallet, men ble aldri godkjent av myndighetene. På «Fleshers' Haug» spilte i 1872 et lag bestående av medlemmer fra en lokal roklubb en fotballkamp. Dette laget ble senere til Rangers FC. Opp gjennom tidene har det også vært en rekke demonstrasjoner og folkemøter på Glasgow Green. I 1898 ble People's Palace åpnet i utkanten av Glasgow Green. Østsiden av byen var på denne tiden overbefolket og befolkningen slet med dårlig helse. For å skape et kulturelt senter i denne delen av byen ble People's Palace åpnet med bibliotek, museum og kunstgalleri. Parken har i dag en rekke fontener og monumenter. Den mest markante av disse er søylen til minne om Lord Nelson som er over 43 meter høy. Søylen ble satt opp i 1806, året etter at Nelson døde og var det første monumentet til minne om den store admiralen i Storbritannia. To år etter at monumentet ble satt opp ble det rammet av et lyn slik at de øverste seks meterne kollapset. Det ble reparert igjen i løpet av kort tid. Aleksandr Popov (svømmer). Aleksandr Vladimirovitsj Popov (også Alexander Popov, russisk: Александр Владимирович Попов, født 16. november 1971) er en russisk tidligere olympisk gullvinner i svømming. Allment er han betraktet som en av tidenes største sprinter i svømmearten fristil. left Karriere. Popov ble født i Nizjnjaja Tura, Sverdlovsk oblast, og begynte å svømme i en alder av 8 år, ved sportsskolen for barn og ungdom ved Fakel sportskompleks i Lesnoj. På den tiden var Popov redd for vann, men faren han insisterte på at han skulle ta svømmetimer ved idrettsakademiet. Popov startet karrieren som brystsvømmer, men byttet til fristil da han ble medlem av Gennadij Toiretskijs lag i 1990, etter initiativ fra hovedtreneren for Sovjetunionens landslag (Team Glep Petrov). Etter det flyttet han fra Russland til Australia for å være med treneren sin. Popov vant 50 og 100 m fri under de olympiske sommerlekene i Barcelona i 1992, og gjentok denne bragden under de olympiske leker i Atlanta i 1996. Han ble da den første til å klare denne bragden siden Johnny «Tarzan» Weissmuller. En måned etter OL i Atlanta ble Popov knivstukket. Han og en vennegjeng havnet i krangel med noen fruktselgere i Moskva. Stikket snittet lungen hans, rispet nyrene og ødela en membran som omkapsler lungene. Han ble hasteoperert, og tilbrakte tre måneder under rehabilitering. Popov kom seg på beina igjen, og tok to EM gull i Sevilla i 1997. Fredspalasset. Fredspalasset (nederlandsk "Vredespaleis") er en bygning i Haag, Nederland, som huser Den internasjonale domstolen, Haagakademiet for internasjonal rett, Den faste voldgiftsdomstolen samt Fredspalassets bibliotek. Det avholdes ofte konferanser om folkerett og andre ting relatert til det internasjonale samfunnet. Det første initiativet til Fredspalasset ble tatt av Andrew Carnegie i 1900, da han etter Haagkonferansen i 1899 ønsket et sted hvor Den faste voldgiftsdomstolen kunne treffes, og å opprette et spesielt bibliotek. Den faste voldgiftsdomstolen kunne ikke kjøpe land selv, etter nederlandsk lov, så Carnegie grunnla Carnegie Foundation for det formål, samt skjenket stiftelsen en formue. Byggingen kom i gang etter en arkitektkonkurransene Carnegie utlyste. Vinnerbidraget var en nyrenessansebygning av den franske arkitekten Louis M. Cordonnier, og bygningen ble konstruert av den nederlandske arkitekten Van der Steur. Omgivelsene ble designet av Thomas Hayton Mawson. Alle nasjoner skulle bidra med byggematerialer; for Norges vedkommende ble det granitt. Oppføringen ble påbegynt i 1907, og avsluttet med en åpningsseremoni den 28. august 1913. Fredsilden, som alltid brenner, ble da tent ved palassets inngang. Den faste voldgiftsdomstolen (PCA), Fredspalassets bibliotek for internasjonal rett, Haagakademiet for internasjonal rett og Carnegie Foundation har benyttet bygningen siden 1913. Mellom 1922 og 1946 benyttet Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie bygningen, hvilket førte til at biblioteket ble flyttet til en annen bygning i samme område. Fra 1946 var det også Den internasjonale domstolens sete, etter at FN hadde blitt grunnlagt. I tillegg har også Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia brukt bygningen. Christoffer Wilhelm Eckersberg. __NOTOC__ Christoffer Wilhelm Eckersberg (født 2. januar 1783, død 22. juli 1853) var en dansk kunstmaler. Eckersberg var den som la grunnen for den danske malerkunstens gullalder. Blant elevene hans var de som i ettertid regnes som store navn. Her kan nevnes: Christen Købke, Martinus Rørbye, Wilhelm Bendz og Constantin Hansen. Han gikk i malerlære i Aabenraa og tok svenneprøve i Flensborg i mai 1800. I 1803 ble han tatt opp på Det Kongelige Danske Kunstakademi. Han var også i Paris og studerte som elev av Jacques-Louis David, 1811–1812. Han fikk et professorat ved Kunstakademiet i 1818. Interessen for skip, førte til at han fikk adgang til marinens hovedbase, der han kunne tegne og male etter eget ønske. En ekstrabonus var at han kunne studere nakne mannskropper ved friluftsbadet der, og slippe rimelig fra eventuelle modellhonorarer. Eckersberg var direktør for Kunstakademiet 1827–1829. Oppvekst og tidlig utdanning. En dansk yacht passerer Stevns I 1786 flyttet hans familie til landsbyen Blans ved Als Sund, hvor han i fritiden tegnet bilder av landskapet. Etter konfirmasjonen startet han sin utdannelse til maler hos kirke–og portrettmaleren Jes Jessen i Aabenraa, hvor han var i perioden 1797–1800. Han fortsatte som 17-åring under Josiah Jacob Jessen i Flensburg hvor han ble elev i mai 1800. Han hadde ambisjoner om å komme inn på Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Utdanning ved akademiet. Mens han fremdeles gikk i lære laget han gode tegninger og malerier. Etter å ha skaffet seg støtte og penger hos lokale bekjente ankom han til København på forsommeren 1803. Han ble tatt opp på Akademiet uten betaling samme år og studerte bl.a. under Nicolai Abraham Abildgaard. Eckersberg gjorde gode fremskritt og malte historiske malerier, portretter og landskap. Konflikter mellom han og Abildgaard medførte blant annet at han måtte lage tegninger som Gerhard Ludvig Lahde stakk i kobber – til kobberstikk. Det kan synes som om Eckersberg ble hindret i sin utvikling ved Akademiet på grunn av konfliktene. Det var først etter Abildgaards død i 1809 at han mottok den store gullmedaljen. Pengebeløpet som skulle følge premien ble først utbetalt i 1812. 1. juli 1810 giftet han seg høyst motvillig med E. Christine Rebecca Hysing for å legitimere deres sønn, Erling Carl Vilhelm Eckersberg, født i 1808. Erling Eckersberg fulgte siden i sin fars fotspor med en utdanning ved Akademiet og karriere som kobberstikker. Studiereiser. Ivrig etter å komme seg til utlandet på studiereise og samtidig ivrig etter å komme bort fra ekteskapet, hadde han gjort avtaler som skulle sette han i stand til å stille det nødvendige pengebeløp til reisen. To dager etter bryllupet, den 3. juli, begynte reisen. Hans finansielle støtte Tønnes Christian Bruun de Neergaard, som også var forfatter, reiste sammen med han via Tyskland til Paris. I Paris studerte han under nyklassisisten Jacques-Louis David i årene 1811-1812. Han ble bedre til å male menneskekroppen og fulgte sin lærers oppfordring om å male etter naturen og antikken for å finne sandheten. Det var her han utviklet et livslangt vennskap med Jens Peter Møller og med kobberstikkeren Johan Frederik Clemens, Jens Juels samarbeidspartner. Etter to år reiste han videre via Firenze til Roma, hvor han fortsatte sine studier i årene 1813-1816. Han arbeidet på å forbedre sine evner som historiemaler og likte å male små bilder av det lokale livet og landskapet. Han bodde der i tre år blant en stor gruppe kunstnere med Bertel Thorvaldsen som det kulturelle overhodet og midtpunkt. Eckersberg og Thorvaldsen utviklet et nært og varig vennskap og Thorvaldsen var også en god rådgiver for sin venn. Eckersberg malte et av sine beste portretter - av Thorvaldsen - i Roma i 1814; det ble gitt til Kunstakademiet. Eckersberg likte seg i Roma og han lot seg påvirke av det sterke lyset under sydlige himmelstrøk. Han var meget produktiv i disse årene og malte eksepsjonelle landskapsbilder. Han fikk skilsmisse mens han var bortreist og den 2. august 1816 vendte han tilbake til Danmark. Akademisk karriere og ekteskap. I oktober 1817 ble Eckersberg medlem av Akademiet og han innleverte samtidig et bilde inspirert av myten om Balders død. Den 8. februar samme år hadde han giftet seg med Elisabeth Cathrine Julie Juel, datter av Jens Juel. De fikk etter hvert to sønner og fire døtre innen hun døde allerede i 1827. Han ble utnevnt til professor ved akademiet i 1818 etter Nicolai Abraham Abildgaards død i 1809. Akademiet hadde ventet med å besette stillingen til Eckersberg var vendt tilbake til Danmark fra sine studiereiser selv om det var kommet inn søknader fra Abildgaards elev Christian Fædder Høyer, Christian Gotlieb Kratzenstein-Stub og J.L. Lund. Akademiet utnevnte både Eckersberg og Lund. Et år etter Elisabeths død i 1827 giftet han seg med hennes søster Susanne Henriette Emilie Juel og han fikk flere barn med henne. Han var leder av Akademiet fra 1827 til 1829. Synet sviktet mot slutten av livet og han måtte legge bort malingen. Eckersberg døde under koleraepidemien og er begravet på Assistens Kirkegård. Verk. Eckersberg fikk bestilling på en serie historiemalerier til Christiansborg og på noen alterstykker til bl.a. Hornbæk kirke. Hans best kjente verker er portrettene av middelklassen i København, slik som «Det Nathansonske Familiebillede» fra 1818 og det offisielle portrettet av Frederik VI. På tross av hans evner i denne sjangeren var hans karriere som portrettkunstner kort på grunn av den konkurransen han møtte fra den populære Christian Albrecht Jensen. Marinebilder dyrket han også med stor interesse. Han hadde en lidenskap for skip og han seilte i Kattegat, Skagerrak og Nordsjøen så langt som til Den engelske kanal i en alder av 56 år. Opplevelsen av å seile på det åpne havet ga en ny dimensjon til hans marinemalerier, som inntil da hadde vært statiske avbildinger. Nå var det langt mere oppmerksomhet på bevegelse, særlig i bølgene. Hans største bidrag til malerkunsten ytet han i sin egenskap som professor ved akademiet. Han revitaliserte undervisningen ved å ta studentene med ut i skog og mark hvor de kunne male etter naturen. Det var han som innførte direkte studier av naturen i dansk kunst. Han oppfordret også sine studenter til å utvikle sine egne talenter og sin egen stil. Blant hans studenter var Wilhelm Bendz, Albert Küchler, Christen Købke, Vilhelm Kyhn, Jørgen Roed, Martinus Rørbye, Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand, Adam August Müller, Heinrich Eddelien, Emanuel Larsen, Niels Carl Michaelius Flindt Dahl og Anton Dorph. Han utviklet en voksende interesse for perspektiv og skrev en avhandling om emnet, "Linearperspektiv anvendt paa Malerkunsten" i 1841 og holdt forelesninger om emnet ved akademiet. Han laget små skisser som kombinerer observasjoner av dagliglivet med klassiske, harmoniske prinsipper for komposisjon som ga inspirasjon til gullaldermalernes skildring av det dagligdagse livet. Det finnes et selvportrett av han fra 1803, en byste av Thorvaldsen fra 1816 og et portrett malt av Marstrand i 1836. Tongjiang (Bazhong). Tongjiang (kinesisk: 通江县; pinyin: "Tōngjiāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Bazhong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har en befolkning på 703.070 (1999). Tongjiang (Jiamusi). Tongjiang (kinesisk: 同江; pinyin: "Tóngjiāng") er et byfylke i byprefekturet Jiamusi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har en befolkning på 161 666 innbyggere (1999). Samferdsel. Kinas riksvei 221 slutter i Tongjiang. Den begynner i Harbin. Åsgårdstrandsdagene. Åsgårdstrandsdagene er en byfest i Åsgårdstrand som går over tre dager til ende den andre helgen i juni hvert år. Åsgårdstrandsdagene er registrert som en stiftelse i Brønnøysundregisteret og med ca 100 frivillige støttespillere og godt samarbeid med andre lokale foreninger, har dette etter hvert blitt en stor organisasjon som både skaper liv og røre for store og små, men også bidrar til det gode miljø og fellesskap som er i byen. Overskuddet fra dagene går tilbake til foreninger og organisasjoner i Åsgårdstrand. Rammen rundt dagene er konsert i Munchparken, markedsboder, gatemusikanter, caféer, boder, konkurranser for store og små, kunstutstillinger og ikke minst, opptoget under avslutningen av dagene. Åsgårdstrandsdagene gjennomføres samtidig som Færderseilasen og det er et fantastisk syn å se alle båtene på fjorden, vanligvis fredag kveld på vei ut og når de er på vei til Horten på lørdag. Historie. Ettersom Åsgårdstrand ligger ved sjøen er det naturlig at det var den nyoppstartede Åsgårdstrand Sjømannsforening som tok initiativ til Åsgårdstrandsdagene i juli 1946. I de første årene var dette en formidabel suksess, byen sto på hodet med både tivoli og gode opptog. Men, i 1963 dabbet interessen av, det ble et for stort løft for alle de ildsjeler som var involvert. Årene gikk og det begynte å nærme seg 100 år siden Edvard Munch for første gang besøkte Åsgårdstrand, en begivenhet man behørig burde feire. Kreativiteten slo ut i full blomst og i 1988 ble det på nytt etablert et styre og Åsgårdstrandsdagene ble tatt opp igjen i 1989. Macaria carbonaria. Myrbuemåler ("Macaria carbonaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som er regnet som en truet art i Mellom-Europa og Storbritannia, er ganske vanlig i det nordlige Skandinavia. Den ligner ganske mye på hunnen av den vanlige arten lyngmåler ("Ematurga atomaria"), men er mørkere og mer kraftig tegnet. Utseende. En forholdsvis liten, middel slank måler, vingene er lyst gråbrune med mørke tverrbånd. Kroppen er mørkegrå, med ganske lange, utstående hår som gjør at arten virker litt rufsete. Forvingen er ikke innskåret bak vingespissen, vingen virker mer rundet enn hos de andre buemålerne (slekten "Macaria"). Vingene har tre brede, svartbrune tverrbånd, disse har en tydelig knekk i midten. Forvingen har også et ufullstendig, hvitt tverrbånd nær spissen. Vingenes ytterkant er mørk. Hårfrynsene langs vingenes ytterkanter er vekselvis hvite og mørke. Larven er forholdsvis kraftig, glatt og matt grågrønn på farge, med en lys stripe langs siden. Levevis. Denne arten lever på myrlendt terreng og næringsfattige heier. Larvene lever på melbær ("Arctostaphylos uva-ursi"), der de spiser på unge skudd. De voksne målerne flyr om våren, i tide til at larvene kan klekkes når det nye årsskuddene spirer frem på næringsplanten. Denne arten overvintrer som puppe. I Mellom-Europa og Storbritannia, der områder med melbær er forholdsvis uvanlige, regnes denne arten for sjelden og truet, men den er vanligere i nord. Utbredelse. "Macaria carbonaria" finnes fra fjellene i Mellom-Europa og Skottland nord til Skandinavia og videre østover til det nordøstlige Sibir. I Norge er den funnet i innlandet fra Østfold nordover til Finnmark, vanligst i nord. Åsgårdstrand Sjømannsforening. Åsgårdstrands sjømannsforening er en av landets yngste sjømannsforeninger. Den ble stiftet i så sent som i 1945, på tross av at Åsgårdstrand blir beskrevet som en gammel sjøfartsby. Foreningen har siden 1949 avholdt sine møter i huset i Havnegaten, som de senere kjøpte da kommunen ønsket å selge eiendommen(9 mars 1960). Husets drift og vedlikehold er nå en av foreningens hovedoppgaver. Foreningen har et tak på 90 medlemmer.De har eget Damelag med 40 medlemmer som bidrar med økonomisk hjelp til husets vedlikehold, og støtter opp om Redningsselskapet og institusjoner i nærmiljøet og kommunen. Luz (navn). Luz er et kvinnenavn som betyr «lys» på spansk. Det er tatt fra en av titlene på Jomfru Maria: "Nuestra Señora de la Luz", «Vår Frue av lyset». På Filippinene kan det tenkes at kvinnenavnet i stedet er ment som en forkortelse av øynavnet Luzon. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Destroyer-krigsmerket. Destroyer-krigsmerket ("Zerstörer-Kriegsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 4. juni 1940 av Storadmiral Erich Raeder for offiserer og mannskap på marinens jagere. Merket ble også utdelt til mannskap på torpedobåter og motortorpedobåter inntil MTB-krigsmerket ble innført i 1941. Ca. 6000 merker ble utdelt. Design. Merket ble designet av "Paul Casberg" fra Berlin. Som modell for skipet på merket brukte han flaggskipet «Zerstörer Wilhelm Heidekamp Z-21» som ble senket 10. april 1940 i slaget om Narvik. Selve merket består av en oval ekekrans hvor fronten av skipet passerer i kransen fra høyre mot venstre. Øverst er Wehrmacht-ørnen med hakekors i klørne. Først ble merket produsert i buntmetall, senere sink. Ekekransen og ørnen er gullfarget mens båten og havet er sølvfarget. En tøyversjon eksisterte også, 54mm x 42mm, for bruk i tjeneste. Ford Falcon. "Denne artikkelen er om den Nord-Amerikanske modellen" Ford Falcon var en bil som ble produsert av Ford Motor Company fra 1960 til 1970. Den ble lagd i USA, Canada, Australia, Argentina, Mexico og Chile. Den var en stor salgssuksess for Ford i starten, den solgte mye bedre enn andre biler fra Chrysler og General Motors som ble laget i de samme årene. I løpet av produksjons tiden fikk Falcon mange karroserityper: to og fire-dørs Sedan, to og fire dørs Stasjons Vogn, to dør Hardtop, Kabriolet, Sedan Delivery og Ranchero Pickup. Falcon ble også brukt som navnet på passasjer versjoner av Ford Econoline van. De historiske "Big Three" bilfabrikanter (GM, Ford og Chrysler), fokuserte på større og mer brukervennlige kjøretøy på det Amerikanske og Canadiske markedet. Mot slutten av 1950tallet skjønte de tre fabrikantene at den da værende strategien ikke lenger ville fungere. Store biler ble veldig dyre p.g.a. lite konkurranse, noe som gjorde mindre Europeiske biler som Volvo og Volkswagen mye mer ønsket. På starten av 1960årene var de Amerikanske familiene var ute etter en annen bil, og markeds søking viste at kvinner spesielt syntes at store biler hadde blitt for store og klumpete. Samtidig viste en undersøkelse at mange bilkjøpere heller ville kjøpe Amerikanske istedet for Canadiske hvis de ledene fabrikantene lagde en mindre og billigere bil. Da kom alle tre produsentene med billigere kompakt biler: Valiant fra Chrysler (ble Plymouth Valiant i 1961), Chevrolet Corvair, og Ford Falcon. Konkurranse kom også fra de mindre fabrikkantene som Studebaker, med Lark, og AMC (American Motors Company) med Rambler. Første generasjon. Av Amerikanske standarder på 1960tallet var Falcon en ganske liten bil, men andre steder ble den betraktet som en bil av normal størrelse. Den hadde en liten og lett 95 hesters 144 in³ (2.4 L) rekke 6er. Karosseriet og chassiet satt sammen. Trommel bremser ble brukt på alle fire hjul. Det var plass til 6 passasjerer inne i bilen. Andre generasjon. Nytt design endret Falcon's utsende i 1964. Det nye utsende var mer firkantet. Senere i 1964 kom Ford's nye bil på markedet: Ford Mustang, som ble laget på Falcon's ramme. Mustang ga Falcon større salg i Amerika. Tredje generasjon. Falconen får nytt design i 1966 med ett langt panser og kort bagasje lokk mye likt Mustangens design. To-dør Hardtop og Kabriolet ble ikke mer laget imens Stasjons Vogn og Ranchero ble større. Ranchero byttet ut Falcon's front med Fairlane fronten i 1967. Det siste året Falcon ble produsert i Nord Amerika var 1970. På den 1. juli 1970 ble Falcon gjort om til en blanding av Fairlane og Torino. Denne "1970 1/2" Falconen kunne fås som to eller fire dørs Sedan og fem dørs Stasjons Vogn. Falcon på tv. -Peyton i One Tree Hill kjører en 1963 Ford Falcon. -I Ocean’s Eleven kjører Brad Pitts karakter en 1963 Ford Falcon kabriolet. Denne bilen blir sprengt i Ocean's Twelve. -Rock Hudson kjører en Ford Falcon kabriolet i åpning scenen i filmen "Man's Favorite Sport" fra 1964 Åsgårdstrand Seilforening. Åsgårdstrand Seilforening er en seilforening som er tilsluttet Vestfold Seilkrets/Norges Seilforbund. Antall registrerte medlemmer er 313 ved begynnelsen av 2008. Foreningen ble stiftet i 1935. Målsetning. Foreningens primære målsetning er å fremme interessen for seilsport på alle plan, spesielt ved å drive kursvirksomhet og trening for jolleseilere – nybegynnere og viderekomne, og arrangere konkurranser for joller, kjølbåter og havseilere. I tillegg er foreningen et fellesskap for seilbåteiere i Åsgårdstrand og omland. Daglig virke. Hver tirsdag ettermiddag i sesongen arrangeres det en uformell regatta for tur og havseilere, som er åpen for alle. Foreningen disponerer et eget klubbhus som ligger nord i Åsgårdstrand havn, samt nærliggende arealer og bryggeanlegg, samt et antall båter som brukes ved trening og i forbindelse med regatta-arrangementer. Bryggeanlegget er primært for jolleseilere og foreningens båter, men har også noen gjesteplasser for besøkende turbåter. Baner for trening og regatta kan legges ganske nær havna, det er også mulig å legge en bane lenger ut i fjorden syd for Bastøya, hvor det normalt er noe mer vind. Baner for tur og hav-seiling arrangeres på faste merker som legges ut i begynnelsen av hver sesong. Sosiale arrangementer arrangeres ofte i forbindelse med trening og regattaer, og på vinteren arrangerer vi temakvelder med forskjellig innhold, allsang/visekvelder mm. Medlemskap er åpent for alle interesserte, enten de er aktive seilere eller ikke. Klubbhuset har utmerkede selskapslokaler, der medlemmer har fordeler ved leie. Nettsystem. Et nettsystem er en bestemt måte å distribuere elkraft mellom siste transformator før konsument og konsument. De forskjellige nettsystemene har forskjellige fordeler og ulemper med tanke på sikkerhet for jordfeil, fare for støt, mulighet for å ta ut 3-fas og 1-fas og forskjellige spenninger på samme system, antall ledere som må føres frem til konsument, kostnad ved installasjon og vedlikehold m.m. IT-nett. IT-nett (Isolated Terra) er en nett-type der transformatorens nullpunkt ikke er jordet, men er beskyttet med et gnistgap (disneuter) mellom nullpunkt og jord. Dette er det vanligste nettet i Norge, unntatt på Sørvestlandet hvor TN-nett er mest vanlig. Spenningen mellom fasene er på 230V og det fremføres ingen null-leder. Energien taes ut mellom de tre fasene. Tåler "første jordfeil" uten at systemet bryter sammen. Derfor er systemet vanlig på sykehus for å opprettholde strøm til livsviktige apparat selv ved jordfeil. Dersom systemet er intakt og uten feil vil noen som kommer i kontakt med en fase/eksponert ledning ikke få strøm i seg. TT-nett. Et TT-nett (Terra Terra) er lik et IT-nett med den vesentlige forskjellen at transformatorens nullpunkt er jordet. TT-nett finnes i Agderfylkene og noen andre steder langs vestkysten av landet. Karmøy, Bokn, Tysvær, Sveio, Vindafjord og Bergen har en del TT-nett, men dette er ikke et vanlig nettsystem i Norge. TN-nett. I resten av Europa er TN-nett (Terra Neutral) med 400V fasespenning enerådende. Her fremføres PEN-leder fra trafo til forbrukerens første fordeling (sikringskap). Her splittes PEN-lederen opp i PE-leder (Protective Earth) eller jordleder og N-leder (Neutral). Energien kan taes ut både mellom de tre fasene (400V) og mellom hver av fasene og N-leder (230V). Nettypen kalles da TN-C-S nett hvor C angir at PEN-lederen frem til første fordeling er en kombinert leder (Combined). S angir at PEN-leren er delt (Separated) fra første fordeling. TN-nett benyttes nå i nær sagt alle nye utbygginger i Norge. En del eldre IT-nett bygges også om til TN-nett. Varianter av TN-nett er TN-C og TN-S. En fordel med TN-nett er at det på grunn av høyere hovedspenning (400V) er mulig å levere høyere effekt på samme kabeltverrsnitt enn det man kan i IT- eller TT-nett hvor hovedspenningen vanligvis er 230V. Installasjonen blir derfor mer økonomisk. Ulemper ved TN-nett i forhold til IT- eller TT-nett er at spenningen ved berøring av en faseleder er høyere, og derfor farligere. Det er også en fare for å få spenninger på opp til 400V i 230V-stikkontakter dersom det skulle oppstå brudd på N-leder. Andre typer nettsystem. I enkelte områder kan det bli svært kostbart å føre frem mange ledere til hver konsument pga store avstander fra hovedforsyningen. I ekstreme tilfeller brukes en enkelt leder. Sekundærviklingen på en skilletrafo ved hovedforsyningen kobles til en enkelt leder og et godt jordingspunkt. Hos konsumenten er det en ny skilletrafo koblet på samme måte i tilleg til en del sikkerhetsmekanismer. Strømmen flyter gjennom den ene lederen (som kan være mange kilometer lang) og tilbake gjennom jord. Ayurveda. Ayurveda (norsk: «Læren om livet») er et ord hentet fra språket sanskrit. Ayurveda stammer fra India, der det ble grunnlagt som et helhetlig medisinsk system for ca. 7 000 år siden. Ayurveda består av alternative behandlingsformer innen blant annet kostholdslære (som bruk av ulike «medisinske» matvarer, som yoghurt, banan, agurk og vannmelon, til rett tid av døgnet) og renseteknikker (bruk av tungeskrape, neseskylling, yogaøvelser, pusteteknikker, samt en vannteknikk kalt halvbad). I ayurveda fokuseres det, i likhet med i kinesisk medisin, på å bevare «den vitale energien» i mennesket. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger påstandene bak eller effekten av behandlingsformene. Status i dag. I India er ayurveda én av fire parallelle, likeverdige medisinsystemer som alle er anerkjent av staten og som delvis også finansieres av staten. I tillegg til ayurveda, dreier det seg om vestlig medisin og siddha, unani, samt homøopati. Helsemyndighetene søker å fremme de tradisjonelle medisinformene ayurveda, siddha og unani blant annet av politiske, kulturelle og økonomiske årsaker. Også homøopati søkes fremmet av blant annet økonomiske grunner. Det er etablert offentlig godkjenning for leger innen alle fire systemene. De ulike typer leger utdannes ved forskjellige skoler. Rammene for en 5-årig, standardisert utdannelse i ayurveda ble vedtatt av den indiske parlamentet i 1970. I dag tilbyr mer enn 100 høyskoler studier i tradisjonell ayurvedisk medisin. Den indiske regjeringen støtter forskning og utdannelse innen ayurveda gjennom mange kanaler. Også i USA gir regjeringen forskningsmidler til dette forskningsområdet gjennom National Center for Complementary and Alternative Medicine. I en rekke land er befolkningen avhengig av tilbud om tradisjonell medisin i likhet med ayurveda i India. WHOs statistikk viser at 80% av verdens befolkning har dette som sitt primære helsetilbud. I Sri Lanka er det flere utøvere innen ayurveda enn av vestlig medisin. Ayurveda i Norge. Maharishi Ayurveda Helsesenter på Mesnali ved Lillehammer har vært i drift siden 1986. Natriumglutamat. Natriumglutamat (MSG = monosodium glutamate, mononatriumglutamat) (E-nummer E621) er en aminosyre som brukes som smaksforsterker i mat med kjøtt og fisk. Natriumglutamat er et signalstoff i hjernen, og enkelte dyreforsøk har vist at natriumglutamat virker inn på den delen av hjernen som styrer kaloribehov og sultfølelse. Dyr som har fått natriumglutamat har spist mer og lagt på seg. Den samme effekten er ikke påvist hos mennesker, og helsetilsynet advarer da heller ikke mot bruk av natriumglutamat. Natriumglutamat blir dannet ved produksjon av soyasaus. Det er en av grunnene til at soyasaus er smaksforsterkende. Åsgårdstrand Idrettsforening. Åsgårdstrand Idrettsforening ble opprettet i 1936 og holder til i eget klubbhus ved Bakkeåsen i Åsgårdstrand. I 2008 er det to undergrupper i idrettsforeningen, nemlig fotball og turn Fotballgruppa. ÅIF fotball disponerer to store fotballbaner, der den ene er belagt med kunstgress og er opplyst av lyskastere. I tillegg består idrettsanlegget av én liten bane, samt en liten grusbane. ÅIF A-lag spiller for tiden i 5. div og har ambisjoner om opprykk hvert år. I tillegg har klubben mange yngre lag i lille- og miniputtseriene, samt junior og old boys. Cuper og turneringer. Paletten Cup er en fotballcup for klassene fra junior og lavere og går over to dager. De siste årene har de hatt ca. 70 – 80 lag på cupen. Det spilles kamper uten sluttspill i 5'er og 7'er klassene og det er premier til alle deltagere i disse årsklassene. I 11'er klassene settes det opp lagspremier til de beste. Klubben satser på å få til et så godt sportslig opplegg som mulig og der antall lag i klassene tillater det setter de opp 4 kamper per lag. Hver kamp spilles over 2 omganger a 10-15 min (avhengig av klasse) Cup'en går på ÅIF's anlegg i Åsgårdstrand. Det er et oversiktlig område med to 11'er baner, hvorav en er kunstgress og en er naturgress, og en 7'er bane. Banene deles opp i mindre spilleflater etter behov. Parkering ca. 100 meter fra anlegget. Turn. Det er for tiden lav aktivitet i ÅIF turn, grunnet mangel på egen allaktivitetshall. Denne er dog under planlegging og da forventes mer aktivitet også i andre idrettsgrener enn fotball. Åsgårdstrand på Tvers. ÅIF står også for utgivelsen av Åsgårdstrands eget blad. Åsgårdstrand på tvers tar mål av seg å gi innbyggerne i Åsgårdstrand et friskt og levende bilde av det lokale foreningslivet. Bladet kommer ut fire ganger i året og blir delt ut til alle hustander gratis. Åsgårdstrand Idrettsforening står for utgivelsen, og redaktør er Knut Skjeldbred. Med i redaksjonskomiteen er Bengt A. Berg og Paul-Erik Bergmann. I 2009 er Redaktør Per Øyvind Strand, Åsgårdstrand på Tvers er i sin 18. årgang. Medlem av redaksjonen er Ståle Rydberg, som også er markedsansvarlig for Åsgårdstrand Idrettsforening Kalsiumdiglutamat. Kalsiumdiglutamat, også kalt kalsiumglutamat, er en kjemisk forbindelse med formelen Ca(C5H8NO4)2. Forbindelsen er et surt kalsiumsalt av glutaminsyre, og er mest kjent som smaksforsterker med E-nummer E623. Det er glutamat som virker smaksforsterkende, så kalsiumglutamat har den samme smaksforsterkende egenskapen som natriumglutamat, men altså uten natrium. Kalsiumglutamat kan derfor brukes til å redusere bruk av bordsalt (NaCl). Som kilde til kalsiumioner, brukes forbindelsen derimot som førstehjelp mot saltsyre. Solfrid Heier. Solfrid «Winnie» Heier (født 20. september 1945) er en norsk skuespiller og sanger, kjent fra film og fjernsyn. Heier har spilt i filmer som Skjær i sjøen, "Balladen om Ole Høiland", Olsen-Banden, Krigerens hjerte og Ute av drift!. Hun scenedebuterte 17 år gammel i Oslo Nye Teaters musikal «"Dikter i ulvepels"», og har siden også spilt på Riksteateret, Trøndelag teater, Chateau Neuf og Stadsteatern i Stockholm, samt hatt gjesteroller i TV-serier som Karl & Co, Hotel Cæsar og Mot i brøstet. Hun platedebuterte i midten av 60-årene med artistnavnet «Winnie». I 1967 kom hun på 3. plass i den norske Melodi Grand Prix sammen med Toril Støa med låta "Skitur". Heier var også plateartist i Sverige. I 2007 var hun eneste skuespiller i stykket Alkymisten, basert på boken av Paulo Coelho, på blant annet Christiania Teater. Julestrømpe. Julestrømpe har lange tradisjoner i Skandinavia, spesielt fra tiden før det ble vanlig å få besøk av selveste julenissen. En lang strømpe eller sokk ble hengt opp på julaften, slik at nissen i løpet av julenatta kunne legge i godteri og andre småting, som barna fikk da de sto opp på juledagsmorgenen. Etter krigen ble det imidlertid mer vanlig å få julenissen på besøk om julaften. I senere tid har tradisjonen med julestrømpe dukket opp igjen, men nå gjerne på andre dager enn juledagen. Julestrømper på juletrefester og slikt har vært vanlig, selv om strømpa som oftest har blitt byttet ut med poser. I USA – der den store gaveutdelingen vanligvis finner sted først i skumringen første juledag, har barna som vane å henge opp julestrømpene julaften, gjerne ved peisen om en slik finnes, ellers i entreen eller nær juletreet. Det første de gjør juledags morgen er å sjekke strømpene, som da er fylt med små «ventegaver» (stocking stuffers) som godteri og små leker. ENorge-planen. eNorge-planen- "eNorge 2009 – det digitale spranget" – er et policydokument for Regjeringen hvor det er fastsatt hvilke mål som er satt for Norge som et moderne informasjons- og kunnskapssystem. I eNorge-planen ble det nedlagt tre grunnleggende forutsetninger for å nå dette målet, nemlig tilgang, komptanse og tillit. Denne planen er utarbeidet av ti departementer, ved siden av 30 bedrifter og organisasjoner som har kommet med innspill. Vampyrblod (trilogi). "Vampyrblod" (eng. Vampire Blood) (i USA kalt the Cirque du Freak Trilogy) er den første trilogien i Sagaen om Darren Shan av forfatteren Darren Shan. Den består av bøkene "Skrekkens sirkus", "Vampyrens assistent" og "Tunneler av blod". Disse bøkene viser hvordan Darren må tilpasse seg sitt nye liv, og hva det medfølger. Den første boken er grunnen til hvordan han ble en halv-vampyr og hva han må gi opp for å redde sin beste venn. Men brukes også til å introdusere karakteren, den andre og tredje boka går mer i detaljer om hvordan han forandres og hva han aldri vil kunne gjøre. Hovedtema for hele trilogien er utrygghet. Han har nettopp blitt omvandlet til noe som få ville akseptert, og det faktum at han faktisk bare er et barn fører til at han vil få en mørkere og mer uvanlig måte å vokse opp på. Film. Det kommer film med de tre første bøkene! Den kommer på kino i Norge 25 sep. 2009 Norfolk and Norwich Festival. Norfolk and Norwich Festival er en musikk-, drama- og kunstfestival som hvert år blir holdt i Norwich i Norfolk i England fra begynnelsen til midten av mai. Festivalen ble for første gang holdt i 1772, da for å støtte byggingen av Norfolk & Norwich Hospital (Norfolk and Norwich University Hospital). Den vokste vesentlig i 1990-årene da den var ledet av av Marcus Davey som nå driver Londons kjente kunstfestival Roundhouse. Kvadraturen skolesenter. Kvadraturen skolesenter består av videregående skole (VGS) og fagskole. Skolen holder til i Tollbodgaten 75 i Kristiansand (postnummer 4604). Skolesenterets historie startet i 1812 med etableringen av en søndagsskole for unge håndverkere. I dag er Kvadraturen en av Norges største yrkesskoler, med ca. 1 100 elever. Neseskylling. Neseskylling er en renselsesteknikk som har vært brukt av mennesker siden tidenes morgen. Blant annet er denne praksisen kjent fra yoga og ayurveda. I løpet av en dag puster vi inn flere tusen liter luft gjennom nesen. Denne luften inneholder støvpartikler og andre urenheter. Støvpartiklene kan avleires i nesen og bihulene som skorper. På en del apotek og i helsekostforretninger selges spesielle nesehorn av plast. Hornet fylles med kroppsvarmt saltvann, ca 1 g pr dl. Deretter legges hodet på skakke og nesehornet settes mot det ene neseboret. Vannet helles varsomt gjennom nesen og løser opp smuss, støv og skorper som så kan blåses ut i et lommetørkle. Neseskylling kan være nyttig i forbindelse med høysnue og forkjølelse. En enda enklere måte å skylle den øvre del av nesen på, er å fylle den ene hånden med litt vann, legge hodet på skakke, og svært forsiktig "drikke" litt vann gjennom det ene neseboret, og så spytte det ut gjennom munnen. Sammen med vannet som kommer ut munnen vil det da komme en del temperert slim. I det indiske medisinsystemet ayurveda blir neseskylling sett på som grunnleggende hygiene. Østlig markmåler. Østlig markmåler ("Macaria loricaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Hunnene hos denne arten har reduserte vinger og kan ikke fly. Arten finnes både i Europa, Asia og Nord-Amerika, men er bare funnet noen få steder på det indre Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor, slank, lyst gråbrun måler. Hannens vingespenn er 25 – 29 mm, hunnen har ganske korte vinger. Hannens forvinger har et avlangt, mørkt merke i midten, et mørkebrunt merke nær spissen og et bredt, rødbrunt tverrbånd nær ytterkanten. Bakvingene er bleke med et utydelig tverrbånd i midten. Hunnens vinger er tilspissede og betydelig kortere enn kroppen, med en mørk tverrstripe. Larven er gråbrun med fine lengdestriper. Levevis. Larvene lever på osp, selje og bjørk. Hannene flyr i juni – juli, mens hunnene bare kan krype omkring. Denne arten lever i nordlige (boreale) løv- og blandingsskoger. Utbredelse. Arten finnes fra det østlige Skandinavia østover til Stillehavet, og i Nord-Amerika fra Alaska østover til Newfoundland og sør til Colorado. I Norge er den bare funnet lengst i øst, i Hedmark (Hamar, Elverum og Trysil) og Oppland (Søndre Land). Grabbing. Grabbing er en oppgave veldig lik mudring. I stedet for sand og slam består massen som blir fjernet ifra havbunnen for det meste av stein som er sprengt løs ifra havbunnen. Malnesfjorden. Utskor, litt innenfor innløpet til Malnesfjorden i nordøst Malnesfjorden er en fjord nordøst i Bø kommune i Vesterålen. Innløpet ligger mellom Hovden i nordvest og Lyngøya i nordøst. Richard Bergh (svensk). Richard Bergh (født 28. desember 1858 i Stockholm, død 29. januar 1919), var en svensk kunstner, kunstredaktør og museumsbestyrer. Han var overintendant ved Nationalmuseum fra 1915, og var også sterkt engasjert i Konstnärsförbundet. Bergh tilhørte, sammen med Karl Nordström och Nils Kreuger den estetiske retningen kjent som Varbergsskolan. Han var en av de ledende i generasjonen fra 1880-tallet som engasjerte seg i naturalismen og friluftsmaleriet, og gikk på 1890-tallet videre i en nasjonalromantisk retning. Mellom det viktigste i Berghs produksjon en en rekke portretter, særlig av hans forlovede og hustru, av Hjalmar Branting, av Gustaf Fröding og av andre kunstnerkolleger. Senere beveget han seg i retning av mystiske og overnaturlige motiv. Blant hans kjente verk kan nevnes "Efter avslutad seance", "Riddaren och jungfrun", "Nordisk sommarkväll" och "Waldemar Atterdags flotta seglande utanför Visby". Han bosatte seg i 1904 i Storängen, Nacka, der han fikk arkitekten Albin Brag til å tegne en villa. Villaen er utpreget nasjonalromantisk i stilen, med et romslig atelier. Vampyrkrig (trilogi). Vampyrkrig (engelsk: Vampire War) (også kalt jegertrilogien) er den tredje trilogien i Sagaen om Darren Shan av Darren Shan. Den inneholder romanene Vampanjegere, Alliansenatten og Skjebnemorgen. I denne trilogien fortsetter krigen mellom vampyrene og vampanene. Herr Order skaper en gruppe «jegere» – Darren Shan, Herr Crepsley og en ny person «Vancha Marsj», en vampyrprins som bor i villmarken og følger de gamle og konservative «vampyrtradisjonene», han har en uvanlig rosafarget hud fordi han har fått mye sollys på kroppen. De har fire muligheter til å drepe Vampanlorden, ellers vil vampyrene bli utslettet. Men det er en grusom vridning på det hele, Vampanlorden og Darrens barndom har mye å gjøre med hverandre, Vampanlorden er Darrens tidligere bestevenn, Steve «Leopard» Leonard. Argos-Shimano. Argos-Shimano er et profesjonelt sykkellag fra Nederland. Laget er et såkalt profesjonelt kontinentallag, men deltar også i noen WorldTour-ritt, ved at de får innvilget «wildcard». I 2009 ble de invitert til å delta i Tour de France, og i 2011 i Vuelta a España. Verdens største fersken. "Verdens største fersken" (engelsk originaltittel "James and the Giant Peach") er en engelsk barnebok skrevet av Roald Dahl. Norsk oversettelse er av Axel Segelcke Seeberg. Den kom ut på engelsk i USA i 1961. Den er til og med 2002 gitt ut i 17 forskjellige utgaver på dette språket (i henhold til ISBN-numrene), foruten å ha blitt oversatt til en rekke språk. Boka har kommet i flere opplag også på norsk, blant annet i 1989, 1993 og 2004. Boka har også kommet som norsk lydbok. "Verdens stlrste fersken" ble opprinnelig illustrert av Nancy Ekholm Burkert, men har siden hatt tegninger av blant andre Quentin Blake. Boka ble filmatisert som en kombinasjon av real- og dokkefilm i 1996 i regi av Henry Selick. Filmen har gått på kino i Norge, og blitt utgitt på VHS og DVD. En blu-ray-versjon med norsk tekst kom i 2011. Portvenen. Portvenen er en vene i bukhulen. Det er den venen som fører blod og næringsstoffer fra tarmen og milten til leveren. Venen dannes av årer fra fordøyelsessystemet og milten som løper sammen. Høyt blodtrykk i portvenen kan blant annet føre til skrumplever. Portvenen måler om lag åtte centimeter hos voksne. Den ligger i øvre høyre kvadrant av bukhulen. Den starter bak halsen på bukspyttkjertelen og går til leveren, hvor den deler seg og tømmer seg. Slik blir den en av de to kildene som skaffer blod til leveren. Foruten skrumplever kan sykdommer i portvenen føre til ascites (unormal væskesamling i bukhulen), Caput medusae og flere andre sykdommer. Liste over slagskipsklasser. Denne liste over slagskipsklasser inneholder alle klasser slagskip, i kronologisk rekkefølge fra første operative skip i klassen. Klasser som aldri kom i tjeneste er listet etter kanselleringsdatoen eller siste arbeid på prosjektet før det ble oppgitt. Eksterne lenker. Slagskipsklasser Falafel. Falafel (arabisk:فلافل, (hebraisk: פָלָאפֶל), i Egypt og Sudan også kjent som "ta'meya", (arabisk طعمية), er stekte kuler eller postei laget av krydrede favabønner og/eller kikerter. Falafel er en populær form for hurtigmat i Midtøsten, der det også blir servert som "meze" (tapas / fingermat). «Falafel» er flertallsformen av det arabiske ordet فلفل ("filfil"), som betyr «pepper». Ond stjerne. "Ond stjerne" (Originaltittel:" Evil Star") er den andre boken i serien "De Fem Utvalgte" av den britiske forfatteren Anthony Horowitz. Den ble publisert og utgitt i Storbritannia 1. april 2006 ved Walker Books Ltd og i USA (1. juni 2006) av Scholastic Press under tittelen "The Gatekeepers". Boka kom i 2007 til Norge. Handling. Matt og journalisten Richard Cole må dra til Peru for å stoppe De gamle nok en gang. På veien til hotellet de skal blir de plutselig angrepet og Richard blir fanget mens Matt klarer å løpe vekk. Han løper lenge, og når han til slutt stopper legger han seg ned under en busk og sovner. Neste morgen når han våkner ser han rett inn i fjeset på en gutt som er like gammel som han selv. Han heter Pedro, og sammen finner de ut at Pedro også er en av de utvalgte. De kontakter Nexus, et firma opprettet kun for å hjelpe De utvalgte, og venter på hjelp. Det merkelige er at politiet kommer like etter hver eneste gang de kontakter Nexus, hvilket må bety at en i Nexus er på gal side. Sammen med Pedro, finner Matt Inkaene. Pedro ser akkurat ut som solguden deres. Matt finner ut at en ny port skal åpnes. Klarer Matt og Pedro å stoppe den onde stjernen? Hovedperson. Matthew Freeman, 14 år gammel foreldreløs i Ipswich, London. Han har vært sammen med den gale gjengen av venner siden han bosatte seg i Ipswich. Nå, lever han med hans tante og hennes kjæreste. Foreldrene hans døde i en bilulykke når han var veldig ung. Han blir med i det nyetablerte PUFF-prosjektet, hvor han finner ut at han er en av De fem utalgte og han klarer å holde "Ravneporten" stengt for de gamle. Nå drar han til Peru for å forhindre at en ny port skal åpnes. Pedro, foreldreløs fra slummen i Peru. Pedro har store deler av livet levd i slummen etter at hele familien og bygda hans døde i en flomkatastrofe. En dag finner han en britisk gutt på gata som sover og er helt utslitt. Vanligvis ville han ha stjålet fra turisten, men ikke denne gang. Han har sett gutten i drømmene sine. Han hjelper briten og finner ut at han er den andre av De fem. Bipersoner. Richard Cole, en journalist for Greater Malling Gazette. Matt har siden hendelsene i Devervill levd sammen med journalisten Richard Cole. Richard blir med på reisen til Peru. På vei til hotellet der de skal møte folk fra Nexus blir bilen deres angrepet. Richard blir fanget, mens Matt kommer seg unna. Atoc er en av Inkaene som lever i fjellene i Peru. Han hjelper Matt og Pedro gjennom store deler av boka og er en viktig brikke i spillet. Chambers har helt siden barndommen sturdert de merkelige bildene i Nasca-ørkenen i Peru. Fra et fly kan du se bildene tegnet ned i sanden med gigantiske streker. Hun har hele livet fundert på hvordan det er mulig at de ikke er begravd ennå. Professor Chambers hjelper Matt og Pedro på veien og gir blant annet husly for De utvalgte i lang tid. Gavin Tyler, mobber på Matts skole. Gavin Tyler er en av de verste mobberne på Matts skole. En dag blir Matt så irritert at han bruker kraften sin på Gavin. Glasset Gavin holder i sprekker og han får store skader i hånden, og snart begynner lysekrona å delta i prosjektet. Salamanda, forretningsmann med kontroll over hele Peru. Salamanda ble i barndommen plukket vekk fra de andre barna grunnet tradisjoner. Han fikk hodet sitt lagt i klem mellom to planker og har den dag i dag et gigantisk hode som kroppen knapt klarer å bære. Han driver et stort firma som har nesten al makt i Peru, og det er ikke lett når han er på "De gamles" side. Rodriguez er Salamandas øverste politibetjent som er en av de verste hindringene for Matt og Pedro. Fabian har alltid vært den trofaste ansatte i Nexus som i denne historien viser seg å bety mye for om Matt og Pedro vil klare oppgaven sin, å redde verden. Det er også mange andre, mindre betydingsfulle personer i handlingen som både hjelper og forhindrer Matt og Pedro å holde porten igjen. Fylkesvei 117 (Oppland). Fylkesvei 117 (Fv117) i Oppland går mellom Einavoll og Eina stasjon i Vestre Toten kommune. Veien er 15,6 km lang. Eksterne lenker. 117 117 Olav Ulleren. Olav Ulleren er utdannet veterinær og har blant annet vært ordfører i Tinn kommune i perioden 1994 til 1999. Han representerte Senterpartiet, og var medlem i partiets sentralstyre fra 1991 til 2001. Fra 1999 var han statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet fram til regjeringen Bondevik I gikk av 17. mars 2000. Han var i perioden 2000 til 2002 administrerende direktør i Forskningsparken i Ås (Bioparken AS) Han var fra 2002 til og med februar 2009 administrerende direktør i KS. Olav Ulleren ble 12. desember 2008 utnevnt til departementsråd i Landbruks- og matdepartementet., en stilling han hadde til 2011. Han er i dag administrerande direktør i LHL Helse AS som består av Landsforeningen for hjerte- og lungesykes klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner som Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros Rehabilitering, Skibotn Rehabilitering, Krokeide Rehabilitering og Nærland Rehabilitering. Polarbröd. Polarbröd AB er et familieeid bakeri i Norrland i Sverige. Selskapet ble grunnlagt i 1972 og er nå Sveriges tredje største produsent av matbrød, med ca. 400 ansatte. I 2006 omsatte selskapet for 623 millioner svenske kroner og bakte ca. 35 000 tonn brød på de tre Polarbakeriene i Älvsbyn, Bredbyn og Omne. Fylkesvei 112 (Oppland). Fylkesvei 112 (Fv112) i Oppland går mellom Fiskevoll og Lier i Vestre Toten kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 112 112 Klaus Tafelmeier. Klaus Tafelmeier (født 12. april 1958 i Singen) var en tidligere tysk spydkaster som representerte Bayer 04 Leverkusen. I september 1985 kastet Tafelmeier 85,74 under et stevne i Como, og satte med dette den første offisielle verdensrekorden med den nye spydtypen. Rekorden stod til mai 1987, da Jan Železný kastet 87,66. Tafelmeier presterte karrierens lengste kast på 86,64 under et stevne i Gelsenkirchen. Dette plasserer ham på en femteplass blant tyske spydkastere med den nye spydtypen bak Raymond Hecht, Boris Henry, Peter Blank og Peter Esenwein. Peter Blank. Peter Blank (født 10. april 1962 i Frankfurt am Main) er en tysk spydkaster. I hans tidlige karriere var han en tikjemper. Hans personlige bestenotering er 88,71 m, oppnådd i juni 2001 under et stevne i Stuttgart. Dette plasserer ham på en tredjeplass blant tyske spydkastere (med ny spydtype) kun bak Raymond Hecht og Boris Henry. Fylkesvei 123 (Oppland). Fylkesvei 123 (Fv123) i Oppland går mellom Reinsvoll og Gotterud i Vestre Toten kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 123 123 Peter Esenwein. Peter Esenwein under VM i 2007. Peter Esenwein (født 7. desember 1967 i Göppingen) er en tysk spydkaster. I OL 2004 ble han slått ut i den første runden av spydkonkurransen. Han ble nummer seks i EM 2006 og nummer tre i verdensfinalen samme år. Esenweins personlige rekord er på 87,20 m, oppnådd i mai 2004 i Rehlingen. Dette plasserer ham på fjerdeplass blant tyske spydkastere med den nye spydtypen, bak Raymond Hecht, Boris Henry og Peter Blank. Pasientorganisasjon. Pasientforening eller pasientorganisasjon er en sammenslutning av personer med felles interesse som følge av en sykdom som vedkommende har. Mens det få ti-år tilbake var få slike organisasjoner i Norge, hvorav en av de mest kjente var Blindeforbundet, er det i dag et ganske stort antall slike foreninger. Det er nesten en for hver diagnose av alvorlige eller kroniske sykdommer. Organisasjonene arbeider uten unntak for å bedre pasientene eller de rammedes situasjon på alle områder i samfunnet. Flere av de norske pasientorganisasjonene er tilknyttet nordiske, europeiske eller andre internasjonale søsterorganisasjoner. Norsk Pasientforening (NP) er et frittstående pasienthjelpkontor som drives med bevilgninger fra Stortinget. Kontoret for pasienthjelp ble opprettet i 1985 og gir hjelp og råd til pasienter og pårørende fra hele landet og alle deler av helsevesenet. Kenth Eldebrink. Kenth Eldebrink (født 14. mai 1955 i Morjärv) er en tidligere, svensk spydkaster. Han konkurrerte for Sverige under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, California hvor han tok bronsemedalje i spydkonkurransen. Han er broren til ishockeyspilleren Anders Eldebrink. Fylkesvei 214 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 214 (Fv214) i Sogn og Fjordane går mellom Valeberg og Fimreite i Sogndal kommune. Veien er 15,4 km lang. Eksterne lenker. 214 Hadors hus. Huset Hador var et fiktivt hus i Tolkiens fiktive verden. Huset Hador var det tredje huset i Edain. Fylkesvei 211 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 211 (Fv211) i Sogn og Fjordane går mellom Sogndal og Selseng i Sogndal kommune. Veien er 18,9 km lang. Eksterne lenker. 211 Ingå. Ingå (finsk: Inkoo) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 5380 personer, og et areal på 849 km², hvorav 348 km² er land. Ingå grenser til kommunene Raseborg, Lojo, Sjundeå og Kyrkslätt. Ingå er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (58 %) og finsk som minoritetsspråk. Olav den hellige skal ha steget i land i Hirdal i Ingå i 1010. Fylkesvei 212 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 212 (Fv212) i Sogn og Fjordane går mellom Nedrehagen og Lerheim i Sogndal kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 212 John Griggs Thompson. John Griggs Thompson (født 13. oktober 1932 i Ottawa Kansas, USA) er en matematiker kjent for sitt arbeid innenfor feltet endelige grupper. Iniö. Iniö er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Iniö hadde en befolkning på 254 og et areal på 64,83 km². Kommunen består av mange øyer, hvorav de største heter Iniö, Keistiö, Åselholm, Jumo og Helgö (halvøy). Administrativt sentrum: Norrby. Iniö var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (75,8 % svensktalende i 2002) og finsk som minoritetsspråk. Den 1. januar 2009 ble kommunene Iniö, Houtskär, Korpo og Nagu slått sammen med byen Pargas. Greenmail. Greenmail eller greenmailing er et engelsk uttrykk for en strategi hvor man kjøper en stor andel aksjer i et rivaliserende eller uvennlig selskap, i påvente om at det truede selskapet kan måtte kjøpe tilbake aksjene til en høyere kurs for å forhindre overtakelse. Ved tilbakekjøp blir selskapet kvitt oppkjøperen, som selv sitter igjen med en gevinst tilsvarende differansen mellom kjøps- og salgssum for aksjene. 13. serierunde i Tippeligaen 2008. 13. serierunde i Tippeligaen 2008 startet onsdag 9. juli klokken 19:00 med HamKam mot Rosenborg. Runden fortsatte lørdag 12. juli klokken 19:00 med Aalesund mot Tromsø. Runden fortsatte med fire kamper søndag 13. juli, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 14. april klokken 19:00 med Lyn mot Brann. Philipp Degen. Philipp Degen (født 15. februar 1983 i Liestal) er en sveitsisk fotballspiller. Han spiller for den sveitsiske klubben Basel og for det. Degen spiller vanligvis høyreback, men kan også spille på venstresiden i forsvaret. FC Basel. Degen har vært med å vinne den sveitsiske ligaen hele tre ganger, og cupen en gang. Han har også spilt Champions League under sin tid i Basel. Borussia Dortmund. Degen gikk til Dortmund på Bosman-overgang fra sin sveitsiske klubb. Sesongen 2005/2006 i Bundesliga endte med en 7. plass for hans nye tyske klubb, hele 29 poeng bak vinnerene Bayern München. Degen spilte 31 kamper og skårte et mål i sin første sesong, noe som skaffet han interesse fra andre klubber. Degen bekreftet selv i mai 2006 at den engelske klubben Tottenham Hotspur var en av klubbene som var interessert i han. Sesongen 2006/2007 endte Dortmund enda lenger ned, på 9. plass. Degen spilte 27 seriekamper denne sesongen. Sesongen 2007/2008 viste seg å bli den dårligste, med en 13. plass, bare 9 poeng unna nedrykk. Degen selv spilte kun 10 seriekamper. Borussia Dortmund kom seg imidlertid til den tyske cupfinalen, men tapte der for Bayern München 19. mai 2008. Det ble også Degens siste kamp for Borussia Dortmund, etter at han tidligere i sesongen hadde takket nei til det nye kontraktstilbudet fra Dortmund, og klubben ikke ville forhandle mere. Liverpool. 20. mai 2008 ble det kjent at Degen vil skrive under for Merseyside-laget 1. juli 2008, og kommer på Bosman-overgang fra Dortmund. Etter at overgangen var et faktum sa Rafael Benitez om Degen, «"Han er en offensiv spiller med stor energi og vinnermentalitet. Hans styrke er å gå framover og jeg er sikker på at han vil vise seg å bli en forsterkning for vår tropp."». Degen blir dermed den andre sveitseren, etter Stephane Henchoz, som spiller for Liverpool FC. Hans første kamp for de røde, var en treningskamp 12. juli mot Tranmere Rovers. Senere i måneden fikk Degen en lyskeskade, som medførte at han måtte igjennom en operasjon, og ble satt utenfor starten av sesongen 2008/2009. Like etter at han var tilbake fra flere ukers rehabilitering fra lyskeoperasjonen, fikk Degen sin første kamp fra start in en ligacup-kamp mot Crewe Alexandra som Liverpool vant 2-1 på Anfield, der han brakk to ribben etter en kollisjon med lagkamerat Sami Hyypiä og ble satt utenfor i to måneder. Tilbake fra skaden fikk Degen etterhvert prøve seg i en ny ligacup-kamp mot Tottenham i november, og ble igjen skadet med en metatarsalskade i en fot, noe som satte han ute av spill i en lengre periode og først den 9. januar 2009 ble Degen friskmeldt av skaden sin. Degen rakk imidlertid ikke før å bli frisk, før han igjen ble skadet i en reservelagskamp mot Manchester United den 29. januar, som satte han utenfor i nye fire til fem uker. Degen var først tilbake som innbytter i en reservelagskamp mot Hull City den 23. april. Landslagsfotball. Han debuterte i en vennskapskamp mot Forente arabiske emirater 9. februar 2005 og har pr 20. mai 2008 spilt 29 A-landskamper for Sveits og 14 ganger på U21-landslaget før det. Degen spilte for i VM i fotball 2006, fram til de ble slått ut av i straffespark-konkurranse i åttendedelsfinalene. Degen var også med i troppen da arrangerte EM i fotball 2008 sammen med Østerrike, men fikk ikke spille noen av de tre gruppekampene før Sveits ble slått ut. Meritter. Basel Jakobstad. Jakobstad (finsk: Pietarsaari) er en by og kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 19 431, og et areal på 122,9 km², hvorav 87,8 km² er land. Jakobstad grenser til kommunene Nykarleby, Pedersöre og Larsmo. Jakobstad er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (56,3 %) og finsk som minoritetsspråk. Byen ble grunnlagt 1652 av Ebba Brahe, enke etter Jacob De la Gardie, derav navnet Jakobstad. Byens finske navn er en direkte oversettelse av navnet på omlandskommunen, Pedersöre. Jakobstad har en lang tradisjon innen skipsbygging og sjøfart. I sentrum av byen ligger en botanisk have, "Skolparken". Nær parken ligger "Skata", et trehusområde med smale gater. I "Fäboda", 8 km vest for sentrum, ligger mange sandstrender med fine bademuligheter. Finlands nasjonalskald, Johan Ludvig Runeberg var født i Jakobstad. Fylkesvei 152 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 152 (Fv152) i Sogn og Fjordane går mellom Bøyaøyri og Distad i Sogndal kommune og mellom Menes og Ulvestad i Balestrand kommune. Traséer: Bøyaøyri – Distad 6,3 km, Menes – Ulvestad 5,5 km. Kommuner og knutepunkter. ----Mellom Raudboti og Menes er veien ikke bygd Eksterne lenker. 152 Karis. Karis (finsk: Karjaa) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde den 31. desember 2008 en befolkning på 8 956 og et areal på 242 km², hvorav 45 km² er land. Karis var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (60 %) og finsk som minoritetsspråk (37,7 %). Kommunene Karis, Pojo og Ekenäs ble 1. januar 2009 slått sammen til den nye kommunen Raseborg. Kaskö. Kaskö (finsk: Kaskinen) er en by og kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 1 552, og et areal på 30,2 km², hvorav 10,08 km² er land. Hoveddelen av kommunen ligger på øya Kaskö som er forbundet med Närpes på fastlandet med to broer. Kaskö er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk og svensk som minoritetsspråk (30,1 %). Kaskö er Finlands minste by. Mens fiske og handel tidligere var viktigste næringsvei, forandret Kaskö seg sterkt på 1970-tallet. Firmaet Metsä-Bothnia etablerte da en cellulosefabrikk på stedet. Industrialiseringen førte til en sterk innflytting av finsktalende, hvoretter byen gikk over fra å ha en overveiende svensktalende småbybefolkning til å bli et industrisamfunn med finskspråklig flertall. Whitemail. Whitemail er et engelsk uttrykk for en strategi hvor et oppkjøpstruet selskap forhindrer et fiendtlig eller uønsket oppkjøp ved å utstede en stor andel aksjer til en pris under markedskurs, som oppkjøpskandidaten dermed må kjøpe for å fullføre overtakelsen. Kyrkslätt. Kyrkslätt (finsk: Kirkkonummi) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 33 568 og et areal på 393,3 km², hvorav 365 km² er land. Kyrkslätt grenser til kommunene Ingå, Sjundeå, Vichtis, og Esbo. Kommunen er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (77,9 %) og svensk som minoritetsspråk (18,5 %). Kyrkslätt var tidligere en jordbruksbygd med betydelig dyreavl. Fisket var også en viktig næringsvei. På 1960- og 1970-tallet ble Kyrkslätt et moderne industristed med vekt på teknisk industri. De største arbeidsgiverne i kommunen er L M Ericsson, Danisco, Prysmian Cables and Systems, Nordic Aluminium, Varuboden, Fibox, Johtamistaidon opisto og Gyproc. I Kyrkslätt ligger arkitekturmuseet "Hvitträsk". Det ble bygget av arkitektene Herman Gesellius, Armas Lindgren og Eliel Saarinen på begynnelsen av 1900-tallet. Fylkesvei 548 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 548 (Fv548) i Sogn og Fjordane går mellom Brandsøy og Florø samfunnshus i Flora kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 548 Korpo. Korpo (finsk: Korppoo) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde en befolkning på 858 og et areal på 175 km², hvorav 6 km² er vann. Korpo var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (74,8 %) og finsk som minoritetsspråk. 1. januar 2009 ble kommunene Korpo, Houtskär, Iniö og Nagu slått sammen med byen Pargas. Bankmail. Bankmail er et engelsk uttrykk for en avtale mellom en bank og et selskap som planlegger et oppkjøp. Den skal forhindre banken i å finansiere andre eventuelle oppkjøperes bud, slik at de ikke får samme lånebetingelser med mindre de går til en annen bank. 14. serierunde i Tippeligaen 2008. 14. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 19. juli klokken 19:00 med Molde mot Vålerenga. Runden fortsatte med fire kamper søndag 20. juli, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 14. april klokken 19:00 med Stabæk mot Fredrikstad. Runden avsluttet onsdag 23. juli klokken 19:00 med en hengekamp mellom Viking og Rosenborg grunnet Rosenborgs deltakelse i Intertoto-cupen. Andreas Singdahlsen. Andreas Singdahlsen (født 31. mars 1855 i Moss, død 1947) var en norsk kunstner. Han var elev av Christian Krohg og Frits Thaulow (1882–1883). Hans utallige landskaper, deriblant to i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, ble etter hvert sterk preget av rutine. Ved sin død testamenterte han sin eiendom "Bondilia" i Asker til norske bildekunstnere. Vörå-Maxmo. Vörå-Maxmo (finsk: Vöyri-Maksamaa) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen en befolkning på 4 470, og et areal på 582 km². Vörå-Maxmo grenset til kommunene Korsholm, Lillkyro, Storkyro, Kauhava og Oravais. Vörå-Maxmo bestod av de tidligere kommunene Vörå og Maxmo, og ble opprettet 1. januar 2007. Den var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (86,34 %) og finsk som minoritetsspråk (12,99 %). Den 1. januar 2011 ble Vörå-Maxmo slått sammen med Oravais. Den nye kommunen fikk navnet Vörå. Vörå kyrka fra 1626 er den eldste bevarte trekirken i Finland. Krusifikset i kirken er fra 1300-tallet og er sannsynligvis laget i Lübeck. Øygruppen "Mickelsörarna" i Maxmo ligger i "Kvarkens skärgård" som er Finlands første og eneste UNESCO-verdensnaturarvsted. Pargas. Pargas (finsk: Parainen) er en by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har rundt innbyggere og et areal på 889 km² hvorav landarealet utgjør 882 km². Pargas grenser til kommunene Gustavs, Nådendal, Åbo, Sankt Karins, Sagu og Kimitoön. Pargas er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (57 %) og finsk som minoritetsspråk (41 %). Tettstedet Pargas ble slått sammen med Pargas landkommune i 1967. I 1977 fikk kommunen bystatus. Den 1. januar 2009 ble Pargas slått sammen med de tidligere kommunene Iniö, Houtskär, Korpo, Nagu. Navnet på den nye kommunen var omstridt. Fra 2009 het kommunen "Väståboland" (finsk: "Länsi-Turunmaa"), men etter en folkeavstemning i 2011 ble navnet omgjort til Pargas den 1. januar 2012. Pargas har fastlandsforbindelse via Rävsunds bro. a>en er typisk for finlandsvensk kultur. Fylkesvei 193 (Buskerud). Fylkesvei 193 (Fv193) i Buskerud går mellom Korset og Redalen i Krødsherad kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 193 Jacques Tits. Jacques Tits (født 12. august 1930 i Uccle) er en fransk (tidligere belgisk) matematiker. Han har skrevet et stort antall forskingsartikler på flere områder, men i hovedsak innen gruppeteori. Tits ble i 1995 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han ble tildelt Abelprisen i 2008. Fylkesvei 201 (Buskerud). Fylkesvei 201 (Fv201) i Buskerud går mellom Sønstebydalen og Tromaldstøa i Flå kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 201 Fylkesvei 202 (Buskerud). Fylkesvei 202 (Fv202) i Buskerud går mellom Gulsvik og Veteren i Flå kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 202 15. serierunde i Tippeligaen 2008. 15. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 26. juli klokken 19:00 med Fredrikstad mot Brann. Runden fortsatte med fire kamper søndag 27. juli, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 28. juli klokken 19:00 med Vålerenga mot Tromsø. Runden avsluttet først onsdag 6. august klokken 19:00 med en hengekamp mellom Rosenborg og Stabæk grunnet Rosenborgs deltakelse i Intertoto-cupen. Fakta. Se 16. serierunde for tabellen etter kampen. Fylkesvei 203 (Buskerud). Fylkesvei 203 (Fv203) i Buskerud går mellom Flå kirke og Tollevsrud i Flå kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 203 Israelske bosetninger. Israelske bosetninger (også omtalt som jødiske bosetninger) er samfunn bosatt av israelere (jødiske settlere) på området som ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967, og som ikke er godkjent av internasjonal rett. Slike bosetninger finnes pr. i dag på Vestbredden, som er delvis under israelsk militær kontroll, og delvis under Den palestinske selvstyremyndighetens kontroll, og i Golan, som er under israelsk sivil kontroll. Det var ytterligere 18 bosetninger på Sinai-halvøya, 21 i Gaza-stripen og 4 i Samaria-regionen på den nordlige Vestbredden. De ble forlatt som følge av israelsk tilbaketrekning i 1982 (Sinai) og 2005. En lang rekke av internasjonale organisasjoner, inkludert FNs sikkerhetsråd, Den internasjonale domstolen, Den europeiske union, Amnesty International og Human Rights Watch mfl. har karaktisert bosetningen som brudd på internasjonal rett. Israel og ADL er uenige. Antall israelske bosettere på Vestbredden øker tre ganger så raskt som resten av Israels befolkning. I følge en rapport fra januar 2009, utgitt av den israelske organisasjonen Peace Now, økte antall nye bygninger i bosetningene med nesten 60 % fra 2007 til 2008. Det fremgår også fra rapporten at de såkalte utpostene, som i motsetning til bosetningene ikke er anerkjent av den israelske regjering, var nybyggingen mer enn doblet. Rapporten hevder videre at bosetterne dro fordel av krigen mellom Israel og Hamas: «Mens all oppmerksomhet var vendt mot Gaza-krigen, kunne bosetterne upåaktet bygge nye veier». Politiske holdninger. Israelsk politikk overfor disse bosetningene har variert fra aktiv oppfordring til å flytte til områdene, til fjerning ved makt, og deres fortsatte eksistens og status siden 1970-årene er mest av de mest betente områdene i den arabisk-israelske konflikten. I september 2008 gikk israels statsminister hardt ut mot de jødiske nybyggerne på Vestbredden og sammenlignet deres overgrep mot palestinere med tidligere tiders jødeforfølgelse i Øst-Europa. Den israelske viseforsvarsminister Matan Vilnai opplyste like før Olmerts utsagn om at jødiske ekstremister på Vestbredden har iverksatt en «dramatisk opptrapping» av opptøyer både mot den palestinske lokalbefolkningen og mot israelske soldater. Vilnai uttalte seg på bakgrunn av et angrep som jødiske bosettere i september rettet mot den palestinske landsbyen Asira al-Qabaliya nær Nablus på den nordlige delen av Vestbredden. Den 29. september 2008 uttalte den avtroppende Olmert at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble tatt i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Dette inkluderer både det østlige Jerusalem og Golan-høydene. Den palestinske utenriksministeren Riyad al-Malki uttalte i den forbindelse at «Vi ønsker vi hadde fått høre hans personlige holdning før han trakk seg». Han sa videre at «Det er en veldig viktig forpliktelse, men det kommer så sent. Vi håper dette kan fullføres av den neste regjeringen. Det spekuleres i om tilbaketrekning fra områder øst for sikkerhetsbarrieren gjøres under forutsetning av at bosettinger vest for barrieren vil anerkjennes som lovlige. Det har vært nevnt at 60 000 bosettere vil evakureres. Dette vil isåfall innebære at samtlige bosettere øst for barrieren vil evakueres.». Befolkning. I tillegg til stor migrasjon innen Israel, kommer det rundt 1000 nye immigranter fra land utenfor Israel hvert år. På 90-tallet kom det tre ganger så mange nye bosettere til disse områdene enn den årlige befolkningsveksten i Israel. Den høye befolkningsveksten fortsatte utover 2000-tallet. Den israelske regjeringen har implementert en konsekvent og systematisk politikk med hensikt å oppfordre jødiske innbyggere til å flytte til Vestbredden. En av verktøyene som er brukt er å tilby finansielle goder og belønninger til innbyggerne. Kostnader og utstrekning. Macro Center for Political Economies i Tel Aviv fremla i mars 2010 en rapport der de hadde regnet ut at de jødiske bosetningene i 2010 opptok 12.000 mål av Vestbredden og har kostet over 100 milliarder kroner å bygge. Senteret understreket at de ikke hadde kalkulert dagens markedsverdi, som ville bli langt høyere. De hevdet i samme rapport at samtlige bosetninger og bosetningsveier er bygd med strategiske mål for øye, sett i forhold til infrastruktur, vannressurser og dyrkbarhet. Den israelske fredsorganisasjonen Peace Now har beregnet at bosetningene årlig koster israelske skattebetalere drøyt 3,3 milliarder kroner. Vannresurser. I de palestinske områdene er grunnvann den primære vannkilden. Vestbredden ligger over tre hovedbasseng: Vestre, østre og nordøstre grunnvannsmagasin. De palestinske territoriene er antatt å ha den høyeste forekomsten av grunnvannsreserver i hele regionen. Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte Israel vannressursene i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza for statseiendom og overførte kontrollen til områdets militære kommando. All boring og bygging av ny infrastruktur for vannforsyning uten spesialtillatelse ble forbudt. Fram til i dag (2004) er ytterst få slike tillatelser blitt gitt, både til jordbruksformål og privathushold. I 1982 ble ansvaret overført til de israelske vannmyndighetene, Israeli Water Authority Mekorot. Under fredsforhandlingene på begynnelsen av 90-tallet, som munnet ut i Oslo-avtalen, fikk de palestinske vannmyndighetene, Palestinian Water Authority, det formelle ansvaret, men Israel har opprettholdt kontrollen over palestinsk uttak av vann på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden har heller ikke tilgang til vannet i Jordanelva, som i dag (2004) deles mellom Israel: 65 %, Jordan: 23,4 %, Syria: 11 % og Libanon: 0,3 % av årlig vannføring. Tross befolkningsvekst har derfor palestinerne måttet holde seg til det samme vannforbruket som på midten av 1960-tallet. Internasjonal lov forbyr en okkupasjonsmakt å utnytte ressursene i det okkuperte territoriet, men likevel ble i 2004 en tredjedel av vannet som går til Israel og israelske bosettinger hentet fra kilder på Vestbredden og i Gaza, og en tredjedel fra Jordanelva. Rundt 80 prosent av vannressursene på Vestbredden er i dag (2004) under israelsk kontroll og går til Israel og israelske bosettinger i de okkuperte områdene. Christopher S. Pedersen. Christopher Skauen Pedersen (født 28. desember 1986) er en norsk baryton fra Skjeberg som har deltatt på konserter i Norge og utenlands. Utdannelse. Pedersen startet sin musikalske utdannelse i et kirkekor, og med pianotimer fra han var 8 år gammel. Han fullførte musikklinjen ved Greåker videregående skole i 2005. Han har sin bachelor i utøvende klassisk sang fra Norges Musikkhøgskole i Oslo. Pedersen har studert med blant andre professor Håkan Hagegård, professor Einar Steen-Nøkleberg, og har videre deltatt på internasjonale masterclass innen lied-interpretasjon, samt privattimer utenlands. Carl Breien. Carl Breien (født 1869, død 1958) var oberst i Frelsesarmeen. Han var nr. 2 i rekken av dem som meldte seg til tjeneste som frelsesoffiserer våren 1888, etter at Armeen hadde «åpnet ilden» i Norge i januar det samme året. Bare 26 år gammel ble han utnevnt til divisjonssjef («biskop»). Resten av livet tilhørte han lederskapet i Frelsesarmeen, og hadde en lang rekke stillinger. Sine mest betydningsfulle stillinger hadde han i forholdsvis ung alder. På 1920-tallet følte han nok at karrieren hans hadde stoppet litt opp, uten at det kan pekes på noen klar årsak til dette. I stedet inntok han, og lot til å trives med, rollen som et levende, historisk minnesmerke. Av de stillingene han hadde, kan nevnes sjefredaktør, feltsekretær, krigsskolesjef og sjefsekretær. De siste årene i aktiv tjeneste var han sjef for det som ble kalt "Menns Sosiale Arbeid", og som omfattet alkoholistomsorg og ettervern. I tillegg var han i flere perioder "hovedkvarterets spesielt utsendte", i praksis reisende evangelist. Han var regnet som en dyktig taler. Han skrev en lang rekke sanger som fremdeles synges i Frelsesarmeen. Teksten "Deg vil jeg følge, min dyre Gjenløser" kan synges med melodien til Pål sine høner. Han ga også ut en skissepreget, selvbiografisk bok med tittelen "Minnene taler", der han blant annet forteller om hvordan flere av sangene hans ble til. Han var gift to ganger. Hans første kone, Julie Kjellin-Breien, døde i mai 1892 etter bare ett års ekteskap. Etter flere år alene, giftet han seg igjen og ble far til en forholdsvis stor barneflokk. Fru oberst Kristine Breien døde i aprildagene 1940, og de siste 18 år av sitt liv levde ”Frelsesarmeens Grand Old Man” alene. Sommartider. «Sommartider» er en låt skrevet av Per Gessle og fremført av den svenske popgruppen Gyllene Tider. Den ble utgitt som singel 18. juni 1982, og har siden blitt gjenutgitt i 1989 og 1995. Originalversjonen lå på det beste på 6. plass på singellisten i Sverige og på 3. plass i Norge. Letter from Egypt. "Letter from Egypt" er et studioalbum av Morten Harket og ble utgitt i 2008. Uranisotoper. Alle uran-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Totalt 26 isotoper og 3 isomerer er kjent. Isomerer er eksiterte isotoper som går tilbake til grunnformen ved intern omdannelse. N – Antall nøytroner i kjernen. Like nøytron-tall er bosoner, og ulike er fermioner. % – Prosentvis andel av naturlig forekomst. MotorStorm. "MotorStorm" er et bilspill utviklet av Evolution Studios og publisert av Sony Computer Entertainment for Sonys PlayStation 3-spillkonsoll. Spillet ble annonsert på E3 i 2005, og utgitt i Japan i desember 2006 og resten av verden i mars 2007. "MotorStorm" har solgt over tre millioner eksemplarer globalt. Avinorstreiken 2008. Bergen lufthavn, Flesland er en av flyplassene som ble tatt ut i streik. Avinorstreiken 2008 varte fra 16. mai til 21. mai 2008 som følge av at lønnsforhandlingene mellom Avinor og de LO-organiserte lufthavnsansatte i Norge ikke førte fram. 220 bakkeansatte ble tatt ut i streik og fem flyplasser ble stengt. Bakgrunn. Streiken oppsto etter at lønnsforhandlingene mellom Avinor og de LO-organiserte lufthavnsansatte ikke førte fram. 220 bakkeansatte ble tatt ut i streik og de fem flyplassene Bergen lufthavn Flesland, Harstad/Narvik lufthavn Evenes, Molde lufthavn Årø, Mo i Rana lufthavn Røssvold og Mosjøen lufthavn Kjærstad ble stengt da det ikke lenger var forsvarlig å holde dem åpne. Også ansatte ved Oslo Lufthavn, Gardermoen ble tatt ut i streik, men flyplassen ble ikke stengt. Midnatt 17. mai ble også Kristiansund lufthavn, Kvernberget stengt. Senere, 20. mai, ble også Alta lufthavn, Leknes Lufthavn, Sandnessjøen lufthavn, Sogndal lufthavn, Svolvær lufthavn og Stavanger lufthavn tatt ut i streik samt at streiken ved Oslo lufthavn ble utvidet. «"Vi kan bare konstatere at vi ikke lyktes med å nå fram i forhandlingene. Hovedkravet var en lønnsutjevning i forhold til sammenlignbare grupper i Avinor. Det kravet ble ikke innfridd, dermed ble det brudd"». Konsekvenser. Streiken fikk store konsekvenser for både privatpersoner og næringslivet. På streikens første dag ble rundt 10 000 SAS-passasjerer, 1 000 Widerøe-passasjerer og 6 000 passasjerer hos Norwegian berørt. De neste dagene ble hele 30 000 passasjerer berørt. Det ble meldt om at streiken hadde kostet flyselskapene hele 85 millioner kroner. Avblåsning. Streiken ble offisielt avblåst natt til 21. mai 2008 da partene i konflikten kom fram til en avtale. Denne innebærer et generelt tillegg på 19 000 kroner pluss 2 000 kroner til individuell fordeling for de ansatte i tillegg til økte satser for ubekvemstillegg. Se også. Flyvelederstreiken i USA 1981 16. serierunde i Tippeligaen 2008. 16. serierunde i Tippeligaen 2008 startet med to kamper lørdag 2. august, én kamp klokken 18:00 og én klokken 20:05. Runden fortsatte med fem kamper søndag 3. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 4. august klokken 19:00 med Molde mot Aalesund. Hengekamper. To hengekamper fra henholdsvis 9. og 15. serierunde spiltes onsdag 6. august klokken 19:00. Fritzøe Engros. Fritzøe Engos AS er et norsk selskap med hovedkontor i Larvik. Det er Norges største leverandør av trebaserte plater, industrikomponenter, trelast, gulv med mer og omfatter dessuten Skandinavisk Treimport på Åndalsnes og Ceos Industriproukter AB i Sverige. Under tiårsperioden har det foregått en firedobling av omsetningen. Omsetningen i 2008 er på 730 millioner kroner. I alt er det nitti ansatte, hvorav 34 som arbeider i Larvik. Anlegget på Øya har i dag en lagerkapasitet på om lag 12 000 kvadratmeter og distribuerer under ett år om lag 70 000 tonn med varer til vel 1 000 ulike fagkunder. Fritzøe Engros AS er eid av Treschow-Fritzøe AS. Åsgårdstrand Båtforening. Åsgårdstrand Båtforening ble stiftet i mai 1980, og foreningens styre besto av Bjarne Olsen, Odd Sørensen, Trygve Liland, Per Rom og Gunnar Jarneid. Bjarne Olsen var foreningens første formann. Foreningen ble etablert som en interesseorganisasjon overfor kommunen og brukerne. Åsgårdstrand kommune og senere Borre kommune hadde driftsansvaret, bekostet vedlikehold og nyinvesteringer, samt holdt havneassistent. Organisering av vakthold, dugnad og drift av marina var båtforeningens oppgaver. Dette forandret seg i januar 1996 da foreningen inngikk en avtale med Borre kommune om drift av servicebygget i badeparken, slik at foreningen disponerte dette i 25 år. Senere samme år, 15. februar 1996, inngikk båtforeningen en avtale med Borre Havnevesen og Borre kommune om drift av hele havnen. Fra 1. januar 1998 fikk båtforeningen disposisjonsrett i 5 år av Borre Havnestyre over verkstedet (i gropa). I februar 2002 fikk foreningen disposisjonsrett over hele huset på dypvannskaien etter at fisker Ivar Pedersen fra Markebo sluttet med garnfiske. Jeanna Corneliussen. Jeanna Corneliussen (født 1857, død 22. januar 1940) var en av Frelsesarmeens pionerer. Den 25. oktober 1887 holdt frelsesarmeens grunnlegger William Booth det første frelsesarmeemøte på norsk jord i Det norske Misjonsforbunds lokale Betlehem i Møllergata. Ved ett merkelig sammentreff holdt en annen salvasjonist fru Jeanna Corneliussen, født Lampe en møteserie i Stavanger. Jeanna var fra Tønsberg. Hun var født i 1857. Under oppveksten var hun under sterk påvirkning av Guds Ånd, men det kom ikke til noe åndelig gjennombrudd. Tvert imot erklærte hun seg som gudsfornekter. Senere flyttet hun til Göteborg og ble gift med en sjømann.De fikk også en sønn. Fra Göteborg flyttet hun senere til England og London. I London traff hun for første gang Den kristne misjon som året etterpå – i 1878 – skiftet navn til Frelsesarmeen. Jeanna følte nå en trang til å bli en kristen og tjene Gud. I 1880 hører hun skrik, skrål, trommeslag og strofer av en sang utenfor vinduet sitt. Det var Frelsesarmeen. Kapteinen for den vesle flokken ser opp mot vinduet og synger alt hun orker "Vil du med?" og Jeanna svarer "Ja, jeg vil". Så blir hun soldat i Southampton korps og snart blir hun korpsets sersjantmajor. Jeanne hadde imidlertid ett sterkt ønske om at Frelsesarmeen måtte komme til Norge og da William Booth besøker Southampton så snakker hun med ham om Norge. "Well, mrs. Norway, vi kommer nok til å begynne der med tiden" svarte generalen. "Er De villig til å reise dit?" Jeanna svarer ja til dette og generalen svarer: "Jeg skal skrive nr vi trenger Dem.", men det skulle altså gå flere år før det ble aktuelt. Jeanna ble utålmodig og reiste altså på egen hånd til Norge for å holde møter og det skulle altså bli på samme dag som William Booth holdt sitt første foredrag i Oslo. Jeanna nøyde seg ikke med å holde møter i Stavanger, men reiste også til Sandnes, Egersund og Haugesund. Med seg hadde hun en annen norsk frelsesarmeoffiser løytnant Amalie Olsen som hadde blitt med Frelsesarmeen i Sør-Amerika og senere ble offiser i England. I desember reiste Jeanna tilbake til England, hun hadde hatt flere møter og mange var blitt frelst. Hun avga rapport om hva hun har gjort i Norge, kort tid etterpå kom det telegram fra stabssjefen Bramwell Booth med spørsmål om hun kunne reise til Norge for å starte Frelsesarmeen der. Den 22 januar 1888 startet Frelsesarmeen i Norge. Fra England kom stabskaptein og fru Orsborn sammen med kaptein Ludvig Dybing og Jeanna Corneliussen. Hun omtales bare som "stabsofficer", uten noen nærmere definert rang. Sammen med kaptein Ludvig Dybing prøvde hun å starte Stavanger korps i februar 1888, men dette mislykkes. Den 23 mars 1888 er hun på møte i Kristiania Arbeidersamfunn og blir overfalt og får et voldsomt spark i underlivet. Allikevel den 24 mars reiser hun sammen med løytnant Amalie Olsen og Bertha Hansen for å åpne Kongsberg korps Ett år senere måtte Jeanna Corneliussen trekke seg fra tjenesten som offiser i Frelsesarmeen på grunn av de skadene hun pådro seg fra pøbelsparket som hun fikk i Kristiania Arbeidersamfunn. Hun slo seg ned i Eidanger i Telemark, og fulgte resten av livet nøye med på hva som skjedde i den bevegelsen hun hadde vært med og starte i Norge. Sjømannen hun hadde vært gift med, hører man ikke mer til, og det er ikke kjent om han var død da hun kom til Norge som frelsesoffiser i 1888, eller om ekteskapet hadde gått i oppløsning. Langset. Langset er et tettsted i Eidsvoll kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tre kilometer nordøst for Minnesund hvor Mjøsa renner ut i Vorma. Eidsvoll sentrum ligger elleve kilometer sør for Langset. Dovrebanen og E6 passerer forbi tettstedet. Etter planen skal det stå ferdig en ny barne- og ungdomsskole på Langset i 2013. 17. serierunde i Tippeligaen 2008. 17. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 9. august klokken 19:00 med Strømsgodset mot Brann. Runden fortsatte med fem kamper søndag 10. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 11. august klokken 19:00 med Fredrikstad mot Tromsø. Gjermåa. Gjermåa er en elv på Romerike i Akershus. Den er omkring 25 km lang. Elven kommer fra innsjøen Storøyungen (331 moh.) i Romeriksåsene Fra utløpet av denne danner den et stykke kommunegrensen mellom Nittedal og Nannestad, før den renner ut i de mindre innsjøene Smalgjermenningen (293 moh.) og Gjerdrumsgjermenningen (290 moh.). Videre renner den sydøstover gjennom skogen, før den svinger mot øst og kommer ut på det flate Romerike ved Grønlundfjellet. Den svinger så igjen mot sydøst og renner ut i Leira nordøst for Hekseberget. Et lite stykke før utløpet danner den kommunegrensen mellom Gjerdrum og Sørum. Riksvei 120 går i bro over Gjermåa ved Kråkvål. Alborán. Kart over Spanias besittelser i Nord-Afrika Alborán er ei spansk øy i Alboransjøen, lengst vest i Middelhavet. Den ligger 55 km nord for Marokko, og 85 km sør for den spanske provinsen Almería. Øya har tilhørt Spania siden 1540. På øya er det i dag en liten garnison som tilhører den spanske marinen, og et automatisk fyr. I 2003 ble øya erklært som naturreservat. Denne lille øya, som bare er 600 m lang, har flere endemiske arter av planter og virvelløse dyr. Gulbeinmåse og den sjeldne audouinmåsen hekker på øya. Det er to gekkoarter: murgekko og "Saurodactylus mauritanicus". Alborán er blant de spanske besittelsene som Marokko gjør krav på, i likhet med blant annet Ceuta og Melilla. Administrativt hører øya til kommunen Almería, og er altså ikke en del av de spanske besittelsene i Nord-Afrika ("Plazas de soberanía"). Jigme Palden Dorji. Jigme Palden Dorji (født 1919, død 1964) var en bhutanesisk politiker. Han var statsminister fra 1952 til sin død 5. april 1964. Etter hans død stod stillingen ubemannet fram til "Dasho" Lhendup Dorji ble innsatt som fungerende statsminister 25. juli samme år. Dorji var statsminister under Bhutans tredje Druk Gyalpo (Dragekonge), Jigme Dorji Wangchuk. Jigme Dorje omtales som det moderne Bhutans far, fordi han moderniserte landet og bygde ut landets forbindelser med utlandet. Dorji var kongens svigerbror, men kom likevel på kant med kongefamilien etter en uenighet rundt bruken av militære kjøretøy og saken rundt tvangspensjonering av 50 offiserer. Han fikk også en del religiøse krefter imot seg, fordi han forsøkte å redusere makten til en del statsstøttede religiøse institusjoner. Mens kongen var i Sveits for medisinks behandling ble Dorji snikmyrdet i Phuntsholing av en korporal fra hæren. En av hærsjefene, Namgyal Bahadur, som også var kongens onkel, ble henrettet for udåden, og flere andre ble også arrestert. Den urolige situasjonen fortsatte også etter hans død, da hans bror, Lhendup Dorji overtok statsministerposten. I 1965 ble deler av familien Dorji sendt i eksil. Samme år var det også et drapsforsøk på kongen, uten at Dorji-familien hadde skyld i dette. Han var gift med Tessla Tsarong, og fikk tre sønner og en datter. Mariano Hood. Mariano Hood (født 14. august 1973 i Buenos Aires) er en venstrehendt profesjonell tennisspiller fra Argentina som hovedsakelig spiller doublekamper. 27. oktober 2003 nådde Hood sin høyeste plassering på atp-listen med en 20 plass. I 2005 ble han utestengt av det internasjonale tennisforbundet (ITF) etter å ha testet positivt på Finasterid. Etter dette vurderte han å legge tenniskarrieren på hylla, men gjorde et sterkt comeback i 2008. Wilhelmine Holmboe-Schenström. Wilhelmine Holmboe-Schenström, kjent under kunstnernavnet L'Hombino, (født 15. juni 1842 i Ålesund, død 18. november 1938 i Oslo) regnes for å være en av Norges første virkelig store internasjonale operasangerinner ved siden av Gina Oselio og Karen Holmsen. Hun studerte til mezzosopran hos Pauline García-Viardot i Paris. Fra 1877 til 1884 jobbet hun ved Stockholmsoperaen, men opptrådte også som gjestesanger i Christiania Theater, samt i Belgia, Frankrike og Italia. I 1880-årene arbeidet hun deler av året som sangpedagog i London. I 1914 ga hun ut noter til diktet «Jeg har sögt» av Magdalene Thoresen. Noteheftet inneholder også J.H. Macnairs engelske oversettelse av diktet med tittelen «Life's Secret». Birger Løvaas. Birger Løvaas (født 1901, død 5. juni 1977) var en norsk skuespiller og komiker. Han spilte Karl Anton i Gideon Wahlbergs Skjærgårdsflirt over 2000 ganger fra 1928–1944, med dette stykket reiste han rundt over hele Norge med sitt teater. Dette stykket var det mest sette teaterstykket i forrige århundre. Løvaas spilte også Karl Anton i filmatiseringen av "Skjærgårdsflirt" i 1932. Etter krigen var Løvaas ansatt både ved Folketeatret og Oslo Nye Teater, og medvirket i radioteaterstykket Dickie Dick Dickens. Leira (elv). Leira er en elv i Oppland og Akershus. Den kommer fra Leirsjøen (320 moh.) i Romeriksåsene mellom Hadeland og Romerike, i Lunner kommune i Oppland. Herfra renner den østover over grensen til Nannestad kommune i Akershus, og faller ut i Stråtjern (299 moh.). Den kommer ned på Romerikssletten vest for Maura og svinger mot sydvest, inntil den tar opp Rotua og svinger mot sydøst og etter hvert mot syd. Sydvest for Gardermoen danner den et langt stykke grensen mellom Nannestad og Ullensaker, siden Gjerdrum og Ullensaker, og Gjerdrum og Sørum kommuner. Nordøst for Hekseberget opptar den Gjermåa, og renner samtidig inn i Sørum kommune. Videre passerer den Frogner og renner inn i Skedsmo kommune, hvor den passerer Leirsund. Elva renner i meandre over den flate sletten ved Lillestrøm, og faller ut i Nitelva. Det siste stykket danner den kommunegrensen mellom Skedsmo og Fet. Elva er totalt 100,8 km lang, og det samlede nedbørsfelt er i følge NVE 615 km², og i følge Fylkesmannen 659 km² Språk i Finland. Kart over Finlands kommuners språklige status. Finland har to offisielle språk: finsk og svensk. Finsk er morsmål for rundt 94 % av befolkningen, svensk for rundt 5,5 % (92,4 % i den autonome provinsen Åland). I de fleste sammenhenger har finsk og svensk samme juridiske status. Kommunale myndigheter er pliktige til å tilby tjenester på begge språkene om antall brukere av minoritetsspråket overstiger en viss grense; statsmyndighetene er pliktige til å gjøre det uansett. Et unntak er Åland, som er enspråklig svensk etter loven. Foruten nasjonalspråkene finsk og svensk har samisk, romanes og finsk tegnspråk ulike grader av særstilling. Finsk. Finsk er nasjonalspråket til finnene, og morsmålet til 94 % av alle finske borgere. Det er et uralsk språk i den finske grenen, og i nær slekt med språk som estisk, kvensk og karelsk. Svensk. Svensk snakkes av rundt 5,5 % av Finlands befolkning, og er eneste offisielle språk i den autonome provinsen Åland. Det er eneste offisielle språk i 19 av Finlands 416 kommuner (tre av disse i Österbotten, resten på Åland), og offisielt sammen med finsk i 43. Svensk er et nordisk språk, i den germanske gruppen av indoeuropeiske språk. Jon Berle. Jon Leif Berle (født 12. juli 1932 i Buenos Aires i Argentina) er en norsk skuespiller, danser og koreograf. Jon Berle har medvirket i oppsetninger på Det Norske Teater, blant annet ii "Macbeth" i 1999, og Den Norske Opera, blant annet i "Flaggermusen". Han har også koreografert "My Fair Lady" for Operauken i Kristiansund og bearbeidet og oversatt "Carmen" for Vestfold Symfoniorkester i 1981. En engelsk mil (løp). En engelsk mil er en mellomdistanseøvelse innen friidrett. Øvelsen går over 1609.344 meter (1760 yards). Den har lange tradisjoner selv om det ikke er en en mesterskapsøvelse, og har vært arrangert i en rekke stevner. Store dueller på distansen, og den lenge antatt uoppnåelige tiden 4 minutter har gitt løpet tilnavnet «drømmemilen» flere steder. Mest kjent er nok navnet drømmemilen i forbindelse med Bislett Games, der den har lange tradisjoner som sentralt trekkplaster blant øvelsene. Det Internasjonale friidrettsforbundet bestemte i 1976 at kun metriske distanser skulle være offisielle løp i friidrett, men den engelske milen ble beholdt med notering av offisielle verdensrekorder. Øvelsen er mest løpt i land som ikke nytter det metriske systemet, og engelskspråkelige nasjoner har hatt de fleste verdensrekorder gjennom tidene. De norske rekordene har for herrer Knut Kvalheim, IK Tjalve på 3.56,2 fra 1974 og for kvinner Grete Waitz, SK Vidar på 4.26,90 fra 1978. Henry Hagerup. Henry Hagerup (24. juli 1897 – død 13. november 1978) er en norsk skuespiller. Henry Ragnvald Hagerup ble karakterisert som en av Christianias siste bohemer. Han bodde da i Homansbyen, nærmere bestemt i Hegdehaugsveien 27 i Oslo etter den andre verdenskrig. Før den tid bodde han i Bygdøy Alle 59, sammen med sin daværende kone Berta Josefine Karoline (født Therkildsen), datter Anita (gift Nicholls) og sønn Jarl Frank Waldemar. Henry Hagerup var sønn av Peter Lykke-Seest, men tok tidlig morens navn i bruk da han var født utenfor ekteskap. Henry var gift fire ganger. I det første ekteskapet med Karoline fikk han en sønn, Per Hagerup. I det andre ekteskapet, med Berta, fikk han Anita og Jarl. Senere ekteskap med Vanda og Edel, var uten barn. Henry Hagerup opptrådte på flere teaterscener som musikker (fløyte) og artist sammen med Walfred Andersen. I tillegg til teatertilværelsen var han en habil kunstmaler. Hagerup deltok som gutt i spillefilmen "Fiskerlivets farer" i 1907 som var basert på Seests manus og innspilt i Frognerkilen. I voksen alder hadde han også mindre roller i enkelte filmer, som for eksempel Olsenbanden. Han var glad i sjøen, og var ofte ute med motorbåten om sommeren. Hans store hobby gjennom årene var baneskyting med rifle, blant annet på Gressholmen. Henry Hagerup er også omtalt i boken "De gamle er eldst", Norsk Kunstforlag AS, ISBN 82-90069-81-2. Glavlagt på Vestre Gravlund i Oslo Liste over elver i Akershus. Glomma renner ut i Øyeren Dette er ei liste over elver i Akershus fylke. Elver og vassdrag i Akershus. Akershus suverent største elv er Glomma, som renner midt gjennom fylket fra fylkesgrensa mot Hedmark i nordøst til Øyeren i sør. Til Glomma og Øyeren renner også en rekke større og mindre sideelver, som til sammen drenerer store deler av det sentrale Akershus. Den største av disse er Mjøsas utløpselv Vorma med sideelva Andelva, og Nitelva, som munner ut i Øyeren ved Lillestrøm. Sørøst for Glomma ligger den nordlige delen av Haldenvassdraget, som munner ut i Iddefjorden ved Halden i Østfold. Langs svenskegrensa ligger Mangenvassdraget og flere mindre elver, som alle renner inn i Sverige og videre til Vänern og Göta älv. I de vestlige delene av fylket, Asker / Bærum og Follo, finnes mange mindre elver som alle munner ut i Oslofjorden. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Eksterne lenker. Akershus 18. serierunde i Tippeligaen 2008. 18. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 23. august klokken 19:00 med Stabæk mot Lyn. Runden fortsatte med fem kamper søndag 24. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 25. august klokken 19:00 med Vålerenga mot Strømsgodset. Lucy Booth-Hellberg. Lucy Booth (28. april 1868 – 18. juli 1953) var det åttende barnet til William Booth og Catherine Booth. Da hun var 16 år dro hun og søsteren Emma Booth-Tucker til India for å tjenestegjøre i Frelsesarmeen der. Emma giftet seg med Fredric Booth-Tucker i 1888. Ekteparet Booth-Tucker flyttet snart tilbake til London pga Emmas dårlige helse og Lucy fulgte med. 18. oktober 1894 giftet Lucy seg med oberst Emanuel Daniel Hellberg, en svensk frelsesarmeoffiser. De fikk fem barn sammen (Emma, Eva, Lucy, Daniel, Ebba Mary). De fikk så ordre tilbake til India der de ledet Frelsesarmeens arbeide. I India tok de navnene Ruhani og Raj-Sing. I 1896 dro de tilbake til Europa, da som ledere for Frelsesarmeen i Frankrike og Sveits. I 1909 døde Emanuel, men Lucy fortsatte arbeidet. Hun blir senere kommandør for Danmark, så Norge (1919–1928) og tilslutt Sør-Amerika, før hun ble pensjonist i 1934. Før hun døde fikk hun Grunnleggerens orden, den høyeste utmerkelse en offiser i Frelsesarmeen kan få. Ekeby (Närke). Ekeby er et svensk tettsted i Kumla kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 345 innbyggere. Ekeby ligger cirka ti kilometer nordøst for Kumla. Sannahed. Sannahed er et svensk tettsted i Kumla kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 419 innbyggere. Åbytorp. Åbytorp er et svensk tettsted i Kumla kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 746 innbyggere. Hällabrottet. Hällabrottet er et svensk tettsted i Kumla kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 1 806 innbyggere. Grå tungemåler. Grå tungemåler ("Acasis appensata") er en sommerfugl som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne lille, grå arten er meget sjelden og bare kjent fra to lokaliteter i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 21 – 23 mm), slank, grå måler. Arten har ikke noen spesielt slående ytre kjennetegn men forvingenes avrundede form og de små bakvingene er karakteristiske. Forvingen er grå med vage, mørkere tverrbånd, vanligvis med et forholdsvis tydelig, gråhvitt tverrbånd ca. tre fjerdedeler ut i vingen. Bakvingen er påfallende liten, særlig hos hannen, med lange hårfrynser langs kanten, silkeaktig gråhvit på farge. Larven er naken, blekt gulgrønn med oppbrutte, brede, røde lengdestriper på ryggen. Levevis. Arten lever i fuktig, rik gran- eller løvskog der larvenes næringsplante, trollbær ("Actaea spicata") vokser. Larvene kan også leve på storveronika ("Veronica longifolia"), men denne planten vokser ikke der arten er funnet i Norge. Utbredelse. Arten forekommer i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den bare funnet på to lokaliteter, to ganger på Kleppe, Osterøy og en gang i Ålvik, Kvam, begge i Hordaland. Nyeste funn er fra 1972 og det er usikkert om arten fortsatt har bestander i Norge. Den er listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006 (). 19. serierunde i Tippeligaen 2008. 19. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 30. august klokken 19:00 med Aalesund mot Fredrikstad. Runden fortsatte med fem kamper søndag 31. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 1. september klokken 19:00 med Lillestrøm mot Stabæk. My Fair Lady. Fra en amerikansk highschool-oppsetning av musikalen "My Fair Lady". Scenen viser blomsterselgersken Eliza Doolittle, faren og andre fattige londonfolk i sangnummeret "Wouldn't it be Lovely?" "My Fair Lady" er en amerikansk musikal fra 1956 med tekst av Alan Jay Lerner og musikk av Frederick Loewe. Musikalen bygger på George Bernard Shaws skuespill "Pygmalion" fra 1913. Musikalen ble første gang oppført på Broadway i New York i 1956. Siden ble den framført i London, og deretter i Norden. Musikalen ble satt opp i Oslo i 1960 i Andre Bjerkes oversettelse med Mona Hofland i rollen som Eliza Doolittle og Henki Kolstad i rollen som Alfred P. Doolittle. I 1996 ble den også satt opp i en bergensk versjon på Den Nationale Scene i Bergen og i en versjon på Den norske opera. "My Fair Lady" ble filmatisert i 1964 med Audrey Hepburn i rollen som Eliza, Rex Harrison i rollen som professor Henry Higgins og Jeremy Brett i rollen som Freddy Eynsford-Hill. Den fikk flere oscar-priser. Aksjesparing med skattefradrag. Aksjesparing med skattefradrag (AMS) er en tidligere ordning som innebar at det ble gitt skattefradrag på 15 % av kostprisen på enkeltaksjer, eller av årlig innskuddsbeløp i verdipapirfond. Fradragberettigelsen avhang av at hvert innskudd eller aksje ikke ble innløst eller solgt i løpet av bindingstiden, det vil si fire år etter innskuddsdatoen. Ordningen ble opphevet i Norge fra og med 1. januar 2000. Sprinkleranlegg. Sprinkler er en dyse med termisk følsom åpnemekanisme. Et sprinkleranlegg er en installasjon i et bygg som skal virke konsekvensdempene i tilfelle brann eller branntilløp. Anlegget består av rørsystemer som bringer vann til sprinklerhoder som er strategisk plassert rundt om i bygget. Avhengig av type glassampull i sprinklerhode kan sprinkleren utløses fra romtemperaturer fra 57 til 182 grader celsius. Det vil da sprute vann ned fra sprinklerhodet i det rommet plomberingen ble brutt, og kun fra det sprinklerhodet som er brutt. Dette vil ha en kjølene effekt på flammene som forhåpentligvis vil slukke. Et vanlig sprinklerhode dekker ca. 3 × 3 m gulvflate. Fasadesprinkling brukes for å hindre smittefare fra nærliggende bygning. Typer anlegg. Det finnes i hovedsak to typer sprinkleranlegget: Våtanlegg og tørranlegg. Våtanlegg betegner anlegg der rørsystemet står fylt med vann under trykk. Tørranlegg betegner system som først fylles med vann når sprinkler utløses. Tørrsystem har noe senere responstid og brukes i hovedsak når det er fare for frost. Sprinkleranlegg der et større antall sprinklerhoder utløses samtidig kalles deluge-anlegg ("flom-anlegg"). I nyere tid har det også blitt lansert slukkeanlegg som sprer vanntåke i motsetning til vannstråler, dette kan ha like stor effekt på en brann. Sprinkleranlegg bygges etter offentlige eller private normer og betinger reduksjon av forsikringspremien. Hammar (Närke). Hammar (Närke) er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 289 innbyggere og var kommunens minste tettsted. Hammar ligger på begge sider av Nordre Vätterns skjærgård, cirka 10 kilometer sørøst for Askersund og var egen kommune til 1971. Stedet er hva man i Sverige kalte "bruksort", et tettsted bygget opp om en bedrift. I Hammar lå Hammars glasbruk, grunnlagt i 1854 og nedlagt i 1992. Her produserte man flasker for brus, øl og sprit. De som jobbet der, pendler nå til Askersund eller Motala. Hammars Bryggeri ligger midt i tettstedet. Hammars kyrka er fra 1827 og hadde opprinnelig plass til 1350 personer. Deler av inventaret i kirken er fra middelalderkirken som nåværende kirke erstattet. Rönneshytta. Rönneshytta er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Rönneshytta ligger cirka 10 kilometer nordøst for Askersund. Frognerfitter. "Frognerfitter" (ISBN 978-82-489-0754-1) er en bok skrevet av Alexia Bohwim. Boken handler om to venninner som lever på Frogner i Oslo, og boken tar opp noen av mytene som finnes om folk som bor der. Det beskriver også en del skyggesider av Frogner. Boken er utgitt på Kagge Forlag. Zinkgruvan. Zinkgruvan er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 383 innbyggere. Fylkesvei 212 (Buskerud). Fylkesvei 212 (Fv212) i Buskerud går mellom Beia og Klokkarhaugen i Nes kommune. Eksterne lenker. 212 Åmmeberg. Åmmeberg er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 654 innbyggere. Åsbro. Åsbro er et svensk tettsted i Askersund kommune i Örebro län i landskapet Närke. I år 2005 hadde tettstedet 1 145 innbyggere. Chiefs (TV-serie). "Chiefs" er en amerikansk krim- og dramafilm (og miniserie) produsert i 1983 for CBS. Produksjonen er regissert av Jerry London og hovedrollen spilles av Charlton Heston. I andre sentrale roller finner vi Wayne Rogers, Brad Davis, Billy Dee Williams og Keith Carradine. Filmen er lagd for TV og opprinnelig sendt som miniserie i to/tre deler. Den ble på 1980-tallet utgitt på video som film. Produksjonen er basert på en bok med samme tittel skrevet av Stuart Woods i 1981. Handling. Handlingen er lagt til en by i sørstatene og skildrer livet til tre sheriffer fra 1920-tallet og frem til midten av 1960-tallet. Alle tre sheriffene har det til felles at må leve med en rekke uoppklarte forsvinningen av unge gutter i distriktet. Saken synes uløselig, men åpenbares til slutt i all dens gru. Samtidig med dette skildres ulike konflikter i byen og da særlig rasemotsetningene. Den første sheriffen er den godmodige Will Henry Lee (Wayne Rogers), den andre en rasistisk bølle (Brad Davis) og den tredje en afroamerikaner (Billy Dee Williams) som ved en tilfelighet avslører ujerningsmannen som har drept unge gutter i flere tiår. Om filmen. "Chiefs" ble nominert til tre Emmy-priser i 1984. Den eksisterer i ulike lengder som strekker seg fra 200- til 283 minutter Norge. Filmen ble utgitt på VHS i 1984 og på DVD ca 2004. Den norske DVD-versjonen er på 207 minutter. Grace Hopper. Grace Murray Hopper (født 9. desember 1906, døde 1. januar 1992) var en amerikansk dataforsker og offiser (kontreadmiral) i United States Navy. Hun var en av dataverdenens pionerer. Hun var den først programmereren av kalkulatoren Harvard Mark I. Hun utviklet også den første kompilatoren for et programmeringsspråk. På grunn av sine bragder og offisersgrad blir hun noen ganger referert til som «Amazing Grace». Tidlige liv og utdannelse. Hopper ble født Grace Brewster Murray i New York City. De 12 første skoleårene gikk hun på privatskolen Hartridge School i Plainfield, NJ. Hun giftet seg med Vincent Hopper (Ph.D. i engelsk som i mange år var styreformann i engelskavdelingen ved NYU) i 1930, men de ble skilt i 1945. Hun ble uteksaminert Phi Beta Kappa fra Vassar College med Bachelorgrad i matematikk og fysikk i 1928. Hun fortsatte sin utdannelse ved Yale University, hvor hun tok en Mastergrad i de samme fagene i 1930. I 1934 fikk hun en Ph.D. i matematikk. Hennes tese het "New Types of Irreducibility Criteria". Hopper startet å undervise i matematikk ved Vassar i 1931, og i 1941 var hun blitt «associate professor». UNIVAC. I 1949 ble Hopper ansatt i Eckert-Mauchly Computer Corporation og gikk inn i teamet som utviklet UNIVAC I. Tidlig på 1950-tallet ble selskapet kjøpt opp av Remington Rand og det var mens hun jobbet for dem som hennes opprinnelige kompilatorarbeid ble gjort. Kompilatoren var kjent som «A kompilatoren» og den første versjonen var A-0. Senere versjoner ble utgitt kommersielt som kompilatorene ARITH-MATIC, MATH-MATIC og FLOW-MATIC. COBOL. Hun returnerte senere til US Navy hvor hun arbeidet med valideringsprogramvare for programmeringsspråket COBOL og dens kompilator. COBOL ble definert av CODASYL komiteen som utvidet hennes FLOW-MATIC språk med noen ideer fra IBMs tilsvarende programmeringsspråk, COMTRAN. Det var hennes ide at programmer kunne bli skrevet i et språk som var nærmere engelsk enn maskinkode eller programmeringsspråk som var tett opp til maskinkode (slik som assemblerkode) som var det normale på den tiden. Det kan godt sies at COBOL var basert i stor grad på hennes filosofi. Standarder. På 1970-tallet pionerte hun implemetasjonen av standarder for testing av datasystemer og komponenter, mest signifikant for tidlige programmeringsspråk som FORTRAN og COBOL. US Navys påpasselighet med å etterleve disse standardene førte til en samordning av programmeringsspråkenes dialekter hos de større dataprodusentene. På 1980-tallet ble disse testene og deres offisielle administrasjon ble overtatt av National Bureau of Standards (NBS) som idag er kjent som National Institute of Standards and Technology (NIST). Pensjonering. Hopper ble pensjonert fra US Naval Reserve med graden kommandørkaptein i slutten av 1966. Hun ble kalt tilbake i aktiv tjeneste i august 1967 for en seksmåneders periode som resulterte i forlengelse på ubestemt tid. Hun ble pensjonert igjen i 1971, men ble spurt om å komme tilbake til aktiv tjeneste igjen i 1972. Hun ble forfremmet til Kaptein i 1973 av Admiral Elmo R. Zumwalt, Jr.. Etter at Rep. Philip Crane så henne i et mars 1983 innslag av "60 Minutes", kjempet han for en resulosjon i United States House of Representatives som førte til hennes forfremmelse til Commodore ved spesiell presidentutnevning. I 1985 ble graden Commodore omdøpt til Rear Admiral, Lower Half (Kontreadmiral). Hun ble pensjonert (ufrivillig) fra US Navy 14. august 1986. En fest ble avholdt i Boston ombord på USS «Constitution» for å feire hennes pensjonering. Hopper ble beæret med Defense Distinguished Service Medal, som er den høyeste æresbevisningen som USAs forsvarsdepartement kan gir for tjeneste ikke i strid. Ved hennes pensjonering var hun den eldste offiser i United States Navy, og ombord på det eldste skipet i United States Navy. Hun ble da ansatt som seniorkonsulent ved Digital Equipment Corporation, en stilling som hun hadde til sin død i 1992 i en alder av 85. Hun ble begravet med fulle militære æresbevisninger på Arlington National Cemetery. Fylkesvei 222 (Buskerud). Fylkesvei 222 (Fv222) i Buskerud går mellom Gol sør og Gol stasjon i Gol kommune. Veien er 669 meter lang. Eksterne lenker. 222 Striberg. Striberg er et svensk tettsted i Nora kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 331 innbyggere. Striberg ligger cirka ti kilometer nordvest for Nora Ås (Västmanland). Ås er et tettsted i Nora kommune i Örebro län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 331 innbyggere. Gyttorp. Gyttorp er et svensk tettsted i Nora kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 620 innbyggere. Brev til en minister. "Brev til en minister" (ISBN 978-82-05-38236-7) er en bok skrevet av Tor Øystein Vaaland i samarbeid med tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen. Boken omhandler brev som er sendt inn til Gabrielsen i perioden han var helseminister i den andre Bondevik-regjeringen. Boken er utgitt på Gyldendal Akademisk med et første opplag på 205 000 og var dermed det største opplaget til Gyldendal noensinne. Trampoline. 200px En trampoline (spansk "trampolín" som betyr springbrett) er et amerikansk turnapparat samt et leketøy. Den er bygd opp av rør av stål som ramme og med en duk festet inn til rammen ved hjelp av fjærer. Ved å hoppe oppå dette apparatet vil du kunne sprette opp i luften ved hjelp av fjærene som strekker seg i det du lander og trekker seg raskt sammen igjen. På de bedre trampolinene vil også duken ha en viss fjæring. Historie. Den moderne trampolinen ble oppfunnet av amerikaneren George Nissen i 1936. Under andre verdenskrig ble hans trampoliner brukt til trening av piloter for å øke deres evne til å orientere seg i luften. Trampolinen vi kjenner i dag finnes mye takket være Nissen. Fra 1. januar 1999 ble trampolinesporten en del av de Olympiske Leker i både herre- og kvinneklassen. Trampolinesporten er, utenom en barneaktivitet, også en idrettsgren innenfor turn som har en meget høy kvalitet. Trampoline i OL har så langt funnet sted i Sydney (2000) og Beijing (2008). Trening. Trampolinen er god trening for hele kroppen, og det styrker spesielt ryggen, mage og beina. I tillegg gir det deg god balanse og koordinasjon. Etterhvert som en blir bedre, vil en prøve på momenter, og romkoordinasjonen vil forbedre seg mye. Momenter. Et moment på trampoline strekker seg fra et helt vanlig strekkhopp til enkle saltoer, enkle vendinger og kompliserte doble/triple/firedoble saltoer både med og uten skru. Som Idrett. Jenter som hopper i organisert trampolineidrett, synkront Trampoline som idrett finner vi som OL-gren. Når du skal utføre ditt program er det en fellesnevner for nesten alle typer konkurranse du går inn i. Et program består av ti forskjellige momenter. De vanskeligste momentene brukes som regel i begynnelsen av serien. Alle disse momentene skal gå sammenhengende, det vil si uten mellomhopp. Stil, utførelse, vanskelighetsgrad, høyde er bare noen av de kvalifikasjonene en dommer leter etter i OL. Trampolinen i Norge. Trampolinen er i dag hovedsakelig et underholdningsmoment, som mange har i hagen. Den lett gjenkjennelige blå og sorte trampolinen bak huset har i Norge blitt meget attraktivt de siste årene. Trampoline som konkurranseform er ikke veldig utbredt i forhold til for eksempel Sverige eller Danmark. En god del turnforeninger, stupeklubber og freestyleklubber har konkurransetrampoliner. Skader. Hvert år blir det angitt flere hundre barn som skader seg på trampolinen i Norge. I høysesongen 2002 gikk det ille for seg da 170 barn endte på legevakten etter trampolinehoppingen i Norge. For det meste er det snakk om bruddskader eller skrubbsår, men i enkelte tilfeller er det mulig å brekke nakken så forsiktighet er høyst nødvendig uansett. Det vil alltid være lettere å skade seg hvis man er for mange på trampolinen; da øker risikoen for sammenstøt, uventet sprett eller ødeleggelse på utstyret. Erstatningskrav. Det skal godt gjøres å vinne en rettssak mot en trampolinebedrift. I de fleste trampolinepakker følger det med en meget utfyllende sikkerhetsbrosjyre. Når det gjelder erstatning så er ofte eieren av trampolinen ansvarlig. Besøk gjerne for mer informasjon. Dimidiochromis. "Dimidiochromis" er en liten gruppe ciklider som er endemisk til Malawisjøen i Øst-Afrika. Alle artene er avlange ferskvannsfisk som lever av mindre fisk. Typisk lengde for fullvoksne individer er 25-35 cm. Slakt og stramt arbeidsmarked. Slakt arbeidsmarked er innen sosialøkonomisk teori betegnelsen på et arbeidsmarked der det er overskudd på arbeidssøkere, og dermed lett for arbeidsgivere å besette stillinger, mens det er vanskeligere for arbeidssøkere å få jobb. Det motsatte er stramt arbeidsmarked, der det er underskudd på arbeidssøkere og dermed vanskelig for arbeidsgivere å besette stillinger, men lettere for arbeidssøkere å få jobb. Det tredje rikes riksvåpen. a>eløvskrans. Ørnehodet vender mot betrakterens venstre side. a>r med ørnefigurer, gull og rødt. Standarten har to typer tyske ørner. a> var utstyrt med "Brustvogel" («brystfugl») over høyre jakkelomme. a> (KO). Påvirkningen fra tyske forbilder er tydelig. Ørnen her er forøvrig også omtalt som ravn og falk. Det tredje rikes riksvåpen var nasjonalsymbolet ("Hoheitszeichen") for det tredje rike, det vil si det nazistiske Tyskland i perioden fra Hitlers maktovertakelse i 1933 til regimets fall etter andre verdenskrig i 1945. Riksvåpenet viser en stilisert, heraldisk flakt ørn, på tysk kalt "Reichsadler" («riksørn») eller "Hoheitsadler" («høyhetsørn»), med utslåtte, vannrette vinger og stående på en krans av eikeløv med et hakekors i midten. Ørnehodet vender mot betrakterens venstre side. Bakgrunn. Tysklands riksvåpen har ørnen som er et gammelt herskersymbol og det går tilbake til det tysk-romerske rike. Dette keiserriket anså seg som det antikke romerrikets etterfølger, og tok i bruk ørnen som også romerne brukte som symbol. Statsapparatet i Hitler-Tyskland var gjennomorganisert etter militært, hierarkisk mønster. Det totalitære styresettet tok i bruk emblemer, uniformer, faner og andre propagandaeffekter for å markere maktforholdene og ensrette samfunnet. Dette var egnet til å påvirke følelsene til partimedlemmer og tilskuere. Den tyske kulturens rike tradisjoner innen heraldikk, grafisk design og liknende håndverk, sammen med en utpreget sans for orden og nøyaktighet, passet godt til denne tankegangen. Dyktige fagutøvere sørget derfor tidlig for en nasjonalsosialistisk stil eller grafisk profil med veltegnede, ofte kitschaktige symboler. Disse gikk igjen i all offentlighet, både innad i byråkratiet, i militærvesenet og i statens kommunikasjon med folkemassene. Spektakulære og svermeriske virkemidler var dessuten vanlig i samtidens politiske estetikk, ikke minst blant masseideologier som betraktet propaganda som et fornuftig verktøy i å forme idealsamfunnet. Formvarianter av den tyske ørn med hakekors. Den tyske ørnen var hovedsymbolet ved siden av hakekorset, og ble brukt i en mengde formvarianter som dekor og merker på flagg og faner, uniformer og medaljer, på trykksaker, skilt og andre offentlige gjenstander. Ørnefiguren var også symbol for landets nazistparti NSDAP, men ørnehodet var da vendt mot betrakterens høyre side, i motsetning til venstrevendt hode i riksvåpenet. Partiørnen hadde ofte også en «stuttere» utforming av vingene. Svært mange yrkesgrupper i Det tredje rike bar uniform, enten det var militære eller paramilitære styrker, politifolk, brannmenn eller andre offentlige ansatte eller medlemmer av de nazifiserte masseorganisasjonene. Mange av disse gruppene hadde sin egen, lett gjenkjennelige variant av den tyske ørnen med hakekors. Uniformene i Wehrmacht (hæren), Kriegsmarine (marinen) og Luftwaffe (flyvåpenet) var utstyrt med såkalt "Brustvogel" («brystfugl») over høyre jakkelomme, mens elitestyrkene i SS isteden bar sin "Ärmelvogel" («ermefugl») på venstre overerme. SS-ørnen hadde forøvrig -formede vingespisser, mens Luftwaffes ørn var en «flyvende» variant med buede vinger. Bildene her viser en liten del av alle designvariantene den tyske ørnen hadde i Tyskland fra 1933 til 1945. Fylkesvei 240 (Buskerud). Fylkesvei 240 (Fv240) i Buskerud går mellom Torpo øst og Grandokken i Ål kommune. Veien er 6,3 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 241. Eksterne lenker. 240 Flåte-krigsmerket. Flåte-krigsmerket ("Flotten-Kriegsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Storadmiral Erich Raeder 30. april 1941. Merket var tiltenkt offiserer og mannskap på den tyske Hochseeflotte. Dette var hovedflåten til Kriegsmarine som hovedsakelig besto av slagskip og kryssere. Merket kunne også gis til mannskap på mindre skip som støttet dem, hvis ingen andre utmerkelser ble gitt. Kriterier. Ved død ble merket gitt til nærmeste pårørende. Merket ble introdusert med tilbakevirkende kraft, slik at personell som hadde oppnådd kriteriene før introduksjonsdatoen også kunne få merket. Design. Designer var "Adolf Bock" fra Berlin. Merket har et slagskip sentralt i en krans av ekeløv, med det tredje rikes riksvåpen i toppen. Ekekransen er gullfarget og slagskipet er sølvfarget Rockhammar. Rockhammar er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Ramsberg. Ramsberg er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Ramsberg ligger cirka tretti kilometer nord for Lindesberg. Gusselby. Gusselby er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 312 innbyggere. Gussleby ligger noen kilometer nord for Lindesberg. 20. serierunde i Tippeligaen 2008. 20. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 13. september klokken 19:00 med Tromsø mot Glimt. Runden fortsatte med fem kamper søndag 14. september, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 15. september klokken 19:00 med Vålerenga mot Lyn. Stråssa. Stråssa er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 312 innbyggere. Stråssa ligger cirka femten kilometer nord for Lindesberg. Vedevåg. Vedevåg er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 718 innbyggere. Fellingsbro. Fellingsbro er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 1 485 innbyggere. Storå (Västmanland). Storå er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 2 010 innbyggere. Frövi. Frövi er et svensk tettsted i Lindesberg kommune i Örebro län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 2 493 innbyggere. Alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er et beregningsgrunnlag for skatt på alminnelig inntekt for personlige og upersonlig skatteytere, dvs bedrifter. Alminnelige inntekter omfatter arbeidsinntekter, kapitalinntekter og næringsinntekter, med fratrekk for alle fradragsberettigede kostnader. Skatt på alminnelig inntekt er derfor en nettoskatt. Skattesatsen for alminnelig inntekt for person- og bedriftsskatteytere er på 28 % i Norge. Den har vært uforandret i mange år. I Finnmark og Nord-Troms er skattesatsen 24,5 % for personlige skatteytere. - Personfradrag (for personlige skatteytere) = Grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt Den endelige skatten vil bli redusert med størrelsen på skattefradragene, f.eks. BSU-fradraget. Abbeden av Iona. Klostergangen (søylegangen) ved klosteret på Iona.Abbed av Iona var overhode av klosteret på Iona og leder av klostersamfunnet på Iona, foruten å være overhode for en rekke andre klostre underlagt Iona i både Skottland og Irland, inkludert Durrow, Kells og, for en tid, Lindisfarne. Abbed for Iona-klosteret var en av de mest prestisjetunge geistlige posisjoner i vest-Europa i den tidlige middelalder. Iona ble besøkt av konger og biskoper fra piktere, frankere og angelsaksere. Abbedene hadde også status som etterfølgere av sankt Columba av Iona, klosterets første biskop, og ble således kalt «Comarba av Colum Cille». Sammen med Columba var sankt Adomnán av Iona de to mest fremtredende personlighetene i Ionas første tid. Liste av tidlige biskoper. Columbas berømmelse ble enorm etter at han møtte den piktiske kongen Bridei i Skottland og spredte kristendommen i landet. Kart over Iona som viser loakliseringen av klosteret. Etter sankt Adomnán synes det som det skjedde et skisma eller splittelse på Iona som hadde sin grunn i striden mellom den keltiske kirke og den romersk-katolske kirke over dateringen av påsken. Adomnán ønsket å underkaste seg den sistnevnte, og striden synes ikke å ha bli løst før embetstiden til abbed Fedlimid. Abbedene som er merket med et «(?)» ved siden av deres navn er kjent kun som «coarber» av Colum Cille; hvilket kloster de tilhørte er i ikke kjent med sikkerhet. Det er likevel sannsynlig at de styrte Iona. Relikviene til Columba ble flyttet til Kells i Irland i 878 på grunn av angrep fra norrøne vikinger.hadde Med det sluttet klosteret å ha den samme betydning, og posisjonen som "Comarba av Colum Cille" ble sannsynligvis overført til Kells eller Dunkeld. I Skottland styrte abbedene i Dunkeld det meste av sentrale Skottland og funksjonerte som de viktigste politikere i nordlige Britannia. En av de verdslige abbedene, Crínán, giftet seg med Bethóc, datter av kong Máel Coluim II, og ble stamfar til det såkalte Huset Dunkeld som styrte Skottland inntil slutten av 1200-tallet. Imidlertid fortsatte klosteret på Iona å opptre i kildene, men ikke like regelmessig. Eskapisme. Eskapisme av engelsk "escape" og fransk "échapper" (rømme, flykte) betegner en tendens til virkelighetsflukt og dagdrøm. Uttrykket brukes ofte i nedsettende betydning, og ofte ut fra utsagnsgiverens personlige ståsted om hva som er og ikke er eskapistisk. Eskapisme er en karakteristikk som brukes mot flere typer litteratur og film. De fleste sjangre har etterhvert blitt forsøkt påhengt denne tittelen: kiosklitteratur, science fiction, helteskildringer (gjerne historiske), Western, krigslitteratur av fiktiv art, – kort sagt alt lesestoff som gir mulighet for å drømme seg vekk eller inn i andre liv og roller der hverdagen er annerledes og kanskje bedre, enn her og nå. Ikke alle litterater stiller seg like negativ til eskapisme. J.R.R. Tolkien hevdet i essayet "On Fairy-Stories" at formen gjorde leserens horisont videre, og C.S. Lewis – opphavsmann til Romferd-trilogien og Narnia, påpekte stadig spøkefullt at motsetningen til den eskaperende var fangevokteren. Sci Fi- tilhengere vil også påpeke at nevnte genre har bidratt sterkt til at en i dag har et romforsknings-program med alt dette har ført med seg. Ekeby (Uppland). Ekeby er et svensk tettsted i Upplands Väsby kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 221 innbyggere. Bodil Kjer. Bodil Kjer (født 2. september 1917 i Odense – død 1. februar 2003 i København) var en dansk skuespiller. Hun har sammen med Bodil Ipsen gitt navn til Danmarks eldste filmpris, Bodilprisen – en pris som hun selv mottok fire ganger. Bodil Kjer var gift fire ganger, blant andre med Ebbe Rode. __TOC__ Löwenströmska lasarettet. Löwenströmska lasarettet er et svensk tettsted i Upplands Väsby kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. Det vokste opp i tilknytning til det sykehuset som har gitt stedet dets navn. I 2005 hadde tettstedet 507 innbyggere. Lasarettet. På begynnelsen av 1800-tallet lot Gustaf Adolf Löwenström bygge Löwenströmska lasarettet, som en godtgjørelse for at hans bror, Jakob Johan Anckarström, drepte kong Gustav III av Sverige i 1792 under operaens maskeradeball. Christian Ziegert, som var fra Tyskland, ble den første sykehussjefen, og ble på sykehuset i 40 år. I hele denne perioden, pluss ytterligere 17 år, brukte man de operasjonsinstrumentene som Ziegert hadde kjøpt da sykehuset var nytt. Ikke før i 1858 begynte man å bruke anestesi operasjoner og amputasjoner, etc. På 1960-tallet ble det bygd et nytt lasarett i kommunen. Det gamle ble brukt til langtidspasienter frem til 1993, da det ble lagt ned. I dag huser lokalene et vandrerhjem, "Anckaret". Kårsta. Kårsta er et svensk tettsted i Vallentuna kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 439 innbyggere. Lindholmen. Lindholmen er et svensk tettsted i Vallentuna kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 810 innbyggere. Lindholmen ligger cirka fem kilometer nord for Vallentuna. Karby. Karby er et svensk tettsted i Vallentuna kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 844 innbyggere. 21. serierunde i Tippeligaen 2008. 21. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 20. september klokken 19:00 med Glimt mot Fredrikstad. Runden fortsatte med fem kamper søndag 21. september, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 22. september klokken 19:00 med Lillestrøm mot Brann. 22. serierunde i Tippeligaen 2008. 22. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 27. september klokken 19:00 med Tromsø mot Lillestrøm. Runden fortsatte med fem kamper søndag 28. september, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 29. september klokken 19:00 med Stabæk mot Molde. Bammarboda. Bammarboda er et tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Norrö. Norrö er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 242 innbyggere. Stava. Stava er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 264 innbyggere. Hagbyhöjden. Hagbyhöjden er et tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 335 innbyggere. Täljö. Täljö er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 338 innbyggere. Solberga (Uppland). Solberga er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 352 innbyggere. Rydbo. Rydbo er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 520 innbyggere. Svinninge (Uppland). Svinninge er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 422 innbyggere. Skärgårdsstad. Skärgårdsstad er et svensk tettsted i Österåker kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 901 innbyggere. 23. serierunde i Tippeligaen 2008. 23. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 4. oktober klokken 19:00 med Stabæk mot HamKam. Runden fortsatte med fem kamper søndag 5. oktober, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 6. oktober klokken 19:00 med Molde mot Brann. Jayavarman III. Jayavarman III var konge i Khmerriket på 800-tallet. Han var sønn av Jayavarman II som hadde tronen før ham. Det finnes svært lite historisk materiale fra Kambodsja i denne perioden og vi vet dermed lite om denne kongen. Noe som er kjent er at han likte å gå på elefantjakt. Det er ikke full enighet om hans regjeringstid, men noen kilder plasserer ham på tronen mellom 834 og 877. 24. serierunde i Tippeligaen 2008. 24. serierunde i Tippeligaen 2008 startet lørdag 18. oktober klokken 19:00 med Tromsø mot Molde. Runden fortsatte med fem kamper søndag 19. oktober, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden avsluttet mandag 20. oktober klokken 19:00 med Vålerenga mot Lillestrøm. Stabæk ble i praksis seriemester etter denne runden da de beholdt forspranget på 6 poeng med to kamper igjen og spille, men med langt bedre målforskjell enn Fredrikstad. 25. serierunde i Tippeligaen 2008. 25. serierunde i Tippeligaen 2008 var den nest siste serierunden av Tippeligaen 2008. Alle kampene ble spilt søndag 26. oktober klokken 18:00 slik at ingen skulle få den fordelen av å spille senere enn de andre lagene. Ninurta. Ninurta ("Nin Ur" = «Herre av Jorda/Plogen») var i sumerisk og akkadisk mytologi (se mesopotamisk mytologi) guden av byen Sirburla (sumerisk navn) eller Lagasj (akkadiske navn), den viktigste byen i Mesopotamia. Guden er identifisert med Ningirsu og kan ha vært identisk med denne. I eldre skrifter er navnet gjengitt som "Ninib" og i tidligere kommentarer er han tidvis portrettert som en solgud. I den sumeriske byen Nippur ble Ninurta dyrket som en del av en triade som omfattet hans far Enlil og hans mor Ninlil. I en variant av mytologien er hans mor sagt å være guddommen Ninhursag. Ninurta ble gjengitt ofte mens han holdt en bue og en pil, en sigd eller krumkniv, eller en form for septer kalt Sharur. Dette septeret var i stand til å snakke i henhold til den sumeriske legenden «Ninurtas dåder og bedrifter» og kan ta form som en løve med vinger, og kan representere en arketype av den senere Shedu. I en annen legende bekjempet Ninurta en fugllignende monster ved navn "Imdugud", akkadisk "Anzû". En babylonsk versjon forteller om hvordan Anzû stjal Skjebnetavlene som Enlil måtte ha for å opprettholde sitt styre. Ninurta drepte hver av de monstrene som senere ble kjent som «drapsheltene»: "ušum" («krigerdragen»), "palmetrekongen", "Saman-ana" («høy fartøy»), "Gud-alim" («bisonoksen»), "Kuli-ana" («havfruen»), "muš-saĝ-7" («slangen-med-de-syv-hoder»), "šeg-saĝ-6" («villbukken-med-de-seks-hoder») og plyndret fra dem deres verdifulle gjenstander (gips, sterk-kobber, magilum («underverdenens båt»), og til sist ble Anzû drept av Ninurta som overrekker skjebnetavlene til sin far Enlil. Ninurtas ektefelle var Ugallu, og Bau der hvor han ble kalt for Ningirsu. Kult. Ninurtas kult kan bli sporet tilbake til den eldste perioden i sumerisk historie. I inskripsjoner funnet ved Lagash opptrer han under navnet "Ningirsu", «herre av Girsu», hvor Girsu er navnet av et kvarter innenfor Lagash, bystaten hvor han ble betraktet som en skytsgud. Ninurta opptrer i dobbel egenskap i tilnavn tilskrevet ham, og i hymner og i besvergelser adressert til ham. På den ene siden er han en bonde og en legegud som hjelper menneskene med sykdommer og fra makten til demoner; på den andre siden er han en gud sørvinden som sønn av Enlil, og erstattet sin mor Ninlil som tidligere ble holdt for å være gudinnen av sørvinden. Enlils bror Enki ble portrettert som Ninurtas veileder og som overdro flere verdifulle me, et sumerisk begrep guddommelige forordninger til sosiale institusjoner, religiøse praksiser, skikker og lignende, og en av disse var syndfloden. Han forble en populær guddom under assyrerne: to av de assyriske kongene hadde navnet Tukulti-Ninurta. Asurnasirpal II (883-859 f.Kr.) bygget et tempel helliget ham i hovedstaden Kalaḥ (i dag Nimrud). I Assyria ble Ninurta dyrket sammen med Aššur og Mulissu. Under det andre babylonske riket og i tidlig persisk periode synes en synkretisme å ha fusjonert Ninurtas figur sammen med Nergal. De to gudene ble ofte påberopt sammen, og de ble snakket om som om de var en guddom. I det astral-teologiske system ble Ninurta assosiert med planeten Saturn, eller kanskje som et avkom eller et aspekt av Saturn. I hans egenskap som jordbruksgud er det likheter mellom Ninurta og den greske grødeguddommen Kronos som romerne igjen identifiserte med deres fruktbarhetsgud Saturn. Timerider. "Timerider" (originaltittel: "Timerider: The Adventure of Lyle Swann") er en amerikansk sciencefiction- og westernfilm fra 1982 regissert av William Dear. Hovedrollene spilles av Fred Ward, Peter Coyote, Belinda Bauer og Ed Lauter. "Timerider" er en film om tidsreiser. Handling. Et hemmelig vitenskapelig forsøk på å snu tidsstrømmen pågår ute i Californias ørkenen. Samtidig med dette er den kjente motorsykkelkjøreren Lyle Swann (Fred Ward) med på et ørkenløp i samme område. Han leder suverent, men alt endres da han kjører inn i en "tidsstråle" forårsaket av forsøket. Denne strålen bringer ham 105 år tilbake i i tiden. Der forsøker han å få radiokontakt med teknikeren sin, men oppnår ikke svar. Swan forstår heller ikke at han har havnet i en helt annen tid. Innbyggerne i det gamle vesten har aldri sett et moderne kjøretøy og regner ham nærmest som djevelen selv. Til tross for dette får han hjelp av en vakker kvinne og sammen prøver de å stå imot banden som vil stjele «stålhesten». På slutten oppstår det en duell mellom Swann og lederen for banden. I siste minutt reddes Swann ved at et helikopter fra hans egen tid kommer for å hente ham. Om filmen. "Timerider" har fått middels bra kritiker. The SF, Horror and Fantasy Film Review er noe lunken og skriver blant annet at filmen hadde et lovende og interessant utgangspunkt, men at den etterhvert hennfaller til en western-klisje. De gir heller ikke skuespillerprestasjonene de beste skussmål. I Norge. Filmen gikk på kino under tittelen "På to hjul i ville vesten", men ble i 1984 utgitt under dens originaltittel og er mest kjent under den. Una Canger. Una Canger (født Rasumssen, 14. mai 1938) er en dansk lingvist med mesoamerikanske språk som spesialfelt. Hun har forska mest på nahuatl og dets dialekter, og regnes blant verdens fremste spesialister innen sitt felt. Hun jobber for tida ved Universitetet i København hvor hun er leder for instituttet for indoamerikansk språk og kultur. Hun er datter av den kjente arkitekten Steen Eiler Rasmussen. Alonso de Molina. Alonso de Molina (1513 eller 1514 – 1579) var en fransiskansk prest og grammatiker. Han er mest kjent for å ha publisert en av de første ordbøkene for nahuatl. Alonso de Molina ble født i Spania, men flytta til Mexico mens han ennå var barn, og lærte nahuatl flytende siden han lekte med aztekiske barn. Hans "Vocabular på kastiljansk og meksikansk språk", som han satte sammen mellom 1555 og 1571, var den første ordboka som ble trykt i den nye verden, og blir fortsatt regna som ett av de viktigste verkene om klassisk nahuatl. Fernando Alvarado Tezozómoc. Fernando eller Hernando (de) Alvarado Tezozómoc var en nahuisk adelsmann i det koloniale Mexico. Han var sønn av Diego de Alvarado Huantzin (guvernør i Tenochtitlan) og Francisca de Moctezuma (datter av Moctezuma II). Han jobba som tolk for Real Audiencia. Han er mest kjent for å ha skrevet krøniken "Crónica Mexicayotl", en historisk tekst på nahuatl. Herrer liker blonde piker. "Herrer liker blonde piker" (engelsk: "Gentlemen Prefer Blondes") er en amerikansk romantisk dramakomediemusikal fra 1953 regissert av Howard Hawks og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jane Russell og Marilyn Monroe. Filmen handler om to bestevenninner og deres jakt på kjærligheten. Blondinen Lorelei Lee er bare interessert i rike menn, mens brunetten Dorothy Shaw ikke kan fordra menn som skryter av pengene sine. Filmen er basert på Broadway-musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" fra 1949, men historien dukket første gang opp i romanen "Gentlemen Prefer Blondes" i 1925 skrevet av Anita Loos. Kostymene er designet av Travilla. Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Handling. a> i "Herrer liker blonde piker". Dorothy Shaw og Lorelei Lee er to veldig forskjellige bestevenninner som jobber som showgirls. Dorothy har beina godt plantet på jorden og hater menn som skryter av pengene sine, mens Lorelei elsker diamanter og mener penger er basis for et godt forhold. Lorelei er forlovet med rikmannssønnen Gus Esmond, men har ennå ikke blitt godtatt av faren hans. Lorelei og Gus har planer om å gifte seg i Paris og hun reiser sammen med Dorothy på et cruiseskip. Reisen, utgifter og hotell i Paris blir spandert av Gus. Det de ikke vet er at faren hans har leid inn privatdetektiven Ernie Malone for å grave opp en skandale om Lorelei, slik at bryllupet kan forhindres. Ernie innleder raskt et forhold til Dorothy, mens Lorelei blir presentert for Sir Francis «Piggy» Beekman som eier en diamantgruve i Sør-Afrika. Hun blir helt forelsket i Lady Beekmans diamanttiara. En dag oppdager Dorothy at Ernie tar bilder inn gjennom lugarvinduet hennes. Hun løper inn og finner Lorelei og «Piggy» sammen der inne. Lorelei forklarer at «Piggy» hadde vist henne hvordan en pytonslange spiser en geit, og at hun var geiten og han var slangen. Dorothy og Lorelei greier å få stjålet filmen tilbake fra Ernie, og «Piggy» er så takknemlig at han gir Lorelei hans kones diamanttiara. Det de ikke vet er at Ernie også har plantet avlyttnigsutstyr i lugaren deres. Da han blir konfrontert av Dorothy, forsikrer han henne om at hans følelser er ekte, men hun er likevel dypt såret. Vel fremme i Paris bruker Dorothy og Lorelei opp alle pengene sine på en vill handletur. Da de skal sjekke inn på hotellet får de imidlertid beskjed om at Gus har avbestilt rommet deres etter å ha mottatt rapporten fra privatdetektiven Ernie. Som om ikke det var ille nok blir Lorelei anklager for å ha stjålet Lady Beekmans diamanttiara. De to kvinnene får seg jobb som showgirls på en nattklubb i Paris. En stund senere blir de oppsøkt av Gus som ønsker å gjøre det godt igjen med Lorelei. Ikke lenge etter kommer politiet for å arrestere Lorelei for tyveriet som hun har blitt anklaget for for. Da oppdager hun at hun har blitt frastjålet diamanttiaraen. Lorelei bestemmer seg for å be Gus om hjelp, men trenger tid til å overtale ham, så Dorothy kler seg ut og blir med politiet til rettssalen. I mellomtiden oppdager Ernie at det er «Piggy» som har stjålet diamanttiaraen fra Lorelei, og tvinger han med seg til rettssalen. Saken mot Lorelei blir dermed avsluttet. Dorothy innser at Ernie egentlig ikke er så ille. På nattklubben får Lorelei endelig møte faren til Gus og overbeviser han om at det ikke bare er pengene hun er ute etter. Det ender med et dobbelbryllup; Dorothy gifter seg med Ernie og Lorelei gifter seg med Gus. Bakgrunn og produksjon. I 1925 skrev Anita Loos romanen "Gentlemen Prefer Blondes". Den ble filmatisert i 1928 med Ruth Taylor som Lorelei Lee og Alice White som Dorothy Shaw. Denne stumfilmen antas nå å ha gått tapt. Den 8. desember 1949 hadde Broadway-musikalen "Gentlemen Prefer Blondes" premiere, og gikk over 740 forestillinger med Carol Channing som Lorelei Lee og Yvonne Adair som Dorothy Shaw. I 1951 kjempet Columbia Pictures og 20th Century Fox om rettighetene til å lage en nyinnspilling av filmen. Columbia ønsket Judy Holliday i rollen som Lorelei Lee, mens Fox opprinnelig hadde tenkt seg Betty Grable i denne rollen. Da Holliday nektet å spille denne rollen, sikret Fox seg rettighetene til en nyinnspilling for 150 000 dollar. Grables popularitet var imidlertid dalende, mens Marilyn Monroes stjernestatus var økende. I tillegg ville det ha kostet filmselskapet 150 000 dollar å ha Grable i hovedrollen, mens Monroe var kontraktsforpliktet til en lønn på 1500 dollar i uken, noe som ble rundt 18 000 dollar for hele innspillingen. Monroe fikk beskjed om at hun hadde fått rollen som Lorelei Lee på bursdagen sin, 1. juni 1952. Jane Russell ble lånt av Howard Hughes for å spille rollen som Dorothy Shaw. Hun fikk utbetalt mellom 100 000 og 200 000 dollar. Monroe protestete ikke på lønnen, men krevde å få sin egen garderobe fordi «jeg er blondinen, og det er "Herrer liker blonde piker"». Hun fikk innfridd kravet. Monroe og Russell ble venner under innspillingen av filmen. Ifølge Russell pleide Monroe å øve på dansenumrene hver kveld etter at de fleste andre hadde gått hjem. Men hun kom stadig for sent på settet da filmingen skulle begynne. Da Russell oppdaget at Monroe begynte å bli igjen i garderoben grunnet sin sceneskrekk, samtidig som regissøren Howard Hawks ble mer og mer utålmodig, begynte hun å følge Monroe til filmsettet. Flere av sangene fra Broadway-musikalen ble brukt i filmen. «A Little Girl from Little Rock» ble imidlertid ikke godkjent av sensurmyndighetene som kalte den «en glorifisering av umoral». Teksten måtte derfor endres og sangen ble omdøpt til «Two Little Girls from Little Rock». Hawks regisserte ikke de store sangnumrene, men overlot dette til koreografen Jack Cole. De tre sangnumrene «Four French Dances», «Down Boy», og «When the Wild Wild Women Go Swimmin' Down in the Bimini Bay» ble klippet fra filmen. Monroes store sangnummer, «Diamonds Are a Girl's Best Friend», ble filmet i CinemaScope for å promotere dette nye filmformatet for bransjefolk og pressen. Rolleinnehavere. a> i "Herrer liker blonde piker". Mottakelse. I forbindelse med filmens premiere i Los Angeles ble Marilyn Monroe og Jane Russells hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Sensurmyndighetene i USA vurderte filmen som «delvis kritikkverdig», mens den ble forbudt i Jugoslavia. Oppfølger. Anita Loos hadde i 1927 skrevet oppfølgerromanen "But Gentlemen Marry Brunettes", som handlet om de videre livene til Dorothy Shaw og Lorelei Lee. I 1955 ble denne filmatisert som "Men de giftet seg med brunetten", med Jane Russell og Jeanne Crain i hovedrollene. United Artists måtte imidlertid endre historien til å følge de to søstrene Bonnie og Connie Jones, etter å ha blitt truet med søksmål av 20th Century Fox. Filmen ble ingen stor suksess. I populærkulturen. Sangnummeret «Diamonds Are a Girl's Best Friend» som Marilyn Monroe fremførte i filmen ble umiddelbart forbundet med henne, og har blitt etterlignet av kjente personer som Madonna, Kylie Minogue, og Anna Nicole Smith. Gift med en millionær. "Gift med en millionær" (engelsk: "How to Marry a Millionaire") er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1953 regissert av Jean Negulesco og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Lauren Bacall, Betty Grable og Marilyn Monroe. Filmen handler om tre venninner som leier en luksusleilighet på Manhattan i håp om å møte hver sin millionær som de kan gifte seg med. Manus er skrevet av Nunnally Johnson, basert på teaterstykkene "The Greeks Had a Word for It" skrevet av Zoe Akins og "Loco" skrevet av Dale Eunson og Katherine Albert. Kostymene er designet av Travilla. Dette var den første filmen som ble filmet i CinemaScope bredformat, og den andre som ble sluppet etter "Men jeg så ham dø". Handling. a> i "Gift med en millionær". Tre venninner, handlekraftige Schatze Page, ville Loco Dempsey og naive Pola Debevoise ønsker alle å gifte seg med en millionær. De leier en luksusleilighet på Manhattan av Freddie Denmark, som er på flukt fra skattemyndighetene. Ettersom tiden går og de ikke blir gift, blir de tvunget til å pantsette møblene i leiligheten. En dag får Loco hjelp til å bære hjem matvarene som hun har handlet av Tom Brookman. Han blir øyeblikkelig interessert i Schatze, men hun er overbevist om at han er fattig og således totalt uinteressant. Det hun ikke vet er at han er en mangemillionær. Schatze har sett seg ut en annen mann, den eldre enkemannen J. D. Hanley. Han inviterer de tre kvinnene på en tilstelning. Pola, som ikke ser uten briller, men nekter å bruke dem med menn tilstede, har funnet seg en «araber» med lapp over øyet som skryter konstant av pengene sine. Loco møter på sin side den velstående forretningsmannen Waldo Brewster, som viser seg å være gift. Hun går likevel med på å bli med han på hytten hans. Schatze begynner å utvikle følelser for J. D. Mens de venter på å bli gift jobber de tre kvinnene som modeller. Når Tom finner ut dette får han arrangert en privat motevisning med påskudd om at han skal kjøpe klær til en tante. Loco og Pola blir glad for å se ham, men Schatze blir bare irritert. Ikke lenge etter reiser Loco på hytten sammen med Waldo. Hun blir skuffet over hyttens standard og de to begynner å krangle. Da de bestemmer seg for å reise tilbake til New York har Loco blitt syk. Ved hjelp av den lokale tilsynsmannen Eben Salem finner de ut at hun har fått meslinger, og derfor må utsette hjemreisen. I mellomtiden, hjemme i New York, sniker den ettersøkte Freddie Denmark seg inn i leiligheten sin for å hente noen papirer som kan bevise hans uskyld. J. D. forteller Schatze at han kommer til å reise tilbake til Dallas, ettersom han er altfor gammel for å gifte seg med henne. Som avskjedspresang kjøper han tilbake møblene i leiligheten. Pola på sin side har forlovet seg med «araberen» sin, og skal bli med han til Atlantic City for å møte moren hans. Da han ringer henne for å fortelle når flyet går, løfter han opp lappen over øyet for å lese av flyavgangen. a> i "Gift med en millionær".Pola, som ikke ser uten briller, redder seg ved at hun går inn på feil fly. Der blir hun sittende ved siden av Freddie og de to finner raskt tonen. Han forteller henne at hun faktisk ser bedre ut med briller. I tillegg forteller han at han ble svindlet av regnskapsføreren sin, men nå er på vei for å ta et oppgjør med ham. I mellomtiden har Loco forelsket seg i Eben som hun trodde eide skogen han passet på. Hun blir skuffet da hun innser at hun tok feil, og han blir såret over at penger er så viktig for henne. Hun reiser tilbake til New York med Waldo. Noen uker senere har Loco og Pola forduftet og Schatze må igjen begynne å pantsette møblene. Hun går også med på et stevnemøte med Tom. Hun blir forelsket, men liker ikke at han er så fattig. Tom på sin side forteller ikke at hun tar feil. Når J. D. likevel kommer tilbake for å fri til Schatze, sier hun ja. På bryllupsdagen dukker både Loco og Pola opp igjen: Loco har giftet seg med Eben og Pola har giftet seg med Freddie. Schatze greier ikke å gjennomføre bryllupet og later som at hun har skadet foten for å få snakke med J. D. i enerom. Hun synes ikke det blir riktig å gifte seg når hun ikke er forelsket i ham, og det kommer samtidig frem at hun er forelsket i Tom. J. D. kjenner Tom og vet at han er rik, men avslører ingenting. Ikke lenge etter har Schatze giftet seg med Tom, som hun fortsatt ikke vet sannheten om. De tre venninnene, og deres ektemenn, møtes på en kafé og mennene spøker om hvor mye penger de har. Tom forteller at han er verdt rundt 200 millioner dollar. De andre bare ler helt til han tar frem en bunke med 1000 dollar sedler for å betale med. De tre venninnene besvimer, mens deres ektemenn skåler for dem. Musikk. Filmen starter faktisk med en ouverture, der 20th Century Fox Orchestra og dirigent Alfred Newman filmes mens de spiller melodien han skrev til "Street Scene" fra 1931. Årsaken var at CinemaScope ville fremheve sitt nye magnetiske firespors stereosystem, og det nye bredformatet. Hele orkesteret er synlig stort sett gjennom hele fremføringen, men det er ingen nærbilder av hverken musikerne eller Newman. Etter at melodien er ferdigspilt, snur Newman seg for å takke publikum før filmens intro settes i gang. Orkesteret kan sees igjen når rulleteksten går etter filmslutt. Bakgrunn og produksjon. Det var George Cukor som foreslo til Lauren Bacall at hun skulle overtale produksjonsjefen i 20th Century Fox, Darryl F. Zanuck, til å kjøpe rettighetene til teaterstykket "The Greeks Had a Word for It", skrevet av Zoe Akins. Manusforfatter Nunnally Johnson inkluderte elementer fra teaterstykket "Loco", skrevet av Dale Eunson og Katherine Albert, for å bygge ut Betty Grables rolle. Marilyn Monroe ønsket ikke å spille rollen som Pola Debevoise fordi hun måtte bruke briller i filmen, og ville i stedet spille rollen som Loco Dempsey. Regissør Jean Negulesco overbeviste henne imidlertid om at rollen hun var satt til å spille var den som passet henne best. Filmen inneholder en rekke interne spøker. I motevisningen dukker Monroes rollefigur, Pola Debevoise, opp i en badedrakt pyntet med diamanter. Det blir annonsert at «diamanter er en jentes beste venn», noe som er en referanse til Monroes forrige film, "Herrer liker blonde piker". Monroes rollefigur klager også over at menn ikke bryr seg om jenter som bruker briller, noe som er basert på en velkjent vittig kommentar av Dorothy Parker. Mens Grables rollefigur, Loco Dempsey, er i Maine sammen med Fred Clarks rollefigur, Waldo Brewster, hører de to på radio og hun insisterer på at musikeren som spiller er Harry James. I virkeligheten var Gable gift med James. I en scene der Bacalls rollefigur, Schatze Page, prøver å overtale rollefiguren til William Powell, J.D. Hanley, om at hun foretrekker eldre menn, nevner hun «han fyren i "Afrikadronningen"» som eksempel. I virkeligheten var Bacall gift med Humphrey Bogart som spilte hovedrollen i denne filmen. "Gift med en millionær" er den første filmen som ble filmet i CinemaScope bredformat, og den andre som ble sluppet etter "Men jeg så ham dø". Bakgrunnsbildene ble filmet i New York og Sun Valley i Idaho. Filmen var den siste Grable spilte inn mens hun var under kontrakt med Fox. Mottakelse. Filmen ble en stor suksess og spilte inn rundt åtte millioner dollar. "Variety" hyllet manusforfatter Nunnally Johnsons evne til å blande de to originalskuespillene med sitt eget friske materiale. De tre hovedrolleinnehaverne, Monroe, Grable og Bacall, roses også for sine prestasjoner, mens Powells rolletolkning trekkes frem som det virkelige høydepunktet i filmen. Andre versjoner. "The Greeks Had a Word for Them" fra 1932, med Joan Blondell, Ina Claire og Madge Evans i hovedrollene, var også basert på Zoe Akins' teaterstykke, "The Greeks Had a Word for It". Betty Grable spilte angivelig en statistrolle i denne filmen. TV-serien "How to Marry a Millionaire", som ble sendt fra 1957 til 1959, var basert på "Gift med en millionær". I hovedrollene spilte Barbara Eden, Lori Nelson og Merry Anders. Sistnevnte hadde en liten rolle i filmen som en modell. Den australske skuespillerinnen Nicole Kidman har kjøpt rettighetene til filmen og skal produsere og muligens spille i en nyinnspilling av den. Asfaltjungelen. "Asfaltjungelen" (engelsk: "The Asphalt Jungle") er en amerikansk film noir dramafilm fra 1950 regissert av John Huston og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Sterling Hayden, Louis Calhern, Jean Hagen, James Whitmore og Sam Jaffe. Filmen handler om en gruppe mennesker som planlegger og gjennomfører et ran. Manus er skrevet av Ben Maddow og John Huston, basert på romanen "The Asphalt Jungle" skrevet av W. R. Burnett i 1949. Filmen ble for det meste godt mottatt blant kritikerne, og regnes som en av de første til å gi et realistisk bilde av den kriminelle verden fra de kriminelles ståsted. Handling. Den kriminelle mesterhjernen «Doc» Erwin Riedenschneider slipper ut fra fengselet med en plan om å rane et juvelfirma. Han trenger penger for å få gjennomført planen, som han mener er en garantert suksess. Den første han oppsøker er bookmakeren Cobby, som igjen setter han i kontakt med den korrupte advokaten Alonzo D. Emmerich. Da finansieringen er i boks får de også muskelmannen Dix Handley, hans venn Gus Minissi og forvaringsbokseksperten Louis Ciavelli med på laget. Dix har en drøm om å kjøpe tilbake familegården i Kentucky som familien mistet under den store depresjonen. Da «Doc» får vite at Emmerich er blakk blir han bekymret – med god grunn. Det de andre ikke vet er nemlig at Emmerich planlegger å stjele juvelene etter ranet sammen med privatdetektiven sin, Bob Brannom. Ranet ser ut til å gå knirkefritt, helt til alarmen blir utløst og Louis ender opp med å bli skutt. Gus våger ikke å ta han med til legen, så Lois dør i sitt hjem med hans kone som hjelpeløst vitne. «Doc» og Dix reiser til Emmerich for å levere juvelene som planlagt, men blir møtt av Brannom med en pistol. Dix og Brannom skyter hverandre, hvorpå Brannom dør av skadene mens Dix blir skadet. «Doc» råder Emmerich til å få forsikringsselskapet til å betale for å få juvelene tilbake. Hvis han nekter å gå med på dette vil han bli drept av Dix. Emmerich dumper Brannoms lik i elven, mens «Doc» og Dix oppsøker Doll, kjæresten til Dix. På tross av at han er livstruende skadd nekter Dix å oppsøke lege. Det tar ikke lang tid før politiet knytter Emmerich opp mot drapet av Brannom. Han bruker elskerinnen sin, Angela Phinlay, som alibi, men hun går til slutt med på å fortelle politiet sannheten og Emmerich tar livet av seg. I mellomtiden har Cobby, som i lengre tid har hatt en avtale med den korrupte politietterforskeren Ditrich, blitt tvunget til å tilstå. I fengselet ser han Gus som allerede er arrestert. «Doc», Dix og Doll er fortsatt på flukt og har nå blitt etterlyst i media. Mens de sitter på en pub mener «Doc» at det er på tide å ta farvel. Han blir imidlertid stående og se på en ung jente som danser så lenge at politiet rekker å arrestere han. Dix og Doll fortsetter på sin side flukten, og Dix bestemmer seg for å reise tilbake til familegården i Kentucky. Han blir stadig svakere, men de rekker akkurat å komme frem før Dix faller om og dør i gresset. Bakgrunn og produksjon. Sensurmyndighetene krevde at manuset måtte endres slik at rollefiguren Alonzo D. Emmerich ikke var ved sine fulle fem da han begikk selvmord. I den opprinnelige scenen fullførte han et selvmordsbrev før han tok livet sitt. Etter at manuset var endret var han imidlertid så plaget av sin avgjørelse at han ikke var i stand til å fullføre brevet. Noen av utendørsscenene ble spilt inn i Lexington og Keeneland i Kentucky og Cincinnati i Ohio. Mottakelse. Filmen regnes som en av de første til å gi et realistisk bilde av den kriminelle verden, fra de kriminelles ståsted, og regnes av filmkritikere som en av regissør John Hustons beste filmer. Da den ble utgitt ble den for det meste godt mottatt blant kritikerne. "Variety" roste filmen opp i sky og mente den, på imponerende vis, «kombinerte en studie i kriminalitet og en beinhard avsløring av underverdenen med ironisk realisme». "Film Daily" var også positive og mente skuespillerprestasjonene i filmen var solide. Spesielt Hayden, Whitmore og Calhern trekkes frem, men også Hagen, Celli og Monroe nevnes. Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer skal imidlertid ha uttalt: «Den Asfalt-greia er full av vemmelighet, stygge mennesker som gjør vemmelige ting. Jeg ville ikke ha sett en film som den.» I 2008 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Andre versjoner. Metro-Goldwyn-Mayer produserte tre nyinnspillinger av filmen. I 1958 ble westernfilmen "Med ryggen mot veggen", regissert av Delmer Daves, utgitt, med Alan Ladd og Ernest Borgnine i hovedrollene. Fem år senere ble den britiske produksjonen "Cairo", regissert av Wolf Rilla, utgitt, med George Sanders og Richard Johnson i hovedrollene. "Cool Breeze" fra 1972 hadde kun afroamerikanske skuespillere i rollene og ble regissert av Barry Pollack. The Retrievers. "The Retrievers" er en amerikansk actionfilm fra 1982 regissert av Elliott Hong. Hovedrollene spilles av Max Thayer, Randy Anderson, Lenard Miller, Shawn Hoskins og Roselyn Royce. Handling. «The Retrievers» er kodenavnet på en gruppen innen CIA som utfører de vanskeligste og mest brutale oppdragene. Tom Garrett (Max Thayer) er en av de nyere aspirantene i gruppen og hans første oppdrag er å finne Danny Burke (Lenard Miller). Danny er en tidligere CIA-agent som hoppet av og som nå er i ferd med å skrive en avslørende bok om gruppen. Han spores opp av «The retrievers» og blir utsatt for tortur. Tom innser etterhvert at det han er med på er galt, og via eks-agentens søster får han lese den omstridte boken. Han blir enormt sjokkert over det han leser og blir fast bestemt på at boka skal utgis uansett til hvilken pris. Tom setter så i gang en risikabel aksjon for å frigi Danny, en aksjon hvor han får god bruk for sin ferdigheter innen kampsport. Flukten fra "The Retrievers" blir alt annet en lett og ender til slutt i et blodig oppgjør. Om filmen. Filmen er en av en rekke filmer på 1980-tallet der kampsport var et fremtredende element. Filmen har av filmsiden efilmcritic fått relativ hard medfart og de skriver blant annet: «"This film is horribly violent. Not full of action or adventure, but violent just to be mean and violent"». Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt rundt 1982/83 av Novio AS. Puma (andre betydninger). Puma er navnet på et amerikansk kattedyr. Mange ting er kalt opp etter dette dyret. Palassmuseet. Palassmuseet kan være en rekke museer i verden. Buss med kluss. "Buss med kluss" (originaltittel: "The Big Bus") er en amerikansk filmkomedie fra 1976 regissert av James Frawley. Hovedrollene spilles av Joseph Bologna, Stockard Channing, John Beck og Rene Auberjonois. Handling. Verdens største buss er konstruert. Den atomdrevet og kan krysse det amerikanske kontinent på kort tid. Det 75 tonn tunge kjøretøyet på 32 enorme hjul, har sin jomfrureise fra New York til Denver. Flere uheldige episoder oppstår da en av sjåførene har en tendens til å få blackouts. I tillegg til det befinner det seg en hevngjerrig passasjer ombord som har noe uoppgjort med en av bussjåførene. En gruppering tilknyttet olje-lobbyen har plantet en bombe ombord. Filmen er en parodi på katastrofefilmsjangeren. Jan Hruška. Jan Hruška (født 4. februar, 1975 i Uničov) er en profesjonell landeveissyklist fra den tsjekkiske republikk. I år 2000 avla han en positiv dopingtest. Larisa Latynina. Larisa Semjonovna Latynina (russisk Лариса Семёновна Латынина, født 27. desember 1934 i Kherson, Ukrainske SSR) var en sovjetisk turner. Hun var den første kvinnelige utøveren som vant ni olympiske gullmedaljer. Hun er tidenes nest mestvinnende olympier med sine 18 OL-medaljer (18 – ni gull, fem sølv og fire bronse) bare overgått av den amerikanske svømmeren Michael Phelps den 31. juli. i Sommer-OL 2012. Selv om Phelps brøt hennes totale medaljerekord, står hennes rekord for individuelle medaljer i Olympiske Leker fortsatt. 19 år gammel fikk Latynina sin internasjonale turndebut under VM i turn 1954, der hun var med på å vinne gull i lagkonkurransen. Under OL 1956 i Melbourne konkurrerte hun med Ungarns Ágnes Keleti om å bli lekenes mestvinnende turner. Latynina slo Keleti i mangekampen, og det sovjetiske laget vant også lagkonkurransen. I apparatfinalene vant Latyna gull i frittstående (delt gull med Keleti) og sprang, sølv i skranke og bronse i den nedlagte lagøvelsen med bærbare apparater. Keleti vant også seks medaljer, fire gull og to sølv. Etter suksess under verdensmesterskapet i 1958 (hun vant fem av seks mulige gullmedaljer til tross for at hun var gravid) var Latynina den store favoritten foran OL 1960 i Roma. I mangekampen vant hun foran tre lagvenninner, og sikret dermed også gull i lagkonkurransen med ni poengs margin. Latynina forsvarte også gullmedaljen i frittstående, tok sølv på bommen og i skranke, samt en bronsemedalje i sprang. Latynina vant mangekamptittelen under VM i turn 1962, der hun slo Tsjekkoslovakias nye stjerneskudd, Věra Čáslavská. Under OL 1964 i Tokyo ble hun slått av Čáslavská i mangekampen, men hun sikret seg to nye gullmedaljer til samlingen ved å vinne lagøvelsen og frittstående, begge øvelsene for tredje gang på rad. En sølvmedalje og to bronsemedaljer i de øvrige apparatene bidro til at antallet OL-medaljer økte til 18 — ni gullmedaljer, fem sølvmedaljer og fire bronsemedaljer. Latynina la opp etter VM i turn 1966 og ble trener for det sovjetiske landslaget, en stilling hun beholdt til 1977. Hun organiserte turnøvelsene under OL 1980 i Moskva. Krigsskip. Krigsskip er et skip som primært er bygget for væpnet konflikt. Krigsskip er normalt bygget på en helt annen måte enn en lastebåt. I tillegg til å være bevæpnet, er de pansret for å motstå skader, og er normalt raskere og mer manøvrerbare. I krigstid blir ofte lastebåter bevæpnet og seiler med militær last, men forskjellen er fremdeles at disse ikke er bygget for slik bruk, og er ikke optimale for oppgaven. Normalt tilhører krigsskip marinen. Liv Wilse. Liv Wilse (født "Liv Ingebrigtsen" 27. mai 1931, død 17. august 1994) var en norsk skuespiller og sanger. Hun var en kort stund på femtitallet gift med Arve Opsahl og het da "Liv Opsahl", sammen fikk de datteren "Line Janiche Opsahl". I spillefilmen "Troll i ord" fremførte hun sangen «Elskling» (Melodi: Jocke Johanson, tekst: Egil Hagen, arrangør: Egil Monn-Iversen). Den ble spilt inn av Liv Opsahl med orkester, dir.: Øivind Bergh, og utgitt på 78-platen Musica A 5009. Dangerous World Tour. Dangerous Tour var en konsertturné verden rundt av Michael Jackson som startet den 27. juni 1992 i München, Tyskland og endte den 11. november 1993 i Mexico by, Mexico. Under turneen ble det avholdt 69 konserter for omtrent 3,5 millioner fans på tre kontinenter. Alt nettoutbytte fra turneen ble donert til forskjellige veldedighetsorganisasjoner, blant annet Michael Jacksons egne Heal the World Foundation. Turen ble forkortet på grunn av anklager om antastelse av yngre gutter så vel som på grunn av helseproblemer, da Michael ikke hadde vært vel de siste konsertene. På grunn av at turneen ble forkortet ble det ikke avholdt konserter i Nord-Amerika og Australia. Jaime Huelamo. Jaime Huélamo (født 17. november, 1948 i Cuenca, Spania) er en tidligere profesjonell landeveissyklist fra Spania. I OL 1972 i München endte han opprinnelig på tredjeplass under individuelt landeveisritt, men ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på Coramin, et sentralstimulerende middel. Liste over krigsskipstyper. Se også. Krigsskipstyper Unni Bernhoft. Unni Elisabeth Bernhoft (født 4. mars 1933 i Oslo) er en norsk skuespiller og tobakkforretningsinnehaver. Hun er datter av revylegenden Bias Bernhoft. Hun er gift med skuespilleren Bjørn Sand og heter nå "Unni Elisabeth Sand". Hun er nok mest kjent for sin rolle som piccolo/hotelleierdatter i filmen "Fjols til fjells". Hun hadde også en hit med "Lille Frøken Stang", en revyvise fra Chat Noir. Nå driver hun Majoren Tobakkforretning i Oslo. Hun er moren til skuespilleren Simen Sand. Jørgen Strickert. Jørgen Strickert (født 28. mai 1980 i Trondheim) er en norsk satiriker og radiomann. Strickert var grunnlegger, forfatter og skuespiller i friteatergruppa Opplysningskontoret fra 2002 til 2007, og fra 2007 fram til sommeren 2009 sidekick og programleder i radioprogrammet P3morgen på NRK P3. I 2009 ble Strickert programleder for Hallo i uken på NRK P2. 12. september 2009 hadde det nye teamet sin første sending.. Strickert har også medvirket i P3-programmet Lørdagsrådet. Han er flere ganger nominert til radioprisen Prix Radio. Fra 1998 til 2002 var Jørgen Strickert sentralstyremedlem i Rød Ungdom. Han var redaktør for organisasjonens magasin Rebell i samme tidsrom. Senere var han redaktør for Balder magasin for militærnektere. Strickert har også jobbet som avisjournalist i bl.a. Vårt Land, Klassekampen og Fjell-Ljom, og skriver fast for Adresseavisens lørdagsmagasin, "Ukeadressa". Guan. Guan (kinesisk: 冠县; pinyin: " Guàn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 730.300. Eksterne lenker. Guan Chiping. Chiping (kinesisk: 茌平县; pinyin: " Chípíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 565756. Kulturminner. Det neolittiske Jiaochangpu-funnstedet ("Jiaochangpu yizhi", 教场铺遗址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Chiping Yanggu (Shandong). Yanggu (kinesisk: 阳谷县; pinyin: "Yánggǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 748818. Kulturminner. Det neolittiske Jingyanggang-funnstedet (景阳岗遗址, "Jingyanggang yizhi") ble i 2001 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Yanggu Shen. Shen (kinesisk: 莘县; pinyin: " Shēn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 949.768. Eksterne lenker. Shen Dong'e. Dong'e (kinesisk: 东阿县; pinyin: " Dōng'ē Xiàn") er et fylke vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 422.894. Fylket er kjent for sin produksjon av ejiao, en gelatin fra eselskinn som benyttes i tradisjonell kinesisk medisin, og dessuten som festemiddel for dimomembranen på den tradisjonelle kinesiske bambusfløyten dizi. Kulturminner. Cao Zhis gravmæle ("Cao Zhi mu", 曹植墓) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jinan, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Donge Gaotang (Liaocheng). Gaotang (kinesisk: 高唐县; pinyin: " Gāotáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Liaocheng. Befolkningen var i 1999 på 462.308. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Gaotang Wei (Xingtai). Wei (kinesisk: 威县; pinyin: "Wēi Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Xingtai. Befolkningen var i 1999 på 524910. Fotnoter. Wei Xingtai Tørking. Tørking er sannsynligvis en av verdens eldste måter å konservere mat på, slik at den holder seg lenger. Det antas at tørking kan ha blitt brukt som en konserveringsmetode i cirka 40 000 år. Mange krydder tørkes. I Norge og noen andre land har dessuten tørking av fisk vært vanlig, for eksempel tørrfisk. Ofte har tørking også blitt brukt i kombinasjon med andre konserveringsmetoder, som salting og speking. For at tørking skal være så effektivt som mulig, bør klimaet være tørt, og det skal helst være en del vind. Tørking foregår ved at noe av fuktigheten blir fjernet fra maten. Faktorer som har stor betydning for at tørkingen skal bli vellykket, er blant annet hvor mye fuktighet det er i luften og hvor varmt eller kaldt det er. Astrid Villaume. Astrid Villaume (3. november 1923 i Aalestrup ved Viborg – 12. februar 1995 i København) var en dansk skuespillerinne. Biografi. Astrid Villaume opptrådte opprinnelig som akrobat i danske revyer før 2. verdenskrig. Hun skiftet over til skuespill og ble utdannet ved Odense Teater i perioden 1939–1941. Hun opptrådte deretter på Aarhus Teater i 1941-1945 og på Frederiksberg Teater 1945-1947. Astrid Villaume gjennomgikk Det kongelige Teaters elevskole med avgang i 1949 og var fast ansatt på teatret samme år. Her spilte hun en lang rekke store roller. Hun hadde siden stor suksess med en rekke film- og TV-roller og for eksempel i Leif Panduros TV-stykke "Rundt om Selma". Astrid Villaume mottok en rekke hederspriser. Hun var gift med forretningsmannen Carl von Staffeldt, som døde i 1959 og fikk tre barn med ham. Hun er gravlagt på Frederiksberg ældre kirkegård. Qinghe (Xingtai). Qinghe (kinesisk: 清河县; pinyin: " Qīnghé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Xingtai. Befolkningen var i 1999 på 352.602. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Qinghe Qiu. Qiu (kinesisk: 邱县; pinyin: " Qiū Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Handan. Befolkningen var i 1999 på 199.124. Fotnoter. Qiu Pingyuan (Dezhou). Pingyuan (kinesisk: 平原县; pinyin: " Píngyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Dezhou. Det har et areal på 1.050 km² på et fruktbart sletteland. Historie. Mot slutten av Han-dynastiet begynte Liu Bei sin politiske karrierer som prefekt for dette fylket. Innbyggerne i Pingyuan markerte seg gjennom åthundrene med sin brennende patriotisme. Byen var en av vuggene for det anti-vestlige bokseropprøret. Befolkningen var i 1999 på 437584. Eksterne lenker. Pingyuan Zaoqiang. Zaoqiang (kinesisk: 枣强县 pinyin: " Zǎoqiáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hengshui. Befolkningen var i 1999 på 378.855. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Zaoqiang Marte Tangen. Marte Tangen (født 1984 i Målselv) er en norsk skuespiller, utdannet ved Statens teaterhøgskole i 2006. Hun har bl.a. spilt i "Fanny og Alexander" på Nationaltheateret, "Lysistrata", "Hamsuns feber", "Evelyn og de grønne" og "Hærmennene på Helgeland" på Hålogaland teater, "Tvillingar" og "Helten på den grønne øya" på Det norske teatret og "Turte" i Oslo Nye Teaters oppsetning av "Jul i Blåfjell". Hun spilte også i spillefilmen "Ulvenatten" i 2007 og i kortfilmen "Blomsterbarn". Jizhou (Hengshui). Jizhou (kinesisk: 冀州; pinyin: " Jìzhōu") er et byfylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hengshui. Befolkningen var i 1999 på 378 595. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Ningjin (Xingtai). Ningjin (kinesisk: 宁晋县; pinyin: " Níngjìn Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Xingtai. Befolkningen var i 1999 på 711382. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Ningjin Wuqiang. Wuqiang (kinesisk: 武强县; pinyin: " Wǔqiáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hengshui. Befolkningen var i 1999 på 213.313. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Wuqiang Shenzhou (Hengshui). Shenzhou (kinesisk: 深州; pinyin: " Shēnzhōu") er et byfylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hengshui. Befolkningen var i 1999 på 378 595. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Xiajin. Xiajin (kinesisk: 夏津县; pinyin: " Xiàjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Dezhou. Befolkningen var i 1999 på 476.232. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Xiajin Qing (Cangzhou). Qing (kinesisk: 青县; pinyin: " Qīng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Cangzhou. Befolkningen var i 1999 på 375.356. Samferdsel. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Qing. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Eksterne lenker. Qing Laishui. Laishui (kinesisk: 涞水县; pinyin: " Láishuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Baoding. Befolkningen var i 1999 på 341.629. Kulturminner. Blomsterpagoden (Huata) i Qinghuaklosteret ("Qinghua si Hua ta" 庆化寺花塔), graven til førsteprins Yi ("Yi Xian qinwang mu", 怡贤亲王墓) og Xigangpagoden ("Xigang ta", 西岗塔) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Eksterne lenker. Laishui Yongqing. Yongqing (kinesisk: 永清县; pinyin: " Yǒngqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Langfang. Befolkningen var i 1999 på 375.778. Kulturminner. En grensetunnel fra Song-dynastiets tid ("Bianguan didao yizhi", 边关地道遗址) – den såkalte «underjordiske store mur» ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Fotnoter. Yongqing Jinghai. Jinghai (kinesisk: 静海县; pinyin: " Jìnghǎi Xiàn") er et fylke i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var i 1999 på 507.502. Samferdsel. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Jinghai. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Gucheng (Hengshui). Gucheng (kinesisk: 故城县; pinyin: " Gùchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hengshui. Befolkningen var i 1999 på 451.447. Kulturminner. Qinglintempelets pagode ("Qinglin si ta", 庆林寺塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Gucheng Mingshan (Ya'an). Mingshan (kinesisk: 名山县; pinyin: " Míngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Ya'an. Befolkningen var i 1999 på 258.470. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Mingshan Aleksej Jagudin. Aleksej Konstantinovitsj Jagudin (russisk: Алексей Константинович Ягудин; født 18. mars 1980 i Leningrad) er en russisk kunstløper. Han vant gull i herrenes kunstløp under OL 2002, og har i tillegg vunnet VM fire ganger og EM tre ganger. Rosenborg Ballklub i 2008. Sesongen 2008 er Rosenborgs 43. sesong og den 30. strake sesongen i den øverste divisjonen. 1. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Lyn i 1. serierunde. Kampen ble spilt mandag 31. mars klokken 19:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-4-2)"JarsteinStoor, Kvarme, Demidov, MillerStrand, Storflor, Savolainen, SkjelbredKoné, Iversen"Benken"Lund Hansen, Basma, Konan Ya, Pelu, Lago, Traoré, Aas 2. Serierunde. Rosenborg spilte borte mot Strømsgodset i 2. serierunde. Kampen ble spilt mandag 7. april klokken 19:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinStoor, Kvarme, Demidov, MillerStrand, Tettey, Traoré SkjelbredKoné, Konan Ya"Benken"Lund Hansen, Basma, Stadsgaard, Pelu, Lago, Storflor, Aas 3. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Fredrikstad i 3. serierunde. Kampen ble spilt lørdag 12. april klokken 19:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinStoor, Kvarme, Demidov, Miller Strand, Tettey, TraoréSkjelbredKoné, Konan Ya"Benken"Lund Hansen, Basma, Stadsgaard, Pelu, Lago, Savolainen, Storflor, Aas 4. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Vålerenga i 4. serierunde. Kampen ble spilt søndag 20. april klokken 20:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinStoor, Lago, Stadsgaard, TraoréStrand, Demidov, TetteySkjelbredKonan Ya, Koné"Benken"Lund Hansen, Basma, Nordvik, Pelu, Savolainen, Storflor, Aas 5. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Tromsø i 5. serierunde. Kampen ble spilt lørdag 26. april klokken 19:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinStoor, Stadsgaard, Lago, TraoréSapara, Demidov, Tettey SkjelbredKonan Ya, Iversen"Benken"Lund Hansen, Basma, Nordvik, Savolainen, Aas, Storflor 6. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Stabæk i 6. serierunde. Kampen ble spilt søndag 4. mai klokken 20:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-3)"JarsteinStoor, Stadsgaard, Lago, TraoréSapara, Demidov, TetteySkjelbred, Iversen, Storflor"Benken"Lund Hansen, Miller, Basma, Nordvik, Savolainen, Berbatovci, Konan Ya 7. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Lillestrøm i 7. serierunde. Kampen ble spilt fredag 16. mai klokken 18:00. "Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinStoor, Stadsgaard, Lago, MillerSkjelbred, Demidov, TetteySapara Koné, Iversen"Benken"Lund Hansen, Basma, Strand, Konan Ya, Aas, Storflor, Pelu 8. serierunde. Rosenborg spilte borte mot Molde i 8. serierunde. Kampen ble spilt lørdag 25. mai klokken 19:00."Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinBasma, Stadsgaard, Lago, MillerSkjelbred, Demidov, TetteySapara Koné, Iversen"Benken"Lund Hansen, Traoré, Strand, Konan Ya, Aas, Storflor, Pelu 9. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Viking i 9. serierunde. Kampen ble spilt søndag 1. juni klokken 18:00. Dette var Erik Hamréns første kamp som hovedtrener for Rosenborg."Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinBasma, Stadsgaard, Lago, MillerSapara, Demidov, Tettey, Storflor Pelu, Iversen"Benken"Lund Hansen, Strand, Aas, Skjelbred, Kvarme, Berbatovci 10. serierunde. Rosenborg spilte hjemme mot Brann i 10. serierunde. Kampen ble spilt onsdag 4. juni klokken 19:00."Rosenborgs startoppstilling (4-3-1-2)"JarsteinBasma, Demidov, Lago, MillerStrand, Skjelbred, Tettey, SaparaPelu, Iversen"Benken"Lund Hansen, Storflor, Aas, Kvarme, Berbatovci NM i fotball. Etter en god start med 11-0 mot Tynset ble cupen et mareritt for Rosenborg. Laget ble slått ut allerede i 2. runde av Kristiansund på straffesparkkonkurranse. Dermed må man vente til tidligst 2009 for å hente hjem den tiende kongepokalen.1. runde Intertoto-cupen. 08 Rosenborg Gullnummer. Gullnummer, også kalt diamantnummer, er telefonnummer som består av sifre som er lett å huske. De består gjerne av flere like sifre eller siffergrupper. Andre telefonnummer med samme hensikt er alfanummer (også kalt tekstnummer). De forskjellige telefonoperatørene har sine egne definisjoner for gullnummer. Mest vanlige definisjon på et gullnummer er at det slutter på minst to nuller, eller har minst fire like siffer etter hverandre. Hver operatør har egene nummerserier som kunder kan velge mellom. Nye nummerserier blir tilgjengelig etter hvert som gamle serier blir oppbrukt. De fleste operatører tar betalt for gullnummer. Prisene varierer fra kr 500,- til kr. 5000,- hos operatørene. De mest attraktive nummerene er gjerne i bruk og det er derfor vanskelig å finne gode gullnummer hos operatørene. Gullnumre er blitt en utbredt salgsvare, oftest på Internett, og spesielle nummer har gjerne en høy pris. Det er ikke uvanlig at telefonnummer med mange nuller selges for over 100 000,- Under en veldedighetsauksjon i Taipei solgte Chunghwa Telecom gullnummeret 988-888-888 for én million kroner. Begrunnelsen skal ha vært at ordlyden for "åtte" på flere taiwanske dialekter er "bli rik". Annen bruk. Tidsskriftet Farmands julenummer kom i mange år ut med gyllent omslag og ble kalt årets «gullnummer». Birgitte Federspiel. Birgitte Federspiel (født 6. september 1925 i København – 2. februar 2005 i Odense) var en dansk skuespillerinne. Biografi. Birgitte Federspiel er datter av skuespilleren Ejner Federspiel og redaktør Gunver Fönss. Hun studerte hos skuespilleren John Price og kom inn på Frederiksberg Teaters elevskole i 1943 og avsluttet sin utdannelse i 1945. Hun debuterte på Allé Scenen i 1945 og var engasjert ved Odense Teater 1945-1947, videre var hun ved Folketeatret 1947-1962 og arbeidet også ved Det Ny Teater 1962-1965. Hun var gift en kort stund med skuespilleren Henning Ahrensborg, som døde bare 26 år gammel. Levde deretter sammen med først skuespilleren Freddy Koch og siden med skuespilleren Jens Østerholm. Holbæk Teater. Holbæk Teater er et populært og godt besøkt egnsteater i Holbæk. Teatret blir benyttet til forestillinger, men også andre slags arrangementer, blant annet kaffesalong, foredrag, standup, musikk, osv. I 2008 vant teateret den ettertraktede prisen Årets Reumert for barneforestillingen «Gidsel – en historie i virkeligheden», som foregår i en buss som er i bevegelse. Fenghull. Et fenghull er et lite hull eller en kanal som fører til ladekammeret i et skyts eller i bakenden av en kanon, som transporterer ilden ned til drivladningen. Ildoverføringen blir gjort ved lunte, løst krutt eller ferdig preparerte fengrør, som avfyres med såkalt luntestokk eller lås. Fenghull fantes også på håndvåpen av munnladningstypen. Luntetenning ble ganske upraktisk, så der ble raskt utviklet sneppertlåser som slo gnist ved hjelp av et stykke flint mot stål. Neste utviklingstrinn var knallhetter som ble tredd over et rørforlenget fenghull, med en hane som slo mot hetta når en trakk av. Fenghull bortfalt ved innføring av håndvåpen med enhetspatron. Kolding Teater. Kolding Teater er et teater som ligger i Kolding. Teatret er på 5.200 m² og fungerer også som kongress- og kulturhus. Det ble oppført i 1991 som en tilbygg til Hotel Comwell Kolding, som også driver teatret. Tidligere lå Kolding Teater i Høffdingsgade i midtbyen. Ian Khama. Generalløytnant Seretse Khama Ian Khama (eller Ian a Sêrêtsê, født 27. februar 1953) er Botswanas president og bamangwatofolkets overhøvding. Han er den eldste sønnen til Botswanas første president, Seretse Khama, og hans kone, Ruth Williams Khama. Khama ble innsatt som Botswanas president 1. april 2008. Khama var tidligere øverstkommanderende i Botswanas luftvåpen og senere forsvarssjef. Da han 16. desember 1997 kunngjorde han at han ville si opp som forsvarssjef 31. mars 1998. Fordi dette var samme dato som president Quett Masire hadde planlagt å gå av, førte dette til spekulasjoner om politiske planer for Khama. Da Festus Mogae tok over som president 1. april 1998, ble Khama utnevnt til visepresident. Khama kunne imidlertid ikke sette i gang med vervet umiddelbart, for han var ikke valgt inn i nasjonalforsamlingen; tidlig i juni 1998 vant han imidlertid et valg i Serowe North overveldende, med 2 986 stemmer mot motkandidatens 86 stemmer. 13. juli begynte han i vervet som visepresident. Etter Botswana demokratiske partis seier i valget i oktober 1999 forble Khama visepresident samt minister for presidentsaker og offentlig administrasjon ("Minister of Presidential Affairs and Public Administration"). Senere samme år innvilget Mogae Khama ett års permisjon, en avgjørelse som ble sterkt kritisert av Botswanas kongressparti og Botswana Council of Non-Governmental Organizations. Khamas permisjon tok til 1. januar 2000. Han returnerte til visepresidentvervet 1. september samme år, men ble erstatta som minister. Khama ble valgt til leder av BDP 22. juli 2003 på en partikongress; i dette valget slo han tidligere leder Ponatshego Kedikilwe, med 512 stemmer mot Kedikilwes 219. Khama hadde fått støtte av president Mogae i prosessen. Mogae trakk seg som president som planlagt 1. april 2008, og ga makten over til Khama. Da Khama ble sverget inn som president i Gaborone, sa han at politikken fra den forrige regjeringen ville bli videreført, og at det ikke ville bli noen større forandringer. Han sa imidlertid at det ville bli noen «endringer i stil», og at han ville gi mer fokus på enkelte områder; han la blant annet vekt på sitt engasjement for demokrati. Han gjorde om mye i regjeringsoppsettet, og utnevnte tidligere utenriksminister Mompati Merafhe som visepresident. Neste valg i Botswana skal etter planen gjennomføres i 2009. Khama er utdannet jagerpilot og fikk utdanninga si på Royal Military Academy Sandhurst i Storbritannia. Gastrolitt. Gastrolitt (gresk "gaster" «mage», "lithos" «stein») er steiner som befinner seg i magesekken eller andre steder i fordøyelsessystemet til et dyr. Magestein blir ofte benyttet av f.eks. krokodiller og fugler for å knuse maten i magesekken. Det er også vist gjennom funn av fossiler at dinosaurene benyttet seg av gastrolitter. Drammen sykepleierhøgskole. Drammen sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning. Skolen ble etablert i Drammen i 1952 under navnet "Røde Kors sykepleierskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Buskerud. Skolen hadde navnet "Røde Kors sykepleierskole" fra 1952, inntil den omkring 1970 fikk navnet "Drammen sykepleierskole". Fra 1986 het skolen "Drammen sykepleierhøgskole". Skolen hadde først lokaler i Kongensgate 51; i 2007 flyttet den til nye lokaler i Grønland 58, Papirbredden. Skolen var eid av Norges Røde Kors fra starten, men ble overtatt av staten i 1986. Den ble høgskole fra 1986, og ble i 1994 en del av Høgskolen i Buskerud. Slottskapellet. Slottskapellet er et kapell i Det Kongelige Slott i Oslo og åsted for mange begivenheter for den norske kongefamilien. Blant annet blir kongelig dåp og konfirmasjon avholdt her. På søndager avholdes det gudstjeneste i Slottskapellet i regi av studentmenigheten i Oslo. Ved siden av dette har kapellet blitt brukt til konserter, hovedsakelig i samarbeid med Oslo kammermusikkfestival. Kapellet har et sideskip med galleri, og i brystningen er det felt inn gipsrelieffer av de fire evangelistene. Verket er av billedhuggeren Hans Michelsen. Koret avsluttes i en halvsirkel, apside, og veggen bak alteret er i rosa stukkmarmor. På galleriet over er orgelet plassert. Alteret i seg selv er i hvit stukkmarmor, og til venstre for det står prekestolen i hvitt og gull. Ved siden av dette er fargene gråe, beige, grønne, fiolette og brune, og innredningen er preget av trearkitekturen som preget 1850–1900-tallet. Himlingen, som er rikt dekorert, ble utført av Peder Wergmann i 1843. Historie. Slottskapellet ble grunnlagt da kong Karl III Johan la ned grunnsteinen for Slottet den 1. oktober 1825, og er det eneste rommet som bærer kong Karl III Johans monogram. Rommet stod likevel ikke ferdig før i 1844. Slottsarkitekten Linstow sendte sine tegninger for kirkerommet og korpartiet i 1837, og hadde tydelig hentet inspirasjon fra Karl Friedrich Schinkel, en tysk arkitekt. I 2004 ble kapellet restaurert i forbindelse med dåpen til prinsesse Ingrid Alexandra, men står frem på samme måte som Slottet var ved innvielsen i 1849. Seksualforbrytelser. Seksualforbrytelser (tidligere kalt sedelighetsforbrytelser) er en samlebetegnelse på forbrytelser definert som «seksuell omgang», «seksuell handling» samt «seksuelt krenkende eller annen I straffeloven var det tidligere bestemmelser om straff for slike forbrytelser i kapittel 19 og 38. Frem til 2000 definerte straffelovens kapittel 19 de såkalte sedelighetsforbrytelser, bl.a. forskjellige former for utukt. Fra august 2008 brukes betegnelsen "seksuallovbrudd" og omtales nå i straffelovens kapittel 26. Seksualforbrytelser kan deles opp i to hovedgrupper. Den ene er forbrytelser som krenker det enkelte individs rett til å bestemme over egne kjønnsforhold. Et typisk eksempl på slike forbrytelser er voldtekt og seksuelt misbruk av barn (herunder også pedofili). Den andre gruppen er handlinger som ikke krenker enkeltpersoner, men samfunnets interesse i å verne den alminnelige seksualmoral. Eksempler på dette er salg og fremstilling av pornografi og seksuelle handlinger mellom voksne samtykkende personer som er nært beslektet (incest). Hva som er en forbrytelse mot sedeligheten har endret seg gjennom tidene. Tidligere var for eksempel mannlig homofili, sex mellom menn, straffbart etter straffeloven § 213, men denne bestemmelsen ble opphevet i 1972. Straffeloven av 1902 opprettholdt en gammel straffebestemmels om «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972. Tianningtemplets pagode. Tianningtemplets pagode (kinesisk: 北京天宁寺塔), i Guang'anmen i Beijing i Folkerepublikken Kina, er en pagode reist under Liao-dynastiet fra om lag 1100 til 1119 eller 1120, kort før Liao-dynastiet ble nedkjempet av de senere Song- og Jin-dynastiene. Den er en 13 etasjer (57,8 m) høy og oktogonal kinesisk pagode av stein og murstein, skjønt den imiterer tidens tre-pagoder. Gösta Mittag-Leffler. Magnus Gustaf (Gösta) Mittag-Leffler, (født 16. mars 1846 i Stockholm, død 7. juli 1927 i Djursholm) var en svensk matematiker. Han er begravet på Djursholms begravningsplats. Gösta Mittag-Leffler var sønn av riksdagsmannen Johan Olof Leffler og Gustava Wilhelmina Mittag. Slekten Leffler er en invandret borgerslekt fra Breslau, kjent fra 1300-tallet. Hans søster Anne Charlotte Leffler (1849–1892) var forfatter, broren Leopold Fredrik Alexander Leffler (staves: Läffler) (1847–1921) en kjent dialektforsker og fonetiker. Etter studier ved Uppsala universitet fikk han stipendium til å reisa i Europa, der han ble venn med sin samtids stora begavelser, blant andre Charles Hermite og Karl Weierstrass. Han ble utnevnt til professor i matematikk i Helsingfors i 1877 og ble i 1881 den første matematikkprofessor i Stockholm. Mittag-Leffler var uvanlig produktiv, ved siden av rene matematiske arbeider skrev han biografier over kjente matematikere. Mittag-Leffler var en av den svenske matematikkens mest fargesterke og innflytelsesrike individer. Han virket som professor ved Stockholms högskola fra 1881, grunnla tidsskriftet "Acta Mathematica" omkring 1882 og i hans villa på Djursholm utenfor Stockholm finnes idag Makarna Mittag-Lefflers matematiska stiftelse. Mittag-Leffler medvirket også til å løfte fram mange viktige matematikere som for eksempel Sonja Kovalevskij, Ivar Fredholm og Helge von Koch. I 1872 forsvarte han sin doktoravhandling "Om skiljandet af rötterna till en synektisk funktion af en variabel". Mittag-Lefflers sats og Mittag-Lefflers funksjon er oppkalt etter ham. Gendun Gyatso. Gendun Gyatso (født 1475, død 1542) var den andre Dalai Lama. Conqueror. Conqueror er en britisk stridsvogn med 120 mm kanon fra etterkrigstiden, ofte klassifisert som en tung stridsvogn. Den hadde modellnummer FV214 og den formelle betegnelsen Tank, Heavy Gun No 1 120 mm Conqueror. Den ble tatt fram som et svar på de sovjetiske IS-3 og hadde kraftigere kaliber. enn sin stallkamerat Centurion, som var bestykket med en 20-punder (83,4 mm). Rollen til Conqueror var å støtte Centurion med langttrekkende panservern på slagmarken, og de ble delt ut ni til hvert regiment, og vanligvis organisert i egne støttetropper. Historie og utvikling. Chassiset var fra A45 Infantry Support Tank, påbegynt i 1944 like etter A41 Centurion. Etter krigen ble prosjektet gjort om til den såkalte "Universal Tank"-modellen fra FV200-serien. 200-serien skulle bruke samme skrog for alle kjøretøytyper (selvdrevet artilleri, pansret personellkjøretøy, tre forskjellige stridsvogner og så videre). En stridsvognmodell skulle være den tunge FV201 på 55 tonn med en 83,4 mm kanon. I 1949 ble det besluttet å oppgradere bestykningen til 120 mm. Siden dette forsinket ble ble FV201-skroget kombinert med kanontårnet fra en Centurion for å skape FV221 Caenarvon. FV221 skulle kanskje ha blitt hovedmodellen, såkalt "main battle tank", men siden A41 Centurion ble så vellykket var det ikke lenger behov for dette kjøretøyet. I stedet ble Caenarvon bare brukt til utviklingsformål. I 1955 ble den første Conqueror produsert. 20 av Mark I-varianten og 165 av Mark 2-varianten ble etter hvert bygget. Produksjonen fortsatte fram til 1959. Lufta hadde gått ut av ballongen etter at Centurion fikk sin L7 105 mm kanon. Et antall av vognene er bevart, for eksempel ved Bovington stridsvognmuseum og Imperial War Museum Duxford i Storbritannia, Musée des Blindés i Frankrike og Kubinka stridsvognmuseum i Russland. Et eksemplar er på private hender i Littlefield-samlingen. Teknisk. En spesiell egenskap ved Conquerors ildledningssystem var at vognkommandøren kunne peke ut mål for skytteren gjennom sine egne sikter og ved hjelp av en avstandsmåler. Når skytteren var klar for å engasjere målet så lå avstanden og retningen allerede klar for ham, og vognkommandøren var allerede i gang med å lete opp neste mål. Dette lignet på andre systemer brukt på tyske stridsvogner under krigen, men ble ikke tatt i allmenn bruk før elektroniske systemer med samme funksjonalitet kom på M1 Abrams og Challenger 2. Kanonen var et amerikansk design med separat drivladning og prosjektil, som den senere Chieftain. Drivladningen var ikke i pose men i en messingpatron, noe som var litt sikrere men reduserte antall granater om bord til 35. Pansringen var veldig tung for tidsperioden, spesielt i fronten, hvor den var 178 mm i horisontalplanet. Dessverre gjorde dette, sammen med det store tårnet, vognen veldig tung, med påfølgende redusert topphastighet og pålitelighetsproblemer. Det begrenset også broene kjøretøyet kunne krysse. Conqueror hadde dog gode terrengegenskaper og kunne kjøre fra den på papiret raskere Centurion på øvelser. Andre kjøretøyer bygget på Conqueror-chassis. FV222 Conqueror ARV Mk II Maarten Tjallingii. Maarten Tjallingii (født i Leeuwarden 5. november 1977) er en nederlandsk landeveissyklist. Han kjører for Pro-Tour-laget Rabobank. Før dette kjørte han en sesong for Silence-Lotto og to sesonger for Skil-Shimano. Fra 2003 til 2005 kjørte han for amatørlaget Marco Polo CT. Hans største seier i karrieren var da han vant Belgia rundt sammenlagt i 2006, men han vant også tidagersrittet Tour de Faso i Burkina Faso i 2003. Nivellering (lingvistikk). Nivellering betegner det fenomen at det blir mindre forskjell på "formell" og "uformell" tale. I norsk har nivellering funnet sted ved at høflige tiltaleformer som for eksempel «De», «Dem», «herr», «fru» og «frøken» nesten fullstendig har forsvunnet fra talemålet, samtidig som språket i kringkasting, kirke og undervisning nå ligger nærmere dagligtalen enn før. Denne utviklingen har spesielt funnet sted i de siste tre tiårene. Liste over Botswanas presidenter. Denne oversikten presenterer en liste over Botswanas presidenter siden den tidligere britiske kolonien Bechuanaland ble uavhengig 30. september 1966. Kilder. Botswana Regionalisering. Regionalisering betegner det fenomen at talemålet rundt større byer og tettsteder sprer seg til områdene rundt, slik at talemålene i regionen blir likere hverandre. Et eksempel er at områdene rundt Oslo opplever en sterk påvirkning fra standard østlandsk talemål, med Oslo i spissen. Standard østlandsk talemål påvirker også talemål utenfor østlandsregionen ved bokmålets stilling og gjennom nasjonale medier. Evelyn Pinching. Evelyn Pinching (født 18. mars 1915 i Norwich, død 24. desember 1988 i Westminster, London) er en tidligere britisk alpinist. Hun var medlem av Ladies' Ski Club i Mürren. Egypts herrelandslag i fotball. Egypts herrelandslag i fotball representerer Egypt i internasjonale fotballkamper. Landslaget blir administrert av det egyptiske fotballforbudet. De er nåværende tittelholdere i Afrikamesterskapet etter å ha slått 1-0 i finalen i 2010. Egypt har ikke tapt en kamp i sluttspillet siden 2004, en rekke på 19 kamper. Egypt har det mest suksessrike landslaget i Afrika på kontinentalnivå. De har vunnet Afrikamesterskapet sju ganger, og ble i 2010 de første som har vunnet Afrikamesterskapet tre ganger på rad. På verdensbasis må de nok vike for Kamerun, men de var likevel første nasjon fra Afrika til å spille i VM. Det var i 1934 nå turneringen gikk i Italia. Siden den tid har de bare kvalifisert seg for et annet mesterskap, i 1990 når turneringen også gikk i Italia. Nåværende hovedtrener for landslaget er Hassan Shehata og nasjonalarenaen er Cairo International Stadium. Hossam Hassan er den spilleren som både har spilt flest kamper og scoret flest mål for landslaget. McSorley's Old Ale House. McSorley's Old Ale House (etablert i 1854) er en bar på Manhattan i New York og er en av flere barer i byen som hevder å være byens eldste. Baren finnes på East 7th Street, og selger kun to typer øl: Lyst og mørkt (Light and dark), i tillegg til enkelte småretter. Georges Schneider. Georges Schneider (født 11. juli 1925 i La Chaux-de-Fonds, død 10. september 1963 i Stans) var en sveitsisk alpinist. Han ble verdensmester i slalåm under VM 1950 i Aspen, Colorado. Schneider la opp som aktiv alpinist i 1960, og ble deretter trener for det sveitsiske alpinlandslaget. Han omkom i en jaktulykke i 1963. Munshi Premchand. Munshi Premchand (født 31. juli 1880, død 8. oktober 1936) var en indisk forfatter. Han er ansett som en av de største og viktigste personligheter innenfor hindi- og urdulitteratur. Premchand sitt opprinnelige navn var Dhanpat Rai Srivastava. Han ble født i landsbyen Lamhi nær Varanasi. Hans far jobbet på et postkontor, men begge foreldrene til Premchand døde mens han var ennå ung og han ble fra han var 14 år ansvarlig for stemoren og stesøsknene. Premchand fikk tidlig i livet oppleve stor fattigdom. Han tjente fem rupier i måneden på å undervise barna til en advokat. Han giftet seg allerede i en alder av femten, men det ekteskapet ble mislykket. Han giftet seg senere med Shivrani Devi, som var balavidhava, og de fikk flere barn sammen. Hun ga Premchand økonomisk støtte. Skoddevarre. Skoddevarre er en fjellformasjon i Alta kommune. Nordtoppen er 434 meter høy. Vestveggen på Skoddanvarre er 200 m høy og egner seg godt til å klatre i. Veggen gjør inntrykk når man kommer E6 sørfra mot Alta. Berggrunnen består av sandstein og grønnstein. Fjellformasjonen «Gubben» er en pinnakel midt i berget. Charlotte Munck. Charlotte Munck (født 2. desember 1969 i Århus) er en dansk skuespiller. Hun er født i Århus og oppvokst i Ørsted på Djursland. Her ca. 24 kilometer fra Randers bodde familien, fra hun var fem, til hun som 18-årig flyttet til København. Hun har tre søsken som alle er musikere. Den eldste søsteren er sangerinne i bandet Armstrong, mens hennes bror spiller jazztrompet og er utdannet ved Rytmisk Konservatorium. Charlotte Muncks yngste søster er sangerinne i duoen Johnson. Charlotte Munck er utdannet ved Skuespillerskolen ved Odense Teater i 1998, og hun har siden hatt mange roller på både film, teater og TV. Blant filmtitlene er skrekkfilmen "Kat", Susanne Biers "Den eneste ene", "Kongekabale", "Solopgang" og Hella Joofs komedie "En kort en lang", som ga Charlotte Munck en nominering til såvel en Robert som en Bodil for beste kvinnelige hovedrolle. På teaterscener som f.eks. Betty Nansen Teatret, Det Kongelige Teater, Mammutteatret, Gladsaxe Teater, Husets Teater og Østre Gasværk Teater har hun medvirket i tallrike stykker herunder "Den Vægelsindede", "Festen", "Ivanhoe", "Cabaret", "Misantropen" og "Simon og Thor". Hun mottok Clara Pontoppidans Hæderslegat i 2005. Charlotte Munck har utover dette spilt i flere kortfilmer, og på TV har hun hatt roller i bl.a. "Taxa", "Rejseholdet" og "Ørnen", likesom hun har spilt en del radioteater. Charlotte Munck er også sangerinne og har i den forbindelse bl.a. opptrådt på Copenhagen Jazz Festival. Mest kjent er Charlotte Munck dog nok for rollen som "Anna Pihl" i TV 2-serien med samme navn. Som noe nytt har Charlotte Munck begynt å synge offentlig, og hun er med i bandet MunckBjørnKodal sammen med Claus Bjørn og Janus Kodal. Bandet ga i september 2007 ut albumet "Instruktioner til Gud". Rubén Darío. Félix Rubén García Sarmiento (født 18. januar 1867 i Metapa, død 6. februar 1916 i León) var en nicaraguansk poet som skrev under pseudonymet Rubén Darío. Han tilbrakte store deler av sitt liv utenfor sitt hjemland som journalist og diplomat. I 1888 gav han i Chile ut "Azul", som er et av de innledende verkene i spansk-amerikansk modernisme. MTB-krigsmerket. MTB-krigsmerket ("Schnellboot-Kriegsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 30. mai 1941 og var tiltenkt offiserer og mannskap på Kriegsmarinens MTB-båter. Kriterier. Ved død ble merket gitt til nærmeste pårørende. Design. Designer var "Wilhelm Ernst Peekhaus" fra Berlin. Merket har en MTB-båt sentralt i en krans av ekeløv, med det tredje rikes riksvåpen i toppen. Ekekransen er gullfarget og MTB-båten er sølvfarget. Merket kom i 3 varianter, type 2 var også designet av Peekhaus og kom i 1943, type 3 ble designet av det franske selskapet Mourgeon fra Paris. Sheba, Baby – Supersexy hevner. "Sheba, Baby – Supersexy hevner" (originaltittel: "Sheba, Baby") er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1975 med Pam Grier i hovedrollen som «Sheba». I andre sentrale roller er Austin Stoker og D'Urville Martin. Regien er ved William Girdler. Handling. Den sexy, men tøffe kvinnelige privatetterforskeren Sheba reiser fra Chicago til sin hjemmby Louisville for å hjelpe sin far Andy og hans kompanjong, da deres utlånsfirma trues av lokale gangstere. Et bombeattentat mot hennes bil innleder en åpen krig mellom henne og gansterligaen. Om filmen. "Sheba, Baby" er kjent som en såkalt blaxploitationfilm. Pam Grier medvirket i flere lignende filmer på 1970-tallet. I Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt under tittelen "Sheba, Baby – Supersexy hevner", rundt 1983–84. Marius Nergård Pettersen. Marius Nergård Pettersen (født 9. mai 1984) er en norsk skribent og fotograf, som særlig arbeider med emner tilknyttet natur og friluftsliv. Han har siden 2001 arbeidet fast og frilanset for flere forskjellige medier.Han er utdannet innenfor friluftsliv fra Høgskolen i Hedmark og i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo. Bibliografi. 2007: "Markas 150 beste skiturer" 2008: "Markas 150 beste sommerturer" (fotograf) 2009: "Kick – Norges Adrenalinguide" 2011: "Lomsdal-Visten, Det gjemte landets villmark" Animalize. "Animalize" er det tolvte studioalbumet fra hard rock-bandet KISS. Albumet ble utgitt 13. september 1984, og er det eneste albumet der Mark St. John medvirker. Sangen «Heaven's on Fire» ble en hit, og regnes som en av bandets klassikere fra 1980-tallet. Bassist Gene Simmons medvirket ikke stort på platen, ettersom han ble mer og mer interessert i å spille inn filmer utover i tiåret. De neste årene og platene ble mer preget av dominans fra frontmann Paul Stanley, og færre sanger med Simmons på vokal. På den tilhørende turneen var nykommer Mark St. John nesten totalt fraværende på scenen på grunn av sykdom. Han spilte kun en komplett konsert og to ufullstendige. Etterfølger Bruce Kulick ble bragt inn for å spille på turneen mens St. John fremdeles var med i bandet. Han ble sent i 1984 offisielt utnevnt som bandets hovedgitarist, noe som begynte perioden for den mest stabile Kiss-besetningen siden originalbesetningen. Återvall. Återvall er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere, det ligger omtrent midt på øyen Ingarö. Ingaröstrand. Ingaröstrand er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 290 innbyggere og ligger på øyen Ingarö. Norra Lagnö. Norra Lagnö er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Norra Lagnö er ikke en øy, men en halvøy som henger sammen med Värmdö og ligger omtrent to kilometer nord for Gustavsberg. Stedets første eiendom heter Lagnö Gård, som er fra 1850-tallet og som ligger sentralt i området. Fra Norra Lagnö fergeleie kan man reise videre med bilferje til Tynningö eller med båt videre til resten av den store skjærgården. På Norra Lagnö finnes det skole og barnehage. Ängsvik. Ängsvik er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 410 innbyggere. Torsby (Uppland). Torsby er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 481 innbyggere. Värmdö-Evlinge. Värmdö-Evlinge er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 482 innbyggere. Strömma. Strömma er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 516 innbyggere. Långvik. Långvik er et svensk tettsted i Värmdö kommune på øyen Ingarö i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 536 innbyggere. Lugnet och Skälsmara. Lugnet och Skälsmara er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 555 innbyggere, det ligger på øyen Ingarö. Björnömalmen och Klacknäset. Björnömalmen och Klacknäset er et tettsted i Värmdö kommune på øyen Ingarö i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 568 innbyggere. Kopparmora. Kopparmora er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 665 innbyggere. Stavsnäs. Stavsnäs er et svensk tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 727 innbyggere. Brunn. Brunn er et tettsted på øya Ingarö i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 957 innbyggere. Djurö. Djurö er et svensk tettsted og en øy i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 958 innbyggere. Fågelvikshöjden. Fågelvikshöjden er et svensk tettsted og en øy i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 015 innbyggere. Mörtnäs. Mörtnäs er et svensk tettsted og en øy i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 291 innbyggere. Bebyggelsen er en blanding av fritidsboliger og permanent bebodde eneboliger. Innen gang- og sykkelavstand, i Grisslinge, er det blant annet restaurant og konditori. Mörtnäs er et område med stor grad av boligbygging. Blant egenskapene som trekker folk, er båtplasser og bademuligheter i Grisslingeviken, samt fine turområder i umiddelbar nærhet. På begynnelsen av 1800-tallet bredte Mörtnäs seg utover, i 1813-14 ble stod det klart flere nybygg, og stedet ble inndelt i Nedre og Öfre Mörtnäs. For å forhindre konflikter mellom de nyinnflyttede og de etablerte beboerne, ble det opprettet et byråd der tre representnanter fra hver del kom sammen en gang i måneden. Skeppsdalsström. Skeppsdalsström er et svensk tettsted og en øy i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 475 innbyggere. Hemmesta. Hemmesta er et tettsted i Värmdö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 4 577 innbyggere, og et areal på 3,28 km². Hemmesta ligger på vestsiden av øya Värmdö, cirka sju kilometer øst for kommunesenteret Gustavsberg. Tettstedet har et lite sentrum bestående av endel butikker og serveringssteder. Det finnes også en aktiv friidrettsforening i Hemmesta. Brageteatret. Brageteatret ble stiftet 6. november 2000 av Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Det er et profesjonelt teater som produserer forestillinger rettet mot barn og ungdom og teater med flerkulturelt perspektiv. Første teatersjef var Terje Hartviksen, fra 1. januar 2013 er Elsa Aanensen teatersjef. I 2010 ble Brageteatret tildelt Heddaprisen for "Før det ringer" av Liv Heløe i kategorien beste barn- og ungdomsforestilling. Solsidan. Solsidan er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. Tureholm. Tureholm er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 259 innbyggere. Sundby. Sundby er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Parksidan. Parksidan er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 331 innbyggere. Kungsberga. Kungsberga er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 382 innbyggere. Haukeland helsefaghøgskole. Haukeland helsefaghøgskole er en tidligere høgskole for sykepleier- og radiografutdanning, etablert i Bergen i 1908 under navnet "Bergen Kommunale Sykepleierskeforbund". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen. Den ble etablert som en erstatning for et samarbeid mellom "Bergen kommunale sykehus" og daværende "Vestlandske filial av Røde Kors", som varte fra 1898 til 1908, og ble avviklet fordi Røde Kors og kommunen begge hadde behov for flere sykepleiere enn samarbeidet ga rom for. Skolen fikk navnet "Bergen kommunale sykepleierskeskole" i 1912, for å unngå en navneforveksling med det nyopprettede Norsk sykepleierskeforbund. Skolen var fra starten treårig, og var knyttet til sykehuset, hvor elevene både fikk undervisning, arbeidet og fikk praksisveiledning. Skolen hadde navnet "Haukeland sykehus sykepleieskole" fra 1956, og senere navnet "Haukeland sykepleieskole". Skolen fikk høgskolestatus i 1982 og med det navnet "Haukeland sykepleierhøgskole". Skolen ble overtatt av staten i 1986. Skolen skiftet navn til "Haukeland helsefaghøgskole" etter at Radiografiutdanningen i Bergen i 1991 fusjonerte inn. Älvnäs. Älvnäs er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 517 innbyggere. Ekerö sommarstad. Ekerö sommarstad er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 544 innbyggere. Stenhamra. Stenhamra er et tettsted i Ekerö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 280 innbyggere. Korsholm. Korsholm (finsk: Mustasaari) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har 17 368 innbyggere og et areal på 846,7 km². Korsholm er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (71 %) og finsk som minoritetsspråk. Korsholm grenser til kommunene Vörå, Lillkyro, Laihela, Malax og Vasa. I Korsholm ligger Finlands lengste hengebro. Replotbron har en lengde på m og forbinder øya Replot med fastlandet. Musikfestspelen Korsholm er en årlig kammermusikkfestival som arrangeres i Korsholm og Vasa. Skagen Race. Helly Hansen Skagen Race arrangeres i Kristi Himmelfartshelgen hvert år. Det er en regatta for tur- og havseilere med 2–300 deltagende båter og ca 2 500 seilere. Fra 1996 til 2007 gikk regattaen under navnet "Hovdan Skagen Race", men regattaen har nå navnet Helly Hansen Skagen Race, med Helly Hansen som hovedsponsor og Bærum Seilforening som arrangør. Start i [Åsgårdstrand] onsdag fra kl. 18.00 for shorthanded og fra kl. 20.00 for øvrige klasser. Målgang torsdag-fredag... Helly Hansen Skagen Race passer for både erfarne regattaseilere – og familie / vennemannskap som vil prøve sin første havseilas. Største deler av regattaen foregår på åpen sjø – men store deler er nært land. En viktig del av regattaen er det sosiale i Skagen etter målgang. Skagen kommune stiller med gode fasiliteter – og man får en svært sosial avslutning på regattaen i Skagen. Etter premieutdeling er det god tid til både å utforske Skagen området og til å seile hjem til hjemmehavnen. Korsnäs. Korsnäs er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 2 250 og et areal på 234 km², hvorav 4 km² er vann. Korsnäs grenser til kommunene Malax og Närpes. Korsnäs er en enspråklig svensk kommune – 91,2 % av innbyggerne har svensk som morsmål (2008). Korsnäs er den kommunen på det finske fastland som ligger lengs mot vest. I Korsnäs ble det frem til 1970 utvunnet blyglans (galenitt). Kristinestad. Kristinestad (finsk: Kristiinankaupunki) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 7373 og et areal på 809 km², hvorav 678 km² er land. Kristinestad grenser til kommunene Sastmola, Storå, Bötom, Östermark og Närpes. Kristinestad er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (57,4 %) og finsk som minoritetsspråk (42,6 %). Gamlebyen i Kristinestad er en av de best bevarte trehusbebyggelsene i Finland. I Bötomsbergen på grensen mot Bötom ble det på 1990-tallet funnet en neandertalgrotte ved navn "Varggrottan" (finsk "Susiluola"). Grotten inneholder de eldste spor etter neandertalere som er funnet i Norden. Utgravningene kommer til å fortsette over flere tiår. Bærum Seilforening. Bærum Seilforening er en seilforening for brett-, jolle-, tur- og havseilere. Foreningen har lokaler ved Sarbuvollen på Høvik, Bruksveien på Snarøya og hus og brygger på Vassholmen. Seilforeningen arrangerer Helly Hansen Skagen race, serieseilasen for kjølbåter og jollecuper. Seilforeningen har de siste årene arrangert en rekke Norgesmesterskap og Norgescup-regattaer for jolle. Klubblokalene leies ut – fortrinnsvis til medlemmer, og benyttes til bryllup, fester og møtevirksomhet. Ytre Vassholmen benyttes til overnatting, treningsleire og aktiviteter for barn og ungdom. Høsten 2010 ble Vestfjordens Seilforening, som ble stiftet på Indre Vassholmen i 1921, slått sammen med Bærum Seilforening. Foreningen har også et tilbud til handicapseilere med sonar og tilrettelagt anlegg for funksjonshemmede. Kronoby. Kronoby (finsk: Kruunupyy) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 6793 og et areal på 752 km². Kronoby grenser til kommunene Pedersöre, Evijärvi, Vetil, Kaustby, Karleby og Larsmo. Kronoby er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (84 %) og finsk som minoritetsspråk (14 %). I kommunen ligger Kronoby lufthavn som er lufthavn for byene Jakobstad og Karleby. I Kronoby tales en dialekt som er nært beslektet med gammelsvensk. Her er er gamle ord blitt bevart, og dialekten er rik på diftonger og kortformer. Larsmo. Larsmo (finsk: Luoto) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 4 409 og et areal på 170 km², hvorav 138,7 km² er land. Larsmo grenser til kommunene Jakobstad, Pedersöre, Kronoby og Karleby. Larsmo er en enspråklig svensk kommune – svensk er morsmål for 92,8 % av befolkningen. Larsmo består av over 360 øyer, hvorav Larsmo og Eugmo er de største. Disse er forbundet med Karleby i nord og Jakobstad i sør via "de sju broarnas väg". Båtbyggeri er en viktig næringsvei i kommunen. Her finnes blant annet "Baltic Yachts" som bygger seilbåter i karbonfiber, og "Bella boats" som bygger motorbåter i glassfiber. Närpes. Närpes (finsk: Närpiö) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 9 463 og et areal på 985 km², hvorav 977 km² er land. Närpes grenser til kommunene Kaskö, Kristinestad, Östermark, Kurikka, Malax og Korsnäs. Närpes er Finlands største enspråklig svenske kommune utenfor Åland og er kjent for sin særegne dialekt. Närpes er et sentrum for finsk grønnsaksdyrking. I drivhusene i kommunen blir rundt 50 % av Finlands tomater og rundt 30 % av agurkene dyrket. Närpes kyrka er fra 1435, men har senere blitt utvidet flere ganger. Pedersöre. Pedersöre (finsk: Pedersören kunta) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 10 406 og et areal på 824 km², hvorav 790 km² er land. Pedersöre grenser til kommunene Nykarleby, Kauhava, Evijärvi, Kronoby, Larsmo og Jakobstad. Pedersöre er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (90 %) og finsk som minoritetsspråk (9 %). Kommunesenteret ligger i "Bennäs", men det største tettstedet er "Kållby". Pedersöre er et av de eldste sognene i Österbotten. Byen Jakobstad som ble grunnlagt på Pedersöres område i 1652, har sitt finske navn "Pietarsaari" etter Pedersöre. Pedersöre kirke, sognekirken som ble bygget på 1300-tallet eller senest 1400-tallet, ligger i det som i dag er nabokommunen Jakobstad. Nykarleby. Nykarleby (finsk: Uusikaarlepyy) er en by og kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 7375 og et areal på 814 km², hvorav 714 km² er land. Nykarleby grenser til kommunene Vörå, Oravais, Kauhava, Pedersöre og Jakobstad. Nykarleby er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (90,3 %) og finsk som minoritetsspråk (8,5 %). Nykarleby ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1620. Byen er fødested til forfatteren Zacharias Topelius og komponisten Erik Bergman. I Nykarleby arrangeres i august hvert år "Juthbacka-markedet". Det har utviklet seg til å bli Finlands største loppemarked. Malax. Malax (finsk: Maalahti) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen har en befolkning på 5 554 og et areal på 1022 km², hvorav 514 km² er land. Malax grenser til kommunene Korsnäs, Närpes, Kurikka, Laihela, Korsholm og Vasa. Malax er en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (89,2 %) og finsk som minoritetsspråk (9,2 %). Malax var tidligere en utpreget jordbrukskommune, men nå arbeider 60 % av de yrkesaktive i servicenæringer. Västanfjärd. Västanfjärd er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde en befolkning på 800 og et areal på 148,92 km², hvorav 51,82 km² er vann. Västanfjärd var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (87,7 %) og finsk som minoritetsspråk. 1. januar 2009 ble Västanfjärd, sammen med Dragsfjärd og Kimito, slått sammen til den nye Kimitoön kommune. Stein Holsvik. Stein Holsvik (født 13. oktober 1969 i Volda) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for Hødd og Molde. Nagu. Nagu (finsk: Nauvo) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Området har en befolkning på 1 463 og et areal på 1698,44 km², hvorav 246,88 km² er land. Nagu var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (70,2 %) og finsk som minoritetsspråk (27 %). Den 1. januar 2009 ble kommunene Nagu, Houtskär, Iniö og Korpo slått sammen med byen Pargas. Pyttis. Pyttis (finsk: Pyhtää) er en kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen har en befolkning på 5 138 og et areal på 297,27 km², hvorav 288,4 km² er land. Pyttis grenser til kommunene Lovisa og Kotka. Pyttis er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (87,8 %) og svensk som minoritetsspråk (11 %). Dette er den østligste kommunen i Finland hvor svensk er offisielt kommunalt språk. Valkmusa nasjonalpark ligger hovedsakelig i Pyttis. Nasjonalparken kjennetegnes ved store våtområder og en fin fuglefauna. Lojo. Lojo (finsk: Lohja) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 36 902 og et areal på 356,24 km², hvorav 278,3 km² er land. Lojo grenser til kommunene Ingå, Raseborg, Karislojo, Salo, Nummi-Pusula, Vichtis og Sjundeå. Lojo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (94,4 %) og svensk som minoritetsspråk (4,2 %). Lojo har valgt å være tospråklig til tross for at den svenskspråklige andelen er lavere enn lovens minstekrav (6 %). I Lojo har tradisjonelt vært drevet bergverks- og trelastindustri. Her ligger et kalksteinsbrudd og en cellulosefabrikk. Lojo ligger ved bredden av "Lojo sjö". Ved innsjøen ligger Finlands største kalksteinsgrotte "Torhola". "Virkby gymnasium" er et finlandssvensk gymnas som ligger i Lojo. Eumenius. a>.Eumenius var en romersk taler og lærer i retorikk på siste halvdel av 200-tallet, født antagelig mellom 240-250. Han var en forfatter av en rekke panegyriske taler, blant annet en som finnes i samlingen "Panegyrici Latini" (Pan. Lat. IX), og var forfatter av "Oratio pro instaurandis scholis" («Tale ved gjenopprettelsen av skolene»), et interessant dokument om utdannelse på hans tid. Han ble født i Augustodunum (dagens Autun) i Gallia Lugdunensis (dagens Frankrike) og var av gresk opprinnelse. Hans bestefar som hadde utvandret fra Athen til Roma og bosatte seg til slutt i Autun som lærer i retorikk. Det synes som om Eumenius overtok hans plass for det var fra Autun hvor han dro for å bli "magister memoriae" (privatsekretær) for medkeiser Konstantius («Chlorus», «Den bleke»), far til Konstantin den store, og fulgte ham på flere av hans felttog. I 296 besluttet Konstantius å gjenopprette de berømte skolene i Autun, "scholae Maenianae". I løpet av urolighetene på 200-tallets Gallia hadde undervisningen opphørt, muligens på grunn av mangel av finansiering eller studenter, og bygningene hadde blitt hardt ødelagt i løpet av beleiringen i 269. Keiseren utpekte Eumenius for i forvaltningen og ledelsen av skolene, og tillot ham tittelen som senior keiserlig offiser og doblet lønnen hans. Det er ikke tvil om at Eumenius var hedning, ikke en gang kristen i navnet slik som med Ausonius og andre skribenter fra Gallia. Hans tale, vanligvis kalt "Pro restaurandis" (eller "instaurandis") "scholis" («Tale ved gjenopprettelsen av skolene») ble sannsynligvis avlevert i 297 eller året etter ved forumet i Autun eller Lyon foran guvernøren for provinsen. Talens hensikt var å spørre guvernøren om Eumenius kunne dedikere sin lønn (eller større deler av den) for å gjenoppbygge skolene i Autun. Han priset keiserne (Konstantius og hans medkeisere i tetrarkiet) og fremførte de skritt som var nødvendige for gjenreise skolene til deres tidligere prakt, og hvor han slår fast at han aktet å støtte det gode arbeidet med egne midler. Mot slutten siterer han det keiserlige brev fra Konstantius hvor han blir gitt posisjonen, oppgaven og lønnen. Det er for øvrig fra dette brevet at vi kjenner navnet på taleren. Flere anonyme panegyriske tekster i "Panegyrici Latini" har også blitt tilskrevet Eumenius. Et ytterpunktet sto forskeren Otto Seeck for som hadde den mening at Eumenius hadde skrevet "alle" tekstene i denne antologien, men dette synet er i stor grad forlat i dag. Selv om hans navn kan opptre som forfatter av flere tekster av hensyn til bekvemmelighet, er det kun "Pro instaurandis scholis" vi med sikkerhet vet at Eumenius skrev. Ekstern lenke. Eumenius Pojo. Pojo (finsk: Pohja) er en tidligere kommune landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 4 874 og et areal på 247,41 km², hvorav 225,78 km² er land. Pojo var en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (59,5 %) og svensk som minoritetsspråk (37,8 %). Kommunene Karis, Pojo og Ekenäs ble 1. januar 2009 slått sammen til den nye kommunen Raseborg. I kommunen ligger det gamle bruksstedet Fiskars. Sjundeå. Sjundeå (finsk: Siuntio) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 5 422 og et areal på 247,8 km². Sjundeå grenser til kommunene Ingå, Lojo, Vichtis og Kyrkslätt. Sjundeå er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (63,4 %) og svensk som minoritetsspråk (34,9 %). Sjundeå var tidligere en utpreget landbrukskommune med svensktalende befolkning. I dag er kommunen en omegnskommune til Helsingfors med mange pendlere, og siden slutten av 1970-tallet har kommunen hatt finskspråklig flertall. Oravais. Oravais (finsk: Oravainen) er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen en befolkning på 2 158 og et areal på 209 km². Oravais grenset til kommunene Nykarleby, Kauhava og Vörå-Maxmo. Oravais var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (83,8 %) og finsk som minoritetsspråk. Den 1. januar 2011 ble Oravais slått sammen med Vörå-Maxmo. Den nye kommunen fikk navnet Vörå. Oravais var lenge et sentrum for finsk jernverk. I 1703 ble det anlagt en smeltehytte ved Kimo å. Smeltehytta er i dag et museum. Slaget ved Oravais i 1808 var avgjørende for utfallet av finskekrigen 1808–1809. De russiske styrkene seiret. Etter Sveriges tap i krigen ble Finland et russisk storfyrstedømme. Sibbo. Sibbo (finsk: Sipoo) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 19 559 og et areal på 366,75 km². Sibbo grenser til kommunene Helsingfors, Vanda, Kervo, Tusby, Träskända, Mäntsälä, Borgnäs og Borgå. Sibbo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (58,5 %) og svensk som minoritetsspråk (40 %). Sibbo var tidligere et jordbrukspreget svenskspråklig område. I dag er det en forstadskommune til Helsingfors, og siden 2003 er flertallsspråket finsk. I Sibbos skjærgård er det mange fritidsboliger. Sibbo gamla kyrka fra 1450-tallet Fylkesvei 242 (Buskerud). Fylkesvei 242 (Fv242) i Buskerud går mellom Torpo vest og Barskrind i Ål kommune. Veien er 6,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 243. Eksterne lenker. 242 Fylkesvei 245 (Buskerud). Fylkesvei 245 (Fv245) i Buskerud går mellom Ål og Ål stasjon i Ål kommune. Veien er 398 meter lang. Eksterne lenker. 245 Fylkesvei 103 (Hordaland). Fylkesvei 103 (Fv103) i Hordaland går mellom Eidfjord og Simadal i Eidfjord kommune. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 103 Kemistry. Kemistry er et britisk selskap som utvikler design og branding for fjernsynsselskaper. Selskapet ble etablert i 1997, og har bl.a. utviklet NRK Nyheters nye visuelle uttrykk høsten 2007. Det har tidligere hatt tilsvarende oppdrag for CNN, BBC, ITV, Channel 4, Five, FilmFour, National Geographic og Discovery. Det har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. Fylkesvei 132 (Hordaland). Fylkesvei 132 (Fv132) i Hordaland går mellom Steinstø og Fykse i Kvam kommune. Veien er 900 meter lang. Eksterne lenker. 132 Fylkesvei 128 (Hordaland). Fylkesvei 128 (Fv128) i Hordaland går mellom Steinsdal og Byrkjeland bru i Kvam kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 128 Sigrid Horne-Rasmussen. Sigrid Horne-Rasmussen eller "Sitter Horne-Rasmussen" (født 22. september 1915 i Hellerup, død 24. april 1982) var en dansk skuespillerinne. Biografi. Sigrid Horne-Rasmussen var datter av Arthur Horne-Rasmussen. Hun fikk husholdningsutdannelse på Vemmetofte Kloster og tok avgangseksamen fra husassistentenes fagskole. Hun begynte å spille i Studenterrevyen og Studenternes Sommerkomedie «Spexet». Seinere ble hun utdannet ved Det kongelige Teaters elevskole 1934-36 og var skuespiller ved teateret 1937-38. Etter et år på Det Kongelige Teater kom hun til Det Ny Teater 1938-1944, hvor hun ble kjent som Grissi i «Jomfruburet». Deretter arbeidet hun frilans særlig ved medvirkning i revyer og kabareter, hvor hun ble kjent som hele Danmarks «Sitter». Sigrid Horne-Rasmussen fikk sitt gjennombrudd i Hornbæk Revyen 1942 på Hornbæk Badehotel, hvor hun sang «Kammerat med solen». I Hornbæk Revyen 1944 på Hotel Marienlyst i Helsingør sang hun «Man sku ha det som Diogenes». Hun sang på Apolloteatret og Dagmarteatret en rekke viser med suksess. I årene 1943 – 1956 medvirket hun i Stig Lommer-revyer på ABC-Teatret. I revyen "ABCDecameron" i 1952 fremstilte hun Churchill utrolig livaktig. Hun var også forkledd som Lieberkind. Sigrid Horne-Rasmussen var kjent for sin høyrøstede diksjon, hvor visse ord ble understreket voldsomt eller ble trukket veldig langt ut. Fra 1956 til 1970 opptrådte hun i kabareten og i 1971 var hun med i Dragør-revyen. I 1971 hadde hun stor suksess som Mrs. Peachum i "Laser og pjalter" på Det Danske Teater og hun hadde roller på Jytte Abildstrøms teater i Riddersalen som for eksempel Unge Astrid i "Svend, Knud og Valdemar" og i "Styrmand Karlsens flammer". Det er allikevel gjennom filmen hun ble kjent i hele Danmark. Allerede fra midten av 30-tallet var Sigrid Horne-Rasmussen med i en lang rekke populære filmer. Hun fikk sin første rolle i "Sol over Danmark" (1936) og hennes siste ble "I løvens tegn" (1976). I 1955 ble hun tildelt en Bodil for sin innsats som moren i "Altid Ballade". Et annet høydepunkt oppnådde hun i samspillet med Jørgen Ryg i TV-stykket "Syg og munter". Sigrid Horne-Rasmussen var gift 4 ganger – først i 1945 med redaktør, senere pressesekretær ved Det kongelige Teater Haagen Hetsch (17-01-1903 – 24-01-1971)), senere i 1950 med skuespilleren Dirch Passer (ekteskapet ble oppløst i 1959) og siden med henholdsvis kabaretkunstneren Tony Rodian og med læreren Peter Eisenhardt. Sigrid Horne-Rasmussen er begravet ved Bispebjerg Kirkegård – København Hakeldama. thumb Hakeldama (norsk: "Blodåkeren") er det arameiske navnet på et sted i Jerusalem som er nært forbundet med Judas Iskariot. Ifølge Bibelen var Hakeldama en åker som Judas kjøpte for belønningen han fikk for å forråde Jesus. Han skal så, på det stedet, ifølge Apostlenes gjerninger, ha falt om, revnet og hans innvoller skal ha veltet ut. Lappträsk. Lappträsk (finsk: Lapinjärvi) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 2 930 og et areal på 339,31 km². Lappträsk grenser til kommunene Lovisa, Mörskom, Orimattila, Iitti og Kouvola. Lappträsk er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (65,2 %) og svensk som minoritetsspråk (33,8 %). Lappträsk er en utpreget landbrukskommune. Dessuten er det noe næringsmiddel- og trelastindustri i kommunen. Årets nynorskbrukar. Årets nynorskbrukar er en pris som blir delt ut av Nynorsk kultursentrum på Dei nynorske festspela hvert år. Prisen går til «personar eller institusjonar som har synt evne til å bryte med språklege og kulturelle konvensjonar om bruk av nynorsk, som gjennom sitt føredøme eller praktiske arbeid gjer det lettaren å vere nynorskbrukar, eller som skaper større allmenn forståing for nynorsk». Prisen er fra 2006 på 50 000 kroner og et grafisk trykk, og ved to anledninger et eksemplar av Dialektspelet. Det er styret i Nynorsk Kultursentrum som er jury. Fylkesvei 133 (Hordaland). Fylkesvei 133 (Fv133) i Hordaland går mellom Myrkhøl og Høyseter i Samnanger kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 133 Liljendal. Liljendal er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. I 2008 hadde kommunen har en befolkning på 1 469 og et areal på 114,1 km². Liljendal var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (75 %) og finsk som minoritetsspråk (24 %). Liljendal ble utskilt som eget sogn fra Pernå i 1792. Navnet skriver seg fra herregården Liljendal ved Sävträsk. Friherre og general Carl Gustaf Armfeldt bodde på herregården i årene 1721 til 1736. Den 1. januar 2010 ble kommunene Liljendal, Pernå og Strömfors slått sammen med Lovisa. Lovisa. Lovisa (finsk: Loviisa) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 15 694 og et areal på 882,45 km². Lovisa grenser til kommunene Borgå, Mörskom, Lappträsk, Kouvola, Kotka og Pyttis. Lovisa er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (55 %) og svensk som minoritetsspråk (43 %). Lovisa ble grunnlagt i 1745 under navnet "Degerby", men byttet navn til Lovisa i 1752. Den 1. januar 2010 ble kommunene Liljendal, Pernå og Strömfors slått sammen med Lovisa. Finlands første atomkraftverk ligger på Hästholmen utenfor byen. Den første reaktorenheten, "Lovisa 1", ble tatt i bruk i 1977, den andre, "Lovisa 2", i 1982. Fylkesvei 134 (Hordaland). Fylkesvei 134 (Fv134) i Hordaland går mellom Frøland og Kvitingen i Samnanger kommune. Veien er 14,2 km lang. Eksterne lenker. 134 Mörskom. Mörskom (finsk: Myrskylä) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen har en befolkning på 2 033 og et areal på 206,38 km², hvorav 200,62 km² er land. Mörskom grenser til kommunene Askola, Pukkila, Orimattila, Lappträsk, Lovisa og Borgå. Mörskom er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (87,7 %) og svensk som minoritetsspråk (11 %). Langdistanseløper og OL-gullvinner Lasse Virén er født i Mörskom. Vegar Eggen Hedenstad. Vegar Eggen Hedenstad (født 26. juni 1991 i Elverum) er en norsk fotballspiller. Han har blant annet drevet med håndball, langrenn samt friidrett, men valgte å satse på fotball tolv år gammel. Hedenstad var elev ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Han har tidligere spilt for Elverum Fotball, som han vant gull i KM smågutt med i 2005. Han debuterte på A-laget til Elverum i 3. divisjon som 14-åring. Hedenstad ble hentet til Stabæk Fotball i 2008-sesongen, som han ble seriemester med samme år. Han spilte også kamper på U-17 landslaget. han ble norsk mester i fotball for juniorer (G-19) i 2008, og sølvvinner i 2009, begge ganger med Stabæks elite juniorlag. 17. juli 2012 signerte Hedenstad en fireårs kontrakt med Bundesligaklubben SC Freiburg, for en overgangssum i nærheten av 4,7 millioner kroner. Pernå. Pernå (finsk: Pernaja) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. I 2008 hadde kommunen en befolkning på 3 944 og et areal på 425,39 km², hvorav 418,35 km² var land. Pernå grenset til kommunene Borgå, Mörskom, Liljendal, Lappträsk, Strömfors og Lovisa. Pernå var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (58 %) og finsk som minoritetsspråk (41 %). Pernå er kjent for sine mange gods og herregårder. I Pernå sentrum ligger Mikaelskirken fra rundt 1440. Bibeloversetteren Mikael Agricola er født i Pernå. Han regnes som grunnlegger av det finske skriftspråket. Gavlen i Mikaelskirken i Pernå Den 1. januar 2010 ble kommunene Liljendal, Pernå og Strömfors slått sammen med Lovisa. Strömfors. Strömfors (finsk: Ruotsinpyhtää) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. I 2008 hadde kommunen har en befolkning på 2 900 og et areal på 292,96 km², hvorav 261,85 km² var land. Strömfors grenset til kommunene Lovisa, Pernå, Lappträsk, Kouvola, Kotka og Pyttis. Strömfors var en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (79,6 %) og svensk som minoritetsspråk (18,5 %). I Strömfors ble det i 1698 anlagt en smeltehytte. Virksomheten varte frem til i 1950-årene. I dag er verksområdet et museum. Den 1. januar 2010 ble kommunene Liljendal, Pernå og Strömfors slått sammen med Lovisa. Fylkesvei 71 (Vest-Agder). Fylkesvei 71 (Fv71) i Vest-Agder er en kort forbindelsesvei mellom riksvei 9 og riksvei 454 på Skarpengland i Vennesla kommune. Veien er 124 meter lang. Eksterne lenker. 071 Vampyr ritus (trilogi). "Vampyr Ritus" (eng.Vampire Rites) er den andre trilogien i Sagaen om Darren Shan av forfatteren Darren Shan. Den inneholder bøkene "Vampyrfjellet", "Dødsprøvene" og "Vampyrprinsen". Denne trilogien gir oss en dypere innsikt i de forskjellige vampyr karakterene, og deres tro, regler og normer (som deres syn på døden, livet og forskjellene på rett og galt). Denne trilogiens hovedtema er religion, sammenlignet med den forrige trilogien som bare viste oss deler av vampyrkonseptet. I denne trilogien blir de manglende hullene dekket og det blir virkelig visst hvor høyt vampyrene setter ære. Disse bøkene viser en mer avslappes side av Darren Shan når han møter de grusomme sidene av vampyrlivet. Fylkesvei 74 (Vest-Agder). Fylkesvei 74 (Fv74) i Vest-Agder går mellom Kringlebakken og Vietjørn i Vennesla kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 074 Vidja. Vidja er et svensk tettsted i Huddinge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 633 innbyggere. Gladö kvarn. Gladö kvarn er et svensk tettsted i Huddinge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 438 innbyggere. Fylkesvei 54 (Vest-Agder). Fylkesvei 54 (Fv54) i Vest-Agder går mellom Klomra og Øvrebø kirke i Vennesla kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 054 Fylkesvei 60 (Vest-Agder). Fylkesvei 60 (Fv60) i Vest-Agder går mellom Tromyr og Røyneland i Vennesla kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 060 Sibble. Sibble er et svensk tettsted i Botkyrka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Vårsta. Vårsta er et svensk tettsted i Botkyrka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Clostridium botulinum. Clostridium botulinum er gram-positiv stavformet bakterie som produserer neurotoksinet botulin. Dette toksinet paralyserer musklene ved å blokkere acetylcholin-reseptor mellom muskelfibre og nerve og i synapser i det autonome nervesystemet. Det er også hovedingrediensen i medikamentet botox. Bakterien er anaerob (lever i et oksygenfattig miljø) og er sporedannende (endosporer). Bakteriesporene er vanlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve ved de fleste temperaturer og er vanskelig å drepe. De overlever ved kokepunktet til vann ved normalt trykk. Det er ikke anbefalt å gi små barn honning eller mat fra hermetikkbokser på grunn av at små mengder av bakterien kan leve der. Tax-free-handel. a> (avgiftsfritt er det kun for reisende ut av EU, andre betaler tyske avgifter og moms) Tax-free-handel eller avgiftsfri handel er en form for grensehandel hvor kundene handler i spesialbutikker som ikke innberetter moms eller særavgifter. Begrepet er engelsk hvor "tax" betyr avgift og "free" betyr fri (uten). Tax-free-ordningen er en unntaksordning som er opprettet for handel i internasjonalt sjø- eller luftrom eller ved flyplasser. Når man krysser en grense, bestemmer det landet man reiser til hvor mye varer man kan ta med, og hvor mye man eventuelt må betale for å føre inn "mer" enn det som inngår i kvoten. Det er normalt også tidskrav for utenlandsoppholdet. Tax-free-utsalg stiller normalt krav om at den handlende krysser en landegrense, f.eks via ferge eller fly. Men et økende antall land etablerer nå «tax-free ved ankomst», det vil si utsalg hvor man kan handle etter å ankommet til landet man skal til. Dette reduserer blant annet sikkerhetsrisikoen fra flasker ombord i fly. Den største detaljhandelsaktøren for tax-free-utsalg i Europa er tyske GEBR Heinemann AG. Dette selskapet er også deleier i selskapet som driver tax-free-butikkene på bl.a. Oslo Lufthavn Gardermoen. Tax-free i Norge. Norske reisende kan lovlig føre inn avgiftsfrie varer til landet dersom de har vært utenfor rikets grenser i minst 24 timer. Retten er begrenset til reise med ferge og fly, det er ikke tax-free kjøpsadgang ved innreise med tog, buss eller privatbil. Reisende kan kjøpe tax-free-varer ved innreise fra alle land. Kvoten for innføring av varer, uten å betale norsk moms er inntil 1 liter brennevin og 1,5 liter vin, eller 3 liter vin alene, og 2 liter øl (eller 5 liter øl alene), samt 10 kg matvarer og 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer, og 200 blad sigarettpapir. Maksimal innførselsverdi er 6 000 kroner. I tax-free-handelen er brennevin og kosmetikk overrepresentert sammenlignet med normalt forbruksmønster. Ved norske flyplasser har man mulighet til å handle avgiftsfrie varer både på utreise og innreise. Ved reiser innenfor Norden (inkl. ved innreise til Norge) er butikkene pålagt å kun selge kvoten til respektive land. Tax-free i EU. EU avviklet den interne tax-free-handelen med virkning senest fra 1. januar 2003, da overgangsordningene i Sverige og Finland ble avviklet. Samtidig skjedde det en gradvis opptrapping av lovlig innførselskvote for normal avgiftsbelagt grensehandel. Denne kvoten ble etterhvert avskaffet og erstattet med en «anbefalt mengde» som er en grense for når tollvesenet i de respektive land bør begynne å undersøke om det virkelig er til personlig forbruk. Denne grensen blir ofte misoppfattet som en absolutt grense og omtales ofte som «EU-kvota». Reisende som krysser EU-grensa (f.eks. til Norge) har fortsatt mulighet til å handle avgiftsfritt dersom butikkene på flyplassen/båten tilbyr dette. Det er også avsagt dom som åpner for grensehandel ved bestilling over internett i EU. Dog skal skatter og avgifter på alkohol og tobakk bestilt over nettet betales i mottagerlandet. Det er den som ordner transporten som plikter å sørge for at avgiftene blir betalt. I EU er tollfri innførselskvote for kjøp fra land utenfor EU på inntil 1 liter brennevin (evt. 2 liter sterkvin eller musserende vin), 4 liter vin og 16 liter øl. For tobakk er kvotene 200 sigaretter eller 100 cigariller eller 50 cigarer eller 250 gram annen tobakk. Snus er ikke omfattet av tobakkskvoten, men inngår i kategorien «øvrige varer» som har en verdibegrensning på €300 for reisende med bil og €430 for reisende med fly eller båt. Salem (Sverige). Salem er den delen av tettstedet Tumba som er administrasjonssenter for Salem kommune. I 2005 hadde Salem 14 171 innbyggere. Tumba hadde totalt 35 311 innbyggere, (21 140 i Botkyrka kommune og 14 171 i Salem kommune). Salem ble igjen egen kommune i 1983, etter at den hadde vært en del av Botkyrka kommune fra 1974. Stedet er kjent for den årlige Salemmarsjen. Fylkesvei 308 (Aust-Agder). Fylkesvei 308 (Fv308) i Aust-Agder går mellom Trollebakken og Moi i Evje og Hornnes kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 308 Vampyrartens skjebne (trilogi). Vampyrartens skjebne (eng. "Vampire Destiny") er den fjerde og siste trilogien i Sagaen om Darren Shan av forfatteren Darren Shan. Trilogien inneholder bøkene "Sjelesjøen", "Mørkets herre" og "Skjebnens sønner". Denne trilogien går mer i dybden på mørkets herre, og fremtiden hvor han vill herske. Darrren blir med småmannen "Harkat Mulds" for finne hans sanne identitet om hvem han var i sitt tidligere liv. Han blir identifisert i slutten av "Sjelesjøen" som as Kurda Shmalt, en vampyr som forrådte klanen i et forsøk på å redde vampyrene og vampanene fra Arrkrigen. Liste over elver i Østfold. Sarpsfossen på slutten av 1800-tallet Dette er ei liste over elver i Østfold fylke. Elver og vassdrag i Østfold. Østfolds suverent største elv er Glomma, som renner midt gjennom fylket fra Øyeren i nord til munningen ved Fredrikstad i sør. Til Glomma renner også en rekke større og mindre sideelver, som til sammen drenerer store deler av det sentrale Østfold. De største av disse er Rakkestadelva og Lekumelva. Vest for Glomma ligger Mossevassdraget, som starter i nord ved grensa mellom Oslo og Akershus, og munner ut i Oslofjorden ved Moss. Den østre delen av fylket domineres av Haldenvassdraget, som starter langt inne i Akershus og munner ut i Iddefjorden ved Halden. Alle de tre nevnte vassdragene stanser opp og danner innsjøer på nordsiden av Raet, før de bryter gjennom og danner store fossefall før de munner ut i havet. Sammen med tømmerfløtingen på elvene har disse fossene gitt grunnlaget for dannelsen av alle de fire byene i fylket. Lengst sør i Iddefjorden ligger munningen av Enningdals- / Kornsjøvassdraget, som ligger på begge sider av riksgrensa. Langs svenskegrensa ligger også flere mindre vassdrag som alle munner ut innsjøen Store Le / Foxen, og derfra renner videre via Upperudsälven til Vänern og Göta älv. Sør for Raet ligger også en rekke mindre vassdrag, som alle munner ut i Oslofjorden og Iddefjorden. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Møllerhjul i Glomma i Fredrikstad Se også. Østfold Fylkesvei 301 (Aust-Agder). Fylkesvei 301 (Fv301) i Aust-Agder går mellom Moisund og Abusland i Evje og Hornnes kommune. Veien er 12,3 km lang. Eksterne lenker. 301 Liste over elver i Vestfold. Dette er ei liste over elver i Vestfold fylke. Elver og vassdrag i Vestfold. Vestfolds største elv er Numedalslågen, som renner gjennom den vestlige delen av fylket, fra fylkesgrensa mot Buskerud i nordvest til den munner ut i Skagerrak ved Larvik i sør. Til Lågen renner også en rekke større og mindre sideelver, hvorav de største er Storelva (Hagnesvassdraget) og Dalelva. Lågen nabovassdrag i vest er Farriselva fra innsjøen Farris. Øst for Lågen og Hagnesvassdraget ligger Aulivassdraget, som drenerer en stor del av den østlig-sentrale delen av fylket, og renner ut i havet ved Tønsberg. Lengst nord i fylket ligger Sandeelva, som renner fra områdene sør for Drammen i Buskerud til Sandebukta, og Eidsfosselva, som er en del av Drammensvassdraget og renner mot nordvest til Eikeren. Foruten disse fem større vassdragene finnes også langs kysten av Vestfold flere mindre elver. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Eksterne lenker. Vestfold Muskö. Muskö er et svensk tettsted og en øy i Haninge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 287 innbyggere. Väländan. Väländan er et svensk tettsted i Haninge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. Dalarö. Dalarö er et svensk tettsted i Haninge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 190 innbyggere. Jutholmsvraket er vraket av et handelsfartøy fra 1700-tallet som ligger på 13 m dybde utenfor Dalarö. Jordbro. Jordbro er et tettsted i Haninge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 9 316 innbyggere. Geografi. Midt i Jordbro ligger det en jernbanestasjon på Nynäsbanan som deler Jordbro i retningen nord/sør. I det sentrale Jordbro ligger det en del boligblokker, hovedsakelig bygd på 1960- og 70-tallet. Nord og sør for sentrum ligger det noen yngre villaområder. Øst for boligområdet passerer vei 73, som går mellom Stockholm og Nynäshamn. Vest for jernbanen ligger det et relativt stort industriområde, Jordbro företagspark, med flere lager- og industrilokaler av varierende størrelse. Blant annet er det hovedkontor og produksjonsanlegg for Coca-Cola samt distribusjonslager for Dagab, Lagena, Osram og Åhléns. Service. I Jordbro sentrum (cirka 300 meter øst for stasjonen) er det et helsesenter, tannlegevakt, apotek, to matbutikker og flere småforretninger, et par kaféer/restauranter og et bibliotek. Historie og kultur. Regissøren Rainer Hartleb fulgte i over 30 år livet i flere familier i Jordbro. Arbeidet resulterte i flere dokumentarfilmer, for eksempel "Från en barndomsvärld" (1974) og "En pizza i Jordbro" (1994) som vant en Guldbagge. Västerhaninge. Västerhaninge er et svensk tettsted i Haninge kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 14 060 innbyggere. Særavgift. Særavgift (engelsk: "Excise Duty") er en skatt som legges på innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av nærmere angitte varer og tjenester eller som knyttes til å eie eller til å endre eierforhold til bestemte varer og fast eiendom. Særavgiftene utgjør sammen med merverdiavgift og toll de indirekte skattene. I motsetning til merverdiavgiften, hvor avgiftsplikten omfatter alle ledd i omsetningskjeden frem til forbruker, er særavgiftene begrenset til det første omsetningsleddet (produsent, importør, osv.). De særavgiftspliktige virksomhetene er som regel få, men store. Mens merverdiavgiften er en generell omsetningsavgift som prinsipielt bør omfatte omsetning av alle varer og tjenester, er særavgiftene selektive og treffer samfunnets transaksjonsstrømmer punktvis gjennom de ulike produktene som er avgiftsbelagt. Særavgifter er, i likhet med de øvrige skattene, kjennetegnet ved at de er kontantbetalinger fra private til det offentlige uten konkret vederlag. Dette skiller skattene fra betalinger for offentlige tjenester (gebyr). F.eks. er tinglysingsgebyret et vederlag for at staten stiller tinglysingsvesenet til disposisjon, mens dokumentavgiften er en skatt. Særavgifter kan være rent fiskalt begrunnet, dvs. at de kun har til hensikt å skaffe staten inntekter, men særavgifter kan også benyttes som virkemiddel for å prise eksterne effekter, for eksempel knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Dersom et land har vesentlig høyere særavgift på en vare enn andre land (særlig naboland), vil dette innebære et marked for smugling av denne varen. Særavgifter i Norge. I Norge vedtas særavgiftene, på samme måte som merverdiavgiften og de øvrige skattene til statskassen, av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom de årlige skatte- og avgiftsvedtakene (plenarvedtak). Det hviler i utgangspunktet ingen andre begrensninger på Stortinget beskatningsmyndighet etter Grunnloven § 75 a enn de som følger av Grunnloven selv. Forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 er et eksempel på en slik begrensning. Skatter og avgifter som vedtas i medhold av Grunnloven § 75 a kjennetegnes ved at inntektene går inn i statskassen uten noen form for øremerking. Dette skiller særavgiftene fra sektoravgiftene, hvor inntektene forutsettes brukt til myndighetshandlinger på det område som avgiftslegges. Den viktigste rettskilden for særavgiftene er Stortingets årlige plenarvedtak. Plenarvedtakene angir hvilke produkter som skal avgiftslegges, og med hvilke satser. Plenarvedtakene angir også hvilke produkter og hvilke bruksområder som er fritatt for avgift, og hvilke som skal ilegges reduserte avgiftssatser. For hver særavgift fattes et eget plenarvedtak. Det er gitt tre lover om særavgiftene; særavgiftsloven, motorvognavgiftsloven og dokumentavgiftsloven. Disse lovene er i første rekke fullmaktslover som hjemler gjennomføringen av plenarvedtakene. I lovene gis forvaltningen adgang til å gi forskrifter om beregningsgrunnlag, kontroll og administrative bestemmelser. Lovene inneholder også sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av særavgiftsregelverket, herunder regler om fastsettelse av administrative tillegg (tilleggsavgift), straff, og renter ved forsinket innbetaling av særavgiftene. Med hjemmel dels i disse lovene, og dels i avgiftsvedtakene, er det gitt forskrifter til de ulike særavgiftene. Særavgiftene som hører under særavgiftsloven er samlet i en egen særavgiftsforskrift, mens de øvrige særavgiftene er gitt egne forskrifter. Forskriftene inneholder bl.a. bestemmelser som avgrenser og utfyller avgiftsvedtakene, samt bestemmelser om registrering av de avgiftspliktige, oppgaveplikt, betaling, regnskapsførsel og kontroll. Inndeling av særavgiftene. Særavgiftene kan sorteres og inndeles på ulike måter. Administrativt kan en grovinndeling gjøres ved å gruppere særavgiftene i fire avgiftsmodeller etter hvordan avgiftene er bygget opp, og hva som utløser avgiftsplikt. De fleste av særavgiftene som sorterer under særavgiftsloven betegnes ofte som «vareavgifter». Vareavgiftene, som i antall er den største gruppen, kjennetegnes ved at avgiftsplikten oppstår ved innførsel og produksjon av nærmere definerte varer. Særavgiftene på alkohol, tobakk, sukker, sjokolade, bensin, båtmotorer mv. regnes til vareavgiftene. Årsavgiften og vektårsavgiften på motorvogner er «utskrivingsavgifter». Utskrivingsavgiftene skiller seg fra vareavgiftene ved at disse skrives direkte ut til eier, uten annen handling fra den avgiftpliktige enn at vedkommende eier det avgiftpliktige objektet på et gitt tidspunkt. En tredje gruppe er de såkalte «registreringsavgiftene». Til registreringsavgiftene sorterer engangsavgiften, omregistreringsavgiften og dokumentavgiften. Poenget i denne sammenheng er at avgiftene utløses av selve registreringsforretningen, henholdsvis registrering i motorvognregisteret eller tinglysing av hjemmelsoverføring til fast eiendom. En fjerde og forholdsvis ny gruppe særavgifter er «utslippsavgiftene», der avgiften legges på et nærmere definert miljøskadelig utslipp. Avgiften på sluttbehandling av avfall og NOX-avgiften inneholder elementer at dette. Særavgiftene kan også sorteres etter formålet med avgiftene. "Fiskale avgifter" har som eneste formål å skaffe staten inntekter. Dokumentavgiften er et eksempel på en rent fiskal avgift. "Miljørelaterte avgifter" er innført for å oppnå miljøforbedringer og miljøpolitiske målsettinger. CO2-avgift, NOX-avgift og svovelavgift er eksempler på miljørelaterte avgifter. "Bruksuavhengige bil- og båtavgifter" er avgifter på kjøp og eie av motorvogn og bil som engangsavgift, årsavgift og båtmotoravgift. En fjerde gruppe er "helse- og sosialt relaterte avgifter" som bl.a. omfatter alkoholavgiften, tobakkavgiften og sjokoladeavgiften. Tidligere særavgifter. I Norge har det tidligere vært en rekke forskjellige særavgifter som nå er opphevet, bl.a. flypassasjeravgift, avgift på uinnspilte kassetter mv., avgift på radio- og fjernsynsmateriell, avgift på kull og koks, avgift på honorar til utenlandske kunstnere, kilometeravgift, kosmetikkavgift og batteriavgift. Norwich Twenty Group. Norwich Twenty Group er en britisk gruppe med kunstnere tilknyttet Norwich i England. Organisasjonen ble startet opp i 1944 etter at en kunstutstilling med moderne kunst kom på besøk til Norwich Castle Museum. Tjue lokale, unge kunstnere laget gruppen for å gi innbyggerne i Norwich større forståelse av moderne kunst. Mange kjente kunstnere og skulptører som kommer fra Norwich, er medlem i denne gruppen som nå har omtrent 60 medlemmer. Noen av de mest kjente medlemmene er Leslie Davenport, Michael Andrews, Mary Newcombe, Bernard Reynolds og Jeffrey Camp. Norwich Twenty Group holder to ganger i året møter hvor de kritisk diskuterer arbeidene sine. Gruppen har også vist frem kunstverkene derers i forestilling. Det har knyttet bånd til Norwich sine vennskapsbyer i Europa, og holder utstillinger i Novi Sad i Serbia, Rouen i Frankrike, og i Koblenz i Tyskland. Gimmersta. Gimmersta er et svensk tettsted i Tyresö kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 305 innbyggere. Raksta. Raksta er et svensk tettsted i Tyresö kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 629 innbyggere. Brevikshalvön. Brevikshalvön er et svensk tettsted i Tyresö kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 817 innbyggere. L'Origine du monde. "L’Origine du monde" (fransk for "Verdens opprinnelse") er et oljemaleri fra 1866 av den franske maleren Gustave Courbet in 1866. Bildet viser en detaljert og nærgående studie av en kvinnes underliv. Kvinnen ligger på ryggen i en seng, med spredte ben. Bildets utsnitt avgrenses av kvinnens lår og bryst, noe som understreker det seksuelle innholdet i bildet. Bildet har også blitt karakterisert som likefrem og ukunstlet friskt, ubesudlet og lyrisk. Bildet skapes. a> "Symfoni i hvitt" (1862), også med Hifferman som modell Bildet ble til på bestilling av den tyrkisk-egyptiske diplomaten Khalil Bey. Bey hadde tidligere vært det osmanske rikets ambassadør til Athen og Sankt Petersburg, og hadde nylig kommet til Paris. Han var en samler av erotisk kunst, og eide allerede Ingres' ' ("Det tyrkiske badet") og et annet av Courbets verk: ' ("De sovende"). På den tiden da bildet ble skapt, var Courbets favorittmodell den unge kvinnen Joanna Hiffernan, kjent som "Jo". Hun hadde på sin side et kjærlighetsforhold til den amerikanske maleren James McNeill Whistler, en av Courbets elever, Courbet laget enda et maleri med henne det samme året: "La belle Irlandaise" ("Portrait of Jo"); og i løpet av sin karriere laget han i alt fire portretter av henne. Jo poserte trolig for "L’Origine du monde", noe som kan ha vært årsaken til at Courbet og Whistler skiltes som uvenner kort tid senere. Whistler vendte hjem til USA. Selv om portrettene viser at Hiffernan har rødt hår, noe som står i kontrast til det mørkere kjønnshåret i vårt maleri, holder de fleste fast ved teorien om Hiffernan som modellen for bildet. Den franske forfatteren Christine Orban skriver i romanen "J’étais l’origine du monde" ("Jeg var verdens opprinnelse", utgitt 2000, ikke oversatt) om bildets skapelse og historie. Hun bruker Hiffernan som fortellerstemme og -synsvinkel. Nakenhet i samtidens kunst. "L’Origine du monde" ble skapt i en tid da moralske spørsmål var under debatt. Bildets direkte, realistiske erotiske natur har fremdeles evnen til å forurolige betrakteren. I løpet av 1800-tallet ble konvensjonene redefinert med hensyn til nakenhet i billedkunsten. De viktigste pådriverne i denne utviklingen var Courbet og Manet. Courbet avviste de dannede, idealisterte aktmaleriene i akademiets tradisjon, men han var også avvisende til det han oppfattet som en hyklersk praksis under det andre keiserdømmets tid, hvor erotikk og endog pornografi var sosialt akseptabelt dersom det ble kamuflert som mytologiske eller drømmemotiv. Courbet insisterte i ettertid på at han aldri løy i sine bilder, og hans realisme utfordret grensene for det sosialt akseptable. Med "L'Origine du monde" hadde han gått lenger enn Manet tre år tidligere hadde gjort med maleriet. Senere eiere. Khalil Beys økonomi ble rasert av hans hang til spill, og bildet ble solgt under en auksjon over hans malerisamling i 1868, til antikvitetshandleren Antoine de la Narde. Forfatteren Edmond de Goncourt fant det i en antikivtetsforretning i i 1889, skjult bak en treplate med et motiv av en borg og en kirke i et vinterlandskap. Ifølge maleren Robert Fernier ble bildet kjøpt på en utstilling i 1910 av den ungarske kunstsamleren baron Ferenc Hatvany (1881-1958), som tok bildet med seg til Budapest. Mot slutten av andre verdenskrig ble bildet «beslaglagt» av sovjetiske militærstyrker, men da Hatvany emigrerte fikk han lov til å ta med seg ett bilde valgte han "L'origine", som dermed fulgte ham til Paris. I 1955 ble bildet solgt på auksjon for 1,5 millioner franc. Den nye eieren var psykoanalytikeren Jacques Lacan. Han og hans kone, skuespilleren Sylvia Bataille plasserte bildet i sitt feriehus i Guitrancourt. Etter at Lacan døde i 1981 ble familien enige med den franske finansminsteren om at skyldig arveavgift ble avregnet ved at bildet ble overført til den franske staten, og plassert i Musée d'Orsay. Bildet kom til museet i 1995, og dette vakte behørig oppsikt. Vogt-ministeriet. Vogt-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden fra 1856 til 1858. Det har navnet sitt etter Jørgen Herman Vogt, som var regjeringas fremste statsråd i denne perioden. Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene blei da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det blei dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementa. Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Om ingen av disse posisjonene var besatt (eller vedkommende var fraværende), var det eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen førstestatsråd. Severin Løvenskiold var stattholder fra 27. februar 1841. Han blei meddelt avskjed 10. august 1855, men bestyrte embetet fram til 17. juni 1856. Regjeringa i siste del av hans stattholdertid (fra 1844) betegnes som Vogt-ministeriet. Den påfølgende perioden er så Vogt-ministeriet. Dette avsluttes 17. desember 1858, da Frederik Due gikk av som statsminister og blei erstatta av Georg Christian Sibbern. Den etterfølgende regjeringa kalles Motzfeldt-ministeriet. Visekonger og stattholdere. Severin Løvenskiold satt som stattholder fram til 17. juni 1856. Etter dette var stattholderembetet aldri besatt. Det blei formelt avvikla i 1873. Kronprins Carl Ludvig Eugène tiltrådte som visekonge 17. juni 1856. Han satt i embetet til 22. juni 1857. Embetet blei aldri mer besatt, og det blei formelt avvikla i 1891. Etter 22. juni 1857 var det alltid førstestatsråden som leda det norske statsrådet. Statsministre og statsråder. I nedstående tabell betyr «Stockholm» statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Forrige» betyr at han hadde samme posisjon mot slutten av Løvenskiold/Vogt-ministeriet. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet. Fylkesvei 310 (Aust-Agder). Fylkesvei 310 (Fv310) i Aust-Agder går mellom Hornnes og Dåsnes i Evje og Hornnes kommune. Veien er 974 meter lang. Eksterne lenker. 310 Håbo-Tibble kyrkby. Håbo-Tibble kyrkby er et svensk tettsted i Upplands-Bro kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Mariedal. Mariedal er et svensk tettsted i Upplands-Bro kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Den internasjonale holocaustdagen. Den internasjonale holocaustdagen (27. januar) er en årlig internasjonal minnedag over holocaust, opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 60/7 den 11. november 2005. Dagen blir markert den 27. januar til minne om samme dato i 1945, da styrker fra Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde de rundt 7 000 tilbakevendte og overlevende fangene i Auschwitz i det tyskokkuperte Polen. Resolusjonen oppfordrer alle medlemslandene å markere minnet etter holocaustofrene og oppfordrer til å inkludere historie om holocaust i de ulike utdanningsprogrammene for å hindre at det samme skjer igjen. I Tyskland. Minnedagen over holocaust er en nasjonal minnedag ("nationaler Gedenktag") i Tyskland, kalt "Der Tag des Gedenkens an die Opfer des Nationalsozialismus" (Minnedagen over Nasjonalsosialismens ofre). Den ble opprettet i en proklamasjon av den tyske presidenten Roman Herzog den 3. januar 1996, og satt til 27. januar, den dagen de sovjetiske soldatene frigjorde de gjenlevende av konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Slik navnet tilsier er dagen også en minnedag for ofrene av holocaust under Tysklands nazistiske periode. Sylta (Uppland). Sylta er et svensk tettsted i Upplands-Bro kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 763 innbyggere. Brunna. Brunna er et svensk tettsted i Upplands-Bro kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 3 861 innbyggere. Bro (Uppland). Bro er et svensk tettsted i Upplands-Bro kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 6 359 innbyggere. BB-gun. BB-gun er luftvåpen i form av revolvere, pistoler eller geværer som bruker runde kuler kaliber.177 (4,5 mm). De fleste har glattborede løp. Våpnene kan ha fjær- og stempeldrift eller en kullsyrebeholder. Magasinet kan være så enkelt at ammunisjonen renner ned i løpet ved ladegrep, eller mere komplisert. Antall kuler i magasinet vil derfor kunne variere fra enkeltskudd til ca. 100 kuler. Luftgeværprodusenten Daisy utviklet ammunisjonen etter å ha observert at kundene brukte kuler fra ødelagte kulelagre (eng. "ball bearings") som ammunisjon i stedet for pilene som våpenet opprinnelig var ment for. Mange av disse kulene var for store, noe som førte til revnede løp og kuler som ikke lot seg fjerne. Daisys kuler var opprinnelig blyhagl («birdshot»). Der er etter hvert produsert også kuler av stål og andre typer metaller, dels med forskjellig belegg for å minske friksjon i løpet. Fra Asia kan en også få kjøpt plastkuler. Utgangshastigheten for disse kulene kan bli stor, og innslagseffekten stor på kort hold. Det advares mot å skyte med slike våpen på levende mål, siden skadeskyting er vel så sannsynlig som drap. Kulene er også for lette til at rekkevidden lar seg sammenligne med vanlige skytevåpen. I perioder har Daisy og andre produsenter produsert kopier av de fleste kjente håndvåpentyper med luft- eller gassdreven mekanikk. Varianter av lademekanikken er senere tatt i bruk i softgun. H. R. Giger. Hans Ruedi Giger, eg. "Hans Rudolf Giger" (født 5. februar 1940 i Chur) er en sveitsisk maler, skulptør, og scenograf. Han er mest kjent for å designe monsteret i filmen Alien og oppfølgere. Han har også designet omslaget til flere kjente musikkalbum. Finkarby. Finkarby er et svensk tettsted i Nykvarn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Birgit Sadolin. Birgit Sadolin (født "Birgit Møller Petersen" 10. oktober 1933 i Charlottenlund) er en dansk skuespillerinne. Biografi. Birgit Sadolin studerte hos skuespillerinnen Else Højgaard som innstilte henne til elevskolen som 17-åring. Hun ble utdannet på Det Kongelige Teaters elevskole 1951-1953 og debuterte som Elsebeth i "Jean de France". Før det hadde hun hatt en mer uoffisiell debut på teatrets sommerturné som grevinne Olivia i "Helligtrekongers Aften". Hun hadde på teatret blant annet roller som Columbine i "De usynlige", Pernille i "Maskerade" og i "Lang dags rejse mod nat". Hun filmdebuterte i "Ved Kongelunden" fra 1953, men fikk sitt gjennombrudd som filmskuespiller i 1957 i "Tre piger fra Jylland", hvor hun for sin hovedrolle mottok en Bodilpris. I perioden 1956-1960 fikk hun tre barn og holdt hun seg vekke fra filmen. I 1961 fikk hun sitt egentlige gjennombrudd som Beatie i "Rødder" under et gjestespill på Odense Teater. Hun gjentok rollen på TV i 1963. Etter ti år på Det Kongelige Teater søkte Birgit Sadolin nye utfordringer og ble frilans i 1964. Hun var fast engasjert i en sesong ved TV-teateret. Utfordringer fikk hun i rikelig monn på samtlige københavnske scener og Aalborg Teater i de neste årtier, både i det klassiske og det moderne repertoar. Hun laget revy, TV-teater og medvirket i en mengde filmlystspill opp gjennom 1950-tallet og 60-tallet, blant annet En pige og 39 sømænd, Dyden går amok og Min søsters børn. I 1971 var Birgit Sadolin med i Preben Harris sin åpningsforestilling på Folketeatret "Ridderen uden frygt og dadler". Hun har medvirket i mange roller i Radio- og TV- teatret, hvor spesielt "Farvel Thomas" blir husket. Dessuten har hun medvirket i Dansk TV 2's julekalender "Hallo det er jul" og i "Mordkommisjonen". I begynnelsen av 1990-tallet turnerte hun sammen med Kirsten Rolffes og Malene Schwartz med forestillingen "Tre kisteglade piger". Opp gjennom 1990-tallet har hun spilt på Betty Nansen Teatret, Det Danske Teater, Folketeatret og Gladsaxe Teater, på sistnevnte blant annet i Showtime i 2000. Det var i dette tiår hun blant annet. medvirket i "Scener af et århundrede" på Gladsaxe Teater og i "Flammer" og i "Vild hverdag" i 1998 begge forestillinger på Det Kongelige Teater. Birgit Sadolin giftet seg i med direktør Pelle Sadolin. Ekteskapet ble oppløst i 1969. Siden var hun i en årrekke vært gift med sceneinstruktøren Henning Ørnbak. Fylkesvei 311 (Aust-Agder). Fylkesvei 311 (Fv311) i Aust-Agder går mellom Dåsnes og Fennefoss bru i Evje og Hornnes kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 311 Det Kongelige Teaters elevskole. Elevskolen ved Det Kongelige Teater var nok det mest betydningsfulle utdannelsesstedet for danske skuespillere igjennom tidene. Elevskolen er i dag nedlagt og utdannelsen foregår nå fra Statens Teaterskole. Fylkesvei 307 (Aust-Agder). Fylkesvei 307 (Fv307) i Aust-Agder går mellom Verksmoen og Kvernåna i Evje og Hornnes kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 307 Fylkesvei 321 (Aust-Agder). Fylkesvei 321 (Fv321) i Aust-Agder går mellom Grendi og Hovstad i Bygland kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 321 Fylkesvei 322 (Aust-Agder). Fylkesvei 322 (Fv322) i Aust-Agder går mellom Bygland og Jordalsbø i Bygland kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 322 Fugl Dam. Fugl Dam er navn både på et eventyr fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr som ble utgitt 1841–1844, og på en kjempestor fabelfugl som blir nevnt i dette eventyret. Eventyret. Eventyret om fuglen Dam handler om en kjempefugl som blant annet redder den yngste av tolv kongesønner fra et slott på ei øy og tar med seg gull og sølv for gutten. Da fuglen møter gutten første gang, knaker og braker det i slottet, og gutten blir redd, men fuglen sier: «Jeg er fuglen Dam, og jeg skal hjelpe deg fram!». Eventyret er av en internasjonal type, men versjonen der fuglen spiller en avgjørende rolle, forekommer bare i norsk tradisjon. Navnet Dam er ikke et personnavn. Opphavet kan være en forvanskning av gam, en annen kjempestor sagnfugl som tidvis blandes med både gribb og griff og andre fabelfugler (jamfør de svenske ordene "gam" for «gribb» og "grip" for «griff»). Eventyrlige kjempefugler. For øvrig fortelles det ofte om om kjempefugler i eventyrene. Disse er vanligvis ørner dersom arten blir oppgitt. Med sin enorme størrelse og sine kjempekrefter kan et slikt dyr både opptre som et hjelpende vesen og som et flyvende uhyre, også med flere hoder som en drage eller som en ond trollmann i ørneham. Kjempefuglen Rokk er særlig kjent fra arabisk litteratur og fortellertradisjon, blant annet i historiene om Sinbad Sjøfareren i den folkelige eventyrsamlinga Tusen og en natt. I Danmark er det fortellinger om en tilsvarende fugl som Dam, nemlig den mindre kjente Fuglen Benjamin, som er en omskapt prins og som hjelper hovedpersonen Jesper slik at både han og prinsen til sist får hver sin prinsesse. Franklin D. Roosevelt East River Drive. Franklin D. Roosevelt East River Drive, forkortet FDR Drive, er en stor motorvei på den østlige delen av Manhattan i New York. Den går langs East River fra Battery Park Underpass under Battery Park nordover til Triborough Bridge (der den blir Harlem River Drive). I begynnelsen ble den døpt East River Drive, men den fikk nytt navn etter president Franklin Delano Roosevelt. Lokalt går den under navnet «The FDR». Veien er 15,19 km lang. Den ble bygd i 1955, designet av Robert Moses, og oppgradert i 1966. Tranholmen. Tranholmen er et svensk tettsted og en øy i Danderyd kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Tranholmen ligger cirka fem kilometer nord for Stockholm. Fylkesvei 331 (Aust-Agder). Fylkesvei 331 (Fv331) i Aust-Agder går mellom Harstadberget og Valle bru i Valle kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 331 Sjöberg. Sjöberg er et svensk tettsted i Sollentuna kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 4 234 innbyggere hvorav 4 231 i Sollentuna kommune og tre i Danderyd kommune. Fylkesvei 330 (Aust-Agder). Fylkesvei 330 (Fv330) i Aust-Agder går mellom Dale og Kallefoss i Valle kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 330 Skank (dans). Skanking er en form for dans som blir praktisert innen reggae, ska, ska punk, ska-core, hardcore punk etch. Selv om det er flere variasjoner av dansen, kan den hovedsakelig beskrives ved at danseren setter det ene benet frem mens han løfter kneet, for så å gjenta bevegelsen med det andre benet for deretter å bevege begge føttene tilbake. Danseren holder albuene bøyd og knyter nevene. Den høyre hånden kommer fremover når det venstre benet er fremme og omvendt. Når hånden ikke er bøyd fremover beveges den tilbake til hoften. Armer og hender brukes naturligvis, men fokuset er først og fremst på benene. Dette tillater musikere å danse mens de bruker hendene til å holde instrumenter. Dansen har sin opprinnelse på 1950- og 1960tallet i jamaicanske dansehaller der ska ble spilt. Britiske mods og skinheads på 60-tallet adopterte denne typen dansen og tilpasset dem. Denne dansen fikk et oppsving igjen på 70- og 80tallet under 2 Tone-tiden og har blitt overtatt av enkelte innen hardcore punk subkulturen. Punkeversjonen av dansen innebærer å stikke armene ut til siden og slik dytte inn i andre som gjør det samme. Disse utslagene med armene mens man danser i sirkel er også vanlig i det som kalles "wreckin" innen psychobilly. Iona-klosteret. Iona-klosteret er et av de eldste og viktigste religiøse senter i vestlige Europa, og som hadde sin storhetstid i tidlig middelalder ved sin grunnlegger, sankt Columba av Iona, og fra Iona spredde klosteret kristendommen blant piktere i Skottland. Plassering. Iona-klosteret ligger på øya Iona, rett utenfor øya Mull på vestkysten av Skottland, og rett nord for Irland og Man i Irskesjøen. Øya Iona er på rundt 1,6 km bred og 5,6 km lang og har i dag en fast befolkningsmengde på rundt 125 mennesker. Historie. Kart over Iona som viser klosterets plassering.I år 563 kom Columba (gammelirsk "Colm Cille" eller "Columcille" i betydningen «Kirkens due») og grunnla et kloster som vokste hurtig og snart ble et av de største religiøse sentre i vestlige Europa. Munker fra Iona grunnla andre religiøse hus så langt unna som Sveits. "Kellsboken", et berømt illustrert manuskript, ble produsert av munker fra Iona i årene opp til rundt 800, og så gitt til klosteret i Kells som også ble stiftet av sankt Columba. En årbok, "Irlandskrøniken" ble skrevet og vedlikeholdt på Iona opp til omtrent år 740. Iona ble også gravsted for kongene av Dalriada, et gælisk kongedømme i dagens Skottland. Sankt Columba kronet selv Aedan av Dalriada i år 574. I år 806 ble alle ved klosteret funnet døde. Dette har blitt tilskrevet en massakre fra norrøne vikinger. Tre andre angrep på Iona fra vikinger er blitt nedskrevet innenfor elleve år fra denne datoen. Etter sankt Adomnán, abbed i årene 679 – 704, synes det som det skjedde et skisma eller splittelse på Iona som hadde sin grunn i striden mellom den keltiske kirke og den romersk-katolske kirke over dateringen av påsken. Adomnán ønsket å underkaste seg den sistnevnte, og striden synes ikke å ha bli løst før embetstiden til abbed Fedlimid. Den norske kongen Magnus Berrføtt (konge 1095 – 1103) besøkte øya på sitt erobringstokt i Vesterhavsøyene, og norskekongen respekterte stedets hellige status. Snorre Sturlason skriver i "Magnus Berrføtts saga" at Ruiner av nonnekloster på Iona. På 1200-tallet hadde Iona blitt et benediktinerkloster. Et annen benediktinergrunnleggelse, Ionas nonnekloster, ble etablert i nærheten i 1203. Med den protestantiske reformasjonen i Skottland ble Iona sammen med tallrike andre klostre over hele Skottland, England, Wales og faktisk også Irland som ble nedlagt eller ødelagt. Mange av Ionas historiske bygninger ble revet. På 1800-tallet ble Iona gitt til Den skotske kirke som da tok på seg omfattende gjenoppbygging av stedet. I 1938 ledet pastor George MacLeod en gruppe dedikerte som gjenoppbygde klosteret og dannet Ionasamfunnet. Denne økumeniske kristne samfunnet fortsatte å benytte stedet fram til den dag i dag. Stedet var svært godt likt av John Smith, leder av det britiske Arbeiderpartiet. Etter hans brå død i 1994 ble han gravlagt på Iona. Emner av interesse. "Sankt Johannes’ kors" i klostermuseet. a>".Mange tidlige skotske konger og høvdinger, foruten også konger fra Irland, Norge og Frankrike er gravlagt i klosterets kirkegård. Det er antatt at hele 48 skotske konger, 4 irske og 8 norrøne (konger fra Man, Dublin og Suderøyene) hviler på Iona. Disse omfatter blant annet Duncan, kjent fra William Shakespeares drama "Macbeth", foruten også Malcolm II av Skottland, og Kenneth I av Skottland. I nyere tid er også John Smith gravlagt her. Besøkende kan se klosterkirken og klostergangen, sankt Columbas helligdom, helgenens skrivecelle, og en enestående samling av over 180 utskårne steiner og kors fra middelalderen. Flere keltiske høykors er funnet på øya Iona. "Sankt Martins kors", datert til 700-tallet, står fortsatt ved vegkanten. En replika av "Sankt Johannes’ kors" er funnet ved inngangen av klosteret. Den restituerte originalen er nå i pleiehjemsmuseet ved klosterets ende. Den samtidige Jedburgh-baserte skulptøren Christopher Hall arbeidet i mange år på utskjæringene i klosterets søylegang som omfatter fugler, flora og fauna hjemmeværende på øya. Ganske nylig var Christopher Hall ansvarlig for utskjæringen av John Smiths gravstein. 2 Tone. 2 Tone (eller Two Tone) er en musikksjanger skapt i England på slutten av 1970-tallet og er en blanding av ska, punk rock, rocksteady, reggae og pop. Sjangeren ble utviklet av engelske musikere som vokste opp med 1960-tallsmusikk fra Jamaica, og som kombinerte denne typen musikk med elementer fra punk og pop. Typiske instrumenter brukt i 2 Tone er gitar, bassgitar, keyboard, trompet, trombone, saxofon, trommer. Band som anses å være en del av sjangeren omfatter: The Specials, The Selecter, The Beat, Madness, Bad Manners og The Bodysnatchers. Sjangeren ble kjent som 2 Tone siden mange av bandene hadde kontrakt med plateselskapet 2 Tone Records. Andre plateselskap som forbindes med 2 Tone er Stiff Records og Go Feet Records. Statens Teaterskole (dansk). Statens Teaterskole finnes på Holmen i København og er en skole under Kulturdepartementet. Her utdannes skuespillere, instruktører, teaterteknikere og scenografer. Skolen for Moderne Dans, der utdanner dansere, koreografer og dansepedagoger, er tilknyttet skolen. Historie. Statens Teaterskole ble opprettet i 1968 som avløser for Det kongelige Teaters elevskole og Privatteatrenes elevskole. Opprinnelig var det utelukkende en skuespillerutdannelse, men i 1972 ble det opprettet en "linje for allmenn teaterpraktikk", som etterfølgende utviklede seg til utdannelser for henholdsvis instruktører og scenografer. I 1992 opprettes en teaterteknisk utdannelse med fire spesialiseringer (lysdesign, lyddesign, regi og produksjon), først som en forsøksordning, senere som permanent utdannelse. I [1992 ble forløperen for Skolen for Moderne Dans, "Danseprojektet" likeledes opprettet på forsøksbasis, og etter den ble permanent, ble den slått sammen med Statens Teaterskole i 1998. Skolen har alltid vært forum for heftige kunstfaglige og ideologiske diskusjoner. I utgangspunktet ønskede man å opprette en utdannelse, som kunne gi den studerende faglighet og ferdigheter – i høyere grad enn den mesterlære, som den gang var den normale profil for en teaterutdannelse som var tilknyttet etteater. Diskusjonen har blant annet handlet om hvorvidt man skulle utdanne kunstnere til en nåtidig bransje, eller til en visjon om en fremtidig scenekunst. I de senere år har fokus i høy grad vært på å gi den studerende mulighet for å tilegne seg konkrete redskaper og metoder. Leo Baeck College. Leo Baeck College er et reformjødisk rabbinerseminar og senter for jødisk utdannelse i London. Det er både Englands minste college, og den største reformjødiske utdannelsesinstitusjonen i Europa. Det ble grunnlagt i 1956 og er oppkalt etter den tyske rabbineren Leo Baeck, en av de viktigste skikkelser innen liberal jødedom i det 20. århundre. Leo Baeck College utdanner både rabbinere og lærere, og er aktivt innen interreligiøst arbeid. Colleget holder til i Sternberg Centre i Nord-London. Besoar. En besoar eller enterolitt (også skrevet bezoar og enterolith) er steindannelse (calculus eller konkresjon) i form av en kuleformet og glatt hårball, som finnes i ulike slag og oppstår i magen hos visse drøvtyggere. Besoar kan også forekomme hos mennesker. En tidligere kjent variant fantes hos de som i mangel på annen alkohol, drakk kvistlakk. Harpiksen kunne da legge seg rundt noe av innholdet i magesekken. Dersom denne «kalaskulen» ikke fulgte med ut fordøyelseskanalen, ville senere drinker gi avleiringer, og besoaret ville vokse. Det finnes besoarer i bøkene om Harry Potter. Denne stenen brukte Harry Potter for å redde sin venn, Ronny Wiltersen, i bok seks. Den er den beste form for motgift. Hanky Panky. "Hanky Panky" er en amerikansk actionkomedie fra 1982 med Gene Wilder og Gilda Radner i hovedrollene. Regi er ved Sidney Poitier. Handling. Michael Jordan (Gene Wilder) er en tilfeldig forbipasserende som først ender opp som offer og siden helt. Det hele begynner da en han deler taxi sammen med en kvinner med en mystisk pakke. Når hun senere blir myrdet blir han hovedmistenkt. På flukt fra sine forfølgere treffer han og slår seg sammen med kvinnen Kate (Gilda Radner), som er på jakt etter sin brors morder. Sammen blir de fanget i et nett av internasjonale intriger. Ransom (Richard Widemark), den grusomme motstanderen, er fast besluttet på å eliminere Michael. Da de blir forfulgt av Ransom, kaster Michael og Kate seg ut på et modig oppdrag som fører dem fra en heseblesende flytur høyt over Grand Canyon, til en skult militær kommandosentral. Om filmen. "Hanky Panky" er ikke blant de mest kjente komediene med Gene Wilder. Filmen gjorde det kommersiellt beskjedent og spilte kun inn $9,8 millioner på amerikanske kinoer. Filmen har fått dårlig kritikker på filmsidene eFilmCritic og DVD Verdict. På Rotten Tomatoes har den bare fått 38% oppslutning. GDDR5. GDDR5 (Graphics Double Data Rate, versjon 5) er en type grafikkort-minne. GDDR5 er basert på DDR3 SDRAM. GDDR5 er etterfølger til GDDR4. 25 Juni, 2008 ble AMD den første produsenten til å slippe produkter med GDDR5 minne i sitt Radeon HD 4870 grafikkort. Både nVIDIA og AMD benytter GDDR5 minne i sine nye dyreste produkter. Qimonda, en spin-off av Infineon, har demonstrert GDDR5, og gitt ut et hvitt papir om teknologiene bak GDDR5. Den 10. mai 2008 annonserte Qimonda at de kan maseprodusere 512 MB GDDR5 moduler på 3,6 GHz, 4,0 GHz og 4,5 GHz klokkehastighet. Samsung har annonsert planer for overgang til GDDR5 ved begynnelsen av 2008. Hynix Semiconductor har introdusert bransjens første 1 GiB GDDR5 minne. Det støtter en båndbredde på 20 GB/s på en 32-bits buss, som gjør at minne-konfigurasjoner på 1 GiB på 160 GB/s med bare 8 kretser på en 256-bits bus. Samarbeided mellom Qimonda med AMD og ATI har blitt bekreftet, og ATIs 4870- og 4870 X2-kort har henholdsvis 512MB og 2048MB GDDR 5- minne som minstekrav. Falcon's Gold. "Falcon's Gold" er en kanadisk eventyrfilm produsert for TV i 1982. Hovedrollene spilles av John Marley, Simon MacCorkindale og Stevie Vallance. Regi er ved Bob Schulz. Filmen er løst basert på Arthur Conan Doyle "Challenger's Gold" Filmen er også kjent under tittelen: "Robbers of the Sacred Mountain". Handling. Arkeolog Christopher Falcon (John Marley) er på jakt etter en en sangnomsust gjenstand i Mexicos fjell som vistnok skal ha overnaturlig kraft. Med på jakten er også hans tenåringsdatter Tracy, journalisten Hank (Simon MacCorkindale) og den lokalt kjente kvinnen Alvarez. Etterhvert får de uønsket konkurranse av den kynsiske forretningsmannen Murdoch (George Touliatos) og hans menn. Om filmen. En film produsert for TV som tydelig har hentet inspirasjon fra den kjente "Jakten på den forsvunnede skatten". "Falcon's Gold" er kjent som den aller første film som er produsert for kabel-TV. Den var også den første TV-filmen som viste nakenhet og som inneholdt sterk språkbruk. I Norge. Filmen ble i 1984 lansert video under tittelen "Jakten på den hellige skatten". Jon Toset. Jon Toset (født 1. oktober 1962) er en svært allsidig radiomann, sist sett som side-kick og produsent for Espen Thoresen i Kanal 24. Tidligere har Jon og Espen jobbet sammen i NRK P1 med innringningsprogrammet Thoresen Værsågod. Jon Toset jobbet først med radio i nærradioen Radio Oslo (1985). Siden ble det hele 15 år i NRK, der også som vaktsjef og produsent i XL på Petre. I tillegg hadde han også en en årrekke ansvaret for Roxrevyen, også på Petre. Han var også med som prosjektleder i de første årene av NRK.no Nå jobber han som redaksjonssjef i Radio Norge, og produserer det ukentlige livsynsprogrammet Panorama. Bibliografi. Jon Toset har også skrevet boken "Skilt Mann – en brukerguide for et vellykket samlivsbrudd" sammen med Erlend Eskeland Stafett. En løper for universitetet i Wisconsin på siste etappe. Stafett er en øvelsesform som brukes i en del individuelle idretter, der utøverne samles på et lag og deler en distanse mellom seg. Hver del av en stafett kalles en etappe, og overgangen mellom de ulike etappene kalles vekslinger. Stafetter er mest brukt i idrettene friidrett, svømming og skiidrettene langrenn, kombinert og skiskyting. Utøvernes ulike styrker og svakheter gjør at fordelingen av etapper er gjenstand for en viss taktisk disponering. Friidrett. Innen friidrett er stafetter brukt i en rekke distanser på bane, i gateløp og i terrengløp. Friidrettsstafetter har en stafettpinne som skal bæres av laget fra start til mål. Pinnen skal overleveres i en veksling mellom to utøvere. Vekslingen må skje innenfor et angitt område kalt vekslingssone, eller vekslingsfelt. Skjer vekslingen utenfor dette feltet blir laget diskvalifisert. Banestafetter. I internasjonale mesterskap konkurreres det i øvelsene 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. I Norge er stafetter arrangert i et eget NM i stafetter. I tillegg til de to nevnte arrangeres 4 x 200 meter, 4 x 800 meter og 4 x 1500 meter. Alle disse distansene har offisielle verdensrekordnoteringer. Det norske hovedmesterskapet har varianten 1000 meter stafett som eneste stafettøvelse. Den består av en 100 meter, 200 meter, 300 meter og avsluttes med en 400 meters runde på banen. Denne varianten er ikke mye brukt internasjonalt, og det noteres ikke offisiell verdensrekord, men norske rekorder noteres. På de kortere stafettene er vekslingene svært avgjørende for resultatet. Det må dermed øves mye på å finne god kommunikasjon og effektiv vekslingsrytme mellom de ulike utøverne. De kortene disiplinene disponerer lagene med den raskeste starteren på første etappe, siden første etappe går fra startblokk, mens den påfølgende etappene har "flying start". Stafettene fra 400 meter disponerer den raskeste utøveren sist, i tilfelle duelloppgjør. Det har også vært eksperimentert med 4 x 100 meter hekk og 4 x 110 meter hekk, der løperne løper frem og tilbake på langsiden. Fire lag løper fordelt på åtte løpebaner, med hekkene satt opp annenhver vei. Øvelsen er mest nyttet i USA. Gate- og terrengstafetter. Det er tradisjon for at gate- og terrengstafetter er lagt til våren, gjerne som en introduksjon til baneløpssesongen. Verdens største stafettløp er Penn Relays ved Penn State universitetet i Pennsylvania. Løpet har over 15 000 utøvere i ulike klasser fra high school, college og profesjonelle utøvere. I Norge er Holmenkollstafetten den største blant en rekke større og mindre arrangementer landet rundt. Svømming. I svømming arrangeres stafetter på distansene 4 x 100 meter fri, 4 x 200 meter fri og 4 x 100 meter medley. Løpene arrangeres i kortbasseng (25 meter) og langbasseng (50 meter). Alle utøverne starter fra startpodiene på land, og vekslingene skjer ved at svømmeren berører bassengkanten, og den neste stuper over lagkameraten i vannet. Unntaket er medleystafett der den første utøveren starter i bassenget og svømmer rygg. Medley består av etapper fordelt på de fire ulike svømmeartene. De neste etappene har rekkefølgen bryst, butterfly og til siste fristil (crawl). Utenfor internasjonale konkurranser arrangeres også 4 x 50 meters stafetter, da i 25-meters basseng. Skiidrett. I de norske mesterskapene har stafettene kun 3 etapper, da mange lag ikke klarer å konkurrere med 4 kvalifiserte løpere. De større lagene stiller gjerne med flere lag. Sivert. Sivert er en opprinnelig frisisk form av mannsnavnet "Siegward". Navnet har opprinnelse i gammelhøytyske "sigu", «seier», og "wart", «vakt». Se også "Sigvard", som er den skandinaviske formen av "Siegward". Utbredelse. "Sivert" var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lønnsnemnd. Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser). Lisbet. Lisbet og Lisbeth er kortoformer av kvinnenavnet "Elisabet", den greske formen av det hebraiske navnet "Elischeba", som er dannet av "eli", «min Gud», og "scheba", «syv». Utbredelse. På 1700-tallet var både "Lisbet" og "Lisbeth" populære navn på norske jentebarn. Formen "Lisbeth" var også populær i 1950- og 1960-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. HMS «Orion». Åtte skip i Royal Navy har båret navnet HMS «Orion» etter jegeren Orion i gresk mytologi. Buemålere. Buemålere ("Macaria" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er en nordlig gruppe som omfatter åtte arter som forekommer i Norge. Buemålerne er middelsstore, mer eller mindre lysegrå målere som kan kjennes på at forvingens fremkant har fire mørke flekker, der den ytterste er mye større enn de tre innerste. Fra hver flekk går det ut et mer eller mindre tydelig tverrbånd. Noen arter har forvingens ytterkant tydelig innbuktet bak spissen, og noen har et markert, brunrødt tverrbånd langs forvingens ytterkant. Hos enkelte arter er hunnene kortvingede og kan ikke fly. Buemålernes larver lever på busker, løvtrær eller bartrær. Det finnes både dag- og nattflygende arter. Disse artene ble tidligere regnet til slekten "Semiothisa", noen arter har også blitt ført til en egen slekt, "Itame". Survival Zone. "Survival Zone" er en sørafrikansk dystopisk actionthriller fra 1983 regissert av Percival Rubens. Hovedrollene spilles av Gary Lockwood, Camilla Sparv, Morgan Stevens og Zoli Marki. Handling. Vi befinner oss i nær fremtid, som i dette tilfellet er i 1989. Få år tidligere har verden kollapset under en atomkrig og de få overlevende må klare seg som best de kan. Familen Faber driver en farm og er isolert fra verdens begivenheter. De lever et noenlunde tilfreds liv helt til de blir beleiret av en brutal og kannibalistisk motorsykkelbande som ønsker å spise mennene og reprodusere seg med kvinnene. Familien blir derfor tvunget til å beskytte seg med de våpen som fins i huset. Samtidig med dette har de gitt en mystisk fremmed husly som kommer dem til unnsetning på slutten. Om filmen. En lavbudsjettfilm med B-preg som har hentet inspirasjon fra den australske "Mad Max 2". Filmen gikk rett på video i Norge i 1984. André Lhote. André Lhote (født 5. juli 1885 i Bordeaux, død 25. januar 1962) var en fransk maler og teoretiker. Han startet karrieren som autodidakt og ble opptatt av kubismen. Den utviklet han på sin egen måte, uten å helt abstrahere figurer og andre elementer i bildene sine. Han var kunstkritiker for "Nouvelle revue française" og ga ut flere avhandlinger om sider ved kunsten. Han startet et eget akademi i 1922, og en rekke norske malere var hans elever. Han fikk dermed innflytelse på også den norske malestilen i mellomkrigstiden. Blant elevene var Georg Backer Berg, Nils Krantz, Inger Sitter, Aage Storstein og Olaf Willums. Lhote er representert også i Nasjonalgalleriet. Jetset. Jetset er et journalistisk og sosiologisk uttrykk som oppstod på 1950-tallet for å beskrive en internasjonal gruppe av meget velstående trend- og moteskapende mennesker som omgås hverandre. Begrepet hadde sammenheng med at jetfly ble introdusert på denne tiden og at det opprinnelig bare var de rikeste som hadde råd til å benytte denne formen for transport fra det ene eksotiske reisemålet eller evenementet til det neste. Jetsetterne var de første som dro på en hastig helgetur fra USA til Paris eller fløy til Roma bare for å være med på en fest. Federico Fellini fanget fenomenet i sin film La dolce vita (1960). Begrepets eksklusivitet bleknet på 1960-tallet, og ytterligere med oljekrisen på 1970-tallet. Det fikk en viss renessanse ved introduksjonen av Concorde i transatlantisk trafikk i 1977. I den grad begrepet fortsatt rommer eksklusivitet, har det i dag sammenheng med personer som disponerer sitt eget, private jetfly. Georg Jacobsen. Georg Jacobsen (født 17. september 1887, død 14. februar 1976) var en dansk maler og teoretiker. Han hadde stor innflytelse på en rekke norske malere. Lars Norén. Lars Norén (født 9. mai 1944 i Stockholm, vokst opp i Genarp i Lund kommune i Skåne) er en svensk dramatiker som har skrevet for teater, radio og TV. Verkene hans spilles i dag rundt om i hele verden. Norén debuterte som 19-åring med diktsamlingen "Syrener, snö" i 1963 og har etter dette konsentrert som om dramatikk. Lars Norén har skrevet skuespill som "Personkrets 3:1", "Kaos är granne med gud" og "Natten är dagens mor". De to sistnevnte har selvbiografisk innehold. Skuespillene hans er realistiske og ofte familie- og relasjonsdrama om mennesker på bunnen av samfunnet. Hans seneste verk kretser omkring møter og tid i menneskelige rom. Til sommeren 2007 var han kunstnerisk leder for RiksDrama på Riksteatern i Sverige. I april 2008 gav Lars Norén ut dagboksnedtegninger fra perioden august 2000 til juli 2005 under tittelen «En dramatikers dagbok». Noréns eksistens i denne tiden bar kraftig preg av kritikken mot skuespillet "7:3" som hadde innslag av nazisme og antisemittisme, og kritikken mot Noréns og Riksteaterns eventuelle rolle i å ha muliggjort hendelsesforløpet som ledet til Malexandermordene i 1999 der to politimenn ble drept. Boken fikk mye oppmerksomhet og ble veldig omdiskutert ettersom den var veldig selvutleverende, og inneholdt mange kritiske og nedverdigende omtaler om mange svenske kulturpersonligheter, noen som til og med regnes som å høre til Noréns bekjentskapskrets. Bergen helse- og sosialhøgskole. Bergen helse- og sosialhøgskole er en tidligere høgskoleoverbygning for flere helsefalige utdanninger, etablert i Bergen i 1992 som en "mellomfase-fusjon" mellom fem høgskoleutdanninger som jordmor, vernepleier, psykiatrisk sykepleier, sosionom og helsesøster. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen. De infusjonerte skolene var Bergen jordmorhøgskole, Bergen vernepleierhøgskole, Høgskolen i psykiatrisk sykepleie, Bergen, sosionomutdanning og helsesøsterutdanning. Magne Lerø. Magne Lerø (født 7. april 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Lerø har vært direktør i Vårt Land, administrerende direktør på Lovisenberg Diakonale Sykehus og i stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, forlagssjef i Verbum og Genesis og informasjonssjef i Norges KFUK-KFUM. Han har også vært styremedlem og i flere bedrifter og organisasjoner. Han var i 2001 medlem av Menighetsfakultetets forstanderskap. Lerø var tidligere ansvarlig redaktør og daglig leder i Ad Fontes Medier AS, et datterselskap av Mentor Medier, og var gjennom dette ansvarlig redaktør for blant annet Økonomisk Rapport, Ukeavisen Ledelse, Gründer og Ny Tid. Disse publikasjonene hadde egne underordnede redaktører bortsett fra Ukeavisen Ledelse, der Lerø selv var ansvarlig redaktør. Lerø har teologisk embetseksamen fra Det teologiske Menighetsfakultet og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Smokey and the Bandit Part 3. "Smokey and the Bandit Part 3" er en amerikansk actionkomedie fra 1983 med Jackie Gleason, Jerry Reed, Paul Williams, Pat McCormick, Mike Henry og Colleen Camp i hovedrollene. Regi er ved Dick Lowry. "Smokey and the Bandit Part 3" er den tredje og siste filmen i denne serien. Handling. Sheriff Justice (Jackie Gleason) inngår et veddemål på 250.000 dollars mot sheriffstjerna med Muddy og Sammy. Sammen med sin sønn skal han bringe en kunstig hai fra Miami til Austin på 24 timer. Samtidig med dette leier de kameraten til Bandit, Snowman (Jerry Reed) for å legge hindringer i veien for sheriffen. Om filmen. I denne tredje filmen har Burt Reynolds rolle som Bandit blitt byttet ut med Snowman (Reed). Filmen floppet stort og innbragte bare $5,6 millioner ved amerikanske kinoer i 1983, mens den forrige spilte inn $66 millioner. Hjelpekrysser-krigsmerket. Hjelpekrysser-krigsmerket ("Kriegsabzeichen für Hilfskreuzer") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 24. april 1941 og var tiltenkt mannskap på hjelpekryssere, som hovedsakelig var handelsfartøy som ble bevæpnet for å bistå den tyske Kriegsmarine. Design. Designer var "Wilhelm Ernst Peekhaus" fra Berlin. Merket har i senter et vikingskip som seiler på jordkloden, med en krans av ekeløv rundt. I toppen er det tredje rikes riksvåpen. Ekekransen og skipet er gullfarget og jordkloden er sølvfarget. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. Ronald de Boer. Ronald de Boer (født 15. mai 1970 i Hoorn) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Sammen med tvillingbroren Frank de Boer spilte han i Ajax frem til januar 1999 (i 1992 var han på ett års utlån til FC Twente Enschede), før han sammen med broren gikk til FC Barcelona. Fra 2000 til 2004 spilte han for den skotske klubben Rangers FC, deretter et år for Al-Rayyan. Fra 2005 spilte han for Al-Shamaal i Qatar, og la opp i mars 2008 på grunn av en langvarig kneskade. Han vant flere nederlandske titler med Ajax Amsterdam, og vant Mesterligaen i 1995. I 1999 ble han spansk mester med FC Barcelona under den nederlandske treneren Louis van Gaal. Han spilte 67 landskamper for i perioden 1993–2003. I semifinalen under VM 1998 bommet han på et avgjørende straffespark i semifinalen mot. Stein P. Aasheim. Stein Peter Aasheim (født 27. juli 1951) er en norsk forfatter, fotograf og turmann. Aasheim er kjent fra flere ekspedisjoner i Himalaya (Trango-ekspedisjonen i 1984 og den første norske bestigningen av Mount Everest i 1985), sykkeltur i Sahara, fottur i Ny Guinea, ridetur i Mongolia, en serie skiturer på Svalbard, Grønland, Sibir og Gobi, og kanoturer i Tasmania, rundt Svalbard og på Nahanni River i Yukon. Han er i dag bosatt i Isfjorden sammen med Ragnhild Amundsen der han har vært i ledelsen for Norsk Fjellfestival. Han er ekspedisjonsdeltaker til Sørpolen fra oktober 2011 sammen med Vegard Ulvang, Harald Dag Jølle og Jan-Gunnar Winther. Ekspedisjonen skal følge samme rute som Roald Amundsens ekspedisjon fulgte i 1911-12 og har som mål å komme fram til polpunktet 100 år etter Amundsen. Lyngheimåler. Lyngheimåler ("Perconia strigillaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lysgrå arten lever på lyngheier og i åpen skog med feltvegetasjon av lyng. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet. Utseende. Em middelsstor (vingespenn 28 – 37 mm), slank, lysgrå måler, hannen noe mørkere enn hunnen som er nærmest gråhvit. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Forvingen er forholdsvis smal, med tre eller fire parallelle, brune tverrbånd. Både for- og bakvingene har en mer eller mindre tydelig, liten, mørk flekk i midten. Bakvingen har to eller tre tverrbånd. Larven er glatt, mørkegrå med en lysere ryggstripe. Levevis. Denne arten finnes på steder der det vokser lyng, som er larvenes næringsplanter. De kan finnes både på røsslyng ("Calluna vulgaris") og andre lyng-arter ("Erica" spp.). De kan også forekomme på busker i erteblomstfamilien, for eksempel ginst ("Genista" spp.), gyvel ("Cytisus" spp.) og gulltorn ("Ulex" spp.). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Lyngheimåleren finnes i Europa. I Norge er den bare funnet på Østlandet og Sørlandet, i Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Arild Vatn. Arild Vatn (født 17. mai 1952) er en norsk professor som er tilknyttet Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Han tok sin doktorgrad i landbruksøkonomi ved daværende Norges landbrukshøgskole i 1983. 21. mai 2008 ble Vatn tilsatt som professor ved The Heyerdahl Institute. Han er internasjonalt kjent via forskjellige publikasjoner. I 1979 ble han cand. agric. i landbruksøkonomi og han tok doktorgraden i 1983 (dr. scient.) i samme fag. __NOTOC__ Boken «Institutions and the Environment». Association for Evolutionary Economics (AFEE) og European Association for Evolutionary Political Economy (EAEPE) gikk i 2008 sammen om å hedre økonomer som har utmerket seg innen institusjonell økonomi. Med boken «Institutions and the Environment» ble Vatn én av fire prisvinnere (én av to i kategorien «over 35 år»). Boken har mottatt strålende anmeldelser fra fremstående kapasiteter innen økonomi og statsvitenskap. Boken søker å forklare betydningen av institusjoner for økonomiske prosesser, hvordan de påvirker menneskers handlinger og hvordan mennesker i sin tur påvirer institusjonene. I 2008 ble Vatn tildelt Thorstein Veblen-prisen for boken «Institutions and the Environmnent». Verv. Vatn er den nåværende presidenten for European Socety of Ecological Economics. Han er også leder for Forskningsrådets prosjekt, «Miljø 2015». Vatn er leder for sommerskoleserien «Theories and Methods for Sustainability Research (Series)» (2005–2009), fire sommerskoler arrangert ved ulike europeiske universiteter og finansiert av EU/Marie Curie. I 2008 var Vatn koordinator for Noragrics masterutdannelse «International Environmental Studies». Thor Heyerdahl-professoratet er et fireårig åremålsprofessorat finansiert likt mellom Noragric og The Heyerdahl Institute. Det er plassert på Noragric, Ås, som koordinerer UBMs program «Helse og utvikling». Priser og hedersbevisninger. 2002: NLHs forskningspris Stridshode. Et stridshode er den delen av et missil, rakett eller torpedo som skal gi virkning i målet. Ofte er dette sprengstoff, men også kjemiske og biologiske stridshoder finnes, i tillegg til atomstridshoder. Kaku. Kaku er et dialektord for brød som brukes i deler av Hedmark, Oppland og Akershus. Betegnelsen kaku på brød brukes også i Selbudialekten/målet. Ex: Hi mi nok kaku = Har vi nok brød. Ex. Ha mi itti opp kako = Har vi spist opp brødet. Ex. Hi du båkkå nok kaku. = Har du bakt nok brød. Halvbad. Halvbad eller sittebad er en hydroterapiteknikk eller vannterapiteknikk. Kroppen blir bare halvveis dekket av vann, vannet kan tilsettes kullsyre, olje, svovel, urter, mineraler eller andre stoffer. Det finnes foreløpig lite dokumentasjon som bekrefter at metodene har noen virkning. Noen sykehus anbefaler halvbad ved sår etter kirurgi i området ved endetarmsåpning og/eller skjedeåpning, her brukes det ren grønnsåpe i vannet. Teknikken ble trolig utviklet for mange tusen år siden. I det gamle medisinske systemet ayurveda, som stammer fra India, regnes halvbad som en av de grunnleggende teknikker for å berolige, samt få kontroll over, kropp og sinn. I en del land i Asia og Afrika er det vanlig å utføre halvbad før bønn, meditasjon, måltider og studier, samt før en legger seg om kvelden. Den katolske presten Sebastian Kneipp (1821- 97), var kjent for sine vannkurer der også sittebad ble brukt i behandlingen. Aron Winter. Aron Mohamed Winter (født 1. mars 1967 i Paramaribo i Surinam) er en tidligere nederlandsk fotballspiller og nåværende trener for den kanadiske klubben Toronto FC. Han debuterte for Ajax Amsterdam 6. april 1986, da han kom innpå som innbytter for Frank Rijkaard i en kamp mot FC Utrecht. I løpet av tiden hos Ajax var han med på å vinne cupvinnercupen i 1988 og UEFA-cupen i 1992. Etter UEFA-cupseieren gikk han til den italienske klubben Lazio Roma. Han spilte for Roma i fire år, uten at laget vant noen titler, og vinteren 1996 gikk han til Milano-klubben Internazionale. Her spilte han sammen med berømtheter som Roberto Baggio, Giuseppe Bergomi og Gianluca Pagliuca, og laget vant UEFA-cupen i 1998. Dette ble den eneste tittelen Winter var med å vinne med Internazionale. Etter tre år i Milano gikk han i 1999 tilbake til Ajax. Etter en krangel med treneren Co Adriaanse i 2001 ble han utleid til Sparta Rotterdam. Etter et år i Rotterdam tilbrakte han igjen sesongen 2002/03 i Amsterdam, og la opp sommeren 2003. Han spilte sin siste kamp under treneren Ronald Koeman 2. oktober 2002 i mesterligaoppgjøret mot Rosenborg, som endte 0-0. Landslagskarrieren. Winter debuterte på 25. mars 1987 i en kamp mot. Året etter ble han nominert i troppen til EM 1988 i Tyskland, der Nederland sikret landets eneste internasjonale tittel. Han spilte også i de følgende tre europamesterskapene 1992, 1996 og 2000, samt i verdensmesterskapene i 1990, 1994 og 1998. Etter EM 2000, der Nederland ble slått ut i semifinalen, avsluttet Winter landslagskarrieren etter sju turneringer, 84 landskamøper og seks scorede mål. Claudia Cardinale. Claudia Cardinale, (født Claude Joséphine Rose Cardin 15. april 1939 i Tunis, Tunisia) av italienske skuespillerforeldre, er en italiensk skuespiller. I 1957 vant hun ved en skjønnhetskonurranse en reise til filmfestivalen i Venezia. Hun fikk siden undervisning ved en skuespillerskole i Roma og fikk nesten omgående småroller. I 1959 fødte hun en sønn, men sa til alle at han var hennes lillebror. Ikke før gutten ble 19 år avslørte hun sannheten. Omkring dette tidspunkt lette man i Italia etter en ny superstjerne som skulle erstatte Sophia Loren og Gina Lollobrigida, som begge hadde reist til Hollywood. Produsenten Franco Cristaldi valgte Cardinale som deres etterfølger, tok hånd om hennes karriere og giftet seg med henne (1966: skilsmisse 1975). Hun ble international stjerne i begynnelsen av 1960-årene, hovedsakelig gjennom sin rolle i Federico Fellinis suksessfilm "2" (1963). Cardinale ble likevel aldri så populær som Loren og Lollobrigida. «Orion». "Se også «Orion»-klassen, britisk slagskipsklasse, og «Orion»-klassen, fransk undervannsbåtsklasse." Rotfrukt. En rotfrukt er en rot med en viss størrelse som kan brukes til mat. De blir gjerne regnet som en type grønnsak. Rotfrukter inneholder mye vitaminer, mineraler og fiber. Rotfrukter har den fordelen at de kan lagres over lang tid, og der derfor en god og billig vintermat i nordlige strøk. Rotfrukter blir gjerne kokte og bakte, og i noen tilfeller også stekte. De har relativt lang koketid. Makramé. Makramé (ordet stammer fra arabisk) er kunsten å knytte snorer til bruks- eller pynteformål. Resultatet blir ofte tekstillignende. Ved å bruke forskjellig tykkelse og/ eller farge på snorene, kan en lage mønstre. De vanligste knutene en brukte var båtsmannsknop, kjerringknop, og variasjoner med halvstikk. Teknikkene antas å ha blitt utviklet av arabiske håndverkere omkring 1300-tallet, og siden spredt via sjøfarende folk som så seg nytte av det. I seilskutetiden ble makrame brukt til forsterkninger og foringer på tauverk og annet der en trengte en mindre glatt eller hard overflate. Andre teknikker kunne brukes til matter (plattinger). Knop og knuter var noe en måtte kunne, mens kunnskap om flettinger og vevlignende teknikker ikke var like utbredt. I dag er makrame en av mange håndarbeidshobbyer der de fleste ting som blir laget er mest til pynt. Pål Stensholt. Pål Magnus Stensholt (født 13. februar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Ørn Horten. Her har han spilt siden sommeren 2010. Før ferden gikk til Ørn, var han i mange år en del av troppen til Sarpsborg 08, i tillegg til at han har vært på utlån til KFUM Oslo. En halv sesong (2010) før han som sagt havnet i Ørn. Stensholt sin posisjon på banen er målmann. Berat Jusufi. Berat Jusufi (født 1. januar 1981) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Hans posisjon på banen er back. Jusufi kom til klubben fra Yven IF i 1995. Jusufi var med på opprykk til Tippeligaen 2011 med Sarpsborg 08, og kom på "Årets lag" i 1. divisjon i kåringen til Tips. Jusufi ble hentet til klubben av treneren Kai Andersen, som hadde trent Yven i 1994-sesongen. Samme sesong berget Sparta såvidt plassen i 4. divisjon, med bare Skjeberg og Ørje bak seg på tabellen. Sammen opplevde Andersen og Jusufi å ta klubben fra bunnen av 4. divisjon til 1. divisjon. Når Jusufi debuterte i Tippeligaen hadde han spilt i de fem høyeste divisjonene uten å bytte klubb, og slettet da rekorden til André Flem og Lars Joachim Grimstad, som spilte i de fire øverste divisjonene med Stabæk. Jusufi har i sine 16 år i klubben hatt et hundretall lagkamerater og overlevd tre navnebytter. Da han kom til klubben het den IL Sparta, men dette ble senere endret til FK Sparta Sarpsborg, Sarpsborg Sparta FK og til slutt Sarpsborg 08 FF. Rundt årtusenskiftet var Sparta i en årrekke et topplag i 3. divisjon, og på denne tiden spilte Jusufi spiss og var blant klubbens toppscorere. Han gikk da på Greåker videregående skole, hvor han var klassekamerat med Jonas Andersen (poengkonge i Get-ligaen) og Vegard Larsen (programleder). Alexander Forsberg. Henning Alexander Forsberg (født 17. mai 1978, Sverige) er en norsk fotballspiller som har spilt for Sarpsborg 08, Strømmen IF, Fredrikstad og Moss FK. Han valgte å legge opp etter 2009-sesongen. Flemming Haraldsen. Flemming Haraldsen (født 19. november 1989) er en norsk fotballspiller som spilte for Sarpsborg 08 Fotballforening til og med sesongen 2009. Han spiller per 2012 for Ullerøy IL. Kjetil Berge. Kjetil Berge (født 5. juni 1981 i Kvinnherad) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08. Han kom til Sarpsborg 08 fra Skeid Fotball før 2008-sesongen. Berge har tidligere spilt for klubbene Kjelsås Fotball og Lørenskog Idrettsforening. Han ble for øvrig plukket ut til «årets lag» i Adeccoligaen 2008 i november samme år av A-pressen. Smokey and the Bandit. "Smokey and the Bandit" er en amerikansk actionkomedie fra 1977 med Burt Reynolds og Sally Field i hovedrollene. I andre sentrale roller finner vi Jackie Gleason, Jerry Reed, Pat McCormick, Paul Williams og Mike Henry. Regi er ved Hal Needham. Handling. Ungkaren Bandit (Burt Reynolds) regnes som en legende innen trailermiljøet i USA. En dag blir han oppsøkt av de to utspekulerte forretningmennene Big Enos Burdette og hans sønn, som gir ham en utfordring ingen tidligere har klart. Utfordringen er at han og kompisen skal kjøre til Texarkana for å hente 400 kasser med ulovlig øl som de skal bringe tilbake. Alt dette må skje på 28 timer. På turen fra Texas plukker han opp en haikende brud ved navn Carrie (Sally Field). Det Bandit og kompanjongen Snowman (Jerry Reed) imidlertid ikke vet er at hun egentlig skulle giftet seg med Texas-sheriffens sønn, og dermed er en vill biljakt, veisperringer og halsbrekkende bilstunts i gang. Om filmen. "Smokey and the Bandit" ble en stor publikumssuksess da den kom og spilte inn over $126 millioner på amerikanske kinoer alene. Den fikk brukbare kritikker og har oppnådd 76% på Rotten Tomatoes. Filmen fikk to mindre suksessfulle oppfølgere i 1980 og 1983. Lille Marius. a> tjente som modell for skolen der Lille Marius var elev. Lille Marius (egentlig "Marius Gottwald") er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands roman "Gift". Han er sønn av «fru Gottwald», som ikke kommer fra byen handlingen i boken finner sted, og som ikke har vært gift, men likevel omtales som «fru» av de andre innbyggerne i byen. Selv om Lille Marius er fra et lavere sosialt lag får han gå på skole sammen med barna fra overklassen i byen. Lille Marius, som er en liten og ynkelig gutt, er ikke spesielt intelligent og gjør det svært dårlig på skolen. Men i ett fag utmerker han seg: Latin, og hans evner i språket har gjort at skolens rektor tar spesiell interesse i Lille Marius, og ønsker å hjelpe ham gjennom skolen, slik at han kan studere på universitetet. Lille Marius pugger nitid den latinske grammatikken og bruker all sin tid på lekselesing, før han går sent i seng. Vennskapet med den skoleflinke Abraham Løvdahl, sønn av den rike øyenlegen Carsten Løvdahl, er en stor hjelp, men der Lille Marius' gode resultater skyldes hardt arbeid, ser ikke Abraham den samme nytten av lekseøktene deres. Lille Marius er kanskje blant de mest kjente, om ikke den mest kjente, karakteren skapt av Alexander Kielland. Dette er en følge av hans dødsfall i romanen "Gift". Han streber og sliter for innpass og suksess i et puggbasert skoleverk hvor oppramsing står i sentrum fremfor forståelse og kritisk tenkning. Spesielt latinen tærer på elevene. Tilsynelatende dør Marius av for meget latin. Etter en fisketur på fjorden, der Lille Marius faller i vannet, blir han syk, og på dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk, og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste examen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» - det runde bord. Kukka. Kukka er et finsk kvinnenavn dannet av det finske ordet "kukka" som betyr «blomst». Utbredelse. Navnet "Kukka" er nokså sjeldent og er svært lite utbredt utenfor Finland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ole Christoffer Heieren Hansen. Ole Christoffer Heieren Hansen (født 26. februar 1987 i Fredrikstad) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08. Heieren Hansen har tidligere spilt for Torsnes og Sellebakk. Han har også spilt flere kamper på aldersbestemte landslag for Norge. Atheist. Atheist er et teknisk dødsmetal-band fra Florida, USA, dannet i 1984, bandet kombinerer brutale riff med lette latinamerikanske toner og elementer fra jazz. Deres andre album, "Unquestionable Presence", fra 1991, Betraktes hos noen andmeldere som det mest innflytelsesrike teknisk dødsmetal-album noensinne. Historie. Bandet ble dannet i 1984 i Florida, USA som Oblivion og senere R.A.V.A.G.E. (som står for "Raging Atheists Vowing A Gory End"). De spilte inn debutalbumet "Piece of Time" i 1988, og utgav det i Europa i 1989 og i USA i 1990. I 1991 omkom bassisten Roger Patterson i et trafikkuhell, og han ble avløst av Tony Choy, Etter dette spilte Atheist inn deres andre album, det nå klassiske "Unquestionable Presence". Atheist ble oppløst for første gang i 1992, gjendannet i 1993 for å oppfylle deres kontraktmessige forpliktelser og innspille et siste album, "Elements", før bandet ble oppløst igjen. Kelly Shaefer spilte med i Neurotica til 2002, mens Tony Choy spilte i en rekke andre band, deriblant Pestilence og Cynic. Tidligere trommeslager Steve Flynn spiller nå med i et nytt band, Gnostic. Relapse Records relanserte bandets tredje album i slutten av 2005, såvel som et vinyl box-set med de tre andre albumene pluss R.A.V.A.G.E. demoen "On They Slay". Atheist blev gjendannett for at spille live i sommeren og etteråret 2006. Bandet bestod da av Shaefer, Burkey, Choy og Flynn. Shaefer spilte ikke lenger gitar på grunn av senesmerter. Gnostic guitarist Sonny Carson spilte Shaefers gitardeler i stedet. Nylig har Chris Baker fra Gnostic avløst Burkey i bandet. Ole Jørgen Halvorsen. Ole Jørgen Halvorsen (født 2. september 1987 i Sarpsborg) er en norsk fotballspiller som spiller for Fredrikstad. Han har også over 20 kamper på aldersbestemte landslag for Norge. Hans posisjon på banen er på midtbanen, men han har også blitt brukt som ren angrepsspiller. Halvorsen har en fortid i Sarpsborg 08 samt hos Notodden, hvor han var på utlån høsten 2006. Fra og med midten av 2009 til og med 2011 spilte han for Sogndal. Han signerte for Fredrikstad foran 2012-sesongen. Kristoffer Weckström. Kristoffer Weckström (født 26. mai 1983) er en finsk fotballspiller som har spilt for Sarpsborg 08 Fotballforening, Derby County i England og IFK Mariehamn i Finland. Nåværende klubb ukjent. Jørgen Strand. Jørgen Strand (født 8. januar 1989) er en norsk/dansk fotballspiller som spiller for Kvik Halden. Han har tidligere spilt for Sarpsborg 08 Fotballforening. Pål Rustadstuen. Pål Rustadstuen (født 1. oktober 1982) er en norsk fotballspiller som spilte for Sarpsborg 08 Fotballforening til og med sesongen 2009. Nåværende klubb ukjent. Joackim Jørgensen. Joackim Jørgensen (født 20. september 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IF Elfsborg. Han har tidligere spilt på Sarpsborg 08 Fotballforening. Jørgensen ble hentet til Elfsborg av tidligere Stabæk-trener Jörgen Lennartsson. Jørgensen var tiltenkt en defensiv midtbanerolle i Elfsborg, men skader i troppen og hard konkurranse om midtbaneplassene har ført til at han har spilt i midtforsvaret. Martin Andre Mathisen. Martin Andre Mathisen (født 19. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Kvik Halden. Han har tidligere spilt for Sarpsborg 08 og Skjeberg Sportsklubb. Han har også fått endel kamper på aldersbestemte landslag. Faton Zahiri. Faton Zahiri (født 18. august 1988 i Pristina) er en kosovoalbansk fotballspiller har spilt for. Zahiri kom til Sarpsborg fra det kosovoalbanske laget KF Ferizaj på slutten av 2007–sesongen. Per dags dato (24. april 2010) spiller han for i 4. divisjon. Ronald Turner. Ronald Turner (født 2. november 1981) er en svensk fotballspiller som spiller for Greåker IF. Han har tidligere blant annet spilt for Navestad IF, Skeid Fotball, Mercantile og Sarpsborg 08. Hifikepunye Pohamba. Hifikepunye Lucas Pohamba (født 18. august 1935) er den andre og nåværende presidenten i republikken Namibia. Med overlegent flertall vant han valget i 2005, som kandidat for South-West Africa People's Organisation (SWAPO). Han har også vært president i SWAPO fra november 2007. Han tok over fra Namibias frigjøringsleder Sam Nujoma. Liste over flyplasser i Polen. Liste over polske flyplasser gruppert etter alfabetisk rekkefølge i beliggenhet, IATA og ICAO koder og trafikk i 2011. Se også. Polen Laura Christensen. Laura Christensen (født "Laura Elisabeth Christensen" 26. januar 1984 på Østerbro i København, Danmark), er en dansk skuespillerinne. Biografi. Laura Christensen debuterte som barneskuespiller i filmen "Min fynske barndom" og fikk sin første hovedrolle i "Tøsepiger". Hun er allikevel best kjent for sine roller i TV-seriene "Riget" (spiller den feilopererte Mona), "Strisser på Samsø" og spesielt "TAXA". I 2005 ble hun nominert til en Robert for beste kvinnelige birolle for sin prestasjon som tenåringsmor i Paprika Steens "Lad de små børn...". Laura Christensen er gift med skuespilleren Thomas Levin.